30. mai -- Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten
i tiden 1. jan.--31. des. 2001
2002
2900
Møte torsdag den 30. mai kl. 10
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n (nr. 90):
1. Innstilling fra forsvarskomiteen om Ombudsmanns­
nemnda for Forsvarets innberetning om virksomhe­
ten i tiden 1. januar -- 31. desember 2001
(Innst. S. nr. 178 (2001­2002), jf. Dokument nr. 5
(2001­2002))
2. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om årsmelding fra styret for Pensjonsordnin­
gen for stortingsrepresentanter for budsjettåret 2001
(Innst. S. nr. 191 (2001­2002), jf. Dokument nr. 9
(2001­2002))
3. Innstilling fra sosialkomiteen om samtykke til delta­
kelse i en beslutning i EØS­komiteen om endring av
protokoll 31 i EØS­avtalen om EFTA/EØS­statenes
deltakelse i Fellesskapets handlingsprogram for å
fremme samarbeid mellom medlemsstatene til be­
kjempelse av sosial utstøting
(Innst. S. nr. 183 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 45
(2001­2002))
4. Innstilling frå sosialkomiteen om samtykke til delta­
king i ei avgjerd i EØS­komiteen om endring av pro­
tokoll 31 i EØS­avtala om deltaking for EFTA/EØS­
statane i EU­programmet for Det europeiske året for
funksjonshemma 2003
(Innst. S. nr. 182 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 47
(2001­2002))
5. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Bendiks H. Arnesen, Aud
Gaundal, Grethe Fossli og Olav Akselsen om å like­
stille yrkesaktive fiskere med andre yrkesaktive i
samfunnet
(Innst. S. nr. 163 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:57
(2001­2002))
6. Innstilling fra sosialkomiteen om 1) forslag fra stor­
tingsrepresentantene John I. Alvheim, Harald T. Nes­
vik og Per Sandberg om å be Regjeringen sørge for
normerte satser for omsorgslønn i alle kommuner og
2) forslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nes­
vik og John I. Alvheim om å be Regjeringen sørge for
å endre forskrift av 30. april 1997 nr. 0392 § 4 slik at
også personer som mottar omsorgslønn unntas fra
folketrygdloven § 12­12 annet ledd
(Innst. S. nr. 189 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:61
(2001­2002) og Dokument nr. 8:95 (2001­2002))
7. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Harald T.
Nesvik og Lodve Solholm om at det skal fremmes
nødvendige lovendringer slik at vin og sterkøl kan
selges i dagligvareforretninger og i spesialforretnin­
ger, og forslag fra stortingsrepresentant Jan Simon­
sen om at alkoholloven endres slik at all vin og sterkt
øl kan selges i vanlige butikker
(Innst. S. nr. 192 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:66
(2001­2002) og Dokument nr. 8:96 (2001­2002))
8. Referat
Presidenten: Fra representantene Morten Høglund og
Finn Kristian Marthinsen foreligger søknader om permi­
sjon i dagene 4. og 5. juni, og fra representanten Eli Sol­
lied Øveraas om permisjon i tiden fra og med 4. juni til og
med 6. juni, alle for å delta i Den vesteuropeiske unions
parlamentariske forsamlings 48. sesjon, 1. del, i Paris.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Harald Espelund
For Buskerud fylke: Unni Hennum Lie
For Møre og Romsdal fylke: Ola T. Heggem
S a k n r . 1
Innstilling fra forsvarskomiteen om Ombudsmanns­
nemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i ti­
den 1. januar -- 31. desember 2001 (Innst. S. nr. 178
(2001­2002), jf. Dokument nr. 5 (2001­2002))
Kjetil Bjørklund (SV) (ordfører for saken): Komi­
teen har behandlet Ombudsmannsnemnda for Forsvarets
innberetning om virksomheten i tiden 1. januar--31. de­
sember 2001. Jeg vil bare peke på noen få områder som
komiteen har merket seg.
I 2001 ble det behandlet 87 klagesaker med en med­
holdsandel på 40 pst. Andelen klagere som har fått med­
hold, ligger litt over gjennomsnittet de senere år, og ko­
miteen er tilfreds med at den omfattende omstillingen og
nedbemanningen i Forsvaret ikke har medført et økt an­
tall klagesaker.
Når det gjelder disiplinærsituasjonen, har antallet ref­
selser gått ned de siste årene. Det opplyses fra Ombuds­
mannen at i forhold til 1999 har det vært en mindre øk­
ning i antall refselser både i Sjøforsvaret, Luftforsvaret
og fellesinstitusjonene, men at denne økningen blir mer
enn oppveid av en klar nedgang i refselser ved Hærens
avdelinger. Komiteen peker imidlertid på det faktum at
det har vært en økning i antall brudd på rusmiddelreglene
fra 1999 til 2000, og vil presisere at det må legges stor
vekt på en bredt anlagt bekjempelse av narkotikaproble­
met i Forsvaret. Det er viktig at man tar rusmiddelproble­
matikken på særlig alvor.
Forsvarssjefens iverksettingsdirektiv for innføring av
minimumssatser for velferdsformål må etterleves av mi­
litæravdelingene, slik at den tilsiktede likebehandlingen
av soldater oppnås. Jeg viser til at forsvarskomiteen i
Innst. S nr. 315 for 2000­2001 anmodet Forsvarsdeparte­
mentet om å sørge for at dette direktivet ble etterlevd.
Det har skjedd en viss utvikling i positiv retning. Komi­
teen har likevel i merknadene bedt Forsvarsdepartemen­
tet om en redegjørelse for hvilke tiltak som er satt i verk
for å bedre dette.
Voksenopplæringsbudsjettet må opprettholdes på et
nivå som sikrer at undervisningstilbudene i Forsvaret
oppleves som en reell kompensasjon for det studie­ og
opplæringstap militærtjeneste medfører. Voksenopplæ­

30. mai -- Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten
i tiden 1. jan.--31. des. 2001
2002 2901
ringstilbudet i Forsvaret er verdifullt når det gjelder å bi­
dra til å redusere arbeidsløshet blant ungdom etter mili­
tærtjeneste og til meningsfylt fritid under militærtjenes­
ten. Budsjettmidlene til voksenopplæringen bør fortsatt
disponeres og fordeles som øremerkede midler fra sen­
tralt hold, slik at samordnede undervisningstilbud blir
sikret økonomisk. Samarbeidet mellom voksenopplærin­
gen, Vernepliktsverket og sesjonene bør styrkes med sik­
te på å legge til rette for at de vernepliktige bedre kan
planlegge hvilke voksenopplæringstilbud en vil benytte
seg av under tjenestetiden.
I beretningen har Ombudsmannen berørt saken om fy­
siske overgrep mot tilfangetatte soldater under øvelsen
«Joint Winter 2001». Komiteen har tatt denne saken opp
med Forsvarsdepartementet, som i sitt svar av 13. mai
2002 beskriver status i saken og aktuelle tiltak for at slike
hendelser kan unngås i framtidige øvelser. Komiteen har
i sine merknader lagt særlig vekt på at ansvaret for øvel­
ser ligger på operativ linje, og at øvingsleder har et særlig
ansvar. Vi understreker at det må stilles strenge krav til
kunnskap om gjeldende regler på dette området.
Vernepliktsspørsmålet er berørt i beretningen til Om­
budsmannen. Spørsmål om vernepliktsstipend som bo­
nus for gjennomført førstegangstjeneste og andre saker
som angår vernepliktsmessige forhold, vil komiteen
komme tilbake til i forbindelse med behandlingen av St.
prp. nr. 55 for 2001­2002, gjennomføringsproposisjonen,
som skal behandles i vår.
Det er grunn til bekymring over den sterke underbe­
manningen i Forsvaret, særlig i sommermånedene da
mange vernepliktige får en meget stor arbeidsbelastning
med svært lange arbeidsdager. Ombudsmannens kontor
har bl.a. mottatt henvendelser med meldinger om bl.a.
tjenestebeordringer på mer enn 100 timer pr. uke. Dette
er uakseptabelt. Komiteen vil be Forsvarsdepartementet
om en vurdering av hvilke tiltak som er best egnet når det
gjelder å avhjelpe problemene med sterk underbeman­
ning i perioden juni--oktober, og deler nemndas oppfat­
ning av at dette ikke kan forsette som en del av tjeneste­
systemet i Forsvaret.
Jeg anbefaler komiteen innstilling.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Det er med glede
jeg merker meg at omstillingen og nedbemanningen i
Forsvaret ikke har medført et økt antall klagesaker, og at
det er i gruppen sosiale saker for soldatene det fortsatt er
et lite antall klager, og at det er færre refselser.
Jeg er imidlertid helt enig både med komiteen og med
saksordføreren i at det også er forhold i Forsvaret som gir
grunn til bekymring. Tiltakende bruk av narkotika i sam­
funnet gir også økt utslag i bruk blant vernepliktige
mannskaper. Jeg kan forsikre komiteen om at vi tar pro­
blemet på største alvor, og at vi vil bekjempe det med
målrettet innsats over et bredt spekter. Jeg er også glad
for at forsvarssjefen praktiserer nulltoleranse i dette
spørsmålet.
Når det gjelder øvelsen «Joint Winter» og de forhold
som saksordføreren berørte, vil jeg vise til mitt brev til
komiteen av 13. mai og legge til at vi selvfølgelig er helt
enig i at det er et overordnet operativt ansvar for slike
forhold, og at dette bør håndteres tilfredsstillende i frem­
tiden.
