14. juni -- Forslag frå repr. Lena Jensen, Ryan og Reikvam om
å innføre maksimalgrense for reisetida frå heimen til skolen
Trykt 21/6 2002
2002
3114
Møte fredag den 14. juni kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 99):
1. Innstilling frå kyrkje­, utdannings­ og forskings­
komiteen om forslag frå stortingsrepresentantane Lena
Jensen, Inge Ryan og Rolf Reikvam om å innføre
maksimalgrense for reisetida frå heimen til skolen
(Innst. S. nr. 218 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:116
(2001­2002))
2. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen om kvalitetsreformen om høyere kunst­
utdanning
(Innst. S. nr. 214 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 18
(2001­2002))
3. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Karita
Bekkemellem Orheim, Per Sandberg og Øystein
Djupedal om fondsavsetning til Forskningsfondet
(Innst. S. nr. 223 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:130
(2001­2002))
4. Forslag fra stortingsrepresentant Vidar Bjørnstad på
vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
6. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 58):
«Stortinget ber Regjeringen lokalisere Nasjonalt
organ for kvalitet i utdanningen utenfor Oslo.»
5. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2002
(jf. Innst. O. nr. 58):
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en gjen­
nomgang og modernisering av de nordiske avtaler på
utdanningsområdet for å lette studentutveksling og
godkjenning av utdanninger.»
6. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2002
(jf. Innst. O. nr. 58):
«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av
2002 komme tilbake med forslag om en uavhengig
offentlig tilsynsordning med sanksjonsmyndighet
som skal påse at institusjonene følger opp sitt ansvar
for studentenes læringsmiljø.»
7. Referat
Presidenten: Nå som det er så mye folk til stede, vil
presidenten gjøre oppmerksom på at neste uke blir en
tung uke. Det er mange saker som skal behandles, og det
kommer til å bli lange kveldsmøter. Presidenten oppford­
rer komiteene til nok en gang å se på de opplegg som er
lagt for taletiden i de ulike sakene. Det er viktig at vi også
av de sakene som føres opp sist til behandling på de ulike
kart, får en alvorlig og seriøs behandling. Presidenten reg­
ner med at vi skal komme gjennom dette i et godt samar­
beid mellom Presidentskapet og komiteene, men, som
sagt, hvis komiteene kan se på sine foreslåtte debattopp­
legg én gang til, kan det hende at vi kan greie å bli ferdig
rundt midnatt istedenfor senere.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om nødvendig
-- fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 15.00 til
dagens kart er ferdigbehandlet. -- Ingen innvendinger er
kommet mot det, og det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling frå kyrkje­, utdannings­ og forskingskomi­
teen om forslag frå stortingsrepresentantane Lena Jensen,
Inge Ryan og Rolf Reikvam om å innføre maksimalgrense
for reisetida frå heimen til skolen (Innst. S. nr. 218 (2001­
2002), jf. Dokument nr. 8:116 (2001­2002))
Raymond Robertsen (H) (ordfører for saken): Det er
en samlet komite som uttrykker bekymring for at enkelte
elever her i landet har en uforholdsmessig lang reisetid til
skolen. Et stort flertall i komiteen er derimot svært usik­
ker på om innføring av maksimal reisetid for elever er
den rette måten å løse dette problemet på. Forslaget fra
Sosialistisk Venstreparti om å innføre en maksimaltid får
ikke flertall i komiteen, da flertallet mener en slik løsning
kan virke mot sin hensikt.
Komiteens flertall er bekymret for at en konkretise­
ring av reisetida faktisk kan tolkes som en anerkjennelse
av at skoler som ligger rett innenfor reisetidssonen, kan
legges ned. Flertallet er også skeptisk til hvordan et slikt
opplegg og forslag kan gjennomføres i praksis, uten at
det påfører kommunene et uforholdsmessig stort mer­
arbeid.
Det er kommunene som er skoleeiere, og som har an­
svaret for skolestrukturen. Flertallet er opptatt av at kom­
munene skal løse sine ansvarsoppgaver med minst mulig
detaljstyring fra Stortinget. Man har en grunnleggende
tro på at kommunepolitikerne rundt omkring i landet
løser sine oppgaver på en god måte og bruker lokalt
skjønn.
Dersom man hadde innført en maksimal reisetid for
elever, slik Sosialistisk Venstreparti skisserer, ville man
faktisk i min hjemkommune risikere å gå tilbake til inter­
natdrift for noen elever i grunnskolen. Hammerfest kom­
mune la for noen år siden ned sitt siste internat, med det
resultat at noen elever faktisk fikk en lengre reisetid enn
det som ligger i forslaget. Det var uansett et bedre alter­
nativ for både elver og foreldre, som nå slipper å sende
ungene sine vekk hele uka. Jeg tror ikke at komiteens
medlemmer ønsker å lage regler som kan få uante virk­
ninger.
Flertallet i komiteen ønsker å avvente hvilke tiltak
som skal gjøres for å bedre situasjonen for grendeskole­
ne. På oppdrag fra Utdannings­ og forskningsdeparte­
mentet arbeider Nordlandsforskning med ulike vurderin­
ger i forholdet mellom skoleskyss og grendeskoler. Fler­
tallet avventer konklusjonene fra denne undersøkelsen
før man eventuelt vil anbefale tiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkepar­
ti, Venstre og Senterpartiet viser også til statsråd Victor
Normans redegjørelse om modernisering, effektivisering
og forenkling av offentlig sektor, der han bl.a. går inn for
en totalkostnadsberegning i forbindelse med skolened­
leggelser. Disse medlemmene mener dette vil endre situa­
sjonen for mange grendeskoler, samt at det vil bedre reise­

Forhandlinger i Stortinget nr. 210
14. juni -- Forslag frå repr. Lena Jensen, Ryan og Reikvam om
å innføre maksimalgrense for reisetida frå heimen til skolen
S 2001--2002
2002 3115
(Robertsen)
situasjonen for mange elever. Et system der ansvaret for
skoleskyss flyttes fra fylkeskommunen til kommunen vil
utvilsomt gi andre konklusjoner i forbindelse med debat­
ten om skolenedleggelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å
forandre lovverket og finansieringen knyttet til grunn­
skolen og den videregående skole. De ønsker å samle
lovbestemmelsene i én lov og innføre en stykkprisfinan­
siering.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å innføre en maksi­
mal reisetid for elever i grunnskolen på henholdsvis 30
minutter for barnetrinnet og 45 minutter for ungdoms­
trinnet.
Hele komiteen er opptatt av forholdene rundt grende­
skoler og skoleskyss. Et flertall av komiteens medlem­
mer er skeptisk til å innføre ordninger som begrenser
kommunenes valgfrihet, men vil i større grad stimulere
til ønsket utvikling og resultat.
Stortinget får mye kritikk fra kommunene om at det
detaljstyres for mye. Det tar komiteen alvorlig, og er
skeptisk til å gå inn for en ordning med maksimal reisetid
for elever i grunnskolen.
Eva M. Nielsen (A): Fra Arbeiderpartiets side er det
viktig å avklare at til tross for at både Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og regjeringspartiene har landet på den
samme konklusjon i saken, er det forskjellige begrunnel­
ser som har ført oss dit.
Senterpartiet og våre venner i Regjeringa har begrun­
net ønsket om en maksimal reisetid mellom hjem og sko­
le med følgende:
-- Det skal foretas en totalkostnadsberegning, altså et
effektiviseringsregnskap som skal være avgjørende
for beslutningen om maksimal reisetid.
-- Det er bebudet en endring i finansieringssystemet for
skoleskyss -- kommunen og ikke fylkeskommunen
skal for framtida betale skoleskyss for grunnskole­
elever.
-- Nordlandsforskning arbeider for tiden med et pro­
sjekt om reisetidsproblematikken for grunnskolens
elever. Disse konklusjonene foreligger ikke ennå.
Fra Arbeiderpartiets side vil vi ikke være med på at
det er effektiviseringsgevinst og finansieringssystem
som skal være avgjørende for hvor lenge barna skal kun­
ne oppholde seg på skolebussen. For oss er det ene og
alene hensynet til barna som skal være avgjørende. Der­
for er det riktig å avvente Nordlandsforsknings resultater
før vi -- Stortinget -- fastsetter maksimalgrense for reise­
tid mellom hjem og skole.
Vi i Arbeiderpartiet ønsker at det er disse resultatene
fra Nordlandsforskning alene som skal lede oss fram til
en fornuftig maksimalgrense, ikke Victor Normans ef­
fektiviseringsdrøm eller spørsmålet om hvem som skal
betale skolebussen.
