22. mars -- Interp. fra repr. Hanssen om en kvalitetsreform i norsk eldreomsorg 2002 2110 Møte fredag den 22. mars kl. 10.10 President: I n g e L ø n n i n g D a g s o r d e n (nr. 68): 1. Forslag fra stortingsrepresentant Inge Ryan på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet over­ sendt fra Odelstingets møte 8. mars 2002 (jf. Innst. O. nr. 32): «Stortinget ber Regjeringen om å foreslå en ord­ ning utenfor jordbruksavtalen som innebærer at eventuelle merkostnader for bonden i forbindelse med inngrep som veterinær foretar under overgangs­ perioder, skal dekkes av statskassen.» 2. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 19. mars 2002 (jf. Innst. O. nr. 39): «Stortinget ber Regjeringen vurdere å øke tilrette­ leggingstilskuddet utover de foreslåtte 250 kroner slik at tilskuddet blir mer i samsvar med de reelle kostnadene en slik tilrettelegging medfører for den enkelte arbeidsgiver.» 3. Interpellasjon fra representanten Bjarne Håkon Hanssen til sosialministeren: «Stortinget vedtok i 1997 en omfattende eldrere­ form. Der la en særlig vekt på behovet for å bygge en rekke nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser samt bedre tjenester. Regjeringen har signalisert at den vil legge fram en egen sak for Stortinget i løpet av året om sluttføring av eldrereformen av 1997. Eldrerefor­ men av 1997 har ført til en nødvendig opprustning av eldresektoren, og det er viktig at denne sikres en god sluttføring. Fra flere hold pekes det imidlertid nå på behovet for å gå videre med nye reformer i eldreom­ sorgen, først og fremst rettet mot kvalitet og innhold. Media har i den senere tid bl.a. fokusert på tema som omsorg i livets sluttfase og underernæring blant el­ dre. Mange eldre føler seg umyndiggjort i sitt møte med omsorgen. Jeg er klar over at det er store varia­ sjoner i forhold til eldreomsorgens innhold og kvali­ tet. Mener statsråden det nå er behov for en kvalitets­ reform i norsk eldreomsorg?» 4. Referat Presidenten: Representanten Inga Marte Thorkildsen vil fremsette et privat forslag. Inga Marte Thorkildsen (SV): På vegne av meg selv, Olav Gunnar Ballo, Anne Helen Rui og Bjarne Håkon Hanssen har jeg den glede å fremme et Dokument nr. 8­forslag om endringer av regelverket slik at rusede personer som er til fare for seg selv, sikres medisinsk vur­ dering, eventuelt medisinsk behandling eller overvåking. Presidenten: Representanten Morten Ørsal Johansen vil fremsette et privat forslag. Morten Ørsal Johansen (FrP): På vegne av Ken­ neth Svendsen, Øyvind Korsberg og meg selv vil jeg fremme forslag om å ettergi deler av utestående fordrin­ ger til Oslo Lufthavn A/S. Presidenten: Representanten Ola D. Gløtvold vil fremsette et privat forslag. Ola D. Gløtvold (Sp): På vegne av representantene Eli Sollied Øveraas, Sigbjørn Molvik og meg selv skal jeg få framsette forslag om åpenhet i saksbehandlingen i de regionale helseforetakene. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. S a k n r . 1 Forslag fra stortingsrepresentant Inge Ryan på veg­ ne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 8. mars 2002 (jf. Innst. O. nr. 32): «Stortinget ber Regjeringen om å foreslå en ordning utenfor jordbruksavtalen som innebærer at eventuelle merkostnader for bonden i forbindelse med inngrep som veterinær foretar under overgangsperioder, skal dekkes av statskassen.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 2119) S a k n r . 2 Forslag oversendt fra Odelstingets møte 19. mars 2002 (jf. Innst. O. nr. 39): «Stortinget ber Regjeringen vurdere å øke tilretteleg­ gingstilskuddet utover de foreslåtte 250 kroner slik at til­ skuddet blir mer i samsvar med de reelle kostnadene en slik tilrettelegging medfører for den enkelte arbeidsgi­ ver.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 2119) S a k n r . 3 Interpellasjon fra representanten Bjarne Håkon Hanssen til sosialministeren: «Stortinget vedtok i 1997 en omfattende eldrereform. Der la en særlig vekt på behovet for å bygge en rekke nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser samt bedre tjenes­ ter. Regjeringen har signalisert at den vil legge fram en egen sak for Stortinget i løpet av året om sluttføring av eldrereformen av 1997. Eldrereformen av 1997 har ført til en nødvendig opprustning av eldresektoren, og det er viktig at denne sikres en god sluttføring. Fra flere hold pekes det imidlertid nå på behovet for å gå videre med nye reformer i eldreomsorgen, først og fremst rettet mot kva­ litet og innhold. Media har i den senere tid bl.a. fokusert på tema som omsorg i livets sluttfase og underernæring blant eldre. Mange eldre føler seg umyndiggjort i sitt 22. mars -- Interp. fra repr. Hanssen om en kvalitetsreform i norsk eldreomsorg 2002 2111 møte med omsorgen. Jeg er klar over at det er store varia­ sjoner i forhold til eldreomsorgens innhold og kvalitet. Mener statsråden det nå er behov for en kvalitets­ reform i norsk eldreomsorg?» Bjarne Håkon Hanssen (A): I løpet av våren skal Stortinget behandle en stortingsmelding om eldreomsor­ gen. Regjeringen har sagt at den vil legge fram en mel­ ding som oppsummerer effekten av den eldresatsingen som Stortinget vedtok i 1997. Regjeringen har også sagt at stortingsmeldingen skal vende blikket fremover. Re­ gjeringens beslutning om å legge fram en egen stortings­ melding om situasjonen i eldreomsorgen er klart i tråd med Stortingets ønsker. En god og verdig eldreomsorg er et grunnleggende velferdsgode. Mange eldre opplever fortsatt uverdige til­ bud i eldreomsorgen. Det er uverdig for Norge. Derfor er vårens behandling av den nye stortingsmeldingen om el­ dreomsorgen svært viktig. Denne interpellasjonen har som målsetting å involvere Stortinget i en debatt allerede i forkant av at Regjeringen fullfører sin melding. Inter­ pellasjonen kan derfor også forstås som et initiativ til et bredt samarbeid i Stortinget for å gjøre noe for dem som i dag ikke får det tilbud de fortjener, og selvfølgelig: sikre alle dem som etter hvert vil få behov for eldreomsorgs­ tjenester, god kvalitet. Fra mange hold påstås det at eldresatsingen som ble vedtatt i 1997, har vært mislykket. Arbeiderpartiet er ikke enig i det. Jeg har den siste tiden hatt gleden av å reise rundt til mange steder i landet, og jeg har i den for­ bindelse besøkt og sett mange nye omsorgsboliger og sykehjem som er realisert gjennom eldreplanen av 1997. Det har vært inspirerende. Mange eldre har fått en ve­ sentlig forbedret livskvalitet som følge av tiltak iverksatt i kjølvannet av eldreplanen. Kommunene er blitt kraftig kritisert for at de i for sterk grad har satset på bygging av omsorgsboliger og i for liten grad har stått på for å bygge et tilstrekkelig an­ tall sykehjemsplasser. Jeg er enig i at det er behov for fle­ re sykehjemsplasser, men jeg mener at kritikken mot kommunene for at de har bygd et betydelig antall om­ sorgsboliger, er overdrevet. For det første mener jeg opp­ riktig at kommunene langt på vei har fulgt sterke politis­ ke signaler om å satse på omsorgsboliger. Dessuten er det uten tvil mange som gjennom omsorgsboligen og hjemmetjenesten har fått et så godt tilbud at de ikke har behov for en sykehjemsplass. Det er klart feil å hevde at omsorgsboligene gjennomgående har bommet på mål­ gruppen. Samtidig mener jeg at man etter hvert har grunnlag for å hevde at omsorgsboligene ofte ikke egner seg til å gi tilbud om heldøgns pleie og omsorg. Ut fra det kan man konstatere at en hovedoppgave