Forhandlinger i Stortinget nr. 192 28. mai -- Løyvingsendringar mv. for 2002 på Samferdselsdepartementets område S 2001--2002 2002 2843 Møte tirsdag den 28. mai kl. 10 President: I n g e L ø n n i n g D a g s o r d e n (nr. 88): 1. Innstilling frå samferdselskomiteen om løyvingsend­ ringar mv. for 2002 på Samferdselsdepartementets område (Innst. S. nr. 180 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 50 (2001­2002)) 2. Innstilling frå samferdselskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Ulf Erik Knudsen, Per Erik Monsen og Gjermund Hagesæter om fritak for ideelle organisasjoner fra å betale kon­ sesjonsavgift for bruk av sambandsutstyr som er nød­ vendig for å kunne utføre aksjoner som har til hensikt å redde liv og helse (Innst. S. nr. 184 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:104 (2001­2002)) 3. Innstilling fra sosialkomiteen om ny universitetskli­ nikk i Trondheim (Innst. S. nr. 193 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 53 (2001­2002)) 4. Referat Presidenten: Representantene Grethe Fossli, Søren Fredrik Voie, Bent Høie og Aud Gaundal, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Fra representanten André Kvakkestad foreligger søk­ nad om permisjon i dagene 29. og 30. mai for å delta i møte i Europarådets flyktningekomite i Italia. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknaden behandles straks og innvilges. 2. Vararepresentanten, Harald Espelund, innkalles for å møte i permisjonstiden. Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to settepresidenter for Stortingets møter i inneværende uke -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresident. Oddvard Nilsen (H): Jeg foreslår Finn Martin Vallers­ nes og Elisabeth Røbekk Nørve. Presidenten: Finn Martin Vallersnes og Elisabeth Rø­ bekk Nørve er foreslått som settepresidenter. -- Andre for­ slag foreligger ikke, og Finn Martin Vallersnes og Elisabeth Røbekk Nørve er enstemmig valgt som sette­ presidenter for Stortingets møter i inneværende uke. S a k n r . 1 Innstilling frå samferdselskomiteen om løyvingsend­ ringar mv. for 2002 på Samferdselsdepartementets om­ råde (Innst. S. nr. 180 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 50 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­ tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi­ nutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte med inntil 5 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) (ordførar for saka): Denne samleproposisjonen inneheld mange saker, til dels store saker. Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet stil­ ler seg noko kritisk til at såpass store saker som omleg­ ging av produksjonsavdelinga til Statens vegvesen samt tre til dels kontroversielle bompengeprosjekt er samla i ein proposisjon. I tillegg er det mange mindre saker, som meir høyrer heime i ein samleproposisjon. Når det gjeld haldninga til nye bomprosjekt, som det er tre av i denne proposisjonen, syner me til Innst. S. nr. 134, der eit fleirtal ber om ein gjennomgang av bom­ pengeprosjekt med sikte på å koma fram til klårare ram­ mer og retningsliner for slike prosjekt. Me har ikkje tid­ legare hatt noko imot dei, men det har vorte mange slike prosjekt som varierer ganske sterkt når det gjeld m.a. bompengeandel og bompengesatsar. Når det gjeld omstillinga av Vegvesenet, er det kjent at Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet var imot ei om­ legging til AS. Dei tilsette i Vegvesenet hadde etter man­ ge års arbeid kome fram til eit opplegg til ei omlegging til ein divisjonsmodell. Dette tok omsyn til dei tilsette, men tok samstundes i stor grad omsyn til samfunnets in­ teresser. Eit fleirtal vedtok i haust at det skulle opprettast eit AS av produksjonsavdelinga i Statens vegvesen. Me had­ de ikkje tenkt at denne saka skulle koma i denne samle­ proposisjonen, men at den skulle koma som eiga sak, og ikkje akkurat saman med andre saker. No i dag veit eg at det ligg ei ny sak på bordet, St.prp. nr. 60, som tek nokre andre element med seg. Når store delar av avgjerdene er knytte til at dette ikkje vert teke før budsjettet i haust, skjønar eg godt at dei tilsette er ganske oppgitte, og at dei er usikre på korleis framtida vil verta. Eg skal ikkje seia noko meir om det no enn at me be­ gynte å stilla nokre spørsmål til statsråden knytt til heil­ skapen i denne omdanninga, for me ville at Stortinget skulle vera orientert om kva dette kosta og på kva måte ein skulle sikra at det i neste omgang òg smakte, altså at ein fekk meir veg for pengane -- ikkje slik det ser ut til i fyrste runde, at ein tek pengane frå veg til omstilling. Men dette vil altså me koma tilbake til, både seinare i dag i høyringa med statsråden og i samband med St.prp. 192 28. mai -- Løyvingsendringar mv. for 2002 på Samferdselsdepartementets område 2002 2844 nr. 60. Me har trass i desse innvendingane eg no nemner, valt å ikkje gå imot aksjekapitalen, for er det eit fleirtal som vil ha aksjeselskap, må eit aksjeselskap ha ein aksje­ kapital, så det støttar me. Så til bomprosjekta. Det har vore slik i Stortinget at eit stort fleirtal har støtta bompengeprosjekta eller delvis bompengefinansierte prosjekt, gitt at det er rimeleg brei støtte for dette lokalt og regionalt, altså på fylkesnivå. Det er tilfellet med prosjektet Rv 9 Setesdalen, og det er tilfellet med prosjektet Rv 661 ny bru over Straumen i Skodje kommune i Møre og Romsdal. Men eitt prosjekt i denne proposisjonen skilde seg ut, nemleg Rv 70 Nordsundbrua--Løkkemyra, ny innfarts­ veg til Kristiansund i Møre og Romsdal. Det har vore stor diskusjon i Kristiansund om dette, og det er mange underskrifter på at ein ikkje vil ha dette prosjektet. Og då er det for ein gongs skuld ikkje bompengeordninga ein er imot, men sjølve prosjektet. Det er sjølve vegløysinga, sjølve bomplasseringa, som store delar av befolkninga er imot. Me har frå Arbeidarpartiet si side prøvt å gå inn i dette etter beste evne, og me er komne fram til at den protesten stør me, for me tykkjer prosjektet er dårleg grunngitt. I ein region der dei har bompengar i søkk og kav, må ein iallfall vera nøye på at ein ikkje lagar nye prosjekt som kanskje ikkje løyser problema, men skyv dei framfor seg. Arbeidarpartiet fann ganske tidleg ut at me gjekk imot dette. Mens komiteen hadde saka til be­ handling, hadde bystyret i Kristiansund saka oppe på nytt, og fleirtalet snudde. Så då må fleirtalet senda saka tilbake til statsråden. Det fleirtalsvedtaket som vart gjort i Kristiansund no sist, seier at det førre vedtaket vert opp­ heva, at innkrevjing av bompengar til ny innfartsveg vert utsett, og at saka vert vurdert på nytt når Krifast er ned­ betalt. Det har me forståing for. Fleirtalet har bedt om at statsråden kjem tilbake til Stortinget med dette. Det har me sjølvsagt ikkje noko imot, men me håpar at det då vert løysingar som har større oppbakking lokalt i den samanhengen. Det er i proposisjonen ein del organisatoriske endrin­ gar på visse samferdselsområde -- innanfor telekommuni­ kasjon og innanfor Posten. I Arbeidarpartiet -- og eg trur me stort sett har vore saman med SV og Senterpartiet om dei merknadene -- føreset me at dette er gjort i samarbeid med både leiinga og tilsette i desse verksemdene, og at ein legg til rette for, i den grad ein skal selja ut, skilja ut eller gå i samarbeid med andre, at dei tilsette får rimelege vilkår, og at dei får likeverdige konkurransevilkår med dei dei skal konkurrera med. Då skal ikkje eg bruka meir av denne triste maiføre­ middagen til å fortelja kva me meiner om dette. Men som sagt, stort sett er det støtte til framlegget frå Regje­ ringa. K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt presidentplassen. Anne Berit Andersen (H): Denne stortingsproposi­ sjonen omhandler mange forskjellige saker innenfor samferdselssektoren. Det gjelder saker for veiformål, særskilte transporttiltak, samferdselsberedskap og post­ og telekommunikasjoner. Jeg vil i mitt innlegg komme inn på noen av de aktuelle sakene. Vi har tre saker som omhandler veiprosjekter med delvis bompengefinansiering. Høyre har en prinsipiell holdning for å gå inn for delvis bompengefinansiering av nye veiprosjekter, nemlig at prosjektet må være forankret på det lokale nivå, dvs. at det må være flertall i det aktu­ elle kommunestyret og i fylkesting. Alle slike prosjekter vedtas i dag av Stortinget. Ar­ beiderpartiet har signalisert at de vil vurdere andre måter å behandle sakene på, f.eks. å delegere oppgavene til fyl­ keskommunen. Høyre er imot en endring. Vi ønsker å vi­ dereføre den eksisterende prosedyre for godkjenning av bompengeprosjekt. Fylkeskommunen vil allikevel ha en viktig rolle, men det er nødvendig at storting og regjering har en mulighet til å foreta prioriteringer mellom ulike veistrekninger og ulike veiprosjekt for å sikre en hen­ siktsmessig prioritering av veistrekninger og plassering rundt om i fylkene. Et av prosjektene er Rv 9 Setesdalen. Dette er en viktig veistrekning som knytter Agderfylkene og indre deler av Rogaland, Hordaland og Telemark sammen. Veien knytter også sammen kyststamveien E18/E39 med ferjeterminalen i Kristiansand til veinettet i indre deler av nabofylkene via E134 ved Haukeligrend. Deler av Rv 9 har en veldig dårlig standard, spesielt når det gjelder veibredden. Jeg ser fram til en rask igangsettel­ se og ferdigstillelse av Rv 9. Dette vil være positivt for den enkelte bilist, for transportnæringen og turistnærin­ gen i disse områdene. Dette er også i tråd med alle de berørte kommunestyrer og med fylkeskommunen, som er Aust­Agder. Samferdselsdepartementet legger fram forslag om an­ ledning til å kreve inn bompenger for delvis bompengefi­ nansiering av Rv 661 ny bru over Straumen i Skodje kommune i Møre og Romsdal. Eksisterende Skodje bru er fra 1920 og i dårlig stand. Det er innført restriksjoner for trafikken over brua. Tung­ trafikken, inkludert bussene, må derfor kjøre gjennom Skodje sentrum. Dette øker veilengden mellom område­ ne nord for eksisterende Skodjebru og Ålesund med om lag 10 km. I tillegg til å påføre trafikantene ekstra kjøring fører dette til at Skodje sentrum får en tyngende gjen­ nomgangstrafikk. Alle de fire kommunene Skodje, Haram, Ålesund og Sandøy har gjort vedtak i samsvar med opplegget fra AS Skodjebrua og Statens vegvesen. Møre og Romsdal fylkesting støttet enstemmig prosjektet. Det andre prosjektet er Rv 70 Nordsundbrua -- Løkke­ myra, ny innfartsvei til Kristiansund i Møre og Romsdal -- delvis bompengefinansiering. Med den utviklingen Kristiansund står overfor, er det her regnet med en høyere trafikkvekst enn i resten av Møre og Romsdal. Derfor mener Høyre at det er viktig å få en innfartsåre til byen som vil bli mer trafikksikker og langt bedre for det lokale miljø. 28. mai -- Løyvingsendringar mv. for 2002 på Samferdselsdepartementets område 2002 2845 Både Kristiansund bystyre og Møre og Romsdal fyl­ kesting sluttet opp om søknaden da den ble sendt til de­ partementet for behandling. I ettertid, mer konkret den 7. mai 2002, ble vedtaket omgjort i Kristiansund bystyre. Da var allerede saken kommet til behandling i komiteen. Høyre er positiv til søknaden som gjelder prosjektet, men det er oppstått en ny situasjon etter bystyremøtet i Kristiansund. Samtidig står jo vedtaket i Møre og Roms­ dal fylkesting ved lag. Vi vil derfor avvente en vurdering av prosjektet fra Regjeringen, og ber Regjeringen kom­ me tilbake med en orientering til Stortinget. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget å omgjøre Statens vegvesens pro­ duksjonsavdeling til et statlig aksjeselskap. I den forbin­ delse og for den videre prosess er det viktig å opprette et interimsselskap som kan representere selskapet før selve etableringen av det. Det permanente selskapet ventes å være på plass 1. januar 2003. Interimsselskapets viktigste oppgave framover blir bl.a. å få tilsatt administrerende direktør og den øvrige toppledelse. Vi vil komme tilbake til selve omdannelsen i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 60. Til slutt vil jeg bare si litt om Posten. Høyre mener at Posten Norge BA må ha frihet til å organisere sin drift på en kostnadseffektiv måte, og vi er positive til at Posten benytter anbud ved kjøp av varer og tjenester. Vi har registrert at virksomheten i Posten Servicepart­ ner AS ikke inngår i Posten Norge BAs kjernevirksom­ het, og har ingen innvendinger mot at Posten Norge BA vil selge sin gjenværende eierandel på 51 pst. i Posten Servicepartner AS. Thore A. Nistad (FrP): St.prp. nr. 50 inneholder en del forskjellige saker på Samferdselsdepartementets om­ råde. Jeg skal kort nevne noen av dem. Det første gjelder omorganisering av Vegvesenet. Jeg skal ikke si så veldig mye om det i dag, bare at vi er enig i at det skal bli et aksjeselskap, og vi støtter at det skal gjøres på denne måten. Så har det også i denne blekka sneket seg inn, som vanlig, en hel del nye bompengeprosjekter. Og de begyn­ ner å komme tett som hagl. Her har vi faktisk fått hele tre saker om tre nye bompengeinnkrevingsstasjoner. To av dem går vi imot. Den eneste vi kan være med på, er Rv. 661 ny bru over Straumen i Skodje kommune. Be­ grunnelsen er at her er det mulighet for en omkjøring. Bi­ listene har et valg i forhold til hva de kan gjøre, om de vil kjøre på ei ny bru og vei og betale, eller om de vil kjøre på en gammel omvei og ikke betale. De to andre bom­ pengeprosjektene går vi imot. Vi har hatt den samme be­ grunnelsen i så mange saker at det er nesten trettende å gjenta den, nemlig at i dag tar staten inn praktisk talt nes­ ten 45 milliarder kr fra bilistene, og vi vet alle hvor lite som går ut igjen -- dessverre. I dag har bompengeinn­ krevingen kommet opp i hele 2,5 milliarder kr, noe som vi synes er ganske uhørt i et land som er blant verdens ri­ keste. Dessuten er bompengeinnkrevingen en altfor dyr måte å bygge veier på i Norge. Vi har ikke noen sans for at man her legger fram hele tre bompengeprosjekter i en samleblekke, som dette er. Til slutt vil jeg ta opp et forslag, som er inntatt på side 8 i innstillingen: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2003 sørge for at re­ fusjon av autodieselavgiften for ekspressbusser etable­ res slik at det dekker det reelle behovet.» Det begrunner vi med at de eneste innen samferdsels­ området som i dag ikke får noen subsidier -- eller stats­ støtte, som man sier -- er ekspressbussene. Derfor synes vi det er reellt at de skal ha tilbakebetalt avgiften, på lik linje med de andre busselskapene. Presidenten: Thore A. Nistad har tatt opp det forslaget han refererte. Presidenten vil bemerke overfor representanten at en innstilling fra samferdselskomiteen fortjener en mer ær­ bødig omtale enn betegnelsen «blekka». Geir­Ketil Hansen (SV): Jeg tar ordet for å kom­ mentere den delen av saken som går på omorganisering av Vegvesenet. Når det gjelder de øvrige sakene i denne innstillingen, støtter vi flertallsinnstillingen fra samferd­ selskomiteen. Når det gjelder Vegvesenet, dreier saken seg i denne omgang om en bevilgning på 100 000 kr til opprettelse av et interimsselskap, et forberedende selskap, for etable­ ring av et vegvesen -- AS. Det kunne normalt vært en udramatisk sak, men det som preger denne omorganise­ ringen, er at den gjennomføres i sterk konflikt med de an­ satte i Vegvesenet og deres organisasjoner, i tillegg til at samferdselsministeren ikke synes å vite hva det vil koste å omdanne Vegvesenet til AS. For å ta det siste først: Det fremstår som mer enn mer­ kelig at Regjeringen ikke visste hva det ville koste å om­ organisere. Da Stortinget behandlet statsbudsjettet, ble omorganiseringen av Vegvesenet begrunnet med at det ville gi store effektiviseringsgevinster, og at vi skulle få mer vei for pengene. Vegvesenets ledelse derimot kon­ kluderte med at omgjøringen til et AS ville bli dyrere, og at det kun var -- så vidt jeg erindrer -- to land som hadde laget AS av sitt vegvesen. New Zealand var vel det ene landet. De land som hadde vurdert å gjøre dette, bl.a. Sverige, konkluderte med at det ikke var en fornuftig løs­ ning, og gikk bort fra det. Vi burde kunne forventet da Regjeringen og stortingsflertallet besluttet dette -- mot de fleste anbefalinger -- at de visste hva de gjorde, men det visste de altså ikke. Kanskje vil det koste 600-- 700 mill. kr, kanskje blir det 2 milliarder kr, kanskje blir det mer. Spørsmålet blir da: Hvordan skal utgiftene dek­ kes? Blir det innsparinger på veibudsjettene? Blir det mindre til veibygging og til veivedlikehold i årene som kommer? Omorganiseringen skjer i strid med og i konflikt med de ansattes organisasjoner. Det oppleves utrygghet i for­ hold til opparbeidede rettigheter. Hva vil skje med pen­ sjonsavtaler? De ansattes organisasjoner uttrykker stor utrygghet med den situasjonen som har oppstått. Det kla­ 28. mai -- Løyvingsendringar mv. for 2002 på Samferdselsdepartementets område 2002 2846 ges generelt på mangelfull informasjon, og det trues -- ser jeg i VG i dag -- med aksjoner. Da vil jeg minne samferd­ selsministeren om at arbeids­ og administrasjonsminister Victor D. Norman i sin «tiltredelseserklæring» her i Stor­ tinget uttalte at en forutsetning for å lykkes med omorga­ nisering var at de ansatte var med, og at de ansatte var motivert. Og det ble vel formulert som om det skulle være Regjeringens politikk i forhold til de fremtidige omorganiseringer av offentlig virksomhet. Det har ikke samferdselsministeren maktet i forhold til de ansatte i Vegvesenet og de ansattes organisasjoner. Fra SVs side er beskjeden til samferdselsministeren veldig klar: Rydd opp i forhold til de ansattes organisa­ sjoner, informer og skap trygghet i forhold til pensjons­ avtaler, i forhold til opparbeidede rettigheter. Noe annet vil ikke vi akseptere. Når det gjelder den uklarhet og den uklare økonomis­ ke situasjonen, vil jeg komme tilbake til den senere i dag i forbindelse med St.prp. nr. 60 for 2001­2002, som vi også jobber med i komiteen. Men jeg konstaterer at det ikke er oversikt over de økonomiske konsekvensene. Vi vil for vår del i 2003 og i årene som kommer, ikke aksep­ tere at disse tydeligvis økte utgiftene eventuelt skal gå ut over fremtidig veivedlikehold og fremtidige investerin­ ger på veisektoren. Odd Holten (KrF): Dette er et samledokument med mange til dels ulike saksfelt, herunder tre ulike bompro­ sjekt, hvor flertallet ønsker å videreføre eksisterende pro­ sedyre fra tidligere godkjente anlegg. Vi følger altså an­ befalingene fra kommunene og fylkene i deres ønske om en nødvendig satsing på disse prosjektene. Dette gjelder ny bru over Straumen i Skodje kommune, og Rv 9 i Byg­ land og Hornnes, hvor flertallet støtter prosjektenes gjen­ nomføring ut fra fremlegget fra departementet. Hva angår ny innfartsveg til Kristiansund, er flertallet i Stortinget, inklusiv Høyre, SV, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, positiv til søknaden om å bygge dette an­ legget ved å ta i bruk bl.a. bompengefinansiering. Dog må flertallet i komiteen nå konstatere at det er oppstått en ny situasjon i bystyret i Kristiansund, senest den 7. mai i år. Vi må ut fra dette erkjenne at et knapt flertall i Kristian­ sund bystyre ønsker å utsette prosjektet. Personlig, og på vegne av Kristelig Folkeparti, beklager jeg dette, fordi Kristiansund har behov for dette prosjektet for å bedre fremkommeligheten inn til byen. Stortingsflertallet vil, som det fremgår av dokumentene, derfor anbefale at en på denne bakgrunn avventer en ny vurdering av dette prosjektet fra Regjeringens side. Jeg håper imidlertid at det vil lykkes for Kristiansund å få til et så godt anlegg som det er påkrevd å få til. Hva angår kompensasjon for autodieselavgift for bussdrift, så støtter Høyre og Kristelig Folkeparti forsla­ get fra Regjeringen på dette punktet, og likeså omdan­ ning av post­ og teletilsyn til nytt aksjeselskap. Vår me­ ning er at Posten Norge BA må ha frihet til å organisere sin drift på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Dette vil Posten tjene på. Dog vil Posten Servicepartner AS ikke gå inn i kjernevirksomheten til Posten Norge BA. Det er et viktig punkt å være oppmerksom på. Kristelig Folkeparti forutsetter videre at den omdan­ ning som nå finner sted innenfor Postens tjenester, må skje innenfor rammene av arbeidsmiljølovens bestem­ melser. Dette ser vi på som en selvfølge. Jorunn Ringstad (Sp): Eg vil knyte berre nokre få korte merknader til nokre av enkeltsakene i Innst. S. nr. 180. Eg er heilt samd med saksordførar i at den samlepro­ posisjonen som ligg til grunn for innstillinga, inneheld fleire saker som med fordel kunne vore lagde fram som eigne saker, ja, den eine burde ha vore lagd fram som eiga sak. Det skal eg kome tilbake til. Tre av enkeltsakene er bompengeprosjekt. Senter­ partiet har hatt ei positiv haldning til å støtte delvis bompengefinansiering av vegprosjekt. Men vi meiner at det kan vere grunn til -- etter å ha brukt bompenge­ finansiering i mange år -- å få ein gjennomgang av bompengeprosjekt med sikte på å kome fram til klarare rammer og retningsliner for slike prosjekt. Difor er vi saman med Arbeidarpartiet og SV om å be om ein slik gjennomgang. Den eine av bompengesakene er delvis bompenge­ finansiering av Rv 9 gjennom Setesdal. Det er ei omfat­ tande sak om utbygging av mange parsellar, og det må difor nødvendigvis bli mange detaljar i saksframstillinga. Men dette er ei utbygging som er viktig å få gjennomført. Og med dei lokale løysingane og den lokale tilslutninga er Senterpartiet positiv til det bompengeprosjektet. Vi sluttar oss òg til bompengeprosjektet for ny bru over Straumen i Skodje kommune. Der er det òg lokal og fylkeskommunal tilslutning. Det tredje bompengeprosjektet som er omtala, er ny innfartsveg til Kristiansund. Det er eit prosjekt der det har vore lokal strid, men det har vore fleirtalsvedtak for prosjektet, både lokalt og i fylket. Og det var situasjonen då komiteen starta arbeidet med saka. Då vi etter kvart vart kjende med at bystyret i Kristiansund har gjort nytt vedtak, der fleirtalet går mot prosjektet, vart Senterpar­ tiet med i komitefleirtalet, som vil vente på ei vurdering av prosjektet frå Regjeringa si side. Den siste saka eg vil kommentere, er omorganiseringa av produksjonsverksemda i Statens vegvesen til aksjesel­ skap. Den saka meiner eg heilt klart burde ha vore hand­ sama på ein annan måte. No får vi ei sak, som vi har kjent til skal kome, oppdelt og putta inn i ulike samlepro­ posisjonar, sjølv om statsråden i eit svar til komiteen har sagt at saka vil bli framstilt heilskapleg og samla. Men her får vi den stykkevis og delt -- i ulike samleproposisjo­ nar. I tillegg kjem saka veldig seint i sesjonen. Saka har vi visst om skulle kome, alt frå stortingsfleirtalet under budsjetthandsaminga sist haust gjorde vedtak om den or­ ganiseringa som vi no handsamar. Eg meiner at saka er for stor og for viktig for samfunnet, og òg for alvorleg for dei tilsette, til at den handsaminga som det er lagt opp til no, kan forsvarast. For Stortinget er det slett ikkje til­ 28. mai -- Løyvingsendringar mv. for 2002 på Samferdselsdepartementets område 2002 2847 fredsstillande å få ei slik sak seint på året -- og oppdelt på den måten som vi no ser. Men i Senterpartiet er vi innstilte på at vi saman med fleirtalet i Stortinget skal gjere vårt beste til at saka iall­ fall ikkje blir meir forseinka enn det Regjeringa har lagt opp til. Statsråd Torild Skogsholm: Jeg har merket meg at det gjennom media i det siste har kommet en del påstan­ der knyttet til omorganiseringen av Statens vegvesen. Jeg har prøvd å unngå å kommentere dette i media. Jeg me­ ner at en del av den debatten som har pågått der, hører hjemme i denne sal, så jeg vil gjerne få lov til å oppklare både feil og uklarheter i den sammenheng. Aller først vil jeg understreke at det har vært møter mellom de fagorganiserte og departementet, bl.a. hadde jeg selv et møte 8. mars i år. Jeg vet ikke om det er dato­ en som gjør at man har valgt å glemme dette møtet, men det ble i alle fall gjennomført. I proposisjonen tas det opp forhold knyttet til inte­ rimsselskapet for Statens vegvesens produksjon, som er et ledd i det å omgjøre produksjonsvirksomheten til et AS. Jeg vil benytte denne muligheten til å kommentere en del av denne omdanningen. La meg si litt om de ansattes stilling, for jeg har re­ gistrert den uro det er gitt uttrykk for fra de ansattes orga­ nisasjoner, knyttet til framtidige