Forhandlinger i Stortinget nr. 223
19. juni -- Dagsorden
S 2001--2002
2002 3307
Møte onsdag 19. juni kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 102):
1. Innstilling fra forsvarskomiteen om Gjennomførings­
proposisjonen -- utfyllende rammer for omleggingen
av Forsvaret i perioden 2002­2005
(Innst. S. nr. 232 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 55
(2001­2002))
2. Innstilling fra forsvarskomiteen om endringer i «Re­
gulativ for tillegg mv. til utskrevne vernepliktige
mannskap»
(Innst. S. nr. 249 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 69
(2001­2002))
3. Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Odd Roger Enoksen om at Evje­
moen leir snarest mulig overføres til Evje og Hornnes
kommune med et vedlikeholdsfond
(Innst. S. nr. 254 (2001­2002), jf. Dokument nr.
8:119 (2001­2002))
4. Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Kjetil Bjørk­
lund og Bjørn Jacobsen om innføring av restriksjoner
for kjøp av forsvarsmateriell fra land som er i krig,
eller hvor krig truer
(Innst. S. nr. 256 (2001­2002), jf. Dokument nr.
8:129 (2001­2002))
5. Innstilling fra forsvarskomiteen om tilleggsbevilg­
ninger i 2002 knyttet til ressursbehovet innen det si­
vile beredskap og politiets (inkludert Politiets sikker­
hetstjenestes) beredskap
(Innst. S. nr. 252 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 54
(2001­2002))
6. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
årsmelding for 2001 fra Stortingets kontrollutvalg for
etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste
(EOS­utvalget)
(Innst. S. nr. 273 (2001­2002), jf. Dokument nr. 16
(2001­2002))
7. Innstilling fra justiskomiteen om endringer på stats­
budsjettet for 2002 under Justis­ og politideparte­
mentet (Vardåsen leir mv.)
(Innst. S. nr. 260 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 67
(2001­2002))
8. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Olav Gunnar Ballo, Inga Marte Thor­
kildsen, Anne Helen Rui og Bjarne Håkon Hanssen
om endringer av regelverket slik at rusede personer
som er til fare for seg selv sikres medisinsk vurdering,
eventuelt medisinsk behandling eller overvåking
(Innst. S. nr. 226 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:105
(2001­2002))
9. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, André
Kvakkestad, Per Ove Width og Per Erik Monsen om
flytting av Politihøgskolen i Oslo og dens aktiviteter
i Kongsvinger og Nord­Odal til tidligere Luftforsva­
rets skolesenter i Stavern
(Innst. S. nr. 259 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:111
(2001­2002))
10. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen og André
Kvakkestad om å innføre bruk av vannkanon i politi­
ets våpeninstruks, som tillatt virkemiddel mot volde­
lige demonstrasjoner/opptøyer, samt om å innføre
bruk av teleskopisk batong og pepperspray som stan­
dardutstyr for operative polititjenestemenn
(Innst. S. nr. 237 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:120
(2001­2002))
11. Forslag fra stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul på
vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 10. juni 2002 (jf. Innst.
O. nr. 67):
«Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene om
fri rettshjelp slik at når en part innrømmes fri sakfør­
sel i barnefordelingssak, skal også den annen part ha
fri sakførsel såfremt dennes inntekt ikke overstiger
inntektsgrensen for fri rettshjelp med 100 000 kro­
ner.»
12. Forslag fra stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul på
vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2002 (jf.
Innst. O. nr. 67):
«Stortinget ber Regjeringen heve inntektsgrense­
ne for å motta fri rettshjelp til 250 000 kroner fra 1.
januar 2003.»
13. Forslag fra stortingsrepresentant André Kvakkestad
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 10. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 67):
«Stortinget ber Regjeringen heve inntektsgrense­
ne for å motta fri rettshjelp til 230 000 kroner fra 1.
januar 2003.»
14. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 67):
«Stortinget ber Regjeringen iverksette lovendrin­
gen om å fjerne egenandeler for fri rettshjelp innen 1.
januar 2003.»
15. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 67):
«Stortinget ber Regjeringen utrede om inntekts­
grensen for å motta fri rettshjelp i barnefordelingssa­
ker bør være høyere enn den ordinære inntektsgren­
sen, samt hvilke konsekvenser en høyere inntekts­
grense for denne sakstypen vil kunne innebære. Re­
gjeringen bes også om å fremme konkrete løsninger
til en bedre tvisteløsning for barnefordelingssaker
med NOU 1998:17 Barnefordelingssaker som ut­
gangspunkt.»
16. Forslag fra stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul på
vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
oversendt fra Odelstingets møte 12. juni 2002 (jf.
Innst. O. nr. 62):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
kvitteringsordning for politiet som sikrer at personer
som visiteres får en kvittering på stedet, hvor type kon­
troll, dato for kontrollen, tid, sted og tjenestenummer
til den som kontrollerer, framgår av kvitteringen.»
223

19. juni -- Dagsorden 2002
3308
17. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 12. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 62):
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendi­
ge forslag slik at strafferammen for de alvorligste
forbrytelsene i straffeloven økes fra 21 års fengsel til
30 års fengsel.»
18. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 12. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 62):
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag for å begrense domstolenes adgang til å idøm­
me betinget straff i grove voldssaker.»
19. Forslag fra stortingsrepresentant Inga Marte Thor­
kildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti over­
sendt fra Odelstingets møte 12. juni 2002 (jf. Innst.
O. nr. 62):
«Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer i vå­
penloven slik at ervervstillatelse for våpen må forny­
es hvert 5. år.»
20. Forslag fra stortingsrepresentant Inga Marte Thor­
kildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti over­
sendt fra Odelstingets møte 12. juni 2002 (jf. Innst.
O. nr. 62):
«Stortinget ber Regjeringen endre våpenforskrif­
ten slik at det stilles krav om 6 måneders aktivt med­
lemskap i skytterlag før man får samtykke til erverv
av gevær.»
21. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen over­
sendt fra Odelstingets møte 12. juni 2002 (jf. Innst.
O. nr. 62):
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendi­
ge forslag slik at overlagt drap kan straffes med feng­
sel på livstid, og forsettelig drap kan straffes med
fengsel i inntil 30 år.»
22. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen over­
sendt fra Odelstingets møte 12. juni 2002 (jf. Innst.
O. nr. 62):
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag slik at det ikke blir adgang til å idømme betin­
get straff i grove voldssaker.»
23. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 12. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 70):
«Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendige
lovendringer slik at romavlytting kan benyttes i for­
bindelse med etterforskning av straffbare forhold re­
latert til straffeloven §§ 147 a og 147 b.»
24. Forslag fra stortingsrepresentant Inga Marte Thor­
kildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti over­
sendt fra Odelstingets møte 12. juni 2002 (jf. Innst.
O. nr. 70):
«Stortinget ber Regjeringa arbeide for at CTC,
FNs Counter Terrorism Committee, tilføres mennes­
kerettighetskompetanse.»
25. Innstilling fra justiskomiteen om Datatilsynets og
Personvernnemndas årsmeldinger for 2001
(Innst. S. nr. 239 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 30
(2001­2002))
26. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen om Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdan­
ning. Mangfoldig -- krevende -- relevant
(Innst. S. nr. 262 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 16
(2001­2002))
27. Forslag fra stortingsrepresentant Arne Sortevik på
vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Si­
monsen oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 71):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem lovforslag
innen utgangen av 1. halvår 2003 under henvisning
til vedtak XIV i Innst. S. nr. 337 (2000­2001) om
Kvalitetsreformen av høyere utdanning: «Stortinget
ber Regjeringa utforme eit framlegg til ei felles lov
for statlege og private institusjonar innafor høgare ut­
danning.»»
28. Forslag fra stortingsrepresentant Arne Sortevik på
vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Si­
monsen oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 71):
«Stortinget forutsetter at private høyskoler som i
dag har rett til gradsutstedelse eller som gir yrkesut­
danning etter § 9 i lov om private høyskoler, blir in­
stitusjonsakkrediterte høyskoler.»
29. Forslag fra stortingsrepresentant Arne Sortevik på
vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Si­
monsen oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 71):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak
om økonomisk likebehandling av offentlige og priva­
te høyere utdanningstilbud. Det forutsettes at evt. of­
fentlig bidrag til institusjonenes forskningsaktivitet
finansieres etter eget opplegg og at finansieringsopp­
legget for øvrig i hovedsak baseres på stykkpris pr.
student der vekttall og studieprogresjon også inngår.
Det forutsettes videre at slik sak fremlegges senest i
forbindelse med statsbudsjettet for 2003.»
30. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
melding for året 2001 fra Sivilombudsmannen (Stor­
tingets ombudsmann for forvaltningen)
(Innst. S. nr. 229 (2001­2002), jf. Dokument nr. 4
(2001­2002))
31. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen
vedrørende konsesjonssak -- eiendommen «Solvang»
på Åkerøya i Lillesand
(Innst. S. nr. 230 (2001­2002))
32. Forslag fra stortingsrepresentant Odd Roger Enoksen
på vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 14. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 81):
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for for­
søk med lokalt fastsatt dato for kommunevalget. For­
søkene må innebære at kommunestyret selv kan fast­
sette dato for lokalvalg innenfor en avgrenset tidspe­
riode.»
33. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 81):
«Stortinget ber Regjeringen utrede hvilke bestem­
melser eller ordninger som kan etableres for å sikre en
nødvendig kjønnsfordeling i de politiske organene.»

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002 3309
34. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 81):
«Stortinget ber Regjeringen om å vurdere nødven­
dige lovendringsforslag i kommunelovens bestem­
melser om fritak, permisjoner mv. med sikte på å
oppnå en klargjøring og ensartet håndhevelse av re­
gelverket.»
35. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 81):
«Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at par­
tiets navn på lister også fremgår i form av blinde­
skrift.»
36. Referat
Presidenten: Før vi starter dagens møte, ønsker presi­
denten å gi en viss grad av forhåndsinformasjon.
Skal Stortinget komme gjennom onsdag og torsdag på
en slik måte at også de saker som skal behandles sist på
dagsordenen, skal preges av den nødvendige seriøsitet
som bør prege Stortingets forhandlinger, er presidenten
nødt til å foreta innskrenkinger i de taletider som er fore­
slått av de ulike komiteer.
Presidenten kommer i hovedsak til å forsøke å få til
denne innskrenkingen ved å begrense adgangen til re­
plikkordskifter etter innlegg fra hovedtalsmenn, men vil
prøve å gjennomføre replikkordskifter etter innlegg fra
statsrådene.
Hvis vi i tillegg til dette kan få til et samarbeid, skulle
vi kunne unngå at særlig morgendagens møte slutter noe
før klokken fem fredag morgen. Jeg må be om forståelse
for -- hos alle komiteene -- at vi er nødt til å foreta slike
grep hvis vi skal få en anstendig behandling av alle sake­
ne.
Nå vil det være slik at alle komiteene føler at deres
sak sannsynligvis er den viktigste. Slik er det imidlertid
ikke. (Munterhet i salen) Det er Stortingets totale be­
handlinger som er det viktigste. Presidenten kommer der­
for til å kommunisere med komitelederne så godt som
mulig på forhånd, men vil ved innledningen til hver de­
batt foreslå begrensninger i taletiden, særlig når det gjel­
der replikkordskiftene.
For øvrig vil presidenten gjøre oppmerksom på at ved
behandling av sak nr. 6 i dag vil det sannsynligvis bli en
avstemning om forhold knyttet til behandlingen, slik at
representantene tar hensyn til at ikke alle avstemningene
vil komme ved møtets slutt. Sak nr. 6 gjelder behandlin­
gen av EOS­utvalgets innstilling.
Får vi dette til, skulle det være mulig å bli ferdig ved
tolv--ett­tiden i natt og to--tre­tiden i morgen natt. Så får
vi se hva fredagen bringer.
Per Ove Width (FrP): Jeg skal være rask for ikke å
forsinke møtet ytterligere, utover natten.
Jeg er heller ikke interessert i å sitte her til morgen­
kvisten, men jeg innser at det til tider kan være nødven­
dig. Jeg synes det er uhørt at vi ikke skal få lov til å ha re­
plikker på hovedtalsmenn. Nå har forsvarskomiteen
gjennom lang tid arbeidet med en kjempestor sak for
Forsvaret, og hvis vi da ikke skal kunne få lov til å gi ut­
trykk for her i salen hva vi mener, i replikkordskifter, sy­
nes jeg det virker nærmest udemokratisk. Så på vegne av
Fremskrittspartiet vil jeg anmode om at det blir foretatt
en votering i salen, og foreslår det.
Presidenten: Det vil selvsagt bli anledning til å votere
over de ulike debattoppleggene når presidenten refererer
de ulike debattoppleggene før vi behandler de enkelte sa­
kene. Jeg er innforstått med at noen er uenig i denne må­
ten å gjøre det på. Presidenten vil imidlertid insistere på å
gjennomføre voteringer for å se om salen er enig med de
ulike fraksjoner eller med presidenten, og det kommer vi
da tilbake til i forbindelse med den enkelte sak.
Representanten Marit Arnstad vil fremsette to private
forslag.
Marit Arnstad (Sp): På vegne av representanten Åsa
Elvik og meg sjøl vil jeg fremme forslag om at omset­
ning av oppdrettstorsk skal legges inn under råfiskloven.
Og på vegne av representantene Eli Sollied Øveraas,
Morten Lund og meg sjøl vil jeg fremme et forslag om en
utredning av markedsmakt knyttet til de norske matvare­
kjedene.
Presidenten: Representanten Audun Bjørlo Lysbak­
ken vil framsette et privat forslag.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): På vegne av repre­
sentantene Olav Akselsen, Rune J. Skjælaaen og meg selv
vil jeg sette fram forslag om tiltak for å opprettholde næ­
ringsvirksomhet og bosetting i Odda og Indre Hardanger.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil
framsette et privat forslag.
Kenneth Svendsen (FrP): På vegne av representan­
ten Per Erik Monsen og meg selv vil jeg fremme forslag
om fjerning av hk­avgiften på motorer for fritidsbåter.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra forsvarskomiteen om Gjennomførings­
proposisjonen -- utfyllende rammer for omleggingen av
Forsvaret i perioden 2002­2005 (Innst. S. nr. 232 (2001­
2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter,
Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti
15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter og Senter­
partiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002
3310
Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
Per Ove Width (FrP): Jeg skal ikke gjenta det, men
bare referere til det jeg sa i stad, og på Fremskrittspartiets
vegne anmode om å få en votering i salen over hvorvidt
presidentens voteringsforslag skal gjennomføres. Jeg ber
om at det blir tillatt med replikker på hovedtalsmennene.
Marit Nybakk (A) (komiteens leder og ordfører for
saken): La meg først på forsvarskomiteens vegne beklage
den situasjonen som har oppstått. Vi bestilte vel 19. juni i
begynnelsen av februar, og vi har også spart Stortinget
for at stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet behand­
les i dag. Arbeiderpartiet vil likevel etter en totalvurdering
anbefale våre medlemmer å støtte presidentens opplegg.
Karin Andersen (SV): Det ble appellert til nødven­
dig seriøsitet i behandlingen av Stortinget. Det er SV helt
enig i. Derfor mener vi at det burde vært vurdert et opp­
legg med kortere taletid, slik at en kunne ha beholdt re­
plikkene, fordi det er viktig at de ulike synspunktene
kommer klart fram i en så stor sak som dette, som dreier
seg om 118 milliarder kr. SV vil i mangel av et alternativ
med kortere taletid derfor stemme for forslaget fra Frem­
skrittspartiet.
Odd Roger Enoksen (Sp): Bare helt kort: Jeg vil be
Senterpartiets stortingsgruppe om også å støtte forslaget
fra Fremskrittspartiet.
Jon Lilletun (KrF): Eg deler det synspunktet som re­
presentanten Andersen hadde, at det hadde vore ønskje­
leg å behalde replikkar og heller korte inn på taletida. Eg
synest det er leit at presidenten ikkje på førehand har teke
kontakt med gruppene, slik at vi faktisk kunne ha fått
drøfta akkurat den situasjonen.
Ut frå Presidentskapet sin situasjon og presidenten sin
situasjon vil eg likevel tilrå Kristeleg Folkeparti si grup­
pe å stemme for forslaget frå presidenten. Men eg synest
at når ein i ei så stor sak avvik frå det som folk har rekna
med skal vere opplegget, hadde det vore ønskjeleg at vi
hadde vorte kontakta om det på førehand.
Oddvard Nilsen (H): Prinsipielt har jeg den mening
at dette huset bør få diskutere sakene grundig og inngå­
ende, og at man ikke bør gripe inn og begrense taletiden i
Stortinget.
Jeg aksepterer også det som presidenten her har sagt,
at dette vil være et problem knyttet til dagen, men jeg un­
derstreker at det hadde vært en stor fordel, slik også re­
presentanten Lilletun var inne på, om dette hadde vært
tatt opp med de parlamentariske lederne, slik at man kun­
ne ha avklart det internt i gruppene. Da hadde vi kanskje
unngått en del av den debatten som nå er.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og vi går til
votering.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom presidentens forslag
og forslaget fra Per Ove Width bifaltes presidentens for­
slag med 78 mot 36 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 10.13.21)
Presidenten: Dermed er presidentens forslag til de­
battopplegg vedtatt.
Marit Nybakk (A): Det er historisk at Arbeiderpar­
tiet og de nåværende regjeringspartiene nå er blitt enige
om struktur, volum og en total økonomisk ramme for
Forsvaret for inneværende fireårsperiode, men i dag er
det faktisk slik at det fattes klare vedtak om dette i denne
salen -- eller om det blir i natt.
Forsvars­ og sikkerhetspolitikk bør etter min oppfat­
ning være tuftet på et bredt flertall i Stortinget. Det må
legges vekt på at det føres en aktiv, balansert og forutsig­
bar forsvars­ og sikkerhetspolitikk i samarbeid med alli­
erte og naboland.
Stikkord må være forutsigbarhet og ro til å få gjen­
nomført den helt nødvendige omorganiseringsprosessen
som Forsvaret er i gang med. Målet er å få etablert en ny
forsvarsstruktur med en bedre operativ evne, og en struk­
tur som er tilpasset dagens og fremtidens sikkerhetspoli­
tiske utfordringer. Da må vi fjerne ubalansen mellom
struktur, volum og økonomiske rammer. La meg legge til
at det ikke betyr en nedskjæring av budsjettene, slik det
noe misvisende er blitt uttalt fra enkelte: Forsvarsbud­
sjettet har aldri vært større, og det øker kraftig i 2004 og
2005, innenfor en totalramme på 118 milliarder kr i fire­
årsperioden, tilpasset den strukturen som vedtas senere i
dag -- eller i natt.
Da forsvarsreformen ble behandlet for et år siden, var
det ikke flertall for en enighet om rammer og struktur.
Det førte til at man fikk en ubalanse mellom struktur og
finansiering. Derfor er jeg på Forsvarets vegne svært
glad for at vi nå har kommet fram til en enighet som sik­
rer forutsigbarhet og gir et samsvar mellom oppgaver og
finansiering. Det mener jeg er en seier for Forsvaret. Det
skal vi alle være glade for.
Komiteflertallet har også merket seg at for å få til
samsvar mellom struktur, volum og økonomiske ram­
mer, har Regjeringen foretatt enkelte forslag til endringer
i forhold til Innst. S. nr. 342 for 2000­2001. Med noen
justeringer slutter et bredt flertall seg til Regjeringens
forslag i proposisjonen.
Komiteflertallet legger stor vekt på at omleggingen av
Forsvaret må sees i lys av NATOs fundamentale rolle for
europeisk sikkerhet og stabilitet, og de forpliktelser Nor­
ges NATO­medlemskap medfører. Vi opplever -- som
alle vet -- et nytt og mer sammensatt trusselbilde og krav
om en bedre utnyttelse av ressursene.
NATOs strategiske konsept og Defence Capabilities
Initiative fra 1999 identifiserte et omfattende behov for
modernisering av Forsvaret for å møte nettopp de nye ut­
fordringene. I mange europeiske land har forsvaret en for
stor og gammeldags struktur som til dels er underfinansi­

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002 3311
ert. Modernisering, tilpasning til nye trusler og en syn­
kronisering mellom struktur og finansiering er utfordrin­
ger som mange NATO­land har felles. Dagens behand­
ling er et skritt i riktig retning for å modernisere det nors­
ke forsvaret.
11. september og terroranslaget mot World Trade
Center og Pentagon førte til at det som så langt var blitt
sett på som skrekkscenario, ble virkelighet. Trolig vil det
som skjedde 11. september 2001, endre sikkerhetspoli­
tikken, maktbalansen og internasjonal politikk i enda
større grad enn Berlinmurens fall, som preget 1990­tal­
let. For 11. september har vist for all verden at kampen
mot terrorisme må være langsiktig og helhetlig. Vi må se
på årsakene, og vi må ta i bruk både politiske, diploma­
tiske, økonomiske og militære virkemidler. Terrorangre­
pet 11. september viste brått og brutalt hvilken ny dimen­
sjon den internasjonale terrorismen og asymmetrisk krig­
føring stiller oss alle overfor. Vi kunne ikke stille oss
likegyldige overfor de utfordringene som den nye situa­
sjonen hadde satt oss i.
Norge har i den påfølgende prosessen, med et bredt
flertall i Stortinget i ryggen, sendt utstyr, tropper og an­
net mannskap til Afghanistan under amerikansk kom­
mando. Man har lagt vekt på det enkelte medlemslands
spesialkompetanse, slik som våre spesialister har på krig­
føring i snø, kulde og fjellområder.
NATO har tilpasset seg raskt og smidig både til post
1989 og post 11. september, og har nylig inngått en tett
allianse med Russland. Dette er en direkte konsekvens av
den brede koalisjonen mot terrorisme. Til høsten blir det
fulgt opp med et tilbud om fullt medlemsskap til flere
tidligere sentral­ og østeuropeiske land. Den kalde kri­
gens forsvarsallianse skapes om til et bredt sikkerhetspo­
litisk samarbeidsorgan, og får stadig større politisk be­
tydning -- i samarbeid også med EU.
De store omstillingene i NATO bekymrer dem som er
vant til å vurdere trusler mot sikkerheten ved å telle mot­
partens stridsvogner eller krigsskip. Truslene i dag er
langt mer uforutsigbare: terrorisme, organisert kriminali­
tet, spredning av masseødeleggelsesvåpen, fundamenta­
lister og stater i oppløsning. Dette er det bakteppet som
vi skal forberede vårt territoriale forsvar på. Dessuten er
det årsaken til at vi må stille ressurser til rådighet for in­
ternasjonale operasjoner på kort sikt -- internasjonale
operasjoner som da også vil være en del av forsvaret av
vårt eget land.
I tillegg må vi erkjenne at en effektiv beredskap mot
de nye sikkerhetsutfordringene i et åpent, demokratisk og
teknologisk samfunn ikke kan løses av militær styrke
alene. Et totalkonsept for beredskap og sikkerhet er nød­
vendig, og vi må i mye større grad utvikle et sivilt­mili­
tært samarbeid, der tradisjonelle kulturelle forskjeller
ikke må være til hinder for konstruktive løsninger. Det
kommer vi nærmere tilbake til ved behandlingen av stor­
tingsmeldingen om sårbarhet og samfunnssikkerhet.
Proposisjonen foreslår flere omorganiseringer og ned­
leggelser av hærstrukturen enn det som ble vedtatt i fjor.
I tillegg skal viktige investeringer til den foreslåtte hær­
strukturen også skje i neste planperiode. Både omorgani­
seringen av Hæren og beredskapstiltak mot terroranslag
stiller nye krav til Heimevernet. Heimevernet har mye
kompetanse og spesielle kvaliteter, ikke minst lokal­
kunnskap og tilstedeværelse over hele landet. Heimever­
net har etter min oppfatning potensial til å være en viktig
ressurs innenfor sikkerhets­ og beredskapsarbeidet, men
det krever endringer også i Heimevernets struktur. Og
ikke minst krever det nytenkning. Dersom Heimevernet
skal ha evne til mer fleksibilitet og samarbeide med and­
re militære og sivile aktører i en antiterrorfunksjon, må
det innebære en kvalitetsheving, med enda større vekt enn
i dag på 016­styrker, eller spesialstyrker.
Komiteen understreker for øvrig at det er i de store
byene med stor befolkningstetthet og institusjoner med
stor symbolverdi at terrortrusselen i Norge er størst. Hei­
mevernet bør her spille en rolle i et sivilt­militært samar­
beid. Komiteen ber på denne bakgrunn om at Heimever­
nets oppgaver, organisering og struktur gjennomgås. Ko­
miteen går også mot forslaget om passiv rullering av de
eldre årsklasser, noe som i hvert fall vi mener ville ha
fjernet de mest erfarne av Heimevernets befalskorps.
Så sikrer komiteinnstillingen støtten til Det frivillige
skyttervesen. De 170 000 medlemmene som er organisert i
over 900 skytterlag, er en viktig del av Dugnads­Norge og
vedlikeholder bl.a. skytebaner som brukes av Heimever­
net. Det frivillige skyttervesen er også en drivkraft i nær­
miljøet i samarbeid med andre frivillige organisasjoner.
Når det gjelder Sjøforsvaret, er det med vår lange
kyststripe og store havområder en særdeles viktig del av
Forsvaret i den situasjonen som vi nå er i, med de nye
terrortruslene. Forlikspartnerne går inn for at det er be­
hov for å bygge en utvidet dokk for fregattene i Fridtjof
Nansen­klassen ved Haakonsvern, og at denne ferdigstil­
les i 2006. Beredskapsmessig er det viktig at Sjøforsvaret
disponerer en slik dokk. I tillegg sikrer dokkutvidelsen
170 industriarbeidsplasser.
Et av punktene som Arbeiderpartiet er svært opptatt
av, er gjenkjøp og norsk industris deltagelse i større inn­
kjøpsprosjekter og utviklingsavtaler. Det er nå en en­
stemmig komite som mener at Forsvaret er tjent med
bruk av gjenkjøpsavtaler, med bakgrunn i at det også gir
Forsvaret muligheter til, i samarbeid med norske forsk­
nings­ og utviklingsmiljøer, å få teknologiske løsninger
som er bedre tilpasset norske forhold. Norsk forsvarsin­
dustri er både avhengig av gjenkjøp og har mye å bidra
med, og la meg også understreke det siste. Og vi er natur­
ligvis tjent med og avhengig av en egen forsvarsindustri.
Komiteen understreker også at det er spesielt viktig at
norsk industri involveres i forsknings­ og teknologiutvik­
ling ved større innkjøp. Komiteen nevner her særskilt
ved kjøp av nye jagerfly. Og la meg legge til at jeg er
veldig fornøyd med at dette nå også er forpliktende
merknader som de nåværende regjeringspartiene er inne
på, og som da statsråden er forpliktet av. Jeg oppfatter at
dette er en type merknader som fra vår side også er en
form for realpolitikk, for slik kan vi også følge dette med
gjenkjøp og norsk industris involvering.
Jagerfly skal anskaffes -- jeg tror det er i 2015, men
statsråden nevnte sågar 2017 i en åpen høring nylig. Jeg

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002
3312
er ikke beredt, med den teknologiske utviklingen vi nå
ser og aner, til å ta standpunkt til hva slags jagerfly vi
skal kjøpe om 15 år. Vi har de siste dagene hatt en debatt
på bakgrunn av at Forsvarsdepartementet har besluttet å
videreføre deltagelse i det amerikanske Joint Strike Figh­
ter­programmet, som vi har vært en del av siden 1996.
Dette inkluderer et samarbeid med Danmark og Neder­
land.
For Arbeiderpartiet er det helt avgjørende at norsk in­
dustri kan kobles inn i dette utviklingsprogrammet, som i
planperioden vil beløpe seg til 300 mill. kr -- til sammen
1 milliard over ti år. Dersom norsk industri ikke får delta,
så kan -- og etter min mening skal -- avtalen termineres.
Blir vi ikke med, vil dansk og nederlandsk industri få ta del
i prosjektet, og vi faller utenfor. Spørsmålet er naturligvis
om Norge også bør delta i utviklingsprogrammer i regi av
konkurrerende produsenter. Det lar jeg stå åpent her.
Komiteflertallet går inn for en integrert ledelse
mellom departementet og forsvarsstaben. Jeg mener det­
te vil styrke forsvarsledelsens strategiske fokus og an­
svar. Kompetansemiljøene vil samles, noe som vil bedre
den politiske kontrollen og styringsmulighetene. Det er
flere eksempler i den senere tid som viser hvorfor dette
er viktig. Styringslinjene vil bli klarere og prosessene
mer oversiktlige. Dette vil bidra til raskere saksbehand­
ling, og i tillegg vil man gjøre to til dels konkurrerende
byråkratier til en samlet og enhetlig avdeling. Dette vil
fjerne dobbeltarbeid, noe som innebærer mindre
byråkrati, lavere kostnader og bedret politisk kontroll
samt hurtigere tid fra beslutning til iverksetting, noe som
vi vel også lider under. Vi ser av og til at det går litt sakte
mellom Huseby og Akershus, eller Myntgata.
Integrert ledelse innebærer også at evnen til krise­
håndtering og samordnet norsk opptreden i internasjona­
le fora blir bedre. Begivenhetene den 11. september har
vist oss hvor viktig dette er.
Jeg vet at enkelte er bekymret for at vi ikke vil fortset­
te å ha en synlig forsvarssjef. Det er ikke tilfellet. Da må
man lese innstillingen skikkelig, hvis man tror det. Et
integrert departement samsvarer med hva flertallet av
landene i NATO og de fleste vestlige demokratier har,
altså land vi liker å sammenligne oss med. For Arbeider­
partiet er det selvsagt at forsvarssjefen på samme måte
som tidligere skal uttale seg, når han måtte ønske det, og
på samme måte som nå regelmessig legge sine vurderin­
ger og planer fram for offentligheten i forkant av beslut­
ninger.
Forsvarssjefen skal naturligvis fortsette å utøve almin­
nelig kommando. Samlet sett vil derfor reformen -- etter
min oppfatning -- styrke forsvarssjefens vilkår for effek­
tiv ledelse.
Innføringen av integrert ledelse vil gi Forsvaret en le­
delsesstruktur som er effektiv, rasjonell og moderne. Det
trengs i en tid preget av omstilling her hjemme, og av kre­
vende utfordringer for våre styrker i utlandet, og i samar­
beid både internt i alliansen og i forhold til en utvikling av
en forsvars­ og sikkerhetspolitikk i EU, som vi også står
overfor som et utenforland i den sammenhengen. EU sam­
arbeider som kjent mer og mer internt i NATO.
Til slutt: Dagens innstilling innebærer en betydelig
satsing på Forsvaret. Men også i neste planperiode vil det
være behov for å videreutvikle Forsvaret til et moderne
sikkerhetspolitisk verktøy i et åpent, demokratisk, tekno­
logisk og globalisert samfunn, slik også innstillingen i
dag understreker helt på slutten.
La meg så få ta opp Arbeiderpartiets forslag. For øv­
rig anbefaler jeg -- på vegne av komiteen -- komiteinnstil­
lingen.
Presidenten: Representanten Nybakk har tatt opp de
forslag hun refererte til.
Bjørn Hernæs (H): Tatt i betraktning at det forelig­
ger en innstilling som bakgrunn for denne debatten, kun­
ne vi vel strengt tatt droppet hele debatten, så hadde vi
spart enda mer tid.
Presidenten: Et godt forslag. (Munterhet i salen)
Bjørn Hernæs (H): Innledningsvis vil jeg henvise til
saksordførers redegjørelse. I og med at det i det store og
hele er en bred enighet mellom Arbeiderpartiet og regje­
ringspartiene, har saksordfører på en utmerket måte dek­
ket svært mange av de punktene som er aktuelle.
Det er jo litt uvanlig med en budsjettbehandling på
dette tidspunkt av året. Det har da sammenheng med re­
gjeringsskiftet og en del andre årsaker som det ble rede­
gjort for i budsjettproposisjonen i fjor høst.
Jeg synes det nå er viktig å understreke at hovedlinje­
ne for den vedtatte og helt nødvendige omstillingen av
Forsvaret ligger fast, og at denne omleggingen ikke på
noen måte er forsinket. Hovedmålet er, som bekjent, å
fjerne gapet mellom struktur og finansiering og å sikre en
forsvarlig finansiering av strukturen for hele perioden
2002--2005. Derfor foreslår Regjeringen enkelte justerin­
ger i forhold til fjorårets vedtak, bl.a. gjennom tiltak som
reduserer strukturens kostnader.
Omstilling er selve hovedutfordringen for perioden og
innebærer bl.a. å få kontroll over driftsutgiftene på et
nivå som er robust, og som kan opprettholdes over tid. I
tillegg må Forsvaret sikres et helt nødvendig operativt
nivå for å være kompetent i forhold til hele bredden av
mulige fremtidige oppgaver. Fremtidige oppgaver er,
som bekjent, vanskelig å forutsette, noe ikke minst ter­
roranslagene mot USA den 11. september i fjor viste. La
meg for ordens skyld minne om at slike fremtidige opp­
gaver ikke minst innebærer krav til fleksibilitet og evne
til å kunne bygge opp en større struktur enn den vi tren­
ger i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, dersom det --
hva ingen håper -- igjen skulle bli nødvendig.
Da gjennomføringsproposisjonen ble fremlagt i april,
opplevde vi et visst støynivå i forhold til Stortingets ved­
tak fra i fjor. Påstander om at Regjeringen brøt forutset­
ningene for Stortingets vedtak, ble fremført med styrke,
både fra deler av pressen, fra noen fagmiljøer og ikke
minst fra politiske konkurrenter av forskjellige valører.
Jeg er glad for å kunne fastslå at reaksjonen på den inn­
stillingen vi behandler i dag, er vesentlig mer balansert,

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002 3313
og at ikke minst Forsvaret selv ser at vi endelig har fått
forutsigbarhet for Forsvaret for hele langtidsperioden.
Dette er oppnådd fordi man ser at vi nå har fått overens­
stemmelse mellom struktur og finansiering, og ved at et
bredt flertall i Stortinget står bak de viktigste elementene
i omstillingen. Det er få forsvarsvenner som vil savne
den årlige knivingen om forsvarsbevilgningene.
Det kan ikke understrekes sterkt nok at innstillingen
representerer et kraftig løft når det gjelder satsingen på
Forsvaret. Under hele 1990­tallet var verken størrelsen
på bevilgningene eller størrelsen på strukturen i seg selv
de største problemene, men mer det faktum at disse stør­
relsene ikke stod i forhold til hverandre. Nå har Regjerin­
gen, og i dag med Stortingets tilslutning, tilpasset struk­
turen til en økonomisk virkelighet, og, vel å merke, uten
at dette er gått ut over Forsvarets operative evne.
Vi har fått det høyeste forsvarsbudsjettet noensinne
etter murens fall. Det at man kunne ønsket det enda be­
dre, må ikke bortforklare eller skjule dette faktum. Fra
Høyres side har vi aldri lagt skjul på at vi ikke nådde helt
frem i forhold til de ambisjonene vi hadde i fjor vår -- det
viser tallenes tørre tale -- men det vedtaket var ikke finan­
siert, og føyer seg slik sett inn i rekken av forsvarsvedtak
hvor den verbale viljen er stor, men hvor bevilgningsvil­
jen er mindre. Forsvaret lever som bekjent av bevilgnin­
ger som får flertall -- og helst ikke bare for et år om gan­
gen -- slett ikke av forslag som blir nedstemt i Stortinget.
Derfor er dagens vedtak en historisk begivenhet, som gir
Forsvaret den sikkerhet for fremtiden det så bestemt tren­
ger for å kunne løse sine livsviktige oppgaver.
Samarbeidsregjeringen har maktet å ta den viktigste
utfordringen for Forsvaret på alvor ved å anvise en løs­
ning på utfordringene, og gjennom behandlingen i Stor­
tinget har vi fått til et bredt flertall for disse løsningene.
Landet vårt, en liten, men strategisk og ressursmessig
viktig randstat på NATOs nordflanke, trenger en bred
enighet om forsvars­ og sikkerhetspolitikken. Samar­
beidsregjeringen har i proposisjonen lagt grunnlaget for
en slik enighet, og behandlingen i Stortinget har vist at
det er mulig å komme frem til enighet, hvis viljen til om­
forente løsninger er større enn viljen til alenegang.
Det blir for fristende å minne om at under budsjettde­
batten i fjor sa Marit Nybakk etter et av mine innlegg at
«det forsvarspolitiske forliket nærmest er i boks» -- men,
la hun til, vi får nå «se når vi kommer til våren».
I debatten rundt omkring i landet har det vært forsøkt
å skape et inntrykk av at det er en motsetning mellom
vårt nasjonale forsvar og hensynet til våre forpliktelser i
NATO. Dette er etter min mening en uriktig problemstil­
ling. Norge har opplevd 50 års trygghet under NATO­pa­
raplyen, og det skulle bare mangle at ikke vi, nå som den
direkte trusselen mot Norge knapt er synlig på kort og
mellomlang sikt, skulle delta på de arenaer hvor verdens­
freden er truet. At Norge skal holde seg på avstand fra de
globale utfordringene, har vi forsøkt før. Det var en uten­
rikspolitisk doktrine som kom til å koste oss dyrt.
Jeg ønsker å fastslå at det ikke er noen motsetning
mellom vårt nasjonale forsvar og våre oppgaver som
NATO­alliert. Det er de samme styrkene som skal for­
svare oss i begge tilfellene. NATO gir oss full støtte i de
omstillingene vi foretar for å tilpasse Forsvaret til dagens
og morgendagens sikkerhets­ og forsvarspolitiske utfor­
dringer. Svaret på utfordringene er en mindre, men mer
mobil og fleksibel styrkestruktur, som er tilpasset allian­
sens behov i forhold til de oppgavene vi i fellesskap skal
løse. Derfor tilpasser vi alle forsvarsgrenene i forhold til
dette.
Det kan hevdes at Hæren er noe mindre enn strengt
tatt ønskelig, men dette er mer enn kompensert gjennom
modernisering, utstyr og trening. Heimevernet blir tilført
40 pst. mer i midler enn i forrige fireårsperiode, og sam­
ordningen av BRIG 12 og FIST­H gjør at innsatsstyrken
nå blir en del av en komplett brigade, og at den operative
kapasiteten til BRIG 12 øker betraktelig. Dagens BRIG
12 har hittil, som bekjent, vært en ren mobiliseringsbri­
gade med et betydelig moderniseringsbehov.
Hæren gir god tilstedeværelse i hele landet, med kraft­
samling til Nord­Norge, Trøndelag, Bergensområdet og
det indre Østlandet. Hærens aktiviteter konsentreres
rundt 6. divisjon, og mesteparten av Hærens styrkepro­
duksjon foregår i Indre Troms. På Østlandet er det særlig
Rena leir og oppbyggingen av det nye regionfeltet som
sikrer den best mulige utdannelsen for våre soldater. Best
utstyr, best trening og øvelser i realistiske formasjoner,
bl.a. med bruk av skarp ammunisjon, er det minste vi må
kunne tilby den ungdom som utfører oppdrag for landet
vårt på en særlig utfordrende måte. Jeg forstår rett og
slett ikke tankegangen -- jeg hadde nær sagt kynismen --
til de kolleger som er med på å sende vår ungdom ut på
slike oppdrag, men viker tilbake for tiltak som gir dem
den sikkerhet som bare trening, utstyr og øvelser kan
gi.
For vårt nasjonale forsvar er sikring og styrking av
nordområdene avgjørende viktig. Her ligger enorme res­
surser, og militær og synlig tilstedeværelse i et område
som fortsatt kan være følsomt, er av den største betyd­
ning. Derfor er Sjøforsvaret «vinneren» i denne perio­
den, hvis vi først skal sammenligne våpengrenene. Det er
nok å nevne Kystvaktens store kapasitet, både med den
nye KV Svalbard, med iskapasitet og helikopter, den
sterke oppbyggingen av MTB­våpenet, både med opp­
rustningen av Hauk­klassen, levering av nye MTB­er i
Skjold­klassen og etter hvert innfasing av de nye fregat­
tene, at kystjegerkommandoen bygges opp på Trond­
enes, og at Olavsvern videreføres som base under Haa­
konsvern.
Antall seilingsdøgn og dermed den operative tilstede­
værelsen i Nord­Norge skal økes. Til sammen vil dette gi
en ny dimensjon til vår suverenitetshevdelse og myndig­
hetsutøvelse i nordområdene. Også Luftforsvaret bidrar
til dette ved at våre jagerfly er stasjonert i Bodø og på
Ørlandet, og at Luftforsvarets flygeskole flyttes til Bar­
dufoss.
Jeg minner også om at overvåkningen av vår lang­
strakte kyst også skjer ved hjelp av en rekke mobile en­
heter og tekniske hjelpemidler, bl.a. Forsvarets radarkje­
de, Orionfly, elektroniske sensorer, helikoptre og kyst­
overvåkingsystemet COSS.

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002
3314
Luftforsvaret vil ellers få sitt store løft når nye kamp­
fly skal anskaffes en gang etter 2015, men også fordi en
fremtidig løsning for transportflykapasitet skal være på
plass innen 2010. I den sammenheng vil vi også se på or­
ganiseringen av flystasjonene på Østlandet.
Jeg har lyst til å understreke at vi ikke har valgt kamp­
fly. Det valget skal tas en gang rundt 2010. Men jeg har
lyst til å berømme statsråden for den handlekraft hun har
vist ved å inngå en helt nødvendig avtale med JSF, slik at
norsk industri får delta i den utviklingen som vi står foran.
Jeg er tilfreds med at vi i og med denne innstillingen
har fått gjennomslag for det alt vesentlige av det Regje­
ringen foreslår. Noen såkalte nederlag må imidlertid en
mindretallsregjering tåle. I forhold til Regjeringens opp­
rinnelige forslag har vi allikevel funnet gode løsninger,
bl.a. for Heimevernet, for Det frivillige skyttervesen og
for organiseringen av Forsvarets øverste ledelse på
Akershus. En lokalisering på Akershus er ikke bare den i
særklasse beste løsningen, men den er også kostnadsmes­
sig best, og den sikrer samtidig Forsvaret synlig tilstede­
værelse i hovedstaden.
Jeg har i det store og hele bare ett forbehold i forhold
til den enighet vi har oppnådd: At Arbeiderpartiet starter
enigheten med å stryke 1 milliard kr på første års bud­
sjett, får vi ta på konto for gammel vane. Jeg har lyst til å
takke Fremskrittspartiet for at de viser ansvar og på den
måten utligner det knepet som Arbeiderpartiet her forsø­
ker.
Per Ove Width (FrP): Grunnlaget for den proposi­
sjonen og innstillingen vi skal behandle i dag, ble lagt for
nøyaktig et år siden i St.prp. nr. 45 for 2000­2001, jf.
Innst. S. nr. 342 for 2000­2001. Konklusjonen den gang
ble at et flertall, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet
og sentrumspartiene, valgte å øke forsvarsstrukturen, rik­
tignok basert på noe ulike premisser. Men én fellesnev­
ner var klar: Partiene og dermed flertallet gikk inn for et
sterkere nasjonalt forsvar enn det den daværende Stolten­
berg­regjeringen la opp til i sin proposisjon.
Dette kom i hovedtrekk til å bety at en brigade mer
enn foreslått, skulle beholdes, dernest at Heimevernet
ikke skulle reduseres med 20 000 soldater samt at verne­
plikten skulle videreføres. En videreføring av verneplik­
ten ble ansett som nødvendig for det nasjonale forsvar,
men også fordi Forsvaret gjennom verneplikten sikrer re­
kruttering til internasjonale styrker og gir rom for videre
utdanning av reservebefal, som er et viktig grunnlag for
et fortsatt mobiliseringsforsvar, og som også utgjør ho­
vedtyngden av befal til norske internasjonale styrker. For
Sjøforsvaret innebar dette at MTB­våpenet skulle videre­
føres, inkludert den nye Skjold­klassen, samt at en skulle
beholde de nyeste stasjonære sjøforsvarsanlegg på lav­
kost i nye ti år. Luftforsvarets struktur ble i hovedtrekke­
ne uendret.
Norge er i motsetning til de fleste andre land innen
NATO en randnasjon med store havområder og tilhøren­
de luftrom som skal ivaretas. Havområder med en enorm
ressursrikdom og i tillegg en maritim grense mot en stor
nabo, er en betydelig utfordring.
Det å hevde suverenitet er noe en nasjon ikke kan for­
pakte bort, ei heller invitere til dugnad om. Det er først
når en krise truer med å gå over i en konflikt, at våre
NATO­allierte kan anmodes om å bidra. Dette la den for­
rige forsvarskomiteen til grunn for sitt forslag til ny for­
svarsstruktur. Så kom valget, og dermed en ny regjering.
Basert på flertallets formuleringer i Innst. S. nr. 342 og
Sem­erklæringen, burde konsekvensene for Forsvaret
være klare. Den vedtatte strukturen koster etter departe­
mentets beregninger 30,4 milliarder kr, i motsetning til
den foreslåtte struktur og dens kostnader, som klart avvi­
ker fra Regjeringens egen tiltredelseserklæring, den så­
kalte Sem­erklæringen, som bl.a. er grunnlaget for Frem­
skrittspartiets støtte til Regjeringen, og som lyder:
«Samarbeidsregjeringen vil gjennomføre omleg­
gingen av Forsvaret i samsvar med den vedtatte struk­
tur som er vedtatt av Stortinget, og sørge for at den blir
finansiert.»
Hva har så endret seg etter at den forrige forsvarsko­
mite fikk klarlagt kostnadene for vedtatt struktur? Når
det gjelder det forsvars­ og sikkerhetspolitiske mål -- in­
tet. Det nye er konsekvenser av 11. september. Det min­
sker ikke behovet for et troverdig forsvar og et forlik som
reflekterer dette. Og det har vi ikke fått.
Det ble tidlig klart at et forlik mellom sentrumsregje­
ringen og Fremskrittspartiet ikke lot seg realisere. Til det
var avstanden for stor -- 5,6 milliarder kr i perioden.
5,6 milliarder kr mindre til Forsvaret var Samarbeidsre­
gjeringens tilbud, 5,6 milliarder kr mindre enn det regje­
ringen ni måneder tidligere hadde forpliktet seg til gjen­
nom sin egen tiltredelseserklæring, og som altså var noe
av basisen i Fremskrittspartiets støtte. Ni måneder tok det
altså å bryte løftet. I stedet har Regjeringen fått til et for­
svarspolitisk forlik med Arbeiderpartiet, et parti som vel
egentlig aldri har vært interessert i et sterkt forsvar.
Vi i Fremskrittspartiet trodde vi i juni i fjor vedtok en
forsvarsstruktur som skulle vare i fire år, og som skulle
gi Forsvaret og Forsvarets personell den roen og forut­
sigbarheten de trengte for å få gjennomført vedtaket i
forbindelse med St. prp. nr. 45 for 2000­2001. Frem­
skrittspartiet oppfatter derfor St. prp. nr. 55 som en om­
kamp, og ikke som en gjennomføringsproposisjon.
Regjeringen foreslår en ramme på 118 milliarder kr,
mens Høyre, som har forsvarsministeren, selv faktisk i
juni i fjor foreslo en ramme på 123,6 milliarder kr, og
som altså er det som Regjeringen har forpliktet seg til i
Sem­erklæringen.
Regjeringen foreslår bl.a. å fase ned en allerede sterkt
redusert hærstruktur, legge ned Haslemoen leir og likele­
des redusere Heimevernets struktur ved ikke å rulleføre
det eldste og best trenede personellet. Dette bl.a. gjør et
forsvarspolitisk forlik med Fremskrittspartiet helt umu­
lig.
Fremskrittspartiet ønsker en snarlig avgjørelse av
kampflyprosjektet, og ser nødvendigheten av at det tref­
fes en snarlig prinsipiell beslutning om en slik anskaffel­
se. Vi synes forsvarsministeren i kampflysaken har opp­
trådt svært uryddig og er svært skeptisk til at Norge på et
så tynt grunnlag uten videre gir sin tilslutning til utvik­

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002 3315
lingsprogrammet JSF, som i verste fall kan koste den
norske stat over 1 milliard kr uten at vi har fått noen ga­
ranti for gjenkjøp for norsk industri.
Fremskrittspartiet vil her peke på at statsråden i åpen
høring gav svært lite konkrete svar rundt denne proble­
matikken. Likeledes foreligger det nå flere rapporter i
komiteen som kan komme til å vise at saken ikke er så
enkel som man prøver å gi inntrykk av. Fremskrittspar­
tiet ønsker at Regjeringen snarest skal komme tilbake til
Stortinget med en egen proposisjon vedrørende jagerfly­
kjøpet, hvor det blir gitt en konkret begrunnelse for hvor­
for man anbefaler den ene flytypen framfor den andre.
Fremskrittspartiet ønsker å beholde den vedtatte
strukturen for Sjøforsvaret og viser til at tilstedeværelse i
norske havområder av både Kystvakten og Sjøforsvaret
er av stor betydning for norsk troverdighet. Vi foreslår
bl.a. derfor at Norge deltar videre i ubåtprosjektet Vi­
king. Kystradarkjeden i Sør­Norge opprettholdes. Olavs­
vern består som orlogsstasjon. Den strategiske og opera­
tive nytteverdi av selvstendig reparasjons­ og vedlike­
holdskapasitet for store kystvaktskip og fregatter i nær­
områdene utredes før endelig beslutning om en
langsiktig løsning. Vi viser for øvrig til flere forslag i
denne innstillingen.
Fremskrittspartiet mener det er helt nødvendig å be­
holde den vedtatte struktur. Brigade 12 opprettholdes
som vedtatt, og Forsvarets innsatsstyrke bygges opp til
brigadenivå på Østlandet. De 20 selvstendige infanteri­
kompaniene beholdes som en del av territorialforsvaret.
Driften av Haslemoen leir fortsetter inntil videre, og Hei­
mevernet beholder den vedtatte struktur som omfatter
83 000 soldater. Vi er mot Regjeringens forslag om pas­
siv rulleføring av de eldste årsklassene, og oppfatter dette
som et forsøk på en omkamp etter i fjor, da den daværen­
de arbeiderpartiregjering foreslo å redusere Heimevernet
til å omfattet 60 000 soldater. Regjeringens forslag nå
om passiv rulleføring vil sannsynligvis gi det samme re­
sultatet. Heimevernet er snart den eneste hærstruktur vi
har igjen, og det bør snarere styrkes enn reduseres. Vi
ønsker derfor at oppgaver, organisering og struktur for
Heimevernet gjennomgås og snarest legges fram for
Stortinget.
Vi i Fremskrittspartiet forstod aldri Regjeringens for­
slag om å frata Det frivillige skyttervesen den årlige støt­
ten, og er derfor glad for at en samlet komite nå er kom­
met til fornuft, og at den årlige støtten opprettholdes.
Fremskrittspartiet finner det oppsiktsvekkende at Re­
gjeringen også snur i saken om integrert eller samlokali­
sert ledelse av FO/FD. Den 13. juni i fjor mente Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre sammen med Frem­
skrittspartiet at samlokalisert struktur ville være det bes­
te, ikke minst av hensyn til at forsvarssjefen skal forbli
en synlig leder av Forsvarets militære organisasjon. For­
svarssjefen selv sier i et brev til departementet av 10. juni
2002:
«Spørsmålet om integrering, som er meget kompli­
sert, må derfor gjennomgå en nøye vurdering og disku­
sjon før man foretar en slik avgjørelse.»
Da er det oppsiktsvekkende at Stortinget før samloka­
liseringen er gjennomført, går inn for en modell hvor for­
svarsstaben integreres i Forsvarsdepartementet, uten
noen form for vurdering og diskusjon. Likeledes forut­
settes det at lokaliseringen blir lagt til Huseby i eksiste­
rende bygninger, og at planene for nye administrasjons­
bygninger på Akershus skrinlegges.
Til slutt vil jeg anføre at Fremskrittspartiet legger til
grunn de vedtak som ble fattet i forbindelse med behand­
lingen av St.prp. nr. 45 for 2000--2001, jf. Innst. S. nr.
342 for 2000--2001, for videreføring av den vedtatte
strukturen i Forsvaret. Vi ser det derfor som nødvendig
og naturlig å følge opp de fattede vedtak. Dette inne­
bærer at de økonomiske rammer må reguleres i henhold
til den vedtatte strukturen. Regjeringen legger opp til en
reduksjon i den vedtatte strukturen som har alvorlige og
dyptgripende konsekvenser for Forsvaret. Vi går derfor
inn for å opprettholde den vedtatte strukturen, og at bud­
sjettet tar dette som et utgangspunkt, slik at den totale
strukturkostnaden for perioden 2002--2005 utgjør 123,6
milliarder kr i 2002­kroner.
Som det allerede er signalisert fra representanten Her­
næs, kommer Fremskrittspartiet subsidiært til å støtte I­
vedtaket, for å få til i hvert fall noe.
Helt til slutt tar jeg opp de forslagene fra Fremskritts­
partiet som er tatt inn i innstillingen.
Presidenten: Per Ove Width har tatt opp de forslagene
han refererte til.
Kjetil Bjørklund (SV): De fleste debatter om sikker­
hetspolitikk har det siste halvåret tatt utgangspunkt i da­
toen 11. september 2001, ikke fordi det forferdelige som
skjedde denne dagen, forandret alt, men fordi det foran­
dret helt klart vår måte å tenke på, delvis gjennom den
frykten som ble skapt. I forsvarskretser og blant folk som
har vært spesielt opptatt av sikkerhetspolitikk, har en len­
ge erkjent at vi lever i en tid med asymmetriske trusler og
nye typer aktører på den internasjonale arena som skaper
nye konfliktlinjer. Men etter 11. september fikk denne
tankegangen gjennomslag i et bredere lag i samfunnet.
Det norske forsvaret gjennomgår fremdeles en pine­
full prosess for å riste av seg den for lengst avblåste kal­
de krigen. I dag lever vi i en tid hvor det er vanskelig å
bedømme hvem som er fiender. Våpnene kan vel så gjer­
ne være et passasjerfly eller en datamaskin med en dyk­
tig «hacker».
SV har lenge etterlyst en mer helhetlig sikkerhetspoli­
tisk tenkning, hvor det blir lagt mer vekt på andre virke­
midler enn de militære. Vi er derfor glad for at St.prp. nr.
55 slår fast at det i langt større grad enn før er rom for å
anvende hele spekteret av sikkerhetspolitiske virkemid­
ler, i første rekke politiske, lovmessige, politimessige, di­
plomatiske, økonomiske, informasjonsmessige, humani­
tære og militære. Og videre slår Regjeringen fast:
«Bruk av militærmakt utgjør kun ett slikt virkemid­
del og vil i de fleste situasjoner neppe være det domi­
nerende sikkerhetspolitiske virkemidlet.»

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002
3316
Dette er en svært viktig erkjennelse som vi i SV me­
ner ikke avspeiles godt nok i den forsvars­ og sikkerhets­
politiske debatten. Det avspeiles heller ikke i tilstrekkelig
grad i den saken som vi nå behandler, gjennom de struk­
turvalg som nå gjøres.
SV vil bruke maksimalt 100 milliarder kr på Forsvaret
i denne langtidsperioden. Det er flere grunner til det.
100 milliarder kr er mer enn nok til å gi oss et militært
forsvar som forsvarer oss mot de reelle utfordringer vi
står overfor, som kan løses med militære virkemidler. De
militære virkemidlene får dessverre for mye ressurser i
budsjettene, sammenlignet med alle de andre redskaper
for å bygge fred og stabilitet som finnes.
SV vil fjerne elementer i Forsvaret som ikke bidrar til
å trygge sikkerheten vår. SV fokuserer på de enorme res­
sursene vi har å forvalte langs kysten og i havområdene
våre, og på den sårbarheten samfunnet vårt utvikler gjen­
nom å bli stadig mer avhengig av teknologi, der sårbar­
heten økes ytterligere gjennom konkurransepress og pri­
vatisering. Dette vil vi gjøre noe med, heller enn å inves­
tere stadig mer penger i spesialisert krigsutstyr for å delta
i skarpe militære operasjoner i Sentral­Asia, der en kan
være fristet til en mistanke om at det underliggende må­
let er å sikre Vesten tilgang til klodens største gjenværen­
de petroleumsressurser, i tillegg til å opprettholde vår
goodwill.
Vi har altså store utfordringer nasjonalt, og vi bør
starte her. Så kan vi fortsette med de utfordringene nabo­
skapet vårt gir oss. Russland kan vi bruke som eksempel.
Russland truer ikke Norge militært, men de ekstreme so­
siale problemene og miljøproblemene knyttet til atomin­
dustri og atomforsvar kan utgjøre både direkte trusler
mot oss og indirekte trusler ved faren for destabilisering
av Russland. Utbygging av gass­ og oljefelter på russisk
side i nord vil innebære stadig mer risikofrakt langs nor­
skekysten. Spissformulert kan vi si at det er greit å være
redd for Russland, men vi må være redd for Russland på
riktig måte. Dagens løsning er altså ikke et tungt inva­
sjonsforsvar, men et sett av virkemidler for å møte disse
ulike truslene.
Etter SVs oppfatning er Norges vesentligste bidrag for
å hindre framtidige konflikter ikke investeringer i vårt
eget forsvar, men våre økonomiske og politiske valg i
møte med bl.a. økende sosiale forskjeller og miljøkriser.
Bidrag til freds­ og demokratiprosesser er også investe­
ringer i sikkerhet.
Norge markerer seg internasjonalt, særlig på to områ­
der -- som energileverandør og som humanitær stormakt.
Som energileverandør kan vi være sårbare i forhold til å
trekkes inn i konflikter. Det kan være at noen ønsker å
ramme energiforsyningen til et land som er mottaker av
f.eks. norsk gass, eller våre oljeinstallasjoner kan peke
seg ut som et spektakulært mål for terrorisme som har til
hensikt å vekke oppsikt og skape usikkerhet.
Når det gjelder rollen som humanitær stormakt, gir
den oss først og fremst økt sikkerhet, etter SVs oppfat­
ning. Vi er en stor bidragsyter til FN. Vi er en tung aktør
innen internasjonal bistand og medspiller i en rekke
fredsprosesser. Gjennom dette har Norge muligheten til å
spille en større rolle internasjonalt enn vår størrelse skul­
le tilsi. Men dette gjør oss selvsagt utsatte, ikke alle er in­
teressert i fred.
SV er positiv til at norske soldater deltar i fredsbeva­
rende operasjoner. Men vi er svært skeptiske dersom vi
skal bygge opp et kostbart og avansert forsvar for å kun­
ne vinne anerkjennelse og skaffe oss en utenrikspolitisk
posisjon gjennom militær deltakelse i internasjonale ope­
rasjoner. Vi har i realiteten stått overfor dette valget en
stund nå, og stortingsflertallet har gjort dette valget på
enkleste måte. På mange måter har stortingsflertallet sagt
ja takk, begge deler -- uten en grundig debatt om hvilken
rolle Norge bør spille, og uten å spørre hvorfor vi inntar
den rolle vi måtte velge. Om kort tid til vi være ansvarli­
ge for å bombe i Afghanistan og for å rydde eksplosiver
for å bidra til fredelig utvikling. Det er ubegripelig at
ikke flere partier enn SV bekymrer seg for denne dob­
beltrollen. SV mener Norge bør rendyrke rollen som hu­
manitær stormakt. Derfor stiller vi oss svært kritiske til at
Norge er med på både å bygge fred og drive krig i Afgha­
nistan.
Vi stiller oss svært kritiske til de kravene som reises
om opprustning for at land i Europa skal matche den
amerikanske krigsmaskinen. Til sjuende og sist er det
ikke til å komme bort fra at penger brukt på militær opp­
rustning, går på bekostning av penger som kan brukes til
å forebygge kriser og konflikter og skape sosial trygghet.
Spørsmålet må være hvordan vi skal få mest fred for pen­
gene, og ikke hvor mye penger vi kan klare å bruke på
våpen.
Flertallet kommer i dag til å fatte vedtak om at det
skal brukes 118 milliarder kr til Forsvaret de kommende
årene. Etter SVs oppfatning er dette bortimot
20 milliarder kr for mye, og det er også svært usikkert
om flertallets rammer vil holde. Et tilbakeblikk på de sis­
te fire--fem årene viser at Forsvaret har klart å sløse bort
mange milliarder på meningsløse prosjekter. Jeg vil nev­
ne f.eks. kystfortene Rødbergodden og Malangen, som
ble opprustet rundt år 2000 for henholdsvis 50 mill. kr og
259 mill. kr, for deretter å bli nedlagt så å si umiddelbart.
En rekke eksempler kunne dessverre nevnes. Et blikk
framover viser at det er en rekke prosjekter under plan­
legging hvor sluttsummen i realiteten er ukjent, og hvor
kostnadssprekker er sannsynlige. Dersom rammen på
118 milliarder kr skal holde, må i det minste stortings­
flertallet manne seg opp til å si at dette er rammen, og at
Forsvaret ved kostnadssprekker må holde seg innenfor
denne rammen.
I innstillingen fremmer SV flere forslag som har til
hensikt å bidra til å få kontroll med ressursbruken i For­
svaret. Vi foreslår bl.a. at Regjeringen styrker det sivile
innslaget i prosjekt­ og logistikkorganisasjoner i Forsva­
ret.
I tillegg fremmer SV forslag som innebærer skrinleg­
ging av flere milliardprosjekter som har det til felles at
nytten for det norske forsvaret synes usikker, og den en­
delige prislappen likeså.
Det er gjort enkelte grep for å få bedre styring med
ressursbruken til Forsvaret. Opprettelsen av Forsvarets

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002 3317
logistikkorganisasjon er etter SVs oppfatning et viktig
bidrag. Men vi stiller spørsmål ved om det verktøyet som
FLO trenger for å imøtekomme forventningene om mer
effektiv ressursbruk, IT­systemet GOLF, vil kunne bli le­
vert i tide. Jeg vil også spørre forsvarsministeren om
hvorfor i all verden en er nødt til å kjøpe det aller dyreste
utstyret, når det allerede er utviklet et program som lett
kan utbygges til et felles system.
Fregattprosjektet seiler opp som et nytt omfattende
skandaleprosjekt. Fregattprosjektets leder, kommandør
Per Erik Göransson, uttalte til Dagens Næringsliv den 7.
mai at den samlede kostnad nå ligger an til å bli «over
20 milliarder». SV sendte et skriftlig spørsmål til for­
svarsministeren om dette og har fått til svar at hun for­
venter at en holder seg innenfor de vedtatte rammer. Det
hadde vært interessant om forsvarsministeren i dag kun­
ne bekrefte at hun ikke vil akseptere en slik dramatisk
kostnadsvekst i fregattprosjektet.
Forutsetningene for Stortingets vedtak i 1999 om eta­
blering av Regionfelt Østlandet er vesentlig endret. Hæ­
ren er nå så sterkt redusert at det ikke er behov for flere
skytefelt i landet. I kvalitet er de etablerte skytefeltene i
nord like gode som Regionfelt Østlandet når vedtatte jus­
teringsplaner er utført. De nordnorske øvingsområdene
er kvalitetsmessig bedre, fordi Marinen, Hæren og Fly­
våpenet kan drive samøvelser, noe som blir umulig i det
nye regionfeltet. Det innebærer at avdelinger som utdan­
nes på Østlandet, må sendes til Nord­Norge for videreut­
danning for å oppnå nødvendig kvalitet.
Den nye nordiske forsvarsavtalen av 23. april i år åp­
ner for felles øvelser og utvikling av en nordisk brigade.
Det vil si at svenske og nordnorske skytefelt blir åpne for
alle nordiske land, og nye storfelt blir overflødige. Re­
gjeringen har ikke forelagt for Stortinget noen oriente­
ring om konsekvensene av den nye nordiske avtalen. En
ny behovsanalyse kan vise at Rødsmoen skytefelt ved
Rena -- eventuelt med små utvidelser -- kan være nok for
å dekke behovet på Østlandet. Utredninger utenfor For­
svaret har anslått at etableringskostnader for Regionfelt
Østlandet kan komme til å overstige 5 milliarder kr.
Forutsetningene for Regionfelt Østlandet er kraftig
endret, så kraftig endret at det etter SVs mening er ufor­
svarlig å bygge ut feltet, og jeg tar med dette opp forslag
nr. 8, fra Senterpartiet og SV.
Det har vært en rekke fatale ulykker de siste årene der
heimevernsvåpen har vært involvert, og Forsvaret har
selv utredet og anbefalt at disse våpnene låses med kam­
merlåser. I forslag nr. 23 foreslår SV å be Regjeringen
om å iverksette innføringen av kammerlåser på de HV­
våpen som ligger i private hjem. Dette forslaget er likely­
dende med det regjeringspartiene selv foreslo i proposi­
sjonen, og som de nå, som en konsekvens av forliket med
Arbeiderpartiet, må stemme mot. Det er svært synd at
dette forslaget, som er en billig forsikring mot nye tragis­
ke ulykker, ikke ser ut til å bli vedtatt.
SV støtter for øvrig en rekke av flertallets forslag,
bl.a. andre måter å spare på i Heimevernet enn gjennom
passiv rulleføring og fortsatt støtte til Det frivillige skyt­
tervesen.
Til slutt vil jeg ta opp SVs forslag og ber om at forsla­
gene krediteres rett forslagsstiller.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Representanten Bjørklund har tatt opp
de forslag han refererte til.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Regjeringspartiene og
Arbeiderpartiet har fått til et historisk forsvarsforlik, og
det viktigste blir balanse mellom struktur og ressurser.
Med stor frimodighet hevder jeg: Det måtte jenter til for
å klare det! Med en statsråd fra Høyre, en komiteleder fra
Arbeiderpartiet, en nestleder fra Kristelig Folkeparti og
en parlamentarisk leder fra Venstre fikk vi det til, i godt
samarbeid med gutta! Resultatet er at Forsvaret er sikret
118 milliarder kr over en fireårsperiode.
Kvinneandelen i Forsvaret er for lav. Målsettingen er
7 pst. andel kvinnelige befal og 13 pst. andel kvinnelige
sivile ledere i Forsvaret innen 2005. Forsvaret må jobbe
aktivt både for å bedre rekrutteringen og for å beholde
kvinnene som allerede er i Forsvaret. Forsvaret må være
villig til å ta i bruk utradisjonelle og nye virkemidler for
å nå disse målene. Kristelig Folkeparti ser derfor på for­
slaget i Vernepliktutvalget om sesjon for kvinner som
meget interessant. Sammen med andre tiltak vil det kun­
ne øke rekrutteringen av kvinner.
Kvinner i Forsvaret har en viktig rolle både nasjonalt
og ikke minst internasjonalt, f.eks. i fredsbevarende styr­
ker. Nasjonalt handler det om å få en bevisst holdning til
hva totalforsvarstenkning dreier seg om, i det viktige ar­
beidet hele samfunnet må delta i for å få til en god sam­
funnssikkerhet.
Jeg viser til representantene Nybakk og Hernæs, som
har hatt gode formuleringer om viktige saker, og jeg vel­
ger å ikke gjenta alt det som allerede er sagt.
Forsvaret skal i omleggingsperioden 2002--2005 sam­
let få tilført 118,039 milliarder kr. For Kristelig Folke­
parti er det svært viktig at det er samsvar mellom oppga­
vene: struktur og bevilgninger. Den balansen er på plass
nå, og det vil gi Forsvaret den nødvendige ro til å gjen­
nomføre den omfattende omstillingen de er i gang med.
Kristelig Folkeparti ønsker et moderne og fleksibelt
forsvar. Dagens trusselbilde er bredt og diffust, med gli­
dende overganger mellom det nasjonale og internasjona­
le, og mellom fred, krise, væpnet konflikt og krig. Da
NATO vedtok sitt strategiske konsept i 1999, ble det nye
trusselbildet tegnet: terroristnettverk, internasjonal kri­
minalitet, menneskesmugling, narkotikahandel og spred­
ning av masseødeleggelsesvåpen. Det er nødvendig med
en erkjennelse av bredden av samfunnsområder som må
trekkes inn i den nasjonale beredskapen mot terrorisme.
Kristelig Folkeparti mener at samfunnssikkerhet og anti­
terrorberedskap må bli en sentral oppgave for Forsvaret.
Det må legges vekt på samarbeidet mellom sivilt og mili­
tært beredskap innenfor et totalforsvarskonsept. Kristelig
Folkeparti mener at omstruktureringen og moderniserin­
gen av Forsvaret vil bidra til å styrke Forsvarets evne i

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002
3318
antiterrorsammenheng. Dette temaet vil også bli drøftet i
forbindelse med St.meld. nr. 17 for 2001­2002, om sam­
funnssikkerhet, som er til felles behandling i justiskomi­
teen og forsvarskomiteen.
Kristelig Folkeparti tilhører det flertall som nå går inn
for at forsvarssjefen integreres i Forsvarsdepartementet.
Forsvarssjefen skal ha to parallelle funksjoner, som
øverste militære rådgiver i departementet og som etatsjef
for Forsvarets militære organisasjon. For Kristelig Folke­
parti er det viktig at det bærende prinsipp for et nytt
integrert forsvarsdepartement må være at kompetanse­
miljøene samles og at oppgaver løses i én integrert pro­
sess, og videre at det integrerte departement skal bestå av
fullintegrerte sivil­militære avdelinger. Det forutsettes at
planleggingsvirksomheten i all hovedsak skal foregå i
disse avdelinger, og at forsvarsstaben skal være av be­
grenset omfang.
Det er fortsatt viktig med en synlig og sterk forsvars­
sjef, og offentligheten må fortsatt ha tilgang til hans kva­
lifiserte og uavhengige fagmilitære vurderinger.
Jeg har innsett at Haslemoen leir må legges ned, og at
det vil skje innen 31. juli 2004. Når både faglige og øko­
nomiske forhold tilsier at Hæren ikke har behov for Has­
lemoen i fremtiden, er det riktig å ta avgjørelsen nå. Ak­
tivitetene på Haslemoen skal gradvis trappes ned. Det er
positivt at alle sivile og militære ansatte har fått annen
jobb i Østerdalen garnison, og det er viktig at Våler kom­
mune nå bruker de muligheter som finnes, for å få etab­
lert nye arbeidsplasser i kommunen.
Kristelig Folkeparti går imot forslaget om passiv rul­
leføring av de eldste årsklassene i Heimevernet og vil i
stedet overlate til Forsvarsdepartementet, i samarbeid
med forsvarssjefen og Generalinspektøren for Heimever­
net, å utforme et opplegg for årlig trening som bedre iva­
retar Heimevernets behov.
Kristelig Folkeparti har akseptert at det fortsatt er et
flertall for Regionfelt Østlandet, og vi har ikke tenkt å ta
noen omkamp på det. Men desto viktigere for oss blir da
det arbeidet Forsvaret gjør for å unngå miljøforurensing.
Like viktig er en åpen dialog og respekt for dem som er
urolige og veldig sterkt ønsker at Statens forurensingstil­
syn må fastsette konsesjonsvilkårene for bruk av Region­
felt Østlandet før anleggsarbeidet på feltet begynner.
Forsvarskomiteen og justiskomiteen har, som jeg
nevnte, St.meld. nr. 17 om samfunnssikkerhet til behand­
ling nå. Det handler også om veien til et mindre sårbart
samfunn, og det er satt ekstra fokus både på
miljøforurensing og vannkvalitet. Det er meget viktig å
se på sårbarheten, bl.a. for å få en mer bevisst holdning
og vilje i samfunnet til å begrense forurensing til vann
generelt, og drikkevannskilder spesielt. Vann skal be­
traktes på linje med andre næringsmidler. Derfor må av­
renning tas svært alvorlig, og bruk av giftige stoffer og
kjemikalier må begrenses eller fjernes. Det må også gjel­
de skytefelt. Denne helhetstenkningen er en utfordring
for myndighetene, også for oss stortingspolitikere og for
politisk ledelse i regjering. Konsekvensutredninger og
konsesjon for utslipp i forkant av utbygging er viktige
virkemidler som bør brukes strengt, også for Forsvarets
del. Kristelig Folkeparti forventer at disse hovedutford­
ringene ivaretas på en god måte gjennom den intern­
kontrollordningen som etableres i tilknytning til Region­
felt Østlandet.
Til slutt: Kristelig Folkeparti er fornøyd med at den
årlige støtten til Det frivillige skyttervesen opprettholdes.
Odd Roger Enoksen (Sp): Det foreligger en innstil­
ling, så vi kunne like gjerne ha droppet hele debatten,
startet representanten Bjørn Hernæs sitt innlegg med å si.
Nå er det faktisk slik at det i de aller fleste saker forelig­
ger en innstilling. Men når det er sagt, skjønner jeg vel­
dig godt at representanten Hernæs gjerne skulle ha sett at
vi hadde sluppet denne debatten i salen i dag, og at man
kunne ha stukket innstillingen i en skuff, hvor den hadde
blitt forbigått i stillhet og ikke fått offentlighetens opp­
merksomhet.
Den såkalte gjennomføringsproposisjonen må kunne
kalles tidenes mageplask for et parti som har gjort seg til
talsmann for større forsvarsbevilgninger enn de fleste
andre i alle år, og som har sett det som sin ambisjon å
konkurrere med Fremskrittspartiet på denne arenaen. Det
må også kunne sies å være tidenes mageplask for en
statsråd som var høyt på banen to--tre dager etter regje­
ringsskiftet i fjor høst, iallfall, og hvis jeg ikke husker
mye feil, var det bl.a. sagt at vi trengte ikke 48, men 72,
kampfly, og at disse på toppen av det hele skulle finansi­
eres utenfor enhver forsvarsramme.
Det vi nå ser som et resultat av forliket mellom regje­
ringspartiene og Arbeiderpartiet, må trygt kunne sies å
være tidenes nedtur for regjeringspartiene, og spesielt for
Høyre. Man skal ikke lese mye i dagens innstilling før
man også ser dette. Jeg vil spesielt peke på side 7 i inn­
stillingen, hvor jeg siterer fra flertallets merknader:
«Flertallet vil understreke at Forsvaret fremdeles
vil ha en sterk nasjonal territoriell funksjon i ressurs­
overvåkning og suverenitetshevdelse. Flertallet vil
imidlertid legge avgjørende vekt på grenseoverskri­
dende samarbeid for å redusere sårbarheten og styrke
evnen til internasjonal og alliert samhandling.»
Det er et sterkt fokusskifte for partiet Høyre i forhold
til hva man sa i innstillingen for nøyaktig et år siden. Jeg
tar meg ikke bryderiet med å sitere fra innstillingen for et
år siden, men den sier altså det stikk motsatte. Der hev­
der Høyre at man skal ha det nasjonale forsvar i fokus, og
at internasjonale oppgaver må komme som et supple­
ment på områder der vi har spesiell kompetanse til å del­
ta i internasjonale oppgaver.
Det er mange som hevder at 11. september gir en ny
dimensjon til de utfordringer vi står overfor. På et vis
gjør det selvfølgelig det, men det 11. september i fjor
først og fremst viser, er at det fortsatt er et behov for å
kunne reagere raskt -- ikke først og fremst på angrep fra
en annen stat, men på eventuelle terroranslag. Evnen til å
kunne reagere raskt reduseres gjennom den omstillingen
som Forsvaret nå er inne i. Det som bygges opp, er evnen
til å kunne delta i krigshandlinger mot dem som allerede
har begått terrorhandlinger eller gått til angrep på andre
nasjoner, slik vi nå gjør i Afghanistan.