for Regjeringen i den kommende stortingsmeldingen blir å skissere hvordan de kommunene som fortsatt har for få sykehjemsplasser, kan få dette behovet dekket på en slik måte at de ikke diskrimineres i forhold til de kommuner som allerede har gjennomført utbyggingen. Jeg forutsetter altså at vårens stortingsbehandling skal ende opp med en klar strategi for å sikre alle kommuner det antall heldøgns omsorgs­ plasser de trenger for å tilfredsstille normen, som tilsier en dekningsgrad på 25 pst. av alle innbyggere over 80 år. I praksis gjelder dette særlig bygging av sykehjemsplas­ ser. Men eldreomsorgen er ikke god selv om bygningene er gode. Det må nå tas initiativ til en ny satsing i eldre­ omsorgen. Vi må nå sørge for en eldreomsorg som er faglig god for alle. Rapporter viser at for mange eldre i dag ikke får dekket grunnleggende velferdsgoder. Stor­ tinget må forplikte seg selv på at dette ikke kan fortset­ te. Spørsmålet blir: Hvordan skal vil gå fram for å få det til? Jeg tror en grunnleggende erkjennelse er viktig: Kom­ munene tilbyr ikke en dårlig eldreomsorg fordi kommu­ nepolitikerne mangler det samme sterke sosiale engasje­ ment som vi i denne sal har. Skal eldreomsorgen gjen­ nomgående styrkes, må også kommunenes økonomiske evne til å gi denne omsorgen styrkes, fordi: Økt kvalitet i eldreomsorgen henger nøye sammen med det antall fag­ personer som til enhver tid jobber i omsorgen. Jeg har sett at sosialministeren vurderer å forsterke kvalitetsforskriften. Jeg vil ikke motsette meg det dersom sosialministeren på en troverdig måte gjør rede for hvor­ dan kommunene skal settes i stand til å oppfylle forskrif­ ten. Men hvis forskriften skal brukes til å tyne kommunal prioriteringsfortvilelse ytterligere, kan ikke sosialminis­ teren påregne Arbeiderpartiets støtte. En offensiv invitt til samarbeid med Kommune­Norge kan også danne grunnlaget for å innføre en kvalitetsfor­ skrift i den hjemmebaserte omsorgen, og i tillegg også danne grunnlag for at Helsetilsynet gis adgang til å sette makt bak sine tilsyn. Mange tar til orde for å innføre en minstestandard for bemanning i eldreomsorgen. Jeg mener også at dette kan være et hensiktsmessig forslag, men heller ikke det inn­ ført i «krig» med kommunene. Derfor vil jeg veldig klart utfordre sosialministeren på følgende: Hvordan vil hun og Regjeringen involvere kommunesektoren i det arbei­ det hun nå skal gjøre med den kommende stortingsmel­ dingen om eldreomsorgen? Vi vet at tiden som kommer, er preget av at vi får sta­ dig flere eldre, og vi får stadig flere eldre eldre. Mange av disse vil få behov for en faglig god eldreomsorg. En faglig god eldreomsorg trenger fagfolk. Vi står overfor en formidabel rekrutteringsutfordring. Rekruttering har nøye sammenheng med lønns­ og arbeidsforhold. Uten bedre lønns­ og arbeidsforhold enn det vi i dag finner i eldreomsorgen, vil vi ikke lykkes. Det må settes en faglig standard. I Oslo får man ikke lov til å kjøre drosje uten å ha kvalifisert seg ved å ta «drosjelappen». Men i Oslos eldreomsorg kan man be­ gynne på dagen. Derfor må den kommende stortingsmel­ dingen behandle rekrutteringsutfordringen grundig. Hva skal være vår strategi for å heve statusen til eldreomsor­ gen som arbeidsplass? Jeg tror ikke vi kan lykkes uten en fremtid preget av ansatte som ofte kan si til seg selv: Jeg gjør en viktig jobb, jeg kan mitt fag og vet hva jeg gjør. Jeg står inne for det faglige innholdet i det vi gjør -- og, 22. mars -- Interp. fra repr. Hanssen om en kvalitetsreform i norsk eldreomsorg 2002 2112 kanskje viktigst av alt: Mitt arbeid verdsettes av samfun­ net. Vi er dessverre langt unna en slik virkelighet i dag. Med fare for å virke pompøs vil jeg si at kvaliteten på ethvert samfunn egentlig kan måles gjennom samfunnets evne til å gi sine eldre en omsorg preget av verdighet. Derfor er den politiske fokusering på kvalitet, innhold og etikk i eldreomsorgen grunnleggende. Det er derfor jeg også stiller følgende spørsmål til sosialministeren: Hva kan vi gjøre for å øke kvaliteten i norsk eldreomsorg? Trenger vi rett og slett en kvalitetsreform? Statsråd Ingjerd Schou: Ja, det er behov for en kva­ litetsreform i norsk eldreomsorg, og Regjeringen er alle­ rede i full gang med dette arbeidet. Utgangspunktet for kvalitetsarbeidet må være enkeltmennesket, at eldre som trenger hjelp, får et tilbud, at hjelpen er tilpasset den en­ keltes pleie­ og omsorgsbehov, og at hjelpen ivaretar hensynet til den enkeltes personlige integritet og verdig­ het. Vi er i ferd med å fullføre Handlingsplanen for eldre­ omsorgen. Eldreplanen har bidratt til å bedre de byg­ ningsmessige forutsetningene for en bedre eldreomsorg. Sykehjemmene gjennomgår en betydelig standardhe­ ving, noe som er nødvendig for å sikre bedre boforhold for de eldre -- som enerom med eget bad og bedre ar­ beidsforhold for de ansatte. Vi vet at bygningsmessige forhold påvirker kvalite­ ten. En fersk rapport fra SINTEF viser at nye måter å bygge på, med mindre bogrupper, gir mer nærhet mellom beboer og pleier, og at både beboere og pårørende opple­ ver dette som en kvalitetsheving. Utfordringen nå blir å fylle de nye sykehjemmene og omsorgsboligene med tje­ nester av høy kvalitet. Stortinget får snart en stortings­ melding om fullføring av eldreplanen. Jeg vil i denne også redegjøre for det videre arbeidet for bedre kvalitet i tjenestene, og tar sikte på neste år å legge frem en egen melding om innhold og kvalitet i eldreomsorgen. Kommunene har ansvaret for å sørge for at mennesker som trenger det, får tilbud om pleie­ og omsorgstjenester, og at disse holder god kvalitet. Staten gir kommunene et rammeverk gjennom lover og forskrifter, og står gjen­ nom fylkeslegene for tilsynet med tjenestene. Vi har i dag en kvalitetsforskrift som gjelder syke­ hjem, og som stiller krav om at kommunene skal etablere systemer som sikrer at brukerne av pleie­ og omsorgstje­ nester får tilfredsstilt grunnleggende behov. For tjenester som er regulert av sosialtjenesteloven, som omsorgsboli­ ger og hjemmetjenester, er det ikke forskrift, men ret­ ningslinjer. Forskriften og retningslinjene gjelder krav til kvalitetssystemer. I tillegg er det en mer uforpliktende veileder om krav til innholdet i selve tjenestene. Dette er uryddig for både kommunene og brukerne. Jeg vil utar­ beide en samlet kvalitetsforskrift for å tydeliggjøre for kommunene og brukerne hvilke krav som bør stilles til innholdet i tjenestene, enten kommunen yter disse selv eller bestiller dem av andre. Klare kvalitetsstandarder som forplikter kommunene, er viktig ikke minst for å sikre et godt tilbud til de pasientene som ikke selv er i stand til å ta vare på sine egne interesser. Vi ser også at mange kommuner sliter med å oppfylle kravene til god saksbehandling, og at dette kan gå på rettssikkerheten løs for brukerne. For å bidra til å bedre kommunenes saksbehandlingsrutiner har vi fått utarbei­ det en saksbehandlingsveileder for pleie­ og omsorgstje­ nesten som beskriver kravene til god saksbehandling på en enkel og oversiktlig måte. Sosial­ og helsedirektoratet vil følge opp dette videre. Jeg vil styrke tilsynsmyndigheten. Fra 1. januar 2003 vil Statens helsetilsyn få det overordnede tilsynsansvar også for sosialtjenestene, som representerer en stor del av eldreomsorgen. Fra samme tidspunkt vil det også iverk­ settes utvidet tilsyn med tjenester som etter sosialtjeneste­ loven ytes utenfor institusjon. Tilsyn virker og gir