Jeg har også merket meg komiteens synspunkter på
ulike områder, herunder underbemanning blant soldatene
i sommermånedene og manglende oppfølging ved avde­
lingene når det gjelder bruk av minimumssatser for tilde­
ling av velferdsmidler. Jeg vil selvsagt følge opp de an­
modninger som er gitt i innstillingen, og slutter meg til
komiteens anbefalinger.
Per Roar Bredvold (FrP): Dokument nr. 5 for 2001­
2002 sier oss mye om Forsvarets aktiviteter på godt og
vondt. Hovedbudskapet er at Forsvaret fungerer rimelig
bra, men at alt kan bli bedre.
Jeg vil ta for meg to små saker -- kanskje ikke små,
men i hvert fall to saker. Den ene gjelder bekjempelse av
narkotikaproblemer ved militære avdelinger. Vi ser at
antall justissaker, politianmeldte sådanne, har gått ned,
og at beslag også har gått ned. Det er selvfølgelig glede­
lig. Men man ser samtidig at hundekontroller og inspek­
sjoner har gått ned, altså at Forsvaret har hatt færre kon­
troller. Det bekymrer meg. Jeg mener at dette er såpass
viktig at Forsvaret må intensivere og kanskje ha enda fle­
re kontroller enn det de har hatt. For hvis, og jeg under­
streker hvis, noen som behandler våpen, ammunisjon,
lette og tunge kjøretøyer etc. i Forsvaret, er påvirket av et
eller annet, må disse selvfølgelig lukes ut. Vi kunne også
lese i Forsvarets Forum nr. 8 om soldater på skjulte
narkolister. Det kunne ha vært spennende å høre hva
statsråden mener om dette.
Den andre saken jeg ønsker å bruke litt tid på, er vok­
senopplæring. Det er selvfølgelig en viktig del av solda­
tenes velferdstjeneste. Men slik det fungerer i dag, har
ikke alle like muligheter til å være med på dette. Det kan
skyldes belastningen av vakttjeneste, det kan være ujevnt
med øvelser -- noen har mange og andre færre øvelser --
eller annen tjeneste som gjør at det er vanskelig å være
med på dette. Muligheten til å være med på dette må
bedres.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Bare en kort til­
leggsmerknad fra min side.
Jeg deler selvfølgelig representanten Bredvolds be­
kymring når det gjelder narkotikabruk i Forsvaret, hvil­
ket jeg også sa i mitt innlegg. Når det gjelder tiltak mot
narkotika, er det en egen tiltaksplan som er iverksatt, og
som vil bli videreført. Forsvaret har også akkurat arran­
gert en stor konferanse om narkotikamisbruk blant solda­
ter for å komme med ytterligere tiltak for fremtiden. Jeg
er helt enig med representanten Bredvold i at det å være
rusmiddelmisbruker ikke er forenlig med å bruke våpen.
Det understreker jeg også ved å si at jeg støtter forsvars­
sjefens nulltoleranse.
Jeg fikk et helt konkret spørsmål knyttet til dette med
brukere på skjulte lister. Det er en sak som har vært kjent
gjennom media. Der vil selvfølgelig Forsvaret rette seg
etter de regler for registrering som gjelder. Vi vil ta til­
strekkelig hensyn til personvern, slik at den registrerin­

30. mai -- 1. Forslag fra repr. Alvheim, Nesvik og Sandberg om normerte satser for omsorgslønn.
2. Forslag fra repr. Nesvik og Alvheim om endr. av forskrift av 30. apr. 1997 nr. 0392 § 4
2002
2902
gen som har funnet sted, er blitt lagt om, og det er også
gjort kjent fra Forsvarets side. Her retter vi oss etter Data­
tilsynets regelverk, på lik linje med alle andre. Det skulle
bare mangle.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2911)
S a k n r . 2
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om årsmelding fra styret for Pensjonsordningen
for stortingsrepresentanter for budsjettåret 2001 (Innst.
S. nr. 191 (2001­2002), jf. Dokument nr. 9 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2911)
S a k n r . 3
Innstilling fra sosialkomiteen om samtykke til delta­
kelse i en beslutning i EØS­komiteen om endring av pro­
tokoll 31 i EØS­avtalen om EFTA/EØS­statenes deltakel­
se i Fellesskapets handlingsprogram for å fremme samar­
beid mellom medlemsstatene til bekjempelse av sosial ut­
støting (Innst. S. nr. 183 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 45
(2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2911)
S a k n r . 4
Innstilling frå sosialkomiteen om samtykke til delta­
king i ei avgjerd i EØS­komiteen om endring av protokoll
31 i EØS­avtala om deltaking for EFTA/EØS­statane i
EU­programmet for Det europeiske året for funksjons­
hemma 2003 (Innst. S. nr. 182 (2001­2002), jf. St.prp.
nr. 47 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2911)
S a k n r . 5
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Bendiks H. Arnesen, Aud Gaundal,
Grethe Fossli og Olav Akselsen om å likestille yrkesaktive
fiskere med andre yrkesaktive i samfunnet (Innst. S. nr. 163
(2001­2002), jf. Dokument nr. 8:57 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2911)
S a k n r . 6
Innstilling fra sosialkomiteen om 1) forslag fra stor­
tingsrepresentantene John I. Alvheim, Harald T. Nesvik
og Per Sandberg om å be Regjeringen sørge for normerte
satser for omsorgslønn i alle kommuner og 2) forslag fra
stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik og John I. Alv­
heim om å be Regjeringen sørge for å endre forskrift av
30. april 1997 nr. 0392 § 4 slik at også personer som mot­
tar omsorgslønn unntas fra folketrygdloven § 12­12 annet
ledd (Innst. S. nr. 189 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:61
(2001­2002) og Dokument nr. 8:95 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter for
hver partigruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ola D. Gløtvold (Sp) (ordfører for saken): Dagsorde­
nen gikk veldig fort i dag!
Vi har da kommet til den saken som gjelder to Doku­
ment nr. 8­forslag -- om normerte satser for omsorgslønn
i alle kommuner, og om pensjon og folketrygd for dem
som mottar omsorgslønn samtidig som de har folketrygd.
Begge disse to forslagene er fremmet av Fremskrittspar­
tiet, og komiteen har valgt å behandle dem under ett.
En samlet komite understreker betydningen denne
omsorgslønnsordningen har ved at de som utfører om­
sorgsarbeidet, gjerne gjør det i sitt eget hjem, eller i hvert
fall i omsorgsmottakerens hjem, og på den måten er det
den mest «naturlige» omsorg en kan ha. Den som er om­
sorgstrengende, kan få være i sitt hjemmemiljø, og sam­
tidig er det en styrke for dem som må utføre dette arbei­
det uansett.
Vi har sagt at denne omsorgslønnen i hvert fall bør
være på linje med det som er lønnsnivået i hjemme­
hjelpssektoren. Det samme sier sosialministeren i brev til
komiteen av 29. april i år. Så langt er komiteen samlet.
Når det gjelder å innføre normerte satser for omsorgs­
lønnen, som forslagsstillerne foreslår, har komiteen delt
seg. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet og regje­
ringspartiene ber Regjeringen foreta en gjennomgang av
ordningen med omsorgslønn for å se på hvordan den fun­
gerer i dag, og på hvilke områder den bør forbedres. Det­
te flertallet påpeker også at en statlig refusjonsordning
kan føre til uheldige vridningseffekter i forhold til hvilke
typer tiltak kommunene velger å benytte seg av. Dette
flertallet foreslår at Dokument nr. 8:61 vedlegges proto­
kollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker at det utarbei­
des normerte satser for omsorgslønn i kommunene, og
påpeker at det vil gjøre at det ikke blir så store variasjo­
ner fra kommune til kommune når det gjelder nivået på
lønnen som skal gis, og i hvor stort omfang lønnen skal
gis.
Når det gjelder det andre forslaget, Dokument nr.
8:95, har Stortinget tidligere i forbindelse med behand­

30. mai -- 1. Forslag fra repr. Alvheim, Nesvik og Sandberg om normerte satser for omsorgslønn.
2. Forslag fra repr. Nesvik og Alvheim om endr. av forskrift av 30. apr. 1997 nr. 0392 § 4
2002 2903
lingen av Dokument nr. 8:50 for 1998­99 i Innst. S.
nr. 13 for 1999­2000 sagt at vi ønsker at Regjeringen ut­
reder konsekvensene av bortfall av 1­årsregelen for alle
grupper som blir berørt av denne når det gjelder folke­
trygden og lønnet arbeid.
I St.prp. nr. 1 for 2001­2002 skrev Regjeringen at den
vurderte å innføre en tidsbegrenset uførestønad når fram­
tidig arbeidsevne var usikker, og at den skulle utrede det­
te med sikte på å legge fram en odelstingsproposisjon se­
nest sist høst. Det har imidlertid ikke kommet noe forslag
fra Regjeringen på dette området.
En samlet komite foreslår nå at det settes en grense på
1 G for inntekt utenom trygdeytelsene som en kan motta
når en utfører omsorgslønnet arbeid. Det er viktig at dette
kommer på plass, slik at en slipper å få et tap i pensjon
som gjør at en ikke ser seg i stand til å utføre omsorgsar­
beid det første året en har omsorgslønn og samtidig er
uførepensjonist. Det er tungt og krevende å utføre om­
sorgsarbeid. Ofte er det eldre kvinner som utfører dette
arbeidet, og da bør vi tilrettelegge for at det kan være
mulig å kombinere uføretrygd og omsorgslønn i den grad
det er ønskelig å få det til. Derfor fremmer komiteen føl­
gende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for å endre for­
skrift av 30. april 1997 nr. 0392 § 4 slik at også perso­
ner som mottar omsorgslønn, unntas fra folketrygd­
loven § 12­12 annet ledd. Inntekten før det eventuelt
skjer en avkortning av trygden, bør sette til 1 G. End­
ringen gjøres gjeldende fra 1. januar 2003.»
