20. mars -- Muntlig spørretime 2002 2050 Møte onsdag den 20. mars kl. 10 President: I n g e L ø n n i n g D a g s o r d e n (nr. 66): 1. Spørretime -- muntlig spørretime -- ordinær spørretime (nr. 14) 2. Referat Presidenten: Representantene Vidar Bjørnstad, Julie Christiansen og Morten Høglund, som har vært permit­ tert, har igjen tatt sete. Representanten Øystein Hedstrøm vil fremsette et pri­ vat forslag. Øystein Hedstrøm (FrP): På vegne av Ulf Erik Knudsen, Lodve Solholm og meg selv vil jeg fremme et forslag om å avskaffe ordningen med boplikt for helårs­ boliger. Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal vil fremsette et privat forslag. Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil på vegne av represen­ tantene Øyvind Korsberg, Kenneth Svendsen, Øystein Hedstrøm og meg selv sette fram forslag om endringer i hjemfallsordningen slik at kraftverk i privat eie og kraft­ verk i offentlig eie likestilles med hensyn til konsesjons­ tid, og at verkene blir solgt til høystbydende etter at kon­ sesjonstiden er utløpt. Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter vil fremsette et privat forslag. Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil på vegner av meg sjølv leggje fram forslag om endring av reglane for skattlegging ved overgang frå sameige til einmannsfore­ tak slik at kjøpar ikkje lenger blir skattlagd for sal som ikkje er reelt føreteke. Presidenten: Representanten Odd Roger Enoksen vil fremsette et privat forslag. Odd Roger Enoksen (Sp): På vegne av representan­ tene Morten Lund, Synnøve Konglevoll, Torny Peder­ sen, Hallgeir H. Langeland, Olav Gunnar Ballo, Per Erik Monsen, Kenneth Svendsen og meg selv vil jeg fremme forslag om at energi levert fra alternative ener­ gikilder som fjernvarme, biobrensel og varmepumper i merverdiavgiftsloven likebehandles med elektrisk kraft for å unngå konkurransevridning i Finnmark, Troms og Nordland. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to settepresidenter for Stortingets møte i dag -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresidenter. Oddvard Nilsen (H): Jeg foreslår Elisabeth Røbekk Nørve og Anne Berit Andersen. Presidenten: Elisabeth Røbekk Nørve og Anne Berit Andersen er foreslått som settepresidenter. -- Andre for­ slag foreligger ikke, og Elisabeth Røbekk Nørve og Anne Berit Andersen anses enstemmig valgt som settepresiden­ ter for dagens møte. S a k n r . 1 Spørretime -- muntlig spørretime -- ordinær spørretime Muntlig spørretime Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­ medlemmer vil møte til muntlig spørretime: -- utenriksminister Jan Petersen -- statsråd Lars Sponheim -- statsråd Kristin Clemet De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen. De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­ te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. -- Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­ tanten Thorbjørn Jagland. Thorbjørn Jagland (A): Jeg har et spørsmål til uten­ riksministeren, som til Dagbladet den 16. mars sa at en EU­søknad fra Island virkelig er en av de faktorene som vil endre situasjonen for Norge. Og han la til: «Vi følger utviklingen nøye.» Arbeiderpartiet har, som kjent, i sitt valgprogram sør­ get for å ha handlefrihet til å analysere situasjonen på nytt når EU­utvidelsen virkelig har startet. Hvis den også kan komme til å omfatte Island, vil selvfølgelig dette un­ derstreke nødvendigheten av å ha en slik handlefrihet. Jeg vil spørre utenriksministeren om hvilken handle­ frihet Regjeringen har i en slik situasjon. Utenriksminister Jan Petersen: Det er helt klart at på den europeiske scene vil det skje viktige ting frem­ over. Det er svært viktig at man er åpen om de endrings­ faktorer som er i europeisk politikk. Regjeringen er selv­ følgelig fullt innstilt på å være helt åpen om alle de end­ ringer som foregår. Og det er bakgrunnen for at jeg for min del har uttalt meg bl.a. om forholdet til Island både i det intervjuet som Thorbjørn Jagland nevner, og også på 20. mars -- Muntlig spørretime 2002 2051 Dagsrevyen i går, for jeg ser det som et av de viktige ut­ viklingstrekkene på den europeiske scene. Når man imidlertid kommer til hvilken konklusjon man skal trekke på det området, så er det vel kjent at Re­ gjeringen består av tre partier med forskjellige visjoner for de europeiske spørsmål. Mitt parti har f.eks. et ve­ sentlig mer avklart forhold til Europa enn det Thorbjørn Jaglands parti har, mens de to øvrige partiene har en an­ nen profil på sin Europa­politikk enn det vi har. Men si­ den Thorbjørn Jagland ikke stilte spørsmål om de opera­ tive grepene, men på det å være åpen om prosessen, vil jeg bare si at selvfølgelig skal vi være åpne om de utvik­ lingstrekk som er på den europeiske scenen. Thorbjørn Jagland (A): Jeg er kjent med det som er Regjeringens grunnlag, og respekterer helt og fullt det. Jeg er også glad for det som utenriksministeren nå sier om at man er helt åpen i forhold til de prosessene som foregår. Men mitt spørsmål er: Hvilken mulighet har Re­ gjeringen til å sette i gang en ny analyse av dette spørs­ målet -- kanskje henimot slutten av denne stortingsperio­ den, når EU­utvidelsen faktisk er i gang og kanskje Is­ land blir med i en fremtidig utvidelse, som selvfølgelig vil forandre situasjonen for våre fiskerier betydelig? Har Regjeringen mulighet til å være noe mer enn åpen og føl­ ge med? Har den muligheten til å sette i gang en ny ana­ lyse og en ny vurdering som muligens kan føre fram til at man fremmer en ny søknad enten i slutten av denne perio­ den eller mest sannsynlig i neste stortingsperiode? Utenriksminister Jan Petersen: Det som er skjæ­ ringspunktet i Sem­erklæringen, er selve det å sende en søknad, for det er helt klart at vårt samarbeid med Europa er i Regjeringens grunnlag definert som EØS­avtalen, vår avtale om Europol, Schengen og ESDP, og det betyr at det ikke er en del av Regjeringens politikk å søke et medlemskap i EU. Men det betyr ikke at vi ikke kan føl­ ge med og analysere og se hvilke utviklingstrekk som er i europeisk politikk. Men skjæringspunktet ligger på det operative grepet som måtte komme. Jeg skjønner at Thorbjørn Jaglands anliggende ikke er mer enn den åpne debatten og å se hva som faktisk fore­ går, og jeg ser ikke at det på det området kan være noen form for problemer. Det er derfor jeg også har vært gans­ ke frimodig i mine vurderinger av det som nå skjer på Is­ land, og det er vel et faktagrunnlag som mange kan tren­ ge, herunder Thorbjørn Jaglands parti, hvis jeg oppfattet riktig det som ble sagt på radioen i dag morges. Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Øystein Djupedal. Øystein Djupedal (SV): Det er en ganske merkelig situasjon at en meningsmåling i vårt naboland Island har avstedkommet en EU­debatt, eller en debatt om eventuelt norsk medlemskap, i Norge. For det er vel vanskelig å se at det er noe som helst som har endret seg når det gjelder Norges forhold til EU, med bakgrunn i en meningsmå­ ling på Island. Det jeg gjerne vil få bekreftet fra utenriksministeren, er at den sittende regjering ikke planlegger å sende en søknad om norsk medlemskap i denne perioden, og at denne regjeringen står fast på at man heller ikke har til hensikt å planlegge forberedelsen av en søknad om norsk medlemskap i denne perioden. Den debatten som nå reises av utenrikskomiteens le­ der, er det svært vanskelig å forstå, og det er også åpen­ bart at hans eget parti ikke er helt enig i det utenriksko­ miteens leder har sagt. Men la det ligge. Denne regjerin­ gen har i Sem­erklæringen veldig klart slått fast at man ikke forbereder en søknad, og jeg vil gjerne få dette be­ kreftet fra utenriksministeren. Utenriksminister Jan Petersen: Det kan jeg bekref­ te. Og jeg skjønner at Djupedal da skal vokte over Sem­ erklæringen -- jeg håper han gjør det også i andre sam­ menhenger enn det vi nå snakker om. Jeg vil imidlertid ikke, som han, være så forbauset over at utviklingen på Island vekker stor interesse, fordi det er et flertall i folket for å undersøke forholdet til EU nærmere, og gjør Island det, så er det klart at det vil ha implikasjoner for Norge og norske næringsinteresser som vi plikter å følge med i. Jeg vil samtidig understreke at jeg nok tror noe av debatten de siste dagene har tatt av, langt utover det det er reelt grunnlag for. For selv om Is­ land skulle reorientere seg, er det en meget, meget lang prosess vi står overfor, og det er på ingen måte gitt at det kommer til å bli en reorientering. Men at det skapes de­ batter, og at det er åpenhet, det tror jeg helt klart. Og jeg har vært veldig tydelig på én ting, nemlig det forhold at Regjeringen består av partier med forskjellige visjoner for sin tilknytning til Europa. Så den eneste måten etter mitt skjønn å håndtere de forskjellige utgangspunktene på, er for Norge og Regjeringen å være helt åpne med de dilemmaer og de problemstillingene vi står overfor. Og jeg vil være dønn åpen når det gjelder europeiske dilem­ maer og problemstillinger. Presidenten: Odd Roger Enoksen -- til oppfølgings­ spørsmål. Odd Roger Enoksen (Sp): Det er ikke alltid så en­ kelt å holde rede på når det er partilederen i Høyre som snakker, og når det er utenriksministeren, for både uten­ riksministeren og andre statsråder har bidratt til å skape usikkerhet om hva som er Regjeringens politikk. Fiskeri­ ministeren har på møte i Troms sagt at befolkningen skal mørnes til EU­medlemskap. Utenriksministeren sa i går på Dagsrevyen at sluttspurten i EU­kampen, forhandlin­ gene, skulle tas først når man hadde sjansen til å vinne. Er dette i tråd med Regjeringens politikk? Utenriksminister Jan Petersen: Jeg tror ikke Enok­ sen har eller bør ha noe problemer med å høre forskjell på når jeg uttaler meg som partileder og forvalter den vi­ sjonen som står i Høyres program, og når jeg uttaler meg om det kompromisset som Sem­erklæringen på dette punktet er. Jeg har nettopp lagt stor vekt på å være åpen 20. mars -- Muntlig spørretime 2002 2052 om dette slik at man ser hvor prosessen har vært, fra et partiprogram og frem til en enighet i Sem. Og der er enigheten slik som jeg har bekreftet overfor Djupedal, og det vet Enoksen utmerket godt. Hvis EU­saken igjen skulle dukke opp og det skulle være aktuelt å sende en søknad, så er det klart -- det må jeg bare konstatere -- at regjeringspartiene vil se forskjel­ lig på EU­spørsmålene slik som någrunnlaget er. Det har vi også vært helt åpne om, og det har vært helt klart helt siden Sem. Når jeg derfor som partileder -- hvis Enoksen ikke oppfattet det, kan jeg fortelle ham det -- sa at hvis saken igjen skal reises i form av en søknad, så må det være på et tidspunkt hvor det er mulig å få det til. Men det er altså i egenskap av partileder jeg sier dette, og dette har jeg sagt mange, mange ganger, og jeg ser dette som en an­ ledning til å gjenta en beskjed som jeg er helt sikker på at Enoksen egentlig har oppfattet. Presidenten: Haakon Blankenborg -- til oppfølgings­ spørsmål. Haakon Blankenborg (A): Grunnen til at diskusjo­ nen om Island har dukka opp, er ikkje ei meiningsmåling i Island, men at sentrale politikarar der, m.a. utanriksmi­ nisteren, har kome med svært klare utsegner når det gjeld EU­spørsmålet. På same måten blir denne spørjetimen brukt for å få slått fast kva som er posisjonen til den nors­ ke regjeringa. Slik eg forstår utanriksministeren -- og eg bed om at det blir stadfesta eller avkrefta om denne forståinga er rett -- er Regjeringa i Noreg klar til å ta opp EU­spørsmå­ let på nytt dersom det skjer vesentlege endringar rundt oss i forhold til fiskeri og i forhold til Island. Eg forstår vidare at det ikkje vil bli sendt nokon søknad i denne pe­ rioden, at ein søknad eventuelt vil bli send etter neste val, men at Regjeringa, slik det er no, teoretisk kan førebu ein slik søknad. Med andre ord: Ein vil ikkje sitje heilt stille og sjå på at andre forsyner seg av fatet. Utenriksminister Jan Petersen: Jeg må her vise til det svaret jeg gav representanten Djupedal, nemlig at det ikke er Regjeringens politikk å forberede en EU­søknad. Men til enhver tid er det selvfølgelig viktig å vite hva som foregår på den europeiske scenen -- være åpen med prosessene og analysere det som foregår både innenfor EU og i de enkelte medlemsland. I Sem­erklæringen ligger det altså ikke noe som leder frem til et medlemskap. Dette tror jeg at jeg gjorde rime­ lig klart da jeg svarte Djupedal. Presidenten: Morten Høglund -- til oppfølgingsspørs­ mål. Morten Høglund (FrP): Jeg er svært glad for at utenriksministeren klart slår fast at det i denne stortings­ perioden ikke er aktuelt å sende en ny søknad om med­ lemskap. Samtidig synes jeg -- i likhet med representan­ ten Øystein Djupedal -- at den oppmerksomheten som meningsmålingen på Island har fått, er betydelig