resultater. Regelen er at kom­ muner retter opp mangler og avvik som tilsynsmyndig­ hetene peker på, slik at tjenestene endrer seg til det beste for brukeren. Men så er det dessverre også enkel­ te tilfeller hvor kommunene ikke retter seg etter tilsy­ net. Da er det viktig at tilsynet kan følge opp, og jeg ser nå på hvilke virkemidler tilsynet skal disponere, og om tilsynet også bør ha adgang til f.eks. å ilegge bøter i tilfeller hvor pålegg ikke blir fulgt opp. Jeg ser også på hvordan tilsynet skal skje, og har overfor Helsetilsynet tatt opp behovet for at man i større grad også fører uan­ meldte tilsyn. Som en del av tilsynsvirksomheten gjennomfører Helsetilsynet undersøkelser som gir verdifull kunnskap for utviklingen av bedre tjenester. Helsetilsynet har nett­ opp gitt ut en rapport om fylkeslegenes tilsyn med helse­ tjenester til aldersdemente, som på tross av god kvalitet og omfattende tiltak i mange kommuner avdekker alvor­ lig svikt i tilbudet til demente. Nasjonalt kompetansesen­ ter for aldersdemens har også nylig gjennomført en kart­ legging som viser at rettssikkerheten til denne gruppen ikke er godt nok ivaretatt. Denne problemstillingen har blitt diskutert i hvert fall gjennom hele 1990­tallet, og jeg mener det er på høy tid at behovet for lovregulering blir imøtekommet. Jeg vil derfor i løpet av våren sende ut på høring et omfattende forslag til lovregulering av bruk av tvang og andre tiltak uten samtykke i tjenestene for per­ soner med demens. Målet er å forebygge og begrense bruken av tvang i omsorgen for demente. Samtidig må vi sørge for at tvangstiltak som er nødvendige ut fra faglige og etiske vurderinger for å sikre demente nødvendig pleie og omsorg og hindre at de utsetter seg selv eller andre for skade, er lovregulert. Det er også behov for til­ tak som kan sikre tilstrekkelig faglig utredning og diag­ nostisering av demens. Der det benyttes tvang i tjenesteytingen, spiller kunn­ skap en sentral rolle. Internasjonale studier viser at opp­ læring av personell i tilrettelegging for minst mulig bruk av tvang og i etikk og lovverk reduserer bruken av fysis­ ke tvangstiltak betraktelig. Men det er også slik at enga­ sjement og evne til å vise respekt overfor andre mennes­ ker må gå hånd i hånd med den faglige kompetansen til tjenesteutøverne. Mitt mål er å styrke andelen personell med fagutdanning og å prioritere videreutdanning av per­ sonell og tiltak overfor ufaglærte. 22. mars -- Interp. fra repr. Hanssen om en kvalitetsreform i norsk eldreomsorg 2002 2113 Vi kan sammenlikne to sykehjem med samme økono­ miske driftsbetingelser og likeverdige lokaler og likevel se at kvaliteten på tilbudet til den enkelte er høyere på det ene sykehjemmet enn på det andre. Hvorfor? -- Fordi kvalitet også handler om god ledelse, kompetanse, hold­ ninger og organisering. Tilstrekkelige økonomiske res­ surser er en selvsagt forutsetning for kvalitet, men det er flere forhold som må styrkes for å bedre kvaliteten. Derfor vil jeg satse på kvalitetsutvikling og ledelse in­ nenfor helse­ og sosialtjenestene. God ledelse er av sent­ ral betydning også for å bidra til utvikling av arbeidsfor­ hold og arbeidsbetingelser som gjør at ansatte ønsker å bli værende på arbeidsplassen, og at andre arbeidstakere ønsker seg dit. Dette gir igjen bedre kvalitet for brukerne. I en rapport fra konsulentfirmaet Agenda fremheves det at god ledelse og godt arbeidsmiljø kan være avgjørende for å kunne levere gode tjenester på en kostnadseffektiv måte. Kvalitet handler også om å bli tilbudt tjenester på et riktig nivå. Samarbeidet mellom sykehusene og kommu­ nene må fungere slik at utskrivningsklare pasienter med omsorgsbehov blir skrevet ut fra sykehusene og tatt hånd om av pleie­ og omsorgstjenestene i kommunene. Depar­ tementet arbeider nå med å endre forskriften om kommu­ nal betaling for ferdigbehandlede pasienter med sikte på å stimulere til bedre samarbeid. For å oppnå målet om en enklere og bedre eldreom­ sorg må vi også se på lovverket som styrer sektoren. Det er et mål for meg at regelverket sikrer helhetlige tjenester gjennom felles prioriteringer og mål for både helse­ og sosialtjenestene. Jeg ønsker at regelverket for tjenestene skal være enkelt å forstå for brukerne og enkelt å prakti­ sere for kommunene. Dagens system med ett lovverk for helsetjenestene og et annet lovverk for sosialtjenestene gjør det vanskelig for brukerne å orientere seg om sine rettigheter og utøve rettighetene sine gjennom klageord­ ningene. Gjennom organiseringen av den sentrale sosial­ og helseforvaltning har vi tatt første skritt på veien til like regler for saksbehandling, klage og tilsyn. Det er nød­ vendig å styrke kvaliteten på saksbehandlingen i kom­ munene. Felles regelverk kombinert med økt opplæring vil være viktige bidrag. Dette arbeidet vil bli fulgt opp videre ved at vi, som nevnt, får et felles tilsynssystem for pleie­ og omsorgstjenester etter kommunehelsetjeneste­ loven og sosialtjenesteloven fra 1. januar 2003. Jeg vil også arbeide for at vi skal få like klageregler på dette fel­ tet, slik at brukeren aldri skal være i tvil om hva man kan klage på og hvor man skal henvende seg med sin klage. Vi må tilby gjennomgående og helhetlige tjenester av god kvalitet til alle eldre, enten de bor på sykehjem, al­ dershjem, i egen opprinnelig bolig eller omsorgsbolig. Det skal være brukerens behov og ikke bosted som skal bestemme hvilke tjenester som skal gis og hvilket regel­ verk som skal gjelde. Målet må derfor være at like tjenes­ ter reguleres på samme måte enten man bor på sykehjem eller i eget hjem. Jeg vil også gå gjennom dagens regelverk for finan­ sierings­ og brukerbetalingsordninger med kritiske øyne. Det er f.eks. store forskjeller i brukerbetalingsordninger mellom institusjoner og omsorgsboliger selv der samme type tjenester ytes. Det må være et mål at vi skal ha bru­ kerbetalingsordninger som er forståelige for brukere og pårørende, som oppleves som rettferdige. Det kan være vanskelig for brukerne å forstå at det skal være to så to­ talt forskjellige egenbetalingsordninger der det ytes like tjenester. Bjarne Håkon Hanssen (A): La meg først få lov til å takke for svaret. Jeg står her med Helsetilsynets tilsynsmelding for 2001, altså den siste tilsynsmeldingen. På side 6 rappor­ terer man om et felles tilsyn med helsetilbudet til eldre i Buskerud, og i ingressen heter det: «Til tross for lang tid til å rette opp feil og mangler, viser et tilsyn fra Buskerud utilfredsstillende forhold for mange eldre. Ofte får de ikke legge seg og stå opp når de selv vil.» Dette er et lite eksempel fra en melding der man kun­ ne trukket fram flere eksempler. Jeg syns at et kjernespørsmål vi nå står overfor i de­ batten, er hvorfor dette skjer. Hvorfor får vi en slik til­ synsmelding for 2001 etter at eldresatsingen som ble vedtatt i 1997, har vært i gang i flere år? Hvorfor skjer det som skjer f.eks. i Buskerud? -- Og jeg tror ikke Buske­ rud skiller seg ut. Er det mangel på vilje, eller er det man­ gel på evne i Kommune­Norge? Det syns jeg er et kjer­ nepunkt i debatten som vi må ta stilling til i tiden som kommer. Jeg er enig med sosialministeren i at dette ikke bare handler om penger. Dette handler om mangel på ledelse, mangel på kompetanse og mangel på holdninger. Men det handler også om mangel på penger. Når en hjelpe­ pleier går alene på nattskift med ansvar for 20-- 30 beboere, hvorav flere er i ferd med å dø, kan man ikke si at problemet