arbeidsvilkår. Dette gjelder særlig videreføring av den statlige ordningen med ventelønn og fortrinnsrett, medlemskap i Statens Pen­ sjonskasse og tilbud om førtidspensjon til eldre medar­ beidere. Når det gjelder ventelønn og fortrinnsrett, ønsker Re­ gjeringen at de ansatte ved utskilling av statlig virksom­ het skal få midlertidige rettigheter til ventelønn og for­ trinnsrett, i henhold til tjenestemannsloven, i tre år fra omdanningstidspunktet. Ordningen må lovreguleres og dermed vedtas av Stortinget. Regjeringen vil foreslå at ordningen skal omfatte ansatte i nåværende Statens veg­ vesen som overføres til selskapet, og som i dag har krav på ventelønn og fortrinnsrett. Det er ikke noe formelt til hinder for medlemskap i Statens Pensjonskasse. Dette er noe som ledelsen og de ansattes organisasjoner er blitt kjent med. Valg av pen­ sjonsordning er etter min oppfatning først og fremst en sak for styret i det nye selskapet. Siden spørsmålet om pensjonsordning er av stor betydning for de ansatte, er det avklart at det nye selskapet kan søke medlemskap i Statens Pensjonskasse -- enten som en overgangsord­ ning inntil styret i dialog med de ansattes organisasjo­ ner beslutter noe annet, eller som en mer langsiktig ord­ ning. Med den alderssammensetning som finnes blant de ansatte i Vegvesenets produksjonsvirksomhet, ser jeg be­ hovet for å kunne benytte førtidspensjon som et omstil­ lingsvirkemiddel i en begrenset periode. Jeg finner det formålstjenlig at selskapet får anledning til at ansatte som overføres til aksjeselskapet, skal kunne tilbys pen­ sjon fra fylte 60 år i en periode på tre år, regnet fra 1. januar 2003. Ordningen skal gjelde der en ansatt ikke vil ha krav på ordinær tjenestepensjon eller avtalefestet pensjon, og skal bygge på en individuell vurdering. Vi står overfor en svært stor og omfattende omorgani­ sering. Jeg vil imidlertid minne om at selve omdanningen til AS i seg selv ikke har vesentlige kostnader ved seg. Effektivisering og tilpassing i omsetning og bemanning som følger av konkurranseutsetting, innebærer imidlertid en stor omstilling og høye kostnader. De kostnadene som har dukket opp i denne forbindelse, er for meg et signal om at norske skattebetalere i lang tid har betalt for mye penger knyttet til produksjon på veisiden -- et signal om at det er på tide, på høy tid, at vi gjør noe for å effektivi­ sere veiproduksjonen i Norge, slik at vi kan få mer vei igjen for pengene. Vi står nå midt i denne prosessen, og jeg ser -- som sagt -- at tiden definitivt er inne for disse omstillingene. Til slutt vil jeg vise til komiteens merknader om inn­ fartsvei til Kristiansund. Et flertall gikk mot prosjektet ved behandling i bystyremøtet i Kristiansund 7. mai. Flertallet i samferdselskomiteen viser til at samtidig lig­ ger vedtaket i Møre og Romsdal fylkesting fast, og ber på denne bakgrunn om en vurdering fra Regjeringen. Jeg vil følge opp dette, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjera statsrå­ den merksam på at det frå eit betydeleg mindretal er kri­ tikk av manglande vurderingar, og at ein gjev støtte på visse vilkår, både i saka om Comlab -- overdraging frå Post­ og teletilsynet til eit nytt AS, om anbodsutsetjing av tungtransporten i Posten og sal av Posten Servicepart­ ner AS. Eg ber om statsråden sin kommentar til dette. Så til Vegvesenet: Her er det diskusjon om to ting. Det eine er kostnade­ ne ved omstillinga i heile Vegvesenet, ikkje berre pro­ duksjonsavdelinga, og det andre er dei tilsettes vilkår, både no og i det neste selskapet. Statsråden seier at ho har hatt samtalar med dei tilsette. Ja, det veit me. Men statsråden seier aldri når det vert brot i desse samtalane, og brot i kontakten, som det har vore, både med Veg­ direktoratet, med statsråden sjølv og Samferdselsdeparte­ mentet. Eg tykkjer statsråden bagatelliserer at dei tilsette er så frustrerte i denne prosessen, for eg trudde faktisk det var slik at dei var den viktigaste ressursen i dette. Det kan godt vera at statsråden meiner at det er bare å få dei vekk, for så får me ein billigare veg, at det er ei lur løysing. Eg vil òg stilla spørsmålet om ikkje statsråden ser at Vegvesenet i Noreg har ein stor kompetanse, som ein bør ta vare på så godt som mogleg, til beste for oss som bur i dette landet. Men det viktigaste spørsmålet for meg er: Kvifor sø­ ren -- unnskyld uttrykket, president -- har det teke eit halvt år å koma med den fyrste saka til Stortinget? Tyk­ kjer statsråden at denne måten å behandla denne saka på er rett? Eit halvt år etter at det er bestemt og eit halvt år før det skal effektuerast, tek ein ein liten bit, og så tek ein 28. mai -- Løyvingsendringar mv. for 2002 på Samferdselsdepartementets område 2002 2848 nokre til, og det viktigaste skal skje til hausten. Tykkjer statsråden det er å visa respekt for Stortinget? Og tykkjer statsråden at det er å visa respekt for dei tilsette? Statsråd Torild Skogsholm: Når det gjelder de sake­ ne som representanten Starrfelt viste til, har jeg merket meg synspunktene fra de øvrige i komiteen. Men jeg har også merket meg støtten fra flertallet til Regjeringens forslag. Jeg er villig til å gå i dialog med de ansatte i Statens vegvesen. Og la det være helt klart: Jeg ser på de ansatte som en ressurs. Det er min intensjon at vi skal ha en sterk Statens vegvesens produksjonsvirksomhet AS -- forhå­ pentligvis med et helt annet navn, for det er helt håpløst å si. Jeg er innstilt på en dialog. Jeg har ikke brutt noen dialog med de ansatte. De har fått et løfte om viderefø­ ring av en del rettigheter, som jeg var inne på i sted. Jeg har heller ikke som mål å redusere antallet ansatte. Jeg vil minne om at også regjeringen Stoltenberg la fram et forslag om omstillinger i Statens vegvesen. Også der var det understreket at det er behov for omstillinger, og ganske dramatiske omstillinger. Det er midt i den pro­ sessen vi står nå, og dette bør ikke komme overraskende på noen. Det som det er grunn til å bekymre seg over, er at det etter hvert har dukket opp en diskusjon om hvorvidt disse omstillingskostnadene som vi nå etter hvert skal kvali­ tetssikre og legge fram for Stortinget på en ordentlig må­ te, er negative eller positive for omdanningen. Jeg vil si at jo større omstillingskostnadene er, jo sterkere signal er det om at her har man forsømt seg tidligere når det gjel­ der omstilling. En omstilling blir som kjent dyrere og dy­ rere jo lenger man venter. Kenneth Svendsen (FrP): Omorganiseringen av Veg­ vesenet skal jeg ikke si noe om, for det kommer vi tilba­ ke til i høringen i komiteen senere i dag. Jeg vil bare si at jeg fullt ut støtter statsrådens konklusjon om at jo større omstillingskostnadene er, jo mer viser det at omstillingen har vært nødvendig. Vi har tapt mange veipenger på det gjennom årene. Det jeg vil spørre om, går på ekspressbusser. Vi har et forslag i forbindelse med det i innstillingen, der vi ønsker å øke tilskuddet til ekspressbusser. Jeg var på Notodden i går. Der er det slik at på dagtid går det en ekspressbuss hver halvtime inn til byen, og på kveldstid går den hver time. Det er faktisk en over­ skuddsbedrift, og det uten at staten betaler fem flate øre i tilskudd. Ekspressbussene bidrar faktisk til statskassen både i form av dieselavgift og avgifter ellers på kjøp og drift på busser. Drar vi f.eks. til Gjøvik, der toget går, er det to--tre ti­ mer mellom hver togavgang på dagtid. Der er tilbudet langt dårligere enn der det går ekspressbusser, og staten bidrar betydelig til driften av den formen for persontrans­ port. Her har vi altså to alternativer satt opp mot hverandre. Det ene er lønnsomt, og det bidrar til statskassen. Det andre er meget ulønnsomt, det får tilskudd fra statskas­ sen, og i tillegg gir det et dårligere tilbud til befolkningen i området. Fremskrittspartiet var i statsbudsjettet med på å sørge for at det ble bevilget 29 mill. kr til ekspressbussene i form av tilbakeføring av deler av de avgifter som de be­ taler i dieselavgift. Men selv om vi var med på det, førte dette til økte priser på ekspressbussene. Vil statsråden ta opp dette i forbindelse med statsbudsjettet og øke tilba­ kebetalingen av dieselavgift? Statsråd Torild Skogsholm: Når det gjelder eks­ pressbusser, ser denne regjeringen på det som positivt at det er mulig å kjøre ekspressbusser her i landet, og at de også kan drives kommersielt. Det er selvfølgelig et viktig aspekt og et mål at flere velger å reise med ekspressbuss framfor å kjøre egne biler. På den måten vil vi få en bed­ re transportstandard, og vi kan bedre miljøet. Forholdet mellom ekspressbusser og jernbane er slik at på jernbanesiden kjøper vi tjenester fordi vi av ulike årsaker ønsker at dette tilbudet skal finnes -- både av transportstandardmessige årsaker og ikke minst av miljømessige årsaker. Mitt mål er at ekspressbusser fort­ satt skal kunne drives kommersielt, og at det ikke skal være nødvendig å gi tilskudd til denne type drift. Når det gjelder jernbanen, vil det fortsatt være et mål at folk skal velge å reise med jernbanen av ulike årsaker -- ikke minst på grunn av de miljømessige aspektene. Hvis vi tar eksempel fra den byen vi holder til i, vil det ikke være rom for å erstatte all jernbanetrafikk med ekspressbusser -- av arealmessige årsaker vil det ikke være ønskelig. Det vil være ønskelig at vi har en infra­ struktur og et transportsystem som fungerer på jernbanen også. Geir­Ketil Hansen (SV): Det er spørsmål om dette med omorganisering av Vegvesenet. Det er vel så at ingen har vært uenig i at det har vært riktig å gjennomføre en prosess for å effektivisere Veg­ vesenet. Det har vært en prosess som ledelsen og de an­ sattes organisasjoner har gjennomført over lengre tid, og man var kommet fram til en anbefalt løsning som Regje­ ringen og stortingsflertallet ikke ville gå inn på. Det er stor tvil om og direkte uenighet om omorganisering til AS vil være riktig, og om det vil medføre besparelser. Det er stor tvil om anbud vil gjøre det rimeligere, og det er stor usikkerhet om konsekvensene, spesielt i forhold til Distrikts­Norge og veivedlikeholdet i fremtiden, av denne måten å omorganisere på. Så omorganiseringen kunne ha vært gjort på en annen måte, i samarbeid med de ansattes organisasjoner. Det jeg vil spørre ministeren helt konkret om, er: Hva vil samferdselsministeren gjøre for på en måte å gjen­ nomføre omorganiseringen videre fremover i tråd med den erklæringen som statsråd Victor D. Norman la opp til her i Stortinget i begynnelsen av dette året, nemlig å mo­ tivere de ansatte til å være med, motivere de ansatte til samarbeid? Hva vil konkret bli gjort nå fremover for å 28. mai -- Løyvingsendringar mv. for 2002 på Samferdselsdepartementets område 2002 2849 komme i dialog og for å kunne gjennomføre omorganise­ ringen slik som Regjeringen tidligere har erklært? Statsråd Torild Skogsholm: La det være helt klart at jeg ser ikke at tiden er riktig for en omkamp i spørsmålet om omorganisering av funksjonsvirksomheten i Statens vegvesen til AS. Den beslutningen er tatt, og det finnes mange gode grunner til det. Vi skal nå gjennomføre denne omleggingen på den best mulige måten. Jeg ønsker å motivere de ansatte til å være med på den omorganiseringen, men jeg vil under­ streke at det ikke er riktig slik det fremstilles i media, at det ikke er gitt svar på spørsmål som er kommet. Jeg har nå her redegjort for en del områder hvor det er gitt svar til de ansatte om rettigheter i forhold til omorganiserin­ gen. Jeg ønsker selvfølgelig at de ansatte skal være med, og at det skal være en slagkraftig produksjonsvirksomhet som kan konkurrere med andre, slik at vi får mest mulig vei igjen for pengene som vi bruker på veisektoren. Det er mange utfordringer, og det er mange nye utford­ ringer, og det er måter vi legger til rette for konkurransen på, som gjør at de kan styrke sin posisjon. Produksjons­ virksomheten i Statens vegvesen får nå anledning til å delta i andre markeder og kunne styrke både kompetanse og omsetning innenfor virksomheten, en mulighet som de ville manglet ved en divisjonsmodell, som den forrige regjeringen gikk inn for. Så jeg mener at her ligger det mange muligheter. Jeg er gjerne med på dialog for å motivere de ansatte videre, samtidig