16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden
2002 2737
Møte torsdag den 16. mai kl. 10
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n (nr. 84):
1. Innstilling fra justiskomiteen om redningshelikopter­
tjenesten i fremtiden
(Innst. S. nr. 156 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 44
(2000­2001))
2. Innstilling fra justiskomiteen om helikopter i politiet
(Innst. S. nr. 155 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 51
(2000­2001))
3. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Djupedal og Olav Gun­
nar Ballo om likestilling av ektefeller og samboere i
forhold til arveloven
(Innst. S. nr. 157 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:39
(2001­2002))
4. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Jan Simonsen om tiltak for å be­
kjempe seksuelle misbruk av barn
(Innst. S. nr. 166 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:45
(2001­2002))
5. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Karl­Anton Swensen om tiltak for
å gjøre det lettere å drive fangst på kystsel og å øke
fangstkvotene på kystsel i de områdene der kystselen
utgjør en trussel mot det økologiske mangfoldet og
den økologiske balansen i naturen
(Innst. S. nr. 143 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:65
(2001­2002))
6. Referat
Presidenten: Det foreligger fire permisjonssøknader:
-- fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon
for representanten John I. Alvheim i tiden fra og med
16. mai til og med 22. mai for å delta ved feiringen av
Solgårdens 30­årsjubileum i Spania
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om velferdsper­
misjon for representanten Sigrun Eng torsdag 16. mai
-- fra representantene Søren Fredrik Voie og Aud
Gaundal om permisjon i tiden fra og med 21. mai til
og med 23 mai -- begge for å delta i Den 13. interpar­
lamentariske EUREKA­konferansen i Aten
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Buskerud fylke: Martin Kolberg
For Nordland fylke: May­Anne Brand
For Telemark fylke: Bård André Hoksrud
For Nord­Trøndelag fylke: Jon Olav Alstad
3. Martin Kolberg innvelges i Lagtinget for den tid han
møter for representanten Sigrun Eng.
Presidenten: Martin Kolberg og Bård André Hoksrud
er til stede og vil ta sete.
S t a t s r å d O d d E i n a r D ø r u m over­
brakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat).
Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til be­
handling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om
nødvendig -- fortsetter utover den reglementsmessige tid,
kl. 15, til dagens kart er ferdigbehandlet.
Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­
slag -- og det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om redningshelikopter­
tjenesten i fremtiden (Innst. S. nr. 156 (2001­2002), jf.
St.meld. nr. 44 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter,
Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti
10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­
tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi­
nutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og etter inn­
legg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Jan Arild Ellingsen (FrP) (ordfører for saken): I dag
skal vi ferdigstille et arbeid som har ligget på vent en
stund. Vi skal sluttføre behandlingen av St.meld. nr. 44
for 2000­2001 om redningshelikoptertjenesten. Heldig­
vis ser jeg at det er en god del folk til stede i salen, og jeg
har også lagt merke til at det er en god del folk på galleri­
et. Det betyr vel at dette er en melding som folk er opp­
tatt av og bryr seg om. Det synes jeg denne meldingen
har fortjent, for det er en historisk viktig sak vi behand­
ler. Redningstjenesten kom i gang rundt 1970 og var i
første omgang drevet av sivile, for deretter å bli overtatt
av Forsvaret tidlig på 1970­tallet.
Det er en omfattende melding. Den tar for seg bered­
skap, den tar for seg reaksjonstider, den tar for seg base­
struktur, ikke minst, og den tar for seg operatøransvar,
og har således berørt mange personer og skapt et sterkt
engasjement. Det har også ført til -- skal vi si -- en viss
aktivitet mellom justiskomiteen og forsvarskomiteen,
slik at begge har vært opptatt av å ivareta sine domener
samtidig som saken ble kjørt. Det samme gjelder vel
også departementene. Både Forsvarsdepartementet og
Justisdepartementet har selvfølgelig også vært engasjert
for å sikre at deres biter blir ivaretatt. Og ikke minst har
330­skvadronens miljø vært tydelig å se, og de har etter
beste evne ivaretatt den profesjon de har. Det samme
har skjedd fra mange sivile miljøer ute som har tatt kon­

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden 2002
2738
takt med oss i komiteen gjennom skriv og på andre
måter, og hatt innspill om hva de synes man måtte
gjøre.
Det komiteen har vært opptatt av, er kvaliteten på tje­
nesten. Kvaliteten på tjenesten har vært det overordnede,
og personlig mener jeg at sluttresultatet tilsier at man har
kommet fram til løsninger som gir en kvalitativt vesent­
lig bedre tjeneste enn den vi har hatt.
Av de tingene man har sett på, er en endring i bered­
skapen. Det er slik at komiteen har gått inn for en opp­
gradering til 100 pst. beredskap på samtlige baser med
unntak av Svalbard. Grunnen til at man har unntatt Sval­
bard, er at da bl.a. jeg var på Svalbard og snakket med
det nye Svalbardrådet, de folkevalgte, og med Syssel­
mannen der oppe, fikk vi vite at de mener at de har et
godt og funksjonelt system i dag som ivaretar deres be­
hov. På den bakgrunn har komiteen funnet at vi aksepte­
rer at man kjører videre på 90 pst. beredskap.
Et av de viktigste momentene som ligger i meldingen,
er forholdet til reaksjonstid, at den nå endres fra 1 time til
15 minutter. Tidsfaktoren er det primære og ofte avgjø­
rende når det står om å redde liv. Den endres nå til 15 mi­
nutter, og det er etter mitt skjønn, og sannsynligvis etter
komiteens skjønn, en av de aller viktigste endringene
som ligger i det forslaget vi behandler her. De nye heli­
kopterne vil også gjøre det mulig å dekke større områder,
og man vil kunne dekke opp det området som meldingen
skisserte som ønskelig.
Et av de punktene det har vært store diskusjoner om,
gjelder basemønsteret og operatørmønsteret. Basemøn­
steret er nå slik at man skal ha base på Svalbard, Bodø,
Ørlandet, Sola, Rygge og på Nordvestlandet. Når det
gjelder Nordvestlandet, har Fremskrittspartiets gruppe
gått inn for at den nye basen på Nordvestlandet skal lo­
kaliseres til Vigra. Det begrunner vi med at vi mener at
det beste er å stasjonere helikopteret der av hensyn til
nærheten til sykehuset i Ålesund, og ikke minst den erfa­
ringen man har med å drive derfra. Med dette tar jeg opp
vårt mindretallsforslag om lokalisering av basen på
Nordvestlandet. Flertallet har gått inn for Florø, og me­
ner at det totalt sett gir en bedre løsning. Det er det som
ligger i flertallsinnstillingen.
Når det gjelder Finnmark, er det vel der det har vært
størst diskusjon. Flertallet, bestående av Høyre, Kristelig
Folkeparti og Fremskrittspartiet, har sagt at man ønsker å
vurdere å opprette ny redningsbase lokalisert til Ham­
merfest. Det som også er helt tydelig, er at dagens base
på Banak skal drives til det er avklart om det eventuelt
skal bygges en ny base. Det er det ingen tvil om, og det
er det ingen grunn til å så tvil om.
Mindretallet, bestående av Arbeiderpartiet og SV, har
sagt at de ønsker å opprettholde den organiseringen som
er på Banak. Det har de begrunnet bl.a. med at de mener
det er mest funksjonelt, og at det ivaretar lokalsamfunnet
på en best mulig måte. Det som har vært det primære for
flertallet, er at de lokale vurderingene ikke skal gå foran
det som er det viktigste for tjenesten. Flertallet har derfor
sagt at vi ønsker primært, av hensyn til innspill vi har
fått, å flytte basen ut til Hammerfest.
Når det gjelder Svalbard, har komiteen også sagt at
man ønsker en mer tydelig regnskapsføring i forholdet
mellom Sysselmannen og det som er SAR­oppdrag. Det
er tatt med i merknads form, og det regner vi med vil bli
tydeliggjort heretter. Det samme gjelder treningstid, som
er avgjørende for å opprettholde kvaliteten på tjenesten.
Derfor må man ha det slik.
Når det gjelder medisinsk bemanning, er det et annet
flertall, bestående av Arbeiderpartiet, SV og Fremskritts­
partiet, som har sagt at legen skal være en del av beset­
ningen om bord, en del av crewet. Det synes jeg også
personlig er en kvalitativ heving som det står respekt av.
Samtidig har flertallet åpnet for at det skal være slik at le­
gen skal kunne utføre legemessig arbeid såfremt det ikke
reduserer reaksjonstiden. Høyre og Kristelig Folkeparti
har her ønsket å videreføre dagens ordning.
Når det gjelder krav til nye helikoptre, vil de være et
av de store løftene som kommer. Det er klart at nye heli­
koptre vil senke vedlikeholdskostnadene, de vil ha utstyr
som en del av dagens helikopterflåte overhodet ikke har,
og således vil det bli en vesentlig bedre kvalitet. De vil
gå fortere, de vil ha avising, de vil ha «Night Vision
Goggles», de vil kvalitativt bli vesentlig bedre enn de vi
har. Her er komiteen i hovedsak enig, med unntak av på
ett punkt. Flertallet, bestående av Høyre, Kristelig Folke­
parti og Fremskrittspartiet, har sagt at de sivile helikop­
terne bør kunne ta inntil 25 nødstedte. Arbeiderpartiet og
SV har sagt at man går for det som ligger i meldingen, og
mener at 20 er et akseptabelt tall.
Videre har komiteen sluttet seg til at det skal opprettes
et brukerforum for å ivareta bredden på interessespekte­
ret til de som er brukerne av denne tjenesten.
Det som blir viktig for å få dette funksjonelt, er at man
har et godt system på funksjonaliteten i tjenesten. Det ko­
miteen har vært opptatt av, er å presisere det overordnede
ansvaret som ligger hos Justisdepartementet, og det kom­
mer helt klart fram gjennom merknader der. Man må ha
ett departement som samordner og kvalitetssikrer at dette
blir bra. Det har man synliggjort gjennom behandlingen i
komiteen, og presisert at Justisdepartementet skal ha en
eksklusiv styringsrett til dette.
Når det gjelder operatøransvaret, er det vel der det har
vært størst uenighet. Konklusjonen i det som ligger fram­
me nå, er at flertallet, bestående av Høyre, Kristelig
Folkeparti og Fremskrittspartiet, går inn for at 330­skva­
dronen -- altså Forsvaret -- fremdeles skal ha operatør­
ansvaret i Bodø, Ørlandet, Sola, Rygge og Banak inntil
en eventuelt ny base etableres i Hammerfest. Det fører til
at vi ønsker å konkurranseutsette -- etter redningsfaglige
kriterier -- basen på Svalbard, som i dag er konkurranse­
utsatt og fungerer godt etter tilbakemeldinger vi har fått,
basen på Nordvestlandet, som etter all sannsynlighet en­
der i Florø, og den eventuelle framtidige basen i Ham­
merfest.
Når det gjelder konkurranseutsettingen, har det vært
en debatt om man stiller spørsmål ved Forsvarets kvalite­
ter. Det har ikke komiteen gjort. Komiteens flertall har
konkludert med at det er fornuftig å ha et konkurranse­
aspekt også innenfor dette området. Det primære vil være

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden
2002 2739
kvaliteten på tjenesten uansett hvem operatøren er. Og vi
har tillit til at de sivile operatørene i Norge -- etter vår
vurdering -- kan gjøre en like god jobb som Forsvaret.
Således tror vi at man vil få en dynamikk mellom to ulike
operatører som gjør at man vil få en optimal tjeneste. Og
at 330­skvadronen har kvalitet, er hevet over enhver tvil.
De har gjort jobben siden begynnelsen av 1970­tallet, og
de skal fortsette å være hovedleverandøren. Det er det in­
gen som har stilt spørsmål ved.
Når det gjelder økonomien, er det klart at denne he­
vingen av standarden tilsier at det vil bli dyrere. Det for­
utsetter vi at departementet og Regjeringen tar innover
seg. Det er nemlig slik at kvalitet koster. Det man skal
gjøre nå, er å ha en total gjennomgang av tjenesten, hvor
man, som sagt, endrer og derved øker beredskapen. Man
reduserer reaksjonstiden og gjør det mulig å berge flere.
Det er det overordnede mål for redningstjenesten. Man
konkurranseutsetter en del av den, som etter flertallets
vurdering sannsynligvis og forhåpentligvis vil gi en bed­
re økonomi. De nye helikoptrene vil selvfølgelig også
være med på å heve kvaliteten, og ikke minst, som sagt,
legens posisjon.
Det aller viktigste er at Stortinget i arbeidet med den­
ne meldingen nå skal vise at vi setter pris på dem som
jobber langs kysten, på oljeinstallasjoner og på båter. Det
er kvaliteten på det sikkerhetsnettet vi lager, som vi i dag
skal avgjøre. Vi har nå mulighet til å vise at vi tar det an­
svaret og verdsetter den jobben som de som ferdes og
jobber langs kysten, gjør -- og det gjør vi ved å slutte oss
til flertallsinnstillingen.
K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Representanten Ellingsen har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Torny Pedersen (A): Fremskrittspartiet påpeker titt
og ofte at deres parti er partiet til folk flest. Men hvem er
da disse folkene? Det er iallfall ikke folk i Lakselv, i Pors­
anger eller i Finnmark for øvrig. Flertallet i komiteen
med Fremskrittspartiet i spissen vil nå flytte redningshe­
likoptertjenesten fra dem som har mest behov for denne
tjenesten, i Øst­Finnmark. Finnmark er det eneste fylket
som ikke har luftambulanse. I tillegg er de mest avhengig
av et redningshelikopter da værforholdene kan være me­
get tøffe, og avstandene vet vi jo er store. Finnmark vil
ha denne basen i Banak. Selv Statoil, som er hovedopera­
tør for Snøhvit­utbyggingen, sier de er fornøyd med ba­
sen i Banak, og de vil ikke være med på å finansiere en
redningshelikopterbase i Hammerfest. Det betyr at basen
i Banak har både tilgjengelighet og kvalitet slik som den
opererer i dag. Hva mener da representanten Ellingsen
med å si at man vil løfte tjenesten ved å privatisere den?
Og hvorfor skal akkurat finnmarkingene være utpekt
som prøvekluter for Fremskrittspartiets og regjeringspar­
tienes privatiseringsiver?
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg tar innover meg inn­
spillet fra representanten Pedersen og synes det er inter­
essant når hun definerer hvem som her har størst behov.
Det er altså slik at vi vektlegger forskjellig hvem som har
størst behov. Vi har tatt innover oss innspillene fra Sjø­
mannsforbundet og fra fiskeriorganisasjonene, som helt
klart har uttrykt et ønske og et behov for å ha denne red­
ningstjenesten så nær havet som mulig. Det har vært pri­
oritet nr. 1 for oss. Vi registerer selvfølgelig samtidig at
Porsanger kommune har hatt bekymringer for at man har
hatt store omstillinger, og at det har rammet arbeidsplas­
ser der oppe. Men dessverre kan ikke de kommunale be­
hovene gå ut over behovet for redningstjenesten, og vi
har vurdert at nærhet til sjøområdene klart går foran det å
ivareta kommunale behov i Porsanger.
Når det gjelder å løfte tjenesten, mener jeg helt be­
stemt at den vil løftes totalt sett. Ved de endrede kriterie­
ne som ligger i meldingen, vil man få en kvalitativ bed­
ring av tjenesten. Det gjelder så vel 330­skvadronen/For­
svaret som operatør som de sivile operatørene, som må
innfri akkurat de samme kvalitetskravene. Jeg ser ikke
problemstillingen.
Carsten Dybevig (H): Det er slik at Fremskrittspar­
tiet dissenterer fra Høyre og Kristelig Folkeparti når det
gjelder dette med å ha lege på basen. De skriver sågar
også i innstillingen i sin merknad at de ser at det er sam­
funnsøkonomiske problemer i å pålegge basevakt for le­
ger. Da stiller jeg følgende spørsmål: Er det ikke viktig at
de legene som nyttes til slike oppdrag, har kontinuerlig
arbeid ved f.eks. sykehus, og da i tilknytning til akuttbe­
redskap, for å være best mulig utrustet rent kompetan­
semessig for oppdrag i redningshelikoptertjenesten? Den
kan selvfølgelig ofte kan være veldig vanskelig, og da
trenger man den kompetansen som legene har fra akutt­
beredskap, bl.a. på sykehus. Og vil ikke legenes egen
kompetanse styrkes ved at de har hatt og har aktiv tjenes­
te ved et sykehus? Ser ikke Fremskrittspartiet at det vil
være bedre samfunnsøkonomisk, og da særlig i dagens
situasjon, hvor det er mangel på leger ved norske syke­
hus, at de legene vi har, brukes der de trengs mest til å
behandle flest mulig pasienter, og ikke tas ut av operativ
tjeneste til bakvakt på en redningshelikopterbase?
Jeg vil avslutte med også å spørre: Vil dette tiltaket
være med på å redusere den legemangelen som er i Nor­
ge? Det viktigste for basene er at de har leger tilgjenge­
lig, og at de er klare til å kunne rykke ut raskt. Jeg vil
gjerne ha svar og kommentar på de spørsmål som er stilt
til Fremskrittspartiet.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg takker for en interes­
sant utfordring fra representanten Dybevig. For det første
må jeg få lov til å si at jeg tror ikke han har lest hele
merknaden vår, for ellers ville han ha visst bedre enn å
stille sitt spørsmål nr. 1. Men jeg skal gjøre det ganske
enkelt for ham. Jeg skal referere hva som er essensen i
det. Det som står om den medisinske bemanningen, er at
vi selvfølgelig ønsker at legene skal være en del av
crewet. Samtidig står det, hvis representanten hadde

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden 2002
2740
brydd seg om å lese resten, at legen skal kunne utføre an­
net lege­ og helsemessig arbeid såfremt det ikke reduse­
rer reaksjonstiden. For oss betyr det at legen skal kunne
utøve deler av en legefunksjon selv om han har basevakt.
Det er det primære. Ellers synes jeg dette er underlig, for
jeg har jo trodd at Høyre var et parti som var opptatt av
helsetilbudet til folk flest. Men det kan de tydeligvis ikke
være, for Høyre vil altså ha et todelt tilbud, der de som
jobber ute langs kysten, skal ha en dårligere legedekning
enn de som er på fastlandet. Det tar vi sterk avstand fra.
Vi vil overhodet ikke være med på noe slikt.
En annen ting som representanten tar lettvint på, er si­
tuasjonen når man får en alarm. Helikoptret skal dra ut,
og så blir spørsmålet: Har vi tid til å vente på legen eller
ikke? Hva hvis crewet må reise ut uten lege og den som
man skulle berge, dør fordi man ikke hadde tid til å vente
på legen? Hvem får svarteper da? Etter mitt skjønn vil
det være operatøren, fordi man ikke hadde tid til å vente
på legen. Det ønsker vi å unngå. Vi skal ha kvalitet på
tjenesten, og legen skal være en del av tjenesten og kvali­
teten.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Representanten Jan
Arild Ellingsen forstod ikke problemstillinga i stad. Det
gjør derimot Avisa Nordland og de andre avisene som
kommer fra de områdene som representanten Ellingsen
sjøl er fra. Jeg mener at representanten Ellingsen burde
kjenne til de ekstreme værforholdene som er i nord.
Et av de eksperimentene som Fremskrittspartiet nå har
fått med seg regjeringspartiene på, er å flytte helikopter­
basen i Finnmark fra Banak til Hammerfest og å konkur­
ranseutsette operatøransvaret på en eventuell framtidig
ny base. Dette gjør de uten å ta hensyn til de faglige ar­
gumentene for å la være. I stedet skal ideologiske prin­
sipper få forrang. Og man mener altså her at dersom
kommersielle interesser fortrenges av at Forsvaret utøver
oppgaver, så skal ikke Forsvaret lenger få lov til å utføre
de oppgavene. Det syns jeg er spesielt, og jeg syns også
at det er et svik mot befolkninga i nordområdene, spesielt
i Finnmark, som er utsatt for ekstreme værforhold, og
hvor kvaliteten kan være avgjørende for om mennesker
overlever eller ikke. Jeg lurer på hvilke faglige argumen­
ter Fremskrittspartiet setter fram her for å forsvare denne
avgjørelsen.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Representanten fra SV
skal ha honnør for sitt engasjement for folk i nordområ­
dene. Det setter jeg stor pris på. Men jeg synes jo samti­
dig at vedkommende glemmer en viktig detalj. Hvis
Finnmark er så værmessig utsatt, hvorfor nevner man
ikke Svalbard? Hvorfor overser man Svalbard? Min ær­
bødige påstand er at de klimatiske forholdene på Sval­
bard er vel så tøffe som i Finnmark. Der har man altså
faktisk en sivil operatør som de som bor der oppe, er
godt fornøyd med, og som gjør en god jobb, jf. de folke­
valgte der oppe og Sysselmannen. Med respekt å melde
må jeg si at jeg synes representanten fra SV har en total
skivebom i sin fremstilling av hva som er poenget her.
Når det gjelder konkurranseutsetting og bekymringen
for det, er det altså slik at det finnes ganske mange i dette
landet som daglig reiser med sivile helikoptre, f.eks. til
og fra oljeinstallasjonene i Nordsjøen. Jeg nekter å tro at
de føler at de setter livet sitt på spill hver gang de reiser
ut. Det er ikke slik det er. Det vil være piloten på det re­
spektive helikoptret som avgjør om værforholdene er slik
at man kan gå ut eller ikke. Slik vil det selvfølgelig også
være -- og er -- med Forsvarets maskiner. Når det ikke er
vær til å fly, kan man ikke fly. Det samme gjelder også
for de sivile. Jeg ser ikke at det er noe problem i forhold
til det som representanten fra SV her tar opp. Jeg mener
at det dekkes godt opp av de merknadene som ligger i
innstillingen.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Anne Helen Rui (A): For oss i Arbeiderpartiet er det
viktig å slå fast at dersom et eller flere mennesker er i
havsnød etter forlis, har gått seg vill i tåka i fjellet, falt
utfor fjellet eller på noen annen måte er skadet og trenger
å bli reddet, så skal de ha rett til å bli reddet av den aller
beste ekspertise på redningsområdet.
Vi veit at Forvarets 330­skvadron innehar denne ek­
spertisen. Vi veit også hva denne tjenesten i dag totalt
koster det norske samfunn pr. år, men vi vil ikke være
med på at arbeidet med å redde mennesker i nød skal
overlates mest mulig til private aktører, ei heller at det er
Forsvarets 330­skvadron som skal ha ansvaret for å byg­
ge opp kompetanse hos sine eventuelle konkurrenter. For
oss er dette et verdispørsmål, en del av et sikkerhetsnett
som det norske folk har krav på, og kan stole på. Men
denne saken viser oss tydelig at det som er et verdispørs­
mål for noen, ikke er det for andre -- en sak Verdikommi­
sjonens far, statsminister Bondevik, bør studere. Men det
er mulig verdier ikke lenger er så viktig for Kristelig
Folkeparti. Regjeringsmakt er nå vel så viktig, uansett
hva eller hvem som blir skadelidende.
For Arbeiderpartiet er det viktig at man fra 1970­tallet
har utnyttet samfunnets ressurser på en best mulig måte
ved at man har brukt Forsvarets meget godt utvalgte og
utdannede personell i 330­skvadronen til å utføre red­
ningsoppdrag når det har vært nødvendig. Samtidig gjør
de det arbeidet som Forsvaret krever av dem, når det er
nødvendig. På denne måten har det samfunnsøkonomisk
blitt slått to fluer i en smekk, og man har fått et godt ut­
ført arbeid på flere hold, til gjensidig nytte og glede.
Denne gode og samfunnsøkonomiske måten å løse disse
oppgavene på mener vi bør fortsette. Derfor mener vi i
Arbeiderpartiet at det fortsatt skal være Forsvaret som
skal være hovedoperatør for redningstjenesten i Norge.
Forsvaret har i dag verken nok folk eller nok helikoptre
til å operere den nye basen i Florø, dessverre. Men vi me­
ner at den nye basen kan anbudsutsettes inntil Forsvaret
får på plass nok kvalifiserte folk og nye helikoptre til å
overta også denne basen. Svalbardtraktaten setter be­
grensninger på Forsvarets muligheter til å være operatør
der oppe.

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden
2002 2741
Vi i Arbeiderpartiet er også opptatt av å videreføre en­
hetshelikoptertanken, som vi mener er svært rasjonell.
Ved å ha én type helikoptre vil det være én utdannelse
for alle teknikere som skal stå for vedlikehold, som er
svært viktig, for lagerbeholdning og reservedeler. Alle de
forskjellige mannskaper som skal betjene de forskjellige
tekniske installasjonene, kan i praksis arbeide på alle ba­
ser og i alle helikoptre. De kan også lande ute på havet,
på kystvaktskipene og på fregattene når det skulle være
nødvendig, når den tid kommer. Vi er derfor opptatt av at
de inngåtte opsjoner på kjøp av helikoptre opprettholdes.
Jeg er veldig glad for at et flertall i komiteen går inn
for døgnkontinuerlig tilstedevaktordning for alt mann­
skap som trengs i en redningsoperasjon. At legen kan
stille riktig diagnose raskt og gjøre det som må til så
raskt som mulig, vil uten tvil redde liv i framtida også.
Dessuten vil det frigjøre andre ressurser på sykehusene
når skadede kommer inn ferdig diagnostisert og nesten
klare til å legges på operasjonsbordet, om det skulle være
nødvendig. I slike situasjoner spiller tidsbruken en stor
rolle. Det kan bety forskjellen mellom liv eller død, varig
funksjonshemming eller et liv uten mén. For hver som
ikke blir f.eks. funksjonshemmet, sparer det norske hel­
sevesen betydelige summer, for ikke å snakke om all den
menneskelige lidelse som unngås.
Vi er derimot ikke svært glad for at et flertall i merk­
nads form går inn for å konkurranseutsette redningsheli­
koptertjenesten i Finnmark på sikt. Vi mener det er det
fylket som absolutt trenger de best kvalifiserte til å gjøre
den til tider svært krevende jobb som redningsoppdrage­
ne kan være på Finnmarkskysten og på Finnmarksvidda.
Derfor mener vi i Arbeiderpartiet at her vil privatisering
være å gamble med befolkningens liv i Norges mest vær­
harde fylke.
Til slutt vil jeg ta opp mindretallets forslag i innstillin­
ga om opprettholdelse og videreføring av redningsheli­
kopterbasen på Banak.
Presidenten: Representanten har tatt opp det forslag
hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Carsten Dybevig (H): Stoltenberg­regjeringen la for
et år siden, 11. mai 2001, frem en melding for Stortinget
om redningshelikoptertjenesten, der man anbefaler at
man på Nordvestlandet skal ha en sivil operatør. Stolten­
berg­regjeringen skriver videre at de skal ha inn ett sivilt
redningshelikopter, og at det bør etableres et samarbeid
med offshore­baserte helikoptre.
Nå går altså Arbeiderpartiet imot det partiets egen re­
gjering gjorde for et år siden -- de går i dag imot det de
for et år siden gikk inn for. I tillegg sier forsvarsministe­
ren i et svarbrev til Stortinget at det er fornuftig at basene
på Nordvestlandet og Svalbard konkurranseutsettes. Alli­
kevel velger Arbeiderpartiet å kjøre en annen politikk
enn det de gjorde for et år siden og enn det forsvarsmi­
nisteren og Forsvaret selv anbefaler.
Hva har skjedd i forhold til dette i Arbeiderpartiet på
det året, og hvorfor følger man i dag ikke den politikken
man selv anbefalte Stortinget for et år siden å følge?
Hvorfor følger man ikke opp Forsvarets egen henvendel­
se til Stortinget om at sivile bør ha driften på Nordvest­
landet?
Anne Helen Rui (A): Vi er klar over at Dybevig og
resten av Høyre er veldig opptatt av at det er riktig med,
og at de helst vil ha, privatisering. Det ser vi i Finnmark.
Arbeiderpartiet ser at det er nødvendig å bruke anbud
på Nordvestlandet fordi Forsvaret ikke har muligheten til
å ta den jobben ennå. Men vi er opptatt av å ha et best
mulig fagmiljø når det handler om å redde mennesker!
Vi mener at Forsvaret har det, og at man på sikt vil få he­
likopter og fagfolk nok til å kunne ta den jobben.
At vår egen regjering i fjor sa at man måtte ha en an­
budsrunde og bruke sivile helikoptre på Nordvestlandet,
det er jo det samme som vi sier nå. Men de utelot den sis­
te runden. Vi har nå tatt skrittet fullt ut: Vi mener at på
sikt skal det fortsatt være Forsvaret som skal ha denne
oppgaven.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Mye av debatten vil selv­
følgelig handle om ideologi. Det ligger også til grunn for
mitt spørsmål. Det er interessant å høre arbeiderparti­
representantens innlegg og den måten hun beskriver
tjenestens profesjonalitet i dag på.
Det som også er interessant, er noe som står i St.meld.
nr. 44, på side 52. Jeg skal ta meg den frihet kort å sitere
noe som går på hva Forsvaret bør og ikke bør -- og dette
er altså levert av en arbeiderpartiregjering til Stortinget:
«Forsvaret bør ikke yte bistand til det sivile sam­
funn der oppgavene kan løses like godt av frivillige
eller kommersielle aktører, eller der dette kan fortren­
ge kommersielle interesser.»
Det sa altså arbeiderpartiregjeringen for ca. et år si­
den. I dag sier justisfraksjonen til Arbeiderpartiet at nei,
Forsvaret skal ha hele pakka, og de bør sågar ha Sval­
bard.
Var det så dårlig det Stoltenberg­regjeringen gjorde,
at man må ta så sterk avstand fra det?
Anne Helen Rui (A): Først må jeg få lov til å arreste­
re representanten Ellingsen. Vi har ikke sagt at vi skal ha
Forsvaret på Svalbard. Jeg sa i mitt innlegg at Svalbard­
traktaten setter en stopper for at Forsvaret kan være på
Svalbard. Derfor må jeg arrestere ham.
Ideologisk sett er det veldig godt å merke seg at Frem­
skrittspartiet er helt på den andre kanten enn Arbeider­
partiet. Sånn sett føler vi at vi står på trygg grunn. Vi sier
at Forsvaret skal gjøre Forsvarets arbeid, men hvis de
kan utføre annet samfunnsnyttig arbeid, vil vi gjerne at
de skal gjøre det. Det koster altså ikke mer penger. Når
det gjelder det som står i meldinga, at Forsvaret ikke
trenger å gjøre sivilt arbeid, vil vi si at nei, selvfølgelig
trenger ikke Forsvaret å gjøre sivilt arbeid overalt, men
innenfor redningstjenesten er det faktisk samfunnsøko­
nomisk og faglig god utnyttelse av menneskelige ressur­
ser, til hjelp for andre, nødlidende mennesker!

