Forhandlinger i Stortinget nr. 168 30. april -- Redegjørelse av kommunal­ og regionalministeren om distrikts­ og regionalpolitikken S 2001--2002 2002 2499 Møte tirsdag den 30. april kl. 10 President: J ø r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 78): 1. Redegjørelse av kommunal­ og regionalministeren om distrikts­ og regionalpolitikken 2. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Asmund Kristoffersen, Bjarne Håkon Hanssen, Olav Gunnar Ballo og Ola D. Gløtvold om sluttoppgjør mellom staten og fylkes­ kommunene som følge av statens overtakelse av sykehusene m.m. (Innst. S. nr. 140 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:26 (2001­2002)) 3. Innstilling fra kommunalkomiteen om 1. forslag frå stortingsrepresentantane Sigvald Oppebøen Hansen og Britt Hildeng om gjennomgang av dei nye reglane i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. Ytingar under medisinsk rehabilitering og under attføring, og 2. forslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Mol­ vik, Olav Gunnar Ballo og Karin Andersen om endrin­ ger i reglene for rehabiliterings­ og attføringspenger (Innst. S. nr. 141 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:62 (2001­2002) og Dokument nr. 8:67 (2001­2002)) 4. Innstilling frå familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om pensjonar frå statskassa (Innst. S. nr. 151 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 46 (2001­2002)) 5. Redegjørelse av utviklingsministeren om utviklings­ politikken 6. Innstilling fra utenrikskomiteen om bistandsavtaler som trådte i kraft i 2000 (Innst. S. nr. 110 (2001­2002)) 7. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­ komiteen om Teknologirådet (Innst. S. nr. 160 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 10 (2001­2002)) 8. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­ miteen om midler til opprettelse av 30 nye prestestil­ linger (Innst. S. nr. 159 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 44 (2001­2002)) 9. Referat Presidenten: Det foreligger fire permisjonssøknader: -- fra den oppnevnte stortingsdelegasjon til Jugoslavia, Bosnia­Hercegovina og Kroatia foreligger søknad, undertegnet av delegasjonens leder, Stortingets pre­ sident Jørgen Kosmo. Søknaden gjelder permisjon i tiden fra og med 7. mai til og med 14. mai for Stor­ tingets president Jørgen Kosmo og representanten Per Ove Width, og i dagene 7. og 8. mai for represen­ tantene Haakon Blankenborg, Julie Christiansen og Bjørn Jacobsen -- fra representantene Trond Giske, May Hansen og Sonja Irene Sjøli om permisjon i dagene 7. og 8. mai -- alle for å delta i den norske delegasjonen til FNs spesialsesjon om barn i New York Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknadene behandles straks og innvilges. 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: For Akershus fylke: Mette Korsrud og Anette M. Solli. For Møre og Romsdal fylke: Ingrid I. Opedal. For Oppland fylke: Reidun Gravdahl. For Sør­Trøndelag fylke: Ola Røtvei. For Vestfold fylke: Dag Terje Andersen og Vidar Andersen. For Østfold fylke: Linn Laupsa. 3. Anette M. Solli, Ingrid I. Opedal, Dag Terje Ander­ sen og Vidar Andersen innvelges i Lagtinget for den tid de møter for representantene Julie Christiansen, Bjørn Jacobsen, Jørgen Kosmo og Per Ove Width. Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen vil framsette et privat forslag. Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg skal på vegne av meg selv legge fram forslag om at det innføres en fast ubetin­ get fengselsstraff dersom noen benytter seg av våpen når man begår en kriminell handling. Presidenten: Representanten Ola D. Gløtvold vil framsette et privat forslag. Ola D. Gløtvold (Sp): På vegne av stortingsrepresen­ tant Inger S. Enger og meg selv vil jeg framsette et for­ slag om å styrke dyrevernet gjennom sterkere folkevalgt deltakelse og medansvar der det oppstår konflikt på grunn av skader og tap forvoldt av fredede rovdyr. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet om nødvendig fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15, til da­ gens kart er ferdigbehandlet. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 1 Redegjørelse av kommunal­ og regionalministeren om distrikts­ og regionalpolitikken Statsråd Erna Solberg: I Sem­erklæringen slår vi fast at Samarbeidsregjeringen vil styrke regionalpolitik­ ken for å sikre bosettingen, verdiskapingen og levedykti­ ge lokalsamfunn over hele landet. Regjeringen vil føre en fremtidsrettet og mulighetsorientert distrikts­ og regio­ nalpolitikk. Vi vil legge til rette for at det skapes varige og lønnsomme arbeidsplasser, og at det skal være godt å bo og leve over hele landet. Norge er i seg selv en utkant i verden. Vi må etablere generelle rammebetingelser som gir grunnlag for å utvik­ le internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og nærin­ ger. Dette er særlig viktig for våre eksportrettede nærin­ ger, som i stor utstrekning er lokalisert i distriktene. 168 30. april -- Redegjørelse av kommunal­ og regionalministeren om distrikts­ og regionalpolitikken 2002 2500 Vi vil legge til rette for å utløse mer av det store verdi­ skapingspotensialet som i dag er uutnyttet -- ikke minst i Distrikts­Norge. De verdier som skapes i næringslivet, er grunnlaget for velferd, sysselsetting og bosetting over hele landet. Sikring av eksisterende og utvikling av nye lønnsom­ me arbeidsplasser krever styrking av vår evne til nyska­ ping -- vår innovasjonsevne. De distrikts­ og regionalpo­ litiske virkemidlene må innrettes slik at de bidrar til å bringe flere prosjekter fra idéstadiet og over i lønnsom kommersiell virksomhet. Statens rolle må basere seg på at vekstkraft alltid kommer nedenfra. Jeg vil understreke at det ikke bare dreier seg om å legge til rette for arbeidsplasser i distriktene, men også om å skape attraktive steder med gode bo­ og levefor­ hold. Distrikts­ og regionalpolitikken skal bidra til at bostedskvalitetene videreutvikles. Samtidig må dis­ triktskommunene selv bli flinkere til å markedsføre sine bostedskvaliteter overfor enkeltmennesker og nærings­ liv. Norge er et land med store variasjoner og rikt mang­ fold. Gjennom historien har vi utviklet ulike levesett, kulturer, dialekter, språk og kulturlandskap som repre­ senterer en betydelig egenverdi. Gjennom distrikts­ og regionalpolitikken vil Regjeringen ta vare på og videre­ utvikle dette mangfoldet. Av hensyn til nasjonens samlede verdiskaping må vi ha virksomhet i alle deler av landet. Råvareuttak og pri­ mærproduksjon i distriktene danner basisen for mye av denne verdiskapingen, men det er muligheter for mye mer. Tro på egne muligheter er viktig for å utløse nyska­ ping og vekstkraft. Regjeringen vil understøtte den opti­ mismen og den fremtidstroen som preger store deler av Distrikts­Norge. Staten bygger ikke landet. Staten skal legge til rette for at enkeltmennesker, bedrifter og institusjoner kan ut­ vikle sin virketrang og skape verdier for seg selv og sam­ funnet. Regjeringen setter individet i sentrum. Dette gjel­ der også i distrikts­ og regionalpolitikken. Hver enkelt av oss velger hvor vi vil bo og arbeide. Statens oppgave er å føre en politikk som gjør denne valgfriheten reell. Vi vektlegger den enkeltes rett til å ta beslutninger om det som angår egen hverdag og eget liv. Politiske avgjø­ relser skal fattes så nær dem det angår som mulig. Derfor vil vi delegere mer myndighet nedover i statsforvaltnin­ gen og desentralisere større ansvar og flere oppgaver til kommunesektoren. Konkurranse nasjonalt utløser skapervilje og virke­ trang hos den enkelte og er samtidig en forutsetning for landets konkurranseevne internasjonalt. Konkurranse virker skjerpende og er en viktig drivkraft for å få til ut­ vikling og endring. Gjennom sterkere målretting av virkemidlene vil Re­ gjeringen kompensere for markedssvikt og bidra til at alle deler av landet gis muligheter for positiv utvikling og likeverdige vilkår for deltakelse i konkurransen. Hoved­ ansvaret for verdiskapingen i Norge ligger imidlertid hos den enkelte, i den enkelte bedrift og i den enkelte region. Lokalsamfunn som stilles overfor store og uhåndterli­ ge utfordringer i form av svikt i næringsgrunnlaget og stor fraflytting, skal ha trygghet for at fellesskapet stiller opp og i en omstillingsperiode bidrar aktivt, inntil man lokalt igjen kan ta hovedansvar for egen utvikling. Uav­ hengig av bosted skal den enkelte av oss oppleve trygg­ het og forutsigbarhet for at grunnleggende offentlige tje­ nester opprettholdes. De siste tiårene har det skjedd betydelige endringer i bosettingsmønsteret i Norge. Utviklingen har vært preget av sentralisering på alle nivåer. Mens folketallet stort sett har gått tilbake i spredtbygde områder og mindre bygde­ sentra, har det vært en viss befolkningsvekst i bygdeby­ regionene og en noe større vekst i småbyregionene. Sam­ tidig har den klart sterkeste befolkningsveksten kommet i storbyområdene. Flytting til sentrum er ikke noe østlandsfenomen. Flertallet av dem som flytter fra bygda og bosetter seg i et byområde, flytter til sitt landsdelssenter. Veksten er likevel størst i Oslofjordregionen. Den økende etterspørselen etter arbeidskraft i sentrale strøk dekkes delvis gjennom innflytting, men også gjen­ nom innpendling fra omlandet. Rundt de vekstkraftige byene vokser derfor pendlingsområdet. Bedre transport­ muligheter, aksept for lengre pendlingsavstander og mer fleksible arbeidsforhold har gjort denne utviklingen mu­ lig. Det finnes imidlertid unntak fra sentraliseringstenden­ sen. Austevoll kommune, med snaut 4 500 innbyggere, har i løpet av de siste tyve årene vokst med mer enn 14 pst. Vik, som er en enda mindre kommune, vokste med nær 11 pst. Vekstkraft er altså ikke alene avhengig av størrelse. Fortsatt går flyttestrømmen i hovedsak fra periferi mot sentrum. Men det er verdt å merke seg at flyttingen fra distriktene ikke har økt de siste 10--20 årene. Tvert imot har den innenlandske flyttingen avtatt i styrke. Når befolkningen går tilbake i mange utkantkommu­ ner, skyldes det ikke lenger bare fraflytting, men vel så mye demografiske forhold. Kvinnene i Distrikts­Norge føder færre barn enn tidligere. Sammen med skjev al­ derssammensetning gjør dette at mange distriktskommu­ ner nå har et fødselsunderskudd. Nødvendige strukturendringer har ført til at sysselset­ tingen har gått tilbake i flere tradisjonelle distriktsnærin­ ger. Samtidig har typiske bynæringer som personlig og forretningsmessig tjenesteyting vokst. Over hele verden ser vi den samme utviklingen. Ved overgangen til kunn­ skapssamfunnet har mennesker og bedrifter en tendens til å samle seg i byer, selv om teknologisk utvikling i seg selv legger til rette for at mennesker i større grad enn tid­ ligere kan bosette seg der de ønsker. Byenes nærhet og mangfold ser ut til å gi de beste rammene for samspill og dynamikk. Norges befolkning har ingen lang tradisjon for å bo i by. Men våre bostedsønsker blir stadig mer urbane. Flere unge vokser opp i byområder. Samtidig trekker stadig flere unge inn til byene for å gå på skole og skaffe seg ar­ beidserfaring. 30. april -- Redegjørelse av kommunal­ og regionalministeren om distrikts­ og regionalpolitikken 2002 2501 Et flertall av oss legger likevel vekt på andre bosteds­ kvaliteter enn storbyens når vi kommer i etablerings­ fasen. Mange vil bosette seg på mindre steder med gode oppvekstvilkår, et aktivt og godt lokalmiljø, nærhet til fa­ milie og rimelige bokostnader. Utviklingstrekkene forsterker hverandre gjensidig, og det gjør dem vanskeligere å snu. Sentraliseringen er da heller ikke noe nytt eller noe særnorsk fenomen. Om lag halvparten av befolkningsveksten i Norge skyldes tilflyt­ ting fra utlandet. Siden innflyttere først og fremst slår seg ned i sentrale strøk, virker også dette sentraliserende. Mye tyder på at sentraliseringen vil fortsette, men vi vil ikke passivt møte en slik utvikling. Vi vil legge til ret­ te for vekst i ulike deler av landet, slik at alle får en reell valgfrihet med hensyn til bo­ og arbeidssted. Vekst kan skapes, i store og små lokalsamfunn. Vekstkraftige samfunn kjennetegnes av gründerkultur, samarbeid og evne til nyskaping. Grunnlaget for vekst finnes først og fremst i lokalsamfunnet selv, hos enkelt­ mennesker, næringsaktører og lokale myndigheter, og i deres evne til å samarbeide og tenke nytt. Dette er viktig å ha med seg når politikken skal utformes og statlig virke­ middelbruk skal målrettes. Regjeringen vil legge til rette for at den enkelte har re­ ell frihet til å bosette seg der hun eller han ønsker. Vi vil arbeide for bedre utnyttelse av det næringspotensialet vi vet finnes i ulike deler av landet, og legge grunnlaget for likeverdige levekår. Regjeringen har imidlertid ingen mulighet til å stoppe enhver sentralisering. Det er en konsekvens av de struk­ turendringer som finner sted i næringslivet, og av endre­ de bostedspreferanser blant folk flest. I flere tiår har skiftende regjeringer holdt fast ved må­ let om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønste­ ret. Like fullt har sentraliseringen gått sin gang, på alle nivåer. Det er derfor på tide å spørre seg hvor vi ønsker å være når nye 20 år har gått. For Regjeringen er det et mål å demme opp for en ut­ vikling der Osloregionen fortsetter å vokse langt raskere enn -- og på bekostning av -- resten av landet. Vi vil bidra til å videreutvikle vekstkraftige regioner i alle deler av landet og bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, slik at vi fortsatt er i stand til å ta ut det verdiskapings­ potensialet som finnes. Vårt bosettingsmål for de neste 20 årene er en mer balansert utvikling der alle landsdeler har befolkningsvekst. Regjeringen vil i distrikts­ og regionalpolitikken ar­ beide etter fire hovedlinjer: -- Vi vil sikre grunnlaget for gode levekår i alle deler av landet. -- Vi vil etablere rammebetingelser som er så gode at be­ drifter, kapital og arbeidskraft blir i Norge, og at vi fremstår som attraktive for utenlandske investeringer. -- Vi vil prioritere virkemidler som bidrar til å styrke vår evne til innovasjon og nyetablering i alle deler av landet. -- Vi vil satse sterkere på regioner og sentra som har vekstpotensial. Vi vil styrke vekstkraften der den al­ lerede finnes. Regjeringen vil legge til rette for en effektiv utnyttelse av de ressurser vi har, uansett hvor i landet de finnes. Vi vil stimulere til omstilling, innovasjon og nyetablering, og vi vil bidra til at ungdom og kvinner i større grad får utnyttet sine ressurser. Også innvandrerne skal kunne ut­ nytte sitt potensial bedre enn i dag. Potensielle nyskapere og entreprenører vil være hovedmålgruppen for den næ­ ringsrettede innsatsen. For distriktene vil det være viktig å tiltrekke seg unge i etableringsfasen. I denne gruppen er mobiliteten stor, og relativt mange er motivert for å bosette seg utenfor de større byene. Ikke alle lokalsamfunn vil få befolkningsvekst. Men også steder med befolkningsnedgang skal være trygge og gode samfunn å bo i. Regjeringen vil sikre grunnlaget for likeverdige levekår, og da først og fremst gjennom det kommunale inntektssystemet. Overalt i landet skal folk kunne føle trygghet for grunnleggende tjenester innenfor utdanning, helse, omsorg, lov og orden osv. Økonomisk vekst i landet som helhet er sentralt for ut­ viklingen i distriktene. Det er derfor viktig, også i et regio­ nalpolitisk perspektiv, at den økonomiske politikken ut­ formes slik at den generelt fremmer verdiskaping og ef­ fektivitet. Gode rammebetingelser for næringslivet er nødvendig for å få frem lønnsomme og konkurransedyktige bedrif­ ter som kan bidra til økt verdiskaping. Overalt i landet opererer næringslivet i stadig større grad i et globalt mar­ ked. Ikke minst for viktige vekstnæringer i distriktene er det avgjørende at vi unngår for sterk lønns­ og kostnads­ vekst. Ytterligere nedbygging av konkurranseutsatt sek­ tor vil særlig ramme distriktene. Regjeringen har i Sem­erklæringen varslet reduksjon av skatter og avgifter som hemmer nyskaping og svekker bedriftenes konkurranseevne. Den midlertidige dobbelt­ beskatningen av utbytte og avgiften på flyging av passa­ sjerer er allerede avviklet. Investeringsavgiften er vedtatt fjernet fra 1. oktober 2002. Regjeringen vil gjennomføre ytterligere skatte­ og avgiftslettelser for å bedre ramme­ betingelsene for verdiskaping i Norge. Regjeringen har varslet en reform av inntekts­ og formuesskatten. Et ek­ spertutvalg skal foreta en bred vurdering av skatte­ og avgiftssystemet og levere sin innstilling innen utgangen av 2002. Utvalget skal også vurdere arbeidsdelingen mellom de ulike delene av skatte­ og avgiftspolitikken, og mellom skattepolitikken og andre politikkområder -- som distrikts­ og regionalpolitikken. I mange bransjer og områder er det knapphet på ar­ beidskraft. Veksten i mange distriktskommuner forhin­ dres av mangel på kvalifiserte medarbeidere. En viktig del av Regjeringens distrikts­ og regionalpolitikk er der­ for å øke tilgangen på arbeidskraft. Vi vil frigjøre ar­ beidskraft i offentlig sektor, stimulere til at flere av oss arbeider mer og lenger, og gjøre det enklere for personer utenfor EØS­området å få arbeidstillatelse i Norge. Blant annet gjør vi det nå enklere for russere i Barentsregionen å ta seg arbeid i Nord­Norge. Det har i de senere årene, både nasjonalt og inter­ nasjonalt, vært stadig økende oppmerksomhet om den 30. april -- Redegjørelse av kommunal­ og regionalministeren om distrikts­ og regionalpolitikken 2002 2502 betydningen entreprenørskap og nyskaping har på forny­ elsen av økonomien og på verdiskapingen. Det er få etableringer i Norge sammenliknet med and­ re land, og spesielt er det behov for nyskaping i distrikte­ ne. Regjeringen arbeider derfor med utviklingen av en samlet og offensiv innovasjonspolitikk. Utvikling av en god entreprenørskapskultur og satsing på entreprenør­ skap i utdanningen er grunnleggende i en slik satsing. Regjeringen vil -- stimulere til næringsrettet forskning og utvikling -- tilrettelegge for samspill mellom næringsliv, kompe­ tansemiljøer og offentlig sektor -- konsentrere virkemiddelapparatet mot nyskaping -- satse på entreprenørskap i utdanningssystemet -- videreutvikle ressursbaserte næringer Forskning og utvikling er en viktig kilde til nyskaping og vekst. I forhold til andre OECD­land, ikke minst våre naboland, investerer norsk næringsliv relativt lite i forsk­ ning og utvikling. I tillegg er det større geografisk variasjon i FoU­akti­ viteten. Det er de største bedriftene i østlandsområdet som mottar mest av Forskningsrådets midler til nærings­ rettet forskning. Blant annet i Nord­Norge og i innlandet er næringslivet mindre kunnskapsintensivt, med få be­ drifter som kunder i Norges forskningsråd. For å gi en ekstra stimulans til næringsrettet forsk­ ning i Distrikts­Norge arbeider vi med utforming av skattestimuleringsordninger for FoU som særlig gjelder bedrifter i distriktskommunene. Regjeringen vil også bidra til å bryte ned barrierer mellom kunnskapsmiljøet og de mindre bedriftene for å lette samspillet mellom aktørene. Idé­, utviklings­ og kommersialiseringsfasene er de mest kritiske og risikofylte i en bedrifts utvikling. I disse fasene er det ofte vanskeligst å hente inn nødvendig kompetanse og investeringskaptial. Erfaring tilsier at det tar fem--ti år før en idé er kommersialisert. Regjeringen mener det er viktig at det offentlige bidrar til å lette over­ gangen fra idé til marked, og vil bl.a. legge til rette for etablering av flere kunnskaps­ og forskningsparker, næ­ ringshager og «rugekasser», inkubatorer, der det også inngår miljøer for rådgivning og risikovillig kapital. Vi vil legge til rette for regionalt samspill. Kunnskaps­ parkene skal fungere som «nav» i større regionale verdi­ skapingsmiljøer. I samarbeid med disse vil vi i distrikte­ ne satse på næringshager med rugekasser for å få frem flere små og kreative kompetansebedrifter. Regjeringen besluttet i januar i år at de bedriftsrettede virkemidlene og apparatet rundt skal gjennomgås. Blant annet vil vi spisse innsatsen mot områder hvor de private markedene ikke fungerer tilfredsstillende. Virkemiddel­ bruken skal i større grad rettes mot utvikling av kommer­ sielle muligheter som befinner seg i en tidlig fase, kunn­ skapsoppbygging og nyetablering. Dette vil kreve et mer oppsøkende og fleksibelt virkemiddelapparat, ikke minst rettet mot aktører og muligheter i distriktene. Konklusjo­ nene vil bli trukket i løpet av året. På alle områder innen­ for offentlig næringsutvikling vil Regjeringen stille stør­ re krav til mål­ og resultatstyring. Skal vi skape en bedre kultur for entreprenørskap og øke etableringstakten, må vi henvende oss til de unge. Vi må gi barn og unge kjennskap til næringslivet i lokalmil­ jøet. De må også selv få utvikle interessen for å skape noe nytt. I tillegg til å gi dem kunnskaper om det å etab­ lere bedrift, må vi utvikle deres kreativitet, selvtillit og vilje til å ta risiko. Lokalt næringsliv må bli mer synlig i skolen og bidra med kunnskap og erfaring. Det vil gi unge mennesker en innsikt som ellers kan være vanskelig tilgjengelig. Regjeringen vil satse sterkere på entreprenørskap i ut­ danningssystemet. Flere departementer har nå gått sammen om å gi Ungt Entreprenørskap et skikkelig løft i arbeidet med å utvikle entreprenørskap og ungdomsbe­ drifter både i grunnskole, videregående skole og ved høgskolene. Langt flere elever og studenter skal i tiden som kommer, få tilbud om å utvikle ferdigheter i det å etablere en bedrift. Regjeringen vil vurdere hvordan en­ treprenørskap på bred basis kan innarbeides i utdan­ ningssystemet. Jordbruk, skogbruk og reindrift har stor betydning for næringsaktivitet og bosetting i distriktene og for nasjona­ le oppgaver knyttet til biologisk mangfold, kulturland­ skap og rekreasjon, kultur og identitet. Næringene står overfor store utfordringer knyttet til omstilling og struk­ turendringer. Samtidig er mulighetene store. Regjeringen vil arbeide for en livskraftig landbruks­ og reindriftsnæring som utnytter ny teknologi og nye markedsmuligheter, og som gir forbrukerne kvalitetspro­ dukter til konkurransedyktige priser. Våre geografiske og klimatiske forhold er viktige fortrinn som må utnyttes i produksjon av ren og trygg mat, og vi må øke produksjo­ nen av økologiske produkter. Verdiskapingsprogrammet for mat skal videreføres, og vi arbeider med en hand­ lingsplan for å gjøre det enklere for entreprenører i arbei­ det med nye konsepter innen matområdet. Landbruket har også potensial for økt verdiskaping innen service, reiseliv og omsorg. Regjeringen legger opp til betydelige forenklinger i landbrukspolitikken. Vi vil legge til rette for større hand­ lingsrom for den enkelte næringsutøver med fokus på brukere med hovedinntekten fra gården. Som ledd i en mer offensiv klimapolitikk og for å styrke næringsgrunn­ laget i distriktene vil Regjeringen også bidra til økt bruk av bioenergi i Norge. Fiskeri­ og havbruksnæringen har de senere årene gjennomgått en betydelig utvikling. Eksporten har økt kraftig. Det er potensial for ytterligere verdiskaping ba­ sert på marine ressurser, ikke bare når det gjelder tradi­ sjonelt fiskeri, oppdrett og industri, men også innenfor nye næringsgrener som marin bioteknologi, bioprospek­ tering, bedre utnyttelse av biprodukter og utnyttelse av hittil uutnyttede ressurser. Særlig for regionene ved kys­ ten er det viktig at vi utnytter de marine ressursene. Næringen opererer i et stadig mer globalisert marked med sterk konkurranse. Markedsadgang, miljøtilpasning, nyskaping og fleksibilitet er sentrale forutsetninger for at norsk fiskeri­ og havbruksnæring skal være konkurranse­ dyktig også i fremtiden. Gjennom bærekraftig forvalt­ 30. april -- Redegjørelse av kommunal­ og regionalministeren om distrikts­ og regionalpolitikken 2002 2503 ning av naturressursene, økt fokus på lønnsomhet og gode rammebetingelser for næringen vil Regjeringen legge til rette for økt verdiskaping. Reiselivsnæringen er viktig for å opprettholde boset­ tingen og bidra til verdiskapingen bl.a. i mange spredt­ bygde områder. I oppfølgingen av reiselivsmeldingen er merkevarebyggingen av Norge som reisemål en prioritert oppgave. Dette arbeidet gjennomføres av Norges Turist­ råd i samarbeid med reiselivsnæringen selv. Viktige inn­ satsområder er produkt­ og reisemålsutvikling, interna­ sjonal profilering og markedsføring av Norge som reise­ mål. Det er også tatt initiativ til utredning av modeller for hvordan felles tiltak i reiselivsnæringen kan finansieres. Reiselivsnæringen må selv vurdere om slike modeller skal tas i bruk. Det legges til grunn at reiselivsnæringen selv må forvalte og finansiere eventuelle slike ordninger. Bedriftsmiljøer med mange aktører innenfor samme geografiske område kan ofte vise til stor konkurranse­ og vekstkraft. Innenfor slike regionale verdiskapingsmiljøer flyter arbeidskraft, kapital, informasjon og ideer lettere. Forbedringer skjer normalt i et samspill mellom bedrif­ ten selv, leverandører, kunder, utdannings­ og forsk­ ningsinstitusjoner og offentlig sektor for øvrig. I alle landsdeler finnes det slike vekstkraftige regioner med sterke kompetanse­ og næringsmiljøer. Ved å dyrke egne fortrinn og videreutvikle det man allerede er god på, vil mange regioner i Norge ha gode fremtidsutsikter. For å nå vårt overordnede bosettingsmål vil vi legge til rette for vekstkraftige regioner og styrke regionsentrenes rol­ le, bl.a. ved å -- føre en mer aktiv by­ og regionpolitikk -- binde den enkelte region ytterligere sammen kom­ munikasjonsmessig -- styrke kompetansemiljøene gjennom satsing på ut­ danning og forskning -- føre en offensiv statlig lokaliseringspolitikk -- styrke fylkeskommunen som regional utviklings­ aktør Byen utgjør kraftsenteret i større sammenhengende arbeids­, bo­ og serviceområder. Tett samspill med om­ landet, både når det gjelder næringsrelasjoner og inn­ pendling, forsterker byenes vekstkraft. Dette samspillet vil Regjeringen støtte opp under. Vi vil understøtte bye­ nes sentrale rolle som motor i regional utvikling. Vi arbeider med en storbymelding som vil ta opp stor­ byenes spesielle utfordringer og roller. Ikke bare er vi opptatt av hvordan storbyene skal kunne takle sine sosia­ le problemer og skape bedre oppvekstvilkår for barn, vi er også opptatt av hvordan byene best mulig skal kunne fungere i samspill med sitt nære omland og landsdelen for øvrig. Storbymeldingen vil etter planen bli lagt frem tidlig neste år. Funksjonelle og effektive samferdselsløsninger er av­ gjørende for samspillet innenfor og mellom regionene, og dermed for å utløse vekstpotensialet rundt om i landet. Norsk næringsliv, særlig næringslivet i distriktene, har lengre avstander til de europeiske markedene enn mange av konkurrentene. Regjeringen vil derfor sikre gode sam­ ferdselsløsninger over hele landet og i forhold til utlan­ det. Distrikts­ og regionalpolitikken vil være blant de viktigste forutsetningene for prioriteringer i neste nasjo­ nale