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002 3319
Etter Senterpartiets oppfatning vil vår viktigste opp­
gave også i internasjonal sammenheng fortsatt være
knyttet til innsats vi kan gjøre innenfor landets grenser.
Jeg tenker da på forvaltning og kontroll med våre enorme
havområder og nordområder. Vår viktigste oppgave også
i internasjonal sammenheng er å unngå at konflikter får
bygge seg opp, og unngå at det oppstår kriselignende si­
tuasjoner i dette sårbare området hvor det finnes enorme
ressurser. Det vil ha mye større verdi også for alliansen
og for våre samarbeidspartnere, enn det å kunne delta i
konflikter rundt omkring i verden der de måtte oppstå.
Så til noen områder innenfor innstillingen som jeg
spesielt vil kommentere. Jeg finner det sterkt å beklage at
flertallet i komiteen nå legger opp til en så sterk nedbyg­
ging av kystovervåkningen som man gjør. Senterpartiet
ønsker derfor å opprettholde Kystradar Sør, og vi ønsker
å opprette en maritim overvåkningssentral ved Reitan.
Det flertallet i denne komiteen og flertallet i Stortinget i
dag gjør, står i sterk kontrast til det som er påpekt gjen­
nom sårbarhetsmeldingen om behovet for å ha en sterk
kystovervåkning og å styrke denne delen. Man klarer alt­
så ikke å se samfunnets ressurser som en helhet. Forsva­
ret bygger ned den kompetansen og de ressursene som
man har investert i over mange år, for så at vi sannsynlig­
vis kan ende opp med ut på høsten å gjøre vedtak om at
dette skal bygges opp på sivil hånd.
Senterpartiet er også sterkt uenig i det flertallet nå
vedtar med hensyn til Heimevernet. Jeg begriper ikke
hvordan det skal være mulig å opprettholde en styrke på
83 000 mann uten å legge inn økte bevilgninger. Jeg
frykter at dette kommer til å føre til at vi ikke ender opp
med passiv rulleføring av 23 000 menn, men av 83 000
menn (presidenten klubber). Det vil ikke være rom for å
øve innenfor de rammene som flertallet legger opp til. --
Jeg får komme tilbake senere i en treminutter.
Jeg tar opp de forslagene hvor Senterpartiet er for­
slagsstiller.
Presidenten: Odd Roger Enoksen har tatt opp de for­
slagene han refererte til.
Trine Skei Grande (V): Norges sikkerhetspolitiske
situasjon har endret seg dramatisk i løpet av de siste ti--
tolv årene. De tidligere kommunistiske statene i Øst­Eu­
ropa og Russland har gått fra å representere en direkte
militær trussel til å være demokratiske samarbeidspartne­
re, ja til og med allierte, når det dreier seg om Polen,
Tsjekkia og Ungarn.
Den direkte trusselen mot norsk territorium har blitt
mindre. Jeg tilhører sjøl en generasjon som vokste opp på
1970--80­tallet hvor tanker om verdenskrig og atomkrig
var en naturlig del ved det å vokse opp. Linjene var klare,
alt var svart/hvitt, og fienden var noen man kunne peke
på kartet og vise hvor var. Samtidig har verden de siste ti
årene blitt mer uforutsigbar, der helt andre konfliktlinjer
og spenninger har fått utvikle seg. De uvirkelige og gru­
somme terrorhandlingene mot New York og Washington
11. september i fjor, brakte dette til overflaten. 11. sep­
tember brøt en mental barriere, aksjoner man tidligere
ikke engang kunne tenke seg ville kunne finne sted, må
vi nå forberede oss på og treffe tiltak mot.
Det er nesten umulig å overdrive betydningen av 11.
september. Denne datoen representerer den definitive
slutten på det 20. århundre og begynnelsen på det 21. --
en mye mer usikker verden, der Norge er med i en inter­
nasjonal koalisjon mot terrorisme. Etter den 11. septem­
ber 2001 er alt blitt annerledes. Det norske forsvaret må
ses i en slik ny internasjonal sammenheng, der det blir
satt overfor helt andre utfordringer og oppdrag enn tidli­
gere. Behovet for å kunne arbeide internasjonalt, i samar­
beid med andre land, er langt større i dag enn tidligere.
Samarbeid er viktig, og at Norge aktivt går inn og define­
rer sin egen rolle i forhold til det vi har kalt kampen mot
terrorisme. Som alliert skal og må Norge delta med mili­
tære midler innenfor rammen av det som er naturlig.
Kampen mot terrorisme kan imidlertid aldri vinnes der­
som en legger hovedfokus på de militære midler alene.
Kampen for demokrati og menneskerettigheter, og
mot fattigdom og miljøødeleggelser, er helt nødvendig
og langt viktigere dersom vi skal ha håp om å vinne kam­
pen mot terrorisme. Det er i et slikt helhetlig perspektiv
Norge må definere sin rolle i kampen mot terrorisme.
Venstre mener, i motsetning til SV, at den balansen er
viktig, og at man ikke bare kan satse på én av tingene.
Venstre er godt fornøyd med at denne gjennomførings­
proposisjonen tilfører Forsvaret for første gang på lang
tid ressurser som står i samsvar med de oppgavene man
forventer Forsvaret skal gjennomføre. Den forutsetter at
den omstillingen Forsvaret er gjennom, er for å forberede
seg til en ny internasjonal virkelighet. Den omstillingen
ble på 1990­tallet utsatt i altfor mange år, men gjennom­
føres nå på en god måte.
Venstre er i dag glad for at det er et bredt flertall som
danner hovedrammen rundt forsvarspolitikken, og at
Forsvaret i åra framover kan operere innenfor forutsigeli­
ge og tilstrekkelige økonomiske rammer. Det viktigste i
dag er kanskje ikke enkeltvedtaket, men bredden bak det.
Det betyr at vi alle har gitt litt -- Venstre har gitt litt på
miljøgrepene vi ønsker skulle ha blitt gjort, at vi nå må
bygge en dokk der vi mener private kunne ha gjort arbei­
det like godt.
I forhold til de enkelte delene av proposisjonen vil jeg
spesielt trekke fram den økte betydningen av Heimever­
net i Forsvarets strategiske tenkning. Heimevernet vil i
framtida være det viktigste elementet i Norges territoriel­
le forsvar. Heimevernet må derfor tilføres økte ressurser
og materiell som er i samsvar med den oppgaven. I for­
hold til de internasjonale utfordringene som jeg har nevnt
tidligere, er det klart at et heimevern som kjenner lokal­
miljøet, som kjenner menneskene i det lokalmiljøet, og
som kjenner også de lokale strukturene, er mye mer ef­
fektivt enn en eller annen elitegruppe som kommer uten­
fra.
Venstre er også fornøyd med at komiteen har funnet
midler til fortsatt å støtte Det frivillige skyttervesen, som,
i Venstre­sammenheng, har en over hundreårig tradisjon.
Det er imidlertid langt viktigere at dette også en dag er en
god investering for Forsvaret, spesielt ved at Forsvaret

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002
3320
drar nytte av Skyttervesenets nettverk og godt vedlike­
holdte skytebaner.
Til slutt vil jeg nevne planene for et nybygg i tilknyt­
ning til Akershus festning. For Venstre er det svært vik­
tig at et slikt eventuelt nybygg plasseres og utformes i
nært samarbeid med Riksantikvaren. Forsvaret har alltid
vært en del av byen Oslo. Akershus festning er en av by­
ens viktigste anlegg, og et nybygg i dette området må
skje skånsomt, slik at det fortsatt blir et utfartssted for
byens borgere og for turister. Forsvaret og Oslo henger
sammen, og vi trenger ingen konflikter på det området.
Karl­Anton Swensen (Kp): Det er sørgelig å se at
St.prp. nr. 55 blir behandlet nå, når vi vet at sårbarhets­
meldingen ikke skal behandles før i oktober i år -- dette
til tross for at begge meldingene berører de samme vitale
områdene knyttet til beskyttelse av samfunnet. Nå vil
Stortingets behandling lett føre til at dagens avgjørelser
vil gi sterke føringer for høstens arbeid med sårbarhets­
meldingen.
Jeg vil ikke benytte tiden på de områdene der det her­
sker bred enighet mellom partiene, men sette søkelyset
på et par viktige områder som synes å ha gått noen hver
hus forbi underveis i behandlingen.
Som representantene sikkert husker, ble det for ca. et
år siden vurdert om det var behov for å koordinere bered­
skaps­ og overvåkningsressursene langs kysten for å si­
kre et bedre beredskap. Det var stor enighet om dette i
opposisjonen, og også regjeringspartiene innså til slutt at
noe måtte gjøres. Dette resulterte i en såkalt handlings­
plan. Forsvarsdepartementet ble gitt i oppdrag å utrede
etatenes behov knyttet til overvåkning av kysten. Dette
arbeidet er nylig sluttført, og den eneste konklusjonen er
at det er behov for å knytte sammen informasjon fra alle
etater med ansvar innenfor kystforvaltning, for derved å
sikre et bedre overvåkningsbilde, dvs. nettopp det den
maritime overvåkningssentralen var tenkt å gjøre. At
kystradarkjeden skal legges ned, og at det ikke skal opp­
rettes en overvåkningssentral, synes å være et resultat av
det ett av medlemmene i komiteen har forstått, nemlig at
det innad i Forsvaret synes å herske stor grad av rivalise­
ring mellom grenene.
I St.prp. nr. 55 fremgår det at Forsvaret fortsatt har an­
svaret for suverenitetshevdelsen i sjøområdene og hånd­
hevelse av suverene rettigheter i de tilstøtende farvann.
Til tross for dette, og til tross for tidligere føringer fra re­
gjering og storting om å øke overvåkningskapasiteten for
å sikre mer effektivt suverenitetshevdelse, foreslås det
altså å redusere kapasiteten. Det hevdes videre at små
grønnkledde menn fremholder at det ikke finnes militær
interesse for overvåkning av de maritime områder. Slike
uttalelser bør få varselklokken til å ringe for fullt. Det de
egentlig sier, er jo da at hovedoppgaven, suverenitets­
hevdelsen, ikke vil bli ivaretatt. Man kan undres over
hvor denne kategori offiserer har gått på skole. Samtidig
går det fram av sårbarhetsmeldingen at Forsvaret har et
behov for å øke overvåkningskapasiteten langs kysten.
Kystvakten ble i sin tid lagt inn i Forsvaret. Dette ble be­
grunnet med Forsvarets godt utbygde kommando­ og
kontrollapparat. Kystradarene er en del av dette appara­
tet. Uten et effektiv kommando­ og kontrollapparat som
muliggjør å holde oversikt over eget geografisk ansvars­
område, faller jo argumentet for å holde Kystvakten i
Forsvaret bort. Kanskje den en dag bør overføres til et
annet departement. Tilsvarende vurdering gjøres også
hos våre største allierte. Kystpartiet vet at det internt i
Forsvarets overkommando hersker stor uenighet om
hvorvidt Kystradarkjeden bør legges ned, og om det er
behov for en overvåkingssentral.
Det har blitt gitt ordre fra høyeste hold i Forsvarets
overkommando om at de militære behov for en bedret
overvåking skal tones ned, og at de sivile behov skal
framheves. Bakgrunnen for dette er en ønsketenkning om
at de sivile etatene skal bekoste Forsvarets behov for
overvåking, slik at Forsvarets oppgaver kan løses mer
kostnadseffektivt.
Generalinspektøren i Sjøforsvaret har selv uttalt at ev­
nen til suverenitetshevdelse er skremmende lav -- legg
merke til at den ikke er skremmende lav for å sikre en ef­
fektiv suverenitetshevdelse, men sett i forhold til et mini­
mum.
For en kyststat som Norge kan dette kun betegnes som
en skandale. Samtidig som man altså ikke finner at man
har råd til å foreta investeringer som sikrer at hovedopp­
gaven løses, ønsker Forsvarets overkommando og For­
svarsdepartementet -- og da helst de ansatte i departe­
mentet -- en felles strategisk ledelse, lokalisert i tilknyt­
ning til Akershus festning. Det skal selvfølgelig bygges
nytt, dette til tross for at det alt finnes et stort og relativt
moderne bygg på Huseby. Dette er et godt eksempel på
hvordan tæring settes foran næring. Det er tross alt ikke
den spisse enden som styrkes.
Med bakgrunn i dette foreslår Kystpartiet at nedleg­
gelse av Kystradarkjeden i Sør­Norge avventes i påvente
av at sårbarhetsmeldingen behandles -- og at man samti­
dig fortsetter arbeidet med å utrede behovet for en mari­
tim overvåkingssentral.
I og med at Kystpartiet ikke er med i komiteen, støtter
vi Senterpartiets forslag, som tar opp denne problemstil­
lingen.
Leif Lund (A): Representanten Åse Wisløff Nilssen
fra Kristelig Folkeparti viste til at det måtte kvinner til
for å få til avtalen mellom Regjeringen og Arbeiderparti­
et. Nå håper jeg at vi også skal klare å få kvinner inn i
Forsvaret. Jeg er oppnevnt av Stortinget i en inntaks­
nemnd ved Krigsskolen, og der klarte vi ikke å nå for­
svarssjefens mål om 7 pst. kvinner. Så vi får bare håpe at
kvinnene også vil inn i Forsvaret og ikke bare styre For­
svaret.
Gjennomføringsproposisjonen er et omfattende doku­
ment, som tar for seg flere sider ved Forsvaret. Regje­
ringspartiene og Arbeiderpartiet er blitt enige om struk­
turen og økonomiske rammer for Forsvaret i inneværen­
de fireårsperiode, og det er jeg glad for. Det er viktig for
Forsvaret.
Det var ventet: Regjeringspartiene oppdaget at de hadde
lovet mer i opposisjon enn de kunne holde i posisjon. Den

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002 3321
økonomiske rammen er 5,6 milliarder kr lavere enn det
stortingsflertallet, inklusiv de nåværende regjeringspartie­
ne, gikk inn for i fjor. Det er litt høyere enn det Stolten­
berg­regjeringen foreslo. Dette resultatet bør Forsvaret
være fornøyd med. Jeg går ut fra at det nå omsider blir
samsvar mellom det Forsvaret og politikerne har bestilt,
og det man år for år er villig til å bevilge til formålet.
Nå har Forsvarets ledelse til gjengjeld ingen unn­
skyldning for ikke å gjennomføre den omleggingen som
vi nå vedtar. Det norske forsvaret har altfor lenge hatt en
struktur bedre egnet til å møte trusselen fra den kalde
krigs tid enn etterkrigstidens trussel. I år er det 13 år si­
den Muren falt. Jeg håper at de omstillinger som skal
gjennomføres, vil gi oss et forsvar som et best mulig til­
passet det nye trusselbildet, hvor tyngdepunktet er for­
skjøvet fra 9. april til 11. september.
Å utvikle et forsvar som både sikrer norsk territorium,
også med tanke på at øst/vest­bildet igjen kan endre seg,
og som kan yte et nødvendig bidrag til internasjonale
operasjoner i tråd med NATOs nye rolle, krever en om­
stilling på alle plan.
Det forsvar vi nå skal få, blir spissere, mer kompetent
og mer effektivt. Det blir færre offiserer i stab, færre fot­
soldater og flere eksperter. Mer av de årlige bevilgninge­
ne kan investeres i stadig mer sofistikerte og dyre våpen­
systemer, og mindre til løpende drift. Forsvarets over­
kommando legges ned, og forsvarsledelsen flytter inn
hos den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet -- og
det er bra.
Jeg må si noen ord om babyen min i denne gjennom­
føringsproposisjonen: behovet for å bygge en utvidet
dokk for fregatter i Fridtjof Nansen­klassen på Haakons­
vern i Bergen, som er Nordens største marinestasjon. Jeg
er litt overrasket over motstanden mot å utvide dokken.
Det ble skapt et bilde av at det var rikelig med verksteds­
kapasitet flere steder. Så vidt jeg kjenner til, er det bare
ett verft som i dag har stor nok dokk til å ta imot de nye
fregattene og det nye kystvaktfartøyet «Svalbard». Det er
jo ikke slik at utvidelsen på Haakonsvern ikke ville ha
ringvirkninger for den sivile industri i regionen i dag. I
dag er 47 pst. av arbeidet ved marineverftet på Haakons­
vern ute på det private markedet. Så ny og utvidet dokk
på Haakonsvern er bra for Forsvaret og for alle leveran­
dører i det sivile næringsliv -- og det er bra.
Det forpliktende forliket mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet gir et godt utgangspunkt for at både
ledelsen og de tusener av medarbeidere som har ansvaret
for gjennomføringen, nå sikres en rimelig grad av ar­
beidsro etter en lang periode med det motsatte.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg merket meg også
representanten Wisløff Nilssens påpeking av de fire
kvinnene. Jeg hører ikke til dem som nødvendigvis tror
at kvinner er mer fredelige enn menn, men jeg har hørt at
noen mener at kvinner kan være mer løsningsorienterte
enn menn. Og her har det vært tilfellet, for det har vært
en konstruktiv og løsningsorientert prosess som har ført
oss fram til den innstillingen vi har i dag -- en innstilling
som jeg er særdeles godt fornøyd med.
Grunnen til det er at da Regjeringen overtok i oktober
2001, stod vi overfor vanskeligere forsvarspolitiske ut­
fordringer enn på lenge. Verden var rystet etter udåden i
USA, og Regjeringen fulgte opp med konkrete bidrag i
form av viktig norsk militær styrkeinnsats i og omkring
Afghanistan. Tilliten dette skapte til Norge som alliert, er
viktig. NATO­solidariteten ble satt på prøve, og vi lever­
te. Og hadde vi ikke levert, hadde hele fundamentet for
forsvaret av Norge, nemlig NATO­medlemskapet vårt,
vært truet. Vi har aldri basert norsk forsvar på at vi skal
klare alt alene. Men vi styrker også indirekte forsvaret av
Norge ved å vise at vi mente noe med NATO­solidarite­
ten.
Både hendelsene i fjor høst og krigene på Balkan på
1990­tallet viste at troverdig forsvarsevne i vår tid dreier
seg om å kunne stille opp på kort varsel med moderne og
fleksible enheter og avdelinger som kan samarbeide med
andre lands styrker, enten det er samarbeid på vårt terri­
torium, eller ute. Det avgjørende er å modernisere og til­
passe oss i tide og satse på riktige kapasiteter, slik at For­
svaret kan møte morgendagens utfordringer.
Det er ikke bare på bortebane vi skal hevde oss, slik
enkelte sier. Den innsats vi yter utenfor landets grenser,
bidrar ikke bare til internasjonal fred og stabilitet. Like
viktig er at det tvinger oss til å oppfylle virkelighetens
krav til moderne militære styrker. Det gir oss verdifull
kunnskap og erfaring som vi kommer til å trenge hvis vi
får en krise på egen dørmatte.
Gjennomføringsproposisjonen er Regjeringens svar
på hvordan Forsvaret best mulig skal kunne møte dagens
og morgendagens utfordringer. Vår deltakelse i Afghani­
stan og Kosovo viser at vi har styrker som duger, og inn­
stillingen som behandles i dag, gir et grunnlag for å bli
enda bedre, både hjemme og ute. Det er i ferd med å si­
kre en nødvendig balanse mellom struktur og finansier­
ing. Det vil i seg selv gi større ro rundt den nødvendige
omstillingen som er i full gang.
Vi har med dagens forlik lyktes i å skaffe historisk
høye bevilgninger til Forsvaret, og det blir lagt merke til
av våre allierte. Hver tredje krone skal gå til investerin­
ger. Det er helt i samsvar med NATOs målsetting.
Vedtaket om å gjøre Hærens del av Forsvarets Inn­
satsstyrke og Brigade 12 til en fullverdig brigade bidrar
til at evnen til strategisk og taktisk forflytning, og den
operative kapasiteten til brigaden øker betraktelig i for­
hold til dagens Brigade 12.
Vi får nytt skyte­ og øvingsfelt på Østlandet. Det gir
en unik mulighet til realistisk øvelse av Hærens avdelin­
ger i Sør­Norge i forhold til tidligere. Og realistiske øvin­
ger er en forutsetning for at vi kan operere når det gjel­
der.
Vi får også en betydelig bedre havgående kapasitet
med nye fregatter, MTB Skjold­klasse osv. Her er det
seilings­ og treningsmønsteret som skal legges opp slik
at tilstedeværelsen i prioriterte områder tilgodeses. Totalt
sett skal Sjøforsvarets operative tilstedeværelse i Nord­
Norge økes, ikke minskes.
Videre: Strategisk transport­ og tankflykapasitet skal
utredes videre og disponeres innen 2010. Før det er på

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
Trykt 2/7 2002
2002
3322
plass må vi ha en interimsløsning, som vi vil komme
nærmere tilbake til.
Vi får videre en integrering av Forsvarsdepartementet
og den øverste militære ledelsen.
Jeg har ingen problemer med å se at de mål som vi
venter å oppnå ved samlokalisering, også kan oppnås ved
integrering. Og fordi spørsmålet var utredet i forbindelse
med fjorårets behandling av St.prp. nr. 45 for 2000­2001,
begynner vi ikke på bar bakke. Det har derfor vært en ak­
septabel bit av et forlik med Arbeiderpartiet.
Et flertall i komiteen ønsker et opplegg for årlig trening
som bedre ivaretar Heimevernets behov enn passiv rulle­
føring av de eldste årsklassene, og det vil bli fulgt opp.
De endringene som får flertall, er i samsvar med ho­
vedlinjene i Regjeringens opplegg. Vi flytter på rundt
300 mill. kr av en totalramme på 118 milliarder kr. Sam­
tidig har det vært stor vilje til å finne inndekning for de
millionene som tross alt flyttes på.
Det jeg legger størst vekt på, er at det i komiteen er et
flertall som slutter seg til Regjeringens forslag til økono­
miske rammer. Det var det man ikke oppnådde i fjor.
Jobben var ikke fullgjort.
Jeg vil også gi Fremskrittspartiet honnør for at de støt­
ter opp subsidiært om den tilleggsmilliarden vi trenger i
år for å få startet bevilgningsøkningene for denne fireårs­
perioden. Det syns jeg er ryddig gjort.
Jeg ser ikke på denne saken som en seier bare for Re­
gjeringen. Det er en seier for alle som har vært med på å
komme til enighet, og som har bidratt til flertallsløsnin­
ger, hver på sine områder.
Det har vært en god tradisjon i Norge med bred enig­
het om de viktigste forsvarspolitiske spørsmål og priori­
teringer. Den tradisjonen har vunnet en seier i dag. Jeg er
svært, svært fornøyd med resultatet.
Hvorfor var det så viktig å lykkes med dette akkurat i
vår? Jo, det er ikke bare på grunn av 11. september, men
det er også på grunn av de prosessene 11. september har
satt i gang, bl.a. i NATO. Vi har hatt det første møtet i
NATO­Russland­rådet for 14 dager siden -- i en langt
mer konstruktiv tone enn det vi opplevde på et lignende
møte bare for et år siden. Vi har akkurat hatt et NATO­
møte som har gitt full tilslutning til en fullstendig gjen­
nomgang av NATOs styrkestruktur, en fullstendig gjen­
nomgang av måten NATO jobber på for å få til effektivi­
sering, et NATO­møte som sa ja til et strammere fokus
på DCI, på det som er viktige kapasiteter på investerings­
siden, som NATO ikke har. Og vi hadde et NATO­møte
der det ble understreket det som for alle land nå er vikti­
ge mål: omstrukturere Forsvaret for å ivareta de framtidi­
ge oppgavene, øke bevilgningene og øke investeringsan­
delen. Det har vi fått til.
Videre understreker NATO­møtet: Hvert land må ha
stor flyttbarhet, deployerbarhet, i styrkene sine. Vi må ha
økt reaksjonsevne. Vi må ha økt interoperabilitet. Land
må kunne operere sammen fordi det er helt grunnleggen­
de, også for å kunne ivareta ditt eget lands forsvar. Du
må kunne ta imot hjelp. Og hva er det for øvrig små land
må gjøre? Jo, de må jobbe sammen der hvert enkelt land
er for lite til å skaffe troverdige kapasiteter, som på flysi­
den. «Pooling of forces», kaller jeg det. Og der er Norge,
Danmark og Nederland et glitrende eksempel, som også
blir holdt opp i NATO, på hvordan små land kan sørge
for at vårt luftforsvar er relevant fordi vi samarbeider tett
med andre. Hva er det øvrige små land skal gjøre? Jo, vi
skal spesialisere oss. Vi skal utnytte våre komparative
fortrinn, både til å ha et sterkt forsvar av eget territorium
og til å kunne bidra relevant innad i alliansen. Det er jo
det vi gjør når vi bruker erfaringene våre fra Kosovo til å
rydde miner i Afghanistan med en kapasitet som andre
NATO­land ikke har. Og da er det underordnet om det
skjer i regi av operasjon Enduring Freedom, som først og
fremst er sammensatt av NATO­land, eller om det skjer i
regi av ISAF­styrken. Vi rydder miner, og vi driver med
eksplosivrydding som hjelper dem som forsøker å bygge
et nytt demokrati i Afghanistan. Det er viktig, i tillegg til
at det var artikkel 5, kravet om NATO­solidaritet, som
utløste at vi drog.
Jeg har fått en del spørsmål eller kommentarer gjen­
nom debatten som jeg håper jeg kan få kvittere ut i re­
plikkrunden.
Det viktigste for meg er at dette er en gledens dag, at
både de fire kvinnene og komiteen for øvrig har lyktes i
et historisk forlik. Det er første gang det i salen vedtas et
beløp -- i II i vedtaket -- gjeldende for fireårsperioden!
Det er første gang Forsvaret har forutsigbarhet i fire år.
Det er det jammen grunn til å feire. Og det gjør ikke gle­
den mindre at det også sitter en kvinne på presidentplas­
sen! (Munterhet i salen)
Presidenten: Presidenten er meget åpen for smiger!
Det blir replikkordskifte.
Marit Nybakk (A): Jeg vil slutte meg til det statsrå­
den avsluttet med. Jeg tror vel også at den prosessen som
har ført fram til dette forliket, har vært løsningsorientert,
som statsråden sa, og har da også gitt resultater. Det er
vel også slik med oss jenter at vi er litt sta på å få ting til.
Det lyktes vi med, selv om det av og til var litt tøft.
Jeg har et helt annet spørsmål til statsråden. Nye ja­
gerfly skal anskaffes om ca. 15 år. Jeg sa i mitt innlegg at
jeg ikke nå er beredt til å ta standpunkt til hva slags fly
som skal kjøpes -- den teknologiske utviklingen tatt i be­
traktning. Det er altså 15 år til. Departementet har nå be­
sluttet å videreføre en utviklingsavtale med Joint Strike
Fighter fra 1996, og jeg vil presisere at jeg er innforstått
med at dette er Regjeringens myndighetsområde.
For Arbeiderpartiet er det helt avgjørende at norsk in­
dustri kan kobles inn i dette utviklingsprogrammet, som i
planperioden vil beløpe seg til 300 mill. kr -- altså i inne­
værende fireårsperiode, som vi nå vedtar rammene for.
Vår mening er at dersom norsk industri ikke får det nød­
vendige engasjement, skal avtalen termineres raskt, slik
avtalen også åpner for. Men jeg ser helt klart at hvis vi
ikke er med, vil i hvert fall ikke norsk industri komme
inn her, og da vil nederlandsk industri nyte godt av dette.
Jeg vil også spørre om Regjeringen fortsatt vil følge
opp utviklingen av alternativene, som vel er franske Raf­
ale og europeiske Eurofighter.

Forhandlinger i Stortinget nr. 224
19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
S 2001--2002
2002 3323
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg deler komitele­
der Marit Nybakks oppfatning, at det er for tidlig å ta re­
alitetsstandpunkt til valg av kampfly nå. Jeg deler også
komitelederens syn på at det er viktig å holde kontakt
med alle de alternative kampflyleverandører som vi vet
er aktuelle. Jeg må også av hensyn til min svenske kolle­
ga Björn von Sydow si, at også det svenske flyet er et al­
ternativ som fremheves, særlig fra vårt naboland.
Det viktigste med den beslutningen Regjeringen har
tatt om å videreføre samarbeidet med JSF, er jo nettopp å
gi norsk industri en mulighet til å komme inn like raskt
som nederlandsk industri, dansk industri. Vi vet at regje­
ringene i disse to landene tok beslutning før vi tok vår,
og det var også en viktig føring for at vi fattet beslutning
da vi gjorde det. Samtidig vil jeg understreke at det ble
varslet både i budsjettproposisjonen som ble fremlagt i
høst og i gjennomføringsproposisjonen fremlagt den
5. april, at Regjeringen kunne ta en slik beslutning enten
våren 2002 eller i løpet av 2002.
Jeg har et lite forbehold til komitelederens replikk --
men jeg tror det bare var en forglemmelse. Vi skal ta
hensyn til de industrielle behov, men vi må også få lov til
å ta hensyn til de operative, forsvarsmessige behov. Og
for Forsvaret begynner vi der: Hva trenger vi operativt
forsvarsmessig? Så tar vi neste punkt: Hvordan sikrer vi
industrien best mulig tilgang til leveranser i forhold til de
alternativene vi har? De merknadene som komiteen har,
er jeg veldig glad for, for de kommer til å komme godt
med når vi nå skal i forhandlinger med amerikanske
myndigheter om nettopp industriens muligheter.
Presidenten: Da slipper presidenten til en mannlig re­
presentant!
Per Ove Width (FrP): Takk for det! Det er godt at
man vet hvor man står!
Jeg hadde lyst til å spørre statsråden om tørrdokk. Det
står i proposisjonen:
«Regjeringen legger ikke opp til å bygge en ny og
utvidet dokk for fregattene i Fridtjof Nansen­klassen
på HOS» -- Haakonsvern orlogsstasjon.
«Et eksternt konsulentfirma har kvalitetssikret dette
byggeprosjektet. I sin rapport konkluderer firmaet med
at det vil være klart mer økonomisk lønnsomt å leie ka­
pasitet sivilt enn å bygge ny militær tørrdokk på
HOS.»
I konklusjonen står det:
«Sjøforsvaret vil kjøpe nødvendige verftstjenester i
åpen konkurranse på det sivile markedet.»
-- Allikevel har regjeringspartiene, inklusiv Høyre,
i innstillingen gått inn for at det «investeres i ny og ut­
videt fregattdokk ved Haakonsvern» -- jf. vedtakets V.
Dette synes jeg er litt merkelig.
Da må jeg spørre: Har statsråden forandret mening to­
talt? Har Regjeringen lagt seg helt flat for Arbeiderparti­
et? Og hvordan skal dette forsvares overfor verftsindu­
strien langs kysten? Hvordan kan dette forsvare Høyres
grunnsyn overfor det private næringslivet? Her blir det
altså snarere tvert imot lagt opp til et monopol. Jeg må
også spørre: Føler statsråden seg særlig bekvem i denne
situasjonen?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg er fristet til å
komme med en innrømmelse -- og da kan jeg kanskje
innlede med å si at i tillegg til alle de egenskapene som
kvinner er tillagt i denne salen i dag, har vi en egenskap
til: Vi er ikke så redde for å innrømme at vi ikke vinner
hver gang. Jeg skal gi Width helt rett i at mitt opprinnelige
syn var at det var andre ting som var viktigere enn denne
fregattdokkinvesteringen. Det var også Regjeringens
syn, og vi la fram forslag om det.
Men jeg vil også si at nettopp i det gode forhandlings­
klimaet vi har hatt, har det vært viktig å finne samlende
løsninger. Og selv om både Forsvarsdepartementets le­
delse og Forsvarets ledelse har ment at andre ting var
viktigere enn fregattdokken, har det innad i Sjøforsvaret
vært kommunisert ganske åpent et sterkt ønske om å få
denne investeringen. Da er det i hvert fall en trøst for
meg å vite at denne blir finansiert ved en ompostering av
Sjøforsvarets investeringsbudsjett. Sjøforsvaret har
finansiert noe de ønsker seg mer med noe de ønsker seg
mindre, og balansen er opprettholdt. Jeg syntes det var til
å leve med for å få til et godt forlik. Som jeg sa: Vi flytter
på 300 mill. kr av en ramme på 118 mill. kr, og da har vi
tatt med at vi opprettholder støtten til Skyttervesenet. Det
er et forlik som absolutt er til å leve med, og vel så det.
Jeg utelukker ikke at det også i framtiden vil bli utført
eksterne oppdrag knyttet til fregattene våre på private
verft. Sjøforsvaret har en grunnleggende holdning til å
sette bort oppdrag. Men jeg innser at Sjøforsvaret nå me­
ner at de i hvert fall blir bedre i stand til å ivareta eksper­
tisebehov, som de mener at de kan dekke bedre enn ek­
sterne.
Kjetil Bjørklund (SV): Dette gjelder det kampfly­
prosjektet som har vært omtalt den senere tiden.
Israel har vært tungt involvert i JSF­prosjektet både på
myndighetssiden og gjennom israelsk industri i den førs­
te fasen av dette prosjektet. Israelske myndigheter har
bedt om fortsatt deltakelse i fase 2, på samme måte som
Norge, og det ligger store forventninger fra israelsk side i
dette. Er statsråden fremdeles av den oppfatning at Israel
har fått nei til å bli med i neste fase av dette prosjektet,
og har statsråden ingen betenkeligheter med at norsk in­
dustri inviteres, riktignok uten garantier, til å levere tek­
nologi til et prosjekt der israelsk industri og israelske
myndigheter er tungt involvert? Et annet spørsmål blir:
Utfordrer ikke dette våre eksportregler på det området på
en slik måte at Stortinget bør konsulteres videre før utvik­
lingsavtale inngås?
Dessuten må jeg på nytt spørre forsvarsministeren, si­
den hun selv brakte opp spørsmålet: Hvilke operative
krav skal stilles til de flyene vi skal kjøpe om 15 år? Er
det dagens ønske om å bidra i flere internasjonale opera­
sjoner i framtiden som veier tyngst, eller er det ønsket
om å styrke kapasiteten i forhold til bakkebombing som
veier tyngst for forsvarsministeren?
224

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002
3324
Statsråd Kristin Krohn Devold: Dette var to store
spørsmål på kort tid, så jeg får prøve å gjøre det så kort
jeg kan. Først: Vi har en klar forsikring fra ledelsen i JSF
om at Israel ikke har fått adgang til å delta som partner,
slik Norge har fått, i det som kalles for SDD fase nivå 3.
Så til et spørsmål som er tilknyttet denne problemstil­
lingen, nemlig om jeg føler at det er uproblematisk at det
kan være israelske underleveranser i et framtidig produkt
som vi måtte kjøpe -- det kan være kampfly, det kan være
andre forsvarsinvesteringer. Dette har jeg svart ganske
klart på tidligere: Vi har ingen handlingsboikott med Is­
rael. Internasjonal industri er tett sammenvevd, og det vil
kunne være underleveranser og komponenter i de fleste
industriprodukter vi kjøper, som også kan komme fra Is­
rael. Den norske holdningen er at der vi handler med
Tyskland, USA eller andre land, stiller ikke vi noen ab­
solutte krav om at det ikke skal være noen komponenter
overhodet fra Israel.
Vi har en sak senere i dag, der SV og Senterpartiet
ønsker et strengere importregime mot Israel. Den debat­
ten får vi ta der, men det fins ikke noen støtte til en slik
boikottlinje i Det norske storting eller i Regjeringen, som
jeg vet at SV kunne tenke seg.
Så til det som går på de operative krav til framtidens
kampfly. Det er vanskelig å besvare det så kort som tiden
tillater, men jeg vil protestere på den beskrivelsen at val­
get mellom luft til bakke­kapasitet eller luft til luft­kapa­
sitet er lik valget mellom å være ute og bombe eller være
hjemme og passe på landet sitt. Det er en problemstilling
som ikke er korrekt. Det det dreier seg om, er at vi har
gått over fra et gammeldags luft til luft­konsept, som en
del av Forsvaret vårt, til et fremtidsrettet manøverkon­
sept som legger større vekt på luft til bakke­kapasitet.
Odd Roger Enoksen (Sp): Årsaken til at vi går bort
fra det gamle luft til luft­konseptet og over til et annet
konsept -- jeg husker ikke navnet som forsvarsministeren
brukte, men det spiller ingen rolle -- er jo en internasjonal
orientering. Jeg har problemer med å se for meg en situa­
sjon hvor vi skulle bruke norske jagerfly til luft til bakke­
mål på norsk territorium. Men det kan vi kanskje komme
tilbake til litt senere i debatten.
Jeg har to andre spørsmål som jeg gjerne vil ha stats­
rådens synspunkt på. Det ene er følgende problemstil­
ling: Det er en del ting vi må ha innenfor Forsvaret, og så
er det en del ting som er kjekt å ha. La meg gi et eksem­
pel på ting vi må ha: Vi må ha personell hvis vi skal ha et
norsk forsvar. Eksempel på ting som er kjekt å ha, er kort
vei til Stortinget. Jeg forstår at statsråden har lagt betyde­
lig vekt på det siste når hun vil integrere den nye for­
svarsledelsen i Forsvarsdepartementet på Akershus fest­
ningsområde. Mitt første spørsmål til forsvarsministeren
er: Synes forsvarsministeren det virkelig er fornuftig å
satse minimum 300 mill. kr på et kjekt å ha­prosjekt som
innebærer kort vei til Stortinget, i den ressurssituasjonen
Forsvaret vil være i, også med det forliket som blir inn­
gått i dag?
Mitt andre spørsmål til forsvarsministeren går på Hei­
mevernet. Regjeringen foreslo i proposisjonen passiv rul­
leføring av 23 000 mann og en reduksjon i bevilgningene
på 630 mill. kr. Flertallet sier at vi ikke skal ha passiv
rulleføring. Vi skal opprettholde tallet på 83 000 mann,
og vi skal, som Regjeringen foreslår, kutte 630 mill. kr.
Kan forsvarsministeren være snill å beskrive hvilke kon­
sekvenser det vil få at mannskapsstyrken på 83 000 skal
opprettholdes med et budsjett som er 630 mill. kr lavere?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Når det gjelder pas­
siv rulleføring, var essensen i kritikken mot Regjeringens
forslag, fra bl.a. Heimevernet selv, at slik vi hadde for­
mulert det, «passiv rulleføring av de eldre årsklassene»,
kunne det bli vanskelig å benytte seg av befal som det
var viktig å ha på øvelser. Da er det viktig at vi er så åpne
at vi sier at vi aksepterer at GIHV og andre kan være med
på å utforme det øvingskonseptet som Heimevernet skal
benytte seg av, innenfor de kostnadsrammer som flertal­
let har lagt til grunn. Detaljene i hvordan den løsningen
vil se ut, vet vi etter at vi har hatt en dialog med bl.a. For­
svarets ledelse om nettopp det.
Når det gjelder punkt 2, Akershus, er det ikke snakk
om «kjekt å ha». En ting er at alle departementene ligger
i Oslo sentrum, men hvis vi også ser på det kostnadsmes­
sige, er det slik at Akershus festning er en offentlig eien­
dom. Det er en eiendom som skal vedlikeholdes, tas vare
på og brukes. Det vil aldri være aktuelt å selge ut deler av
Akershus festning, heldigvis. Bygget på Huseby kan sel­
ges. Det betyr at det i et totalregnestykke alltid vil være
slik at å bygge på eller tilpasse eksisterende bygnings­
masse i et hjørne av Akershus er økonomisk mer gunstig
enn å flytte alle opp til Huseby, fordi Huseby altså kan
selges. Det gir et netto positivt regnestykke.
Men det kulturelle her er faktisk også veldig viktig for
meg. Jeg vet at både Riksantikvaren og andre har ytret
seg i samme retning. Det er ikke mange som kan ta vare
på Akershus­miljøet i fremtiden. Forsvaret er en av dem
som kan gjøre det. Det å få brukt Akershus­området, det
å få åpnet det enda mer opp for byens befolkning, har en
selvstendig kulturell betydning som for meg er viktig, og
derfor er samarbeidet med Riksantikvaren så viktig.
Leif Lund (A): Den omleggingen som vi nå diskute­
rer, vil jo også bety avhending av bygg og anlegg i For­
svaret. Jeg har bare lyst til å peke på at familie­, kultur­
og administrasjonskomiteen i Budsjett. Innst. S. nr. 2 for
2001­2002 sa følgende:
«Flertallet viser til forslaget i St.prp. nr. 1 (2001­
2002) under AADs bygge­ og eiendomsfullmakter der
regjeringen Stoltenberg foreslo at en ga Kongen full­
makt til å avhende statlige eiendommer til lavere pris
enn markedspris der særlig hensyn tilsier det. Flertallet
ser på et slikt forslag som et viktig redskap for å sikre
rimelige tomter til boligformål for studenter/ungdom,
førstegangsetablerere og vanskeligstilte. Flertallet har
merket seg at prisnivået på de boliger som er lagt ut for
salg bl.a. i Pilestredet Park og Fornebuområdet er høyt,
og dekker ikke behovet for rimelige boliger.»
Jeg er kjent med at gjeldende instruks for avhending
av fast eiendom i staten er fastsatt ved en kgl. resolusjon

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002 3325
av 19. desember 1997 og skal i hovedprinsippet også føl­
ges av Forsvaret.
Så mitt spørsmål til statsråden blir: Vil hun ta et initia­
tiv til at avhending, spesielt av bygg i Forsvaret, kan
komme de parter til gode som er nevnt ovenfor?
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Her vil jeg nok sig­
nalisere en litt mer grunnleggende skepsis. Det har flere
årsaker. For det første er det i rammen på
118 milliarder kr, som forhåpentligvis blir vedtatt i dag,
forutsatt at vi selger en god del tomter og eiendommer
for å finansiere nybygg og nyinvesteringer der vi trenger
det. Det å ha gavesalg i forbindelse med tomter som For­
svaret skal selge, betyr at vi i realiteten svekker vår egen
balanse, i hvert fall hvis vi ikke vet at det vil komme mer
penger inn et eller annet sted fra. Vi har et ganske tøft
omstillingsprogram, der konsentrasjonen om færre steder
også innebærer behov for nyinvesteringer. Det må derfor
være en rimelig balanse mellom det å selge til markeds­
pris, slik avhendingsreglementet sier, og finansieringen
av nye prosjekter. Det er noen unntak. Det gjelder helt
spesielle kulturelle, verneverdige områder.
Jeg har også en kort bemerkning om at vi heller ikke
må glemme at en del av de områdene vi skal avhende,
kanskje ikke ligger akkurat der boligpresset er størst. Så
det er ikke sikkert at det å frigjøre enkelte områder, enten
det måtte være Haslemoen eller andre, vil løse boligpres­
set i de urbane strøk. Men jeg skjønner godt at politikere
som ser utfordringene med å skaffe bolig til ungdom, er
på jakt etter mulige løsningsforslag. Men jeg må selvføl­
gelig som forsvarsminister være veldig varsom med å
støtte opp om en tanke som kan bety at vi plutselig mister
finansieringen til viktige nyinvesteringer, som er en del
av den nye strukturen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per Roar Bredvold (FrP): Omleggingen av Forsva­
ret i perioden 2002­2005 ble behandlet av Stortinget i
fjor, for nesten nøyaktig ett år siden. Arbeiderpartiregje­
ringen ble da sterkt kritisert for sine forslag, og bl.a.
Høyre «vedtok» en henrettelse av daværende regjerings
forslag og sammenlignet dem med 1930­årenes brukne
geværs politikk. Fremskrittspartiet var som alltid ivrig
med på å gi Forsvaret en økonomisk ramme slik at struk­
tur og budsjett skulle stå i forhold til hverandre.
-- Fremskrittspartiet ønsket et forsvar som kunne utføre
de tjenester landet kommanderte det til både innen­
lands og utenlands.
-- Fremskrittspartiet ønsket et norsk forsvar med re­
spekt både innenlands og utenlands.
-- Fremskrittspartiet ønsket et forsvar som også kunne
ivareta Norges interesser og suverenitet over våre
land­ og sjøområder og luftrom både i fredstid og i
krisesituasjoner.
-- Fremskrittspartiet ønsket en effektiv og rasjonell
drift av Forsvaret.
-- Fremskrittspartiet ønsket et forsvar som kunne orga­
nisere seg og utføre sine oppdrag på en slik måte at
folk har en positiv innstilling til Forsvaret og for­
svarstanken som helhet.
Resultatet ble St.prp. nr. 45 for 2000­2001, som gav
Forsvaret tilnærmet det som var og er riktig i løpet av en
4­årsperiode framover. Noen ble skuffet på Forsvarets
vegne, men i grove trekk så dette greit ut, med 30,4 milli­
arder kr hvert år i denne perioden framover.
Men hva skjer så? Vi har et stortingsvalg, hvor Stol­
tenberg­regjeringen blir kastet og vi får en såkalt samar­
beidsregjering av Kristelig Folkeparti, Venstre og nett­
opp forsvarsvennlige Høyre. Det legges frem en proposi­
sjon, St.prp. nr. 55, som på mange, ja på de fleste punkter
er en blåkopi av det den kritiserte arbeiderpartiregjerin­
gen tidligere la frem. Noe økning er det, men langt fra
det vi fikk flertall for 13. juni i fjor. Dette viser avstanden
mellom uttalt politisk vilje og reelle handlinger. Uten et
forpliktende vedtak i Stortinget som binder opp Forsva­
rets ressursrammer for en periode på f.eks. fire år, er jeg
redd den alvorlige ubalansen mellom de mål og midler
som tynger Forsvaret, vil fortsette. En underbalanse på
5--6 milliarder kr vil svekke Forsvaret og Forsvarets evne
til å utføre sine plikter. At det kan synes som om det bare
er Fremskrittspartiet som skjønner dette, er for meg totalt
uforståelig.
Løsningen, som ble fremlagt i St.prp. nr. 55, for å
møte struktur og budsjett, er ikke økonomisk god nok.
Man måtte bl.a. redusere på følgende:
-- nedleggelse av Haslemoen
-- inntak av vernepliktige reduseres med inntil 10 pst.
av årsklassene
-- redusere investering og aktivitet i HV, altså «passiv
rulleføring»
-- støtte til Det frivillige skyttervesen termineres f.o.m.
2003
-- maritim overvåkingssentral etableres ikke
-- Kystradar Sør nedlegges
-- ikke videre deltakelse i Viking­prosjektet
Og slik kunne jeg fortsette.
Dette vil Fremskrittspartiet ikke være med på. Derfor
kan det se ut som at Fremskrittspartiet er det eneste par­
tiet som folk kan stole på vil ivareta Forsvarets og Nor­
ges interesser på dette området.
Av de foreslåtte reduksjonsforslag vil jeg kort dvele
ved tre. Når det gjelder nedleggelse av Haslemoen, inne­
bærer Fremskrittspartiets forslag at leiren skal bestå, og i
det ligger det at den skal være en naturlig del av Østerda­
len garnison. Pr. dags dato er det 700--800 KFOR­solda­
ter som trener der.
Det andre er det veldig ulogiske ved å kutte støtten til
Det frivillige skyttervesen, noe som vil redusere den for­
svarsmessige evnen betraktelig. 170 000 medlemmer,
hvorav ca. 20 000 ungdommer, har betydd og vil bety
svært mye for Forsvarets evne til å løse sine oppdrag, og
det tette samarbeidet med Heimevernet er av stor betyd­
ning. Fremskrittspartiet ønsker et sterkt heimevern, nå

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002
3326
som tidligere, og den foreslåtte såkalte passive rullefø­
ring, hvor man tar vekk de eldste, er kanskje å ødelegge
den viktigste forsvarsgren Norge har i dag.
Fremskrittspartiet hadde ønsket at forsvarsministerens
uttalelse i en spørretime tidligere i år hadde blitt resulta­
tet. Hun sa bl.a. at hjertet hennes slår for et forlik med
Fremskrittspartiet. -- Resultatet ble et forlik med Arbei­
derpartiet. Resultatet av dette vil tiden vise, men jeg er
redd for at det ikke nok vil gagne Forsvarets evne til tje­
neste for Norge.
Ellers er jeg fornøyd med at regionfeltet fortsatt har
sin plass i Forsvaret.
Bjørn Jacobsen (SV): Det er framleis sånn at for­
svarsevna, iallfall delvis, byggjer på forsvarsviljen i fol­
ket, og denne forsvarsviljen kan bli trua av teikn i tida
som tyder på at doktrinen «angrep er det beste forsvar»
tek om seg. Eg viser til debatten den seinare tida om eit
meir aleinegåande, eit meir unilateralt USA, eit NATO --
og dermed også Noreg -- med ein «out of area»­strategi. I
samband med dette er det uhyre viktig med openheit og
informasjon om dei nye retningane.
Det er likevel gledeleg at Regjeringa i proposisjonen
presiserer at det i langt større grad enn før er
«rom for å anvende hele spektret av sikkerhetspoli­
tiske virkemidler, i første rekke de: (1) politiske, (2)
lovmessige, (3) politimessige, (4) diplomatiske, (5)
økonomiske, (6) informasjonsmessige, (7) humanitæ­
re»,
og at bruk av militærmakt utgjer kun eitt virkemiddel,
noko som i dei fleste situasjonar neppe vil vere det domi­
nerande sikkerheitspolitiske virkemidlet. Dette synest eg
er ei veldig god utgreiing, ei veldig god haldning, iallfall
i utgangspunktet.
Eg vil også åtvare mot ei utvikling der landa i Europa
konkurrerer med USA når det gjeld midlar brukte til for­
svar. Det er allereie eit alvorleg tankekors at det blir
brukt enorme midlar til militært forsvar, mens det til
samanlikning blir brukt lite på aktiv førebygging og løy­
sing av konfliktar. Dette perspektivet må også avspegle
seg i budsjettsamanheng ved at ein ser på forholdet
mellom dei midlane som blir løyvde til militære formål,
og dei midlane som blir brukte i andre samanhengar for å
førebyggje eller løyse konfliktar. Noregs mest vesentlege
bidrag for å hindre framtidige konfliktar er ikkje investe­
ringar i vårt eige forsvar, men våre økonomiske og poli­
tiske val i møte med bl.a. aukande sosiale forskjellar og
miljøkriser. Bidrag i freds­ og demokratiprosessar er
også investeringar i sikkerheit.
Det er brei semje om at Noreg ikkje står overfor no­
kon stor trussel om fiendtleg invasjon. Russlands militæ­
re kapasitet er dramatisk svekt, og det er lite sannsynleg
med militær aggresjon frå Russland.
Naboskapet med Russland inneber likevel sikkerheits­
utfordringar knytte til fattigdom og dårleg atomsikker­
heit. Det vil derfor vere i norsk eigeninteresse å bidra til
velferdsutvikling og til ei betre handtering av atomsik­
kerheitsspørsmål.
Noregs viktigaste sikkerheitspolitiske utfordringar ut­
over dette er knytte til at vi har eit av verdas viktigaste
matfat rett utafor kysten vår, og at vi er Europas viktigas­
te produsent og leverandør av olje og gass. Dagens trus­
selbilete tilseier at vi må ha eit sterkt engasjement inter­
nasjonalt, og at norsk sikkerheit av og til kan tryggjast
best ved at vi deltek i internasjonale operasjonar. Men eg
vil presisere følgjande:
For det første er det svært uheldig at det utviklar seg
eigeninteresser i Forsvaret knytte til deltaking i interna­
sjonale operasjonar, som inneber eit press for at vi skal
delta på flest moglege plassar og med mest mogleg avan­
serte våpen.
For det andre er det farleg om terskelen for å setje inn
militære tiltak blir senka.
Og for det tredje må vi halde fast ved at det er FN som
skal gje mandat for internasjonale operasjonar, og i rege­
len FN som skal leie sånne operasjonar.
I tillegg vil eg ta inn dette med openheit og informa­
sjon, som vil vere grunnleggjande for at folk flest skal
støtte opp om forsvaret vårt. Informasjonsrutinar og prin­
sipp om offentlegheit i Forsvaret bør utgreiast av eit ut­
val, ikkje minst fordi Stortinget og folk flest skal kunne
ha kontroll over dette.
Vi treng å ta i bruk det utvida sikkerheitsomgrepet.
Det utvida sikkerheitsomgrepet tek utgangspunkt i at mi­
litært relaterte sikkerheitsproblem også finst på individu­
elt og internasjonalt nivå, ikkje berre på nasjonalt nivå.
Sikkerheitspolitikk omfattar også individa si sikkerheit
og internasjonal fred og sikkerheit generelt. Då -- og først
då -- vil miljøproblem, fattigdom, eit individs rett til mat
osv. komme inn i sikkerheitspolitikken. Eg er sikker på
at dette også vil stå i betre stil med engasjementet til folk
flest i forhold til globalisering og dei enorme utfordring­
ane verda har i forhold til å utjamne forskjellane mellom
fattig og rik. Eit sånt moderne forsvar, som omfattar det
utvida sikkerheitsomgrepet, vil etter mitt skjønn styrkje
forsvarsviljen og dermed forsvarsevna i Noreg.
Gunnar Halvorsen (A): Omleggingen av Forsvaret i
perioden 2002--2005, St.prp. nr. 55, er en oppfølging av
St.prp. nr. 45 for 2000--2001, som Stortinget behandlet i
fjor. Da vedtok det borgerlige flertallet en struktur som
det ikke var penger til, men det var før valget. Så nå som
fornuften har senket seg over Høyre og Kristelig Folke­
parti, er jeg svært glad for at Arbeiderpartiet og Regjerin­
gen er enige om en struktur og økonomi som binder oss i
denne stortingsperioden.
Det er viktig for Arbeiderpartiet at et lite land som
Norge har troverdighet i forsvars­ og sikkerhetspolitik­
ken, noe vi har bidratt med, og er et klart signal til våre
allierte og venner. 11. september lærte oss i alle fall at vi
trenger samarbeid, internasjonalt og nasjonalt.
Det er en del store og overordnede saker som Stortin­
get i dag vedtar. Den ene saken er om integrert ledelse,
og et signal om plassering av denne på Akershus fest­
ning. Det er også viktig at flertallet legger opp til å av­
slutte kontraktsforhandlingene om MTB­er av Skjold­

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002 3327
klassen i løpet av høsten 2002, og dermed byggestart i
2003.
Det er vel landforsvaret som har vært igjennom de
mest dramatiske omstillinger de siste årene. Regjerin­
gens forslag er en ytterligere reduksjon. 20 selvstendige
infanterikompanier fjernes, og Haslemoen leir legges
ned.
Det som kanskje har skapt størst protester i forslaget
fra Regjeringen, er passiv rulleføring av de eldste års­
klassene i Heimevernet. Dette forslaget ville ha redusert
Heimevernet ned mot 60 000 mann, og svært mange av
befalet hadde forsvunnet ut.
At Arbeiderpartiet nå har fått regjeringspartiene med
på å opprettholde dagens styrke og struktur, er viktig.
HV kommer dårlig ut økonomisk, med en reduksjon på
600--700 mill. kr, noe som vil gå ut over øvelsesfrekven­
sen. Treningsbehovet bør tilpasses det behov som sam­
funnet har, og som 11. september viste, er det behov for
et langt videre og differensiert øvingsopplegg enn det
som «gutta på skauen» hadde.
Derfor er jeg fornøyd med at Heimevernet nå skal få
mye nytt utstyr, slik at de kan håndtere forskjellige typer
oppgaver. Vi må også akseptere at det vil bli stor for­
skjell mellom avdelingene innenfor Heimevernet -- spe­
sialstyrker i storbyer og i sentre for industri og næringsliv,
mens andre vil ha tradisjonelle oppgaver med objekt­
vakthold og være samfunnets støttespillere ved leting,
ulykker og kriser.
Stortinget ber om at Forsvarsdepartementet holder
Stortinget orientert om utviklingen i Heimevernet. For
min egen del er jeg sterkt i tvil om ikke Heimevernet har
for mange leirer å drifte. Hvis dette er riktig, bør også det
ses på, slik at midlene som Heimevernet har, heller kan
brukes til utstyr og øvelser.
Noe av det som overrasket meg mest i St.prp. nr. 55
fra Regjeringen, var fjerning av tilskuddet til Det frivilli­
ge skyttervesen, og jeg er derfor glad for at komiteen nå
går inn for å opprettholde støtten til Det frivillige skytter­
vesen på 84 mill. kr i årene 2003, 2004 og 2005. Dette
vedtaket skulle derfor gjenopprette det gode forhold som
har vært mellom Det frivillige skyttervesen og Forsvaret,
et samarbeid som Forsvaret og samfunnet for øvrig har
hatt stor glede av. Jeg håper det blir lenge til departemen­
tet på nytt prøver seg med å fjerne midler til Det frivillige
skyttervesen.
Hvis jeg til slutt skal være litt høytidelig, var det Stor­
tinget som etablerte Det frivillige skyttervesen med for­
mål: å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske
folk, og derved dyktiggjøre det for landets forsvar. Dette
er kanskje ikke det dårligste vedtaket vi har gjort.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Eirin Faldet (A): Da Stortinget behandlet St.prp. nr.
45 for 2000­2001 den 13. juni i fjor, sørget flertallet for
at Haslemoen leir gikk en usikker framtid i møte. Flertal­
let gikk inn for at Haslemoen leir skulle opprettholdes,
men sa ingenting konkret om hva som skulle være igjen
av militære aktiviteter på Haslemoen. Dermed fikk kom­
munen heller ikke tilgang til omstillingsmidler fra Kom­
munal­ og regionaldepartementet. Flertallet gjorde at
Haslemoen falt mellom to stoler.
Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser nå til at
«Våler kommune har mulighet til å søke om omstillings­
midler fra Kommunal­ og Regionaldepartementet», og
sier videre at «alternativ bruk av leiren vil kunne gi mu­
lighet for nye arbeidsplasser, f.eks. ved en etablering av
trafikkhøyskolesenter».
Videre forutsetter dette flertallet at Forsvaret i omstil­
lingsperioden rydder leiren og øvingsfeltet slik at det til­
fredsstiller kravene fra Statens forurensningstilsyn. I for­
bindelse med avhending av leiren forutsetter flertallet at
vanlige retningslinjer for miljø følges. Jeg er glad for
denne merknaden. Jeg vil understreke det ansvar Forsva­
ret har for å rydde opp etter seg, slik at leiren og øvings­
feltet kan benyttes av kommunen til andre aktiviteter fra
den dagen Forsvaret forlater Haslemoen, og ber statsrå­
den følge dette nøye opp.
At Haslemoen betyr mye for kommunen, er hevet
over all tvil. Våler Arbeiderparti har engasjert seg i den­
ne saken og har kommet med konstruktive innspill for at
Haslemoen leir skal bestå. I Våler kommune ligger det en
flott videregående skole som har høy kompetanse på
yrkessjåførutdanning. Videre ligger Norsk Trafikksenter
her, som er ett av Nordens mest moderne trafikkopplæ­
ringssentre, spesielt på tunge kjøretøy. Jeg vil be Regje­
ringen vurdere å etablere et trafikkhøyskolesenter på
Haslemoen.
Jeg registrerer at Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet fremmer forslag om opprettholdelse av Hasle­
moen ved å samordne ressursene mellom Haslemoen og
Terningmoen. Dette forslaget får ikke flertall, selv ikke
om vi tre representantene fra Hedmark Arbeiderparti
hadde stemt for det. Nå har Våler kommune og de ansatte
ved Haslemoen leir blitt holdt for narr lenge nok. Nå må
Våler kommune få et klart svar og tilstrekkelig -- jeg un­
derstreker tilstrekkelig -- med omstillingsmidler, som gir
kommunen mulighet til å omstille seg og etablere ny
virksomhet, i en kommune som sliter økonomisk.
Igjen behandler Stortinget store endringer i Forsvaret.
Det er nødvendig å tilpasse Forsvaret til en ny tid, men
for dem som har sitt virke der og har etablert seg med bo­
lig og familie i tilknytning til en militærleir, føles det nok
vanskelig stadig å utsettes for omorganisering og dermed
utrygghet for hverdagen. Det rammer nemlig ikke bare
dem som har sitt arbeid i Forsvaret, men hele familien. I
mange kommuner er Forsvaret hjørnesteinsbedrift og ho­
vedinntektskilde for kommunen. Slik er det også med
f.eks. Haslemoen leir i Våler kommune i Hedmark.
Signe Øye (A): Et flertall i Stortinget bad for ett år si­
den om at det ble foretatt en utredning om framtidig lo­
kalisering av Forsvarets virksomhet på Rygge, Garder­
moen og Kjeller. Det ble også vist til det potensialet som
kunne ligge i salg av Kjeller ved å flytte hele eller deler
av verkstedvirksomheten fra Luftforsvarets forsynings­

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002
3328
kommando til en av Luftforsvarets stasjoner. I utrednin­
gen kom det også fram at Luftfartsverket krevde strenge
faglige krav til militær bruk av Gardermoen, spesielt til
test­ og øvelsesflyging for jagerfly og helikoptre. Det var
nye signaler og har selvsagt vært med på å endre forut­
setningene i forhold til St.prp. nr. 45 for 2001­2002 for
hvilke virksomheter som overhodet kan legges til Garder­
moen.
I flertallsinnstillingen ber regjeringspartiene og Ar­
beiderpartiet om at det snarest tas en prinsippbeslutning
på Luftforsvarets totale virksomheter på Gardermoen,
Rygge og Kjeller. Relokalisering av transportflyene til en
annen flystasjon og spørsmålet om en eventuell nedleg­
gelse av Gardermoen flystasjon i forbindelse med en
fremtidig løsning for Forsvarets transportfly må nå av­
klares raskt.
Det hadde selvsagt vært ønskelig om vi allerede nå
kunne ha avgjort fremtidig virksomhet på Rygge, Garder­
moen og Kjeller. Usikkerhet om egen arbeidsplass er
som kjent ikke beste motivasjonsfaktor.
Som Østfold­representant er innstillingen om at Rygge
fortsatt skal beholde helikopterskvadronen og Falcon­jet
på Rygge, positiv. Rygge unngår dermed å bli lagt i
«møllpose», slik det var fare for. At det ikke vil gi en
økonomisk gevinst å legge ned flyaktiviteten på Rygge,
er også avklart. Det var det mange regnestykker på i for­
rige runde.
Det er også grunn til å merke seg at Senterpartiet og
SV går inn for å legge ned all flyaktivitet på Rygge og
går inn for at Gardermoen opprettholdes. Med andre ord,
Rygge skal pløyes opp og brukes til noe helt annet enn
flyplass. Det vil Arbeiderpartiet advare sterkt imot. Det
er grunn til å minne om at 11. september gav oss en på­
minnelse om at det er fornuftig å ha en operativ militær
flyplass også sør for Oslo.
Vedtaket i dag bør også gjøre det lettere å få etablert
en sivil flytrafikk på Rygge. En kombinasjon med det
militære vil gi økonomiske besparelser for begge parter.
Til slutt vil jeg si at det er veldig bra at vi i dag kom­
mer til å vedta fortsatt støtte til Det Frivillige skytter­
vesen. Sjelden har vi vel fått så mange henvendelser og
flere innføringer i Det Frivillige skyttervesens historie og
arbeid som vi har fått her i vår. Det bør være et område vi
alle nå kan veldig mye om og ser viktigheten av å opp­
rettholde, og jeg håper Regjeringen aldri kommer tilbake
med slike forslag igjen.
Odd Roger Enoksen (Sp): Forsvarsministeren sa i
sitt innlegg at HV har hatt innvendinger mot det forslaget
som Regjeringen har fremmet, og at vi må være åpne for
å lytte til de innvendingene som HV har kommet med.
Generalinspektøren for Heimevernet var såpass klar på
punktet om passiv rulleføring at det nesten må kunne ka­
rakteriseres som oppsiktsvekkende når han sa at det ville
være umulig å gjennomføre de oppgaver som HV skulle
ivareta, med den form for passiv rulleføring. Jeg må si at
det kanskje hadde vært en idé om forsvarsministeren
hadde valgt å lytte til HV før proposisjonen ble framlagt,
og ikke etter, men la nå det ligge i denne omgang.
Det som imidlertid gjør meg enda mer urolig, er at
forsvarsministeren ikke gjør noe som helst forsøk på å
svare på mitt spørsmål om hva slags konsekvenser det vil
få for HV at man nå vedtar at styrken på 83 000 mann
skal opprettholdes uten noen form for passiv rulleføring,
samtidig som statsrådens forslag om å redusere bevilg­
ninger til HV på 630 mill. kr skal gjennomføres. Det vil
jeg tro at statsråden må ha gjort seg noen tanker om, og i
det minste -- når hennes eget parti også står bak et slikt
kutt -- før stortingsbehandlingen hatt en prat med for­
svarssjefen og etatssjefen for Heimevernet om hva som
vil bli konsekvensene av dette, og ikke nå si at dette skal
vi bare lydig gjennomføre. Det er selvsagt Regjeringens
plikt å gjøre det. Men jeg forutsetter at det har vært en
viss kontakt mellom regjeringsfraksjonen og partiene
som utgjør et flertall her på Stortinget, i forhold til realis­
men i gjennomføringen av et slikt vedtak og konsekven­
sene av det. Så jeg syns ikke på noen som helst måte jeg
fikk et tilfredsstillende svar på det spørsmålet.
Så sa forsvarsministeren i replikkrunden, med hensyn
til valg av framtidig kampfly, at industri og industrikon­
trakter vil være viktig ved anskaffelse av nye fly, men at
militære kapasiteter vil komme til å være avgjørende.
Jeg hører at forsvarsministeren gang på gang gjentar at
det ikke er gjort noe valg med hensyn til hva slags fly
man skal satse på. Det tar jeg til etterretning, og det må
også være slik, fordi denne saken må legges fram for
Stortinget. Det er en av de største sakene som vi har hatt
når det gjelder forsvarsinvesteringer, og det skulle bare
mangle at ikke den beslutningen skal tas på et senere
tidspunkt.
Samtidig er det ingen tvil om at det blir lagt føringer
når man nå velger å bruke 1 milliard kr. Det som er situa­
sjonen, er, så vidt jeg forstår, at amerikanerne har sagt:
Dere får gå inn i programmet og forplikte dere til å være
med framover. Dere skal få mulighet til å si opp denne
avtalen, men dere må gå inn i programmet først, så skal
vi vurdere hvorvidt norsk industri skal få leveranser.
Man har ikke sagt: Hvis dere går inn, skal norsk industri
få leveranser. Så mitt spørsmål til statsråden blir: Kan
statsråden være snill å klargjøre for oss hvorfor JSF da
bør velges ut fra militære kapasiteter. For jeg går ut fra at
det var det statsråden la vekt på når hun formulerte seg
på den måten, i og med at det vel er kjent at en av de
europeiske leverandørene har strukket seg mye lenger
når det gjelder industrielle avtaler.
Martin Engeset (H): Det er i dag ganske nøyaktig ett
år siden Stortinget hadde sin forrige store forsvarspolitis­
ke debatt. Den gang forelå det et forslag fra den daværen­
de arbeiderpartiregjeringen om å legge ned Rygge mili­
tære hovedflystasjon. Rygge skulle legges i «møllpose»,
som det så kjekt het. Dersom dette forslaget hadde blitt
vedtatt, ville det blitt svært vanskelig, for ikke å si umu­
lig, å sikre et effektivt luftforsvar av hovedstaden og det
sentrale østlandsområdet. Heldigvis lyktes det Høyre, i
samarbeid med andre partier, å stoppe dette fatale forsla­
get. I dag, ett år senere, har erkjennelsen av at det sentra­
le østlandsområdet trenger en fullverdig, operativ militær

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002 3329
flyplass tvunget seg frem i flere politiske miljøer. Det er
nok ingen urimelig antakelse å legge til grunn at det dypt
tragiske terroranslag mot New York 11. september i fjor
har medvirket til denne nye erkjennelse.
Rygge militære hovedflyplass spiller en viktig rolle i
øvingsaktiviteten til våre jagerflygere, og for allierte fly
som trenger en militær flyplass i sør på vei til Nord­Norge.
Rygges eksistens gjør det også enklere med deltakelse i
allierte øvelser i Atlanterhavsbassenget.
I St.prp. nr. 55 gir Regjeringen beskjed om at den vil
vurdere relokalisering av transportflyene i 335­skvadro­
nen til en annen flystasjon, og en eventuell nedleggelse
av Gardermoen flystasjon i forbindelse med avklaring av
fremtidig løsning for Forsvarets transportfly. Luftfarts­
verket har uttrykt skepsis til ny og utvidet militær flyakti­
vitet ved Gardermoen. Vi vet også at de fagmilitære vur­
deringer går i samme retning. Presset er stor bl.a. på luft­
trafikktjenesten, og det fremstår for meg som helt uten­
kelig at behovet for trening av jagerfly­ og
helikopterpiloter i fremtiden kan la seg forene med at
Gardermoen skal fylle rollen som den sivile hovedfly­
plass for østlandsområdet.
For ett år siden anmodet et flertall i forsvarskomiteen
og Stortinget Regjeringen om å få seg forelagt et forslag
vedrørende fremtidig virksomhet på Rygge, Gardermoen
og Kjeller, og at forslaget skulle behandles allerede i
høstsesjonen 2001. Et flertall ønsket også en nærmere ut­
redning av potensialet knyttet til utflytting av verksted­
enheter fra Forsvarets logistikkorganisasjon og salg av
Kjeller. Jeg har notert meg at et stort flertall i forsvarsko­
miteen, alle unntatt medlemmene fra SV og Senterparti­
et, uttrykker meget tydelig at det nå snarest tas en prin­
sippbeslutning i forhold til Luftforsvarets totale virksom­
heter på Gardermoen, Rygge og Kjeller. Dette spørsmå­
let er nå overmodent for beslutning. Det har vært utredet
nok rundt disse problemstillingene. Komiteen peker jo
selv på at en rekke utredninger og studier har behandlet
disse forholdene, både samlet og hver for seg (presiden­
ten klubber). Jeg håper derfor at forsvarsministeren kom­
mer raskt tilbake til Stortinget med et konkret forslag.
Her er det ingen tid å miste.
Kjetil Bjørklund (SV): SV har i en rekke sammen­
henger bedt om mer informasjon om hva norske soldater
gjør i Afghanistan, og jeg er ikke fornøyd med den infor­
masjonen Stortinget har fått, fordi det vanskeliggjør, ja
nærmest umuliggjør vår kontrollfunksjon i forhold til om
vi overholder våre folkerettslige forpliktelser. I Klasse­
kampen forrige fredag ble forsvarssjefen utfordret på et
spørsmål som SV stilte til statsråden ved påsketider, om
norske soldater hadde tatt krigsfanger i Afghanistan. Det­
te har SV av hensyn til soldatenes sikkerhet ennå ikke
fått svar på. I Klassekampen svarer imidlertid forsvars­
sjefen på dette spørsmålet. Jeg synes det er bra at Klasse­
kampens lesere får svar på spørsmål, men underlig at
ikke Stortinget får svar på sine spørsmål. SV fremmer i
dag et forslag om et utvalg som skal gjennomgå Forsva­
rets informasjonsrutiner og prinsippet om offentlighet.
Kan forsvarsministeren kommentere dette forslaget?
I mitt innlegg tidligere trakk jeg fram et par av de mu­
lige kommende kostnadsbomber i Forsvarets planer for
materiellkjøp og investeringer de kommende årene. Det
dreide seg om fregattprosjektet, som kan komme til å
sprekke med 5--7 milliarder kr, og Regionfelt Østlandet,
hvor prislappen kan komme til å øke fra omkring 2--
5 milliarder kr. Vil Regjeringen stå fast på at rammen på
118 milliarder kr skal holdes, og at Forsvaret må forhol­
de seg til det?
Til slutt: Videre stilte jeg spørsmål om det verktøyet
som FLO trenger for å imøtekomme forventninger om en
mer effektiv ressursbruk, IT­systemet GOLF, vil kunne
bli levert i tide. Jeg vil også spørre forsvarsministeren
hvorfor man velger det aller dyreste verktøyet, når det al­
lerede er utviklet et verktøy som lett kan utbygges til et
fellessystem.
Marit Nybakk (A): Det er noen trykkfeil i innstillin­
gen. Noe er rettet opp i en beriktiget utgave, som vel
foreligger ut på formiddagen i dag. La meg henlede opp­
merksomheten på side 15, tredje avsnitt under komiteens
merknader, der nest siste og siste setning vel i beste fall
er smør på flesk. Det er altså siste setning som skal stå,
mens nestsiste setning skal ut.
Så har jeg et par kommentarer til ting som har vært
tatt opp i debatten. La meg si til Bredvold: Hva er det
Fremskrittspartiet mener skal være på Haslemoen? Er det
ikke nå en ny runde med seigpining som Fremskrittspar­
tiet ønsker å sende Våler kommuner ut i? Det verste som
skjedde i fjor, var jo at Haslemoen ble vedtatt opprett­
holdt uten at noen sa hva som skulle være der. Det har
bl.a. ført til at Våler kommune ikke har fått de omstil­
lingsmidlene som de kunne fått. Det er vel nå på høy tid
at man forsøker å finne andre aktiviteter å legge til
Haslemoen, slik at man får en avklaring av nettopp
Haslemoen.
Så tok representanten Bjørklund opp i sitt innlegg
dette med kammerlåser på heimevernsvåpen. La meg
først understreke at vi alle har et klart politisk ansvar
for å forebygge og hindre at slike tragiske hendelser
som drapene på Geilo finner sted. Videre må vi også
vurdere hva slags tiltak som er mest effektive for at
slike skytetragedier ikke skal gjenta seg. Komitefler­
tallet tror altså ikke bruk av kammerlåser er den mest
effektive måten å forebygge ulykker på. HV­nemn­
dene har et ansvar. Det samme har helsevesenet, og
ikke minst er et samarbeid mellom helsevesenet og
Politiet viktig.
Jeg vil vise til at komiteen går inn for en utredning av
Heimevernets fremtidige struktur og organisering. Her
vil spørsmålet både om spesialstyrker, 016­styrker, for­
holdet mellom tettbygde strøk og Bygde­Norge og spørs­
målet om våpentype f.eks. kunne tas opp. Kanskje er det
bare spesialstyrkene som skal ha våpen hjemme. Kanskje
Heimevernet i byene skal ha samme våpentype som Poli­
tiet og ikke det Heimevernet har i dag. I hele tatt: Det er
en del ting som vi mener bør være med som del av den
utredningen som skal skje av Heimevernets fremtidige
struktur.

