12. juni -- Forslag fra repr. Djupedal, Elvik, Reikvam og Vaggen Malvik
om innføring av Teknologiavtalene
2002 3041
Møte onsdag den 12. juni kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 97):
1. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene
Øystein Djupedal, Åsa Elvik, Rolf Reikvam og Ingvild
Vaggen Malvik om innføring av Teknologiavtalene
(Innst. S. nr. 222 (2001­2002), jf. Dokument
nr. 8:103 (2001­2002))
2. Innstilling fra justiskomiteen om fremtidig organise­
ring av tinglysing i fast eiendom
(Innst. S. nr. 221 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 13
(2001­2002))
3. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Jan Simonsen om tiltak for å be­
grense bruk av kniv til å skade andre mennesker
(Innst. S. nr. 211 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:48
(2001­2002))
4. Referat
Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Opp­
land fylke, Morten Ørsal Johansen, har tatt sete.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om nødvendig
-- fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 15.00 til
dagens kart er ferdigbehandlet.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens
forslag, og det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Djupedal, Åsa Elvik, Rolf Reikvam og Ingvild Vaggen
Malvik om innføring av Teknologiavtalene (Innst. S. nr. 222
(2001­2002), jf. Dokument nr. 8:103 (2001­2002))
Arne Sortevik (FrP) (ordfører for saken): Innstillingen
gjelder kirke­, utdannings­ og forskningskomiteens be­
handling av Dokument nr. 8:103 for 2001­2002 fra repre­
sentantene Djupedal, Elvik, Reikvam og Vaggen Malvik
om innføring av teknologiavtaler. I dokumentet fremmes
seks ulike forslag basert på forslagets hensikt.
Komiteen har ved behandling av saken innhentet
uttalelser fra en rekke instanser. Som vedlegg til saken
følger brev fra Olje­ og energidepartementet, avgitt i
samråd med Utdannings­ og forskningsdepartementet
samt brev fra Oljeindustriens Landsforening.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittsparti­
et, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og represen­
tanten Simonsen, anser ikke de fremsatte forslagene som
egnede virkemidler, og vil følgelig ikke anbefale verken
de opprinnelige forslagene fra forslagsstillerne eller de
seks forslagene som SV har fremmet ved behandlingen
av saken i komiteen.
Disse representantene viser spesielt til brevet fra olje­
og energiministeren, der det vises til to forhold. Det ene
forholdet gjelder arbeidet med en bred, nasjonal strategi
for teknologi og forskning, et arbeid som snart bør være
klart til presentasjon. Det andre forholdet dreier seg om
EØS­avtalen; en innføring av teknologiavtaler eller lig­
nende ordninger vil være i strid med EØS­regelverket.
Disse representantene peker også på at teknologiavta­
ler nok var et egnet virkemiddel i tidligere utviklingsfa­
ser på norsk kontinentalsokkel, men at dette trolig ikke er
et egnet virkemiddel i dagens situasjon og heller ikke for
fremtiden. Disse medlemmer understreker likevel betyd­
ningen av satsing på forskning og utvikling for å utvikle
norsk fagkompetanse innenfor petroleumsvirksomheten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter in­
tensjonen fra forslagsstillerne om å styrke petroleumsre­
latert forskning og utvikling. Også disse medlemmene
viser til at den totale innsatsen innenfor dette området er
lav sett i lys av de totale utfordringer norsk petroleums­
næring står overfor.
Når det gjelder forslaget i dokumentet, mener med­
lemmene fra Arbeiderpartiet at det ut fra formelle eller
faktisk forhold ikke er ønskelig og hensiktsmessig å
gjeninnføre avtaler om forskning og utvikling som kon­
sesjonsvilkår ved tildeling av utvinningstillatelser. Disse
medlemmer viser til kommende stortingsmelding om
olje­ og gassvirksomheten.
Representantene fra SV peker på at en større del av
gjenværende petroleumsressurser befinner seg i små felt.
Dette setter krav til ny kompetanse og teknologi. Også li­
ten anvendelse av norsk kompetanse i utlandet taler etter
disse medlemmers mening for at norsk forskning og
kompetanse må økes. Disse medlemmer mener derfor at
det er behov for innenfor de rammer som internasjonalt
regelverk setter, i større grad å knytte konsesjonstillatel­
ser til investeringer i forskning og kompetanse i en eller
annen form. Disse representantene viser til EØS­regel­
verket, men mener at det innenfor dette regelverket kan
utformes forskrifter med anbefalinger til oljeselskapene
istedenfor krav.
Komiteen fremmer forslag om at man i den varslede
stortingsmeldingen om olje­ og gassvirksomheten vurde­
rer tiltak for å styrke forskning­ og utviklingsinnsatsen
innenfor petroleumssektoren.
Til slutt kort også noen ord på vegne av Fremskritts­
partiet. Vi er opptatt av å få vurdert to forhold knyttet til
nasjonal forskningsstrategi -- bruk av skattemessige tiltak
for å motivere næringslivet til satsing på forskning og ut­
vikling og bruk av avkastning på oljeformuen til kjøp av
varer og tjenester fra utlandet til norske forsknings­ og
undervisningsinstitusjoner. Disse trenger fornyelse av
viktig utstyr, og med basis i vår oljerikdom bør det etter
vår mening være slik at de bør ha utstyr av topp kvalitet.
Jeg tar opp igjen Fremskrittspartiets forslag fremsatt i
komiteen, som også representanten Simonsen støtter.
Presidenten: Arne Sortevik har tatt opp det forslag
han refererte til.
Vidar Bjørnstad (A): Arbeiderpartiet deler konklu­
sjonen til representanten Sortevik, som han redegjorde

12. juni -- Forslag fra repr. Djupedal, Elvik, Reikvam og Vaggen Malvik
om innføring av Teknologiavtalene
2002
3042
for, at man vil avvise forslaget om FoU­avtaler eller så­
kalte teknologiavtaler som konsesjonsvilkår. Sånn sett er
det her et bredere flertall enn kanskje innstillingen skulle
gi inntrykk av.
Sortevik har på en god måte redegjort for de ulike par­
tiers standpunkter. Jeg vil likevel gjenta hovedpunktene
fra Arbeiderpartiets side. Vi mener at det verken av for­
melle eller faktiske grunner vil være ønskelig eller hen­
siktsmessig å gjeninnføre FoU­avtaler som virkemiddel
-- av formelle grunner fordi dette er knyttet opp til våre
forpliktelser i EØS­avtalen og av faktiske grunner av
hensyn til konkurransesituasjonen og rammebetingelser
på norsk sokkel, og at behovet for teknologiske nyvin­
ninger krever andre typer forskningsprogrammer i dag
enn tidligere.
Samtidig er det en kjensgjerning at innsatsen når det
gjelder forskning og utvikling innen petroleumssektoren,
er lav i forhold til behovet, og at det er nødvendig å se på
incentivene i bransjen og på hvordan man ytterligere kan
sette inn stimulanser for å bedre situasjonen. Her pågår
det et forskningssamarbeid mellom departementet, Forsk­
ningsrådet og olje­ og gassnæringen, og samtidig er det
varslet fra departementet at de vil berøre problemstillin­
gen i den kommende stortingsmeldingen om olje­ og
gassektoren.
Av denne grunn har vi samlet oss om et vedtak hvor
departementet i stortingsmeldingen bes vurdere ulike til­
tak for å styrke forsknings­ og utviklingsinnsatsen innen­
for petroleumssektoren. Innsatsen her har også en sam­
menheng med målsettingen om at norsk forskningsinn­
sats generelt må trappes opp til minst gjennomsnittlig
OECD­nivå innen 2005, hvor både offentlig og privat fi­
nansiering av forskningen må styrkes. Jeg viser også i
denne sammenheng til bl.a. Arbeiderpartiets forslag om
en økning av fondskapitalen til Fondet for forskning og
nyskaping med 14 milliarder kr.
Nå er det ikke forslaget i dokumentet som er framsatt i
innstillingen, men det er noen endrede forslag fra Senter­
partiet og SV. Vi har ikke hatt grunnlag eller faktisk do­
kumentasjon for hvordan det forholder seg med de for­
melle og reelle sider ved et relativt detaljert og omfatten­
de forslag. Men det kunne være interessant at man i for­
bindelse med den saken man får tilbake, faktisk ser på
om det stiller seg annerledes hvis man skulle anbefale
ting overfor oljeselskapene i forhold til det som er situa­
sjonen knyttet opp til det opprinnelige dokumentforsla­
get, at det er forslag om krav, og om man her har de sam­
me formelle og reelle hindringer. Men ut fra den form
forslaget har i dag, vil vi stemme mot begge mindretalls­
forslagene.
Jan Olav Olsen (H): I brev fra olje­ og energiminis­
teren til komiteen datert 27. mai legger statsråden til
grunn at forslaget om innføring av teknologiavtaler ikke
kan gjennomføres av formelle grunner, da dette vil være
uforenlig med hovedprinsipper i EØS­avtalen. Fra regje­
ringspartiene er vi enig i denne vurderingen. Vi er også
enig med statsråden i at det heller ikke vil være hensikts­
messig eller ønskelig med gjeninnføring av FoU­avtaler
som vilkår for tildeling av utvinningstillatelser.
Det er nå ni år siden man gikk bort fra ordningen med
teknologiavtaler. Begrunnelsen den gang var både av for­
mell og hensiktsmessig art. Etter den tid har utviklingen
gått i en retning som gjør at det etter vår mening er mind­
re aktuelt å gjeninnføre avtalene. Jeg vil bl.a. vise til kon­
kurransesituasjonen internasjonalt, som har endret seg
ved at nye og mer attraktive områder er åpnet for petrole­
umsaktivitet, samt at det i dag er leverandørbedriftene
som står for den største delen av teknologiutviklingen i
industrien.
I sitt brev omtaler statsråden også det nære samarbeid
som er etablert gjennom OG21, Olje og gass i det 21. år­
hundre. Her samarbeider departementet med Forsknings­
rådet og med næringen. Hensikten er å utvikle en nasjo­
nal strategi for teknologi og forskning. OG21 vil sikre en
mer effektiv og helhetlig FoU­innsats enn det en etter det
foreliggende forslag vil kunne gjøre. Og i likhet med
statsråden har vi stor tro på at dette samarbeidet vil gi
nødvendig kompetanseheving i norsk petroleumsindus­
tri.
Det er imidlertid behov for en styrking av forsknings­
og utviklingsinnsatsen innenfor petroleumssektoren.
Derfor står vi fra regjeringspartienes side også bak for­
slaget fra komiteen i innstillingen, og vi vil selvsagt
stemme for det. Det betyr at vi avviser forslaget fra for­
slagsstillerne slik det også framkommer i ny form i inn­
stillingen. Jeg viser for øvrig til særmerknadene fra re­
gjeringspartiene slik de framkommer i innstillingen.
Rolf Reikvam (SV) (komiteens leder): La meg først
kommentere noe Vidar Bjørnstad sa, nemlig at Arbeider­
partiet har gått inn for 14 milliarder kr mer til Forsk­
ningsfondet. Og det er riktig. Men de 14 milliardene skal
jo kompensere bortfallet av 800--900 mill. kr fra tippe­
midlene. Disse 14 milliardene vil altså ikke bringe oss
noe nærmere målet om OECD­gjennomsnittsnivå når det
gjelder forskningsinnsats -- bare så det er presisert.
I løpet av 2005 skal næringslivet øke sin FoU­innsats
med ca. 5--6 milliarder kr. Hvis vi skal nå vårt mål, det
Stortinget har vedtatt, nemlig at vi skal opp på OECD­
gjennomsnittsnivå, betyr det at vi skal øke vår forsk­
ningsinnsats i Norge med ca. 10 milliarder kr i forhold til
dagens nivå. 5--6 milliarder kr på næringslivet innebærer
en uendret fordeling. I dag bidrar næringslivet med litt
over 50 pst. av forskningsinnsatsen, det offentlige bidrar
med resten.
Vi har prøvd ulike incentiver for å få næringslivet til å
satse på FoU­innsats. Vi prøvde med en tilskuddsordning
der staten la inn et visst antall millioner kroner som skul­
le utløse en tilsvarende innsats i det private næringsliv.
Dette fungerte veldig bra. Det var en ordning som fun­
gerte veldig bra. Vi hadde den bare i et halvt år. Nærings­
livet ønsket å fjerne den, men i ettertid har de beklaget at
den ble fjernet. Så det er ikke alltid helt enkelt å være po­
litiker. Men i hvert fall var det en ordning som fungerte.
Den utløste FoU­innsats i næringslivet, og det var viktig.

12. juni -- Forslag fra repr. Djupedal, Elvik, Reikvam og Vaggen Malvik
om innføring av Teknologiavtalene
2002 3043
Nå prøver vi oss med skatteincentiver i forhold til næ­
ringslivet og for å prøve å øke FoU­innsatsen. Hvordan
det vil virke, vet vi ikke.
Innenfor havbruk har vi innført en avgift på omset­
ning av produkter fra havbruksnæringen. Det er en frivil­
lig ordning, men det er midler som blir kanalisert til
FoU­innsats innenfor den næringen. Det er viktige tiltak
for å prøve å øke forskningsinnsatsen innenfor næringsli­
vet generelt.
Teknologiavtalene som vi hadde i en 20­årsperiode,
genererte flere milliarder kroner til forskning, og de var
helt avgjørende for at Norge kunne utvikle seg til å bli le­
dende innenfor oljeteknologi innenfor denne næringen.
Disse avtalene ble avviklet tidlig på 1990­tallet, og be­
grunnelsen var at de var i strid med EØS­avtalen fordi de
omfattet bare utenlandske selskaper, altså var konkurran­
sevridende i forhold til norske selskaper.
Det vi nå legger opp til, er at disse avtalene -- ikke i
akkurat samme form, men med samme intensjon -- skal
prøves ut på nytt. Vi trenger økt innsats, vi trenger å sti­
mulere den typen forskning, og vi trenger ny teknologi
for eksempelvis å øke utvinningen av olje på vår sokkel.
Den typen avtaler er med på å tilføre kunnskap til norske
forskningsmiljøer, og det er viktig, og de stimulerer nors­
ke forskningsmiljøer.
Norsk sokkel er fortsatt interessant. Jeg har vanskelig
for å forstå argumentet om at hvis vi innfører den typen
avtaler, vil det bety at utenlandske selskaper ikke lenger
vil synes at norsk sokkel er interessant. Det fins ingen
grunner til å tro det. Norsk sokkel er fortsatt interessant.
Det er et spennende område, og selv om vi innfører den
typen avtaler på nytt, der de skal dokumentere at de bru­
ker så og så mye på forskning, primært knyttet opp mot
norske forskningsmiljøer, norske institutter og norske
universiteter, er jeg ganske overbevist om at de ikke vil
ha noe å bety for utenlandske selskapers interesse for den
norske sokkelen.
Så har jeg lyst til å komme med en liten kommentar til
noe av det som er kommet fram. Dette er ikke et egnet
virkemiddel, sier de fra Arbeiderpartiet, Høyre og også
fra Fremskrittspartiet, det var egnet fra 1973 til 1993,
men i dag er det ikke et egnet virkemiddel. Hvorfor det
ikke er det, er det ingen som sier noe om. Det er ingen
som sier til meg og til oss noe om hvorfor dette ikke er et
egnet virkemiddel. De har nevnt at sannsynligvis kan
dette påvirke utenlandske selskapers interesse for norsk
sokkel, men det fins ingen dokumentasjon som skulle til­
si at dette er tilfellet. -- Altså er dette sannsynligvis et like
egnet virkemiddel i dag som det var i 20­årsperioden fra
1973 til 1993. Det er spørsmål om vi vil, og det er spørs­
mål om hvor mye vi vil satse på forskning.
Jeg beklager at det ikke har vært mulig å få flertall for
dette, for vi er nødt til å finne virkemidler for å øke den
norske forskningsinnsatsen. Vi kan sitte og vedta at vi
skal opp på 1,7 pst. eller 2,1 pst., OECD­gjennomsnitts­
nivå. 10 milliarder kr må vi få ut fra staten og fra private.
Men hvis vi ikke er villig til å ta i bruk virkemidler for å
prøve å stimulere til å få ut disse milliardene, så er vi i
alle fall ganske sikre på at vi ikke lykkes.
Fra vår side er dette forslaget et forsøk på å finne vir­
kemidler som kunne stimulere til økt forskningsinnsats.
Jeg tar til etterretning at det vil ikke flertallet være med
på. Det beklager jeg, men til tross for det fremmer jeg
vårt forslag.
Presidenten: Rolf Reikvam har tatt opp det forslaget
han refererte til.
Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder min vur­
dering av realitetene i saken, så viser jeg til det svaret
som jeg gav til komiteen i brev av 27. mai på brev fra ko­
miteen 25. april når det gjelder kommentarer til Doku­
ment nr. 8:103, som behandles nå.
De foreliggende forslagene har, som flere talere har
vært inne på, gode intensjoner i lys av den krevende ut­
viklingen som næringen står overfor. Men som det også
fremgår av innstillingen, er forslagene verken hensikts­
messige eller mulige å gjennomføre.
Det er imidlertid uansett et behov for å kunne styrke
forskningen i bransjen. Og jeg ser derfor positivt på at
petroleumsrettet FoU på denne måten blir satt på dags­
ordenen i Stortinget. Regjeringen har lagt vekt på FoU i
Sem­erklæringen, og dette vil også blir nærmere omtalt i
den kommende stortingsmeldingen om olje­ og gassvirk­
somheten, som jeg også varslet i mitt svarbrev til komite­
en.
Stortinget ber i Innst. S. nr. 222 for 2001­2002 om at
Regjeringen i forbindelse med den varslede stortingsmel­
dingen om olje­ og gassvirksomheten vurderer tiltak for
å styrke forsknings­ og utviklingsinnsatsen innenfor pe­
troleumssektoren. Petroleumsforskning er et sentralt
tema i meldingen, ikke minst på bakgrunn av behovet for
å styrke FoU­virksomheten i lys av de utfordringene som
næringen står overfor. Som det også er blitt referert til fra
flere talere, har Olje­ og energidepartementet i nært sam­
arbeid med Norges forskningsråd og olje­ og gassnærin­
gen etablert OG21, Olje og gass i det 21. århundre, som
et permanent samarbeid for en bred nasjonal strategi for
teknologi og forskning. OG21 skal sikre en mer helhetlig
og effektiv FoU­innsats, slik jeg oppfatter at et samlet
storting er opptatt av.
Aktørene i petroleumsindustrien er viktigst i denne
sammenheng. I motsetning til tidligere er det i dag leve­
randørene som står for den største delen av teknologiut­
viklingen i næringen. Den forskningen som oljeselskape­
ne gjør i tillegg, blir komplementær i forhold til denne
forskningen, og det ligger et betydelig potensial for
verdiskaping i samspill med disse aktørene og den forsk­
ningen de står for.
Denne strategien under OG21 vil være ferdig i nær
framtid, og jeg vil presentere den for en samlet norsk pe­
troleumsindustri og for norske myndigheter. Målsettin­
gen er å få industrien til å bidra aktivt til iverksetting av
en slik nasjonal strategi.
Regjeringen vil komme tilbake til de budsjettmessige
sidene ved en slik styrking av petroleumsforskningen i
forbindelse med statsbudsjettet for 2003 -- i første om­
gang.