er mangel på ledelse. Problemet er man­ gel på folk. Skal man få flere folk til å jobbe i slike situa­ sjoner, må kommunene ha sterkere økonomisk ryggrad til å ansette flere og til å få rekruttert rett faglig kompe­ tanse. Omsorg i livets sluttfase handler f.eks. om tid til å sette seg ned. Derfor tror jeg det blir et skjæringspunkt når Regjerin­ gen kommer med stortingsmeldingen om eldreomsorgen, om Regjeringen evner å koble behovet for kompetanse, ledelse, holdninger osv., med å imøtekomme det jeg tror er Stortingets vilje, og signalisere at dette også handler om å fortsette den sterke satsingen som har vært på kom­ muneøkonomien for å nå grunnleggende mål i eldreom­ sorgen. Statsråd Ingjerd Schou: Jeg er veldig glad for denne interpellasjonen -- jeg klarer ikke å legge skjul på det -- for det synliggjør og viser at det er flere enn Regjeringen som er opptatt av eldreomsorgen og kvaliteten på den. Spørsmålene er: Hvorfor skjer det likevel brudd? Hvorfor er det uverdighet innenfor eldreomsorgen? Jeg tror at svaret er sammensatt og vanskelig, og samtidig har jeg lyst til å si at det er ikke -- som representanten 22. mars -- Interp. fra repr. Hanssen om en kvalitetsreform i norsk eldreomsorg 2002 2114 Hanssen også nevnte -- slik at penger eller antall hender alene er svaret. Kommune­Norge har i utgangspunktet de samme rammebetingelsene, og de aller fleste kommuner i vårt land har en god og verdig omsorg. Vi ser også at tilsynet faktisk fungerer når det avdekkes at det er brudd og at man gir pålegg. Det er kommunene som har driftsansva­ ret, men samtidig er det viktig at vi sentralt sørger for rammebetingelsene både når det gjelder lovverk og til­ synsmyndigheter, og også legger forholdene til rette for rekruttering. Min alvorlige bekymring for tiden er at vi får så mye negativ fokusering på eldreomsorgen -- til tross for de veldig mange gode eksemplene -- at det bi­ drar til at rekrutteringen svekkes. Vi har en egen plan som går på rekruttering i forhold til helse­ og sosialper­ sonell. Vi har en kampanje gående, og vi kommer til å fortsette å arbeide og se på den. Vi kommer også til å ha et nært samarbeid med de berørte og involvere dem i det videre arbeidet, både brukerorganisasjonene, fagorgani­ sasjonene, der man allerede har startet dette arbeidet, kommunene, med besøk ute, og også Kommunenes Sen­ tralforbund, selvfølgelig, for å bringe dem inn i det arbei­ det som vi allerede er i gang med i forhold til eldreom­ sorgen. Det er også viktig at Stortinget er med i en samtale og diskusjon når vi gir oss med skippertak i eldreomsorgen og kommer over på mer jevne rotak, fordi vi hele tiden kommer til å ha eldre, og vi kommer hele tiden til å måtte sørge for at vi har en god og verdig eldreomsorg. Da er det slik at alle krefter må bidra. Men vi må også klare å ha en god diskusjon om hvordan vi kan legge jevne for­ utsetninger slik at kommunene kan planlegge innenfor det som går på penger og personell, og det å lage gode tjenester. Gunn Olsen (A): Jeg tror det er veldig viktig å holde fast ved det som representanten Hanssen var inne på i sitt innlegg, at eldresatsinga som ble vedtatt i 1997, ikke har vært mislykket. Mange kommuner har gjort en stor innsats for å innfri forventningene. De fortjener ros og ikke ris for det. Jeg tror ikke kommunene nå trenger bøter, de trenger penger. Det kan virke som vi har et felles politisk mål på Stortin­ get om at vi nå må gi rom for å bedre kvaliteten i eldre­ omsorgen, men det er ikke gitt at vi er like enige om hvordan vi skal nå målet. Vi må nå for alvor fokusere på innhold og ikke bare på antall. Det er innhold som vil være kvalitetsstemplet på en god eldreomsorg. Jeg tror det er brei enighet i Stor­ tinget om at en god eldreomsorg handler om verdivalg. Skal vi forhindre ensomhet og isolasjon, skal vi forhindre underernæring og sykelighet, trenger vi tilstrekkelig med folk og kompetanse. Dette handler etter min oppfatning mye om å gi eldreomsorgen en annen status. Da vil det bli lettere å rekruttere fagpersoner og få mer medisinsk kompetanse inn i omsorgen. Godt kvalitetsarbeid tar tid. Arbeiderpartiet er av den oppfatning at kommunene selv er de beste til å sørge for kvalitet, gitt at de får ressurser til det. Arbeiderpartiet ønsker ikke å løse utfordringene ved å sette de gamle ut på anbud. Vi er av den oppfatning at konkurranseutset­ ting er svært vanskelig i forhold til omsorg. God omsorg og pleie handler i stor grad om tid, men det handler også om penger. Vi frykter at minstestandard i form av for lite folk blir resultatet av konkurranseutsetting. Det er ingen overbevisende gode resultater fra de forsøkene vi kjenner til, verken her i Oslo eller f.eks. i Danmark, der det nylig kom fram at den private bransjen på hjemmetjenester har priset seg for lavt til å kunne gå med overskudd. Prisene må opp med 30 pst. Dette overrasker ikke, sier Finn Heizelmann, direktør ved instituttet for serviceutvikling. Han sier videre: Det er vanskelig å spare på konkurranse­ utsetting av myke omsorgstjenester, fordi det er tiden hos borgeren som er avgjørende for service og kvalitet. Dette tror Arbeiderpartiet er noe av kjernen i saken. Ryggraden i vår felles velferd er tjenester som utføres av offentlig ansatte. Her skal tyngdepunktet fortsatt ligge. Arbeiderpartiet er imot privatisering fordi det innebærer at det offentlige fraskriver seg ansvaret for at alle får et likt tilbud. For Arbeiderpartiet er det avgjørende at kom­ munene ikke organiserer seg bort fra styring og kontroll over velferden. Bent Høie (H): Sosialministeren har i denne saken også vist at hun er minister for brukerne av tjenestene. Det er nødvendig med en kvalitetsreform i norsk eldre­ omsorg, og Regjeringen er i full gang med dette arbeidet. En kvalitetsreform vil gi både de eldre og kommunene et utgangspunkt for å vite hvilket nivå som skal forventes. Men man må likevel ha som utgangspunkt at eldreom­ sorgen i Norge er svært bra. De ansatte i eldreomsorgen gjør en fantastisk jobb for å gi brukeren en verdig alder­ dom. Dermed blir møtet med eldreomsorgen stort sett en positiv opplevelse både for brukerne og deres pårørende. I forrige uke så vi hvordan eldre mennesker fra Stavanger og Bærum ble mottatt på sykehjemmet i Spania. Et langt og godt og varmt opphold venter dem der. Dette er et tilbud som en bare for noen få år siden så på som utopier, og som jeg tror de selv aldri hadde drømt om at de skulle få. Men det er også et bilde på de utfor­ dringene vi står overfor. Eldre mennesker og deres pårø­ rende vil ha større forventninger både til at tilbudet er der når behovet oppstår, og ikke minst til at en får fleksible og personlig tilrettelagte tilbud. Jeg håper at Regjeringen i arbeidet med en egen stor­ tingsmelding om kvalitet i eldreomsorgen vektlegger dette aspektet, noe jeg ikke er bekymret for, med tanke på ministerens sans for skreddersøm. Det er en sammen­ heng mellom kvalitet og økonomi. Men det er ikke den eneste sammenhengen. De undersøkelsene som har vært gjort i kommuner, viser at sykehjem med like betingelser har ulike nivå for tilbudet. Da er det også et ledelses­ spørsmål både på institusjonsnivå og på kommunenivå. Kvalitetsforskrifter vil tvinge kommunene til å innføre kvalitetssikringstiltak. Tilsynsansvaret vil bli styrket. Det er positivt. Gjen­ nom et konstruktivt tilsyn vil brukere og pårørende ved den enkelte institusjon og kommunene kunne føle seg 22. mars -- Interp. fra