Komiteen viser også til at ektefelletillegget avkortes
for den uføre når ektefellens/samboerens omsorgslønn
utgjør mer enn 1 G. Komiteen finner dette urimelig og
ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortin­
get med en vurdering av å høyne denne grensen, slik at
paret samlet kan få en rimelig inntekt.
Presidenten: Skal forslagene i innstillingen tas opp?
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg beklager, president!
Jeg tar opp de to forslagene fra Fremskrittspartiet, So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet som står i innstil­
lingen.
Presidenten: Ola D. Gløtvold har tatt opp de forslage­
ne han refererte til.
Britt Hildeng (A): Vi må konstatere at ordningen
med omsorgslønn praktiseres ulikt i forskjellige kommu­
ner. Det gjelder antallet timer som aksepteres av kommu­
nen, så vel som nivået på timelønnen.
Arbeiderpartiet, som resten av komiteen, er opptatt av
at det for varig tyngende omsorgsarbeid bør ytes mest
mulig lik omsorgslønn uavhengig av hvor man bor i lan­
det, og at omsorgslønn skal inngå som en reell del av
kommunens omsorgs­ og tjenestetilbud. Det er grunnlag
for å forbedre ordningen med omsorgslønn, og det er
grunnlag for klare retningslinjer for tilståelsen av om­
sorgslønn hva gjelder både omfang og nivå. Derfor ber et
flertall i komiteen Regjeringen foreta en gjennomgang av
hvordan den fungerer i dag, og komme tilbake med for­
slag til hvordan den kan forbedres.
Arbeiderpartiet mener i denne forbindelse at en må
legge til grunn at omsorgsytere må sikres en lønnsplasse­
ring på linje med det som er vanlig for hjemmehjelpere.
Videre at dersom omsorgsyteren har en utdanning som
gjør vedkommende spesielt kvalifisert for slikt omsorgs­
arbeid, må vedkommende kompenseres lønnsmessig for
dette ved at lønnen settes i et rimelig forhold til omsorgs­
yterens kvalifikasjoner, forutsatt at omsorgsbehovet
krever denne kvalifikasjonen.
Videre mener Arbeiderpartiet at det er urimelig at ek­
tefelletillegget i folketrygden avkortes for den uføre når
ektefelle eller samboers omsorgslønn utgjør mer enn 1 G.
Denne grensen bør høynes. Arbeiderpartiet mener også
at uførepensjonister som påtar seg omsorgsoppgaver og
mottar omsorgslønn, blir likestilt med personer som har
inntekt fra politiske verv eller tillitsverv i frivillige orga­
nisasjoner, slik at de blir unntatt fra bestemmelsen om ett
års ventetid for å kunne få en friinntekt på 1 G uten at
dette får følger for uføregraden deres.
Arbeiderpartiet er opptatt av at kommunene skal
kunne ha en økonomi som gjør det mulig å løse om­
sorgsoppgavene så godt som mulig. Arbeiderpartiet er i
den forbindelse opptatt av det samlede tilbudet og øns­
ker at mennesker som er avhengige av døgnkontinuerlig
hjelp og pleie, skal få sin individuelle handlings­ og
oppfølgingsplan, som skal settes sammen av kommune­
ne og den pleietrengende i fellesskap ut fra brukerens
behov.
Omsorgslønn er aktuelt for dem som er avhengige av
døgnkontinuerlig hjelp og pleie. Men en sterkt pleietren­
gende vil ha behov for en rekke tjenester i tillegg til pri­
vat omsorg. Vi mener at de individuelle planene må ut­
formes på bakgrunn av den enkeltes behov, og ikke ut fra
finansieringen av de ulike tiltakene. Dersom de ulike til­
takene finansieres ulikt -- f.eks. ved øremerking og statlig
finansiering av omsorgslønn, mens hjemmetjenesten og
andre kommunale tjenester ikke finansieres på den måten
-- kan en få en vridning av tjenestetilbudet i retning av det
tilbudet som for kommunen er billigst, men som ikke
nødvendigvis er riktigst og best for brukeren. Arbeider­
partiet er derfor svært skeptisk til øremerking av ett av
tiltakene, og mener at vi må se dette i en helhetlig tiltaks­
kjede for den enkelte.
Arbeiderpartiet mener imidlertid at det må etableres
en statlig toppfinansieringsordning for ressurskrevende
brukere, slik at den enkelte kommune får tilstrekkelig
økonomi for å lage et helhetlig tilbud og på den måten gi
kommunene mulighet til å gi et helhetlig omsorgstilbud
og innvilge omsorgslønn på et forsvarlig nivå i forhold til
innsatsen. Med et slikt tilskudd vil kommunen kunne få
mulighet til å gi det tilbudet som omsorgspersonen virke­
lig trenger, og den vil ikke bestemmes ut fra tekniske fi­
nansieringsordninger.
Harald T. Nesvik (FrP): Først må jeg få lov til å si at
selv etter at saksordfører Gløtvold langspurtet inn i salen
-- det var sikkert fordi det gikk litt raskere enn beregnet

30. mai -- 1. Forslag fra repr. Alvheim, Nesvik og Sandberg om normerte satser for omsorgslønn.
2. Forslag fra repr. Nesvik og Alvheim om endr. av forskrift av 30. apr. 1997 nr. 0392 § 4
2002
2904
her i dag -- holdt han et helt utmerket innlegg, som Frem­
skrittspartiet i denne saken absolutt kan slutte seg til.
Det er tydelig at også flertallet her nå har innsett at en
del av det som gjelder omsorgslønn i Norge, har vært
feilslått, eller i hvert fall at man må se på en del av ord­
ningene på nytt igjen. Hele komiteen ønsker jo en end­
ring i systemet, det må man si er helt åpenbart, for selv
om vi i dag ikke får flertall for de normerte satsene og
den statlige merfinansieringen på 50 pst., sier flertallet,
bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpar­
tiet, i hvert fall at man ønsker en gjennomgang av syste­
met med omsorgslønn for å se hvordan det fungerer. Men
man er altså kritisk til den statlige medfinansieringen,
som representanten Hildeng var inne på i sitt innlegg.
Det er i hvert fall en gledens dag når vi har fått fjernet
en av urimelighetene når det gjelder omsorgslønn. Det
gjelder 1­årsregelen, som går ut på at hvis man har om­
sorgsoppgaver og blir ufør, får man ett års ventetid før
man slipper avkortingen i uførhetsgraden. Det er i hvert
fall veldig bra at den blir fjernet.
Jeg må også knytte en liten kommentar til represen­
tanten Hildeng, som ut fra Arbeiderpartiets ståsted -- jeg
må bare minne om at den regjeringen som sitter nå, fak­
tisk bare har sittet i under et år -- har hatt anledning til å
fremme disse forslagene tidligere, men har latt være å
gjøre det. Jeg må også si til Regjeringens forsvar, selv
om det ikke er min jobb å forsvare den, at selv om Stor­
tinget nå pålegger den en del ting, er det vurderinger som
Regjeringen skal foreta. Jeg håper da at statsråden -- hun
skal kanskje ha et innlegg her etterpå -- vil sørge for at
det blir fortgang i dette arbeidet, slik at man kan få en
bred gjennomgang av omsorgslønnsystemet med tanke
på en endring for å få en bedre situasjon for dem som har
behov for det.
Fremskrittspartiet har gjennom disse to forslagene
forsøkt å få til en del endringer, til beste for dem som
trenger omsorg. Men det gir også dem som yter omsor­
gen, en mulighet til å få et visst økonomisk bidrag for å
yte den omsorgen som egentlig faktisk blir et kommunalt
ansvar dersom det ikke er noen som kan yte omsorgen i
hjemmet. Det er i den forbindelse at disse tingene er vel­
dig viktige. Det er også viktig, som representanten Gløt­
vold var inne på i sitt innlegg, at det avlønningsmessig er
behovet til den enkelte som skal være avgjørende når det
gjelder kvalifikasjonene til vedkommende som yter om­
sorgen. Det er derfor viktig at vi får disse tingene på
plass.
Det er i hvert fall en gledens dag når vi får til noe her i
dag, og jeg håper at Stortinget ved en senere anledning,
etter at vurderinger er foretatt av Regjeringen, også kan
ta til fornuft når det gjelder den andre biten.
Presidenten: Da flere av talerne har gitt uttrykk for
overraskelse over den raske fremdriften i dagens møte, vil
presidenten tillate seg å bemerke at han antar at dette er en
positiv overraskelse.
Sigbjørn Molvik (SV): SVs mål er at norske kommu­
ner skal ha et så godt utbygd pleie­ og omsorgstilbud at
de som trenger det og ønsker det, kan få dette via det of­
fentlige apparatet, i form av enten hjemmebaserte tjenes­
ter, omsorgsboliger, aldershjem eller sykehjem. Derfor er
en videre utbygging både av kapasiteten og av kvaliteten
på disse tjenestene en prioritert oppgave for oss. Det be­
tyr bl.a. at vi må videreføre handlingsplanen for eldreom­
sorg, som nå ligger til behandling her i Stortinget. Det
innbefatter både kapasiteten når det gjelder boenheter og
den kvalitative opprustningen av tjenestene som Regje­
ringa har bebudet, og som SV støtter. For å komme nær­
mere alle disse målene er det derfor tvingende nødvendig
at Stortinget samtidig som vi gjør dette, sørger for at
kommuneøkonomien er slik at dette blir mulig. Signale­
ne i kommuneproposisjonen er i så måte, slik SV ser det,
svært negative.