som jeg vil understreke at Regjeringen har imøtekommet de ansatte på en rekke felt. Jorunn Ringstad (Sp): Eg vil òg stille spørsmål om gjennomføringa av omorganiseringa av Statens veg­ vesen. Det er ei omfattande omstilling som skal gjen­ nomførast. Det gjeld veldig mange, og frustrasjonen er stor. Vi har visst om omdanninga i over eit halvt år, og lite har blitt gjort før no i mai. Og no får vi omdanning­ sprosessen som små element i ulike samleproposisjonar. I dei andre omdanningssakene har det i alle fall kome som eigne saker. Eg tenkjer på Posten og NSB, der ein får ein samla proposisjon som går på omdanninga, i til­ legg til odelstingsproposisjonen, som gjeld lovendringar. Oddbjørg Ausdal Starrfelt var inne på litt av det same i sin fyrste replikk. Mitt spørsmål er kort og greitt: Synest statsråden det er forsvarleg å gjennomføre ein så omfattande prosess og ei omorganisering som det som skjer no seint i vårsesjo­ nen, og utan at dei tillitsvalde føler at dei er med? Eg høyrer òg at statsråden seier at ho er open for dialog, men her er det snakk om å få til ein dialog. Det er den proses­ sen som er den viktige, ikkje berre å seie at ein er open for det. Dei tillitsvalde har gitt klart uttrykk for at dei fø­ ler at ein ikkje har fått til den nødvendige dialogen. Statsråd Torild Skogsholm: Jeg vil gjerne få lov til å gjøre oppmerksom på at det har vært en kontinuerlig prosess både i Samferdselsdepartementet og i Statens vegvesen etter at vedtaket ble gjort om at produksjons­ virksomheten skulle omdannes til AS. Det er ikke riktig at det ikke har skjedd noe i den ti­ den. Det har skjedd mange ting. Det har vært en omfat­ tende prosess, og prosessen går videre. Når det gjelder spørsmålet om det er forsvarlig at det skjer så fort, tyder mye av det som har kommet fram i den senere tid, på at dette burde ha skjedd for lenge siden. Dette er en omor­ ganisering og en aktivitet som etter alt å dømme burde ha skjedd for flere år siden. Det er for meg ganske viktige signaler i forhold til hvordan dette bør skje, og når det bør skje. Min invitasjon til de ansatte om dialog står ved lag. Men jeg stusser litt når vi har hatt møte og så kan lese i avisen -- og når man til og med velger å gå til avisen og til media ellers først -- at det ikke har funnet sted noe mø­ te. Da må jeg si at viljen til dialog må komme fra begge hold. Jeg er veldig interessert i at vi skal ha en slagkraftig Statens vegvesens produksjonsvirksomhet, jeg er veldig interessert i å ha en dialog for å motivere de ansatte, og jeg er veldig motivert for at norske skattebetalere skal få mye igjen for de pengene vi legger inn på veisatsingen. Bjørgulv Froyn (A): Jeg tror det fortsatt er nødven­ dig å snakke om hvordan samarbeid og kontakt med de ansatte i Statens vegvesen fungerer, for det er åpenbart ingen vilje til en erkjennelse av hvordan forholdene er. Den 22. mai stod ansatte i Statens vegvesen utenfor Stortinget og sa ifra hvordan de oppfattet virkeligheten. Deres virkelighet nå er preget av utrygghet fordi de ikke vet hva som kommer til å skje framover. De er ikke tryg­ ge på at deres pensjoner er på plass, de er ikke trygge på at det finansielle grunnlaget for det nye selskapet er or­ dentlig på plass, de er ikke trygge for at de kan se en framtid i møte hvor de kan være operative innenfor det nye selskapet i Statens vegvesens produksjonsvirksom­ het. Og det er jo det det dreier seg om. Det dreier seg om å skape trygghet. Det dreier seg ikke om å skape mulig­ heter for en omkamp. Statsråden må høre forskjell på det. Og når vi argumenterer ut fra det som er de ansattes vir­ kelighetsoppfatning, så er det altså ikke fordi vi ønsker at situasjonen skal være slik. Men vi er nødt til å fortelle at slik blir det opplevd, og noen bør også reagere på hvor­ dan situasjonen er. Da kan ikke statsråden ha dialog som mål. Statsråden kan ikke snakke om vilje til dialog -- ver­ balt. Statsråden må handle for å vise at hun vil dialog, slik at de ansatte kan føle det. De ansatte er ikke inkompe­ tente tillitsvalgte, de ansatte er særdeles faglig -- og som tillitsvalgte -- kompetente. De kjenner markedet, de kjen­ ner forutsetningene for det nye selskapet for at det skal kunne fungere, de er en ressurs. Og statsråden må ta inn­ over seg at for å få disse tingene på plass innenfor den tidsrammen som er lagt, er man helt avhengig av at de ansatte er med. Statsråden må altså handle. Statsråd Torild Skogsholm: Nå oppfattet jeg for så vidt ikke dette som noe konkret spørsmål til meg, men 28. mai -- Forslag fra repr. Svendsen, Knudsen, Monsen og Hagesæter om ideelle org. og betaling for bruk av redningsutstyr mv. 2002 2850 som en oppfordring til handling. Og det er akkurat det vi gjør. Det som skjer nå, er -- og det er helt riktig -- en stor omstilling. Det er en veldig stor omstilling, og man skal ha en ydmykhet for at de ansatte opplever en uro i for­ hold til en så dramatisk omstilling. Men omstillingen er nødvendig. Vi har gitt de ansatte klare signaler om hva Regjeringen mener om rettigheter som de fortsatt skal ha. Og jeg er gjerne med videre i prosessen med hensyn til å motivere de ansatte for at dette skal bli en slagkraftig produksjonsvirksomhet. Vi har hele veien åpnet for dialog, og jeg kommer fortsatt til å være åpen for dialog. Regjeringen er handle­ kraftig i denne saken. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 2858) S a k n r . 2 Innstilling frå samferdselskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Ulf Erik Knudsen, Per Erik Monsen og Gjermund Hagesæter om fritak for ideelle organisasjoner fra å betale konsesjons­ avgift for bruk av sambandsutstyr som er nødvendig for å kunne utføre aksjoner som har til hensikt å redde liv og helse (Innst. S. nr. 184 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:104 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­ ter til hver gruppe. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­ letid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Jorunn Ringstad (Sp) (ordførar for saka): Doku­ ment nr. 8:104 for 2001­2002 er eit forslag om at ideelle organisasjonar som er avhengige av sambandsutstyr for å kunne gjennomføre redningsaksjonar med sikte på å red­ de liv og helse, skal sleppe å betale den årlege konse­ sjonsavgifta etter telelova. Dei organisasjonane det er snakk om, utfører ein stor og viktig innsats i samband med redningsaksjonar. Ja, innsatsen til desse organisasjonane er heilt avgjerande for beredskapen og redningsarbeidet, anten det er i perio­ dar med stor utfart eller det er i enkeltaksjonar på sjøen, i fjellet eller andre stader. Det er lagt ned mykje tid og stor innsats for å skaffe pengar berre til drifta av desse organisasjonane. I tillegg kjem utgiftene til utstyr og deltaking i redningsaksjonar. Sambandsutstyret er heilt avgjerande for at desse organi­ sasjonane skal kunne gjere den innsatsen dei står for. Ge­ byret dei må betale til Post­ og teletilsynet, blir òg ein be­ tydeleg utgiftspost. Rett nok får desse organisasjonane eit tilskot over Justisdepartementet sitt budsjett, men i dag betalar organisasjonane om lag halvparten av det til­ skotet dei får, i gebyr til Post­ og teletilsynet. Desse mid­ lane kunne i staden ha vore eit godt tilskot til drifta av or­ ganisasjonane. Samfunnet har ikkje alternativ til den innsatsen som desse frivillige organisasjonane yter. Dei har kunnskap, erfaring, utstyr og mannskap som dekkjer heile landet. Det ville koste mykje for samfunnet både av tid og øko­ nomiske ressursar å erstatte denne innsatsen. Eg har difor stor forståing for intensjonen i det Doku­ ment nr. 8­forslaget som er lagt fram. Men eg har òg inn­ vendingar mot forslaget slik det er utforma. Ved å gi en­ kelte organisasjonar fritak frå å betale konsesjonsavgift for sambandsutstyr, slik forslagsstillarane foreslår, vil andre brukarar måtte betale høgare avgift enn dei utgifte­ ne Post­ og teletilsynet har, knytt til desse brukarane si verksemd. Med andre ord vil det då vere andre som blir hardare belasta, eller som må betale avgiftene. Forslags­ stillarane peikar på at den ettergitte avgifta kan dekkjast ved effektivisering i Post­ og teletilsynet. Sjølvsagt bør Post­ og teletilsynet effektivisere verksemda mest mog­ leg, men ei innsparing på grunn av effektivisering bør komme alle brukarar til gode. Eit fleirtal i komiteen, alle unnateke Framstegspartiet, har difor sagt at det bør vurderast om det direkte tilskotet til dei organisasjonane som deltek i redningsarbeid, bør aukast, slik at dei sit att med ein større sum som kan gå til drifta av organisasjonane. Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­ partiet er med i fleirtalet, men vi har òg gått eit steg len­ ger. Vi har konkret bedt Samferdselsdepartementet om å finne løysingar slik at Frivillige organisasjoners red­ ningsfaglige forum slepp å bruke av dei statleg tildelte midlane for å kunne dekkje konsesjonsavgifta for bruk av sambandsutstyr. Det undrar meg litt at ikkje Framstegspartiet er med på merknaden frå Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet. Rett nok er ikkje det den same løysinga som Framstegs­ partiet har peika på, men når det ikkje er fleirtal for Framstegspartiet si løysing, synest eg det er litt merkeleg at ikkje Framstegspartiet sekundært kan gå inn for ei løy­ sing som ville gi det same positive utslaget for dei ideelle organisasjonane. Eg vil difor oppfordre Framstegspartiet til å signalisere om dei har den same haldninga som Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet, at det viktigaste er at dei ideelle organisasjonane skal sleppe å betale så stor del av den statsstøtta dei får, tilbake til eit av staten sine organ. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg skal vera ganske kort, for òg i denne saka er Arbeidarpartiet einig med Senterpartiet. Det tykkjest å skje gong på gong. Eg kan stilla meg bak alt som saksordføraren sa. Eg vil berre spørja Framstegspartiet ein gong til om ikkje det er betre å støtta vår merknad. Me har to mindretal i saka. Altså: Me har eit forslag frå Framstegspartiet som vert nedstemt, fordi me ikkje liker måten ein skal dekkja det inn på, og så har me ikkje eit forslag, men ein merknad -- me har det ikkje så veldig med å fremma forslag -- der me 28. mai -- Forslag fra repr. Svendsen, Knudsen, Monsen og Hagesæter om ideelle org. og betaling for bruk av redningsutstyr mv. 2002 2851 ber om at dette vert ordna opp i i departementet eller mellom departementa, slik at desse organisasjonane slepp å betala denne avgifta. Er ikkje det betre? Eg vil berre oppmoda dykk om å signalisera om de støttar det subsidiært, for det kan vera greitt for statsrå­ den å vita i det vidare arbeidet. Sverre J. Hoddevik (H): Forslaget i Dokument nr. 8:104 er vinklet mot avgift på livsviktig frivillig arbeid. Derfor er komiteen også langt på veg enig i at slik innsats tydelig bør verdsettes. Det støtter vi. Men som det kom fram, har det under behandlingen i komiteen blitt klargjort at forslaget om avgiftsfritak for enkelte organisasjoner i et selvfinansieringssystem lett leder til kryssubsidiering. Dette faktum er naturligvis det som har gjort det vanskelig å slutte seg til forslaget umid­ delbart. Her er et stort mindretall, bestående av Arbeiderparti­ et, SV og Senterpartiet, som i en litt kryptisk fellesmerk­ nad bruker en påleggsformulering til departementet om å finne løsninger i retning av imøtekommelse av forslaget. Men det er altså en mindretallsmerknad. Her finnes altså ikke noe avklarende flertall slik som innstillingen er skrevet, og Dokument nr. 8­forslaget fra Fremskrittspartiet blir å vedlegge protokollen med vår støtte. Kenneth Svendsen (FrP): Bakgrunnen for forslaget er den urimeligheten at ideelle organisasjoner, som gjør en stor og nødvendig innsats på en rekke områder, skal betale store summer i avgift til staten. Bare Norges Røde Kors Hjelpekorps har ca. 225 hjelpekorps bestående av 12 000 autoriserte medlemmer og utførte i 2001 ca. 450 redningsaksjoner. For å utføre slike redningsaksjoner er de ideelle organisasjonene avhengig av sambandsutstyr. I tillegg til kostnadene som påløper ved innkjøp av slikt sambandsutstyr, må den enkelte ideelle organisasjon også betale årlig