overdre­ vet. Det som bør være viktig for Regjeringen nå, er å ivareta våre interesser knyttet til EØS­avtalen. Utfordrin­ gene her er store, og venter man til etter utvidelsen, skal man gjennom en ratifikasjonsprosess i 25 medlemsland. Etter det jeg forstår, har ikke Kommisjonen mottatt en felles posisjon fra EFTAs side. Vil Regjeringen sørge for at det etableres en felles posisjon fra EFTA, for snarest mulig å starte en oppgradering eller oppdatering av EØS­ avtalen? Utenriksminister Jan Petersen: Jeg er ikke helt sik­ ker på hva Høglunds spørsmål gjelder. Det er jo to pro­ blemstillinger ute og går her. Det ene er ønsket om en oppdatering av EØS­avtalen. EU har gjort det helt klart -- bl.a. da energikommissæren var i Oslo -- at de ikke kom­ mer til å ta opp dette forholdet på denne siden av utvidel­ sen. Også kommissær Patten har gjort det klart langs de samme linjene. I de foreløpige samtalene når det gjelder dette, har EUs standpunkt vært meget klart. En annen problemstilling -- som jeg tror Høglund har vært opptatt av ganske mange ganger i spørretimene tid­ ligere -- er: Hva gjør vi med hensyn til bortfallet av fri­ handelsordningene som man har i søkerlandene når det gjelder fisk? Det er en problemstilling som vi må forsøke å få landet før EU utvides, og som vi nå -- som jeg tidli­ gere har nevnt for Høglund -- arbeider med å forberede posisjonene på. Men det svært viktige substansielle pro­ blemet som knytter seg til fisk, er det som først og fremst er av interesse. Presidenten: Da forlater vi Island i denne omgang. Vi går videre til neste hovedspørsmål. Øystein Hedstrøm (FrP): Landbruksministerens ut­ spill om at det er harry av Kari og Ola Nordmann å hand­ le i Sverige, har skapt bølger ikke bare i Norge, men i mange vesteuropeiske land. Og hans uttalelse om at det er feil øvelse å ikle seg grilldress, reise over grensen og spare noen øre på pølsene, har provosert Kari og Ola Øst­ folding -- det vet jeg, jeg er selv østfolding. Jeg tror at landbruksministerens intensjon med utspillet -- sett fra hans ståsted -- er god, nemlig å få Kari og Ola til fortsatt å handle mest mulig i Norge. Men resultatet har jo blitt noe annet. Dette har vært en gigantisk markedsføring av svenske butikker, og jeg reg­ ner med at vi denne påsken står foran norgeshistoriens største svenskehandel -- med høy harryfaktor. Så mitt spørsmål til statsråden blir: Angrer han på sitt utspill? (Munterhet i salen) Presidenten: Presidenten vil bemerke at det begynner å bli vanskelig å holde styr på navnene her -- det verserer opptil flere. Men hvis landbruksministeren vil røpe hvem denne Harry egentlig er, så ... (munterhet i salen). Statsråd Lars Sponheim: I alle fall, president, heter landbruksministeren Lars til fornavn. 20. mars -- Muntlig spørretime 2002 2053 Jeg må få begynne mitt svar med å ønske representan­ ten Hedstrøm god påske i Østfold -- ettersom påsken vil inntreffe om noen dager -- og gi uttrykk for at jeg synes det er bra at vi besøker våre naboer. Og jeg håper og tror at de som gjør det, har en opplevelse eller en glede av å gjøre det -- utover det å handle billig mat og kanskje tjene noen kroner dersom man har kort vei og lav pris på tiden sin. Jeg synes denne debatten har bidratt til å se størrelsen på svenskehandel av mat i et litt riktig perspektiv. Norges store matvarekjeder på Østfold­siden av svenskegrensen forteller meg at de har en betydelig vekst i sin matvare­ omsetning. De sentrale billigkjedene forteller at de har en opptil tosifret prosentvis økning i sin omsetning, og at størrelsen på dette såkalte problemet med svenskehandel er sterkt overdrevet. Kanskje kunne vi også fra politikernes side bidra til å se dette i sin rette sammenheng. Det er hyggelig å besøke naboene, og jeg håper at opplevelsene er knyttet til mer enn bare det å kjøpe mat som koster litt mindre. Men det er selvsagt helt lovlig -- og opp til den enkelte å ta beslut­ ning når det gjelder dette. Presidenten: Øystein Hedstrøm, på vegne av Kari og Ola -- til tilleggsspørsmål. Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret. Da svenske handelsmenn så det norske statsbudsjettet for inneværende år, feiret de -- med oppsending av raket­ ter og med champagne. Det bygges stadig nye kjøpesent­ re. Et gigantisk «China­town» planlegges på svenskesi­ den. Og i det siste har vi ikke kunnet åpne en avis uten å lese om bugnende kjøttdisker vi knapt ser i Norge, om tu­ senlapper til Harry­er og om den gode kvaliteten på svenske matvarer. Til og med nøytrale MATFORSK kå­ ret Sverige for å ha langt mer møre ytrefileter enn det vi har i Norge. (Munterhet i salen) Så det er ikke rart at svenske handelsmenn gnir seg i hendene og venter på strømmen av Kari­er og Ola­er Nordmenn som skal over grensen. Mener ikke statsråden at han med sitt utspill har gjort norske bønder og norsk matvareproduksjon en bjørnetjeneste? Statsråd Lars Sponheim: Jeg fastholder det jeg har sagt, at omfanget av og problemene med den såkalte svenskehandelen av mat, og spesielt kjøtt, ikke er større enn at norsk landbruk og norske matvareforhandlere le­ ver godt med dette. Det sier de selv, og de forteller om omsetningsøkning på norsk side av svenskegrensen. Men det er ikke tvil om at den svenske handelen av mat og et­ terspørselen fra norsk side er et spesielt fenomen også i Sverige. Jeg skal svare på et spørsmål senere i dag i den ordi­ nære spørretimen fra den samme representanten om de samme spørsmålene. I det svaret kommer jeg til å gi ut­ trykk for at de typiske grensehandelsvarene i gjennom­ snitt ligger 25--40 pst. under tilsvarende priser lenger inne i Sverige. Jeg skal komme med enkelteksempler på varer som er 110 pst. billigere ved svenskegrensen enn lenger inne i landet. Dette er et spesielt fenomen. Hvor lenge det vil vedvare, vet vi ikke. Presidenten: Presidenten vil antyde at når vi kommer tilbake til spørsmålet senere i dag, vil det bli en stigning i programmet. Statsråd Lars Sponheim: Det kan kanskje være at­ traktivt for Stortinget. Presidenten: Presidenten la for øvrig merke til at re­ presentanten Hedstrøm sa at man på svenskesiden av grensen skyter opp raketter sammen med champagne. Det må jo med respekt å melde være søl med champagnen. Statsråd Lars Sponheim: Jeg deler presidentens syn, men det er ikke Regjeringens offisielle syn. Presidenten: Der er det som kjent tre partier. Det blir oppfølgingsspørsmål -- Bjarne Håkon Hans­ sen. Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg mener at en del av denne debatten inneholder viktige, seriøse landbrukspoli­ tiske spørsmål. Forrige gang Lars Sponheim var statsråd, var han med på å lage St.meld. nr. 19 for 1999­200, Om norsk landbruk og matproduksjon. Der står det følgende: «Både på bakgrunn av generelle forbrukerinteresser og utviklingen i grensehandelen legger Regjeringen til grunn at forskjellene i forbrukerprisene mellom Norge og våre naboland bør reduseres.» Mitt spørsmål til statsråd Sponheim i dag er om land­ bruksminister Sponheim mener det samme som nærings­ minister Sponheim mente i sentrumsregjeringen. Statsråd Lars Sponheim: Ja, jeg gjør det, og det er også nedfelt i Sem­erklæringen, som ligger til grunn for denne regjering. Det viktigste som har skjedd det siste året, og som re­ presentanten Bjarne Håkon Hanssen kjenner godt til, er halveringen av matmomsen som skjedde fra 1. juli i fjor, og som har bidratt til at vi har fått et lavere prisnivå, ca. 10 pst. Uheldigvis har valutautviklingen vært slik at den norske kronen har blitt så sterk at effekten av dette i hvert fall på kort sikt synes å være spist opp av kroneforskjel­ len. Like fullt er prisene 10 pst. lavere enn de ellers ville ha vært, og det har vært et viktig bidrag. Det synes jeg det er viktig å få fram. Av den matprisen som den norske forbruker møter i butikken i dag, tilfaller ca. en tredel den norske primær­ produsenten, bonden. De to andre tredelene faller på led­ dene imellom. Jeg ønsker å arbeide for å videreføre det arbeidet som representanten Bjarne Håkon Hanssen gjor­ de som landbruksminister, ved å holde trykk på alle sider ved disse leddene for å sikre at vi klarer å holde et lavest mulig prisnivå i Norge. Men på grunn av vårt kostnadsni­ vå i Norge vil prisene alltid være høyere i Norge enn de 20. mars -- Muntlig spørretime Trykt 9/4 2002 2002 2054 våre konkurrenter rundt oss vil ha. Det er så å si geogra­ fisk og klimatisk bestemt. Presidenten: Marit Arnstad -- til oppfølgingsspørs­ mål. Marit Arnstad (Sp): Jeg synes i grunnen det er litt synd for den viktige debatten om landbrukets framtid at debatten reduseres til den type slagord som flere debat­ tanter har brukt. Det er særlig synd at statsråden lar seg lede inn på den galeien, for statsråden er den ansvarlige i forhold til landbruksdebatten og landbrukets interesser. I så måte er det klart at Harry­stempelet ikke er heldig. Jeg synes ikke det er heldig for en debatt om en næring som står foran meget store utfordringer i årene framover, der folk gjennomsnittlig tjener langt mindre på det arbeidet de gjør, enn det mange av oss gjør. I en debatt om landbruket er det naturlig at folk er opptatt både av pris og kvalitet, og det gjør ingen ting om en enten er opptatt av pris eller kvalitet. Mitt spørsmål er rett og slett: Ser ikke landbruksmi­ nisteren at hans utsagn og den etterfølgende litt moropre­ gede debatt skader den viktige debatten om landbrukets framtid? Statsråd Lars Sponheim: Jeg tror fremfor alt at det er viktig å få en debatt og oppmerksomhet rundt spørs­ målet om matpriser og de spesielle forutsetninger vi har i kanskje et av verdens vanskeligste land å produsere land­ basert mat i, som vi har i Norge. Den debatten har vi nå hatt i noen uker. Jeg tror at bak en del av denne støyen som enkelte løf­ ter veldig fram, og som jeg mener er langt overdrevet og tatt ut av sin sammenheng, ligger det en kjerne av alvor, for landbruket og norske matvarekjeder har på en måte blitt tvunget til å spille på en banehalvdel hvor de er dømt til å tape, utelukkende på prisbanehalvdelen. Men den har mye å bidra med på andre banehalvdeler som handler om kvalitet, mangfold, renhet, dyrevelferd osv., som vi kan være best i verden på. Og heldigvis er det slik, som vi ser i dagens MMI­måling, som NHO har gjort, at over 50 pst. av det norske folk faktisk er villige til å betale mer for norsk mat, for å få med seg alle de andre og viktige verdiene som norsk matproduksjon re­ presenterer. Det er en landbruksminister veldig glad for. Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål. Rolf Reikvam (SV): Jeg har et spørsmål til utdan­ nings­ og forskningsministeren. Ett utspill blant mange den senere tiden er en antyd­ ning om at en vil øke overføringene til privatskoler. Man vil øke tilskuddet fra 85 pst., som det er i dag, til 90 pst. Dette innebærer en økning på ca. 6 pst. i tilskudd til pri­ vatskoler i forhold til dagens tilskudd. Dette er kun driftstilskudd. I tillegg er det også antydet at en skal øke tilskuddet til husleie osv., så samlet sett er det en ganske dramatisk økning i overføringene til private skoler. Sam­ let sett utgjør 6 pst. økning ca. 100 mill. Mitt spørsmål til utdanningsministeren er: Er hoved­ prioriteringene når det gjelder utdanning i tiden frem­ over, å øke tilskuddet med 6 pst., over 100 mill. kr, til private skoler? Statsråd Kristin Clemet: Dette spørsmålet dreier seg om et forslag som Regjeringen ennå ikke har frem­ met, men som jeg kan bekrefte at Regjeringen vil frem­ me. Over påske kommer vi til å legge frem et høringsfor­ slag til lov om frittstående skoler, og senere vil vi frem­ me et lovforslag for Stortinget, sannsynligvis til høsten. Det er en oppfølging av Sem­erklæringen. Regjeringen har også besluttet at vi vil følge opp Sem­ erklæringen på det punkt som handler om å øke støtten til privatskoler. Det betyr at vi kommer til å inkorporere husleieutgifter i tilskuddsgrunnlaget og øke tilskuddspro­ senten fra 85 til 90. La meg bare si én ting i forhold til den mediedebatten som har gått. Dette handler ikke om kommersielle skoler eller lommebokskoler eller noe lommeboksamfunn. I dag er det ikke forbudt å etablere kommersielle skoler i Nor­ ge. Det kan man gjøre relativt enkelt ved å få en godkjen­ nelse etter opplæringsloven. Det privatskoleloven hand­ ler om, som egentlig er en tilskuddslov, er hvilke av de private skolene som skal kunne få tilskudd, og formålet med å gi tilskudd er at det nettopp ikke er lommeboken som skal avgjøre om man skal kunne gå på disse skolene. Vi ønsker at egenandelene skal være små, ettersom grunnskolen i Norge er skattefinansiert. Det er av mindre betydning om det er det offentlige som utfører arbeidet, eller om private utfører arbeidet. For at egenandelene skal være små, og alle i praksis også skal ha en reell ad­ gang til å ta del i disse private