Men dagens situasjon er slik at vi fortsatt er avhengig
av den innsatsen som gjøres av de mange -- i all hovedsak
kvinner -- som utfører pleie­ og omsorgsarbeid for sine
nærmeste i hjemmet, og som for denne innsatsen kan
motta omsorgslønn. Den situasjonen vil vi ha i lang tid
framover.
Nivået på omsorgslønn varierer sterkt fra kommune til
kommune. SV ønsker at den samfunnsnyttige innsatsen
som disse gjør, skal verdsettes på en skikkelig måte. Det
betyr at de som yter den omsorgen, må sikres en lønn på
linje med det som er vanlig for hjelpepleiere, som det
sies i saken. Det er ikke akseptabelt at tusenvis av kvin­
ner, ofte eldre kvinner, skal utføre til dels tungt og slit­
somt arbeid for en urimelig lav lønn. Alternativet for
mange av disse kunne jo vært et «normalt» yrkesliv uten­
for hjemmet, med alle de positive elementer det inne­
bærer.
Vi mener videre at det er urettferdig og helt urimelig at
lønna skal variere så sterkt fra kommune til kommune som
den gjør i dag. Da er det nødvendig å sørge for at dette ar­
beidet blir verdsatt lønnsmessig likt, uavhengig av hvor i
landet man bor. Derfor fremmer vi forslag sammen med
Fremskrittspartiet og Senterpartiet om å be Regjeringa ut­
arbeide bindende minstenormer for minstelønn.
Selv om hele komiteen i prinsippet er enige om at sli­
ke minstenormer er ønskelig, slik også Harald T. Nesvik
var inne på, får forslaget dessverre ikke flertall. Flertallet
viker tilbake for dette, fordi det bl.a. vil ha innvirkning
på kommunenes økonomi. Ja, det vil det åpenbart ha, og
derfor følger da også mindretallet opp dette ved å foreslå
at staten skal delfinansiere omsorgslønna med minst
50 pst., nettopp for at Stortinget ikke nok en gang skal
gjøre det som dessverre altfor ofte skjer: Stortinget øns­
ker forbedringer og bedre kvalitet på både dette og hint,
vi gjør våre vedtak i samsvar med det, og overlater så til
kommunene å gjøre jobben. For det er jo kommunene
som i all hovedsak har ansvaret for å gjennomføre de for­
bedringer vi her i denne salen vedtar. Slik er det også i
denne saken. Denne måten å gjøre det på begynner man­
ge kommuner, ordførere og andre kommunepolitikere fra
alle partier å bli ganske lei av. Derfor bør vi ikke nå sen­
de denne regningen ut til kommunene, men ta vårt ansvar
for å betale kostnadene. Det gjør altså mindretallet ved å
gå inn for minst 50 pst. statlig delfinansiering.

30. mai -- 1. Forslag fra repr. Alvheim, Nesvik og Sandberg om normerte satser for omsorgslønn.
2. Forslag fra repr. Nesvik og Alvheim om endr. av forskrift av 30. apr. 1997 nr. 0392 § 4
2002 2905
I tillegg mener SV at det må være riktig og rettferdig
at den som har en utdanning som gjør en spesielt kvalifi­
sert for denne type arbeid, får dette kompensert lønns­
messig på en rimelig måte. Dette er også flertallet enig i.
Vi mener også at det nå er på tide å fjerne den urime­
ligheten som ligger i at mottakerne av omsorgslønn ikke
har vært unntatt fra folketrygdloven § 12­12 annet ledd,
og ønsker da at mottakere av omsorgslønn skal kunne ha
en inntekt opp til 1 G før en eventuell avkorting av tryg­
den finner sted.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Begge Doku­
ment nr. 8­forslagene som vi behandler i dag, er fremmet
av Fremskrittspartiet. Det har jeg lyst til å gi dem honnør
for.
Omsorgslønn har vært en viktig sak for Kristelig
Folkeparti i lang tid. Samfunnet er helt avhengig av den
innsats slektninger gjør for pleietrengende familiemed­
lemmer.
Kommunene har i dag en lovfestet plikt til å ha lønn
og avlastningstiltak for personer som har et særlig tyn­
gende omsorgsarbeid. Lønn til pårørende som påtar seg
slikt viktig, nyttig og nødvendig arbeid, er helt riktig.
Kristelig Folkeparti mener at omsorgslønn bør være
mest mulig lik, uavhengig av hvor en bor i landet. Krite­
riene og begrunnelsene for å få tildelt omsorgslønn bør
heller ikke variere så mye kommunene imellom. Det er
viktig at omsorgsytere med tilnærmet likt omsorgsarbeid
behandles likt.
Det er bra at departementet har gitt tydelig signal om
at nivået på timelønnen skal være på linje med det som er
vanlig for hjemmehjelpere. Det er viktig at en følger opp
denne uttalelsen, slik at den i praksis fungerer som veile­
dende retningslinjer for kommunene.
Det er positivt at Sosialdepartementet har gående et
forsøksprosjekt i Stavanger, Bodø og Notodden for å se
nærmere på omsorgslønn i familier med funksjonshem­
mede barn. Kristelig Folkeparti ser frem til resultatet fra
forsøkene, som skal være ferdig i 2003.
Vi ønsker at Regjeringen skal foreta en gjennomgang
av ordningen med omsorgslønn for å se hvordan denne
fungerer i dag, og på hvilke områder den bør forbedres.
Dette tar nødvendigvis noe tid, og vi stemmer derfor i
dag imot konkrete forslag som vi i utgangspunktet er po­
sitive til, og ber om at Dokument nr. 8:61 vedlegges pro­
tokollen.
Kristelig Folkeparti støtter intensjonene i Dokument
nr. 8:95 for 2001­2002, slik at også personer som mottar
omsorgslønn, unntas fra folketrygdloven § 12­12 annet
ledd.
Det er urimelig at uførepensjonister som påtar seg
omsorgsoppgaver og mottar omsorgslønn, får ulik utbe­
taling avhengig av om omsorgslønnen er tilstått før eller
etter en ble ufør. Vi støtter forslaget om at det settes en
grense på 1 G for inntekt utenom trygdeytelsene som
vedkommende mottar.
Rikstrygdeverket opplyser at det er om lag 1 200 per­
soner som mottar uførepensjon og omsorgslønn i dag.
Jeg synes det er flott at så mange uføre bruker sine ekstra
krefter til å hjelpe sine nærmeste.
Statsråd Ingjerd Schou: Omsorgslønn er, som ko­
miteen peker på, en viktig ordning for å støtte opp om det
omsorgsarbeidet som utføres av personer som står den
omsorgstrengende nær. Omsorgslønn er i dag en ytelse
kommunene etter en skjønnsmessig vurdering kan gi, og
det er riktig som komiteen peker på, at det er ulik praksis
i kommunene når det gjelder omsorgslønn.
Jeg har merket meg komiteens synspunkt at omsorgs­
lønn bør ytes mest mulig likt, uavhengig av hvor i landet
man bor, og også synspunktene når det gjelder lønnsplas­
sering. Flertallet ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av ordningen med omsorgslønn for å se på hvordan den
fungerer, og på hvilke områder den bør forbedres. Jeg vil
følge opp dette. I denne gjennomgangen vil jeg også vur­
dere nærmere de synspunkter som tas opp av mindretal­
let i innstillingen.
Når det gjelder Dokument nr. 8:95, er det en enstem­
mig komite som står bak forslaget om å endre forskriften
slik at også personer som mottar omsorgslønn, unntas fra
bestemmelsene i folketrygdloven § 12­12 annet ledd og
anses på samme måte som ved godtgjørelse for politiske
verv eller tillitsverv i organisasjoner når det gjelder unn­
tak fra ventetidsreglene for revurdering av uførepensjon,
og at det således ikke skal tas hensyn til omsorgslønn un­
der folketrygdens grunnbeløp ved innvilgelse av uføre­
pensjon.
Jeg slutter meg til de vurderinger komiteen legger til
grunn for dette forslaget, og vil følge opp med de nød­
vendige forskriftsendringer.
Så til saksordfører Gløtvolds innlegg. Jeg vil bare be­
merke at det var Stoltenberg­regjeringen som i St. prp.
nr. 1 lovet å fremme forslag om tidsbegrenset uføretrygd,
slik Sandman­utvalget foreslo høsten 2001. Denne regje­
ringen har tatt fatt i dette og vil om kort tid fremme et
slikt forslag. Vi vil også her ta opp spørsmålet om bort­
fall av 1­årsregelen for alle grupper.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (FrP): Det var gledelig å høre at
statsråden i det arbeidet som skal foretas ved en gjen­
nomgang av ordningen med omsorgslønn, også vil ta
hensyn til de merknadene som mindretallet står bak i den
saken. Det synes jeg er et veldig positivt signal fra stats­
råden.
Men etter å ha vært med på behandlingen av St. meld.
nr. 4 for 2001­2002 i denne sal for en liten stund tilbake,
finner jeg grunn til å spørre statsråden om fremdriften i
det arbeidet som hun har tenkt å foreta i forbindelse med
gjennomgangen av ordningen med omsorgslønn. Da er
spørsmålet mitt: Vil dette bli en prioritert oppgave for
statsråden, slik at man kan få en sak rimelig raskt til Stor­
tinget, slik som Stortinget ønsker for å kunne fatte de
nødvendige vedtak? Jeg håper at statsråden kan si noe
mer om fremdriften og hvordan hun ønsker å legge vekt

30. mai -- 1. Forslag fra repr. Alvheim, Nesvik og Sandberg om normerte satser for omsorgslønn.