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002
3330
Jeg kan også bare for ordens skyld gjenta, siden Bred­
vold listet opp en del ting som skulle kuttes ifølge propo­
sisjonen: Arbeiderpartiet støtter de fleste av disse, men
det er da jammen slik at det i dag er enstemmighet i Stor­
tinget om å opprettholde støtten til Det Frivillige skytter­
vesen, og det er heller ikke flertall for forslaget om pas­
siv rullering. Bare så det ikke er noen misforståelse om
hva som står i innstillingen.
Bjørn Hernæs (H): Det er brakt mange interessante
sider inn i denne debatten, og sannelig har man ikke også
denne gang klart å bringe en kvinnedimensjon inn i de­
batten. Jeg tror det fortsatt skal være lov å ha mannlige
soldater, men det har liksom vært en påstand her om at
kvinner er mer løsningsorienterte enn vi menn. Jeg må,
liksom for ordens skyld, få minne om at det også har
vært noen menn med i denne prosessen som har funnet
sin løsning.
Det har skjedd mye rart de aller siste årene for oss
som har levd noen år. Så for å forebygge enhver misfor­
ståelse har jeg lyst til å understreke at jeg er mann, fullt
og helt.
Presidenten: Det er vi ikke i tvil om. (Munterhet i sa­
len.)
Bjørn Hernæs (H): Odd Roger Enoksen hadde et
innlegg tidligere i dag hvor han klarte å få det til at jeg
ikke ønsket en debatt. Med all mulig respekt tror jeg pre­
sidenten oppfattet hva jeg foretok, nemlig et forsiktig
forsøk på å si at det hadde vært greit hvis vi kunne hatt
denne debatten i noe større omfang enn det som ble den
til del. Men når viljen til å lytte muligens er fraværende,
kan man vel kanskje komme frem til de konklusjonene
som representanten Enoksen gjorde.
Ellers sier han at dette må være tidenes mageplask for
Høyre. Det er i så fall en definisjon på mageplask som
jeg ikke kjenner meg igjen i. Dette er, som statsråden un­
derstreket, en gledens dag for Høyre. Vi har fått til et for­
svarsforlik som gir forutsigbare rammebetingelser for
fire år. Vi har fått til et forlik som innebærer det høyeste
forsvarsbudsjett vi har hatt siden den kalde krigens tid,
og vi har fått til et forlik som opprettholder Forsvarets
operative evner. Ikke minst har vi fått til et forlik som
ivaretar både hensynet til landforsvar av Norge og delta­
kelse i internasjonale operasjoner i henhold til de forplik­
telser og de interesser vi har innenfor NATO­samarbei­
det.
Jeg har også lyst til å nevne veldig kort et par av de
tingene som ellers har kommet opp i debatten. Represen­
tanten Halvorsen er svært fornøyd med Arbeiderpartiets
medvirkning. Han glemmer helt å minne om at den pro­
posisjonen som hans regjering la frem, innebar at man
ikke skulle videreføre MTB­våpenet bl.a. Når han nå er
fornøyd med at HV blir styrket, må jeg kanskje få minne
om at det var Arbeiderpartiets regjering som foreslo å
bygge HV ned til 60 000 mann, mens vi, både i vedtaket
i fjor og gjennom det forente vedtaket som vi nå står
sammen om, har fått til at HV videreføres med full styrke
på 83 000 mann. Jeg vil også igjen understreke at Det
Frivillige skyttervesen har en samlet støtte i Stortinget.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Det er tatt opp et par punk­
ter som jeg vil kommentere.
Stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet er etter­
lyst, og som saksordfører vil jeg presisere at vi er i rute.
Det foregår et arbeid ikke minst i fellesutvalget mellom
forsvarskomiteen og justiskomiteen, og i innstillingen
som vi nå debatterer, henviser vi til den kommende inn­
stilling om sårbarhetsmeldingen. Begge dokumenter har
vært behandlet parallelt. Men for å kvalitetssikre en del
av forslagene i meldingen og få fram punkter som vi me­
ner må utdypes grundigere, pluss at vi også vil se litt mer
på hva de gjør i andre land, har vi utsatt avgivelsen til ok­
tober.
Den andre saken som er tatt opp, er overvåkning av
kysten. Kristelig Folkeparti vil understreke at sikkerhe­
ten og beredskapen langs hele kysten er viktig. I arbeidet
med St.meld. nr. 17, om samfunnssikkerhet, har det
kommet tydelig fram at overvåkning av kyst­ og havom­
rådene berører mange etaters ansvarsområde innenfor
rammen av totalberedskapen. Det er utredet hvordan man
kan få en bedre samordning og en videre utvikling av
landets samlede overvåkningsressurser, og utredningen
er til behandling i Forsvaret.
Kristelig Folkeparti ser det som svært viktig at de uli­
ke sivile og militære etaters behov kan dekkes på en ef­
fektiv måte. For å ivareta sikkerheten og miljøet i de
nordlige farvann ønsker Regjeringen å opprette en mari­
tim trafikkontroll på norsk side. Det er viktig, for alt ty­
der på at det vil bli en stadig økende frakt av farlig last i
farvannet utenfor hele norskekysten. Mye av denne las­
ten har sitt utgangspunkt i Russland, og samarbeidet med
de russiske myndighetene blir derfor også svært viktig.
Fiskeridepartementet skal foreta en nærmere vurde­
ring av risikonivået langs kysten, og vurderer å etablere
seilingsleder. Da er det naturlig at områder med størst ri­
siko for ulykker prioriteres først.
Kristelig Folkeparti vil presisere at det er som en del
av totalberedskapen at både overvåkning og felles sentral
er viktig å vurdere. Der må samarbeid og fellesløsninger
for god sikkerhet og beredskap være i fokus, og det får vi
anledning til å diskutere også til høsten.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å bruke noe tid
på et av komiteens forslag til vedtak, nemlig VII, nedleg­
gelse av Haslemoen leir innen 31. juli 2004.
Det er ett år siden et flertall vedtok at Haslemoen
skulle bestå. Noen av dette flertallets representanter var
til og med med meg i et fakkeltog for at leiren skulle be­
stå. Men regjeringsskiftet har skapt nye forslag, og de
samme nevnte representanter og partier har skiftet syn.
En lukking av leiren skjer altså om ca. to år. Man kan
da spørre hvem som har holdt kommunen Våler i Solør
for narr, og ikke minst Forsvaret. At Arbeiderpartiet står
på sitt syn og forslag om nedleggelse av leiren, slik det
også gjorde for et år siden, uavhengig av et arbeiderparti­
lokallags syn, er greit og redelig, men at regjeringspartie­

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002 3331
ne snur bare etter noen måneder, er beklagelig. Frem­
skrittspartiet mener at slike raske militære omveltninger
skaper frustrasjon og hemmer, istedenfor å utvikle, For­
svaret.
Fremskrittspartiet mener nå, som i fjor, at Haslemoen
skal bestå, og hvis den i framtiden skal fjernes, må dette
skje over en lengre periode. Pr. dags dato er leiren fylt
med bl.a. nærmere 800 KFOR­soldater, som roser leiren
og dens muligheter til øvelse, men også velferden, så
som kantina og hva den serverer -- slik en kunne lese i
avisen Østlendingen for noen dager siden.
Fremskrittspartiet mener at Haslemoen, på lik linje
med militære leirer i Elverum og Rena/Åmot, er en na­
turlig del av Østerdalen garnison og hva den skal produ­
sere, nemlig gode, dyktige soldater til både innenlands
og utenlands tjeneste. Det er med glede jeg registrerer at
Senterpartiet og SV også har et tilnærmet forslag om
Haslemoen. En leir som Haslemoen, nettopp bygd for
militær aktivitet, fortjener å fylles med denne aktiviteten,
istedenfor kanskje å bli en spøkelsesby om noen få år.
Haslemoen har et stort, egnet øvelsesområde, mange nye
bygninger, bl.a. verksted og lager, velferdsbygninger etc.
som Forsvaret også i framtiden bør benytte.
Presidenten: Neste taler er Bjørn Hernæs. Bjørn Her­
næs har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merk­
nad, begrenset til 1 minutt.
Bjørn Hernæs (H): Stortinget vedtok i fjor at Hasle­
moen skulle videreføres inntil videre. Når en utredning i
regi av Østerdalen garnison konkluderer med at forsvars­
ledelsen ikke finner det forsvarlig å serve mer enn to lei­
rer i Østerdalen, er det helt naturlig og riktig at Regjerin­
gen og stortingsflertallet inntar det standpunktet som vi
nå gjør.
Ellers har jeg lyst til å si -- ikke minst relatert til Eirin
Faldets innlegg -- at Hedmark Arbeiderparti har spilt en
spesiell rolle i forsvarssammenheng, med motstand mot
sitt eget parti på alle felt i skytefeltsaken og også i Hasle­
moen­saken. Hvis jeg fikk lov til å gi et godt råd nå, tror
jeg det ville være at Våler kommune og også Våler Ar­
beiderparti ville tjent på å legge seg på en samarbeidslin­
je overfor storting og regjering og vurdere om den språk­
bruken de har lagt seg til, tjener Haslemoens interesser
og Forsvarets interesser.
Ola. D. Gløtvold (Sp): Det kan tyde på at hedmarkin­
gene fortsatt går i tog -- i hvert fall hvis en ser på talerlis­
ten -- selv om noen har falt ut av det fakkeltoget som gikk
for et par år siden til fordel for opprettholdelse av Hasle­
moen leir.
Jeg har først lyst til å understreke at Senterpartiet er
for et vernepliktsforsvar, et folkeforsvar for hele landet,
ut fra hensynet til rekruttering, bemanning, lokalisering
og en strategi for et norsk forsvar.
Så litt til et par saker som berører Hedmark spesielt og
først til Haslemoen leir. Vi ønsker, sammen med SV og
Fremskrittspartiet, å opprettholde Haslemoen leir. Vi
mener at det er en riktig og viktig ressursutnyttelse, at en
utnytter og samordner de ressursene som er på Hasle­
moen leir innenfor Østerdalen garnison, spesielt i et sam­
arbeid mellom Terningmoen og Haslemoen. Det er ressur­
ser ved Haslemoen leir som bør beholdes og utnyttes av
Forsvaret, ikke minst i forhold til den ressursknapphet
som Forsvaret har, utfra de rammer som legges i dag.
Det er sagt at det skal være en trinnvis nedtrapping, og
at de som arbeider der, skal få tilbud om ny jobb innenfor
Østerdalen garnison. Men hvor mange er det da som fort­
satt blir bosatt i Våler, og hvordan blir det i forhold til
bosetting og arbeidsplasser i Våler? Det er helt riktig at
Våler kommune nå må få et skikkelig svar. Med det ved­
taket som gjøres i dag, tyder det på at Haslemoen leir blir
nedlagt. Da må det stilles omstillingsmidler til disposi­
sjon, og det må være en tilrettelegging for framtidsrettet
bruk av Haslemoen leir og de fasiliteter som leiren har,
gjerne i samarbeid med private og offentlige aktører som
er i Våler kommune allerede.
Så litt til Regionfelt Østlandet. Vi ønsker ikke at dette
skal etableres. Det vises i dag til Sårbarhetsutvalget, og
komiteens nestleder fra Kristelig Folkeparti sier at vi tar
ingen omkamp på Regionfelt Østlandet. Jeg mener at det
bør gjøres det. Økonomi og økologi tilsier det. Når det
gjelder økologi og miljø, er det klart at det er betenkelig
at store menger tungmetaller og kjemikalier, hvitt fosfor,
for å nevne noe, vil bli spredd i de grunnforholdene som
en har i Regionfelt Østlandet. En bør kunne reversere noe
av dette. Bruken av Rena leir er et annet moment som har
kommet inn i det siste. Det er slik at vi har alternativer.
Jeg har diskutert det med presidenten før, da han var for­
svarsminister. Jeg skal ikke gjenta argumentene her, men
hvis det er riktig at det i vinter er inngått en traktat
mellom de nordiske land når det gjelder opprettholdelse
av en nordisk brigade, skjønner jeg enda mindre av at vi
ikke kan ha et nordisk samarbeid på skytefeltaktivitet,
når det ligger et felt bare få mil unna Regionfelt Øst­
landet slik det er tenkt lokalisert.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg har bare noen
korte avsluttende bemerkninger knyttet til enkelttema
som har vært fremme.
For det første: Når det gjelder Heimevernet, hadde
Regjeringen et opplegg som viste hvordan innsparinger
skulle tas, nemlig ved å passivt rulleføre de eldste års­
klassene. Det førte til at det kom brev til komiteen, så
vidt jeg vet bl.a. fra Generalinspektøren for Heimevernet,
der det ble kommunisert ønske om fleksibilitet og det å
kunne gjøre dette på en annen måte for fortsatt å kunne
bruke de eldste offiserene. Det er den fleksibiliteten som
flertallet har sagt at man ønsker å legge vekt på, slik at
man i samarbeid med heimevernsledelsen og forsvars­
ledelsen vil lage et mer fleksibelt opplegg enn det Re­
gjeringen hadde lagt opp til, men innenfor de samme be­
sparelsene.
Når det gjelder kampfly, har det vært oppe spørsmål
om det reelle valget er gjort eller ikke. Svaret er selvføl­
gelig at valget ikke er gjort. Men vi har valgt, i tråd med
fagmilitære råd, å videreføre samarbeidsprosjektet med
JSF. Den viktigste operative begrunnelsen for det er å vi­

19. juni -- Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for
omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2002
3332
dereføre samarbeidet når det gjelder Danmark og Neder­
land. Det er to land som har tatt en slik beslutning om å
bli partnere i JSF­samarbeidet. Jeg ønsker ikke å gå i de­
talj om ulike egenskaper ved de ulike alternative flyene,
for det leder lett til det inntrykk at vi faktisk har gjort det
reelle valget, som vi ikke har gjort.
Så har jeg fått et spørsmål fra representanten Engeset
omkring fremtidig virksomhet på Rygge. Til det er å si at
det har kommet signaler fra Luftfartsverket om mulige
restriksjoner på bruken av Gardermoen. Det er en ambi­
sjon for Forsvaret å klare å samle aktivteten, enten på
Gardermoen eller på Rygge. Men å komme frem med en
endelig løsning før vi vet hvilke transportflykonsept eller
hvilke midlertidige transportflykonsept som blir valgt, og
i det også hvilke vedlikeholdsopplegg som legges inn, er
ikke så lett. Derfor satser vi på å melde fra om fremdrif­
ten i de årlige statsbudsjetter, men vi må nok si at den en­
delige løsning kan komme så sent som i neste fireårsperi­
ode. Her er det også opp til Stortinget hvis man ønsker en
raskere løsning.
Så var det et spørsmål fra representanten Bjørklund
om norske soldater i Afghanistan. Vi har muligens litt
ulikt syn på hvor åpne vi har vært. Jeg mener at vi har
svart på de fleste spørsmål. Jeg kan bekrefte det som for­
svarssjefen har sagt, nemlig at norsk personell hittil ikke
har tatt fanger, og at vi har forhåndsklarerte engasje­
mentsregler som gjør at selv om vi står under en ameri­
kansk kommando, skjer dette på en måte som er fullt ut i
tråd med internasjonale forpliktelser som Norge har god­
kjent.
Presidenten: Kjetil Bjørklund har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad.
Kjetil Bjørklund (SV): Jeg skal ikke kommentere
Haslemoen­spørsmålet. Flere representanter har vært så
vennlig å omtale SVs forslag, og det er jeg glad for.
Men jeg vil gjerne komme med en utfordring til Ar­
beiderpartiet. Den siste uken har saken om framtidig inn­
kjøp av nye kampfly vært i fokus. Regjeringen har lagt
føringer som gir klare indikasjoner på at JSF blir det en­
delige flyvalget, til tross for at en rekke eksperter har
ment at JSF ikke er det beste alternativet. Israelske myn­
digheter ser ut til å være betydelig mer involvert i dette
prosjektet enn statsråden har innrømmet, og det har ikke
vært mulig å få garantier for at norsk industri faktisk får
kontrakter i JSF­prosjektet. En enstemmig forsvarskomi­
te har bedt om all relevant informasjon i saken. Deler av
dette materialet forelå midt på dagen i går. Arbeiderpar­
tiet har gått sammen med Regjeringen i denne saken for å
la Regjeringen bruke sine fullmakter til å inngå denne ut­
viklingsavtalen. Jeg antar spørsmålet vil bli hengende i
luften, men jeg vil likevel stille det. Jeg vil spørre for­
svarskomiteens leder, Marit Nybakk, om hva som må
framkomme av opplysninger i denne saken før Arbeider­
partiet kan være med på en full gjennomgang av denne
saken i Stortinget. At norsk industri ikke har fått garanti­
er, som representanten Nybakk bygger sin argumenta­
sjon på, er jo allerede kjent.
Marit Nybakk (A): La meg bare først få understreke
det jeg sa både i mitt innlegg og i min replikk til statsrå­
den, at vi naturligvis ikke har tatt noe standpunkt til fly­
kjøp som skal komme i 2015 eller i 2017. Den teknolo­
giske utviklingen gjør at det er helt umulig.
Når det gjelder den utviklingsavtalen som nå er inn­
gått med Joint Strike Fighter, har vi også sagt at den av­
talen kan termineres dersom det viser seg at vi ikke får
norsk industri inn i dette programmet. Jeg har også sagt
helt klart at jeg mener da at den skal termineres. Jeg vil
også vise til at statsråden har sagt at hun vil komme tilba­
ke til komiteen til høsten med en redegjørelse om hvor
langt hun har kommet i arbeidet nettopp med å involvere
norsk industri, noe som for oss er helt vesentlig. Men la
meg legge til at hvis vi ikke går inn i denne avtalen, har i
hvert fall norsk industri ingen muligheter. Jeg gjorde det
også klart i mitt innlegg at jeg stilte meg åpen til at man
eventuelt går inn i utviklingsavtale med andre produsen­
ter. Så dette spørsmålet om flykjøp må nødvendigvis
være åpent, og da er det også klart at det må legges fram
en proposisjon om det når den tid kommer.
Så vil jeg i grunnen bare avslutningsvis si at det er en
historisk forsvarsavtale som nå ligger til votering i dag.
For første gang får Forsvaret en bindende ramme og en
bindende struktur over en fireårsperiode. La meg under­
streke at Arbeiderpartiet stemmer for en ramme på
118 milliarder kr for fireårsperioden som sikrer en syn­
kronisering mellom struktur, volum og finansiering. Det
sikrer forutsigbarhet og stabilitet, det fører til at Forsva­
ret vet hva de kan planlegge.
Så har det vært uenighet mellom regjeringspartiene og
Arbeiderpartiet på ett punkt, og det er at vi ønsket en for­
skyvning av hele eller deler av tillegget for inneværende
år til 2003, som vi mener er det kritiske året.
Vi tar selvfølgelig kveldens vedtak eller nattens ved­
tak, eller hva det blir, til orientering. Vi vil legge det re­
sultatet til grunn og sørge for i de neste ordinære budsjet­
tene at Forsvaret får til sammen 118 milliarder kr i inne­
værende planperiode. Det betyr at de neste forsvarsbud­
sjettene vil være svært forutsigbare. Det er nettopp den
roen, nettopp den stabiliteten som Forsvaret nå trenger i
den største omstillingsperioden i Forsvaret etter krigen.
Per Ove Width (FrP): Jeg har også, som jeg gjorde i
mitt innlegg, lyst til å kritisere statsråden for behandlin­
gen av JFS­prosjektet. Jeg syns det har vært en uryddig
behandling, og det har jeg som sagt tidligere gitt uttrykk
for.
Jeg har bare lyst til å nevne kort det som jeg spurte om
i den åpne høringen. Det ser altså ut som det er 84 pst. av
utviklingskontraktene som allerede er gitt til USA, at det
ytterligere er gitt 10--12 pst. til Storbritannia, og at enkel­
te andre land som Nederland og Israel som har gode kon­
takter med våpenindustrien i USA, antakeligvis har fått
litt allerede, og da er det jo et stort spørsmål om hva som
blir igjen til norsk industri, og hva en gjenkjøpsavtale
egentlig vil inneholde.
Så har jeg også lyst til å si litt om St.meld. nr. 17 for
2001­2002, om samfunnssikkerhet, som skulle vært be­

19. juni -- Endr. i «Regulativ for tillegg mv. til utskrevne vernepliktige mannskap»
2002 3333
handlet her i dag, og det ville vært en stor fordel om den
hadde blitt det, men dessverre har det ikke blitt sånn.
Disse to sakene, St.meld. nr. 17 og den proposisjonen vi
behandler i dag, henger jo på en måte sammen. I media
har det vært kritisert at dette ikke har skjedd, og media
har lagt skylden på Stortinget, eller komiteen, for den
saks skyld. Det syns jeg er helt galt. Grunnen til at den
ikke behandles i dag er jo at flertallet i komiteen har bedt
om at saken utsettes for å få mer substans i dette, og det
er også grunnlaget for at Fremskrittspartiet foreslo at
hele meldingen skulle sendes tilbake, fordi vi syns den
rett og slett var for dårlig, og at den ikke inneholdt sub­
stans overhodet. Nå ble justisministerens anseelse reddet
av komiteflertallet som foreslo som sagt å utsette saken
til oktober. De som foreslo det, tror jeg også egentlig in­
nerst inne hadde hatt lyst til å sende hele saken tilbake.
Det er Regjeringens ansvar å trekke konklusjoner og
ikke la dette henge i luften slik det er gjort i denne mel­
dingen. Man inviterer rett og slett til stortingsregjereri,
og det er gjort her, og det har imidlertid ikke vært noe an­
net alternativ.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Presidenten: Odd Roger Enoksen har hatt ordet to
ganger tidligere og får ordet til en kort merknad.
Odd Roger Enoksen (Sp): Først til Bjørn Hernæs.
Hvis representanten Hernæs' kommentar til presidenten
ved møtets start i morges var ment som en kommentar til
presidentens forslag til debattopplegg, er for så vidt det
greit, men da vil jeg nok en gang minne representanten
Hernæs om at han stemte for å innskrenke taletiden. På
den bakgrunn var det vel kanskje ikke så rart at min kom­
mentar kom.
De korte sekundene jeg har igjen, har jeg lyst til på
nytt igjen å rette søkelyset mot Heimevernet, for jeg syns
ikke det på langt nær er gitt tilfredsstillende svar. Det er
mulig det ikke går an å komme lenger i dagens debatt.
Men det GIHV var helt klar på, var at man så det som et
langt bedre alternativ å få en mannskapsstyrke på 60 000
mann enn å skulle ha en passiv rulleføring av de eldste
årsklassene. Det flertallet har gjort nå, er at man har sagt
at vi skal ikke ha passiv rulleføring, og vi skal ikke ha
60 000 mann. Vi skal derimot opprettholde 83 000 mann,
som var fjorårets vedtak. Det er en vesentlig forskjell på
det og det som GIHV har sagt, og på den bakgrunn burde
det være mulig i det minste å gi en indikasjon på konse­
kvensene for Heimevernet.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg hadde håpet på at forsvars­
ministeren hadde kommentert dette med en nordisk bri­
gade. Er det slik at det er inngått en traktat mellom de
nordiske land om å opprette en nordisk brigade? Jeg syns
at det er en relevant og interessant sak i forhold til dette
med samarbeid og kanskje også i forhold til skytefelt.
Så litt mer om det jeg ikke rakk, som gjelder nettopp
skytefelt. Det er også vist til Sårbarhetsutvalget i forbin­
delse med behandlingen av skytefeltet, og jeg syns at det
blir litt for lettvint. Jeg er enig i at mange ting i forbindel­
se med miljø og forurensning er viktig i denne sammen­
hengen, men jeg tror vi må se det i en enda større sam­
menheng enn det, og at Sårbarhetsutvalget ikke kommer
til å gjøre noe fra eller til når det gjelder etableringen av
skytefelt.
Økonomien er også veldig interessant i forhold til en­
delig avgjørelse. Har forsvarsministeren vurdert hva det
vil koste å opprette et miljø­ og næringsfond for dette
området, slik som berørte kommuner -- og jeg sier kom­
muner -- har bedt om? Jeg er klar over at det spørsmålet
dessverre er kommet veldig kort lokalt, men det vil kom­
me et krav om et miljø­ og næringsfond, noe som ytterli­
gere vil øke kostnadene på utbyggingssiden. De vil bli
mangedoblet i forhold til utgangspunktet for kostnads­
kalkylene for dette skytefeltet. Jeg ber forsvarsministeren
kommentere hvorvidt dette er beregnet inn i en framtidig
kostnadskalkyle.
Samtidig har jeg lyst til å spørre hvor de 200 mill. kr
som lå inne i det opprinnelige budsjettet for regionfeltet
til opprydding på Hjerkinn, befinner seg nå. Er de fortsatt
i utbyggingsbudsjettet, eller er de tatt ut av budsjettet?
Budsjettet har allikevel økt tilsvarende, for rammene er
jo ikke blitt mindre. De har tvert imot blitt større.
Presidenten: Per Roar Bredvold har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad begrenset til 1 minutt.
Per Roar Bredvold (FrP): Dette går mest til skepti­
kere til regionfeltet.
Et stort antall norske kvinner og menn tar årlig på seg
oppgaver knyttet til bl.a. deltakelse i internasjonale ope­
rasjoner, der de utsettes for store utfordringer. Uten disse
kvinner og menn hadde heller ikke Norge kunnet ivareta
sin nasjonale målsetting i sikkerhets­ og utenrikspolitiske
forhold. Da må det også være en nasjonal oppgave å leg­
ge forholdene til rette for at disse menneskene blir best
mulig i stand til å løse sine oppgaver uten unødvendig
tap av menneskeliv.
Derfor må vi legge til rette for de best mulige kvalita­
tive treningsforhold som innsetting i forskjellige opera­
sjonsområder krever. Nettopp Regionfelt Østlandet er et
svar på disse behov.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3399)
S a k n r . 2
Innstilling fra forsvarskomiteen om endringer i «Re­
gulativ for tillegg mv. til utskrevne vernepliktige mann­
skap» (Innst. S. nr. 249 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 69
(2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.

19. juni -- Forslag fra repr. Enoksen om at Evjemoen leir overføres
til Evje og Hornnes kommune med et vedlikeholdsfond
2002
3334
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses ved­
tatt.
Første taler er Kjetil Bjørnstad, ordfører for saken.
Kjetil Bjørklund (SV) (ordfører for saken): Det er
svært hyggelig at presidenten omtaler meg som Kjetil
Bjørnstad, men navnet er altså Bjørklund.
Med dette vil jeg fra en enstemmig forsvarskomite
legge fram Innst. S. nr. 249 om endringer i «Regulativ
for tillegg mv. til utskrevne vernepliktige mannskap».
Dette er en sak av stor betydning for de vernepliktige.
Den økonomiske ytelsen har som mål å sikre den verne­
pliktige og familien en rimelig god levestandard. Forsla­
get til regulering er basert på det anbefalte forhandlings­
resultat mellom staten og organisasjonene.
Komiteen har også merket seg at et utvalg har vurdert
Tillitsmannsordningen i Forsvaret, og tar informasjonen
om de endringer en er kommet fram til, til etterretning.
Dette innebærer m.a. at all administrasjon og drift av til­
litsmannsordningen blir delegert fra Forsvarsdeparte­
mentet til forsvarssjefen fra 1. august i år.
Jeg anbefaler komiteens innstilling.
Per Roar Bredvold (FrP): En kort merknad til denne
saken: Det er viktig at soldater som tjenestegjør, får en
økonomisk godtgjørelse som står i forhold til hva de yter,
og kanskje også i forhold til hva de som ikke yter noe,
får.
Når man kan se av papirer at to av tre slipper militær­
tjeneste, altså at 66 pst. av ungdomskullene ikke avtjener
militærtjeneste, må vi selvfølgelig ta vare på dem som
avtjener militærtjenesten. Man kan lure på om 108 kr da­
gen da er nok. 108 kr dagen kan tilsvare det ungdom får i
timen i et sivilt arbeid.
Når man ser på ektefelletillegg og barnetillegg for et
barn, er det ca. 6 400 kr i måneden. Det er ikke sikkert
det er nok å leve av. Jeg ønsker ikke å gjøre noe med det
som ligger til behandling i dag. Men i framtiden må vi se
på den økonomiske godtgjørelsen for de ungdommer
som avtjener førstegangstjeneste, i forhold til nettopp
den store mengde som slipper.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3404)
S a k n r . 3
Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Odd Roger Enoksen om at Evjemoen
leir snarest mulig overføres til Evje og Hornnes kommune
med et vedlikeholdsfond (Innst. S. nr. 254 (2001­2002),
jf. Dokument nr. 8:119 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Presidenten får se om han treffer bedre på ordføreren
denne gangen. Saksordfører, Leif Lund, er første taler.
Leif Lund (A) (ordfører for saken): Jeg er imponert
over treffsikkerheten til presidenten!
Kort fra saksordfører i denne saken:
Jeg føler at saken på en måte er todelt. Vi avviser
Dokument nr. 8:119 fra Odd Roger Enoksen om at Evje­
moen leir overføres til Evje og Hornnes kommune med
et vedlikeholdsfond. Men samtidig har vi registrert under
behandlingen at kommunen på en måte har våknet igjen
der nede og har sendt et brev der komiteen blir bedt om
på nytt å vurdere det tilbud som kommunen fikk 22. mars
2002, og som den sa nei til i forbindelse med en overta­
kelse av leiren.
Jeg håper statsråden tar initiativ overfor Forsvars­
bygg, slik at de kan opprettholde tilbudet av 22. mars.
Det står komiteen bak, men vi vil ikke bifalle vedlike­
holdsfondet, som representanten Enoksen foreslår.
Odd Roger Enoksen (Sp): Evje og Hornnes kommu­
ne er en av de kommunene i landet som har blitt aller
mest berørt av den forsvarsomstillingen som vi nå er i
gang med. Jeg tror jeg må si at kommunen har ikke våk­
net nå, som saksordfører sa. Kommunen har drevet et ak­
tivt og engasjert arbeid helt fra vedtaket om nedleggelse
av Evjemoen leir ble gjort, for å få til et omstillingsar­
beid, bl.a. et omstillingsarbeid basert på å utnytte de lo­
kaliteter og de muligheter som ligger i Evjemoen leir. På
den bakgrunn kan jeg veldig godt forstå Evjemoens en­
gasjement. Jeg skulle selvfølgelig i utgangspunktet ha
ønsket at mitt opprinnelige forslag hadde fått tilslutning
for å gi et håndslag til et lokalsamfunn som er sterkt be­
rørt.
Når ikke det er mulig, er jeg likevel fornøyd med at
det er en så nær som enstemmig komite, med unntak av
Fremskrittspartiet, som ber statsråden på nytt å se på mu­
lighetene for at Evje og Hornnes kommune kan få deler
av leiren, eller at man kan gå igjennom situasjonen for
kommunen på nytt.
For meg er det imidlertid ikke tilstrekkelig å håpe på
at stasråden tar initiativ, slik som saksordfører var inne
på. Jeg forventer at statsråden tar et initiativ i tråd med
det som er flertallets innstilling. Jeg kunne gjerne ha
tenkt meg å få en kommentar fra statsråden om hva hun
akter å gjøre i saken videre framover.
Kjetil Bjørklund (SV): Saken om Evjemoen har prin­
sipielle sider ved seg ved at et flertall på Stortinget, uten­
om SV, har godkjent at det skal selges forsvarsarealer for
2,5 milliarder kr. Det betyr at for hver eiendom som gis
bort vederlagsfritt, må dette tas inn igjen ved høyere pri­
ser på andre eiendommer. SV er av den oppfatning at
mange av de eiendommene Forsvaret skal selge, har stor
verdi som friareal for befolkningen i ulike landsdeler, og

19. juni -- Forslag fra repr. Kristin Halvorsen, Bjørklund og Jacobsen om
restriksjoner for kjøp av forsvarsmateriell fra land som er i krig mv.
2002 3335
at disse eiendommene bør avhendes til en lav pris til stat
eller kommune.
Videre mener SV at en del av de eiendommene som
kan egne seg til lokale kulturformål, boligformål osv.,
bør avhendes til kommuner eller organisasjoner til en lav
pris.
Jeg vil også gjenta det forslaget som har vært framme
i media de siste dagene, om å bruke eiendommer til sosi­
al boligbygging. Alt dette tilsier at det kan være vanske­
lig å oppnå så store inntekter fra eiendomssalg som Stor­
tinget har lagt til grunn, og det kan være grunn til å ta sa­
ken opp på prinsipielt grunnlag senere.
SV går inn for innstillingen slik den foreligger.
Gunnar Halvorsen (A): Jeg er ikke uenig med noen
av talerne. Jeg vil bare minne om at Evjemoen leir var
den som var mest berørt da vi i fjor behandlet St.meld.
nr. 45 for 2000­2001. Det var 240 arbeidsplasser på
Evjemoen som ble fjernet med et pennestrøk, og det ut­
gjorde bortimot 20 pst. av arbeidsstyrken i en liten kom­
mune. Kommunaldepartementet økte prosentandelen som
staten skulle delta med i videreutvikling for å få Evje og
Hornnes kommune til å fungere, til 80 pst. Det er svært
bra, og det er alle enig i.
Så til dette med at kommunen stod på og ville ha et
vedlikeholdsfond på 100 mill. kr. Det var vel delvis på
bakgrunn av en rapport som var utarbeidet. Jeg forstår
det slik at en var kommet til det punktet at det nesten var
en forståelse mellom staten og kommunen om at det fon­
det kunne være på ca. 50 mill. kr. Så hadde Evje og
Hornnes kommune et møte med statsministeren, og det
ble avvist, sannsynligvis på et prinsipielt grunnlag, å ha
et vedlikeholdsfond. Det er jeg enig i. Hele stortingsko­
miteen er enig i at det å tilføre Evje og Hornnes kommu­
ne et vedlikeholdsfond, vil av prinsipielle grunner være
galt.
Så er spørsmålet, som ble reist av Kjetil Bjørklund:
Hva er leiren verdt? Skaper dette presedens? Sannsynlig­
vis er leiren svært lite verdt. Noe vil den være verdt, men
en skal ikke glemme at det er store vedlikeholdsutgifter.
Det er vernede bygninger som vil kreve store utgifter på
lang sikt. Jeg tror derfor at dette som Stortinget nå gjør,
er en håndsrekning til Evje og Hornnes kommune, som
jeg føler at de bør ta imot. Nå får de på ny en sjanse til å
få leiren vederlagsfritt, slik brevet av 22. mars 2002 indi­
kerer. Jeg vil iallfall anbefale Evje og Hornnes kommune
å ta imot det.
Jeg vil bare til slutt følge opp spørsmålet fra represen­
tanten Enoksen og be forsvarsministeren om å svare på
det spørsmålet som han stilte, om hun er enig i og vil ta
et initiativ overfor kommunen for å få vurdert dette på
nytt, eller iallfall på en positiv måte ta imot Evje og
Hornnes kommune hvis de ber om et møte på bakgrunn
av dette vedtaket.
Per Roar Bredvold (FrP): Bare noen korte bemerk­
ninger: Evjemoen leir har ca. 240 arbeidsplasser og skal
nedlegges. Det er klart at det er viktig for en kommune å
skape vekst når man mister såpass mye. Da kan én mu­
lighet være at man gir bort leiren til en kommune, men
det kan selvfølgelig også være andre forslag til hvordan
man skal løse dette. Det vi gjør i denne saken, vil også bli
retningsgivende for hva vi gjør med andre leirer, som
f.eks. Haslemoen. Der er det ca. 160 arbeidsplasser i en
forholdsvis liten kommune.
Vi har sagt at vi skal selge militære installasjoner, eien­
dommer etc. for drøye 2 milliarder kr. Det må vi stå for,
og det må vi gjøre, slik bl.a. representanten for SV sa i
sitt innlegg. Derfor blir denne saken såpass viktig og så­
pass prinsipiell i forhold til hva vi gjør nettopp med Evje­
moen, at jeg ønsker å få en nærmere utredning om det fra
statsråden.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Til et spørsmål som
er stilt et par ganger i salen her, vil jeg bare kort bemerke
at dersom Evje og Hornnes kommune ønsker å ha en ny
dialog med Forsvarsbygg, som håndterer spørsmålene
rundt det tilbudet som er fremsatt av Forsvarsbygg, vil
jeg være positiv til å bidra til å bringe partene sammen
for å se om det går an å finne en løsning.
For øvrig er jeg glad for at komiteens flertall har det
syn som de har på generelt grunnlag i innstillingen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 3405)
S a k n r . 4
Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Kjetil Bjørklund
og Bjørn Jacobsen om innføring av restriksjoner for kjøp av
forsvarsmateriell fra land som er i krig, eller hvor krig truer
(Innst. S. nr. 256 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:129
(2001­2002))
Presidenten: Etter anmodning fra forsvarskomiteen
vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 mi­
nutter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at
de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Gunnar Halvorsen (A) (ordfører for saken): Innstillin­
gen i dag har vært til behandling i to komiteer, utenriks­
komiteen og forsvarskomiteen. Det er et bredt flertall i de
to komiteene, bestående av alle unntatt medlemmene fra
SV og Senterpartiet, som støtter flertallsinnstillingen om
å avvise forslaget.
Forslaget fra forslagsstillerne berører et kjernepunkt i
utformingen av vår egen forsvars­ og sikkerhetspolitikk:
Hvilke rammer og forutsetninger vi skal sette for å utstyre
de stridende kvinner og menn staten Norge skal benytte
for å forsvare vårt land og våre interesser.
Materiell er, sammen med utdanning, trening og
øving, fundamentet for standarden på de avdelinger vi
setter opp nasjonalt og internasjonalt. For øyeblikket er

19. juni -- Forslag fra repr. Kristin Halvorsen, Bjørklund og Jacobsen om
restriksjoner for kjøp av forsvarsmateriell fra land som er i krig mv.
2002
3336
det slik at vårt forsvarsfokus er rettet inn mot internasjo­
nale operasjoner. I en slik situasjon synes det selvklart og
innlysende for et bredt flertall på Stortinget at personellet
må utrustes med det beste materiellet. Vi har ingen nye
liv å miste.
I svarbrevet fra Utenriksdepartementet til forsvars­
komiteen som er gitt som vedlegg i innstillingen, går det
klart fram at Norge i dag kjøper hovedtyngden av sitt for­
svarsmateriell fra NATO­allierte. Slik vil det også bli i
framtiden. Effekten av forslaget fra SV vil imidlertid
kunne bli at vi reduserer vår framtidige handlefrihet til
selv å kunne anskaffe det materiellet vi innenfor gitte ram­
mer mener at vi trenger for å løse de pålagte oppdrag.
Dette vil øke risikoen for norske soldaters liv og helse, noe
også Utenriksdepartementet klart påpeker i sitt svarbrev.
Et meget bredt politisk flertall viser for øvrig i innstil­
lingen til at langvarig, etablert praksis når det gjelder inn­
kjøp av forsvarsmateriell, har fungert bra og i henhold til
forutsetningene. Flertallet viser også i innstillingen til at
en helhetlig vurdering tilsier at gjeldende praksis med
anskaffelser vurdert i hvert enkelt tilfelle opprettholdes.
Flertallet legger derfor til grunn at kontroll med import
av krigsmateriell også i framtiden ivaretas innenfor ram­
men av dagens ordning.
Med dette som bakgrunn anbefaler jeg derfor innstil­
lingen.
Bjørn Jacobsen (SV): Stortinget behandla i førre veke
St.meld. nr. 29 om eksport av forsvarsmateriell frå Noreg.
Det var ei grei behandling, sjølv om ho var litt prega av
motstand frå SV si side mot eksport av våpen til Tyrkia
på grunn av problem med menneskerettane der. Men
regelverket rundt sal av våpen gjer at det i det minste blir
debatt rundt desse sakene, og at det finst klare grenser for
kva og til kven ein skal selje.
Bakgrunnen for det forslaget som ligg føre i dag om å
innføre restriksjonar, er at vi ønskjer den same føreseie­
lege situasjonen og den demokratiske kontrollen når det
skal kjøpast våpen under grensa, for at gjenkjøp trer i
kraft. Det er ikkje noko anna vi ber om, enn at det skal bli
den same situasjonen under kjøp og sal.
Den seinare tids debatt, medieomtale og høyring i
Stortinget om JSF­kampfly, der bl.a. Israel er involvert,
viser at det er behov for restriksjonar på norske innkjøp
av forsvarsmateriell. Det blei i tillegg tidlegare avslørt at
Noreg hadde kjøpt forsvarsmateriell frå Israel i ei tid då
Israel var ansvarleg for dei kraftigaste militære angrepa
på palestinske mål i dei okkuperte områda sidan okkupa­
sjonen i 1967. Kjøpa var tilsynelatande føretekne utan at
det blei gjort ei politisk vurdering av dette. SV meiner at
ei slik vurdering burde ha vore gjort, og at eit regelverk
er nødvendig for å hindre at slike politisk ukloke våpen­
kjøp blir føretekne på ny.
I SV stiller vi oss tvilande til at det å la vere å kjøpe
våpen frå land i krig kan auke risikoen for norske sol­
datars liv og helse, slik UD uttaler i eit brev av 31. mai
2002. Det er eit hovudmål med forslaget å unngå at
Noreg støttar opp om militær produksjon i land som er i
krig.
Våpen er ei viktig handelsvare. Både den prinsipielle
og praktiske grunngjevinga for forslaget er at eit kjøp av
våpen inneber direkte støtte til eit lands militærapparat
og forsvarsindustri. Handel med våpen vil bli oppfatta
som tillit og anerkjenning av eit regime som vi normalt
elles ikkje ville støtte ut frå demokratiske prinsipp. FN,
f.eks., bruker våpenembargo som sanksjonsmiddel over­
for land som ikkje følgjer opp Tryggingsrådets oppmo­
dingar. Det vil vere heilt naturleg at Noreg gjer det same
i form av restriksjonar på kjøp av våpen.
SV og Senterpartiet vil gå mot innstillinga og foreslår
at Dokument nr. 8:129 for 2001­2002 blir vedteke.
Carl I. Hagen (FrP): Dette er en problemstilling jeg
ikke skjønner. Det kan selvsagt være noe galt med min
forståelsesevne, logiske tenkning og intelligens, det er
mange som hevder det i mange sammenhenger. Men når
Norge kjøper inn forsvarsmateriell, trodde jeg at det var
av hensyn til enten Norges forsvar eller Norges militære
avdelingers deltakelse i internasjonale operasjoner. Da
trodde jeg at det var om å gjøre å få det beste forsvars­
materiellet, de beste våpnene. Hvem som lager dem, må da
være knekkende likegyldig, på en måte i hvert fall. Jeg
trodde det var interessen for å utstyre våre soldater med
det beste utstyret til den jobben de skal gjøre, som var det
primære.
Jeg har en viss forståelse for at det er restriksjoner den
andre veien -- hvem vi selger våpen til. Men når det gjel­
der hva vi selv trenger, er jo det en nedvurdering av nors­
ke soldater at man vil utstyre dem med eventuelt dårlige­
re materiell enn det som man ellers kunne ha fått, fordi
noen eventuelt ikke liker et land. Dette begriper jeg ikke!
Men SV og Senterpartiet vil kanskje utstyre norske sol­
dater med sprettert og pil og bue, istedenfor å sørge for at
de får best mulig våpenutstyr? Dette er derfor en merk­
verdig debatt.
Men det som er alvorlig, er at flere av de øvrige parti­
er, inkludert Regjeringen -- og her har jeg et spørsmål til
forsvarsministeren -- faktisk har vært inne på tanken om å
legge restriksjoner på kjøp av utstyr fra Israel -- Israel av
alle! Israel som har høyteknologi, som har gode elemen­
ter i våpen, som kanskje nettopp kan levere det vi tren­
ger, som er et land omkranset av fiender, som har vært
under konstant trussel fra sine naboer i nærmere 50 år,
som nå opplever en ny bølge av antisemittisme, og som
forsvarer seg som best de kan mot terroristbombere som
har til hensikt å drepe kvinner og barn og terrorisere si­
vilbefolkningen. Jeg kan ikke begripe at vi overhodet
skal ha noen restriksjoner når det gjelder å kjøpe våpen
fra Israel, tvert om! Hvis det tjener norske interesser,
burde det være fornuftig.
Jeg vil derfor be forsvarsministeren om å bekrefte at
det merkverdige frysvedtaket som ble gjennomført, og
som jeg tok opp med statsministeren i en spontanspørre­
time, og som han lovet å se på, er opphevet -- et vedtak
som innebar at Israel, som vi hadde kjøpt våpen av, ikke
fikk lov til å levere etter inngåtte kontrakter. De fikk ikke
lov til å ha møter med vår forsvarsledelse og Forsvars­
departementet. Man skulle ikke ta i dem med en ildtang!

19. juni -- Forslag fra repr. Kristin Halvorsen, Bjørklund og Jacobsen om
restriksjoner for kjøp av forsvarsmateriell fra land som er i krig mv.
2002 3337
Jeg vil gjerne be forsvarsministeren bekrefte overfor
Stortinget at dette er opphevet.
Så vil jeg be om en bekreftelse til, at det innen gjel­
dende regler ikke er noen spesielle restriksjoner, syste­
mer eller godkjennelsesordninger som gjelder kjøp av
våpen fra Israel, som ikke er tilsvarende for andre land.
Hvis ikke statsråden kan bekrefte at Israel nå er på lik
linje med Frankrike, Tyskland, USA, Australia, England
og andre land vi eventuelt kjøper våpen fra, vil vi måtte
vurdere et eventuelt forslag i den forbindelse senere den­
ne uken. Det kan da ikke være slik at flertallet i denne sal
mener at av alle land skal vi ha særlige vanskeligheter og
restriksjoner med hensyn til å kjøpe våpen fra Israel, i
den situasjon Israel nå befinner seg, med daglige terror­
bomber. Jeg ber derfor om bekreftelse på at alt dette som
er frysvedtak -- i alle kontrakter -- er opphevet, og at Israel
vil bli behandlet likt med andre leverandørland.
Kjetil Bjørklund (SV): Det er ubegripelig for meg at
det norske forsvaret må kjøpe våpen fra land som er i
krig, for å sikre norske soldaters sikkerhet. Men jeg skal
ikke utdype dette nærmere.
Det er uhyre stor avstand mellom Fremskrittspartiet
og SV i denne saken, noe representanten Hagen gav fullt
innblikk i, ikke minst i spørsmålet om hvem som har
retten på sin side i Midtøsten­konflikten.
Men jeg vil over til et annet perspektiv i denne saken.
Vi har tidligere i dag drøftet gjennomføringsproposisjo­
nen og en viss utviklingsavtale med JSF­prosjektet. Jeg
stilte statsråden et spørsmål da som ikke ble besvart, men
jeg gjentar det gjerne. Ser statsråden ingen betenkelighe­
ter ved at norsk industri inviteres inn i JSF­prosjektet,
riktignok uten garantier, til å levere teknologi til et pro­
sjekt der israelsk industri og myndigheter er tungt invol­
vert? Utfordrer ikke dette våre eksportregler på dette om­
rådet på en slik måte at Stortinget bør konsulteres videre
før utviklingsavtale inngås?
Odd Roger Enoksen (Sp): I utgangspunktet har SVs
talere redegjort på en tilfredsstillende måte for bakgrun­
nen for at også Senterpartiet er med på det forslaget som
er fremmet av SVs representant i debatten i dag.
Når jeg likevel finner grunn til å ta ordet, er det på
bakgrunn av representanten Hagens innlegg. At Frem­
skrittspartiets leder får seg til å si at det er «knekkende li­
kegyldig» hvem vi kjøper våpen fra, bare vi får de beste
våpnene, er mildt sagt oppsiktsvekkende. Betyr det at det
er knekkende likegyldig for Fremskrittspartiets leder om
det norske forsvar kjøper våpen fra eksempelvis et mili­
tærdiktatur i vedvarende borgerkrig og med vedvarende
overgrep mot egen befolkning? Man skal altså nærmest
kunne tillate noen å prøve ut nye våpen på sin egen be­
folkning for å se om dette er det beste våpenet vi kan få,
for deretter å kjøpe det. Underforstått må Carl I. Hagen
oppfattes på den måten når han presterer å si at det er
knekkende likegyldig hvem Norge kjøper våpen fra, bare
vi får det beste. Det er en påstand så uhyrlig at for meg er
det interessant å høre om resten av flertallet i denne sa­
ken deler Carl I. Hagens resonnement, at det er knekken­
de likegyldig hvem vi kjøper våpen fra.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg skal prøve å be­
svare kort noen av de spørsmål som er stilt.
For det første stilte representanten Bjørklund et spørs­
mål om jeg ikke i hvert fall har motforestillinger mot å
inngå i JSF­prosjektet hvis det kan være israelske del­
komponenter i sluttproduktet. Jeg svarte også på det i en
tidligere debatt i dag, og svaret er: Nei, Norge har ingen
holdning i retning av at det ikke kan aksepteres israelske
komponenter i produkter vi kjøper fra andre land. Det var
jo også bakgrunnen for at Norge tidligere i år bl.a. kjøpte
noen testraketter fra Tyskland med israelske komponen­
ter.
Til spørsmålet fra Carl I. Hagen om den såkalte frys­
beslutningen er opphevet, er svaret på det: Ja, det er den.
Jeg er helt sikker på at representanten Hagen også vet
hvordan det frysvedtaket, som han kaller det, kom i
stand. Rett og slett i strid med en rutine som er laget i det
politiske systemet i Forsvarsdepartementet, var ikke den
politiske ledelsen blitt informert om et ammunisjonskjøp.
Da var det grunn til å finne ut om det var flere slike saker
vi ikke var informert om. Det var bakgrunnen. Med én
gang man hadde fått sjekket hva som faktisk lå i bestil­
lingsverket i Forsvaret, ble det med fryssituasjonen truk­
ket tilbake. Det ble i den forbindelse også stilt spørsmål
fra Stortinget om å få en fullstendig oversikt over hva
som lå av bestillinger, og det var også noe av bakgrunnen
for at man måtte bruke litt tid for å finne ut hva som fak­
tisk lå i Forsvaret.
Så til et spørsmål til fra Carl I. Hagen, nemlig om det
fins egne regler eller rutiner knyttet til Israel som er spe­
sielle. Til det er å si at det fins rutiner i Forsvaret og i
Forsvarsdepartementet som er slik at visse saker kommer
opp på et politisk nivå hvis det kan anses politisk føl­
somt. Det vil være varierende i hvilken grad handel med
ulike land anses politisk følsomt. Men det fins ingen han­
delsrestriksjoner eller andre formelle hindringer for å
kjøpe fra Israel, og det norske forsvaret har jo også opp
gjennom tidene kjøpt både mindre partier ammunisjon
og mindre partier forsvarsmateriell. Grunnen til at dette
er mindre partier, er først og fremst at skulle vi ved store
investeringer kjøpe fra Israel, ville det utløst gjenkjøps­
forpliktelser, og da ville vi kommet inn i det som vi har
rutiner for, nemlig eksportkontroll.
Marit Nybakk (A): Forsvarskomiteens flertall har
vurdert denne saken på et prinsipielt grunnlag. Flertalls­
innstillingen er også bifalt av de samme partier i uten­
rikskomiteen, som har hatt saken til gjennomgang før en­
delig avgjørelse.
Slik Dokument nr. 8­forslaget fra SV er utformet, og
slik forslaget fra mindretallet -- SV og Senterpartiet --
også er utformet, er det faktisk slik at man sier at det ikke
er mulig å kjøpe forsvarsmateriell fra land som «er i krig

19. juni -- Tilleggsbevilgninger i 2002 knyttet til ressursbehovet
innen det sivile beredskap og politiets beredskap
Trykt 2/7 2002
2002
3338
eller borgerkrig, eller hvor krig eller borgerkrig truer».
Ja, det er mulig vi kommer opp i definisjonsproblemer.
Men hvis vi da tolker vedtaket i NATO den 12. sep­
tember i fjor, hvor man i henhold til artikkel 5 vedtok å
gå inn i den brede koalisjonen mot terrorisme, hvor også
Norge deltar i Operation Enduring Freedom, kan det da
settes spørsmålstegn ved hvorvidt man med et slikt for­
slag som det som ligger her, kunne ha kjøpt våpen fra
Kongsberggruppen, eller fra noen andre NATO­land for
den saks skyld. Så i utgangspunktet er det jo helt umulig
å støtte dette vedtaket, på et prinsipielt grunnlag.
Så vil jeg nok legge til at i enhver slik sak må man
også ha en vær varsom­plakat. Det har statsråden nylig
redegjort for. Hun sa at det vil være tilfeller hvor våpen­
kjøp kan sies å være «politisk følsomt», og i slike situa­
sjoner skal saken legges fram for politisk ledelse. Det er
det innkjøpsregimet vi har, og det er det innkjøpsregimet
komiteens flertall mener vi fortsatt skal ha.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Bjørn Jacobsen (SV): Det kunne verke som repre­
sentanten Hagen trudde at vi hadde laga eit forslag som
skulle gjelde for Israel. Eg kan forsikre representanten
om at det er det ikkje. Det er Israel sjølv som i den seina­
re tid har sett seg i den situasjonen, ved å okkupere, ved
sine krigshandlingar, som gjer at dei er spesielt aktuelle
for tida i forhold til vårt forslag. Det gjeld for alle land
som er i krig, eller der krig truar.
Det som sjølvsagt kan skape prinsipielle problem, er
at vi kan risikere å kome i ein situasjon der vi ikkje kan
kjøpe våpen frå våre allierte. Det bør då vere eit ekstra
incentiv frå vår side til å arbeide for at våre allierte ikkje
skal vere i krig. Det er sjølvsagt også ei målsetjing med
forslaget.
Gunnar Halvorsen (A): Jeg hadde helt til nå proble­
mer med å forstå forslaget fra SV, men nå fikk jeg faktisk
forklaringen på hvorfor SV fremmet dette forslaget. Det
er for å gjøre det så vanskelig at ingen skal få våpen, så
det ikke skal bli krig i verden, og alle skal være snille og
greie. Da forstår jeg for så vidt forslaget. For til nå har
jeg faktisk ikke greid å forstå det.
Jeg er enig i det som representanten Hagen har sagt,
at det må være en stor forskjell mellom det å kjøpe og det
å selge våpen. Da er vi på en måte med på å fyre opp
under en krig, hvis vi selger våpen til en krigsmakt. Men
når det gjelder det å kjøpe våpen, har jeg problemer
med å skjønne at vi ikke skal kjøpe de beste våpnene til
våre gutter og jenter som skal ut og kjempe for vårt
fedreland.
Så er det dette som er så vanskelig i denne globaliserte
verden: Hvor er våpnene fra? Vi har Hägglund her i Norge,
det er svensk, og Hägglund er igjen eid av et engelsk
selskap, mens det engelske selskapet igjen samarbeider
med et amerikansk selskap. I hvilket omfang gjelder det­
te forbudet? Gjelder det arkitekten som designet? Gjelder
det kontraktskriverne? Hvilke faser gjelder det i utviklin­
gen av et krigsprodukt? Jeg tror det vil være fullstendig
håpløst å finne tilbake til alle utgangspunkt.
Som lederen i forsvarskomiteen, Marit Nybakk, var
inne på, er det klart at artikkel 5­vedtaket som ble gjort i
NATO, gjør at det nesten er umulig, etter dette forslaget
fra SV, å kjøpe våpen fra et hvilket som helst land, iall­
fall land som har en moderne forsvarsteknologi. Jeg må
derfor stille spørsmålet til SV og Senterpartiet: Hvem
kan vi egentlig kjøpe våpen fra hvis dette forslaget blir
vedtatt? Nå forstår jeg det slik at dette ikke er noe pro­
blem for SV og Senterpartiet, for de vil jo helst at vi skal
være uten våpen. Men det hadde vært moro å ha visst
hvilke land som en da kunne tenke seg å kjøpe våpen fra.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg er glad for at forsvarsmi­
nisteren nå bekrefter at dette meget uheldige frysvedtaket
er opphevet, og at man har de vanlige rutinene. Hun var
ikke helt eksplisitt på dette, men slik jeg oppfattet det, er
det rutiner for at våpenkjøp som komiteens leder omtalte
som å kunne være politisk følsomme -- statsråden snak­
ket om bare følsomme -- skulle legges frem for den poli­
tiske ledelse i departementet. Jeg går ut fra at det er stats­
råden hun snakker om, ikke disse andre som ikke har noe
spesielt ansvar, og at det nå er de vanlige rutinene.
Slik jeg også tolket henne, er det ikke lenger noen
problemer eller restriksjoner spesielt for Israel, slik at det
landet ikke utmerker seg i forhold til andre land. Statsrå­
den bekreftet vel at det var likebehandling av land. Da
tolker jeg det dit hen at for øyeblikket er situasjonen slik
at dersom det kommer på tale å kjøpe våpen fra Israel,
der det ikke er gjenkjøpsforpliktelser -- jeg forutsetter at
det ikke er et omfang som krever gjenkjøp, det er ikke
den problemstillingen jeg snakker om, for det er noe an­
net -- og det kommer en slik sak på statsrådens bord, vil
hun automatisk gi det sin godkjennelse og sin påtegning
om at det er i orden. Jeg ber om at statsråden sier fra hvis
jeg har mistolket henne på dette punktet.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Når det gjelder en
vurdering av hvilke saker som er politisk følsomme i
Forsvarsdepartementet, er det selvfølgelig jeg som vur­
derer det. Jeg gir ingen automatiske godkjennelser i sa­
ker, jeg foretar en helhetsvurdering.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 3405)
S a k n r . 5
Innstilling fra forsvarskomiteen om tilleggsbevilgnin­
ger i 2002 knyttet til ressursbehovet innen det sivile bered­
skap og politiets (inkludert Politiets sikkerhetstjenestes)
beredskap (Innst. S. nr. 252 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 54
(2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter
for hver gruppe.

Forhandlinger i Stortinget nr. 225
19. juni -- Tilleggsbevilgninger i 2002 knyttet til ressursbehovet
innen det sivile beredskap og politiets beredskap
S 2001--2002
2002 3339
(Presidenten)
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Åse Wisløff Nilssen (KrF) (ordfører for saken): Denne
proposisjonen kommer fra Justisdepartementet og er be­
handlet av forsvarskomiteen -- en synlig del av totalfor­
svarstenkingen.
Det er en enstemmig komite som slutter seg til Regje­
ringens forslag om tilleggsbevilgninger innen det sivile
beredskap og politiets beredskap, inkludert Politiets sik­
kerhetstjenestes beredskap, på totalt 106,5 mill. kr.
Dagens trusselbilde er bredt og diffust, med glidende
overganger mellom det nasjonale og internasjonale,
mellom fred og krise, væpnet konflikt og krig. Samfun­
net står ikke overfor én enkel trussel, risiko eller sårbar­
het, men et mangfold av utfordringer som krever et til­
svarende mangfold av forebyggende og avhjelpende til­
tak.
Dette mangfoldet gir en rekke sektorer betydelige sik­
kerhetsmessige utfordringer, og komiteen mener det er
nødvendig med en erkjennelse av bredden av samfunns­
områder som må trekkes inn i den nasjonale beredskapen
mot terrorisme. St.meld. nr. 17, Samfunnssikkerhet, som
nå er til felles behandling i justiskomiteen og forsvars­
komiteen, har på en tydelig måte vist denne utfordringen.
Den fremlagte proposisjonen er et resultat av en kri­
tisk og sektorovergripende gjennomgang av ressurssitua­
sjonen innenfor det sivile beredskap og politiets bered­
skap. Det viste et klart behov for bevilgningsøkninger ut­
over den styrkingen som allerede er innarbeidet i bud­
sjettene for 2002. Det må legges til grunn at
ressursbehovet har bygd seg opp over tid, samtidig som
det er blitt påvist nye behov i takt med trusselbildet. Til­
takene som foreslås iverksatt i denne proposisjonen, er
delt inn i følgende hovedkategorier:
-- tiltak som skal bidra til å stoppe og forhindre terror­
angrep
-- tiltak som skal bidra til å redusere kritiske samfunns­
funksjoners sårbarhet mot slike angrep
-- tiltak som skal styrke samfunnets generelle krise­
håndteringsevne
-- tiltak som skal styrke samfunnets evne til å gjenopp­
rette normal drift etter et terroranslag
Det stilles krav til de prioriteringer som gjøres innen­
for Norges sikkerhets­ og beredskapsarbeid. De samlede
ressursene innenfor det sivile beredskap, politiet og For­
svaret skal sikre at samfunnet er rustet til å møte de utford­
ringer som moderne terrorisme representerer. Den til­
leggsbevilgningen vi nå behandler, er en viktig del av
vårt totalforsvarskonsept, og jeg anbefaler komiteens til­
råding til vedtak, som er identisk med Regjeringens for­
slag.
Statsråd Odd Einar Dørum: Saksordføreren sa at
det er en sak fremmet av Justisdepartementet og behand­
let av forsvarskomiteen, og at det gir uttrykk for å tenke
forsvar og sivil beredskap i en god sammenheng. Det er
jeg helt enig med saksordføreren i.
Det er jo slik at etter den kalde krigen er det moderne
samfunnet stilt overfor et nytt trusselbilde. I dag forhol­
der vi oss til et stort mangfold av sikkerhetsutfordringer,
som kan oppstå uventet og på uventet vis.
Trusselscenarioene har gradvis skiftet fra krigstids­
hendelser til fredstidshendelser, noe som har gjort det
nødvendig å endre dimensjoneringen og innrettingen av
våre nasjonale sikkerhets­ og beredskapstiltak. I St.meld.
nr. 17, som har vært omtalt tidligere her i dag, legger Re­
gjeringen fram planer og tiltak for å møte disse utfordrin­
gene, og denne meldingen må ses i sammenheng både med
St.prp. nr. 54, som behandles nå, og med Forsvarets gjen­
nomføringsproposisjon, som er behandlet tidligere i dag.
Regjeringen har tidligere varslet at den ville vurdere
det samlede ressursbehovet i 2002 innenfor det sivile be­
redskap og politiets beredskap. Bakgrunnen for dette var
at man i fjor høst innså behovet for å foreta en grundigere
og sektorovergripende gjennomgang av ressursbehovet.
St.prp. nr. 54 er et resultat av en slik gjennomgang. I til­
legg har Regjeringen foreslått tiltak i revidert nasjonal­
budsjett 2002 innenfor toll­ og avgiftsetaten -- dette er
også varslet i St.prp. nr. 54. Gjennomgangen viser et
samlet tilleggsbehov på 146,7 mill. kr i 2002, hvorav
106,5 mill. kr foreslås i St.prp. nr. 54, og 40,2 mill. kr
foreslås i revidert nasjonalbudsjett 2002.
Dette ressursbehovet har bygget seg opp over tid,
samtidig som de tiltakene som iverksettes, må anses å
være en tilpasning til det nye og flerdimensjonale trussel­
bildet.
I proposisjonen foreslås det ca. 30 konkrete tiltak in­
nenfor i alt sju departementers fagområder. Tiltakene
skal bidra til å stoppe og forhindre terrorangrep, redusere
kritiske samfunnsfunksjoners sårbarhet ved slike angrep,
styrke samfunnets generelle krisehåndteringsevne og
styrke samfunnets evne til å gjenopprette normal drift
etter et terroranslag.
For å kunne forebygge og stoppe terrorangrep kreves
det et nært samarbeid mellom politiet og Forsvaret. Det
må satses på kompetanse og utstyr som sikrer at myndig­
hetene har tilstrekkelig evne til å analysere og uskadelig­
gjøre både planleggingen og gjennomføringen av terror­
angrep.
Flere av tiltakene som er foreslått, har tatt utgangs­
punkt i scenarioer med bruk av masseødeleggelsesmid­
ler. Disse tiltakene har fått økt aktualitet etter meldingen
om et mulig terrorangrep med en såkalt «dirty bomb» i
USA i forrige måned.
Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å styrke bered­
skapen mot atomstridsmidler og biologiske og kjemiske
stridsmidler. ABC­tiltakene beløper seg i størrelsesorden
50--55 mill. kr. Av dette er ca. 34 mill. kr tiltak for å styr­
ke atomberedskapen. Utover dette, er jeg nå i gang med å
gjennomgå beredskapen mot denne type ødeleggelses­
midler.
Fungerende IKT­løsninger er en viktig del av terror­
bekjempelsen. Regjeringen foreslår derfor investeringer i
225

19. juni -- Årsmelding for 2001 fra Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget)
2002
3340
IKT­sikkerhet samt fysiske sikringstiltak og styrket vakt­
hold.
Selv om det er lav sannsynlighet for at det i Norge
skjer en hendelse med tilsvarende skadeomfang som ter­
rorangrepene i USA, vil jeg minne om at også det usann­
synlige kan skje, og at vi må planlegge for å søke å av­
verge dette. Skulle et terrorangrep inntreffe, må skade­
virkningene begrenses i størst mulig grad. Dette kan vel
uttrykkes på den måten at det er nettopp i normale tider
og med normale mennesker man må lære seg også å
dreie tanken 180 grader for å tenke på det uventede og
uvanlige, for nettopp å styrke beredskapen både når det
gjelder opplæring, kompetanse og utstyr. Det er tiltak for
å sikre kompetanse og utstyr som er fremmet i denne
proposisjonen, og som har fått komiteens enstemmige til­
slutning.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 3405)
S a k n r . 6
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
årsmelding for 2001 fra Stortingets kontrollutvalg for et­
terretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­ut­
valget) (Innst. S. nr. 273 (2001­2002), jf. Dokument nr. 16
(2001­2002))
Presidenten: Som det fremgår av innstillingen, har det
betydning for Stortingets behandling av denne saken
hvilket utfall voteringen i Stortinget over forslag nr. 1 vil
få.
Presidenten foreslår derfor at debatten i angjeldende
sak deles i to. Først tar man opp til behandling spørsmål i
tilknytning til forslag nr. 1, så foretar man en votering
over forslag nr. 1. Dersom forslag nr. 1 skulle falle, fort­
setter Stortinget behandlingen av saken. Dersom forslag
nr. 1 skulle få flertall, vil det være naturlig, slik presiden­
ten ser det, at saken blir sendt tilbake til komiteen for yt­
terligere behandling.
Presidenten foreslår følgende taletidsbegrensninger:
Til behandlingen av forslag nr. 1 foreslår presidenten
at saksordføreren, én representant fra hvert av de to for­
slagsstillende partier og eventuelt statsråden får 5 minut­
ter hver --
Carl I. Hagen -- til saksbehandlingen.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg aksepterer overhodet ikke
noen antydning engang om innskrenkninger i taletiden
når det gjelder utsettelsesforslaget, forslag nr. 1. Jeg vil
be om at presidenten leser merknaden -- da ville han ikke
ha fremmet forslag om noen begrensning i taletiden.
Jeg foreslår at forretningsordenen legges til grunn når
det gjelder forslag nr. 1.
Presidenten: Presidenten står ved sitt forslag, som går
ut på at saksordføreren, én representant fra hvert av de to
forslagsstillende partier og eventuelt statsråden får en ta­
letid på 5 minutter hver, og at det innvilges anledning til
replikker med svar etter innlegg fra statsråden.
Carl I. Hagen (FrP) (fra salen): Da er det bare å rin­
ge til votering. Jeg har fremmet et konkret forslag om at
forretningsordenen legges til grunn. Det avgjør Stortin­
get, og da må Stortinget ha det nødvendige antall med­
lemmer til stede.
Presidenten: Også representanten Hagen må gi andre
representanter anledning til å uttale seg om spørsmålet om
debattopplegget.
Kjell Engebretsen -- til debattopplegget.
Kjell Engebretsen (A): Det er en ganske konkret sak
å ta stilling til i og for seg. Vi for vår del mener at dette
opplegget, med den begrensning i taletid som presiden­
ten har foreslått, vil kunne være tilstrekkelig til at man
får belyst denne saken på en slik måte at Stortinget er i
stand til å avgjøre hvorvidt vi skal falle ned på den ene
eller andre siden i voteringen over forslag nr. 1.
Presidenten: Ågot Valle -- til debattopplegget.
Ågot Valle (SV): Jeg støtter presidentens forslag til
opplegg, fordi vi har rikelig anledning til å komme fram
med de meget vektige argumentene vi har for dette for­
slaget. Jeg tror vi får muligheter til å få belyst det på den­
ne måten, og også til å behandle selve saken senere på en
skikkelig måte. Derfor støtter jeg dette.
Presidenten: Rigmor Andersen Eide -- til debattopp­
legget.
Rigmor Andersen Eide (KrF): Også Kristelig Folke­
parti går inn for å støtte presidentens forslag til debatt­
opplegg, og vi er enig med representanten fra SV.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til debatt­
opplegget.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget går da til votering over presi­
dentens forslag til debattopplegg i første del av sak nr. 6.
For at Stortinget skal være orientert: Debatten om sak
nr. 6 vil bli delt i to. Først vil vi ha en debatt om og vote­
ring over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Sosialis­
tisk Venstreparti. Dersom det forslaget faller, vil vi fort­
sette behandlingen av sak nr. 6.
I forbindelse med debatten om forslag nr. 1 foreslo
presidenten at det blir gitt en taletid på 5 minutter til
hvert av de to partiene som har stilt forslag, 5 minutter til
saksordføreren og eventuelt 5 minutter til statsråden,
med adgang til replikker med svar etter innlegg fra stats­
råden.
Til dette forslaget ytret representanten Carl I. Hagen
seg imot og ville følge forretningsordenens bestemmel­
ser under debatten om forslag nr. 1.
Det er det som vil bli voteringstemaet.

19. juni -- Årsmelding for 2001 fra Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget)
2002 3341
Presidentens forslag tas opp til votering.
Oddvard Nilsen (H) (fra salen): President!
Presidenten: Vær så god.
Oddvard Nilsen (H): Bare for å unngå misforståel­
ser: Jeg vil oppfordre Høyres og Venstres representanter
til å stemme for presidentens forslag til votering.
Presidenten: Under debatten om debattopplegget har
representanter for partiene utenom Fremskrittspartiet gitt
uttrykk for at de støtter presidentens forslag.
V o t e r i n g :
Forslaget fra presidenten bifaltes med 95 mot 18 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.02.39)
Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at det
vil bli en debatt på 15--20--25 minutter, så vil det bli ny
votering, over forslag nr. 1. Representantene bør derfor
ikke bevege seg så veldig langt vekk fra salen.
Vi går til debatten om forslag nr. 1. Presidenten gir
først ordet til sakens ordfører, Kjell Engebretsen.
Kjell Engebretsen (A) (ordfører for saken): Under
behandlingen av EOS­utvalgets årsmelding var det én
sak som ble diskutert ofte og intenst i komiteen, hva
gjaldt både innholdet i saken og formalitetene rundt vår
behandling av saken. Hovedårsaken til det var at denne
saken befant seg i rettssystemet. Det var falt dom i første
domsinstans, og enkelte av komiteens medlemmer antok
at denne saken ikke burde ankes videre i rettssystemet.
Andre mente -- og mener antakelig -- at dette ville det
være statsrådens sak å vurdere og statsrådens sak å av­
gjøre.
Imidlertid ble det slik at forsvarsministeren kommen­
terte saken i pressen, og hevdet at Regjeringsadvokaten
hadde rådet statsråden til å anke. Komiteens medlemmer
ble i det minste noe forundret over dette og mente at å
anke en slik sak som dette må være statsrådens ansvar,
statsrådens myndighet, og at det ikke er noen rimelighet i
at statsråden her eksempelvis bruker, og henviser til, Re­
gjeringsadvokaten og på en måte skyver ham foran seg i
en pågående debatt. Derfor ble komiteens medlemmer
med på å be om å få se det brevet fra Regjeringsadvoka­
ten som statsråden tuftet sin beslutning på. Forsvarsmi­
nisteren svarte i et senere skriv til komiteen der hun rede­
gjorde for hvordan disse tingene fungerer, at brev og råd
og utredning fra Regjeringsadvokaten var en sak mellom
ham og statsråden.
Nå er det ingen tvil om at Stortinget for sin del er i sin
fulle rett til å kreve dette brevet oversendt, hvis man fat­
ter et slikt vedtak her i plenum. Men om det skulle skje,
vil vi ha en usedvanlig spesiell sak å håndtere her i salen.
Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre forholder seg til det svaret vi har
fått av statsråden på komiteens henvendelse, og støtter
ikke kravet om at Regjeringsadvokatens brev skal over­
sendes komiteen.
Carl I. Hagen (FrP): Dette er en meget, meget opp­
siktsvekkende holdning som her kommer til uttrykk fra
saksordføreren og flertallet av de partier som er represen­
tert i kontroll­ og konstitusjonskomiteen.
Kontroll­ og konstitusjonskomiteen er altså enstem­
mig av den oppfatning at å få tilgang til Regjeringsadvo­
katens brev er noe komiteen ønsker. Det fremgår av ko­
miteens brev. Jeg går ut fra at komiteen, og også alle
andre medlemmer, har ønsket seg dette, bl.a. for å kunne
vurdere statsrådens styring av departementet og om stats­
rådens vurdering er akseptabel.
Saksordføreren sa at det er statsrådens sak å vurdere
om anken skulle innleveres, og det er helt korrekt. Men
når statsråden offentlig, i Dagsavisen, skaper det inn­
trykk at egentlig er hun mer en som effektuerer det Re­
gjeringsadvokaten har bestemt, da er det et forsøk på å
frasi seg noe av ansvaret for beslutningen. Det har også --
jeg må få lov til å innrømme det -- vært et par ganger tid­
ligere at forsvarsministeren har ordlagt seg slik i den of­
fentlige debatt at noen har fått inntrykk av at det er litt
overvelting av ansvar på embetsverket i departementet.
Det viktige spørsmålet er at komiteen, for å utøve sin
kontroll med statsrådens bestyrelse av departementet, sy­
nes det er viktig å få tilgang til Regjeringsadvokatens
brev, hvor det etter uttalelser offentlig skal være en anbe­
faling om å anke saken. Vel, en anbefaling kan være at
man er 90 pst. sikker på å vinne, og derfor må den ankes.
Man er helt overbevist, eller det kan kanskje være 55--45.
Kanskje det i Regjeringsadvokatens brev er en del mot­
forestillinger mot å anke. Kanskje er konklusjonen bare
slik at vel, en helhetsvurdering tilsier nok at man bør
anke -- kanskje fordi Regjeringsadvokaten synes det had­
de vært en artig sak å prosedere videre, for det koster jo
aldri noe for staten å gjøre dette. Det er bare sivile bedrif­
ter og personer som må vurdere det økonomiske ved å gå
til rettsapparatet. Det gjør man selvfølgelig ikke noe sær­
lig når det gjelder staten.
Det er litt viktig å vite hva som er grunnlaget for stats­
rådens vurdering, særlig når hun og pressetalsmannen i
den offentlige debatt henviser til 31 sikkerhetsbrudd, og
at det var viktig å få avklart om de var reelle. Ja, men det
er ikke en gang nevnt i Regjeringsadvokatens ankeskriv
til retten, så det er i hvert fall en feilinformasjon i den of­
fentlige debatt. Det er ikke nevnt i brevet til statsråden.
Til det prinsipielle: Skal virkelig Stortinget og en stor­
tingskomite, som skal utøve en kontrollfunksjon, godta
at den vi skal kontrollere, skal bestemme hvilke doku­
menter vi får innsyn i? Det er det uholdbare konstitusjo­
nelle spørsmålet.
Tidligere har Stortinget nedstemt et forslag fra SV og
oss om at Riksrevisjonen selv skal kunne få tilgang til det
den trenger til sitt kontrollarbeid. Nå igjen mener man at
vi trenger dette brevet fra Regjeringsadvokaten, men vi
skal ikke bruke makt. Da blir det slik som vi skriver i
merknaden fra Fremskrittspartiet og SV:

19. juni -- Årsmelding for 2001 fra Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget)
2002
3342
«Hvis en slik holdning blir akseptert som norm av
Stortinget, ville det innebære at den som blir kontrol­
lert (Regjeringen), skal bestemme hva kontrolløren
(Stortinget) kan få innsyn i, noe som vil være uholdbar
konstitusjonell praksis.»
Jeg har aldri -- og jeg har vært her en god stund -- opp­
levd dette før, at en enstemmig stortingskomite foretar
den vurdering at dette trenger vi innsyn i for å gjøre en
forsvarlig jobb, og så sier den vi skal kontrollere: Nei,
det får dere ikke se! Så sier andre partier: OK, hvem skal
vi tro vi er? Skal vi i Stortinget være underordnet Regje­
ringen også nå? Så hvis Regjeringen ikke vil, skal ikke vi
blande oss i det. Det er det som er det uholdbare, det rent
prinsipielle.
Det skulle ikke vært nødvendig, selvsagt, å gå til Stor­
tinget i plenum og kreve vedtak. Det skulle vært slik at
når særlig kontroll­ og konstitusjonskomiteen enstem­
mig ønsker noen dokumenter, så skal vi få tilgang til
dem. Dette har ingenting med offentlighet for dokumen­
tene å gjøre, selvsagt. Dette er for vår egen del. Vi har
tidligere hatt hemmeligstemplede dokumenter som vi
bare har kunnet lese i komiterommet under vakt. Det er
helt i orden. Vi har ikke noen problemer med det. Men vi
bør ha tilgang til et helt avgjørende dokument for at vi
skal kunne gjøre vår jobb, nemlig å avgi en skikkelig inn­
stilling om EOS­utvalgets behandling av denne saken.
Da trenger vi Regjeringsadvokatens brev. Derfor tar jeg
på vegne av SV og Fremskrittspartiet opp forslag nr. 1.
Presidenten: Carl I. Hagen har tatt opp det forslag han
refererte til.
Ågot Valle (SV): Denne runden bekrefter vel kanskje
at det hadde vært fornuftig at komiteen hadde hatt hørin­
ger og dermed også hadde utsatt saken, slik som noen av
oss ville. Men vi er nå her for å diskutere den.
Spørsmålet om Stortinget eller den komiteen som på
vegne av Stortinget skal kontrollere Regjeringen og for­
valtningen skal få tilgang til Regjeringsadvokatens brev
til Forsvarsdepartementet, er et viktig prinsipielt spørs­
mål. Dette fordi kontroll av den utøvende makta er en av
Stortingets viktigste oppgaver, og i denne sammenhen­
gen for å ha mulighet til å avdekke eventuell maktmis­
bruk.
Det kan ikke være slik at Regjeringa, som i denne
sammenhengen skal kontrolleres, skal bestemme hva
Stortinget skal få innsyn i. Det skulle også gå rimelig
greit fram av de merknadene vi har sammen med Frem­
skrittspartiet.
Det er i praksis vist gjennom enkeltsaker at prinsipper
testes. Vi mener oppriktig at ved å stemme ned vårt for­
slag kan Stortinget stå i fare for å kneble seg sjøl i for­
hold til Regjeringa, og det synes vi er meget alvorlig.
For å gå inn i en videre begrunnelse vil jeg gå noe inn
i realitetene for å vise hvorfor vi synes det er viktig å få
innsyn i disse sakene. Bakgrunnen for vårt krav om inn­
syn er en gammel sak fra EOS­utvalget og for Stortinget,
en sak som ble debattert i fjor, til tross for at i fjor var
denne saken allerede på vei inn i rettssystemet. Så den
begrunnelsen for ikke å ta opp saken og gå skikkelig inn i
den som flertallet har i år, eksisterte også i fjor, men da
gikk komiteen inn i saken.
En avdelingsdirektør ble fratatt sikkerhetsklareringen
og som følge av det også stillingen sin. Både i år og i fjor
får departementet og statsråden kritikk for håndteringen,
og i fjor sluttet Stortinget seg til denne kritikken. I flere
brev kritiserer EOS­utvalget departementet for realitets­
avgjørelsen og for saksbehandlingen og ber om en ny,
uhildet behandling av saken, slik at avdelingsdirektøren
ikke tvinges ut i kostbare prosesser for domstolene. Men
det er jo nettopp det han er tvunget til, sjølsagt med store
personlige omkostninger.
Hva er skjedd siden den tid? Jo, oppsigelsen av ham
er kjent ugyldig i Oslo tingrett, og EOS­utvalget har av­
sluttet saken og kommet med ganske hard kritikk. Hva er
så statsrådens svar på denne kritikken? Tar hun konse­
kvensene av kritikken ved f.eks. å sørge for at avdelings­
direktøren får tilbake sikkerhetsklareringen og dermed
også jobben? Nei. Hun trapper opp ved å anke saken, og
ikke nok med det, i pressen prosederer hun og hennes
pressetalsmann, som også representanten Hagen var inne
på, med at det har eksistert 31 sikkerhetsbrudd -- som om
det var sannheten -- til tross for at det av mange er blitt
tilbakevist, også av avdelingsdirektørens overordnede.
Dette er altså bakgrunnen for at vi mener at komiteen
må få tilgang til de råd som statsråden har hatt som
grunnlag for å anke -- rett og slett for at komiteen skal
kunne gjøre jobben sin. Det er også helt rett, som Hagen
sier, og det er også en kommentar til representanten
Engebretsen, at det ville vært en vanskelig sak for oss å
takle. Dette er ikke snakk om offentlighet, dette er snakk
om at komiteen i lukkede rom, med vakt til stede, kunne
få tilgang til papirene. Vi er selvfølgelig underlagt den
taushetsplikten som dette innebærer.
På denne bakgrunn synes vi det er viktig å sikre inn­
syn, og vi vil anbefale SVs representanter, selvfølgelig, å
stemme for det forslaget vi er medforslagsstiller til.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i debatten
om forslag nr. 1.
(Votering, se side 3399)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går så til votering over forslag nr. 1,
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen oversende Stortinget
det av kontroll­ og konstitusjonskomiteen etterspurte
brev fra Regjeringsadvokaten til Forsvarsdepartemen­
tet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 66 mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.22.33)
Presidenten: Vi går over til behandling av sak nr. 6.

19. juni -- Årsmelding for 2001 fra Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget)
2002 3343
Etter ønske fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen vil
presidenten foreslå at lengste taletid settes til 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av Regjeringen.
-- Det anses vedtatt.
Kjell Engebretsen (ordfører for saken): Stortingets
kontrollutvalg for etterretnings­, overvåkings­ og sikker­
hetstjeneste, til daglig omtalt som EOS­utvalget, leverer
årlig melding om sin virksomhet til Stortinget.
I denne meldingen -- og i den debatten vi kommer til å
ha i dag -- er det én sak som kan virke litt spesiell, i den
forstand at den prinsipielle holdningen som en del av ko­
miteens medlemmer har om ikke å kommentere en sak
som er for retten, gjør at en del av medlemmene vil foku­
sere på den som en av de viktigste delene i denne rappor­
ten, mens andre medlemmer ikke kommenterer denne bi­
ten. Det skyldes utelukkende at en del av medlemmene er
av den helt klare prinsipielle oppfatning at man ikke i
Stortinget håndterer, behandler eller kommenterer en sak
som er for domstolen, mens andre ikke har den samme
holdningen til dette.
Det er også kommet fram påstander om at hvis vi ikke
er noe mer spenstige i saker som dette, så er det fare for
rettssikkerheten. Det er altså vår oppfatning at rettssik­
kerheten for den enkelte blir ivaretatt vel så godt av retts­
apparatet som av Stortingets kontroll­ og konstitusjons­
komite. Dessuten er det slik at når det etter hvert forelig­
ger en rettskraftig dom i denne saken, vil komiteen i et­
terhånd kunne gå inn i saken og ta for seg hva som er
riktig eller eventuelt galt med saksbehandlingen og hen­
delsesforløpet i denne saken og tilsvarende saker.
EOS­utvalget har sin virksomhet rettet inn mot Politi­
ets overvåkingstjeneste, Forsvarets sikkerhetstjeneste og
Forsvarets etterretningstjeneste, og er pålagt å føre regel­
messige tilsyn med disse tjenestene. Historien i vårt eget
land og i andre land har vist behovet for og viktigheten
av systematisk tilsyn også med denne type virksomheter.
Det skal utøves kontroll med at lover og direktiver ikke
overskrides, at de ikke benytter sterkere eller mer inngri­
pende midler enn hva situasjonen og forholdet krever, og
at ingen lider urett som en følge av disse virksomhetenes
nødvendige aktiviteter.
All offentlig virksomhet er og skal være under kon­
troll. Men det spesielle med de virksomhetene som skal
ivareta overvåking, sikkerhet og etterretning, er at de
som en logisk konsekvens av sin virksomhet ikke er un­
der samme innsyn eller kontroll av eksempelvis allmenn­
het, media osv. Derfor er det nødvendig med et slikt ut­
valg som EOS­utvalget. EOS­utvalget har derfor en
svært viktig og omfattende oppgave på vegne av oss alle,
og komiteen er derfor svært tilfreds med at utvalget så
klart og presist har forstått og bidratt til å definere sin rol­
le. Utvalget har en overordnet og meget prinsipiell til­
nærming til de aktuelle problemstillinger og represente­
rer derfor en sikkerhetsventil i situasjoner der vi alle kan
fristes til å gripe til litt ekstraordinære virkemidler.
Når det er en truende situasjon, som f.eks. tiden etter
11. september -- som ikke lenger bare er en dato, men
nærmest et begrep -- er det betryggende også for våre
folk innen overvåkings­, sikkerhets­ og etterretningstje­
nestene å ha et kontrollorgan med denne meget solide
forankringen. Samarbeidet mellom tjenestene og utvalget
er, så langt komiteen kan se, svært bra -- bra i den for­
stand at utvalget uten hinder får utøve sin kontroll på den
måten som utvalget finner hensiktsmessig og nødvendig.
Det er også av viktighet at den politiske ledelse i de
aktuelle departementene gjenkjenner EOS­utvalget som
et av Stortingets kontrollorganer og ser den rolle og den
funksjon dette utvalget har. Det er altså svært viktig for
kontrollkomiteen å påpeke at den kontakt som er mellom
politisk ledelse i aktuelle departementer og EOS­utval­
get, må ha en slik måte å fungere på at EOS­utvalget kan
fullføre og utføre sine oppgaver på vegne at Stortinget på
en tilfredsstillende måte.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Martin Engeset (H): I utgangspunktet har jeg lyst til
å si at det er litt synd at så mye av denne saken skal bli
dominert av en enkeltsak som fort kan overskygge mye
av det andre som er viktig i saken knyttet til EOS­utval­
gets årsmelding. Men det er jo ofte slik at enkeltsaker
overskygger helheten.
Saksordføreren har gjort rede for at komiteen har støt­
tet seg til EOS­utvalgets innstillinger, og EOS­utvalget
har også i år gjort en god jobb når det gjelder det tilsynet
de skal ha med disse tjenestene.
Det er viktig å legge til grunn at det er noen grunnleg­
gende spilleregler som må følges. Her har altså komiteen
delt seg i et flertall og et mindretall. Jeg må nesten korri­
gere saksordføreren der, for det er ikke noen av medlem­
mene i kontroll­ og konstitusjonskomiteen, men et fler­
tall som slår fast at Stortinget faktisk bør holde fingrene
av fatet når en sak står for rettsapparatet. Dette handler
om grunnleggende prinsipper og spilleregler i arbeids­
delingen mellom den lovgivende, utøvende og dømmende
makt. Det er hevdvunne prinsipper som Stortinget har
fulgt og bør følge.
Medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti i ko­
miteen sier i en merknad at de har merket seg at departe­
mentet i brevet sier at de tar med seg erfaringene fra den­
ne saken i fremtidig relevant saksbehandling. Forsvars­
departementet tar også kritikken EOS­utvalget kommer
med, til etterretning, og sier seg enig i den kritiske merk­
naden utvalget har hatt om muntlig saksbehandling. Det
legger vi til grunn.
For øvrig tar vi til etterretning at Forsvarsdepartemen­
tet mener at EOS­utvalgets merknader ikke påvirker det
sentrale i selve saken, det substansielle i selve saken,
men går på saksbehandlingen. I forlengelsen av det føler
vi det mest riktig, ikke minst av prinsipielle grunner som
jeg har gjort rede for, å avvente rettsapparatets behand­
ling av denne konkrete saken.

