10. april -- Muntlig sp�rretime
2002 2171
M�te onsdag den 10. april kl. 10
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n (nr. 70):
1. Sp�rretime
-- muntlig sp�rretime
-- ordin�r sp�rretime (nr. 15)
2. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foresl� at det velges en
settepresident for Stortingets m�ter onsdag og torsdag --
og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag p� settepresident.
Jens Stoltenberg (A): Jeg foresl�r Ranveig Fr�iland.
Presidenten: Ranveig Fr�iland er foresl�tt som sette�
president. -- Andre forslag foreligger ikke, og Ranveig
Fr�iland anses enstemmig valgt som settepresident for
dagens og morgendagens m�ter.
Representanten Karl�Anton Swensen vil fremsette et
privat forslag.
Karl�Anton Swensen (Kp): P� vegne av Kystpartiet
vil jeg fremme et forslag om � justere drivstoffavgiftene
etter prisutviklingen p� r�olje for � sette et �vre tak p�
prisene og derved gi mer forutsigbare rammevilk�r for
transportbrukere og n�ringsliv.
Presidenten: Representanten Magnhild Meltveit
Kleppa vil fremsette et privat forslag.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal f� fremja
forslag om oppnemning av ein krigsbarnkommisjon for
vidare f�rebuing av eit nasjonalt krigsbarnoppgjer.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet p� regle�
mentsmessig m�te.
S a k n r . 1
Sp�rretime
-- muntlig sp�rretime
-- ordin�r sp�rretime
Muntlig sp�rretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsr�dene Einar
Steensn�s, Torild Skogsholm og Kristin Krohn Devold
vil m�te til muntlig sp�rretime.
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til � starte den muntlige sp�rretimen.
De representanter som i tillegg til de forh�ndsp�meld�
te �nsker � stille hovedsp�rsm�l, bes reise seg. --
Vi starter da med f�rste hovedsp�rsm�l, fra represen�
tanten Oddbj�rg Ausdal Starrfelt.
Oddbj�rg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne f� stil�
la eit sp�rsm�l til samferdselsministeren.
Vegdirektoratet har anbefalt at me i Noreg skal tillata
vogntog som m�ler ca. 25 meter og veg 60 tonn, p� en�
kelte strekningar. Dette er ein kraftig auke b�de i lengde
og vekt, s�rleg lengde.
Erfaringar viser at tunge k�yret�y er involverte i ca.
kvar fjerde trafikkulukke. Mange av desse ulukkene er
sv�rt alvorlege, mange er faktisk d�dsulukker, og dei
skjer i samband med forbik�yringar.
Arbeidarpartiet sitt r�d er at me ut fr� omsynet til tra�
fikktryggleiken m� seia nei til dette. Vil statsr�den f�lgja
dette r�det?
Statsr�d Torild Skogsholm: For denne regjeringen
er trafikksikkerheten veldig viktig. I sp�rsm�l som dette
vil ogs� selvf�lgelig trafikksikkerhet v�re et viktig ele�
ment i de vurderingene som vi m� gj�re.
Vegdirektoratet har sendt inn et forslag til mitt depar�
tement, hvor det blir foresl�tt � gi en begrenset tillatelse
til bruk av slike vogntog. Det har v�rt en bred h�ring av
dette forslaget. Hensikten med eventuelt � gi denne tilla�
telsen er � lette bl.a. n�ringslivets kostnader ved trans�
port. Det er gitt tillatelse i enkelte andre land for denne
type vogntog.
Den h�ringen som Vegdirektoratet har hatt i denne sa�
ken, har v�rt ganske stor og omfattende. Det er ca. 100
h�ringsinstanser som har hatt muligheten for � komme
med innspill. Jeg vil n� g� gjennom b�de det brevet som
er kommet fra Vegdirektoratet, med det forslaget som de
�nsker � g� videre med, og de h�ringene som er gjen�
nomf�rt. Det er ogs� naturlig for meg � lytte til de inn�
spill jeg f�r fra Stortinget i denne saken.
Oddbj�rg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil f� takka
statsr�den for svaret, og eg er glad for at ho ser p� tra�
fikktryggleik som eit viktig element. Slik eg har forst�tt
h�yringsinstansane, er det ingen som reiser tvil om at
desse vogntoga i h�ve til trafikktryggleiken er farlegare.
Me ser �g nokre andre negative sider, sj�lv om delar av
n�ringslivet ser noko positivt, og det negative er at det
kan f�ra til ein d�rleg distriktsprofil og gje ein viss sen�
traliseringseffekt.
Det er fyrst og fremst trafikktryggleiken me er opp�
tekne av i Arbeidarpartiet, at me som k�yrer langs veg�
ane, og born som g�r langs vegane -- og vaksne for den
saks skuld -- skal sleppa suget fr� trailerane. Eg k�yrer
titt p� vegane sj�lv og treffer trailerar, og n�r eg kjenner
det suget som no er p� vegen med trailerar som er 6,5
meter kortare, m� eg verkeleg seia at eg vonar at statsr�
den finn � seia nei. Det skal sv�rt tunge argument til for
� utsetja folk for st�rre farar p� norske vegar.
Statsr�d Torild Skogsholm: Jeg merker meg selv�
f�lgelig det synspunktet som representanten Ausdal
Starrfelt har. Det har jo kommet innspill begge veier n�r

10. april -- Muntlig sp�rretime 2002
2172
det gjelder trafikksikkerhet, bl.a. har man gjort beregnin�
ger som tilsier at det vil v�re f�rre vogntog p� veien, gitt
at disse tillates. Samtidig vet vi alle, slik representanten
her viser til, at opplevelsen av trafikksikkerhetssituasjo�
nen er viktig og riktig � ta med i dette bildet og i disse av�
gj�relsene som m� tas. S� jeg tar med meg de synspunk�
tene som representanten her frembringer, og jeg vil ta en
avgj�relse n�r det gjelder dette, rimelig raskt. Men jeg
�nsker � g� gjennom de synspunktene som er kommet fra
alle hold, og �nsker � se n�ye p� de vurderingene som
Vegdirektoratet har gjort.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Heidi
S�rensen.
Heidi S�rensen (SV): Det er en kjensgjerning at de
begrensede strekninger hvor Vegdirektoratet foresl�r at
man skal f� kj�re disse sv�rt lange trailerne, er n�yaktig
de samme strekningene hvor jernbanen kan konkurrere
p� godstransporten. Dette betyr at forslaget ogs� vil ha en
betydelig negativ milj�effekt. Vil statsr�den legge det
hensynet at vi �nsker � f�re mer gods over p� jernbane,
til grunn n�r hun skal vurdere dette, i tillegg til at hun
vurderer trafikksikkerheten?
Det er ogs� grunn til � merke seg at EU heller ikke til�
later disse trailerne, og at man bare har gjort unntak for
Finland og Sverige. S� hva vil statsr�den legge til grunn
n�r hun skal gj�re disse vurderingene? Tar man
milj�hensyn, og setter man trafikksikkerheten i h�ysetet?
Statsr�d Torild Skogsholm: Det er mange hensyn
som b�r tas med i disse vurderingene. Det gjelder b�de
fremkommelighet, det gjelder transportkostnader, det
gjelder milj�, ikke minst, og det gjelder trafikksikkerhet.
N� viste det seg jo ut fra de analysene som er gjort, at
innvirkningen p� milj�et kan sl� ut p� flere m�ter. Hvis
man f�r fylt opp disse vogntogene p� en fornuftig m�te,
og f�r utnyttet den effektiviteten som kan ligge der, kan
det i seg selv inneb�re mindre utslipp. For meg er det
viktig at vi har milj�vennlig transport, ikke minst p�
godssiden, men jeg ser at det kan v�re flere sider ved
denne saken. Det er ikke n�dvendigvis slik at milj�et tje�
ner p� det, men det kan tjene p� at slike vogntog er p�
veien framfor at man har flere korte. Hensynet til alterna�
tive transportformer som er minst like gode, eller mer
milj�vennlige, m� jeg ogs� ta med meg.
Presidenten: Sigrun Eng -- til oppf�lgingssp�rsm�l.
Sigrun Eng (A): Statsr�den har s� langt ikkje fortalt
oss om sitt syn eller departementet sitt syn p� dei lange
vogntoga. Men ser statsr�den at det verkar konkurranse�
vridande? Det er fylke som ikkje har vegnett til � ta slik
transport. Det er berre nokre f� utvalde strekningar som
kan ta denne typen bilar. Det m� g� p� tryggleiken laus i
ei s� pressa n�ring, der inntektsmarginane er sm�. Dette
m� vere enda eit slag mot n�ringslivet i Distrikts�Noreg.
Eg vil gi statsr�den eit nytt h�ve til � kome med eit klart
svar p� korleis ho eigentleg stiller seg til dei lange vogn�
toga p� 25,25 meter.
Statsr�d Torild Skogsholm: N� har det, som jeg var
inne p�, v�rt en prosess i Vegdirektoratet i forhold til
dette. Man har hatt en bred h�ringsrunde. Denne h�rings�
runden �nsket jeg skulle bli gjennomf�rt, og det har
kommet veldig mange h�ringssvar. De �nsker jeg � g�
ordentlig gjennom. Derfor har jeg ikke tenkt � komme
med et svar i dag, fordi jeg �nsker � bruke litt tid p� det --
ikke lang tid, men jeg �nsker � bruke litt tid.
Konkurranseforholdene er viktige i denne sammen�
hengen. Litt av bakgrunnen for at dette forslaget dukket
opp, etter det jeg skj�nner, var bl.a. konkurranseforhol�
dene i Norden, og de kunne tilsi et argument for disse
vogntogene. Men s� ser jeg ogs�, som representanten
Eng her viser til, at det kan v�re faktorer n�r det gjelder
konkurranseforholdene internt i Norge, som kan p�virkes
av dette. Det er ogs� noe jeg kommer til � vurdere f�r jeg
bestemmer meg.
Presidenten: Vi g�r til neste hovedsp�rsm�l.
�ystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille olje� og
energiministeren et sp�rsm�l. Det er krig i Midt�sten. En
av konsekvensene av denne krigen er at oljeprisen stiger.
Oljeprisen er i dag over 26 dollar pr. fat, og det betyr at
pengene renner inn i den norske statskasse i stadig st�rre
flommer.
De norske bidragene til de palestinske omr�dene er
anslagsvis 100 mill. kr pr. �r, opplyste Jan Petersen SVs
stortingsgruppe for noen tid tilbake. Merfortjenesten p�
grunn av den h�ye oljeprisen er anslagsvis 100 mill. kr
pr. dag for den norske statskasse. Det er klart at hovedan�
svaret for � gjenoppbygge de palestinske omr�dene m�
hvile p� Israel -- det er Israel som n� systematisk driver
og smadrer infrastruktur -- men samtidig hviler det et
spesielt ansvar ogs� p� Norge og andre land for � hjelpe
til med gjenoppbyggingen i Palestina. Mitt sp�rsm�l til
olje� og energiministeren er da: Vil Norge ogs� som le�
der av giverlandsgruppen ta et initiativ til at en del av den
merfortjenesten Norge n� f�r, brukes til � bygge opp
igjen infrastruktur som smadres av den israelske milit�r�
makten?
Statsr�d Einar Steensn�s: N�r det gjelder Norges
bidrag i Midt�sten b�de i forhold til det � s�ke � f� parte�
ne til � forhandle rundt et forhandlingsbord og ogs� det
som gjelder gjenoppbygging av det som blir �delagt
gjennom krigf�ringen som skjer n� -- og ytterligere ogs�
den humanit�re hjelp som �penbart er n�dvendig -- viser
jeg til det som b�de statsministeren og utenriksministe�
ren har gitt uttrykk for. Det er Regjeringens samlede syn.
Situasjonen i Midt�sten p�virker selvf�lgelig prisene,
det ser vi. N�r det gjelder mitt ansvar som olje� og ener�
giminister, vil jeg vise til at den norske beslutningen den
17. desember i fjor var basert p� tre forhold: For det f�r�
ste var det en ensidig beslutning. For det andre var det en
beslutning som var tatt uten noe formalisert samarbeid

10. april -- Muntlig sp�rretime
2002 2173
verken med OPEC eller med land utenfor OPEC. Og for
det tredje kunne denne beslutningen oppheves n�r som
helst, dersom det skulle vise seg at situasjonen p� marke�
det tilsa det. Regjeringen akter ikke � bruke oljereguler�
ingstiltak som et politisk virkemiddel. Det er markeds�
situasjonen som vil styre v�r beslutning i denne sammen�
heng.
�ystein Djupedal (SV): Jeg registrerer at oljeminis�
teren ikke svarer p� sp�rsm�let. SV har gitt st�tte til den
begrensningen i oljeproduksjonen som Regjeringen har
gjennomf�rt, og vi vil ogs� komme tilbake til disse
sp�rsm�lene hvis Regjeringen selv �nsker det. Men det
er alts� ikke mitt anliggende i dag.
Mitt anliggende er at Norge har en rolle � spille. Jeg
setter pris p� at b�de Jan Petersen og statsminister
Bondevik stadig blir skarpere i tonen overfor Israel, for
det er n�dvendig. Vi ser ogs� at hele den vestlige verden
blir stadig skarpere i tonen, i likhet med den �vrige ver�
den. Samtidig hviler det et moralsk ansvar p� oss. For vi
er en profit�r p� dette siden oljeprisen stiger, bl.a. fordi
det er en krig i Midt�sten. Det betyr at det hviler et ekstra
moralsk ansvar p� oss, b�de fordi vi leder giverlands�
gruppen og fordi Norge tradisjonelt har hatt en rolle �
spille i Midt�sten.
Det � gi et signal om at man vil bidra mer enn det
Norge i dag gj�r -- Jan Petersen har opplyst ca. 100 mill.
kr i l�pet av et �r til Palestina -- er vel og bra, men v�r
merfortjeneste er alts� anslagsvis 100 mill. kr pr. dag!
Ville ikke da et signal fra den norske regjering om at vi
�nsker � bidra mer til gjenoppbyggingen av Palestina,
v�re et klokt og riktig bidrag i en slik situasjon?
Statsr�d Einar Steensn�s: Jeg er helt enig i at det er
naturlig at Norge, med det spesielle og gode kontaktnet�
tet vi har etablert i Midt�sten med begge partene, g�r inn
i et sterkt engasjement p� de omr�dene som for s� vidt
representanten Djupedal n� nevner. Men jeg har ingen�
ting � tilf�ye utover det som b�de statsminister og uten�
riksminister har sagt. Det er de regjeringsmedlemmene
som har et s�rlig konstitusjonelt ansvar for disse forhol�
dene som Djupedal tar opp. Dette er Regjeringens samle�
de syn, og det er selvf�lgelig ogs� mitt syn.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- �yvind
Vaksdal.
�yvind Vaksdal (FrP): Som allerede nevnt foretok
Regjeringen i h�st sammen med bl.a. OPEC og Russland
produksjonsbegrensninger p� norsk sokkel for � presse
opp oljeprisene. Fremskrittspartiet protesterte p� disse
begrensningene den gangen, grunnet den �konomiske
verdenssituasjonen og ikke minst p� grunn av at dette
ville ramme de svakeste �konomiene hardest. I pressen
de siste dager har vi f�tt opplyst at Regjeringen vurderer
� oppheve produksjonsbegrensningene, og IEA sier if�l�
ge Aftenposten at de anbefaler Norge � gj�re dette. Sam�
tidig kunne vi lese p� TV 2s tekst�tv for to dager siden at
statsr�den hadde inng�tt en avtale med sin russiske kolle�
ga om ytterligere begrensninger. Vil statsr�den bekrefte
eller avkrefte om det er inng�tt en slik avtale, eller vil
man n� g� til det fornuftige skritt � oppheve disse be�
grensningene?
Statsr�d Einar Steensn�s: Jeg kan avkrefte at det er
inng�tt en slik avtale som det er referert til. Det er en
misforst�else, og det er ogs� sendt korrigerende innlegg
til Dagens N�ringsliv og Finansavisen som hadde disse
oppslagene, antakelig bygd p� andre mediers framstil�
ling. Dette er, som jeg sa, en ensidig beslutning gjort av
den norske regjering uten formalisert samarbeid med
noen.
N�r det gjelder muligheten for at produksjonsbegrens�
ningene skal oppheves, er det et forhold som Regjeringen
stadig har til vurdering. Vi ser at oljeprisen ligger meget
h�yt. Antakelig er minst et par dollar en krigspremie i
forhold til situasjonen i Midt�sten, men vi ser ogs� at
markedet er veldig volatilt. I dag ser vi at oljeprisen har
blitt redusert med en halv dollar igjen. Det g�r alts� opp
og ned avhengig av de politiske forholdene. Skulle olje�
prisen derimot feste seg p� et uakseptabelt h�yt niv�, er
selvf�lgelig dette et grunnlag for Regjeringen til � revur�
dere sin beslutning om produksjonskutt.
Presidenten: Ingvild Vaggen Malvik -- til oppf�l�
gingssp�rsm�l.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): IEA anbefaler Norge �
�pne kranene og �ke oljeproduksjonen som en f�lge av
bortfallet av Iraks produksjon, for dermed � redusere olje�
prisen. Dette vil i s� fall v�re en ren sympatierkl�ring til
Israel.
I tillegg er det ogs� andre gode argumenter for en h�y
oljepris. I utgangspunktet er faktisk den internasjonale
prisen p� olje altfor lav hvis man legger til grunn de kon�
sekvensene b�de produksjonen og forbruket har p�
milj�et. Dessuten vil en h�y oljepris gj�re alternativene
til olje mer konkurransedyktige, og nye fornybare energi�
kilder vil gj�re det lettere � oppfylle Kyoto�protokollen.
Ser statsr�den disse politiske dimensjonene i forhold til
en h�y oljepris?
Statsr�d Einar Steensn�s: Ja. Men det er ikke riktig
at Regjeringen �nsker � bruke regulering av oljemarke�
det som et politisk v�pen. Jeg har overhodet ikke uttalt
meg i den retning. Jeg sa ogs� i et tidligere svar til repre�
sentanten Djupedal at den norske regjerings beslutning
n�r det gjelder regulering av oljemarkedet, hviler p� de
tre hoveds�ylene som jeg refererte til. Det ligger alts� in�
gen politiske dimensjoner i dette. Det ville derimot v�re
en politisk handling dersom en n� skulle fastholde disse
produksjonsreguleringene uavhengig av hvordan pris�
settingen skulle v�re i markedet.
Det kunne av VG i g�r fremst� slik at fordi en ikke
ville favorisere en av partene -- i dette tilfellet Israel -- s�
skulle den norske regjeringen fastholde produksjonskutt�
ene. Det er ikke den norske regjerings politikk p� dette
omr�det. Vi vil unng� ekstreme prisutslag, hva enten det

10. april -- Muntlig sp�rretime 2002
2174
gjelder lave oljepriser, som har store negative konse�
kvenser, eller h�ye oljepriser, som ogs� kan ha store ne�
gative konsekvenser. Det er bare dette som vil styre den
norske regjerings beslutning i dette tilfellet.
Presidenten: Vi g�r da videre til neste hovedsp�rsm�l.
Per Ove Width (FrP): Jeg har et sp�rsm�l til -- ikke
overraskende -- forsvarsministeren.
Sist fredag fremmet som kjent Regjeringen den s�kal�
te gjennomf�ringsproposisjonen. Lederartikler i landets
st�rste aviser har betegnet proposisjonen med ord som
�pinlig� og �narrespill�. Dagen etter 9. april vil jeg ogs�
minne om at H�yres landsm�te i fjor betegnet Arbeider�
partiets tilsvarende proposisjon som en moderne utgave
av 1930�tallets �brukne gev�rs politikk�.
I proposisjonen foresl�r Regjeringen � tilf�re midler i
en fire�rs omleggingsperiode 2002--2005. Denne planpe�
rioden er i henhold til Stortingets vedtak. Da blir det me�
get merkelig, og jeg syns oppsiktsvekkende, at Forsvars�
departementet samtidig og uten konsultasjon med Stor�
tinget har iverksatt arbeidet med et s�kalt langtidsdoku�
ment 2004.
Av oppdragsformuleringene for arbeidet g�r det bl.a.
fram at man skal videref�re arbeidet med innsparinger i
fredsdriften i Forsvaret og legge til rette for en videre
modernisering av Forsvarets styrkestruktur i tr�d med
bl.a. de krav man har v�rt med p� � utforme i NATO. Vi
kunne alts� ikke stole p� Sem�erkl�ringen. Sp�rsm�let
blir da: Kan vi stole p� statsr�dens forslag til ramme i fire�
�rsperioden og departementets faktiske arbeid med �
endre planperioden?
Statsr�d Kristin Krohn Devold: Jeg oppfatter det
dit hen at representanten Widths hovedanliggende var
det arbeidet som er igangsatt med neste planperiode. Det
er �pent omtalt i den fremlagte gjennomf�ringsproposi�
sjonen at departementet holder �pent � fremskyve neste
planperiode ett �r. Det er en ting vi kan diskutere med
komiteen, for her har Stortinget full anledning til � se p�
den muligheten eller fortsette med de samme fire�rs�
syklusene som vi har i dag.
Det er helt naturlig at selv om vi n� st�r ved starten av
denne fire�rsperioden, legges det et langsiktig utred�
ningsarbeid for � klargj�re det vi kan komme til � foresl�
for neste fire�rsperiode. B�de investeringer i Forsvaret
og de strukturene vi skal operere med, krever en slik
langsiktighet at vi har prosjekter i Forsvarsdepartementet
som strekker seg over b�de fire �r, �tte, ti, tjue, ja faktisk
tjuefem �r. Det er ikke noe fors�k p� � holde Stortingets
vedtak fra i fjor for denne fire�rsperioden -- jeg holdt p� �
si -- atskilt fra det vi faktisk arbeider med til vanlig. Det
er rett og slett en naturlig konsekvens av at slikt langtids�
arbeid begynner tidlig allerede i den perioden vi er inne i.
N�r det gjelder den fremlagte gjennomf�ringsproposi�
sjonen, vil jeg minne om at det som var H�yres hovedan�
liggender nettopp p� v�rt landsm�te i fjor, var � sikre en
brigadetilstedev�relse i Tr�ndelag, og det var � sikre en
MTB�struktur. Det var de to hovedanliggender som kom
klart fram av landsm�teresolusjonen, og begge disse to
hovedanliggender mener jeg er godt ivaretatt i den gjen�
nomf�ringsproposisjonen som er fremlagt.
Per Ove Width (FrP): Jeg synes jo det er merkver�
dig at man i denne planperioden arbeider med en ny pro�
posisjon, noe som ikke er i henhold til Stortingets vedtak.
I Innst. S. nr. 121 for 1994�95 og de p�f�lgende langtids�
dokumenter st�r det at man skal fremme fire�rs langtids�
proposisjoner, og det er det Regjeringen n� pr�ver � om�
g�.
Jeg vil gjerne at statsr�den skal bekrefte eller avkrefte
om dette langtidsdokumentet skal inneholde ytterligere
nedskj�ringer i Forsvaret. Hvordan skal i s� tilfelle For�
svarets personell forholde seg til det? N�r vi heretter stil�
ler sp�rsm�l i forbindelse med Forsvaret, vil vi da bli
m�tt med at dette vil vi komme tilbake til i denne propo�
sisjonen?
Det st�r ogs� i oppdragsformuleringen at man �nsker
� legge fram dette dokumentet i et �r som ikke er valg�r.
Kan statsr�den begrunne det?
Statsr�d Kristin Krohn Devold: For det f�rste vil
jeg gj�re det helt klart at det ikke er Forsvarsdepartemen�
tets m�l � endre fire�rs planleggingssyklus for Forsvaret.
Vi synes at det � ha en fire�rs planleggingssyklus er rik�
tig. Vi tror nok kanskje at av hensyn til iverksettelsen av
de strukturendringene som tas for hvert fjerde �r, hadde
det v�rt gunstig � ha stortingsvedtaket ett �r tidligere,
alts� at hele fire�rssyklusen ble skj�vet fram et �r, slik at
det samme Stortinget som gjorde vedtaket, ogs� fikk an�
ledning til � v�re med p� det f�rste oppf�lgings�ret av
den nye planperioden. Det tror vi kunne v�rt form�ls�
tjenlig av mange grunner.
Jeg vil igjen understreke at det er Stortinget som
sammen med Regjeringen bestemmer hvilke fire�rssy�
kluser vi skal legge til grunn. Vi har ingen planer om � ta
bort fire�rssyklusen. Samtidig m� det selvf�lgelig v�re
slik at man i planarbeidet foran enhver ny fire�rssyklus
ser p� et bredt spekter av muligheter for � modernisere
den strukturen man har, tilpasset nye forhold.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Marit
Nybakk.
Marit Nybakk (A): Jeg synes det h�res veldig interes�
sant ut at Stortinget skal ta stilling til neste planperiode i
2004, og jeg vil minne om at det var fordi det var valg�r,
at H�yre ikke var i stand til � inng� et forsvarspolitisk
forlik med bl.a. Arbeiderpartiet og Stoltenberg�regjerin�
gen i fjor.
Ellers er det slik at H�yre slettes ikke er det eneste
partiet som g�r i voksenoppl�ring n�r det kommer i re�
gjering, men jammen har det hatt virkning p� H�yre. Jeg
tror ogs� etter � ha h�rt p� Width at det kunne v�rt greit
om Fremskrittspartiet hadde f�tt den voksenoppl�ringen.
Det er vel som Dagbladet skrev i g�r, at realitetssansen
blir mer skjerpet p� innsiden av regjeringsbygningen enn
i opposisjonstilv�relsen p� L�vebakken.