Arne Sortevik (FrP): Svekkelsen av skoletilbudet i
kommunene har pågått lenge. Omfattende bygningsmes­
sig forfall bærer bud om vedlikeholdsbudsjetter som ikke
dekker behovet.
Mangel på -- og mangelfullt -- utstyr preger mange
elevers skolehverdag. For få lærerstillinger og for få ti­
mer rammer i økende grad et økende antall elever. Denne
utviklingen viser frem driftsbudsjetter som heller ikke
dekker behovet. I kjølvannet av trange budsjetter dukker
også skolenedleggelsene opp -- 600 skoler er nedlagt si­
den 1986.
Mange elever har gjennom skolenedleggelse fått lang
skolevei. Mange elever bruker for lang tid til og fra sko­
len, og tilknyttet belastningen ved reisetiden opplever
også mange elever mobbeproblemer.
Dessverre er de økonomiske problemene i mange
kommuner åpenbart store og økende. Det er derfor fare
for at skoletilbudet settes under ytterligere press, og at
flere skolenedleggelser kan ramme mange elever -- med
økt reisetid som resultat.
Gode hensikter til tross: Forslaget fra forslagsstillerne
kan faktisk medføre ytterligere skolenedleggelse. Det il­
lustrerer at som virkemiddel mot skolenedleggelse er
ikke maksimalgrense for reisetid særlig egnet, etter vår
mening.
Fremskrittspartiet understreker at innenfor dagens
lov­ og rammeverk er det viktig at de totale offentlige
kostnader forbundet med endringer i skolestrukturen, blir
synliggjort. Det betyr at vi må gjøre slutt på svarteper­
spillet om eleven, der skoleeier kan regne frem utgifts­
messig reduksjon i sitt skolebudsjett som samtidig er ut­
giftsmessig økning hos andre enheter i samme kommune
eller annen kommune.
Den enkleste og sikreste måten å få ordnet dette på, er
å la statlige penger -- penger som i dag kanaliseres gjen­
nom kommunale budsjetter -- gå direkte til elevene. I
helsesektoren heter dette innsatsbasert finansiering, og
blir nå økt fra 55 pst. til 60 pst. av sykehusenes inntekter.
Et slikt system vil Fremskrittspartiet ha i utdannings­
sektoren. Når eleven blir kunde, utstyrt med statlige pen­
ger, blir det etterspørselen i elevgrunnlaget som avgjør
lokalisering og drift, ikke lokalpolitiske prioriteringer der
skoleformål kan oppleve å bli nedprioritert.
Men Fremskrittspartiet understreker at i tillegg til
endret finansiering trenger også brukerne -- elever og for­
eldre -- ny lovgivning. Vi trenger en skolelov for alle
elever, slik vi kjenner det i Sverige. Vi trenger en skole­
lov som åpner for konkurranse og derved mangfold i
norsk skole. Langt større grad av fritt valg vil også gi
endret finansieringsmodell full kraft. Det blir da økono­
misk mulig for andre enn kommuner å starte og drive
skole.
Fremskrittspartiets løsning åpner for mangfold gjen­
nom muligheter. Et åpent mangfold i konkurranse om
elever vil ikke bare gi kortere reisetid, men også bedre
kvalitet.
Jeg har et godt eksempel fra mitt eget hjemfylke,
kommunen Austevoll -- en liten kommune, lokalisert på
flere store og utallige små øyer ute ved kysten sør for
Bergen. Da det kom bro til øya Stolmen for et par år si­
den, kvitterte flertallet i kommunestyret med å legge ned
210

14. juni -- Forslag frå repr. Lena Jensen, Ryan og Reikvam om
å innføre maksimalgrense for reisetida frå heimen til skolen
2002
3116
skolen på Stolmen. Foreldrene vil drive skolen videre, og
har søkt om etablering av privatskole, en kyst­ og natur­
skole. De har nå flere hindringer å passere. Først må eta­
blering etter privatskoleloven godkjennes, eventuelt som
forsøk. Deretter må de søke om penger -- penger som de
samme elevene i hovedsak vil få dersom de reiser til
kommunens skole, som altså er lokalisert et godt stykke
unna. Får de ja, blir det igjen skole på Stolmen. Der som
andre steder er grendeskolen «limet» i lokalsamfunnet.
Etter Fremskrittspartiets syn skal det ikke være slik at
etablering av skole som alternativ til lang skolevei skal
være avhengig av politikeres og byråkraters nåde. Vi bør
endre systemet. Brukerne bør styre mer enn lokalpoliti­
kerne.
Jeg tar derfor opp Fremskrittspartiets forslag om å
legge frem sak om et nytt lovverk og et nytt finansierings­
opplegg for grunnskolen og den videregående skole.
Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Lena Jensen (SV): Sosialistisk Venstreparti har lagt
fram forslag om maksimal reisetid: 30 minutter for barne­
trinnet og 45 minutter for ungdomstrinnet. Bakgrunnen
for dette forslaget er at det fins ingen begrensninger i
dag for hvor langt barna er nødt til å reise til skolen hver
dag.
Siden 1986 er over 600 skoler lagt ned, med den kon­
sekvens at barna i Norge er blitt pålagt lengre og lengre
arbeidsreise til og fra skolen. Lengre arbeidsreise sliter ut
barna både psykisk og fysisk, noe som går ut over både
trivsel, læringskapasitet, fritidsaktiviteter og samvær
med familie og venner.
Barn i Norge har fått lengre reisetid de senere årene.
Beregninger viser at om lag 40 000 elever sitter på skole­
bussen mer enn en time hver dag. Man kjenner til mange
ulike eksempler. Et eksempel i media for litt siden var
Osen kommune, der resultatet av det kommunestyret
hadde foreslått om nedlegging av en skole, ville føre til at
elevene ville få 2 ½ time reisetid hver dag.
Dette handler om retten til skole i nærmiljøet. Det
handler om Stortingets intensjon om nærmiljøskoler og
den betydningen skolen har for lokalsamfunnet og nær­
miljøet. Skolen skal brukes til mye mer enn bare skole,
den skal også være en kulturarena etter skoletid. Dette
handler om barns og unges rett til en god og trygg opp­
vekst.
SV legger fram dette forslaget fordi vi er opptatt av at
barna skal få en god oppvekst og en god skole, og av at
de skal kunne tilegne seg de kunnskapene de trenger in­
nenfor skolesystemet uten at de slites ut på grunn av lan­
ge reiseavstander.
Det fins heller ingen offentlig statistikk over hvor lang
reiseavstand barn har i Norge. På bakgrunn av dette
fremmer vi forslag der vi «ber Regjeringen etablere et
system for rapportering av elevenes reisetid til og fra
skolen, for å kunne følge utviklingen i skolestruktur og
reisevei».
Man skal som hovedregel organisere det slik at
«reisetida fra hjem til skole ikke overstiger 30 minutter
for barnetrinnet og 45 minutter for ungdomstrinnet».
Dette er et viktig spørsmål for oss, og det er ikke bare
vi som har vært opptatt av dette. Barneombudet har bl.a.
tatt til orde for dette. Vi fikk innspill -- da dette forslaget
lå til behandling i komiteen -- fra en rekke ulike organisa­
sjoner som støtter forslaget.
Presidenten: Representanten Lena Jensen har tatt opp
det forslaget hun refererte fra.
Elsa Skarbøvik (KrF): Saksordføreren har gitt en
grei framstilling av saken slik den foreligger, så jeg vil
bare gi noen korte merknader.
På grunn av nedlegging av flere skoler de siste tiårene
er det enda flere elever som er avhengig av skoleskyss
enn før -- det er riktig. Når det kan påvises helseskader
pga. slike reiser, er det jo noe som bør gjøres. Kristelig
Folkeparti vil derfor følge nøye med når Nordlandsforsk­
ning legger fram sine resultater om forholdet mellom
skoleskyss og grendeskoler. Vi er også kjent med at
Landslaget for Udelt og Fådelt Skole, LUFS, arbeider
aktivt for nærmiljøskolen og vil ha et vern mot lange ar­
beidsreiser. De viser til undersøkelser som viser at over
40 000 barn har skyss i mer enn 30 minutter hver vei, slik
vi også ser av SVs forslag. Dessuten vises det til at flere
tusen elever er utsatt for mobbing i denne forbindelse.
Kristelig Folkeparti er enig med statsråden når hun i
brev til komiteen understreker betydningen av at kom­
munene følger regler for god forvaltningsskikk i behand­
ling av saker om skolenedleggelser, og at det også legges
stor vekt på elevenes reisetid.
Det er kommunene som er skoleeiere, og for Kristelig
Folkeparti har vi nok større respekt eller tillit til lokalpo­
litikerne enn det vi hørte her fra Fremskrittspartiets side.
