Forhandlinger i Stortinget nr. 152
17. april -- Muntlig spørretime
S 2001--2002
2002 2259
Møte onsdag den 17. april kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 72):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr. 16)
2. Referat
Presidenten: Representantene Ursula Evje og Ken­
neth Svendsen, som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentant for Finnmark fylke,
Åshild Karlstrøm Rundhaug, har tatt sete.
Fra representanten Julie Christiansen foreligger søk­
nad om permisjon torsdag 18. april for å delta i møte i
Brussel etter invitasjon fra Atlantic Partnership Program.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Mette Korsrud, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
3. Mette Korsrud innvelges i Lagtinget for den tid hun
møter for Julie Christiansen.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten foreslår at det velges to set­
tepresidenter for Stortingets møter onsdag og torsdag -- og
anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg foreslår Kjell Enge­
bretsen og Ranveig Frøiland.
Presidenten: Kjell Engebretsen og Ranveig Frøiland
er foreslått som settepresidenter. -- Andre forslag forelig­
ger ikke, og Kjell Engebretsen og Ranveig Frøiland anses
enstemmig valgt som settepresidenter for dagens og mor­
gendagens møter.
S t a t s r å d A n s g a r G a b r i e l s e n over­
brakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat).
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsminister Kjell Mag­
ne Bondevik og statsråd Ansgar Gabrielsen vil møte til
muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klar til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Thorbjørn Jagland.
Thorbjørn Jagland (A): Jeg har et spørsmål til stats­
ministeren.
Arbeiderpartiets fraksjon i utenrikskomiteen leverte i
dag inn et forslag som går på å be Regjeringen opprette
et folkefond for de palestinske flyktningene, der staten
forutsettes å bidra med et betydelig beløp og folk invite­
res til å gi sin skjerv. Vi må omsette folks harme over det
som skjer i Midtøsten, til noe konstruktivt. Det kan ikke
bli noen fred uten at det skapes en fremtid for de pale­
stinske flyktningene. Spørsmålet har hele tiden vært det
vanskeligste i forhandlingene, og skal det løses, må det
internasjonale samfunn ta et ansvar. Vi står overfor den
største internasjonale aksjon noensinne hvis dette skal lø­
ses. Norge må ta et ansvar for å bane vei for et slikt inter­
nasjonalt ansvar, og derfor fremmer vi dette forslaget.
Det kan således lette partenes vei tilbake til forhandlings­
bordet.
Jeg vil spørre om statsministerens holdning til dette.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Statsministe­
rens og Regjeringens holdning til en økt innsats for pale­
stinske flyktninger er positiv. Som kjent bevilger Norge
allerede ganske betydelige midler over statsbudsjettet til
arbeid blant og for palestinske flyktninger. Det er åpen­
bart, etter det som har skjedd i de siste ukene, at behovet
har blitt svært mye større. Norge har som kjent formann­
skap i den såkalte giverlandsgruppen, hvor vi har tunge
aktører inne, som EU, USA, Canada, Japan. Som for­
mannskap skal vi nå etter planen stå som vert for en gi­
verlandskonferanse her i Oslo i slutten av denne måne­
den. Da vil det etter mitt syn være helt naturlig å drøfte
hvordan vi kan forsterke innsatsen for gjenoppbygging
av de palestinske områder og ikke minst en innsats over­
for palestinske flyktninger. Så en slik tanke om at Norge
skal kanalisere noe av sine midler gjennom et fond, skal
vi ta opp til en positiv vurdering og gjerne også drøfte
med våre partnere i giverlandsgruppen. Det avgjørende
er ikke formen på dette, det avgjørende er at det blir en
gigantisk innsats overfor palestinske flyktninger, og jeg
er helt enig med representanten Jagland i at flyktning­
spørsmålet er ett av de helt sentrale for å legge grunnla­
get for en forhåpentligvis varig fredsløsning i området.
Først må vi nå få en våpenhvile, få Israel til å trekke seg
ut av de palestinske områdene, palestinerne til i større
grad å bekjempe terror og selvmordsaksjoner, og så må
dette umiddelbart over i en politisk forhandlingsprosess,
hvor flyktningspørsmål, grensespørsmål, bosettings­
spørsmål og ikke minst spørsmålene omkring Jerusalem
blir de vanskeligste og avgjørende.
Thorbjørn Jagland (A): Jeg takker for et positivt
svar.
Jeg er klar over at Norge allerede bevilger mye penger
til det humanitære arbeidet inne i flyktningleirene, og at
152

17. april -- Muntlig spørretime 2002
2260
vi også har bidratt betydelig til arbeidet for å bygge opp
palestinske myndigheter og institusjoner og velferd i
Palestina. Men dette dreier seg om hva som skal være
flyktningenes fremtid utenfor leirene. Hvis man ikke får
til en stor internasjonal aksjon for dette, vil fremtidige
forhandlinger ikke kunne lykkes. Dette har vært det van­
skeligste spørsmålet. Det internasjonale samfunn må ta
på seg ansvaret for å løse dette, for ellers vil det for det
første være vanskelig for partene å gå tilbake til forhand­
lingsbordet, og hvis de kommer til forhandlingsbordet,
vil det igjen være vanskelig å løse dette spørsmålet.
Norge kan her gå foran i å dra med seg de internasjonale
samfunn for å gjøre en innsats når partene kommer tilba­
ke til forhandlingsbordet -- altså finne en løsning for
flyktningene på annen måte enn å fortsette å leve i disse
leirene.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er selv­
sagt enig i at målet er at flyktningene skal ut av flykt­
ningleirene, for der er det en svært dårlig situasjon for
mange av dem, og den har blitt ytterligere forverret gjen­
nom det som har skjedd i den senere tid. Jeg er enig i at
flyktningenes framtid nå på mer permanent basis blir ett
av de viktige spørsmål.
Norge ønsker å gå foran og gjøre det representanten
Jagland kalte «dra med seg de internasjonale samfunn»,
men vi er selvsagt helt avhengig av de tunge aktørene,
som USA, EU, Japan, Canada og andre, både de som er
med i Giverlandsgruppen, og de som ikke måtte være
det. Selvsagt må FN helt sentralt inn, slik de også i dag er
det i flyktningarbeidet. Dette synes jeg det er naturlig at
vi nå drøfter når nettopp Giverlandsgruppen skal ha sitt
møte i Oslo i slutten av denne måneden, for der er flere
av de sentrale aktørene med.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Haakon
Blankenborg.
Haakon Blankenborg (A): Eg forstår statsministeren
slik at han er open for å stø eit forslag om eit folkefond
for palestinske flyktningar med sikte på å bidra til ei løy­
sing av problema i Midtausten. Vi ventar naturlegvis ik­
kje at statsministeren over bordet skal seie absolutt ja
eller nei. Stortinget skal først behandle forslaget, og så
går det til Regjeringa. Men det er viktig at statsministe­
ren er open for forslaget. Det er også viktig at dette for­
slaget -- om det skulle bli aktuelt -- ikkje blir forseinka av
andre prosessar, for eit slikt fond kan bli oppretta uav­
hengig av andre prosessar, f.eks. det som også skjer i
Givarlandsgruppa. Det er derfor ingen grunn til at eit
slikt initiativ skal bli liggjande og vente på andre initiativ
og på stadig utsette møte.
Eg ser også det som statsministeren no seier, som ein
vilje frå Regjeringa til å ta nye initiativ, og også til f.eks.
å bidra aktivt til å støtte fredskoalisjonen mellom Israel
og Palestina, og at det inntrykket som vart skapt sist veke
av at Regjeringa er negativ til å stø denne koalisjonen,
såleis er feil.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det jeg sy­
nes er avgjørende når det gjelder den humanitære situa­
sjonen og den mer permanente situasjonen for flyktnin­
gene, er at det blir en kraftig opptrapping av innsatsen for
dem. Hvilken form dette skal få, synes jeg vi bør kunne
komme tilbake til. Og skal det bli en virkelig dimensjon
over dette, må vi også ha med oss andre, tunge aktører.
Men selv om Norge er et lite land, har vi faktisk be­
tydd ganske mye i Midtøsten også når det gjelder den hu­
manitære situasjonen, og det er jeg innstilt på at vi fort­
satt skal gjøre. Vi må også ha en betryggende kontroll
med de pengene som måtte bli bevilget, slik at de går til
de formål de skal, enten det nå er til flyktninger eller and­
re humanitære formål blant palestinerne.
Den såkalte «peace coalition» har ikke vi noe imot. Vi
har faktisk også kontakt med dem som er med i den. Et
par av dem på palestinsk side var i Norge så sent som i
november. Men det avgjørende nå for å få stanset volds­
handlingene er å få et inngrep med dem som avgjør situa­
sjonen på israelsk og palestinsk side, og da må vi også ha
et inngrep med statsminister Sharon og hans regjering.
Presidenten: Bjørn Jacobsen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Bjørn Jacobsen (SV): Israel innleidde 29. mars ein
kraftig offensiv mot ei rekkje palestinske byar. Samtidig
blei desse byane stengde for journalistar og andre som
kunne ha vitna om det som skjedde. Flyktningleiren i
Jenin blei gjenstand for ein svært brutal militær opera­
sjon som medførte eit høgt tal drepne og såra sivile. Frå
israelsk side opplyser ein at om lag 200 blei drepne,
mens ein frå palestinsk side meiner at opptil 800 blei
drepne.
Eg vil spørje statsministeren om Regjeringa vil ta til
orde for ei internasjonal gransking av desse forferdelege
hendingane i Jenin.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Regjeringen
er absolutt innstilt på at en skal sette all kraft inn på å fin­
ne ut hva som har skjedd i flyktningleiren i Jenin. Det
ønsker Regjeringen å bidra til.
Det som nå er det umiddelbare behovet, er å få stanset
voldshandlingene både fra israelsk og fra palestinsk side.
Så må vi søke raskest mulig å finne ut hva som har
skjedd av overgrep, ikke minst hva som har skjedd i for­
bindelse med flyktningleiren i Jenin, men også andre
overgrep som måtte være gjort fra ulike sider. Men både
for å få gjort dette og for å bygge opp igjen en tillit og en
fredsprosess er vi helt avhengig av at det nå må inntre en
våpenhvile. Det er punkt nr. 1. Hvis ikke, får vi ikke gjort
noe av det andre.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg har et spørsmål til statsmi­
nisteren.
For noen dager sider uttalte sjefen for Kriminalpoliti­
sentralen, Arne Huuse, at vi begynner å betale prisen for

17. april -- Muntlig spørretime
2002 2261
innvandringspolitikken som har vært ført. Tidligere har
Tromsøs politimester, Truls Fyhn, sagt at Norge er det
ideelle tilholdssted for kriminelle utlendinger og potensi­
elle terrorister. Tidligere politimester i Bergen, Rolf B.
Wegner, har uttalt at narkotikapolitikken og innvand­
ringspolitikken er i sammenheng. Reaksjonen fra justis­
ministeren og Justisdepartementet er å ikke lytte til disse
erfarne politilederne, men etter hvert å sette munnkurv på
dem.
I dag står det i Dagsavisen:
«Nå vil justisministeren ta kontakt med politidirek­
tør Ingelin Killengreen. Hun vil få beskjed om å stram­
me tøylene på politilederne.»
Jeg vil gjerne at statsministeren bekrefter at det fort­
satt skal være en plikt og en rett for ledere i ytre etater i
Norge å gi uttrykk for sine meninger, slik at velgerne får
grunnlag for hvilke informasjoner og synspunkter også
regjering og storting får på omdiskuterte emner.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Selvsagt har
de en rett til å ytre seg, og det er sagt helt klart fra Justis­
departementet -- jeg viser bl.a. til intervju med statssekre­
tær Holme i Dagsavisen -- at det ikke er aktuelt å gi fritta­
lende polititopper munnkurv. Men jeg registrerer også at
Kripos­sjef Arne Huuse, ifølge Dagbladet i går, får liten
støtte fra norske politimestere til sine nokså generelle og
ubeskyttede uttalelser om sammenhengen mellom inn­
vandringspolitikk og tragiske drap.
Jeg viser også til en klok lederartikkel i Aftenposten i
dag som peker på at det ikke kan bevises at slike drap
kunne ha vært unngått med en annen innvandringspoli­
tikk. Og når en representant fra Fremskrittspartiet til og
med begynner å gjøre undertegnede og andre navngitte
politikere personlig ansvarlig for det som har skjedd, går
en langt over streken. Slike utvekster i debatten hadde
jeg håpet vi skulle unngå.
Men la det være helt klart: Regjeringen ser ytterst al­
vorlig både på dette enkelttilfellet og på at det er betyde­
lig voldskriminalitet blant innvandrere. Vi sitter ikke
passive og ser på dette. Vi har satt i gang og er i ferd med
å sette i gang ytterligere tiltak, bl.a. å gi politiet adgang
til å søke etter fingeravtrykk i utlendingsregisteret i for­
bindelse med etterforskning av kriminalsaker. En utvidet
adgang for politiet til å visitere personer på offentlige
steder og i kjøretøy er allerede forslått for Stortinget. Vi
foreslår også å utvide strafferammen for å bære kniv på
offentlig sted.
Jeg tror vi gjør klokt i å angripe disse spørsmålene ak­
tivt, men også å søke å unngå overilte uttalelser og for­
slag hvis sidevirkninger også kan være svært uheldig.
Carl I. Hagen (FrP): La meg først slå fast at hadde
Fremskrittspartiets innvandrings­ og kriminalpolitikk
vært ført, ville for øyeblikket -- basert på opplysninger i
media -- minst én av de berørte sittet i fengsel og ikke
vært ute og eventuelt hatt adgang til å delta i disse hand­
lingene. Det er også sannsynlig at flere av de andre ikke
ville ha befunnet seg i Norge. Litt av elementet i Frem­
skrittspartiets innvandringspolitikk er at mange av disse
ganske enkelt ikke ville ha vært sluppet inn i landet.
Men mitt spørsmål dreide seg altså ikke om det, men
det dreide seg om retten og plikten for ledere i ytre etater
til å gi uttrykk for sine meninger. Lederen i justiskomite­
en, Trond Helleland, har gitt uttrykk for at han ønsker
munnkurv. Det står det samme i Dagsavisens oppslag i
dag, at «nå vil justisministeren ta kontakt med politidi­
rektør Ingelin Killengreen. Hun vil få beskjed om å
stramme tøylene».
Jeg vil ha et generelt utsagn fra statsministeren om at
både forsvarssjef, offiserer, overleger, rektorer og andre i
ytre etater skal ha plikt til å si sin mening når det gjelder
konsekvensen av den politikk regjering og stortingsfler­
tall fører på alle områder.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Som jeg har
sagt: Det er ikke aktuelt å gi verken Huuse eller andre
munnkurv. Det svaret synes jeg nå representanten Hagen
skal godta -- når det er gitt av statsministeren.
Når det gjelder å uttale seg om politiske spørsmål, har
selvsagt ingen i ytre etater noen plikt til det. Det er var­
somhetsregler som gjelder i spørsmål som har med poli­
tiske forhold å gjøre. Vi akter ikke å gi dem munnkurv,
men at en drøfter dette på generell basis med direktøren i
Politidirektoratet.
Ellers tror jeg en skal være forsiktig med å si hvem sin
politikk som kunne ha ført til hva. Vi vet f.eks. at de fles­
te voldshandlinger begås av berusede personer. En libe­
ral alkoholpolitikk kan medvirke til dette. Fremskritts­
partiet er for øvrig den fremste eksponenten for en slik
politikk. Men jeg vil derved ikke stå her og beskylde Carl
I. Hagen eller andre navngitte personer for å være per­
sonlig ansvarlig for voldshandlinger. Det er å gå langt
over streken.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Siv Jen­
sen.
Siv Jensen (FrP): Jeg opplever at statsministeren
fortsatt ikke svarer på spørsmålet fra Carl I. Hagen. Det
er åpenbart slik at statsministeren ikke vil gi lederne i
ytre etater munnkurv, men samtidig fremkommer det alt­
så at det Justisdepartementet ønsker å gjøre, er å stramme
inn, gi noen en ripe i lakken. Og hvis det er slik at det er
en forskjell på å stramme inn og å gi munnkurv, kunne
det være svært interessant å høre statsministerens forkla­
ring på hvor den forskjellen går. Det kan ikke være slik
at man ønsker å sile informasjon for å unngå ubehagelige
virkelighetsbeskrivelser fra ledere i ytre etater. Det må
være slik at alle i vårt samfunn skal ha krav på den sam­
me informasjonen. Uansett om det rammer aktuelle poli­
tiske debatter, uansett hvilke politiske partier som for så
vidt får høre sannheten, uansett hvilke forhold det dreier
seg om, bør alle, enten man er leder i offentlig eller pri­
vat sektor, ha rett til å delta i en offentlige debatt om vik­
tige spørsmål.