19. juni -- Årsmelding for 2001 fra Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget)
2002
3344
Carl I. Hagen (FrP): Jeg vil også for så vidt vise til
innstillingen når det gjelder alle andre spørsmål enn den­
ne oppsigelsessaken. Der har komiteen stort sett hatt en­
stemmige synspunkter. Jeg vil gi min fulle tilslutning til
EOS­utvalget. Jeg synes EOS­utvalget har, og skal ha, en
nyttig funksjon, bl.a. for å hindre maktmisbruk i forvalt­
ningen innenfor de hemmelige tjenester og spørsmål i til­
knytning til det.
Komiteens medlemmer, deriblant jeg, har fått en rek­
ke henvendelser i forbindelse med denne oppsigelses­
saken, og det er én fellesnevner i de henvendelser vi har
fått, nemlig at man stiller seg totalt uforstående til den
behandling avdelingsdirektøren har fått i departementet.
Han har fått godt skussmål -- det er også nevnt i saken og
er offentlig tilgjengelig -- fra tidligere overordnede, fra
kolleger og fra andre som alle sier det samme, at det er
ingen grunn for denne avskjedigelsessaken. Man regner
med at her har man omtrent oppkonstruert noe, delvis
nesten vært på jakt etter å finne noe å sette fingeren på
for å bruke det som en formell begrunnelse for en oppsi­
gelse. Alarmklokkene burde ringe hos en statsråd når
EOS­utvalget i to omganger kommer med klar kritikk og
avslutter saken med klar kritikk, når saken har vært i
Stortinget og blitt debattert tidligere, og den andre instan­
sen som hittil har sett på den, nemlig byretten, har påført
staten tap og fattet en beslutning om at han skal inntas i
stillingen igjen. Det er merkverdig at det ikke kommer
noen opplysninger til Stortinget som underbygger eller
begrunner departementets handlemåte, mens det avsløres
en rekke feil i argumentasjonen fra departementets side
når det gjelder faktiske hendelser, ting som er skjedd og
er kontrollert. Departementet har blitt tilbakevist punkt
for punkt og har i beste fall gitt informasjoner til Stortin­
get som har vært misforstått av departementet, og som er
gjendrevet av noen personer som har sagt at det ikke er
riktig det departementet sier. Det har altså vært vurdert i
EOS­utvalget og har vært i Stortinget tidligere, en rekke
henvendelser har kommet, og saken har vært i retten,
som har avsagt dom. Til tross for alt dette som entydig
viser at her er det maktmisbruk og vikarierende grunner
for å si opp en person som har jobbet hele sitt liv i For­
svaret og vært meget lojal, anker statsråden saken. Det er
merkverdig. Det tolker jeg som å peke nese av EOS­ut­
valget og Stortinget. Og at Stortinget finner seg i det, er
for meg helt ubegripelig. Det betyr i realiteten at Stortin­
get aksepterer en underminering av EOS­utvalgets rolle.
Når forvaltningen vil bekjempe EOS­utvalget, vil man
gjennom denne sakens behandling få et klart inntrykk av
at Stortinget er på forvaltningens side i bekjempelsen av
EOS­utvalgets kritikk. Det er ganske dramatisk at man så
klart underminerer rollen og autoriteten til Stortingets
eget kontrollutvalg i disse spørsmålene. Her kunne man
kanskje ha hatt en mer fleksibel og moderne personal­
politikk, hvor det ikke er slik at hver gang en i forvaltnin­
gen setter alt inn på det, skal man på død og liv ha rett, og
uansett kostnad skal det gjendrives.
Jeg tar så opp forslag nr. 2 ,fra SV og Fremskrittspar­
tiet, og forslagene nr. 3, 4 og 5, fra Fremskrittspartiet. Vi
vil at Regjeringen trekker anken. Vi vil gi sikkerhetskla­
reringen tilbake og ber Regjeringen innlede forhandlin­
ger med den oppsagte om erstatning for den urett For­
svarsdepartementet har påført ham. Vi er tilfreds med at
det er situasjonen.
Det er helt klart at juridisk er det rettsapparatet som
skal gjøre det, den juridiske vurdering skal rettsapparatet
ta seg av. Det er ikke en juridisk vurdering jeg gjør, det
er en helhetsvurdering, en helhetsvurdering basert på alt
det vi har av informasjon, men dessverre har vi altså ikke
fått tilgang til regjeringsadvokatens brev. Kanskje det
inneholdt informasjoner som ville gjort at jeg hadde et
annet syn. Hvis det er slik, er det i tilfelle statsrådens an­
svar at vi ikke har fått tilgang til det brevet. Vi må basere
oss på det vi har fått tilgang til, og da legger jeg EOS­ut­
valgets vurderinger til grunn. Hvis denne saken får det
samme utfall i neste rettsinstans og eventuelt også i nes­
te, slik at vedkommende vinner saken, regner jeg med at
det ikke kommer til å være den sittende forsvarsministe­
ren som da møter i Stortinget.
Presidenten: Carl I. Hagen har tatt opp de forslagene
han refererte til.
Ågot Valle (SV) (komiteens leder): Jeg vil berolige de
andre i komiteen med at jeg nok også skal ta opp andre
viktige spørsmål i mitt innlegg, og heller komme tilbake
og utdype mer i replikkordskiftet med statsrådene.
Aller først vil jeg gi ros til EOS­utvalget for et godt
arbeid. Det er veldig viktig at vi har et utvalg som på en
så god måte utøver kontrollen med de hemmelige tjenes­
tene og rapporterer tilbake til Stortinget. Og spesielt vik­
tig er det når det settes i verk nye lover og det samtidig
kreves en årvåkenhet etter 11. september, at vi har et ut­
valg som i kontrollutøvelsen påser at de tiltak som blir
truffet innenfor rammen av regelverket, ikke svekker det
vernet av individets rettssikkerhet vis­à­vis tjenestenes
virksomhet som er bygd opp de siste åra. Lærdommen
etter Lund­kommisjonen må altså forvaltes. Det er et
kjernepunkt i en rettsstat og et demokrati.
Jeg vil understreke veldig sterkt at alle tjenestene på
eget initiativ må gi EOS­utvalget de relevante opplysnin­
gene som er nødvendig for at utvalget skal kunne utøve
sin parlamentariske kontroll. Like sterkt må jeg under­
streke at utvalget må få det innsynet det ber om, og at
forvaltninga følger opp de påpekninger av kritikk som
utvalget kommer med. Noe annet vil være å undergrave
både utvalgets og Stortingets autoritet. Fordi SV har stor
tillit til utvalget, finner vi det ekstra viktig at vi følger
opp de sakene der utvalget finner avvik eller kommer
med kritikk.
Jeg vil omtale to viktige saker. Men før jeg gjør det,
vil jeg knytte en liten kommentar til Echelon­systemet,
som jo er et kommunikasjonsavlyttingssystem mellom
flere etterretningstjenester. Europaparlamentet har vist i
en rapport at systemet eksisterer. Forsvarets etterret­
ningstjeneste opplyser at de ikke deltar i dette samarbei­
det, men det er viktig at EOS­utvalget arbeider videre
med dette temaet.

19. juni -- Årsmelding for 2001 fra Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget)
2002 3345
Så til den ene saka: Politiets sikkerhetstjeneste, eller
POT, får kritikk for sin håndtering av Viksveen­saken.
Komiteen slutter seg til kritikken. I kjølvannet av denne
saka mener SV det er viktig å spørre seg hva slags trus­
selbilde Sikkerhetstjenesten nå opererer med, og at vi er
sikre på at tjenesten har den kompetansen som trengs i
dag -- det er vel kanskje justisministeren som må svare på
det. I kjølvannet av Viksveen­saken er det også viktig at
det blir gjort avgrensninger mot overordnet påtalemyn­
dighet, som også EOS­utvalget påpeker. Vi i SV er enig i
at bare de beslutningene som formelt og notorisk er truf­
fet av overordnet påtalemyndighet, faller utenfor utval­
gets kontrollområde. Av dette følger at tilfeldige beslut­
ninger eller instrukser fra overordnet påtalemyndighet
uten at disse kan etterprøves, ikke må framstå som et for­
søk på å begrense EOS­utvalgets innsynsmyndighet. I en
rettsstat må det være en avstand mellom påtaleleddene,
slik at hvert ledd undergir hver sak en uavhengig vurde­
ring og kontroll.
Så til det som omtales som «Sak 1», og som er grunn­
lag for en sterk kritikk både fra EOS­utvalgets side og fra
SVs og Fremskrittspartiets side. Saka er altså avsluttet
fra utvalgets side. Da mener vi at det er Stortingets opp­
gave å trekke konklusjoner. Noe annet er å undergrave
tilliten til sikkerhetstjenestene og til EOS­utvalgets auto­
ritet og til at kontrolloven fungerer. Jeg vil minne om at i
fjor var denne saka startet opp i rettsapparatet, og allike­
vel uttalte Stortinget seg om den.
I årsmeldinga i fjor problematiserte EOS­utvalget fa­
ren for at sikkerhetsklareringsinstituttet kan misbrukes.
Denne bekymringa deler vi. Og vi vil legge til: misbru­
kes for å bli kvitt brysomme personer. Jeg er ganske sik­
ker på at instituttet i seg sjøl er bra nok, men faren for
misbruk er altså der. Mange meldinger som jeg leser,
både til EOS­utvalget og til undertegnede, tyder på at den
mistanken om misbruk som er oppstått, er berettiget. Av
alle de meldingene som jeg har sett, har jeg dannet meg
dette bildet.
Forsvarets overkommando har ønsket å bli kvitt en
person som har vært tydelig i sitt språk. Ankebehandlin­
ga til departementet har vært under enhver kritikk, og
særlig ille er det at overordnes vitneprov, som har vært
positivt for vedkommende, er forvrengt. Dette er svært
alvorlig, og det er på bakgrunn av det vi finner det meget
kritikkverdig at departementet ikke har funnet en løsning
som avdelingsdirektøren har kunnet akseptere.
Rigmor Andersen Eide (KrF): EOS­utvalget skal sikre
at virksomheten i etterretnings­, sikkerhets­ og overvåk­
ningstjenestene holdes innenfor tjenestenes fastlagte
rammer. Det skal ikke øves urett mot noen. Utvalget er
derfor svært viktig i forbindelse med Stortingets kon­
trollfunksjon og har en viktig oppgave med å ivareta den
enkeltes rettssikkerhet.
I denne årsmeldingen har EOS­utvalget satt fokus på
viktige kontrollsaker innenfor alle de tre tjenesteområde­
ne. Vi har fått en informativ oversikt over utvalgets virk­
somhet i 2001.
Størst oppmerksomhet har saken angående oppsigelse
og tilbakekalling av sikkerhetsklarering for en av Forsva­
rets ansatte fått. Alle har krav på likebehandling. Spørs­
målene som stilles i denne saken, er: Skal Forsvarsdepar­
tementet godta at personer med mange sikkerhetsbrudd
får fortsette å beholde sin sikkerhetsklarering? Hadde de
rett til å si ham opp? Er tap av klarering oppsigelses­
grunn?
Når Kristelig Folkeparti, sammen med Arbeiderpar­
tiet og Høyre, ikke har gått videre med denne saken, er
det fordi, som det er nevnt tidligere, den nå ligger for
domstolene, og vi vil avvente de svar vi får derfra. Det er
også verdt å merke seg at denne saken er behandlet av tre
statsråder -- Løwer, Godal og Devold.
Kontrollkomiteen følger vanligvis opp saker EOS­ut­
valget følger opp, og her har utvalget altså sagt at de ikke
går videre med saken. Det kontrollkomiteen bør konsen­
trere seg om, er de forhold utvalget bemerket og fant kri­
tikkverdige, og å se til at disse blir fulgt opp av departe­
mentet. Dette er forsvarsministeren enig med utvalget
om, og det blir bekreftet i brev av 29. mai til kontrollut­
valget. Departementet tar derfor kritiken fra EOS­utval­
get mot saksbehandlingen alvorlig.
Sikkerhetsbestemmelser skal etterleves. Sikkerhets­
bruddene til vedkommende var reelle. Om ikke hvert en­
kelt av dem var like alvorlig, er summen av bruddene så
mange at det samlede bilde ble grovt på grunn av antal­
let. Sikkerhetsklarering gis eller opprettholdes dersom
det ikke er tvil om vedkommendes sikkerhetsmessige
skikkethet. Det er bekreftet at det var flere brudd, som
førte til skjerpede rutiner. Man kan godt forstå at brudde­
ne kom på bakgrunn av stort arbeidspress og omorgani­
sering, men det kan ikke bortforklare bruddene. Det er
slått fast av Oslo tingrett.
Ved å anke saken får staten Høyesteretts svar på
spørsmålet om tap av klarering er oppsigelsesgrunn. 24. mai
mottok kontrollkomiteen brev fra EOS­utvalget hvor det
ble opplyst at det ikke er grunnlag for å gå videre med
saken, og de har avsluttet sin behandling av angjeldende
sak. Det bør også nevnes at vedkommende har fått tilbud
om sivil stilling i Forsvaret og kan tiltre stillingen når
han måtte ønske.
Forannevnte personsak har overskygget mye av EOS­
utvalgets andre svært viktige saker. Utvalget utfører bl.a.
viktige kontaktfunksjoner gjennom sitt uformelle samar­
beid med andre vestlige lands kontrollmyndigheter. Det
er en økende interesse i vår del av verden for å bygge ut
parlamentarisk forankrede kontrollordninger for EOS­
tjenestene.
Terroranslagene mot USA 11. september fikk konse­
kvenser for tjenestene også her i landet og dermed også
for kontrollvirksomheten. Samtlige tre tjenester har gitt
utvalget utførlige orienteringer om de endringer og om­
prioriteringer i virksomheten som er gjort etter 11. sep­
tember.
Kristelig Folkeparti mener at de saker som utvalget
har behandlet, og de kontrollene som er utført, er ivare­
tatt på en forsvarlig måte.

19. juni -- Årsmelding for 2001 fra Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget)
2002
3346
Odd Roger Enoksen (Sp): Senterpartiet er ikke re­
presentert i kontroll­ og konstitusjonskomiteen, og jeg
skal kort redegjøre for vårt syn i den saken som har vært
berørt av de fleste her, nemlig oppsigelsen ved Forsva­
rets overkommando.
Representanter fra regjeringspartiene og Arbeiderpar­
tiet har i debatten sagt at Stortinget bør «holde fingrene
av fatet» så lenge en sak går for retten. I prinsippet er jeg
enig i at det skal svært mye til for at Stortinget skal blan­
de seg inn i saker som går for rettsapparatet, og saker
som Regjeringen har til behandling på en eller annen må­
te. På prinsipielt grunnlag er jeg enig i dette. Men jeg må
si at i denne spesielle saken er det mye som tilsier at
Stortinget bør fravike en slik praksis, ikke minst det fak­
tum at EOS­utvalget både har vært klare i sin kritikk av
saksbehandlingen, at saken er avsluttet fra EOS­utvalget
og dermed ligger i Stortinget, og at Stortinget dermed
også er nødt til å forholde seg til den innstillingen som er
gitt fra utvalget. Enhver annen konklusjon herfra vil være
å underkjenne EOS­utvalgets posisjon som kontrollorgan
overfor Regjeringen. Så etter min oppfatning kan ikke
Stortinget toe sine hender og skyve en anke til en høyere
rettsinstans framfor seg, på den måten som flertallet vel­
ger å håndtere denne saken. Jeg legger også vekt på at
staten har gått på et klart tap i byretten, som da har be­
sluttet at vedkommende skal ha stillingen tilbake.
I og med at Senterpartiet ikke er representert i komite­
en, har vi selvsagt ikke hatt den samme innsikt i alle sa­
kens dokumenter som de øvrige partiene har hatt. Men
jeg legger merke til at komiteens leder bruker meget ster­
ke ord i sin kritikk av Regjeringens håndtering av denne
saken. Meget sterke ord er brukt fra komiteens leder, og
det er også brukt sterke ord i merknadene fra et mindre­
tall i komiteen.
Denne saken har versert over lang tid, og jeg må si at
Stortinget bør ikke sette seg i en situasjon hvor det å ta
fra noen sikkerhetsklarering blir brukt som et verktøy
for å frata personer stillingen. At man da på toppen av
det hele opplever at regjeringsadvokaten i sin anke argu­
menterer med at det finnes ingen stilling i Forsvaret som
ikke krever sikkerhetsklarering, at Forsvaret ut fra hen­
syn som må være opplagt, ikke kan ha tjenestemenn
uten sikkerhetsklarering, viser at det å frata enkeltperso­
ner eller ansatte sikkerhetsklarering er en enkel måte å
kvitte seg med brysomme personer på, for da har man
pr. definisjon ikke et arbeid å gå til. Det er også noe av
det som er lagt til grunn i den anken som er fremmet, så
vidt jeg forstår, og som er mulig for alle å få innsyn i.
Den er da også oversendt til de øvrige partene i denne
konflikten.
Jeg vil bare kort til slutt anbefale Senterpartiets grup­
pe å stemme for fellesforslag fra Fremskrittspartiet og
SV, og også stemme for forslag fra Fremskrittspartiet.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg vil først innle­
de med å si at jeg er fullt ut klar over den viktige jobben
EOS­utvalget har å gjøre. Jeg er fullt ut klar over at nett­
opp i forhold til de hemmelige tjenestene er det viktig at
noen passer på enkeltindividets rettssikkerhet på en best
mulig måte, og at dette også gjøres til gjenstand for be­
handling i kontrollkomiteen, skulle bare mangle.
Dernest vil jeg si at denne saken, som omtales som
«Sak 1», nå har versert under tre statsråder. Det EOS­ut­
valget har kritisert, har i første rekke vært saksbehandlin­
gen i departementet i denne perioden. Grunnen til at det
er så viktig å lytte til kritikken fra EOS­utvalget, er at
uavhengig av hva som er rett og galt i denne saken, om
det var grunnlag eller ikke grunnlag for bortfall av sik­
kerhetsklareringen -- det skal avgjøres i domstolen -- så er
det viktig at det ikke kan reises spørsmål ved integriteten
til departement, FO/S og Forsvarets overkommando når
en behandlet enkeltindividet, slik situasjonen er her.
Departementet er ankeinstans, og da Stortinget i fjor
behandlet årsmeldingen fra EOS­utvalget, framførte
EOS­utvalget kritikk knyttet til innsyn. Det ble også bedt
om, like etter stortingsbehandlingen, at departementet
gikk gjennom saken på ny på en mest mulig uhildet må­
te. Dette bad EOS­utvalget om. Daværende statsråd
Godal sa her i salen at han var enig i det som kom fram,
både fra kontrollkomiteen og fra EOS­utvalget, om at
man skulle gi innsyn, og daværende statsråd Godal gav
også beskjed i departementet -- allerede like etter brevet
fra EOS­utvalget i fjor, tidlig i juli -- om at det skulle
foretas en ny gjennomgang i tråd med påpekningene fra
EOS­utvalget. Jeg er helt enig i Godals vurdering, og jeg
er helt enig i at det var viktig å ta EOS­utvalgets kritiske
bemerkninger til etterfølgelse og faktisk gjøre noe med
det.
Siden den gang har det vært en ny behandling av anke­
saken i departementet, med en ny saksbehandler på sa­
ken. Resultatet av den gjennomgangen var at i forhold til
de faktiske påpekninger av sikkerhetsbrudd knyttet til
selve bortfallet av sikkerhetsklarering har departementet
opprettholdt det samme syn gjennom alle tre statsråds­
periodene. Men også i det siste brevet fra EOS­utvalget,
som reflekteres i den årsmeldingen som er til behandling
i dag, sier man at det er kritikkverdig at det har vært en
muntlig saksbehandling i departementet, og det refereres
helt konkret til et møte mellom departementsansatte og
vitner i denne konkrete saken, hvor det har vært gjort
skriftlige nedtegnelser, men ikke i form av et referat som
begge parter har vært enige om etterpå. Det har ført til at
det nå er ulik oppfatning blant dem som var til stede på
samme møte, om hva som faktisk ble sagt på møtet. Det
er kritikkverdig. EOS­utvalget har sagt at det er kritikk­
verdig, og jeg er helt enig. Da er poenget: Som statsråd
nå, kan ikke jeg forandre ting som skjedde under andre
statsråder, eller som har skjedd, men det jeg kan gjøre, er
å være krystallklar på at kritikk fra EOS­utvalget skal tas
alvorlig, og skal få en konsekvens for departementets
framtidige behandling av slike saker. Den konsekvensen
har jeg også signalisert at vi tar, bl.a. i brev til SVs stor­
tingsgruppe, ved at det er gitt retningslinjer internt i de­
partementet om både skriftlig type saksbehandling i
framtiden, og hva en mest mulig uhildet gjennomgang
betyr i praksis, nemlig at man ikke bare erstatter saks­
behandler, men at man faktisk også setter en ny seksjons­
leder på saken, altså nærmeste leder.

19. juni -- Årsmelding for 2001 fra Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget)
2002 3347
Så igjen til selve saken som står for domstolen, og
som jeg selvfølgelig ikke kan gå inn i realitetene på. Det
å erkjenne at departementet har hatt en saksbehandling
som kunne vært bedre i hele den perioden saken har lig­
get der, fra 1999 og til i dag, og komme med forslag til
forbedringer, det kan jeg gjøre, men derfra å trekke den
konklusjon at de prinsipielle spørsmål som selve sikker­
hetklareringsbortfallet stiller, ikke skal få sin avklaring i
domstolene, det er en annen sak. Derfor har jeg anket sa­
ken, og den beslutningen er min.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ågot Valle (SV): Jeg syns det er bra at statsråden noe
på vei tar konsekvensene av kritikken, altså det som går
på den framtidige behandling av den type saker. Men
statsråden har i pressen bidratt til at vi står med et bilde
av en person som har begått 31 sikkerhetsbrudd, til tross
for at dette er tilbakevist i retten, til tross for at avde­
lingsdirektørens overordnede gjennom flere år sier at de
aldri har betraktet direktøren som en sikkerhetstrussel, og
til tross for at avdelingsdirektøren, da saken om tilbake­
kallingen av sikkerhetsklareringen ble planlagt, ble sendt
ut på oppdrag hvor gradert informasjon ble behandlet.
Dette bildet av en person som har begått 31 sikkerhets­
klareringsbrudd, blir også tatt opp igjen i denne salen, og
derfor er det så viktig at statsråden er tydelig på det.
Hva mener statsråden om at når to sjefer, altså ikke
hvilke som helst sjefer, men to overordnede, står fram
med et positivt bilde av avdelingsdirektøren, så blir deres
vitneprov forvrengt? Det er jo også dette som får EOS­
utvalget til å skrive:
«Det som foreligger må sies å være egnet til å svek­
ke tilliten til at den beskrivelsen som er gjengitt i de­
partementets brev er objektiv og dekkende.»
Så mitt spørsmål er: Vil ikke statsråden se at det kan
være muligheter for at vitnene er blitt misbrukt, og vil
hun i så fall beklage det? Og vil statsråden innrømme at i
denne saken har ankebehandlingen vært rufsete, for å si
det mildt?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Som statsråd sa jeg
ikke bare at jeg har lagt om rutinene for framtiden i de­
partementet, jeg sa også at jeg var enig i den kritikken
som EOS­utvalget har rettet mot departementet under
alle de tre statsrådsperiodene som er relevante her. Jeg
har lest korrespondansen mellom EOS­utvalget og de­
partementet veldig nøye. Og de kritiske punktene som
har vært framført, skjønner jeg godt ble framført. Så jeg
ser både på rutinene framover, og jeg erkjenner at de
punktene som EOS­utvalget har tatt opp, har vært kri­
tikkverdige når det gjelder saksbehandlingen. Grunnen
til det er ikke at jeg tror at noen i departementet har hatt
ondt i sinne, for det tror jeg ikke. Men bare det at det kan
settes spørsmålstegn ved om enkeltpersoner får en til­
strekkelig, skikkelig behandling, er alvorlig nok.
Så vil jeg si i forhold til dette med de 31 sikkerhets­
bruddene: De burde aldri vært nevnt på den måten. Det
har rett og slett med at den gangen vedkommende mistet
sin sikkerhetsklarering, var det 31 sikkerhetsbrudd som
var Forsvarets overkommandos begrunnelse for å ønske
å frata ham sikkerhetsklareringen. Det var det kommen­
taren mente å referere til, ingenting om hva som måtte
være reelt eller ikke reelt. Det er det opp til domstolen å
avgjøre.
Så vil jeg gjerne si én ting til: Når det gjelder vitne­
provene om hva som skjedde i møtet med departementets
ansatte, i forhold til departementets ansattes opplevelse
av hva som skjedde i det møtet, ser jeg ingen grunn til å
si at den ene har mer rett enn den andre. Jeg erkjenner og
ser at det er ulik oppfatning av hva som skjedde i møtet.
Det kritikkverdige er ikke at det er ulike oppfatninger om
det, men det kritikkverdige er at det da ikke ble laget et
skriftlig referat som ble omdelt til de tilstedeværende,
slik at man kunne være enig om hva som faktisk ble sagt
i møtet. Det har EOS­utvalget kritisert, og det er jeg enig
i.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for­
middagens møte er omme. Presidenten hadde et lønnlig
håp om at denne saken kunne behandles ferdig i formid­
dagsmøtet, men er nå litt usikker, så det er mulig at vi må
fortsette med statsråd Dørum kl. 18.
Kjell Engebretsen (A): Veldig kort: Vi har denne si­
tuasjonen med denne klare oppfatningen om denne ene
saken og rettsapparatet og Stortinget og alle disse tinge­
ne. Jeg skal ikke ta opp det igjen, for vi får sikkert en
sjanse til å gå dypere inn i det i en annen sammenheng.
Men jeg har noen spørsmål til statsråden. En person er
oppsagt, saken er oppe i retten, det faller en dom i en la­
vere rettsinstans som staten totalt taper, det fremmes en
anke, og samtidig -- om jeg har forstått det rett -- tilbys
vedkommende en ny stilling. Da må jeg spørre statsrå­
den: For det første: Er det tilbudt en stilling? For det and­
re: Er det en relevant stilling i forhold til vedkommendes
kvalifikasjoner og tidligere posisjon og rolle? Dersom
denne stillingen ikke skulle være akseptabel for ved­
kommende, ville han da bli tilbudt andre stillinger i
påvente av at denne saken endelig skal få sin avklaring?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg vil nøye meg med
kort å bemerke at jeg er kjent med at Forsvaret har tilbudt
vedkommende en stilling, der formuleringen er -- så vidt
jeg kan huske -- en adekvat stilling. Jeg synes at nærmere
spesifikasjon av hva det skal være bør skje i kommunika­
sjon mellom vedkommende og arbeidsgiver, som i dette
tilfellet er Forsvaret.
Ågot Valle (SV): Når det gjelder det siste statsråden
sa, oppfatter ikke denne personen at han har fått tilbud
om en adekvat stilling. Jeg vil minne om hva som står i
ankegrunnlaget, at det å være sikkerhetsklarert er imid­
lertid et krav til enhver stilling på dette nivå i Forsvaret.
Jeg oppfatter statsrådens svar til meg som en innrøm­
melse av at EOS­utvalgets kritikk er berettiget, også i
forhold til departementets ansvar videre. Så da står vi

19. juni -- Årsmelding for 2001 fra Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget)
2002
3348
faktisk igjen med den enkeltsaken som vi snakker om.
Jeg ser også på det som en beklagelse av at det bildet er
skapt at dette er en person som har begått 31 sikkerhets­
brudd, og jeg synes det er bra at statsråden beklager det.
Jeg vil gjerne ha en bekreftelse på at hun beklager at det
bildet er skapt.
Så er det viktig framover at vi ser på denne enkeltsa­
ken. Jeg vil utfordre statsråden til å svare på følgende: På
bakgrunn av at vi kan stå overfor noen mindre brudd, og
på bakgrunn av at denne personen faktisk ble sendt ut på
oppdrag der det var krav til å behandle gradert informa­
sjon, mener hun at den reaksjonen som han har fått, den
kverna han må gjennom i rettsapparatet, er rimelig?
Hvordan vil hun håndtere liknende saker framover, og
hvordan vil hun sørge for at det ikke skal være grunnlag
for misbruk av bruk av sikkerhetsklareringen?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Til det siste først.
Hvordan vil statsråden håndtere liknende saker frem­
over? Det viktigste er jo her at hvis det påpekes kritikk­
verdige forhold av EOS­utvalget, at det da følges opp
raskt og effektivt av departementet, at vi anerkjenner
EOS­utvalget som det det er ment å være, nemlig en kon­
trollinstans -- det skulle bare mangle. Grunnen til at vi
gjør det, er først og fremst den at de som er aller mest tjent
med at tilliten til både Sikkerhetsstaben og Forsvarets
overkommando og Forsvarsdepartementet er på topp, er
de tre nevnte institusjoner.
En annen ting er det som jeg har nevnt i brev til SV.
Jeg har stilt krav i departementet om å gå enda lenger i å
definere hva en ny uhildet gjennomgang betyr, altså hvor
nært man kan ha vært innpå saken tidligere for å befatte
seg med en sak som skal ha en ny gjennomgang, og jeg
har gitt klare direktiver når det gjelder skriftlighet i saks­
behandling av denne typen for å unngå at folk som har
sittet i samme møte, faktisk har en ulik oppfatning av hva
som skjedde i møtet, særlig der dette knytter seg til saker
som er relatert til EOS­utvalget.
Når det gjelder de 31 sikkerhetsbruddene som opprin­
nelig var oppgitt som begrunnelse for bortfall av sikker­
hetsklarering, er det det jeg har referert til, og jeg har in­
gen uttalelser verken nå eller nylig som er ment å prose­
dere forskjellen i oppfatning mellom vedkommende og
Forsvarets overkommando om hvor mange sikkerhets­
brudd det i realiteten var. Det er det opp til domstolene å
komme fram til. Hvis jeg har blitt oppfattet som å prose­
dere, er det ikke tilsiktet. Vårt korte poeng var å referere
til det som var den opprinnelige begrunnelsen.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg synes statsråden har
redegjort på en grei måte for de tiltak som er iverksatt for
å forbedre saksbehandling og prosedyrer i departementet
i denne type saker. Men det var et av Ågot Valles spørs­
mål som ble stående ubesvart fra statsrådens side, og som
jeg gjerne vil tillate meg å gjenta. Statsråden sa at ved­
kommende var tilbudt en stilling i Forsvaret. Men i an­
ken til lagmannsretten står det følgende:
«Det å være sikkerhetsklarert er imidlertid et krav
til enhver stilling i Forvaret» -- på det nivå som denne
personen befinner seg -- «-- og for øvrig til nesten ab­
solutt enhver stilling i Forsvaret. Tingretten uttaler på
side 19 at «Med de kvalifikasjoner han besitter, er det
etter det opplyste mulig å gi ham arbeidsoppgaver som
reelt ikke krever sikkerhetsklarering». Dette må anses
å være feil i bevisvurderingen. Som nevnt finnes ingen
slik stilling i Forsvaret. Forsvaret vil -- ut fra hensyn
som bør være opplagte -- ikke ha tjenestemenn uten
sikkerhetsklarering.»
Hvis det er slik, som statsråden hevder, at vedkom­
mende er tilbudt stilling i Forsvaret, hvorfor har man da
dette punkt med i anken til lagmannsretten?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg takker Odd Roger
Enoksen for spørsmålet, for det var ikke nok tid til å
svare på det i sted, men nå får jeg anledning til å ta det
likevel.
Men her må jeg være varsom, for her er man farlig
nær å begynne å diskutere ting som vil bli gjenstand for
prosedyre i rettssalen. Derfor tror jeg at jeg nøyer meg
med det som jeg sa i sted: Jeg er kjent med at det er gått
et brev fra Forsvaret til vedkommende der det står at han
vil bli tilbudt relevant adekvat stilling. Hva som ligger i
det innholdet, tror jeg vedkommende må avklare i tett
kontakt med Forsvaret som arbeidsgiver.
Så vil jeg istedenfor å berøre den rettssaken som vil
komme, rent generelt si at en av de tingene EOS­utvalget
påpeker, er bl.a. behovet for kanskje å foreta sikkerhets­
klareringer på plattformer, det å skulle passe på viktige
objekter for samfunnssikkerheten, noe som i fremtiden
bør forårsake sikkerhetsklarering.
Da kunne man jo i en høyttenkning om fremtiden si at
det kanskje også er flere stillinger i Forsvaret hvor man i
fremtiden ikke behøver å kreve sikkerhetsklarering. Her
skiller vi altså mellom dagens systemer og fremtidens
systemer, men her vil det nok være mulighet for en gjen­
nomgang med tanke på fremtiden med hensyn til å ivare­
ta behovet for strengere krav til sikkerhetsklarering i vis­
se deler av samfunnet knyttet til samfunnssikkerhet, og
også med hensyn til å undersøke om det kan være flere
stillinger i andre deler av systemet som ikke vil trenge
samme grad av sikkerhetsklarering som man hittil har
hatt. Men da snakker vi altså om fremtiden og ikke om
denne konkrete saken, for den skal avgjøres bl.a. i retts­
apparatet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Presidenten vil nå heve møtet, og nytt møte settes
kl. 18.
Første taler i kveldsmøtet er statsråd Odd Einar
Dørum.
Møtet hevet kl. 15.15.

Em. 19. juni -- Årsmelding for 2001 fra Stortingets kontrollutvalg for
etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget)
2002 3349
Møte onsdag den 19. juni kl. 18
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 102)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 6
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
årsmelding for 2001 fra Stortingets kontrollutvalg for et­
terretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­ut­
valget) (Innst. S. nr. 273 (2001­2002), jf. Dokument nr. 16
(2001­2002))
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg tar ordet fordi ko­
miteens leder, representanten Ågot Valle, stilte spørsmål
i tilknytning til Politiets sikkerhetstjeneste. Hun stilte to
spørsmål, det første er: Hvilket trusselbilde er det man
opererer ut fra? Det trusselbildet jeg nå opererer ut fra, er
et trusselbilde som Regjeringen er ansvarlig for. I hen­
hold til Danielsen­utvalget er det gjennomført prosedy­
rer, som første gangen ble utprøvd i 2000, forsøksvis,
deretter fast i 2001 og nå i 2002, hvor Politiets sikker­
hetstjeneste, sammen med andre samarbeidende tjenes­
ter, skal presentere et trusselbilde for Regjeringen og Re­
gjeringens sikkerhetsutvalg. Regjeringens sikkerhetsut­
valgs behandling av dette er å oppfatte som en politisk
bestilling. Dette er altså en gjennomføring av Danielsen­
utvalget. Jeg har som statsråd fulgt opp det jeg gjorde sist
jeg hadde noe med dette å gjøre, nemlig i 2000, og latt en
ugradert versjon av trusselbildet gå ut til offentligheten.
Det vakte ingen betydelig interesse i media. Jeg synes det
burde vakt en viss interesse, fordi det er en regjering som
står ansvarlig for noe. Men kortutgaven er følgende:
-- Man skal også i Norge legge vekt på å delta i det sam­
arbeidet som vi har nasjonalt og internasjonalt mot
den nye formen for terrorisme.
-- Man skal være opptatt av å bekjempe den klassiske
etterretningsvirksomhet som mange land kan drive.
-- Man skal være opptatt av å bekjempe det vi kan kalle
for flyktningspionasje.
-- Man skal være opptatt av å bekjempe høyreekstreme
grupper.
-- Man skal være opptatt av å sørge for IKT­sikkerhet --
datasikkerhet. Her har PST initiert, sammen med
andre etterretningsorganer, et meget spennende pro­
sjekt som heter «Varslingssystem for digital infra­
struktur».
-- Man har ansvaret for å passe på i forhold til det vi kal­
ler for masseødeleggelsesvåpen.
Dette er grovgjenfortellingen.
Det er den lange historien om sikkerhetstjenesten som
har ført til at den type trusselbilder og dermed bestillin­
ger til tjenesten skal forankres politisk. Derfor synes jeg
det er viktig å få stilt spørsmålet -- og si at slik er det.
Det andre spørsmålet gjaldt kompetansen. Det er slik
at Politiets sikkerhetstjeneste -- PST -- har fått en organi­
sasjonsplan for sine øverste ledd, som er besluttet i Re­
gjeringen og som jeg har ansvaret for, som knytter inn en
påtaleenhet i stabsfunksjonen som ikke bare har ansvaret
for påtale, men som i praksis også vil fungere som en
legalitetskontroll i forhold til den delen av virksomheten
som vi kan kalle for overvåking. Dette var etter forslag
fra PST selv, men det er også forankret i Regjeringen, for
det er viktig at slike prinsipielle spørsmål er forankret. Så
har PST hatt en reorganisering, og det har de hatt -- så
langt jeg har forstått det -- ut fra den parole at de skal ha
en blanding av det som vi kan kalle for gammeldags poli­
tikompetanse, dvs. spanings­ og kontakteringskompetan­
se, sammen med moderne kompetanse, som går ut på at
man kan ha ulike former for dataanalyse, man kan analy­
sere forskjellige sosiale og kulturelle situasjoner. Det er
summen av dette som skal utgjøre tjenesten. Det er mitt
inntrykk at tjenesten er i den situasjonen nå at hvis de ut­
lyser stillinger, får de enormt mange søkere. Jeg har den
tro og tillit til denne tjenesten at den skal bli et instru­
ment som både tar vare på verdifull kompetanse som ble
oppbygd i den tid da vi stod overfor andre trusler enn nå,
og skal klare å bygge det sammen med det moderne og
nye trusselbildet, som jeg kort beskrev i sted, og som
flere talere har vært inne på.
Jeg har prøvd, så godt det lar seg gjøre, å interessere
meg for tjenestens aktivitet, hva den er opptatt av, og har
også sagt at den må finne en åpenhetsholdning på de de­
ler av sin virksomhet som ikke skal være hemmelig. Vi
har et samfunn hvor mange spørsmål debatteres, og da er
det også viktig å finne dette møtet til offentligheten, en­
ten det er en type samfunnskontakt, som de har en legi­
tim rett til å drive i forbindelse med ulike institusjoner og
utdanningsmiljøer i vårt land, eller den rent allmenne
virksomheten. Tjenesten har også -- som sikkert noen er
kjent med -- Internett­sider, hvor man presenterer seg.
Dette er et forsøk på å svare kort på et etter min mening
svært viktig spørsmål fra representanten Valle.
Jeg vil avslutningsvis si at det er viktig at vi har kom­
petente etterretningstjenester. Det er kanskje noe av det
viktigste vi har når det gjelder å kunne forebygge det
mangehodete trollet som moderne terror kan være. Kuns­
ten er å fange det opp i tide, og kunsten er å ha borgere
som tør å si ifra og som vet at de reellt blir tatt vare på
når de har noe viktig å fortelle om forhold som truer vår
sikkerhet. Det er min oppfatning at Politiets sikkerhets­
tjeneste har et godt grunnlag. Jeg har på denne talerstolen
tidligere sagt at de har krav på at politikere stiller seg bak
dem, så de kan løse sine viktige oppgaver. Så vil EOS­ut­
valget, som er Stortingets konstruksjon, passe på der det
er nødvendig.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg har et spørsmål som kan­
skje noen vil si er av akademisk interesse, men som jeg i
hvert fall synes av og til er interessant.

Em. 19. juni -- Årsmelding for 2001 fra Stortingets kontrollutvalg for
etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget)
2002
3350
Justisministeren ramset opp en del grupperinger som
sikkerhetspolitiet skal passe på, og jeg tror jeg skjønner
hva han mener, og er enig med ham. Men han kom i ska­
de for å bruke et uttrykk for en slik gruppe -- høyreekstre­
mister. At ekstremister må passes på, er vi enige om, men
jeg vil gjerne ha en avklaring på hvem som er høyre­
ekstremister. Det er mulig at justisministeren tenker på ny­
nazister. I så fall får han omtale dem som det, og i tilfelle
på venstresiden, for nasjonalsosialismen og den interna­
sjonale sosialismen til kommunistene er jo på samme
side av det politiske spektrum. Kommer man over på
høyresiden og utover der, så kommer man til slutt til
anarkistene, for da blir det ingen statlig styring og ingen
ting i det hele tatt. Dess mer man går til høyre, dess mer
frihet for enkeltmennesket, dess mindre makt hos det of­
fentlige, og det ytterste der er anarkister. Så hvis det var
nynazistene justisministeren hadde i tankene, så er jeg
helt enig i at de skal passes på. Men jeg vil ha meg fra­
bedt at uttrykket høyreekstremister brukes, for det er alt­
så i tilfelle den gale retningen. Både nazismen og kom­
munismen hører sammen godt plantet på ytterste venstre,
for det er omtrent ingen forskjell på de to ideologier.
Statsråd Odd Einar Dørum: Spørsmålet fra represen­
tanten Hagen er selvfølgelig på sin plass.
«Høyreekstrem» er norsk folkelig språkbruk for nyna­
zister. Jeg har aldri tenkt på andre. I den sammenheng det
også har vært presentert i media, er det jo det man har
siktet til. Men jeg skal gjerne presisere meg på den må­
ten, slik at det også er behørig registrert her i Stortinget.
Vi snakker om nynazistiske grupperinger, om deres har­
de kjerne og deres støttespillere, og representanten Ha­
gen og jeg har et sterkt sammenfallende syn når det gjel­
der hvordan dette skal bekjempes.
Ågot Valle (SV): Jeg syns det var en oppklarende
runde statsråden hadde nå. Jeg vil bare understreke hvor
viktig det er også å ha kompetanse på hvem som ikke ut­
gjør en trussel, som kanskje kan synes som å utgjøre en
trussel, men som ikke gjør det. Og da har jeg lyst til å ta
to eksempler.
Jeg var med på en stor -- den kunne kanskje vært stør­
re -- demonstrasjon mot WTO 9. november i fjor. Det vi
da opplevde, var at det var nesten flere politifolk ute enn
det var demonstranter. Da spør jeg meg: Hva slags trus­
selbilde opererte da Politiets sikkerhetstjeneste med, som
jo må ha gitt meldinger til politiet rundt dette?
Det andre er det som skal skje i Oslo neste uke.
Det vi opplever da, er at globaliseringskritikere blir
demonisert eller kriminalisert. I hvert fall er effekten av
det fiendebildet politiet har gått ut med nå, at globaliser­
ingskritikere blir kriminalisert i folks øyne. Resultatet er
at retten til å ytre seg gjennom demonstrasjoner krenkes.
Resultatet er at bestemødre -- om ikke denne bestmora,
for denne bestemora har tenkt å gå i demonstrasjon -- og
folk med barnevogner vil holde seg unna, og resultatet er
også å be om bråk.
Jeg spør også fordi politiet tydeligvis har gitt råd til
Oslo kommune om bruk av skoler. Jeg vet at mesteparten
av Hersleb skole skulle gi overnatting til SU­ere som var
på landsmøte, og som skulle være med på denne demon­
strasjonen. Hører da SU og Attac med i trusselbildet? Og
hvis ikke de gjør det, hva vil statsråden gjøre for å sørge
for at kriminaliseringen opphører?
Statsråd Odd Einar Dørum: Først for ordens skyld:
Jeg er ikke byrådsleder i Oslo, jeg er ikke leder for Oslo
politidistrikt og er heller ikke politidirektør. Men jeg er
selvfølgelig informert. Politiets hovedbilde av dette ar­
rangementet, som de har prøvd å komme fram med, men
som ikke har vært like lett å komme fram med, uten at
jeg skal utdype det nærmere, er at det er en forskerkonfe­
ranse. Det ble holdt en lignende forskerkonferanse her i
april, tror jeg, som ble bevoktet av to fra politiet. Nå er
det altså en forskerkonferanse. I forbindelse med den for­
skerkonferansen er det anmeldt en svært godt forberedt
lovlig demonstrasjon i regi av Oslo 2002, som har hatt en
veldig direkte dialog med politiet. Det er grupper som
politiet har invitert til dialog, som ikke har stilt opp og
tatt dialogen -- jeg tror det bl.a. gjelder Attac. Det er and­
re grupper -- uten at jeg skal navngi dem -- som politiet
har invitert til dialog, som heller ikke har svart på dialog­
invitasjonen. Men politiet har gått bredt ut for å invitere
til en dialog for å sørge for at det som er antatt å være det
viktigste og riktigste, er at en stor, stor mengde av frede­
lige ikkevoldelige demonstranter skal kunne framføre
sine meninger.
Det som er situasjonen fra tidligere demonstrasjoner,
og som ikke jeg vil vurdere nå, er at det har skjedd at det
har vært reisende i voldelige provokasjoner som har hatt
som sin linje å gjøre sitt beste for å provosere politiet.
Jeg tror politiet er klar over at noen kan tenke seg å være
slik. Hvem de er og hvor mange de eventuelt vil være,
det vil vi først se når det hele skjer. Men det er ingen tvil
om at disiplinert opptreden av demonstranter som vil ytre
seg på et fredelig og godt grunnlag, er det viktigste. Og
politiet har orientert meg om det samarbeidet de bl.a. da
har med «Oslo 2002». Jeg er ikke kjent med at noen av
de organisasjonene som representanten Valle tar opp,
skal høre til et fiendebilde. Vi snakker om grupper som
er bortenfor Sosialistisk Ungdom i så fall, og jeg ønsker
ikke å gå inn på å detaljere det, annet enn å si at det kan
tenkes at noen opptrer slik. Og da vil jeg si det på følgen­
de måte: Det ville være en tjenesteforsømmelse av poli­
tiet å ikke være forberedt på at noen eventuelt skulle opp­
tre slik. Man må være basert på at de fleste er fredelige,
og gjøre sitt ytterste for ikke å bli provosert.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Martin Engeset (H): Jeg fant det nødvendig å tegne
meg til et treminuttersinnlegg for å gjendrive en totalt
feilaktig påstand som ble fremsatt tidligere i debatten,
under formiddagsmøtet, nemlig påstanden om at flertal­
let undergraver EOS­utvalgets autoritet. Dette er en opp­

Em. 19. juni -- Endr. på statsbudsjettet 2002 under Justis­ og politidep. (Vardåsen leir mv.)
2002 3351
konstruert vrangforestilling, og den blir ikke mer korrekt
om den gjentas.
Vi, altså flertallet, legger til grunn og baserer oss på
den kritikken EOS­utvalget kommer med knyttet til saks­
behandlingen i den såkalte Ellingsen­saken. Denne kri­
tikken har da også forsvarsministeren sagt og skrevet fle­
re ganger at hun tar til etterretning -- og det lenge før den­
ne debatten. Men da bør også mindretallet, Fremskritts­
partiet og SV, legge til grunn at EOS­utvalget
konkluderer med at utvalget ikke har funnet grunnlag for
å foreta ytterligere undersøkelser eller på annen måte gå
videre med saken.
Når saken er anket av Forsvarsdepartementet til lag­
mannsretten, reagerer jeg meget sterkt på at enkeltrepre­
sentanter her i salen går langt i å prosedere saken, trekke
konklusjoner og komme med påstander de umulig kan ha
dekning for. De bør gå i sitt lønnkammer og tenke igjen­
nom om de ved en slik opptreden faktisk kan komme til å
gjøre vedkommende person denne saken gjelder, stor
skade. Det er nemlig lagmannsretten som skal ta stilling
til sakens substansielle innhold, uten innblanding fra en­
keltrepresentanter, mindretall eller flertall her i salen.
Det kan umulig være slik at Stortinget i plenum skal
være en slags forberedende lagmannsrett, eller at enkelt­
representanter her i salen skal opphøye seg selv til en
kombinasjon av selvoppnevnt riksrevisor eller statens
opphøyde personalsjef. Det fortjener kun én karakteris­
tikk: pinlig.
Ågot Valle (SV): Når det er sagt og advart mot at
Stortinget ved behandlingen av denne saken kan stå i fare
for å undergrave EOS­utvalgets autoritet, bygger det på
at EOS­utvalget har meldt denne saken inn for Stortinget.
Da er det Stortingets plikt å ta den ballen og føre den bal­
len videre.
Imidlertid vil jeg gi statsråden, altså forsvarsministe­
ren, én ros i dag, og det er at hun så klart har understreket
at EOS­utvalget skal ha autoritet og skal ha myndighet.
Men det er altså hun som har gjort det, og ikke flertallet i
Stortinget.
Så vil jeg si at jeg reagerer på påstanden om at vi blan­
der roller. Det er vår plikt å ta ballen når EOS­utvalget
melder fra om kritikk. Det er ikke slik at EOS­utvalget er
en domstol som henlegger saken når man ikke finner noe
mer. Det er ikke slik det er. Det er ikke på det grunnlaget
EOS­utvalget nå har avsluttet denne saken.
Jeg vil minne om at dette var også en sak som Stortin­
get behandlet i fjor. Også da var saken for rettsapparatet,
i den grad at partene hadde begynt å utveksle prosedyre­
skrifter. Den gangen tok Stortinget ansvaret ved å gå vi­
dere med kritikken. Jeg står på at det burde også dette
storting gjøre, og jeg håper at man ved senere anlednin­
ger, hvis det skal være nødvendig å reise sak på denne sa­
ken, da tør gå videre med den og ta det ansvaret som vi
har som storting.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 3406)
S a k n r . 7
Innstilling fra justiskomiteen om endringer på stats­
budsjettet for 2002 under Justis­ og politidepartementet
(Vardåsen leir mv.) (Innst. S. nr. 260 (2001­2002), jf.
St.prp. nr. 67 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Gunn Karin Gjul (A): Soningskøene har i løpet av
det siste året nærmest eksplodert. Ubalansen i straffesaks­
kjeden gir seg nå utslag i at kriminalomsorgen ikke
makter å motta økningen i antall straffedømte som følge
av et mer aktivt politi­ og rettsvesen.
Det nytter ikke å pøse på mer penger til politi og litt til
domstolene dersom en ikke følger opp med tilsvarende
for kriminalomsorgen. Det vi har opplevd nå, er at knap­
pe budsjettrammer til kriminalomsorgen resulterer i so­
ningskøer, mangel på varetektsplasser og manglende
oppfølging av de innsatte.
Regjeringa gjør nå en innsats gjennom å fremme en
proposisjon for Stortinget for å rette opp noe med et for­
slag om å omgjøre Vardåsen leir til et fengselsanlegg. En
enstemmig komite gir sin støtte til dette. Anlegget vil,
når det står endelig ferdig høsten 2003, gi 110 nye so­
ningsplasser.
Dette vil likevel langt fra kunne løse problemet med
soningskøene. Dagens soningskøer representerer et vo­
lum som tilsvarer 460 fengselsplasser i løpet av et år. Ar­
beiderpartiet etterlyser derfor at Regjeringen på en mer
grundig måte tar tak i denne problemstillingen. Vi mener
at Regjeringen nå må legge fram en totalplan for byg­
ging, modernisering og utvidelse av kriminalomsorgen i
forbindelse med budsjettet til høsten.
Den mest ønskelige måten å øke kapasiteten på er
selvfølgelig å bygge nye fengsler. Det gir også en mulig­
het til å nedlegge gamle og lite hensiktsmessige fengsler,
slik som vi nå gjør i forbindelse med Vardåsen ved at
man legger ned Kongsvinger fengsel.
Men det er også mulig med påbygg i tilknytning til
eksisterende anlegg. Regiondirektørene i kriminalomsor­
gen har beregnet at det er mulig å etablere opp til 380 nye
soningsplasser innenfor de eksisterende fengslene, her­
under Vardåsen. Jeg oppfordrer derfor justisministeren
til nå å ta tak i dette og prioritere kriminalomsorgen i for­
bindelse med budsjettframlegget til høsten.
Jeg er glad for at flertallet støtter Arbeiderpartiets for­
slag om å etablere et desentralisert undervisningsopplegg
for fengselsbetjenter i Kongsvinger fra høsten 2003 i for­
bindelse med at man omgjør Vardåsen leir til fengsels­
formål. Kongsvinger kommune har god og nødvendig in­
frastruktur og kompetanse for å imøtekomme et utdan­

Em. 19. juni -- Endr. på statsbudsjettet 2002 under Justis­ og politidep. (Vardåsen leir mv.) 2002
3352
ningsbehov. For å løse det prekære behovet for sonings­
plasser må det utdannes flere fengselsbetjenter, og dette
undervisningsopplegget vil hurtig utdanne 50 nye betjen­
ter. Ved å etablere et undervisningsopplegg på Kong­
svinger vil vi kunne rekruttere folk fra hele regionen. Det
vil være en stor fordel, i og med at vi allerede har en lo­
kal tilknytning til regionen gjennom fengslene.
Vi kan også forvente at vi kan få en mer stabil beman­
ning ved fengselet ved at vi får en desentralisert utdan­
ning. Vi har den samme erfaringen ved etablering av til­
svarende undervisningsopplegg i region sør, i Rogaland,
hvor man opplever at det er lettere å rekruttere fengsels­
betjenter, og man får en mer stabil arbeidsstokk når man
får et desentralisert undervisningsopplegg.
Jeg vil oppfordre statsråden til å se på hele undervis­
ningsopplegget, med muligheter for i større grad i fram­
tida å utdanne fengselsbetjenter i regionene i stedet for at
man kun løser det sentralt, nettopp med bakgrunn i at vi
ser at behovet for utdanning av fengselsbetjenter kom­
mer til å øke betydelig i årene som kommer, gjennom be­
hovet for flere soningsplasser.
Trond Helleland (H) (komiteens leder): Det er vel­
dig gledelig at Regjeringen så raskt har kommet tilbake
til Stortinget med denne saken om Vardåsen leir som ble
spilt inn i forbindelse med budsjettet i høst. Da var det en
tanke som nå er omgjort til handling. Det har gått utrolig
raskt. Fra saken ble spilt inn i budsjettet høsten 2001, vil
det nå bli etablert soningsplasser høsten 2002. Det må en
si er rask handling.
Jeg er veldig glad for at Kongsvinger kommunestyre
også har behandlet saken raskt, og enstemmig har sluttet
seg til det opplegget som nå er skissert. Det betyr natur­
ligvis mye for Kongsvinger å få de arbeidsplassene som
hører til dette fengslet, men aller viktigst er det at vi nå
får et grep som kan bidra til å redusere de voksende so­
ningskøene. Jeg håper at vi nå kan snu den trenden. Jeg
vet at Regjeringen er opptatt av dette. Vi må ha en balan­
se i straffesakskjeden. Derfor er det positivt at det er en
samlet komite som nå støtter Regjeringens forslag om å
gjøre Vardåsen leir om til fengsel.
Det er veldig positivt at vi også har blitt enige om for­
muleringen om en desentralisert utdanning. Jeg har lyst
til å understreke at i den grad det er et problem å rekrutte­
re folk til fengselsvesenet, er det viktig at en kan ha et ut­
danningstilbud i de regionene der det etableres nye insti­
tusjoner.
Dette med soningskøer er noe vi må fortsette å jobbe
med. Jeg er også glad for at komiteen så langt ser ut til å
være med på utradisjonelle tiltak for å få på plass flere
soningsplasser. Jeg håper at Regjeringen også videre vil
vurdere ulike løsninger for raskt å kunne bygge ned den
soningskøen vi har, og for raskt å kunne få en større ka­
pasitet. Kapasitetsutnyttelsen er jo på topp. Det er 98--
99 pst. belegg i fengslene. Det betyr at her blir det satt
inn store krefter fra de ansatte for å få køene unna. Det er
bra. Så får vi se når vi kommer videre, om vi kan finne
nye tiltak. Bevilgninger er viktig, men det er også viktig
å ha tiltak som sørger for at en får soningsplasser, men
også ansatte til å håndtere de innsatte. Jeg er glad for da­
gens vedtak og håper nå at vi vil se resultater. Regjerin­
gen har også vedtatt å bygge et nytt stort fengsel i Øst­
fold. Det tar noe tid før det vil være på plass. I mellomti­
den må vi finne utradisjonelle løsninger, noe som Regje­
ringen har gjort i denne saken.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Kristelig Folke­
parti legger stor vekt på arbeidet med å nedbygge so­
ningskøen. Det tiltaket som raskest vil gi økt kapasitet, er
å overta Vardåsen leir på Kongsvinger fra Forsvaret og
omgjøre den til fengselsformål. Jeg er glad for at en sam­
let komite går inn for Vardåsen leir, som er det beste al­
ternativet for på kort sikt raskest å kunne utvide soning­
skapasiteten.
Det tas sikte på å etablere 40 åpne plasser på Vardåsen
fra september 2002 og bruke disse mens resten av anleg­
get bygges om. Fra tidlig høsten 2003 skal Vardåsen ta i
bruk ca. 110 plasser som vil bli brukt til å nedbygge so­
ningskøen. Deretter vil Vardåsen være et ordinært feng­
sel med 82 plasser.
Utviklingen av soningskøen er bekymringsfull, noe
komiteen også har uttalt gjennom tidligere budsjettmerk­
nader og i de debatter som er ført om kampen mot krimi­
nalitet. Det vil være fåfengt å gi flere og strengere straf­
fe­ og varetektshjemler om ikke soningskøene reduseres.
Dette arbeidet må etter Kristelig Folkepartis oppfatning
følge flere strategier. Alle straffearter må tas i bruk, slik
Stortinget har forutsatt. Ledig kapasitet i eksisterende
fengsler må benyttes. Men viktigst av alt -- det må etable­
res flere fengselsplasser.
Kristelig Folkeparti er glad for at man nå ser mulighe­
ter for en rask etablering av fengsel på tidligere Vardåsen
leir på Kongsvinger, og støtter de planer som foreligger.
Det er positivt at kommunestyret i Kongsvinger kom­
mune er for løsningen som er foreslått for Vardåsen leir.
All etablering av fengselsvirksomhet fordrer et nært og
smidig samarbeid med lokale myndigheter. Kommunen
vil dessuten bidra til en rask etablering av stedet innen de
tidsmål som er satt. Uten en slik forståelse ville man måt­
te se seg om etter andre alternativer.
Kristelig Folkeparti velger også å peke på nødvendig­
heten av grundige informasjonsopplegg overfor kommu­
nens innbyggere om innholdet og realiteten av planene,
slik at unødig usikkerhet ikke skapes. Det er samtidig
viktig at det ved etableringen av fengslet må tas hensyn
til de militær­ og kulturhistoriske anlegg av nasjonal ver­
di som er i nærområdet til Vardåsen og et framtidig feng­
sel. Området rundt fengslet forutsettes fortsatt brukt som
det betydelige friluftsområdet dette er.
For å sikre rask tilgang på faglig personell ved Vard­
åsen leir foreslås det å sette i verk et ekstraordinært utdan­
ningsopplegg med halvert utdanningstid for 50 fengsels­
betjenter. Kristelig Folkeparti har merket seg at deler av
praksis for dette kullet kan knyttes til Kongsvinger og
Vardåsen i 2002--2003.
Ved rekruttering av betjenter vil det være en stor for­
del med allerede lokal tilknytning til regionen rundt
Kongsvinger. Et desentralisert utdanningsopplegg bør

Em. 19. juni -- Endr. på statsbudsjettet 2002 under Justis­ og politidep. (Vardåsen leir mv.)
2002 3353
derfor etter Kristelig Folkepartis oppfatning lokaliseres
til regionen, noe Kongsvinger kommune allerede har sig­
nalisert stor vilje til å tilrettelegge, bl.a. med henblikk på
lokaliteter. Kommunen har framhevet at man besitter god
og nødvendig infrastruktur og kompetanse for å imøte­
komme et utdanningsbehov.
Komiteen ber også departementet komme tilbake med
forslag til hvordan og på hvilke vilkår et desentralisert
undervisningsopplegg kan tas i bruk framover, med ut­
gangspunkt i Kongsvinger, fra høsten 2003. Det kan ten­
kes at det er andre områder rundt i landet som har van­
skeligheter med rekruttering av betjenter, men som gjen­
nom et slikt opplegg kan få det nødvendige incitament til
rekrutteringen. Det vil i så fall framtiden vise.
Presidenten: Det melder seg stadig flere på talerlisten,
til en enstemmig innstilling -- Ola D. Gløtvold.
Ola D. Gløtvold (Sp): Senterpartiet har ingen repre­
sentant i justiskomiteen, og vi har lyst til å knytte noen
merknader til denne innstillingen.
Vi støtter innstillingen når det gjelder bestrebelsene
for å få ned soningskøen, og vil gi honnør til justisminis­
teren og Regjeringen for at det handles så raskt. Vi støtter
også at en tar i bruk Vardåsen leir, og registrerer at det er
et enstemmig kommunestyre i Kongsvinger som har gått
inn for dette. Imidlertid kunne nok jeg personlig ha tenkt
meg at vi hadde hatt en litt annen framdrift i dette.
I dag vil det være definitivt slutt for Haslemoen leir i
Våler. Jeg tror at den leiren kanskje hadde vært vel så
godt egnet til fengsel som Vardåsen. Jeg er også av den
oppfatning at vi burde ha behandlet den såkalte sårbar­
hetsmeldingen, St.meld. nr. 17 for 2001--2002, og sett på
hva som skal gjøres i kjølvannet av den behandlingen. En
etablering av et eventuelt beredskaps­ og sikkerhetsdi­
rektorat ville være interessant i denne regionen, og da
ville Vardåsen kunne ha vært et naturlig og meget aktuelt
sentrum for de mer tekniske sidene ved det. Vardåsen har
avansert kommunikasjonsutstyr og kunne ha vært et sen­
ter for kommunikasjon og koordinering når det gjelder
beredskap og krisehåndtering. Slik er imidlertid ikke si­
tuasjonen, og slik som en har tilrettelagt for dette, bl.a.
gjennom en nær kommunikasjon med Kongsvinger kom­
mune, støtter vi innstillingen.
Det er også interessant å merke seg at det legges opp
til et desentralisert undervisningsopplegg for fengselsbe­
tjenter i Kongsvinger. Det burde være slik at dette utvik­
les til et permanent undervisningsopplegg, og det ligger
godt til rette for dette i Kongsvinger. Jeg håper at det
som vil komme på plass i Kongsvinger etter hvert, er en
start på noe som kan bli et permanent, desentralisert opp­
læringstilbud for fengselsbetjenter.
André Kvakkestad (FrP): Som det har vært nevnt i
denne salen flere ganger, har man et stort problem med
soningskøer i kongeriket. Man ser at det spesielt innenfor
varetektssituasjonen er problematisk, og man skal heller
ikke se bort fra at man med det kriminalitetsbildet man
nå ser, kan få en del også lengre straffer. Uansett hvordan
man snur og vender på det, vil behovet for flere sonings­
plasser være akutt, også etter at man har fått på plass
Vardåsen leir.
Jeg synes det er veldig gledelig og hyggelig at man
her ser på alternative løsninger til bare å bygge opp et
fengsel helt fra grunnen, og at man tar i bruk deler av
det man allerede har. Antakeligvis bør man også se på
muligheten for modulbaserte løsninger, eventuelt også
om det nødvendigvis må lokaliseres i nærheten av der
det er fengsel, eller om man faktisk også kan se mulig­
heten for en form for flytende variant, som man f.eks.
har forsøkt i England, og som engelske myndigheter
faktisk har gått inn og vurdert å utvide. Uansett er poen­
get å få tak i fengselsplasser for å få ned køen, og i den
sammenheng kunne kanskje en flytende variant -- hvor
man gikk inn på avtaler på fra fem til ti år -- ta en topp,
uten at man nødvendigvis måtte bygge mye mer enn det
man kanskje på lengre sikt, forhåpentligvis, har behov
for.
Til slutt vil jeg si at vi er veldig fornøyd med at man
også tenker utradisjonelt når det gjelder utdanning av
fengselsbetjenter, for det hjelper ikke å ha mange ledige
celler hvis man ikke har ansatte til å utføre arbeidsoppga­
vene. Dette er en modell jeg håper Regjeringen vil vurde­
re også i en del andre sammenhenger, ikke bare ved Var­
dåsen leir.
Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder krimi­
nalomsorgen, har mye av fokuset i behandlingen av revi­
dert budsjett dreiet seg om ulike sider av Vardåsen­pro­
sjektet. Ved bevilgningsvedtakene i dag er det lagt
grunnlag for at vi raskt starter det praktiske arbeidet med
å etablere fengselsdrift i det anlegget som Forsvaret nå
fraflytter. De 30 millionene som ligger inne som investe­
ringsmidler, er en god start både til kjøp av anlegget og
til å starte ombyggingsarbeidene. Vi vet alle at sluttreg­
ningen på investeringssiden vil bli høyere -- Statsbygg
har beregnet dette til 110 mill. kr -- og det vil jeg komme
tilbake til. Det er også slik at anlegget vil etablere 40
åpne soningsplasser til høsten -- det vil komme opp på
110, bl.a. ved bruk av dublering tidlig neste høst -- og så
vil de lukkede plassene komme deretter. Men som sagt:
framdrift -- det vil jeg komme tilbake til.
For ordens skyld: Vi har ikke noe annet fengselspro­
sjekt som er så billig å realisere pr. plass, og som gir til­
svarende god kvalitet i sluttproduktet. Et fullstendig nytt
anlegg ville kostet vesentlig mer.
Jeg er også glad for den utvikling som skjedde lokalt,
ved at man stilte kritiske og undrende spørsmål, tok seg
tid til å ta informasjon og vurdere den, og fikk en en­
stemmighet i kommunestyret. Det er svært bra, og det lo­
ver godt.
Jeg har lyst til å understreke at nye Kongsvinger feng­
sel som skal etableres i det tidligere forsvarsanlegget, er
et godt og viktig prosjekt både på kort og lang sikt.
Det kortsiktige perspektivet er knyttet til rask etable­
ring av soningsplasser som kan ta unna av soningskøen i
ombyggingsperioden. Det er ekstremt viktig for å kunne
redusere veksten i soningskøen framover.