Jeg ønsker ikke å være med på at politisk arbeid skal gjø­
res til advokatmat.
Vi har også Sem­erklæringens ord om at Samarbeids­
regjeringen vil fremme forslag om å overføre ansvaret
for skoleskyss for grunnskoleelevene til kommunene.
Det vil føre til at skyssutgiftene blir en del av totalkost­
nadene som vektlegges når det er snakk om endringer i
skolestrukturen. Dette vil også være et skritt på veien for
å bedre situasjonen for framtiden.
Kristelig Folkeparti stemmer derfor i denne omgang
ikke for forslag om maksimalgrense for reisetid, men av­
venter andre forslag for å kunne gjøre noe med situasjo­
nen for nærmiljøskolen.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Alle forslag som kan bedre
barns skolehverdag, tar Senterpartiet på alvor. Mange
barn har for lange skolereiser. Det skyldes at skoler er
lagt ned.
Når Senterpartiet likevel ikke kan støtte dette forsla­
get, er det rett og slett fordi vi tror at det kan bli brukt
motsatt, at politikere rundt omkring sier at denne skolen
ligger nærmere -- og så tror de at de kan spare penger på
det. Vi er redd for den utviklingen. Videre mener vi fak­

14. juni -- Kvalitetsreformen om høyere kunstutdanning
2002 3117
tisk at det er lokalpolitikerne som skal få lov til å bestem­
me skolestrukturen.
Representanten Nielsen nevner dette med totalkost­
nadsanalyser. Det er faktisk foretatt en del totalkostnads­
analyser omkring skolenedleggelser. Det viser seg fak­
tisk at det er ingenting å spare -- i veldig mange tilfeller --
på å legge ned skoler. Det er viktig for Senterpartiet å un­
derstreke at det ikke er økonomiske hensyn som skal av­
gjøre om en skole skal legges ned eller ikke. -- Det har
jeg lyst til å understreke.
Når skolenedleggelser skjer, er det fordi situasjonen
rundt omkring i kommunene over mange år har vært så
vanskelig fordi kommunebudsjettene er for trange. Jeg
ser at det samme jo er i ferd med å skje nå, når svært
mange kommuner faktisk må redusere på skolebudsjette­
ne sine inneværende år. Dette er en utvikling vi ikke øns­
ker, og Senterpartiet går inn for å styrke kommuneøko­
nomien, slik at kommunepolitikerne skal slippe å ha val­
get mellom å legge ned skoler eller legge ned sykehjem.
Trine Skei Grande (V): Jeg tror ikke at det fins en
svart­hvitt­grense for hva som er barns trivsel. Jeg tror
man bør ta alle partiene på alvor når de sier at de faktisk
er opptatt av barns beste i denne saken. Jeg skal nevne to
eksempler:
Jeg gikk på en liten grendeskole sammen med for­
slagsstiller Inge Ryan. De elevene som kjørte lengst med
buss for å komme dit, kjørte forbi tre barneskoler -- nett­
opp for å opprettholde en grendeskole. Noe av politikken
var at man ønsket å ha de små grendeskolene, og at man
opprettholdt dem ved at noen barn faktisk hadde en lang
bussreise.
Til det andre: I Strompdalen, som er en liten grend i
kommunen Namsskogan, der forslagsstiller Ryan har
vært ordfører, bor det noen elever. De kjører privatbil
ganske langt for å komme seg på sin skole. Alternativet
for barna ville her vært retten til hjemmeundervisning.
Det er den eneste løsningen når det bor én familie med
skolebarn langt unna.
Ett perspektiv er ikke tatt med her, nemlig barnas rett
til å ha et visst miljø å vokse opp i, faktisk ha en viss ven­
negjeng å vokse opp sammen med, som man har felles
opplevelser og felles barndom med. Dette er et perspek­
tiv som ikke kan måles i minutter og sekunder i bil.
Verden er altså ikke svart­hvit, og en god oppvekst
kan ikke måles i minutter.
Så et lite perspektiv til mobbing på skolevei. Jeg tror
jo at mange barn som ikke sitter i buss, også blir mobbet
på skoleveien. Vi måler sjelden akkurat det, for på skole­
veien blir de ikke overvåket av voksne. Jeg for min del
har sittet i 30 minutter på buss på vei til barneskolen,
med en bussjåfør som het Per, og det var den eneste so­
nen der ingen ble mobbet. Han hadde fullstendig kustus
og fullstendig kontroll over sin buss -- her skulle barna ha
det fint. Så det er ikke sånn at alt her er svart­hvitt. Det er
ikke sånn at det finns én regel som gjelder i alle sammen­
henger.
I motsetning til Fremskrittspartiet har jeg stor tro på
det lokale folkestyret, at lokale politikere faktisk klarer å
finne gode løsninger i samarbeid med foreldrene. Jeg tror
også at vi må se på regelverket rundt skolene våre for å
slippe opp og gi lokalpolitikerne mer makt til også å kun­
ne se på ulike løsninger for å opprettholde de grende­
skolene som vi ønsker å opprettholde.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3124)
S a k n r . 2
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om kvalitetsreformen om høyere kunstutdanning
(Innst. S. nr. 214 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 18 (2001­
2002))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at Høyre får
en taletid på 10 minutter, og de øvrige partiene 5 minutter
hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen, og at de som ber
om ordet utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Rune J. Skjælaaen (Sp) (ordfører for saken): St.meld.
nr. 18 omhandler to temaer. Det ene temaet er studie­
strukturen i kunstfaglig utdanning, inkludert musikk. Det
andre temaet er organiseringen av Kunsthøgskolen i
Oslo. Komiteen har i tillegg tatt opp et tema, visuell
kunstutdanning i Tromsø.
En samlet komite omtaler kulturens betydning for den
enkeltes livskvalitet og understreker at investering i
kunst og kultur er en investering i et nyskapende sam­
funn. Det er en målsetting, sier komiteens flertall, alle
unntatt Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, å
gi alle mulighet til sjøl å delta i kulturelle aktiviteter og
oppleve kunst og kultur av høy kvalitet.
Flertallet understreker Den kulturelle skolesekken og
musikk­ og kulturskolenes betydning i barns oppvekst.
Flertallet ber videre Regjeringen gjennom kommuneøko­
nomien og den særskilte tilskuddsordningen om å sette
kommunene i stand til å gi alle barn som ønsker det, et
tilbud innenfor musikk­ og kulturskolen. Flertallet støtter
departementets forslag om en forsøksordning med et
samarbeid mellom Norges musikkhøgskole, musikksko­
ler og videregående skoler for bedre å ivareta unge talen­
ter.
Så til kunstutdanningen i universitets­ og høgskole­
systemet. Komiteen støtter departementets forslag om at
studietid for musikk­ og kunstfag på grunnutdanningen
normalt skal være tre år og to år for høyere grad. Videre
slår komiteen fast at grunnutdanningen for utøvende og
skapende musikkutdanning skal være fire år ved insti­
tusjoner som i dag ser dette som nødvendig for å gi mu­
sikkstudentene mulighet til tilstrekkelig fordypning og

14. juni -- Kvalitetsreformen om høyere kunstutdanning 2002
3118
perfeksjonering. Denne grunnutdanningen skal gi graden
bachelor, og to års påbygging skal gi graden master.
Som saksordfører er jeg glad for at en samlet komite
samlet seg om dette standpunkt, når utgangspunktet fra
departementets side var en strømlinjeformet tre pluss to­
modell.
Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og
representanten Simonsen, fastholder samtidig at utøven­
de billedkunst skal ha samme studieløpet, fire pluss to.
Når det gjelder operautdanningen, støtter det samme
flertallet departementets forslag om at de to siste årene
skal være utdanning på høyere grads nivå, og at det inn­
gås et samarbeid mellom operautdanningen og de institu­
sjoner som gir relevant grunnutdanning, slik at det første
året i operautdanningen innarbeides i en bachelorgrad.
Så litt om praktisk­pedagogisk utdanning. Det samme
flertall ser at praktisk­pedagogisk utdanning kun tilbys
innen fagretningene dans og koreografi. På bakgrunn av
behovet for kunstfagutdannet undervisningspersonell i
grunnskolen og den videregående skole, ber dette flertal­
let Regjeringen utrede muligheten for å etablere ettårige
praktisk­pedagogiske studier ved kunsthøyskolene i et
samarbeid med høyskolene i Bergen og Oslo, som har
stor pedagogisk kompetanse.
