Forhandlinger i Stortinget nr. 171
6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
S 2001--2002
2002 2535
Møte mandag den 6. mai kl. 12
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n (nr. 79):
1. Innstilling fra fullmaktskomiteen om klage fra Tverr­
politisk Folkevalgte v/partisekretær Jon Aakre over
vedtak av Sør­Trøndelag fylkesvalgstyre ved stor­
tingsvalget 2001
(Innst. S. nr. 152 (2001­2002))
2. Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om ut­
viklingspolitikken
(Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 30. april
2002)
3. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Sylvia Brustad, Tore Nordtun,
Svein Roald Hansen og Asmund Kristoffersen om
endringer i sluttbehandlingsavgiften for avfall som
brukes til energigjenvinning
(Innst. S. nr. 161 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:68
(2001­2002))
4. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Harald T. Nesvik, John I. Alv­
heim og Øystein Hedstrøm om å be Regjeringen ut­
rede effektene av å innføre redusert merverdiavgift
på legemidler
(Innst. S. nr. 144 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:86
(2001­2002))
5. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik
Monsen om å likestille privat utleie av båtplasser og
båtforeninger når det gjelder merverdiavgiftsplikt
(Innst. S. nr. 145 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:87
(2001­2002))
6. Referat
Presidenten: Representanten Bjørg Tørresdal, som
har vært permittert, har igjen tatt sete.
Fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe foreligger søk­
nad om permisjon for representanten Thore A. Nistad i
tiden fra og med 6. mai til og med 8. mai for å delta i
OSSEs parlamentarikerforsamlings sendelag til Arme­
nia og Georgia.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Morten Ørsal Johansen, innkal­
les for å møte i permisjonstiden.
3. Morten Ørsal Johansen innvelges i Lagtinget for den
tid han møter for representanten Thore A. Nistad.
Presidenten: Morten Ørsal Johansen er til stede og vil
ta sete.
S t a t s r å d H i l d e F r a f j o r d J o h n ­
s o n overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Inger S. Enger vil frem­
sette et privat forslag.
Inger S. Enger (Sp): På vegne av Morten Lund og
meg sjøl vil jeg fremme et forslag om å lovfeste kjønns­
nøytrale pensjonsordninger.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra fullmaktskomiteen om klage fra Tverr­
politisk Folkevalgte v/partisekretær Jon Aakre over ved­
tak av Sør­Trøndelag fylkesvalgstyre ved stortingsvalget
2001 (Innst. S. nr. 152 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2560)
S a k n r . 2
Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om ut­
viklingspolitikken
(Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 30. april
2002)
Presidenten: Etter ønske fra utenrikskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at lengste taletid for innlegg fra hovedta­
lerne fra hver partigruppe og medlemmer av Regjeringen
settes til 10 minutter, og for øvrige talere til 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter medlemmer av Regjeringen.
-- Det anses vedtatt.
Thorbjørn Jagland (A) (utenrikskomiteens leder): Jeg
vil nevne fem punkter.
Det første punktet er at det er stor enighet om utvi­
klingspolitikken i Stortinget. Det er bare Fremskrittspar­
tiet som stiller seg på sidelinjen -- for ikke å si helt på si­
delinjen. Det kunne ha vært annerledes hvis Høyre hadde
stått fast på det som ble fremmet i valgkampen, og det de
stod på i forrige stortingsperiode. Men det skjedde hel­
digvis ikke. Jeg vil gi ros til Kristelig Folkeparti for at
man stod fast på den politikken som partiet hele tiden har
fulgt, og som det har vært stor enighet om i Stortinget.
Det er det første punktet.
Punkt to: Jeg vil si at vi har en entusiastisk utviklings­
minister. Det er også bra.
Punkt tre: Ulike regjeringer har gjort den erfaring at
det å fremme fred, demokrati og sosial rettferdighet er
nødvendige elementer i en utviklingsstrategi, ja ikke bare
nødvendige elementer, men at dette faktisk er det viktig­
ste, for uten fred er det ikke mulig å få til utvikling. Det
er selvsagt. Men fred er ikke bare fravær av krig. I mange
av de områdene der vi driver utviklingsarbeid, er land­
miner og spredning av håndvåpen til stort hinder for å få
til utvikling. Derfor er selvfølgelig det arbeidet vi driver
når det gjelder å få til en konvensjon om håndvåpen og å
rydde landminer og ikke minst hindre at det blir utplas­
171

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
2002
2536
sert nye landminer, usedvanlig viktig for vår utviklings­
politikk.
Vi er alle også i økende grad blitt klar over hvordan
korrupsjon og vanstyre er et stort stengsel for å få til ut­
vikling. Forrige regjering varslet en gjennomgang av
hovedsamarbeidsland med henblikk på hvordan vi kan
bidra til bedre styresett. Utviklingsministeren definerte
en rekke kriterier i sin redegjørelse som jeg for min del er
enig i. Jeg vil legge til at jeg tror at ansvarlig ressursfor­
valtning og likestilling mellom menn og kvinner også er
svært viktige kriterier i det arbeidet som nå skal gjøres.
Jeg har også lyst til å understreke at vi i Arbeiderpar­
tiet selvsagt er helt enig i det som Regjeringen nå gjør i
forhold til Zimbabwe. Det var viktig og riktig at vi deltok
med observatører under valget der når EU måtte trekke
seg ut. Men nå har vi kommet over i en nye fase, og jeg
er helt og holdent enig i den linje som Regjeringen følger
i forhold til Zimbabwe.
Det fjerde punktet er at vi også har hatt en økende
vektlegging av handelens betydning for de fattigste lan­
dene. Jeg mener det er selvsagt at man nå må kombinere
utviklingsprosjekter, det å bistå med å bygge opp under­
visningsvesen, helsestell osv., med en større mulighet for
de fattige landene til å komme inn på verdensmarkedet
med sine varer. Og det er selvfølgelig også veldig viktig
å få til private investeringer for å få til utvikling i disse
landene.
Nå er det slik at fra og med 1. juli vil alle varer fra de
såkalte MUL­landene, unntatt våpen, være toll­ og kvote­
frie. Jeg har lyst til å understreke hvor viktig det er at vi
nå passer på overalt hvor det skal passes på, at det ikke
oppstår nye tekniske handelshindringer som kan komme
i stedet for de tollbestemmelser og de kvotene vi til nå
har hatt. Det er ikke helt usannsynlig at noen likevel vil
ha interesse av å forsøke å stenge varer fra disse landene
ute fra vårt eget marked. Det er veldig viktig at Regjerin­
gen passer på at det ikke skjer.
Jeg har også lyst til å si at man nå må følge opp det in­
itiativet Norge har tatt, og det vi gjør på ensidig basis,
med nye initiativer, og at denne ordningen med tollfrihet
og kvotefrihet gradvis må utvides til å gjelde mellominn­
tektsland.
Det femte punktet er bare å understreke at vi fortsatt
må ha FN og støtte til de forskjellige FN­organisasjonene
som en hovedpilar i vår utviklingspolitikk. I den forbin­
delse blir selvfølgelig konferansen i Johannesburg senere
i år usedvanlig viktig. Det har vært en lang tradisjon i
norsk utenriks­ og utviklingspolitikk å legge vekt på det
arbeidet som FN gjør og arbeide sammen med de for­
skjellige FN­organisasjonene. Jeg er glad for at det ble
understreket av utviklingsministeren. Den linjen bør fort­
sette.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Julie Christiansen (H): Jagland nevnte Høyres poli­
tikk i forrige periode og diskusjonen om utviklingspoli­
tikken i valgkampen. Det er riktig at Høyre tidligere har
lagt mindre vekt på at en spesiell prosentsats skal være
oppfylt når det gjelder bistandsnivået, og lagt større vekt
på andre elementer i utviklingspolitikken, som f.eks.
handel.
Jeg har bare lyst til å understreke at Høyre gjennom
regjeringssamarbeidet har fått gjennomslag for en del av
de krav vi også har stilt til bistandspolitikken, nemlig økt
vekt på næringsutvikling -- noe vi opplevde at vi slet litt
med i forhold til den forrige regjeringen. Vi har fått gjen­
nomslag for en gjennomgang av hele bistandsforvaltnin­
gen. Regjeringen skal, som Jagland også nå nevnte, job­
be for at også andre land enn MUL­landene skal inklude­
res når økt tilgang til både det norske og det internasjona­
le markedet diskuteres bl.a. i WTO.
Det jeg kunne tenke meg å spørre Jagland om, er
hvordan han ser på viktigheten av å legge økt vekt på næ­
ringsutvikling i det norske bistandsarbeidet, og på det
fornyede fokus som denne regjeringen nå legger på bl.a.
samarbeidet med NHO og på en gjennomgang av områ­
der vi kan styrke i vårt samarbeid med hovedsamarbeids­
landene og med andre land.
Thorbjørn Jagland (A): Jeg støtter helt og fullt det
som Julie Christiansen nevnte. Jeg tror også at det er
uhyre viktig å få til næringsutvikling, og i den forbindel­
se at man får økt adgang til markedene, for uten økt ad­
gang til markedene er det vanskelig å få til næringsutvik­
ling. Jeg synes også det er positivt at man har innledet
samarbeid med NHO om det. Det jeg vil legge til, hvis
man skal være tilbakeskuende på forrige periode og de­
batten i valgkampen, er at dette ikke må komme som
noen erstatning for det tradisjonelle bistandsarbeidet vi
har hatt. Hvis vi ser på situasjonen i mange av de fattig­
ste landene, er det klart at det heller ikke er lett å få til
verken handel eller næringsutvikling hvis man ikke har
utdanning, hvis man ikke har grunnleggende helsestell
og den infrastrukturen som land må ha for i det hele tatt å
få til noe på disse områdene. Derfor er det positivt at det
er full enighet om dette. Når jeg hadde en liten visitt ved­
rørende dette i mitt innlegg, var det i og for seg ikke for
å ta opp en debatt fra valgkampen, det var mer for å un­
derstreke betydningen av at Kristelig Folkeparti stod
fast her. Det var ikke uten grunn at det var en diskusjon
på Sem om dette. Det hadde jo sammenheng med at det
ikke bare var en diskusjon om prosentsats, men at
Høyre hadde foreslått betydelige nedskjæringer både til
FN og i Norges bilaterale bistandsprosjekter, bl.a. i
Afrika. Det var jo veldig fint at det falt bort, og at det nå
er bred enighet om disse tingene i Stortinget -- unntatt
når det gjelder Fremskrittspartiet, som har stilt seg på
sidelinjen.
Morten Høglund (FrP): Norge markerer i år 50 år
med norsk u­hjelp og bistand. Det er en epoke der det
helt klart har vært en del suksesshistorier, men man kan
også sette spørsmålstegn ved om den totale bistanden og
innretningen på den har gitt en positiv utvikling. Jeg vil
også si at det har vært 50 år med mye proteksjonisme, og
Norge har vel ikke vært et foregangsland når det gjelder
å åpne opp for friere handel. Som Jagland var inne på i

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
2002 2537
sitt innlegg, er handel et viktig virkemiddel -- kanskje
viktigere enn man i hvert fall innså for 50 år siden.
Jeg vil utfordre Jagland litt på om han nå ser at handel
antakelig er et av de viktigste virkemidler, for ikke å si
det viktigste, og om han vil bidra til at Norge kan bli et
foregangsland på dette området og virkelig gi u­landene
ikke bare frihandel, men også hva de ønsker, nemlig en
rettferdig handel. De elementene som Jagland selv var
inne på når det gjelder dette med tekniske handelshind­
ringer, har jo også vist seg å være bremsende for en posi­
tiv utvikling.
Thorbjørn Jagland (A): Jeg vil si meg enig i det
som Høglund nå sa. Jeg har også beskrevet dette ganske
inngående i den boka som jeg nettopp utgav, der jeg på­
pekte at millioner av mennesker i store deler av Asia er
blitt løftet opp fra fattigdom ved hjelp av alminnelig han­
del. Jeg vil påstå at da kineserne kom med i internasjonal
handel i større grad, ble faktisk flere hundre millioner
mennesker løftet opp fra den aller verste fattigdom, og
det har skjedd rett og slett gjennom alminnelig handel. I
andre deler av Asia har det samme skjedd. Men når jeg
har sagt det, vil jeg holde fast ved at det er nødvendig å
videreføre den bistandspolitikken vi har hatt, for å sette
flere i stand til å delta i internasjonal handel. For eksem­
pel: Når mange av de fattige landene nå er negative i for­
hold til WTO, er det fordi de rett og slett ikke har mulig­
heten til å oppfylle reglene. Bare noe slikt som å holde
seg med en administrasjon for å kunne være med i WTO,
er jo en ganske stor byrde. Det sier seg selv at hvis man
skal være med i internasjonal handel basert på klare re­
gler, må man kunne konkurrere på like vilkår, og man må
kunne gjennomføre de tiltakene som er foreskrevet i
WTO­regelverket. Så det er fortsatt viktig med bistand.
Men jeg er helt enig i at handel er viktig, og at vi her bør
ta sikte på å være et foregangsland. Det har vi vært gjen­
nom de tiltakene vi nå gjør for MUL­landene, og vi bør
gå videre til mellominntektslandene.
Bjørn Jacobsen (SV): Utviklingspolitisk står flykt­
ningane i ein veldig spesiell situasjon. Dei er ofte utafor
vanlege administrasjonsforhold, dei er utafor sin eigen
nasjonalstat.
Arbeidarpartiet har liggjande inne eit Dokument nr. 8­
forslag om eit folkefond for palestinske flyktningar. Eg
vil spørje representanten Jagland om dette kan oppfattast
som ei underkjenning av dei palestinske flyktningane sin
rett til å vende heim. Eg vil med ein gong seie at når det
forslaget kjem opp, vil det få SV si støtte. Eg vil be Jag­
land om å vurdere dette i forhold til loven om retur og
loven om ikkje retur som finst i den israelske forfat­
ninga.
Thorbjørn Jagland (A): Spørsmålet om de pale­
stinske flyktningenes fremtid er sannsynligvis det van­
skeligste i forhandlingene mellom palestinere og israele­
re, som helt sikkert vil begynne igjen. Jeg ser ingen an­
nen mulighet for å løse det spørsmålet enn at det interna­
sjonale samfunn tar et klart ansvar for det. Det er ikke
mulig for de to partene å løse spørsmålet. Det fondet som
vi har tatt til orde for, og som vi håper kan følges opp av
andre land, er ikke ment å skulle undergrave internasjo­
nal lov og rett, men det er ment som et tiltak for å under­
støtte partenes mulighet til å komme fram til enighet. For
uansett hva de kommer fram til, uansett hvordan prinsip­
pet om retten til å vende tilbake skulle bli utformet i
praksis, er det sannsynligvis snakk om den største inter­
nasjonale aksjonen noensinne for å løse dette spørsmålet.
Man kommer ikke utenom kostnadene, uansett hvordan
dette løses. Derfor vi har tatt til orde for at Norge her bør
gå i bresjen, slik at man har noe å stille til rådighet for
partene den dagen de skulle komme til forhandlingsbor­
det igjen, slik at de kan få en mulighet til å løse antake­
ligvis det vanskeligste spørsmålet i fremtidige forhand­
linger.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Finn Martin Vallersnes (H): Utviklingsministerens
redegjørelse i Stortinget den 30. april gav en god oversikt
over status, utfordringer, videre muligheter og forbedrin­
ger for norsk utviklingsarbeid. Det er god grunn til å gle­
de seg med statsråden over 50 års engasjement på dette
området. Samtidig er det nødvendig å markere et jubile­
umsår med en ekstra grundig gjennomgang av de mål vi
har satt, arbeidsmåtene våre og de oppnådde resultatene.
Som det allerede har vært nevnt her i dag, står Høyre
sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti om Samar­
beidsregjeringens målsetting om å øke norsk utviklings­
bistand gradvis opp til 1 pst. av brutto nasjonalinntekt in­
nen 2005. Fra de 10 mill. kr en bevilget ved oppstarten i
1952, har dette økt til meget betydelige beløp i både na­
sjonal og internasjonal målestokk. Parallelt øker viktig­
heten av god evaluering av mål, arbeidsmåte og resultat­
oppnåelse. Når så store bevilgninger medgår til utvi­
klingsarbeid, påhviler det oss et tilsvarende stort ansvar
både overfor norske skattebetalere og ikke minst overfor
de tiltenkte mottakerne for å kunne redegjøre for en ef­
fektiv og målrettet bruk og forvaltning av midlene.
Høyre vil at Norge skal være en pådriver i arbeidet
med å videreutvikle evalueringsverktøyet innen bistands­
sektoren. Det krever en fortløpende vurdering av hvor­
dan målsettingene kan konkretiseres, utvikling av indika­
torer for måloppfyllelse og et internasjonalt arbeid for
felles forståelse av hva objektive kriterier er -- og utfor­
mingen av slike.
FNs millenniumsmål er et godt bidrag og blir en vik­
tig referanseramme. Norge bør spille en aktiv rolle i
UNDPs videre arbeid med indikatorutvikling. Det er
samtidig viktig å utforme styringsinstrumenter også for
kortsiktige effekter i utviklingspolitikken.
En vesentlig forutsetning for et effektivt og målrettet
utviklingsarbeid er at organisasjonen og forvaltningen
fortløpende tilpasses oppgaven. Det innebærer bl.a. klare
retningslinjer og kriterier for virksomheten, og at arbei­
det legges opp deretter på en rasjonell måte. Høyre er
derfor tilfreds med statsrådens initiativ til en bred evalue­
ring av hele bistandsforvaltningen hjemme og ute og ser

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
2002
2538
verdien av at et slikt moderniseringsarbeid også gjen­
nomføres innenfor rammen av Regjeringens prosjekt for
modernisering, desentralisering, effektivisering og for­
enkling av offentlig sektor. Det gjelder å få mest mulig ut
av hver krone til beste for verdens fattige, for det er fat­
tigdom det dreier seg om.
Regjeringen la i mars frem sin handlingsplan for be­
kjempelse av fattigdom i sør mot 2015. Planen er omfat­
tende, og den er befriende konkret. Det er bred politisk
enighet om å prioritere utdanning, helse og sosiale tje­
nester, med særlig vekt på bekjempelse av hiv og aids.
Planen vitner også om at Norge har høstet nyttige er­
faringer gjennom 50 års bistand. Skal vi nå målene om
fattigdomsbekjempelse, må det samtidig jobbes med
menneskerettigheter, med særlig vekt på kvinners situa­
sjon, men også med styresett, demokratisering, rettssik­
kerhet og kamp mot korrupsjon.
Krig bryter raskt ned resultatene av lang innsats mot
fattigdom. Fred og fredsarbeid er derfor grunnleggende
forutsetninger for å lykkes, og jeg registrerte med inter­
esse at også representanten Jagland i sitt innlegg gav ut­
trykk for at det var et hovedpoeng. Bistandstiltakene kan
søke å være fredsskapende i seg selv ved å fremme leve­
dyktige politiske og administrative strukturer, demokrati
og respekt for menneskerettigheter.
Norge har en større rolle i det internasjonale samfunn
enn hva en vanligvis kan forvente av et lite land med 4,5
millioner innbyggere. Det skyldes dels vårt store enga­
sjement i utviklingsarbeidet, men også de betydelige
oppgavene landet har påtatt seg som
-- leder av giverlandsgruppen for de palestinske områ­
dene
-- leder av Afghan Support Group
-- medlem av sanksjonskomiteen for Irak
-- mellommannsrolle i konflikten på Afrikas Horn, Sri
Lanka og i Midtøsten
-- medlem av Sikkerhetsrådet
Spørsmålet melder seg om en kunne oppnådd mer ved
å se på sammenhengen mellom land der Norge har en po­
litisk rolle, og land der vi prioriterer utviklingsbistanden.
Det kan være verd å vurdere om en ikke i enkelte tilfeller
ville få mer ut av bistanden ved å legge pengene der
Norge også kan spille en positiv politisk rolle for fred og
forsoning.
Statsråden gjennomgår i sin redegjørelse også samar­
beidslandene, som varslet i tilleggsproposisjonen. Som
det fremgår av årets budsjett, er vi opptatt av å konsentre­
re innsatsen. Utskiftninger på listen vil likevel forekom­
me, bl.a. som følge av endrede forutsetninger, som f.eks.
i Zimbabwe, som det vel er bred enighet om.
Jeg har få merknader til statsrådens gjennomgang,
men vil likevel knytte noen få kommentarer til vurderin­
gen av Rwanda.
Vi var fire medlemmer fra utenrikskomiteen som i ja­
nuar besøkte Rwanda i åtte dager i UNDPs regi. Det vil
føre for langt å redegjøre nå for de sterke inntrykkene
etter folkemordet i 1994, da vel 800 000 mennesker ble
drept på primitivt vis i løpet av 100 dager, mens verden
for øvrig betraktet blodbadet fra sidelinjen. Det var flykt­
ningleirene, leiren for reintegrering av barnesoldater og
besøk i overfylte fengsler. Det var også møte med sterke,
flotte enkeltmennesker -- ofte kvinner -- som både blant
landbefolkningen og i regjeringskontorene jobbet for
gradvis gjenoppbygging av tillit, storstilte forsoningspro­
sesser og for en skjør, sakte oppbygging av en stat bygd
på demokrati og på et -- i det landet -- tidligere ukjent
rettsvern.
Det kan fort bli feil om en legger for sterk vekt på så
kraftige inntrykk fra ett enkelt land. Rwanda er likevel et
eksempel på at en skal være varsom med hvor raskt en
krever store resultater. Landet har en Poverty Reduction
Strategy Plan som er utviklet med bred deltakelse fra
befolkningen, og som UNDP gir høy anerkjennelse. I
samarbeid med FN skal landet i sommer påbegynne retts­
prosessene mot de tiltalte fra 1994 ved sine spesielle folke­
domstoler -- de såkalte gacaca -- med en betydelig risiko
for nye etniske konflikter. Statsråden kan eventuelt utset­
te den endelige vurderingen av Rwanda til en ser hvor­
dan situasjonen for menneskerettigheter utvikler seg når
rettsoppgjøret kommer i gang.
En savner i slike sammenhenger en grundigere analy­
se av hva vi vil kalle kjerneelementene i oppstarten av et
nytt demokrati og rettssamfunn. Landene vil ha svært uli­
ke utgangspunkt og forutsetninger for hvilke krav en kan
stille til dem, og i hvilket tempo videre utvikling kan for­
ventes. Ut fra lokal kultur, tradisjon og historie vil inn­
pakningen måtte bli ulik. Vi kan bli klarere på hva vi
likevel mener er et minste felles multiplum, uten å for­
vente at tro kopier av våre vestlige demokratier er den
gode løsning for alle. Det avgjørende må være at det
foregår en styrt utvikling i riktig retning.
Gjeldslette samt handelstiltak og næringsutvikling er
også viktige deler av utviklingsarbeidet. Høyre imøteser
oppfølgingen av Strategien for norsk støtte til næringsut­
vikling i Sør, som ble lansert av Bondevik­regjeringen i
1999. Det er viktige milepæler at OECD­landene fra
nyttår har gjort bistanden ubundet, og at Norge fra 1. juli
innfører tollfri og kvotefri import fra de minst utviklede
landene -- MUL­landene. Høyre er tilfreds med Regjerin­
gens holdning til de utfordringene og mulighetene som
dette medfører for alle parter. I tillegg til innenlandske
konsekvenser vil den videre oppfølgingen kreve langsik­
tig og bevisst innsats i WTO­forhandlingene. Men jeg er
også enig med representanten Jagland i at en må samtidig
ha et skarpt blikk og se til at en ikke finner på nye teknis­
ke barrierer.
Vi ser frem til å bidra med løsninger til beste for dem
som trenger det mest: Verdens fattige er ikke «de andre»
-- de er en del av oss.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg var ein av dei heldige,
saman med Vallersnes og andre, som fekk vere med til
Rwanda, og det er jo gledeleg å sjå at Høgre no, i regje­
ring, rett og slett er meir bistandsvenleg. Det er absolutt
gledeleg å sjå.

