Forhandlinger i Stortinget nr. 143 9. april -- Dagsorden S 2001--2002 2002 2121 Møte tirsdag den 9. april kl. 10 President: J ø r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 69): 1. Interpellasjon fra representanten Inge Ryan til stats­ ministeren: «I lang tid har det vært et politisk mål å opprett­ holde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Norge, senest understreket i St.meld. nr. 34 for 2000­2001. Gode intensjoner gjennom forskjellige regjeringer har ikke endret det faktum at halvparten av alle kom­ muner i Norge opplever netto fraflytting, mens byene vokser. Det må erkjennes at den distriktspolitikken som hittil har vært ført, har vært for lite ambisiøs, og det har vært brukt feil virkemidler. For å snu avfol­ kingsmønstrene vi ser i distriktene må det etableres en felles enighet om at distriktspolitikken slik den er utformet i dag, ikke virker. Vil statsministeren på denne bakgrunn vurdere å sette ned en distriktskommisjon som kan se med helt nye øyne på omfanget av -- og retningen på -- virke­ midlene i distriktspolitikken, slik at Stortingets inten­ sjoner om opprettholdelse av hovedtrekkene i boset­ tingsmønsteret blir opprettholdt?» 2. Innstilling frå familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om målbruk i offentleg teneste (Innst. S. nr. 109 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 9 (2001­2002)) 3. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Trond Giske, Karin S. Woldseth og Magnar Lund Bergo om endring av forskrifter for Fondet for utøvende kunst­ nere (Innst. S. nr. 115 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:51 (2001­2002)) 4. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Ågot Valle, May Hansen, Øy­ stein Djupedal og Eli Sollied Øveraas om å gi Norsk rikskringkasting (NRK) fritak for merverdiavgift (nullsats) (Innst. S. nr. 116 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:34 (2001­2002)) 5. Innstilling fra finanskomiteen om Langtidsprogram­ met 2002­2005 (Innst. S. nr. 88 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 30 (2000­2001)) 6. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentant Odd Roger Enoksen om tiltak for like drivstoffpriser i hele landet (Innst. S. nr. 102 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:35 (2001­2002)) 7. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentant Karl­Anton Swensen om at inves­ teringer i og drift av offentlig infrastruktur i farleier og havner likestilles med tilsvarende innen veisekto­ ren under lov om merverdiavgift (Innst. S. nr. 118 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:49 (2001­2002)) 8. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentant Siv Jensen om å gi Norges Bank full uavhengighet (Innst. S. nr. 117 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:52 (2001­2002)) 9. Referat Presidenten: Presidenten vil ønske alle velkommen tilbake til aktivt arbeid etter påske. Vi har nå en forholds­ vis lang, sammenhengende sesjon fram til vi skal avslutte før sommerferien. Det er en rekke saker som ligger i Stor­ tinget til behandling, så det kommer til å bli mange og lan­ ge møter framover. Men med godt samarbeid tror jeg at det skal gå bra. Representantene Torbjørn Andersen, Siri Hall Arnøy, Finn Kristian Marthinsen, Karin Andersen, Knut Stor­ berget, Rune J. Skjælaaen, Thore A. Nistad, Lars Rise, Finn Martin Vallersnes, Olaf Gjedrem, Oddbjørg Ausdal Starrfelt, Gunhild Øyangen og Christopher Stensaker, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Det foreligger to permisjonssøknader: -- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi­ sjon for representanten Hill­Marta Solberg fra og med 9. april og inntil videre -- fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om sykeper­ misjon for representanten Kenneth Svendsen fra og med 9. april og inntil videre Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget. -- Det anses vedtatt. Fra første vararepresentant for Nordland fylke, Ruth Olaug Rist, foreligger søknad om å bli fritatt for å møte under representanten Kenneth Svendsens permisjon, av velferdsgrunner. Denne søknad foreslås behandlet straks og innvilget. -- Det anses vedtatt. Vararepresentantene for Nordland fylke, Tomas Nor­ voll og Karstein Hansen, foreslås innkalt for å møte i per­ misjonstiden. -- Det anses vedtatt. Tomas Norvoll og Karstein Hansen er til stede og vil ta sete. Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresident. Jens Stoltenberg (A): Jeg foreslår Kjell Engebret­ sen. Presidenten: Kjell Engebretsen er foreslått som sette­ president. -- Andre forslag foreligger ikke, og Kjell Enge­ bretsen anses enstemmig valgt som settepresident for dagens møte. Statsminister K j e l l M a g n e B o n d e v i k overbrakte 7 kgl. proposisjoner (se under Referat, med unntak for St.prp. nr. 54 (2001­2002) Om tilleggsbevilg­ 143 9. april -- Interp. fra repr. Ryan om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Norge mv. 2002 2122 ninger i 2002 knyttet til ressursbehovet innen det sivile beredskap og politiets (inkludert Politiets sikkerhetstje­ nestes) beredskap). S a k n r . 1 Interpellasjon fra representanten Inge Ryan til stats­ ministeren: «I lang tid har det vært et politisk mål å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Norge, senest un­ derstreket i St.meld. nr. 34 for 2000­2001. Gode intensjo­ ner gjennom forskjellige regjeringer har ikke endret det faktum at halvparten av alle kommuner i Norge opplever netto fraflytting, mens byene vokser. Det må erkjennes at den distriktspolitikken som hittil har vært ført, har vært for lite ambisiøs, og det har vært brukt feil virkemidler. For å snu avfolkingsmønstrene vi ser i distriktene må det etableres en felles enighet om at distriktspolitikken slik den er utformet i dag, ikke virker. Vil statsministeren på denne bakgrunn vurdere å set­ te ned en distriktskommisjon som kan se med helt nye øyne på omfanget av -- og retningen på -- virkemidlene i distriktspolitikken, slik at Stortingets intensjoner om opp­ rettholdelse av hovedtrekkene i bosettingsmønsteret blir opprettholdt?» Inge Ryan (SV): Dette er en svært viktig dag i Stor­ tinget for SV, og ikke minst for meg sjøl som en aktiv distriktspolitiker. Hvorfor det? Jo, vi mener og har ambi­ sjoner om at dette skal være starten på utformingen av en politikk som skal stoppe fraflyttingen fra mange bygde­ samfunn i Norge. Vi i SV er svært glade for at Regjerin­ ga prioriterer dette ved at statsministeren -- kommunal­ og regionalministeren møter faktisk også i salen -- deltar i denne debatten. Det setter vi stor pris på. Dette er et svært alvorlig tema. Jeg har ikke tenkt å legge opp til en spissformulert polemikk, men jeg ønsker å få til en seriøs dialog både med regjeringspartiene og andre om hvordan vi skal møte de mange ropene fra Dis­ trikts­Norge med en politikk som kan virke i årene fram­ over. Jeg har bodd i Oslo i seks måneder. Det som har over­ rasket meg aller mest etter at jeg kom her i huset og har beveget meg i sfærene rundt her, er at «distriktspolitikk» er et minusord. Jeg har alltid trodd at «distriktspolitikk» var et plussord. Det blir oppfattet nærmest som veldedig­ het. Men hva er distriktspolitikk? Jo, distriktspolitikk er Norges politikk for områder med spredt bosetting, i lik­ het med at vi har en bypolitikk for områder som har tett bosetting. Men det er klart at det kreves en svært for­ skjellig og ulik politikk fordi utfordringene er så forskjel­ lige i by og i distrikt. Vi i SV mener det er rett å bruke penger og store ressurser på kollektivtrafikk i byene, på bygging av opera i hovedstaden, på byfornyelse i hoved­ staden osv. Men det er også rett å bruke penger til ar­ beidsplasser, opprettholdelse av nærbutikken og rassik­ ring i Distrikts­Norge. For meg personlig er nærbutikken på den ytterste nakne ø like viktig som operaen i Bjør­ vika. Hva er så situasjonen i Distrikts­Norge i dag? Jo, en rekke av våre små bygdesamfunn tåler ikke å oppleve de foregående 20 årene en gang til. Dersom de foregående 20 årene kommer på nytt, blir de borte som livskraftige samfunn. Vi vil få en forvitring og en ørkenspredning som gjør at de ikke er levedyktige. Det vil være noe spredt bosetting, men ikke levekraftige samfunn som har de tjenestetilbudene som man må forvente. Det norske storting kan ikke passivt sitte og se på at vi legger bygde­ samfunn døde fordi vi ikke er i stand til å sette inn til­ strekkelige politiske virkemidler som gjør at de kan leve. Vi kan ikke sitte og se på at Norge sakte sklir mot Oslo­ fjorden. Jeg har tatt for meg 1997 som et tilfeldig år for å se på fraflyttingen fra f.eks. Nord­Norge. Da flyttet det netto 6 000 personer fra Nord­Norge, dvs. fem flyttelass pr. dag. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det er alt­ så Bodø by som på seks--sju år flytter ut av Nord­Norge, eller hele Lofoten på fem år. Det norske storting må ha et perspektiv som går lenger enn fra sydentur til sydentur. Vi må våge å se 20 år framover: Hva skjer om 20 år der­ som vi ikke tar noen grep nå? Nord­Norge er ikke i en særstilling. Vi har de samme utfordringene, om ikke i så stor grad overalt, i det indre østlandsområdet, i indre Trøndelag og i deler av Vestlandet og Sørlandet. Over halvparten av Norges kommuner har hatt ned­ gang i folketallet de siste ti årene. Hva er så årsaken til at vi har denne formidable sentraliseringen? Det ville tatt meg en halvtime å gå inn på en dyp analyse, men la meg ta én årsak. Jeg mener Stortinget gjennom mange år har gitt fra seg de verktøyene som en tidligere hadde for å styre, noe er privatisert, og noe er skilt ut i såkalte fore­ tak. Dette har ført til at vi har fått en bit for bit­tenking der helhetstenkingen er borte. Vi i SV ønsker å få tilbake denne helhetstenkingen. Vi vil ha tilbake kontroll over verktøyene, slik at vi kan «snekre» en skikkelig distrikts­ politikk. Da kan vi ikke bare sitte med tommestokken, vi må ha tilbake både saga, hammeren og mye mer dersom vi skal få til det. Jeg mener politikerne i for stor grad har abdisert i dis­ triktspolitikken på mange områder. Det blir for stor av­ stand mellom Stortinget og dem som bor i distriktene. Vi snakker ikke samme språket lenger. Derfor tror jeg at vi må flytte mer makt ut til de ulike områdene av landet som vet hva dette handler om, og som føler på det hver eneste dag. Jeg har sagt det i Stortinget før: Vettet er jevnt fordelt i dette landet. Det er like mye vett i Møre og Romsdal og i Finnmark som det er i hovedstaden. Derfor tror jeg vi skal la lokalkunnskapen få lov til å bestemme mer i denne saken. Vi må derfor blåse litt liv i formann­ skapslovtenkingen fra 1837. Jeg får av og til spørsmålet: Er det nå nødvendig at det bor folk i distriktene? Er det nå virkelig nødvendig at det skal bo folk der ute? Spørsmålet stilles på en måte som om man tror at vi som bor der, er noen sjølplagere. Men det er ikke det det handler om. Folk som bor i Distrikts­ Norge, bor der fordi de trives med å bo i Distrikts­Norge og syns det er helt utmerket å bo der, at det er der man hører til. For nasjonen Norge er distriktene svært, svært verdifulle. Også her blir det for kort tid til å komme inn 9. april -- Interp. fra repr. Ryan om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Norge mv. 2002 2123 på alle begrunnelsene for hvorfor Distrikts­Norge er ver­ difullt, men la meg nevne et par eksempler. Mye av Nor­ ges velstand er bygd opp på grunn av våre naturressurser. De ligger i distriktene, og det er kjempeviktig at disse blir forvaltet på en miljømessig god måte slik at også våre etterkommere kan nyte godt av våre fantastiske na­ turressurser. Vi må ta vare på fisken, på jordbruket, på skogen, på krafta osv. Men det kreves at det er livskrafti­ ge samfunn der ute, slik at folk kan bo der og ta vare på det. Vi kan ikke få noen brakkebyer der folk på en måte bor for å høste av naturressursene. Da vil det aldri foregå på en god måte. Dessuten ligger det enorme verdier i mange lokalsamfunn i dag, bl.a. i den infrastrukturen som er bygd opp med skoler, sykehjem, veier, osv. Sam­ funnskostnadene ved å flytte ferdigbygde samfunn til by­ ene er enorme, særlig når vi vet hvilke problemer det også fører til for byene. Jeg ser for meg hvilke problemer og utfordringer det å flytte 100 000 nye innbyggere til hovedstaden medfører i forhold til kollektivtrafikk, i for­ hold til boliger, skoler, markagrensen osv. Det er enorme problemer en påfører byene med en sånn politikk. Hva må skje nå? Vi i SV ønsker å snu alle steinene i distriktspolitikken. Vi ønsker en fordomsfri gjennom­ gang av det vi har holdt på med. Det gjelder også oss som bor i Distrikts­Norge. Vi må kritisk gå inn i det vi holder på med, for å finne ut om vi har gjort tingene på den rette måten. Det handler ikke bare om å rope til sta­ ten. Vi må ta hovedansvaret sjøl, men vi er avhengige av et storting og en regjering som spiller på lag med distrik­ tene. Vi ønsker at det settes ned en kommisjon som skal gjennomgå totaliteten i dagens politikk og fremme nye utradisjonelle forslag til hvorledes vi skal opprettholde dagens bosettingsstruktur. Jeg mener at en slik kommi­ sjon bør få jobbe to--tre år, og at vi fra 2005 f.eks. har en ny distriktspolitikk som skal avløse den tidligere dis­ triktspolitikken, der vi har nye virkemidler, en ny tenking for hvorledes vi skal bevare bosettingsmønsteret. Men det betyr ikke at vi kan lene oss rolig tilbake og slappe av i to og et halvt til tre år. Vi må, i påvente av at vi får en helt ny distriktspolitikk, bruke de virkemidlene vi har i dag, og intensivere arbeidet her. Som eksempel mener vi at vi må få mer av SND­midlene ut til distrikts­ kommunene. Vi må ikke få en svekket kommuneøkonomi. Vi må få et tjenestetilbud i kommunene. Dette er usedvan­ lig viktig, ikke minst i de små distriktskommunene. Vi må sikre at ikke flere av de små grendeskolene legges ned. Vi vet at i fjor ble det lagt ned 44 grendeskoler. Vi må øke satsingen på jordbruket, og for oss er dette med økologisk jordbruk særlig viktig. Vi tror at det ligger et betydelig po­ tensial i distriktene, for dette er et marked som etterspør mer varer av den type, og det ligger også en langt større arbeidsintensitivitet i den type produksjon. Til slutt: Vi håper at vi etter hvert må få en fiskeripoli­ tikk der mer av fisket føres over til kystflåten, slik at fle­ re fiskere får lov å fiske langs kysten vår. Jeg har hatt gleden av å følge den distriktspolitiske de­ batten i Stortinget fra 1992. Det betyr ikke at jeg har vært her fra 1992, men jeg har fulgt med fra sidelinjen, og jeg har gjennom skiftende regjeringer registrert at det er et ønske å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Disse gode intensjonene er ikke fulgt opp med nødvendi­ ge tiltak. (Presidenten klubber) Det er mange samfunn som er borte om 20 år, dersom de siste 20 årene gjentas på nytt. Statsminister Kjell Magne Bondevik: Som represen­ tanten Inge Ryan sa, «distriktspolitikk» har dessverre over tid blitt et begrep med en viss negativ klang, i hvert fall her i de sentrale strøk. Som politikere har vi imidler­ tid et ansvar for å bidra med et positivt fokus på fram­ tiden og de muligheter som eksisterer over hele landet. Målet om å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønste­ ret har stått sentralt, og har hatt bred oppslutning i norsk politikk i mange tiår. Representanten stiller spørsmål ved om vi har klart å nå dette målet, og om virkemidlene vi benytter, er riktige. Dette er viktige spørsmål som krever mer utdypende svar enn det jeg kan få plass til her og nå. Kommunal­ og regionalministeren vil presentere Regjeringens distrikts­ og regionalpolitikk for Stortinget i sin redegjørelse helt i slutten av måneden. Personlig er jeg glad for interpellant­ ens utgangspunkt, nemlig en dialog og vilje til å se på nytt på virkemidler og ikke først og fremst drive pole­ mikk og bare være opptatt av bevilgninger til gamle virke­ midler. Ryan peker i sitt spørsmål på at mange kommuner opplever befolkningsnedgang, og at dette skyldes bruk av feil virkemidler i distrikts­ og regionalpolitikken. Jeg tror han har et poeng, selv om han kanskje tar vel hardt i. Utviklingen i bosettingsmønsteret har i nesten hele etter­ krigstiden gått i sentraliserende retning, både regionalt og nasjonalt. Årsakene er sammensatte, men nært knyttet til endringer i næringsstruktur, utdanningssamfunn og endringer i bostedspreferanser. Høye fødselstall har imidlertid gjort at de fleste kom­ muner lenge opprettholdt folketallet til tross for flytting. Denne situasjonen har nå snudd. En sentral årsak til ned­ gangen i folketallet i flere kommuner er altså ikke økt tendens til flytting, men demografiske forhold. Dersom vi sammenligner oss med andre land i Norden og Europa for øvrig, har vi imidlertid greid å oppretthol­ de viktige sider ved bosettingen. Alle landsdeler i Norge opplever vekst i folketallet, og alle har flere sterke og vekstkraftige regioner. Hvordan hadde dette bildet sett ut dersom vi ikke hadde drevet en aktiv distrikts­ og regio­ nalpolitikk? Jeg mener vi tross alt har fått til mye posi­ tivt. Interpellanten reiser to viktige spørsmål: Hva oppfat­ ter vi som viktige virkemidler i distrikts­ og regionalpoli­ tikken, og hvilke virkemidler bør vi bruke i distrikts­ og regionalpolitikken framover? Ryan foreslår en distriktskommisjon som kan se med nye øyne på virkemidlene. Jeg synes dette er et interes­ sant og konstruktivt forslag. Vi er enige om at dagens virkemidler må tilpasses de store utfordringene i framti­ den. Samtidig er det satt i gang et arbeid som skal gi oss grunnlag for de vurderingene interpellanten etterspør. 9. april -- Interp. fra repr. Ryan om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Norge mv. 2002 2124 Høsten 2001 satte nemlig regjeringen Stoltenberg ned et ekspertutvalg. Utvalget skal klargjøre virkninge­ ne av de ulike typer statlig innsats som har stor betyd­ ning for regional utvikling og distriktspolitiske mål. De skal avgi sluttrapport ved utgangen av 2003. Men høs­ ten 2002 kommer en underveisrapport om innsatsen som påvirker næringsutvikling og arbeidsmarked. Ut­ redningsarbeidet skal omfatte både distriktspolitisk be­ grunnede ordninger og annen innsats av betydning for regional utvikling og distriktspolitiske mål. Arbeidet skal ses i sammenheng med evalueringen av virkemid­ lene i tiltakssonen for Finnmark og Nord­Troms og gjennomgangen av ordningen med differensiert ar­ beidsgiveravgift. Sentrale deler av norsk distrikts­ og regionalpolitikk ligger i rammebetingelsene for næringslivet vårt og i de beslutningene vi gjør på tunge politikkområder som sam­ ferdsel, primærnæringer, olje­ og gasspolitikk, kommune­ overføringer, skatte­ og avgiftspolitikk, for å nevne noen. De spesielle distrikts­ og regionalpolitiske innsatsene blir relativt små i forhold til dette, men benyttet på riktig måte vil de kunne gi gode resultater. På bakgrunn av materialet fra dette ekspertutvalget, eventuelt også underveisrapporten høsten 2002, vil det være aktuelt å sette ned et nytt, bredere og politisk sam­ mensatt utvalg, eller en kommisjon som Ryan har tatt til orde for -- dette for om mulig å bidra til en bredere poli­ tisk enighet om viktige utfordringer i distriktspolitikken bl.a. på bakgrunn av materialet fra faglig hold, dette så­ kalte effektutvalget. Det må likevel understrekes at vi i påvente av dette ar­ beidet, som også interpellanten sa, ikke kan la være å dri­ ve en aktiv distrikts­ og regionalpolitikk eller arbeide med nødvendig omlegging i bruk av virkemidler. Jeg vil peke på noen hovedlinjer i Regjeringens poli­ tikk av betydning for regional utvikling. Kommunalmi­ nisteren vil gå nærmere inn på dette i sin redegjørelse. For det første: Bedrede rammebetingelser for næ­ ringsvirksomhet. Mange av de konkurranseutsatte eksportbedriftene ligger utenfor de største byområdene. I den globale øko­ nomien må Norge hevde seg som et attraktivt lokalise­ ringssted. Næringslivet må gis konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser med hensyn til skatte­ og avgiftsnivå. Vi må ha en infrastruktur­ og samferdselspo­ litikk som kan kompensere for avstandsulemper. Vi vil arbeide for en ryddig og enkel lovgivning og en effektiv og brukerrettet offentlig tjenesteproduksjon. For det andre: Innsats for økt nyskaping. Representanten Ryan hadde en kronikk i Nationen 19. februar i år som het «Kan solnedgang bli solopp­ gang?» Jeg synes kronikken hadde mange gode poenger. Spesielt godt likte jeg bildet som Ryan brukte av distrik­ ter som «frodige, grønne planter. De må gis god grobunn, de må vies oppmerksomhet og de må stå i et godt lys.» Han pekte også på at innovasjon og nyskapingskultur må være motoren som gjør distriktene sterke, levekraftige og pulserende. Dette er jeg helt enig i. Regjeringen ønsker å forsterke satsingen på innovasjon og nyetablering. Vi vil ikke minst bidra til å stimulere interessen for nyskaping blant unge og blant kvinner. For det tredje: Utvikling av vekstkraftige regioner. I alle landsdeler finnes det vekstkraftige byer og regio­ ner med sterke kompetanse­ og næringsmiljøer. Videre­ utvikling av vekstkraftige regioner og regionale verdi­ skapingsmiljøer i alle deler av landet vil være effektivt for å hindre ensidig opphopning rundt hovedstaden. Samtidig vil det gi en positiv økonomisk utvikling nasjo­ nalt og være et viktig bidrag til å gi folk frihet til å boset­ te seg der de ønsker. Regjeringen vil føre en offensiv politikk for lokalise­ ring av statlige arbeidsplasser utenfor Oslo. Med dagens kommunikasjoner og den kompetansen som finnes rundt om i Norge, er det få oppgaver som nødvendigvis må lig­ ge i hovedstadsregionen. For det fjerde: Innsats i områder med særlige utford­ ringer. Selv om vi lykkes med en aktiv regionalpolitikk, vil det være behov for særlige tiltak rettet mot fraflyttings­ truede områder med stort omstillingsbehov. Det er sum­ men av de tingene som gjør at folk flytter til en kommu­ ne -- og ikke minst blir boende der -- som er avgjørende. Mange distriktskommuner er avhengige av innflyttere f.eks. til å fylle viktige oppgaver i kommunal tjeneste­ produksjon og i lokalt næringsliv. Unge i etableringsfa­ sen er en sentral gruppe for å sikre slik rekruttering. Jeg vil avslutte med å understreke at Regjeringen leg­ ger opp til stor grad av desentralisering av virkemidler, oppgaver og ansvar, både til kommunene og til fylkes­ kommunene. Vi vil også styrke kommuneøkonomien, som representanten var inne på, vi vil redusere øremer­ kingen av statlige midler og la kommunene få disponere over gevinster som oppnås gjennom effektivisering. Samtidig vil vi styrke fylkeskommunens rolle som regio­ nal utviklingsaktør, og vi vil snart legge fram en stor­ tingsmelding som bl.a. omhandler dette. Vi trenger en aktiv politisk aktør regionalt som kan bidra til å etablere forpliktende partnerskap for samarbeid om en positiv re­ gional utvikling. Vi har tillit til at fylkeskommunene tar denne utfordringen og denne rollen. Jeg tror at vi gjennom å fokusere på de mulighetene som ligger i distriktene, har mulighet til å lykkes i å ska­ pe en positiv utvikling til beste for hele landet vårt. Inge Ryan (SV): Aller først må jeg beklage at jeg gikk utover taletiden i stad. Jeg fikk ikke med meg at lampen lyste, så enten må jeg begynne å ta med meg bril­ ler, eller så må jeg følge med litt bedre på høyre side her. Jeg har ikke noen tradisjon for å følge med på høyresida, så der må jeg skjerpe meg (latter i salen). Jeg vil takke statsministeren for svaret. Jeg er svært glad for at statsministeren er imøtekommende og sier at han faktisk er positiv til hovedforslaget i interpellasjo­ nen, som går på at vi skal se på norsk distriktspolitikk med nye øyne gjennom en kommisjon. Vi har hatt kom­ misjoner her i Norge tidligere som har gjort et formida­ belt arbeid. Jeg minner om Sysselsettingskommisjonen, som gjorde et glimrende arbeid i sin tid. Jeg håper at den­ 9. april -- Interp. fra repr. Ryan om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Norge mv. 2002 2125 ne distriktskommisjonen skal få samme status og gjøre en minst like god jobb som Sysselsettingskommisjonen gjorde. I det arbeidet ønsker SV å være en medspiller til Regjeringa. Vi melder oss på både med vår kompetanse og vilje til å finne politiske løsninger når vi kommer i gang med denne viktige jobben. Så vi er svært glad for svaret på vårt hovedspørsmål. Jeg vil bare kommentere to--tre av momentene som statsministeren var inne på. Statsministeren var inne på at vi har drevet en aktiv distriktspolitikk i Norge i mange år. Og det er korrekt i forhold til mange land. Norge har dre­ vet en bedre distriktspolitikk enn f.eks. Sverige. Vi som har fartet i Nord­ og Midt­Sverige, ser hva fravær av dis­ triktspolitikk har ført til der. Det betyr også at Sverige i dag driver med betydelig reparasjonsarbeid for å rette opp de skadevirkningene man fikk på grunn av den sen­ traliseringen man gjorde tidligere. Både gjennom egne midler og betydelige EU­midler driver Sverige i dag og reparerer de skadene man gjorde, og jeg ser ingen grunn til at vi skal gjøre de samme feilene her i Norge, slik at vi må til med betydelige reparasjoner. Dette med vekstsentertenking er for så vidt en tanke som kan være besnærende. Men hvert eneste regionsen­ ter er avhengig av et omland. Den dagen omlandet rundt et regionsenter er borte, er det ikke noe regionsenter len­ ger -- da er det den ytterste utkant. Man må altså ha job­ bing med vekstsenter kombinert med at man har et om­ land rundt som fungerer. Hvis ikke, er ikke vekstsenteret et vekstsenter. Så vil jeg helt til slutt kommentere forholdet mellom by og land. Mitt parti liker ikke at by og land blir satt opp mot hverandre. Det er to ting som er like viktig for Nor­ ge. Vi skal ha en skikkelig bypolitikk i dette landet som tar vare på våre innbyggere i byene. Det er ingen motset­ ning mellom en god bypolitikk og en skikkelig distrikts­ politikk, der vi gjør det samme for dem som bor i Dis­ trikts­Norge. Presidenten: Presidenten vil bare bemerke at repre­ sentanten også må lære seg til å se til høyre, ellers vil han bli en betydelige risiko i trafikken, ikke bare på talersto­ len. Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, president, til forskjell fra lyset i trafikken er det ikke noe gult lys her som gir en advarsel før en får det røde. Ellers er det som sentrumspolitiker min erfaring at det i trafikken er klokt å se litt til begge sider, for farene kan lure både til høyre og til venstre. Når det gjelder en mulig distriktskommisjon, sa jeg at det vil være aktuelt, og det står jeg selvsagt fast ved. Jeg er glad for at representanten når det gjelder det spørsmå­ let, har et perspektiv fram mot 2005, det neste stortings­ valg, for jeg tror det er riktig av oss at vi i hvert fall får hovedmaterialet, kanskje alt materialet, fra det nedsatte ekspertutvalget, det såkalte Effektutvalget, så det ikke jobbes parallelt her. Hvordan vi skal angripe den politis­ ke oppfølgingen etter at det -- forhåpentligvis -- verdifulle grunnlagsmaterialet foreligger, synes jeg vi skal gi oss litt frihet til å tenke igjennom. Men et av de aktuelle virke­ midlene er selvsagt en kommisjon, og fordelen med det er at en da -- om mulig -- også kan arbeide fram en bred politisk konsensus. Det var jo bl.a. hensikten med Syssel­ settingskommisjonen, som det faktisk fra Kristelig Fol­ kepartis side her i Stortinget var undertegnede, sammen med parlamentarisk leder Kåre Gjønnes, som i sin tid tok initiativ til. Vi var fornøyd med den kommisjonen og re­ sultatet av den. Så jeg har for så vidt gode erfaringer med kommisjoner, men da må det være en vilje til å finne fram til brede politiske løsninger og ikke primært å drive politisk polemikk, som jeg kanskje synes distriktspolitik­ ken har vært for mye preget av. Ryan har helt rett i at vettet er likt fordelt i ulike deler av landet, og jeg tror faktisk også vettet er relativt likt fordelt mellom ulike politiske parti, også når det gjelder distriktspolitikken. Derfor er jeg opptatt av samarbeid på tvers av partigrensene, av dialog. Derfor fant jeg også at jeg selv ville svare på denne interpellasjonen, fordi jeg synes interpellanten har et veldig riktig og positivt ut­ gangspunkt, nemlig at distriktspolitikk ikke bare er å male videre på alle kjente virkemidler og først og fremst polemisere omkring bevilgningene til et par virkemidler. Men jeg tror at skal vi berge bosettingen over hele landet, uten at det nødvendigvis skal være akkurat slikt boset­ tingsmønster som vi har i dag, må vi være villig til å ten­ ke nytt, og det har jeg oppfattet som hovedpoenget til in­ terpellanten. Det er jeg glad for. Det håper jeg alle andre partier også vil være med på, slik at den distriktspolitiske debatten kan få en ny vri. Derfor synes jeg dette har vært et positivt initiativ, og jeg håper at den videre debatten i dag, og ikke minst den som kommer etter kommunalmi­ nisterens redegjørelse den 30. april, vil følge i noen av de samme nytenkende spor og ikke bare i de gamle. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Det er en viktig problemstilling interpellanten tar opp. Nye utvalg kan bringe fram nye vurderinger, og det kan være bra. Men problemstillingen er ikke først og fremst mangel på kunnskap. Vi vet at vi må utvikle robuste arbeids­, bo­ og serviceregioner hvor befolkningen kan få dekket sine be­ hov. Vi vet at vi må bygge opp under et lønnsomt og konkurransedyktig næringsliv. Vi vet at kunnskap betyr stadig mer, og at vi må styrke utdanningstilbudet i dis­ triktene. Vi vet at vi må utvikle gode verdiskapingsmiljø­ er, at vi må ta i bruk ny teknologi, at vi må ha en bevisst statlig lokaliseringspolitikk, at vi må ha et sterkt offentlig servicetilbud, og at vi må styrke kreativiteten, men også identiteten og tilhørigheten gjennom et aktivt lokalt kul­ turliv. Problemstillingen er altså ikke at vi ikke vet hva som er nødvendig for en mer aktiv distriktspolitikk. Problem­ stillingen er at statsministeren og hans regjering gjør det stikk motsatte av det som er nødvendig. Bondeviks regjering foreslo ved budsjettbehandlingen i høst et kutt i de distriktspolitiske virkemidlene på 350 mill. kr. Virkemidlene i næringspolitikken ble totalt kuttet med 1,7 milliarder kr. Der Bondevik I foreslo å styrke kommunale næringsfond, foreslo Bondeviks andre 9. april -- Interp. fra repr. Ryan om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Norge mv. 2002 2126 regjering å kutte all slik støtte. Der Bondevik I foreslo en stor satsing på regional samordning, foreslo Bondevik II å kutte all slik støtte. Der Bondevik I foreslo å øke støt­ ten til arbeidet med vannkvaliteten i bedriftene, foreslo Bondevik II å kutte all slik støtte. Der Bondevik I foreslo fraktutjamning på bensin, foreslo Bondevik II å kutte all slik støtte. Nå ser vi at Regjeringen går videre. Regjeringen fore­ slår skritt for en større privatisering i skoleverket og en større grad av private innslag i helsevesenet. Hva vil være resultatet av det? Jo, resultatet av det vil være en større sammenklumping i sentrale strøk og en svekkelse av distriktspolitikken. Fiskeriministeren vil løsne på trå­ lernes leveringsplikt. Resultatet av det er at mange lokal­ samfunn som er helt avhengig av faste leveringer, ikke lenger har den sikkerhet som de tidligere har hatt. Derfor er det nødvendig å føre en annen distriktspolitikk enn det som statsministeren og hans regjering legger opp til. Jeg registrerer at statsministeren ønsker enighet om distriktspolitikken. Det gjør Arbeiderpartiet også. Men Arbeiderpartiet, og jeg formoder også Sosialistisk Ven­ streparti, ønsker enighet om en styrket distriktspolitikk, ikke om den nedbygging av distriktspolitikken som Bondevik og Regjeringen har lagt opp til. I så måte ser jeg interpellantens innspill i dag som et initiativ for å styrke den distriktspolitiske satsingen, og jeg håper at statsminister Bondevik vil komme tilbake til det syn Kristelig Folkeparti hadde før de kom i regjeringsposi­ sjon, og ikke følger opp Høyres og Fremskrittspartiets linje, slik som de har gjort etter at de kom i regjeringspo­ sisjon. Ivar Kristiansen (H): Jeg synes både interpellanten og statsministeren har hatt en positiv innfallsvinkel i både interpellasjonen og svaret. Jeg må si at etter å ha hørt Arbeiderpartiets oppfølging av dette er det ingen grunn til optimisme med hensyn til å gjøre noe forsøk på å tenke nytt. Det er man nødt til i denne saken, fordi Sta­ tistisk sentralbyrås befolkningsprognose for de neste 20 år utvetydig viser at vi hvert femte år får en 2--3 pst. be­ folkningsvekst i dette landet. Samtidig vil vi se at i de kommunene som i dag har befolkningsnedgang, vil ned­ gangen fortsette å akselerere i samme negative retning, mens de kommunene som i dag har vekst, fortsatt vil få vekst hvis vi ikke ønsker å navigere annerledes. Kan et optikerbesøk for representanten Ryan bidra til at han er villig til å se og tenke nytt når det gjelder dis­ triktspolitiske løsninger, tror jeg det vil være vel verdt en investering. For det er ingen deler av dette landet som er mer konkurranseutsatt og eksportutsatt enn nettopp de deler av landet som representanten Ryan ønsker å vise større oppmerksomhet. Da kan vi ikke møte disse ar­ beidsplassene, som vi først og fremst har lokalisert ute i Distrikts­Norge, med hver bidige dag å gi dem stadig verre konkurransevilkår. Norsk fiskerinæring holder pusten i disse dager, ikke bare fordi man har lite å fiske på, men av konkurranse­ messige årsaker. På grunn av manglende handelsmessige ordninger sitter man i dag og avventer at andre organer skal ta beslutninger som berører det som vi har sagt skal bli det nye økonomiske lokomotivet langs kysten. Vi har altså overlatt til handelsblokker i andre land, EU eksem­ pelvis, å ivareta vår fremste eksportnærings videre skjeb­ ne. Det må jo være et paradoks at det er flere som jobber med norsk laks i Frankrike og Danmark enn det er i Nor­ ge. Og hvis Ryan tar et initiativ til nytenking på dette området, har vi brakt denne debatten et nivå, og et nød­ vendig nivå, videre. Norsk landbruk kan ikke bli det som skal berge Dis­ trikts­Norge. Antallet sysselsatte er halvert de siste 20 år til tross for økte overføringer og økt satsing. Denne ten­ densen vil videreutvikle seg i tiden fremover på samme vis. Om 20 år er sikkert antallet ansatte i denne næringen dessverre på nytt halvert. Vi er nødt til å ivareta interessene til eksportorientert konkurranseutsatt virksomhet. Det er den eneste løsnin­ gen for at Distrikts­Norge skal kunne overleve. Man kan i hvert fall ikke overleve på det Karl Eirik Schjøtt­Peder­ sen etterlot seg, Europas høyeste rentefot. Det er ingen ting å være stolt av politisk at vi skal pryde Europatop­ pen. Hvis vi ikke klarer å gjøre noe med disse forhold, har vi knyttet vår skjebne til ett fellesskap; det er høy rå­ oljepris, høy gasspris, høy dollarkurs og en sterk krone­ kurs. Det er som gift for Distrikts­Norge. Per Sandberg (FrP): Jeg er enig med interpellanten på ett område: 20 års distriktspolitikk og flerfoldige mil­ liarder kroner har ikke virket. Da må vi tenke nytt. Og å tenke nytt i denne sammenhengen er å ikke tenke by og land separat. Vi må ha en felles politikk som løfter hele landet. Og for å greie å inkludere distriktene i den gene­ relle politikken må vi se på avstander. Det er avstandene som skaper utkant, og disse avstandene forsterkes ved elendige veier og høye avgifter på transport, noe som faktisk interpellanten er den største pådriveren for å øke. Distriktspolitikken består i altfor stor grad av overfø­ ringer uten at det har vært stilt krav eller stilles krav. Det har ført til at en har konservert både bosetting og en gam­ meldags næringsstruktur. Den gamle forestillingen om at alle har rett til å bo hvor man vil uavhengig av hvorvidt man har jobb eller ikke, kan ikke få lov til å råde videre. Jeg er redd for at interpellanten med sin kommisjon øns­ ker å videreføre denne politikken og forsterke den gjen­ nom økte subsidier -- altså økte subsidier gjennom å la folk få tilbake pengene sine på en så lur måte at de tror det er en gave. Jeg er redd for at interpellanten også tenker på å bruke landbruket som et virkemiddel i distriktspolitikken fort­ satt. Da vil jeg få lov til å sitere Ole Gjølberg, professor ved Norges landbrukshøgskole, som sier at «milliardoverføringene til landbruket har gjort det umulig for andre næringer å få fotfeste i Bygde­Norge. Noen trodde at de store overføringene til jordbruket skulle stabilisere eller til og med aktivisere bosetting i Bygde­Norge. I et langsiktig perspektiv har overførin­ gene ledet til det motsatte. De krefter som i dag slåss for å videreføre landbrukspolitikken fra 1970­tallet, slåss for en akselerert nedbygging av norske bygder». 