Så til Kunsthøgskolen i Oslo. Det samme flertall støt­
ter departementets anbefaling om en videreføring av
Kunsthøgskolen i Oslo og forutsetter at samlokaliserin­
gen av avdelingene i Seilduksfabrikken kan skje innen
avtalt tid og i samsvar med høyskolens reelle behov.
Det samme flertall mener at det ikke er grunnlag for å
foreta endringer i styresammensetningen ved Kunsthøg­
skolen i Oslo og legger til grunn at samme regler for styre­
sammensetning skal gjelde for Kunsthøgskolen i Oslo
som for øvrige utdanningsinstitusjoner.
Så til visuell kunstutdanning i Tromsø. Flertallet uttal­
te i Budsjett­innst. nr. 12 for 1997­98 at
«den nordnorske landsdelen med sin spesielle kultu­
relle bakgrunn vil kunne tilføre kunstutdanningen na­
sjonalt verdifulle impulser».
Flertallet framholder i dag at det er viktig for lands­
delens identitetsforståelse og kunnskapsoppbygging at
det finnes et tilbud i billedkunst og kunsthåndverk på
høyskolenivå i landsdelen. Flertallet ber Regjeringen ar­
beide videre med spørsmålet om visuell kunstutdanning
i Tromsø, med sikte på å framlegge en sak for Stortin­
get. Landsdelen har jobbet mye med saken, og som
saksordfører ser jeg med forventning fram til at Regje­
ringen legger fram en sak om visuell kunstutdanning i
Tromsø.
Vidar Bjørnstad (A): Saksordføreren gav en god rede­
gjørelse for innstillingen, som jeg i det store og hele kan
slutte meg til. Men jeg vil også komme med noen syns­
punkter og hovedpunkter fra Arbeiderpartiets side når vi
nå først behandler kunstutdanningen som egen sak her i
Stortinget.
For det første må vi se denne saken i sammenheng
med målsettingen knyttet til kvalitetsreformen for høyere
utdanning, der vi bl.a. som oppfølging i forrige uke ved­
tok ny lov for universiteter og høgskoler. Men samtidig
omhandler også dagens sak vektlegging av kunst og kul­
tur gjennom hele vårt skolesystem. Det er samstemmig­
het om kunstens og kulturens betydning, både for den en­
kelte og for fellesskapet.
Arbeiderpartiet mener det er viktig å gi førskolebarn
og elever i grunnskolen og videregående skole mulighe­
ter til opplevelser og deltakelse i kunst og kultur. Her vil
jeg spesielt trekke fram Den kulturelle skolesekken til
barn i grunnskolen, der endring av tippenøkkelen øre­
merker større ressurser til gjennomføringen av denne.
Videre vil jeg understreke betydningen av musikk­ og
kulturskolene. Men det er store ulikheter, og det gjenstår
mye når det gjelder både kapasitetsutbygging og ressur­
ser, slik at alle barn som ønsker det, kan få et tilbud in­
nenfor musikk­ og kulturskolene. Med stortingsflertallets
opplegg her -- som antydet i forliket om kommuneøkono­
miens stilling -- ser det ikke umiddelbart ut til at man kan
sikre bedring når det gjelder situasjonen for musikk­ og
kulturskolene.
Arbeiderpartiet støtter forslaget om at studietid for
grunnutdanningen innen musikk­ og kunstfag normalt
skal være tre år og to år for høyere grad. Med bakgrunn i
stortingsvedtaket fra forrige år i forbindelse med behand­
lingen av kvalitetsreformen hvor det skulle legges til
grunn at kunstutdanningen, inkludert musikkfagene, ikke
skulle pålegges å bryte opp dagens struktur, mener også
Arbeiderpartiet at grunnutdanningen for utøvende mu­
sikk og billedkunst skal kunne være fire år ved institusjo­
ner som i dag har dette. Ytterligere påbygging skal også
være av to års varighet.
For å styrke og videreutvikle kunstfagstudiene mener
Arbeiderpartiet at det bør utvikles påbyggingsstudier for
grunnutdanningen innen alle kunstfag. Vi ser at kunstut­
danninger, med små fagmiljøer kan ha behov for å gå
sammen om å utvikle mastergradsstudier. For å dekke
behovet for kunstfagutdannet undervisningspersonell i
grunnskolen og videregående skole ber vi Regjeringen
utrede nærmere muligheten for å utvide dagens tilbud
ved å etablere ettårige praktisk­pedagogiske studier ved
høgskolene.
Arbeiderpartiet er enig i at Kunsthøgskolen i Oslo vi­
dereføres, og at den vedtatte samlokaliseringen kan skje.
Samlokalisering for Kunsthøgskolen i Bergen vil også
kunne bidra til en bedre ressursutnyttelse og styrke den
faglige og tverrfaglige utviklingen.
Til slutt: Arbeiderpartiet er fornøyd med at en samlet
komite følger opp tidligere uttalelser ved å be Regjerin­
gen arbeide videre med spørsmålet om et tilbud om visu­
ell kunstutdanning i Tromsø, med sikte på å legge dette
fram for Stortinget som egen sak.
Jan Olav Olsen (H): St.meld. nr. 18 er en av mange
saker som har kommet til Stortinget i vår som oppfølging
av kvalitetsreformen i høyere utdanning. Jeg vil først få
lov til å berømme statsråden for stor framdrift på dette
mangesidige området. Framdriften og produktiviteten
har vært stor, og det samme har kvaliteten på meldingene
vært. Det viser seg også i denne meldingen -- nr. 18, Om

14. juni -- Kvalitetsreformen om høyere kunstutdanning
2002 3119
høyere kunstutdanning. Komiteen slutter seg på det nær­
meste enstemmig til stortingsmeldingens innhold.
Jeg vil også berømme saksordføreren for god og ryd­
dig behandling i komiteen. Det er grunnlag for å takke
for det.
De mange høringsuttalelsene har vært preget av glede
over meldingen samt stor oppslutning om konklusjonene.
På ett område har det kommet noen avvikende syns­
punkter. Det gjelder musikkutdanningen. Innspillene til
komiteen har så langt fra vært entydige. Fra bl.a. høysko­
lene i Agder og i Stavanger har det kommet sterke me­
ninger om 3+2­løp også innenfor musikkutdanningen,
mens Musikkhøgskolen sterkt har ønsket å kunne videre­
føre sitt nåværende 4+2­studieløp. Etter mitt og Høyres
syn har komiteen kommet fram til en god løsning ved at
grunnutdanningen for utøvende og skapende musikk skal
kunne være fire år ved de institusjonene som ser dette
som nødvendig. Med dette er en god fleksibilitet opp­
nådd, samtidig som normal studietid er fastsatt til å være
3+2, også innenfor musikk. Musikkhøgskolen kan fort­
sette sin fireårige grunnutdanning, som skolen har lagt
stor vekt på er nødvendig for å opprettholde den høye
kvalitet som Musikkhøgskolen har. Innenfor et saksom­
råde der kvalitet og kvalitetsheving er hovedmålsettin­
gen, ville det synes noe merkelig om det ble vedtatt ord­
ninger som studenter og institusjoner klart mener ville
svekke kvaliteten. Med dette for øye -- ingen redusert
kvalitet -- slutter Høyre seg til både muligheten for et
4+2­løp for utøvende og skapende musikkutdanning
samt et tilsvarende studieløp for utøvende billedkunst.
Fra Høyres side er vi glad for at diskusjonen omkring
framtidig organisering av Kunsthøgskolen i Oslo nå kan
anses som avsluttet. Vi er svært tilfreds med styrevedta­
ket fra Kunsthøgskolen av 16. mai i år, der styret tar til
etterretning departementets svar på ønsket om deling.
Høyre har vært og er enig i departementets konklusjon,
både at Kunsthøgskolen i Oslo skal videreføres som én
høyskole og at samlokaliseringen skal skje på Seilduks­
fabrikken.
Komiteen har besøkt Kunsthøgskolen og noen av dens
avdelinger, spredt utover byen i til dels kummerlige og
trange lokaler, som vel i aller høyeste grad har gått ut på
dato som gode undervisningslokaliteter. Det er derfor
grunn til å understreke flertallets merknader om at den
vedtatte samlokaliseringen kan skje innen avtalt tid og i
samsvar med reelle behov. Ut fra det som jeg har sett, vil
jeg mene at dette bør skje så snart som mulig. Flertallet
har derfor bedt departementet komme tilbake med bud­
sjettforslag når omfanget av byggetrinn II er klart. Det
har for øvrig departementet selv varslet i meldingen.