konsesjonsavgift til staten. Røde Kors Hjelpekorps betaler ca. 500 000 kr pr. år i konsesjonsavgift. Organisasjonene som tilhører Frivilli­ ge organisasjoners redningsfaglige forum, betaler ca. 2 mill. kr i konsesjonsavgift pr. år. Konsesjonsavgiften blir betalt inn til Post­ og teletilsynet. Post­ og teletilsynet har opplyst at den type samband som bl.a. Norges Røde Kors benytter, er et såkalt lukket nett som krever tillatelse etter teleloven kapittel 5 med tilhørende forskrift. For den type utstyr er det forskjellige former for årsgebyr. Det forhold at avgifter innbetalt av ideelle organisa­ sjoner bare utgjør i overkant av 1 pst. av de totale inntek­ tene til Post­ og teletilsynet, gjør at disse innbetalingene bør kunne fjernes uten at Post­ og teletilsynet trenger kompensasjon for dette. Men forutsetningen er da at Post­ og teletilsynet må kunne effektivisere det tilsvaren­ de inntektsbortfallet på ca. 2 mill. kr. Ideelle organisasjoner som er avhengig av sambands­ utstyr for å kunne gjennomføre redningsaksjoner med sikte på å redde liv og helse, bør få fritak fra å betale konsesjonsavgift etter teleloven. Post­ og teletilsynet bør derfor kunne pålegges å effektivisere tilsvarende dette inntektsbortfallet på ca. 2 mill. kr. Dette er en billig og effektiv måte å styrke det uvurderlige arbeidet som de ideelle organisasjonene utfører. Det er også nevnt at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har en merknad der de ber departementet finne løsninger slik at man slipper å bruke av statlig tildelte midler til å dekke konsesjonsavgift for bruk av sambandsutstyr. Bakgrunnen for at vi ikke har vært med på denne merknaden ved behandlingen i komiteen, er selvfølgelig at vi har et alternativt forslag til løsning. Det forslaget tar jeg herved opp. Men hvis vårt forslag mot all formodning skulle falle, vil vi selvfølgelig støtte den merknaden som står der, fullt ut. Det betyr at det er et flertall i denne sa­ len for intensjonen i merknaden. Presidenten: Representanten har tatt opp det forslag han refererte til. Jan Sahl (KrF): I Kristelig Folkeparti er vi svært opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for de frivillige organisasjonene. De frivillige organisasjonene representerer på mange måter «limet» i samfunnet. De skaper engasjement, og de virker forebyggende i dobbelt forstand. Vi er selvfølgelig kjent med den viktige innsatsen or­ ganisasjoner som tilhører Frivillige organisasjoners red­ ningsfaglige forum, står for, både ved forebyggende ar­ beid og deltaking i redningsaksjoner. Det er derfor helt på sin plass at den økonomiske situasjonen for disse or­ ganisasjonene settes på dagsordenen, slik som det er gjort i Dokument nr. 8:104. Det fokuseres i dokumentet på fritak for konsesjons­ avgift for bruk av sambandsutstyr som er nødvendig for å kunne gjennomføre redningsaksjoner med sikte på å red­ de liv og helse. I dag betaler disse organisasjonene til sammen ca. 2 mill. kr i konsesjonsavgift til Post­ og tele­ tilsynet, som på sin side er pålagt selvfinansiering av sine utgifter. Det kan høres rimelig ut å fjerne denne konsesjonsav­ giften, men Kristelig Folkeparti kan ikke være med på et slikt gebyrfritak. Det innebærer at andre brukere må be­ tale høyere gebyr for å kryssubsidiere de nevnte bruker­ ne. Vi vil heller se på den årlige støtten disse organisasjo­ nene får fra Justisdepartementet og eventuelt forhøye den tilsvarende. Det er bedre at staten gir høyere tilskudd og at Post­ og teletilsynet får sin konsesjonsavgift, enn at de øvrige brukerne får høyere konsesjonsavgift. Til slutt: Kristelig Folkeparti er generelt opptatt av å høyne tilskuddet fra staten til frivillige organisasjoner, og jeg minner også om vårt engasjement for å høyne skattefritaket på frivillige gaver til de samme organisa­ sjonene. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 2859) 28. mai -- Ny universitetsklinikk i Trondheim 2002 2852 S a k n r . 3 Innstilling fra sosialkomiteen om ny universitetskli­ nikk i Trondheim (Innst. S. nr. 193 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 53 (2001­2002)) Sigbjørn Molvik (SV) (ordfører for saken): Jeg er glad for å kunne si at en samlet sosialkomite i denne saka legger fram en enstemmig innstilling for Stortinget. Der­ med skulle det endelige klarsignalet være gitt for å starte bygginga av en ny universitetsklinikk på Øya i Trond­ heim. Dette er et lenge etterlengtet prosjekt, som vil være av stor betydning både for de sykehusansatte, for studen­ ter og lærere ved de høyere utdanningsinstitusjonene i byen og sjølsagt aller mest for pasientene, både i Trond­ heimsområdet og i hele Helseregion Midt­Norge. Spørsmålet om ny universitetsklinikk i Trondheim har en lang forhistorie som jeg ikke skal komme mye inn på her, men nøye meg med å vise til at Stortinget våren 2001 sluttet seg til et forslag fra daværende regjering Stoltenberg om å foreta en utredning av en alternativ plassering på Dragvoll i Trondheim før en eventuell byg­ gestart på Øya. Sluttrapporten fra denne utredninga foreligger nå, og det er på bakgrunn av den at en samlet sosialkomite slut­ ter seg til Regjeringas konklusjon om ikke å omgjøre den tidligere beslutningen om at den nye universitetsklinik­ ken i Trondheim skal ligge på Øya. Etter komiteens syn utgjør sluttrapporten et godt be­ slutningsgrunnlag, og den belyser alle viktige og relevan­ te problemstillinger knyttet til lokaliseringsspørsmålet på en god måte. Når komiteen har konkludert med å holde fast ved Øya som plassering av det nye sykehuset, er det flere grunner til det. Jeg skal komme inn på noen av dem. Komiteen har lagt vekt på at Øya­alternativet er kom­ met mye lenger i plan­ og prosjekteringsarbeidet og er betydelig bedre kvalitetssikret enn hva tilfellet er for Dragvoll. Det betyr også at det er stor usikkerhet knyttet til kostnader når det gjelder planlegging og framdrift ved en eventuell utbygging på Dragvoll. Dette ville kunne innebære en betydelig utsettelse av byggestarten -- og dermed også av ferdigstillelsen. Av hensyn til den van­ skelige driftssituasjonen i nåværende nedslitte lokaler og det prekære behovet for større arealer finner ikke komi­ teen en slik utsettelse akseptabel. Dette var også en ho­ vedargumentasjon i de mange høringsuttalelsene som kom inn i saka. Fordi pasienter og ansatte ved sykehuset trenger et moderne sykehus så raskt som mulig, var det viktig for komiteen å finne en løsning som gjør det mulig gradvis å ta i bruk deler av utbygginga underveis før hele prosjek­ tet er ferdigstilt, og en slik mulighet er det bare Øya som gir. Ved en eventuell bygging på Dragvoll ville en måtte bruke de nåværende gamle og nedslitte lokalene ennå i mange, mange år -- helt til hele det nye prosjektet var fer­ dig. Det var også avgjørende for komiteen å ivareta den viktige funksjonen et universitetssykehus har -- og skal ha -- for undervisning og forskning. I en slik sammen­ heng er en tett samlokalisering mellom universitetssyke­ huset og Det medisinske fakultetet helt avgjørende for å legge til rette for et optimalt samarbeid. Den geografiske nærheten mellom Det medisinske fakultetet, teknologi­ miljøet på Gløshaugen i Trondheim og sykehuset på Øya er en viktig årsak til de gode resultatene dette samar­ beidet kan vise til. Komiteen ønsker ved å velge Øya å legge til rette for at dette kan fortsette og utvikles videre. En innvending som fra forskjellig hold har vært reist mot Øya som lokaliseringssted, er arealspørsmålet. Øya har et begrenset areal, og i så måte har Dragvoll et for­ trinn. Når komiteen likevel ender opp med å anbefale Øya, er det med bakgrunn i at de tilgjengelige arealene -- til tross for sine begrensninger -- ikke vil være til hinder verken for den planlagte bygginga eller for eventuelle framtidige utvidelser. Komiteen har også lagt vekt på at å plassere en så stor arbeidsplass som et sykehus i utkanten av byen -- slik Dragvoll er -- ville gå på tvers av lokalt vedtatte planer om byutvikling i Trondheim. Når det gjelder kostnadene, vil bygginga kunne starte opp innenfor de tidligere vedtatte kostnadsrammer på 4, 538 milliarder kr. Det har tidligere vært en del usikkerhet omkring hvor­ vidt et pasienthotell og et teknisk forsyningssenter skal inngå i fase 1 av utbygginga. En samlet komite foreslår derfor i innstillinga at både pasienthotell og teknisk for­ syningssenter kan igangsettes, og at disse skal inngå i fase 1 av prosjektet. Stortinget ber videre Regjeringa komme tilbake til finansiering av disse formålene på en slik måte at dette verken forsinker byggestarten eller framdrifta av fase 1. Komiteen er sterkt opptatt av psykiatriens plass i det nye sykehuset. I den forbindelse er det et mål å bygge ned det skarpe skillet som ofte har vært mellom somatikk og psykiatri. Det er derfor enighet i komiteen om at et psykiatrisenter skal være en del av utbyggingsprosjektet, og man foreslår at det utredes på hvilken måte dette sen­ teret kan inkluderes i fase 2. Dette er viktig å få til også av hensyn til den integrerte legeutdanninga NTNU dri­ ver, der ulike spesialområder supplerer hverandre. Som saksordfører er jeg glad for at det er en samlet og enstemmig sosialkomite som anbefaler Stortinget å gjøre de vedtak som ligger i tilrådinga. For en så stor og viktig sak er det en styrke. Jeg vil til slutt understreke det sterke behovet for å få på plass en moderne og tidsmessig universitetsklinikk i Trondheim, både for regionen som helhet og med funk­ sjon som lokalsykehus for Trondheimsområdet, og jeg forutsetter derfor at den utbygginga som Stortinget i dag vil gjøre vedtak om, kan komme i gang så raskt som det praktisk er mulig. Asmund Kristoffersen (A): Stortinget vil i dag fatte et vedtak som betyr et godt steg framover for Helse­Nor­ ge, ikke minst for befolkningen i Møre og Romsdal, Sør­ Trøndelag og Nord­Trøndelag, men også for landet el­ lers, som i framtiden vil nyte godt av et bedre universi­ tetssykehus enn det vi har i dag. 28. mai -- Ny universitetsklinikk i Trondheim 2002 2853 Nå vil Helse Midt­Norge RHF få et samlet ansvar for prosjektet, dvs. styringsansvar og fullmakt til inngåelse av kontrakter innenfor de rammer vi nå fastsetter. Helse­ departementet og Utdannings­ og forskningsdepartemen­ tet får fullmakt til å sette i gang fase 1 i prosjektet. Denne fasen har en kostnadsramme på 4,538 milliarder kr regnet i 2000­kroner. I tillegg til den­ ne kostnadsrammen til fase 1 kommer byggingen av et pasienthotell og teknisk forsyningssenter, til anslått kost­ nad på 179,1 mill. kr. Komiteen har vært tydelig på at disse to prosjektene skal inngå i fase 1 i utbyggingen, noe jeg finner grunn til å understreke. Denne nye universitetsklinikken skal avløse en byg­ ningsmasse som har vokst helt siden 1902 uten noen hel­ hetlig plan og utbyggingsstrategi for det som nå er uni­ versitetsklinikkens oppgaver. Det er åpenbart at denne bygningsmassen ikke er egnet for dagens diagnostise­ rings­ og behandlingsmetoder, og heller ikke til å møte de utfordringer som ligger i framtiden. Naturlig nok er vedlikeholdskostnader og fornyelser holdt på et mini­ mumsnivå i flere år i forventning om nye bygg. Nå kommer det, og det har av hensyn til både pasien­ ter og personale vært åpenbare grunner til å komme i gang med bygging nå. Øya er også i denne sammenheng et meget godt alternativ for plassering av sykehuset. Jeg mener også at den gode utviklingen det eksiste­ rende universitetssykehuset har hatt, også skyldes det nære samarbeidet sykehuset har hatt med Det medisinske fakultet og teknologimiljøet på Gløshaugen. I dette sam­ arbeidet har geografisk nærhet hatt stor betydning. Dette legges det nå til rette for å videreføre ved plassering på Øya. Når Stortinget i dag behandler bygging av ny univer­ sitetsklinikk igjen, henger dette sammen med behovet for vurdering av alternativ plassering på Dragvoll­området ut fra flere forhold. Nå er dette utredningsarbeidet gjort. Selv om plasse­ ring på Dragvoll ville ha vært et fullgodt alternativ både økonomisk og faglig sett, kan et enstemmig storting i dag velge den opprinnelige plassering i trygg forvissning om at vi gjør et riktig og godt valg. Jeg vil avslutningsvis understreke psykiatriens plass i den nye universitetsklinikken. Derfor