skolene, ønsker vi å øke tilskuddet. Men det betyr at de elevene som går ut av en offentlig skole og inn på en privat skole, altså tar med seg mindre enn 100 pst. av de utgiftene som brukes pr. elev i skolen. Rolf Reikvam (SV): Det skulle bare mangle at det var 100 pst., de har jo helt andre oppgaver enn de offent­ lige har. De offentlige har ekstraoppgaver i tillegg til det som de private har. Jeg kan godt følge opp. Hvis vi tenker oss at de of­ fentlige skolene skulle få en tilsvarende økning som 6 pst. i driftsbudsjettene sine, ville det innebære ca. 5 milliarder kr mer til offentlige skoler. Hvis de skulle få nøyaktig samme økning i tilskuddet, 6 pst., fra 85 til 90 pst., ville det altså innebære at offentlige skoler skulle få ca. 5 milliarder til i økte driftsutgifter. Når statsråden nå sier at det er de private skolene som skal ha denne økningen, er det klart at det i det ligger en klar prioritering, at det er de private skolene som skal prio­ riteres fremfor de offentlige. Mitt tilleggsspørsmål blir: Er det det at de private skolene er i en vanskeligere økonomisk situasjon enn de offentlige skolene som gjør at statsråden nå sier at de skal få en økning i driftsutgiftene på 6 pst., ca. 100 mill. kr? Forhandlinger i Stortinget nr. 138 20. mars -- Muntlig spørretime S 2001--2002 2002 2055 Presidenten: Presidenten har litt problemer med pro­ sentregningen her, for så vidt som en økning fra 85 til 90 pst. og en økning fra 100 til 106 pst. ikke kan bli helt det samme. Men det går presidenten ut fra at utdanningsmi­ nisteren kan klare opp. Statsråd Kristin Clemet: Jeg synes spørsmålet er litt søkt. Poenget er at alle elever går i grunnskolen, men de går jo ikke på mer enn én skole av gangen. Hvis en elev slutter å gå i en offentlig skole og går over i en privat skole, tar altså denne eleven ifølge denne tilskuddsord­ ningen med seg utgiftene som er knyttet til en elev i grunnskolen, men ikke 100 pst. Til nå har denne eleven fått med seg 85 pst. av driftsutgiftene. Vi ønsker å gå inn for en ordning hvor de får med seg 90 pst. av et litt utvi­ det tilskuddsgrunnlag. Det tilskuddsgrunnlaget er basert på det gjennomsnittlige utgiftsnivået i offentlige skoler. Og ja, private skoler kan ha økonomiske problemer. Slik privatskoleloven er i dag, og som vi ønsker at den skal være i fremtiden, er det ikke anledning til å bruke statstilskuddet til å ha kommersiell drift. Man kan ikke ta ut noe utbytte, og det er ikke anledning til å ta høye egen­ andeler. Man kan bare ta det i egenandel som mangler etter at man har mottatt dette statstilskuddet, og det vil være ca. 10 pst. igjen dersom vi øker tilskuddsprosenten til 90. Jeg synes dette er en litt søkt problemstilling, for elev­ er går altså ikke på to skoler samtidig. Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Vidar Bjørnstad. Vidar Bjørnstad (A): I forbindelse med det lanserte forslaget om frislepp av privatskoler ser vi resultatet av Kristelig Folkepartis ønske om en del flere skoler for kristne miljøer og Høyres mer ideologiske korstog for privatisering av offentlig skole. På sidelinjen applauderer Fremskrittspartiet. Statsråd Clemet har begrunnet forslaget om frisleppet med mangfold, men det må jo være det stikk motsatte som skjer. Med mangfold oppfatter Arbeiderpartiet fak­ tisk den fellesskolen vi har i dag, som en felles møteplass for alle, uansett bakgrunn, mens åpningen for frislepp av privatskoler faktisk er en større mulighet for sortering. Clemet har vært veldig flink til å påpeke mangler i den offentlige skolen, men samtidig har hun også gitt ut­ trykk for at den offentlige skolen faktisk har nok ressur­ ser, kanskje for store ressurser. Da er det veldig skuffen­ de at hun bruker den første anledningen til å påpeke overføring av midler til å avsette penger til private skoler som fortsatt ikke er der, framfor å styrke den offentlige skolen som er for alle. Statsråd Kristin Clemet: Jeg må gjenta: Det er full anledning i Norge -- det har aldri vært forbudt, meg be­ kjent -- til å etablere private skoler. Hvem som helst kan etablere private skoler hvis man får en godkjenning etter opplæringsloven, og det er en relativt kurant sak. Da kan man etablere en privat skole. Man kan gjøre den kom­ mersiell, man kan ta så høye skolepenger man vil. Hel­ digvis, vil jeg si, er det et relativt marginalt, nesten ikke eksisterende, fenomen i Norge på grunnskolenivå. På videregående nivå er det et mye mer kjent fenomen. Der er det mange skoler -- der trenger man ikke engang god­ kjenning -- som er kommersielle. Privatskoleloven, som vi snakker om å endre til en lov om frittstående skoler, er en lov som ikke regulerer ad­ gangen til å etablere private skoler, men som regulerer adgangen eller muligheten til å få statsstøtte. Hittil har det vært avgrenset til skoler som har vært basert på et be­ stemt livssyn og etikk, alternativ pedagogikk og/eller statsrådens gode humør. Jeg kan ikke se hvorfor dette skal være et privilegium for de få som kan slutte seg til Steiner­pedagogikken eller Montessori­pedagogikken. Vi ønsker at adgangen til å få statsstøtte skal være basert på krav til kvalitet og innhold. Presidenten: Presidenten vil bemerke at statsrådens gode humør må høre til den delen som ikke er lovfestet. Statsråd Kristin Clemet: Det er faktisk nesten lov­ festet, fordi rommet for skjønn i privatskoleloven er så stort at det varierer veldig. Det er en nokså -- hva skal jeg si -- vilkårlig skjønnsutøvelse som skjer, avhengig av den til enhver tid sittende statsråd. Presidenten: Det var en oppklaring. Arne Sortevik -- til oppfølgingsspørsmål. Arne Sortevik (FrP): Vi lar oss iallfall bringe i godt humør over de fremstøt som kommer fra Regjeringen om å åpne privatskoleloven. Da blir det imidlertid enda vikti­ gere at vi likebehandler alle elever, enten de går i offent­ lig skole eller i en godkjent privat skole. Samtidig som humøret stiger, er vi også stigende utålmodige med hen­ syn til likebehandling av elever. Vi er etter hvert på vei til et likebehandlingsprinsipp innenfor barnehagesekto­ ren hvor vi likestiller private og offentlige drivere. Vi ønsker oss full likebehandling og likestilling også innen­ for undervisningssektoren. Hvorfor vil ikke Regjeringen gi elevene slik likebehandling? Statsråd Kristin Clemet: I første omgang vil vi libe­ ralisere privatskoleloven og endre den slik at flere kan motta tilskudd når de danner privatskoler, for på den må­ ten å forhindre at vi får en lommebokskole. Vi gjør det ut fra at vi legger vekt på at det er foreldrene som har an­ svaret for sine barns oppdragelse og sine barns opplæ­ ring. Vi legger vekt på foreldreengasjement. Jeg tror at økt mangfold i skolen kan føre til økt kvali­ tet. Vi vet at den viktigste segregeringsfaktoren i skolen i dag er bosted. Vi vet også at mange bor i homogene bo­ miljøer, og de som har best muligheter for å flytte, er sannsynligvis de som er ressursrike. Så det å kunne etab­ lere frittstående skoler og velge det vil også være et håndslag til såkalte svake elever. Jeg er enig i det som representanten Sortevik indirekte tar opp, nemlig at den offentlige skolen også bør få større 138 20. mars -- Muntlig spørretime 2002 2056 frihet til å tilpasse seg og forbedre seg. Det kan skje gjen­ nom mange typer av tiltak -- større lokal handlefrihet, fritt skolevalg, andre finansieringsordninger. Regjerin­ gen utreder også den typen spørsmål, men i første om­ gang ønsker vi altså å endre privatskoleloven. Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål. Marit Arnstad (Sp): Jeg har et spørsmål til land­ bruksministeren. En undersøkelse som statsråden sjøl viste til i et tidli­ gere svar, viser at over halvparten av oss er villige til å betale mer for å opprettholde et livskraftig landbruk og bosettingen i distriktene. Det er stor vilje til å støtte dis­ triktsjordbruket. Samtidig viser en utredning fra Finans­ departementet gjengitt i Aftenposten at nettopp distrikts­ jordbruket vil tape dersom det innføres en såkalt melke­ børs, altså omsettelige melkekvoter. Finansdepartemen­ tet mener at staten kan spare 3--4 milliarder kr på dette. De ønsker seg en dobling av størrelsen på melkebrukene i Norge, og mye tyder på at det vil være de mindre gårds­ brukene som blir nedlagt, at de store vil bli større, og at det vil bli Vestlandet og Nord­Norge som blir tapere. Spørsmålet er om landbruksministeren deler det syn som framkommer i Finansdepartementet omkring melke­ børs -- han har tidligere ment at dagens bruk er for små -- og om Regjeringen er forberedt på å sørge for at en melke­ børs innføres, med det som følge at mange små bruk blir nedlagt. Statsråd Lars Sponheim: Det er ikke tvil om at vi er inne i en tid -- og den har vart noen år nå -- hvor det har foregått store strukturendringer i norsk landbruk. Jeg fikk senest i går se tall som viste at vi i løpet av om lag ti år har halvert antall kornbruk i Norge. Det er en situasjon som har stor fart, helt uavhengig av hvordan vi nå måtte vurdere å endre sider ved landbrukspolitikken. Det som er det spesielle i den situasjonen vi er i nå, er at svært mange melkebruk er i den situasjonen at det nå må investeres på nytt fordi veldig mye av driftsbygnings­ kapitalen i melkeproduksjonen ble bygd opp på slutten av 1970­tallet. Det gjør at det de neste ti årene må bygges enormt mye med penger i norsk melkeproduksjon for å kunne ta vare på en norsk melkeproduksjon. Dagens kvotesystem, som vi nå har hatt i snart 20 år, har ført til at det er vanskelig for den enkelte som ønsker å bygge nytt, å skaffe et økonomisk grunnlag å bygge nytt på, fordi det er en alminnelig kunnskap i landbruks­ økonomien at en må øke produksjonen noe for å kunne forsvare økte kostnader. Det gjør at det nå nesten bare bygges store samdriftsløsninger. Det er strukturrasjonali­ sering rundt omkring i Distrikts­Norge -- en konsekvens av dagens ordning. Det vi nå fram mot jordbruksforhandlingene vurderer -- uten å ha tatt stilling til det fra Regjeringens side -- er hva som skal gjøres for å kunne få til en ordning der det er mulig for den enkelte bonde, som i dag har en produk­ sjon på 8, 10, 12, 14 kyr, som må bygge nytt, å skaffe seg et noe høyere produksjonsvolum for å kunne forsvare noe høyere produksjonskostnader. Jeg mener at det også bør være grunnlag for enkelt­ produsenter og enkeltbønder å være melkeprodusenter i framtiden, ikke bare store samdriftsløsninger, som vi i dag ser det investeres i, selv om det også er bra der hvor det er en naturlig løsning. Marit Arnstad (Sp): For alle som måtte tro at land­ bruket ikke forandrer seg, er det betryggende å vite at landbruket har en løpende omstilling og effektivisering. Det må være i tråd med det som mange mener er riktig. Men problemet her er at man står overfor noe som kan være en planmessig strukturendring innenfor landbruket, og som kan være dramatisk for hele melkeproduksjonen dersom det blir gjennomført. Regjeringens utfordring er at vi må ta et valg: Enten må Regjeringen gå inn for en melkebørs -- da må en støtte seg på Fremskrittspartiet i jordbrukspolitikken, som betyr en avvikling av distrikts­ jordbruket, og det er ikke tvil om at det kommer til å bety at flere tusen av våre 20 000 melkebruk må legges ned -- eller en kan gå imot, og da har en støtte fra de andre par­ tiene i Stortinget. Det valget må Regjeringen ta. Og mitt spørsmål er egentlig: Hvilket valg har Regje­ ringen tenkt å ta i denne sammenhengen? Det finnes sjøl­ sagt mange andre muligheter for å øke lønnsomheten for dem som driver med melkeproduksjon. Statsråd Lars Sponheim: Det er ingen tvil om at vi står overfor en situasjon hvor det vil bli -- og hvor det også vil være behov for -- en moderat strukturutvikling i melkeproduksjonen. Det er nedfelt i St.meld. nr. 19 for 1999­2000 som sentrumsregjeringen i sin tid overleverte Stortinget. Den politikk som denne regjeringen står for, er nedfelt i en politikk som også representanten Marit Arnstad i sin tid som statsråd var med på å nedfelle. Det kommer vi etter beste evne til å prøve å få gjennomført på en god måte. Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Aud Gaundal. Aud Gaundal (A): Jeg synes at statsråd Sponheim drar det forliket i Stortinget vel langt, men jeg er helt enig med ham i at vi vil se en strukturendring i norsk landbruk. Nå er det slik at små bruk ett sted i landet for så vidt er store bruk et annet sted i landet. Slik er det sammensatt hos oss. Arbeiderpartiets utgangspunkt for at vi vil gå mot «børs», er at vi kan komme i den situasjonen at det er de rikeste som har muligheten til å kjøpe -- rik i forhold til at en har et stort gårdsbruk, eller en har store lønnsinntekter utenfor bruket. Ser ikke Sponheim også den faren at lønnsinntekter utenfor bruket vil være det som gir muligheten til å hand­ le, i og med at vi vet at gjennomsnittlig er marginalinn­ tektene små i landbruket? 