10. april -- Muntlig sp�rretime
2002 2175
I fjor kalte H�yre Arbeiderpartiets modernisering av
Forsvaret for det brukne gev�rs politikk. Jeg skal heve
meg over det og ikke kalle H�yres forsvarsproposisjon
som n� er framlagt, for de brutte l�fters politikk, men
sp�rre statsr�den om hun n� er innstilt p� � samarbeide
med Arbeiderpartiet.
Statsr�d Kristin Krohn Devold: For det f�rste tak�
ker jeg for at det blir sett p� som en positiv mulighet �
fremskynde neste fire�rsperiode ett �r. Det vil selvf�lge�
lig ikke forandre noe av det innholdet som vi n� legger
fram for �r 2002, 2003, 2004 og 2005. Det betyr bare at
2005 blir f�rste �r i den neste perioden. Det f�r Stortinget
og komiteen anledning til � konkludere p� n�r de be�
handler proposisjonen.
Til det neste punktet, om voksenoppl�ring, vil jeg si
f�lgende: N�r det gjaldt den retorikken H�yre hadde i
fjor v�r, var det f�rst og fremst rundt landsm�tetidspunk�
tet, p� det tidspunktet Arbeiderpartiet hadde fremmet sin
proposisjon. Gjennom arbeidet i Stortinget etter proposi�
sjonsfremleggelsen n�rmet Arbeiderpartiet og H�yre seg
betydelig. Det f�rte bl.a. til at en MTB�struktur som ikke
var med i Regjeringens forslag, kom inn ved stortingsbe�
handlingen. Det betydde ogs� at Brigade 12 fra Tr�nde�
lag som var tatt ut, kom inn igjen. Det gjorde at min for�
gjenger Godal sa i Stortinget at han var glad for at s�rlig
H�yre og Arbeiderpartiet gjennom samarbeid i komiteen
var kommet til enighet om langt det meste som han la
fram, og som ble vedtatt i juni.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Siv Jen�
sen.
Siv Jensen (FrP): Uansett hvor mange fine ord stats�
r�den bruker, kan hun ikke bortforklare det faktum at
H�yre ved en rekke anledninger f�r de kom i regjering,
var kritiske til den forsvarsproposisjonen som den dav�
rende arbeiderpartiregjering la frem. Det er ogs� et fak�
tum at forut for at denne regjeringen ble dannet, foregikk
det en betydelig kommunikasjon mellom de tre partiene
og Fremskrittspartiet. Ett av de sentrale sp�rsm�lene fra
Fremskrittspartiets side gikk nettopp p� Forsvaret og Re�
gjeringens vilje til � finansiere strukturen. Det vi n� ser,
er at den viljen ikke lenger er til stede. Mitt sp�rsm�l til
statsr�den er: Skj�nner hun ikke at Fremskrittspartiets
stortingsgruppe f�ler seg lurt i dette sp�rsm�let, n�r en av
forutsetningene for regjeringsdannelsen og v�r vilje til �
si ja til regjeringsdannelsen nettopp l� i uttalelser fra Re�
gjeringen, skriftlige s�danne, om at man ville s�rge for at
finansieringen av den vedtatte forsvarsstrukturen kom til
� skje? N� ser vi alts� at det ikke er tilfelle, og det vil jeg
gjerne ha et svar p�.
Statsr�d Kristin Krohn Devold: Jeg skal v�re helt
klar p� ett punkt: I Sem�erkl�ringen st�r det at Regjerin�
gen skal finansiere den struktur Stortinget har vedtatt.
Det er ikke i overensstemmelse med det vi har lagt fram,
fordi det ville kostet 30,9 milliarder kr, og det vi har lagt
fram koster 29,5 milliarder kr. Det er en helt korrekt be�
skrivelse. Det var et grunnlag Fremskrittspartiet baserte
seg p�, alts�: Fremskrittspartiet tolket det som fullfinan�
siering. Min utfordring som forsvarsminister etter at jeg
tiltr�dte, har v�rt � f� til en praktisk god l�sning for For�
svaret. Der er et gap mellom 27,7 milliarder kr, som ble
lagt fram av den forrige regjering til Forsvaret, og den
kostnaden som ble beregnet omtrent p� samme tidspunkt
til 30,9 milliarder kr. Den l�sningen jeg har lyktes i � f�
til, er en �kning p� ca. 1,8 milliarder kr i �ret i fire�rspe�
rioden -- �kt bevilgning, samtidig som jeg har m�ttet
foresl� � g� ned noe p� struktur.
N�r det gjelder videre samarbeid med Fremskrittspar�
tiet, h�per jeg vi kan bruke tiden fram til 19. juni til � bli
enige om mest mulig.
Presidenten: Marit Arnstad -- til oppf�lgingssp�rs�
m�l.
Marit Arnstad (Sp): N�r jeg tenker tilbake p� H�y�
res retorikk omkring disse sp�rsm�lene, og statsr�dens
egne uttalelser s� sent som i den muntlige sp�rretimen i
november, m� jeg si at ikke statsr�den, men partiet
H�yre burde vurdere en unnskyldning til Arbeiderpartiet
for en del av de uttrykk som ble brukt i l�pet av i fjor v�r.
Det er jo ikke slik at det er manglende �konomisk mulig�
het som er �rsaken til det man n� har gjort. Det er en be�
visst prioritering.
Etter Senterpartiets mening er det slik at man n� prio�
riterer et forsvar som stort sett skal utdanne soldater til
internasjonale operasjoner, og at man prioriterer ned det
landbaserte nasjonale forsvaret. Man prioriterer ogs� ned
sikkerheten, ikke minst til sj�s i nordomr�dene. Det er et
forsvar som er mindre fokusert p� sj�omr�dene, mindre
fokusert p� Nord�Norge og mindre fokusert p� det nasjo�
nale vernepliktsforsvaret.
I likhet med representanten Width m� jeg f� lov til �
sp�rre statsr�den: Er det i det hele tatt grunn til � stole p�
H�yre i forsvarspolitikken heretter, eller er det slik H�y�
res egen forsvarspolitiske talsmann sa, at dette er et helt
klart l�ftebrudd, og at det er like greit � erkjenne det f�rst
som sist?
Statsr�d Kristin Krohn Devold: � erkjenne f�rst
som sist at det vi har lagt fram, ikke er 30,9 milliarder kr,
er vi helt klare p�, og fullfinansiering av Stortingets ved�
tak ville kostet 30,9 milliarder kr.
Det som jeg imidlertid ikke er enig med representan�
ten Arnstad i, er at det vi har lagt fram, er en betydelig
nedprioritering av landforsvaret og forsvaret av sj�omr�
dene i Nord�Norge. Tvert imot. Innenfor de rammene vi
har lagt fram, har vi f�tt til full oppgradering av mtb�er i
�Hauk��klassen og investeringer i nye mtb�er i
�Skjold��klassen. Vi har kj�pt nye helikoptre til b�de
Kystvakten og fregattene, og vi sier at Sj�forsvarets til�
stedev�relse i sj�omr�dene i nord skal �kes. Jeg har ikke
endret Stortingets vedtak om at Olavsvern skal v�re en
base. Vi har sagt at den basen skal legges inn under
H�konsvern for at en skal kunne koordinere mtb�virksom�
heten bedre. Det er ikke nedprioritering av Sj�forsvarets

10. april -- Muntlig sp�rretime 2002
2176
tilstedev�relse i nord. Den satsingen vi har p� Heimever�
net, tilsier heller ikke en nedbygging av landforsvaret.
Presidenten: Per Roar Bredvold -- til siste oppf�l�
gingssp�rsm�l.
Per Roar Bredvold (FrP): I VG av 27. mars 2002,
etter at innholdet i St.prp. nr. 55 ble kjent, kunne vi lese
et intervju med tidligere forsvarstopp fra regjeringsparti�
et H�yre, nemlig Ingvald Godal, som sa f�lgende:
�H�yre har kapitulert.� �N� er det bare Frp som
holder skansen�
Videre sa han:
�Hvis ikke Regjeringen bevilger penger i samsvar
med Stortingets vedtak i fjor, blir dette en farse.�
Statsr�dens parti gikk inn i valgkampen med Forsva�
rets fremtid som en av fanesakene. Det var ogs� en av fane�
sakene under regjeringsdannelsen, og Fremskrittspartiet
st�ttet denne dannelsen, bl.a. p� grunn av l�fter om For�
svarets fremtid. Mange av oss f�ler oss sveket n�r det
gjelder forutsigbarheten om Forsvarets oppdrag og m�l,
og de sivile og milit�res fremtid er n� usikker. Ser stats�
r�den disse signalene, og skj�nner statsr�den at for man�
ge av oss har det som ble vedtatt den 13. juni 2001 -- for
mindre enn et �r siden her i Stortinget -- som nettopp
skulle gi Forsvaret nok midler til aktivitet, n� f�tt et
skudd for baugen?
Statsr�d Kristin Krohn Devold: Jeg skj�nner at alle
de som h�pet p� 30,9 milliarder kr, er skuffet. Samtidig
vil jeg ikke g� med p� at dette har avgj�rende betydning
for Forsvarets fremtid. Vi foretar en klar �kning av for�
svarsbevilgningene, til det h�yeste niv�et siden Berlin�
murens fall. Dette gj�r vi samtidig som vi flytter midler
fra drift til investering. I slutten av perioden f�r vi en in�
vesteringsprosent p� 29, mot 23 pst. i dag. Det er de to
hovedkravene til NATO�medlemsland som stilles av
NATO�ledelsen: �kt overgang fra drift til investering for
� redusere teknologigapet overfor USA og det � f� til en
�kning i de reelle forsvarsbevilgningene. Vi gj�r begge
deler. I forhold til det � ha et kompetent forsvar, som er
p� h�yde med det nye NATO, st�r vi fast p� det, og det er
kvalitet over det vi legger fram. At man er skuffet over at
ikke alt er kommet med, er forst�elig.
Presidenten: Da g�r vi over til neste hovedsp�rsm�l.
Jorunn Ringstad (Sp): Eg har eit sp�rsm�l til sam�
ferdsleministeren:
Kvart �r g�r det mange ras p� norske vegar, b�de
stein�, jord� og sn�ras. I tillegg til dei ulempene som
stengde vegar f�rer til, skapar ras og rasfare frykt hos tra�
fikantane. Tap av menneskeliv i rasulukker gir grunnlag
for slik frykt. Rassikring handlar difor b�de om � redde
menneskeliv, skape tryggleik i folk sin kvardag og hindre
at ras f�rer til stengde vegar. Etter den tragiske rasulukka
i Hardanger, og ogs� etter m�tet med den nasjonale ras�
sikringsgruppa, har samferdsleministeren i media uttrykt
forst�ing for kravet om auka innsats for rassikring.
Kva vil statsr�den gjere for at den uttalte forst�inga
ikkje berre blir tomme ord, men at den �g resulterer i
handling? Kan statsr�den f.eks. tenkje seg � lage ein for�
pliktande opptrappingsplan for rassikring?
Statsr�d Torild Skogsholm: Trafikksikkerhet er vik�
tig for denne regjeringen. Det har jeg sagt mange ganger
i denne salen, og det gjelder ogs� aspektet rassikring. Det
er mange som opplever hverdagen sin vanskelig p�
grunn av at det er fare for ras. Det har p�g�tt et arbeid i
mange milj�, for � si det s�nn, i forhold til dette engasje�
mentet.
I 1999 ble det lagt fram en handlingsplan for rassik�
ring, hvor det ble lagt opp til at man skulle bruke
2 milliarder kr til rassikringstiltak fram til 2007. Det er
denne planen vi arbeider etter innenfor rassikringsomr�
det. Det vil i revidert nasjonalbudsjett bli gjort opp status
for hvordan vi ligger an i forhold til denne handlingspla�
nen.
Jeg mener det er viktig at vi har et engasjement i for�
hold til dette. I �r bruker vi rundt 400 mill. kr til ulike
rassikringstiltak. Dette er viktig fordi vi med jevne mel�
lomrom ser at det g�r ras, og -- det som verre er -- at det
g�r liv med i rasulykker. Derfor mener jeg det er viktig at
vi prioriterer rassikring. Det gj�r vi, og vi skal n�, som
jeg sier, komme med et framlegg til Stortinget som viser
status p� rassikringsarbeidet.
Jorunn Ringstad (Sp): Eg takkar for svaret.
Det som er heilt klart, er at planar er det nok av. Stats�
r�den viste til den nasjonale rassikringsplanen. Fylke
som har stor rasfare, har laga rassikringsplanar. Dei har
prioritert prosjekta. Den nasjonale rassikringsgruppa har
peika p� over 1 700 prosjekt som b�r rassikrast. Dei har
�g rekna ut at for � sikre desse prosjekta, trengst det
15 milliardar kr. Det blir difor litt defensivt n�r statsr�
den seier at ein skal g� gjennom dei planane ein har.
Planane ligg der. Prioriteringane ligg der. Det som mang�
lar, er handling. Dette betyr �g at ein kan stille sp�rsm�l
ved b�de busetjinga og n�ringslivet ute i distrikta som
skal leve med den faren som stadig rasfare utset dei for.
Eg vil difor p� nytt be statsr�den vere meir konkret p�
kva som vil skje, bortsett fr� at ein vil g� gjennom planar
som alt ligg der.
Statsr�d Torild Skogsholm: Jeg vil se det som en
viktig oppgave hele tiden � s�rge for at vi er bevisst p�
den rasutfordringen vi har rundt om i landet. Det er vi i
dag. Et problem vi hadde i fjor, var at det ikke fantes pla�
ner som var s� konkrete at vi fikk brukt alle de pengene
vi bevilget for fjor�ret. De pengene har vi n� overf�rt til
innev�rende �r. I �r er planene p� plass. Dermed kan vi
f� brukt dette bel�pet.
Det er helt riktig at den nasjonale rassikringsgruppen
har kommet med en oversikt over prosjekter som til
sammen utgj�r 15 milliarder kr. Det sier litt om utford�
ringene vi har. D�dsulykken som fant sted for ikke s�
lenge siden, var til og med utenfor disse prosjektene. Det
betyr at samlet sett i v�rt land har vi store behov n�r det

10. april -- Muntlig sp�rretime
2002 2177
gjelder rassikring. Men vi har ogs� andre store trafikksik�
kerhetsutfordringer. Det er innbyggere i andre deler av
landet som ikke har rasutfordringer, men som ogs� lever
usikre dager p� grunn av trafikksikkerhetsbildet der de
bor.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Odd�
bj�rg Ausdal Starrfelt.
Oddbj�rg Ausdal Starrfelt (A): Me er opptekne av
tryggleik p� vegane i dag. Arbeidarpartiet og Senterpar�
tiet har stilt kvar sine sp�rsm�l, og eg veit at Senterpartiet
er samd med meg n�r det gjeld vogntoga, og eg er samd
med Senterpartiet i at rassikring er viktig. D� tykkjer eg
det er skuffande at me skal verta svara med at me skal f�
ein status. Har ikkje statsr�den eingong ein intensjon om
� gjera noko meir? � gjera opp status bergar ikkje noko
liv.
Ras er farlege i mange samanhengar. Me har ein veg i
Rogaland, mellom Bjerkreim og Byrkjedal, som ein geo�
log fr� Vegdirektoratet sa var noko av det verste han had�
de sett. Den er stengd, og den kjem til � vera stengd ni--ti
m�nader i �ret om vi ikkje gjer noko. Er det akseptabelt
at riksvegar er stengde i m�nadsvis og kanskje �r, eller er
statsr�den open for � l�yva ekstra pengar i situasjonar
som denne?
Statsr�d Torild Skogsholm: Denne handlingspla�
nen for rassikring som vi snakker om, er bygd p� vurde�
ringer som Stortinget har gjort. Dette er ikke noe som er
laget uten m�l og mening. Det har v�rt fokusert p� ras�
sikring tidligere i denne salen, og det er det denne planen
bygger p�. Derfor er det viktig at vi viser at vi f�lger den�
ne planen. Ikke minst vil jeg vise til at det er viktig at
man f�lger de prioriteringene som de ulike fylkeskom�
munene gj�r n�r det gjelder det �vrige riksvegnettet, og
ikke tar andre prosjekt foran, slik som det faktisk skjer i
stor grad n�r man skal prioritere bruken av midler. Da tar
man liksom en sjanse p� at det plutselig skal komme ek�
straordin�re rassikringsmidler. Jeg skj�nner at det kan
v�re fristende, men hvis man i de ulike fylkeskommune�
ne mener noe med dette, s� m� man f�lge opp prioriterin�
gene.
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa -- til oppf�l�
gingssp�rsm�l.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): For foreldre som er
urolege for � senda ungane sine gjennom eit rasfarleg
omr�de, og for n�ringslivsleiarar som vurderer � flytta
bedrifta si fordi dei er usikre p� om transportane deira
kjem fram, held det ikkje at statsr�den seier at det g�r
f�re seg eit arbeid i mange milj�. Arbeidet m� g� f�re seg
p� vegane for � betra rasutsette strekningar. Det er ledige
folk. Det er ledig utstyr. Det er planar for rassikring i
gjeldande fylke. Det kom meldingar fr� Eidfjord om ras
f�r p�ske, fr� �rdal i g�r, og i Bjerkreim og Byrkjedal
har dei f�tt beskjed om at riksvegen berre kan vera open
n�r det er godt v�r.
Stortinget gav i si tid tilslutning til ein felles dugnad
for dei fylka som hadde mange vegar som enno hadde
grusdekke. Det var ei forbetring at dei fekk asfalt. Er
statsr�den villig til � f�lgja opp med ein ekstra dugnad til
dei fylka som har rasutsette vegar?
Statsr�d Torild Skogsholm: Vi m� fokusere mye p�
rassikring, men jeg kan heller ikke lukke �ynene for at
rundt 300 mennesker blir drept p� norske veier hvert �r.
Vi er n�dt til � gj�re en innsats i forhold til trafikksikker�
het der vi vet at det g�r ras, men ogs� der vi vet at det
skjer mange vanlige trafikkulykker. Vi har eksempler p�
at vi har brukt midler i forhold til utbedring av veier for �
hjelpe p� trafikksikkerhetsbildet, og at det har hjulpet.
N�r det gjelder ras, er det ofte snakk om omr�der hvor
det ikke bor s� mange mennesker, men hverdagen for
disse menneskene er preget av at man har usikre l�snin�
ger p� skoletransport og hva det skal v�re. Ja, slike ting
m� vi ta innover oss.
Det representanten her sp�r om, er om jeg i dag kan
love hva vi kommer med i budsjettet. Selvf�lgelig kan
ikke jeg forskottere hva som kommer til � ligge i et bud�
sjettframlegg, men jeg kommer til � fokusere p� at vi job�
ber i forhold til rassikring og i forhold til trafikksikkerhet
generelt.
Presidenten: Geir�Ketil Hansen -- til oppf�lgings�
sp�rsm�l.
Geir�Ketil Hansen (SV): Jeg vil vise til at Stortinget
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i en
egen merknad tydelig har sagt fra om at b�de som et
trygghetsproblem og som et fremkommelighetsproblem
kan rasfare v�re en medvirkende �rsak til utflytting fra
distriktene og sentralisering av n�ringslivet. I tillegg bad
Stortinget Regjeringen om � komme tilbake i revidert na�
sjonalbudsjett med en orientering om hvordan man skul�
le gjennomf�re handlingsplanen for rassikring. I Stortin�
get har man fokusert p� og v�rt tydelig p� at man ville
l�fte fram og prioritere rassikring. Man forventer at Re�
gjeringen skal f�lge dette opp.
Jeg vil vise til at det innenfor de fylkesfordelte ram�
mer -- riksveirammene -- hvor statsr�den viser til at fyl�
keskommunene kanskje prioriterer andre ting, ogs� er en
�remerket post til rassikring. Og med bakgrunn i de f��
ringer som Stortinget har gitt, vil jeg sp�rre statsr�den
om hun kan signalisere at man vil satse mer p� rassikring
i �rene som kommer.
Statsr�d Torild Skogsholm: Jeg vil gj�re mitt for at
man skal legge vekt p� rassikring framover, men det be�
tinger at fylkeskommunene ogs� gj�r sine prioriteringer i
forhold til det �vrige riksveinettet. Det nytter ikke hva
jeg sier om det hvis dette ikke blir fulgt opp lokalt. Der�
for synes jeg at denne debatten er betimelig, fordi nett�
opp dette blir satt i fokus. Jeg regner med at de ulike fyl�
keskommune ogs� setter dette i fokus. Jeg ser at det kan
v�re en trussel i forhold til fraflytting i distriktene. Det er
viktig at vi tar et felles l�ft i forhold til dette, men da m�

10. april -- Muntlig sp�rretime 2002
2178
alle instanser og alle forvaltningsniv�er v�re enige om
denne satsingen.
Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l.
Gunnar Halvorsen (A): Jeg har et sp�rsm�l til for�
svarsministeren.
Regjeringen Bondevik har foresl�tt � kutte ut hele
driftsst�tten p� 28 mill. kr til Det frivillige skyttervesen.
Det er 929 skytterlag og 850 skytebaner over hele landet,
og 400 av banene brukes av Heimevernet. Skyttervesenet
har 170 000 medlemmer, der 28 000 er under 21 �r.
Mener statsr�den at verdien av skytterlagene er uten
betydning for forsvarsevnen og forsvarsviljen?
Statsr�d Kristin Krohn Devold: Nei, det mener for�
svarsministeren ikke.
Representanten Halvorsen har helt rett i at Det frivilli�
ge skyttervesen har mye positivt for seg. Det er positivt
at s� mange som mulig i Norge har et aktivt forhold til
bruk av v�pen, og at vi har mennesker i reserve som mest�
rer bruk av skytev�pen, ogs� tilknyttet forsvaret av lan�
det. Men n�r det er sagt, har det v�rt en hovedutfordring
for oss � prioritere de viktigste tingene for Forsvaret
fremover. Det er samtidig klart at Det frivillige skytter�
vesen, med 170 000 medlemmer, er en frivillig organisa�
sjon p� lik linje med mange andre frivillige organisasjo�
ner. N�r forsvarsbudsjettet ikke inneholder poster til st�t�
te til andre frivillige organisasjoner, har vi funnet ut at
det prinsipielt riktige er at st�tten til Det frivillige skyt�
tervesen oppheves fra og med 2003.
Jeg vil ogs� gjerne f� legge til at det er riktig som re�
presentanten Halvorsen sier, at det er 170 000 med�
lemmer. Hvis vi deler den summen som vi foresl�r � ta
bort fra og med 2003 -- 28 mill. kr i �ret -- p� de
170 000 medlemmene, blir det 150 kr pr. medlem. Det er
slik sett ikke en dramatisk sum hvis man fordeler det p�
denne enorme medlemsmassen. Jeg h�per selvf�lgelig at
Det frivillige skyttervesen vil v�re i stand til � opprett�
holde sin aktivitet og utgj�re en del av den viktige kom�
petansen vi har i Norge i forhold til det � skyte, sammen
med jegere, HV, medlemmer av pistolklubber osv., som
ikke f�r den samme st�tten som skyttervesenet f�r.
Jeg vil ogs� legge til at Forsvaret fortsatt vil st�tte
skyttervesenet indirekte ved at forsvarssjefen har valgt
landsskytterstevnet som ett av de to prioriterte stevnene
som f�r Forsvarets st�tte i form av mannskap, som bidrar
til at disse arrangementene kan gjennomf�res.
Gunnar Halvorsen (A): Jeg takker for svaret.
Jeg fastholder min hovedkonklusjon om at bruk av
penger til skyttervesenet er en god forsvarssak. For i et
land med s� mange v�pen er det viktig � ha v�penkunn�
skap og v�penkultur. Jeg finner departementets priorite�
ringer merkelige n�r vi vet at en st�rre evaluering, som
nettopp er avsluttet, viste at Det frivillige skyttervesen er
den organisasjonen som har st�rst betydning for Forsva�
rets totale virksomhet.
Hva er det da som gj�r at forsvarsministeren n� vil
overpr�ve dette arbeidet som Forsvaret selv har satt i
gang?
Statsr�d Kristin Krohn Devold: Det er ikke for�
svarsministerens intensjon � overpr�ve andres arbeid,
tvert imot har vi i dialog med Forsvarets ledelse kommet
fram til de strukturelementer som vi f�ler vi kan ta ut
uten at det direkte ber�rer forsvarsevnen. Vi mener at det
� opprettholde et h�yest mulig investeringsniv� p� h�r,
sj�, luft og heimevern samt � gjennomf�re de modernise�
ringsprosesser som er vedtatt, er Forsvarets prim�ropp�
gave, mens st�tte til frivillige organisasjoner er en sekun�
d�roppgave som fortrinnsvis i dag b�r h�ndteres av and�
re budsjetter enn forsvarsbudsjettet.
N�r det er sagt, er jeg klar over den historiske tradisjo�
nen som skyttervesenet st�r for. Det ble opprettet i 1893,
med sterk medvirkning fra Stortinget. Men jeg vil ogs� f�
legge til at det er mye som er endret i det norske forsvaret
siden 1893, ogs� knyttet til hvilke strukturelementer som
er viktigst for det norske forsvaret i dag.
Presidenten: Vi g�r til neste hovedsp�rsm�l.
Thore A. Nistad (FrP): Jeg har et sp�rsm�l til sam�
ferdselsministeren.
Jeg viser til en serie som har g�tt i VG. Sist l�rdag st�r
det: �VG gransker: Pengeslukene�, og at 60 mennesker
skal f� en bro med en prislapp p� langt over 100 mill. kr.
Ikke det at disse menneskene ikke fortjener en bro, det
gj�r de nok. Men n�r Regjeringen bruker s� sm� midler
til veibygging, vil jeg ha statsr�dens syn p� om hun syns
det er en fornuftig bruk av de sm� veimidlene kontra det
hun hele tiden st�r og forfekter, at hun skal s�rge for ras�
sikring, hun skal s�rge for trafikksikkerhet, og hun har en
visjon om null drepte. Er det ikke da bedre heller � satse
p� de trafikkutsatte strekninger hvor det er mange ulyk�
ker, slik som p� E18, og ogs� spesielt E6 gjennom �st�
fold og E6 gjennom Gudbrandsdalen, hvor vi har mange
trafikkskader, og mange har blitt drept?
Statsr�d Torild Skogsholm: N�r det gjelder det kon�
krete prosjektet som det ble vist til her, s� er det et pro�
sjekt som jeg ikke har p� mitt bord, og som jeg dermed
ikke har forholdt meg til.
Det er slik at prioriteringer av midler i stort blir lagt i
denne sal. I hvert �rs budsjett fordeler man midler i ho�
vedsak. Og da jeg i sted i forhold til et annet sp�rsm�l
viste til at det er viktig n�r man snakker om rassikring, at
de enkelte fylkeskommunene ogs� er konsistente n�r
man prioriterer prosjekter, s� ligger det i dette: Hvis det
er slik at en fylkeskommune �nsker � prioritere et pro�
sjekt foran rassikring, s� er det en sak vi m� forholde oss
til. Jeg mener det er viktig at vi prioriterer gode prosjek�
ter p� den m�ten at det er prosjekter som inneb�rer redu�
serte transportkostnader b�de for n�ringslivet og for en�
keltpersoner, og at det er transportl�sninger som skaper
et godt milj�. I en del distriktssammenhenger kan det
v�re viktig at man f�r gjennomf�rt viktige bru� og tun�

10. april -- Muntlig sp�rretime
2002 2179
nell�sninger, eller hva det skal v�re. Dette konkrete pro�
sjektet har jeg problemer med � kommentere, for det har
jeg ikke g�tt inn i.
Thore A. Nistad (FrP): Jeg syns det er temmelig
oppsiktsvekkende at statsr�den n� sier at et slikt stort vei�
prosjekt til over 100 mill. kr ikke er hennes bord. Det m�
v�re helt nytt i statsr�dsammenheng. Jeg trodde at alle
veier var statsr�dens bord og domene, og ikke overlatt
helt og holdent til andre. Men det er greit.
S� sier ogs� statsr�den at det er fylkene som priorite�
rer. Ja, men det er Stortinget, Regjeringen og statsr�den
som fordeler pengene til fylkene, og det er fem fylker
som er veldig utsatte for trafikkulykker, bl.a. �stfold,
Oppland og Hedmark, som da f�r for lite fordi de har
mange ulykker. Vil hun g� inn og prioritere de fylkene
hvor det er flest trafikkulykker, eller vil hun fortsette
med � gi penger til dem som har kommet bra i gang med
trafikksikkerhet, og ellers bare la det skure og g� -- dette
er ikke mitt bord?
Statsr�d Torild Skogsholm: N� sa jeg ikke mitt
bord. Jeg sa �p� mitt bord�, og det er en vesentlig for�
skjell. Saken ligger ikke p� mitt bord. Alle samferdsels�
prosjekter er selvf�lgelig en del av mitt bord.
N�r det gjelder trafikksikkerhet, s� er det et omr�de
som jeg har stor fokusering p�, som jeg akter � ha stor fo�
kusering p�, og som jeg jobber med hver dag. Jeg har tid�
ligere signalisert at nettopp p� grunn av trafikksikker�
hetsbildet �nsker jeg en framskynding av utbyggingen av
E6 i �stfold. Dette jobber jeg kontinuerlig med. Vi ser
det i forhold til planer, vi ser det i forhold til finansiering,
og vi �nsker � f� til en framskynding p� grunn av trafikk�
sikkerhetsbildet, at det er en viktig strekning for landet
som s�dant. P� den m�ten �nsker vi � gi signaler om at
trafikksikkerhet er viktig, og dette konkrete prosjektet er
et viktig prosjekt for nasjonen som s�dan, ogs� i fram�
kommelighetssammenheng.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- �ystein
Hedstr�m.
�ystein Hedstr�m (FrP): Den samferdselspolitikken
som vi i praksis opplever i dag, med bel�p i hundremil�
lionersklassen til distriktsprosjekter, har knapt noen ver�
di. Skal det bedrives distriktspolitikk s� m� man jo velge
ut de prosjektene i et fylke eller i en region som har h�y
nytte--kost�verdi.
Og s� til dette med trafikksikkerhet. Jeg er �stfolding
og har gjennomlevd de siste ti �rene da vi har hatt over
60 d�dsfall p� E6, Norges mest trafikkerte vei. Hvis vi
ikke n� f�r opp farten, vil vi f� 30 nye veidrap f�r denne
veien blir realisert som en firefelts motorvei. Forst�r ikke
statsr�den at det m� ha f�rsteprioritet � omprioritere vei�
midlene, slik at vi slipper s� mange veidrap i Norge i ti�
den som kommer? Og vil hun ikke ta klart avstand fra
den politikken som f�res med disse broene, tunnelene og
veiene ute i distriktene, som har null verdi?
Statsr�d Torild Skogsholm: N� nettopp redegjorde
jeg for prioriteringen i forhold til E6 i �stfold, og den
st�r jeg fortsatt ved. Og n�r det sp�rres om hvorvidt jeg
tar avstand fra satsing i distriktene, s� gj�r jeg ikke det --
uten at jeg dermed vil g� inn p� det konkrete prosjektet.
Vi trenger � ta hele landet i bruk. Vi vil at folk skal
�nske � bo i hele landet. Derfor gjennomf�rer vi sam�
ferdselspolitiske og samferdselsmessige tiltak rundt om�
kring i landet. Det finner jeg riktig. Men det er ogs� vik�
tig at vi, n�r vi foretar prioriteringer innenfor samferdsel,
ser p� nytte--kostnad knyttet til prosjektene. Det akter jeg
� gj�re framover ogs�, men jeg akter ogs� � se p� hva
som er de distriktspolitiske effektene av at vi finner gode
l�sninger i hele landet. Og trafikksikkerhet er fortsatt
viktig.
Presidenten: Vi g�r til neste hovedsp�rsm�l.
Marit Nybakk (A): Jeg har et sp�rsm�l til forsvars�
ministeren.
Godt under halvparten av de mannlige �rskullene --
dvs. godt under en fjerdedel av de samlede kullene av
alle 19��ringer -- blir innkalt til f�rstegangstjeneste. I
praksis betyr det at hvis man har en vennegjeng p� fire
19��ringer som g�r ut av videreg�ende skole, g�r Kari til
Blindern, Per drar til Trondheim for � studere, Lise drar
til en folkeh�yskole, og fjerdemann blir innkalt til verne�
plikt. Sp�rsm�let er: Hvor urettferdig f�ler Nils eller Per
dette?
I tillegg er det slik at mange faller av underveis. Hva
gj�r Regjeringen for � f� de beste rekruttene? Og hva
slags kompensasjonsordninger -- kompetanse, poeng,
deleksamener osv. -- kan statsr�den tenke seg � se p� i
forhold til det � styrke verneplikten og rekruttene?
Statsr�d Kristin Krohn Devold: Jeg er glad for det�
te sp�rsm�let, for det g�r rett inn i en utfordring som jeg
har tatt meget alvorlig -- ikke minst etter bes�k p� de tre
krigsskolene. Hvordan tar vi vare p� dem som velger
Forsvaret som yrkesvei, som utdanningsvei, eller som i
hvert fall gjennomf�rer verneplikten, og deres mulighe�
ter i det videre utdanningssystemet? Hvordan gir vi dem
bonus for innsats?
Her er jeg glad for � kunne opplyse at jeg sammen
med forsknings� og utdanningsminister Kristin Clemet
har �kt tempoet for � f� til en avklaring rundt bl.a. dette
med at det skal gi studiepoeng, og ogs� at de fagene man
har tatt ved krigsskolen, skal telle i en senere sivil utdan�
ning. Dette tror jeg er sv�rt viktig. Hvis man ser bort fra
jentene og ser p� guttene, vil det nok i fremtiden v�re
slik at om lag halvparten begynner f�rstegangstjenesten.
Da er det sv�rt viktig at det er den rette halvparten -- den
�vre -- den vi virkelig vil ha tak i n�r det gjelder kompe�
tanse og innsatsvilje. Da m� det ogs� v�re l�nnsomt, om
ikke direkte �konomisk, s� i hvert fall l�nnsomt i forhold
til en senere sivil karriere.
Jeg vil samtidig benytte anledningen til � si at jeg tror
ikke alle de tallene som representanten Nybakk gav for
hvor mange som gjennomf�rer, stemmer helt med de

10. april -- Muntlig sp�rretime 2002
2180
bakgrunnstallene som jeg har f�tt. Fortsatt er det slik i
dag at ca. 60 pst. av guttekullene m�ter opp f�rste dag av
tjenesten, men s� faller en del fra underveis. 100 pst.
mottar innkalling, og ca. 60 pst. m�ter opp f�rste dag. I
l�pet av tjenesten reduseres alts� tallet.
Men hovedsp�rsm�lets intensjon, hvordan s�rge for �
fokusere mer p� � bel�nne dem som faktisk velger denne
veien, er en utfordring jeg er opptatt av. Og her h�per jeg
at ogs� utdanningskomiteen vil bidra med sitt n�r det
kommer en konkret sak opp.
Marit Nybakk (A): Jeg takker statsr�den for svaret.
Det siste hun sa, kan jeg for s� vidt slutte meg til. Det kan
nok ogs� v�re interessant � se litt p� den kvinnelige de�
len av 19��ringene i den sammenheng det her snakkes
om.
Jeg forst�r det slik at til tross for de tallene som stats�
r�d Krohn Devold nevner, planlegges det ytterligere kutt
i antall vernepliktige. Da kan det jo v�re litt interessant �
utfordre statsr�den p� det H�yre sa under behandlingen
av forsvarsreformen i fjor. Da var H�yre sammen med
bl.a. Kristelig Folkeparti med p� en merknad som sier at
�prinsippet om den allmenne verneplikten vil bli alvorlig
undergravet om Regjeringens� -- og den gangen var det
arbeiderpartiregjeringen -- �omstillingsplan for Forsvaret
gjennomf�res�.
N� tror jeg at det vel ogs� i denne saken er slik at Ar�
beiderpartiet og den n�v�rende forsvarsstatsr�den kan se
p� dette sp�rsm�let i en sammenheng og i samarbeid, slik
at vi kan f� gitt incentiver til dem som faktisk gjennom�
f�rer verneplikten.
Statsr�d Kristin Krohn Devold: Det er fra min side
en klar vilje til � gi b�de studiepoeng og andre incentiver
til dem som gjennomf�rer verneplikten. N�r det gjelder
selve vernepliktsprosenten, sa Stortinget i fjor at den bur�
de v�re om lag 50 pst. Det er ogs� denne regjeringens
politikk.
Den konkrete reduksjonen i vernepliktsstyrken som
gjennomf�res i denne fire�rsperioden -- en reduksjon fra
ca. 60 pst. f�rste oppm�tedag til ca. 50 pst. f�rste opp�
m�tedag -- skyldes omstillingene. Tiltaket er midlertidig.
�n �rsak er at Forsvaret i denne omstillingsperioden har
overskudd p� kompetanse. Mange soldater er rullef�rt
uten tilknytning til noen avdeling. Disse kan for en perio�
de overf�res til forsvarsgrenene og s�ledes minke beho�
vet for f�rstegangstjeneste. Men dette tiltaket er alts�
ment � v�re midlertidig i omstillingsperioden.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Per Roar
Bredvold.
Per Roar Bredvold (FrP): Fremskrittspartiet ser med
stor uro p� at tallet p� ungdommer som avtjener verne�
plikten, reduseres fra �r til �r. Og n�r Regjeringen i til�
legg foresl�r � redusere det ytterligere 10 pst., gj�r det
Fremskrittspartiet sv�rt skeptisk.
Det er viktig at s� mange som mulig avtjener verne�
plikten. Det kan da kanskje v�re en tanke � gj�re verne�
plikten kortere, men slik at i hvert fall flest mulig gjen�
nomf�rer denne plikten.
Fremskrittspartiet er redd Regjeringen med sine for�
slag vil uthule verneplikten og folkeforsvaret. Og n�r det
gjelder folkeforsvaret, er Fremskrittspartiet ogs� skeptisk
til at st�tten til Det frivillige skyttervesen foresl�s fjernet.
De gj�r et godt ungdomsarbeid og �ker p� den m�ten for�
svarsviljen, forsvarsevnen og totalforsvarets muligheter
til � gj�re en god innsats.
Statsr�d Kristin Krohn Devold: Jeg deler Frem�
skrittspartiets interesse for � ha en f�rstegangstjeneste
som omfatter flest mulig. Derfor sier jeg igjen: Jeg mener
at om lag en halvpart av guttene er det niv�et vi ligger p�,
ikke minst etter at det har blitt innf�rt en slags frivillig
f�rstegangstjeneste i Norge, i og med at en kan be seg fri�
tatt og heller s�ke siviltjeneste.
Jeg ber ogs� om forst�else for at det i denne fire�rspe�
rioden rent midlertidig er en del rent praktiske utfordrin�
ger. Den ene er at vi trenger � bygge opp nye garnisoner
for � kunne flytte vernepliktige fra ett sted til et annet
sted. Vi trenger bl.a. � frigj�re V�rnes for Heimevernet,
og, som jeg sa, har vi overskudd p� kompetanse som gj�r
at denne kompetansen midlertidig kan overf�res for�
svarsgrenene og s�ledes minke behovet for f�rstegangs�
tjeneste. Men l�sningen p� lang sikt ligger i Heimever�
net, for etter hvert som Sj�forsvaret, Luftforsvaret og
H�ren blir mindre enheter med mer vekt p� rask opera�
sjon og internasjonal tjeneste, kan Heimevernet v�re
svingprodusenten som kan s�rge for at halvparten av gut�
tene gjennomf�rer tjenesten.
Presidenten: Kjetil Bj�rklund -- til oppf�lgingssp�rs�
m�l.
Kjetil Bj�rklund (SV): Etter SVs oppfatning er det
viktig � opprettholde en allmenn verneplikt, og � gi de
vernepliktige, uansett tjenesteform, en mest mulig m�l�
rettet og fornuftig tjeneste for � opprettholde en bred vil�
je i befolkningen til � ta vare p� land og folk i en krise�
eller krigssituasjon.
Et bredt flertall p� Stortinget har bedt Regjeringen om
� utrede en tredje kategori verneplikt. I St.prp. nr. 55 gir
Regjeringen beskjed om at Regjeringen ikke �nsker �
sluttf�re dette utredningsarbeidet. Mitt sp�rsm�l til stats�
r�den er: Hva vil Regjeringen gj�re for at stortingsflertal�
lets vedtak om en full utredning av en tredje kategori
verneplikt blir gjennomf�rt?
Statsr�d Kristin Krohn Devold: F�rst vil jeg minne
om at denne gjennomf�ringsproposisjonen n� er fremlagt
for komiteen og ligger til behandling der. Mange av de
detaljerte sp�rsm�lene som har blitt fremmet i salen her
under spontansp�rretimen, m� naturlig nok finne sin l�s�
ning gjennom komitearbeidet.
N�r det gjelder en tredje kategori verneplikt, som de�
partementet er blitt bedt om � se p�, har det kommet noen
prinsipielle innvendinger knyttet til en slik tjeneste, bl.a.
knyttet til internasjonale konvensjoner, fordi det kan

10. april -- Ordin�r sp�rretime
2002 2181
oppfattes som en form for tvangsarbeid n�r en frikobler
det fra selve verneplikten knyttet til Forsvaret. S� her har
det alts� v�rt noen praktiske konvensjonsproblemer.
Men dette er et sp�rsm�l som en kan bruke tid p� i komi�
teen for � se om det er andre alternative l�sninger enn de
som ble skissert sist Stortinget hadde dette til behandling.
Jeg deler i hvert fall SVs syn, at flest mulig av guttene
b�r ha en eller annen form for plikt, enten det dreier seg
om Forsvaret, siviltjeneste eller andre alternativer.
Presidenten: Tiden for den muntlige sp�rretimen er
n� omme, og vi g�r over til den ordin�re sp�rretimen.
Ordin�r sp�rretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsat�
te sp�rsm�lslisten, og presidenten viser i den sammen�
heng til den oversikt som er omdelt p� representantenes
plasser i salen.
De foresl�tte endringer i dagens sp�rretime foresl�s
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som f�lger:
Sp�rsm�l 1, fra representanten �slaug Haga til stats�
ministeren, blir besvart av justisministeren.
Sp�rsm�l 2, fra representanten Bj�rn Jacobsen til
utenriksministeren, utsettes til neste sp�rretime, da uten�
riksministeren er bortreist.
Sp�rsm�l 11, fra representanten Karita Bekkemellem
Orheim til utdannings� og forskningsministeren, blir tatt
opp av representanten Signe �ye.
Sp�rsm�l 12, fra representanten Bendiks H. Arnesen
til sosialministeren, utsettes til neste sp�rretime, da stats�
r�den er bortreist.
Sp�rsm�l 13, fra representanten Karl�Anton Swensen
til n�rings� og handelsministeren, blir etter anmodning
fra statsr�den flyttet og besvart etter sp�rsm�l 1.
Sp�rsm�l 15, fra representanten Ivar �stberg til kom�
munal� og regionalministeren, utsettes til neste sp�rreti�
me, da statsr�den er bortreist.
Sp�rsm�l 16, fra representanten Svein Roald Hansen
til kommunal� og regionalministeren, blir besvart av for�
svarsministeren p� vegne av kommunal� og regionalmi�
nisteren, som er bortreist.
Sp�rsm�lene 17 og 18, fra henholdsvis representante�
ne Marit Arnstad og Odd Roger Enoksen til forsvarsmi�
nisteren, er trukket tilbake.
Sp�rsm�l 21, fra representanten Kenneth Svendsen til
milj�vernministeren, er trukket tilbake.
S p � r s m � l 1
Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra representanten �s�
laug Haga til statsministeren, vil bli besvart av justismi�
nisteren.
�slaug Haga (Sp): Jeg tillater meg � stille f�lgende
sp�rsm�l, som vil bli besvart av justisministeren:
�FNs konvensjon om biologisk mangfold st�r p�
dagsordenen i Haag 9.--17. april. Patentrettigheter og eier�
skap til genressursene i naturen vil st� sentralt. Luxem�
burg krevde nylig reforhandling av EUs patentdirektiv ut
fra etiske grunner.
Vil regjeringen Bondevik st�tte dette kravet for � bi�
dra til � rette opp det sv�rt uheldige motsetningsforhol�
det mellom internasjonalt regelverk, representert ved Bio�
diversitetskonvensjonen, og regionalt regelverk, repre�
sentert ved EUs patentdirektiv?�
Statsr�d Odd Einar D�rum: Det er vel kjent at EUs
direktiv om rettslig beskyttelse av bioteknologiske opp�
finnelser, det s�kalte patentdirektivet, har v�rt omstridt i
mange leire. B�de etiske og milj�messige problemstillin�
ger har v�rt oppe i debatten, b�de nasjonalt og interna�
sjonalt.
Regjeringspartiene har ulikt syn p� direktivet, og de
har for lengst varslet at det vil komme fram ved behand�
lingen av saken, b�de i Regjeringen og i Stortinget.
Direktivet har videre v�rt ansett som problematisk i
forhold til Biodiversitetskonvensjonen, s�rlig konven�
sjonens regler om fordeling av utbytte fra genmateriale
tilbake til opphavsstaten. Dette ble ogs� p�pekt i det
norske innlegget for EF�domstolen, der Norge st�ttet
Nederlands fors�k p� � f� direktivet underkjent. Domsto�
len kom til at det ikke er direkte motstrid mellom patent�
direktivet og Biodiversitetskonvensjonen. Dette syn vil
ogs� Norge legge til grunn. Patentdirektivet begrenser
imidlertid hvilke typer nasjonale tiltak vi kan anvende
for � oppfylle Biodiversitetskonvensjonen. Jeg understre�
ker at Biomangfoldlovutvalget vurderer mulige tiltak for
� ivareta m�lsettingene i Biodiversitetskonvensjonen i
forbindelse med patentering, f.eks. sp�rsm�let om utbyt�
tefordeling. Jeg mener dessuten at det er viktig � videre�
f�re den norske brobyggerrollen p� omr�det internasjo�
nalt.
N�r Regjeringen skal behandle patentdirektivet, vil vi
ogs� se n�ye p� de problemstillinger av etisk art som er
reist av Luxemburg. Regjeringen er kjent med at det i
parlamentet i Luxemburg har v�rt reist krav om at pa�
tentdirektivet endres. Luxemburgs regjering har hittil
ikke framsatt noen konkrete krav om dette, men er etter
det vi forst�r, i dialog med andre medlemsland om sp�rs�
m�let.
Representanten Haga er sikkert ogs� kjent med at
Tyskland og Frankrike har bedt om presiseringer knyttet
til artikkel 5 i direktivet om humant genmateriale. Dette
knytter seg bl.a. til at menneskelige gener kun kan pa�
tenteres hvis genets funksjon er identifisert og patentbe�
skyttelsen begrenses til den anvendelsen som det er rede�
gjort for i patents�knaden. Ogs� dette er sp�rsm�l som
Regjeringen vil vurdere grundig i forbindelse med be�
handlingen av direktivets innlemming i E�S�avtalen.
Etiske aspekter i forbindelse med bioteknologi skal
if�lge direktivet vurderes av den europeiske gruppen
vedr�rende etikk innen vitenskap og ny teknologi under
kommisjonen. Gruppen best�r av uavhengige eksperter.
Ved Regjeringens behandling av innlemming av patent�

10. april -- Ordin�r sp�rretime 2002
2182
direktivet vil Regjeringen vurdere muligheten for � f� til
deltakelse av norske eksperter i denne gruppen.
Ikke alle sider ved denne saken er ferdigbehandlet i
Regjeringen. N�r den er det, vil Regjeringen legge saken
fram for Stortinget og presentere de ulike aspektene ved
direktivet.
R a n v e i g F r � i l a n d hadde her teke over
presidentplassen.
�slaug Haga (Sp): Jeg takker for svaret.
Motstanden mot patentdirektivet har v�rt en viktig
sak -- definitivt for Kristelig Folkeparti, men ogs� for
Venstre. Det er det iallfall blitt gitt uttrykk for.
Dersom Norge n� innlemmer dette direktivet i norsk
rett, vil Norge, med Kristelig Folkeparti og Venstre i re�
gjering, v�re i front n�r det gjelder innlemmelse blant
EU� og E�S�landene. Det er alts� kun fem land som til
n� har akseptert direktivet, og vi er kjent med at Luxem�
burg vurderer � ta saken opp p� nytt.
Etter at Luxemburg n� har satt i gang denne proses�
sen, har Kristelig Folkeparti og Venstre det halmstr�et de
-- etter min oppfatning -- trenger innad i Regjeringa for �
f� til en ny prosess, ogs� i forhold til sin samarbeidspart�
ner, H�yre. Eller er det slik at H�yre er s� dominerende i
regjering at Kristelig Folkeparti og Venstre ikke har mu�
lighet til � bidra til en ny gjennomgang av direktivet?
Statsr�d Odd Einar D�rum: Representanten stiller
et sp�rsm�l som hun selv nesten har valgt � svare p�, s�
jeg skal ikke pr�ve � bidra til det svaret hun selv har for�
mulert. Jeg skal utelukkende forholde meg til det svaret
jeg selv har gitt, nemlig at Regjeringen gjennomg�r sa�
ken og vil legge den fram for Stortinget med de ulike si�
dene n�r man skal gj�re det. Da har vi selvf�lgelig en
plikt til � se p� alle sider ved saken, ogs� de som ble be�
r�rt i representantens opprinnelige sp�rsm�l, og de som
kom fram i mitt svar, i forhold til det som n� skjer fra
Luxemburgs og andre EU�staters side. N�r de sp�rsm�le�
ne kommer fram, vil Stortinget f� det til fulle.
Samtidig vil vi ogs� gj�re som regjeringen Stolten�
berg, som initierte en embetsgruppe for � se p� tiltak ved
en eventuell innlemmelse, se p� de eventuelle innvendin�
ger som kan oppst� i forhold til patentdirektivet. Flere av
de tiltakene som er knyttet til utbyttefordeling, vil ogs�
bli dr�ftet av Biomangfoldlovutvalget, som regjeringen
Stoltenberg satte ned i 2001. Dette er ogs� sider ved sa�
ken som vil komme fram n�r saken om patentdirektivet
legges fram for Stortinget p� det tidspunkt Regjeringen
er ferdig med saksbehandlingen.
�slaug Haga (Sp): Jeg er sj�lsagt glad for at Regje�
ringa bruker tid p� � g� grundig inn i ulike sider av sp�rs�
m�lene knyttet til direktivet. For Senterpartiet er det
utvilsomt slik at det er en motstrid mellom patentdirekti�
vet og Biodiversitetskonvensjonen. Patentdirektivet
inneb�rer genr�veri sammenholdt med Biodiversitets�
konvensjonen. Dette har Norge tidligere gitt tindrende
klart uttrykk for, og ogs� argumentert for, da Norge st�t�
tet Nederlands sak i forbindelse med domstolsbehandlin�
gen, s� uavhengig av hva EF�domstolen har sagt, vil vi
mene at her er det motstrid. Jeg forst�r at ogs� justismi�
nisteren f�lger meg langt p� vei i forhold til det.
Dersom patentdirektivet skulle bli vedtatt og innlem�
met i norsk rett, vil justisministeren faktisk da bli sittende
med et sj�lmotsigende lovverk. Betyr dette at vi i Norge i
framtida vil kunne ha kun schizofrene justisministre,
eller hvordan i all verden skal man kunne h�ndtere en
slik sak?
Statsr�d Odd Einar D�rum: Selv om jeg er sosial�
arbeider av utdannelse, skal jeg ikke pr�ve � begi meg
inn p� egendiagnostisering. I det parlamentariske liv er
det slik at diagnosen av politikere stilles av parlamentari�
kere, og den kommer til uttrykk i vel kjente former i
Stortinget, bl.a. ved � stille sp�rsm�l, slik som n� skjer,
og ogs� p� andre m�ter.
Det jeg vil bekrefte, er at n�r en sak har mange sider
ved seg, er man faktisk forpliktet, uavhengig av regje�
ring, men i hvert fall n�r jeg sitter der, til � gj�re saksbe�
handlingen grundig og skikkelig. Av de sp�rsm�l som re�
presentanten tok opp, er vi kjent med det som er reist ved
Luxemburgs initiativ, og vi vil f�lge det p� samme m�te
som vi vil f�lge det som ogs� gjelder Tyskland og Frank�
rike. S� vil de ulike sidene, inkludert det som Biomang�
foldlovutvalget skal se p�, bli vurdert n�r saken i sin tid
blir lagt fram for Stortinget. S� er det fritt fram for alle �
definere hva slags mental sjelstilstand man er i n�r man
kommer dit. For min del kan jeg si f�lgende: De stand�
punkter jeg inntar og st�r for, st�r jeg for med �pent visir
n�r det er aktuelt, og da er det den frie debatt som avgj�r
hva slags tilstand jeg er i b�de politisk og p� annen m�te.
Presidenten: D� g�r vi til sp�rsm�l 13.
S p � r s m � l 1 3
Karl�Anton Swensen (Kp): Jeg tillater meg � stille
f�lgende sp�rsm�l til n�rings� og handelsministeren:
�Sj�fartsdirektoratet har iverksatt s�rnorske regler
om installering av s�kalt t�rrskodd evakueringsutstyr p�
eksisterende hurtigg�ende passasjerfart�y. Det har frem
til n� ikke v�rt mulig � skaffe typegodkjent utstyr fra
noen av verdens utstyrsprodusenter som tilfredsstiller
Sj�fartsdirektoratets krav og egner seg for disse fart�ye�
ne. Sj�fartsdirektoratet har fastsatt 30. juni som absolutt
siste frist for installering.
Vil statsr�den ta initiativ til utsettelse av fristen?�
Statsr�d Ansgar Gabrielsen: Etter ulykken med
passasjerkatamaranen MS �Sleipner� den 26. november
1999 kom skipets redningsutstyr, herunder evakuerings�
system, tragisk i fokus. Som en f�lge av ulykken ble det i
Sj�fartsdirektoratet utarbeidet forskriftsendringer, der
deler av kapittel 8 i den internasjonale koden for hurtig�
g�ende fart�y ikke bare skulle gjelde for nye skip, men
ogs� skulle p�legges eksisterende skip. Dette inneb�rer
at i tilfeller hvor evakueringsh�yden er over 1,5 meter,

10. april -- Ordin�r sp�rretime
2002 2183
skal det ogs� p� eksisterende hurtigg�ende fart�y instal�
leres marine evakueringssystemer eller likeverdige l�s�
ninger. Evakueringssystemet tar sikte p� t�rrskodd eva�
kuering, som det heter. Det vil si at evakueringen skjer
slik at de ombordv�rende kommer seg i redningsfl�ten
uten risiko for � havne i sj�en.
Forskriftsendringene ble fastsatt 22. desember 2000
etter � ha v�rt p� h�ring hos ber�rte instanser. Fristen for
� gjennomf�re tiltakene ble knyttet opp til den �rlige ser�
tifikatdato p� det enkelte fart�yet innenfor tidsrommet
1. april 2001--31. mars 2002. Jeg har f�tt opplyst av Sj��
fartsdirektoratet at bare en dr�y h�ndfull fart�y har full�
f�rt installasjon innen fristen, og at �rsakene til dette bl.a.
har v�rt at Sj�fartsdirektoratet har avdekket mangler ved
flere eksisterende, typegodkjente evakueringssystemer.
Rederiene har derfor m�ttet bruke tid p� � finne alternati�
ve l�sninger fra andre leverand�rer. Videre er en del av
de tilgjengelige marine evakueringssystemene produsert
for en st�rre fart�ytype enn den aktuelle gruppen innen�
riks fart�y. Dette medf�rer behov for endringer og tilpas�
ninger. Mange rederier er tilbakeholdne med � velge l�s�
ninger som ikke er typegodkjente, dels fordi det har opp�
st�tt feil med slike tidligere, og dels fordi disse m� gjen�
nom et mer omfattende testprogram, som inneb�rer
h�yere kostnader.
P� grunn av de problemene som har v�rt ved installa�
sjon av nytt evakueringsutstyr, gav Sj�fartsdirektoratet i
november i fjor en utsettelse av fristen, som innebar at
installasjon skulle v�re gjennomf�rt p� alle fart�y innen
utgangen av 2002. *
Flere fart�y og leverand�rer er n� i gang med monte�
ring av slikt redningsutstyr, og det jobbes med � f� til til�
fredsstillende l�sninger. Jeg er sikker p� at rederiene og
leverand�rene i samr�d med Sj�fartsdirektoratet vil klare
� gjennomf�re dette. Dersom det viser seg at det ikke er
mulig � f� dette p� plass innen den fastsatte frist, vil Sj��
fartsdirektoratet m�tte foreta en ny vurdering av om yt�
terligere fristutsettelse er n�dvendig og p�krevd.
Karl�Anton Swensen (Kp): Jeg takker statsr�den for
svaret.
S� vidt jeg har brakt i erfaring, er det i ettertid kom�
met fram at Koppern�s har f�tt typegodkjent utstyr. Men
hvis det kun er det utstyret som er typegodkjent i dag og
som skal monteres p� 60 hurtigb�ter, vil det ta to �r for
dem � levere dette. Problemstillingen her er om man skal
v�re tvunget til � benytte seg av �n leverand�r, eller om
man kunne vente til litt utp� h�sten. Da har flere av
leverand�rene sagt at de kanskje vil ha utstyr klart, slik at
man kunne f� utstyr som kanskje var tilpasset sitt fart�y.
Er n�ringsministeren bekvem med at det for tiden ek�
sisterer kun �n leverand�r med typegodkjent utstyr? Det
vil legge et un�dig press p� rederiene � kunne kontrahere
utstyr fra kun �n produsent. Det ser jeg som veldig uhel�
dig.
Statsr�d Ansgar Gabrielsen: Jeg er veldig enig i
Swensens utgangspunkt, at n�r det gjelder anskaffelse av
varer og tjenester, er det viktig med konkurranse. Det
gjelder p� alle omr�der. Det er en viktig del av Regjerin�
gens politikk at vi har en konkurransesituasjon, slik at vi
f�r optimale varer til en fornuftig pris. Det gjelder ogs�
for de installasjoner som skal gj�res p� disse skip. Derfor
vil man, som jeg sier, foreta en fornyet vurdering av den�
ne tidsfristen, bl.a. p� bakgrunn av de tilbakemeldingene
som en del utstyrsleverand�rer n� er bedt om � komme
med til Sj�fartsdirektoratet. Og det er klart at hvis det
kommer signaler om at det innen rimelig tid kan v�re
snakk om at en kan f� opp alternativer, s� vil det v�re
vesentlige momenter i vurderingen av om en skal utsette
dette. Det er ingen god situasjon � v�re i at hele den
norske fl�ten m� kj�pe disse varene ett spesielt sted, hvis
det er slik at vi kan f� en konkurrent -- eller to eller tre --
p� beina innen kort tid.
Karl�Anton Swensen (Kp): Jeg takker igjen for sva�
ret fra n�ringsministeren.
Jeg forst�r det slik at man har utvidet denne fristen
som var satt til 30. juni, til �innen utgangen av 2002�, og
at man -- hvis jeg forstod n�ringsministeren rett -- vil se
p� en ytterligere forlengelse for � f� inn elementene av
konkurranse, hvis det ikke er mulig � f� det til i l�pet av
2002.
Jeg ser det som s�rdeles uheldig hvis man skulle bli
tvunget til � installere utstyr fra kun �n leverand�r, utstyr
som neppe er like godt egnet til alle fart�y. Jeg ville se
det som en fordel hvis n�ringsministeren tok disse signa�
lene og ville presse p� for � f� inn en reell konkurranse
n�r det gjelder leveringen av dette utstyret, samt at det
skjer innenfor en realistisk tidsramme, slik at man har an�
ledning til � ivareta disse tingene.
Statsr�d Ansgar Gabrielsen: Det er klart at her er
det mange hensyn som skal ivaretas gjennom �n og sam�
me beslutning. Det har med sikkerhet til sj�s og passasje�
renes sikkerhet � gj�re. Det har � gj�re med det � ha rea�
listiske tidsrammer for at rederiene skal kunne rette seg
etter offentlige p�legg, og det gjelder � ha konkurranse
om leveranser som det offentlige p�legger rederiene.
Innenfor visse kryssende hensyn vil Sj�fartsdirektora�
tet etter at de har f�tt tilbakemeldinger fra aktuelle leve�
rand�rer, eventuelt ta en fornyet vurdering av om den
tidsfristen som er satt, er rimelig og realistisk. Men som
sagt: Det er viktig b�de � sikre at en har den riktige sik�
kerhetsgraden p� skip for de passasjerene som til enhver
tid reiser, og at det vi gj�r i forhold til offentlige p�legg,
er realistisk. Og ingenting gleder n�ringsministeren eller
Regjeringen mer enn at man pustes i nakken av Stortin�
get hva gjelder � s�rge for at vi har konkurranse ogs� p�
dette omr�det.
S p � r s m � l 2
Fra representanten Bj�rn Jacobsen til utenriksminis�
teren:
* If�lge statsr�d Gabrielsen skulle han ha sagt �innen utgangen av juni
2002�.

10. april -- Ordin�r sp�rretime
Trykt 24/4 2002
2002
2184
�Folkets Hus i Nablus og Palestinian Central Bureau
of Statistics er begge eksempel p� norskst�tta infrastruk�
tur p� palestinsk jord som er blitt �ydelagd av israelske
angrep dei siste m�nadene. Landsorganisasjonen og Sta�
tistisk sentralbyr� i Noreg har ved sine �vste leiarar pro�
testert og bedt om forklaring.
Kva for tiltak har Noreg sett i verk for � utgreie kva
som har skjedd, og p� kva slags m�te har ein protestert
og ford�mt desse handlingane overfor Israel?�
Presidenten: Dette sp�rsm�let er utsatt til neste sp�r�
retime.
S p � r s m � l 3
Eirin Faldet (A): Jeg vil gjerne stille et sp�rsm�l til
finansministeren:
�Vi leser stadig i avisene at mange pendlere i distrik�
tene er fortvilet over den innstrammingen i diett� og kj�re�
godtgj�relsen som er varslet. Sett i sammenheng med
Regjeringens reduksjon av fraktutjevningstilskuddet p�
drivstoff er dette en distriktsfiendtlig politikk som vil
ramme b�de enkeltmennesker, kommuner og n�ringsli�
vet, blant annet i Hedmark.
Hva har Regjeringen tenkt � gj�re for pendlerne?�
Statsr�d Per�Kristian Foss: Fra 1. april i �r er det
gjennomf�rt enkelte endringer i reiseregulativet for
innenlandsreiser som forvaltes av Arbeids� og adminis�
trasjonsdepartementet. Endringene er et resultat av de
forhandlinger som �rlig �rs foreg�r mellom staten og ho�
vedsammenslutningene p� arbeidstakersiden. Reiseregu�
lativet gjelder i utgangspunktet bare for statlig ansatte,
men mange private virksomheter bruker ogs� regulativet.
Det gj�r de alts� frivillig. Form�let med de endringer
som er gjennomf�rt, er hovedsakelig forenkling og opp�
rydding, men inneb�rer ogs� en viss innstramming ved
at satsen for godtgj�ring for bruk av egen bil er redusert
noe.
Videre ble det gjennomf�rt innstramminger i reglene
for skattefri kj�regodtgj�relse for yrkeskj�ring fra og
med 1. januar 2002.
Disse endringene f�r ingen virkning for pendleres kj��
ring mellom hjem og arbeidssted. Pendlere er personer
som av hensyn til arbeidet m� bo utenfor hjemmet. Etter
skatteloven gis pendlere fradrag for merkostnader p�
grunn av frav�ret fra hjemmet. Denne bestemmelsen er
ikke endret. Pendlere kan alternativt f� dekket pendler�
kostnader ved godtgj�relse eller naturalytelse skattefritt
av arbeidsgiver s� langt som fradragsretten for de samme
kostnadene rekker. Heller ikke disse bestemmelsene er
endret.
Fra og med 2001 ble det gjennomf�rt enkelte endrin�
ger i bestemmelsene om skattemessig bosted for pendle�
re. Endringene inneb�rer bl.a. at det har blitt lettere for
enslige pendlere � f� pendlerstatus ogs� n�r matlaging er
mulig p� arbeidsbostedet.
N�r det gjelder fraktutjevningsordningen for drivstoff,
ble denne fjernet fra 1. januar 2002. Bevilgningen har for
�vrig over flere �r v�rt trappet jevnt ned av skiftende re�
gjeringer. Begrunnelsen for dette var bl.a. at ordningen
hadde begrenset prisutjevnende effekt, if�lge unders��
kelse foretatt av Konkurransetilsynet. Et forslag om �
innf�re en selvfinansierende fraktutjevningsordning ble
behandlet av Stortinget i g�r. Forslaget fikk ikke flertall.
Det ble bl.a. vist til at merkostnadene ved en slik ordning
ikke vil gjenspeile de fordelene ordningen kan ha. Jeg vil
ogs� vise til at Finansdepartementet har tatt initiativ til en
dialog med oljeselskapene vedr�rende sp�rsm�let om
pris p� drivstoff til forhandlere i ulike deler av landet.
Avgifter p� drivstoff er av betydning for all veitrans�
port, ikke minst for bedrifter og husholdninger i distrikte�
ne. Regjeringen vil peke p� at avgiftene p� drivstoff er
blitt redusert de senere �rene. Fra f�rste halv�r 2000 og
frem til n� er s�ravgiftene p� bensin redusert med rundt
1 kr pr. liter. For diesel er avgiftsreduksjonen noe st�rre.
P� �rsbasis bidrar disse avgiftsreduksjonene til � reduse�
re statens inntekter med i st�rrelsesorden 3 milliarder kr.
Pendlere som kj�rer mye bil, har p� denne m�ten opp�
n�dd en stor besparelse.
For 2002 er det gjennomf�rt skattelettelser, og Regje�
ringen tar sikte p� flere lettelser ogs� i �rene som kom�
mer. Vi vil prioritere generelle reduksjoner i skatte� og
avgiftsbelastningen som kommer brede grupper av skatt�
ytere til gode. Slike generelle lettelser vil ogs� v�re til
fordel for pendlere.
Eirin Faldet (A): Det er dette begrepet �en viss inn�
stramming� for pendlerne som selvf�lgelig sl�r veldig
individuelt ut for de forskjellige gruppene. I tillegg til at
pendlerne har ulempen med � m�tte bruke mye tid i bil,
har fradragsmulighetene for enkelte faktisk blitt betyde�
lig verre. Og det er jo n� slik i v�rt samfunn at flere og
flere m� pendle for i det hele tatt � komme seg til arbei�
det, og det dreier seg om b�de ukependling og dagpend�
ling.
T�I har faktisk beregnet at det koster mellom 4,50 kr
og 5 kr pr. km � ha en bil, og i tillegg kommer, som jeg
nevnte, belastningen med tiden de bruker.
Jeg vil ogs� understreke at det i sentrale str�k er mulig
� bruke kollektivtransport. Det er det ikke i eksempelvis
Hedmark.
Statsr�d Per�Kristian Foss: Jeg viser til at de end�
ringer som er avtalt mellom statsansattes organisasjoner
og deres arbeidsgivere om reisegodtgj�relse, bare gjelder
statlig ansatte. Hvorvidt man vil bruke den tariffen eller
ei, er et forhold mellom arbeidsgiver i private bedrifter
og deres ansatte. Skattebestemmelsene for pendlere er
ikke endret i negativ retning, verken under denne eller
foreg�ende regjering -- snarere tvert imot er det foretatt
forenklinger i bestemmelsene. Den -- mellom oss sagt --
�kokeplatebestemmelsen�, som var en un�dig bestem�
melse i sin tid, og som det har v�rt mye debatt om, den
er n� fjernet, og det er blitt enklere ogs� for enslige pend�
lere � f� de n�dvendige fradrag. S� er man opptatt av
pendlere, kan man vel trygt si at de ikke har f�tt noen for�
verringer. De har snarere tvert imot f�tt de forbedringer

Forhandlinger i Stortinget nr. 147
10. april -- Ordin�r sp�rretime
S 2001--2002
2002 2185
(Statsr�d Foss)
som alle nyter godt av ved at bensinavgiftene har g�tt
ned.
Jeg kan vel legge til, og det gjelder allment og ikke
bare for pendlere, men i hovedsak sv�rt mange andre, at
refusjonsreglene basert p� reise og frav�r fra arbeid har
blitt ganske kompliserte. Derfor har vi tatt et initiativ til �
utrede forenkling av bestemmelsene. Det er nedsatt en
arbeidsgruppe mellom Finansdepartementet og Arbeids�
og administrasjonsdepartementet med sikte p� forenklin�
ger av disse bestemmelsene.
Eirin Faldet (A): Det tror jeg er helt n�dvendig.
Jeg har lyst til � nevne et eksempel fra mitt fylke. Tid�
ligere var det slik at en kunne kj�re 9 000 km for en
godtgj�relse p� 3,20 kr. F�rst deretter m�tte en skatte av
det som oversteg 2,60 kr. N� er all kj�regodtgj�relse
over 4 000 km skattepliktig for det som overstiger
2,05 kr. I tillegg skal det betales arbeidsgiveravgift for
alle bel�p over 2,05 kr. V�ler kommune i Hedmark har
distribusjon av mat til eldre og syke, men har ingen godt�
gj�relse for det bortsett fra kj�regodtgj�relsen. Det er
klart at for kommunen er dette en situasjon som ikke er
enkel � takle i hverdagen. Det er slike utslag som f�rer til
at folk sier at det ikke er noe hyggelig � bo i Distrikts�
Norge, og det er vel ikke Regjeringens intensjon?
Statsr�d Per�Kristian Foss: Nei, det er det s� abso�
lutt ikke!
Men dette tilleggssp�rsm�let dreide seg alts� ikke om
pendlere. Reglene for skattefri kj�regodtgj�relse for yr�
keskj�ring ble endret av den foreg�ende regjering i dens
budsjettforslag, som sp�rreren vil v�re vel kjent med. De
ble ikke endret av denne regjering. Det har v�rt en reell
innstramming, men det gjelder ikke for pendlere, som jeg
sa i mitt innledende svar.
S p � r s m � l 4
Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg � stille
f�lgende sp�rsm�l til finansministeren:
�I mitt sp�rsm�l til finansministeren i den ordin�re
sp�rretime 13. mars i �r ang�ende eiendomsskatt p�
kraftverk uttalte finansministeren f�lgende: �Det m�,
uten spesielt � g� inn p� Kvinesdal kommune, kunne sies
at av og til har vel kommunenes budsjettanslag b�de for
denne type skatteinntekter og for andre inntekter et preg
av mer �nsketenkning enn av realistiske prognoser.�
Hva legger statsr�den i dette?�
Statsr�d Per�Kristian Foss: Som jeg p�pekte i mitt
svar i den sp�rretimen som representanten Klungland
henviser til, anslo departementet i Ot.prp. nr. 47 for
1999�2000 at den samlede eiendomsskatten for kraftpro�
duksjonsanleggene ville bli redusert med om lag 15 pst.
fra 2000 til 2001 som f�lge av de nye verdsettingsregle�
ne. Flertallet i Stortinget aksepterte en slik nedgang i inn�
tektene fra kraftkommunene. Tall som departementet har
mottatt fra Skattedirektoratet i ettertid, viser at den sam�
lede inntektsreduksjonen til kraftkommunene ble om�
trent i denne st�rrelsesorden.
Som departementet har redegjort for flere ganger i sa�
kens anledning, ville endringen i eiendomsskatten til en�
keltkommuner variere avhengig av l�nnsomheten til det
enkelte kraftanlegget. I revidert nasjonalbudsjett 2001
ble det bl.a. sagt f�lgende:
�Ettersom de nye verdsettelsesreglene i st�rre grad
enn f�r er basert p� kraftproduksjonsanleggenes l�nn�
somhet, er det forventet at enkelte kommuner vil f� en
reduksjon som er st�rre enn 15 pst., s�rlig i perioder
med sv�rt lave kraftpriser. Noen kommuner vil ogs� f�
�kte inntekter fra eiendomsskatt.�
Til tross for dette foreslo regjeringen Stoltenberg en
s�rskilt bevilgning p� 25 mill. kr til kraftkommuner som
fikk en vesentlig reduksjon i inntektene fra eiendoms�
skatt som f�lge av det nye systemet. De kunne alts� be
om et midlertidig ekstratilskudd. For � kvalifisere til til�
skuddet ble det forutsatt f�lgende:
�Reduksjonen i inntektene fra eiendomsskatt p�
kraftanlegg m� v�re betydelig st�rre enn den gjen�
nomsnittlige reduksjonen p� 15 pst.� ... �for � kunne
f� tilskudd, og et eventuelt tilskudd vil kun dekke deler
av provenytapet.�
Dette var premissene.
Stortinget sluttet seg til forslaget, b�de om en samlet
bevilgning p� 25 mill. kr og en eventuell kompensasjon
p� de premisser som n� er nevnt.
Likevel mottar jeg fortsatt brev fra enkelte kommuner
som peker p� at de har lagt til grunn at de vil f� 15 pst.
reduksjon i sine eiendomsskatteinntekter, og at Stortinget
har forutsatt at ingen kommuner skal f� et inntektsbort�
fall som er st�rre enn dette gjennomsnittet p� 15 pst. Det
var det jeg siktet til da jeg la til grunn at kommunenes
budsjettanslag i visse tilfeller b�rer mer preg av �nske�
tenkning enn av realistiske prognoser.
Rolf Terje Klungland (A): Jeg takker for svaret, selv
om det vel egentlig ikke var noe svar p� mitt sp�rsm�l.
Finansministeren uttalte i den sp�rretimen som jeg refe�
rerte til, at for denne type skatteinntekter og for andre
inntekter b�rer budsjettanslaget mer preg av �nsketenk�
ning enn av realistiske prognoser. Dette h�per jeg at jeg
kan f� svar p�, fordi vi vet at det er kommunepolitikere
rundt i Norges land som har problemer med � f� sine
budsjetter i havn.
N�r det s� gjelder Kvinesdal kommune konkret, er det
jo slik at for fjor�ret var situasjonen likedan. Da fikk
Kvinesdal kommune en kompensasjon, og de fikk god�
kjent sitt budsjett av fylkesmannen. Vil finansministeren
f�lge opp kompensasjonen? Mener han at Fylkesmannen
i Vest�Agder ogs� driver mer med �nsketenkning enn
med realistiske prognoser i forhold til kommunebudsjet�
tet?
Statsr�d Per�Kristian Foss: Det kunne sikkert sies
mye om de generelle tendenser til kanskje � basere visse
anslag p� �nsketenkning, men i og med at dette sp�rsm�
let gjaldt inntekter fra verdsetting av kraftanlegg, eien�
147