er det viktig at vi i dag gir et entydig signal i forbindelse med videre utred­ ning av fase 2, der et psykiatrisenter må innpasses og in­ kluderes. Det er god grunn -- slik også saksordføreren var inne på -- til å bygge ned eksisterende skiller mellom psykiatri og somatikk. Jeg antar at dette blir ivaretatt i den videre planlegging og prosjektering. Elisabeth Røbekk Nørve (H): Kjært barn har mange navn: RIT 2000, RIT «Lekkert», Helsebygg Midt­Norge. Og ny universitetsklinikk i Trondheim, St.prp. nr. 53 for 2001­2002, som vi nå behandler, er forankret i gjentatte tidligere stortingsvedtak. Personlig har jeg som tidligere fylkeskommunal helse­ politiker i Møre og Romsdal og i regionen hatt anledning til å følge prosjektet fra unnfangelsen, gjennom plan­ arbeidet og fram til oppstart nå. Helseregion Midt­Norge trenger sårt et framtidsrettet regionsykehus som i tråd med dagens medisinske og tek­ nologiske utvikling blir i stand til å sette pasientenes be­ hov i sentrum. Det er derfor viktig at en videre utredning av fase 2, der en skal vurdere om det finnes alternativer, eventuelt mulige forbedringer, ikke bidrar til ytterligere uheldig forsinking av totalprosjektet, og at en unngår ytterligere politisk tautrekking og komplikasjoner underveis. Driftssituasjonen ved dagens universitetssykehus er svært presset, sett så vel fra pasientens som de ansattes side, og vi vet at dagens St. Olavs Hospital driver med dispensasjon fra tilsynsmyndighetene i påvente av nye lokaler. En gradvis innflytting i nye arealer etter hvert som sentrene ferdigstilles på Øya, vil derfor avhjelpe en vans­ kelig driftssituasjon i dagens nedslitte lokaler. Det betyr at avgjørelsen om at universitetssykehuset skal bygges på Øya, er riktig, og at løsningen vil gi en etterlengtet arealøkning også på kort sikt. En kan stille spørsmål om hvorvidt det var riktig å stoppe prosjektet for å utrede alternativ plassering på Dragvoll. Og det er fremdeles usikkert hvor store ekstra kostnader utredningen av Dragvoll har medført i tillegg til forsinket byggestart. Det som er mulig å slå fast så langt, er at utsettelsen har vist at de fleste som har uttalt seg i prosessen, har bidratt positivt til fordel for Øya, som det nå innstilles på. Fase 1, som skal stå ferdig i 2005, utgjør ca. 44 pst. av det planlagte totalarealet. Det inkluderer to kliniske sen­ tre: Nevrosenteret og Kvinne­Barnsenteret, samt Labora­ toriesenteret. I tillegg ber komiteen om at Regjeringa kommer tilbake til Stortinget med kostnadsramme for pasienthotell og teknisk forsyningssenter på en slik måte at en unngår ytterligere forsinkelser for byggestart og framdrift av fase 1. Dette er viktig. Kropp og sjel henger tett sammen ved utvikling og be­ handling av sykdom. Likevel har vi i årenes løp skapt kunstige skiller mellom behandlingssted og behandling av psykiatriske og somatiske sykdommer. Morgendagens sykehus vil stå overfor andre og mer kompliserte utfor­ dringer enn dagens. Jeg tenker da spesielt på det å se somatiske og psykiske plager samlet. Vi opplever i dag blandingsproblemer innen rus og psykiatri. Dette er problemer som ofte utløser eller utlø­ ses av andre somatiske sykdommer. Samtidig opplever vi at stadig flere eldre får stilt feil diagnose fordi de plages av symptomer som ligner Alzheimers sykdom eller an­ nen primær hjernesykdom. Det viser seg at problemene ofte kan ha helt andre årsaker, som ernæringssvikt, infek­ sjoner eller ulike former for organsvikt. Kyndig psykiatrisk kompetanse, lett tilgjengelig, sammen med spesialister innen ulike somatiske spesiali­ teter, spesielt i utredningsfasen, vil bedre kunne se hele mennesket og gi pasienten rett diagnose og raskere be­ handling. Jeg er derfor glad for at en enstemmig komite har bedt Regjeringa sørge for utredning av hvordan et 28. mai -- Ny universitetsklinikk i Trondheim 2002 2854 psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 av utbyggingen. På den måten bidrar Stortinget til å forme et regionsyke­ hus for morgendagen og i tråd med utviklingen. Det er svært viktig å tenke nytt. Det er viktig å se hele mennesket når det skal behandles, det være seg for soma­ tiske eller psykiske plager, som ofte går hånd i hånd. En må derfor i framtida jobbe målbevisst for bedre å sam­ ordne psykiatrisk og somatisk utredning og behandling på en måte som sikrer at foreldede barrierer brytes. Høyre er tilfreds med innstillingen som foreligger fra en samlet og enstemmig sosialkomite. F i n n M a r t i n V a l l e r s n e s hadde her tatt over presidentplassen. John I. Alvheim (FrP) (komiteens leder): Som med­ delt av saksordfører har komiteen lagt fram en enstem­ mig innstillingen, og jeg vil gjerne bemerke at saksordfø­ reren her har gjort en meget god jobb. Byggingen av nytt universitetssykehus i Trondheim har hatt en lang og trang fødsel, og jeg er glad for at vi endelig kan gjøre et sluttvedtak om at byggingen nå skal påbegynnes. Regionsykehuset i Trondheim har en ned­ slitt bygningsmasse som etter dagens krav er lite egnet for moderne sykehusdrift. Jeg legger imidlertid ikke skjul på at Fremskrittspartiet har vært noe skeptisk til sy­ kehusprosjektet på Øya og til sentermodellen. Vi har vært skeptisk til tomtevalget, fordi tomtearealet rundt det bygget som nå reises, til dels er sterkt begrenset med tan­ ke på fremtidens muligheter for utvidelser, som da må skje ved ekspropriering av privat grunn og privat eien­ dom. Fremskrittspartiet var derfor enig i at det ble gjort en utredning om alternativt tomtevalg på Dragvoll. Nevnte utredning, som også var preget av tidsnød, hadde mange usikkerhetsmomenter i seg både med hensyn til byggestart, ferdigstillelse og ikke minst innsparing ved å flytte prosjektet fra Øya til Dragvoll. Fremskrittspartiet er derfor enig i at en nå velger Øya, og har merket seg at dette er også brukerorganisasjonene og de fleste hørings­ instansene enig i. En annen skepsis som Fremskrittspartiet har hatt, og fortsatt delvis har, gjelder valget av den såkalte senter­ modellen, som flere utredninger har slått fast kan bli en kostbar driftsmodell. Jeg er derfor glad for at man også i Dragvoll­utredningen bemerker dette, og at Regjeringen og Helse Midt­Norge vil se på en korrigering av senter­ modellen som fører til lavere driftskostnader og perso­ nalbesparelse, særlig når det gjelder anestesi­ og inten­ sivpersonell. Ingen bør bli særlig overrasket om den såkalte kost­ nadsramme for fase 1 i utbyggingen vil overstige kalky­ len på 4,5 milliarder kr, idet dette byggeprosjektet forut­ setter drift, riving og bygging på samme tid og over rela­ tivt lang tid. Det er etter min mening derfor viktig at de­ partementet via Helse Midt­Norge nøye følger opp investeringskostnadene under utbyggingen av fase 1. Fremskrittspartiet vil imidlertid bemerke at investerings­ kostnadene i et såpass stort og komplisert bygg ikke er det vesentligste, men at sykehuset får en utforming når det gjelder tekniske løsninger som gjør det mulig med kostnadseffektiv drift. Jeg vil avslutningsvis vise til en enstemmig merknad, hvor komiteen understreker at det skarpe skillet en i dag har mellom psykiatri og somatikk, må bygges ned, og man foreslår i den sammenheng at det utredes hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 i prosjektet for universitetsklinikk i Trondheim. Jeg ser det slik at frem­ deles har psykiatrien litt for mye preg av særomsorg, noe som virker stigmatiserende for mennesker med psykiske lidelser. Det ville derfor være en fordel om man kunne inkorporere psykiatrien i det øvrige helsevesenet på linje med andre spesialiteter, som eksempelvis geriatri, nevro­ logi osv. Helt til slutt vil jeg henstille til Helse Midt­Norge via helseministeren at man prøver å skjerme de innlagte pa­ sientene under byggefasen. Vi har noe tilsvarende, om ikke i samme størrelsesorden, ved Vestfold Sentralsyke­ hus, hvor man har bygd over flere år. Denne byggeperio­ den og byggeutførelsen har vært til meget stor sjenanse og slitasje for de enkelte pasienter som har vært innlagt der, over lang tid. Når man starter på Øya, må man så godt som mulig prøve å gjøre noe med dette for å skjer­ me pasientene på en best mulig måte, slik at det ikke fø­ rer til tilleggsproblemer for de enkelte pasientene. Ola D. Gløtvold (Sp): Det er gledelig at Stortinget i dag kan gjøre vedtak om igangsetting av bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim. Dette har vært en rela­ tivt langvarig sak. I forkant av vedtaket i dag foreligger to avtaler med Sør­Trøndelag fylkeskommune som an­ svarlig utbygger. Etter at lov om helseforetak kom, er det altså Helse Midt­Norge som nå skal ha hovedansvaret, og vi har fått en utredning av alternative lokaliserings­ områder. Øya var hele tiden inne i de opprinnelige plane­ ne, men så foreslo helseminister Tore Tønne i sin tid at man også skulle utrede lokalisering på Dragvoll. Det som har kommet ut av den undersøkelsen, er en utredning som har vært på høring, der de aller fleste sentrale inter­ esser har sagt at Øya bør velges. Det gjelder bl.a. uttalel­ ser fra Helse Midt­Norge, St. Olavs Hospital selv, NTNU, Trondheim kommune, Høgskolen i Sør­Trønde­ lag, fylkeslegen og Sør­Trøndelag fylkeskommune. Det er viktige og tunge høringsinstanser i denne sammen­ heng. Ikke minst vil det være riktig å si at en byggepro­ sess med alt det som skulle gjøres av tekniske utrednin­ ger og vedtak, ville med en utbygging på Dragvoll utsette dette enda mer enn hva vi nå kanskje har sett i denne sis­ te fasen. Første byggetrinn har en kostnadsramme på drøyt 4,5 milliarder kr målt i 2000­kroner. Så vet vi også at det i forbindelse med første byggetrinn, eller fase 1, er snakk om pasienthotell og teknisk forsyningssenter til ca. 180 mill. kr. En samlet komite går sterkt inn for at fram­ driften og utbyggingen av dette skal inngå i fase 1, og jeg håper at det vil skje uten at det vil bety noen utsettelse av prosjektet. Den vurderingen som ble gjort av Dragvoll, har tatt sin tid. Den har også kostet en del ressurser. Det er ikke 28. mai -- Ny universitetsklinikk i Trondheim 2002 2855 beregnet av departementet. Men ifølge Dagbladet av 15. april i år har denne vurderingen av Dragvoll kostet mellom 50 og 100 mill. kr, pluss at det har ført til en del problemer både for fagmiljøet, for RiT og for en del av de private operatører som en vel også er avhengig av for å føre opp et så stort utbyggingsprosjekt som ny universi­ tetsklinikk i Trondheim er. Jeg vil også, i likhet med de foregående talere, si at alt i alt er Øya­prosjektet det beste. Det er en samlet komite som anbefaler det i dag. Øya har en del pre, bl.a. at en kan bruke den bygningsmassen som er på stedet hele ti­ den, en kan få tatt i bruk deler av utbyggingen som inn­ går i fase 1 før ferdigstillelse av hele prosjektet. Det er viktig ikke minst for pasientene. At det også skaper pro­ blemer at en skal drive anleggs­ og bygningsarbeid i et område der en samtidig skal ha full sykehusdrift, er helt klart, og det må være en klar forutsetning at en prøver å gjøre dette så skånsomt som mulig, slik at det er mulig å drive full sykehusaktivitet samtidig i de gamle lokalene. Det er også viktig at en har et samarbeid med forsk­ nings­ og utdanningsmiljøene i Trondheim. Den geogra­ fiske nærhet som er mellom Øya, Det medisinske fakul­ tet og teknologimiljøet på Gløshaugen, skulle tilsi at en får til dette. Ved siden av det er det grunn til å minne om at Høgskolen i Sør­Trøndelag har bedt om et noe større areal for sin tilstedeværelse i dette byggeprosjektet på Øya. Det gjelder et areal utover det de har fått nå, bl.a. med bakgrunn i at studiet for radiografer skal inn her, og de trenger avansert teknisk utstyr som de da må kunne klare å få brukt i en samhandling med St. Olavs Hospital. Samtidig er det også slik at Høgskolen i Sør­Trøndelag skal overta en del av den bedriftsinterne spesialutdannin­ gen ved sykehuset. Dette gjør at en må få det arealbeho­ vet som Høgskolen i Sør­Trøndelag påpeker, inn i utbyg­ gingen nå. Jeg vil, som tidligere talere har påpekt, si at det er vik­ tig at en får et godt og nært forhold mellom somatikken og psykiatrien i et slikt stort utbyggingsprosjekt. Det er viktig for pasientene, ikke minst i forhold