17. april -- Muntlig spørretime 2002
2262
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, vi har sagt
at de har rett til det, og vi akter ikke å sette munnkurv på
dem. Men det er selvsagt ingen plikt for enhver i en ytre
etat å uttale seg om omstridte politiske spørsmål, slik det
kunne høres ut fra representanten Hagen.
Det er uenighet også innenfor politiet om de omstridte
uttalelsene som Kripos­sjef Arne Huuse har gitt. Det
kom bl.a. til uttrykk i Dagbladet i går. Derfor er det nyt­
tig at departementet og direktoratet har en dialog om
grensedragningen mellom uttalelser av faglig karakter
som er nyttig for oss politikere å få, og mer rent politiske
utspill. Det er dette som ligger i det, verken mer eller
mindre. Så da har jeg svart på spørsmålene fra både re­
presentanten Hagen og representanten Jensen.
Presidenten: Knut Storberget -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Knut Storberget (A): Problemet med siste dagers
debatt er vel strengt tatt ikke det å sette munnkurv på no­
en. Men spørsmålet har utløst en tragisk og vanvittig de­
batt, hvor bl.a. Senterpartiet har foreslått et nærmest
umulig og antakelig folkerettsstridig forslag om å ta
statsborgerskapet fra folk, og ledende polititjenestemenn
presterer utsagn som skader mer enn de gavner kampen
både for integrering og mot kriminalitet.
Men det er grunn til å peke på at der innvandrere er re­
presentert i kriminalitetsstatistikken og der de er overre­
presentert, gjelder det i stor grad unge menn i større byer
som i liten grad har tilnærmet seg arbeidsmarkedet, og
som også har en lav utdanning. Det er også grunn til å
merke seg, som statsministeren var inne på, at de fleste
voldsforbrytelser, 70--80 pst. av dem, også begått av et­
niske nordmenn, begås i alkoholrus. Og det er grunnlag
for å spørre: Hva vil statsministeren bidra med for å sette
dette på dagsordenen, og hva slags tiltak tenker Regjerin­
ga seg i forhold til å gjøre noe med akkurat dette?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: La meg først
si at jeg er helt enig med representanten Storberget i at
dette er en tragisk sak. Ethvert drap, enten det begås av
en med utenlandsk eller en med norsk opprinnelse -- og
det er tross alt de fleste drapene som begås av personer
med norsk opprinnelse -- er en tragedie i seg selv.
Vi setter spesielle tiltak inn i forhold til innvandrer­
miljøene, som jeg refererte til. I tillegg til det jeg referer­
te i mitt forrige svar, kan jeg også nevne at vi vil i vår
legge fram en lov om introduksjonsordning for nyan­
komne innvandrere fordi kommunene er et bedre verktøy
i integreringsarbeidet, og vi vil ytterligere støtte frivillige
organisasjoner som arbeider med dette. Vi vil også frem­
me en egen tiltaksplan for barn og unge med minoritets­
bakgrunn, bl.a. for å hindre at de faller utenfor og havner
i kriminelle miljøer.
Så er det et ubestridelig faktum at 70--80 pst. av alle
voldshandlinger begås av berusede personer. Og det er
ingen tilfeldighet at det er svært voldsutsatt i de strøk av
Oslo hvor skjenkestedene ligger tettest, nemlig området
rundt Rosenkrantz gate. Undertegnede har flere ganger
forsøkt å sette dette på dagsordenen og mane til en mer
restriktiv alkoholpolitikk, og jeg vil gjerne gjøre det vi­
dere.
Karin Andersen (SV): SV deler oppfatningen om at
det verste er ikke at noen uttaler seg om et tema. Proble­
met med Kripos­sjefens uttalelser er at de virker så utro­
lig ukvalifiserte både i forhold til underliggende etaters
meninger om dette og i forhold til at en er ukjent med
Regjeringens politikk.
Jeg vil bare nevne et eksempel, som også er referert i
dagens Aftenposten, der det vises til den ransakingsmu­
ligheten som politiet nå har fått når det gjelder bruk av
kniv. Det viser seg at av 27 politidistrikter er det bare to,
Oslo og Tromsø, som har benyttet seg av denne mulighe­
ten. Og når man har gjort bruk av den, har det vært meget
vellykket. Man har funnet veldig mange våpen, og man
har greid å renske bort det redskapet som kunne ha gjort
at kanskje små krangler endte i store tragedier.
Hva vil statsministeren gjøre for at politiet får kjenn­
skap til og bruker de virkemidlene de faktisk har fått?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er enig i
at hvis det kan påvises at politiet ikke benytter de virke­
midlene de nå faktisk har fått, må vi øke informasjonen
om dette.
Som jeg sa i et tidligere svar, vil vi nå gi politiet ad­
gang til å søke etter fingeravtrykk i utenlandsregisteret i
forbindelse med etterforskning av kriminalsaker. Det er
allerede foreslått for Stortinget en utvidet adgang til å vi­
sitere personer på offentlig sted og i kjøretøy for å avdek­
ke våpen. Regjeringen foreslår også å utvide strafferam­
men for å bære kniv på offentlig sted og for å gripe til
kniv under slagsmål. Jeg mener vi ved dette har skaffet,
og vil skaffe oss, en del redskaper i bekjempelsen av
voldskriminaliteten.
Når det gjelder drapssituasjonen i Norge, var det slik i
fjor at av 38 personer som ble drapssiktet, var det ti med
utenlandsk bakgrunn -- altså ca. en fjerdedel med uten­
landsk opprinnelse. Tre fjerdedeler var altså nordmenn.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille statsmi­
nisteren et spørsmål.
NorWatch og Dagbladet har avslørt at norske oljekro­
ner er investert i klasebombeproduksjon. Dette er det
samme som SV på et tidligere tidspunkt påpekte, men
som viste seg å være feil selskap. Nå er det påvist at Ge­
neral Dynamics, et amerikansk selskap, produserer sen­
trale komponenter til klasebomber -- de samme klase­
bomber som ligger strødd i Afghanistan, og som norske
mineryddere nå er stasjonert i Afghanistan for å bidra til
å fjerne.
Stortinget har altså pålagt Regjeringen å arbeide for et
internasjonalt forbud mot klasebomber -- et pålegg jeg
antar at Regjeringen følger lojalt. Jeg vil anta at de fleste
vil mene at det er skammelig at norske oljepenger er in­
vestert i et selskap som produserer klasebomber. Min ut­

17. april -- Muntlig spørretime
2002 2263
fordring til statsministeren er dermed følgende: Hva vil
statsministeren gjøre for å hindre at denne typen investe­
ringer treffer selskap hvis produksjon er i strid med det
som er offisiell norsk utenrikspolitikk?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Samarbeids­
regjeringen sørget for etter at den tiltrådte, å opprette et
folkerettslig råd som er rådgivende for Finansdeparte­
mentet i slike spørsmål. Dette rådet ble bl.a. bedt om å
vurdere et konkret selskap i Singapore i forhold til våre
folkerettslige forpliktelser. En kom til at dette selskapet
hadde investeringer via Petroleumsfondet som kunne
innebære brudd på konvensjonen om antipersonell­/land­
miner som Norge er part i, og Finansdepartementet ute­
lukker derfor dette selskapet fra Petroleumsfondets in­
vesteringsportefølje.
Videre har vi bedt rådet om å utrede hvorvidt vi kan
utvide den såkalte uttrekksmekanismen til også å gjelde
konvensjoner om menneskerettigheter, slik at hvis inves­
teringer fra Petroleumsfondet kommer til firmaer som
opptrer på en måte som er i strid med menneskerettighe­
tene, vil vi kunne skaffe oss en mulighet til å trekke oss
ut. Dette er nå under arbeid.
Når det gjelder den konkrete saken som representan­
ten Djupedal nå viste til, har vi for det første bedt Norges
Bank om å finne ut av de faktiske forhold. Som Djupedal
helt riktig sa, ble det trukket opp en sak her i Stortinget
tidligere som viste seg å gjelde feil selskap. For å være
på den sikre siden vil vi nå undersøke de faktiske forhold
først. Og hvis de faktiske forhold er slik som ting tyder
på, vil vi be om en uttalelse fra Folkerettsrådet om det i
henhold til gjeldende forskrifter for Petroleumsfondet er
grunnlag for å trekke seg ut eller ikke.
Problemet når det gjelder klasebomber, er at vi forelø­
pig ikke har noen internasjonal konvensjon som forbyr
slik produksjon, men det kan jeg forsikre at Norge arbei­
der for.
Øystein Djupedal (SV): Jeg er glad for svaret fra
statsminister Bondevik, som i sin grunntone er positivt.
Det eksempelet om landminer som statsministeren hen­
viste til, var det jo også SV i sin tid som avslørte, at dette
selskapet Singapore Technologies Engineering investerte
i landminer.
Det dette viser, er den store svakheten ved oljefondets
investeringsprofil. Man investerer først, og så har man et
folkerettsråd som i etterkant kan se om investeringer er i
strid med offisiell norsk utenrikspolitikk eller konvensjo­
ner Norge er bundet av. Det er jo dette som stadig skaper
pinlige avsløringer, f.eks. at oljefondet har investert tungt
i Burma, et land som statsministeren selv har et stort per­
sonlig engasjement i. Vi er inne i mer enn ti, kanskje opp
til så mange som 20 selskap, med investeringer på opp til
10--15 milliarder norske kr. Dette er heller ikke forbudt,
men vi har fra norsk side advart private investorer mot å
gå inn i Burma, mens statlige kan gjøre det. Det er dette
som skaper problemer for oljefondet. Derfor vil min siste
utfordring til statsministeren være: Vil det ikke være
klokt å lage et regelverk som hindrer den typen investe­
ringer i forkant, og ikke et regelverk som det vi i dag har,
at man kan trekke seg ut, i verste fall, i etterkant?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er enig i
at det hadde vært ønskelig om man kunne få et regelverk
som var operativt, til å hindre slike investeringer før de
måtte skje, og ikke bare en uttrekksmekanisme som kan
ta oss ut etter at de har skjedd. Dette arbeidet vi ganske
intenst med under min forrige regjering ut fra det samme
siktemålet som representanten Djupedal nå gav uttrykk
for. Det viste seg i praksis å være ytterst vanskelig fordi
Petroleumsfondets investeringer som kjent ofte går via
andre fond og tar veien til selskaper og datterselskaper.
Et regelverk som hindrer slikt i forkant, før det kommer
til det endelige selskap hvor investeringen foretas, er i
praksis ytterst vanskelig å håndtere.
Jeg har registrert debatten om at en del private fond
mener å ha skaffet seg regelverk hvor dette er håndter­
bart, så jeg er villig til å se på det på nytt. Men det sporet
vi nå går langs foreløpig, og som har tilslutning i Stortin­
get, er eventuelt å utvide grunnlaget for uttrekksmekanis­
me.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Marit
Arnstad.
Presidenten vil for øvrig minne om at oppfølgings­
spørsmålene bør ha relevans til hovedspørsmålet.
Marit Arnstad (Sp): Ja, det skal oppfølgingsspørs­
målet ha.
Det er vanskelige vurderinger som foretas omkring
oljefondet. Men eksemplet Burma og klasebomber er så
avgjørende i forhold til den norske synlige og veldig ster­
ke profil vi har hatt på disse områdene, og det blir vans­
kelig når den ene handlingen bidrar til å undergrave den
andre.
Klasebomber er det nærmeste man kommer landmi­
ner. Både Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV førte
en suksessfull kamp på 1990­tallet for å overtale den da­
værende arbeiderpartiregjeringen til å innføre et forbud
mot landminer. Da ble det produsert ganske mange argu­
menter fra Arbeiderpartiets side om at dette var formalis­
tisk og vanskelig lot seg gjennomføre, og at det på alle
måter var vanskelig å ta klar stilling til, så det var ikke
enkelt. Det er heller ikke dette spørsmålet. Men jeg håper
vi kan stole på ikke bare at statsministeren vil overlate
dette til et rådgivende organ, men at det også er nødven­
dig vilje hos Kristelig Folkeparti og statsministeren til å
skjære gjennom ...... (presidenten klubber).
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, det er
klart at det er Finansdepartementet og Regjeringen som
til slutt tar standpunkt, ikke rådet. De gir oss et råd.
Når det gjelder klasebomber, er det riktig at en del av
dem, nemlig den typen hvor det blir liggende igjen eks­
plosiver som kan utløses senere, kan komme nærmest
landminer. Men så er det også en annen type klasebom­
ber hvor det skjer en rekke umiddelbare eksplosjoner, og
det er en type som ikke likner på landminer. Dette jobber

17. april -- Muntlig spørretime 2002
2264
vi nå med i de aktuelle organene i Genève med sikte på
en konvensjon mot forbud av den type klasebomber som
er landmineliknende.
Ellers tror jeg at representanten Arnstad også husker
fra den regjering vi satt sammen i, at å få til et praktika­
belt regelverk for på forhånd å hindre slike investeringer,
er ytterst vanskelig. Det strevde vår regjering med. Vi
kom med et par forslag, og ett av dem ble avvist av Stor­
tinget. Men jeg er villig til fullt ut på nytt å se på dette,
for jeg har akkurat det samme engasjement som repre­
sentantene Arnstad og Djupedal.
Presidenten: Tore Nordtun -- til oppfølgingsspørsmål.
Tore Nordtun (A): Arbeiderpartiregjeringen foreslo
en uttrekksmekanisme og fikk tilslutning til det -- man
skulle trekke ut investeringer som var i strid med interna­
sjonale konvensjoner og avtaler.
Nå forstår jeg det slik at statsministeren vil gå videre
med denne uttrekksmekanismen. Men er det ikke da slik
at det her er viktig å gjøre et forarbeid, slik at man er i
forkant?
Statsministeren gikk ganske høyt på banen for noen år
tilbake og sa at det var enkelt å få et slikt regelverk på
plass. Når kommer det nye regelverket for en mer aktiv
uttrekksmekanisme, som statsministeren nå annonserer,
og hvilken form vil det ha? For hovedsaken i dette må jo
være at man her bruker føre var­prinsippet, slik at man
ikke hele tiden kommer i etterkant, at det enkelte selskap
blir tatt opp i Stortinget i etterkant, men at vi har et fore­
byggende regelverk.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Som repre­
sentanten Nordtun nettopp sa, var det arbeiderpartiregje­
ringen, Nordtuns egen partiregjering, som kom til at man
måtte håndtere dette via en uttrekksmekanisme. Og noen
konvensjoner, bl.a. antipersonellminekonvensjonen, og
så vidt jeg vet også den som gjelder kjemiske og biolo­
giske våpen, er underlagt denne mekanismen.
Det vår regjering nå har satt i gang arbeidet med, er
om man kan utvide dette til også å gjelde menneskeret­
tighetskonvensjoner. Det utredes av dette folkerettsrådet.
De har nå kommet med noe materiale om dette, og det
skal underlegges behandling i Finansdepartementet og i
Regjeringen. Materialet tyder på at det også her er en del
vanskelige problemstillinger ute og går, men vi har en
helt klar intensjon om å søke å nå fram. Jeg kan ikke gi
datoen for når Regjeringen får sluttført dette arbeidet,
men vi vil selvsagt gjøre det så raskt som det er mulig og
forsvarlig.
Presidenten: Kjetil Bjørklund -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Kjetil Bjørklund (SV): Jeg finner det positivt at Re­
gjeringen nå ser ut til å fokusere noe sterkere på de etiske
sidene ved forvaltningen av oljefondet. Nettavisen siterte
12. april en representant for Regjeringen som uttalte at
oljefondet bør forvalte sine investeringer på en måte som
ikke bryter med våre forpliktelser i forhold til menneske­
rettighetene.
Etter min vurdering må dette innebære at vi ikke skal
investere i bedrifter som driver med f.eks. barnearbeid,
produksjon av konvensjonsstridige våpen, som bryter
grunnleggende arbeidsrettigheter og liknende.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Stiller statsminis­
teren seg bak disse uttalelsene, og innebærer dette at Re­
gjeringen vil foreta en fullstendig gjennomgang av våre
eksisterende oljefondsinvesteringer med tanke på å trek­
ke seg ut av de bedrifter som er i strid med disse forplik­
telsene?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Som jeg sa,
har Regjeringen den klare intensjon at det som rammes
av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner -- det
ble jo nevnt slike eksempler nå -- ønsker vi, hvis det er
mulig å få det til i praksis, å få en uttrekksmekanisme for.
Det er en del praktiske spørsmål som må avklares: Skal
dette gå på bedriften? Eller: Skal det gå på et land som
bryter slike menneskerettigheter? Nå er jo også Petrole­
umsfondet slik at vi allerede har en landliste som vi føl­
ger, nettopp for å unngå en del av disse problemene, men
like fullt oppstår de fra tid til annen.
Vi har nå nettopp fått materiale fra Folkerettsrådet og
skal gå i gang med å vurdere det. Intensjonen er den sam­
me som også siste spørrer var ute etter. Men vi må også
finne håndterbare regler for dette som gjør at de som for­
valter Petroleumsfondet, vet hva de har å holde seg til, og
at det ikke blir for mye skjønnsutøvelse av forvalterne.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Jens Stoltenberg (A): Jeg har et spørsmål til statsmi­
nisteren.
Regjeringen har varslet at den ønsker å øke støtten til
private grunnskoler og gjøre det lettere å starte opp slike
skoler. Samtidig har vi i det siste fått eksempler fra me­
diene på at offentlige grunnskoler i Oslo og andre steder
ville ha fått mer penger i statsstøtte dersom de hadde dre­
vet etter privatskoleloven istedenfor å fortsette som kom­
munale skoler. Svært mange av de offentlige grunnskole­
ne i bl.a. Oslo har mindre å rutte med pr. elev enn de fire
største privatskolene her i byen. Dette er før Regjeringen
har økt tilskuddene til privatskoler. I tillegg opplever vi
at man mange steder, bl.a. i Oslo, reduserer bevilgninge­
ne til de kommunale grunnskolene.
Mener statsministeren og Regjeringen det er riktig, i
en situasjon der man kutter på de kommunale skolebe­
vilgningene, bl.a. i Oslo, å øke støtten til de private sko­
lene?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Bildet er nok
ikke fullt så entydig som det representanten Stoltenberg
gir uttrykk for. Han glemmer i sine regnestykker at priva­
te skoler ikke får støtte til bygging av skolebygg. Utgifter
til husleie er heller ikke med i tilskuddsgrunnlaget. Det er
jo dette som gjør at private skoler også i Oslo ser seg

17. april -- Muntlig spørretime
2002 2265
nødt til å ta noe foreldrebetaling for at budsjettet skal gå i
hop, noe en ikke gjør i offentlige skoler.
Privatskoleloven, som jo også Arbeiderpartiet har
vært med på, er jo slik at støtten til drift av en privatskole
-- som altså ikke er alle utgiftene, men bare driftsutgifte­
ne -- er basert på et gjennomsnitt av utgiftene i den of­
fentlige skole over hele landet. Privatskoler får altså dek­
ket 85 pst. av disse gjennomsnittsutgiftene. 15 pst. må de
stå for selv gjennom foreldrebetaling eller innsamlede
midler.
Hvis en skal treffe helt presist når det gjelder en pri­
vatskole i en kommune i forhold til en offentlig skole i
samme kommune, må en beregne gjennomsnittsutgiftene
til en offentlig skole i en kommune og så gi 85 pst. av det
i driftsstøtte til en privatskole i samme kommune. Det
blir i tilfelle et ganske komplisert system, og ingen har
foreslått det før -- ei heller Arbeiderpartiet.
Faktum er at foreldrene til elever ved private skoler
må betale noe, bl.a. fordi de ikke får penger til kapitalut­
gifter og til bygging og husleie. Vi synes det er rimelig at
den egenandelen reduseres noe, slik at alle sosiale lag av
folket kan gå i slike skoler. Det bør ikke bare være for de
rike. Derfor har vi foreslått å øke støtten fra 85 pst. til
90 pst.
Jens Stoltenberg (A): Jeg takker for svaret, men jeg
føler at statsministeren ikke griper det som er hoved­
poenget.
Her i byen og i mange andre kommuner er det nå slik
at det kuttes i bevilgningene til de kommunale skolene. I
Oslo er det f.eks. slik at 75 av totalt 122 kommunale
grunnskoler har mindre å rutte med i år enn i fjor, takket
være det samarbeidet som er her i byen mellom Kristelig
Folkeparti og Høyre. Samtidig varsler man at man iste­
denfor å sikre mer penger til kommunale grunnskoler, vil
øke tilskuddet til private grunnskoler. Det gjør man i en
by der vi har eksempler på at private skoler har vesentlig
bedre økonomi, færre elever pr. lærer, bedre PC­dekning
og bedre lokaler enn de kommunale grunnskolene. Da
mener vi simpelthen at Regjeringens prioritering er feil.
Istedenfor å ruste opp den felles grunnskolen til en god
skole for alle, velger man å bruke mer penger på et privat
skoletilbud.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Hvis det er
noen som ikke griper poenget, tror jeg nok også repre­
sentanten Stoltenberg kan komme i den kategorien, for
han framstilte det slik at det økonomisk skulle være mer
lukrativt å gå i en privat skole i Oslo enn i den offentlige.
Det er altså feil. Private skoler får ikke støtte til reising
av skolebygg, til husleie eller til kapitalutgifter. De får
dermed mindre enn det offentlige skoler i Oslo gjør. Der­
for må elevene betale for å gå der. Jeg kan ikke skjønne
at det er så veldig god sosialdemokratisk politikk å kreve
høy foreldrebetaling fra dem som velger en privat skole.
Representanten Stoltenberg har jo selv bakgrunn i en god
privatskole.
Sosialdemokratene i Sverige og Danmark er mye mer
rause på dette området. I Sverige får man faktisk den
samme støtten enten man går i privat eller i offentlig sko­
le. Jeg synes det må være god både kristendemokratisk
og sosialdemokratisk politikk at barn fra alle sosiale lag
av folket, også de som ikke har så mye penger, kan gå
der.
Når det gjelder Oslos prioriteringer, tror jeg man får ta
den debatten i Oslo. Det er ulike prioriteringer i ulike
kommuner -- også i arbeiderpartistyrte.
Presidenten: Fem stykker har tegnet seg til oppføl­
gingsspørsmål. Presidenten vil tillate tre og vil fordele
disse på tre ulike partier. Den første til oppfølgingsspørs­
mål blir Karita Bekkemellem Orheim.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Det kan virke
som om Regjeringens ensidige mål i skolepolitikken er
en storstilt privatisering, dette for å slippe unna egne løf­
ter. Men statsministerens sterke regjeringspartner, Høy­
re, uttalte i valgkampen i fjor at deres mål var at 12 pst.
av landets elever skulle gå i private skoler, og at privat­
skolene skulle få 100 pst. dekning av sine utgifter.
Er dette et langsiktig mål som statsministeren deler?
Og mener Kristelig Folkeparti med dette at vi ikke lenger
har behov for den felles møteplassen som den offentlige
skolen har vært for elever med ulik bakgrunn?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: For det første:
Det er ikke aktuelt med en storstilt privatisering av norsk
skoleverk -- og det tror jeg heller ikke kommer til å skje.
Når det gjelder antallet elever som går i private skoler
i Norge, er det faktisk lite, bl.a. sammenlignet med de i
mange år sosialdemokratisk styrte naboland, Sverige og
Danmark. Sverige har jo under Göran Perssons sosialde­
mokratiske regjering gått mye lenger enn det vi akter å
gjøre når det gjelder likebehandling av private og offent­
lige skoler, så jeg tror det i tilfelle er et oppgjør som må
tas mellom sosialdemokratene i Norden.
Som jeg allerede har indikert, er det ikke vårt opplegg
å gi 100 pst. dekning for støtte til private skoler sammen­
lignet med offentlige, men vi ønsker å øke den noe for at
også barn fra familier som ikke har så god råd, skal ha
lov til å velge et slikt alternativ dersom de selv ønsker
det. Det er Regjeringens politikk, og det vil vi redegjøre
nærmere for når vi nå fremmer forslag til endring i den
aktuelle lov. Vårt langsiktige mål er slett ikke å bygge
ned den offentlige skolen. Vi trenger den som et møte­
sted for de aller fleste.
Presidenten: Åslaug Haga -- til oppfølgingsspørsmål.
Åslaug Haga (Sp): Statssekretær Bergesen i Utdan­
ningsdepartementet har uttalt til flere aviser at endring av
privatskoleloven kan bli redningen for mange grendesko­
ler, dvs. endringen som åpner for privatskoler, uavhengig
av livssyn eller alternativ pedagogikk.
Det synspunktet som Bergesen forfekter, kan vanske­
lig tolkes på en annen måte enn at Regjeringa ikke ser det
som sin oppgave å opprettholde den offentlige skolen på