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
2002 2539
Bistanden skal no meir eller mindre gjerast ubunden.
Samtidig er det særleg viktig å utvikle gode kontrollme­
kanismar for anbodsrundane for norskfinansierte pro­
sjekt, ikkje berre for at desse skal gå til norske aktørar,
men òg for at dei skal gjennomførast på ein korrekt og
lovleg måte. Dette er jo særleg viktig for næringslivspro­
sjekt, fordi desse medfører sterke økonomiske interesser.
Vi ser, som òg Jagland var inne på, at i forhandlingar
om handel kjem mange land til kort. Når det gjeld
SADCC­landa, er det ingen tvil om at Sør­Afrika i man­
ge tilfelle er mykje sterkare enn f.eks. Mosambik, som
ikkje klarer å ha ein oppegåande administrasjon på desse
områda.
Så det eg vil spørje om, er: Vil Høgre vere med på å
gje meir av styringa av handelen til FN? FN har jo eit
oppegåande apparat i UNCTAD, men er Høgre villig til å
vere med og styrkje FNs posisjon når det gjeld handel?
Finn Martin Vallersnes (H): Høyres innfallsvinkel
til utviklingsarbeid, bistand, har i flere år vært veldig
sterkt preget av interessen for hvordan en utvikler hande­
len i de aktuelle landene. Og det gjør at mekanismene
rundt den måten dette kan fremmes på, har vært et sen­
tralt tema i bistandsdebatten i mitt parti, selv om det ikke
på noen måte er noen motsetning mellom den interessen
og det at en samtidig diskuterer størrelsen på de bevilg­
ninger som gis.
For oss vil det være vesentlig at stimulering av handel
i utviklingslandene skjer i et nært samarbeid med andre
land, slik at man har en visshet for at det samlede resultat
blir positivt. Av det følger uten videre at det er åpenbart
at også de sider ved arbeidet som fremmes gjennom de
store internasjonale organisasjonene, bl.a. FN, er av de
nyttige redskapene for hvordan vi videreutvikler satsin­
gen på næringsutvikling i disse landene.
Åslaug Haga (Sp): Høyre er opptatt av handelens
rolle i utviklingssammenheng. Det hørte vi i valgkam­
pen, og det hører vi også om nå -- og det gjentas i en viss
forstand at en kanskje er mer opptatt av handel som vir­
kemiddel enn av bistand.
Men det er jo et faktum at på denne kloden vår er det
slik at de rike blir rikere, og de fattige blir fattigere -- det­
te som en konsekvens bl.a. av det internasjonale handels­
systemet slik vi kjenner det.
Så har jeg notert meg med interesse at utviklingsmi­
nisteren i et intervju med Nationen har lagt vekt på at
de fattigste landene har behov for en viss beskyttelse.
Hun gikk kanskje ikke så langt som jeg hadde ønsket,
men i hvert fall var det det som lå i tenkningen, at de
fattigste landene har behov for en viss grad av beskyt­
telse, ikke minst -- slik jeg tolket henne -- mens økono­
mien er i en oppbyggingsfase. Og da er det sjølsagt in­
teressant å vite hva regjeringspartneren Høyre, som er
så opptatt av handelens rolle, mener om dette. Så mitt
spørsmål er ganske enkelt: Mener Høyre at de fattigste
landene har behov for særlig beskyttelse gjennom
WTO­regelverket?
Finn Martin Vallersnes (H): Det er godt mulig at en
kan bli enig om det, men hvordan reglene skal utformes
som tiltak, vil jo være en diskusjon. For min del går jeg
da ut fra at dette er elementer som vi vil få rik anledning
til både å diskutere videre og få en forhåndsutredning om
når Regjeringen kommer med sin strategi for videre næ­
ringsutvikling. Det imøteser vi, og vi går til det arbeidet
med den klare innstilling at det er absolutt et aktuelt te­
ma.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Morten Høglund (FrP): Til tross for at Fremskritts­
partiet står temmelig alene i norsk politikk når det gjelder
bistand og utviklingshjelp, er det gledelig å registrere at
stadig flere nærmer seg oss i synet på hva som er aller
viktigst for en positiv utvikling i u­landene. Jeg tenker da
selvfølgelig på handel og åpne markeder som det beste
redskap for å bekjempe fattigdom på bred basis med
langvarig virkning.
Stadig flere, både i Norge og internasjonalt, som tidli­
gere var mer ensidig opptatt av virkemidler som bistand
og gjeldslette, innser nå at uten bedrede handelsvilkår vil
ikke utviklingslandene ha noen mulighet til å minske ga­
pet mellom deres og vår velstand.
Dette er en uhyre viktig erkjennelse, for den vil forhå­
pentligvis være med og dreie oppmerksomheten mot hva
som er viktig å oppnå. Et av de seneste tilskudd til listen
over aktører som tror på handel som virkemiddel, er den
britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam. De har meget
grundig redegjort for dette i rapporten «Rigged Rules
and Double Standards».
Det er interessant når en av Europas fremste hjelpe­
organisasjoner konkluderer med at det viktigste virke­
middel for fattigdomsbekjempelse er større inkludering
av u­landene i verdenshandelen.
Hovedproblemet med verdenshandelen i dag er at den
i altfor stor grad hindrer u­landene i å utnytte sitt poten­
sial som globale handelspartnere. Når utviklingsland ek­
sporterer til rike land, møter de tollbarrierer som koster
dem 100 milliarder dollar per år, noe som er dobbelt så
mye som de mottar i samlet bistand.
Den rike verdens landbrukspolitikk trekkes frem av
Oxfam, som av andre før dem, som et hovedproblem.
EU, USA, Japan, Norge og andre bruker 1 milliard dollar
om dagen i landbrukssubsidier -- subsidier som bl.a.
benyttes til å prise landbruksvarer under kostpris og
dermed utkonkurrere fattige lands bønder. I stedet for å
redusere subsidiene er de blitt stadig mer omfattende, til
stadig mer skade for u­landene. Man kan virkelig undres
om det er noen reell vilje til å endre u­landenes situasjon.
Vi ber innstendig utviklingsministeren og Regjerin­
gen starte arbeidet med å liberalisere og avsubsidiere
norsk landbrukspolitikk, samtidig som vi kan være med
og legge press på EU, USA, Japan og andre som virkelig
hindrer rettferdig handel. I noen få setninger i statsrådens
redegjørelse gjøres det prisverdig et poeng av å gå gjen­
nom norsk landbrukspolitikk og annen politikk for å se
virkningene av den for u­landene. Fremskrittspartiet vil

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
2002
2540
si at vi allerede vet mye om virkningene; tiden har kom­
met for å handle.
Der verdens toppledere samles, ser vi organisasjoner
som Attac og andre samles i mer eller mindre fredelige
demonstrasjoner mot kapitalisme, handel og rike lands
politikk. De skal etter sigende kjempe for de fattige, men
de kjemper mot det som virkelig ville hjulpet mot fattig­
dom. De er blitt forsvarere av de rike lands proteksjonis­
tiske og u­landsfiendtlige politikk. De burde jo ha mar­
sjert for frihandel og for åpenhet.
Utviklingsministeren har rett i at ikke alt handler om
ett virkemiddel i kampen for å fremme positiv utvikling.
De land som har nådd lengst i å bekjempe fattigdom, er
de samme land som jobber målbevisst for å få et fullver­
dig demokrati og rettssystem, hvor elitestyre gradvis
erstattes av et bredere folkestyre. Makthavere som etter­
lever egne lover og håndhever menneskerettighetene, er
ingen selvfølge i alle deler av verden, men det har vist
seg som et nyttig redskap for å gi befolkningen både håp
og muligheter.
Gjeldsproblemet til altfor mange land er med på å gjø­
re disse land til husmenn på den globale arena. Landene
blir etter hvert selvstendige bare i navnet, i realiteten sty­
res de av de som kontrollerer tilgangen på kreditt. Dette
skaper frustrasjon og mismot. Når vi går inn for gjelds­
lettetiltak, er imidlertid ikke det for å belønne regimer
som har hatt en ukritisk bruk av penger. Vi tror det er
viktig med en pekefinger og gode råd. Men det er også
viktig å gi land som kanskje bryter med årelangt diktatur
og vanstyre, en ny mulighet, en mulighet til å rydde opp
og ikke minst en mulighet for å la demokratiet overleve.
Og det tror vi kan være vanskelig når befolkningen opp­
lever at uansett hva man foretar seg, er det andre, utenfor
landets grenser, som tar alle effektiviseringsgevinster og
all økt verdiskapning.
Norge er som en av verdens ledende oljeeksportører i
en særstilling. Vi har gleden av å ha store ressurser av en
råvare hvor prisen i stor grad påvirkes av et meget oppe­
gående kartell. Vår fortjeneste er høy -- skyhøy -- men
dette har selvsagt den bieffekt at oljeimporterende land
betaler en høy pris, og for fattige land kan dette være
med og hindre igangsetting av ønsket industrialisering og
vekst. Vi konstaterer at vi har en oljepolitikk hvor vi til
og med går så langt som å drive produksjonsbegrensning
etter oppfordring fra OPEC for å holde oljeprisen på et
høyt nivå. Dette er en politikk som muligens er i Norges
kortsiktige interesse, men det er overhodet ikke en poli­
tikk som fremmer vekst i en global sammenheng. Og
vekst er som kjent det beste virkemiddel for å løfte den
fattige del av befolkningen ut av sin fattigdom.
Med dette som bakgrunn vil det ikke være urimelig at
Norge bidrar på andre måter til å fremme vekst for u­lan­
dene. Det hadde ikke vært urimelig at en viss andel av
våre oljeinntekter ble brukt for å kompensere negative
effekter av høy oljepris. Men dette må selvsagt være
midler som ikke hindrer nødvendige prioriteringer på
vårt eget statsbudsjett. Med andre ord: Midlene må ikke
inkluderes i den handlingsregelen, de må holdes atskilt
fra vårt innenlandske statsbudsjett. Samtidig er det selv­
sagt slik at midlene må brukes på en måte som virkelig
bidrar til utvikling, og ikke som mye av den tidligere bi­
standen, som på mange måter aldri gav noe grunnlag for
mottakerlandene til å arbeide seg ut av fattigdommen, og
som holdt bl.a. statsledere som Mugabe ved makten.
Satsing på helse er antakelig den aller beste måten vi
nå kan hjelpe u­landene på. Hiv/aids­, malaria­ og tuber­
kulosebekjempelse er noen av de satsingsområder vi bør
prioritere høyt. Nå registrerer vi at det også skjer fra
norsk side, for øvrig med full støtte fra Fremskrittsparti­
et. Men vi ønsker å flytte bevilgningene til dette området
til et eget utenlandsbudsjett, som da vil bety at bistand
ikke kommer i stedet for satsing på helse, eldreomsorg,
skole og kriminalitetsbekjempelse, men som et tillegg.
Det andre området i tillegg til helse hvor vi mener bi­
stand har noe for seg, er utdanning. Ikke minst vil satsing
på utdanning kunne gi mulighet for at også jenter vil
kunne få skolegang, noe de dessverre altfor ofte ikke får
muligheten til. Utdannelse er et godt middel mot mye,
ikke minst kulturell og religiøs undertrykkelse. I tillegg
ser vi som nevnt behovet for norsk støtte til gjeldslette.
Verden blir stadig bedre, flere kan i dag spise seg met­
te enn noen gang tidligere, flere barn vokser opp, flere
lærer å lese, gjennomsnittlig levealder øker. De fleste
faktorer peker i riktig retning, men som statsråden selv
sa, mye mangler fortsatt.
Etter 50 år med norsk bistand er det behov for etter­
tanke og forhåpentligvis nytenkning -- hva virker, hva
virker ikke, og hva virker best og raskest. Etter Frem­
skrittspartiets syn er dette etter hvert meget godt doku­
mentert. Vi ser at utviklingsministeren i sin redegjørelse
kommer med noen innrømmelser og forsiktige, positive
hentydninger, men vi er utålmodige, og vi venter i spen­
ning på en fornyet politikk fra Norges og de rike lands
side som tar u­landenes reelle interesser på alvor.
K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Haakon Blankenborg (A): Høglund og Framstegs­
partiet har ei fantastisk form for logikk: I ein del land
som mottek utviklingshjelp, er det diktatur, ergo: Der­
som ein droppar utviklingshjelpa, blir det demokrati.
Med andre ord: Der det ikkje finst utviklingshjelp, er det
demokrati, ifølgje Høglund -- ei interessant konstatering,
for slik er det naturlegvis ikkje.
Men det som er meir interessant hos Høglund, er at
han no vil bruke oljeoverskot til utviklingshjelp. Då kun­
ne Framstegspartiet vere med og støtte dei delane av ut­
viklingsbudsjettet som først og fremst går på helse og ut­
danning, i eit mykje større omfang enn det dei har gjort
tidlegare, utan å lage eit eige utviklingsbudsjett ved sidan
av -- dersom det er det ein no har kome på tanken av. Til­
bodet står der frå alle oss andre om å bli med og støtte ut­
viklingsbudsjettet slik det ligg. Men kanskje det då sma­
kar vondt å kalle det utviklingshjelp, eller utviklingssam­
arbeid, for Framstegspartiet. Pengane er der, budsjettet er

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
2002 2541
der -- det er berre å bli med og revidere politikken ein
smule.
Så trur eg også at Høglund burde skrive eller ringe til
Oxfam og spørje om dei er samde med han i at handel er
det einaste bidraget til utvikling. Det er det motsette Ox­
fam seier. Eg vil anbefale han å bruke begge sidene -- snu
arket når ein les det som Oxfam seier om behovet for
større og meir handel, og sjå på behovet for utviklings­
hjelp, som også Oxfam er ein sterk tilhengar av, men ik­
kje Høglund. Les begge sidene av arket, er eit godt råd.
Det siste punktet eg vil nemne her, er eit konkret
punkt, som Høglund ikkje nemnde spesielt no, men som
Framstegspartiet ofte er inne på, Midtausten, som er ei
akutt sak. Framstegspartiet har gjerne fjerna i praksis
omtrent heile løyvinga til Midtausten ut frå ein gitt argu­
mentasjon om demokrati osv. i dei palestinske områda.
Dersom ein no får på plass ei avtale der, er då helsinga
frå Framstegspartiet lykke til med handelen, og heller
inga hjelp til dei palestinske områda når det gjeld økono­
misk overføring?
Morten Høglund (FrP): For å ta Oxfam først: Jeg
har lest relativt mye i deres rapport, og jeg sa heller ikke
at handel var det eneste tiltaket som Oxfam beskrev, men
at det står øverst på listen som et av de viktigste. Det jeg
sa, var «inkludering av u­landene», og det de snakker
om, er bl.a. en rettferdig handel. De understreker betyd­
ningen av det.
Når det gjelder diktatur og bistand, har det nå også
vært en erkjennelse i resten av det norske politiske miljø
av at det å gi norsk bistand til regimer som konsekvent
bryter menneskerettighetene og ikke ser seg tjent med å
slå inn på en demokratisk vei, ikke er i noens interesse.
Men selvsagt er det ikke slik at de land som ikke får
norsk bistand, dermed lettere slår inn på en demokratisk
vei.
Blankenborg tok utgangspunkt i at Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett ikke inneholdt én krone til bi­
stand og utviklingshjelp. Det er heller ikke riktig. Alle
gjeldslettetiltak som var foreslått fra Regjeringens side,
lot vi stå urørt. Alt når det gjaldt helsebevilgninger, lot vi
stå urørt -- vi støttet opp under det som var. Og så godt
som all satsing på utdanning lot vi stå urørt. Så disse tre
områdene var også prioritert fra vår side ved statsbud­
sjettbehandlingen i fjor høst. Men innenfor en del andre
områder valgte vi å kutte relativt drastisk.
Så til Midtøsten. Nå får vi se hva som blir resultatet,
og hvilken oppbyggingsprosess som skal starte. Men i en
slik situasjon er selvfølgelig ikke handel et virkemiddel
som alene kan løse de utfordringene vi står overfor.
Fremskrittspartiet har også, senest i forbindelse med kri­
sen i Afghanistan, vært villig til å yte betydelige tilskudd
for å hjelpe til når en humanitær situasjon krever det.
Bjørn Jacobsen (SV): Framstegspartiet og Høglund
snakkar om liberalisering. Ser vi på dei norske bøndene,
er det ein ting som kjenneteiknar dei, og det er at dei er
små. På eitt område er dei store, noko som ofte undrar
folk i utlandet: Det er at ein kan kjøre i Noreg, og så kan
ein seie at der ser du eit slakteri, der ser du eit meieri. Po­
enget er at det er den norske bonden som eig dette gjen­
nom samvirketanken, som starta i England for godt og
vel 100 år sidan. Vi har sakte, men sikkert bygd opp ein
måte å regulere matproduksjonen på i Noreg. Eg snakka
seinast i går med ein produsent av svinekjøtt. Han sa: No
har vi nådd målet om å få balanse i marknaden. Bøndene
sjølve er inne og tek ansvar. Bøndene får delvis betalt frå
denne salen via løyvingar for å drive marknadstilpassing.
Ser Høglund at ein med ei fullstendig liberalisering av
dette opplegget vil rive ned det vi har prøvd å byggje
opp, og kanskje først og fremst hindre at ein får ei utvik­
ling i mange utviklingsland som går i retning av at ein
også der begynner å vidareforedle sine produkt? Proble­
met i dag for mange småbønder ute i verda er at ein ikkje
har noka vidareforedling. Éin ting er at ein ikkje får
kome inn på verdsmarknaden, ein annan ting er at ein
sjølvsagt også får det problemet at mat rett og slett rotnar
bort, fordi ein ikkje har industri som kan foredle dette
vidare. Ser Høglund desse konsekvensane av liberalise­
ringsforslaga sine?
Morten Høglund (FrP): Når det gjelder liberalise­
ring av handel med varer, møter jo u­landene problemer
med å eksportere råvarer, men problemene blir gjerne
større jo mer videreforedlede varene er. Det er noe av
den samme problemstillingen vi har med hensyn til norsk
fisk i forhold til EU -- vi selger fisken rå, og så viderefor­
edles den i Europa. Liberaliserer vi, og tar tak i noen av
de handelshindringene og problemene som u­landene
virkelig møter, får vi gjort noe med dette, og u­landene
får tatt nye initiativ til å skape industri og videreforedle
sine egne råvarer. Dét er i dag et hovedproblem, med den
innretningen tollsatsene har i mange deler av verden.
Selvfølgelig vil en liberalisering og en avsubsidiering av
norsk landbruk ha konsekvenser i Norge, og selvfølgelig
er det begrenset hva man kan forlange gjennomført over
natten. Men vi ønsker å se en retning, at man peker ut en
kurs. Det er nok riktig at man innenfor bøndenes egne or­
ganisasjoner og sirkler har sett at dette er noe som kom­
mer, og at man må forholde seg til det, men det kommer
veldig sent, og det kommer i veldig liten grad, og det er
behov for et stort trykk for å få ytterligere tiltak her. Vi
tror at vi fra politisk side har mye å gjøre i forhold til å
sette på dette trykket, slik at vi også fra norsk side kan
være stolte av den politikken vi fører overfor u­landene,
selv om den i en global sammenheng selvfølgelig betyr
forsvinnende lite i forhold til det aktører som EU og
USA står for.
Inge Lønning (H): Utenriksministeren, Høyres parti­
leder, uttalte i et intervju i forrige uke at det kan virke
som om oljepengene «brenner i lommen» til Carl I.
Hagen. Det er jo i seg selv et dramatisk bilde, men på
Dagsrevyen ble det gjort enda mer dramatisk, for der ble
det sagt at han hadde hevdet at Carl I. Hagen brenner
oljepenger i lommene.
Når jeg kom til å tenke på dette, var det fordi det mest
overraskende elementet i Høglunds innlegg var den ven­

