5. juni -- Muntlig spørretime
2002 2927
Møte onsdag den 5. juni kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 92):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
2. Innstilling fra valgkomiteen om valg av riksrevisorer
med varamedlemmer
(Innst. S. nr. 201 (2001­2002))
3. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer av A/S Vinmonopolets bedrifts­
forsamling
(Innst. S. nr. 202 (2001­2002))
4. Innstilling fra kommunalkomiteen om omdanning av
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) til aksjeselskap og
salg av aksjer
(Innst. S. nr. 205 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 57
(2001­2002))
5. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 7. mai 2002
(jf. Innst. O. nr. 45):
«Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig og
senest i statsbudsjettet for 2003, legge frem en vurde­
ring av forslag til tiltak og eventuelle lovendringer
som er nødvendige for å sikre levende husdyr brann­
sikkerhet minst på linje med de virksomhetene som
håndterer dyrene som slakt.»
6. Referat
Presidenten: Representanten Karl Eirik Schjøtt­Pe­
dersen vil fremsette et privat forslag.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): På vegne av Jens
Stoltenberg, Signe Øye og meg selv fremsettes forslag
om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- utenriksminister Jan Petersen
-- statsråd Lars Sponheim
-- statsråd Erna Solberg
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. --
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representan­
ten Karl Eirik Schjøtt­Pedersen.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Til kommunalmi­
nisteren: Arbeiderpartiet mener at vi må gjøre det lettere
for ungdom å få et sted å bo. Da må vi bygge flere boli­
ger, og vi må redusere veksten i boligprisene.
Nå ser vi at boligbyggingen faller. Det betyr at prisene
vil stige ytterligere. Ungdom rammes hardest av det. Det
sterkeste virkemidlet for å få opp boligbyggingen er til­
gang på rimelige lån i Husbanken. Men Husbanken vars­
ler nå at den går tom i august. Bondevik og Solberg sitter
med hendene i fanget og lar det skje. Hvordan kan Regje­
ringen med åpne øyne passivt se på at Husbanken går
tom?
Statsråd Erna Solberg: Det er riktig at boligbyg­
gingstakten falt med 12 pst. første kvartal. Alle signaler
tyder på at den kommer til å gå opp i andre kvartal. Det
de fleste analytikere sier er grunnen til at boligbyggingen
har falt, er faktisk den usikkerheten som ble skapt etter
11. september -- en usikkerhet som altså først og fremst
slår inn i det mest følsomme markedet vi har i Norge,
nemlig boligbyggings­ og boligkjøpsmarkedet.
Det er sånn at alle renteendringer, all ustabilitet i for­
hold til den økonomiske fremtiden har den største virk­
ningen for hvor mange boliger som blir bygd. Ingen fi­
nansieringsinstitusjon kan motvirke den typen signaler
som gis når folk blir redde for fremtiden, for boliginves­
tering er den viktigste investering folk gjør. Derfor er
faktisk det desidert viktigste virkemidlet for å få høynet
boligbyggingen i dette landet å sørge for stabil vekst, sør­
ge for at vi har rammebetingelser rundt folks boliginves­
teringer som gjør at de kan ha tillit til at renten holder seg
lav. Det gjelder dem som skal finansiere byggingen, uli­
ke entreprenører og andre, men det gjelder også de perso­
nene som skal kjøpe bolig. Derfor har Regjeringen valgt
å sørge for å legge opp til et revidert nasjonalbudsjett
som ikke øker aktiviteten ekstra, og som dermed presser
renten, utover det handlingsregelen sier.
Jeg har lyst til å si at en eventuell økning i finansier­
ingsrammen i Husbanken ville medført at vi også økte
presset i aktiviteten i Norge, fordi man da ville økt tilgan­
gen på lånekapital i det norske markedet. Så jeg synes at
det er viktig at vi har det som er det viktigste virkemidlet,
føler jeg, nemlig stabilitet. Tiltro til den investeringen
man foretar i bolig, er avgjørende også for om boligbyg­
gingen kommer til å fortsette å vokse i årene fremover.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Det viktigste vir­
kemidlet for å få ned renten på boliglån, er jo at flere kan
få tilgang til billige lån i Husbanken. Det koster ikke sta­
ten én krone på budsjettet, men for en som låner
800 000 kr og har en nedbetaling på 25 år, betyr det en
lånefordel på 100 000 kr. Det gjør igjen at det vil bli
bygd flere boliger enn det elles ville ha blitt, og det betyr
at presset på boligmarkedet blir mindre.
Det var også slik at statsråd Solberg ved budsjettbe­
handlingen i høst sa at Regjeringen ville «komme tilbake
med en vurdering om lånerammen i forbindelse med re­
vidert nasjonalbudsjett for å se om den er stor nok».
Vi vet jo at den ikke er stor nok! Likevel unnlater Re­
gjeringen å øke rammene. Og som sagt, det koster ikke
staten én krone på budsjettet å la folk få nyte godt av at

5. juni -- Muntlig spørretime
Trykt 17/6 2002
2002
2928
staten, fordi den er en sikker låntaker, kan låne penger
billig og låne dem videre ut til folk, slik at de får lavere
rente, og slik at vi får opp boligbyggingen, som er det al­
ler, aller viktigste for å løse boligproblemene for ung­
dom.
Statsråd Erna Solberg: En renteøkning ved at vi
øker aktiviteten, kommer til å koste alle dem som skal
kjøpe en bolig, og alle entreprenørene som skal bygge,
dyrt. Det kommer neste år til å gjøre at husbankrenten
også går opp, fordi vi har en formel for hvordan vi fast­
setter husbankrenten. Den baserer seg på det rentenivået
vi har. Det betyr at bruker vi for mye penger nå, er det
boligeierne, boligkjøperne, boligbyggerne og boligbyg­
gingstakten som kommer til å få svi først. Derfor har vi
lagt opp til et ansvarlig opplegg også i forhold til å priori­
tere virkemidler. Det er slik at 80 pst. av finansieringen
av boligkjøp i dette landet foregår i det private markedet.
40 pst. av nybyggingen finansieres av Husbanken. Men
det er bare 70 pst. av de lånene som finansieres bare av
Husbanken; toppfinansieringen foregår allerede i dag i
form av at man må låne i det private markedet. Vi kom­
mer til å vekte noe mer den ordinære boligbyggingen.
Det som ikke er til de målrettede gruppene, må inn på det
vanlige lånemarkedet, og så kommer vi til å si at de prio­
riterte gruppene fortsatt skal ha prioritet i Husbanken, og
vi har lånerammer til å gi lån til bl.a. alle ungdomspro­
sjektene.
Presidenten: Det er meldt ganske mange hovedspørs­
mål, så presidenten vil forsøke seg med to oppfølgings­
spørsmål for hvert hovedspørsmål innledningsvis.
Første oppfølgingsspørsmål -- Sigvald Oppebøen
Hansen.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Høgre har lenge gått
inn for å gjere Husbanken om frå den banken som vi
kjenner, og som har gitt lån til ein million norske hus, til
ein bank som berre skal gi lån til såkalla utsette grupper.
Det vil føre til mindre boligbygging og høgare prisar, og
dette råkar sjølvsagt dei unge verst. Kristeleg Folkeparti
har derfor vore einig med Arbeidarpartiet i at Husbanken
bør vere som nå.
Under budsjettbehandlinga i fjor sa statsråd Solberg:
«Høyre har ikke gitt opp dette standpunktet, og vi har
sagt klart fra at det er etableringsbankelementet som
er det vi kommer til å prioritere.»
Er det ikkje dette som er hovudårsaka til at Regjeringa
nå ikkje vil auke lånerammene i Husbanken, og ikkje den
sterke fokuseringa på renteproblematikken som statsrå­
den hadde i sitt tidlegare svar?
Statsråd Erna Solberg: Jeg tror man skal ha fokuse­
ring på renten som vesentlig i alt Regjeringen gjør. Det
finnes mennesker som har lån nesten opp til pipen -- hel­
digvis ikke så mye som på midten av 1980­tallet. Det fin­
nes svært mange unge mennesker som i dag er svært
opptatt av hva det vil gjøre i forhold til deres privatøko­
nomi hvis vi bidrar til en økonomi som øker renten, fordi
de sitter med store boliglån.
Ja, det er riktig at Høyre ønsker å gjøre Husbanken
om til en førstehjemsbank. Det er faktisk riktig at også
Regjeringen i Sem­erklæringen sier at det viktigste Hus­
banken skal drive med, er førstehjemsbankoppgavene si­
ne. Det er å støtte bygging av prosjekter knyttet til ung­
dom og bolig, det er å gi tilskudd til utleieboliger, til de
sosiale formålene og sørge for at boligpolitikken også
har en sosial side. Det er det offentliges rolle i boligpoli­
tikken fremover. Husbanken kommer aldri til å kunne
løse alt. Vi har ikke sagt at ikke folk ellers skal få lån,
men de er altså de lavest prioriterte innenfor den rammen
vi har, og rammen er satt for å sørge for at renten ikke
går opp i dette landet.
Presidenten: Per Sandberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP): La meg først få si at jeg deler
statsrådens syn på Husbankens rolle, stort sett. Det er
klart at det er flere områder som påvirker både boligbyg­
ging og pris. Mitt spørsmål og min utfordring til statsrå­
den er i forhold til dette med tilbud på og etterspørsel
etter tomter. Ser statsråden for seg en jobb opp mot kom­
munene, kanskje at det blir mer plikt til å legge ut større
områder til tomter?
Så et spørsmål i forhold til pressede strøk, som Oslo.
Her er det lagt begrensninger på hvor det kan bygges. Ser
statsråden for seg en rolle der man kan påvirke prosessen
for å utvide de områdene som det er mulig å bygge hus
på i Oslo og i andre pressområder?
Statsråd Erna Solberg: Jeg har ikke tenkt å pålegge
noen kommuner en plikt til å regulere nye områder til
boligbygging. Jeg mener at det i og for seg fremgår av
det planverket vi har i dag, at det er et av de viktige for­
målene vi skal ha når vi har arealregulering. Jeg tror fak­
tisk at det i de aller fleste deler av dette landet er ansvar­
lige kommunepolitikere som er i stand til å se at det å til­
rettelegge også for boligbygging -- og variert boligbyg­
ging -- er en viktig del av en kommunes oppgaver.
Det jeg syns er viktig, er å sørge for at vi får planpro­
sessene mer på skinner, slik at det går raskere. Vi kan
sørge for at private utbyggere som har et ønske om å lage
en egen, privat reguleringsplan, ikke opplever at det tre­
neres i det offentlige byråkratiet, og at byggesaksbehand­
lingen blir raskere. Det kommer både miljøvernministe­
ren og jeg tilbake til Stortinget med forslag til. De kan
behandles i løpet av høstsemesteret. Det er et viktig bi­
drag. Det er viktig at vi på en rekke områder sørger for
mindre byråkrati i byggeprosessen, for det betyr også
mindre kostnader.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg har her ein bun­
ke med solid dokumentasjon om situasjonen i Kommu­
ne­Noreg og dei dramatiske verknadene av Regjeringa
sin politikk som folk no kjenner på kroppen. Det må