17. april -- Muntlig spørretime 2002
2266
småsteder i landet. Konsekvensen av denne linja vil sjøl­
sagt være at det å drive skoler på småsteder vil bli opp til
frivillige krefter på stedet.
Så mitt spørsmål til statsministeren er: Er han enig
med statssekretær Bergesen i at endringer av privatskole­
loven kan bli redningen for mange grendeskoler?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Regjeringen
ser det absolutt som en viktig oppgave å opprettholde et
desentralisert skolemønster og flest mulig grendeskoler,
men som representanten Haga utmerket godt vet, er det
selvsagt den enkelte kommune og det enkelte kommune­
styre som vedtar skolestrukturen i sin kommune. Det
vedtas ikke i Utdanningsdepartementet. Men vi søker
gjennom inntektssystemet å legge inn kriterier som kan
motvirke en sentralisering også på dette området. Så det­
te er det kommunestyret som avgjør.
Det vi har registrert i noen kommuner, er at foreldre
har tatt skjeen i egen hånd og søker å etablere eller drive
videre en skole i sin grend. I slike tilfeller kan det stats­
sekretær Bergesen har gitt uttrykk for, være riktig, nem­
lig at en friskolelov, som vi vil fremme forslag om, kan
bli redningen. Men det betyr ikke at Regjeringen generelt
ønsker en nedbygging av grendeskoler, og erstatte dem
med private. Dette er det faktisk kommunestyrene selv
som avgjør. Vi ønsker å opprettholde flest mulig grende­
skoler.
Presidenten: Carl I. Hagen -- til oppfølgingsspørsmål.
Carl I. Hagen (FrP): Hovedspørsmålet var vel av en
slik art at det egentlig burde vært stilt av en skolepoliti­
ker til skolebyråden i Oslo, men det er også landsomfat­
tende problemer som er reist i dette spørsmålet og i de
svarene statsministeren har gitt.
Statsministeren sier altså helt klart at i Sverige har
man gått lenger med hensyn til full likebehandling
mellom offentlige og private skoler, så mitt første spørs­
mål er: Hvorfor vil da ikke Bondevik­regjeringen gjøre
det samme, ha full likestilling mellom offentlige og pri­
vate skoler slik at det blir likebehandling av alle forel­
dre?
For det andre: Regjeringen har varslet at den vil frem­
me forslag om at finansieringen av barnehager skal end­
res slik at de blir statsfinansierte, med et direkte tilskudd
fra staten til den enkelte barnehage, enten den er offentlig
eller privat drevet. Hvorfor kan ikke Regjeringen tenke
seg å gjøre det samme når det gjelder finansieringen av
skoleverket? Det ville nettopp løst disse problemene ved
at man fjerner myndigheten til kommunestyrene, som
statsministeren nettopp har brukt som forklaring på lite
positive sider ved skolepolitikken.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Når vi ikke
foreslår full likebehandling når det gjelder støtten til pri­
vate og offentlige skoler, er det fordi de private etter vårt
skjønn skal være et supplement til de offentlige. Og da
bør det være et reelt behov som ligger bak. At det da kre­
ves en viss egeninnsats av de frivillige som ønsker å reise
en privatskole, og av dem som sender sine barn dit, synes
jeg for min del er et sunt prinsipp. Det er jo ikke slik at
det offentlige alltid skal betale alt. Og at en gir uttrykk
for et engasjement, og for at her er det et behov for en al­
ternativ skole også gjennom en viss egeninnsats, det sy­
nes jeg for min del er rimelig. Men kravet til egeninnsats
skal ikke bli så stort at det blir et sosialt klasseskille. Der­
for er Regjeringen innstilt på å øke støtten til friskoler,
private skoler.
Når det gjelder statsfinansiering av skoleverket, ville
en slik modell etter mitt syn ytterligere undergrave det
lokale selvstyret. Jeg tror det er riktig at kommunene har
hånd om dette gjennom rammetilskudd fra staten.
Det vi har sagt om barnehagene, er at det skal være et
offentlig tilskudd som sikrer likebehandling av private
og offentlige.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Marit Arnstad (Sp): Jeg har et spørsmål til statsmi­
nisteren. Statsministeren har stilt seg positiv til at det
nedsettes en distriktskommisjon, og det er bra. Det betyr
at vi kan få en bred og løpende debatt om distriktspolitis­
ke målsettinger, hvilket det er behov for i det norske of­
fentlige rom og i det politiske miljøet. Men det må ikke
bli slik at en kommisjon blir en sovepute for det som
framstår som utfordringen i distriktspolitikken lenge før
en slik kommisjon kommer i arbeid. Derfor har jeg lyst
til å ta opp tre utfordringer med Regjeringen umiddel­
bart, for det er utfordringer som en her og nå står overfor
i distriktspolitikken.
Ved nedskjæringene i SND i høst sa næringsministe­
ren at dette var et prinsipielt valg der målrettede nærings­
politiske virkemidler skulle erstattes av generelle skatte­
lettelser. Deler statsministeren den oppfatningen, og vil
den bli fulgt opp i den stortingsmeldingen som er varslet
om virkemiddelbruk i næringspolitikken?
Landbruket står i en meget vanskelig inntektsmessig
situasjon. Det gjelder særlig distriktsjordbruket. Hva vil
Regjeringen bidra med for å få et løft for landbruket? Og
hva vil Regjeringen gjøre for å sikre framtidsmulighete­
ne til kystfisket?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg synes det
er bra at Senterpartiet nå inntar en positiv holdning til en
mulig distriktskommisjon, for jeg har inntrykk av at Sen­
terpartiets første reaksjon var litt mer nølende i forhold
til det spørsmålet. Det er selvsagt viktig å opprettholde
en del virkemidler i distriktspolitikken, men jeg tror det
nå er vel så viktig å prøve å tenke nytt, for vi ser at de ek­
sisterende distriktspolitiske virkemidler ikke er tilstrek­
kelige for å bremse og eventuelt på sikt kunne snu flytte­
strømmen. Jeg kan forsikre representanten Arnstad at en
slik eventuell kommisjon ikke skal bli en sovepute, og
det sa jeg også veldig klart fra om i mitt svar til represen­
tanten Ryan at den ikke måtte bli. Vi må tvert om hele ti­
den drive en aktiv distriktspolitikk.
Når det så gjelder forholdet mellom generelle virke­
midler og mer målrettede virkemidler i distriktspolitik­

17. april -- Muntlig spørretime
2002 2267
ken, har ikke næringsministeren gitt uttrykk for at det er
enten -- eller, det er selvsagt bruk for begge deler. Debat­
ten sist høst var særlig knyttet til to virkemidler: omfan­
get av midler gjennom SND og kommunale næringsfond.
Det hører også med i helhetsbildet at vi fremmet flere
forslag som er positive for distriktene, nemlig reduserte
flytransportutgifter gjennom fjerning av flypassasjerav­
giften, noe som er viktig for mange distrikt, og bedre
skatte­ og avgiftsvilkår for bedrifter, som også i stor grad
er lokalisert i distriktene.
Når det gjelder landbruket, vet representanten Arnstad
at vi står foran et nytt jordbruksoppgjør. Det ville selv­
sagt være helt galt av meg nå å presentere statens tilbud
endog før vi har fått kravene fra bondeorganisasjonene,
men vi har utgangspunkt i Sem­erklæringen, som sier at
vi ønsker en inntektsutvikling i landbruket på linje med
andre grupper i samfunnet. Det vil ligge i bunnen, og da
vil både skattetiltak, overføringer og prismekanismen
være aktuelle virkemidler.
Marit Arnstad (Sp): For det første synes jeg det er
hyggelig å kunne korrigere det helt gale inntrykket som
statsministeren har fått av Senterpartiets holdning i den­
ne saken. Vi er sjølvsagt positiv til en distriktskommi­
sjon. Alt som kan bidra til at distriktspolitikk debatteres i
dette hus og andre steder, er positivt. Men den må ikke
bli noen lynavleder for forhold der en må ta stilling
straks. Ut fra det statsministeren sier, får vi håpe at det
betyr at en ikke skal fortsette å skjære ned på distriktspo­
litiske virkemidler for å dekke inn skattelettelser. Hvis en
mener alvor med at det må bli en inntektsmessig utvik­
ling på linje med andre, betyr det at det må komme et
økonomisk løft for landbruket utover den skattelettelsen
som Regjeringen allerede har lovt.
Når det gjelder fiskeripolitikken, synes jeg også det er
viktig at statsministeren her tar stilling til de struktursig­
naler som er kommet fra fiskeriministeren, og gir en klar
garanti i forhold til kystflåtens framtidige stilling. Den er
i dag truet.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nei, som jeg
allerede har sagt, skal distriktskommisjonen verken være
sovepute eller noen lynavleder. Det skal drives et konti­
nuerlig distriktspolitisk arbeid. Men jeg tror det er viktig
også for Senterpartiet å ta innover seg i større grad enn til
nå at det å opprettholde en spredt bosetting og ta vare på
hovedstrukturen i bosettingsmønsteret, krever både gene­
relle og spesielle målrettede distriktspolitiske virkemid­
ler. Det er ikke nok bare å kjøre videre i gamle hjulspor
når de viser seg ikke alltid å ha den ønskede virkning.
Når det gjelder landbruket, er vi som sagt innstilt på å
følge opp det vi har sagt i Sem­erklæringen. Det krever
selvsagt et løft. Det gjelder ved bruk av både skattevirke­
middel, overføringer og eventuelt prismekanismen.
Når det gjelder kystflåten, er det Regjeringens klare
oppfatning at vi skal ha en variert flåtestruktur og en god
balanse mellom kystflåten og havfiskeflåten. Dette er det
alltid diskusjoner om uansett regjering, men Regjerin­
gens mål er balanse.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Odd
Roger Enoksen.
Odd Roger Enoksen (Sp): Det virker som om stats­
ministeren allerede har glemt at den forrige regjeringen
han ledet, i svært mange miljøer, også i fagmiljøer, fikk
et rykte for å være en av de regjeringene som hadde be­
drevet mest nytenkning i forhold til distriktspolitiske til­
tak, på lang tid. Det betyr selvsagt ikke at det ikke kan
tenkes mer nytt, men det er desto mer bekymringsfullt at
denne regjeringen bygger ned ordninger som vi allerede
har, og som vi vet virker godt.
Mitt oppfølgingsspørsmål går på det svaret som stats­
ministeren nå gav Marit Arnstad om kystflåtens framtid.
Jeg deler det syn at det er viktig å ha en sterk kystflåte,
og det er viktig å ha et spredt eierskap i fiskerinæringen.
Kjell Inge Røkke har gitt tilbud om å kjøpe en betydelig
eierandel i Lofoten Trålerrederi. Han kontrollerer allere­
de en stor andel av de samlede hvitfiskressursene. Mitt
oppfølgingsspørsmål til statsministeren blir: Ser statsmi­
nisteren det som ønskelig, ut fra det svar han nettopp har
gitt Marit Arnstad, at vi får en ytterligere eierkonsentra­
sjon i norsk trålerflåte?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: For det førs­
te er jeg helt enig i at den regjering Enoksen og underteg­
nede var sammen i, drev mye god distriktspolitikk og
også kom med en del nye tiltak, og i så måte bedrev ny­
tenkning. Men som Enoksen selv sa, er det fortsatt et po­
tensial for nytenkning, og det akter jeg å videreføre også
i den regjeringen som jeg nå leder.
Jeg vil også fastholde at det er viktig med en balanse
mellom kystflåten og havfiskeflåten. Når det gjelder den
konkrete saken som representanten Enoksen nå tok opp,
antar jeg at det gjelder Norway Seafoods' tillatelse til å
erverve aksjepost i AS Hammerfest Industrifiske. Der
fikk selskapet en samlet kvotefaktor for torsketrålfiske
beregnet til 9,61. Den faktoren i torsketrålfiske er med
andre ord allerede i dag noe større enn det som etter gjel­
dende retningslinjer som hovedregel skulle aksepteres.
En eventuell søknad ... (Presidenten klubber.) President,
da kan jeg ikke komme videre, men jeg deler hovedsyns­
punktet til representanten Enoksen.
Presidenten: Inge Ryan -- til oppfølgingsspørsmål
Inge Ryan (SV): Igjen vil jeg gi statsministeren ros
for at han tar distriktspolitikken på alvor og har støttet
SVs forslag om distriktskommisjon. Det er vi veldig glad
for, og vi gleder oss til å komme i gang med arbeidet.
Men jeg har lyst til å stille et spørsmål knyttet til en
sak som opptar meg sterkt nå når vi står like foran starten
på jordbruksoppgjøret. Mange ungdommer teller på
knappene om de ønsker å overta gårdsbrukene. I likhet
med fiskerinæringen er jordbruket en av de viktigste bære­
bjelkene vi har i Norge. Jeg mener derfor at det bør gjø­
res en skikkelig innsats for å legge til rette for at ung­
dommer får bedre muligheter til å overta gårdsbruk, med
hensyn til både ferie og fritid og ikke minst inntekter.

17. april -- Muntlig spørretime 2002
2268
Mitt spørsmål til statsministeren er derfor følgende: De­
ler statsministeren det synet som SV har, at rekruttering
av ungdom til landbruket bør være en prioritert oppgave i
tida framover?
Presidenten: Statsminister Kjell Magne Bondevik,
selv om dette spørsmålet ligger langt utenfor hovedspørs­
målet.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, det synet
deler jeg. Jeg har selv møtt mange unge bønder som står
på terskelen til å avgjøre om de skal fortsette og overta
bruket etter sine foreldre, med de investeringer det ofte
krever, eller om de skal velge en annen vei. Dette vet jeg
at landbruksministeren også er spesielt opptatt av, og han
er opptatt av å gi dem armslag og muligheter for en stør­
relse på sine bruk som gjør at flest mulig av de unge som
nå skal avgjøre om de skal ta over bruket eller ikke, føler
at det er verdt investeringen, og at det blir en lønnsomhet
i driften. Jeg tror, som representanten Ryan sier, at dette
er kjempeviktig, og vi skal ha dette i tankene også i det
forestående jordbruksoppgjøret.
Og så, siden jeg ikke fikk fullført til hr. Enoksen, men
det ligger tross alt innenfor distriktspolitikkens område,
vil jeg si at når det gjelder Norway Seafoods' eventuelle
søknad om ytterligere å kjøpe seg opp i Lofoten Tråler­
rederi, innebærer det at eierkonsentrasjonen i torsketrå­
lerflåten ytterligere vil økes, langt over den grense som
er satt som hovedregel i gjeldende instruks. Det er noe
Fiskeridepartementet vil legge vekt på når det skal be­
handle denne saken. Jeg kan ikke drive behandlingen
over Stortingets talerstol.
Presidenten: Da ble det svart på det også, på overtid.
Vi går da til neste hovedspørsmål.
Olav Akselsen (A): Det heiter seg at lediggang er
rota til alt vondt, så eg har eit spørsmål til næringsminis­
teren.
I løpet av dei siste åra har fleire av våre naboland inn­
ført ulike skattefrie lønsordningar for sine sjøfolk. Dette
har forverra konkurransesituasjonen for norske sjøfolk. I
opposisjon var både Kristeleg Folkeparti og -- ikkje minst
-- Høgre svært aktive i arbeidet for å sikra norske sjøfolk
konkurransedyktige forhold. Det første desse partia gjor­
de då dei kom inn i regjeringskontora, var å trekkja tilba­
ke forslaget om nettolønsordninga for norske sjøfolk på
passasjerferjer i utanriksfart.
Den 29. juni i fjor skreiv leiaren i Høgre, Jan Petersen,
eit brev til Norsk Sjømannsforbund der han skildrar den
utviklinga som har vore, og han seier vidare: «Høyre me­
ner norske sjøfolk må få tilsvarende rammebetingelser.»
No har Høgre alle moglegheiter til å følgja opp denne
lovnaden. Mitt spørsmål er: Kva tid vil det skje?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Først vil jeg si at jeg er
enig med næringskomiteens leder i at lediggang er roten
til alt ondt, og som et generelt utgangspunkt vil det selv­
følgelig også gjelde for næringsministeren og komite­
lederen.
Når det gjelder den maritime politikken, ble den hva
gjelder refusjonsordning, rederibeskatning og den spesi­
elle nettolønnsordningen, fastlagt i Stortinget under bud­
sjettbehandlingen i høst. Jeg har invitert partene både på
arbeidstaker­ og arbeidsgiversiden til en dialog gjennom
året for å se på om det er ting som bør justeres i det opp­
legget som er, med tanke på budsjettframlegget for 2003.
Jeg har også hatt -- faktisk senest i går -- en samtale med
den svenske ansvarlige statsråd knyttet til det spesielle
som gjelder nettolønnsordningen, hvor det er slik at rede­
rier i Norden peker på sine naboland i forhold til de ord­
ningene som innføres. Det er ingen hemmelighet at de to
fergerederiene Color Line og Fjord Line fikk den spesiel­
le ordningen i fjor høst etter fremførte trusler om utflag­
ging osv. Det betyr at det er nordisk konkurranse på skat­
teområdet for denne yrkesgruppen.
Jeg mener det er viktig at vi har stabile rammevilkår
for alle bransjer, og ikke minst for den bransjen vi her
snakker om, rederisektoren. Vi vet at av de 25 000 sjø­
folk som vi har på norske skip, er det ca. 7 000 norske.
Jeg mener det er viktig at vi legger opp en politikk som
innebærer at vi kan videreføre en ordning der vi har et
vesentlig antall norske sjøfolk. For vi vet at disse er vik­
tige i det totale maritime klusteret på til sammen 70 000
ansatte, veldig ofte i Distrikts­Norge. Det legger jeg til
grunn i den behandlingen som vi nå har, som jeg har som
mål å legge frem resultatet av i budsjettproposisjonen i
oktober.
Olav Akselsen (A): Med bakgrunn i denne sakas for­
historie synest eg det er litt overraskande at ein no har
behov for å spørja etter korreksjon av det som er kursen i
dag. For eitt års tid sidan visste Høgre nemleg svært godt
kva slags tiltak som det då var behov for, og fremja for­
slag her i salen. Det einaste konkrete forslaget som har
kome så langt, er forslaget om å forverra dei vilkåra som
den førre regjeringa la opp til. Tidlegare har Høgre uttalt
seg veldig positivt om nettolønsordninga og den typen
ting.
Eg ville trudd at dette var ei av dei viktigaste sakene
for ein Høgre­statsråd, med den bakgrunnen Høgre har
her, og at det var her ein ville flagga partiet sitt stand­
punkt og faktisk følgt opp dei lovnadene ein tidlegare har
kome med. Men på bakgrunn av det svaret eg no får,
skjønar eg at her har ein særdeles god tid, og det er på in­
gen måte gjeve at dei konkrete forslaga Høgre sjølv har
fremja, no vil bli fremja når Høgre har ein posisjon til å
gjera det.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Først vil jeg nærmest
takke næringskomiteens leder for hans beskrivelse av
Høyres stolte historie på dette området. Dernest vil jeg si
at i den grad man ikke skulle fremme noe i revidert na­
sjonalbudsjett knyttet til rammebetingelsene for den ma­
ritime sektor, ville det faktisk vært en historisk begiven­
het. For det er slik at denne næringen har blitt utsatt for
minst to justeringer pr. år, både i ordinært budsjett og i