10. april -- Ordin�r sp�rretime 2002
2186
domsskatten, s� konsentrerte jeg mitt svar om det. Jeg
mener at det i uttalelser fra denne og foreg�ende regjerin�
ger i budsjettdokumenter og i vedtak i Stortinget ligger
veiledning god nok til realistisk � lage prognoser for for�
ventede kraftinntekter.
Det er ut fra dette jeg har svart p� sp�rsm�let, og jeg
har ikke noe � tilf�ye til svaret. Hva Fylkesmannen i
Vest�Agder m�tte ha uttalt i denne konkrete saken, er jeg
ikke spurt om. Det ligger ikke under mitt departement,
og det kan jeg derfor heller ikke svare p�.
Rolf Terje Klungland (A): Kraftverksbeskatningen
har v�rt behandlet over en lengre periode i Stortinget
nettopp fordi Stortinget har lagt forutsetninger til grunn
som har vist seg � ikke sl� til. Faktisk tror jeg at dette var
oppe til behandling f�rste gang i 1995 eller 1996, og da
ble det sagt fra Stortingets side at ingen kommune skulle
tape p� den omleggingen som ble gjort.
Etter at LVK og kommunene fikk vist at dette faktisk
ville skje, har Stortinget utsatt dette fram til de vedtok at
kommunene ikke skulle tape mer enn 15 pst. Men s� er
det jo slik at Kvinesdal kommune har tapt 60--70 pst. av
sine skatteinntekter. For � overf�re det til statens niv�,
ville det for finansministeren betydd at han m�tte kutte
ca. 40 milliarder kr i �rets statsbudsjett.
Ser ikke finansministeren urimeligheten i den situa�
sjonen som Kvinesdal kommune har kommet opp i? Vil
han f�lge opp i forhold til skj�nnsmidler eller kompensa�
sjon for Kvinesdal kommune?
Statsr�d Per�Kristian Foss: Som jeg p�pekte i mitt
siste svar, baserer jeg mine handlinger p� Stortingets
vedtak, som ogs� hr. Klungland har v�rt delaktig i.
Stortingets vedtak gir ingen f�ringer for kompensa�
sjon utover det vedtatte bel�p og utover de vedtatte pre�
misser, som jeg siterte. Noen spesialordning for Kvines�
dal kommune foreligger det ikke noe forslag om. Kom�
munen m� holde seg innenfor de retningslinjer som gjel�
der generelt og som Stortinget har vedtatt.
S p � r s m � l 5
Synn�ve Konglevoll (A): Jeg vil gjerne stille f�lgen�
de sp�rsm�l til landbruksministeren:
�Det foreligger planer om at planteforedlingen i Plante�
forsk skal sentraliseres. Et av forskningsmilj�ene som
if�lge planene vil rammes, er Planteforsk Holt forsk�
ningssenter i Troms�. Samtidig er Universitetet i Troms�
i ferd med � bygge opp et nytt studium i arktisk landbruk,
og etter planen skulle dette skje i samarbeid med bl.a.
Planteforsk Holt forskningssenter.
Vil statsr�den foreta seg noe i denne saken?�
Statsr�d Lars Sponheim: I statsbudsjettet for 2002
er en utvikling av selskapet Norsk Kornforedling A/S --
som n� heter Graminor -- innen planteforedling i Norge
omtalt. Staten ved Landbruksdepartementet er en av flere
aksjon�rer i Graminor AS.
I tillegg til korn utvider Graminor AS fra 2002 sin
virksomhet til � omfatte planteforedling av en rekke and�
re plantevekster. En utvidelse av forretningsomr�det til
Graminor skjer i n�rt samarbeid med alle ber�rte parter
-- ogs� med Planteforsk, som har blitt medaksjon�r i sel�
skapet.
Det er rett slik representanten Konglevoll sier, at
Graminor tar sikte p� � konsentrere sin foredlingsvirksom�
het som ikke er stedbunden, til Mj�sregionen. Forskning�
og utviklingsoppgaver som krever tilpasning til s�rlige
klimatiske forhold, vil imidlertid fortsatt skje lokalt.
Det er en meget liten del av den virksomhet som i dag
foreg�r p� Holt, som vil bli ber�rt av etableringen av
Graminor.
Planteforsk vil imidlertid kunne bli en viktig leveran�
d�r av forsknings� og utviklingstjenester til Graminor.
For Planteforsks stasjon i Troms�, Holt, vil et framtidig
samarbeid med Graminor, slik jeg ser det, kunne lede til
�kte muligheter og ikke ulemper.
Planteforsk Holts samarbeid med Universitetet i
Troms� ligger fast.
Synn�ve Konglevoll (A): Jeg vil takke statsr�den for
svaret.
Jeg la merke til at statsr�den sa at FoU�oppgaver som
krever tilpasning til s�rlige klimatiske forhold, fortsatt
vil skje lokalt. Sp�rsm�let er hva dette vil inneb�re mer
konkret. Norge er et langstrakt land, der landbruk drives
under ulike geografiske og biologiske forhold. Derfor
b�r ogs� planteforskning og forskning p� utvikling av
landbruket drives desentralisert. Her kan god landbruks�
politikk og god forskningspolitikk forenes med en god
distriktspolitikk.
Men i denne saken er det n� skapt en usikkerhet i de
ulike forskningsmilj�ene rundt i landet. Blant annet er
man bekymret for at det nye Graminor vil prioritere
forskning som er l�nnsom ut fra en kortsiktig �konomisk
vurdering, men ikke forskning p� f.eks. multer, som man
driver med p� Holt. Mitt f�rste oppf�lgingssp�rsm�l til
statsr�den er om han vil ta initiativ til en god dialog med
de etablerte milj�ene. Og: Vil statsr�den ha som en m�l�
setting at den desentraliserte planteforskningen ikke skal
svekkes, men tvert imot styrkes?
Statsr�d Lars Sponheim: Jeg f�r f�rst gi uttrykk for
at vi fortsatt skal drive omfattende planteforskning i Nor�
ge, heldigvis. Det trenger vi fordi vi har s�rlige forhold
som gj�r at vi m� skaffe oss egen kunnskap. Derfor tren�
ger vi en stor satsing p� planteforskning spredt over hele
landet, slik at man fanger all den lokale kunnskap og har
mulighet til � drive den forskning som skjer. S� er det
alltid knapphet p� forskningsmidler, noe som gj�r at en
m� prioritere viktige prosjekter. Men det ville v�re helt
galt for norsk landbruk, som er bygd p� klare politiske
forutsetninger, om det bare skulle ligge rent �konomiske
kriterier til grunn for hva en skal prioritere innenfor forsk�
ning, og hva en skal ettersp�rre av s�kalte FoU�tjenester.
Det blir helt avgj�rende at vi klarer � utvikle plantesorter
-- sv�rt ofte snakker vi om ulike grasarter bl.a. -- som er

10. april -- Ordin�r sp�rretime
2002 2187
tilpasset nordnorske forhold, og som gj�r at vi trenger
forskningsvirksomheten p� Holt.
Jeg er grunnleggende enig i de verdier som ligger til
grunn for det representanten her sp�r om, og det vil jeg
bidra til kommer til � bli situasjonen framover. Med det
sier jeg ikke at det ikke er behov for � effektivisere og f�
mer ut av forskningspenger innenfor Planteforsk, men vi
trenger spredning over hele landet og i lokale milj�er.
Synn�ve Konglevoll (A): Jeg vil igjen takke for sva�
ret. Det er i hvert fall betryggende at vi er enige om ver�
diene som dette skal bygge p�.
Men som det framg�r av hovedsp�rsm�let mitt, er det�
te en sak som har konsekvenser ogs� utover de enkelte
arbeidsplassene og forskningsmilj�ene som dette gjelder.
Forskere over hele landet deltar i samarbeid i sin region.
I Troms� arbeider n� universitetet, etter at det har v�rt en
sak i Stortinget, med � etablere et nytt studium i arktisk
landbruk. Etter planen skal dette skje i samarbeid med bl.a.
Planteforsk p� Holt. Statsr�den svarte veldig kort i sitt f�r�
ste svar at Planteforsks samarbeid med Universitetet i
Troms� ligger fast. Men det vil v�re veldig uheldig for
Universitetet i Troms� dersom man n� skaper en usikker�
het, og i verste fall svekker det etablerte, men likevel gans�
ke s�rbare forskningsmilj�et som er p� Holt, og som da
skal v�re ett av de milj�ene som man skal bygge dette stu�
diet p�. Vil statsr�den derfor i det videre arbeidet v�re
spesielt oppmerksom p� denne problemstillingen?
Jeg spurte om statsr�den vil ha en god dialog med mil�
j�ene, og det h�per jeg han kan svare p�. Og vil statsr�
den for �vrig arbeide videre for at vi f�r bygd opp et stu�
dium i arktisk landbruk ved Universitetet i Troms�?
Statsr�d Lars Sponheim: Jeg har og vil fortsatt ha
en god dialog med disse milj�ene. Jeg var senest i g�r i
Troms� og m�tte prim�rprodusenter som var opptatt av
akkurat det sp�rsm�let som representanten her tar opp.
Det er viktig og avgj�rende. Det er nok ikke p� s� mange
omr�der at nordnorsk landbruk skiller seg fra de pro�
blemstillinger vi har ellers, men p� noen omr�der gj�r det
det. Der er det avgj�rende av vi s�rger for � legge kvali�
tet inn i det som skjer lokalt. Ikke minst er det en situa�
sjon hvor en del av fagmilj�ene innenfor prim�rproduk�
sjon, men ogs� kunnskapen rundt, er s�pass sm� at de
ikke kan bli mindre. Jeg skal love representanten at dette
skal jeg ha min oppmerksomhet rettet mot framover.
S p � r s m � l 6
�ystein Hedstr�m (FrP): Jeg har f�lgende sp�rsm�l
til landbruksministeren:
�Statskog satser statlige midler til etableringen av en
skog� og utmarksportal p� Internett. Private NORSKOG,
som tidligere har etablert portalen �skoginfo.no�, dekker
omsetning av jakt, fiske og tomter mv. Statskog er fritatt
for merverdiavgift p� omsetning av jakt og fiske.
Hva vil statsr�den gj�re for � hindre at Statskog bru�
ker fellesskapets midler til etablering som gir negative
effekter for private akt�rer?�
Statsr�d Lars Sponheim: Statskog SF har som for�
m�l � skape verdier med utgangspunkt i sine ressurser og
� etablere n�ringsvirksomhet p� dette grunnlag. Tilrette�
legging for friluftsliv er en viktig faktor knyttet til be�
folkningens helse og livskvalitet.
Statskogs arbeid med etablering av en formidlingska�
nal for friluftsbaserte tjenester, kalt iNatur, er en erkjen�
nelse av at det er viktig � ta i bruk nye kanaler for natur�
og friluftsopplevelser, og er et resultat av flere �rs grun�
dige analyse av behovet for en digital tjeneste p� omr�
det. Statskog, Den Norske Turistforening, Norges Fjell�
styresamband og Norges Jeger� og Fiskerforbund gjen�
nomf�rte denne analysen sammen. Initiativtakerne har
m�tt utelukkende positiv respons hos tilbyderne og bru�
kerne, og ogs� hos fagmyndighetene p� omr�det: Milj��
verndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning. I
en forunders�kelse med 700 respondenter viser bruker�
nes svar at iNaturs opplegg p� Internett er et sv�rt fram�
tidsrettet og interessant tilbud til friluftslivsinteresserte.
iNatur AS er n� etablert og i ferd med � utvikle en di�
gital tjeneste p� Internett for � bedre tilgjengeligheten av
friluftslivs�, jakt� og fisketilbudene i Norge. iNatur skal
v�re en markeds� og tjenestekanal for alle tilbydere av
friluftslivs�, jakt� og fiskeprodukter, og skal leve av pro�
visjon av omsatte produkter p� portalen. Tjenesten skal
legges til rette for bl.a. booking og salg av hytter, jakt� og
fiskekort. Digital kartinformasjon og salg av kart er ogs�
en vesentlig tjeneste.
Statskogs styre har hatt en grundig behandling i for�
kant av dannelsen av iNatur, og vurdert dannelsen av det�
te selskapet som en av de viktigste og mest relevante sats�
inger for Statskog. Statskog g�r dermed inn og yter l�n
p� forretningsmessige vilk�r til iNatur AS.
iNatur vil under oppbyggingen av portalen g� bredt ut
og invitere alle tilbydere og deres interesseorganisasjo�
ner til � ta i bruk tjenesten. Det er ogs� aktuelt � �pne for
flere deltakere i selskapet. Allerede i forprosjektet ble
flere organisasjoner og store private tilbydere invitert til
� vurdere tjenesten.
Statskog er som landets st�rste grunneier en stor tilby�
der av friluftsprodukter og b�r ikke v�re avsk�ret fra � ta
i bruk nye virkemidler for � formidle disse tilbudene.
Foretakets initiativ, sammen med andre viktige akt�rer
innen friluftsliv i Norge, har stor samfunnsmessig verdi.
M�let er � inspirere og legge til rette for at ogs� nye ge�
nerasjoner skal ta i bruk naturen. En synergi av denne
satsingen kan v�re et positivt bidrag til styrking av lokal
n�ringsutvikling.
Jeg finner p� bakgrunn av denne orientering ingen
grunn til � gripe inn overfor Statskogs planer med � etab�
lere en skog� og utmarksportal p� Internett. Jeg kan hel�
ler ikke se at denne etableringen gir negative effekter for
private akt�rer, men tvert imot gir allmennheten et utvi�
det tilbud p� omr�det.
�ystein Hedstr�m (FrP): Jeg takker statsr�den for
svaret, et svar som jeg er overrasket over. At Statskog,
eller staten, n� skal engasjere seg i ny, spekulativ forret�
ningsvirksomhet n�r det finnes et godt privat tilbud, er

10. april -- Ordin�r sp�rretime 2002
2188
vanskelig � forst�. Portalen til NORSKOG er godt eta�
blert, den har 400--500 bes�kende daglig, og den gir gra�
tis annonsering. Kostnadene dekkes av utstyrsleverand�
�rer. Flere har fors�kt seg i dette markedet, men har ikke
lyktes, og det er en utbredt oppfatning at det ikke er plass
for mer enn �n akt�r p� dette markedet. Jeg synes det da
er vanskelig � forst� argumentasjonen fra statsr�den. Me�
ner virkelig statsr�den at det er akseptabelt at staten g�r
inn i konkurranse med det private n�ringsliv p� et omr�
de der det i realiteten kun er plass til �n akt�r, og der til�
budet til selgere og kj�pere av tjenesten i dag er gratis og
�pent for alle?
Statsr�d Lars Sponheim: Jeg er helt overbevist om
at de mange brukerne -- og det er ganske mange i dette
landet som er brukere av alt vi kan tilby av friluftsliv
ogs� p� statens grunn -- er glad for at det her er flere til�
bydere, ogs� kanaler � tilby tjenestene p�. Jeg er helt sik�
ker p� at det er brukerne som tjener p� at det er flere som
kan kanalisere disse mulighetene. Vi vet at de form�l og
de oppgaver som Stortinget har gitt til Statskog, nettopp
er � bruke de store arealene som staten eier gjennom
Statskog. De skal legge til rette for at befolkningen til en
fornuftig pris skal kunne f� god tilgang p� jakt, fiske og
friluftsliv. Jeg synes derfor dette, som jeg har gitt uttrykk
for, er et godt tiltak, og kan ikke forst� at det b�r v�re
problematisk for andre som tilbyr en konkurrerende ka�
nal � sende sine ting p�.
�ystein Hedstr�m (FrP): Jeg takker statsr�den for
tilleggssvaret. Det er, som statsr�den nevner, selvf�lgelig
mulig for Statskog � g� inn og benytte seg av tjenestene
til den portalen som alt eksisterer. Det man h�rer fra ek�
spertene innenfor dette omr�det, er at de midlene som n�
tenkes etablert i dette selskapet der staten er en domine�
rende akt�r, er s� store at private i det hele tatt ikke vil
kunne g� inn med den typen st�rrelse p� kapitalen for �
gj�re det bedrifts�konomisk regningssvarende. Man
kommer ikke bort fra at det er store muligheter for at den
private portalen som alt er etablert, og som fungerer ut�
merket, n� vil bli utkonkurrert, ikke p� et reelt grunnlag,
men ved innspr�yting av betydelig statlig kapital.
Hvordan mener statsr�den dette overensstemmer med
Venstres program overfor sm�bedrifter?
Statsr�d Lars Sponheim: I Venstres program er en
veldig opptatt av at det skal v�re konkurranse mellom
ulike tilbydere, som gj�r at brukerne kan velge og f� det
best mulige tilbudet. Jeg er ikke s� sikker p� om konse�
kvensene er s� dramatiske som sp�rreren her gir uttrykk
for. Jeg tror vi kunne pr�ve fra begge sider � oppfordre
disse to akt�rene til � lage linker mellom portalene, som
gj�r at den som finner fram til den ene, ogs� kan finne
fram til den andre og dermed f� et mangfold av ulike fri�
luftstilbud � velge mellom.
Jeg minner om en sv�rt parallell situasjon som repre�
sentanten Hedstr�m og jeg har v�rt borte i tidligere,
nemlig da Norges Turistr�d etablerte en tilsvarende ka�
nal, ogs� med betydelig innsats fra det offentlige. Dette
ble, s� vidt jeg kan huske, st�ttet meget sterkt ogs� av re�
presentanten Hedstr�m. Men da var det ogs� noen priva�
te akt�rer som sa nei: Dette er farlig for oss, situasjonen
har blitt annerledes. N�r mange engasjerer seg, avler det
�kt trafikk, og det tror jeg alle tjener p�.
S p � r s m � l 7
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg tillater meg �
stille f�lgende sp�rsm�l til landbruksministeren:
�If�lge VG 4. april mener professor i landbruks�ko�
nomi ved Norges landbruksh�gskole Normann Aanes�
land at norske b�nder er belemret med et landbruksbyr�
krati best�ende av omkring 10 000 byr�krater til � admi�
nistrere og h�ndtere rundt 150 ulike tilskuddsordninger.
If�lge Aanesland har dette en prislapp p� 5 milliarder
kroner �rlig.
Er statsr�den enig i disse p�standene, og hva vil stats�
r�den eventuelt gj�re for � forenkle systemet?�
Statsr�d Lars Sponheim: Jeg er ikke enig i p�stan�
dene fra professor Normann Aanesland i avisartikkelen i
VG 4. april.
Ved utgangen av 2001 var det til sammen ca. 2 800
�rsverk innenfor den statlige landbruksforvaltningen. Av
disse var ca. 1 350 �rsverk i landbruksadministrasjonen. I
tillegg kommer den kommunale landbruksforvaltningen
med ca. 1 000 �rsverk. Det er vel denne gruppen som kan
benevnes som landbruksbyr�krater, og som da utgj�r ca.
2 350 �rsverk. I tillegg kommer den statlige og kommu�
nale matforvaltningen p� ca. 1 400 �rsverk. Det samlede
antall ansatte p� mat� og landbruksomr�det er dermed
3 800 �rsverk, og ikke 10 000 �rsverk, slik VG skrev.
Antall ansatte i landbruksadministrasjonen henger
selvsagt sammen med antall tilskuddsordninger og inn�
retningen p� disse. Det arbeides med forenklinger og
m�lretting av de �konomiske virkemidlene. Avtalepart�
ene startet en forenklingsprosess ved jordbruksoppgj�ret
i 2001. Norsk institutt for landbruks�konomisk forskning
fikk i oppdrag � komme med forslag til forenkling og
m�lretting av de �konomiske virkemidlene i landbruks�
politikken. Rapporten foreligger, og vil gi partene grunn�
lag for � vurdere forenklinger og endringer i virkemid�
delbruken i �rets og kommende �rs jordbruksforhandlin�
ger. Dette vil p� sikt redusere antall �rsverk.
Videre vedtok Stortinget gjennom budsjettbehandlin�
gen h�sten 2001 � omorganisere den offentlige matfor�
valtningen. Omorganiseringen inneb�rer at Statens n�
ringsmiddeltilsyn, Statens landbrukstilsyn, Statens Dyre�
helsetilsyn og n�ringsmiddeltilsynet som i dag utf�res
av de kommunale n�ringsmiddeltilsynene, skal sl�s
sammen til ett statlig tilsyn. Departementet er godt i gang
med denne prosessen, og det er satt av konkrete m�l for
effektivisering ved n�v�rende tilsynsomfang. P� matom�
r�det har det imidlertid v�rt en utvidelse av kontroll� og
tilsynsoppgavene som trolig vil fortsette.
P� samme m�te er det i gjennomf�ringen av endringer
innenfor jordskifterettene satt konkrete effektiviserings�
m�l. Andre tiltak som kan nevnes, er styrking av lokalde�

10. april -- Ordin�r sp�rretime
2002 2189
mokratiet, effektivisering ved bruk av IKT, dvs. nettba�
sert informasjon og elektronisk saksbehandling.
Utover ren effektivisering av forvaltningen m�lt i an�
tall ansatte er jeg sterkt opptatt av borgernes interesser i
m�te med offentlig forvaltning. Brukervennlighet, dele�
gasjon og effektiv informasjon er derfor like viktige hen�
syn, som blir tatt i de gjennomgangene som er nevnt
ovenfor og i det arbeidet som Regjeringen gj�r innenfor
oppgavefordeling og delegasjon til kommunene.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg takker land�
bruksministeren for svaret.
Det er �penbart et stort sprik ut fra det landbruksmi�
nisteren sier, i forhold til de opplysningene som Verdens
Gang bringer til sine lesere. Jeg tenker som s� at det vil
da v�re n�dvendig at disse opplysningene ogs� gis all�
mennheten, slik at dette kommer folk b�de for �ye og for
�re.
Jeg kunne tenke meg � stille et sp�rsm�l i tillegg til
landbruksministeren: P� hvilken m�te vil landbruksmi�
nisteren kommunisere dette til det norske folk? Det ska�
pes jo lett et bilde av bonden som ufri og av at norsk
landbruk er mye dyrere enn det trenger � v�re, som det
st�r i Verdens Gang. Det er n�dvendig med en kommuni�
kasjon der man forteller det som er virkeligheten, som
jeg oppfatter at landbruksministeren n� har beskrevet for
meg. Hva vil landbruksministeren gj�re med det?
Statsr�d Lars Sponheim: Jeg deler den oppfatning
som representanten her gir uttrykk for. La meg f�rst si at
det er mulig � ha to realistiske tanker i hodet samtidig. P�
den ene siden m� vi stadig bli bedre, vi m� stadig pr�ve �
ha mindre byr�krati rundt landbruket, gj�re ting p� en
mer effektiv m�te, ta i bruk ny teknologi, slik jeg har
v�rt innom. Og det gj�r vi. P� den annen side m� debat�
ten om norsk landbruk og det s�kalte enorme byr�kratiet
og kompleksiteten som p� en m�te dyrkes litt rundt norsk
landbruk, foreg� p� et realistisk grunnlag.
Dette er ikke s� komplisert, og det er ikke s� omfat�
tende. Det har skjedd veldig mye i riktig retning over
mange �r, og vi skal fortsette. Men det er veldig viktig at
det ikke her skapes myter rundt byr�krati og vanskelig�
hetsgrad i landbruket som skader landbruket. Det fortje�
ner ikke norsk landbruk. Derfor vil det v�re viktig for
oss framover i den generelle debatten -- men ogs� ganske
m�lrettet -- � pr�ve � f� ut hva som er den faktiske situa�
sjonen, ikke minst rundt de store forenklingsoppgaver
som vi n� er i gang med.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Til slutt vil jeg
bare si at landbruksministeren synes � ha en god h�nd
med denne problematikken. I avslutningen p� artikkelen
sier Aanesland:
�Det politiske fokus er i dag p� st�rrelsen av de
samlede overf�ringene. Jeg mener det hadde v�rt bed�
re om en hadde sett mer p� hvordan ordningene er og
fungerer.�
Jeg opplever statsr�dens svar slik at det er nettopp det
man er i gang med, b�de � se p� hvordan det fungerer, og
� forenkle og f� dette til � fungere enda bedre. Jeg vil
gjerne ha et bekreftende svar p� det.
Statsr�d Lars Sponheim: Ja, og det er vi i gang med.
Vi har mange prosjekter som g�r i retning av en forenk�
ling.
Jeg vil ogs� gjerne f� si at jeg er veldig enig i mye av
det grunnleggende verdifundamentet som min gamle l�
remester p� Landbruksh�gskolen, professor Aanesland --
som er en frittalende mann, og han har kanskje klart �
overf�re noen av de egenskapene ogs� -- her gir uttrykk
for, nemlig respekten for at bonden er selvstendig n�
ringsdrivende og m� ha frihet til � v�re dyktig og tjene
penger p� � v�re dyktig. Vi m� aldri ha et rammeverk og
et regelverk rundt landbrukspolitikken som gj�r at de
dyktige b�ndene ikke skal f� lov til � v�re dyktige og
lykkes med det.
S p � r s m � l 8
Audun Bj�rlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne stille
et sp�rsm�l til justisministeren:
�Oslo Politiforening har krevd at Verdensbankens
ABCDE�konferanse i Oslo i juni blir avlyst. Foreningen
mener det vil v�re �naivt� � tro at demonstrasjonene mot
m�tet kan forl�pe uten voldsbruk og �deleggelser.
Deler statsr�den denne oppfatningen, og hva vil han
gj�re for � legge til rette for at motstandere av Verdens�
bankens politikk skal f� ut�ve sin demokratiske rett til
fredelige protester mot m�tet?�
Statsr�d Odd Einar D�rum: N�r viktige internasjo�
nale konferanser skal avvikles og offentlig sted skal be�
nyttes til f.eks. demonstrasjoner, kan det oppst� konflik�
ter mellom bl.a. ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og andre
beskyttelsesverdige interesser. Konfliktene og dilemma�
ene gjelder bl.a. hensynet til den offentlige ro og orden
og lovlig ferdsel. Dette er bakgrunnen for at politiloven
fastsetter at de som vil benytte offentlig sted til demon�
strasjon, p� forh�nd skal gi politiet varsel om dette.
N�r det gjelder den konkrete konferansen i juni, vil
jeg understreke at dette ikke er et politisk toppm�te, som
oppslag i media synes � gi inntrykk av, men derimot en
forskningskonferanse. Konferansen ble f�rste gang ar�
rangert i Frankrike i 1999. Hensikten med konferansen er
� skape en europeisk plattform i debatten om utviklings�
sp�rsm�l, som et europeisk alternativ og motvekt til den
amerikanske konferansen som avholdes i Washington
hvert �r.
Konferansen vil v�re et forum for meningsutveksling
mellom h�yt kvalifiserte forskere, politikere og represen�
tanter fra det sivile samfunn fra Europa og fra fattige
land i s�r. Hovedtema for konferansen vil v�re fattig�
domsbekjempelse. Gjennom diskusjoner om ulike tema
knyttet opp til dette vil en s�ke r�d og veiledning fra
fremst�ende forskere om hvordan vi kan bli mer effekti�
ve i kampen mot fattigdommen.
Dersom en eventuell demonstrasjon kan for�rsake al�
vorlig forstyrrelse av den offentlige ro og orden eller den

10. april -- Ordin�r sp�rretime 2002
2190
lovlige ferdsel, eller at m�ten dette skjer p� strider mot
lov, vil politiet enten velge � gripe inn med regulerende
tiltak eller i ytterste fall forby demonstrasjonen.
Politiet kan ellers fastsette vilk�r for avviklingen for �
forebygge uro og krenkelser, herunder � s�rge for at del�
takerne i demonstrasjoner ikke medbringer gjenstander
som er egnet til � true eller p�f�re skade med.
Men -- og det er det som er representantens hovedpo�
eng -- det er en politioppgave � sikre at lovlige arrange�
menter lar seg gjennomf�re. Man kjenner imidlertid ogs�
til fra utlandet at det i forbindelse med internasjonale
konferanser eller m�ter kan forekomme ulovligheter,
eller at i utgangspunktet meget lovlige og meget fredeli�
ge demonstrasjoner utarter til ut�velse av vold og skade�
verk. Dette m� politiet ta i betrakting n�r de planlegger
sikkerhetsopplegg. I planleggingen av enhver konferanse
av en slik karakter inng�r selvf�lgelig ogs� innhenting av
etterretningsinformasjon og erfaringsmateriale fra tilsva�
rende arrangementer. Denne planleggingen vil p�g� helt
fram til starttidspunktet for arrangementet.
Som justisminister forutsetter jeg at politiet i sine
planleggingsforutsetninger b�de ser hen til borgernes
grunnleggende rett til � gi uttrykk for sine meninger og
til hva som er n�dvendig for � avverge og eventuelt be�
kjempe ulovligheter eller situasjoner som kan inneb�re
en alvorlig trussel mot den alminnelige ro og orden. De�
taljene i den operative vurderingen er ikke ferdige. Av
hensyn til gjennomf�ringen av arrangementet og politiets
arbeid �nsker jeg ikke � kommentere opplegget utover
dette. Men jeg vil tilf�ye: Alle som er tilhengere av fre�
delige demonstrasjoner, b�r selv bidra. Ikke minst er det
viktig at de som jeg oppfatter at representanten sikter til,
selv opptrer p� en slik m�te at det ikke vil herske noen
tvil om at noen demonstrasjoner er slik. Vi vet jo selv at
sivile og frivillige organisasjoner som er disiplinerte,
forebygger veldig mye uro og veldig mye uorden. Det
viktigste forebyggende element for enhver demonstra�
sjon er at seri�se arrang�rer av demonstrasjoner etablerer
en slik norm og en slik moral at alle provokat�rer faktisk
blir satt ut av spill.
J � r g e n K o s m o hadde her overtatt president�
plassen.
Audun Bj�rlo Lysbakken (SV): Jeg takker for sva�
ret.
Jeg har lyst til � g� inn i det siste som statsr�den sa,
nettopp det forebyggende arbeidet. Her er det etter min
mening �penbart at ogs� politiet m� ha et ansvar. Vi har
n� gjennom flere utspill i media sett at Oslo�politiet har
varslet til dels sv�rt strenge tiltak for � h�ndtere situasjo�
nen, alts� sp�rsm�l om st�rre arrestkapasitet, store lagre
av pepperspray og ekstra styrker. Til og med det � sette
Schengen�avtalen ut av spill for � kunne innf�re grense�
kontroll har v�rt diskutert.
Erfaringer fra store demonstrasjoner ute i Europa de
siste �rene tyder p� at denne typen tiltak ikke virker. Hvis
Oslo sentrum skal fylles opp av oppr�rspoliti, er det mer
sannsynlig at det gir rom for brushoder p� begge sider
enn at det skaper et fredelig klima for demokratiske yt�
ringer. Det som skjedde i G�teborg i fjor, var etter min
mening er et godt eksempel p� dette, der urolighetene es�
kalerte etter en del politioperasjoner som ble sv�rt kriti�
sert fra mange hold.
Hvis m�let er � unng� uroligheter, vil jeg gjerne stille
statsr�den et sp�rsm�l om han synes det er klokt at poli�
tiet varsler s� tydelig at de regner med at dette vil ende i
br�k.
Statsr�d Odd Einar D�rum: Som alle andre som
skal skj�tte vanskelige oppgaver, m� politiet foreta en
avveining mellom det som er det ansvarlige og normale,
og det som -- jeg holdt p� � si -- er � unng� naivitet i for�
hold til hvordan enkeltpersoner kan opptre. Det gjorde
jeg rede for i mitt svar. Og det er slik det ogs� vil bli
planlagt i forbindelse med det arrangementet som n� skal
finne sted. Jeg har sagt at jeg ikke vil komme tilbake til
detaljer i det. Men jeg vil gjerne si at �n ting er hvordan
man fra politiets og samfunnets side opptrer, og det er jeg
politisk ansvarlig for, men det andre er hvordan det sivile
samfunn selv opptrer. Og jeg m� gjenta: Jeg synes at en�
hver som planlegger en demonstrasjon i en hvilken som
helst sammenheng, m� tenke p� hvordan man opptrer.
La meg ta et eksempel fra de siste dager. Det er alts�
mulig med sivil disiplin n�r biskop St�lsett opplever at
man ved en demonstrasjon i forbindelse med Midt�sten�
konflikten bryter en avtale. Biskopen stopper. S� g�r
arrang�rene inn og fjerner den som uroer det hele, fordi
man �nsker orden og respekt for den frie ytring.
Jeg kan forsikre representanten om at jeg selvf�lgelig
vil legge merke til og ta hensyn til alle slike konstruktive
bidrag.
Audun Bj�rlo Lysbakken (SV): Jeg takker igjen for
svaret.
Jeg har igjen lyst til � gripe fatt i det siste som statsr�
den sier, for inntrykket som blir spredt, er at politiet kan�
skje ikke har v�rt fullt s� flinke til � gripe fatt i den type
konstruktive bidrag. Man har alts� karakterisert dem som
skal demonstrere, som omreisende yrkesdemonstranter,
og til tross for at det er veldig lite som tyder p� at dette
kommer til � bli demonstrasjoner med stort oppbud av
internasjonale demonstranter, varslet om faren for h�r�
verk for millioner av kroner osv.
Vi vet at de som st�r bak arrangementet, er organisa�
sjoner som Kirkens N�dhjelps ungdomsorganisasjon,
Natur og Ungdom og andre organisasjoner som har sig�
nalisert at de vil ha en strengt ikke�voldelig linje. Jeg lu�
rer p� om statsr�den er enig i at det kan v�re problema�
tisk at politiet p� den m�ten som de n� har gjort, uttaler
seg om og karakteriserer politiske organisasjoner og po�
litiske begivenheter p� en m�te som er ufordelaktig for
dem. Og er statsr�den enig i at det n� er n�dvendig for
politiet � g� i dialog med arrang�rene av demonstrasjo�
nene for � f� til en l�sning som er bra for alle parter?
Statsr�d Odd Einar D�rum: Jeg kjenner meg ikke
igjen i at politiet p� generell basis har karakterisert frede�

10. april -- Ordin�r sp�rretime
2002 2191
lige demonstranter slik det sies her. Men det er en kjens�
gjerning at det i Europa har v�rt omreisende provokat��
rer, og det er utrolig mye skade som kan ut�ves av om�
reisende provokat�rer. Politiet har plikt til � ta hensyn til
det i eventuelle aktuelle situasjoner. Men det jeg gav ut�
trykk for, og som politiet selvf�lgelig er dypt interessert
i, er at man alltid m� ha en dialog med mennesker som
vil opptre seri�st, som vil opptre skikkelig og lovlig i for�
bindelse med at deres borgerlige rettigheter blir ivaretatt.
Men samtidig m� politiet ha en beredskap mot dem som
setter seg utover dette. Og det vi har l�rt av noen fredeli�
ge demonstrasjoner, f.eks. i G�teborg -- og det er mye �
l�re av G�teborg -- var at det ankom mennesker som
ikke i det hele tatt, for � si det folkelig, brydde seg om de
fredelige arrang�rene. Man satte seg ikke bare utover po�
litiet, man satte seg utover det fredelige. Derfor brukte
jeg n� med vilje en fredelig markering foran Stortinget i
forbindelse med Midt�sten�situasjonen til � markere
hvordan en demonstrasjonsledelse faktisk kan bidra til �
skape orden. Da blir politiets arbeid uendelig lett. Men
for � sikre �pne arrangement har norsk politi ogs� en
plikt til ikke � v�re naive. Og jeg vil ivareta den balanse�
gangen i det ansvar jeg har for disse sp�rsm�l.
S p � r s m � l 9
Gjermund Hages�ter (FrP): Eg vil stille f�lgjande
sp�rsm�l til olje� og energiministeren:
�BKK Nett og enkelte andre tilbyr n� akontofaktura.
Dette hjelper mange kunder til � unng� betalingsproble�
mer i vinterhalv�ret n�r str�mforbruket er h�yest. Dette
er et problem flere sosialkontor har p�pekt. NVE har i
brev til BKK p�pekt at tilbudet strider mot forskriftene
om m�ling, avregning mv.
Mener statsr�den at det er riktig av myndighetene �
forhindre nettselskapene i � tilby kundene en betalings�
form som kan bidra til � gj�re det enklere for kundene �
betale str�mregningen?�
Statsr�d Einar Steensn�s: Det har v�rt bred poli�
tisk enighet om at det er viktig � legge til rette for mer ef�
fektiv energibruk og �kt energisparing.
NVEs forskrift om m�ling, avregning og fakturering
krever at nettselskapene skal fakturere kunder med for�
ventet �rlig str�mforbruk over 8 000 kWh minimum hver
tredje m�ned etterskuddsvis og p� bakgrunn av faktisk
forbruk. Kravet ble innf�rt fra og med 1. april 1999. I til�
legg skal fakturaen fra nettselskapene inneholde en gra�
fisk sammenligning mellom �rets forbruk i perioden og
forbruket i samme periode �ret f�r. Hensikten med disse
kravene er � bevisstgj�re forbrukerne om deres str�mfor�
bruk og kostnaden ved dette og derigjennom motivere til
mer effektiv energibruk.
Kravet om etterskuddsvis fakturering etter faktisk for�
bruk gjelder imidlertid ikke for sm� husholdningskunder,
dvs. at kunder med forventet �rlig str�mforbruk under
8 000 kWh kan faktureres a konto.
For enkelte kunder med d�rlig betalingsevne kan h�y�
ere str�mregninger i vinterhalv�ret v�re et problem.
NVEs forskrift �pner derfor for at nettselskapet kan tilby
kunder med betalingsproblemer annen faktureringsm�te,
f.eks. a konto. Dette er imidlertid en unntaksordning ba�
sert p� at nettselskapet skal foreta en individuell vurde�
ring av den enkelte kunde.
I den konkrete sak som det er vist til her, har NVE n�
p�lagt BKK � annullere alle avtaler om akontofakture�
ring som ikke er basert p� en individuell vurdering av
kundens betalingsevne. Siden Olje� og energideparte�
mentet er klageinstans for dette vedtaket og klagefristen
ikke er ute, kan jeg ikke g� videre inn p� realitetene i
denne saken.
Gjermund Hages�ter (FrP): Eg takkar statsr�den
for svaret.
Det er sj�lvsagt viktig � leggje til rette for ein meir ef�
fektiv energibruk og auka energisparing, men eg trur ik�
kje dette har noko med betalingsform � gjere. Eg trur at
kundane forst�r at dersom ein aukar straumforbruket, vil
ogs� kostnaden til kraftselskapet auke, d� vil rekninga --
n�r den kjem -- bli st�rre.
I og med at NVEs forskrift opnar opp for at ein kan ha
ein akontobetaling etter ei individuell vurdering, synest
eg dette burde vere gjort p� ein enklare m�te.
Det verkar veldig byr�kratisk om ein skal vurdere kva
betalingsevne kundane har. D� er min konklusjon at an�
ten m� det vere noko gale med praktiseringa av regelver�
ket, eller s� m� det vere noko feil med regelverket. D� er
mitt sp�rsm�l: Dersom NVE si fortolking er riktig, kan
det d� bli aktuelt at statsr�den tek initiativ til � endre for�
skriftene slik at BKK kan halde fram med sin praksis?
Statsr�d Einar Steensn�s: Jeg vil understreke at
forskriftene tar utgangspunkt i at kundene skal faktureres
etterskuddsvis og i tr�d med faktisk forbruk, men at det
etter individuell vurdering kan v�re �pning for � fakture�
re a konto. Det er dette NVE har grepet inn i overfor
BKK, og forskriftenes bestemmelser er i tr�d med Stor�
tingets egne synspunkter. Senest da Enova ble opprettet,
ble det understreket at det var viktig � legge til rette for
en mer effektiv energibruk og �kt energisparing. Og det
er �penbart at denne m�ten � fakturere p� har gitt kunden
en bedre oversikt over eget str�mforbruk, men skal en
fakturere a konto -- hvilket det alts� er �pning for -- skal
det skje etter individuell vurdering. Det er ogs� etter dis�
se kriteriene departementet vil vurdere denne klagen.
Gjermund Hages�ter (FrP): Eg finn det sv�rt un�
derleg om Stortinget har meint at ein skal hindre nettsel�
skapa i � tilby kundane ei betalingsform som kan bidra til
� gjere det enklare for kundane � betale straumrekninga.
Mitt poeng er ogs� at dersom ein skal vurdere den en�
kelte kunden individuelt for � sj� om han har betalings�
problem, kan det bety at enkelte kundar kanskje vil kvie
seg for � be om akontoordning, sj�lv om det hadde vore
�konomisk tenleg for dei. Det vil ogs� bli byr�kratisk,
tungvint og arbeidskrevjande � g� inn i ei �konomisk
vurdering av den enkelte kunden.

10. april -- Ordin�r sp�rretime 2002
2192
Mitt sp�rsm�l er framleis det same. Eg har for s� vidt
forst�ing for at statsr�den ikkje vil svare p� det, men eg
h�per at dersom det er slik forskriftene er, synest eg ein
b�r ta initiativ til � vurdere dei p� nytt.
Statsr�d Einar Steensn�s: Jeg �nsker ikke � g� vi�
dere inn p� den aktuelle klagesaken, men p� generelt
grunnlag er jeg enig med sp�rreren i at alle fornuftige
m�ter � ordne forholdet mellom betaler og nettselskap p�
b�r kunne ses p�. Men det viktige er at nettselskapene
forholder seg til det som er de faktiske forskriftene i dag,
og i forhold til det har alts� NVE grepet inn. Det er ogs�
p� det grunnlaget departementet m� vurdere denne kla�
gesaken.
S p � r s m � l 1 0
Heidi S�rensen (SV): �Alle gassfelt inneholder ra�
don. Radon har kort levetid og omdannes til radioaktivt
bly, som avsettes i r�rsystemer og i utstyr som h�ndterer
naturgass. Slike radioaktive avsetninger kan skape risiko
for arbeidstakerne. Flere europeiske land er i ferd med �
innf�re grenseverdier for radioaktivitet i naturgass.
Har det i forbindelse med Sn�hvit�feltet v�rt foretatt
m�linger som sikrer at gassen ikke gir opphav til radio�
aktivt avfall -- eller er i strid med kommende europeiske
grenseverdier?�
Statsr�d Einar Steensn�s: N�r det gjelder sp�rsm�l
om radioaktivitet knyttet til petroleumsproduksjon, er det
viktig � skille mellom tre ulike problemstillinger: for det
f�rste naturlig radioaktive stoffer som kan avsettes som
fast stoff i produksjonsutstyret, dernest radioaktivitet i
produsert vann og endelig radioaktivitet i selve naturgas�
sen. Jeg antar at representanten S�rensen her sp�r om det
finnes naturlig forekommende radioaktive nuklider som
uran, radium eller radon i naturgassen fra Sn�hvit�feltet,
det vil si den siste problemstillingen. Jeg vil imidlertid
ogs� komme inn p� de to andre problemstillingene.
M�linger av naturlig radioaktivitet, inklusiv radon,
gj�res rutinemessig ved logging i letebr�nner samt i pro�
duksjonsfasen. Denne typen m�linger ble foretatt p� Sn��
hvit�feltet i perioden 1981--1986. Det er i alt tatt 20 pr��
ver, som viser sv�rt lav til normal radioaktivitet. Hoved�
�rsaken til de lave verdiene av radon som er m�lt p� Sn��
hvit�feltet, kan forklares ved at reservoaret best�r av rene
sandsteiner, en bergart som med sv�rt liten sannsynlig�
het danner radon.
Som nevnt i sp�rsm�let, nedbrytes radon via flere dat�
terprodukter til bly�210. Dette stoffet har p� enkelte in�
stallasjoner etter lang tids produksjon blitt p�vist som et
tynt belegg p� innsiden av produksjonsr�r og transport�
ledninger n�r plattformen. M�linger p� norsk kontinen�
talsokkel har vist sv�rt lave verdier.
N�r det gjelder Sn�hvit�feltet, antas det at dette feltet
ikke vil v�re en bidragsyter til �kte lager av lavradioak�
tivt avfall i form av r�r forurenset med bly�210. N�r det
gjelder lavradioaktive avleiringer generelt, f�lger Norge
grenseverdier som er satt for medlemsland i EU.
Det forventes bare sm� mengder produsert vann fra
gassproduksjonen p� Sn�hvit, og radioaktiviteten vil i
denne sammenheng derfor v�re sv�rt liten.
Jeg vil gjerne understreke at det er viktig at industrien
og myndighetene har kontroll og oversikt over det radio�
aktive innholdet i ulike produksjonsprosesser, ogs� pe�
troleumsproduksjonen, for � ivareta helse, milj� og sik�
kerhet. Men n�r det gjelder denne spesielle saken, mener
jeg at faren for betydelige eller problematiske radioakti�
ve forekomster ikke er til stede.
Heidi S�rensen (SV): Jeg takker for statsr�dens svar.
Statsr�den nevnte at Norge fulgte de forel�pige grense�
verdiene som EU har satt i forhold til denne problematik�
ken. Da vil jeg gjerne sp�rre statsr�den om han vurderer
� innf�re norske forskrifter om maksimalniv� for radio�
aktiv forurensing i f.eks. gass og overflateforurensinger
av st�l. Og hvilke niv�er radioaktivitet synes statsr�den
det er forsvarlig at arbeidstakere kan f� lov til � sveise p�
eller gj�re annet arbeid med?
Statsr�d Einar Steensn�s: Jeg vil gjerne understre�
ke at det er meget viktig at en har kontroll med de str�
lingsdoser som arbeiderne p� norsk sokkel utsettes for,
og at de holdes trygt under den grense som p� noen m�te
kunne inneb�re en helsemessig fare. EUs normer for det�
te er etter mitt syn tilfredsstillende for oss. Hvis det skul�
le v�re slik at en norsk vurdering skulle avvike fra EUs
egne vurderinger, er det selvsagt viktig for oss � se p�
dette, men vi har ingen indikasjoner p� det.
N�r det gjelder radon i naturgass, som sp�rreren tar
opp, kan jeg nevne at en typisk verdi for slik str�ling er
10--50 becquerel pr. kubikkmeter. N�r det gjelder radon i
boliger, som er et kjent problem, ikke minst her p� �st�
landet, vil tiltaksgrensen av helsemessige �rsaker til sam�
menlikning v�re 200 becquerel pr. kubikkmeter. Vi har
alts� etter mitt syn betryggende forhold n�r det gjelder de
m�linger som er gjort i Nordsj�en og de forberedende
m�linger som er gjort p� Sn�hvit�feltet. Vi vil selvsagt
f�lge dette opp.
Heidi S�rensen (SV): Hvis jeg forst�r statsr�den rik�
tig, synes han EUs forel�pige grenseverdier er bra nok
for Norge, men at man f�r vurdere det videre om det i
visse tilfeller skal avvikes. N� er ikke vi pr. dato bundet
av dette felles regelverket i EU. Hadde det ikke v�rt greit
om vi fra norsk side fikk p� plass et regelverk som sikrer
at vi ogs� har grenseverdier n�r det gjelder radon i natur�
gass? Dette vil ikke minst v�re viktig i forhold til etter�
behandlingen av r�rsystem og eventuelt gasskip n�r disse
g�r ut p� dato, og som da vil kunne medf�re et ikke ube�
tydelig avfallsproblem.
Statsr�d Einar Steensn�s: Jeg vil nok en gang un�
derstreke at Regjeringen er sv�rt opptatt av � beskytte
milj�et mot radioaktiv forurensning. Det gjelder ikke
minst innenfor den sektoren som jeg er ansvarlig for,
hvor Regjeringen da med milj�vernministeren som an�
svarlig fagminister la fram Regjeringens syn p� dette,