Forhandlinger i Stortinget nr. 198
5. juni -- Muntlig spørretime
S 2001--2002
2002 2929
(Meltveit Kleppa)
følast som ein spesiell provokasjon av alle dei foreldra
og alle dei tilsette i kommunane som stolte på Høgre, og
som stemte Høgre fordi Høgre ville arbeida for ein betre
skule. Her er eit eksempel frå Nittedal: ein lærar pr. klas­
se inklusiv spesialundervisning. Og frå Fredrikstad: 26
lærarar fjerna, fem fleire klassar. Slik kunne eg fortsetja.
Mitt spørsmål til kommunalministeren er følgjande:
Vil kommunalministeren framleis prioritera skattelette
for dei rikaste, framfor ein grunntryggleik som no ser ut
til å rakna?
Statsråd Erna Solberg: Også jeg får til daglig doku­
mentert situasjonen i kommunene, og jeg er enig i at det
er mange kommuner som sliter og har en vanskelig situa­
sjon. Jeg tror kommunalkomiteens leder, som altså repre­
senterer Senterpartiet, skulle tenke gjennom at den situa­
sjonen som er i Kommune­Norge i dag, ikke er et resultat
av siste års budsjett. Den er et resultat av en situasjon
som har bygd seg opp over flere år. Det har bygd seg opp
et underskudd i mange kommuner, og man har hatt store
omstillinger. Jeg vil minne om at i to av de årene da
Senterpartiet satt med kommunalministeren, endte frie
inntekter på henholdsvis minus 0,4 pst. og minus 0,5 pst.
Jeg synes Senterpartiet bør ta med seg en viss grad av yd­
mykhet inn i debatten, knyttet til hva de faktisk har bi­
dratt med når de har sittet i posisjon til å gjøre noe i for­
hold til Kommune­Norge.
Så er det altså slik at vi for 2003 er i en situasjon der
vi har et stramt budsjett, fordi regjeringspartiene og op­
posisjonen har vært med på mange vedtak som først skal
finansieres i 2003. Jeg tror vi skal ta lærdom av at vi bør
la være å vedta for mye som har virkningsdag fra 1. no­
vember eller 1. oktober, for da har vi ikke helhetspriori­
teringene for det enkelte års budsjett foran oss, og da kan
vi komme i en situasjon der vi har prioritert andre ting,
kanskje i forhold til oppgaver vi allerede måtte ha. Men
jeg har lyst til å si at der deles ansvaret mellom regjering
og storting. Noen av de vedtakene som først og fremst
skal finansieres i 2003, er faktisk vedtatt mot regjerings­
partienes stemmer her i Stortinget. Det er altså ikke slik
at det nødvendigvis oppstår en konflikt ved å gi skattelet­
telser til de rike. Begrunnelsen for å få ned skattetrykket i
Norge er faktisk at man skal ha langsiktig mulighet til å
kunne ha arbeidsplasser i Norge. Og like bekymret som
jeg er for Kommune­Norges økonomi, er jeg bekymret
for at flere og flere bedrifter flytter ut aktiviteten sin eller
legger ned. Langs hele kysten er det nå problemer i fiske­
industrien. Det burde bekymre oss like mye som hvilket
kostnadsnivå vi legger oss på.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er oppsikts­
vekkjande at landet har ein kommunalminister som ikkje
tek innover seg at kommunane i år faktisk har
6 milliardar kr ekstra i pensjonsutgifter, og at dei kjem til
å ha ekstra pensjonsutgifter i komande år, noko som
inneber at sjukeheimar vil verta ståande tomme dersom
staten ikkje stiller opp, at ein må slå saman skuleklassar,
og at lærarar vert fjerna.
Eg registrerer at statsråden no vil dela ansvaret.
Senterpartiet tek ansvar. Vi sørgde faktisk for ein betre
økonomi og ikkje ein verre i den tida då vi sat i regjering,
sjølv om landets økonomiske situasjon var vanskeleg. Og
vi har gjentekne gonger i Stortinget føreslått tiltak til for­
betring.
Statsråden svara ikkje på spørsmålet mitt: Vi ho fram­
leis engasjera seg meir for skattelette til dei rikaste? Eller
vil ho vera med og ta eit tak for å sikra grunntryggleiken
i forhold til skule og omsorg, som no held på å rakna?
Statsråd Erna Solberg: Det er slik at jeg oppfatter at
jobben som kommunalminister ikke bare er å snakke om
kommunesektorens inntektsside. Jeg må være like opp­
tatt av hvordan jeg skal få ned utgiftene som sørger for å
drive hele dette landet ut i en vanskelig konkurransemes­
sig situasjon, og som undergraver vekstkraften i norsk
økonomi. Det å få avgifter og skatter ned er en viktig del
av det. Det er også viktig å sørge for en ansvarlig økono­
misk politikk som gjør at renten ikke går opp. For hvis
renten går opp, vet vi at en renteøkning på 1 prosent­
poeng betyr 800 mill. kr mer i utgifter for kommunesek­
toren. For å si det slik: Den regjeringen som Senterpartiet
satt i og hadde kommunalministeren i, opplevde i 1998 at
renten gikk opp. Kommunesektoren gikk med et kjempe­
digert underskudd det året fordi man ikke klarte å holde
orden på økonomien, og fordi det skjedde uforutsette
ting. Men det er slike ting som skjer, og som gjør at vi
må ha ansvarlighet knyttet til det vi gjør.
Når det gjelder pensjonsutgiftene, har jeg lyst til å
gjøre oppmerksom på én ting: Det er ikke ett pensjons­
selskap som i 2002 har sendt ut regningen ennå. Alle de
tall vi diskuterer, er foreløpig teoretiske.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Ola T.
Heggem.
Ola T. Heggem (Sp): Jeg har merket meg statsrådens
svar, både her i stortingssalen i dag og til 90 ordførere
som hun møtte her i Oslo for to dager siden. Fra mitt stå­
sted, som til daglig er i lokalpolitikken, som ordfører, er
dette først og fremst et spørsmål om velferd for folk flest,
og ikke partipolitikk.
Så til spørsmålet: Er det virkelig slik at statsråden og
Regjeringen opprinnelig mente å legge opp til at tilbudet
f.eks. i barnehager, skoler og eldreomsorg -- vitterlig
rikspolitiske satsingsområder -- skal reduseres rundt om i
landet? Eller er det slik at statsråden rett og slett ikke tror
på all den dokumentasjonen som i disse dager blir lagt
fram fra lokalpolitikere landet over?
Statsråd Erna Solberg: Det er slik at vi foreslår en
vekst i kommunesektorens inntekter neste år. Veksten er
størst i de øremerkede ordningene. Det synes egentlig jeg
er leit, for jeg mener at det som er viktig, er at vi får ster­
kest vekst i frie inntekter. Men grunnen til veksten i de
øremerkede ordningene er at vi er i sluttfasen når det
gjelder gjennomføring av eldreomsorgsplanen, vi bygger
ut støtten til barnehager, og vi jobber med å gjennomføre
198

5. juni -- Muntlig spørretime 2002
2930
psykiatriplanen -- som altså også betyr en uttelling i kom­
munesektoren. Jeg mener at det da er viktig at vi fokuse­
rer på hvordan vi kan bruke pengene bedre. Det er et
potensial for omstilling og effektivisering i Kommune­
Norge. Det er fullt mulig for mange kommuner å gå mer
aktivt inn for et interkommunalt samarbeid om mange av
de administrative oppgavene for å finne frem til måter å
få ned utgiftene på, f.eks. til administrasjon. Det er også
slik at de konsultasjonene vi har hatt med KS, og det
datagrunnlaget som foreligger, viser en negativ produkti­
vitetsutvikling på alle områder unntatt barnehager i kom­
munesektoren. Vi kan ikke fortsette med å ha det slik. Vi
er nødt til å finne frem til bedre måter å drive på.
Presidenten: Karin Andersen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Karin Andersen (SV): Hvis statsråden og Regjerin­
gen virkelig er opptatt av næringslivet og framtida, må
man satse på skolen. Den må være så god at hver enkelt
elev får brukt sine ressurser optimalt.
I går hadde vi på Stortinget besøk fra Fredrikstad. Flere
foreldre kom og var meget bekymret. De hadde elever
som ikke var funksjonshemmet, men som kanskje hadde
behov for noe tilpasset opplæring. Det blir det slutt på nå.
Det blir bare én lærer i hver klasse, og det blir kun spesial­
undervisning til dem som har en definert funksjonshem­
ming. Det er misbruk av ressurser! Disse foreldrene sa til
oss: Vi kan velge om vi vil lære disse ungene å lese og
skrive nå, eller vi kan la det være. Og statsråden bør vite
at det er flertall i Stortinget for penger til en bedre skole.
Hvorfor prioriterer da en statsråd fra et parti som lovet
bedre skole, skattelette og mer penger til Forsvaret foran
det som ville berge det næringslivet som hun sjøl sier
hun er så opptatt av?
Statsråd Erna Solberg: Jeg mener at det er grunn­
leggende for et land å sørge for å ha et forsvar der det er
sammenheng mellom investeringer og drift, slik at vi kan
ta på oss den forpliktelsen det er å ha godt nok kvalifiser­
te folk med godt nok utstyr hvis vi skal delta i internasjo­
nale operasjoner, som vi gjør i dag. Jeg synes faktisk det
er mitt ansvar som politiker å sørge for at Forsvaret vårt
stemmer overens med de oppgavene vi mener vi skal del­
ta i. Derfor er det viktig at vi sørger for finansieringen. Å
sende folk med for dårlig trening og for dårlig utstyr ut i
den type situasjon ville være å risikere norske menneske­
liv. Vi er faktisk i den type situasjon for øyeblikket. Der­
for ville jeg trodd at det var riktig at vi også sier at det gir
oss som politikere et ansvar når vi deltar i internasjonale
operasjoner.
Når det gjelder å satse på skolen, er det faktisk sånn at
denne regjeringen gjør det. Vi gjør det gjennom å utrede
flere større systemreformer for å bedre kvaliteten, vi gjør
det gjennom forsøk som måtte bedre lærerutdanningen,
vi gjør det gjennom en rekke kvalitetsforbedrende tiltak.
Jeg er enig i at det er leit at vi neste år kommer til å ha en
kommuneøkonomi som presser også skolen. Derfor må
vi sørge for å få rom fremover til (presidenten klubber og
annonserer neste taler) ...
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg har et spørsmål til utenriks­
ministeren.
Parlamentarikerkomiteen i EØS vedtok enstemmig
følgende punkt på sitt møte i Reykjavik 27. mai:
«... calls on the EEA EFTA States to agree on a
common position for the updating of the EEA Agree­
ment to counteract breaches in the legal homogeneity
of the Internal Market as a result of the EC Treaty
changes after the entry into force of the EEA Agree­
ment, and to submit its proposal to the Commission at
the earliest possible stage.»
En enstemmig parlamentarikerkomite ber altså EØS/
EFTA­landene om å levere til kommisjonen et dokument
med ønsker og posisjoner for oppdatering av EØS­avta­
len.
Norge har hovedansvaret for at dette har vært somlet
med, at det ikke har skjedd tidligere. Vil utenriksministe­
ren nå ta et initiativ for å følge opp det enstemmige ved­
tak i parlamentarikerkomiteen i EØS?
Utenriksminister Jan Petersen: Det har vært et øns­
ke fra norsk side, og fra øvrige EFTA­stater, at man får
en sammenheng mellom EØS­avtalen og det nye avtale­
verk som er vedtatt i EU etter at EØS­avtalen ble inngått.
Det er en såkalt teknisk oppdatering. Det betyr altså at
det er teknikken i det det dreier seg om, ikke om materi­
elle bestemmelser. Således er det et ryddighetssynspunkt
som ligger under her, mer enn et substansielt synspunkt.
Men likevel har det vært et ønske om å få dette til.
Man har jo sondert mulighetene for å få kommet i
gang med slike forhandlinger, og vi har fått meget tyde­
lig beskjed fra kommisjonen om at på denne siden av ut­
videlsesforhandlingene har man ikke kapasitet til å gå
inn i denne type vurderinger. Det har vært gjort kjent i en
rekke sammenhenger, ikke minst i det møtet jeg sist had­
de med kommissær de Palacio her i Oslo for ikke så
mange måneder siden.
Vi har flere forhandlingsopplegg vi ønsker å gjen­
nomføre med EU­siden -- ikke minst kompensasjonsfor­
handlinger når det gjelder fisk, som vi vil drøfte med
Stortingets organer før sommerferien. Det er et substan­
sielt, viktig spørsmål og er prioritet nr. 1. Vi har derfor
lagt til grunn når det gjelder fremdriften, det svaret som
vi ved en rekke anledninger har fått fra EU­kommisjo­
nen.
Når Carl I. Hagen sier at det er «somlet» fra norsk si­
de, forstår han sikkert at det er et uttrykk som ikke er
spesielt presist.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg aksepterer egentlig ikke
utenriksministerens påstander her om sonderinger. Man
får aldri konkrete svar før man har gjort en formell hen­
vendelse.