12. juni -- Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom 2002
3044
I lys av våre internasjonale forpliktelser og det initia­
tiv som er tatt for å bedre konkurransekraften og der­
igjennom verdiskapingen i næringen gjennom styrket
FoU, kan jeg for min del ikke se at det reelt sett vil være
hensiktsmessig eller ønskelig å gjeninnføre et vilkår for
konsesjonstildeling på basis av FoU­avtaler, slik forsla­
gene er formulert fra forslagsstillernes side.
Som nevnt i mitt svarbrev til komiteen, er disse stand­
punktene som jeg her har gjort rede for og de vurderinge­
ne som jeg har gitt uttrykk for, avgitt i samråd med ut­
dannings­ og forskningsministeren.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr.1.
(Votering, se side 3060)
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om fremtidig organise­
ring av tinglysing i fast eiendom (Innst. S. nr. 221 (2001­
2002), jf. St.meld. nr. 13 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir
fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet og Høyre 15 minutter hver, Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig
Folkeparti 10 minutter hver, Senterpartiet, Venstre og
Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten, under tvil, foreslå at det blir
gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker
med svar etter innlegg fra hovedtalerne for hver parti­
gruppe og etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Anne Helen Rui (A) (ordfører for saken): Denne sa­
ken handler om hvordan tinglysinga skal organiseres i
framtida. I lang tid nå har dette arbeidet blitt foretatt på
sorenskriverkontorene, som nå heter tingretter -- til alle
brukernes tilfredshet.
Opplysninger om eierforhold og andre disposisjoner
over fast eiendom føres inn i grunnboka. Ved registrering
i grunnboka gjengis ikke hele dokumentet, men gjenpar­
ten av dokumentet settes fortløpende inn i en perm, og
det er denne som kalles panteboka. Derfor er grunnboka
og panteboka to viktige arbeidsredskaper som man bør
ha sammen -- nærmest som kniv og gaffel hvis man skal
spise kjøtt til middag.
Dagens tinglysingspersonale oppgir at de må finne
fram saker i panteboka fra fem til 20 ganger hver dag. Da
blir det å ha gjenpartsregisteret et helt annet sted i alle
fall en stor utfordring i forhold til å holde saksbehand­
lingstida og administrative kostnader nede. Det har vært
ulikt syn på om tinglysingsoppgavene skal tas ut av dom­
stolene eller ikke, og om det burde være en sentralisert
modell eller en desentralisert modell. For ett år siden ble
dette spørsmålet sendt tilbake herfra til departementet.
Stoltenberg­regjeringen ble av et flertall, bestående av
Arbeiderpartiet og Høyre, bedt om å utrede dette spørs­
målet nærmere, også innspillet om et sentralregister i
Hardanger. Det vi har fått tilbake i denne meldinga, har
overbevist oss i Arbeiderpartiet om at det er til bruker­
nes, distriktenes og de ansattes beste at tinglysinga for­
blir i tingrettene, og at pantebøkene forblir sammen med
grunnbøkene.
Tinglysingskontorene gir i dag muntlig informasjon
til dem som møter opp personlig eller henvender seg
over telefon. Rådgivninga er god og gratis til brukerne.
Tinglysingsvirksomheten omfatter svært store verdi­
er, og rettsvern sikres både når det gjelder omsetning og
andre rettslige disposisjoner over fast eiendom.
Det står i stortingsmeldinga:
«Grunnboken står i en særstilling i forhold til øvrige
offentlige registre om fast eiendom, idet grunnbokens
troverdighet innebærer at opplysninger som er regis­
trert der kan legges til grunn som korrekte.»
Og videre står det at Norge har
«et kvalitetsmessig velfungerende tinglysingssystem.
Dette er av grunnleggende betydning for omsetning av
eiendommer og for kredittlivet. Registeret er også en
forutsetning for effektiv kontroll av offentlig regule­
ringslovgivning.»
Dette er bakgrunnen for at det påhviler myndighetene
et særlig ansvar for at tinglysinga er korrekt, og vi i Ar­
beiderpartiet mener at dette også er en offentlig, statlig
oppgave. Det er staten som er erstatningsansvarlig på ob­
jektivt grunnlag dersom feil begås av tinglysinga.
Tilknytning til tingrettene gir trygghet for kvalitet og
uavhengighet. Der legges det også avgjørende vekt på
rettssikkerhetshensyn og at folk kan stole på de registrer­
te opplysningene.
Dagens tinglysing foregår på én til to dager og er en
kvalitativ og god tjeneste. Tingrettene har juridisk kom­
petanse og veileder publikum i juridiske spørsmål. Ting­
rettene har kompetanse om rettsforhold angående fast
eiendom, pant, skifte, tvangssaker og aksjelovgivningen.
Tinglysingsoppgaven krever kompetanse innenfor
tinglysingsreglene, men også kompetanse om annet lov­
verk som gjelder fast eiendom, skifte, arv, panterett,
namsrett og selskapsrett.
Det finnes ingen skole for å bli god til å jobbe med
tinglysing. Derfor er dagens tinglysingspersonale så vik­
tig for kvaliteten på dette arbeidet -- et arbeid som foregår
i små og store tingretter utover det ganske land. Det er
mange kvinnearbeidsplasser i Distrikts­Norge vi her
snakker om. Ved en sentralisering i én enhet på Høne­
foss, i Statens kartverk, som flertallet foreslår, vil dette
gå ut over brukerne i Distrikts­Norge, men også ut over
interessante arbeidsplasser for kvinner i distriktene. Men
det vil også ha en annen effekt, og det er at de små dom­
stolene vil bli veldig sårbare ved f.eks. sykdom blant de
ansatte. Resultatet vil på sikt bli at de små tingrettene vil
bli nedlagt. Det er vel den langsiktige strategien fra de
sentraliseringsvillige borgerlige partiene som ligger bak.
Dette vil også gå ut over det faglige resultatet, retts­

12. juni -- Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom
2002 3045
sikkerheten og tilgjengeligheten til brukerene. Vi i Ar­
beiderpartiet mener at skal offentlig sektor omorganise­
res, skal tjenestene bli bedre for brukerne og ikke dårli­
gere. De borgerlige partiene omorganiserer for å gjøre de
offentlige tjenestene dårligere, for når de er blitt dårlige­
re, så kommer kravet om private løsninger fra brukerne,
og da blir de borgerlige partiene fornøyd. Da har de opp­
nådd det de ville, og kan bruke som argument at brukerne
vil ha nye private løsninger.
Flertallets innstilling i denne sak etterlater seg også
mange små og store spørsmål, som bl.a. hvis tinglysinga
skal foretas i én sentral enhet, hvorfor sier da flertallet i
merknads form at noen av dagens ansatte i tingrettene
bør overføres til fylkeskartkontorene for å øke deres
kompetanse på tinglysingsområdet. Hva skal det være
godt for?
Spørsmål må også stilles når det gjelder flertallets
merknad som sier at ved å samle pantebøkene på ett sted,
vil man oppnå en mer enhetlig skjønnsutøvelse av regel­
verket, og at dette vil føre til mer effektivisering. Når
dette pantebokregisteret kun skal være et arkiveringssted,
hva slags enhetlig skjønnsutøvelse skal da foretas? Det
utøves overhodet intet skjønn over disse tinglysingsgjen­
partene, og gjenpartenes innhold har ingen betydning for
hvordan tinglysingsloven, forskriftene eller bakgrunns­
retten skal forstås. Jeg fristes til å være flåsete: Er det en
skjønnsutøvelse hvordan permene skal settes?
Flertallet gir etter vår mening departementet blanko­
fullmakt til å foreta denne omorganiseringa nærmest når,
på hvilken måte og til hvilken pris de finner for godt.
Dette mener vi i Arbeiderpartiet er en ansvarsfraskrivel­
se. Som jeg har sagt tidligere i innlegget, mener vi at det
er en altfor viktig tjeneste til ikke å ta ansvar for fullt og
helt. Ved å holde departementets egne planer til omstruk­
tureringa opp mot flertallets forutsetninger vil brukerne
av tinglysingstjenestene i landet måtte forholde seg til
minst to forskjellige organer i en periode på fire år. I
verste fall må man kanskje i samme region i landet for­
holde seg til tingrettene, fylkeskartkontorene, Statens
kartverk og kommunene som tinglysingsmyndighet. Det­
te mener vi er uheldig. Derfor anbefaler jeg Arbeiderpar­
tiets gruppe å stemme mot II og III i innstillinga.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Trond Helleland (H) Saksordfører Rui har gått gjen­
nom mindretallets merknader i innstillingen og har pekt
på hvilke argumenter Arbeiderpartiet nå har for å gå imot
både å sentralisere tinglysingen og å overføre virksomhe­
ten til Statens kartverk.
Det er mye som skjer på ett år. Men i denne saken må
det ha skjedd ekstra mye. For litt over ett år siden, den
21. mai 2001, behandlet justiskomiteen denne saken i
forbindelse med domstolsreformen, og representanten
Rui siterte litt fra flertallet. Det er riktig å si at flertallet
da bestod av Høyre og Arbeiderpartiet. Jeg er litt skuffet
over at vi nå har skilt lag i denne saken, fordi Høyre har
faktisk fulgt opp det Arbeiderpartiet bad om, og regjerin­
gen Bondevik har også fulgt opp det Arbeiderpartiet bad
om.
Jeg siterer fra flertallets merknader i innstillingen den
gangen:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpar­
tiet og Høyre, er enig i at tinglysing i fast eiendom ikke
er en type myndighetsutøvelse som tilsier at denne
oppgaven nødvendigvis løses ved domstolene, og at
det ikke er noen direkte sammenheng mellom tingly­
singsoppgavene og de andre oppgavene ved domstole­
ne. Oppgaven ligger dessuten utenfor domstolenes
kjerneoppgaver som er dømmende virksomhet.»
Dette var veldig godt skrevet, og jeg kan godt tenke
meg at det var noen fra Arbeiderpartiet som også skrev
det. Det er i tråd med den innstillingen Regjeringen har
lagt til grunn, og fulgt opp. Er det blitt slik nå -- jf. den
saken vi hadde for to dager siden om fri rettshjelp -- at
Arbeiderpartiet har gjort det til en sport å snu 180 grader
rundt, innta stikk motsatt standpunkt av det de før har
hatt, og fremme det som gode forslag i Stortinget? Hvor­
for har Arbeiderpartiet snudd? Er det hensynet til de an­
satte, eller er det hensynet til tinglysingen som ligger til
grunn?
Anne Helen Rui (A): Jeg er veldig glad for at Helle­
land leser innstillingene fra i fjor, men han har unnlatt å
lese hele innstillinga, iallfall siterer han ikke hele innstil­
linga her. Det er riktig at det han siterte, stod der, men
det stod også veldig mye annet i den innstillinga. Som
jeg sa i mitt innlegg, stod Arbeiderpartiet og Høyre
sammen om å be departementet om å få saken tilbake til
Stortinget. Det var Høyre og Arbeiderpartiet enige om.
Så må jeg få lov til å si: I denne saken er det altså flere
enn Arbeiderpartiet som har snudd. Høyre har også
snudd. I fjor ville de ha fylkeskartkontorer. Nå vil de ha
en sentral enhet. Jeg vet at det var deres egentlige me­
ning. De har da kanskje snudd tilbake til sin egentlige
mening. Kristelig Folkeparti har også snudd. Så dersom
det er slik at det er snuoperasjoner her, foregår det i flere
partier, ser jeg.
André Kvakkestad (FrP): Det ble i innlegget sagt at
et sentralt tinglysingsregister ville være problematisk,
fordi det var, så vidt jeg forstod, domstolene som burde
stå for tinglysingen i Kongeriket Norge.
Nå er det slik at det finnes mer enn ett tinglysings­
register i dette landet. Løsøreregisteret i Brønnøysund er
også et tinglysingsregister. Det er også et register der
man må ha en juridisk vurdering, og det er også et regis­
ter som det er behov for å ha en viss tilgang til.
Hvis det er slik at Arbeiderpartiet mener at tinglysing
i seg selv er en så prinsipiell og viktig domstolsoppgave
å utføre, hvorfor ønsker ikke Arbeiderpartiet også å flytte
Løsørergisteret over til tingrettene?
Anne Helen Rui (A): Representanten Kvakkestad veit
godt at den saken vi nå behandler her i salen, gjelder
tinglysing. Når det gjelder Løsøreregisteret -- om vi skal
gjøre noe med det -- mener jeg faktisk at får vi se hva Re­