transportplan i 2004. Regjeringen vil sikre gode rammevilkår for luftfarten i Norge. Hele landet skal ha et godt flyrutetilbud til lavest mulig pris. Det er ikke minst viktig i Nord­Norge. Regje­ ringen vil opprettholde regionale lufthavner som funge­ rer godt, men vurderer enkelte plasser med dårlig sam­ funnsøkonomisk lønnsomhet. Samferdselsdepartementet har bedt Luftfartsverket om å se på mulighetene for å få til et mer fleksibelt gebyrsystem for luftfarten. Dette vil gjøre det mulig for flere selskaper å etablere flyruter i Norge og stimulere til økt konkurranse og lavere priser. For å opprettholde samfunnsmessig viktige -- men be­ driftsøkonomisk ulønnsomme -- transporttjenester vil vi fortsatt kjøpe tjenester, ikke bare innen luftfarten, men også av NSB. Den nye strukturen i Posten er en offensiv satsing på økt tilgjengelighet og bedre servicetilbud, bl.a. gjennom etablering av flere poststeder. Et langt større omfang av poststeder -- drevet av bl.a. Posten selv, butikker og of­ fentlige servicekontorer -- vil gi et mer fleksibelt og bed­ re posttilbud. Staten vil fortsatt, gjennom krav i konse­ sjonen til Posten og statlige kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester, sikre god tilgang til post­ tjenester i hele landet. Telesektoren har vært gjennom en rivende utvikling som ikke minst har kommet Distrikts­Norge til gode gjennom bedre tjenester og lavere priser. På den annen side har mange kommuner opplevd tap av arbeidsplasser som følge av omstilling og markedstilpasning. Utbyg­ ging av bredbånd står nå sentralt. En bedre organisert of­ fentlig etterspørsel skal gi drahjelp, men for øvrig vil ut­ byggingen være basert på lønnsomhet og konkurranse. For å sikre tilgjengelighet i områder der konkurranse og offentlig etterspørsel ikke strekker til, vil vi vurdere å sette inn ekstraordinære tiltak. Stadig mer opplæring og undervisning, informasjon og kommunikasjon skjer ved bruk av data og Internett. Nettbaserte tilbud tas i bruk i etter­ og videreutdannin­ gen, og små skoler kobler seg opp til større for å kunne gi et mer fullverdig tilbud. Regjeringen legger opp til at voksne i større grad enn tidligere skal kunne ta utdanning på eller nær hjemstedet. For å dyrke frem vekstkraftige regioner og nærings­ miljøer må utdannings­ og forskningspolitikken støtte opp under regionale strukturer og fortrinn. Gjennom de endringene i lov om universiteter og høgskoler vi nå leg­ ger frem, vil institusjonene få utvidet selvstyre. Dette gir dem økt mulighet for tilpasning til regionale forutsetnin­ ger og behov. Den nye lovteksten stimulerer til aktivt samspill mellom institusjonene og regionale nærings­ og samfunnsinteresser og understreker institusjonenes an­ svar for etter­ og videreutdanning på sine fagområder. Regjeringen legger opp til en langt mer offensiv poli­ tikk når det gjelder lokalisering av statlige oppgaver, in­ klusiv statlige tilsyn, enn foregående regjeringer. Med dagens kommunikasjoner og den kompetansen som fin­ 30. april -- Redegjørelse av kommunal­ og regionalministeren om distrikts­ og regionalpolitikken 2002 2504 nes rundt om i Norge, er det få statlige oppgaver som nå må være lokalisert i hovedstaden. For å styrke tilsynenes uavhengighet kan det i noen tilfeller være en fordel med avstand til sentrale myndigheter. Også andre statlige oppgaver vil over tid kunne tjene på en lokalisering uten­ for Oslo ved både drift og investeringer. Ved geografisk å fordele de statlige oppgavene ønsker vi dessuten å forsterke de kompetansemiljøene som alle­ rede finnes i regionene, og legge grunnlaget for økt regio­ nal vekstkraft. Regjeringen vil gjennom statlig lokalise­ ringspolitikk bidra til utviklingen av regionale vekst­ sentra over hele landet. En stor del av den statlige tjenesteproduksjonen ved sykehus, politi, domstoler, ligningsmyndigheter og ar­ beidskontorer retter seg mot brukergrupper lokalt og re­ gionalt. Ved omlegging av slike virksomheter vil vi leg­ ge vekt på tilgjengeligheten for brukerne. Offentlige ser­ vicekontorer og elektronisk forvaltning skal fungere som brukerrettede inngangsporter på tvers av etater og for­ valtningsnivåer. Det er avsatt 30 mill. kr til videre inn­ sats for å få etablert offentlige servicekontorer. Vi ønsker med disse midlene å bidra til at det utvikles et mangfold av ulike modeller og løsninger som er tilpasset lokale forhold og ulike brukergruppers behov. Et viktig prinsipp for Regjeringen er at beslutninger skal tas så nær dem det angår som mulig. Derfor vil Re­ gjeringen i langt større grad desentralisere beslutninger knyttet til bruken av de distrikts­ og regionalpolitiske virkemidlene til regionalt nivå. For å styrke det regionale partnerskapet vil vi også vurdere økt delegering til ulike statlige sektorer. Fylkeskommunene vil fra 2003, sammen med det re­ gionale partnerskapet, prioritere ressursinnsatsen til ulike formål. Vi mener det er riktig at det folkevalgte regionale nivået får ansvaret for å bruke pengene i tråd med politis­ ke mål vedtatt i fylkesplanen. Dette nivået vil da bli an­ svarlig for resultatene som oppnås. For å være en god utviklingsaktør må fylkeskommu­ nen være en aktiv tilrettelegger, samarbeidspartner og pådriver for nye løsninger. Fylkeskommunene må vekt­ legge helhet, brukervennlighet og medvirkning. Fylkeskommunene skal -- i forpliktende partnerskap med næringsliv, virkemiddelaktører, private organisasjo­ ner og kommuner -- utarbeide regionale utviklingspro­ gram. Ikke minst må de inngå nært samarbeid med næ­ ringslivet, der næringslivet også bidrar. Med sitt brede strategiske ansvar og sin tilretteleggingsfunksjon må fyl­ keskommunene også arbeide tett opp mot det næringsret­ tede virkemiddelapparatet. Selv om vi lykkes med en aktiv regionalpolitikk, vil det fortsatt være behov for særlige tiltak rettet mot lokal­ samfunn, regioner og landsdeler med svakere vekstkraft. Til grunn for denne typen tiltak vil vi legge et totalkost­ nadsprinsipp som gir oss et bredere vurderingsgrunnlag, og som klargjør om enkelttiltak gir ønsket samfunnsmes­ sig effekt. For å styrke rammevilkårene i enkelte områder er fle­ re ordninger geografisk differensierte. Av størst betyd­ ning er den geografisk differensierte arbeidsgiveravgif­ ten. Regjeringen legger stor vekt på å beholde denne ord­ ningen. Vi vil også vurdere om det er flere generelle ord­ ninger som bør differensieres geografisk. For tiden arbeider et ekspertutvalg med å vurdere de distrikts­ og regionalpolitiske effektene av ulike tiltak. Når resultater herfra foreligger, vil det være aktuelt å føl­ ge opp med en politisk sammensatt distriktskommisjon. En slik kommisjon kan bli ytterligere aktualisert dersom det viser seg vanskelig å videreføre den differensierte ar­ beidsgiveravgiften i et tilstrekkelig omfang. Nord­Norge har lenge vært prioritert i distrikts­ og re­ gionalpolitikken. Samlet sett har landsdelen hatt en noe svakere befolkningsutvikling enn resten av Norge, og rammene for næringsutvikling er på mange måter van­ skeligere, med spredt bebyggelse og lange avstander til markedet. Regjeringen vil fortsatt sette inn ekstra ressurser i Nord­Norge og styrke tiltakssonen for Nord­Troms og Finnmark. Vi gjennomgår nå virkemiddelbruken. En strategisk analyse av tiltakssonen vil være ferdig til som­ meren. Den vil da bli vurdert og fulgt opp i statsbudsjet­ tet for neste år. Vi har fått Stortingets tilslutning til utbygging av Snø­ hvit­feltet. Regjeringen har gjennomgått prosjektet for å ivareta viktige miljø­ og fiskerihensyn og vil med denne utbyggingen sette en miljøstandard for utnyttelse av pe­ troleumsreserver i sårbare arktiske områder. Snøhvit­ prosjektet er den største industrisatsingen i Nord­Norge gjennom tidene, med totale investeringer anslått til 40 milliarder 2001­kroner. Ikke bare i utbyggingsfasen, men også i driftsfasen vil prosjektet omfatte mange interes­ sante arbeidsoppgaver, og interessen for å få arbeid her er meget stor. I tillegg er det snakk om betydelige under­ leveranser, som nordnorsk næringsliv er i posisjon til å konkurrere om. Snøhvit­utbyggingens betydning for å skape regional aktivitet og optimisme, ikke minst for ut­ viklingen i Finnmark og Nord­Norge for øvrig, kan nep­ pe overvurderes. For nordnorske leverandører vil pro­ sjektet også kunne åpne vei inn i et voksende marked etter hvert som russerne utvider sin aktivitet i Barents­ havet. Skatteopplegget for Snøhvit er imidlertid klaget inn for ESA, og dette har skapt ny usikkerhet om prosjektet. Regjeringen vil legge til rette for utvikling av samisk næringsliv. Dette gjelder særlig næringsliv basert på sa­ misk kultur, eller som bidrar til utvikling i tradisjonelle samiske områder. Regjeringen vil gjennom økt frihet til næringsutøvere stimulere til virksomhet som er tilpas­ ningsdyktig, økonomisk og økologisk bærekraftig, og som i liten grad er basert på offentlig støtte. Gjennom reindriftsavtalen og et eget verdiskapingsprogram vil vi tilrettelegge for økt verdiskaping i reindriften. Bærekraf­ tige næringer er nødvendige for fortsatt kulturell utvik­ ling. Vi vil også legge til rette for at samiske næringsut­ øvere ikke støter på strukturelle hindringer i møtet mellom regelverk og samiske tradisjoner, kultur, sedvane og språk. Sametinget bør inngå i det regionale partner­ skapet der det er naturlig. Regjeringen vil rette spesiell oppmerksomhet mot ut­ kantkommuner og småsamfunn med stor avstand til re­ 30. april -- Forslag fra repr. Kristoffersen, Hanssen, Ballo og Gløtvold om sluttoppgjør mellom staten og fylkeskomm. etter statens overtakelse av sykehusene mv. 2002 2505 gionale sentra, med problematisk næringsstruktur og nedgang i folketallet. I slike områder er det spesielt vik­ tig å sikre tilgang på tjenester, utnytte de lokale mulighe­ ter og ta vare på de verdiene som er knyttet til samfunnet. Gjennom en egen småsamfunnssatsing vil Regjeringen bidra til å sikre velferds­ og tjenestetilbud, utforme ut­ danningstilbud, stimulere til tiltak innenfor landbruks­ politikken samt rette en spesifikk innsats mot unge. Som nevnt finnes det også mindre samfunn som er livskrafti­ ge. Disse vil fortsatt ha høy prioritet ved bruk av selekti­ ve tiltak. Vi vil fortsatt kunne gå inn med særlige tiltak i kom­ muner og regioner som rammes av store og uforutsette nedleggelser. I forbindelse med strukturendringene og nedleggelsene i Forsvaret har Stortinget for omstillings­ perioden lagt opp til 250 mill. kr i omstillingsmidler til kommuner som rammes særskilt. Mitt departement er i gang med gjennomføring og oppfølging av denne omstil­ lingsinnsatsen. Fylkeskommunene vil bli gitt en sentral rolle ved prioriteringen av omstillingsmidlene. Valg av bosted er ikke alene et spørsmål om arbeids­ tilbud. Undersøkelser viser at folk i stor grad vektlegger bostedskvaliteter når de velger bosted, og at bostedspre­ feransene endrer seg gjennom livsløpet. Kommunene har ansvaret for helhetsplanleggingen på lokalt nivå, og for å gi befolkningen tilfredsstillende til­ bud innenfor kultur og fritid, oppvekst, skole, helse og pleie. I konkurransen om å tiltrekke seg og holde på folk i ulike aldre vil kvaliteten på slike tilbud kunne være av­ gjørende. Ikke minst er det viktig at kommunene prøver å imøtekomme ungdommens ønsker og drømmer om det gode liv. Distriktene har ikke det samme mangfoldet av kultur­ og fritidstilbud som byene. Men ved å lyttet til ungdommen og slippe dem til i saker som berører dem, kan kommunen være med på å gi dem en tilhørighet til hjemstedet som varer inn i voksenlivet. Regjeringen vil styrke det kommunale selvstyret. Gjennom å desentralisere ansvar og oppgaver skal kom­ munene gis større frihet til selv å velge hvordan de vil or­ ganisere og utforme egne tjenestetilbud, disponere over­ føringene fra staten og arbeide for å øke sine inntekter. Vi vil redusere øremerkingen av statlige midler og redu­ sere og forenkle statlig regelverk overfor kommunesek­ toren. Regjeringen legger også opp til at kommunene i større grad skal beholde gevinster oppnådd gjennom ef­ fektivisering. Gjennom Sem­erklæringen har Regjeringen forpliktet seg til en styrking av kommuneøkonomien og en fortsatt realøkning av kommunenes inntekter. I løpet av de nær­ meste årene vil vi gjennomføre flere viktige endringer i det kommunale inntektssystemet. En andel av selskaps­ skatten må igjen tilfalle kommunene. Det må utarbeides fordelingskriterier som gir en mer rettferdig fordeling av selskapsskatten enn tidligere ordninger. For tiden utreder vi ulike modeller for dette. Regjeringen vil understreke at kommunene har et ho­ vedansvar ikke bare for tjenesteproduksjon og andre pri­ mæroppgaver, men også for egen utvikling. Grunnlaget for vekst og utvikling finnes lokalt. Kommuner med vekstkraftig næringsliv er kjennetegnet av gründerkultur, samarbeid og evne til nyskaping, samtidig som de er integrert i større regionale næringsmiljøer. Kommuner som er opptatt av egen fremtid, må selv ta tak i disse ut­ fordringene. Sammen med næringslivet må de finne frem til hva som kan gjøre kommunen mer næringsvennlig, hvilke regionale allianser og strukturer som bør bygges, og hvordan nyskaping og entreprenørskap kan stimule­ res. De må også vurdere om samarbeid eller eventuelt sammenslutning med andre kommuner kan være en hen­ siktsmessig strategi. Norge har rike muligheter til å lykkes. Landet preges av optimisme. Jeg møter mange lokalsamfunn med tro på egen evne til å skape en god fremtid. Regjeringens dis­ trikts­ og regionalpolitikk skal støtte opp under denne optimismen. Betingelsene for vekst og utvikling skal bed­ res. Enkeltpersoner, bedrifter, kommuner og fylker skal gis større frihet til å forme egen fremtid. Regjeringen vil gi gode vilkår for dem som vil skape noe nytt, vi vil knytte by og land tettere sammen, og vi vil støtte opp un­ der den regionale vekstkraften som finnes i alle deler av landet. Presidenten: Presidenten vil foreslå at kommunal­ og regionalministerens redegjørelse legges ut til behandling i et senere møte. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 2 Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Asmund Kristoffersen, Bjarne Håkon Hanssen, Olav Gunnar Ballo og Ola D. Gløtvold om sluttoppgjør mellom staten og fylkeskommunene som følge av statens overtakelse av sykehusene m.m. (Innst. S. nr. 140 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:26 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 mi­ nutter til Arbeiderpartiet, 5 minutter til hver av de øvrige gruppene og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Ivar Østberg (KrF) (ordfører for saken): Det har vært uenighet om hvorvidt staten skulle overta sykehusene. Stortingsflertallet sa imidlertid ja til dette gjennom be­ handlingen av Ot.prp. nr. 66 for 2000­2001 om lov om helseforetak m.m., jf. Innst. O. nr. 118 for 2000­2001. Stortingsflertallet vedtok også prosedyrene for overtakelse av sykehusene, og Regjeringen må selvfølgelig følge loven. Jeg har lyst til å minne om at Kristelig Folkeparti var med på å fremme forslag om at forhandlinger måtte føres enkeltvis med hver enkelt kommune, noe som har blitt avvist. Jeg vil også minne om at både den forrige og den 30. april -- Forslag fra repr. Kristoffersen, Hanssen, Ballo og Gløtvold om sluttoppgjør mellom staten og fylkeskomm. etter statens overtakelse av sykehusene mv. 2002 2506 nåværende regjering har hatt som hovedprinsipp for opp­ gjøret at fylkeskommunene skal ha tilstrekkelig økono­ misk evne til å løse sine gjenværende oppgaver etter at sykehusene er overført til staten. I Dokument nr. 8:26 foreslås det å be Regjeringen leg­ ge fram forslag til sluttoppgjør mellom staten og fylkes­ kommunene snarest og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Dette er da også varslet av Regjeringen, og sånn sett kunne det på mange måter se ut som forsla­ get slår inn åpne dører. Men Dokument nr. 8:26 viser til mange henvendelser fra fylkeskommuner og peker på mulige uheldige utslag. Det er nødvendig med drøftinger som bakgrunn for sluttoppgjør. En del av forslagsstiller­ ne burde kanskje vært med på å støtte forslaget om for­ handlinger med den enkelte kommune. Komiteen peker på at Regjeringen har uttalt at man spesielt vil vurdere om det økonomiske oppgjøret har gitt spesielle negative utslag i forhold til enkelte fylkeskom­ muner. Jeg vil spesielt peke på at vertsfylkene for de gamle regionsykehusene kan synes å ha kommet dårlig ut. I mitt eget hjemfylke, Troms, har modellen som er lagt til grunn av den forrige regjering, og som ble vedtatt av stortingsflertallet, slått negativt ut. Sjablonuttrekket passer ikke med virkeligheten som beskrives fra fylket. I Helseregion Nord har man bedt Hålogaland Helseforetak om å spare 40 mill. kr. Forslaget om å stenge fødeavde­ lingen i dette foretaket har vakt voldsomme protester, også fra brukerne. Det er også fremmet forslag om å ned­ legge Psykiatrisk senter i Sør­Troms. Det vil få kolossale negative konsekvenser, først og fremst for pasientene, men også for fagmiljøet. Slike ting kan ikke aksepteres i kjølvannet av reformen. I forbindelse med det økonomiske oppgjøret under­ streker hele komiteen at fylkeskommunen må ha grunn­ lag for å løse oppgavene sine på en akseptabel måte. Denne forutsetningen må ligge til grunn for et rettferdig sluttoppgjør for spesialisthelsetjenesten mellom staten og fylkeskommunene. Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil avvente behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, men peker på behovet for et godt og rettferdig oppgjør med fylkeskommunen. Komiteen viser også til de private ideelle organisasjo­ nene som har vært en del av de offentlige helseplaner. Jeg er glad for at hele komiteen slutter opp om at det må bli en likeverdig behandling av disse. Dokument nr. 8­forslaget og oppgjøret dreier seg også om eiendomsoverdragelser, og langt på vei har disse fun­ net sin praktiske løsning. Men komiteen har vært opptatt av at det ikke må legges opp til rettstvist fra statens side, og understreker at det vil være særs uheldig om ulike for­ valtningsnivåer skulle havne i rettstvist. Det har vært sentralt for komiteen å understreke hva som er sagt tidli­ gere om behovet for å vise romslighet. En samlet komite anbefaler at forslaget vedlegges protokollen, og det er også saksordførers anbefaling. Reidar Sandal (A): Frå nyttår overtok staten ansva­ ret for det meste av spesialisthelsetenesta, m.a. dei fyl­ keskommunale sjukehusa. Det skulle normalt ikkje ha re­ sultert i noka ny sak i Stortinget. Når Dokument nr. 8:26 for 2001­2002 likevel blei fremma, er det eit sterkt sak­ leg grunnlag for det. Faktisk er det slik at mange fylkes­ kommunar sit med oppsamla underskot som i stor grad skuldast drifta av sjukehusa og andre spesialisthelse­ tenester som staten no har eineansvaret for. Det har aldri vore føresetnaden at fylkeskommunane skulle bli økonomisk skadelidande når staten overtok an­ svaret for det meste av spesialisthelsetenesta. Derfor er saka som vi no diskuterer, ein prøvestein på om det skal vere eit tillitsfullt forhold mellom det statlege og det re­ gionale forvaltningsnivået. Arbeidarpartiet meiner at ein også i denne saka må byggje tillit mellom nivåa, ikkje skape unødige spenningar og yppe til konflikt. Saka har to hovudelement: eit økonomisk oppgjer og eigedomsoverdragingar. Eit stykke på veg har eigedomsoverføringane frå fyl­ keskommunane til staten funne si løysing. Men det er framleis usemje mellom staten og eit fleirtal av fylkes­ kommunane om delar av eigedomsmassen. Motsetnade­ ne er tydelege både når det gjeld lovforståing og i vurde­ ringa av forhandlingssituasjonen. Eit fleirtal i Stortinget har tidlegare streka under at staten må vise ei romsleg haldning til forhandlingane med fylkeskommunane om overdraging av eigedom. Ein samla kommunalkomite minner om dette og oppmodar Regjeringa om å strekkje seg langt for å bli einig med fylkeskommunane. Kommunenes Sentralforbund har i skriv til kommu­ nalkomiteen gitt sine vurderingar i saka og uttalar m.a.: «Det er KS sin oppfatning at Helsedepartementet i sin tolkning av helseforetaksloven går utover de ram­ mer som loven gir anvisning for.» I same skriv av 18. mars 2002 konkluderer ein slik: «Alle forslag til konkrete løsninger fra fylkeskom­ munene er imidlertid avslått av staten, og Helsedepar­ tementet har etter KS sin oppfatning ikke vist stor interesse for å redusere antallet saker og fylkeskom­ muner i nemnd.» På bakgrunn av dei skarpe reaksjonane frå Kommune­ nes Sentralforbund og kommunalkomiteen sine vurderin­ gar vil eg utfordre helseministeren, eventuelt kommunal­ og regionalministeren, til å kommentere saka. Er med­ lemmer av Regjeringa ueinige i dei føringane som eit fleirtal i Stortinget tidlegare har gitt, jf. Innst. S. nr. 326 for 2000­2001, og den vurderinga som kommunal­ komiteen gir uttrykk for i innstillinga som vi no disku­ terer? Hovudspørsmålet i denne saka er det økonomiske oppgjeret mellom staten og fylkeskommunane. Rekne­ skapane i fylkeskommunane for 2001 er no avslutta. Un­ derskota varierer ein god del, men hovudbodskapen er at sjukehusdrifta i fjor påførte fylkeskommunane ei stor økonomisk bør. Kommunenes Sentralforbund uttaler i skriv til kommunalkomiteen at staten må kompensere 1,8 milliardar kr, som er meirforbruket i 2001. Rekneskapsunderskotet i fylkeskommunane er opp­ stått i spesialisthelsetenesta i 2001. Det er den klare mel­ 30. april -- Forslag fra repr. Kristoffersen, Hanssen, Ballo og Gløtvold om sluttoppgjør mellom staten og fylkeskomm. etter statens overtakelse av sykehusene mv. 2002 2507 dinga frå Kommunenes Sentralforbund. Det store meir­ forbruket fører til større gjeld eller større underskot og dermed større framtidige rente­ og avdragsutgifter for fylkeskommunane. Følgjene av dette er reduserte drifts­ nivå frå 2002. Underskot i sjukehusdrifta er ikkje berre eit fylkes­ kommunalt fenomen. Det er eit faktum at statlege sjuke­ hus har hatt vesentlege overskridingar på same måten som dei fylkeskommunale dei siste åra. Dei statlege sjuke­ husa har fått underskota sine dekte av staten gjennom ekstraordinære løyvingar. Underskota i fylkeskommuna­ le sjukehus er ikkje blitt kompenserte fullt ut. Dette fak­ tiske forholdet må det no leggjast stor vekt på når sluttoppgjeret skal fastsetjast. Fleirtalet i kommunalkomiteen konstaterer at det vil få store negative følgjer for kvaliteten på og omfanget av fylkeskommunale tenester dersom det ikkje blir gitt eit rettferdig sluttoppgjer etter at staten no har overteke spe­ sialisthelsetenesta. I landet vårt har vi -- heldigvis -- ein lovfesta rett til vi­ daregåande opplæring for ungdom. Det er vidare stilt krav til omfanget av denne opplæringa i dei ulike fylkes­ kommunane. Stortinget har dessutan vedteke lovfesta rett til vidaregåande opplæring for vaksne. Dette har også følgjer for dimensjoneringa av opplæringstilbodet. Frå nyttår er opplæringssektoren den klart største i fylkeskommunane. Vidaregåande opplæring blir derfor særleg skadelidande dersom fylkeskommunane må bere det fullstendige økonomiske ansvaret for rekneskaps­ underskota i 2001. Arbeidarpartiet kan ikkje godta at underskot i sjuke­ husdrifta i fjor skal føre til nedlegging av utdanningstil­ bod i fylkeskommunane i 2002 og seinare år. Det vil sær­ leg ramme dei yrkesfaglege tilboda, som er dei dyraste å drive. Her er nemleg krava til utstyr vesentleg høgare enn i dei allmennfaglege utdanningstilboda. Vi veit at delar av arbeidslivet vårt slit med å skaffe kvalifisert arbeids­ kraft. Problema er særleg store i ein del yrkesfag. Det vil derfor vere svært uheldig om staten direkte eller indirek­ te skulle medverke til at rekrutteringa av ung, kompetent arbeidskraft skulle bli svekt. Arbeidarpartiet vil ikkje vere med på ein slik politikk. Dersom opplæringstilbod no blir fjerna på grunn av trong økonomi i fylka, vil det særleg ramme distrikta vå­ re. Sentraliseringa blir forsterka. Ungdom under utdan­ ning må i sterkare grad enn no flytte heimanfrå for å skaffe seg vidaregåande opplæring. Det er eit klart til­ bakesteg. Velferdstilbod blir dermed svekte. I fleire fylke blir det no arbeidd med å skjere ned på talet på klassar i vidaregåande opplæring. Økonomien tvingar fram ei slik løysing. Innvendingane mine mot ein slik politikk har eg langt på veg gitt allereie. Eg vil leggje til følgjande: Dette vil redusere valfridomen som dei unge skal ha til å velje utdanning. Det er eit tilbakesteg -- både for dei utdanningssøkjande og for samfunnet. I sin tur kan det føre til auka kostnader til opplæring og om­ skolering seinare i livet. Det er kortsiktig politikk. Fors­ king viser at interesse og motivasjon for ei utdanning har svært mykje å seie for innsatsen og utbyttet. Å presse ungdom inn i utdanning som dei ikkje er motiverte for, er uheldig og uakseptabelt. Fleirtalet i kommunalkomiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterparti­ et, peiker også på ansvaret som fylkeskommunane har for lokal og regional kollektivtrafikk. Vi tenkjer på byg­ ging og vedlikehald av fylkesvegar, fylkesvegferjer og skuleskyss. Transportordninga for funksjonshemma fell også inn under denne verksemda. Det er all grunn til å tru at kollektivtilbodet kan bli sterkt ramma dersom fylkes­ kommunane må ta ansvar for underskota frå spesialist­ helsetenesta. Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti er ik­ kje med på merknader som understrekar verdien av fyl­ keskommunale tilbod innanfor opplæring, samferdsle og kultur. Det vekkjer oppsikt. Hovudbodskapen til desse tre partia er å vente på Regjeringa. Det vitnar ikkje om stort engasjement i saka. Kommunal­ og regionalministeren har skapt tvil om viljen til å få til eit rettferdig sluttoppgjer for sjukehus­ drifta. Det skjedde då ho talte til dei fremste fylkespoliti­ karane på Regjeringa sin kontaktkonferanse i slutten av februar. Kanskje kan statsråden rydde av vegen uroa og tvilen under debatten i Stortinget i dag? Arbeidarpartiet legg til grunn at Regjeringa fremmar sak om sluttoppgjer mellom staten og fylkeskommunane om sjukehusdrifta i revidert nasjonalbudsjett i mai. Saman med fleirtalet i kommunalkomiteen meiner vi at tidlegare underskot frå spesialisthelsetenesta ikkje bør trekkjast inn i fylkeskommunale budsjett frå 2002. Hans Kristian Hogsnes (H): Forslaget som reises i Dokument nr. 8:26 om sluttoppgjøret mellom staten og fylkeskommunene som følge av statens overtakelse av sykehusene, kan minne litt om å sparke inn åpne dører. Allerede i forbindelse med behandlingen av kommunal­ budsjettet for 2002 varslet Regjeringen at det i forbindel­ se med revidert nasjonalbudsjett vil bli foretatt en vurde­ ring av det økonomiske oppgjøret som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten. Her vil det bli vurdert om det økonomiske oppgjøret har gitt negative utslag i forhold til enkelte fylkeskommuner. Saken vil helt klart også måtte være et tema i kommuneproposisjo­ nen for 2003. Det er ingen grunn til å underslå det faktum at det økonomiske oppgjøret mellom de tidligere og de nåvæ­ rende sykehuseiere har vært komplisert. Spesielt opple­ ver de fleste fylkeskommuner det som problematisk at underskudd de hadde på sykehusdriften i 2001, må trek­ kes med inn i 2002. Det vil måtte få konsekvenser for ev­ nen til å løse gjenværende fylkeskommunale oppgaver, som f.eks. videregående opplæring. Jeg registrerer at Kommunenes Sentralforbund i sin uttalelse i denne saken er positivt til at Regjeringen har meldt at den i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2002 vil legge frem en samlet gjennomgang av oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene. KS er også svært opptatt av at det overordnede prinsippet i gjennomførin­ gen av den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenes­ 30. april -- Forslag fra repr. Kristoffersen, Hanssen, Ballo og Gløtvold om sluttoppgjør mellom staten og fylkeskomm. etter statens overtakelse av sykehusene mv. 2002 2508 ten var at fylkeskommunene etter overføringen skulle ha økonomisk evne til å løse sine gjenværende oppgaver. En samlet kommunalkomite har da også understreket at fyl­ keskommunene må ha økonomisk grunnlag for å løse sine oppgaver på en akseptabel måte. Denne forutsetnin­ gen må også ligge til grunn for et rettferdig sluttoppgjør for spesialisthelsetjenesten mellom staten og fylkeskom­ munene. Høyres medlemmer i komiteen har sammen med med­ lemmene fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet funnet det riktig å avvente behandlingen av revidert na­ sjonalbudsjett, og vil under behandlingen av dette få komme tilbake til det økonomiske oppgjøret mellom sta­ ten og fylkeskommunene. Vi peker imidlertid på behovet for et godt og rettferdig oppgjør med fylkeskommunene, slik at målsettingen om at disse kommunene skal være i stand til å løse sine gjenværende oppgaver, blir en reali­ tet. Jeg fastslår med tilfredshet at det er oppnådd enighet mellom staten og fylkeskommunene når det gjelder nær­ mere 95 pst. av den eiendomsmassen som er omfattet av overtakelsen av spesialisthelsetjenesten. Derfor er det en samlet komite som oppfordrer Helsedepartementet til i sin skjønnsutøvelse å legge betydelig vekt på Stortingets tidligere uttrykte ønske om å vise romslighet i oppgjøret med fylkeskommunene. Jeg ser at dette har vært og er et meget krevende løp, med stor prinsipiell uenighet og et til dels høyt konfliktnivå, og en prosess preget av tunge interesser og ulike vurderinger av mange eiendommer, selv om man altså er blitt enig om det meste. For staten som sykehuseier er det selvfølgelig viktig å få avklart alle vesentlige eiendomsspørsmål knyttet til sykehusdrif­ ten på en måte som ivaretar spesialisthelsetjenestens funksjonelle behov og interesser. Brukerfokus er et me­ get godt utgangspunkt, også når forvaltningsnivåene er uenige. Dessuten påpeker også en samlet komite det særs uheldige at ulike forvaltningsnivåer havner i rettstvist med hverandre. For Høyre er det i denne situasjonen viktig å fokusere på betydningen av at publikum til enhver tid får et best mulig sykehustilbud, der første prioritet er å redde liv. Sykehusreformen er først og fremst en organisatorisk endring, som forhåpentligvis vil gi innbyggerne i hele Norge et bedre tilbud. Konsekvensen må ikke bli at vi samtidig reduserer tilbudene om videregående opplæring rundt i landet. Derfor er sykehusoppgjøret viktig. Og jeg har faktisk den fulle tillit til at Regjeringen har det helt klart for seg når revidert nasjonalbudsjett legges frem om kort tid. Karin Andersen (SV): Den store og substansielle forskjellen på flertallet i komiteen, som består av SV, Ar­ beiderpartiet og Senterpartiet, og mindretallet, som re­ presenterer et flertall i Stortinget, er det faktum at flertal­ let i komiteen mener at tidligere underskudd fra sykehus­ driften ikke må trekkes inn i fylkeskommunale budsjett for 2002 og framover. Det ligger altså igjen en stor gjeld i fylkeskommunene etter statlig sykehusovertakelse, og den gjelda er i sin helhet stort sett opparbeidet i sykehu­ sene, som har fått lov til å legge fra seg hele gjelda da de opprettet de nye statlige foretakene. Hva slags konsekvenser kommer vi til å se av dette hvis vi ikke retter det opp? Vi kommer ikke til å se noen konsekvenser i helsevesenet. Det er ikke det at SV øns­ ker det, men poenget er at dette er en sak som i hovedsak dreier seg om den videregående skole. Bare i mitt fylke, som er Hedmark, dreier dette seg om 140 mill. kr som ligger igjen i gjeld. Når vi vet at en klasse koster mellom 850 000 kr og 1,3 mill. kr, vil det bety bortimot 100 klas­ ser i den videregående skole, hvis man skulle fjerne alt dette. Er det noen som greier å forestille seg det? Jeg må si at jeg har etterlyst utdanningsstatsråden i denne saken, for jeg lurer litt på hvor de utdanningspolitiske visjonene til Regjeringen er, når de ser helheten av den politikken de nå fører, og når de på en måte ennå ikke har greid å ta et standpunkt til at denne gjelden som sykehusene faktisk har opparbeidet, må betales av noen andre enn elever i den videregående skole. For det er jo det som vil bli re­ sultatet. SV er et seriøst skoleparti, og for oss er det en selvføl­ ge at staten skal betale regningen og ikke sende den til ungdom landet rundt. Vi ønsker at den videregående sko­ le i det nye tusenåret skal være framtidsrettet, mer mo­ derne, mer mangfoldig, mer fleksibel, og også ha plass til voksne som nå har fått en rett til utdanning. Slik blir det altså ikke hvis ikke Regjeringen velger en annen løsning enn den vi til nå har sett at de har vært villige til. Det er mange skoler som trenger utstyr til moderne bygg, det er veldig mange deler av den videregående skole som tren­ ger opprustning. Hvis man ikke dekker dette underskud­ det, vil resultatet være et massivt klassekutt og en inves­ teringstørke i den videregående skole i overskuelig fram­ tid. Det er ikke akkurat en imponerende strategi for dem som kaller seg skolevennlige og næringsvennlige, for god skolepolitikk er også god næringspolitikk. Det kan da umulig være slik at man er så iskald at man har tenkt å sitte stille og se på at videregående skole får en så alvor­ lig knekk, og at framtida til så mange ungdommer rase­ res, bare fordi man har lyst til å ta knekken på fylkes­ kommunen! Jeg frykter det. Hvorfor har nå denne gjelden blitt som den har blitt? Hvis man ser på styringen av sykehusene som nå har opparbeidet denne gjelda, har ikke styringen vært særlig annerledes i de fylkeskommunale sykehus enn den har vært i statlige sykehus. Hvert eneste år får statlige syke­ hus, som har det samme finansieringssystemet, som har de samme problemene med å holde driftsbudsjettene si­ ne, ekstrabevilgninger i Stortinget fordi de behandler fle­ re pasienter og får underskudd. Fylkeskommunene har ikke blitt behandlet på den samme måten. Det samme gjelder lønnsoppgjørene, som òg har balla på seg og blitt dyre, fordi man har trengt gode lønnsoppgjør i helsesek­ toren. Men regningen skal altså betales, og det har ver­ ken storting eller regjering vært villig til å gjøre. I tillegg har SV fått et brev fra helseministeren av 22. mars 2002 som viser at helseministeren stiller seg bak den økningen i behandlingen av pasienter i fylkes­ kommunale sykehus som har vært til nå, og han anbefa­ 30. april -- Forslag fra repr. Kristoffersen, Hanssen, Ballo og Gløtvold om sluttoppgjør mellom staten og fylkeskomm. etter statens overtakelse av sykehusene mv. 2002 2509 ler også at de nye statlige foretakene skal ligge på et så høyt behandlingsnivå i tida framover. Det må jo bety at man har hatt full politisk backing når man har behandlet pasienter også i fylkeskommunene. Det vil også bety at man har både en moralsk og en politisk forpliktelse til å følge opp dette med finansiering, når man mener at disse helsetjenestene har vært nødvendige, og hvis man ikke ønsker at den videregående skole skal gå inn i det nye tu­ senåret langt dårligere rustet enn før. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er uvanleg ster­ ke signal kommunalkomiteen gir Regjeringa i denne sa­ ka. Vi er så langt ikkje fornøgde med Regjeringa sitt ar­ beid i oppgjeret mellom staten og fylkeskommunane ved statleg overtaking av spesialisthelsetenesta. Fyrst til eigedomsoverdragingane. Der seier ein samla komite: «Komiteen er bekymret over at konfliktnivået mellom staten og en del fylkeskommuner synes å være relativt høyt, og oppfordrer staten ved Helsedeparte­ mentet til å forsøke å løse tvistene i forkant av eller gjennom nemndsbehandling.» Vidare kjem komiteen med eit fleirtalssitat frå Innst. S. nr. 236 for 2000­2001: «Flertallet vil her understreke at staten bes vise romslighet i de kommende forhandlinger med fylkes­ kommunene om overdragelse av eiendom, slik at en unngår fremtidige tvistemål i rettsapparatet.» Ut frå det seier komiteen no: «Komiteen oppfordrer på bakgrunn av ovennevnte Helsedepartementet til i sin skjønnsutøvelse å legge betydelig vekt på Stortingets ønske om å vise romslig­ het i oppgjøret med fylkeskommunene. I forhandlinge­ ne om overføring av eiendom mener komiteen at Helse­ departementet bør strekke seg langt for å imøtekom­ me fylkeskommunene. Komiteen vil i denne forbin­ delse igjen påpeke det særs uheldige i at ulike forvaltningsnivåer skulle havne i rettstvist med hver­ andre.» Så til underskotet på drifta. Senterpartiet meiner både omsynet til det Stortinget har sagt før, og omsynet til framtidig økonomi for fylkeskommunane i forhold til dei oppgåvene som dei har igjen å løysa, tilseier at Regjerin­ ga har eitt val: å syta for eit ryddig og rettferdig oppgjer. For å få til det må Regjeringa som føresett både setja seg inn i utslag og forhold i den enkelte fylkeskommunen og sikra midlar til attverande oppgåver og som eit ledd i det sletta den gjelda som no er oppstått. Dessverre synest Re­ gjeringa så langt å ha bidrege til å byggja ned den tilliten som skal vera mellom fylkeskommune og regjering, i staden for den styrkinga som er høgst nødvendig. Kommunalministeren har gong på gong sådd tvil om fylkeskommunens legitimitet og fylkeskommunens evne til å løysa oppgåver. Ifølgje brevet frå KS av 18. mars har helseministeren under heile prosessen hatt den haldninga at heimelen i helseføretakslova for kva som skal overta­ kast, omfattar fleire formuesdisposisjonar enn det KS meiner lova gir rettleiing for. Rekneskapsunderskotet i fylkeskommunane har ifølgje brevet frå KS av 2. april og ifølgje innspel frå fylkeskommunane oppstått i spesialist­ helsetenesta. Det kan det no ikkje vera tvil om! Senterpartiet kan ikkje godta at innbyggjarane i fylka no skal li for at fylkeskommunane får svekt sine mogleg­ heiter til å løysa dei viktige attverande oppgåvene sine, samtidig som statlege sjukehus får underskota sine dekte. Det er no avgjerande viktig at det blir lagt til rette for ein god og desentralisert vidaregåande skule. Vi har att­ påtil å gjera med regjeringsparti som gjekk til val på å styrkja kvaliteten i skulen. Det er òg avgjerande viktig at det er eit tilbod om vidaregåande opplæring for vaksne rundt i fylka. Det er eit sterkt behov for å styrkja kollek­ tivtilbodet, rusta opp fylkesvegane, ei god og tenleg skule­ skyssordning og ei styrking av transportordninga for funksjonshemma. Det er unødvendig å minna om både dei oppgåvene fylkeskommunane har når det gjeld kul­ tur, regional utvikling og ikkje minst dei attverande opp­ gåvene med omsyn til rus og barnevern. Det er eit fleirtal i komiteen som strekar under dette sterkare enn mindretalet. Fleirtalet består av Arbeidar­ partiet, SV og Senterpartiet, men eg oppfattar òg at mind­ retalet er oppteke av eit godt oppgjer. Ein må no vera både blind og døv dersom ein ikkje forstår at det er av­ gjerande viktig å sletta gjelda og gi fylkeskommunane moglegheit til å løysa oppgåvene sine utan å måtta betala på gammal gjeld. Eit ryddig og rettferdig oppgjer er no einaste vegen. Per Sandberg (FrP): Jeg trodde nesten foregående taler, representanten Meltveit Kleppa, allerede hadde startet debatten om den redegjørelsen vi hadde tidligere i dag. Det lød nærmest sånn en liten stund. Men det repre­ sentanten Meltveit Kleppa avsluttet med, tror jeg hele komiteen er opptatt av, nemlig at det nå skal bli et rettfer­ dig og romslig oppgjør. Det gir man jo også uttrykk for i innstillingen, så det tror jeg ikke det er noen uenighet om. Intensjonene med dette forslaget var at staten skulle foreta et endelig sluttoppgjør med fylkeskommunene, og at det skulle baseres på regnskapstallene fra 2001. Jeg ser heller ikke noen motsetning mellom flertallet og mindre­ tallet i komiteen her. Det eneste som kan sies å være for­ skjellen, er at flertallet i salen på en måte ønsker å ta det­ te oppgjøret i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, for da kommer det uansett. Et så stort område som dette krever selvfølgelig også litt tid og rom, og flertallet i sa­ len ønsker da at den debatten skal tas i sin helhet når re­ vidert foreligger. Det er helt riktig som representanten fra Arbeider­ partiet sier: Underskuddet i de fylkeskommunale syke­ husene er ikke blitt dekt 100 pst. -- på langt nær. Vi kan gå flere år tilbake for å få bekreftet det. Det er derfor Fremskrittspartiet i flere sammenhenger har foreslått at staten skal dekke underskuddet for det enkelte år. Det har vi foreslått en rekke ganger, uten å nå fram med det. Fremskrittspartiet har ikke på noen måte kommet med en konklusjon under behandlingen av dette Dokument nr. 8­forslaget. Det skal vi gjøre når dette kommer i for­ bindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det som er det 30. april -- Forslag fra repr. Kristoffersen, Hanssen, Ballo og Gløtvold om sluttoppgjør mellom staten og fylkeskomm. etter statens overtakelse av sykehusene mv. 2002 2510 problematiske her, er hvorvidt vi skal gå lenger tilbake enn til 2001. Om en drar med seg underskudd fra tidlige­ re år, er det vanskelig å få dokumentert hvorvidt det til­ hører spesialisthelsetjenesten. Men at enkelte fylkeskom­ muner har kommet forferdelig skjevt ut, det kan vi doku­ mentere. Det har flere sider. Det har både med under­ skuddet i spesialisthelsetjenesten å gjøre og med den inndragelsen som skjer i forhold til framtidige inntekter. Det tror jeg det er viktig at Stortinget nå kikker på. Jeg synes også en del av debatten bør omhandle fyl­ keskommunenes generelle økonomi, som er helt styrt av staten. Fylkeskommunenes proveny av inntektsbeskat­ ning er jo langt fra tilstrekkelig til å dekke fylkeskommu­ nenes utgifter. Sånn har det alltid vært, og sånn vil det sannsynligvis også bli i framtiden. I praksis er det sånn at staten salderer fylkeskommunenes budsjetter med statli­ ge tilskudd. Fylkeskommunenes inntektsnivå er derfor bestemt av budsjettvedtak i Stortinget. Og det er her Fremskrittspartiet prøver å tilnærme seg dette Dokument nr. 8­forslaget og det som skal skje i re­ vidert, for Fremskrittspartiet er nå det eneste partiet som står igjen som med rene ord sier at vi ønsker å legge ned fylkeskommunen. Da blir det selvfølgelig også en basis for hvordan vi skal angripe dette spørsmålet. For det første har vi fått flertall for å få spesialisthelsetjenesten over til staten, men vi ønsker også å dele de resterende oppgavene som fylkeskommunene har, mellom primær­ kommunene og staten. Det vil Fremskrittspartiet ta med seg i den videre vurderingen av dette. Avslutningsvis vil jeg si at å konkludere i debatten i dag med at Fremskrittspartiet på en måte har konkludert, det blir helt feil. Det skal vi gjøre når Regjeringen kom­ mer med revidert nasjonalbudsjett, og når de faktiske tall og forhold ligger på bordet, slik at vi får en større mulig­ het til å vurdere hvorvidt Stortinget eller staten skal gå inn og dekke underskuddene tilbake utover 2001. Statsråd Erna Solberg: I budsjettet for inneværende år, som ble fremlagt i høst, varslet Regjeringen at den ville komme tilbake til sluttoppgjøret og underskuddene i fylkeskommunene i forbindelse med revidert nasjonal­ budsjett for 2002. Dokument nr. 8­forslaget går ut på at vi senest skal komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2002. Og vi kommer tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett for 2002. Derfor tror jeg kanskje at de som står her og klager over at Regjerin­ gen ikke har kommet tilbake, har skapt forhåpninger eller ikke vært fremme på banen på disse områdene, bør tenke på at vi kommer på det tidspunktet vi har varslet. Vi har ikke skapt forventninger om at vi skal komme tidligere. En av grunnene til det er jo at underskuddene og regn­ skapene først var klare i mars måned, og man trenger tid til å bearbeide disse tallene. Så jeg synes noen av innleg­ gene i debatten så langt på en måte baserer seg på en for­ ventning om at svarene skulle komme på et tidspunkt det aldri har vært sagt at svarene skulle komme. Vi har hele tiden sagt at vi følger den vanlige orden for budsjettbe­ handling i Stortinget. I Stortinget er det budsjettbehand­ ling én gang i året, om høsten, og så en revidering av budsjettet om våren. Her er det snakk om penger, og det henger sammen med budsjettbehandlingen. Men det er altså sju dager til revidert nasjonalbudsjett kommer, så vi får sikkert en ny mulighet til å ta debatten om realinnhol­ det i det. Jeg har lyst til å si at jeg er enig i målet om et godt og rettferdig oppgjør for fylkeskommunene, og jeg synes det er veldig viktig at de skal være i stand til å løse sine gjenværende oppgaver. Det er viktig for oss å unngå at tilbudet innenfor videregående opplæring, kultur, sam­ ferdsel eller andre ting i 2002 eller senere må kuttes ve­ sentlig på grunn av underskuddene for sykehusene i 2001. Det har Regjeringen også som utgangspunkt for det arbeidet vi nå gjør i forhold til revidert nasjonalbud­ sjett. Jeg har lyst til å minne om at Stoltenberg­regjeringen gjorde noen valg med hensyn til mekanismer for å be­ handle dette oppgjøret. Ett av valgene var at man tillot at underskudd skulle kunne omgjøres til langsiktig gjeld, og at man har vært åpen i forhold til ulike tilskudd som har vært gitt, bl.a. til feriepenger, for å kunne bruke dette som en avlastning over tid. Det gjør at det er flere mulig­ heter og virkemidler for å nå målet om et godt og rettfer­ dig oppgjør med fylkeskommunene. Det ene virkemidlet er en engangsbevilgning for å slette gjeld. Det andre er en rammeøkning som gjør fylkeskommunene i stand til å betjene den økte gjelden som følge av underskuddet, slik at det ikke virker inn på aktivitetene -- siden man allerede har tillatt fylkeskommunene å gjøre dette om til langsik­ tig gjeld. Vi kommer i revidert nasjonalbudsjett til å fore­ ta en vurdering av både størrelsen på underskuddsforhol­ dene, det som er relevant for sykehussektoren, og nød­ vendige tiltak for at fylkeskommunens tjenestetilbud for øvrig ikke skal rammes. Det er enkelte ting som det er viktig å si. KS har ennå ikke presentert endelige regnskapstall. De er foreløpige, og de er blitt justert nedover siden de første tallene ble fremlagt. Det er riktig at spesialisthelsetjenesten har ho­ vedansvaret for de dårlige resultatene i 2001, men i man­ ge fylker har barnevernet større overskridelser relativt sett i forhold til andelen enn det spesialisthelsetjenesten har, og overskridelsene varierer mellom fylker. Det jeg gav uttrykk for på det møtet som representanten Sandal refererte til, var at det er et tankekors at de som virkelig har styrt det siste året, eventuelt skal komme dårligere ut av et oppgjør i forhold til dem som har latt være å styre. Noen av fylkeskommunene har latt være å styre det siste året. Jeg synes det er viktig at vi når det gjelder over­ gangsordninger av denne typen, hvor man har flyttet oppgaver -- og ikke minst fordi vi står foran at andre opp­ gaver skal flyttes -- i overgangsåret også er klare på at de som har ansvaret, faktisk skal styre den tjenesten de har ansvaret for i den perioden. Med bakgrunn i den mekanismen som Stoltenberg­re­ gjeringen la inn for behandling av underskudd, synes jeg det er viktig å se hva den reelle virkningen blir f.eks. for videregående skoler. Det er altså slik at med de under­ skuddene som nå ser ut til å være på 1,5 milliarder kr, gir det en årlig finanskostnad på 100 mill. kr for sektoren. 30. april -- Forslag fra repr. Kristoffersen, Hanssen, Ballo og Gløtvold om sluttoppgjør mellom staten og fylkeskomm. etter statens overtakelse av sykehusene mv. 2002 2511 Det tilsvarer 0,6 pst. av driftskostnadene ved videregåen­ de opplæring. Så dramatikken bør kanskje tones noe ned, samtidig som jeg understreker det jeg har sagt tidligere: Vi er opptatt av å få et rettferdig oppgjør. Når det gjelder eiendomsoverdragelser, er det slik at det at en del av disse sakene ville gå til nemndbehand­ ling, lå i det opplegget som var behandlet. Regjeringen ønsker minst mulig grad av konflikt. Regjeringen arbei­ der med å få flest mulig saker til ikke­nemdbehandling. Men noen saker vil, etter det systemet som var skissert i forbindelse med sykehusoverføringen, gå til nemndbe­ handling, og det kan gjenstå tvister til slutt. For Regjerin­ gen er det viktig at vi sørger for minst mulig av disse, men det betyr ikke at vi ikke skal likebehandle fylkes­ kommunene når det gjelder likeartede forhold. Noen fyl­ keskommuner har konflikter på områder som andre fyl­ keskommuner har innrømmet staten rett på. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Asmund Kristoffersen (A): Det virker på meg som det var tungt for Regjeringen å komme til Stortinget å bi­ dra til en opprydding i den økonomiske delen av overta­ kelsen av sykehusene. Det er jo den desidert største en­ keltvirksomheten i den offentlige driften som nå overfø­ res fra fylkeskommunalt nivå til statlig nivå. Da kan ikke staten etterlate seg en ubetalt regning til fylkeskommu­ nen. Det synes jeg skulle være åpenbart. Mitt og Arbeiderpartiets poeng er å sikre at den delen av virksomheten som ligger igjen i fylkeskommunene, kan føres videre på en skikkelig måte. I forslaget gjorde vi det klart at regnskapstallene var viktige å ha på bordet, men det var ganske tidlig klart at det var betydelige beløp som lå i underskuddet. Jeg synes nok at statsråden baga­ telliserte noe virkningen av dette underskuddet for den nåværende fylkeskommunen. Er ikke statsråden bekym­ ret for å trekke et milliardunderskudd inn i 2002­budsjet­ tet? Fylkeskommunene må jo forholde seg til dagen i dag. Det betyr at skal de ha en økonomi i balanse, vil de måtte gjøre noe med sin drift knyttet til videregående opplæ­ ring, til voksenopplæring, til bygging og vedlikehold av vei, til fylkesferjer, til lokal og regional kollektivtrafikk og til kultur. Og hva slags beskjed er det statsråden i dag gir fylkeskommunene i den situasjonen som de faktisk nå er i? Statsråd Erna Solberg: Det er ikke det minste tungt for Regjeringen å komme tilbake igjen til det Regjerin­ gen har lovet, på det tidspunktet Regjeringen har lovet å komme tilbake igjen til saken på. Og det er i revidert na­ sjonalbudsjett. Som jeg har sagt, er regnskapstallene ennå ikke helt klare. Vi har indikasjoner på hvor stort un­ derskuddet er, og det er i størrelsesorden 1,5 milliarder kr. Så til spørsmålet om å trekke dette inn i 2002. Vi har sagt at vi ikke ønsker at dette underskuddet skal påvirke aktiviteten i 2002 eller senere år i fylkeskommunene. Det vil vi finne en ordning på, slik at vi kan få en løsning. Jeg har også lyst til å minne om at den løsningen for dette oppgjøret generelt sett som Stoltenberg­regjeringen la til grunn, var at underskudd av denne typen kunne omgjøres til gjeld over 15 år. Så det er ikke 1,5 milliarder kr som skal kuttes i 2002­budsjettet, det er finanskostnadene på dette beløpet. Det beløper seg til ca. 100 mill. kr. Jeg synes på mange måter det er rart når Arbeiderpar­ tiet selv nå ikke tar inn over seg at det valget de selv gjor­ de av mekanismer, faktisk gjør at betydningen ikke kom­ mer til å bli så stor som underskuddene høres ut til. Men jeg understreker igjen at Regjeringens intensjon er at vi skal sørge for at vi fortsatt har et godt videregående skole­ opplegg, at vi fortsatt kan satse på kollektivtrafikk -- vi har nettopp lagt frem en ny kollektivmelding, vi ønsker å satse mer på kollektivtrafikk -- og vi kommer til å ta hen­ syn til dette i forhold til hvilken aktivitet som skal være i fylkeskommunene. Vi er også opptatt av å ta hensyn til hvilke styringssignaler vi gir i forhold til endringer i opp­ gavefordelingen, bl.a. fordi vi har en diskusjon om rus, og vi har en diskusjon om barnevern. Skulle dette endres, er det viktig å si at det ikke er fritt frem for alle fylkes­ kommuner å slippe løs i overgangsperioden. Da gir vi et veldig uheldig signal, spesielt til de veldig ryddige fyl­ keskommunene som nå faktisk har styrt det siste året, og derfor har sørget for at underskuddene ikke har blitt så store der. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­ plassen. Per Sandberg (FrP): Statsråden sier at noen har styrt, og noen har ikke styrt. Jeg vil på en måte vende problemet og se på dem som har styrt, men som har ak­ kurat de samme store problemene. Uten å nevne fylker er det altså slik at vi kan ikke bare diskutere det som har å gjøre med underskudd i forhold til drift av spesialist­ helsetjenesten. Enkelte fylker har faktisk brukt store egne midler fra kraftselskap eller hva det måtte være, og puttet dem inn i spesialisthelsetjenesten, med det resultat at når staten tar over spesialisthelsetjenesten, bruker den de budsjettene som fylkeskommunene selv har hatt, når den drar inn midler. Dette betyr at enkelte fylker har fått dratt inn vesentlig større midler enn det de tidligere har fått fra staten til å bruke på spesialisthelsetjenesten. Da er mitt spørsmål: Vil statsråden og Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett også ta den problemstillingen opp til vurdering, og eventuelt finne løsninger for de kommunene som allerede i år taper store midler på den overtakelsen som staten gjorde? Statsråd Erna Solberg: Jeg tror at for å gå inn i de­ taljer på alle områder må jeg gå til revidert nasjonalbud­ sjett og kommuneproposisjonen -- for det avhenger også litt av hvor mye penger det er snakk om. Jeg har bare lyst til å minne om at i det forliket som Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet hadde om modellen for uttrekk, ble det lagt inn 200 mill. kr ekstra. Jeg minner om at det var de to partiene som stod bak det uttrekkssystemet som vi har i dag, og det valg av metodikk som ble gjort i forbindelse 30. april -- Forslag fra repr. Kristoffersen, Hanssen, Ballo og Gløtvold om sluttoppgjør mellom staten og fylkeskomm. etter statens overtakelse av sykehusene mv. 2002 2512 med sykehusoppgjøret. Der ble det lagt inn 200 mill. kr ekstra i skjønnspotten, begrunnet med at man særlig skulle se på en del forhold knyttet til uttrekket bl.a. fra Nord­Trøndelag, som går på energiselskap. Nå er proble­ met at det finnes ganske mange fylkeskommuner som har energimidler inne i sin fylkesøkonomi. I utgangs­ punktet var det to fylker som hadde meldt dette som tema i forbindelse med uttrekket. Oslo har store eierinntekter inne, og både Hordaland og Sogn og Fjordane har kraftinn­ tekter som generelt går inn i fylkeskommunens økonomi. Det å endre store prinsipper for uttrekksmetodikken er vanskelig. Derfor vil det uansett for oss være en skjønns­ messig vurdering om situasjonen på grunn av at det har ligget inne ekstraordinære inntekter i noen år, blir slik at det gir oss grunnlag for å måtte gå inn og f.eks. over skjønnet til fylkeskommunene gi ekstra støtte til enkelte av dem. Jeg tror ikke vi klarer nå å gå inn og gjøre en fullstendig omlegging av det som var et kompromiss mellom to partier som da ikke sitter i regjering, i forhold til hvordan oppgjøret skulle gjøres og underskuddsbe­ handlingen skulle være. Vi har ikke tenkt å åpne for full ny behandling av hvordan fylkeskommunenes økonomi de neste fem årene skal være, basert på hvor mye som skal trekkes ut i forbindelse med sykehusreformen. Karin Andersen (SV): Først til påstanden om at noen fylkeskommuner har vært ryddige og andre tydelig­ vis har vært uryddige og brukt for mye penger. Er det da slik at statsråden mener at noen av disse fylkeskommu­ nale sykehusene har behandlet for mange pasienter, og kan statsråden i så fall si hva dette dreier seg om? Kan statsråden også forklare hvorfor det er slik at når statlige sykehus oppfører seg på nøyaktig samme måten, nemlig gjør det som er jobben deres, å behandle pasien­ ter, så skal de få refundert sine driftsoverskridelser krone for krone, stort sett, mens dette prinsippet har vært helt ugyldig i forhold til de pasientene som har hatt behov for behandling i fylkeskommunale sykehus? Så til det siste: Statsråden var i sin siste replikk inne på noen prinsipper for hvordan dette skulle foregå. Det synes jeg var nyttig. For det er prinsippene for hva som skal dekkes, det er interessant å si noe om nå. Og det er riktig at det var et veldig dårlig opplegg, det som Frem­ skrittspartiet og Arbeiderpartiet gikk inn for i fjor. Men problemet her er jo at Høyre og Kristelig Folkeparti had­ de et annet syn. De sitter nå i regjering, og hva er da grunnen til at man ikke kan trekke opp noen bedre og rik­ tigere prinsipper, som kunne gitt en trygghet i denne de­ batten, som hadde gjort at man hadde sluppet å sitte rundt omkring og ikke tort å investere i videregående skole, ikke tort å planlegge de klassene de egentlig har behov for, ikke tort å planlegge å gi voksne videregående utdan­ ning der de står i kø? Hvorfor er det f.eks. umulig å si at man ikke skal ha som prinsipp at man ikke skal trekke med underskudd fra tidligere sykehusdrift inn i 2002? Hva skulle i så fall være vanskelig eller uriktig med et slikt prinsipp? Statsråden hadde på kontaktkonferansen med fylkeskommunene i vår en tanke om at man skulle dele gjelden mellom fylkeskommunene og den som had­ de opparbeidet gjelden. Er dette et prinsipp som Regje­ ringen har gått totalt bort fra? Statsråd Erna Solberg: Dette gir meg muligheten til her å rydde opp i noe som har vært en misforståelse etter mitt foredrag på kontaktkonferansen med fylkeskommu­ nene. Der viste jeg en plansje over delingen av under­ skuddet -- det var altså delingen av opparbeidet under­ skudd fra 2000 til 2001, som er en del av det Stortinget har gitt sin tilslutning til i forbindelse med kommunepro­ posisjonen i fjor. Det var et opplegg der underskuddet som var opparbeidet i 2000, ble delt mellom stat og fylke etter den plansjen som ble vist på det tidspunktet. Vi har ennå ikke tatt stilling til hvordan delingen av underskud­ det skal være nå. Jeg har lyst til å si når det gjelder styring: Det dreier seg ikke bare om pasientbehandling. Det dreier seg f.eks. om at det har vært ganske mye utstyrskjøping på slutten av året, der mange har sagt: Det er fint, nå overtar staten det. Noen har investert mye i kjøp av nytt utstyr på slut­ ten av året, mens andre ikke har gjort det, fordi de har holdt seg innenfor budsjettrammen. Underskuddet er opparbeidet på ulike ting, ikke bare i forhold til pasient­ behandlingen. Men vi kommer som sagt tilbake igjen til disse spørsmålene. Når det gjelder spørsmålet om hvorfor vi i høst ikke gikk inn for det vi gikk inn for før sommeren, er det også svart på i forbindelse med behandlingen av og debatten om Kommunaldepartementets budsjett. Det er noe med at tiden går og man har kommet langt i behandlingen: Et system som vi i de andre partiene gikk inn for, som gikk ut på å ha en voldgiftsløsning -- man skulle altså i forde­ lingen av den videre økonomi bruke voldgift som en løs­ ning -- mente vi at tiden var gått for da vi var kommet fire måneder lenger og det var to og en halv måned til bud­ sjettet for 2002 skulle vedtas. I den prosessen hadde vi ikke tid til å ha usikkerhet om de økonomiske rammene fremover. Nå består usikkerheten i ett element, og den usikkerheten er altså i forhold til årets budsjett og en ka­ pitalkostnad i størrelsesorden 100 mill. kr. Det kommer vi tilbake igjen til i forbindelse med revidert nasjonal­ budsjett. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Frå Høgre er det i dag brukt uttrykket «å sparke inn åpne dører» om det Do­ kument nr. 8­forslaget som vi har til behandling. Statsrå­ den har sjølv undra seg over korfor dette forslaget er fremma. Eg synest nok at både kommunalministerens og helseministerens måte å opptre på utover våren og debat­ ten i dag er med på å understreka at det har vore nødven­ dig å fremma dette forslaget. I samband med budsjettarbeidet stilte Senterpartiet eit spørsmål, spørsmål 154, til Finansdepartementet, der vi fekk til svar: «Regjeringen vil i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 foreta en vurdering av det økonomiske oppgjøret som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetje­ nesten, herunder vurdere eventuelle urimelige utslag for enkeltfylkeskommuner.» 30. april -- Forslag fra repr. Kristoffersen, Hanssen, Ballo og Gløtvold om sluttoppgjør mellom staten og fylkeskomm. etter statens overtakelse av sykehusene mv. 2002 2513 Mitt fyrste spørsmål til statsråden vil vera: Kva kon­ takt har det eigentleg vore med fylkeskommunane? For det er òg ei undring i fylkeskommunane i forhold til manglande kontakt som gjer at dette Dokument nr. 8­for­ slaget er fremma. Så bagatelliserer eigentleg statsråden, slik eg opplever det, den situasjonen som fylkeskommunane i dag er i, altså at KS har rekna ut ein manko på 1,5 milliardar kr, kanskje 1,8 milliardar kr. Ho bagatelliserer det til at det er snakk om kapitalkostnader på 100 mill. kr i år. Mitt spørsmål vil då vera: Ser statsråden forskjellen mellom det å bruka midlane til nedbetaling av gjeld framfor no å kunna bruka pengane til å intensivera innsatsen når det gjeld vidaregåande skule, samferdsel og andre oppgåver, som tydeleg har lidd dei siste åra? Statsråd Erna Solberg: Jeg oppfatter at de merkna­ dene som kommunalkomiteens leder kommer med knyt­ tet til mine merknader ellers, ikke dreier seg om under­ skuddssituasjonen, men det at vi har en diskusjon knyttet til oppgavefordelingen. Jeg vet det er mange fylkespoliti­ kere som ikke liker det. Men jeg mener at det også var nødvendig uansett, i forhold til de rammevedtakene som ble fattet i fjor, å ha en ny gjennomgang av det, uansett hvordan konklusjonen hadde vært. Jeg har i liten grad uttalt meg om underskuddssitua­ sjonen, med unntak av på ett tidspunkt, hvor jeg uttalte ganske klart at jeg syntes at fylkeskommunene burde ha et ansvar for underskuddet, og at jeg ikke ville gi noen blankofullmakt til å dekke det. Det var i november i fjor, og det var fortsatt seks uker igjen av budsjettåret. Å ut­ stede blankofullmakter fra staten, der andre har ansvaret og vi tar regningen, er veldig uklokt. Jeg må si at én av grunnene til at vi burde være mer stemt for å ettergi under­ skudd, var de påfølgende oppslagene fra de øvrige partiene, som da mente at vi burde gi den blankofullmakten. Selvføl­ gelig var det ikke incentiver til god styring rundt omkring på sykehusene på slutten av november og desember. Vi er alle aktører i dette, og de styringssignalene vi sender, bidrar til at vi ikke alltid får gode løsninger. Det ansvaret synes jeg vi alle skal ta innover oss, også oppo­ sisjonen -- også i forhold til hva man sendte ut av signa­ ler, slik de ble gitt på det tidspunktet. Jeg skjønner jo at noen har et behov for å fremme et slikt forslag i den for­ bindelse, fordi man allerede i media hadde utstedt blanko­ fullmakten. Når det gjelder det man sier om at jeg bagatelliserer: Jeg sier det som er reelt. 1,5 milliarder kr i budsjett­ underskudd betyr 100 mill. kr i økonomisk aktivitetsbe­ grensning for 2002, fordi man kan omgjøre dette til lang­ siktig gjeld. Det er ikke retorikk, det er bare slik faktum er. Jeg er opptatt av de 100 mill. kr, at man ikke skal ha et utslag som gjør at man får lavere aktivitet i 2002 f.eks. når det gjelder videregående skoler eller andre gode for­ mål som fylkeskommunene har ansvar for. Men jeg sy­ nes på én måte at det er noen som krisemaksimerer be­ traktelig, når det i innleggene her i salen høres ut som man er nødt til å kutte 1,5 milliarder kr på budsjettet i 2002 på grunn av underskuddet. Det er ikke det oppleg­ get som har foreligget, verken fra Stoltenberg­regjerin­ gen eller fra denne regjeringen. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Det overrasker meg at statsråden gir uttrykk for at fylkeskommunene nær­ mest har latt være å styre. Det synes jeg er et relativt opp­ siktsvekkende utsagn. Utgangspunktet for Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har vært at de underskudd som er opparbeidet, kan få store negative følger for kvaliteten på og omfanget av an­ nen fylkeskommunal virksomhet. Så registrerer jeg at statsråden viser til muligheten for å omgjøre dette til lån, og virkningene for 2002. Jeg re­ gistrerer også at hun glemte å gjøre rede for at omgjøres dette til lån, har det virkninger også for de etterfølgende år -- det er en naturlig konsekvens i så fall. Jeg har allikevel to spørsmål. For det første: Vil Regjeringen i revidert budsjett fore­ slå økte bevilgninger til fylkeskommunene for å bidra til å opprettholde aktiviteten på og omfanget av de gjenvæ­ rende fylkeskommunale tjenester? For det andre: Hvis statsråden gir uttrykk for at man med dette forslaget slår inn åpne dører, betyr det at stats­ råden er enig i forslaget? Og er statsråden enig i de merk­ nader som flertallet i komiteen, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, har gitt? I så fall: Hvorfor er ikke regje­ ringsfraksjonen med på disse merknadene? Er det noe i disse merknadene som statsråden ikke er enig i, ber jeg om at hun redegjør for det. I den utstrekning det skulle være noe som hun ikke er enig i, går jeg ut fra de åpne dørene ikke var så åpne allikevel. Statsråd Erna Solberg: Som en tidligere finansmi­ nister vil vite, er det ikke vanlig å offentliggjøre hva som er innholdet i en budsjettproposisjon, før budsjettpropo­ sisjonen faktisk fremmes. Med respekt for min finansmi­ nister vil jeg heller ikke offentliggjøre innholdet av det som står i revidert nasjonalbudsjett, før det har vært gjen­ nom statsråd og er endelig klubbet i Regjeringen. Så til spørsmålet om styring. Jeg har altså sagt noe mye mer nyansert enn det representanten Schjøtt­Peder­ sen nå sa. Jeg har sagt at noen fylkeskommuner har styrt godt, og derfor bør de ikke oppleve at de ikke blir hono­ rert for det, mens andre blir honorert selv om de ikke har styrt godt. Det er etter min mening fylkeskommuner som i denne sammenhengen, når man ser på hvordan og hvor­ for underskuddene har oppstått, ikke har hatt god nok kontroll i sluttfasen. Så tror jeg, som sagt, at noen her i salen også bør ta med virkningene av de incentiver de gav de siste seks ukene, som selvfølgelig gjorde det mye vanskeligere for fylkeskommunene å styre i den perio­ den. Så til innholdet i innstillingen. Vi er enige om én ting. Jeg oppfatter at både mindretallet og flertallet mener det er viktig å sørge for at aktiviteten i fylkeskommunene ikke blir skadelidende i årene fremover når det gjelder videregående skoler og annet, på grunn av det under­ skuddet som er i 2002. Så er det mange andre premisser skrevet inn i innstillingen som jeg ikke vil ta stilling til 30. april -- 1. forslag frå repr. Oppebøen Hansen og Hildeng om gj.gang av reglar i folketrygdloven. 2. forslag fra repr. Molvik, Ballo og Karin Andersen om endr. i reglene for rehabiliteringspenger mv. Trykt 15/5 2002 2002 2514 her. Men vi er enige om formålet, som jeg også sa i mitt innlegg i sted, at aktiviteten på videregående skoler ikke skal drastisk påvirkes av underskuddssituasjonen i fylkes­ kommunene. Det er Regjeringen enig i. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 2533) S a k n r . 3 Innstilling fra kommunalkomiteen om 1. forslag frå stortingsrepresentantane Sigvald Oppebøen Hansen og Britt Hildeng om gjennomgang av dei nye reglane i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. Ytingar under me­ disinsk rehabilitering og under attføring, og 2. forslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Molvik, Olav Gunnar Ballo og Karin Andersen om endringer i reglene for re­ habiliterings­ og attføringspenger (Innst. S. nr. 141 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:62 (2001­2002) og Dokument nr. 8:67 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­ ter for hver gruppe og 5 minutter for statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Anita Apelthun Sæle (KrF) (ordførar for saka): Ei i utgangspunktet vanskeleg sak har funne ei god og til­ fredsstillande løysing, etter mitt syn. Reaksjonane på dei nye attføringsreglane var massive. Lange mailar og brev til dei fleste av oss viste at utslaga for enkeltpersonar kunne verta urimelege. No er det ein samla komite som ber Regjeringa om å vidareføra over­ gangsordningane for alle dei som var under attføring då regelendringane vart sette i verk. Det er ikkje fair å endra spelereglane midt under kam­ pen. Og det er ein kamp å gå i gang med omskolering/ kvalifisering når ein på grunn av sjukdom eller skade må slutta i arbeidet sitt. Men samfunnet har ei udiskutabel nytte av at flest mogleg kjem i jobb og ut av ein trygde­ situasjon eller uføretrygd, og det har den enkelte også. Har ein begynt på eit opplegg med gjevne føresetnader, skal ein no altså få fullføra ut frå det som var avtalt. Det skulle vel eigentleg berre mangla. To private forslag vert i denne innstillinga handsama saman. Begge forslaga angår dei nye attføringsreglane. Men eg vil presisera at det var eit breitt fleirtal som våren 2000 endra attføringsreglane. Dette er altså eit felles an­ svar for denne salen. Bakgrunnen var dei siste åras sterke auke i talet på uføretrygda, og ynsket om og behovet for at flest mogleg skal delta i arbeidslivet. Prinsippa for dei nye reglane er for så vidt gode. Dei som før fekk minst, berre 1 G, ca. 50 000 kr, får no 1,6 G, altså ca. 80 000 kr. Men det førte til at andre, dei som hadde fått mest, mista støtte. Det var likevel eit uttrykt ynske at attføringsreglane og reglane for dagpengar un­ der arbeidsløyse i større grad skulle koordinerast. Det behovsprøvde forsørgjartillegget vart avvikla. I staden innførte ein eit barnetillegg -- rett nok svært be­ skjedent -- og stønad til barnetilsyn. Ein del av problema, som igjen har ført til massive protestar, har vore knytte til praktiske vanskar hos Aetat. Tull med meldekort og forseinkingar er det offentleges ansvar. Og vi vedtek i dag at feil som er gjorde av Aetat, skal kompenserast når det har ført til dokumenterte ekstrautgifter. No er meldingane at problema er betydeleg reduserte -- heldigvis. Men komiteen ber likevel om ei evaluering av ordninga med meldekort. Like eins ber komiteen om at Regjeringa i eiga sak evaluerer regelverket for attfø­ ring. Fokus bør særleg rettast mot personar som for­ sørgjer barn. Attføringsstønaden er beskjeden uansett, og ikkje eig­ na til noko liv i luksus. Derfor er komiteen oppteken av moglegheita for ei viss friinntekt. Det er etter komiteens syn positivt, både fordi den enkelte då kan påverka sin ei­ gen økonomiske situasjon, og fordi folk i attføring kan ha ein viss kontakt med arbeidslivet. Vi ser sjølvsagt faren for at mykje ekstraarbeid vil kunna gå ut over attførings­ løpet. Men 1,6 G er ikkje mykje å leva av, så komiteen ber om at ein vurderer å heva minsteytinga. Komiteen legg også vekt på at dei nye systema, som t.d. bruk av meldekort, må tilpassast brukarens situasjon. Fritak frå meldeplikt må det vera mogleg å få utan den store diskusjonen, dersom det er behov for det. Vi men­ neske er ulike. Det som for dei fleste av oss er ein baga­ tell, som å fylla ut eit skjema, kan for andre vera uover­ kommeleg. Også offentleg regelverk må vera fleksibelt. Det er nyttig. Målet med attføring er at flest mogleg skal fungera i samfunnet og arbeidslivet. Reglar og ordningar er til for at ein så langt som mogleg skal nå det målet. Ein sparar seg til fant dersom attføringsreglane ikkje er rause nok til at folk gjennomfører løpet, og tronge nok til at menneske gjer ein ekstra innsats for å koma gjennom tunnelen og ut i aktivt arbeid. Sigvald Oppebøen Hansen (A): Arbeidarpartiet støt­ ta i all hovudsak innhaldet i Ot. prp. nr. 48 for 1998­99. Målet da var at ytingane i all hovudsak skulle sjåast på som ei yting lik arbeidsløysetrygda -- altså ei korttids­ yting -- og ikkje som uføre­ og alderstrygd. Da regelend­ ringa blei varsla i media tidleg i desember i fjor, sendte Arbeidarpartiet sine medlemmer i kommunalkomiteen brev til statsråden der me bad om ei utsetjing av regel­ endringane, dette fordi me da klart såg at regelendringa ville få uheldige utslag for mange grupper. Ei slik ut­ setjing ville ikkje statsråden akseptere. Etter få dagar kom det mange og sterke reaksjonar til Stortinget over uheldige utslag av regelendringane. Dei Forhandlinger i Stortinget nr. 169 30. april -- 1. forslag frå repr. Oppebøen Hansen og Hildeng om gj.gang av reglar i folketrygdloven. 2. forslag fra repr. Molvik, Ballo og Karin Andersen om endr. i reglene for rehabiliteringspenger mv. S 2001--2002 2002 2515 (Oppebøen Hansen) nye reglane, i kombinasjon med nedbemanning og nytt datasystem i Aetat, førte til at mange som var under attfø­ ring og rehabilitering, opplevde å kome i ein særs vanske­ leg situasjon. Enkelte fortalde om vanskar knytte til utfylling av meldekort, og andre om store forseinkingar i utbetalinga. Mange fekk store reduksjonar i sine ytingar. Fleire stønadsmottakarar opplyste at dei nå hadde fått så store økonomiske problem at dei vurderte å avbryte attfø­ ringsopplegget og heller søkje om uføretrygd. Fleire måt­ te også gå den tunge vegen å oppsøkje sosialkontoret for å få hjelp. Slike tilbakemeldingar var det heilt nødvendig å ta på alvor. Derfor fremja Arbeidarpartiet eit Dokument nr. 8­ forslag, slik at ein kunne få ein rask gjennomgang av dei uheldige utslaga som nå blei oppdaga. Når målet er å få til eit meir inkluderande arbeidsliv, og det målet har me alle saman, må me ikkje etablere eit regelverk som i praksis støyter enkelte folk ut av arbeidslivet. Dersom me meiner alvor med å satse på fattigdomsførebyggjande tiltak, kan me ikkje svekkje dei verkemidla me har. Regelendringa og eit nytt datasystem i Aetat kravde stor ekstrainnsats frå arbeidsmarknaden. Når etaten i til­ legg fekk svekt sitt budsjett, med omorganisering, effek­ tivisering og nedbemanning som resultat, er det ikkje vanskeleg å forstå at det blei problem med å gje brukar­ ane god hjelp og rettleiing. I dag er over 70 000 personar under attføring. Det er over 10 pst. fleire enn det som var situasjonen for eit år sidan. I tillegg ser me ein tendens til aukande arbeidsløyse. Det inneber at brukarane står len­ ger i kø, saksmengda veks og arbeidspresset for saks­ handsamarane blir enormt. Fleire kontor melder om stor auke i talet på sjukmeldingar. Eg er glad for at det nå er stor semje om å gjere noko fort. Regjeringa bør så snart som råd gå grundig gjennom regelverket, slik at ein kan rette opp uheldige og utilsikta utslag. Vidare er det viktig å føre vidare overgangsord­ ninga for dei som den 1. januar 2002 var under attføring, og at dei som kan dokumentere ekstrautgifter på grunn av manglar eller feil frå Aetats side, blir sikra kompensa­ sjon for desse ekstrautgiftene. Denne kompensasjonen bør òg gjelde for dei som blei registrerte til attføring etter 1. januar 2002. Arbeidarpartiet meiner òg at det er viktig å ha flek­ sible ordningar om fritak frå meldeplikta. Det kan vere mange årsaker til at enkelte bør få fritak for meldeplikta. I tillegg må meldekorta utformast på ein slik måte at in­ gen kan misforstå korleis korta skal fyllast ut. For Ar­ beidarpartiet er det viktig at Regjeringa gjennomgår også dette raskt. I tillegg må utbetalinga bli kvalitetssikra slik at mot­ takarane får utbetalinga i rett tid. Konsekvens av bortfall av hushaldsutgifter og moglegheit for friinntekt må òg vurderast nærare. Eg skal ikkje gjere det til vane å gje politiske motstan­ darar ros, men her finn eg grunn til å gje saksordføraren ros for å ha ført fram ei innstilling som har samla komi­ teen i gode og viktige merknader og framlegg til vedtak. Dette vil nok få fleire personar under attføring til å sjå litt ljosare på framtida. Peter Gitmark (H): Attføring innvilges personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte er ute av stand til å fortsette sitt arbeid, men som etter omskolering eller kva­ lifisering vil kunne ta annet arbeid. Det er tverrpolitisk enighet om at det er spesielt viktig at de som på grunn av sykdom må slutte i sitt arbeid, får tilbud om og gjennomfører et attføringsopplegg. Att­ føring er positivt for den enkelte som gjennomfører og klarer å komme seg tilbake i jobb, og det er samfunns­ økonomisk lønnsomt. Det blir dessverre ofte glemt. Stortinget vedtok ved behandling av Ot.prp. nr. 48 for 1998­99 å endre beregningsreglene for rehabiliterings­ penger og attføringspenger etter folketrygdloven. De to ytelsene skulle ikke lenger beregnes etter reglene for uførepensjon. I stedet skulle ytelsene beregnes på grunn­ lag av pensjonsgivende inntekt, som for dagpenger. Hovedpunktene var: -- Minste årlige ytelse for rehabiliterings­ og attførings­ penger foreslås satt til 1,6 G. -- Gjeldende forsørgertillegg består av ektefelletillegg og barnetillegg og er behovsprøvet. -- Attføringsstønaden «stønad til husholdsutgifter» foreslås avviklet. I stedet foreslås innført en egen stø­ nad til barnetilsyn for deltakere i attføringstiltak. -- Dette legges til rette for at Arbeidsmarkedsetaten skal overta beregningen av attføringsytelsene, en oppgave som nå ligger i Trygdeetaten. -- Det blir lagt opp til overgangsregler, slik at stønads­ mottakerne ved ikrafttreden kan regne med å beholde om lag samme ytelse i en rimelig periode. -- Og ikke minst: Omleggingen forutsettes å ville med­ føre stor forenkling i saksbehandlingen og frigjøring av administrative ressurser. Det var bred politisk enighet om omleggingen. Høyre og SV var imot å fjerne adgangen til å beholde en inntekt på 0,5 G før attføringspenger graderes. De nye reglene for beregning av rehabiliterings­ og attføringspenger trådte i kraft den 1. januar 2002. I Ot.prp. nr. 48 for 1998­1999 ble det lagt opp til at det skulle lages overgangsregler som sikrer mottakerne mot nedgang i ytelsene når de nye reglene trer i kraft, samti­ dig som det skulle være et mål at Trygdeetaten og Ar­ beidsmarkedsetaten ikke skulle måtte opprettholde to uli­ ke beregningssystemer i lang tid fremover. Dersom ytel­ sene ble høyere etter nye regler, skulle mottakeren kunne velge å gå over til nytt regelverk. Overgangsreglene skul­ le gjelde ut attføringsperioden. Regjeringen la også i 2002­budsjettet til grunn at overgangsreglene skal utformes slik at personer som mottar attføringspenger når de nye reglene trer i kraft, ikke skal gå ned i netto ytelse. Mottakere av attførings­ penger vil imidlertid ikke kunne velge en høyere ytelse dersom dette hadde blitt resultatet etter nytt regelverk. Innføringen av det nye regimet har medført et høyt støynivå. Det skyldes at en del stønadsmottakere har 169 30. april -- 1. forslag frå repr. Oppebøen Hansen og Hildeng om gj.gang av reglar i folketrygdloven. 2. forslag fra repr. Molvik, Ballo og Karin Andersen om endr. i reglene for rehabiliteringspenger mv. 2002 2516 opplevd et fall i inntektene til livsopphold, og at Aetat ikke gjorde en god nok jobb ved omleggingen. Regjeringen har siden bestemt å tildele Aetat 15 mill. kr ekstra. Beslutningen er fattet på grunn av al­ vorlige signaler fra brukerne, spesielt i forbindelse med innføring av nytt regelverk for attføring. På bakgrunn av problemene som omleggingen har medført, har Arbeiderpartiet og SV fremmet hvert sitt Dokument nr. 8­forslag. Jeg vil -- og dette blir ingen vane -- rose opposisjonen som sammen med regjeringspartiene har kommet fram til løsninger som vil danne grunnlag for å bøte på probleme­ ne og lette situasjonen for de menneskene som er under attføring, bl.a. ved at overgangsordningen som i 2002 ble innskrenket til ett år, skal videreføres for alle dem som ved regelendringens ikrafttredelse var under attføring. Nå må vi gi Aetat ro og med det en mulighet til å løse de oppgaver som etaten er satt til å gjøre. Per Sandberg (FrP): Jeg synes saksordføreren inn­ ledningsvis var inne på et vesentlig punkt, og det var at dette har vi et felles ansvar for. Jeg synes også at innstil­ lingen bærer preg av at vi alle sammen tar det ansvaret. Forslagsstillerne har her tatt opp et vesentlig problem. Det viser seg at det nytter også for de svake i samfunnet å nå fram med sitt budskap gjennom lobbyvirksomhet -- det er kanskje ikke noe særlig å kalle det det -- men vi har i hvert fall reagert på signalene som har kommet fra de gruppene som har kommet ille ut. Fremskrittspartiet skal ta sitt ansvar, for vi var også med i flertallet. Vi har i lik­ het med alle de andre mottatt en rekke henvendelser fra personer som her føler seg urettferdig behandlet. Man har jo underveis også henstillet til Regjeringen om å gjøre noe. Jeg håper at det rundskrivet som det er sagt er sendt ut til sosialkontorene, foreløpig kan avhjel­ pe situasjonen for dem som er verst stilt. Vi har ikke fått noen tilbakemeldinger om det, men det er jo et håp at det i hvert fall kan avlaste inntil vi har fått de vedtakene som vi gjør her i dag. Det som er klart, er at vi forstår at det oppfattes som uverdig at mottakerne av attførings­ og rehabiliterings­ penger må gå på sosialkontoret for å spe på inntekten. Nåløyet for å komme i betraktning hos sosialkontorene er også vesentlig strammere. Men Fremskrittspartiet un­ derstreker selvsagt at målet med Stortingets intensjon fra 1999 var at flest mulig skulle komme i arbeid. Det er mer viktig enn noensinne. Vi mener at det er viktig å legge forholdene til rette for å ta ut den restarbeidskraften som måtte finnes. De intensjonene må ligge fast fortsatt. Der­ for må etter min mening følgende prioritering ligge til grunn: 1. Det skal være lønnsomt å arbeide. 