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden 2002
2742
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det er interessant
å høre representanten Rui beskrive at man i nord ønsker
det kvalitativt beste tilbudet, hvis man snakker om for­
holdet mellom det militære og det sivile, samtidig som
Arbeiderpartiet går inn for at man kan bruke sivil opera­
tør på Nordvestlandet. Betyr dette at Arbeiderpartiet me­
ner vi kan ha et kvalitativt dårligere redningssystem på
Nordvestlandet enn i resten av landet? Går man inn for et
system hvor man sier at det som skal tas hensyn til og tas
vare på på Nordvestlandet, er ikke så viktig som det som
skal tas hensyn til i nord? Kan det være tanken bak? Jeg
stiller meg tvilende, men trenger en forklaring på hvorfor
det er all right med sivilt ett sted, men ikke et annet, der­
som det handler om kvaliteten.
Anne Helen Rui (A): Og det spør altså en represen­
tant fra Kristelig Folkeparti oss i Arbeiderpartiet om --
Kristelig Folkeparti, som utsetter finnmarkingene for det
de har tenkt å utsette dem for i framtida. Nei, sier vi, det
er ikke det at vi vil utsette vestlendingene for noe verre
enn finnmarkingene, men det er forskjell på værforholde­
ne i Finnmark og på Vestlandet. I tillegg sier vi at på sikt,
når vi får nok helikoptre og nok folk, skal Forsvaret ha
operatøransvar på Vestlandet, og da får alle like mulighe­
ter og like god hjelp. Det er et av våre ideologiske stand­
punkter i Arbeiderpartiet at alle mennesker skal ha like
god hjelp. I Kristelig Folkeparti, og nå regjeringspartie­
ne, virker det som det bare er halvparten av Norge som
skal ha like god hjelp, og iallfall ikke de som har de vers­
te værforholdene, i Finnmark.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Trond Helleland (H) (komiteens leder): Stortinget
har i dag til behandling organiseringen av redningsheli­
koptertjenesten i Norge. Meldingen vil medføre et løft
for en allerede god tjeneste -- en tjeneste der de ansatte
framstår som reddende engler for dem som har kommet
opp i en livstruende situasjon.
Redningsberedskapen skal bedres, og reaksjonstiden
skal ned. Dette vil føre til at vi får en enda bedre red­
ningstjeneste, til glede for alle som ferdes til lands og til
vanns. Det er derfor gledelig at en enstemmig komite er
enige om det viktigste i meldingen, behovet for 100 pst.
beredskap. Det er også enighet om behovet for en ny
base på Nordvestlandet, der et klart flertall lander på
Florø. En samlet komite ser videre svært positivt på for­
slaget om å redusere reaksjonstiden til 15 minutter, ikke
minst under henvisning til at tidsfaktoren svært ofte er
avgjørende for hvorvidt et menneske overlever eller ei.
Denne endringen innebærer i praksis at det etableres
døgnkontinuerlig tilstedevakt på basene. Dette tiltaket er
det viktigste av samtlige endringer som foreslås i meldin­
gen.
Også når det gjelder krav til rekkevidde og flytid, slut­
ter komiteen seg til forslaget i stortingsmeldingen. Nye
redningshelikoptre vil kunne fly raskere og ha atskillig
større rekkevidde enn dagens helikoptre. Også dette er en
vesentlig forbedring. De nye helikoptrene vil dermed gi
en svært god dekning av det sjøområde som skal dekkes.
På bakgrunn av den debatten som har kommet i etter­
kant av komiteens innstilling, vil jeg understreke at
spørsmålet om basemønster for redningshelikopter­
tjenesten og spørsmålet om driftsoperatør er svært nøye
behandlet både av Fostervoll­utvalget og i stortingsmel­
dingen. Fostervoll­utvalget hadde i sin innstilling fire al­
ternativ til basemønster. Disse alternativene var også satt
i prioritert rekkefølge. Jeg vil kort referere hovedalterna­
tivene fra Fostervoll­utvalget.
Alternativ 1: Redningshelikopterbasene Svalbard,
Bodø, Ørland og Sola beholdes. Det opprettes nye rednings­
helikopterbaser i Hammerfest, Florø og på Rygge/Torp.
Det var første prioritet.
Alternativ 2: Redningshelikopterbasene Svalbard,
Bodø og Ørland beholdes. Det opprettes nye rednings­
helikopterbaser i Hammerfest, Bergen og på Kjevik. I
tillegg stasjoneres et redningshelikopter på Ekofisk.
Alternativ 3 er identisk med alternativ 2, men med
unntak av fullverdig redningshelikopter på Ekofisk.
Alternativ 4: Svalbard, Banak, Bodø, Ørland, Sola og
Rygge.
Det er de fire hovedalternativene til Fostervoll­utval­
get.
Regjeringene Stoltenberg og Bondevik II valgte å føl­
ge Fostervoll­utvalget på de fleste punkter, og et flertall
av høringsinstansene støtter Forstervoll­utvalgets alter­
nativ 1.
Justiskomiteen slår enstemmig fast at 330­skvadronen
skal være hovedoperatøren i den framtidige redningstje­
nesten. 330­skvadronen gjør en jobb det står respekt av,
de besitter den fremste kompetansen og har gjennom
mange år vist seg som savnedes og ulykkesrammedes
reddende engler. Det er også bred enighet om at basen i
Bodø, på Ørlandet, Sola og Rygge skal være 330­skva­
dronens ansvar. Når det gjelder den framtidige basen i
Florø, tok Stoltenberg­regjeringen til orde for at denne
skulle konkurranseutsettes etter redningsfaglige kriterier.
Dette fulgte Bondevik II opp, og justiskomiteen gir sin
tilslutning til dette. Når det gjelder basen på Svalbard,
skal denne fortsatt konkurranseutsettes. Da gjenstår ba­
sen i Finnmark. Dette er et spørsmål som har vakt bety­
delig engasjement, for å si det forsiktig. Fostervoll­utval­
get ville legge basen til Hammerfest, mens regjeringene
Stoltenberg og Bondevik II har konkludert med at Banak
fortsatt skal være lokaliseringssted. På bakgrunn av de
mange innspill og høringer vi har hatt, ber flertallet Re­
gjeringen vurdere dette spørsmålet videre før endelig
konklusjon trekkes. Vi slår også fast at 330­skvadronen
fortsatt skal være driftsoperatør på Banak. Flertallet pe­
ker videre på at ved en eventuell -- og jeg understreker
eventuell -- flytting til Hammerfest må dette skje i en
samfinansiering med private aktører. Når flertallet øns­
ker en videre vurdering av dette spørsmålet, henger det
naturligvis sammen med at svært mange av hørings­
instansene i utgangspunktet støttet en flytting til Hammer­
fest. Men samtidig er vi kjent med at 80 pst. av rednings­

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden
2002 2743
oppdragene i Finnmark foregår over land og ikke over
sjø.
Det er dessuten en viktig tilleggsdimensjon som må
tillegges vekt i den vurderingen som skal gjøres: Forsva­
rets rolle. De spørsmål som berører Forsvaret, vil vår
mann i forsvarskomiteen Åge Konradsen ta for seg i et
senere innlegg.
Høyre mener altså at vi må se ting i sammenheng.
Redningshelikoptertjenesten er en sivil oppgave, utført
av en militær operatør. At 330­skvadronen har viktige
funksjoner i forhold til Forsvaret, må også tillegges vekt i
den videre vurdering, en vurdering som etter Høyres me­
ning må foretas relativt raskt, slik at vi kan få ro omkring
redningstjenesten i Finnmark.
Jeg vil også påpeke det sterke engasjementet det har
vært i denne saken. Tolkningen av komiteens flertallssyn
har vært svært fantasifull. Det vi ønsker, er en vurdering
av Banak og Hammerfest. For Høyres del vil vi ikke
trekke noen endelig konklusjon før vi har denne vurde­
ringen på bordet. Men dersom man ser og lytter til de
innspillene som har kommet, vil jeg understreke at
Banak som lokaliseringssted står sterkt i Høyre.
Når det gjelder lokaliseringen på Nordvestlandet, har
Florø og Vigra framstått som to nesten likeverdige kan­
didater. Når vi har falt ned på Florø, skyldes det innstil­
lingen til Fostervoll­utvalget og stortingsmeldingen:
Etter faglige vurderinger mener man at Florø vil være det
optimale sted å lokalisere en ny base.
Så over til helikoptervalg. Jeg vil sterkt understreke at
dette må en overlate til fagfolk. Derfor går flertallet inn
for at det nedsettes et helikopterfaglig forum som innen
utgangen av 2003 legger fram en sak for Stortinget der
man tar endelig stilling til helikoptertype. Noen har også
forsøkt å tillegge flertallet en mening om at det ikke skal
være mulig å velge Forsvarets enhetshelikopter med de
merknader som foreligger. Her må det være bevisste mis­
forståelser ute og gå. Flertallet slutter seg til de krav som
er spesifisert i meldingen. I tillegg sier vi at nye sivile
redningshelikoptre bør ha kapasitet på 25 nødstedte. Det­
te er noe som bør vurderes av det helikopterfaglige fo­
rum når det gjelder de helikoptrene som skal operere ut
fra de sivile basene. Enhetshelikoptrene har mange for­
trinn, de kan operere fra basene og lande på kystvaktskip
og fregatter, og dermed utvide operasjonsradiusen be­
traktelig. De har dessuten militært utstyr, som gir enda
bedre operasjonsevne i dårlig vær. En ting er sikkert:
Sea King­helikoptrene har gjort en kjempejobb, men
pensjonsalderen nærmer seg, og innen 2008 må disse fa­
ses ut.
Beredskapen skal styrkes, og reaksjonstiden skal re­
duseres fra 60 til 15 minutter. Flertallet, alle unntatt re­
gjeringspartiene, mener også at det bør inngå lege som
fast del av mannskapet. Det samme flertallet sier selv at
det kan stilles spørsmål ved den samfunnsøkonomiske
vurdering av å pålegge leger basevakt, men finner likevel
at legen skal være en fast del av mannskapet. Dette kom­
binert med døgnkontinuerlig basevakt blir etter regje­
ringspartienes mening en for dyr løsning, en løsning som
dessuten binder opp store legeressurser. Løsningen vil
koste minimum 12 mill. kr ekstra i året. Det er selvsagt
ønskelig at redningshelikoptrene har optimale arbeids­
forhold, men vi må også legge vekt på at reaksjonstiden
går ned til 15 minutter, noe som raskere vil kunne bringe
pasienter til sykehus.
Regjeringen sier også i meldingen at det må finnes
praktiske løsninger ved de enkelte baser når det gjelder
medisinsk beredskap. Hovedredningssentralene vil i
hvert enkelt tilfelle måtte vurdere om det er behov for
lege eller ikke.
Konklusjonen er at løsningene skal være minst like
gode som i dag, og at reaksjonstiden går kraftig ned.
Det er bred enighet blant høringsinstansene om at
Justisdepartementet fortsatt bør ha det redningsfaglige
ansvaret for redningshelikoptertjenesten, i tillegg til bud­
sjettansvaret for skvadron 330, som opereres av Forsva­
ret. Komiteen er klar over de økonomiske utfordringer
som følger den kvalitative oppgraderingen av rednings­
tjenesten, men mener likevel at disse må ses i sammen­
heng med muligheten for å bistå og redde flere mennes­
ker enn hva tilfellet er i dag. Vi slutter oss til vurderingen
i meldingen om at Forsvarets 330­skvadron skal være
hovedoperatøren i den framtidige redningshelikoptertje­
nesten.
Komiteen er også opptatt av at Justisdepartementet til­
føres økonomiske og faglige ressurser, slik at oppgaven
med å ha et overordnet ansvar kan ivaretas, og ber Regje­
ringen ta hensyn til dette.
Forsvarets utgifter knyttet til de enkelte redningsheli­
kopterbasene må også synliggjøres. Komiteen slutter seg
således til vurderingen av at det samlede ansvar for red­
ningstjenesten nå samles i ett departement. Vi tror at det
vil være med på å bidra til at det gis et mer samlet fokus
på tjenesten, og at en unngår uheldige interessekonflik­
ter.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, legger også i
dette at Justisdepartementet må ha mandat til å vurdere
hvordan de skal iverksette de tiltak som Stortinget gir an­
visning på, fordi det må være samsvar mellom det over­
ordnede ansvaret som pålegges, og det handlingsrom de­
partementet får når det gjelder utførelsen av oppgaven.
Til slutt: Når det gjelder de to forslagene som er frem­
met, vil jeg i utgangspunktet be regjeringspartiene stem­
me mot disse. Men når det gjelder forslaget om Banak,
vil jeg be Arbeiderpartiet og SV gjøre dette om til et
oversendelsesforslag, da dette vil være en viktig premiss
i den vurderingen som nå skal foretas som flertallet går
inn for. Vi kan vanskelig stemme for dette forslaget, da
dette tar konklusjonen på den videre vurdering på for­
skudd.
Jeg ber også om at regjeringspartiene får anledning til
å stemme mot II, som gjelder døgnkontinuerlig tilstede­
vakt med lege. Dette har jeg tidligere redegjort for.
Med dette håper jeg at vi nå får en redningshelikopter­
tjeneste som kan fortsette det fantastiske arbeidet som
blir gjort i dag, og som kan utvikle seg til det beste for
nødstedte, enten det er på sjøen eller på land. Jeg tror det
grunnlaget som nå er lagt ved at vi får en ny base, og ved

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden 2002
2744
at vi får ned reaksjonstiden, er det beste utgangspunktet
for en enda bedre tjeneste i framtiden.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunn Karin Gjul (A): Representanten Helleland om­
taler Forsvarets redningstjeneste i svært positive ordelag
ved å bruke begrepet «reddende engler». Men hva er sva­
ret han gir denne tjenesten, som har gjort så umåtelig god
innsats? Jo, han gir dem det svaret at de ikke er gode nok,
og at deler av tjenesten skal privatiseres.
I debatten opplever vi at Høyres representant Trond
Helleland også prøver seg på å drive brannslukking og
ufarliggjøre forslaget sitt. Han sier de skal vurdere, han
sier de ikke har bestemt seg ennå, at de skal ta stilling se­
nere. Og i media i Finnmark har representanten Trond
Helleland framstått, som han også gjør i dag, som en
sterk forsvarer av 330­skvadronen.
Problemet er bare at i innstillingen i dag gir Helleland
grønt lys for å flytte basen til Hammerfest og privatisere
denne. Hva er det egentlig Høyre mener? Jeg sitter igjen
med et inntrykk av et parti som prøver å ri to hester sam­
tidig. Men da lurer de enten alliansepartneren Frem­
skrittspartiet eller befolkningen i Finnmark. Folk i Finn­
mark fortjener et klart svar allerede i dag. Redningstje­
nesten og folks liv og helse er for viktig til at vi etter da­
gens debatt ikke skal vite hva som er framtida for
redningstjenesten i Finnmark. Folk i Finnmark fortjener
bedre. Dette kan både Høyre og Kristelig Folkeparti av­
klare ved å stemme for forslaget til Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti.
Trond Helleland (H): Det er åpenbart ubehagelig for
representanten Gjul at jeg omtaler 330­skvadronen i ro­
sende ordelag. Jeg ser ingen grunn til ikke å gjøre det. Vi
støtter at 330­skvadronen skal drive videre basene på So­
la, på Ørland, i Bodø, på Rygge, og vi vurderer Banak.
Det som er problemet i denne saken, er at noen faktisk
ikke er villig til å lytte til det som blir sagt. Jeg hadde et
klart inntrykk av at replikken var skrevet i god tid før jeg
holdt mitt innlegg. Jeg gav en stemmeforklaring der vi
ber Arbeiderpartiet og SV om å gjøre dette om til et
oversendelsesforslag, slik at vi får vurdert Banak, slik
som Regjeringen har tenkt å gjøre. Vi har ikke trukket
noen konklusjoner. Det er riktig at vi vil vurdere Ham­
merfest, men det har altså vært en kjent sak helt fra stor­
tingsmeldingen om redningshelikoptertjenesten kom.
Det har stått om det i Fostervoll­utvalgets innstilling, det
har vært forskjellige vurderinger som har vært gjort, og
jeg synes det er helt naturlig at en, når det er litt tvil om
en sak, foretar en vurdering.
Så har vi fått inn en rekke argumenter fra Forsvaret i
den siste tiden. De har kommet sterkt på banen med hen­
syn til Halkavarre skytefelt, med hensyn til den militære
beredskapen i Nord­Norge. Øverstkommanderende der
sier at for Forsvarets del er det viktig at Banak blir opp­
rettholdt. Ja, det er riktig, det er klart at det er viktig for
Forsvarets del, men redningshelikoptertjenesten er også
en sivil tjeneste. Så det er den vurderingen vi ber Regje­
ringen foreta, fordi det er to hensyn som må veies opp
mot hverandre, to hensyn som kan dra i samme retning,
men som i noen saker også kan dra i hver sin retning.
Derfor mener vi at det er naturlig at det foretas en vurde­
ring. Hvis Arbeiderpartiet ikke liker at det foretas en vi­
dere vurdering, må vi leve med det, men det er altså det
Høyre går inn for. Vi har ikke endelig konkludert, men
jeg sier at når det gjelder Banak, har det kommet fram
mange gode argumenter, som gjør at vi i Høyre i hvert
fall ikke kan underskrive, slik enkelte har forsøkt å fram­
stille det, på at vi ønsker å flytte basen. Det har vi aldri
sagt.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Det hadde vært fristende
å hoppe på forrige taler, men det må jeg vel la være. Det
jeg skal fokusere på, er den økonomiske situasjonen i
Kongeriket Norge. Det er interessant å høre komiteleder
Helleland når han beskriver økonomien i forhold til å ha
lege som en fast del av mannskapet -- en beskrivelse fra
en person som kommer fra et parti som har finansminis­
teren i et land der vår pengebinge ville gjøre Onkel Skrue
misunnelig hvis den ble sammenlignet med hans. Da blir
det for meg et paradoks at man sitter her og beklager seg
og tar på vei for 12 mill. kr i merkostnader til legedek­
ningen. Det er altså 12 mill. kr det koster Høyre å være
med på å gi de ute langs kysten en legetjeneste som kva­
litativt er på nivå med det de i Fastlands­Norge har. Det
har man altså ikke råd til. Transportøkonomisk institutt
hadde en beregning på hva et menneskeliv var verdsatt til
hvis vi mistet det i en ulykke. Jeg vet ikke om man kan
knytte den direkte til dette, men hvis jeg ikke husker feil,
og tar et gjennomsnitt av det TØI kom til, ligger beløpet
litt over det det koster med helårlig drift her å ha legen
som en fast del av mannskapet. Men det har ikke regje­
ringspartiet Høyre råd til. Det betyr med andre ord at
Høyre ikke er villig til å satse disse midlene. Hadde en
berget ett liv i året ved å ha lege med som fast beman­
ning, hadde disse pengene vært tjent inn, og ikke minst
med tanke på den lidelsen som de familiene som blir be­
rørt, blir påført. Her står det altså om 12 mill. kr. Jeg må
kanskje avslutte med å spørre representanten Helleland
om noe, og da vil jeg spørre ham om det er slik at det er
økonomien i landet som tilsier at man ikke har råd til det,
eller om man ikke setter mer pris på folk, bokstavelig
talt.
Trond Helleland (H): Nei, det er ikke økonomien i
landet som er hovedproblemet her. Hovedproblemet her
er at vi har mangel på leger i Norge. Det var jo slik at
flertallet, som nå går inn for legebemanning, lenge var
inne på den tanken at det også skulle være anestesilege til
enhver tid ved basene. Da har vi et problem. I tillegg sier
det samme flertallet som Ellingsen er en del av, at det er
tvil om det samfunnsøkonomisk er lurt å gjøre dette. Da
synes jeg egentlig at representanten har gitt svaret selv,
nemlig at her må vi foreta en helhetsvurdering. Vi tren­
ger faktisk en god legebemanning også på land, knyttet
til sykehusene. Vi sier at vi ønsker å videreføre den ord­
ning som er i dag, nemlig at når det er behov for det, når

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden
2002 2745
Hovedredningssentralen ser at det er behov for det, blir
det lege med ut. Da blir jo det en avveining i forhold til
reaksjonstiden, men slik basemønsteret er nå, vil det for
de fleste basers vedkommende være mulig å foreta en
rask utrykning og ha en rask reaksjonstid. Så jeg ønsker
ikke å si at dette utelukkende er et økonomisk spørsmål,
men det er vel så mye en prioritering av samfunnets res­
surser -- hva er det som er lurt? Hvis en hadde hatt den
optimale situasjon at det var leger nok til alt i dette lan­
det, hadde vi selvsagt kunnet være med på å gå inn for
dette forslaget. Men jeg viser også til brevet fra Helsede­
partementet, som sterkt advarer mot en slik løsning ut fra
den ressurssituasjonen som er i helsevesenet, og da snak­
ker jeg først og fremst om menneskelige ressurser.
Så skal det ikke undervurderes at det som ligger i den­
ne meldingen, faktisk innebærer noen kostnader. Det vil
f.eks. koste 56 mill. kr å kunne legge til rette for døgn­
kontinuerlig tilstedevakt på basene, det vil gi økte drifts­
utgifter på 45 mill. kr, og iverksettelse vil gi en kostnad
på ca. 100 mill. kr første driftsår. Dette er det utgangs­
punktet som var i meldingen, og så kommer de kravene
som flertallet stiller, i tillegg. Så det er altså ingen billig
løsning, men det er en god løsning. Det er jeg veldig glad
for, for det er det viktigste.
Kjetil Bjørklund (SV): Jeg synes å høre at represen­
tanten Helleland nå presiserer at Høyre ikke har bestemt
seg i spørsmålet angående Banak/Hammerfest. Jeg vil si­
tere fra flertallets merknad på side 10 i innstillingen:
«Flertallet» -- som Helleland tilhører -- «vil be Re­
gjeringen gi det operative ansvaret til 330­skvadronen
på følgende baser: Bodø, Ørlandet, Sola og Rygge,
samt Banak inntil eventuelt ny base er etablert.»
Og videre:
«Flertallet mener at følgende baser bør konkurran­
seutsettes etter redningsfaglige kriterier: Svalbard,
Florø og eventuelt den fremtidige basen i Hammer­
fest.»
Da må jeg spørre Helleland: Er det Høyres syn at Ba­
nak skal utfases dersom det lar seg gjøre å etablere en
privat base i Hammerfest?
Det har i noen år nå pågått en prosess i Forsvaret for å
finne et helikopter som skulle kunne brukes til flere opp­
gaver i Forsvaret. Det har resultert i et helikopter som
skal kunne brukes både på de nye fregattene, som kyst­
vakthelikopter og som redningshelikopter. Ideen bak er å
lage et større kompetansemiljø både på opplæring, drift
og reparasjoner. Det helikopteret som er valgt, NH 90, er
ikke beregnet for sivilt salg, og hele problemstillingen
reiser en rekke spørsmål. Jeg vil spørre Helleland: Hvor
var dere da prosessen rundt dette helikopteret foregikk,
og hvorfor ønsker dere nå å redusere de synergifordelene
som ligger i et helikopter­ og kompetansemiljø som kan
brukes til mange oppgaver i Forsvaret, inkludert red­
ningstjeneste?
Er Høyre nå innstilt på å redusere Forsvarets budsjett i
tråd med at oppgaven til Forsvaret nå blir redusert på det­
te området, også gjennom å kjøpe færre helikopter til
Forsvaret?
Trond Helleland (H): Det er en form for svart­hvitt­
tenking hos enkelte her i salen, for når vi ønsker å foreta
en vurdering av en eventuell ny base i Hammerfest, eller
en eventuell videreføring i Banak, så er det nettopp det
det er, en vurdering, og det har jeg redegjort for i mitt
innlegg. Så får vi høre hva justisministeren sier senere,
og hvordan han har oppfattet dette, og deretter får vi se
hvordan saken utvikler seg videre.
Høyre har aldri sagt at basen skal flyttes til Hammer­
fest. Vi har sagt at vi skal ha en vurdering. Jeg vet ikke
hvor mange ganger jeg må gjenta det. Det betyr at vi bru­
ker litt lengre tid på å fatte en beslutning på dette områ­
det, og når den beslutningen skal fattes, regner jeg med at
Stortinget får full anledning til å ta akkurat den saken en
gang til.
Når det gjelder spørsmålet om enhetshelikopter, har
jeg i mitt innlegg faktisk brukt litt tid på nettopp det. Jeg
sa at enhetshelikopter er svært godt egnet. De kan gå fra
basen, de kan lande på et kystvaktskip, de kan lande på
en fregatt og de kan få etterfylling der. De kan altså få et
mye større operasjonsområde, og de har en større opera­
sjonsradius. Jeg har til og med vært ute og sett det nye
redningshelikopteret på Kjeller, og det var et imponeren­
de skue.
Jeg syns på mange måter at Forsvaret gjennom den
opsjonen de har på 10 helikopter, har gjort noe lurt. Na­
turligvis har de det. Og vi har ikke noe ønske om å si at
enhetshelikopter ikke skal tas i bruk, men vi sier at et he­
likopterfaglig forum skal foreta denne vurderingen innen
utgangen av 2003. Det henger jo nøye sammen med én
ting, nemlig at opsjonen for å kjøpe de nye enhetsheli­
koptrene går ut 1. mars 2004. Man bør altså være ute i
god tid, slik at man får tatt den vurderingen. Så får man
da se hva som er det kloke valget. Jeg tror enhetshelikop­
ter vil være en god løsning, men jeg er ikke helikopter­
ekspert, selv om man begynner å få litt peiling etter den­
ne prosessen, som har vært veldig interessant.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Som fersk represen­
tant på Stortinget og på mange måter en grønnskolling,
med bakgrunn fra Vestfold -- et fylke som ikke akkurat
har ekstremnatur som sitt varemerke -- var det med en
viss ydmykhet jeg tok fatt på denne stortingsmeldinga.
Fra å vite ingenting om hva redningshelikoptertjenesten
er, har jeg skjønt så pass at det oppdraget som 330­skva­
dronen har gjennomført i 30 år, ikke er noe hvem som
helst kan ta på seg, og det er i hvert fall ikke noe vi skal
overlate til kommersielle interesser i det jeg mener er en
naiv tro på at konkurranseutsetting nærmest automatisk
hever kvaliteten på enhver tjeneste.
Kvaliteten på og nærværet av redningshelikoptertje­
nesten er for mange mennesker i dette landet et spørsmål
om liv eller død. Da mener jeg det er totalt uansvarlig å
gamble med dette tilbudet ved å overlate deler av det til
private aktører som først og fremst skal tjene sine penger,
og som med stor sannsynlighet vil måtte spare på utgifte­
ne ved å kutte på noe av det som er 330­skvadronens va­

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden 2002
2746
remerke, nemlig trening. SV er ikke villig til å gamble
med redningshelikoptertjenesten. Og vi mener det er
meget underlig at Regjeringa her har latt seg lokke ut på
noe vi nettopp mener er gambling, av et parti som mål­
bærer privatiserings­ og konkurranseutsettingsideologi­
en mer enn noen andre, nemlig Fremskrittspartiet. Ikke
minst syns jeg det er spesielt at Kristelig Folkeparti har
gått med på dette. Jeg skjønner fra mediene at Høyre
har ikke ubetydelige problemer med dette standpunktet
innad i sitt eget parti, og med ønsket om å flytte red­
ningshelikopterbasen i Finnmark fra Porsanger til Ham­
merfest, men det bekymrer meg mindre enn hva konse­
kvensene av disse vedtakene vil bli for de folkene det
gjelder.
Jeg vil gi noen eksempler på hvorfor SV mener 330­
skvadronen fortsatt skal være operatør av redningsheli­
koptertjenesten i framtida. Det første er trening og kvali­
tetssikring. Luftforsvaret driver kontinuerlig oppfølging
og kvalitetssikring av mannskapene. Det andre er stor­
driftsfordeler. Dersom helikoptrene ved en base blir tje­
nesteudyktige, kan 330 overføre helikoptre fra én base til
en annen. I tillegg kan man frakte deler fra én base til en
annen. Til og med F­16 er blitt brukt til dette. Det tredje
er militære regler. Militære luftfartøy er underlagt mili­
tære regler for lufttrafikk. Dette innebærer bl.a. at mili­
tære luftfartøy kan operere under langt vanskeligere
forhold enn sivile, bl.a. fordi det er enklere å få dispensa­
sjon fra regelverket.
I tillegg kommer momenter som stabilitet og kontinu­
itet, noe som er helt avgjørende for en kvalitativt god tje­
neste, kjennetegnet av lokal kunnskap om topografi og
terreng, utvikling av prosedyrer, trening, erfaring, kurs­
ing osv. En privat aktør som faktisk kan risikere å gå
konkurs, er noe helt annet enn et luftforsvar som finansi­
eres av staten, selv om f.eks. Fremskrittspartiet nok vil
påstå at Forsvaret på sett og vis har gått konkurs for len­
ge siden.
Så noen ord om Banak. Jeg syns det er ganske utrolig
at flertallet, representert ved regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet, ønsker å flytte redningshelikopterbasen fra
Banak til Hammerfest. For det første vil dette gjøre vest­
delen av Finnmark fylke sårbar. Landoppdrag vil sann­
synligvis bli skadelidende. For det andre vil nye helikop­
tre fly svært mye raskere enn dagens Sea King­helikoptre
og dermed nå kysten av Finnmark dobbelt så raskt som i
dag. Når avisingsutstyr i tillegg vil inngå, vil man ikke
lenger ha problemer med utflyging fra Banak, mens mye
tyder på at problemene med å lette ved en eventuell flyt­
ting til Hammerfest vil bli betydelige på grunn av vær­
forholdene der. Vil vi virkelig ta sjansen på å gjøre denne
tjenesten dårligere for finnmarksbefolkninga, bare fordi
kommersielle hensyn ikke skal fortrenges av Forsvarets
aktiviteter, for å sitere flertallet?
Til slutt vil jeg peke på en viktig endring som nå skjer,
fordi SV, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har sikret
flertall for den, nemlig at lege heretter skal inngå som en
permanent del av helikoptermannskapet, der legen skal
ha basevakt på linje med mannskapet for øvrig. Vi mener
dette vil øke muligheten for å berge liv i framtida, og
derfor har vi konkludert med at dette er det mest ansvar­
lige.
Med dette vil jeg be flertallskonstellasjonen av regje­
ringspartiene og Fremskrittspartiet om å tenke seg om en
gang til. Debatten i seg sjøl har skapt en vesentlig følelse
av usikkerhet i distriktene. De hadde fortjent et storting
som var i stand til å gi dem det motsatte, nemlig trygg­
hetsfølelse.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
André Kvakkestad (FrP): I denne innstillingen øns­
ker SV å fremstå som Forsvarets beste venn. SV vil til og
med bygge ut Forsvarets kapasitet. Betyr dette et linje­
skift der SV nå vil satse mer på Forsvaret? En kanskje
vel så viktig problemstilling er at Forsvarets helikoptre
skal være ferdig utrustet til krigshandlinger. Det er bare
våpen som skal lastes om bord før de er ferdige. Ser SV
og representanten Thorkildsen noe problem med å bruke
Forsvaret og Forsvarets stridsmessige materiell så aktivt
inn mot sivilbefolkningen i fredstid?
Inga Marte Thorkildsen (SV): For SV dreier denne
saken seg om å redde liv. Det betyr at vi mener at når
Forsvaret er de beste til å redde menneskers liv, er det
Forsvaret som skal utføre den jobben. Vi har tatt et prag­
matisk standpunkt i denne saken. Vi har sett på hvorvidt
det er Forsvaret eller de sivile operatørene som vil være
best i stand til å sikre kontinuiteten, kvaliteten og opplæ­
ringen av personell, og også på hvem som har det beste
utstyret som skal til for å redde flest mulig menneskeliv.
Vi kommer ikke til å gå inn for å bygge ut et forsvar sånn
som Fremskrittspartiet ønsker seg. Men vi ønsker å bruke
Forsvaret til samfunnsnyttig tjeneste, og vi syns også det
er rasjonelt og mer effektivt å bruke Forsvaret når det er
der, og ikke bygge opp alternative tjenester som skal ut­
føre de samme oppgavene, bare dårligere.
Carsten Dybevig (H): Det er veldig hyggelig å kon­
statere at SV nå har fått et godt kjærlighetsforhold til det
norske forsvaret. Det har vi i Høyre ventet på veldig len­
ge, at SV skal ha et positivt forhold til det norske forsva­
ret og det de kan tilby. Det samme mener Høyre. Forsva­
ret tilbyr stor kompetanse innenfor redningsarbeidet og
er en meget viktig operatør på de basene som de er på i
dag. Det blir nesten en kriminalisering av andre operatø­
rer av redningstjenesten som SV her prøver på. De kaller
det gambling med redningshelikoptertjenesten, å lokke ut
på gambling, og at konkurranseutsetting er gambling.
Dette er nesten en kriminalisering av private aktører, og
jeg liker det ikke noe særlig.
Det er slik at kvaliteten på den tjenesten som skal til­
bys, kommer til å være tilsvarende den kvaliteten som
Forsvaret tilbyr. Det er kravet som Stortinget setter til
denne tjenesten, som det også står i meldingen. Den tre­
ningen og kvalitetsikringen som Forsvaret gjør, skal vi
selvfølgelig også forvente at private aktører har. Den
kompetansen som Forsvaret har, har de nettopp fordi de
har så lang erfaring, men vi sier ikke dermed at ikke and­

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden
2002 2747
re aktører også kan få tilsvarende kompetanse. Det vil
være en fordel for redningsarbeidet totalt sett for hele
Norge. Da er spørsmålet: Hvordan kan SV godta sivil
operatør på Nordvestlandet? Selv om de er så sterke i
ordbruken mot sivile operatører, kan de altså nå godta at
Nordvestlandet får en sivil aktør. I tillegg er det en sivil
aktør på Svalbard. Hva har den sivile aktøren på Sval­
bard gjort som SV er sterkt misfornøyd med?
Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg er nesten fristet
til å si at jeg undrer meg på om hørselen er blitt vesentlig
svekket de seneste årene her i Stortinget. Det er allerede
påpekt flere ganger at det sivile operatøransvaret som det
er nødt til å bli i en overgangsperiode i Florø, nettopp
skal være en overgangsperiode, men at både SV og Ar­
beiderpartiet ønsker at Forsvaret også her skal ha opera­
tøransvaret. Nå håper jeg at vi slipper å gjenta det flere
ganger.
Jeg mener at det ikke er en kriminalisering, slik repre­
sentanten Dybevig uttrykte det, å si at de sivile operatø­
rene nødvendigvis ikke kan utføre dette like bra som For­
svaret. Det dreier seg om flere ting. Det dreier seg for det
første om at Forsvaret ikke kan gå konkurs. Det dreier
seg også om at man i større grad sikrer god trening, og at
vi er i tvil om når et privat kommersielt selskap går inn,
hvorvidt de vil opprettholde treninga i like stor grad som
det 330­skvadronen har gjort. Fordi de skal tjene penger,
kan det tenkes at de må kutte ned på noe av det som er
dyrt, nemlig trening. Det er noe av det som har vært så
viktig for å opprettholde en kvalitativt god redningstje­
neste.
I tillegg vil man eventuelt ha nye anbudsrunder og få
en utskifting. Kontinuitet er noe av det som er ekstremt
viktig. Jeg kan ikke se at det å ta et standpunkt ut fra dis­
se vurderingene er å kriminalisere noe som helst. Vi bare
slår fast at vi tror at 330­skvadronen er best egnet til å ut­
føre de redningsoppdragene som for befolkninga i dis­
triktene er så enormt viktig.
Einar Holstad (KrF): Jeg begynner nesten å undres
over om det var til ære for SV at Sea King­helikoptret
gjorde tre runder rundt Stortinget og regjeringskvartalet
på morgenen i dag. Man kan jo ha grunn til å undres når
SV til de grader går i forsvar for forsvar.
Jeg føler meg tvunget til å stille spørsmål om man me­
ner Kristelig Folkeparti farer med løgn. Det er både ned­
felt i innstillingen og er blitt sagt gjentatte ganger fra
denne talerstol at man ønsker å vurdere baselokaliserin­
gen i Finnmark. Når representanten sier at vi ønsker å
«flytte», er det faktisk galt. Det vi har sagt, er at vi øns­
ker å «vurdere». Jeg vil stille spørsmålet om representan­
ten har oppfattet det slik at det faktisk er en vurdering vi
ønsker, eller om hun fortsatt holder på at vi har sagt at vi
skal flytte.
Inga Marte Thorkildsen (SV): I så fall mener jeg at
representanten fra Kristelig Folkeparti burde fremme et
forslag om at man vil vurdere dette; ikke nedstemme vårt
forslag om å beholde Banak, men heller fremme et alter­
nativt forslag.
Jeg merker jo at Kristelig Folkeparti her er i en skvis,
at dette kanskje ikke er så enkelt for partiet, som ikke er
det ledende regjeringspartiet, men som presses av Frem­
skrittspartiet, uvisst av hvilken grunn. Men det kan jo
tenkes at det har noe med budsjettbehandlingen å gjøre,
og at man ønsker å sikre seg et flertall og godvilje fra
Fremskrittspartiets side. Jeg syns det er betenkelig. Jeg
syns at denne saken er såpass viktig, det kan dreie seg
om liv eller død, og også om hvorvidt folk skal bli skadet
for resten av livet eller om de faktisk skal få behandling
kjapt. Derfor syns jeg at det hadde fortjent en grundigere
vurdering i stedet for at man hopper på et forslag som jeg
mener er faglig svært usikkert.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Einar Holstad (KrF): Fostervoll­utvalgets anbefalin­
ger bygger på de erfaringer man har gjort med rednings­
helikoptertjenesten de siste 25 år. Utvalget har på grunn­
lag av dette kommet med forslag til den fremtidige red­
ningshelikopterberedskapen. Jeg vil minne om at det
snart er seks år siden utvalget avsluttet sitt arbeid.
Anskaffelse av nye redningshelikoptre i fremtiden vil
kunne gi åpning for økt flerbruk. Det vil være nødvendig
å se på sambruk av ressurser i langt større grad enn det
som har vært praksis fram til i dag. Ved etablering av en
egen helikoptertjeneste i politiet, som behandles senere i
dagens møte, vil samfunnet etter hvert få en ny og effek­
tiv helikopterressurs som vil kunne utvikles til et viktig
supplement til redningshelikoptret. Ved søk etter savne­
de over land vil et lett politihelikopter ofte være mye
bedre egnet enn dagens store Sea King­maskiner.
Justisdepartementet skal også se nærmere på hvilke
muligheter det i fremtiden ligger i å samordne rednings­
helikoptertjenesten med andre sivile helikopterressurser,
herunder ressurser tilknyttet installasjonene på sokkelen.
Kristelig Folkeparti viser spesielt til det punkt i meld­
ingen hvor man går inn for at det finnes fram til praktiske
løsninger ved de enkelte baser med hensyn til krav til re­
aksjonstid og kompetanse for medisinsk personell til­
knyttet redningshelikoptrene. Ordningene skal ikke være
dårligere enn i dag, uten at dette er svært upraktisk og til­
tagende kostnadskrevende å opprettholde.
Det skal opprettes et «Brukerråd for redningshelikop­
tertjenesten» med representanter fra brukergruppene,
med det formål å utveksle erfaringer og informasjon
samt komme med innspill til Justisdepartementet.
Redningstjenesten med Sea King­helikoptre er pri­
mært lagt opp med tanke på sjøredningstjeneste.
Krav til rekkevidde vil bli oppfylt ved bruk av nye og
raskere helikoptre. Et nytt kystvaktfartøy, «KV Sval­
bard», skal være operativt fra sommeren 2003 og ha et
sjøbasert helikopter om bord. Sammen med videreføring
av 90 pst. beredskap på Svalbard vil hele det norske red­
ningsansvarsområdet ha en tilfredsstillende dekning.
Det vil være en vesentlig forbedring av redningstje­
nesten når basene settes opp med døgnkontinuerlig til­