9. april -- Interp. fra repr. Ryan om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Norge mv. 2002 2127 -- Og det er akkurat det jeg tror interpellanten vil vide­ reføre. Hvis vi skal tenke nytt her, som representanten Schjøtt­Pedersen prøvde å forestille oss at Arbeiderpar­ tiet gjør, må vi gjøre som statsministeren faktisk var inne på, vi må tenke skatte­ og avgiftspolitikk og ikke minst infrastruktur. Vi må også tenke risikokapital for distriktene. Nyetablering av næringsvirksomhet i dis­ triktene er nødvendig for å opprettholde et stabilt Byg­ de­Norge, ikke for å opprettholde det gammelmodige Bygde­Norge der folk skal bo uten å ha et virke over­ hodet. Ellers må jeg si at jeg er veldig glad for at statsminis­ teren nå slutter opp om at vi må tenke nytt, i tråd med det Fremskrittspartiet i mange år har sagt. Olav Gunnar Ballo (SV): Mye av den begrepsbru­ ken som er knyttet til distriktspolitikken, er interessant. Man opererer gjerne med begreper som «tilskudd», «overføringer», «subsidier». En del av de begrepene bru­ ker man også når det gjelder u­hjelp -- man gir fra dem som i utgangspunktet har skapt verdiene, til noen som ikke har skapt dem, for på den måten å kunne subsidiere eller understøtte noen som er i en nødsituasjon. Det per­ spektivet former jo også vår distriktspolitikk. Det kunne ut fra en slik forståelse av virkeligheten da være interessant å gjøre et tankeeksperiment: La oss ten­ ke oss at man satte et gjerde rundt Oslo og et gjerde rundt mitt eget fylke, Finnmark, og sa at nå får dere klare dere som best dere kan ut fra de ressursene dere er gitt, og så får vi etter en tid se hva vi skal gjøre i forhold til det. Hvis man tenker seg at man virkelig hadde gjennomført det i et slikt perspektiv, betyr det at man samme dag måt­ te ha skrudd av lyset i Oslo. I Finnmark er det klart at kosten ville ha blitt ensidig, men man ville ha kunnet leve av fiskeriressursene såpass lenge at det etter en viss tid ville være rimelig å tenke seg en utvikling hvor flere kanskje hadde kommet fra Oslo, fordi det var kaldt der, man hadde skrudd av lyset, til Finnmark for å utnytte fis­ keriressursene. Et tilsvarende tankeeksperiment kunne man gjøre for en rekke vestlandsbygder. De ville ha klart seg utmerket godt selv, og man hadde styrket muligheten for en fram­ tidig bosetting, mens man i Oslo relativt raskt ville ha fått en nødsituasjon. Men utgangspunktet for det vokabu­ laret vi bruker når det gjelder distriktspolitikken, er at vi tenker oss at de verdiene som tas fra distriktene og flyttes til det sentrale østlandsområdet, kommer dit fordi det er helt naturlig at det er der verdiene til slutt hører hjemme. Når de så tas ut igjen etter at man først har hentet dem ute i distriktene der verdiene ble skapt, kaller man det for subsidier, overføringer, tilskudd. Det er klart at hvis det er sånn vi skal fortsette å drive politikk i dette landet, nemlig at vi tenker oss at den vanlige politikken er den politikken som dreier seg om verdiskapingen i det sentra­ le østlandsområdet, og vi i tillegg har noe på siden av det som vi kaller distriktspolitikk, og som dreier seg om overføringer, subsidier, tilskudd, vil den utviklingen vi ser, bare fortsette. Et eksempel på hvordan den vil forsterkes, er den fis­ keripolitikken den sittende regjering har lagt opp til. Når Svein Ludvigsen sier at man i sterkere grad må satse på havfiskeflåten og i mindre grad på kystfiskeflåten, for­ sterker man nettopp det bildet som jeg nå har tegnet, nemlig at man utarmer de distriktene, de områdene som kunne ha skapt verdiene, og i stedet satser på å føre ver­ diene lenger og lenger bort. Det betyr at noe av det første Regjeringen bør ta tak i, er sin egen fiskeripolitikk, og at det første oppgjøret Regjeringen bør ta, er i forhold til sin egen fiskeriminister hvis man mener noe i forhold til å satse på en annen politikk som kan gi håp for fremtiden i norske distriktskommuner. Anita Apelthun Sæle (KrF): Når representanten Schjøtt­Pedersen tilnærmar seg ein negativ trend som har vart i 20 år, med ein kritikk av budsjettet for inneverande år, er det mildt sagt urimeleg. Dersom vi veit alt dette som Schjøtt­Pedersen påstod, kvifor sette då regjeringa Stoltenberg i oktober ned eit ekspertutval nettopp for å sjå på effektane av verkemidla i distriktspolitikken, både den smale og den breie? Nei, i distriktspolitikken treng vi også nytenking, og det har vi tenkt å bidra med. Noreg er eit grissgrendt land, og det vil det alltid vera. Men langs kysten vår og fjordane våre trivst eit viktig og lukrativt næringsliv. Om vi tømmer Distrikts­Noreg for folk, for ungdom, tapar vi også næringsinntekter, næ­ ringsinntekter som skapar valuta og framtid. Det har Noreg ikkje råd til. Viktige framtidsnæringar som fiskeri, havbruk og turisme er heilt avhengige av levedyktige bygder. Dersom folk flyttar, skulen vert nedlagd og te­ nestetilboda svinn bort, kan heller ikkje dei som driv det livsviktige næringslivet, bu der. Det er faktisk ikkje slik at det først og fremst er Oslo og sentrale strøk som støttar distrikta. Vestlandet har 20 pst. av befolkninga og 40 pst. av eks­ portinntektene, og det er utanom olje og gass. Mange dis­ triktskommunar har ei stor nettooverføring til sentrale strøk, utan at dei har den vegstandarden og den infra­ strukturen som næringslivet i kommunane fortviler over å mangla. Eg besøkte nettopp Fusa kommune, ein liten innlands­ kommune i Hordaland. Dei subsidierer sentrale strøk med 2 mill. kr i veka året rundt -- 100 mill. kr i året. Det er altså ein overskotskommune, men rike er dei langt ifrå, og dei har vegar som austlendingar flest aldri har sett. Der kan ein framleis ikkje passera ein møtande bil bortsett frå på møteplassar. Bedrifter som skapar millionoverskot, tapar kvar dag på ein elendig infrastruktur, og ordførarane er naturleg nok fortvila. Vi treng ein distriktspolitikk der distrikta får behalda meir av det dei skapar. Eg er positiv til ein distriktskom­ misjon, med dei rammer som statsministeren skisserte, og eg vonar at mandatet vert slik at ein ikkje berre tek tak i ting for å snu flyttestraumen, men også får fram det san­ ne biletet av pengestraumen og effektiviteten av dei store pengesummane som vi framleis har, og som heiter dis­ triktsmidlar. 9. april -- Interp. fra repr. Ryan om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Norge mv. 2002 2128 Store delar av Distrikts­Noreg ber ikkje om subsidiar, men om å få behalda litt meir av eiga verdiskaping, og det er god økonomi i god distriktspolitikk. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Noreg har ei levan­ de landsbygd. Senterpartiet meiner det er eit fortrinn både for byen og for bygda at vi har det. Bondevik I­re­ gjeringa tok viktige grep og makta å bremsa flyttestrau­ men. Ny optimisme i landbruket, næringshagar, kvinne­ og ungdomssatsing er eksempel på det. Bondevik II­re­ gjeringa kom skeivt ut i haust. Den svekkinga, ja delvis utraderinga, av viktige distriktspolitiske verkemiddel i 2002­budsjettet vekte oppsikt. Senterpartiet føreslo i inne­ verande års budsjett ein innlandskommisjon. Vi synest det initiativet SV i dag tek, er svært positivt, vi vil støtta det, og vi synest òg det er gledeleg at statsministeren vil vurdera det nærare. Men når statsministeren no møter her, hadde han jo hatt moglegheiter til å gi meir konkrete signal i forhold til dei som ynskjer å busetja seg i distrik­ ta, og som ynskjer varierte arbeidsplassar som grunnlag for det. Når det gjeld dei tiltaka Regjeringa har kome med så langt, gir det ingen særleg tryggleik at statsminis­ teren står her og seier at Regjeringa skal tenkja nytt. For Regjeringas nytenking så langt har med eitt unntak, ut­ flytting av arbeidsplassar, einsidig innebore ei svekking av den offentlege innsatsen og det offentlege engasje­ mentet for ein aktiv distriktspolitikk. Statsministeren bør svara på: Skal landbruket framleis vera ein grunnpilar for levande bygder? Kva rolle meiner statsministeren kystflåten skal ha i landet vårt? Og kva med verkemidla i næringspolitikken? Vil stortingsmel­ dinga som dei no arbeider med, svekkja eller styrkja inn­ satsen? Kva med kommunane? Skal dei mindre kommu­ nane òg vera sikra midlar i samsvar med dei oppgåvene dei har, eller skal kommunalministeren sine urovekkjan­ de signal følgjast opp? Og så har vi samferdsel, som er grunnleggjande for at folk i det heile kan bu i distrikta. Breiband kan snart medverka til at næringslivet i ulike kommunar består av eit A­lag og eit B­lag, alt etter kvar dei slår seg ned. Vil statsministeren at det offentlege skal gjera ein innsats der? Vil han henta fram rassikringsplan­ ane, som kan hindra at det er mange utrygge foreldre som ikkje tør busetja seg, fordi dei er urolege for at ungane ik­ kje skal koma fram til skulen? Mange næringslivsleiarar vurderer også å flytta bedriftene sine på grunn av mang­ lande framkomst. Inge Ryan (SV): Jeg kunne gjerne ha kommentert mange av innleggene, men jeg nøyer meg med to--tre kommentarer. Den første er til representanten Ivar Kristiansen og gjelder norsk landbruk. Norsk landbruk har gjennomgått og kommer til å gjennomgå betydelige endringer både når det gjelder struktur og andre ting. Men norsk land­ bruk vil alltid være en av hovedbærebjelkene i norsk dis­ triktspolitikk, fordi norsk landbruk har så mange oppga­ ver. En oppgave er å skaffe oss trygg mat. En annen opp­ gave er at vi skal ha en matvareberedskap i dette landet. Og en tredje viktig oppgave er at vi skal bevare et kultur­ landskap som gjør at vi kan være stolte av landet vårt, slik at det ikke vokser igjen. Så selv om norsk landbruk både gjennomgår og vil gjennomgå endringer, vil det all­ tid være en hovedpilar i norsk distriktspolitikk. Så til representanten Per Sandberg, som sier at dis­ triktspolitikk er overføringer. Jeg blir veldig provosert av den type uttalelser. Tenk på alle de overføringene som vi gjør til hovedstaden! Tenk på alle de overføringene som vi gjør til hovedstaden med skattebetalernes penger når det gjelder trikk, jernbane, kollektivtrafikk, teater, opera, osv.! Jeg syns det er riktig. Vi skal overføre mange pen­ ger til hovedstaden. Men det er ikke noe verre å overføre en del penger til rassikring og viktige næringstiltak i Dis­ trikts­Norge. Man har forskjellige behov i en stor by og i distriktene, og begge baserer seg på overføringer. Vi be­ taler inn skatt til dette samfunnet, og så er det Stortinget som bestemmer hvordan vi skal bruke skattepengene. Og at det er et fyord når overføringene går til distriktene og et plussord når de går til byen, er for meg ubegripelig. Helt til slutt: Jeg er svært glad for at flere har stilt seg positive til statsministerens ja til å opprette en distrikts­ kommisjon. Jeg syns det tyder på at Stortinget, i likhet med SV, ikke ønsker at de 20 foregående årene skal gjen­ tas når det gjelder avfolking av Bygde­Norge. Det er jeg veldig glad for, og jeg håper i tida framover at vi får en konstruktiv og god tverrpolitisk debatt om hvorledes vi skal klare å løse denne oppgaven sammen. Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg har også notert meg og synes det var mange interessante innspill i det vi nå har hørt, når det gjelder den videre distriktspoli­ tiske debatten. Jeg takker interpellanten for initiativet, for jeg synes dette var en konstruktiv innfallsvinkel. Men det hjalp tydeligvis ikke verken med hans eller min opp­ fordring til de øvrige partiene om å vise vilje til dialog og tenke nytt, for Arbeiderpartiets hovedtalsmann gikk jo rett i grøfta og endte opp i en ren polemikk, stikk i strid med SVs tilnærming. Det viser jo igjen at SV stadig ofte­ re kanskje blir en litt mer konstruktiv samtalepartner, for ikke å si samarbeidspartner, enn det Arbeiderpartiet er for tiden. Schjøtt­Pedersen sa at problemet ikke først og fremst er mangel på kunnskap. Da undrer jeg meg over at det var nettopp den regjeringen han satt i, som satte ned et ekspertutvalg for å få mer kunnskap om virkningene av de distriktspolitiske virkemidlene. Så her er det et eller annet som ikke stemmer med Arbeiderpartiet i posisjon og i opposisjon. Schjøtt­Pedersen mente at Samarbeidsregjeringen står for en nedbygging av distriktspolitikken, og at det er uro rundt den. Ja, Schjøtt­Pedersen husker vel tilbake til da han selv satt i regjering. Det var da det såkalte distrikts­ opprøret begynte i Finnmark og hadde virkelig styrke. Jeg må likevel minne om at Samarbeidsregjeringen, uten å drive polemikken videre, har styrket infrastruktur og kommunikasjon både når det gjelder veier og flypriser. Vi har styrket og bedret skatte­ og avgiftsvilkårene for arbeidslivet. At vi har et sterkt næringsliv, er jo ryggra­ den i hele distriktspolitikken. Og vi hadde faktisk et bed­ 9. april -- Målbruk i offentleg teneste 2002 2129 re kommuneøkonomiopplegg enn det Stoltenberg­regje­ ringen la til grunn i sitt budsjettforslag. Men nok om det -- tilbake til det mer framtidsrettede. Selv om vi skal tenke nytt i distriktspolitikken, tror jeg det er helt riktig, som bl.a. Ryan var inne på i sitt siste innlegg, at primærnæringene, blant dem jordbruket, fort­ satt må være en ryggrad i mange deler av Bygde­Norge. Det vil vi også ta med oss når vi nå går inn i vårens jord­ bruksoppgjør. Der vi kanskje har det aller største vekst­ potensial, er i kystnæringene -- de marine næringer. Re­ gjeringen prioriterer det. Vi har satt ned et eget regje­ ringsutvalg nettopp for å legge linjene for en framtidsret­ tet politikk for ytterligere å øke verdiskapingen i våre marine næringer, ikke bare i det tradisjonelle fiske, men også i oppdrett, fiskeindustri og havbruk i bred forstand. Der ser jeg for min del store muligheter. Jeg tror at representanten Ballo hadde en interessant og riktig tilnærming da han påpekte at veldig mye av ver­ diskapingen i landet vårt skjer ute i distriktene, og at det blir et galt bilde hvis en tror at sentrale strøk subsidierer distriktene. Vi får tenke helhetlig, og jeg inviterer til den dialogen som representanten Ryan i dag stilte opp til. Presidenten: Interpellasjonsdebatten er dermed av­ sluttet. S a k n r . 2 Innstilling frå familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om målbruk i offentleg teneste (Innst. S. nr. 109 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 9 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte med inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Eli Sollied Øveraas (Sp) (ordførar for saka): Noreg har hatt lover om målbruk i offentleg teneste i 70 år. Sjølv om lovene på langt nær har verka godt, har dei likevel verka positivt og vore ein av fleire naudsynte føresetnader for at den nynorske skriftkulturen har den posisjonen den trass i alt har. For mange av oss er ny­ norsk meir enn eit språk: Det er òg snakk om kollektiv identitet. Stadig vert nynorsken sett under press. Debatten rundt -- og motstanden frå einskilde mot -- den obligatoriske si­ demålsundervisninga i skulen er eit hyppig tilbakeven­ dande tema. Eg vil gi oppriktig ros til statsråd Valgerd Svarstad Haugland for stortingsmeldinga om målbruk i offentleg teneste. Her er det fleire målretta tiltak som vitnar om at statsråden verkeleg tek på alvor at vi har to målformer i Noreg. Fleirtalet i komiteen, alle utanom Framstegspartiet, støttar meldinga og dei måla og dei tiltaka som er skis­ serte. Då eg berre har fem minutts taletid, er det uråd å kome inn på alle område som komitefleirtalet støttar. Eg vil likevel peike på at etter at staten tok over sjukehusa, har debatten om om sjukehusføretaka skal følgje mållova eller ikkje, gått føre seg -- og går føre seg -- i mange fyl­ ke. Statsråden har sjølv i brev av 23. januar 2002 gjort det klart at mållova skal følgjast, men gir samstundes ut­ trykk for eit ønske om ei snarleg avklaring av spørsmålet. Dette gjeld òg andre bedrifter, t.d. Posten, NSB, vegkon­ tora og Luftfartsverket. Eit mindretal -- SV og Senterpartiet -- ønskjer at Re­ gjeringa endrar mållova slik at all tvil om at mållova skal følgjast, vert fjerna. Forslag nr. 1 vil dessverre ikkje få fleirtal. Eg vil likevel oppmode statsråden om å ta dette arbeidet seriøst og gi det høg prioritet i departementet. Stortinget har ved fleire høve streka under kor viktig det er at staten tek den kulturpolitiske styringa når det gjeld utvikling av nynorsk programvare. Skal nynorsken ha ein trygg posisjon både som eit levande bruksspråk og som eit likeverdig, offisielt skriftspråk ved sida av bok­ mål, må vanlege dataprogram vere tilgjengelege på beg­ ge målformer. Eg vil også her be om at departementet sitt arbeid med å vurdere korleis marknadsmakta kan nyttast, får høg prioritet. Berre 12 av 78 lover kom i perioden 1997--2000 ut på nynorsk. Eit mindretal -- Arbeidarpartiet, SV og Senter­ partiet -- meiner det bør vere ei målsetjing at sjølve lov­ teksten ligg føre på begge målformene. Dette kan vere arbeids­ og ressurskrevjande, men eg vil likevel utfordre statsråden og spørje om ho kan tenkje seg å vurdere ei prøveordning der t.d. eit minimum av lovtekstene kan liggje føre på både nynorsk og bokmål. Meldinga syner tydeleg at det er langt fram til at alle statsorgan nyttar 25 pst. nynorsk. Komitefleirtalet føreset at innan tre år, då det varsla satsingsprosjektet er avslut­ ta, skal målbruksreglane vere oppfylte. Mindretalet, frå Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet, meiner at om så ik­ kje har skjedd, bør ein vurdere å forskriftsfeste interne instruksar i alle statsorgan for korleis målbrukslova skal nyttast. Eg vil rette eit spørsmål til statsråden: Kva tiltak kan statsråden tenkje seg å setje i verk, om nynorsk om tre år er like lite brukt som i dag? Dersom måla og tiltaka i meldinga vert meir enn ord på eit papir, kan det føre til eit lyft for nynorsken. I 70 år har vi hatt lover om målbruk i offentleg teneste. Likevel er vanlege dataprogram på nynorsk mangelvare i stats­ forvaltingar, og nye helseføretak nektar å følgje mållova. Tiltak som er varsla i meldinga, treng rask og konkret oppfølging. Det både treng og fortener nynorsken. Heilt til slutt: Eg finn det på sin plass å sitere salige Ivar Aasen og late hans ord vere ei rettesnor for nynorsk­ arbeidet framover: «Lat det merkast i meir enn i ordi 9. april -- Målbruk i offentleg teneste 2002 2130 at me halda den arven i stand at når fedrane sjå att på jordi dei kan kjenna sitt folk og sitt land.» Så vil eg berre setje fram forslag nr. 1. K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Representanten Sollied Øveraas har tatt opp det forslag hun refererte til. Torny Pedersen (A): Det er 70 år siden Stortinget første gang vedtok en lov som skulle regulere målbruken i offentlig sektor. Mye har skjedd siden den gang. I 1980 ble det vedtatt at Regjeringen minst hvert fjerde år skulle legge fram en stortingsmelding med temaet: Målbruk i offentlig sektor. Dette er meget viktig for at Stortinget hele tiden skal være oppdatert på situasjonen når det gjelder bruk av ny­ norsk og bokmål i offentlig sektor. Målet er å hindre en utvikling mot bare ett skriftspråk her i landet. Nynorsken må fortsatt være et levende bruksspråk og et offisielt skriftspråk ved siden av bokmål. Det er gledelig at både Noregs Mållag og Løvebakken Mållag er enige om at den stortingsmeldingen vi behand­ ler i dag, inneholder mye god lesing. Allikevel må vi si at målloven fremdeles har en del svakheter. Dette er nok et resultat av utviklingen generelt i samfunnet, der også den teknologiske utviklingen og all internasjonaliseringen påvirker oss hver eneste dag. Språket vårt er vår nasjonale identitet og er meget sår­ bart for ytre påvirkninger. Nylig var komiteen i Spania, og der var bekymringen for det spanske språket stor, så dette er ikke et fenomen bare i Norge. Faktisk er proble­ mene større nedover i Europa enn hos oss. Men vi må være føre var, for skal språket holdes i hevd, må det bru­ kes aktivt. All mobiltelefonbruken og det skriftspråket som er ut­ viklet gjennom SMS­meldinger, bekymrer meg: enkelt­ vise bokstaver, bilder, forkortinger og bruk av engelske ord er med på å forringe det norske språk. Både bokmål og nynorsk må vernes og styrkes. Jeg er glad for at Høyre -- Fremskrittspartiet forventer jeg jo ikke drahjelp fra -- nå er med på flertallsmerkna­ den, sammen med Arbeiderpartiet, SV, Kristelig Folke­ parti og Senterpartiet, der det understrekes hvor viktig det er å styrke det norske språk, slik at både nynorsk og bokmål kan bestå som fullverdige bruksspråk i alle deler av samfunnet. Det var ikke like klart fra Høyres side un­ der arbeidet med Innst. S. nr. 174 for 1997­1998. Det er mye som endrer seg, også for Høyre, i en koalisjons­ regjering. Gledelig er det også at hele komiteen, utenom Frem­ skrittspartiet er enig om at den obligatoriske sidemåls­ undervisningen i skolen er av avgjørende betydning for i det hele tatt å kunne gjennomføre målbruksreglene i statsforvaltningen. Jeg mener det er riktig at vi nå bruker 3 mill. kr i de tre neste årene til å forbedre holdningene til språk generelt i statsforvaltningen. Forhåpentligvis vil dette gi et bredere syn på viktigheten av også nynorsk som språk, og at dette må brukes aktivt hvis vi skal få framgang i bruken av nynorsk i statsorganene. En viktig ting i forhold til å få opp interessen for ny­ norsk er aktiv bruk i media. Her spiller NRKs distrikts­ kontorer en viktig rolle. Her får vi fram både nynorsk og dialekter. Dette virker på folks holdninger, og vi får et mer naturlig forhold til språk og dialekter. Avsnittet i innstillingen om at dataprogram som skal kjøpes inn av staten, skal inneholde begge målformene, fikk dessverre ikke flertall. Dette beklager Arbeiderparti­ et, da vi mener det er av stor betydning for nynorsk språk at det enorme IT­feltet er med på stimulere til utvikling av nynorske versjoner av dataprogram. Når det gjelder språkbruken i tidligere forvaltningsbe­ drifter som nå er fristilt, ønsker Arbeiderpartiet å vente med å ta stilling til dette til departementet kommer tilba­ ke til denne saken i forbindelse med arbeidet som et ut­ valg har gjort angående problemstillingen. Det samme gjelder spørsmålet om målbruken i våre nye helseforetak. Til slutt vil jeg påpeke at vi ikke må bli så snevre i vår iver etter å skille mellom nynorsk og bokmål at vi ikke evner å godta bruken av ord og uttrykk på ulike måter. Eksempel på dette er ordet fjes, der en også kan bruke or­ dene ansikt, andlet, åsyn og tryne. -- Alle disse måtene å uttrykke seg på har vi bruk for i ulike sammenhenger, der de selvsagt får sin egen mening. Olemic Thommesen (H): Språkpolitikk har i vårt land tradisjon for å være et område der temperaturen fort blir høy i diskusjonene. Språkdebatten har opp gjennom årene båret i seg mange vikarierende agendaer, der ek­ sempelvis spørsmål rundt nasjonalprofil, sosiale forhold eller landsdelskulturer ikke har fulgt det liv språket har levd i befolkningen. Språklig pålegg i form av rettskriv­ ningsregler eller påtvunget målform har i unødig grad provosert og gjort språkbruk til et konfliktområde. Språket er en viktig del av vår personlighet, og ube­ grunnede pålegg på tvers av den enkeltes naturlige språk vil bli oppfattet som en integritetskrenkelse. Språkbruk er et av de sterkeste kulturpolitisk betingede maktmidler noen kan ta i bruk, og en reell frihet vil alltid også om­ handle retten til å velge språk. Dette er viktige erkjennel­ ser å ta med seg i språkarbeidet. En god språkpolitikk må finne det riktige balansepunktet, der rettskrivningsregler og pålegg i bruk av målform føles som naturlige, velbe­ grunnede og hensiktsmessige. En slik politikk vil gi en konstruktiv holdning til språket i befolkningen, snarere enn at språket skal være en kime til konflikt. Det er derfor med tilfredsstillelse vi kan konstatere at politikken på dette området på mange måter har falt til ro, og at vi i forbindelse med denne saken ser at det i stor grad er enighet om de ordningene som gjelder. Det of­ fentlige synes å ha funnet fram til gode rutiner i forhold til publikum, og inntrykket er at målbruken praktiseres med godt vett. Imidlertid er det ønskelig med en styrking av bruken av nynorsk i forhold til den prosentvise andel dokumenter som utarbeides innenfor det offentlige i den­ ne språkformen. Høyre støtter derfor de tiltak Regjerin­ 9. april -- Målbruk i offentleg teneste 2002 2131 gen legger opp til for å nå de mål vi har satt oss, med 25 pst. nynorsk andel. Ettersom spørsmålet om sidemålsundervisningen har vært tatt opp i debatten, vil jeg nevne at det er et område hvor Høyre nok har noen forbehold. Vi finner ikke grunn til å stresse det punktet nå, rett og slett fordi det ikke er en del av denne saken, men dette er nok et område vi på sikt bør se litt nærmere på i forhold til hva som er en hen­ siktsmessig angrepsvinkel for å få den oppvoksende ge­ nerasjon til å trives med begge våre to språkformer. Høyre mener det er et fremskritt at det ikke lenger er noe mål i seg selv at vi skal søke en utvikling i retning av ett norsk skriftspråk. Nynorsk og bokmål må kunne leve ved siden av hverandre og ha hvert sitt ståsted som rom for naturlig utvikling. Gjensidig respekt og vettug bruk av virkemidler og pålegg er et godt utgangspunkt for at vi skal komme videre i arbeidet med norsk språkrøkt -- viktigere enn en uendelig debatt om konflikten mellom to språkformer, der innbyggerne forstår begge to utmer­ ket godt. For fremtiden vil nok en viktigere problemstilling enn spørsmålet om nynorsk eller bokmål bli spørsmålet om norsk i det hele tatt, avveiet i forhold til den engelsk­ påvirkningen vi står overfor. Møtet med det internasjona­ le samfunn og moderne teknologi gjør at vi vet at engel­ sken på en helt annen måte kommer til å gjøre seg gjel­ dende i det norske hverdagsspråket. Det er i seg selv ikke noe galt ved det. Men vi bør bringe debatten over fra hvor­ vidt vi skal ha en konflikt mellom bokmål og nynorsk, til hvordan vi kan se våre to skriftspråk som en felles ressurs, og som en rikdom i forhold til hvordan vi skal møte utvik­ lingen i det engelskspråklige internasjonale samfunnet. Det er et viktig poeng, og jeg håper at språkdebatten etter hvert kan komme over på det sporet at stridsøksen kan legges ned i forholdet mellom bokmål og nynorsk, og at vi heller ser på den fantastiske totalressurs vi har i våre to skriftspråk for å møte morgendagens utvikling. Når det gjelder de statlige selskap eller institusjoner, avventer også selvfølgelig Høyre Regjeringens innspill i den saken. Men vi vil legge vekt på at det er viktig å håndtere språkspørsmålene med lempe og med en god porsjon sunt folkevett. Konflikt er ingen av våre to språk­ former tjent med, og maktbruk leder til konflikt. Ulf Erik Knudsen (FrP): Som siste taler var inne på, har Høyres stillingtaken til valgfritt sidemål vært en del av debatten. Vi som deltok i valgkampen sist høst, regis­ trerte en rekke Høyre­politikere som drog rundt på nors­ ke videregående skoler og sa at Høyre var en garantist for at det nå skulle bli valgfrihet i sidemålsopplæringen. At man nå løper fra dette valgløftet, er oppsiktsvekken­ de, men det er jo også et av mange valgløfter som Høyre løper fra. Nok om det. Slik vi ser formålet med målloven, er det i utgangs­ punktet å verne retten til å anvende den målform som fal­ ler en naturlig, eller som en velger, samt å hindre at en målform diskrimineres. Fremskrittspartiet mener at retten til valg av målform må være en selvfølge. Vi er imot enhver form for tvang og lovregulering som har til hensikt å tvinge folk til å anvende en bestemt målform. Frivillighet er altså nøkkelordet for oss. Målform må være resultat av det enkelte menneskes valg. Samtidig som man selv skal kunne velge sitt hovedmål, må man også respektere den andre målformens likeverd og beret­ tigelse. Norge er ikke alene om å ha flere offisielle språk. Tar man f.eks. Belgia, Sveits og Canada, har man to--tre offi­ sielle språk som er svært forskjellige fra hverandre. Slik er det ikke i Norge. Vi har to «versjoner» av samme språk. I praksis er det slik at enhver normalt utrustet nordmann har evne til å forstå begge målformer. Og det er dette som er sakens kjerne: kommunikasjon. Vi tror ikke det i lengden vil være mulig å holde to målformer levende gjennom tvang, kontroll og regule­ ring. Det må gjøres gjennom frivillig bruk av språkfor­ mene. Vi har i altfor lang tid satt de to målformene opp mot hverandre ved en politikk som skaper konflikt og ne­ gativitet. Vi har tvunget offentlige saksbehandlere til å skrive på en målform de ikke behersker, og vi har plaget ungdom ved å tvinge dem til å skrive sidemål som de ikke har bruk for. Vi har også brukt massevis av offentli­ ge kroner på å subsidiere tiltak for å styrke en av mål­ formene. Dette tjener ingen hensikt, og det har heller ikke virket. Bruken av nynorsk har gått ned. Det kan sikkert høres ut som om jeg er veldig negativ til nynorsk. Det er faktisk feil. Vi er alle klar over at ny­ norsk skriftkultur har tilført den norske kulturarv flere verdifulle skatter, men dette er i form av enkeltmennes­ kets engasjement og ikke statlig overstyring. Det er ikke tall og prosentandeler som avgjør et språks levedyktig­ het, men om mennesker frivillig anvender det. Vi har registrert at den sittende regjering har vært opptatt av effektivisering av offentlig sektor, at man på­ står at man ønsker å kutte ned i unødvendig byråkrati. Hvis dette stemmer, må man begynne å vise dette i prak­ tisk handling. Man må kutte ut unødvendige regler som bare skaper merarbeid og plunder. Ta f.eks. målsettingen om en viss prosentandel av sva­ keste målform, på 25 pst. Dette er selvfølgelig både ri­ gid, begrensende og byråkratisk. Det påfører det offentli­ ge unødvendige og byråkratiske, forsinkende ledd, som reduserer effektiviteten i forvaltningen. Om man virkelig mener noe med modernisering og effektivisering av det offentlige, bør slike bestemmelser fjernes. Fremskrittspartiet har også registrert at flertallet i kul­ turkomiteen vil innføre et eget språkpoliti for å kontrolle­ re de ansatte i staten. Når vi kan etablere slike ting som denne «språkkonsulenttjenesten», som den skal hete, kan det ikke mangle penger i Norge. Vi mener også at statlige selskap som har skiftet driftsform, fortrinnsvis til aksje­ selskap, skal være unntatt fra reguleringene i målloven. For å konkludere: Det er klart at Fremskrittspartiet går imot alle tiltak som har til hensikt å øke omfanget av en målform ved hjelp av lovregulering. Vi mener tjeneste­ menn i statlige organer skal kunne benytte den målform som faller dem naturlig. Henvendelser til en etat på bok­ mål skal kunne besvares på nynorsk hvis det er tjeneste­ mannens målform, og omvendt. 9. april -- Målbruk i offentleg teneste 2002 2132 Jeg vil med dette ta opp de forslag som Fremskritts­ partiet har i innstillingen. Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp de forslag han refererte til. Magnar Lund Bergo (SV): Nynorskbrukarar blir ut­ sette for eit enormt press både frå bokmål og engelsk, og det er lett å sjå mørkt på framtida for språket. Det er difor viktig å ha med seg at nynorsk i dag er eit sterkt og vitalt bruksspråk med godt over ein halv million brukarar. Frå nynorskkommunane, særleg på Vestlandet, blir det rap­ portert at nynorsken står trygt og jamvel tek til å bli do­ minerande i det lokale næringslivet. Fylkestinget i Tele­ mark vedtok t.d. før jul at nynorsk framleis skal vere ad­ ministrasjonsspråk i fylkeskommunen, fordi nynorsk gjev fylket eit særpreg og er ein ressurs. Så nynorskvener har mykje å gle seg over. Nynorsk er ikkje eit språk på sotteseng! Dette gjer kontrasten stor til det biletet vi ser på riks­ plan og i hovudstaden, der det framleis er altfor mykje god gammaldags språkundertrykking å sjå. Nynorskbru­ karar står i dag dagleg overfor ei sterk privat bokmåls­ makt, anten det er storavisene i Akersgata som forbyr journalistane å skrive nynorsk eller bedrifter som nektar å la nynorsk sleppe til i marknadsføringa og i utettervend språkbruk. Stortingsmeldinga viser at det heller ikkje står stort betre til i ein del statsorgan som er underlagde krava i mållova, sjølv om det gledeleg nok har vorte betre etter at Norsk språkråd fekk ansvaret for tilsynet med lova. Det største hinderet for nynorskbrukarar og nynorsk­ kommunar er at meir og meir av språkmakta, både i me­ dia, det private og det offentlege, blir samla i bokmålsby­ en Oslo. Noko av det mest effektive som kunne ha vore gjort for nynorskbruken i staten, er difor å flytte statlege arbeidsplassar frå Oslo­området til nynorskkommunar eller byar med nynorsk omland, slik Landssamanslutnin­ ga av nynorskkommunar har gjort framlegg om. Til LNK­avisa nr. 2/2002 sa kulturministeren: «Viss forholda ligg til rette for det, bør fleire av dei statlege arbeidsplassane det er tale om bli lagt til aktive nynorskstrok.» Er dette synspunkt som statsråden har følgt opp, slik at det no er eit omsyn Regjeringa legg vekt på i arbeidet med utflytting av statlege arbeidsplassar? SV stør Regjeringa sitt treårsprosjekt for å oppfylle målsetjingane i mållova og vonar dette vil gjere kvarda­ gen enklare for nynorskbrukarar som vender seg til sta­ ten. Vi har tru på prosjektet og har difor inntil vidare lagt spørsmålet om å knyte sanksjonar til mållova til side. Men vi understrekar at ein ikkje må nøle med å ta sterk­ are verkemiddel i bruk dersom treårsprosjektet ikkje luk­ kast, og i fyrste omgang trur vi då på å forskriftsfeste krav til interne språkrutinar i statsorgan. For SV er det svært viktig at det prinsipielle spørsmå­ let om verkeområdet for mållova får ei rask avklaring no når omorganiseringa av staten og fristillinga av tidlegare statsorgan skyt fart. Dei fristilte føretaka fyller viktige samfunnsfunksjonar, der det er svært viktig at nynorsken er i bruk, og der han alt er i bruk i dag. Mållova må difor så raskt som mogleg endrast slik at det er samfunnsfunk­ sjonen og ikkje den formelle eigarskapsforma som avgjer om mållova gjeld eller ikkje. Reelt er dette berre snakk om at mållova skal gjelde for dei områda der ho faktisk galdt tidlegare. Regjeringa skriv i målmeldinga at «utskilde selskap og andre organ der det er rettsleg tvil, så langt råd er føl­ gjer tilsvarande prinsipp for målbruken sin som dei som ligg til grunn for mållova». SV ventar seg difor at Regje­ ringa følgjer opp dette når Posten, NSB og andre føretak no skal omdannast til aksjeselskap. Eg vil her få minne om at dette slett ikkje vil innebere forskjellsbehandling av statlege og private selskap som måtte kome til å kon­ kurrere på desse felta, sidan staten enkelt kan bruke sitt konsesjonsmynde til å stille dei same språkkrava til pri­ vate som til sine eigne selskap. Vi har med glede regist­ rert at kulturministeren til LNK­avisa har sagt at det bør inn i vedtektene for Posten t.d. at dei skal følgje mål­ lova. SV vil også understreke kor viktig det er raskt å få lovfesta eit krav om at vanlege dataprogram som staten kjøper inn, ligg føre på begge målformer. Her har staten ein eineståande sjanse til å syte for eit gjennombrot for nynorsken som IT­språk ved å bruke si eiga marknads­ makt, og utan ekstrakostnader. Det er altfor defensivt å vente til kulturmeldinga med å gå vidare med denne sa­ ka. IT­revolusjonen går sin gang, og det finst alt gode ny­ norskprogram for Linux­plattforma. Lat meg til slutt få gje ros til statsråden for det person­ lege engasjementet ho har vist i denne saka, og for ei god stortingsmelding. SV deler heilt og fullt det prinsipielle grunnlaget for offentleg språkpolitikk, og ikkje minst er vi glade for at Regjeringa står samla bak prinsippet om at alle elevar skal ha obligatorisk opplæring både i nynorsk og bokmål. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er glad for at fleirtalet i komiteen, alle utanom Framstegspartiet, har slutta seg til dei analysar og tiltak som departementet har presentert i meldinga. Det er godt å ha dette å visa til når vi skal gå i gang med å intensivera arbeidet vårt. For det er heilt nødvendig å ta eit krafttak, slik at vi får alle departement og andre statsorgan til å ta mållova på alvor. I tillegg arbeider vi intenst med spørsmål som har med verkeområdet for lova å gjera. Situasjonen for helseføre­ taka meiner vi kan avklarast utan lovendring. På ein del andre område vil det krevjast eit meir omfattande arbeid, men vi prøver der å finna løysingar som er av meir mel­ lombels karakter. Vi kjem i alle høve tilbake til problem­ stillinga i den varsla kulturmeldinga. Vi har i meldinga lagt vekt på å få fram formålet med det målstrevet som staten har pålagt seg sjølv gjennom lov og forskrift. Og det er helst det eg vil bruka taletida mi til. For prosent og kontroll er ikkje viktig i seg sjølv, det er berre ein del av den reiskapen som trengst for å sikra språkleg rettferd for alle som kjem i kontakt med statleg verksemd. Målet er å halda begge dei offisielle variantane av skriftspråket vårt i levande bruk. Og i siste 9. april -- Målbruk i offentleg teneste 2002 2133 instans er målet med målarbeidet å halda det språklege jordsmonnet i landet vårt i hevd. Det krev at også nynorsken slepp til i det offentlege rommet, at han er godt synleg. Vi som har nynorskbak­ grunn, må òg finna støtte for skriftmålet vårt, særleg gjennom det vi les, men òg gjennom det vi høyrer, t.d. i radio og fjernsyn. Slik kan vi kanskje unngå at stadig fleire av oss i praksis blir tvinga til å blanda oss i bok­ målskoret, og at nynorsken etter kvart druknar i bokmåls­ flaumen. Vi vil unngå at ungdom med nynorskbakgrunn blir utsette for språktvang, som lett følgjer av slik einsret­ tande dominans av den eine målforma framfor den andre. I dette ligg det sjølvsagt ingen brodd mot bokmål. Vi vil berre ikkje at den eine målforma skal rå grunnen ålei­ ne. Vi blir så mykje fattigare som kulturnasjon, vi går glipp av eit mangfald med lange røter i norsk historie og norsk tradisjon dersom vi tillèt oss å la nynorsken klara seg på eiga hand. Dersom vi nøyer oss med å tala fint om nynorsk i dikt og song, og seier at nynorsk er likeverdig med bokmål, må vi òg dra nokre praktiske konsekvensar av det. Det kostar litt, både pengar og strev -- ja, kall det gjerne målstrev! Vi må ikkje bli så fortrylla og fortrolla av ord som modernisering og effektivisering at vi kastar vrak på det å realisera sektormålsetjingar gjennom sektorovergripan­ de verkemiddel ved å stilla visse krav til det offentlege språket vårt, til korleis statleg forvaltning og verksemd brukar norsk språk. Det går ikkje an å driva språkpolitikk berre som sektorpolitikk, som noko for seg sjølv. Språk­ politikken må gjennomsyra heile forvaltningsapparatet, slik språket sjølv gjennomsyrer alt samfunnsliv. Det er ingen sterkt inngripande og tvangsprega poli­ tikk det er tale om. Vi har i meldinga slått fast at det går klare grenser for i kva grad språk og språkutvikling er noko som kan og bør dirigerast av offentlege styremakter i det heile. Det er likevel ikkje urimeleg å venta av våre offentlege tenestemenn, dei fleste med lang akademisk utdanning, at dei innrettar seg på å skriva begge målfor­ mer. Det er lang tradisjon for det i landet vårt, og det byggjer jo på den språkopplæringa som skjer i skulen. Offentlege tenestemenn har ei servicerolle. Det er dei som skal visa språkleg respekt for dei dei kommuniserer med, og -- ikkje mindre viktig -- for språksituasjonen i landet vårt. Skulle ikkje vi i dette landet ha råd til å dra omsorg for språket vårt -- også for å halda levande den kultur­ arven som språket representerer -- kven skulle då makta ei slik oppgåve? Dominansen av bokmål og riksmål er i dag stor nok som han er. Då kan vi ikkje tillata at òg sta­ ten sviktar eit kulturelt ansvar av høgaste orden, for språ­ ket er vår fremste kulturberar. Norsk skriftkultur er både nynorsk og bokmål, og norsk kulturpolitikk er å halda denne skriftkulturen levande. Då må vi ikkje berre plas­ sera nynorsken på museum, ikkje berre ta han fram ved høgtid og fest. Kampen for nynorsk språk og kultur er ein del av kampen for å verna og styrkja norsk språk og kultur i det heile. Også andre land er i dag opptekne av å utvikla ein politikk for å verna nasjonalspråket og for å ta vare på språklege rettferdskrav. Det er berre ei veke sidan ein parlamentarisk kommi­ sjon la fram ei omfattande utgreiing om det «svenska språkets ställning». Språk og språkpolitikk er altså sett på dagsordenen i grannelandet vårt. Opplegget er at staten skal engasjera seg sterkare enn før (presidenten klubbar), over eit breitt spekter, for å «skydda» det svenske språ­ ket. Og det offentlege språket blir ofra særleg omtanke. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­ plassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torny Pedersen (A): Som tidligere sagt, er det mye bra i denne meldingen. Men det er én ting som er skuf­ fende i innstillingen, og det er at regjeringspartiene ikke ser nødvendigheten av at dataprogram kjøpt av staten, foreligger på begge målformer -- og det med en statsråd som er nynorskbruker! I meldingen fra Regjeringen blir det framhevet hvor viktig det er for nynorskbrukere, både i skolen, i offentlig forvaltning, i arbeidslivet ellers og i privat sammenheng, å ha tilgang til dataprogram på sin egen målform. Dette blir altså bare fine ord. Spesielt barn og ungdom med ny­ norsk som hovedmål vil møte store hinder. Stoltenbergregjeringen satte i gang et arbeid for å få spesielt dataprogram til skoleverket på begge målformer, men nå ser det altså ut som om Bondevik II­regjeringen har lagt denne saken død. Er det så vanskelig å følge opp det den forrige regjeringen hadde påbegynt? Og hva har en kulturminister med nynorsk som hovedmål tenkt å gjøre for at vanlige dataprogram, innkjøpt av staten, blir tilgjengelig på begge målformer før den varslede kultur­ meldingen er behandlet? Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg kan lova representanten Pedersen at den saka ikkje blir liggjande død. Det er klart at dette er noko som vi vil gripa fatt i. Kanskje kan vi klara å koma fram til eit resultat før kul­ turmeldinga blir lagd fram, men det kan eg ikkje lova i dag. Det er ein del ting som må greiast ut før vi kan seia at staten skal krevja alle dataprogram på begge målfor­ mer. Ein ting er at dette kan bli nærast gratis for staten som krev det, men det er ein del andre som då må betala rekninga. Difor er det viktig for oss at vi har alle desse ulike detaljane på plass før vi går klart ut og seier kva vi skal gjera. Det er likevel opplagt at det å få datavare på nynorsk og bokmål tilgjengeleg for alle er noko som vi kjem til å jobba vidare med. Saka er ikkje lagd død. Anten kjem det ei løysing i kulturmeldinga, eller så kjem løysinga før. Eli Sollied Øveraas (Sp): Når det gjeld utflyttinga av statlege arbeidsplassar, har eg registrert at statsråden i in­ tervju med LNK­avisa har uttalt at dersom forholda ligg til rette for det, bør fleire av dei statlege arbeidsplassane 9. april -- Målbruk i offentleg teneste 2002 2134 leggjast til aktive nynorskstrøk. Kan statsråden stadfeste at ho ser positivt på ein slik tankegang? Så varsla statsråden i tråd med meldinga at departe­ mentet vil kome tilbake til spørsmålet om mållova og dei statlege helseføretaka. Eg meiner at dette hastar. Og sig­ nal som at Telemark Mållag nå vurderer å stemne Helse Sør inn for retten om dei ikkje endrar vedtaket sitt om sjukehusnamn, stadfestar dette. Ser statsråden her at det trengst ei rask avklaring, slik at vi slepp den debatten som nå går, om sjukehusføretaka skal følgje mållova eller ikkje? I media har eg elles registert at statsråden vil nytte gulrot framfor pisk når det gjeld bruken av nynorsk i statsorgana. Men dersom det ikkje er framgang i ny­ norskbruken i statsorgana etter at satsingsperioden på tre år er over, kva vil statsråden gjere då? Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Fyrst dette med statlege arbeidsplassar. For min og Kulturdeparte­ mentets del vil det med nynorskkommunar vera eitt av dei momenta vi tek med oss når vi skal vurdera kor dei statlege arbeidsplassane som skal flyttast ut, eventuelt skal plasserast. Det er sjølvsagt ein god del andre argu­ ment som kjem inn i den diskusjonen. Dersom ein ser på det som er gjort hittil, er Leikanger, som vi har valt, eit eksempel på at òg argumentet med nynorskkommune ligg til grunn for mi vurdering for å støtta Leikanger. Eg kjem til å ha det argumentet med meg i vurderingane med omsyn til dei plassane som det er snakk om å flytta ut til. Det vil ikkje bety at alle statlege arbeidsplassar blir flytta til nynorskkommunar heretter, men det vil bety at det er ein del av vurderinga og ein del av kriteria som eg frå Kulturdepartementet si side vil leggja vekt på. Så var det helseføretaka. Der har eg ein dialog med Helsedepartementet. Helseføretaka vil vera regionale statsorgan etter mållova, og dermed blir det litt opp til helseføretaka sjølve kva mål dei vel. Det er naturleg at helseføretak vest vel nynorsk, medan ein del av dei andre vel bokmål, og kanskje er det òg snakk om å ha ei nøytral målform. Då vil ein kunna bruka mållova slik som ho er i dag, i forhold til desse helseføretaka. Der er vi i ein dia­ log med Helsedepartementet, og vi skal sjølvsagt vera med og påverka, slik at mållova blir halden i hevd, òg i forhold til helseføretaka. Så er det riktig som representanten seier, at eg er meir positiv til å bruka gulrot enn pisk. Å seia kva eg vil gjera om tre år dersom vi ikkje får til det vi ønskjer, synest eg er utruleg defensivt. Det vil eg heller vurdera framover. Eg vil følgja utviklinga, og så vil eg sjå kva som trengst å gjerast. Eit alternativ kan vera, slik som eit mindretal pei­ kar på, å bruka lova. Det vil sjølvsagt bli vurdert i så må­ te, men eg vil ikkje i dag peika på kva eg skal gjera der­ som vi ikkje når målet. Det vil eg venta med til vi ser kva resultat vi oppnår ved å bruka gulrot, slik som vi har tenkt å gjera, og slik det òg er gjort greie for i meldinga. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som nå får ordet, har en taletid på inntil tre minutter. Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg vil starte med å gje Regjeringa ros for ei god og grundig stortingsmel­ ding om målbruk i offentleg teneste. Som leiar av Løve­ bakken Mållag er eg òg glad for at det står eit breitt fleir­ tal bak hovudlinjene i norsk språkpolitikk. Samtidig viser meldinga at det er eit stykke att før staten når sine eigne målsetjingar om bruk av nynorsk, og at norsk språk i det heile står overfor store utfordringar i åra som kjem. Framtida for nynorsk som mindretalsmål og for bok­ mål og nynorsk som bruksspråk i framtida krev at me er i stand til å skape ein meir offensiv og handlingsretta språkpolitikk enn i dag. Mest utsett er det nynorske språ­ ket, og det ville vere ein tragedie for heile nasjonen om den nynorske skriftkulturen vart svekt. Nynorsk språk har hatt ein avgjerande innverknad på forminga av heile språkarven og språksituasjonen vår. Den rike nynorske litteraturen me alle kan gle oss over, er heilt avhengig av at nynorsk samtidig blir sikra gode vilkår som bruks­ språk og kvardagsspråk. Framtida til alle språk, også nynorsk, vil meir og meir bli avgjord av om dei får fotfeste i den digitale verda. Re­ gjeringa peikar sjølv på dette i meldinga, men har ikkje ei meir offensiv målsetjing enn å kome attende til saka i kulturmeldinga neste år. Det har nå gått ti år, som er lang tid på IT­feltet, og Arbeidarpartiet meiner det nå er på høg tid å få litt fram­ drift i saka om å utvikle nynorskversjonar av datapro­ gram. Eg vil minne om at det nå er eit komplett og full­ verdig nynorsk alternativ for Linux til dei mest brukte programma til Microsoft, som så langt berre finst i bok­ målversjon. Ei anna sak som har gått att gjennom fleire målbruks­ meldingar og innstillingar, er forholdet mellom mållova og fristilte statsføretak. Eg er bekymra for ei utvikling der mållova får mindre og mindre å seie fordi tidlegare statsetatar blir organiserte som eigne rettssubjekt på utsi­ da av mållova. Eg vil understreke kor viktig det er at Re­ gjeringa snarast råd kjem attende til Stortinget med ei av­ klaring om verkeområdet for mållova. Eg er glad for at statsråden, som også er medlem av Løvebakken Mållag, har gjeve uttrykk for at ho meiner mållova bør gjelde for Posten og NSB, som nå skal gjerast om til aksjeselskap. Eg ventar at dette synspunktet òg vil vere gjeldande når Regjeringa legg desse omdanningssakene fram for Stor­ tinget. Dagrun Eriksen (KrF): Presset på norsk språk og kultur i kjølvannet av globalisering og teknologisk utvik­ ling er stort. For Kristelig Folkeparti er det et språkpoli­ tisk mål å hindre en utvikling som i verste fall ender opp med bare ett skriftmål her i landet. Vi ønsker et kulturelt mangfold, også språklig. Jeg mener vi i dag er kommet dit at bokmål og nynorsk oppfattes av de fleste som inte­ grerte deler i en nasjonal felleskultur. For at et språk ikke skal dø ut, må det brukes. Nynorsk er særlig utsatt, rett og slett fordi det er den minst utbredte målformen av ny­ norsk og bokmål. Dette var noe av grunnen til at Kriste­ lig Folkeparti under behandlingen av statsbudsjettet for 2001 tok initiativ til å gi et starttilskudd til etableringen 9. april -- Forslag fra repr. Giske, Woldseth og Lund Bergo om endr. av forskrifter for Fond for utøvende kunstnere 2002 2135 av en nynorsk barnebokklubb. Vi i Kristelig Folkeparti ser på dette som et viktig kulturelt tiltak, fordi det mange steder i landet er vanskelig å få tak i nynorske barnebø­ ker i bokhandelen. Forslaget til Kristelig Folkeparti fikk flertall, og det er jeg glad for. Et levende språk er avhengig av at barn og unge får et naturlig og fortrolig forhold til språket sitt helt fra starten av, og at de bruker det. Oppstarten av Nynorsk Barne­ bokklubb er ett eksempel på positive virkemidler som kan brukes for å styrke en sårbar målform. Det finnes mange andre tiltak som også er viktige. La meg kort skis­ sere hva jeg mener vi spesielt må legge vekt på i tiden fremover. For det første mener jeg det er av avgjørende betydning at det generelt legges vekt på positive virke­ midler når norsk språk skal styrkes. Her bør vi bygge på føre var­prinsippet i stedet for et litt mer defensivt språk­ vern. For det andre er og blir mållova et avgjørende virke­ middel for å realisere det overordnede språkpolitiske må­ let om å styrke norsk språk som et levende bruksspråk i alle deler av samfunnslivet. Hvis vi også i framtiden vil ha to likeverdige målfor­ mer, må også nynorsk bli brukt i et slikt omfang at språ­ ket er godt synlig i det offentlige rommet. Og om vi li­ ker det eller ikke: Det viser seg at det har vært en mar­ kert økning i nynorskbruken i de periodene og på de områdene der tilsynsarbeidet i forhold til mållova har vært mest aktivt. Men selv om tilsynsarbeidet har vist gode, konkrete resultater, er det nok aller viktigst at det innarbeides gode og stabile rutiner, slik at hvert statsor­ gan, og særlig de enkelte fagdepartementene, oppfyller sine språklige plikter uten kontroll utenfra. I den anled­ ning er det positivt at det ble flertall for Kulturdeparte­ mentets strategi og planer om å etablere en språkkonsu­ lenttjeneste. Bruk av begge målformer, også innen data, er viktig for Kristelig Folkeparti. Dette vil vi, som statsråden sa, komme tilbake til. Vi har ikke lukket igjen døren. Vi vet at det er viktig at også den nye teknologien bruker begge målformer. Bruk av begge målformer vil i Kristelig Folkeparti alltid være aktiv, i og med at vi både har en partileder og en parlamentarisk leder som vokter sin mål­ form meget godt. Eli Sollied Øveraas (Sp): Etter å ha lytta til statsrå­ den sitt innlegg og svar på replikkar om helseføretaka og bruk av mållova, registrerer eg at her er det vilje til hand­ ling, eller som statsråden sa: Mållova skal haldast i hevd. Eg meiner det bør skje snarleg, men eg har tru på statsrå­ den sin vilje til handling, og eg ønskjer ikkje at forslag nr. 1 blir nedstemt. Derfor ber eg om at det forslaget blir gjort om til eit oversendingsforslag. Presidenten: Eli Sollied Øveraas har gjort forslag nr. 1 om til et oversendelsesforslag. Det vil bli tatt hensyn til det. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 2167) S a k n r . 3 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Trond Giske, Karin S. Woldseth og Magnar Lund Bergo om end­ ring av forskrifter for Fond for utøvende kunstnere (Innst. S. nr. 115 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:51 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosia­ listisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil 5 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Ola T. Lånke (KrF) (ordfører for saken): Den som vil prøve å danne seg et bilde av hva forslaget i Dokument nr. 8:51 går ut på, bør ha med seg følgende bakgrunns­ informasjon: Fond for utøvende kunstnere ble opprettet allerede i 1956 for å gi utøvende kunstnere en viss kom­ pensasjon for fremføringer gjennom sekundærfremførin­ ger, dvs. lydopptak av deres prestasjoner. Og fondets midler som ble bygd opp gjennom en avgift på slike opp­ tak, skulle danne en støtteordning for utøvende kunstnere som musikere, sangere, skuespillere, dansere, dirigenter, sceneinstruktører og andre som gjennom sin kunst frem­ fører åndsverk. Dette står det i loven for fondet. Ordnin­ gen var kollektiv i den forstand at støtten i hovedsak skulle fordeles etter søknad fra kunstnere som bor og vir­ ker her i landet. Fond for utøvende kunstnere ble oppret­ tet gjennom en egen lov, den såkalte fondsloven, som det senere ble forvaltet etter. Denne fondsloven har gjennomgått flere endringer i årenes løp, men for to år siden gjorde Stortinget to lov­ vedtak som i stor grad endret fondets karakter, fra før å være en slags kompensasjonsordning for opptak av frem­ føringer, til nå å bli et rent kulturfond. Våren 2000 gjorde Stortinget altså to parallelle ved­ tak. Det ene gjaldt utvidelse av åndsverkloven, som i rea­ liteten var en tilpasning til EUs utleiedirektiv. Den inne­ bar at utøvende kunstnere og produsenter heretter skulle få rett til vederlag for sine fremføringer etter åndsverklo­ ven, og nå ikke bare for opptak i kringkasting, men også for all offentlig fremføring av vernede lydopptak. End­ ringen gav derved individuell vederlagsrett for utøvende kunstnere og produsenter fra hele EØS­området og land tilsluttet Romakonvensjonen. Begrepet «vernede» opp­ tak gjelder altså opptak av kunstnere fra de land som er tilsluttet Romakonvensjonen. Vederlaget skulle innkre­ 9. april -- Forslag fra repr. Giske, Woldseth og Lund Bergo om endr. av forskrifter for Fond for utøvende kunstnere Trykt 24/4 2002 2002 2136 ves og fordeles av organisasjonen Gramo som er oppret­ tet bl.a. med dette som formål. Det andre lovvedtaket var at det parallelt med innfø­ ringen av denne individuelle vederlagsordningen for all vernet musikk etter åndsverkloven, ble vedtatt å opprett­ holde en avgift for offentlig fremføring av såkalt ikke vernede lydopptak. Ikke­vernede opptak betyr i hoved­ sak opptak av amerikanske kunstneres fremføringer fra ulike sjangre. Begrunnelsen for dette var kulturpolitisk for å hindre en vridning i musikkrepertoaret i disfavør av norsk og europeisk musikk -- altså et forsøk på å stimule­ re bruk av i første rekke norske, men også europeiske fremføringer, ved å sørge for at amerikanske opptak i alle fall ikke ville bli foretrukket av økonomiske grunner. Men selv om fondets inntekter fra nå av i hovedsak skulle komme fra en avgift på amerikanske innspillinger, skulle målgruppen for fondets midler opprettholdes som før. Midlene skulle fortsatt komme norske utøvere og produsenter til gode. Det er imidlertid viktig å fremholde at den endringen som ble foretatt våren 2000, fjernet den direkte forbin­ delsen som tidligere hadde eksistert mellom fondets inn­ tektsgrunnlag og dens målgruppe, som er norske utøven­ de kunstnere. I dag er det ingen slik forbindelse. Fondet er et kulturfond. Det skal forvaltes som en offentlig for­ valtningsordning. Etter loven er det Kongen som opp­ nevner styre, og departementet som fastsetter nærmere regler for styringen av fondet. Loven sier ikke noe nær­ mere om hvem som skal sitte i styret eller hvor stort sty­ ret skal være. En samlet komite har i innstillingen til Do­ kument nr. 8:51 også understreket at styret skal ha et overordnet ansvar og sikre at hensynet til mangfold og bredde legges til grunn i forvaltningen av fondets midler. Så bør det tas med at komiteen i innstillingen viser til hva et flertall i daværende familie­, kultur­ og adminis­ trasjonskomite uttalte i forbindelse med de foran nevnte lovvedtak. Flertallet, som den gang bestod av alle partier unntatt representantene fra Arbeiderpartiet, uttrykte som sin mening at «Fond for utøvende kunstnere bør bestrebe seg på å reflektere kunstnernes interesser, og at styret som i dag består av fire personer bør utvides for bedre å kunne imøtekomme dette». Representantene fra Arbeiderpartiet, som da satt med regjeringen, tok i en egen merknad avstand fra dette syn ved å hevde at spørsmålet om visse gruppers rett til sty­ rerepresentasjon fremfor andre, fortsatt burde være en forskriftssak og gikk imot at det fra komiteens side skulle legges «noen føringer med hensyn til styrerepresentasjon i et fond som finansieres av en offentlig avgift». Daværende statsråd Ellen Horn, fra samme parti, tok imidlertid opp hansken fra komiteflertallet og sa at hun merket seg flertallets syn, og at styret ville bli «supplert med en representant for utøverne». I dette lys må det være tillatt å uttrykke en viss und­ ring over Arbeiderpartiets -- og særlig representanten Trond Giskes -- utviste aktivitet, bare halvannet år sene­ re, for å sikre utøverne ikke bare én representant til, men to. Dette står helt i motstrid til det Arbeiderpartiet mente da de satt i regjering. Det er mulig at det går an å hevde at det er en vesent­ lig realitet i denne forskjellen som går ut på om det skal hentes inn tre eller fire styremedlemmer fra utøversiden. Men for utenforstående må jo dette fortone seg som storm i et vannglass. Det skal imidlertid ikke underslås at en samlet komite under siste budsjettbehandling som resultat av en bud­ sjettavtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, tok opp utøvernes representasjon i fondet og bl.a. uttalte at det var viktig at denne «utvides vesentlig». Spørsmålet i denne forbindelse ble om «vesentlig» skulle bety én eller to representanter. Så lenge dette ikke var presisert nærmere, måtte det forstås slik at departementet og statsråden fortsatt ble innvilget et visst handlingsrom til å foreta en skjønns­ messig vurdering av noe departementet og statsråden etter loven er tillagt ansvaret for. Trolig hadde statsråden også andre hensyn å ivareta på same tid, som at styret må ha en funksjonell størrelse, med andre ord ikke være tungrodd, og heller ikke være unødig kostnadskrevende. Det siste ville også medføre at det ville bli mindre å for­ dele til kunstnerne. At departementet og statsråd Svarstad Haugland så kom til at en utvidelse med én representant fremfor to var tilstrekkelig, kan man selvsagt ha meninger om. Men å gå til det skritt å instruere statsråd og departement i en sak som ikke har større dimensjoner, virker som en over­ reaksjon. Det kan best sammenliknes med å skyte spurv med kanoner. Det er også interessant å merke seg at flertallet av ut­ øvernes egne organisasjoner i sine høringsuttalelser til departementets forslag om å utvide styret med ett med­ lem, støttet departementets forslag. Jeg viser til brev fra departementet til komiteen som er vedlagt innstillingen. Flere representanter fra utøverorganisasjonene har også i media og på annen måte støttet departementets håndte­ ring. Som saksordfører konstaterer jeg at dokumentforsla­ get får flertall i Stortinget. Jeg konstaterer imidlertid også at forslaget slik det til slutt foreligger, er langt mer mode­ rat enn det som det gjennom mediene ble gitt inntrykk av på forhånd. Blant annet er det grunn til å merke seg fler­ tallets presisering av at «innstillingsrett ikke betyr at utøvere i styret stiller med bundet mandat fra sine organisasjoner, men at de stiller med en spesialkompetanse kombinert med all­ menn tillit i sine miljøer som blir et bidrag til styrets felles kompetansebase». Det er jo noe ganske annet. Dette må bl.a. tas som tegn på at noe har skjedd under prosessen. Det er det grunn til å være tilfreds med. Så håper vi nå at det blir gitt arbeidsro til dem som skal stelle med fondets ressur­ ser, slik at det kan gi en sårt tiltrengt vitaminsprøyte til norske utøvende kunstnere, til beste for norsk kulturliv. Komiteens medlemmer fra regjeringspartiene har sammen med representanten fra Senterpartiet fremmet et motforslag for å uttrykke at de fortsatt mener det etter lo­ Forhandlinger i Stortinget nr. 144 9. april -- Forslag fra repr. Giske, Woldseth og Lund Bergo om endr. av forskrifter for Fond for utøvende kunstnere S 2001--2002 2002 2137 (Lånke) ven må være Regjeringens ansvar å fastsette styrets stør­ relse. Jeg tar herved opp dette forslaget. Presidenten: Representanten Lånke har tatt opp det forslaget han refererte til. Trond Giske (A): Dette Dokument nr. 8­forslaget, denne debatten og det vedtaket som Stortinget i dag kommer til å gjøre, burde egentlig vært unødvendig. Hele denne prosessen, inkludert en flere måneders for­ sinkelse av utnevnelse av et nytt styre for Fond for ut­ øvende kunstnere, kunne lett vært unngått. Det hadde skjedd dersom kulturministeren ganske enkelt hadde fulgt enstemmige merknader fra kulturkomiteen, hadde fulgt det kulturkomiteens medlemmer har understreket i debatten her i salen, ja rett og slett fulgt det som hun vet er Stortingets vilje. Det hører heldigvis med til sjeldenhetene at Stortinget må gjennom slike runder som i dag. I de aller fleste tilfel­ ler følger statsråder det Stortinget sier. Det har ikke skjedd i denne saken. I innstillingen til kulturbudsjett for 2002 sier en en­ stemmig kulturkomite at ved utnevnelse av nytt styre for Fond for utøvende kunstnere er det viktig at utøvernes representasjon i fondet utvides vesentlig, og at deres re­ spektive organisasjoner får innstillingsrett på styremed­ lemmer. Verken den vesentlige utvidelsen eller innstillingsret­ ten har statsråden fulgt opp. Riktignok hevder statsråden i svar i spørretimen den 23. januar i år at en utvidelse med én person er en vesentlig utvidelse. Det er vanskelig når man først skal utvide et fondsstyre, å gjøre det med noe særlig mindre enn en hel person. Interessant er det også å registrere at i brevet fra Kultur­ departementet i forbindelse med Dokument nr. 8­forslaget skriver statsråden at en utvidelse av styret med ytterligere ett medlem, slik forslaget lyder, innebærer en svært liten endring av forskriften vedtatt av departementet. Komiteen var allerede kjent med at statsråden hadde foreslått å utvide kunstnerrepresentasjonen med én person. Når vi valgte uttrykket «vesentlig» utvidelse, var det for å si at vi ønsket en større utvidelse enn det forslaget som var sendt ut på høring, uten at vi så det som nødvendig å måtte si et nøyaktig antall. Det ble også tatt opp i forbindelse med diskusjonen rundt budsjettet at man hadde en forstå­ else også fra regjeringspartienes side av at en vesentlig ut­ videlse innebar mer enn ett medlem. Det ble sågar spurt om kulturministeren var innforstått med det, og det fikk vi et bekreftende svar på fra statsrådens eget parti. I samme spørretime hevder statsråden også å ha fulgt opp innstillingsretten ved å skrive brev til organisasjone­ ne hvor hun ber om innspill på styremedlemmer. Men det er en vesentlig forskjell på en formell innstillingsrett, hvor statsråden må velge blant de foreslåtte personene, og muligheten alle organisasjoner til enhver tid har til å skrive brev eller ringe til departementet og komme med innspill. Derfor må vi konstatere at statsråden ikke har fulgt opp merknadene fra en enstemmig kulturkomite. Disse merknadene var også en del av det forliket Ar­ beiderpartiet og regjeringspartiene kom fram til når det gjaldt kulturbudsjettet. Statsrådens framgangsmåte er der­ for ikke bare et brudd med enstemmige komitemerknader, men det er også et brudd med den budsjettavtalen hennes eget parti inngikk med Arbeiderpartiet i Stortinget. Fond for utøvende kunstnere er et viktig virkemiddel i kulturpolitikken. Fondet er et svar på erkjennelsen av at markedskreftene ikke alltid sørger for det beste sam­ funnsmessige resultatet. Det er et uttrykk for at vi som fellesskap og samfunn også må ta et ansvar for den kunst og de kunstnere som det i utgangspunktet ikke finnes et kjøpesterkt marked for. Slik er fondet et ektefødt barn av sosialdemokratiet. Derfor har det også vært viktig for Ar­ beiderpartiet å sikre fondet. Da Stoltenberg­regjeringen sørget for å innføre regler som sikrer kunstnerne deres rettmessige kompensasjon for offentlig framføring av verker, sørget vi samtidig for ordninger som sikret inn­ tektsgrunnlaget for Fond for utøvende kunstnere. Ja, fak­ tisk vil fondet få mer midler til fordeling i årene fram­ over enn noen gang før. Til sammen gir det en kraftig øk­ ning i de samlede ressursene til utøvende kunstnere. For mange kunstnere er fondet svært viktig. Fondet er i mange tilfeller helt avgjørende for at ulike prosjekter og verdifull kunst ser dagens lys. Derfor understreker komi­ teen at det er viktig at fondet består som et kulturfond. For Arbeiderpartiet er det viktig at de utøvende kunstner­ ne selv får avgjørende innflytelse på hvordan midlene forvaltes. Det gjør vi best ved å sikre at de er godt repre­ sentert i styret for fondet. Komiteen understreker samtidig at styret skal ha et overordnet ansvar og sikre at hensynet til mangfold og bredde legges til grunn i forvaltningen av fondets midler. Men selv om kunstnerne ikke skal være representanter for sine respektive organisasjoner, er det ikke likegyldig hvem som sitter i slike styrer og tar avgjørelsene. Det kunstsyn, de erfaringer og kunnskaper medlemmene har, vil selvsagt påvirke deres vurderinger av de ulike søkna­ dene. Derfor er det viktig at styret blir bredest mulig sammensatt med hensyn til både geografi og kunstut­ trykk. Med flere kunstnerrepresentanter blir det lettere å oppnå det. Det er også viktig å sørge for at alle søkerbe­ rettigede kunstnere faktisk føler at de er legitime aktører. Jeg forventer at statsrådens kommende utnevning av nytt styre for fondet vil ivareta dette. En formell innstillingsrett gir organisasjonene større innflytelse på hvem som skal sitte i styret. Selv om ikke alle relevante organisasjoner til enhver tid kan sitte i sty­ ret, er det viktig at de som faktisk sitter der, nyter høy til­ lit blant kunstnerne. En slik prosess gir også alle organi­ sasjoner lik mulighet til å komme med forslag, uavhen­ gig av mer uformelle kontakter og nettverk. Jeg registrerer at statsråden i sitt brev til komiteen skriver: «Dersom departementet ved hver styreoppnevning må prioritere blant organisasjonene, kan dette føre til stadig uro rundt styresammensetningen.» Statsråden må allerede i dag velge, men mer i det skjulte. Innstillingsrett vil ikke føre til mer uro rundt styre­ 144 9. april -- Forslag fra repr. Giske, Woldseth og Lund Bergo om endr. av forskrifter for Fond for utøvende kunstnere 2002 2138 sammensetningen, men mer åpenhet rundt styresammen­ setningen. Det er også interessant når statsråden skriver i sitt brev: «At departementet må velge mellom foreslåtte kan­ didater, kan utelukke at eventuelle gode, uorganiserte kandidater kan oppnevnes.» Til det er det å si to ting: For det første forutsetter jeg -- og det er jeg helt overbevist om at kommer til å skje -- at organisasjonene kommer til å foreslå gode kandidater til fondsstyret. I og med at det er mange organisasjoner som vil foreslå og statsråden bare kan velge få, vil det være veldig uklokt av en organisasjon å foreslå kandida­ ter som ikke er dyktige eller gode. For det andre er det som står i statsrådens brev, direkte feil. Det er uriktig. Det at organisasjonene får innstille på sine medlemmer, utelukker ikke gode uorganiserte kandidater. Tvert imot innebærer Dokument nr. 8­forslaget at det er fritt opp til statsråden selv å bestemme hvor mange ekstra medlem­ mer fondsstyret skal ha utover det minimum av represen­ tanter for utøverne som Stortinget nå instruerer statsrå­ den om. I forbindelse med denne saken har komiteen fått sett på nært hold en del av den skepsisen og frykten som ek­ sisterer mellom ulike kunstermiljøer. Denne frykten og skepsisen fører igjen til barrierer som svekker det samle­ de kulturlivet. Mye av dette skyldes etter mitt syn uberet­ tiget mistenksomhet og misforståelser. Det må være vår oppgave som kulturpolitikere, statsrådens oppgave som kulturminister og hennes kulturbyråkratis oppgave å sør­ ge for å bygge ned denne frykten og disse barrierene. Det kan vi bl.a. gjøre ved å sørge for at de ulike miljøene mø­ tes i ulike fora og må samarbeide. En slikt forum er Fond for utøvende kunstnere. Derfor ville statsråden gjøre alle miljøene og det samlede kultur­ livet en tjeneste dersom hun ved oppnevnelsen av nytt styre virkelig sørger for at de ulike miljøene blir repre­ sentert. Jeg er sikker på at et flertall i denne salen nå for­ venter at det skjer. Jeg vet ikke hva som er grunnen til at statsråden i ak­ kurat denne saken har valgt å ignorere hva en enstemmig komite har sagt. Det kan av og til være riktig og nødven­ dig for en statsråd å markere sitt ståsted og ta en konflikt med Stortinget. Det kan f.eks. skyldes at en sak er viktig for prinsippene i ansvarsfordelingen mellom regjering og storting, eller at den er av spesielt stor politisk betydning for statsråden. Det er vanskelig å se at denne saken er av en slik art at den berører prinsipielle sider ved ansva­ ret mellom storting og regjering. Da gjenstår vi med muligheten for at statsråden mener at det er en politisk svært viktig sak for henne å hindre at utøvende kunstne­ re får innstillingsrett og flere enn tre medlemmer i sty­ ret for fondet. Jeg antar at det er dette, og ikke ren arro­ ganse overfor Stortinget, som ligger bak statsrådens valg. Statsråden står selvsagt fritt i å velge sine politiske slag. Hun står fritt til å velge hvilke saker hun mener er av en så stor politisk betydning at det er viktig å gå på tvers av en enstemmig kulturkomite. Men dersom hun er mottakelig for gode råd, vil min klare oppfatning være at både forholdet mellom statsråden og komiteen og forhol­ det mellom regjering og storting vil være tjent med at hun begrenser denne framgangsmåten til de store og vik­ tige anledninger. Jeg anbefaler komiteens innstilling. Karin S. Woldseth (FrP): Representanten Lånke sier at med dette Dokument nr. 8­forslaget skyter vi spurv med kanoner. Men for Fremskrittspartiet handler dette om en enstemmig komite som har lagt noen førin­ ger som statsråden burde ha etterkommet. Om saken er stor eller liten, er i alle fall for Fremskrittspartiet under­ ordnet. Det er unektelig forunderlig at et enstemmig vedtak under budsjettbehandlingen i desember 2001 nå ikke len­ ger er enstemmig. Regjeringspartiene er ikke lenger eni­ ge med seg selv om hvorvidt det er viktig for relevante organisasjoner å ha innstillingsrett til styret for Fond for utøvende kunstnere. Fremskrittspartiet ville i sine særmerknader i forbin­ delse med budsjettbehandlingen gå mye lenger i å demo­ kratisere Fond for utøvende kunstnere, men dette stod vi alene om. Vi sluttet oss til den subsidiære løsningen, som gav en enstemmig merknad fra komiteen om utvidelse av styret og innstillingsrett. Da jeg så under budsjettbehandlingen i Stortinget stil­ te statsråden spørsmål om det var hennes intensjon å føl­ ge opp denne merknaden fra en enstemmig komite, var hennes svar at det var det, men hun likte det ikke. Dette svaret blir svært tydelig når vi ser at nettopp denne merk­ naden er blitt fullstendig oversett i det videre arbeidet. Og da er det på sin plass at vi presiserer hva vi mener, gjennom dette Dokument nr. 8­forslaget. Det flertallet i komiteen ønsker, er jo rett og slett at de relevante organisasjonene skal få innstille på den mann eller kvinne som organisasjonen selv mener er den best egnede til å sitte i styret for Fond for utøvende kunstnere. Så blir det opp til statsråden å sette sammen et styre som har den nødvendige bredde til å gi et representativt bilde av de utøvende kunstnerne. At dette skal skape så mye støy som det har gjort hit­ til, begriper jeg ikke. Det handler jo ikke om annet enn et godt og demokratisk organisasjonsprinsipp og om å få størst mulig bredde på Fond for utøvende kunstnere. At man fra organisasjoner som allerede er representert i sty­ ret for fondet, skal høre at man ikke ønsker innstillings­ rett, er jo mildt sagt ganske oppsiktsvekkende. Hadde dette vært ved forhandlingsbordet når det gjaldt den sam­ me organisasjonens lønnsforhandlinger, tror jeg kanskje pipa hadde fått en annen lyd. Det kan nærmest virke som om man er redd for å slippe andre til. Dersom det forslaget som ligger i Dokument nr. 8­for­ slaget, blir vedtatt, forventer vi nå at det følges opp etter de intensjonene som er lagt, og at vi slipper en ytterligere runde i denne saken. Magnar Lund Bergo (SV): Noen