Em. 19. juni -- Endr. på statsbudsjettet 2002 under Justis­ og politidep. (Vardåsen leir mv.)
Trykt 2/7 2002
2002
3354
Det langsiktige perspektivet er delvis at den nye an­
stalten vil bidra til høyere totalkapasitet, og delvis at an­
stalten kan utvikles slik at den også kan tilby kriminali­
tetsforebyggende tiltak under straffegjennomføringen.
Ulike soningsregimer gir mulighet for individuell tilpas­
ning og til mer fokus på utslusing og løslatelseskvalitet
enn i dagens Kongsvinger fengsel. Slikt er med på å fore­
bygge gjengangere. De ansatte vil få flotte rammebetin­
gelser rundt sin profesjonelle innsats. Det er kombinasjo­
nen av denne kortsiktige gevinsten og den langsiktige
kvalitetsforbedringen som gjør dette opplegget til et
vinn­vinn­konsept.
Gjennomføringen av prosjektet vil innebære mange
utfordringer både i framdrift og i løsninger. Realiserin­
gen er avhengig av lokal entusiasme, både i kriminalom­
sorgen og i kommunen. De som nå får prosjektansvaret,
må få handlefrihet til å levere innenfor de politiske ram­
mene som er lagt. De vil klare det, men ikke uten å bli
slitne -- men slik er det med dugnader.
Etableringen av nye Kongsvinger fengsel er ikke bare
et godt enkelttiltak, men også et element i en langsiktig
strategi for å møte kapasitetsutfordringene i kriminalom­
sorgen. Alle er enige om at vi må ha tilstrekkelig straffe­
gjennomføringskapasitet dersom vi mener alvor med kri­
minalitetsbekjempelsen. Da må vi satse på ulike tiltak i
en helhetsstrategi. Et viktig tiltak er full framdrift i pro­
sjektet for det nye store fengselet i Halden. 250 fengsels­
plasser vil bidra godt.
Et annet viktig tiltak vil være å etablere samfunns­
straffen som et troverdig alternativ for den mindre alvor­
lige kriminaliteten. Dersom påtalemyndighet og domsto­
ler velger å ta ut en større andel av straffevolumet i form
av samfunnsstraff, vil vi få en større flerfoldighet i krimi­
nalitetsbekjempelsen og et redusert behov for dyre feng­
selsplasser.
Det er vel summen av disse tiltakene, samfunnsstraff,
konfliktmegling, § 12­soning og økt antall soningsplas­
ser, både åpne og lukkede, som blir svaret. Det er riktig
at Regjeringen har plikt til å fortelle Stortinget hva vi
tenker om dette når vi skal legge fram et budsjett. Det er
også slik at vi må være fornuftige og rasjonelle når vi
gjør det. Vi må velge de tiltakene som faktisk gir den
beste effekten i forhold til investerte kroner. Vi må velge
de tiltakene som gir den beste effekten i forhold til god
rekruttering. Jeg skal selvfølgelig følge opp det rekrutte­
ringsforslaget som ligger i komiteens innstilling om et
desentralisert opplegg. Og vi må kunne vurdere ulike
prosjekt, hva som i sum vil gi en sikker framdrift, både
på kort og lang sikt. Dette har Regjeringen plikt til å av­
veie og vurdere, og det vil jeg selvfølgelig komme tilba­
ke til.
La meg også si at det har vært mye trykk i Stortinget
denne våren på soningskøene, både på køenes lengde og
på innholdet i soningen. Det som jeg personlig synes har
vært det gledelige med denne saken, er at det har vært
mulig å få til en tverrpolitisk mobilisering, spesielt i det
øyeblikket da det så ut som om man på Kongsvinger i
grunnen hadde mer lyst på et helseprosjekt enn et feng­
sel. Da var det vilje til å gå inn og satse, slik at man lokalt
kunne få sjansen til å vurdere dette som det prosjektet det
var. Denne samarbeidslinjen, som ble fulgt av flere parti­
er, tror jeg både lokalt og sentralt har vært med på å få
fram dette prosjektet. Når vi har drevet med politikk en
stund, vet vi at det er lett å få ting til å skjære seg. Det er
fort gjort. Og så vet vi at det er ganske mange som må
løfte i flokk og dra sammen for at det ikke skal skjære
seg.
Jeg vil avslutte dette innlegget med å si meg glad for
at mange har vært villige til å ta i et tak, slik at vi kan få
på plass Vardåsen­prosjektet og den fengselskapasiteten
det vil gi.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Per Roar Bredvold (FrP): Dette er en av de sakene
som har opptatt meg forholdsvis mye den siste tiden,
både på grunn av at jeg er representant fra Hedmark fyl­
ke, og kanskje enda mer fordi jeg har tjenestegjort på
Vardåsen som idrettsoffiser. Selv om man kanskje ikke
skulle tro det, gjorde jeg det for en del år tilbake. På den
måten kjenner jeg stedet veldig godt og vet at dette er et
fint sted som kan brukes til ganske mye.
Når nå Vardåsen først skal bli avviklet, er det viktig å
fylle dette stedet med noe. Det var to ting som ble stilt
opp mot hverandre. Det ene var et helseprosjekt i en eller
annen form, og det andre var fengsel. Dette engasjerte
innbyggerne i Kongsvinger ganske sterkt. Det ble satt i
gang underskriftskampanjer på begge sider, og hvis jeg
husker riktig, var det 3 000--4 000 underskrifter på hver
side. Men når det ikke ble helse, synes jeg det er helt
greit at det blir fengsel, og at man kan bruke området til
den virksomheten som man trenger. På den måten vil jeg
rose komiteen for et raskt og godt arbeid.
Det jeg som forsvarspolitiker er opptatt av, er det som
står på side 2:
«Komiteen presiserer at det ved etableringen av
fengselet må tas hensyn til de militær­ og kulturhisto­
riske anlegg av nasjonal verdi som er i nærområdet til
Vardåsen og et fremtidig fengsel.»
Jeg synes det er bra at komiteen har skrevet det. Det
som det gjelder for innbyggerne, er at man får en grundig
informasjon, for det er klart at det skaper litt usikkerhet i
et forholdsvis lite sted at man skal få et fengsel i nærom­
rådet. Informasjon er derfor viktig.
Ellers registrerer jeg også at de som har jobbet på Var­
dåsen, får mulighet til nytt arbeid i forbindelse med feng­
selet. Så summa summarum synes jeg dette ser bra ut.
Ellers har jeg for så vidt en liten bønn jeg også, om
eventuelt flere fengsler til Hedmark. Det er jo flere mili­
tære anlegg som skal nedlegges i Norge, bl.a. Haslemo­
en, selv om det ligger to år fram i tid -- 31. juli 2004. Jeg
er vel ikke helt overbevist om at soningskøene er borte til
den tid, så det kan være noe å vurdere å ha Haslemoen
som et fremtidig sted å plassere den type klientell.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Jeg er meget tilfreds med
at denne saken nå har kommet så langt at vi inviteres til å

Forhandlinger i Stortinget nr. 226
Em. 19. juni -- Forslag fra repr. Ballo, Thorkildsen, Rui og Hanssen om
endr. av regelverket slik at rusede personer som er til fare for seg selv sikres medisinsk vurdering mv.
S 2001--2002
2002 3355
(Wisløff Nilssen)
gjøre vedtak om å omgjøre Vardåsen leir til fengsel --
med en rask oppstart.
Det er snart ti måneder siden Kristelig Folkeparti i
sin pressekonferanse på Kongsvinger startet den politis­
ke prosessen i denne saken. Ettersom jeg var medlem
av justiskomiteen i forrige periode, var jeg med på be­
handlingen av kriminalomsorgsmeldingen. Jeg vil site­
re tre «blå bokser» fra St.meld. nr. 27 for 1997­98, Om
kriminalomsorgen, som på en kortfattet og god måte vi­
ser retningen i kriminalomsorgens arbeid. Det gjelder
visjon:
«Aktiv kriminalomsorg -- tryggere samfunn.»
Om virksomhetsideen:
«Kriminalomsorgen er samfunnets straffegjennom­
føringsapparat.
Straffen skal gjennomføres på en måte som sikrer
samfunnet og gir domfelte best mulige forutsetninger
for en kriminalitetsfri tilværelse. Arbeidet i kriminal­
omsorgen skal være preget av rettssikkerhet og høy
faglig standard.»
Når det gjelder hovedmål:
«Kriminalomsorgen skal gjennomføre de reaksjo­
ner som besluttes av påtalemyndigheten eller idømmes
av domstol.
Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette
for at lovbryteren skal kunne gjøre en egen innsats for
å endre sitt kriminelle handlingsmønster.»
I tillegg vil jeg legge til viktigheten av at det er balan­
se i straffesakskjeden, mellom politi, domstol og krimi­
nalomsorg. Nå ser vi at manglende soningsplasser er en
propp i det systemet og gir en ubalanse som er meget
uheldig. Det er viktig at de som blir dømt, så raskt som
mulig får sonet sin straff og kan starte på nytt som gode
samfunnsborgere.
Vardåsen har mulighet til å bli et fengsel som på en
god måte kan ivareta hovedmålet og legge forholdene til
rette for at lovbryteren skal kunne gjøre en egen innsats
for å endre sitt kriminelle handlingsmønster. Det ligger
godt til rette for en god start på livet etter soning.
Informasjon til lokalbefolkningen er fortsatt viktig.
Til tross for at vi har hatt et fengsel midt i byen i ca.
130--140 år, har debatten vist at den åpne, positive
dialogen som har vært de siste ukene, bør fortsette. Et
godt utgangspunkt kan være det som ligger til grunn
for det arbeidet som gjøres i kriminalomsorgen, hvor
kriminalomsorgsmeldingen i sin tid var ett av de punk­
tene.
Presidenten: Det er flott at vi har en samfunnsutvik­
ling som gjør at vi får behov for færre militærleire. Det er
ille at vi har en samfunnsutvikling som gjør at vi får be­
hov for flere fengsler. I fellesskap må vi jo håpe på at vi
én gang i framtiden mangler innsatte og har for mange an­
satte også i Kriminalomsorgen, men det blir vel antakelig­
vis dessverre lenge til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 3407)
S a k n r . 8
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Olav Gunnar Ballo, Inga Marte Thorkild­
sen, Anne Helen Rui og Bjarne Håkon Hanssen om end­
ringer av regelverket slik at rusede personer som er til
fare for seg selv sikres medisinsk vurdering, eventuelt
medisinsk behandling eller overvåking (Innst. S. nr. 226
(2001­2002), jf. Dokument nr. 8:105 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver partigruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Linda Cathrine Hofstad (H) (ordfører for saken): Selv
om regler for behandling av berusede personer som inn­
bringes til politiarrestene, har blitt forbedret de siste
årene, har det skjedd tragiske dødsfall i arrestene.
I 2002 ble det innbrakt omtrent 18 000 personer til po­
litiarresten i Oslo. I dag er det en plikt å vurdere om det
foreligger behov for legetilsyn ved innbringelse av beru­
sede personer til politiarresten. Politiinstruksen § 9­4
fastsetter at personer som innsettes i arrest, skal ha for­
svarlig tilsyn og så vidt mulig anbringes slik at de ikke
kommer til skade eller utsettes for unødige lidelser, og
slik at de ikke kan påføre andre skade. Arrestantene skal
inspiseres hver halvtime, med mindre omstendighetene
tilsier hyppigere tilsyn. Tidspunktet for de enkelte in­
speksjonene og resultatet av disse skal anmerkes i vakt­
journalen.
Selv om vi har tillit til at politiet utfører disse kontrol­
lene, mener en enstemmig komite at det likevel er behov
for å gå gjennom regler, instruksverk og rutiner for poli­
tiets håndtering av arrestanter i politiarrestene, og derfor
støtter vi Politidirektoratets arbeid for å bedre dette.
Komiteen mener også at andre tilsyn og kontrollord­
ninger vil kunne bidra til bedring av sikkerheten, i tillegg
til at nødvendig helsepersonell involveres.
Høyre tror at et viktig bidrag til at tilsynet med arres­
tanter i politiarrest kan bedres, er at andre virkemidler,
som f.eks. kommunikasjons­ og overvåkingsutstyr, vur­
deres, slik at vi kan få et mer helhetlig tilsyn som kan
ivareta dette på en bedre måte.
Komiteen mener videre at det er nødvendig at Politi­
direktoratets utredning skjer så raskt som mulig, slik at
behovet for endringer og ressursbruk vil bli vurdert. Ko­
miteen vil også understreke hvor viktig det er med politi­
ets kontroll av de innbraktes tilstand i politiarrestene.
På bakgrunn av dette går derfor en enstemmig komite
inn for at Regjeringen fremmer nødvendige endringer i
politiloven, slik at nødvendig helsepersonell involveres
ved innbringelse av personer til politiarrest, som med ri­
melig grunn kan anses for å kunne få alvorlige helsemes­
sige skader grunnet inntak av rusmidler.
226

Em. 19. juni -- Forslag fra repr. Ballo, Thorkildsen, Rui og Hanssen om
endr. av regelverket slik at rusede personer som er til fare for seg selv sikres medisinsk vurdering mv.
2002
3356
André Kvakkestad (FrP): Det er viktig med gode
retningslinjer for hvordan man skal håndtere personer
som blir innbrakt, og som er ruset. Jeg vet at politiet tar
oppgaven alvorlig. Jeg vet også at departementet har
gjort en del i forhold til Politidirektoratet med hensyn til
disse sakene, men jeg vil likevel si at det er et positivt
initiativ forslagsstillerne her har tatt, ved kanskje å legge
en enda sterkere grad av føre var­prinsipp til grunn.
Den kanskje største forskjellen mellom forslaget som
ble fremmet, og innstillingen, er at det i komiteens inn­
stilling står at en ikke bare skal involvere helsepersonell
der personene er til fare for seg selv, men også i de tilfel­
lene hvor man anser dem for å kunne få alvorlige helse­
skader. Utgangspunktet er at det er bedre å involvere hel­
sepersonell én gang for mye enn én gang for lite. Det gjør
det også enklere for polititjenestemenn uten helsemessig
utdanning å kunne få nettopp denne muligheten også i in­
struks form om å involvere kompetent helsepersonell, og
dermed også kunne få en faggruppe som har kunnskap på
området til å ta en del avgjørelser som det naturligvis vil
være problematisk for polititjenestemennene å ta på egen
hånd.
Presidenten: Neste taler er Inga Marte Thorkildsen,
deretter Finn Kristian Marthinsen.
Presidenten er fremdeles av den oppfatning at olajak­
ke ikke hører hjemme under Stortingets forhandlinger.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Det er da merkelig at
presidenten ikke har funnet det på sin plass å kommente­
re det før, men jeg tar det i hvert fall til orientering.
Når det gjelder denne saken, skal jeg være kort. Det er
ikke noen vits i at vi driver og drar ut taletiden så vi blir
sittende her til klokken fem i morgen tidlig. Men jeg tror
det er viktig å påpeke at dette var et forslag som SV kom
med på bakgrunn av en rekke tilfeller hvor mennesker
har dødd i fyllearresten, og en jente som døde etter at hun
var hentet av barnevernet og satt på isolat uten legesjekk.
Jeg tror det er viktig for politiet å slippe å ta et så stort
ansvar som de har tatt hittil. Det må føles helt forferdelig
som politibetjent, som ofte til og med er under press, å
skulle ta en avgjørelse som kan medføre store konse­
kvenser. Det som er viktig, er at vi lar dem få slippe å ta
det ansvaret, og at vi heller nå sørger for skikkelig gode
rutiner som gjør at helsepersonell blir brakt på banen.
Det er jo slik at mennesker som er overstadig beruset, og
hvor det kan være fare for alvorlige helseskader, ikke hø­
rer hjemme i fyllearresten, men på legevakten.
Dette er vi veldig glade for at vi fikk en enstemmig
komite med på.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det som er bakgrun­
nen for slike Dokument nr. 8­forslag, er dessverre ofte tragis­
ke tilfeller. Slik er det også for det som vi nå behandler.
Når det skjer dødsfall, er det en tragisk sak både for
dem som har ansvaret i politiet, og selvfølgelig også for
oss som samfunn, for det kan tyde på at vi ikke gjør jobben
vår godt nok overfor dem som har problemer. Det er det
viktig å gjøre noe med. Derfor er det klart at dette forsla­
get fra representanter for SV og Arbeiderpartiet er et
godt forslag, som handler om å ta på alvor den situasjo­
nen som faktisk er i samfunnet vårt. På den annen side
synes jeg egentlig litt synd på politiet, som blir satt til å
håndheve lover som krever kompetanse som, så vidt jeg
vet, ikke gis i politiutdanningen.
Det står i politiloven -- og jeg bruker mine egne ord
istedenfor de ord som er brukt i lovens ordlyd -- at man,
hvis man har mistanke om at her er det alvorlig, skal
spørre: Trenger du hjelp av en doktor eller noen som kan
se til deg, har du bruk for medisinsk tilsyn? Og hvis ved­
kommende svarer ja, så skal han eller hun få det. Hvis
ikke de kan svare skikkelig for seg, så skal den som stil­
ler spørsmålene, utøve et skjønn og tenke som så: Ved­
kommende trenger tilsyn, eller vedkommende trenger
ikke tilsyn. Det som må være et problem, er selvfølgelig
å vite om vedkommende er på en oppadgående rus eller
ikke. Da skal man altså gjennom en kontrollordning,
hver halvtime, oppnå kontakt med den personen det gjel­
der. Jeg tror at det så langt kan ligge en god forholdsregel
i dette, for å unngå at det skjer tragiske tilfeller. Likevel
skjer det. Det betyr enten at det ikke er godt nok, eller at
det ikke går an å sikre seg 100 pst. mot at slikt skjer. Da
er det viktig at vi i hvert fall ser på det vi har av prosedy­
rer og måter å gjøre ting på, og finner ut om det er noe
forbedringspotensial. Det mener jeg ligger i det som jus­
tisministeren i sitt svar til komiteen har pekt på, at det nå
er en full gjennomgang av alt dette, pluss i det som komi­
teen har vedtatt i sin innstilling.
Jeg håper både for politiets del og med tanke på fram­
tiden til den som pågripes og innbringes, at vi kommer
enda et lite stykke videre. Personlig er jeg nok av den
oppfatning at sider ved det danske systemet kunne være
noe å se nærmere på, men jeg er ikke sikker på når alt
kommer til alt, om systemet fungerer særlig mye bedre
enn det norske, og det vil selvfølgelig koste penger. I
denne sammenhengen er det for meg likevel ikke et
spørsmål om penger. Det handler om å redde liv, og det
handler også om å frita mennesker for dårlig samvittighet
for å ha vært med på noe som førte til at et menneske i
deres varetekt døde.
Ola D. Gløtvold (Sp): Det er nærmest tid for en kort
merknad, men jeg har lyst til å knytte noen kommentarer
til denne saken.
Det er som foregående taler sa, trist at tragiske hen­
delser skal måtte skje før en tar tak i det. Det har vært fle­
re slike hendelser, og jeg synes derfor det er betimelig at
vi har denne saken nå. Jeg vil gi honnør til forslagsstiller­
ne av dette Dokument nr. 8­forslaget, for at vi får satt
dette på dagsordenen, får en debatt om det og også får de
bedringer som er nødvendige.
En kan i media om dagen se at politiet selv setter sine
rutiner og sin yrkesutøvelse i fokus, og jeg synes derfor
det er riktig at også vi ser på dette spesielle problemet. At
det koster mer penger, synes jeg i denne sammenhengen

Em. 19. juni -- Forslag fra repr. Ellingsen, Kvakkestad, Width og Monsen om
flytting av Politihøgskolen i Oslo mv.
2002 3357
er helt underordnet. Jeg tror for øvrig ikke at gode rutiner
og involvering av helsepersonell i denne sammenhengen
vil være så veldig merkostnadskrevende.
Jeg synes det er en god innstilling komiteen har lagt
fram. Jeg håper at arbeidet med utredningen, som Politi­
direktoratet driver med nå om dagen, skjer raskt, og at en
i tråd med det som komiteen anmerker her, kan komme
fram til praktiske løsninger som gir større sikkerhet for
arrestanter som ikke kan ta vare på seg selv, og som er
dårlige på grunn av inntak av f.eks. rusmidler.
Det er også viktig det siste som står i forslaget til ved­
tak:
«Forslag til tilsvarende bestemmelser må fremmes
for personer som innbringes til barnevernets institusjo­
ner.»
Da kan en følge opp både i fengsel og i barnevernsin­
stitusjonene når det gjelder disse forholdene.
Statsråd Odd Einar Dørum: Etter politiloven § 9 har
politiet adgang til å innbringe berusede personer som for­
styrrer den offentlige ro og orden eller lovlig ferdsel, for­
ulemper andre eller volder fare for seg eller andre. Politi­
loven § 9 gir politiet plikt til å besørge medisinsk under­
søkelse når det er nødvendig. Politiloven gir imidlertid
rom for skjønn ved at politiet skal foreta en vurdering av
behovet for legetilsyn. Dette er presisert i politiinstruk­
sen § 9­2, 2. ledd, som pålegger politiet å forespørre eller
på annen måte søke klarlagt om den pågrepnes tilstand er
slik at legetilsyn antas nødvendig. En legeundersøkelse
skal da forordnes uten opphold.
Politiinstruksen § 9­4 fastsetter at personer som inn­
settes i arrest, skal ha forsvarlig tilsyn og så vidt mulig
anbringes slik at de ikke kommer til skade eller utsettes
for unødige lidelser, og slik at de ikke kan påføre andre
skade.
Justisdepartementet har tidligere overfor politimestre­
ne understreket i rundskriv av 13. april 1999 om kontroll
med innbrakte i politiarrester at vaktsjefen skal ta kon­
kret stilling til det som skal foretas ved den enkelte in­
speksjon, vurdert ut fra hva som er nødvendig i hvert en­
kelt tilfelle.
Jeg har selvfølgelig merket meg justiskomiteens en­
stemmige tilråding om å fremme endringer i politiloven
§ 9 med sikte på å få til en bestemmelse som sikrer at
nødvendig helsepersonell involveres når personer som
med rimelig grunn kan anses for å kunne få alvorlige hel­
semessige skader på grunn av inntak av rusmidler, inn­
bringes til politiarrest. Selv om reglene for behandling av
berusede personer som innbringes i politiarrest, har blitt
forbedret de senere år, har det likevel skjedd tragiske
dødsfall i arrestene. Derfor er Politidirektoratet gitt i opp­
drag å gjennomgå reglene, instruksverket og rutinene for
politiets håndtering av arrestanter i politiarrestene.
Direktoratet har satt ned en arbeidsgruppe med man­
dat å vurdere regelverket og komme med forslag til for­
bedringer på området. Arbeidsgruppen skal bl.a. gjen­
nomgå og vurdere politiets behov for bistand fra helse­
personell ved innsettelse i arrest og under arrestopphold,
gjennomgå og vurdere kommunikasjons­ og overvåkings­
utstyr i arrestene samt vurdere tilsynsordninger eller
andre kontrollordninger som gjelder tilsynet med arres­
tanter i politiets varetekt. Jeg har fått opplyst at arbeids­
gruppen vil overlevere rapporten til politidirektøren in­
nen 1. juli i år.
Jeg vil gå nøye gjennom arbeidsgruppens forslag i nevn­
te utredning og politidirektørens anbefalinger. Jeg er enig
med komiteen i at det er behov for en bedre og tryggere be­
handling av berusede arrestanter. På bakgrunn av arbeids­
gruppens vurderinger og forslag til tiltak vil jeg foreslå
konkrete tiltak som kan iverksettes innen rimelig tid, for å
få til ytterligere forbedringer når det gjelder et bedre helse­
tilsyn for berusede innsatte som er en fare for seg selv.
Jeg vil også på bakgrunn av arbeidsgruppens utred­
ning følge opp komiteens merknad og forslag om beho­
vet for å forbedre bestemmelsene i politiloven § 9 på det­
te punkt for å kunne følge opp med en bedre kontroll fra
politiets side overfor de innbraktes tilstand i politiarreste­
ne. I denne forbindelse vil ordningen i Danmark være
nyttig for å se hvilken erfaring man har der i denne sam­
menhengen. Denne ordningen er nok langt mer ressurs­
krevende enn nåværende ordning i Norge. Arbeidsgrup­
pen har også satt seg inn i denne ordningen, og kommer
med en vurdering av den. På denne bakgrunn vil vi etter
min oppfatning ha gode forutsetninger for å forbedre mu­
lighetene til å få en bedre behandling av berusede arres­
tanter i politiarrestene.
Jeg har selvfølgelig også merket meg det som ligger i
forslaget om også å se på situasjonen i barnevernsinstitu­
sjoner på basis av at vi også der har hatt tragiske døds­
fall, og selv om ikke det er mitt fagfelt, vil jeg selvfølge­
lig sørge for at også den delen av komiteens innstilling
blir ivaretatt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 3407)
S a k n r . 9
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, André Kvakke­
stad, Per Ove Width og Per Erik Monsen om flytting av
Politihøgskolen i Oslo og dens aktiviteter i Kongsvinger
og Nord­Odal til tidligere Luftforsvarets skolesenter i
Stavern (Innst. S. nr. 259 (2001­2002), jf. Dokument
nr. 8:111 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten forslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter for
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) (ordfører for saken):
Det første og viktigste i den innstillingen som foreligger,
er en konstatering av at departementet faktisk inngikk en

Em. 19. juni -- Forslag fra repr. Ellingsen, Kvakkestad, Width og Monsen om
flytting av Politihøgskolen i Oslo mv.
2002
3358
langsiktig leieavtale 26. april i år, og positiv tilbakemel­
ding fra justiskomiteen på det.
Det andre er at man understreker forutsetningen ved
avtaleinngåelsen, at departementet vil bruke skolesente­
ret i Stavern i stort omfang.
For det tredje: Hvilke aktiviteter som skal skje i Sta­
vern, vil bli besluttet etter at det har skjedd en gjennom­
gang av det samlede opplærings­ og etterutdanningstil­
budet i politiet. Dette har justisministeren skrevet for det
første i et svarbrev til komiteen, og for det andre i et
skriftlig svar av 16. mai d.å. på skriftlige spørsmål av
13. mai fra komitemedlem Storberget.
For det fjerde: Det vurderes etablert et framtidig be­
redskaps­ og øvingssenter for politiet, øvrige nødetater
og Sivilforsvaret på nåværende Luftforsvarets skolesen­
ter i Stavern.
Dette har justiskomiteen merket seg, og i en uttalelse
fra lederen i justiskomiteen, lederen i forsvarskomiteen
og saksordføreren for sårbarhetsmeldingen hevdes det i
Aftenposten 18. juni:
«I mellomtiden» -- fram til avgivelse av sårbarhets­
meldingen 22. oktober, min tilføyelse -- « har komite­
ene gitt justisministeren grønt lys til å jobbe videre
med bl.a. ... utvikling av tidligere militært område i
Stavern.»
Så til selve Dokument nr. 8­forslaget: Før leieavtalen
ble inngått, sonderte justisministeren tanken om leien
med partiene i justiskomiteen. Også Fremskrittspartiet
ble orientert. Det er merkelig da at det framsettes et pri­
vat forslag om det man vet allerede er under arbeid. Jeg
tillater meg å stille spørsmålet: Er hensikten å kreve opp­
havsrett til ideen, slik at Fremskrittspartiet kan ønske re­
sten velkommen etter, slik representanten Ellingsen gjor­
de forrige mandag i sak nr. 4 om SEFO, også da om et
forhold som er i høringsfasen og derfor på det forbere­
dende plan? Det vil være uheldig om politisk konsulta­
sjon skal resultere i at noen prøver på å score politiske
poeng ved å være først ute med saken. Det samme vil
gjelde om man bruker Gul bok til å komme Regjeringen i
forkjøpet. Det handler vel ikke her om å ønske noen vel­
kommen etter?
Dokument nr. 8­forslaget kunne ha vært foreslått av­
vist med den begrunnelse at avtale allerede er inngått, og
at departementet skal vurdere bruken av skolesenteret i
Stavern. Når komiteen i stedet innstiller på at dokumen­
tet skal vedlegges protokollen, er det for å gi statsråden
og departementet full frihet til å vurdere alle de forhold
som er relevante for utnyttelse av skolesenteret, med
samordningsgevinster som mål.
Gunn Karin Gjul (A): Dette forslaget fra Frem­
skrittspartiet dreier seg i realiteten om etterbruken av
Luftforsvarets skolesenter i Stavern.
Arbeiderpartiet er også opptatt av å sikre fortsatt akti­
vitet i Stavern. Vi er derfor veldig positive til at Justisde­
partementet har inngått en leieavtale i Stavern. I dette lig­
ger det en plan om en samling av opplæringsvirksomhe­
ten innenfor etatene i justissektoren.
Jeg skal ikke forskuttere behandlingen av stortings­
meldingen om samfunnssikkerhet, som vi skal behandle
her i Stortinget til høsten, hvor det sies at det vurderes et
framtidig beredskaps­ og øvingssenter for politiet, øvrige
nødetater og Sivilforsvaret på Luftforsvarets skolesenter
i Stavern. Men det ligger godt til rette for framtidig akti­
vitet i Stavern.
Jeg er litt forundret over Fremskrittspartiets framgangs­
måte i denne saken. Uten at Politihøgskolens ledelse eller
de tillitsvalgte er blitt spurt, mener de at man bare gjennom
et forslag i Stortinget skal vedta en flytting. En eventuell
flytting må få en langt grundigere behandling, hvor det blir
vurdert av de ulike instanser etter at brukere og ansatte er
blitt hørt. Det holder ikke med at forslagsstillerne har anta­
kelser om at det vil være store fordeler med det. Det hand­
ler om at slike prosjekter må kvalitetssikres.
Men det viktigste her er å få etablert ny virksomhet i
Stavern. Vi er derfor svært godt fornøyd med de initiati­
vene som justisministeren har tatt, og vi synes det ligger
godt til rette for at det blir en framtidig aktivitet i Sta­
vern.
André Kvakkestad (FrP): Først vil jeg si at det er
interessant at Kristelig Folkeparti mener at Fremskritts­
partiet i denne sammenheng har løpt så fort som mulig
for å fremme en sak foran en eventuell sendrektig regje­
ring.
Som man her sier, ble en avtale mellom departemen­
tene inngått 26. april, og altså slik det framgår av Doku­
ment nr. 8­forslaget, ble dette fremmet 11. april. Så det
kunne jo være fristende å spørre om det er Regjeringen,
som for å unngå å ta stilling, setter i gang tiltak for å unn­
gå å være positive til Fremskrittspartiets Dokument nr. 8­
forslag. Men jeg skal la det ligge.
Det som er poenget for oss, er at her sitter man med et
forsvarsanlegg som er i god forfatning, og det er faktisk
ikke så mange år siden man fikk dette i nettopp den gode
forfatningen. Det har vært benyttet som skolesenter tidli­
gere, og er således et særdeles godt utgangspunkt for en
samordning av Politihøgskolen. Det er altså slik at i Oslo
har man en rimelig spredt undervisning for Politihøgsko­
len, og alle er klar over at den spredningen ikke gir opti­
male driftsforhold. Når man da har en situasjon hvor man
både har nødvendige undervisningslokaler og treningsfa­
siliteter, og attpåtil har innlosjeringsmuligheter for stu­
dentene, er det underlig at man ikke skal kunne foreslå
nettopp dette. Jeg vet at andre debatter i dette hus går på
behovet for studentboliger. Her har man muligheten,
men man vil bare ikke benytte den.
Så til spørsmålet om dette kunne kvalitetssikres, eller
at det var noe lett å hoppe på, som jeg forstod Gunn Ka­
rin Gjul fra Arbeiderpartiet var inne på. Altså dette har
man sett på. Politiet og Politiets Fellesforbund er svært
fornøyd med forslaget, og de ønsker å få det gjennom­
ført. Og man har sågar vært på befaring der nede. Så det
å påstå at dette er noe man bare hiver fram fordi man sy­
nes det er morsomt, håper jeg i hvert fall ikke var det re­
presentanten mente.

Em. 19. juni -- Forslag fra repr. Ellingsen, Kvakkestad, Width og Monsen om
flytting av Politihøgskolen i Oslo mv.
2002 3359
Så en litt annen sak som jeg nok må innrømme jeg sy­
nes er litt interessant, spesielt fra Arbeiderpartiets stå­
sted. Det vi ønsker her, er at Regjeringen skal stille dette
til disposisjon for Justisdepartementet, ikke nødvendig­
vis at Forsvarsdepartementet skal stille dette til disposi­
sjon for Justisdepartementet. Jeg har fått med meg at Ar­
beiderpartiet fortsatt kjører noen etterkamper i forbindel­
se med tomtefestespørsmålet. Da fremstår det for meg
som underlig at et parti som er opptatt av at man skal ha
et eierforhold til noe, ikke ønsker at Justisdepartementet
-- uansett hva anlegget skal benyttes til -- skal stå som ei­
er, men kun ha mangfoldige års leiekontrakt. Om dette er
veldig konsekvent, er jeg også noe usikker på. Vi mener
fortsatt at her har man mulighet for en helhetlig og god
løsning, både undervisningsmessig, treningsmessig og
innlosjeringsmessig.
Jeg tar herved opp våre forslag.
Presidenten: André Kvakkestad har tatt opp de for­
slag han refererte til.
Statsråd Odd Einar Dørum: Som det fremgår av
mitt svar av 29. mai 2002 til justiskomiteen, har departe­
mentet planer for langsiktig utnyttelse av Luftforsvarets
skolesenter i Stavern. Departementet har allerede leid an­
legget i ett år, fra 1. august i år, som kurs­ og øvingssen­
ter. Jeg har merket meg at forslagsstillerne fremhever at
samlokalisering av opplæringsvirksomhet vil gi drifts­
messige fordeler. Departementet foretar en løpende vur­
dering av og om politiets ressursanvendelse er formåls­
tjenlig og kostnadseffektiv. I vurderingene om overtakel­
se av skolesenteret i Stavern har nettopp disse hensyn
vært viktige, hvor jeg med utgangspunkt i et helhetlig
perspektiv tar sikte på at senteret i Stavern i tiden frem­
over ikke bare skal være et tilbud innenfor politiets opp­
læringsbehov, men for justissektoren i sin helhet.
Skolesenterets utforming og kapasitet gjør det etter
min mening godt egnet til flere formål i justissektoren in­
nenfor politietaten. Det er for øvrig aktuelt å tilby anleg­
get til ulike kurs og konferanser hvor deltakerne ellers
må forlegges på hotell. Stavern og omkringliggende
øvelsesområder vil også bli vurdert med hensyn til mu­
lighetene for samvirke innenfor samfunnssikkerhetsom­
rådet. Regjeringen har ellers varslet i St.meld. nr. 17 for
2001­2002 at det kan bli aktuelt å nedlegge en--to av Si­
vilforsvarets skoleanlegg.
Målsettingen om en gradvis overføring av øvelses­ og
opplæringsaktiviteter til Stavern gjør det påkrevet med
en gjennomgang av opplærings­ og etterutdanningstilbu­
det i politiet, sammenholdt med de vurderinger som de­
partementet samlet legger til grunn for fremtidig utnyt­
telse av skolesenteret i Stavern. Politidirektoratet og Po­
litihøgskolen er bedt om å vurdere om etterutdannings­
kurs i regi av Politihøgskolen kan forlegges til Stavern.
Før denne gjennomgangen er foretatt, og det er tatt ende­
lig stilling til en langsiktig leie, legger jeg til grunn at ak­
tiviteten i Nord­Odal og Kongsvinger fortsetter. Jeg an­
ser det imidlertid for formålstjenlig at planlagt byggepro­
sess for anlegget i Nord­Odal innstilles i påvente av poli­
tiets gjennomgang og endelig standpunkt fra
departementet våren 2003 med henblikk på langsiktig
leie av skolesenteret i Stavern.
Opplæring av politireserven vil bli lagt til Stavern fra
høsten 2002 av.
For departementet har det med utgangspunkt i målset­
tingen om å etablere et kurs­ og øvingssenter for justis­
sektoren ikke vært aktuelt å vurdere en større samlokali­
sering av Politihøgskolens samlede opplæringsvirksom­
het. Jeg har i denne saken prioritert iverksettelse med sik­
te på en relativt rask overføring av øvelses­ og
opplæringsaktiviteter som vil gi en gevinst for justissek­
toren. Jeg er ellers glad for at komiteen samlet gir sin
støtte til at Justisdepartementet overtar skole­ og øvings­
anlegget i Stavern.
Ola D. Gløtvold (Sp): Her har det vært noe undring
internt i justiskomiteen, skjønner jeg, om hvorfor dette
forslaget ble fremmet. Jeg er også noe forundret over at
en såpass stor sak blir fremmet på en slik måte, uten at
den er forelagt politiets ledelse, uten at Politihøgskolen
er involvert. Og som hedmarking må jeg jo si at vi har
den tro at anleggene både i Nord­Odal og ikke minst på
Sæter i Kongsvinger, er brukbare og formålstjenlige. Jeg
håper i hvert fall at med den satsing som en nå har innen­
for justissektoren i dette området av landet, bør det også
være riktig og viktig at en beholder den aktiviteten som
er innenfor politiutdanningen, her.
Og hvorfor foreta en flytting for flyttingens skyld?
Når Stavern­anlegget, dette skolesenteret, er så attraktivt
og kan ha en så bred bruksmulighet, må det være mulig å
utnytte dette på en riktig og god måte uten at de anlegg
som ligger i Nord­Odal og Kongsvinger, blir nedlagt. Jeg
synes også det er litt beklagelig at de byggeplaner som er
for Nord­Odal­anleggget, nå blir skjøvet ut i det uvisse.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Når jeg tar ordet
en gang til, er det nettopp på bakgrunn av representanten
Kvakkestads antydninger om en sendrektig regjering,
som egentlig ikke handler om den problemstillingen.
Men det handler faktisk om en regjering som spiller så­
pass åpent at den orienterer partiene i justiskomiteen om
noen planer og tanker som den har, og ber om en tilbake­
melding på dette. Ganske riktig: Kontrakten ble under­
skrevet 26. april. Men lenge før den tid, også før
11. april, da Fremskrittspartiet leverte inn sitt forslag,
hadde man drøftet disse spørsmålene -- og det har fore­
gått samtaler om overtakelse av anlegget i Stavern.
Jeg har ikke noe behov for ytterligere kommentarer
utover det at fra min side var dette et svar på representan­
ten Ellingsens klare og noe sarkastiske uttrykk om at
man ønsket de andre partiene i Stortinget, i justiskomite­
en, velkommen etter. Det kan jo tenkes at det ikke hand­
ler om å ønske noen velkommen etter, men om å si: Det­
te har vi orientert hverandre om. Dette har vi jobbet
sammen om. Da kunne det vel heller være snakk om å ut­

Em. 19. juni -- Forslag fra repr. Ellingsen, Kvakkestad, Width og Monsen om
flytting av Politihøgskolen i Oslo mv.
2002
3360
trykke at her har vi et felles ønske om en god utnyttelse
av et anlegg som er brukbart til mangt og mye.
Per Ove Width (FrP): Jeg synes denne debatten har
tatt en underlig vending. Når det er foreslått å legge Poli­
tihøgskolen til Stavern, er det ærlig og oppriktig ment,
bl.a. ut fra at anlegget nå skal nedlegges. Det er siste kull
av befalsskoleelever som går der nede nå. Og som repre­
sentanten Kvakkestad nevnte, anlegget er helt up to date,
det er modernisert, det er lagt ned masse penger der. For­
slagsstillerne har ment at dette anlegget burde kunne bru­
kes til noe som var formålstjenlig.
I den anledning kontaktet vi ledelsen på Politihøgsko­
len og som det ble nevnt, Arne Johannessen, leder av Po­
litiets Fellesforbund. Han var til stede der nede og uttryk­
te at stedet egner seg som hånd i hanske til Politihøgsko­
len. Lokalitetene er up to date, det er lagt inn dataanlegg,
det er boligenheter, det er muligheter for å drive f.eks.
trening i undervannssøk, det er skytebaner -- det er i det
hele tatt alt mulig som politiet ønsker seg . Alt var der,
som Arne Johannessen uttrykte det.
Det var oppriktig ment fra vår side at dette måtte kun­
ne brukes til noe mer enn bare å bli nedlagt, eventuelt
solgt til andre aktiviteter som det absolutt ikke egner seg
for.
Når det er sagt, må en også peke på at beliggenheten
til Politihøgskolen i dag -- den er fordelt på tre steder --
ikke er formålstjenlig. Det er ikke samfunnsøkonomisk
overhodet. Dette forslaget vil gi en samfunnsøkono­
misk gevinst som jeg synes man bør vurdere. Vi har
bedt om at justisministeren vurderer dette opp mot sitt
eget forslag, og det kan jeg ikke se er gjort i noen stor
grad. Det samfunnsøkonomiske kan jeg ikke se ligger
til grunn her.
Og hva med f.eks. arbeidsplasser? Stavern er et lite
sentrum. Når nå skoleaktiviteten for Forsvaret blir ned­
lagt der, blir mange arbeidsplasser borte. Hva med det,
og hva med forslaget fra justisministeren når det gjelder
aktiviteten der? Vil det være samfunnsøkonomisk? Vil
det gi arbeidsplasser, og vil det gi den aktiviteten og den
fordelen som det vil være å ha en politihøgskole der?
André Kvakkestad (FrP): Jeg blir fortsatt litt forun­
dret når man her prøver å fremstille det slik at det som er
problemet, er at man har en regjering som er åpen, og
som derfor har samtaler. Og fordi vi har hatt en samtale
med en statsråd, skal plutselig våre interne forslagspro­
sesser stoppe opp.
Det er kanskje også forskjell på hvordan Kristelig
Folkeparti og Fremskrittspartiet ser på denne saken. For
Fremskrittspartiet er ikke poenget i seg selv å finne noe å
fylle noen lokaler med, finne noen aktiviteter som man
kan putte inn i ellers tomme lokaler. Man ønsker her å
løse et problem ved Politihøgskolen, og så får man noen
lokaliteter som passer som hånd i hanske for dette. Og så
er det altså slik at regjeringspartiene ønsker at her skal
man ha et direktorat for brann­ og eksplosjonsvern eller
noe slikt, og eventuelt ha noe opplæringsvirksomhet --
jeg vet ikke hva de har planer om å ha der.
Det som i hvert fall er klart, er at vi ønsker en spesi­
fikk aktivitet, nemlig Politihøgskolen, og den har vi sagt
at vi ønsker å flytte, samlokalisere. Da er det også en for­
del at politiets treningsfasiliteter er i så nær tilknytning til
Politihøgskolens undervisningslokaliteter som overho­
det mulig.
Det kan jo hende at Fremskrittspartiet kan ta selvsten­
dige vurderinger og beslutninger, uten at de på forhånd er
foreslått av byråkrater i departementene! Jeg vil også ta
avstand fra at forslag som ikke er fremmet fra departe­
mentene, er å betrakte som lite gjennomarbeidet og dår­
lig forberedt. Hvordan Kristelig Folkeparti forberedte
sine saker da de ikke satt i regjering, vet ikke jeg, men
jeg kan i hvert fall garantere at vi har hatt den behandling
vi synes har vært nødvendig. Det innbefatter naturligvis
den nødvendige gruppemessige behandling, innhenting
av informasjon og faktisk også et samarbeid og innhen­
ting av informasjon om hva Politiets Fellesforbund me­
ner i denne saken.
Carl I. Hagen (FrP): Bare en tilleggsinformasjon og
opplysning til regjeringspartiene og Regjeringens repre­
sentant:
Det har i media av og til vært spekulert litt om forhol­
det mellom Fremskrittspartiet og Regjeringen, og Frem­
skrittspartiet og regjeringspartiene, etter at vi i fjor høst
hjalp den nåværende regjering til å komme på plass. Det
er blitt litt forsuret, det er litt vanskeligere. Denne saken
er en av årsakene. SEFO­saken, som denne komiteen
hadde, er en av årsakene.
Mangelen på evne til å kunne treffe beslutninger og ha
konklusjoner er blitt mer og mer påtakelig fra Regjerin­
gen og regjeringspartiene. Det begynner snart å bli slik at
jeg har lyst til å døpe den «Vurderingsregjeringen». I
St. meld. nr. 17 sier man at man skal vurdere og vurdere
og vurdere! Det er jo ingen konklusjoner! Nå skal man
vurdere alt mulig annet rart til Stavern enn det som ligger
i det konkrete forslaget som Fremskrittspartiet har kom­
met med.
Leser man brevet fra Justisdepartementet, datert
29. mai, som er trykt i innstillingen, forsøker ikke depar­
tementet overhodet å gå inn i det forslaget som Frem­
skrittspartiet har fremmet, og som aldeles ikke kommer
fra departementet, som en representant syntes å tro. Det
kommer fra våre egne og fra kontakter lokalt. Vi skal ha
oss frabedt den type insinuasjoner, og vi skal også ha oss
frabedt at Regjeringen prøver å sikre seg forhåndsgod­
kjennelse av Stortinget ved å komme i smug på komite­
rommene eller ved kaffekoppene. Hvis Regjeringen har
den holdningen at den skal prøve det, bør den slutte med
det, som en del statsrettslige professorer også har sagt.
Det er i hvert fall ikke der vi får våre ideer.
Jeg har prøvd å lese brevet og kan ikke se at man har
gått igjennom argumentasjonen for hvorfor Politihøgsko­
len ville passe i Stavern som hånd i hanske, som flere si­
er, samt løse en del problemer både der og i Oslo­områ­
det. Man snakker om alle andre teoretiske planer, og for­
di man har andre teoretiske planer som ikke er annet enn
teori, skrives det: For departementet har det i lys av

Em. 19. juni -- Forslag fra repr. Ellingsen og Kvakkestad om
å innføre bruk av vannkanon i politiets våpeninstruks mv.
2002 3361
ovennevnte målsetting ikke vært aktuelt å vurdere en
større samlokalisering av Politihøgskolens samlede opp­
læringsvirksomhet.
Det er den holdningen fra Regjeringens kontorer og
statsråder, og fra regjeringspartiene, som forsurer tilvæ­
relsen. SEFO kunne regjeringspartiene ha stemt for. Det
var et prinsipp som man flagger ellers. Og det skulle ikke
forbause meg om regjeringspartiene etter at statsråd Dø­
rum har vært ute i avisene med kjempeoverskrifter om 30
års fengsel, allikevel vil stemme imot det som er satt opp
som sak nr. 17 på dagsordenen i dag. Man må ikke da
komme til Fremskrittspartiet i andre sammenhenger og
beklage seg når man fortsetter den ovenfra og nedad­be­
handlingen og neglisjeringen av våre forslag, som man
ser i en del av justiskomiteens saker. Dette er informa­
sjon til regjeringspartiene og statsråden som kanskje kan
formidles tilbake til regjeringskollegiet når man ikke
skjønner en del av det som nå foregår i Stortinget.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg syns ærlig talt
det er noe man godt kan ta på bakrommet, bilateralt, og
noe jeg faktisk syns ikke det er nødvendig å trekke inn i
denne salen -- sånn at dette møtet tar enda lengre tid.
Når det er sagt, forstår jeg godt at Fremskrittspartiet er
sure på Regjeringa på grunn av at den fremmer sitt for­
slag om 30 års fengsel etter at den har avvist Fremskritts­
partiets forslag. Det syns jeg er en uryddig framgangsmå­
te.
Men det er en grunn til at SV i denne salen har støttet
noen av de forslagene som går på å vurdere saker og ting,
for det hender nemlig at det kan være en fordel å se hvil­
ke konsekvenser de forslagene vi vedtar, har, og da føler
i hvert fall jeg et ansvar for at de konsekvensene skal
være skikkelig belyst. Det gjelder f.eks. SEFO­ordnin­
gen. Vi var enig med Fremskrittspartiet i den kritikken
som de la fram, men vi mente at det var et poeng at dette
skulle vurderes på en ordentlig måte. Det samme gjelder
i forhold til forslaget om flytting av Politihøgskolen til
Stavern. Jeg har vært i kontakt med de som jobber på Po­
litihøgskolen. De føler seg oversett i den prosessen. De
har lyst til å være med på den prosessen, og det forstår
jeg godt, for det er faktisk deres arbeidsplasser det også
er snakk om. Det mener jeg vi må ta på alvor.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg prøver stort sett i
innlegg å unngå polemikk, og det skal jeg også gjøre her.
Representanten Hagen tok opp en rekke saker. Når vi
har fremmet forslaget om 30 års fengselsstraff, har det
skjedd i en høringssammenheng. Jeg syns at viktige og
store forslag, bl.a. på straffelovsiden, bør høres. Det er
helt riktig at Fremskrittspartiet har fremmet et konkret
enkeltforslag, som er helt legitimt og riktig å gjøre, men
Regjeringen og undertegnede har da valgt å legge det inn
i en høring. Jeg har også sagt i Stortinget før dette var ak­
tuelt, i en aktuell sammenheng, at jeg ville vurdere nett­
opp å gjøre det.
Når det gjelder SEFO­ordningen, som representanten
Hagen viser til, er den sendt ut på høring. Det er også i et
svar til Hagen i forbindelse med dannelsen av Regjerin­
gen sagt at man i høringen vil vurdere ulike alternativer.
Når den høringen er i gang, er det fra min side helt åpen­
bart at den må fullføres. Fremskrittspartiet har meldt
kraftfulle synspunkter, og selvfølgelig er de kjent og
markert for Regjeringen.
Når det gjelder saken i dag, har den vært forsøkt hånd­
tert på den måten at man har prøvd å finne praktiske akti­
viteter som under enhver omstendighet vil være fornufti­
ge og nyttige å ha i Stavern for at dette anlegget ikke
skulle mistes, samtidig som det ligger en sak til behand­
ling i justiskomiteen og forsvarskomiteen som går på sår­
barhetsmeldingen.
Representanten Hagen har helt rett i at når noen gir in­
formasjon, må en ikke blande det sammen med å be om
en forhåndsgodkjennelse. Men det kan være klokt å gjøre
det, slik at man vet om hverandre. Jeg prøver å praktisere
det så godt jeg kan, men jeg tar ikke det som et samtyk­
ke. Jeg vil heller ikke operere slik i fortsettelsen, med
mindre noen skulle gi meg et inntrykk av det. Og gir
noen meg et inntrykk av det, skal jeg også håndtere det
så diskré at ikke det kommer til uttrykk på en måte som
utleverer noen relasjoner. Det er selvfølgelig helt riktig at
det som skjer uformelt i Stortinget, ikke er lik det formel­
le og korrekte som vi må legge til grunn. Sånn kan vi
selvfølgelig ikke jobbe. Så jeg hører innlegget, men jeg
må fastholde at den måten jeg jobber på, må jeg prøve å
gjøre ut fra overbevisning og samvittighet, slik som også
andre partier må gjøre det. Det har ført til at regjerings­
partiene og Fremskrittspartiet i en rekke saker har stått
sammen. I noen saker har vi vært uenige, og i andre saker
er vi i en utredning som kan føre oss sammen, men som
kanskje ikke kan gjøre det. Men vi har ansvaret for å
gjennomføre de utredningene vi står for, og det ville vi
selvfølgelig blitt kritisert for hvis vi ikke hadde gjort. Jeg
ønsker ikke å stå for en nedlatende holdning; det var ikke
en holdning som var tilsiktet fra min side i den uttalelsen
som representanten Hagen sikter til. Jeg må ta til etterret­
ning at det er slik han opplever det. Fra min side var dette
utelukkende for å gjøre det klart at vi ikke vil la det ver­
difulle Stavern­anlegget gå tapt, men sikre fornuftig akti­
vitet i ett år, fra 1. august 2002 av.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 3407)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen og André
Kvakkestad om å innføre bruk av vannkanon i politiets
våpeninstruks, som tillatt virkemiddel mot voldelige de­
monstrasjoner/opptøyer, samt om å innføre bruk av tele­
skopisk batong og pepperspray som standardutstyr for
operative polititjenestemenn (Innst. S. nr. 237 (2001­
2002), jf. Dokument nr. 8:120 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.

Em. 19. juni -- Forslag fra repr. Ellingsen og Kvakkestad om
å innføre bruk av vannkanon i politiets våpeninstruks mv.
2002
3362
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Carsten Dybevig (H): Som saksordfører vil jeg gi en
kort orientering om innholdet i Dokument nr. 8­forslaget
fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen og
André Kvakkestad vedrørende innføring av vannkanon,
teleskopisk batong og pepperspray i politiets våpenin­
struks. Det er tre forslag til vedtak:
Forslag I handler om å legge til rette for bruk av vann­
kanon som et lovlig virkemiddel for politiet under be­
kjempelse av voldelige demonstrasjoner eller opptøyer.
Forslag II handler om å anskaffe vannkanoner til
eventuell bruk i Oslo i forbindelse med mulige demon­
strasjoner til uken vedrørende Verdensbankens ABCDE­
konferanse.
Og til sist forslag III, om å tildele operative politi­
tjenestemenn teleskopisk batong og pepperspray som en
del av standardutrustningen i bekjempelse av kriminelle.
Hovedbegrunnelsen for forslaget er at norske myndig­
heter skal være vertskap for Verdensbankens konferanse
som skal arrangeres i Oslo til uken. Forslagsstillerne sier:
«Med bakgrunn i de særdeles voldelige opptøyer
som har skjedd når Verdensbanken tidligere har hatt
sine konferanser, må en kalkulere med at slikt også kan
skje i Oslo».
Som representant for Høyre vil jeg understreke at po­
litiet har behov for ulike virkemidler som ledd i den al­
minnelige kriminalitetsbekjempelse, og særlig for å
håndtere voldelige demonstrasjoner. Kriminalitetens om­
fang og brutalitet blir stadig råere og mer utspekulert.
Samtidig er det viktig å ivareta sikkerheten til polititje­
nestemenn og allmennheten på en tilfredsstillende måte.
Teleskopisk batong er besluttet innført og vil bli an­
skaffet til bruk i samtlige politidistrikter i løpet av året.
Norsk politi bærer ikke våpen og skal normalt heller ikke
gjøre det. Av den grunn er det viktig at politiet har virke­
midler som kan gi polititjenestemenn større trygghet i
vanskelige situasjoner. Det er også under planlegging fra
Politidirektoratet et prøveprosjekt om innføring av pep­
perspray som et politioperativt virkemiddel.
Høyre er svært tilfreds med at det innføres nye virke­
midler som kan ivareta polititjenestemennenes og all­
mennhetens sikkerhet, og vil understreke betydningen av
at tilgjengelige virkemidler kun er en tilpasning til det rå­
dende kriminalitetsbildet. Arbeiderpartiet og SV er svært
skeptiske og er således motstandere både av bruk av tele­
skopbatong og pepperspray. Imidlertid har jeg stor tillit
til at politiet gis nødvendig og grundig opplæring i bru­
ken av disse effektfulle virkemidlene. Om Oslo skulle
oppleve opptøyer i forbindelse med verdensbankkonfe­
ransen til uken, har politiet etter min oppfatning sterke
virkemidler til å dempe eventuelle opptøyer ved bruk av
både pepperspray og teleskopbatong. I tillegg vil jeg be­
rømme politiet for å ha tatt tidligere signaler fra Stortin­
get om at evnen til å ha kontroll over demonstrasjoner
eller eventuelle opptøyer oppnås best gjennom nitid kart­
legging av alle eventualiteter som kan oppstå. Dette har
vi sett gode eksempler på gjennom mediene de siste da­
gene, bl.a. at politiet gjennomfører trening på Fornebu, at
politiet samarbeider med kommunen om losjering og
med handelstanden om åpningstider, at politiet driver
grensekontroll og overvåkning, og at politiet utnytter
Schengen­samarbeidet etter intensjonene i avtalen.
Grundig forarbeid er den beste metoden for å få og ha
kontroll med uro og massedemonstrasjoner. Høyre øns­
ker ikke å innføre bruk av vannkanon i politiets våpen­
instruks. Jeg deler for så vidt forslagsstillernes oppfat­
ning, at demonstranten ved bruk av vannkanon for­
modentlig vil bli «gjennomvåt, nedkjølt», og dermed for­
modentlig «særdeles motivert» for å komme seg unna
urostedet. Imidlertid er behovet for vannkanoner ikke
særlig stort. Det har vært avholdt store internasjonale be­
givenheter i Oslo tidligere uten at politiet har mistet kon­
trollen over store folkemengder i det offentlige rom. Jeg
vil nevne arrangementene rundt den årlige fredsprisutde­
lingen, og spesielt fredsprisjubileet i 2001 med mange av
verdens toppledere til stede.
Innføring av sterke fysiske virkemidler som vann­
kanon i politiets våpeninstruks vil kunne svekke politiets
arbeid med å forebygge uro rundt demonstrasjoner.
Som tidligere sagt: Politiets evne til å ha kontroll over
store demonstrasjoner er ofte mer avhengig av de tiltak
politiet iverksetter forut for de antatte demonstrasjoner,
enn rene brannslukkingsmanøvrer under demonstrasjo­
nene. Sterke virkemidler skal ikke være soveputer når
det gjelder forebygging av kriminalitet, men et åsteds­
virkemiddel som skal gjøre politiet effektive og raske i
deres arbeid.
Det kan også nevnes at fjernsynsbilder som kringkas­
tes verden rundt med bruk av vannkanoner i Oslos gater,
gir omverdenen assosiasjoner til helt andre typer politis­
ke regimer enn hva Norge fortjener. Til slutt kan det nev­
nes at Norge ville ha vært det første landet i Norden som
innførte slike virkemidler.
Det er faktisk flere enn Fremskrittspartiet, spesielt re­
gjeringspartiene, som selvfølgelig er bekymret for den
økende volden og kriminaliteten og dens alvorlighetsgrad.
André Kvakkestad (FrP): I mediebildet ser en nå et
politikorps som forbereder seg til Verdensbankens møte i
Oslo. Det ser ikke ut som om det de forbereder seg på, er
en normal trafikkdirigering av et ordinært demonstra­
sjonstog.
En ser at det i denne sammenheng er viktig at politiet
har til disposisjon de redskaper som kan være nødvendi­
ge, dersom vi skulle få gjentakelser av f.eks. Gøteborg­
opptøyene eller lignende.
Jeg deler naturligvis den oppfatning at det beste hadde
vært om vi under Verdensbankens møte kunne få en fre­
delig og rolig markering av de forskjellige politiske syns­
punktene. Men det hindrer oss ikke i å være forberedt på
at det verste kan inntreffe. Det er i denne sammenheng
og i sammenheng med at Norge stadig tar på seg vert­
skapsfunksjoner for både dette og hint, at en ønsker å se

Em. 19. juni -- Forslag fra repr. Ellingsen og Kvakkestad om
å innføre bruk av vannkanon i politiets våpeninstruks mv.
2002 3363
på muligheten for bruk av teleskopbatong, pepperspray
og vannkanoner.
Det er i forbindelse med vannkanonspørsmålet -- i
hvert fall sett fra Fremskrittspartiets side -- kanskje like
bra å kunne spre voldelige og opprørske demonstranter
med vann som å gå i direkte konfrontasjon med hunder
og køller. Det er altså slik at man ønsker å åpne for mu­
lighetene til å benytte seg av de nødvendige verktøy, ikke
at man nødvendigvis krever at de skal benyttes.
Jeg synes det er interessant at representanten Dybevig
mener at utdelingen av Nobels fredspris er å betrakte
som sammenlignbart med dette møtet i Verdensbanken.
Jeg er noe usikker på om voldelige demonstranter i sam­
me utstrekning reiser verden rundt for å demonstrere mot
fredspriser. Dette fremstår som en totalt ulogisk sam­
menligning. Flertallet påpeker også at «fjernsynsbilder
som kringkastes verden rundt med bruk av vannkanoner i
Oslos gater, gir omverdenen assosiasjoner til helt andre
typer politiske regimer enn hva Norge fortjener.»
Spørsmålet er altså ikke å verne liv og eiendom i Os­
los gater, spørsmålet er hvordan man blir oppfattet når
man eventuelt drar rundt på møter internasjonalt senere.
Det fremstår for meg som en noe underlig prioritering.
Når det så gjelder spørsmålet om pepperspray og tele­
skopisk batong, ønsker vi at det skal kunne være stan­
dardutstyr. I den sammenhengen merker jeg meg med en
viss undring brevet som kom fra statsråden den 27. mai.
Siste setning lyder:
«Med bakgrunn i påstander om at bruk av pepper­
spray kan medføre alvorlig helseskade, har mitt depar­
tement bedt om at det blir foretatt nødvendige under­
søkelser rundt dette.»
All den tid det nå er varslet at pepperspray kan benyt­
tes i neste uke, går jeg ut fra at disse grundige undersø­
kelsene av særnorsk karakter er blitt foretatt, og at stats­
råden kan meddele oss resultatet.
Det står også at man går inn for «et begrenset prøve­
prosjekt hvor pepperspray kan bli tillatt». Er det da slik å
forstå at Verdensbankens møte er et prøveprosjekt? Da
må det vel i det minste betraktes som et fullskala prøve­
prosjekt.
Det virker på meg som at det viktigste i denne saken
er å kunne slippe å stemme for forslag som Fremskritts­
partiet har fremmet. Det skal representantene naturligvis
få lov til, men om det virker veldig konsekvent og skaper
den store tilliten til politikere på Stortinget, er jeg svært
usikker på.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten Kvakkestad har tatt opp
det forslaget han viste til.
Inga Marte Thorkildsen (SV): I motsetning til re­
presentanten Kvakkestad og sannsynligvis de fleste i det
partiet han representerer, har jeg vært demonstrant opptil
flere ganger og har på den måten også en viss interesse
av at dette skal foregå på en rolig, ordentlig måte. Da tror
jeg, og da tror også Arbeiderpartiet, at det er et poeng å
prøve å roe ned det som skjer. Det har nå vært en god del
programmer fra toppmøtet som fant sted i Göteborg. Det
disse programmene har vist, er at hvis det er noe som er
viktig i forkant av slike møter, er det ikke å ha skarpe
skudd, våpen, vannkanoner eller den type ting, men det
er å forberede seg, det er å ta de uromomentene som fins,
og ikke stille seg opp som et skjold og være nesten hand­
lingslammet eller å ta alle og dermed provosere til ytter­
ligere vold, det er å samarbeide med de av demonstrante­
ne som har lagt seg på en ikkevoldelig linje, og ikke mis­
te hodet.
Seinest i går så jeg et program fra Göteborg som
dreide seg om hva aktoratet har gjort og ikke gjort i den
sammenhengen. Det som bl.a. kom fram, var at mange
politifolk ikke engang visste hvorfor de hadde de aksjo­
nene de var med på, og nærmest deserterte til slutt. Det
vi også fikk se, var politifolk som skjøt inn i mengden
av demonstranter med skarpe skudd, noe som bl.a. fikk
president Jaques Chirac til å riste på hodet. Han trodde
ikke at slikt var mulig i et demokrati. Sjøl i Midtøsten
hadde man i hvert fall inntil nylig gummikuler og ikke
skarpe skudd.
SV og Arbeiderpartiet er bekymret i forhold til dette
med teleskopiske batonger også. Jeg skal ta ett eksempel.
Hvis en gjeng med demonstranter nærmer seg politiet og
de foran ikke klarer å stoppe fordi det er noen som pres­
ser på bakfra, hva skal da politiet gjøre med disse baton­
gene? Skal de delje løs på de som står foran, og håpe at
det går bra? Dette er batonger som har en metallkule i en­
den, og som derfor kan være veldig farlige.
Når det gjelder pepperspray, hadde representanten
Kvakkestad et poeng i forhold til hvorvidt departementet
virkelig har vurdert dette. Nå var det et innlegg fra repre­
sentanten Hagen i stad som gikk på at Regjeringa burde
slutte å vurdere så mye. Jeg kan være tilbøyelig til å være
enig på noen felter hvor man allerede har vurdert den
samme saken opptil flere ganger. Men her er jeg interes­
sert i å vite om Regjeringa har vurdert de eventuelle ska­
dene av pepperspray, siden man er så interessert i å inn­
føre dette som et standard virkemiddel for politiet. Vi
forventer og forutsetter at Politidirektoratet og departe­
mentet i fellesskap sørger for at de som skal benytte seg
av virkemidler som kan være til stor skade for demon­
stranter og andre, er tilstrekkelig godt opplært i å benytte
seg av dem. Men så er det også et poeng til. Man kan
være kjempegodt opplært, man kan ha gått gjennom
mange treningsprogrammer, men hvis man først blir
presset, hvis man først blir redd, hvis man først mister
hodet, er det et poeng å prøve å forhindre at man da har
tilgang til virkemidler som kan øve stor skade på andre
mennesker, sjøl om ikke det var meninga i utgangspunk­
tet. Vi kan alle gjøre ting som vi egentlig ikke hadde
tenkt, bare fordi vi rett og slett ble redde.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Politiets våpenin­
struks er gjenstand for jevnlige vurderinger. Verdensban­
kens forskerkonferanse om noen dager er ikke alene det
som gir grunnlag for disse vurderingene. Vi erkjenner at
tidligere konferanser har skapt utfordringer for de re­
spektive lands ordensmakter, men det har som regel vært

Em. 19. juni -- Forslag fra repr. Ellingsen og Kvakkestad om
å innføre bruk av vannkanon i politiets våpeninstruks mv.
2002
3364
i forbindelse med annet opplegg enn en forskerkonferan­
se som ikke skal avgi et dokument med konklusjoner.
Kristelig Folkeparti tror det er viktig at Norge møter
eventuelle utfordringer med de midler vi har til rådighet,
og som det i befolkningen er aksept for at politiet benyt­
ter. Bruk av vannkanoner anser Kristelig Folkeparti der­
for ikke for å være et nødvendig og stedlig egnet middel
for å begrense opptøyer i Norge. Det er også verdt å mer­
ke seg at ingen av de nordiske landene har valgt å innføre
bruk av vannkanoner til lignende formål.
Et utvalg som skulle se på politiets sikkerhet, leverte
sin innstilling til politidirektøren tidligere i vår. Hoved­
konklusjonen var at det fortsatt blir ubevæpnet politi i
Norge, men de foreslo en del tiltak for å bedre polititje­
nestemennenes sikkerhet. Forslaget fra representantene
Ellingsen og Kvakkestad viser derfor ikke til en ny pro­
blemstilling i politiet.
Bedre opplæring og mer trening både i situasjons­
mestring og våpenbruk er viktige strakstiltak for å bedre
tjenestemennenes sikkerhet i situasjoner som krever be­
væpning.
Utvalget foreslår videre å utstyre tjenestemennene
med pepperspray, slik at de har et virkemiddel mellom
ingen bevæpning og bevæpning. Spørsmålet om pepper­
spray er allerede under utredning i direktoratet.
For å sikre tjenestemenn i bil bedre foreslår utvalget å
lettpansre et visst antall tjenestebiler.
Utvalget har også diskutert forbedringer innenfor valg
av våpentyper, ammunisjon, samband og IKT. Det har
også diskutert om straffebestemmelsene for vold mot po­
litiet og politiets og påtalemyndighetens oppfølging av
slike saker er bra nok.
Bruk av pepperspray blir innført som en prøveord­
ning. Hvorvidt dette skal ha fremskutt lagring i bil, må
vurderes nøye. Det er viktig at det utarbeides retningslin­
jer sentralt for bruk av nye virkemidler. Hvis to like poli­
tidistrikter har samme grunnlag, blir det vanskelig hvis
én politimester gir åpning for fremskutt lagring og den
annen, med samme kriminalitetsgrunnlag, ikke gir mu­
ligheten.
Det vil være avgjørende for nytteverdien ved bruk av
nye virkemidler at det gis en grundig opplæring. Dette
gjelder også innføring av teleskopisk batong.
Den treningen politiet har gjennomført, bl.a. i et pro­
visorisk anlegg på Fornebu, vil etter Kristelig Folkepartis
mening ha større betydning for utfallet av en eventuell
konfrontasjon enn valg av spesifikke virkemidler. Det å
vite hva man skal gjøre, og ha trent på det i forkant, vil gi
politiet den beste forberedelsen om situasjonen til uken
skulle tilspisse seg.
Det mest effektive virkemidlet vil være å hindre po­
tensielle bråkmakere i å nå fram til Oslo. Derfor er Politi­
direktoratets innføring av midlertidige grensekontroller
langs hele riksgrensen et riktig tiltak. Det tette samar­
beidet med politiet i Sverige og Danmark vil også ha be­
tydning i denne sammenhengen.
Til slutt vil jeg gjerne slutte meg til dem som hevder
at det viktigste for politiet ikke er å slå ned på, men å for­
hindre at det blir nødvendig å gripe inn. Det er viktig at
politiet opptrer på en slik måte at det ikke oppfattes som
en provokasjon. Jeg har den tilliten til norsk politi at de
ikke vil bidra til slike provokasjoner.
Statsråd Odd Einar Dørum: Justisdepartementet har
i samarbeid med Politidirektoratet en løpende vurdering
av politiets metoder, herunder behovet for ulike våpen og
virkemidler for å løse såkalte skarpe oppdrag. La meg
understreke at vurderingene her må ta opp i seg både
trekk ved samfunnsutviklingen og utviklingen av nye
hensiktsmessige virkemidler, dvs. virkemidler som er
egnet til oppgaven, samtidig som faren for at utenforstå­
ende lider overlast, skal minimaliseres. Sist, men ikke
minst skal det tas hensyn til beskyttelsen av politifolkene
som står midt oppe i og skal løse vanskelige politiopp­
gaver.
Senest for et år siden framla en arbeidsgruppe en inn­
stilling til Politidirektoratet med forslag til innføring av
ulike nye virkemidler. Ett av forslagene var innføring av
såkalt teleskopisk batong, som er besluttet tatt i bruk, og
det vil i løpet av inneværende år bli anskaffet til samtlige
politidistrikter og tjenestesteder i Norge.
Videre har Justisdepartementet besluttet gjennomfø­
ring av et prøveprosjekt for bruk av pepperspray. Politi­
direktoratet har, i samarbeid med bl.a. Finland og Sveri­
ge, gjennomgått erfaringer med bruken. Det er ingen ting
som tyder på at påstandene som er framkommet fra ulikt
hold om helseskader, er holdbare. Politidirektoratet vil
imidlertid følge nøye med og kontinuerlig vurdere det er­
faringsmateriale som foreligger.
Bruk av vannkanon har vært vurdert. Hittil har det
imidlertid ikke vært aktuelt å ta i bruk dette virkemidlet i
norsk politi. Norge er her for øvrig på linje med øvrige
land i Norden.
Jeg kommer til å følge utviklingen med hensyn til vol­
delige demonstrasjoner nøye, bl.a. for å vurdere de virke­
midler norsk politi rår over for å møte aktuelle situasjo­
ner. I den forbindelse ser jeg det også som svært viktig å
se på erfaringer fra andre land. Blant annet vil det i løpet
av året foreligge en rapport fra et utvalg i Sverige som nå
foretar en gjennomgang og evaluering av erfaringene fra
hendelsene i Gøteborg sommeren 2001. Etter omstendig­
hetene antar jeg at denne også vil kunne ha overførings­
verdi til norske forhold.
Det er også i denne debatten tatt opp forhold som ble
tatt opp i en debatt tidligere i dag, som berører forsker­
konferansen som nå skal arrangeres i Oslo, og det har
vært etterspurt hva politiets holdning er. Politiet har selv
sagt at det baserer seg på å skulle sikre og beskytte frede­
lige demonstranters aktiviteter, og har en aktiv dialog
med paraplygruppen som heter «Oslo 2002».
Samtidig har politiet en plikt til å være forberedt på
eventuelle situasjoner der enkeltpersoner på ulikt vis
mener å provosere politiet. Politiet er selvfølgelig klar
over at det kan foreligge en slik situasjon, og vil vurde­
re det svært nøye. Politiet har ansvar både for å holde
kontroll med og orden i situasjonen og for å sikre dem
som gjennomfører demonstrasjonene på en fredelig
måte.

Em. 19. juni -- Forslag fra repr. Ellingsen og Kvakkestad om
å innføre bruk av vannkanon i politiets våpeninstruks mv.
2002 3365
Det er helt riktig som flere har sagt, at for å kunne
være forberedt på en slik situasjon, er det viktig å ha et
etterretningssamarbeid for eventuelt å møte dem tidlig
som kunne tenkes å opptre slik, og deretter ha et politi­
taktisk opplegg som gjør at man kan håndtere situasjo­
nen. Jeg finner ikke noen grunn til å gå nærmere inn på
det, annet enn å konstatere det som politimester Gjenge­
dal har tatt til orde for en rekke ganger offentlig i Oslo,
nemlig en god dialog med paraplyorganisasjonen «Oslo
2002» og vilje til å ha dialog med andre, hvorav ikke alle
har tatt imot dialoginvitten. Men politiet har likevel gjen­
tatt invitten overfor de ulike grupper for å prøve å få til et
samarbeid.
Politiet vil selvfølgelig bruke sine egne erfaringer, og
de vil være trent for å kunne møte forskjellige situasjo­
ner. Jeg ser det som en fordel at de er trent. Jeg legger til
grunn at politiets hovedoppgave er å sikre ytringsfriheten
og de mange som vil bruke denne. Men det er også poli­
tiets oppgave å holde kontroll dersom det skulle oppstå
situasjoner der enkeltindivider ser det som sin oppgave å
opptre på en slik måte at volden er virkemiddel. Det ville
være en tjenesteforsømmelse fra politiets side hvis man
ikke også var forberedt på slike situasjoner.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Trine Skei Grande (V): Det Dokument nr. 8­forsla­
get som ligger her i dag, er jo ganske aktuelt. Det er en
viktig debatt hele tida hvordan politiet kan balansere
rettssikkerhet og hindre overgrep, men også at vi har sys­
temer som gjør at overgrep heller ikke kan skje andre
veien.
Alle er enige om at ytringsfriheten er en av de viktigs­
te liberale rettigheter vi har. Det er viktig at også politiet
har som oppgave å ivareta den. Mandag står Oslo overfor
en stor utfordring. Jeg har stor tro på at Oslo­politiet kla­
rer å ta den utfordringa på en bra måte. Vi har en ganske
bra «rating» på hvordan norsk politi takler slike situasjo­
ner i forhold til andre internasjonale politi.
Jeg tror også jeg er enig med tidligere talere om at tre­
ning er bedre enn våpen, og man vet jo litt om hva som
kommer. Den eneste demonstrasjonen som har gått litt
annerledes enn man forventet, var vel den hasjdemon­
strasjonen der man ikke var forberedt på hva som kom.
Det som er mitt poeng, er at ungdom i dag deltar mye
mer enn før. I den siste NOVA­rapporten, om ungt enga­
sjement, har forsker Guri Ødegård bevist at ungdom i
dag deltar mye mer enn før, men de deltar på andre må­
ter. Demonstrasjoner er bl.a. en av uttrykksmåtene for
ungdom i dag. Da er det viktig at man får en positiv opp­
levelse av hvordan samfunnet tar imot meningsytringa,
og også at man får en positiv opplevelse av at dette er en
måte man kan komme fram med sine meninger på.
Jeg er jo et barn av 1980­tallet -- det har jeg innrøm­
met i en tidligere debatt i dag -- og da vet jeg hvor viktig
politiets rolle på dette området er. For jeg husker at det
på 1980­tallet nærmest var gateslag mellom Blitz, Frem­
skrittspartiet og politiet, mens jeg, som studerte i Trond­
heim, opplevde at politiet arrangerte fotballkamp mellom
UFFA­huset og Fremskrittspartiets ungdom.
Carsten Dybevig (H): Det er faktisk flere enn Frem­
skrittspartiet, og da særlig regjeringspartiene, som be­
kymrer seg for økende grov vold og kriminalitet, og sær­
lig for alvorlighetsgraden av kriminaliteten.
Under Verdensbankens møte i Gøteborg utspant det
seg rene gateslagsmål -- det er riktig. Det samme har vært
tilfellet ved lignende arrangementer andre steder i Euro­
pa og i USA. Men jeg vil ikke som Fremskrittspartiet
forskuttere gateslagsmål i Oslo. At Sverige opplevde re­
gelrette gatekamper, tilsier ikke at Norge vil gjøre det
samme. I Sverige er faktisk myndighetenes håndtering av
disse demonstrasjonene både før, under og etter, blitt satt
sterkt søkelys på.
Det er riktig at man skal være godt forberedt. Demon­
strantenes eventuelle aggresjon stagges ikke mer effekt­
fullt av vannkanoner enn av et godt politimessig forar­
beid, deriblant trening, kontroll -- gjerne grensekontroll
og overvåkning -- og selvfølgelig oversikt over detaljene
rundt menneskemassene. Vannkanoner er lite fleksible,
noe demonstrantene faktisk er -- de er svært fleksible. Det
er sommer og varmt, jeg trenger ikke nevne mer for at
omverdenen skal forstå at uroelementenes tilfluktssteder
faktisk er vær­ og temperaturavhengig ved bruk av vann­
kanoner.
Så gjelder det Kvakkestads påstand om at fredsprisju­
bileet og den årlige fredsprisutdelingen ikke var store ar­
rangementer sammenlignet med det arrangementet som
skal være de tre dagene til uken. Under fredsprisjubileet
var jo faktisk verdens toppledere til stede -- både Clinton
og Putin var til stede. Det var også forsøk på demonstra­
sjoner, men politiets effektive håndtering i forkant av ar­
rangementet gjorde at man ikke fikk de store demonstra­
sjonene som man hadde forventet. Jeg vil også nevne
fredsprisutdelingen da Arafat, Peres og Rabin mottok
fredsprisen. Da var det også et godt forarbeid fra politiet.
Noe lignende hadde vi da Begin og Sadat fikk fredspri­
sen enda tidligere.
Det ble sagt her av Kvakkestad at vi ikke er enige med
Fremskrittspartiet. Vi er jo enig. Regjeringspartiene er jo
enig. Vi er tilhengere av bruk av pepperspray og telesko­
piske batonger. Vi er jo ikke uenig i det, så jeg vil si at
det er en virkelighetsoppfatning som er litt uriktig. Man
bør heller angripe de partiene som faktisk er uenig, og
det er jo Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. De
ønsker ingen av disse tiltakene, verken vannkanoner, te­
leskopiske batonger eller pepperspray. Vi har sagt at pep­
perspray og teleskopiske batonger er gode og effektfulle
virkemidler i forbindelse med den konferansen som skal
være i Oslo til uken. Så vil jo ettertiden fortelle oss om det
var riktig eller galt. Vi har stor tro på at det forarbeidet
og den planleggingen politiet gjør, også selvfølgelig har
stor betydning for den kontrollen man har over det arran­
gementet.

Em. 19. juni -- Forslag fra repr. Gjul, oversendt fra Odelstinget, om
å sikre at folk som visiteres av politiet får en kvittering på stedet mv.
2002
3366
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 10.
(Votering, se side 3408)
S a k n r . 1 1
Forslag fra stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul
på vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 10. juni 2002 (jf. Innst. O.
nr. 67):
«Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene om fri
rettshjelp slik at når en part innrømmes fri sakførsel i bar­
nefordelingssak, skal også den annen part ha fri sakførsel
såfremt dennes inntekt ikke overstiger inntektsgrensen for
fri rettshjelp med 100 000 kroner.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3408)
S a k n r . 1 2
Forslag fra stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul
på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2002 (jf. Innst.
O. nr. 67):
«Stortinget ber Regjeringen heve inntektsgrensene
for å motta fri rettshjelp til 250 000 kroner fra 1. januar
2003.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3408)
S a k n r . 1 3
Forslag fra stortingsrepresentant André Kvakkestad
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 10. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 67):
«Stortinget ber Regjeringen heve inntektsgrensene
for å motta fri rettshjelp til 230 000 kroner fra 1. januar
2003.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3408)
S a k n r . 1 4
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 67):
«Stortinget ber Regjeringen iverksette lovendringen
om å fjerne egenandeler for fri rettshjelp innen 1. januar
2003.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3409)
S a k n r . 1 5
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 67):
«Stortinget ber Regjeringen utrede om inntektsgren­
sen for å motta fri rettshjelp i barnefordelingssaker bør
være høyere enn den ordinære inntektsgrensen, samt hvil­
ke konsekvenser en høyere inntektsgrense for denne saks­
typen vil kunne innebære. Regjeringen bes også om å
fremme konkrete løsninger til en bedre tvisteløsning for
barnefordelingssaker med NOU 1998:17 Barneforde­
lingssaker som utgangspunkt.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3409)
S a k n r . 1 6
Forslag fra stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul
på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
oversendt fra Odelstingets møte 12. juni 2002 (jf. Innst.
O. nr. 62):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
kvitteringsordning for politiet som sikrer at personer som
visiteres får en kvittering på stedet, hvor type kontroll,
dato for kontrollen, tid, sted og tjenestenummer til den
som kontrollerer, framgår av kvitteringen.»
André Kvakkestad (FrP): Fremskrittspartiet vil kom­
me til å støtte forslaget når det kommer til votering, men
med en annen begrunnelse enn det Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti har i innstillingen. For Frem­
skrittspartiet er dette et spørsmål om en grunnleggende
rettssikkerhet for alle som blir visitert, og slik sett et be­
hov for å kunne dokumentere dette rent bevismessig hvis
det skulle oppstå problemer i forhold til om det har fore­
gått en visitasjon eller ikke.
Dato for kontrollen, tid, sted og tjenestenummer kan
neppe være så tidkrevende å gi at dette skulle medføre
noe særlig ekstra saksbehandlingstid. Slik sett ønsker vi å
få forslag om dette til Stortinget. Så vil vi naturligvis
komme tilbake til den konkrete behandlingen når forsla­
gene blir fremmet, men vi kommer nå til å støtte forsla­
get for på den måten å få dette brakt fram for Stortinget.
Trine Skei Grande (V): Jeg hadde egentlig bare
tenkt å komme med en stemmeforklaring for Venstre,
men etter innlegget til Kvakkestad kan det kanskje være
litt opplysende for andre også.
Vi i Venstre har stor sans for intensjonen bak forsla­
get. Det er helt klart at det f.eks. er veldig mange innvan­
drerungdommer her i byen som av og til føler seg litt her­
jet med i forhold til å bli stoppet og kontrollert. Jeg kjen­
ner veldig mange som har opplevd det. Men akkurat nå
har politiet innført en handlingsplan mot rasisme som jeg
har stor tro på, og som jeg tror at man kan gjennomføre.
Så det er vår holdning på akkurat det området.
Når det gjelder selve forslaget om kvitteringsordning,
er jeg kritisk til at den eneste og beste løsningen er en
kvitteringsordning. Det som nå prøves ut i en rekke andre
land, er en protokollordning, som fører til at man med
mindre byråkrati kan ivareta den samme rettssikkerhet.
Det betyr at man ikke får en kvittering på stedet, men

Em. 19. juni -- Forslag fra repr. Ellingsen, oversendt fra Odelstinget, om
å øke strafferammen for de alvorligste forbrytelsene i straffeloven
2002 3367
man kan få utskrift av protokoll som politimenn fører på
stedet, f.eks. ved ransaking. Da vil man kunne oppnå det
samme som man gjør med en kvitteringsordning. Men
det viktigste som jeg ser, er at vi får en handlingsplan
som virker, og det er jeg veldig glad for at justisministe­
ren har satt i gang med. Jeg håper at vi også kan se på
andre måter å ivareta rettssikkerheten på enn bare denne
kvitteringsordningen, som vi ikke har sett har funket
noen andre steder.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Tidligere har jeg sagt
at vi ønsker å gjøre dette om til et oversendelsesforslag.
Det vil vi ikke lenger. Nå er vi forferdelig glade. Jeg må
si at jeg syns dette er en kjempefin dag! Tusen takk til re­
presentantene fra Fremskrittspartiet. Dette syns jeg er
veldig fint.
Dette handler om grunnleggende rettssikkerhetsprin­
sipper. Det dreier seg om muligheten til å undersøke
hvorvidt politiet går spesielt etter bestemte grupper på
grunnlag av fordommer som man måtte ha, og som man
ikke nødvendigvis på en måte har med vilje, eller om vi
tvert imot kan fastslå at dette ikke skjer. Men det er vik­
tig å få dette på plass, slik at vi har muligheten til å kon­
trollere det i etterkant. Det syns jeg er fantastisk.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet. Presiden­
ten skal søke å tilrettelegge avstemningen senere i kveld
på en slik måte at de ønsker som her er fremmet, blir imø­
tekommet.
(Votering, se side 3409)
S a k n r . 1 7
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Elling­
sen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 12. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 62):
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag slik at strafferammen for de alvorligste forbrytel­
sene i straffeloven økes fra 21 års fengsel til 30 års feng­
sel.»
André Kvakkestad (FrP): Denne innstillingen var
til behandling i forrige uke, altså på onsdag, og i den
sammenhengen var det ingen sterke signaler fra regje­
ringspartiene om at dette var et forslag de var begeistret
for eller hadde noen store planer om å vurdere noe sær­
lig. Da var i og for seg overraskelsen stor, selv om den
var gledelig, da statsråden to dager etter behandlingen av
saken gikk ut og ville legge denne saken ut på høring,
som han sa. Men dette er ikke bare et spørsmål om stats­
råden ønsker å legge dette ut på høring, for statsråden ar­
gumenterte faktisk i denne sammenhengen godt og til en
viss grad mye for at forslaget om å heve strafferammen
fra 21 år til 30 år som maksimalstraff var et godt forslag
som mer eller mindre automatisk burde vedtas. Når Re­
gjeringen på denne måten ikke bare automatisk har lagt
noe ut til høring, men også argumentert for at høringsin­
stansene slik sett burde være positive -- argumentert for
at på grunn av 2/3­regelen osv. og særlig spørsmålet om
de mest grove volds­ og sedelighetsforbrytelser bør 30
års fengsel absolutt innføres -- håper jeg at regjeringspar­
tiene denne gangen manner seg opp til å stemme for et
prinsipp som statsråden har profilert seg på rimelig posi­
tivt i media. For det ville vel kanskje være noe underlig
om de samme partiene som entusiastisk har sendt dette ut
på høring, nå plutselig velger å stemme imot. Men, for å
si det slik, det er vel også noe vi i Fremskrittspartiet har
blitt vant til.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det er vel neppe
ordet entusiasme som er dekkende når man snakker om å
heve strafferammer fra det som til nå har vært lovens
høyeste straff, nemlig 21 år, til 30 år. Det er vel med en
viss bedrøvelse man i så fall må være med på å innse at
vi i en ny tid muligens trenger virkemidler av dette sla­
get.
Nå har representanten Hagen tidligere i kveld uttrykt
at han istedenfor å bruke benevnelsen samarbeidsregje­
ringen kunne tenke seg å kalle den for vurderingsregje­
ringen. Til tross for det tror jeg nok det er riktig at når
man foretar såpass drastiske endringer, eller om man
skulle komme til å foreta såpass drastiske endringer som
å øke maksimumsstraffen fra 21 til 30 år, er det nødven­
dig å ha vurdert dette grundig på forhånd. Derfor er det,
slik Kristelig Folkeparti vurderer det, riktig at man har
sendt denne saken på høring, og at man så i etterkant kan
ta stilling ut fra de vurderingene som foretas, på den ene
og på den annen side.
Det er også slik at vi skulle nødig stemme mot noe
som vi kanskje i ettertid ser det kan være nødvendig å
gå inn for. Derfor hadde det vært en fordel, hvis det går
an med slike forslag som vi har fått oversendt fra
Odelstinget til Stortinget, at man gjorde det om til et
oversendelsesforslag, så vi slapp å stemme imot det.
Men jeg vet ikke hvorvidt det lar seg gjøre. Dersom
man gjør det, ville vi i Kristelig Folkeparti iallfall synes
det var en fordel. Dersom man ikke gjør det om til et
oversendelsesforslag, ser vi oss nødt til -- jeg vet ikke
om det er et godt uttrykk, men i alle fall -- på det nåvæ­
rende tidspunkt å stemme imot både dette forslaget i
sak nr. 17 og det senere forslag, i sak nr. 21, som omta­
ler noe av det samme.
Presidenten: Helt fram til det tidspunkt Stortinget
skal votere, er det selvsagt mulig å gjøre om de forslag,
dersom forslagsstillerne ønsker det.
Carl I. Hagen (FrP): La meg først si at det er ikke
helt sikkert at jeg i ethvert tilfelle er enig i det siste presi­
denten sa. Den debatten skal vi ikke ta nå.
Dette synes jeg er fantastisk. Maken til dobbeltkom­
munikasjon som man i regjeringspartiene nå legger opp
til, skal man lete lenge etter. Jeg skal lese opp ordlyden i
forslaget:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag slik at strafferammen for de alvorligste forbry­
telsene i straffeloven økes fra 21 års fengsel til 30 års
fengsel.»