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden
Trykt 5/6 2002
2002
2748
stedevakt. Vi finner det likevel betenkelig å benytte be­
grepet «15 minutter» som en absolutt reaksjonstid. I vis­
se situasjoner kan det ta noe lengre tid, noe som kan lede
til urettmessig kritikk i ettertid. Behov for assistanse opp­
står som oftest i dårlig vær. Motvind vil også være avgjø­
rende for rekkevidde og redningskapasitet. Komiteen har
vektlagt å redusere reaksjonstiden, ikke minst med hen­
visning til at tidsfaktoren svært ofte er avgjørende i for­
hold til om et menneske overlever eller ikke.
Det er i dag stasjonert redningshelikoptre på Banak,
Bodø, Ørland, Sola og Rygge, i tillegg til Longyearbyen.
På alle basene, med unntak av Longyearbyen, er det For­
svaret med skvadron 330 som er operatør. Siden base­
mønsteret ble vurdert av Fostervoll­utvalget, er Sea
King­redningshelikoptret som var stasjonert på Vigra,
blitt flyttet til Rygge.
Arbeidet med enhetshelikopterprosjektet i Forsvaret
har kommet så langt at det er tegnet kontrakt om levering
av 14 nye helikoptre av typen NH 90. Seks maskiner er
øremerket for nye fregatter, åtte for kystvaktfartøyene. I
avtalen ligger en opsjon på eventuelt kjøp av ti nye red­
ningshelikoptre. Kystvaktens evne til å utføre rednings­
oppdrag øker i og med innføringen av «KV Svalbard» og
nye helikoptre. Enhetshelikopterprosjektet har bundet
opp framtidig valg av basestruktur og valg av andre heli­
koptre enn NH 90. Når Kristelig Folkeparti går inn for å
videreføre basene i Longyearbyen, Banak, Bodø, Ørlan­
det og Sola, har det sin begrunnelse i bl.a. dette. Når det
gjelder Banak, vil vi ikke på dette tidspunkt frata oss selv
muligheten for å vurdere denne lokaliseringen i sammen­
heng med utviklingen på Snøhvitfeltet. Så lenge Forsva­
ret er operatør i regionen, mener også Kristelig Folke­
parti det er riktig å videreføre redningshelikopterbasen
på Banak. Med andre ord: Verden går videre som før,
men ikke inn i all evighet.
Forsvarets aktiviteter ved Rygge er under vurdering,
noe de har vært i lang tid. Forsvaret har i dag ikke ressur­
ser til å betjene fem baser med 100 pst. beredskap. Dette
tilsier at også Rygge bør vurderes driftet av privat opera­
tør. Her kan det være gunstig med samordning med tanke
på privat drift av ny base på Nordvestlandet. Vedrørende
plasseringen av ny base på Nordvestlandet støtter jeg
Fostervoll­utvalgets avveininger når de anbefaler Florø.
Flertallet i komiteen slutter seg også til stortingsmelding­
ens begrunnelser for denne lokaliseringen.
Kristelig Folkeparti mener at redningshelikoptrene
også i fremtiden bør inngå i et flerbrukskonsept, og at
søk og redningsoppdrag fortsatt skal ha førsteprioritet.
Jeg vurderer dagens løsning med hensyn til komman­
doforhold for helikoptrene både på fastlandet og på Sval­
bard som god, og ønsker å videreføre disse. Det vil etter
Justisdepartementets syn ikke være formålstjenlig å en­
dre kommandoforholdet over Sysselmannens redningsut­
styrte helikopter på Svalbard. Justisdepartementet vil se
nærmere på hvilke muligheter det ligger i å samordne
redningshelikoptertjenesten med private helikopterres­
surser, og hvilke behov som bør dekkes av private inter­
esser selv.
Komiteen viser til at redningshelikoptertjenesten i dag
utfører en rekke ambulanseoppdrag, og komiteen ser red­
ningshelikoptrene som en del av det totale luftambulan­
setilbudet. Komiteen forutsetter at gjeldende praksis med
hensyn til ambulanseflyging videreføres.
Kristelig Folkeparti støtter målsettingen om at Justis­
departementet i samråd med Sosial­ og helsedepartemen­
tet skal finne fram til praktiske løsninger på legebered­
skapen. Komiteen finner å kunne anbefale videreføring
av dagens ordning på Svalbard, men vil samtidig henstil­
le til Regjeringen å søke å tilføre Svalbard en tilnærmet
like god medisinsk beredskap som landet for øvrig.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folke­
parti finner ikke tilstrekkelig grunnlag for å kunne innfø­
re døgnkontinuerlig tilstedevakt for legene. Vi anbefaler
å finne praktiske og forsvarlige løsninger for medisinsk
beredskap ved de enkelte baser. Det kan forsvares å ha en
rasjonell og forsvarlig akuttmedisinsk beredskap på red­
ningshelikoptrene uten til enhver tid å ha lege med. Ikke
alle søk­ og redningsoppdrag tilsier at det er nødvendig
med lege.
Et nytt helikopterfaglig forum skal i tillegg til valg av
nye redningshelikoptre også vurdere hvor lange driftsav­
taler Justisdepartementet bør inngå med Forsvaret og si­
vile operatører. Forumet bes også vurdere muligheten for
å konkurranseutsette vedlikeholdet av de helikoptre For­
svaret skal operere.
Oppgraderingen av redningstjenesten koster mye pen­
ger, men dette må ses i sammenheng med muligheten for
å bistå og redde flere mennesker enn hva tilfellet er i dag.
Forsvarets 330 skvadron skal være hovedoperatøren i
den fremtidige redningshelikoptertjenesten.
Komiteen er opptatt av at Justisdepartementet tilføres
økonomiske og faglige ressurser slik at oppgaven med å
ha et overordnet ansvar kan ivaretas, og man ber Regje­
ringen ta hensyn til dette.
Komiteen slutter seg til vurderingen om at det samle­
de ansvar for redningstjenesten nå legges til ett departe­
ment. Komiteen tror at det vil bidra til en mer samlet fo­
kusering på tjenesten, og at en unngår uheldige interesse­
konflikter.
Jeg er glad for at et flertall i komiteen mener at Justis­
departementet må ha mandat til å vurdere hvordan de
skal iverksette de tiltak som Stortinget gir anvisning på --
dette fordi det må være samsvar mellom det overordnede
ansvaret som pålegges, og det handlingsrom departemen­
tet får når det gjelder utførelsen av oppgaven.
Den kompetansen som 330 skvadronen har tilegnet
seg gjennom mange år, er en samfunnsressurs som også
det sivile samfunnet må kunne gjøre seg nytte av. Derfor
gis 330 skvadronen eksplisitt et ansvar for å utarbeide år­
lige treningsopplegg for egne og sivile operatører, slik at
kvaliteten på tjenesten opprettholdes.
Realiseringen av forslagene i meldingen vil være av­
hengig av bevilgningene i de kommende års statsbudsjet­
ter.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Forhandlinger i Stortinget nr. 185
16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden
S 2001--2002
2002 2749
Eva M. Nielsen (A): Stortinget har vedtatt at Indre
Finnmark med de samiske kommunene, som Porsanger
tilhører, med sine helt spesielle utfordringer, skal priori­
teres, til og med gjennom en egen handlingsplan.
Når Kristelig Folkeparti i dag gjennom det flertall de
er en del av, aktivt går inn for at man skal se på en flyt­
ting av helikoptertjenesten fra Porsanger til Hammerfest,
slår Kristelig Folkepartis tillit til Indre Finnmark­proble­
matikken sprekker, særlig sett i lys av forsvarsminister­
ens klare advarsel om at dersom man flytter, kommer fly­
stasjonen og også Garnisonen i Porsanger og Halkavarre
skytefelt under press. Det vil bli et sammenbrudd for
Porsanger­samfunnet.
Kan representanten fra Kristelig Folkeparti forklare
meg hvordan Kristelig Folkeparti kan si ja et slikt even­
tuelt grep, når vi vet at alle faginstanser har anbefalt
Banak? Nå forventer jeg et annet svar enn at Kristelig
Folkeparti i dag ikke har sagt ja til flytting og privatise­
ring, men man har sagt ja til en vurdering. Alle i denne
sal vet jo at man ikke lager en vurdering og en utredning
for utredningens egen skyld, eller for moro skyld. Det
ligger en mening bak; det ligger en aktiv hensikt bak.
Man må jo da spørre: Vil Kristelig Folkeparti si ja til
flytting dersom utredningen kommer med en slik konklu­
sjon? Og hvilke andre forsvarsoppgaver ønsker Kristelig
Folkeparti å konkurranseutsette?
Einar Holstad (KrF): Representanten Nielsen er be­
kymret for Kristelig Folkepartis synspunkter på Indre
Finnmark. Det er vel og bra.
Når vi har åpnet for en vurdering, mener vi faktisk al­
vor ved å gi den åpningen. Vi vil på ingen måte konklu­
dere før vi har sett vurderingen, og jeg kan derfor heller
ikke her og nå gi noe svar -- ja eller nei -- slik represen­
tanten Nielsen stilte spørsmål om.
Når mange har bekymringer for Forsvarets lokalise­
ring i Banak, og at det representerer et press dersom For­
svarets aktivitet fases ut, har jeg full forståelse for det.
Men det må ikke bli slik at vi i vår iver etter å bevare
Forsvaret i enhver form bruker alle midler for å nå det
målet. Så lenge Forsvaret har en funksjon, og så lenge
Forsvaret har en aktivitet også rettet mot den sivile be­
folkningen, er det i seg selv en berettigelse i å være der,
men dersom redningstjenesten, som er en sivil tjeneste,
kan innrettes på en annen måte, driftet av en annen ope­
ratør, gjerne til en rimeligere penge, plikter vi som for­
valtere av nasjonens verdier å vurdere dette. Det er det
som ligger bak denne holdningen.
A n n e B e r i t A n d e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Odd Roger Enoksen (Sp): Flere av talerne fra regje­
ringspartiene har nå sterkt understreket at man kun ber
om en vurdering av flytting av redningshelikoptertjenes­
ten på Banak.
I innstillingen står det ikke ett ord om vurdering av
flytting. Tvert imot argumenterer man for flytting av tje­
nesten fra Banak til Hammerfest. Derimot ber man ek­
splisitt om en vurdering av å stille krav om at rednings­
helikopteret skal kunne ta 25 personer. Det ber man kon­
kret om en vurdering av, men man ber ikke om en vurde­
ring av flytting, man argumenterer for flytting. Jeg
registrerer at man fossror bort fra dette i dag. Det er greit.
Men spørsmålet blir likevel: Når forsvarsministeren har
sett seg nødt til å be om å få lov til å møte til høring i for­
svarskomiteen for å gjøre oppmerksom på konsekvense­
ne av dette før behandlingen var avsluttet, og når for­
svarsministeren advarer sterkt mot flytting og mot heli­
koptre som skal ta opp til 25 personer, altså at man ute­
lukker bruk av enhetshelikoptre, hva er det da som tilsier
at man fortsatt ser seg nødt til å be om en vurdering av
dette? Er det manglende tillit til egen forsvarsministers
vurderinger som gjør at flertallet og regjeringspartiene
fortsatt ber om en vurdering av denne saken?
Einar Holstad (KrF): Jeg tror det er nødvendig å
komme inn på foranledningen til at det ble så mye opp­
styr rundt de endelige formuleringene i komiteens inn­
stilling.
På et tidspunkt hvor media, og for øvrig alle utenfor
dette hus, ikke skulle ha noe kjennskap til hva som stod i
komiteens dokumenter så langt, lekket det ut opplysnin­
ger med utgangspunkt i saksordførers første merknader
til saken. Der stod det, hvis jeg husker riktig, spesifikt at
man skulle flytte basen fra Banak til Hammerfest. Det er
antageligvis den direkte årsaken til at forsvarsministeren
reagerte, og at man også ble tilført en smule uro i Forsva­
rets forskjellige organer.
Jeg opplever ikke at regjeringspartienes representan­
ter i dag har fossrodd eller padlet. Vi står fast ved det
produkt som ble avgitt, og som er det offisielle doku­
ment, og som faktisk er det vi skal bli vurdert på grunn­
lag av. Det er beklagelig at deler av komiteens arbeid blir
offentliggjort og slik sett til tider skaper et nesten uuthol­
delig arbeidsmiljø for komiteen, slik det til dels har vært
i denne saken.
Odd Roger Enoksen (Sp): Det er for så vidt greit å
forklare dette med at man har gjort et så dårlig arbeid i
justiskomiteen at man gjør iherdige forsøk på å redde an­
sikt i den etterfølgende behandling, men representanten
Holstad unnlot å svare på mitt spørsmål.
Det at forsvarsministeren muligens ble kjent med det­
te gjennom media, som nå representanten Holstad påpe­
ker, er jo i seg selv oppsiktsvekkende -- at kommunika­
sjonen internt i regjeringsfraksjonen er så dårlig at for­
svarsministeren må bli kjent med denne saken på bak­
grunn av en lekkasje i media og dermed be om å få
komme til høring i komiteen. Hvis det er det representan­
ten nå hevder, er det i seg selv oppsiktsvekkende. Men la
nå det være, da lærer muligens regjeringspartiene til se­
nere behandlinger at man bør diskutere dette internt for å
unngå den type fadeser.
Når forsvarsministeren ble kjent med dette og interve­
nerte, bad om å få komme til forsvarskomiteen og advar­
te sterkt også i brevs form mot det man nå ber om en vur­
dering av, hvorfor var man ikke da i stand til å trekke seg
185

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden 2002
2750
tilbake og vedta en innstilling hvor man unngikk å skape
usikkerhet om den framtidige redningstjenesten i Finn­
mark? Det hadde man faktisk tid til, for innstillingen var
på det tidspunkt ikke avgitt, ifølge det representanten
Holstad nå sier, man var inne i en prosess i komiteen.
Så spørsmålet står fast: Har man ikke tillit til egen for­
svarsminister? Jeg kan føye til et spørsmål til: Hvorfor
endte man opp i en situasjon hvor det var nødvendig for
regjeringspartienes medlemmer i forvarskomiteen å skri­
ve en særmerknad som går stikk imot det regjeringsparti­
ene i justiskomiteen har sagt, hvilket i seg selv er opp­
siktsvekkende?
Einar Holstad (KrF): Jeg tror at kommunikasjonen
regjeringspartiene imellom og mellom representantene
her i huset og regjeringsmedlemmene er god. Hva som
eventuelt måtte ha sviktet, tror jeg jeg vil overlate til jus­
tisministeren å redegjøre for når han senere tar ordet.
Det er faktisk slik at de skarpe reaksjonene knytter seg
til en helt annen formulering enn den vi faktisk har blitt
enige om, og som foreligger som flertallsinnstilling til
behandling i dagens møte.
Det må være lov å ha meninger om framtiden, og spe­
sielt når man er i et område av landet hvor det forventes
en større utvikling av sivil aktivitet, med referanser til
annen helikopteraktivitet, inkludert også Forsvarets heli­
kopteraktivitet.
Vi er rike, men vi er ikke så rike at vi kan kjøre paral­
lelle løp med noen få mils avstand. Jeg tenker da på de
totale ressurstilganger. Jeg tror det er viktig at vi gir oss
denne muligheten til å gjøre denne vurderingen. Jeg
skjønner ikke helt Forsvaret og forsvarsministerens reak­
sjoner ut fra at hensikten er å videreføre Forsvarets akti­
viteter innenfor redningstjenesten, som vi faktisk har
sagt, at Forsvaret fortsatt skal være hovedoperatør for
redningstjenesten.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Odd Roger Enoksen (Sp): Representanten Holstad
avsluttet sitt svar på min replikk med å si at vi er rike,
men ikke så rike at vi kan tillate oss å kjøre parallelle løp.
Det er faktisk nettopp det denne saken dreier seg om. Det
justiskomiteens flertall nå legger opp til, er nettopp å kjø­
re parallelle og doble løp.
Hvis redningshelikoptertjenesten i Finnmark blir
flyttet fra Banak til Hammerfest, vil det innebære at vi
må kjøre parallelle løp dersom Forsvarets aktivitet på
Banak skal opprettholdes i den form og den funksjon
som Forsvaret selv mener er nødvendig, og som Stor­
tinget har sluttet seg til. Det betyr at tjenesten på Banak
blir svekket, det blir en ren militær tjeneste uten å kun­
ne ta ut den synergieffekt som ligger i å koordinere tje­
nesten og gjøre doble oppdrag, hvor man både har red­
ningstjeneste og ivaretar de forsvarsfunksjoner som
Banak skal ivareta. Dette er ressurssløsing på en måte
som jeg ikke er i stand til å forstå at kremmerpartiet
Høyre kan stille seg bak, eller at regjeringspartiene uten
videre kan være med på.
La det nå være klart at for en kystnasjon som Norge,
som henter store deler av sine inntekter fra havet i en
eller annen form, enten fra fiskerisektoren, fra olje/gass
eller fra annen maritim virksomhet, er det å ha en velfun­
gerende redningstjeneste av overordnet betydning. Deler
av dette landet befinner seg i yttergrensen av hvor det er
mulig å ha bosetting. Det er ekstremt værhardt i deler av
landet. Det er store avstander, det er spredt bebyggelse,
og uvær kan komme raskt på. Det vet de fleste som sitter
i denne sal. Men av og til virker det som det kan være
greit å minne om at det er den situasjonen vi lever under.
Det sier seg selv at redningshelikoptertjenesten er et
særdeles viktig element i denne sammenheng. De klima­
tiske forholdene tilsier at det er nødvendig med aktiv,
hyppig trening for å kunne beherske de forholdene som
redningstjenesten skal foregå under. Det er ingen tvil om
at det å konkurranseutsette bl.a. med det formål som flere
av regjeringspartienes talere nå har tatt til orde for, nem­
lig å redusere kostnadene, vil komme til å svekke den
plass som trening har i et redningsopplegg. Det vil kom­
me til å gå på bekostning av nettopp den delen av virk­
somheten. Man vil forsøke å redusere bruk og slitasje og
dermed driftsutgifter. Jeg må si at Høyre og Fremskritts­
partiets dogmatiske privatiseringsiver kjenner ingen
grenser når man i salen i dag presterer å sidestille ordi­
nære transportoppdrag mellom land og oljeinstallasjoner
med redningstjeneste, slik enkelte har gjort. Da opererer
man med kjente og faste installasjoner, og man kan ikke
minst avlyse transportoppdrag når værforholdene tilsier
at man ikke kan gå ut. Det kan ikke redningstjenesten
gjøre. Det er nettopp under ekstreme værforhold at red­
ningstjenesten må trå til, og da må man ha kompetanse
på å gjøre dette. Man må ha trent under den type værfor­
hold, man må ha trent i å lande på Kystvaktens båter for
å kunne bruke den som mellomlandingsbase. Da er det
ikke godt nok å flyge mellom land og faste installasjoner
i transportoppdrag. Med det sier jeg ikke at en privat red­
ningstjeneste, en konkurranseutsatt redningstjeneste,
ikke kan bli funksjonell og komme til å fungere -- bevare
meg vel. Den gjør altså det i deler av landet. Men her er
det spørsmål om å utnytte Forsvarets ressurser maksi­
malt, ved å gi dem de oppdrag under reelle realistiske
forhold som er mulig å gi dem, i stedet for å dublere og
ende opp med at vi skal ha en sivil tjeneste på siden av
den militære, hvor vi skal betale for begge deler, og hvor
Forsvaret får mindre trening og får brukt sine kunnskaper
i langt mindre grad enn hva man vil gjøre hvis man også
skal videreføre redningstjenesten. Så på den bakgrunn
burde faktisk dette ha vært enkelt. Justiskomiteen og re­
gjeringspartiene med justisministeren og forsvarsminis­
teren i spissen burde applaudert den innsats som 330­
skvadronen har gjort gjennom alle disse år, og gitt dem
styrkete og forbedrete muligheter til å utføre tjenesten
uten å gi et grunnlag for å skape noen som helst tvil om
330­skvadronens framtid og Forsvarets framtid som
ivaretaker av denne viktige redningstjenesten.
Behandlingen av denne meldingen i Stortinget og i
justiskomiteen har vært direkte pinlig for regjeringsparti­
ene. Maken til rot og manglende koordinering har ikke

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden
2002 2751
jeg vært vitne til i mine vel to perioder her i Stortinget,
hvor man altså nå presterer å avgi en innstilling hvor for­
svarskomiteens medlemmer i regjeringspartiene ser seg
nødt til å ta avstand fra det justiskomiteens medlemmer i
de samme partier hevder i sine merknader. Det er i seg
selv oppsiktsvekkende.
Presidenten: Presidenten må si til representanten En­
oksen at omtalen av Høyre ikke er i tråd med parlamenta­
risk språkbruk.
Odd Roger Enoksen (Sp): Hvis det er uttrykket
«kremmerparti» det gjelder, har jeg hittil hatt det inn­
trykk at det er et begrep Høyre er stolt over å bli forbun­
det med. Men jeg tar til etterretning at man ikke anser
seg å være det.
Karl­Anton Swensen (Kp): Den 11. oktober 1995
ble det av Justisdepartementet nedsatt et utvalg med det
mandat å gjennomgå erfaringer med redningshelikopter­
tjenesten, dens ressurser og økonomi. Videre skulle ut­
valget, som fikk navn etter lederen, Alv Jakob Fostervoll,
fylkesmann i Møre og Romsdal, vurdere og fremme an­
befalinger om den fremtidige redningshelikopterbered­
skapen i Norge, der sjøredningstjenesten naturlig nok har
en sentral rolle.
Fostervoll­utvalget avgav sin rapport til Justisdeparte­
mentet den 12. desember 1996. Innstillingen var mellom
26. juni og 1. oktober 1997 på høring hos et utall berørte
offentlige og private institusjoner. Det kom inn i alt 103
høringssvar. Hovedinntrykket fra disse var at det i stor
grad hersket enighet om at utvalgets anbefalinger var for­
nuftige, relevante og nødvendige. En hovedkonklusjon
var at kravet til reaksjonstid for redningshelikoptrene
måtte reduseres fra 1 time til 15 minutter døgnet rundt.
Dette med redusert reaksjonstid til maksimum 15 minut­
ter burde etter Kystpartiets syn vært klarere presisert i
vedtaket i innstillingen, men i den forbindelse er det po­
sitivt at man har foreslått døgnkontinuerlig tilstedevakt
med lege på redningshelikopterbasene. Det støtter vi fullt
ut.
Det er nå nesten sju år siden Fostervoll­utvalget ble
opprettet, og først i dag skal saken behandles. Det er --
for å si det mildt -- en skandaløst lang behandlingstid av
en så viktig sak for kystbefolkningen. Det kan faktisk ka­
rakteriseres som «beslutningsvegring som har kostet
menneskeliv». Jeg refererer da til Sleipner­havariet.
For Kystpartiet er det viktigst å sikre en mest mulig
effektiv redningstjeneste, som kan ha kortest mulig reak­
sjonstid, og som kan dekke både våre land­ og hav­
områder. For å oppnå dette må man bruke de eksisteren­
de ressurser på en mest mulig effektiv måte.
330­skvadronen har operert redningshelikoptertjenes­
ten på en utmerket måte i alle år. Jeg bor selv ute på ei øy
og har personlig hatt befatning med 330­skvadronen og
sett dens effektivitet. Samtidig har 330­skvadronen etter
Kystpartiets oppfatning opparbeidet seg kompetanse, er­
faring og fleksibilitet som er uvurderlig i driften av red­
ningshelikoptertjenesten i Norge. Derfor er det over­
ordentlig viktig at man beholder og videreutvikler den
unike ressursen som 330­skvadronen er for den norske
redningstjenesten -- også i fremtiden.
Kystpartiet mener at redningstjenesten primært skal
være et offentlig ansvar. Det må ikke bli slik at evnen til
å hjelpe i en nødsituasjon skal være avhengig av bedrifts­
økonomiske hensyn. Redningshelikoptertjenesten er en
trygghetsfaktor og avgjørende for en tryggest mulig for­
valtning av våre viktige kystområder.
Når det gjelder lokaliseringen av redningshelikoptre­
ne, støtter Kystpartiet forslaget fra Arbeiderpartiet og SV
om å opprettholde og videreføre redningshelikopterbasen
på Banak. Den er et godt eksempel på at en samkjøring
av redningstjenesten og Forsvaret gir store gjensidige
fordeler og dermed en bedre ressursbruk. Det mener vi er
kommet helt klart fram.
Kystpartiet mener at valg av materiell må baseres på
at man får det best tilgjengelige materiellet, med de nød­
vendige kapasiteter og operasjonelle egenskaper som er
nødvendige i denne så krevende tjenesten. Man bør der­
for ikke låse seg til valg av materiell på dette tidspunkt.
Jeg er glad for at man setter ned et utvalg som vil komme
med en vurdering i løpet av 2003.
På denne bakgrunn vil Kystpartiet støtte komiteens
tilråding samt forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosia­
listisk Venstreparti.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg registrerer at komi­
teen slutter seg til Regjeringens anbefalinger på en rekke
områder, hvor etableringen av tilstedevakt etter mitt syn
er det viktigste tiltaket for å bedre redningshelikopter­
beredskapen. Ved å etablere tilstedevakt vil Norge få en
av Europas beste beredskapsordninger med rednings­
helikoptre og en god sikkerhet for alle dem som har sitt
yrke til sjøs og til lands.
En ny base i Florø vil også bidra meget til en bedre
sikkerhet langs kysten.
Det er positivt at Stortinget nå vil samle ansvaret for
hele redningshelikoptertjenesten i ett departement, noe
som er prinsipielt riktig. Dessuten vil det etter mitt
skjønn gi bedre styring av tjenesten i fremtiden når fag
og budsjettansvar samles.
Muligheten til å beslutte et veiskille i forhold til ope­
ratøransvaret har i anledningen avstedkommet meget de­
batt, en debatt som etter mitt skjønn har vært sunn og be­
timelig.
Særlig har baseplasseringen i Finnmark og på Nord­
vestlandet vært inngående diskutert. Utover lokale inter­
esser oppfatter jeg det slik at Forsvarets tilknytning samt
egne behov langt på vei har vært styrende for argumenta­
sjonen bak Banak. Mer redningsmessige hensyn har vært
anlagt for eventuelt å skulle flytte basen fra Banak til
Hammerfest. Fostervoll­utvalget anbefalte å flytte basen
fra Banak til Hammerfest. Jeg tolker flertallsinnstillingen
fra justiskomiteen slik at Regjeringen kan få tid til å vur­
dere spørsmålet om hvor basen i Finnmark bør ligge, her­
under om Forsvaret fortsatt skal være operatør, og at Re­
gjeringen skal komme tilbake til Stortinget når det gjel­
der dette spørsmålet.

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden 2002
2752
En hensiktsmessig og kostnadseffektiv drift med en
privat operatør på fastlandet kan tilsi at en privat operatør
bør ha to baser, altså en i tillegg til Florø. Dette kan være
basen i Finnmark, men andre løsninger kan også være
aktuelle. Men her vil som sagt Regjeringen komme tilba­
ke til Stortinget på et senere tidspunkt. Jeg er enig med
dem som i debatten har sagt at dette er en avklaring som
vi bør komme tilbake til så raskt som mulig.
Komiteen har stilt krav til funksjon og kapasitet ved
nye redningshelikoptre. Dette vil i tilbørlig grad bli vekt­
lagt i de videre vurderinger omkring avløsning av dagens
Sea King­helikoptre, noe Stortinget ønsker innen 2008.
For å kunne ta stilling til fremtidig redningshelikopter
skal det organiseres en ryddig prosess, hvor redningsfag­
lige hensyn skal være ledestjernen, men hvor samfunnets
behov i sin helhet selvfølgelig vil bli vurdert. Jeg oppfat­
ter ikke komiteens innstilling på den måten at man har
konkludert når det gjelder valg av helikoptertype. Jeg
oppfatter at det er en åpen vurdering som skal foretas i
det arbeid som følger etter denne stortingsbehandlingen.
Flertallet i justiskomiteen anbefaler Stortinget å fatte
vedtak om å opprette døgnkontinuerlig tilstedevakt med
lege på redningshelikopterbasene på fastlandet. Å etab­
lere basene med lege på tilstedevakt vil utvilsomt bidra
positivt til utførelsen av søk­, rednings­ og ambulanse­
oppdrag. Diskusjonen har imidlertid gått på hvorvidt pri­
oriteringen er riktig sett opp mot alternativ anvendelse av
slike sterkt etterspurte legeressurser. Jeg vil her vise til
notatet fra Helsedepartementet, hvor det avgjørende etter
min mening er anmerkningen om at man har problemer
med å rekruttere et tilstrekkelig antall anestesileger. Jeg
har merket meg at komiteens flertall mener, noe som
også ser ut til å få flertall her i salen i dag, at leger som
skal knyttes til basene på den måten som de foreslår,
også skal være i ordinær tjeneste. Når det gjelder etable­
ringen av denne ordningen, vil jeg komme tilbake til
Stortinget i de ordinære budsjettprosesser.
Når det gjelder Svalbard, hvor det i mange år har vært
innleid helikoptre for Sysselmannen etter ordinær
anbudsrunde, mener jeg beslutningen om å videreføre
dagens krav til reaksjonstid er fornuftig når en ser på
oppdragsmengde og ressurstilgang der.
Jeg har merket meg at komiteen har foreslått å bytte ut
Sysselmannens helikopter nr. 2 med et med tilsvarende
kapasitet som nr. 1. Jeg oppfatter klart komiteens hensikt
og vil foreta en praktisk gjennomgang av de synspunkter
som er fremmet. Sysselmannen har bl.a. fremhevet at han
har en rekke gjøremål som det vil være vanskelig å gjen­
nomføre om en kun har store maskiner tilgjengelig. Jus­
tisdepartementet og Sysselmannen har imidlertid hatt et
ønske om å bytte ut helikopter nr. 2 med en maskin med
noe bedre kapasitet enn dagens helikopter nr. 2. Dette er
tilsvarende konseptet på Island, hvor de har ett stort og
ett mellomstort redningshelikopter. Tilbakemeldingen
fra Island er at de er svært godt fornøyd med sin red­
ningshelikopterberedskap. Siden synspunktene fra komi­
teens side og de merknader jeg her har kommet med,
uansett vil kunne medføre ikke ubetydelige merutgifter,
må jeg få komme tilbake til dette spørsmålet også i bud­
sjettsammenheng.
La meg så til slutt si at det er reist en del spørsmål
som nærmest trekker den faglige og etiske redningsmes­
sige innsatsevne og ­vilje i 330­skvadronen i tvil. Det er
det ingen grunn til. Jeg har selv opplevd denne skvadro­
nen i virksomhet, og jeg vet hva den er god for. Jeg har
registrert med stor tilfredshet at det er denne enheten som
fortsatt skal være hovedstammen i norsk redningsarbeid,
slik komiteen uttrykker det, enten man ser det fra flertal­
lets eller mindretallets side.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anne Helen Rui (A): I denne saken kommer det helt
tydelig og klart fram at en innad i Bondevik­regjeringa
har store vanskeligheter med å bli enig seg imellom. I
denne saken står det i tillegg tilbake en forsvarsminister
som er overkjørt av sine egne i justiskomiteen, av sitt
eget parti. Hun ville Forsvarets beste, som er hennes
jobb. Hun ville også gjøre det beste for Finnmarks og
Nord­Troms' befolkning. Det bryr ikke hennes partifeller
i justiskomiteen seg om. De skriver noe, og sier riktignok
noe annet, men det er vedtakene i denne salen som teller.
Og på våre plasser i salen er det en for­knapp og en mot­
knapp. Det finnes ingen knapp for å vurdere. Derfor må
det komme et forslag, men det har ikke framkommet. Det
burde ha vært satt fram før kl. 0900, hvis man skulle ved­
ta å vurdere. Her vil man altså stemme mot Banak. Det
sier iallfall de som har hatt ordet til nå.
Er det slik nå i Regjeringa at det er greit å være uenig
innad i Regjeringa bare man er enig med Fremskrittspar­
tiet? Og er det greit for en justisminister som ønsker å se
på seg sjøl som en handlingens mann for mennesker i
nød -- iallfall sier han det støtt og stadig -- å vurdere om
Finnmarks befolkning fortjener å få et dårligere tilbud
enn resten av landet?
Statsråd Odd Einar Dørum: Nå skal en statsråd nø­
dig gå inn i en polemikk, men utgangspunktet for denne
saken er faktisk Stoltenberg­regjeringens redningsheli­
koptermelding, som regjeringen Bondevik II ikke trakk.
Det valgte vi å ikke gjøre fordi vi ikke ville utsette løs­
ningsmuligheten for redningshelikoptersituasjonen på
kysten. Det betyr at saken måtte finne sin løsning i Stor­
tinget. Og i den diskusjonen er det helt åpenbart at det
har vært etablert en spenning mellom noen redningsfagli­
ge argumenter og noen rent militærfaglige argumenter.
Det er åpent presentert. Jeg har så oppsummert og sagt at
det skal jeg gå inn i. Jeg har også sagt at det skal jeg
komme tilbake til. Og jeg konstaterer, slik det er sagt i
debatten, at det bør jeg gjøre så raskt som mulig.
Når det så gjelder arbeiderpartiregjeringen, så ville
den f.eks. i fjor i forbindelse med langtidsproposisjonen
om Forsvaret legge ned Rygge flystasjon og åpne for en
privat løsning på Torp. Da ville man altså ha sittet med to
private løsninger -- én på Torp og én i Florø. Så det blir
veldig vanskelig å skjønne noe av den debatten som har