17. april -- Ordinær spørretime
2002 2269
revidert nasjonalbudsjett, og det har vært mye frem og
tilbake­politikk.
Jeg har sagt at jeg skal legge frem en samlet gjennom­
gang av rammevilkårene for denne næringen i budsjettet
for 2003. Den prosessen er vi inne i i forhold til partene i
dette, og det vil også være naturlig å ha en viss dialog
med våre nordiske naboer knyttet til dette.
Men som sagt: Den overordnede politiske målsettin­
gen er at vi skal bevare norske sjøfolk. I hvilket omfang
det vil bli, vil tiden vise, men det er viktig for hele det
maritime klusteret. Det legger jeg til grunn i det som jeg
legger frem i oktober.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Jens
Stoltenberg.
Jens Stoltenberg (A): Høyre og de andre regjerings­
partienes behandling av norske sjøfolk er et eksempel på
løftebrudd. Det er et eksempel på at Høyre og Kristelig
Folkeparti mener noe annet i posisjon enn de mente i op­
posisjon. Da de var i opposisjon, stilte de strenge og ster­
ke krav om de samme rammevilkår for norske sjøfolk og
norske rederier som for de andre nordiske. Det de gjorde
da de kom i posisjon, var å forverre det forslaget til for­
bedring som arbeiderpartiregjeringen la fram. På spørs­
mål om når man skal rette opp det, gjøre noe nytt for re­
deriene og norske sjøfolk, sier statsråden at man må ten­
ke seg om og vurdere og «se på» det. Det er et veldig
uklart svar i forhold til hva man stod for for bare noen
måneder siden, og det innebærer at den forverringen man
fikk flertall for i fjor høst, åpenbart skal stå ved lag en
god stund til. Da er mitt spørsmål om statsråden er stolt
av den endringen i politikken som man nå har gjennom­
ført for norske sjøfolk og maritime næringer.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg har ikke noe behov
for å gi uttrykk for hvilke følelser jeg har knyttet til de
forskjellige standpunkter -- om det er stolthet eller andre
ting er relativt uinteressant. Når det gjelder det som re­
presentanten beskriver som «løftebrudd», kan jeg vans­
kelig forstå at det skal være et løftebrudd å si at vi skal ha
en total gjennomgang av dette, som også innebærer kon­
takt med våre nordiske naboer i forhold til hvilket regime
vi legger på dette. Det er jo for så vidt interessant at dette
kommer fra representanten Stoltenberg, som jo har deltatt
i de fleste arbeiderpartiregjeringer på 1990­tallet, og i den
grad man skulle summere opp forslag fra de regjeringene
han har deltatt i, og hva som er forbedringer og forverrin­
ger på dette området, tror jeg at man dersom man skulle
putte dem i høyre og venstre jakkelomme, faktisk ville få
problemer med balansen selv på Stortingets talerstol.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsat­
te spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammen­
heng til den oversikt som er omdelt på representantenes
plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Bjørn Jacobsen til
utenriksministeren, vil bli besvart av utviklingsministe­
ren på vegne av utenriksministeren, som er bortreist.
Spørsmål 2, fra representanten Åslaug Haga til uten­
riksministeren, er overført til forsvarsministeren som ret­
te vedkommende. Spørsmålet må imidlertid utsettes til
neste spørretime, da forsvarsministeren er bortreist.
Spørsmålene 3 og 4, fra henholdsvis representanten
Magnhild Meltveit Kleppa og Torbjørn Andersen til fi­
nansministeren, må utsettes til neste spørretime, da stats­
råden er bortreist.
Spørsmål 5, fra representanten Karl­Anton Swensen
til finansministeren, vil bli besvart av kommunal­ og re­
gionalministeren på vegne av finansministeren, som er
bortreist.
Spørsmål 10, fra representanten Odd Roger Enoksen
til fiskeriministeren, må utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmål 11, fra representanten Inge Ryan til arbeids­
og administrasjonsministeren, foreslås etter anmodning
fra statsråden flyttet og besvart etter spørsmål 19, dvs. til
slutt i spørretimen.
Spørsmål 15, fra representanten Morten Lund til sam­
ferdselsministeren, foreslås etter anmodning fra statsrå­
den flyttet og besvart etter spørsmål 1.
Spørsmålene 17 og 18, fra henholdsvis representante­
ne Per Roar Bredvold og Jan Simonsen til forsvarsminis­
teren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er
bortreist.
Spørsmål 19, fra representanten Knut Storberget til
forsvarsministeren, vil bli besvart av kommunal­ og regio­
nalministeren på vegne av forsvarsministeren, som er
bortreist.
Spørsmål 20, fra representanten Rolf Terje Klungland
til miljøvernministeren, må utsettes til neste spørretime,
da statsråden er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Bjørn Jacobsen til utenriksministeren, vil bli besvart av
utviklingsministeren på vegne av utenriksministeren, som
er bortreist.
Bjørn Jacobsen (SV): «Folkets Hus i Nablus og Pa­
lestinian Central Bureau of Statistics er begge eksempel på
norskstøtta infrastruktur på palestinsk jord som er blitt
øydelagd av israelske angrep dei siste månadene. Lands­
organisasjonen og Statistisk sentralbyrå i Noreg har ved
sine øvste leiarar protestert og bedt om forklaring.
Kva for tiltak har Noreg sett i verk for å utgreie kva
som har skjedd, og på kva slags måte har ein protestert
og fordømt desse handlingane overfor Israel?»

17. april -- Ordinær spørretime 2002
2270
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Regjeringen ser
meget alvorlig på de siste måneders israelske aksjoner i
det palestinske området og er sjokkert over de sosiale og
humanitære følgene av den pågående krisen. I tillegg til
de enorme menneskelige lidelsene er det sterkt beklage­
lig at aksjonene også fører til omfattende skader på infra­
struktur i det palestinske området. Ødeleggelse av pale­
stinsk infrastruktur svekker grunnlaget for økonomisk og
sosial utvikling, reduserer de palestinske myndighetenes
evne til å bekjempe terrorisme og øker hatet mot Israel i
den palestinske befolkning.
Det er i dagens situasjon svært vanskelig å få oversikt
over hvilke prosjekter som er skadet som følge av den
siste israelske militæroffensiven i det palestinske områ­
det, samt omfanget av skadene. Flere norskstøttede pro­
sjekter har dessverre blitt rammet i tidligere aksjoner. Vi
har fra norsk side tatt opp med israelske myndigheter
ødeleggelser og skader på norskstøttede prosjekter og be­
klaget disse. Utenriksministeren har tatt opp ødeleggelse­
ne med både statsminister Sharon, utenriksminister Peres
og andre israelske ledere. Statsministeren har spesielt tatt
opp aksjonen mot det palestinske statistiske sentralbyrå
med statsminister Sharon.
Sharon lovet i desember å undersøke aksjonen mot det
palestinske statistiske sentralbyrået nærmere. Da man
ikke mottok noe svar på forespørselen, har man fra norsk
side flere ganger gjentatt ønsket om en forklaring. Vi har
dessverre ennå ikke mottatt noe svar fra israelsk side.
De norske representantene i området søker nå å frem­
skaffe informasjon om følgene av de siste ukers israelske
militæraksjoner. Dette vil også omfatte informasjon om
skader på norskstøttede utviklingsprosjekter. Ettersom
det fortsatt pågår militære operasjoner i området, er dette
en vanskelig oppgave, som vil ta noe tid.
Regjeringen følger for øvrig situasjonen i regionen
svært nøye og er i løpende kontakt med både partene i
konflikten og andre aktører.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar for svaret. Det kan
kanskje verke litt småleg å spørje korleis det har gått med
norske midlar som er sette inn for å vere med og byggje
opp ein infrastruktur i dei palestinske sjølvstyreområda,
men samtidig er det viktig å reagere på så omfattande øy­
deleggingar av infrastruktur som no foregår i Palestina.
Ingenting kjem sjølvsagt opp mot dei sivile lidingane,
men av og til kan det vere greitt å spørje om noko kon­
kret og be om konkrete svar i samband med øydelegging
av infrastruktur, som den norske staten har vore med på å
byggje opp. Eg har lyst til å spørje statsråden om statsrå­
den ser det enorme behovet det palestinske folket har for
å få retta merksemda mot dei krigsovergrepa som det no
blir utsett for.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Etter min vurde­
ring har Regjeringen gjort nettopp det Bjørn Jacobsen er
opptatt av, nemlig bedt om konkrete svar i forbindelse
med konkrete ødeleggelser. Vi arbeider nå med å få over­
sikt over de siste ukenes hendelser for å se hvilke kon­
krete prosjekter dette kan innebære. Fra norsk side har vi
investert mindre i infrastruktur enn mange andre givere.
Det betyr at den norske bistanden ikke har vært så utsatt,
men vi regner med at når det gjelder norskstøttede pro­
sjekter, har det vært ødeleggelser eller skader iallfall i
størrelsesordenen 15 mill. kr.
Når det så gjelder behovet for fokus på den humanitæ­
re krisen og situasjonen i konfliktområdet i de palestins­
ke selvstyreområdene, ser selvfølgelig også Regjeringen
dette. Det er et behov for fokus og ikke minst behov for å
sikre overholdelse av internasjonal humanitær rett, som
også Norge har vært opptatt av å ivareta i forbindelse
med ikke minst Røde Kors og tilgangen til flere av de
områdene hvor Israel har gjennomført militære aksjoner.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar for svaret. Av og til
må ting setjast på plass i forhold til rett og gale, og vi veit
jo at Israel ulovleg har okkupert Gaza og Vestbreidda i
over 30 år. Men samtidig, bakom den kjensgjerninga,
veit vi at det er ulike meiningar i den israelske opinionen.
Ser statsråden at det også kan ha ein positiv effekt i den
israelske opinionen at Noreg protesterer mot dei overgre­
pa som blir gjorde på Vestbreidda og i Gaza av den isra­
elske hæren?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg tror det er
vanskelig i dagens situasjon å ha oversikt over hvilken
effekt ulike holdninger og ulike protester vil ha i den is­
raelske opinionen, men det er i hvert fall ingen tvil om
hva Regjeringen gjør. Regjeringen har sagt klart og tyde­
lig ifra om hva vi opplever som israelske overgrep i det
palestinske området.
Jeg vil likevel understreke at vår rolle nå også er å for­
søke å avhjelpe den humanitære krisen. Og til represen­
tanten Jacobsens orientering vil det finne sted en stor in­
ternasjonal giverkonferanse, AHLC­konferansen, i Oslo
24.--25. april, som vil sette fokus nettopp på situasjonen
for palestinerne og hvilke behov de nå har på bistands­
siden, ikke minst for å avhjelpe den meget kritiske situa­
sjonen det palestinske folket nå er i.
Presidenten: Vi går da til spørsmål 15.
S p ø r s m å l 1 5
Morten Lund (Sp): Jeg vil få stille følgende spørs­
mål til samferdselsministeren:
«Deler av fylkesvegnettet i Sør­Trøndelag er i så dår­
lig stand at teleløsningen forårsaker full stopp i trafikken.
Dette er et resultat av for lite penger til utbedringer og
vedlikehold over lengre tid. Vegsjefen påpeker at det
trengs mer penger i inneværende år for at situasjonen
skal bli bedre neste år. Folk som rammes, bryr seg ikke
om hvem som «har skylda», men ser at det ikke finnes
penger hos andre enn staten.
Vil statsråden bidra til at det bevilges mer til fylkes­
vegene i år?»

17. april -- Ordinær spørretime
2002 2271
Statsråd Torild Skogsholm: Fylkesveger inngår
som en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene.
Det er fylkeskommunenes ansvar å bevilge midler til
drift og vedlikehold av fylkesvegnettet ved å foreta de
nødvendige prioriteringer innenfor egne budsjett. Den
tidligere post 60 på Samferdselsdepartementets budsjett,
Tilskudd til fylkesvegformål, er fra og med 2001 innlem­
met i rammetilskuddet. Det er etter dette ikke øremerke­
de midler til fylkesveger over Samferdselsdepartemen­
tets budsjett.
Når Stortinget har sluttet seg til at øremerkede midler
til fylkesveger overføres til inntektssystemet, sammen
med andre øremerkede midler på statsbudsjettet, viser
det at Stortinget er opptatt av lokalt ansvar på viktige
samfunnsområder. Det er et prinsipielt syn jeg vet
Senterpartiet deler.
I 2001 brukte Sør­Trøndelag 104 mill. kr til drift og
vedlikehold av fylkesveger, som utgjør 7,6 pst. av hva
hele landet bruker på dette området. Til sammenligning
har Sør­Trøndelag 1 752 km fylkesveg, som utgjør
6,4 pst. av landets samlede fylkesveger. Dersom man i
Sør­Trøndelag mener at fylkesvegnettet har en dårlig
standard i forhold til landet for øvrig, er det mulig for
fylket å prioritere fylkesvegene høyere i forbindelse med
de årlige budsjettene.
Statens vegvesen gjennomgår for tiden en omfattende
omorganisering. Samtidig forberedes konkurranseutset­
ting av Vegvesenets produksjonsoppgaver. Formålet
med begge disse reformene er å frigjøre ressurser til in­
vesteringer, drift og vedlikehold av vegene våre. Dette
vil også komme fylkesvegnettet til gode.
Jeg vil også nevne at Regjeringen tar sikte på å legge
fram for Stortinget en prinsipiell gjennomgang av tode­
ling av vegnettet.
Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret.
Jeg hadde håpet at det ble sagt at det vil komme mer
penger, eller i det minste at statsråden sa at hun bryr seg
om at veiene er dårlige, at folk er sinte og fortvilte fordi
skolebussen ikke kommer fram, at posten ikke kommer
fram, og at til og med legen og ambulansen blir stoppet.
Folk som rammes av dette, sier at det er dårligere vei­
er nå enn før krigen, og det er klart at det er en skandale.
Det er totalt uakseptabelt. De som rammes, sier også at
de da heller synes at noen av motorveiene får vente.
Jeg har hørt at én kilometer motorvei koster 20 mill.
kr å bygge, og det går an å utbedre 10 mil fylkesvei til
fullgod standard for en slik sum. Så det er ikke så rart om
folk tenker slik.
Jeg vil gjerne høre med statsråden om departementet
har en oversikt over hva det koster å få fylkesveiene opp
til god nok standard, for det er ingen tvil om at det er fle­
re steder enn i Sør­Trøndelag man har denne håpløse si­
tuasjonen.
Statsråd Torild Skogsholm: Selvfølgelig bryr jeg
meg om dette. Samferdsel er mitt område, og transport­
standard er et viktig område for meg. Men samtidig vil
jeg understreke det jeg sa i mitt svar innledningsvis, at
når det gjelder fylkesveger, inngår det i rammene til fyl­
keskommunen. Og nettopp på dette området har vi ikke
lagt vekt på å gå inn med øremerking i stor grad fordi det
rokkerer ved de selvrådemulighetene som man har i fyl­
keskommunen når det gjelder å prioritere bruken av pen­
gene.
Jeg vet imidlertid også at det er fylkeskommuner som
står overfor store økonomiske utfordringer, og det er per­
spektiv som vi må ta innover oss i en videre debatt knyt­
tet til mye mer enn fylkesvegnettet. Men jeg kan forsikre
om at jeg er opptatt av hvordan vegene i Norge er og fun­
gerer, uansett om de er statlige eller fylkeskommunale.
Morten Lund (Sp): Det var godt å høre, for vi snak­
ker om en nasjonal skandale her. Og det blir verre på dis­
se veiene neste år hvis man ikke i inneværende år kan
sørge for utbedringer.
Årsaken til at dette ikke er prioritert høyere i Sør­
Trøndelag, er at man har hatt for lite penger. Man har
vært nødt til å prioritere helse framfor veier de siste åre­
ne. Det har vært et økonomisk strupetak fra statens side
både på kommuner og fylkeskommuner, og det er en fak­
tisk situasjon.
Staten er søkkrik, og alle sammen ser det, men det er
altså samfunnet som taper på at veier stenges. Vi har
også andre tap, bl.a. det at vi politikere utsettes for
politikerforakt fordi vi ikke gjør noe med slike ting.
Det er to måter denne situasjonen for Sør­Trøndelag
nå kan forbedres på. Det første er direkte bevilgninger i
revidert nasjonalbudsjett. Det andre er at man får beskjed
i revidert nasjonalbudsjett om at gjelden som har å gjøre
med sykehusdrift for siste år, det underskuddet man har,
blir dekket av staten. Kan statsråden si om det ligger an
til at noe av dette kommer til å skje, eller skal gjørmeha­
vet blir enda dypere neste år?
Statsråd Torild Skogsholm: Nettopp det poenget
som ble tatt opp her til slutt, at helse er prioritert foran
veg, og at det er ønske om å sanere gjeld knyttet til helse­
sektoren, viser at det er behov for å se disse spørsmålene
i sammenheng knyttet til økonomien til fylkeskommu­
nen. Jeg vil påpeke at det er en bred debatt, og det er en
stor debatt. Den er vi gjerne med på, men det er fortsatt
slik -- og det vil jeg tro at også Senterpartiet er enig i -- at
pr. i dag bør den frihetsgraden som ligger i å prioritere
pengebruken enten til fylkesveier eller til andre områder,
opprettholdes. Det er det vi har å forholde oss til i dag.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 2.
S p ø r s m å l 2
Fra representanten Åslaug Haga til utenriksministe­
ren:
«Norske soldater står under amerikansk kommando i
Afghanistan. Norske soldater kan komme i krysspress i
forhold til at USA og Norge ikke har undertegnet de
samme folkerettslige instrumenter, og/eller at fortolknin­
gen av internasjonal humanitær rett er ulik.