5. juni -- Muntlig spørretime
2002 2931
Kommissær Westerlund sa til en samlet parlamentari­
kerkomite på Island -- og det var i et offisielt møte, ikke
en sånn kaffeprat -- at de ikke har avslått å snakke med
EFTA, men at de avventer et forslag fra EFTA. Han sa
også at kommisjonen ikke så noen store problemer med
EØS­avtalen, men at de ikke ville motsette seg samtaler
hvis EFTA ønsket dette.
Da er altså ballen på EFTAs side. Hvorfor kan da
ikke utenriksministeren sørge for at man får et doku­
ment, be om formelle samtaler og ikke bare akseptere at
enkelte kommissærer har mer enn nok å gjøre og helst
vil slippe, hvis en samlet kommisjon, når den fikk et
formelt ønske, kanskje ville gjøre noe? Også av hensyn
til fiskeriene bør det være substans i det vi legger frem,
nemlig å prøve å få fiskeriene og markedsadgang inn i
EØS­avtalen.
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg er stygt redd for
at hva Carl I. Hagen aksepterer eller ikke, ikke har noe
særlig bæring for hvorvidt min beskrivelse er riktig eller
ikke. Den er fortsatt riktig. Betegnelsen «kaffeprat» er
vel kanskje ikke den mest presise jeg har hørt.
For øvrig må jeg si at Carl I. Hagen nå snakker om to
forskjellige prosesser. Det spørsmålet han opprinnelig
tok opp, var spørsmålet om en teknisk oppdatering av
EØS­avtalen. Det er det definitivt behov for, fordi både
Maastricht­avtalen og Amsterdam­avtalen er kommet
siden den tid.
Noe helt annet, for så vidt viktigere, og som er priori­
tet nr. 1, er jo det Carl I. Hagen nå tok opp, nemlig de
substansielle spørsmålene knyttet til fiske og eksport.
Men det er en annen sak. Ikke minst må de kompensa­
sjonsforhandlingene gjennomføres før vi får en EU­utvi­
delse. Det er derfor viktig å prioritere og sette fullt trykk
på det.
Jeg kan derfor forsikre Carl I. Hagen om at disse
spørsmålene er under god kontroll, og jeg må si at jeg er
mildt forbauset over hans språkbruk. Men jeg registrerer
den.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Lodve
Solholm.
Lodve Solholm (FrP): Eg synest at utanriksministe­
ren ikkje heilt tek på alvor det som parlamentarikarkomi­
teen i EØS har bede om i eit samrøystes vedtak frå
Reykjavik. Betyr ikkje eit samrøystes vedtak i ein så pass
viktig komite noko som helst?
Utanriksministeren var sjølv inne på at det fiskerinæ­
ringa no treng, er ei oppdatering, eller iallfall marknads­
tilgang, i forhold til EU, og når han ikkje vil ta dette på
alvor, må eg jo stille spørsmålet: Kva initiativ vil utan­
riksministeren ta for at fiskerinæringa no skal få ein avta­
le, eller få marknadstilgang i EU som er atskilleg betre
enn i dag? Dersom han ikkje gjer noko, har vi problem
med å følgje opp våre intensjonar om at fiskerinæringa
totalt sett skal bli ei av hovudnæringane for norsk økono­
mi i framtida.
Utenriksminister Jan Petersen: Det spørsmålet som
Lodve Solholm nå tar opp, er jo et helt annet spørsmål
enn det Carl I. Hagen tok opp, og det EØS­komiteen tok
opp i Reykjavik. Det som Carl I. Hagen tok opp, dreide
seg jo om en teknisk oppdatering av EØS­avtalen etter
Maastricht­avtalen og Amsterdam­avtalen. Jeg er helt
enig at det er ønskelig, men på det punktet har altså flere
representanter for kommisjonen gitt oss meget tydelig
beskjed om at det er ikke det de har prioritert å ta opp før
utvidelsesforhandlingene er ferdige. For de er meget kre­
vende, det vet vi -- og det har vi i og for seg lagt til grunn.
Men et helt annet spørsmål, som er vår prioritet, er jo
det Lodve Solholm nå tar opp, nemlig spørsmålet om
hvordan vi håndterer det forholdet at vi mister frihan­
delsrettigheter i søkerlandene når EU utvider seg. Som
jeg sa i svaret til Carl I. Hagen, det er det spørsmålet vi
gjerne vil presentere for EØS­utvalget før sommerferien.
Men Lodve Solholm reiser altså et helt annet spørsmål i
sitt innlegg nå.
Presidenten: Thorbjørn Jagland -- til oppfølgings­
spørsmål
Thorbjørn Jagland (A): Jeg tok egentlig ordet bare
for å støtte utenriksministeren på dette punktet. Jeg syns
det er noe merkelig at man nå begynner å kjøre et helt an­
net løp, eller krever at man skal kjøre et helt annet løp i
dette spørsmålet. Jeg tror det av mange grunner er veldig
viktig at det er Regjeringen som får håndtere Norges for­
handlingssituasjon i forhold til EU, som er veldig kom­
plisert, og jeg er meget forundret over at Fremskrittspar­
tiet nå begynner å blande sammen EØS­avtalen og spørs­
målet om teknisk oppdatering av den og fiskerispørsmå­
let. Som kjent var fiskerispørsmålet en viktig grunn til at
vi ikke ble medlem av EU, og at vi derfor fikk en proto­
koll når det gjelder fiskeri knyttet til EØS­avtalen. Så det
er to vidt forskjellige ting.
Dette var ikke for å komme med et spontant spørsmål,
men for å komme med en spontan kommentar.
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg setter pris på
den oppklaringen fra Jaglands side, for jeg tror det er me­
get riktig her å gjøre det tydelig at ett er spørsmålet om
politisk substans, men det spørsmålet som Carl I. Hagen
reiser, er utelukkende et spørsmål om en teknisk utskri­
ving av avtaleverket, å få det gjort mer up to date. Det
ønsker vi i og for seg at gjøres, men det ligger jo ikke noe
politikk i det spørsmålet, og det var jo på den bakgrunn
at jeg var mildt forbauset over den språkbruken som ble
anvendt. Det er jo ren juridisk teknikk vi snakker om her,
og ikke noe som har med substans å gjøre.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Karin Andersen (SV): Jeg har et spørsmål til kom­
munal­ og regionalministeren.
For to dager siden fikk jeg telefon fra Landsforenin­
gen for Trafikkskadde. Det var en fortvilet far som hadde
ringt. Datteren deres på 20 år ble skrevet inn på sjuke­

5. juni -- Muntlig spørretime 2002
2932
hjem, og på det sjukehjemmet bodde det allerede en per­
son på under 20 år.
Det var også en annen telefon, fra en mann som var
blitt plassert på sjukehjem da han var 20 år, og der hadde
han nå vært i 28 år. Det var ikke akkurat stedet for ham,
og ikke så han noe særlig lyst på muligheten til at han
skulle få komme derifra heller, for nå har altså Regjerin­
gen ved kommunalministeren fjernet det virkemidlet,
den gulroten som kommunene har fått som skal gjøre at
de kan skaffe boliger til disse ungdommene.
Regjeringen sier sjøl at det antakeligvis bor 1 000
ungdommer på aldersinstitusjoner, og i planen som de nå
har lagt fram, er det i et nytt prøveprosjekt 30 pr. to år
som skal være med på å få lov til å flytte ut. Hvor mange
år skal de egentlig vente?
Statsråd Erna Solberg: Det har i en årrekke vært en
ordning med støtte til å skrive ut folk fra sykehjem. Vi
kan se at den ordningen rett og slett ikke har fungert, for­
di det fortsatt er omtrent det samme antallet unge perso­
ner som bor på sykehjem. Vi har ment at istedenfor å ha
en rekke øremerkede ordninger generelt sett er det viktig
å ha et generelt rammefinansieringssystem i forhold til
hvordan kommunene får inntekter, slik at vi slipper en
del av det byråkratiet og de rapporteringsrutinene som er
knyttet til det å ha øremerkede ordninger. I arbeidet med
modernisering og forenkling av et finansieringssystem
betyr det altså at vi fjerner en del direkte øremerkede
ordninger som i dag bidrar til å generere byråkrati og
andre ting. Vi har gjort den vurderingen at dette neppe
har gitt det momentum som det skulle gjøre da man inn­
førte det. Men det fjerner jo ikke kommunenes ansvar for
å sørge for et godt botilbud til trafikkskadde utenom
sykehjem, som er spesialtilpasset og beregnet for eldre
mennesker. Ansvaret kommunene har for å gjøre dette er
der fortsatt, og det skal kommunene oppfylle. Vi mener
altså at dette er et tilskudd som ikke har gitt den virknin­
gen man trodde det skulle ha da det kom. Det har sikkert
vært kjærkomment for dem som har brukt det, men det er
også et tilskudd som krever et byråkrati og rapporterings­
rutiner. Alt dette er ting vi ønsker å redusere, og den vik­
tigste måten å redusere dette på, er å gi kommunene
totalansvar for ting uten å gi enkelte øremerkede ordnin­
ger i fremtiden.
Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret, men jeg
konstaterer at jeg tror det bare er kommunalministeren
som greier å kjøpe bolig uten penger. Rammene til kom­
munene er nå altfor trange, de må kutte på skoler, de må
legge på prisene, de har ikke penger til å skaffe unge
funksjonshemmede boliger.
Og så sier statsråden at dette tilskuddet, som riktignok
ikke er stort, ikke har virket, og da tar vi bort de pengene
også. Stortinget har sagt at innen 2005 skal det ikke bo
ungdommer på alders­ og sykehjem.
Så konstaterer jeg også at Regjeringen sier at dette er
en del av moderniseringspolitikken. Jeg håper da inderlig
ikke det -- at de oppfatter det som særlig moderne at det
skal bo over 1 000 ungdommer på syke­ og aldershjem!
Og jeg må spørre statsråden om igjen: Har Regjeringen
noen god forklaring på hvordan de skal greie å løse det
oppdraget Stortinget har gitt dem, nemlig at det ikke skal
bo noen unge på aldershjem etter 2005?
Statsråd Erna Solberg: Svaret har iallfall ikke nød­
vendigvis vært denne tilskuddsformen. I det modernise­
ringsarbeidet -- grunnlaget for det har Regjeringen har
lagt fram for Stortinget -- som går på å delegere og desen­
tralisere myndighet, sørge for mindre kontrollrutiner og
mindre byråkrati og flytte ressurser fra administrasjon til
tjenesteyting, må man ta vekk de elementene i systemene
som skaper mer byråkrati. Øremerkede ordninger av den­
ne typen skaper mer byråkrati. Det opplevde jeg faktisk
at også partilederen i SV hadde erkjent i valgkampen, og
derfor mente at det var viktig at vi skulle gå over til ram­
mefinansiering og fjerne de øremerkede ordningene. Det
vi gjør nå, er å fjerne en rekke øremerkede ordninger --
dette er en av dem -- og innlemme dem, og noen, fordi de
er små og ikke naturlig å legge inn på fordeling til alle,
har vi altså valgt å avvikle. Jeg tror vi undervurderer hvor
mye mer byråkrati vi skaper gjennom bl.a. å ha denne ty­
pen rapporteringsrutiner. Den statsråden som har ansvar
for en slik øremerket ordning, altså sosialministeren i
denne sammenhengen, står ansvarlig for bruk av disse
pengene i Stortinget. Det krever også oppfølging.
Presidenten: Det blir her tre oppfølgingsspørsmål --
først Sigbjørn Molvik.
Sigbjørn Molvik (SV): Det kan virke som om kom­
munalministeren nesten er mer opptatt av systemene enn
av virkningene. Situasjonen er den at det er nesten 1 000
yngre som nå bor på alders­ og sykehjem. Utflyttingstak­
ten er, som Karin Andersen var inne på, ca. 15 pr. år, og
når Stortingets målsetting er at alle disse skal ut innen
2005, ser vi at vi er veldig, veldig langt fra målet. Vi
nærmer oss nesten ikke i det hele tatt.
I denne situasjonen er det altså at Regjeringen fjerner
det eneste stimuleringstiltaket overfor kommunene, kom­
muner som, som vi tidligere i denne spørretimen har fått
beskrevet, har en veldig trang økonomisk situasjon.
Spørsmålet blir da: Hvilke andre virkemidler og stimule­
ringstiltak vil statsråden ta i bruk for å få fart på utflyttin­
ga, slik at vi kan nærme oss dette målet innen 2005?
Statsråd Erna Solberg: Grunnen til at kommunene
opplever mer byråkrati, mer øremerking og større proble­
mer med selv å kunne velge oppgaver, er at vi tar hver
sektor for seg, og så skal vi finne én løsning, ett stimule­
ringstiltak, én måte å gjøre ting på i denne sal eller i den
politiske debatten generelt i valgkampene. Summen av
det blir at det blir mindre handlingsrom og handlefrihet
for kommunene til å finne løsninger.
Når man moderniserer og desentraliserer, gir man an­
svar. Det betyr at kommunene skal utføre oppgavene,
men vi tar vekk noen av de øremerkede virkemidlene
fordi det er byråkratiskapende.