2. Forslag fra repr. Nesvik og Alvheim om endr. av forskrift av 30. apr. 1997 nr. 0392 § 4
Trykt 12/6 2002
2002
2906
på dette, slik at det ikke går vinter og vår og kanskje en
ny stortingsperiode før vi får en ny sak.
Statsråd Ingjerd Schou: Til spørsmålet om dette er
en prioritert oppgave, er svaret ja. Før vinter og vår kom­
mer sommer og høst. Vi er i gang med arbeidet allerede,
og jeg lover en rask fremdrift i forhold til denne viktige
saken.
Ola D. Gløtvold (Sp): Først en kommentar til det jeg
sa om St.prp. nr. 1 for 2001­2002. At den opprinnelig ble
lagt fram av Stoltenberg­regjeringen, er riktig. Men så
kom det en supplerende og korrigerende versjon fra
Bondevik II­regjeringen. Der stod det intet om at man
ikke hadde tenkt å legge fram en odelstingsproposisjon
om dette senere på høsten, slik at det som ikke var korri­
gert, måtte Stortinget regne med skulle følges opp av den
regjering som la fram bare en supplerende proposisjon til
det som en allerede da tok utgangspunkt i.
Så har jeg lyst til å spørre statsråden om to ting. Jeg
viste til at ektefelletillegget avkortes for den uføre når
ektefelles eller samboers omsorgslønn utgjør mer enn
1 G. Komiteen ber samlet om at Regjeringen kommer til­
bake til dette på egnet måte, slik at en kan få justert dette
forholdet.
Så til slutt: Et flertall i komiteen -- Arbeiderpartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti -- sier at «en statlig refu­
sjonsordning kan føre til uheldige vridningseffekter av
hvilke typer tiltak kommunene velger å benytte seg av».
Jeg vil gjerne høre hva slags typer tiltak sosialministe­
ren mener er uheldige her i forhold til vridning -- priori­
tert bruk eller feilprioritering av tiltaksordninger. Dette
er da sagt i forbindelse med at man ikke går inn på nor­
mert sats for omsorgslønn nå.
Statsråd Ingjerd Schou: Når det gjelder det som går
på ektefelletillegget, kommer jeg til å følge opp det som
er komiteens innstilling. Jeg har også merket meg de
synspunktene som mindretallet har, og kommer til å gjø­
re en vurdering som har et helhetlig preg. Vi vil altså
vurdere alle forhold.
Når det gjelder det som går på uheldige vridninger --
jeg tror det var det ordet representanten brukte -- er det
mange argumenter som taler både for og mot, men ut­
gangspunktet er at jeg kommer til å følge opp komiteens
innstilling. Jeg kommer til å ta hensyn til mindretallets
vurderinger i den totale vurderingen som departementet
vil gjøre.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Ola D. Gløtvold (Sp): I ganske rask fart, og litt hese­
blesende, prøvde jeg å være saksordfører for saken. Jeg
har også lyst til å være litt senterpartirepresentant når det
gjelder disse spørsmålene om omsorgslønn, og vil, i lik­
het med det jeg sa innledningsvis, si at dette med om­
sorgslønn er en viktig sak. Det er en sak som Senterpar­
tiet har flagget ganske høyt -- første gang for mange år si­
den, og vi fikk ganske mye pepper for synet vårt da. Det
er derfor gledelig i dag å se at det faktisk begynner å gå i
riktig retning ved at et flertall her nærmer seg konstrukti­
ve ordninger for muligens noe mer statlig engasjement i
omsorgslønnssammenheng, slik som bl.a. representante­
ne Nesvik og Molvik var inne på.
Jeg har noen kommentarer til innstillingen og det som
sies der fra flertallets side, bl.a. når det gjelder dette med
vridningseffekt -- jeg stilte statsråden et spørsmål på det
samme området, men jeg syns ikke jeg fikk noe særlig
godt svar på det. Jeg syns det blir for enkelt å si at vi ikke
kan gjøre statlige grep og bruke statlige refusjonsordnin­
ger, fordi det kan føre til uheldige vridninger. Represen­
tanten Hildeng var inne på det. Jeg skjønner noe av argu­
mentasjonen til Hildeng, men det er klart at vi alle mener
at det skal være et sett av tiltak her. Her har vi personlige
assistenter finansiert av staten, vi har hjemmehjelpsord­
ningen og hjemmesykepleien, og vi har statlig toppfinan­
siering som vi får håpe kommer etter hvert for de tyngste
brukerne. Det er Hjelpemiddelsentralen som kommer inn
med løsninger -- også statlig finansiert. Det skal altså
være et sett av løsninger, ikke minst avløsningsordninger
og korttidsopphold på institusjon, slik at det kan være va­
riasjon i hverdagen både for den som mottar omsorgs­
hjelp, og for den som utfører omsorgsarbeidet. Så jeg
syns det som sies, blir litt for lettvint.
Så har jeg lyst til å kommentere en merknad fra Høyre
og Kristelig Folkeparti, hvor de peker på at
«det vil være mye arbeid knyttet til å administrere en
statlig refusjonsordning».
Ja, noe arbeid vil det i hvert fall være, men det er klart
at vi får minst arbeid hvis vi ikke gjøre noen ting. Så jeg
syns det må være viktig å påpeke her at hvis vi ønsker å
ha en god omsorgslønnsordning, og hvis vi ønsker å bistå
kommunene økonomisk for at dette skal komme på plass,
må vi ta det administrative arbeidet. Og jeg kan ikke
skjønne at vi etablerer noen veldig stor byråkratisk ord­
ning om staten går inn med minst 50 pst. medfinansier­
ing på omsorgslønnsbiten.
Det er en del av disse tingene som jeg ønsker skal
komme på plass.
Dessuten syns jeg det er gledelig i dag at vi i hvert fall
har oppnådd noe større rettferdighet for disse omsorgs­
lønnsmottakerne -- de som kanskje har utført ulønnet om­
sorgsarbeid lenge, som nå har fått godtgjort noe av dette
arbeidet, og som ser at det blir problemer hvis dette kom­
bineres med uførepensjon. Der har vi kommet en bra bit
videre i dag.
Britt Hildeng (A): Representanten Gløtvold stilte seg
noe spørrende til hvorvidt statlige finansieringsordninger
ville kunne ha uheldige vridningseffekter. Vi har en lang
historie på det kommunale velferdsområdet og når det
gjelder tjenestetilbudet, som nettopp tilsier at ulike finan­
sieringsformer kan føre til at vi får utviklet tjenestetilbud
som ikke nødvendigvis er de beste. Vi hadde det i sin tid
innenfor barnevernet, vi har det innenfor rusomsorgen --
vi har det innenfor en rekke områder. Og her har også

Forhandlinger i Stortinget nr. 196
30. mai -- Forslag fra repr. Hedstrøm, Nesvik og Solholm vedr. lovendr. om salg av vin og sterkøl
og forslag fra repr. Simonsen om endr. i alkoholloven mv.
S 2001--2002
2002 2907
(Hildeng)
Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti en mindre­
tallsmerknad som nettopp tilkjennegir at man kan kom­
me til å få den type vridningseffekter. Disse partiene me­
ner at
«omsorgslønn i større grad enn i dag bør være aktuelt
for pleie og hjelp til personer som er avhengige av
dette i sin hverdag og hjemmesituasjon.»
Og så kommer det som nettopp hviler på en slik er­
kjennelse, at det kan få vridningseffekter:
«Dette vil også kunne avhjelpe kommunen når det
gjelder eldreboliger og sjukehjemsplasser, og dermed
spare kommunen for utgifter.»
Dette kan ikke være den målsettingen en legger til
grunn for omsorgslønn. En må legge til grunn at om­
sorgslønn er det beste for den enkelte omsorgsperson, og
derfor må den personen være i sentrum. Derfor har Ar­
beiderpartiet sagt at vi trenger en toppfinansiering for
sterkt ressurskrevende brukere. Da kan vi lage et om­
sorgstilbud for den enkelte og sette den enkelte i fokus,
og ikke kommuneøkonomien.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg skal prøve å holde meg
veldig saklig til det som vi driver med nå. Jeg er enig i at
det kan lages ordninger som kan gi vridningseffekter,
men jeg har lyst til å høre hvilke uheldige vridninger som
kan komme her, og det syns jeg ikke jeg har fått høre fra
noen.
Jeg er enig med representanten Hildeng i at det skal
være et sett av virkemidler, og det sa jeg også i mitt for­
rige innlegg. Men jeg kan ikke med min beste vilje
skjønne at gode ordninger som samtidig sparer samfun­
net -- i dette tilfellet kommunen -- for ressurser, skal være
uheldig. Det må jo være et godt argument for å innføre
disse ordningene at det kan være innsparing på andre
områder. Jeg mener ikke dermed at kommunene ikke
skal ha bl.a. institusjonskapasitet -- det skal de absolutt ha
-- med bl.a. avlastningsplasser og langtidsplasser når folk
ikke lenger kan være hjemme, selv med hjemmebasert
omsorg fra familie eller fra det offentlige. Det må jo være
slik at vi kan ha to tanker i hodet samtidig, og at gode
ordninger for den enkelte bruker samtidig kan være gode
ordninger for det offentlige og være besparende i tillegg.
Det er veldig viktig, syns jeg.