repr. Hanssen om en kvalitetsreform i norsk eldreomsorg 2002 2115 trygge på at kvalitetskravene blir fulgt opp. Den enkelte leder vil få konstruktive tilbakemeldinger for hvilke om­ råder som er bra, og hvor det er mulig med forbedringer. I dette arbeidet er det viktig at tilsynet, og ikke minst til­ bakemeldingen på tilsynsresultatene, foregår på en sånn måte at det skaper dialog og tillit mellom tilsynsmyndig­ hetene og de som blir kontrollert. Vi har sett eksempler på det motsatte. Jeg er i all hovedsak enig i interpellantens synspunk­ ter på eldrereformen og oppfølgingen av denne. Jeg er derfor glad for at Arbeiderpartiet åpner for et bredt sam­ arbeid, og det betyr at det ligger til rette for at vi både i oppfølgingen av eldresatsingen og i kvalitetsmeldingen kan videreføre den historiske og politiske enighet som ligger til grunn for eldrereformen. John I. Alvheim (FrP): Jeg tror det er å ta for sterkt i når sosialministeren sier at de aller fleste norske kommu­ ner har en god eldreomsorg. Det tror jeg ikke er riktig. Det er flere forhold som vi må se på hvis vi skal få en verdig eldreomsorg, som vi alle er interessert i. Og jeg vil starte med det første, nemlig å endre holdninger til eldre og eldre syke mennesker. Eldrebølgen er et negativt ladet begrep. Og når vi hø­ rer og leser om kommuner som beklager seg over at res­ sursene som brukes i eldreomsorgen, går ut over barn og ungdoms oppvekst, så påfører vi de eldre syke en skyld­ følelse som ofte kvitteres med, også i media, at de ønsker å dø så fort som mulig fordi de ikke ønsker at deres barne­ barn skal få en dårligere oppvekst på grunn av deres pen­ geforbruk. Og når vi nylig hørte fra sykepleierskolen i Stavanger at en stor del av studentene der sier at det ikke er kult nok å jobbe i eldreomsorgen fordi disse mennes­ kene skal dø likevel, ja, da har vi kommet meget langt i retning av en negativ holdning til eldre mennesker som vil forplante seg og gi konsekvenser over det hele. Punkt to som jeg tror vi må se på, er en statlig fi­ nansiering av eldreomsorgen fullt ut. Og inntil så skjer, må vi kunne gjøre det samme som vi gjør i barnehage­ ne, nemlig la det kommunale tilskuddet og det statlige tilskuddet gå inn som en direkte overføring fra staten til kommunene, slik at kommunene har midler til å gjøre eldreomsorgen bedre. Får vi en full statlig finansiering, får vi også muligheter til valgfrihet for de eldre syke -- de kan velge den institusjonen de ønsker å være på. Jeg håper vi kommer så langt om ikke så altfor lang tid, og denne Regjeringen burde tilrettelegge for en slik utvik­ ling. Det som er problemet i dag, og som det har vært snak­ ket lite om, i hvert fall fra sosialministerens side, er be­ manningen ved våre sykehjem i dag. Den er rett og slett for dårlig; den er ikke stort høyere enn den var på 1970­ tallet, og aldersforskjellen mellom pasienter i dag og den gangen er bortimot 15--20 år, og vi får en sterkere og sterkere intensiv etterbehandling av pasientene etter at de er skrevet ut fra sykehus. Det mangler rett og slett hender i våre offentlige institusjoner. Dette sa sosialministeren svært lite om. Og jeg vil utfordre sosialministeren: Vil en i denne meldingen som kommer til Stortinget, også vur­ dere å fremme forslag om en minstebemanning ved våre offentlige sykehjem? Og helt til slutt: Jeg er motstander av å begynne å bøtelegge kommunene. Det blir ikke noe mer penger av det -- heller ikke omsorg. Et eldreomsorgsombud skulle jeg ønske at Stortinget nå ville vedta. Sigbjørn Molvik (SV): Jeg vil først presisere at fra SVs side er det viktig at eldrereformen, som gjelder byg­ ging av omsorgsboliger og sykehjem, blir videreført slik at kommunene oppnår den dekninga som Stortinget la til grunn. Vi mener at staten fortsatt må bidra økonomisk for å få dette til. Så jeg deler interpellantens synspunkter på dette området. For å sikre at denne reformen ikke bare blir en bolig­ reform, er det etter SVs oppfatning helt nødvendig å sør­ ge for god kvalitet og anstendig standard på det tilbudet som gamle, syke og pleietrengende får, både i sykehjem, i omsorgsboliger og i hjemmebasert omsorg. Vi trenger med andre ord en kvalitetsreform. Sosialministeren var i sitt innlegg inne på flere viktige tiltak som man ganske umiddelbart kan slutte seg til. Men jeg syns likevel at det er en klar mangel i det som Regjeringa legger fram, og det gjelder spørsmålet om be­ manning. Alle de tiltakene som sosialministeren nevnte, er avhengige av at vi har et tilstrekkelig antall hender til å utføre de uhyre viktige samfunnsoppgavene som vi har i eldreomsorgen. Vi vet at vi allerede i dag har mangel på folk i pleie­ og omsorgssektoren. Og alt tyder på at denne situasjonen kan komme til å forverre seg. Tall fra Statistisk sentral­ byrå viser at Norge i 2010 vil komme til å mangle 12 000 årsverk bare når det gjelder hjelpepleiere. Tallet i dag er på ca. 3 000. Når det gjelder sykepleiere, viser en fersk spørreun­ dersøkelse utført av Høgskolen i Telemark blant syke­ pleiestudenter at under 10 pst. av disse ønsker å arbeide i eldreomsorgen etter endt utdannelse, slik at det også her kan komme til å bli prekært. Jeg frykter at vi her står overfor det jeg vil kalle en tikkende bombe, og at de me­ dieoppslagene vi har sett i de siste ukene om uverdige forhold i eldreomsorgen, om noen år kan komme til å bli flere -- og kanskje verre. Derfor er det helt nødvendig at Regjeringa og Stortin­ get vier rekrutteringskrisen i pleie­ og omsorgssektoren mye større oppmerksomhet. Og for å snu denne negative utviklinga er det etter min oppfatning to viktige forutset­ ninger. Den ene forutsetninga er å heve lønnsnivået for disse yrkesgruppene, og den andre er en høyere grunnbe­ manning i eldre­ og pleieomsorgen. Disse kvalitetstiltakene har en pris, og det er det jeg etterlyser mest fra statsråden. Hvordan tenker Regjeringa å finansiere denne økte kvaliteten? Debatten her i salen nå har vist at Regjeringa har solid støtte i Stortinget der­ som den ønsker å gi kommunene et økonomisk løft for å få denne kvalitetshevinga på plass. Magne Aarøen (KrF): Eldrereforma har vore ei om­ fattande reform, som det har vore brei politisk semje om. 22. mars -- Interp. fra repr. Hanssen om en kvalitetsreform i norsk eldreomsorg 2002 2116 Det er investert over 30 milliardar kr i omsorgsbustader og sjukeheimsplassar. Likevel vert det meldt om at det framleis er trong for fleire plassar, og at dekninga i høve til behov ikkje har vorte betre. Noko må vere gjort på feil måte. Samstundes som vi leiter etter årsaker til at resultatet ikkje har vorte som forventa, er det ei kjensgjerning at det har skjedd ei vesentleg standardheving, og at mange fleire har fått einerom. Ei melding som eg har fått frå Kommune­Noreg, er at det ved ombygging av institusjo­ nar har vore vel mykje pirk om centimeter i staden for å sjå etter tenlege gode og praktiske løysingar. Regjeringa vil kome attende med eiga sak til Stortinget om fullførin­ ga og avslutninga av eldrereforma. Då vil vi vonleg få svar på dette og fleire spørsmål som vi stiller. Like viktig som den fysiske opprustinga vi snart skal fullføre, er drifta av og omsorga for pleie­ og omsorgs­ trengande. Kvalitet i eldreomsorga er langt meir enn gode bygningar og moderne rom. Det er eit tilpassa om­ sorgsbehov, frå dei som treng at nokon kikkar innom ein gong i blant, til dei som i livets sluttfase treng ei hand å halde i. Andre treng åndeleg hjelp og trøyst, kanskje