12. juni -- Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom 2002
3046
gjeringa kommer fram til. Jeg har ikke tenkt å si her at vi
skal forholde oss sånn eller slik til Løsøreregisteret. Men
å beholde tinglysinga i tingrettene har å gjøre med at de
er brukervennlige, de er over hele landet, det er en god
tjeneste, og det er faktisk også et være eller ikke være for
mange små tingretter rundt omkring i Norges land. Det
mener vi er de viktige grunnene til at vi bør forholde oss
til tinglysinga i tingrettene.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Representanten
Rui redegjorde for at det er flere som har snudd i denne
saken, og det er ganske riktig. Hun pekte på at også
Kristelig Folkeparti har snudd. Ja, det er riktig, og vi vet
at vi har gjort det, fordi vi har rettet oss etter det et flertall
i dette storting gjorde pålegg om, man skulle ikke gå for
det som Kristelig Folkeparti for godt og vel ett år siden
mente, men ville ha utredet andre forhold. Som sagt ut­
gjorde bl.a. Arbeiderpartiet sammen med Høyre dette
flertallet.
Representanten Rui anklager i dag fra Stortingets taler­
stol Kristelig Folkeparti -- skjønt det er kanskje å legge
litt mye i det, anklager er et litt sterkt ord, beskriver er
kanskje riktigere -- når hun beskriver det slik at Kristelig
Folkeparti på en måte har gjort noe som ikke er direkte
galt, men som det liksom er noe mistenkelig over, må jeg
stille spørsmålet til representanten: Er det ikke vanlig at
man, når Stortinget gir uttrykk for noe i en flertallsmerk­
nad, tar det til etterretning og følger det opp når man går
over i regjeringssammenheng? Selvfølgelig kan man hol­
de fast ved å si nei, dette vil vi ikke rette oss etter. I
Kristelig Folkeparti har vi sagt at ok, vi tapte den saken,
nå får vi se hvordan vi kan gjøre det beste ut av det som
skal skje. Representanten Rui er en medvirkende årsak til
at den innstillingen som foreligger i dag, er en flertalls­
innstilling, fordi det er i overensstemmelse med hva Ar­
beiderpartiet mente. Er ikke det rett?
Anne Helen Rui (A): Representanten Marthinsen er
fra Helgeroa, og han veit veldig mye om å være i samme
båt, og det jeg prøvde å beskrive, var at vi er i samme
båt. Og da sier jeg med det samme at det å snu var ikke
Kristelig Folkeparti alene om. Men når man sender noe
tilbake og ber om en utredning, gjør man jo det for å prø­
ve å få bedre underbygd det som det er bedt om. Og når
vi ikke er fornøyd med det vi får tilbake, mener vi at vi
ikke bør gjøre det. Da syns jeg det er riktig å gjøre det
som vi har gjort i denne sak og si nei, vi mener at det bør
være som det er.
Presidenten: For å forhindre at representanten
Marthinsen ber om ordet for å oppklare en misforståelse,
vil presidenten opplyse at representanten Marthinsen er
fra Nevlunghamn.
Replikkordskiftet er omme.
Trond Helleland (H) (komiteens leder): Det er vel
ikke sånn at en må være lokalkjent i Vestfold for å kunne
delta i denne debatten, men Marthinsen representerer
tross alt Buskerud, vi får ta med det også i dag.
Dette har vært en sak hvor posisjoner er snudd på ho­
det, og overraskelsene har stått i kø. Da Regjeringen la
fram denne saken, var det, som før nevnt, med utgangs­
punkt i den behandling St.meld. nr. 23 for 2000­2001,
Førsteinstansdomstolene i fremtiden, fikk i Stortinget i
fjor. I forbindelse med behandlingen av denne meldingen
sa komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og
Høyre, at
«tinglysing i fast eiendom ikke er en type myndighets­
utøvelse som tilsier at denne oppgaven nødvendigvis
løses ved domstolene, og at det ikke er noen direkte
sammenheng mellom tinglysingsoppgavene og de
andre oppgavene ved domstolene. Oppgaven ligger
dessuten utenfor domstolenes kjerneoppgaver som er
dømmende virksomhet.»
Jeg har lyst til å understreke det én gang til, fordi det
var en viktig premiss for den behandlingen Regjeringen
la til grunn. Så bad flertallet om at dette ble utredet vide­
re, men understreket at tinglysingen burde tas ut av dom­
stolene. Dette har Regjeringen fulgt opp, og regjerings­
partiene og Fremskrittspartiet følger det opp i dagens
innstilling.
Det er visst ikke populært for Arbeiderpartiet å snakke
om snøen som falt i fjor. For to dager siden opplevde vi i
saken om fri rettshjelp at partiet hadde snudd helt om i
forhold til standpunkt inntatt i mai 2000. I dag opplever
vi at de har snudd 180 grader om i forhold til standpunkt
inntatt 21. mai 2001. Det er greit å tenke nytt, men å trek­
ke en totalt motsatt konklusjon av det man mente for ett
år siden, er ganske sterkt.
Jeg vil presentere hovedinnholdet i flertallets syns­
punkter, synspunkter som vil gi Norge en moderne, elek­
tronisk tinglysing og publikum muligheter for effektiv,
god service. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter hoved­
trekkene i departementets forslag, men foreslår at tingly­
sing i fast eiendom skal overføres fra domstolene til en
sentral enhet, og at det organiseres under Statens kart­
verks hovedkontor på Hønefoss. Denne enheten må ha
tilstrekkelig faglig, herunder juridisk, kompetanse. Vi
mener det er viktig at overføringen av oppgavene fra
domstolene til Statens kartverk skjer når nytt datasystem
er på plass. Det vil være behov for å bruke noe tid på å
sette i drift et nytt datasystem. Det nye systemet skal
være ferdig innen 1. juli 2004.
Og så er det riktig, som representanten Rui påpeker i
merknadene sine og fra talerstolen, at Statens kartverk
har ingen tinglysingsfaglig kompetanse i dag. Nei, hvor­
for skulle de ha det, de har jo ikke hatt noe ansvar for
denne oppgaven i det hele tatt? Det er nettopp den kom­
petansen vi skal bygge opp. Jeg er helt sikker på at i
hvert fall ett stort fortrinn som Statens kartverk har fram­
for domstolene, er at det er en av landets fremste IT­be­
drifter og ligger helt framme når det gjelder å kunne im­
plementere, sette i verk, nye løsninger og ny teknologi.
Flertallet mener at det kan være fornuftig å gjennom­
føre sentraliseringen når elektroniske dokumenter har
vært i bruk en viss tid, slik at man har noe erfaring å byg­
ge på. Dette vil bety at omorganiseringen må gjennomfø­

12. juni -- Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom
2002 3047
res over en periode. Det bør derfor overlates til Regjerin­
gen å vurdere tidsperspektivet for gjennomføring av re­
formen. Gjennomføringen bør også ses i sammenheng
med domstolsreformen. Det kan være hensyn som tilsier
at overføringen bør gjennomføres raskere enn planlagt,
f.eks. hvis ansatte ved domstolene slutter fortere enn for­
ventet.
Flere av tingrettene skal slås sammen, og i parentes
bemerket: Domstolsreformen var en reform som Arbei­
derpartiet stilte seg bak, og som Arbeiderpartiet foreslo
at man skulle gjennomføre, og jeg regner med at når Rui
var bekymret for de mindre tingrettene, lå det en lignen­
de bekymring til grunn da domstolsreformen ble vedtatt
med Arbeiderpartiets stemmer. Men tingrettene skal altså
slås sammen, noen av dem, og ved sammenslåingstids­
punktet vil det være naturlig å overføre tinglysingen til
det sentrale tinglysingsregisteret, slik at man får en grad­
vis innfasing.
Statens kartverk på Hønefoss er en av de offentlige
virksomheter i Norge som ligger lengst framme når det
gjelder IT­kompetanse. Samtidig har det svært god over­
sikt over eiendommer gjennom GAB­registeret, som er
et landsdekkende offentlig register over viktige fysiske
forhold knyttet til eiendommer.
Flertallet mener at veiledning og informasjon først og
fremst vil være et ansvar for Statens kartverk, men også
kommunene bør få et visst ansvar for dette, f.eks. kunne
foreta oppslag i grunnbokdatabasen og gi brukerne infor­
masjon om hvilke opplysninger som fremgår der. Dette
vil etter flertallets syn gi brukerne større fleksibilitet enn
det de har i dag. Kommunene er jo i ferd med å bygge
opp offentlige servicekontorer, og man vil da få langt fle­
re steder der man kan sjekke ut tinglysingsdata enn man
har i dag, og man vil også få muligheten til å gjøre enkle
oppgaver ved de kommunale kontorene.
Fylkeskartkontorene vil bl.a. kunne få økt fagkompe­
tanse ved at noen av dagens ansatte ved domstolene
overføres dit, og at kommunens ansatte allerede har fag­
kunnskap som er et godt grunnlag for videre opplæring
innen feltet. Kommunene vil også kunne formidle van­
skelige spørsmål videre til fylkeskartkontoret eller til
Statens kartverk sentralt.
Det er viktig å understreke at flertallet legger opp til
en sentralisering av tinglysingsregisteret, men vi vil sam­
tidig understreke at det må være mulig å få utført publi­
kumsservice ved lokale kontorer, offentlige servicekon­
torer eller ved fylkeskartkontorer som er online med det
sentrale tinglysingsregisteret på Hønefoss. Flertallet me­
ner det må være et langsiktig mål at saksbehandlingsopp­
gavene i større grad legges til kommunene, eventuelt
som en interkommunal oppgave.
Når det gjelder pantebokregisteret, skal dette være en
sentralisert enhet under Statens kartverk, men lokalisert
til Ullensvang i Hardanger. Flertallet vil understreke at
det medfører stordriftsfordeler å samle pantebokregiste­
ret på ett sted, og at man også vil oppnå en mer enhetlig
skjønnsutøvelse av regelverket med den effektivisering
det innebærer. Med bruk av moderne kommunikasjons­
teknologi vil det ikke medføre noen ulempe av betydning
at pantebokregisteret ikke lokaliseres til den sentrale
tinglysingsenheten på Hønefoss. Jeg er glad for å kunne
slå fast at Ullensvang og Hardanger, som har vært fram­
synte i denne saken, og som har jobbet aktivt med saken,
nå vil få tilført ca. 20 nye statlige arbeidsplasser. Dette er
viktig i en region som har store utfordringer, men samti­
dig stort potensial.
Flertallet vil understreke at Justisdepartementet skal
ha ansvaret for prosessen videre. Justisdepartementet bør
ha mulighet til å vurdere oppgavefordelingen mellom
den sentrale enheten og enheten i Hardanger, og mellom
de sentrale enheter, fylkeskartkontorene og kommunene,
inntil ansvaret for tinglysingen i sin helhet blir overført
til Miljøverndepartementet og Statens kartverk. Dette er
det viktig å understreke, spesielt i lys av de ansattes situa­
sjon. Målet er klart: Vi skal få en moderne, sentralisert
tinglysingsenhet. Veien fram til målet må være en smidig
prosess, der Justisdepartementet står som garantist og
kvalitetssikrer for den overføring av oppgaver som skal
skje fra tingrettene til det sentrale tinglysingsregisteret.
Man er selvsagt også helt avhengig av at tinglysingen må
foregå kontinuerlig og uten avbrekk ved overføringen fra
tingrettene til det sentrale tinglysingsregisteret. Det er
derfor viktig at overføringen skjer gradvis og i takt med
gjennomføringen av domstolsreformen.
Flertallet vil peke på at det i meldingen er understre­
ket at fylkeskartkontorene i hovedsak skal være lokali­
sert i fylkeshovedstedene. Nå blir det en litt annen mo­
dell for fylkeskartkontorene, og flertallet vil derfor un­
derstreke at fylkeskartkontoret i Buskerud fortsatt skal
være lokalisert til Drammen. Det har vært en smule de­
batt om dette, for å si det forsiktig, og etter vår mening er
det ingenting som tilsier at det er nødvendig å flytte fyl­
keskontoret i Drammen til Hønefoss.
Flertallet har fremmet følgende forslag, som er blitt
dagens innstilling til vedtak:
«I
Stortinget ber Regjeringen opprette et sentralt ting­
lysningsregister knyttet til Statens kartverks hoved­
kontor i Ringerike kommune.
II
Stortinget ber Regjeringen opprette et sentralt
pantebokregister i Ullensvang herad.»
Med dette får vi en avklaring på den usikkerheten som
er skapt, Justisdepartementet har ansvar for den videre
gjennomføring, og Statens kartverk vil spille en helt sent­
ral rolle i oppbyggingen av tinglysingsregisteret og pante­
bokregisteret. Statens kartverk har en solid posisjon i
Ringerike, en region som for øvrig har måttet tåle krafti­
ge kutt i statlige arbeidsplasser, ca. 500 årsverk, etter at
både Eggemoen, Hvalsmoen og Helgelandsmoen er be­
sluttet nedlagt. Med dagens vedtak vil man få tilført nye
arbeidsplasser til regionen, men aller viktigst er at det
sterke kompetansemiljøet knyttet til Statens kartverk på
Hønefoss vil bli ytterligere styrket, med de positive ring­
virkninger det vil ha for annen næringsvirksomhet i
regionen.
Jeg er glad for at flertallet, Kristelig Folkeparti, Frem­
skrittspartiet og Høyre, nå har samlet seg om en felles

12. juni -- Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom 2002
3048
innstilling i denne saken, at vi endelig får avklart hvor
tinglysingen skal være hen, og at vi får slutt på den usik­
kerheten som har blitt skapt gjennom behandlingen av
denne saken. Så jeg anbefaler sterkt at innstillingen blir
vedtatt.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Høgre vil at ansva­
ret for tinglysing i fast eigedom skal overførast frå dom­
stolane til ei sentral eining organisert under Statens kart­
verk. Dette er ei storstilt sentralisering, frå dagens 64 ting­
rettar til ein fylkesmodell med 19 kontor, ein modell som
Høgre tidlegare har uttalt ikkje representerer ei tilstrek­
keleg desentralisert løysing. Dette er nok eit angrep på
distriktspolitikken. I tillegg vil ein slik modell svekkje
det brukarvennlege. Høgre er oppteke av ei omfattande
modernisering av offentleg sektor, ikkje minst ei betre
utnytting av ressursane. Det Høgre no gjer, gir korkje ad­
ministrative eller økonomiske fordelar. Kva er det som
har endra seg hos Høgre? Debatten har gått på det tidleg­
are.
Når det gjeld denne omorganiseringa, veit me at dom­
stolane i dag utfører tinglysingsoppgåvene på ein svært
god måte, som i tillegg er veldig publikumsvennleg. Med
referanse til tidlegare behandlingar har altså Høgre i flei­
re budsjettinnstillingar foreslått å privatisere Statens
kartverk. Men så seier Høgre vidare at privatiseringa bør
gjerast før ein legg fleire offentlege oppgåver til Kart­
verket. No skjer ikkje det i denne omgang. Men er hovud­
målet til representanten Helleland å privatisere tinglysin­
ga på sikt, eller er det slik at Høgre framleis vil stå på at
det skal vere ei offentleg teneste?
Trond Helleland (H): Hovedhensikten for Høyre, og
jeg trodde det også var det for Arbeiderpartiet, er å få en
best mulig tinglysingstjeneste -- en tinglysingstjeneste
som er elektronisk, og som gjør at publikum får en helt
annen tilgang til og en helt annen mulighet for å foreta
tinglysing og sjekke opplysninger via den sentrale data­
basen.
Når det ble som det ble i denne saken, skyldes det
ikke Høyre, og at Høyre har snudd. Det skyldes at Ar­
beiderpartiet har foretatt et krumspring som nesten er
uten sidestykke i denne sal. Regjeringen fikk i oppdrag
av Arbeiderpartiet og Høyre å utrede en overføring til
Statens kartverk, og det har Regjeringen fulgt opp. Så
hoppet Arbeiderpartiet av i første sving. Da måtte vi sette
oss ned og forhandle, og jeg er veldig glad for den løs­
ningen vi nå har fått. Men det er altså Arbeiderpartiet
som har valgt å hoppe av, og som da på en måte har skapt
denne usikkerheten, bl.a. ved at den fylkeskartkontormo­
dellen som var lansert av Regjeringen, nå blir modifisert.
Jeg er likevel veldig glad for at vi får til dette, for hvis
vi skal ha en moderne tinglysing der en får knyttet eien­
domsinformasjonen -- både tinglysningen, GAB­registe­
ret og andre ting -- sammen, så er altså det å velge Statens
kartverk absolutt det beste.
Vi har ikke med ett ord i denne innstillingen brukt be­
grep som «privatisering» eller nevnt det. Vi har faktisk
drøftet tinglysingen som den offentlige tjeneste den er,
og har valgt å legge vekt på det. Kartverket er en etat
som hører inn under Miljøverndepartementet, og jeg har
ikke funnet det riktig som medlem og leder av justis­
komiteen å gå inn på spørsmål knyttet til Kartverkets or­
ganisering. Det vi har gått inn på, er organiseringen av
tinglysingen. Så jeg er veldig komfortabel med denne
løsningen, og jeg er overrasket over at Arbeiderpartiet så
lett springer fra gamle lovnader.
Inga Marte Thorkildsen (SV): I stortingsmeldinga som
ble lagt fram av Regjeringa, er dette med sentralisering
drøftet. Der skriver Regjeringa sjøl, på side 49, følgende:
«En sentralisering vil innebære fullstendig brudd i
den fagkompetanse som i dag finnes ved tingrettene ...
I en overgangsperiode vil det lett medføre økt saksbe­
handlingstid og dårlig veiledningstilbud. Det er også
en risiko for lavere kvalitet på det som registreres ...
Selv med betydelige økonomiske ressurser vil en sen­
tralisering tilsi en så vidt omfattende omstillingspro­
sess at det ikke kan påregnes at tiltakene medfører en
risikofri overgang.»
Jeg lurer på om representanten Helleland kan fortelle
meg hvorfor dette plutselig ikke lenger holder stikk. Re­
presentanten Helleland snakker om en smidig prosess.
Hvordan skal han få til dette når hans egen regjering har
sagt at «selv med betydelige økonomiske ressurser vil en
sentralisering tilsi en så vidt omfattende omstillingspro­
sess at det ikke kan påregnes at tiltakene medfører en ri­
sikofri overgang»?
Trond Helleland (H): Jeg tror jeg brukte ca. 4 minut­
ter av mitt 10 minutters innlegg til å beskrive den proses­
sen. Derfor føler jeg at det spørsmålet som blir stilt,
egentlig er besvart. Grunnen til det er at når vi nå foretar
en omlegging til sentral tinglysingsenhet, så gjør vi det
på en smidig måte -- som jeg også sa. Vi gjør det ved at vi
bygger opp en pilot ved Statens kartverk, at man her utvik­
ler dataverktøyet, og at man gradvis overfører tinglysings­
oppgavene ved gjennomføringen av domstolsreformen,
dvs. at hvis to tingretter blir slått sammen, er det naturlig
å frigjøre tinglysingsoppgavene fra domstolen og overfø­
re de til det sentrale registeret. Det ligger også i premis­
sene for domstolsreformen. Det betyr at man vil få en
viss innkjøringsperiode der Kartverket kan utarbeide og
få på plass det nødvendige dataverktøy, der de kan bygge
opp den sentrale kompetansen -- juridisk og faglig -- ved
Kartverkets hovedkontor, og der man da etter hvert vil få
på plass tinglysing fra ulike distrikt i landet.
Det er helt avgjørende at man kan ha en fortløpende
tinglysing. Man kan ikke ta et avbrekk fra det, eller si at
nå må vi ta en måneds pause med tinglysing i vårt fylke.
Det går ikke. Dette er ting som skjer daglig, ting som
skal gjennomføres. Derfor er det viktig at man får ut­