5. juni -- Muntlig spørretime
2002 2933
Det argumentet som brukes i denne saken, kan brukes
på alle andre øremerkede ordninger. Hvis vi skal ha en
politikk som går ut på å ta hver bit for seg, ender vi opp
med fortsatt å overstyre kommunene. Det er stikk i strid
med det som er denne regjeringens målsetting, som er
mindre detaljstyring, færre øremerkede ordninger og
større selvstyre. Da får man handlingsrom til reelle prio­
riteringer lokalt.
Presidenten: Per Sandberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP): Jeg finner statsrådens argu­
mentasjon litt merkelig: Stimuleringstilskuddet har ikke
virket, og derfor ønsker altså statsråden og Regjeringen å
innlemme dette i rammetilskuddet -- sånn forstår jeg det.
Men hva er det som tilsier at kommunene vil vise større
ansvar hvis de får dette i rammeoverføringene sine, enn
når det er et øremerket tilskudd? Når Stortinget har sagt
at innen 2005 skal disse ungdommene ut av institusjon,
hva er det da som får statsråden til å bryte Stortingets mål
gjennom å bruke rammetilskudd i forhold til kommunens
ansvar? Det er ingenting som tyder på at kommunene
verken på det området eller på andre områder, innen
f.eks. helse og skole, der pengene er i rammeoverføringe­
ne, viser ansvar. Men akkurat her sier statsråden at kom­
munene sannsynligvis vil vise ansvar, når de ikke har
gjort det når det var i form av stimuleringstilskudd. Hva
er forskjellen på det?
Statsråd Erna Solberg: Utgangspunktet mitt er at vi
må få færre øremerkede ordninger. Vi må få mer delege­
ring av ansvar til kommunene, og vi må sørge for at de
får mulighet til å velge hvilke løsninger de vil. Vi må
bruke mindre penger på byråkrati og mer penger på tje­
nester. Alle disse enkeltsakene -- hvis vi bare ser på dem
-- kan ha en god begrunnelse, selv om jeg på dette områ­
det mener at erfaringer nå viser at det tiltaket Stortinget
fant på, som vi alle trodde skulle være et bra tiltak, ikke
har gitt den ønskede virkningen. Vi må begynne å skrelle
vekk disse ordningene hvis vi faktisk skal få desentrali­
sert myndighet og få større handlingsrom til å finne løs­
ninger lokalt.
Nå er det sånn at Fremskrittspartiet har en annen poli­
tikk på dette området -- det anerkjenner jeg. Fremskritts­
partiet ønsker i større grad å ha øremerkede ordninger og
stykkprisfinansieringsmodeller på nasjonalt plan. Der er
det uenighet mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet.
Vi mener at denne typen modeller må være innenfor det
lokale selvstyret.
Presidenten: Sylvia Brustad -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Sylvia Brustad (A): Det er ingen uenighet mellom
Arbeiderpartiet og Regjeringa når det gjelder målet om at
kommunene skal ha færre øremerkede ordninger. Men
det denne saka dreier seg om, er at det er uverdig at unge
trafikkskadde og andre funksjonshemmede blir plassert
på aldershjem sammen med eldre folk. Jeg syns kommu­
nalministeren her har demonstrert at hun umulig kan
kjenne virkeligheten på dette området, i hvert fall er hun
ikke villig til å gjøre noe med det. For hvis resonnemen­
tet i forhold til å fjerne denne øremerkede ordninga, skul­
le hatt noe hold, burde Regjeringa gitt kommunene pen­
ger så det monnet, slik at kommunene faktisk hadde hatt
en mulighet til å gjøre det som må gjøres for å hindre at
flere havner på sjukehjem av unge folk som blir trafikk­
skadde eller lignende.
Dessuten er jeg ikke enig i at denne ordninga ikke har
virket for noen kommuner. For noen av de kommunene
som jeg har møtt, var dette kjærkomne penger for å greie
å gjøre noe med dette. Spørsmålet er: Hvordan mener
kommunalministeren at kommunene skal ha noen mulig­
het til å gjøre noe med denne uverdige situasjonen, med
det stramme kommuneopplegget som denne regjeringa
nå har foreslått?
Statsråd Erna Solberg: I kommuneøkonomiproposi­
sjonen for 2001 presenterte daværende kommunalminis­
ter Sylvia Brustad en liste over tilskuddsordninger som
skulle innlemmes i løpet av perioden 2001­2007. På den
listen stod det at dette tilskuddet for kommuneøkono­
mien for 2003 skulle innlemmes eller avvikles, og gå inn
i kommuneøkonomiopplegget. Det betyr at vi følger opp
det som Arbeiderpartiet la opp som linje for behandling
av innlemming og avvikling, som et viktig tiltak. Det
syns jeg også en tidligere statsråd bør ha med seg i dette.
Jeg mener at når tiltak ikke lenger viser seg å virke, er
alle penger kjærkomne. Men det har også en sidekostnad
som vi ikke skal undervurdere, hvis vi mener vi skal gjø­
re dette samfunnet mindre byråkratisk.
Så er det sånn at kommunene har og skal i større grad
få lov å ta ansvar for ting. Jeg er enig i at vi trenger bedre
kommuneøkonomi i årene fremover. Det har også Regje­
ringen sagt i Sem­erklæringen. Jeg har tidligere i dag
svart på hvorfor den er anstrengt i 2003. Men hvis det
skulle bety at vi stoppet enhver innlemming av øremer­
kede tilskudd eller andre ting, ville også hele modernise­
ringsprosessen, hele muligheten til å frigjøre ressurser fra
byråkrati, forsvinne.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Reidar Sandal (A): Eg har eit spørsmål til kommu­
nal­ og regionalministeren.
Regjeringa har lagt fram forslag om kommuneøkono­
mi for 2003. Det er eit dårleg forslag -- kommunane får
for lite pengar. Velferda over heile landet blir ramma.
Det blir for lite pengar til sjukeheimane, eldre personar
blir taparane. Det er svært beklageleg.
I kommunane blir også barnehagane ramma. Det blir
for lite midlar til å byggje nye barnehageplassar. Foreldre­
betalinga er for høg. Også det er uheldig. Når kommu­
nekassa er tom, vil det føre til at skuleplassar blir ned­
lagde. Barn og unge, som er framtida vår, blir skade­
lidande.
Spørsmålet mitt til statsråd Solberg blir derfor: Korfor
kjem Regjeringa med forslag som svekkjer tilbodet på

5. juni -- Muntlig spørretime 2002
2934
sjukeheimane, i barnehagane og på skulane? Samtidig er
det tydelegvis viktig for Regjeringa å gi skattelette til dei
som tener mest i landet vårt.
Statsråd Erna Solberg: Høsten 2002 kan hele Stor­
tinget være med på behandlingen av budsjettet for 2003
og kan da finne rom til de voldsomme forbedringer som
alle har råd til i debatten omkring dette. Det ønsker jeg
alle lykke til med.
Jeg har lyst til å si at vi har prioritert kommuneoppleg­
get innenfor de rammene vi så langt mener vi har dispo­
nible for 2003. Det er et stramt opplegg. De utgiftene
som først og fremst påløper i 2003 som vi ikke har finan­
siert, har Arbeiderpartiet stemt for, med unntak av rela­
tivt små beløp. Det er begrensede rammer Arbeiderpar­
tiet kommer til å ha hvis de bare skal fjerne den såkalte
skattelettelsen for rike, som er på 1,5 milliarder kr, og
bruke den til å gjennomføre alle løftene. Jeg leste i avisen
i dag at ca. 3,6 milliarder kr mer skulle brukes, bl.a. på
boligtiltak.
Jeg tror vi alle skal ta innover oss at dette kommune­
opplegget er et stramt opplegg -- ja. Det har vi fra Regje­
ringens side vært helt ærlige på å si. Det betyr at noen
kommuner kommer til å ha problemer med å oppretthol­
de aktivitetsnivået slik som det er. Samtidig er det altså
slik at vi til neste år har prioritert kommuneopplegget, og
vi har prioritert å gi bedre vekst, men det er en voldsomt
stor utgiftsøkning på mange områder, som vi må finne
inndekning for. Det som er en utfordring nå, er også bl.a.
at kommuneøkonomien rammes enda sterkere enn det vi
så da vi la frem kommuneopplegget, av et lønnsoppgjør
som ligger høyere enn det som lå inne f.eks. i revidert na­
sjonalbudsjett. Et lønnsoppgjør med en ramme på
6,02 for 2002 er høyere enn det som var forventet, og be­
traktelig høyere enn resultatet av forhandlingene både i
frontfagene og i statlig sektor. Jeg ser at vi kommer til å
ha problemer i kommuneøkonomien neste år. Jeg håper
vi skal klare ikke å gjøre flere vedtak av den typen vi har
gjort, med et sent iverksettelsestidspunkt, slik at vi i
2004­2005 kommer til å ha en bedre økonomi, og jeg
ønsker Arbeiderpartiet lykke til i å bidra til det.
Reidar Sandal (A): Statsråd Solberg prøver å bort­
forklare at Regjeringa gir kommunane for lite pengar til
eldreomsorg, til barnehagar og til utdanning. I går møtte
eg mora til to barn som har lese­ og skrivevanskar. Dei
bur i Fredrikstad. Der slit kommunen med dårleg økono­
mi, og mange ser mørkt på kva som vil skje neste år, når
kommunane skal få færre kroner å hjelpe seg med. Gjer
det inntrykk på statsråd Solberg at dårleg kommuneøko­
nomi rammar barn som ikkje får den hjelp og oppfølging
som dei skal ha mens dei går på skule?
Statsråd Erna Solberg: Det gjør inntrykk på meg at
barn ikke får et godt tilbud, enten årsaken er økonomi,
mangel på evne til å gi et godt tilbud fordi man har orga­
nisert seg feil, eller hva nå årsaken måtte være. Det er
ikke riktig at kommunene får mindre penger å rutte med
neste år -- de får mellom 2 og 2,5 milliarder kr mer å rutte
med i det opplegget som er lagt frem. Det som er riktig,
er at utgiftene deres nå stiger mer enn det veksten klarer
å dekke. Utgiftene stiger først og fremst på grunn av pen­
sjonskostnader, som man foreløpig ikke har sett regnin­
gen på, men vi har et anslag fra Regjeringens side på et
varig høyere pensjonsnivå på mellom 1,5 og
2 milliarder kr. I tillegg til det har altså lønnsoppgjøret
utløst høyere pensjonskostnader, kostnader på over
1 milliard kr, som må betales innenfor 2002, men som
sannsynligvis også vil få innslag i forhold til 2003. Og så
er det spørsmål om i hvor stor grad KLPs bufferfond er
nødt til å bygges opp over kort tid. Loven tilsier at det
kan fordeles over tre år for pensjonsselskaper.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Sigvald
Oppebøen Hansen.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Kommunesektoren
er den delen av det offentlege som kvar enkelt av oss mø­
ter oftast, og den er ein heilt vital produsent av velferds­
tenester. Regjeringa legg opp til minimal vekst i overfø­
ringane til kommunesektoren, samtidig som me veit at
oppgåvene aukar. Det går ut over undervisning, helse­ og
omsorgstenester og sosialsektoren, og det betyr at kommu­
nane må tilby tenester med lågare kvalitet eller i mindre
omfang enn det som er forsvarleg. Høgre var vel offensive
i valkampen i fjor og lova store forbetringar i velferden for
innbyggjarane. Er ikkje dette å føre veljarane bak lyset?
Og er ikkje dette også ei utfordring for lokaldemokratiet
når det gjeld rekruttering til folkevalde oppgåver? Høgres
fylkesvaraordførar i Telemark har uttalt: Kven vil la seg
velje til styre og stell med slike føresetnader? Deler stats­
råden bekymringa til sin eigen partifelle i Telemark?
Statsråd Erna Solberg: Jeg har det naive håpet at
demokratiet vårt er sterkere grunnfestet enn at det bare
skal fungere i de gode dagene og når det er mer penger å
dele ut. Jeg mener at demokrati er en så viktig verdi at
hvis vi ikke har klart å bygge det inn i ryggmargsreflek­
sen hos folk slik at demokratiet består også når vi må for­
dele penger, eller ikke kan fordele mer penger, men fak­
tisk må ta tøffe tak, har vi et relativt stort forfall i forhold
til den solidariske tankegangen om at vi står sammen i
dette samfunnet. Det burde bekymre oss langt mer enn
akkurat virkningene av neste års kommuneøkonomi, hvis
det er realiteten. Det er altså slik at den såkalte minimale
veksten er på 1 ¼ pst. Det tilsvarer det som ble foreslått
for inntektsopplegget i 1999 og 2000. Det er en halv pro­
sent vekst i de frie inntektene, og det er høyere enn det
som ble foreslått i 1999 og 2000. Så jeg tror at når man
ser dette i perspektiv, er ikke dette en rekordlav løsning.
Dette er faktisk det som er normen. Det som er det vikti­
ge nye, er at utgiftene stiger eksplosivt i kommunesekto­
ren.
Presidenten: Morten Lund -- til tilleggsspørsmål.
Morten Lund (Sp): I min hjemkommune var det skole­
streik i går på to skoler, der foreldre og elever protesterer