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
2002
2542
dingen hvor han kom til at nå kan også Fremskrittspartiet
godt tenke seg å bruke bistandsmidler, men på én betin­
gelse, at det er oljepenger og ikke normale penger som
brukes. Til det kan det jo være mange ting å si. Realiteten
er at enten man nå bokfører det over ett eller to budsjet­
ter, er det en totaløkning av utgiftsrammene det er snakk
om, og av og til kan man få inntrykk av at akkurat det er
Fremskrittspartiets høyeste målsetting i øyeblikket -- å få
økt de totale utgiftsrammene for den norske stat. Men
den andre innfallsvinkel er jo brukerne av disse pengene,
mottagerne -- de vil formodentlig ikke merke vesentlig
forskjell om pengene er oljepenger eller andre penger, og
det er det som for meg er det store tankekors. Hvorfor er
det helt OK fra Fremskrittspartiets side at man bruker
penger på ordinære bistandstiltak, bare disse pengene
kommer fra oljeformuen og ikke andre steder fra? Hvis
den kritikken som Fremskrittspartiet hele tiden har ført
mot norsk bistandspolitikk, fremdeles er gjeldende, må
jo den være like gjeldende om pengene er av det ene eller
det andre eller det tredje slaget. Jeg skulle svært gjerne få
en oppklaring av dette fra Høglunds side. Er dette bi­
standspolitikk, eller er det bare et mål om å øke de nors­
ke statsutgiftene mest mulig?
Morten Høglund (FrP): Vår kritikk mot norsk bi­
stand generelt står fast, men som jeg understreket i et
replikkordskifte med representanten Blankenborg, har
vi på noen områder, først og fremst helse, utdanning og
gjeldslettetiltak, også innenfor det ordinære statsbudsjet­
tet vært villig til å være med på til dels meget store be­
vilgninger, og jeg understreket for så vidt også i mitt inn­
legg at det var denne delen av bistanden vi så for oss
skulle omfattes. Jeg brukte en argumentasjon i forhold til
vår olje­ og energipolitikk -- som gir oss en veldig høy
fortjeneste, bl.a. som følge av at vi samarbeider, kanskje
for nært etter vår mening, med et kartell som OPEC -- og
derav kom kanskje begrepet oljepenger. Vi snakket om et
utenlandsbudsjett, et budsjett med midler som benyttes i
utlandet, og som ikke har en inflasjonsdrivende virkning
i Norge, og som altså ikke bidrar til et press på renten,
som vi selvsagt er enig i at vi bør unngå. Dette bør jo
være det enkleste å tenke seg: Penger som ikke fører til et
press på norsk rente, må jo være penger som benyttes i
helt andre deler av verden. Derfor burde det antakelig
være veldig lett å starte å bygge opp et utenlandsbudsjett
knyttet til deler av bistanden.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Bjørn Jacobsen (SV): For oss i SV er det fint å sjå at
vi har ein utviklingsminister som er veldig engasjert, og
som legg fram ei god utgreiing om utviklingspolitikken.
Det er ikkje alt vi er einige i, og det er det eg har tenkt
å bruke ca. 10 minutt på.
Det er litt skuffande at utgreiinga nok ein gong blir
halden utan at det blir referert til konkrete resultat av den
norske bistanden. Folk vil ikkje i lengda godta at 14 mil­
liardar kr skal brukast årleg utan at vi kan seie klarare frå
om kva desse pengane går til. SV har tidlegare etterlyst at
utgreiinga i større grad burde orientere seg mot oppsum­
mering av resultat og erfaringar, og ikkje berre dei lange
linjene framover. Det ville ha tvinga oss til å sjå litt meir
kritisk på kva som blir oppnådd og ikkje. For folk flest i
Noreg ville det også vore lettare å følgje med i bistands­
debatten -- kva som går bra, og kva som går dårleg. Det
ville etter mitt skjønn støtte opp under det viktigaste i all
bistand: kontakten frå folk til folk, som byggjer på infor­
masjon og gjev engasjement.
Der eg elles ikkje er einig, kan det ha noko å gjera
med ulik grad av tiltru til dei systema som omgjev bi­
standen, og som skal setje i verk den viljen som finst i
det norske folk til å bidra til ei meir rettvis verd. Sjølv
gjorde eg meg ei erfaring for nokre år tilbake, då eg job­
ba med bistand. Vi hadde laga ein plan om opplæring
innafor landbrukssamvirke, fleire av oss hadde jobba
tverrkulturelt -- og alle desse fine orda som gjaldt då -- vi
hadde fått laga masse papir og reiste rundt for at dette
skulle bli best mogleg. Vi kom fram til den første lands­
byen for å informere om kva vi hadde jobba med, og det­
te såg veldig bra ut. Så bad vi dei om å gjere seg klare til
neste møte, der vi skulle kome og undervise. Det blei litt
stille, men så var det ein kar som sa at det skulle nok gå
bra, om vi får tak i han som kan lese, så skal vi få han til
å lese desse dokumenta for oss. Så vi fekk oss på ein
måte ein skikkeleg «trøkk seksten» og måtte revurdere
alle planar. Vi måtte ned på eit endå lågare nivå. Vi måtte
i samarbeid med andre folkeorganisasjonar prøve å få til
alfabetisering.
Vi må heile tida spørje oss om bistand kjem fram til
dei som treng det mest, og om krav om system som byg­
gjer opp rundt bistand, tener dette formålet. Nyleg blei
det lagt fram ein rapport frå det såkalla SAPRIN­nettver­
ket som viser at strukturtilpassing via Verdsbanken på
fleire felt har svekt økonomien i dei aktuelle landa og
heller fremma fattigdom. Vi må spørje oss om dei han­
delsregima som ein no søkjer å byggje opp gjennom
WTO, verkeleg tener dei fattigaste.
Utviklingsministeren seier vi må byggje ned handels­
hinder og slette gjeld. Det siste er det lett å vere einig i,
men å byggje ned handelshinder kan verke stikk i strid
med formålet om at dette skal skape vekst i sør. For det
første har vi ein enorm overproduksjon i det vestlege
landbruket for tida, ein overproduksjon som berre ventar
på å bli dumpa i sør. Og i mange høve gjev vi bort denne
overproduksjonen og kallar det bistand eller naudhjelp,
noko som kan øydeleggje lokalproduksjonen. Marknads­
delar heiter det på fint, men det er i realiteten ein bein­
hard kamp for småbonden om å få selje varene sine på
ein lokal marknad. Den lokale bonden kan ha problem
med å konkurrere lokalt, så det å tenkje seg at han skal
klare seg globalt, er ikkje så lett å sjå. Vi snakkar eigent­
leg om å ha rett til å verne sin eigen marknad, proteksjo­
nisme -- etter mitt skjønn eit positivt omgrep når det blir
brukt på rette måten.
Noreg har òg behov for det, om vi ønskjer å ta heile
landet i bruk. Vi skal ha eit landbruk som utnyttar det
vesle ressursgrunnlaget vi har, til å produsere mat. Når vi
gjer det på ein økologisk måte, utan for mykje bruk av

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
2002 2543
sprøytemiddel, kunstgjødsel og kraftfôr -- importert
kraftfôr til og med -- vil det likevel vere mykje att som vi
kan leggje ut til frihandel. Eller kanskje vi ikkje burde
leggje det ut til frihandel, men einsidig seie at det vi ikkje
klarar å produsere sjølve, skal vi i hovudsak la landa i sør
forsyne oss med. Vi er i ein situasjon der det ikkje er
uvanleg at ei vanleg norsk ku et 12--14 kg kraftfôr, som i
verste fall kan vere importert frå Sudan. Dette er ein
landbrukspolitikk som vi ikkje kan sjå framtida i augo
med. Slik produksjon må ned. Det må praktiserast ein
produksjon ut frå ressursgrunnlaget i Noreg. Men då er vi
også i den situasjonen at vi kan seie at dette vernar vi om
-- akkurat som Lesotho eller Botswana kan gjere det sa­
me.
Skal vi byggje ned handelshindra, er eg redd for at det
då blir dei sterkastes rett som vil gjelde. Vi må få ein
meir rettferdig handel i verda, og ingenting er i vegen for
å dra FN inn på denne banen. UNCTAD, FNs handelsor­
ganisasjon, har stelt med dette lenge, men har ikkje fått
autoritet nok på området. Den store fordelen med å la FN
få overbyggjande makt her er at ein då får med seg litt
demokrati på kjøpet. At det i tillegg gjev FN meir status,
er jo heller ikkje heilt til å kimse av.
Vi står framfor toppmøtet i Johannesburg om bere­
kraftig utvikling. Eg spurde utanriksministeren for ei
stund sidan her i salen om kva mål Noreg hadde sett seg
for arbeidet her heime, for å vise at vi hadde gjort noko.
Eg fekk til svar at eg hadde spurt feil statsråd, og at na­
sjonal strategi, for ikkje å snakke om nasjonal agenda, ik­
kje høyrde til UDs arbeidsfelt. Eg er einig med miljøbe­
vegelsen, som påstår at det aldri skulle ha lege i UD, og
vore UD sitt ansvar, men ille blir det når ein ikkje veit
om at ein jobbar med dette i departementet. Økologisk
landbruk, alternativ energi osv. -- det er i det heile teke
mange ting som har lege under Lokal Agenda 21, som
folk i Noreg har drive med, anten det er frivillige organi­
sasjonar, massevis av kommunar eller enkeltmenneske.
På ein måte er det ingen som veit kva Lokal Agenda 21
er, men alle driv med det i det daglege. Dette skulle vi
hatt med i kofferten til Johannesburg, for å vise at også
Noreg går føre. Det ville jo òg vore litt artig for norske
kommunar å få vite at det arbeidet dei gjorde, blei verd­
sett.
Då er det betre med Regjeringas handlingsplan mot
fattigdom, ikkje minst vektlegginga av dei ulike landas
eigne fattigdomsstrategiar. SV er svært glad for ein plan
som peikar langt fram i tid, og som lykkast i å få fram
kor omfattande og komplekse fattigdomsproblema er. Eg
saknar likevel ei grundig drøfting av dei konfliktane som
vil kunne oppstå på bakgrunn av at ein tenkjer seg å for­
drive fattigdommen. I alle høve må ein tenkje seg at ver­
diar skal fordelast betre, og ein må kanskje til og med
endre på eigarstrukturar. Forholdet mellom gjevarsida og
mottakarsida knytt opp til makt burde ha vore drøfta my­
kje meir i utgreiinga. Vi hadde då fått ein betre debatt her
i salen, fordi vi hadde visst meir om kva vi legg av vilkår
i bistanden vår. Det kan godt hende vi då hadde fått eit
skikkeleg bevis på at f.eks. våre krav om menneskerettar
og godt styresett verkeleg stimulerer gode krefter i utvi­
klingslanda, eller at vi fekk fram eksempel som det eg
viste til frå SAPRIN­rapporten, om at bistand kan gripe
inn i maktkonstellasjonar i samarbeidsland på ein sånn
måte at det ikkje tener dei fattigaste.
Med fare for å tenkje for mykje ut frå norske forhold
vil eg påstå at det Noreg aller mest har å bidra med inter­
nasjonalt, er bondesamfunnet si samvirkebygging og
arbeidarrørsla si ibuande fordeling gjennom kamp for
lønn og sosiale gode. Men er det dette vi dreg med oss ut
saman med mykje pengar, fredsinitiativ og utrøtteleg
kamp for FN? Eg stiller spørsmålet, for eg vil at vi skal
ha ein best mogleg debatt om desse spørsmåla, så i alle
fall vi i denne salen er klare over kva for eit ideologisk
grunnlag vi gjev bistand på. Då vil vi vere betre i stand til
å sjå dei maktstrukturane vi støttar opp om, eller prøver å
rive ned ute.
Eg må berre bla litt, president, for eg ser at det går
over alle støvelskaft med tida!
Det er svært påfallande at ikkje Midtausten blir nemnt
med eit ord i utgreiinga -- ordet «palestinsk» er for så vidt
nemnt -- for det er ikkje berre utanriksministeren sitt
bord. Det meste av den norske støtta til Midtausten går
over bistandsbudsjettet, bl.a. 165 mill. kr over regionløy­
ving og tilskot til flyktningar. Vi har brukt ca.
2 milliardar kr sidan 1993, og mykje av det som er bygt
for desse pengane, er øydelagt, mykje den siste tida, som
folkets hus i Nablus og statistisk sentralbyrå. Det er mer­
keleg at ein i utgreiinga ikkje har med nokon vurderingar
av dette. Er statsråden redd for å ta i Midtausten­proble­
matikken på grunn av at det er så nært oss, og at debatten
går dagleg? I Afghanistan har Noreg ei dobbeltrolle ved
at vi deltek i både krigen og freden. Har vi eit avklart for­
hold til kva vi driv med i Afghanistan? Er det sivilbe­
folkninga sitt ve og vel vi tenkjer mest på, eller er det
våre allierte sine maktstrategiar for regionen som tel
mest? Trivst vi i rolla der vi er både krigsherre og bi­
standsgjevar, og kan desse to rollene ha motsette interes­
ser? Det er viktig at utviklingsministeren legg vekt på
bl.a. Afrika, som elles ikkje får så mykje merksemd i den
aktuelle debatten, men ho kan ikkje la dei sakene som
folk i Noreg akkurat no er mest opptekne av, liggje av
den grunn.
Presidenten: Presidenten vil gi representanten ros for
å ha tilpasset seg klokken på en utmerket måte.
Det blir replikkordskifte.
Christopher Stensaker (FrP): Da jeg var på konfe­
ranse for utvikling i Monterrey i Mexico, ble mange av
de tingene som er tatt opp i debatten her, belyst.
Fremskrittspartiet er litt kritisk til hvordan pengene
brukes. Vi har en bistand på 12,1 milliarder kr siste år, og
mitt inntrykk er at de andre partiene har en lettvint om­
gang med andres penger.
På 20 år har befolkningen i verden økt med
1,6 milliarder mennesker. Vi mener også at utvikling
skapes ikke utenfra, men inne i et land. Mange afrikans­
ke land hevdet at «they want trade before aid». Vi i
Fremskrittspartiet har vært en pådriver og mener at en

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
2002
2544
viktig del av dette er bl.a. å slette gjeld. Men selvfølgelig
vil Fremskrittspartiet også vurdere korrupsjon og hva
som foregår i interne og eksterne kriger når man vurderer
hvilken hjelp som skal gis. Vi ser også at det er veldig
mange hjelpeorganisasjoner som det kanskje hadde vært
en fordel å samle til færre, for dermed å ha bedre kon­
troll. Når det gjelder giverlandenes bruttonasjonalinn­
tekt, har Norge kommet opp på 0,9 pst. FN­målet er
0,7 pst, og Amerika ligger på 0,1 pst.
Jeg vil da spørre Jacobsen, som forsvarer den norske
bonden: Mener representanten at den varen som de fleste
u­land kan selge, nemlig jordbruksprodukter, ikke skal
kjøpes av Norge, for å beskytte norsk landbruk?
Bjørn Jacobsen (SV): Det var mykje fint å ta tak i
der, det var BNI, og det var først og fremst det å slette
gjeld. Eg er glad for at Framstegspartiet vil slette gjeld.
Men så er spørsmålet om vi driv ein landbrukspolitikk
i Noreg som gjer det umogleg for fattige land å delta i
handelen med jordbruksprodukt. Nei, sjølvsagt ikkje,
men vi må vere villige til å seie at dette kan vi ikkje berre
sleppe heilt fritt. Vi kan ikkje la marknaden ordne dette.
Vi veit også at først og fremst må vi få inn ord som øko­
logi og det å drive på ein berekraftig måte. Dette får vi
ikkje utan vidare. Eg skulle ha vore glad dersom markna­
den kunne ha løyst dei problema. Eg har til og med trua
norske bønder med at dersom vi ikkje får opp norsk pro­
duksjon av enkelte økologiske varer, så må vi heller seie
at vi må få fri import av dei. Marknaden kan absolutt
brukast på visse område.
Det er internasjonal samhandel og internasjonal soli­
daritet som vil klare å få verdsproduksjonen av mat til å
gå i balanse. Til det krevst det både internasjonale avtalar
og internasjonale forhandlingar, og ikkje liberalisme.
Inge Lønning (H): Jeg lyttet med stor interesse til re­
presentanten Jacobsens innlegg, men var litt i tvil under­
veis om det var et innlegg i norsk landbruksdebatt eller et
innlegg i norsk utviklingsdebatt. Jeg hadde en slags for­
nemmelse av at det første egentlig spilte en større rolle
enn det siste i Jacobsens innlegg, og det er vel kanskje
noe av det problemet vi sleper med oss i Norge i denne
sammenheng. Vi har relativt lett for å praktisere dobbelt
bokholderi i den måten vi forholder oss på når det gjelder
handelspolitikk og utvikling.
Nå la representanten Jacobsen frem en hel filosofi
omkring begrepet proteksjonisme, som, så vidt jeg for­
stod, Jacobsen anser som et positivt ladet begrep. Han
føyde riktignok til: dersom det blir praktisert riktig. Det
er jo en ganske vesentlig tilføyelse. Jeg skulle gjerne ut­
fordre Jacobsen litt på hva som er en riktig praktisering
av proteksjonisme. Er det en riktig form for proteksjonis­
me når USA beskytter sin stålindustri mot f.eks. Europa?
Var det en riktig form for proteksjonisme da Albania --
som jeg hadde den blandede fornøyelse av å besøke før
det store omskiftet i Europa -- praktiserte en absolutt her­
metisk innestengt økonomi, som førte landet tilbake til
middelalderen i løpet av noen tiår? Betyr det noe i
Jacobsens verdensbilde når det gjelder handel, at det
faktisk er slik at frihandelsutviklingen har ført til at antal­
let fattige i verden er redusert ganske kraftig i løpet av de
seneste år?
Problemet med Jacobsens tilføyelse -- «når det blir
brukt på rette måten» -- er jo at han egentlig krever at
hvert enkelt land skal ha sitt eget regelsett og bestemme
selv. Det er jo vel og bra. Men hvordan skal det bli sam­
spill, dersom alle skal ha sitt eget sett av spilleregler?
Bjørn Jacobsen (SV): Å verne mot -- proteksjonisme
betyr å verne mot -- vil for dei fleste landa gjelde anten
for område av næringslivet eller for andre delar av sam­
funnet som det vil vere behov for å verne. Vi veit f.eks.
at Canada bruker enorme midlar på kulturproteksjonis­
me, for dei vil behalde sin kulturarv, dei vil ikkje drukne
f.eks. i kultur frå USA. Det finst massevis av måtar å ver­
ne ting som ein vil verne om, på. Inge Lønning veit jo at
vi i SV har vore med på å stø, saman med Høgre, dette
med tollfridom for dei minst utvikla landa. Eg skal vere
einig med Inge Lønning i at handel fremmar utvikling.
Handel fører fleire folk ut av fattigdom. Eg er heilt klart
einig i det. Der er eg kanskje litt frekk som seier at pro­
teksjonismen er bra -- den er bra dersom den er interna­
sjonal, dersom den berre er FN­basert, dersom vi lar det
vere eit demokratisk grunnlag for å forhandle om protek­
sjonisme, der alle er med. Det er slik vi har bygd Noreg.
Slik er andre land òg bygde. Slik skal vi delvis byggje
verda, gjennom forhandlingar, samforståing osv. Da blir
det ein proteksjonisme som kan bli akseptert av andre
partar, fordi ein forstår at det er behov for å verne visse
delar av eit lands interesser. At eg kanskje burde ha fun­
ne betre og fleire eksempel enn norsk landbruk, skal eg
vere einig i, og eg kjem nok tilbake til det seinare.
Lars Rise (KrF): Jeg festet meg ved representanten
Jacobsens spørsmål om Norge trives i rollen som både
krigsherre og bistandsgiver i Afghanistan. Jeg synes nå
det er på tide at SV kan forklare hva egentlig SVs strategi
skulle være for Afghanistan. Vi hørte jo Kristin Halvor­
sen si ganske mange ganger at for hver dag det bombes i
Afghanistan, styrkes Taliban. Så ifølge SV er antakelig
nå Taliban sterkere enn noensinne. Vi la merke til at SV
på et tidspunkt sluttet å fremme forslag om å stanse
bombingen. Jeg har lyst til å spørre representanten Bjørn
Jacobsen: Hva er egentlig SVs strategi?
Vi så i helgen at regjeringssjefen Karzai ble hyllet av
tusener i sin hjemby Kandahar. Jeg må spørre SV om
Taliban, ifølge SV, fortsatt burde ha sittet ved makten i
Afghanistan. Det må jo være konklusjonen på den poli­
tikken SV har hevdet i denne salen. Burde terroristnett­
verket al­Qaida fått være i fred til å fremme sin planleg­
ging av terroristaksjoner? Vi vet at Taliban sikkert drev
en ganske god jordbrukspolitikk, for de produserte jo
voldsomt med opium -- 10 tonn opium pr. år på 1970­tal­
let, og det vokste til 1 200 tonn i 1989 og 4 600 tonn i
1999. Men de var nok avhengig av en ganske globalisert
handel for å få til dette, og var temmelig sikkert ikke til­
henger av den proteksjonismen som SV står for. Jeg vil
gjerne at Bjørn Jacobsen nå forklarer om SV mener at