10. april -- Ordin�r sp�rretime
2002 2193
bl.a. i St. meld. nr. 12 for 2001�2002 Rent og rikt hav,
som vil bli behandlet av Stortinget om ganske kort tid.
Jeg vil i hvert fall p� bakgrunn av de m�linger og de
vurderinger som Regjeringen har gjort med hensyn til
aktiviteten offshore, understreke at situasjonen n�r det
gjelder radioaktivitet, ikke tilsier at det utl�ses spesielle
tiltak. Vi mener at naturgassen p� Sn�hvit ikke vil gi
opphav til radioaktivt avfall i en slik mengde at det skulle
tilsi helsemessige forhold som skulle ha spesiell opp�
merksomhet, og at m�lingene for Sn�hvit�feltet ligger
klart under de grenseverdier som er ansett for � v�re for�
svarlige.
S p � r s m � l 1 1
Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra representanten Ka�
rita Bekkemellem Orheim til utdannings� og forsknings�
ministeren, vil bli tatt opp av representanten Signe �ye.
Signe �ye (A): Jeg har et sp�rsm�l til utdannings� og
forskningsministeren:
�I statsbudsjettet for 2002 ble det lagt inn ekstra mid�
ler til kommunene for � gj�re ogs� reise og opphold i
leirskolene gratis fra h�sten av. N� f�r vi meldinger fra
mange om at kommunene kutter i leirskoleopphold.
Hva vil statsr�den gj�re for � sikre at alle barn f�r et
gratis leirskoleopphold i l�pet av grunnskolen?�
Statsr�d Kristin Clemet: Oppl�ringsloven som tr�dte
i kraft h�sten 1999, gir ikke grunnskoleelever rett til leir�
skoleopphold eller kommuner plikt til � arrangere leir�
skole, men det �pnes for at en del av undervisningen kan
bli gitt som leirskoleoppl�ring. I oppl�ringsloven � 2�3
heter det bl.a.:
�Ein del av undervisningstida etter � 2�2 kan bru�
kast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til
leirskoleoppl�ring og til oppl�ring p� andre skolar
eller p� ein arbeidsplass utanfor skolen.�
L97 legger vekt p� bruk av ute� og fritidsaktiviteter
innenfor rammene av den vanlige undervisningen, der
leirskole kan v�re et alternativ. Kommunene st�r dermed
relativt fritt til � velge uteaktiviteter.
Ved behandlingen av statsbudsjettet 2002 gjorde Stor�
tinget f�lgende vedtak:
�Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endring av oppl�ringslova slik at gratisprinsippet i
grunnskolen blir reelt.�
Jeg vil innen kort tid legge frem en odelstingsproposi�
sjon som f�lger opp Stortingets vedtak.
I statsbudsjettet for 2002 ble det dessuten lagt inn
25 mill. kr i kommunenes frie inntekter, slik at kommu�
nene skal bli i stand til � dekke elevenes utgifter knyttet
til leirskoleopphold fra h�sten 2002. Tiltaket har en hel�
�rseffekt p� 60 mill. kr. Ettersom omkring 60 000 elever
hvert �r drar p� leirskole, medf�rer satsingen at kommu�
nene kompenseres for om lag 1 000 kr pr. elev som f�r et
leirskoletilbud. V�ren 2000 gjorde ECON en unders�kel�
se av de ulike kostnadskomponentene knyttet til leirsko�
le. ECON anslo at elevenes egenandeler knyttet til et leir�
skoleopphold i gjennomsnitt var 880 kr i 1998. Omregnet
til 2002�kroner blir egenandelen i gjennomsnitt 1 000 kr.
Midlene som er lagt inn i rammene, b�r derfor v�re til�
strekkelige til � dekke de utgifter som tidligere falt p�
elevene. I tillegg til disse pengene mottar kommunene
�remerkede midler til dekning av utgifter knyttet til un�
dervisningen p� leirskolen. I 2002 er dette �remerkede
tilskuddet p� n�rmere 30 mill. kr.
Signe �ye (A): Jeg takker statsr�den for svaret.
N�r statsr�den n� sier �innen kort tid�, er det veldig
avhengig av hva man legger i begrepet kort tid. Da Stor�
tinget vedtok at man skulle gi disse ekstrabevilgningene
til kommunene, var det en helt klar forutsetning at det
skulle komme barna til gode, og det ble varslet allerede
da at man m�tte ha endringer i oppl�ringsloven for � si�
kre gratis leirskoleopphold. Derfor er det viktig at stats�
r�den n� kan bekrefte at n�r man snakker om kort tid,
menes det veldig kort tid, slik at kommunene f�r klar be�
skjed om at leirskoler fra h�sten av skal v�re gratis, og at
kommunene heller ikke kan ha den argumentasjonen at
her stopper vi noen leirskoler, fordi dette koster ekstra
penger for kommunene, for Stortingets intensjon var helt
klar.
Statsr�d Kristin Clemet: Uten � gi noen eksakt dato,
kan jeg bekrefte at �innen kort tid� er n� i v�r, s� dette
ligger sv�rt n�r. Men jeg vil jo si at uavhengig av den
saken som vi da skal legge frem, er de midlene som n� er
stilt til r�dighet for kommunene, et meget godt argument
fra foreldrenes side for at det ikke skal v�re n�dvendig �
kreve egenandeler.
Men bare for � presisere: Skolebudsjett�ret er p� en
m�te et avvikende budsjett�r. Det vi har bevilget for
2002, gjelder alts� fra skole�ret 2002--2003, og det er
derfor bel�pet bare er p� 25 mill. kr, men det utgj�r alts�
60 mill. kr i l�pet av ett �r.
Jeg har selv sett enkelte tilfeller fra avisene hvor det er
diskusjon om dette i kommunene. Selv der hvor det er
diskusjon mellom foreldre og skole og skoleetat, s� be�
krefter faktisk skoleetaten at de fra kommende skole�r
har tenkt � gj�re dette uten egenandeler, i lys av den be�
vilgningen Stortinget har gjort.
Signe �ye (A): Jeg takker igjen statsr�den for svaret.
Det er veldig viktig at man n� f�r ut den informasjonen
som statsr�den n� kommer med, at det ikke er noen tvil
om at leirskolene ogs� fra h�sten av skal v�re gratis.
Dette vil komme til � koste 60 mill. kr p� �rsbasis --
ogs� i 2003. Da opplever jeg det slik at n�r statsr�den n�
sier at loven vil bli endret, ligger det i det at Regjeringen
med statsr�den i spissen vil legge inn 60 mill. kr i bud�
sjettet for 2003, slik at vi slipper at denne saken blir en
gjenganger i Stortinget, slik den har v�rt i ganske lang
tid, og at bevilgningene er p� plass n�r statsbudsjettet
kommer.
Statsr�d Kristin Clemet: Vi har ikke ferdigbehand�
let budsjettet, og det er heller ikke normalt � r�pe fra

10. april -- Ordin�r sp�rretime 2002
2194
budsjettet. Men la meg si det slik: N�r Finansdeparte�
mentet bevilger til et tiltak f�rste �r, i dette tilfellet alts�
en bevilgning som utgj�r 25 mill. kr, s� greier departe�
mentet utmerket godt � regne ut at hel�rseffekten av det
blir 60 mill. kr. S� i lys av det tror jeg vi kan regne med
at dette er p� plass.
S p � r s m � l 1 2
Fra representanten Bendiks H. Arnesen til sosialmi�
nisteren:
�1. mai i �r iverksettes en lov som gj�r at fors�rgere
som er trygdemottakere, f�r beholde fors�rgertillegget i
folketrygden dersom den andre fors�rgeren faller fra.
Gjennom pressen opplyser imidlertid Rikstrygdeverket
at den nye loven ikke f�r tilbakevirkende kraft.
Var ikke m�let med denne lovendringen � bedre situa�
sjonen for alle barn som er fors�rget av trygdede, og ikke
bare for de som kommer i en slik situasjon etter 1. mai
2002?�
Presidenten: Dette sp�rsm�let er utsatt.
Sp�rsm�l 13 er allerede besvart.
Sp�rsm�l 14 er fra Geir�Ketil Hansen til samferdsels�
ministeren. Det ser ikke ut til at sp�rreren er til stede for
�yeblikket, og vi g�r videre til neste sp�rsm�l.
S p � r s m � l 1 5
Fra representanten Ivar �stberg til kommunal� og re�
gionalministeren:
�Rom og romani hevder det er for vanskelig � f� bil�
lighetserstatning. I Innst. S. nr. 145 for 2000�2001 ber
kommunalkomiteen Regjeringen foreta en vurdering av
beviskravene og av kravene til sammenlignbarhet. Vide�
re bad de n�v�rende regjeringspartiene, SV og Sp Regje�
ringen utrede en egen erstatningsordning for personer
som var blitt tvangssterilisert. Mange av rom/romani som
ble utsatt for overgrep, er n� gamle, og det haster med �
finne l�sninger.
Hvor langt er man kommet med dette arbeidet?�
Presidenten: Dette sp�rsm�let er utsatt.
S p � r s m � l 1 6
Presidenten: Dette sp�rsm�let, som er stilt til kommu�
nal� og regionalministeren, vil bli besvart av forsvarsmi�
nisteren p� vegne av kommunal� og regionalministeren.
Svein Roald Hansen (A): Jeg tillater meg � stille f�l�
gende sp�rsm�l til statsr�den:
�Bl� Kors i Fredrikstad, som skal drive et lavterskel�
tilbud for rusmisbrukere, har f�tt avslag p� sin s�knad i
Husbanken om l�n til 30 omsorgsboliger. Dette inne�
b�rer at prosjektet ikke kan realiseres innenfor en realis�
tisk kostnadsramme.
Hva vil statsr�den gj�re for � �ke Husbankens midler
til slike form�l?�
Statsr�d Kristin Krohn Devold: S�knader om l�n
til omsorgsboliger henvises til Kommunalbanken eller
andre kredittinstitusjoner, s� jeg antar at sp�rsm�let
dreier seg om s�knad om oppstartingstilskudd under
Opptrappingsplanen for psykisk helse fra Fredrikstad
kommune. Denne s�knaden ble avsl�tt av Husbanken
fordi det innenfor �rets ramme ikke er rom for prosjek�
ter i denne st�rrelsesordenen. �rets ramme for Opptrap�
pingsplanen er begrenset i forhold til s�knadsinngangen
vi n� har til Husbanken. Av rammen p� 440 omsorgsbo�
liger er 24 satt av til �stfold, hvorav fem til Fredrik�
stad. Rammen er, som helseministeren opplyste i sp�r�
retimen den 6. mars, fordelt p� fylkene bl.a. p� bak�
grunn av folketall. Den begrensede rammen inneb�rer
at det m� prioriteres strengt mellom kommuner og pro�
sjekter.
Det aktuelle prosjektet i Fredrikstad kan etter det Hus�
banken har opplyst, ogs� vurderes under Husbankens sat�
sing p� boligtilbud til bostedsl�se. Bl� Kors i Fredrikstad
har derfor sendt en ny s�knad, denne gang om boligtil�
skudd for oppf�ring av de aktuelle boligene. S�knaden er
n� til behandling i Husbanken, og jeg kan derfor ikke ut�
tale meg om utfallet av denne behandlingen. Husbanken
vil vurdere dette prosjektet i forhold til �vrige s�knader
for gruppen bostedsl�se som banken har til behandling.
Generelt har boligtilbud til bostedsl�se topp prioritet i
Husbanken, men ogs� her er s�knadsinngangen stor, og
det er n�dvendig med prioriteringer. Husbankens region�
kontor �st, hvor �stfold h�rer hjemme, hadde f�r helgen
igjen 31,4 mill. kr i boligtilskuddsmidler, mens det aktu�
elle prosjektet i Fredrikstad har s�kt om over 26 mill. kr i
boligtilskudd.
I forbindelse med arbeidet med hvordan en skal be�
kjempe fattigdom, er Regjeringen i gang med � gjen�
nomg� boligbehovet bl.a. for rusmisbrukere her i lan�
det. � bidra til � redusere fattigdommen er en hoved�
oppgave i �rene fremover. I denne forbindelse vil Re�
gjeringen vurdere behovet for nye bolig� og
tjenestetiltak for rusmisbrukere og eventuelt �ke ram�
men for Husbankens l�ne� og tilskuddsordninger til de
aktuelle brukergruppene.
Svein Roald Hansen (A): Jeg takker for svaret og f�r
bare h�pe at Husbankens vurdering av s�knaden om mid�
ler fra en annen pott ender med et positivt svar. Per i dag
vet jeg at svaret i hvert fall ikke har kommet.
For �vrig vil jeg bare bemerke at man n� ser konse�
kvensene av at denne regjeringen skar ned p� l�neram�
men i Husbanken med 2 milliarder kr i forhold til bud�
sjettforslaget fra den forrige regjeringen. Da er det ikke
overraskende at man kommer opp i problemer.
Det andre er at man kanskje burde vurdere en forde�
ling etter prosjekter og ikke etter folketall i fylkene, slik
at det ikke oppst�r un�dige forsinkelser i kommuner som
har prosjektene klare, mens det kanskje er ubrukte midler
i fylker som ikke har f�tt fram prosjektene enn�. Jeg h�
per at Regjeringen kommer opp med et forslag om �kte
rammer, eventuelt en ny fordelingsn�kkel, i revidert na�
sjonalbudsjett.

10. april -- Ordin�r sp�rretime
2002 2195
Statsr�d Kristin Krohn Devold: F�rst vil jeg si at
jeg er enig med representanten Svein Roald Hansen i at
n�r det n� er s�kt fra en ny pott, s� er det naturlig � avvente
resultatet av den behandlingen. Jeg skj�nner ogs� godt re�
presentanten Svein Roald Hansens �nske om � kunne �ke
rammene for Husbanken fremover, eller se fylkene i sam�
menheng, slik som representanten har beskrevet.
I tillegg til � understreke det kommunalministeren har
forpliktet seg til, nemlig � vurdere behovet for nye boli�
ger og tjenestetiltak for rusmisbrukere, herunder even�
tuelt �ke rammen for Husbankens l�netilskuddsordnin�
ger, skal jeg ogs� formidle til kommunalministeren �ns�
ket om � se fylkene i sammenheng, slik at man unng�r at
det st�r ubrukte midler i et fylke, mens det er udekkede
behov i et annet.
Presidenten: Vi g�r da tilbake til sp�rsm�l 14.
S p � r s m � l 1 4
Geir�Ketil Hansen (SV): �Etter at flyselskapene har
samordnet sitt rutetilbud i Nord�Norge, er forbindelsen
mellom Bardufoss og Bod� lagt ned. Det betyr en svek�
ket flyforbindelse internt i landsdelen.
Vil Regjeringen bidra til at flyforbindelsen blir sikret,
ved � legge den p� anbud?�
Statsr�d Torild Skogsholm: I forbindelse med tra�
fikkprogrammet for sommeren 2002 har flyselskapene
valgt � legge ned forbindelsen mellom Bardufoss og
Bod�. Selskapene har gjort en kommersiell vurdering og
mener det ikke er stort nok lokalt reisebehov p� streknin�
gen. Selskapene st�r fritt til � foreta slike ruteendringer.
I den samme ruteendringen har Bardufoss f�tt �kt rute�
tilbudet fra �n til tre direkteruter tur/retur Oslo. Siden
over 80 pst. av de som reiste med fly fra Bardufoss i
2001 skulle til Oslo eller andre steder ut fra Oslo, betyr
det at et stort flertall av de reisende har f�tt et flytilbud
som er bedre i forhold til sine behov.
Bardufossregionen har god veiforbindelse langs E6
nordover til Troms� og s�rover til Harstad/Narvik, hvor�
fra det er flyforbindelse videre til Bod�. Kj�retiden fra
Bardufoss til Troms� er p� om lag to timer, og selskapet
NOR�WAY Bussekspress trafikkerer strekningen.
Som samferdselsminister mener jeg det er viktig �
s�rge for at den samlede transportstandard blir tilfreds�
stillende ivaretatt i alle deler av landet. Det betyr ikke at
det n�dvendigvis er riktig � bruke offentlige midler for �
opprettholde ul�nnsomme flyruter som flyselskapene
legger ned, iallfall ikke siden dette i s� fall trolig vil m�t�
te g� p� bekostning av andre luftfartsform�l. Statlig inn�
grep i luftfartsmarkedet m� skje etter en samlet vurdering
av transportstandarden i den enkelte region.
Geir�Ketil Hansen (SV): Jeg oppfatter svaret dit hen
at statsr�den ikke vil bidra til at rutetilbudet blir lagt ut p�
anbud.
Bardufoss flyplass betjener �tte�ti kommuner i Indre
Troms. Det blir opplyst at det var mellom 25 og 30 rei�
sende daglig mellom Bod� og Bardufoss -- det betyr ca.
10 000 reisende i �ret.
Jeg viser til at det ikke er veldig lenge siden Braathens
sluttet � fly p� R�ros av kommersielle grunner. Da ble den
ruten umiddelbart lagt ut p� anbud, og Wider�e fikk den.
S� jeg vil anmode statsr�den om � se p� eksemplet R�ros.
Jeg vil ogs� anmode statsr�den om � se p� muligheten
av en rute mellom Bardufoss/Evenes og Bod�. Nordland
fylke har prioritert Evenes--Bod� h�yt. Det burde v�re
en rute som kunne gi et godt passasjergrunnlag.
S� jeg vil p� nytt sp�rre statsr�den om hun vil se p� de
momentene som jeg her har tatt opp.
Statsr�d Torild Skogsholm: I slike sp�rsm�l vurde�
rer jeg selvf�lgelig denne type problemstillinger. Og n�r
det gjelder f.eks. R�ros, er trafikkgrunnlaget der, s� vidt
jeg husker, mye st�rre enn det er mellom Bod� og Bardu�
foss.
Jeg skj�nner at de reisende p� denne strekningen ser
det slik at tilbudet deres er redusert -- det er ikke borte,
men det er redusert i den forstand at de bruker mer reise�
tid. Det ser jeg. Men hvis vi samtidig ser p� transport�
standarden og sammenligner med tilbudet i andre deler
av landet -- la oss ta dette omr�det -- betyr det en �kt rei�
setid til/fra flyplassen tilsvarende f.eks. fra Nesodden til
Gardermoen.
Denne reisetiden er en utfordring som mange daglig
st�r overfor. Derfor er jeg kommet fram til at det n� ikke
vil v�re aktuelt � la ruten Bod�--Bardufoss inng� i et an�
budsopplegg.
Geir�Ketil Hansen (SV): Jeg registrerer at statsr�
den ikke vil v�re med p� en innsats -- rutetilbudet i Nord�
Norge blir alts� forringet.
Det er viktig � opprettholde de interne kommunika�
sjonsmulighetene, ikke minst av regionalpolitiske grun�
ner. R�ros har et togtilbud i tillegg til en flyforbindelse,
men man fant det likevel riktig � legge ut p� anbud. Det
synes jeg ogs� var riktig.
Jeg mener at statsr�den burde ha anstrengt seg litt for
� opprettholde denne flyforbindelsen.
Statsr�d Torild Skogsholm: Jeg kan forsikre at
statsr�den er sv�rt opptatt av disse sp�rsm�lene.
Jeg vurderer selvf�lgelig i denne sammenhengen om
en slik rute skal ut p� anbud. Jeg har kommet til at denne
ikke skal ut p� anbud, ut fra det resonnementet jeg n� har
gitt uttrykk for.
Jeg vil ogs� si at representanten tar helt feil n�r han sier
at rutetilbudet i landsdelen blir forringet p� grunn av dette.
80 pst. av de reisende vil komme bedre ut med dette tilbu�
det fra Braathens, i og med at 80 pst. skal til Oslo eller vi�
dere ut fra Oslo og n� f�r et direktefly og dermed sparer
transportkostnader ved at de slipper mellomlanding.
Jeg vil hele tiden vurdere flyrutetilbudet n�r slike ting
skjer. Her har jeg kommet til at det ikke er grunnlag for
at denne ruten skal legges ut p� anbud.
Presidenten: Vi g�r da videre til sp�rsm�l 17.

10. april -- Ordin�r sp�rretime 2002
2196
S p � r s m � l 1 7
Fra representanten Marit Arnstad til forsvarsministe�
ren:
�Den siste tiden har det kommet fram at Samarbeids�
regjeringen legger opp til en mindre forsvarsstruktur enn
det Stortinget vedtok den 13. juni 2001. Dette samsvarer
ikke med de klare formuleringene i Sem�erkl�ringen om
� fullfinansiere Stortingets vedtak, eller med de signaler
statsr�den tidligere har gitt i denne sal.
St�r statsr�den fast p� at Heimevernet skal utvikles i
samsvar med det Stortinget vedtok i juni 2001?�
S p � r s m � l 1 8
Fra representanten Odd Roger Enoksen til forsvars�
ministeren:
�I muntlig sp�rretime 21. november 2001 forsikret
statsr�den at hun var sv�rt opptatt av � opprettholde en
h�y vernepliktsprosent. Hun sa videre at det vedtaket
Stortinget fattet 13. juni under behandlingen av innstil�
lingen til St.prp. nr. 45 for 2000�2001, var riktig.
St�r statsr�den fast p� en vernepliktsandel p�
50 pst.?�
Presidenten: Disse sp�rsm�lene er trukket tilbake.
S p � r s m � l 1 9
Leif Lund (A): �I Stavanger Aftenblad 21. mars i �r
st�r det � lese at soldater som har v�rt i internasjonal tje�
neste for Forsvaret, har nesten dobbelt s� ofte �milj�be�
tingede lidelser� som folk flest.
Hva vil statsr�den gj�re for � bedre helsen til norske
soldater i internasjonal tjeneste, og hvilken oppf�lging
kan de som har avtjent internasjonal tjeneste, forvente fra
Forsvaret?�
Statsr�d Kristin Krohn Devold: Jeg kan forsikre re�
presentanten Lund om at jeg tar sp�rsm�l knyttet til hel�
se, milj� og sikkerhet sv�rt alvorlig, og s�rlig fokusert
p� personell som har v�rt i tjeneste i internasjonale ope�
rasjoner.
Bakgrunnen for sp�rsm�let er resultater fra f�rste del
av en st�rre, ikke avsluttet helseunders�kelse blant per�
sonell som har tjenestegjort internasjonalt etter 1990.
Unders�kelsen er delt i tre -- en sp�rreunders�kelse, en
registerunders�kelse og en legeunders�kelse.
Det er resultatene av denne sp�rreunders�kelsen som er
gjengitt i Stavanger Aftenblad. Rapporten fra helseunder�
s�kelsen forventes � foreligge i oktober i �r. N�r unders��
kelsen er ferdig, vil den bli overlevert departementet, som
vil vurdere behovet for eventuelle nye oppf�lgingstiltak.
Helseunders�kelsen ble iverksatt som ett av flere til�
tak etter den s�kalte uran�saken, som min forgjenger,
statsr�d Bj�rn Tore Godal, redegjorde for i Stortinget 18.
januar 2001, med p�f�lgende debatt 27. februar 2001.
Forsvarsdepartementet besluttet samtidig at det som
en permanent ordning skal gis tilbud om en fullgod helse�
unders�kelse ogs� ett �r etter dimisjon. Dette vedtaket er
under implementering.
UNIFIL�unders�kelsen fra 1993 satte internasjonale
operasjoner og helse i fokus. Som resultat av denne er det
iverksatt en rekke tiltak for milit�rt personell i interna�
sjonale operasjoner. Det dreier seg om et bredt spekter av
tiltak innen b�de seleksjon, oppl�ring f�r deployering,
oppf�lging under tjenestegj�ringen, helsemessig oppf�l�
ging ved dimisjon og oppf�lging etter dimittering.
Jeg vil understreke at tiltakene er under kontinuerlig
evaluering og forbedring. For tiden p�g�r det to unders��
kelser for � kartlegge helsen til veteraner som har v�rt
spesielt utsatt for traumatiske situasjoner. Som en del av
unders�kelsen sp�r vi veteranene ogs� om hvordan de
vurderer Forsvarets oppf�lging. Resultatet fra disse un�
ders�kelsene vil foreligge i mai, og det vil gi oss en mu�
lighet til ytterligere forbedringer.
Enten det gjelder oppf�lging i forbindelse med fysiske
skader eller tiltak for � forebygge eller behandle psykiske
senskader, er jeg opptatt av at personell som tar utfor�
dringen med internasjonal tjeneste, skal ha trygghet for at
de f�r god helsemessig oppf�lging.
Leif Lund (A): Jeg takker statsr�den for svaret.
Tusenvis av norske menn og kvinner har tjenestegjort
i internasjonale operasjoner. Det skal vi v�re stolte av.
De har deltatt i operasjoner og oppdrag som har v�rt far�
lige. For dette fortjener de ros s� vel som respekt. Det er
selvsagt at tjenestegj�ring i internasjonale operasjoner
medf�rer risiko, men nettopp av den grunn er det sv�rt
viktig at mannskapene vet hvilken risiko de utsettes for
b�de p� kort og lang sikt. Dette gjelder ikke minst perso�
nellets helsetilstand etter utf�rte oppdrag.
Jeg forventer derfor at statsr�den og Regjeringen tar
dette p� alvor og bidrar til � skape st�rst mulig trygghet
blant de tjenestegj�rende, og at man holder Stortinget in�
formert om dette viktige arbeidet.
Statsr�d Kristin Krohn Devold: Jeg vil bekrefte at
vi selvsagt skal holde Stortinget informert. De unders��
kelsene som jeg refererte til i mitt hovedsvar, vil det jo
komme et resultat av etter hvert, og da har vi en anled�
ning til � informere Stortinget b�de om resultatet av un�
ders�kelsen og om de praktiske tiltak som iverksettes
som en naturlig konsekvens av det.
Jeg er ogs� enig i representantens klare understrek�
ning av at n�r vi n� har en betydelig del norsk personell i
utlandet p� oppdrag med risiko, er det � ha en seri�s til�
taksplan knyttet til tidspunktet f�r avreise, under tjenes�
ten og etterp� for � v�re helt sikker p� at den helsemessi�
ge oppf�lgingen er god, avgj�rende for den jobben vi har
� gj�re overfor v�re folk ute.
S p � r s m � l 2 0
Ingvild Vaggen Malvik (SV): �Forskning i mange
land viser at bromerte flammehemmere (BFH) har flere av
de samme farlige egenskapene som for eksempel PCB.
Den nederlandske regjeringa g�r n� foran andre EU�land