17. april -- Ordinær spørretime 2002
2272
Kan utenriksministeren garantere at norske soldater
ikke bidrar til brudd på landminekonvensjonen (som
USA ikke har undertegnet), eller på annen måte bidrar til
brudd på internasjonal humanitær rett slik den forstås av
Norge?»
S p ø r s m å l 3
Fra representanten Magnhild Meltveit Kleppa til finans­
ministeren:
«Ved Stavanger lufthavn, Sola, var det ikkje tollarar
til stades i heile påska. Heller ikkje ved danskeferja i
Egersund vart det utført kontrollar. Sør­Rogaland Toller­
forening melder om redusert budsjett og dermed redusert
høve til kontroll med t.d. tilgangen på narkotika. I mange
kommunar er det ein forsterka innsats for å redusera dei
enorme samfunnsproblema som følgjer av narkotikamis­
bruk.
Vil statsråden ta initiativ til å sikra større høve til kon­
troll med tilgangen av narkotika?»
S p ø r s m å l 4
Fra representanten Torbjørn Andersen til finansminis­
teren:
«Eiendomsskatt er tidligere innført i Arendal og
Grimstad. Folk her raser, og flere rettssaker er på gang
mot ulovlig innført eiendomsskatt. I Homborsund vant
nylig innbyggerne i Sand tingrett, og det ble slått fast at
Grimstad kommune ikke hadde rett til å innføre eien­
domsskatt der. Eiendomsskatt er ofte en kilde for et utall
konflikter og rettssaker mellom kommunen og innbyg­
gere.
Vil Regjeringen vurdere å fjerne eller revurdere deler
av denne forhatte boligskatten i den nærmeste fremtid?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt.
S p ø r s m å l 5
Presidenten: Dette spørsmålet, som er stilt til finans­
ministeren, vil bli besvart av kommunal­ og regionalmi­
nisteren på vegne av finansministeren.
Karl­Anton Swensen (Kp): Jeg har følgende spørs­
mål til ministeren:
«Talsmenn for ESA har flere ganger antydet at den
norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
strider mot konkurransereglene i EU og EØS.
Har Regjeringen noen strategi for hvordan man vil
møte en situasjon der ESA krever at arbeidsgiveravgiften
skal være tilnærmet lik i alle norske fylker?»
Statsråd Erna Solberg: I 1999 fikk ESA medhold av
EFTAs domstol i at systemet med differensiert arbeidsgi­
veravgift var statsstøtte og dermed måtte tilpasses EØS­
avtalens regler for statsstøtte. Senere det året godkjente
ESA systemet for differensiert arbeidsgiveravgift med
hjemmel i ESAs retningslinjer for støtte til ekstra trans­
portkostnader i tynt befolkede områder, dvs. som en indi­
rekte transportstøtteordning. Retningslinjene for trans­
portstøtte er en del av ESAs og kommisjonens retnings­
linjer som beskriver hvilken regionalstøtte kommisjonen
og ESA vil anse å falle inn under det generelle unntaket
fra forbudet mot statsstøtte. ESAs forutsetning for å god­
kjenne den norske ordningen var bl.a. at deler av visse
næringer måtte betale høyeste avgift uansett arbeidstake­
rens bosted. Dette omfattet godt under 3 pst. av verdien
av differensieringen. Av ESAs vedtak fremgikk det at
den norske ordningen ville gjennomgås på nytt innen ut­
løpet av 2003.
EU­kommisjonen sa i desember 2000 nei til å god­
kjenne en svensk ordning med reduserte sosialavgifter
for deler av tjenestesektoren i Nord­Sverige. Kommisjo­
nen anvendte i dette tilfellet en mer ordlydstro tolkning
av gjeldende retningslinjer for regional transportstøtte
enn det som tidligere var gjort. Kommisjonen og ESA
skal anvende EØS­avtalens statsstøtteregelverk likt. På
bakgrunn av kommisjonens vedtak i forhold til Sverige
har ESA i brev av 29. november 2001 varslet at det vil
bli fattet et vedtak om krav til visse endringer i den nors­
ke ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. For­
målet er å sikre lik håndheving av regelverket i EØS­om­
rådet. Samtidig bad imidlertid ESA Norge om forslag til
endringer i retningslinjer for regionalstøtte, spesielt ret­
ningslinjene for transportstøtte, i forbindelse med at
kommisjonen nå skal ha en gjennomgang av disse ret­
ningslinjene.
ESAs varslede vedtak vedrørende den norske ordnin­
gen er ikke ventet med det aller første, og det er usikkert
hvor konkret vedtaket vil være i formen. Hva som er ak­
tuelt å endre, vil avhenge av hvilke endelige krav Norge
blir stilt overfor. Signalene fra ESA er at den norske ord­
ningen vil bli vurdert i lys av kommisjonens negative
vedtak overfor Sverige.
Det er Regjeringens mål at hovedtrekkene i den gjel­
dende ordningen kan opprettholdes også etter 2003. Dif­
ferensiert arbeidsgiveravgift er av de aller viktigste vir­
kemidlene vi har for å opprettholde bosettingsmønsteret i
Distrikts­Norge. Det kan her vises til en rapport fra et
uavhengig ekspertutvalg som konkluderte med at diffe­
rensiert arbeidsgiveravgift er et treffsikkert distriktspoli­
tisk virkemiddel som bidrar til å øke etterspørselen etter
arbeidskraft i distriktene. De berørte departementene,
Finansdepartementet, Nærings­ og handelsdepartementet
og Kommunal­ og regionaldepartementet, har derfor inn­
ledet en dialog med ESA i denne saken, med sikte på å
oppnå en løsning der hovedtrekkene i dagens ordning
med differensiering videreføres i størst mulig grad.
Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor store end­
ringer ESA vil kreve i det gjeldende regelverket. Det er
derfor naturlig at det arbeides parallelt med å vurdere
mulige alternativer til differensiert arbeidsgiveravgift.
Eventuelle alternative ordninger bør være mest mulig
treffsikre og kostnadseffektive. De bør derfor være gene­
relt utformet og målrettet mot å opprettholde bosetting
og sysselsetting i distriktene.

17. april -- Ordinær spørretime
2002 2273
Karl­Anton Swensen (Kp): Jeg vil først takke for
svaret.
Jeg deler de bekymringene som ligger i dette med
ESA­domstolen, og jeg er enig i at differensiert arbeids­
giveravgift er viktig som distriktspolitisk virkemiddel.
Men jeg mener at hvis vi ikke gjør noe konkret for å fore­
bygge at ESA kjører en sak imot oss, øker muligheten for
at saken presses fortere fram. Hvis vi derimot gjennom
en offentlig debatt og konkrete tiltak gjør en ESA­sak
mindre aktuell, vil vi i praksis kunne avverge den ulykke
det vil være at vi tvinges til å heve arbeidsgiveravgiften i
distriktene radikalt. Er Regjeringen villig til å vurdere en
slik framgangsmåte for å hindre en ESA­sak mot oss?
Statsråd Erna Solberg: Jeg er enig i at vi generelt
sett skal ha åpne debatter i Norge om hvordan regelver­
ket utformes. Det som er Regjeringens strategi, er å på­
virke det felles regelverket vi har innenfor EØS­syste­
met, altså det som godkjennes som statsstøtte. En av de
tingene som er et problem for oss i dag, er at i det regel­
verket som eksisterer, er det varetransport som er omfat­
tet av transportregelverket. Vi mener at man også burde
ha tjenester inne som begrunnelse for å ha transportstø­
nad. Det jobber vi i forhold til i vår dialog gjennom ESA
med andre parter i EØS­systemet.
Så er det slik at vi også vurderer hvilke eventuelle al­
ternative målrettede virkemidler vi kunne hatt hvis vi
ikke kan opprettholde et godt og treffsikkert differensiert
arbeidsgiveravgiftssystem. Jeg er ikke så sikker på om en
sterk debatt i Norge er det viktigste virkemidlet. Det vik­
tigste virkemidlet er å forsøke å komme på innsiden av
regelverksutformingen av statsstøttesystemet innenfor
EØS. Jeg har lyst til å minne om at det skjer store endrin­
ger i EU for øyeblikket, hvor bl.a. utvidelsen østover
kommer til å skape en mer dynamisk debatt også om dis­
se tingene.
Karl­Anton Swensen (Kp): Jeg takker for svaret.
Vi har en del av den samme problemstillingen i
Sverige når det gjelder differensiert arbeidsgiveravgift.
Nå er jeg ikke helt kjent med hvordan utviklingen går
der.
Hvis man skulle gå over til en ren transportstøtteord­
ning, hvis man ikke fikk lov til å fortsette med differensi­
ert arbeidsgiveravgift, vil ikke det være en tilstrekkelig
kompensasjon for en eventuell differensiert arbeidsgiver­
avgift. Det må jo føles som en direkte utmattingstaktikk å
måtte forhandle med ESA hvert budsjettår vedrørende
arbeidsgiveravgiften for å få godkjenning for det. Fra
Kystpartiets side mener vi at det ville være mye bedre å
utarbeide en alternativ norsk strategi som på sikt vil løse
konflikten med ESA. Da er mitt spørsmål: Er Regjerin­
gen på dette grunnlaget villig til å vurdere en gradvis
nedtrapping av arbeidsgiveravgiften? Har man vurdert
den problemstillingen?
Statsråd Erna Solberg: Utgangspunktet for Regje­
ringen er at det systemet vi har med differensiert arbeids­
giveravgift, er godkjent ut 2003. Så får vi revisjonen i
2004. Samtidig pågår det som på EU­språk heter «mid­
term review» av statsstøttesystemet generelt sett i EU,
altså hvilke regler som ligger til grunn for transportstøt­
teordningene, som også gjelder regelverket vi må forhol­
de oss til.
Det på ensidig grunnlag å avvikle den differensierte
arbeidsgiveravgiften uten at det var et ytre press, ville
etter min mening ikke være riktig, fordi vi mener at dette
er det mest målrettede virkemidlet. Men vi har jo en pa­
rallell utredning som har pågått, hvor bl.a. et ekspertut­
valg har gått gjennom alternativer. Det har påpekt at det
er mulig å ha differensiert moms, det er mulig å ha mer
geografisk differensierte skatteregler i Norge, som kunne
gitt noe av det samme. Det ligger lenger bort fra statsstøt­
teregelverket. Dette vil måtte avklares i forhold til EUs
krav om å ta dette opp som et statsstøttespørsmål. Men vi
holder på mange måter alle mulighetene åpne i det arbei­
det videre, for det vi egentlig ønsker, er å opprettholde
den differensierte arbeidsgiveravgiften.
S p ø r s m å l 6
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg vil tillate meg å stille
justisministeren følgende spørsmål:
«I flere medieoppslag har det i det siste vært vist til at
kriminelle personer som skulle vært utvist fra landet,
fremdeles er her fordi politiets tjenestemenn mener at av­
taleverket ikke er godt nok mht. overtidsbetaling. Man­
gel på uttransportering påfører det norske samfunnet ve­
sentlige kostnader, blant annet i form av kriminalitet.
Hva vil statsråden gjøre for å få ryddet opp i dette for­
holdet?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er politiet som
har ansvar for uttransportering av asylsøkere som har
fått endelig avslag og som ikke vil reise frivillig. På
grunn av en sterk økning i antall asylsøkere til Norge
har det nå bygd seg opp en restanse på ca. 4 500 perso­
ner, inkludert ca. 300 kriminelle som utvises, som nå
skal ut. Utlendinger som har begått kriminalitet, blir
prioritert.
Overtidsavtalen for politiets uttransport reguleres av
en avtale inngått mellom Politiets Fellesforbund, Norsk
Tjenestemannslag og Justisdepartementet, nå Politidi­
rektoratet. Avtalen ble gjort gjeldende fra 1. november
1999. Avtalen kan sies opp av partene med minst tre
måneders varsel. Politiets Fellesforbund har uttrykt
misnøye med godtgjørelsen politiet får etter denne avta­
len. Forbundet har imidlertid ikke benyttet seg av ad­
gangen til å si den opp, noe som ville vært normal pro­
sedyre.
Tall fra Politidirektoratet viser at polititjenestemenn
som uttransporterer asylsøkere, får vesentlig høyere
godtgjørelse enn det som har fremkommet i medieopp­
slag den siste tiden.
Vi står imidlertid overfor et kapasitetsproblem på
grunn av den store økningen i antallet asylsøkere i den
seneste tid, og de mange avslag på søknad om opphold i
landet har ført til en betydelig økning av behovet for ut­

17. april -- Ordinær spørretime
Trykt 29/4 2002
2002
2274
transporteringer. Likevel har det vært en betydelig øk­
ning i antall uttransporteringer.
I første kvartal 2002 ble det uttransportert 1 277 asyl­
søkere. Det er flere enn noen gang tidligere. I tilsvarende
periode i 2001 ble det uttransportert 688. Det medfører
med andre ord ikke riktighet at transportene har stoppet
opp. Det er imidlertid problematisk at politiet så langt
ikke har maktet å dekke behovet som følge av den økte
tilstrømningen av asylsøkere. Justismyndighetene samar­
beider nå med utlendingsmyndighetene om en aksjons­
plan for forsert uttransport av disse utlendingene før
sommeren. Hurtig utsendelse nå vil være et viktig signal
til de aktuelle land, da antall asylsøkere erfaringsmessig
øker sterkt i sommermånedene.
Noen tiltak er allerede effektuert. Den 10. april i år
undertegnet Politidirektoratet og Utlendingsdirektoratet
en avtale med International Organization for Migration.
Dette er en FN­støttet organisasjon som bl.a. skal moti­
vere utenlandske borgere med avslag på sine søknader
om opphold i Norge, til å reise ut frivillig. Hensikten
med avtalen er bl.a. å få frigjort politiressurser som i dag
bindes opp i arbeidet med uttransporter.
Jeg vurderer også om bl.a. pensjonerte polititjeneste­
menn og de sivile grensekontrollene ved Gardermoen
lufthavn skal kunne bistå politiet i forbindelse med ut­
transporter.
Stortinget har i Budsjett­innst. S. nr. 4 for 2001­2002
bedt Regjeringen om å utrede bruk av vaktselskaper til
fangetransport. Tvungen uttransport av asylsøkere inngår
i dette arbeidet. Det er en forutsetning at uttransport skal
skje under politiets kontroll. Jeg har nå godkjent at Politi­
direktoratet med det første sender ut anbudsinnbydelse
for deltakelse i et slikt prosjekt.
Avslutningsvis kan jeg orientere om at Politidirekto­
ratet i denne stund har løpende samtaler med Politiets
fellesforbund med sikte på å komme fram til en løsning
på spørsmålet om uttransportering av asylsøkere.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg må først få lov til å
gjøre statsråden oppmerksom på at jeg ikke har påstått at
uttransporteringen har stoppet opp. Jeg har påpekt at vi
har et problem i forhold til det.
Ellers registrerer jeg at ministeren også viser til at det
er store restanser her, og at det blant dem er en stor andel
som har begått kriminalitet og således skal utvises, og at
det haster.
Jeg er positivt overrasket over det svaret jeg får, og
ser fram til at vi får en fortgang i forbindelse med pro­
blemstillingen. Når det gjelder det som det er vist til i
media, har det jo bl.a. fra direktøren i POD vært vist til at
differansen mellom krav og ønske var noe marginal, og
således kunne man kanskje ha løst dette på enklere vis
enn å ta den store debatten i media rundt disse tingene.
For det må jo være et mål og en intensjon for ministeren
og departementet å innfri de kravene som samfunnet set­
ter som normtall. I den anledning ønsker jeg å spørre: In­
nenfor hvilken tidsramme regner ministeren at det skal
være mulig å komme med inngrep i forhold til den re­
stansen som nå foreligger?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er helt klar over og
oppmerksom på at representanten Ellingsen ikke har sagt
at det har stoppet opp. Så det ble ikke sagt av hensyn til
representanten Ellingsen, men han gav meg en anledning
til å si det til offentligheten gjennom hans utmerkede
spørsmål til meg.
Når det gjelder tidsperspektivet, har jeg bedt om å få
denne planen raskt, det vil si i løpet av noen uker, og jeg
har sagt at vi før sommeren må ha trykk på dette. Det
handler bl.a. om dem som bør reise frivillig, og mange av
dem gjør det. Jeg har fått opplysning om at i mars var det
flere av dem vi kaller for grunnløse, som snudde om enn
som ankom. Det er også slik at veldig mange reiser frivil­
lig. Kommunalministerens utmerkede initiativ om å stop­
pe utbetaling av godtgjørelse i Norge til dem som har fått
avslag, er ett av tiltakene. Men mitt perspektiv på dette er
at vi må få trykk på det fram til sommeren, og det krever
et samarbeid ikke bare mellom Justisdepartementet og
politiet, men også mellom oss og andre departement. Så
må jeg si: Jeg går sjelden inn i tarifftvister i media. Jeg
tror ikke det alltid bidrar til løsning, og jeg har lært som
politiker at har du lyst til å være polemisk, skal du som
oftest holde det for deg selv.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Ja, jeg takker på nytt for
et interessant svar, og avslutningsvis skal jeg driste meg
til å spørre ministeren om han ser noen betenkeligheter
med å få andre yrkesgrupper enn polititet til å bistå ved
uttransporteringen. Jeg regner med at dette muligens vil
skape strid i forhold til Politiforbundet og dem som kan­
skje ikke ønsker et slikt system, og det samme i forbin­
delse med lovanvendelse. Vil det her være behov for å
gjøre noen endringer i forskrift for å imøtekomme en slik
omlegging?
Statsråd Odd Einar Dørum: Politidirektoratet har
fått i oppdrag å følge opp det Stortinget har sagt om an­
budsordning, prøveordning i forbindelse med fangetran­
sporter, og vi har også bedt dem vurdere det ved asylant­
transporter. Det avgjørende er at det skal skje under poli­
tiets ledelse og kontroll. Jeg tar da for gitt at når man vil
invitere til et anbud, har det dekning i lovverket. Vi er
også som departement pliktig til å følge opp det Stortin­
get ber oss gjøre, for noe av meldingen fra Stortinget var
jo at vi skulle være så kostnadseffektive som overhodet
mulig når det gjaldt både fangetransport og asylant­
uttransportering. Og la meg si, uten å gå videre inn på
anbudet med hensyn til vaktselskap, at det jo nettopp er
det Regjeringen prøver med den frivillige utreisen, kob­
let med det presset som ligger i at man ikke får utbetalt
penger når man har fått avslag. Så hvis noen skal si at
man ved det har satt en grense mot antatt snillistisk poli­
tikk, bekrefter jeg herved at det var hensikten.
S p ø r s m å l 7
Linda Cathrine Hofstad (H): «12. mars i år ble det
lagt frem en rapport om vold mot prostituerte i Bergen.
Denne rapporten avslørte særdeles urovekkende tilstan­