12. juni -- Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom
2002 3049
arbeidet denne piloten, denne modellen på Hønefoss, og
at man begynner å overføre oppgavene gradvis. Men det
blir ikke noe «Big Bang». Det blir ikke slik at alt overfø­
res samtidig. Det blir en gradvis overføring. Derfor er jeg
trygg på at dette vil skje på en tilfredsstillende og god
måte, og derfor har også Justisdepartementet fått det
overordnede ansvaret for gjennomføringen, slik at man
sørger for at kompetansen blir ivaretatt, og at man kan få
en kontinuerlig tinglysing uten problemer.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Dette er jo drøftet
over tid i forbindelse med en stortingsmelding. Det er
lagt ned et stort arbeid, og man har kommet til den kon­
klusjon at det altså er ekstremt vanskelig å få til en over­
gangsordning som er så god at det ikke vil føre til en dår­
ligere kvalitet på tinglysinga. Og da lurer jeg på hva som
har skjedd i løpet av to dager og -- regner jeg med -- to
netter, hvor dere da har sittet og kukelurt sammen på et
kontor. Har dere klart å finne fram til så gode ordninger
på så kort tid -- noe man ikke klarte å få til da man jobbet
med denne meldinga på en svært så grundig måte? Jeg
føler meg ikke trygg på det.
Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal
rettes til presidenten.
Trond Helleland (H): Hva vi har gjort på mitt kon­
tor? Vi har i hvert fall ikke gjort det som Thorkildsen an­
tydet. Vi har hatt samtaler, men ikke nattlige samtaler.
Det var det ikke noe behov for, fordi det var veldig greit
å finne fram til en enighet mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet i denne saken.
Det som er utgangspunktet her, er Regjeringens mo­
dell. Det er den vi baserer oss på. Det er den vi faktisk
har lagt til grunn, men vi har sagt at vi ønsker en sterkere
grad av sentralisering. Det står også i meldingen at når
fylkeskartkontorene skulle trekkes inn i bildet, var det en
overgangsordning, en midlertidig løsning.
Det som har vært viktig, og som også Kristelig Folke­
parti og Fremskrittspartiet er enige med oss om, er at vi
må ha en god publikumsservice. Vi må ha en publikums­
service som er bedre enn i dag, ved at de kommunale ser­
vicekontor eller plan­ og byggesakskontor i kommunen
eller eventuelt i noen tilfeller Kartverkets fylkeskontor
blir publikumsmottak, der folk kan komme. Men jeg har
lyst til å legge til at pr. i dag, så vidt jeg har hørt, er det
ca. 15 pst. av tinglysingen som foregår ved personlig
frammøte. 85 pst. går via post. I Sverige har de lagt om
slik at de har fått et mer sentralt system. Der er det godt
over 90 pst., 95 pst. eller 99 pst. -- jeg er ikke helt sikker
på tallet, men jeg har hørt noen antyde noe der omkring --
som foregår elektronisk eller via post. Slik vil det bli i
Norge også. Dette vil bli en tjeneste som vil foregå on­
line, som vil foregå med elektronisk signatur når man får
utviklet det. Derfor er det en mye mer framtidsrettet løs­
ning vi nå har valgt, enn den Arbeiderpartiet og SV hen­
ger fast i, nemlig en modell som også vil belaste domsto­
lene mer enn nødvendig. Domstolene skal drive døm­
mende virksomhet og ikke tinglysing.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
André Kvakkestad (FrP): Tinglysingen i Norge pr. i
dag fungerer bra. Det har blitt hevdet, spesielt fra Arbei­
derpartiet, at siden det praktiske rundt tinglysingen ikke
er problematisk, bør heller intet gjøres med den, en i og
for seg god, gammeldags, stokk konservativ holdning.
Spørsmålet er vel heller om vi skal være i forkant og der­
for foreta en omorganisering med tanke på fremtidens
behov. Det er intet prinsipielt som tilsier at det absolutt
er en del av den dømmende makt som må stå for det for­
valtningsmessige med å føre tinglysingsregistrene. Anta­
keligvis ville det også i denne sammenheng være en for­
del om forvaltningen ble lagt inn under det ordinære for­
valtningsapparatet, altså den utøvende makt, og man på
den måten fikk et klarere skille og klarere linjer mellom
forvaltningen og domsfunksjonen.
For Fremskrittspartiet er det viktig å sikre god juridisk
kompetanse der hvor kvalitetssikringen av hva som skal
tinglyses, og hva som skal nektes tinglysing, finner sted.
På den bakgrunn ser vi det som enklere å bygge opp ett
sentralt og vel fungerende fagmiljø enn 18 regionale mil­
jøer. Det vil også være færre aktører for brukerne å for­
holde seg til. Altså vil det bli mindre problematisk å vite
hvilke eiendommer som hører under hvilken registre­
ringsenhet.
Fremskrittspartiet er fornøyd med at panteboken lo­
kaliseres til Ullensvang i Hardanger. Det å ha et sentralt
gjenpartsregister med et helhetlig arkivsystem er en klar
fordel. Når dette er sagt, vil det være avgjørende for en
godt fungerende sentral enhet at man foretar en digitali­
sering så raskt som mulig. Dette vil lette bruken for de
ansatte og også tilgangen for brukerne. Det er ingen
grunn til at skanning av gjenparter ikke kan starte før
flytting. Det kan starte med en gang, og da i og for seg
forenkle også flyttingen over til Ullensvang.
Et svært positivt bidrag for en fremtidsrettet tingly­
sing er at komiteens flertall også går inn for en sentral
tinglysingsenhet, altså i utgangspunktet ett kontor og ett
organ. Som tidligere nevnt, vil det være mulig å bygge
opp en god juridisk kompetanse for kvalitetssikring av
det arbeid som der foretas. Det vil også i samspill med
panteboken være en fordel at det er ett tinglysings­ og ett
gjenpartsregister. Å skulle ha 55 eller 18 enheter som
skulle betjenes, ville naturligvis skape merarbeid uten
nødvendigvis bedre kvalitet.
Det vil naturligvis også være slik at det på sentralt
hold må bygges opp en velfungerende føringsenhet. Her
vil det være formålstjenlig å søke å dra veksel på den
kompetanse som allerede finnes på området. Altså er det
spesielt viktig å få med seg personer som kunne tenke
seg å arbeide videre i de nasjonale tinglysingsregistrene.
Også i forhold til det sentrale tinglysingsregister er det
viktig med digitalisering, spesielt i forhold til brukerne.
For at dette skal forløpe på en smidig måte, ser Frem­
skrittspartiet behovet for å sette i gang digitaliseringen nå
og flytte tinglysingen etter hvert som de respektive fø­
ringsenheter i dagens system er digitalisert og rede til å
overføres.

12. juni -- Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom
Trykt 21/6 2002
2002
3050
Ved en god digitalisering vil brukertilgjengeligheten
bli bedre enn i dag. Når både tinglysingen og panteboken
er tilstrekkelig digitalisert, vil det være mulig å hente ut
all relevant informasjon for alle som vil bli koblet opp
mot registrene. Dette betyr at både kommunene og andre
relevante aktører som har behov for denne informasjo­
nen, får en god og bedret tilgjengelighet også utover sitt
eget sogn. Dette vil spesielt være hensiktsmessig ved
omsetning av eiendommer utenfor sitt geografiske nær­
område. Både kommunenes tekniske avdelinger og ser­
viceenheter vil kunne gi et mer helhetlig bilde av hvor­
dan en eiendom faktisk skal fremstå. Det blir mulig for
en person å få utskrift ikke bare av reguleringsstatus,
men også av de servitutter som eiendommen omfattes av.
Altså kan man få et helhetlig bilde uten å måtte løpe
rundt fra kontor til kontor som til dels har stor geografisk
avstand.
I hvilken grad kommunene skal få mulighet til å utfø­
re flere oppgaver enn kun å gi utskrifter, får man komme
tilbake til. I den sammenheng er kvalitet og sikkerhet det
som er avgjørende. Likevel vil jeg bare nevne at så lenge
den endelige tinglysingsprøving skal skje sentralt, vil det
eventuelt være kongruens i forhold til tid som kan tenkes
å være av interesse, altså en form for kvittering for innle­
vert, men ikke endelig godkjent tinglysing.
Når det gjelder tinglysingen, skal som sagt føring og
prøving foregå sentralt. Samtidig ser vi at det er mye
kompetanse som ligger hos dem som i dag arbeider med
tinglysing. Denne kompetansen bør Kartverket sikre seg
på en best mulig måte. Dette vil det være hensiktsmessig
for Kartverkets helhetlige arbeid å ta ut også på andre
områder.
Ved å sikre seg denne kompetansen, også ved fylkes­
kartkontorene, vil man kunne gi en god og ikke minst
helhetlig veiledning for kommunene og de andre aktøre­
ne i eiendomsmarkedet.
Dette er en stortingsmelding. Altså kommer Regjerin­
gen tilbake med de konkrete forslag til lovendringer som
må til. Det er i den sammenheng man kommer tilbake til
spørsmålet om objektivt ansvar ved feil, spørsmålet om
kommuners konkrete rolle og slike ting. Og en del av de
detaljene som tidligere har vært oppe i debatten utenfor
denne sal, vil naturligvis først få sin endelige avklaring i
forbindelse med Regjeringens forslag på de områdene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Knut Storberget (A): Jeg synes det er grunn til å gi
honnør til Fremskrittspartiet i denne debatten, for dette er
vel det første innlegget som holdes, hvor man virkelig
går inn på realitetene og ikke henger seg opp i det som
regjeringspartiene har hengt seg opp i, og som etter min
mening gjør at det bør lyse en varsellampe for oss alle i
alle debatter hvor hovedargumentasjonen hviler på hva
andre partier har ment tidligere, og hva man har skrevet i
gamle merknader osv. Dette er jo nettopp en sak hvor
man skulle gå inn og se på hva som er mest mulig effek­
tivt, og man bad faktisk om mer utredning. Da er det jo
ikke slik som representanten Marthinsen antyder, at par­
tiene her på Stortinget nærmest er bundet av tidligere
stortingsvedtak. Verken Kristelig Folkeparti eller Ar­
beiderpartiet er bundet av det, særlig ikke i en slik sak
som denne.
Men jeg må stille noen spørsmål til Fremskrittspartiet.
Er det behagelig at man nå er med på en innstilling hvor
man faktisk lager mer byråkrati ved å bygge opp to sen­
trale institusjoner, ett for panteboka og ett for det øvrige?
Er dette effektiv offentlig forvaltning, når man endog pe­
ker på at fylkeskartkontorene skal ha en rolle? Er det
dette som er en rasjonell offentlig forvaltning? Og hvor­
dan stiller Fremskrittspartiet seg til innholdet i fylkes­
kartkontorenes rolle? Hva tenker man seg at fylkeskart­
kontorene skal gjøre i denne nye modellen?
André Kvakkestad (FrP): Som sagt er Fremskritts­
partiet svært fornøyd med den modellen vi nå har fått til.
Spørsmålet om man skal ha én eller to føringer, hvorvidt
gjenpartsarkivet skal ligge i Ullensvang eller også byg­
ges opp på Hønefoss, er faktisk en ganske uvesentlig sak
i det hele. Det viktige er at man får sentrale, enhetlige re­
gistre og ikke, som Arbeiderpartiet ønsker, 55 forskjelli­
ge registre med til dels tilfeldige grensedragninger.
Nå er det altså slik at vi har ment, og fortsatt mener, at
når noe er sentralt, skal arbeidet med kvalitetssikringen
av føringen, skje sentralt. Men, som jeg sa i innlegget:
Det er viktig å kunne gi en helhetlig god veiledning til
kommunene og til brukerne innenfor eiendomsomset­
ning, til dem som ønsker å kjøpe og selge eiendommer.
Da kan jeg vanskelig se at det er noen problemer knyttet
til det å skulle gi Kartverkets fylkeskontorer mulighet til
å knytte til seg kompetanse på tinglysingsområdet, som
jo nettopp vil gi muligheten til å gi informasjon og vei­
ledning, både innenfor kart og innenfor tinglysing og
kanskje innenfor reguleringsspørsmål. Det kan ikke være
et problem at brukere i kongeriket Norge kan få helhetlig
veiledning av én instans og ikke nødvendigvis må bruke
flere dager på å ringe rundt til flere instanser.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Dette har vært -- for å
si det mildt -- en selsom opplevelse for oss som ikke har
hatt noen som helst rolle å spille i det som ble resultatet i
denne saken. Fra en melding som slo fast at tinglysinga
skulle legges til Kartverkets fylkesavdelinger, til tro på at
vi skulle klare å danne flertall for å beholde tinglysinga i
domstolene som i dag, har vi altså endt opp med det jeg
vil tro svært få ville ha, nemlig at tinglysingsfunksjonen
skal sentraliseres fullstendig. Fullt gjennomslag for
Fremskrittspartiet med andre ord. Hvorfor i all verden
har dette skjedd? Etter mitt og SVs syn er dette den desi­
dert dårligste løsningen, og jeg tror vi vil få det bekreftet
når disse endringene settes ut i livet.
Tinglysing er et fag hvor domstolene har sørget for
opplæring av funksjonærene. Dette har gitt et nært og
viktig samarbeid mellom funksjonærer og dommere. Er­
farne folk har vært det viktigste domstolene har kunnet
tilby, folk som er effektive, dyktige, nøyaktige. Det har