5. juni -- Muntlig spørretime
2002 2935
mot nedlegging av skolen. Vedtaket som det legges opp
til, kommer fordi kommunens ledelse har lest kommune­
proposisjonen, og de har hørt kommunalministeren si det
kommunalministeren sier. Den håpløsheten en føler i
Bjugn, føler en veldig mange andre steder, og det etter at
valgkampen ble dominert av løfter om en bedre skole.
Og Høyres løfter var størst. Men lokalpolitikernes hver­
dag består altså i å legge ned skoler, å redusere lærertett­
het, og så blir de ikke trodd når de sier at de innsparinge­
ne som de tvinges til, gir dårligere skole. Men de kan
regningen for pensjonene og for lønningene for innevæ­
rende år og for neste år. Den ligger der. Det stemmer alt­
så ikke med forventninger som er skapt sentralt. Hva
mente Høyre da de lovte mer skole? Mente Jan Petersen
at det skulle bli mindre penger til skolevesenet i Norge?
Presidenten: Selv om man nevner en annen statsråd,
tror jeg statsråd Solberg er rette vedkommende til å svare.
Statsråd Erna Solberg: Jeg har lyst til å svare på det
spørsmålet, knyttet til hva Høyre lovde. Høyre lovde en
bedre kvalitet i skolen. Vi arbeider hver dag med å få en
bedre kvalitet i skolen. Det er kommet en rekke forslag
til Stortinget, og det er en rekke forslag på høring og til
utredning knyttet til det å få det til. Lærerutdanningen
blir bedre. Vi jobber med hele kvalitetsreformen, som vil
bli presentert neste år. Vi jobber med å gi større mulighe­
ter for foreldre til å velge et alternativ i forhold til ny
friskolelov. Alle disse tingene kommer til å gjøre skole­
vesenet bedre.
Det vi vet, er at når vi med denne regjeringen kommer
til enden av 2005, kommer skolen i Norge til å være be­
dre. I 2003 er det et stramt opplegg, ja. Og det er ingen
som sier at vi ikke tror på at det er vanskelig i kommune­
sektoren. Det gjør vi. Vi vet at det er vanskelig i kommu­
nesektoren. Men det er også slik at det er en del utgifter
som også er påført av kommunene selv gjennom bl.a.
forhandlinger. Det er et valg kommunepolitikerne har
gjort, å si at dette året som er stramt, også er det året man
skal gi de høyeste lønnsøkningene.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): President! Kan jeg
få rette en åpenbar og vesentlig misforståelse?
President: Nei, det er ikke denne type debatt vi har.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Det var noe som
var feil.
Presidenten: Presidenten foreslår at representanten
tar det direkte med statsråden etterpå.
Vi går da til neste hovedspørsmål.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til land­
bruksministeren.
Betydelige prisforskjeller på matvarer mellom Norge
og nabolandene reduserer norske bønders overlevelses­
evne, og det er ingen tvil om at sentrale norske land­
bruksprodukter vil utsettes for et betydelig prispress i
årene som kommer. Hvis vi ikke klarer å stabilisere eller
redusere prisforskjellene mellom Norge og nabolandene,
vil det bety en dødslinje for norske bønder.
Vi vet at handlingsrommet blir stadig redusert fordi
importen av landbruksprodukter øker, eksporten stabil­
iseres eller går ned, muligheter for reguleringseksport
blir redusert via WTO og grensehandelslekkasjen øker.
På hvilken måte vil Regjeringen legge opp en strategi
slik at vi kan beholde et konkurransedyktig norsk land­
bruk av noen størrelse i tiden som kommer?
Statsråd Lars Sponheim: Det var et omfattende
spørsmål som det ville krevd mye tid å svare på, men
hvis jeg skal gi noen raske stikkord, vil jeg si at den avta­
len vi nå har inngått, gjennom jordbruksavtalen som lig­
ger til behandling i Stortinget, er et første viktig bidrag
bl.a. til å få en -- tror jeg -- nødvendig og viktig rasjonell
utvikling i melkeproduksjonen.
I tillegg er det mange andre områder dette må gjøres
på. Det vi kan si, og det tror jeg er veldig viktig å ta med,
er at vi aldri kan komme ned på priser i norsk landbruks­
produksjon som er på linje med våre nabolands. Det har å
gjøre med vår geografiske beliggenhet, og det har å gjøre
med det kostnadsnivået som er spesielt for Norge. Men
vi må passe på at ikke prisforskjellene blir for store. Og
så må vi prøve å utvikle andre konkurransestrategier for
det vi kan være veldig gode på, og det er vi i ferd med å
gjøre på mange områder. Vi har forutsetninger for å pro­
dusere mat av veldig høy kvalitet i Norge. Vi har forut­
setninger for å produsere mat på en miljøvennlig måte.
Vi har forutsetninger for å gi dyrene våre bedre livsbetin­
gelser den tiden de lever fram til de havner på matfatet
vårt, osv.
Jeg kan nevne at jeg hadde gleden av å høre hvordan
noen av de store internasjonale matkjedene nå planlegger
sine matvarebutikker for 5--10 år fram i tid, og de sier at
den type moderne forbrukere og borgere som Europa vil
se i løpet av de neste 5--10 årene, ikke først og fremst
kommer til å legge vekt på prisspørsmål, men på innhol­
det i maten. Er maten trygg? Er maten produsert miljø­
vennlig? Og ikke minst det vi har opplevd de siste årene:
Hvordan har dyrene hatt det i den tiden de levde og pro­
duserte? På den bakgrunn har vi de beste forutsetninger
for å utvikle konkurransestrategier for norsk landbruk
som gjør at vi kan tilfredsstille den moderne forbruker,
som ser på mer enn bare pris.
Øystein Hedstrøm (FrP): Vi er alle klar over at på
grunn av klimatiske forhold vil vi ikke i Norge kunne
komme langt nok ned i pris, men det som var mitt hoved­
poeng, er at prisforskjellene ikke må økes, men stabilise­
res. Og når vi ser på de internasjonale kjedene, som stats­
råden var opptatt av, så er de i full gang med å etablere
seg i Sverige, konkurransen skjerpes, konkurransemyn­
dighetene går gjennom regelverket, og de fleste forstå­
segpåere mener at prisene på landbruksvarer i Sverige vil
reduseres. Og da vil jo dette gapet øke. Vi kan nemlig
ikke grave vollgraver rundt Norge. Det vil da være helt

5. juni -- Muntlig spørretime 2002
2936
umulig å oppnå noe gjennom reguleringer på det områ­
det. Derfor må vi ha en strategi for at ikke disse prisfor­
skjellene øker. Hva planlegger Regjeringen for at vi skal
kunne ha et levedyktig landbruk framover -- noe som vir­
kelig betyr noe på relativt kort og mellomlang sikt?
Statsråd Lars Sponheim: Det var vel i og for seg
samme spørsmål, men jeg kan supplere med andre ele­
menter i svaret.
For det første er det slik at vi hele tiden må være opp­
tatt av å gjøre ting på en smartere og bedre måte i norsk
landbruk, som gjør at disse prisforskjellene ikke øker. En
måte er f.eks. det Regjeringen har gjort denne våren, å
åpne for driftsselskaper i landbruket på tvers av land­
brukseiendommer. Det gjør det mulig å bruke kapitalut­
styret og arbeidskraftressursene på en mer fleksibel måte.
Nå håper ikke jeg at alle disse rasjonaliseringsgevinstene
som ligger i dette, bare skal komme ut i lavere pris, men
at også bøndene skal være i stand til å opparbeide seg
større inntekter. Vi må få en fornuftig deling her.
Men vi må ikke bare ha et øye på prisene. Jeg hadde
gleden av å være i en av våre fremste og best utviklede
butikker når det gjelder å selge alternative produkter og
økologiske produkter, i Lier i går, og det imponerte meg
veldig. De fortalte at de ikke hadde noe problem med å ta
ut 20--30 pst. i prisøkning, fordi det var dokumenterbart
at produktene var produsert miljøvennlig. Mange forbru­
kere ønsker det slik. Og det er en konkurransestrategi.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Inge Ry­
an.
Inge Ryan (SV): Jeg hører til blant dem som syns at
maten i Norge er billig. Og da næringskomiteen var i
Frankrike i forrige uke på studietur, var det ett hovedinn­
trykk som satt igjen for meg etter den turen, og det var at
man stadig ble mer og mer bevisst, også i Frankrike, på å
produsere kvalitet -- kvalitet som markedet etterspurte.
Så mitt spørsmål til statsråden er følgende: Hva gjør
statsråden for at det i større grad skal bli fokusert på mat­
varekvalitet i den norske debatten enn på denne ensidige
diskusjonen om pris hele tida? Hva vil statsråden gjøre
for at vi skal få en langt større fokusering på det spørs­
målet, og komme oss litt bort fra den ensidige prisdebat­
ten som vi har hatt den siste tida?
Statsråd Lars Sponheim: Jeg har bak meg en vinter
og en vår hvor jeg har fått ganske mye juling fordi jeg
har prøvd å gå inn i debatten om disse spørsmålene, om
nettopp det representanten Ryan sier her, at mat handler
om mer enn pris. Det handler om kvalitet, om variasjon,
og det handler om å få høre en historie bak produktet,
hvordan det er produsert, hvordan livsbetingelsene har
vært i det distriktet og det området det er produsert. En
del av de opplevelser vi har fra Frankrike, som er matlan­
det nr. 1 i Europa, vil vi gjerne overføre til Norge. Vi vet
at der er det en høyere prosentandel av befolkningen som
har det øye for sitt matvalg som det representanten her
gir uttrykk for. Så jeg skal love at jeg fortsatt skal klare å
ha to tanker i hodet samtidig, snakke for variasjon, kon­
kurranse, få fram mangfold og kvalitet i norsk matvare­
produksjon, men ikke slik at kostnadene løper løpsk, og
at prisforskjellene blir helt urimelige i forhold til andre
land. Det skal jeg prøve å bidra til.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål,
fra Sigvald Oppebøen Hansen.
Presidenten kommer til å tillate et hovedspørsmål til,
fra Bjørn Jacobsen. Det betyr at det ikke blir noe oppføl­
gingsspørsmål etter Sigvald Oppebøen Hansen ettersom
tiden allerede nå er ute. Men litt runde skal vi være på
slutten av sesjonen.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg har eit spørsmål
til kommunal­ og regionalministeren, og det dreier seg
om bustad.
Bustadprisane held fram med å stige. Det blir bygd
færre bustader. Husbanken manglar 3,5 milliardar kr, og
Regjeringa kuttar 2 milliardar kr i forhold til regjeringa
Stoltenberg. Nå er det viktig å setje bustadpolitikk på
dagsordenen. Eg har lyst til å gå litt tilbake i historia, til
Willoch­regjeringa. Den har sett sine spor. Me veit at
burettslaga blei privatiserte. Prisreguleringa blei opphe­
va, og dagens situasjon viser at det har skapt veldig store
problem for unge i etableringsfasen, og me ser òg at ei
vanleg lønsinntekt ikkje held til renter og avdrag.
Mange nyt godt av den avreguleringspolitikken som
skjedde på 1980­talet, for den premierer nemleg dei som
har vore på marknaden ei stund, og straffar dei som nå
står utanfor. I kjølvatnet av dette har kommunane slutta å
føle ansvar for ein sosial bustadpolitikk. Undervurderer
ikkje statsråden det bustadbygginga har å seie for sam­
funnet?
Statsråd Erna Solberg: Jeg har lyst til å si at jeg tror
mange unge før dereguleringen i Willoch­tiden hadde
vanskeligere med å få seg bolig enn det de har i dag. Selv
om prisene offisielt var lave, var det mye penger under
bordet, og de kunne man ikke låne noe sted. Man måtte
ha en større egenkapitalandel for å klare å komme seg
inn på boligmarkedet i de største pressområdene. Jeg tror
at drømmen om at mye var så mye bedre før, gjelder
ikke, også når det gjelder ungdoms adgang både til å få
lån og til å få seg bolig.
Det er helt klart at det er viktig å fokusere på at det
skal være en billigere inngangsbillett for ungdom enn det
det er i dag. Det viktigste man må fokusere på i forhold
til boligbyggingen, er å få kostnadene på selve byggin­
gen ned, for i de fleste markeder i Norge er det nybyg­
gingskostnadene som presser markedsprisen. Et viktig
eksempel på det er f.eks. mangelen på fagarbeidere i
byggebransjen. Det er det største området hvor vi man­
gler arbeidsfolk i dag, noe som også medfører at kostna­
dene blir høyere.
Det andre som er viktig, er å sørge for at de instru­
menter vi har, målrettes nettopp mot de gruppene som
har behov. Derfor jobber vi med å få til en bedre låne­
ordning innenfor etableringslåneordningen for unge