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden
2002 2753
foregått i salen når det gjelder 330­skvadronen som
grunnstamme, og så eventuelle private løsninger.
Men jeg skjønner intensiteten -- selvfølgelig gjør jeg
det -- som knytter seg til livsviktige spørsmål i Finnmark.
Det skjønner jeg som bl.a. jobber med finnmarkspørsmål
ellers i mitt virke. Derfor tar jeg disse spørsmålene på al­
vor, også ut fra de spesielle utfordringer på kysten som er
beskrevet av en rekke av representantene. Min konklu­
sjon som statsråd -- og det er jeg som har ansvaret for å
komme tilbake med dette -- er at jeg skal gjøre en vurde­
ring, jeg skal komme tilbake med vurderingen, og jeg
presiserte hva jeg tenker om dette i det innlegget jeg
holdt.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg syns at justismi­
nisteren argumenterte som om disse legene skulle trek­
kes ut av helsevesenet permanent og plasseres på en ba­
se. Sånn skal det jo ikke foregå. Disse legene skal jo også
være i det ordinære helsevesenet, slik at de kan opprett­
holde kompetansen sin og være dyktigst mulig.
Når SV har vurdert det sånn at disse legene bør ha til­
stedevakt ved basene, er det ut fra at vi har snakket med
meget kompetente folk med legebakgrunn som sier at det
er ekstremt viktig at disse legene er en del av crewet, at
de får den opplæringen som resten av mannskapet får, og
at de vet hvordan de skal forholde seg i farlige og ekstre­
me situasjoner. Det betyr også at dette er viktig for lege­
nes egen sikkerhet. Hvis de kommer ut for en spesielt ek­
strem situasjon, er det viktig at også legen vet hvordan
han eller hun skal forholde seg i disse situasjonene, og at
ikke bare resten av crewet vet det. Det er også viktig for
restens av crewets sikkerhet at alle som er med i helikop­
teret, vet hvordan de skal håndtere disse situasjonene.
SV mener ut fra en samlet vurdering at legene bør
være en del av det permanente mannskapet, slik at de kan
rykke kjapt ut og dermed være med på å redde liv ute i
felten og sørge for at folk får bevart helsen sin, og også
slik at de sjøl ikke skal være utsatt, og at resten av crewet
skal være tryggest mulig. Dette mener vi er såpass faglig
fundert at det er det eneste riktige å gjøre. Vi ønsker ikke
å gå inn for en løsning hvor man sparer penger på kort
sikt, men hvor resultatet kan bli at dette blir langt dyrere
på lang sikt, fordi man taper menneskeliv.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er tidligere i denne
debatten blitt anført tunge forsvarspolitiske og forsvars­
faglige synspunkter om plasseringen i Finnmark. Jeg har
kommentert det åpent i mitt innlegg.
Når det gjelder de helsefaglige standpunktene, oppfat­
ter jeg Helsedepartementet som en kyndig kilde. I sitt
brev sier Helsedepartementet -- brevet ble sendt til Justis­
departementet, og vi sendte det videre til komiteen:
«Spesialiteten anestesiologi regnes som en rekrutte­
ringssvak spesialitet og i dag klarer man ikke å dekke
behovet for anestesileger på landets sykehus.»
Det oppfatter jeg som en faktaopplysning.
Jeg er selvfølgelig helt enig med representanten Thor­
kildsen i at kan man ha leger med, er det en kjempefor­
del. Jeg har selv sett det, bl.a. i tilknytning til 330­skvad­
ronen på Sola, ved både i forkant og også i etterkant å
snakke med noen av dem som var med på redningsopera­
sjonen etter Sleipner­ulykken. De gjorde en kjempejobb,
det er ikke noen grunn til å si noe mer enn det. Jeg vet jo
hva det er. Men en må være praktisk, og noe av det jeg
forsøkte å gjøre, var å finne løsninger som henger
sammen med bemanningen på landets sykehus og det
man prøver å få til på helikoptrene. Men selvfølgelig ar­
gumenterer jeg ikke mot det Stortinget vedtar. Vedtar
Stortinget noe, skal jeg gjøre mitt ytterste for å levere
det. Men det kan jo ikke være slik at det som er sakkyn­
dige og fagkyndige argumenter på én debattarena, under­
kjenner man relevansen av når debattarenaen plutselig
skifter. Jeg regner Helsedepartementet som en usedvan­
lig kyndig kilde, og når de sier at det er mangel på spesi­
aliteten, tar jeg det med meg. Jeg skal selvfølgelig gjøre
det jeg kan for å levere det Stortinget legger opp til, det
er helt selvsagt. Så langt det er mulig, skal jeg gjøre det.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg er av den oppfatning
at representanten Thorkildsen faktisk legger fram en del
særdeles godt begrunnede argument -- ikke først og
fremst for å ha en lege om bord på absolutt alle rednings­
oppdrag, det er ikke nødvendigvis sikkert at det er for­
nuftig. Jeg har selv erfaring fra 20 år i ambulansetjeneste
-- riktignok en helt annen form for tjeneste, men på en del
områder er det parallelt. Det jeg vet fra den tjenesten, er
at selv om ambulansetjenesten i de aller fleste sammen­
henger klarer seg uten lege, vet jeg betydningen av at de
menneskene som i gitte situasjoner skal utgjøre et team i
redningsoppdrag, i ambulansetjeneste og i transportopp­
drag, er samtrente, vet hvor man finner utstyr, kjenner
hverandres måte å håndtere ting på, og kan rutiner. Det
argumentet mener jeg at det faktisk bør legges betydelig
vekt på.
Så har jeg stor forståelse for at det er mangel på anes­
tesileger. Det er bare kort og godt et faktum Helsedepar­
tementet peker på. Men så vidt jeg kan se -- nå er ikke
Senterpartiet representert i justiskomiteen -- sies det in­
gen ting om at det nødvendigvis skal være en lege med
anestesispesialitet som skal være knyttet til redningsheli­
kopteret. Selvsagt ville det være det ideelle, men en all­
mennpraktiker vil faktisk i visse sammenhenger være et
ganske godt supplement til bemanningen, vil jeg tro.
Men i og med at Senterpartiet ikke har vært med og skre­
vet denne innstillingen, vil jeg gjerne be justisministeren
redegjøre nærmere for nettopp denne siden, i og med at
jeg ut fra innstillingen ikke kan se at det er spesifikt sagt
at man ønsker anestesilege.
Statsråd Odd Einar Dørum: La meg ta utgangs­
punkt i Odd Roger Enoksens erfaringer som ambulanse­
mann, det har jeg dyp respekt for. I denne byen hvor vi
holder til, vet vi at ambulansefolk som ikke er leger, gjør
en kjempejobb daglig. De berger folk fra overdosedøds­
fall. De er fagutdannet og vet hva de skal gjøre i en akutt­
medisinsk situasjon. De er altså personale med trening,
de er sykepleiere osv. Mitt poeng er ikke å polemisere
mot et standpunkt. Stortinget vedtar noe, og da gjør man

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden 2002
2754
det man kan for å følge det opp. Men en akuttmedisinsk
funksjon må jo forutsette akuttmedisinsk kompetanse.
Det er ikke alle allmennleger som har akuttmedisinsk
kompetanse. Det tror jeg vi kan konstatere ved å se oss
rundt i landet. Hvis man først nå skal gå etter den akutt­
medisinske kompetansen, sa jeg bare at det er det mangel
på, også for den alminnelige befolkning. Det er et argu­
ment og en saksopplysning som det er min plikt å legge
fram for Stortinget.
Så oppfatter jeg jo kombinasjonen av at komiteen har
sagt at de legene en skal bruke, i størst mulig grad skal
være i aktiv tjeneste, og så skal man få dem ut på heli­
koptrene. Men når man da går inn for det standpunktet,
må man vite at man i verste fall kan velge bort løsninger
for andre. Om så skjer, er det min plikt å si det til Stortin­
get. Det er min plikt å legge det fram på en slik måte at
Stortinget får sjanse til å ta stilling til det. Men det Stor­
tinget vedtar, er retningsgivende for en statsråd.
I denne debatten har jeg også følt at hovedhensikten,
først og fremst hos representanten Thorkildsen og senere
hos representanten Enoksen, er at det skal være personell
med kompetanse til stede som medisinsk vet hvordan
man skal handle, og at disse skal inngå i helheten i red­
ningsoperasjonen. Det er dette jeg oppfatter som reson­
nementet. Og det er klart at rent generelt er det et fornuf­
tig resonnement.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Marit Nybakk (A): Det som kjennetegner rednings­
helikoptertjenesten og mye annet sivilt beredskap, er at
Forsvaret har de operative ressursene og bidrar med in­
frastrukturen. I tillegg er den militære og den sivile be­
redskapen så innvevd i hverandre at den gjensidige av­
hengigheten nærmest utgjør en symbiose. Det har flertal­
let i justiskomiteen overhodet ikke skjønt. Tilsynelatende
har de heller ikke hatt noe ønske om å skaffe seg kunn­
skap på området -- dette til tross for at stortingsmeldingen
faktisk har direkte budsjettkonsekvenser for Forsvaret.
Og når Kristelig Folkeparti­representanten Holstad i den­
ne saken sier at forsvarsministeren slo alarm på grunn av
et tidlig utkast til innstilling, er det direkte feil -- det er di­
rekte feil. Statsråd Krohn Devold var i høring i forsvars­
komiteen på bakgrunn av justiskomiteens innstilling,
som så ble sendt over til forsvarskomiteen til behandling.
Justiskomiteen hadde altså avgitt innstilling uten å ta seg
bryet med å finne ut hva Forsvaret, hva forsvarsministe­
ren og hva forsvarskomiteen mente om forslagene som
var lagt inn i komiteens merknader, som direkte berørte
Forsvaret.
Når vi leser forsvarsministerens svar på spørsmål som
forsvarskomiteen har sendt inn, må det være lov å spørre
justisminister Odd Einar Dørum -- hvis han er villig til å
lytte bakerst i salen -- om departementet hadde kvalitets­
sikret innstillingen fra regjeringspartiene her i huset før
den ble avgitt. I så fall er det ikke kommunikasjon
mellom justisministeren og forsvarsministeren. Og hvor­
dan er det mulig at forsvarsministeren taper en slik fun­
damental sak i sin egen stortingsgruppe, som dreier seg
om Forsvarets og NATOs framtid i Finnmark? Og hvor­
for er forsvarsministeren ikke til stede i salen?
Når justiskomiteens flertall ønsker å flytte basen for
redningshelikoptertjenesten fra Banak til Hammerfest --
og det er ulike varianter av hva de mener her i dag, har
jeg registrert -- kan det få dramatiske konsekvenser for
Forsvarets infrastruktur i Finnmark. Stasjonering av 330­
skvadronen på Banak er en vesentlig forutsetning for
Forsvarets drift av flystasjonen i dag. Flytting kan ifølge
forsvarsministeren medføre at Banak blir nedlagt som
flyplass, både for sivile og for militære formål -- det er
bare å lese forsvarsministerens svar. Det vil igjen få kon­
sekvenser for allierte øvelser i Finnmark. Også bruken av
Garnisonen i Porsanger er i stor grad basert på tilgang til
Banak militære flyplass. Det vil i sin tur redusere nytte­
verdien av garnisonen i betydelig grad, både for alliert og
for nasjonal øvingsvirksomhet.
Så sier representanter for regjeringspartiene når de lø­
per rundt i korridorene her: Ta det med ro, Banak blir
ikke nedlagt. Men det er når de snakker med oss, eller
med media i Nord­Norge. Som representanten Gjul sa
her tidligere i dag: De prøver tydeligvis å ri to hester
samtidig -- på den ene siden å berolige lokalsamfunnet i
Lakselv og finnmarkingene, på den andre siden å tekkes
Fremskrittspartiet. Men hvem er det de lurer? Er det
Fremskrittspartiet, eller er det befolkningen i Finnmark?
De bør her i dag klargjøre sitt syn, si helt klart hva de
mener om Banak.
Kan jeg også få nevne at skvadronen som i dag er ope­
ratør, også inngår i planene for nasjonal atomberedskap i
nordområdene, og at utprøving har vist at bruk av heli­
kopter er bedre enn tidligere bruk av Orion­fly.
Det er også helt ubegripelig at justiskomiteens flertall
rent faktisk åpner for å bruke helikoptre som ikke kan
bruke landingsplattformene på kystvaktfartøy og på de
nye fregattene -- helikoptre som for øvrig ingen har kjøpt
på ti år, hvis mine informasjoner er riktige.
I forsvarskomiteen har vi merket oss at Forsvaret ikke
vil kunne operere redningshelikoptertjenesten på den
mest rasjonelle måten for Forsvaret og lokalsamfunn­
ene-- og for dem som jo er de viktigste her, de som skal
reddes -- ved valg av andre helikoptre enn NH 90.
Til slutt: Vi har liggende i Stortinget en melding om
samfunnets sårbarhet. Der vil vi nettopp måtte se på sam­
spillet mellom sivilt beredskap og Forsvaret som opera­
tør, og jeg inviterer med dette justisministeren til et sam­
arbeid for å få det til. Da må han også erkjenne at dette
samarbeidet er viktig for folks sikkerhet, for folks helse
og folks trygghet. Det gjelder også justiskomiteens fler­
tall. Det er også derfor skvadron 330 må fortsette å være
operatør for redningshelikoptertjenesten.
Åge Konradsen (H): Da den offentlige redningstje­
nesten skulle organiseres i slutten av 1960­årene, foretok
vi en grundig vurdering av hvilke behov som forelå i
Norge, og også hvordan andre land hadde organisert sin
tjeneste.
Hos oss -- som i andre land -- hadde en rekke organisa­
sjoner og institusjoner ansvar for å ta vare på nødstedte

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden
2002 2755
mennesker. Redningsansvaret varierte, avhengig av hvil­
ke omstendigheter som lå til grunn, og hvilken geogra­
fisk posisjon vedkommende befant seg i. Befant den nød­
stedte seg eksempelvis på sjøen, var det delvis frivillige,
delvis Sjøforsvaret eller Redningsselskapet som hadde
ansvaret for redningsoppgaven.
Også på landjorda var det en rekke redningsorganisa­
sjoner med ansvar og oppgaver spredt på flere offentlige,
halvoffentlige og private organisasjoner og institusjoner.
Dette konglomeratet av ansvar for forskjellige sider
av redningstjenesten medførte selvfølgelig en rekke
uklarheter. Det oppstod gråsoner og ikke minst proble­
mer når innsatsen skulle samordnes, og flere hadde an­
svar. Derfor ble det tatt nødvendige grep. Det ble oppret­
tet to hovedredningssentraler som skulle samordne inn­
satsen, og i denne sammenheng ble redningshelikoptrene
sentrale.
En best mulig redningstjeneste må være målet når
Stortinget skal ta stilling til organiseringen av fremtidens
redningshelikoptertjeneste.
Det er gledelig at komiteen slår fast at det er et krav
om 100 pst. beredskap og døgnkontinuerlig tilstedevakt,
samt at den gjennomsnittlige reaksjonstiden skal ned til
15 minutter. Dette er forbedringer som vil gi innbygger­
ne trygghet for hjelp i nødssituasjoner.
I dag er det i all hovedsak Luftforsvarets 330­skva­
dron som driver denne tjenesten fra Banak, Bodø, Sola
og Rygge.
Innstillingen slår fast at det er Forsvaret og 330­skva­
dronen som i all hovedsak skal stå for denne tjenesten
også i framtiden. I denne sammenheng må vi ikke glem­
me at det er Luftforsvarets 330­skvadron som i en årrek­
ke har utført denne oppgaven på den særdeles vellykket
måte. De ansatte har i alle år gjort en fantastisk innsats,
og det er mange som med god grunn kan rette en stor
takk til 330­skvadronen.
Fostervoll­utvalgets rapport konkluderte med at basen
på Banak skulle flyttes til Hammerfest. Hensikten med
dette forslaget syntes å være en bedre eller en hurtigere
dekning av havområdene nord for Hammerfest. Ser vi på
de historiske dataene fra helikopteravdelingens oppdrag i
dette området, finner vi at 80 pst. av oppdragene har vært
over land, ikke over sjø. I praksis får vi med en lokalise­
ring til Hammerfest et dårligere utgangspunkt for ambu­
lanse­ og redningsoppdrag over land.
Når det gjelder dekningen av ansvarsområder over sjø
nord for Hammerfest og med Hammerfest som base, vil
vi få hurtigere innsatstid, hovedsakelig som følge av
kortere transittid. Sjøområdene i Varangerfjorden og
Barentshavet vil imidlertid ikke få noen bedre dekning,
og vil i hvert fall ha minst like god dekning, kanskje
bedre, fra Banak.
Fiskefeltene utenfor Senja, som i dag har landets dår­
ligste dekning av redningshelikopter, vil ikke få noen
bedring av sin situasjon ved en basering fra Hammerfest.
Havområdene utenfor Nord­Norge er særdeles viktige
for Norge. Denne viktigheten vil øke i tiden framover.
For overvåking, kontroll og redningstjeneste i disse om­
rådene har norske myndigheter Kystvakten, med sine he­
likopterbærende fartøy, sammen med 330­skvadronens
redningshelikoptre.
Fartøybaserte kystvakthelikoptre, sammen med land­
baserte redningshelikoptre, har i dag redningstjeneste
som en av sine viktigste oppgaver.
I dag, og enda mer i framtiden, ligger det en mulighet
til effektøkning ved synergier mellom Sjøforsvaret og
Redningstjenesten. Dette krever imidlertid samtrening og
koordinasjon, som til nå har vært mulig med Forsvaret
som operatør for begge tjenestene. En sivil operatør av
helikopterredningstjenesten vil ikke ha mulighet til å
oppnå den samme grad av samtrening og koordinasjon.
Dette er i hovedsak en følge av forskjellige operasjons­
prosedyrer og kommandolinjer. I nordområdene er det
derfor av uhyre stor viktighet at den samme operatør
ivaretar begge tjenestene.
Etter mitt skjønn må konklusjonen fra et samfunns­
økonomisk synspunkt, med fornuftig ressursbruk som
mål, være den samme. Vi snakker her om en samfunns­
oppgave som ikke bør kommersialiseres dersom man
ikke kan redegjøre for hvordan kvaliteten kan bli høyere
og kostnadene for samfunnet vesentlig lavere.
Stasjoneringen av 330­skvadronen på Banak er en ve­
sentlig forutsetning (presidenten klubber) -- da er det
visst gått 5 minutter!
Eva M. Nielsen (A): Som relativt fersk Finnmark­re­
presentant på Stortinget har jeg fulgt denne saken med
stigende interesse, ikke bare fordi saken er viktig i seg
sjøl, og fordi tjenesten på Banak er satt under press, men
også fordi de ulike aktørene i denne saken har utvist stor
politisk akrobatikk. Det er jo kanskje en øvelse som er
vanligere i Stortinget enn det folk flest er klar over.
Innledningsvis vil jeg uttrykke min glede over at heli­
koptertjenesten i Finnmark fortsatt skal lokaliseres til
Banak -- enn så lenge! Det ligger klare føringer fra fler­
tallet i justiskomiteen om at man vurderer en flytting til
Hammerfest og i den anledning også en privatisering.
I den perioden tjenesten er på Banak, skal Forsvaret
operere den. Senere, når tjenesten eventuelt skal opereres
fra Hammerfest, kommer privatiseringen inn -- dette iføl­
ge flertallets merknader i justiskomiteen. Det er her akro­
batikken begynner. Det må være betimelig å spørre hvil­
ket syn partiet Høyre har i denne saken. Er det justisko­
miteens leder, Trond Helleland fra Høyre, som i sine
merknader har avklart Høyres syn om eventuell flytting
fra Banak til Hammerfest, eller er det Høyres fraksjons­
leder i forsvarskomiteen som står bak Høyres egentlige
standpunkt?
Er det slik at det er forsvarsministerens klare stand­
punkt om at Banak må opprettholdes, ikke minst av hen­
syn til Forsvarets øvrige virksomhet i Porsanger, som er
det hennes parti egentlig mener? Er det det hennes eget
parti egentlig vil? Eller er det kanskje akkurat slik Høy­
res egen Finnmark­representant fremstiller det, når han
den 3. mai i år sier til NRK Finnmark:
«Høyre vil beholde Banak på grunnlag av de gode
erfaringene vi har med 330­skvadronen. -- Kun FrP
stemmer for flytting.»

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden 2002
2756
Dette ifølge representanten Robertsen den 3. mai i år.
Noen dager senere sier derimot den samme Robertsen til
avisa Ságat:
«Jeg vil stemme for flertallsinnstillingen.»
Og videre:
«Det er ikke mulig å støtte Banak enda.»
Det er ikke mulig å støtte Banak ennå -- er det slik at
Høyre vil støtte Banak senere, når basen vurderes flyttet
til Hammerfest og legges ut for en privat anbudsrunde?
Dagens debatt har i hvert fall ikke gitt noen avklaringer
om akkurat dette.
Det Høyre i hvert fall er enig med seg sjøl om, er at
dersom basen flyttes, skal den privatiseres. Da kan man
virkelig spørre seg om det er privatisering for privatise­
ringens egen skyld, eller om dette er et ledd i Regjerin­
gens nye distriktspolitikk, jf. forsvarsministerens vurde­
ringer av en flytting fra Porsanger, og hvordan det vil gi
en dramatisk dominoeffekt for alle Forsvarets installasjo­
ner og virksomheter i forsvarskommunen Porsanger.
Flytting av helikoptertjenesten vil i neste omgang påvir­
ke, som det er gjentatt her, flystasjonen, flyplassen, Gar­
nisonen i Porsanger og Halkavarre skytefelt -- alt dette i
henhold til forsvarsministerens svar til forsvarskomiteen.
Hvordan all denne usikkerheten rundt helikoptertje­
nesten påvirker dem som har sitt daglige virke der, kan vi
jo sjøl tenke oss. Det er klart at denne usikkerheten påvir­
ker rekrutteringen, og den påvirker all langsiktig planleg­
ging. Jeg er meget glad for at justisministeren sier at han
snart vil komme snart tilbake til Stortinget for å få en av­
klaring.
Dagens votering vil opprettholde organiseringa slik
den er nå, men det er all grunn til å holde kruttet tørt.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Carsten Dybevig (H): Marit Nybakk kritiserte den
beslutningen som regjeringspartiene har tatt i denne sa­
ken, og som innstillingen fra justiskomiteen nå legger
opp til, nemlig at vi skal ha Forsvaret som hovedaktør
når det gjelder Redningstjenesten i Norge.
Men det legges opp til at deler av tjenesten konkurran­
seutsettes. Det gjelder særlig tjenesten på Nordvestlan­
det, som er i Florø, og det gjelder Svalbard. Vi legger
også opp til at det eventuelt i fremtiden er muligheter for
at redningshelikoptertjenesten i Finnmark kan konkur­
ranseutsettes. Og det er litt av poenget. Forsvarsministe­
ren sier at Forsvaret ønsker å konkurranseutsette, for
nettopp å effektivisere Forsvaret, slik at Forsvaret kan
bruke sine midler mer effektivt enn de gjør i dag. Og po­
enget er følgende: Justiskomiteen ønsker ikke å svekke
kvaliteten på redningshelikoptertjenesten. Og bare for å
ha sagt det med en gang: I dag er Luftambulansen drevet
av private aktører. Det er ingen her i salen som i dag har
kritisert Luftambulansen, som altså har akuttberedskap
på land og frakter syke til sykehuset. Ikke én person har
sagt at det har vært en dårlig løsning. Tvert om er det en
meget god løsning, slik jeg ser det.
Justiskomiteen har gått gjennom denne saken veldig
grundig. Vi har vært sammen med Kystvakten og 330­
skvadronen i Bodø i to dager, og vi fikk en meget god
gjennomgang av de kvaliteter, den kompetanse og de er­
faringer som skvadronen har gjort seg, og som Kystvak­
ten har gjort seg. De opplevelsene vi fikk der, har vi tatt
med oss i det arbeidet som vi nå gjør. Justiskomiteen har
på en måte et totalansvar for hele redningstjenesten. Og
det er jo da litt merkelig at leverandøren av tjenesten skal
være Forsvaret, som Marit Nybakk forsvarer. Staten og
Justisdepartementet skal da etterspørre en tjeneste, og
den tjenesten er redningstjenesten i Norge. Vi setter den
tjenesten ut på anbud enkelte steder, og så trekker man
det i tvil i forhold til kvaliteten på tjenesten. Vi har et to­
talansvar i forhold til redningstjenesten, som er en sivil
tjeneste og ikke en militær tjeneste. Og jeg må jo spørre
om Marit Nybakk har sett de endringene som er skjedd i
Europa de siste ti årene, bl.a. med Sovjetsamveldets opp­
løsning i 1991 -- og også i sammenheng med den nye tek­
nologien som kommer.
For å avslutte: Uansett er det behov for en redningstje­
neste, og det er også behov for å ha redningstjenesten
nærmest mulig dem som vil få bruk for tjenesten. Vi er
også klar over at redningstjenesten i Finnmark i dag utø­
ves på en god måte.
Kjetil Bjørklund (SV): Det er mye i saken om red­
ningshelikoptrene som handler om kommunikasjon --
dårlig kommunikasjon -- i regjeringspartiene. Flere har
berørt dette på en grundig måte, så jeg skal la det temaet
ligge nå.
Jeg har aldri vært oppe i et helikopter, men jeg har
vært på kysten i full storm, og jeg syntes det var godt å
stå på land. Den luksus kan ikke redningshelikoptertje­
nesten tillate seg. Kvaliteten på den tjenesten langs vår
værharde kyst er i mange tilfeller avgjørende for liv eller
død, både for dem som skal reddes, og for dem som skal
redde. Men flertallet i salen her vil altså nå øke risikoen
for katastrofe ved å konkurranseutsette flere rednings­
helikopterbaser og gjennom det fase inn sivile operatø­
rer, uten å vite om disse har det materiellet og den kunn­
skapen som er nødvendig for å sikre god nok kvalitet på
tjenesten.
Forsvaret har gjennom sin drift av denne tjenesten
med 330­skvadronen i mange år gjort en meget stor inn­
sats for å redde menneskeliv, og har samtidig kunnet bru­
ke kunnskapen og materiellet for å sikre toppkompetanse
under ekstreme værforhold også på andre områder i For­
svaret. Disse fordelene for et godt redningsarbeid vil re­
gjeringspartiene og Fremskrittspartiet nå redusere for å
få gjennomslag for ideen om at markedet skal råde. Det
er etter min mening høyt spill.
Jeg registrerer at representantene Helleland og Hol­
stad gjentatte ganger sier at flertallet i innstillingen har
bedt om en vurdering av flytting og konkurranseutsetting
av Banak­basen til Hammerfest. Jeg kan ikke finne dette
i innstillingen, og kan ikke se at Høyre og Kristelig
Folkeparti og resten av flertallet har tatt høyde for en slik

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden
2002 2757
vurdering av det spørsmålet annet enn her i salen, og det
er ikke nok.
Det flertallet derimot gjør i innstillingen på side 10, er
å overlate til Justisdepartementet å vurdere hvordan de
skal iverksette de tiltak som Stortinget gir anvisning på.
Jeg forventer at flertallet i Stortinget vet hvordan de spe­
sifikke vedtak de vil gjøre, innvirker på det overordnede
ansvaret som pålegges, og ikke overlater vurderingen til
departementet i etterkant. Har man ikke beslutnings­
grunnlag, bør man ikke beslutte noe, for ellers kan man
risikere å fraskrive seg det nødvendige ansvaret, og det
vil vi jo helst slippe.
Flertallet i komiteen har gått inn for at de sivile heli­
koptrene som skal brukes i denne tjenesten, skal ha plass
til 25 istedenfor 20, slik Forsvaret har lagt seg på. Be­
grunnelsen er ønsket om å kunne få alle skadede inn i ett
helikopter ved en stor ulykke. Det er det samme som man
at på norske veier skulle kreve at alle ambulanser skulle
ha plass til 50, fordi det kunne hende at en buss veltet.
Slik er det jo ikke. De aller fleste ulykker involverer én
skadet i redningshelikopterarbeidet. Ved å stille dette
kravet mister Forsvaret muligheten til å konkurrere i en
anbudssituasjon, fordi de har lagt seg på noe mindre heli­
koptre og sagt at de heller kan bruke flere ved en stor
ulykke, som jo med respekt å melde er det eneste logiske.
Gunn Karin Gjul (A): Dette skulle egentlig ha vært
en dag da vi stolt kunne konstatere at Stortinget hadde
gitt sin tilslutning til en enda bedre beredskap i rednings­
helikoptertjenesten. Men dessverre blir det heller en dag
da vi kan si at befolkningen langs kysten, og spesielt i
Finmark, i årtier framover må leve i uvisshet om red­
ningshelikoptertjenestens framtid.
At privatiseringsiveren var sterk i Høyre, har vi visst,
men at iveren var så sterk at de var villig til å eksperi­
mentere med liv og helse, hadde jeg ikke i mine villeste
fantasier drømt om. I tillegg velger man altså å foreta
dette eksperimentet i den landsdelen som desidert er
mest sårbar. Ekstreme værforhold og store avstander gjør
at folk i Finmark er mer avhengig av Redningstjenesten
enn man er noe annet sted i landet. I motsetning til oss
som bor lenger sør, har de dessuten ingen alternativ luft­
ambulansetjeneste.
Jeg har fram til nå ikke hørt ett eneste saklig argument
for å privatisere verdens beste redningstjeneste. Hva er
det egentlig som gjør at regjeringspartiene legger seg
langflate for Fremskrittspartiet i denne saken?
Jeg har derimot fått mange gode argumenter for å be­
holde 330­skvadronen på Banak. Høyres forsvarsminis­
ter, Kristin Krohn Devold, har i brev til komiteen advart
sterkt mot å nedlegge Banak, og hun har store motfore­
stillinger til flertallsinnstillingen, som inkluderer hennes
eget parti. I løpet av mine ni år i Stortinget har jeg aldri
opplevd at et parti har påført egen statsråd et så ydmy­
kende nederlag.
Representanten Helleland har i debatten i dag kramp­
aktig prøvd å ufarliggjøre forslaget sitt. Men problemet
er bare at den samme Helleland i innstillingen til komi­
teen har gitt grønt lys for å flytte basen til Hammerfest og
dermed privatisere den. Man utreder jo ikke et forslag
bare for artighets skyld, hvis man ikke mener noe med
det. Jeg sitter igjen med et inntrykk av et parti som prø­
ver å ri to hester samtidig.
Hva er det som har skjedd, som gjør at man ønsker å
sende folk i Finmark ut i en årelang uvisshet?
-- Ikke er det et forslag som justisministeren har pålagt
sine folk å gå for.
-- Ikke er det en idé som forsvarsminister Kristin Krohn
Devold har lansert. Tvert imot, hun har jo i brev til
komiteen advart sterkt mot dette.
-- Ikke er det noe Høyres lokalpolitikere i Finmark
brenner for. Tvert imot, Høyres ordfører i Porsanger
har truet med å melde seg ut.
Folk i Finmark fortjener at svaret blir avklart i dag.
Men i stedet for å få dette avklart, velger Høyre å bruke
partipisken og sørge for at ingen av representantene fra
Nord­Norge får lov å stemme i tråd med sin egen overbe­
visning og for det som man i hele landsdelen ber dem om
å gjøre.
Reidar Sandal (A): Regjeringa Stoltenberg fremma i
mai i fjor ei stortingsmelding om redningshelikoptertene­
sta. Saka blei ikkje teken under behandling av det førre
Stortinget, men er no fremma av justiskomiteen. Det er
positivt.
Eit utval under leiing av tidlegare fylkesmann Foster­
voll la i 1997 fram forslag om ei vesentleg betring av
redningshelikoptertenesta. Det blei gjort framlegg om å
styrkje beredskapen, korte ned reaksjonstida og etablere
døgnkontinuerleg vakt for helikopterpersonellet på bas­
ane.
Regjeringa Stoltenberg gav i hovudsak tilslutning til
dei vurderingane som Fostervoll­utvalet la fram.
Det er svært positivt at denne saka får si avklaring i
Stortinget i dag. Vi legg dermed grunnlaget for auka
tryggleik i landet vårt. Ikkje minst vil det kome dei til
gode som ferdast på havet.
Vi har dei seinare åra vore vitne til fleire tragiske
ulykker der fiskarar har omkomme. Særleg utsette har
dei yrkesutøvarane vore som har fangsta på dei mest vêr­
harde fiskebankane. Vi veit også at kryssingar over dei
farlegaste havområda gjerne set liv i fare. Redningsheli­
koptra kan sjølvsagt ikkje fjerne faren ved å fiske i vêr­
harde område eller sigle langs den farefulle kysten vår.
Men eg er overtydd om at eit vel fungerande og moderne
tilbod av redningshelikopter i stor grad vil redusere faren
for tragiske ulykker. Derfor er innstillinga frå fleirtalet i
justiskomiteen på dette punktet svært positiv for dei sjø­
farande.
Utanfor kysten av Vestlandet, spesielt utanfor Sogn
og Fjordane, finst dei største og viktigaste førekomstane
av norsk olje og gass. På installasjonane finst mange ar­
beidstakarar som har eit krevjande arbeidsmiljø, og som
er prisgitte ei effektiv redningsteneste. Dei som arbeider i
forsyningstenesta, har det same behovet for tryggleik.
Den førre regjeringa og fleirtalet i justiskomiteen går
inn for at den nye basen for redningshelikoptret for
Nordvestlandet skal plasserast i Florø. Det er eit trygt og

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden 2002
2758
sakleg godt fundert val. Det vil styrkje tryggleiken for
fiskarar, sjøfolk og oljearbeidarar. Tilrådinga har sterk
fagleg støtte.
Saka om redningshelikoptertenesta har vore til vurde­
ring i mange år. Det er no ni år sidan eg første gongen
var med og drøfta saka med dåverande justisminister
Faremo. Det har vore mange utsetjingar og mange om­
vegar. I dag gleder eg meg over at saka blir ført til ende,
og eg vil seie det slik: Det blei eit lykkeleg val.
Det er usemje i komiteen om kven som skal stå for
drifta av redningshelikoptra, m.a. i Florø. Etter mitt syn
burde Forsvaret vere operatør, i kraft av kompetanse og
god kontinuitet.
Eg vil i alle fall poengtere at same kven som blir ope­
ratør for redningshelikoptra, må ordninga setjast i verk
straks og drivast med maksimal vekt på tryggleik for dei
som skal vere brukarar av tenesta.
Tore Nordtun (A): I dag er redningshelikopterbase­
ne lagt til Longyearbyen, Banak, Bodø, Ørland, Sola og
Rygge. Komiteen foreslår å videreføre de etablerte base­
ne i Longyearbyen, Bodø, Ørlandet, Sola og Rygge. Det
er svært bra, og det er bra at Stortinget nå tar et endelig
standpunkt til flere av de forhold som ble påpekt i 1997.
Jeg er spesielt glad for at redningshelikoptertjenesten på
Sola blir opprettholdt i dagens forstand og ikke blir pri­
vatisert, som Fremskrittspartiet har ytret ønske om. Den
basen har samme verdi som Banak. En kan undres på hva
som ville ha skjedd -- når vi nå ser at sivile helikoptertek­
nikere er i streik -- om Fremskrittspartiet hadde fått sin
vilje når det gjelder privatisering.
Innstillingen som behandles i dag, berører en livsner­
ve for dem det gjelder -- tilgangen på helsetjenester i
framtiden for befolkningen i våre utkantstrøk.
Redningshelikopteret utfører, i tillegg til sine primær­
oppgaver, ambulanseoppdrag. Når det så blir sådd tvil
om tilgjengeligheten og framtiden til en slik tjeneste, er
det ikke rart at disse menneskene stiller spørsmål ved om
flertallet i denne sal innser konsekvensene av sine beslut­
ninger. Det er heller ikke rart at de samme mennesker
stiller spørsmål ved om det samme flertall noen gang har
opplevd hvordan det er å ikke ha et sykehus i nærheten.
For denne saken er et glitrende eksempel på hva de ulike
partiene i praksis mener om likt helsetilbud til alle i Nor­
ge.
Redningshelikopterne representerer trygghet -- øye­
blikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller ska­
de som følge av akutte ulykkessituasjoner. Ikke minst
omfatter redningstjenesten redningsaksjoner på sjøen.
Alle som bor i dette landet, har krav på et likt red­
ningshelikopter­ og luftambulansetilbud. Dette er selv­
følgelig en stor utfordring, men det er en sterk målset­
ting. Menneskene som har sin arbeidsplass på havet, og
de som bor i distriktene, er helt avhengige av en red­
ningshelikoptertjeneste som fungerer.
Regjeringspartienes vingling i denne saken er også et
kapittel for seg selv, men det skal jeg ikke gå nærmere
inn på nå. Jeg håper at flertallet innser at det ikke er noen
skam å snu!
Raymond Robertsen (H): I denne saken om den
fremtidige redningshelikoptertjenesten har det vært foku­
sert veldig ensidig på lokaliseringen. De foreslåtte forbe­
dringene, f.eks. at beredskapstiden skal gå ned fra 60 til
15 minutter, og en bedre koordinering vil jo gi landets
innbyggere en tryggere hverdag. Og det er det denne sa­
ken handler om.
Når det er sagt, er det ingen tvil om at enkelte formu­
leringer i saken har skapt debatt, spesielt i Finnmark. Når
jeg i dag kommer til å støtte flertallets innstilling, gjør
jeg det i den forståelse at dette på ingen måte kan tolkes
som en nedlegging av redningshelikopterbasen på
Banak. Forslaget vil innebære en nærmere vurdering av
redningshelikoptertjenesten med hensyn til konkurranse­
utsetting, og denne vurderingen må naturligvis bli gjort i
forhold til alle andre baser i Norge. I en slik vurdering er
jeg fast bestemt på at Banak som militærbase har lite å
frykte. De fordelene denne organiseringen har betydd for
Finnmark og Nord­Troms, har ikke blitt mindre gjennom
årene. Som finnmarking må jeg tilstå at 330­svadronen
på Banak har en urokkelig tillit hos innbyggerne i fylket
-- og det er de som alltid er på havet utenfor Finnmarks­
kysten. Basen på Banak tåler enhver vurdering. Jeg kan
vanskelig se for meg så mange uventede konklusjoner.
Det som er viktig nå når Stortinget har gjort sitt ved­
tak, er at de vurderingene som skal foretas, gjøres så
raskt som mulig. Det er viktig at man får en snar avkla­
ring, slik at man får ro i denne saken og tjenesten får gå
videre dit den skal. Det som er beklagelig, er det dramaet
enkelte personer og partier i Stortinget har skapt rundt
denne saken. Det er beklagelig at man tillegger regje­
ringspartiene meninger som de ikke har, og det tjener
ikke redningshelikoptertjenesten at man på en måte ska­
per en situasjon som ikke er reell.
Her tillegger vi hverandre så mange meninger som
politikere. Jeg tror nok at man skal høre litt på hva stats­
råd Dørum sier om hvordan han kommer til å tolke det
vedtaket Stortinget gjør i dag. Det føler jeg på en måte er
det endelige bevis på at opposisjonen i Stortinget koker
suppe på en spiker. Man prøver på en måte å skape en
situasjon som ikke er der. Man prøver på en måte å
skremme innbyggere både i Troms og Finnmark, og ikke
minst skremmer man de som jobber i dagens 330­skva­
dron med en situasjon som ikke er reell.
Jeg vil bare si at personlig er jeg fra Hammerfest. Jeg
har ikke kjempet for at den basen skal flyttes til Ham­
merfest, og det kommer jeg heller ikke til å gjøre.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Kristelig Folkepartis
hovedinnlegg er holdt av representanten Holstad i justis­
komiteen. Men ettersom dette er en sak som også har
vært til behandling i forsvarskomiteen, ønsker jeg å be­
røre noen punkter.
Justiskomiteen har i fellesmerknad sluttet seg til vur­
deringen i meldingen om at Forsvarets skvadron 330 skal
være hovedoperatør i den fremtidige redningshelikopter­
tjenesten. Det er viktig at Forsvarets utgifter til rednings­
helikopterbasene blir synlige. Å få fram reelle kostnader
er viktig også i forhold til budsjettprosessene. Ved å leg­