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
2002 2545
Taliban fortsatt burde sittet ved makten, og hvis ikke:
Hva er SVs strategi for å få et endret styre i Afghanistan?
Bjørn Jacobsen (SV): Eg kan forsikre representanten
Rise om at ingen gledde seg meir enn SV då det viste seg
at Taliban­styret fall -- eg var nær ved å seie fortare enn
svint, iallfall fortare enn mange hadde rekna med. Det vi
trudde -- der eg sjølv, SV og for så vidt andre tok feil --
var at krigen faktisk skulle vare lenger. Hittil har den vel
kravd, seier uoffisielle informasjonar, ca. 3 000 sivile
menneskeliv. Derfor stiller vi spørsmål heile tida, for det
er dilemma i norsk politikk når vi både skal ha krigsherre­
rolla og også skal ha utviklingsrolla. Vi bad om f.eks.
bombestans tidlegare, i fjor haust, nettopp for at bistan­
den skulle bli meir effektiv. Vi må heile tida halde disku­
sjonen oppe om det er mogleg å drive bistand, samtidig
som ein skal drive med maktstrategiar. Representanten
Rise nemnde sjølv dette med opium, det er tal som viser
at produksjonen har gått opp. Vi veit at det er planar om
ei oljeleidning som er veldig strategisk, gjennom Afgha­
nistan. Så det eg vil spørje utviklingsministeren om, er
korleis vi avbalanserer dette. Det er to roller, anten vi vil
det eller ikkje.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Lars Rise (KrF): Først vil jeg takke utviklingsminis­
ter Hilde Frafjord Johnson for en god og utdypende rede­
gjørelse. Jeg vil også gjerne benytte anledningen til å tak­
ke statsråden for at hun har fått Norge til å bidra med å få
etablert en bred enighet i arbeidet for bekjempelse av fat­
tigdom. Det er også positivt at det er blitt en del av hand­
lingsplanen å bygge allianser internasjonalt for å fremme
en politikk for utvikling som det kan være bred enighet
om.
De utfordringene utviklingsland står overfor, kan se
håpløse ut, men jeg har tro på at en negativ trend kan en­
dres. Mange har kritisert Monterrey­konferansen og ut­
trykt skuffelse over resultatene, men jeg mener FN med
konferansen grep en historisk mulighet til å få løftet fat­
tigdomsproblemet mye høyere opp på den politiske
agenda hos mange av verdens ledere. Bare det at så man­
ge statsledere var samlet for første gang for å drøfte
finansiering av utvikling, var et stort fremskritt i seg selv.
Selv om ikke alle forventninger ble innfridd, var vi her
vitne til en betydelig endring av forståelsen av utvi­
klingspolitikkens betydning, ikke minst i USA. Det at det
nå er enighet om å halvere verdens fattige fra 1990­nivå­
et innen 2015, gir også håp om at fattigdom faktisk kan
utslettes, om vi virkelig vil. 100 millioner lever i dag i
ekstrem fattigdom. De trenger hjelp, og de trenger hjel­
pen nå.
Vi har en moralsk forpliktelse til å hjelpe dem som
trenger det, og norsk bistandspolitikk har alltid fokusert
på de svakeste av de svakeste. Det er positivt at Regjerin­
gens handlingsplan har tallfestet et mål om at 40 pst. av
vår bilaterale bistand skal gå til de minst utviklede lande­
ne, de såkalte MUL­landene. Slik kan vi sikre at disse
landene får kapital, da det er svært vanskelig for dem å få
kapital fra andre kilder. Også innad i landene fokuserer
vi på de svakeste, de som trenger vår hjelp mest.
Det er ikke tilfeldig at Kofi Annan startet sitt freds­
prisforedrag med å fortelle om den vesle jenta som var i
ferd med å bli født i Afghanistan. De svakeste i verden i
dag er barn, de er jenter, de kommer fra land preget av
krig, nød og konflikt. Kristelig Folkeparti har alltid vært
opptatt av barnas rettigheter og arbeidet for at barn skal
sikres et verdig liv og en god oppvekst.
Onsdag starter FNs spesialsesjon for barn i New
York. Det er en milepæl i den internasjonale satsingen
for styrking av barns rettigheter og velferd. For Norge er
det viktig at vi setter barns grunnleggende rettigheter i
fokus: retten til liv, helse og utdanning og retten til ikke å
bli utsatt for vold. Og jeg vet at utviklingsministeren i sin
tale på barnetoppmøtet vil fokusere på kommersiell sek­
suell utnyttelse av barn. En slik sesjon trengs dessverre,
for UNICEF bekrefter at barnesexindustrien vinner ter­
reng og er i ferd med å utvikle seg til å bli en av verdens
største vekstbransjer. Handel med kvinner og barn blir
bare overgått i tall av narkotika og våpenhandel. Det har
lenge vært en avskyelig hemmelighet at barn blir kom­
mersielt seksuelt unyttet, solgt til sexhandel og prostitu­
sjon, kidnappet og innesperret på bordell, og at menn rei­
ser på ferie for å ha sex med mindreårige. Folk ønsker
ikke å høre om dette, og derfor har overgrepene blitt
skjult. Dette må ikke få lov til å fortsette. Barn er vår
framtid, men de trenger hjelp i dag. Det er vanskelig å
forestille seg verre brudd på menneskerettighetene enn
handel med barn for seksuelle formål. Millioner av barn
verden over er blitt tvunget inn i situasjoner der de blir
grovt utnyttet til prostitusjon og barnepornografi. Det er
vår tids systematiske slavehandel.
Seksuell utnyttelse av barn er alltid skadelig. Barn er
aldri samtykkende seksualpartnere, barn er alltid ofre.
Lidelsene er uendelige, og skadene er i mange tilfeller
permanente. Ifølge FNs barnekonvensjon med tilleggs­
protokoll har et barn rett til å bli beskyttet mot alle for­
mer for vold, seksuell utnyttelse og skadelig arbeid, og
det har rett til utdannelse og helseomsorg. Alle disse ret­
tighetene brytes når et barn blir kommersielt utnyttet.
Jeg er derfor glad for at Samarbeidsregjeringen har
forpliktet seg til å øke støtten til utdanning til 15 pst. av
den samlede bistanden. Utdanning er et av de mest sen­
trale virkemidlene for å bekjempe fattigdom og fremme
en bærekraftig utvikling. Grunnutdanning til kvinner og
jenter har gitt best avkastning. Utdannelse gir selvrespekt
og mulighet til et annet levebrød enn kommersiell sek­
suell utnyttelse. Utdanning fører til færre barnefødsler,
det fremmer likestilling, det gir familien bedre helse og
kvinner høyere inntekt. Utdanning er grunnleggende for
å bygge landet, og derfor er det også så sentralt blant FNs
tusenårsmål.
Jeg er glad for at utdanning skal få en enda større
plass innen deler av utviklingssamarbeidet og den huma­
nitære bistanden, og jeg ser med spenning fram til arbei­
det utviklingsministeren har satt i gang for å utforme en
utdanningsstrategi som kan sikre en grunnutdanning til
alle. Jeg håper også at statsråden vil bidra til at Norge

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
2002
2546
sørger for at utdanning blir en sentral del av Johannes­
burg­erklæringen for en bærekraftig utvikling.
Jeg er også glad for at barn, ungdom og kvinner skal
prioriteres når det gjelder helse. Klarest sammenheng
mellom utvikling og helse ser en i kampen mot hiv/aids.
Det er ubegripelig å forstå at 3 millioner mennesker døde
av aids i fjor. Hele landsbyer i Afrika ligger øde. Igjen
står besteforeldre med ansvar for store barneflokker.
Også mange barn er hivsmittet. Hivsmitte og aids har
også hatt en stor innvirkning på den kommersielle seksu­
elle utnyttelsen av barn. For det første har det økt antall
foreldreløse barn og således presset disse barna ut på et
arbeidsmarked der de er sårbare for seksuell utnyttelse.
For det andre har misforståelse rundt aidsfrykten ført til
et krav om stadig yngre sexpartnere. Det florerer myter
om at sex med jomfruer kan kurere aids. I Afrika hører
en om grelle og uhyggelige eksempler på at spedbarn har
blitt voldtatt for å kurere menn for aids. Kampen mot hiv/
aids må fortsette, og jeg er glad for at Regjeringen vil
prioritere dette arbeidet.
Samarbeidsregjeringen har nå forpliktet seg til årlig å
bevilge 1 pst. av BNI til bistand innen 2005. Når vi prio­
riterer utviklingshjelpen på topp, blir det også viktig å si­
kre at pengene blir godt og effektivt utnyttet. Det er der­
for et hovedanliggende å snakke om hele settet av indre
forutsetninger for utvikling og om et godt styresett i vi­
deste forstand. Utviklingshjelpen blir nå rettet mot de
stater som fremmer et godt styresett, da det har vist seg
mest effektivt. Et godt styresett er en forutsetning for ut­
vikling. Ved å kanalisere utviklingshjelpen til frivillige
organisasjoner kan en gi hjelp til de fattigste uten å støtte
opp under et ineffektivt eller korrupt regime.
En demokratisk utvikling med bred folkelig deltakelse
er av stor betydning for å øke ansvarligheten blant politi­
kere og i forvaltningen, og i kampen mot korrupsjon. I
denne sammenheng er politiske partier viktige. I Norge
har vi god erfaring med partipolitikk og partivirke, og vi
har kunnskaper som utviklingsland kan dra nytte av i sin
demokratiseringsprosess.
Opprettelsen av et norsk senter for demokratisamar­
beid er spennende. Det er et tiltak som flere partier og de­
res sideorganisasjoner støtter opp om, og jeg tror at vi
sammen skal kunne formidle verdiene av flerpartisystem
og frie valg. Målene i utviklingspolitikken er mange -- så
også tiltakene.
Når vi fører en så offensiv politikk, må vi også sørge
for at vi har en hensiktsmessig organisering av ut­
viklingssamarbeidet her hjemme. Utviklingsministeren
varslet i sin redegjørelse at hun vil evaluere UD og NO­
RAD. Målet er at vi skal ha mest mulig bistand for hver
krone. Det er positivt at statsråden rekner med at en bred
gjennomgang og evaluering kan være avsluttet allerede
om fem måneder. En god og effektiv bistandspolitikk
forutsetter tilstrekkelig kapasitet til planlegging, gjen­
nomføring og oppfølging. Jeg er derfor glad for at Regje­
ringen ikke bare setter søkelyset på et godt styresett i
andre land, men også viser vilje til en kritisk gjennom­
gang av vår egen forvaltning. Jeg er også glad for at ut­
viklingsministeren så sterkt understreket at fred og ut­
vikling henger sammen, og at satsing på fred innebærer
utvikling og bekjempelse av fattigdom.
Mahatma Gandhi sa en gang: «We have enough for
everyone's need, but not for everyone's greed.»
Dersom vi tar for oss de pågående kriger og konflik­
ter, er det også i stor grad grådighet som utløser krig.
Ifølge State of the World hadde en fjerdedel av de 49
krigene og væpnede konfliktene som pågikk i 2000, en
ressursdimensjon i den forstand at lovlig eller ulovlig ut­
nyttelse av ressursene bidrog til å utløse krig, forverre
krig og finansiere krig. Og vi har mange grelle eksempler
på hvordan land som er rike på naturressurser, faktisk har
vært herjet av borgerkrig i mange år. Angola er ett ek­
sempel. De har enorme diamant­ og oljeforekomster, og
det har ført til brutale borgerkriger gjennom 25 år. Fire
millioner mennesker har flyktet. Én million mennesker er
avhengig av utenlandsk matvarehjelp. Vi har også mange
andre eksempler på hvordan diamanter og olje utløser
krig. Sierra Leone ble av FN­ambassadøren i landet be­
skrevet på denne måten: Årsaken til konflikten er dia­
manter, diamanter, diamanter. Og konflikten om diaman­
ter har fra FNs side utløst noen av de største fredsbeva­
rende aksjonene og vilje til å satse enorme ressurser på
militære aksjoner.
Det er mitt håp at vi i fremtiden kan se en tilsvarende
vilje til å satse på en tidlig varsling av potensielle kon­
flikter. Arbeid med fredsprosesser og dialog mellom
konfliktparter er vanligvis billigere enn å finansiere krig.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Christopher Stensaker (FrP): Mange u­land er blitt
en kortholder der andre putter penger inn og utviklingen
har stått stille. Mange statsledere er redd for en utvikling
som truer deres posisjon, og demokratisering hindres av
korrupsjon og bestikkelser. Et flertall trenger heller ikke
å være et demokrati i vestlig forstand. Demokratiserings­
prosessen trues også av at mange makthavere bruker ytre
hjelp til å sikre sin egen posisjon. Hva mener represen­
tanten Rise om dette?
Som et eksempel på hva mange sa på konferansen i
Mexico, kan representanten fra Sierra Leone nevnes.
Han sa at landet måtte behandles spesielt fordi borger­
krigen var over. De er klar over at godt lederskap og
finansiering er viktig, og de trenger derfor finansiering
og investering utenfra kanalisert gjennom landets ledere,
og gjeldssletting. Han sa videre at handelen er viktig for
utvikling av landet, men at utviklede land da må åpne
sine grenser for import fra landet.
Subsidier på landbruk er dyrt både for giverland og
mottakerland, noe som WTOs kommende generalsekre­
tær i et møte med utenrikskomiteen også sa. Skattebeta­
lerne betaler to ganger -- først gjennom skatten til å betale
subsidiene, så gjennom å betale for dyre jordbrukspro­
dukter. Dersom man ønsker å støtte jordbrukerne fordi de
er hyggelige mennesker, må man gjerne gjøre det. Men
det hjelper ikke de fattige i verden som prøver å selge
sine jordbruksprodukter, som er det eneste de kan handle
med. Dette setter selvfølgelig norske bønder i kok, og jeg

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
2002 2547
skal ikke ta denne debatten her, men spørre representan­
ten Rise: Vil Kristelig Folkeparti i regjering åpne for fri­
ere handel med jordbruksvarer?
Lars Rise (KrF): Når det gjelder statsledere som
først og fremst er ute etter å sikre sin egen posisjon, har
vi fått en veldig god gjennomgang av utviklingsministe­
ren med hensyn til hvordan Norge vil følge en lang rekke
land som har vært viktige samarbeidsland for Norge.
Hun nevnte i sin redegjørelse, som jeg håper representan­
ten Stensaker fulgte godt med i, flere land, bl.a. Zimbabwe,
Mali, Madagaskar og Rwanda. Det er klart at denne vekt­
leggingen på et godt styresett vil være veldig viktig når
det gjelder kanalisering av midler og til hvilke land.
Representanten Stensaker burde tenke nøye gjennom
hva som er grunnen til at USA på den konferansen han
var til stede på i Mexico, varslet en opptrapping av bi­
standen med 5 milliarder dollar årlig. Det må jo bety at
USA har oppdaget at bistand faktisk virker, og at det er
nødvendig å øke nivået på bistanden. Jeg hadde håpet at
det kanskje var den viktigste lærdommen vi kunne ta
med oss fra konferansen i Mexico.
Når det gjelder den sittende regjerings vilje til å åpne
opp for større import fra u­land, er det både i Sem­erklæ­
ringen og i Regjeringens handlingsplan for fattigdomsbe­
kjempelse varslet at den sittende regjering ønsker å redu­
sere handelsrestriksjoner og åpne opp for større import
fra u­land.
Bjørn Jacobsen (SV): Først litt til dette med oljefon­
det og barnearbeid. Eg synest Lars Rise snakka godt og
engasjert om dette med barnearbeid og dei problema det
skaper. Men kan representanten Rise kome med nokon
tankar rundt dette med oljefondet sine investeringar?
Kva synest Kristeleg Folkeparti om stoda, slik som den
framstår i media i dag?
Elles vil eg gå litt tilbake til Midtausten -- 2 milliar­
dar kr har vi brukt der sia 1990­talet. I dag ligg det meste
av resultatet av dette i ruinar, smadra av den israelske
krigsmaskinen. Det palestinske sjølvstyret, som blei
etablert gjennom Oslo­prosessen, står no ribba tilbake,
og dei menneskelege lidingane dei siste vekene har vore
svært store på palestinsk side. Dette burde gjere den
norske utviklingsministeren såpass rasande at ein iallfall
kunne høyre om det i ei slik utgreiing, men situasjonen i
Midtausten blir knapt nemnd, og det i så nøkterne orde­
lag at det er direkte provoserande. Også statsministeren
er svært forsiktig når han snakkar om Midtausten, og han
fortset å jamstille dei to partane -- få partane saman, er
liksom slagordet.
Tradisjonelt har Kristeleg Folkeparti vore eit av dei
partia på Stortinget som har vist størst toleranse overfor
Israel. Kva meiner eigenleg Kristeleg Folkeparti om den
siste utviklinga i Midtausten? Meiner ikkje Kristeleg
Folkeparti også at Israel må bere hovudansvaret for den
situasjonen ein no er oppe i, og at det må stillast sterkare
krav til Israel om å få til politiske løysingar?
Eg håper representanten Rise kan tenkje seg å kome
SV litt i møte på dette området. For skal vi få til fred i
Midtausten, må vi også kunne klare å ha ein konkret og
realistisk debatt i Noreg, ein debatt som gjev resultat og
som skaper semje om at ting må skje.
Lars Rise (KrF): Jeg tror det er nokså bred enighet i
denne sal om at vi alle ønsker en fredelig utvikling i
Midtøsten. Når representanten Jacobsen inviterer til å
legge hovedansvaret på én av partene, vet jeg ikke om
jeg vil være helt med på det, i hvert fall ikke når han sier
at Israel må bære hovedansvaret. Vi vet at de voldshand­
linger som vi har sett de siste 18--19 måneder, har vært
utløst av en sterk vilje til bruk av selvmordsterrorister, og
det har vært en forferdelig situasjon i Israel, hvor man må
gå i utrygghet og usikkerhet med hensyn til når neste
bombe vil sprenges. Så det er altfor enkelt å si at Israel
må bære hovedansvaret. Vi har ikke tro på at vold er løs­
ningen på problemene, og jeg tror kanskje litt for mange
har bare militære løsninger i hodet. Men det Norge nå
bør gjøre, er å bidra til å få partene sammen i en dialog,
og da må vi være mer opptatt av det enn av å fordele
skyld mellom partene.
Når det gjelder spørsmålet om oljefondet og barne­
arbeid, hadde sentrumsregjeringen en ganske bred gjen­
nomgang av mulighetene for å styre hvor disse plasserin­
gene skal foregå, og vi fikk en leksjon i hvor vanskelig
det kan være. Men nå er det også besluttet at uttrekkings­
mekanismen også skal gjøres gjeldende på menneskeretts­
området. Det er klart at det er komplisert å få dette til.
Det har vært oppe i salen her flere ganger. SV har vært
veldig engasjert i dette, og vi har vært engasjerte. Det
står ikke på vilje når det gjelder å få til en styring av hvor
oljefondets midler plasseres, og det kommer til å få økt
fokus i tiden framover.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Åslaug Haga (Sp): Jeg vil begynne med å konstatere
at det er svært gledelig at nobelprisvinner Aung San Suu
Kyi er løslatt fra husarrest. Hennes mot og utholdenhet er
beundringsverdig, og hun har gjort det lett for det inter­
nasjonale samfunn å støtte hennes sak. Men veien fram
til demokrati og frihet er fortsatt svært lang i Burma.
Aung San Suu Kyis løslatelse må derfor ikke bidra til at
presset på Burma fra det internasjonale samfunn reduse­
res. Engasjementet fra regjeringer, parlamentarikere og
frivillige organisasjoner må fortsette.
Senterpartiet er godt fornøyd med utviklingsministe­
rens redegjørelse. Den bekrefter kloke prioriteringer som
et bredt flertall på Stortinget støtter, og som gradvis er
blitt utviklet over 50 år med norsk bistand. Det legges
ikke opp til eksperimenter i bistandspolitikken framover.
Det er det heller ikke behov for. Vi ser fram til budsjettet
til høsten og forventer at Regjeringa tar et solid skritt i
retning av å nå målet om 1 pst. av BNI i bistand.
Utviklingsministeren har lagt opp til en bred evalue­
ring og gjennomgang av hele bistandsforvaltningen både
hjemme og ute. Vi vil gi honnør til dette initiativet. I tid­
ligere tider hadde vi i Norge en relativt stormfull debatt
om hvor mye midler som skulle gå til bistandsforvalt­