Til slutt vil jeg understreke at komiteen, med unntak
av Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, står
sammen om merknaden i punkt 2.5 om kunstutdanningen
i Tromsø. Dette har, som saksordføreren opplyste, ikke
vært omtalt i meldingen, det er derfor viktig å få dette
med i innstillingen. Det flertallet ber om ut fra den be­
grunnelse som ligger i flertallsmerknaden, er at Regjerin­
gen skal arbeide videre med spørsmålet, og at siktemålet
skal være å framlegge en sak for Stortinget.
La meg helt til slutt få uttrykke stor tilfredshet med
den brede enighet det er om meldingen om kunstutdan­
ning. Det lover godt.
Harald Espelund (FrP): Jeg er varamann og har kun
hatt stortingsmeldingen og de dokumentene som er gjen­
nomgått av komiteen, som grunnlag. Jeg synes at det har
vært et brukbart grunnlag for å ta stilling til det som her
er forelagt. Det er godt presentert av saksordfører, og jeg
har bare lyst til å slutte meg til dem som har sagt at det
stort sett virker som komiteen er enig på samtlige punk­
ter.
Men jeg har lyst til å påpeke noe. Det er sjelden for
meg som politiker å se en innstilling som i så klare orde­
lag gir uttrykk for at noe ikke er helt som det skal være
ved en enhet, nemlig Kunsthøgskolen i Oslo. Jeg forstod
på siste taler her at der var det noe som var i ferd med å
rette seg -- kanskje nye lokaler, og dermed bedre forhold.
Fremskrittspartiet vil støtte Regjeringen, som ganske
sterkt antyder i sin melding at styret kanskje må få en ny
struktur dersom dette ikke retter seg, slik at vi får de
samme gode forholdene ved Kunsthøgskolen i Oslo som
det blir signalisert at vi har i Bergen.
Jeg føler at det er små nyanser Fremskrittspartiet har
vært nødt til å fremheve i forbindelse med meldingen.
Det går kanskje på synet på kultur, hvem som egentlig
skal være hovedaktøren her, hvordan vi skal legge for­
holdene til rette -- ikke tvinge flest mulig inn i et system
som vi mener bør være på frivillig basis. Meldingen tar
for seg at når det gjelder utdanning frem til 19 år, har
kommunene og fylkene nå et stort ansvar for å legge for­
holdene til rette. Dette koster penger, og som kommune­
politiker vet jeg at her er Stortinget i én verden og lokal­
politikerne i en helt annen. Det er mye store ord som blir
brukt, og jeg føler at Fremskrittspartiet egentlig setter
fingeren på noe når vi drar litt i tvil om kommuner og
fylkeskommuner er i stand til å følge opp det ambisiøse
programmet for musikk og kultur som en egentlig ser for
seg skal være i skolesektoren. Vi er enig i at dette er et
vesentlig tema, og det har vi også sagt i våre merknader.
Men vi ser også at det er stor forskjell på i hvilken grad
dette er tilgjengelig utover i det ganske land, og det har
vi tatt til etterretning. Derfor har vi heller ikke sagt det
generelt, slik som jeg føler resten av komiteen har gjort.
Det kaster kanskje litt blår i øynene på dem som tror at
alle reelt sett skal ha de samme rettigheter og samme mu­
ligheter -- de som bor i distriktene, og de som bor i tett­
steder og sentrumsområder.
Lena Jensen (SV): Jeg vil først få takke saksordfører
for en veldig god redegjørelse for det som flertallet i ko­
miteen har kommet fram til. Jeg står bak alt det saksord­
fører la fram.
Jeg vil benytte denne anledningen til å fokusere på
noen spesielle områder. Denne meldingen tar for seg kul­
tur fra førskolestadiet til høyere kunstutdanning. Det bre­
de mangfoldet i grunnskolen og i førskolen er veldig vik­
tig for å få til en god høyere kunstutdanning.

14. juni -- Kvalitetsreformen om høyere kunstutdanning 2002
3120
Jeg vil fokusere på det som flertallet har sagt om Den
kulturelle skolesekken, viktigheten av at man får kultur
inn i skolen, at man gjør kultur allment for alle barn i
Norge, at barna kan være med både som bidragsytere og
være med på å utforske kultur og å utfolde seg innenfor
kultur.
Stortinget har lovfestet at alle kommuner enten alene
eller i samarbeid med andre kommuner skal ha en kul­
turskole. Stortingets målsetting er å gi 30 pst. av elevene
slikt tilbud, i dag ligger man på om lag 12,5 pst. Det
trengs et løft i neste statsbudsjett når det gjelder bevilg­
ning til kulturskolene og kulturelle aktiviteter for barn og
unge.
Meldingen peker også på Kunsthøgskolen i Oslo og
samlokaliseringen, et veldig viktig punkt. Som en repre­
sentant tidligere sa, var vi på møte og så på forholdene
ved Kunsthøgskolen i Oslo. Samlokalisering når det gjel­
der fag og nybygg, er veldig viktig. Samtidig har komi­
teen også pekt på Kunsthøgskolen i Bergen og den sam­
lokaliseringsprosessen som må videreføres.
Samtidig har komiteen også vært opptatt av et punkt
til, som omhandler høyere kunstutdanning i Tromsø, som
tidligere har vært oppe i komiteen. I budsjettinnstillingen
for 1997­98 ble det referert til at det er behov, og man er
nødt til å ta til med kunstutdanning i Nord­Norge. Dette
er en landsdel som sårt trenger en høyere utdanning in­
nenfor kunst. Det som skjer i Nord­Norge nå i stor ut­
strekning, er en forflytting av kunstnere nordfra og sør­
over, fordi man ikke har en utdanningskapasitet og en ut­
danningsmulighet i Nord­Norge.
Et mindretall har også når det gjelder musikk­ og kul­
turskolene, fokusert på at «lørdagsskoler» er viktig.
Jeg har også hørt at det fins prøveprosjekt innenfor
høyere kunstutdanning nå, der kulturskolen går inn, og
der man bruker studenter innen høyere kunstfag i kultur­
skolen. Dette prosjektet har vært veldig vellykket, og jeg
ber statsråden om å følge dette opp.
Elsa Skarbøvik (KrF): Som saksordføreren så greit
gjorde rede for, er det en samlet komite som er enig i at
investering i kunst og kultur er en investering i et nyska­
pende samfunn. For Kristelig Folkeparti er det også vik­
tig å si at kunst og kultur har en klar egenverdi. Våre kul­
turopplevelser er av avgjørende betydning for utviklin­
gen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Kultu­
rell utfoldelse bidrar til å skape trygghet i samvær med
andre.
Samarbeidsregjeringen ønsker en sterkere satsing på
kunst og kultur i det offentlige rom, i skolen og på ar­
beidsplassen. Det er viktig at interessen og engasjemen­
tet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser fram
nedenfra.
Kjennskap til kultur er en innføring i ulike gruppers
og generasjoners språk, som uttrykkes på mange vis, og
bidrar derfor til at vi lettere kan kommunisere på tvers av
sosiale, kulturelle eller geografiske skillelinjer.
Gjennom kvalitetsreformen ønsker Regjeringen å til­
rettelegge for en styrking og videreutvikling av fagmiljø­
ene innen kunstfagene.
Studietiden for musikk­ og kunstfag på grunnutdan­
ningen skal normalt være tre år for lavere og to år for
høyere grads nivå.
Det er et mål å samordne utdanningene og gjøre dem
mer internasjonale. Hovedpoenget er ikke å strømlinje­
forme utdanningene, men å høyne kvaliteten.
Grunnutdanningen for utøvende og skapende musikk­
utdanning er en egenartet utdanning som ikke helt passer
inn i normalformen. Her kreves øving over tid, det er en
prosess som krever modning -- både fysisk, psykisk og
kreativt. Derfor mener Kristelig Folkeparti at for utøven­
de kunstnere skal utdanningen kunne være fire år ved in­
stitusjoner som i dag ser dette som nødvendig for å gi
musikkstudentene mulighet til tilstrekkelig fordypning
og perfeksjonering.
4­årig grunnutdanning for utøvende og skapende mu­
sikkutdanning vil gi graden bachelor, og to års påbyg­
ning vil gi graden master. Som rektoren på Kunsthøgsko­
len i Bergen sa det, er det som med tomaten: Den trenger
god tid for å få den rette aroma, og ikke bråmodne og få
dårligere kvalitet. Også studiet for utøvende billedkunst
faller inn under samme kategori, med en modningspro­
sess som krever tid, og skal derfor følge det samme stu­
dieløpet som for utøvende musikkutdanning.