i til­ knyting til bøn. Ingen skal måtte oppleve at dette er vans­ keleg å få til. Dette har med den absolutte respekten for menneske å gjere. Livs­ og familiesituasjonen til dei som bur i ein om­ sorgsbustad eller i ein sjukeheim, er ulik. Nokre får ofte besøk, andre aldri. Samarbeid med frivillige lag og orga­ nisasjonar vil vere viktige supplement til den pleie­ og omsorgstenesta som kommunen har eit grunnansvar for. For at kommunane skal makte drifta av eldrerefor­ ma ved sida av alle andre viktige oppgåver, må dei få tilført midlar som set dei i stand til å ta den omsorga for dei eldre som eg trur alle anstendige politikarar ynskjer. Til slutt vil eg streke under at det er ein god del eldre som er i ein livs­ og familiesituasjon som gjer at dei vert tekne vare på i heimen, sjølv om det er sjeldnare enn det var for ein del år sidan. Det offentlege bør aktivt bidra til at denne heimeomsorga kan fungere godt. Lat meg heilt til slutt seie at i dag tidleg høyrde vi på NRK Radio ei bombe av ei nyheit. Vi høyrde represen­ tanten Bjarne Håkon Hanssen fortelje at no ville Ar­ beidarpartiet gå inn for å fullføre 25 pst.­dekninga. Men det gjekk eit stort fleirtal i Stortinget inn for allereie i fjor haust. Der var Kristeleg Folkeparti med og -- så vidt eg hugsar -- også Arbeidarpartiet. Så velkomen etter -- når ein oppdagar kva ein har vore med på. For å seie det slik: Resirkulerte nyheiter, gamalt nytt, kan vere godt nytt. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Hadde Arbeidar­ partiet og Framstegspartiet i førre stortingsperiode vore meir opptekne av kvaliteten og innhaldet i eldreomsorga, hadde kommunane i dag vore komne lenger. Då hadde dei hatt større moglegheit til leiarutvikling og til fokuse­ ring på dei gode eksempla for å rekruttera fleire til dette feltet. Samordna tilsyn mellom sjukeheimar og omsorgs­ tenesta elles og kvalitetsforskrifter som både dei eldre, dei pårørande og dei tilsette kunne halda seg til, hadde då vore på plass. St.meld. nr. 28 for 1999­2000 Omsorg 2000 inneheldt forslag på dette området. Meldinga låg eitt år i Stortinget -- og låg seinare vel forvara hjå den arbeidarpartiregjerin­ ga som Bjarne Håkon Hanssen var ein del av. Senterpartiet meiner det er bra at sosialministeren no følgjer raskt opp eit arbeid der det dei to siste åra dess­ verre har skjedd altfor lite. Interpellanten er oppteken av å oppretta tilliten til kommunane gjennom ein styrkt kommuneøkonomi og ei verdig avslutning av eldreplanen. Til det fyrste: Ein tredel av kommunane melder om kutt i omsorg, skule og kultur no i 2002. Midlar må til­ førast. Men då må òg John I. Alvheim stilla opp. Kor er han i kampen for å sikra kommunane ein betre økonomi? Til det andre: Når Arbeidarpartiet no einsidig set fo­ kus på ei norm om heildøgns pleie og omsorg til 25 pst. av dei eldre over 80 år, må eg minna om følgjande: Eldre­ planen frå 1997 la òg til grunn einerom, utbetring av gamle bygningar og tilbod til andre omsorgstrengande enn dei over 80 år. Det er på den bakgrunnen kommu­ nane har lagt sine planar. Det har dei gjort i samråd med fylkesmann, fylkeslege og husbank. Senterpartiet sitt syn er at dei kommunane som har planlagt i samråd med stat­ lege instansar -- fleire av dei har til og med av den grunn endra sine planar undervegs -- har meldt sitt behov før 1. oktober. Er det snakk om å oppretta tillit, må alle desse kommunane vera sikra tilskot. Vi opplever det som eit forsøk frå Arbeidarpartiet si side på å unndra seg ansvar når dei no vel å sjå vekk frå føresetnader som dei sjølve la inn i St.meld. nr. 50 for 1996­97. Senterpartiet vil heilt klårt forlengja eldreplanen. Vi vil styrkja kommuneøkonomien, vi avviser bøter, og vi etterlyser ein offensiv politikk frå Regjeringa si side for å rekruttera arbeidskraft. Når kjem det ein rekrutterings­ plan som set søkjelys både på utdaning og på verkemid­ del for å rekruttera fleire -- og her høyrer løn heilt klårt med? Per Sandberg (FrP): Det er brukt 30 milliarder kr i et forsøk på å få orden på eldreomsorgen. Nå skal det sies at mange kommuner har gjort jobben sin. Men det er dessverre slik at i mange kommuner er det fortsatt de samme vilkårene for de eldre som det var før vi bevilget de 30 milliardene. Det er jo det som er det grunnleggen­ de problemet. Og da må en stille spørsmålet: Hvorfor er det så store forskjeller rundt omkring i landet når det gjelder eldreomsorgen? Det er min ærbødige påstand at det selvfølgelig går på finansiering. Det virker på meg som om Senterpartiet og represen­ tanten Kleppa er mye mer opptatt av et kommunalt byrå­ krati enn av eldreomsorg. For det kan da ikke være noe til hinder for å få til en statlig finansiering som sørger for at pengene er garantert å nå eldreomsorgen, hvis det er det alle har som mål. Jeg blir noe provosert når det fortsatt er representanter på Stortinget som bruker uttrykket «bestemor ut på an­ bud». Det var vel representanten Gunn Olsen som kriti­ 22. mars -- Interp. fra repr. Hanssen om en kvalitetsreform i norsk eldreomsorg 2002 2117 serte dette med konkurranseutsetting og viste til Dan­ mark hvor det ikke var noen gode eksempler. Lederen i kommunalkomiteen og jeg var på komite­ reise denne uken til Sarpsborg. De har konkurranseutsatt sitt sykehjem, med det resultat at de først og fremst har spart penger. Men de har også hatt en brukerundersøkel­ se som viser at brukerne er meget godt fornøyd, de fore­ satte er meget godt fornøyd, og de ansatte er meget godt fornøyd. Og det merkelige oppi dette er at da Sarpsborg utlyste ledige stillinger, var det 80 søkere til 20 stillinger. Og der er det altså privat drift. Nå kan det sies at det er så som så med svenske drivere, men poenget er at alle sammen er fornøyd. Hvorfor kan det ikke være mulig også i Norge å se på alternative løsninger for å drive en god eldreomsorg? Det er det jeg spør om. Nå finnes det mange norske interesser som bygger omsorgs­, rehabiliterings­ og sykehjemsboliger i Spania. Jeg hadde et eksempel på mitt bord for en uke siden. Norske interesser bygger 400 rehabiliteringsplasser og 40 sykehjemsplasser, med norske ansatte. De har ikke noe problem med å fylle plassene hvis Stortinget åpner for alternativ finansiering, slik at de eldre og syke kan ta i bruk denne typen omsorg. Men her er det en stopp, rett og slett fordi stortingsflertallet er mer opptatt av å føre pengene som skal benyttes til dette, inn i et kommunalt byråkrati. Der forsvinner altså midlene som skal brukes til eldreomsorgen. Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg er ikke sikker på om kvali­ teten i eldreomsorgen blir så mye bedre gjennom denne debatten i dag, når vi fortsatt står i skyttergravene og bru­ ker ord som «kommunalt byråkrati» som skjellsord og «privatisering» som trylleformel. Jeg tror vi må få inn noe etisk i sammenheng med dette, og det la Bondevik I­ regjeringen opp til gjennom Omsorg 2000. Da ble det fra enkelte hold snakket om at det var et ordgyteri i selvføl­ geligheter. Men jeg tror faktisk at det er behov for å gå gjennom de ordene og de begrepene og gjøre dem til noe konkret, og materialisere dem bl.a. gjennom økonomiske bevilgninger, slik at vi får muligheter til å utføre det som vi framfører i litt svulstige talemåter. Det er ikke så mange nyheter i forbindelse med eldre­ omsorgen i dag, slik som det ble meldt om i media i mor­ ges. Målet om 25 pst. dekning for befolkningen over 80 år har ligger der lenge. Også dette med kvalitetsforskrif­ ter kunne vi ha hatt for lenge siden hvis Regjeringen had­ de fulgt opp Omsorg 2000 og satt ut i livet forskriftsar­ beidet, og også kommet tilbake med lover hvis det var nødvendig. I likhet med representanten Gunn Olsen tror jeg ikke det er bøter, sanksjoner og lovpålegg kommunene tren­ ger nå, men ressurser -- ressurser i form av økonomi og personell. Jeg har lyst til å rette søkelyset mot en litt annen sek­ tor enn det som har vært hovedtemaet her i dag, og det er det medisinskfaglige innholdet i eldreomsorgen. Jeg tror nemlig at flere sykepleiere ville søke seg til eldreomsor­ gen hvis det medisinskfaglige området hadde fått høyere status. Og da tror jeg heller ikke at sosialministeren er inne på det riktige, når hun snakker om at det skal bli nye forskrifter for ferdigbehandlede pasienter. Vi handler med eldre mennesker mellom ansvarsnivåer -- nesten som det er pakkepost. Og det er feil, sosialminister. Det må bli slik at vi har et større etisk ansvar på alle nivåer og en større følelse for hva dette skal være. Det er for dårlig legedekning på sykehjemmene. Det er for dårlig medisinsk­faglig tilbud på sykehusene. Eld­ re har ofte sammensatte og til dels kompliserte diagno­ ser, og så blir de behandlet for det lårbensbruddet de kommer dit for, eller for noe som kanskje bare er en bi­ virkning i en samlet diagnose. Dette må vi få opp. Da vil det også kanskje være slik at sykepleiestudentene sier at dette er ikke bare mennesker som skal dø, dette er men­ nesker som trenger en verdig omsorg, pleie og behand­ ling til livsdagen er slutt. Det er dette vi legger altfor li­ ten vekt på i diskusjonen om eldreomsorg og ­behand­ ling. Jeg kan heller ikke skjønne at det er valgfriheten som er det store. Valgfriheten gir i hvert fall ikke likhet. Hvor stor valgfrihet har de over 80 år i min kommune til å vel­ ge seg sykehjem og samtidig være i nærheten av sin fa­ milie og sine pårørende? Hvor stor valgfrihet har man i et område som her i Oslo når man plutselig faller sammen og blir hundre prosent pleietrengende og man ikke har tenkt på å velge før man har blitt hundre prosent pleie­ trengende? Da må vedkommende inn på et akuttilbud. Jeg tror at det er best ivaretatt ved at vi har en offentlig omsorg som skal gi dekning for alle. Asmund Kristoffersen (A): Først må jeg si at det var et litt merkelig innlegg representanten Meltveit Kleppa holdt. Hun sa at Arbeiderpartiet satte ensidig fokus på 25 pst. dekning. Vi satte fokus på det, men også på mye annet. Arbeiderpartiet ønsker å unndra seg ansvar, sa Magnhild Meltveit Kleppa. Nei, vi valgte en litt smerte­ full vei i 1997. Vi valgte å bruke 29 milliarder kr på å øke tjenestetilbudet og bedre eldreomsorgen. Jeg vet at dette ikke var helt uproblematisk, for det var andre på ba­ nen som hadde andre prioriteringer, uten at jeg går inn på det her og nå. Vi valgte altså tjenester foran kontantutbe­ talinger. Det lå i bunnen. Vi tok ansvaret for og initiativet til den handlingsplanen som vi nå i dag diskuterer og kanskje kan videreføre for å nå målet om en verdig om­ sorg. Det var arbeiderpartiregjeringens initiativ i 1997, og det er vi stolt av. Problemet er ikke at vi fikk bygd for mange omsorgs­ boliger, for det har gitt veldig mange eldre en bedre og mer verdig omsorg. Men vi har også en større ambisjon. Som Bjarne Håkon Hanssen nevnte i sitt innlegg, ønsker vi å signalisere at vi går videre når det gjelder utbygging av eldreomsorgen på en kvalitetsmessig god måte. Vi vil ha flere sykehjemsplasser, når det nå dokumenteres at det er behovet, og det er det kommunene som best kan fortel­ le oss. Derfor er det viktig på hvilken måte Regjeringen samhandler med kommunene. Vi signaliserer altså en videreføring av en reform som er nødvendig for de eldre. Alle kommunene må få en mu­ 22. mars -- Interp. fra repr. Hanssen om en kvalitetsreform i norsk eldreomsorg Trykt 9/4 2002 2002 2118 lighet. Det spesielle -- for dem som ikke har oppfattet det -- med det som er sagt i dag, er at de kommunene som i dag ikke er i mål, må få en mulighet til å gå videre. Den framtidige modellen må ta høyde for at mange kommu­ ner faktisk ikke har gjort den jobben som Stortinget ut­ fordret dem på. Derfor signaliserer vi i dag at det i den framtidige finansieringen av eldreomsorgen må være slik at de eldre over hele Norge får et verdig tilbud. Derfor ønsker vi å legge i bunnen en forutsetning om at kommu­ nene går videre til en er i mål. Dessuten må vi, når det gjelder den såkalte eldrebøl­ gen -- et ord som jeg ikke liker å bruke -- ta høyde for at mange kommuner i dag faktisk ikke har nådd toppen, slik at den framtidige finansieringen må garantere at også disse kommunene faktisk er i stand til å gi et tilbud på tjenester som de andre kommunene nå allerede har. Bjarne Håkon Hanssen (A): La meg først få takke for alle gode innlegg! Jeg oppfatter debatten å inneholde to kjernepunkt. Det første er framtidig utbygging, særlig i forhold til sykehjemsplasser. Mitt og Arbeiderpartiets poeng er at en rekke kommuner i dag har en betydelig underutbyg­ ging av antall sykehjemsplasser i forhold til en norm på 25 pst. av dem over 80 år. Det vi går ut og sier, er at de kommunene som i dag, eller om noen år, klart vil ligge under denne normen, fortsatt må få spesielle statlige økonomiske virkemidler for å nå denne normen, på lin­ je med det andre kommuner har fått og allerede har bygd ut for. Hvis det er slik at sosialministeren nå kan bekrefte at Regjeringen går inn for det, er jo det glede­ lig. Jeg forstår representanten Magne Aarøen dit hen at det er en selvfølge at Regjeringen går inn for det, og da kan sikkert sosialministeren bekrefte det. I så fall er det en god nyhet å ta med fra denne debatten. Slik jeg opp­ fatter Stortinget, er det et klart flertall for å videreføre en slik spesiell finansieringsordning overfor kommune­ ne. Det andre kjernepunktet, som statsråden var lite inne på i sitt innlegg, er spørsmålet om bemanning, og det å legge et finansieringsgrunnlag for at kommunene skal kunne øke bemanningen. Både representanten Alvheim, representanten Molvik og undertegnede har vært krys­ tallklare med hensyn til at stortingsmeldingen må skisse­ re et opplegg for hvordan vi kan øke bemanningen i el­ dreomsorgen i Kommune­Norge. Derfor er det også slik at skal Regjeringen få til et bredt samarbeid i Stortinget om eldreomsorgen når stortingsmeldingen kommer, må meldingen inneholde en klar strategi for økt bemanning, og den må i så måte ta høyde for hvordan det skal finan­ sieres. Jeg har dessuten avslutningsvis lyst til å si at represen­ tanten Molvik sa mange kloke ting om rekruttering som jeg vil slutte meg til. Vi går en spennende vår i møte i forhold til eldreomsorgen våren 2002. Våren 1997 la vi grunnlaget for en eldresatsing som har gitt en del viktige resultater. Nå er det viktig at vi bruker våren 2002 til å fullføre et svært viktig byggverk. Statsråd Ingjerd Schou: Stortinget får snart en stor­ tingsmelding om fullføring av eldreplanen. Den vil bl.a. skissere: Hvor startet vi, hva har vi fått, og hva gjenstår? Og der kommer det en viktig diskusjon: Hvordan går vi videre? Så er det viktig for meg å si at eldreomsorgen skal må­ les på tilbudet til de svakeste og mest pleietrengende pa­ sientene. Vi ser ofte eksempler på at eldre mennesker ikke mottar tjenester som ivaretar deres behov for pleie og omsorg, og at de ikke blir møtt med verdighet og re­ spekt. Det er behov for