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
2002
2548
ning. Dette var periodevis en perspektivløs debatt hvor
bistandseffektivitet ble målt i hvor stor andel av hver bi­
standskrone som gikk til administrasjon, uten hensynta­
gen til hvilken form for bistand det var snakk om. Etter
hvert har forståelsen økt for at den mest effektive bistan­
den ofte er den mest arbeidsintensive bistanden sett fra
giverens side, slik som institusjons­ og organisasjons­
utvikling. Pr. i dag tror vi at en av de største svakhetene i
bistandsadministrasjonen ligger i evnen til å følge opp
styrende organer i multilaterale organisasjoner. Dette er
et usedvanlig viktig arbeid, hvor det med godt håndverk
er mulig å bidra til å legge føringer for organisasjonenes
kurs. På viktige områder har Norge mye å tilføre. Det er
behov for administrativ kapasitet for å følge opp de sty­
rende organene, og det er behov for drevne personer som
kan multilateralismens irrganger. Vi forventer at dette
forholdet blir grundig drøftet i den pågående gjennom­
gangen.
I redegjørelsen var statsråden opptatt av rammebetin­
gelser og sammenhenger mellom politikkområder. Jeg
vil dvele litt ved dette med utgangspunkt i WTO, i olje­
fondet og i oppfølgingskonferansen om bærekraftig ut­
vikling, Rio+10.
Bistand alene løfter ikke fattige land opp av fattig­
dommen, slik utviklingsministeren sjøl understreket i
redegjørelsen. Interne og eksterne forhold spiller inn.
Rammebetingelsene knyttet til internasjonal handel blir
stadig viktigere for utviklingsland. Senterpartiet er opp­
tatt av at WTO­regelverket ikke tar tilstrekkelig hensyn
til de fattigste landene. Land som er i en oppbyggings­
fase av økonomien, har behov for beskyttelse i langt stør­
re grad enn land som har en velutviklet markedsøkono­
mi. Det er enkelt nok å se hen til vår egen utvikling. Ut­
viklingslandene må få beskytte sin egen industri i en
oppbyggingsfase, på samme måte som vi fikk beskytte
vår. De fattigste landenes behov for beskyttelse må ivare­
tas langt bedre i WTO enn hva som er tilfellet i dag. Likt
regelverk for alle land -- som WTO baserer seg på -- slår
fundamentalt ulikt ut i land som står på ulike utviklings­
trinn. I de forestående WTO­forhandlingene må det være
en hovedoppgave for Norge å bidra til å sikre de fattigste
landene tilstrekkelig beskyttelse.
De fattigste landene kommer ofte dårlig ut i interna­
sjonale forhandlinger fordi de mangler institusjoner og
kompetanse som gjør dem i stand til å ivareta sine særli­
ge interesser. Norge bør, i langt større grad enn i dag,
bruke bistandsmidler til å gjøre de fattigste landene i
stand til å ivareta sine interesser i WTO­forhandlingene.
Dette handler om kortsiktig innsats, i forhold til at lande­
ne får mulighet til å være fysisk til stede i forhandlinge­
ne, og det handler om mer langsiktig innsats, i forhold til
kompetanse og institusjonsutvikling på handelsområdet.
Presseoppslag om investeringer som er gjort av olje­
fondet, er særdeles deprimerende lesning. Utviklingsmi­
nisteren bør engasjere seg kraftig i å bidra til at Regjerin­
ga straks utvikler etiske retningslinjer for bruk av olje­
fondet. Det er dokumentert at norske investeringer via
oljefondet har vidtrekkende negative konsekvenser i for­
hold til mennesker i utviklingsland. De menneskene vi
prøver å hjelpe med bistand, undergraver vi parallelt ved
å investere vår formue i selskaper som bryter ned miljøet,
og som bidrar til å forringe folks humanitære situasjon
gjennom investeringer i f.eks. mineproduksjon og i sel­
skaper som benytter barnearbeid. Dette må ganske enkelt
opphøre. Det vi ser, er opprørende og uverdig. Vi vet at
det er gjort betydelige framskritt når det gjelder å finne
mekanismer som sikrer at man ivaretar etikken ved in­
vesteringer.
Rio+10­konferansen i Johannesburg på ettersomme­
ren er svært viktig. Den er viktig for oss alle fordi den
griper fatt i vår klodes to største utfordringer, nemlig
kampen for miljøet og kampen mot fattigdommen. I lys
av kontinuerlig miljøforringelse, uverdig fattigdom og
nyfattigdom må konferansen i Johannesburg føre fram til
konkrete handlingsplaner og definerte mål. Det holder
ikke for verdens fattige at konferansen ender med et øns­
ke om at verden burde ha sett annerledes ut. Konferansen
må evne å si hvordan vi skal komme videre, og hvordan
verden kan se annerledes ut. Den må definere en klar
handlingsplan, med etterprøvbare målsettinger og økono­
miske ressurser tilgjengelig. Dette er uhyre krevende,
men konferansen gir nettopp denne muligheten. I lys av
konferansens betydning vil Senterpartiet oppfordre stats­
ministeren til å holde en redegjørelse for Stortinget om
forberedelsesprosessen og norske ambisjoner og mål for
konferansen. Vi ber utviklingsministeren bidra til at så
kan skje.
I motsetning til utviklingsministeren mener vi at kon­
feransen om finansiering for utvikling i Monterrey i
Mexico i mars ikke viste at de rike landene har forstått at
bidrag til kampen mot fattigdom også er bidrag til å sikre
global sikkerhet. Etter hendelsene 11. september i fjor
hadde vi langt større forventninger til denne konferansen.
Rio+10 gir anledning til å rette opp manglende konkreti­
sering og handlingsplaner fra Monterrey. Vår felles klo­
de trenger forpliktelser, både i forhold til miljø og i for­
hold til fattigdom. Vi kan ikke la flere sjanser gå fra oss.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Christopher Stensaker (FrP): Hvor effektivt bistands­
penger blir brukt på dem som trenger det mest, er avhen­
gig av landets styresett.
Det bringer meg over på et av spørsmålene i denne de­
batten. De som har vært forkjempere for en vestlig fler­
partimodell, blir av noen beskyldt for at det er vestlig
kulturimperialisme, at den afrikanske demokratiseringen
har skjedd uten tilstrekkelig afrikansk involvering.
Spørsmålet er: Må Afrika virkelig demokratiseres? Sva­
ret er vel: Både ja og nei. Her må man huske på at den af­
rikanske kulturen i stor grad baserer seg på stammetilhø­
righet, på lojalitet overfor stamme og familie -- og i
mindre grad overfor landets styre.
I mine samtaler med vanlige folk i Afrika oppdaget
jeg at mye av den vestlige tenkemåten faller på sten­
grunn. Et eksempel er: Aids er den hyppigste dødsårsa­
ken i Rwanda. På spørsmål fra meg om ikke bruk av kon­
domer ville ha bedret situasjonen, var svaret at det ble det

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
2002 2549
ikke barn av. Barn var de avhengig av, skulle slekten sik­
res i alderdommen. Da får man på en måte forholdet med
hvem som kommer først, høna eller egget -- det ene er av­
hengig av det andre.
Det neste spørsmålet i denne debatten er hvor legitimt
og fruktbart den vestlige innblandingen i Afrika egentlig
er. Er det på tide med en afrikanisering av demokratiene,
eller er dette en modningsprosess som ikke er fullført?
Svaret må vel være ja. Mitt spørsmål er da: Hva er repre­
sentantens syn på dette?
Åslaug Haga (Sp): Det er en interessant debatt repre­
sentanten Stensaker reiser, og som vi for noen år sia had­
de fruktbare meningsutvekslinger om i forbindelse med
norsk bistand. Jeg skulle gjerne sett at vi også i dag kan­
skje hadde tort å gå mer inn i den typen debatt enn det vi
gjør. Personlig har jeg -- ikke minst etter å ha bodd en
god del i utlandet, hvor kultur og tankesett er helt anner­
ledes -- slitt mye i forhold til om det er grunnleggende
kulturimperialisme vi bedriver når vi bl.a. bedriver bi­
stand.
Etter å ha gått solide runder med meg sjøl og tenkt
gjennom disse tingene, kom jeg mer og mer til at vi skal
vokte oss i dette landskapet. Men det er samtidig slik at
det dog finnes en del helt grunnleggende verdier som vi
med respekt for mennesket må ta utgangspunkt i. Derfor
er aspekter knyttet til menneskerettigheter, knyttet til in­
dividuell frihet, som ikke minst også har med kjønn å
gjøre, altså rettigheter knyttet til det å være barn, så
grunnleggende og så elementære at man bør bygge en­
hver samfunnsutvikling på dem.
Jeg mener at hele debatten om bistanden bør ta ut­
gangspunkt i at det er en del elementære og helt grunn­
leggende forestillinger om hva vi mener er menneske­
verd, som skal ligge i bunnen. Velger man å ta det som ut­
gangspunkt, tror jeg en vil finne at det meste av det vi be­
driver innenfor bistand, er uproblematisk, men jeg syns
det er klokt periodevis å ta noen debatter på dette feltet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Trine Skei Grande (V): Vi markerer i år 50­årsjubi­
leet for norsk bistand. Norge har i disse årene vært i
fremste rekke i arbeidet for solidaritet med utviklingslan­
dene. Sjøl om det har skjedd store framskritt for enkelte
av verdens fattige land, er utfordringene likevel fortsatt
betydelige. En stor del av verdens befolkning lever fort­
satt på et eksistensminimum. En betydelig del lever i en
akutt og livstruende nødsituasjon.
FNs erklæring ved tusenårsskiftet trekker opp svært
viktige, men også svært ambisiøse mål for utviklingsar­
beidet, bl.a. en halvering av den andelen av verdens be­
folkning som lever i ytterst fattigdom. Venstre støtter
disse målsettingene. Det er ambisiøse mål, de er vanske­
lige å nå, men dette bør være det fremste store internasjo­
nale løftet framover.
Jeg slutter meg til utviklingsministerens vurdering av
at disse målene kan nås gjennom at vi styrker innsatsen
på flere områder. Gjeldslettelser, investeringer, adgang
til nye markeder og bistand er alle viktige faktorer for ut­
viklingen av de fattige landene. Samtidig er demokratisk
utvikling en nødvendig forutsetning for rettferdig forde­
ling av vekst og vern om menneskerettigheter.
Før Samarbeidsregjeringa la fram statsbudsjettet i
høst ble det stadig hevdet, bl.a. fra Arbeiderpartiet, at Re­
gjeringa kom til å redusere bistanden. Venstre var også
med rundt bordet, og vi kunne bevise at Arbeiderpartiets
spådommer var feil. Tvert imot er norsk bistand rekord­
høy, og Regjeringa har som mål å øke bistandsbudsjettet
til 1 pst. av bruttonasjonalinntekten innen 2005.
Regjeringa har også lagt fram en handlingsplan for
bekjempelse av fattigdom i sør som vil være grunnleg­
gende for norsk utviklingspolitikk framover.
Utviklingsministeren la i sin redegjørelse vekt på at
den norske handlingsplanen må være svært ambisiøs for
å nå målene i tusenårsplanen. Det skal derfor for første
gang gjennomføres en bred evaluering og gjennomgang
av hele bistandsforvaltningen, slik at norsk bistand kan
bli enda bedre. Venstre hilser en slik evaluering velkom­
men.
Bistand er fremdeles et nødvendig virkemiddel i ut­
viklingspolitikken. Mer av den norske bistanden må ret­
tes mot demokratibygging og styrking av menneskeret­
tighetene.
Demokrati er en nødvendig forutsetning for å sikre
menneskerettighetene og en mer sosialt rettferdig utvik­
ling. Det er også en viktig forutsetning for økonomisk ut­
vikling. Uten et styresett hvor befolkningen kan kaste
sine ledere ved valg, skapes det ikke tillit til en stabil so­
sial og politisk utvikling, noe som igjen er nødvendig for
å sikre nye investeringer. Venstre mener derfor at Norge
må stille krav til respekt for demokrati og menneskeret­
tigheter også overfor sine samarbeidsland.
Mange brudd på menneskerettighetene retter seg spe­
sielt mot kvinner og barn. Oppmerksomheten om disse
overgrepene har imidlertid vært altfor liten. Bruk av barn
som soldater må bekjempes. Tilgang til utdanning og ar­
beid, stemmerett, kamp mot seksuelle og andre fysiske
overgrep, ikke minst i krig, og tiltak mot bruk av om­
skjæring er områder hvor Norge må intensivere sitt ar­
beid. Dødsstraff kan ikke aksepteres verken i krig eller
fred. Norge må arbeide for et verdensomspennende for­
bud mot gjennomføring av dødsstraffdommer.
Internasjonaliseringen av næringslivet konfronterer
norske bedrifter med nye etiske og legale forpliktelser.
Venstre mener det er viktig at norske bedrifter inkluderer
menneskerettighetshensyn i sin utenlandsstrategi. Norske
bedrifter bør sikre høye standarder for arbeids­ og pro­
duksjonsforhold og ta samfunnsansvar i de landene de
opererer i.
Det sivile samfunn og de frivillige organisasjonene
spiller en svært viktig rolle i utviklingspolitikken. De fri­
villige organisasjonene bidrar til utvikling av organisa­
sjoner i mottakerlandene både som vaktbikkjer og kritis­
ke korrektiver. Dette er en helt nødvendig del av arbeidet
for utvikling.
Venstre vil understreke at det ikke må stilles for stren­
ge krav til profesjonalisering av de frivillige organisasjo­

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
Trykt 24/5 2002
2002
2550
nene for å kunne delta i bistandsarbeidet. Det vil skape
en altfor stor avstand og et altfor stort byråkrati. De fri­
villige organisasjonenes styrke ligger nettopp i det sterke
folkelige engasjementet. Dette må alltid ligge til grunn.
Flere frivillige organisasjoner enn de fem store må kunne
bidra i bistandsarbeidet.
Utviklingsministeren varslet at Regjeringa vil foreslå
å etablere et separat ungdomsprogram under Fredskorp­
sets ledelse, som vil støtte opp om de mange ungdomsut­
vekslingsprogrammene som drives av en rekke frivillige
organisasjoner. Det skal også etableres et ungdomspanel
med representanter utvalgt fra ungdommens egne organi­
sasjoner. Dette panelet skal kunne vurdere utviklings­
politikken kritisk.
Venstre mener dette er meget viktige initiativ. Det gir
ungdom større innflytelse og bedre mulighet til å arbeide
internasjonalt. Frivillige ungdomsorganisasjoner har al­
lerede sammen med likesinnede organisasjoner i utvik­
lingsland utviklet samarbeidsprosjekt. For eksempel et
prosjekt jeg kjenner godt sjøl, et prosjekt som norske 4H
har i samarbeid med sin søsterorganisasjon i Gambia.
Det må satses ytterligere på å utvikle flere slike gode lo­
kale prosjekt som skaper engasjement også her i Norge.
Som ledd i demokratisk utvikling er det nødvendig
med støtte til å bygge opp politiske partier i utviklings­
land. Vi skal ikke eksportere vårt partisystem, men bidra
til å støtte utvikling av flerpartisystem, gjennomføring av
frie valg og fremme flere unge og flere kvinnelige politi­
kere. Venstre har lenge samarbeidet med søsterpartier
rundt omkring i verden og har svært gode erfaringer med
det arbeidet, både når det gjelder hva vi kan bidra med til
utvikling i andre land, og når det gjelder å hente ideer
utenfra. Det er svært positivt av Regjeringa å etablere et
norsk senter for demokratistøtte som skal bidra til å styr­
ke slikt demokratiarbeid.
Regjeringa har bestemt at Norge skal slutte seg til de
internasjonale straffetiltakene mot president Mugabe i
Zimbabwe og hans nære støttespillere. Venstre støtter de
vedtakene. Det er viktig å styrke det internasjonale pres­
set mot Mugabe og hans regjering. Norge må bidra til å
få myndighetene i Zimbabwe til å respektere menneske­
rettighetene og demokratiske spilleregler, stanse den po­
litiske volden og arbeide for nasjonal forsoning.
Det er også viktig å fokusere på konsekvensene uroen
i Zimbabwe har for landene omkring. Zimbabwe har tra­
disjonelt vært det sørlige Afrikas matkammer, og på
grunn av tørke, men også på grunn av Mugabes politikk i
Zimbabwe, vil jeg rette oppmerksomheten mot de huma­
nitære katastrofene som i dag er under oppseiling i to av
Norges hovedsamarbeidsland, Zambia og Malawi. Flere
millioner mennesker er i fare for å sulte. Det er en svært
dramatisk situasjon, og den krever øyeblikkelig hand­
ling.
Bistand er sentralt for utvikling, men økt markedsad­
gang for utviklingslandene er like viktig. For å sikre ut­
vikling blant verdens fattige land må disse landene få
større innpass på verdensmarkedet. Norge må bli en på­
driver for at de neste forhandlingene i WTO reelt ivaretar
utviklingslandenes interesser.
I tillegg til å arbeide for økt stabilitet og ansvarlighet i
de globale finansmarkedene må Norge øke bistanden til
institusjons­ og kompetansebygging i mottakerlandene.
Ikke minst er det viktig at de fattige landene får tilgang
til ny teknologi. Norge må være en aktiv bidragsyter til
debatten om alternative former for utviklingsfinansier­
ing.
Sletting av gjeld er kanskje det viktigste enkelttiltak
for utvikling i mange fattige land. Det er svært viktig at
Regjeringas gjeldsplan følges opp for å gjøre det interna­
sjonale gjeldsslettingsinitiativet mer robust. Gjeldsslet­
ting må gis raskere for de land som har vist sterk vilje til
reform og fattigdomsbekjempelse. Norge må også
sammen med andre kreditorland intensivere arbeidet for
å samordne ytterligere gjeldssletting. Det bør opprettes
internasjonale kredittilsynsmekanismer for å sikre en an­
svarlig utlånspolitikk nasjonalt og internasjonalt.
Dette har kanskje vært en av de første debattene om
utenrikspolitikk som ikke har vært preget av den 11. sep­
tember. Men kanskje handler den også litt om 11. sep­
tember. Arbeidet for demokrati og arbeidet mot fattig­
dom er også viktig i kampen mot terrorisme. Eller som
en forfatter sa i New York Times for noen dager siden:
Fanger du en terrorist som kommer fra et folk uten håp,
skaper du ti terrorister. Fanger du en terrorist fra et folk
som har håp, så fanger du en terrorist.
Gunhild Øyangen (A): Det er gledelig at det er bred
politisk enighet om hovedtrekkene i utviklingspolitikken.
Norge er et rikt land, hvor folk heldigvis er opptatt av de
svære utfordringene som møter mennesker som ikke har
vært så heldige med sitt fødested.
En milliard mennesker lever i dyp fattigdom. Tusen­
årsmålene er ambisiøse, og det kreves et internasjonalt
krafttak. Etter at en rekke sentrale aktører reduserte sin
bistand på 1990­tallet, er det bra at f.eks. EU og USA har
varslet konkrete opptrapppingsplaner, og at drøftelsene i
Monterrey i Mexico i mars i år viste at de rike landene nå
har forstått at kampen mot fattigdom også er en kamp for
global sikkerhet.
Konferansen om finansiering av utvikling tok noen
viktige skritt framover, men det er fortsatt et problem at
det ikke er tilstrekkelig vilje til å finansiere FNs virksom­
het og å ta nye virkemidler i bruk. Det er knyttet forvent­
ninger til FNs spesialsesjon for barn som starter i disse
dager. Det er all grunn til å glede seg over at tusenvis av
barn allerede er reddet etter at det globale vaksineinitiati­
vet for barn, GAVI, har trådt i kraft. Her viste den forrige
regjeringen at det nytter å gå foran på nye områder. Jeg
vil også nevne at Norge har ratifisert ILO­konvensjonen
mot de verste formene for barnearbeid. Konvensjonen
danner et forpliktende rammeverk for vårt samarbeid
med en rekke utviklingsland. Jeg regner med at Regjerin­
gen vil følge opp disse viktige satsingsområdene for å
bedre barns situasjon.
Jeg ser fram til å delta på matvaretoppmøtet i Roma,
Johannesburg­konferansen og Rio+10 til høsten. Verden
er i besittelse av enorme kunnskaper både om fattig­
domsproblemene og miljøproblemene. Det store spørs­