Forhandlinger i Stortinget nr. 206
12. juni -- Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom
S 2001--2002
2002 3051
(Thorkildsen)
ikke vært noe å utsette på den jobben som er gjort, noe
som bl.a. bekreftes av det lave antallet erstatningskrav fra
publikum. I tillegg har altså domstolene den fordel at de
er mer desentrale enn de andre alternativene, altså nærere
publikum. Dessuten innebærer denne lokale tilknytnin­
gen at de som jobber i domstolene, har stor og viktig
kunnskap om det lokalsamfunnet de skal betjene. Til slutt
dreier dette seg om kvinnearbeidsplasser i distriktene, ar­
beidsplasser som nå i stor grad vil forsvinne. For SV har
det også hatt betydning at de ansatte, Forbrukerrådet,
mange domstoler og kommuner ønsker å beholde dagens
ordning, og mener at det vil være det beste. Vi mener at
det som nå skjer, vil innebære en svekking av tinglysings­
funksjonen.
I høringsuttalelsene som er overlevert Justisdeparte­
mentet, kommer følgende for en dag: Et flertall av dom­
stolene og et stort flertall av kommunene mener at der­
som tinglysinga skal tas ut av domstolene, er en fylkes­
modell å foretrekke framfor en sentralisert modell.
Norges Eiendomsmeglerforbund mener det samme, fordi
mange av medlemmene vil ha behov for å møte opp per­
sonlig for å utføre sine ærender, noe som blir ekstremt
mye vanskeligere etter at tinglysinga er sentralisert -- til
Hønefoss! Det var jo noen som påpekte under høringen
at det er ikke akkurat enkelt å komme seg til og fra dit
heller. Norsk Eiendomsinformasjon foretrekker også en
fylkesmodell framfor en sentralisert modell, osv. Så vidt
jeg kunne se, var det bare ZebSign AS og NHO som eks­
plisitt har en fullstendig sentralisering som sitt første­
valg.
Med fare for å trøtte forsamlingen vil jeg på nytt sitere
fra side 49 i meldinga:
«En sentralisering vil innebære fullstendig brudd i
den fagkompetanse som i dag finnes ved tingrettene.
... I en overgangsperiode vil det lett medføre økt saks­
behandlingstid og dårlige veiledningstilbud. Det er
også en risiko for lavere kvalitet på det som registreres.
... Selv med betydelige økonomiske ressurser vil en
sentralisering tilsi en så vidt omfattende omstillings­
prosess at det ikke kan påregnes at tiltakene medfører
en risikofri overgang.»
Hva er det som er forandret siden sist? Dette er meg
rett og slett komplett uforståelig, og det er ikke hyggelig,
syns jeg, å sende følgende melding ut til ansatte og publi­
kum i denne saken: Vi går for dette, uansett!
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
André Kvakkestad (FrP): Bare for å klargjøre det:
Det er ingen i flertallet, etter hva jeg har hørt, som har på­
stått at de ansatte ved tingrettene pr. i dag ikke har gjort
noen god jobb. Det er ikke det spørsmålet dreier seg om.
Representanten Thorkildsen var veldig opptatt av
spørsmålet om desentralisering. Sett fra mitt ståsted vil
det være enklere og greiere å ha ett digitalisert register
enn 55 forskjellige digitaliserte registre når dette skal
opereres fra brukernes ståsted. Får man ett register med
kommunal tilknytning, har man altså 434 kommuner,
mens man bare har 55 tingretter. Mener Inga Marte
Thorkildsen at det er mer desentralisert å legge informa­
sjon til brukerne til 55 tingretter enn det er å gi informa­
sjon til brukerne ved 434 kommuner?
Inga Marte Thorkildsen (SV): Til representanten
Kvakkestads informasjon er det altså 64 tingretter det
skal bli, ikke 55.
Det jeg syns er et poeng, er at vi bør bruke den nye in­
formasjonsteknologien til å desentralisere, ikke til å sen­
tralisere. Nettopp ved at vi får den muligheten kan vi
opprettholde en bosetting i dette landet, som SV syns er
en fordel, men som Fremskrittspartiet syns er noe tull.
Det er heller ikke slik at kommunene skal tinglyse i
deres modell. De skal drive veiledning. Kommunene er
jo ikke i stand til å tinglyse. Så her forstår jeg virkelig
ikke hva representanten Kvakkestad snakker om i det
hele tatt. Dette dreier seg jo om å legge tinglysingsfunk­
sjonen på ett sted -- altså på Hønefoss -- og så skal man da
kunne drive veiledning i kommunene. Men hvis det nå er
slik at man skal ha en tinglysingsfunksjon også i kommu­
nene, må jeg bare få lov til å ønske lykke til, for jeg fatter
ikke og begriper ikke hvordan disse representantene har
tenkt å få til at vi skal få den kompetansen lagt ut på så
vidt mange steder, når det allerede vil være vanskelig å få
dem til å flytte til fylkeskartkontorene, som utgjør 18.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Hvordan skal ting­
lysingen organiseres i framtiden? Det er det vi skal ta
stilling til i dag. Saken har også vært til behandling i
Stortinget tidligere. Ved behandlingen av St.meld. nr. 23
for 2000­2001, Førsteinstansdomstolene i fremtiden, var
organisering av tinglysingen et tema.
Den gangen var Kristelig Folkeparti ikke på linje med
flertallet i komiteen, verken når det gjaldt selve antallet
domstoler vi skulle ha -- og jeg tror, for å smette inn med
en aldri så liten bisetning, at representanten Thorkildsen
nok heller ikke vet hvor mange domstoler det blir fram­
over, så vi skal være litt varsomme med å angi antall --
eller når det gjaldt organiseringen av tinglysingen.
Kristelig Folkeparti ønsket å beholde flere små dom­
stoler enn det som flertallet gikk inn for. Da var det også
naturlig å tenke at tinglysingen burde forbli i domstolene,
nettopp med tanke på å opprettholde disse. Jeg vil også
gjerne understreke at det arbeidet som er utført i domsto­
lene på dette området med tinglysingen så langt, har vært
meget bra. Nærhet til innbyggerne og brukerne har vært
og er viktig for Kristelig Folkeparti.
Samtidig var vi jo klar over at flertallet ikke ville støt­
te våre forslag, og av den grunn sa vi følgende:
«Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti tar
til etterretning flertallets forslag om å be departemen­
tet utrede ulike løsningsalternativer, og ber departe­
mentet i den forbindelse utrede så vel Hardangerregis­
teret som et register tilknyttet Statens kartverk.»
Det var viktig for oss å sikre at flere alternativer ble
utredet. Saken har vært på høring, og det er forskjellige
206

12. juni -- Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom 2002
3052
meninger om hva som bør gjøres. Nåværende regjerings
forslag er som forrige regjerings forslag, at tinglysingen
tas ut av domstolene og legges til Statens kartverk.
Kristelig Folkeparti har havnet på et annet standpunkt
denne gangen i forhold til sist. Vi har tatt til etterretning
at departementet fortsatt mener at den utvilsomt beste
løsningen vil være å organisere tinglysingen i regi av
Statens kartverk. Det vil gjøre det brukervennlig og en­
kelt å samle all eiendomsinformasjon på ett sted. Et nytt,
landsomfattende datasystem skal tas i bruk fra 1. juli
2004. Det betyr at alle registreringene vil bli foretatt i
den samme basen.
Jeg vil også gjerne kommentere det representanten
Storberget sa i en replikk til representanten Kvakkestad
for litt siden, i en omtale av undertegnedes replikk til re­
presentanten Rui i samme sak, at vi skulle ha problemer
med å forholde oss til et flertall, og at vi skulle være bun­
det i framtiden. Slik er det ikke, sa representanten Stor­
berget. Det er riktig. Partiet er ikke bundet av Stortingets
flertall, men Regjeringen er bundet av det. Det ville el­
lers være underlig om Kristelig Folkeparti, som er med i
denne regjeringen, skulle gå imot sin egen regjering på et
såpass viktig felt som dette.
Kristelig Folkeparti har landet på at vi ønsker at ting­
lysingen overføres til en sentral enhet ved Statens kart­
verk. Denne enheten vil ha mulighet til å bygge opp en
god faglig, herunder også juridisk -- og jeg understreker
det -- kompetanse. Det vil komme innbyggerne til gode.
Et viktig poeng for Kristelig Folkeparti er at denne orga­
niseringen gir Statens kartverk mulighet til å organisere
det praktiske arbeidet slik det er mest hensiktsmessig,
bl.a. ved å benytte regionkontorene til veiledning og in­
formasjonsoppgaver overfor publikum. Vi mener Justis­
departementet bør ha mulighet til å vurdere oppgavefor­
delingen mellom den sentrale enheten og fylkeskartkon­
torene. Tilsvarende mulighet bør departementet også ha i
forhold til enheten i Hardanger og i forholdet til kommu­
nene.
Kristelig Folkeparti mener det er ønskelig at kommu­
nene tar et større ansvar for veiledning og informasjon og
på sikt også overtar en del av saksbehandlingen. For inn­
byggerne rundt i Norge er det enklere å komme til et
kommunesentrum enn til en domstol, spesielt gjelder det­
te etter den nye domstolstrukturen. Servicekontorene i
kommunene rundt om i Norges land kan gi hjelp på man­
ge områder. Det må være et mål at de også kan være be­
hjelpelige på dette området. Det er viktig med nærhet til
innbyggerne. Vi i Kristelig Folkeparti er klar over at det
kan ta noe tid før vi oppnår dette, men vi mener dette vil
være en god løsning.
Når det gjelder pantebokregisteret, støtter Kristelig
Folkeparti Regjeringens forslag om å legge det til
Ullensvang herred. Det vil medføre stordriftsfordeler å
samle pantebokregisteret ett sted. Et annet viktig poeng
er at skjønnsutøvelsen av regelverket vil bli mer enhetlig,
og det vil komme innbyggerne til gode.
Hardangerregisteret var et omdiskutert tema forrige
gang saken var til behandling. Kristelig Folkeparti mener
at Regjeringen har foretatt en hensiktsmessig fordeling
av arbeidsoppgaver. Vi mener det ikke er riktig, slik Ar­
beiderpartiet hevder, at en organisering av pantebok­
registeret i Ullensvang vil medføre merarbeid og økt
tidsbruk. Med nåtidens kommunikasjonssystemer skulle
det ikke være grunn til å påstå noe slikt. At vi i tillegg får
noen ekstra arbeidsplasser i Hardanger, kan ikke Kriste­
lig Folkeparti se på som noe kritikkverdig.
I denne saken er det flere enn Kristelig Folkeparti som
har skiftet standpunkt. Det kan det sies mye om, men i
Kristelig Folkeparti har vi i alle fall valgt en modell som
har framtiden for seg. Denne modellen vil sikre en enhet­
lig praktisering av regelverket, samtidig som man på sikt
i realiteten vil få et bedre utbygd tilbud til brukerne ved
at kommunene også skal involveres.
For Kristelig Folkeparti «gikk toget» for tinglysingen
da flertallet foreslo en annen organisering av domstolene.
Vi kjempet hardt for at løsningen skulle bli noe annet.
Når vi først tapte den kampen, er vi ikke bakstreverske,
men villige til å se på organiseringen på nytt. Det er det
vi har gjort i dag, og vi er trygge på at resultatet er blitt
bra.
Jeg vil til slutt bemerke at kartverksjefen har uttalt of­
fentlig at han vil legge ned fylkeskartkontoret i
Drammen dersom han ikke blir overprøvd politisk.
Denne overprøvingen skjer i innstillingen, der det står:
«Flertallet vil derfor understreke at fylkeskartkon­
toret i Buskerud fortsatt skal være lokalisert i
Drammen.»
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunn Olsen (A): Vi kan nå gi representanten
Marthinsen anledning til å justere seg igjen. Kristelig
Folkeparti har nå muligheten til å være med på å danne et
flertall for det som egentlig er Kristelig Folkepartis opp­
rinnelige standpunkt, og som de veldig tydelig gav ut­
trykk for i Innst. S. nr. 242 for 2000­2001. Jeg skal ikke
plage Stortinget med å referere fra merknadene der, men
det som ble sagt i merknadene, var veldig godt. Det er
trist at Kristelig Folkeparti nå har gått tilbake på det.
Jeg er veldig bekymret for at fjerning av tinglysning
betyr fjerning av flere sorenskriverkontorer rundt i lan­
det, bl.a. i Kragerø. Vi er bekymret for at dette svekker
viktige fagmiljøer, og at verdifulle arbeidsplasser går
tapt.
Deler representanten Marthinsen våre bekymringer
for dette?
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg kan forsikre
representanten Olsen om at dersom Arbeiderpartiet had­
de lest med samme forståelse da vi skrev merknadene for
litt over et år siden, og hadde sluttet seg til disse meget
gode merknadene som Arbeiderpartiet nå mener dette er,
hadde saken stilt seg annerledes. Det var meget gode
merknader, men de var altså ikke den gang egnet til å
overbevise Arbeiderpartiet. De inntok et helt annet stand­
punkt og skapte et flertall for et annet standpunkt. Det
har vi tatt til etterretning. Men når nå da Arbeiderpartiet
har snudd, så vil de at vi skal snu ryggen til vår egen re­

12. juni -- Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom
2002 3053
gjering. Det har aldri, så langt jeg har registrert, vært
noen særlig tradisjon i Arbeiderpartiet for å snu ryggen
til sin egen regjering. Det er nesten å forlange for mye, at
man skal forlange det av Kristelig Folkeparti bare fordi
Arbeiderpartiet selv har snudd. Det går over en lav sko,
synes jeg, kanskje også over støvelskafter når man for­
langer dette.
Bekymringene i forhold til arbeidsplasser -- ja, vi er
opptatt av mennesker som er i arbeid, som kanskje ikke
får fortsette i den samme funksjonen i framtiden, og som
får vanskeligheter med å komme ut i jobb. Selvfølgelig
deler vi den bekymringen i forhold til det, og vi vil også
være med på å bidra dersom det lar seg gjøre på noen
måte, innenfor det som er Stortingets mulighet til å finne
gode løsninger. Men jeg vil understreke: Det er også me­
ningen at så mange som mulig av disse skal kunne få
fortsette i de sammenhengene hvor det skal være veiled­
ning og hjelp i framtiden. Men det at folk blir uten ar­
beid, bør være en bekymring for alle partier. Jeg tror ikke
og håper ikke at mange blir det som følge av dette.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Det sies, som jeg før
har referert et par ganger i dag, fra Justisdepartementet
følgende på side 49 i stortingsmeldingen:
«Selv med betydelige økonomiske ressurser vil en
sentralisering tilsi en så vidt omfattende omstillings­
prosess at det ikke kan påregnes at tiltakene medfører
en risikofri overgang.»
Mitt spørsmål er: Hva er «betydelige økonomiske res­
surser»?
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Spørsmålet burde
vel helst vært stilt til statsråden. Jeg overlater derfor til
statsråden å svare på det spørsmålet når den tid kommer
at han skal ha ordet. Jeg har ikke noen tall eller beregnin­
ger foran meg og kan derfor ikke svare på et så konkret
spørsmål som det representanten Thorkildsen her stiller.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Senterpartiet har ikke med­
lem i justiskomiteen, og partiets syn er derfor ikke syn­
liggjort i innstillingen. Derfor vil jeg redegjøre for Senter­
partiets syn.
Senterpartiet går imot overføring av tinglysingen fra
tingrettene og til Statens kartverk. Vi mener at dette er en
sentralisering som ikke tjener distriktene våre, som ikke
tjener publikum.
Det er interessant at mens informasjonsteknologien i
andre land blir brukt som virkemiddel til desentralise­
ring, så synes samme teknologi å bli brukt som et argu­
ment for sentralisering i vårt land.
Tingrettene besitter i dag stor kompetanse, og denne
kompetansen kommer til å forsvinne når denne endrin­
gen blir foretatt. Det er heller ikke noe Senterpartiet kan
støtte, at kompetansen skal flyttes fra distriktene, og at
det også skal skje en sentralisering av kompetansen.
Tingrettene er også sårbare fordi de ofte er små. Og når
en fjerner denne kompetansen, så gjør en også tingrettene
sårbare.
I dag fungerer tinglysingen veldig bra. Det er ingen
som har sagt at tinglysingen ved tingrettene ikke funge­
rer. Det publikum opplever, er at de får lett hjelp, det er
tilgjengelighet, de får rettet på dokumenter osv. slik at
tinglysingen kan skje raskt og effektivt.
Senterpartiet går altså mot flytting av tinglysingen til
Statens kartverk. Vi går også mot å flytte pantebokregis­
teret fra tingrettene. Men jeg har lyst til å si følgende: So­
sialistisk Venstreparti har en merknad der de viser til at
flertallet i komiteen innstiller på at det sentrale registeret
for tinglysing skal lokaliseres til Statens kartverks ho­
vedkontor på Ringerike. Og med det utgangspunkt vil
også Senterpartiet subsidiært støtte at pantebokregisteret
blir lokalisert til Ullensvang. Ullensvang herred er i en
region som har tapt mange arbeidsplasser. Hardanger er
en region der fraflytting har skjedd. Så subsidiært sett sy­
nes vi det er rett å legge pantebokregisteret der når en
først skal foreta en sentralisering på dette området. For
Hardanger, Ullensvang -- ja, hele regionen -- trenger ar­
beidsplasser.
Statsråd Odd Einar Dørum: Framtidig organisering
av tinglysing i fast eiendom var også til debatt i denne sal
for ett år siden. Grunnen til at forslaget om å ta tinglysin­
gen ut av domstolene tas opp på nytt, skyldes ikke at det
er reist kritikk mot det arbeidet som gjøres ved tinglysin­
gen i dag. Tvert imot mener mange med meg at domsto­
lene har håndtert dette på en utmerket måte. Når jeg like­
vel mener at tiden er kommet for å foreta en endring,
skyldes det de utviklingstrekk feltet har vært og fortsatt
vil være preget av de nærmeste årene.
Utviklingen innen eiendomsmarkedet stiller nye krav
til den informasjonen brukerne ønsker fra det offentlige,
og måten denne er tilgjengelig på. Jeg mener dessuten at
det er viktig å få styrket den lokale tilknytning ved at de­
ler av kontakten med brukerne legges til kommunene.
Kartverksmodellen ivaretar disse hensynene.
I Regjeringens forslag er det særlig fem forhold som
har hatt betydning for meg:
1. Oppgaven overføres fra domstolene til Statens kart­
verk.
2. Panteboken sentraliseres til Hardanger.
3. Kommunene får en aktiv rolle.
4. Gjennomføringen skjer innen en tidsramme som er
hensiktsmessig i forhold til de øvrige endringer som
berører domstolene.
5. Oppgaven legges til fylkeskartkontorene.
Jeg er glad for at det nå har vært mulig å komme fram
til et klart politisk flertall og dermed enighet om at dom­
stolene fritas for denne oppgaven, at ansvaret overføres
til Statens kartverk, at Hardanger får panteboken, og at
kommunene får en aktiv rolle. Flertallet i justiskomiteen
foreslår at oppgaven sentraliseres til Hønefoss. Dette vil
departementet selvfølgelig forholde seg til og følge opp.
Jeg merker meg imidlertid at også fylkeskartkontorene
og kommunene kan tildeles viktige oppgaver, etter komi­