2. Det skal være lønnsomt å omskolere arbeidstakere. 3. Det skal være lønnsomt å kombinere arbeid og trygd. 4. Det skal være lønnsomt å tilbakeføre uføretrygdede delvis eller helt. Vi vet at alternativene til disse punktene altså er uføre­ trygd. Derfor mener også Fremskrittspartiet at det nå er viktig at vi får evaluert den nye ordningen, selvsagt med det formål å gjøre den mer attraktiv og få personer inn under de alternative punktene som jeg nevnte i sted. Fremskrittspartiet ønsker, når vi kommer dit at vi skal ha en evaluering, at Stortinget også bør vurdere om ord­ ningene med attføring, medisinsk rehabilitering, arbeids­ ledighetstrygd, uføretrygd og økonomisk sosialhjelp bør ses i sammenheng, med det formål eventuelt å få til en samordning og en sammenslåing. Dette tror jeg vil fjerne noen av de uheldige utslagene som endringene i enkelte av disse ordningene kan gi, samtidig som det vil kunne gi enklere og raskere saksbehandling. Der vil jeg gjøre opp­ merksom på Fremskrittspartiets velferdsalternativ, som peker ganske grundig på disse områdene. Jeg finner det også nødvendig å gjøre oppmerksom på at Fremskrittspartiet ikke støtter de argumentene eller det synet som går på at reduserte bevilgninger til Aetat er del av disse problemene. Jeg finner det litt merkelig at repre­ sentanten fra Arbeiderpartiet bruker det som et argument, for de budsjettendringene som skjedde for Aetats ved­ kommende, slo altså ikke ut da de negative signalene kom. Allerede 2. januar var brukerne her ille ute, og da hadde selvfølgelig ikke reduserte bevilgninger for Aetat slått inn. Så dette hadde vel kommet uansett. Fremskrittspartiet vil heller ikke bruke denne saken som et argument for at Aetat i framtiden på noen måte skal styrkes i forhold til ressursene. Jeg tror nok det er viktigere at vi ser på Aetat i forhold til omorganisering og omstrukturering, og presiserer hvilke oppgaver og hvilket mandat Aetat skal ha. Karin Andersen (SV): SV er veldig glad for at de to Dokument nr. 8­forslagene som ble fremmet, har funnet en løsning som denne, og at vi har kunnet gå videre med saken og behandlet den på en annen måte enn det vi har gjort før. SV stod nesten helt alene da vi behandlet saken i 2000, og jeg var saksordfører for den. Jeg skal ikke si så veldig mye mer om det av typen «Hva sa vi?», for i den prosessen vi har hatt nå, har man vært lydhør for det som har kommet inn -- man har altså hørt på folk. Akkurat de samme signalene kom da vi behandlet proposisjonen, og jeg har senest i dag sittet og bladd igjennom de papirene som komiteen fikk den gangen. Det er et ønske om at både storting og regjering når vi kommer med forslag til endringer, kan se med større alvor på innspill både fra brukerne og fra dem som skal praktisere dette ute i etate­ ne. For det manglet ikke på advarsler om at dette kom til å få negative utslag for mange. Men jeg har lyst til å si at omleggingen også bidrog til å gi dem som hadde de dårligste ytelsene, et løft. Det er et løft som SV ønsker å understreke er viktig, så vi har ikke noe ønske om å gå tilbake til den gamle ordningen totalt sett. Vi ønsker altså en bedre ordning totalt sett, der man har ressursene og mulighetene i fokus, og ikke pro­ blemene. Det som har skjedd nå, er jo at veldig mange som har gått på attføring, har fått så dårlig økonomi at de ikke har maktet å forholde seg til noe annet enn til sine egne økonomiske problemer. Og det er ganske krevende å skulle overvinne både dårlig helse og sykdom, og så 30. april -- 1. forslag frå repr. Oppebøen Hansen og Hildeng om gj.gang av reglar i folketrygdloven. 2. forslag fra repr. Molvik, Ballo og Karin Andersen om endr. i reglene for rehabiliteringspenger mv. 2002 2517 skulle komme seg tilbake til jobb. Da må vi sørge for at man underveis greier å ha rehabiliteringen, og ikke reg­ ningsbunken, i fokus. Vi er veldig glad for at overgangsordningene skal gjeninnføres -- det dreier seg om å oppføre seg ordentlig overfor dem man har inngått en avtale med. Du skal altså få et opplegg som er slik og slik, og da bør du kunne få gjennomføre det slik det var avtalt. At man også skal få dekket utgifter man får hvis det offentlige ikke oppfyller sine forpliktelser, burde jo være åpenbart. I den forbin­ delse er det også slik at disse etatene bør få fullmakter, slik at de kan utbetale nødpenger i situasjoner der data­ anlegg eller andre ting klikker. Jeg må bare si at jeg se­ nest i dag hørte på lokalradioen for Buskerud, der det igjen kommer meldinger om at folk som går på dagpen­ ger, ikke har fått utbetalt pengene sine på over en måned, rett og slett fordi det er feil og rot i systemene. Sånn kan vi ikke ha det. Dette må det ryddes opp i. Så til gjennomgangen av regelverket, som jo er den aller viktigste saken nå. SV vil oppfordre Regjeringen til å snu hver eneste stein og til å fokusere på ressursene og på måloppnåelsen, nemlig at flest mulig skal kunne kom­ me ut i jobb. Det er det viktigste. Og der har statsråden sjøl lansert et totalkostnadsprinsipp, der man skal se på totalkostnadene -- for alle parter -- ved de ulike løsninge­ ne. Da må man også legge et langsiktig perspektiv til grunn og se hva det er som lønner seg, ikke bare for ett budsjetts vedkommende, men på lang sikt. Det er ingen tvil om at hvis folk kommer i jobb, har det sjølsagt stor samfunnsøkonomisk nytte. Men sjøl om folk ikke greier å forsørge seg helt av jobben sin, men må ha bistand fra det offentlige i tillegg, er det likevel verdier knyttet til det som jeg tror det er vanskelig å beregne. Jeg syns i hvert fall at man bør forsøke å se på det på en litt annen måte enn det man har gjort til i dag. Så har jeg bare lyst til å si til slutt: Når folk som går på attføring -- eller folk ellers -- må gå på sosialkontoret, er det noen regler der som tvinger en til å avhende verdier for at en skal få hjelp. Det er det som er hovedproblemet med dette. Du blir f.eks. bedt om å selge bilen et halvt år før du skal være ferdig med attføringen -- og vi kan jo tenke oss sjøl, kanskje den bilen er helt nødvendig for at du skal kunne greie å ha en jobb i framtida, eller kanskje du blir bedt om å selge huset ditt og må inn på leiemarke­ det -- dyrt og dårlig for mange! Det er altså noen bindin­ ger til det regelverket som er svært uhensiktsmessig for dem som skal prøve å gjennomføre en rehabilitering og en attføring. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar for komiteen): I denne saka vil eg vera raus med utdeling av ros. Senterpartiet skjønte i januar at dei nye reglane hadde fått utilsikta verknader. Vi lytta til enkeltmenneske som hadde fått ein vanskelegare kvardag i staden for styrkte moglegheiter, og vi lytta til saksbehandlarar i Aetat som bekrefta ein urovekkjande situasjon. Og mens vi i vår vesle gruppe arbeidde med forslag, var Arbeidarpartiet og SV raskare ute: All honnør for rask reaksjon! All hon­ nør òg til saksordføraren frå Kristeleg Folkeparti som sette seg grundig inn i sakskomplekset og ikkje gav opp før ei så god og brei løysing som den som no ligg føre, verkeleg var i boks. Dei vedtaka som Stortinget gjer i dag, er i samsvar med signal gitt frå fleire av oss i interpellasjonsdebattane tidleg i mars. Dei nye reglane har for mange dessverre medført mismot og pessimisme i staden for ny stimulans til kontakt med arbeidslivet. Vi i Senterpartiet er glade for at ein samrøystes komi­ te føreslår å vidareføra overgangsordningane for alle dei som var under attføring då reglane blei sette i kraft, og vi er ikkje mindre glade for at Regjeringa blir bedt om å sikra at alle dei som har fått forseinka utbetalingar på grunn av feil gjorde av Aetat, får kompensert dokumen­ terte ekstrautgifter. Senterpartiet er einig i at ordninga med meldekort blir evaluert, og at fritak frå meldeplikt blir praktisert i sam­ svar med den intensjonen som er lagd til grunn både frå tidlegare regjering og frå Stortinget. Som det er peikt på i innstillinga, kan funksjonshemmingar og sosiale, psykis­ ke og praktiske problem gjera utfylling av meldekort vanskeleg. Vi legg elles vekt på at Regjeringa no nøye gjennom­ går desse reglane. Eg veit at det her har vore ein gjen­ nomgang tidlegare, og at det har blitt gjort mange utrek­ ningar, og det har vore trekt fram mange eksempel i for­ hold til korleis regelverket kunne forenklast. Eg vil un­ derstreka det som er sagt tidlegare i dag, at når ein no ser korleis desse reglane har slått ut, gjeld det å snu alle stei­ nar. Det er òg viktig at Regjeringa kjem tilbake med dette som ei eiga sak om det skulle visa seg at det er nødven­ ding -- og i alle fall kjem med forslag til endringar i regel­ verket så raskt som mogleg. I Senterpartiet var vi tilbakehaldne i forhold til fri inn­ tekt. Vi ser no at det kan ha sine heilt klare fordelar. Det kan sjølvsagt påverka den økonomiske situasjonen for enkeltmenneske, men det kan faktisk òg stimulera fleire til å ha ei tilknyting til arbeidslivet. Så vi er einige i å be Regjeringa vurdera ei grense på 2 G. Det som det er viktig å ha for auga, er at det naturleg­ vis låg element til ei betre ordning for mange i det regel­ verket som blei føreslått og vedteke. Det må Regjeringa no ha for auga i sin gjennomgang. Tanken er å gi fleire moglegheit til styrkt sjølvtillit, til å klara kvardagen be­ tre, til å overvinna sjukdom og til å få prøvt seg og bli ve­ rande i arbeidslivet. Statsråd Victor D. Norman: Formålet med det nye regelverket for attføringsytelser var bl.a. å understreke at ytelsene til yrkesrettet attføring skal være korttidsytelser, og at målet for attføringen er at vedkommende skal tilba­ ke til arbeidslivet. Samtidig var det behov for et adminis­ trativt enklere regelverk, som også var lettere å forstå for den enkelte stønadsmottaker. Jeg synes, som jeg har gitt uttrykk for i Stortinget tidligere også, at i hovedsak ivare­ tar det nye regelverket disse hensynene på en god måte -- jeg vil understreke i hovedsak. Men jeg tror vi i ettertid kommer til å konstatere at omleggingen av systemet var en riktig omlegging, og at den brede politiske enigheten 30. april -- 1. forslag frå repr. Oppebøen Hansen og Hildeng om gj.gang av reglar i folketrygdloven. 2. forslag fra repr. Molvik, Ballo og Karin Andersen om endr. i reglene for rehabiliteringspenger mv. 2002 2518 det var om hovedtrekkene i dette systemet, er en politisk enighet som Stortinget kan være stolt av. I forbindelse med innføringen av det nye regelverket ble det også innført nytt saksbehandlingssystem i Aetat og nye rutiner både for Aetats ansatte og for mottakerne av attføringsytelser. Dette innebar bl.a. bruk av melde­ kort. Siden dette var en ny ordning for personer på attfø­ ring, opplevde Aetat en økning i antall henvendelser til etaten i den første tilvenningsperioden. Det medførte et større arbeidspress i etaten, og det innebar at noen bruke­ re i denne perioden fikk forsinkede utbetalinger som føl­ ge av flaskehalser i systemet. Jeg har lyst til å gi uttrykk for at jeg er lei for at Aetats brukere opplevde redusert service i denne perioden, og er ekstra lei meg for at noen mottok ytelser forsinket. Disse problemene har avtatt, og andelen meldekort som nå sendes i retur på grunn av feil eller mangelfull utfylling, er kraftig redusert. Situasjonen er altså i ferd med å stabilisere seg på et normalt nivå. Jeg er veldig glad for den enstemmige komiteinnstil­ lingen. Enstemmigheten gir både tyngde og bredde for en innretning av attføringsarbeidet som skal gjennomføres av Aetat i konstruktivt samarbeid med andre. Jeg har merket meg at komiteen foreslår at de som har fått forsinkede utbetalinger som følge av feil begått i Aetat, skal få kompensert dokumenterte ekstrautgifter de er blitt påført som følge av slike feilutbetalinger. Jeg har allerede gitt Aetat beskjed om å utarbeide en slik ord­ ning. Jeg har også registrert at komiteen går inn for å videreføre overgangsordningene for alle dem som ved regelendringens ikrafttredelse var under attføring. Dette er et godt generelt prinsipp, og det vil bli fulgt opp i for­ bindelse med budsjettarbeidet. Komiteen har videre flere forslag og merknader til det nye regelverket som det etter min vurdering er relevant å se nærmere på. Departementet er nå i gang med en eva­ luering av hele det nye regelverket, og i denne gjennom­ gangen vil man fokusere på de samme spørsmålene som komiteen er opptatt av, f.eks. hvordan ulike grupper kommer ut under nytt regelverk. Videre vil departemen­ tet evaluere utformingen av meldekort for mottakere av attføringspenger. I den forbindelse vil departementet også vurdere de konkrete synspunktene komiteen har kommet med for å gjøre regelverket bedre egnet slik at personer på attføring kan vende tilbake til arbeidslivet. Resultatet av alle disse vurderingene vil Stortinget få ta del i gjennom Arbeids­ og administrasjonsdepartemen­ tets budsjettproposisjon for 2003. For å sikre fremtidig verdiskaping og videreutvikling av velferdsordningene våre er det viktig med høy yrkes­ deltakelse. Avtalen om et inkluderende arbeidsliv er et viktig bidrag her. Jeg registrerer at komiteen i sin innstil­ ling også vektlegger høy yrkesdeltakelse ved å fremheve at personer som av ulike grunner står utenfor arbeidsstyr­ ken, må få muligheter til å delta i arbeidslivet. For at ar­ beidet med å få personer inn igjen i arbeidslivet skal lyk­ kes, er det viktig at regelverket er hensiktsmessig utfor­ met. Men regelverket alene avgjør ikke om vi vil lykkes i å få tilsatt flere arbeidstakere med redusert funksjons­ evne. Hensiktsmessige tiltak, god oppfølging og god ser­ vice fra Aetat er også helt sentrale elementer som i sam­ virke med regelverket kan bidra til å mobilisere arbeids­ kraften og utnytte potensialet i arbeidsstyrken. Det er derfor viktigere enn noensinne å omstille og omorganisere Aetat til en brukerrettet kvalifiserings­ og formidlingsetat. Og det er viktig at etaten både får ro og politisk oppslutning om denne store oppgaven. Aetat må, hvis vi skal få flere yrkeshemmede ut i arbeidslivet, ut­ vikle kompetanse som etaten i dag mangler. Den må omstille seg slik at kvalifiseringsarbeidet får større vekt, og det er viktig at vi får like bred politisk oppslutning om de omstillingene som er nødvendig i Aetat, som den gle­ delig brede oppslutningen vi har om komiteinnstillingen i dag. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Sigvald Oppebøen Hansen (A): Først til represen­ tanten Sandberg, som meinte at eg brukte kuttet i bud­ sjettramma til Aetat som eit argument for den situasjonen som er oppstått rundt problemstillinga regelverk/attfø­ ring. Det var ikkje mi meining å framstille det på den måten. Det eg meinte, var at sidan nyttår og fram til i dag har det gått føre seg ei nedbemanning i Aetat som gjer det problematisk for brukarar av etaten å få god nok hjelp og service. Men så til statsråden. I dag må eg ha ein dårleg dag, for eg vil faktisk nytte denne talarstolen til å skryte litt av statsråden. Det skal eg heller ikkje gjere til ein vane! Men eg synest han inntek ei veldig positiv og fin hald­ ning til det som ligg i komiteinnstillinga, og det er eg veldig glad for. Eg trur me i dag i fellesskap skal kunne klare å få til gode endringar til beste for brukarane. Mitt spørsmål til statsråden er: Ser han nå for seg tidsfaktoren rundt evalueringa? Kan han nå varsle eit tidspunkt for når han reknar med at evalueringa kan vere gjennomført, og at han kan sjå på regelendringar? Så er det eit par område til som eg vil be statsråden sjå litt nærare på under evalueringa. Det er brukarane sin situasjon når det gjeld dei økonomiske ytingane under fe­ rie, og når dei har fråvær på grunn av sjukdom når dei er på attføring. Til slutt: Statsråden sa at rutinane når det gjeld utbeta­ ling, er i godt gjenge. Er det slik å forstå at dette ikkje lenger er eit problem, og at utbetalingane nå er under kontroll og ein kan fjerne merksemda iallfall rundt den problematikken? Statsråd Victor D. Norman: Jeg tror innledningsvis at jeg kan trøste representanten Oppebøen Hansen med at det går nok over når det gjelder synspunktene på statsrå­ den! Men ellers takk for hyggelige ord. Når det gjelder tidsfristene for evaluering, håper vi, som jeg sa i mitt innlegg, å kunne være igjennom det meste av dette slik at det kan omtales i budsjettproposi­ sjonen for 2003. Jeg kan ikke garantere at det er sluttført på alle punkter, men mest mulig av det vi skal se på, me­ ner jeg at vi skal kunne omtale i budsjettproposisjonen. 30. april -- 1. forslag frå repr. Oppebøen Hansen og Hildeng om gj.gang av reglar i folketrygdloven. 2. forslag fra repr. Molvik, Ballo og Karin Andersen om endr. i reglene for rehabiliteringspenger mv. 2002 2519 Jeg merker meg de synspunktene Oppebøen Hansen hadde når det gjelder brukernes situasjon, og det skal vi se nærmere på. Når det gjelder utbetalingsproblemene, sier jeg at vi er kommet i et mer normalt gjenge. Jeg vil minne om at Aetat har ansvaret for et usedvanlig stort antall utbetalinger gjennom året, og jeg kan ikke garantere -- og det kan in­ gen garantere -- at hver eneste utbetaling i det systemet finner sted prikkfritt til enhver tid. Men det som er i ferd med å skje, er at vi kommer inn i en normalsituasjon når det gjelder folk på yrkesrettet attføring, dvs. at vi ligger på omtrent den samme feilprosent som det vi har for dag­ penger. Det betyr at Aetat selvfølgelig hele tiden må job­ be med ytterligere kvalitetsforbedring, men det er ikke noen spesielle forhold lenger når det gjelder mottakere av midler til yrkesrettet attføring. Karin Andersen (SV): Til saken om når vi skal få dette til Stortinget igjen: Jeg ønsker å gjøre statsråden oppmerksom på at på side 3 i innstillingen ber faktisk en enstemmig komite om at man kommer tilbake til Stortin­ get med en egen sak om dette. Det tror jeg jeg vil under­ streke at komiteen har sagt. Det er fordi vi mener at dette er et så stort tema at vi bør ha fokus på det i en egen sak og ikke i en budsjettproposisjon. Grunnen til at vi nå må gjøre disse strafferundene, er at det viste seg at vi forrige gang, sjøl om vi da hadde det som en egen sak, ikke helt greide å overskue hva som ville bli konsekvensene. Så til det som statsråden sier om at vi nok er enige om hovedtrekkene. Ja, hvis det dreier seg om at ytelsene skal være pensjonsgivende -- det tror jeg det er veldig bred enighet om -- og at man skal øke minsteinntektene. Og jeg håper at man nå er enige om at det kan være lurt å ha et økonomisk incitament for å være i kontakt med ar­ beidslivet, og også at det skal være fokus på mål, selvføl­ gelig. Men jeg tror det er for tidlig å konkludere på om man er enige om hvilke elementer det ellers er som det er nødvendig å ha på plass i en slik ordning før man mener at den er hensiktsmessig. Så til slutt har jeg behov for å spørre statsråden litt om det som har skjedd i forkant her. Det er jo en realitet at saken ble behandlet i Stortinget våren 2000. I tillegg til det har man altså hatt masse omlegginger på datasyste­ met, og man har hatt en nedbemanning i Aetat. Så ber statsråden nå om at Aetat må få ro. Betyr det at statsråden sjøl ikke planlegger noen endringer i Aetat det nærmeste året, eller hva mener statsråden egentlig med det utsag­ net? Statsråd Victor D. Norman: Til det konkrete spørs­ målet om egen sak eller omtale i budsjettproposisjonen: Uansett er det slik at justeringer i regelverket her er en budsjettsak, og det må omtales i budsjettproposisjonen. Det jeg sier, er at jeg regner med at det vi skal gjennom­ gå, vil Stortinget få del i gjennom budsjettproposisjonen. Hvorvidt det i tillegg kan være naturlig med en omtale i egen sak, vil vi vurdere. Men uansett, dette er i hovedsak en budsjettsak, og som sådan hører den hjemme i forbin­ delse med budsjettproposisjonen. Når det gjelder ro i Aetat, har jeg bare lyst til å gjenta hva jeg sa: «Det er derfor viktigere enn noensinne å om­ stille og omorganisere Aetat til en brukerrettet kvalifise­ rings­ og formidlingsetat.» Skal vi få det til, er det viktig at etaten får ro og politisk oppslutning om den store opp­ gaven. Aetat er ikke tjent med ro i betydningen at intet skal skje, men Aetat er tjent med at det blir ro omkring det store og viktige arbeidet som må gjøres for å gjøre Aetat til en god kvalifiserings­ og formidlingsetat i det 21. århundre. Aetat har veldig sterke tradisjoner, men omstillingen til de oppgavene som Aetat står overfor nå, er en stor og vanskelig prosess. Statsråden har lyst til at Aetat skal få ro på seg til å gjøre den jobben på en god måte, og ber om bred politisk oppslutning om det. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Her er det semje, slik eg oppfattar det, men til ein viss grad med omsyn til det som kan bli resultatet av den gjennomgangen som no skal vera. For det fyrste er det brei semje om at dei regla­ ne, dei ytingane, vi i dag snakkar om, skal stimulera til eit meir inkluderande arbeidsliv. For det andre er det òg brei semje om at ytingane skal vera pensjonsgivande, og at det skal vera korttidsytingar. Men så er det jo slik at i forhold til dei steinane som no skal snuast, er det peikt på mange delelement, der det òg frå komiteen si side vil vera viktig å ha moglegheit til å gå nøye inn i dei vurde­ ringane som departementet kjem til å koma tilbake til Stortinget med. Eg synest det er gledeleg at statsråden er utolmodig i forhold til å få fram ein slik gjennomgang for Stortinget, og at han allereie no varslar at dei endringane som han eventuelt vil føreslå, kjem til å få følgjer for budsjettet allereie for 2003. Men eg vil òg be statsråden merka seg at det faktisk er ein samrøystes komite som har bedt om ei eiga sak for nettopp å ha denne mogleg­ heita til å gå grundig inn i sakskomplekset. Når det gjeld Aetat, kjem vi tilbake til det. For vår del ynskjer vi ein kvalifiseringsetat, og ein etat som er flink på formidling, men vi synest faktisk ikkje statsråden sine signal så langt er med på å understreka fyrst og fremst ro for Aetat. Statsråd Victor D. Norman: Jeg kan jo vanskelig kommentere hvordan andre oppfatter det jeg forsøker å få fram, men jeg har faktisk systematisk fra første dag forsøkt å si for det første at Aetat er en sentral og viktig etat som vi ønsker å bruke, og for det andre at en må vi­ dereføre og påta seg det store arbeid som ligger i ikke bare å formidle folk som i utgangspunktet er godt kvalifi­ sert for arbeidslivet, men hjelpe folk som i utgangspunk­ tet har et stort kvalifiseringsbehov, til å komme fram til det punktet hvor de også kan formidles ut i arbeidslivet. Vi ønsker å gi prioritet til tiltak som nettopp hjelper folk fram som trenger kvalifisering, og Aetat må ut fra det også omorganiseres i tråd med dette. Jeg kan ikke skjøn­ ne annet enn at vi gjennom det systematisk fra første dag har forsøkt å gi entydige positive signaler når det gjelder utviklingen av Aetat. Det jeg dessverre kan konstatere, er at i forbindelse med saken omkring yrkesrettet attføring -- hvor det helt 30. april -- Redegjørelse av utviklingsministeren om utviklingspolitikken 2002 2520 klart var både hendelser og aspekter ved regelsystemet som var veldig uheldig for enkelte brukere, og som ko­ miteen nå ønsker at vi skal gjøre noe med, og som vi skal følge opp -- var det nok også ønsker om å bruke dette po­ litisk til å skape ekstra turbulens omkring Aetat. Det jeg ber om, er at vi nå ordner opp i regelverket og samtidig, alle sammen, forsøker å skape ro omkring spørsmålet om hva Aetat skal bli, for jeg har oppfattet det dit hen at hele Stortinget er enige om hovedtrekkene i den utviklingslin­ jen som Aetat bør ha. Og hvis det er riktig -- ja så bør vi i fellesskap kunne gi uttrykk for det. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. I denne debatten er det blitt delt ut mye ros, og det har vært en hyggelig tone -- men nå er debatten slutt. (Votering, se side 2533) S a k n r . 4 Innstilling frå familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om pensjonar frå statskassa (Innst. S. nr. 151 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 46 (2001­2002)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 2533) S a k n r . 