Forhandlinger i Stortinget nr. 172
6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
S 2001--2002
2002 2551
(Øyangen)
målet er om vi har de riktige virkemidlene, og ikke minst
om vi er villige til å bruke dem. Det er mitt håp at disse
konferansene vil føre oss noen skritt lenger i riktig ret­
ning.
Samarbeidsregjeringen fører videre mange tiltak som
Stoltenberg­regjeringen la stor vekt på. Det gjelder bl.a.
satsingen på godt styresett. Jeg tror det er viktig også for
oppslutningen om bistandsarbeidet i Norge at folk kan
føle seg trygge på at innsatsen støtter regimer som frem­
mer en demokratisk utvikling, og som ivaretar grunnleg­
gende menneskerettigheter. Slik jeg tolker det, er det
også kriterier som statsråden har lagt stor vekt på i vurde­
ringen av samarbeidsland. Vi vet at bistand har liten po­
sitiv effekt i land med dårlig styresett. Derfor var det
f.eks. riktig å avvikle Zimbabwe som prioritert samar­
beidsland. Godt styresett betyr demokratisering, rettfer­
dig fordeling, respekt for menneskerettighetene, korrup­
sjonsbekjempelse og ansvarlig ressursforvaltning. Det
handler også om likestilling mellom kjønnene.
Jeg er glad for statsrådens erkjennelse av at interna­
sjonale rammebetingelser, som f.eks. kjøreregler for han­
del, ofte kan påvirke utviklingen i et land mer enn bi­
stand. Dette fikk vi et sterkt inntrykk av ved besøk av
WTOs nye generaldirektør, dr. Supachai Panitchpakdi.
Det blir en viktig oppgave for den norske regjering i
WTO­forhandlingene å bidra positivt til at landbruks­
spørsmålene får en løsning som tjener utviklingslandene.
Det var en viktig beslutning å innføre tollfrihet for
MUL­land fra 1. juli i år. Det blir interessant å følge med
på hvordan denne nye muligheten vil slå ut for de minst
utviklede landene. En avgjørende forutsetning for at et
land kan utvikle seg, er en styrking av landbrukssekto­
ren, og jeg hilser med glede statsrådens varslede satsing
på landbruk i utviklingsland.
Statsråden varsler videre en bred gjennomgang av bi­
standsforvaltningen, inkludert Utenriksdepartementet og
NORAD samt ambassadene i våre samarbeidsland. Alle
organisasjoner og alle virkemidler trenger jevnlige eva­
lueringer. NORAD er et sentralt instrument i norsk utvik­
lingspolitikk i dag og en stor forvalter av offentlige mid­
ler. Tildelingssystemet som brukes vis­à­vis frivillige or­
ganisasjoner, bør også være en del av evalueringen.
Julie Christiansen (H): Da den nylig utnevnte direk­
tøren i Verdens Handelsorganisasjon, Supachai Panitch­
pakdi, besøkte Norge, hadde han noen svært klare be­
skjeder med seg i kofferten til oss. Til Aftenposten den
11. april uttalte han:
«Landbruket er avgjørende for de fleste, men ikke
alle utviklingsland. Det er viktig med store nedskjæ­
ringer av subsidiene til landbruket; at OECD­landene
samlet bruker 360 milliarder dollar (over 3100 milliar­
der kroner) i året til landbrukssubsidier er en slags
skatt på hele verden.»
Vi hørte også det samme budskapet da han besøkte
utenrikskomiteen, der han sa at produksjonssubsidier til
landbruket på sikt må erstattes med andre former for støt­
te til landbruket.
Vi kan ikke lenger lukke øynene for det faktum at
Norge er blant de mest proteksjonistiske land i verden
når det gjelder landbruket. Vi ligger på høyde med det
ekstremt beskyttede Japan og omtrent dobbelt så høyt
som nivået i det fortsatt proteksjonistiske EU.
WTO­direktøren hadde også rimelig klare forventnin­
ger til at den neste forhandlingsrunden i Verdens Han­
delsorganisasjon skal ha den utviklingsprofilen som reto­
rikken i forkant skulle tilsi. Så langt har i­landene fått
mest ut av globaliseringen. Verdenshandelen i forhold til
bruttonasjonalprodukt har mellom 1987 og 1997 økt fra
27 til 39 pst. i i­landene. For u­landenes vedkommende
har andelen økt fra 10 til 17 pst.
WTO­direktøren sa videre at han venter at industri­
landene ikke skal sitte og vente på innrømmelser fra u­
landene, men at de selv vil ta initiativet til å komme med
innrømmelser.
Dette bør være en klar påminnelse til oss om at WTO
blir en viktig arena for utviklingspolitikk i årene som
kommer, kanskje på linje med FN og andre globale aktø­
rer, nettopp fordi «bistand kan aldri alene løfte et land ut
av fattigdom», slik utviklingsministeren sa. Handel er en
viktig forutsetning for næringsutvikling og økonomisk
vekst, noe som igjen er en forutsetning for at vi skal få
bukt med fattigdommen.
Jeg mener imidlertid at vi er på riktig vei, som det har
vært referert til tidligere. Alle varer fra MUL­landene
skal ha fri adgang til det norske markedet fra 1. juli, så
sant de tilfredstiller våre kvalitetskrav. Jeg synes også det
er grunn til å understreke at Regjeringen har satt seg som
mål å øke markedsadgangen for varer også fra andre land
enn de 48 minst utviklede landene, de såkalte MUL­lan­
dene. Vi skal ikke glemme at de utviklingsland som på
en måte er for rike til å komme med i MUL­kategorien,
men som likevel har en høy andel fattige, kan fungere
som drivkrefter eller som lokomotiv i en regional økono­
misk utvikling, som vil kunne dra enda fattigere land i
den regionen med seg i en positiv retning.
WTO­direktøren gjorde det imidlertid også klart at
mange land i dag har et svært svakt utgangspunkt når det
gjelder å kunne eksportere varer. De trenger faglig bi­
stand på mange plan, ikke minst for å kunne utnytte det
internasjonale regelverket for handel. Her håper jeg at
Norge kan bidra med enda mer. I tillegg til Regjeringens
nye offensiv når det gjelder næringsutvikling i samar­
beidslandene våre, håper jeg at vi kan følge opp WTOs
agenda på dette området. Jeg tror Norge kan bidra til at
samarbeidet mellom Verdens Handelsorganisasjon og
andre internasjonale aktører, som f.eks. FN­systemet,
kan bli bedre, og at de kan virke bedre sammen, til beste
for felles sak, nemlig fattigdomsbekjempelse.
Så til slutt: Høyre har gjennom mange år fokusert på
behovet for bistand til Russland. Vi har særlig pekt på at
det mange steder i Russland er fattigdom som ikke står
tilbake for den fattigdom mange utviklingsland opplever,
og at det i dette landet, spesielt i Nordvest­Russland, er et
særlig behov for sterke sivile organisasjoner som på sikt
kan bistå sin egen befolkning, og at Norge kunne hatt en
rolle med hensyn til å bygge opp slike sivile organisasjo­
172

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
2002
2552
ner. Det har imidlertid vært vanskelig for oss å få gjen­
nomslag for bevilgninger til dette, ikke minst fordi Russ­
land ikke er definert som utviklingsland av OECDs orga­
ner. Hjelp til Russland kan derfor ikke bli definert som
ODA­bistand. Derfor kunne jeg tenke meg å spørre utvik­
lingsministeren hvorvidt det er mulig å få tatt dette spørs­
målet opp i OECD, slik at bistand til Russland kan beteg­
nes som ODA­bistand.
Kjetil Bjørklund (SV): Utviklingsministeren berør­
te i sin redegjørelse forrige tirsdag Regjeringens hand­
lingsprogram for bekjempelse av fattigdom i sør. Dette
handlingsprogrammet har mange fine og viktige formu­
leringer, og jeg vil benytte anledningen til å komme med
et par sitater fra redegjørelsen:
«Internasjonale og nasjonale rammebetingelser for
handel med varer og tjenester, gjeld og investeringer
påvirker utviklingslandene, ofte i større grad enn bi­
standen. Vi må derfor sikre at politikken på disse om­
rådene leverer i forhold til fattigdomsbekjempelse.»
Og videre:
«Også norsk politikk innenfor f.eks. energi, fiskeri­
er og landbruk skal gjennomgås for å sikre at den er
mest mulig konsistent i forhold til målene for utvik­
lingspolitikken. En slik gjennomgang vil se på ulike si­
der ved vår politikk for å klargjøre hvordan vi bedre
kan bidra til å redusere fattigdom i utviklingsland.»
Det må være et klart mål at vår politikk henger
sammen på ulike områder, og jeg støtter selvsagt arbeidet
med å gjennomgå alle våre politikkområder for å oppnå
dette. Det er også bra at dette blir gjort i løpet av dette
året. Det er på tide, for det haster.
Det norske oljefondet var på om lag 600 milliarder kr
ved utgangen av 2001. Nå har det lagt på seg enda flere
milliarder. Dette er inntekter fra et forsert uttak av olje,
som bidrar til en uforsvarlig klimaoppvarming på den
jorda som er felleseie for både fattige i sør og rike i nord.
Disse inntektene har vi plassert i oljefondet, og disse
pengene investerer vi rundt omkring for å få størst mulig
økonomisk avkastning. Vi investerer i barnearbeid, gen­
manipulering, våpenproduksjon, produksjon av miljøgif­
ter, bedrifter som bevisst undergraver de ansattes ar­
beidsvilkår osv. Dette er velkjent for alle som sitter i sa­
len her, og i Regjeringen. SV har i årevis bedt om etiske
retningslinjer for våre investeringer. Svaret har stort sett
vært, enten det er nåværende eller tidligere regjeringer:
Vi ser på saken, men det er veldig vanskelig å finne må­
ter å gjøre dette på! Til nå har som kjent en uttrekksme­
kanisme, som gjør at vi kan trekke oss ut av skandaløse
investeringer i etterkant, vært det lengste noen norsk re­
gjering har villet strekke seg til.
Dette er ikke godt nok. Dersom Regjeringen mener
noe med at alle politikkområder skal gjennomgås i lys av
tanken om at internasjonale rammebetingelser og inves­
teringer påvirker utviklingslandene -- og ofte i større grad
enn bistand -- må det være naturlig å etablere etiske ret­
ningslinjer som hindrer at vi åpenbart har en uheldig
praksis, som at vi f.eks. bidrar til Regnskogsfondet, som
bruker 1,5 mill. kr for å ta vare på regnskogen på
Sumatra, mens vi investerer 190 mill. kr i en bedrift som
hogger ned regnskogen på Sumatra.
Jeg vil oppfordre utviklingsministeren til å se nærme­
re på disse sammenhengene, slik at vi kan få fullt utbytte
av våre bestrebelser for å heve inntektene til de fattigste i
sør, og ikke bare heve våre inntekter fra det vi henter ut
av oljefeltene i Nordsjøen. Når andre fond kan etablere
slike retningslinjer, kan vi selvsagt også gjøre det i
Norge. Det har vi råd til!
Utviklingsministeren redegjorde for Verdenstopp­
møtet om bærekraftig utvikling, som skal finne sted i
Johannesburg i år. Dette er et svært viktig toppmøte, som
mange har store forventninger til. Jeg deler utviklings­
ministerens syn med hensyn til at Norge og andre rike land
har et moralsk ansvar både for å redusere egne klimagass­
utslipp og for å bøte på konsekvensene, men jeg vil foku­
sere litt på et annet viktig forhold der Norge har et ansvar.
I 2001 var det rundt 50 kriger eller krigsliknende til­
stander rundt omkring i verden, og de totale militærutgif­
ter beløp seg til 17 000 milliarder NOK. Det er ikke
vanskelig å tenke seg at disse forhold har en enorm nega­
tiv innvirkning på miljø og utvikling. Krig og væpnede
konflikter og produksjon av, handel med og bruk av vå­
pen av alle typer er årsak til død og lidelse, det hindrer en
bærekraftig utvikling, forbruker våre fellesressurser og
ødelegger og forurenser livsgrunnlaget vårt. Denne sam­
menhengen mellom virksomheten i den militære sektor
og en manglende bærekraftig utvikling står av uforståeli­
ge grunner ikke på dagsordenen verken for Verdenstopp­
møtet i Johannesburg eller kommisjonen for bærekraftig
utvikling. Jeg vil utfordre utviklingsministeren med hen­
syn til dette. Hva vil Regjeringen gjøre for å få sammen­
hengen mellom fred, miljø og utvikling på dagsordenen
under møtet i Johannesburg og i arbeidet til kommisjo­
nen for bærekraftig utvikling i tiden framover?
Til slutt vil jeg takke for at representanten Rise i sitt
innlegg så klart viste hvor han står i Midtøsten­konflik­
ten. Det står det respekt av. Rise gav uttrykk for at han
ikke oppfattet det slik at Israel har et hovedansvar for den
utviklingen vi nå ser i Midtøsten, og dermed for å bidra
til en løsning. Det bekrefter det inntrykk at Rise, som en
av de ledende politikere i Kristelig Folkeparti, ikke har
oppfattet det faktum at Israel nå har okkupert palestinsk
jord i 35 år, og at den viktigste drivkraften i denne kon­
flikten nettopp er at Israel ikke trekker seg ut av de okku­
perte områdene, men gjør det motsatte. Med sitt utsagn
er Rise dessverre med på å legitimere Israels handlinger.
Jeg har nå anledning til å presisere SVs syn på dette. Det­
te er ikke likeverdige parter, men en okkupert og en ok­
kupant, og den okkupasjonen må stanses!
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: FNs tusenårserklæ­
ring representerer en helt ny tilnærming til internasjonalt
samarbeid for utvikling. Tusenårsmålene er konkrete, og
målene skal kunne etterprøves. Rike og fattige land har
gått sammen om dem, og de er enige. Dette er faktisk et
globalt og forpliktende partnerskap. Det er også enighet
om hvordan utviklingsmålene skal nås, og hvilke virke­
midler som skal tas i bruk. Det er dessuten enighet om at

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
2002 2553
det skal rapporteres regelmessig om framgangen -- om
framgangen mot innfrielsen. Her vil FNs utviklingspro­
gram, UNDP, Verdensbanken og Det internasjonale
valutafondet ha sentrale oppgaver. Det arbeides nå med
indikatorer for nettopp å kunne overvåke oppfyllelsen av
dem under lederskap av UNDP, slik representanten
Vallersnes var inne på.
I partnerskapet mellom fattig og rik, mellom sør og
nord, skal den rike del av verden gjøre sin jobb, stille res­
surser til rådighet og legge til rette gjennom bedre ram­
mebetingelser for utvikling, mens utviklingslandene skal
gjøre sin jobb, bedre sitt styresett og sørge for at begren­
sede ressurser disponeres på en fornuftig måte, til beste
for de fattige.
Målene er definert. Sentrale virkemidler er på plass,
og det kartlegges nå hva det vil koste å nå de enkelte må­
lene. WHO har gjort dette på helseområdet og funnet ut
hvilken avkastning det faktisk vil gi i form av reddede liv
og ikke minst i form av økonomisk vekst, å investere mer
i helse. Slik synliggjøres det faktisk at vi står overfor en
håndterbar oppgave. Dette vil også gjelde andre mål.
Nettopp denne rapporteringsgjennomgangen og indi­
katorutviklingen vil gjøre det lettere for oss å rapportere
til Stortinget hvilke resultater vi får av utviklingssamar­
beidet, som representanten Bjørn Jacobsen etterlyste. Det
vil også kunne gjøre det mulig for oss å gjøre dette i den
årlige rapporten. Etter min vurdering er det bedre at rap­
porten reflekterer resultater enn at vi skal redegjøre for
dem i den utviklingspolitisk redegjørelsen. Utviklingspo­
litisk redegjørelse er etter min mening et redskap for
policyutvikling, og at vi kan utvikle den i samarbeid med
Stortinget.
Monterrey­konferansen skulle vise hvordan målene
kunne innfris, og jeg er helt enig med representanten
Haga i denne sammenheng. Vi er ikke fornøyd med re­
sultatene fra Monterrey­konferansen, men vi påpekte --
og jeg påpekte i min redegjørelse -- at den faktisk viste en
endring og en større vilje til å svare på utfordringene og
til å vise vilje til å snu en nedadgående trend i internasjo­
nal bistand. USA og EUs forpliktelser bidro til det, men
også andre land vil nå øke bevilgningene. Vi er inne i en
tid som i realiteten utgjør et slags tidsskifte og tidsskille
på utviklingsområdet. Nå gjelder det å bidra til at barne­
toppmøtet bygger opp under dette, og ikke minst til at vi
leverer på Johannesburg­toppmøtet i september. Det siste
skal jeg komme tilbake til.
Vårt svar på de utfordringer som tusenårsmålene re­
presenterer, er handlingsplanen for fattigdomsbekjem­
pelse. Den er ambisiøs og forpliktende. Den har også
vakt interesse internasjonalt. Det er i motsetning til man­
ge andre lands planer en levende plan, og jeg har bedt om
synspunkter og innspill fra det akademiske hjørnet, det
politiske miljøet og organisasjonene.
Planen vil være en plattform for utviklingspolitisk de­
batt og handling fremover. Det betyr at den vil bli endret
og justert underveis. Dette gjelder også gjennomgangen
av andre politikkområder, som flere talere har vært inne
på. Når det gjelder oljefondet, kan jeg berolige Stortinget
med at utviklingsministeren som et aktivt medlem i Re­
gjeringen også deltar i denne diskusjonen. Regjeringen
vil i revidert nasjonalbudsjett komme med en nærmere
redegjørelse for forholdet til håndtering av uttrekksme­
kanisme og menneskerettigheter, som vi har varslet Stor­
tinget om.
Handlingsplanen i seg selv viser at det stilles store og
nye krav til den tradisjonelle bistandsadministrasjonen
og til evnen til å samarbeide med et stort antall aktører
hjemme og ute. Omleggingen av utviklingspolitikken de
siste årene har også bidratt til dette.
Som jeg sa i redegjørelsen, vil vi nå foreta en bred
evaluering og gjennomgang av alle ledd i bistandsfor­
valtningen og i hele det utviklingspolitiske apparatet for
å sikre at vi er på rett vei, og at vi bruker ressursene ef­
fektivt. Dette omfatter også oppfølgingen i de styrende
organer i de multilaterale organisasjonene, som represen­
tanten Åslaug Haga var inne på, og som jeg deler hennes
synspunkter på. Gjennomgangen skal utføres av en uav­
hengig evalueringsgruppe og skal skje i løpet av innevæ­
rende år. Eventuelle endringer vil bli iverksatt i 2003.
Etter 50 år med norsk bistand og utviklingssamarbeid er
det etter min vurdering på tide at vi gjør nettopp dette.
Handlingsplanen erstatter ikke tidligere strategier på
utviklingsområdet, som også Stortinget har sluttet seg til.
Den inkorporerer dem og presenterer en helhetlig oppføl­
ging av tusenårsmålene og et mer fokusert arbeid.
Noen forhold er sterkere vektlagt:
-- Rettighetsperspektivet, med et fokus på fattige men­
neskers rettigheter.
-- Utdanning og menneskelige ressurser, hvor Regje­
ringen vil satse enda sterkere.
-- Godt styresett, noe som er bakgrunnen for det styre­
settinitiativet som ble presentert i redegjørelsen.
-- Næringsutvikling og handel, hvor vi følger opp næ­
ringsutviklingsstrategien. Vi vil komme tilbake til en
større satsing på landbrukssiden når ekspertgruppens
arbeid på dette området er ferdig.
La meg utdype noe mer når det gjelder styresettsiden.
Jeg understreket betydningen av tiltak både innen for­
valtning og på kontrollsiden i våre samarbeidsland. Gjen­
nom utviklingssamarbeidet skal vi støtte opp om samfun­
nets vaktbikkjer, frie medier, politiske partier og frivilli­
ge organisasjoner. Noen vil hevde at skjøre demokratier
ikke kan utsettes for den type kritikk og motstand som
slike krefter representerer. Jeg er uenig. Vi kan ikke stille
helt de samme kravene til de fattigste landene som til
velstående land som oss selv, som representanten Vallers­
nes prisverdig var inne på i sin nyansering av krav. Men
det er meget viktig at også unge og sårbare demokratier
har korrektiver. Vi har sett nok eksempler på at politisk
ensretting har brakt nasjoner på helt feil kurs.
Forutsetningen for å kunne støtte opp om slike vakt­
bikkjer, er at landets egne myndigheter også ser verdien
av dem, og at vi kan spille på lag med dem. Vi er nå godt
i gang med en bred vurdering av situasjonen for styreset­
tet i våre viktigste samarbeidsland. På grunnlag av denne
gjennomgangen vil vi se hvordan vi best mulig kan støtte
opp om ulike vaktbikkjer og bidra til en bedre utvikling
av styresettet i landene.