Som saksordføreren var inne på, tilbys det kun prak­
tisk­pedagogiske studier innen fagretningene dans og
koreografi. Med tanke på behovet for kunstfagutdannet
undervisningspersonell både i grunnskolen og videregå­
ende skole er det behov for praktisk­pedagogisk utdan­
ning også innenfor de andre kunstretningene. Kristelig
Folkeparti er derfor enig i at det utredes nærmere mulig­
heten for å etablere ettårige praktisk­pedagogiske studier
ved kunsthøyskolene.
I 2000 ble St.meld. nr. 20, «Om korte yrkesrettede ut­
danninger etter videregående opplæring», lagt fram. Ved
behandlingen av denne ble det fattet vedtak om at regje­
ringen skulle legge fram forslag til lov om fagskoleut­
danning. og det er i disse dager lagt ut på høring. Kunst­
fagskolene er godkjent etter privatskoleloven i dag med
det formål å gi videregående yrkesrettet undervisning. I
departementets videre arbeid med høringsutkastet regner
jeg med at dette forhold med kunstfagskolene blir tatt
opp.
Når det gjelder studieretningen musikk, dans, drama
og formgivningsfag i videregående opplæring, er det vik­
tig at også de utøvende og kunstneriske ferdigheter styr­
kes i tråd med kravene som stilles for å kunne tas opp til
høyere kunstutdanning.
Kristelig Folkeparti støtter departementets anbefaling
om at Kunsthøgskolen i Oslo videreføres, og forutsetter
at den vedtatte samlokaliseringen av avdelingene i Seil­
duksfabrikken kan skje innen avtalt tid og i samsvar med
reelle behov.
Når det så gjelder høyere kunstutdanning i Tromsø, er
dette noe det også må jobbes videre med. Kunstutdannin­
gen vil være viktig for landsdelens identitetsforståelse.
Dessuten er det viktig at det finnes et tilbud i billedkunst
og kunsthåndverk på høyskolenivå også i den landsdelen.
Jeg vet at Høgskolen i Tromsø i lengre tid har arbeidet

14. juni -- Kvalitetsreformen om høyere kunstutdanning
2002 3121
for å få et slikt tilbud. I Kristelig Folkeparti deler vi øns­
ket om å etablere et slikt utdanningstilbud snarest mulig,
og tilbudet kan bygges gradvis ut både for å sikre finansi­
ering og god kvalitet.
Trine Skei Grande (V): Den meldinga vi behandler i
dag, er en viktig del av kvalitetsreformen. Det er et fler­
tall som avtegner seg i dag, som kanskje kan gi stabilitet
og fellesskap rundt hvordan vi skal organisere kunstut­
danninga vår.
Det er et valg også i kunstutdanninga. Det er samme
vilkår som i øvrig norsk høyere utdanning. Det legges
derfor opp til at kunstfagene innpasses i den samme
strukturen som annen høyere utdanning, med 3­årig
grunnutdanning og to år for høyere grads nivå.
Ønsket om et mer helhetlig system må imidlertid ikke
gå foran hovedmålet for høyere kunstutdanning, som er å
utvikle så høy kunstnerisk kvalitet hos studentene som
mulig. Utøvende, høyere kunstutdanning har et svært
høyt nivå i Norge. Komiteen går derfor inn for at utdan­
ninga for utøvende, høyere kunstutdanning skal beholde
sitt 4­årige grunnutdanningsløp og to år for høyere grads
nivå. Men vi mener at det er nødvendig å forberede stu­
dentene så de skal få oppdrag etter endt utdanning.
4+2 år er også normen for internasjonale utøvere på
kunstutdanninga. Det ville vært dumt hvis de musikkin­
stitusjonene i Norge som er kjent for å gjøre en veldig
god jobb, plutselig skulle bli kjent internasjonalt for å
være annenrangs institusjoner.
Det er en kjensgjerning at skoleverket i dag ikke gir
nødvendig faglig forberedelse for høyere utdanning i ut­
øvende og skapende fag. Det er andre tilbud og videre­
gående opplæring som ivaretar barn og unges utvikling
på dette feltet, som musikk­ og kulturskoler, kunstfag­
skoler, folkehøyskoler, privattimer osv. Likevel er det
sjølsagt viktig å gi barn i grunnskolen større tilgang på
ulike kunst­ og kulturuttrykk, og at de sjøl deltar i kultu­
rell aktivitet gjennom f.eks. Den kulturelle skolesekken.
Venstre vil understreke at musikk­ og kulturskole er et
svært viktig tilbud for barn og unge rundt i kommunene,
der det er organisert i skoleverket og det frivillige kultur­
livet. Samarbeidet med det lokale og frivillige kulturliv
bør styrkes ved at institusjonene som gir høyere utdan­
ning i musikk­ og kunstfag, også gir studentene relevant
kompetanse for frivillig kulturarbeid rundt om i kommu­
nene. Vi ser veldig mange steder lokalt at det er et stort
problem at man opplever konflikter mellom de profesjo­
nelle og de frivillige.
Det er stor variasjon mellom fylkene i forhold til hvor
stor andel av elevene som deltar i kommunale musikk­
og kulturskoler. Det er 22,5 pst. i Nord­Trøndelag, helt
ned i 1,7 pst. i Oslo, der det er en stor andel privatunder­
visning og en stor andel frivillig kulturliv. Målsettingen
er at 30 pst. av barne­ og ungdomskullene skal gis et slikt
tilbud.
Inntaksnivået ved høyere kunstutdanning er svært
høyt i Norge. Kunstfagskolene representerer derfor et
viktig og nødvendig ledd mellom videregående skole og
høyere kunstutdanning. Studier ved kunstfagskoler gir i
dag ikke generell studiekompetanse. I utarbeidelse av en
ny lov om fagskoleutdanninga bør det vurderes om elev­
er som fullfører to­årig løp ved en kunstfagskole, bør gis
studiekompetanse som kan innpasses i studier ved høy­
skoler og universiteter.
Kunstutdanning er en spesiell form for utdanning, der
personligheten skal dyrkes fram på en annen måte enn
ved en annen form for utdanning. Derfor er talentutvik­
linga viktig. Det legges opp til en forsøksordning for å
ivareta talenter i aldersgruppen under 19 år. Det må klar­
gjøres at forsøksordninga skal omfatte Norges musikk­
høgskole, de tidligere musikkonservatoriene og videre­
gående skoler. Dette kan misforstås, og blir misforstått
slik det er skrevet i meldinga under 4.5.4, Talentutvik­
ling, og slik merknaden i komiteen er skrevet, kan den
også egentlig misforstås. Jeg har derfor behov for å klar­
gjøre at forsøksordninga også bør inkludere de tidligere
musikkonservatoriene. Det er i hvert fall vår tolkning av
punktet, og jeg håper at statsråden har den samme.
Kunsthøgskolen i Oslo videreføres tross en del samar­
beidsproblemer. Venstre syns det er viktig å holde fast
ved samlokaliseringa og tror faktisk at dette kan bli et
fantastisk område for Oslo når en får samlet en slik skole
på Grünerløkka.
Nå har nesten alle sagt det, men vi i Venstre har lyst
til å si det en gang til: Det er behov for et tilbud innen bil­
ledkunst og kunsthåndverk på høyskolenivå i Nord­Nor­
ge. Regjeringa må derfor arbeide videre med spørsmålet
om å etablere en visuell kunstutdanning i Tromsø. I
Nord­Norge finner vi vel de kommunene med størst
kunstnertetthet i tillegg til Oslo, og presidenten har sik­
kert forståelse for mitt standpunkt når jeg sier at det sik­
kert er en grunn til det.
Statsråd Kristin Clemet: I Aftenposten 15. mai skrev
avisens kommentator at dette var en høyst påkrevd ut­
danningsreform for å høyne kvaliteten i høyere kunstut­
danning og også bidra til en internasjonalisering av kom­
petanse og miljø.
Det er jeg enig i. Denne meldingen er en del av Kvali­
tetsreformen og har satt gradsstrukturen for høyere
kunstutdanning og den videre organisering av Kunsthøg­
skolen i Oslo i fokus. Men jeg har merket meg at Stortin­
get i sin behandling også har lagt stor vekt på kunstfage­
ne i grunnopplæringen og kulturens betydning for den
enkeltes livskvalitet og for utviklingen av fellesskapet,
og jeg har bl.a. merket meg komiteens omtale av positive
tiltak som Den kulturelle skolesekken, Rikskonsertenes
skolekonsertordning osv.