Forhandlinger i Stortinget nr. 153
17. april -- Ordinær spørretime
S 2001--2002
2002 2275
(Hofstad)
der. Prostituerte blir blant annet kidnappet over flere da­
ger, utsatt for grov vold og mishandlet. Sakene anmeldes
sjelden.
Hva kan statsråden gjøre for å bedre situasjonen for de
prostituerte, og hvilke konkrete tiltak kan han tenke seg å
sette i verk for å beskytte denne så utsatte gruppen?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Utekontakten i Bergen
ved team for kvinner i gateprostitusjon, Kaia­teamet, har
med støtte fra Sosial­ og helsedepartementet utarbeidet
en rapport der målsettingen var å kartlegge den vold
kvinner i gateprostitusjonen i Bergen var utsatt for. Jus­
tisdepartementet har mottatt en foreløpig utgave av rap­
porten, men den er ikke endelig ferdigstilt.
Rapporten baserer seg på intervjuer med tolv kvinner i
prostitusjonsmiljøet i Bergen samt tidligere undersøkel­
ser foretatt i Norge og andre europeiske land.
Tallene fra Bergen støtter opp under de funn som tid­
ligere er gjort, der det fremgår at kvinner i gateprostitu­
sjon er utsatt for vold i alarmerende omfang. Volden
kvinnene blir utsatt for, er i all hovedsak utført av tilfel­
dige kunder. Volden varierer fra at kvinnene blir holdt
fast, til grove voldtekter med flere gjerningsmenn. I noen
tilfeller har kvinnene vært truet med våpen. De fleste
overgrepene synes å finne sted på gaten, men også kun­
denes hjem har vært åsted for flere voldsepisoder.
Denne type vold er rystende. Jeg har innenfor vår sat­
sing når det gjelder voldsbekjempelse bedt Politidirekto­
ratet om å gjennomføre en rekke tiltak der det fokuseres
på forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner. Det
er bl.a. iverksatt tiltak for å øke politiets kompetanse på
vold og mishandling samt å utvikle modeller for tverr­
faglig samarbeid: Det etableres familievoldskoordinat­
orer i hvert politidistrikt. Det utarbeides undervisnings­
materiell i forbindelse med problemstillingen «vold i
nære relasjoner». Det er iverksatt arbeid med å bedre po­
litiets registreringsrutiner.
Politiets tiltak for å sikre kvinner i prostitusjonen vil
variere i forhold til om det er snakk om gateprostitusjon
eller inneprostitusjon. Innemarkedet, dvs. prostitusjon fra
leiligheter, massasjeinstitutter o. l. vanskeliggjør politiets
forebyggende arbeid. Imidlertid vil politiets tilstedevæ­
relse i det offentlige rom sannsynligvis ha en forebyg­
gende effekt også når det gjelder dette problemområdet.
Det arbeides også med problemstillinger vedrørende
handel med kvinner, Trafficking in Women. Formålet er
å bidra til å redusere seksuell utnyttelse av kvinner. Blant
annet skal det iverksettes en nordisk­baltisk kampanje,
som er ment å være kompetansehevende for politietaten.
Kampanjen skal også gi relevant informasjon til prostitu­
erte slik at de bedre skal kunne forebygge og forfølge
voldssituasjoner.
Kvinnene i den aktuelle rapporten formidler at de stort
sett har gode erfaringer med polititjenestemenn. Likevel
velger de ofte å ikke anmelde forholdet hvis de blir utsatt
for vold. Dette har ofte bakgrunn i bl.a. at de mangler
signalement på gjerningsmannen på grunn av rus, i opp­
levelsen av å bli tillagt liten troverdighet samt tidligere
erfaringer med at saker blir henlagt.
For å få en bredere forståelse for prostitusjonsmiljøet
vil ledelsen i Justisdepartementet diskutere tiltak i for­
hold til prostituerte som er utsatt for vold, med bl.a. Pro
Sentret.
Pro Sentret ble som kjent etablert i 1983 og er et na­
sjonalt kompetansesenter for prostitusjon. Senterets opp­
gave er å systematisere viten og formidle kunnskap og
veiledning til hjelpeapparat, myndigheter og publikum.
Pro Sentret har kompetanse på området prostitusjon i vid
forstand, dvs. både barneprostitusjon, og kvinnelig og
mannlig prostitusjon. Videre har senteret generell kom­
petanse på fenomenet prostitusjon og arbeidsmetoder i
sosialt arbeid med personer som prostituerer seg. Pro
Sentret bistår i tillegg aktuelle universiteter og høgskoler
med materiell og undervisning og tar imot studenter og
hospitanter.
Hensikten med dette er å gi en bred beskrivelse og gi
uttrykk for at vi tar dette på alvor, og at vi prøver med
ulike virkemidler å angripe det som representanten tar
opp.
Linda Cathrine Hofstad (H): Jeg takker justisminis­
teren for svaret.
Det var et veldig tilfredsstillende svar, og jeg er svært
glad for at departementet vil diskutere disse tiltakene for
å hjelpe prostituerte med Pro Sentret.
Rapporten viser jo at kvinner i gateprostitusjon er de
som er mest utsatt for vold, og at volden stadig blir gro­
vere. Rapporten sier også at vold mot kvinner som prosti­
tuerer seg, sjelden anmeldes til politiet eller registreres
hos Legevakten. På bakgrunn av det er det ikke noen en­
kel oppgave å iverksette tiltak. Jeg vil derfor spørre jus­
tisministeren om han, når Justisdepartementet mottar den
ferdigstilte rapporten, vil foreta en evaluering og even­
tuelt vurdere noen av de tiltakene som foreslås der.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det framgår av mitt
svar at jeg vil vurdere mange tiltak, både i egen regi og i
samarbeid med andre statsråder. Og la meg tilføye, for å
bruke et litt folkelig uttrykk her: Det er noen gedigne so­
siale svin som ligger bak utnyttelsen av disse kvinnene.
De kalles på dannet språk for halliker, men som oftest
handler det om mennesker som har et kynisk syn på alt
bare profitten kommer inn.
Det er klart at mange av disse kvinnene er i en fortvilt
situasjon. Mange av dem kommer hit til landet kanskje
på et uklart grunnlag. Ved å melde seg blir de sendt ut, så
de er i en Catch 22­situasjon. Det er klart at å nå dem er
helt avgjørende, og da er i hvert fall et av tiltakene å gå
etter bakmennene. Politiet har nå startet et slikt arbeid.
Fenomenet heter Catch. Det er et trøndersk uttrykk for å
ta noen. Jeg vil drøfte med Catch, som allerede har hatt
effekter i forhold til kamp mot narkotikasmugling, om
også disse aspektene ved prostitusjon er temaer som man
på et eller annet tidspunkt skal komme inn på, for det er
bakmennene vi må ta.
153

17. april -- Ordinær spørretime 2002
2276
Linda Cathrine Hofstad (H): Like viktig som tiltak
for å beskytte disse kvinnene mot denne typen vold er å
hjelpe dem ut av rusavhengigheten, som ofte er årsaken
til at de prostituerer seg. Jeg lurer derfor på om statsråden
på grunnlag av den kommende rusmeldingen og i samar­
beid med sosialministeren vil se på særlige tiltak for den­
ne utsatte gruppen i forhold til deres rusproblem.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kan bekrefte det.
Det er helt riktig at rusproblemet henger sammen med
veldig mange forhold. Det er også slik at prostitusjon
ikke er ett enkelt fenomen, det er et sammensatt feno­
men. Men uansett må det være slik at mennesker som
kommer i en håpløs tvangssituasjon, og som i den sam­
menheng blir utsatt for vold, må få hjelp på ulikt vis.
Jeg vil understreke at på tross av tiltaket fra Pro Sen­
tret og andre, er faktisk det sosialvesen de prostituerte
er mest avhengig av, politiet. Når jeg tidligere ikke har
gått inn for kriminalisering av horekunder, er det ut fra
den gode begrunnelse at vi da risikerer å gjøre hverda­
gen til disse jentene enda verre. Man kan ikke ta den
eneste vennen de har, bort fra dem. Politiet er altså mye
av den sosiale kontaktflaten som gjør at de har et mini­
mum av sikkerhet. Og politiets nærvær er noe av det
som i valget mellom onder brutaliserer dette mindre,
ved at man er til stede. Så jeg må si at jeg bærer med
meg disse tingene, bl.a. fordi jeg har ganske tunge ek­
sistensielle erfaringer gjennom mitt arbeid i Kirkens
Bymisjon.
S p ø r s m å l 8
Signe Øye (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til ut­
dannings­ og forskningsministeren:
«Wang Toppidrett har søkt om etablering av en avde­
ling ved Kirkeparken videregående skole i Moss. Det er
bred politisk enighet både i fylkeskommunen og på kom­
munalt nivå i Østfold om en slik etablering av en topp­
idrettslinje. Av hensyn til de mange aktuelle søkerne er
det ønskelig at skolen kan starte opp fra høsten 2002. Sa­
ken har nå stoppet opp i departementet.
Kan statsråden medvirke til at saken behandles raskt
slik at oppstart høsten 2002 er mulig?»
Statsråd Kristin Clemet: Svaret på spørsmålet er i
grunnen ja. Etter regjeringsskiftet tok jeg umiddelbart
initiativ til å forenkle de administrative rutinene for be­
handling av privatskolesøknader, noe som har gjort saks­
behandlingstiden adskillig kortere.
Når det gjelder søknaden fra Wang Toppidrett, har
imidlertid denne tatt noe lengre tid enn andre søknader.
Dette skyldes bl.a. at Wang Toppidrett har bedt om fritak
fra privatskolelovens krav om skoleleder. Departementet
har også måttet be søkeren om utfyllende opplysninger
til søknaden.
Det vil ikke være riktig av meg rent formelt å for­
håndskonkludere vedrørende behandlingen av denne
søknaden, men jeg vil likevel si at når premissene for
godkjenning er avklart og vi har fått disse utfyllende
opplysningene til søknaden, vil departementet kunne av­
gjøre saken raskt.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret. Det
var positivt. Jeg regner også med at Wang Toppidrett vil
akseptere de reglene som gjelder for privatskoler.
Det er veldig viktig at denne skolen får starte opp til
høsten, for søkermassen utgjør faktisk fem ganger mer
enn det den kan dekke i dag. Det er også veldig mange i
området Østfold/Follo som søker til den skolen, og ved å
plassere en sånn skole i Moss, vil den ha et omland som
er veldig tett befolket, slik at veldig mange kan ta den ut­
danningen i Moss istedenfor i Oslo.
For Arbeiderpartiet er det viktig at de unge som er
opptatt av idrett, får et slikt tilbud om en kombinasjon av
skole og idrett. For egen del vil jeg legge til at fysisk ak­
tivitet har vi for lite av, så det er bra om vi får til dette. Så
jeg vil bare gjenta spørsmålet om statsråden kan forsikre
at så lenge de legger seg innunder reglene, vil dette starte
opp i 2002.
Statsråd Kristin Clemet: Som representanten Øye
sikkert er kjent med, vil Regjeringen i relativt nær frem­
tid foreslå ytterligere forenklinger i privatskoleloven,
men så lenge vi har den vi har, må vi naturligvis holde
oss til de reglene som gjelder der.
Representanten Øye kjenner sikkert bedre til de lokale
behov og ønsker enn jeg gjør. Som sagt har vi greid å
korte ned saksbehandlingstiden betydelig, men det er
klart at forutsetningen er at søknaden er kvalifisert, i den
forstand at den oppfyller kravene i loven. Vi skal medvir­
ke til å gjøre dette raskt straks vi har de nødvendige opp­
lysningene i departementet.
Signe Øye (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Dette er et spennende samarbeidsprosjekt mellom of­
fentlig og privat skole, og jeg ser det som viktig at det
finnes et slikt tilbud også utenfor Oslo. Det er vel slik at
Wang Toppidrett også har fått godkjennelse som privat­
skole allerede i begynnelsen av 1970­årene, så det skulle
ikke være så veldig mye nytt som ligger i denne søkna­
den som trenger så lang behandling. Denne skolen drives
etter nonprofitprinsippet, hvor offentlige tilskudd i sin
helhet tilkommer elevene. Det er mange positive ting her
som jeg synes det er viktig å legge til grunn for at vi kan
få en oppstart så raskt som mulig. Jeg vil igjen anmode
statsråden om å skjære igjennom sånn at det ikke tar enda
ett år før denne skolen kan starte opp.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg skjærer igjennom på
generelt og prinsipielt grunnlag i den forstand at jeg har
medvirket til at saksbehandlingstiden er så kort som
overhodet mulig, men jeg kan ikke skjære igjennom en
lov som er vedtatt her i Stortinget. Så til syvende og sist
må vi altså ha de opplysningene på bordet som faktisk
kreves i loven.

17. april -- Ordinær spørretime
2002 2277
S p ø r s m å l 9
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg vil stille følgende spørs­
mål til utdannings­ og forskningsministeren:
«Skien kommune tilbyr tre rullestolbrukere i grunn­
skolen å gå på en annen skole enn den de naturlig sogner
til i stedet for å tilrettelegge skolen i nærmiljøet på en til­
fredsstillende måte for rullestolbrukere.
Mener statsråden at dette er i samsvar med opplæ­
ringslova § 8­1 der det heter: «Grunnskoleelevane har
rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den
skolen i nærmiljøet som dei soknar til.», og § 9­3, som
sier: «Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er til­
passa behovet deira.»?»
Statsråd Kristin Clemet: Også rullestolbrukere har
etter opplæringsloven rett til å gå på den nærmeste sko­
len på samme måte som andre elever, og kommunen har
ansvaret for å legge forholdene til rette slik at det er prak­
tisk mulig. Jeg kjenner ikke denne konkrete saken, og jeg
vet derfor ikke noe om hvorvidt den ansvarlige kommu­
nen har informert de aktuelle elevene og deres foreldre
om den retten de har etter loven, noe kommunen plikter å
gjøre.
Loven er ikke til hinder for at en elev i særlige tilfel­
ler får tilbud om et bedre opplegg et annet sted enn det
som er mulig å få til ved den ordinære hjemmeskolen.
Et slikt tilbud kan imidlertid ikke fremsettes uten at det
er foretatt en forsvarlig sakkyndig vurdering av saken
og eleven og foreldrene har blitt informert om retten til
å gå på den nærmeste skolen. Dersom eleven likevel
velger å gå på hjemmeskolen etter å ha fått tilbud om å
gå på en annen skole, må forholdene legges til rette for
at eleven kan motta opplæringen der. Jeg vil for øvrig
understreke betydningen av at kommunene ikke utsetter
eleven og foreldrene for et utilbørlig press i denne sam­
menheng.
Eleven har rett til å påklage saken til Statens utdan­
ningskontor, dersom eleven mener at kommunen ikke
legger forholdene til rette på en akseptabel måte for at
eleven kan motta opplæringen ved hjemmeskolen.
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg takker statsråden for sva­
ret, som jeg oppfatter som svært positivt.
Utgangspunktet for mitt spørsmål er et konkret tilfelle
i en konkret kommune, men det er all grunn til å tro at
dette gjelder mange funksjonshemmede barn i mange
skoler og i mange kommuner. Sånn sett er det et viktig
prinsipielt spørsmål som dreier seg om alle barns like ret­
tigheter i forhold til skole og opplæring, og om en reell
integrering i norsk grunnskole.
Jeg mener det ikke kan være riktig og i samsvar med
opplæringslovens intensjoner at foreldre til funksjons­
hemmede barn, i dette tilfellet rullestolbrukere, skal måt­
te gå runde på runde med kommunen for at deres barn
skal få den retten alle barn burde ha til å gå på den skolen
som ligger nærmest, og der søsken, venner og naboer
går. Det bør etter min oppfatning være en selvfølge, og
jeg oppfatter statsrådens svar dit hen at hun er enig med
meg.
Mitt spørsmål blir: På hvilken måte vil statsråden føl­
ge opp dette overfor norske kommuner?
Statsråd Kristin Clemet: Jeg må først si meg enig i
alt det som representanten Molvik nå sa. Det sentrale i
hans spørsmål til meg er at det er en kommune som har
tilbudt dette. Jeg har redegjort for at det er i og for seg
ikke forbudt, men det må skje på visse premisser, det må
informeres om hvilke rettigheter eleven har til likevel å
gå på hjemmeskolen, osv. Det redegjorde jeg for i mitt
svar.
Jeg kjenner ikke denne konkrete saken, men jeg har
undersøkt med Statens utdanningskontor i Telemark for­
ut for at jeg svarer dette spørsmålet, og de har ikke mot­
tatt denne saken som klagesak. Jeg tror det er generelt
viktig at også publikum blir oppmerksom på hvilke
klagemuligheter de har, slik at de kan ta opp saken der­
som de føler seg urettmessig behandlet.
Så bare for å gjenta: Disse elevene har en rett på lik
linje med alle andre. De kan få tilbud om noe annet, men
da på visse premisser, og jeg kjenner ikke til hva som har
skjedd i denne saken. Når det gjelder det generelle, er jeg
enig med representanten Molvik. Vi bidrar så godt vi kan
til å informere kommunene om hvorledes denne loven er
å forstå.
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg vil så gå litt over til graden av tilrettelegging, for
det er også et viktig element her. I dette tilfellet jeg her
snakker om, har kommunen sagt at de ved den aktuelle
skolen som ligger nærmest, vil lage tilgjengelighet for
rullestolbrukere til et klasserom, mens det i andre deler
av skolen, som f.eks. spesialrom og rom i forbindelse
med skolefritidsordningen, ikke så langt er tenkt lagt til
rette for rullestolbrukere.
Mener statsråden at en slik tilrettelegging er god nok
for å oppfylle opplæringslova? Og synes statsråden dette
er tilstrekkelig for å fremme reell integrering av bevegel­
seshemmede barn i skolehverdagen?
Statsråd Kristin Clemet: Det er litt vanskelig for
meg å gå inn i en enkeltsak og helt konkrete spørsmål
vedrørende tilrettelegging, men generelt er jeg meget
opptatt av dette spørsmålet. Man kan forstå at det av og
til kan være vanskelig i eksisterende gamle bygg osv. å
legge til rette så godt som man kunne ønske seg, men jeg
tror det er veldig vesentlig at alle kommuner og vi som
rikspolitikere er opptatt av å sørge for at vi får tilrettelagt,
særlig når det gjelder nye bygg og når det gjennomføres
nye tiltak. Det man nå kaller universell design, burde
være et lite problem for oss andre, og jeg tror det kan
være ganske kostnadseffektivt dersom man tar disse hen­
synene allerede fra starten av. Jeg kan forstå at det av og
til kan være vanskelig i gamle og eksisterende bygg, men
det er vanskelig for meg å bedømme akkurat denne kon­
krete saken. Jeg ber om forståelse for det.