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
2002
2554
Jeg sa i min redegjørelse at vi vil etablere et senter for
demokratistøtte, hvor vi skal trekke på kompetansen til
de politiske partiene. Det er ikke vår intensjon at vi med
bistandsmidler skal bygge søsterpartier i samarbeids­
landene eller drive såkalt politisk misjonsvirksomhet.
Det vi ønsker, er å dele vår lange demokratitradisjon med
land og folk der demokratiet har hatt trange kår. Jeg hå­
per at Regjeringens invitasjon til samarbeid blir godt
mottatt ute blant folk, og at det settes av ressurser også
fra partier og parlamentarikere til å engasjere seg bredt
på dette området.
Våre hjemlige frivillige organisasjoner er også viktige
medspillere, og jeg har lagt stor vekt på en god dialog
med de frivillige organisasjonene. Med den reduksjonen
av organisasjonenes egenandel fra 20 til 10 pst. som nå
er gjennomført, håper jeg at vi har gitt organisasjonene
det nødvendige handlingsrom.
Vi vil nok trenge litt tid til å få den nye ordningen
skikkelig på plass. Vi må huske på at den, med 90 pst.
finansiering med statlige midler, er betydelig dyrere
enn den gamle ordningen. Det er en utfordring på be­
vilgningssiden. Samtidig vil det frigjøres ressurser i or­
ganisasjonene -- det skal vi også huske på -- slik at de
kan satse enda sterkere. Jeg håper at de vil fokusere på
disse mulighetene, og ser fram til en videre dialog med
dem.
Næringsutvikling og handel er helt nødvendig for å
skape økonomisk utvikling og velferd. For å snu på et
velkjent ordspill «Trade is aid», som har vært sagt mange
ganger. Jeg vil si med vårt fokus på fattigdomsbekjem­
pelse: «Trade and aid» og «Aid for trade». Det siste er
ikke minst viktig. Jeg er glad for det fokus mange repre­
sentanter har hatt på økt handel og økt markedsadgang i
dag, og jeg vil fra Regjeringens side uttrykke klar støtte
til dette. Jeg er også opptatt av å understreke representan­
ten Jaglands advarsel om at det nå kan komme nye tek­
niske handelshindringer for å finne nye måter å beskytte
markedene på. Det skal vi være obs på.
Men det er også slik at utviklingslandene må sikres
mer rettferdige handelsbetingelser i det internasjonale
handelsregelverket. Det har vi et godt utgangspunkt for
med Doha Development Round, under WTO. Det er
større muligheter enn før til å sikre utviklingslandene
bedre og mer rettferdige handelsbetingelser, men det for­
plikter oss i oppfølgingen at vi bidrar til det, og at vi sik­
rer det.
SVs representant var i sitt innlegg opptatt av beskyt­
telse av utviklingslandene og deres markeder. Fra utvik­
lingslandenes side har jeg knapt merket at dette har vært
fremsatt som et betydelig og tungt krav. Det sterkeste
kravet fra utviklingslandenes side nå er markedsadgang.
Det er faktisk det som det først blir fokusert på i nesten
alle de internasjonale møtene jeg er med på. Det er et be­
tydelig større engasjement på dette området enn jeg har
opplevd tidligere. Man opplever det som har vært tilfellet
i internasjonal handel, som blodig urettferdig. Det skal vi
ta med oss, samtidig som vi må sikre at utviklingsland­
enes handelsbetingelser blir rettferdige, og at de også sik­
res god tilpasning, fleksibilitet og overgangsordninger i
det internasjonale regelverket. Her er det en balanse vi er
nødt til å ivareta på en skikkelig måte.
Landvurderinger har det vært lite reflektert rundt i
denne debatten. Det tar jeg som en tilslutning til Regje­
ringens vurderinger. Når det gjelder Rwanda, kan jeg
forsikre representanten Vallersnes at vi overvåker situa­
sjonen der. Vi følger den nøye, og siste ord er ikke sagt
for all fremtid når det gjelder vurderingen av støtte og bi­
stand til Rwanda. Det samme gjelder også flere av de
andre landene.
Til representanten Jacobsen: Jeg tok inn ganske god
plass til vurdering av situasjonen i Midtøsten og de pale­
stinske områdene. Det fikk en omtale som var like omfat­
tende som for andre land. Vi lar absolutt ikke dette ligge.
I forhold til situasjonen der er det ingen tvil om at Israel
har et tungt ansvar for den situasjonen som er oppstått og
for de ødeleggelser som skjer, samtidig som palestinerne
også må ta sin del av ansvaret. (Presidenten klubber.)
Da kommer jeg tilbake til Johannesburg, for det var
mitt neste punkt, forhåpentligvis i replikkrunden.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunhild Øyangen (A): Det er svært sjelden å høre et
sterkt forsvar for proteksjonisme som et positivt virke­
middel i utviklingspolitikken, slik bl.a. representanten
Bjørn Jacobsen hadde i dag. Jeg setter for øvrig stor pris
på Jacobsens sosiale engasjement, men her må jeg si at
jeg tror vi gjør lurt i å lytte til hva representanter fra utvik­
lingslandene selv sier. Der er jeg helt enig med statsråden
i at det fremste kravet i dag -- og har vært det siden 1986,
så lenge jeg har vært med i politikken -- er økt markeds­
adgang.
Jeg vil gjenta at jeg synes det er positivt at statsråden
varsler satsing på landbrukssektoren, som jeg mener er
svært viktig både for å sikre mat til folk i utviklingslan­
dene og fordi utviklingen av landbruket er en nødvendig
forutsetning for å utvikle andre sektorer i samfunnet.
Det var også en svært gledelig nyhet at Norge åpnet
for tollfrihet for varer fra MUL­land, en bestemmelse
som skal tre i kraft ganske snart, fra 1. juli i år. Dette er
en beslutning som har vakt positiv internasjonal aner­
kjennelse, og er nok et område hvor Norge blir sett på
som et foregangsland. Det utviklingslandene dessverre
altfor ofte opplever, er ulike former for tekniske handels­
hindringer eller at deres varer ikke blir ansett som kvali­
tetsmessig gode nok for oss.
Mine spørsmål til statsråden er som følger: Har Regje­
ringen en strategi som kan sikre at de minst utviklede
lands varer kan nå inn på våre markeder i realiteten og
ikke bare i teorien? Og har Regjeringen planlagt meka­
nismer som kan sikre norske produsenter mot uforutsette,
store markedsforstyrrelser?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Til representan­
ten Øyangens første spørsmål om vår bistand til utvik­
lingsland slik at de kan produsere varer som er salgbare
både på det internasjonale markedet og på det norske
markedet, og ikke minst holder de kvalitetsstandarder

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
2002 2555
som er nødvendige, la vi i Strategi for næringsutvikling i
sør ned et betydelig arbeid hvor vi signaliserte vilje til å
bygge opp eksportlinjer fra utviklingslandene til Norge.
Det har vært innsats på dette området tidligere, men
ikke systematisk og ikke i så omfattende grad som øn­
skelig. Det gjelder bl.a. eksport fra Uganda av billige
roser, som er ett typisk eksempel på at man har bidratt
til å bygge opp produksjon i et land, og samtidig bi­
dratt med eksportlinjer og import til det norske marke­
det og utnyttet tollfrihetsordningen i den sammenheng.
Dette er ting vi vil gjøre mer av, og som vi nå jobber
med i forbindelse med den landgjennomgangen som er
knyttet til strategien for næringsutvikling i sør. Det er
det vi nå snakker om når det gjelder «trade for aid»
eller «trade and aid». Det andre området som er viktig,
er faglig bistand: å bidra til å bygge opp skikkelige in­
stitusjonelle strukturer i utviklingslandene som gjør at
de også kan levere i større omfang til det internasjonale
markedet.
Når det gjelder det andre spørsmålet som represen­
tanten Øyangen tok opp, som er knyttet til markedsfor­
styrrelser på det norske markedet, så ligger det i MUL­
vedtaket, altså null for MUL, eller «everything but
arms», som det internasjonalt heter, og som for øvrig
EU har på samme måte som Norge. Selv om vi kunne
ønske å være fremst i rekken, er vi mer på lik linje med
de fleste europeiske land. I realiseringen av dette vedta­
ket skal det også settes opp en sikkerhetsmekanisme
som er knyttet til markedsforstyrrelser på det norske
markedet. Det vil bli avklart hvordan den skal realise­
res, utarbeides og utformes i praksis i forbindelse med
realiseringen den 1. juli. Pr. 1. juli skal altså ordningen
være trådt i kraft.
Morten Høglund (FrP): I redegjørelsen og gjennom­
gangen av samarbeidslandene er det ett land som ikke er
nevnt. Det er det landet som kanskje mottar mest norsk
bistand for tiden, nemlig Mosambik. I den samme rede­
gjørelsen er Zimbabwe godt nevnt, og vi har nå brutt bi­
standen til Zimbabwe. Det er mange gode grunner til det
-- og ingen problemer med den avgjørelsen.
Det jeg gjerne vil ha statsrådens kommentarer til, er
situasjonen i Mosambik, og om det er en enkel avgjørelse
for Regjeringen å fortsette bistanden fremover på den
måten vi har gjort. Vi er kjent med at det finnes en del
kritikere, ikke minst internt i Mosambik, i forhold til re­
gimet, selvfølgelig, men også til hva denne bistanden
gjør for å opprettholde det. Journalisten Carlos Cardoso,
som dessverre ble drept på en tragisk måte, uttalte i feb­
ruar 2000 til NTB at Norge kaster pengene ut av vinduet,
pumper hundrevis av millioner kroner inn i ingenting, og
mente at de var med på å forlenge og forverre et system
og et styresett. Og andre som kjenner Mosambik, sier at
kutt i bistanden vil ramme uskyldige mosambikere mye
mindre enn en fortsatt negativ utvikling. Så mitt spørs­
mål er da: Har Regjeringen gått inn i en alvorlig drøftelse
av disse problemstillingene, og hvordan vil man for
fremtiden forholde seg til Mosambik og eventuelle fort­
satte brudd på menneskerettigheter?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: La meg under­
streke at det var ingen full gjennomgang av alle samar­
beidsland vi gjorde. Det Samarbeidsregjeringen gjorde,
var å se på de vurderinger som den foregående regjering
hadde lagt til rette for i budsjettproposisjonen. Vi sluttet
oss i hovedtrekk til det, og varslet bare en justering og en
vurdering av enkeltland, og det er det jeg rapporterer til­
bake til Stortinget om nå. Det betyr at vi ikke har gått
fullt igjennom alle samarbeidslandene, men har bygd på
den foregående regjerings vurdering. Dette bare for or­
dens skyld.
Når det gjelder vurderingen av Mosambik spesielt, er
det ikke slik at dette er et land hvor det er betydelige
brudd på menneskerettighetene av den karakter som gjør
at det er sammenliknbart med Zimbabwe. Menneskeret­
tighetsproblemene i Mosambik er særlig knyttet til situa­
sjonen innenfor politi og rettsvesen og til det jeg vil kalle
for barnesykdommer innenfor demokratiet, ikke minst
fordi det er et relativt ferskt og ungt demokrati etter en
langvarig borgerkrig. Men det foregår ikke den typen
systematiske menneskerettighetsovergrep som man ser i
land som f.eks. Zimbabwe.
Det andre som er veldig viktig å ha i bakhodet, er at
Verdensbanken/IMF karakteriserer Mosambik som et
land med et relativt godt styresett, gir dem kjempegode
karakterer når det gjelder makroøkonomi, og vurderer
Mosambik til å være i den klassen av samarbeidsland
som fortjener mest giverstøtte. Det er vurderingen av de
internasjonale finansieringsinstitusjonene.
Fra norsk side har vi vært bekymret i forhold til styre­
sett, ikke minst når det gjelder bekjempelse av korrup­
sjon. Det gjør at vi har gått tungt inn i et samarbeid med
andre givere for å bedre forvaltningen i Mosambik med
en offentlig sektorreform, og for det andre å jobbe med
uavhengige revisjonsordninger, slik at man kan ha bedre
kontroll med midlene. Det betyr ikke at vi har noen som
helst mistanke om at norske midler ikke har kommet
frem til de formål vi har prioritert dem til. Vi har ingen
grunn til å tro det, men det betyr at vi mener at Mosam­
bik må gjøre en bedre jobb når det gjelder korrupsjonsbe­
kjempelse. Jeg vil ikke karakterisere Mosambik som et
slikt regime. President Chissano gjør en hederlig innsats,
og det er absolutt grunn til å tro at de er villig til å for­
bedre sitt styresett, villig til å gjøre jobben bedre, og da
fortjener de også norsk støtte.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg sit med tre versjonar av
Kristeleg Folkeparti sin Midtausten­politikk. 1. mai had­
de eg gleda av å vere på eit folkemøte i Volda. Det var
arrangert av SV, men det var faktisk fleire KrF­arar der
enn SV­arar. På det møtet var vi heilt einige om at Sharon­
regjeringas politikk ikkje kan godtakast. Så eg er litt
skuffa over Lars Rise, som ikkje vil kome oss i møte med
å seie at dette kan vi uttale sterkare kritikk mot. Det er
ein forskjell på okkupant og okkupert. Vi snakkar om
verdas fjerde største krigsmakt, og ei befolkning der dei
fleste er på flukt. Deler statsråden dette synet?
Så til Johannesburg og litt om «burden charing» og
dette med norske kvotepliktige verksemder, altså CDM,

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
2002
2556
dei såkalla grønne moglegheitene vi har der, som betyr at
norske kvotepliktige verksemder ikkje skal kunne bruke
kredittar som stammar frå plantasjar, kolkraftverk eller
store vasskraftprosjekt i utviklingsland til å oppfylle sine
forpliktingar i første periode. Støttar utviklingsministe­
ren det synet at ein må gå inn og kritisk vurdere kva som
skal kunne godkjennast?
Vidare, dette blir mange spørsmål, men når det gjeld
Johannesburg, går det sjølvsagt på at ein skal ha eit opp­
legg i forhold til dette med krig og fred. Kva vil Noreg
gjere i Johannesburg for at ein skal kunne fokusere på
fred som ein føresetnad for ei berekraftig utvikling og på
den innverknaden krig og militær produksjon har på glo­
balt miljø og utvikling?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Først til ulike ver­
sjoner av Kristelig Folkepartis Midtøsten­politikk. Vel, den
Midtøsten­politikken jeg omtaler, er Regjeringens Midt­
østen­politikk. Det er den vi står for, og det jeg sa i mitt
innlegg, reflekterer Regjeringens syn. Det er heller ingen
tvil om at Norge har kritisert de israelske aksjonene og
krevd at de må avsluttes omgående. At israelske styrker
trekkes ut av reokkuperte områder, og det er reokkuperte
områder, skulle dermed være svaret på representantens
spørsmål. Samtidig påpeker vi også tungt palestinernes
eget ansvar for situasjonen, og det skal heller ikke unnlates.
Så til Johannesburg. Når det gjelder spørsmålet om
grønn kvoteplikt osv., overlater jeg det til miljøvernmi­
nisteren, og konsentrerer meg om det som er mitt ansvar,
nemlig forberedelsen til Johannesburg sammen med
miljøvernministeren og utenriksministeren. Vi er enig i
den bekymring som er kommet til uttrykk fra mange hold i
forhold til forberedelsene. Vi gjør nå hva vi kan aktivt
sammen med likesinnede land for å bidra til en mest mulig
handlingsrettet og resultatorientert handlingsplan, som
også representanten Haga var inne på. Vi jobber ganske
aktivt også med de internasjonale organisasjonene og in­
stitusjonene for å bidra til at vi kan få arbeidet mer og bed­
re i fokus, og vi arbeider med egne initiativer. Det er snakk
om til en viss grad å redde prosessen, etter min vurdering.
Slik situasjonen er, er det vanskelig å bringe inn fred og
sikkerhet som egne temaer i Johannesburg. Det er en svært
omfattende og komplisert agenda fra før, med miljø og ut­
vikling, og FN forhandler som regel sikkerhet, forsvar og
nedrustning i egne fora og ikke i dette forum. Jeg tror det
vil bli enda vanskeligere å få til enighet og en mer forplik­
tende handlingsplan og oppfølging hvis vi også bringer inn
tungt denne type temaer.
Nå må vi prøve å fokusere hva vi kan for å sikre at vi
får en mest mulig offensiv handlingsplan. Det er altså
vanskelig slik situasjonen er i øyeblikket, og vi gjør nå
hva vi kan gjennom våre internasjonale kontakter for å
bidra til dette.
Til representanten Jacobsen: Nasjonal Agenda 21 job­
ber Regjeringen med. Det vil vi først igangsette etter
Johannesburg, og knytte det til det.
Åslaug Haga (Sp): Jeg vil gi utviklingsministeren en
mulighet til å kommentere ytterligere FN­konferansen
om bærekraftig utvikling, men med et litt mer generelt
utgangspunkt enn det representanten Jacobsen tok, for
dette er en konferanse som opptar mange av oss, og som
bør oppta oss alle. Det ville jo være en ulykke om denne
konferansen kun skulle produsere papir og uforpliktende
ord.
Jeg forstår at utviklingsministeren er opptatt av hand­
lingsplaner. Det mest fundamentale er sjølsagt at vi fak­
tisk får hamret ut en handlingsplan, at det blir etterprøv­
bare målsettinger inkludert i denne handlingsplanen, og
ikke minst at det også ligger finansielle ressurser på bor­
det, slik at det er håp om at en faktisk kan gjennomføre
det en vedtar. Jeg ville gjerne ha en litt nærmere oriente­
ring om hvor saken står i forhold til at dette skal bli så
konkret som jeg tror at både utviklingsministeren og jeg
ønsker at det skal være.
Så vil jeg gjerne også høre mer om hvilke egne initia­
tiver som blir tatt fra Regjeringas side. Utviklingsminis­
teren sa at man hadde egne initiativer, og jeg vil gjerne
høre litt mer om dem.
Til slutt vil jeg gjenta mitt ønske om en redegjørelse
fra statsministerens side i forhold til forberedelsesproses­
sen og norske målsettinger i forberedelsesprosessen. Det
er ikke til forkleinelse for statsråder som har viktige rol­
ler å spille inn mot konferansen, men temaet er bærekraf­
tig utvikling, sektorovergripende, og jeg finner det derfor
naturlig at statsministeren gir den type redegjørelse.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Representanten
Haga og jeg er enige om å prøve å få til en handlingsplan
der det er etterprøvbare målsettinger, der det er finansiel­
le ressurser og der det også er overvåkingsordninger for
oppfølging.
Situasjonen er den at det foreløpige utkast som kom
ved de siste forberedende forhandlingene, er altfor om­
fattende og altfor vagt til at det kan representere det både
representanten Haga og jeg ønsker. Det er nå i gang en
prosess både i FN­sekretariatet og med formannen,
Salim, for å utarbeide et dokument som på en bedre måte
kan ivareta det vi ønsker: en handlingsrettet handlings­
plan. Det arbeidet er det satt fart på nå, men vi har ennå
ikke fått det formannsutkastet. Det kommer sannsynlig­
vis denne uken, og da vil vi se hvor langt man er kommet
i prosessen. Det er fra Sør­Afrikas side, som er vert­
skapsland, invitert til et møte i mai -- som jeg også er blitt
invitert til, og som jeg etter alt å dømme skal delta i --
hvor man også skal se på hvordan man nå kan få fortgang
i prosessen og bidra til at det blir mest mulig handlings­
orientert. Her er altså Norge aktivt med.
Når det gjelder initiativer, sa jeg i mitt svar at vi arbei­
der med initiativer. Det betyr at jeg ikke nå kan redegjøre
for Stortinget om hvilke initiativer, men at vi sammen
med andre likesinnede land nå ser på ulike initiativer
som kan være viktige i forhold til målene i Johannesburg.
Det kan dreie seg om sektorer som energi, vann og sani­
tær, helse, landbruk og matvaresikkerhet. Når jeg nevner
disse fire sektorene, er det fordi det er disse fire som er
viktige og vil stå sterkt i fokus. Men vi jobber nå med
hva vi vil arbeide med sammen med andre likesinnede

6. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikken
30. april 2002
2002 2557
land. Ikke minst vil dette være litt avhengig av hvor
handlingsrettet vi klarer å få til handlingsplanen på disse
områdene, om vi må ta egne initiativer utover dette.
Jeg vil selvfølgelig videreformidle anmodningen om
at statsministeren kommer og redegjør for Stortinget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Jon Lilletun (KrF): Eg vil gratulere utviklingsminis­
teren og Regjeringa med brei oppslutning om utgreiinga
og planen for fattigdomsnedkjemping. Eg synest det er
gledeleg at vi no på tvers av nesten alle partia i Stortinget
står bak ein brei utviklingspolitikk. Det er så vidt eg kan
sjå, alle partia unnateke Framstegspartiet, som har ein
annan innfallsvinkel til dette. Det er ein styrke i den lei­
ande posisjonen som Noreg har internasjonalt og i for­
hold til desse konferansane som Noreg er sterkt med i
førebuinga av.
Samtidig er det klart at når det er så stor einigheit, er
det òg vanskeleg å få ein tilstrekkeleg brei og tung opini­
onsdebatt rundt spørsmålet. Departementet har gjort pris­
verdige forsøk omkring 50­årsmarkeringa for å skape
denne debatten. Vi må erkjenne at så langt har det vore
gode tilløp, men vi treng det meir grunnleggjande, for det
er ikkje noko av det vi faktisk har for oss, som er viktig­
are enn det temaet som vi diskuterer i dag. Det er det som
avgjer fred og krig i verda, det er det som avgjer korleis
menneskja skal ha det i framtida. Då kan det vere freis­
tande å sjå på kva som på ein måte gjorde at Noreg vart
det gode landet å bu i som det faktisk er, sjølv om vi
ynskjer å gjere det endå betre. Kva var det som for 200 år
sidan starta den utviklinga her i landet som har ført oss
dit vi er i dag?
Representanten Julie Christiansen var så vidt innom
det når det galdt behovet for bygging av sivile organisa­
sjonar i tidlegare Sovjetunionen, i Russland.. Men eg trur
at det som skjedde med framveksten av folkerørslene,
faktisk var det som var med og forandra Noreg, og som
òg gav eit berekraftig demokrati. Vi fekk ein solid lek­
mannbevegelse som gjorde opprør mot ei embetskyrkje.
Vi fekk ein solid avhaldsbevegelse som tok tak i det at vi
heldt på å drikke oss i hel. Vi fekk ein solid samvirkebe­
vegelse som skulle syte for at bøndene og andre fekk det
dei skulle for produkta sine. Vi fekk ein arbeidarbevegel­
se og ein fagbevegelse som skulle ha slutt på at folk måt­
te stå med lua i handa. Eg vil påstå at den samfunnsde­
batten dette førte med seg, og den skoleringa i å byggje
organisasjonar, var grunnleggjande for det som skjedde i
Noreg. Difor er mi utfordring til utviklingsministeren og
Regjeringa at ein òg tek med seg den dimensjonen -- ik­
kje ved å dosere om korleis vi gjorde det, men ved å ha
med seg at dei frivillige organisasjonane er viktige i det
bistandsarbeidet vi skal gjere, fordi dei kanskje kan vere
meir målretta enn ein kan vere gjennom offentlege sys­
tem. Kanskje kan det vere andre òg som medverka ve­
sentleg for akkurat å byggje sivile organisasjonar. Eg trur
det som kan vere med og byggje berekraftige demokrati,
er at vi -- på ein måte -- er medaktørar i å byggje den ty­
pen organisasjonar.
Så nokre få refleksjonar om samarbeidsland. Det er
stor tilslutning til det som vart teke opp i statsrådens ut­
greiing. Eg har nokre supplerande kommentarar når det
gjeld Madagaskar. Konklusjonen pr. dato må vere slik
han er. Men samstundes: Viss Dakar­møtet kan føre til at
dette vert teke på alvor no når vi har hatt ei ny opptelling
av stemmene som viser at den nye kandidaten faktisk
vann, er det viktig at Noreg er budd. Det er i få afrikans­
ke land at Noreg har same typen tyngde og vert høyrd på
same måten, og då er det rimeleg at Noreg stiller opp
både i forhold til demokratiutviklinga, i forhold til kort­
siktig naudhjelp og òg i forhold til langsiktig bistand. Der
har vi òg glimrande organisasjonar å samarbeide med.
Når det gjeld Midtausten, merka eg meg representan­
ten Jacobsens innlegg. Det er klart at Israel ber eit tungt
ansvar for det som har skjedd dei siste månadene. Sam­
stundes skulle eg ynskje at SV nok ein gong var viljug til
å snakke høgt om kva sjølvmordsbombene og denne de­
stabiliseringa representerer. Eg synest det òg er noko vi
har høyrt veldig sjeldan.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet.
Vi nærmer oss nå den reglementsmessige tid for for­
middagsmøtet. Presidenten foreslår derfor at møtet nå
avbrytes, og at nytt møte settes kl. 18 for fortsatt behand­
ling av dagens kart.
Møtet hevet kl. 15.