Em. 19. juni -- Forslag fra repr. Ellingsen, oversendt fra Odelstinget, om
å begrense domstolenes adgang til å idømme betinget straff i grove voldssaker
2002
3368
Så skal jeg lese opp fra en artikkel i Aftenposten den
15. juni, tre dager etter at dette forslaget ble fremsatt i
Odelstinget.
«Det er et tegn i tiden når justisminister Odd Einar
Dørum foreslår å heve strafferammen for de alvorlig­
ste forbrytelser fra maksimum 21 til 30 år.»
I argumentasjonen utenfor denne sal har det ikke vært
slik Finn Kristian Marthinsen nå later som, at man har
dette til vurdering og skal grundig vurdere om man skul­
le komme til en konklusjon om å gå fra 21 års til 30 års
fengsel. Det er ikke det man har argumentert for utenfor
dette hus. Nei, det er et konkret forslag. Regjeringens
standpunkt og konklusjon er at man ønsker, som jeg leste
opp fra Aftenposten, å øke strafferammen for de alvorlig­
ste forbrytelser fra maksimum 21 år til 30 år. Det er det
som er kommunisert.
Jeg er også enig i at i en del sammenhenger er det me­
get fornuftig å sende ting ut på høring, men det er når
man ikke har fattet en konklusjon selv. Når man faktisk
har den holdning når noen har foreslått noe, når noen har
luftet noen tanker, at man, før man tar stilling til om de
tankene er fornuftige, gjerne vil få innspill fra forskjelli­
ge instanser, blir det en høring. Så vil man gå gjennom
høringsresultatene og så trekke konklusjonen. Men her
har Regjeringen og justisminister Odd Einar Dørum mar­
kedsført konklusjonen. Det er vel også derfor vi av og til
har møter i politiske partier, og vi har programbehand­
ling, og vi har landsmøter, og vi fatter vedtak. Når vi på
et landsmøte har fattet et vedtak, kan det vel ikke etterpå
være behov for å spørre noen andre til råds. Da har parti­
ets øverste organ bestemt seg. Her har man altså kommu­
nisert til velgerne. Finn Kristian Marthinsen prøvde seg i
sted med å si at vi hadde kokt opp noen ideer, eller om­
trent stjålet noen ideer, fordi justisministeren visstnok litt
stille og rolig hadde vært i komiteen og snakket med
noen mennesker. Det var altså ikke riktig i det tilfellet.
Da vil jeg spørre hva Finn Kristian Marthinsen ville si til
justisministeren, som den 12. juni overværer en debatt i
Odelstinget om disse tingene, en debatt hvor forslag om å
heve strafferammen fra 21 års fengsel til 30 års fengsel
er et vesentlig tema. Det fremsettes konkrete forslag. Jus­
tisministeren sier ikke ett ord, så vidt jeg har skjønt iall­
fall, i Odelstingets møte om at jo da, dette var noe Regje­
ringen arbeidet med. I så fall trekker jeg tilbake det jeg
nå sa. Men da er det jo fantastisk å få et så stort oppslag i
Aftenposten to dager etterpå, hvis han sa det, akkurat det
samme, i Odelstingets møte.
I så måte synes jeg uansett at når man som justismi­
nister blir intervjuet om noe man vet Fremskrittspartiet
eller et annet parti har fremmet forslag om to dager tidli­
gere, og som er til behandling i Stortinget, og lar det
komme gjennom en historie i Aftenposten, uten at det
blir nevnt at dette er tatt opp og er til behandling, faktisk
også i Stortinget, fordi et annet parti har fremmet forslag
om det, har det noe med redeligheten å gjøre. Og jeg har
ellers lært Odd Einar Dørum å kjenne som en meget re­
delig person. Men det er jo mulig at journalisten nektet å
ta med en referanse, at i historien om dette forslaget nek­
tet journalisten å innta at dette var noe Fremskrittspartiet
hadde fremmet forslag om, og som lå til behandling. Det
ville ikke vært ulikt Aftenposten når det gjelder å omtale
faktiske forhold, som de altså klipper og limer slik at det
ikke skal komme fordelaktig ut for Fremskrittspartiet
noen gang. Men det ville vært interessant å vite.
Jeg vil gjerne få lov å spørre justisministeren: Er det
slik at justisministeren har konkludert, slik som avisene
har skrevet, med å heve strafferammen for de alvorligste
forbrytelser fra maksimum 21 til 30 år, eller er det slik at
dette er en tanke som verken han eller Regjeringen vil
konkludere i før en rekke forskjellige instanser og andre
mennesker har uttalt seg om det? Ville det ikke da vært
rimelig om justisministeren i tilfelle hadde gjort det klin­
kende klart også for befolkningen at det faktisk er feil
når de går rundt og tror at han vil heve strafferammen,
det er bare en tanke som er til høring, og som justisminis­
teren egentlig ikke støtter? Hvis han støtter det som er
det offentlige, at han ønsker en slik økning, ville det ikke
da være naturlig at statsråden anbefalte regjeringspartie­
ne å stemme for forslaget som er fremmet, og som er til
behandling?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det var en serie debat­
ter om straff og terrorlovgivning den 12. juni. I en av
sammenhengene, jeg tror det var i forbindelse med for­
slag fra representanten Simonsen, står det i svar til repre­
sentanten Simonsens forslag at Regjeringen i forbindelse
med Straffelovkommisjonen vil vurdere skjerpelse av
straff på en rekke områder. Jeg sa i en annen debatt om
strafferammer -- nå husker jeg ikke i farten hvilken, selv
om jeg normalt husker godt -- at jeg ikke trodde at straf­
ferammene var høye nok når det gjaldt alvorlige forbry­
telser, jeg tror bl.a. at jeg nevnte terror. Så det ble sagt fra
min side.
Det er også slik at når jeg sender ut noe på høring, lig­
ger det i det et kraftig signal at man sender noe på høring.
Men når man sender noe på høring, er det for at høringen
skal være reell, slik at de som skal få lov til å ytre seg,
skal få sjansen til å gjøre det. Det er et standpunkt som
jeg har kommentert tidligere i dag, da representanten Ha­
gen tok opp dette sammen med en rekke andre forhold.
Det er selvfølgelig et standpunkt jeg fortsatt står fast på.
Jeg har markerte verdier, men jeg vil også at høringen
skal være reell. Jeg vil at det skal være en debatt om dis­
se spørsmålene, og derfor er det også sendt ut på høring.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 17.
(Votering, se side 3409)
S a k n r . 1 8
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Elling­
sen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 12. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 62):
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige for­
slag for å begrense domstolenes adgang til å idømme be­
tinget straff i grove voldssaker.»

Em. 19. juni -- Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning
2002 3369
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3409)
S a k n r . 1 9
Forslag fra stortingsrepresentant Inga Marte Thorkild­
sen på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 12. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 62):
«Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer i våpen­
loven slik at erverstillatelse for våpen må fornyes hvert
5. år.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3409)
S a k n r . 2 0
Forslag fra stortingsrepresentant Inga Marte Thorkild­
sen på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 12. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 62):
«Stortinget ber Regjeringen endre våpenforskriften
slik at det stilles krav om 6 måneders aktivt medlemskap i
skytterlag før man får samtykke til erverv av gevær.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3409)
S a k n r . 2 1
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen
oversendt fra Odelstingets møte 12. juni 2002 (jf. Innst.
O. nr. 62):
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag slik at overlagt drap kan straffes med fengsel på
livstid, og forsettelig drap kan straffes med fengsel i inntil
30 år.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3410)
S a k n r . 2 2
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen
oversendt fra Odelstingets møte 12. juni 2002 (jf. Innst.
O. nr. 62):
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige for­
slag slik at det ikke blir adgang til å idømme betinget
straff i grove voldssaker.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3410)
S a k n r . 2 3
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Elling­
sen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 12. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 70):
«Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendige lov­
endringer slik at romavlytting kan benyttes i forbindelse
med etterforskning av straffbare forhold relatert til straf­
feloven §§ 147 a og 147 b.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3410)
S a k n r . 2 4
Forslag fra stortingsrepresentant Inga Marte Thorkild­
sen på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 12. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 70):
«Stortinget ber Regjeringa arbeide for at CTC, FNs
Counter Terrorism Committee, tilføres menneskerettig­
hetskompetanse.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3410)
S a k n r . 2 5
Innstilling fra justiskomiteen om Datatilsynets og
Personvernnemndas årsmeldinger for 2001 (Innst. S. nr.
239 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 30 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3410)
S a k n r . 2 6
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning.
Mangfoldig -- krevende -- relevant (Innst. S. nr. 262 (2001­
2002), jf. St.meld. nr. 16 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 1 time og 20 minutter, og at taletiden blir
fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter,
Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti
10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­
tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet
5 minutter.
I tillegg får representanten Jan Simonsen en taletid på
inntil 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Søren Fredrik Voie (H) (ordfører for saken): Stor­
tingsmeldingen om ny lærerutdanning, som Stortinget nå
skal behandle, bærer den megetsigende undertittel:
Mangfold -- krevende -- relevant. Med dette har departe­
mentet allerede innledningsvis satt en standard og en

Em. 19. juni -- Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning
Trykt 2/7 2002
2002
3370
målsetting for den nye lærerutdanningen som er rimelig
ambisiøs.
I meldingen skisseres oppbygging, organisering og
innhold av lærerutdanningene i et nytt gradssystem. Jeg
finner allerede innledningsvis grunn til å understreke at
meldingen omhandler alle våre lærerutdanninger med
sine ulike særegenheter -- førskolelærer, allmennlærer,
faglærer og lærerutdannelse fra våre universiteter.
Det er også viktig å være oppmerksom på at de end­
ringer som det nå legges opp til, er en del av den meget
omtalte kompetansereformen, hvor en bedre lærerutdan­
ning er et sentralt element i oppfølgingen av denne.
Som saksordfører er det hyggelig å konstatere at et
bredt flertall i komiteen slutter opp om hovedmodellen
for den nye lærerutdanningen. Dette innebærer at de to
første årene i en allmennlærerutdanning blir bygd opp
med obligatoriske fag, henholdsvis 30 studiepoeng, til­
svarende et halvt års studium, i matematikk, norsk og pe­
dagogikk, 20 studiepoeng i kristendoms­, religions­ og
livssynskunnskap og 10 studiepoeng i grunnleggende
lese­, skrive­ og matematikkopplæring. De to neste årene
i allmennlærerutdanningen er disponibel for studentenes
egne frie valg til ulike fagfordypninger.
Fremskrittspartiet slutter ikke opp om hovedmodel­
len, men lanserer en alternativ modell for lærerutdan­
ning. Jeg går ut fra at partiets representanter vil redegjøre
nærmere for denne. Jeg finner også grunn til å nevne at
de aller fleste høringsinstanser og berørte aktører har gitt
nærmest uforbeholden tilslutning til den foreliggende ho­
vedmodell og i stor grad også til de ulike detaljutformin­
ger.
En samlet komite understreker den avgjørende betyd­
ning den gode læreren har for elevenes læring, og konsta­
terer at et av de aller viktigste skritt man kan ta for å få til
en bedre skole, er å sikre lærere med både kunnskaper og
høy kompetanse.
Komiteens flertall slutter seg til visjonen om at våre
fremtidige lærerutdanninger må være i fremste rekke når
det gjelder kunnskap og kompetanse, hvor det blir gitt
rom for personlig initiativ og institusjonell frihet, en ut­
danning som engasjerer og motiverer, som stimulerer til
endringsvilje og livslang læring, som samhandler nært
med interessentene, og som fremstår som de beste utdan­
ningene vi kan tilby ungdom -- hver for seg og i sum me­
get krevende visjoner.
Med komiteens innstilling og det vedtak som Stortin­
get fatter i dag, er grunnlaget lagt for at visjonene kan
nås. Nå er det opp til våre gode lærerutdanningsmiljøer å
iverksette og gjennomføre de nødvendige tiltak og end­
ringer.
Komiteen konstaterer i sin innstilling at det er nød­
vendig å gjøre kvaliteten i lærerutdanningen til en positiv
faktor i arbeidet for å heve læreryrkets status, bl.a. av re­
krutteringshensyn, og viser i denne sammenheng spesielt
til behovet for å øke tilgangen på lektorer til videregåen­
de skole.
Noen bærende elementer i den nye lærerutdannelsen,
som et flertall i komiteen har påpekt, er at utdanningsin­
stitusjonene får større frihet til å utforme en fleksibel og
robust lærerutdanning, studentene får større frihet til å
velge fag, kontakten med arbeids­ og næringsliv blir be­
dre, hensynet til livslang læring må ivaretas, relevans og
yrkesretting må bli bedre, samt at kvalitet vektlegges
bl.a. gjennom praksisrettet FoU og et godt arbeidsmiljø
for studentene.
Hele komiteen konstaterer at det er et stort behov for å
forbedre kontakten med praksisfeltet gjennom utvidet
bruk av hospitering og gjennom FoU. Dette gjelder både
for studentene og for de faglige tilsatte i lærerutdanning­
ene. I denne sammenheng finner jeg også grunn til å nev­
ne flertallets understrekning av behovet for å se på nye
former for praksisorganisering, f.eks. gjennom institu­
sjonsavtaler.
Et annet forhold som komiteen legger vekt på i for­
hold til rekruttering av gode lærere, er bruk av fleksible
læringsformer, herunder IKT og ulike former for desen­
traliserte utdanningstilbud. Komiteen understreker også
nødvendigheten av å iverksette spesielle tiltak for å sikre
rekrutteringen av gode lærere i realfag og språkfag og er
enig i at departementet må vurdere å iverksette spesielle
tiltak, f.eks. avskrivning av studielån.
På et par områder har det vært en viss diskusjon i ko­
miteen, og hvor det fremstår alternative løsningsforslag.
Slik bør det etter mitt syn være i en politisk forsamling
med ulik politisk vektlegging.
Det ene punktet gjelder kravet til skoleleder. Her har
flertallet, regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, under­
streket at lederteamet ved skolene i sum må inneha både
tilstrekkelig fagkompetanse, pedagogisk kompetanse og
lederkompetanse, og at rektor er en del av lederteamet.
Mindretallet vil beholde opplæringslovens krav om pe­
dagogisk kompetanse for å bli tilsatt som rektor.
Det andre diskusjonstemaet av noe størrelse har vært
KRL­fagets omfang. Her har et flertall, bestående av Ar­
beiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, valgt å legge inn KRL som et obligatorisk
fag for alle allmennlærerstudenter, med 20 studiepoeng,
uten at dette endrer på hovedmodellen for lærerutdannin­
gen. Denne vektleggingen er muliggjort ved å inkorpore­
re 10 studiepoeng i verdi­ og kulturformidling i KRL­fa­
get, samt at profesjonskunnskap legges inn i den obliga­
toriske pedagogikkutdanningen og i studentenes praksis­
opplæring. Dette vil bidra til å redusere det såkalte
praksissjokket og imøtekommer også Regjeringens for­
slag om vektlegging av dette emnet i de obligatoriske
studiene, dog med en noe annen organisering. Frem­
skrittspartiet og SV har her avvikende forslag som jeg
antar de selv vil redegjøre for. I tillegg til dette finnes
noen avvikende merknader og vektlegginger, i hovedsak
fra Fremskrittspartiet og fra SV, i noen grad med støtte
fra Arbeiderpartiet.
I Høyre er vi meget glade for at vi i dag kan vedta en
ny lærerutdanning. Fra vårt ståsted er skolen først og
fremst et sted å lære, ikke et sted å være. I altfor lang tid
har vi i lærerutdanninger og i skolen utviklet en kultur
som er preget av sosiale aktiviteter og kos i stedet for
innsats, kvalitet og læring. For Høyre er det ingen mot­
setning mellom å kunne sitt fag, å stille krav til innsats

Forhandlinger i Stortinget nr. 227
Em. 19. juni -- Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning
S 2001--2002
2002 3371
(Voie)
og flid og det å trives og ha det hyggelig i skolesammen­
heng. Snarere tvert imot. Gjennom faglig mestring og
kunnskap vil langt flere lykkes både i skolehverdagen, i
arbeidslivet og i samfunnslivet for øvrig. Derfor er det
også grunnleggende at vi har en god lærerutdannelse som
gir gode og engasjerte lærere, som kan sine fag og beher­
sker sin viktige yrkesutøvelse.
Jeg tror vi nå får en betydelig bedre lærerutdannelse
som vektlegger basiskunnskaper i norsk og matematikk,
herunder begynneropplæring i lese­, skrive­ og regnefer­
dighet, samtidig som studentene får større mulighet til å
velge faglig fordypning ut fra egen interesse.
Jeg vil også understreke behovet for faglig fordypning
for å kunne undervise på ungdomstrinnet. Dette vil det nå
bli opp til skoleeier å følge opp.
For oss fra Høyre er det også viktig å understreke at
basis i lærerutdanningen er fag. Det gjelder i allmennlæ­
rerutdanningen, men i særdeleshet for lærere med faglig
fordypning fra universitetene.
Jeg ser fram til at Regjeringen kommer tilbake til Stor­
tinget med forslag til ulike incentivordninger som kan si­
kre god rekruttering av lærere med tung faglig fordypning,
særlig til videregående skole. I denne sammenheng er det
også gledelig å registrere den brede oppslutning som Re­
gjeringens forslag om bedre samarbeid mellom utdanning­
ene og praksisfeltet har fått. Etter Høyres vurdering må
kvaliteten i praksisstudiene vesentlig forbedres.
Jeg tror det opplegget som det nå åpnes for, og med
alternative former for praksisopplæring og praksisstudi­
er, nettopp gir en mulighet til denne forbedringen som vi
alle ønsker. Samtidig understrekes det i meldingen at det
skal legges betydelig større vekt på forskningsbasert un­
dervisning og forsknings­ og utviklingsaktiviteter hvor
også studentene trekkes aktivt med. For Høyre er dette
meget god utdanningspolitikk.
Jeg vil til slutt som saksordfører få takke en samlet
komite for godt og konstruktivt samarbeid og tror vi med
dagens innstilling og vedtak legger grunnlaget for en ny
og langt bedre lærerutdanning, basert på individuell in­
teresse og valgfrihet for studentene, men som samtidig
sikrer at grunnleggende ferdigheter i basisfagene mate­
matikk, norsk og pedagogikk er til stede hos alle kom­
mende lærere i våre skoler.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Saksordføreren
sluttet med å takke komiteen for arbeidet med denne sa­
ken, og da kan jeg starte med å takke saksordføreren for
måten han har behandlet denne saken på i komiteen.
I all hovedsak er det stor grad av enighet mellom de
ulike partiene i det løpet som legges for den framtidige
lærerutdanningen. Jeg skal ikke gjenta saksordføreren,
men vil vise til hans framstilling av innstillingen.
Stortinget har i dag til behandling en sak som alle lan­
dets foreldre burde være svært opptatt av. Vi vet jo alle
hvor viktige lærerne er for våre barns utvikling så vel
faglig som sosialt i skolen. Den dyktige læreren har evne
til å oppmuntre og til å få elevene til å strekke seg mot
sitt aller beste.
Jeg har merket meg at statsråden mener det er et pro­
blem at elevene i den norske skolen synes det er artig å
gå på skolen, i henhold til oppslag i VG 16. juni. For oss
andre er dette mer positivt enn negativt, og jeg tror nok
heller ikke at statsråden har ment det akkurat på den må­
ten.
Stortinget har flere ganger tidligere vært opptatt av til­
tak som kan styrke rekrutteringen til læreryrket, fordi vi
har vært bekymret for utviklingen innenfor yrket. Jeg tror
ikke vi skal ønske oss tilbake til den tiden da skolemeste­
ren, presten eller lensmannen var de som hadde noe å si i
bygda. Heldigvis har vi i dag et samfunn som i alle fall er
noe mer likestilt både når det gjelder klasser, og når det
gjelder kjønn. Men det er ikke til å underslå at læreryrket
har mistet mye av sin status, og dette har gått ut over re­
krutteringen til yrket. Jeg vil derfor minne om at det var
Stoltenberg­regjeringen som var med på å sikre en ek­
straordinær lønnsutvikling på ca. 50 000 kr for lærerne
over to år.
Komiteen har stort sett vært samlet i denne innstillin­
gen. Saksordføreren har som sagt gjort rede for dette på
en god måte, og det er bred enighet om at vi trenger større
valgfrihet for studentenes valg av fag. Komiteens flertall
vektlegger også behovet for å styrke praksisen i lærerut­
danningen, og at veiledningen av nyutdannede lærere må
bli bedre.
Arbeiderpartiet er bekymret for rekrutteringen av real­
faglærere og har derfor støttet departementet i at det kan
opprettes en ordning med avskriving av studielån for å
gjøre det mer attraktivt for denne gruppen å begynne i
skolen. Vi har imidlertid understreket at dette må være en
prøveordning, fordi vi må på dette området også sørge
for å bruke ressursene på en best mulig måte.
Arbeiderpartiet vil ikke støtte flertallet i at opptaks­
kravene til allmennfaglig studieretning skal endres for å
styrke språkfagene. Vi mener flertallet her går et skritt
tilbake når de på denne måten kan bidra til å begrense
elevenes valgmuligheter etter grunnskolen.
Arbeiderpartiet ønsker ikke å bidra til en utvikling der
elevene i 9. klasse på ungdomstrinnet må bestemme seg
for om de skal velge allmennfaglig studieretning i den
videregående opplæringen. Departementet varsler en for­
enkling av kompetanseforskriften, og det sier Arbeider­
partiet seg helt enig i.
Vi har lenge snakket om at skolene må åpne seg mer
for andre yrkesgrupper enn lærere, og da må vi naturlig
nok se på kompetanseforskriften. Vi ser også at det er på
tide at mange som har jobbet i skolen gjennom mange år
uten godkjent utdanning, nå bør få verdsatt sin realkom­
petanse og få kartlagt eventuelle behov for og tilbud om
en tilleggsutdanning.
Arbeiderpartiet var overrasket over at departementet
foreslo at førskolelærerne ikke lenger skulle ha kompe­
tanse for å kunne undervise i 1. klasse uten tilleggsutdan­
ning. Da Stortinget i sin tid vedtok skolestart for seks­
åringer, var det jo nettopp vektleggingen av førskolepe­
dagogikk som var viktig. Jeg er derfor svært fornøyd
med at vi i dag har et flertall som endrer departementets
forslag på dette punktet.
227

Em. 19. juni -- Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning 2002
3372
Arbeiderpartiet har støttet et kompromiss om å videre­
føre KRL­faget som obligatorisk fag. For oss har det
vært viktig å sikre fortsatt kvalifiserte lærere i dette vikti­
ge fellesfaget. Samtidig var det også viktig ikke å utvide
andelen obligatoriske fag i lærerutdanningen utover for­
slaget fra Regjeringen.
Jeg tror mange av de endringene vi gjør her i dag, er et
skritt i riktig retning for å styrke kvaliteten i skolen. Men
vi kommer nok ikke bort fra at vi nå står overfor akutte
problemer i den norske skolen som statsråden og Regje­
ringen bør ta tak i.
Jeg registrerer at statsråden i dag sier at hun er overbe­
vist om at det ikke er noen sammenheng mellom ressurs­
bruk og resultater i skolen. Hva slags standard skolebyg­
get har, ei heller hvor mange elever som er i hver klasse,
er av betydning for resultatet. Departementets trenering
av retningslinjer til kommuner når det gjelder skolebygg­
saken, blir jo veldig forståelig, sett i lys av statsrådens ut­
talelser i dag.
Høyre gikk til valg på en bedre skole. Samtidig vedtar
enkelte offentlige skoler å innføre såkalt frivillig forel­
drebetaling. Jeg er enig i at det er svært mye bra i den
norske skolen i dag, men vi har åpenbare utfordringer.
Det kan det ikke herske noen tvil om.
Jeg er bekymret over at statsråden ikke ser ut til å ta
på alvor signalene som kommer fra Skole­Norge. Det
hjelper lite å styrke lærerutdanningen, dersom økonomi­
en i skolene ikke blir bedre.
Så til slutt: Arbeiderpartiet står ikke sammen med SV
og Senterpartiet om alle forslag som blir fremmet her i
dag. Mange av forslagene som disse partiene fremmer, er
gode forslag, som vi i utgangspunktet ikke har noen pro­
blemer med å støtte. Men så lenge forslagene ikke får
flertall, mener Arbeiderpartiet det vil være uheldig å
fremme dem, siden de da vil bli nedstemt i Stortinget.
Jeg vil for øvrig vise til de forslagene som vi står
sammen med SV og Senterpartiet om, og tar opp disse to
forslagene.
Presidenten: Karita Bekkemellem Orheim har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Arne Sortevik (FrP): Nå kommer alternativet.
Vi behandler i dag St.meld. nr. 16 for 2001­2002 Om
ny lærerutdanning. Komiteen har flere ganger bedt om en
slik sak, både våren 2000, da Stortinget behandlet lærer­
rekrutteringsmeldingen, og våren 2001, da Stortinget be­
handlet Kvalitetsreformen, St.meld. nr. 27, gjennom
Innst. S. nr. 337 for 2000­2001. Det har vært store for­
ventninger knyttet til meldingen om kanskje den viktigs­
te av våre høyere utdanninger.
Fremskrittspartiets utgangspunkt er at brukernes inter­
esser skal ivaretas. Vårt mål er at lærerne skal bli bedre
kvalifisert til å jobbe i skolen, ved at man hever det fagli­
ge og pedagogiske kunnskapsnivået. På den måten kan
det sikres at elevene får målbar objektiv kvalitet på un­
dervisningen, og at kvaliteten blir målt. Vi er glad for
delinnstillingen fra Kvalitetsutvalget, som fokuserer på
åpen fremvisning av kvalitet i skolen, målt på ulike vis.
Dagens situasjon er at nærmere 20 pst. av elevene går
ut av grunnskolen uten å ha tilfredsstillende kunnskaper
når det gjelder lesing, skriving og regning. Det er en
situasjon som ikke må fortsette, og som skriker etter for­
nyelse også innenfor lærerutdanningen.
Vi kan dessverre konkludere med at dette er en mel­
ding hvor fornyelsen er lite synlig, og der det finnes end­
ringer, er det resultater av komiteens behandling -- end­
ringer som etter vår mening i hovedsak går i feil retning.
Allmennlærerutdanningen står sentralt i denne saken,
naturlig nok når det er lærerne som legger kunnskaps­
grunnlaget for norsk ungdom gjennom ti års grunnskole.
Her er det lite nytt.
Det lille nye som Regjeringen har lagt inn i den obli­
gatoriske delen av lærerutdanningen, er byttet bort av re­
gjeringspartiene mot en kvasiløsning for KRL­faget.
KRL­faget er riktignok beholdt som obligatorisk fag,
men er redusert fra 30 til 20 studiepoeng. De massive
protestene og advarslene mot å fjerne KRL­faget som
obligatorisk fag i lærerutdanningen har i alle fall ført til
at Regjeringen lider nederlag på dette punkt. Også denne
«nyheten», en nedprioritering og en nedtoning av et så
viktig fag som KRL, er tatt vekk.
Ellers er pedagogikk beholdt med 30 studiepoeng som
nå, norsk med 30 studiepoeng som nå, og matematikk
med 30 studiepoeng som nå -- altså lite nytt, faktisk intet
nytt.
Valgfriheten skal fortsatt være stor. Flertallet god­
kjenner Regjeringens forslag om å øke valgfriheten fra
dagens 60 poeng til 120 poeng. Her er det altså endring,
men etter vår mening ikke forbedring. Samtidig og i sam­
me innstilling, på side 8 under 2.5 Yrkesrettet utdanning
med faglig tyngde, uttrykker et flertall bestående av
Fremskrittspartiet, regjeringspartiene samt Senterpartiet
bekymring for at valgfriheten i ungdomsskole og videre­
gående skole er blitt for stor. Likevel er regjeringspartie­
ne med på å endre dagens lærerutdanning, der valgfritt
innhold økes kraftig -- halvparten av studietiden på fire år
gjøres valgfritt.
På bakgrunn av status for norsk skole -- vist i OECDs
PISA­undersøkelse blant 250 000 elever i 32 land -- bur­
de lærerutdanningen etter Fremskrittspartiets mening nå
få et nytt innhold. Når Finland slår oss ned i støvlene,
burde vi kanskje se dit. Blant annet har de lenge hatt en
lang lærerutdanning med en høy andel obligatoriske fag.
Når Utdanningsforbundets leder nå innrømmer skole­
bom, bør vi faktisk lytte.
Fremskrittspartiet foreslår fem års utdannelse for læ­
rere. Fremskrittspartiet foreslår en treårig bachelorut­
danning som kvalifiserer til undervisning på klassetrin­
nene 1--4. Fremskrittspartiet foreslår at denne utdannin­
gen skal ha obligatorisk innhold, som er fremvist i våre
forslag. Vi legger inn et nytt fag vi kaller ledelse, med
30 poeng, og endelig KRL­faget, med 30 poeng, som i
dag.
Jeg ser at en setning som forklarer Fremskrittspartiets
fag kalt ledelse, er falt ut på side 14, kolonne to, etter
omtalen av KRL­faget. Den gjengir jeg slik den skulle ha
stått:

Em. 19. juni -- Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning
2002 3373
«Disse medlemmer legger til grunn at faget ledelse
bør omfatte klasseledelse, hjem­skolesamarbeid, kon­
flikthåndtering og oppdragelse/dannelse.»
-- herved sitert og omtalt. Etter vår mening bør lærerens
rolle som klasseleder og lærerens ansvar som klasseleder
behandles i et slikt eget fag. Fremskrittspartiet legger vekt
på at lærerutdanningen tydelig skal bidra til at skolen -- i
et likeverdig samarbeid med foreldrene -- gir elevene både
utdannelse og dannelse.
Fremskrittspartiet foreslår at de to siste årene i en
femårig utdannelse skal være ubundet, men på en slik
måte at det kommer brukerne til gode. Etter vårt syn bør
lærere som underviser på ungdomsskolen, ha minst 60
studiepoengsfordypning i de fag eller fagkombinasjoner
vedkommende underviser i.
Med en sterk obligatorisk innretning på de tre første
årene av lærerutdanningen i en gradsstruktur blir etter
vårt syn kvaliteten bedre, og den blir bedre sikret. En slik
obligatorisk fagmodell kan også motvirke såkalte skole­
trette elever på lavere klassetrinn. Bedre kompetanse hos
læreren vil sikre bedre motivasjon og bedre læringsresul­
tater.
Fremskrittspartiets forslag gir ny lærerutdanning -- ny
og bedre lærerutdanning.
Også førskolelærerutdanningen er sentral. Her fjerner
regjeringspartiene det lille som er nytt i meldingen. Re­
gjeringen vil at førskolelærerutdanningen ikke lenger
skal gi kompetanse for arbeid i 1. klasse i grunnskolen.
Alle de øvrige partiene vil likevel ha en innretning på
denne utdanningen som gjør at førskolelærerne fortsatt
skal undervise i 1. klasse.
Fremskrittspartiet vil også ha førskolelærerne inn i
en utdanning med gradsstruktur: treårig utdannelse for
førskolelærere med en stor del obligatoriske fag bygd
på mye av det vi legger inn i allmennlærerens bachelor­
grad.
I arbeidet med å forbedre lærerutdanningen legger
Fremskrittspartiet vekt på avvisning av studenter som
ikke egner seg som lærere. Gjennom både skriftlig og
muntlig høring har det vært pekt på at praksis må forbe­
dres. Hvor er tiltakene? Holdningen fra Regjeringen er å
anbefale systematisk samarbeid mellom lærerutdan­
ningsinstitusjonene og barnehager og skoler. Frem­
skrittspartiet vil ha dette som en vedtatt føring på prak­
sisutdanningen etter kriterier gitt av NOKU, som er det
nye organet for akkreditering og evaluering. Det skal
etter vår mening inngås avtaler med barnehager og skoler
om praksisopplæring for lærerne.
Fremskrittspartiet vil i tillegg innføre en sertifisering
av lærere ett år etter at de har gått ut av utdanningsinsti­
tusjonen og startet som lærer. Også denne sertifiseringen
skal skje etter kriterier fra NOKU. Dette er også nytt inn­
hold som etter Fremskrittspartiets syn vil forbedre kvali­
teten på lærerutdanningen.
Den såkalte kompetanseforskriften er det ulikt syn på
i høringsrunden. Fremskrittspartiet vil fjerne de spesielle
krav til personalet på skolen som finnes i opplæringslo­
ven §§ 9 og 10. Det gir økt fleksibilitet -- nok et nyska­
pende forslag. Et system basert på akkreditering og eva­
luering skal sikre kvaliteten, og det bør etter vår mening
være fullt ut tilstrekkelig kvalitetssikring. Det kan jo i
høyeste grad stilles spørsmål ved kvaliteten i dag med
gjeldende kompetanseforskrift.
Fremskrittspartiet vil også fjerne forskrifter knyttet til
dimensjonering -- offentlig fastsatte tall på antall studen­
ter for de ulike institusjonene som utdanner lærere. Sam­
tidig vil vi også endre finansieringssystemet til innsats­
styrt finansiering, altså et system som i hovedsak er ba­
sert på stykkpris pr. student.
Fremskrittspartiet er lite fornøyd med behandlingen
av en så viktig lærerutdanning som yrkesfaglærerutdan­
ningen. Fremskrittspartiet vil ha en egen sak om dette in­
nen utgangen av 2003, med særlig vektlegging av real­
kompetanse.
Tiden tillater ikke alt, men endelig: Fremskrittspartiet
foreslår en forskerbasert evaluering av omleggingen av
lærerutdanningen, både de små justeringer som foretas
nå, og de som er gjennomført for ikke så lenge siden.
Avslutningsvis: Gjennom omfattende merknader og
elleve ulike forslag viser Fremskrittspartiet frem en ny
lærerutdanning med vekt på forbedret kvalitet, med styr­
ket og utvidet innhold.
Fremskrittspartiet viser frem en ny lærerutdanning ba­
sert på kvalitetsreformens gradsstruktur. Også lærerut­
danningen må fornyes dersom vi skal gi norsk skole,
norsk utdanning et løft mot bedre kvalitet, bedre under­
visning og bedre resultater for elevene.
La meg slutte der jeg begynte: Hensynet til brukerne
er det sentrale også i denne saken. Vi finner liten omtale
og liten bekymring for brukerne i saken. Lærerutdan­
ning som skal være kortere enn andre viktige utdannin­
ger, lærerutdanning med stor faglig valgfrihet for stu­
denten, lærerutdanning uten kvalitetssikring av praksis
og uten sertifisering av lærere viser etter vår mening
slett ikke frem noen bekymring for brukernes interesser,
elevene og foreldrene. Det finner Fremskrittspartiet be­
klagelig.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag fremsatt i ut­
danningskomiteen.
Presidenten: Arne Sortevik har tatt opp de forslagene
han refererte til, samt foretatt rettelser i innstillingen i for­
hold til merknader fra Fremskrittspartiet.
Lena Jensen (SV): Barn og unge er det aller viktigste
vi har -- deres opplevelser, læring, impulser. Det er vårt
ansvar å gi dem mulighet og rom for å kunne stille spørs­
mål, for skaperlyst, for kreativitet og for å forme framti­
den. Skolen er en viktig felles møteplass for alle barn, og
en god skole vil bekjempe klasseskiller og skape rettfer­
dighet.
Skolen skal utfordre elevene og stille krav til den en­
kelte elev på elevens premisser, ikke minst skal skolen
være et trygt sted å være. Det er viktig at barn har et godt
utgangspunkt, og trygghet er den aller viktigste grunn­
faktoren for at læring skal være mulig. Derfor er lærerut­
danningen og St.meld. nr. 16 en ekstremt viktig melding.

Em. 19. juni -- Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning 2002
3374
Læreren er en av de aller viktigste faktorene, for de
skal undervise barna våre, og det er de som skal være med
på å skape den beste skolen i verden. Vi trenger lærere
som kan få fram spørsmål og skaperlyst hos elevene, vi
trenger lærere med et høyt kunnskapsnivå, en sterk peda­
gogisk tilknytning og rotfeste til sitt felt, dette for at man
skal kunne skape barn om til selvstendige individer.
Læring gjennom opplevelse er viktig. Pugging skaper
ikke et kreativt, utfordrende barn. Kunnskap kommer
ikke bare gjennom det å lese, men gjennom opplevelse.
Man har mange store utfordringer i skolen. Man vet at
mobbing er et problem. Det er ikke til å kimse av at for­
eldrene setter trivsel som nr. 1, og at barn ikke blir mob­
bet, som det aller viktigste. Det er det basale for å kunne
skape utvikling.
Vi må ha en skole som møter framtidens utfordringer.
Det er mange utfordringer komiteen peker på, bl.a. spise­
problemer. Vi trenger et sterkere samarbeid med hjem­
met, og pedagogikken er veldig viktig.
St.meld nr. 16 tar opp en rekke viktige problemstillin­
ger. For det første støtter SV Regjeringens framlegg om
gradsstruktur. Vi er også veldig positive til at studentene
kan velge 5­årig integrert løp i mastergradutdanningen.
Det er mange viktige utfordringer, som jeg har sagt
tidligere, for å skape framtidens skole, med nye pedago­
giske tilnærminger, med å bruke naturen og at elevene
skal kunne få opplevelser. Jeg mener at nærmiljøet og
miljølæren er viktig.
En av de viktige merknadene som komiteen kommer
med i begynnelsen, er at komiteen legger til grunn det
som L97 har fastslått:
«... at man skal fremme demokrati, nasjonal identitet
og internasjonal bevissthet, og utvikle samhørighet
med andre folk og menneskenes felles livsmiljø. Til
grunn for opplæring av lærere må det ligge en forstå­
else av slike internasjonale utfordringer når det gjel­
der fattigdom, miljø og en forsvarlig ressursforvalt­
ning.»
Dette er viktig -- det er ikke noe tull. Dette betyr at
miljø og ressursforvaltning skal gå inn i alle fag i lærer­
utdanningen. Det betyr at miljø, fattigdom og ressursfor­
valtning skal gjennomsyre hele lærerutdanningen.
SV har også en merknad som sier at faget natur­, sam­
funns­ og miljølære skal være en del av den obligatoriske
lærerutdanningen. Vi mener at lærerutdanningen må ta
vare på det tidligere natur­, samfunns­ og miljølærefagets
vektlegging av å ta i bruk natur og nærmiljø i grunnsko­
len. Denne typen aktive læringsformer, hvor eleven kom­
mer seg ut av klasserommet og selv får utforske og finne
fram til kunnskap, må vektlegges i pedagogikkfaget. Vi
mener det er viktig at lærerutdanningen fortsatt forbere­
der lærerne på å gi undervisning i tråd med grunnleggen­
de natur­ og miljøforståelse.
I lærerutdanningen mener vi pedagogikken må styr­
kes. Styrkingen av praksisen er også viktig. Vi er veldig
glade for at flertallet går inn for at man skal styrke prak­
sisen. Men vi har også fremmet et forslag, vi ønsker å gå
lenger. Vi ønsker at bruken av skolekontrakter utvides og
gjøres til hovedmodell i grunnskolen.
SV ønsker å styrke pedagogikken i lærerutdanningen.
Derfor har vi gått inn for at de obligatoriske fagene i all­
mennlærerutdanningen skal være pedagogikk med 60
studiepoeng, matematikk med 30 studiepoeng og norsk
med 30 studiepoeng.
Vi ønsker ikke å gå inn for det flertallet har gått inn
for, at KRL­faget skal gjøres obligatorisk med 30 studie­
poeng. Vi mener at dette kan ivaretas gjennom pedago­
gikkfaget. Denne type problemstillinger inngår nå i peda­
gogikkfaget.
Jeg vil vise til at pedagogikkfaget utgjør en felles
plattform for all lærerutdanning og er den komponenten
som bidrar til å binde sammen allmennlærerutdanningen
som en yrkesrettet utdanning. Derfor må pedagogikkfa­
get styrkes både i innhold og i omfang.
Evalueringen som har skjedd i regi av Norgesnettrå­
det, viser at allmennlærerstudenter etterlyser mer peda­
gogikk og mer didaktikk. Ved å øke omfanget på peda­
gogikkfaget til 60 studiepoeng mener vi at man vil styrke
den felles plattformen for lærerstudentene og lærerutdan­
ningen som det skal bygges på. Når vi mener det er vik­
tig å øke valgfriheten i utdanningen, mener vi samtidig at
den styrkingen av de obligatoriske fagene som skal være,
skal skje i pedagogikkfaget.
Vi viser også til at økt omfang gir muligheten til å ut­
vikle innholdet i pedagogikkfaget til å ta opp i seg mer
profesjonskunnskap, verdi­ og kulturformidling og prak­
tiske og estetiske undervisningsmetoder.
KRL­faget som obligatorisk fag ønsker vi som sagt
ikke å støtte. Vi ønsker at KRL­faget skal inngå i peda­
gogikkfaget, i norsk og i matematikk.
Det er viktig at pedagogikkfaget reflekterer læreplan­
ens vektlegging av praktiske og estetiske arbeidsformer i
grunnskolen. Når praktiske og estetiske fag utgår som
obligatoriske fag, er det viktig at dette ivaretas av peda­
gogikkfaget.
St.meld nr. 16 viser en del veivalg, i hvilken retning
man ønsker å gå. Regjeringen, med støtte av Fremskritts­
partiet, har fjernet kravet om at rektor skal ha pedagogisk
kompetanse. Dette er mot hva de aller fleste høringsin­
stanser sier. Dette viser en del om hvilket syn man har på
skolen. For SV er ikke skolen en bedrift som baserer seg
på kjøp og salg. Skolen er en kunnskapsbedrift. Det er
viktig at rektor har tillit blant lærerne, og det er viktig at
rektor har kompetanse på det som er det aller viktigste
innenfor skolen, nemlig pedagogikken. Vi mener det er
viktig å beholde opplæringslovens krav om pedagogisk
kompetanse for å bli tilsatt som rektor. Som pedagogisk
leder er rektors viktigste oppgave å legge til rette for og
lede læringsprosesser. Men vi viser også til at det er vik­
tig at andre deler av lederteamet bør ha kompetanse i le­
derskap, økonomi og personalledelse. Men vi mener at
det er viktig at rektor fortsatt skal ha pedagogisk utdan­
nelse og praksis.
SV er veldig glad for at det ble flertall for at førskole­
lærerne skal ha muligheten til å undervise i 1. klasse,
som er imot Regjeringens forslag. Dette er en viktig seier
for oss. Førskolepedagogikk skal prege 1. klasse. Tileg­
ningsmåten skal være førskolepedagogikk. Det er viktig

Em. 19. juni -- Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning
2002 3375
at 1. klasse ikke er et ordinært skoletilbud. Det ble under­
streket at 6­åringenes egne behov skulle danne grunnlag
for tilbudet, og at det skulle være preget av fri og naturlig
lek og førskolepedagogisk tenkning og arbeidsmåter.
SV ser behovet for å iverksette spesielle tiltak for re­
kruttering ...
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Ja, taletiden er ute -- det er bra represen­
tanten fulgte med selv.
Arne Lyngstad (KrF): Lærerutdanningen er viktig
for at skolen skal nå sine mål om å utvikle elevene til
«gagns menneske». Kunnskapsrike, engasjerte og faglig
dyktige pedagoger er nøkkelen til bedre kvalitet og en
bedre skole for elevene.
Regjeringens melding legger vekt på økt faglig for­
dypning og kvalitet i lærerutdanningen, ved å øke valg­
friheten for studentene. Kristelig Folkeparti er enig i den­
ne endringen. Men skolen har en større oppgave. I
Kristelig Folkeparti er vi glad for at et bredt flertall i ko­
miteen mener en grunnleggende del i læreroppgaven er å
utvikle elevene videre som mennesker. Et slikt perspek­
tiv innebærer at lærerutdanningen også må legge vekt på
dannelsesoppgavene i lærerrollen og samarbeidet med
foreldrene. Dette overordnede perspektivet krever be­
visstgjøring om helheten i læreroppgaven.
I sin siste bok, om skolen mellom stat og marked,
plasserer skolemannen Alfred Oftedal Telhaug Regjerin­
gens utdanningspolitikk i en nyliberalistisk tradisjon.
Han viser til at Regjeringen profilerer seg på faglig kvali­
tet og nivåheving. Det er nødvendig, men Kristelig
Folkeparti mener et slikt fokus alene ikke er bra verken
for elevene eller for skolen. Læring er mye mer, det rom­
mer alt fra faktakunnskap til sosial kompetanse. Kristelig
Folkeparti holder fast på at faglig kvalitet oppnås når
man har et stimulerende og trygt læringsmiljø. Det er en
styrke for norsk skole når PISA­undersøkelsen til OECD
forteller at elevene trives i skolen. Dette synes å være
glemt i debatten. Et slikt utgangspunkt gir læreren gode
muligheter til å øke læringsutbyttet med fokus på kunn­
skap og mestring, men også til å lykkes i sitt dannelses­
prosjekt. Det forutsetter at lærerutdanningen setter fram­
tidens lærere i stand til å jobbe med begge deler: kunn­
skap og dannelse.
I Kristelig Folkeparti er vi derfor glad for at et bredt
flertall har samlet seg om en modell for allmennlærerut­
danningen som kombinerer dette i den obligatoriske de­
len av utdanningen. Her er norsk, matematikk, kristen­
doms­, religions­ og livssynskunnskap og pedagogikk
basisfag som gjenspeiler grunnskolens oppgave. Dannel­
se er en like sentral del av skoleforståelsen som kunn­
skap og faglighet.
Det er nødvendig med større faglig fordypning i læ­
rerutdanningen. Det får vi mulighet til ved to år med
obligatoriske fag og emner og to år med valgfrie fag for
allmennlærerstudentene. Det må være mulig for studen­
tene både å fordype seg i fagene utover de obligatoriske
studiepoeng og å velge andre viktige skolefag. Målet må
være at lærerne på ungdomstrinnet har 60 studiepoeng i
sine undervisningsfag. Nettopp ut fra hensynet til faglig
fordypning ønsker Kristelig Folkeparti primært 30 stu­
diepoeng i KRL i den obligatoriske delen. Det var ikke
mulig å få flertall for dette i komiteens arbeid, og vi er
derfor fornøyd med det brede flertall som ønsker KRL
som et obligatorisk fag med 20 studiepoeng.
I Kristelig Folkeparti er vi også glad for økt fokus på
grunnleggende lese­, skrive­ og matematikkferdigheter.
Det er imidlertid en fallitterklæring for dagens undervis­
ning i norsk og matematikk i lærerutdanningen når lærer­
ne ikke lykkes i dette arbeidet. Vi forventer derfor at dis­
se fagmiljøene tar større ansvar for de grunnleggende
ferdigheter i disse fagene, og at også praksisfeltet i lærer­
utdanningen fokuserer dette emnet.
Kristelig Folkeparti mener det er behov for et tettere
samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og den prak­
tiske hverdagen i skolene. Vi trenger å styrke lærerutdan­
nernes kontakt med og kompetanse om skolens hverdag.
Videre bør vi se på nye former for praksisorganisering i
studiet, f.eks. kontrakter mellom lærestedene og barneha­
ge­ og skoleeierne. Generelt er det viktig at all opplæring
i lærerutdanningen knyttes opp til den arbeidssituasjonen
vi har i skolen. Vi vet at mange nyutdannede lærere opp­
lever det som et sjokk når de kommer ut i skolen. Da har
skoleeieren et viktig ansvar for å bruke den kompetanse
som finnes i lærerkollegiet. Gjennom et mer forpliktende
samarbeid mellom skoleeierne og utdanningsinstitusjo­
nene er det ønskelig å utvikle veilederkompetanse og
veiledningsordninger for nyutdannede lærere.
Førskolelærerne har vært sentrale i utviklingen av
småskolepedagogikken i Reform 97. Kristelig Folkeparti
er fornøyd når et bredt flertall åpner for at førskolelærere
kan undervise i 1. klasse, og med tilleggsutdanning kan
førskolelærere undervise til og med 4. klasse. Vi vet at en
god overgang mellom barnehage og skole er viktig for
elevenes utvikling. Det er derfor riktig å gi også førskole­
lærerne opplæring i grunnleggende lese­, skrive­ og ma­
tematikkopplæring.
Til slutt noen ord om skoleledelse. Ledelsen ved
skolene er sentrale i et godt læringsmiljø. Rekruttering
av lærere er en viktig oppgave, å ta ansvar for skolens
læringsarbeid er en annen. Derfor er det viktig at leder­
teamet på skolene, som rektor er en del av, har tilstrek­
kelig fagkompetanse, pedagogisk kompetanse og le­
derkompetanse. Bredden i kompetansen vil selvfølge­
lig ofte være avhengig av skolens størrelse, men
Kristelig Folkeparti mener at også på de minste skole­
ne må den skolefaglige kompetanse være til stede. Her
er vi tilbake til den grunnleggende debatt, nemlig at
innsikten i læringsprosessene og egen læringsstrategi
er avgjørende for læringsutbyttet og den personlige ut­
vikling.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Først vil jeg takke saksord­
føreren for at han ledet prosessen i komiteen på en ryddig
og god måte.

Em. 19. juni -- Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning 2002
3376
På mine fem minutter vil jeg konsentrere innlegget
omkring allmennlærerutdanningen.
Da St.meld. nr. 16, om ny lærerutdanning, kalt
«Mangfoldig -- krevende -- relevant», kom -- en flott tittel
forresten -- var reaksjonene stort sett positive til allmenn­
lærerutdanningen. For Senterpartiet har det vært viktig å
understreke at dyktige lærere skal ha en solid utdanning,
og for at vi skal få gode lærere, er veiledning og oppføl­
ging av nyutdannede lærere helt avgjørende. Senterpar­
tiet er derfor med på et fellesforslag sammen med Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som det er
gjort rede for tidligere, som går ut på at alle nyutdannede
lærere tilbys et veiledningsopplegg innen 2004, og som
også forplikter utdanningsinstitusjonene.
Det er allmenn oppslutning om at omfanget av obli­
gatoriske fag blir redusert, og at den valgfrie delen er
økt. Men Regjeringen hadde i meldingen kuttet ut KRL
som obligatorisk fag og erstattet det med faget verdi­ og
kulturformidling med et omfang på 10 studiepoeng.
Senterpartiet mener KRL­faget fortsatt bør være obliga­
torisk i lærerutdanningen. Begrunnelsen for dette er at
KRL­faget vil gi studentene faglig styrke til å møte en
flerkulturell skolehverdag. Kunnskap om religioner og
livssyn er faktisk nødvendig for en lærer i møte med
barn og foreldre fra ulike kulturer. Toleranse og dialog
forutsetter denne kunnskapen. Videre er det slik at reli­
gion og livssyn er identitetsskapende og knytter
sammen etikk og livsførsel. Disse er med på å bestem­
me hvilke verdier som er aktuelle, og hva som gjør ver­
diene forpliktende. Studentens møte med KRL­faget i
lærerutdanningen skaper videre prosesser som berører
studentens eget verdigrunnlag i møte med andre livssyn
og verdier, og bidrar på den måten til å styrke lærerens
møte med elever og foresatte. Det som videre er interes­
sant, er meldinger fra utdanningsinstitusjoner om at
mange lærerstudenter som i utgangspunktet var negati­
ve til KRL­faget, i møte med faget virkelig blir moti­
vert til å undervise. Uten å kunne spå for fremtiden tror
jeg dette vil føre til at flere studenter faktisk velger for­
dypning i dette spennende faget.
Statsminister Bondevik uttalte ifølge Vårt Land:
«Det er kanskje ikke så dumt at de som underviser
i KRL­faget er de mest motiverte, slik det legges opp
til ved at det blir et valgfag.»
Kristelig Folkepartis representant Elsa Skarbøvik
sier i Vårt Land 14. juni at de sov i timen. Og det er mu­
lig at Kristelig Folkeparti faktisk fortsatte å sove, men
de bråvåknet da Senterpartiet kom på banen med for­
slag om at KRL­faget fortsatt skulle være et obligato­
risk fag. Nå tror jeg ikke Kristelig Folkeparti har sovet.
Realiteten er at Kristelig Folkeparti tapte saken i regje­
ring. Regjeringen oversender vel ikke en stortingsmel­
ding uten at Kristelig Folkeparti står bak helt og fullt?
Jeg forstår at Kristelig Folkeparti har vansker med å gå
mot sin egen statsminister som syntes valgfrihet i dette
faget var bra.
Det oppleves derfor en tanke provoserende på under­
tegnede å lese en NTB­melding i Aftenposten 14. juni --
der bl.a. Elsa Skarbøvik uttalte seg -- der det står:
«Kristelig Folkeparti har skaffet flertall for at alle
lærerstudenter skal ha kristendomskunnskap med reli­
gions­ og livssynsorientering (KRL).»
Litt redelighet bør en vel også forvente fra Kristelig
Folkepartis side.
Senterpartiet ønsket primært et omfang på 30 studie­
poeng i KRL­faget, men er glad for at regjeringspartiene,
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet kun­
ne enes om KRL som obligatorisk fag og i et omfang
som gir undervisningskompetanse på grunnskoletrinnet.
Dessuten vil jeg gjenta at jeg tror faktisk at flere stu­
denter vil velge å fordype seg i KRL, og at vi dermed vil
styrke KRL­faget i skolen på en konstruktiv og god måte.
Trine Skei Grande (V): Venstre har alltid vært opp­
tatt av lærerrollen. Først og fremst skal læreren være fag­
person i et barns liv, men skal også være en voksenper­
son. Det er ikke alle problemer læreren skal løse, men
læreren skal være det måletermometeret som merker når
noe er feil, og sier hvem man da skal få hjelp av. Læreren
er også den viktigste innsatsfaktoren i skolen og den vik­
tigste man nå skal måle når man skal måle skolens kvali­
tet.
Målet med skolegang er ikke næringslivets ønsker
eller bestillinger, og det er heller ikke samfunnets ønsker
eller bestillinger. Målet med skolen er individets utvik­
ling til å bli borger i et samfunn, individets muligheter til
å utvikle sine evner og individets vokster.
Venstre ønsker å slippe skolen fri. Skal vi få til det,
trenger vi gode pedagoger som tenker på ny pedagogikk,
og som også har gode fagkunnskaper. Vi ser behov for
fornying av lærerutdanningen, og vi er uenig med Frem­
skrittspartiet i at det ikke er lagt opp til det i denne mel­
dingen.
Vi ser behov for både strukturendringer, som vi fore­
slår i dag, og også endringer i tankegang og holdninger
på lærerutdanningssiden. Jeg har sjøl undervist både i
grunnskole, videregående skole og lærerskole, og det
mest gammeldagse synet på læring møtte jeg i lærersko­
len.
Jeg syns meldingen er god, spesielt på det området at
det er viktig å ivareta læreren i hans møte med skolen.
Det er mange tøffe tak og mange tøffe skolehverdager
som nyutdannede lærere møter. Men det er mange man
kan spille på lag sammen med hvis man får hjelp og støt­
te.
Jeg er også spesielt opptatt av den flerkulturelle og
den flerspråklige biten. Jeg tror at flerspråklighet i fram­
tida vil bli normalen. Det at et barn kan ett eller to språk,
eller at det er ett, to eller tre språk i familien, tror jeg blir
mer og mer vanlig, ikke bare fordi vi får nye nordmenn
med nye språk, men også fordi urnorske barn har foreldre
som studerer i utlandet, eller fort kan få en bestemor som
kommer fra et annet land. Derfor er det viktig at spesielt
lærere som møter den flerspråklige og den flerkulturelle
skolehverdagen, får en oppfølging som gjør at de klarer å
bygge videre på alle de gode erfaringene og alle de gode
måtene å jobbe på som man har utviklet ved skoler som
har hatt disse utfordringene lenge.

Em. 19. juni -- Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning
2002 3377
I tillegg er det viktig å rekruttere lærere med annen
kulturbakgrunn. Jeg mener at alle yrker som skal forvalte
autoritet i et samfunn, må rekrutteres bredt -- om det er
politi, militære eller lærere. Jeg mener også at læreren er
en autoritetsperson. Og hvis et samfunn bare rekrutterer
lærere fra et spesielt sosialt skikt, med et bestemt utseen­
de eller en bestemt bakgrunn, ødelegger vi autoriteten til
det yrket. Derfor er det viktig at også de barna som har
en annen hudfarge, ser et speilbilde av seg sjøl bak kate­
teret.
Det har vært en del debatter også i komiteen. For
Venstre er det klart at vi primært når det gjelder KRL­fa­
get, hadde ønsket det som Regjeringen la fram, men for
oss var det viktig å få til et bredest mulig flertall, og at
dette ikke var et kranglepunkt mellom de ulike partiene.
Men det er også viktig at kulturkunnskapen og bredden i
den kunnskapen ligger der. Det er viktig at alle lærere har
en felles basis når det gjelder kultur, livssyn og felles
verdier. Det er noe man trenger for å overleve i et sam­
funn med ulike kulturer og ulike religioner. Bor man i
Oslo, så må man vite hvem både Jesus og Muhammed er,
før man skjønner livet rundt seg. Man må skjønne den lu­
therske tanken, at gode dager skal betales med de dårlige,
og man må skjønne hvorfor man ikke får taxi en dag det
er id.
Jeg tror det viktigste som har skjedd i endring av sko­
len, var førskolelærernes inntog -- en ny pedagogikk og
en ny tenkemåte. Og jeg tror at det flertallet i komiteen
legger til grunn her i dag, er et skritt videre med hensyn
til å utvikle den pedagogikken og være med på å krysse
førskolelærerpedagogikken og allmennlærerpedagogik­
ken slik den har vært, og at man ivaretar seksåringenes
behov og ønsker om at det første året også skal være litt
spesielt -- vi skal stille spesielle krav til dem.
Eva M. Nielsen (A): Fra Arbeiderpartiets side er vi
opptatt av å løfte blikket og se framover mot framtidas
behov, for på den måten å kunne ta de rette grepene for
lærerutdanningen. De som starter på skolen i dag, skal
først om nærmere 20 år gå ut i en jobb og ta ansvar i et
samfunn med krav og forventninger som vi ikke vet så
mye om i dag.
Det vi med sikkerhet kan si, er at barn vil ha behov for
en del basiskunnskaper, og barn vil ha behov for en del
ny kunnskap -- kunnskap som vi sannsynligvis ikke kjen­
ner pr. i dag.
Fra Arbeiderpartiets side er det derfor svært viktig å
sikre lærerne jevnlig etterutdanning og oppdatering, dette
i erkjennelsen av at lærerjobben blir stadig mer krevende
i et samfunn i rask forandring. Jeg vil understreke at dette
ikke bare er arbeidsgivers ansvar -- nei, det må også være
et nasjonalt ansvar å legge til rette for gode muligheter
for å videreutvikle kompetanse.
Arbeiderpartiet mener det er behov for en forpliktende
opptrappingsplan for etterutdanning av lærere. Denne
viktige yrkesgruppen som på mange områder forvalter
vår grunnkapital -- barna -- trenger et løft. Lærerne fortje­
ner å bli tatt på alvor. Å tilrettelegge for gode ordninger
slik at yrkesgruppen kan heve sin kompetanse gjennom
etterutdanningsordninger og/eller hospitering, er en måte
å vise at vi tar dem på alvor på.
Det er viktig at lærerne får mulighet til å styrke sin
kompetanse på det faglige området. Men lærerne møter
også andre utfordringer som de trenger kompetanse til å
mestre. I skolene er det problemer med rus, spiseforstyr­
relser og mobbing. Disse utfordringene er dessverre
økende. På disse svært vanskelige områdene bør det fin­
nes ordninger der lærere og skoler kan lære av hverandre.
Desto bedre kvalifisert lærerne er til å håndtere disse
vanskelige problemene, desto større trygghet har de i ar­
beidet med å hjelpe barn og unge med denne type utfor­
dringer.
I det store og hele ser vi at skolen egentlig får flere og
flere oppgaver på det psykososiale plan. Her gjør dagens
lærere en formidabel jobb. Vårt forslag om å lage en for­
pliktende opptrappingsplan for etterutdanning av lærere
går ut på å gi også allmennlærerne faglig påfyll og nød­
vendig trygghet til nettopp å hjelpe barn og unge med
rusproblemer, de som sliter med spiseforstyrrelser eller
lever et liv i angst som mobbeoffer. Dette betyr ikke at
lærerne skal ta på seg oppgaver som hjelpeapparatet eller
behandlingsinstitusjoner har ekspertise på. Men lærerne
skal få trygghet til å mestre situasjoner som vi vet de
uansett vil komme opp i, og få kunnskap til å hjelpe elev­
ene videre slik at de får den oppfølgingen og behandlin­
gen de trenger.
Med noen unntak er Arbeiderpartiet relativt fornøyd
med de grep som blir gjort her i Stortinget i dag i lærerut­
danningssaken. Den nye utdanningen vil være et hånd­
slag til en yrkesgruppe som avkrever respekt og honnør
for sin innsats i skolehverdagen landet over. Jeg tror det­
te, sammen med lønnsløftet for lærerne som vi fikk til
under Stoltenberg­regjeringa, er nok et bidrag til å styrke
rekrutteringen av gode lærere til den norske skolen.
Statsråd Kristin Clemet: Hvis man spør forskere
hva som er viktigst for elevers læringsutbytte, får man
som regel ett av to svar: Det er lærerne og/eller det er
skolelederne. All verdens ressurser og hjelpemidler kan
ikke erstatte en dårlig lærer. En faglig dyktig, engasjert
og motivert lærer kan få til veldig mye selv om ramme­
betingelsene ikke er de beste. Også skolelederne har stor
betydning. Uten en god skoleledelse kan man ikke for­
vente å rekruttere de beste lærerne eller å skape arbeids­
betingelser som stimulerer det beste i lærerne. Og vi kan
ta med en gruppe til, nemlig skoleeierne. Gode skolele­
dere forutsetter nemlig også at vi har kompetente og an­
svarlige eiere og arbeidsgivere som rekrutterer og støtter
de gode lederne.
Etter min mening må disse viktige erkjennelsene pre­
ge arbeidet med å skape en bedre skole. Vi må satse på å
utvikle kompetansen hos lærere, ledere og eiere, og vi
må gi skolen et innhold i form av fagsammensetning, læ­
replaner osv. som bl.a. forteller hvilket læringsutbytte vi
skal gi elevene, og som dermed gir mål og retning for ar­
beid i skolen. Vi må vurdere om rammebetingelsene for
arbeidet i og for skolen i form av finansiering, lover, reg­
ler, avtaler osv. er de beste og nye incentiver til forbed­

Em. 19. juni -- Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning 2002
3378
ring eller tvert om hemmer de beste og den beste måten å
drive en skoleledelse og en klasseledelse på.
Alt dette er viktige innsatsområder for Regjeringen. I
tillegg til de tiltak Regjeringen selv har iverksatt for å
styrke innholdet i skolen, har Kvalitetsutvalget fått i opp­
drag å vurdere hele grunnopplæringen og se den i sam­
menheng og komme med forslag til hvordan vi kan skaf­
fe oss bedre kunnskap om og åpenhet omkring kvaliteten
i skolen. I forbindelse med Regjeringens moderniserings­
arbeid i offentlig sektor er grunnopplæringen utpekt som
et hovedområde, og vi gjennomgår derfor nå rammebe­
tingelsene for skolen og for dem som arbeider i skolen.
Evalueringen av Reform 97 og den omfattende forsøks­
virksomheten som foregår i skolen, vil være et viktig
bakgrunnsmateriale.
I tillegg satser vi altså på å høyne kompetansen. Det
satses mer på målrettet etter­ og videreutdanning av lære­
re, og vi har tatt til orde for etter­ og videreutdanning av
skoleledere og egne mastergrader i skoleledelse. I tillegg
kommer den meldingen vi behandler i dag, som har som
siktemål å skaffe oss en bedre lærerutdanning. Det er
særlig yrkesrettingen og den faglige fordypningen som
står i fokus.
Lærerutdanningen skal nå bygge på en ny modell,
med færre obligatoriske fag og år, og større muligheter
for og krav til fordypning i retning av de trinn man øns­
ker å undervise på. I tillegg legges det opp til større flek­
sibilitet i lærerutdanningene, med større muligheter for
profilering og spesialisering på institusjonene og bedre
muligheter for å fordype seg ytterligere ved f.eks. å ta
høyere grads studium for studentene.
Jeg er glad for å kunne konstatere at meldingen er blitt
svært godt mottatt i de berørte miljøene, både blant læ­
rerkrefter og studenter, og i universitets­ og høyskolesek­
toren generelt. Det har bl.a. sammenheng med at forsla­
gene som fremmes, bygger på omfattende evalueringer
av de eksisterende utdanningene, i tillegg til at forslagene
har vært drøftet i stor åpenhet med sektoren selv.
Selv om særlig ett spørsmål har vært kontroversielt og
fått stor oppmerksomhet, er det etter min mening likevel
grunnlag for å si at også komiteens innstilling viser stor
grad av enighet om hovedlinjene, noe som vil være en
støtte for departementet og institusjonene når vi nå skal
realisere de visjoner og tiltak som ligger i meldingen og
innstillingen.
Hovedtanken bak modellen er at elevene skal undervi­
ses av lærere som har reell kompetanse og engasjement
for det faget de underviser i. For å oppnå kompetanse må
man fordype seg, og for å være engasjert må man være
motivert. Derfor har vi foreslått en ordning med en stor
grad av valgfrihet.
Men lærerkorpset skal ikke bare ha høy kompetan­
se. Jeg er også opptatt av at vi greier å rekruttere til­
strekkelig mange lærere innen de respektive fag, og at
lærerkorpset gir et noenlunde riktig speilbilde av be­
folkningen for øvrig når det gjelder kjønn, minoritets­
bakgrunn osv. Derfor tar også meldingen opp stimule­
ringstiltak og spørsmål om dimensjonering som kan
sikre dette.
Jeg har merket meg komiteens merknader når det gjel­
der kompetansekrav til førskolelærere, lærere og skolele­
dere. I forbindelse med høringen knyttet til ny kompetan­
seforskrift har både den foreslåtte forenklingen og depar­
tementets forslag om at førskolelærerutdanningen ikke
lenger skal kvalifisere for undervisning i 1. klasse fått
bred oppslutning. Jeg tar imidlertid til etterretning at et
flertall i Stortinget mener noe annet, og ønsker at førsko­
lelærerutdanningen fortsatt skal kvalifisere for arbeid i
1. klasse.
Når det gjelder allmennlærerutdanningen, er jeg til­
freds med at komiteen har gitt tilslutning til hovedmodel­
len. I den obligatoriske delen foreslo Regjeringen en an­
nen løsning enn den flertallet nå går inn for, men jeg vil
naturligvis følge opp flertallets forslag om at KRL skal
være obligatorisk med et omfang på 20 studiepoeng, og
at emnet profesjonskunnskap, som er viktig, skal inngå i
pedagogikkfaget. Jeg er glad for at enheten grunnleggen­
de lese­, skrive­ og matematikkopplæring fortsatt består.
Jeg er også glad for Stortingets tilslutning til at vi i
fremtiden skal ha enklere, mer fleksible og overordnede
rammeplaner, hvilket vel innebærer at vi alle må legge
bånd på oss når det gjelder å avgi altfor detaljerte ønsker
og føringer.
La meg avslutningsvis si at heller ikke lærere vil, som
noen av oss andre, være ferdig utdannet når de er ferdig
med grunnutdanningen. Også for lærere vil livslang læ­
ring være en realitet. En grunnutdanning kan derfor aldri
utdanne noen helt ferdig eller for hele livet, og derfor er
det også viktig at studentene gjennom utdanningen tileg­
ner seg endringsvilje og utviklingskompetanse, og at vi
satser mye på etter­ og videreutdanning og kompetanse­
utvikling senere i løpet av ens yrkesaktive liv.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Arbeiderpartiet og
Høyre er enig i hovedinnretningen på viktige områder i
den framtidige lærerutdanningen, og selv om Regjerin­
gen går på noen få nederlag i dag når det gjelder obligato­
risk KRL­fag og førskolelærernes mulighet til å arbeide i
1. klasse, så har store deler av meldingen til statsråden
fått sin klare tilslutning i Stortinget. Det største nederla­
get kan vi vel si at Kristelig Folkeparti får i dag, som
også representanten fra Senterpartiet var inne på i sitt
innlegg.
I mitt hovedinnlegg var jeg inne på betydningen av
lønnsløftet på 50 000 kr, som regjeringen Stoltenberg
klarte å få til. Dette har selvfølgelig gjort sitt til at lærer­
yrket er blitt mye mer attraktivt, men selvfølgelig vil
også en forbedring og styrking av lærerutdanningen i seg
selv ha betydning.
Mitt spørsmål til statsråden går på om vi med henne i
statsrådsstolen kan forvente at hun følger opp med øko­
nomiske virkemidler i forhold til de intensjonene hun
selv har lagt i meldingen. Så langt vet vi at Regjeringens

Em. 19. juni -- Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning
2002 3379
svar til Skole­Norge har vært at det kun er privatskolene
som har fått større økonomiske ressurser, og som Regje­
ringen ønsker å bruke penger på i framtiden. Jeg har også
lyst til å utfordre statsråden på det jeg var inne på i mitt
innlegg, om det virkelig er slik at hun mener at det ikke
er noen sammenheng mellom den totale ressursbruken
og resultatene i skolen? Og da nytter det ikke igjen å
komme med OECD­statistikken om at Norge er på topp i
forhold til de undersøkelsene OECD har gjort med hen­
syn til skolen.
Statsråd Kristin Clemet: Hvis det ikke nytter å
komme med noe som jeg mener er ganske viktig, blir det
veldig vanskelig å svare. Så jeg tror jeg må få lov til å
komme inn på det likevel.
Det er selvfølgelig en meget viktig sammenheng
mellom ressurser og resultater i skolen. Jeg kommer ny­
lig fra et møte i Bratislava med alle utdanningsministrene
i Europa, og det er helt på det rene at mange land i Euro­
pa totalt sett bevilger for lite til skolen og bør få opp det
samlede ressursnivået for også å kunne få kvalitet og
bedre resultater i skolen.
Men for mange land er det nok også slik at det er
vanskelig å påvise at det er en fortsatt økning av ressur­
sene som er det avgjørende for om man skal høyne kvali­
teten. I Norge ligger vi -- enten representanten Bekkemel­
lem Orheim liker å høre det eller ikke -- i verdenstoppen
totalt sett når det gjelder ressursbruk i skolen. Når det
gjelder ressursbruken per capita i norsk skole, har den ut­
viklet seg stabilt eller kanskje med en liten økning. Og
hvis vi ser på den ressursutnyttelsen, burde vi ha bedre
resultater i norsk skole enn det vi har -- ifølge denne
PISA­undersøkelsen er de relativt gjennomsnittlige.
Det er gjort en del forskning på hva som kan forklare
forskjellen i elevprestasjoner i norsk skole og i skoler i
mange andre land. Hvis vi ser på skolen i Norge, er det
slik at ca. 5 pst. av forskjellene i elevprestasjoner kan
forklares med forskjeller i ressurssituasjonen. Vi vet at
selv om vi bevilger og bruker veldig mye totalt sett, så
bruker kommunene forskjellig på skole. Det kan skyldes
en nedprioritering, hvis man bevilger lite, men det kan
også skyldes at man er flinkere til å styre og lede skolen.
Det vet vi ikke i hvert enkelt tilfelle. Jeg mener det er
ganske klart -- jeg tror på det intuitivt -- og jeg mener
også at forskning viser at det aller viktigste for elevpre­
stasjonen og kvaliteten i skolen er lærerne. Lærerne er
avhengig av en god skoleledelse. Skoleledelsen er avhen­
gig av gode eiere. I tillegg kommer elevenes egen moti­
vasjon og -- dessverre også får jeg si -- familiebakgrunnen,
og da tenker jeg ikke på familienes økonomi, men på den
skolemotivasjonen, den kulturelle ballasten elevene har
med seg hjemmefra.
Arne Sortevik (FrP): Tre små ting -- og først: Når
Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland snakker om
«skolebom» -- og det gjør hun i disse dager -- skal man
lytte. Og det hun fortsetter å snakke om, er at hun bl.a.
ser for seg et ledelsesfag, riktignok kaller hun det «profe­
sjonsfag», men jeg tror faktisk det er et ledelsesfag hun
snakker om. Er det ikke en svekkelse av denne meldin­
gen når det forsøket som Regjeringen gjør med å legge
inn et slikt profesjons­ eller ledelsesfag på ti studiepoeng,
blir saldert vekk under behandlingen i komiteen?
De to andre tingene går på utdanningens lengde og det
obligatoriske kontra valgfriheten. Vi har altså innført
gradsstruktur med 3+2=5 år. For denne viktige utdannin­
gen velger vi et avvik i negativ retning. Er ikke det en
svekkelse? Er ikke det et betenkelig avvik fra en hoved­
struktur vi nå har innført, som er en del av Kvalitetsrefor­
men? Når vi også øker valgfriheten for dem som skal
gjennomføre denne viktige utdanningen, er ikke det også
en svekkelse?
Når det gjelder utdanningens lengde og graden av
valgmulighet i et så viktig studium, har man sett mot na­
boland? Har man sett mot andre OECD­land enn dem
man finner i Skandinavia? Er det internasjonalt belegg
for å velge en slik løsning når man ser mot de land som
har langt bedre læringsresultater enn det Norge kan frem­
vise? Er det internasjonalt belegg for å velge en relativt
kort utdannelse på tvers av en hovedmodell som nettopp
er innført, og med stor grad av valgfrihet for studentene i
lærerutdanningen, når vi samtidig tar innover oss at tin­
gene slett ikke står bra til når det gjelder læringsresultate­
ne i norsk skole?
Statsråd Kristin Clemet: Først til det første, behovet
for profesjonskunnskap og det som jeg har inntrykk av at
Fremskrittspartiet er veldig opptatt av, nemlig at det ikke
bare er en leder på skolen, eller noen ledere på skolen,
men at det faktisk også er ledere inne i klassen, og at læ­
rere er klasseledere. Det tror jeg er veldig riktig obser­
vert, og jeg tror det er en type kunnskap om lederskap og
ledelse som det er stort behov for i våre dager, ikke minst
på bakgrunn av det som ble nevnt tidligere når det gjel­
der de øvrige problemene man har i skolen, og som man
skulle ønske at lærerne ikke måtte bruke så mye tid på.
Når Regjeringen har fremmet forslag om å ta inn denne
enheten profesjonskunnskap, er det dels fordi vi mener
det er et behov, dels fordi vi mener det sendte ut et viktig
signal, og dels fordi det også har vært etterspurt av sekto­
ren.
Men nå opplever jeg ikke flertallet slik at de ønsker å
saldere vekk dette viktige emnet. Flertallet her på Stor­
tinget har hatt det trangt i den obligatoriske delen, slik vi
har hatt det. Når man først ønsker denne nye modellen,
ønsker man å organisere dette på en noe annen måte. For
å få plass til denne KRL­enheten har man sagt at profe­
sjonskunnskapen må ivaretas på en annen måte. Jeg sy­
nes det er et viktig signal når komiteen sier det. Departe­
mentet vil ta det med seg videre, og det håper jeg også er
et signal som institusjonene oppfatter. Det tror jeg de
gjør, også fordi de selv mener at dette er viktig. Når det
gjelder utdanningens lengde, må vi huske på at Kvalitets­
reformen ikke bare har som formål å få denne felles
gradstrukturen. Formålet var jo ikke å få lengst mulig ut­
danninger. Det er en ganske samstemt mening i sektoren
og via de høringene vi har gjort, om at fire år er tilstrek­
kelig. Men jeg vil legge til: Her blir det rike muligheter

Em. 19. juni -- Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning 2002
3380
for å fordype seg og gå videre og ta mastergrader. Per­
sonlig tror jeg at det kan komme til å bli ganske vanlig,
og at det vil gi mange muligheten til å ta en lengre utdan­
nelse. Valgfrihet er jeg ikke redd for, fordi jeg mener det
sikrer at man både får fordypet seg, og at man gjør det i
fag man er motivert for og engasjert i.
Lena Jensen (SV): Statsråden har både i meldingen
som er lagt fram for Stortinget, og i andre sammenhenger
presisert at lærernes kompetanse er avgjørende for kvali­
teten i skolen. Men uten oppdatering og engasjerte og
dyktige lærere er det umulig å skape en god skole. Lærer­
ne har en type arbeid der det er helt nødvendig med
jevnlig oppdatering både faglig og pedagogisk. Det er
derfor skuffende at Regjeringen i sin melding om lærer­
utdanningen ikke kommer med mer konkrete og forplik­
tende forslag om å trappe opp etterutdanningen av lære­
re, slik at man kan sikre en kontinuerlig oppdatering av
lærerstaben.
Det er også skuffende at regjeringspartiene ikke går
inn for det forslaget Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV
legger fram, forslaget om en forpliktende opptrappings­
plan for etterutdanning av lærere.
Jeg vil derfor utfordre statsråden på hvordan hun vil
legge til rette for å gi flere lærere muligheten til å holde
seg faglig og pedagogisk oppdatert for å sikre et høyere
kvalifisert lærerkorps i den norske skolen.
Statsråd Kristen Clemet: Jeg er helt enig med repre­
sentanten Lena Jensen i at etter­ og videreutdanning og
kontinuerlig kompetanseutvikling er svært viktig for læ­
rere. Det kommer til å bli viktig for absolutt alle. Uansett
hvor høy grunnutdanning man tar, blir dette en viktig
realitet gjennom det yrkesaktive livet man har, og gjen­
nom livet i og for seg. For alle mennesker tror jeg dette
også vil være stort personlig ansvar. Det er selvfølgelig
noe som kommer til skje gjennom arbeidsplassen, men
det blir en personlig utfordring for oss at vi greier å lære
mer i løpet av livet. Derfor blir det også en viktigere opp­
gave for skolen å lære barna å lære og det at barna blir
nysgjerrige, slik at de kan oppsøke kunnskap senere i li­
vet.
Når det gjelder lærerne spesielt, er dette med etter­ og
videreutdanning for en stor del skoleeiers ansvar. Men
jeg mener at vi har vist at vi også på statens hånd er vel­
dig opptatt av dette, vil prioritere det og følge med på
det. Jeg minner om at vi har tatt initiativ for å få en gans­
ke storstilt etter­ og videreutdanning av lærere når det
gjelder IKT, bl.a. gjennom det såkalte LærerIKT som er
utviklet av Høgskolen i Agder. Vi satser på at det skal gis
fleksible etter­ og videreutdanningstilbud innenfor norsk,
matematikk, fremmedspråk, skoleledelse osv., som skal
være administrert av SOFF. Vi har gått inn med statlige
midler, mer enn noensinne meg bekjent, for å få til kom­
petanseutvikling på prioriterte områder. Etter at vi nå har
fått ny læreplan i KRL­faget og siden det er et nytt fag,
synes jeg at det bør bli et område som en bør satse på et­
ter­ og videreutdanning på. Jeg mener også at det tiltaket
Regjeringen har tatt initiativet til foreløpig som en prøve­
ordning, nemlig de såkalte demonstrasjonsskolene, også
er et viktig tiltak, for det vil kunne løfte frem skoler som
får til noe positivt på viktige områder. De kan fungere
som etter­ og videreutdanningssentraler -- skulle jeg til å
si -- steder hvor lærere og andre skoleledere kan hospite­
re, besøke og få opplæring. Dette er et område jeg vil føl­
ge meget nøye fordi jeg mener at det er meget viktig.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Lærerressursene er veldig
viktige. Det er det vi holder på med og snakker om nå
som Stortinget behandler en ny lærerutdanning.
I meldingen står det mye om veiledning for nyutdan­
nede lærere og om videreutdanning. Karita Bekkemellem
Orheim var i sitt innlegg inne på situasjonen rundt om­
kring i skolene. Det vi ser, er faktisk at ressursene på
kommunebudsjettene til videreutdanning for lærerne går
ned. Da blir jeg litt bekymret for både veiledning for ny­
utdannede lærere, og videreutdanning for lærere som har
vært i yrket lenge.
Jeg er glad for signalene statsråden gir når hun sier at
hun vil tilrettelegge for videreutdanning i forskjellige
fag, men jeg er faktisk litt bekymret fordi situasjonen
rundt omkring i skolene er dramatisk. Når foreldre be­
gynner å snakke om frivillig foreldrebetaling, er jeg
redd for at det er noen som taper. Så spørsmålet mitt er
om statsråden vil gjenta at hun synes det er tilstrekkelig
med ressurser i norsk skole, slik hun tidligere har uttalt
i svar i spørretimen, eller om hun mener at det faktisk
må tilføres mer ressurser bl.a. for at lærerne skal bli
bedre -- det som denne lærerutdanningen faktisk er en
viktig start på.
Statsråd Kristin Clemet: La meg først si: Jeg under­
vurderer ikke de økonomiske problemene som enkelte
skoler mener at de er i. Jeg har senest i dag hatt møte
med foreldrerepresentanter for to skoler som har vært
mye omtalt i mediene i det siste, og det er ikke slik at jeg
stiller spørsmål ved deres virkelighetsbeskrivelse i den
måten de opplever dette på. Det som jeg likevel synes vi
har en plikt til å engasjere oss i, er at vi samlet sett bevil­
ger veldig mye penger, bruker mye ressurser, men har
gjennomsnittlige resultater, og da må vi spørre oss selv:
Går det an å få mer ut av ressursene?
Jeg mener at vi skal ligge i verdenstoppen, jeg, når det
gjelder ressursbruk på skolen. Det bør Norge gjøre. Jeg
mener at vi godt kan bevilge mer til skolene også, men
jeg synes ikke at vi kan sitte stille og ikke få til et bedre
forholdstall mellom ressurser og resultater. Vi må inter­
essere oss for hvordan vi kan få mer ut av kronene, enten
bevilgningsnivået er slik det har vært per capita, nemlig
ganske stabilt gjennom mange år, eller om det skulle øke.
Jeg tror vi gjør enkelte feil. Jeg kaller dem systemfeil.
Jeg vet at mange synes det er et ord som det er litt vans­
kelig å engasjere seg i -- kanskje ikke noen kioskvelter --
men allikevel er det nødvendig å engasjere seg i det.
La meg gi noen stikkord. Det vi snakker om i dag,
kompetanse for lærere er svært viktig. Og jeg mener det­
te er viktig også for skoleledere og ­eiere, langt utover
lærerne.