ganger er det nød­ vendig med ekstraomganger. I denne saken skulle jeg 9. april -- Forslag fra repr. Giske, Woldseth og Lund Bergo om endr. av forskrifter for Fond for utøvende kunstnere 2002 2139 gjerne vært ekstraomganger foruten. Men her er vi, det er ny runde og nye presiseringer for å ivareta intensjonene i merknadene fra en enstemmig komite i budsjettbehand­ lingen. Nå må vi videre, nå må personlig prestisje, priva­ te feider og mistenkeliggjøring av andres motiver vike for snarest å få et nytt styre på plass. Det er med tilfredshet jeg registrerer at oppslutningen rundt vårt forslag til utvelgelse og sammensetning av fondets styre har økt hele veien i prosessen, seinest fra Danse­ og teatersentrum, tidligere bl.a. fra Musikernes fellesorganisasjon. Diskusjonen har, slik jeg ser det, ho­ vedsakelig gått på to forhold. Det ene har vært antall medlemmer i styret og hvor mange som skal representere kunstnerne. Det andre har med innstillingsrett for utøver­ organisasjonene å gjøre. Til det første: Komiteen var enstemmig i kravet om «vesentlig» utvidelse av utøverrepresentanter, fra to til tre eller fire, én ekstra eller to ekstra. Noen mente at tre var altfor lite, mens andre mente at fire var altfor mange. Selv har jeg hele tiden vært uforstående til alle de følel­ ser som er lagt i dette spørsmålet. Jeg tror fondet kunne gjort jobben med tre utøverrepresentanter, men så heller ingen problemer med fire, jf. ønsket om en bredest mulig sammensetning for å sikre at fondets styre gjenspeiler bredden i norsk kulturliv. Lånke snakket om at styret må ha en funksjonell størrelse. Jeg tror at styret for fondet ikke mister sin funksjonalitet selv om det går fra tre til fire utøverrepresentanter. Til det andre -- innstillingsrett: Noen ønsket ikke dette av prinsipielle grunner, mens andre var fornøyd med oppnevningen slik den har fungert. Ikke overraskende er disse andre hovedsakelig folk som har representanter for grupper som har sittet i styret, eller som sitter der selv og er fornøyd med de bevilgninger som er gjort. Dersom den prosessen som vi nå har vært igjennom, har ført noe godt med seg, mener jeg det nettopp er på dette punktet, nemlig presiseringen av hvordan innstil­ lingsrett er å forstå i denne sammenhengen. Med innstil­ lingsrett tenker jeg ikke på det brevet som statsråden sendte ut, som jeg ser på mer som et brev til en venn og ikke noe som har med innstillingsrett å gjøre. Det vi har presisert, er at alle søkergode utøverorga­ nisasjoner oppfordres til å innstille på sin kandidat eller sine kandidater, alene eller sammen med andre. Blant disse plukker så statsråden på fritt grunnlag ut fire personer -- vel å merke blant de kandidatene som organisasjonene selv innstiller -- slik at styret får en bredest mulig sammensetning når det gjelder kunst­ uttrykk. Det er også viktig at styret som sådan har et overordnet ansvar og sikrer at hensynet til mangfold og bredde legges til grunn i forvaltningen av fondets midler. Det er også verdt å merke seg at selv om utøvernes re­ presentanter innstilles fra de enkelte organisasjoner, er fondets regler og intensjoner overordnet. Utøverne stiller ikke med bundet mandat eller lignende fra sin organisa­ sjon, heller motsatt. De stiller med spesialkompetanse på sine særskilte felt, kombinert med en allmenn tillit i sine miljøer. På denne måten vil nettopp utvidet utøverrepre­ sentasjon sikre at fondets styre gjenspeiler bredden i norsk kulturliv. Og til Lånke: I det som var en enstemmig komiteinn­ stilling da vi behandlet den -- der vi fra SV trakk oss i svevet fordi vi syntes det var for strengt -- har vi nå fått inn alle de andre momentene, momenter som jeg ikke kan skjønne at Lånke ikke ser er en klar forbedring i for­ hold til det forslaget som vi først gikk inn for. Slik sett stiller jeg meg undrende til at man -- med den forbedrin­ gen som også Lånke mener ligger der -- ikke kan gi til­ slutning til det forslaget og de presiseringene som nå lig­ ger der. Så til et problem når det gjelder dette med innstillings­ rett. Det er litt -- hva skal jeg si -- uoversiktlig at svært mange av dem som nå har innstillingsrett, har dobbelt­ medlemskap, dvs. at de kan søke via flere organisasjoner. For eksempel kan Norsk Artistforbund være medlem av Gramo, og de kan også være medlem av Musikernes fel­ lesorganisasjon. Og dette gjelder ikke bare for denne gruppen. Nesten alle grupper har en eller annen form for dobbeltmedlemskap. Det har vi i denne omgangen valgt ikke å problematisere. Men jeg synes at det fram til neste styre skal settes sammen, kanskje bør være en oppryd­ ningsrunde for å finne ut hvordan dette med innstillings­ rett skal fungere, slik at man ikke kan komme inn i tre-- fire omganger. Hva dreier dette seg om? Hvorfor har vi denne kon­ flikten? Jeg oppfatter at det er en gammel konflikt. Ut­ øverne innen pop/rock har fått midler, slik jeg ser det. De har ut fra de tildelinger som er gjort, ingenting å sutre over i det hele tatt. Og jeg har heller ikke sett noen vekti­ ge innvendinger mot hvordan fondet er blitt håndtert. Det dette har dreid seg om, er at representanter for denne type kultur aldri er blitt funnet verdig en plass i styret. Jeg tror det viktigste her er at også disse gruppene, dvs. en repre­ sentant for disse kulturuttrykkene, nå kommer inn i fon­ dets styre -- ikke bare for pengenes skyld, men at også de får lov til å sitte ved bordet og vise at de duger, at også de har syn for andre kulturuttrykk enn sitt eget. Vi er enige om at det skal være et allment kulturfond. Og det har vært liten eller ubetydelig kritikk av tidligere tildelingspraksis. Og -- som Trond Giske sier -- det gode er jo at fondet nå vil få mer midler, det vil bli mer penger til kultur. Få nå sammen et styre som alle føler er repre­ sentativt, og der alle føler seg hjemme og akseptert! Det er det viktigste statsråden kan gjøre. Jeg mener at med den innstillingsretten og den størrelsen på styret, som, som Trond Giske også sier, ikke er låst -- det må gjerne bli utvidet for min del, men det er jo grenser for hvor stort et slikt styre kan være og samtidig være håndterlig -- ligger det nå en mulighet til å gjøre noe og til å få bilagt de konfliktene og den mistenksomheten som har vært. Jeg synes IdaLou Larsen sier det bra i sin oppsumme­ ring av det møtet som Musikernes fellesorganisasjon hadde: «Det betyr ikke at populærmusikerne ikke bør sitte i fondsstyret. Slett ikke. Det er faktisk meget sannsyn­ lig at de, ut fra sitt ståsted, vil kunne berike styrets vur­ deringer med viktige, nyttige og friske synspunkter.» 9. april -- Forslag fra repr. Giske, Woldseth og Lund Bergo om endr. av forskrifter for Fond for utøvende kunstnere 2002 2140 Og hun sier videre: «Inntrykket er likevel at motsetningene stikker dypt, og at striden langt fra er bilagt. Løsningen kan kanskje nettopp være politikernes nye styremodell: Når de gamle fiendene sitter sammen i et styre og er nødt til å opptre ansvarlig og gjennomtenkt, vil iallfall det klokeste de kan gjøre være å begrave stridsøksen.» Det synes jeg vi alle skal gjøre. Vi skal ønske fondet lykke til videre -- og vi skal jobbe for kulturen. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: I 2000 vart fondslova og åndsverklova endra i samband med gjen­ nomføringa av eit EU­direktiv som styrkte rettane til ut­ øvande kunstnarar og plateprodusentar. Fond for utøven­ de kunstnere vart då omgjort til eit reint kulturfond. Heilt frå Fond for utøvende kunstnere vart oppretta i 1956, har det i lov vore lagt til departementet å fastsetja dei nærmare reglane for styret. I forskrift har det vore be­ stemt at to av styremedlemene skal representera dei ut­ øvande kunstnarane, ein medlem skal representera pro­ dusentsida, og ein medlem skal oppnemnast på fritt grunnlag. Det har ikkje vore nokon innstillingsrett for or­ ganisasjonane, men høve til å koma med forslag til styre­ samansetjinga. Familie­, kultur­ og administrasjonskomiteen har ut­ tala seg om styringa av fondet, fyrst ved lovhandsaminga våren 2001 og seinare i samband med budsjettinnstillin­ ga. Komiteen har ikkje gitt føringar om eit bestemt tal når det gjeld utvidinga av styret. I debatten om lovend­ ringa opplyste dåverande kulturminister Ellen Horn at ho ville utvida styret med ein utøvande kunstnar. Det kom ingen merknader til dette. Då eit utkast til nye føresegner var på høyring i fjor haust, støtta eit stort fleirtal av høyringsinstansane forsla­ get frå departementet om å utvida styret med ein med­ lem. No er det gjort framlegg om å utvida styret med endå ein medlem. For meg er det viktig å taka vare på sty­ ringsevna til fondet. Og fordi dette framlegget ligg så tett opptil det som allereie er vedteke, har eg ikkje noko mot å gjera denne endringa, sjølv om eg meiner at endringa er heilt unødvendig. Fondsstyret har hatt fire medlemer heilt sidan etableringa i 1957, og ei utviding no, med ein medlem, burde vera tilstrekkeleg. I budsjettinnstillinga sa komiteen sitt fleirtal at det òg var viktig at «musikkutøveres interesser blir styrket gjen­ nom innstillingsretten til deres respektive organisasjo­ ner». For meg har det vore viktig å gi alle organisasjonane like vilkår. Musikarorganisasjonane har, som dei andre organisasjonane, hatt høve til å koma med forslag til sty­ resamansetjing, men likevel slik at departementet har det endelege ordet. Slik er organisasjonane sikra ynskjeleg påverknad, samstundes som departementet har fridom til å tenkja heilskapleg rundt styresamansetjinga. Eg må no berre ta til etterretning at eit fleirtal i komi­ teen meiner at departementet skal vera bunde til å velja blant dei som er føreslåtte. Eg er likevel glad for at fleir­ talet i komiteen no har gjort det klart at dei meiner inn­ stillingsretten skal gjelda alle relevante organisasjonar. Fondet vart etablert i 1956. Initiativet kom frå Norsk Musikarforbund. Ordninga vart innført fordi det på den tida var vanskeleg å gjennomføra ein individuell veder­ lagsrett for utøvande kunstnarar. Fondsordninga har blitt vidareført sjølv om utøvarane no har fått individuelle rettar etter åndsverklova. Ho er vidareført fordi ordninga har ein viktig kulturpolitisk funksjon, m.a. ved å gi støtte til nyskapande og mindre kommersielle tiltak. Eg meiner at styringa av fondet burde reflektera at fondet er ei kulturpolitisk ordning. Då forslaget om endringar i fondslova vart behandla i Stortinget, gjekk arbeidarpartimedlemene i komiteen mot at Stortinget skulle gi føringar om utviding. I innstillinga heiter det at desse representantane «går imot at det fra komiteens side skal legges noen føringer med hensyn til styrerepresentasjon i et fond som finansieres av en of­ fentlig avgift». Eg kan ikkje sjå at representanten frå Arbeidarpartiet som hadde ordet her i dag, forklarte den endringa som har skjedd i Arbeidarpartiet sidan førre innstilling, for Arbeidarpartiet har snudd i opposisjon. Eg kan ikkje sjå at heilomvendinga er basert på faglege grunnar. Dette har skapt mykje styr og bråk, er det blitt sagt frå talarstolen i dag. Eg skal ikkje blanda meg inn i kvifor dette har skapt mykje bråk og styr, men eg har lagt merke til at dei som har hatt ordet, legg skulda på statsråden for ikkje å ha følgt opp ei samrøystes innstilling frå Stortinget. Vurderinga av ordet «vesentleg» er her ganske inte­ ressant. Ein auke på ein representant i eit stort styre på 15 eller 20 er ikkje vesentleg, men det er ein vesentleg auke i eit styre som før talte to--tre. Det er faktisk ein ganske vesentleg auke etter mi fatteevne. Og hadde vi sagt ein auke på to, altså til fire, så hadde det vore ei fordobling. Då kunne innstillinga frå Stortinget eventuelt ha krevd det. Det er òg sagt at eg berre kan auka talet på nye repre­ sentantar i styret. Men det er viktig at dette utvalet er samansett på ein slik måte at så mykje som mogleg av ressursane går tilbake til kunstnarane, og at vi ikkje byråkratiserer arbeidet for mykje. Difor vil eg ikkje gå inn for at vi skal nemna opp endå fleire enn det Stortinget seier at eg skal nemna opp. Eg har faktisk heile tida lagt Stortingets merknader til grunn -- trass i at enkelte representantar seier at eg ikkje har gjort det -- slik eg har forstått dei, og slik eg har defi­ nert ordet «vesentleg». I arbeidet med å omsetja desse merknadene til reglar i ei føresegn har eg lagt vekt på å skapa gode, fleksible reglar som lar seg følgja i praksis. Eg har elles lagt merke til at fleirtalet i komiteen mei­ ner at det ikkje er naudsynt å senda utkastet på høyring. Det er eg einig i, for når instruksen ligg der, er det ikkje nødvendig å senda den ut på ei såkalla høyring. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Trond Giske (A): Det må være noe galt i statsrådens innlegg. Hun sier at hun sendte ut forskriftene på høring, 9. april -- Forslag fra repr. Giske, Woldseth og Lund Bergo om endr. av forskrifter for Fond for utøvende kunstnere 2002 2141 og at det ikke kom innvendinger mot antallet. Jo, det gjorde det. Innvendingene kom faktisk fra denne salen her, som er hennes arbeidsgiver i politiske spørsmål og overordnede organ. I budsjettdebatten 14. desember sa Karin S. Woldseth fra Framskrittspartiet: «Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Vil statsrå­ den sørge for at komiteens flertallsmerknad blir etter­ fulgt, og at Norsk Artistforbund får innstillingsrett?» Så sier statsråden: «Svaret på spørsmålet blir sjølvsagt ja.» Men i hennes handlinger ble svaret: sjølsagt nei. I mitt innlegg i den samme debatten sier jeg følgende: «Mitt siste poeng er Fond for utøvende kunstnere. Der er det sendt ut en høringsuttalelse fra departemen­ tet som dreier seg om å utvide utøverrepresentasjonen med én representant. Det synes vi er for svakt. Derfor har vi fått en merknad hvor vi sier at det må «utvides vesentlig». Jeg er glad for at statsråden har tatt seg ad notam at organisasjonene skal ha innstillingsrett.» Det var kanskje litt uklokt sagt av meg den gangen, men vi forventer altså at resultatet blir en vesentlig utvi­ delse. Vi har ikke ønsket å gå inn i en konkret instruk­ sjon, men vi regner med at statsråden tar de signalene. Statsråden hadde så ordet senere i debatten uten at hun tok noe forbehold om det som ble sagt, verken i merkna­ dene eller i innlegget. Spørsmålet mitt er: Kan vi ta stats­ rådens ord for god fisk nå? Vi kunne tydeligvis ikke gjø­ re det i budsjettdebatten 14. desember. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Ja, eg har følgt opp innstillinga frå Stortinget. Sjølvsagt hadde eg ein dialog med regjeringspartia i forhold til deira forstå­ ing av merknadene og vedtaket som vart lagt til grunn, i det som eg sende ut på høyring, og som eg har følgt opp. Så har eg skjønt at det ikkje har vore nok for fleirtalet -- SV, Framstegspartiet og Arbeidarpartiet. Difor må eg følgja det opp på nytt. Karin S. Woldseth (FrP): Vi hører at statsråden hev­ der at organisasjonene har hatt innstillingsrett, og at de har kunnet komme med sine kandidater. Men det er ikke alle organisasjoner som har fått denne henvendelsen og spørsmål om kandidat til styret for Fond for utøvende kunstnere. Mener statsråden at ikke alle organisasjoner, som f.eks. Norsk Artistforbund, er relevante til å sitte i styret for Fond for utøvende kunstnere? Eller er det en forglemmelse at disse organisasjonene ikke har fått den henvendelsen som de organisasjonene som statsråden mener er relevante for å sitte i styret, har fått? Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Når Norsk Artistforbund no er etablert, er det klart at det er heilt na­ turleg at dei òg blir tatt omsyn til når det gjeld kven som skal sitja i styret. Trond Giske (A): Et av poengene i mitt første inn­ legg var at gjennom behandlingen av saken har vi sett at det er ganske mye mistenksomhet og misforståelser mellom ulike kunstnermiljøer. Det må være vår oppgave å bidra til at den mistenksomheten og frykten bygges ned. Det vil styrke et samlet kulturliv. En måte vi kan oppnå det på, er å få de ulike partene til å møtes, til å diskutere, til å bli kjent med hverandre, til å se at det ikke ligger skjulte motiver og skjulte agen­ daer bak de ulike organisasjonenes standpunkter, men at de faktisk har som felles mål å styrke det samlede kultur­ livet i Norge. På den ene siden har vi kunstnere som er redd for fon­ det, fordi man frykter at en nedbygging av fondet vil ta fra dem deres levebrød. De er nemlig helt avhengig av fondet, og de frykter at hvis det blir flere å dele på, blir det mindre penger til dem. På den andre siden har vi grupper av kunstnere som også er legitime søkere til fondet, men som føler at de til enhver tid har vært ekskludert fra å sitte i fondets styre, og har ikke følt seg som legitime aktører. Jeg mener det vil være vesentlig å sørge for at de ulike partene møtes i styret for fondet, at de ulike standpunkte­ ne kan møtes, og at man kan finne ut at man faktisk har felles interesser. Det betyr f.eks. at også populærartistene må få en plass i slike organer. Mitt spørsmål til statsråden er: Vil hun nå når hun skal oppnevne et styre etter Stortingets retningslinjer, sørge for at det får størst mulig bredde, slik at vi kan nå det må­ let? J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Ja, sjølvsagt skal vi sørgja for at styret får størst mogleg breidd -- det skulle berre mangla. Det som forundrar meg i denne diskusjonen, er: Kvi­ for i all verda har ikkje Trond Giske sørgt for at tidlegare arbeidarpartistatsrådar har valt personar frå desse organi­ sasjonane til å sitja i dette utvalet? Om det har vore så ga­ le, kan ein berre tenkja seg kor mange år Arbeidarpartiet har hatt regjeringsmakta og faktisk har handplukka per­ sonane i desse styra i alle desse åra. Det har aldri vore noko engasjement frå Trond Giske i denne saka i åra som har gått. Men no plutseleg engasjerer han seg. Det for­ undrar meg faktisk ganske kraftig. Eg kan lova at vi skal skapa breidd. Eg kan sjølvsagt ikkje i dag seia kven eg skal plukka ut. Eg har ikkje ein­ gong oversikt over dei namna som til i dag er komne inn. Men dei som har hatt hand om dette arbeidet før, har i veldig mange år representert Arbeidarpartiet. Om Trond Giske er misnøgd med det som har skjedd historisk, sy­ nest eg han skal ta eit oppgjer i eigne rekkjer. Trond Giske (A) (fra salen): President, til replikk. Presidenten: Representanten Trond Giske har hatt to replikker og har ikke anledning til flere. Da har flere ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. 9. april -- Forslag fra repr. Giske, Woldseth og Lund Bergo om endr. av forskrifter for Fond for utøvende kunstnere 2002 2142 Trond Giske (A): Det er ikke så vesentlig hvordan man får ordet, bare man får sagt det man har på hjertet. Det er helt åpenbart uriktig når statsråden sier at Ar­ beiderpartiet ikke har hatt et engasjement i denne saken tidligere. Tvert imot har det vært Arbeiderpartiet som har vært en pådriver for at utøverne skal ha bedre representa­ sjon, skal bli tatt med på råd, og at også grupper som tra­ disjonelt ikke har hatt den plassen i vår kulturpolitikk, nemlig populærartistene, rockemusikere og andre, skal få en slik plass. Det er jo vi som har stått på for den saken hele tiden. Når det gjelder mitt personlige engasjement -- bare for å oppklare det også -- var jeg faktisk settestatsråd i spørs­ målet om Fond for utøvende kunstnere og innføringen av kompensasjonsrettigheter for artistene. Jeg hadde møter og samråd med de ulike organisasjonene, også populær­ artistene, og kom fram til et resultat som faktisk skapte samling blant de ulike organisasjonene, og sørget for at alle var godt fornøyd med resultatet, i motsetning til hva tilfellet har vært ved behandlingen av denne saken hos kulturministeren. Ola T. Lånke (KrF): Jeg hadde ikke tenkt å gjøre så veldig mye mer ut av denne saken. Jeg skal heller ikke gå inn i denne duellen mellom statsråden og represen­ tanten Giske. Men representanten Giske sa noe som jeg ikke synes kan stå helt uimotsagt, og det var at det som har skjedd gjennom oppfølgingen av budsjettvedtaket, er et brudd med budsjettavtalen. Det kan jeg ikke inne­ stå for. Det har vært en diskusjon om hva som skal ligge i begrepet «vesentlig». Statsråden har gitt uttrykk for hva hun mener om det og hvordan hun har forstått dette be­ grepet. Dette ble ikke utdypet nærmere i budsjettfor­ handlingene eller samtalene vi hadde, annet enn munt­ lig. Og det som foregår i muntlig kommunikasjon, er ikke så lett å etterrøkje i ettertid. Jeg husker at dette var berørt, og personlig må jeg bare gi uttrykk for at jeg ikke hadde noen sterk mening om hvorvidt det skulle være tre eller fire utøverrepresentanter. Jeg ser på det som et rent pragmatisk spørsmål. At dette også ble luf­ tet, kan jeg bekrefte, men det var slett ikke klarlagt hva det konkret skulle innebære. Og det var nettopp fordi loven sier at dette er statsrådens og departementets an­ svar. Det er loven som regulerer dette, og ikke en bud­ sjettavtale i Stortinget. Det ønsket vi å respektere, og derfor ble det ikke sagt noe mer. Derfor er det langt over streken av representanten Giske å hevde at dette var brudd på budsjettavtalen. Så til representanten Lund Bergo, som spør hvorfor ikke regjeringspartiene kan støtte det som vel særskilt gjelder ledd 2 i dette forslaget. Jeg skal medgi overfor re­ presentanten Lund Bergo at slik som det nå fremstår, er ikke dette noe stort problem. Vi ser verken ledd 1 eller ledd 2 som et alvorlig prinsipielt problem. For oss er det naturlig å la departementet fortsatt, slik loven sier, ha fullmakt til å regulere dette og bestemme hvor mange som skal sitte i styret og fra hvilke organisasjoner man skal innhente forslag til medlemmer. Og med det som har skjedd nå, er jeg ganske viss på at både statsråden og de­ partementet holder hodet kaldt og vet hvor de skal hen­ vende seg. Jeg synes ikke det er nødvendig at vi skal bi­ dra med å diktere departementet i denne saken. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg vil under­ streka at når det gjeld mi tolking av ordet «vesentleg» og korleis ein skulle følgje opp vedtaket i fleirtallsinnstillin­ ga, har eg òg for så vidt sett på kva Arbeidarpartiet har meint om denne saka tidlegare. Eg har sjølvsagt òg hatt samtalar med regjeringspartia her på Stortinget. Det er det eine. Det andre er at eg tvilar absolutt ikkje på Giske sitt en­ gasjement for både den eine og den andre musikkgruppa. Men eg konstaterer at engasjementet ikkje har ført til at desse gruppene er blitt representerte i styret tidlegare. Det er det som undrar meg, og det er det som eg er så fri­ modig å peika på her frå talarstolen, når denne saka no har fått dei dimensjonane som ho absolutt ikkje fortener å få. Karin S. Woldseth (FrP): Det er utrolig interessant å høre fra representanten Lånke at man ikke kan stole på hva folk sier, men at man altså faktisk må ha ting skrift­ lig for at det skal være en avtale. Og at representanten Lånke ikke husker en budsjettavtale som de inngikk med Arbeiderpartiet, er også ganske påfallende når dette er bakgrunnen for en enstemmig merknad i komiteen. I utgangspunktet var det Arbeiderpartiet og Frem­ skrittspartiet som hadde en merknad, så ble den omskre­ vet og tilpasset, og det ble en enstemmig komitemerk­ nad. Da synes jeg det er utrolig påfallende at representan­ ten Lånke ikke kan huske det. Når det gjelder hva som er vesentlig og ikke: Det ble presisert flere ganger i debatten hva som var vesentlig, og hva som lå til grunn for dette. Da synes jeg det er rart at man skal inn og tolke på denne måten som statsråden gjør. Ola T. Lånke (KrF): Det overrasker meg litt at det er representanten Woldseth fra Fremskrittspartiet som prø­ ver å klare opp i hva som skjedde mellom regjeringspar­ tiene og Arbeiderpartiet i samtaler hvor vedkommende representant overhodet ikke var til stede. Jeg sa heller ikke at jeg ikke husket. Jeg husker det veldig godt. Jeg sa også at for meg var det for så vidt greit med fire repre­ sentanter, jeg vedstår meg det -- tre eller fire. Men for oss er det viktig å presisere at det er departementet og stats­ råden som vurderer det. Det kan ha vært meningsfor­ skjeller om hva som var hensiktsmessig, og -- og det står jeg fast ved, det har ikke med det å huske eller ikke å gjø­ re -- det ble ikke presisert eller utdypet på noen måte at det skulle være fire representanter. Hadde det vært det, hadde vi skrevet det. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 2168) 9. april -- Forslag fra repr. Valle, May Hansen, Djupedal og Sollied Øveraas om å gi NRK fritak for merverdiavgift 2002 2143 S a k n r . 4 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Ågot Valle, May Hansen, Øystein Djupedal og Eli Sollied Øveraas om å gi Norsk rikskring­ kasting (NRK) fritak for merverdiavgift (nullsats) (Innst. S. nr. 116 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:34 (2001­ 2002)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Bjørg Tørresdal (KrF) (ordfører for saken): Finans­ komiteen har behandlet Dokument nr. 8:34, forslag om å gi Norsk rikskringkasting fritak for merverdiavgift. Bakgrunnen for forslaget er at NRK i dag er unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten som omfatter kringkastingsbedrifter. Det betyr at NRKs konkurrenter er underlagt det generelle merverdiavgiftsregelverket, og dermed har fradragsrett for inngående avgift. Merverdiavgift på innkjøpte programmer innebærer at det for NRK er en vesentlig forskjell mellom egenpro­ duksjon og innkjøp av programmer. En nullsats eller en ordning som virker i samme retning som en nullsats der­ som lisensinntektene og andre vilkår opprettholdes, vil forbedre NRKs økonomi. Dokument nr. 8:34 foreslår å gi NRK en nullsats. Vi har i behandlingen av Dokument nr. 8­forslaget også vur­ dert andre endringer i merverdiavgiftsreglene som vil øke NRKs mulighet for å konkurranseutsette deler av virksomheten, og som kan styrke programvareproduk­ sjon utenfor NRK. Det har vært avholdt to åpne høringer i saken. Videre har en sett på ulike ordninger knyttet til allmennkring­ kastingskanaler i flere europeiske land. Regjeringspartiene mener det er viktig å styrke NRK som en ikke­kommersiell allmennkringkaster, med god kvalitet og et bredt tilbud av program til hele folket. NRK må gis et økt inntektsnivå som er stabilt over tid. For regjeringspartiene har det vært tre viktige forhold i denne saken: -- For det første er det NRKs mulighet til kjøp av ek­ sterntproduserte filmer eller programmer. Vi mener at det er ønskelig å ta vekk prisbarrieren mellom egenproduksjon og innkjøpte programmer. -- Videre er det ønskelig at NRK skal kunne rasjonali­ sere og effektivisere egen drift gjennom konkurran­ seutsetting. For at dette skal være lønnsomt, må momsbarrieren fjernes. -- Til sist vises det til kulturstatsrådens redegjørelse den 28. februar om å bedre NRKs økonomiske situasjon, der hun sa: «Det er ein klar vilje i Regjeringa til å gi NRK sta­ bile og gode økonomiske rammevilkår. Slik eg ser det, har vi tre alternativ: å auka inntektene til NRK direkte gjennom ei heving av kringkastingsavgifta, å redusera kostnadene til NRK gjennom endringar i avgiftssyste­ met, eller å gi ekstraordinære løyvingar til NRK over statsbudsjettet.» Regjeringspartiene mener det er positivt at NRKs økonomiske situasjon kan styrkes samtidig som en fjer­ ner den prisbarrieren mellom egenproduksjon og inn­ kjøpte programmer som i dag er til stede. Slik kan en styrke den uavhengige produksjonen av norske program­ mer. Vi mener at det er mest hensiktsmessig at dette skjer enten gjennom en refusjonsordning for merverdiavgift på f.eks. programproduksjon, eller ved en innlemmelse av NRK i merverdiavgiftssystemet. Konklusjonen vår er kort sagt at vi går inn for en endring som tar bort prisbar­ rieren og åpner muligheten for en styrking av NRKs øko­ nomi. Jeg vil til sist vise til innstillingen, der vi går inn for: «Stortinget ber Regjeringen senest i forslag til bud­ sjett for 2003, innarbeide en ordning som vil fjerne prisbarrieren mellom egenproduksjon og eksternpro­ duksjon, enten ved en refusjonsordning eller ved å inn­ føre NRK i merverdiavgiftssystemet.» Svein Roald Hansen (A): NRK er som mediebedrift i en spesiell stilling. Institusjonen har som allmennkring­ kaster fått en oppgave som går utover den alle andre norske medier har. NRK har en særskilt forpliktelse overfor sine lyttere og seere med hensyn til å fylle en rol­ le kulturpolitisk og også for vårt folkestyre, hvor kravet til bredde er sterkere enn for alle andre medier. Det andre som skiller NRK fra andre norske mediebedrifter, er at NRKs inntekter fastsettes politisk i denne salen, hvor også forpliktelsene er lagt. Av og til opplever vi jo her i salen at det også kan være krevende å tøyle lysten til å gå enda mer detaljert til verks i styringen av denne spesielle institusjonen. Det er på denne bakgrunn at Arbeiderpartiet ser det som viktig at NRKs økonomi, så langt det er mulig i et politisk styrt system, fastsettes slik at man gir institusjo­ nen stabilitet og langsiktighet i dens inntektsnivå. Det er dette som vil gi styret og administrasjonen det beste grunnlag for en drift som både kan oppfylle de krav vi stiller til en allmennkringkaster, og som vil gi grunnlag for at NRK kan følge med i utviklingen, teknologisk, mediemessig og kulturpolitisk. For selv om NRK ikke er økonomisk avhengig av sine seer­ og lyttertall, vil en all­ mennkringkaster med stadig færre seere og lyttere ikke kunne oppfylle sine mediepolitiske og kulturpolitiske oppgaver. NRK bør ha, som også saksordføreren pekte på, et stabilt inntektsgrunnlag som gir mulighet for lang­ siktighet i driftsgrunnlag, utviklingsarbeid og planleg­ ging. Dette betyr selvsagt ikke at NRK skal skjermes mot 9. april -- Forslag fra repr. Valle, May Hansen, Djupedal og Sollied Øveraas om å gi NRK fritak for merverdiavgift 2002 2144 nødvendigheten av omstillinger og kravet om å hushol­ dere strengt med sine ressurser. Innstillingen viser en politisk enighet om at NRKs økonomiske fundament i dag ikke er tilstrekkelig for at institusjonen skal kunne ta skrittet over i den digitale tek­ nologien og samtidig opprettholde sine forpliktelser som allmennkringkaster. Den enigheten favner alle partier i denne sal, unntatt Fremskrittspartiet. Det er også bred enighet om at NRKs økonomi bør gis et løft gjennom andre grep enn en betydelig økning av kringkastingsav­ giften. Det er gledelig, fordi en slik løsning ville under­ grave mulighetene for en naturlig og normal inntekts­ vekst i årene framover. Fra Arbeiderpartiets side mener vi at det enkleste og ryddigste grepet ville være å la NRK omfattes av merverdi­ systemet, men med en nullsatsordning, slik at lisensen ikke belegges med moms. Det vil gi et nødvendig inn­ tektsløft og en stabilitet for dette nivået i årene framover. Blir dette løsningen, kan institusjonen planlegge sine in­ vesteringer og sin drift ut fra dette, uten å være for sterkt knyttet opp mot skiftende politiske stemninger i denne salen. Et godt alternativ vil være en momskompensa­ sjonsordning som gir tilsvarende effekt på NRKs økono­ mi. Denne ordningen vil også, som saksordfører pekte på, fjerne det hinder som i dag eksisterer når det gjelder kjøp av tjenester utenfra, for selv om NRK nå synes å få styrket sitt inntektsgrunnlag, verken vil eller skal dette innebære noe vern mot fortsatt effektivisering og forny­ else. Det er en hindring i dette arbeidet at bruk av egne ansatte er 24 pst. billigere enn kjøp av tjenester fra andre. Dette har også en kulturpolitisk dimensjon. Ved å fjerne denne tollbarrieren kan NRK gjennom innkjøp av pro­ gramproduksjoner bidra til å styrke norske produksjons­ miljøer innen film og fjernsyn. Regjeringspartienes forslag synes å ville begrense momsrefusjonen eller momsordningen til programpro­ duksjon. Men det kan ikke være hensiktsmessig å fjerne prisbarrieren på kjøp av tjenester til kjernevirksomheten, mens det altså fortsatt skal være billigere å utføre rene støttetjenester med egne ansatte framfor bruk av ekster­ ne. Fra Arbeiderpartiets side vil vi imidlertid støtte dette subsidiært, idet det er en bedre løsning enn ingen løs­ ning. Fremskrittspartiet støtter også en slik løsning subsidi­ ært. Men når vi ser på partiets merknader, er det ganske klart at dette partiet egentlig ikke stiller seg bak ønsket om å styrke NRKs økonomi. Når Regjeringen så skal utforme det forslag den skal komme tilbake til Stortinget med i neste års statsbudsjett, må den også vurdere hvilke støttespillere den ønsker å bruke for å sikre det som regjeringspartiene så klart stil­ ler seg bak i innstillingen, nemlig en klar vilje til å gi NRK stabile og gode økonomiske rammevilkår. Jeg vil slutt ta opp det forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som er tatt inn i innstillingen. Presidenten: Svein Roald Hansen har tatt opp det for­ slaget han selv refererte til. Torbjørn Hansen (H): I Dokument nr. 8:34 fremmes det forslag om å gi NRK fritak for merverdiavgift gjen­ nom nullsats. Bakgrunnen er at NRK har bak seg flere år med un­ derskudd og svekket økonomi. Styret i NRK har nå tatt ansvar for økonomien i selskapet og vedtatt å gjennom­ føre en rekke innsparingstiltak. Innsparingstiltak er sjel­ den populære, og for NRK har interessen rundt omstillin­ gen vært stor både blant politikere og publikum. Årsaken til interessen er den viktige rollen NRK har som ledende norsk TV­kanal, som en troverdig nyhets­ og informa­ sjonskilde og som forsvarer av viktige verdier som ytringsfrihet og demokrati, kulturelt og språklig mang­ fold. Dokument nr. 8:34 er fremmet for å bedre de økono­ miske rammevilkår for NRK. Forslaget betyr en avgifts­ subsidiering av virksomheten på rundt 200 mill. kr. Forslagsstillerne hevder at så å si alle mediebedrifter bortsett fra NRK har en ordning med nullsats på merverdi­ avgift, og at NRK således lider under forskjellsbehand­ ling i forhold til konkurrentene. Denne beskrivelsen av avgiftsregimet til NRK er mis­ visende. Det korrekte er at NRK er i en gunstig situasjon i forhold til momssystemet. NRKs lisensinntekter er ikke momspliktige. Kommersielle kringkastingsselskap er derimot momspliktige på vanlig måte og må beregne moms på samtlige inntekter. Dersom NRK i tillegg får full fradragsrett for moms på utgifter, vil dette forsterke den avgiftsmessige konkurransefordelen som NRK har i forhold til konkurrentene. Ugunstig behandling av NRK kan ikke begrunne en momssubsidiering av NRK alene. Når det gjelder NRKs økonomiske situasjon, vises det til kulturministerens redegjørelse til Stortinget den 28. februar 2002. Der ble det pekt på at det er en klar vilje i Regjeringen til å gi NRK stabile og gode økonomiske rammevilkår. Det ble skissert tre alternativer: å øke inn­ tektene gjennom økning av kringkastingsavgiften, å redu­ sere kostnadene gjennom endringer i avgiftssystemet eller ved ekstraordinære bevilgninger over statsbudsjettet. Dette innebærer at Regjeringen arbeider med NRKs rammevilkår. Omfanget av avgiftssubsidier som er fore­ slått i Dokument nr. 8:34, er så stort at forslaget griper direkte inn i rammevilkårene til NRK. Dette hører etter min oppfatning hjemme i behandlingen av statsbudsjet­ tet. I Dokument nr. 8:34 tar man også opp konkurranse­ vridningen mellom intern og ekstern produksjon som føl­ ge av at NRK står utenfor momssystemet. Som for annen virksomhet utenfor momssystemet er det en betydelig prisbarriere mot eksterne innkjøp. Dette er konkurranse­ vridninger som samarbeidspartiene generelt ønsker å fjerne. Regjeringen har nedsatt et utvalg, Rattsø­utvalget, som skal vurdere løsninger som sikrer likestilling av of­ fentlig egenproduksjon og eksterne kjøp av tjenester. NRK har på sin side et betydelig behov for snarlig å om­ stille og effektivisere sin virksomhet. Prisbarrieren er et hinder for omstilling. Samarbeidspartiene er derfor inn­ stilt på å finne gode løsninger som raskt vil fjerne pris­ barrieren for NRK. 9. april -- Forslag fra repr. Valle, May Hansen, Djupedal og Sollied Øveraas om å gi NRK fritak for merverdiavgift 2002 2145 Forslaget fra samarbeidspartiene innebærer at Regje­ ringen senest i forslaget til statsbudsjett for 2003 bes inn­ arbeide en ordning som fjerner prisbarrieren mellom egenproduksjon og eksternproduksjon. Dette kan gjøres på flere måter som isolert sett kan ha ulike effekter for NRKs økonomi -- teoretisk sett både positive og negati­ ve. Forslaget legger således ikke føringer når det gjelder de samlede økonomiske rammer for NRK. Det er gledelig at Fremskrittspartiet har varslet sin subsidiære støtte til dette forslaget, og dermed sikrer fler­ tall. Dette er en god nyhet for NRKs omstillingsarbeid. NRK trenger gode og stabile rammevilkår, og denne si­ den av saken vil få en helhetlig behandling, som skissert av kulturministeren. Øystein Djupedal (SV): I SV er vi glad for at Stor­ tinget i dag fatter et vedtak som vil styrke NRKs økono­ mi, for det er det som er realiteten i dette. Vi hadde gjer­ ne sett at Stortinget gikk lenger, men vi er likevel tilfreds med at et flertall -- faktisk alle partiene i Stortinget med subsidiær støtte -- ønsker å gi NRK bedre økonomiske muligheter. Dette er viktig fordi NRK er i en særstilling. NRK er allerede i konkurranse med andre, men samtidig pålegger storting og regjering NRK mange forpliktelser som er viktige for en liten kulturnasjon. Dette går på språk, det går på spesielle programmer, og det går på mange andre forhold som gjør at NRK er i en spesiell stilling. I tillegg står NRK overfor store utfordringer knyttet til digitalise­ ring, men også knyttet til regionkontorer og til konkur­ ranse i sin alminnelighet. Det vedtaket som Stortinget se­ nere i dag vil fatte, vil bety en betydelig styrking. Jeg la merke til at foregående taler fra et av regje­ ringspartiene prøvde å bagatellisere dette, og det var jeg ikke spesielt glad for. Derfor håper jeg at det er saksord­ førers innlegg som legges til grunn for Regjeringens vi­ dere arbeid. Jeg er også glad for at regjeringspartiene her på Stor­ tinget har nedkjempet sin egen regjering. Regjeringen var i utgangspunktet sterkt imot det Stortinget nå gjør, og jeg er glad for at regjeringspartiene her ser at NRK er i en annen stilling enn det Regjeringen har sett. Det dette be­ tyr, er at Regjeringen må komme tilbake med et forslag i hvert fall i størrelsesorden 100 mill. kr knyttet til lettelser i avgift for NRK. Hadde man gått inn for det forslaget som bl.a. SV og Arbeiderpartiet står bak, hadde det be­ tydd en lettelse på 170 mill. kr, men både det som det er flertall for her, og også de intensjonene som ligger i merknaden, skulle tyde på at det i hvert fall skulle ligge en styrking relativt på ca. 100 mill. kr. Jeg legger merke til at Regjeringen har brukt mye tid på å argumentere for at det Stortinget i dag gjør, ikke er mulig. Jeg legger også merke til at Regjeringen har måt­ tet gå tilbake på mesteparten av det den har skrevet til komiteen. I utgangspunktet ble denne saken håndtert me­ get uklokt fra Regjeringens side ved at en statsråd som åpenbart var inhabil, hadde en hånd med i den. Dette er det senere blitt ryddet opp i. Likevel ser vi at etter at den nye statsråden kom på plass, har mye av det man har skrevet, måttet trekkes tilbake. Det man har argumentert med, er at dette ikke er lovlig i forhold til EØS­avtalen. Samtidig ser vi at mange av landene rundt oss som også er forpliktet av det samme avtaleverket, faktisk har ulike ordninger som gir allmennkringkastingskanalen, altså den ikke­kommersielle statskanalen, muligheter som andre kommersielle kanaler ikke har. Dette ser vi i England, der man har en kompensasjonsordning for moms, og vi ser det i Finland, der YLE -- den statsbæren­ de kanalen -- har 8 pst. moms på lisens, samtidig som man har full fradragsrett for inngående moms. Vi ser også at vårt naboland Sverige nå ønsker å innføre en slik ordning, og man har skrevet brev til EU­kommisjonen med ønske om at man skal få til en ordning som går i en slik retning. Grunnen til dette er selvfølgelig åpenbar. Allmennkringkastere overalt i Europa står overfor den samme utfordring, nemlig at de har en egen forpliktelse ved at de har en egen ikke­kommersiell idé, samtidig som de er med i konkurransen med de kommersielle ka­ naler. Jeg er glad for at NRK nå skal få bedre økonomiske muligheter, men jeg må si at det er med stor forbauselse jeg legger merke til den måten Regjeringen har argumen­ tert på, som åpenbart var uriktig. Hvis man tar utgangs­ punkt i at Stortinget i prinsippet har muligheten til å styr­ ke NRKs lisens så mye som overhodet mulig uten at det­ te er konkurransevridende, samtidig som man ikke skulle ha muligheten til å gi en avgiftslettelse fordi dette er kon­ kurransevridende, så ser jo alle at dette er åpenbart ulo­ gisk. Det er ulogisk hvis det var konkurranseforholdene som var det vesentlige. Norge er ikke forpliktet av EUs sjette avgiftsdirektiv. Det tok altså mange brev fra Regjeringen før Regjerin­ gen endelig måtte innrømme at dette var riktig. Det enes­ te som kan komme i konflikt med EØS­regelverket, er konkurransereglene, og i konkurransereglene er altså det­ te paradokset som jeg nylig presenterte for Stortinget. Vi er glad for at Stortinget nå går et stykke på vei mot det som vi ønsker, nemlig å gi NRK bedre økonomisk mulighet til å lage gode programmer. Det er utgangs­ punktet for vårt Dokument nr. 8­forslag. Vi ønsker at NRK skal ha mulighet til å lage gode programmer, og det krever penger. Kvalitet koster, og den eneste måten NRK kan greie å opprettholde en god programprofil på med de forpliktelser Stortinget pålegger institusjonen, er at man har penger. Det å øke lisensen er en mulighet, men det er begrenset hvor mye man kan øke den. I dag ligger lisen­ sen omtrent på størrelse med prisen på et årsabonnement for Aftenposten, og der omkring bør den ligge. Det fin­ nes en smertegrense for hvor mye lisensen kan økes. Derfor er det grepet som SV har foreslått for Stortinget, og som Stortinget delvis gir sin tilslutning til, et godt grep for å styrke NRK. Det har også vært utgangspunktet for SVs engasjement. Vi hadde gjerne ønsket å gå lenger, men vi gir i likhet med Arbeiderpartiet subsidiær støtte til det forslaget re­ gjeringspartiene i Stortinget har fremmet. Vi er glad for at regjeringspartiene i Stortinget har nedkjempet sin egen regjering i dette spørsmålet. 9. april -- Forslag fra repr. Valle, May Hansen, Djupedal og Sollied Øveraas om å gi NRK fritak for merverdiavgift 2002 2146 Per Erik Monsen (FrP): NRK er i dag unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten som omfatter kringkastingsbedrifter. Det betyr at de ikke beregner av­ gift på sitt salg, i dette tilfellet kringkastingsavgiften, men også at de ikke får trukket fra inngående avgift. Alle NRKs konkurrenter er unntatt fra avgiftsplikt på produk­ sjoner og redaksjonelt innhold, men får samtidig full fra­ dragsrett på inngående avgift. Stortingets begrunnelse for å holde NRK utenfor mer­ verdiavgiftssystemet var at man ikke ville avgiftsbelegge kringkastingsavgiften. Dette er Fremskrittspartiet enig i. Men konsekvensen blir at en stor del av NRKs støttetje­ nester, produksjonsapparat og programproduksjon i praksis skjermes fra ekstern konkurranse, fordi eksterne kjøp innebærer et påslag på 24 pst. NRK ikke får fradrag for. Dette vanskeliggjør et helt nødvendig rasjonalise­ ringsarbeid og gjør konkurranseutsetting av støttetjenes­ ter og programproduksjon ulønnsomt. Det er det samme problemet både kommuner og fylkeskommuner står overfor i forhold til å konkurranseutsette deler av virk­ somheten sin, og det er et stort problem i offentlig virk­ somhet generelt. Fremskrittspartiet mener at dette er uheldig, både for NRK selv, som har en anstrengt økonomi og selv ønsker en rasjonalisering av driften, og ikke minst for seerne, som finansierer NRKs drift. Forslaget om å ta NRK inn i merverdiavgiftssystemet med nullsats for kringkastings­ avgiften vil gjøre at NRK kan kjøpe tjenester eksternt uten en momsbarriere. Men det vil samtidig tilføre NRK betydelige midler. Vi mener at NRK bør være i stand til å løse sine oppgaver innen de nåværende økonomiske ram­ mer om det gis muligheter til å effektivisere og rasjonali­ sere driften gjennom konkurranseutsetting. Påstanden om at Fremskrittspartiet ikke vil at NRK skal kunne styr­ ke sin økonomi, er altså ikke riktig. Fremskrittspartiet har et annet utgangspunkt og mener at NRK gjennom nødvendig omorganisering og effektivisering, som de nettopp gis mulighet til gjennom å fjerne momsbarrieren, vil kunne gjøre nettopp det. Fremskrittspartiet ønsker altså å innlemme NRK i merverdiavgiftssystemet med nullsats for lisensinntekte­ ne, men vi mener at en slik subsidiering gjennom mer­ verdiavgiftssystemet ikke skal tilfalle NRK og derved re­ dusere behovet for omstilling og rasjonalisering, men at pengene skal komme lisensbetalerne til gode gjennom en tilsvarende reduksjon av lisensavgiften på anslagsvis 100 kr i året. Jeg vil ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet som er gjengitt i innstillingen. Skulle dette forslaget mot all for­ modning falle, vil Fremskrittspartiet gi subsidiær støtte til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet. Presidenten: Representanten har tatt opp det forslaget han refererte til. Eli Sollied Øveraas (Sp): NRK er vår viktigaste kul­ turinstitusjon. Stortinget som eigar har eit stort ansvar for at vårt høge ambisjonsnivå for NRK kan nåast. Då er sjølvsagt dei økonomiske ressursane og finansieringa av drifta til NRK og investeringsmoglegheitene dei største utfordringane. Ein auke av lisensen utover det som vert gjort kvart år under budsjetthandsaminga, er ikkje vegen å gå. Eg trur heller ikkje det vil bli akseptert av lisensbetalarane. NRK som den viktigaste kulturberaren og den institusjonen som skal vareta pliktene som allmennkringkastar, må sikrast eit auka inntektsnivå som vil vere stabilt over tid. Det vil gi høve til å planleggje både drift og investeringar på ein forsvarleg måte i åra framover. Dette var årsaka til at Senterpartiet foreslo å gi NRK fritak for moms under budsjetthandsaminga i haust. Då forslaget ikkje låg an til å få fleirtal, vart det trekt, då Stortingets forretningsorden ikkje hadde gitt høve til å fremje dette på nytt før hausten 2002 om det hadde blitt nedstemt. Momsfritak for NRK ville ha betra NRK sin økono­ miske situasjon med nærare 200 mill. kr. Samstundes vil­ le det ha skapt likskap mellom NRK og NRKs norske konkurrentar. Men handsaminga av Dokument nr. 8­for­ slaget syner at det er brei politisk vilje til å styrkje den økonomiske stillinga til NRK. Det er positivt, og det un­ derstrekar at NRK har ein sterk posisjon. Primært ønskjer Senterpartiet at det vert innarbeidd ei refusjonsordning for moms for NRKs verksemd som i dag ikkje er omfatta av merverdiavgiftssystemet, eller at NRK vert innlemma i momssystemet på ein måte som gir same verknaden for økonomien til NRK. Dette hadde som sagt gitt ei økono­ misk styrking på nærare 200 mill. kr. Dette får ikkje fleirtal, derfor vil Senterpartiet subsidiært støtte forslaget frå Høgre, Kristeleg Folkeparti, Venstre og Kystpartiet. Eg vil gjerne understreke at det er positivt at faktisk heile Stortinget gjennom voteringa vil styrkje NRK sin økonomi. Det understrekar NRKs rolle som reklamefri lisensfinansiert allmennkringkaster, og det gir håp om at NRK også i framtida vil vere ein kvalitetsleverandør, at utbygging og oppretthalding av distriktskontora vil kun­ ne bestå, at ein kulturinstitusjon som Kringkastings­ orkesteret vil kunne bestå, og at utbygginga av det digita­ le bakkenettet kan kome i gang. Dette vil også sikre nær­ ast alle full tilgang til NRK2, noko som er viktig for Sen­ terpartiet. Som sagt: Senterpartiet vil subsidiært støtte innstillin­ ga, og vi ser fram til kva Regjeringa vil leggje fram i samband med statsbudsjettet. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Olemic Thommessen (H): Representanten Torbjørn Hansen har på en utmerket måte redegjort for hva som er Høyres syn i denne saken. Men som et supplement til dette har jeg lyst til å understreke et viktig kulturpolitisk perspektiv som gjør seg gjeldende, og som kanskje ikke har vært så fokusert, nemlig NRKs rolle i utviklingen av et nasjonalt film­ og TV­miljø. Den teknologiske utviklingen vi står overfor, kommer til å stille oss overfor store kulturpolitiske utfordringer i 9. april -- Forslag fra repr. Valle, May Hansen, Djupedal og Sollied Øveraas om å gi NRK fritak for merverdiavgift 2002 2147 forhold til det behovet vi har for å ha en stor produksjon av billedbasert mediemateriell, kort sagt det vi snakker om som går på innhold på nett. Det miljøet som vi i fremtiden vil trenge innenfor dette området, vil springe ut av det miljøet som vi i dag har innenfor film og TV, og det vil være utrolig viktig at vi i fremtiden greier å styrke produksjonsmiljøet, som er veldig lite i Norge. I fremti­ den kommer vi til å måtte ha et stort volum og en høy kvalitet dersom vi kulturpolitisk skal være på banen, vi skal altså ha en sfære innenfor internettet som er norsk­ produsert, en sfære som norske konsumenter vil føle seg hjemme i. Dette er et argument NRK selv har trukket fram ved en del anledninger, og det er klart at en gigant som NRK vil kunne være en spennende motor i det na­ sjonale bildet når det gjelder utviklingen av disse fagmil­ jøene. Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å un­ derstreke viktigheten av det, fordi jeg tror vi kommer til­ bake til det også ved senere anledninger. Jeg vil også benytte anledningen til å si at hvis vi nå kommer fram til gode ordninger der prisbarrieren bygges ned, ja, så vil vi følge NRK fremover og se til at de virke­ lig benytter de mulighetene som her gis, og at NRK er seg sitt ansvar bevisst som den desidert største og tyngste motoren i utviklingen av dette fagområdet. Øystein Djupedal (SV): Jeg tar ordet for andre gang fordi jeg registrerer at statsråden er i salen, men at hun ikke har tatt ordet i denne debatten. Og når man hører på to av innleggene fra regjeringsfraksjonen, så er de substansi­ elt forskjellige i innhold. Kristelig Folkepartis representant som er saksordfører, vektlegger det positive, mulighetene for NRK som ligger i dette, mens Høyres representanter nærmest bagatelliserer dette og later som om det ikke vil ha økonomisk betydning for NRK, nærmest at dette er en ordning av liten betydning som Regjeringen gis en full­ makt til å skusle bort på en eller annen måte. Man har altså i det forslaget til vedtak som vil bli ved­ tatt senere i dag, åpnet for to muligheter. I forslaget til vedtak heter det at man skal «innarbeide en ordning som vil fjerne prisbarrieren mellom egenproduksjon og ek­ sternproduksjon, enten ved en refusjonsordning eller ved å innføre NRK i merverdiavgiftssystemet». Begge disse to mulighetene er selvfølgelig til stede etter dette vedta­ ket. Samtidig hadde det vært mer enn interessant for Stortinget å få vite hva Regjeringen faktisk tenker, og hva statsråden tenker om dette, særlig på bakgrunn av at innleggene fra regjeringspartiene her i salen har vært svært forskjellige i innhold. Det hadde også vært interes­ sant å få en vurdering av dette nettopp fordi regjerings­ partiene i Stortinget er av en helt annen oppfatning enn Regjeringen. Regjeringen har altså gjennom hele denne prosessen i finanskomiteen prøvd å gjøre alt mulig for at Stortinget ikke skal gjøre de vedtak Stortinget nå heldig­ vis faktisk gjør, og derfor hadde det også vært interessant om statsråden kunne gi sitt besyv med i saken fra denne talerstolen. Presidenten: Statsråden har en taletid på inntil 5 mi­ nutter. Statsråd Erna Solberg: På den sterke oppfordringen skal jeg da klargjøre hva Regjeringen mener om saken. For det første har jeg lyst til å si én ting: Jeg synes re­ presentanten Djupedals beskrivelse både av hva som har stått i korrespondansen, og av Regjeringens holdning er noe mangelfull. Han glemmer nemlig å nevne det vesent­ lige andre momentet i denne saken, nemlig at kulturmi­ nisteren har holdt en redegjørelse og faktisk redegjort for hva vi fra Regjeringens side ønsker å gjøre med NRKs økonomi. Spørsmålet jeg som settestatsråd har hatt et forhold til her, er på hvilken måte vi eventuelt skal gjøre det, og på hvilken måte vi skal innpasset dette i et av­ giftssystem. Spørsmålet om å styrke NRKs økonomi har Regjeringen svart på gjennom kulturministerens redegjø­ relse, hvor hun klart har sagt at Regjeringen har til hen­ sikt å gjøre det. Men vi har ikke valgt virkemidlene, så når det gjelder oppfølgingen av det vedtaket som fattes av Stortinget i dag, kommer vi helt seriøst til å utrede al­ ternativene, gå gjennom hva som er det mest hensikts­ messige, og så kommer vi til å vurdere det også i forhold til budsjettet når det gjelder hvor stor styrkingen av NRK skal være fremover. Men jeg har lyst til å minne om at det er to ulike temaer her: Det ene er NRKs økonomi, og det andre er spørsmålet om å lage et nøytralt avgiftssys­ tem i forhold til egen produksjon. Vi har sagt at det er greit at vi skal gå igjennom og lage et nøytralt system i forhold til egenproduksjon. Det er noe Regjeringen for øvrig generelt sett er opptatt av. Det har gjort at vi har nedsatt Rattsø­utvalget, som bl.a. skal se på dette i for­ hold til kommunesektoren, men som kommer til å få et utvidet ansvar for dette når det gjelder egenproduksjon i forhold til statlig regi og virksomhet. Vi ser at det etter innføringen av moms på tjenester er et utstrakt press mot ulike etater for å ta inn igjen aktiviteter som tidligere har vært outsourced, fordi man nå får høyere kostnader på grunn av denne barrieren. Det gjør at innføringen av moms på tjenester generelt sett betyr at vi må ha en gjen­ nomgang av spørsmålet knyttet til hvilke barrierer vi har mot å sette ut ting på anbud eller å ha ting i egenproduk­ sjonsregi. Så til forsøket på å si at det er en stor splittelse mellom regjeringspartiene og Regjeringen. Det et altså slik at Regjeringen har gitt ett signal om styrkingen av NRKs økonomi, og det er gitt av kulturministeren innen­ for hennes ansvarsområde. Det vi har forholdt oss til i forhold til finanskomiteen, er de avgiftstekniske spørs­ målene. Underliggende her er at Regjeringen allerede har sagt til Stortinget at vi ønsker en styrking av NRKs øko­ nomi. Hvor stor den blir, blir selvfølgelig en vurdering som Regjeringen må ta i forhold til mange andre områder der man ønsker å ha en styrket økonomi. I forhold til tek­ nikken her er det viktig at vi sørger for å lage et best mu­ lig system som ivaretar både de ønskene man har i for­ hold til det kulturpolitiske spørsmålet knyttet til egenpro­ duksjon og kjøp av tjenester annenstedsfra. Men på det området må jeg gjøre oppmerksom på, som jeg også sa i den åpne høringen i finanskomiteen, at her er vi nødt til å ha en nøytral ordning. Hvis vi skulle velge et kompensa­ sjonssystem bl.a. som det BBC har, bare i forhold til 9. april -- Forslag fra repr. Valle, May Hansen, Djupedal og Sollied Øveraas om å gi NRK fritak for merverdiavgift 2002 2148 egenproduksjon og norskproduserte programmer, vet vi at vi sannsynligvis ville komme i en situasjon hvor dette hadde ledet oss inn i et problem knyttet til statsstøtte. Derfor må vi ha et nøytralt system i forhold til ulike typer kjøp av tjenester. Men vi jobber med ulike deler av tema­ et. Vi skal følge opp det som blir Stortingets vedtak i dag, og vi kommer tilbake slik at Stortinget får en mulig­ het til å se sammenhengen mellom styrkingen av NRKs økonomi og de endringene vi gjør i avgiftssystemet. Men jeg har lyst til å ta avstand fra utlegningen av hvordan disse forslagene skal tolkes. Jeg går ut fra at det ikke er lagt noen særlig tolkning inn her. Jeg ser ikke at beløpet 100 mill. kr, som Djupedal bl.a. har nevnt, er nevnt noen steder i forbindelse med hvor stor en even­ tuell styrking skal være, eller hvordan en slik ordning skal utformes. Vi er på langt nær klar til å gi signaler om hvor stor den styrkingen skal være, for det blir både et spørsmål om hvordan vi avgiftsteknisk får tingene til å fungere og selvfølgelig et spørsmål om hvor sterkt vi me­ ner at NRKs økonomi skal styrkes i årene som kommer. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Siv Jensen (FrP): Jeg har to spørsmål til statsråden. Jeg må først si at fra Fremskrittspartiets side er vi ganske godt tilfreds med det arbeidet som settestatsråden har påtatt seg i denne saken. Hun har satt seg godt inn i saken og håndtert den bra i forhold til komiteen. Men i innstillingen har Fremskrittspartiet et forslag som bl.a. går ut på at man skal trekke inn det NRK even­ tuelt vinner på en endring i momssystemet gjennom en reduksjon i lisensen for brukerne. Er det en problemstil­ ling som Regjeringen i det hele tatt vil vurdere når de går nærmere inn på en momssystemendring for NRK? Det andre spørsmålet knytter seg ikke til selve sakens innhold, men til mye av prosessen rundt den, nemlig ha­ bilitetskonflikten som har preget veldig mye av komite­ ens behandling av denne saken. I et brev til komiteen av 8. februar fra statsministeren gjøres det klart at statsråd Solberg vil være settestatsråd i saker hvor statsråd Foss vil være inhabil i denne sammenheng. Har Regjeringen nå et avklart forhold til dette spørsmålet, slik at vi ikke risikerer flere vanskelige avgrensningsområder knyttet til habilitet i fremtiden? Er det nå slik at Regjeringen har klargjort dette i andre tilsvarende saker for fremtiden, slik at vi ikke risikerer å komme i dette uføret i tiden som kommer? Statsråd Erna Solberg: Ja, Regjeringen har et av­ klart forhold til at undertegnede i statsråd er utnevnt som settestatsråd for alle forhold som dreier seg om NRK/TV 2­ spørsmål i årene fremover så lenge denne regjeringen sit­ ter eller ikke velger å oppnevne en annen settestatsråd, eller finansministeren skulle få et annet privatliv enn det han har i dag -- som har vært bakgrunnen for det. Proble­ met med habilitetsspørsmål er jo at folks situasjon kan endre seg. Det betyr at det nok kan dukke opp nye habili­ tetsspørsmål for enkelte statsråder, litt avhengig av f.eks. jobbskifter knyttet til den man måtte være gift med, sam­ boer med eller leve i partnerskap med. Sånn er livet. Ver­ den forandrer seg, utenfor dette huset særlig -- kanskje mer enn her inne. Jeg kan ikke love at vi ikke skal kom­ me opp i et grenseland hvor vi ikke har tenkt igjennom alle habilitetsspørsmålene, men vi jobber intenst med å sørge for at vi ikke kommer i slike situasjoner. Så til spørsmålet om å redusere momsen. Hvis man velger et system hvor vi f.eks. innfører full fradragsrett i momssystemet, vil det selvfølgelig være en aktuell bit, for vi har sagt at vi vil vurdere hvor stor en eventuell styrking i NRKs økonomi skal være. Hvis vi skulle velge en modell hvor det blir en fullstendig innføring i moms­ systemet av NRK, vil det selvfølgelig ikke bare være å legge på 24 pst. moms på toppen og utvide den. Det er ett av de temaene vi vurderer, for vi vurderer både økonomi­ en og systemet på ulike områder. Men det er jo noen av modellene som gjør dette til et ikke aktuelt spørsmål. Hvis man f.eks. velger en kompensasjonsmodell, vil man kunne dimensjonere kompensasjonsspørsmålet i forhold til hvor mye man ønsker å styrke NRKs økonomi. Jeg tror det er viktig å si at det er to temaer. Det er full valg­ frihet når det gjelder hvor sterkt man vil gå inn på begge temaene hvis man går inn på en kompensasjonsordning. Det eneste man må sørge for, er at den er nøytral. Øystein Djupedal (SV): La meg først få korrigere statsråden på følgende: Etter at SV hadde lagt fram sitt forslag i Stortinget, bad kulturstatsråden om å få komme til Stortinget med en redegjørelse om NRK. Det satte vi pris på. Men det var altså etter at vårt forslag lå til be­ handling i Stortinget, og det var der disse signalene om styrking av NRKs økonomi kom. Jeg synes det statsråden har holdt på med, er en bort­ forklaring av det som står i vedtaket. Man prøver her å si at man på en måte står helt fritt, at man har valgfrihet med hensyn til hvordan dette vedtaket skal forstås, og det gjør meg meget urolig. Det Fremskrittspartiet her tar opp i en replikk, er altså nedstemt. Fremskrittspartiets forslag får ikke annet enn Fremskrittspartiets støtte. Det betyr at et tilsvarende kutt i lisensen ikke har Stortingets tilslutning. Det håper jeg statsråden merker seg. Så står det altså i det som regjeringspartiene selv fremmer, at man vil «fjerne prisbarrieren mellom egen­ produksjon og eksternproduksjon, enten ved en refu­ sjonsordning» -- en refusjonsordning vil altså bety 24 pst. kutt, hvis man skal fjerne prisbarrieren mellom egenpro­ duksjon og eksternproduksjon; det betyr at prisbarrieren pr. i dag er momsen, som pr. dato er 24 pst. -- «eller ved å innføre NRK i merverdiavgiftssystemet». Hvis man inn­ fører NRK i merverdiavgiftssystemet, betyr det at NRK som institusjon får 24 pst. fratrekk av inngående moms. Så er det selvfølgelig et spørsmål om man kan legge moms på lisensen. Det vil være mulig når man fører NRK inn i momssystemet. Det å momsbelegge lisensen er slik man har det i Finland. YLE har 8 pst. moms, men fullt fradrag. Jeg vil advare statsråden mot å legge moms på lisen­ sen. Lisensen er avhengig av alminnelig tilslutning og 9. april -- Forslag fra repr. Valle, May Hansen, Djupedal og Sollied Øveraas om å gi NRK fritak for merverdiavgift 2002 2149 bør ikke være urovekkende høy. Men jeg må allikevel få lov til å utfordre statsråden på nytt. Denne bagatelliserin­ gen og bortforklaringen av at Regjeringen i prinsippet står fritt, nærmest til ikke å styrke NRKs økonomi, etter det som senere i dag vil bli vedtatt, må jeg sterkt advare statsråden mot å forfølge. Statsråd Erna Solberg: Jeg lyttet lenge for å høre hvor Øystein Djupedal og jeg egentlig sa ting som skulle stå i motstrid til hverandre. Jeg sa ganske klart at forpliktelsen fra Regjeringen til å styrke NRK er gitt i denne sal av kulturministeren i hennes redegjørelse. Det er et tema som vi altså har gitt en forpliktelse på. Spørsmålet om hvor stor styrkingen skal være, og hvordan et system skal utformes innenfor rammen av det vedtaket vi skal fatte i dag, kommer Regjeringen tilbake til i forbindelse med den ordinære behandlin­ gen av budsjettet. Hvis det som vedtas her i dag, skulle tilsi 100 mill. kr, må i så fall de som vedtar det, gå opp her og fortelle at det faktisk er det som ligger bak. Jeg oppfatter ikke at det vedtaket som ligger her, tilsier at det skulle bli 100 mill. kr, som representanten Øystein Djupedal nevnte. Men vi kommer altså seriøst til både å følge opp den forpliktelsen kulturministeren har gitt på vegne av Regje­ ringen i denne sal, og det vedtaket som fattes om hvordan vi utformer et system. Og hvis vi skal innføre NRK i merverdiavgiftsystemet, vil også moms på lisensen være et tema som vil være vurdert. Det vil etter min mening være helt naturlig. Hvis ikke innfører man dem ikke i merverdiavgiftssystemet, for merverdiavgiftssystemet har moms på utgående tjenester og fradrag for inngående utgifter. Det synes jeg ville være en naturlig vurdering, uten at jeg sier at det er der vi kommer til å komme, fordi vi altså skal gjøre en jobb for å fjerne denne prisbarrie­ ren. Størrelsen på dette vil vi altså komme tilbake til. Og da vil også Stortinget få full mulighet til å ta stilling til de ulike valgene i forbindelse med den ordinære budsjett­ behandlingen, og om man kanskje kan se prislappen på dette i sammenheng med en rekke andre satsingsforslag på kulturområdet, som mange i Stortinget har sagt er vel­ dig viktig fremover. Svein Roald Hansen (A): Statsråden sa i sitt innlegg at hun mente representanten Djupedal overdrev skepsi­ sen som lå i brevvekslingen med komiteen når det gjaldt Regjeringens vilje til å bidra til at dette forslaget kunne vedtas. Jeg synes det lå en betydelig skepsis, særlig i brevvekslingen knyttet til EUs regelverk, og det har ikke vært berørt noe særlig her i dag. Og i og med at kulturmi­ nisteren i sin redegjørelse sa at Regjeringen vurderte fire alternativer, lisensøkning, null moms for NRK, full moms og en ordning med momsrefusjon, går jeg ut fra at den problemstillingen er såpass avklart at det ikke blir noe problem i oppfølgingen av det vedtaket som gjøres senere i dag. Når statsråden i replikkordskiftet her også peker på at moms på lisens er et av alternativene man vil vurde­ re, tror jeg ikke det blir enkelt å få Arbeiderpartiets støt­ te til et slikt vedtak, som vil innebære et betydelig hopp i lisensen, og som også vil frata mulighetene for en nødvendig prisjustering framover, som også vil være nødvendig hvis den styrkingen vi nå gir NRKs økono­ mi, skal vare lenger enn til neste jul. Hvis man kommer tilbake med en momsrefusjon, håper jeg Regjeringen også husker på at den har laget en politikk for et enklere Norge, slik at refusjonen er rimelig enkel å praktisere, i tillegg til at den altså skal gi NRK et løft som er et bi­ drag til å bringe NRK over i en ny teknologi og et driftsgrunnlag som er holdbart i forhold til forpliktel­ sene. Statsråd Erna Solberg: Det siste er jeg enig i. Det må være et formål at disse ordningene blir enkle å forhol­ de seg til. Det er også en av grunnene til at vi når det gjelder kommunesektoren, har nedsatt et utvalg som for­ håpentligvis også finner enklere ordninger enn den momsrefusjonsordningen vi i dag har, som er komplisert, og der det tar lang tid før pengene tilbakeføres. Så til spørsmålet knyttet til EU­systemet. Ja, vi må sørge for at alle våre ordninger er forsvarlige når det gjel­ der spørsmålet om statsstøtte innenfor EØS­området. Noen av de ordningene som har vært lansert, kan skape problemer, litt avhengig av hvordan de innrettes. Men jeg tror at holdningen generelt er at vi nok skal kunne klare å finne et system som det er mulig å gjennomføre uten av det blir angrepet på statsstøtteområdet, hvis vi velger en refusjonsordning. Men det er helt åpenbart at det enkleste teknisk sett vil være en form for innføring i momssystemet. La meg da si noe om innføring av momssystemet og det å legge moms på toppen av lisensen. Om folk opple­ ver at det blir en økning i lisensen, vil i så fall være av­ hengig av hvor mye penger NRK skal sitte igjen med. Man kan betale akkurat det samme beløpet som i dag for lisensen, men ilagt moms, forutsatt at NRK ikke skal sit­ te igjen med noen inntekt. Så kan man gradvis øke det i forhold til det. Det er jo redelig i et system å vise hva man faktisk betaler for de tjenestene man har innenfor en allmennkringkaster, istedenfor indirekte å skjule det gjennom spesielle avgiftsløsninger som ikke er lik de av­ giftsløsningene som gjelder for konkurrentene. Slik sett synes jeg det er ryddig i forhold til de politiske valgene også, å vise hvilke kostnader det innebærer. Bare et av­ giftslettevedtak ved å innføre i momssystemet f.eks. en nullsats vil jo noen måtte betale uansett, og det skal jo fi­ nansieres over statsbudsjettet i konkurranse med andre oppgaver som man også prioriterer i denne salen. Men valgfriheten er mulig. En innføring med moms på toppen betyr ikke at man ikke kan prisjustere lisensen i fremti­ den. Det er da avhengig av hvor mye man vil styrke NRK. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 2168) 9. april -- Langtidsprogrammet 2002--2005 2002 2150 S a k n r . 5 Innstilling fra finanskomiteen om Langtidsprogram­ met 2002­2005 (Innst. S. nr. 88 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 30 (2000­2001)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Siv Jensen (FrP) (komiteens leder og ordfører for sa­ ken): I all hovedsak har finanskomiteens medlemmer og de ulike fraksjoner henvist til den behandlingen vi hadde av langtidsprogrammet i Innst. S. nr. 230 for 2000­2001. Det er én problemstilling som komiteen har berørt un­ der behandlingen av dette, og det er hensiktsmessigheten av den behandlingsformen vi nå har, nemlig først en foreløpig behandling og deretter en endelig behandling etter at det har vært nytt valg. Dette er jo en prosess som har utviklet seg over tid, men det er all mulig grunn til å se nærmere på hensiktsmessigheten av å videreføre den­ ne behandlingen, og det er komiteen i gang med. Som kjent har det skjedd to store ting etter at den fore­ løpige innstillingen til langtidsprogrammet ble vedtatt. Det har vært stortingsvalg, og det har vært regjeringsskif­ te. Utover det har for så vidt ikke de ulike komitefrak­ sjonenes merknader forandret seg nevneverdig. Kursen er den samme, det politiske innholdet er det samme, og ønskene for fremtiden er også de samme. Jeg har på vegne av Fremskrittspartiet lyst til å påpeke et par ting fordi hele hensikten med regjeringsskiftet -- i hvert fall sett med våre øyne -- var å få en helt ny kurs for politikken. Det var grunnlaget for Sem­erklæringen, det var grunnlaget også for den dialogen som ble ført mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiets stor­ tingsgruppe forut for regjeringsdannelsen, hvor man fra vår side ønsket å klarlegge hva som skulle være Regje­ ringens politikk på en rekke viktige områder i tiden frem­ over. Det er synd å konstatere at den nye kursen glimrer med sitt fravær. Så langt registrerer ikke Fremskrittspar­ tiet noen nevneverdig kursomlegging av politikken. Vi registrerer tvert imot i veldig mange vesentlige saker -- ikke minst i den økonomiske politikken -- en retorikk fra regjeringspartienes side som i svært stor grad samsvarer med den Arbeiderpartiet hadde da de satt i regjering. Sånn sett har ikke veldig mye forandret seg, og vi har for så vidt heller ikke sett stort til noe kursskifte i den vik­ tigste bærebjelken i politikken, nemlig den økonomiske politikken, hvor særlig skatte­ og avgiftsspørsmål skulle være en vesentlig del av Regjeringens politikk. Foreløpig er det altså slik at løsningene glimrer med sitt fravær. Dette er et område som Fremskrittspartiet kommer til å forfølge svært nøye i tiden fremover. Og uten at jeg nå skal sette i gang en svær og omfattende debatt om en rek­ ke politikkområder som gjerne blir omtalt i et langtids­ program, har jeg bare lyst til å påpeke for regjeringsparti­ ene at Fremskrittspartiet er svært opptatt av å følge opp det som var grunnlaget for at Regjeringen i sin tid ble født. Og vi regner med at Regjeringen er seg sitt ansvar bevisst og gjør dette, fordi det var faktisk med Frem­ skrittspartiets støtte at Regjeringen fikk se dagens lys. Utover det vil jeg anbefale innstillingen som forelig­ ger fra finanskomiteen. Ranveig Frøiland (A): Eg skal ikkje blanda meg inn i den fødselshjelpar­ eller jordmordebatten som Siv Jen­ sen, leiar for komiteen, legg opp til. Langtidsprogrammet har vi diskutert før, som saks­ ordføraren sa. Eg vil berre kommentera nokre av dei nye retningslinene for den økonomiske politikken som òg vart til i det førre langtidsprogrammet. Det var veldig brei semje då regjeringa Stoltenberg la fram dette forslaget om nye handlingsreglar for ei mode­ rat opptrapping av bruken av petroleumsinntektene. Det er viktig å merka seg og hugsa på at denne regelen vart følgd opp både av regjeringa Stoltenberg, regjeringa Bondevik II og stortingsfleirtalet då vi for første gong brukte denne i samband med statsbudsjettet for inneve­ rande år. Men sjølv om vi har ein handlingsregel som vi er sam­ de om, vil ikkje dette redusera dei tradisjonelle skiljeline­ ne i politikken, for det er framleis slik at vi vil ha like stor usemje både om skattepolitikken og fordelingspoli­ tikken mellom høgresida og venstresida i norsk politikk. Men eg vil likevel åtvara mot ein politikk som gjev inn­ trykk av at alle gode føremål kan løysast med meir bruk av oljepengar, slik som t.d. Framstegspartiet gjer seg til talsmann for. Ein rask og kraftig auke i bruken av olje­ inntektene i norsk økonomi kan gje auka prisar og renter og føra til raskt aukande arbeidsløyse i industrien og til store omstillingskostnader som vi vil slita med i mange år framover. I Arbeidarpartiet meiner vi at den viktigaste utfordrin­ ga i den økonomiske politikken ligg i å utnytta samfun­ nets ressursar, arbeidskrafta vår og kapitalen på ein slik måte at vi har evne til fornying både i offentleg og privat sektor, slik at dei kan bli betre og gje best mogleg resul­ tat både for velferd og for sysselsetjing. Arbeidarpartiet legg vekt på at den nye handlingsrege­ len går ut på at vi skal bruka meir pengar på å styrkja vel­ ferden, og at vi gjennom skatte­ og avgiftslette som sær­ leg skal rettast inn mot skatt på arbeid, skal styrkja næ­ ringslivet sin konkurranseevne. Regjeringa Bondevik II har einsidig lagt vekt på at det auka handlingsrommet skal brukast til skattelette. Dette er etter mi vurdering tradisjonell høgrepolitikk -- skatte­ lette framfor betre fellesskapsløysingar. Inneverande statsbudsjett har gitt store skattelettar til dei i samfunnet som har mest, med følgjer for t.d. distriktspolitikken. 9. april -- Langtidsprogrammet 2002--2005 2002 2151 Arbeidarpartiet vil ikkje dreia politikken mot høgre med skattelette til dei rike og reduksjon av solidariske fellesskapsløysingar. Vi vil bruka det større handlings­ rommet til å auka velferden og skapa betre fellesskaps­ løysingar. Det er viktig å understreka når vi i dag be­ handlar langtidsprogrammet for andre gong. Jan Tore Sanner (H): Denne endelige innstillingen til langtidsprogrammet markerer det politiske kartet slik det ser ut etter valget i fjor høst. Partier som utgjør et flertall i Stortinget, ønsket et skifte, og vi har fått Samar­ beidsregjeringen. Samarbeidspartiene er avhengig av og ønsker et godt samarbeid med partiene i Stortinget. Fremskrittspartiet ønsket regjeringsskifte. Det vil derfor være naturlig å samarbeide med dem i en rekke saker, samtidig som samarbeid med Arbeiderpartiet eller SV vil være mer åpenbart i andre saker. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet i sine merknader konstaterer at Regjeringen har «lagt om den politiske kurs». Naturlig nok varsler de at dette ikke har Arbeider­ partiets støtte, mens Fremskrittspartiet i sine merknader, og også Siv Jensen i sitt innlegg, etterlyser en ny kurs. Jeg kan berolige komiteens leder, Siv Jensen, med at Re­ gjeringen og også samarbeidspartiene her i Stortinget er seg sitt ansvar bevisst. Jeg er nok mer enig med represen­ tanten Ranveig Frøiland i akkurat dette spørsmålet, nem­ lig at regjeringsskiftet i fjor høst innebærer et kursskifte i norsk politikk. Nå kuttes det i skatter og avgifter, inves­ teringsavgiften fjernes, flyseteavgiften fjernes, toppskat­ ten for inntekter under 320 000 kr fjernes, og gradvis skal det bli færre som betaler toppskatt, boligskatten re­ duseres og skal helt vekk, alkoholavgiften og elavgiften er redusert. Nå satses det på mangfold og kvalitet i utdan­ ningen, lærerutdanningen legges om, elevene får flere undervisningstimer i norsk, det skal bli lettere å etablere friskoler. Etter et tiår med strukturreformer fokuseres det nå på innhold og kvalitet i skolen, og det føres en mer of­ fensiv miljøpolitikk. Etter valget i fjor høst har Arbeiderpartiet skapt bety­ delig usikkerhet om egen politikk, ikke minst den økono­ miske politikken. Det moderate og ansvarlige Arbeider­ partiet har i løpet av få måneder endret seg til et utspills­ og utgiftsparti. Milliardene har rullet i alle retninger og i et voldsomt tempo. Det er av stor betydning at vi har et bredt politisk flertall som har operert innenfor de samme økonomiske rammene. Det skaper stabilitet. Jeg er derfor glad for at både Jens Stoltenberg, Hill­Marta Solberg og nå også representanten Ranveig Frøiland i sitt innlegg har satt foten ned og slår helt klart fast, både i merknade­ ne i innstillingen og i innlegget, at Arbeiderpartiet står fast når det gjelder innfasing av oljeinntektene i økono­ mien. Enigheten om å holde fast ved handlingsregelen er viktig. Det er allikevel, som også representanten Ranveig Frøiland understreket, en uenighet mellom Arbeiderpar­ tiet på den ene siden og samarbeidspartiene på den andre siden når det gjelder bruken av det økte handlingsrom­ met. Vi legger større vekt på å redusere skatte­ og av­ giftsnivået, større vekt på strukturendringer og moderni­ sering i offentlig sektor. Det har helt klart en mer positiv virkning på økonomien både når det gjelder tilbud og ar­ beidskraft og industriens konkurranseevne. Øystein Djupedal (SV): La meg først si at vi i SV er enig i at denne måten å behandle langtidsprogrammet på ikke nødvendigvis er hensiktsmessig. At vi har en lang debatt i forkant av stortingsvalget, og at man da senere, et halvt år etterpå, avgir den endelige innstilling om lang­ tidsprogrammet, er en måte å behandle langtidsprogram­ met på som vi nok synes det kan være klokt å se på en gang til. Denne debatten og denne innstillingen bærer vel i grunnen preg av at dette er en pliktøvelse som finansko­ miteen må gjennom. Den ordentlige, seriøse behandlin­ gen av langtidsprogrammet som finanskomiteen hadde i fjor vår, er et viktig dokument, og det spørs om ikke det bør være den endelige avgivelsen også. Særlig fordi det har vært et stortingsvalg imellom -- og det er jo prosedy­ ren -- og stortingsvalget endte med regjeringsskifte, så bærer jo også denne innstillingen preg av at det har vært store politiske endringer på kartet når det gjelder hvem som sitter i regjering, fra langtidsprogrammet opprinne­ lig ble lagt fram. Men la det ligge bare som en alminnelig merknad om dette. Det kan jo være at flere også ser hensiktsmessighe­ ten i at vi om fire år velger å behandle dette på en litt an­ nen måte. Det som har skjedd fra langtidsprogrammet ble be­ handlet i vår, er at vi har fått en ny regjering. Dette er en borgerlig regjering, en Høyre­dominert regjering. Det ser vi på de forslag som ligger i Stortinget, og det ser vi på en del svært aktive statsråder som har hatt skuffene fulle av forslag som de lenge har hatt lyst til å legge fram for Stortinget, og som går på skatt, som går på struktur, som går på større forskjeller mellom folk, og som går på ned­ bygging av det som er velferdsstaten. Jeg må si at jeg er meget bekymret for denne regjerin­ gen. Det er riktignok en svak mindretallsregjering som krever støtte i Stortinget, men om man hører på debatten så langt, er det åpenbart at Fremskrittspartiet står klar til å presse denne politikken enda mer til høyre når det er nødvendig. Det gjør at Kristelig Folkeparti, som vel er det partiet i Regjeringen som i utgangspunktet har en mer anstendig profil knyttet til disse spørsmål, lett lar seg nedkjempe. Det betyr at jeg er meget bekymret for at denne regjeringen i løpet av fire år skal gjøre stor skade, særlig knyttet til strukturspørsmål og knyttet til det som er en rettferdig fordeling av godene i vårt samfunn. I strukturspørsmål ser vi det allerede med en rekke forslag som er ideologisk betinget: salg av statens eiendom og privatisering av virksomheter som i dag er i fellesskapets eie. Dette er gjort av ideologiske årsaker, ikke ut fra at det er mer hensiktsmessig. Det gjør at jeg må si at jeg er svært bekymret for hva man kan klare å få til av ødeleg­ gelser i løpet av disse fire årene. Når det gjelder velferdsstatens framtid, er det klart at man her snakker om en modernisering av velferdsstaten. Men det man i realiteten snakker om, er en kommersial­ isering av velferdsstaten, der mer og mer av det som er 9. april -- Langtidsprogrammet 2002--2005 Trykt 24/4 2002 2002 2152 fellesskapets tjenester, skal legges ut på anbud. Dette gjøres også av ideologiske årsaker, ikke nødvendigvis fordi det fører til bedre kvalitet eller bedre tjenestepro­ duksjon, men fordi man ønsker å bygge ned det som er fellesskapets, altså kommunens, fylkeskommunens og statens, ansvar. Sett fra SVs ståsted er dette også meget bekymringsfullt. Hvis man ser på det første statsbudsjettet som denne regjeringen fikk vedtatt med kabinettspørsmål -- støttet av Fremskrittspartiet -- vil man også se at skattepolitik­ ken går i helt feil retning. Her har man vedtatt 9 milliarder kr i årsvirkning av skattelettelser, hovedsa­ kelig til høytlønte og næringslivet, altså til dem som har mest fra før. Den sosiale profilen i skatteopplegget var meget åpenbar. Ifølge de tabellene Stortinget fikk seg forelagt, var det helt tydelig at en med en helt vanlig gjennomsnittsinntekt ikke fikk skattelettelse overhodet, men dess høyere inntekten var, dess større var skattelet­ telsen gitt av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Hvis dette bildet skal tegne seg videre framover, vil det være meget bekymringsfullt. Det vil bety at forskjellene i det norske samfunnet vil øke gjennom denne perioden. Og det vil bety at de kosmetiske forslagene man kommer med for dem som sitter nederst ved bordet, overhodet ikke kan kompensere for dette. De pengene man gir til skattelettelse, burde i stedet ha vært brukt til å styrke velferdssamfunnet, til å styrke den omleggingen av det norske samfunnet som er nødvendig, bort fra den svarte oljeøkonomien og over til den grønne kunnskapsindustrien, som dette landet skal leve av i framtiden. SV har i innstillingen pekt på sju hovedutfordringer for det norske samfunnet i denne perioden, og la meg bare kort referere: -- Velferdsstaten må utvikles videre. -- Barn og unge er framtiden. Det betyr altså en satsing på barnehager og skoler, på kvalitet for våre aller yngste. -- Den utenrikspolitiske handlefriheten utenfor EU må benyttes. Det er en stor fordel for Norge ikke å være med i Den europeiske union, og den handlefriheten vi her har, bør vi benytte mer aktivt, både i miljøpolitikken, i sikkerhetspolitikken og ikke minst i bistandspolitikken. -- Vi ønsker en bærekraftig miljøpolitikk. Dette koster også penger. Det betyr en omlegging av miljøpolitik­ ken. Vi må likevel gi ros til en svært engasjert og ak­ tiv statsråd, som i mange spørsmål har overrasket oss i positiv retning. -- Vi ønsker en omlegging fra svart oljeøkonomi til grønn kunnskapsøkonomi. -- Vi ønsker, som jeg tidligere var inne på, en rettferdig fordeling av godene, som gjør at vi må fjerne fattig­ dom, og vi må tillate at de som sitter øverst ved bor­ det, bidrar mer. -- Vi ønsker ikke minst et mer tolerant norsk samfunn. Det betyr altså at det norske samfunnet skal være flerkulturelt og mangfoldig. Dette ønsker SV vel­ kommen. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­ plassen. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Ved den førebels be­ handlinga av dette langtidsprogrammet hadde Kristeleg Folkeparti fellesmerknader saman med Senterpartiet og Venstre. Dette var uttrykk for dei tre sentrumspartia sin vilje til å fortsetja samarbeidet og for den politiske basi­ sen for eit slikt samarbeid. Valet i 2001 gav ikkje grunn­ lag for ei regjering utgått frå desse tre partia, men stor­ tingsvalet den 10. september i fjor synte likevel at veljar­ ane ønskte eit regjeringsskifte. I denne situasjonen tok Kristeleg Folkeparti saman med Høgre og Venstre på seg å danna Samarbeidsregjeringa. Denne regjeringa legg vekt på ein politikk som er pre­ ga av verdiar som er viktige for Kristeleg Folkeparti. Dette gjeld m.a. respekten for menneskeverdet, vern om familien og vektlegging av forvaltaransvaret. Følgjande politikkområde syner dette: Sist haust fekk Samarbeidsregjeringa gjennom eit budsjett som gav grunnlag for ei rentenedsetjing. Dette åleine har ført til at hushaldningar, næringsliv og kom­ munar til saman har spart hundretals millionar kroner i renteutgifter. Forvaltaransvaret legg også på oss eit ansvar for mil­ jøet og for ressursbruken vår. På same tid som me har eit ansvar for å ta i bruk ressursane til beste for folk og land, har me også eit ansvar for å gjera dette på ein måte som tek vare på miljøet der me skal bu og opphal­ da oss. Eg er glad for at det langt utover regjeringspar­ tia sine rekkjer vert stadfest at Samarbeidsregjeringa vi­ ser både evne og vilje til å føra ein ansvarleg og offen­ siv miljøpolitikk. I år er det 50 år sidan den første utviklingshjelpa vart gjeven frå Noreg. For Kristeleg Folkeparti har det alltid vore viktig å sjå utover landegrensene og tenkja globalt. Dette er òg ein del av forvaltaransvaret vårt. Solidariteten må strekkja seg lenger enn til Svinesund. Det er difor gledeleg at u­hjelpa no svarar til 0,92 pst. av BNI. Sam­ arbeidsregjeringa tek sikte på å auka dette til 1 pst. av BNI ved utgangen av denne valperioden. Kristeleg Folkeparti har alltid halde fram at familien er den viktigaste eininga i samfunnet vårt. Nye tider krev likevel nye grep også i familiepolitikken. Aktuelle stikk­ ord er her valfridom og moglegheiter for fleksible sys­ tem, slik at foreldra sjølve kan organisera kvardagen sin på den måten som den enkelte er best tent med. Vi kon­ staterer derfor med glede at kontantstøtta er komen for å verta, og at det i Stortinget er brei semje om full barne­ hagedekning. Frivillige lag og organisasjonar har lange tradisjonar og representerer ein uvurderleg og uerstatteleg sam­ funnsinnsats. Me er derfor svært nøgde med at Regjerin­ ga fekk lagt inn 200 mill. kr til momskompensasjon for frivillige lag og organisasjonar i haust. Dette er 100 mill. kr meir enn det Arbeidarpartiet hadde i sitt bud­ sjettframlegg. Vidare er Samarbeidsregjeringa innstilt på andre styrkingstiltak for frivillig sektor. Blant anna står det i Sem­erklæringa at ein går inn for ei kraftig heving Forhandlinger i Stortinget nr. 145 9. april -- Langtidsprogrammet 2002--2005 S 2001--2002 2002 2153 (Sørfonn) av taket for gåver med skattefrådrag til frivillige lag og organisasjonar. Det har med rette -- og spesielt i valkampen sist haust -- vore ei sterk fokusering på dei store ulikskapane i lan­ det vårt. Det er eit paradoks at så mange fell utanfor i velferdssamfunnet vårt. Også dette handlar om mennes­ keverd og forvaltaransvar. Regjeringa starta difor ganske tidleg med å vedta ein sterk auke i tiltaka for fattigdoms­ nedkjemping. Noreg er eit flott land, men samstundes har me ein krevjande geografi. Fjordar og fjell gjer avstandane leng­ re og kommunikasjonane vanskelegare hos oss enn i mange andre land. Mykje av ressursane og mykje av den verdiskapinga som landet vårt byggjer på, er lokalisert i denne utfordrande geografien. Dette gjer at regional­ og distriktspolitikken har vore og er eit viktig politisk områ­ de i Noreg. Det er det òg for denne regjeringa, noko som ikkje minst interpellasjonsdebatten tidlegare i dag sterkt understreka. Det er næringslivet som skal gje inntekter til å halda ved like og vidareutvikla velferdsordningane våre. I Kristeleg Folkeparti er me difor opptekne av at nærings­ livet skal ha stabile og påreknelege rammevilkår. Ikkje minst gjennom arbeidet med det nye skattesystemet vil dette vera ein raud tråd. Me treng òg å liggja på verdstop­ pen når det gjeld utdannings­ og kompetansenivå. Målet er difor å trappa opp norsk forskingsinnsats til minst gjennomsnittleg OECD­nivå innan 2005. Desse spreidde eksempla viser at Samarbeidsregjeringa sin verdiprofil er meir enn ord. Regjeringa tek ansvar både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringa vil ta vare på dei svake i samfunnet og ønskjer å vidareutvikla samfunnet til beste for både einskildmennesket og for dei sosiale nett­ verka me lever i. Eksempla viser òg at Samarbeidsregje­ ringa legg vekt på tiltak som fremjar verdiskaping. Og sist, men ikkje minst: Regjeringa har vist at dette kan kombine­ rast med ein ansvarleg og offensiv miljøpolitikk! Morten Lund (Sp): Den svært omfattende foreløpige innstillingen til langtidsprogrammet var preget av et nær forestående stortingsvalg. Den endelige innstilling er svært beskjeden i omfang. Innholdet preges av at vi har fått en ny mindretallsregjering, og at det nå bare er Senterpartiet som vedstår seg de svært omfattende merk­ nadene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fra sist vår. Våre særmerknader før valget var på hele 33 sider, i tillegg til felles merknader under de fleste av de 15 overskriftene i Langtidsprogrammet. Jeg mener mange velgere har grunn til å føle seg lurt når det viser seg at den praktiske politikk som føres av Samarbeidsregjeringen, avviker så sterkt fra det som Kristelig Folkeparti og Venstre forsvarte i Stortinget fire måneder før valget. Jeg vil nevne noen av de områder der sentrumspolitikken er forlatt. I den foreløpige innstillingen skrev vi: «Gjennom skatte­, avgifts­ og inntektspolitikken skal levekårsforskjellene mellom grupper og deler av landet jevnes ut.» Samarbeidsregjeringen gjorde det motsatte i høst. 4 av 5 milliarder kr i skattelette til personer ble gitt til dem med inntekt over 300 000 kr, mens de -- over 80 pst. -- med lavere inntekt fikk den siste milliarden. Aller mest ble gitt til velfødde mannlige millionærer i de mest sen­ trale strøkene. Senterpartiet hadde den motsatte forde­ lingsprofilen fordi vi hadde lovet velgerne det. Vi gav mest skattelette når det gjaldt de lønnsnivåer som domi­ neres av kvinner. Senterpartiet ønsker også i framtida å bidra til økt net­ tolønn for dem som tjener lite, også for å motivere dem på deltid til å arbeide mer. Vi mener at det er mer effek­ tivt enn å importere arbeidskraft. I dagens innstilling gjentar Regjeringen at det tas sikte på 25 milliarder kr i lettelser i skatt og avgift, men forde­ lingen sies det ingenting om. Men hvordan vil man styr­ ke folks mulighet til å klare seg på egen inntekt når bare smuler skal gå til dem som har minst? Sentrumspartiene var sterkt kritiske til regjeringen Stoltenbergs distriktspolitkk, som vi mente var for pas­ siv. Vi var enige om å styrke SNDs regionale rolle. Nå har Kristelig Folkeparti og Venstre ansvaret for kutt i milliardklassen for SND, full stopp i bevilgningene til kommunale næringsfond, fjerning av frakttilskudd på bensin i hele landet samt på melk og grønt til Nord­Nor­ ge. Dette er stikk i strid med det de to partiene lovet før valget, og følgene er dramatiske. De kommunale næ­ ringsfondene har vært særdeles nyttige der det er størst behov for nye arbeidsplasser. Sentrumsregjeringen var svært opptatt av å sikre bed­ re vilkår i landbruket. I fjor skrev de tre sentrumspartie­ ne: «Disse medlemmer vil videreutvikle småskala­ landbruket gjennom å gi inntektsmuligheter som sikrer rekrutteringa til næringa.» Nå har landbruksminister Lars Sponheim varslet en omfattende strukturrasjonalisering, ikke minst innenfor melkeproduksjonen. Det må bety, slik vi oppfatter det, at gjennomsnittsbruket rett og slett er nødt til å legge ned. Samarbeidsregjeringen har åpnet for omdanning til AS for sparebankene. Før valget var motstanden mot det samme en viktig kampsak for de tre sentrumspartiene. Nå kjøres de nødvendige beslutningene for å åpne for AS gjennom i Stortinget i rekordfart. Hvor har det blitt av betydningen av lokalt eierskap, lokale beslutninger til beste for småbedriftene -- og hvor er det blitt av frykten for ytterligere oppkjøp og senere utflagging som vi snak­ ket så varmt om i valgkampen? Jeg drister meg også til å minne om den tidligere så sterke og felles motstanden mot bygging av sterkt foru­ rensende gasskraftverk. Akkurat i den saken burde vel­ gerne kunne føle seg trygge! Det var første gang en re­ gjering ble felt på en miljøsak. Nå er det da lagt til rette for rask oppstart av et sterkt forurensende gasskraftverk knyttet til Snøhvit­utbyggingen. Naturkraft slipper å frykte for å miste de sterkt omstridte konsesjonene som kunne ha gått tapt, og som vi antakelig ville ha kjempet sammen om at skulle ha gått tapt hvis vi fortsatt hadde vært i opposisjon. 145 9. april -- Langtidsprogrammet 2002--2005 2002 2154 For mindre enn et år siden var planene om det nye Forsvaret et fellesprosjekt som sentrumspartiene arbeidet intenst med. Høyre var bare observatør. Sammen mente vi at Arbeiderpartiets planer ville rasere vernepliktfor­ svaret og svekke forsvaret av norsk land og norske hav­ områder. Vi presiserte at en satsing på internasjonale operasjoner ikke skulle være til fortrengsel for det nasjo­ nale forsvaret. Nå har Regjeringen lagt bort alle disse prinsippene. På toppen av det skal tilskudd til det frivilli­ ge skyttervesenet fjernes fra forsvarsbudsjettet. Heime­ vernet skal inntil videre beholde sin styrke -- på papiret. Det mener jeg er en meget uryddig helomvending. Det er grunn til å tro at listen over helomvendinger blir mye lengre. Hva er så verdien av det som skrives i en innstilling til langtidsprogrammet? Og et annet spørsmål: Er det rart om politikerforakten øker? May Britt Vihovde (V): Samarbeidsregjeringa kan snart feira sitt halvårsjubileum. Regjeringa har i denne perioden peika ut ein ny politisk kurs for Noreg. Vi har fått ein meir offensiv miljøpolitikk, ein betre sosial profil med vekt på kampen mot fattigdom, og vi har fått ein meir positiv næringspolitikk. Dette er ein po­ litikk heilt i tråd med Venstre sine prioriteringar. Den nye politiske kursen synest på ei rekkje område, først og fremst gjennom ein langt meir offensiv miljø­ politikk enn den tidlegare arbeidarpartiregjeringa førte -- det gjeld Sellafield, klimapolitikken, arbeidet for for­ ureiningsfrie gasskraftverk og utbygging av kollektivtra­ fikken. I Samarbeidsregjeringa sitt budsjett for 2002 blei det til saman sett av 105 mill. kr meir til miljøformål enn det arbeidarpartiregjeringa la opp til, bl.a. meir pengar til energifondet, energiøkonomisering og reine energikjel­ der. Miljøfondet blei dobla, frå 1 til 2 milliardar kr. Samarbeidsregjeringa har vore pådrivar til at det blei ei forhandlingsløysing under Kyotoprotokollen i Marra­ kech, og sytt for at Noreg raskt kan ratifisera Kyoto­avta­ len. Vi vil innføra eit nasjonalt kvotesystem for handel med utslippskvotar før Kyoto­avtalen krev det. Regjeringa vil stimulera til at det blir bygt CO 2 ­frie gasskraftverk, bl.a. ved støtte av tilsvarande fritak for el­ avgift til miljøvennlege løysingar. Vi har fått gjennomslag for auka kollektivinnsats i storbyane, som t.d. T­bane i Oslo, bybane i Bergen og meir midlar til ungdoms­ og studentrabatt. Samarbeidsregjeringa har også auka den norske inn­ satsen for å stansa dei radioaktive utsleppa frå atom­ anlegga i Sellafield. Regjeringa fører ein meir næringsvennleg skattepoli­ tikk med avvikling av investeringsavgift og utbytteskatt, forbetringar i opsjonsskattlegginga, auka skattefrådrag for FoU og fjerning av flypassasjeravgift. Alt dette repre­ senterer viktige forbetringar i bedriftene sine rammevil­ kår. Bustadskatten blir redusert, og det blir gitt auka botn­ frådrag, spesielt med lette for dei som tener minst. Regje­ ringa har allereie gjennomført skatte­ og avgiftslette for over 12 milliardar kr, samtidig som det er funne rom for viktige velferdssatsingar. Samarbeidsregjeringa har nedsett Skauge­utvalet, som ser på reforma av inntekts­ og formuesskattlegginga, med omlegging til flatare skatt og eit enklare og meir rettferdig skattesystem. Regjeringa legg opp til modernisering, effektivisering og forenkling av offentleg sektor. Arbeidet med regel­ verksforenkling og redusert skjemavelde er intensivert i tråd med Venstres prosjekt «Eit enklare Noreg». Framtidas samfunn vil vera fleirkulturelt. Auka ar­ beidsinnvandring vil tilføra det norske samfunnet meir mangfaldig kompetanse. Samarbeidsregjeringa vidarefø­ rer arbeidet med auka arbeidsinnvandring. Det er bl.a. gjort forenklingar i reglane for å leggja til rette for rask­ are og enklare rekruttering av spesialistar frå land utanfor EØS­området. Solidaritet er høgt prioritert både nasjonalt og interna­ sjonalt. Bistanden er auka frå 0,89 pst. av BNI i fjor til 0,92 pst. i år, og andelen skal aukast til 1 pst. i løpet av stortingsperioden. Innsatsen for dei fattigaste er styrkt, med bl.a. auka barnetillegg, bustøtte og minstefrådrag. Nokre av dei mest utsette og gløymde i samfunnet, rusmisbrukarane, har endeleg fått eit skikkeleg lyft, med auka behandlings­ kapasitet og fleire lågterskeltilbod. Løyvingane til kultur er rekordhøge på budsjettet for 2002, og innsatsen for dei frivillige organisasjonane er styrkt med ytterlegare 100 mill. kr. Organisasjonslivet i Noreg legg ned uvurderleg innsats gjennom frivillig ar­ beid. Ingen får så mykje aktivitet ut av kvar krone som dei frivillige i Noreg, der det aller meste av arbeidet er frivillig og ulønt. Eit aktivt organisasjonsliv er også ein føresetnad for eit levande demokrati og lokalmiljø med sterke sosiale nettverk. Regjeringa styrkjer innsatsen for auka tryggleik, både i kampen mot internasjonal terrorisme og ved auka inn­ sats mot vald, spesielt familievald, som særleg rammar kvinner. Kvinner som er valds­ og trusselutsette, skal få raskare hjelp og vern. Det blir òg auka innsats mot barne­ og ungdomskriminaliteten -- viktige tiltak alt saman, i tråd med Venstre sitt program. Feilaktige påstandar blir ikkje meir sanne av at dei blir gjentekne ofte. Det gjeld spesielt påstandane frå store de­ lar av opposisjonen om at nasjonen nærmast er i ferd med å gå under i eit slags ytterleggåande høgrestyrt ek­ speriment. Dette er sjølvsagt ikkje rett. Alle som vil, kan sjå det. Budsjettet for 2002 gav eksempelvis meir til dei som har minst frå før, meir til kampen mot fattigdom og meir til ein del ting som eg allereie har ramsa opp. Det er verdt å merka seg at Regjeringa sin politikk blir utsett for sterk kritikk frå begge fløyer i politikken: Framstegspartiet på den eine sida og Arbeidarpartiet og SV på den andre. Framstegspartiet vil ha meir høgrepoli­ tikk, Arbeidarpartiet og SV meiner det er for mykje. Ein så sterk kritikk frå begge fløyene gir signal om at Regjeringa fører ein balansert politikk som klarer å forei­ 9. april -- Langtidsprogrammet 2002--2005 2002 2155 na omsynet til næringsliv, miljø og arbeidsplassar og til ein aktiv velferdspolitikk. Statsråd Per­Kristian Foss: Regjeringen har på flere områder lagt opp til en kursomlegging som med varie­ rende flertall har fått støtte i Stortinget. Finanskomiteens leder startet debatten med å si at løsningene i skattepoli­ tikken «glimrer med sitt fravær». Nå er det vel litt vans­ kelig å si hva løsningene i skattepolitikken, i bestemt form, er -- altså en slags idé om at man skulle finne frem til det absolutt ideelle skattesystem. Jeg tror kanskje jeg vil dempe forventningene til den type endelikt­løsninger. Men det er på gang en utredning om revisjon av skatte­ systemet, der mandatet har bred politisk tilslutning, og som også innebærer muligheter for betydelige lettelser både i firmabeskatning og i personbeskatning. Denne re­ gjeringen har også startet sitt første år med i overkant av 12 milliarder kr i skatte­ og avgiftslettelser. Det vil alltid være de som mener at det er for lite, men det burde være mulig å se forskjell i retning på 12 milliarder i skatte­ skjerpelser og 12 milliarder i skattelettelser. Ellers registrerte jeg med interesse at Regjeringens moderniseringsredegjørelse der prinsippene for moderni­ sering av offentlig sektor ble trukket opp, møtte bred po­ litisk tilslutning, ja til dels jubel, fra Fremskrittspartiet. Jeg har også registrert at de varslede lovendringer når det gjelder friskoler, har møtt samme partis begeistring. Det samme kan vel sies om den omlegging som Regjeringens politikk innenfor sivil sektor innebærer, med en sterkere vektlegging av støtten til de frivillige organisasjoner. Når Regjeringen også har varslet et arbeid for privatisering av statlig eierskap, et statlig eierskap som i Norge knyttet til andel av børsen representerer noe av den høyeste an­ del som fins i Europa, har ikke det møtt samme grad av jublende tilslutning fra Fremskrittspartiet. Der må jeg si at jeg ikke er sikker på hvem som har forandret seg, men vi holder iallfall en kurs på dette området som er gjen­ kjennelig: ikke privatisering for enhver pris, men som et ledd i hensiktsmessige, industrielle løsninger for statssel­ skaper eller delvise statsselskaper å finne en sammenset­ ning som gir et mer krevende eierskap. Representanten Frøiland advarte mot å tro at alle pro­ blemer kan løses med mer penger. Det er en advarsel jeg verdsetter. Jeg håper også at den når alle fylkeslag av Ar­ beiderpartiet. Jeg registrerer for tiden bølgebevegelse på dette området. På radioen forleden dag hørte jeg en frem­ skrittspartirepresentant si: De er mer uansvarlige enn oss. Det skal jeg ikke ha kommentert, annet enn å si at belø­ pene er uten kontakt med virkeligheten. Og jeg registre­ rer at også en tidligere finansminister er inne på noen av de samme tanker, selv etter å ha danset seg gjennom et årsmøte. Jeg vet hvor krevende det kan være! Jeg vil bare si en ting til slutt, og det er at det er en gal gjengivelse av Regjeringens politikk å si at vi skal bruke det økte handlingsrommet innenfor den økonomiske po­ litikken utelukkende til skatte­ og avgiftslettelser. Denne regjering legger opp til at det økte handlingsrommet, som oppstår som følge av økt uttak av petroleumsfondet og som følge av andre tiltak, der man klarer å kutte på en­ kelte utgiftsområder, rasjonalisere osv., skal brukes både til å styrke velferdsstaten på viktige og prioriterte områ­ der og til skatte­ og avgiftslettelser. Man vil nok i fremti­ den kanskje være uenig om innretningen av disse, men jeg registrerer med interesse at det er bred tilslutning til å gi det private markedet, for å si det sånn, økende grad av tillit til at Regjeringen fører en forutsigbar politikk hva gjelder økt uttak av petroleumsfondet -- men dog etter en forutsigbar linje. Jeg skal få vende tilbake til finanskomiteens leder av­ slutningsvis og si det slik at man skulle kanskje tro at en handlingsregel som innebar økt uttak av Petroleumsfon­ det, ville føre til at de som lenge har talt for økt uttak av Petroleumsfondet, var fornøyd. Men politikkens relativi­ tetsteorier er kanskje ikke akkurat slik. Presidenten: Det blir adgang til replikkordskifte. Siv Jensen (FrP): Jeg tror kanskje finansministeren skal være litt forsiktig med sine spydigheter knyttet til handlingsregelen, for ett av mine spørsmål knytter seg nettopp til den. Hvis det er slik at finansministeren og stortingsflertal­ let er så opptatt av å håndtere dette såkalte økte uttaket av oljepenger langs «en forutsigbar linje», kunne jeg godt tenkt meg å få utdypet dette noe nærmere. For det som skjer, er at i budsjettsammenheng vedtar Stortinget et nivå for hva som er tilsynelatende akseptabelt uttak, altså hvor mange milliarder kroner av de såkalte oljepenger man skal bruke. Og så revideres dette gjennom året. Konsekvensen av det var at vi i fjor ikke brukte en eneste krone av de såkalte oljepengene, fordi vi fikk mer skatte­ inntekter enn forventet -- og det var en rekke andre «go­ de» begrunnelser, i hvert fall sett med Regjeringens øy­ ne, for hvorfor vi ikke trengte å bruke disse oljepengene likevel. Og da blir neste spørsmål: Hvordan gjør man det da i neste runde, hvis denne innfasingen som handlingsrege­ len i utgangspunktet betyr, betyr at man skal bruke litt mer hvert år? Hvis «litt mer hvert år» betyr at det blir null, fordi vi året før ikke brukte noen ting, kunne det være interessant å høre finansministerens redegjørelse for hvilket nivå man da har tenkt å ta utgangspunkt i for neste års budsjett -- hvis man altså driver med den type såkalt talltriksing, som i realiteten betyr at man ender opp med ikke å bruke noen ting. Så ville det være fristende, fordi det ikke var adgang til replikk på de andre talerne -- men nå representerer finansministeren for så vidt også Venstre, som fra den­ ne talerstolen var svært opptatt av å poengtere hvor mye Venstre hadde fått gjennomslag for -- å ta opp om man kanskje kunne være litt mer interessert i hvor mye velgerne fikk gjennomslag for. Og det velgerne over­ hodet ikke bad om gjennom stortingsvalget, var å få Venstre på Stortinget. Det var det velgerne sa de ikke ville ha. Likevel har velgerne fått tre Venstre­statsrå­ der. Det sier kanskje noe om at man her er mer opptatt av å profilere partiene enn av å ta hensyn til det velger­ ne ber om. 9. april -- Langtidsprogrammet 2002--2005 2002 2156 Statsråd Per­Kristian Foss: Meg bekjent ble det ikke avholdt noen folkeavstemning i fjor om hvorvidt Venstre skulle på Stortinget! Så kan en vel si at velgerne har hatt betydelig innfly­ telse på den situasjonen vi nå står i, for, som representan­ ten fra Senterpartiet redegjorde lenge og grundig for fra talerstolen tidligere, ble det ikke en regjeringsdannelse helt slik det stod i innstillingen til langtidsprogrammet før valget. De 33 sidene ble det ikke noen regjering av, og man kan vel trygt si at det skyldes iallfall velgerne. Så at velgerne har hatt innflytelse sånn sett, tror jeg nok det er riktig å si. Men det er klart at Venstre har innflytelse i Regjerin­ gen selv om det er det minste parti. Det ligger i samarbei­ dets natur. På en del områder har Venstre sammenfallen­ de synspunkter med andre partier på forhånd, på en del områder har de forhandlet seg til løsninger de ikke ville fått til ellers. Sånn er et samarbeid, og det er interessant, tror jeg, å se på det også med Fremskrittspartiets øyne. Hvis det er slik at jeg ble oppfattet som spydig i for­ hold til handlingsregelen, er det en misforståelse. Det var ikke det jeg var -- det var altså ikke adressen, for å si det slik. Hvis man lurer på hva handlingsregelen betydde i fjor, er det ikke nødvendig å spørre om det, for da gjaldt den ikke. Det er fra 2002 Stortinget har pålagt oss å følge en forutsigbar handlingsregel. Den er knyttet til budsjett­ underskuddet, og budsjettunderskuddet påvirkes også av andre økonomiske faktorer enn realavkastningen av Pe­ troleumsfondet. Derfor vil det variere. Så stiller representanten Siv Jensen spørsmålet: Hva blir det i neste runde? Neste runde er revidert nasjonal­ budsjett. Da vil man nok se at vi der også søker å følge den samme handlingsregelen og justere det som kan tas inn av Petroleumsfondet, i forhold til prognoser for den økonomiske utvikling. Når det gjelder 2003, vil vi også redegjøre nærmere for det i revidert nasjonalbudsjett, men jeg kan vel peke på at handlingsregelen da også vil være påvirket av hvor mye som står på det petroleums­ fondet som man skal ta ut realavkastningen på 4 pst. av. Tore Nordtun (A): Jeg synes replikkutvekslingen mellom finanskomiteens leder og finansministeren var meget interessant, på bakgrunn av innlegget til finansmi­ nisteren, for innlegget til finansministeren bar jo bud om at de man nå skulle samarbeide med i Stortinget, var Fremskrittspartiet. Det var egentlig meldingen i finans­ ministerens innlegg. Og det er greit -- de er en del av det parlamentariske grunnlaget for Regjeringen. Så kom og­ så, som vi hørte, debatten om handlingsregelen -- dette er det første året den skal gjelde for. Jeg synes det var bra med den oppklaringen fra finansministeren. Men her er det jo en fundamental forskjell. Høyre sammen med Ar­ beiderpartiet, og et bredt flertall i Stortinget, har vært enige om handlingsregelen. Fremskrittspartiet har sagt at den aksepterer de ikke. Det er en annen økonomisk poli­ tikk. Da vil det være meget interessant å få høre finans­ ministerens vurderinger, når han skal gå inn i budsjettfor­ handlinger med Fremskrittspartiet til høsten. Finansmi­ nisteren signaliserte nå i sitt innlegg om langtidspro­ grammet at når det gjelder budsjettet, er det Fremskrittspartiet de skal gå om, mens den viktigste øko­ nomiske nøkkelen vi har vedtatt, med et bredt flertall i Stortinget, er handlingsregelen. Jeg vil gjerne høre fi­ nansministeren vurdere den situasjonen, når han har det anslaget i den økonomiske politikken. I tillegg syntes jeg det var oppsiktsvekkende at finans­ ministeren i sitt innlegg overhodet ikke tok opp noen ting når det gjelder de største utfordringene vi har, nemlig hvordan vi skal fordele, og fordelingen overfor de svake og dem som sitter nederst ved bordet. Her var det ensidig skattelettelse og avgiftslettelse, men ingenting som egentlig gikk i retning av den store utfordringen vi har, nemlig å løfte i fellesskap for dem som har minst. Statsråd Per­Kristian Foss: Det er vel mange måter å se min omtale av Fremskrittspartiet i mitt hovedinnlegg på. Jeg er ikke sikker på om representanten Siv Jensen vil oppfatte det like omfavnende -- jeg kommenterte jo et par politiske skillelinjer også. Men det er et faktum at Frem­ skrittspartiet ønsket denne regjerings tilblivelse, og vi vil lojalt søke å følge opp ikke minst de svar som er gitt i brevveksling med Fremskrittspartiet forut for regjerings­ dannelsen. Det er naturlig. Det kan være konfliktfylt også å samarbeide om budsjettet. Jeg synes imidlertid at det er viktig å si at handlingsregelen jo ikke er en regel som binder innholdet, men rammene, og det vil være be­ tydelig uenighet om hvordan man skal bruke rammene. Vi har vært opptatt av fra Regjeringens side å levere et balansert økonomisk opplegg som er slik at skatte­ og avgiftslettelser folk får, eller bedriftene får, beholdes og ikke tas igjen gjennom økt rente, og derfor er det viktig at det er balanse i det økonomiske opplegget. Jeg brukte faktisk store deler av mitt innlegg, som var kort, til å snakke om velferdsstaten. Og velferdsstaten er jo det sikkerhetsnett som skal sikre oss mot fattigdoms­ problemer. Ikke alle fordelingsutfordringer er fattig­ domsproblemer, men en del av dem er det. Vi er opptatt av -- og dette har denne regjeringen faktisk satt på dags­ ordenen, og fått ganske betydelig ros for det fra mange hold -- nettopp følgende problemstilling: Hvordan kan en god velferdsstat som den norske allikevel ha et nett som er slik at noen faller helt igjennom? Det finnes det ikke enkle svar på, i virkelighetens verden iallfall, men vi har forsøkt å gi noen av dem, og vi følger videre opp i de opplegg som kommer. Men jeg må også si at jeg vil nok advare Arbeiderpartiet litt mot å gå for bredt ut her, for spørsmålet om å ta seg av dem som sitter nederst ved bordet, dukket ikke opp da denne regjering tiltrådte, det har vært et uløst problem under flere regjeringer. Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Forskjellsutviklin­ gen i Norge har vært sterk gjennom mange år. Vi vet at fra midten av 1980­tallet til midten av 1990­tallet var Ita­ lia det eneste landet i Europa som hadde en sterkere for­ skjellsutvikling enn Norge. Dette ser ikke ut til å ha gått upåaktet hen hos deler av Regjeringens representanter i denne debatten. Jeg synes det er interessant å legge mer­ 9. april -- Forslag fra repr. Enoksen om tiltak for like drivstoffpriser i hele landet 2002 2157 ke til hvordan representantene for de to regjeringspartie­ ne Kristelig Folkeparti og Høyre vektlegger svært for­ skjellige ting i denne debatten. Kristelig Folkepartis re­ presentant snakker om kampen mot forskjellsutviklingen som en viktig utfordring for Regjeringen. Høyres repre­ sentanter -- og finansministeren nå sist -- har tilsynelaten­ de mer enn nok med å bejuble de skatte­ og avgiftsletter som Regjeringen har fått til. Erfaringene fra i høst og statsbudsjettet viser at det er denne siste tilnærmingsmå­ ten som har blitt tillagt mest vekt fra Regjeringens side. Gevinsten av de endringer som ble foretatt, av de skatte­ lettene som ble foretatt, gikk i retning av dem som hadde mest fra før. I den grad statsbudsjettet bidrog til omforde­ ling, bidrog det til å forsterke forskjellene, ikke å bremse forskjellsutviklingen. Nå lover Høyres representanter mer av denne nye kursen, som representanten Sanner kaller det, samtidig som representanten Sørfonn altså lo­ ver kamp mot forskjeller. Spørsmålet blir da selvfølgelig hvordan denne nye kursen er forenlig med Sørfonns løf­ ter om å ta forskjellsutviklingen på alvor. Statsråd Per­Kristian Foss: Den er ikke bare foren­ lig, men den er nødvendig. For den viktigste årsak til fat­ tigdom og forskjeller i et samfunn er mangel på jobber. Den som er lenge uten jobb, står svakt i et samfunn. Det er en erkjennelse som har hatt bred politisk tilslutning i Stortinget ved tidligere drøftelser. Vår skatte­ og avgifts­ politikk er innrettet slik at den skal bidra til å trygge job­ bene. Så kan man diskutere hvorvidt man skal støtte be­ driftene gjennom ikke å skattlegge mer enn i utlandet iallfall bedriftenes eiere, eller hvorvidt man skal tilføre de samme eierne 1 milliard kr gjennom offentlige fond. Det er jo på en måte mer et systemsyn, men jeg konstate­ rer at det var mange som ønsket å tilføre de samme men­ nesker betydelige beløp ved låne­ og tilskuddsordninger gjennom SND. Når det gjelder generelt om forskjellsutviklingen, har jeg lyst til å minne representanten om at statistikk for for­ skjellsutvikling i vesentlig grad er påvirket av en eneste stor faktor, og det er kapitalinntekter og forskjell i kapi­ talinntekter. I år med god børsutvikling, altså høye kapi­ talinntekter, vil man se at forskjellene øker. I perioder med lavere kapitalinntekter, hvor det går dårlig, og alle bekymrer seg over det, reduseres forskjellene -- iallfall på papiret. Jeg vil advare litt mot den type bruk av statistikk. For det kan gi falske bilder av at forskjellene er blitt mindre fordi det går dårlig med nasjonale og internasjonale bør­ ser. Men i virkelighetens verden, for folk flest, som sliter med å få økonomien til å holde, og for dem som sliter med virkelige fattigdomsproblemer, oppleves jo ikke verden annerledes selv om børsene går ned og de såkalte forskjellene minskes i et samfunn. Derfor er jeg opptatt av å fokusere på fattigdomsproblemene og hvordan vi skal løse disse gjennom generelle og mer målrettede til­ tak. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 2169) S a k n r . 6 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentant Odd Roger Enoksen om tiltak for like drivstoffpriser i hele landet (Innst. S. nr. 102 (2001­ 2002), jf. Dokument nr. 8:35 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe, og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Audun Bjørlo Lysbakken (SV) (ordfører for saken): Finanskomiteen har behandlet Dokument nr. 8:35, forslag om tiltak for like drivstoffpriser i hele landet. Ko­ miteens flertall støtter ikke forslaget om et selvfinansier­ ende fraktutjevningsfond og har foreslått at dokumentet vedlegges protokollen. Mindretallet i komiteen, SV, Senterpartiet og Kystpartiet, går, med litt ulike forslag, inn for et selvfinansierende fraktutjevningsfond. På SVs vegne har jeg lyst til å argumentere litt for mindretalls­ forslaget vårt. Stortingsflertallet fjernet frakttilskuddsordningen for bensin og autodiesel med virkning fra 1. januar 2002. Ar­ gumentasjonen for det hadde bakgrunn i en oppfatning om at den beste måten å få ned prisene på drivstoff på var å tilrettelegge for økt konkurranse. Dette er utilfredsstillende av flere grunner. For det første skaper det ingen utjevning, men forsterker tvert imot prisforskjellene -- fordi mulighetene for økt konkur­ ranse naturlig nok er størst der markedet er størst. For det andre vil det innebære at den eneste måten å begrense drivstoffprisene i distriktene på er å jobbe for et generelt prisfall på bensin. En sånn politikk er ikke ønskelig hvis vi samtidig ønsker å føre en troverdig miljøpolitikk som legger til rette for redusert bilbruk i sentrale strøk. Det er nødvendig med en høy pris på drivstoff for å begrense ut­ slippene av klimagasser. Derimot er det ønskelig med andre former for regule­ ring for å sikre at prisen på drivstoff blir mest mulig lik i hele landet. Hvis det finnes en sånn politisk enighet som vi så uttrykt her tidligere i dag om behovet for å opprett­ holde et spredt bosettingsmønster i landet vårt, burde det eksistere en tilsvarende enighet om at det da gjelder å re­ dusere noen av de merkostnadene som faller på dem som er bosatt i og driver næringsvirksomhet i disse delene av landet. Myndighetene må for å få dette til være villig til å ta i bruk tiltak som gjør tilgangen til ressurser og infrastruk­ tur lettere for folk i utkantstrøk. Et selvfinansierende fraktutjevningsfond ville virke kostnadsutjevnende på den måten at alle forbrukere ilegges samme bidrag til dekning av fraktutgifter, uansett hvor i landet drivstoffet 9. april -- Forslag fra repr. Enoksen om tiltak for like drivstoffpriser i hele landet 2002 2158 kjøpes. På denne måten kan vi sørge for at fraktkostnader ikke skal være en faktor som avgjør prisforskjeller. Det er allerede tegn til at den omleggingen vi har fått, får konsekvenser. Bensinstasjoner og ­pumper på steder som var spesielt tilgodesett under den gamle ordningen, står i fare for å bli nedlagt. Sånn blir priskonkurransen i disse områdene ytterligere svekket, og vi kan vente oss en forsterket forskjellsutvikling i pris. Det flertallet i fi­ nanskomiteen her har sagt nei til, er en mulighet til å stoppe en sånn utvikling. Det har vært en diskusjon omkring hvordan et sånt fraktutjevningsfond mest hensiktsmessig kan utformes. Arbeiderpartiet har i sine merknader understreket at de er enig med oss i at man bør ha et sånt fond, men mener det bør finansieres over statsbudsjettet. Etter vårt syn viser avskaffelsen av den gamle ordningen imidlertid at en sånn ordning vil være langt mindre stabil enn et selvfi­ nansierende fond. Å gå inn for at det blir lagt fram sak om et selvfinansierende fond vil derfor være det riktigste hvis man ønsker forutsigbarhet og langsiktighet i dis­ trikts­ og næringspolitikken. Med det vil jeg ta opp mindretallets forslag, nr. 1. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Presidenten: Audun Bjørlo Lysbakken har tatt opp det forslaget han refererte til. Torstein Rudihagen (A): Bondevik­regjeringa fore­ slo og stortingsfleirtalet vedtok å fjerne fraktutjamnings­ ordninga ved behandlinga av årets statsbudsjett, og det betyr relativt dyrare bensin­ og dieselprisar i distrikta rundt omkring i Noreg, og dyrare dess lenger ein ligg unna oljeselskapas depotanlegg. Arbeidarpartiet ville behalde fraktutjamninga, og det låg da òg inne i vårt statsbudsjett. For om vi vil halde oppe ei spreidd busetjing og eit konkurransedyktig næ­ ringsliv i distrikta, er kommunikasjonsmoglegheitene heilt avgjerande. Det er alltid ekstra kostnader med lange transportar. Og da er det i tillegg ille at privatpersonar og næringsliv ute i distrikta skal betale meir for drivstoffet. Derfor er det sterkt beklageleg at stortingsfleirtalet kutta ut denne ordninga. Eg ser jo nå at både Regjeringa og regjeringspartia vi­ ser til, da med referanse til Konkurransetilsynet, at det er konkurransen, inkludert den lokale og regionale konkur­ ransen, som har mest å seie for prisen på drivstoff. Ja, det er så, men ein kjem jo ikkje bort frå det faktum at når ein bensinforhandlar må betale meir for drivstoff inn, er pris­ utgangspunktet før konkurransen høgare. Derfor blir utsalsprisen uansett høgare enn om ein hadde hatt ei fraktutjamning. Det blir ei underleg bortfor­ klaring av akkurat det faktum å vise til at det er konkur­ ransen som betyr mest. Ein ser at mange utkantgrender misser det eine tilbo­ det etter det andre. Dei kjem inn i ein negativ sirkel, og som Lysbakken også var inne på, står bensinstasjonar nå for fall. Mange av dei kunne berge seg ved at gjennom­ reisande, særleg i turistsesongen, fylte bensin og diesel. Nå misser dei også den trafikken, fordi dei ikkje maktar å halde oppe konkurransedyktige prisar. Eit anna moment er at kollektivtilbodet er veldig elen­ dig i store delar av Noreg. Det blir faktisk tilsynelatande verre og verre. NSB er eit godt eksempel på det. Det gjer at både næringsliv og privatpersonar blir heilt avhengige av bil, men så skal dei likevel betale meir for drivstoffet. Vi meinte og vi meiner at vi bør ha ei fraktutjamnings­ ordning finansiert over statsbudsjettet. Regjeringa seier også at ei fraktutjamningsordning over statsbudsjettet kan vere ei betre ordning enn eit sjølvfinansierande frakt­ utjamningsfond. Dermed unngår ein dei administrasjons­ kostnadene som vil vere knytte til å drive eit eige fond. Vi synest ikkje at ei ekstra avgift på bensin og diesel som gjer dette dyrare, da med medfølgjande administra­ sjonskostnader, er ein god måte å finansiere fraktutjam­ ninga på. Derfor står vi på det som vi tidlegare har meint. Vi vil ha ei fraktutjamning, og den bør finansierast over statsbudsjettet. Per Erik Monsen (FrP): Fremskrittspartiet mener at drivstoffprisene i Norge er et problem både for enkelt­ personer og for bedrifter. De relativt små forskjellene i pris i ulike deler av landet må være av marginal betyd­ ning i forhold til det generelt høye prisnivået på drivstoff skapt av skyhøye statlige avgifter. Det må være relativt uinteressant for folk i Hammerfest om drivstoffprisen i Oslo er 50 øre lavere enn i Hammerfest. Det som har be­ tydning, er naturligvis hva folk i Hammerfest må betale når de skal fylle tanken. Når de statlige avgiftene utgjør ca. 70 pst. av pumpeprisen, burde det ikke være vanske­ lig å se hva som må til for å gjøre noe med problemet. Fremskrittspartiet har i mange år foreslått en ordning med fleksible drivstoffavgifter som blir redusert når olje­ prisen øker, og omvendt, slik at vi kunne hatt stabile drivstoffpriser, og ikke slik som nå med store variasjoner over kort tid, og sluppet det kanskje mest paradoksale, nemlig at når statens inntekter fra petroleumsvirksomhe­ ten øker på grunn av økte oljepriser, øker samtidig av­ giftsinntektene, og brukerne blir rammet dobbelt. Det foreligger også en rapport fra Konkurransetilsynet som viser at en fraktutjevningsordning ikke er et egnet virkemiddel for å få like drivstoffpriser over hele landet, idet prisforskjellene fylkene imellom er forholdsvis be­ skjedne, mens forskjellene innad i fylkene ofte er betyde­ lig større. Det viktigste for å utjevne eventuelle prisfor­ skjeller er konkurranse fra automatstasjoner, prisbevisst­ het og mobilitet hos kundene. En selvfinansierende driv­ stoffutjevningsordning vil også gi merkostnader for enkelte forbrukere som ikke står i forhold til virkningen av forslaget. Etter Fremskrittspartiets syn er det altså ikke de rela­ tivt små prisforskjellene mellom ulike deler av landet som er problemet, men det faktum at Norge, som har sto­ re transportavstander, og som samtidig er en av verdens største oljeeksportører, har drivstoffavgifter helt i ver­ denstoppen. Det virker også ganske underlig, i hvert fall sett fra mitt ståsted, at nettopp de partiene som i denne 9. april -- Forslag fra repr. Enoksen om tiltak for like drivstoffpriser i hele landet 2002 2159 innstillingen er mest bekymret for de forholdsvis små forskjellene i drivstoffprisene, vanligvis ikke viser noen interesse for å senke avgiftene, noe som vil komme alle forbrukerne til gode, også de som bor i distriktene. Bjørg Tørresdal (KrF): For Kristelig Folkeparti har det alltid vært viktig å jevne ut forskjeller mellom dis­ triktene og mer sentrale strøk, dette bl.a. fordi vi har et land med vanskelig geografi og lange avstander. Et øns­ ke i så måte har vært å jevne ut drivstoffprisene. Det er fortsatt Kristelig Folkepartis ønske at en kan finne tiltak som kan medvirke til nettopp dette. Når vi ikke stemmer for forslaget om et selvfinansier­ ende fraktutjevningsfond, er det ikke fordi vi er imot in­ tensjonen i forslaget, men fordi vi ikke kan se at akkurat dette er en god løsning for å nå målet om likere drivstoff­ pris mellom distriktene og sentrale strøk. Det er i hoved­ sak tre grunner til dette. For det første er konsekvensen av dette forslaget at forbrukerne må betale prisen. Forbrukerne må betale en ekstra avgift for å få billigere bensin. Vi er redd for at dette ikke bare høres ulogisk ut, men at vinninga for mange faktisk vil gå opp i spinninga. Dette henger også sammen med mitt andre punkt. Det er jo slik at i en slik ordning som er skissert i dette forslaget, vil oljeselskapene sitte med kontrollen over innkreving og administrasjonen av fraktutjevningsfon­ det, og ikke staten. Da er vi redd for at egeninteressen til oljeselskapene kan være mer styrende for hva som skjer, enn forbrukerinteressene. For det tredje har vi hatt en liknende ordning fram til 1. januar 2002 som har gitt oss viktig informasjon om hvordan en slik ordning vil påvirke prisdanningen. Den­ ne ordningen har dessverre ikke vært noen garantist for utjevning av drivstoffpris mellom distriktene og sentrale strøk. Dette viser bl.a. en rapport fra Konkurransetilsynet av 28. november 2001. Rapporten viser at den viktigste faktoren for lav drivstoffpris har vært konkurranse mellom oljeselskapene, og en slik ordning som er fore­ slått, vil muligens svekke den konkurransen. Det er i den sammenhengen verdt å merke seg at denne rapporten vi­ ser at prisdifferansen har vært sterkere innen regioner enn mellom regioner. Disse tre punktene gjør at Kristelig Folkeparti ikke kan gå inn for et selvfinansierende fraktutjevningsfond. Hva vil vi så gjøre? Det er to forhold i merknadene til dette dokumentet som sier noe om det. Det ene er at vi tror en bedre tilrettelegging for at flere billigkjeder kan etablere seg ute i distriktene, kan være én vei å gå. Da vil vi få en skjerpet konkurranse også der. Det andre er at fi­ nansministeren vil gå i dialog med oljeselskapene for å finne nye måter å jevne ut drivstoffprisene på. Vi tror at det i en slik dialog vil komme fram nye ideer til hvordan man kan få lavere drivstoffpris i distriktene. Kristelig Folkeparti holder fast på sitt mål om likere drivstoffpris mellom distriktene og sentrale strøk, men vi kan ikke se at dette er måten å nå målet på. Derfor kan vi heller ikke støtte dette forslaget om et selvfinansierende fraktutjevningsfond. Morten Lund (Sp): De fleste politiske partier har programfestet en målsetting om å opprettholde hoved­ trekkene i vårt bosettingsmønster. Skal det lykkes, er det en forutsetning at levekårene ikke blir for forskjellige i ulike deler av landet. Senterpartiet mener at et av de viktigste virkemidlene for å kunne opprettholde et desentralisert samfunn er å redusere de såkalte avstandskostnadene. I den forbindel­ se er drivstoffprisene av stor betydning. Prisene på bensin og autodiesel er i dag betydelig høy­ ere i distriktene enn i mer sentrale områder av landet. Det er uheldig så vel fra en fordelingspolitisk som fra en mil­ jøpolitisk synsvinkel. Prisforskjeller på en krone og gjer­ ne betydelig mer pr. liter er ikke uvanlig. For den enkelte husholdning, og ikke minst for næringslivet i distriktene, er det uakseptabelt. De store prisforskjellene på drivstoff skyldes i hoved­ sak tre forhold. Det ene er fraktutgiftene, som vi nå snak­ ker mest om. Så er det priskonkurranse mellom oljesel­ skapene og mellom de enkelte forhandlerne, som i første rekke finnes i bynære strøk. Og så er det forhandlernes avanseberegning. Stortingsflertallet -- regjeringspartiene med støtte fra Fremskrittspartiet -- besluttet å fjerne fraktutjevningsord­ ningen. Det bidro til at bensinprisene økte med mer enn 50 øre literen i enkelte distrikter rett etter nyttår, samtidig som oljeselskaper nå varsler at bensinstasjoner i utkante­ ne kan bli nedlagt. -- dette som følge av at folk velger å kjøpe drivstoff når de besøker sentrum dersom prisfor­ skjellen blir stor nok. Særlig lastebilene, med de tankene de har, kan benytte seg av dette. At fraktutjevningsord­ ningen nå er falt bort, bidrar altså til å forsterke en allere­ de betydelig prisforskjell, som bl.a. skyldes at konkur­ ransen er mindre desto lenger fra byene man kommer. Fjerning av fraktutjevningsordningen bagatelliseres av komiteens flertall og også i brevet fra departementet. Senterpartiet mener fjerningen er dramatisk, fordi både personer og næringsliv legger stor vekt på disse prisene når de velger hvor de skal være, men ikke minst fordi det er et signal om at Regjeringen og flertallet i Stortinget ikke bryr seg. Samtidig tigger de som bor og driver næ­ ring lengst ute, om bedre vilkår, fordi så mange sterke krefter bidrar til sentralisering. Fjerning av fraktutjevnin­ gen oppleves som dramatisk fordi noen som kalte seg distriktsvennlig i valgkampen, ikke er det. Talere fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har det til felles i dag at de synes at det er helt greit at folk i distriktene betaler mer for bensinen enn folk som bor i byer eller i bynære områder. Fremskrittspartiet har alltid ment det, men ikke sagt det særlig høyt. I dag sier de at 50 øre ekstra bare er en bagatell. Kristelig Folkeparti går nå imot et forslag i distrikts­ politikken som de tidligere var for. Det som legges fram, er en kopi av det som Senterpartiet og Kristelig Folke­ parti var sammen om og sloss for i Stortinget for ganske kort tid tilbake. Dette er spesielt interessant fordi statsminister Bonde­ vik i spontanspørretimen 19. desember 2001 på spørsmål 9. april -- Forslag fra repr. Swensen vedr. investeringer i og drift av off. infrastruktur i farleier og havner mv. 2002 2160 fra Senterpartiets leder Odd Roger Enoksen om regjerin­ gens prinsipielle syn på om avstandskostnader bør utjev­ nes, svarte at avstandskostnader generelt bør utjevnes. Ja, statsministeren gikk til og med så langt at han viste til det forslag som her er til behandling, og som sentrumsregje­ ringen tidligere fremmet, og sa at «stortingsflertallet dessverre avviste» dette forslaget sist det var oppe til po­ litisk behandling. Denne saken føyer seg inn i et mønster hvor distrikts­ politikken ikke er en sak som Kristelig Folkeparti priori­ terer eller slåss for. Dette har Bondevik også senere be­ kreftet i og med at distriktspolitikk ikke er av de sakene som han har nevnt som vinnersaker på neste års statsbud­ sjett. Det vil folk i Distrikts­Norge få merke -- og det bør de merke seg. Gjennom hele valgkampen stod vi sammen med Kristelig Folkeparti om å ville redusere avstandskostna­ der i distriktspolitikken. I sum er avstandsulempene bety­ delige for svært mange. Nå har Kristelig Folkeparti gitt opp denne delen av politikken og overlatt prisdannelse på avstandskostnadene til markedet. Å vise til mulighe­ ten for å legge forholdene bedre til rette for at billigkjedene Jet og Rema skal etablere seg i distriktene for å skape økt konkurranse, synes jeg er svakt. Da burde man i tilfelle si hvilke tiltak man da ser for seg. Slike tiltak finnes neppe. Til slutt synes jeg det er synd at Arbeiderpartiet ikke vil delta med subsidiære løsninger, når de er veldig opp­ tatt av at fraktutgifter i utkantene ikke skal være så store som de er. Jeg vil ta opp de forslagene som Senterpartiet står sammen med Kystpartiet om. Presidenten: Morten Lund har tatt opp de forslagene han refererte til. May Britt Vihovde (V): Venstre deler målsetjingane om at det bør vera rimeleg like drivstoffpriser over heile landet. Vi er einige i intensjonen til forslagsstillarane, men meiner forslaget ikkje er eit godt tiltak for å nå dette målet. Det har vist seg at fraktutjamningsordninga ikkje har gitt dei resultata vi ønskte. Konkurransetilsynets rapport om drivstoffprisane viser at fraktutjamning ikkje har fun­ gert som eit særleg treffsikkert prisutjamnande verke­ middel. Prisforskjellane mellom fylka er relativt beskjed­ ne, og forskjellane innan kvart fylke kan ofte vera større enn fylka imellom. Ein stor del av prisutjamningsmidlane gjekk til sentra­ le strok som følgje av tettare trafikk. Ordninga betydde mindre for distrikta. Prisforskjellane er også større enn det som følgjer av fraktkostnadene aleine, først og fremst på grunn av manglande konkurranse. Der m.a. automatstasjonar har etablert seg, har konkurransen auka og prisane blitt redu­ serte. Ei ny fraktutjamningsordning vil heller ikkje gi heilt like drivstoffprisar over heile landet. Heilt like prisar er truleg berre mogleg gjennom direkte prisregulering. Det­ te er heller inga god løysing. Då vil den lokale konkur­ ransen falla bort og gi høgare prisar og eit dårlegare til­ bod til forbrukarane. Ei slik ordning vil også gi konkurranseulemper for selskap som har ein monaleg del av si verksemd i distrik­ ta, med mogleg nedlegging av bensinstasjonar i distrikta som resultat. Dermed blir resultatet av gode intensjonar fort det motsette av det vi ønskjer. Venstre deler målsetjingane om stor grad av like driv­ stoffprisar over heile landet. Konkurransetilsynets rap­ port gjer det klart at konkurranse i drivstoffmarknaden er den einskildfaktoren som kan bidra mest til utjamning av drivstoffprisane mellom ulike område. Regjeringa har varsla at ho vil ta initiativ til ein dialog med oljeselskapa for å finna løysingar på det med ulike drivstoffprisar til ulike forhandlarar. Vi har tru på at dette også kan bidra til at vi får meir like drivstoffprisar i heile landet. Så klarer eg ikkje å dy meg: Representanten Rudiha­ gen snakka om at kollektivtilbodet ute i Distrikts­Noreg ikkje er så godt. Og det kan vi vera einige om. Men når han snakkar om NSB, har eg lyst til å minna han på at det var først i 1998 at ein byrja å auka innsatsen til NSB, for vi hadde faktisk bygd ned Jernbaneverket og NSB gjen­ nom mange tiår. Vi kan vera einige om at det kanskje er det vi skal satsa på, men eg trur Arbeidarpartiet bør ta ein gjennomgang av si historie og korleis dei har handsama NSB. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering: se side 2169) S a k n r . 7 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentant Karl­Anton Swensen om at investerin­ ger i og drift av offentlig infrastruktur i farleier og havner likestilles med tilsvarende innen veisektoren under lov om merverdiavgift (Innst. S. nr. 118 (2001­2002), jf. Doku­ ment nr. 8:49 (2001­2002)) Torbjørn Hansen (H) (ordfører for saken): Doku­ ment nr. 8:49, om at investeringer i og drift av offentlig infrastruktur i farleier og havner likestilles med tilsvaren­ de investeringer innen veisektoren under lov om merver­ diavgift, fokuserer på merverdiavgiftsreglene for havne­ sektoren. Utgangspunktet til forslagsstilleren er at offentlig vei og jernbane i hovedsak er fritatt for merverdiavgift gjen­ nom egne forskrifter. Forslagsstilleren mener infrastruk­ tur for sjøtransport må likestilles med vei for å sikre like konkurransevilkår. Saken er forelagt Finansdepartementet. I brev av 21. feb­ ruar viser finansministeren til at særregler i forhold til offentlig vei ble vedtatt i 1972 for å motvirke konkurran­ sevridning mellom offentlige etater og private nærings­ drivende ved utføring av arbeid på offentlig vei. Fritaket har samme formål som lov av 1995 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdriven­ 9. april -- Forslag fra repr. Swensen vedr. investeringer i og drift av off. infrastruktur i farleier og havner mv. 2002 2161 de. Dette hensynet, som handler om prisbarriere mellom offentlig og privat produksjon, gjør seg ikke i samme grad gjeldende for havnevirksomhet. Dette medfører at det ikke er riktig å innføre samme regelverk for havne­ virksomhet, slik Dokument nr. 8:49 legger opp til. I finanskomiteens høring ble det gitt en orientering fra Norsk Havneforbund om avgiftsforholdene for kommu­ nale havner. Problemstillingen er at kommunale havner er definert utenfor merverdiavgiftsloven på hoveddelen av sin virksomhet. Private havner er derimot momsplikti­ ge på vanlig måte. Dette medfører konkurransevridning mellom kommunale og private havner. For kommunal havnevirksomhet er det en betydelig ulempe ikke å være momspliktig, som følge av at momsplikt gir muligheter for å trekke fra merverdiavgift på investeringskostnader. I nytt brev fra Finansdepartementet vises det til utta­ lelse i Ot.prp. nr. 2 for 2000­2001 om at omsetning av rett til å benytte fast eiendom mot oppkreving av bl.a. havneavgift kan være egnet for merverdiavgiftsplikt. Finansdepartementet uttaler videre at det vil bli foretatt en nærmere utredning av dette spørsmålet, og at Skatte­ direktoratet er bedt om å utrede de rettslige sidene, her­ under omfanget av en eventuell merverdiavgiftsplikt for denne type tjenester. Dette svaret har et flertall i finanskomiteen, med unn­ tak av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, lagt til grunn i behandlingen av saken. Dette flertallet skriver i en merknad at departementet bes i egnet form komme tilbake til Stortinget med en orientering om sta­ tus for utredningen av merverdiavgiftsplikt for havne­ virksomhet. Når det gjelder Dokument nr. 8:49, foreslår det sam­ me flertallet at det vedlegges protokollen. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går også inn for at havnevirksomhet skal omfattes av merverdiav­ giftsloven, men ønsker å fremme forslag om dette direk­ te. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystparti­ et har også kommet til samme konklusjon vedrørende havnevirksomhet og merverdiavgiftsplikt, men ønsker en avklaring i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2002 eller statsbudsjettet for 2003. Jeg vil også nevne at samarbeidspartiene og Frem­ skrittspartiet står sammen om en merknad om at merver­ diavgiftsloven bør være konkurransenøytral mellom pri­ vat og offentlig virksomhet. At ikke flere partier kunne slutte seg til dette generelle og gode prinsippet, viser at det fremdeles er skillelinjer i norsk politikk når det gjel­ der offentlig virksomhet. Jeg synes komiteen i arbeidet med Dokument nr. 8:49 har kommet frem til viktige konklusjoner i forhold til in­ frastruktur for sjøtransport og rammevilkår i merverdi­ avgiftssystemet. Dette kan ha betydning for framtidige investeringer og dermed forbedre rammevilkårene for sjøtransport. Samtidig er jeg glad for at komiteens flertall gir departementet muligheten til å gi saken en grundig behandling, slik at vi unngår ytterligere skjevheter i mer­ verdiavgiftssystemet. Jeg vil med dette anbefale komiteens innstilling. Per Erik Monsen (FrP): Utgangspunktet må være at i Norge er det fornuftig å ha et godt utbygd havnesystem slik at mest mulig av varetransporten kan gå sjøveien, både fordi det er rimelig og miljømessig fornuftig, og fordi vi i deler av landet har et veinett som er dårlig i stand til å ta den stadig økende varetransporten. Da tren­ ger vi et godt nett av moderne havner langs hele kysten. I Norge er disse havene stort sett kommunale og en del av den offentlige infrastruktur. Når kommunale trafikkhavner i hovedsak anses å dri­ ve virksomhet utenfor merverdiavgiftsområdet, betyr det at de driver delt virksomhet i forhold til merverdiavgifts­ loven, altså at de har omsetning både innenfor og utenfor området. Regelverket innebærer at de bare har fradrags­ rett for inngående merverdiavgift for den del av virksom­ heten som er avgiftspliktig. Omsetning utenfor avgifts­ området skal det ikke beregnes utgående avgift av, og an­ skaffelse til bruk for slik omsetning gir da heller ikke rett til fradrag for inngående avgift. Siden store deler av den virksomheten havnevesenet står for, blir beregnet som omsetning utenfor avgiftsområdet, blir de avskåret fra fradrag for inngående merverdiavgift for store deler av sin virksomhet. Dette vil naturligvis påvirke størrelsen på havneavgiftene som transportørene må betale, uten at transportørene får dette spesifisert og kan trekke det fra som inngående merverdiavgift. Det blir derfor betalt merverdiavgift av merverdiavgift. Det er slik at forslagsstiller har pekt på et reelt pro­ blem, og et alvorlig problem for dem det gjelder, men slik Fremskrittspartiet ser det, er løsningen ikke god nok. Sjøtransporten får en ekstra kostnad i forhold til andre ty­ per transport -- en ikke ubetydelig konkurranseulempe. Dette kan løses på en enkel måte ved at havnevirksomhet tas inn i merverdiavgiftsloven, slik Fremskrittspartiet foreslår. Jeg vil ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet, som er gjengitt i innstillingen. Presidenten: Per Erik Monsen har tatt opp det forsla­ get han refererte til. Karl­Anton Swensen (Kp): Forholdene for sjøtran­ sport har av ulike årsaker fått en uheldig utvikling over en årrekke. En årsak er konkurranseforholdet til veitran­ sport. Tilrettelegging for å føre mer transport over fra vei til kjøl krever investering i infrastruktur, herunder farleier og offentlige havneanlegg. Havnesektoren drives etter et eget lovverk, som er havne­ og farvannsloven. Forutsetningen er at sektoren er selvfinansierende. Det vil si at havnene finansierer hele sin drift gjennom brukeravgifter, som igjen vil si at havnene ikke får bevilgninger til drift fra stat eller kom­ mune. I Nasjonal tranportplan framheves det at man ønsker å styrke sjøtransport for å overføre mer gods fra vei til kjøl, men ingenting om hvordan man skal gjøre dette. I tillegg står det i St.prp. nr. 1 for 2001­2002 at sjøtransportens rolle og muligheter ikke har kommet klart nok fram ver­ 9. april -- Forslag fra repr. Swensen vedr. investeringer i og drift av off. infrastruktur i farleier og havner mv. 2002 2162 ken i praksis eller i planverk. Dette skyldes bl.a. at ram­ mebetingelsene for havnene ikke er avklart. Havnene skal i større grad bidra til økt nasjonal verdiskaping, og det skal tilrettelegges for godt samvirke mellom private og offentlig havner. Så det mangler ikke på gode inten­ sjoner og fine ord. Det kan i tillegg nevnes at hvis kystfrakteflåten skal klare seg på kort sikt, må rammebetingelsene bedres kraftig. I dag sitter vi med en nedslitt flåte på grunn av rammebetingelsene, er det hevdet fra næringen selv. Det er etter min oppfatning særdeles uheldig og urett­ ferdig at offentlige havner har en straffetoll på 24 pst. når det gjelder investeringer og drift av disse anleggene. In­ vesterer man i vei, er det fritatt for moms. Investerer man i et offentlig kaianlegg, blir det belastet med en ekstra­ kostnad på 24 pst. straffetoll. Brøyter man en offentlig vei, er det fritatt for moms. Når man brøyter kaien, får man 24 pst. ekstra utgift. Bygger Statens vegvesen et ferge­ leie, er det fritatt for moms. Bygger kommunen fergeleie, blir de pålagt en ekstra kostnad på 24 pst. Denne ekstra­ kostnaden får ikke de offentlige havnene refundert, i motsetning til private havner. Derfor må dette helt klart oppfattes som en uheldig konkurransevridning mellom private og offentlige havner. I tillegg vet man at næringen har jobbet med denne sa­ ken i ca. fem år uten at det har skjedd noe. Derfor frem­ mer Kystpartiet og Senterpartiet forslag nr. 2, om at vi senest må få en avklaring i forbindelse med budsjettet til høsten. Uansett utfall av avstemningen, vil jeg oppfordre Regjeringen til å ta denne problemstillingen opp til vur­ dering for snarlig avklaring, slik at vi kan få iverksatt en langt større overføring av gods fra vei til kjøl, som er i tråd med Nasjonal tranportplan. Når det gjelder Fremskrittspartiets forslag, nr. 1, er vi ikke uenige i det. Forslaget vårt, nr. 2, har omtrent sam­ me intensjon, så vi vil stemme for forslaget fra Frem­ skrittspartiet. Presidenten: Karl­Anton Swensen har tatt opp det forslag han refererte til. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7. (Votering, se side 2169) Den reglementsmessige tid for formiddagsmøtet er øyeblikkelig omme. Møtet blir nå hevet, og nytt møte blir satt kl. 18. Møtet hevet kl. 15. Em. 9. april -- Forslag fra repr. Siv Jensen om å gi Norges Bank full uavhengighet 2002 2163 Møte tirsdag den 9. april kl. 18 President: E i r i n F a l d e t D a g s o r d e n : Sakene på dagens kart (nr. 69) Presidenten: Fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe foreligger sykepermisjon for representanten Ursula Evje fra og med kveldsmøtet 9. april og inntil videre. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknaden behandles straks og innvilges. 2. Vararepresentanten, Harald Espelund, innkalles for å møte i permisjonstiden. Presidenten: Harald Espelund er til stede og vil ta se­ te. S a k n r . 8 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentant Siv Jensen om å gi Norges Bank full uavhengighet (Innst. S. nr. 117 (2001­2002), jf. Doku­ ment nr. 8:52 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Tore Nordtun (A) (fung. ordfører for saken): Jeg er glad for at det er et bredt flertall som støtter opp om Nor­ ges Banks rolle i forhold til Stortinget og Regjeringen og derfor avviser forslaget fra representanten Siv Jensen om å gi Norges Bank full uavhengighet. Retningslinjene for pengepolitikken ble lagt om 29. mars 2001, og et bredt flertall i Stortinget tok de nye retningslinjene til etterretning. Et flertall er dermed enig i at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones verdi nasjonalt og internasjonalt, og samtidig un­ derstøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere ut­ viklingen i produksjon og sysselsetting. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Med denne omleggingen har Norges Bank fått et større ansvar for å stabilisere den økonomiske utviklingen. I Innst. S. nr. 229 for 2000­2001 om den økonomiske politikken, som ble behandlet i fjor vår, mente noen par­ tier at Regjeringen burde gå gjennom loven om Norges Bank, bl.a. for å vurdere om det var behov for endring i sentralbankens stilling. Dette ble ikke støttet av flertallet. Det har altså heller ikke tidligere vært flertall for å endre Norges Banks stilling. Avvisningen av forslaget fra Siv Jensen viser at et bredt flertall på Stortinget legger stor vekt på langsiktig­ het og forutsigbarhet i pengepolitikken og ikke ønsker store og uventede endringer. Dette er viktig for at penge­ politikken skal nyte den nødvendige tillit både i finans­ markedene og i samfunnet for øvrig. For å oppnå en stabil økonomisk utvikling, en stabil valutakurs og lav inflasjon er det nødvendig med et vel­ lykket samspill mellom de ulike områdene av den økono­ miske politikken. Det betyr at stabilitet og forutsigbarhet i pengepolitikken også er viktig for finanspolitikken. Jan Tore Sanner (H): Det er en interessant og viktig problemstilling Fremskrittspartiet reiser i forslaget. Det er ønskelig at Stortinget med jevne mellomrom diskute­ rer pengepolitikken, og i den sammenheng er også sen­ tralbankens stilling et sentralt spørsmål. Det er imidlertid ikke mer enn ett år siden Stortinget diskuterte de nye retningslinjene for pengepolitikken, og det var heller ikke da flertall for en endring av Norges Banks rolle, slik Fremskrittspartiet foreslår. Jeg er glad for å kunne fastslå at det er et bredt flertall som stiller seg bak retningslinjene for pengepolitikken, det er viktig for stabiliteten og forutsigbarheten. Samarbeidspartiene går imot forslaget fra Fremskritts­ partiet, men vi peker i innstillingen på tre forhold. For det første: Det er nødvendig å se på enkelte sider ved lov­ verket som gjelder Norges Banks stilling. For det andre åpner vi for en vurdering av praksisen for oppnevnelse av hovedstyre. Og for det tredje ber vi om en gjennom­ gang av sentralbankens stilling i land det er naturlig å sammenligne med. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet har gitt sin subsi­ diære tilslutning til disse tre punktene, og at det derfor er et flertall i Stortinget som stiller seg bak dette. Siv Jensen (FrP) (komiteens leder):Det kan ut fra de­ batten og komiteflertallets innstilling virke som om det hersker stor uenighet om hovedtrekkene for hvordan norsk pengepolitikk er innrettet. Det gjør det -- så vidt jeg kan begripe -- ikke. Det var bred enighet da vi i mars 2001 la om pengepolitikken til et såkalt inflasjonsmål. Det støttet Fremskrittspartiet, og det skulle bare mangle, i og med at vi har fremmet forslag om dette ved en rekke anledninger tidligere -- uten å få flertall for det. Da lyktes vi altså, og pengepolitikken ble lagt om. Det dette forslaget dreier seg om, har ingen verdens ting å gjøre med det å forsøke å skape usikkerhet eller uforutsigbarhet knyttet til hvordan norsk pengepolitikk skal være. Tvert imot dreier det seg om ytterligere å klar­ gjøre Norges Banks stilling i det økonomiske samspillet som skjer i Norge. Hvis man skjeler til en rekke andre land, er det ikke uvanlig å finne en modell tilsvarende den jeg har tatt til orde for i dette Dokument nr. 8­forsla­ get. Finanskomiteen var nylig i London og besøkte Bank of England, som har en helt uavhengig sentralbank, som fungerer svært utmerket, og som nettopp er en del av Em. 9. april -- Forslag fra repr. Siv Jensen om å gi Norges Bank full uavhengighet 2002 2164 samspillet i den britiske økonomien. Jeg oppfatter det ikke slik at det vil være noe nevneverdig godt argument når det gjelder å ha innvendinger mot å gå inn i intensjo­ nene i dette forslaget, som komiteflertallet altså har av­ vist. Jeg registrerer at ikke noen av partiene har villet drøf­ te intensjonen i det som er en del av forslaget, nemlig hvordan rollefordelingen mellom Finansdepartementet, Stortinget og Norges Bank skal være. En annen del av forslaget gjelder oppnevnelsespraksi­ sen av hovedstyre i Norges Bank. I dag blir hovedstyret politisk utnevnt. Dette Dokument nr. 8­forslaget går ut på å profesjonalisere dette, slik at man kanskje får et noe bedre sammensatt fagmiljø, som på et annet grunnlag enn det politiske vurderer hva som er godt og riktig for norsk økonomi. Det har flere ganger vært hevdet at det er lite politisk populært å skulle ha ansvaret for rentesettingen i det norske samfunnet. Det vil alltid være kamp om å få æren for en rentenedgang, men ingen ønsker å ha den -- la oss si -- tvilsomme æren av en renteoppgang. Det er derfor viktig at dette tillegges sentralbanken, som ikke trenger å gjøre seg populær hos velgerne hvert fjerde år. Det er riktig, som representanten Sanner sier, at Frem­ skrittspartiet subsidiært støtter intensjonen i merknadene fra regjeringspartiene. Det er fordi merknadene i det minste går noe i retning av å drøfte den problemstillingen som tas opp i Dokument nr. 8­forslaget. Og det er jeg glad for, for det kan bety at regjeringspartiene -- og kan­ skje også Regjeringen -- vil se på hvordan Norges Banks videre skjebne skal være. Dog skapte finansministeren ved en noe uheldig utta­ lelse for ikke svært mange månedene siden en viss tvil om dette forholdet -- en uttalelse som skapte en viss storm. Den ble riktignok slått tilbake av finansministeren selv et par dager etterpå. Men det viser at markedet der ute oppfatter at koblingen mellom Finansdepartementet og Norges Bank er tett, og at man -- når det kommer til stykket -- ikke alltid vet hvem som faktisk trykker på knappen. Og den tvilen burde det ikke være noe problem for Stortinget å drøfte og eventuelt velge å fjerne, slik at man en gang for alle kan slå fast at Norges Bank skal være uavhengig og skal forholde seg til den til enhver tid gjeldende pengepolitikk, fastsatt av denne sal. Det er jeg for så vidt enig i. Dette er et spørsmål som ikke egner seg for en omfattende og gjentatt debatt, nettopp for å sikre stabilitet og forutsigbarhet. Men det er ikke dermed sagt at man skal ekskludere Stortinget fra å vurdere om orga­ niseringen av arbeidsformen er hensiktsmessig. I den sammenheng kan man i brevet fra finansministe­ ren lese at det på et eller annet tidspunkt i løpet av inne­ værende år vil bli vurdert en del forhold, men at det er noe finansministeren ønsker å komme tilbake til. Til det har jeg lyst til å si at man nå gradvis kan spore et anstrøk av regjeringsarroganse, i den forstand at man nesten sier at Stortinget helst ikke bør mene så veldig mye, da det bør tilligge Regjeringen, og at Regjeringen kommer, når den kommer. Det synes jeg er lite bra av en regjering som er såpass ny, og som bare for få måneder siden selv var svært interessert i å få en raskere progresjon i politik­ ken. Jeg vil avslutningsvis ta opp mindretallsforslaget i innstillingen. Presidenten: Siv Jensen har tatt opp det forslaget hun refererte til. Øystein Djupedal (SV): SVs utgangspunkt er noe annerledes enn Fremskrittspartiets. La meg starte med følgende litt paradoksale -- synes jeg nok -- situasjon: Fremskrittspartiet har nå brukt mye tid på å skjelle ut landets økonomer fordi de ikke har for­ stått partiets geniale politikk. Samtidig ønsker man fag­ økonomer inn i Norges Banks hovedstyre, åpenbart i en tro på at disse vil ha bedre vett og forstand enn de folke­ valgte -- eller de politisk oppnevnte -- som i dag sitter der. Det er da opp til Fremskrittspartiet å forklare hvorfor man skal ha økonomer inn i dette styret, dersom økono­ mene overhodet ikke har skjønt noe som helst av økono­ mi. La nå det ligge. Vi synes det er fornuftig at den oppnevningen skjer som den gjør, nemlig at man setter sammen Norges Banks hovedstyre av det vi kan kalle lekmannsskjønn, dvs. av representanter med politisk eller økonomisk bal­ last, som også har med seg en del kunnskaper om sam­ funnslivet for øvrig, noe som fagøkonomer ofte mangler. Vi mener det er riktig at finanspolitikk og pengepoli­ tikk trekker i samme retning. Vi mener at det beste ut­ gangspunktet vil være det man har i dag, at Finansdepar­ tementet har hovedansvaret både for pengepolitikk og for finanspolitikk i Norge. Det vi så, gjennom det som skjed­ de i fjor, var at denne bindingen ble mindre klar. Man har ennå ikke gått så langt som Fremskrittspartiet ønsker, som man har gjort i mange europeiske sentralbanker, særlig Den europeiske sentralbank, altså den banken som er knyttet til euro­området. Det som er problemet med denne typen organisering, er et betydelig demokratisk underskudd, nemlig ved at man oppnevner et sentralbankstyre som ikke står an­ svarlig overfor noe parlament, ikke overfor Europapar­ lamentet eller for vårt vedkommende overfor Det nors­ ke storting. Det betyr at en sentralbank til enhver tid kan overprøve de folkevalgte beslutninger som er tatt. I en gitt situasjon, med stor arbeidsledighet sett ut fra norske forhold, kan storting og regjering mene at det er riktig å bruke mer penger for å stimulere til aktivitet. Dette kan sentralbanken mene er feil. Dermed kan man stramme inn gjennom rentepolitikken, og på den måten utligne det som har vært Stortingets og Regjeringens mening. Dette er et betydelig demokratisk problem. Dette pro­ blemet ser vi i veldig stor grad i EU. Veldig mange EU­ land har gjennom mange tiår hatt en meget høy arbeids­ ledighet. En rekke politikere -- nesten samtlige politikere i Europa -- har vært bekymret for arbeidsledigheten. Det er utarbeidet et utall rapporter. Det er utarbeidet et utall ulike forslag om hvordan man skal få bukt med arbeids­ ledigheten. Em. 9. april -- Forslag fra repr. Siv Jensen om å gi Norges Bank full uavhengighet 2002 2165 Grunnen til at dette ikke er mulig, er simpelthen så en­ kel som at sentralbanken sitter med et helt annet våpen enn det de folkevalgte sitter med. På den måten blir poli­ tikerne stort sett bare i stand til å komme med høflighets­ fraser, og man er ikke i stand til å komme arbeidsledighe­ ten til livs, som man kunne hvis man valgte en mer ek­ spansiv økonomisk politikk. Dette demokratiske problemet vil man få med en fri­ kobling av sentralbanken. Det systemet vi tross alt har i Norge -- vi var ikke spesielt begeistret for den omleggin­ gen av pengepolitikken som skjedde for et års tid siden -- det aksepterer vi, men en ytterligere fristilling av sentral­ banken vil være demokratisk meget uheldig og gi sen­ tralbanksjefen og hans styre, eller hennes styre hvis det er en kvinne, muligheten til å være en eksplisitt overkika­ dor for folkevalgte beslutninger, hvilket flere enn vi i SV burde mene er et demokratisk problem. Likevel må jeg nok si at tendensen eller trenden i den pengepolitiske diskusjon i Europa dessverre går i den ret­ ning som Fremskrittspartiet peker på. Jeg registrerer at finansministeren sier at han vil komme tilbake med ulike drøftelser rundt en del av disse spørsmålene. Jeg registre­ rer at regjeringspartiene også kvitterer ut dette. Og selv om man i dag ikke går så langt som Fremskrittspartiet ønsker, så frykter jeg at denne regjeringen i løpet av sin levetid vil ta skritt i en slik retning. Jeg tror nok at Regje­ ringen på sitt lønnkammer har tenkt i denne retning. At man overhodet ikke vil la Fremskrittspartiet få gevinst av dette, tror jeg også er helt åpenbart, slik at man dermed i denne omgang avviser det. Men det hadde vært interes­ sant å få vite hvilke endringer man ser for seg at sentral­ banken skal gjøre, som det står i brevet fra finansministe­ ren, og som også omtales i regjeringspartienes merkna­ der. Det er vanskelig å se for seg at man skal reversere det som skjedde i fjor. Hvis dette ikke skal reverseres, skal man vel gå i én retning, og det er vanskelig å tenke seg at denne retningen er veldig forskjellig fra den Frem­ skrittspartiet ønsker å gå. Jeg håper jeg tar feil. Det som selvfølgelig kan være gledelig ved at Frem­ skrittspartiet nå har fremmet dette forslaget, er at Regje­ ringen ikke kan fremme det på en stund, fordi det betyr at Fremskrittspartiet da vil få en gevinst. Jeg håper at Frem­ skrittspartiets forslag har bidratt til at finansministeren og hans regjering er langt mer tilbakeholden etter dette, og at vi dermed kanskje slipper det som jeg ellers frykter at vi hadde fått. Morten Lund (Sp): Det er bra at det fortsatt er bred enighet om Norges Banks rolle og rollefordelingen i for­ hold til politiske myndigheter, og den bør ikke diskuteres så ofte som Fremskrittspartiet ønsker. Det ville være uheldig hvis vi fikk en åpen strid i Stortinget om disse spørsmålene. Eventuelle endringer når det gjelder Nor­ ges Bank, bør komme etter grundige vurderinger i Regje­ ringen og ikke etter benkeforslag i Stortinget. Regjeringen signaliserer i tilknytning til denne saken at det vil være behov for å vurdere enkeltheter i dagens regelverk. Jeg vil da signalisere på Senterpartiets vegne at vi er skeptiske til å redusere dagens politiske kontroll med Norge Bank, og håper at det ikke kommer forslag om dette. Jeg vil ikke spekulere i hvilke situasjoner som måtte oppstå for at en politisk inngripen ville være ønskelig eller nødvendig, men jeg mener at mulighetene for en slik inngripen må kunne finnes. Vi trenger ikke på dette området kopiere andre lands systemer når det vi selv har, fungerer godt nok. Statsråd Per­Kristian Foss: Det er en interessant og viktig problemstilling Fremskrittspartiet tar opp i sitt for­ slag, og som komiteen responderer på i en ikke mindre interessant innstilling. Spørsmålet om sentralbanklovgiv­ ningen er imidlertid et spørsmål som jeg tror egner seg best for grundige utredninger og ikke altfor hyppige for­ andringer. Det borger for en viss grad av politisk støtte og stabilitet. Slik er det faktisk i de fleste land -- for ikke å si i alle land -- og det er en tradisjon også denne regje­ ringen akter å følge opp. Det ble fastsatt nye retningslinjer for pengepolitikken i mars i fjor, jf. forskrift om pengepolitikken av 29. mars 2001. Der heter det bl.a.: «Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst.» Det var bred støtte i Stortinget for de nye retningslin­ jene, og det synes i dag å være stor tillit til pengepolitik­ ken, både blant markedsaktører, i fagmiljøet og i opinio­ nen for øvrig. Retningslinjene for pengepolitikken er i stor grad i tråd med hva som gjelder internasjonalt. Mange land, herunder Sverige og Storbritannia, og ØMU­området innførte en pengepolitikk med inflasjonsmål på 1990­tal­ let. Sentralbanklovgivningen internasjonalt er noe ulik mellom land vedrørende de forhold som tas opp i Doku­ ment nr. 8­forslaget. Vi skal i den varslede saken til Stortinget gjennomgå også internasjonale forhold. Jeg tror at jeg allerede nå kan si at den norske sentralbanklovgivningen og praksis -- begge deler er viktig -- klart vil dokumentere at Norges Bank er blant de mer uavhengige sentralbanker interna­ sjonalt, iallfall i sammenliknbare systemer. Det er ikke aktuelt å endre forskriften for pengepoli­ tikken. Gjeldende lov og regelverk for Norges Bank an­ gir etter min vurdering i hovedsak et hensiktsmessig rammeverk for Norges Banks stilling. Jeg er derfor til­ freds med at komiteen ikke bifaller de omfattende en­ dringsforslagene som fremsettes i Dokument nr. 8:52, både av hensyn til deres innhold og behovet for utred­ ning og belysning av slike forslag. Det var siste taler, re­ presentanten Lund, som bl.a. var inne på dette, som er en lang praksis, at denne type forslag må grundig utredes av den til enhver tid sittende regjering. Penge og kredittreguleringsloven og valutalovgivnin­ gen utgjør ikke lenger en aktiv del av virkemiddelappara­ tet i den økonomiske politikken. Et forslag om en lovtek­ nisk opprydding i bestemmelser i de aktuelle lovene har vært på høring, faktisk så langt tilbake som i 1996. Bak­ grunnen for høringsforslaget var at mange av bestemmel­ Em. 9. april -- Forslag fra repr. Siv Jensen om å gi Norges Bank full uavhengighet 2002 2166 sene i det ovennevnte regelverket ikke lenger anses som nødvendig eller hensiktsmessig. De er rett og slett over­ flødige. De bestemmelser som fortsatt er aktuelle, ble foreslått videreført i sentralbankloven ved siste revisjon. Jeg vil følge opp arbeidet med penge­ og kredittregu­ leringsloven, valutaloven og sentralbankloven og foreslå de nødvendige oppryddinger og endringer med sikte på å gi Stortinget et slikt forslag på bordet i løpet av innevæ­ rende år. Spørsmålet om styrets posisjon har vært berørt av fle­ re talere. Jeg har lyst til å si at det som er sentralbank­ lovens forutsetning og lang praksis i Norge, er at styret består av syv medlemmer, hvorav to er sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen, begge oppnevnt av Regjerin­ gen, fem er medlemmer oppnevnt etter forslag fra Stor­ tingets partier etter et forholdstallsprinsipp. Hvilke vur­ deringer de ulike partier legger vekt på når de velger per­ soner, har jeg vanskelig for å foreta noen grundig evalue­ ring av, bortsett fra at jeg konstaterer at vi nå har fått en sammensetning av styret som representerer både betyde­ lig faglig økonomisk innsikt og samfunnspolitisk innsikt. Begge deler går under kravet til profesjonalitet og faglig­ het. Uttrykk som at «de bare er politiske», vil jeg i grun­ nen ta litt avstand fra, for det er ikke et dekkende begrep. Det er ingen motsetning mellom å være foreslått av et politisk parti og å inneha betydelige profesjonelle kvali­ fikasjoner, bl.a. til å sitte i et hovedstyre for en sentral­ bank. Det var vel komiteens leder som sa at hun begynte å ane en viss regjeringsarroganse fordi vi bad om hen­ stand til å få lov til å utrede spørsmål før vi foreslo end­ ring av sentralbankloven. Jeg håper det er en viss forståelse for at det er med en slik grundighet vi iallfall vil nærme oss disse spørsmålene. Men det er selvfølge­ lig Stortinget som til slutt avgjør også her, og vi skal selvfølgelig følge opp det Stortinget ber om i denne innstillingen også. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Siv Jensen (FrP): Jeg synes flere av innleggene som har vært holdt i salen nå, bekrefter den usikkerheten som vi gjennom dette forslaget ønsker å fjerne, nemlig ved at flere av stortingsrepresentantene som har hatt ordet, un­ derstreker at man i realiteten har politisk kontroll over pengepolitikken gjennom det systemet som nå eksisterer. Jeg la merke til at finansministeren overhodet ikke kom­ menterte det forholdet. Ved tidligere anledninger har han i hvert fall uttalt seg i media og vært veldig klar på hvor­ dan denne rollefordelingen skal være, og at Finansdepar­ tementet overhodet ikke ønsker å blande seg inn i de vur­ deringer og beslutninger som Norges Bank tar. Men det er åpenbart at Stortinget er av en annen oppfatning. Det kan bidra til å øke usikkerheten rundt dette spørsmålet, og jeg synes faktisk at finansministeren bør kommentere det forholdet noe nærmere. Øystein Djupedal mente at en ytterligere endring ville bidra til et såkalt demokratisk underskudd, fordi vi da ville få en sentralbank som ikke var ansvarlig overfor Stortinget. Men med all respekt er jo ikke det riktig, for velger man å ha en såkalt uavhengig sentralbank, vil det fortsatt være slik at sentralbanken plikter å rapportere til Stortinget x antall ganger i året. Det er det opp til Stortin­ get å avgjøre. I tillegg er det også slik at man må ha rett til enten gjennom Stortinget eller regjeringen å bytte ut medlemmer av hovedstyret hvis de ikke oppfyller den plikten de er pålagt, hvis de ikke følger de retningslinjer for pengepolitikken som Stortinget har vedtatt skal være operative. Det er også vanlig i andre land som har en slik uavhengig modell, eksempelvis England. Der er det slik at sentralbanken må stå til rette for det engelske parla­ ment, bl.a. gjennom jevnlige møter med finanskomiteen i England, som altså sitter og har en form for grilling av hovedstyret med jevne mellomrom. Det ville vært fullt mulig å gjennomføre en tilsvarende ordning her uten at det ville dreie seg om noe demokratisk underskudd. Så gav Djupedal seg inn i en diskusjon om at dette vil­ le bli et problem, for hvis sentralbanken blandet seg inn i de politiske prioriteringene, altså hvis Stortinget brukte for mye penger, ville sentralbanken nøytralisere det gjen­ nom å gjøre noe med renten. Ja, men det kan den gjøre i dag -- og det gjør sentralbanken i dag. Det er jo en stor del av den økonomiske politikken. Bare se på hva som nå skjer rundt lønnsoppgjørene. Vi får stadig trusler om mu­ lige renteøkninger hvis lønnsoppgjørene blir for ekspan­ sive, og man bruker stadig vekk dette med at sentralban­ ken vil gripe inn som et såkalt ris bak speilet, hvis man ikke fører en økonomisk politikk som vil være ansvarlig i forhold til inflasjonen. Jeg kan derfor ikke begripe at på­ standene fra Øystein Djupedal holder vann, jeg mener faktisk at de er gale. Jeg vil i hvert fall be om at finansministeren kommer opp på talerstolen og sier noe mer i forhold til den poli­ tiske styringen, for der mener jeg det etter hvert har blitt større usikkerhet gjennom denne debatten, og jeg synes det fortjener mer oppmerksomhet. Statsråd Per­Kristian Foss: I respekt for Stortinget skal jeg svare på det som det ble spurt om, men jeg opp­ lever altså ikke debatten på samme måte. Jeg opplever ikke debatten som å ha skapt usikkerhet om Norges Banks rolle. Jeg anser snarere tvert imot innstillingen og debatten som avklarende, at man ønsker å basere seg på det nåværende system, men er åpen for at Regjeringen kan få lov til å legge frem eventuelle forslag til endringer dersom man finner det nødvendig. Jeg fikk i dag overlevert Norges Banks årsberetning for 2001. Den vil bli forelagt Stortinget på vanlig måte i Kredittmeldingen til høsten. Da har Stortinget en mulig­ het for å diskutere de synspunkter og den tolkning av ret­ ningslinjene for pengepolitikken som Norges Bank leg­ ger til grunn. Om Stortinget i den forbindelse ønsker å avholde høringer med Finansdepartementet, med finans­ ministeren eller med sentralbanksjefen, er selvfølgelig i sin helhet opp til Stortinget. Jeg har tidligere som stor­ tingsrepresentant vært med på slike høringer, og de har vært interessante under skiftende regimer. Det er selvfølge­ Em. 9. april -- Voteringer 2002 2167 lig, som sagt, opp til Stortinget hvordan man vil behandle det. Når det gjelder spørsmålet om rentefastsettelse og de virkemidler Norges Bank har til disposisjon, er dette be­ handlet av Stortinget. Jeg siterte forskriftene og behand­ lingstidspunktet for disse i Stortinget. Det er Stortinget som har fastlagt den forskrift som Norges Bank skal ope­ rere innenfor. Slik sett er det demokratisk, i den forstand at den har sin basis i Stortinget. Jeg vil si at det i tillegg er en styrke at den faktisk er foreslått og opprettholdt av skiften­ de regjeringer. Både sentralbanklovgivning, praksis etter denne og pengepolitikken, slik den er fastsatt etter de nye forskriftene, har altså en betydelig grad av konsensus knyttet til seg. Jeg pekte også på at disse forskriftene etter europeisk og internasjonal målestokk er ganske sammen­ fallende med det som finnes i de fleste andre land. Øystein Djupedal (SV): Den presisering som finans­ ministeren gav av hva han har tenkt å komme tilbake til Stortinget med, synes jeg var tilfredsstillende. Hvis dette er en opprydding av paragrafer som ikke er virksomme, og hvis dette er en opprydding mer for å se hvordan dette lov­ verket faktisk er, synes jeg dette er helt på sin plass. Jeg oppfatter det også dit hen at finansministeren ikke har tenkt å komme tilbake til Stortinget med forslag i den ret­ ning som representanten Siv Jensen har foreslått for Stor­ tinget. Det må jeg også si at jeg finner tilfredsstillende. Jeg har et par kommentarer til representanten Jensen, som ikke klarer å se at det her er et demokratisk under­ skudd. Hun bruker den engelske sentralbanken som ek­ sempel. Nå er den engelske sentralbankens regelverk noe forskjellig fra Den europeiske sentralbankens regelverk, også dens praksis. Finanskomiteen har ved to anlednin­ ger vært i London og sett på hvordan bankens regelverk praktiseres, og det praktiseres i full åpenhet. Man har bl.a. også fullt referat fra hva de ulike representantene i hovedstyret mener, og alle dissenser legges umiddelbart fram. Hvis man ønsker å skape -- skal vi si -- usikkerhet om pengepolitikken i Norge, må jeg si at det systemet man har valgt i England, i så måte er helt åpent og faktisk også praktikabelt, hvis man ønsker det slik. Men der fin­ nes det allikevel en politisk binding som man ikke har i EUs sentralbank. Det som skjer, er ikke slik som Siv Jensen presenterer det. Det er slik at når Det europeiske råd utnevner sen­ tralbanksjef, sitter han -- så vidt jeg husker -- i seks eller sju år. Sentralbankens styre oppnevnes også, men etter innstilling fra de ulike medlemsstater. Den finske repre­ sentanten heter Sirkka Hämäläinen -- hvordan det er mu­ lig å sitte i en sentralbank og hete Sirkka, har jeg bestan­ dig lurt på, men det heter hun altså -- og hun sitter der også i en periode på seks eller sju år. Det betyr at ved­ kommende ikke er utskiftbar. Det nasjonale parlamentet eller den nasjonale regjering har altså overhodet ikke an­ ledning til å instruere eller avsette vedkommende. Det betyr at denne sentralbanken -- og det er jo det hele denne ideen med en uavhengig sentralbank er tuftet på -- i alle sine ledd og komposisjoner er uavhengig av de politiske styrene. Dette systemet er jeg imot. Dette innebærer et betyde­ lig demokratisk underskudd, og jeg klarer ikke, slik som representanten Jensen, å få begrepet «politisk styring» til å høres ille ut. Tvert imot må jeg si at jeg synes begrepet «politisk styring» er et honnørord. Det at man ønsker å bli kvitt f.eks. arbeidsledighet, og at man derved bruker både finanspolitikk og pengepolitikk for å sette inn vir­ kemidler for å få stimulert aktivitet, mener jeg er positivt. Dette har det europeiske kontinentet ikke fått til, rett og slett fordi de ulike virkemidler fungerer mot hverandre og også nøytraliserende, og dermed har man ikke et vir­ kemiddelapparat som vårt til rådighet. Jeg synes at politisk styring over både penge­ og fi­ nanspolitikk er klokt, og jeg synes at Stortinget i en gitt situasjon skal ha anledning til å bruke disse virkemidler. Det betyr at det er mulig for finansministeren -- med da­ gens regelverk -- å si til sentralbanksjefen at han er uenig. Da skal det gå et brev til Stortinget riktignok, men allike­ vel har man etter dagens regelverk en mulighet til å over­ prøve sentralbanken. Dette synes SV er positivt, men det skal selvfølgelig ikke misbrukes, og det gjøres da heller ikke. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. (Votering, se side 2170) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi går da til votering over sakene på da­ gens kart. I sak nr. 1 foreligger det ikke noe voteringstema. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram seks for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Eli Sollied Øveraas på vegne av Senterpartiet og Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 2--6, fra Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspartiet Forslag nr. 1, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti, er av forslagsstilleren omgjort til oversendelsesfor­ slag og vil følgelig bli endret slik at innledningen lyder «Regjeringa vert oppmoda om» osv. Forslaget lyder i endret form: «Regjeringa vert oppmoda om snarast å leggje fram for Stortinget framlegg til endring av målbrukslova slik at tidlegare statsorgan som vert fristilte og organi­ serte som eigne rettssubjekt, vert omfatta av målbruks­ reglane.» Med denne endring vil presidenten foreslå at forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt. Forslagene nr. 2--6, fra Fremskrittspartiet, tas så opp til votering. Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om ikke å etablere yt­ terligere et kontrollorgan (språkkonsulenttjeneste), som har til hensikt å ytterligere styre valg av målform i statlige organ.» Em. 9. april -- Voteringer Trykt 24/4 2002 2002 2168 Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at man ikke setter i verk tiltak som har til hensikt å øke omfan­ get av en målform ved hjelp av lovreguleringer, og som søker å øke omfanget og virkeområde til gjelden­ de mållov.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at tje­ nestemenn i statlige organ skal kunne benytte den mål­ form som faller dem naturlig. Henvendelse til en etat på bokmål kan besvares på nynorsk hvis det er tjenes­ temannens målform og vice versa.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at statlig selskap som har skiftet driftsform, fortrinnsvis til ak­ sjeselskap, skal være unntatt reguleringer og forskrif­ ter som omfatter statlige organer i målloven.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortin­ get om en revisjon av målloven slik at den er i samsvar med statistisk materiale gjengitt i stortingsmeldingen, slik at den faktiske anvendelse av målform i forhold til andel av den norske befolkning legges til grunn for lo­ vens formål og gjennomføring.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 74 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.42.37) Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 9 (2001­2002) -- om målbruk i offentleg teneste -- vert å leggja ved protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har Ola T. Lånke satt fram et forslag på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Forslaget lyder: «Regjeringen fastsetter styrets størrelse. Det forut­ settes at Regjeringen utarbeider de nødvendige for­ skrifter i tråd med Stortingets vedtak.» Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­ stillingen. Komiteen hadde innstillet: 1. I styret for Fond for utøvende kunstnere, skal utøverne ha minst 4 representanter. 2. Alle relevante utøverorganisasjoner, som eksempel­ vis Musikernes Fellesorganisasjon, Gramart, Norsk Artistforbund, Norsk Ballettforbund, Norsk Folke­ musikk­ og Danselag, Norsk Operasangerforbund, Norsk Skuespillerforbund, Norsk Jazzforum og Norsk Tonekunstnersamfund, innstiller på medlem­ mer til fondets styre. Departementet skal blant de foreslåtte medlemmene oppnevne utøverrepresen­ tanter i fondets styre, på en slik måte at styret får en bredest mulig sammensetning når det gjelder ulike kunstuttrykk. 3. Stortinget ber Regjeringen utarbeide nye forskrifter i tråd med komiteens merknader i Budsjett­innst. S. nr. 2 (2001­2002) og punkt 1 og 2 ovenfor. Nytt fondsstyre utnevnes deretter, fra og med 2002, på bakgrunn av de nye forskriftene. V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 46 hadde stemt for forslaget og 44 for innstillingen. (Voteringsutskrift kl. 18.43.37) Presidenten: Er det noen som vedkjenner seg å ha trykket på feil knapp eller unnlatt å gjøre det? Inger S. Enger (Sp): Jeg trykket ikke. Presidenten: Da vil presidenten være grei og ta denne voteringen om igjen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpar­ tiet bifaltes innstillingen med 47 mot 44 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 18.44.43) Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Svein Roald Hansen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­ partiet -- forslag nr. 2, fra Per Erik Monsen på vegne av Frem­ skrittspartiet Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, tas opp til vote­ ring. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbud­ sjett for 2003 å innlemme NRK i merverdiavgiftssys­ temet med nullsats for lisensinntektene, og med en til­ svarende reduksjon av lisensavgiften.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 75 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.45.45) Presidenten: Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosia­ listisk Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbud­ sjett for 2003 innarbeide enten en refusjonsordning for Forhandlinger i Stortinget nr. 146 Em. 9. april -- Voteringer S 2001--2002 2002 2169 (Presidenten) moms for NRKs virksomhet som i dag ikke omfattes av merverdiavgiftssystemet, eller å innlemme NRK i momssystemet på en måte som gir samme virkning for NRKs økonomi.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 52 mot 39 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.46.14) Komiteen hadde innstillet: Stortinget ber Regjeringen senest i forslag til budsjett for 2003, innarbeide en ordning som vil fjerne prisbarrie­ ren mellom egenproduksjon og eksternproduksjon, enten ved en refusjonsordning eller ved å innføre NRK i mer­ verdiavgiftssystemet. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 30 (2000­2001) -- om Langtidsprogram­ met 2002­2005 -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 6 Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Audun Bjørlo Lysbakken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kyst­ partiet -- forslagene nr. 2--4, fra Morten Lund på vegne av Senterpartiet og Kystpartiet Forslagene nr. 2--4, fra Senterpartiet og Kystpartiet, tas opp til votering. Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ser det som ønskelig at drivstoffprisene kan bli mest mulig like i hele landet.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at det etable­ res et selvfinansierende fraktutjevningsfond som med­ fører full utjevning av fraktutgiftene for bensin og autodiesel.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at oljeselska­ pene for ettertiden leverer drivstoff til reelt samme pris til alle sine forhandlere.» V o t e r i n g : Forslagene fra Senterpartiet og Kystpartiet ble mot 7 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstre­ parti, Senterpartiet og Kystpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge fram sak om et selvfinansierende fraktutjevningsfond som medfører full utjevning av fraktutgiftene for bensin og autodiesel.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 70 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.48.29) Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:35 (2001­2002) -- forslag fra stor­ tingsrepresentant Odd Roger Enoksen om tiltak for like drivstoffpriser i hele landet -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 7 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Per Erik Monsen på vegne av Frem­ skrittspartiet -- forslag nr. 2, fra Karl­Anton Swensen på vegne av Senterpartiet og Kystpartiet Forslag nr. 2, fra Senterpartiet og Kystpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme med en avkla­ ring av merverdiavgiftsspørsmålet for kommunale havner i forbindelse med Revidert budsjett for 2002 eller senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.» V o t e r i n g : Forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet ble mot 7 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at merverdiavgiftsloven skal omfatte havnevirksomhet.» Senterpartiet og Kystpartiet har her varslet subsidiær støtte. Stemmer det? -- Det nikkes. V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 69 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.49.53) 146 Em. 9. april -- Referat 2002 2170 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:49 (2001­2002) -- forslag fra stor­ tingsrepresentant Karl­Anton Swensen om at investerin­ ger i og drift av offentlig infrastruktur i farleier og havner likestilles med tilsvarende innen veisektoren under lov om merverdiavgift -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 8 Presidenten: Under debatten har Siv Jensen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov av 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet slik at loven gir banken et mål om prisstabilitet, banken får full frihet i bruk av pengepo­ litiske virkemidler, referansen til «de økonomisk­poli­ tiske retningslinjer fastlagt av statsmyndighetene» tas bort, banken pålegges en årlig eller halvårlig rapporte­ ringsplikt til Stortinget, Regjeringen fratas retten til å treffe vedtak om bankens virksomhet, referanser til kronens internasjonale verdi, kursordning og kursleie tas bort og foreleggelsesplikten tas bort. Det tas inn i loven at medlemmer av hovedstyret må ha bred og god innsikt i samfunnsøkonomiske spørsmål og være uav­ hengige i forhold til partipolitiske og næringsøkono­ miske særinteresser.» Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­ stillingen. Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:52 (2001­2002) -- forslag fra stor­ tingsrepresentant Siv Jensen om å gi Norges Bank full uavhengighet -- bifalles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 75 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 18.51.07) S a k n r . 9 Referat 1. (233) Disponering av Ekofisk­tanken med beskyt­ telsesvegg (St.prp. nr. 51 (2001­2002)) 2. (234) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 54 (2000­ 2001) Norsk klimapolitikk (St.meld. nr. 15 (2001­ 2002)) Enst.: Nr. 1 og 2 sendes energi­ og miljøkomiteen. 3. (235) Folketrygdfondet -- endring av Reglementets § 9 (St.prp. nr. 52 (2001­2002)) Enst.: Sendes finanskomiteen. 4. (236) Forslag fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo, Inga Marte Thorkildsen, Anne Helen Rui og Bjarne Håkon Hanssen om endringer av re­ gelverket slik at rusede personer som er til fare for seg selv sikres medisinsk vurdering, eventuelt medi­ sinsk behandling eller overvåking (Dokument nr. 8:105 (2001­2002)) Enst.: Sendes justiskomiteen. 5. (237) Gjennomføringsproposisjonen -- utfyllende rammer for omleggingen av Forsvaret i perioden 2002­2005 (St.prp. nr. 55 (2001­2002)) Enst.: Sendes forsvarskomiteen. 6. (238) Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning. Mangfoldig -- krevende -- relevant (St.meld. nr. 16 (2001­2002)) Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­ komiteen. 7. (239) Melding for året 2001 fra Sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann for forvaltningen) (Doku­ ment nr. 4 (2001­2002)) Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen. 8. (240) Løyvingsendringar mv. for 2002 på Samferd­ selsdepartementets område (St.prp. nr. 50 (2001­ 2002)) 9. (241) Forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Morten Ørsal Johansen og Øyvind Kors­ berg om å ettergi deler av utestående fordringer til Oslo Lufthavn A/S (Dokument nr. 8:106 (2001­ 2002)) Enst.: Nr. 8 og 9 sendes samferdselskomiteen. 10. (242) Ny universitetsklinikk i Trondheim (St.prp. nr. 53 (2001­2002)) 11. (243) Evaluering av lov om medisinsk bruk av bio­ teknologi (St.meld. nr. 14 (2001­2002)) 12. (244) Forslag fra stortingsrepresentantene Ola D. Gløtvold, Eli Sollied Øveraas og Sigbjørn Molvik om åpenhet i saksbehandlingen i de regionale helse­ foretakene (Dokument nr. 8:107 (2001­2002)) Enst.: Nr. 10--12 sendes sosialkomiteen. 13. (245) Samtykke til ratifikasjon av Kyotoprotokollen av 11. desember 1997 til FNs rammekonvensjon om klimaendring av 9. mai 1992 (St.prp. nr. 49 (2001­ 2002)) Enst.: Sendes utenrikskomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for energi­ og miljøkomiteen til uttalelse før innstilling avgis. Møtet hevet kl. 18.55.