Em. 6. mai -- Forslag fra repr. Brustad, Nordtun, Svein Roald Hansen og Kristoffersen
vedr. sluttbehandl.avg. for avfall brukt til energigjenvinning
2002
2558
Møte mandag den 6. mai kl. 18
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 79)
S a k n r . 3
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Sylvia Brustad, Tore Nordtun, Svein
Roald Hansen og Asmund Kristoffersen om endringer i
sluttbehandlingsavgiften for avfall som brukes til energi­
gjenvinning (Innst. S. nr. 161 (2001­2002), jf. Dokument
nr. 8:68 (2001­2002))
Øystein Djupedal (SV) (ordfører for saken): Dette er
et forslag fra fire representanter fra Arbeiderpartiet som
ønsker endringer i sluttbehandlingsavgiften for avfall
som brukes til energigjenvinning.
Sluttbehandlingsavgiften er en avgift som betales når
man leverer inn avfall. Den er bygd opp slik at man har
en grunnavgift på 80 kr, og så har man 240 kr på toppen
av dette -- alt etter forbrenningsgrad. Den ble innført
1. januar 1999 som et resultat av arbeidet til Grønn skat­
tekommisjon og har som hensikt at man ved sluttbehand­
ling av avfall skal stimulere til avfallsminimering og til
ombruk.
Komiteens flertall ser at dagens avgiftssystem kan ha
svakheter, men understreker at målet med avgiftssyste­
met er å stimulere til avfallsminimering, reduksjon i mil­
jøskadelige utslipp, ombruk og materialgjenvinning, og
man ønsker ingen endringer i avgiften nå, selv om man
ser at denne avgiften kan ha svakheter. Departementet
har da også annonsert at man er i gang med et arbeid, og
saken skal legges fram for Stortinget i forbindelse med
statsbudsjettet for 2003. Dette er komiteens flertall enig
i, og understreker at avgiftens formål står fast, men hvis
den kan gjøres enda mer treffsikker, er komiteens flertall
enig i dette.
Komiteens flertall består av SV, Senterpartiet og re­
gjeringspartiene. Jeg antar at komiteens mindretall, Ar­
beiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil begrunne sitt
standpunkt. Man har likevel valgt å ikke fremme av­
vikende forslag i innstillingen, så samtlige står bak at
dette vedlegges protokollen. Dette vil være en sak som
Stortinget vil komme tilbake til i det ordinære budsjet­
tet.
Svein Roald Hansen (A): Innstillingen viser at det er
bred enighet om den rolle sluttbehandlingsavgiften skal
ha i avfallspolitikken. Det er også enighet om at den kan
gjøres mer treffsikker enn den er i dag. Uenigheten koker
egentlig ned til når det skal tas stilling til de endringene
det er behov for. Flertallet vil altså, som forrige taler pek­
te på, avvente Regjeringens videre utredning og forslag i
statsbudsjettet til høsten.
Flertallet sier i innstillingen at de ikke støtter «en om­
legging av avgiften nå».
La meg for ordens skyld understreke at Dokument
nr. 8:68 heller ikke går ut på å foreta en endring nå, men
å be Regjeringen legge opp til en sluttbehandlingsavgift
uten grunnavgift og at tilleggsavgiften trappes ned i for­
bindelse med budsjettforslaget til høsten. Selv om dette
ikke er en sak som truer verken budsjettbalansen eller,
tror jeg, finansministerens nattesøvn, er det greit å på­
peke det i lys av den debatt vi har hatt de siste dager om
vedtak som Stortinget fatter, og som det kanskje ikke er
like stor begeistring for i Regjeringen.
Fra Arbeiderpartiets side mener vi at det ville vært
nyttig med en avklaring med hensyn til hvilke endringer
som kommer allerede nå. Det er flere energigjenvin­
ningsanlegg som er under planlegging, og hvor en avkla­
ring av de økonomiske forholdene ville vært nyttig. Men
vi aksepterer at det ikke er flertall for det, og vil altså
støtte forslaget som ligger i innstillingen.
Jeg vil også understreke at hensikten med en omleg­
ging i tråd med forslaget selvsagt ikke er å undergrave
verken avfallsminimering, materialgjenvinning eller om­
bruk. Vi må ikke overse at det ikke bare er de økonomis­
ke incentivene som styrer avfallsstrømmene. Energigjen­
vinningsanleggene drives på grunnlag av konsesjon, hvor
konsesjonsbestemmelsene også fastsetter hva det er man
kan putte inn i ovnene. Vi må også ha med oss at energi­
gjenvinning av avfall er sidestilt med materialgjenvin­
ning, og at energigjenvinning mange steder er svært
gunstig miljømessig, der energien utnyttes i fjernvarme­
anlegg og erstatter olje. Det reduserer utslipp både av kli­
magasser og av mer lokalt belastende utslipp.
Jeg vil også peke på det komiteen står samlet om, i til­
legg til det andre man stort sett er enige om, nemlig at
man i systemet rundt avfallshåndteringen -- incentivsys­
temet -- bør legge inn virkemidler som kan bidra til at
man ved eksisterende deponier gjennomfører tiltak som
reduserer metangassutslippene og samtidig utvinner
energi.
Jeg regner med at Regjeringen i arbeidet med denne
saken også tar med seg og vurderer det forslag vi be­
handler i dag, selv om flertallet ikke er beredt til å stille
seg bak det i dag. Det er mange utenfor denne sal som
ønsker en slik endring, bl.a. i prosessindustrien. De ser
nemlig at avgiftsfritaket for industriens egne avfallsfor­
brenningsanlegg kan være i fare i forhold til konkurran­
sereglene i EØS­avtalen, og at et system som gir fritak
for kommunale anlegg med tilstrekkelig energiutnyt­
tingsgrad, vil kunne være en god løsning for også å slip­
pe den trusselen.
Jeg regner med at Regjeringen også vurderer disse si­
dene av denne saken når den skal konkludere, og kom­
mer tilbake til Stortinget i forbindelse med behandlingen
av budsjettet for neste år.
Trine Skei Grande (V): Arbeiderpartiet har foreslått
å fjerne grunnavgiften for forbrenningsanlegg. Dette for­
slaget vil føre til at det blir betydelig rimeligere å brenne
avfall, og at mulighetene for avfallsreduksjon, ombruk
og gjenvinning reduseres.
Finansministeren uttaler i sitt brev til komiteen:

Em. 6. mai -- Forslag fra repr. Svendsen og Monsen om å likestille privat utleie
av båtplasser og båtforeninger mht. merverdiavgiftsplikt
2002 2559
«En eventuell fjerning av grunnavgiften ville gi en
gjennomsnittlig avgift for forbrenningsanlegg som ut­
gjør om lag 20 pst. av den opprinnelige avgiften på
320 kroner. ... En avgift utformet slik som represen­
tantene foreslår, vil være svært mye lavere enn miljø­
kostnadene ved forbrenning av avfall tilsier og vil
svekke avgiftens motiv til avfallsreduksjon og mate­
rialgjenvinning.»
Venstre og flertallet i komiteen går derfor mot forsla­
get fra Arbeiderpartiet. Vi er enig i at dagens system har
svakheter, men mener det er helt sentralt at avgiftssyste­
met nettopp stimulerer til avfallsminimering, reduksjon i
miljøskadelige utslipp, gjenbruk og materialgjenvin­
ning. Hvis avgiftene endres slik at det blir rimeligere å
brenne avfall, vil det være betydelig vanskeligere å nå
alle disse målene.
Venstre mener gjenbruk fortsatt bør være det primæ­
re, mens forbrenning må være det sekundære alternati­
vet. Ressursene må kunne brukes på nytt. Avfall har en
større verdi som råstoff til ny produksjon enn som energi­
kilde.
Venstre er glad for at et klart flertall av partiene på
Stortinget stiller seg bak dette. Det er illustrerende at det
bare er Fremskrittspartiet som støtter Arbeiderpartiets
forslag. Jeg tror at miljøet i dette land er veldig glad for
at de to partiene ikke har flertall lenger.
Regjeringen har varslet at det skal fremmes konkrete
forslag til bedring i utformingen av sluttbehandlingsav­
giften i statsbudsjettet for 2003, slik at avgiften kan gjø­
res mer treffsikker. Venstre mener vi bør vente med å
gjøre endringer i avgiften til slike forslag foreligger.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 2560)
S a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Harald T. Nesvik, John I. Alvheim
og Øystein Hedstrøm om å be Regjeringen utrede effekte­
ne av å innføre redusert merverdiavgift på legemidler
(Innst. S. nr. 144 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:86
(2001­2002))
Per Erik Monsen (FrP): Komiteens flertall legger
vekt på at merverdiavgiften er en generell avgift på for­
bruk, og at den derfor bør være mest mulig nøytral. Der­
for vil innføringen av en lavere sats på ytterligere en
gruppe varer kunne skape press for å innføre lavere sats
også på andre områder. Fremskrittspartiet mener at dette
er en uheldig bruk av lovens prinsipper som argument for
ikke å bruke de differensieringsmuligheter som ligger i
systemet. Det er ingen grunn til at Norge ikke skal kunne
gjøre som de fleste andre europeiske land, som har en
eller annen form for differensiering av merverdiavgiften
på legemidler.
Det virker noe underlig når departementet nylig har
foreslått å unnta opplysningstjenester som gjelder per­
sonbefordring, et område hvor avgrensningsproblemene
er atskillig større og begrunnelsen atskillig dårligere, og
at et forslag om en utredning av effekten av redusert mer­
verdiavgift skal være problematisk å støtte. Høy merver­
diavgiftssats gjør at de som har lite å rutte med, betaler
forholdsvis mye av det de har, i moms, og en differensi­
ert sats vil virke sosialt omfordelende på et så viktig om­
råde som legemidler.
Når et stortingsflertall kan gå inn for redusert avgift
på matvarer, er det vanskelig å forstå at det samme ikke
engang kan vurderes for legemidler.
Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillin­
gen.
Presidenten: Per Erik Monsen har tatt opp det forslag
han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 2560)
S a k n r . 5
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik
Monsen om å likestille privat utleie av båtplasser og båt­
foreninger når det gjelder merverdiavgiftsplikt (Innst. S.
nr. 145 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:87 (2001­2002))
Karl­Anton Swensen (Kp) (ordfører for saken): For­
slaget fra representantene Kenneth Svendsen og Per Erik
Monsen om å likestille privat utleie av båtplasser og båt­
foreninger når det gjelder merverdiavgiftsplikt, er et godt
og viktig forslag.
Forslagsstillerne er her inne på et viktig poeng når det
gjelder å unngå den urimeligheten det er at båtplassutleie
i næring behandles forskjellig fra utleie fra båtplassfor­
eninger. Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 2 for 2000­
2001 vedtok stortingsflertallet endringer i merverdiav­
giftsloven som bl.a. innebar at utleie av private båtplas­
ser skulle innlemmes i merverdiavgiftsområdet fra 1. juli
2001. Endringen førte til en kraftig konkurransevridning
mellom båtforeninger på den ene siden og private utleie­
re av båtplasser på den andre siden. Det er derfor viktig
at man får rettet opp også denne skjevheten som merver­
diavgiftsreformen i 2001 forårsaket.
Det kan for øvrig nevnes at et liknende forslag ble be­
handlet i fjor uten å få flertall i Stortinget. Det er derfor
gledelig å konstatere at det nå er et flertall for å frita ut­
leie av båtplasser for merverdiavgift. Et mindretall, be­
stående av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
ønsker å avvise forslaget om å frita utleie av båtplasser
for merverdiavgift, og jeg regner med at de redegjør for
sitt forslag selv.
Jeg tar med dette opp komiteens tilråding, som er som
følger:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2003 komme med forslag om å frita ut­
leie av båtplasser for merverdiavgift.»
Per Erik Monsen (FrP): Utvidelsen av merverdiav­
giftsgrunnlaget til også å gjelde tjenester generelt har

Em. 6. mai -- Voteringer 2002
2560
skapt en rekke problemer som bl.a. går på vanskelige av­
grensninger og konkurransevridning innen en rekke
bransjer. Dette har bl.a. rammet utleiere av private båt­
plasser som driver i konkurranse med båtforeninger. Når
private næringsdrivende må beregne merverdiavgift på
sine båtplasser, mens båtforeningene slipper, er det ikke
til å undres over at private utleiere taper i konkurransen
og mister kunder.
Det er denne urimelige konkurransevridningen for­
slagsstillerne ønsker å fjerne. Det er derfor gledelig når
finansministeren i sitt brev av 5. april 2002 skriver føl­
gende:
«Jeg er enig med forslagsstillerne i at det kan virke
urimelig at båtplassutleie i næring behandles forskjel­
lig fra utleie fra båtplassforeninger. Jeg ønsker derfor
å vurdere å foreslå et unntak for slik virksomhet.»
Komiteflertallet har tatt finansministeren på ordet og
ber Regjeringen komme med et slikt forslag i budsjettet
for 2003. Det vil løse problemet for denne bransjen. Men
merverdiavgiftsreformen har ført til en rekke vanskelige
avgrensninger mellom avgiftsplikt og avgiftsfritak, og
det ville være både naturlig og fornuftig å se disse av­
grensningsproblemene i sammenheng.
Svein Roald Hansen (A): Dette blir åpenbart en år­
viss behandling av samme tema. Fra Arbeiderpartiets
side mener vi at man skal beholde det regelverk som lig­
ger der i dag, nemlig at båtforeninger som ikke driver
kommersielt, skal være unntatt, mens ren kommersiell
drift bør være pålagt merverdiavgift. Jeg viser da til den
behandling som har vært tidligere.
Ellers er det jo fristende å merke seg at det ikke er alle
forslag og initiativ som kommer fra Stortinget, som Re­
gjeringen er like skeptisk til, og det blir tydeligvis en ny
behandling når man kommer tilbake.
Jeg vil ta opp det forslaget som er inntatt i innstillin­
gen fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, om
at forslaget fra flertallet blir å avvise.
Statsråd Per­Kristian Foss: Til siste taler kan jeg
bare bemerke at Regjeringen er veldig takknemlig for
gode forslag fra Stortinget, særlig når vi har gjenkjenne­
lighetens blikk på forslagenes form. Det er ikke det at de
kommer fra Stortinget som er galt, men at eventuelle for­
slag tas opp utenom budsjettbehandling. Her henvises
forslaget nettopp til det stedet det hører hjemme, nemlig i
den årlige behandling av helheten i skatte­ og avgiftssys­
temet.
Jeg har bare lyst til å si at det er mange avgrensnings­
problemer i forbindelse med det nye tjenestemomsforsla­
get. Det har vel et økende antall politikere i økende grad
blitt klar over -- noen av dem sitter også i Stortinget. Jeg
tror imidlertid at man er nødt til å ta dette område for om­
råde, og på dette området synes det nok som om kriteriet
«forening» for å kunne drive båtutleie, også kan være et
kriterium som det er lett å misbruke. Det kan bli mange
foreninger med større eller mindre grad av kommers hvis
denne avgrensningen opprettholdes.
Vi har siden brevet til finanskomiteen ble skrevet, ar­
beidet videre med dette. Det krever en lovendring. Lov­
endringen vil inneholde den nødvendige avgrensning,
slik at det heller ikke kan misbrukes av enhver forret­
ningsvirksomhet som -- nær sagt -- måtte ønske å skaffe
seg en båtplass, og eventuelt leie den ut. Så det vil bli av­
grensninger som sikrer at det er det reelle formålet som
dekkes. Jeg tar sikte på å sende lovforslaget ut på høring
i midten av juni.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 2561)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering over sakene på
dagens kart.
Presidenten registrerer at vær­ og føreforholdene har
en velgjørende virkning på møtets varighet, og vil håpe
at det fortsetter.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
Klage datert 20. november 2001 fra Tverrpolitisk Folke­
valgte v/partisekretær Jon Aakre over vedtak av Sør­
Trøndelag fylkesvalgstyre ved stortingsvalget 2001 -- av­
vises.
Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det foreligger ikke noe voteringstema i
sak nr. 2.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:68 (2001­2002) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Sylvia Brustad, Tore Nordtun,
Svein Roald Hansen og Asmund Kristoffersen om end­
ringer i sluttbehandlingsavgiften for avfall som brukes til
energigjenvinning -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Per Erik Monsen satt
frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede effektene av å
innføre redusert merverdiavgift på legemidler.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslag og
komiteens innstilling.

Em. 6. mai -- Referat
2002 2561
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:86 (2001­2002) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Harald T. Nesvik, John I. Alvheim
og Øystein Hedstrøm om å be Regjeringen utrede effek­
tene av å innføre redusert merverdiavgift på legemidler --
bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 73 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.27.58)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Svein Roald Hansen
satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosia­
listisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Dokument nr. 8:87 (2001­2002) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik
Monsen om å likestille privat utleie av båtplasser og
båtforeninger når det gjelder merverdiavgiftsplikt --
vert å avvise.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslag og
komiteens innstilling.
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbud­
sjettet for 2003 komme med forslag om å frita utleie av
båtplasser for merverdiavgift.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti bifaltes innstillingen med 55 mot 33 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.29.07)
S a k n r . 6
Referat
Presidenten: Referatet er omdelt på representantenes
plasser i salen, og presidenten refererer bare sakenes
nummer og forslag til vedtak.
Oddvard Nilsen (H) (fra salen): Referatet er ikke
omdelt.
Presidenten: Presidenten beklager. Referatet er ved
en feil ikke omdelt i salen. Da skal presidenten lese hvilke
saker det dreier seg om, slik at man bes om å skjerpe år­
våkenheten og følge godt med!
1. (277) Årsmelding fra styret for Pensjonsordningen
for stortingsrepresentanter for budsjettåret 2001 (Do­
kument nr. 9 (2001­2002))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen
2. (278) Datatilsynets og Personvernnemndas årsmel­
dinger for 2001 (St.meld. nr. 30 (2001­2002))
Enst.: Sendes justiskomiteen
3. (279) Reindriftsavtalen 2002­2003, om dekning av
kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, og om
endringer i statsbudsjettet for 2002 (St.prp. nr. 58
(2001­2002))
Enst.: Sendes næringskomiteen
4. (280) Spesialisthelsetjenestens økonomi og budsjett
2002 (St.prp. nr. 59 (2001­2002))
Enst.: Sendes sosialkomiteen
5. (281) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2001,
eksportkontroll og internasjonalt ikke­sprednings­
samarbeid (St.meld. nr. 29 (2001­2002))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen
6. (282) Nord­Trøndelag Fylkeskommune sender skriv
datert 24. april 2002 med uttalelse fra fylkesutvalget
om Nordlandsbanens fremtid
7. (283) Nord­Trøndelag Fylkeskommune sender skriv
datert 24. april 2002 med uttalelse fra fylkesutvalget
med oppfordring om å gjeninnføre studentrabatten
hos NSB
Enst.: Nr. 6 og 7 vedlegges protokollen.
Møtet hevet kl. 18.35.