en kvalitetsreform i eldreomsor­ gen, og jeg vil, som nevnt, til neste år komme tilbake til Stortinget med den med en bred gjennomgang både av målene og av tiltakene. Hovedmålet later det til at denne forsamlingen er enig om: Eldreomsorgen skal være god, og den skal være preget av verdighet. Så har man ulike syn på virkemidlene. Jeg har fått mange synspunkter. Jeg tar dem med meg i det videre arbeidet. Jeg vil kommentere noen av de signalene som har vært gitt, og først si at Stortinget faktisk forrige vår bad om å få en felles forskrift som ivaretok både det som gjaldt sykehjem, og det som gjaldt hjemmetjenesten i forhold til omsorgsboliger. Det arbeider vi da også med. Det har også vært signaler som går på finansier­ ingsordninger og rettighetsdeler. Som en del av det ar­ beidet vi holder på med, signaliserte jeg i mitt hoved­ innlegg at vi også vil gjennomgå dagens regelverk når det gjelder både finansierings­ og brukerbetalingsord­ ninger. Når det gjelder bemanning, er det viktig å si -- med forbehold om at jeg nå husker rett -- at det er lagt inn 12 000 nye årsverk i eldreplanen fra 1997 til i dag. Be­ manningen har økt fra 43 til 45 ansatte pr. 100 eldre over 80 år, så her har det vært en styrking. Det betyr ikke at vi er ferdige. Dette vil være en del av gjennomgangen i den saken vi kommer til Stortinget med nå i vår i forhold til eldreplanen. Når det er spørsmål om minstenormer, tror jeg det er viktig å si at det må være de eldres behov som er ut­ gangspunktet for bemanningen. Jeg er redd for at en fast bemanningsnorm også kan bli en minstestandard, og at det ikke er de eldres behov som i utgangspunktet danner grunnlaget for bemanningen. Men her ser jeg at det er ulike synspunkter i salen, og jeg tar også med meg dette i det videre arbeidet. Det har også kommet spørsmål i forhold til det som går på utdannings­ og rekrutteringsplan. Den er under ar­ beid. Den er sammensatt av mange tiltak. Man har holdt på en del år. Det kreves stadig forbedringer, fordi det er en kjempestor utfordring. Til slutt har jeg bare lyst til å si: Ja, jeg tror at det me­ disinske tilbudet på sykehjem kan bli atskillig bedre. Det ligger også en mulighet i fastlegeordningen til at kom­ munene kan tilplikte syv timer pr. uke til bruk i offentlig tjeneste, og da på sykehjem. Presidenten: Da er Stortinget ferdig med behandlin­ gen av sak nr. 3. Forhandlinger i Stortinget nr. 142 22. mars -- Referat S 2001--2002 2002 2119 Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da er vi klare til å gå til votering. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Inge Ryan på vegne av Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 8. mars 2002: «Stortinget ber Regjeringen om å foreslå en ordning utenfor jordbruksavtalen som innebærer at eventuelle merkostnader for bonden i forbindelse med inngrep som veterinær foretar under overgangsperioder, skal dekkes av statskassen.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 64 mot 25 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.25.57) Votering i sak nr. 2 Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 19. mars 2002: «Stortinget ber Regjeringen vurdere å øke tilrette­ leggingstilskuddet utover de foreslåtte 250 kroner slik at tilskuddet blir mer i samsvar med de reelle kostna­ dene en slik tilrettelegging medfører for den enkelte arbeidsgiver.» Beate Heieren Hundhammer -- til stemmeforklaring. Beate Heieren Hundhammer (H): Med bakgrunn i sosialministerens redegjørelse under debatten i Odelstin­ get om denne saken kom det fram at departementet nå vurderer denne saken, og at sosialministeren raskt vil komme tilbake med en avklaring til Stortinget. På denne bakgrunn anbefaler jeg regjeringspartienes grupper å stemme for forslaget. Presidenten: Harald T. Nesvik -- til stemmeforklaring. Harald T. Nesvik (FrP): Dette er et forslag som ble fremmet i Odelstinget av alle partier unntatt regjerings­ partiene, så jeg vil selvfølgelig anbefale Fremskrittsparti­ ets gruppe å stemme for. Presidenten: Da kan det ikke behøves flere anbefalin­ ger -- presidenten har oppfattet situasjonen slik at man kan risikere at det er enstemmighet bak dette forslag! Vi kan da foreta en meget forenklet form for votering. V o t e r i n g : Forslaget bifaltes enstemmig. Presidenten: Det foreligger ikke noe voteringstema i sak nr. 3. S a k n r . 4 Referat 1. (222) Forslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg, Kenneth Svendsen og Øystein Hedstrøm om endringer i hjemfallsordnin­ gen slik at kraftverk i privat eie, og kraftverk i offent­ lig eie likestilles m.h.t konsesjonstid, og at verkene blir solgt til høystbydende etter at konsesjonstiden er utløpt (Dokument nr. 8:98 (2001­2002)) 2. (223) Forslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik, Kjetil Bjørklund og Bjørn Jacobsen om bedre indikatorer for energiforbruk i kommunene (Dokument nr. 8:101 (2001­2002)) Enst.: Nr. 1 og 2 sendes energi­ og miljøkomiteen. 3. (224) Forslag fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo, Magnhild Meltveit Kleppa, Ågot Valle og Odd Roger Enoksen om en bevilgning til bygging av Kautokeino anno 1852 (Dokument nr. 8:102 (2001­2002)) Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen. 4. (225) Forslag fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter om endring av reglene for beskatning ved overgang til sameie til enmannsforetak slik at ikke kjøper lenger blir beskattet for salg som ikke reelt er foretatt (Dokument nr. 8:99 (2001­2002)) 5. (226) Forslag fra stortingsrepresentantene Morten Lund, Odd Roger Enoksen, Synnøve Konglevoll, Torny Pedersen, Hallgeir H. Langeland, Olav Gun­ nar Ballo, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen om at energi levert fra alternative energikilder som fjern­ varme, biobrensel og varmepumper i merverdiavgifts­ loven likebehandles med elektrisk kraft for å unngå konkurransevridning i Finnmark, Troms og Nord­ land (Dokument nr. 8:100 (2001­2002)) Enst.: Nr. 4 og 5 sendes finanskomiteen. 6. (227) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Åsa Elvik, Rolf Reikvam og Ingvild Vag­ gen Malvik om innføring av Teknologiavtalene (Do­ kument nr. 8:103 (2001­2002)) Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­ miteen. 7. (228) Årsmelding for 2001 fra Stortingets kontroll­ utvalg for etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhets­ tjeneste (EOS­utvalget) (Dokument nr. 16 (2001­ 2002)) Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen. 8. (229) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Ulf Erik Knudsen og Lodve Solholm om avskaffelse av boplikt for helårsboliger (Dokument nr. 8:97 (2001­2002)) Enst.: Sendes næringskomiteen. 9. (230) Forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Ulf Erik Knudsen, Per Erik Monsen og Gjermund Hagesæter om fritak for ideelle organisa­ sjoner fra å betale konsesjonsavgift for bruk av sam­ bandsutstyr som er nødvendig for å kunne utføre ak­ 142 22. mars -- Referat Trykt 9/4 2002 2002 2120 sjoner som har til hensikt å redde liv og helse (Doku­ ment nr. 8:104 (2001­2002)) Enst.: Sendes samferdselskomiteen. 10. (231) Ringerike kommune sender skriv datert 14. mars 2002 med uttalelse fra kommunestyret om ny regioninndeling for Østlandet 11. (232) Volda kommune sender skriv datert 8. mars 2002 med uttalelse fra kommunestyret om at Stortin­ get bevilger midler til kommunale næringsfond for 2002 Enst.: Nr. 10 og 11 vedlegges protokollen. Møtet hevet kl. 11.30.