17. april -- Ordinær spørretime 2002
2278
S p ø r s m å l 1 0
Fra representanten Odd Roger Enoksen til fiskerimi­
nisteren:
«I et oppslag i Fiskeribladet den 9. april framgår det at
en fisker i gruppe II som har mistet båten sin i forlis, ikke
gis anledning til å leie annen båt for å kunne delta i fis­
ket.
Vil statsråden ta initiativ til endringer i dagens praksis
slik at fiskere som blir rammet av slike uhell, ikke blir
fratatt sine muligheter til å delta i fisket?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 11 vil bli besvart etter spørsmål 19.
S p ø r s m å l 1 2
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har følgende spørsmål
til sosialministeren:
«1. mai i år iverksettes en lov som gjør at forsørgere
som er trygdemottakere, får beholde forsørgertillegget i
folketrygden dersom den andre forsørgeren faller fra.
Gjennom pressen opplyser imidlertid Rikstrygdeverket
at den nye loven ikke får tilbakevirkende kraft.
Var ikke målet med denne lovendringen å bedre situa­
sjonen for alle barn som er forsørget av trygdede, og ikke
bare for de som kommer i en slik situasjon etter 1. mai
2002?»
Statsråd Ingjerd Schou: Alders­ og uførepensjonis­
ter i folketrygden mister i dag retten til barnetillegg i
sin pensjon når den andre av foreldrene dør. Dette skyl­
des at barnet får rett til barnepensjon. Familien vil like­
vel i en del tilfeller kunne gå ned i samlet inntekt fordi
det inntektsprøvde barnetillegget kan være høyere enn
barnepensjonen. Dessuten faller barnebidraget fra av­
døde bort. For personer med moderate pensjonsinntek­
ter vil en slik reduksjon i samlet inntekt være svært
uheldig.
Jeg fant dette lite rimelig og fremmet derfor forslag
om endring i høst. Fra 1. mai skal det følgelig fortsatt
kunne ytes barnetillegg selv om barnet mottar barnepen­
sjon. Siden barnetillegget er inntektsprøvd, er tiltaket ret­
tet mot stønadsmottakere med svak økonomi.
Denne lovendringen, som gir adgang til samtidig bar­
netillegg og barnepensjon for samme barn, gjelder all ut­
betaling av barnetillegg, uansett når situasjonen har opp­
stått. Jeg kan således berolige representanten med at end­
ringen gjelder samtlige alders­ og uførepensjonister i fol­
ketrygden med eneomsorg for barn.
Så vel Rikstrygdeverket som departementet er ukjent
med eventuelt misvisende opplysninger i pressen om det­
te. Rikstrygdeverket er for øvrig i gang med de nødven­
dige forberedelsene, slik at trygdeetaten raskest mulig
når de aktuelle stønadsmottakerne.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg er veldig glad for at statsråden klarer opp her.
Meg bekjent har det ikke bare gått ut signaler til pressen
fra Rikstrygdeverket om dette -- jeg har kopi av det her --
men det er også praktisert slik etter det jeg har fått opp­
lyst. Jeg vil be statsråden om å gå ut med klare signal til
trygdekontorene så slike misforståelser i framtiden ikke
finner sted. Jeg har hatt telefon fra folk som er berørt av
dette, som kort og godt har fått avslag med den begrun­
nelse at dette ikke vil få tilbakevirkende kraft.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Ingjerd Schou: Utbetalingen vil som sagt
gjelde alle som er i den situasjonen, og gjelder fra 1. mai
uavhengig av om den andre av foreldrene dør før eller et­
ter. Rikstrygdeverket er allerede i gang med de nødven­
dige forberedelsene, slik at trygdeetaten raskest mulig
når de aktuelle stønadsmottakerne.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg er veldig glad for den oppklaringen som her ble
gitt, og går ut fra at det er ganske mange rundt om i lan­
det som blir glade for denne klargjøringen fra statsrådens
side.
S p ø r s m å l 1 3
Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg vil få lov til å stille
følgende spørsmål:
«Rett til omsorgspenger ved pleie av barn i hjemmet
etter sykehusopphold gis i dag etter folketrygdloven § 9­
10, når sykehusoppholdet har vart i sju dager. Den medi­
sinske utviklingen har medført stadig kortere liggetider.
Vil statsråden endre regelen slik at praktiseringen blir
i tråd med moderne medisinske behandlingsprinsipper,
og at det avgjørende for tilståelse av pleiepenger blir en
vurdering av behovet for kontinuerlig tilsyn og pleie fra
en av foreldrene i rehabiliteringsfasen?»
Statsråd Ingjerd Schou: Tidligere forelå det ikke
rett til pleiepenger ved barns innleggelse i sykehus med
mindre det forelå en livstruende eller annen svært alvor­
lig sykdom eller skade. I Ot.prp. nr. 26 for 1996­97 ble
det foreslått å innføre omsorgspenger, nå kalt pleiepen­
ger, til foreldre med barn som er innlagt på sykehus i mer
enn sju kalenderdager, uten hensyn til diagnose. I forbin­
delse med behandlingen av forslaget foreslo sosialkomi­
teen at foreldrene skulle få rett til omsorgspenger også
ved pleie av barn i hjemmet etter utskriving fra sykehu­
set. Forslaget omfattet bare tilfeller hvor barnet har vært
innlagt på sykehus i mer enn sju kalenderdager. Komi­
teen uttalte at ved kortere innleggelser med påfølgende
pleiebehov i en periode vil det som oftest være snakk om
barn med kronisk sykdom. I slike tilfeller er det allerede
en utvidet stønadsperiode på til sammen 40 dager etter de
generelle reglene som gjelder ved barns sykdom.
Det blir stadig kortere liggetid ved sykehus, og flere
vil derfor falle utenfor ordningen med pleiepenger. De

17. april -- Ordinær spørretime
2002 2279
fleste sykehusopphold for barn har en varighet av 1--3
liggedager. Dersom slike kortvarige tilfeller skulle om­
fattes av reglene, ville det innebære en årlig merutgift for
trygden på mellom 110 og 240 mill. kr, og saken må be­
handles budsjettmessig.
Ellers er det viktig å understreke at de mer generelle
reglene om omsorgspenger fanger opp svært mange av
de tilfellene hvor det ikke gis pleiepenger. Som sosialko­
miteen også viste til, vil situasjonen ofte være slik at sy­
kehusoppholdet er foranlediget av kronisk sykdom. I sli­
ke tilfeller har foreldrene rett på til sammen 40 dager --
tilsvarende åtte arbeidsuker à fem dager -- med omsorgs­
penger, som kan benyttes i forbindelse med rehabiliterin­
gen av barnet. Når et ellers friskt barn må gjennomgå et
sykehusopphold, vil foreldrene kunne få inntil 20 dager
med omsorgspenger. Situasjonen kan imidlertid være
slik at rehabiliteringen tar enda lengre tid, eller at deler
av eller hele omsorgspengerettighetene er oppbrukt på
forhånd. I slike tilfeller kan det være aktuelt med lønnet
eller ulønnet permisjon fra arbeidsgiver, eller foreldrene
kan bruke feriedager.
Selv om liggetida på sykehus går stadig nedover, er
det fremdeles mange tilfeller med lengre innleggelser.
Som oftest er det i slike situasjoner at behovet for en
langvarig rehabilitering er størst, og jeg finner det derfor
riktig fortsatt å prioritere disse tilfellene.
Når man ser ordningene med pleiepenger og omsorgs­
penger under ett, gir dagens regler gode løsninger. Selv
om det som nevnt vil kunne være tilfeller hvor foreldrene
i en sluttfase av rehabiliteringen ikke får dekket lønn fra
folketrygden, er det likevel et spørsmål om dette er et
område som bør prioriteres på bekostning av de mange
andre viktige utfordringer og behov som vi må prioritere
mellom.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg takker for svaret.
Foranledningen for at spørsmålet stilles, er bl.a. to
helt konkrete saker som har vært behandlet i trygderet­
ten, og som viser at det helt klart finnes eksempler på at
vi får situasjoner der barn skrives ut etter seks døgn
f.eks., men hvor den medisinske tilstanden helt åpenbart
tilsier at alvorlighetsgraden er like stor som om barnet
hadde ligget i sju eller åtte døgn. Det på en måte å bygge
en regel ut fra antall døgn og ikke ut fra den medisinske
tilstanden barnet befinner seg i, virker jo som en noe fir­
kantet måte å forstå barnets behov på. Vi har flere ek­
sempler på at det har vært alternative medisinske be­
handlingsformer der den ene behandlingsformen -- som
da ikke blir betraktet som den beste, tilsier en åtte­ni­ti
dagers liggetid, som foreldrene da kan velge for å få
pleiepenger, mens den beste behandlingsformen tilsier en
liggetid på seks dager, og den velges ikke. Det virker jo
noe meningsløst. Synes ikke statsråden det?
Statsråd Ingjerd Schou: Den medisinske vurdering
og de ulike behandlingsmetoder skal jeg ikke gå inn i.
Det som er viktig er imidlertid at regelverket tilsier at
grensen går et sted, at sosialkomiteen har uttrykt det jeg
tidligere har sagt i svaret, og at det fins andre ordninger.
Spørsmål om enda bedre ordninger tilsier at vi også må
vurdere den budsjettmessige siden, og i så fall er dette en
budsjettsak.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg er klar over hva so­
sialkomiteen har sagt i denne saken. Men det kan jo også
være slik at en utvikling skjer, slik at også vurderinger
som en tidligere sosialkomite har gjort, bør gjøres på
nytt.
Jeg har en innstendig oppfordring til statsråden. Jeg er
enig i at grensen skal gå et sted, men det synes urimelig
at grensen skal gå ved antall døgn, og ikke ved barnets
behov. Jeg opplever at det er merkelig at statsråden insis­
terer på at det er døgnene som også i tiden som kommer,
skal være det viktige, og ikke barnets behov for pleie og
dermed foreldrenes behov for pleiepenger.
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg er helt enig med repre­
sentanten i at det er viktig å følge utviklingen nøye. Men,
som sagt, dette er også en prioritering, og det har en bud­
sjettmessig side -- i så fall må dette vurderes i den sam­
menheng.
S p ø r s m å l 1 4
Gunn Olsen (A): Jeg har følgende spørsmål:
«Velferdsalliansen har i forbindelse med statsbudsjet­
tet for 2002 søkt om tilskudd på 700 000 kr over kap. 614
post 70. Ifølge informasjon fra foreningen skulle de få
svar på søknaden fra Sosial­ og helsedirektoratet i løpet
av mars.
Når kan Velferdsalliansen forvente å få svar på søk­
nad om penger til virksomhet i inneværende år, og vil
statsråden sørge for en positiv behandling av søknaden?»
Statsråd Ingjerd Schou: Velferdsalliansen er en fri­
villig interesseorganisasjon som i flere sammenhenger
har satt fattigdomsspørsmålet på dagsordenen.
Jeg har undersøkt saken og har i den forbindelse fått
opplyst fra Sosial­ og helsedirektoratet at søknaden vil
bli behandlet så raskt som mulig, og senest i løpet av mai
måned. For inneværende år har kap. 614 post 70 en ram­
me på 39,2 mill. kr, mens det totalt er mottatt søknader
for 102 mill. kr. Det er innkommet søknader til mange
gode formål, og det fremgår av dette at søknadssummen
langt overstiger den summen som er stilt til disposisjon.
Sosial­ og helsedirektoratet opplyser imidlertid at man i
saksbehandlingen også vil legge vekt på de merknader
som fremkom i sosialkomiteens budsjettinnstilling, hvor
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet gav uttrykk
for at Velferdsalliansen bør få innvilget støtte.
Jeg kan på det nåværende tidspunkt ikke forskottere
utfallet av søknadsbehandlingen, men vil gjenta at Sosi­
al­ og helsedirektoratet vil behandle søknaden så raskt
som mulig.
Gunn Olsen (A): Jeg kan ikke oppfatte svaret fra so­
sialministeren som veldig positivt. Jeg kan ikke oppfatte

17. april -- Ordinær spørretime 2002
2280
at det hun sier, er at hun vil gå inn for denne søknaden.
Det kan jeg for så vidt ha en forståelse for.
Men hvis jeg ikke kan få et tydeligere svar, er jeg på
en måte litt skuffet over det. For Regjeringa har vært re­
lativt høyt på banen når det gjelder å bekjempe fattig­
dom, og jeg syns at dette i så fall er et dårlig innspill til
Regjeringas fattigdomssatsing. Dette er en organisasjon
som nettopp jobber med dem som har det vanskeligst, og
som er fattige.
Statsråd Ingjerd Schou: Det er helt riktig. Jeg er helt
enig med representanten i at Velferdsalliansen er en god
og viktig organisasjon i dette arbeidet, sammen med vel­
dig mange andre, og den gir også viktige innspill i for­
hold til vår fattigdomsutredning.
Det jeg har lyst til å si, er at det er viktig at denne type
organisasjoner får støtte, at de får raskt svar, og at de har
en forutsigbarhet for driften. At det har tatt noe lengre tid
denne gangen, er vel et resultat av de mange søknader og
av en omlegging av sosial­ og helseforvaltningen, som
for øvrig forrige arbeiderpartiregjering tok initiativ til.
Men jeg lover å følge opp denne saken raskt. Det direkto­
ratet har bekreftet overfor meg, er at innen utgangen av
mai skal Velferdsalliansen ha fått svar.
Gunn Olsen (A): Jeg håper inderlig at sosialministe­
ren vil se litt spesielt på denne søknaden, for det er, som
sagt, en organisasjon som gjør maksimalt, og som gjør en
veldig god jobb for de fattige.
Så skjønner jeg at sosialministeren og jeg er enige om
at det er vanskelig å drive en organisasjon hvor de øko­
nomiske rammene er så uforutsigbare. Jeg håper inderlig
at det blir som sosialministeren sier, at de får svar veldig
raskt, for de var egentlig lovet et svar i mars.
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg tror svaret er gitt i det
jeg allerede har sagt.
Presidenten: Spørsmål 15 er allerede besvart.
S p ø r s m å l 1 6
Ivar Østberg (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Rom og romani hevder det er for vanskelig å få bil­
lighetserstatning. I Innst. S. nr. 145 for 2000­2001 ber
kommunalkomiteen Regjeringen foreta en vurdering av
beviskravene og av kravene til sammenlignbarhet. Vide­
re bad de nåværende regjeringspartiene, SV og Sp Regje­
ringen utrede en egen erstatningsordning for personer
som var blitt tvangssterilisert. Mange av rom/romani som
ble utsatt for overgrep, er nå gamle, og det haster med å
finne løsninger.
Hvor langt er man kommet med dette arbeidet?»
Statsråd Erna Solberg: Som oppfølging av St.meld.
nr. 15 for 2000--2001, Nasjonale minoritetar i Noreg --
Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romani­
folket og skogfinnar, og av Innst. S. nr. 145 for 2000--
2001, fra kommunalkomiteen arbeider Kommunal­ og
regionaldepartementet med en samlet tiltaksplan. Dette
arbeidet, som koordineres i det interdepartementale sam­
arbeidsutvalget for nasjonale minoriteter, omfatter også
en vurdering av det som representanten Østberg etter­
spør.
Det er ingen tvil om at det er begått alvorlige overgrep
mot enkeltindivider i det arbeidet det offentlige Norge
har drevet eller finansielt støttet, overfor rom/romanifol­
kene. Tidligere statsråd Sylvia Brustad benyttet anled­
ningen St.meld. nr. 15 gav, til å gi en offisiell unnskyld­
ning til disse folkegruppene for den belastningen de var
blitt utsatt for. Også tidligere statsråd Ragnhild Queseth
Haarstad gav en offisiell unnskyldning for disse forhol­
dene.
Erstatning for tvangssterilisering er en sak som er av
stor betydning for de personene det gjelder, og Regjerin­
gen er opptatt av å få til en avklaring. Jeg vil derfor ta
initiativ til å gi dette spørsmålet en egen behandling, i
samarbeid med de berørte departementene, slik at vi
raskt kan få utredet om det skal etableres en egen ord­
ning, og hvordan den i så fall skal utformes.
Ivar Østberg (KrF): Jeg takker for svaret.
Jeg er glad for at arbeidet med en tiltaksplan er satt i
gang, og jeg er spesielt glad for det lovede initiativ fra
kommunal­ og regionalministeren til at spørsmålet om
erstatning for tvangssterilisering skal gis egen behand­
ling.
Den gang kommunalkomiteen behandlet saken, send­
te daværende statsråd et brev hvor hun viste til en rapport
av forsker Per Haave, «Sterilisering av tatere 1934­77».
Rapporten konkluderte ifølge brevet med at 300 tater­
kvinner kan ha blitt sterilisert fra 1930­ til 1970­årene.
Det urimelige er jo at det som legges til grunn for er­
statning, er om det på den tid skaden eller tapet oppstod,
var faglig og sosialt akseptert -- og det var det. Dermed er
de ikke erstatningsberettiget. Dette er urimelig, og siden
ugjerningene skjedde i tidsrommet 1930­1970, haster
det. Når regner statsråden med at en egen behandling kan
være ferdig? Og vil det komme som en egen sak, eller vil
det bli en del av tiltaksplanen?
Statsråd Erna Solberg: Å få etablert en slik ordning
vil selvfølgelig medføre at Stortinget må fatte et vedtak
om reglene og bevilge penger til det. Så det kan ikke bare
være en del av en egen tiltaksplan, det må i så fall også
komme inn i budsjettet eller på annen måte komme tilba­
ke til Stortinget.
Tiltaksplanen som sådan er en videreføring av det
som allerede har fått tilsagn i forbindelse med behandlin­
gen av St.meld. nr. 15 for 2000­2001, og skal i så måte
ikke være gjenstand for en ny stortingsbehandling.
Jeg tør ikke si noe for øyeblikket om tidsrammen for å
kunne få fram en egen ordning. Det vil avhenge av hvor
lang tid det tar å utrede den, eventuell mulighet for å fi­
nansiere den og hvilke avgrensninger man ser i forhold
til andre problemstillinger. Men jeg er helt enig med re­
presentanten Østberg i at dagens logikk bak erstatnings­