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden
2002 2759
ge både fagansvar og budsjettansvar til Justisdeparte­
mentet vil dette kunne bli mye enklere.
Som Kristelig Folkepartis talskvinne for forsvarssaker
er jeg imidlertid bekymret over at de totale kostnadene
som er forbundet med de vedtakene som er foreslått, ikke
fullt ut er identifisert, og at fordelingen mellom departe­
mentene ikke er fastlagt. Riktignok er dette en melding,
og flere detaljer vil komme etter hvert, men jeg vil under­
streke at Forsvaret i dagens situasjon ikke kan dekke
kostnader som ikke er relevante for Forsvarets virksom­
het.
Med dagens personale og helikoptre er det ikke prak­
tisk mulig å etablere en tjeneste med døgnkontinuerlig
tilstedeværelse på fire baser med 100 pst. beredskap,
samt 85 pst. på Rygge, uten at det blir en betydelig øk­
ning i bevilgningene.
Ellers vil jeg bare bemerke at et effektivt vedlikehold
av Forsvarets helikoptre er meget viktig både for bered­
skapen og for en kort reaksjonstid.
Forsvaret gjennomfører et prosjekt med målsetting
om å skaffe en enhetsflåte med helikoptre for alle For­
svarets behov, inkludert redningstjenesten. Samarbeid
med Sjøforsvarets helikopterbærende fartøyer er viktig
ved større ulykker eller langt til havs, da redningsheli­
koptrene vil kunne lande på kystvaktfartøyene eller de
nye fregattene for å sette av nødstedte eller fylle driv­
stoff. Denne muligheten må være viktig både i vurderin­
gen før anskaffelse av nye redningshelikoptre og i en
vurdering av å samordne redningshelikoptertjenesten
med private helikopterressurser.
Jeg vil også vise til Helsedepartementets klare tilbake­
melding om at tilstedevakt for leger, og da spesielt aneste­
sileger, ved redningshelikopterbasene frarådes, rett og
slett fordi man ikke klarer å dekke behovet for anestesi­
leger ved landets sykehus. Men økt akuttmedisinsk be­
redskap er så viktig at man må finne fram til andre muli­
ge løsninger og ta en debatt om hva som er best.
Til slutt: Det er en helikoptersak til i dag. Jeg får ikke
vært med i den debatten, men det gleder meg stort at po­
litiet endelig får et politihelikopter.
Harald T. Nesvik (FrP): For en som ikke har jobbet
med selve meldingen i denne saken, men nå har hørt på
en del av debatten, har dette vært en underlig debatt.
Det virker -- særlig når man hører på Arbeiderpartiets
representanter -- som at Innst. S. nr. 156 vil rasere red­
ningstjenesten i Norge. Det er ganske sprøtt! Det er jo
en forbedring i forhold til det vi har. Det er en forbed­
ring for dem som ferdes langs kysten, og -- ikke minst --
det som ligger inne her, er faktisk å øke sikkerheten for
dem som ferdes på havet. Men hører man på debatten,
kan man jo tro at nå går alt ad undas, nå vil ikke dette
fungere lenger -- på tross av at det kommer flere baser
og flere helikoptre, det blir bedre beredskap, og stadig
flere får et bedre tilbud. Representanten Nordtun klarer
til og med å stå på denne talerstolen og si: Hva gjør man
hvis det blir streik? Når det er fare for liv og helse, er
det opp til Regjeringen å fremme en proposisjon og av­
blåse den streiken. Så enkelt er det. Det går ikke an å
prøve å gi uttrykk for at streik er et problem når det
gjelder redningstjenesten.
Men denne innstillingen kunne blitt litt bedre, den
kunne blitt nær optimal, dersom man hadde gått inn for
Fremskrittspartiets forslag om å legge basen for Nord­
vestlandet til Vigra. Og det er litt underlig når man leser
merknaden fra Arbeiderpartiet og SV i innstillingen. Der
viser man til at politimesteren er plassert i Flora kommu­
ne, man viser til at man har en bra infrastruktur for å ska­
pe en base der, og så viser man til og med til -- og det slo
ned som en bombe! -- at Sogn og Fjordane Fiskarlag øns­
ker den lagt til Flora. Men resten av Fiskarlaget ønsker
den lagt til Vigra. Jeg var ikke så veldig overrasket over
at Sogn og Fjordane Fiskarlag ville ha den til Sogn og
Fjordane!
Men det er én ting man ikke har grepet skikkelig fatt i
-- for det er én ting som har endret seg siden Fostervoll­
utvalgets innstilling: Sykehuset i Florø har mistet sin
akuttmedisinske beredskap. Det har man ikke tatt til­
strekkelig hensyn til. Og man kan undres, særlig når man
hører representanten Wisløff Nilssen, som viser til hvor
viktig dette er, og allikevel stemmer for en base der nær­
meste sykehus faktisk ikke har den beredskapen som hun
selv hevder er så viktig.
I tillegg har faktisk basen på Vigra erfaring med red­
ningshelikoptertjenesten, de hadde den i tre år før stats­
minister Bondevik valgte å fjerne den. Og nå har statsmi­
nister Bondevik også i sin nåværende regjering fortsatt
valgt å holde Vigra utenom. Det er også helikopterhangar
på Vigra, så der kan man sette i gang umiddelbart. Derfor
vil jeg anbefale salen å ta til fornuften og stemme for
Vigra.
Marit Nybakk (A): Jeg vil først slutte meg til repre­
sentanten Gjul, som sa at hun aldri hadde opplevd at en
regjeringsfraksjon har påført sin egen statsråd, i dette til­
fellet forsvarsminister Krohn Devold, et så ydmykende
nederlag som i denne saken. Det dreier seg selvfølgelig
om Banak og Forsvarets infrastruktur i Finnmark. Mitt
inntrykk er at spesielt Høyre, men det må jo gjelde alle
regjeringspartiene, rett og slett ikke takler det å være i re­
gjeringsposisjon og ha en fraksjon i Stortinget.
Når Robertsen gir uttrykk for at han ønsker en så rask
vurdering av Banak som mulig, kan man ta den vurderin­
gen veldig raskt og kl. 15 i dag stemme for forslaget om
å opprettholde Banak. Det er den raskeste måten å gjøre
det på. Det vil også fjerne enhver usikkerhet knyttet til
flybasen Banak, for både folk i Finnmark, Forsvaret,
NATO og Stortinget har krav på å få vite hva Høyre me­
ner om Banak flystasjon og 330­skvadronen. Skal Banak
opprettholdes, slik Høyres representanter i forsvarskomi­
teen mener, og som de har gitt uttrykk for også i dag,
eller skal basen flyttes til Hammerfest, slik Høyres med­
lemmer i justiskomiteen nok i hvert fall opprinnelig har
gått inn for, men som vi nå ikke riktig helt vet hva me­
ner? I hvert fall vil det få den konsekvens at Forsvarets
infrastruktur i Finnmark står i fare, og det gjør også mu­
lighetene for allierte øvelser. Hvordan skal forsvarsmi­
nisterens eget parti, det såkalt forsvarsvennlige Høyre,

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden 2002
2760
forklare sine NATO­allierte at Banak flybase blir lagt
ned, at de stemmer imot et forslag om å opprettholde
Banak, et forslag som det ble nødvendig å legge fram
nettopp på grunn av flertallets merknader i justiskomite­
en, som justiskomiteen hadde god tid til å revurdere og
gjøre om etter at saken hadde vært i forsvarskomiteen til
behandling, og etter at forsvarsministeren hadde levert
svar på en rekke brev fra forsvarskomiteen? Høyre og
Kristelig Folkeparti i justiskomiteen har tilsynelatende
vært helt uvitende om denne problemstillingen -- helt til
forsvarskomiteen hadde hatt høring med forsvarsministe­
ren og fått sendt brevene sine og fått tilbake svar. Og
hvordan i all verden er kommunikasjonen mellom justis­
ministeren og forsvarsministeren, og snakker ikke Høyres
og Kristelig Folkepartis medlemmer i justiskomiteen
med sine respektive partifeller i forsvarskomiteen? Vi
har for vårt vedkommende hatt et utmerket samarbeid
med våre partifeller i justiskomiteen -- det er et samar­
beid til etterfølgelse. Jeg håper at justisministeren også
vil kommentere dette fra Stortingets talerstol, for vi må
kunne forvente også i det arbeidet vi skal ha framover
om sivilt beredskap, at det er en kommunikasjon mellom
justisministeren og forsvarsministeren.
Per Ove Width (FrP): Først må jeg dessverre -- and­
re har vært inne på det, noen har bare nevnt det en pas­
sant -- sterkt beklage at forsvarsstatsråden ikke er til stede
i salen i dag. I en så vesentlig sak, i en så avgjørende sak
for redningstjenesten i mange, mange år framover, er det
underlig.
Etter det jeg vil betegne som en svært forvirrende
fremstilling av saken, hvor tydeligvis justis­ og forsvars­
ministeren ikke har kommunisert, vil jeg se det som helt
nødvendig at denne tjenesten samles i ett departement --
det bare understreker nødvendigheten av det.
Det har vært interessant å følge debatten her i dag.
Debatten har på mange måter avslørt en ideologisk
uenighet som i store deler av debatten har overskygget
hva dette egentlig dreier seg om, og hva vi egentlig skal
drive med. Alle i salen er naturligvis opptatt av én ting, å
få en best mulig redningstjeneste. Det er derfor underlig
når representantene fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpar­
tiet har en så inngrodd frykt for nytenkning at de avviser
enhver form for konkurranseutsetting. Jeg vil påstå at
privat virksomhet i dette landet er grunnlaget for at vi
kan drive det overhodet.
Så til lokaliseringsspørsmålet. Fra forsvarskomiteen
ble det sendt spørsmål til forsvarsstatsråden, hvor vi bl.a.
spør: «Hvis helikopterbasen flyttes, hva vil den direkte
konsekvensen bli for Banak flystasjon for Forsvaret?»
En del av svaret fra statsråden lyder:
«Stasjonering av 330 skvadronen på Banak er en ve­
sentlig forutsetning for Forsvarets drift av flystasjonen i
dag.»
Ja, kanskje vesentlig, men ikke avgjørende!
Videre svarer hun:
«Forsvaret deler i dag utgiftene for drift av Banak
med Luftfartsverket basert på en fordelingsnøkkel knyt­
tet opp mot flybevegelser. Ved en flytting av Forsvarets
aktivitet knyttet til 330 skvadronen, vil dette medføre at
Luftfartsverket må bekoste mer av kostnadene ved å hol­
de flyplassen åpen.»
Ja, greit det, synes jeg!
Videre står det i svaret:
«Sviktende inntekter på Banak kan medføre at Alta
vurderes som regional sivil flyplass, og Forsvaret kan bli
belastet med alle kostnadene for drift av Banak flyplass.
Dette vil igjen kunne medføre at Forsvaret ikke har øko­
nomiske muligheter til fortsatt drift av Banak, og kan i
ytterste konsekvens medføre at Banak blir nedlagt som
flyplass både for sivile og militære formål.»
Dette tror jeg ikke på!
Dette er jo egentlig et bevilgningsspørsmål, og hvis
partiene Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er så redde
for nedleggelse av Banak, regner jeg med at de senere vil
være med på å bevilge penger for å opprettholde stasjo­
nen. Det skal i så fall ikke stå på Fremskrittspartiet!
Åge Konradsen (H): Når vi skal vurdere Banak, må
vi være klar over at Forsvaret i framtiden vil ha et stort
behov for bruk av Halkavarre skytefelt, både til nasjonale
og også til allierte flyavdelinger. Dette skytefeltet er
sammen med Setermoen det eneste skytefeltet som kan
brukes til trening med luft til bakke­operasjoner fra ja­
gerfly. Når skytefeltet nyttes, er det i dag et krav om at
det skal stå et helikopter med ambulansekapasitet på 15
minutters beredskap på Banak, og det gjelder når det er
trening med jagerfly.
Som sagt konkluderte Fostervoll­utvalget med at Ba­
nak skulle flyttes til Hammerfest. Et flertall i komiteen,
bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskritts­
partiet ber om at man vurderer dette i forbindelse med
Snøhvit­feltet. Det samme flertallet slår fast at 330­
skvadronen skal være operatør ved basen i Banak.
Jeg har registrert at det er bekymring i Porsanger
kommune. Det kan jeg skjønne. Men så lenge disse
vurderingene skal foretas i forhold til Snøhvit­feltet,
føler jeg meg trygg, for Snøhvit er så vidt jeg vet et
lukket gassanlegg, hvor det ikke vil være noen aktivi­
teter ute i havet, men derimot en aktivitet rett utenfor
Hammerfest by, som etter mitt syn ikke nødvendigvis
skulle tilsi at det er et behov for å øke helikopter­
redningstjenesten.
Jeg har tillit til at Regjeringen nå foretar en vurdering
av dette og kommer raskt tilbake til Stortinget med en
konklusjon. Konklusjonen må sterkt legge vekt på de for­
hold som er kommet fram i prosessen. Som forsvarspoli­
tiker ber jeg spesielt om at Forsvarets behov på Banak
vektlegges sterkt. Det har jeg skjønt at også statsråden er
opptatt av.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det har vært noen
innlegg i dag som gjør det nødvendig for meg å si noe nå
på slutten av debatten. Representanten Thorkildsen fra
Sosialistisk Venstreparti sier at når det dreier seg om det
vi nå behandler, handler det om liv eller død, og derfor
må altså Forsvaret ta seg av saken. Det synes jeg er flott
at SV sier. Når det handler om liv eller død, må Forsvaret

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden
2002 2761
kobles inn. Det kan være et motto for SV i fortsettelsen
av debatten om Forsvarets rolle.
Men når det brukes som et uttrykk for å si at Kristelig
Folkeparti unndrar seg ansvaret for folks liv og helse ved
å gå inn for eventuelle sivile operatører rundt omkring i
Norge, blir det en så sterk insinuasjon at det utelukkende
er Gunn Karin Gjul fra Arbeiderpartiet som slutter seg til
det, ved å si at det er å eksperimentere med folks liv og
helse. Det er grovt, og Kristelig Folkeparti mener at ved
å gå inn for de ordningene som vi går inn for i denne inn­
stillingen, eksperimenterer vi aldeles ikke med folks liv
og helse, men vi bidrar til å sikre den best mulige red­
ningstjeneste som gjør at folks liv og helse ikke skal stå
på spill.
Marit Nybakk sier at i korridorene sier regjeringspar­
tiene én ting, mens vi i innstillingen står for noe annet.
Representanten Gjul sier at det regjeringspartiene går inn
for, betyr at kystens folk blir sviktet. Da har jeg først og
fremst lyst til å understreke at vi ikke ønsker å svikte
kystens folk! Og når det gjelder standpunktet til Banak
eller Hammerfest, har vi tatt det ut fra en seriøs vurdering
av hva som står i stortingsmeldingen på side 21:
«Utvalget mener at redningshelikopterbasen i Finn­
mark bør ligge på kysten, og at Hammerfest vil være
det best egnede sted for plassering av en redningsheli­
kopterbase.»
Videre står det:
«Den redningsfaglige begrunnelsen for å flytte ba­
sen fra Banak til Hammerfest er at flytiden fra basen på
Banak til kysten av Finnmark er ca. 40 minutter, og
gjennomsnittlig reaksjonstid på Banak er i dag ca. 45
minutter. Følgelig vil det ta ca. 85 minutter før et red­
ningshelikopter kan nå fram og starte redningsarbeidet
ved et uhell på kysten.»
Da handler det vel ikke om å svikte kystens folk at det
blir en kortere reaksjonstid, og at man er på plass mye
kjappere? Det er også andre sider ved dette, og Kristelig
Folkeparti ønsker å ta et helhetlig hensyn når vi gjør våre
vedtak.
Odd Roger Enoksen (Sp): Det er nok riktig at det er
40 minutters flytid fra Banak til kysten. Nå har både for­
svarsministeren i brev til komiteen og flere talere påpekt
at 80 pst. av oppdragene er i innlandet. Åge Konradsen
har på en utmerket måte illustrert at et gassfelt som Snø­
hvit neppe vil øke behovet for tilstedeværelse av red­
ningshelikopter i Hammerfest i synlig grad.
Men når jeg på nytt fant å måtte be om ordet, var det
ikke på grunn av det som ble sagt i det siste innlegget,
men på bakgrunn av et innlegg som ble holdt av Carsten
Dybevig tidligere i debatten. Der kunne man nesten ane
at vi var i ferd med å ende opp med en slags Tuppen og
Lillemor­debatt, hvor Carsten Dybevig gjorde forsvars­
komiteens leder til representant for en som skal selge
sine tjenester, og seg selv til representant for en som skal
kjøpe tjenester. Ærlig talt, den type argumenter hadde jeg
trodd jeg skulle slippe å høre i en debatt som denne. Det
er altså slik at vi som er valgt inn i nasjonalforsamlingen,
er valgt inn for å ivareta helt andre interesser, ikke for å
degradere oss selv eller for å representere selger og kjø­
per i ulike sammenhenger.
Dersom jeg følte meg overbevist om at Forsvaret ikke
var best egnet til å ivareta redningstjenesten, og dersom
jeg følte meg overbevist om at Forsvarets redningsheli­
kopter ikke var egnet til å ivareta denne tjenesten, ville
ikke jeg heller vært i tvil om at vi burde finne andre løs­
ninger til tross for at jeg altså er medlem av forsvarsko­
miteen. Jeg er ikke her først og fremst for å ivareta For­
svarets interesser i tykt og tynt dersom det ikke tjener
samfunnet som helhet best. Så er vi altså i den paradok­
sale situasjon at taler etter taler har gått opp hit og sagt at
Forsvaret har gjort jobben på en utmerket måte, 330­
skvadronen har fungert til vår alles tilfredshet, og ingen
kan drømme om å ta tjenesten fra dem. Det er jo det man
står igjen med til syvende og sist.
Vi hørte faktisk også representanten Raymond
Robertsen presterte å si at opposisjonen skaper usikker­
het i Finnmark om framtiden til redningstjenesten. Nei,
ærlig talt, det er faktisk regjeringspartiene som har skapt
tvil om dette ved å legge inn et forslag om å vurdere flyt­
ting, og at man skal vurdere andre helikoptre enn Forsva­
rets, til tross for at den ene etter den andre går opp hit og
sier: Nei, vi er selvsagt ikke innstilt på å flytte, vi er selv­
sagt ikke innstilt på at vi ikke skal bruke Forsvarets heli­
kopter, men det kan være greit å få det vurdert. Da er det
én ting som gjenstår: Det er altså Høyres dogmatiske pri­
vatiseringsiver som skal fram i enhver sak, uavhengig av
om det tjener samfunnet som helhet eller ikke, uavhengig
av om det er fornuftig eller ikke.
Heidi Grande Røys (SV): Det var representanten
Nesvik som fekk meg til å ta ordet, for eg vil ikkje la det
stå uimotsagt at fleirtalet i justiskomiteen i dag har valt
det minst optimale basevalet for Nord­Vestlandet, nem­
leg Florø. Tvert imot, fleirtalet i justiskomiteen, alle par­
tia bortsett frå Framstegspartiet, har landa på det mest
optimale basevalet, nemleg Florø.
Representanten Nesvik raljerte vidare over Arbeidar­
partiet og SV sin merknad og grunngjevinga for å velje
Florø. No har Nesvik gått ut av salen, men eg vil iallfall
be dei representantane frå Framstegspartiet som er til sta­
des, om å lytte når eg no siterer frå Fostervoll­utvalet si
faglege grunngjeving for kvifor Florø er det beste valet:
«Statistikk over ulykker i Norge med fem eller flere
omkomne i perioden 1970­1996, hvor det ville vært
aktuelt å bruke redningshelikopter stasjonert på Vigra
eller i Florø, viser at et helikopter stasjonert i Florø vil­
le kommet raskest fram ved 15 av totalt 18 ulykker.»
Det vil seie at Florø er det mest optimale valet.
Vidare står det i grunngjevinga:
«Framherskende vindretning i området er fra sør­
vest. Dette gjør at det i området ved Stadt er gunstigere
med en redningshelikopterbase på Florø enn på Vigra,
da man fra Florø vil ha medvind ved en utrykning og
komme raskere fram enn om man stod på Vigra og
måtte fly til samme område med motvind.»
Florø er altså det mest optimale valet.
Og vidare:

16. mai -- Redningshelikoptertjenesten i fremtiden 2002
2762
«Et annet forhold som man også bør ta hensyn til er
at Florø ligger ca. 35 minutters flyging nærmere felte­
ne i nordre del av Nordsjøen ... enn ... Vigra.»
Florø er altså det mest optimale valet.
Så sa Nesvik at det som har endra seg sidan Foster­
voll­utvalet la fram sin NOU, er akuttberedskapen på
sjukehuset i Florø. Men det er altså ikkje meir enn seks
landevegsmil inn til Førde, der ligg Sentralsjukehuset i
Sogn og Fjordane med ein ypparleg akuttberedskap. Det
er heller ikkje slik at helikoptra skal fly tilbake til sjuke­
huset i det området dei kjem frå, dei dreg sjølvsagt til det
sjukehuset som ligg nærast i tid. Og sønnavinden som er
ein fordel for basen i Florø, vil kanskje bringe helikopte­
ret til Åse sjukehus i Møre og Romsdal, slik at også mør­
ingane vil få ein fordel av at basen ligg i Florø.
Eg vil berre seie til slutt at justiskomiteen sitt val av
Florø som base burde Framstegspartiet tenkje på fram til
avstemminga i dag, for å sjå om dei ikkje finn at dei vil
støtte Florø som det mest optimale basevalet.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Etter å ha hørt på deler av
denne debatten skulle en tro at vi holdt på med en salde­
ringsdebatt hvor vi reduserte kvaliteten på tjenesten, noe
vi visselig ikke gjør. Det har dessverre blitt mye negativ
fokusering på det vi er i ferd med å gjøre, istedenfor posi­
tiv fokusering. Det er et faktum at kvaliteten på tjenesten
styrkes og bedres på vesentlige områder, og Stortinget
gir her et signal om at man er villig til å legge inn økte
kostnadsrammer for å få dette til. Det betyr at ting kan bli
vesentlig bedre enn før.
Så snakket Enoksen bl.a. om at 330­skvadronen har
gjort en utmerket jobb -- og det er nok helt sikkert kor­
rekt. Samtidig er det min oppfatning at også 330­skva­
dronen har et forbedringspotensial. Jeg tror ikke det er
noen av operatørene som er så unike at de ikke har mu­
lighet til å forbedre seg, inklusiv 330­skvadronen, og det
tror jeg vi skal ta innover oss. Jeg tror alle har et slikt po­
tensial.
Så kan jeg jo ikke la det stå uimotsagt at Arbeiderpar­
tiet har vært her oppe og vist sin evne til klokskap, og det
setter jeg jo pris på. Det som forundrer meg, er at Ar­
beiderpartiet tydeligvis har et korttidsminne som er sær­
deles begrenset, jf. hvem som har lagt fram denne stor­
tingsmeldingen, hvor det bl.a. står at Forsvaret ikke skal
konkurrere med kommersielle aktører. Og når det står i
St.meld. nr. 44, må det visselig være relevant for denne
meldingen -- hvis ikke, burde man ikke ha skrevet det.
Men det løper man nå fra, og har glemt det.
Så er man veldig opptatt av Finnmark. Det setter jeg
pris på, og det har jeg forståelse for. Men hvor blir det av
Svalbard? Man prater om klimatiske forhold i Finnmark.
Hvor blir det av Svalbard, som ligger enda lenger nord,
og har enda tøffere klimatiske forhold? Det ser man glatt
bort fra, for det man fokuserer på, er Forsvaret og For­
svarets rolle i Finnmark, og det blir for meg feil.
Jeg skal gi honnør til Regjeringen. Regjeringen har i
denne saken satt redningsfaglige momenter i fokus. Og
det er det det handler om. Det handler ikke om hva slags
særinteresser som skal ivareta Fiskarlaget, som skal
ivareta Forsvaret, som skal ivareta andre sivile organisa­
sjoner. Det handler om hva som totalt sett gir en best mu­
lig redningsfaglig tjeneste. Det er prioritet nr. 1.
Så blir det selvfølgelig en debatt om redningshelikop­
teret til Forsvaret. Jeg vil jo tro at noen etter hvert kan­
skje vil få betenkeligheter ved at de helikoptrene som
eventuelt blir hvite og røde, skal fly rundt samtidig som
de er rigget og klargjort for å være en fullverdig krigs­
maskin. Det må jo være til ettertanke for noen, vil jeg tro.
Så fokuserer man på Forsvarets eminente kvalitet, og
lar glatt være å se på det faktum at det fins, som jeg har
sagt tidligere, mange sivile selskap i dette landet som
gjør en kjempejobb. Og jeg synes ikke man har respekt
for dem i en del av de uttalelsene som kommer. Det sy­
nes jeg vi skal ta innover oss. Tenk på de store verdiene
som skapes ute på havet, som vi har snakket om før i dag.
Det er ikke Forsvaret som flyr der, det er sivile selskap.
Og de som flys inn og ut, er fornøyd med tjenesten, ellers
hadde ikke dette fungert. Så jeg synes løsningen er god.
Vi nærmer oss avslutningen på debatten, og det som to­
talt sett foreligger fra flertallet, vil gi en meget god tje­
neste i framtida.
I n g e L ø n n i n g hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Statsråd Odd Einar Dørum: I replikkordskiftet etter
mitt hovedinnlegg oppfattet jeg det slik at det jeg sa om
hvordan jeg ville følge opp diskusjonen om lokalisering i
Finnmark, ble tatt til etterretning. Jeg gjorde det klart at
jeg så det slik at Regjeringen her skulle få tid til å vurde­
re hvor basen skulle være, og om Forsvaret også skulle
være operatør. Jeg sa videre i tilknytning til dette med
bruk av private operatører at det kunne være aktuelt at
det i tillegg til Florø kunne være et annet sted i landet enn
Finnmark. Så sa jeg også at det var svært viktig at dette
ble gjort så raskt som mulig, og jeg la vekt på det på ba­
sis av både den generelle samfunnsdebatt som er blitt
ført, og også debatten i salen. Det oppfattet jeg ble tatt til
etterretning gjennom replikkordskiftet.
Så er jeg blitt stilt et spørsmål om jeg samarbeider
med forsvarsministeren. Selvfølgelig gjør jeg det, i for­
bindelse med gjennomføringsproposisjonen og ikke
minst i forbindelse med sårbarhetsmeldingen, og slik
skal det fortsette å være, også når Regjeringen som kolle­
gium følger opp det som Stortinget behandler i salen her
i dag. Det er den vanlige arbeidsformen, og det må være
slik.
Anne Helen Rui (A): Jeg registrerer med liten til­
fredshet og nærmest med bekymring -- ordentlig bekym­
ring -- at det ikke ser ut til at regjeringspartiene har tenkt
å stemme for det framsatte forslaget om å videreføre red­
ningshelikoptertjeneste på Banak.
Men jeg har ett spørsmål som jeg må få en avklaring
på av justisministeren. Vi har i mange år holdt på med å
finne ut hva slags helikopter vi skal bruke i Forsvaret.
Flertallet i justiskomiteen har nå sagt at man skal sette i
gang nok et nytt faglig forum for å finne ut enda mer om

16. mai -- Helikopter i politiet
2002 2763
helikopter. Er det etter justisministerens mening virkelig
nødvendig, eller kan han nå kanskje prøve å legge den
ballen død og ikke bruke fire nye år på å fortsette en slik
«forumsjobb»?
Presidenten: Odd Roger Enoksen har hatt ordet to
ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 mi­
nutt.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg trodde faktisk vi var i
gang med et replikkordskifte, og at det også var det fore­
gående taler bad om ordet til, men da misforstod jeg.
Men det er greit. Jeg klarer meg godt med ett minutt.
Jeg konstaterer og tar til etterretning det justismi­
nisteren har sagt, og at justisministeren faktisk også
representerer den sunne fornuft i denne sammenheng.
Jeg tror dette kommer til å løse seg. Men jeg konstate­
rer også at Regjeringen ikke har klart å få sine egne
partier i denne salen til å lytte til sunn fornuft og der­
med legge bort et forslag og utsagn som skulle være
helt unødvendige -- hvor også den samarbeidspartne­
ren man har, Fremskrittspartiet, har en helt annen opp­
fatning av hva som skal komme til å skje, enn det
regjeringspartienes folk og justisministeren gir uttrykk
for.
Presidenten: Presidenten vil anta at statsråder i sin al­
minnelighet representerer Regjeringen og ikke den sunne
fornuft!
Statsråd Odd Einar Dørum: Det kunne sikkert vek­
ke et visst engasjement i salen hvis jeg tok replikk på
presidenten, men jeg skal ikke gjøre det! Vi får bygge på
det at den man «giver et embede, giver man også for­
stand», så blir det opp til opinionen å fortolke hvordan
dette forvaltes.
Når det gjelder det spørsmålet jeg ble stilt, om vurde­
ringen av helikoptertype, har Stortinget bedt om at jeg
skal gjøre en slik vurdering innen utgangen av 2003, og
det kommer jeg til å følge opp.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2779)
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om helikopter i politiet
(Innst. S. nr. 155 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 51 (2000­
2001))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til
Kristelig Folkeparti og 5 minutter til de øvrige gruppene.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Einar Holstad (KrF) (ordfører for saken): Det er
med glede jeg registrerer komiteens vilje til å avslutte en
lang kamp for å gi politiet et nytt og framtidsrettet verk­
tøy. Gjennom flere år har diskusjonen om nytteverdien
av politihelikopter ensidig vært fokusert rundt kostnader.
Viljen til endring av holdninger til ny og annerledes bruk
av helikopter i politiet har vært en av de største utfordrin­
gene i flere år.
Den forebyggende effekten gjennom offensiv bruk av
helikopter er lite utprøvd i Norge. Det har derfor vært li­
ten tilgang til erfaringer på dette området. For snart to år
siden ble det begått et grovt ran ved Vinterbro senter i
Akershus. Det skulle gå 10 timer før Forsvaret stilte opp
med et helikopter for å assistere politiet i jakten på for­
bryterne. I et moderne samfunn kan vi ikke lenger innret­
te oss slik at de kriminelle gis nærmest fritt leide etter å
ha begått grove kriminelle handlinger.
Flere tragiske hendelser de siste årene har aktualisert
bruk av eget helikopter i politiet. Blant flere kan jeg nev­
ne en ulykke som skjedde på Ringveien i Oslo for to år
siden, hvor en ung mor ble drept. Politijakt med bil endte
i en katastrofe for en ung familie. Han som var skyld i
ulykken gjennom å kjøre mot kjøreretningen i flere kilo­
meter, gav politiet skylden.
Politiet er ofte utsatt for «umulige» oppgaver som skal
løses i løpet av sekunder, og under meget sterkt press.
Det er lett å kritisere politiets valg av løsninger når trage­
dien inntreffer. Jeg tillater meg å minne om at de fleste
oppgaver politiet står overfor, løses tilfredsstillende, uten
at vi leser om det i avisene.
I 17 måneder fram til 1. mai 1999 hadde politiet et
svært godt virkemiddel i forebyggende trafikksikringsar­
beid gjennom et eget politihelikopter. Det var innleid pri­
vat helikopter bemannet med politiets egne mannskaper,
og godt utstyrt og forberedt på svært mange situasjoner
som kan oppstå. Politihelikopteret bidrog i prøveperio­
den til å redde menneskeliv. Hvor mange alvorlige tra­
fikkulykker som ble avverget gjennom at man var synlig
langs de store veiene i Oslo­området, er det vanskelig å
fastslå, av den enkle grunn at det aldri ble registrert.
Gruppen som evaluerte prosjektet med politihelikopter,
påpekte at tiltaket representerte en kvalitetsheving gjen­
nom «økt effektivitet, ressursbesparelser og bedre utført
polititjeneste».
Politihelikopter vil være et nyttig verktøy på mange
felt av politiets arbeidsområder. Erfaringer fra Sverige,
som har hatt en egen helikoptertjeneste i politiet siden
1964, viser at bruk av ett helikopter i trafikkovervåking
kan være like bra som flere titalls politibiler for å skape
den samme forebyggende effekten. Det ble ikke funnet
midler til å fortsette ordningen med eget politihelikopter
etter 1. mai 1999.
En samlet komite mener det er på tide at det nå etable­
res en egen helikoptertjeneste i politiet. Tjenesten skal