10. april -- Ordin�r sp�rretime
2002 2197
og innf�rer forbud mot en utbredt, bromholdig flamme�
hemmer (TBBPA). Tiltak er p� vei ogs� p� EU�niv�, men
disse tiltakene kommer ikke til g� like langt som det ned�
erlandske forbudet, i hvert fall ikke forel�pig.
Kommer statsr�den til � foreta seg noe for � st�tte opp
om det nederlandske initiativet?�
Statsr�d B�rge Brende: Bromerte flammehemmere
er alvorlige milj�gifter. De er lite nedbrytbare i naturen,
de samles opp i n�ringskjedene og kan gi en rekke ska�
delige effekter p� helse og milj�. Som representanten
Ingvild Vaggen Malvik p�peker, har disse kjemiske stof�
fene egenskaper som kan sammenlignes med den mer
kjente milj�giften PCB. Forskning i Norge har nylig vist
at innholdet av bromerte flammehemmere i blod og
morsmelk hos nordmenn har �kt kraftig de siste 20 �rene.
Selv om niv�ene forel�pig ikke er faretruende h�ye, gir
denne utviklingen sterk grunn til bekymring.
� redusere bruk og utslipp av bromerte flammehem�
mere er derfor en prioritert oppgave for Regjeringen. De
er f�rt opp p� listen over prioriterte stoffer med et nasjo�
nalt m�l om at utslippene av bromerte flammehemmere
skal reduseres vesentlig innen 2010.
Jeg er sv�rt opptatt av at m�let skal n�s. Arbeidet for
� redusere og stanse utslipp av bromerte flammehemme�
re skjer b�de internasjonalt og nasjonalt. Arbeidet innen�
for rammen av EU er spesielt viktig da Norge gjennom
E�S�avtalen er knyttet til EUs kjemikalieregelverk.
Bromerte flammehemmere er en stoffgruppe som
inneholder mange ulike stoffer. TBBPA betegner en av
de mest brukte av disse. Nederland har ikke innf�rt for�
bud mot TBBPA, men mot en variant av dette stoffet
som heter TBBPA�bis, vanligvis betegnet som FR�720.
Stoffet brukes i sm� mengder p� det europeiske marke�
det, bl.a. for � brannsikre kj�kkenvifter og avl�psr�r som
er laget av plast. Etter hva SFT kjenner til, brukes ikke
stoffet p� det norske markedet, men det kan ikke uteluk�
kes at det kan finnes i importerte ferdigvarer.
Nederland har anf�rt f�re var�prinsippet som grunn�
lag for sitt nasjonale forbud, da kunnskap om stoffets
helse� og milj�egenskaper mangler. Et krav om at slik
kunnskap m� foreligge f�r et kjemisk stoff kan mar�
kedsf�res, er et viktig element i det kjemikalieregelver�
ket som er under utarbeiding i EU. Nederland har imid�
lertid anvendt et slikt krav under det n�v�rende regel�
verket, og EU�kommisjonen bestrider derfor det neder�
landske forbudet.
I utgangspunktet er jeg positiv til det nederlandske na�
sjonale forbudet, og i de kanaler der Norge deltar i EU,
skal vi p�virke behandlingen i retning av at Nederland
skal f� beholde forbudet. Det er etter min mening sv�rt
uheldig � tillate �kt bruk av �nye� varianter av bromerte
flammehemmere som hittil har v�rt lite brukt, og som vi
ikke har tilstrekkelig kunnskap om. Hvorvidt det er
grunnlag for et tilsvarende norsk forbud, er forel�pig mer
usikkert, da det kan se ut som om det aktuelle stoffet ikke
brukes i Norge. I l�pet av denne m�neden vil jeg fra SFT
motta et forslag til handlingsplan for � redusere utslipp
av bromerte flammehemmere. Dette forslaget vil danne
et utgangspunkt for � beslutte hvilke virkemidler som
skal brukes for � unng� eller redusere utslipp b�de av det
s�kalte FR�720, som Nederland har forbudt, og av andre
bromerte flammehemmere.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): En viktig kilde til
bromerte flammehemmere er elektroniske produkter som
blir til avfall. Den s�kalte EE�forskriften har lenge v�rt
en av Norges best bevarte hemmeligheter. Plikten til � ta
imot kasserte produkter hos selgerne har v�rt lite kjent,
og kundene har i liten grad v�rt informert om retten til �
levere tilbake kasserte produkter. Hva slags forbedringer
i avfallsbehandlingen ser ministeren behov for for � f�
ned utslippene av BFH fra elektriske og elektroniske pro�
dukter?
Statsr�d B�rge Brende: I den handlingsplanen som
jeg skal motta fra Statens forurensningstilsyn, vil det
ogs� inng� som et element kassering av eventuelle pro�
dukter som inneholder disse stoffene, som er det vi skal
forhindre. Forskningsresultatene viser n� �kende innhold
av bromerte flammehemmere i milj�et og egen kropp, og
det bekrefter hvor viktig det er fortsatt � ha omfattende
forskning og overv�king p� milj�giftomr�det. I forhold
til kassering har erfaring fra andre omr�der, n�r det gjel�
der andre milj�gifter, og hvordan dette bl.a. har p�virket
norske fjordomr�der, vist at det er vanskelig og sv�rt
dyrt � rydde opp n�r alvorlige milj�gifter f�rst har slup�
pet ut i naturen.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Det er prisverdig at
ministeren viser et engasjement for saken i forhold til
bromerte flammehemmere, og vi er veldig glad for at den
planen som ogs� ble annonsert tidligere, snart skal fore�
ligge. Men jeg kunne gjerne tenkt meg at ministeren kun�
ne komme med en n�rmere tidfesting for n�r denne pla�
nen vil foreligge for � redusere utslippene av denne farli�
ge milj�giften, n�r all forskning har vist at konsentrasjo�
nen b�de i blod og morsmelk har �kt.
Statsr�d B�rge Brende: Som jeg sa ogs� i mitt ho�
vedsvar til representanten Vaggen Malvik, vil vi arbeide
gjennom v�re kanaler for at Nederland skal kunne f� be�
holde sitt forbud. Vi vil arbeide for at det EU�direktivet
som er under utarbeiding, blir mest mulig offensivt i for�
hold til ogs� � begrense og helst ikke tillate bruk av
bromerte flammehemmere, iallfall ikke de mest milj��
skadelige. I l�pet av denne m�neden vil jeg alts� fra SFT
motta et forslag til handlingsplan for � redusere utslippe�
ne. N�r jeg f�r handlingsplanen p� mitt bord, skal vi job�
be med den og fors�ke � f� gjennomf�rt den s� raskt som
mulig. For det er riktig som representanten Vaggen Mal�
vik sier, at vi ser en akkumulering av disse stoffene ogs�
i morsmelk og i menneskekroppen.
Vi m� ta dette p� alvor, og det gj�r vi, i motsetning til
hva man gjorde p� 1950� og 1960�tallet n�r det gjaldt
PCB.

10. april -- Ordin�r sp�rretime 2002
2198
S p � r s m � l 2 1
Fra representanten Kenneth Svendsen til milj�vernmi�
nisteren:
�Regjeringen har varslet at det skulle innf�res 0�tole�
ranse n�r det gjelder utslipp av olje fra oljeinstallasjon�
ene p� norsk sokkel. De samme retningslinjer legges ty�
deligvis ikke til grunn n�r det gjelder oljeutslipp fra
krigsvrakene i Narvik havn. Disse vrakene har over lang
tid lekket betydelige mengder olje. Dette er departemen�
tet gjort oppmerksom p� uten at noe er skjedd.
Legger statsr�den samme 0�toleranse til grunn for ut�
slipp fra disse vrakene som fra oljeinstallasjonene?�
Presidenten: Dette sp�rsm�let er trukket tilbake.
S p � r s m � l 2 2
Sylvia Brustad (A): Jeg vil f� stille f�lgende sp�rs�
m�l til milj�vernministeren:
�Store mengder lavradioaktivt avfall fra oljeindustri�
en blir i dag midlertidig lagret flere steder langs kysten
v�r. Blant annet i forbindelse med opphogging av platt�
former blir det avdekket mer av denne typen avfall. SIM
N�ring mener de kan ta i bruk en metode der en oppn�r
98 pst. volumreduksjon av avfallet. Det resterende avfal�
let vil da ha en h�yere str�leverdi. Institutt for energitek�
nikk sier nei til � lagre restavfallet permanent i Him�
dalen.
Vil statsr�den bidra til � finne permanente l�sninger
for slikt avfall?�
Statsr�d B�rge Brende: I oljeindustrien dannes det
avleiringer i r�r og annet produksjonsutstyr -- ogs� kalt
scale -- som kan inneholde oppkonsentrerte naturlig fore�
kommende radioaktive stoffer som 226 radium og 214
bly. Hvis avfallet inneholder mer enn 10 becquerel pr.
gram av disse stoffene, blir avleiringen definert som lav�
radioaktivt avfall.
I forbindelse med behandlingen av en utredning av
mulige l�sninger for sluttdeponering av lavradioaktivt
avfall -- LRA -- fra olje� og gassproduksjon ble det kon�
kludert med at det var behov for et deponi for LRA p�
land. Bakgrunnen for dette er at reinjisering av LRA som
allerede er fraktet til land, vurderes som dumping og der�
med er uforenlig med Norges folkerettslige forpliktelser,
selv om det er litt ulik praksis knyttet til dette i ulike
land.
I p�vente av et permanent deponeringsalternativ blir i
dag mellom 200 og 300 tonn LRA midlertidig og for�
svarlig lagret p� oljebaser langs norskekysten. Midlerti�
dig tillatelse til � lagre LRA p� denne m�ten er gitt av
Str�levernet. Det er p�pekt at de midlertidige tillatelsene
vil opph�re n�r det foreligger et permanent alternativ.
Det eksisterer flere ulike initiativ n�r det gjelder slutt�
deponering og/eller rensing av LRA. Av disse vil jeg
nevne det planlagte deponiet for lavradioaktivt avfall i
Sokndal i Rogaland, hvor det er gjennomf�rt en konse�
kvensutredning etter plan� og bygningsloven. Utrednin�
gen er godkjent av Str�levernet som ansvarlig myndig�
het. Tiltaket vil ogs� m�tte reguleres etter str�levernslo�
ven i form av en driftstillatelse. Str�levernet har forel��
pig ikke mottatt s�knad om driftstillatelse, men vil under
behandlingen av en eventuell s�knad stille krav til at an�
legget innehar garantier som sikrer langsiktighet rundt
drift og ansvarsforhold ved deponiet. Str�levernet anser
det planlagte deponiet i Sokndal som � v�re et godt alter�
nativ for en permanent og forsvarlig l�sning p� scale�
problematikken.
Str�levernet har i den siste tiden mottatt henvendelser
fra ulike akt�rer vedr�rende muligheten for � benytte det
nasjonale anlegget for lav� og middelsradioaktivt avfall i
Himdalen til deponering av LRA. En av akt�rene er SIM
N�ring, som representanten Brustad var inne p�, som
mener � inneha en teknologi for oppkonsentrering av
LRA ved volumreduksjon p� 90�99 pst. Str�levernet har
imidlertid ikke mottatt noen skriftlig redegj�relse for
denne teknologien, og er heller ikke kjent med at slik do�
kumentasjon er tilgjengelig.
Institutt for energiteknikk -- IFE -- har konsesjon til
drift av anlegget i Himdalen, gitt ved regjeringsvedtak.
Konsesjonen presiserer at avleiringer inneholdende na�
turlig radioaktivitet fra petroleumsvirksomheten ikke
skal plasseres i Himdalen. Konsesjonsinnehaver har mu�
lighet til � s�ke om en endring av innev�rende konsesjon
med henblikk p� � �pne for benyttelse av Himdalen som
deponi for LRA. En slik s�knad vil m�tte behandles
grundig f�rst av Str�levernet som innstillende myndig�
het.
Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsr�den for svaret
og syns det er bra at det gis positive signaler i forhold til
at det er behov for � finne permanente lagringsplasser.
Men jeg vil nok si det p� en m�ten at her tror jeg det er
viktig at det skjer i et hurtig tempo. Jeg tror det er viktig
at et land som Norge, som ved milj�vernminister B�rge
Brende har kritisert f.eks. England i forhold til Sellafield,
ogs� feier for egen d�r og s� raskt som mulig sikrer at vi
f�r permanente lagringsplasser for denne type avfall, som
etter hvert har blitt et ganske stort problem, og ikke ser ut
til � minske heller framover.
Det som imidlertid er litt uklart for meg, er om statsr�
den mener at det er Sokndal som her er best egnet, eller
om statsr�den mener at det faktisk er Himdalen som er
det, eller hva statsr�den tenker, og ikke minst i hvilket
tempo statsr�den tenker seg dette. Og det neste er at jeg
er litt overrasket over at den metoden jeg viste til fra
Stord, ikke er kjent for Str�levernet, men det vil jeg selv�
f�lgelig ta med meg tilbake til bedriften. Jeg har oppfat�
tet det s�nn at det har v�rt kjent b�de for Str�levernet og
ogs� for Institutt for energiteknikk.
Statsr�d B�rge Brende: Som jeg redegjorde for,
oppbevarer vi scale, alts� lavradioaktive produkter eller
avfall, rundt omkring ved ulike deponier i landet. Vi b�r
finne en permanent og god l�sning for dette. I motsetning
til Storbritannia lagrer vi dette p� land. I Storbritannia er
det faktisk ogs� snakk om at man kj�rer dette ut p� havet

10. april -- Ordin�r sp�rretime
2002 2199
igjen, noe vi mener er i strid med de folkerettslige for�
pliktelsene vi har p�tatt oss innenfor bl.a. ulike milj�kon�
vensjoner. S� i forhold til det tror jeg b�de den forrige re�
gjering og denne regjering har god samvittighet.
Vi skal fors�ke � finne en god l�sning, men det er
ikke mulig for meg her i dag � ta stilling til et prosjekt
som Str�levernet ved henvendelse i g�r sier at de ikke har
f�tt presentert, og heller ikke har f�tt noen s�knad i for�
hold til. Jeg snakket personlig med dem i g�r. Dette er
vanskelige problemstillinger, som de m� g� grundig
gjennom f�r man tar stilling til den type tiltak. For her
har Str�levernet kjernekompetanse.
Sylvia Brustad (A): Jeg skal bringe dette tilbake til
bedriften p� Stord, som jeg sj�l har v�rt og bes�kt. Jeg
synes personlig i hvert fall dette h�res veldig interessant
ut, sj�l om jeg ikke er noe fagmenneske. Det jeg ogs� har
notert meg, er at Bellona st�tter denne metoden og der�
ved ogs� g�r god for det. Men dette skal jeg ta med meg
tilbake, slik at vi f�r s�rget for kontakt med Str�levernet,
noe det if�lge Str�levernet ikke har v�rt.
Det er fint at milj�vernministeren ogs� er enig i at det
er behov for et permanent lagringssted for dette avfallet,
som n� st�r oppbevart p� ulike steder langs kysten. Men
kan jeg bare sp�rre igjen: N�r mener statsr�den at et slikt
lagringssted b�r v�re oppe � g�? Hva vil statsr�den gj�re
for � f� fortgang i dette arbeidet, og hvor mener statsr�
den det mest egnede stedet � lagre dette p� er?
Statsr�d B�rge Brende: Som jeg sa i mitt f�rste
svar, er dette lavradioaktive avfallet i dag midlertidig og
forsvarlig lagret p� oljebaser langs norskekysten, som da
igjen er godkjent av Str�levernet. Det er riktig, som det
ogs� blir vist til, at man trenger i alle fall en driftstillatel�
se og en godkjenning av Str�levernet, og Str�levernet har
ikke mottatt noen skriftlig redegj�relse for denne tekno�
logien og er heller ikke kjent med at slik dokumentasjon
er tilgjengelig.
I forhold til en permanent l�sning har vi n� kontakt
med oljeindustrien, hvor Statoil har p�tatt seg et ansvar
for � jobbe videre med prosjektet i Sokndal for lagring.
Det er en av de opsjonene som foreligger. S� er det da
kommet andre innspill som representanten Brustad me�
ner at man b�r g� gjennom, og det sier seg selv at hvis
man skal analysere ogs� de andre initiativene, hvor man
ikke har f�tt noen s�knader, m� man f� tid til det f�r man
tar en endelig beslutning.
S p � r s m � l 2 3
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg �nsker � stille milj��
vernministeren f�lgende sp�rsm�l:
�Et ulvepar i �sterdalen tar over 40 elger i l�pet av
vinterm�nedene. Gr�fjellparet som holder til i �mot og
Rendalen, er to glupske dyr. Dyrene er p�satt sendere, og
slik har forskerne kommet fram til dyrenes �killrate�.
Synes statsr�den det er forsvarlig at ulveparet tar livet
av s� mye elg og dermed forskyver den �kologiske ba�
lansen, i tillegg til den uro de ogs� skaper hos lokalbe�
folkningen?�
Statsr�d B�rge Brende: F�rst vil jeg understreke at
b�de rovdyrene og det h�stbare viltet er en del av det bio�
logiske mangfoldet i Norge. Jeg vil ogs� peke p� at de
gode hjorteviltbestandene er et resultat av et n�rt samar�
beid mellom forvaltningen og rettighetshavere.
Ulvens uttak av hjortevilt er lite n�r man ser regionen
under ett. For Hedmarks vedkommende representerer
ulvens beskatning av hjortevilt de siste �rene bare noen
f� prosent av jegernes �rlige jaktuttak, ogs� mens det var
to store familiegrupper av ulv i dette fylket. Ulvens uttak
i en hjorteviltbestand er en del av rammebetingelsene
som det m� tas hensyn til ved fastsettelse av hjortevilt�
kvoten, p� lik linje med andre rammebetingelser, som
f.eks. de som blir drept p� vei og jernbane.
Selv om ulvens uttak av hjortevilt i Hedmark er lite
totalt sett, er jeg kjent med at enkelte rettighetshavere blir
sterkt ber�rt ved at deres kvoter m� reduseres kraftig. I
tillegg kan utleie av b�de stor� og sm�viltjakt bli vanske�
lig ettersom jegere er skeptiske til � slippe hundene sine i
omr�der med ulv.
Etter dr�ftinger med NORSKOG og Skogeierforbun�
det ble det h�sten 2001 satt i gang et fors�ksprosjekt med
statlig leie av jaktrett i omr�der med ulv. Direktoratet for
naturforvaltning er n� i ferd med � evaluere dette fors��
ket. N�r evalueringen foreligger, vil jeg vurdere om dette
er et tiltak som skal videref�res i omr�der med familie�
grupper av ulv. Forholdet mellom rovdyr og h�stbart vilt
vil ogs� bli utredet i arbeidet med en ny rovdyrmelding,
som skal legges frem for Stortinget i l�pet av neste �r.
Jeg har forst�else for at en del mennesker f�ler uro n�r
store rovdyr etablerer seg i nye omr�der. Jeg mener at
denne frykten kan dempes bl.a. ved at det utvikles lokal
kunnskap om de enkelte rovdyrartene. Derfor har
Milj�verndepartementet satt i gang lokalt styrte prosjek�
ter som medvirker til � �ke kunnskapen om de store rov�
dyrene i befolkningen. Forel�pig gjelder dette Stor�Elv�
dal, Eidskog, Aurskog�H�land og V�ler kommuner. De
tilbakemeldingene som vi har mottatt, viser at kommune�
ne gjennomg�ende har positive erfaringer med disse pro�
sjektene. P� denne bakgrunn vil jeg videref�re disse pro�
sjektene i utvalgte kommuner.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsr�den for
svaret, som var omfattende og opplysende p� generell
basis. Men det gir for s� vidt ikke svar p� hvor mye av
hjorteviltstammen det er forsvarlig � akseptere blir borte
p� grunn av rovdyrene.
Statsr�den svarer bl.a.: �Ulvens uttak i en hjortevilt�
bestand er en del av rammebetingelsene som det m� tas
hensyn til ved fastsettelse av hjorteviltkvoten.� Da svarer
alts� statsr�den at rovdyrene er nr. 1, og s� f�r de andre
komme etter hvert. Det er i hvert fall ikke slik jeg �nsker
at det skal v�re, s� det vil jeg gjerne at statsr�den sier
noe om. Statsr�den sier ogs� at ulvens beskatning repre�
senterer �bare noen f� prosent� i Hedmark. Hedmark er

10. april -- Referat
Trykt 24/4 2002
2002
2200
et stort fylke, men for de omr�der som blir ber�rt, er det�
te et stort problem.
Statsr�d B�rge Brende: Jeg sa ogs� i mitt svar at en�
kelte omr�der er sterkere ber�rt enn andre, men, som jeg
ogs� understreket, for Hedmarks vedkommende repre�
senterer ulvens beskatning av hjortevilt de siste �rene
noen f� prosent av jegernes �rlige jaktuttak. Det er jo lite
i forhold til det som felles av hjortevilt.
Det som jeg er satt til av Stortinget, er � forvalte et re�
lativt vanskelig omr�de.
Stortinget har vedtatt at vi skal ha levedyktige store
rovdyr i Norge, som konge�rn, ulv, bj�rn, gaupe og jerv,
og n�r disse rovdyrene er en del av v�rt biologiske mang�
fold, er det klart at bufe i utmarka, og ogs� elg og hjort,
blir en del av matforr�det til disse gruppene.
S� pr�ver vi � gj�re det beste ut av dette. Vi pr�ver �
holde antall rovdyr innenfor en forsvarlig ramme. Det er
ogs� slik at de skal v�re levedyktige. Det er vanskelige
avveininger, men jeg m� innr�mme at jeg vanskelig ser
dem akkurat her, ettersom ulvens beskatning bare st�r for
et par prosent i Hedmark.
Per Roar Bredvold (FrP): For dem som ikke er oppi
det, kan kanskje problemet v�re lite, men for dem som er
i dette omr�det, er problemet stort. Det handler om � h�s�
te det naturen kan gi, og det er ogs� en distriktsprofil
oppi dette.
Selvf�lgelig er jeg klar over at det gis en del erstat�
ning til dem som har bufe som blir rammet av dette, men
utnyttelse av f.eks. jakt, rekreasjon og alt dette som gir
ringvirkninger, er det sagt lite om.
Vi vil ogs� ha noen rovdyr -- slik at det er sagt -- men
det m� ikke v�re slik at et lite omr�de, her et lite omr�de
av Hedmark, skal b�re den store belastningen av � ha
disse. Og det er kanskje der problemet ligger.
N�r det gjelder den �kologiske balansen, tok jeg n�
dette eksemplet med 40 elger. Hvor mange elger det er
totalt i dette omr�det, kan jeg ikke si, men akkurat disse
40 er et betydningsfullt antall. Og det er klart at n�r den�
ne �kologiske balansen er blitt forskj�vet og det ikke er
noe s�rlig mer hjortevilt, reiser rovdyrene dit matfatet er.
Slik er det.
Statsr�d B�rge Brende: N�r det gjelder � v�re midt
oppi det, f�ler jeg meg egentlig litt slik, jeg ogs�! Det g�r
ikke en dag uten at jeg svarer p� sp�rsm�l knyttet til rov�
dyrsituasjonen. Og det forst�r jeg godt, for de som har
rovdyrene tett innp� seg, f�ler dette som en stor utfor�
dring.
Det vi pr�ver, er � komme med avb�tende tiltak. Vi
har erstatningsordninger. Vi har ogs� v�rt inne p� � leie
jaktterreng som har v�rt spesielt hardt r�ket av dette, og
det skal vi ha en evaluering av.
Men samtidig m� vi ha klart for oss at ulvens beskat�
ning av hjortevilt er veldig liten i Hedmark under ett i
forhold til det som tas ut gjennom ordin�r jakt -- det er
snakk om et par prosent -- s� vi m� ha proporsjonene
klart for oss i denne saken.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
M�ter hevet kl. 13.10.