Em. 19. juni -- Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning
2002 3381
For det andre mener jeg det er veldig viktig at vi får
kunnskap om kvaliteten i norsk skole, både over tid og
sammenlignet med andre, for det er vanskelig å få til sko­
leutvikling hvis vi ikke kjenner til kvaliteten. Da er det
vanskelig å ha noen bedømmelse av hva vi skal gjøre
med det.
For det tredje mener jeg det er viktig å ha gode finan­
sieringssystemer, ikke bare et omfang på finansieringen,
men finansieringssystemer som gir incentiver til kvali­
tetsforbedring. Jeg spør meg selv: Har vi alltid det i dag?
Jeg kunne snakket ganske lenge om det, men jeg tror
ikke alltid finansieringssystemene er rettferdige eller for­
målseffektive.
Og for det fjerde mener jeg at lover, regler og avtaler
også er mulige å forenkle, slik at skolene, lærerne og le­
derne får større handlingsrom.
Vidar Bjørnstad (A): Vi trenger mange virkemidler
for å oppfylle målene om en god skole. I dag diskuterer
vi lærerutdanningen, der vi ønsker faglig kompetente læ­
rere. Enigheten i denne saken er også betegnende for at
når vi diskuterer endringer i innhold for å få bedre kvali­
tet, er det stor grad av enighet.
Så kommer vi til det som ble berørt i forrige replikk,
at i den skolen vi ønsker oss, trenger vi mer penger. Den
akutte virkeligheten rundt omkring i Kommune­Norge er
at lærerstillinger kuttes, klasser slås sammen, nødvendig
vedlikehold og oppussing utsettes, og det er dårlig med
lærebøker og undervisningsmateriell. Engasjerte foreldre
slår seg sammen og vil faktisk betale tusenvis av kroner
for å gi sine egne barn og unge et godt opplæringstilbud.
De skjønner faktisk at det er mer penger som trengs. Og
statsråd Clemet avviser dem jo ikke og sier at nei, vi har
mer enn nok penger i norske skoler.
Mitt spørsmål er følgende: Er statsråden, som øverste
ansvarlige for utdanningssektoren, i det hele tatt opptatt
av dagens akutte situasjon for skolene rundt omkring i
Kommune­Norge, der det er regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet som er ansvarlige for de økonomiske ram­
mene? Det er ikke tilstrekkelig å si at det er systemfeil,
og vente egentlig på krisa.
Statsråd Kristin Clemet: Vi er nå kanskje litt på si­
den av lærerutdanningsmeldingen, men likevel, jeg synes
det var en merkelig uttalelse fra Arbeiderpartiets side. Vi
ligger i verdenstoppen når det gjelder ressursbruk. Vi har
hatt en økning i ressursbruken per capita, og kommune­
økonomien akkurat nå er vel sannsynligvis litt bedre enn
den Arbeiderpartiet la opp til i statsbudsjettet, for den
kommuneøkonomien som vi har foreslått for neste år, har
jo ikke begynt å virke ennå.
Hvis det er riktig at det er tett sammenheng mellom
ressursbruk og resultater, synes jeg det er veldig merke­
lig at ikke resultatene er mye bedre. Hvorfor er ikke re­
sultatene i verdenstoppen? Eller: Hvis det er riktig som
Arbeiderpartiet sier, at dette bare står om mer penger,
hvorfor har ikke Arbeiderpartiet gjort noe med det før?
Det er altså ikke noe nytt som har skjedd akkurat nå. Vi
har hatt en kjempehøy ressursbruk over mange år, og per
capita er det en stabil utvikling. Så hvis dette er en ny er­
kjennelse Arbeiderpartiet har fått nå, er det i og for seg
greit, men hvis det ikke er en ny erkjennelse, er det mer­
kelig at man ikke har gjort noe med dette før.
Én ting til: Om jeg er bekymret for situasjonen? Selv­
følgelig er jeg bekymret. Noe jeg er veldig bekymret for,
er hvordan vi som er politikere på riksplan, skal forholde
oss til det lokale selvstyret og til kommunene. Jeg tror
det går an å oppsummere med å si at når det gjelder sko­
len, har staten og rikspolitikerne langt på vei mistet inn­
flytelse over den økonomiske prioriteringen av skolene i
kommunene, fordi det kan man. Den er jo finansiert
gjennom rammefinansiering. Så forsøker man å kompen­
sere for det med jevne mellomrom gjennom handlings­
planer og/eller øremerkinger på skolens område eller på
andre områder, men dessverre er det da en tendens til at
problemene tyter ut et annet sted. Dette tror jeg er en litt
ond sirkel som er det jeg kaller et systemproblem, og
som vi er nødt til å ta stilling til og prøve å komme oss ut
av. Ellers blir det en ond sirkel, og det tror jeg gjelder
uansett hvilket nivå man legger seg på når det gjelder
kommuneøkonomien.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Elsa Skarbøvik (KrF): Regjeringens framlegg til ny
lærerutdanning vil gi lærerstudentene større valgfrihet.
Meldingen legger spesiell vekt på fagene pedagogikk,
norsk og matematikk. Kristelig Folkeparti mener at det
også er viktig å videreføre det obligatoriske KRL­faget
inn i den nye lærerutdanningen. Jeg er glad for at det er
et bredt flertall som går inn for dette. Jeg er helt enig med
Senterpartiets Rune Skjælaaen i at han var en pådriver i å
få til dette. Jeg er ikke ansvarlig for NTBs melding som
han refererer til, men jeg viser til min egen pressemel­
ding. Jeg ser ikke på dette som noe nederlag.
Siden dette har skapt en del debatt, vil jeg bruke dette
innlegg først og fremst til å begrunne hvorfor Kristelig
Folkeparti -- og dette står også hele stortingsgruppen bak
-- mener at KRL­faget er viktig. Jeg vil ta utgangspunkt i
en merknad kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen
skrev for et år siden i Innst. S. nr. 240 for 2000­2001:
«Grunnleggende kunnskaper om hverandre er en
forutsetning for respektfull dialog og sosial integre­
ring.»
Og videre:
«Uten grundig kjennskap til kristendommen og vår
historie, er det vanskelig -- for ikke å si umulig -- å for­
stå det norske samfunnet.»
Jeg ser det også som helt avgjørende at enhver lærer
har lært om dette i sin utdanning, hva KRL­faget innebæ­
rer.
KRL er et sentralt redskapsfag i møtet med elevene i
skolen for alle lærerne, ikke bare for dem som underviser
i faget. Det gir byggestoff til studentenes refleksjon om
verdier, menneskesyn og menneskerettigheter. Ved siden
av familien er skolen den viktigste verdidannende insti­
tusjonen. Skolen skal fremme forståelse og respekt for
enkeltmennesket, men en forutsetning for dette er at man

Em. 19. juni -- Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning 2002
3382
kjenner sitt eget ståsted og har kunnskap om de verdier
ens samfunn bygger på.
Andre land ser på Norge som et foregangsland innen­
for «religious education». Noen land har forsøkt å unngå
religion i skolen, fordi det har vært et konflikttema, men
de innser nå at skolen må drive verdiformidling for å
bygge identitet og dialog.
I forbindelse med debatten om KRL­faget i Stortinget
for et år siden, kom det fram at en del lærere mente at fa­
get var blitt for akademisk, og at elever syntes det ble
kjedelig, fordi det ble for teoretisk. Komiteen mente den
gang at elevene fortsatt skal ha opplevelser gjennom mu­
sikk, sang og tegning og besøk på hellige steder, selv om
dette kan utløse fritak. Det er gjennom livstolkninger i
praksis at faget blir mer enn teori. Jeg vil i denne sam­
menheng understreke hvor viktig det er at man i lærerut­
danningen fokuserer på dialogen mellom hjem og skole.
Det er helt nødvendig for å bidra til en god læring for alle
barn uansett bakgrunn. Lærerne må derfor bevisstgjøres
på hva foreldremandatet innebærer i forhold til at skolen
skal hjelpe hjemmet i oppdragelsen av barnet.
Skole­hjem­samarbeid er et viktig tema. Lærerutdan­
ning er en profesjonsutdanning, der teori og praksis bør
kobles sammen. Yrkesretting bør inngå i alle fag i utdan­
ningen, også i KRL, der yrkesetikk er en naturlig del av
faget. Kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen uttalte
derfor enstemmig i Innst. S. nr. 240 i fjor:
«Komiteen mener en styrking av lærerkompetansen
er et av de viktigste tiltakene for å sikre at KRL­faget
skal få økt legitimitet, og dermed kunne videreføres
som et fellesfag.»
Undersøkelser viser at KRL er det faget i skolen hvor
mangelen på kompetanse blant lærerne er størst. Det er
derfor også viktig med etter­ og videreutdanning i dette
faget, noe som jeg nå hører også statsråden tar tak i. Fa­
get er et kunnskapsfag, men også et dannelsesfag. KRL­
faget er selve limet i skolen, uttalte en lærer ved Fjell
skole nylig.
Regjeringen har kommet med forslag til endring av
opplæringsloven når det gjelder skolemiljøet. Det gjelder
å sikre et bedre psykososialt miljø, dvs. vern mot mob­
bing, vold og diskriminering. Når vi vet at læreren er
nøkkelen til å gjøre noe med dette, må det også fokuseres
på disse sidene i lærerutdanningen. Når 100 000 elever er
involvert i mobbesituasjoner hver dag, mener jeg en­
hver lærer må forpliktes til å ta del i aktuelle mobbepro­
gram.
Kompetanse blant lærerne når det gjelder rusproble­
matikk, er også etterspurt. Blant annet har «Lions Quest»
i samarbeid med departementet utarbeidet et undervis­
ningsmateriell som nettopp tar opp disse forhold. Dette
er senere evaluert, og nå er mer enn 18 000 lærere blitt
skolert i dette opplegget. Det er påvist at satsing på slikt
forebyggende arbeid virker. Derfor må lærerstudenter
også involveres i denne type oppgaver for å forberedes
på en skolehverdag hvor de skal hjelpe barn til mestring,
utfoldelse og sosial utvikling. Det er derfor helt riktig at
lærerutdanningen må være mangfoldig, krevende og re­
levant. Det understrekes nettopp i en enstemmig komite­
merknad at «læreryrket er det viktigste kunnskapsyrket
vi har».
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Rolf Reikvam (SV) (komiteens leder): Statsråden har
i flere innlegg brukt begrepet «resultater», at resultatene
ikke er bedre enn det de er. Vi vet faktisk litt lite om
hvorledes norske elever gjør det. Vi vet litt. Vi har noen
komparative studier som viser at norske elever scorer
over gjennomsnittet når det gjelder en del fag. Vi har
andre komparative studier som viser at når det gjelder
demokratiforståelse, så er de norske elevene best, og at
det er godt samsvar mellom læreplanen og det de scorer.
På andre områder vet vi relativt lite om hvor bra resulta­
tene er. Derfor blir det litt fortegnet når statsråden gang
på gang bruker ordet «resultat» slik som hun gjør. Jeg
skulle ønske hun modererte det en del.
Vi har en tendens til å gå i sirkel når det gjelder lærer­
utdanning, fra en utdanning som er sterkt sentralstyrt,
med detaljerte rammeplaner og et stort antall obligatoris­
ke fag, beveger vi oss nå mot fire obligatoriske fag og
større frihet for den enkelte institusjon og den enkelte
student. Dette er en riktig vei. Jeg beklager faktisk at Re­
gjeringen og statsråden ikke får flertall for at det skal
være tre obligatoriske fag. Det er faktisk bare SV som
står fast på forslaget fra Regjeringen om at bare norsk,
matematikk og pedagogikk skal være obligatoriske fag.
Det brukes en merkelig blanding av argumenter og
faglige påstander når man diskuterer hvilke fag som skal
være obligatoriske. At et fag gjøres obligatorisk i lærer­
utdanningen, betyr ikke at det skolefaget får en høyere
status enn andre fag. At fag ikke lenger skal være obliga­
toriske, betyr ikke at deres status i skolen blir svekket.
Antakelig vil det stikk motsatte skje.
Lærerstudenter som nå skal velge flere fag, vil helt
sikkert få et sterkere faglig engasjement. Det er motiva­
sjon og interesse som skal være drivkraften for valg av
fag. Jeg kjenner meg helt sikker på at de beste lærerne er
de som har valgt faget ut fra interesse og ikke må under­
vise på grunnlag av at faget ble pådyttet som et obligato­
risk fag i lærerutdanningen. Det faktum at flertallet utvi­
der antall obligatoriske fag med 33 pst., tyder på at de har
liten tiltro til institusjonene og studentene.
En samlet komite står bak forslaget om at lærerutdan­
ningen fortsatt skal være fireårig. Ideelt sett skulle jeg
ønske at vi torde ta steget fullt ut og tilpasse lærerutdan­
ningen til de øvrige strukturene for høyere utdanning.
Hadde vi hatt et femårig løp og skulle laget en helt ny læ­
rerutdanning, er jeg helt sikker på at vi hadde kunnet lage
et enda bedre produkt enn det vi gjør i dag. Men jeg tar
til etterretning at det ikke er interesse for eller vilje til å
utvide allmennlærerutdanningen. Jeg håper likevel at ut­
danningsinstitusjonene vil utvikle programmer med ut­
gangspunkt i Bachelor­ og Mastergrad­utdanninger. Det­
te bør de gjøre fordi jeg er helt sikker på at mange stu­
denter vil etterspørre slike utdanningsprogrammer. Det
bygger på at det er slik i dag at veldig mange har en fem­

Em. 19. juni -- Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning
2002 3383
årig lærerutdanning med basis i en grunnutdanning og en
etter­ og videreutdanning.
Jeg tror ikke at våre forslag har blitt tatt opp tidligere.
Jeg tar hermed opp de forslagene som vi står alene om,
og de forslagene som vi står sammen med andre om.
Presidenten: Representanten Reikvam har tatt opp de
forslagene han refererte til.
Det begynner etter hvert å bli ganske mange som har
tegnet seg til treminutters innlegg. Presidenten ber om at
alle tenker gjennom nødvendigheten av innlegget sitt før
innlegget holdes.
Raymond Robertsen (H): For Samarbeidsregjerin­
gen er utdanningen et av de viktigste satsingsområdene.
Statsråd Kristin Clemet varslet tidlig at man ville bedre
kvaliteten i den norske skolen, og at læreren er viktig for
å få det til. Regjeringens forslag til ny lærerutdanning vi­
ser at statsråden følger opp Høyres, Kristelig Folkepartis
og Venstres ambisjoner om å bedre kvaliteten i norsk
skole.
Læreren er den mest betydningsfulle enkeltfaktor når
det gjelder hvor god utdanningen faktisk blir. Dette tar
Høyre og Regjeringen alvorlig og mener at man må for­
bedre lærerutdanningen. Derfor foreslår Regjeringen
bl.a. et eget fag i lærerutdanningen som skal bedre frem­
tidige læreres kompetanse på begynneropplæring i lesing
og skriving.
Regjeringen og Høyre er også opptatt av faglig kvali­
tet hos lærerne. Det er derfor bra at komiteen har gitt sin
tilslutning til forslaget om at lærere som underviser i
ungdomsskolen, minimum skal ha en årsenhet i faget de
underviser i. Systemet legger ikke opp til kvalitet når
man i dagens skole kan risikere å ha matematikklærere
som kun har ett år mer matematikk enn eleven de under­
viser. Dette vil selvfølgelig i fremtiden bli historie ved at
komiteen har gitt sin fulle støtte til Regjeringens opp­
legg.
Så er det noe jeg føler er litt underlig, og som jeg me­
ner er direkte uriktig. Det står bl.a. i komitemerknadene
til Fremskrittspartiet at man er skeptisk til rekrutterings­
kampanjer for å få bedre tilfang av lærere. Statsråd Cle­
met har drevet en målrettet kampanje det siste året for å
få flere til å søke en lærerutdanning. Resultatet av denne
kampanjen er at 8,3 pst. flere har søkt allmennlærerut­
danningen, 5,7 pst. flere har søkt til faglærerutdanningen,
og det har vært en økning på 19,9 pst. for dem som har
søkt til årsenheten innenfor lærerutdanningen. Statsråd
Clemets innsats for å fokusere på læreren og den viktige
rollen som han eller hun har, har bidratt til at flere nå
ønsker å bli lærere.
Dersom man tar en oppsummering av endringene i læ­
rerutdanningen, kan man si at Stortinget stort sett støtter
Regjeringens linje når det gjelder å bedre kvaliteten i
skolen. Det er stor enighet om hovedlinjene som er staket
opp av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette vil
norsk skole høste fruktene av i fremtiden.
Jan Olav Olsen (H): At det er et sterkt behov for en
reform innen lærerutdanningen, burde være hevet over
tvil. Både som politiker og som skolemann har jeg følt
det som et tankekors at lærerutdanningen på ingen måte
har vært i takt med utviklingen i norsk skole eller i sam­
funnet for øvrig. Nye lærere er blitt utdannet til gårsda­
gens skole, ikke til dagens og så visst ikke til morgenda­
gens.
Faglig dybde og fleksibilitet, med større frihet for in­
stitusjoner og for studenter, gjennomsyrer meldingen
som vi behandler i dag. Lærerutdanningen har i mange år
slitt med rekrutteringen, selv om vi har sett bedring i de
senere år. Læreryrket og lærerutdanningen har ikke vært
attraktive nok. Det kan skyldes mange ting. Lærerutdan­
ning har av noen blitt sett på som en nødløsning hvis en
ikke har lyktes med andre utdanninger. Jeg tror ikke lønn
har vært eneste grunn til den lave rekrutteringen. Den
skyldes også at utdanningen ikke har vært sett på som å
være i takt med tiden. Lærerutdanningen har ikke vært
vurdert til å holde samme faglige nivå som andre fagstu­
dier.
Den nye lærerutdanningen vil rette opp på dette. Vi
får en utdanning med dybde og fleksibilitet, en utdanning
i pakt med de krav som skal settes til lærere i morgenda­
gens skole. Fra å få en lunken halvfaglighet får vi nå fag­
lig dybde, fra å skulle føre alle gjennom samme løp får vi
nå en utdanning som gir individualitet. Individualiteten
er blitt forsøkt utryddet i den norske lærerstand, og det er
et farlig spill som vil kunne ende med store tap. Individu­
alitet gir et personlig forhold til lærerarbeidet. Den gir
engasjement, den gir sikkerhet i lærerrollen, den gir evne
til å bringe et budskap, den gir evne til å være veileder og
pedagog. Den gir kort sagt gode resultater. En lærerut­
danning som ikke fremmer individualisme kombinert
med kunnskap, engasjement og omsorg i arbeidet med
elevene, er en dårlig lærerutdanning.
Jeg har tro på den modellen som komiteen i innstillin­
gen i all hovedsak har sluttet seg til. Noen endringer har
skjedd i forhold til Regjeringens modell, men hovedtan­
ken og helheten er i fullt monn til stede fremdeles. Totalt
sett er de foreslåtte endringene relativt små, men likevel
av ganske stor betydning. Personlig er jeg svært tilfreds
med at KRL­faget igjen er inne som obligatorisk fag. Det
tror jeg er viktig og ganske grunnleggende når det gjelder
å gi trygghet for å bringe videre grunnleggende verdier
og kulturkunnskap.
Høyre er også med i flertallet som fortsatt vil gi før­
skolelærere kompetanse for undervisning i 1. klasse, men
jeg vil understreke flertallsmerknaden der departementet
blir bedt om å «se på muligheten for at det også i førsko­
lelærerutdanningen blir vektlagt grunnleggende lese­,
skrive­ og matematikkopplæring.»
Behovet for en ny lærerutdanning har vært påkrevd.
Jeg har tro på at den nye lærerutdanningen vil gi ny re­
kruttering til dette enormt viktige yrket, bedre kvalitet på
undervisning og bedre læring i skolen. Dette er svært
nødvendig. For norsk skole er dette en god dag.

Em. 19. juni -- Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning 2002
3384
Ursula Evje (FrP): Representanten Olsen er en klok
mann. Men historisk sett har lærerutdanningen vært dato­
stemplet som ferskvare med «best før» inngangen til nes­
te stortingsperiode. Dette har så partiene flittig benyttet
seg av for å foreta mer eller mindre vellykkede endrin­
ger, for vise at de har handlekraft i forhold til dette vikti­
ge arbeidsfeltet.
Et lite knippe avisutklipp fra i år er på sin plass.
Aftenposten 30. januar: «Nye lærere kan for lite sko­
le» -- basert på en undersøkelse av Norgesnettrådet.
Finansavisen 31. januar: «Clemet med nytt utspill.
Høy strykprosent og lav arbeidsinnsats blant lærerstu­
dentene tilsier at det må gjøres noe grunnleggende med
lærerutdanningen, mener hun.»
Dagbladet 31. januar: «Lærerutdanningen er for dår­
lig».
Og til slutt Dagbladet 1. februar: «Flinke barn mang­
ler respekt, sliter ut lærerne: De spør for mye.»
Løsningen eller svaret på alt dette synes å være at ut­
danningen i stor grad skal være valgfri, slik at fremtidens
lærere skal undervise i de fag og på de trinn man ønsker å
undervise på, som statsråden sa. Hva om det ikke blir
noen lærere til å undervise der vi mener det er viktig?
Vi husker vel fortsatt at mange av de problemene vi
sliter med i dag, kommer av valgfrihet, at man kunne vel­
ge bort viktige fag som norsk og matematikk. Voie priste
både KRL­faget, som flertallet har klart å redusere med
10 studiepoeng, altså en tredjedel, og det faktum at den
viktige ledelsesfunksjonen, kompetansen, blir integrert
bl.a. i dette faget. Det er viktig med ledelseskompetanse,
og det er også vist til at det er en total mangel på det in­
nenfor lærerutdanningen i dag. Flere forskere har gjen­
nom mange år, helt fra midten av 1980­tallet, påpekt
nettopp dette, men når man endelig er i ferd med å få le­
delseskompetanse inn i profesjonsfaget, slik som Frem­
skrittspartiet har poengert, roter man det altså bort og
legger det inn i et redusert KRL­fag. Dette er nesten litt
skammelig.
Til slutt vil jeg påpeke at det ikke, som representanten
Reikvam sa, står en samlet komite bak 4­årig lærerutdan­
ning, da vi ville ha standardmodellen også for lærerut­
danningen.
Arne Sortevik (FrP): Representanten Olsen oppsum­
merte det greit. Det er en melding med små endringer, ja
det kan faktisk forsterkes ved å si at det er en melding
med lite nytt og få, om noen, kvalitetsmessige bedringer i
lærerutdanningen.
Det er av bl.a. av statsråden gjort et nummer av at be­
rørte parter stort sett har sluttet opp om meldingen. Til
det er det å si at berørte parter faktisk leverer svært dårlig
vare, slik at de må finne seg i at utsagnene vurderes der­
etter. Men det som er interessant, er at en part som i høy­
este grad er berørt, nemlig Utdanningsforbundet, som or­
ganiserer de fleste lærerne, i 12. time er kommet på litt
andre tanker og gir signaler om at det faktisk er viktige
elementer som er for dårlig ivaretatt i lærerutdanningen,
og som bør komme på plass, bl.a. ledelsesfaget. Disse
skarve 10 poengene som er kommet inn, skusles nå bort i
innspurten.
Til slutt dette med lengden på utdannelsen. Vi oppfat­
ter at gradsstrukturen og 5­årig utdanningsløp for å gi
god velkvalifisert utdanning, har man valgt med omhu.
Det er faktisk en tanke bak. Man har sett på utdanningen
internasjonalt, og man har hatt det syn at for å få god
kvalitet på mange utdanninger, velger man fem år som
hovedløp. Da er det beklagelig at man fraviker det i den­
ne for landet så viktige utdanningen som det lærerutdan­
ningen er.
Jeg er enig med statsråden i at det faktisk er læreren
som er den viktigste faktor for at elevene skal få et godt
læringsresultat. Selv om vi har mye ugjort på skolebygg­
sektoren, er det slik at det er læreren som er viktig. Vi
skal fortsatt bruke mye penger på undervisningen vår,
men når vi fremviser et læringsresultat på linje med de
middelmådige nasjonene, er det en del ting vi må gjøre.
Blant annet er det viktig å se på lærerutdanningen, og da
burde vi legge langt større vekt på kvalitetssikring. Vi
burde forsikre oss om at de viktige fagene blir vektlagt
tyngre og tydeligere for å få god kvalitet, og det gjør vi
etter Fremskrittspartiets syn best ved å gjøre flere fag
obligatoriske. Vi gjør det også ved å sikre et 5­årig studi­
um, der de tre første årene skal konsentrere seg om å gi
barn i 1.--4. klassetrinn best mulig undervisning.
Søren Fredrik Voie (H): Representanten Rolf Rei­
kvam gjorde et poeng av at fire obligatoriske fag tilsier at
flertallet har liten tillit til studentene og institusjonene.
Nei, det er snarere tvert imot, representanten Reikvam!
Vi beholder hovedmodellen med to år med obligatoriske
fag og to år med valgfrie fag, på samme måte som SV
faktisk har innrettet sin modell. Det innebærer stor tillit
og gir stor frihet til både institusjoner og studenter.
Det er heller ikke slik at faget «profesjonskunnskap»,
inkludert det å være lærer og leder, skusles bort -- også
der tvert imot. Det sies eksplisitt fra flertallet at dette skal
tas inn i faget pedagogikk med samme omfang som det
Regjeringen har foreslått. Og hva med faget pedagogikk?
Er ikke nettopp dets hovedinnhold å gi en god innføring i
det å være lærer, det å være leder i klassen? Det må jo
være et av hovedelementene i pedagogikkfaget som blir
understreket med flertallets holdning og påpekning.
Ellers syns vi det er hyggelig for både Regjeringen og
statsråden å kunne registrere den brede tilslutning og de
mange gode utsagn som kommer også i Stortinget om
den nye lærerutdanningen.
Representanten Skei Grande var inne på at det var
nødvendig med endring i tankegang og holdninger, og at
kanskje de som hun hadde opplevd minst hadde evnet å
ta dette innover seg hittil, nettopp var de som driver ut­
danning av lærere. Nå går det jo minst fire år før vi får
nye lærere ut med denne nye utdanningen. I mellomtiden
skal både de som er inne i lærerutdanningen som studen­
ter, og de som er fagfolk i lærerutdanningsinstitusjonene,
utøve sitt yrke -- både i disse fire årene og i tiden som
kommer.

Em. 19. juni -- Forslag fra repr. Sortevik og Simonsen, oversendt fra Odelstinget, om
økonomisk likebehandling av offentlige og private høyere utdanningstilbud mv.
2002 3385
Jeg syns statsråden har en stor oppgave med å spre det
gode budskap om at man nå går inn i en situasjon i norsk
skole hvor det er lov å ta initiativ, hvor det er ønskelig
med alternativ pedagogikk, hvor det er ønskelig og lovlig
med alternativ organisering, og hvor det -- fremfor alt --
er ønskelig med ulike utviklingsprosjekter. Man går bort
fra sentralstyring via rundskriv og direktiver og over til å
slippe den enkelte skole og enkelte institusjon fri. Det går
nettopp på endring i tankegang og holdning. Min oppfor­
dring til statsråden er: Begynn med lærerutdanningsinsti­
tusjonene -- spre det gode budskap til dem som skal for­
me fremtidens lærere! Da vil vi nå det målet som det sto­
re og brede flertallet er enig om, på en enda bedre og ras­
kere måte.
Arne Lyngstad (KrF): At det er et bredt flertall bak
hovedtrekkene i meldingen, er veldig bra. Hovedmodel­
len er på plass, og det er også bred enighet om innholdet.
Representanten Bjørnstad sa at skillet i skolepolitikken
nå går på ressurser. Da er det i hvert fall bra at en er enig
om innholdet.
Debatten har også avklart at det er et flertall i Stortin­
get som ønsker en faglig fordypning for lærerne i ung­
domsskolen. Etter Sorteviks innlegg på vegne av Frem­
skrittspartiet er målet om at lærerne har en fordypning på
60 studiepoeng i sine undervisningsfag i ungdomstrinnet,
tydelig og klart uttrykt.
SV og representanten Reikvam kritiserer at flertallet
vil gjøre KRL obligatorisk i lærerutdanningen. Jeg synes
representantene Skjælaaen og Skarbøvik har gitt en god
begrunnelse for hvorfor faget naturlig hører hjemme i
forståelsen av læreroppgaven. Det overraskende er at SV
ikke ser det samme behov. Det må bety at SV tillegger
læreroppgaven et annet innhold enn kunnskap og dannel­
se. Jeg har imidlertid ikke hørt SVs alternative beskrivel­
se av læreroppgaven.
Enkelte har i dag framstilt innstillingen som et neder­
lag for Kristelig Folkeparti. Det er ikke riktig. I komite­
innstillingen er Kristelig Folkeparti med i alle flertall. Vi
synes endringene komiteen har gjort, er gode, fornuftige
og framtidsrettede. Det er en styrke for lærerutdanningen
at det er et bredt flertall bak innholdet. Rosen som er gitt
i dag, både til saksordføreren og andre, er derfor vel for­
tjent.
Ursula Evje (FrP): I en merknad står det at et flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti, Senterpartiet og Venstre,
«går inn for at det obligatoriske KRL­faget skal ha et
omfang på 20 studiepoeng. Dette flertallet viser til at
elementene i de to 10 studiepoengsfagene «Profe­
sjonskunnskap» og «Verdi­ og kulturformidling» som
Regjeringen foreslår, kan ivaretas både i KRL­faget
og i pedagogikk».
Pedagogikken har i alle år hatt som oppgave å ivareta
nettopp dette, men har ikke klart det. Det var ikke uten
grunn at Ogden i en undersøkelse publisert i januar 1997
gjentok noe han kom med på midten av 1980­årene, at
skolens problem er manglende kunnskap om klasseledel­
se. På tross av alt dette virker det ikke som om det nevnte
flertall er i stand til å få inn en fagenhet som ivaretar
klasseledelse som et selvstendig element, som ivaretar
klasseledelse i forhold til konflikthåndtering, i forhold til
et likeverdig foreldre­/skolesamarbeid m.m.
Alle disse momentene er faktisk hovedkomponentene
i skolens problem i dag. Det er bevist i rapport etter rap­
port, både i inn­ og utland, og her sitter vi i en forsamling
til gjensidig beundring og klapper hverandre på skulde­
ren og sier at alt dette er bra.
Det er korrekt -- jeg er enig med Voie i én ting -- at
statsråden har en stor oppgave foran seg. Spørsmålet er:
Er den for stor?
Søren Fredrik Voie (H): Jeg skylder å gjøre opp­
merksom på overfor representanten Ursula Evje at hun
bør lese hele innstillingen med merknader fra flertallet.
Da får hun også med seg at «profesjonskunnskap legges
inn som et ledd i den obligatoriske pedagogikkundervis­
ningen» osv.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 26.
(Votering, se side 3410)
S a k n r . 2 7
Forslag fra stortingsrepresentant Arne Sortevik på
vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Simon­
sen oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2002 (jf.
Innst. O. nr. 71):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem lovforslag in­
nen utgangen av 1. halvår 2003 under henvisning til ved­
tak XIV i Innst. S. nr. 337 (2000­2001) om Kvalitetsrefor­
men av høyere utdanning: «Stortinget ber Regjeringa ut­
forme eit framlegg til ei felles lov for statlege og private
institusjonar innafor høgare utdanning.»»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3412)
S a k n r . 2 8
Forslag fra stortingsrepresentant Arne Sortevik på
vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Simon­
sen oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2002 (jf.
Innst. O. nr. 71):
«Stortinget forutsetter at private høyskoler som i dag
har rett til gradsutstedelse eller som gir yrkesutdanning
etter § 9 i lov om private høyskoler, blir institusjonsakkre­
diterte høyskoler.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3412)
S a k n r . 2 9
Forslag fra stortingsrepresentant Arne Sortevik på
vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Simon­

Em. 19. juni -- Melding for året 2001 fra Sivilombudsmannen
Trykt 2/7 2002
2002
3386
sen oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2002 (jf.
Innst. O. nr. 71):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om
økonomisk likebehandling av offentlige og private høyere
utdanningstilbud. Det forutsettes at evt. offentlig bidrag
til institusjonenes forskningsaktivitet finansieres etter
eget opplegg og at finansieringsopplegget for øvrig i ho­
vedsak baseres på stykkpris pr. student der vekttall og stu­
dieprogresjon også inngår. Det forutsettes videre at slik
sak fremlegges senest i forbindelse med statsbudsjettet for
2003.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3412)
S a k n r . 3 0
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
melding for året 2001 fra Sivilombudsmannen (Stortin­
gets ombudsmann for forvaltningen) (Innst. S. nr. 229
(2001­2002), jf. Dokument nr. 4 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir be­
grenset til 5 minutter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ågot Valle (SV) (komiteens leder og ordfører for sa­
ka): En av Stortingets viktigste oppgaver er å kontrollere
om regjering og forvaltning følger de vedtak som Stor­
tinget har fattet. Sivilombudsmannen er Stortingets for­
lengede, men dog sjølstendige arm, og praktisk utøver av
deler av denne kontrollen. Ikke bare det, Sivilombuds­
mannen er folkets advokat, og han har hele den offentlige
forvaltninga som arbeidsområde. Ombudet har derfor en
svært viktig rolle, og jeg vil understreke at det er svært
viktig at forvaltninga følger opp de vedtakene eller hen­
stillingene som ombudsmannen fatter eller kommer med.
Det er viktig i forhold til tilliten til forvaltninga, i forhold
til tilliten til demokratiet og i forhold til den enkeltes
rettssikkerhet. Det forutsettes at forvaltninga både priori­
terer henvendelsene fra ombudsmannen og legger ned et
betydelig arbeid i disse.
Komiteen er godt fornøyd med den jobben Sivilom­
budsmannen gjør. Det er en enstemmig komite som står
bak innstillinga til årsmeldinga. I årsmeldinga gjør Sivil­
ombudsmannen greie for at de rettslige spørsmålene kla­
gerne reiser, blir stadig mer kompliserte og vanskelige å
forstå. Den offentlige lovgivinga gir i stadig økende grad
borgerne «rettigheter». Den økende rettsliggjøringa av
forvaltningas forhold til borgerne bidrar til å styrke den
enkeltes rettsstilling, samtidig som forventninger til hva
forvaltninga skal kunne gjøre, øker. At rettighetene er
forankret i skjønnsmessige ord og uttrykk, bidrar til at
klagebehandlinga blir stadig mer komplisert, ressurskre­
vende og tidkrevende. Det er derfor viktig at Stortinget
gir de økonomiske rammer som er nødvendig for at om­
budsmannen skal kunne utføre jobben sin som kontrollør
og folkets advokat.
En samlet komite konstaterer at spørsmålet om innsyn
i forvaltningas interne dokumenter fortsatt er uavklart.
Det belyses gjennom to saker: Bergens Tidende bad om
innsyn rundt Globus II, og Sivilombudsmannen bad om
innsyn for å vurdere bruk av meroffentlighet. At tidligere
statsråd Hanne Harlem avslår begjæring fra Sivilom­
budsmannen, er kanskje ikke så oppsiktsvekkende, men
at statsråd Dørum gjør det, som er fra et parti som har
flagget betydninga av innsyn, forbauser meg, for å si det
mildt, sjøl om det dreier seg om en intern dialog om
hvordan sak fra Sivilombudsmannen skal behandles. En
samlet komite slutter seg til ombudsmannens vurderinger
om at Justisdepartementets tolkning av ombudsmannslo­
ven § 7 vanskelig korresponderer med ombudsmannens
mandat. Komiteen ber derfor ombudsmannen komme
med en vurdering av om en regelendring kan løse spørs­
målet knyttet til innsynsrett, og i tilfelle komme med for­
slag om en slik endring. For ombudsmannens rett til ut­
lån av dokumenter må ikke innskrenkes. Forvaltningas
vide fullmakter kompenseres ved at ombudsmannen kan
undersøke årsakene til avslagene. Når forvaltninga nek­
ter ombudsmannen å se dokumenter, forrykkes balansen,
og det mener i hvert fall SV at verken ombudsmannen
eller Stortinget kan leve med.
Ombudsmannen reiser spørsmålet om hvilken rolle
han skal ha etter omlegginga av billighetserstatningsord­
ninga. Han drøfter også om ombudsmannens forhold til
menneskerettigheter bør presiseres i lov eller instruks.
Komiteen ber ombudsmannen komme med konkrete for­
slag til hvordan disse problemstillingene kan løses.
En annen problemstilling som blir tatt opp i årsmel­
dinga, er uklarheten omkring virksomheten i forhold til
Trygderetten. Komiteen er enig i at det vil ha uheldige
konsekvenser dersom forhold ved saksbehandlinga i
Trygderetten ikke blir ryddet opp i ved fylkestrygdekon­
torene, som ombudsmannen nå forholder seg til. Komi­
teen er enig i at dersom situasjonen ikke bedres, taler
mye for at ombudsmannen kun forholder seg til Trygde­
retten i denne type saker.
Det er en rekke både interessante og viktige problem­
stillinger ombudsmannen reiser i denne innstillinga. Det
er likevel disse jeg har valgt å kommentere. Jeg vil til
slutt drive litt PR for Sivilombudsmannens årsmelding,
og si at den er leseverdig, og det er også innstillinga fra
komiteen.
Rigmor Andersen Eide (KrF): Jeg vil begynne med
å understreke Sivilombudsmannens sentrale rolle. Til
ombudsmannen kan borgere klage, og ombudsmannen
kan sette i gang undersøkelser i forvaltningen. Dette er
viktig for den enkeltes rettssikkerhet, og for en bedre for­
valtning. Ombudsmannen har hele Norges offentlige for­
valtning som arbeidsområde. Han er Stortingets tillits­
mann, og de undersøkelser ombudsmannen foretar, er

Forhandlinger i Stortinget nr. 228
Em. 19. juni -- Vedr. konsesjonssak -- eiendommen «Solvang» på Åkerøya i Lillesand
S 2001--2002
2002 3387
(Andersen Eide)
etter generelt mandat fra Stortinget. I årsmeldingen står
det at ombudsmannen derfor ikke kan ses på som et over­
ordnet myndighets­ eller forvaltningsorgan, men mer
som et personlig korrektiv til byråkratiet.
I årsmeldingen tar ombudsmannen opp forholdet til
Stortingets kontroll­ og konstitusjonskomite. Når det
gjelder undersøkelser gjort av både ombudsmannen og
av komiteen, har det generelt vært ombudsmannens hold­
ning å være varsom med å ta saker til undersøkelse der­
som de berører spørsmål Stortinget har behandlet. Prinsi­
pielt sett er det ikke vanskelig å skille ut de saker der det
er begått «urett mot den enkelte borger», men i praksis
kan man få overlapping mellom komiteen og ombuds­
mannen. Det er her verdt å merke seg at om kontrollko­
miteen tar opp saker som berører enkeltpersoner, mister
vedkommende retten til å bringe saken inn for ombuds­
mannen. Man kan vanskelig trekke en generell linje ut av
dette, men komiteen bør fortsette med å være varsom
med å ta opp saker som berører enkeltmennesker. Dette
grenseområdet kom senest til uttrykk i adopsjonssaken
kontrollkomiteen behandlet i vår.
Behandling i Stortinget kan oppfattes som føring på
en eventuell senere undersøkelse foretatt av ombudsman­
nen, og det ses på som svært uheldig. Folks tillit til om­
budsmannen er avhengig av at man oppfatter det som om
han behandler og undersøker klager på et selvstendig
grunnlag. Det er derfor viktig, både for komiteen og for
ombudsmannen, at man i den enkelte sak så tidlig som
mulig avklarer hvem som skal behandle saken.
I årsmeldingen omtales også ombudsmannens rolle i
forhold til menneskerettigheter. Menneskerettighetene
innebærer at det stilles grunnleggende krav til rettssyste­
met og vernet av borgernes rettsstilling. På den måten re­
gulerer menneskerettighetene individets stilling overfor
offentlige myndigheter og myndighetenes forpliktelse
overfor sine borgere. I Norge har menneskerettighetene
forankring i Grunnloven, der det slås fast at myndighete­
ne skal respektere og sikre menneskerettighetene. Også
de menneskerettighetskonvensjoner som Norge er bun­
det av, skal ses på som tungtveiende rettskilder når en an­
vender lovgivning, i rettsanvendelse. Når ombudsman­
nen undersøker klagesaker eller tar opp saker på eget ini­
tiativ, er en del av grunnlaget for undersøkelsen nettopp å
avklare om forvaltningen i tilstrekkelig grad har tatt hen­
syn til og fremmet menneskerettighetene i sin skjønnsut­
øvelse. Å krenke menneskerettighetene til et individ
innebærer at det er begått urett mot den enkelte borger.
Ombudsmannen kan ikke treffe rettslig bindende avgjø­
relser, men komme med uttalelser som blir tillagt saklig
vekt.
Kristelig Folkeparti ønsker å understreke ombuds­
mannens verdifulle rolle i forhold til ivaretakelsen av
menneskerettighetene. Det er her er sentralt poeng at om­
budsmannen kan ta opp saker på eget initiativ, og at han
derfor kan iverksette undersøkelser av forvaltningens
praktisering av menneskerettighetene uten å måtte vente
på klage fra berørte. Ombudsmannens anbefalinger tren­
ger ikke være basert på rettslige vurderinger, og det gir et
større spillerom enn hva domstolene har. Forholdet til
menneskerettighetene blir relativt ofte påberopt i klager
til ombudsmannen, særlig gjelder dette saker som om­
handler asyl, opphold, familiegjenforening og utvisning.
I disse sakene tok ombudsmannen bl.a. opp den lange
saksbehandlingen. På denne måten er sivilombudsman­
nen med på å sikre den enkeltes rettigheter og forbedre
forvaltningen. Kristelig Folkeparti er derfor svært for­
nøyd med det arbeidet som gjøres av ombudsmannen.
O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 30.
(Votering, sjå side 3412)
S a k n r . 3 1
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen
vedrørende konsesjonssak -- eiendommen «Solvang» på
Åkerøya i Lillesand (Innst. S. nr. 230 (2001­2002))
Presidenten: Etter ynske frå kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen vil presidenten føreslå at lengste taletid
vert sett til 5 minutt.
Vidare vil presidenten føreslå at det vert gjeve høve til
5 replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regje­
ringa. -- Det er vedteke.
Kjell Engebretsen (A) (ordfører for saken): Dette er
egentlig en sak med mange ingredienser, hvor man kan
velge litt ulike innfallsvinkler. Noen vil hevde at dette
dreier seg om boplikten som ordning, andre vil kanskje
oppfatte det mer som en sak hvor de sentrale myndighe­
ter setter lokale vurderinger og beslutninger til side,
mens jeg for min del har vært mest opptatt av å se på
denne saken som et utsøkt eksempel på hva som kan skje
når beslutninger fattes uten at forarbeidene er tilstrekke­
lig solide.
Jeg skal ikke gå inn på forhistorien til saken, for tiden
tillater ikke det, men bare peke på de forholdene komite­
ens flertall mener lå til grunn for departementets omgjø­
ring av tidligere vedtak, nemlig at selgeren av eiendom­
men «Solvang» ikke klarte å få solgt eiendommen som
helårsbolig til hva departementet mente var akseptabel
pris.
Når jeg hevder at det i denne saken er fattet vedtak
uten tilstrekkelig utredning eller forutgående saksbe­
handling, baserer jeg det på følgende to forhold: Selgeren
var i den situasjonen at han hadde en avtale om salg av
eiendommen som fritidseiendom til en pris på rundt
10 mill. kr. Selgeren får nå beskjed om at dersom han
ikke klarer å selge eiendommen som helårsbolig til en
akseptabel pris i det området som eiendommen ligger i,
vil dette kunne gi åpning for å se på konsesjonsbehand­
ling på nytt. Med boplikt ville prisen falle betydelig. Det
har komiteen erfart. Selgeren skal da med entusiasme og
pågangsmot forsøke å selge en eiendom for kanskje
228

Em. 19. juni -- Vedr. konsesjonssak -- eiendommen «Solvang» på Åkerøya i Lillesand 2002
3388
3 mill. kr--4 mill. kr -- det er noe uklart hva departemen­
tet ville ha akseptert som pris i området -- vel vitende om
at dersom han ikke klarer det, vil han måtte akseptere at
eiendommen blir solgt som fritidseiendom og motta ca.
10 mill. kr. Det ble ikke benyttet eiendomsmegler, advo­
kat eller noen metode som kunne verifisere tilbudet, eller
manglende tilbud. Departementet har ingen holdepunkter
utover hva selgeren selv legger fram når det gjelder hvil­
ke tilbud som eventuelt er fremsatt, eller som ville blitt
fremsatt dersom salget var overtatt av en megler. Salg av
boligen som helårsbolig er til ugunst for selgeren, ikke
salg er til gunst. Det at han ikke fikk et tilbud over hva
departementet anser å være et minimum, var altså selve
grunnlaget for omgjøringsvedtaket. Da skulle man tro at
departementet ville være svært opptatt av å få en kvalifi­
sert bekreftelse på at salg til slik pris ikke var mulig.
Det andre forholdet dreier seg nettopp om prisen de­
partementet mente man måtte oppnå for at et salg av bo­
ligen som helårsbolig kunne aksepteres. Departementet
har gjort betydelig vesen av å legge skylden for prisfast­
settelsen på kommunen, og viser til salg av eiendommen
«Gården» for ca. 5 mill. kr. Hvis jeg får lov til å sitere,
sier kommunen om «Gården»:
«Søknaden gjelder en stor boligeiendom til en svært
høy pris. Men dette er en attraktiv eiendom med stor
bygningsmasse som ligger idyllisk til på Åkerøya.
Denne type eiendommer er det få av i markedet og et­
terspørselen er derfor stor. Lillesand kommune finner
derfor ikke grunnlag for å frarå konsesjon fordi kjøpe­
summen avspeiler prisnivået i området.»
Dette er det eneste departementet legger til grunn for å
fastsette prisnivået i området. Dersom departementet
ikke gjør det på en annen måte enn ved en sammenlik­
ning med denne ene eiendommen, mener jeg det er god
grunn til å si at departementet ikke har gjort en saksut­
redning av den kvalitet og det omfang som vanligvis
kjennetegner dette departementet.
Det bør kanskje også være en tankevekker at det fak­
tisk ble betalt 5 mill. kr for «Gården», som helårsbolig.
«Gården» ble altså solgt som helårsbolig for 5 mill. kr.
Men «Solvang», den eiendommen vi diskuterer i dag, var
ingen, så langt vi kjenner til, villig til å betale et slikt be­
løp for. Statsråden er en mann med stor tro på markedet
og på markedskreftene, og dette forholdet burde gi gro­
bunn for en viss ettertanke hos statsråden. Hvorfor var
ingen villig til å betale en slik sum for denne eiendom­
men som helårsbolig? 2 mill. kr ble tross alt tilbudt for
denne eiendommen som helårsbolig. Det fant departe­
mentet var under alle omstendigheter for lite. Det er
svært vanskelig å forstå.
Martin Engeset (H): Stortinget skal nå sluttbehand­
le konsesjonssaken -- eiendommen «Solvang» på Åker­
øya i Lillesand. Kontroll­ og konstitusjonskomiteen har
hatt en grundig og omfattende behandling av denne sa­
ken, som det er gjort utførlig rede for i komiteens innstil­
ling. La meg likevel repetere utgangspunktet kort.
I begynnelsen av mars ble det gjennom store oppslag
med tilhørende krigsoverskrifter i enkelte aviser fremsatt
påstander om at landbruksminister Sponheim hadde gre­
pet inn i en enkeltsak, omgjort et tidligere vedtak og sør­
get for at en partifelle ved navn Thommessen hadde fått
en betydelig milliongevinst. Mellom linjene lå det ufine
påstander om at Sponheim hadde utført en ren vennetje­
neste overfor en partifelle han angivelig skulle kjenne
meget godt. Dette -- kombinert med noe uheldig håndte­
ring av informasjonen til Stortinget -- gjorde at opposi­
sjonen i Stortinget hoppet på saken, luktet statsrådsblod
og uttalte ambisjoner om å presse frem en omgjøring av
statsrådens beslutning. Men lenge har det vært klart at
landbruksministerens avgjørelse helt sikkert blir stående.
For disse -- først og fremst Arbeiderpartiets og SVs re­
presentanter -- må denne saken fremstå som et gedigent
politisk mageplask. Eller sagt på en annen måte: opp som
en løve og ned som en skinnfell. Ved starten av denne sa­
ken i komiteen trodde de åpenbart -- sett fra deres ståsted
-- at de hadde en god sak. I dag kan vi fastslå at de knapt
har et fikenblad tilbake. Den lærdom bør de nok trekke
av denne saken, at de neste gang tenker seg noe bedre om
før de gjør en fjær eller to til en hel hønsegård.
Fra den kulørte ukepresse har vi etter hvert blitt godt
kjent med at mangemillionærer som Mæle, Stordalen og
Tvenge har store palasser i Blindleia på Sørlandet. Men
boplikt har de ikke, fordi deres landsteder er definert som
fritidseiendommer. En av naboeiendommene, «Sol­
vang», er også fritidsbolig, og har vært brukt som det i 43
år. Men «Solvang» var en gang i tiden -- nærmere be­
stemt i 1909 -- bygd som bolig. Eieren, Henrik P. Thom­
messen, som for øvrig visstnok er medlem av partiet
Venstre, ønsket nå å selge sin fritidseiendom. Fordi eien­
dommen for snart 50 år siden hadde vært brukt som bo­
lig, spilte det ingen rolle at han faktisk hadde kjøpt stedet
og brukt det som hytte de siste 43 år -- mente altså Lille­
sand kommune. Lillesand hadde jo innført boplikt i
1985, må vite. Han måtte derfor være så god å finne seg i
at boplikten ville inntre så snart han ønsket å selge stedet.
Slik er reglene både i Lillesand og i mange andre kyst­
kommuner i Norge.
Dette fant ikke Thommessen seg i. Han mente de
nye eierne burde få konsesjon på eiendommen som fri­
tidseiendom, og at han fikk betalt deretter. Han inngikk
en avtale med en Oslo­familie om å selge stedet til dem
for 11 mill. kr inklusive løsøre. Lillesand kommune
derimot mente han fikk greie seg med de 2 mill. kr han
ville få om landstedet ble solgt som boligeiendom. Men
Thommessen gav seg ikke. Han sendte inn velbegrun­
nede klager og anket avgjørelsene til Lillesand kommu­
ne, fylkeslandbruksstyret, Sivilombudsmannen, Land­
bruksdepartementet osv. Alle vendte tommelen ned og
gav avslag.
Etter regjeringsskiftet i fjor høst klaget han nok en
gang til Landbruksdepartementet. Da fikk han medhold.
Det hadde nemlig kommet nye opplysninger i saken.
Etter å ha forsøkt å selge eiendommen som boligeiendom
og det viste seg umulig å få en pris som avspeilet prisni­
vået på boligeiendommer i området, tilsa langvarig prak­
sis at de nye eierne burde få konsesjon til å kjøpe eien­
dommen som fritidseiendom.

Em. 19. juni -- Vedr. konsesjonssak -- eiendommen «Solvang» på Åkerøya i Lillesand
2002 3389
Som landbruksminister er Lars Sponheim selvfølgelig
ansvarlig for alle departementets avgjørelser. Han var
imidlertid selv aldri inne i saksbehandlingen, ei heller
hadde han noen gang truffet Henrik P. Thommessen. Det
var embetsverket i departementet som innstilte på at de­
res tidligere avgjørelse burde gjøres om. Og det var
Sponheims statssekretær som ved sin påtegning i saken
sa seg enig i embetsverkets vurderinger.
Denne saken dreier seg om en enkeltsak. Mange har
allikevel gitt uttrykk for at hele bopliktordningen står for
fall etter vedtaket i Lillesand­saken. For egen del vil jeg
legge til at jeg skulle ønske det var riktig, fordi jeg mener
dette er en ordning som åpenbart har overlevd seg selv.
Nå er riktignok Lillesand­saken så spesiell at den isolert
sett ikke nødvendigvis vil skape presedens. Allikevel har
denne saken satt bopliktordningens urimeligheter og tå­
peligheter så sterkt i fokus at svært mange nå mener at
det bør være nok. Og der takker jeg Arbeiderpartiets og
SVs representanter for deres bidrag til det. Men hva det
blir flertall for i Stortinget når konsesjonsloven skal revi­
deres, forenkles og moderniseres om et års tid, gjenstår å
se. I mellomtiden kan det jo være en trøst å gjøre opp­
merksom på noe som mange faktisk ikke er klar over.
Det ligger innenfor det kommunale selvstyre å avvikle
denne delen av bopliktordningen. Derfor kan de kommu­
nestyrer som har innført en slik ordning, vedta å avvikle
ordningen for sin kommune -- helt uten innblanding fra
Stortinget.
Carl I. Hagen (FrP): La meg først si at det var veldig
hyggelig at representanten Martin Engeset erklærte seg
enig i Fremskrittspartiets prinsipielle holdning til boplik­
ten. Jeg kan ikke erindre at han stemte for vårt forslag for
noen dager siden om å få den fjernet, men det er alltid
hyggelig når man fra Stortingets talerstol kan konstatere
at en komitekollega fra et annet parti faktisk deler vår
prinsipielle holdning. Jeg håper at han da vil arbeide for å
påvirke Regjeringen, som har et annet standpunkt, nem­
lig å bevare boplikten. Jeg ønsker Martin Engeset lykke
til i det arbeidet. Det er også mitt første poeng.
I denne saken har komiteen bedt om å få alle doku­
menter. Jeg tror det ble 10 cm til slutt, en kjempepapir­
haug for én bolig. Og så spør man hvorfor vår konkurran­
seevne begynner å bli dårlig, og hvor høye skatter og av­
gifter vi trenger. Ja, tenk alle de byråkratene vi har holdt
liv i, og alle de advokatene som tjener penger på slike sa­
ker -- på et spørsmål som skulle være helt opp til kjøper
og selger og ikke ha noe med myndighetene å gjøre i det
hele tatt! Det vil vi oppnå ved å fjerne boplikten og la
hver enkelt eier av en eiendom selv avgjøre hvor ofte
man bor der, hvordan man bor der, og om man leier den
ut eller ikke leier den ut. Vi får en enorm forenkling ved
å fjerne boplikten.
Men så er det selvsagt viktig at når den er der, skal
den praktiseres relativt likt og rimelig og rettferdig. Det
er et annet hensyn vi også absolutt er for. Her er det helt
åpenbart for meg at det er forsvarlig å rette kritikk mot
Landbruksdepartementet. Og jeg sier Landbruksdeparte­
mentet, ikke nødvendigvis landbruksministeren. Jeg sy­
nes faktisk det er forskjell på saker hvor det er åpenbart
at en statsråd personlig har gjort brølere, og der hvor det
er åpenbart at det er forvaltningen som har gjort brølerne
uten at statsråden har vært informert. Han er konstitusjo­
nelt ansvarlig, det er vi enig om, men det er dog forskjell
i forhold til hvor mange harde angrep man kan komme
med.
Der departementet gjorde feil, var da man kom til en
situasjon hvor det ble hevdet fra kommunen at denne ei­
endommen med boplikt kun hadde en pris på kanskje
rundt 2 mill. kr, og selgeren mente det burde være ca.
6 mill. kr og det var en takst på det. Da var det åpenbart
at ett av disse to beløpene var feil. Der sviktet departe­
mentet. Der skulle departementet ha satt seg grundigere
inn i om det var beløpet på 2 mill. kr som var urimelig
lavt, eller om det var beløpet på 6 mill. kr, litt mer enn
det som ble gitt for naboeiendommen, som er en helt
usammenlignbar eiendom og ikke kunne brukes i så hen­
seende, som var relevant. Der gjorde departementet en
elendig jobb. Jeg tror at hvis man hadde undersøkt litt
mer, hadde man kommet til at det var prisen på rundt
2 mill. kr som ville vært den mer naturlige markedsmes­
sige prisen. Så der er det absolutt grunn til å rette kritikk
for dårlig saksbehandling og dårlig undersøkelse av de
faktiske forhold. Det skulle ha vært gjort langt bedre i de­
partementet.
Jeg har også lyst til å rette kritikk mot kommunen,
fordi kommunen hadde en sånn merkverdig fleksibel
holdning til hva som skulle til for at en bolig eller en
bygning skulle være å anse som en bolig istedenfor en
fritidsbolig. Jeg spurte under høringen, og fikk bekreftet
at sånn som boligen var, var den ikke god nok til å være
helårsbolig, fordi kravene til en helårsbolig faktisk er litt
annerledes i 2002 enn de var i 1909, da denne bygningen
ble bygd. Sanitæranlegg og en masse ting var ikke som
det skulle. Det ble anslått at det måtte påkostninger til på
denne bygningen i en størrelsesorden mellom 50 000 og
70 000 kr for å få den opp mot en slik standard som man
kan forvente av en helårsbolig. Da blir det jo en glidende
overgang. Da kan jo hvilken som helst utedo defineres
som helårsbolig, for hvis man bygger på den for
2 mill. kr, får man en fin bygning. Hvor mye skal man fra
kommunens side kunne forlange at man skal investere i
bygningen for at kommunen skal kunne definere den
som helårsbolig? Det blir jo helt håpløst. Det blir jo som
da George Bernhard Shaw hadde en nydelig ung dame på
en middag og spurte om hun ville gå til sengs med ham
for 1 mill. kr. Hun svarte: Ja, selvsagt, jeg er jo ikke
dum! Så spurte han: Hva med 500 kr? Og hun svarte:
Hva tar du meg for, en hore? -- Ja, det har vi allerede eta­
blert, nå er det prisen vi forhandler om, sa George Bern­
hard Shaw.
Sånn blir det med kommunen. Hvor mye skal en kom­
mune kunne legge inn av påkostninger på en dårlig byg­
ning for at kommunen skal kunne definere den som en
helårsbolig? Det er det Lillesand kommune har prøvd på.
De skulle aldri ha gjort det. Det skulle aldri ha kommet
på tale å omdefinere den bygningen som hadde vært fri­
tidsbolig i 40 år, til en helårsbolig. Svaret er: Vi må bli

Em. 19. juni -- Vedr. konsesjonssak -- eiendommen «Solvang» på Åkerøya i Lillesand 2002
3390
kvitt hele denne bopliktordningen, som bare er advokat­
mat og innebærer økte skatter og avgifter og medfører
bryderi for folk flest.
Siri Hall Arnøy (SV): Innledningsvis er det fristen­
de å bemerke til representanten Engeset at det hadde nok
bidratt til å unngå at en fjær ble til fem høns om statsrå­
den, første gang han ble spurt i Stortinget om dette var en
avgjørelse hvor politisk ledelse hadde vært involvert,
faktisk hadde klart å gi et utfyllende og grundig svar på
det. Men vi kan la det ligge i og med at statsråden senere
har oppklart dette på en forbilledlig måte.
Jeg skal ikke gjenta hele saksordførerens redegjørelse,
men jeg vil litt tilbake til dette med fastsettelsen av pris­
nivået i området. Grunnlaget for prisnivået på 5 mill. kr,
eller 6,5 mill. kr, som var taksten på «Solvang», som de­
partementet har basert sin avgjørelse på, gjelder en eien­
dom som ikke har vært lagt ut for salg i det åpne marke­
det. Det som har skjedd, er at eierne av naboeiendommen
har lagt inn bud etter bud til budet til slutt ble høyt nok til
at eieren av denne eiendommen, «Gården», sa: Ja vel, jeg
selger, selv om jeg ikke nødvendigvis hadde tenkt å gjøre
det. Videre var boplikten for eiendommen «Gården»
oppfylt, og spørsmålet i den konsesjonsbehandlingen
som Lillesand kommune da hadde foran seg, var: Skal vi
på bakgrunn av konsesjonsbestemmelser som er innført
for å sikre helårsbosetning, nekte noen å kjøpe en bolig
som de ønsker å kjøpe til boligformål, fordi de ønsker å
kjøpe til en for høy pris? Det er altså i denne sammen­
hengen at kommunen -- med de forbehold som represen­
tanten Engebretsen refererte -- sier ja til konsesjon på ei­
endommen «Gården» til en pris på 5 mill. kr. Det kan da
ikke være meningen at konsesjonsreglene skal fungere
på en slik måte at den eneste måten kommunen kan sikre
å kunne ivareta denne boplikten på slik de ønsker, er å si
nei til folk som ønsker å kjøpe for å bo, hvis prisen blir
for høy. Det er mulig dette er god jus. Jeg synes i hvert
fall at det er dårlig folkevett. Men det er en slik forståelse
av reglene som statsråden i høringen gav uttrykk for.
Det er en enkeltsak vi nå behandler, og jeg håper at de
som sier at denne saken er så spesiell at den skal la seg
skille ut i en rettsal, har rett. Men noe av problemstillin­
gen her er at vi ser at ressurssterke enkeltpersoner har en
mulighet til å kjøre så mange klagebehandlinger at det
for en liten kommune kan bli vanskelig å stå imot. Så én
ting vil være hva som er de juridiske forholdene, en an­
nen ting vil være hva som blir realiteten når små kommu­
ner med små saksbehandlingsressurser skal ivareta disse
juridiske avveiningene ute i virkeligheten. Det er på bak­
grunn av dette at Sosialistisk Venstreparti ønsker at Re­
gjeringen skal vurdere en ordning med juridisk bistand til
kommunene, på samme måte som det man nå har et prø­
veprosjekt på i forhold til bygging i 100­metersbeltet
langs sjøen. Uansett om en professor fra Universitetet i
Oslo vil klare å skille ut denne saken, slik det kom fram
under høringen, er det ikke sikkert at det vil bli like en­
kelt for saksbehandlerne ute i den enkelte kommune å
ivareta boplikten som et instrument for helårsbosetting,
når stadig flere ressurssterke mennesker ønsker å kjøpe
opp disse boligene. Det er det som er den problematiske
politiske realiteten her. Uavhengig av hvor spesiell denne
saken er juridisk, vil vi -- hvis ikke vi på Stortinget nå gir
disse kommunene støtte -- kunne risikere at det politiske
resultatet blir at boplikten som et instrument for helårs­
bosetting, svekkes. Det kan i hvert fall ikke SV leve med.
Rigmor Andersen Eide (KrF): I enkelte områder er
det nødvendig for kommuner å hindre at hus som tidlige­
re har vært benyttet som helårsbolig, blir brukt som fri­
tidshus -- dette for å sikre bosetting og skape et levende
kystmiljø. Kristelig Folkeparti er svært opptatt av dette,
og det er et mål i vår distriktspolitikk at lokalsamfunn
skal være levende både sommer og vinter.
Denne saken dreier seg derimot ikke om boplikten ge­
nerelt. Den gjelder ett enkelt tilfelle, og det er ett enkelt
omgjøringsvedtak. At Kristelig Folkeparti er sterk tilhen­
ger av ordningen med boplikt, innebærer ikke at vi ikke
ivaretar rettssikkerheten til den enkelte. Det vedtaket
som er gjort av statsråden, er etter vår oppfatning solid
forankret i etablert praksis for disse typer saker og på de
opplysningene kommunen selv har gitt.
Mange har vært redd for at denne saken vil skape pre­
sedens, og at man nå i større grad åpner for fritidsboliger
langs kysten på bekostning av fast bosetting. Denne sa­
ken vil neppe endre boplikten generelt. Til det er den for
spesiell. Departementet, statsråden og professor Erik Boe
understreket i høringen at denne saken lett kunne la seg
individualisere. Det betyr derfor ikke at vi med dette ved­
taket signaliserer at kommuner ikke lenger kan stille krav
om fast bosetting.
Som professor Boe sa under høringen:
«Det er veldig stor forskjell på å reagere på et ved­
tak man synes er uheldig, og et vedtak man synes er
ulovlig.»
Landbruksdepartementets avgjørelse kan ikke endres.
Skal en kunne omgjøre, må vedtaket og omgjøringen
være ulovlig. Det går klart fram at formålet med konse­
sjonsloven er å forhindre omdanning av hus til hytter.
Hadde denne saken dreid seg om en person som eide et
hus, og som tenkte han kunne få mer for det dersom han
fikk solgt det som hytte, ja da kunne det skape en alvor­
lig presedens. Men denne saken dreier seg om en fritids­
bolig, som var kjøpt som fritidsbolig og har vært brukt
som fritidsbolig i over 45 år. Det vil derfor ikke være
vanskelig å skille denne saken fra andre saker, om man er
redd for presedens.
Når von Koss­saken blir nevnt i denne sammenhen­
gen, så dreide den seg om retten til å nekte konsesjon.
Høyesterett slo her fast at det går en grense for hvor lang
tid tilbake man kan gå for å kreve omdanning fra hytte til
helårsbolig. I den saken dreide det seg om 25 år. I denne
saken fra Åkerøya snakker vi altså om 43 år. I von Koss­
saken dreide det seg om en prisforskjell på 600 000 kr,
og i denne saken nærmere 8 mill. kr. Det er også viktig å
se at på Åkerøya brukes over 90 pst. av stedene som fri­
tidsbolig. Huset ligger i et fritidsboligområde, der det er
innslag av helårsbosetting. I von Koss­dommen dreide
det seg om et hus som lå midt i et helårsboligområde.