12. juni -- Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom 2002
3054
teflertallets vurdering. Det framtidige arbeid vil avklare
den nærmere ansvarsdelingen her.
En viktig side av reformen er muligheten for å tilby
brukerne samlet eiendomsinformasjon. Det er ikke len­
ger bare de tinglyste heftelsene som er av interesse. Også
andre opplysninger det offentlige har om en eiendom, ek­
sempelvis eiendomsgrenser, tekniske data knyttet til byg­
ningene, kart og reguleringsplaner, har betydning for
eiendommens verdi og utnyttingsmuligheter.
I dag er ansvaret delt ved at tingrettene har ansvaret
for tinglysingen og kommunene/fylkeskartkontorene for
de øvrige opplysningene. Brukerne må derfor kontakte
flere steder for å få fullstendig kunnskap om forhold som
berører eiendommen. Reformen sikrer derfor brukerne
samlet eiendomsinformasjon av høy kvalitet. Samtidig
får man utnyttet mulighetene elektroniske dokumenter
gir. Dette innebærer en gevinst både for det offentlige og
for brukerne.
En sentralisering innebærer en stor omveltning for da­
gens domstolsansatte. Det vil være behov for enkelte av
de tinglysingsansatte i det lokale veiledningstilbudet som
skal opprettes. Reformen som vi snakker om, vil på
grunn av i første rekke domstolsreformen strekke seg
over en lengre periode. Det er mitt håp at vi skal få til
fleksible og smidige løsninger for de ansatte.
Det vesentlige for meg er den muligheten forslaget gir
for mer desentraliserte tjenester. Informasjon og veiled­
ning om tinglysing gis i dag kun ved domstolene. Forsla­
get innebærer at tilbudet utvides slik at ikke bare den
sentrale enheten, men også fylkeskartkontorene og kom­
munene kan kontaktes. Det skal f.eks. kunne foretas opp­
slag i og gis utskrift fra grunnboken. På sikt kan også
kommunene få en ytterligere sentral rolle.
I tillegg til opplysninger om hva som er registrert, skal
brukerne også få veiledning lokalt. Kommunens ansatte
har allerede fagkunnskap som er et godt grunnlag for vi­
dere opplæring innen feltet. Fylkeskartkontorene kan få
overført noen oppgaver, og det kan derfor være aktuelt at
noen ansatte ved domstolene begynner der. Det er et lang­
siktig mål at kommunene eller interkommunale service­
kontorer ikke bare gir veiledning og informasjon, men også
kan få tildelt saksbehandleroppgaver. Forslaget gir derfor
stor fleksibilitet i et perspektiv på noen tiår framover.
Valg av framtidig organisasjonsmodell for tinglysin­
gen har ikke betydning for framtidig domstolstruktur.
Dette påvirker likevel bemanningen, behovet for lokaler
og andre forhold av betydning for gjennomføringen av
den vedtatte strukturen for domstolene i første instans.
Det er derfor viktig at det tas en beslutning nå om hvor­
dan tinglysingen skal organiseres. Dette er viktig for den
domstolsreformen som Stortinget tidligere har behandlet.
Regjeringen foreslår å arkivere panteboken, som inne­
holder gjenparter av alle tinglyste dokumenter fra 1935,
til Hardanger. Dette arkivet på 2 000 hyllemeter vil da bli
sentralisert til Ullensvang som en enhet under Kart­
verket. Med moderne kommunikasjonsteknologi kan
kopi av panteboken oversendes digitalt til den sentrale
enhet på Ringerike og andre like lett som om panteboken
ble lagret i kjelleren til den sentrale enhet.
Samlet vil jeg si at reformen vil gi publikum en enkle­
re tilgang til all offentlig eiendomsinformasjon. Det leg­
ges til rette for en framtidig desentralisering til kommu­
nene, hvis en slik utvikling er ønskelig.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anne Helen Rui (A): Jeg vet at regjeringspartiene er
veldig glad for at vi i opposisjonen leser Sem­erklæringa,
deres regjeringserklæring. Fra Sem­erklæringa vil jeg
derfor sitere:
«Offentlig sektor og offentlige tjenester er til for
den enkelte av oss. Offentlige etater bør ha et slikt tje­
nesteperspektiv for sin virksomhet. Samtidig skal den
enkelte ha trygghet for at en får de offentlige tjenester
en har krav på når en trenger det. Staten er til for bor­
gerne, ikke omvendt. Samarbeidsregjeringen vil ha en
offentlig sektor som er brukerorientert, serviceinnstilt,
effektiv og innrettet mot borgernes høyst ulike behov
og ønsker.
Samarbeidsregjeringen vil fremme konkurranse for
å bidra til god ressursbruk og økt kvalitet. Det må bli
enklere for den enkelte å få tilgang til de tjenester man
har behov for. Alle skal få et likeverdig tilbud uavhen­
gig av bosted og personlig økonomi. Samarbeidsregje­
ringen vil arbeide for dette gjennom brukerorientering,
klarere ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene
og bedret tilgjengelighet ... .»
Av alt det som her leses i Sem­erklæringa, kan jeg
ikke skjønne annet enn at en -- i alle fall i denne saken --
går i motsatt retning av hva Sem­erklæringa sier.
Jeg hørte statsråden si i innlegget sitt at han mener at
det går den rette vegen. Men når han også sier at dette
kanskje kommer til å ta lengre tid enn det som står i fler­
tallsmerknadene, og når han ennå ikke har fortalt oss hva
dette kommer til å koste, vil jeg gjerne få vite av statsrå­
den: Hvor lang tid kommer dette til å ta? Og hva vil det
egentlig koste?
Statsråd Odd Einar Dørum: Svaret på det fascine­
rende kostnadsspørsmålet kunne komiteen ha fått ved at
de hadde sendt et skriftlig spørsmål til departementet.
Det har ikke komiteen benyttet seg av, heller ikke repre­
sentanten Rui -- gjennom komiteen. I saksbehandlingen
er det slik at når en melding er til behandling, behandles
den i Stortinget. Det er det som klargjør Regjeringens vi­
dere oppdrag deretter, og vi vil selvfølgelig følge det.
Nå skal jeg ikke bidra til høytlesning, verken -- etter
minnet -- fra Arbeiderpartiets program eller fra tidligere
regjeringsdokumenter fra Arbeiderpartiet, selv om jeg
kan dem godt. Jeg skal bare nøye meg med å si følgende:
Det som foreligger, er at Regjeringen ikke får gjennom
sitt opplegg slik som vi la det fram, men at vi får et bedre
opplegg enn det som Arbeiderpartiet og SV står for. Vi
har gjort det helt klart og tydelig at den dårligste av alle
løsninger vi står overfor, er av forskjellige grunner å hol­
de fast på dagens struktur. For det første fordi en da må
bruke tinglysingsopplysninger i domstolene, samtidig
som en må lete etter andre opplysninger andre steder. Det

12. juni -- Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom
2002 3055
er ikke brukervennlig. For det andre fordi vi da låser fast
en serviceutvikling som vi mener at vi kan få løst bedre
ved det som nå fremmes gjennom flertallets forslag. Det
er ikke likt Regjeringens forslag, men det ligger mye
nærmere alle de hensiktene som vi hadde, og vi foretrek­
ker selvfølgelig en slik løsning.
Arbeiderpartiets løsning er ikke noe annet enn å si at
det som har vært, og som har vært godt, alltid vil forbli
godt. Vi har faktisk i denne stortingsmeldingen argumen­
tert klart og tydelig for hvorfor vi ikke tror noe på det. Vi
har gjort det klart og tydelig. Vi har også gjort det klart
og tydelig hvorfor vi tror servicen er tjent med en end­
ring, slik som det er foreslått. Flertallets løsning ivaretar
hoveddelen av våre hensyn. Det er det ingen tvil om. De
ivaretar brukervennligheten. De gir også en mulighet for
en desentralisert tjeneste, som jeg gjorde rede for i inn­
legget mitt.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Siden representan­
ten Marthinsen i stad ikke ville svare på hva «betydelige
økonomiske ressurser» er, men henviste til statsråden,
som heller ikke ønsket å svare på dette, skal jeg stille
spørsmålet litt mindre presist.
Siden det står i meldingen at man trenger betydelige
økonomiske ressurser, men at man selv med det ikke kan
påregne at tiltakene medfører en risikofri overgang, så vil
i hvert fall jeg slutte at man må bevilge mer enn betydeli­
ge økonomiske ressurser. Spørsmålet blir da: Vil man be­
vilge mer enn betydelige økonomiske ressurser for å
minske risikoen ved denne overgangen?
Spørsmålet til statsråden var egentlig om noe annet, så
jeg må få lov til å stille noen flere. Det står på side 49 i
St.meld. nr. 13: «Det er også en risiko for lavere kvalitet
på det som registreres.» Kan statsråden spesifisere på
hvilken måte kvaliteten vil bli skadelidende? Og kan
statsråden si her og nå at det vil bli bevilget ekstra midler
for å møte eventuelle omkostninger som en følge av er­
statningskrav fra publikum dersom kvaliteten blir skade­
lidende?
Statsråd Odd Einar Dørum: Alle de spørsmålene
som en rekke representanter fra mindretallet nå stiller,
kunne de faktisk fått svar på ved å henvende seg til de­
partementet. Det er den vanlige saksprosedyren. Når man
ikke har gjort det, er det faktisk min plikt som statsråd å
forholde meg til den melding som ligger i stortingssalen,
og det gjør jeg. Jeg vil selvfølgelig komme tilbake på en
riktig måte med de svar som da skal gis, for at jeg skal få
en sjanse til å bearbeide dem.
De setningene som representanten Thorkildsen site­
rer, leser hun i en sammenheng som passer hennes argu­
mentasjon, men hun overser den sammenhengen at det
alternativet som vi aller minst ønsker oss, er det alternati­
vet som hun aller mest ønsker seg, nemlig å beholde da­
gens struktur. Jeg har allerede sagt at i den sammenhen­
gen foretrekker vi selvsagt noe som ligger nærmere det
standpunktet som vi opprinnelig la fram, som gir oss en
sjanse til å levere en bedre teknisk tjeneste enn det som
mindretallet fremmer forslag om. Og så er det vår oppga­
ve å komme tilbake til det, for flertallet har gitt oss en
rekke utfordringer, og jeg har i innlegget mitt sagt at dem
vil vi måtte komme tilbake til.
Så ble jeg stilt det spørsmålet som jeg alltid blir stilt,
og som jeg har et standardsvar på: Jeg lover ikke ut pen­
ger før jeg har pengene. Det har jeg faktisk ikke avveket.
Jeg fikk en gang til og med en munter replikk fra en sit­
tende president, som sa at det var fritt fram å dele ut løf­
ter i Stortinget, og den gang tillot presidenten i det gode
humørs tegn at jeg svarte tilbake at det å dele ut løfter på
et tidspunkt hvor man ikke hadde oversikt over det, ikke
var en klok handlemåte fra en statsråd.
Jeg er ansvarlig for det Stortinget pålegger meg. Dette
er faktisk den andre saken hvor representanter for oppo­
sisjonen ikke har spurt etter opplysninger. Da vi behand­
let saken om fri rettshjelp og mange viktige verdier i den
forbindelse, spurte man f.eks. ikke om viktige kostnads­
spørsmål. Man fant det ikke viktig nok, man kjørte saken
likevel. Det tok jeg til etterretning, men det er klart at det
stiller utfordringer til dem som skal følge opp. De utford­
ringene er det en statsråds og en regjerings plikt å følge
opp, og de vil også bli fulgt opp i denne saken.
Konklusjon: Vi får en løsning som er langt bedre enn
det som er alternativet, og som fremmes her i dag av re­
presentanter fra Arbeiderpartiet og SV.
Anne Helen Rui (A): For det første synes jeg det er
merkelig at en statsråd som skal ha oversikten over de sa­
kene han holder på med, ikke iallfall kan estimere noe
om hva dette vil komme til å koste.
For det andre gjør han et poeng av at vi ikke har bedt
om departementets svar på hva det kommer til å koste.
Men det var først rett før vi avgav saken, vi fikk greie på
hva flertallet egentlig ville i denne saken. Det er ikke så
lett å få svar på spørsmål når vi nærmest skal avgi innstil­
lingen dagen etterpå. Slik sett har vi ikke hatt muligheten
til å komme med de spørsmålene etter at flertallsmerkna­
dene hadde kommet til. Jeg synes det er merkelig at man
ikke har en viss oversikt over en kostnadsøkning i sitt
eget departement.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal vokte meg nøye
for å gå inn på hva en komite kan gjøre. Jeg vil bare vise
til at i går formiddag, i en helt annen sak, fikk departe­
mentet et konkret spørsmål som ble besvart innen kl. 16.
Det er klart at vi prøver å strekke oss så langt vi kan
for å besvare spørsmål når Stortinget synes at opplysnin­
gene er viktige. Når man da ikke har valgt denne retten,
synes jeg det er en helt redelig situasjon. Det er det som
er utgangspunktet for debatten. Vi vil måtte komme til­
bake til alle kostnadsspørsmål. Vi ville måtte ha gjort det
også dersom vi hadde fått igjennom den ideelle modellen
som lå i vårt forslag. Selvfølgelig måtte vi ha gjort det.
Det ville i enhver sammenheng ha vært en budsjettsak
som Stortinget måtte tatt stilling til.