5. juni -- Valg av medlemmer og varamedlemmer av A/S Vinmonopolets
bedriftsforsamling
2002 2937
som skal kjøpe sin første bolig, å gjøre om Husbanken
mer i retning av en førstehjemsbank på lånefinansier­
ingssiden, i tillegg til en forbedret og forenklet låne­
ordning for dem som er vanskeligstilte, og som har va­
rige boligproblemer, som både får lån og får tilskudd.
Regjeringen jobber med å øke de forskjellige til­
skuddsområdene. Jeg viser bl.a. til at det allerede er
bevilget mer til boligtilskuddsordningen enn innevæ­
rende år, og vi har i tillegg økt med 75 mill. kr knyttet
til den spesielle situasjonen vi har når det gjelder å bo­
sette flyktninger.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Statsråden er klar på
kva slags profil Høgre ønskjer på Husbanken. I store de­
lar av landet er Husbanken heilt avgjerande for bustadut­
bygginga. I Nord­Noreg er to av tre bustader bygde med
husbanklån, i Nordland og Finnmark heile fire av fem
bustader. Nå går Husbanken tom for pengar. Arbeidar­
partiet meiner at bustadpolitikk er god distriktspolitikk.
Mitt spørsmål er: Meiner Regjeringa at bustadbygginga i
distrikta skal stoppe opp?
Statsråd Erna Solberg: Regjeringen gjør ikke Hus­
banken om til en ren førstehjemsbank nettopp av hensyn
til at det er enkelte markeder hvor det vil være vanskelig
å få finansiert byggingen av nye boliger, hvis man hadde
gjort det. Derfor har vi ikke tenkt å gjøre en full reform
av den typen.
Det betyr også at vi må ta hensyn til distriktene in­
nenfor de kriteriene når man begynner å jobbe med å
rasjonere med hensyn til hvem som får lån i fremtiden.
Men samtidig har jeg lyst til å si at når det gjelder ut­
gangspunktet for spørsmålet, nemlig boligproblemene
for ungdom, er det faktisk slik at de største boligpro­
blemene, der vi har et sosialt boligproblem i dette lan­
det, er i de større byene, i pressområdene og ikke i
Distrikts­Norge. Sannheten er at Husbanken der har
spilt en mye, mye mindre rolle enn andre steder. Det
er først og fremst det private markedet som har gjort
jobben.
Det vi er opptatt av, er å sørge for å få regulerings­
planene raskere igjennom, sørge for at kommunene ikke
kan laste en rekke nye utbyggingskostnader over på pro­
sjektene, slik at alle prosjekter blir dyrere.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Bjørn Jacobsen (SV): I dag er det den internasjonale
miljøverndagen, og eg har sjølvsagt då lyst til å stille
spørsmål til utanriksministeren.
Om eit par månader er det eit internasjonalt miljø­
toppmøte i Johannesburg. Eg har tidlegare spurt utanriks­
ministeren om dei norske førebuingane, men reknar med
at Regjeringa no har kome eit stykke vidare og kan seie
noko meir konkret om korleis ambisjonane til Noreg er.
Korleis vil utanriksministeren vere med på å sikre at det­
te møtet gjev resultat og bli eit lyft for det internasjonale
miljøarbeidet?
Utenriksminister Jan Petersen: Det er riktig at vi
har høye ambisjoner for Johannesburg­møtet, som jo vil
ha en ganske bred og omfattende dagsorden.
Når Jacobsen spør om hvordan vi vil nærme oss for­
beredelsene, vil jeg si at det nettopp vil være å legge mye
tyngde inn i forberedelsesarbeidet. Mens vi er her, er det
nå et nytt forberedelsesarbeid i Indonesia, hvor både
miljøvernministeren, utviklingsministeren og statssekre­
tæren med dette ansvaret i Utenriksdepartementet er til
stede. Det er derfor løpende diskusjoner akkurat nå om
disse spørsmålene, og det at vi er så tungt representert gir
uttrykk for den prioriteringen vi også gir dette møtet.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar for svaret.
Konferansen i Johannesburg handlar jo om fattigdom
og miljø. Auka handel med landa i sør er ein viktig nøk­
kel for å kjempe mot fattigdom. Over heile verda arbei­
der ein for å fremme ordningar som sikrar etisk handel,
for å hindre handel som byggjer på rovdrift av menneske
og miljø.
Kva vil Regjeringa gjere for å fremme etisk handel,
og vil Regjeringa bruke den kommande FN­konferansen
i Johannesburg til å arbeide for slike ordningar?
Utenriksminister Jan Petersen: Det spørsmålet som
Jacobsen nå reiser, er et spørsmål som delvis må finne sin
løsning utenfor denne konferansen. Det er en rekke spørs­
mål som Stortinget har drøftet tidligere, og som man er
nødt til å ta i den daglige utøvelsen av utenrikspolitikken.
Når det gjelder selve innholdet i det som kommer ut fra
konferansen i Indonesia, forutsetter det at jeg har puls på
hvert eneste minutt av det som skjer der nede. Jeg vil der­
for ikke gå inn og forsøke å antyde hva resultatet fra Indo­
nesia skulle komme til å bli. Men nettopp det at vi legger
så stor tyngde inn i forberedelsene, gjør iallfall at Norge
for sin del gjør sin del av jobben. Jeg skal ikke legge skjul
på at det er mange vanskeligheter knyttet til Johannesburg­
konferansen. Det er stadig nødvendig å kjempe for ting
som allerede er oppnådd, men det gjør vi altså.
Presidenten: Da skulle tiden for den muntlige spørre­
timen godt og vel være omme.
S a k n r . 2
Innstilling fra valgkomiteen om valg av riksrevisorer
med varamedlemmer (Innst. S. nr. 201 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2942)
S a k n r . 3
Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer av A/S Vinmonopolets bedriftsfor­
samling (Innst. S. nr. 202 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2942)

5. juni -- Omdanning av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) til
aksjeselskap og salg av aksjer
2002
2938
S a k n r . 4
Innstilling fra kommunalkomiteen om omdanning av
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) til aksjeselskap og salg
av aksjer (Innst. S. nr. 205 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 57
(2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Hans Kristian Hogsnes (H) (ordfører for saken): I
1998 startet prosessen med sikte på å fristille Arbeids­
forskningsinstituttet, også kalt AFI. Stoltenberg­regjerin­
gen gikk senere inn for at AFI skulle omgjøres til en stif­
telse, men i statsbudsjettet for inneværende år ble regje­
ringspartiene og Fremskrittspartiet enige om omdannelse
av AFI til et aksjeselskap. Dette er bakgrunnen for at
Regjeringen i St.prp. nr. 57 for 2001­2002 foreslår om­
danning til aksjeselskap og salg av aksjer. I Odelstinget
senere i dag foreslås det i Ot.prp. nr. 73 for 2001­2002
også en fortrinnsrett og ventelønn for de ansatte i tre år
fra omdanningen.
Arbeidsforskningsinstituttet er et viktig og sentralt
forskningsinstitutt innen arbeidslivsfeltet, og instituttet
driver tverrfaglig handlings­ og brukerrettet forskning.
Det finnes nå flere sentrale arbeidslivsforskningsinstitut­
ter, og det er ikke lenger gode grunner for at ett av disse
skal ha status som forvaltningsorgan. Den forrige regje­
ringen fremmet derfor forslag om å velge stiftelse som
organisasjonsform for AFI, mens Regjeringen nå mener
at aksjeselskapsformen er mer hensiktsmessig. Et hoved­
ankepunkt mot stiftelse er at den er for statisk og for lite
styrbar, og at en fremtidig organisasjonsform må tillate
markedsorientering og dynamikk både når det gjelder å
velge arbeidsområder og organisasjonsmessige løsnin­
ger. Organisasjonsformen må tillate at instituttene kan
bestemme om de vil inngå i allianser eller fusjoner både
nasjonalt og internasjonalt. I tillegg kan det være verdt å
merke seg påpekingen fra Riksrevisjonen om uheldige
sider ved bruk av stiftelsesformen i statlige sammenhen­
ger, selv om det gjøres forsøk på å bortforklare dette i en
merknad i komiteinnstillingen. Stiftelse er, om man liker
det eller ikke, en meget tungvint form å organisere en
virksomhet på som har behov for å tilpasse seg endrede
rammevilkår.
Kommunalkomiteens medlemmer fra Høyre, Frem­
skrittspartiet og Kristelig Folkeparti er enig med Regje­
ringen i at et aksjeselskap gir størst faglig og organisato­
risk fleksibilitet samt klare og ryddige eier­ og ansvars­
forhold. Verdt å nevne i denne sammenheng kan jo også
være at departementet, parallelt med arbeidet med end­
ring av tilknytningsform for AFI, har samarbeidet med
Norges forskningsråd om å utvikle en mer helhetlig og
fremtidsrettet strategi for den samlede arbeidslivsforsk­
ningen. Jeg vil også på vegne av Høyre, Fremskrittspar­
tiet og Kristelig Folkeparti understreke det poeng at vi i
arbeidet frem mot en fremtidig eierstruktur bør ivareta
hensynet om mer robuste arbeidsforskningsmiljøer for å
kunne hevde seg i internasjonal konkurranse på feltet. Et
langsiktig, strategisk og profesjonelt eierskap vil derfor
være ønskelig i AFIs tilfelle, og dette bør nødvendigvis
ikke inkludere departementet. Organisasjonsformen må
legge til rette for utstrakt samarbeid, allianser eller fusjo­
ner både nasjonalt og internasjonalt. Styret for Arbeids­
forskningsinstituttet AS bør derfor grundig vurdere alter­
nativene for fremtidig eierskap og gjennomføre salg av
aksjer innen utgangen av 2003. Det er også grunn til å
understreke at det også bør være mulig for ansatte med
deleierskap i en eller annen form, dersom det skulle være
ønskelig, og slik representanter for de ansatte selv har ut­
trykt i en høring om saken.
Som saksordfører finner jeg for ordens skyld også
grunn til å presisere at det Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti i sin merknad under punkt 6.4 i inn­
stillingen skriver, at vi forutsetter at basisbevilgningen på
7 mill. kr etter fem år konkurranseutsettes ved å inngå i
en pott som Norges forskningsråd vil fordele mellom fle­
re institutter etter søknad, må forstås slik det er mer de­
taljert beskrevet i det foranstående punkt 6.3. Her frem­
går det at dette handler om at det kun er den strategiske
satsningsdelen av denne basisbevilgningen som konkur­
ranseutsettes etter fem år. Etter fem år vil dette utgjøre
40 pst. av basisbevilgningen.
Et flertall i kommunalkomiteen bestående av Arbei­
derpartiet, SV og Senterpartiet har med lederens dobbelt­
stemme anbefalt Stortinget å omgjøre Arbeidsforsk­
ningsinstituttet fra forvaltningsorgan til stiftelse med
virkning fra 1. juli 2002. På vegne av Høyre, Frem­
skrittspartiet og Kristelig Folkeparti har jeg derimot gle­
den av å fremme mindretallsforslaget fra komiteen, der
Stortinget samtykker i etableringen av AFI AS, slik
Regjeringen foreslår. Dette forslaget er gjengitt på side 5
i innstillingen.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Hans Kristian Hogsnes har tatt opp det
forslaget han refererte til.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Då Stoltenberg­re­
gjeringa la fram sitt forslag til statsbudsjett i fjor, gjorde
dei framlegg om å gjere om Arbeidsforskningsinstituttet,
AFI, til ein stiftelse. Dette røysta Arbeidarpartiet for då
Stortinget behandla budsjettet for 2002, dette fordi me
meiner at stiftelsesforma er ei god organisering der sikte­
målet er ei friare stilling.
Eg er kjend med at denne prosessen har vore til vurde­
ring sidan 1998. Argumentet for slik fristilling er ønske