Em. 19. juni -- Vedr. konsesjonssak -- eiendommen «Solvang» på Åkerøya i Lillesand
2002 3391
Det har vært mye snakk om pris og takst, og det sies
nå at man frykter at prisene i området vil bli så høye at
vanlige mennesker ikke har råd til å kjøpe disse eien­
dommene.
I august 2001 ble taksten, som tidligere nevnt, satt til
6,7 mill. kr. Det er høy takst når en vet at eiendommen
ligger på en øy, og at bolighuset ville trenge mye oppus­
sing. Om det er en reell takst, er også vanskelig å si, for
det omsettes få helårsboliger på Åkerøya. Det har deri­
mot vært omsatt en annen bolig, som tidligere nevnt,
nemlig «Gården», og kjøpesummen på den var som
nevnt 5 mill. kr. Når taksten på «Solvang» er satt høyere,
er det bl.a. fordi denne eiendommen har egen strandlinje.
Da eiendommen «Gården» ble solgt, sa kommunen til
fylkeslandbruksstyret at denne prisen avspeilet prisnivået
i området. Kommunen kjenner dette området best, så de­
partementet la deres uttalelse til grunn da de vurderte pri­
sen. Som komite er vi heller ikke kompetente til å vurde­
re om taksten er riktig. Det er heller ikke myndighetene
som skal bestemme til hvilken pris en eiendom skal om­
settes.
Kristelig Folkeparti ønsker ikke at det bare skal være
rike mennesker som kan kjøpe seg hytter i attraktive
kystområder, men konsesjonsloven gir ikke anledning til
å si at en pris er for høy. Om man skal kunne gjøre dette,
må loven endres.
Odd Roger Enoksen (Sp): Det er fullt mulig å ha fle­
re tilnærminger til denne saken. Boplikten som system er
én tilnærming man kan ha. Det er ingen tvil om at mye
av bebyggelsen langs sørlandskysten er eksempel på at
boplikten som system har virket etter hensikten. Det at
man har nullgrense, det at man har vært restriktive, har
ført til at vi har fastboende i områder som ellers sannsyn­
ligvis i veldig stor grad ville ha kommet til å bli benyttet
til fritidsområder.
Jeg aksepterer selvsagt at noen ikke synes at en utvik­
ling i retning av flere fritidsboliger på sørlandskysten er
noe problem, og at man ønsker å akseptere det. Men jeg
er uenig i en sånn beskrivelse, jeg er uenig og ønsker
ikke en utvikling som går i den retning. Og når det også
er sånn at ulike lokale myndigheter av ulik politisk farge
mener at det er riktig og viktig å sørge for at vi har hel­
årsboliger i dette området, så bør det etter min oppfatning
respekteres.
Landbruksdepartementets beslutning om å omgjøre
tidligere vedtak med hensyn til boplikt på eiendommen
«Solvang», innebærer etter min oppfatning at proppen
langt på vei er dratt ut av dette systemet. Regjeringen
har nå akseptert at det er et prisnivå som tilsier at det
ikke vil være mulig for folk flest å konkurrere. At land­
bruksministeren da hevder at dette ikke vil skape prese­
dens, anser jeg for min del i beste fall for å være ønske­
tenkning.
I den åpne høringen som fant sted i komiteen, la pro­
fessor Erik Boe vekt på at denne saken ikke vil skape
presedens, fordi «Solvang» har vært brukt som fritidsei­
endom over så lang tid at det knapt kan sammenlignes
med andre tilfeller.
Men det er altså ikke dette Landbruksdepartementet
har lagt vekt på. Ikke noe av korrespondansen mellom
Landbruksdepartementet og selger og ulike advokater
har lagt vekt på at boligen har blitt brukt til fritidseien­
dom. Nei, det Landbruksdepartementet har lagt vekt på,
er prissettingen på eiendommen. Og der inntok professor
Boe et annet standpunkt da han i sitt svar til komitelede­
ren sa:
«Jo, det er jeg er helt enig med både kommunen og
deg i, når du sier det på den måten.»
Og spørsmålet som ble stilt, var:
«Kommunen har gitt uttrykk for at det blir veldig
vanskelig å stå imot andre personer ut fra kravet om
likhet for loven. Synes du ikke dette er et viktig mo­
ment?»
Det syntes professoren var et viktig moment, og etter
min oppfatning inntok han en annen holdning når spørs­
målet dreide seg om pris og ikke om lengden på den peri­
oden hvor denne boligen har vært fritidsbolig. Det har
altså ikke vært noe poeng i saksbehandlingen. Det går
etter min oppfatning ikke an å henvise til at denne boli­
gen har vært fritidseiendom, når man hevder at det ikke
skaper presedens, all den tid det ikke har vært et element
i behandlingen i departementet, verken i 2000 eller i
2002 under denne regjeringen.
Det er altså til sjuende og sist følgende det dreier seg
om: Statsråden har tatt en beslutning om at selger ikke
kan påføres et vesentlig tap ved å bli tvunget til å selge
som helårsbolig. Det er helt opplagt at dette vil få konse­
kvenser for framtidige salg. Det er helt opplagt at dette
vil få den konsekvens at kommuner vil måtte være mer
lempelige med hensyn til boplikten, og at departementet
vil måtte behandle andre ankesaker på tilsvarende måte.
Og det er også helt opplagt at når kjøpere som ønsker å
kjøpe fritidseiendommer, ser at det faktisk er mulig å få
medhold hvis man bare er villig til å by nok og komme
høyt nok over det som anses som ordinær pris på helårs­
boliger, vil man få medhold i departementet. Det er helt
opplagt at det vil være prisdrivende på disse eiendomme­
ne. Fastboende vil ikke kunne konkurrere, og boligene,
spesielt de mest attraktive, vil gå til fritidseiendommer.
Det er det denne saken dreier seg om. Jeg synes det er
synd at departementet og statsråden har behandlet denne
saken på en måte som for en stor del vil komme til å rive
vekk grunnlaget for å holde på boplikten i disse område­
ne.
Trine Skei Grande (V): Etter Enoksens innlegg var
det fristende å komme med noen saksoppklaringer, men
jeg skal likevel prøve å holde meg til det jeg hadde tenkt
jeg skulle si.
Når denne saken nå avsluttes i Stortinget, kan vi slå
fast tre viktige forhold: For det første er alle påstander og
beskyldninger om partipolitisk kameraderi lagt døde og
maktesløse. For det andre vil sakens vedtak bli stående,
og det blir slått fast at noe annet ville vært lovstridig. For
det tredje vil saken ikke skape presedens i betydning av
ny rettstilstand i bopliktsaken. Dermed har saken landet
på en måte som bør mane til en viss ettertanke for mange

Em. 19. juni -- Vedr. konsesjonssak -- eiendommen «Solvang» på Åkerøya i Lillesand 2002
3392
som har blåst saken opp til de helt store dimensjoner,
ikke minst i media.
Den aldri helt fremsatte, men hele tida underliggende
beskyldningen om partikameraderi, har åpenbart vært det
viktigste elementet i at saken fikk store dimensjoner i
media over lang tid, også med god hjelp av deler av op­
posisjonen. Det er helt på sin plass at denne saken er blitt
omtalt av media, og at spørsmål er blitt stilt. Men insinua­
sjonene fortsatte lenge etter at alle måtte ha sett urimelig­
heten i dem. Jeg er svært glad for at dette nå er parkert
for godt.
Forhold nummer to kan ut fra innstillinga synes mer
kontroversiell, all den stund Arbeiderpartiet og SV fak­
tisk vil at Stortinget skal anmode om en ny behandling.
Ut fra det som kom fram i høringa, er det et ganske opp­
siktsvekkende standpunkt. Man vil altså be Regjeringa
om å vurdere å gjøre et åpenbart lovstridig vedtak. Det er
tydelig at de ikke helt forstår loven, eller ikke helt forstår
betydninga.
Jeg er enig i Høyres og Kristelig Folkepartis merknad
om å ta avstand fra en slik oppfordring. Landbruksminis­
teren har hele tida påpekt at saken er avgjort ut fra gjel­
dende rett, og ikke ut fra politisk eller annet skjønn. Det­
te fikk full støtte av professor Erik Boe under høringa, og
det er ikke bestridt med noen rimelig begrunnelse. Venst­
re støtter merknadene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti på side 16 i innstillinga:
«På bakgrunn av disse forhold er disse medlemmer
av den oppfatning at konsesjonsnektelse i denne spesi­
elle og konkrete enkeltsaken vil kunne oppfattes å
være et anslag mot enkeltmennesket.»
Det er altså et klart flertall i denne salen til støtte for
landbruksministerens syn i det som er sjølve sakens kjer­
ne.
Når det gjelder spørsmålet om presedens, er det grunn
til å si at statsråd Sponheim har støtte for sitt syn. Dette
må jo være svært beroligende for Lillesand kommune og
andre som har fryktet dette, og som bruker det som ho­
vedargument i sin meget aggressive kampanje mot de­
partementet og statsråden. Når så vel Regjeringa som ju­
ridiske eksperter gir klar melding om at rettstilstanden
ikke er endret, må dette være til glede, sjøl om man inn­
rømmer at man har tatt i feil i kampens hete.
Hva er det da som står igjen i denne saken? Et flertall
i denne salen kritiserer Landbruksdepartementets saksbe­
handling i forhold til undersøkelse av pris og salgspro­
sess, og at saken ikke ble sendt tilbake til førsteinstans,
fylkeslandbruksstyret. Det er sjølsagt legitimt å hevde
det, men det er ingen sterk og godt begrunnet kritikk. Det
er like saklig korrekt å hevde at saksbehandlinga har vært
tilstrekkelig og betryggende. Departementet har hele
veien redegjort for sine overlegninger, og her viste hørin­
ga at dets valg ikke på noen måte entydig har vært kri­
tikkverdig.
Nettopp på grunn av de urimelige beskyldningene om
partipolitisk kameraderi, som førte denne saken langt ut
av rimelige proporsjoner, var det naturlig at landbruks­
minister og Venstre­leder Sponheim hadde behov for å
klargjøre sin egen rolle i saken. Det var sjølsagt uheldig
at den interne kommunikasjonssvikten i politisk ledelse
førte til uklarhet omkring deres samlede rolle i noen da­
ger. Det har statsråden sjøl understreket, og jeg har ikke
behov for å bemerke noe mer utover komiteens innstil­
ling på det punktet.
Det som er vesentlig her, er at landbruksministeren
har landet stødig i det han har sagt hele tida, nemlig de
tre forholdene som jeg nevnte innledningsvis. Saken er
tilbake i sine rette dimensjoner. Den burde, som sagt,
mane til en viss ettertanke.
For Venstre er det likevel viktig å avslutte innlegget
med å si at vi vil kjempe for boplikten. Men for oss er
den enkelte borgers rettighet overfor staten om å bli be­
handlet likt for loven viktigst -- over alt.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Statsråd Lars Sponheim: La meg først vise til komi­
teens merknader om informasjonsplikten overfor Stortin­
get og den interne behandlingen av denne sak i politisk
ledelse i Landbruksdepartementet. Som jeg også uttrykte
i komiteens åpne høring 27. mai, er det viktig for meg å
understreke at den informasjonen jeg har gitt til Stortin­
get, bl.a. i spontanspørretimen 20. mars, har vært korrekt.
Som jeg også påpekte i høringen, er det på det rene at
den interne informasjonsflyten i politisk ledelse i Land­
bruksdepartementet ikke har vært tilstrekkelig god, slik
at det i enkelte tilfeller kunne vært gitt en bedre og mer
utfyllende informasjon om politisk ledelses befatning
med saken. Jeg har imidlertid hele tiden understreket at
ansvaret for alle beslutninger som tas i departementet, er
mitt, så også i denne saken.
Så til realitetene i selve saken. 1. mars 2002 omgjorde
Landbruksdepartementet sitt tidligere vedtak i en konse­
sjonssak som gjaldt eiendommen «Solvang» på Åkerøya
i Lillesand kommune. Omgjøringen skjedde på bakgrunn
av nye opplysninger i saken. Eieren hadde, som konse­
kvens av departementets opprinnelige vedtak, gjort for­
søk på å selge eiendommen som helårsbolig uten å oppnå
en tilfredsstillende pris eller en pris som samsvarer med
prisnivået for tilsvarende boliger i området.
I sitt opprinnelige vedtak i saken, fra 5. juni 2000,
kom departementet til at det var adgang til å stille krav
om helårsbosetting på eiendommen. Dette skjedde etter
en samlet vurdering av de opplysningene som forelå på
dette tidspunktet. Heller ikke Sivilombudsmannen fant
grunnlag for å kritisere denne avgjørelsen. Det er imid­
lertid av sentral betydning at departementet i den forut­
gående korrespondanse med ombudsmannen uttrykkelig
åpnet for at vedtaket kunne omgjøres dersom en salgs­
prosess avdekket at det ikke forelå reell etterspørsel til
priser som andre lignende eiendommer omsettes for i
området.
I henhold til etablert praksis må det offentlige, for å
kunne nekte konsesjon i saker som denne, finne det godt­
gjort at noen vil overta eiendommen for å bygge den opp
til en tilfredsstillende boligstandard. Det må dessuten
være slik at eiendommen må være selgelig som helårsbo­

Em. 19. juni -- Vedr. konsesjonssak -- eiendommen «Solvang» på Åkerøya i Lillesand
2002 3393
lig til en pris som samsvarer med prisnivået for slike bo­
liger. Denne praksisen fastlegger det rettslige utgangs­
punktet som departementet er bundet av -- både i denne
og i lignende saker. Dette faktum ble også understreket
av professor Erik Boe i kontroll­ og konstitusjonskomite­
ens åpne høring 27. mai.
Det er, så langt departementet kjenner til, og som se­
nere ble bekreftet av lokale myndigheter i høringen i ko­
miteen 27. mai, nesten ikke solgt boliger på Åkerøya i lø­
pet av de senere årene. Ved vurderingen av det generelle
prisnivået på boliger i området må derfor betydelig vekt
legges på kommunens egne vurderinger i forbindelse
med en annen konsesjonssak på øya, salget av eiendom­
men «Gården» i 1998. Her uttalte kommunen eksplisitt at
man ikke fant grunnlag for å frarå konsesjon fordi en kjø­
pesum på 5 mill. kr ble ansett å gjenspeile prisnivået for
boligeiendommer i området. Dette begrunnet kommunen
med at det er få attraktive eiendommer med lang strand­
linje i markedet, og dermed stor etterspørsel.
På den bakgrunn la departementet til grunn at taksten
på eiendommen «Solvang», 6,75 mill. kr, var satt i for­
hold til dette. Selv om denne taksten må anses å være
høy, mente departementet, på bakgrunn av kommunens
uttalelse om det generelle prisnivået, at det eneste budet
på eiendommen ved salgsframstøtet -- 2 mill. kr -- ikke
kunne sies å gjenspeile et rimelig prisnivå for salg av
denne eiendommen i boligmarkedet.
Avgjørelsen bygger med andre ord på etablert praksis
for denne typen saker og på opplysninger som kommu­
nen selv har gitt. Det understrekes i så måte at departe­
mentet hadde en omfattende dialog med kommunen, dvs.
en brevveksling over flere måneder, før vedtaket ble fat­
tet. Til tross for at departementet her gjorde det klart hva
som ble ansett for å være de sentrale temaene i saken,
viser denne brevvekslingen i forkant av avgjørelsen med
all mulig tydelighet at selv kommunen, som jo må antas
å besitte omfattende kunnskap om prisnivået i det lokale
eiendomsmarkedet, ikke var i stand til å gi noen pris­
vurdering på eiendommen utover at «taksten på 6,75 mil­
lioner kr. syntes svært høy». Som tidligere nevnt har de­
partementet heller aldri lagt avgjørende vekt på denne
taksten -- annet enn som et uttrykk for den relative ver­
dien av «Solvang» i forhold til «Gården».
«Solvang»­saken er spesiell. Den er spesiell fordi det
handler om den rettslige adgangen til å stille krav om
helårsbosetting på en eiendom som har vært benyttet som
hytte i 47 år, omsatt som fritidseiendom tidligere, og som
ligger på en øy uten annen fergeforbindelse enn en sko­
lerute. Samtidig er den spesiell fordi man her har en eks­
plisitt uttalelse fra kommunen som sier noe om hvilket
prisnivå som gjelder for attraktive boligeiendommer på
Åkerøya. Det er også spesielt at man på Åkerøya så å si
ikke har noe marked for boligeiendommer. I andre områ­
der der det er innført såkalt 0­grenseforskrift, vil man
som regel ha flere eiendomssalg å forholde seg til. Der­
med vil det være lettere å vurdere gjengs pris i området.
Alt i alt innebærer vedtaket en konkret anvendelse av et
rettslig fastslått prinsipp og vil således ikke få betydning
ved andre avgjørelser.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kjell Engebretsen (A): Hvorvidt statsråden har in­
formert Stortinget korrekt underveis, kan sikkert diskute­
res.
Da statsråden var her i huset og svarte i den muntlige
spørretimen, sa han -- og det var korrekt nok -- at han ikke
kjente saken. Selv landbruksministeren bør være klar
over at Stortinget ikke var spesielt opptatt av om perso­
nen Sponheim kjente saken, men om den politiske ledel­
se kjente saken. Det var naturligvis det som var spørsmå­
let, og det vil nok en erfaren parlamentariker som land­
bruksministeren være klar over.
Nå sier landbruksministeren at dette er en spesiell sak.
Han viser til at eiendommen har vært fritidsbolig i så og
så mange år, hvilket også flere talere har vært inne på tid­
ligere, at den ligger på en øy uten fast forbindelse osv.,
og at dette spiller inn. Jeg har ikke vært klar over at dette
har hatt noen som helst betydning for statsrådens avgjø­
relse i denne saken. Jeg har fått forståelsen av at det her
har vært snakk om prisen, at vedkommende ikke fikk den
prisen som Landbruksdepartementet fant rimelig, og at
det var det som lå til grunn. Hvis det er noe annet, at den
har vært brukt som fritidsbolig over lengre tid osv., kan
man jo sette et spørsmålstegn ved det tidligere vedtaket i
Landbruksdepartementet.
Da må jeg spørre landbruksministeren om det er slik
at det tidligere vedtaket i Landbruksdepartementet ikke
var gyldig, ettersom landbruksministeren selv, og også
hans partifelle Skei Grande sier at dette ikke dreier seg
om politisk skjønn. Dette er juss i meget snever forstand,
har jeg forstått.
Jeg må også spørre statsråden om det er slik at dette er
reell, faktisk juss. Han snakker om etablert praksis, og da
må jeg spørre landbruksministeren om etablert praksis
betyr at vi vil finne igjen tilsvarende saker med tilsvaren­
de begrunnelse for avgjørelsen.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg kan bare si meg enig
med saksordføreren i det synspunkt at det selvsagt er
landbruksministeren, som konstitusjonelt ansvarlig for
Landbruksdepartementet, som er det viktige for Stortin­
get. Stortinget kjenner jo bare statsråden.
Men historien i denne saken er jo også kjent. Det er
slik at det var noen store overskrifter om at det hadde
vært noe partikameraderi mellom Venstres partileder,
som er landbruksminister, og en som -- og det har jeg fått
bekreftet etter at saken er blitt kjent -- skal være medlem
av det partiet jeg er partileder i. Derfor var det et poeng
for meg å engasjere meg i det spørsmålet som er knyttet
til min personlige befatning med saken, og ikke noe an­
net. Det har hele tiden vært et viktig poeng for meg å un­
derstreke at det er mitt ansvar, også de beslutninger, de
avveininger og det som gjøres av hele Landbruksdeparte­
mentet, selv om landbruksministeren ikke personlig er
involvert.
Spørsmålene som jeg gav uttrykk for i mitt innlegg
om hva som er spesielt med denne saken, er nettopp eg­
net til å kunne understreke det som bl.a. professor Boe

Em. 19. juni -- Vedr. konsesjonssak -- eiendommen «Solvang» på Åkerøya i Lillesand 2002
3394
gav uttrykk for i høringen, nemlig at det er meget lett å
individualisere denne saken. For det har vært det andre
viktige poenget som mange har prøvd å få fram, nemlig
at dette endrer synet på boplikt, og at dette har stor prese­
densvirkning. Det er min og Landbruksdepartementets
oppfatning at det ikke har det. Det ble også bekreftet av
professor Boe i høringen at det er meget lett å «individu­
alisere denne saken», for det er mange ting som er spe­
sielt ved den. Det er så å si opp til myndighetenes senere
bruk av saken som i så fall måtte føre til at det får noen
omfattende konsekvens.
I den avgjørelse som er gjort, er det nettopp prisen
som har vært det avgjørende, for når man innskrenker rå­
derett gjennom boplikt, har også den som får innskrenket
råderetten eller eiendomsretten sin, rett til å få en reell
boligverdi når boligen selges. Det er en plikt, men det er
også en rett. Det er det som departementet har lagt til
grunn, som er slått fast som et prinsipp, og som overho­
det ikke er noe nytt i denne saken.
Siri Hall Arnøy (SV): Nå på slutten av året er de av
oss som fortsatt er relativt unge, vant til at det er på den­
ne tiden man får sine karakterer. Jeg skal ikke forsøke å
dele ut noen karakterer til landbruksministeren, men jeg
vil utfordre landbruksministeren til å karakterisere Lille­
sand kommunes saksbehandling i saken.
Slik jeg har forstått landbruksministeren, har land­
bruksministeren ment at det har vært enkelte svakheter
ved kommunens saksbehandling. Her er vi nettopp inne
på noe av det som er kjernen i spørsmålet om det i prak­
sis kan skapes presedens fra denne saken, nemlig det at
selv om det juridisk -- hvis man har muligheten til å kon­
sultere alle de jurister som har spesialkompetanse -- vil
være klart hvordan saken skal tolkes, er det ikke slik at
det for enhver kommune, med de små saksbehandlerres­
surser kommunen kan ha, vil være like enkelt. I og med
at Sponheim, slik jeg har forstått statsråden, tidligere har
uttrykt seg relativt kritisk til Lillesand kommune i deler
av behandlingen av denne saken, ser ikke da statsråden
også et behov for å gi juridisk bistand til kommuner med
konsesjonsgrense 0, på samme måte som Miljøvern­
departementet gjør forsøk med i forhold til bygging i
strandsonen? Hvis det er slik at statsråden nå ønsker å
sikre at denne saken ikke skaper presedens, slik stats­
råden mener den ikke vil, vil jo det være den enkleste
måten å oppnå dette målet på.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil få understreke at
jeg overhodet ikke har noe behov for å karakterisere
saksbehandlingen til Lillesand kommune, verken med
pluss eller minus foran. Det kom tvert imot fram av sa­
ken at jeg har lagt avgjørende vekt på nettopp den saks­
behandling som Lillesand kommune har gjort.
For eksempel: Når en skal finne ut hvordan prisnivået
er i området, og en legger vekt på hvordan lokale myn­
digheter vurderer det, så er det nettopp kommunen som
har gitt uttrykk for at en av de andre få eiendommene på
øya som er solgt til boligformål, avspeiler prisnivået i
området.
Vi har lagt vekt på at det her foreligger en takst på
6,75 mill. kr, som også vi syntes var høy, men som var
fastsatt nettopp fordi kommunen hadde akseptert et pris­
nivå på en annen eiendom på 5 mill. kr. Det synes å være
en alminnelig oppfatning blant fagfolk at eiendommen
«Solvang» er mer verdt enn eiendommen «Gården», og
at nivået på et vis er fastsatt gjennom kommunens egen
saksbehandling.
Det er også rett å gi uttrykk for at det var kommunens
saksbehandling og brev til departementet som gjorde at
vi la til grunn at det var gitt inn et bud på 2 mill. kr på
eiendommen «Solvang», det høyeste bud som var inn­
gitt. Det hører også med at etter at saken var avgjort, og
et lovlig fattet forvaltningsvedtak ble gjort den 1. mars,
og saken hadde fått oppmerksomhet, har kommunen,
som komiteen er kjent med, senere skrevet til departe­
mentet og ment at det var framsatt et høyere bud. Det har
departementet senere hatt en vurdering av, som jeg for­
står at det nå er noen som ønsker at departementet skal
gjøre om igjen. Det har vært en løpende vurdering om det
er grunnlag for å ta saken opp igjen. Det synes det så
langt ikke å være.
Her har vi lagt avgjørende vekt på den saksbehandling
som kommunen har gjort. Derfor har konklusjonen blitt
som den har blitt, nemlig at det ikke har vært mulig for
selger å få en verdi på boligen som avspeiler boligverdi­
en i området, slik kommunen har gitt uttrykk for.
Odd Roger Enoksen (Sp): Statsråden sier i dette re­
plikkordskiftet at det er en oppfatning blant fagfolk at
«Solvang» er mer verdt enn «Gården». Jeg vil gjerne ha
statsråden til å fortelle hvilke faglige vurderinger som
departementet har innhentet som viser at «Solvang» er en
eiendom som er mer verdt enn den som statsråden sam­
menligner med.
Det eneste jeg kan se er gjort av sammenligning, står i
et brev som selger, Henrik P. Thommessen, har skrevet
den 13. september 2001, som beskriver eiendommen
«Gården» med en beliggenhet som er langt dårligere,
med et gjørmete strandområde utenfor som gjør at det
ikke er mulig å etablere kai, osv. Er det den type infor­
masjon, fra en selger som er interessert i å få en høyest
mulig pris for sin eiendom, statsråden bygger sin oppfat­
ning på om at denne eiendommen er så mye mer verdt?
Eller er det gjort sammenlignbare takster? Det er det ene.
Det andre jeg har lyst til å spørre statsråden om, er:
Når statsråden gjentatte ganger hevder at dette ikke vil
skape presedens og viser til professor Boe, finner jeg
grunn til å peke på at professoren i høringen flere ganger
gjentok at det faktum at denne gården over så lang tid har
vært brukt som fritidseiendom, gjør at denne saken er lett
å skille fra andre saker. Det er det argumentet professo­
ren bruker som begrunnelse for at den er lett å atskille.
Det er et argument som departementet overhodet ikke
har brukt i sin begrunnelse. Derimot har man brukt pris.
Ser ikke statsråden at dette er to vesentlige begrunnel­
ser, og at pris, som departementet har brukt som begrun­
nelse, vil komme til å være avgjørende i framtiden, og at
man for ettertiden ikke kan begrunne det med at dette var

Em. 19. juni -- Vedr. konsesjonssak -- eiendommen «Solvang» på Åkerøya i Lillesand
2002 3395
en særskilt sak fordi eiendommen har vært brukt som fri­
tidsbolig i 43 år når den begrunnelsen ikke ble brukt da
ble saken var oppe til behandling?
Statsråd Lars Sponheim: Når jeg brukte ordet «fag­
folk», tenkte jeg i denne sammenheng på takstfolk som
har gitt en takst på denne eiendommen, og mente at det
var boligtakst på 6,75 mill. kr. Når de kommer fram til en
så høy takst, bygger nok det på kommunens egen saksbe­
handling, som sier at en annen boligeiendom, en av de få
som er solgt til bolig i området, for 5 mill. kr, avspeiler
prisnivået i området. Det har disse fagfolkene gitt uttrykk
for. Som jeg sa i mitt innlegg, har denne eiendommen en
høyere boligverdi enn eiendommen «Gården». Så kan en
diskutere nivået på disse boligeiendommene. Men det ni­
vået på 5 mill. kr, som er fastslått, har da kommunen eks­
plisitt gitt uttrykk for er prisnivået i området. Noen mer
kvalifiserte meninger utover det eller noen bedre fagfolk
til å gjøre en slik vurdering enn de lokale myndigheter og
lokale takstfolk har ikke departementet hatt behov for å
ha.
Jeg tror det er viktig å skille mellom to forhold, nem­
lig de argumentene som går på hva som er spesielt for
denne eiendommen, og som gjør at det er lett å individu­
alisere denne eiendommen i forhold til presedensvirk­
ning eller andre saker, slik som professor Boe gav ut­
trykk for, og så er det forhold bl.a. knyttet til de spesielle
prisforholdene som kommer fram på en så attraktiv eien­
dom som dette er, først og fremst til boligformål, og at
den har vært fritidsbolig så lenge. Det er flere forhold
som vi har vært innom, og som er med og understreker
det spesielle ved denne eiendommen.
Når det gjelder selve avgjørelsen i departementet,
hvorfor man gjorde dette om, skyldes det utelukkende
pris og det bærende prinsipp om at hvis en som eier en
eiendom, er pålagt boplikt, som begrenser verdien av ei­
endommen, har man også rett til å få en boligverdi. Det
er grenser for hvor store verdier man kan ta fra en bolig­
eier hvis man ikke er i stand til å få fram en boligverdi,
når man først har fått innskrenket verdien gjennom å på­
legges boplikt. Det er det prinsippet som er lagt til grunn,
og som er det avgjørende for vedtaket.
Kjell Engebretsen (A): La meg først si noen ord om
dette med kameraderi. Det er noe som i alle fall jeg og
min fraksjon overhodet ikke har vært inne på. Den slags
primitive argumentasjoner har vi overhodet ikke vært i
nærheten av her. Vi har stor forståelse og aksept for at
statsråden gikk ut og sa: Jeg kjente ikke denne saken. Jeg
forstår at det var behov for å si det. Det jeg sier i neste
omgang, er at det som var litt merkelig for oss, var dette
at det så ut som om det var embetsverket som håndterte
en sak av en slik prinsipiell betydning og en omgjørings­
sak. Det er derfor jeg sier at det ville ha vært gunstig om
statsråden her hadde sagt at hans statssekretær hadde be­
handlet saken, når han visste det da han svarte på spørs­
målet her i salen. Men det er nå det!
Jeg spurte i stad, og statsråden svarte ikke på det, om
dette med etablert juridisk praksis, lovmessigheten -- ikke
politisk skjønn som jeg forstår ligger til grunn for dette.
Jeg er også veldig usikker på det statsråden nå sa om at i
denne saken var det pris, og pris alene, som avgjorde sa­
ken. Likevel skal man kunne individualisere denne saken
i forhold til andre saker hvor også pris ligger til grunn,
fordi denne saken dreier seg om en bolig som har vært
fritidseiendom over så og så lang tid. Når det ikke ligger
i beslutningsgrunnlaget, hvordan kan det da ligge til
grunn for at man eksempelvis avslår en tilsvarende sak
som ikke har vært fritidsbolig i 45 år, men hvor prisfor­
holdene er de samme?
Til slutt dette med takst: Jeg lurer på hva statsråden
egentlig har av oppfatning om takst. For meg er takst rett
og slett en mer eller mindre kvalifisert gjetning om hva
markedet er villig til å betale.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg er glad for det saks­
ordføreren innledningsvis gir uttrykk for, og jeg kan be­
krefte at jeg heller ikke registrerte at det er saksordføre­
ren som har gått på dette sporet etter det som for statsrå­
den var det vanskeligste å bære da dette tok av som sak,
nemlig beskyldningen om partikameraderi. Det er det
ganske mange andre med betydelig innflytelse som har
påstått i denne debatten. Når en forvaltningssak som den­
ne hvor kompetansen tilligger regjeringsapparatet og for­
valtningen, blir en sak som havner i Stortinget, har det
viktigste for meg, og det viktigste ved denne saken, vært
å avklare og nettopp få lagt disse beskyldningene død, og
det er jeg glad for blir gjort i dag.
Det er slik, og det tror jeg må være klart for de fleste
når man går inn i denne saken, at det nettopp er prisfor­
holdene ved denne eiendommen som her har vært det
veldig spesielle, og de enorme sprikene vi her snakker
om. En naboeiendom som ikke er en landbrukseiendom,
men en boligeiendom med boligverdi, har blitt solgt for
5 mill. kr. Den eiendommen vi her snakker om, er av
fagfolk tydeligvis blitt vurdert til å være mer verdt enn
den eiendommen hvor kommunen mener at 5 mill. kr er
et uttrykk for en rett boligverdi. På den ene side altså et
prisnivå i området på 5--7 mill. kr -- en takst som jeg er
enig i er en, får vi tro, faglig kvalifisert gjetning på hva
eiendommen er verdt -- og på den andre side det som er
det faktiske tilbudet, nemlig 2 mill. kr. Her er det en
kjempestor forskjell på hundre, ja flere hundre prosent,
og det er dette gapet som gjør at rettsprinsippet slår inn,
hvor selger av denne eiendommen ikke kan pålegges å
selge den billigere enn det som avspeiler boligverdien i
området. Det er en slags sikkerhet man har når man er
underlagt boplikt og eier en eiendom. Det er liksom gren­
ser for hvor lavt man kan måtte selge en eiendom under
slike betingelser. Det er det rettsprinsippet som her har
slått inn og vært avgjørende. Det er så spesielt for denne
eiendommen at man skal lete lenge før man finner andre,
er departementets vurdering.
Odd Roger Enoksen (Sp): La også meg innlednings­
vis slå fast at selgerens og landsbruksministerens partitil­
knytning overhodet ikke har hatt betydning for min vur­
dering av denne saken. Da jeg tok dette opp i spontan­

Em. 19. juni -- Vedr. konsesjonssak -- eiendommen «Solvang» på Åkerøya i Lillesand 2002
3396
spørretimen første gang med statsministeren til stede, og
denne saken ble kjent i media, visste heller ikke jeg at
Thommessen er eller har vært medlem av Venstre.
Men tilbake til statsrådens svar til meg i forrige re­
plikkrunde: Det er riktig at takstfolk har vurdert denne
eiendommen til en verdi av 6,75 mill. kr, men mitt po­
eng var at når statsråden nå hevder at det er fagfolk som
har vurdert disse to eiendommene vidt forskjellig, er
mitt spørsmål til statsråden: Hvilke opplysninger sitter
statsråden inne med som tilsier at de er vurdert forskjel­
lig? Jeg kan ikke se at det har vært brukt samme takst­
mann på begge disse eiendommene, og at man har lagt
til grunn sammenliknbare verdier. Det man har gjort, er
at man har tatt utgangspunkt i salgsverdien på «Går­
den», og så har man lagt den til grunn for taksten på
«Solvang». Det er altså gjort etter at Henrik P. Thom­
messen har gitt opplysninger som ligger ved i det siste
brevet fra Landbruksdepartementet. Denne eiendom­
men -- «Gården» -- ligger
«inne på øya, uten utsikt til sjøen, uten aftensol, ikke
egen brygge, og med en sjølinje som var så full av
kratt og dyp sølebunn at de som i sin tid nyttet stedet
til fast bosetning ikke fant det bryet verdt å forsøke å
bygge egen brygge på den ca 200 m strandlinjen».
Altså en negativ beskrivelse av en annen eiendom som
jo bare har ett formål, å få opp taksten på egen eien­
dom.
Så til det at det er kommunen som har etablert dette
prisnivået. I et brev til kontroll­ og konstitusjonskomite­
en den 22. april i år skriver rådmannen i Lillesand kom­
mune at det ikke er uttalt noe om hva som har vært
gjengs pris på boligeiendommer i kommunen, og at det
«ikke har vært meglet boligeiendommer for over 4 mill kr
i Lillesand». Det avsluttes med å si:
«Gjengs pris for boligeiendommer i Lillesand vil
være 1,5--2 mill. kr.»
Hvordan harmonerer dette med det statsråden nå hev­
der er gjengs pris i området?
Statsråd Lars Sponheim: Det blir vel med fare for å
gjenta meg selv med mange av de samme tallene, men
det er faktisk det denne saken har handlet om hele tiden.
Det er slik at det foreligger en takst på denne eiendom­
men, som verdsettes til 6,75 mill. kr, altså høyere enn det
man vet er salgssummen på en boligeiendom i nabolaget,
og som kommunen har sagt at er uttrykk for eiendoms­
verdien i området. Det betyr at det er fagfolk som har
vurdert denne eiendommen til å være mer verdt enn den
sammenliknbare eiendommen, eller den eiendommen
som da har vært gjenstand for konsesjonsbehandling. Det
er ikke lagt vekt på det en av eierne måtte mene om sin
eiendoms attraktivitet i forhold til en naboeiendom. Det
vil det sikkert være mange ulike meninger om rundt om­
kring i mange norske nabolag. Her er det lagt vekt på
takstfolks vurdering. Da blir det avgjørende nivået den
relative forskjellen på disse to eiendommene, og så vil
det være kommunens utsagn, gjennom konsesjonsbe­
handling, at 5 mill. kr er uttrykk for boligverdi i området,
altså på denne øya.
At rådmannen har disse synspunktene på andre områ­
der i kommunen, er greit, men her er det altså kommunen
selv som har fastslått at dette er uttrykk for boligverdi i
dette området. Det er en vurdering departementet ikke
har funnet det rett å gå utover. Da synes jeg det er avgjø­
rende å få fram at det er nettopp den lave verdien på 2
mill. kr som er det sentrale, og det store gapet opp til de
to tallverdiene på 5 mill. kr og 6,75 mill. kr som er det
sentrale. Det måtte vært et betydelig høyere tilbud om
kjøp av eiendommen som bolig, før en ikke har måttet
bruke dette rettsprinsippet om retten til å få en faktisk bo­
ligverdi når en selger en eiendom under boplikt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
André Dahl (H): Arbeiderpartiet og SV fant fort og
intuitivt ut at man skulle gasse på i denne saken. I dag vi­
ser det seg å være et ganske utmerket eksempel på at in­
tuisjon er evnen enkelte har til lynraskt å feilbedømme en
situasjon, selv om representanten Engebretsen har begynt
å øke stemmevolumet for å dekke over dette etter hvert.
Parlamentarisme kan sies å innebære at de som til en­
hver tid har flertallet, vedtar at de også er de klokeste.
Arbeiderpartiets og SVs komiteflertall og forslag under I,
som vi ikke har diskutert i dag, er et talende eksempel på
det og på hvordan de to partiene ser bort fra maktforde­
ling og konstitusjonelle spilleregler og oppfordrer en
statsråd til å begå en mulig rettsstridig handling. Tomme
tønner ramler mest, og høyest, spesielt i en glissen stor­
tingssal. Den sporten som Arbeiderpartiet og SV her har
holdt på med, forutsetter at man enten er -- som Carl I.
Hagen faktisk er -- god til å stupe, eller -- som for Arbei­
derpartiets del -- har en velutviklet evne til å lande pla­
dask uten å bry seg nevneverdig om det.
Denne konkrete enkeltsaken har vist hvor galt det kan
gå hvis konsesjonsreglene håndheves med Arbeiderparti­
ets og SVs utgangspunkt for demokratiutøvelse. Hvis
noen hadde betegnet dette utgangspunktet som f.eks.
misunnelse satt i en politisk funksjon, ville jeg hatt pro­
blemer med å motsi den som eventuelt sa det. Hevde det
gjør jeg selvfølgelig ikke, da det ville bli sett på som
uparlamentarisk språkbruk.
Jeg skal gjenta en del ting her som tydeligvis har gått
representanten Engebretsen hus forbi. Grunnlaget for den
opprinnelige konsesjonsnektelsen under Bjarne Håkon
Hanssens tid lå helt i grenseland for hva konsesjonsregle­
ne i det hele tatt kan anses å omfatte etter konsesjonsreg­
lenes formål. Thommessen som eier hadde berettigede
forventninger da han overtok en eiendom som hadde
vært i bruk som fritidseiendom siden 1955, og som han
selv utelukkende brukte som fritidseiendom i en 40­års
tid. Den lå i et område som med rette kan kalles et fri­
tidsboligområde, med innslag av helårsbosetting, hvor
kommunen, med respekt å melde, ikke akkurat hadde
vært utpreget konsekvent i sin saksbehandling, og ikke i
virkelighetens verden har anstrengt seg altfor mye for å
tilrettelegge for helårsbosetting, og hvor et stort antall av

Em. 19. juni -- Vedr. konsesjonssak -- eiendommen «Solvang» på Åkerøya i Lillesand
2002 3397
øybeboerne tidligere har skrevet under på et opprop med
knusende kritikk av en lemfeldig kommune. I denne situa­
sjonen avslår altså departementet, under Bjarne Håkon
Hanssen, søknaden om at Thommessen skal få lov til å
selge sin eiendom til det den utelukkende har vært i bruk
som siden 1955, nemlig fritidseiendom. Det er disse for­
holdene som Arbeiderpartiet, SV og nå representanten
Enoksen prøver å late som har blitt sett bort fra, både ved
vurdering av om vilkårene for konsesjonsplikt er oppfylt,
dvs. at man holder seg innenfor i det hele tatt konsesjons­
reglenes formål, og ved den skjønnsmessige vurderingen
av om konsesjon skal gis, når da ytterligere et moment
kommer til og som sammen med disse andre momentene
-- ikke isolert, men samlet -- danner grunnlaget for om­
gjøringsavgjørelsen.
Jeg skal ikke beskylde representanten Engebretsen for å
være tungnem, men hvis representanten Engebretsen had­
de fulgt med i timen da professor Erik Boe gav et aldri så
lite lynkurs i forvaltningsrett og hvordan omgjøringsprak­
sis er, ville antakeligvis denne debatten blitt en helt annen.
Men det er bare å registrere at disse to partiene er uenig i
den nye konklusjonen, og nå prøver man altså her å være
en slags særdomstol ved å skrive inn en i realiteten anmod­
ning til statsråden under I som som nevnt kan være en an­
befaling om å begå en rettsstridig handling.
Mitt spørsmål konkret til Arbeiderpartiet og Kjell En­
gebretsen er: Ser ikke Arbeiderpartiet noen prinsipielle
betenkeligheter i dette, noe man i hvert fall har gjort i til­
svarende saker tidligere og ved leilighet?
Presidenten: Neste taler er Odd Roger Enoksen.
Presidenten ser for sin del ikke noen grunn til at man
skulle behøve å la seg provosere så sent på kveld.
Odd Roger Enoksen (Sp): Graden av provokasjon
har ingenting med tidspunktet på døgnet å gjøre, men jeg
skal være kort.
Statsråden sier at selgers beskrivelse av naboeiendom­
men ikke har blitt lagt til grunn for departementets vur­
dering. Da må jeg si at jeg finner det bemerkelsesverdig
at det er nettopp et lite avsnitt fra en beskrivelse som sel­
ger har gitt av naboeiendommen, departementet finner
grunn til å ta inn i sitt brev til advokatfirmaet Haavind
Vislie DA datert 1. mars 2002 -- nettopp den beskrivelsen
av naboeiendommen -- som et grunnlag for å fastsette
verdi på eiendommen «Solvang».
Og i brevet skrives det også:
«... kan departementet ikke se at man har forsøkt å
imøtegå den innbyrdes relasjonen mellom taksten på
Solvang og prisen for Gården, og heller ikke Thom­
messens beskrivelse av denne. En kan på denne bak­
grunn ikke se bort fra at Agder Takst Teams vurdering
av Solvang som en mer attraktiv boligeiendom enn
Gården er riktige.»
Jeg må si at dette er en meget slett saksbehandling og
en etterprøving i en sak som tross alt er svært viktig i for­
hold til bopliktinstituttet, og som jeg er helt overbevist
om vil komme til å skape presedens også i framtidige
saker.
Kjell Engebretsen (A): Jeg følte meg en liten stund
hensatt til studentersamfunnet, og det kan jo være festlig
det i sene nattetimer, naturligvis.
Nei, jeg ser ikke noen betenkeligheter med det forsla­
get vi har til statsråden, fordi det som har skjedd, er bl.a.,
som statsråden selv har sagt, at det er kommet antydnin­
ger om at selger kan ha fått høyere bud enn hva departe­
mentet er gjort kjent med og har lagt til grunn. Hvis det
er tilfellet, så kan man anta at vedtaket er fattet på feilak­
tig eller sviktende grunnlag. Det i seg selv skulle natur­
ligvis være nok for statsråden til å gjøre en vurdering av
denne saken. Det samme gjelder selgers bestrebelse på å
selge. Det er litt uklart om det er gjort et tilstrekkelig ar­
beid fra departementets side for å verifisere de anstren­
gelser som selger her har gjort. Og det kan altså være slik
at noe av grunnlaget for dette vedtaket er litt sviktende.
Hvis det skulle være tilfellet, vil det altså være mulig for
statsråden å gjøre en slik vurdering av det vedtaket som
er fattet. Hvis det ikke er grunnlag for det, ville statsrå­
den ikke gjøre om vedtaket.
André Dahl (H): Ronald Reagan sa en gang at poli­
tikk er verdens nest eldste yrke. Når jeg hører Kjell En­
gebretsen prøve å svare på noen spørsmål her om I som
han behendig ikke vil svare på -- noen vasne forklaringer
på hva man mener om forslaget -- så konstaterer jeg at repre­
sentanten Engebretsen ikke ønsker å besvare spørsmålet
på hva man egentlig legger i sine egne forslag. For hva
legger egentlig Arbeiderpartiet i begrepet «å vurdere»?
Og hvilke reelle muligheter ser Engebretsen for seg for å
omgjøre omgjøringsvedtaket, som da ligger implisitt i
Arbeiderpartiets forslag til vedtak og komiteens innstil­
ling? Det konstaterer jeg at Arbeiderpartiet ikke ønsker å
svare på. Og selv om Arbeiderpartiets opptreden i denne
saken passer til den andre delen av Reagans sitat, nemlig
at politikk ikke bare er verdens nest eldste yrke, men
også har store likheter med det eldste, så hadde det vært
greit om Engebretsen ved en senere anledning kunne gi
noen prinsipielle betraktninger vedrørende det jeg nesten
må forutsette da er intensjonen for at forslaget i det hele
tatt skal tas seriøst, nemlig at statsråden skal fatte et nytt
vedtak i denne saken. Eller er det bare sånn at man utfor­
mer forslag man på forhånd vet aldri kan gjennomføres,
men som er nok til at en del journalister kan bruke litt
trykksverte på det, så lenge de ikke sjekker det nærmere?
Siri Hall Arnøy var tidligere her bekymret for små
kommuners juridiske ekspertise. Det synes jeg ærlig talt
med respekt å melde er krokodilletårer, for spørsmålet er
jo hva er det som skaper det enorme behovet for dette by­
råkratiet og den juridiske innsikten? Jo, det er jo nettopp
den enorme hangen til å prøve å lovregulere seg fram til
himmelrike på jord.
Representanten Enoksen har også, i likhet med Enge­
bretsen, tendens til å tolke som en viss person leser en
viss bok. Det er ikke sånn at professor Eik Boe i en åpen
høring sa at det vil kunne skape presedens. Det er sånn at
det vil kunne bli dårlig saksbehandling hvis man i dette
geografiske området ikke legger prinsippet her til grunn,
det er da det kan bli problemer.

Em. 19. juni -- Forslag fra repr. Enoksen, oversendt fra Odelstinget, om
forsøk med lokalt fastsatt dato for kommunevalget
2002
3398
Jeg ser at Arbeiderpartiet også tydeligvis i egne øyne
har gode evner som takstmenn. For et parti hvor fantasi­
en aldri har vært liten hva angår å finne måter å finne
skatteobjekter på, så er det selvfølgelig klart at man må
kjenne sine skatteobjekter inngående nærmest til nær­
meste knaus og myrlendt terreng når man skal vurdere
takst.
Så til slutt når det gjelder dette med begrunnelsen for
omgjøringsvedtaket. Det er ikke sånn at man bare kaster,
for å si det forsiktig, papirene i søpla og ikke legger til
grunn det som har kommet fram tidligere, f.eks. at det
her er snakk om en fritidsbolig som har vært det siden
1955. Det ligger selvfølgelig til grunn. Det jeg vil anbe­
fale både Arbeiderpartiet og Enoksen å gjøre, er å sam­
menlikne hvordan man f.eks. i en høyesterettsdom reson­
nerer. Begrunnelsen her kommer ikke alltid tydelig frem,
alle momenter kommer ikke frem tydelig, men de ligger
der. Jeg regner jo også med at representanten Enoksen
som tidligere statsråd er godt kjent med at man ved for­
valtningsavgjørelser ikke nødvendigvis får begrunnelsen
frem til et skinn av tydelighet, i likhet med høyesteretts­
avgjørelser.
Statsråd Lars Sponheim: La meg iallfall fra min
side gi uttrykk for at jeg ikke tror det har vært mindretal­
lets hensikt gjennom dette forslaget, som etter hva jeg
forstår, det ikke vil være flertall for i dag, å pålegge stats­
råden å gjøre noe som er et brudd med norsk lov, men in­
nenfor det forhold at det pr. 1. mars var gjort et gyldig
forvaltningsvedtak, vurdere om her fremdeles kunne
være opplysninger som man burde ha kjent til før
1. mars, og som dermed hadde vært grunnlag for å gjøre
andre vurderinger. Den vurdering har fortløpende vært
gjort etter 1. mars, bl.a. basert på en anmodning fra kom­
munen om å vurdere dette på nytt igjen på bakgrunn av
en opplysning kommunen mente å sitte inne med om­
kring at her var et høyere bud. Så her har det vært en lø­
pende vurdering om det var grunnlag for å ta dette opp
igjen basert på opplysninger som vi burde ha kjent til.
Det har vært en korrespondanse mellom partene for å
klargjøre dette, og jeg tror jeg må kunne si i denne sal i
dag at det er, så langt vi har kunnet se, gjennom denne
saksbehandling og den vurdering som fortløpende har
vært gjort siden dette brevet kom fra kommunen, ikke
funnet grunn til å kunne si at det er grunnlag etter loven
for å gjøre om dette vedtaket, og det er situasjonen slik
den er i dag.
Jeg hører representanten Enoksen er veldig tydelig på
at han mener at han har kommet fram til svaret på om
dette må få en presedensvirkning. Jeg kan slå fast at når
det gjelder departementets vurdering, er de dyktige juris­
tene der med erfaring i et stort antall av denne type saker
veldig tydelige på at dette er en så spesiell sak at hvis
myndighetene, de lokale myndigheter rundt omkring i
kommunene, ønsker å individualisere denne saken, så er
det fullt mulig, og det er departementets vurdering at det
bør ligge til grunn.
Jeg må også få gi uttrykk for at det er min oppfatning
og Regjeringens oppfatning at det bopliktinstituttet vi
har, bør vi også beholde, og vi har en konsesjonshøring
ute nå som ser på ulike justeringer av dette, reiser en del
problemstillinger som har vært vanskelig for kommunen
å håndtere, for å se om det her er nødvendig å gjøre juste­
ringer. Det vil være på generelt grunnlag en anledning
for Stortinget senere til å diskutere hele bopliktinstituttet
og innretningen av dette, og da eventuelt tilføre politikk
til den jusen som vi har holdt oss til i denne saken.
Siri Hall Arnøy (SV): Det burde egentlig være gren­
ser for hva man skulle la seg provosere av til å gå på ta­
lerstolen. Men jeg må likevel få si til representanten
Dahl, som i den ene setningen beskylder andre for å tolke
som en viss person leser en viss bok, og som i neste set­
ning tydeligvis har ustyrtelig mye større kunnskaper om
Arbeiderpartiets og SVs intensjoner bak de forslagene vi
legger inn enn det Arbeiderpartiet og SV har redegjort
for: Det blir rett og slett litt merkelig.
Når det gjelder boplikten og eventuelle krokodilletå­
rer fra SV fordi vi faktisk ønsker at kommunene skal få
støtte til å ivareta denne ordningen på en god måte og få
juridisk støtte som gjør det mulig for kommunene å bru­
ke boplikten som instrument, så registrerer jeg at repre­
sentanten Dahl går hardt ut mot denne reguleringsordnin­
gen. Men representanten Dahl er vel klar over at han
også går hardt ut mot den regjeringen vi har, som faktisk
ønsker å bevare boplikten som et virkemiddel?
Representanten Dahl må gjerne kalle det krokodilletå­
rer. Men vi i SV ønsker i hvert fall at når vi først har re­
guleringer på dette området, må vi sørge for at kommu­
nene får mulighet til å sørge for likhet for loven og får
mulighet til faktisk å bruke dette instrumentet som Stor­
tinget har ønsket å gi dem, og at det ikke bare blir en pa­
pirbestemmelse der de med muligheter til å kjøpe seg
hjelp fra ressurssterke advokater, får det som de vil.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 31.
(Votering, se side 3412)
S a k n r . 3 2
Forslag fra stortingsrepresentant Odd Roger Enok­
sen på vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 14. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 81):
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for forsøk
med lokalt fastsatt dato for kommunevalget. Forsøkene
må innebære at kommunestyret selv kan fastsette dato for
lokalvalg innenfor en avgrenset tidsperiode.»
Odd Roger Enoksen (Sp): Under behandlingen i
Odelstinget stilte statsråd Solberg seg særdeles positiv til
dette forslaget og sa at hun ville ta sikte på å komme til­
bake i budsjettproposisjonen til høsten med en presenta­
sjon av hvordan dette kunne la seg gjøre.
På bakgrunn av den positive respons hun gav, vil jeg
be om at forslaget blir omgjort til et oversendelsesfor­
slag.

Em. 19. juni -- Votering i sak nr. 1
2002 3399
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 32.
(Votering, se side 3413)
S a k n r . 3 3
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 81):
«Stortinget ber Regjeringen utrede hvilke bestem­
melser eller ordninger som kan etableres for å sikre en
nødvendig kjønnsfordeling i de politiske organene.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3413)
S a k n r . 3 4
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 81):
«Stortinget ber Regjeringen om å vurdere nødvendi­
ge lovendringsforslag i kommunelovens bestemmelser om
fritak, permisjoner mv. med sikte på å oppnå en klargjø­
ring og ensartet håndhevelse av regelverket.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3413)
S a k n r . 3 5
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 81):
«Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at parti­
ets navn på lister også fremgår i form av blindeskrift.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3413)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare til å gå til votering i sakene
1--35 på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 30 for­
slag. Det er:
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Per Ove Width på vegne av
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet
-- forslag nr. 3, fra Marit Nybakk på vegne av Arbeider­
partiet
-- forslag nr. 4, fra Per Ove Width på vegne av Frem­
skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 5--7, fra Per Ove Width på vegne av
Fremskrittspartiet og Senterpartiet
-- forslagene nr. 8 og18, fra Kjetil Bjørklund på vegne
av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 9--17, fra Per Ove Width på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 19--25, fra Kjetil Bjørklund på vegne
av Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 26--30, fra Odd Roger Enoksen på veg­
ne av Senterpartiet
Det voteres først over forslagene nr. 26--30, fra Sen­
terpartiet.
Forslag nr. 26 lyder:
Forslag nr. 27 lyder:
Forslag nr. 28 lyder:
«Kap. Post Formål: Kroner
1731 Hæren
1 Driftsutgifter forhøyes med ......................................................................... 107 000 000
fra kr 4 354 933 000 til kr 4 461 933 000»
«Kap. Post Formål: Kroner
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter forhøyes med ......................................................................... 86 000 000
fra kr 2 656 079 000 til kr 2 742 079 000»
«Kap. Post Formål: Kroner
1760 Nyanskaffelse av materiell og nybygg og nyanlegg, kan overføres
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, økes med .................................. 590 000 000
fra kr 6 266 846 000 til kr 6 856 846 000»

Em. 19. juni -- Votering i sak nr. 1 2002
3400
Forslag nr. 29 lyder:
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget forutsetter at gjenkjøpsavtaler fortsatt
skal underlegges politisk behandling.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke
bifalt.
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 19, 20,
23, 24 og 25, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede andre aktuelle
alternativer for plassering av FIST­H, deriblant inn­
ordning av FIST­H under 6. divisjon. Brigade 12 ned­
legges i sin helhet. Det forutsettes at Regjeringen kom­
mer tilbake til Stortinget med saken på en egnet måte i
løpet av 2002.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Investeringen i nye MTB­båter og NSM sjømåls­
missil skrinlegges og kontraktene termineres.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å iverksette innfø­
ringen av kammerlåser på HV­våpen i private hjem.»
Forslag nr. 24 lyder:
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å opprette et offent­
lig utvalg for å gjennomgå Forsvarets informasjonsru­
tiner og prinsipper for offentlighet. Utvalget skal frem­
me forslag til forbedringer som kan føre til en bedre
ivaretakelse av offentlighetens behov for å kjenne til
hvordan det norske Forsvaret arbeider.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85
mot 14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.05.54)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 21 og
22, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å innføre som prin­
sipp at sivil kompetanse og ledelse skal ha flertall i
prosjekt­ og logistikkorganisasjoner i Forsvaret, dvs.
FLO (med underavdelinger), Forsvarsbygg og de sær­
skilte prosjektorganisasjonene.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å foreta en gjen­
nomgang av samtlige prosjektorganisasjoner i Forsva­
ret for å vurdere hvilke som bør tilføres økt kompetan­
se og om flere slike organisasjoner bør legges direkte
under FLO.»
Kystpartiet har varslet at de ønsker å støtte forslagene.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 84
mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.06.20)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9--17, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn for for­
svarsstrukturen at:
«Kap. Post Formål: Kroner
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 135 000 000
fra kr 699 842 000 til kr 834 843 000»
«Kap. Post Formål: Kroner
U t g i f t e r :
1731 Hæren
1 Driftsutgifter økes med ...................................................................................... 50 000 000
fra kr 4 354 933 000 til kr 4 404 933 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter, økes med ..................................................................................... 50 000 000
fra kr 2 656 079 000 til kr 2 707 003 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, økes med ..................................................................................... 100 000 000
fra kr 3 751 976 000 til kr 3 851 976 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg, kan overføres
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold økes med .......................................... 115 000 000
fra kr 6 266 846 000 til kr 6 381 846 000»

Em. 19. juni -- Votering i sak nr. 1
2002 3401
1. Norge deltar videre i ubåtprosjektet Viking.
2. De tre landgangsfartøyene beholdes.
3. Kystradarkjeden i Sør­Norge opprettholdes.
4. Olavsvern består som Orlogsstasjon.
5. Den strategiske og operative nytteverdi av selvstendig
reparasjons­ og vedlikeholdskapasitet for store kyst­
vaktskip og fregatter i nærområder utredes før endelig
beslutning om langsiktig løsning ferdigbehandles.
6. Det etableres en Maritim overvåkingssentral på Haa­
konsvern.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en egen propo­
sisjon vedrørende deltagelse i og anskaffelse av nye
kampfly for det norske Luftforsvaret.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Nye jagerfly til erstatning for dagens F­16 flåte an­
skaffes utenfor og som tillegg til den ordinære bud­
sjettramme for Forsvaret.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Nye transportfly til erstatning for dagens C­130­
flåte anskaffes utenfor og som tillegg til den ordinære
budsjettramme for Forsvaret.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Haslemoen leir opprettholdes inntil videre iht.
Stortingets vedtak av 13. juni 2001.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Omfanget av gjenkjøp knyttet til anskaffelse av
nye fly vurderes med grunnlaget i presset på norsk
økonomi på det gjeldende tidspunkt.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem
forslag om et 4­årig langstidsbudsjett for Forsvaret,
gjerne basert på en tilpassing av et tilsvarende system
i Danmark.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget legger til grunn en ramme på NOK 123,6
mrd. for forsvarsbudsjettet i perioden 2002­2005.»
Forslag nr. 17 lyder:
«I statsbudsjettet for 2002 blir det gjort følgende endringer:
Kystpartiet har varslet at de støtter disse forslagene.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.07.04)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å stanse arbeidet
med Regionfelt Østlandet. Det anlegges ingen nye øv­
ingsfelter for noen våpengrener. Det inngås i stedet av­
taler med naturlige samarbeidsland om felles bruk av
øvingsfelt hvor det er behov.»
Kystpartiet støtter dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 78 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.07.30)
Kap. Post Formål: Kroner
U t g i f t e r :
1731 Hæren
1 Driftsutgifter økes med ..................................................................................... 610 000 000
fra kr 4 354 933 000 til kr 4 964 933 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter, økes med .................................................................................... 360 000 000
fra kr 2 647 003 000 til kr 3 007 003 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, økes med .................................................................................... 390 000 000
fra kr 3 691 716 000 til kr 4 081 716 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, økes med .................................................................................... 366 415 000
fra kr 699 342 000 til kr 1 065 757 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg, kan overføres
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold økes med ......................................... 1 366 585 000
fra kr 6 266 846 000 til kr 7 633 431 000
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter, økes med .................................................................................... 50 000 000
fra kr 191 896 000 til kr 241 896 000
1792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsutgifter, reduseres med ............................................................................. 99 918 000
fra kr 1 242 385 000 til kr 1 142 467 000»

Em. 19. juni -- Votering i sak nr. 1
Trykt 2/7 2002
2002
3402
Presidenten: Så voterer vi over forslag nr. 18, fra So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag
om opprettholdelse av Haslemoen, med sikte på en ra­
sjonell utnyttelse og samordning av ressursene mellom
Haslemoen og Terningmoen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 79 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.07.51)
Presidenten: Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og
Senterpartiet, er omgjort til et oversendelsesforslag. For­
slaget lyder da med endret ordlyd:
«Det henstilles til Regjeringen at det iverksette byg­
gestart for MTB i løpet av 2003.»
Presidenten foreslår at dette forslag oversendes Regje­
ringen uten realitetsvotering -- og anser det som bifalt.
Det voteres så over forslagene nr. 6 og 7, fra Frem­
skrittspartiet og Senterpartiet.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen beholde retningslinje­
ne for gjenkjøp.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) legges til
Reitan.»
Kystpartiet støtter disse forslagene.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble
med 78 mot 21 ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.08.41)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Frem­
skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre en
mer omfattende utredning av forslaget om å opprette
en tredje kategori verneplikt.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Ven­
streparti ble med 65 mot 32 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.09.01)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbei­
derpartiet. Forslaget lyder:
Kystpartiet har varslet støtte til forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 73 mot 25 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.09.22)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2,
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Samlokalisering av forsvarsstaben og Forsvarsde­
partementet lokaliseres i eksisterende bygninger på
Huseby.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Planene for nye administrasjonsbygninger på
Akershus festning for inntil 430 personer -- skrinleg­
ges.»
Kystpartiet vil støtte forslagene.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet ble med 62 mot 37 ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.09.53)
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2002 blir det gjort følgende end­
ringer:
«Kap. Post Formål: Kroner
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter forhøyes med .............................................................. 50 000 000
fra kr 699 842 000 til kr 749 842 000»
Kap. Post Formål: Kroner
U t g i f t e r :
1731 Hæren
1 Driftsutgifter økes med ............................................................................... 107 000 000
fra kr 4 354 933 000 til kr 4 461 933 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter, økes med ............................................................................... 86 000 000
fra kr 2 656 079 000 til kr 2 742 079 000

Forhandlinger i Stortinget nr. 229
Em. 19. juni -- Votering i sak nr. 1
S 2001--2002
2002 3403
Presidenten: Her har Sosialistisk Venstreparti varslet
at de ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 64
stemmer for og 36 stemmer mot komiteens innstilling.
(Voteringsutskrift kl. 00.10.59)
Marit Nybakk (A) (fra salen): Arbeiderpartiet stem­
mer også imot disse fire postene.
Presidenten: Da voteres det på nytt, siden presidenten
har gitt feil opplysninger.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 36 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.11.23)
Videre var innstillet:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Stortinget legger til grunn en ramme på 118,039 mrd.
kroner for forsvarsbudsjettet i perioden 2002­2005.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 83 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.12.17)
Videre var innstillet:
III
Forsvarssjefen og de strategiske funksjonene i Forsva­
rets overkommando integreres i Forsvarsdepartementet.
Samtidig opprettes det en Forsvarsstab av begrenset stør­
relse til støtte for forsvarssjefen i hans rolle som sjef for
Forsvarets militære organisasjon.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet har
varslet at de ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 76 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.12.43)
Videre var innstillet:
IV
Støtte til Det Frivillige Skyttervesen videreføres.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
V
Det investeres i ny og utvidet fregattdokk ved Haakons­
vern.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre­
parti har varslet at de vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 68 mot 31 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.13.16)
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, økes med ............................................................................... 195 000 000
fra kr 3 751 976 000 til kr 3 946 976 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg, kan overføres
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold økes med .................................... 630 000 000
fra kr 6 266 846 000 til kr 6 896 846 000
Kap. Post Formål: Kroner
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, økes med ............................................................................... 95 000 000
fra kr 699 842 000 til kr 794 842 000
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter, økes med ............................................................................... 30 000 000
fra kr 191 896 000 til kr 221 896 000
1792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsutgifter, reduseres med ....................................................................... 99 918 000
fra kr 1 718 481 000 til kr 1 618 563 000
229

Em. 19. juni -- Votering i sak nr. 2 2002
3404
Videre var innstillet:
VI
Det foretas følgende justeringer i Forsvarets styrke­
struktur:
1. Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke (FISTH) inn­
går som en del av Brigade 12.
2. 20 selvstendige infanterikompanier tas ut av struktu­
ren.
3. De resterende tre landgangsfartøyene tas ut av struk­
turen og avhendes.
Presidenten: Her vil det bli votert punktvis.
Først voteres det over punkt 1. Her har Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet varslet at de vil stemme
imot.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 64
stemmer for og 33 stemmer mot komiteens innstilling.
(Voteringsutskrift kl. 00.13.54)
Per Ove Width (FrP) (fra salen): President! Vi skal
stemme imot.
Presidenten: Beklager, det var presidenten ikke infor­
mert om. Da voteres det på nytt.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til VI punkt 1 bifaltes med 63
mot 36 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.14.16)
Presidenten: Det voteres så over VI punkt 2.
Senterpartiet og Fremskrittspartiet har varslet at de vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til VI punkt 2 bifaltes med 77
mot 22 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.14.46)
Presidenten: Det voteres nå over punkt 3.
Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til VI punkt 3 bifaltes med 76
mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.15.08)
Videre var innstillet:
VII
Haslemoen leir legges ned senest 31. juli 2004.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet har varslet at de ønsker å stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.15.33)
Videre var innstillet:
VIII
Olavsvern videreføres som base under Haakonsvern
orlogsstasjon.
IX
Utfasingen av KNM Horten utsettes til senest 31. de­
sember 2005.
X
Stortinget samtykker i at det etableres en investerings­
og utviklingsorganisasjon innen Forsvarets logistikkor­
ganisasjon slik Regjeringen anbefaler.
XI
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet kan:
1. Starte opp nytt investeringsprosjekt som presentert
under nye eiendoms­, bygg­ og anleggprosjekter i
foreliggende proposisjon, innen de kostnadsrammer
som er anført.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet under XI:
2. Endre tidligere godkjente prosjekter som anført i
foreliggende proposisjon, herunder endrede kost­
nadsrammer.
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet at de
ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til XI punkt 2 bifaltes med 83
mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.16.11)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2002 blir det gjort følgende end­
ringer:

Em. 19. juni -- Votering i sakene nr. 3--5
2002 3405
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:119 (2001­2002) -- forslag fra stor­
tingsrepresentant Odd Roger Enoksen om at Evjemoen
leir snarest mulig overføres til Evje og Hornnes kommu­
ne med et vedlikeholdsfond -- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Bjørn Jacobsen satt
fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å etablere et regel­
verk som kan forhindre at Norge kjøper forsvarsmate­
riell fra land som er i krig eller borgerkrig, eller hvor
krig eller borgerkrig truer. Regelverket skal innebære
de samme avgrensninger i forhold til land, som Uten­
riksdepartementets retningslinjer for søknader om eks­
port av våpen, materiell, samt teknologi og tjenester
for militære formål.»
Det voteres alternativt mellom innstillingen og forsla­
get fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:129 (2001­2002) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Kjetil Bjørklund
og Bjørn Jacobsen om innføring av restriksjoner for kjøp
av forsvarsmateriell fra land som er i krig, eller hvor krig
truer -- avvises.
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på en
feil i innstillingen: Det står Dokument nr. 8:119, men det
skal være Dokument nr. 8:129.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling --
med den foretatte rettelse -- og forslaget fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet bifaltes innstillingen med
77 mot 22 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.18.11)
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
På statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål: Kroner
U t g i f t e r :
1720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsutgifter, økes med ..................................................................................... 1 012 000
fra kr 1 123 294 000 til kr 1 124 306 000
1725 Fellesinstitusjoner og --utgifter under FO
1 Driftsutgifter, økes med ..................................................................................... 248 000
fra kr 2 294 356 000 til kr 2 294 604 000
1731 Hæren
1 Driftsutgifter, økes med ..................................................................................... 9 575 000
fra kr 4 461 933 000 til kr 4 471 508 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter, økes med ..................................................................................... 4 034 000
fra kr 2 742 079 000 til kr 2 746 113 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, økes med ..................................................................................... 2 297 000
fra kr 3 946 976 000 til kr 3 949 273 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, økes med ..................................................................................... 2 533 000
fra kr 794 842 000 til kr 797 375 000
1790 Kystvakta
1 Driftsutgifter, økes med ..................................................................................... 403 000
fra kr 625 725 000 til kr 626 128 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsutgifter, økes med ..................................................................................... 18 000
fra kr 127 239 000 til kr 127 257 000

Em. 19. juni -- Votering i sak nr. 6 2002
3406
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram fem
forslag. Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Sosialis­
tisk Venstreparti, er det allerede votert over under de­
batten.
Da gjenstår
-- forslag nr. 2, fra Carl I. Hagen på vegne av Frem­
skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 3­5, fra Carl I. Hagen på vegne av
Fremskrittspartiet
Det voteres først over forslagene nr. 3--5, fra Frem­
skrittspartiet.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å trekke anken i sak
om tilbakekall av sikkerhetsklarering omtalt i EOS­ut­
valgets innstilling for år 2000 og 2001.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gi sikkerhetsklarerin­
gen tilbake til den oppsagte.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innlede forhandlinger
med den oppsagte om erstatning for den urett For­
svarsdepartementet har gitt ham.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.19.37)
Kap. Post Formål: Kroner
U t g i f t e r :
336 Informasjonsberedskap -- kringkasting
70 Informasjonsberedskap, forhøyes med ............................................................. 2 000 000
fra kr 2 694 000 til kr 4 694 000
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ........................ 28 500 000
fra kr 5 306 104 000 til kr 5 334 604 000
441 Oslo Politidistrikt
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med ......................... 12 000 000
fra kr 1 098 666 000 til kr 1 110 666 000
451 Samfunnssikkerhet og beredskap
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 5 500 000
fra kr 278 443 000 til kr 283 943 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ......... 24 250 000
fra kr 49 461 000 til kr 73 711 000
707 Nasjonalt folkehelseinstitutt
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 6 000 000
fra kr 250 200 000 til kr 256 200 000
715 Statens strålevern
45 (Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, bevilges med .......... 10 500 000
797 Helse­ og sosialberedskap
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 3 000 000
fra kr 12 300 000 til kr 15 300 000
1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling
50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet, forhøyes med 3 500 000
fra kr 106 848 000 til kr 110 348 000
1360 Samferdselsberedskap
30 Transport­ og sambandsanlegg, utstyr mv., kan overføres, forhøyes med ........ 3 000 000
fra kr 12 900 000 til kr 15 900 000
1522 Statens forvaltningstjeneste
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 1 250 000
fra kr 227 314 000 til kr 228 564 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ......... 6 000 000
fra kr 10 771 000 til kr 16 771 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat
75 Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres, forhøyes med ................................... 1 000 000
fra kr 2 600 000 til kr 3 600 000

Em. 19. juni -- Votering i sakene nr. 7--9
2002 3407
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for de nødvendi­
ge undersøkelser for å forhindre at andre blir utsatt for
det samme som den oppsagte.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Ven­
streparti ble med 62 mot 36 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.19.59)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 16 (2001­2002) -- Årsmelding for 2001
fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, overvå­
kings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget) -- vedlegges
protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
II
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet kan
overta Vardåsen leir for en kjøpesum på 20 000 000 kro­
ner, at beløpet kan betales over en treårsperiode og at
5 000 000 kroner kan utbetales i 2002.
III
Stortinget ber Regjeringen iverksette et desentralisert
undervisningsopplegg for fengselsbetjenter i Kongsvin­
ger fra høsten 2003.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige end­
ringer i politiloven § 9 slik at bestemmelsen sikrer at
nødvendig helsepersonell involveres ved innbringelse til
politiarrest av personer som med rimelig grunn kan anses
for å kunne få alvorlige helsemessig skader grunnet inn­
tak av rusmidler. Forslag til tilsvarende bestemmelser må
fremmes for personer som innbringes til barnevernets in­
stitusjoner.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten har André Kvakkestad
satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen stille tidligere Luftfor­
svarets skolesenter i Stavern til disposisjon for Justis­
departementet.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen lokalisere Politihøg­
skolen, med unntak av avdelingen i Bodø, til Sta­
vern, og at aktiviteten i Oslo, Kongsvinger og Nord­
Odal nedlegges når samlokaliseringen er en reali­
tet.»
Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet.
Kap. Post Formål: Kroner
430 Kriminalomsorg (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 400 000
fra kr 1 455 261 000 til kr 1 455 661 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 10 800 000
fra kr 108 047 000 til kr 118 847 000
477 Erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig
70 Erkjentlighetsbeløp, overslagsbevilgning, kan overføres, reduseres med ......... 6 200 000
fra kr 45 000 000 til kr 38 800 000
3430 Kriminalomsorg (jf. kap. 430)
3 Diverse inntekter, forhøyes med ........................................................................ 10 000 000
fra kr 8 362 000 til kr 18 362 000

Em. 19. juni -- Votering i sakene nr. 10--13 2002
3408
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:111 (2001­2002) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, André Kvakke­
stad, Per Ove Width og Per Erik Monsen om flytting av
Politihøgskolen i Oslo og dens aktiviteter i Kongsvinger
og Nord­Odal til tidligere Luftforsvarets Skolesenter i
Stavern -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 85 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.22.04)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten har André Kvakkestad
på vegne av Fremskrittspartiet satt fram følgende forslag:
«I
Stortinget ber Regjeringen om å legge til rette for at
bruk av vannkanon blir hjemlet som et lovlig virke­
middel for politiet under bekjempelse av voldelige de­
monstrasjoner eller opptøyer.
II
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å anskaffe/
fremskaffe vannkanoner til eventuell bruk i Oslo, i for­
bindelse med mulige demonstrasjoner i juni måned
2002.
III
Stortinget ber Regjeringen tildele operative politi­
tjenestemenn og ­kvinner teleskopisk batong og pep­
perspray som del av sin standard utrustning i bekjem­
pelse av kriminelle.»
Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet.
Komiteen hadde innstillet:
I
Dokument nr. 8:120 (2001­2002) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen og André
Kvakkestad om å innføre bruk av vannkanon i politiets
våpeninstruks, som tillatt virkemiddel mot voldelige de­
monstrasjoner/opptøyer, samt om å innføre bruk av tele­
skopisk batong og pepperspray som standardutstyr for
operative polititjenestemenn -- I og II bifalles ikke.
II
Dokument nr. 8:120 (2001­2002) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen og André
Kvakkestad om å innføre bruk av vannkanon i politiets
våpeninstruks, som tillatt virkemiddel mot voldelige de­
monstrasjoner/opptøyer, samt om å innføre bruk av tele­
skopisk batong og pepperspray som standardutstyr for
operative polititjenestemenn -- III vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 83 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.22.39)
Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at vi nå
skal votere over en rekke saker som er oversendt fra
Odelstinget. Presidenten skal forsøke etter hvert som vi
går fram, å redegjøre for hvem som er forslagsstillere, og
det vil da framgå av det hvem som stemmer for, og hvem
som normalt skal stemme mot.
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Gunn Karin Gjul på vegne av Arbeiderpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene om
fri rettshjelp slik at når en part innrømmes fri sakførsel
i barnefordelingssak, skal også den annen part ha fri
sakførsel såfremt dennes inntekt ikke overstiger inn­
tektsgrensen for fri rettshjelp med 100 000 kroner.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 52 mot 46 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.23.37)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Gunn Karin Gjul på vegne av Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets
møte 10. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen heve inntektsgrensene
for å motta fri rettshjelp til 250 000 kroner fra 1. januar
2003.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 52 mot 47 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.24.07)
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag fra André
Kvakkestad på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen heve inntektsgrensene
for å motta fri rettshjelp til 230 000 kroner fra 1. januar
2003.»
Det antas at forslaget får subsidiær støtte fra Arbeider­
partiet og Sosialistisk Venstreparti når det har gått slik
med stemmegivningen som det har gått i de foregående
sakene -- det bekreftes.

Em. 19. juni -- Votering i sakene nr. 14--20
2002 3409
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes med 60 mot 39
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.25.06)
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette lovendrin­
gen om å fjerne egenandeler for fri rettshjelp innen
1. januar 2003.»
Så vidt presidenten forstår, er det Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti som står
bak forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes med 60 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.25.37)
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen utrede om inntekts­
grensen for å motta fri rettshjelp i barnefordelingssa­
ker bør være høyere enn den ordinære inntektsgren­
sen, samt hvilke konsekvenser en høyere inntekts­
grense for denne sakstypen vil kunne innebære. Re­
gjeringen bes også om å fremme konkrete løsninger
til en bedre tvisteløsning for barnefordelingssaker
med NOU 1998:17 Barnefordelingssaker som ut­
gangspunkt.»
Det er Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialis­
tisk Venstreparti som står bak forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes med 60 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.26.02)
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Gunn Karin Gjul på vegne av Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets
møte 12. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
en kvitteringsordning for politiet som sikrer at per­
soner som visiteres får en kvittering på stedet, hvor
type kontroll, dato for kontrollen, tid, sted og tjenes­
tenummer til den som kontrollerer, framgår av kvit­
teringen.»
Fremskrittspartiet har under debatten varslet at det
støtter forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti bifaltes med 61 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.26.34)
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 12. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag slik at strafferammen for de alvorligste forbry­
telsene i straffeloven økes fra 21 års fengsel til 30 års
fengsel.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 18
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.27.01)
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 12. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag for å begrense domstolenes adgang til å idøm­
me betinget straff i grove voldssaker.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.27.23)
Votering i sak nr. 19
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2002:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer i vå­
penloven slik at erverstillatelse for våpen må fornyes
hvert 5. år.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 84 mot
15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.27.45)
Votering i sak nr. 20
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2002:

Em. 19. juni -- Votering i sakene nr. 21--26 2002
3410
«Stortinget ber Regjeringen endre våpenforskriften
slik at det stilles krav om 6 måneders aktivt medlem­
skap i skytterlag før man får samtykke til erverv av ge­
vær.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 83 mot
15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.28.08)
Votering i sak nr. 21
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jan Simonsen oversendt fra Odelstingets møte
12. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag slik at overlagt drap kan straffes med fengsel på
livstid, og forsettelig drap kan straffes med fengsel i
inntil 30 år.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra representanten Jan Simonsen ble mot 1
stemme ikke bifalt.
Votering i sak nr. 22
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Jan Simonsen oversendt fra Odelstingets
møte 12. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag slik at det ikke blir adgang til å idømme betin­
get straff i grove voldssaker.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra representanten Jan Simonsen ble mot 1
stemme ikke bifalt.
Votering i sak nr. 23
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Jan Arild Ellingsen på vegne av Frem­
skrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2002:
«Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendige lov­
endringer slik at romavlytting kan benyttes i forbindel­
se med etterforskning av straffbare forhold relatert til
straffeloven §§ 147 a og 147 b.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.29.19)
Votering i sak nr. 24
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2002:
«Stortinget ber Regjeringa arbeide for at CTC, FNs
Counter Terrorism Committee, tilføres menneskeret­
tighetskompetanse.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 78 mot
20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.29.44)
Votering i sak nr. 25
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 30 (2001­2002) om Datatilsynets og Per­
sonvernnemndas årsmeldinger for 2001 -- vedlegges pro­
tokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 26
Presidenten: Under debatten er det satt fram 19 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Karita Bekkemellem Or­
heim på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 3--6, fra Rolf Reikvam på vegne av So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 7--17, fra Arne Sortevik på vegne av
Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen
-- forslagene nr. 18 og 19, fra Rolf Reikvam på vegne
av Sosialistisk Venstreparti
Forslagene nr. 18 og 19, fra Sosialistisk Venstreparti,
tas opp til votering
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at læ­
rerutdanningsinstitusjonene etablerer et fast samarbeid
med de spesialpedagogiske kompetansesentrene, for å
styrke kompetansen på grunnleggende lese­, skrive­
og matematikkopplæring.»
Forslag nr. 19 lyder:
«De obligatoriske fagene i allmennlærerutdanningen
skal være pedagogikk med 60 studiepoeng, matematikk
med 30 studiepoeng og norsk med 30 studiepoeng.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85
mot 14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.31.10)

Em. 19. juni -- Votering i sak nr. 26
2002 3411
Presidenten: Forslagene nr. 7--17, fra Fremskrittspar­
tiet og representanten Jan Simonsen, tas opp til votering.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen tilrettelegge lærerut­
danningen i tråd med det nye gradsystemet, slik at
bachelorutdanning gir kompetanse til å undervise i 1.­
4. klassetrinn og at mastergrad gir kompetanse til å un­
dervise i alle klassetrinn.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at in­
stitusjoner som utdanner lærere gjennom avtaler eta­
blerer samarbeid med et nødvendig antall barnehager
og skoler for å sikre god praksis for studentene gjen­
nom utdanningen i henhold til kriterier gitt av NO­
KU.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en
ordning med sertifisering av lærerer etter et års arbeid
som lærer fra avsluttet lærerutdanning i henhold til kri­
terier gitt av NOKU.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortin­
get en forskningsbasert evaluering av omleggingen av
lærerutdanningen.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ved neste revisjon av
opplæringsloven foreta nødvendige endringer i § 9 og
§ 10 for å fjerne den såkalte kompetanseforskriften.»
Forslag nr. 12 lyder:
«1. Gjeldende forskrift om dimensjonering av lærerut­
danningen oppheves.
2. Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag slik at det innføres en innsatsstyrt finansi­
ering også innen høyere utdanning. »
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag til endringer slik at også avdrag på studielån
blir skattemessig fradragsberettiget på lik linje med
renter.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innrette lærerutdan­
ningen slik at det i undervisningens tre første år gjen­
nomføres obligatorisk undervisning med 180 studie­
poeng inndelt som følger: pedagogikk 30, ledelse 30,
norsk 35, matematikk 35, grunnleggende lese­, skri­
ve­ og matematikkopplæring 20 og KRL 30 studie­
poeng.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av
2003 legge frem egen sak om yrkesfaglærerutdannin­
gen med vektlegging av realkompetanse.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem melding om
IKT­bruk i utdanningssektoren.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide eget etterut­
danningstilbud som kvalifiserer til veiledningsfunk­
sjoner i skolen.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og representanten
Jan Simonsen ble med 83 mot 16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.31.33)
Presidenten: Forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen følge opp forsøkene
med skolekontrakter i praksisopplæringen, med sikte
på å gjøre dette til hovedmodellen for praksisopplærin­
gen.»
Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til dette
forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 62 mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.31.55)
Presidenten: Forslagene nr. 3, 5 og 6, fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen samle og systematisere
erfaringene fra ulike forsøksprosjekter for å øke re­
krutteringen av studenter med minoritetsspråklig bak­
grunn, slik at disse tiltakene kan bygges ut til å omfatte
flere av lærerutdanningsinstitusjonene.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sette i gang prøvepro­
sjekter der deler av praksisen i faglærerutdanningen
kan tas i musikk­ og kulturskolene.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen samle ansvaret for na­
sjonal planlegging og samordning av etterutdannings­
tilbud for lærere hos ett nasjonalt organ, for eksempel
Læringssenteret.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet ble med 77 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.32.16)
Presidenten: Forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderparti­
et, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til
votering.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at barnehage­
og skoleeiere får tilbud om samarbeid med lærerutdan­
ningsinstitusjonene om veiledning av nyutdannede læ­
rere, med sikte på at alle nyutdannede lærere kan tilbys
et slikt opplegg innen 2004.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en forplik­
tende opptrappingsplan for å styrke etterutdanningen
av lærerne.»

Em. 19. juni -- Votering i sakene nr. 27--31 2002
3412
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet ble med 55 mot 44 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 00.32.34)
Komiteen hadde innstillet:
I
De obligatoriske fagene i allmennlærerutdanningen
skal være pedagogikk, norsk og matematikk med 30 stu­
diepoeng hver, kristendoms­, religions­ og livssynskunn­
skap med 20 studiepoeng, og emnet grunnleggende lese­,
skrive­ og matematikkopplæring med 10 studiepoeng.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Sosialistisk Ven­
streparti har varslet at de ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 68 mot 31 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.33.08)
Videre var innstillet:
II
St.meld. nr. 16 (2001­2002) -- om Kvalitetsreformen.
Om ny lærerutdanning. Mangfoldig -- krevende -- rele­
vant, -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 27
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Arne Sortevik på vegne av Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen oversendt fra Odelstin­
gets møte 14. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem lovforslag
innen utgangen av 1. halvår 2003 under henvisning til
vedtak XIV i Innst. S. nr. 337 (2000­2001) om Kvali­
tetsreformen av høyere utdanning: «Stortinget ber Re­
gjeringa utforme eit framlegg til ei felles lov for statle­
ge og private institusjonar innafor høgare utdan­
ning.»»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan
Simonsen ble med 79 mot 18 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.33.47)
Votering i sak nr. 28
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Arne Sortevik på vegne av Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen oversendt fra Odelstin­
gets møte 14. juni 2002:
«Stortinget forutsetter at private høyskoler som i
dag har rett til gradsutstedelse eller som gir yrkesut­
danning etter § 9 i lov om private høyskoler, blir insti­
tusjonsakkrediterte høyskoler.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan
Simonsen ble med 82 mot 17 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.34.10)
Votering i sak nr. 29
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Arne Sortevik på vegne av Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen oversendt fra Odelstin­
gets møte 14. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak
om økonomisk likebehandling av offentlige og private
høyere utdanningstilbud. Det forutsettes at evt. offent­
lig bidrag til institusjonenes forskningsaktivitet finan­
sieres etter eget opplegg og at finansieringsopplegget
for øvrig i hovedsak baseres på stykkpris pr. student
der vekttall og studieprogresjon også inngår. Det for­
utsettes videre at slik sak fremlegges senest i forbin­
delse med statsbudsjettet for 2003.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan
Simonsen ble med 83 mot 16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.34.35)
Votering i sak nr. 30
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 4 (2001­2002) -- melding for året 2001
fra Sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann for
forvaltningen) -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 31
Komiteen hadde innstillet:
I
Det henstilles til Regjeringen å vurdere på nytt konse­
sjonssaken -- eiendommen «Solvang» på Åkerøya i Lille­
sand.
Presidenten: Komiteens innstilling I er i sin form et
oversendelsesforslag og presidenten foreslår at det over­

Trykt 2/7 2002
Em. 19. juni -- Votering i sakene nr. 32--35 -- Referat
2002 3413
sendes Regjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses
vedtatt.
Videre var innstillet:
II
Innst. S. nr. 230 (2001­2002) -- konsesjonssak -- eien­
dommen "Solvang" på Åkerøya i Lillesand -- vedlegges
protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 32
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Odd Roger Enoksen på vegne av Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2002.
Forslaget er under debatten omgjort til et oversendel­
sesforslag. Forslaget lyder da i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å legge til rette for
forsøk med lokalt fastsatt dato for kommunevalget.
Forsøkene må innebære at kommunestyret selv kan
fastsette dato for lokalvalg innenfor en avgrenset tids­
periode.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Votering i sak nr. 33
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 14. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen utrede hvilke bestem­
melser eller ordninger som kan etableres for å sikre en
nødvendig kjønnsfordeling i de politiske organene.»
Dette forslaget står Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti bak.
V o t e r i n g :
Forslaget ble med 55 mot 44 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.36.10)
Votering i sak nr. 34
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 14. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen om å vurdere nødven­
dige lovendringsforslag i kommunelovens bestemmel­
ser om fritak, permisjoner mv. med sikte på å oppnå en
klargjøring og ensartet håndhevelse av regelverket.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 35
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 14. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at parti­
ets navn på lister også fremgår i form av blindeskrift.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
S a k n r . 3 6
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 00.40.