16. mai -- Helikopter i politiet
Trykt 5/6 2002
2002
2764
være døgnbasert med høy beredskap. En samlet komite
mener det er avgjørende viktig å etablere tjenesten som
en egen tjeneste på linje med hundepatruljen, narkotika­
og antiterrortjenesten. De fleste andre land i Europa har
en helikoptertjeneste i politiet. Sverige har, som nevnt
tidligere, hatt en slik tjeneste siden 1964.
Tjenesten skal være fritt tilgjengelig for de politidis­
trikt som naturlig kan gjøre seg bruk av den. Dette er et
avgjørende prinsipp i forhold til bruk av og tilgang til
tjenesten. Komiteen mener at dersom det ble innført en
viss grad av egenbetaling, ville det kunne resultere i at
politidistriktene vegret seg for å benytte politihelikop­
teret.
De fleste uttalelsene vedrørende mannskapssiden støt­
ter at tjenesten skal bemannes med politipiloter og bisit­
tere fra politiet med minimum fem års politierfaring. Det
er viktig at pilotene har polititaktiske kunnskaper for å
kunne løse krevende oppdrag på en sikker og effektiv
måte. Det har vært ulykker med helikopter med sivile pi­
loter på oppdrag for politiet, hvor situasjonen inne i heli­
kopteret har vært en medvirkende årsak til ulykken. Det
vises for øvrig til evalueringsrapporten fra prøveprosjek­
tet av 27. april 1999.
I vår situasjon er det nødvendig å vektlegge behovet
for å nyttiggjøre seg de erfaringer andre lands politiheli­
koptertjenester har gjort. Helikopteret skal være av type
lett tomotors. Helikopteret skal ha uniformert beman­
ning. Når komiteen har valgt å gi en detaljert beskrivelse
av utstyret om bord i politihelikopteret, er det for å sikre
en vel fungerende tjeneste fra dag én.
Under prøveprosjektet ble det varmesøkende kamera­
et først montert helt mot slutten av prøveperioden. Komi­
teen vil ikke gi rom for mellomløsninger denne gangen.
For øvrig vises til evalueringsrapporten fra prøveprosjek­
tet. Jeg vil i tillegg presisere at utstyr som nevnt i innstil­
lingen er et minimum for å kunne etablere en forsvarlig
tjeneste. Ved inngåelse av driftsavtale vektlegger komi­
teen krav til backup­helikopter som en betingelse for å
oppnå kontinuerlig drift.
I en oppstartsfase er behovet for flytid anslått å være
minimum 800 timer. Det må likevel til enhver tid være
opp til den vakthavende politipiloten å avgjøre hvilke
oppdrag som skal prioriteres, og omfanget innenfor til­
gjengelige ressursrammer og sikkerhet for mannskapet.
Brukerne av tjenesten, politiet og offentlige etater, vil na­
turlig trenge noe tid før de har lært seg å bruke den. Ko­
miteen anser at politihelikopteret kan være en tilleggsres­
surs til redningstjenestens Sea King i oppdrag som søk
etter savnede personer over land og oppdrag høyt til
fjells. Et lett politihelikopter er både bedre og billigere i
drift enn et redningshelikopter i nevnte oppdrag. Jeg ser
etableringen av en egen politihelikoptertjeneste som en
styrking av søksdelen av redningsberedskapen på land.
Ved redningsoppdrag på sjøen vil dagens redningsheli­
kopter fortsatt være det eneste fullverdige alternativet.
Planlagte oppdrag, enten for politiet eller andre of­
fentlige etater, vil være til fordel for beredskapen. Under
planlagte oppdrag vil helikopteret allerede være i aktivi­
tet og i beredskap. Dette vil etter komiteens mening uan­
sett ha en forebyggende effekt på flere typer kriminalitet.
Politihelikopteret vil ha en forebyggende effekt ved helt
enkelt å være i funksjon.
Det vil i en oppstartsfase være nødvendig å leie heli­
kopter med teknisk tjeneste og driftsorganisasjon. Dette
gir mulighet for en raskest mulig etablering av tjenesten.
På sikt er det ønskelig med en egen driftsorganisasjon
med en egen flygesjef. Tjenesten skal være døgnbasert
og lokalisert i Oslo­området på en base med hangar, kon­
torer og andre fasiliteter samlet. Det er etter grundig vur­
dering valgt å plassere politihelikopteret i dette distriktet,
da Oslo politidistrikt har ansvaret for landsomfattende og
regionale oppgaver innenfor hundetjenesten samt narko­
tika­ og antiterrorbekjempelse, i tillegg til tradisjonelle
politioppgaver. Komiteen er av den oppfatning at det
landsdekkende politihelikopteret skal organiseres under
Oslo politikammer.
Det vil være en fordel om basen kan knyttes til en an­
nen driftsenhet i politiet for å kunne ivareta det politifag­
lige miljøet best mulig. Komiteen ser på havnepolitiet
som en slik mulighet. En samlokalisering vil optimalise­
re tjenestene.
Komiteen har som målsetting at en landsdekkende tje­
neste på sikt skal omfatte andre steder enn Oslo­området.
Når komiteen likevel finner å lokalisere det første politi­
helikopteret til Oslo, er det ut fra en samlet vurdering av
befolkningstetthet, politiets tilgang på egne ressurser og
det faktum at helikopterdekningen er bedre andre steder i
landet. Det vil være en fordel om utvidelse til andre deler
av landet skjer etter en evaluering av de erfaringer man
høster de første årene i Oslo­området.
Det er foretatt kostnadsberegninger ved henholdsvis
kjøp og leie av helikopter. Hvis man beregner utgiftene
over en åtteårsperiode, kommer kjøpsalternativet klart
best ut. I startfasen bør man velge det alternativ som er
mest hensiktsmessig, men jeg vil understreke at målet på
sikt er å bygge opp en eid materiell struktur. Det er etter
min mening viktig at man styrker grunnlaget for framti­
dig drift gjennom en gradvis kompetanseoppbygging de
første årene, og at man får en organisasjon som er mest
mulig kostnadseffektiv.
Samtlige høringsinstanser understreker at kostnadene
ved etablering av en politihelikoptertjeneste ikke må be­
lastes de ordinære driftsbudsjetter uten at overføringene
øker tilsvarende. Meldingen vurderer kostnaden for ett
års drift å ligge i størrelsesorden ca. 12 mill. kr. Det er da
tatt hensyn til ca. 800 timer flytid.
Komiteen forutsetter at politihelikoptertjenesten skal
være operativ fra senest 1. september 2003. Jeg vil presi­
sere at en tidligere oppstart vil kunne øke beredskapen i
Oslo­området, både på sjøen og på land.
Skal vi nå nullvisjonen om ingen drepte eller hardt
skadde i trafikken, må vi bruke alle tilgjengelige hjelpe­
midler. En egen helikoptertjeneste i politiet vil være et
viktig bidrag i kampen for å nå denne visjonen. Jeg vil
gratulere politiet og det norske folk med et nytt våpen i
kampen for å verne om liv og verdier.
Jeg viser til komiteens enstemmige innstilling og for­
slag til vedtak.

Forhandlinger i Stortinget nr. 186
16. mai -- Helikopter i politiet
S 2001--2002
2002 2765
Anne Helen Rui (A): Denne saken har en ganske
lang forhistorie. Allerede i 1994­95 ble Dokument
nr. 8:88 om å etablere fast helikoptertjeneste i politiet tatt
opp av representanten Roy N. Wetterstad. Jeg husker det
godt, for jeg var også da i den samme komiteen.
Det ble satt i gang et prøveprosjekt, som også ble
foreslått fra denne sal og motstrebende tatt imot av byrå­
krati og politi. Prøveprosjektet fikk en rar start, da man
valgte ikke å bruke de få tjenestemenn i etaten som had­
de helikoptersertifikat, men derimot valgte å bruke tid og
penger avsatt til et prøveprosjekt til å utdanne nye politi­
piloter. Til tross for dette viste prøveprosjektet svært po­
sitive resultater. I alle fall kunne ikke sluttrapporten tol­
kes på noen annen måte.
Stor var derfor forundringen når konklusjonen på prø­
veprosjektet den gangen ble at justisministeren, som også
den gang het Dørum, likevel ikke ville innføre helikopter
som et nytt arbeidsredskap i politiet. Han valgte å være
konservativ og lot være å ta nye arbeidsmåter i bruk.
Denne saken mener jeg viser hvor mye makt byråkratiet
har i et departement, kanskje spesielt når det byttes mi­
nistre.
Motstanderne har vært mange, også innad i politiet.
Derfor er jeg meget spent på om vi denne gangen vil få
se at Stortingets vilje virkelig vil skje i praksis. For meg
har denne saken gitt meg verdifull læring. Jeg har blitt
mer skeptisk og mistenksom overfor ethvert departement
og dets ministre, mer oppmerksom når det gjelder løs­
ningsforslag som kommer, og om mulig enda mer sta.
Hvorfor mener vi at helikopter er et nyttig arbeidsred­
skap for politiet? For det første kan liv spares ved at man
raskt kan være i lufta med varmesøkende kameraer når
mennesker blir meldt savnet. Vi har hatt nok av eksemp­
ler på at pårørende mener at politiet har reagert for seint i
slike saker. Hvert sparte menneskeliv er for oss svært
viktig. Denne og den forrige regjering har formulert en
nullvisjon for trafikkulykker. Her kan overvåkning over
lange strekninger gå raskt og effektivt. Vi har store områ­
der med nasjonalparker og andre verneområder som må
overvåkes. Dette arbeidet vil bli billigere og bedre utført
med helikopter. I dag gjøres dette arbeidet via snøscooter
på snøføre og via fotpatrulje når det er mulig. Men man­
ge uker i året er det ikke mulig å ta seg fram i en del av
våre nasjonalparker uten helikopter. Vi vet også at de
som vil begå faunakriminalitet, har tilgang til best mulige
framkomstmidler. Vi har biljakter, også på tvers av kjø­
reretninger, som har kostet og vil koste liv i Norge. Det
har de ikke i Sverige, fordi der bruker de helikopter til
slike forfølgelser. Ved spaning på smuglere av alle slag
og i gisselsituasjoner er helikopter et ypperlig redskap.
Fra helikopteret kan man følge med, og så kan man diri­
gere politibilene, eventuelt politifolkene, direkte dit de
skal. På denne måten unngås tap av tid og blindebukk­
leting som i dag foregår. På samme måten kan det arbei­
des ved store ran der biler byttes og brennes, og båter
også noen ganger tas i bruk. Ved å ha videokameraer på­
montert helikopteret vil også dette kunne benyttes i etter­
forskningsøyemed og i retten som bevisføring.
Politiet klager alltid over små budsjetter. Å bruke he­
likopter vil også kunne gi mindre uttelling på overtids­
budsjettet. Jeg skal synliggjøre dette ved et eksempel. I
mange år var pinsetrafikken gjennom Vestfold på den
gamle E18 meget, meget stor. Utenfor Holmestrand stod
det iallfall to dager i pinsen en politibil til skrekk og ad­
varsel. Det var én eller to politimenn eller ­kvinner i den.
De satt ikke der gratis. Det mener jeg heller ikke at de
skulle gjøre. Men jeg mener at et helikopter til denne
bruk hadde vært mye billigere, for det kunne overvåket
mye større strekninger og ikke bare den lille strekningen
utenfor Holmestrand der bilen stod. Et politihelikopter
vil derfor være mye mer avskrekkende på mange veier.
Ved demonstrasjoner av forskjellige slag, eventuelle
motdemonstrasjoner og overvåking av områder når stats­
overhoder og andre prominente personer er på besøk, er
helikopter også et ypperlig arbeidsredskap, framfor biler.
I kampers hete kan biler bli gjenstand for hærverk, ram­
poneringer og til og med brukes til å beskytte seg bak. Å
bruke et helikopter derimot i politiet mener jeg er et godt
arbeidsredskap. I tillegg vil det kunne spare politifolks
liv og helse, og det er også en viktig side av denne saken.
Carsten Dybevig (H): Dette er en god dag for politiet
i Norge. Politiet gis nå tilstrekkelige ressurser og virke­
midler til å kunne bekjempe kriminalitet i samfunnet, og
politihelikoptrene skal være nyttige virkemidler og en ny
offensiv mot den kriminaliteten som hersker i samfunnet.
Jeg må si at vi tar kriminalitetsbildet på alvor. Ar­
beiderpartiet viste oss en avmaktspolitikk på 1990­tallet,
hvor man ikke var villig til å bruke tilstrekkelige virke­
midler for å bekjempe den kriminaliteten som fantes. Vi
ser at bare på de siste fem--seks årene har anmeldte for­
brytelser økt med ca. 10--15 pst. Vi ser en økning i antall
voldsforbrytelser på 25 pst. fra 1997 til 2001, og en øk­
ning i antall narkotikaforbrytelser på 40 pst. fra 1997 til
2001. Så her trenger vi en hel rekke nye tiltak for å be­
kjempe kriminalitet. Nytt politihelikopter er ett av de til­
takene som skal gi politiet et effektivt virkemiddel for å
bekjempe den kriminaliteten som vi ser vokser.
Regjeringen har det siste halvåret som den har vært i
posisjon, lagt opp til en rekke tiltak: Det er bl.a. tiltak for
å bekjempe seksuelt misbruk av barn. Det har vært for­
slag om å øke strafferammen for ulovlig bruk og bæring
av våpen og kniv. Det har vært utvidede fullmakter til å
ransake personer og kjøretøy på offentlig sted. Det har
vært mer penger til politiet. Det har vært en kraftig øk­
ning både i statsbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett
hva gjelder midler til politiet. Det har vært en omorgani­
sering av politiet, som nå gjennomføres i stor stil, og som
viser seg allerede å få effekt. Det har vært tiltak mot or­
ganisert kriminalitet, og vi har hatt et utvidet samarbeid i
Schengen­området gjennom bl.a. Europol og Interpol.
Nå kommer det også snart nye lovtiltak mot terrorisme
gjennom Ot.prp. nr. 61. Så jeg må si at denne regjeringen
og de partiene som står for flertallet i denne salen, viser
handlekraft i forhold til det kriminalitetsbildet som vi har
sett de siste årene.
186

16. mai -- Helikopter i politiet 2002
2766
Det har også vært økt fokusering bl.a. i forhold til so­
ningskøene i Norge, hvor det i årevis har vært unnlatel­
sessynder fra tidligere arbeiderpartistatsråder. Blant an­
net skal det bygges nytt fengsel i Halden. Det skal om­
innredes på Vardeåsen, og det er tiltak for å utdanne flere
fengselsbetjenter. Summen av disse tiltakene, i tillegg til
vedtaket om politihelikoptre i dag, er at det er en ny kri­
minalpolitikk som vi ser, hvor kampen mot kriminalitet
har blitt oppgradert, og naivismens dager er talte. De re­
elle kriminalstatistikkene forteller oss at gammelmodig,
tradisjonell sosialdemokratisk naivisme nå blir avløst av
en praktisk og nøktern justispolitikk. Politihelikoptre er
en del av denne pakken for å bekjempe kriminaliteten,
som når nye høyder.
Når det gjelder politihelikoptre spesielt, har dette
spørsmålet vært oppe mange ganger. Det er nå viktig at
vi slutter å prate, og at vi vedtar det forslaget som nå lig­
ger foran oss. Tjenesten skal være døgnbasert. Den skal
ha høy beredskap, og det skal være en tjeneste på lik linje
med f.eks. hundepatruljen. Erfaringene fra Europa, bl.a.
også Sverige, viser at helikoptre i politiets tjeneste repre­
senterer en enorm kvalitetsheving i politiets arbeid med å
bekjempe kriminalitet. Politihelikoptertjenesten skal
være fritt tilgjengelig for alle politidistrikt, selv om den i
utgangspunktet nå skal plasseres og lokaliseres i Oslo.
Den skal være bemannet med politipiloter og bisittere fra
politiet. Politihelikoptrene skal også være en tilleggsres­
surs til redningstjenesten, som vi tidligere har diskutert.
Det vil selvfølgelig styrke den delen av arbeidet som
bl.a. går på søksdelen av beredskapen i landet. Helikop­
tre kan selvfølgelig også påta seg oppdrag for andre of­
fentlige etater og være en støtte til dem, og kan selvfølge­
lig også være et virkemiddel i aksjoner som alene kan ha
en forebyggende effekt. Meldingen går også ut på at heli­
koptertjeneste i politiet faktisk vil være med på å spare
inn ganske store pengesummer på andre områder.
Det kan vi ta et eksempel på. Det har vært en del sø­
king etter savnede personer, som antakelig vil bli mye
lettere nå, hvor man har et varmesøkende kamera plassert
i politihelikopteret. Totalbildet med et nytt politihelikop­
ter vil gi politiet helt nye virkemidler, helt nye ressurser
og helt nye muligheter til å bekjempe den omfattende
kriminaliteten.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg må starte med å slutte
meg til forrige taler, for å gjøre det enkelt her. Jeg synes
Carsten Dybevig hadde en glitrende gjennomgang av sta­
tus -- hva som har vært, og hva som må være målet vårt.
Samtidig må noen av oss kanskje helle en smule mal­
urt i begeret her. Her står altså representantene i tur og
orden på denne talerstolen og sier hvor bra det nå skal
bli. Og det blir det sikkert. Man viser til at man får en
mer funksjonell tjeneste, man blir mer operativ, og man
sparer penger. Da blir mitt spørsmål, som nesten er et pa­
radoks: Hvorfor går ikke flertallet inn for helikoptertje­
neste flere steder, hvis det er så bra? Hvorfor går vi ikke
inn for det i Stavanger, Bergen, Trondheim eller Trom­
sø? Men det gjør man altså ikke. Man sier nå at vi skal ha
ett helikopter.
Jeg aksepterer fullt ut at det er en god start, men jeg
forventer at hvis det er så bra som det er beskrevet av
dem som har vært her oppe før meg, bør tjenesten utvides
i største hastighet. Og personlig vil jeg be ministeren om
at han, i tilfelle man går inn for utvidelse, vurderer Finn­
mark. Jeg tror at et helikopter nr. 2 med fordel bør priori­
teres til Banak. Og det har sammenheng med den forrige
saken vi debatterte. Jeg tror at et helikopter nr. 2 der
oppe, som er rigget for mindre SAR­oppdrag, altså
Search and Rescue, med fordel kunne vært brukt til ber­
ging i innlandsområder på Finnmarksvidda. I tillegg kun­
ne et slikt helikopter ha bistått reinpolitiet. Vi vet at det
der er store avstander, og at det tidvis er ganske stor
uenighet og kompliserte konflikter der oppe hvor man tyr
til både det ene og det andre, jf. medieoppslag.
Min utfordring til justisministeren er at dette er et godt
første trinn. La oss ikke måtte vente lenge på trinn to, tre,
fire og fem når det gjelder å utvide politihelikoptersta­
ben.
Statsråd Odd Einar Dørum: Forslag om å etablere
en egen helikoptertjeneste i politiet har vært tatt opp en
rekke ganger de siste 20 årene, senest i forbindelse med
behandlingen av St.prp. nr. 1 for 2000­2001. I Budsjett­
innst. S. nr. 4 for 2000­2001 anmodet Stortinget om at
det ble foretatt en gjennomgang av kost­nytteeffekten av
en egen helikoptertjeneste i politiet uten at en slik tjenes­
te belastet andre deler av politiets ordinære driftsbudsjett.
Den stortingsmelding som nå er til behandling, er depar­
tementets svar på denne anmodningen.
Det kan ikke herske tvil om at politiet i en del situa­
sjoner vil ha behov for helikopterstøtte. Erfaringene viser
at man i en del situasjoner har hatt behov for å leie inn
helikoptertjenester enten fra Forsvaret eller fra sivile ak­
tører. Dette har vært en modell hvor det er rekvirerende
politidistrikt som selv foretar vurderingen, og som priori­
terer denne type ressursbruk opp mot andre alternativer.
Med bakgrunn i komiteens innstilling, som vil bli
fulgt opp, er det enkelte forhold jeg finner grunn til å un­
derstreke.
Det er viktig at det legges til rette for en løsning som
ikke bare vil være en løsning for enkelte deler av landet.
Mens behovet i det sentrale østlandsområdet springer ut
av forhold som befolkningstetthet og kriminalitet, vil be­
hovet i andre deler av landet henge sammen med øvrige
politiressurser og geografiske avstander. Men jeg har
selvfølgelig merket meg komiteens praktiske tilnærming
til dette, at man må starte et sted og høste erfaringer et
sted, og jeg legger selvfølgelig det til grunn.
Stortinget bevilget i 1996 5 mill. kr til et prøvepro­
sjekt med politihelikopter på Østlandet, som flere har vist
til. Med utgangspunkt i prøveprosjektet er det antatt at
nytteeffekten av helikopter først og fremst knytter seg til
-- søk etter savnet/forsvunnet person før eller der det
ikke er aktuelt å sette inn redningshelikopter
-- spaning ved mistanke om alvorlig kriminalitet, som
også flere talere har vært inne på
-- kontroll /oppsyn/utrykning i forbindelse med natur­/
miljøkriminalitet

16. mai -- Forslag fra repr. Djupedal og Ballo om likestilling
av ektefeller og samboere i forhold til arveloven
2002 2767
-- kontroll/overvåking i forbindelse med masseansam­
linger/­forflytninger, slik som arrangementer og de­
monstrasjoner
I forbindelse med den faglige evalueringen fra pro­
sjektgruppens side fremkom det at rekvirentene av politi­
helikopter -- altså politidistriktene og politiets særorganer
-- betraktet helikopter som et helt nødvendig redskap i et
fåtall situasjoner, men som en svært nyttig tilleggsressurs
ved løsning av forskjellige politioppdrag. Behovet for
helikopterstøtte er estimert til opp mot 1 000 timer pr. år.
Jeg opplever det slik at det er denne viktige suppleringen
av politiets virkemidler til å reagere som ligger til grunn
for den enstemmige komiteinnstillingen.
Det siste momentet jeg vil fremheve, er kostnadene
ved å drifte en helikoptertjeneste. Stortinget har selv i til­
knytning til en tidligere budsjettinnstilling, som jeg har
referert til, understreket at politihelikopter ikke må gå på
bekostning av det øvrige driftsbudsjettet.
Et annet forhold av betydning er at man i Norge har
relativt liten erfaring med å etablere og drive en helikop­
tertjeneste i politiet. Derfor anser jeg det både viktig og
nødvendig at man skynder seg langsomt fram, og gradvis
etablerer det erfaringsgrunnlag som skal til for å kunne gi
politiet en effektiv helikopterstøtte, samtidig som dette
kan skje på en økonomisk rasjonell måte.
Jeg opplever det slik at det er denne tilnærmingen som
ligger i komiteinnstillingen, og som også lå i saksordfører­
ens oppsummering. Vi skal starte med det tiltaket som her
er skissert, og som er foreslått oppstartet i Oslo, og så får vi
høste erfaringene og bygge organisasjonen på en slik måte
at det blir en naturlig del av politiets operative kapasitet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 2779)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Djupedal og Olav Gunnar
Ballo om likestilling av ektefeller og samboere i forhold
til arveloven (Innst. S. nr. 157 (2001­2002), jf. Dokument
nr. 8:39 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Gunn Karin Gjul (A) (ordfører for saken): Over
halvparten av barna som fødes i Norge i dag, fødes uten­
for ekteskap. Rundt 15 pst. av befolkningen i alderen 20--
79 år lever i samboerskap. De fleste av dem finner vi i
den yngste aldersgruppen. Sjøl om en så stor del av be­
folkningen lever i stabile ekteskapslignende forhold, er
ikke lovverket tilpasset de nye samlivsformene.
Arbeiderpartiet er opptatt av at vi tar konsekvensen av
samfunnsutviklingen og utviklingen av nye samlivsfor­
mer. Moralsk motstand mot disse samlivsformene må
ikke styre vår politikk på dette området. Vi støtter derfor
forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om å likestille ek­
tefeller og samboere i forhold til arveloven. Vi er enige i
at samboere må få rett til å sitte i uskiftet bo og å få fritak
for arveavgift. Barn har rett til økonomisk trygghet etter
mors eller fars død, uavhengig av samlivsform som er
valgt.
Vi har i den senere tid sett hvor uheldig den gjen­
levende kan komme ut dersom man ikke var gift. Å miste
sin partner kan bli en svært kostbar affære. Det må beta­
les arveavgift for å overta felles bolig, og i tillegg må det
betales dokumentavgift. Dessuten har samboere ikke rett
til å sitte i uskiftet bo med felles barn. Jeg er derfor til­
freds med at Regjeringen nå ha fremmet et forslag til
endringer i arveavgiftsloven.
Arbeiderpartiet er imidlertid skuffet over at Regjerin­
gen begrenser retten til fritak for arveavgift til kun å gjel­
de samboere med felles barn. Dette er i strid med bl.a.
flertallsforslaget fra Arveavgiftsutvalget, hvor man fore­
slo at samboere som hadde levd sammen i minst to år før
førsteavdødes bortgang, eller som har felles barn, skulle
få fritak for arveavgift. Jeg stiller meg også undrende til
at flertallet i komiteen, bestående av regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, ikke vil støtte forslaget fra for­
slagsstillerne om gjenlevendes rett til å sitte i uskiftet bo.
Hvorfor tør man ikke å ta skrittet fullt ut? Er det gammel­
dagse moralske holdninger som ligger bak? I så fall er
det svært uheldig. Manglende lovgivning vil uansett ikke
holde tilbake samfunnsutviklingen, hvor flere og flere
velger andre samlivsformer enn ekteskapet.
Regjeringen har forespeilet at den kommer tilbake til
Stortinget i forbindelse med familiemeldingen, som skal
presenteres i løpet av 2002, med en samlet gjennomgang
av samboeres rettigheter og plikter. Men før det vil regje­
ringspartiene ikke være med på å ta noe standpunkt i det
hele tatt. Problemet er at i mellomtida vil vi dessverre få
nye tilfeller der barn og familier vil møte store praktiske
og økonomiske vanskeligheter som følge av et foreldet
lovverk. Vi må leve med at regjeringspartiene mener at
formalitetene er viktigere enn å få avgjort realiteten i
denne saken.
Arbeiderpartiet mener at det nå haster med å få på
plass et lovverk. Jeg håper at Regjeringen og regjerings­
partiene også innser dette, og at de ved neste korsveg er
villige til å foreta de nødvendige lovendringene.
Helt til slutt vil jeg ta opp forslag nr. 1, fra Arbeider­
partiet og SV.
Presidenten: Gunn Karin Gjul har tatt opp det forsla­
get hun refererte til.
Linda Cathrine Hofstad (H): Intensjonen til for­
slagsstillerne i denne saken er god. Stadig flere velger å
leve sammen uten å gifte seg. Det er et trekk ved sam­
funnsutviklingen som vi bør følge opp på mange områ­
der, slik at den som velger denne samlivsformen, ikke

16. mai -- Forslag fra repr. Djupedal og Ballo om likestilling
av ektefeller og samboere i forhold til arveloven
2002
2768
blir straffet hardt økonomisk. Det er på denne bakgrunn
at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett går inn for å li­
kestille samboere og ektefeller når det gjelder avgift på
arv eller gaver mellom disse. Avgiftsfritaket skal gjelde
all arv hvor rådigheten erverves 1. januar 2002 eller se­
nere.
En viktig forskjell mellom dette forslaget og Regjerin­
gens forslag er de kriteriene som legges til grunn for at
man skal regnes som samboere. Regjeringen går inn for
at samboere som har felles barn, eller som tidligere har
vært gift med hverandre, skal få fritak for arveavgift.
Høyre mener det er behov for klare avgrensende krite­
rier for hvem som skal regnes som samboere. Ifølge for­
slaget fra SV skal man bl.a. regnes som samboere der­
som man har levd sammen i minst to år. Det vil etter min
mening ikke være noen forskjell mellom samboere og
ektefeller dersom SV får gjennomført sin politikk. Jeg
mener det fremdeles bør være en forskjell her. I tillegg er
forslagsstillerne svært opptatt av rettighetene. Men hva
med pliktene? Et ekteskap er en mer omstendelig prosess
å oppløse. Har man barn, må man bl.a. til megling før
man får innvilget skilsmisse. Det er ingen tvil om at ekte­
skap i mange tilfeller gir en tryggere ramme rundt et
samliv. Avgjørelsen om å gifte seg er et betraktelig større
skritt å ta enn det det er å flytte sammen.
Høyre understreker at det er viktig å se på spørsmålet
om samboeres rettigheter og plikter under ett. Regjerin­
gen vil innen utgangen av 2002 komme med en familie­
melding som omhandler dette.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Det er hevet over enhver
tvil at det er et viktig tema som man her setter i fokus,
ikke minst når man ser på samfunnsutviklingen, hvor fle­
re og flere inngår samboerskap. Det er bl.a. opp til dette
organet å finne et forvaltningssystem som er fornuftig, så
også i denne saken. Samtidig er det viktig å skynde seg
sakte, slik at man til enhver tid har oversikt over konse­
kvensene av det man gjør. Det er intensjonen til Frem­
skrittspartiet i denne saken.
Vi har studert Dokument nr. 8­forslaget nøye og vur­
dert fordelene og ulempene her. Vi har på den bakgrunn
trukket den konklusjonen at vi ønsker å se dette i en hel­
het i forbindelse med den familiemeldingen som kommer
i løpet av dette året. Det synes vi er en fornuftig vei å gå,
og det støtter vi opp om.
I tillegg er vi også kjent med at man i revidert nasjo­
nalbudsjett tar dette innover seg og ordner opp, slik at
denne urimeligheten som er her, blir fjernet. Jeg tror også
at Stortinget som helhet er enig om at det er urimelig at
man ikke har sidestilt samboere og gifte her. Det kommer
Stortinget til å ta innover seg og gjøre noe med, men det
handler om en prosess hvor man sikrer at det man gjør,
blir korrekt, slik at man slipper å gjøre ting om igjen etter­
på. Jeg har full tillit til at Stortinget vil gjøre dette på en
korrekt og fornuftig måte, slik at både giftes og samboe­
res rettigheter blir ivaretatt på en god og fornuftig måte.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg kan ikke forstå
det utgangspunktet som nå legges til grunn, at man skal
få en likestilling mellom samboere som har barn, og gif­
te, men ikke samboere som ikke har barn -- sånn har jeg
forstått det.
Jeg kan huske at Fremskrittspartiet i en spørretime
snakket om at man raner samboere som mister sin kjære.
Det dreide seg om en familie som hadde barn, som på en
måte ble ranet for 600 000 kr i avgifter. Hvorfor er det
forskjell på denne familien og på et samboerpar som ikke
har barn, men som stilles i den samme skvisa, fordi vi
ikke klarer å bli moderne nok til å ta innover oss en vir­
kelighet hvor det ikke er sånn at folk gifter seg like mye
som før?
I dag har samboere få rettigheter i forhold til arv når
den ene dør. De har full arveavgift, og de har ikke rett til
å sitte i uskiftet bo. De kan opprette gjensidig testamente,
men bare for den delen som ikke omfatter pliktarv. Om
man formelt og i praksis har hatt felles økonomi, har in­
gen betydning. Konsekvensen har vært at den som mister
sin samboer, i verste fall ikke mottar arv overhodet, men
uansett må gjennomføre fullt arveoppgjør og betale arve­
avgift og andre offentlige avgifter, f.eks. dokumentav­
gift, på huset som regnes som solgt dersom man mottar
det som arv.
Dette betyr sterkt svekket økonomi og en stor ekstrabe­
lastning i det som allerede i utgangspunktet er en vanske­
lig situasjon, altså når man mister en man elsker. Jeg syns
at det er merkelig at man da ikke bare kan si at ok dette har
vært en bakstreversk politikk som ikke har tatt innover seg
den utviklingen vi har hatt i samfunnet for øvrig, hvor folk
ikke gifter seg i like stor grad som før. Og jeg gjentar at jeg
altså ikke skjønner at det kan være noen forskjell på sam­
boere som har barn, og samboere som ikke har barn, når
resultatet for den som blir sittende igjen, blir det samme.
Jeg kan her i hvert fall ikke forstå Fremskrittspartiet, som
på en måte er partiet for folk flest (munterhet i salen) -- jeg
er fristet til å omformulere slagordet og si det partiet som
flår folk flest, i denne saken, og i saken om tomtefeste­
loven, som vi kommer tilbake til. Dette dreier seg jo om å
ivareta et likebehandlings­ og rettferdighetsprinsipp, og
det dreier seg om å ta innover seg virkeligheten, hvordan
folk lever i dette landet, og ikke skape en vanskelig situa­
sjon for noen som allerede har det forferdelig vanskelig
fordi de har mistet en de har kjær.
Så vær så snill, tenk dere om, og støtt heller et meget
fornuftig forslag fra SV og Arbeiderpartiet i denne sa­
ken!
Jeg vil til slutt ta opp SVs forslag.
Presidenten: Inga Marte Thorkildsen har tatt opp det
forslag hun refererte til.
Presidenten vil uttrykke en viss tvil om hvor vidt flå­
ing er en parlamentarisk form for aktivitet.
Finn Kristian Martinsen (KrF): Jeg skal ikke bru­
ke mye tid, for vi har sagt i innstillingen at for det første
har Regjeringen allerede grepet fatt i det spørsmålet som
handler om arveavgift, og der vil det skje noe i løpet av
vårsesjonen, som det også ble referert til av representan­
ten Ellingsen.