Jeg er glad for at Stortinget har gitt sin støtte til de al­
ler fleste forslagene om høyere kunstutdanning slik de
ligger i meldingen, og også glad for saksordførerens rede­
gjørelse her, nemlig at den ordinære gradsmodellen for
høyere kunstutdanning nå skal være lik øvrig utdanning,
dvs. bachelorgrad etter tre år og en påbygning på to år til
mastergrad, at det tas sikte på å utvikle mastergradstilbud
i de fag som ikke har formalisert påbygning utover
grunnutdanning, at for de fag hvor det vil ta noe tid å ut­
vikle masterstudium, bør det utvikles tilbud innen etter­

14. juni -- Kvalitetsreformen om høyere kunstutdanning 2002
3122
og videreutdanning, at operafaget bør endres til et studi­
um på høyere grads nivå, og at det bør utvikles egne fag­
didaktiske opplegg ved kunsthøyskolene.
Når det gjelder hensynet til Kunsthøgskolen i Oslo, er
det også tilslutning til at Høgskolen videreføres som en
høyskole, og at den samlokaliseres. Det snakkes her i sa­
len om at ting skal skje innen avtalt tid. For å presisere:
Jeg tror ikke det eksisterer noen avtalt tid. Derimot er det
en opsjon på leieavtale som går frem til 31. desember
2004.
På to punkter har Stortinget ønsket en endring i for­
hold til den meldingen Regjeringen har lagt frem. For det
første: Stortingets flertall ønsker at sammensetningen av
Kunsthøgskolens styre skal skje etter samme regler som
for øvrige utdanningsinstitusjoner, og ønsker dermed
ikke en vurdering av eksternt styreflertall. Det tar jeg na­
turligvis til etterretning. For det andre har Stortinget også
lagt opp til at grunnutdanningen i utøvende og skapende
musikk skal kunne være tre eller fire år ved institusjoner
som i dag ser dette som nødvendig for å gi musikkstu­
dentene mulighet til tilstrekkelig fordypning og perfek­
sjonering. Stortinget åpner dermed for valgfrihet på tre
eller fire år når det gjelder utdanning i musikk, men i lik­
het med representanten Vidar Bjørnstad tolker jeg dette
dit hen at det gjelder de studier som i dag har fireårig ut­
danning.
Nå vil jo de administrative og økonomiske konse­
kvensene bli noen andre enn de Regjeringen la opp til i
sitt forslag, og det kan ta noe lengre tid å gjennomføre de
påbygninger til mastergradsstudiet som meldingen leg­
ger opp til. Men alt i alt mener jeg at Stortinget her leg­
ger til rette for kunstutdanninger som kan få økt faglig
status og prestisje, som blir mer kompatible med kunstut­
danninger i andre land, at vi kan få kunstutdanninger som
blir mer profesjonelle, konkurransedyktige, og som hol­
der et høyere kvalitativt nivå. Det er jeg svært glad for.
La meg bare til slutt komme med en bemerkning ved­
rørende selve meldingen, hvor en liten inkurie har gjort
at det kanskje ikke har vært helt presist alle steder i mel­
dingen. Det gjelder punkt 4.5.4 Talentutvikling. Der bur­
de det stått: Det legges opp til en forsøksordning for bed­
re å ivareta talenter i aldersgruppen under 19 år. Det må
klargjøres at forsøksordningen skal omfatte Norges mu­
sikkhøgskole, de tidligere musikkonservatoriene og
videregående skoler. Dette står andre steder, men fordi
det ikke står presist alle steder, har det gitt grunnlag for
visse misforståelser som kanskje er ført inn i innstillin­
gen. Jeg håper det er vår felles tolkning av slik det skal
være, og at det dermed også er sagt fra denne talerstol.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Rolf Reikvam (SV): Jeg er litt usikker på noe av det
statsråden sa, og det var derfor jeg bad om replikk.
Flertallet har sagt at når det gjelder utøvende musikk­
utdanning, åpner vi for to mulige løp, et løp på 3+2 og et
på eventuelt 4+2. Så sa statsråden at dette kunne få noen
økonomiske konsekvenser, og at det igjen kunne få kon­
sekvenser for gjennomføringen av reformen. Det reage­
rer jeg litt på, og jeg vil gjerne at vi får en liten runde på
det. For selv om man fortsatt har en 4+2­mulighet, er det
ikke dermed sikkert at det blir en samlet sett lengre ut­
danning. Vi vet jo ikke hvor mange som velger master­
grad, og hvor mange som slutter etter tre år eller fire år.
Jeg syns derfor det blir litt galt -- og ikke bare litt, det blir
ganske galt -- når statsråden da forskutterer at dette vil få
noen økonomiske konsekvenser i forhold til det som hun
har lagt opp til, og at dette igjen skal få konsekvenser for
gjennomføringen av reformen. Det håper jeg ikke skjer,
og jeg vil gjerne at statsråden kommenterer det.
Statsråd Kristin Clemet: Som representanten Rei­
kvam var inne på, har flertallet lagt opp til at det skal
være en valgfrihet for institusjonene når det gjelder mu­
sikkutdanning. Jeg antar det betyr, slik både jeg og re­
presentanten Vidar Bjørnstad var inne på, at det særlig
gjelder de som i dag har fireårige løp, at de vil videreføre
det. Jeg er enig med representanten Reikvam i at det ikke
er lett å beregne de økonomiske konsekvensene av de
ulike alternativene, fordi vi ikke kjenner den fremtidige
atferd til studentene. Hvem vil nøye seg med grunnut­
danning, og hvem vil ta lengre utdanning? Men samlet
sett kan det vel sies at det som Stortinget her har lagt opp
til, antakelig vil kunne føre til at de økonomiske konse­
kvensene vil være noe mer omfattende enn det som lå i
meldingen.
Vi skal naturligvis gjøre vårt beste i kommende stats­
budsjetter for at vi skal få en gjennomføring av kvalitets­
reformen så raskt som overhodet mulig og på en god må­
te. Men jeg syntes det var riktig å nevne at en konse­
kvens av det Stortinget her har gjort, kan være at de øko­
nomiske og administrative konsekvensene kan bli noe
annerledes enn det som lå i meldingen, når man på de
punktene jeg nevnte, også har gått inn for en litt annen
modell. Men det er helt riktig at det ikke er så lett å be­
regne i detalj hva konsekvensene vil være.
Harald Espelund (FrP): En statsråd må bestandig
gjøre som et flertall i Stortinget gir instruks om og øn­
sker, og i denne anledning ønsker altså et flertall at stats­
råden skal ligge på været og vente litt angående styre­
sammensetning ved Kunsthøgskolen i Oslo. Tomatene
skulle modne, men de kan også råtne -- de kan råtne på
rot -- og det kan også en skole som ikke har et styre som
fungerer, gjøre. Jeg vil derfor utfordre statsråden til å
komme opp hit og si om hun har på følelsen av at det nå
er bedring i den situasjonen. Eller hvor lenge vil statsrå­
den sitte og vente og se på at en skole ikke fungerer, slik
den er beskrevet, før hun tar noe initiativ overfor et fler­
tall i Stortinget?
Så har jeg til slutt lyst til å si at jeg i praksis ser at flere
kommuner i dag legger på prisene for de lokaler de leier
ut til musikkskoler, både på fylkesplan og i kommunen.
Mitt spørsmål til statsråden blir da: Vil statsråden ha et
våkent øye med hvordan den utviklingen blir? I trange
kommunale økonomier gjør man alt man kan for å fylle
opp litt i kommunekassen, og jeg ser at dette går utover
de institusjonene som vi her snakker om.

14. juni -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Sandberg og Djupedal om
fondsavsetning til Forskningsfondet
2002 3123
Fremskrittspartiet fremmet eksempelvis i Ullensaker
kommune for kort tid tilbake et forslag som gikk på at
man skulle få leie disse lokalene nærmest gratis. Det ble
nedstemt av samtlige partier. Bare Fremskrittspartiet
mente at musikkundervisningen på barneskole­ og barne­
hagenivå burde være gratis. Da er det underlig å høre på
debatten, og det er underlig å se på merknadene.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg er litt usikker på hva
representanten her siktet til, men hvis det var spørsmålet
om eksternt styre, som Fremskrittspartiet støtter, har jeg
jo merket meg at flertallet mener at styresammensetnin­
gen kan være som for resten av sektoren, som jo også blir
endret, med fire interne, vitenskapelige eller kunstneris­
ke, representanter, fire eksterne, to studenter og en fra
teknisk/administrativ sektor. Vi hadde foreslått å vurdere
et eksternt styre, fordi vi ønsket oss muligheter for å få til
en mer helhetlig institusjon, men jeg tror det skal være
gode muligheter for å få til dette også med det synspunkt
som Stortingets flertall har lagt seg på. I forbindelse med
kvalitetsreformen diskuterer vi jo mye dette med harmo­
nisering, og det flertallet på Stortinget her gjør, er også et
godt eksempel på harmonisering.