Og så litt til denne toppfinansieringsordningen. Den
kunne regjeringen Stoltenberg og Arbeiderpartiet ha
kommet med da de satt ved roret. Den kunne også andre
ha kommet med på en bedre måte, bl.a. vi da vi satt ved
roret, det skal jeg innrømme. Vi fikk til en ordning da,
men den har aldri vært velfungerende. Før vi viser til at
statlig toppfinansieringsmodell er det som skal løse alt,
må vi i hvert fall ha den der. Jeg tror samtidig at statlig
toppfinansieringsmodell også har sine svakheter i for­
hold til å inkludere alle typer tiltak. Statlig toppfinansier­
ing vil bare være for dem som er i en veldig tung pleie­
situasjon, og dermed må vi ha noe også for de som bl.a.
kan være hjemme lenger med en statlig medfinansiering
på omsorgslønnsbiten. Det er ikke alltid tunge brukere,
men det er brukere som i stor grad kan klare seg selv,
hvis de får noe hjelp fra både familie og offentlig sektor.
Presidenten: Presidenten vil anta at det er adgang til å
ha et ubegrenset antall tanker i hodet samtidig.
Flere har ikke bedt om ordet, og dermed er debatten i
sak nr. 6 avsluttet.
(Votering, se side 2911)
S a k n r . 7
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Harald T. Nes­
vik og Lodve Solholm om at det skal fremmes nødvendige
lovendringer slik at vin og sterkøl kan selges i dagligvare­
forretninger og i spesialforretninger, og forslag fra stor­
tingsrepresentant Jan Simonsen om at alkoholloven end­
res slik at all vin og sterkt øl kan selges i vanlige butikker
(Innst. S. nr. 192 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:66
(2001­2002) og Dokument nr. 8:96 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter for
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil tre minutter.
-- Det anses vedtatt.
Sigbjørn Molvik (SV) (ordfører for saken): Den sa­
ken vi nå har til behandling, har sin bakgrunn i to Doku­
ment nr. 8­forslag, med svært likt innhold og med de
samme intensjonene -- det gjelder Dokument nr. 8:66 og
Dokument nr. 8:96, som presidenten nå nettopp refererte.
Sosialkomiteen har derfor valgt å behandle disse to Do­
kument nr. 8­forslagene under ett med felles merknader
og felles innstilling. Begge forslagene har som intensjon
å endre loven slik at salg av sterkøl og vin skal bli tillatt i
dagligvareforretninger og spesialforretninger, og ikke
som i dag bare omsettes gjennom Vinmonopolets utsalg.
Et bredt flertall i komiteen -- alle partier unntatt Frem­
skrittspartiet -- er uenige i en slik lovendring og fremmer
derfor forslag i innstillinga om at de to Dokument nr. 8­
forslagene blir avvist.
Jeg skal redegjøre for flertallets syn og begrunnelsene
for dette flertallets innstilling, og regner da med at represen­
tanter for mindretallet i debatten vil redegjøre for sitt syn.
Flertallet ønsker å opprettholde en ordning med et
statlig vinmonopol når det gjelder omsetning og salg av
drikkevarer med alkoholinnhold over 4,75 pst. Etter fler­
tallets syn er det den beste måten å ivareta både hensynet
til en alkoholomsetning i strengt kontrollerte og ordnede
former og tilgjengeligheten til lovlige alkoholholdige
drikkevarer på. Dette er heller ingen særnorsk ordning,
slik det blir framholdt i et av Dokument nr. 8­forslagene,
196

30. mai -- Forslag fra repr. Hedstrøm, Nesvik og Solholm vedr. lovendr. om salg av vin og sterkøl
og forslag fra repr. Simonsen om endr. i alkoholloven mv.
2002
2908
og jeg vil vise til at både Sverige og Finland har lignende
ordninger.
Som saksordfører er jeg glad for at denne saken viser
en svært brei politisk oppslutning om den statlige vin­
monopolordninga Norge har, og at den skal fortsette også
framover.
Flertallet mener at ordninga med vinmonopol på en
god måte har ivaretatt målsettinga når det gjelder kon­
troll med omsetning av alkohol. Men det betyr ikke at
flertallet er ukjent med at det foregår en til dels betydelig
ulovlig omsetning av alkohol, spesielt knyttet til hjem­
mebrenning og smugling av alkohol. Og flertallet er opp­
tatt av å få til en reduksjon både i den ulovlige produk­
sjonen og i den ulovlige omsetningen av alkohol. Men
flertallet tror ikke at å tillate sterkøl og vin solgt i vanlige
butikker vil være et egnet virkemiddel for å komme
hjemmebrenning og spritsmugling til livs. Heller ikke
grensehandelen mot Sverige, som angis som en av be­
grunnelsene for Dokument nr. 8­forslagene, tror flertallet
blir redusert i særlig grad ved at det blir anledning til å
kjøpe sterkøl og vin i butikkene i Norge.
Den kanskje viktigste årsaken både til hjemmebren­
ning, smugling og økende grensehandel er at prisen på
alkohol er relativt høy i Norge sammenlignet med mange
andre land. I de to Dokument nr. 8­forslagene er det
imidlertid ikke fremmet noe forslag knyttet til prisnivået
på alkohol i Norge, og flertallet har derfor valgt ikke å gå
nærmere inn på denne problemstillinga i denne saka. Det
spørsmålet får -- for å holde seg til en nærliggende termi­
nologi -- bli en annen skål!
Flertallet er opptatt av at vi gjennom vinmonopolord­
ninga skal ha god tilgjengelighet til lovlige alkoholvarer,
samtidig som vi ivaretar kravet om begrenset og kontrol­
lert omsetning. Bakgrunnen for det er en bekymringsfull
økning i alkoholbruken, ikke minst blant unge. Og fler­
tallet erkjenner at det er en sammenheng mellom økt til­
gjengelighet, økt bruk og økt misbruk.
Det er viktig for å beholde Vinmonopolet som et vik­
tig alkoholpolitisk instrument at ordninga har en så høy
oppslutning i befolkninga som mulig. Derfor er det også
for Vinmonopolet viktig å framstå med stor troverdighet
og kompetanse og kunne betjene kundene sine på en god
måte innenfor de rammer de er gitt av myndighetene.
Flertallet er derfor fornøyd med den måten Vinmonopo­
let de siste åra bevisst har satset på å videreutvikle sin
fagkompetanse og service overfor publikum på. Forbru­
kerundersøkelser viser at Vinmonopolet scorer høyt hos
forbrukerne nettopp på disse områdene. På denne måten
bidrar Vinmonopolet til å styrke tilliten til ordninga i det
norske samfunn.
For å oppsummere: Flertallet mener at å tillate vin og
sterkøl solgt i dagligvarebutikker og spesialbutikker vil
bety en radikal utvidelse av tilgjengeligheten til sterkere
alkoholholdige drikkevarer, både når det gjelder utsalgs­
steder, og når det gjelder åpningstid. Flertallet ønsker
ikke dette. Videre vil en slik ordning bety en kraftig
svekkelse av kontrollen med omsetning av slike varer.
Denne kontrollen ivaretas etter flertallets oppfatning best
gjennom en vinmonpolordning. Derfor ber flertallet om
Stortingets tilslutning til at de to Dokument nr. 8­forsla­
gene blir avvist, og innstillinga er dermed anbefalt.
Bent Høie (H): Konklusjonen i de to Dokument nr. 8­
forslagene er i samsvar med Høyres program. Når Høyre
i dag allikevel vil stemme imot forslagene, er dette knyt­
tet til at dette er et standpunkt som ikke er i samsvar med
Sem­erklæringen og ikke i samsvar med Regjeringens
politikk. Dette er derfor et eksempel på en av de sakene
hvor Høyre har oppgitt sitt særstandpunkt for å etablere
et samarbeid der vi mener vi får betydelig gjennomslag
for de viktigste delene av vår politikk. Og det er en vur­
dering som det ikke virker som om Høyres landsmøte var
noe særlig uenig i.
Jeg vil derfor ikke argumentere imot selve konklusjo­
nen i forslagene, men vil peke på en del av begrunnelsen
som jeg syns er spesiell. Det vises bl.a. til grensehandel,
og at en i hovedsak har grensehandel mot landene
Sverige og Danmark. Men som de fleste kjenner til, har
Sverige tilsvarende regelverk i sitt land, og dermed kan
ikke det være en grunn til at nordmenn reiser til Sverige
for å handle. Jeg tror heller neppe at noen tar fergen til
Danmark for å ha gleden av å kjøpe vin og sterkøl i bu­
tikk. Når det gjelder argumentasjonen i tilknytning til
EU, er det også vist til at det er EU­land som har tilsva­
rende lovverk.
En er også bekymret i forhold til sterkølets posisjon.
Det er åpenbart at det å lansere vin i butikk ville ført til at
den norske tradisjonen i forhold til øl sannsynligvis had­
de blitt svekket.
Harald T. Nesvik (FrP): Det er et par kommentarer
som jeg blir nødt til å knytte til foregående talers innlegg.
Det vises til svenskehandelen. Det er riktig at svenske­
handelen ikke går ned bare på grunn av forslaget. Det må
gjøres i kombinasjon med at alkoholavgiftene går ned, og
også med det tilgangsmessige, at vin kan selges i butikk.
Representanten viser til at man her bryter med Høyres
program. Ja, man gjør det, det er helt korrekt. Jeg tok
med meg Høyres stortingsvalgprogram, fordi jeg trodde
at når man går til valg på en ting og til og med skriver det
i stortingsvalgprogrammet, er det i hvert fall meningen å
holde det. Her skriver Høyre:
«Høyre mener det bør være samme tilgjengelighet
for vin som for øl, og vil tillate salg av vin og sterkøl i
dagligvarebutikkene. Kommunene må få tilbake retten
til å bestemme skjenketider for alkoholholdig drikke
uten å være bundet av tidsrammer fastsatt av Stortin­
get.»