16. mai -- Forslag fra repr. Simonsen om tiltak for å bekjempe
seksuelle misbruk av barn
2002 2769
Når det for øvrig gjelder det som går på forholdet
knyttet til samboere, og som det har vært argumentert
ganske sterkt for så langt, er det sagt at dette kommer
man tilbake til i en stortingsmelding innen utgangen av
dette året. I Kristelig Folkeparti vil vi gjerne se de ulike
standpunktene og synspunktene drøftet i sin helhet og i
sammenheng. Det er viktig å se spørsmålet om samboe­
res rettigheter og plikter i den felles kontekst som en slik
melding vil legge opp til.
Morten Lund (Sp): Senterpartiet syns det er svært
bra at det nå er en så positiv holdning til å rette opp de
skjevhetene vi har i dag i dette lovverket, og tilpasse lov­
verket til den virkelighet som vi lever i, og Senterpartiet
vil gå langt når det gjelder den tilpasningen. Vi er enig i
at samboere og ektefeller skal likestilles i arverettslige
sammenhenger i samsvar med de utredningene som er
nevnt i innstillingen av mindretallet. Sentrumsregjerin­
gen var kommet langt med hensyn til å fremme forslag
om å likestille de to gruppene, men man må da bare innse
at sånne ting tar tid.
Så er vi enig med SV i deres forslag, som går ut på at
den bestemmelsen vi forhåpentligvis får, gis tilbakevir­
kende kraft. Vi kommer til å støtte forslag nr. 2. Jeg vil
uttrykke håp om at vi får den framdriften i denne saken
som er antydet fra departementet.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er tilfreds med at et
flertall i komiteen støtter mitt forslag til hvordan man bør
følge opp Samboerutvalgets og Arveavgiftsutvalgets for­
slag om likestilling mellom samboere og ektefeller.
Regjeringen, ved Barne­ og familiedepartementet, ar­
beider nå med en familiemelding som planlegges frem­
met innen utgangen av inneværende år. I den forbindelse
vil det også bli sett nærmere på spørsmålet om samboe­
res rett til å sitte i uskiftet bo.
Regjeringen, ved Finansdepartementet, la 7. mai fram
et forslag for Stortinget om fritak for arveavgift for sam­
boere i tråd med forslag fra Arveavgiftsutvalget. Forsla­
get omfatter samboere som tidligere har vært gift med
hverandre, eller som har eller har hatt felles barn.
Jeg registrerer at et mindretall i komiteen mener at
også barnløse samboere som har bodd sammen i minst to
år, bør omfattes av lovforslaget. Det nylig framlagte lov­
forslaget bygger på den samme definisjon av samboere
som i dag brukes i folketrygdloven, og som ble foreslått
av Arveavgiftsutvalget. Ved å bruke en innarbeidet defi­
nisjon var det mulig å legge fram dette forslaget i løpet
av relativt kort tid. En eventuell utvidelse som foreslått
vil måtte utredes nærmere, bl.a. på bakgrunn av Barne­
og familiedepartementets familiemelding, som vil bli
fremmet av Regjeringen på den måte som jeg har gjort
rede for.
Et annet mindretall i komiteen går inn for at avgifts­
lempingen for samboere gis virkning helt tilbake til
5. mai 2000, som er datoen for fremleggelsen av Arveav­
giftsutvalgets utredning. I det nylig framlagte lovforsla­
get legges det opp til at det skal få virkning for arv og
gave som overføres 1. januar i år eller senere -- altså en
viss tilbakevirkende kraft. Jeg kan imidlertid ikke støtte
forslaget om tilbakevirkning i ytterligere ca. 1 1/2 år. Det
ville kreve gjenopptakelse av et uoversiktlig antall saker.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 2779)
S a k n r . 4
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Jan Simonsen om tiltak for å bekjempe
seksuelle misbruk av barn (Innst. S. nr. 166 (2001­2002),
jf. Dokument nr. 8:45 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter
for Sosialistisk Venstrepartis gruppe og 5 minutter for de
øvrige gruppene.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Inga Marte Thorkildsen (SV) (ordfører for saken):
Som saksordfører for Dokument nr. 8:45, forslag fra
representanten Jan Simonsen, vil jeg først få påpeke at
dette er forferdelig vanskelige spørsmål, som komiteens
flertall -- alle unntatt Fremskrittspartiet -- mener kunne
fortjent en mindre lettvint behandling enn det represen­
tanten Simonsen legger opp til. De synspunktene som
kommer til uttrykk i forslaget fra Simonsen -- og fra
Fremskrittspartiet -- har to store svakheter: for det første
at de ikke er egnet til å forebygge overgrep, og for det
andre at de i verste fall kan forverre situasjonen og føre
til nye overgrep mot barn. Jeg skal komme tilbake til
hvorfor vi mener dette.
Flertallets utgangspunkt er at seksuelle overgrep mot
barn skal møte raske -- og riktige -- reaksjoner. Vi mener
at dette er helt avgjørende for å forhindre nye overgrep,
og at både ofre og overgripere må få den hjelpen de tren­
ger. Det er ofte sterke menneskelige lidelser som forårsa­
ker overgrep mot barn, og det er en stor tragedie når ofre
som ikke har fått den hjelpen de burde ha krav på, senere
i livet begår overgrep mot andre. Jeg har sjøl møtt noen
av dem i norske fengsler.
Flertallet mener videre at det snarest må på plass et
kvalitativt godt og tilstrekkelig utbygd behandlingstilbud
til innsatte i norske fengsler som har begått seksuelle
overgrep, og at ettervernet må styrkes vesentlig. Det hjel­
per ingen at en mann som har sonet straffen sin for det vi
alle anser som noe av det verste voksne kan gjøre mot et
barn, begår nye overgrep når han slipper ut igjen i sam­
funnet. Å kreve livsvarig innesperring av slike mennes­
ker er et kjempesvik -- i hvert fall for SV -- dersom man
ikke har gitt et tilbud om behandling som kan hjelpe dem
det gjelder, til et normalt og godt liv der dette er mulig.
Når vi i tillegg vet at flere av overgriperne sjøl har vært
ofre som barn, kan vi bare ane hvilket svik disse mennes­

16. mai -- Forslag fra repr. Simonsen om tiltak for å bekjempe
seksuelle misbruk av barn
2002
2770
kene føler at de utsettes for. Å øke aggresjonen, bitterhe­
ten og følelsen av å bli sviktet og isolert ved f.eks. å
«oute» alle overgripere via en hjemmeside på Internett,
slik Simonsen foreslår, vil være å legge til rette både for
selvtekt og for nye overgrep. Den sjansen er ikke flertal­
let villig til å ta.
SV er spesielt glad for at flertallet har sluttet seg til en
merknad der en sier at det viktigste vi som politikere kan
gjøre for å forebygge overgrep, er å legge til rette for
«gode ... oppvekstvilkår for barn og unge, et hjelpeappa­
rat som fungerer, skolerte ansatte i for eksempel barneha­
ger og skoler, en godt utbygd og kompetent psykiatri­ og
helsetjeneste -- herunder skolehelsetjeneste, kompetanse
på overgrepsproblematikk i hele straffesakskjeden, gode
behandlingstilbud for de som dømmes, samt et godt ...
ettervern etter endt soning» -- etter min mening svært
kloke ord, som forplikter.
SV mener det er dårlig kriminalpolitikk å rette hele
sin tyngde mot å få gjennomført strengere straffer og
andre tvangstiltak, som f.eks. kjemisk kastrering eller
tvungen medisinsk behandling, når forskning viser at
dette ikke fungerer forebyggende. Høyere minstestraff,
slik Simonsen foreslår, vil ikke gi meg trygghet den da­
gen jeg blir mor, så lenge jeg ikke kan være trygg på at
mannen som slippes ut av fengselet, faktisk har forbedret
seg. På samme måte vil det ikke gi meg noen trygghets­
følelse å vite at jeg vil få beskjed den dagen et menneske
som er dømt for seksuelle overgrep, flytter inn i nabola­
get mitt -- tvert imot. Hva skal jeg gjøre den dagen jeg får
vite det? Slik jeg ser det, ville jeg ha to valg: enten å flyt­
te sjøl, eller å jage vedkommende vekk -- om mulig. Og
jeg ville være redd.
Poenget er at vi aldri kan vite om det er en potensiell
overgriper som flytter inn i nabolaget, om vedkommende
holder til i nærheten av barna våre, eller om barna våre
på en eller annen måte kommer i kontakt med en som
kan skade dem for livet. De fleste vet vi ikke om. Det
eneste vi vet, er at det er store mørketall på dette områ­
det. For meg som framtidig mor er det viktig å vite at
overgripere blir tatt, at de får behandling, at de får opp­
følging, og at de holdes borte fra samfunnet dersom det
er stor nok sannsynlighet for at de vil begå nye overgrep.
At et menneske er underlagt behandling, er imidlertid
ingen garanti for at vedkommende kan slippes ut i sam­
funnet ved f.eks. prøveløslatelse. Flertallet mener derfor
at representanten Simonsen går langt i å villede befolk­
ningen, både når han ønsker å stille betingelser for prøve­
løslatelse, og når han viser slik tro på kjemisk kastrering.
I tillegg gjør han det som feminister i alle år har advart
mot: nemlig å forklare seksuelle overgrep som et seksu­
elt fenomen, som et resultat av seksuell lyst eller -- om
man vil -- av hormoner, og ikke som et resultat av makt
og avmakt.
Flertallet i komiteen mener at seksuelle overgrep mot
barn ikke handler om rene seksuelle behov, men at det
faktisk er langt mer komplisert enn som så. Flertallet me­
ner samtidig at vurderinga av om en innsatt som har
begått seksuelle overgrep mot barn, skal kunne prøveløs­
lates, må sikres bedre.
Når det gjelder spørsmålet om rettighetstap, ønsker
ikke flertallet å ta stilling til dette nå. SV beklager sånn
sett at det fremmes et konkret forslag om dette fra
Fremskrittspartiet, da vi ønsker flere kvalifiserte ut­
talelser på dette punktet. I dag har domstolene plikt til å
vurdere spørsmålet om rettighetstap ved domfellelse for
seksuelle overgrep mot barn, og vi avventer et forslag
fra Regjeringa om at overgrep mot barn som hovedregel
skal føre til tap av stilling som innebærer kontakt med
barn. Jeg vil i denne sammenheng minne om at svært
mange av dem som har begått slike overgrep, ikke gjør
det igjen.
Forslaget om elektronisk overvåkning er ikke frem­
med for meg, men jeg og flertallet er av den mening at
dette ikke vil virke forebyggende, all den tid ofrene kan
være hvem som helst. At alarmen går idet en tidligere
straffedømt nærmer seg en barnehage, gir ikke annet enn
en falsk følelse av trygghet. Det sentrale må også her
være behandling og ettervern.
For å konkludere: Flertallet ønsker et sterkere fokus
på forebygging, behandling som virker, og ettervern. Vi
hadde sett det som naturlig at et samlet storting sluttet
opp om dette, da forskningen viser at det er disse tiltake­
ne som fungerer, ikke lengst mulig straff, livsvarig isola­
sjon og fordømmelse. Som representant for SV vil jeg
samtidig få minne flertallet om de forpliktelsene som lig­
ger i dette, også når vi kommer til budsjettbehandlingen.
Vi har nå slått fast at å legge til rette for trygge og gode
oppvekstvilkår for barn og unge, er det aller viktigste vi
kan gjøre for å forhindre overgrep mot barn. For SV er
dette forpliktende.
Gunn Karin Gjul (A): Seksuelle overgrep mot barn
er avskyelige handlinger som vi alle tar sterk avstand fra.
Det er de siste åra iverksatt en rekke tiltak både for å
skjerpe straffereaksjonene for slike grufulle forbrytelser
og for å forbedre etterforskningen av seksuelle overgrep
mot barn.
Representanten Simonsens forslag er med to unntak
resirkulering av forslag han har fremmet minst to ganger
tidligere, forslag som er blitt behandlet grundig og skik­
kelig, men avvist. Forslagene blir ikke bedre desto flere
ganger de blir fremmet -- heller tvert imot.
Det som er det underlige med Fremskrittspartiets og
den tidligere fremskrittspartirepresentanten Simonsens
kriminalpolitikk, er at de stort sett bare driver med
brannslukking og kommer med reaksjoner etter at den
grufulle handlingen har skjedd. For Arbeiderpartiet er det
viktig at forbrytelsen aldri oppstår, og vi prioriterer tiltak
som forebygger slike ugjerninger.
Jeg etterlyser at også Fremskrittspartiet og represen­
tanten Simonsen snart vil begynne å skjønne dette. Men
så langt synes det som om det er viktigst å framstå som
handlekraftig etter at forbrytelsen har skjedd. Vi har se­
nest fra budsjettbehandlingen i fjor høst fått dokumentert
dette. Arbeiderpartiet og SV foreslo da å støtte prosjektet
«Alternativ til Vold», som gir behandling til voldelige
menn. Dette fikk selvfølgelig ikke Fremskrittspartiets
stemmer, ei heller regjeringspartienes.

16. mai -- Forslag fra repr. Simonsen om tiltak for å bekjempe
seksuelle misbruk av barn
2002 2771
Representanten Simonsen foreslår i sitt forslag å bru­
ke kjemisk kastrering som en del av straffen. Kjemisk
kastrering brukt som straff er et brudd på internasjonale
menneskerettigheter. Derimot kan kjemisk kastrering
brukes i behandling av seksualforbrytere for å hindre at
de begår nye forbrytelser. Medisinsk kastrering kan i dag
brukes på frivillig basis i Norge, slik som det også brukes
i Danmark. Men seksualitet styres fra hodet og ikke fra
kjønnsdelene. Jeg har derfor større tro på endringspro­
grammer, slik man bl.a. bruker ved fengselet i Bergen,
som retter seg mot handlingsmønstre og mestring av sine
impulser.
Dessuten er det slik at de land som nå bruker medi­
sinsk behandling og kjemisk kastrering i sine behand­
lingsopplegg, baserer seg på frivillighet. Dette er kun et
hjelpemiddel sammen med andre behandlingstiltak. Uten
denne helhetlige tilnærmingen, hvor det sentrale er å an­
svarliggjøre overgriperen for sine handlinger, og for at de
ikke skal gjenta seg, antas kjemisk kastrering alene å
kunne bygge opp en tendens til at overgriperen snarere
fraskriver seg ansvaret.
Punkt nr. 2 i forslaget fra Jan Simonsen omhandler
permisjon fra fengselet. Etter den nye straffegjennomfø­
ringsloven kan den innsatte tilstås permisjon når særlig
vektige grunner taler for det. Av retningslinjene og prak­
sis går det fram at det skal foretas en grundig vurdering
av om vilkårene er oppfylt når det gjelder sedelighets­
dømte. Å sette et generelt forbud mot permisjon dersom
vedkommende ikke er under behandling, mener Ar­
beiderpartiet på denne bakgrunn er helt unødvendig.
Dessuten er vi redde for at et slik forbud snarere vil med­
føre en forventning om å få permisjon etter påbegynt be­
handling. Vi er som tidligere nevnt, av den oppfatning at
slik medisinsk behandling skal skje frivillig.
Det som er nytt av forslagene fra Jan Simonsen, er
forslaget om å offentliggjøre og publisere navn på over­
griperne. Vi er kjent med at Justisdepartementet har utar­
beidet et rundskriv som gir hjemmel for å varsle nærmil­
jøet for å hindre at personer som er dømt for overgrep
mot barn, begår nye overgrep. Før politiet kan varsle an­
dre, må det for det første foreligge holdepunkter som gir
rimelig grunn til å frykte at en lovovertredelse kan bli
begått, for det andre må det være nødvendig for å fore­
bygge en ugjerning, og for det tredje må det ikke virke
uforholdsmessig i forhold til den varselet gjelder. Der­
som disse tre kriteriene er oppfylt, gjelder det ingen be­
grensninger med hensyn til hvem som kan varsles.
Forslaget fra representanten Simonsen går betydelig
lenger, og er en moderne form for gapestokk for seksual­
forbrytere. Å henge ut folk som har begått seksuelle for­
brytelser på denne måten, gir bare en falsk trygghet. I
verste fall kan det virke helt mot sin hensikt og faktisk
bidra til at overgriperne blir farligere. Overgrep er ikke et
resultat av testosteron og ekstreme seksuelle behov, men
av makt, avmakt og store problemer hos overgriperen.
Offentlig uthengning kan forsterke disse problemene.
Arbeiderpartiet er opptatt av å komme disse grufulle
handlingene til livs. Men Fremskrittspartiet og represen­
tanten Simonsens forslag løser ingen problemer. Ar­
beiderpartiet vil ha en politikk som forebygger. Rein
brannslukking i ettertid kan aldri alene bli løsningen.
Linda Cathrine Hofstad (H): Høyre er glad for at et
flertall i komiteen går imot forslagene fra representanten
Simonsen. Vi har ikke noen tro på at dette er gode tiltak
for å kunne bekjempe seksuelle misbruk av barn. Vi i
Høyre tror at vi må se på andre muligheter for å kunne
forebygge seksuelle overgrep, for å kunne styrke kompe­
tansen til personell som behandler saker om slike over­
grep, samt måter å hjelpe offeret på.
Jeg ønsker å takke saksordføreren, representanten
Thorkildsen, som i sine merknader, som flertallet i komi­
teen har sluttet seg til, beskriver på en veldig god måte
hvorfor det er umulig for oss å gå inn for dette. I våre
merknader viser flertallet at vi ønsker å finne fram til til­
bud som kan hjelpe både offeret og overgriperen i seksu­
elle overgrepssaker.
Temaet seksuelle overgrep gir et vidt spekter av pro­
blemstillinger. Barn utsettes for misbruk av familiemed­
lemmer eller andre voksne. Barn blir alvorlig skadet av
slike overgrep, både fysisk og psykisk. Vi må derfor sette
inn de ressursene vi har i de faglige miljøene, og ikke
minst innenfor politiet. Bekjempelse av seksuelle over­
grep skal uten tvil fortsatt være et prioritert område in­
nenfor justissektoren. Det er ikke minst viktig ut fra de
rapportene der en i den senere tid har påpekt at det er et
behov for å styrke og forbedre behandlingen av seksuelle
overgrepssaker.
Høyre er fornøyd med at det er iverksatt en rekke til­
tak de senere årene for å forebygge slike overgrep, for å
styrke kompetansen til dem som jobber med dette, og for
å hjelpe ofrene. Stortinget behandlet St.meld. nr 52 for
2000­2001 den 7. februar i år. Dette var en veldig viktig
og god melding, som inneholdt forslag til mange gode
tiltak for å styrke etterforskningen fra politiets side. I til­
legg til dette ble det også for et par år tilbake ryddet opp i
lovteksten, og en rekke bestemmelser ble skjerpet.
Jeg setter stor pris på at Regjeringen nå har greid å
etablere familievoldkoordinatorer, og jeg ser fram til at
dette nå i løpet av de første dagene kommer på plass i de
enkelte politidistrikt. Gjennom disse koordinatorene vil
vi få spisskompetanse på bl.a. håndtering av barn. Politi­
distriktene vil få tilført verdifull kompetanse i saker som
ofte er svært vanskelige å håndtere. Når barn er ofre, kre­
ver det kunnskap, metoder for avhør og bevissikring som
på best mulig måte skåner barnet i en vanskelig situasjon.
I tillegg er det også viktig at de som er i kontakt med
barn, tar et ansvar når det gjelder å oppdage og anmelde
overgrep. Det er først når det foreligger en anmeldelse at
politiet kan starte sitt arbeid, men det er også viktig at
fagpersonell er tilgjengelig for å forstå barnet og de pårø­
rende gjennom en vanskelig prosess.
Høyre er i likhet med Arbeiderpartiet, SV og Kristelig
Folkeparti opptatt av å komme disse grufulle handlinge­
ne til livs. Vi tror ikke at representanten Simonsens for­
slag vil kunne bidra til det. Etter min mening bærer de
foreslåtte tiltakene mer preg av hevnmotiv overfor over­
griperne enn av forsøk på å hjelpe overgriperne til å unn­

16. mai -- Forslag fra repr. Simonsen om tiltak for å bekjempe
seksuelle misbruk av barn
2002
2772
gå å begå flere overgrep. For at barn skal kunne unngå å
bli utsatt for slike hendelser, må vi heller gi gode behand­
lingstilbud, gjøre bruk av forvaringsordninger, og ikke
minst ha et godt ettervern for overgriperne. Høyre går
derfor imot disse forslagene, og håper samtidig at repre­
sentanten Simonsen i framtiden vil være med på å benyt­
te andre tiltak for å bekjempe seksuelle overgrep mot
barn, og ikke bare hoste opp de samme gamle forslagene,
som etter min mening heller vil virke mot sin hensikt,
nemlig å bekjempe disse forferdelige overgrepene.
André Kvakkestad (FrP): Det er viktige temaer som
her tas opp, og vi er alle enige om at seksuelle overgrep
mot barn er avskyelige handlinger. Det er slik sett også
gledelig at hele komiteen står samlet når det gjelder øn­
sket om å forebygge seksuelle overgrep. Da er bekymrin­
gen at ingen av de andre partiene er det ringeste interes­
sert i å foreta seg noe som helst konkret som kan hjelpe
på situasjonen.
Overgrep mot barn er som sagt grufulle handlinger.
Helt uforståelig blir det, for meg i hvert fall, at hensynet
til overgriperen skal gå foran hensynet til de barn som
kan bli seksuelt misbrukt. Argumentasjonen som flertal­
let bruker, er: Dersom overgriperen ikke ønsker medi­
sinsk behandling, må han naturligvis få slippe dette. For
Fremskrittspartiet er behovet for å hindre at barn blir ut­
satt for seksuelle overgrep større enn å verne de pedofile
gjengangerne. Ikke nok med at flertallet ikke ønsker å
stille krav om medisinsk behandling for å få permisjoner
og lignende, flertallet ønsker også at disse pedofile gjen­
gangerne fortsatt skal kunne ha stillinger og verv som
innebærer nær kontakt med barn. Jeg er noe usikker på
om det er dette flertallet kaller forebygging.
Fremskrittspartiet foreslår både medisinsk behandling
og at pedofile ikke skal ha stillinger der de har nær kon­
takt med barn. I skolevesenet skal en ikke ha seksualfor­
brytere av hensyn til barna. Men så lenge barna opphol­
der seg i fritidsaktiviteter, er det altså fritt fram for det
meste. Dette er i beste fall åpenbart inkonsekvent. Det
bør være åpenbart at de som driver fritidstilbud for barn,
det være seg offentlige eller private, må få vite om de an­
setter noen som kan være farlige for barna eller ikke. En
vet jo at diverse overnattinger og leiropphold kan være
steder hvor mye spesielt kan finne sted, og da må en i det
minste kunne stole på de personer som er tillagt ansvaret
for å passe på og ta seg av barna.
Som en konsekvens av dette foreslår Fremskrittspar­
tiet at en må ha et register over personer som er dømt for
alvorlige seksuelle overgrep mot barn. Vi har hatt situa­
sjoner der familier med små barn har leid ut sekundærlei­
lighet til en pedofil, uten å vite om de straffbare handlin­
ger vedkommende har utført og eventuelt muligheten for
gjentagelse. Det fremstår for oss som komplett uforståe­
lig at en ikke skal kunne kreve å vite hvem en lar slippe
inn i huset sammen med sine mindreårige barn. Og da må
en kunne få vite dette før en får informasjon fordi perso­
nen har etablert seg i nærområdet.
Når dette er sagt, understreker vi sterkt, også i innstil­
lingen, at de tiltak vi fremmer forslag om, ikke er et alter­
nativ, men et tillegg til dem man allerede praktiserer. For
det er viktig at de metoder som brukes i dag, videreføres.
Men når en tydelig ser at de ikke fungerer godt nok, må
vi ta konsekvensen av det og kanskje gjøre noe mer.
Jeg ser ikke bort fra at selv med våre forslag vil vi
fortsatt ha mye ugjort. Men det fritar ikke for handling
der noe kan gjøres. Det er bedre å gjøre noe virknings­
fullt enn ingenting. Jeg mener helt klart at hindrer vi bare
et fåtall overgrep, ja så er det fra vårt ståsted verdt det.
Så må jeg sånn sett si at jeg ble noe overrasket over
saksordførerens vurdering av hva som gir det trygge
samfunn. Jo, det trygge samfunn får man under vurderin­
gen: det beste er ikke å vite. Det å frata folk kunnskap, er
altså SVs måte å skape et tilsynelatende tryggere sam­
funn på. Bare folk lukker øynene, forsvinner problemet
av seg selv. Jeg håper ikke det er det SV mener. Jeg er
ikke så sikker på det. Vi ønsker i hvert fall å ta de meto­
der i bruk hvorved det kan være mulig å unngå fremtidi­
ge overgrep, ikke minst når det gjelder gjengangere.
Jeg tar opp forslagene fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten André Kvakkestad har
tatt opp de forslag han refererte til.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det er viktig at vi
ofte, ja kanskje til enhver tid, i ulike stortingsperioder,
kommer inn på nettopp de problemene som knytter seg
til overgrep mot barn. Seksuelle overgrep er en stygg
sak. Det er vi alle sammen enige om. Det er viktig at vi
holder debatten og samtalen omkring dette levende, slik
at vi ikke sovner hen og tror at alt går av seg selv. På den
måten synes jeg at representanten Simonsen har gjort et
prisverdig forsøk på å sette nettopp dette på dagsordenen
igjen.
Det er ikke så lenge siden vi diskuterte spørsmål knyt­
tet opp mot den samme problematikken. Personlig er jeg
glad for at vi den gang fikk etablert et såkalt barnekripos,
og jeg håper at arbeidet der også skal kunne gi oss både
kunnskap og erfaringer som kan være med på å forebyg­
ge at det begås slike grufulle kriminelle handlinger som
et seksuelt overgrep mot barn er.
Når representanten Simonsen imidlertid ber Regjerin­
gen fremme forslag om en handlingsplan, innbaker han i
denne handlingsplanen syv forslag som jeg synes saks­
ordføreren har gått gjennom på en sakssvarende måte,
som også dekker det Kristelig Folkeparti tenker om disse
spørsmålene. Jeg har bare lyst til å nærme meg dette på
en annen måte enn å gå inn på hvert enkelt punkt.
For det første sier forslagsstilleren at man må gjøre
noe med overgriperen. Det er jeg enig i, men jeg er ikke
enig i måtene, den resepten eller den medisinen som an­
vises. Det er riktig at man må gjøre noe med overgripe­
ren, men det må skje gjennom programmer eller måter
som gjør at vedkommende endrer sin tanke, sin tenkning,
sine holdninger, og får -- jeg hadde så nær sagt -- en an­
nen måte å se på sine medmennesker på. Det gjøres ikke,
tror vi i Kristelig Folkeparti, ved at man foretar fysiske
inngrep. Vi tror ikke det er det som skal til for å endre en
overgripers atferd.

16. mai -- Forslag fra repr. Simonsen om tiltak for å bekjempe
seksuelle misbruk av barn
2002 2773
Det andre som sies, er at man så må gjøre noe med
straffen. Ja, det kan godt hende at det kan være nødven­
dig å gjøre noe med straffen. Det er viktig at vi ikke låser
oss fast i et straffemønster som vi tror skal være gyldig til
evig tid. Her har vi lært såpass mye at vi må være villige
til å se på nye måter å forholde oss til personer på ut fra
den utviklingen vi ser, kanskje med hensyn til både gru­
somhet og eventuelle -- jeg holdt på å si -- «raffinerte»
metoder som en overgriper vil komme til å benytte seg
av. Det kan tenkes at vi er nødt til å se på andre måter å
gjøre straffen virksom på, men jeg kan ikke, slik forsla­
gene foreligger her fra representanten Simonsens side, gi
uttrykk for at Kristelig Folkeparti vil slutte seg til disse.
Det har vi gitt begrunnelser for tidligere. Og som jeg
nevnte: Saksordføreren har også gått gjennom det.
Jeg vil derfor ganske enkelt konkludere med at det er
nødvendig å ha et våkent øye til denne problemstillin­
gen som representanten Simonsen har tatt opp, og det er
viktig at vi ikke til enhver tid avviser nye tilnærmings­
måter for å forsøke å forhindre at overgrep skjer. Det
gjør vi heller ikke ved at vi avviser de forslagene som
ligger på bordet her i dag, men vi ønsker å se både de
og andre i en sammenheng som gjør at vi ivaretar det
som kan forandre en persons tenkning, og som kan
være med på å gi en annen og positiv tilnærming til pro­
blemstillingen.
Statsråd Odd Einar Dørum: Seksuelle overgrep mot
barn er forbrytelser som både vekker sinne og fører til
sorg. Bekjempelse av seksuelle overgrep skal fortsatt gis
stor oppmerksomhet og prioritet innen justissektoren.
Seksuelle overgrep er en sammensatt type forbrytelse
som kan ramme offeret på flere måter. Etter mitt syn er
kampen mot seksuelle overgrep og seksualisert vold også
en sentral del av den generelle innsatsen mot vold. Slike
forbrytelser er dessuten en svært alvorlig krenkelse av en
persons integritet. Barn kan bli alvorlig skadet av slike
overgrep, både fysisk og psykisk. Det er således lett å
forstå forslagsstillerens motiv for å finne nye virkemidler
å ta i bruk for å hindre slike forbrytelser.
Imidlertid er forslagene ikke nye. Flere av dem ble for
øvrig fremmet av Fremskrittspartiets medlemmer i justis­
komiteen under arbeidet med revisjonen av straffelovens
bestemmelser om sedelighetskriminalitet i 2000, jf.
Innst. O. nr. 92 for 1999--2000. De ble også da avvist.
Jeg har imidlertid undergitt forslagene en grundig vurde­
ring på nytt, men har funnet at jeg ikke kan slutte meg til
forslagene.
Jeg har merket meg at justiskomiteens flertall slutter
opp om Justisdepartementets standpunkt ved at man ikke
vil bifalle forslagene. Etter mitt syn vil flere av forslage­
ne kunne ha direkte negative følger for både samfunnet
som helhet, for ofrene og deres nærmeste og for den
dømte. Slik jeg ser det, peker forslagene i for stor grad
mot en form for kontroll med den dømte, som kan svekke
det forebyggende arbeidet som må gjøres for å hindre til­
bakefall.
Det er iverksatt en rekke tiltak de senere årene for
både å forebygge seksuelle overgrep og å styrke kompe­
tansen til personell som behandler saker om slike over­
grep, samt for å hjelpe ofrene. Muligheten for å få erstat­
ning er blitt større. Retten til å få bistandsadvokat er utvi­
det til å omfatte ofre for flere typer overgrep. Bestem­
melsene om oppholdsforbud er styrket. Det samme
gjelder bestemmelsene om besøksforbud. Som komiteen,
mener også jeg at det er nødvendig å se på arbeidet mot
seksuelle overgrep i et helhetsperspektiv. Gode opp­
vekstvilkår for barn og unge, trygge familieforhold, godt
utbygd og kompetent helsetjeneste, solid kompetanse in­
nen både politi og rettsvesen og behandlingstilbudet for
øvrig er sentrale faktorer som bidrar til å forebygge over­
grep og hjelpe dem som blir utsatt for det.
I denne forbindelse har jeg merket meg komiteens un­
derstreking av å få på plass et godt utbygd og tilstrekke­
lig kompetent behandlingstilbud, og at ettervernet styr­
kes. Ikke minst er behandlingstilbud til overgripere vik­
tig både under og etter soning av fengselsstraff. I denne
forbindelse merker jeg meg også eventuelt komiteflertal­
lets ønske om at den danske ordningen med mulighet til å
sone straffen i en særskilt anstalt blir vurdert av departe­
mentet.
Risiko for nye straffbare handlinger under permisjon
fra fengselet er en problemstilling departementet er sær­
lig oppmerksom på, også når det gjelder alvorlige seksu­
elle overgrep mot mindreårige. For denne kategori dømte
er det ikke minst viktig at man er nøye med vurderingen
av om vilkårene for permisjoner er oppfylt. Departemen­
tet vil følge med for å sikre at denne vurderingen skjer på
beste måte.
De nye bestemmelsene i straffelovens kapittel om se­
delighetskriminalitet trådte i kraft i august 2000, jf.
Ot.prp. nr. 28 for 1999--2000, Om lov om endringer i
straffeloven mv. (seksuallovbrudd). Spørsmålet om per­
soner som er dømt for alvorlige overgrep mot barn, skal
ha anledning til å arbeide med barn, ble også tatt opp da.
En regel om at retten skal vurdere rettighetstap etter
straffeloven § 29 når en person blir kjent skyldig etter
§§ 195, 196, 200 annet ledd eller 201 bokstav c, ble tatt
inn i § 207. Stortingets anmodningsvedtak i denne for­
bindelse om å be Regjeringen om å fremme forslag om at
overgrep mot barn som hovedregel skal føre til tap av
stilling som innebærer kontakt med barn, vil jeg komme
tilbake til ved en senere anledning.
På bakgrunn av den senere tids hendelser, bl.a. i Øst­
fold, der en del borgere i et nabolag til en pedofilidømt
mann har gitt til kjenne sin misbilligelse over at vedkom­
mende bor og oppholder seg i dette nærmiljøet, er jeg til­
freds med at også komiteens flertall klart gir uttrykk for
at man er uenig i forslaget om å opprette en registrerings­
ordning der pedofile registreres etter endt soning, og som
er åpent tilgjengelig for publikum. Jeg vil ikke legge til
rette for slike ordninger. Det viktigste er å videreutvikle
tiltak for å gjøre det mulig å gi både ofre og pårørende
trygghet, samtidig som tidligere dømte gis betingelser for
å leve et så normalt liv som mulig.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.