Når det gjelder lokalleie i kommunene, får jeg nesten
vise til det lokale selvstyret. Der det fungerer, bør det
også få lov til å fungere.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Det var til dette med talent­
utvikling. Komiteen forstår det dit hen at det som Boy­
sen­utvalget har sagt knyttet til talentutvikling, er at Nor­
ges musikkhøgskole og de tidligere konservatoriene -- da
tenker vi bl.a. på Trondheim og Grieg­akademiet i Ber­
gen -- skal være med i dette. Det foreslås altså at Rådet
for utøvende musikkutdanning bør tillegges et ansvar for
å utvikle et opplegg for en forsøksordning. Komiteen de­
ler fullt ut det syn at det er flere aktører som skal inn i
dette bildet.
Så har jeg bare lyst til å understreke at når vi har snak­
ket om 4+2 i salen her i dag, har det kun vært nevnt Mu­
sikkhøgskolen i Oslo. Men det er jo viktig å understreke
at 4+2­løpet er ved Grieg­akademiet i Bergen og ved
NTNU i Trondheim også. Disse tre institusjonene har i
hvert fall i dag et 4+2­løp, og kan fortsette med det nett­
opp for å kunne perfeksjonere studentene slik de ønsker,
og ikke minst de studentene som ønsker å ta dette løpet.
Det har vært viktig å kunne ha forskjellige løp, fordi
man faktisk har litt forskjellige mål med den utdanningen
man tar.
Statsråd Kristin Clemet: Dette ender jo i en stor
harmoni. Jeg har egentlig ikke veldig mye behov for å
svare på dette, men bare si at jeg selvfølgelig har merket
meg dette og er klar over hvilke institusjoner som har en
slik fireårig modell. Samtidig er vi klar over at noen har
en treårig modell, og har gitt departementet og Regjerin­
gen sterk støtte for det. Både Høgskolen i Agder og Høg­
skolen i Stavanger har bl.a. uttalt at de er glad for den
fremsynte og klare linje departementet legger i St.meld.
nr. 18. Så her er det delte meninger. Men vi forstår det
slik at det skal det få lov til å være, og at de som har fire
år, skal få lov til å fortsette med det, og de andre med det
som de synes er fremsynt.
Arne Sortevik (FrP): Dette er et konkret spørsmål til
statsråden. Det er to kunsthøyskoler som er omtalt i mel­
dingen. Den ene, som ligger i denne byen, har åpenbart
problemer med seg selv, å finne ut av sin egen form bl.a.
Den andre, som ble etablert i Bergen i 1996, har fått godt
skussmål for det de holder på med, også når det gjelder
økonomistyring. Men det er også slik at det synes å være
betydelig forskjell i rammebetingelsene som blir gitt til
disse to kunsthøyskolene. Finner statsråden det rimelig at
det fremvises den åpenbare og tydelig ulikebehandling i
økonomiske rammebetingelser som synes å være til ste­
de, og vil det bli tatt skritt for å redusere den ulikebe­
handlingen?
Statsråd Kristin Clemet: Her må jeg faktisk si at jeg
er usikker på hva representanten Sortevik sikter til. Jeg er
ikke i stand til på sparket å gi et godt svar på det spørs­
målet, for jeg er rett og slett usikker på hva representan­
ten Sortevik sikter til når det gjelder ulikebehandling.
Det jeg er helt på det rene med, er at utviklingen i disse
to institusjonene har vært forskjellig -- og det er det rede­
gjort for -- og at det har vært større problemer i Oslo ved
at avdelingene har fungert mer isolert fra hverandre. Men
det mener vi at vi nå gjennom denne meldingen tar grep
for å forsøke å gjøre noe med. Jeg mener at det gjennom
Stortingets behandling også blir lagt et godt grunnlag for
det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3124)
S a k n r . 3
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om forslag fra stortingsrepresentantene Karita
Bekkemellem Orheim, Per Sandberg og Øystein Djupedal
om fondsavsetning til Forskningsfondet (Innst. S. nr. 223
(2001­2002), jf. Dokument nr. 8:130 (2001­2002))
Rolf Reikvam (SV) (komiteens leder): Jeg ber om
ordet for å rette opp en feil i dokumentet, og det er en feil
som har fulgt med helt fra Dokument nr. 8­forslaget. Én
milliard fra eller til blir kanskje ikke så mye, men når det
blir ti, betyr det en del.
I forslaget viser en til at fondskapitalen forhøyes med
14 milliarder kr -- det er korrekt -- fra 3 milliarder kr til
17 milliarder kr. Det skal være fra 13 milliarder kr til 27
milliarder kr. Det er de riktige tallene, og rett skal jo
være rett, president!
Presidenten: Komiteens leder har dermed rettet opp
en feil i innstillingen.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 3124)

14. juni -- Voteringer 2002
3124
S a k n r . 4
Forslag fra stortingsrepresentant Vidar Bjørnstad
på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 6. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 58):
«Stortinget ber Regjeringen lokalisere Nasjonalt or­
gan for kvalitet i utdanningen utenfor Oslo.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3125)
S a k n r . 5
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2002
(jf. Innst. O. nr. 58):
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en gjen­
nomgang og modernisering av de nordiske avtaler på ut­
danningsområdet for å lette studentutveksling og god­
kjenning av utdanninger.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3125)
S a k n r . 6
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2002
(jf. Innst. O. nr. 58):
«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2002
komme tilbake med forslag om en uavhengig offentlig til­
synsordning med sanksjonsmyndighet som skal påse at
institusjonene følger opp sitt ansvar for studentenes læ­
ringsmiljø.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3125)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering over sakene på da­
gens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Arne Sortevik på vegne av Frem­
skrittspartiet og representanten Jan Simonsen
-- forslag nr. 2, fra Lena Jensen på vegne av Sosialistisk
Venstreparti
Forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til
votering. Forslaget lyder:
«1. Stortinget ber Regjeringen etablere et system for
rapportering av elevenes reisetid til og fra skolen,
for å kunne følge utviklingen i skolestruktur og
reisevei.
2. Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
regelverk om at opptaksområdene i hovedregel
skal organiseres slik at reisetida fra hjem til skole
ikke overstiger 30 minutter for barnetrinnet og 45
minutter for ungdomstrinnet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 91 mot
14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.21.47)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og
representanten Simonsen, tas opp til votering. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om nytt
lovverk og nytt finansieringsopplegg for grunnskolen
og videregående skole. Stortinget forutsetter en felles
lov for alle elever og at loven åpner for fri etablering
og drift av private skoler basert på en ordningen med
akkreditering og evaluering fra et uavhengig organ.
Stortinget forutsetter at finansiering endres slik at stat­
lige midler styres direkte frem til bruker gjennom et
system der pengene følger eleven.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Si­
monsen ble med 87 mot 18 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.22.06)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:116 (2001­2002) -- forslag frå stor­
tingsrepresentantane Lena Jensen, Inge Ryan og Rolf
Reikvam om å innføre maksimalgrense for reisetida frå
heimen til skolen -- vert å leggje ved møteboka.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 18 (2001­2002) -- om kvalitetsreformen
om høyere kunstutdanning -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
På statsbudsjettet for 2002 blir det gjort følgende end­
ring:

Trykt 21/6 2002
14. juni -- Referat
2002 3125
Presidenten: Her har komiteens leder redegjort for en
korreksjon av innstillingen, der beløpet er forhøyet fra
13 milliarder kr til 27 milliarder kr. Det skulle bli
14 milliarder kr.
Presidenten vil for øvrig gjøre oppmerksom på at vi
vil få en beriktiget utgave av innstillingen, men presiden­
ten går da ut fra at Stortinget er klar over hva man voterer
over.
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at
de ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- bi­
faltes med 66 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 11.23.51)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Vidar Bjørnstad på vegne av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra
Odelstingets møte 6. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen lokalisere Nasjonalt or­
gan for kvalitet i utdanningen utenfor Oslo.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 58 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.24.30)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 6. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en gjen­
nomgang og modernisering av de nordiske avtaler på
utdanningsområdet for å lette studentutveksling og
godkjenning av utdanninger.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 6. juni 2002;
«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av
2002 komme tilbake med forslag om en uavhengig of­
fentlig tilsynsordning med sansksjonsmyndighet som
skal påse at institusjonene følger opp sitt ansvar for
studentenes læringsmiljø.»
Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti nå subsidiært vil støtte forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
S a k n r . 7
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 11.25.
Kap. Post Formål: Kroner
286 Fondet for forskning og nyskaping
90 Fondskapital, forhøyes med .................................................................................... 14 000 000 000
fra kr 13 000 000 000 til kr 27 000 000 000