12. juni -- Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom 2002
3056
Det jeg sier om tidsperspektivet, er ikke noe annet enn
følgende: Domstolsreformen i første instans skal gjen­
nomføres etter planene fra 2002 fram til 2007, og det er
helt rimelig å se innfasing av tinglysingsreformen i en
slik sammenheng. Men for å vite hva man skal planleg­
ge, i forhold til den som har det konstitusjonelle ansvar --
meg -- og ikke minst i forhold til de ansatte, er det viktig
å vite at man har en tidshorisont, og at man kan planleg­
ge på en slik måte at det skapes forutsigbarhet for alle
parter. Disse tingene henger sammen, men ved det at det
treffes en beslutning, får vi en sjanse til å sortere, både
for dem som skal lede tinglysingsfunksjonen, for dem
som skal utvikle nye tjenester, og ikke minst for dem
som er ansatt, for da får vi en sammenheng i dette som
gjør at vi ikke skal gjøre dette brått og i en hastighet som
ingen er tjent med.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet.
Knut Storberget (A): Jeg mener det innebærer en ri­
melig spesiell statsskikk at statsråden nå i Stortinget unn­
later å svare på ett av de aller viktigste spørsmål i forhold
til den reformen som regjeringspartiene og Fremskritts­
partiet faktisk har samlet seg om, at man ikke vil svare på
viktige spørsmål i forhold til dette fordi opposisjonen
ikke har stilt spørsmål i komiteen om det. Slik skal det
ikke være.
Det må nettopp være et alvorlig anslag mot dette at de
som står bak et forslag som er et rimelig banebrytende
forslag -- og som faktisk strider mot det den samme re­
gjeringa har skrevet i stortingsmeldinga om at dette vil
ha en vesentlig kostnadsside, men at sentraliseringa også
vil få betydning i forhold til kompetanseoppbygginga --
ikke kan gi oss svar. I så måte har representanten Thorkild­
sen pekt på det som er akilleshælen i denne saken. Da er
det ikke plikten til opposisjonen med hensyn til å stille
spørsmål i komiteen det handler om, men plikten til Re­
gjeringa og plikten til dem som danner flertall for det
hele, å svare på spørsmål om konsekvensen av dette,
nettopp før vi vedtar det her i Stortinget.
Det er heller ikke slik som representanten Marthinsen
antyder i sine innlegg, at han og Kristelig Folkeparti hol­
der seg til Regjeringa og ikke vender ryggen til Regjerin­
ga. Jeg opplever nettopp at Kristelig Folkeparti vender
ryggen til Regjeringas skisse. Man går bort fra det som lå
i stortingsmeldinga fra Regjeringas side, og støtter seg til
en sentralisering, slik at her må man virkelig trå varsomt
i forhold til en såpass viktig reform.
Tinglysingen er viktig. Tinglysingen er ikke til å ek­
sperimentere med, men flertallsinnstillinga er blitt uklar,
og det kan bli et usikkert eksperiment. Slik innstillinga er
å forstå, åpner den paradoksalt nok for mer byråkrati og
tungvint organisering. Jeg er ikke sikker på om den ivare­
tar tinglysingstjenestens behov for kompetanse. Endelig
skaper den en betydelig usikkerhet for de arbeidsplasser
-- helst kvinnelige -- i distriktene som er knyttet til tjenes­
ten. Det flertallet i realiteten gjør, er at man tar det som i
dag er en velfungerende og lokal organisasjon, med en
høy grad av service og kompetanse, og beslutter over­
føring til organer som har få forutsetninger for å kunne
ivareta hensynet til rettssikkerhet, kvalitet og hurtighet
på samme måte. Klart blir dette når flertallet på ett sted i
innstillingen foreslår å opprette en sentral tinglysings­
enhet, et annet sted forutsetter at man skal ha oppgaver
knyttet til tinglysing på fylkeskartkontorene, og så ende­
lig foreslår at oppgaver, herunder saksbehandlingsopp­
gaver, skal legges til kommunene. Hvor er egentlig Re­
gjeringas budskap til Stortinget blitt av i denne saken?
Mens andre talere har vært mest opptatt av hva tidli­
gere regjeringer og andre partier tidligere har sagt, har
det for Arbeiderpartiets del vært maktpåliggende å lete
etter den strukturen som faktisk best tar vare på den opp­
arbeidete kompetanse, både lokal kompetanse og rettslig
kompetanse, som er nærmest brukeren, og som garante­
rer en sikker tjeneste. Mens kompetanse bygges opp, er
det stor fare for at en rekke feil kan oppstå, med alvorlige
følger for den enkelte og med betydelige erstatningsan­
svar, uten skyld for tinglysingen.
I den grad det er riktig å tenke seg et sentralt ting­
lysingskontor med lokale skranker i kommuner eller
tingretter, bør man stille noen spørsmål i forhold til dette.
Ethvert tinglysingskontor, det være seg lokalt eller sen­
tralt, er avhengig av nærhet til panteboka. Således er det
nærmest ufattelig at flertallet nå ser ut til å peke på en
løsning som gjør at det er behov for to sentrale enheter,
én for panteboka, og én sentralt i Hønefoss. Hvorfor kun­
ne ikke i det minste dette vært samlet på ett sted? Hvor er
det blitt av Regjeringas krav til effektiv offentlig forvalt­
ning? Hvor er det blitt av kravet til å ha minst mulig by­
råkrati? Og hvor er det blitt av kravet til å redusere of­
fentlige utgifter og offentlige ansettelser utenfor priori­
terte områder? Dette er i det minste å gå i motsatt retning
av hva Sem­erklæringa inngir å ville satse på.
Innstillinga, slik den nå er, reiser etter min mening fle­
re spørsmål enn den gir svar, og den gir en blankofull­
makt til Regjeringa. Slik blir en viktig utforming av en
viktig offentlig tjeneste fjernet fra den politiske avgjørel­
se og debatt. De ansatte, brukerne og vi i Stortinget har
krav på å få klarere beskjed. De som ønsker endring, har
ansvar for å forklare hvor en skal. Statsråden har en plikt
til å svare på de spørsmål som nå er reist om basale
spørsmål vedrørende denne reformen.
Etter Arbeiderpartiets oppfatning er de lokale domsto­
ler, hvor det er meget habile saksbehandlere og nært
samarbeid med dommere, i dag den beste løsningen i for­
hold til å ta vare på rettssikkerheten for brukerne. Dom­
stolenes lokalisering er velegnet, for domstolene er i all
hovedsak plassert i regionsentra, på et nivå som ligger
mellom kommune­ og fylkesnivå. Flertallets innstilling
kan også få store konsekvenser for domstolsstrukturen.
Den foreslåtte løsning må bety redusert funksjonærbe­
handling ved domstolene.
En løsning som den eksisterende bidrar også til sårt
tiltrengte arbeidsplasser i distriktene, med høy service­
grad nær brukerne. Er det ikke det vi ønsker, at offentlige
arbeidsplasser skal ut av sentrale steder og plasseres nær
brukerne? Mens statsråd Norman arbeider med å få stat­
lige arbeidsplasser ut til flere distrikter, gjør man det

12. juni -- Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom
2002 3057
motsatte her. Slik er innstillingen i dag blitt et skritt i gal
retning, i den grad vi ser noen retning.
Carsten Dybevig (H): Det ble sådd tvil om de øko­
nomiske konsekvensene av modellen som nå er valgt, og
som innstillingen bygger på. Hvis man leser på side 67 i
St.meld. nr. 13, sies det at hvis man bruker fullt ut elek­
troniske virkemidler i den fremtidige organisering, vil
det være en innsparing på «mellom 30 og 40 mill. kroner
pr. år sammenlignet med dagens ressursbruk».
Det forslaget som vi behandler i Stortinget i dag, går
enda lenger, så det er ikke noen grunn til å si at det skal
bli mindre innsparinger enn det som står i stortingsmel­
dingen. Jeg vil si at det å prøve å få debatten til å dreie
seg om det den ikke skal dreie seg om, nemlig å prøve å
beskylde både statsråder, posisjonen og flertallet for ikke
å ha oversikt over det man driver med, synes jeg man
skal holde seg for god til.
Den nye ordningen for tinglysing blir en sentralise­
ring. Statsråd Victor Norman og Administrasjonsdepar­
tementet har gitt ut en publikasjon som heter «Fra ord til
handling». Dette vedtaket er fra ord til handling. Her får
vi en moderne tinglysingsorganisasjon, vi får panteboka
til Hardanger, og vi får tinglysingen til Kartverket på
Hønefoss. Dette vil også gi bedre offentlig service fordi
de kommunale servicekontorene med tiden skal få inn­
synsmuligheter i både panteboken og i Kartverkets regis­
ter, slik at publikum faktisk skal få en bedre service enn
de har i dag. I dag er det rundt 30 domstoler som «ser­
ver» publikum. I fremtiden vil det være 435 kommuner
som kan «serve» publikum. Jeg vil derfor gi honnør til
Fremskrittspartiet som støtter dette forslaget, som er et
moderne, offensivt og nytt forslag.
Det ble gjort et poeng av at det er en trussel mot dom­
stolene å frata domstolene tinglysingsarbeidet, og at det
vil føre til nedleggelse av domstolene. Det er faktisk
motsatt. Arbeiderpartiet og SV har jo hele tiden sagt at
domstolene har for mye å gjøre. Dette forslaget frigjør
ressurser for domstolene, slik at domstolene nå kan gjøre
det de skal gjøre, nemlig å dømme folk. En raskere saks­
behandling ved domstolene og raskere rettergangsbe­
handling er det vi alle ønsker. Dette vedtaket er den prak­
tiske handlingen for å få dette til, og det må da være posi­
tivt. Isteden problematiserer man det fra Arbeiderpartiets
og SVs side. Jeg vil faktisk si at dette er godt håndverk.
Man gjør to ting på én gang. Man effektiviserer ting­
lysingsdelen, samtidig som man frigjør ressurser til dom­
stolsarbeidet.
Noe som kan svekke domstolene og gi domstolene
mer å gjøre, er den nye rettshjelpsloven som ble vedtatt i
går, hvor man gir gratis rettshjelp til alle som tjener un­
der 230 000 kr -- uten egenandeler. Det kan medføre at
man vil få mer å gjøre ved domstolene. Arbeiderpartiets
forslag går altså i én retning -- å påføre domstolene mer
arbeid uten å gi mer midler. Vi frigjør ressurser, slik at
det blir muligheter til å gjøre mer av det domstolene skal
gjøre. Det ble kalt en kniv og gaffel­politikk -- fra Arbei­
derpartiets side. Arbeiderpartiet er fullstendig uten be­
stikk og uten tallerkener i den politikken som de fører.
Vi ønsker å holde kostnadene nede. Vi ønsker en de­
sentralisert mulighet for publikum til å følge med på det
som skjer ved tinglysingen, men vi har en sentralisert
modell. I tillegg: Hvis man ikke gjør noe nå, må man ha
en ganske omfattende opplæring ved domstolene. Man
må ha opplæring i datasystemer ved domstolene, og man
må ha innføring av nye datasystemer ved domstolene.
Dette skal man altså gjøre i tillegg til det vanlige arbeidet
som man har ved domstolene. Derfor er nå tidspunktet
helt riktig for å flytte panteboken og tinglysingsregisteret
ut av domstolene. Dette er det rette tidspunktet. Domsto­
lene vil bli velfungerende, og tinglysingssystemene vil
også bli velfungerende. Dette er fremtidsrettet på grunn
av den teknologiske utviklingen.
Det har blitt innført et nytt parlamentarisk uttrykk her
i dag. Det ble sagt fra SVs representant at det ble «kuke­
lert» i de sene nattetimer. Det ble ikke påtalt av presiden­
ten, men jeg vil si at det må være selvopplevd -- en be­
skrivelse av hvordan SVs arbeid foregår i de sene natteti­
mer. Det har ikke vært noen kukelering fra regjeringspar­
tiene eller fra Fremskrittspartiet. Det har vært seriøs
saksbehandling og seriøs gjennomgang. Denne innstillin­
gen som nå foreligger, var klar helt fra avgivelsen, og det
har vært muligheter til å stille spørsmål om den helt siden
avgivelsen, så den kukelering som her blir påstått, har
ikke funnet sted.
Torbjørn Hansen (H): Komiteen flertall foreslår i
innstillingen til St.meld. nr. 13 at tinglysingsfunksjonen
skal tas ut av domstolene og overføres til en sentral enhet
ved Statens kartverks hovedkontor på Hønefoss.
I meldingen slår Samarbeidsregjeringen fast at pante­
bøkene, med gjenpart av tinglyste dokumenter, ikke tren­
ger å samlokaliseres med tinglysingsfunksjonen. Et alter­
nativ er å samle pantebøkene for hele landet på ett sted.
Regjeringen anbefaler at arkivet lokaliseres til Ullens­
vang herred i Hardanger.
Dette valget er ingen tilfeldighet. Ullensvang har jobbet
i flere år med tinglysingsreformen. Kommunen har plan­
lagt med utgangspunkt i at modernisering av offentlig sek­
tor skal føre til effektivisering og bruk av ny teknologi på
oppgaver som i dag utføres manuelt og til høy kostnad.
Sterkt engasjement for å komme i posisjon til å utføre hele
tinglysingsfunksjonen i Ullensvang viser at kommuner i
Hardanger tar initiativ til ny vekst og verdiskaping.
Pantebokregisteret vil gi arbeid til inntil 20 personer
og representerer en ny form for virksomhet, som over tid
kan gi nye arbeidsplasser på beslektede områder i
Hardanger.
Regjeringen var tidlig ute med beslutningen om loka­
lisering til Ullensvang. Hardanger­regionen er i en situa­
sjon med gradvis tilbakegang i folketallet. Dette er en ef­
fekt av ensidig næringsstruktur og dårlig utbygd infra­
struktur fra statens side. Regionen har ledig arbeidskraft
og kompetanse. Dette gjør at det er i tråd med samar­
beidspartienes moderniseringspolitikk at pantebokfunk­
sjonen nå legges til Hardanger.
Innstillingen viser at det er et knapt flertall bak denne
beslutningen. Det er ikke overraskende. Motstanden er

12. juni -- Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom 2002
3058
alltid stor når staten skal modernisere sin virksomhet.
Likevel er det litt stusslig at Arbeiderpartiet, som holder
en meget høy profil når det gjelder situasjonen i
Hardanger, gikk imot også i denne saken. Nyheten om at
Arbeiderpartiet gikk imot pantebokregisteret i Ullens­
vang, ble til og med annonsert på partiets Internett­sider
-- som en gladmelding. Dette stemmer dårlig med de sto­
re ord og løfter som vi opplever fra Hordaland Arbeider­
parti om at staten skal opprette nye arbeidsplasser i
Hardanger.
Det var en stor lettelse da det omsider ble skapt flertall
for registeret i Ullensvang. Det er meget positivt at Frem­
skrittspartiet sluttet seg til forslaget fra regjeringspartie­
ne. En del av målet er nådd etter langvarig innsats. Sam­
tidig er det gledelig at staten får en moderne, enhetlig, ef­
fektiv og fremtidsrettet tinglysingsfunksjon.
Gunnar Halvorsen (A): Jeg har sittet og fulgt med i
denne debatten, og som ikke­medlem av justiskomiteen
må jeg si at jeg er litt overrasket over ministerens arro­
ganse overfor Stortinget, idet han bare viser til at dette
kunne komiteen ha stilt skriftlig spørsmål om. Debatten i
Stortinget kan kreve nye opplysninger og spørsmål, kan­
skje spesielt fra representanter som ikke er medlem av en
fagkomite. Derfor bør statsråden svare Stortinget eller
innrømme at dette kan han ikke svare på.
Så til saken: Saken om organisering av tinglysing av
fast eiendom er viktig og skjer i dag på en måte som ny­
ter stor tillit -- og de ansatte har stor faglig dyktighet og
effektive rutiner. Når tinglysingen i tillegg omfatter store
verdier, er det vanskelig å forstå behovet for forandrin­
ger. Tinglysingen ved domstolene har gitt trygghet for
kvalitet og uavhengighet. Saken er også en stor sentrali­
seringssak, som fører til fjerning av nærhet og tap av ar­
beidsplasser på mange mindre steder.
At det skjer en teknologisk utvikling, og at mange av
dataene kan lagres elektronisk, er et faktum, men jeg fin­
ner det uheldig å foreta en omorganisering nå, før et nytt
tinglysingssystem er på plass i år 2004. Da vil en kunne
vurdere erfaringer og se på gevinsten, f.eks. vil man kun­
ne se på erfaringer fra den svenske modellen.
I Aust­Agder er det sorenskriverkontorene i Sand,
Nedenes og Holt som har et tett samarbeid med skifte­
retten og domstolene. Dette medfører at man ved ting­
lysing har kunnet få en kopi av skifteattester veldig raskt.
Dersom Kartverket i de enkelte fylker skal ha ansvaret
for tinglysing, bør dette legges under denne enheten i alle
kommuner. I Aust­Agder ligger tinglysingen i flere kom­
muner under Byretten i Kristiansand, altså i Vest­Agder.
Som sagt handler denne saken for meg om troverdig­
het til grunnboken, og den særstilling denne grunnboken
står i. Også det at staten har et erstatningsansvar for feil,
bør tillegges vekt. Publikum er fornøyd. Det er nærhet --
det er viktig -- og domstolene besitter viktig kompetanse
osv. I disse fotballtider vil jeg sitere en kjent trener:
«Never change a winning team.»
Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg finner det relativt
oppsiktsvekkende at statsråden er så uvillig til å besvare
våre spørsmål om hva dette egentlig kommer til å koste.
Det gjelder også det spørsmålet som jeg mener er høyst
relevant, nemlig om man har tenkt seg den situasjonen at
dersom kvaliteten blir forringet når det gjelder ting­
lysing, vil dette kunne føre til flere erstatningssøksmål
mot staten. Kommer man til å sette av midler til dette?
Det kan syns som om statsråden egentlig ikke er spe­
sielt fornøyd med resultatet, og derfor ikke ønsker å be­
svare spørsmålet vårt. I tillegg skylder man på opposisjo­
nen og henviser til alt overmål til fri rettshjelp­saken,
som altså ikke har noe med tinglysing av fast eiendom å
gjøre. Vi har, som representanten Anne Helen Rui sa i
stad, faktisk sjekket -- som de ansvarlige partiene vi er --
hvor mye dette kommer til å koste. Jeg mener at det da
må være sånn at vi kan få svar på spørsmålet: Hva er
eventuelt mer enn «betydelige økonomiske ressurser»,
altså de ressursene som skal til for å sikre at ikke kvalite­
ten blir dårligere? Man må da ha regnet på dette? Eller
kom resultatet -- altså en sentralisering som ingen i ut­
gangspunktet ønsket -- så bardus på denne regjeringa at
den faktisk ikke hadde regnet på disse kostnadene, fordi
den ikke hadde regnet med at dette skulle bli resultatet til
slutt? Skal Fremskrittspartiet kunne sitte og nærmest dik­
tere hva Regjeringa skal mene om tinglysing av fast eien­
dom?
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det heter at an­
grep er det beste forsvar, og det er tydelig at nå har både
Arbeiderpartiet og SV valgt den taktikken. Det er om å
gjøre å få vridd oppmerksomheten bort fra det som er
den egentlige saken, og så gjøre noe annet til hovedsak i
dagens debatt.
Arbeiderpartiet vrir oppmerksomheten bort fra det
ubehagelige faktum at de for et års tid siden ikke gav sin
tilslutning til det Kristelig Folkepartis skrev i sine merk­
nader, beskrevet av arbeiderpartirepresentanten Olsen
som «veldig godt». Og så sier representanten Storberget
at Kristelig Folkeparti faktisk «vender ryggen til Regje­
ringa». Det kommer jo an på øynene som ser, og det
kommer også, ikke minst i denne sammenhengen, an på
ørene som hører. I Skriften, som jeg er relativt godt kjent
i, står det at man taler for døve ører. Jeg gjør et nytt for­
søk, forhåpentligvis til glede for noen og til opplysning
for andre.
Statsråden har altså i ganske klare ord beskrevet Ar­
beiderpartiets og SVs forslag som ikke å være framtids­
rettet, og at flertallets innstilling ligger nærmest opp til
Regjeringens forslag. Jeg regner med at representanten
Storberget, i likhet med øvrige representanter fra Arbei­
derpartiet, vet at når man i utgangspunktet ikke har et
flertall bak seg -- for det skulle vært et flertall, med Ar­
beiderpartiets medvirkning til det forslaget Regjeringen
la fram -- må man søke flertall andre steder dersom inten­
sjonen med det man legger fram, er at det er viktig og øn­
skelig å få det gjennomført. Det er det Kristelig Folke­
parti har vært med på. Vi har vært med på å søke flertall
for en løsning som er best mulig, når Arbeiderpartiet ikke
ville være med på den løsningen som etter vår oppfat­
ning, for over et år siden, var den aller beste. Det er be­