Når det gjelder det siste: jf. den saken som Høyre
stemte imot for en liten stund tilbake, som gjaldt utvide­
de åpningstider.
Dette forslaget dreier seg om en justering av dagens
vinmonopolordning og slik at Norge får et lovverk som
er mer i tråd med det man har i resten av Europa. Det er
to unntak -- det er helt riktig. Det er EU­landene Sverige
og Finland. Jeg tror nok personlig at vi om ikke så veldig
mange år også vil se en endring i holdningene i disse lan­
dene.

30. mai -- Forslag fra repr. Hedstrøm, Nesvik og Solholm vedr. lovendr. om salg av vin og sterkøl
og forslag fra repr. Simonsen om endr. i alkoholloven mv.
2002 2909
Det vises til Vinmonopolets kontrollfunksjon og den
gode jobben som de gjør. Men gjør man egentlig det?
Kan man si at man har en god kontrollfunksjon når borti­
mot 40--50 pst. av alkoholomsetningen i Norge skjer ille­
galt, enten via smugling eller via hjemmebrenning? Da
stiller jeg meg spørsmålet om man virkelig har den gode
kontrollen som enkelte hevder at man har.
Så var representanten fra SV, Sigbjørn Molvik, oppe
her og viste til at hvis man øker tilgjengeligheten, får
man økt misbruk. Da er det interessant at det samme par­
tiet for en liten stund tilbake ville opprette polutsalg på
servicekontorene i kommunene. I tillegg er man med i
flertallet som ønsker å se på ytterligere tiltak for at Vin­
monopolet skal kunne omsette sine varer. Fører ikke det
til mer misbruk i henhold til representanten Molviks syn?
Illegal omsetning er et problem. For å hindre illegal
omsetning vil dette forslaget kunne være til hjelp, fordi
man da i hvert fall er sikret at denne typen varer faktisk
er tilgjengelig der man selger også andre typer varer til
konsumpsjon. Så i den forbindelse vil man kunne påvir­
ke, i hvert fall vil man få gitt de personene som ønsker å
handle lovlig, muligheten til det. Det er faktisk i en rek­
ke kommuner i dag mye enklere å få tak i illegale pro­
dukter enn det er å få tak i lovlig omsettelige varer i
dette landet.
Flertallet bruker en argumentasjon som går på at økt
tilgjengelighet er en utfordring. Men man går jo med
åpne øyne inn for at Vinmonopolet skal kunne selge va­
rene sine over Internett, og at de skal utdeles på postkon­
toret -- ja til og med av landpostbudet. Da er spørsmålet
mitt: Hva er det som er så mye verre med at kunden selv
kan få lov til å plukke varene og kjøpe dem i dagligvare­
handelen?
Handelslekkasjen var jeg inne på, men en liten kom­
mentar til: Det er jo interessant og litt morsomt å se av
merknadene at også Kristelig Folkeparti faktisk åpent
innrømmer -- og man skulle tro at man til og med ønsker
å gjøre noe med det, det vil jo vise seg senere -- at prisni­
vået, avgiftsnivået i Norge på alkohol, er det som fører til
bl.a. handelslekkasjen til Sverige. Man har jo hardnakket
tidligere hevdet at det i veldig liten grad er alkoholavgif­
ten som er årsaken, men heller andre varer. Så i den for­
bindelse synes jeg det er positivt at Kristelig Folkeparti
nå åpent innrømmer at handelslekkasjen faktisk også i
stor grad skyldes alkoholavgiftene.
Så vil jeg minne om ESA­dommen, som faktisk inne­
bærer -- og statsråden har jo også tidligere varslet at man
må følge opp den biten -- at når det gjelder cider og vin
med alkoholstyrke på inntil 4,75 pst., skal det kunne sel­
ges i butikk. Da tror jeg ikke det tar mange årene før også
flertallet i denne sal faktisk vil ha en tilnærming til Euro­
pa når det gjelder dette. Det er jo et uttalt ønske fra be­
folkningen når det gjelder spørsmålet om hvor vin skal
selges, at det skal skje i butikkene.
Jeg tar helt avslutningsvis opp Fremskrittspartiets for­
slag, som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Harald T. Nesvik har tatt opp det forslag
han refererte til.
Magne Aarøen (KrF): Fyrst vil eg gje honnør til
saksordføraren for med eit godt arbeid å ha samla eit
breitt tverrpolitisk fleirtal bak denne viktige innstillinga.
Den handlar i hovudsak om to ting: Den handlar om Vin­
monopolet si stilling, og den handlar om om ein skal gje­
re alkoholhaldig drikk tilgjengeleg for vanleg butikksal.
Vinmonopolet si oppgåve er å avgrense og kontrollere,
og då er det gledeleg at ein har denne breie politiske sem­
ja, der partia står i lag, med unntak av Framstegspartiet,
som har sin eigen agenda her.
Vi har eit aukande rusproblem i samfunnet, og Kriste­
leg Folkeparti har gong på gong peika på at det er to ting
som i hovudsak tel. Det er pris og tilgjenge. Såleis kan
det ikkje sjokkere representanten Nesvik særleg om vi er
så ærlege at vi innrømmer at prisen også har noko med
grensehandelen å gjere. Det kan ikkje vere store sensa­
sjonen, utan at vi dermed seier at vi vil redusere prisen
fordi vi har overdriven tru på at det åleine hindrar det.
Fleirtalet går ikkje inn på prisproblematikken i denne
samanheng, så eg skal i så måte la resten av det liggje.
Men eg vil sitere eit viktig avsnitt frå fleirtalsmerknade­
ne i innstillinga:
«Flertallet mener at å tillate vin og sterkøl solgt i
dagligvareforretninger og i spesialforretninger vil bety
en radikal utviding av tilgjengeligheten til sterkere al­
koholholdige drikkevarer -- både når det gjelder antal­
let utsalgssteder, og når det gjelder åpningstid. Flertal­
let ønsker ikke dette.»
Kristeleg Folkeparti vil for sin del bidra aktivt fram­
over med å setje rusproblema i fokus, slik vi har gjort i
alle tider, og vi ynskjer tiltak for å redusere problema i
samfunnet samstundes som vi fokuserer mykje på å hjel­
pe dei som er komne ut i problem. Det er to sider av
same sak, og Kristeleg Folkeparti har hjarte for begge, på
same måten som den regjeringa vi støttar.
Som ein kommentar til representanten Nesvik si høgt­
lesing av Høgre sitt program -- Høgre kan naturlegvis
forsvare seg sjølv -- må eg jo seie at ein kunne oppfatte
Nesvik slik at dersom dei har eit samarbeid med nokon,
og vert samde om noko, vil deira enkelte programpostar
ha forkøyrsrett framfor det dei er samde i. Eit samarbeid
er slik at ein gjev og tek -- vinn somme tider, tapar som­
me tider -- og det er det som er konsekvensen av samar­
beidet mellom Høgre og Kristeleg Folkeparti. Det er
openbert for alle at vi er samde i nokre saker og usamde i
andre, og denne saka har vi arbeidt oss fram til semje i.
Det står det respekt av i norsk politikk -- vi burde kanskje
i endå større grad kunne samarbeide på tvers av fleire
parti for å oppnå gode resultat.
Ola D. Gløtvold (Sp): Noen ganger er det litt befrien­
de og ganske tilfredsstillende å kunne gå på talerstolen
her uten manuskript og si at det føles både viktig og rik­
tig å høre til et bredt flertall i denne salen. I disse sakene
her synes jeg det er ganske tilfredsstillende. Jeg tror at
kampen mot rusmiddelmisbruk er en så viktig sak for oss
og for samfunnet at det er bra at vi står samlet -- på bred
basis -- i Det norske storting omkring dette. Så får vi opp­
leve noen populistiske utspill en gang iblant om dette

30. mai -- Forslag fra repr. Hedstrøm, Nesvik og Solholm vedr. lovendr. om salg av vin og sterkøl
og forslag fra repr. Simonsen om endr. i alkoholloven mv.
2002
2910
med økt tilgjengelighet osv. Jeg synes i hvert fall at det
er et dårlig argument for disse to forslagene som vi be­
handler i dag, at kontrollen med omsetning av alkohol
har spilt fallitt, og derfor må vi begynne å omsette øl og
vin i butikk. Det er å utvide tilgjengeligheten til alkohol,
både i tid og rom, på en slik måte at vi i hvert fall får sto­
re problemer med en skjerpet kontroll av omsetningen.
Derfor syns jeg det er bra at vi har et bredt flertall her.
Jeg syns også det er bra at vi har naboland som vi kan
sammenligne oss med, og jeg håper at ordningene i disse
nabolandene blir opprettholdt lenge, selv om disse to lan­
dene er medlemmer av EU.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Sigbjørn Molvik (SV): Til innlegget fra Harald Nes­
vik, som harselerte over at SV har vært med på forslag
som vil øke tilgjengeligheten til alkohol: Det kan ikke
komme som en overraskelse at det er slik. For det er jo
slik at alkohol er en lovlig vare i Norge. Den er lov å kjø­
pe, og den er lov å selge. Vi erkjenner at det er et spen­
ningsfelt mellom det å ha en rimelig god tilgjengelighet
og det å ha en omsetning i best mulig kontrollerte former.