17. april -- Ordinær spørretime
2002 2281
ordningene ellers -- nemlig at hvis politikken for den fol­
kegruppen var akseptabel på det tidspunktet, gir det ikke
grunnlag for å få særskilt, individuell erstatning -- gjør at
man med dagens tiltak ikke når den gruppen det her er
snakk om.
Ivar Østberg (KrF): Det er riktig at vi har bedt om
unnskyldning, og i St.meld. nr. 15 innleder man med å be
om unnskyldning. Men først og fremst med hensyn til
dem vi har gjort overgrep mot, er jeg redd for at det bare
blir forakt overfor vårt styringsverk hvis vi skal si unn­
skyld uten å finne løsninger og konkrete tiltak.
Romanifolkets Landsforening har egentlig fremmet
krav om en granskningskommisjon, og peker på splittel­
se av familier, lobotomering, sterilisering, tvangsinte­
grering, kidnapping av barn, feilplassering i spesialsko­
ler, svik fra foresatte og misbruk på institusjoner som tema.
Ser statsråden at det haster med en slik erstatningsordning,
eller ønsker hun kanskje å imøtekomme Romanifolkets
Landsforenings krav om en granskningskommisjon?
Statsråd Erna Solberg: I tilknytning til St.meld. nr.
15 var det tiltaket som den gangen ble satt iverk for å
bøte på bl.a. disse overgrepene, en bedre historisk for­
valtning av tradisjonene til rom/romanifolket i Norge,
bl.a. gjennom Glomdalsmuseet -- det å ta vare på egen­
arten i kulturen og sørge for en dokumentasjon av dette
for framtiden.
I St.meld. nr. 15 var det ikke lagt opp til å legge inn
noen slike særskilte erstatningsordninger eller en egen
granskning. I utgangspunktet tror jeg vi vet mye om de
overgrepene som har skjedd -- det finnes mye forskning
og dokumentasjon -- og jeg tror det vil være en forsinkel­
se i prosessen å skulle gå via en granskning før man
eventuelt fikk utredet en erstatningsordning. Sverige har
etablert en erstatningsordning. Det som var utgangspunk­
tet i stortingsvedtaket i fjor, var at man skulle gå inn og
se på den svenske ordningen, og eventuelt lage en utred­
ning om man skulle gjennomføre en slik ordning i Norge.
S p ø r s m å l 1 7
Fra representanten Per Roar Bredvold til forsvarsmi­
nisteren:
«Det hevdes at det etter militærøvelsen «Strong Re­
solve» ble kastet fullt brukbart utstyr og en del matvarer,
uten at noen fikk nyttiggjort seg dette. Det hevdes videre
at det ble gjort da dette var det billigste alternativet for
Forsvaret.
Forsvarer statsråden en slik handling, eller vil statsrå­
den se nærmere på rutinene slik at vi slipper dette for
fremtiden?»
S p ø r s m å l 1 8
Fra representanten Jan Simonsen til forsvarsministe­
ren:
«Falstadfangenes Forening mener at det fortsatt finnes
mange nordmenn som ikke er hedret på anstendig vis for
sin krigsinnsats. Enkelte helter har fått sine utmerkelser
tilsendt i posten, mens andre som er gjort oppmerksom
på at de er berettiget til utmerkelse, har fått beskjed om at
de må sende inn søknad.
Mener statsråden at dette er en verdig måte å hedre
krigshelter på?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste
spørretime.
S p ø r s m å l 1 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Knut Storberget til forsvarsministeren, vil bli besvart av
kommunal­ og regionalministeren.
Knut Storberget (A): «En vellykket gjennomføring
av Regionfelt Østlandet fordrer at forutsetningene i stor­
tingsvedtaket oppfylles.
Mener statsråden at forutsetningene i Stortingets ved­
tak om støy, forurensing til vann og antall berørte boset­
tinger etter dagens gjennomføringsplaner fortsatt ligger
fast og vil bli oppfylt?»
Statsråd Erna Solberg: Stortingets vedtak i 1999 om
opprettelse av Regionfelt Østlandet, jf. St.meld. nr. 11
for 1998­99, Regionalt skyte­ og øvingsfelt for Forsva­
rets avdelinger på Østlandet -- Regionfelt Østlandet, var
basert på innføringen av et manøverorientert operasjons­
konsept. Til grunn for meldingen lå Forsvarets behov
samt en omfattende konsekvensutredning hvor konse­
kvenser for natur, miljø og samfunn ble beskrevet så
langt man på det tidspunktet hadde oversikt.
Siden arbeidet med konsekvensutredningen ble av­
sluttet i 1998, er det gjennomført oppfølgende undersø­
kelser av frittstående fagkonsulenter på samtlige temaer
som grunnlag for planprosessen og pågående utarbeidel­
se av søknad om utslipp etter forurensningsloven. Resul­
tatet av disse undersøkelsene er at konsekvensene for na­
tur, miljø og samfunn stort sett er de samme eller noe
bedre enn det som ble forelagt Stortinget ved behandlin­
gen av St.meld. nr. 11.
Prosjektet har lagt særlig vekt på følgende:
1. tilrettelegging, så langt det har vært mulig, av make­
skifte som erstatningsform, dvs. oppgjør i form av til­
svarende grunneiendommer
2. øke posten for «avbøtende tiltak og oppfølgende
undersøkelser». Dette er fulgt opp gjennom det for­
slag til kostnadsramme som er fremlagt i St.prp. nr.
55 for 2001­2002
3. justering av virksomhetsplanen for Forsvarets aktivi­
tet i skytefeltet. Dette er ivaretatt gjennom en pågå­
ende planprosess og innarbeides i kommunedelplan
Når det gjelder støy fra feltet, erkjennes det at virk­
somheten vil medføre støybelastning for omgivelsene.
Spesielt gjelder dette bosetting og hytter i støysonen,
hvor det nå er teoretisk beregnet at 305 boliger med 950
personer vil bli utsatt for støy. Disse tallene avviker
imidlertid noe fra tidligere anslag, på grunn av forskjellig

17. april -- Ordinær spørretime 2002
2282
beregningsgrunnlag. Realiteten er allikevel at støyplagen
sett under ett antas å bli noe lavere enn tidligere bereg­
net. Gjennom detaljplanlegging for plassering av stand­
plasser for tunge våpen og justering av ladningsstørrel­
ser, tas det sikte på å begrense støybelastningen så langt
som mulig. Utbredelsen av de støynivåer som antas å
medføre plager for befolkningen, forsøkes derfor redu­
sert i forhold til konsekvensutredningen. Statens foru­
rensningstilsyn vil på eget grunnlag fastsette tillatt
støynivå.
Når det gjelder den delen av spørsmålet som gjelder
forurensning til vann, kan jeg opplyse at Forsvaret har
som målsetting å gå over til blyfri ammunisjon for hånd­
våpen. For Østerdal garnison og Regionfelt Østlandet vil
prosessen med utfasing av blyholdig ammunisjon bli
fremskyndet. Dette medfører at deponering av bly i feltet
vil bli betydelig redusert, mens det for kobber vil bli en
risikoreduksjon gjennom plassering av måleområder og
håndtering av tungmetallavfall fra ammunisjon.
Ut fra disse forhold er det min oppfatning at gjennom­
føringen av prosjektet skjer i henhold til de føringer som
Stortinget har lagt.
Knut Storberget (A): Jeg takker for svaret, som for
så vidt er et godt svar for den befolkningen som bor rundt
dette egentlig voldsomme naturinngrepet, sett fra stor­
samfunnets side. Men det som forårsaket spørsmålet
mitt, og for så vidt betydelig redsel hos mange, er faktisk
at naturvernorganisasjonene har motsatt konklusjon både
i forhold til utslipp -- kobber, fosfor -- og bl.a. når det
gjelder bruk av Rena­elva.
Sånn sett er det også grunn til å spørre videre hva som
da er årsaken til at prosjektdirektøren, Dag Westby, på
TV 2 i forrige uke nettopp bekrefter at forutsetningene
brytes på disse områdene. Er det slik at prosjektdirektø­
ren og de som styrer dette prosjektet, har en annen opp­
fatning enn det Forsvarsdepartementet måtte ha?
Statsråd Erna Solberg: Faktum er at prosjektdirek­
tøren mener at det oppslaget som var på nyhetene i for­
rige uke, ikke er dekkende for det som faktisk er forhol­
det, og at det som jeg sa i svaret, også er helt dekkende
for det prosjektorganisasjonen faktisk mener på det om­
rådet.
Når det gjelder de påstandene som er fremkommet i
media om utredninger fra naturvernorganisasjonene, er
det en rapport som Forsvaret ikke har fått tilgjengelig.
Den er ikke mottatt verken av prosjektledelsen eller For­
svarsdepartementet. Det er derfor ikke mulig å kommen­
tere det som har stått i media, ved å gå inn og evaluere de
enkelte bitene. Det kan selvfølgelig Forsvaret gjøre vide­
re. Men så langt er det bare noe man kan forholde seg til
ut fra det som har stått i media, og det er ikke tilstrekke­
lig til å se om det de påpeker der, er korrekt, eller om det
er ting som faktisk ligger innenfor det som allerede lå i
konsekvensanalysene.
Knut Storberget (A): Jeg takker igjen for svaret og
er glad for at de uttalelsene vi hørte i forrige uke, for så
vidt ikke representerer det som er det offentlige synet --
uansett hvordan de måtte være klippet til.
Men ser ikke Regjeringen nå et behov for på mange
måter å berolige befolkningen, interesserte organisasjo­
ner osv., og betyr ikke dette, at man da bør få en skikke­
lig konsesjonsbehandling av disse forholdene, særlig det
som gjelder utslipp, og at man faktisk bør avvente konse­
sjonsbehandlingen før man stikker spaden i jorda, nett­
opp for å skape trygghet rundt så viktige forhold som i
dette store naturinngrepet?
Statsråd Erna Solberg: Så langt er konklusjonene at
det ikke er forverringer knyttet til dette prosjektet i for­
hold til det Stortinget har tatt stilling til. Derimot er vur­
deringen i Forsvarsdepartementet og fra forsvarsministe­
ren så langt i de nye konsekvensutredningene at det fak­
tisk er mindre belastning på disse områdene enn det Stor­
tinget kom til. I så måte ville det være feil å stoppe
prosjektet som sådant.
Når det gjelder krav fra SFT med hensyn til støy og
utslipp til vann og grunn, er det en pågående prosess
mellom tiltakshaverne, Åmot kommune og Statens foru­
rensningstilsyn for å komme frem til det endelige innhol­
det i søknaden. Det tas sikte på at dette skal være klart in­
nen 2002, slik at klagebehandlingen, hvis det skulle gå til
klagebehandling, er ferdig til 2004. Men det ligger in­
genting i de undersøkelsene som har vært gjort, og den
utviklingen av prosjektet som har vært nå, som skulle til­
si at her er det grunnlag for å stoppe prosjektet, fordi det
er konsekvenser som Stortinget ikke har tatt stilling til.
Derimot er det bedre. I så måte er det jo hyggelig at re­
presentanten Storberget har fått opp spørsmålet her --
kanskje det beroliger i forhold til de medieoppslagene
som har vært. Denne typen spørsmål skaper selvfølgelig
uro blant folk, men det er altså ikke grunnlag i det som
Forsvaret og prosjektledelsen nå har jobbet med, for den­
ne uroen.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 11.
S p ø r s m å l 1 1
Inge Ryan (SV): Jeg vil gjerne stille arbeids­ og ad­
ministrasjonsministeren følgende spørsmål:
«Staten oppnevner hvert år en rekke utvalg, styrer og
råd. Mange av utvalgene er viktige premissleverandører
for beslutninger som senere blir tatt i regjering, storting
og andre organer. Det er derfor viktig med en bred og re­
presentativ sammensetning når utvalg mv. skal oppnev­
nes. Både hensynet til geografi, kjønn, alder og yrkes­
bakgrunn må vektlegges nøye.
Har Regjeringen retningslinjer som ivaretar nevnte
hensyn i forbindelse med oppnevnelsen av statlige ut­
valg, styrer og råd mv.?»
Statsråd Victor D. Norman: Siden 1987 er St.meld.
nr. 7, Statlege utval, styre og råd m.v., etter ønske fra
Stortinget blitt lagt frem hvert fjerde år, mens oversikts­
delen som viser den faktiske sammensetningen av de uli­

17. april -- Ordinær spørretime
2002 2283
ke råd og utvalg, er nettbasert og vil være tilgjengelig for
allmennheten på Internett fra høsten 2002. Det finnes in­
gen sentrale retningslinjer på dette området, men det er
svært mange hensyn som skal ivaretas når man skal finne
frem til og oppnevne medlemmer til statlige styrer, råd
og utvalg.
Det viktigste er at man skal ta hensyn til de krav som
følger av likestillingsloven § 21.
Bakgrunnstallene fra 2001 viser at 41 pst. av med­
lemmene i styrer, råd og utvalg var kvinner. Også i
1997, som jeg skal bruke litt som referanse, var kvinne­
andelen på 40 pst. Så på dette området har en lyktes
med å ivareta hensynet til representasjon av begge
kjønn, slik kravene er -- og jeg hadde nær sagt: Det
skulle bare mangle.
Når det gjelder bostedsområde og alder, viser bak­
grunnstallene fra 2001 at personer fra Oslo og Akershus
relativt sett er overrepresentert i forhold til personer fra
andre bostedsområder, og mer overrepresentert nå enn i
1997. I 2001 viser bakgrunnsmaterialet at 43 pst. kom­
mer fra Oslo og Akershus, mens andelen fra det samme
området fire år tidligere var på 31 pst.
Videre viser de samme bakgrunnstallene at 48 pst. av
medlemmene av statlige styrer, råd og utvalg kommer fra
aldersgruppen 50--64 år, mens det tilsvarende tallet fire
år tidligere var 41 pst.
For å si det mildt er jeg ikke udelt begeistret for denne
utviklingen. Det enkelte departement eller offentlige or­
gan som skal finne frem til medlemmer og varamedlem­
mer til et utvalg, styre eller råd, må selvfølgelig foreta en
helhetsvurdering ut fra utvalgets mandat, vedtekter og de
krav til kvalifikasjoner som utvalget eller rådet har behov
for. Men i den helhetlige vurderingen er også geografi og
alder viktige dimensjoner.
Det er ikke alltid mulig å ivareta alle hensyn i forbin­
delse med oppnevning av medlemmer til råd og utvalg,
men man skal prøve så langt man kan.
Forrige gang St.meld. nr. 7, Statlege utval, styre og
råd m.v., ble lagt frem, i 1997, sa den daværende regje­
ring at den ville prioritere følgende problemstillinger:
1. Regjeringen vil arbeide for å opprettholde kvinnean­
delen i de kollegiale organene og samtidig øke ande­
len kvinner i lederposisjoner.
2. Regjeringen vil arbeide for å øke andelen yngre og
eldre i kollegiale organ og å sikre den geografiske
spredningen mellom medlemmene.
3. Regjeringen vil arbeide for å øke andelen av personer
med innvandrerbakgrunn.
Vi kan altså konstatere at i forhold til disse målene er
det første målet oppnådd. Det andre målet er helt klart
ikke oppnådd. Det tredje målet er man, så vidt vi kan se, i
ferd med å få gjort noe med.
Jeg vil, når jeg skal legge frem ny St.meld. nr. 7 for
Stortinget senere i år, se på om det er grunnlag for å vur­
dere om det er behov for å komme med anbefalinger for
både å ivareta de faglige og politiske oppgavene som
tross alt er hovedformålet med utvalg og råd, og samtidig
sikre en bredere og mer representativ sammensetning av
disse styrene, rådene og utvalgene.
Inge Ryan (SV): Jeg er veldig godt fornøyd med sva­
ret. Jeg syns at statsråden ser poenget og sjøl poengterer
de skjevhetene som ligger her.
Den siste rapporten som jeg har hatt tilgjengelig, er
fra 1999 og er utgitt av statsrådens departement. Jeg vil
bare nevne et par tall, for ikke å gå i dybden: Ca. 49 pst.
kommer fra Oslo og Akershus, mens, f.eks., 1 pst. kom­
mer fra Sogn og Fjordane og 1 pst. fra Aust­Agder. Dette
er etter min mening ganske graverende tall, i forhold til
hvem som får lov til å få den type oppgaver.
Statsråden var inne på at kvinneandelen var bra. Når det
derimot gjelder ledere, står det her at det var 23 pst. kvinne­
lige ledere av utvalgene, mens 77 pst. var mannlige. Så jeg
syns nok at vi akkurat der har en jobb å gjøre dersom disse
tallene fortsatt har vært gjeldende de senere årene.
Mitt spørsmål til statsråden blir egentlig: Kunne man
tenke seg å legge fram forslag til retningslinjer, utover
det at man har intensjoner -- altså konkrete retningslinjer
som skal følges i forbindelse med denne type arbeid? Det
andre er: Har statsråden fundert over problemet med at vi
ofte har en ganske skjev fordeling også i forhold til dette
med yrkesbakgrunn, at universitetsmiljøet og forsknings­
miljøet ofte er overrepresentert i forhold til annen type
yrkesmiljø?
Statsråd Victor D. Norman: Jeg kan for så vidt bare
gjenta det jeg sa i mitt første svar, at i forbindelse med
arbeidet med den nye stortingsmeldingen vil vi vurdere
anbefalinger. Jeg tror at anbefalinger vil fungere bedre
enn absolutte retningslinjer, men vi må vurdere hva som
er nødvendig for å få en bedre representasjon.
Når det gjelder dette med yrkesbakgrunn, er vel situa­
sjonen litt annerledes. I mange styrer, råd og utvalg er det
grunnlag for å ha en bred yrkesrepresentasjon. Men i en
del av dem er det jo også spørsmål om å trekke inn spesi­
ell kompetanse, og det vil nok alltid føre til at det i man­
ge styrer, råd og utvalg vil være en overrepresentasjon av
folk med høyere utdannelse.
Igjen: Det vi må frem til, er at de kvalifikasjonskrav
som må oppfylles, de må oppfylles. Det er det som er ho­
vedfunksjonen. Men vi har så mange spennende mennes­
ker rundt om i hele Norge at det burde være mulig samti­
dig å kunne ivareta ønskene om aldersmessig og bosteds­
messig spredning.
Inge Ryan (SV): Jeg skal kort bare avslutte. Som sagt
ser jeg at statsråden tar dette på alvor, men jeg vil nøye
følge utviklinga videre de neste årene og se om dette be­
drer seg i tråd med det som statsråden var inne på.
Jeg takker for svaret, og er glad for at dette blir tatt på
alvor i Regjeringa.
Statsråd Victor D. Norman: Jeg vil takke for re­
sponsen på svaret!
S p ø r s m å l 2 0
Fra representanten Rolf Terje Klungland til miljø­
vernministeren:

17. april -- Referat 2002
2284
«I Budsjett­innst. S. nr. 9 for 2001­2002 har et flertall
bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti skrevet følgende: «Flertallet me­
ner at et nasjonalt kvotesystem må ta hensyn til at man
ikke ønsker en nedbygging av industrien her i landet, for
så å bygge opp slik industri andre steder i verden der
rensekravene og energikildene er mer forurensende.»
Statsråden varsler at bedrifter som ikke klarer kutt i
klimautslippene, skal belastes med bøter.
Hva legger statsråden i dette?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
1. (250) Kvalitetsreformen. Om høyere kunstutdan­
ning (St.meld. nr. 18 (2001­2002))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen.
2. (251) Nye oppgaver for lokaldemokratiet -- regionalt
og lokalt nivå (St.meld. nr. 19 (2001­2002))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
3. (252) Samtykke til ratifikasjon av den internasjonale
konvensjon av 9. desember 1999 om bekjempelse av
finansiering av terrorisme (St.prp. nr. 56 (2001­
2002))
4. (253) Noregs deltaking i den 56. ordinære general­
forsamlinga i Dei sameinte nasjonane (FN) og
vidareførte sesjonar av FNs 55. generalforsamling
(St.meld. nr. 20 (2001­2002))
Enst.: Nr. 3 og 4 sendes utenrikskomiteen.
Møtet hevet kl. 12.35.