12. juni -- Forslag fra repr. Simonsen om tiltak for å begrense bruk av kniv
til å skade andre mennesker
2002 3059
drøvelig at Arbeiderpartiet et år etterpå har funnet ut at
det Kristelig Folkeparti skrev i sine merknader, var «vel­
dig godt».
Det tar sin tid, men det gir kanskje håp om at man i
framtiden leser Kristelig Folkepartis merknader med noe
større innlevelse og noe større forståelse, slik at toget
ikke går.
Gunn Karin Gjul (A): Representanten Marthinsen
sier at angrep er den beste form for forsvar, og det ser det
tydelig ut som i hvert fall statsråden mener. Det er ikke
rart at representanten Inga Marte Thorkildsen reagerer på
de angrepene statsråden nå retter mot opposisjonen i
Stortinget. Det er faktisk slik at Stortinget har en rett og
en plikt til å få svar på de spørsmålene en stiller, uavhen­
gig av om de stilles som skriftlige spørsmål, om de tas i
en spontanspørretime eller om de tas underveis i en de­
batt. Poenget er at selvfølgelig kan statsråden si at han
ikke kan svare. Men å beskylde oss for at vi er uryddige
fordi vi ikke har sendt det som et skriftlig spørsmål, men
velger å ta det i debatten, er en meget underlig praksis,
som statsråden nå er i ferd med å innføre. Jeg må si at jeg
opplever det som rimelig arrogant, og jeg synes det er
underlig at statsråden nå velger en konfrontasjon med
Stortinget i stedet for en dialog. Jeg tror nok at Stortin­
get, men kanskje aller mest Regjeringen, er tjent med at
vi framdeles beholder den gode tonen og den gode dialo­
gen vi har hatt fram til nå.
Så må jeg avlegge representanten Marthinsen ytterli­
gere en visitt. Jeg blir litt forundret over det innlegget
han holder. Han argumenterer både for og imot det for­
slaget som Regjeringen nå har lagt fram. Han forsvarer
det med nebb og klør, og sier i tillegg at det aller beste
forslaget var det Kristelig Folkeparti foreslo i fjor. Da må
jeg stille spørsmål tilbake: Hva er det egentlig represen­
tanten Marthinsen mener? Det er riktig at Arbeiderpartiet
kanskje har skiftet litt retning i denne saken i forhold til
det vi stod for i fjor, men det er feil slik representanten
Marthinsen framstiller det, at vi i fjor skulle ha skrevet
detaljert hvordan dette opplegget skulle bli. Det vi bad
Regjeringen om da, var at man skulle komme tilbake
med en evaluering og en gjennomgang av hva som var
den beste løsningen for tinglysninger. Det har Regjerin­
gen gjort. Vi konkluderer med at man ikke kan dokumen­
tere at det er en økonomisk gevinst av det, heller ikke at
det blir noe bedre tjenestetilbud for publikum ved at man
sentraliserer tinglysninger til Kartverket. Tvert imot er vi
redd for at det motsatte vil skje, at vi faktisk vil få et dår­
ligere tilbud. Da synes vi det er vår rett og plikt å si fra
om dette. Jeg hadde også regnet med at representanten
Marthinsen, når han hadde mulighet til å få flertall for det
som opprinnelig er Kristelig Folkepartis forslag, også
ville ha støttet den konklusjonen som Arbeiderpartiet til
sjuende og sist har.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har lagt til grunn at
de opplysninger som ligger i stortingsmeldingen om de
forskjellige alternativer, er kjent i komiteen. Det har jeg
lagt til grunn når jeg har avgitt mine kommentarer. Der
står det beskrevet to forhold. Det ene er forholdet ved en
endring fra dagens situasjon etter ulike modeller, som har
som konklusjon at man får en innsparing ved det. Så står
det også beskrevet i stortingsmeldingen at det vil påløpe
omstillingskostnader. Når jeg ikke har gått nærmere inn
på å definere omstillingskostnadene her, trodde jeg at jeg
hadde gitt uttrykk for det i mitt svar, men jeg skal gjerne
gjenta det: Det er fordi man da har ansvar for å sørge for
at det Stortinget vedtar, blir gjennomført organisasjons­
messig på en god måte i forhold til brukerne, og på en
ansvarlig måte i forhold til de ansatte. Derfor kan man
ikke her og nå si hvordan dette blir. Det er to kostnads­
størrelser: Det er gevinsten på sikt ved å lage en endring,
som også flertallet går inn for, og det er omstillingskost­
nadene. Detaljene i omstillingskostnadene er jeg pliktig
til å komme tilbake til i forbindelse med budsjettet, og de
er en følge av to forhold som faktisk alle her har stresset:
For det første å få en organisasjonsendring som holder
mål, teknisk, i forhold til brukerne, og for det andre å
opptre på en ordentlig og skikkelig måte i forhold til an­
satte, og sørge for at reformen henger sammen med re­
former som er vedtatt i første instans. Jeg mente ikke å gi
uttrykk for noe annet enn det. Jeg tok derfor ordet for å
presisere det.
Det sier seg selv at disse omstillingskostnadene kan
ikke jeg trekke opp nå her i dag på forhånd, og det er rett
og slett en følge av at man skal gå inn i seriøse prosesser.
Noen av de prosessene handler om forholdet til Stortin­
get, og det er debatten i dag. Den har fått ganske sterke
over­ og undertoner -- det må man bare ta med seg når
man har de spenningene som man har i saken. Men som
statsråd må jeg forholde meg til en konklusjon, som fak­
tisk fører til at jeg skal gå inn i noen prosesser som ikke
kan begynne før Stortinget har ferdigbehandlet saken.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3061)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Jan Simonsen om tiltak for å begrense
bruk av kniv til å skade andre mennesker (Innst. S. nr. 211
(2001­2002), jf. Dokument nr. 8:48 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Carsten Dybevig (H) (ordfører for saken): Dette skal
ikke bli et langt innlegg, fordi vi skal behandle en sak et­
terpå, i Odelstinget -- Innst. O. nr. 62 for 2001­2002 om
lov om endringer i straffeloven og politiloven, tiltak mot
ulovlig bruk av kniv og skytevåpen.

12. juni -- Voteringer 2002
3060
De forslagene som Jan Simonsen kommer med for å
begrense bruk av kniv til å skade andre mennesker, gjel­
der både ransaking og visitasjon. De gjelder endringer av
straffelovens bestemmelser, og de gjelder også endringer
i lovgivningen slik at knivbruk blir strengere straffet. Ko­
miteen har funnet det naturlig å behandle denne saken
sammen med behandlingen av Ot.prp. nr. 58 for 2001­
2002. Jeg viser til de merknadene til forslagene som
fremgår av Innst. O. nr. 62, som jeg nevnte.
Komiteen foreslår at dette Dokument nr. 8­forslaget
vedlegges protokollen.
Jeg vil til slutt si at de forslagene som Simonsen kom­
mer med i dette Dokument nr. 8­forslaget, vil bli behørig
behandlet i forbindelse med den nevnte proposisjonen.
Jan Simonsen (uav): Jeg har registrert at komiteen har
valgt å ta debatten om mine forslag under behandlingen
av departementets lovforslag om tiltak mot ulovlig bruk
av kniv og skytevåpen. Det er selvsagt greit, men jeg har
allikevel valgt å fremme to av mine forslag i tilknytning
til hver sak, slik at jeg på den måten får dobbelt taletid.
Jeg foreslår å øke minstestraffen for grov legems­
beskadigelse fra to års fengsel til seks års fengsel. Komi­
teens flertall vil komme tilbake til dette og andre forslag i
forbindelse med oppfølging av Straffelovkommisjonens
utredning.
Dette er ikke første gangen et stortingsflertall bruker
denne offentlige utredningen som en unnskyldning for en
kriminalpolitisk handlingslammelse. Imens fortsetter
ungdom å stikke hverandre ned med kniv. De bagatell­
messige straffereaksjonene virker ikke forebyggende.
Tvert imot ligger de på et nivå som bare gjør det tøffere
for gjengledere å vise sin makt og dermed få økt status i
gjengen. Når stortingsflertallet så totalt mangler vilje til
handling, må selvsagt også det samme stortingsflertallet
ta på seg ansvaret for at voldsbølgen fortsetter. Det burde
føles som et tungt ansvar.
Forslaget om at enhver knivbruk som ikke er i selvfor­
svar og som fører til at offeret dør, skal straffes med de
samme minimums­ og maksimumsstraffene som forsett­
lig drap, er et dramatisk forslag som jeg regner med vil få
hårene til å reise seg hos fagjurister og forsvarsadvoka­
ter, men det er like fullt nødvendig. Ungdommer som går
med kniv, må forstå at enhver bruk av kniv mot andre
mennesker kan forårsake at offeret dør. Før man lærer
disse personene å forstå konsekvensen av sine handlin­
ger, vil det aldri bli slutt på knivbruken. Jeg er lut lei
den unnskyldningen som går ut på at vel, jeg stakk han
riktignok med kniv, men det var jo bare for å skade, og
jeg kunne ikke ane at han ville dø av det. Det er en uak­
septabel unnskyldning. Dør en person av knivstikk, bør
drapsmannen dømmes som drapsmann -- derfor dette
forslaget.
Jeg tar med dette opp forslagene som er utdelt på re­
presentantenes bord. Jeg har dessverre registrert at også
Fremskrittspartiet kommer til å stemme imot disse, og
jeg kan bare beklage at Fremskrittspartiet nå fører en
slappere kriminalpolitikk enn da jeg selv var partiets jus­
tispolitiske talsmann.
Presidenten: Representanten Simonsen har tatt opp de
forslag han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 3061)
E i r i n F a l d e t overtok her presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering over sakene på da­
gens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Arne Sortevik på vegne av Frem­
skrittspartiet og representanten Jan Simonsen
-- forslag nr. 2, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti og Senterpartiet
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
tas opp til votering. Forslaget lyder:
«1. Stortinget ber Regjeringen om å endre Forskrift til
lov om petroleumsvirksomhet § 3 på en slik måte
at planer om teknologisk forskning eller utvikling
spesielt relevant for norske forhold skal tilgode­
komme selskaper som søker konsesjon på norsk
sokkel.
2. Stortinget ber Regjeringen om å endre Forskrift
om lov til petroleumsvirksomhet § 3 på en slik
måte at planer om petroleumsrelatert kompetanse­
oppbygging for personer bosatte i Norge og rele­
vant for norsk sokkel skal tilgodekomme selska­
per som søker konsesjon på norsk sokkel.
3. Stortinget ber Regjeringen om å endre Forskrift
om lov til petroleumsvirksomhet § 3 på en slik
måte at planer om teknologisk samarbeid mellom
utbyggere, bedrifter og forskningsmiljøer med
særskilt kjennskap til norske forhold skal tilgode­
komme selskaper som søker konsesjon på norsk
sokkel.
4. Stortinget ber Regjeringen om å endre Forskrift til
lov om petroleumsvirksomhet § 3 på en slik måte
at planlagt samfunnsvitenskapelig forskning eller
utvikling spesielt relevant for norske forhold skal
tilgodekomme selskaper som søker konsesjon på
norsk sokkel.
5. Stortinget ber Regjeringen om å endre Forskrift til
lov om petroleumsvirksomhet § 3 på en slik måte
at planer om investeringer i helse, miljø og sikker­
het og bedre ressursutnyttelse spesielt relevant for
norske forhold skal tilgodekomme selskaper som
søker konsesjon på norsk sokkel.
6. Stortinget ber Regjeringen om å bruke Norges
forskningsråd til å finne egnede måter å kvalitets­
kontrollere omfang og innhold i den petroleums­
relaterte forskningen og kompetanseoppbyggin­
gen som gjennomføres i Norge, og å finne en hø­
velig form for rapportering til olje­ og
energiministeren.»

12. juni -- Voteringer
2002 3061
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 82 mot 19 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.33.36)
Presidenten: Forslaget fra Fremskrittspartiet og re­
presentanten Jan Simonsen tas opp til votering. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om for­
hold knyttet til nasjonal forskningsstrategi; bruk av
skattemessige tiltak for å motivere næringsliv til sat­
sing på FoU, og bruk av avkastning på oljeformuen til
kjøp av varer og tjenester fra utlandet til norske forsk­
nings­ og undervisningsinstitusjoner.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan
Simonsen ble med 84 mot 17 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.34.10)
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den vars­
lede stortingsmeldingen om olje­ og gassvirksomheten
vurdere tiltak for å styrke forsknings­ og utviklingsinn­
satsen innenfor petroleumssektoren.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
I
St.meld. nr. 13 (2001­2002) -- om fremtidig organise­
ring av tinglysing i fast eiendom -- vedlegges protokol­
len.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til I bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringen opprette et sentralt ting­
lysingsregister knyttet til Statens kartverks hovedkontor i
Ringerike kommune.
Presidenten: Presidenten regner med at Arbeiderpar­
tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til II bifaltes med 56 mot 45
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.35.13)
Videre var innstillet:
III
Stortinget ber Regjeringen opprette et sentralt pante­
bokregister i Ullensvang herad.
Inga Marte Thorkildsen (SV) (fra salen): President!
Jeg ber om en stemmeforklaring.
Presidenten: Det er i orden. Ellers er det ganske godt
lagt opp her, men det er godt å være på den sikre siden.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg vil på vegne av
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet få meddele at
vi kommer til å stemme for III, i og med at forutsetninge­
ne for hvorfor vi i utgangspunktet var imot, i hvert fall
fra Sosialistisk Venstrepartis side, ikke lenger er til stede.
Presidenten: Da har Sosialistisk Venstreparti fått be­
skjed. Presidenten regner med at Arbeiderpartiet ønsker å
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til III bifaltes med 74 mot 26
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.36.16)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har representanten Jan
Simonsen satt fram to forslag.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end­
ring av straffeloven paragraf 231 slik at minstestraffen
økes fra 2 års fengsel til 6 års fengsel, samt forslag om
minstestraff og økte maksimumsstraffer også for
mindre alvorlige legemsbeskadigelser.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end­
ring av lovgivningen slik at enhver knivbruk som ikke
er i selvforsvar og som medfører at offeret dør, straffes
etter de samme regler og med de samme konsekvense­
ne for straffeutmålingen som i dag gjelder for forsette­
lig drap, og ikke lenger etter et regelverk for legems­
beskadigelse med døden som følge.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra representanten Jan Simonsen ble mot 1
stemme ikke bifalt.

12. juni -- Referat 2002
3062
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:48 (2001­2002) -- forslag fra stor­
tingsrepresentant Jan Simonsen om tiltak for å begrense
bruk av kniv til å skade andre mennesker -- vedlegges
protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 4
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 12.35.