5. juni -- Omdanning av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) til
aksjeselskap og salg av aksjer
2002 2939
om å frigjere forskingsmidlar, slik at dei i større grad kan
kjøpe forsking også frå andre relevante institusjonar.
Ei omorganisering til eit statleg aksjeselskap er i seg
sjølv inga ulykke for AFI, men Regjeringa sitt forslag
skisserer dette som ei mellombels løysing. Innan utgan­
gen av 2003 vil Regjeringa selje inntil 100 pst. av staten
sine aksjar, og då vil instituttet bli fullstendig privatisert.
For tida kan det sjå ut som om Regjeringa har privatise­
ring som sitt store mål. Det at den får følgje av Fram­
stegspartiet, bør ikkje overraske nokon. Marknadsorien­
tering, privatisering og dynamikk er meir avgjerande for
fleirtalet enn å ha stabile rammevilkår.
Arbeidarpartiet meiner at det er sterke argument for
å velje stiftelsesforma framfor aksjeselskapsforma når
det gjeld AFI. Føresetnader og stabile rammevilkår er
viktig for forskingsmiljøa. Det bør vere eit offentleg an­
svar å forske på arbeidslivet. Eg kan ikkje sjå at konse­
kvensane av å redusere det ansvaret som det offentlege
har i dag, er vurderte eller har vore gjenstand for nokon
stor debatt. Fleirtalet sitt forslag kan få store konse­
kvensar for den samfunnsoppgåva som staten bør ta seg
av. Eg viser også til at Statens arbeidsmiljøinstitutt,
STAMI, som har utgreidd overgang til aksjeselskap, ik­
kje ser aksjeselskapsmodellen som ei eigna organise­
ring for instituttet.
Forskingsverksemder er ikkje ordinær næringsverk­
semd. Det er i så fall noko heilt nytt. AFI kan også bli
kjøpt opp av konkurrerande institutt. Har me då nokon
garanti for at dei forskingsområda som AFI i dag ivare­
tek, kan bli tatt hand om i framtida?
Det kan også ha konsekvensar for ønsket om ein brei
forskingsaktivitet. Ei eventuell omorganisering av AFI
til aksjeselskap vil skape presedens for forskingsinsti­
tutta. Derfor burde denne saka ha vore ute til mykje
breiare drøfting før departementet gjorde framlegg om
aksjeselskapsforma. Eg viser her til den evalueringa av
Norges forskningsråd som Regjeringa nå for tida drøf­
ter.
På denne bakgrunn vil eg tilrå komiteen si fleirtalstil­
råding der Arbeidsforskningsinstituttet blir foreslått som
stiftelse med verknad frå 1. juli 2002. Eg minner om at
dette også er i tråd med dei tilsette sine ønske og dei fag­
lege råda under komiteen si høyring.
Karin Andersen (SV): Jeg kan i sin helhet slutte
meg til det Sigvald Oppebøen Hansen fra Arbeiderpartiet
sa.
Jeg synes at hovedproblemet med denne saken er at vi
ikke har fått en analyse fra Arbeids­ og administrasjons­
departementet av hva slags kunnskap vi trenger om ar­
beidslivet i framtida. Vi vet at arbeidslivet blir tøffere.
Det blir mer utstøting, og det blir mer ventelønn -- for å si
det sånn -- som det også blir av denne saken.
Hvorfor skjer dette? Hvordan kan vi hindre det? Og
har vi nok kunnskap? Det foreligger ingen analyse med
hensyn til hvordan vi skal greie å skaffe oss det. Det fore­
ligger heller ingen forskningspolitisk analyse som er ny,
eller som jeg i hvert fall har greid å finne fram til er eta­
blert, som sier noe om at dette er en organisasjonsform
som passer for denne typen forskning og forskningsstif­
telser. Denne saken burde også ha blitt drøftet breit med
utdannings­ og forskningsministeren, som absolutt burde
ha hatt et ord med i laget her, så man kunne ha fått en
skikkelig forskningspolitisk begrunnelse for de grepene
som Regjeringen har gjort. For SVs del tror vi at hoved­
hensikten bak dette er mer politisk prinsipiell, at man
ønsker AS­formen framfor andre former, og at det har
styrt dette, slik som det har gjort med noen av de andre
kastene som Regjeringen og stortingsflertallet har vært
med på det siste året, der man vedtar AS­ifisering over
bordet uten egentlig å vite hvor mye det koster eller hva
man oppnår.
Jeg vil også legge vekt på at Regjeringen i sin fram­
stilling har vist til både Riksrevisjonens arbeider og til
Mjøs­utvalget for å begrunne denne organisasjonsfor­
men. Fra SVs side har vi gått inn og sett på dette, og vi er
altså ikke i stand til å se at det er dekning verken i Riks­
revisjonens arbeid eller i Mjøs­utvalget for å si at de har
anbefalt AS når det dreier seg om denne type forsknings­
institusjoner, og når det dreier seg om den hensikten som
Regjeringen selv sier de har, nemlig fristilling.
Det dette forslaget går ut på, er også ganske sterke
signaler om at forskning skal være mer butikk, og kan­
skje bare butikk. Det kunne vært fint å få høre hva stats­
råden mener om det. Mener statsråden at det bare skal
være butikk? Eller mener han at det skal være noe igjen
som bør være allmennyttig, at man trenger et annet eier­
skap og andre driftsformer for å ivareta de allmennyttige
behovene som man f.eks. har for å skaffe kunnskap på
arbeidslivsområdet?
Det er også et tydelig signal fra Regjeringen om at
større og færre forskningsenheter og ­miljøer er bra, uten
at jeg har greid å finne noen god begrunnelse utover det
at man mener at det som er stort og det det er få av, er
fint. Det burde i så fall begrunnes med at noen av disse
institusjonene som er små, har drevet med forskning som
ikke er kvalitetsmessig god eller på høyde med de store,
eller i det hele tatt ikke ha vært i stand til å samarbeide
med andre og fått fram forskningsresultater som har hatt
den kvaliteten vi forventer. Det kunne være interessant å
få høre hva statsråden mener om det.
Vi har under behandlingen av saken forsøkt å utford­
re statsråden på om han har noen formening om hvor
mange forskningsenheter det bør være på dette områ­
det, uten at vi har fått noe svar på det. Vi frykter at det
er en generell politisk holdning her om at dette skal
markedet bestemme, både hva slags forskning vi skal få
fram, og hvor mange forskningsinstitusjoner det blir.
Det er SV dypt uenig i fordi vi mener at det offentlige
nettopp har et stort og tungt ansvar for å sørge for at det
er breie forskningspolitiske miljøer med ulike innfalls­
vinkler, og at det er forskning man trenger og som ikke
blir utført hvis ikke det offentlige tar på seg ansvaret for
å sørge for og bestille nødvendig forskning på viktige
områder, særlig innenfor arbeidslivet der utfordringene
kommer til å bli enorme framover, med økende utstøt­
ing, uføretrygding, økende sykdomspress og et stadig
tøffere arbeidsliv.

5. juni -- Omdanning av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) til
aksjeselskap og salg av aksjer
2002
2940
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar i komiteen):
Det er noko uverkeleg over denne saka. Arbeidsforsk­
ningsinstituttet er det største forskingsinstituttet i Noreg
innan arbeids­ og organisasjonsutvikling. Instituttet nyt
stor tillit innan offentleg verksemd og med omsyn til
evaluering av offentlege tiltak på arbeidslivsområde -- på
arbeidsmiljøproblem og utstøytings­ og inkluderingspro­
sessar på arbeidsplassane. Instituttet medverkar til forsk­
ing på område der det verkeleg er eit forsterka behov for
forsking. Dette miljøet, som -- til liks med mange andre
verdifulle forskingsmiljø -- treng ro og føreseielege om­
givnader, blir no gjenstand for Regjeringa si AS­ifise­
ring. Dette skjer mens Norges forskningsråd blir evaluert
-- ei evaluering som nettopp peikar på behovet for ein
nærare gjennomgang av den samla norske instituttsekto­
ren og arbeidsdelinga mellom institutt, næringsliv og
universitet. Det er vanskeleg å få tak i grunngivinga ut­
over det reint politiske motivet. Det synest å vera eit
sjølvstendig poeng for den sitjande regjeringa å telja opp
kor mange institusjonar og verksemder ein kan gjera om
til aksjeselskap, og seinare selja ut statlege eigardelar
nær sagt kor som helst.
Regjeringa synest i denne saka å ta i bruk kritikk frå
Riksrevisjonen og Mjøs­utvalet si tilråding med omsyn
til eigarform, lausrive frå den samanhengen der desse to
instansane har ytra seg. Eit fleirtal i komiteen stør dette.
Eg registrerer at Kristeleg Folkeparti òg stillteiande god­
tek dette. Eg legg merke til ein avstand mellom tidlegare
statsråd Jon Lilletun sitt engasjement for å styrkja norsk
forsking og den uroa som her er skapt rundt denne saka.
Om forslaget no skulle bli vedteke, som det ser ut til, vil
eg be statsråden leggja opp denne omorganiseringa slik
at òg dei tilsette har høve til å vera medeigarar.
Så vil eg til slutt seia at Odelstinget i dag skal behand­
la ei eiga sak om dei tilsette sine vilkår. Sjølv om Senter­
partiet er imot den omorganiseringa som no skjer, stør vi
naturleg nok eit opplegg som inneber både fortrinnsrett
og venteløn for dei tilsette som det måtte vera aktuelt for.
Statsråd Victor D. Norman: Jeg har i forhold til re­
presentanten Meltveit Kleppas innlegg lyst til å føye til at
jeg synes det er noe uvirkelig over denne debatten -- mer
enn over saken. Jeg har i utgangspunktet lyst til å minne
om at AFI i dag ikke er en fristilt enhet. Det er bred enig­
het i Stortinget om at det er ønskelig å forandre organisa­
sjonsformen for AFI og gi det en fristilling. Det eneste
spørsmålet vi har oppe, er: Hva er en hensiktsmessig ny
organisering for AFI? Er det å gjøre AFI til herreløst
gods, ved å gjøre det til stiftelse, eller er det å gjøre AFI
til en enhet som har eiere som tar ansvar for utviklingen
av forskningsinstituttet? Min vurdering er helt klart at
aksjeselskapsformen både gir størst faglig og organisato­
risk fleksibilitet, gir klare og ryddige eier­ og ansvarsfor­
hold, men som først og fremst gir denne forskningsenhe­
ten gode eier som kan bidra til å utvikle miljøet.
Jeg har lyst til å presisere at fristillingen av AFI ikke
betyr at jeg ønsker å fraskrive meg ansvar for eller ned­
prioritere forskning på arbeidslivsområdet. Hvis pro­
blemstillingen var at fristilling ville innebære at statsrå­
den eller staten fraskrev seg ansvar, så ville det for øvrig
være et argument også mot å fristille i form av stiftelse.
Det at man godtar at institusjonen bør fristilles, inne­
bærer at man samtidig godtar at ansvaret for at det finnes
god forskning her, er et annet spørsmål enn hvordan in­
stituttet i seg selv skal organiseres.
Arbeids­ og administrasjonsdepartementet har utvi­
klet og tatt ansvar for en helhetlig og fremtidsrettet stra­
tegi for den samlede arbeidslivsforskningen i Norge, og
det akter vi å fortsette å gjøre. Vi har fått på plass et nytt
arbeidslivsforskningsprogram under Forskningsrådet i
januar 2002. I tillegg til å initiere langsiktige strategiske
forskningsprosjekter og satsinger skal programutvalget
gi råd til Forskningsrådet om basisbevilgningene til de
sentrale arbeidsforskningsinstituttene som får sin bevilg­
ning via Forskningsrådet.
Jeg mener det er viktig å ha et helhetsperspektiv på
dette feltet og ikke særbehandle enkeltinstitutt som har
en tilfeldig tilknytningsform som er forskjellig fra an­
dres. Tiltak som kan styrke forskningsinstituttenes frie
og uavhengige stilling og fremme Forskningsrådets stra­
tegiske oppgaver, er i samsvar med de overordnede må­
lene for instituttpolitikken.
Jeg ønsker også fortsatt å ta et langsiktig og økono­
misk ansvar for AFI i form av basisbevilgningen. Basis­
bevilgningen vil bli foreslått kanalisert via Norges forsk­
ningsråd fra 2003, men de strategiske oppgavene som in­
stituttet skal ivareta, vil bli sikret, uavhengig av den end­
ringen i tilknytningsform det nå er spørsmål om. Det
eneste spørsmål vi da har i dag, er spørsmålet: Hva er den
egnede nye tilknytningsformen? Det er fra mindretallet i
komiteen pekt på tungtveiende argumenter for å velge
aksjeselskapsformen, så jeg skal ikke gjenta de argumen­
tene her nå. Men jeg har lyst til å presisere nok en gang at
forskningsinstitutter trenger å ha gode eiere. Spørsmålet
om AS­ifisering er ikke et spørsmål om kommersialise­
ring av institusjonen, det er spørsmål om å sørge for at
det er noen som tar ansvar for instituttets utvikling.
Jeg har merket meg at flertallet i komiteen mener at
jeg på feilaktig grunnlag påberoper meg Mjøs­utvalget
som støtte for at AFI bør omdannes til AS og ikke til stif­
telse. Jeg er selvfølgelig fullt klar over at Mjøs­utvalget
omhandlet oppdragsvirksomhet ved institusjoner innen­
for høyere utdannelse -- jeg satt selv i utvalget. Men dis­
kusjonen om stiftelsesformen i Mjøs­utvalget dreide seg
om stiftelsesformen var en egnet organisasjonsform og
eierform for institutter generelt sett. Et samlet utvalg var
altså enig i at dette ikke var en egnet form. Det var ikke
en egnet form bl.a. fordi det innebærer at instituttene
ikke styres av de ansatte, det innebærer at instituttene
ikke styres av det offentlige, det innebærer at instituttene
ikke styres av markedene, men det innebærer at institut­
tene styres av et eller annet vagt, ubestemmelig der ute
som ikke er i stand til å ta ansvar for den langsiktige ut­
viklingen av miljøene. Og det er ikke en hensiktsmessig
måte å drive virksomhet på, enten det er næringsvirk­
somhet eller forskningsvirksomhet. Stiftelser egner seg
veldig godt til å forvalte fond og andre ting med avgren­
sede oppgaver, men det er ikke en god selskapsform for