16. mai -- Forslag fra repr. Simonsen om tiltak for å bekjempe
seksuelle misbruk av barn
2002
2774
Jan Simonsen (uav): Jeg ber presidenten merke seg
at forslagsstilleren til et Dokument nr. 8­forslag bare har
3 -- eventuelt 3 x 2 -- minutter til å forklare forslaget sitt
på. Det blir litt snaut.
Fremskrittspartiet har lagt fram en del forslag som jeg
synes er konstruktive, og som er et slags sammendrag av
mine forslag. Det er årsaken til at jeg ikke har egne for­
slag nå.
Jeg er overrasket og skuffet over de andre partienes
passivitet, kanskje spesielt over Høyre, som altså ikke
har klart å komme med noen selvstendige forslag som
kan sikre våre barn mot overgripere, annet enn å vise til
psykiatrisk behandling, som vi vet er en metode som ikke
er effektiv. Høyre, som tidligere hadde klare føringer i
komitemerknader og egne forslag som trakk langt i ret­
ning av f.eks. bruk av medisinsk behandling, har nå fel­
lesmerknader med SV på alle punkter. Jeg merker meg at
Høyre, som for et år siden var med på å øke minstestraf­
fen for voldtekt, nå argumenterer mot økning av minste­
straffer med det eldgamle argumentet fra Justisdeparte­
mentet om at det vil føre til at domstolen vil frikjenne til­
talte på et tvilsomt grunnlag. Det er et argument som man
bare kan bruke dersom man totalt mangler tillit til jury­
ordningen og til domstolene i sin alminnelighet. Det er
forbausende at dette argumentet brukes av og til, mens
man andre ganger hopper over argumentet og likevel
stemmer for økte minstestraffer.
Høyre avviser også en registreringsordning som kan
gi foreldre informasjon om farlige pedofile i deres nær­
områder, og fratar dermed foreldrene en mulighet til å
sikre og beskytte sine barn når samfunnet svikter og slip­
per farlige pedofile gjengangere ut i samfunnet igjen med
minimal kontroll.
Det minste en kunne vente seg, i det minste av Høyre,
var at man gikk inn for en tvungen registreringsordning --
selv om den ikke var åpen for publikum -- slik at i det
minste politiet kunne holde seg orientert om den pedofile
overgripers bosted til enhver tid, og slik at det ble som i
USA: straffbart å flytte uten å melde fra om det. Men
selv ikke noe slikt har Høyre hatt fantasi til å komme
med forslag om. Jeg registrerer at det bare er Fremskritts­
partiet som tar barns behov for beskyttelse mot pedofile
overgripere så alvorlig som det fortjener. De andre par­
tiene viser en langt mer passiv holdning enn det de har
gjort de siste fire årene -- nå snakker jeg om her på Stor­
tinget. Det ser jeg på som et betydelig tilbakeskritt.
Høyre legger seg nå nærmere SVs kriminalpolitikk enn
Fremskrittspartiets, mens det motsatte var tilfellet tidli­
gere.
Det eneste positive er en merknad i komiteen om at
forvaring tross alt er den beste løsningen for å hindre
gjengangere i å begå ny kriminalitet. Det er jeg selvsagt
enig i, og jeg håper at det til slutt blir løsningen. La disse
personene være i fengsel, der de hører hjemme dersom
de er farlige, også når de er ferdige med soning.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Både SV og -- jeg går
ut fra det -- flertallet i justiskomiteen er opptatt av reak­
sjoner. Vi er ikke naive, men vi er opptatt av at de reak­
sjonene skal være riktige. Og vi er i hvert fall opptatt av
at de reaksjonene som samfunnet setter i verk, ikke for­
verrer situasjonen.
Jeg kan ikke forstå hvordan man ved å legge ut over­
gripere på Internett, slik at man til enhver tid vet hvem de
er, og hvor de oppholder seg, forhindrer overgrep, når vi
vet hva som skjer når man får vite at noen flytter inn i na­
bolaget. Det er jo ikke slik at man bare syns at det er helt
i orden at man gir vedkommende en sjanse til å vise at
han har gjort opp for seg, at han har sonet sin straff. Tvert
imot, det som skjer, er jo det som er helt menneskelig og
naturlig, og som jeg også ville ha gjort: Man fryser ut
vedkommende, man jager vedkommende, og i tillegg be­
gås det også selvtekt.
Det som har skjedd i Storbritannia etter den såkalte
Megan's Law, er at man for det første har opplevd at den
tidligere straffedømte overgriperen som er kommet ut
igjen fra fengslet, er blitt angrepet. Vi har opplevd at feil
person er blitt angrepet, og vi har opplevd at familien til
den som er sluppet ut, er blitt angrepet.
Jeg syns ikke det er riktig. Jeg syns at vi skal ha et
prinsipp som går ut på at man har muligheten til å gjøre
opp for seg i dette samfunnet. Hvis det derimot er slik at
man vurderer det på den måten at vedkommende ikke
bør slippes ut i samfunnet igjen fordi han ikke vil være i
stand til å forholde seg på normal måte til barn, men
være en fare for barna, skal jo ikke vedkommende være
ute i samfunnet. Jeg kan bare ikke skjønne hvordan f.eks.
elektronisk overvåking av disse menneskene skulle kun­
ne hjelpe. Hvem som helst kan jo bli utsatt for overgrep
hvor som helst. Det er jo ikke slik at det bare er hvis han
nærmer seg en barnehage, at det ville være fornuftig med
en alarm. De overgrepene kan jo foregå hvor som helst.
Tvert imot kan det faktisk føre til at nye overgrep begås
fordi man aldri får muligheten til å etablere seg på nytt.
En av de viktigste faktorene for overgrep er ensomhet.
Hvis en person som man vurderer som skikket til å bli
sluppet ut, aldri får mulighet til å etablere et normalt liv,
vil sjansen for nye overgrep øke. Poenget er: Vi må ha
reaksjoner, men de skal være riktige, og så må vi ha gode
vurderinger på om folk kan slippes ut i samfunnet vårt
eller ikke.
Jan Simonsen (uav): Det var forrige søndag på
TVNorge på «Arve Juritzen direkte», et intervju med en
pedofil overgriper som stod fram med fullt navn, og det
like før han var i ferd med å slippes ut av fengslet. Han
gjorde dette fordi han hadde forstått poenget, nemlig at
da vet folk der han nå kommer til å bo, hvem han er,
hvordan han ser ut, og at han er en trussel. Han ønsker
ikke å være en trussel selv, men hans psyke er slik at han
er en fare for barna i nabolaget. Derfor ønsket han selv å
ha den sosiale kontrollen fra foreldre og andre, som på
den måten kan hjelpe ham slik at han ikke får mulighet til
å forgripe seg på andres barn. Det det dreier seg om, er å
hjelpe foreldrene til å kunne beskytte sine barn.
Hva er egentlig alternativet til dette? Jo, det er det
som er i dag. Det er at farlige overgripere lusker rundt i
nabolaget og i hemmelighet lokker med seg barn til sek­

16. mai -- Forslag fra repr. Swensen om fangst på kystsel mv.
2002 2775
suelle aktiviteter uten at noen vet om det. Det kan da gå
år før disse barna tør å fortelle det til sine foreldre eller
andre. Det er det alternativet man egentlig har. Men dette
forslaget, og det sier jeg gjerne, er nødvendiggjort kun
fordi man ikke har vært villig til å gjøre det man bør gjø­
re, å sørge for en bedre sikring eller forvaring av farlige
pedofile gjengangskriminelle. I dag er det slik, og det har
vært slik i mange år, at folk har blitt dømt til en straff og
sikring -- og det er fordi domstolene har ment at de er en
fare for sine omgivelser når de slipper ut av fengslet --
men så har sikringsdommen ikke vært slik at de har måt­
tet være i fengsel. Nei da, de har vært ute under kontroll
av Kriminalomsorg i frihet i en eller annen form for hy­
belhus, eller til og med i enkelte tilfeller i egne leilighe­
ter, med relativt gode muligheter til å bevege seg for seg
selv ute i samfunnet og være en trussel mot barna. Man
har altså i de siste årene ikke vært villig til å sikre sam­
funnet mot farlige pedofile gjengangere. Det burde ha
vært gjort. Det er mitt -- og jeg vet at det også er Frem­
skrittspartiets -- primære standpunkt. Det er selvfølgelig
også å bruke den nye forvaringsordningen, eller som tid­
ligere å bruke fengsel pluss sikring på en mye mer effek­
tiv måte enn det som er blitt gjort hittil.
Så lenge flertallet på Stortinget ønsker at disse men­
neskene skal ferdes ute blant oss, selv om de er farlige
for våre barn, må da i det minste foreldrene få en anled­
ning til å beskytte sine barn når vi -- politikerne -- ikke er
villige til å ta vårt ansvar.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 2780)
S a k n r . 5
Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Karl­Anton Swensen om tiltak for å
gjøre det lettere å drive fangst på kystsel og å øke fangst­
kvotene på kystsel i de områdene der kystselen utgjør en
trussel mot det økologiske mangfoldet og den økologiske
balansen i naturen (Innst. S. nr. 143 (2001­2002), jf.
Dokument nr. 8:65 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Bendiks H. Arnesen (A) (ordfører for saken): Stor­
tinget skal nå behandle et forslag som gjelder økning av
fangstkvotene for sel i de områdene der kystselen utgjør
en trussel mot det økologiske mangfoldet og den økolo­
giske balansen i naturen. Dette er et viktig forslag som
snarest bør realiseres.
Jeg er glad for å kunne si at en samlet komite støtter
intensjonene i forslaget, og at en samlet komite ber Re­
gjeringen om så snart som mulig å utrede og fremme for­
slag til løsninger av problemene med kystsel. Komiteen
ber i innstillingen om at det i en slik utredning må inngå
en vurdering av økte fangstkvoter for kystsel, en innfø­
ring av økonomiske tilskudd for fangst av kystsel og mu­
ligheter for bearbeiding og salg av selprodukter.
Det er ingen tvil om at dette er en viktig sak for fiskeri­
næringen, både hva angår ressurssituasjonen og kvalite­
ten på den fisken som blir tatt opp. Komiteen sier klart at
dersom ikke bestanden av kystsel kommer under bedre
kontroll, kan den være en trussel mot fiskerinæringen og
dermed mot bosettingen langs kysten. Komiteen er sam­
tidig opptatt av at bestanden av alle arter, også kystsel,
skal holdes på et bærekraftig nivå.
Vi har mottatt mange henvendelser fra fiskere og and­
re innbyggere langs hele kysten som er svært bekymret
over den stadig økende selbestanden, og som forteller at
fjordene står fulle av sel, men at fisken i stor grad er bor­
te. Vi som bor i slike områder, kan bekrefte dette til fulle.
Det er et problem at kvaliteten på fisk som fiskes i sli­
ke områder, ofte er svært forringet. Dette skyldes at de
store mengder sel sprer det vi kaller kveis, som er en
parasitt som blir liggende i fiskekjøttet.
Komiteen har bl.a. fått henvendelse fra Sametinget,
som viser til at selbestanden i samiske kyst­ og fjordom­
råder er blitt mangedoblet på få år, og at disse fjordene nå
nærmest er tomme for fisk. Det sies også fra Sametinget
at kveisproblemet har ført til at enkelte fiskekjøpere ikke
vil ta imot fisk fra slike områder.
Komiteen er opptatt av at det må rekrutteres et til­
strekkelig antall kvalifiserte fangstfolk, slik at ikke et
nødvendig uttak av sel stoppes av mangel på kvalifiserte
mannskaper.
Det er også viktig at hensiktsmessige fartøyer kan ut­
rustes for slik fangst og i det antall som er nødvendig.
Derfor har komiteen, i likhet med forslagsstilleren, tatt til
orde for å få utredet behovet for økonomiske tilskudd til
fangst av kystsel.
Komiteen er også opptatt av at de høyverdige produk­
tene som selen representerer, må bli utnyttet på en god og
inntektsbringende måte, og at det etablerte virkemiddel­
apparatet må bistå bedrifter som vil satse på bearbeiding
og salg av selprodukter. Det er kjent at det er interesse
for slik produksjon flere steder i landet, og fra Sametin­
get pekes det på aktuelle produkter som denne ressursen
kan brukes til, produkter som har rike tradisjoner.
Jeg vil igjen uttrykke tilfredshet med at en samlet ko­
mite står bak denne innstillingen. Dette er en svært viktig
sak som ikke kan styres av følelser, men som må styres
av den realitet at sjøpattedyrene spiller en viktig rolle i
havets økosystemer. Som når det gjelder andre levende
ressurser, må overskuddet av disse bestandene høstes.
Jeg håper at statsråden og Regjeringen vil prioritere
arbeidet med denne viktige saken meget høyt, slik at
nødvendige tiltak kan iverksettes raskt.
Jeg legger til slutt fram komiteens tilråding.
Ivar Kristiansen (H): Jeg takker forslagsstilleren for
hans initiativ til å få tatt opp denne saken. La meg også få

16. mai -- Forslag fra repr. Swensen om fangst på kystsel mv. 2002
2776
lov å tilføye at jeg slutter meg fullt og helt til de bemerk­
ninger som saksordfører har anvist i sitt innlegg.
Dette er egentlig en overmoden sak å gripe fatt i. Vi
har sett at norsk selfangstnæring ikke bare har gått full­
stendig på grunn, men at folk med kunnskap er en utdø­
ende rase, noe som har medført at vi det siste året ikke
var i stand til å ta ut mer enn 49 pst. av den tildelte kvote,
med de konsekvenser dette har fått både med hensyn til
mangel på økologisk balanse og med hensyn til det som
går på det forhold at selen -- i dette tilfellet er det snakk
om steinkobbe og havert -- tar ut så stor andel av biomas­
sen at dette gir en økonomisk dårlig utvikling, særlig for
kystflåten. Som saksordføreren helt korrekt henviste til,
tar selen ikke bare ut biomasse og gjør livet surt for kyst­
fiskerne, men dette får i betydelig grad konsekvenser i
form av dårlig kvalitet på fisken som følge av parasitt­
vekst.
Jeg har også merket meg det initiativ som fiskerimi­
nisteren har tatt tidligere for å få rettet oppmerksomheten
mot fangst og det å bygge opp fangstkapasitet når det
gjelder kystselbestanden. Det er prisverdig, for vi har i
mange, mange år vært tilskuere til at bestanden mer eller
mindre ukontrollert har fått vokse i antall, med den skade
det faktisk har medført, spesielt for kystfangstflåten. Når
vi har en slik økologisk ubalanse som vi har i deler av
Kyst­Norge, ser vi også den skade selen medfører for
tareskogfremvokst -- eller mangel på sådan.
Derfor er forslagsstillerens initiativ prisverdig, og jeg
føler at departementet nå med stort alvor griper fatt i til­
tak som kan gjøre at vi i alle fall blir i stand til å ta ut den
kvoten man har satt, altså 5 pst. av den tellbare oversikt­
lige masse som et minimumsuttak. Derfor har komiteen
veldig bestemt pekt på de tiltak man ønsker å få effektu­
ert i form av økte kvoter, men også i form av økonomis­
ke incitamenter som gjør det mulig å få til en bedre ba­
lanse. Det er rett og slett en vinn­vinn­situasjon, ikke
bare for fiskerinæringen. Og hvis man lykkes, ber jeg
spesielt statsråden bidra til at de som står på og jobber
aktivt i dag med videre anvendelse av sel, kan få en mu­
lighet til å sørge for at det ikke blir et problem i seg selv
at man ikke vet hva man skal gjøre med den del av sel­
kvoten man klarer å fange. Da blir dette en positiv sak.
Høyre har tidligere interpellert om selproblematikken,
ikke bare i forhold til kystsel, men i hovedsak når det
gjelder sel rundt i Barentshavet. Vi håper at også dette
Dokument nr. 8­forslaget kan være med og bidra til at vi
får en bedre og større økobalanse. Det har vi behov for,
og ikke minst har fangstleddet på kysten et behov for en
bedre og større balanse.
Øystein Hedstrøm (FrP): Bestanden av kystsel i
Oslofjorden øker faretruende, mens fiskeressursene er
sterkt redusert. Det kan være flere årsaker til dette. Like­
vel er det hevet over tvil at den økte forekomsten av sel
bidrar til at den østlige delen av fjorden på det nærmeste
er tom for fisk.
Fiskeriforsknings forslag til kvote for Oslofjorden i
2002 er basert på vitenskapelige anbefalinger, med
grunnlag i bestandstallene. Tallene for august 2000 var
320 dyr, i tillegg til 160 dyr like over grensen til Sverige,
som sannsynligvis er en del av en relativt stor bestand på
svensk side, estimert til å være minst 2 600 steinkobber.
Selv om mange sel trekker inn fra svenske farvann, har
det ingen betydning for størrelsen på fellingskvotene.
Myndighetene legger bestandanslagene på norsk side til
grunn ved fastsetting av kvoten. På strekningen fra Lista
til svenskegrensen er den satt til 24 dyr. Det er nesten
jevngodt med ingenting. Når det fødes ca. 200 selunger i
året, monner det lite. Selv om ikke alle vokser opp, er det
en utbredt oppfatning at det må finne sted en langt tøffere
beskatning av Brigitte Bardots kjæledyr hvis det skal
være mulig å gjenopprette den økologiske balansen i ha­
vet. Bare i Torbjørnskjær­området oppholder det seg
mellom 500 og 800 dyr, og indre Oslofjorden Fiskerlag
mener den norsk­svenske stammen omfatter mer enn
2 600 dyr. Nord for Drøbak er stammen på ca. 100 dyr.
Både Fiskeridirektoratets kystoppsynsmann i Østfold
og regionaldirektøren i direktoratet mener det er uproble­
matisk å øke beskatningen til 50 dyr i året som et ledd i å
etablere en hensiktsmessig beskatning.
Videre er det viktig å få etablert tiltak på tvers av lan­
degrensene. Når den årlige selkvoten for Oslofjorden set­
tes så lavt som til 24 dyr, blir det problematisk å få den
utnyttet fullt ut. Her er det viktig å etablere praktiske og
økonomiske ordninger, slik at det kan fungere. Seljakten
i Østfold har vært organisert med jaktlag, men med en
helt mikroskopisk fangstkvote er det vanskelig å få øko­
nomi i dette. Tidligere, da kvotene var større, økte mulig­
hetene for å oppnå en viss biinntekt. Selkjøttet er bl.a.
blitt levert til restauranter i Oslo.
Det er gledelig at en samlet komite er av den oppfat­
ning at fellingskvotene er for lave og mener bestanden
kan komme ut av kontroll når bare en del dyr tas ut av de
kvotene som er marginale fra før. Når forskerne erkjen­
ner at bestandene kan tåle betydelig sterkere uttak, burde
alt ligge til rette for å få til en økning i fangstkvotene.
Den utredning med forslag som Stortinget pålegger Re­
gjeringen å utføre, kan danne et godt grunnlag for dette.
Fremskrittspartiet mener det ikke bør ta all verdens tid
å få frem konkrete forslag om tiltak fra departementets
side. Betydelig tallmateriale foreligger alt i dag. Det som
skal til for Oslofjordens vedkommende, er at det legges
mer realisme i vurderingene, som munner ut i innføring
av fangstkvoter på et langt høyere nivå. Fortsetter man å
legge opp til en fangst på 1--2 pst. av totalantallet i dette
området, så distanserer man seg fra virkeligheten. Og
både miljø og fiskere vil ende som tapere hvis det blir re­
sultatet.
Åsa Elvik (SV): Eg burde kanskje ikkje ta ordet i ei
sak der vi for ein gongs skyld var veldig einige i komi­
teen i forhold til kva som har med fiskeriforvalting å gje­
re, men det har kome ein del negative reaksjonar på komi­
teen si innstilling, så eg gjer det likevel.
For SV er utgangspunktet i fiskeriforvaltinga, som i
all anna forvalting, at forvaltinga skal vere berekraftig.
Dette legg også komiteen vekt på, i det at vi tek utgangs­
punkt i at sjøpattedyr er ein del av havet sitt økosystem,

16. mai -- Forslag fra repr. Swensen om fangst på kystsel mv.
2002 2777
som ordføraren for saka peika på, og i det at vi legg vekt
på at overskottet av ressursen må utnyttast.
Statsråden skriv i sitt brev til komiteen at ein ikkje kan
påvise at kystselbestanden, som har vore i vekst, utgjer
nokon trussel mot det biologiske mangfaldet. Statsråden
skriv også at forskarane har peika på at bestanden kan
tole ein vesentleg større kvote.
Eg må innrømme at dette er ein form for argumenta­
sjon som eg har veldig stor sans for. For når vi bestem­
mer oss for at naturressursane skal vere grunnlaget for
vårt liv, pliktar vi også å forvalte denne ressursen på bak­
grunn av nettopp denne kunnskapen -- ikkje kjensler og
ikkje ideologi, men kunnskap.
Ikkje alle delar av forvaltinga ber preg av å vere basert
på kunnskap, dessverre, men eg skal la det liggje no. Eg
vil i staden leggje vekt på at fiskeriforvaltinga er eit om­
råde der vi treng meir kunnskap og meir forsking. Vi som
sit i denne salen, treng stadig eit betre vedtaksgrunnlag.
Men SV går ikkje inn for auka fangst av kystsel, for vi
trur at det er ei for enkel løysing på den største utfordrin­
ga som denne næringa står overfor for tida, nemleg res­
surssituasjonen for fleire av dei viktigaste artane våre.
Dette er ikkje løysinga på det problemet. Vi har andre
løysingar på det.
Selen er ikkje skurken i fiskeriforvaltinga. Han er ein
del av havet sitt økosystem, og vi må behandle han som
det. For oss er altså utgangspunktet at det er vitskapen
som kan gi oss svar. Det er det som er grunnlaget for
våre standpunkt -- ikkje kjensler. Faktum er at bestanden
av kystsel er så robust at han toler eit større uttak, og då
går vi for det.
Eg ser fram til at statsråden kjem tilbake til Stortinget
med denne saka. Eg håpar statsråden også kan leggje
vekt på å vurdere og sjå på kva slags tiltak ein kan setje i
verk i forhold til denne næringa som betrar lønsemda, og
som ikkje berre handlar om direkte økonomiske verke­
middel, men, som Kristiansen var inne på, om forholdet
til tredje ledd og vidareforedling.
Jan Sahl (KrF): Representanten Swensen tar opp et
viktig problem gjennom det forslaget vi behandler i dag.
Næringskomiteen står samlet i denne saken, og jeg slut­
ter meg selvfølgelig til det saksordførerer sa i sitt inn­
legg.
Vi har en utrolig lang kystlinje i dette landet, også i
det fylket som jeg kommer fra, og problemet med kystsel
kommer alltid på dagsordenen når vi har møter med kyst­
befolkningen, ja, det er enkelte som setter saken på spis­
sen og lurer på om det i framtiden kun er kystselen som
skal befolke øysamfunnene, etter at fisken enten er for­
svunnet eller er så forurenset av kveise at den ikke kan
nyttes. Etter Kristelig Folkepartis mening kan det av og
til være fornuftig å lytte til dem som har problemet rett
utenfor stuedøra, og som arbeider og lever av å høste ha­
vet.
Videre er det et faktum at tareskogen er sterkt nedbei­
tet flere steder langs kysten, og kystselen mistenkes for å
ha vært med på å bidra til dette. Det er derfor gledelig at
Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet har
startet en prosess for å få belyst årsakene til at tareskogen
forsvinner i noen områder.
Vi er alle enige om at høstingen av alle levende res­
surser i havet må være balansert. Det kan ikke være slik
at vi bare høster av fiskebestandene, vi må også høste av
selbestanden. Samtidig må vi holde fast ved at bestanden
av alle arter, også kystsel, må holdes på et bærekraftig ni­
vå. Slik det er nå, blir det drevet for lite fangst på den
norske selbestanden. Dette kan være en trussel for fiskeri­
næringen, fordi for høye bestander av kystsel kan gå ut
over både fangstmengden og kvaliteten på fisken.
Årsakene til at det blir fanget for lite kystsel kan være
flere. For det første har Fiskeridepartementet, som vi al­
lerede har hørt, opplyst at bare 49 pst. av fellingskvotene
for kystsel ble utnyttet i 2001. Jeg er derfor glad for at
departementet har startet et arbeid med å finne fram til
tiltak som gjør at en større del av kvoten kan bli tatt. Ar­
beidet for å få flere kvalifiserte fangstfolk er viktig her,
og jeg synes det er flott at Norges Jeger­ og Fiskerfor­
bund har tatt opp nettopp denne hansken.
Komiteen er dessuten av den oppfatning at kvotene på
kystsel i utgangspunktet er for lave i forhold til sel­
bestanden. Her er det nok å vise til forskernes påpeking
av at bestanden tåler vesentlig større kvoter, slik stats­
råden også har gjort oppmerksom på.
En samlet komite har også pekt på at det er en klar
målsetting å utnytte verdien av selproduktene på en mer
inntektsbringende måte, og viser til at det etablerte virke­
middelapparatet bør kunne brukes for å få til dette.
Til slutt: Kristelig Folkeparti vil på denne bakgrunn
stemme for det forslaget som saksordførerer har frem­
met.
Karl­Anton Swensen (Kp): Undertegnede vil aller
først takke næringskomiteen for en ryddig, fornuftig og
ikke minst nødvendig behandling av dette forslaget om
tiltak for å gjøre det lettere å drive fangst på kystsel og å
øke fangstkvotene på kystsel i de områdene der kystsel
utgjør en trussel mot det økologiske mangfoldet og den
økologiske balansen i naturen. Jeg ønsker også å gi en
spesiell ros for behandlingen til sakens ordfører, Bendiks
H. Arnesen, som har gjort en meget god jobb i denne sa­
ken.
Bakgrunnen for at jeg fremmet dette forslaget, er bl.a.
den skadevirkning som sel har gjort og gjør langs store de­
ler av norskekysten -- noe jeg har personlig erfaring med --
slik at man stadig har fått forringet kvaliteten på fisk. I til­
legg forsyner selen seg grovt av fisken, og kvaliteten blir
da forringet, som vi har sett en sterk forverring av over
mange år. Det kan i den forbindelse neves at fisken påfø­
res kveis fra de store mengdene med sel som har bygd seg
opp over tid, og vi har stadig en forverring med mer og
mer kveis i fisken. I tillegg kommer den ødeleggelse som
selen påfører bruket til fiskerne og oppdretterne.
Selen er i det hele en typisk næringsopportunist, i det
den er predator på et vidt spekter av fiskearter, og i til­
legg skremmer den ofte bort fisk over store områder.
Disse forhold må være en klar indikasjon på at sel­
bestanden nå har vokst utover et akseptabelt nivå, og at

16. mai -- Forslag fra repr. Swensen om fangst på kystsel mv. 2002
2778
det derfor er nødvendig å sette inn mer effektive tiltak for
å avdempe veksten og redusere antallet. Det er i denne
uakseptable situasjon bred enighet på fiskerihold om at
det ønskede mål primært oppnås best ved en vesentlig
høyere beskatning.
Etter opplysninger fra Indre Oslofjord Fiskerlag fore­
ligger det materiale som indikerer at det er nærliggende
og realistisk å anslå selbestanden i indre Oslofjordområ­
det til i overkant av 1 000 dyr, og det er faktisk grunn til
å tro at det er underestimert. Som det er sagt tidligere, er
det kun gitt fellingstillatelse på 24 dyr, og det sier seg
selv at det blir en uholdbar situasjon.
Det er for meg et paradoks at selbestanden er blitt så
stor -- til og med i indre Oslofjord -- at den er på vei opp
på Løvebakken før vi får gjort noe skikkelig med proble­
met. Dette er et problem man har stridd med i mange år i
kystsamfunnene.
Det er også prisverdig å registrere at komiteen har
kommet fram til den konklusjon at man må innføre en
økonomisk kompensasjon for fangst av kystsel. Skal
man ha mulighet til å utnytte denne ressursen samt å få
den nødvendige beskatning, er man avhengig av å få til
en økonomisk kompensasjon. I første omgang mener
jeg at man minimum må få innført en økonomisk kom­
pensasjon for de veterinærkostnader som påløper ved
omsetning av kjøttet. Det er helt nødvendig for å ha
lønnsomhet ved omsetning av selkjøtt. Det er viktig at
staten bidrar til at man får stimulert aktører til å finne
det interessant og forretningsmessig å utnytte denne
ressursen.
Med denne bakgrunn synes jeg at næringskomiteen
har støttet intensjonene i forslaget mitt, og derfor støtter
jeg med glede komiteens tilråding. Jeg vil i tillegg si at
det er hyggelig å se at fiskeriministeren er i salen. Kjen­
ner jeg ham rett, er dette forslaget i hans ånd. Og jeg for­
moder at dette er et forslag som ikke blir lagt i skuffen,
men at det vil bli hurtig ekspedert!
Presidenten: Presidenten vil tillate seg å påpeke at fiske­
riministeren er pent nødt til å være i salen! (Munterhet i
salen)
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg kan forsikre presi­
denten om at det er enkelte plikter som er meg kjærere
enn andre. Jeg synes også det er en glede å være her, og
synes det er hyggelig -- i likhet med forslagsstilleren.
Jeg er også svært fornøyd med at komiteen og talerne
her i dag er så samstemte i ønsket om å redusere skade­
omfanget av sel, samtidig som vi ønsker å opprettholde
levekraftige bestander. Det er helt i tråd med det syn som
jeg har hatt og som jeg fortsatt har.
Jeg synes også det er viktig å understreke det som
flere har vært inne på, og som jeg har redegjort for i
brevet mitt, at det nåværende forvaltningssystem er di­
rekte basert på den kunnskap vi har om bestandenes ut­
vikling og økologi. Jeg er enig med saksordføreren i at
formålet med å sikre livskraftige bestander av steinkob­
be og havert innenfor de respektive utbredelsesområde­
ne er viktig, samtidig som det må tas hensyn til proble­
mene som selen skaper for kystfiskerne med skader på
redskap, tap av fangst, spredning av parasitter og inn­
virkning på fiskebestandenes størrelse og atferdsmøn­
ster. Alt dette har jo også innvirkning på bosettings­
mønsteret i neste omgang.
Bestanden av kystsel telles, som jeg har redegjort for
i brevet, hvert femte år. Man rullerer mellom å telle be­
standene av havert og bestandene av steinkobbe. Når
det gjelder havert, er man midt inne i den tellingen for
tiden, og det antas at denne er sluttført i løpet av 2002.
Så langt synes det som om det er mer havert nå enn ved
forrige telling. Når det gjelder steinkobbe, hadde man
siste telling i 1998, og man vil foreta en ny telling som
påbegynnes tidlig i 2003. Resultatene fra tellingene så
langt vil bli lagt til grunn for de nye kvotefastsettelsene,
og jeg håper at det skal gi grunnlag for økte kvoter i
2003.
Etter mitt syn er det imidlertid ikke alltid slik at det
nødvendigvis er økte kvoter av kystsel som er løsningen
på problemet. Problemstillingen er dessverre mange
plasser slik at man ikke tar ut det antall dyr som regule­
ringene åpner for. Og som det også ble sagt, har man jo
områder og arter hvor det faktisk blir tatt ut bare halvpar­
ten av de kvotene som er igjen. Den første utfordringen
er jo å ta de kvotene som allerede er satt. Det vil hjelpe i
betydelig grad.
De siste tellingene av havert og steinkobbe tyder på,
som jeg sa, at begge bestandene er i god forfatning, og at
de er i vekst. Jeg håper at det skal gi grunnlag for økte
fangster. Regjeringen vil i forbindelse med fastsettelsen
av reguleringene for 2003, og på bakgrunn av de viten­
skapelige anbefalingene, foreta en vurdering av om kvo­
tene på kystsel skal økes. Og jeg kan forsikre bl.a. repre­
sentanten Hedstrøm om at jeg spesielt vil ha oppmerk­
somheten rettet mot Østfold­kysten og Oslofjordområ­
det, hvor det i dag bare er en kvote på totalt 24 dyr. Her
har man en bestand som vandrer over landegrensene, og
det kompliserer tellingen. Det er et forhold som vi må
vurdere om det har vært tatt nok hensyn til.
Når det så gjelder det andre forslaget, nemlig innfø­
ring av økonomiske tilskudd for fangst av kystsel, skal vi
selvfølgelig vurdere det. Men jeg har lyst til å si at jeg
anser vel at en slik ordning kan gi betydelige negative ut­
slag som vi også må ta med.
Grunnlaget for å videreføre og videreutvikle jakttradi­
sjonene våre, ligger i at samfunnet generelt aksepterer
jakt. Hvis den jakten må opprettholdes gjennom subsidi­
er, er jeg ikke sikker på om det gagner det å få en aksept
for det. Jeg mener det er avgjørende for jaktens anseelse
og framtid at skillet mellom skadefelling, som kan rett­
ferdiggjøre en økonomisk kompensasjon, og generell
jakt blir framhevet. Videre kan det nevnes at tidligere er­
faring tilsier at slike ordninger medfører store kontroll­
problemer, hvis man skal bruke skattebetalernes penger
til det.
I departementet mener vi at det er viktig å prøve å til­
rettelegge for seljakt og rekruttering av jegere for å få et
bedre uttak. Blant annet vil vi søke å bidra til enklere
saksbehandling -- det har vi gjort i år, og det gir resultater

16. mai -- Voteringer
2002 2779
-- for dem som ønsker å delta i kystseljakten. Vi vil også
videre vurdere å åpne for en mer generell adgang til å
skyte sel som volder skade. Det er jo et betydelig pro­
blem, så hvis det kan ligge en løsning der, vil jeg bidra til
det.
Det ble referert at Norges Jeger­ og Fiskerforbund er
aktivt inne, og jeg håper at det de skal legge fram i løpet
av mai måned, vil bli et konstruktivt bidrag for å øke ut­
taket av kvotene.
Når det gjelder representanten Kristiansen, som tok
opp selen i en større sammenheng, vil jeg bare vise til at
når nå fangsten i Øst­ og Vestisen er avsluttet, setter jeg
i gang et arbeid og evaluerer den for å se om vi kan øke
uttaket av den fangsten også, for den viser seg å være
altfor lav i forhold til de kvotene vi har. Og totaliteten i
sjøpattedyrproblematikken er viktig å ivareta uansett
om vi snakker om kystselen eller vi snakker om den øv­
rige.
For øvrig kan jeg forsikre om at denne saken har høy
prioritet hos fiskeriministeren, og at når neste års kvoter
skal fastsettes, skal jeg ta med meg komiteinnstillingen
og de synspunktene som er kommet her i dag, som for
øvrig er sammenfallende med min egen oppfatning.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 2780)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi er da klare for votering over sakene
på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt frem to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Anne Helen Rui på vegne av Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 2, fra Jan Arild Ellingsen på vegne av
Fremskrittspartiet
Det voteres først over forslag nr. 2, fra Fremskrittspar­
tiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen lokalisere den nye red­
ningshelikopterbasen på Nordvestlandet til Vigra.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 20
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.32)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprettholde og videre­
føre redningshelikopterbasen på Banak.»
Senterpartiet og Kystpartiet har varslet at de vil støtte
forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 53 mot 50 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.57)
Komiteen hadde innstillet:
I
St.meld. nr. 44 (2000­2001) -- om redningshelikopter­
tjenesten i fremtiden -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringen opprette døgnkontinuerlig
tilstedevakt med lege på redningshelikopterbasene på
fastlandet.
Presidenten: Kystpartiet har varslet sin støtte til inn­
stillingen. Presidenten har fått forståelsen av at Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 65 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.22.41)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
I
St.meld. nr. 51 (2000­2001) vedlegges protokollen.
II
Stortinget ber Regjeringen etablere en egen helikop­
tertjeneste i politiet innen 1. september 2003 i tråd med
retningslinjene i Innst. S. nr. 155 (2001­2002).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt frem to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Gunn Karin Gjul på vegne av Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 2, fra Inga Marte Thorkildsen på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
Det voteres først over forslag nr. 2, fra Sosialistisk
Venstreparti:

16. mai -- Referat
Trykt 5/6 2002
2002
2780
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om enkelte av
forslagene om likebehandling av samboere og ektefel­
ler i henhold til innstillingene fra Samboerutvalget og
Arveavgiftsutvalget kan gis tilbakevirkende kraft til
framleggelsen av Arveavgiftsutvalgets innstilling,
5. mai 2000.»
Senterpartiet har varslet at de støtter forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot
22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.24.07)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1 fra Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
«Stortinget ber Regjeringen snarest å framlegge
forslag om likebehandling av samboere og ektefeller i
henhold til innstillingene fra Samboerutvalget og
Arveavgiftsutvalget. Forslaget må gi samboere rett til
å sitte i uskiftet bo og fritak for arveavgift. Som sam­
boere skal regnes alle samboere som har levd sammen
i minst to år før førstavdødes bortgang, eller som har
felles barn.»
Morten Lund (Sp) (fra salen): Forslaget støttes også
av Senterpartiet.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 54 mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.24.39)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:39 (2001­2002) forslag fra stortings­
representantene Øystein Djupedal og Olav Gunnar Ballo
om likestilling av ektefeller og samboere i forhold til ar­
veloven -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har André Kvakkestad
satt frem tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Presi­
denten vil la votere over alle tre forslag under ett.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag slik at det kan stilles som vilkår at personer
som er dømt for alvorlige seksuelle overgrep mot barn,
må følge et program for medisinsk behandling/kastre­
ring for å kunne få permisjon eller på annen måte slip­
pe videre soning/forvaring.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag slik at personer som er dømt for alvorlige sek­
suelle overgrep mot barn mister retten til å inneha stil­
linger/tillitsverv som innebærer nær kontakt med
barn.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å opprette et register over personer som er
dømt for alvorlige seksuelle forbrytelser mot barn.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.25.44)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:45 (2001­2002) -- forslag fra stor­
tingsrepresentant Jan Simonsen om tiltak for å bekjempe
seksuelle misbruk av barn -- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen så snart som mulig om å
utrede og fremme forslag til løsninger av problemene
med kystsel.
I vurderingen må følgende inngå:
-- Økte fangstkvoter på kystsel
-- Innføring av økonomisk tilskudd for fangst av kystsel
-- Muligheter for bearbeiding og salg av selprodukter
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 6
Referat
1. (299) Forslag fra stortingsrepresentantene Karita
Bekkemellem Orheim, Per Sandberg og Øystein
Djupedal om fondsavsetning til Forskningsfondet
(Dokument nr. 8:130 (2001­2002))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for
finanskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.
2. (300) Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kom­
munesektoren 2003 (kommuneproposisjonen)
(St.prp. nr. 64 (2001­2002))

Forhandlinger i Stortinget nr. 187
16. mai -- Referat
S 2001--2002
2002 2781
3. (301) Forslag fra stortingsrepresentantene Magnhild
Meltveit Kleppa og Ola D. Gløtvold om bedre bostøt­
teordning (Dokument nr. 8:133 (2001­2002))
Enst.: Nr. 2 og 3 sendes kommunalkomiteen
4. (302) Situasjonen i den norske mobilmarknaden
(St.meld. nr. 32 (2001­2002))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen
5. (303) Avslutning av handlingsplan for eldreomsor­
gen «Fra hus til hender» (St.meld. nr. 31 (2001­
2002))
Enst.: Sendes sosialkomiteen
Møtet hevet kl. 15.30.
187