Vi mener at vinmonopolordninga er best for å ivareta
disse to hensynene, men vi erkjenner at lettere tilgjenge­
lighet kan medføre en økt risiko for misbruk.
Det som virkelig er oppsiktsvekkende, er jo at Frem­
skrittspartiet ikke ser denne sammenhengen. De kan altså
ikke være med på en merknad der flertallet sier at man
ser at økt tilgjengelighet kan medføre en økt risiko for
misbruk. Det er det som er oppsiktsvekkende.
Harald T. Nesvik (FrP): Det er ikke det at man ikke
ser sammenhengen mellom økt tilgjengelighet og en viss
grad av økt forbruk, men det har litt med måten man hen­
viser til dette på. Og da vil jeg stille representanten Mol­
vik et spørsmål tilbake. Øl med et alkoholinnhold på inn­
til 4,75 volumprosent kan selges i butikk. Men hvis man
får en øltype, altså en såkalt sterkøltype, som har et alko­
holinnhold på 5,5--6 volumprosent, skal denne selges i
Vinmonopolets utsalg. Og slik jeg har forstått begrunnel­
sen, mener man altså at dersom sterkøl omsettes i daglig­
varehandelen, medfører det økt tilgjengelighet, økt for­
bruk og økte skader. Da er spørsmålet mitt: Mener virke­
lig representanten Molvik at problemstillingen i forhold
til hvor man får selge sterkøl, er relevant, og at det nød­
vendigvis medfører økt forbruk og økte skader? Det sel­
ges jo vanlig øl i butikken.
Jeg tror representanten fra Kristelig Folkeparti var
inne på at dette er en sak som går på om man skal gjøre
alkoholsalg lovlig i dagligvarehandelen. Det er ikke om
man skal gjøre det, det er snakk om, men hvilke typer al­
kohol som skal kunne selges lovlig i dagligvarehandelen.
Øl selges jo der allerede. Og man skal jo nå begynne å
selge vin i butikkene, så lenge alkoholprosenten er på un­
der 4,75. Det er altså måten debatten vinkles på fra Mol­
viks side, denne gangen som forrige gang, som jeg reage­
rer på.
Og når det gjelder forebyggende arbeid er vi alle
sammen enige om viktigheten av det. Det var vi inne på
forrige gang Stortinget behandlet dette. Der påpekte nett­
opp alle partier at forebygging var viktig, og at det måtte
settes inn en betydelig innsats på det området.
Sigbjørn Molvik (SV): Omsetning av alkohol er,
som jeg sier, et ikke enkelt håndterbart politisk område,
fordi vi erkjenner -- som flertallet sier, og som Frem­
skrittspartiet er uenig i -- at det er en sammenheng
mellom økt tilgjengelighet og faren for misbruk. Man
kan altså få økt bruk, og dermed også økt misbruk. Og
det er i dette spenningsfeltet vi da mener at salg av sva­
kere øltyper kan skje i butikken. Men vi var f.eks. ikke
med på det forslaget som Fremskrittspartiet hadde her i
Stortinget tidligere, om at man skulle utvide åpningstide­
ne i butikkene for salg av øl.
Vi mener at Vinmonopolets ordninger er de som på
best måte ivaretar muligheten for folk til å skaffe seg lov­
lige alkoholvarer, samtidig som denne ordningen ikke i
for stor grad fører til de problemene som vi vet alkoholen
medfører.
Og når det gjelder forebyggende arbeid i forhold til
rusmisbruk, så er vi selvfølgelig opptatt av det, men vi
kan ikke gjøre det på en sånn måte at vi i det ene øye­
blikk sier at vi er for forebyggende arbeid, og i det neste
setter i verk tiltak som gjør at tilgjengeligheten økes, ikke
bare marginalt, men veldig kraftig. Det kan ikke vi være
med på, slik Fremskrittspartiet er.
Magne Aarøen (KrF): Har eg uttalt at dette gjeld sal
av alkoholhaldig drikk og ikkje type alkoholhaldig drikk,
er eg lei for det, og korrigerer det med dette.
Men eg vil gjerne stille eit spørsmål til representanten
Nesvik. Eg høyrer ofte at han viser til forsking. På dette
området har vi ei eintydig, sterk og klar forsking over år
som viser at dei to hovudtinga som verkar på forbruk og
deretter skadar, er pris og tilgjengelegheit. Mitt enkle,
einfaldige spørsmål er: Trur ikkje Framstegspartiet på
dette, eller vil dei ikkje ta det innover seg fordi det er i
strid med deira politikk? Kva er det som er grunnen til
dette, for dette er jo eit parti som på andre sosiale område
har eit sterkt og godt engasjement, som eg kan gje mykje
ros til? Men på dette området synest det som om ein knip
igjen øyre og auge. Dersom eg kunne få ei forklaring på
det som gjorde at eg skjønte det, hadde det vore bra.
Presidenten: Representanten Nesvik har hatt ordet to
ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til ett
minutt.
Harald T. Nesvik (FrP): Fremskrittspartiet ser det
for det første som en smart og fornuftig ting å gjøre å vri
alkoholforbruket over fra sterkere til svakere typer drik­
ke. Dette er et forslag som kan medvirke til det, for etter
dette forslaget vil tilgjengeligheten til de svakere alko­
holholdige drikkene øke, mens de sterkere alkoholholdi­
ge drikkene som brennevin fortsatt omsettes gjennom det
samme systemet.

30. mai -- Voteringer
2002 2911
Den andre varianten, som også Kristelig Folkeparti
har vært med på, er å senke avgiftene nettopp for å kunne
redusere en del av den illegale virksomheten som skjer.
Vi ser salg av disse varene i butikk i sammenheng med
det som har med illegal virksomhet å gjøre, og vi ønsker
å gjøre det samtidig som vi vil senke avgiftene på denne
typen alkohol for også på det området å få en positiv ef­
fekt ut av dette. Denne saken dreier seg altså ikke om
hvorvidt alkoholholdige drikker skal selges i butikk. Sa­
ken dreier seg om hva slags alkoholholdige drikker som
skal selges i butikk. Her er det snakk om vin. Øl selges
der allerede.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til er sak
nr. 7.
(Votering, se side 2912)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er Stortinget rede til å gå til votering
i sakene på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 5 (2001­2002) -- om Ombudsmanns­
nemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i
tiden 1. januar -- 31. desember 2001 -- vedlegges proto­
kollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 9 (2001­2002) -- Årsmelding fra styret
for Pensjonsordninger for stortingsrepresentanter for
budsjettåret 2001 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i at Norge deltar i en beslutning i
EØS­komiteen om endring av protokoll 31 i EØS­avta­
len om EFTA/EØS­statenes deltakelse i Fellesskapets
handlingsprogram for å fremme samarbeid mellom med­
lemsstatene til bekjempelse av sosial utstøting.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gjev sitt samtykke til at Noreg tek del i ei
avgjerd i EØS­komiteen om endring av protokoll 31 i
EØS­ avtala om deltaking for EFTA/EØS­statane i EU­
programmet for Det europeiske året for funksjonshemma
2003.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen utrede forslag til endringer
i regelverket for folketrygden slik at det sosiale sikker­
hetsnettet som folketrygden representerer, organiseres og
finansieres på samme måte for fiskere og fangstfolk som
for andre arbeidstakere.
Dette utredningsarbeidet sees i sammenheng med den
utredningen som er satt i gang angående pensjonsordning
for fiskere.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten har Ola D. Gløtvold satt
frem to forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialis­
tisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide bindende
normerte satser for omsorgslønn i kommunene innen
utgangen av 2002.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for statlig
medfinansiering av omsorgslønnsordningen med mi­
nimum 50 prosent av lønnskostnadene i forbindelse
med statsbudsjettet for 2003.»
Det voteres over isse forslagene.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 56
stemmer mot og 37 stemmer for forslagene fra Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
(Voteringsutskrift kl. 11.33.04)
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) (frå salen): Eg stem­
te feil.
Presidenten: Det må kunne rettes opp ved å forskyve
stemmetallene med 1. Forslagene fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er da med 57
mot 36 stemmer ikke bifalt.

30. mai -- Referat
Trykt 12/6 2002
2002
2912
Komiteen hadde innstillet:
I
Dokument nr. 8:61 (2001­2002) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene John I. Alvheim, Harald T. Nesvik
og Per Sandberg om å be Regjeringen sørge for normerte
satser for omsorgslønn i alle kommuner -- vedlegges pro­
tokollen.
II
Stortinget ber Regjeringen sørge for å endre forskrift
av 30. april 1997 nr. 0392 § 4 slik at også personer som
mottar omsorgslønn, unntas fra folketrygdloven § 12­12
annet ledd. Inntekten før det eventuelt skjer en avkort­
ning av trygden, bør settes til 1G. Endringen gjøres gjel­
dende fra 1. januar 2003.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik
satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen å fremme forslag til
nødvendige lovendringer slik at det blir tillatt å selge
vin og sterkøl i dagligvareforretninger og i spesialfor­
retninger.»
Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet.
Komiteen hadde innstillet:
I
Dokument nr. 8:66 (2001­2002) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Harald T. Nes­
vik og Lodve Solholm om at det skal fremmes nødvendi­
ge lovendringer slik at vin og sterkøl kan selges i daglig­
vareforretninger og i spesialforretninger -- avvises.
II
Dokument nr. 8:96 (2001­2002) -- forslag fra stor­
tingsrepresentant Jan Simonsen om at alkoholloven end­
res slik at all vin og sterkt øl kan selges i vanlige butikker
-- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 74 mot 20 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 11.34.10)
S a k n r . 8
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 11.35.