5. juni -- Omdanning av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) til
aksjeselskap og salg av aksjer
2002 2941
offentlig virksomhet, forskningsvirksomhet eller næ­
ringsvirksomhet.
Dette er spesielt viktig, tror jeg, i forhold til AFI, for
det har å gjøre med utviklingen videre. Vi har ikke tatt
stilling til hva som er en egnet fremtidig eierstruktur for
AFI, men vi må åpne for at det kan foretas en utvikling
av arbeidsforskningsmiljøene i Norge som er i samsvar
med de overordnede forskningspolitiske prioriteringene,
og som er hensiktsmessig for AFI i seg selv. Vi mener at
et profesjonelt styre for AFI er de beste til å utrede hva
som er gode løsninger der, og ønsker ikke å ta stilling til
hva den fremtidige eierstrukturen bør være før vi har fått
en profesjonell vurdering av AFIs forhold til alle mulige
eiere, herunder muligheten også for å slippe de ansatte til
som eiere.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Når det gjeld det
som statsråden var inne på om ein uavklard eigarstruktur,
har eg berre eit spørsmål i den samanhengen.
Kan statsråden nå seie litt om problemstillinga knytt
til dette med sal av aksjar? Er det slik at staten vil selje til
høgstbydande, eller kan statsråden nå bekrefte at ein skal
bestemme eigarsamansetjinga ut frå forskingspolitiske
vurderingar? Grunnen til at eg spør om det, er at eg
fryktar for at prisen på aksjane kan ha ei viss betydning
for instituttets innteningsevne.
Statsråd Victor D. Norman: Jeg er glad for å kunne
benytte denne anledningen til å presisere at salg av aksjer
i AFI ikke vil foregå på grunnlag av inntjening eller mu­
lig salgsgevinst. Hele formålet med eierskapet er å utøve
et eierskap som er godt for instituttet forskningsmessig,
og godt for utviklingen av forskningsfeltet i Norge. Et
eventuelt salg av aksjer til andre vil være basert på hva
som er en god løsning for instituttet og dets faglige utvik­
ling, og hva som er godt for forskningspolitikken i Nor­
ge. Vi tar ikke sikte på å bruke AFI som en inntektskilde
for staten.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er bra at stats­
råden strekar under at han er seg sitt ansvar bevisst i for­
hold til å vera ein god eigar, og at han vil leggja til rette
for ei langsiktig basisløyving. Men det han her no står og
seier, må vel oppfattast som ei stadfesting med avgrensa
haldbarheit -- det er vel inntil vidare, det er vel inntil han
har gjort sine profesjonelle vurderingar, han kan la dette
stå fast. For etter at denne vurderinga er gjord og det er
spørsmål om sal, kan vel ikkje statsråden bortforklara at
forretningsmessige omsyn vil koma meir i fokus i høve
til den forskinga som skal utøvast.
Så til det som vi handsamar i dag. Når statsråden høy­
rer dei spørsmåla som framleis blir stilte frå Stortinget si
side når det gjeld skilnaden på aksjeselskap og stiftelsar,
er han då samd i at Regjeringa hadde hatt eit mykje betre
grunnlag for avgjerdene sine dersom denne saka hadde
vore ute på ei omfattande høyring i forkant?
Statsråd Victor D. Norman: Jeg må -- med respekt --
melde dyp uenighet med representanten Meltveit Kleppa
i spørsmålet om hva AS­formen innebærer. Det virker
som om flere i denne salen tror at det er en automatisk
kobling mellom selskapsform og virksomhetsprofil.
Det er ikke slik at aksjeselskapsformen bare egner
seg til profittmaksimerende næringsvirksomhet. Aksje­
selskapsformen er en bredt anvendelig selskapsform for
mange typer virksomhet. Vi har valgt AS­formen som
mest hensiktsmessig for AFI, fordi det er en god form
for å sørge for at forskningsinstituttet fortsatt har en
eier.
Jeg vil i den forbindelse understreke at AFI i dag fak­
tisk har en eier. Staten eier AFI 100 pst. Flertallet i komi­
teen ønsker at staten skal gi bort AFI til en uavhengig en­
het ingen kan styre. Vi ønsker at staten fortsatt skal eie
AFI, ha ansvaret for AFI og sørge for at AFI får en utvik­
ling som er i samsvar med instituttets og forskningens
samlede ønsker.
Når det gjelder spørsmålet om å sende saken på hør­
ing, vil jeg gå tilbake til spørsmålet om hvorfor dette
ikke var klarert med utdannings­ og forskningsministe­
ren. Dette er selvfølgelig klarert med utdannings­ og
forskningsministeren. Det er en samlet regjering som
overfor Stortinget foreslår denne løsningen. Den er helt i
samsvar med den generelle forskningspolitikken vi har i
Norge, og den er helt i samsvar med den linjen Utdan­
nings­ og forskningsdepartementet fører overfor andre
institutter. Derfor mener vi at det ikke var nødvendig
med noen separat, omfattende høringsrunde om akkurat
dette spørsmålet -- om hvorvidt staten fortsatt skal eie
AFI, eller vi skal gi det bort.
Karin Andersen (SV): Jeg registrerer at statsråden
mener at det bare er forskningsinstitusjoner som er AS,
som det er noe styring på. Alt som er stiftelser, reker
rundt som. som statsråden sa, «herreløst gods».
Så vidt jeg vet, er svært mange forskningsinstitutter i
Norge -- med noen unntak -- organisert som stiftelser.
Mener statsråden at disse forskningsstiftelsene reker
rundt som herreløst gods, at de egentlig er uten mål og
mening? Eller ser statsråden at denne formen for eier­
skap og drift faktisk er i stand til å frambringe nyttig og
god forskning, som både er allmennyttig og kommersielt
meget utnyttbar?
Statsråd Victor D. Norman: Jeg bare konstaterer at
forskningsstiftelser og andre stiftelser ikke har noen eier.
«Herreløst gods» tror jeg er en betegnelse som vanligvis
brukes om ting som ikke har noen eier. Det er en realitet.
Det er også i stor grad en realitet at det i forskningspo­
litisk sammenheng mange ganger har vært pekt på som et
problem at det er vanskelig å få den utvikling av institutt­
sektoren som er ønskelig -- gitt at man ikke har noen ei­
ere. Det er selvfølgelig ikke slik at det ikke drives svært
god forskning også i forskningsstiftelser. Vi har svært

5. juni -- Voteringer 2002
2942
gode forskningsstiftelser faglig sett. Men det er en reali­
tet at den samfunnsmessige styringen av forskningsprofi­
len og av forskningsutviklingen i forhold til disse stiftel­
sesmiljøene i sin helhet må skje gjennom forskningens
finansieringsordninger. Det er ikke mulig for staten --
som i mange tilfeller har vært disse stiftelsenes mor eller
far -- å være med på å utvikle instituttsektoren i kraft av
eierposisjoner.
Ut fra dette mente Mjøs­utvalget, og mener jeg, at det
er mer hensiktsmessig at forskningsinstituttene har eiere.
Selv om det gjøres gode ting i institusjoner som er herre­
løst gods, kan det gjøres enda bedre ting i institusjoner
som faktisk har en herre eller en kvinne.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 2943)
S a k n r . 5
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 7. mai 2002
(jf. Innst. O. nr. 45):
«Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig og
senest i statsbudsjettet for 2003, legge frem en vurdering
av forslag til tiltak og eventuelle lovendringer som er
nødvendige for å sikre levende husdyr brannsikkerhet
minst på linje med de virksomhetene som håndterer dyre­
ne som slakt.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2943)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget går da til votering i sakene på
dagens kart.
Det foreligger ikke noe voteringstema i sak nr. 1.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Til riksrevisorer med personlige varamedlemmer for
tidsrommet 1. juli 2002 -- 30. juni 2006 velges:
Riksrevisorer:
1. Bjarne Mørk­Eidem, leder
2. Annelise Høegh, nestleder
3. Jan L. Stub
4. Wenche Lyngholm
5. Helga Haugen
Varamedlemmer:
For Mørk­Eidem: Brit Hoel
For Høegh: Siri Frost Sterri
For Stub: Arve Lønnum
For Lyngholm: Nils Olav Totland
For Haugen: Johan Buttedahl
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Som medlemmer og varamedlemmer av A/S Vinmo­
nopolets bedriftsforsamling velges for tidsrommet 1. juli
2002 -- 30. juni 2004:
Medlemmer:
1. Dagny Gärtner Hovig, Oslo.
2. Snorre Ness, Namsos.
3. Ranja Hauglid, Sjøvegan.
4. Karl Einar Haslestad, Sande i Vestfold.
5. Petter Thomassen, Bodø.
6. Jan Erik Fåne, Ullensaker.
7. Thorhild Widvey, Karmøy.
8. Inger­Marie Ytterhorn, Oslo.
9. Peter N. Myhre, Oslo.
10. Per Arne Tveit, Askvoll.
11. Klara Tveit, Sauda.
12. Aud Angell, Finnmark.
13. Paul Liseth, Hole.
14. Tor Nymo, Målselv.
Varamedlemmer:
For nr. 1­4:
Bodil Byrkjedal Møller, Klepp.
Ola Røtvei, Oppdal.
Britt Jonassen, Vefsn.
Ingolf Markussen, Sortland.
For nr. 5­7:
Magnhild Afseth Olrud, Ringsaker.
Joar Grøtting, Kolvereid.
Marie Kürstein, Holmestrand.
For nr. 8­9:
Jostein Havnerås, Haugesund.
Per Morten Bjørnstad, Kongsberg.
For nr. 10­11:
Øystein Vårum, Oslo.
Inger Lise Hansen, Oslo.
For nr. 12­13:
Gudny Ronglan, Levanger.
Grete Jordheim, Hamar.

5. juni -- Referat
2002 2943
For nr. 14:
Britt­Eva Jakobsen, Finnsnes.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Hans Kristian Hogs­
nes satt fram et forslag på vegne av Høyre, Fremskritts­
partiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«I
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:
II
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­
departementet gis fullmakt til å:
1. utgiftsføre, uten bevilgning, tilskudd til Arbeidsforsk­
ningsinstituttet AS under kap. 1574, post 70 Tilskudd
til AFI AS med inndekning i netto innsparing under
utgiftskap. 1574, post 1 og inntektskap. 4574, pos­
tene 1 og 03, samt innsparing under kap. 1542 Til­
skudd til Statens pensjonskasse og Pensjonsordnin­
gen for apoteketaten, post 1 Driftsutgifter,
2. selge inntil 100 pst. av statens aksjer i Arbeidsforsk­
ningsinstituttet AS,
3. inntektsføre uten bevilgning salg av statens aksjer i
Arbeidsforskningsinstituttet AS under kap. 4574,
post 90 Salg av aksjer.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og ko­
miteens innstilling.
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen om å omgjøre Arbeidsforsk­
ningsinstituttet fra forvaltningsorgan til stiftelse med
virkning fra 1. juli 2002.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det ved alterna­
tiv votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti var av­
gitt 55 stemmer for innstillingen og 54 stemmer for for­
slaget.
(Voteringsutskrift kl. 11.52.44)
Flere representanter i salen gjorde her oppmerksom på
at de hadde stemt feil.
Presidenten: Nå er det mange som har sagt fra om at
de har stemt feil. Derfor tar vi voteringen på nytt.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti med 58 mot 50 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 11.53.24)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 7. mai 2002:
«Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig og se­
nest i statsbudsjettet for 2003, legge frem en vurdering
av forslag til tiltak og eventuelle lovendringer som er
nødvendige for å sikre levende husdyr brannsikkerhet
minst på linje med de virksomhetene som håndterer
dyrene som slakt.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
S a k n r . 6
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 11.55.
Kap. Post Formål: Kroner
1574 Arbeidsforskningsinstituttet
90 (ny) Innskudd egenkapital AFI AS, bevilges med ................................................... 4 000 000