5 Redegjørelse av utviklingsministeren om utviklings­ politikken Statsråd Hilde Frafjord Johnson: For femti år siden -- i denne sal -- ble det bevilget 10 mill. kr til Fondet for hjelp til underutviklede land. Det var kanskje ikke et stort beløp -- selv ikke den gang -- men det var likevel en radi­ kal beslutning i et land som nettopp var kommet ut av krig, og som fortsatt selv mottok bistand. Stortingets første bevilgning i juni 1952 gav grunnlaget for India­ hjelpen. Dette innledet et stort norsk engasjement for ut­ viklingslandene. Dette markerer vi i år. Det er all grunn til å benytte denne anledningen til å takke de mange enkeltpersoner og organisasjoner, og medarbeidere i NORAD, som har gjort det mulig for Norge å være i fremste rekke i solidaritet med utviklings­ landene. I løpet av disse femti årene har det skjedd store fram­ skritt for verdens fattige land. Men utfordringene er fort­ satt betydelige. Fortsatt lever én milliard mennesker i den dypeste fattigdom. Enda flere er fratatt sine grunnleggen­ de rettigheter. Og fortsatt ødelegger krig og voldelig kon­ flikt grunnlaget for vekst og velferd i mange land. Også det siste året har vært vanskelig for mange utvi­ klingsland. Den økonomiske veksten har vært svak, og svakere enn det som må til for å holde tritt med befolk­ ningsveksten. Råvareprisene falt til et historisk lavmål. Sviktende etterspørsel i industrilandene er med på å for­ klare situasjonen. Terroristangrepene 11. september ram­ met ikke bare amerikansk økonomi, men rystet verdens­ økonomien. Det er utviklingslandene som er mest sår­ bare for raske svingninger, og det er de fattigste som må betale regningen. Det er vårt felles ansvar å støtte opp om utviklingslandenes kamp mot fattigdommen. FNs erklæring ved tusenårsskiftet markerer en mile­ pæl i det internasjonale utviklingssamarbeidet. Verdens ledere har forpliktet seg til prinsippene om menneskelig verdighet, likhet og rettferdighet. Ikke bare stater, men også sentrale globale aktører som Verdensbanken og Det internasjonale valutafondet har forpliktet seg på tusen­ årsmålene. Målene kan etterprøves: Andelen som lever i den yt­ terste fattigdom og sult, skal være halvert innen 2015. Antallet kvinner som dør under svangerskap og fødsel, skal ned. Antallet småbarn som dør før de fyller fem år, skal reduseres med to tredjedeler. Spredningen av hiv/ aids skal reverseres, og skolegang for alle barn, jenter så vel som gutter, skal sikres. Tusenårsmålene har én ting til felles: De uttrykker fat­ tigdommens ulike ansikter -- de beskriver hverdagen for over én milliard mennesker. Tusenårsmålene setter men­ nesket i sentrum. Dette må få konsekvenser for hvordan vi arbeider med utviklingsspørsmål. Målene kan bare nås gjennom forsterket innsats på flere områder -- gjennom utenlandske investeringer, han­ del, gjeldslette og utviklingssamarbeid, og selvfølgelig først og fremst ved at utviklingslandene selv forbedrer sin politikk. Drøftelsene i Monterrey i Mexico i mars i år viste at de rike landene nå har forstått at bidrag til kampen mot fattigdom også er bidrag til global sikkerhet. Løftene om mer bistand på om lag 20--25 pst. fra 2004--2006 og bed­ re markedsadgang forteller at dette er noe de rike landene er villige til å bidra til. Konferansen kan bety et brudd med en langvarig trend med fallende bistandsvolum. Vi hilser velkommen at USA og EU varslet konkrete opptrappingsplaner. Vi vet at god bistand gir resultater. Ifølge Verdens­ banken vil en dobling av internasjonal bistand fra dagens nivå på drøyt 50 milliarder amerikanske dollar årlig bli nødvendig for å nå tusenårsmålene, og vi er langt fra der. Norge har under prosessen forut for Monterrey­konfe­ ransen vært en pådriver for å sette de rike landenes bi­ standsforpliktelser i sentrum. Vi følger også opp på hjemmebane. Regjeringen har som mål å øke bistandsbudsjettet til 1 pst. av bruttonasjo­ nalinntekten innen 2005. Bistand kan aldri alene løfte et land ut av fattigdom. Hele spektret av virkemidler må tas i bruk, og landene selv må ta ansvar. Regjeringen la i mars fram sin Handlingsplan for be­ kjempelse av fattigdom i Sør. Handlingsplanen vil være det grunnleggende dokumentet for utviklingspolitikken i tiden som kommer, og skal gi retningen for vår politikk langs en bred front. Hovedmålsettingen i handlingspla­ nen er krystallklar. Vår utviklingspolitikk skal handle om å bekjempe fattigdom, slik at vi bidrar til at tusenårsmå­ lene nås. Tusenårsmålene er ambisiøse. De krever et globalt krafttak. Vi skal gjøre vårt, og derfor er også handlings­ 30. april -- Redegjørelse av utviklingsministeren om utviklingspolitikken 2002 2521 planen svært ambisiøs. Det vil kreve mye å følge den opp. Vi må derfor sikre at vi er best mulig utrustet og or­ ganisert for at vi skal kunne lykkes. Vi starter derfor nå en bred evaluering og gjennomgang av hele bistandsfor­ valtningen -- inkludert Utenriksdepartementet og NORAD her hjemme og ambassadene i våre samarbeids­ land. Det er første gang en slik evaluering gjøres i Norge. Evalueringen skal danne grunnlaget for en modernise­ ring av forvaltningen som skal sikre at Norge blir en mest mulig effektiv og resultatorientert utviklingsaktør internasjonalt. Vi skårer allerede høyt i internasjonale sammenligninger, men uten en best mulig forvaltning når vi ikke de målene vi har satt oss i handlingsplanen. Dette moderniseringsarbeidet skal gjennomføres innenfor ram­ men av Regjeringens prosjekt for modernisering, desen­ tralisering, effektivisering og forenkling i offentlig sek­ tor. Jeg vil peke på noen sentrale initiativer og perspekti­ ver i handlingsplanen. I handlingsplanen peker vi på at en rekke forhold på­ virker utviklingslandenes økonomi og situasjonen for fattige mennesker i disse landene. Noe er utenfor vår kontroll. Andre utfordringer kan vi møte. Internasjonale og nasjonale rammebetingelser for handel med varer og tjenester, gjeld og investeringer på­ virker utviklingslandene, ofte i større grad enn bistanden. Vi må derfor sikre at politikken på disse områdene leve­ rer i forhold til fattigdomsbekjempelse. Handel og inves­ teringer kommer jeg tilbake til. På gjeldsområdet følger Regjeringen nå opp den utvidede gjeldsplanen som er be­ handlet av Stortinget. Også norsk politikk innenfor f.eks. energi, fiskerier og landbruk skal gjennomgås for å sikre at den er mest mulig konsistent i forhold til målene for utviklingspolitikken. En slik gjennomgang vil se på ulike sider ved vår poli­ tikk for å klargjøre hvordan vi bedre kan bidra til å redu­ sere fattigdom i utviklingsland. Denne gjennomgangen skal gjennomføres innen utgangen av året. På grunnlag av dette håper vi å bidra til større grad av sammenheng i politikken. Handlingsplanen tallfester et mål om at minst 40 pst. av vår bilaterale bistand skal gå til de minst utviklede landene, MUL. Det er disse landene som trenger bistand mest, ettersom de har små utsikter på kort sikt til å få til­ trukket kapital fra andre kilder. En slik andel ligger bety­ delig over hva industrilandene i snitt gir til de fattigste landene. Den bør imidlertid være innen rekkevidde for oss, og på sikt bør den nok økes ytterligere. Vi skal selvsagt ikke glemme de store fattige befolk­ ningsgruppene også i andre utviklingsland. Vi har som en klar målsetting at vår bistand til disse andre landene også skal komme de fattigste til gode. I samarbeidsland skal situasjonen for spesielt sårbare grupper, inkludert funksjonshemmede og urfolk, gis økt oppmerksomhet. Handlingsplanen bygger på et klart rettighetsperspek­ tiv. Grunnleggende menneskerettigheter er det overord­ nede mål for utvikling og samtidig avgjørende for å ska­ pe utvikling. Retten til utdanning og ytringsfrihet, f.eks., er menneskerettigheter og skal fremmes av nettopp den enkle grunn. Samtidig frigjør disse rettighetene krefter som skaper og stimulerer utvikling. Satsing på økono­ misk vekst er nødvendig, men langt fra tilstrekkelig for å bringe folk ut av fattigdom. Utdanning er et av de mest sentrale virkemidlene for å bekjempe fattigdom og fremme utvikling. Investering i grunnutdanning for jenter og kvinner gir den beste av­ kastningen. Det viser flere rapporter. Utdanning fører til færre barnefødsler, bedret helse for familien og høyere inntekter for kvinnene. Utdanning fremmer likestilling. Utdanning frigjør skaperevne og troen på at man kan endre sin egen situasjon til det bedre og er forankret i menneskerettighetene. Det er grunnleggende for å bygge landet. Derfor står utdanning så sentralt i tusenårsmåle­ ne, og derfor er utdanning jobb nr. 1 for denne regjerin­ gen innenfor utviklingspolitikken. Samarbeidsregjeringen forplikter seg til å øke støtten til utdanning til 15 pst. av den samlede bistanden. Vi vil bidra til at utdanning får en større plass innen alle deler av utviklingssamarbeidet, også innen den humanitære bi­ standen. Dette innebærer tilbud om fri grunnutdanning for alle. Jeg har igangsatt et arbeid for å utforme en ut­ danningsstrategi for å nå dette målet. Det handler selvfølgelig ikke bare om hvor mye pen­ ger som bevilges, men også til hvilke formål. Vi må leg­ ge økt vekt på å bidra til fullføring av utdanning og til å styrke kvaliteten i utdanningen. Det er derfor nødvendig å satse på lærerutdanning og læremidler, i tillegg til insti­ tusjonsutvikling og kompetansebygging. Dette bør for­ trinnsvis skje ved å gå inn i større sektorprogrammer un­ der myndighetenes egen styring. Norge er vertskap for en konferanse om utdanning og utvikling i regi av Nordisk Ministerråd i Oslo i begynnel­ sen av juni i år. Konferansen bringer utviklingsministre og utdanningsministre i de nordiske landene sammen for første gang. Konferansen skal bidra til at Nordens faglige og finansielle ressurser skal kunne utnyttes best mulig i et felles løft for utdanning i fattige land. Investering i helse er også en investering i utvikling og en forutsetning for å nå målene i handlingsplanen. Barn, ungdom og kvinner skal prioriteres. Verdens Helseorganisasjon la i desember i fjor fram en rapport som viser at dersom utviklingslandene øker den andelen de bruker av sitt bruttonasjonalprodukt til helseformål med 2 pst., og giverlandene parallelt øker sin helsebistand til 0,1 pst. av sitt bruttonasjonalprodukt, vil det innen 10 til 15 år gi en økonomisk avkastning på fem til seks ganger innsatsen. Og åtte millioner menneskeliv vil hvert år bli reddet. Det er viktige tall. Sammenhengen mellom helse og utvikling ser vi i dag klarest i kampen mot hiv/aids­epidemien. Tre millioner mennesker døde av aids i 2001. Beregninger viser at de landene som er hardest rammet som et resultat av epide­ mien, kan få redusert sitt bruttonasjonalprodukt med mer enn 20 pst. innen 2020. Dette tar vi på alvor. Derfor vide­ refører Regjeringen den tunge satsingen på hiv/aids og helse. Regjeringen vil også arbeide for økt internasjonal innsats i kampen mot kjønnslemlestelse av kvinner. 30. april -- Redegjørelse av utviklingsministeren om utviklingspolitikken 2002 2522 Regjeringens handlingsplan for fattigdomsbekjempel­ se slår fast at landenes egne fattigdomsstrategier skal lig­ ge til grunn for vårt bilaterale samarbeid. Planene vil være basis for mobilisering av egne res­ surser og for prioritering av oppgaver mellom givere. En forbedring av styresettet er nødvendig for å lykkes. Der­ for tar Regjeringen nå et eget initiativ for godt styresett i utviklingssamarbeidet. Det dreier seg både om å forbedre offentlig politikk og forvaltning og å styrke de såkalte kontrollfunksjonene. Vi foretar nå en systematisk kart­ legging av situasjonen i første rekke i våre hovedsamar­ beidsland. På forvaltningssiden ser vi nærmere på forhold som behov for reformer i offentlig sektor, økonomistyring, tiltak mot korrupsjon og styrking av rettsstaten gjennom justissektoren. På kontrollsiden retter vi oppmerksomheten både mot statlige kontrollorganer som riksrevisjon, politiske insti­ tusjoner som nasjonalforsamlinger og ikke­statlige aktø­ rer som politiske partier, frie medier, organisasjoner i det sivile samfunn og lokalsamfunn som skal nyte godt av bistand. Slike ikke­statlige vaktbikkjer har en meget vik­ tig funksjon i arbeidet for å styrke styresettet i utviklings­ landene. Regjeringen legger stor vekt på korrupsjonsbekjem­ pelse og vil forsterke det arbeidet som ble påbegynt for tre år siden på dette området. Vi kan ikke kreve perfeksjon av samarbeidslandene. På grunnlag av denne gjennomgangen vil vi imidlertid diskutere med myndighetene i landet hvilke tiltak som kan iverksettes på forvaltningssiden så vel som på kon­ trollsiden. I samråd med andre givere og utviklingsaktø­ rer vil vi tilby konkret finansiell støtte og kompetanse til å bygge opp bedre kapasitet for godt styresett. Også her er koordineringen nøkkelen. Våre tre partnere i Utstein­ samarbeidet, Nederland, Storbritannia og Tyskland, vil være viktige medspillere. En demokratisk utvikling, med bred folkelig deltakel­ se, er av stor betydning for å presse fram større ansvarlig­ het både hos politikere og i forvaltningen. Et fungerende demokrati er en nøkkel i kampen mot både korrupsjon og fattigdom. Her har de politiske partiene en sentral rolle. Enkelte giverland har i noen år hatt ordninger med støtte til politiske partier i utviklingsland. Som ledd i sty­ resettinitiativet vil Regjeringen i løpet av sommeren etablere et norsk senter for demokratistøtte som skal bi­ dra til å styrke partienes organisasjoner og funksjon. Re­ gjeringen har kommet til at dette er en bedre ordning enn tidligere forslag om tilknytning til Institutt for menneske­ rettigheter. Slik kan norske politiske partier bistå i utviklingen av demokratiet i utviklingsland. De politiske partiene er for­ utsatt å søke midler på grunnlag av konkrete prosjektfor­ slag. Det skal legges vekt på å fremme flerpartisystemer og gjennomføring av frie valg. Kvalifisering av kvinneli­ ge politikere vil bli viktig. En stor del av midlene bør gå til tiltak hvor flere partier samarbeider, både i Norge og i samarbeidslandene. Tiltak i norske hovedsamarbeidsland skal prioriteres. Prosjekter i andre samarbeidsland bør i begrenset utstrekning også kunne støttes. Regjeringen har bygd på både britiske og nederland­ ske erfaringer i utformingen av ordningen og har hatt gode konsultasjoner med representanter for de norske politiske partiene og deres sideorganisasjoner. De politis­ ke partiene vil også bli trukket inn i arbeidet med å utfor­ me retningslinjer for denne nye ordningen. Også det sivile samfunn har en viktig kontrollfunk­ sjon. Regjeringen legger stor vekt på det nære samar­ beidet med frivillige organisasjoner. Det kanaliseres i dag mer bistandsmidler til utviklingstiltak og humanitær innsats gjennom frivillige organisasjoner enn gjennom stat til stat­bistanden til våre samarbeidsland. Det viser hvilken vekt som legges på organisasjonenes rolle. Det illustrerer også hvilket stort ansvar som hviler på organi­ sasjonene. Vi ønsker mangfold. Det kan ofte være lettere for norske frivillige organisasjoner enn den norske stat å bi­ dra til utvikling av organisasjoner som kan være vaktbik­ kjer og kritiske korrektiver. Men de organisasjonene som yter sosiale og andre tjenester, må også se nødvendighe­ ten av å arbeide samordnet i forhold til nasjonale myn­ digheters egne planer og prioriteringer. Flere av våre samarbeidsland har gitt uttrykk for at dette er svært vik­ tig i forhold til egen planlegging og oversikt over tilgjen­ gelige ressurser. En rekke av organisasjonene samarbeider nå også in­ nenfor rammene av Fredskorpset. Det nye Fredskorpset støtter samarbeid mellom organisasjonene og institusjo­ ner i Norge og i utviklingsland og bistår også i rekrutte­ ring og opplæring. Fredskorpset er i løpet av det siste året kommet godt i gang, og hadde ved utgangen av fjoråret virksomhet i over 50 land. Visjonen bak Fredskorpset er kompetanseoverføring og gjensidig samarbeid for utvikling. Det handler også om å skape endringsagenter hjemme og ute, og flere fredskorpsere fra utviklingsland er nå i Norge. I så måte er ungdommen en gruppe som fortjener en større rolle og flere muligheter til å bli involvert. Vi vil derfor gjøre to ting: For det første vil Regjeringen i statsbudsjettet for 2003 foreslå å etablere et separat ungdomsprogram under Fredskorpsets ledelse, det såkalte FK Ung. Dette pro­ grammet vil støtte opp om de mange ungdomsutveks­ lingsprogrammene som drives av en rekke frivillige or­ ganisasjoner. Ungdomsprogrammet under Fredskorpset skal forplikte ungdommene til grundig opplæring før ut­ reise, og skikkelig oppfølging etter hjemkomst. Vi håper disse ungdommene blir bærere av verdier og engasje­ ment som vi trenger i kampen mot fattigdommen. For det andre ønsker jeg i dette jubileumsåret å etab­ lere et ungdomspanel -- eller vår egen vaktbikkje. Dette panelet skal ha representanter utvalgt av ungdommens egne organisasjoner. Panelet skal få anledning til kritisk å vurdere utviklingspolitikken vår og gi sine synspunkter og kommentarer på det vi gjør. Jeg lover å ta både ris og ros alvorlig. 30. april -- Redegjørelse av utviklingsministeren om utviklingspolitikken 2002 2523 Som et neste initiativ i styresettarbeidet vil Regjerin­ gen foreslå en større satsing på frie og differensierte me­ dier. Dette vil vi komme tilbake til. Skal vi nå målene om fattigdomsbekjempelse, er næringsutvikling og verdiskaping nødvendig. Den for­ rige regjeringen Bondevik lanserte i 1999 en strategi for næringsutvikling i Sør. Vi har nå satt fart på opp­ følgingen av strategien, slik vi også signaliserte i bud­ sjettet i fjor. Jeg har derfor satt i gang en systematisk gjennomgang av alle våre hovedsamarbeidsland i forhold til næringsut­ vikling. Vi skal identifisere flaskehalser og muligheter. Vi skal se nærmere på områder hvor norske aktører kan bidra og har komparative fortrinn. Og vi skal se på sam­ arbeidsmuligheter med andre internasjonale aktører. Jeg har invitert næringslivet med i dette arbeidet. Samarbeidet har utviklet seg meget konstruktivt. Land­ gjennomgangene gjennomføres i første omgang i Ban­ gladesh, Malawi, Mosambik, Sri Lanka, Tanzania og Uganda. Samarbeidet og partnerskapet mellom næringsliv og myndigheter er viktig. For å styrke dette samarbeidet vil det før sommeren bli opprettet et eget sekretariat i NHO med ansvar for utviklingssaker. Sekretariatet skal bl.a. fungere som ressursbase for bistandsmyndighetene og bidra til utvikling av partnerskapet mellom næringslivet, frivillige organisasjoner og myndigheter. Samtidig som OECD­landene nå avbinder sin bistand til de minst utviklede landene, åpner dette også nye mar­ keder for norsk næringsliv. Alle bistandsfinansierte pro­ sjekter av en viss størrelse i de minst utviklede landene skal fra 1. januar i år notifiseres til OECD. For å sikre like forhold og åpen internasjonal konkurranse arbeider Regjeringen i OECD for å oppnå enighet om felles inn­ kjøpsprosedyrer. Fra norsk side ønsker vi også at anbuds­ dokumentene skal stille krav til miljø­ og arbeidsstandar­ der, og at de tar høyde for faktorer som kompetanseover­ føring og vedlikehold. Handel er en viktig forutsetning for næringsutvikling. Fra 1. juli i år vil alle varer fra de minst utviklede lande­ ne kunne importeres tollfritt og kvotefritt til Norge. Vi arbeider nå aktivt med norske importører og næringsliv for å få fram produkter som tilfredsstiller våre kvalitets­ krav, og som dermed kan finne veien til det norske mar­ kedet. Økt markedsadgang er også et sentralt krav fra utvi­ klingslandene i den nye WTO­runden. Regjeringen leg­ ger vekt på arbeidet for å øke markedsadgangen for varer også fra andre land enn de minst utviklede. Samtidig er det viktig å opprettholde fokus på de minst utviklede land både når det gjelder markedsadgang og faglig bi­ stand til å delta i WTO­forhandlingene. Landbruk må stå helt sentralt i arbeidet med nærings­ utvikling i fattige land. Majoriteten av verdens fattige bor på landsbygda. Likevel har andelen av norsk og interna­ sjonal bistand til utvikling av landbrukssektoren falt be­ tydelig de senere år. Regjeringen vil bidra til å snu denne trenden. En rådgivende gruppe for bistand til landbruks­ utvikling er nedsatt for å fremme anbefalinger om kon­ krete tiltak innen september i år. Dette vil Regjeringen derfor komme tilbake til. Regjeringen varslet i forbindelse med behandlingen av tilleggsproposisjonen at den ville komme tilbake med vurderinger av våre samarbeidsland. Den mest umiddelbare problemstillingen er vårt sam­ arbeid med Zimbabwe. Det er viktig å styrke det interna­ sjonale presset mot president Mugabe og hans regjering. Målet er å få myndighetene til å respektere menneskeret­ tighetene og demokratiske spilleregler, stanse den poli­ tiske volden og arbeide for nasjonal forsoning. Det er derfor bestemt at Norge skal slutte seg til de internasjo­ nale straffetiltakene mot president Mugabe og hans nære støttespillere. Samarbeidet med myndighetene i Zimbabwe ble fros­ set i 2001. Alle de suspenderte avtalene på bistandsområ­ det vil nå bli sagt opp. Utviklingssamarbeidet gjennom ikke­statlige kanaler vil imidlertid bli opprettholdt. Målet er å bidra til en demokratisk utvikling, styrke respekten for menneskerettigheter, forsvare ytrings­ og pressefrihe­ ten, fremme nasjonal forsoning, samt avhjelpe den hu­ manitære krisesituasjonen. For å kunne sikre tilstrekkeli­ ge ressurser til slike tiltak vil Regjeringen ikke foreslå å stryke Zimbabwe fra listen over andre samarbeidsland. Regjeringen har signalisert at man ville se nærmere på utviklingen i Zambia. Selv om det ble påpekt betydelige mangler ved valget i desember 2001, har landets nye pre­ sident på kort tid maktet å skape avstand til den regjering som han overtok etter, dette til tross for at han tilhører samme parti. Den nye regjeringen har også kommet med positive signaler om kamp mot korrupsjon og en mer ak­ tiv fattigdomsbekjempelse. Regjeringen foreslår nå at landet opprettholdes som hovedsamarbeidsland. Vi må imidlertid følge utviklingen i landet meget nøye for å kunne vurdere grunnlaget for fortsatt å gi Zambia høy prioritet i vårt utviklingssamar­ beid. De fornyede krigshandlingene mellom Etiopia og Eri­ trea i 1999 førte til at stat til stat­bistanden til Etiopia og Eritrea ble frosset i mai 2000. Både konfliktforholdet til Eritrea og interne utviklingstrekk med svekket respekt for demokrati og menneskerettigheter var bakgrunnen for at Stortinget vedtok å endre Etiopias status som hovedsamarbeidsland. Fredsprosessen har hittil gått bedre enn mange forven­ tet. Vi håper den positive utviklingen kan gi grunnlag for på ny å innlemme Etiopia i gruppen av hovedsamar­ beidsland. Det er vårt siktemål. Det er imidlertid på dette tidspunkt for tidlig å konkludere. En rekke vanskelige spørsmål gjenstår i fredsprosessen, og selve grensede­ markeringen som fordrer FNs fredsbevarende nærvær, antas å ville strekke seg til 2004. Forholdet til Eritrea vil også ha betydning i denne sammenhengen og for våre vurderinger. På dette grunnlag kan jeg derfor ikke an­ befale at Etiopia nå oppgraderes til hovedsamarbeidsland. Norge har gjennom mange år hatt en omfattende til­ stedeværelse i Mali gjennom frivillige organisasjoner, og også gitt bistand via multilaterale organisasjoner. Mali oppfyller en lang rekke av kriteriene som stilles til nors­ 30. april -- Redegjørelse av utviklingsministeren om utviklingspolitikken 2002 2524 ke hovedsamarbeidsland. Dette gjelder ikke minst lan­ dets reformvilje. En fattigdomsstrategi er under utarbei­ delse, og nye demokratiske valg ble gjennomført i april. Dette er en utvikling vi følger med stor interesse. Landet er imidlertid fortsatt i en tidlig fase av refor­ mene. Det gjenstår å se hvordan det pågående president­ valget vil påvirke utviklingen i landet. Dersom den posi­ tive utviklingen fortsetter, vil vi på egnet måte komme tilbake til spørsmålet om Mali skal bli hovedsamarbeids­ land. Fram til da vil jeg anbefale at det brede samarbeidet med de frivillige organisasjonene, forskningsmiljøene og FN­systemet videreføres. Når det gjelder gruppen av andre samarbeidsland, varslet Regjeringen at den ville se nærmere på utviklin­ gen både i Madagaskar og i Rwanda. Norge har i over hundre år hatt et nært forhold til Madagaskar, både gjennom misjon og bistand. En forut­ setning for at vi skulle kunne styrke vårt utviklingssam­ arbeid med Madagaskar, var at landet fikk et styre som arbeider i en demokratisk retning, sikrer menneskerettig­ hetene og bekjemper korrupsjon. Madagaskar har dess­ verre kommet til kort på dette området. Presidentvalget i desember i fjor kunne ha rettet opp dette inntrykket, men utfallet har foreløpig skapt en uavklart situasjon. Landets økonomi er blitt sterkt skadelidende, og behovet for hu­ manitær bistand utenfra er økende. Avtalen mellom par­ tene, som nylig ble inngått i Dakar, mellom president­ kandidatene, var et skritt i riktig retning. Situasjonen er imidlertid svært spent etter at landets høyesterett etter ny valgopptelling har utpekt en vinner. Regjeringen vil føl­ ge utviklingen nøye. Norge er beredt til å støtte det gas­ siske folket i denne vanskelige og akutte situasjonen. På denne bakgrunn er det vanskelig å gi en anbefaling ved­ rørende spørsmålet om Madagaskars status som even­ tuelt samarbeidsland. Situasjonen i Rwanda er fortsatt vanskelig. Rettsopp­ gjøret etter folkemordet i 1994 utgjør fremdeles en hoved­ utfordring for landet. Valg planlegges etter at grunnloven mot slutten av 2002 er på plass. Fortsatt er situasjonen for menneskerettighetene meget svak. Regjeringen finner derfor ikke grunnlag for å innlemme Rwanda i gruppen av andre samarbeidsland. Når det gjelder Niger, Bhutan og Mongolia, har det ikke skjedd noe som skulle tilsi endringer i Regjeringens tilråding om at landene ikke inngår i gruppen av andre samarbeidsland. I inneværende budsjettår har vi ikke lenger noe ho­ vedsamarbeidsland i Mellom­Amerika. Det er ikke grunnlag for å endre på dette foreløpig, selv om nye re­ gjeringer i både Nicaragua og Honduras har gitt positive signaler og vist vilje til å bekjempe korrupsjon. Flere av landene i regionen er inne i en kritisk fase i demokratise­ ringsprosessen, og det kan bli aktuelt å støtte opp om po­ sitive utviklingstendenser. I arbeidet med neste års stats­ budsjett vil Regjeringen ut fra dette perspektivet vurdere en styrking av den regionale innsatsen overfor Mellom­ Amerika. Vi har nok et dramatisk år bak oss. En rekke land har vært preget av krig og konflikt. Fred og utvikling henger sammen. Satsing på fred er investering i utvikling og fattigdomsbekjempelse. Med fredsbyggende bistandstiltak vil vi fremme levedyktige politiske og administrative strukturer, demokrati og re­ spekt for menneskerettigheter. Vi vil bidra til sikkerhet, forsoning og ikke­voldelig konfliktløsning. Vi vil arbei­ de for at fredsbygging integreres i nasjonale fattigdoms­ strategier i konfliktområder. Ansvaret for å bygge fred hviler på de involverte par­ tene. Men det internasjonale samfunn kan bistå ved å forebygge, bygge kompetanse, kapasitet og institusjoner, og støtte prosesser som fremmer konfliktløsning. Utvi­ klingssamarbeidet spiller her en nøkkelrolle. Vi legger stor vekt på støtte til FNs arbeid for kon­ flikthåndtering og fredsbygging. Vi vil bidra til å styrke og utvikle en samlet internasjonal tilnærming til freds­ bygging under FNs ledelse. Men norsk innsats kan også kanaliseres bilateralt eller gjennom andre organisasjoner. Norge har fortsatt et sterkt engasjement både i Sudan, Midtøsten og Sri Lanka. I tillegg har vi systematisert vår innsats for fredsbygging i Vest­Afrika og i Great Lakes­ regionen. I år leder Norge også Støttegruppen for Afgha­ nistan. Afghanistan kom raskt i sentrum for verdens opp­ merksomhet etter terroranslagene mot USA 11. september i fjor. Tørke og over to tiår med konflikter har satt dype spor. Infrastruktur er ødelagt, menneskelige ressurser er utarmet og sosiale institusjoner oppløst. Norges lederskap i støttegruppen gir god mulighet til å spille en aktiv rolle i den internasjonale koordineringen av bistanden til landet og i dialogen for å påvirke den vi­ dere politiske utviklingen. Det er akutt behov for både humanitær bistand og støtte til sikkerhetstiltak, gjenopp­ bygging og langsiktige utviklingstiltak i en situasjon som er blitt enda mer prekær etter jordskjelvene rett før på­ skehelgen. Den nye posten for overgangsbistand er en viktig kil­ de til å finansiere norsk bistand til gjenoppbygging av Afghanistan. Norge tar sikte på en samlet støtte til landet for 2002 på om lag 350 mill. kr. Overgangsbistand og bistand til fredsbygging er vik­ tig, men samtidig svært risikofylt. Det har vi ikke minst opplevd i palestinske områder, hvor institusjoner og utvi­ klingsprosjekter finansiert med norsk og internasjonal bi­ stand bombes og ødelegges. Den pågående krisen i området har ført til at det ordi­ nære utviklingssamarbeidet med de palestinske myndig­ heter har måttet tilpasses situasjonen. Deler av det lang­ siktige utviklingsprogrammet er blitt forsinket, samtidig som vår støtte til kortsiktige prosjekter og nødhjelp har økt. Det er dessverre lite nå som tyder på at den økonomis­ ke og sosiale situasjonen i det palestinske området vil gjøre det mulig med det første å vende tilbake til de opp­ rinnelige planene for utviklingssamarbeid. Det er derfor innledet et arbeid med en ny strategi for norsk bistand til palestinerne. Savimbis død har utløst en politisk utvikling i Angola som gir håp om at landet kan komme seg ut av 40 års 30. april -- Om Teknologirådet 2002 2525 borgerkrig. Fredsbygging blir en viktig oppgave. Utvik­ lingen den senere tid kan innebære en endring i de be­ grensninger i bistanden til Angola som Regjeringen la opp til i tilleggsproposisjonen. Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet i budsjettforslaget for 2003. Det vil også bli redegjort nærmere for Norges støtte til fredsbygging og utvikling i neste års budsjett. Regjeringens handlingsplan for fattigdomsbekjempel­ se gir et godt grunnlag for en målrettet og konsekvent norsk utviklingspolitikk og for norsk innsats i internasjo­ nale fora. Konferansen om finansiering for utvikling har skapt et godt grunnlag for viktige kommende toppmøter. I begynnelsen av mai vil FN holde sin spesialsesjon om barn. Spesialsesjonen er en milepæl i den internasjo­ nale satsingen for å styrke barns rettigheter og velferd. For Norge er det viktig at spesialsesjonen bidrar til å set­ te barns grunnleggende rettigheter til helse, skolegang, utvikling, beskyttelse og deltakelse i fokus. Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling vil finne sted i Johannesburg, etter sommerens matvaretoppmøte i Roma, der retten til mat vil bli framhevet fra norsk side. Det er nå gått ti år siden Rio­toppmøtet. Det sentrale budskapet fra Rio var at jordens befolkning -- fattige som rike -- er knyttet sammen i et ubrytelig fellesskap. Vi trenger handlingsorienterte og forpliktende resultater. Og FNs rolle i arbeidet for bærekraftig utvikling må styrkes. Mange av verdens fattige er direkte avhengige av na­ turressursene og de økologiske systemene for å dekke sine behov. Både lokale og globale miljøendringer vil ramme de fattigste hardest. Konsekvensene av klimaend­ ringer er størst for de fattigste landene, som har minst ressurser til å tilpasse seg. Samtidig har disse landene bare i liten grad bidratt til problemene. Norge og andre rike land har derfor et moralsk ansvar både for å redusere egne klimagassutslipp og for å bøte på konsekvensene. Når vi drar til Johannesburg, ønsker vi å bidra til en ny giv i arbeidet for bærekraftig utvikling. Vi vil stadfes­ te behovet for sterke internasjonale institusjoner, både på utviklingsområdet og innen miljøfeltet, med klare for­ pliktelser. Vi vil videre arbeide for godt nasjonalt styre­ sett, for konsistens i rike lands politikk for å bekjempe fattigdom og understreke behovet for mer bistand til de fattigste for å bringe oss nærmere målet. I de femti år Norge har deltatt i det internasjonale ut­ viklingsarbeidet, har det skjedd store framskritt. Bare de siste 20 årene har verdens befolkning økt med 1,6 milliarder mennesker. Ifølge tall fra Verdensbanken er det imidlertid færre mennesker som lever i absolutt fattigdom i dag enn det var for 20 år siden -- 200 millioner færre, for å være nøyaktig. Det er et godt resultat. Ved begynnelsen av et nytt århundre står det in­ ternasjonale samfunn likevel foran betydelige utfordrin­ ger. Det må legges til rette for varig økonomisk vekst og demokratisk utvikling. Dette er avgjørende for å styrke utviklingslandene i deres kamp mot fattigdom og for ut­ vikling. Utvikling kan ikke skapes utenfra. Utvikling er først og fremst et resultat av det enkelte lands egen innsats, bygd på egne forutsetninger. Dette er det bred internasjo­ nal enighet om, blant både rike og fattige land. Men det er også bred enighet om en ting til, nemlig at vi i den rike del av verden også sitter med en avgjørende del av an­ svaret. Det er vi som må være villige til å slette gjeld og bygge ned handelshindringer. Det er vi som må bidra med en betydelig del av den finansiering som må til om fattige skal få et menneskeverdig liv. Utvikling dreier seg om å utvide menneskers frihet, menneskers valgmulighe­ ter. Skal fattige også få muligheten til et annet liv, eller skal de for alltid være prisgitt fattigdommens tvangs­ trøye? Er det én ting vi ikke mangler i vår del av verden, så er det valgmuligheter. Men noen valg er viktigere enn andre. Vi har valget mellom å bidra til at også folk i fatti­ ge land får frihet og valgmuligheter, eller å la være. Vi kan være en del av problemet, eller en del av løsningen. Jeg har tillit til at denne sal fortsatt vil velge rett side i dette livsviktige spørsmålet. Presidenten: Presidenten vil foreslå at redegjørelsen legges ut til gjennomsyn og føres opp til behandling i et senere møte. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 6 Innstilling fra utenrikskomiteen om bistandsavtaler som trådte i kraft i 2000 (Innst. S. nr. 110 (2001­2002)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering: se side 2533) S a k n r . 7 Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­ teen om Teknologirådet (Innst. S. nr. 160 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 10 (2001­2002)) Vidar Bjørnstad (A) (ordfører for saken): Regjerin­ gen Stoltenberg fastsatte endringer i Teknologirådets vedtekter, herunder utvidelse av rådets sammensetning, ved kgl. res. høsten 2000. Det ble samtidig foreslått at rå­ det skulle flyttes fra Oslo til Trondheim. Flertallet i Stor­ tinget, med unntak av Arbeiderpartiet, bad om at disse spørsmålene skulle legges fram for Stortinget som egen sak. Det er bakgrunnen for dagens behandling. Det er grunn til å understreke den brede politiske enigheten som det nå er om grunnlaget for Teknologirå­ dets arbeid ved at Regjeringen slutter seg til de vedtekts­ endringer som ble gjort av regjeringen Stoltenberg i no­ vember 2000, og at disse legges til grunn for Teknologi­ rådets videre virksomhet. Komiteen peker spesielt på at vedtektsendringene og en styrket rådssammensetning gir Teknologirådet et større ansvar for å fokusere på de mu­ lighetene som ny teknologi innebærer for samfunnet, samt holde seg oppdatert på teknologivurdering og tek­ nologisk framsyn internasjonalt. Komiteen understreker at Teknologirådet fortsatt skal være et uavhengig organ. Komiteen tar til etterretning denne regjeringens vurderinger og konklusjon, at Tekno­ 30. april -- Om midler til opprettelse av 30 nye prestestillinger 2002 2526 logirådets sekretariat fortsatt skal være i Oslo og sam­ lokalisert med Bioteknologinemnda og de forsknings­ etiske komiteene. Jeg vil for mitt eget partis vedkommende igjen nevne at regjeringen Stoltenberg foreslo å flytte Teknologi­ rådets sekretariat fra Oslo til Trondheim for å utnytte nærheten til et bredt sammensatt teknologisk miljø i til­ knytning til NTNU. Vi mente den gang, og vi mener fort­ satt, at et lokaliseringsvedtak av et så begrenset omfang bør kunne tilligge Regjeringens ansvar og vurderinger. Vi tar derfor også til etterretning denne regjeringens kon­ klusjon. I innstillingen peker komiteen videre på en del av grunnlaget for opprettelsen av Teknologirådet når det gjelder både oppgaver knyttet til teknologivurderinger og det å sikre en bred og åpen debatt. Jeg nøyer meg her med å vise til innstillingen. Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at det ikke er noen statsråd til stede i salen, men kan for sin del ikke se noen grunn til at vi ikke skal fortsette behandlin­ gen, selv om ingen representant for Regjeringen er til ste­ de. Søren Fredrik Voie (H): Fra Høyres side synes vi det er udelt positivt at det nå fremstår en bred enighet i Stortinget om denne saken, knyttet til både mandat og lo­ kalisering. Etter hva jeg forstår av forhistorien, lå det tid­ ligere an til å kunne bli en nokså unødvendig strid om både mandat og lokalisering, men med Regjeringens for­ slag og komiteens flertallsinnstilling legges nå disse for­ holdene på plass og grunnlaget skapes for et konstruktivt og fremtidsrettet arbeid i Teknologirådet. Flertallsinnstillingen påpeker at Teknologirådet skal ha et ansvar for å fokusere på de mulighetene som ny teknologi innebærer for samfunnet, samt holde seg opp­ datert på teknologivurderinger og teknologisk framsyn internasjonalt. I denne sammenheng finner jeg grunn til å nevne at dette ikke må føre til at vi sprer våre begrensede forskningsressurser unødig, bl.a. fordi våre teknologiske læresteder, universiteter og høyskoler, også har som en av sine fremste forskningsmessige oppgaver nettopp å holde seg oppdatert på hva som skjer internasjonalt, og å kunne tilføre både undervisning, forskning, nærings­ og samfunnsliv det ypperste og siste av kunnskap på det tek­ nologiske området. Forskningsbasert undervisning skal være basert på det beste og nyeste av kunnskap som finnes nasjonalt og in­ ternasjonalt. Skal våre teknologiske læresteder makte å oppfylle denne forpliktelsen, må de nødvendigvis være kontinuerlig oppdatert på dette området. Det er også sterkt ønskelig at forskere og vitenskapelig ansatte både formidler kunnskap, utvikler ny kunnskap og deltar i samfunnsdebatten om teknologiens muligheter og be­ grensninger, samt positive og negative sider. Med de begrensede ressurser som Teknologirådet nødvendigvis vil ha til disposisjon, vil det være en stor utfordring å oppfylle mandatets intensjoner om både å holde seg oppdatert på utviklingen innenfor det teknolo­ giske fagfeltet, å ta stilling til teknologiutfordringene på alle samfunnsområder -- som det står i mandatet -- og å fremme en offentlig teknologidebatt. Men med det vedta­ ket som i dag blir fattet i Stortinget, er det i det minste lagt grunnlag for en positiv utvikling, og jeg håper at Teknologirådet i samarbeid med våre øvrige gode tekno­ logiske forskningsmiljøer vil kunne fylle sin målsetting og bidra til en enda bedre teknologisk utvikling i vårt land. Presidenten: For referatets del kan presidenten nå opplyse at statsråd Ansgar Gabrielsen er til stede. Arne Sortevik (FrP): Jeg skal være veldig kort. Komiteen er enstemmig om konklusjonen. Fra Frem­ skrittspartiets side er det bare to merknader jeg kort skal kommentere. Det ene er at vi understreker at vi må vide­ reføre ordningen med lekfolk, at lekfolk blir inkludert i Teknologirådets arbeid. Lekmannsprinsippet vil etter vår mening gi Teknologirådet den legitimitet det trenger å ha. Det er også varslet en mulig utvidelse av rådet med inntil fem personer. Vi har det syn at dagens antall er greit nok og utgjør en hensiktsmessig arbeidsform. Vi ønsker å beholde det og ikke utvide rådet ytterligere. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7. (Votering, se side 2533) S a k n r . 8 Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­ teen om midler til opprettelse av 30 nye prestestillinger (Innst. S. nr. 159 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 44 (2001­ 2002)) Rune J. Skjælaaen (Sp) (ordfører for saken): Saken gjelder et bevilgningsforslag utenom den ordinære bud­ sjettprosessen. Årsaken er at departementet mener den fi­ nansielle situasjonen for Opplysningsvesenets fond er slik at det ikke kan bære utgiftene til 30 nye prestestillin­ ger. En samlet komite registrerer at departementet foreslår å finansiere 30 prestestillinger over det ordinære budsjet­ tet, fremfor å benytte avkastningen fra Opplysningsvese­ nets fond. Komiteen understreker behovet for å opprette nye prestestillinger for å sikre at prestenes fritids­ og ferieavvikling kan gjennomføres i henhold til den nye særavtalen. Komiteens flertall, som består av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpar­ tiet og representanten Jan Simonsen, fastholder, i tråd med Budsjett­innst. S. nr. 12 for 2001­2002, at det skal opprettes 10 nye diakonstillinger for å styrke Kirkens di­ akonale profil, og foreslår følgende: «Stortinget ber Regjeringen opprette 10 diakonstil­ linger som for inneværende år finansieres gjennom Opplysningsvesenets fond.» 30. april -- Om midler til opprettelse av 30 nye prestestillinger 2002 2527 Komiteens mindretall, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, kan ikke støtte forslaget, men sier at de ser vik­ tigheten av at det opprettes nye diakonstillinger, og de ber Regjeringen komme tilbake til dette ved første pas­ sende anledning. Vi synes at det nå er den passende an­ ledning. 10 diakonstillinger koster med halvårsvirkning 830 000 kr. Når flertallet gjentar dette nå, er det for å vise at vi mener alvor når vi ønsker å styrke Kirkens diakonale profil. Jan Olav Olsen (H): Gjennom St.prp. nr. 44 for 2001­2002 kommer det klart fram at den finansielle si­ tuasjonen for Opplysningsvesenets fond ikke er slik at den gir rom for å bære utgiftene til 30 nye prestestillin­ ger, i tillegg til de oppgavene fondet allerede har. Fler­ tallsvedtaket fra budsjettdebatten i fjor må derfor revur­ deres. Regjeringen og regjeringspartiene gikk i den samme debatten som kjent inn for å dekke disse utgifte­ ne innenfor statsbudsjettet. Når utviklingen har vist at flertallsvedtaket ikke kan gjennomføres på grunn av den nevnte finansielle situasjon, er det korrekt av Re­ gjeringen å komme til Stortinget med forslag om til­ leggsbevilgning. For saken er nemlig viktig. De nye prestestillingene opprettes for at prestenes fritids­ og ferieavvikling kan gjennomføres i tråd med den nye særavtalen for menig­ hetsprester som allerede har trådt i kraft. Høyre ser på denne avtalen som en viktig og god avtale. Det er viktig at de nødvendige midler blir tilført, slik at de nye preste­ stillingene kommer på plass fra 1. juni 2002. Regnskapstallet for Opplysningsvesenets fond for 2001 viser at fondet har hatt realiserte tap på 32,4 mill. kr ved salg av verdipapirer, samt at både markedsverdien og den bokførte verdien av finanskapi­ talen har hatt negativ utvikling i 2001. I brev datert 19. april 2002 opplyser departementet at merutgiftene i 2001 har blitt dekket av fondets frie egenkapital, som har blitt redusert fra 70 mill. kr til 2,6 mill. kr i løpet av 2001. Det er derfor etter vår mening ikke forsvarlig å dekke statens kostnader for 2002 til å opprette 10 diakonstillinger over fondet. Midlene er i hovedsak spist opp, og der hvor intet er, har selv keiseren tapt sin rett. Vi skulle mer enn gjerne være med på å opprette dia­ konstillinger. Kirkens diakonale profil bør styrkes, men det må finnes inndekning. Vi kan derfor ikke være med på flertallets finansiering gjennom Opplysningsvesenets fond. Høyre ønsker en styrking av Kirkens diakonale profil, og vi ber derfor i vår merknad om at Regjeringen kom­ mer tilbake til dette ved første passende anledning. Jeg har tro på at den anledning, med den nødvendige inndek­ ning, vil kunne komme om ikke lenge. Til slutt vil jeg si at jeg er glad for at prestestillingene nå kommer på plass, og at Stortinget dermed viser at vi tar prestenes fritidsavtale på alvor. Når det gjelder tilrådingen fra komiteen, vil Høyre stemme for I, men mot II. Karita Bekkemellem Orheim (A): Saksordfører har gitt en grei og oversiktlig gjennomgang av saken. For Arbeiderpartiet er det kun behov for ytterligere å belyse enkelte sider ved denne saken. Først og fremst har jeg lyst til å understreke at Arbeiderpartiet hele veien har vært positiv til utvidelsen av antall prestestillinger. Jeg vil minne om at Stolten­ berg­regjeringen økte antallet med fem i fjor høst for å kunne oppfylle særavtalen som ble inngått med menig­ hetsprestene. Uenigheten har gått på hvilken måte stillingene skal finansieres på. Primært er det vårt ønske at det kunne skje gjennom Opplysningsvesenets fond, slik vi foreslo ved høstens budsjettbehandling. Nå har imidlertid kirke­ statsråden, i brev til komiteen av 19. april, gitt en kort -- og jeg har lyst til å si -- tilnærmet overfladisk redegjørel­ se for den økonomiske utviklingen i 2001 for Opplys­ ningsvesenets fond, og av den redegjørelsen fremkom­ mer det at fondet har hatt en negativ utvikling forrige år. På den bakgrunn, selv om det da skjer under en viss tvil, vil Arbeiderpartiet i dag stemme for at prestestillingene finansieres på annen måte. Aksjeutbyttet er for 2001 25 mill. kr lavere enn for 2000. Samtidig ser vi at de bok­ førte verdiene i fondets totale kapitalfond er på nesten 1,5 milliarder kr. De ti nye diakonstillingene skal derimot finansieres over fondet. Fra Arbeiderpartiets side er vi glad for at diakontjenesten nå styrkes, og håper at dette vil gi større bredde i det kirkelige menighetsarbeidet. Vi har ikke lagt noen føringer i innstillingen med hen­ syn til hvor disse stillingene skal opprettes, men jeg har lyst til å be statsråden spesielt se på og vurdere behovet for å få flere samisktalende diakoner, da spesielt i Finn­ mark. Jeg må avslutningsvis si at det er et for slett svar vi har fått fra departementet når det gjelder økonomien til Opplysningsvesenets fond. Vi ønsker å komme tilbake igjen til økonomien i fondet ved senere anledninger. Det vil vel også kanskje være naturlig at departementet gir en litt mer grundig orientering i det statsbudsjettet som Re­ gjeringen nå jobber med. Statsråden skal selvfølgelig også få muligheten til å gi sitt svar på det i dag, om hun faktisk mener at fondets forvaltning er god nok når av­ kastningen er så redusert at man selger verdier unna med tap. Arne Sortevik (FrP): Jeg skal være rimelig kort til tross for at den oppmerksomhet spesielt vårt parti har fått tilknyttet flertallsvedtaket i desember, kanskje skulle tilsi at jeg brukte ett minutt pr. prestestilling -- jeg skal la det ligge. Dette er omkampsak nr. 2. Vi hadde én omkampsak fra Regjeringen i går, og dette er altså nr. 2. Det konstate­ rer vi. Vi konstaterer også at i begge omkampsakene er det mulig å finne friske midler. Vi har faktisk utvidet de budsjettrammene som vi var pålagt å holde oss innenfor, for noen få måneder siden. Det registrerer vi også, og vi aksepterer denne måten å finne løsning på prestestillin­ gene på. Samtidig tar vi med oss prinsippet, og det åpner 30. april -- Om midler til opprettelse av 30 nye prestestillinger 2002 2528 jo også for at andre gode formål må kunne tilføres friske midler når vi nå om kort tid skal gå løs på revidert nasjo­ nalbudsjett. Jeg har også lyst til å peke på en av merknadene som Fremskrittspartiet sammen med representanten Simon­ sen har lagt inn i saken, og som jo kanskje er selve ho­ vedføringen, avtalen om menighetspresters fridager som trådte i kraft 1. april 2001. Jeg vil sitere det som står der: «Disse medlemmer peker videre på at forslag om midler til nye prestestillinger i første rekke er begrun­ net med ny særavtale om menighetspresters fridager» ... «Dette forholdet gjelder altså en arbeidsavtale utar­ beidet på sentralt nivå der staten er en viktig part, og bør etter disse medlemmers mening søkes behandlet på samme måte som andre arbeidsavtaler av tilsvaren­ de karakter så lenge dagens statskirke og finansier­ ingsordning videreføres.» Jeg hadde jo trodd at det var en kommentar og en merknad som ville få bred tilslutning også fra de partiene som har vært sterk i sin karakteristikk av budsjettvedta­ ket i desember, og ikke minst Fremskrittspartiets med­ virkning til det budsjettvedtaket. Jeg hadde jo trodd at man kanskje ville bruke denne muligheten til å under­ streke at dette mer må ses på som en fremforhandlet ar­ beidsavtale med tilhørende ressurser, og vært opptatt av å sikre at man ikke kommer i en knipe som dette med en arbeidsavtale i et annet tilfelle, for det kan meget vel inn­ treffe igjen om man ikke gjør noen endringer her. Vi me­ ner at denne merknaden ville gitt en klar føring hvis et tilstrekkelig antall partier hadde sluttet seg til. Så til slutt om selve omkampen. Det er altså slik at man har tatt delvis omkamp. Man har ikke fulgt det som var budsjettvedtaket fra flertallet i komiteen, man har rett og slett hoppet bukk over diakonstillingene. Den løsnin­ gen liker vi ikke. Derfor er vi med i et flertall som fort­ satt skal sikre at det kommer diakonstillinger. Arne Lyngstad (KrF): Kristelig Folkeparti er glad for at Stortinget nå sier seg villig til å bevilge nødvendige midler over statsbudsjettet for å opprette 30 nye preste­ stillinger. For Kristelig Folkeparti er det viktig å oppfylle fritidsavtalen med Presteforeningen, og de nye stillinge­ ne er nødvendige for å bedre arbeidsvilkårene i tråd med avtalen. Jeg er også glad for at flertallet i dag erkjenner at fi­ nansiering av prestestillinger over Opplysningsvesenets fond, slik de la opp til i budsjettforhandlingene og bud­ sjettvedtaket før jul, var et luftslott. Her budsjetterte man med penger som ikke fantes, de forsvant med kurs­ raset på Børsen. Flertallet vil likevel finansiere ti dia­ konstillinger over Opplysningsvesenets fond. Jeg er glad for engasjementet for å opprette flere stillinger. Behovet for flere stillinger er klart dokumentert. I Kristelig Folkeparti mener vi imidlertid at det er feil bruk av fondets midler å legge stillinger inn i fondets budsjett, ganske enkelt fordi det ikke er bærekraft i fon­ det til å ta nye oppgaver som faste kirkelige stillinger er. Vi mener at midlene bør brukes til oppgaver som går på Kirkens indre liv. Jeg har lagt merke til hvordan innstillingens II er for­ mulert. Kristelig Folkeparti kan ikke støtte dette forslaget til vedtak. Jeg oppfatter dagens løsning som ekstraordi­ nær, og at dagens flertall ønsker å finansiere disse stillin­ gene over statsbudsjettet for framtidige budsjettår. Jeg ber om at saksordfører bekrefter den oppfatningen. Rolf Reikvam (SV) (komiteens leder): I løpet av to dager har vi bevilget litt over 20 mill. friske kroner fordi Regjeringen har ønsket omkamp i to saker. I går gjaldt det eksamenen i grunnskolen, og i dag gjelder det preste­ stillingene. Vi registrerer at departementet mener at disse preste­ stillingene ikke kan finansieres innenfor fondet. Jeg kan ikke på noen måte se at dette er et luftslott fra vår side. Svingninger i avkastningene vil det alltid være. Vi mener fortsatt at prestestillingene kunne ha blitt finansiert in­ nenfor fondet, hvis det var vilje til det. Men vi har regist­ rert at departementet ikke vil, og at departementet har andre måter og andre forslag til å finansiere det, og det har vi da akseptert. Det er de faktiske forhold. Det er ikke automatikk i at det skal opprettes nye stil­ linger selv om en inngår en tariffavtale. Det må også være klart. Det er jo litt merkelig av denne regjeringen, som snakker om effektivisering av offentlig sektor, å gjø­ re det. Vi skal effektivisere store deler av offentlig sek­ tor, men på dette området ligger det tydeligvis ikke noen effektiviseringsgevinst ved eventuelt en tariffavtale. Dis­ se stillingene var etter vår oppfatning ikke nødvendige, selv om det var inngått en tariffavtale. Vi kunne ha opp­ nådd det ved effektivisering, ved andre måter å organise­ re prestetjenesten på. Likevel aksepterer vi det. Vi sier at vi skal følge opp denne avtalen, og vi skal bevilge til de nye stillingene som kan være en konsekvens av tariffav­ talen. Men jeg regner med at Regjeringen også vil argu­ mentere på samme måten når de inngår avtaler senere, og ikke da argumentere med effektiviseringsmuligheter og en del slike ting. Det er litt viktig for oss å understreke det. Dessuten mener vi at det fortsatt er gode grunner for å markere klart og tydelig at diakonstillingene skal oppret­ tes, slik vi sa da vi behandlet budsjettet. Derfor holder flertallet fast ved det vedtaket som ble gjort før jul, nem­ lig at det skal opprettes ti diakonstillinger, og at de skal finansieres innenfor avkastningen av fondet. Det er etter min oppfatning gode grunner for å gjøre det. Og vi kan ikke bruke årlige svingninger når det gjelder avkastning, som argument for at dette ikke lar seg gjøre. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg hadde ei­ gentleg ikkje tenkt å ta ordet i denne debatten, men det ser ut til at eg er nøydd til å gjera det likevel. Det fyrste eg vil kommentera, er representanten Bekkemellem Orheim sin påstand om at svaret som vart gitt, var overflatisk. Poenget er vel at ein ikkje trur på innhaldet i svaret. Dersom ein ikkje ynskjer å tru på inn­ haldet, eller ein får eit svar ein ikkje ynskjer, då får ein bruka andre karakteristikkar. Men her står det faktisk at med det vi no veit om Opplysningsvesenets fond, kan ik­ 30. april -- Om midler til opprettelse av 30 nye prestestillinger 2002 2529 kje fondet bidra til å finansiera desse ti diakonstillingane. Når det galdt budsjettet, var det ein fleirtalsmerknad i innstillinga frå komiteen som gjekk på dei 30 prestestil­ lingane og dei 10 diakonstillingane. Men det var óg eit fleirtalsvedtak som gjekk inn for inflasjonsjustering av Opplysningsvesenets fond. Og dersom desse to ikkje går i hop, er eit vedtak faktisk sterkare enn ein fleirtalsmerk­ nad. Utfordringa her går eigentleg fyrst og fremst til Fram­ stegspartiet, som er med på inflasjonsjusteringar, som eg er veldig glad for. Men når dei to ikkje går i hop, kva skal vi då prioritera, diakonstillingane eller inflasjonsjusterin­ ga? Her har vi ei stor utfordring og eit problem. Det er det eine. Det andre som eg òg reagerte ganske sterkt på, var då representanten Bekkemellem Orheim snakka om dei 5 stillingane som arbeidarpartiregjeringa føreslo. Ja, det er heilt rett. Men avtalen med Presteforeininga som den før­ re regjeringa skreiv under på, gjekk på at dei trong 35 nye stillingar i inneverande år. Då er 5 faktisk litt puslete. Eg gir honnør til Arbeidarpartiet for at det kom 35 nye stillingar på plass året før, men for å oppfylla avtalen måtte vi altså ha 35 nye. Ein kan snakka om korleis ein skal gjera arbeidstida betre for både den eine og den an­ dre, men eg trur ikkje det er særleg tvil om at dei som kjenner litt til presteyrket, veit at den avtalen er nødven­ dig i forhold til at prestar òg skal ha ein fritidsavtale, slik som vi andre ventar å ha. Kort sagt: Eg er glad for at vi får fleirtal for desse 30 nye stillingane no. Og grunnen til at vi fant nye, friske pengar, var for det fyrste at dersom ein skulle inflasjons­ justera og sikra fondet, var vi nøydde til å finna friske pengar. For det andre følte eg eit moralsk ansvar for å følgja opp den avtalen som arbeidarpartiregjeringa før oss hadde skrive under på når det galdt fritidsavtalen. Di­ for klarte vi å finna desse pengane. Eg har merka meg kva som ligg i fleirtalsinnstillinga, men utfordrar eigentleg Framstegspartiet. Eg er glad for at dei er med på vedtaket som ligg der. Men kva skal koma fyrst, inflasjonssikringa eller diakonstillingane? For det er ikkje sikkert at dei vedtaka går i hop. Eg er svært klar over at mange kyrkjelydar har bruk for fleire diakonar, og vi kjem nok til å prioritera det òg i tida som kjem. Eg skulle gjerne kunna ynskt det. Men for meg og for departementet var det viktig at vi i denne omgangen fyrst følgde opp fritidsavtalen som arbeidarpartiregjerin­ ga hadde skrive under på. Så må vi ta dei andre stilling­ ane, både i forhold til diakonar, kateketar og eventuelt nye prestar, med i dei budsjetta som måtte koma. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karita Bekkemellem Orheim (A): Det var tonen i statsrådens svar som fikk meg til å be om ordet til en kort replikk. Jeg synes det er en litt spesiell måte av statsråden å opptre på når vi blir beskyldt for at vi ikke liker svaret som er gitt i forhold til finansieringen. Sannheten er vel heller at det var statsråden som ikke likte det flertallet gjorde under budsjettbehandlingen, og at hun er prinsipi­ elt uenig i det grepet som dette flertallet nå tar. Jeg vil spørre statsråden: Hvis avkastningen for 2001 hadde vært en annen enn det vi ser nå, ville statsråden da ha akseptert det? Jeg har også lyst til å minne om at Stol­ tenberg­regjeringen fikk til en avtale. Det er lagt inn nye stillinger. Og Stortingets flertall har vært opptatt av at vi skal sikre både prestestillingene og diakonstillingene, slik at Kirken får mulighet til å gjøre sin jobb på en best mulig måte. Det blir spesielt når statsråden svarer på den måten hun gjør, når vi ser at de totale verdiene i fondet faktisk er på nesten 1,5 milliarder kr. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: No står det i svarbrevet mitt når det gjeld dei opplysningane, at for det fyrste har vi enno ikkje fått fondets rekneskap og års­ resultat for 2001, for det andre har vi gått inn og spurt korleis situasjonen ser ut til å vera, og for det tredje for­ klarer vi den økonomiske situasjon for fondet. Hadde det her lege så store avkastningar som det har vore før, er det klart at då hadde vi måtta dekkja dette innafor fondet. Om vi ikkje hadde likt det, så måtte vi ha gjort det, for det har Stortinget pålagt oss å gjera. Men no har vi eit til­ leggsproblem i forhold til dei opplysningane eg sit på, og eg kan ikkje la vera å gi dei opplysningane tilbake til Stortinget. Slik er det berre. Eg rår faktisk komiteen til å ha eit møte med Opplys­ ningsvesenets fond, slik at komiteen kan få den informa­ sjonen. Det har komiteen gode moglegheiter til om han vil. Eg er heilt sikker på at fondet vil vera imøtekomande i forhold til dei opplysningane som ein kan få, anten gjennom departementet eller direkte gjennom Opplys­ ningsvesenets fond. Eg er heilt klar over at arbeidarpartiregjeringa hadde fått inn stillingar. Men dei hadde ikkje fått inn nok stil­ lingar i forhold til det som avtalen la til grunn. Presidenten: Presidenten vil for sin del bemerke at det er ganske spesielt at statsråden anbefaler en komite å ta et møte med en underliggende etat. Rolf Reikvam (SV): Dette blir jo merkeligere og merkeligere etter hvert som debatten skrider fram. Her blir vi oppfordret til å ta et møte med en etat under stats­ råden for å få opplysninger som hun mener vi eventuelt ikke forstår når hun gir dem. Jeg går ut fra at det er poen­ get hennes. Men det er ikke det mitt spørsmål går på. Spørsmålet mitt til statsråden er rett og slett, i og med at det i det første innlegget var noe uklart om hun ville gjennomføre dette vedtaket som nå blir fattet, nemlig at det skal opp­ rettes ti diakonstillinger og at de skal finansieres innenfor fondet: Vil ikke statsråden gjennomføre dette vedtaket? Var det slik å forstå det første innlegget? Eller: Hvorle­ des skulle det forstås, i og med at det var noen konflikter et eller annet sted som hun konstruerte? Mitt konkrete spørsmål er: Vil statsråden gjennomføre dette vedtaket, eller vil statsråden ikke gjennomføre det? 30. april -- Om midler til opprettelse av 30 nye prestestillinger Trykt 15/5 2002 2002 2530 Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg kan fyrst vera einig i at det var ein noko uvand måte eg gjekk fram på i forhold til å oppmoda om å ta kontakt med Opplys­ ningsvesenets fond. Men det er iallfall heilt sikkert at de­ partementet er klar til å gi alle dei opplysningane vi kan få frå fondets side, til komiteen. Det blir eit problem når det svaret som eg då sender over -- som eg sjølvsagt har hatt kontakt med fondet for å kunna gi -- på ein måte ik­ kje heilt går inn. Det er då vi står overfor eit informa­ sjonsproblem som vi må takla på den korrekte måten. Departementet står ansvarleg for dei svara eg har gitt, og det er òg klart etter dette svaret. Så har eg eit dilemma i forhold til inflasjonsjustering og sikring av fondet i forhold til desse stillingane. Vi får her to vedtak, det som frå før er eit vedtak, og ved­ taket i dag i tillegg som kolliderer. Då er spørsmålet mitt: Kva skal gå fyrst? Det er ei utfordring som eg har stilt til Framstegspartiet, som er med på begge desse vedtaka. Så skal eg retta meg etter det som det blir fleir­ tal for. Arne Sortevik (FrP): Jeg har bedt om ordet til et inn­ legg senere, og da skal jeg svare mer utførlig. Til dette med fondet vil jeg bare kort si det slik at jeg tror at både i forhold til vedtak i komiteen og kanskje også ved gjennomlesning av Sem­erklæringen, er det grunnlag for å vente en avklarende sak fra Regjeringen om fondet. Det skulle derfor ikke være nødvendig for ko­ miteen å ha et møte med fondet, men tvert imot å vente på at Regjeringen følger opp det Regjeringen er bedt om å gjøre med hensyn til nedsalg av eiendommer, og der­ ved en klargjøring av den økonomiske situasjonen i Opp­ lysningsvesenets fond. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg veit ikkje om eg heilt fekk med meg problemstillinga i replikken. Men i forhold til det som står i Sem­erklæringa, vil vi sjølvsagt følgja opp det. Hovudproblemet for meg no er at vi skal effektuera to ulike vedtak som kan vera i strid med kvarandre. Er dei ikkje i strid med kvarandre, er det ikkje noko problem. Men etter det eg sit med av full informasjon i forhold til fondet, så kan dei bli i strid med kvarandre, og då får eg eit problem. Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg beklager å bruke Stortingets tid på en slik dag. Men nå ble jeg litt forvirret, for det burde være helt åpenbart for statsråden hva som framgår av innstillingen, og hva som blir fler­ tallsvedtak her i dag. Derfor må statsråden nå gi et veldig klart svar på om hun kan leve med det vedtaket som Stor­ tinget fatter, eller om det er slik at dette vedtaket vil være så prinsipielt feil for statsråden i forhold til de retnings­ linjene som hun mener fondet i dag må styre etter, at hun ikke kan akseptere det. Det svaret mener jeg oppriktig talt at statsråden må gi i dag. Innstillingen har vært kjent for departementet. Jeg forventer at statsråden gir et klart svar på det nå. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg svarar ikkje på ein slik måte for å vera vanskeleg. Poenget er at det blir gjort eit vedtak i salen i dag. Men det vart òg gjort eit vedtak i salen før jul, og eg skal følgja opp begge desse to vedtaka. Sjølvsagt kjem eg til å følgja opp desse ved­ taka om dei ikkje strir mot kvarandre. Det er klart, det pliktar eg å gjera. Men dersom dei er i strid med kvaran­ dre, får eg eit problem i forhold til kva for eit vedtak som skal følgjast opp. Så enkelt er det. Vi skal gå gjennom rekneskapen og sjå på situasjonen til Opplysningsvesenets fond, og sjå kva vi kan gjera. Eg må følgja opp det som er fleirtalsvedtaket, det er det in­ gen tvil om. Men poenget for meg er då å understreka at eg kan få eit dilemma i forhold til to fleirtalsvedtak som er gjorde i denne salen. Då reknar eg med at det fyrste som er vedteke, ikkje er oppheva sjølv om det kjem eit nytt fleirtalsvedtak no. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg hadde faktisk ikke tenkt å be om ordet igjen, for jeg redegjorde for så vidt som saksordfører for det som hadde skjedd i komiteen. Men jeg blir faktisk litt provosert når jeg sitter og hører på statsrådens svar. Som saksordfører har jeg faktisk invitert statsråden til å komme med løsninger på denne saken, slik at disse dia­ konstillingene kunne bli opprettet. For prestestillingene fant hun en løsning, men for diakonstillingene gjorde hun det ikke. Jeg opplever at statsråden ignorerer det flertalls­ vedtaket som faktisk ble gjort i høst i forhold til disse diakonstillingene. Vi aksepterer at statsråden og departementet finner en annen finansieringsløsning for prestestillingene. Jeg had­ de faktisk forventet at statsråden kunne kommet i dialog med komiteen, slik at man også hadde funnet en løsning for diakonstillingene. Det er klart og uttrykkelig uttalt i budsjettvedtaket at ti diakonstillinger skal opprettes. Der­ for håper jeg virkelig at statsråden følger opp det som kommer til å bli vedtatt her i dag, om at det skal oppret­ tes ti diakonstillinger, og at de skal finansieres på inne­ værende års budsjett, som representanten Lyngstad sier. Det er det som står i vedtaket, 830 000 kr inneværende år over Opplysningsvesenets fond. Arne Sortevik (FrP): Først til representanten Lyng­ stad om dette med luftslott og opprinnelig finansiering i budsjettvedtaket. Det er mange måter å se det på. Det som er viktig, er resultatene. Nå er det altså funnet penger, og de som har funnet penger, er Regjeringens egne partier. De som ikke klarte å finne penger i desember, har klart å finne penger i februar. Det er interessant. Da er jo Kristelig Folkeparti med på dette både før og etter årsskiftet. Så til dette med fondet. Der er Fremskrittspartiet ut­ fordret av statsråden, så der skal jeg forsøke å være tyde­ lig. For det første vil jeg si at hvis Kristelig Folkeparti hadde vært med på våre tidligere forslag om å begrense Forhandlinger i Stortinget nr. 170 30. april -- Om midler til opprettelse av 30 nye prestestillinger S 2001--2002 2002 2531 (Sortevik) bruken av fondets avkastning, slik Fremskrittspartiet en rekke ganger har fremmet forslag om, men ikke fått fler­ tall for, hadde ikke den situasjonen som vi har i forbin­ delse med budsjettet for 2002, eksistert. Så det er kanskje noe Kristelig Folkeparti skal ta innover seg. Så til forståelsen av vedtaket og rekkefølgen av utfø­ relsen. Det er flertall i komiteen for å få en sak tilbake om fondet og fremtidig bruk av fondet. Det må bli en sak som kommer, og som skal behandles. Så skal det i til­ knytning til den saken fattes vedtak. Det kan ikke være vanskelig å skjønne at det ligger etter selve vedtaket om kroner i inneværende års budsjett, og vedtaket om kroner i inneværende års budsjett er nå utvidet med 8,2 mill. kr. Men det vi fortsatt lar oss utfordre en smule på, er at man er så firkantet med hensyn til de ti diakonstillingene som var veldig tydeliggjort av flertallet i desember, når det attpåtil er godtgjort at vi snakker om et beskjedent beløp -- altså under 1 mill. kr, nærmere bestemt vel 800 000 kr. Vi tror ikke at kongerikets økonomi går un­ der om vi hadde økt rammen med ca. 9 mill. kr istedenfor 8,2 mill. kr. Men når man velger å gjøre det på denne noe firkante­ de måte -- jeg bruker et forsiktig uttrykk og kaller det det -- får man altså nok en omkamp. Man får litt politisk ju­ ling fra flertallet som faktisk ikke er helt fornøyd, og som da sender en føring med på veien. Vi går ut fra at flertallsvedtaket knyttet til kronebelø­ pet blir gjennomført. Så skal vi ta saken om fremtidig bruk av fondet etterpå. Arne Lyngstad (KrF): Det som fikk meg til å ta or­ det, var innlegget fra representanten Sortevik, som nå ber om å få en egen sak til Stortinget om bruken av Opplys­ ningsvesenets fond. Jeg vil da bare minne representanten Sortevik om at Stortinget senest for et år siden drøftet nettopp fondet i stortingsmeldingen om børs og katedral, hvor en nettopp også anslo hvilke formål dette fondet skulle brukes til. Det var en full gjennomgang av det. Jeg kan derfor ikke se at det nå er nødvendig å få en ny sak om dette, selv om en kanskje får inntrykk av at det kan være behov for det etter å ha lyttet litt til debatten. Det er også riktig at hvis Fremskrittspartiet hadde fått det som de hadde villet når det gjelder bruken av fondet, ja så hadde det gått til ett formål: restaurering og vedlike­ hold av eldre kirkebygg. Det var det Fremskrittspartiet ønsket. Men det er jo ikke det vi diskuterer i dag. Derfor blir det for meg litt vanskelig å finne ut hva som egentlig er linjen i argumentasjonen i dag. Det er i hvert fall helt klart at nedsalg av fondets ver­ dier bare er en omplassering av penger, slik at en løser ikke dette problemet på den måten. Fondet er hjemlet i egen lov, og Stortinget har for ikke så lenge siden disku­ tert hvordan dette fondet skal brukes. Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil bare helt på slutten av debatten be statsråden sørge for at departe­ mentet gjør jobben sin før hun kommer til Stortinget, så vi slipper å få den type forvirrende runder som vi nå har fått. Det kan være greit at statsråden prøver å holde litt mer orden og kontroll i eget embetsverk, for da slipper vi dette. Representanten Sortevik har helt rett i sin argumenta­ sjon. På bakgrunn av de svarene komiteen har fått, synes vi det vil være hensiktsmessig at vi får en gjennomgang av fondets økonomi, og at vi også får muligheten til å få mer innsyn i den. Da må det være slik at det er statsråden som sørger for at denne informasjonen kommer direkte til Stortinget, og at vi ikke skal være nødt til å oppleve at fondet omtrent skal leve sitt eget liv og gi opplysningene direkte til Stortinget. Ursula Evje (FrP): Denne saken er i ferd med å få en merkverdig vridning, og jeg følte behov for å ta ordet etter at representanten Lyngstad henviste til behandlin­ gen av meldingen om børs og katedral. Vi ønsket helt riktig å stenge fondet den gang, fordi vi så at alle brukte fondets avkastning til alle de gode for­ mål det enkelte parti måtte ha. Vi ønsket videre den gang en inflasjonsjustering av fondets kapital. De formulering­ ene finner vi nå igjen i Sem­erklæringen, og vi kan abso­ lutt slutte oss til dem. Etter at man ble enig om budsjettet før jul, fremmet vi forslag om igjen å stenge fondet og få det inflasjonsjustert, noe som vi endelig fikk flertall for, men at det skal vekke alle disse problemene, finner vi merkverdig. Og når det er snakk om bruk av fondets overskudd, som vi ønsket brukt til å bevare fondets kapi­ tal -- for det var jo det vi egentlig ville; en del av fondets kapital er jo i realiteten fondets eiendom som ikke kan selges fordi det er nasjonale verdier i det som ikke kan selges ut -- burde heller ikke det være spesielt merkver­ dig. Men jeg finner det ganske utrolig at andre, som er såkalte kulturbærere i langt større grad enn Fremskritts­ partiet går for å være, ikke ønsker å ivareta dette. Når det så gjelder prestestillingene og finansieringen av dem, synes jeg å huske at det opprinnelig gjaldt 20 prestestillinger og ti diakonstillinger. Nå har vi plutselig 30 prestestillinger og ingen diakonstillinger, og det er igjen en merkverdighet. Men stenging av fondet, oppfyl­ ling av Sem­erklæringen, respekt for vedtak som blir fat­ tet i denne sal, står det igjen å se om blir effektuert. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Når det gjeld Karita Bekkemellem Orheim sin karakteristikk av mitt embetsverk, vil eg sterkt ta avstand frå den. Repre­ sentanten må gjerne kritisera meg, noko som òg kanskje har skjedd av og til -- det er greitt nok -- men å snakka slik om embetsverket tar eg sterkt avstand frå. Så kan eg opplysa forsamlinga om at når det gjeld oppfølginga av vedtak som går på inflasjonsjustering, kjem den saka til Stortinget til våren, i mai--juni. Det blir då ei eiga sak. Den skal Stortinget få til behandling. Så har òg Framstegspartiet avklart at desse pengane skal takast ut før. Det skal eg sjølvsagt effektuera, så des­ se ti diakonstillingane kjem på plass. For å seia det slik: Dei norske kyrkjelydane vil vera glade for vedtaket -- det er det ikkje nokon tvil om -- når òg Framstegspartiet har klargjort rekkjefølgja i sine vedtak. 170 30. april -- Om midler til opprettelse av 30 nye prestestillinger 2002 2532 Det er opplagt at ein tek omsyn til dei vedtaka som blir gjorde, og det er opplagt at vi legg fram for Stortin­ get dei sakene som ein har vedteke skal leggjast fram. Men å ha ein full gjennomgang av fondet og bruken av fondet meiner eg er unødvendig, ut frå den debatten ein hadde i fjor, då heile fondet sin situasjon vart teken opp her i Stortinget og ein vart einig om ein måte å bruka fon­ det på. Det som eg har tenkt å koma til Stortinget med, er den inflasjonsjusteringa som vi har sagt at vi skal koma med. Presidenten: En kan ikke ta replikk på statsrådens andre innlegg. Det tror jeg blir litt for avansert. For øvrig vil presidenten si at jo raskere man avslutter denne saken, jo raskere forhindrer man at saken blir stør­ re enn den egentlig er verdt. Søren Fredrik Voie (H): Jeg synes vi har fått en dis­ kusjon nå på slutten av denne saken som egentlig har av­ sporet det hyggelige ved saken, nemlig at vi nå gjør noe positivt for Den norske kirke. Vi oppfyller en avtale som er inngått for en god stund tilbake, som gjør at Kirken til­ føres nye prestestillinger, og med det flertallsvedtaket det ligger an til her, kan det også se ut som om Kirken tilfø­ res nye ti diakonstillinger. Alt i alt må jo dette være en positiv dag for Kirken som sådan. Så vil jeg tilbake til innlegget fra representanten Sorte­ vik i Fremskrittspartiet, som påpekte at dette egentlig dreier seg om en oppfyllelse av en inngått arbeidsrettslig avtale mellom staten og Presteforeningen. Det er vi helt enige i. Vi er helt enige i påpekingen som Sortevik kom med her, og som han har med i sin merknad. Derfor var vi også meget opptatt av å få denne avtalen brakt i havn allerede ved budsjettbehandlingen i fjor høst, og vi går selvfølgelig også inn for det vedtaket som ligger på bor­ det i dag. Jeg har lyst til også å avlegge representanten Reikvam og SV en liten visitt. Når Reikvam på dette området er veldig opptatt av effektivisering og rasjonalisering som mulig inndekningsmåte, håper jeg også at vi kan minne representanten Reikvam om det i andre anliggender som kommer opp til behandling og debatt i denne salen, at det er et viktig prinsipp som SV vil støtte, til liks med både Høyre, Fremskrittspartiet og andre partier i denne sal som er opptatt av dette som en generell problemstilling når det gjelder å effektivisere bruken av skattebetalernes midler og det offentliges pengebruk. Ellers synes jeg at til dels angrepet og debatten som har dreid seg om statsrådens håndtering av denne saken, fra mitt ståsted i alle fall som tilhører til debatten, er litt på side­ linjen. Jeg synes faktisk statsråden har plikt til å ta opp med Stortinget hvordan et stortingsvedtak skal fortolkes. Gjennom den diskusjonen som har vært her i dag, oppfat­ ter jeg det som positivt at vi har fått en avklaring om både tidligere vedtak og fortolkning av dagens vedtak. Presidenten: Karita Bekkemellem Orheim har hatt or­ det to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til ett minutt. Karita Bekkemellem Orheim (A): Det var stats­ rådens svar som fikk meg til å ta ordet igjen. Jeg har bare lyst til å hilse statsråden med den beskjed at jeg selvfølgelig ikke har noe å utsette på hennes em­ betsverk. Men det er ingen tvil om at det er noe å utsette på hennes svar i dag. Jeg legger merke til at statsråden er så hårsår at hun ikke tåler at Stortinget stiller spørsmål i forhold til de opplysningene departementet selv har gitt. Det er det selvfølgelig lov til å gjøre. Men jeg har lyst til å si at jeg synes faktisk at vi kunne ha vært spart for den formen. I forhold til en sak som vi alle er opptatt av å fin­ ne en god løsning på, hadde jeg håpet at statsråden kunne ha håndtert dette på en litt annen måte. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. (Presidenten klubber.) Inge Lønning (H) (fra salen): President! Presidenten: Er det absolutt nødvendig? Inge Lønning (H): Ja. (Flere protester fra salen) Presidenten: Jeg har egentlig klubbet. Inge Lønning hadde rikelig anledning til å rekke opp handa før jeg klub­ bet. Det skal derfor være svært nødvendig -- vær så god. Inge Lønning (H): Det er to forhold ved innstillingen i denne saken som forbauser meg noe -- og enda mer for­ di det har gått igjen i flere innstillinger fra kirke­, utdan­ nings­ og forskningskomiteen i løpet av den siste uke en generell henvisning til Stortingets budsjettarbeid, som jeg for min del for det første ikke vil anse som en helt korrekt beskrivelse, og for det annet i hvert fall ikke som en anbefalelsesverdig måte å ordlegge seg på for andre fagkomiteer i Stortinget. Man sier at det i den vanlige budsjettbehandlingen om høsten er strenge begrensnin­ ger, men deretter, når årsskiftet er forbi, er det nærmest fritt frem for å foreta de disponeringer en fagkomite måt­ te ønske. Det tror jeg må være en regelrett misforståelse av Stortingets budsjettsystem. Derfor vil jeg anmode om at heller ikke kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen for fremtiden ordlegger seg på den måten i sine innstil­ linger. Det annet er et lite hjertesukk når det gjelder Opplys­ ningsvesenets fond. Det er en debatt som har pågått i at­ skillig tid, både i forrige stortingsperiode og i denne stor­ tingsperioden. Hvis jeg har forstått det riktig, vil komite­ flertallet nå dekke inn ti nye diakonstillinger, ikke ved overskuddet, men ved underskuddet -- den negative av­ kastningen -- på Opplysningsvesenets fond. Det kan vel heller ikke være en inndekningsmåte som er spesielt ros­ verdig. Jeg vil også tillate meg å peke på at det sannsynligvis er direkte i strid med Grunnloven § 106, som uttrykkelig sier hva Opplysningsvesenets fond kan brukes til og ikke brukes til. Der er det brukt formuleringen «til Geistlig­ hedens Bedste». Og hvis man ikke regner diakoner med 30. april -- Voteringer 2002 2533 til «Geistligheden», vil man havne i noen problemer. Men mitt hovedpoeng er at det kan ikke være holdbart å løse denne debatten om bruken av Opplysningsvesenets fond ved at man til og med begynner å cashe inn under­ skuddet i fondet som dekningsmåte for løpende utgifter på kirkebudsjettet. Presidenten: Presidenten vil for sin del uttale at han forstår dersom komiteens representanter føler at man nå blir tatt ved nesen, for de fleste har brukt sin anledning til å ha ordet to ganger, og så bringes det nye spørsmål inn på slutten av debatten. Men presidenten har ikke til hen­ sikt å åpne debatten på nytt. * Da er debatten om sak nr. 8 endelig over. (Votering, se neste spalte) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi går da til votering. I sak nr. 1 foreligger ikke noe voteringsgrunnlag. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:26 (2001­2002) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Asmund Kristoffersen, Bjarne Håkon Hanssen, Olav Gunnar Ballo og Ola D. Gløtvold om sluttoppgjør mellom staten og fylkeskommunene som følge av statens overtakelse av sykehusene m.m. -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet: I Stortinget ber Regjeringen om å videreføre over­ gangsordningene for alle dem som ved regelendringenes ikrafttredelse var under attføring. II Stortinget ber Regjeringen sikre at de som har fått for­ sinkede utbetalinger pga. feil begått av Aetat, får kom­ pensert dokumenterte ekstrautgifter som de er blitt påført som en følge av slike feilutbetalinger. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstillet: Stortinget samtykker i at det vert gjeve pensjon frå Statskassa i samsvar med fremlagt forslag i St.prp. nr. 46 (2001­2002). V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: I sak nr. 5 foreligger ikke noe voterings­ grunnlag. Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstillet: Utenriksdepartementets forelegg av bistandsavtaler med fremmede stater som trådte i kraft i 2000 -- vedleg­ ges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 7 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 10 (2001­2002) -- om Teknologirådet -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 8 Komiteen hadde innstillet: I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring: * Jf. kommentar til saksbehandlingen ved møtets slutt, side 2534 Kap. Post Formål: Kroner 341 Presteskapet 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 8 200 000 fra kr 529 857 000 til kr 538 057 000 30. april -- Referat -- Ad saksbehandlingen under sak nr. 8 Trykt 15/5 2002 2002 2534 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: II Stortinget ber Regjeringen opprette 10 diakonstillin­ ger som for inneværende år finansieres gjennom Opplys­ ningsvesenets fond. Presidenten: Presidenten antar at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 42 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.15.15) S a k n r . 9 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Forlanger noen ordet før møtes heves? -- Carl I. Ha­ gen. Ad saksbehandlingen under sak nr. 8 Carl I. Hagen (FrP): Jeg ber om ordet til § 37 a i for­ retningsordenen vedrørende en rett til å klage på saksbe­ handlingen. Slik Fremskrittspartiet oppfatter det, hadde presiden­ ten i den siste saken som var til behandling, klubbet og erklært at saken var avsluttet. Deretter fikk likevel repre­ sentanten Inge Lønning ordet, og han kom med et kraftig angrep på kirke­ og utdanningskomiteen. Da vår frak­ sjonsleder, Arne Sortevik, som hadde rett til ett innlegg til i henhold til forretningsordenen, bad om ordet, ble han nektet ordet. Det samme ble visstnok, etter det jeg har blitt fortalt, også andre medlemmer av komiteen som ønsket å imøtegå Inge Lønnings innlegg. Jeg har ikke fått noen utskrift, så jeg kan ikke helt be­ krefte dette, men det er det jeg har fått opplyst. Jeg ber i alle tilfeller presidenten sørge for at når en sak er klubbet og avsluttet, så kan man ikke ha noen særfordeler for en­ kelte representanter og nekte andre representanter å gi svar på det som av én representant hevdes fra talerstolen. Presidenten: Presidenten kan forstå at noen er i tvil om hvorvidt Inge Lønning bad om ordet før presidenten hadde klubbet eller ikke. Jeg var selv i tvil, men jeg lot tvilen komme Inge Lønning til gode. Han fikk da ordet. Representanten Sortevik var oppe her og spurte om jeg ville åpne for en ny debatt. Det ville jeg ikke. Represen­ tanten Sortevik kunne ha bedt om replikk, det gjorde han ikke. Hvis noen føler at man ble overkjørt, beklager pre­ sidenten det. Det er helt åpenbart at ingen skal ha noen særbehandling. For øvrig tok ikke representanten Inge Lønning opp saker som ikke berørte innstillingen. Carl I. Hagen (FrP): Der er jo slik at når en sak er erklært avsluttet, kan ikke noen flere få ordet. Hvis én til får ordet, er ikke debatten avsluttet. Det er ikke slik i Stortinget at man setter strek. Her går debatten helt fram til presidenten erklærer den for avsluttet. Når presidenten tillater et innlegg til, er også erklæringen om at debatten er avsluttet, nullet ut, fordi debatten har fortsatt. Arne Sortevik hadde etter forretningsordenen krav på en såkalt kort merknad. Han hadde hatt to innlegg, og han har an­ ledning til en kort merknad på ett minutt. Samtidig hadde også andre medlemmer av komiteen selvsagt full anled­ ning etter Inge Lønnings innlegg til å be om ordet hvis de hadde taletid igjen i sakens anledning. Presidenten: Presidenten er helt enig i at vedkom­ mende hadde det. Arne Sortevik spurte om jeg ville åpne saken for en ny runde. Det sa jeg nei til. Jeg registrerte ikke at Arne Sor­ tevik bad om ordet verken til en kort merknad eller til re­ plikk. For øvrig kan presidenten være enig i at det ikke var riktig å gi Inge Lønning ordet. Det er ikke uvanlig når man registrerer bevegelser som kan dreie seg om enten å rekke opp hånden eller stryke seg over håret, at presiden­ ten misforstår og dermed gir vedkommende ordet. Jeg kan forsikre representanten Hagen om at uansett om det gjelder Inge Lønning eller representanten Carl I. Hagen, så skal ingen heretter få ordet etter at saken er avsluttet og presidenten har klubbet. Møtet hevet kl. 14.20.