til bl.a. geria­ tri, hvor man gjerne har et nært forhold mellom somatis­ ke lidelser og psykiske lidelser. Det er også viktig i for­ bindelse med rusbehandling bl.a., og det er viktig i for­ hold til den integrerte legeutdanningen som NTNU dri­ ver, som har begge disse spesialområdene i seg, og da er det viktig at en har en stor, tung institusjon som kan sam­ ordne dette, der folk kan få både utdanning og praksis samtidig. Med disse ord vil jeg anbefale at denne utbyggingen skjer, og at en tar hensyn til de tre romertallsforslagene som en enstemmig komite legger fram i dag. Statsråd Dagfinn Høybråten: Med fredagens prin­ sessebryllup i friskt minne er det en glede å kunne kon­ statere at nok en stor begivenhet ser ut til å kunne finne sted i Midt­Norge: igangsetting av utbyggingen av ny universitetsklinikk i Trondheim. Vårt politiske system forutsetter at meninger brytes. Da er det også positivt å registrere at man etter grundig behandling av komplekse saker kan komme til bred tverrpolitisk enighet, slik dette kommer til uttrykk i sosial­ komiteens enstemmige innstilling om at fase 1 av ny uni­ versitetsklinikk i Trondheim nå skal realiseres. Utredningen av mulig alternativ lokalisering ble som forutsatt ferdigstilt før årsskiftet. I den påfølgende hø­ ringsrunden var det gjennomgående bred oppslutning om at utbyggingen bør igangsettes på eksisterende sykehus­ område på Øya. Denne brede enigheten har vært et sen­ tralt moment, både ved Regjeringens og jeg forstår ved komiteens behandling av saken, og danner et meget godt utgangspunkt for den realiseringsfase som prosjektet nå går inn i. Det har vært reist spørsmål om hvorvidt det har vært riktig å ta denne ekstrarunden med utredning av alterna­ tiv lokalisering og prosjekt. Manglende igangsetting av utbyggingen har medført en del uro og usikkerhet, og en del utsettelseskostnader. Jeg legger til grunn at utsettelsen vil kunne gagne pro­ sjektet. Resultatene både fra utredning og høringsrunde har vært nyttig kunnskap i denne siste beslutningsrunden. Vi har nå et bedre grunnlag for å fatte endelig beslutning om plassering og realisering, og har i større grad enn tid­ ligere fått synliggjort en stor grad av konsensus blant de involverte miljøene. Universitetsklinikken er et integrert sykehus­ og uni­ versitetsprosjekt. Bred enighet blant brukerinstitusjonene om igangsetting av fase 1 på Øya lover godt for et aktivt og godt samarbeid mellom brukermiljøene på sykehussi­ den og på universitets­ og høgskolesiden. Gjennom Dragvoll­utredningen har det dessuten fremkommet verdifulle erkjennelser, som i kombinasjon med det idégrunnlaget prosjektet har vært tuftet på, vil kunne nyttiggjøres inn mot å få til et best mulig og drifts­ økonomisk godt prosjekt på Øya. En sentral forutsetning i forslaget som er lagt fram for Stortinget, er nettopp at det settes noen nye premisser også for Øya­prosjektet. Jeg har merket meg komiteens merknader når det gjel­ der realisering av pasienthotell og teknisk forsyningssen­ tral, og er positiv til at også disse formålene kan igang­ settes slik at fremdriften for fase 1 ikke forsinkes ytterli­ gere. Jeg har videre merket meg komiteens merknader når det gjelder mulige driftsmessige innsparinger som følge av en revurdering av sentermodellen, og er selvsagt enig i at dette området krever særskilt oppmerksomhet. Jeg minner om at en sentral forutsetning i det foreslåtte opplegget er at en modifisert modell skal legges til grunn for prosjektet med vekt på å finne bedre faglige og drifts­ økonomiske løsninger enn opprinnelig planlagt. Dette ar­ beidet er allerede påbegynt i prosjektorganisasjonen og vil inngå i oppdraget som vil bli formidlet overfor Helse Midt­Norge etter stortingsbehandlingen her i dag. Komiteen er sterkt opptatt av psykiatriens plass ved byggingen av ny universitetsklinikk i Trondheim. I den­ ne forbindelse understreker komiteen at et skarpt skille mellom psykiatri og somatikk må bygges ned. Også av hensyn til den integrerte legeutdanningen som NTNU driver, der ulike spesialområder supplerer hverandre, er det etter komiteens mening viktig å finne løsninger som tar hensyn til dette. 28. mai -- Ny universitetsklinikk i Trondheim 2002 2856 Departementet vil nå sette i gang et arbeid for å gjen­ nomgå planene for fase 2. I dette arbeidet vil det også legges vekt på å utrede hvordan et psykiatrisenter kan innpasses i utbyggingsprosjektet. Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet når rammer og retningslinjer for denne delen av utbyggingsprosjektet er klarlagt. Planlegging og utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim er en stor og viktig, men også en vanskelig sak. Prosjektet har sin spesielle og langvarige forhisto­ rie, bl.a. relatert til kostnadsøkninger, stedsvalg og ut­ byggingsmodell. Den ekstrarunden som nå er gjennom­ ført, gjør at prosjektet framstår som mer robust og med større grad av læring. Jeg nevner at ved Stortingets gjennomgang av Nytt Rikshospital­prosjektet var det å tillate seg læring underveis i prosessen et helt sentralt poeng. Nå er fremdrift for utbyggingen sentralt. Et stort og grundig forarbeid ligger til grunn for proposisjonen som er fremmet for Stortinget. Med det vedtaket Stortinget in­ viteres til å fatte i dag, kan vi omsider komme i gang med selve realiseringen av dette store og viktige utbyggings­ prosjektet. Det trengs et nytt og moderne sykehus i Trondheim. Grunnlaget er nå lagt. Gunhild Øyangen (A): Det er et etterlengtet vedtak som blir fattet i Stortinget i dag, når Stortinget gir sin en­ delige tilslutning til bygging av ny universitetsklinikk på Øya i Trondheim. De nåværende bygningene er nedslitte, tungdrevne og under all kritikk når det gjelder arbeidsmiljø. Slike syke­ hus er ikke et rikt land verdig. Slike sykehus er ikke eg­ net til pasientbehandling. Slike sykehus er ikke egnet til å skape gode vilkår for rekruttering av nøkkelpersonell. Slike sykehus er ikke egnet til god, faglig utvikling. Det er derfor et løft for pasientene i Midt­Norge og for det medisinske miljø i regionen når spaden endelig kan set­ tes i jorda, slik at en moderne og tidsmessig universitets­ klinikk kan realiseres. Jeg vil gi ros til de lokale politikerne og særlig til våre fremste fylkespolitikere som har kjempet en lang og utrettelig kamp for et godt, spesialisert helsetilbud for mennesker i regionen og for et velfungerende lokalsyke­ hus for pasienter i Trondheim. Jeg vil også gi ros til hel­ seminister Høybråten som har bekreftet Tore Tønnes vedtak om at lokalisering skulle skje på Øya etter en ut­ redning av et Dragvoll­alternativ. Det er bra at Regjerin­ gen ikke lot seg friste til en ny ørkenvandring ved å satse på et usikkert alternativ, til stor skade for det medisinske miljø og for pasientene i Midt­Norge. Det er svært bra at nesten enstemmige uttalelser fra ansvarlige myndigheter lokalt, ansattes organisasjoner og pasientorganisasjoner om en lokalisering på Øya nå blir lagt til grunn. Etter mitt syn ville det vært direkte oppsiktsvekkende om sen­ trale myndigheter skulle overkjøre Trondheim kommune som reguleringsmyndighet i en så stor lokaliseringssak. Det ville også vært direkte oppsiktsvekkende hvis en skulle se bort fra alle tunge høringsuttalelser lokalt. Sosialkomiteen har også gjort en god jobb med saken. Det er svært bra at det blir slått fast at det i tilknytning til fase 1 blir realisert et pasienthotell og et teknisk forsy­ ningssenter. Dette er fremkommet etter sterke ønsker fra lokalt hold. Jeg vil også understreke, i likhet med komi­ teen, at et psykiatrisenter må inkluderes i fase 2 i prosjek­ tet. Det er også positivt at Høgskolen i Sør­Trøndelag sine behov for arealer blir vurdert, ikke minst av hensyn til sambruk av kostbart utstyr og faglig utveksling. Lokali­ sering til Øya sikrer også en fortsatt sterk faglig utveks­ ling mellom det medisinske og det teknologiske miljø i Trondheim, slik Stortinget også tidligere har understre­ ket. Øystein Djupedal (SV): La meg med henvisning til statsrådens innledning bare fastslå at dagens vedtak er nok større for Trondheim enn prinsessebryllupet, selv om det var en hyggelig begivenhet som det var flott å være til stede på, selv for en republikaner. Dette er en stor dag for Trondheim, det er en stor dag for Midt­Norge, og det er en stor dag for Sør­Trøndelag, men ikke minst er det en stor og viktig beslutning man skal ta for pasienter, for ansatte og for helsepolitikken i de tre midtnorske fylkene. Det har vært en lang og kronglete vei fram til dette vedtaket. På mange måter er det nesten litt paradoksalt når man tenker på de høye bølgene som til tider har vært, at det nå er en samstemt komite som legger fram sin inn­ stilling, og at dagens debatt på mange måter er uten ner­ ve, og det er en stor styrke for en så viktig sak som dette. Det viser at de lange og kronglete prosessene tross alt har vært viktige, og det viser også at den siste utsettelsen som kom rett før sommeren i fjor, var nødvendig, rett og slett fordi prosessen med alternativ utredning av Drag­ voll har feid all tvil til side om at Øya er det beste steds­ valget. Hvis man ikke hadde gjort denne ekstra runden, ville nok mange hatt en nagende tvil om at det kanskje likevel hadde vært bedre på Dragvoll. Denne utredningen slår jo ikke entydig fast at Dragvoll hadde vært et dårli­ gere valg, men høringsrunden og prosessen rundt dette har vist at Øya har så mange åpenbare fordeler at komi­ teen enstemmig har sluttet opp om dette. Det er en be­ slutning jeg hilser velkommen. Det som også har vært klart i lang tid, er at dagens sykehus har vært svært uegnet til moderne pasientbe­ handling, at det har vært modent for renovasjon, og at bygningsmassen til dels er meget nedslitt. Dagens vedtak betyr at vi vil kunne klare å realisere et moderne sykehus i Midt­Norge, som befolkningen der sårt trenger. Usikkerheten i denne kronglete prosessen har til dels vært knyttet til mange forskjellige forhold. Den har vært knyttet til hvilken modell man skulle velge, til det som heter sentermodellen, til stedsvalget, som jeg har vært inne på, og den har også gått på kostnader knyttet til det­ te prosjektet. Jeg føler meg ganske trygg på, selv om kostnader selvfølgelig bestandig vil være usikre, at man nå har fått et så godt grep på dette at de tall som legges frem for Stortinget, i stor grad er det som vil bli realite­ ten. Dette prosjektet er jo med all respekt utredet oppad og nedad. Man har også en meget kompetent stab i 28. mai -- Ny universitetsklinikk i Trondheim 2002 2857 Trondheim, som har gjort det den kan for å få fram de rette tallene. Det som er viktig med så store utbyggingsprosjekter som vi her står foran, er at vi ikke opplever det samme som vi har opplevd når det gjelder andre store utbyg­ gingsprosjekt, nemlig at man stadig vekk får nye over­ skridelser som stiller hele prosjektet i miskreditt. Da er det mer ryddig og mer redelig at alle tall -- om de er aldri så store -- kommer på bordet i forkant, slik at både beslut­ tende myndigheter og ikke minst alle andre vet hva man har å forholde seg til. Mitt sterke ønske og håp er at vi i denne prosessen har fått dette til, og at de tall som i dag forelegges Stortinget, er de tall -- også justert for krone­ kurs framover -- som er riktige. Øya framstår i denne prosessen som det naturlige stedsvalg ut fra mange ulike begrunnelser, selv om også Øya har åpenbare ulemper. Jeg regner jo med at statsrå­ den i den videre prosess sammen med Helse Midt­Norge vil sørge for at de ulemper som åpenbart vil være til ste­ de, både for ansatte og pasienter, når man bygger en ny universitetsklinikk samtidig som man skal drive et syke­ hus, gjøres minst mulig. Jeg er oppmerksom på at dette har vært et viktig tema også under prosjekteringen av syke­ huset. Jeg regner med at man fokuserer sterkt på dette også i framtiden, slik at man sørger for at ulempene mini­ maliseres, og at man på den måten sørger for at syke­ huset kan drives normalt og uten store ulemper også for pasientene som måtte være der. Jeg vil også gi ros til saksordføreren og til sosialkomi­ teen for en meget ryddig behandling. Jeg vil kanskje ikke bruke ordet oppsiktsvekkende, men det er svært gledelig at man etter en så lang og kronglete prosess som dette har vært, samles enstemmig om et så viktig vedtak. Det er også svært gledelig at man her har slått fast at det er sentermodellen som skal legges til grunn. Det er gledelig at man i fase 1 har fått inkludert både pasient­ hotell og teknisk forsyningssenter. Det er også svært gle­ delig at man løfter fram psykiatrien i fase 2 og ber stats­ råden -- om ikke direkte, så i hvert fall indirekte -- om at psykiatrien inkluderes i fase 2. På den måten unngår man den stemoderlige behandlingen som ofte blir psykiatrien til del. Den utredningen man ber om i III­forslaget, har alle­ rede gjennom denne debatten i realiteten fått sin konklu­ sjon. Sosialkomiteen mener at dette skal inkluderes i fase 2. Det er jeg svært tilfreds med. La meg også få lov til å si at jeg synes det er positivt at komiteen har tatt høyde for at man har bruk for et stør­ re areal ved Høgskolen i Sør­Trøndelag hvis den samlo­ kaliseres på Øya. Denne høgskolen har også bruk for nye lokaler. Det har vært en sak som Stortinget ved ulike an­ ledninger har hatt til behandling. Når nå dette kan samlo­ kaliseres på Øya, og man i tillegg kan gi dem mulighet til større areal, vil det være til stort gagn for pasienter i Midt­Norge og for helseutdanningen i Midt­Norge. Dette er altså en stor dag for Midt­Norge. Det vedta­ ket vi gjør i dag, vil legge grunnlaget for en lang og om­ stendelig prosess. Jeg tar vel ikke mye feil om jeg sier at også denne saken vil komme tilbake til Stortinget i ulike fasetter gjennom mange år. Men det viktigste vedtaket gjøres i dag. Nå legges grunnlaget for at man skal få en ny, moderne universitetsklinikk i Trondheim og Midt­ Norge. Det vil være til stort gagn for innbyggerne i denne regionen. Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Kristelig Folke­ parti vil gratulere det regionale Helseforetak Midt­Norge -- og ikke minst Trondheim kommune -- med startskuddet for en ny universitetsklinikk. Prosessen for å få dette til har vært lang. Jeg legger ikke skjul på at Kristelig Folkeparti har vært skeptisk til de økonomiske prognosene som tidligere ble lagt fram. Vi fryktet et byggeprosjekt med store økonomiske over­ skridelser. At fase 1 av Øya­prosjektet nå er kvalitetssik­ ret med et sannsynlighetsnivå på 85 pst., finner vi betryg­ gende. Da utredningen av en utbygging på Dragvoll ble lagt fram, så det ut til at en kunne spare nærmere 1 milliard kr. Det som ikke kom tydelig fram med en gang, var at en flytting av universitetsaktivitetene fra Dragvoll til Øya ville gi et investeringsbehov på nesten 1 milliard kr i nye bygninger. Så en kan vel si at vinninga går opp i spinninga. I tillegg til at en ikke ville spare penger på Dragvoll­ alternativet, var det flere usikkerhetsmomenter, som f.eks. tidspunkt for byggestart og ferdigstillelse. I likhet med de andre partiene som støtter utbyggin­ gen av ny universitetsklinikk på Øya, har det betydd mye for Kristelig Folkeparti at alle brukerorganisasjoner har ønsket dette alternativet. For brukerne er det viktig at en kan ta i bruk deler av utbyggingen som inngår i fase 1, før hele prosjektet er ferdig utbygd. Jeg tenker bl.a. på Kvinne­Barnsenteret. En slik mulighet er det bare en ut­ bygging på Øya som gir. Kristelig Folkeparti støtter at en også inkluderer et pa­ sienthotell og teknisk forsyningssenter i fase 1. Et pasi­ enthotell kan bidra til at en slipper å ha pasienter i korri­ dorene. Dragvoll­utredningen har ikke vært bortkastet. Nye ideer har framkommet, og en vil nå ha forbedringer av den sentermodellen som lå til grunn for utbyggingen på Øya. Reduserte driftskostnader på grunn av dette bør leg­ ges fram for Stortinget. Det er viktig å merke seg at en enstemmig sosialkomi­ te minner om at psykiatrien ikke må nedprioriteres og må inkluderes i fase 2. En tett samlokalisering og et bredt samarbeid med Det medisinske fakultet, Høgskolen i Sør­Trøndelag og tekno­ logimiljøet på Gløshaugen vil gjøre det spennende og at­ traktivt å utdanne helsepersonell i en ny universitetskli­ nikk i Trondheim. Morten Lund (Sp): Planene for hundreårsjubileet til St. Olavs Hospital legges fram i dag. Det er flott at jubi­ leet kan skje i trygg forvissning om at byggingen nå kan starte på Øya. Det hadde vært bedre om prosessen hadde kommet et og et halv år lenger, for så lang har forsinkel­ sen blitt. 28. mai -- Voteringer Trykt 12/6 2002 2002 2858 Den siste omkampen synes jeg var unyttig og unød­ vendig. Jeg mener at det er det verste eksempel som jeg kjenner til, på at sentralmakten har brøytet seg fram i for­ hold til lokale vedtak, lokale interesser og vedtak som Stortinget har fattet. Når konklusjonene blir som de blir, unngår vi at våre demokratiske beslutningsprosesser set­ tes i et så uheldig lys som vi kunne ha opplevd om steds­ valget var blitt omgjort gjennom den spontanutredningen som statsråd Tønne foreslo, og som stortingsflertallet sluttet seg til. Ekstrarunden viser at det er meget bred enighet om stedsvalget. Den viser at planene som forelå, var meget nøkterne. De mange ønskene om økt areal og bedre stan­ dard som nå har kommet fram i denne runden, tolker i hvert fall jeg som et uttrykk for at Sør­Trøndelag fylkes­ kommune har kjørt en stram planprosess, der tanken på pasientene og driftskostnadene har vært de førende. Jeg er glad for at det er en enstemmig komite som har åpnet for at det kan foretas nødvendige forbedringer un­ derveis. Og jeg tror det må være slik i et kjempeprosjekt der planlegging og utbygging må gå over mange år. Sam­ tidig vil jeg uttrykket et håp om at denne åpenheten i for­ hold til å vurdere forbedringer ikke oppfattes som invita­ sjon til nye omkamper. Jeg tror den ekstrarunden som nå er gjennomført, ikke minst har synliggjort behovet for fasthet i ledelse og gjen­ nomføring. En utsettelse på minst et og et halvt år er meget kostbar, ikke bare for byggherren. Det er svært mange an­ satte og pasienter som er berørt. Også i næringslivet har virkningene vært store -- og de vil bli store. Usikkerheten har vært stor, og verdifulle ressurser er brukt på å argu­ mentere for de hovedsyn som man følte har vært trukket i tvil av de øverste myndighetene i landet. Denne omkampen har altså skapt en bredere enighet om plassering og framdrift enn det som det har vært skapt inntrykk av gjennom media tidligere. Det er noe som også statsråden var inne på i sitt innlegg. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3 (Votering, se side 2859) K a r i L i s e H o l m b e r g gjeninntok her presidentplassen. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi går da til votering. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Thore A. Nistad satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2003 sørge for at re­ fusjon av autodieselavgiften for ekspressbusser etable­ res slik at det dekker det reelle behovet.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 76 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 12.09.16) Komiteen hadde innstillet: I I statsbudsjettet for 2002 blir det gjort følgjande end­ ringar: Kap. Post Formål: Kroner U t g i f t e r : 1321 (ny) Oppretting av selskap for vegproduksjon 70 Tilskott til drift, blir løyvd med ........................................................................ 0 90 Innskott eigenkapital, blir løyvd med ............................................................... 100 000 1360 Samferdselsberedskap 1 Driftsutgifter, blir redusert med ....................................................................... 1 200 000 frå kr 4 900 000 til kr 3 700 000 1380 Post­ og teletilsynet (jf. kap. 4380) 1 Driftsutgifter, blir auka med ............................................................................. 700 000 frå kr 145 100 000 til kr 145 800 000 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast, blir redusert med .............. 700 000 frå kr 24 200 000 til kr 23 500 000 90 (ny) Innskott eigenkapital i Nemko Comlab AS, blir løyvd med ............................ 4 000 000 I n n t e k t e r : 4380 Post­ og teletilsynet (jf. kap. 1380) 1 Diverse avgifter og gebyr, blir redusert med .................................................... 1 200 000 frå kr 159 300 000 til kr 158 100 000 90 (ny) Overføring eigedelar til Nemko Comlab AS, blir løyvd med .......................... 4 000 000 Forhandlinger i Stortinget nr. 193 28. mai -- Referat S 2001--2002 2002 2859 II Samferdselsdepartementet får fullmakt til å utgiftsføre driftsutgifter som gjeld interimselskapet for vegproduk­ sjon på kap. 1321 post 70 Tilskott til drift, mot tilsvaran­ de reduksjon av kap. 1320 post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksvegar m.m., kan overførast, kan nyt­ tast under post 30 og post 72. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: III Stortinget samtykkjer i at bompengeselskapet får høve til krevje inn bompengar til: 1. Delvis bompengefinansiert utbygging av delar av rv 9 i Aust­Agder. Vilkåra går fram av St.prp. nr. 50 (2001­2002) og Innst. S. nr. 180 (2001­2002). Sam­ ferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar for finansieringsordninga. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de øns­ ker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 77 mot 16 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 12.10.03) Videre var innstillet: 2. Utbygging av rv 661 Ny bru over Straumen i Skodje kommune i Møre og Romsdal. Vilkåra går fram av St.prp. nr. 50 (2001­2002) og Innst. S. nr. 180 (2001­ 2002). Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsetje nærare vilkår for finansieringsordninga. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har Kenneth Svendsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­ get lyder: «Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag om at ideelle organisasjoner som er avhengig av sam­ bandsutstyr for å kunne gjennomføre redningsaksjoner med sikte på å redde liv og helse, får fritak fra å betale årlig konsesjonsavgift etter teleloven. Inntektsbortfal­ let blir dekket ved at Post­ og teletilsynet effektiviserer tilsvarende.» Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen. Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:104 (2001­2002) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Ulf Erik Knud­ sen, Per Erik Monsen og Gjermund Hagesæter om fritak for ideelle organisasjoner fra å betale konsesjonsavgift for bruk av sambandsutstyr som er nødvendig for å kun­ ne utføre aksjoner som har til hensikt å redde liv og helse -- vert å leggje ved protokollen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 75 mot 17 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 12.11.32) Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet: I Stortinget samtykker i at 1. Lokalisering for ny universitetsklinikk i Trondheim opprettholdes på Øya. 2. Fase 1 av utbygginga kan igangsettes i tråd med tid­ ligere vedtatte kostnadsramme på 4 538 mill. kroner. 3. Pasienthotell og teknisk forsyningssenter kan igang­ settes og skal inngå i fase 1 av utbygginga. II Stortinget ber Regjeringa komme tilbake til Stortinget med kostnadsramme for pasienthotell og teknisk forsy­ ningssenter på en slik måte at det verken forsinker byg­ gestart eller framdrifta av fase 1. III Stortinget ber Regjeringa sørge for utredning av hvor­ dan et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 av utbyg­ ginga av ny universitetsklinikk på Øya i Trondheim. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 4 Referat 1. (307) Forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad om opprettholdelse av Nordfjord Sorenskriverembete som eget doms­ sogn (Dokument nr. 8:138 (2001­2002)) Enst.: Sendes justiskomiteen. 193 28. mai -- Referat 2002 2860 2. (308) Forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, André Kvakkestad og Kenneth Svendsen om rettighet for godkjente taxiselskap til å inndra drosjeløyve/kjøreseddel for personer som er volds­ og overgrepsdømte, og personer som har opptrådt utilbørlig i sitt arbeid (Dokument nr. 8:137 (2001­ 2002)) Enst.: Sendes samferdselskomiteen. 3. (309) Årsrapport fra den norske delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling for 2001 (Dokument nr. 13 (2001­2002)) Enst.: Sendes utenrikskomiteen. Møtet hevet kl. 12.15.