20. mars -- Muntlig spørretime 2002 2057 Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil først få understreke at Regjeringen ikke har tatt stilling til hvordan en ønsker at framlegget til årets jordbruksforhandlinger skal være. Det Regjeringen nå løpende vurderer, er hvordan vi skal kunne klare å få til de nødvendige forutsetninger for at melkebønder som nå de nærmeste årene er helt avhengig av å investere i ny driftsbygningskapital, skal få opp pro­ duksjonsvolumet. Dette er et relativt enkelt resonnement, fordi det er én stor investering man gjør som melkepro­ dusent, og det er å bygge ny bygning. Det vil veldig man­ ge gjøre, og da tar man på seg økte kostnader. Et låst kvotesystem innebærer at man skal ta på seg en økt kost­ nad på 30 000--60 000 kr i året, uten at man får en tilsva­ rende økt inntekt. Det gjør at mange ikke kommer til å gjøre det. Det vil føre til dramatiske strukturrasjonalise­ ringer ved at man velger annet arbeid. Hvilke virkemid­ ler vi vil bruke, vil vi komme tilbake til. Men vi leter etter virkemidler som er tilpasset den landbrukspolitiske virkelighet vi er i, og som skal gjøre det mulig for enkelt­ bønder å satse nytt, gjøre det mulig for unge bønder å overta og bygge opp et melkeproduksjonsbruk, ikke bare vedlikeholde en drift som allerede er på plass, slik vi nå dessverre ser for mye av. Presidenten: Øystein Hedstrøm -- til oppfølgings­ spørsmål. Øystein Hedstrøm (FrP): Melkesektoren er den mest kostbare, den sektoren som tar brorparten av subsi­ diene til landbruket. Til tross for denne politikk, som har vært ført i mange år, mister vi ca. 1 000 melkebønder i året. Vi har 20 000 igjen. Fortsetter vi med denne politik­ ken, er det ikke mange melkebønder igjen i Norge om 20 år. Derfor vil Regjeringen og landbruksministeren få Fremskrittspartiets subsidiære støtte til enhver liberalise­ ring av melkeomsetningen. Og hvorfor vil vi det? -- Jo, fordi vi ønsker å ha melkebønder i Norge i et visst om­ fang om 20 år. Vi må lære av de andre nordiske land. På 1970­tallet hadde bøndene i de nordiske land omtrent like mange melkekyr. Danmark lå noe foran. For fem år siden hadde hver bonde i Sverige 30, i Danmark 60, og i Finland øker antallet. Hvorfor kan vi ikke gjøre som i Sverige, kjære statsråd, slik at en eldre bonde som vil kvitte seg med kvoten, kan snakke litt med naboen og så selge til ham? Blir de ikke enige om prisen, kan man sette inn en an­ nonse i avisen for å få bedre betalt. Skal vi ikke nå jobbe for en strukturrasjonalisering, slik at vi kan få robuste melkebruk i fremtiden? Presidenten: Presidenten konstaterer at svenskegren­ sen har en egen evne til å dukke opp. Statsråd Lars Sponheim: Det er i dag slik at melke­ produsenter kan selge kvoter. Vi har hatt flere år med den situasjonen, men salget går via staten. Litt av problemet er, slik jeg ser det, at dette da deles ut til dem som søker, med et så tynt lag at det ikke gir en enkeltbonde mulighet til å få så mye at han kan investere i et nytt driftsapparat. Det betyr at denne kverna nå maler i en slik retning at mange må gi seg, fordi de ikke har et apparat til å drive videre på. Jeg frykter veldig sterkt at den politikk som nå føres, med en svært streng kvoteregulering og små muligheter til å øke produksjonskapasiteten sin gjennom noe økte melkekvoter, vil føre til en sterkere strukturrasjonalise­ ring enn å gjøre det mulig for en del produsenter å øke volumet og dermed ha en spredt melkeproduksjon over hele landet i moderne driftsapparat. Unntaket i dag er de store samdriftsfjøsene, og de er heldigvis spredt godt over hele landet, fordi vi bl.a. av­ grenser hvordan kvoter kan flyttes mellom fylker. Jeg ønsker at det i framtiden fortsatt skal være mulig for en­ keltprodusenter å investere og bruke de neste 20--30 åre­ ne av sitt liv og sin investering på denne produksjonen. Presidenten: Odd Roger Enoksen -- til oppfølgings­ spørsmål. Odd Roger Enoksen (Sp): Når jeg hører landbruks­ ministeren besvare dette spørsmålet, kan jeg konkludere med at landbruksministeren mener at melkebørs vil være et godt virkemiddel for å få til en strukturendring i norsk landbruk. La det være klart: Det var aldri aktuelt i forbindelse med St.meld. nr. 19 for 1999­2000 å innføre et slikt vir­ kemiddel. Det ville aldri ha vært aktuelt for Senterpartiet i sentrumsregjeringen å akseptere et virkemiddel som vil føre til en så sterk strukturendring i norsk landbruk som en melkebørs vil legge opp til. Jeg er helt uenig med landbruksministeren i at det vil være et godt virkemiddel. Mitt spørsmål blir da kort og godt: Deler landbruks­ ministeren synspunktene til den arbeidsgruppen fra Fi­ nansdepartementet om at en strukturendring fra 14 til 25 kyr vil kunne bli et resultat av innføring av melkebørs, og at vi dermed vil få en halvering av antall melkebruk i Norge? Statsråd Lars Sponheim: Jeg er glad for at represen­ tanten Enoksen, Senterpartiets leder, bekrefter at St.meld. nr. 19 faktisk utmåler en politikk for en struktur­ endring i melkeproduksjonen, at det vil være nødvendig. Jeg skal ikke være indiskret, men både representanten og jeg vet godt hvordan disse formuleringene kom fram rett før meldingen ble levert. Det jeg har gitt uttrykk for, og som jeg vil være veldig tydelig på, er at jeg ikke har varslet det som her kalles for børs, altså fri omsetning av melkekvoter mellom bønder, uavhengig av statens inngripen. Det mener jeg er en dår­ lig løsning. Det kommer ikke jeg til å arbeide for å frem­ me. Det blir i så fall andre og mer politisk inngjerdede ordninger, men som kan ha elementer av direkte omset­ ning mellom bønder. Dette vil Regjeringen ta stilling til -- det har ikke Regjeringen gjort ennå -- før vi fremmer det som vil være statens tilbud i jordbruksforhandlingene. La meg bare si helt generelt, og det er fra generell kunnskap til landbruksøkonomien, at det er enorme stor­ driftsfordeler når det gjelder melkeproduksjonen. Slipper 20. mars -- Muntlig spørretime 2002 2058 man dette løs, vil man få enormt store fjøs. Det er lett å regne ut at økonomien er god i slike veldig store løsnin­ ger. Det er ikke Regjeringens politikk, selv om vi går for en moderat utvikling og dermed vil styrke inntektsgrunn­ laget for norske melkeprodusenter. Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål. Olav Akselsen (A): Eg har eit spørsmål utan innslag av svenskegrensa, men til den same statsråden, land­ bruksministeren. Landbruksdepartementet har gjort om vedtaket om konsesjonsplikt på strandeigedomen «Solvang» på Åker­ øya utafor Lillesand. Dette er ei sak med ei lang forhisto­ rie. Den har fleire gonger vore behandla i fylkeskommu­ nale og kommunale organ, og kvar gong lokale og regio­ nale organ har behandla denne saka, har dei gjeve avslag. Landbruksdepartementet har òg tidlegare avslått anken på denne saka. No har departementet omgjort sitt eige vedtak og der­ med overkøyrt lokaldemokratiet i ei sak som er av svært stor prinsipiell betydning, og som kan få stor prese­ densverknad på dette området. Etter statsråden sine utsegner i media har dette skjedd utan at han har vore orientert. Eg har derfor eit spørsmål: Er det vanleg at denne typen spørsmål blir handtert på denne måten i Landbruksdepartementet, altså utan at statsråden veit om kva som skjer? Statsråd Lars Sponheim: La meg først få si at jeg og Landbruksdepartementet har fått et brev fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om denne saken. Det vil om få da­ ger bli gitt et svar som på en veldig grundig og inngående måte går inn i sakens realiteter og redegjør for kontroll­ og konstitusjonskomiteen om det. Så til sakens realiteter: Når denne saken ble tatt opp igjen, var det på et helt nytt grunnlag som ikke lå til be­ handling tidligere. Det går f.eks. ikke an å si at det ble ment én ting i Landbruksdepartementet før regjerings­ skiftet og noe annet etterpå. Saken har fått en ny realitet, nemlig at søkeren her dokumenterte overfor Landbruks­ departementet at den salgsrunden for helårsbolig som ble gjort, ikke førte fram til en reell salgspris. Da er loven slik at det er grunnlag for å vurdere på nytt om konse­ sjonsplikten skal opprettholdes. Det er den vurderingen som er gjort. Kommunen selv har spilt en sentral rolle ved å si til departementet i brev i slutten av november i fjor at det høyeste bud som ble gitt på denne eiendom­ men, var på 2 mill. kr. En annen, ganske parallell sak vi­ ser det samme som kommunen sier, at 5 mill. kr er ut­ trykk for en akseptabel pris for en helårsbolig på denne øya. Da er vi kommet i den situasjon at noen er pålagt å selge en eiendom som dette til helårsbolig uten at det er mulig å få helårsboligpris ut fra kommunens egne tall. Derfor har Landbruksdepartementet brukt loven. I går kom det et nytt brev fra kommunen, hvor det fremgår at man mener å kunne dokumentere at det her har vært høyere bud -- i hvert fall er det muntlig framsagt slik i ettertid. I departementet vurderer vi nå om det er grunnlag for en ny behandling. I så fall vil vi vurdere om søkerne, altså selger og kjøper av denne eiendommen, får uttale seg om dette, og så vil vi ta stilling til om det er grunnlag for å åpne saken på nytt. Men la meg igjen understreke: Jeg har vurdert dette ut fra helt nye realiteter og på helt nytt juridisk grunnlag i forhold til det som har vært til behandling tidligere. Olav Akselsen (A): Debatten etter det nye vedtaket tyder på at denne saka ikkje kan vera fullt så klar som landbruksministeren no antyda. Uansett blei det her ikkje ein gong forsøksvis svart på mitt spørsmål. Mitt spørsmål var om denne typen prinsipielle spørs­ mål, med store presedensverknader der ein overkøyrer lokaldemokratiet, blir behandla i Landbruksdepartemen­ tet utan at den politiske leiinga blir involvert. Statsråd Lars Sponheim: Det er rett, som jeg har sagt til avisene, at jeg ikke kjente til denne konkrete sa­ ken før jeg leste om den i avisene. Det betyr ikke at alt det som tas av beslutninger i Landbruksdepartementet, ikke er mitt ansvar -- så det er ikke noe stort poeng. Det er ikke vår vurdering at dette har store prinsipielle sider. Det er en konkret sak hvor man må foreta en helt spesiell vurdering, og den debatten som er skapt om at dette endrer hele synet på boplikt eller arealgrense 0 etter konsesjonsloven, er etter Landbruksdepartementets syn feil. Denne saken -- som jeg har gitt uttrykk for -- vil ikke bli åpnet og vurdert på nytt nå, men vi vurderer om det er grunnlag for å se på den på nytt på bakgrunn av helt ny informasjon som kommunen mener å påberope seg. Vi kan ikke få bekreftet om denne informasjonen er relevant for saken før vi har hatt en prosess, bl.a. med kjøper og selger av denne eiendommen, og det vil skje i løpet av de nærmeste dagene. Det er selvsagt også slik for Land­ bruksdepartementet som for andre departement at en har et tett samarbeid med regjeringsadvokaten i slike spørs­ mål, så en er trygg på de juridiske sider ved dette. Presidenten: Presidenten vil bemerke at siden den ak­ tuelle sak ligger til behandling i kontroll­ og konstitu­ sjonskomiteen, er det vel tvilsomt om den etter forretningsordenens prinsipper hører hjemme i spørreti­ men i det hele tatt. Vi går videre til neste hovedspørsmål. Arne Sortevik (FrP): Jeg har et spørsmål til utdan­ ningsministeren. Jeg viser til presseoppslag, senest i Dagbladet lørdag 16. mars i år, om narkotikaproblemer i skolen. Misbru­ kerne blir ifølge forskerne stadig yngre, og også vanlig skoleflink ungdom bruker stoff som leveres ved skoledø­ ren. Avisens reportasje var fra en videregående skole i Akershus. I november i fjor fortalte Bergens Tidende om en tilsvarende situasjon i Bergens­skolene: billig dop i skolegården og helsesøster som daglig møter rusede elever. Dette er et foruroligende bilde som krever handling, om nødvendig ved å benytte utradisjonelle tiltak. Hva er 20. mars -- Muntlig spørretime 2002 2059 Regjeringens og statsrådens handlingsplan på kort sikt for å bekjempe dette problemet? Og hvilke utradisjonelle virkemidler vil statsråden ta i bruk? Det forutsetter at også Utdanningsdepartementet tar ansvar for å bekjempe narkotikaproblemet i skolen. Statsråd Kristin Clemet: Disse problemene strek­ ker seg langt utover Utdannings­ og forskningsdeparte­ mentets ansvarsområde, men berører også skolen, som representanten Sortevik var inne på. Vi har store proble­ mer i skolen når det gjelder mobbing, vold, rus og rasis­ me, og alt dette må vi være involvert i, selv om det er andre ministre som har et hovedansvar for narkotikapoli­ tikken, sett i større sammenheng. Jeg tror to ting er viktige, sett fra et utdanningspolitisk ståsted og utdanningsministerens ståsted. Det ene er å oppmuntre til at man innenfor skolesam­ funnet -- innenfor skoleporten så å si -- har et regelverk som er tydelig, som er kjent, som er etablert i samarbeid mellom elever, eventuelt foreldre, lærere og skoleledere, og som håndheves. Det er viktig for å unngå mobbing og vold, men også for å unngå rusproblemer, tror jeg. Det andre: Hvis vi skal bekjempe dette problemet på mer generell basis, også det som foregår i nærheten av skolen og utenfor skoleporten, tror jeg den store mangel­ varen er et godt tverretatlig og tverrsektorielt samarbeid mellom departementer og etater. Dette involverer barne­ vern, helse­ og sosialsektoren, justissektoren og utdan­ ningssektoren. Vi har et eget statssekretærutvalg i arbeid, som bl.a. ser på rusproblematikk, men som også ser på problemer generelt blant barn og unge, noe som er knyt­ tet til skolehverdagen. Vi er nødt til å ta disse probleme­ ne alvorlig, og bl.a. se på skolelederes adgang til å hånd­ heve og iverksette regelverk for i hvert fall å få dette vekk fra skolenes område. Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret. Vil initiativ til samhandling med flere berørte parter også inkludere bl.a. bruk av hund? Jeg viser til at det var et spørsmål fra Fremskrittspartiet for ca. to år siden i spørretimen der statsråd Lilletun svarte bekreftende på at det er adgang til å bruke hund i forbindelse med ransa­ king. Et spørsmål som også dukker opp fra skoleledere, er adgangen til i samarbeid med politiet å få spaning i og ved nærområdene rundt skolen. Det kreves selvfølgelig midler til slik politispaning. Et konkret spørsmål som dukker opp, er adgangen in­ nenfor ordensreglementet i skolen -- som er tuftet på opp­ læringsloven §§ 2­9 og 3­7 -- til eventuelt å gjennomføre urintest av elever, hvis det er begrunnet mistanke om misbruk. Statsråd Kristin Clemet: Her er vel de generelle reg­ lene for skolen som for samfunnet ellers at elevene skal ha den samme rettssikkerhet og den samme type vern som andre. Når det gjelder urinprøver, er dette noe av det som har vært veldig aktuelt. Det er noe som kan gjennomføres hvis det skjer frivillig, men det oppstår problemer der­ som det ikke kan skje frivillig. Alt dette er tiltak vi er nødt til å vurdere, men da er det nødt til å skje i sammen­ heng, ikke isolert sett innenfor det utdanningspolitiske området eller isolert sett innenfor skolesektoren. Men selvfølgelig må det skje i samarbeid med andre myndig­ heter, spesielt med justismyndigheten og politimyndig­ heten. Jeg registrerer at man på lokalnivå, både fra Politi­ et, skoleetaten osv., uttrykker fortvilelse over nettopp denne mangelen på koordinert samarbeid. Det er først når man kan få til det, at man også kan bidra til å fore­ bygge problemer. Så dette er den store utfordringen. Det er generelt en utfordring i Norge, men det er klart at vi må ta disse problemene mer alvorlig, fordi de er i ferd med å bli større. Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål. Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille utenriks­ ministeren et spørsmål. Situasjonen i Midtøsten er fortsatt meget kritisk. For kort tid tilbake fattet Sikkerhetsrådet et svært viktig ved­ tak, som også var enstemmig. På tross av dette er det vanskelig å si at det finnes noen målbar framgang i Midt­ østen. Amerikanerne har engasjert seg mer, og det er posi­ tivt. Samtidig er det bekymringsfullt å se at Dick Cheney bare besøker den ene parten og ikke begge parter, som godt kan understrekes som om man da tar stilling i denne konflikten. Vi sitter for tiden med formannskapet i Sikkerhetsrå­ det og loset den forrige resolusjonen i havn. Det skal utenriksministeren ha honnør for. Samtidig er det nok be­ hov for nye initiativ fra Norge og fra Sikkerhetsrådet. Ikke minst er den tidligere resolusjonen knyttet til inter­ nasjonale observatører, som ble nedstemt, viktig. Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hvilke initia­ tiv ønsker man å ta fra norsk side knyttet til denne situa­ sjonen, enten gjennom Sikkerhetsrådet eller på annet vis? Og er det aktuelt på nytt å reise spørsmålet om et interna­ sjonalt observatørkorps i Palestina og i de okkuperte om­ rådene? Utenriksminister Jan Petersen: Jeg deler fullt ut den oppfatningen også Djupedal har, at den resolusjonen som FNs sikkerhetsråd vedtok i forrige uke, er av meget stor betydning. Jeg er enig i de pressekommentarer som sier at man skal være uhyre forsiktig med å utnevne noe som historisk rett etter at det skjer, for det kan man ikke gjøre. Men jeg tror på den annen side at denne resolusjo­ nen nok har et potensial for virkelig å bli nevnt blant de viktige resolusjoner. Dessverre var den ikke enstemmig. Syrerne avstod fra å stemme for, men de øvrige 14 med­ lemmene stemte for. Jeg tror at dette nå har satt i gang en utvikling i Midtøsten som kan føre videre. Vi må derfor følge det sporet som nå er gått opp. Det er nok et par viktige ting som må gjøres fremover. Det ene er å sørge for at selvstyremyndighetene i Palesti­ na har et økonomisk grunnlag for sin aktivitet. På det området tar Norge nå et initiativ. Vi er formannsnasjon i 20. mars -- Ordinær spørretime 2002 2060 giverlandsgruppen og vil derfor holde et møte i Oslo i april måned for å adressere denne problemstillingen, som jeg tror er viktig. Jeg tror selvstyremyndighetenes autori­ tet er avhengig av at de har et økonomisk grunnlag. Når det gjelder spørsmålet om å bringe nye forslag til vedtak inn for Sikkerhetsrådet, tror jeg det vil være altfor tidlig å gjøre på det nåværende stadiet. Spørsmålet om internasjonale observatører er, som Djupedal vet, et standpunkt Norge har hatt hele tiden. Vi mener at det kan være riktig når partene er enige om det. Det er også den eneste forutsetning for å kunne få observatører inn der, som Djupedal også vet. Det kortet har vi meldt en rekke ganger, og vi vil selvfølgelig følge det opp når det er en åpning for å få det til. Øystein Djupedal (SV): Jeg takker utenriksministe­ ren for svaret. Det er klart at det fra norsk side påligger et spesielt ansvar, både som leder i Sikkerhetsrådet i denne perioden og fordi Norge historisk har hatt en rolle å spil­ le. Det betyr at Norge har en mulighet. I denne situasjo­ nen betyr det at man ikke må sidestille partene i denne konflikten. Det betyr at man må være veldig klar på at det er en okkupasjonsmakt og også et okkupert folk. Jeg setter pris på at utenriksministeren nå så klart sier at man skal se på de økonomiske forhold knyttet til selv­ styremyndighetene. Det er klart det er vanskelig å se for seg at man skal kunne få noen stabil utvikling så lenge de palestinske selvstyremyndighetene kontinuerlig ydmy­ kes og heller ikke har økonomisk evne til å kunne rydde opp på en skikkelig måte, eller -- for å si det slik -- å byg­ ge opp igjen det som er ødelagt gjennom krigen. Og dette er i grunnen mitt siste spørsmål til utenriks­ ministeren: Israel har ødelagt mye infrastruktur betalt med internasjonale penger, også betalt med norske pen­ ger, ikke minst det statistiske sentralbyrået i Palestina. Hvordan vil norske utenriksmyndigheter håndtere det­ te? Vil det være aktuelt, som jeg vet EU nå vurderer, å søke erstatning fra Israel for de pengene som er inves­ tert? Utenriksminister Jan Petersen: Nå skal jeg være veldig forsiktig med å ta tall fra hodet, for jeg har dem ikke med meg her. Men det er helt riktig som Djupedal antyder, at det er norskfinansierte prosjekter som også er ødelagte. Beløpet her tror jeg nok ikke er så all verdens stort, og jeg synes ikke det i og for seg er det avgjørende. Det avgjørende er at disse ødeleggelsene er foretatt. Det har vi en rekke ganger gjort helt klart at vi mener er uak­ septabelt. Det er uavhengig av om det er Norge eller and­ re som har finansiert det. Poenget er at det er palestinerne dette går utover. Ellers er jeg enig med Djupedal i at Norge nok har forvaltet sitt pund på en slik måte at vi har et inntak i pro­ sessen. Det tror jeg denne månedens sikkerhetsrådsbe­ handling viser. Vi legger selvfølgelig stor vekt på å beva­ re denne muligheten også fremover. Det blir frustrerende om vi må gå over fra å være en aktør til bare å bli en som har meninger. Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Åslaug Haga. Åslaug Haga (Sp): Med utgangspunkt i den situasjo­ nen som nå er i Midtøsten, er det viktig å bruke alle di­ plomatiske midler til å legge press på Israel, slik at en kommer inn i en forhandlingssituasjon. Israel har tidligere holdt Arafat i husarrest. Fortsatt til­ later ikke Israel Yasir Arafat å forlate de palestinske om­ rådene. Som en synlig markering av at dette er uaksepta­ belt, vil det etter Senterpartiets oppfatning være klokt å utstede en formell invitasjon til Yasir Arafat om et offisi­ elt besøk til Norge. Vil utenriksministeren utstede en slik invitasjon? Utenriksminister Jan Petersen: Det er selvfølgelig en mulighet. Det Åslaug Haga nå spør om, er et av de te­ maene jeg kanskje har snakket mest om når det gjelder Midtøsten i løpet av de siste par månedene, nemlig at jeg synes det er helt uakseptabelt at Arafat holdes i husarrest. Det er en underminering av ham som leder av de pale­ stinske selvstyremyndighetene. Dette var, som jeg tror jeg har nevnt en del ganger før i Stortinget, et av flere te­ maer jeg drøftet med statsminister Sharon da jeg hadde et møte med ham tidlig i januar. Da var jo den store sym­ bolsaken knyttet til julefeiringen i Betlehem. Dette er et standpunkt som jeg hadde da og fremførte med styrke, og har hatt siden og fremført med styrke. Jeg setter pris på alle bidrag for å kunne gjøre disse tingene operative. Men vårt standpunkt her har, som også Haga vet, vært helt klart hele tiden. Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme. Vi går over til den ordinære spørretimen. Ordinær spørretime Presidenten: Det blir en lang rekke endringer i den oppsatte spørsmålslisten. Presidenten viser i den sam­ menheng til den oversikt som er omdelt på representante­ nes plasser i salen. De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås godkjent. -- Det anses vedtatt. Endringene var som følger: Spørsmål 2, fra representanten Bjørn Jacobsen til uten­ riksministeren, bortfaller, da spørreren ikke er til stede. Spørsmål 3, fra representanten Eirin Faldet til finans­ ministeren, bortfaller, da spørreren ikke er til stede. Spørsmål 11, fra representanten Sylvia Brustad til olje­ og energiministeren, er trukket tilbake. Spørsmål 12, fra representanten Gjermund Hagesæter til olje­ og energiministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist. Spørsmål 17, fra representanten Åslaug Haga til so­ sialministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av sosialministeren, som er bortreist. Spørsmål 18, fra representanten Audun Bjørlo Lys­ bakken til nærings­ og handelsministeren, vil bli besvart 20. mars -- Ordinær spørretime 2002 2061 av samferdselsministeren på vegne av nærings­ og han­ delsministeren, som har sykdomsforfall. Spørsmål 19, fra representanten Thore A. Nistad til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Morten Ørsal Johansen. Spørsmålene 23 og 24, fra henholdsvis representante­ ne Marit Arnstad og Odd Roger Enoksen til forsvarsmi­ nisteren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist. Spørsmålene 25, 26, 27 og 28, fra henholdsvis repre­ sentantene Rolf Terje Klungland, Ingvild Vaggen Mal­ vik, Kenneth Svendsen og Synnøve Konglevoll til miljø­ vernministeren, utsettes til neste spørretime, da statsrå­ den er bortreist. S p ø r s m å l 1 Anita Apelthun Sæle (KrF): «USAs viseutenriksmi­ nister, Bolton, hevder at Iran produserer biologiske vå­ pen og utstyrer raketter med biologiske krigshoder. Noe slikt innebærer klare brudd på internasjonale avtaler. Vi vet at Iran er i ferd med å bygge en atomreaktor, og at den påstås brukt til sivile formål. Sistnevnte står i grell kontrast til trusselen fra den iranske lederen, Rafsanjani, som 14. desember 2001 antydet utslettelse av Israel med kjernefysiske våpen. Alarmeres utenriksministeren over dette, og vil han ta saken opp med Iran?» Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at Stortinget for å spare tid har vedtatt at man bruker de ta­ lerstolene som står nede i salen, også i den ordinære spør­ retimen. Utenriksminister Jan Petersen: Da blir jeg lykkelig stående hvor jeg er. Irans våpenprogrammer og manglende tilslutning til internasjonale rustningskontrollavtaler gir grunn til be­ kymring. Det foreligger imidlertid ulike vurderinger med hen­ syn til hvorvidt Iran har utviklet -- eller i ferd med å ut­ vikle -- masseødeleggelsesvåpen. Iran samarbeider med Det Internasjonale Atomenergi­ byrået, IAEA, men har ikke godtatt det såkalte «enhan­ ced safeguards regime», som er vedtatt av IAEA. Iran har ikke ratifisert den kjernefysiske prøvestansavtalen, og landets rakettkapasitet er urovekkende stor. Norge deler den internasjonale bekymring over dette, og forventer at Iran vil ta skritt for å etterleve internasjo­ nale rustningskontrollforpliktelser. Iran er gjort kjent med de norske bekymringer, som jeg vil ta opp på nytt under mitt besøk til Teheran i neste måned. Uttalelser fra Irans åndelige leder, Rafsanjani, på den såkalte Jerusalem­dagen, 14. desember i fjor, er uaksep­ table, ikke bare på grunn av sitt faktiske innhold, men også fordi Rafsanjani bidrar til en enda mer uforsonlig holdning til Midtøsten­konflikten, noe som er det motsat­ te av hva som trengs for å dempe voldsbruken og få fredsprosessen på skinnene igjen. Som en høytstående muslimsk leder har Rafsanjani et særlig ansvar overfor opinionen både i Iran og interna­ sjonalt. Han har ved sine uttalelser den 14. desember for­ valtet dette ansvaret på en dårlig måte. Fra norsk side har vi beklaget hans uttalelser på det sterkeste. Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg takkar utanriksmi­ nisteren for svaret. Vi veit at Iran forsyner terrororganisasjonar med vå­ pen, tusenvis av missil ved leveransar kvar veke til Hiz­ bollah, og skipet «Karine A» kjenner vi også til. Landet har rakettar som når heile Midtausten, og om to år trur ekspertane, etter det eg kjenner til, at Iran vil ha rakettar som når Europa og til og med USA. Samtidig veit ein at al­Qaida­medlemer finn ly akkurat i Iran. Eg vert heller ikkje rolegare av at Rafsanjani på iransk TV 30. januar forsvara og oppfordra til terror­ og sjølvmordsaksjonar mot sivile. Mitt spørsmål er då: Kva slags moglegheiter og mid­ lar har Vesten og for så vidt Noreg å bruka -- det er eit stort spørsmål -- for å påverka eit regime som har ein slik vilje til å eksportera sin ideologi, for å seia det diploma­ tisk, og som då også aktivt motverkar fredelege løysingar i Midtausten? Utenriksminister Jan Petersen: Jeg vil først si at det inntrykket man har av iransk politikk på dette område, har ført til at jeg også har benyttet ganske sterk språkbruk når det gjelder den, så sterk at noen har tatt tak i det. Jeg mener imidlertid at det har vært berettiget, og det vil være grunnlag for de samtaler jeg vil ha med de iranske myndigheter. Iransk politikk er på mange måter mangfoldig. Det er oppmuntrende trekk knyttet til de valgene som har vært, og vi vet at det er en ganske åpen politisk debatt. På den andre siden ser vi, som jeg har vært inne på, sterkt for­ uroligende trekk. Dette er et problem i Midtøsten­debat­ ten generelt. Det er ingen tvil om at Israel er meget, me­ get bekymret over det de hører fra Iran. Så til spørsmålet om hva vi kan gjøre med det. Ja, som en liten nasjon er det all grunn til å være nøktern i for­ hold til det, men det må ikke få oss til å la være å prøve å påvirke så langt det overhodet er mulig, og dette er ett av flere formål med mitt besøk. Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg takkar òg for det siste svaret, som var for så vidt omfattande. Eg vil som det siste berre be utanriksministeren hugsa på reaktoren i Irak, som til verda si fordømming vart bomba av Israel. Men det var mange som var glade for at den var bomba flat då Golf­krigen starta. Utenriksminister Jan Petersen: Nå er vi i nabolan­ det, og Irak­politikken er selvfølgelig en meget spesiell utfordring og meget vanskelig. Jeg vil gjerne understreke at det nå ikke må være tvil om at omverdens krav til Sad­ dam Hussein er at han overholder FN­resolusjonen om 20. mars -- Ordinær spørretime 2002 2062 dette -- punktum og full stopp. Det er dessverre slik at Irak trekker saken ut, og det kan vi ikke akseptere. S p ø r s m å l 2 Fra representanten Bjørn Jacobsen til utenriksministe­ ren: «Folkets Hus i Nablus og Palestinian Central Bureau of Statistics er begge eksempel på norskstøtta infrastruk­ tur på palestinsk jord som er blitt øydelagd av israelske angrep dei siste månadene. Landsorganisasjonen og Sta­ tistisk sentralbyrå i Noreg har ved sine øvste leiarar pro­ testert og bedt om forklaring. Kva for tiltak har Noreg sett i verk for å utgreie kva som har skjedd, og på kva slags måte har ein protestert og fordømt desse handlingane overfor Israel?» S p ø r s m å l 3 Fra representanten Eirin Faldet til finansministeren: «Vi leser stadig i avisene at mange pendlere i distrik­ tene er fortvilet over den innstrammingen i diett­ og kjøregodtgjørelsen som er varslet. Sett i sammenheng med Regjeringens reduksjon av fraktutjevningstilskuddet på drivstoff er dette en distriktsfiendtlig politikk som vil ramme både enkeltmennesker, kommuner og næringsli­ vet, blant annet i Hedmark. Hva har Regjeringen tenkt å gjøre for pendlerne?» Presidenten: Disse spørsmålene bortfaller. S p ø r s m å l 4 Per Erik Monsen (FrP): Jeg tillater meg å stille føl­ gende spørsmål til finansministeren: «I dag er det forholdsvis store kostnader ved å kjøpe momspliktige varer fra utlandet ved at et relativt høyt tollgebyr pålegges alle pakker. Prosessen for å få pakken gjennom tollsystemet er langvarig og dyr, og den bør for­ enkles. I fjor startet en prosess hos NHD, SD og FIN for å forenkle systemet. I ordinær spørretime 24. januar 2001 sa daværende samferdselsminister at det var Regjerin­ gens mål å iverksette disse forenklingstiltakene senest in­ nen 2001. Hva er status?» Statsråd Per­Kristian Foss: I dag tilbys elektronisk fortolling til næringslivet hele døgnet. Toll­ og avgifts­ etatens fortollingsløsning for næringslivet, det såkalte TVINN­systemet, er imidlertid mindre egnet for privat­ personer, fordi løsningen er relativt kostbar for importø­ rer med liten import. Den er også relativt komplisert, og kravene er til dels regulert i internasjonale avtaler. Hvis privatpersoner skal importere varer i dag, kan man enten deklarere gebyrfritt ved å møte opp på nærmeste tollkon­ tor med relevante dokumenter eller få en speditør til å foreta fortolling av varen på vegne av seg. Hvis varene kommer via Posten, vil man motta en forespørsel fra Pos­ ten om de skal foreta fortolling, eller om man selv vil gjøre det. Alle som foretar slik deklarasjon, i dette tilfel­ let Posten, tar gebyr for fortollingstjenesten. Varesendin­ ger med en verdi på under 200 kr er som kjent fritatt for avgifter, og skal således ikke fortolles. Det er pr. i dag ingen land, etter det vi kjenner til, som tilbyr elektroniske fortollingsløsninger for privatpersoner. Jeg har som siktemål at det så snart som mulig bør innføres en forenklet elektronisk fortollingsløsning som er egnet for privatpersoner. Toll­ og avgiftsdirektøren er nå i ferd med å legge til rette for dette. Det vil senest skje fra 1. januar 2003. Per Erik Monsen (FrP): Posten tar 149 kr i fortol­ lingsgebyr. Fortollingsgebyret innebærer en prisøkning på 37,25 pst. på en vare til 400 kr, i tillegg til momsen. Dette er i og for seg en konkurransevridning til ugunst for e­handel. Om det er så komplisert å få til en forenk­ ling av tollrutiner, mener ikke finansministeren da at hensynet til e­handel, og ikke minst hensynet til forbru­ keren, tilsier at det vil være riktig å vurdere å øke grensen for momsfritaket? Og i tillegg: Hva er statsrådens syn på det prinsipielle i at forbrukerne må betale et betydelig ge­ byr for å betale en avgift til staten? Statsråd Per­Kristian Foss: Dette er to nye spørs­ mål, som ikke var inkludert i det opprinnelige. Jeg svarte ja på spørrerens opprinnelige spørsmål, som jeg forstår særlig gjaldt privatpersoner. Om fortollingsgebyret er for høyt eller ei, ligger det ikke under mitt departement å avgjøre. Det vil jeg anbe­ fale at man tar opp på annen hensiktsmessig måte. Når det gjelder momsgrensen, har departementet in­ gen planer om å endre den grensen, som relativt nylig er fastsatt av Stortinget -- så vidt jeg husker med bredest mulig tilslutning, også fra spørrerens parti. S p ø r s m å l 5 Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til finansministeren: «Mener statsråden at forsikringsselskapene kan binde opp sine kunder opptil ett år ved inngåelse av forsik­ ringsavtale og at de mange fusjoner i forsikringsbransjen gjør at konkurransesituasjonen for norske forbrukere er reell, og hvilken betydning dette har hatt å si for for­ sikringspremien til norske forbrukere?» Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg tillater meg først å si at dette er et ganske omfattende spørsmål. Svaret lyder slik: I forhold til kundenes rett til å si opp forsikringsavta­ ler er det hensiktsmessig å se nærmere på både skadefor­ sikring og livsforsikring hver for seg. I skadeforsikring tegnes normalt kontrakter med ett års varighet. Vil forsik­ ringstakeren si opp forsikringen fra utløpet av forsik­ ringstiden, må vedkommende varsle selskapet om dette senest en måned fra den dag selskapet har sendt ordinært premievarsel for den nye perioden. Forsikringstakeren 20. mars -- Ordinær spørretime 2002 2063 kan i forsikringstiden kun si opp et løpende forsikrings­ forhold dersom behovet for forsikring faller bort, eller det foreligger andre særlige grunner. Dette har sin hjem­ mel i forsikringsavtaleloven § 3­2, som for øvrig ligger under Justisdepartementets ansvarsområde. I livsforsikring avtales normalt kontrakter med mange års varighet. Av forsikringsvirksomhetsloven § 7­8 føl­ ger det at en livsforsikringskontrakt ved melding til sel­ skapet kan sies opp for overføring til et annet livsforsik­ ringsselskap eller pensjonskasse. I flytteforskriften spesi­ fiseres nærmere oppsigelses­ og oppgjørsfristene ved overføring av midler. Disse varierer fra to til åtte måne­ der, avhengig av størrelsen på kontrakten. Virksom konkurranse i forsikringsmarkedet er avhen­ gig av flere forhold. Ett forhold er kundenes adgang til å bytte leverandør i forsikringstiden. Dette har særlig betydning for langvarige forsikringsavtaler, dvs. livsfor­ sikringskontrakter o.l. I denne sammenheng er det verdt å merke seg at en generell flytteadgang for livsforsikring, med ajourførte konti, som en har i Norge, faktisk ikke er vanlig i andre land. Dette ble innført for å styrke kunde­ nes rettigheter da forsikringsloven ble modernisert i 1988, og dette tiltaket styrket dermed norske livselska­ pers konkurranseposisjon også. I Sverige er det f.eks. ikke en slik lovfestet rett, men det er opp til det enkelte selskap å ta standpunkt. Antallet aktører, deres markedsføringsstrategier og kundenes prisbevissthet er andre forhold som også har betydning for konkurransesituasjonen. Ved utgangen av 2001 var det åtte tradisjonelle livselskaper i det norske markedet og 53 skadeforsikringsselskaper med konse­ sjon fra norske myndigheter. Videre er det i dag, særlig innen skadeforsikring, etablert utenlandske filialer med sterke markedsandeler i Norge. Selskapet If er et eksem­ pel på det. Det foregår også noe grensekryssende virk­ somhet på forsikringsområdet. Av Konkurranseflateut­ valgets innstilling går det frem at markedsandelen til de fem største livselskapene målt etter opptjent premie, er noe større i Norge enn i andre nordiske land. Det er flere forhold i forsikringsavtaleloven som kan forbedres sett fra forbrukernes interesser. Jeg vil i samråd med justisministeren se nærmere på loven, slik at en libe­ ralisering kan gi forbrukerne større fleksibilitet. Justisde­ partementet tar i løpet av året sikte på å sende på høring spørsmålet om man bør utvide adgangen til å si opp for­ sikringsavtaler i forsikringstiden. Det vil være naturlig å se på tidshorisonter som selskapene kan binde opp sine kunder, som stortingsrepresentanten her har tatt opp i sitt spørsmål. Jeg vil i tillegg også vurdere bestemmelser som gjør forbrukerne oppmerksom på at kunden har rett til å si opp forsikringen -- herunder flytte forsikringen til et annet selskap -- senest én måned fra den dag premie­ varselet er sendt. Presidenten: Ønsker spørsmålsstilleren ordet til til­ leggsspørsmål? Karita Bekkemellem Orheim (A): Det hadde kan­ skje vært helt unødvendig med dette særdeles positive svaret som statsråden nå gav. Jeg kan likevel ikke dy meg for å komme med en liten kommentar. Det å tegne forsikring er jo en relativt kostbar affære for mange forbrukere, og vi vet at inntjeningen til våre forsikringsselskap er det ikke noe i veien med. Derfor syns jeg at bransjens egen bortforklaring i Verdens Gang i dag med at dette vil medføre økte kostnader til adminis­ trasjon, er rent vås. Dette er et enkelt grep fra bransjen for å ta nakkegrepet på pengeboka til norske forbrukere. For å avslutte vil jeg si at statsrådens svar var særdeles positivt for mange norske forbrukere, og jeg håper han er like klar i sin konklusjon når høringsrunden er ferdig. Presidenten: Presidenten vil bemerke at ordet «vås» hører hjemme i det parlamentariske grenseland, mens «rent vås» definitivt ligger utenfor grensen. Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg skal ikke delta i ka­ rakteristikken av selskapenes uttalelser, men de under­ streker behovet for at kundenes rettigheter i Norge på dette området åpenbart bør lovreguleres, og det tar jeg sikte på. S p ø r s m å l 6 Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille land­ bruksministeren følgende spørsmål: «I avisen Glåmdalen av 2. mars 2002 kan vi lese om et par som i fjor solgte småbruket sitt, blant annet på grunn av økonomi. De har ennå ikke fått oppgjøret, da landbrukskontoret ikke har behandlet søknaden. Synes statsråden dette er en akseptabel tid å vente, eller vil statsråden på generelt grunnlag pålegge de kom­ munale/fylkeskommunale landbrukskontor en raskere saksbehandling, slik at ventetiden for selger og kjøper blir så kort som overhodet mulig?» Statsråd Lars Sponheim: Etter det jeg har fått opp­ lyst, gjelder denne saken gnr. 40 bnr. 7 og 9 i Kongsvin­ ger kommune. Landbrukskontoret i kommunen mottok konsesjons­ søknaden den 14. november 2001. I forbindelse med inn­ kreving av behandlingsgebyr ble kjøperen i brev av 19. november 2001 varslet om at saksbehandlingstiden i kommunen for slike saker var ca. to måneder etter innbe­ talt gebyr, og at saken deretter ville bli oversendt fylkes­ landbruksstyret til avgjørelse. Gebyret ble innbetalt sam­ me uke. Kommunen behandlet saken den 12. mars 2002. Dette betyr en saksbehandlingstid på ca. fire måneder. Det tok altså sju uker mer enn først varslet om i brev fra kommu­ nen. Jeg har forståelse for at selger og kjøper er opptatt av å få avgjort denne type saker så raskt som mulig, bl.a. av hensyn til oppgjøret. Det er derfor ønskelig med kortere saksbehandlingstid i kommunen enn i dette tilfellet. Så langt jeg kjenner til, blir imidlertid de fleste konsesjons­ saker behandlet i kommunene innenfor en tidsramme på 20. mars -- Ordinær spørretime 2002 2064 ca. tre måneder, noe som må anses som en akseptabel saksbehandlingstid. Selv om kommunens saksbehandlingstid i dette tilfel­ let er noe lengre enn vanlig, finner jeg på bakgrunn av denne saken ikke grunn til å foreta meg noe generelt med hensyn til kommunenes og fylkeslandbruksstyrenes saksbehandlingstid. Jeg skal imidlertid bemerke at kom­ munen i dette tilfellet burde ha orientert partene om at saksbehandlingstiden ville bli lengre enn først antatt. Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker for svaret, som for så vidt var greit, men selv om jeg nevner et eksempel, var selvfølgelig spørsmålet tatt opp på generelt grunnlag. Hvorfor denne saken ble behandlet akkurat den 12. mars, like etter en artikkel i Glåmdalen -- eller om det hadde noe å gjøre med at jeg skulle ta opp dette spørsmå­ let her i dag -- skal ikke jeg si, men i hvert fall har saken løst seg til beste for alle. På et generelt grunnlag synes jeg det må være mulig å sette en tidsfrist. Fra saken blir levert skal det gå maksi­ malt så og så lang tid, f.eks. to måneder, slik at både kjø­ per og selger har en konkret dato å forholde seg til, og da får landbrukskontoret/fylkeskontoret innrette seg etter den tidsfristen. Det er det jeg ønsker med spørsmålet mitt. Statsråd Lars Sponheim: Ja, jeg er enig i den prinsi­ pielle tilnærming. Det er ønskelig at saksbehandlingen går så fort som mulig. Det er ønskelig at kommunene selv innenfor det de kan gjøre i det kommunale selvsty­ ret, fastsetter tider for sin saksbehandling som gjør at borgerne og brukerne av tjenestene får utført disse på kortest mulig tid. I denne sammenheng vil jeg gjerne ha fram at som varslet kommer Regjeringen med en bredere reform når det gjelder å delegere myndighet under såkalt oppgave­ fordeling. Vi ønsker å delegere flere oppgaver til kom­ munene, bl.a. innenfor konsesjonslovsbehandling, som derved vil gjøre at kommunene kan ta endelig beslutning i slike saker og slippe den tid det går med til også å ha en behandling hos fylkesmannen, slik vi har i dag. Per Roar Bredvold (FrP): Det som skjer, slik det fungerer i dag, er at det brer seg en frustrasjon hos både kjøper og selger ved at de ikke har noen fast dato å for­ holde seg til. Det skaper også en del unødvendige utgif­ ter. Den som selger, har som regel et lån på eiendommen. Lånet løper hele tiden, og renten gjør at det koster pen­ ger. I tillegg kan man ikke røre eiendommen. Man kan ikke høste av en eiendom man har solgt, så det blir heller ingen inntekter i denne perioden. Dette skaper altså usik­ kerhet og frustrasjon. Slik sett må den tidsfristen inn. Statsråd Lars Sponheim: Jeg kan i grunnen bare slutte meg til det generelle synspunktet. Og spesielt når vi står overfor den type eksempler som representanten her tar opp -- slik representanten selv gir uttrykk for i sitt spørsmål -- at salget foregår på grunn av dårlig økonomi, er det klart at noen måneder i påvente av å kunne få salgssummen er vanskelige måneder å vente hvis regnin­ ger også venter. Det har jeg den største forståelse for. Derfor skal vi hele tiden arbeide for å effektivisere of­ fentlig sektor også på dette området for å kunne gi bedre tjenester til våre borgere. S p ø r s m å l 7 Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål til landbruksministeren: «Det er en utbredt oppfatning at store prisforskjeller på norske og nabolandenes matvarepriser sterkt vil redu­ sere landbrukets overlevelsesevne. Prisene på dagligva­ rer i Sverige ligger 20--25 pst. over EU­gjennomsnittet, og den svenske regjeringen foretar grep som styrker kon­ kurransen for å oppnå lavere matvarepriser. Hvilke tiltak forbereder statsråden som kan motvirke at prisforskjellene øker?» Statsråd Lars Sponheim: Jeg antar representanten Hedstrøm viser til undersøkelsen «Grensehandelen med Sverige og Danmark» fra Statistisk sentralbyrå når han viser til at Sverige ligger 20--25 pst. over EU­gjennom­ snittet, og det er altså med det enkelte lands forbruks­ mønster. Den samme rapporten viser at alle land i Nord­ Europa ligger over EU­gjennomsnittet. Dette skyldes i stor grad det generelle kostnadsnivået og kjøpekraften i disse landene -- som i Norge. Det vil ikke være mulig å konkurrere på pris alene med omgivelser hvor alle en­ keltfaktorer i produksjonsprosessen er billigere. Og la meg legge til at målt i forhold til nordmenns kjøpekraft er norsk mat som kjent ikke dyr. Det forhindrer selvsagt ikke at en del velger å handle der matvarene er billigere, dvs. på andre siden av svenske­ grensen. Grensehandelsundersøkelsen fra Statistisk sen­ tralbyrå dokumenterer igjen at prisnivået i de typiske grensehandelsområdene er til dels betydelig lavere enn ellers i Sverige også. På de mest typiske grensehandels­ varene lå prisene innover i Sverige 25--40 pst. over grense­ handelsområdene. Det mest ekstreme eksemplet var kyl­ lingvinger, hvor svenske priser var 110 pst. høyere inno­ ver i Sverige der kundegrunnlaget er lokalt. Begge våre nabolands landbruk er effektive landbruk med hensyn til vareproduksjon. Det sier seg nesten selv at den norske landbrukspolitikken ikke kan legges opp til å konkurrere med prisene på grensen på de typiske grense­ handelsvarene. Men det betyr ikke at jeg ikke er opptatt av matprisene. Momsreformen bidrog til å redusere pris­ forskjellen til omverdenen med 10 pst., selv om sterk krone for tiden spiser opp noe av gevinsten. Det er fortsatt et mål å redusere prisforskjellene til na­ bolandene. I prisdannelsen på mat har offentlige myndig­ heter i hovedsak tre grep å benytte: Nivået på råvarepri­ sene gjennom målprisene i jordbruksavtalen, virksom konkurranse i verdikjeden og dokumentasjon og infor­ masjon til forbrukerne, slik at de kan velge ut fra hvordan de prioriterer. Grensehandelsundersøkelsen er en del av Landbruksdepartementets prisovervåkingsprogram som fortsetter. Regjeringen arbeider med tiltak som skal bidra 20. mars -- Ordinær spørretime 2002 2065 til å redusere strukturkostnadene i jordbruket. Det vil leg­ ge viktig grunnlag for en fornuftig utvikling i råvarepri­ sene. Og vi arbeider videre med å sikre en virksom kon­ kurranse i foredlingsleddet. Konkurransetilsynet har hoved­ ansvaret for å sørge for virksom konkurranse i senere ledd i verdikjeden. Norsk jordbruks­ og matindustri er avhengig av å be­ tjene kundenes etterspørsel. I et så lite marked som det norske er det imidlertid svært vanskelig både å være fullt ut konkurransedyktig i lavprissegmentet, som først og fremst trenger volumet, og i mangfoldsmarkedet. Effek­ tivitet totalt sett må også vurderes i forhold til målene i landbrukspolitikken. Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret. Det er den samme oppfatningen i alle politiske miljøer at forholdene i Norge, med struktur, klimatiske forhold osv., gjør at vi generelt ikke kan komme ned på samme prisnivå som gjennomsnittet i Europa. Men hovedpoen­ get er at hvis prisforskjellene blir for store, vil stadig fle­ re nordmenn bli fristet til å handle andre steder. Og når vi vet at vi har et marked i tilnærmet balanse i Norge -- den norske landbruksproduksjonen og etterspørselen i Norge er i tilnærmet balanse -- skal det ikke mye til før det blir en betydelig ubalanse, og at dette vil slå negativt ut for norske bønder. Statsråden skisserte tre muligheter innenfor jord­ bruksoppgjøret, men han sa veldig lite konkret om hva man vil prioritere fra Regjeringens side. Er vi ikke snart nødt til å se på verdikjeden, rasjonalitet, effektivitet osv. for å hindre at prisforskjellene øker utover det vi ser i dag? Vi vet at svenskene har en rekke tiltak de nå vil gjennomføre, som vil redusere prisene eller holde dem på et lavt nivå. E l i s a b e t h R ø b e k k N ø r v e hadde her overtatt presidentplassen. Statsråd Lars Sponheim: Jeg er enig i at vi hele ti­ den må ha oppmerksomheten rettet mot prisspørsmålene. Samtidig vet representanten Hedstrøm og jeg at vi i Norge på mange måter er dømt til å ha en dyr matpro­ duksjon. Det har med våre klimatiske forhold å gjøre, og det har med forhold som gjør at vi er et høykostland -- ikke minst har våre store olje­ og gassressurser bidratt til det. I sum gjør dette det veldig vanskelig å holde kostna­ dene nede i norsk matproduksjon. Men vi må ikke gi oss for det. Det er ikke noen sove­ pute. Vi må sørge for hele tiden å fokusere på hvordan vi kan få økt effektiviteten og dermed får ned prisene. Det er ca. en tredjedel av matvareprisene som forbrukerne møter i butikk, som kommer fra primærprodusenten. Da er det veldig viktig at vi har effektive forhandlingssyste­ mer, og det er viktig at vi har foredlingskjeder som er ef­ fektive. Jeg synes likevel det er viktig å si at svært mange av oss, slik bl.a. dagens MMI­undersøkelse viser, er opptatt av at norsk matproduksjon representerer andre kvaliteter, som vi også er villige til å betale for gjennom matvare­ prisen. Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Den undersøkelsen i Nationen i dag om at 53 pst. øns­ ker å betale en del mer for å kjøpe sine matvarer i Norge for å beholde landbruksproduksjonen, er en side av sa­ ken. Den andre siden er at 31 pst. ønsker mer import og grensehandel osv. for å få lavere matvarepriser, og 10 pst. ønsker dagens nivå. Nå går alle signaler ut på at prisene på norske land­ bruksprodukter vil stige i tiden fremover, mens svenske­ ne gjennomfører grep ved konkurransemyndigheter og Agenda 2000, som gjør at en del basisprodusenter i nabo­ landene vil redusere prisene med 10--20 pst. osv. Da vil vi få økte prisforskjeller. Vi har også WTO og andre ting som på sikt vil virke inn. Er det ikke nå viktig at vi tar høyde for dette hvis det norske landbruket og aktørene tilknyttet det skal overleve lenger frem? Statsråd Lars Sponheim: Jeg er enig i den siste re­ plikken. Det er viktig at landbrukets yrkesutøvere overle­ ver, og at mange blir i denne næringen, som er viktig både for å få mat av god kvalitet til riktig pris, men også fordi landbruket leverer andre viktige verdier for oss i det norske samfunn. Da må vi bidra til å sortere ut alt dette. Vi skal være så effektive vi kan i Norge på matproduk­ sjon og matforsyning og ikke ha unødvendige kostnader. Vi får strekke den strikken så langt vi klarer for å unngå for store prisforskjeller. Og så må vi framheve de kvalite­ ter vi har, og som vi kan konkurrere på i Norge, som er knyttet til kvalitet, som er knyttet til at fordi vi bor så spredt, kan vi ha en dyrevelferd som ingen andre land kan ha. Vi kan sprøyte mindre på grunn av at det er kal­ dere i Norge. Vi har mange slike kvaliteter som vi vet at store norske markeder gjerne vil betale for, og det er jeg glad for. Siden representanten Hedstrøm også er fra Østfold, som er et flott kulturlandskap, er jeg sikker på at han gjerne vil være med meg og synge med vår svenske tru­ badur om at «Jag trivs bäst i öppna landskap». Det beta­ ler vi også for gjennom norske matvarepriser. S p ø r s m å l 8 Jan Simonsen (uav): Jeg har gleden av å stille justis­ ministeren følgende spørsmål: «Justisministeren uttalte til TV 2 7. februar i år at han ville se på saken til en kvinne som gjennom mer enn fire måneder har blitt jevnlig trakassert av en ungdomsgjeng i form av blant annet drapstrusler, brennemerking og di­ rekte nedslåing. Hva har statsråden gjort, og hva vil bli gjort for å ivareta kvinnens sikkerhet?» Statsråd Odd Einar Dørum: Ungdommer som blir utsatt for vold og trusler, har selvsagt krav på oppfølging fra politiet. Samfunnet har et særlig og vidtrekkende an­ 20. mars -- Ordinær spørretime 2002 2066 svar for å beskytte mindreårige mot alle typer overgrep. Barn og unge skal ikke utsettes for vold og trakassering. Det følger av vårt eget regelverk og av FNs barnekon­ vensjon Artikkel 3, som pålegger alle instanser å handle ut fra en vurdering av hva som gagner barnet best. Representanten Simonsens spørsmål er knyttet direkte til en enkeltsak som gjelder et barn på 16 år. Hennes selvstendige krav på et personvern må imidlertid prege detaljeringsgraden i mitt svar når det gjelder hjelpetiltak. Den konkrete saken håndteres ved Manglerud politi­ stasjon. I tidsrommet etter min uttalelse på TV 2 7. feb­ ruar har jeg hatt et møte med ledelsen ved Manglerud, der den aktuelle saken var et av flere punkter på agenda­ en. Det har også vært kontakt ved flere anledninger mellom departementet og saksansvarlig i politiet, samt med Politidirektoratet. Det foreligger fem anmeldelser fra 16­åringen i tids­ rommet fra 17. desember 2001 til 26. februar 2002. Disse er etterforsket, og det er foretatt et betydelig antall avhør. Den første anmeldelsen førte 10. februar 2002 til siktelse mot fire ungdommer mellom 15 og 17 år for trusler, ska­ deverk samt krenkelse av en annens fred. En ungdom un­ der 15 år medvirket. Han kan ikke siktes, men barnever­ net er informert for nødvendig oppfølging. De øvrige an­ meldelsene er delvis henlagt på grunn av bevisets stilling eller er fortsatt under etterforskning. I tillegg har jentas totalsituasjon vært vurdert i forhold til relevante forebyggende tiltak fra politiets side i bydel­ ens ungdomsmiljø, og familien har mottatt ulike tilbud om oppfølging fra politiet. Generelt vil jeg si at denne saken er et eksempel på flere av de utfordringer barns kriminalitet utgjør for både politi, skole, foreldre og andre. Vold og trusler finner sted i ungdomsmiljøer der både utøvere og offer befinner seg, med den følge at etterforskning og bevis stort sett møtes med taushet og/eller motstridende forklaringer. Videre har den det særtrekk at enkelte av lovbryterne kan stilles til ansvar, mens andre gjerningsmenn ikke møter reaksjoner fordi de er under 15 år. Disse problemer arbeider Justisdepartementet aktivt med. Vi vurderer bl.a. ulike tiltak for hvordan ungdom både over og under kriminell lavalder skal ansvarliggjø­ res for sine lovstridige handlinger. Barn under strafferettslig lavalder stiller helt spesielle krav til oppfølging. Barnevernet har et ansvar for å opp­ tre som en aktiv medspiller overfor skole og politi når det gjelder barn som har utviklet en spesiell atferd. Jeg ten­ ker da på en atferd som ikke bare skader dem selv, men også utgjør en risiko for andre barn. Regjeringens målsetting er helt klar: Det haster med gode tiltak og prosedyrer for å stoppe lovstridig atferd som skader både utøveren og, som i dagens konkrete sak, andre ungdommer. Innsatsen vil kreve samarbeid over tradisjonelle sektorgrenser -- et helhetsperspektiv som Regjeringen legger til grunn for sine tiltak, og som jeg også personlig legger stor vekt på. Jan Simonsen (uav): Jeg konstaterer at fire ungdom­ mer er siktet i denne saken, men de er ute på gaten, og deres miljø er åpenbart ute etter hevn, for trakasseringen fortsetter. Senest på mandag mottok denne 16 år gamle jenta et bilde av seg selv i posten, hvor hodet var brent vekk og med hilsen om god påske. Denne jenta er en lovlydig og positiv jente med familie som i alle år har betalt skatter og avgifter til staten. De burde ha krav på å få støtte både fra politikere og politiet, slik at de kan bevege seg fritt og trygt. Jeg vil anbefale justisministe­ ren å sørge for at politiet følger denne jenta veldig nøye opp også i framtiden, om nødvendig med full politibe­ skyttelse. Politisk vil jeg vise til at i mange andre land ville dis­ se fire ungdommene for lengst vært stilt for en hurtig­ domstol, en ungdomsdomstol. De ville antakeligvis i dag sone en dom i et ungdomsfengsel. Jeg vil anbefale justis­ ministeren å få litt fart på norsk kriminalpolitikk og sørge for at man opererer på samme måten også i Norge, slik at ungdom som begår slike handlinger, kan få en forståelse av at de gjør noe galt og slutte med det. Statsråd Odd Einar Dørum: Kommentaren var to­ delt. Det ene er det generelle om å reagere. Det kommen­ terte jeg på slutten av mitt svar og skal ikke gjenta nå, bortsett fra å nevne at jeg er enig med representanten Simonsen i at det haster med tiltak. Det ligger da også i Regjeringens arbeid med tiltak mot barne­ og ungdoms­ kriminalitet. Når det gjelder den konkrete saken, er jeg selvfølgelig kjent med at det er mange forhold som er anmeldt. Det viktigste å si om saken er at den det gjelder, har fått en kontakt fra politiets side fra første stund, en kontakt som hun fortsatt har, og som selv skal ta kontakt, og som ved­ kommende selvfølgelig selv kan kontakte. Når det er slik, er det for at politiet også praktisk skal kunne følge en sak videre og også følge med slik at den som er utsatt for overgrep, blir beskyttet. Det er en praktisk måte å gjøre det på, og jeg har tillit til at Manglerud politistasjon vil opptre i samsvar med denne handlemåten, som de også har brukt i andre saker. Det er også slik at når man har en kontakt, har man selvfølgelig en selvstendig rett -- altså den gjelder den som utsettes for trakasseri -- til å kontakte denne kontakten når man selv anser dette som riktig og rimelig. Jan Simonsen (uav): Jeg er glad for at denne kontak­ ten er opprettet, og jeg er glad for at justisministeren øns­ ker at det skal fortsette slik. Jeg forutsetter at denne jenta kan få den oppfølging hun ønsker. Hvis hun eksempelvis mener at hun trenger politieskorte en dag, så kan hun få det. Jeg håper også at justisministeren, som tidligere har vist seg å være en ganske effektiv justisminister, nå vir­ kelig går ut av snakkestadiet og planleggingsstadiet og sørger for å få satt i verk nye, konkrete tiltak, eksempel­ vis en ungdomsdomstol, eksempelvis ungdomsfengsler og mye sterkere reaksjoner mot vold og trusler enn det man har i dag, slik at norsk ungdom for fremtiden skal slippe å oppleve et slikt mareritt som denne jenta har vært igjennom. 20. mars -- Ordinær spørretime 2002 2067 Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder spørs­ mål om konkrete tiltak mot barne­ og ungdomskriminali­ tet, er de tidligere besvart i et lengre svar som jeg avgav til representanten Linda Cathrine Hofstad. Jeg skal ikke gjenta det nå, bortsett fra å si at jeg generelt er opptatt av at disse tiltakene skal komme så raskt som mulig. Når det gjelder den saken som jeg her er borti, er det politiet som selvstendig må vurdere situasjonen som den det gjelder, er oppe i, men jeg vet at politiet i hvert fall tidligere har sjekket fester og kjørt den det gjelder, hjem fra skolen etter konkrete enkeltvurderinger. Jeg må også tilføye at jeg kjenner politiet på Mangle­ rud politistasjon brukbart. Jeg har vært med dem på be­ søk i Oslo sør. Jeg har besøkt de fleste skolene i Oslo sør, og det er mitt inntrykk at det jobbes meget alvorlig med den type spørsmål som representanten Simonsen her nå har valgt å ta opp i form av forholdene for et enkeltindi­ vid som er utsatt for trakasserier og overgrep. Det er mitt generelle inntrykk, og da legger jeg til grunn at det selv­ følgelig også jobbes slik i denne saken. S p ø r s m å l 9 Raymond Robertsen (H): «Vadsø ligger 18 mil fra nærmeste sykehus, og ønsker å modernisere sitt røntgen­ utstyr. Dette vil gi byens innbyggere et bedre tilbud samt representere en økonomisk besparelse for samfunnet i form av reduserte reisekostnader. Rikstrygdeverket vil ikke gi tilskudd til dette. Hvilken strategi har Regjeringen for at man ser sam­ funnets midler under ett, og at staten gjennom Rikstryg­ deverket kan bidra til drift av desentraliserte tilbud for å spare reisekostnader?» Statsråd Dagfinn Høybråten: Vadsø kommune over­ tok i sin tid røntgenutstyret fra det tidligere sykehuset i Vadsø. Tjenesten har vært drevet ved hjelp av kommu­ nalt helsepersonell, og bildene som tas lokalt, har vært sendt til Kirkenes sykehus for tolkning. Driften har i sin helhet vært finansiert av kommunen. Det er nå behov for investering i nytt røntgenutstyr. Man ønsker også å kvali­ tetssikre tjenesten ved at virksomheten organiseres som en satellitt under røntgenavdelingen ved Kirkenes syke­ hus. Jeg har fått opplyst at kommunestyret vil dekke inn­ kjøp av nytt digitalt røntgenutstyr ved Vadsø helsesenter, og at Kirkenes sykehus vil drifte tjenesten dersom staten påtar seg et ansvar for å finansiere driften. Vadsø kom­ mune har søkt Rikstrygdeverket om midler til driften, un­ der henvisning til at trygden sparer penger ved at pasien­ tene slipper å reise til Kirkenes sykehus for å få utført røntgenundersøkelser. Rikstrygdeverket har ikke adgang til å finansiere ut­ styr og drift av røntgenvirksomhet innen spesialisthelse­ tjenesten. Ansvar for å sørge for å finansiere drift av spe­ sialisthelsetjenester tilligger nå de regionale helseforetak. Når det gjelder drift av røntgenvirksomheten i Vadsø, vil jeg derfor legge til grunn at det primært og på kort sikt må søkes en løsning på denne saken mellom Vadsø kom­ mune og Helse Nord regionale foretak. Jeg kan godt se at et tilbud om å få utført røntgenun­ dersøkelser lokalt i Vadsø er gunstig for pasientene og sannsynligvis også vil medføre samfunnsøkonomiske be­ sparelser. Som helseminister er jeg opptatt av å få et best mulig helsetilbud når det gjelder både tilgjengelighet og kvalitet. Derfor er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere om ansvaret for syketransport og skyss av helse­ personell bør overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene og/eller at deler av tjenesten overføres til kommunene. Jeg vil vurdere en slik overføring med mu­ lig ikrafttredelse i 2004. Departementet har dessuten nylig nedsatt et utvalg som skal se på de fremtidige finansieringsordningene for spesialisthelsetjenesten under ett. En vurdering av finan­ sieringsløsninger i grenseoppgangen mellom primær­ helsetjenesten og sykehusene, spesialisthelsetjenesten, vil inngå i dette utvalgets vurderinger. Raymond Robertsen (H): Jeg takker for svaret. Vi vet jo at når det er snakk om helsetilbud i Norge og spe­ sielt i Nord­Norge, er det geografisk slik at det er store avstander mellom de rimelig store sentra. Det er klart at det ikke er noen tvil om at reisekostnadene er betydelige når det gjelder helse, spesielt i Nord­Norge. Jeg registrerer at statsråden sier at det nå er helsefore­ taket som har ansvaret. Men vi vet jo også at man har grepet inn f.eks. med dialysebehandling i Alta, som hel­ ler ikke har sykehus. Jeg vil stille statsråden følgende spørsmål: Vil statsrå­ den foreta seg noe som gjør at denne saken på en måte kan få en løsning så fort som mulig? Statsråd Dagfinn Høybråten: Som jeg sa i mitt førs­ te svar, ligger løsningen ikke i at Rikstrygdeverket går inn i finansieringen av sykehustjenester. Løsningen må ligge i at det regionale helseforetaket og helseforetaket i Finnmark finner at dette er en løsning som er i samsvar med de rammene de har, og det oppdraget de har om å yte tjenester for befolkningen i dette området. Jeg vil hol­ de meg orientert om hvordan helseforetaket håndterer denne saken. Jeg tror imidlertid at den viktige og strategiske mulig­ heten for å påvirke dette systemet fremover ligger i de systemmessige endringene som nå utredes, hvor vi bl.a. ser på muligheten for at syketransporten, og dermed reise­ utgiftene, blir en del av helseforetakenes ansvar. I så fall vil helseforetakene stå overfor valgmuligheter i forholdet mellom desentraliserte løsninger og reisekostnader, som gir muligheter for mer rasjonelle valg. Raymond Robertsen (H): Jeg registrerte i svaret på mitt første spørsmål hvordan Regjeringen ser på total­ kostnadsprinsippet og bruk av samfunnets ressurser un­ der ett. Statsråden skisserte en løsning der man skal se på om ikke utgiftene til transport av pasienter og ikke minst til behandling skal tas fra én pengesekk. Og det punktet er jo positivt. Det tror jeg kommer til å resultere i et bed­ re helsetilbud for bl.a. befolkningen i Nord­Norge. 20. mars -- Ordinær spørretime 2002 2068 Jeg takker for svaret, og jeg føler at problematikken som lå i kjernen av mitt spørsmål, at man skal se samfun­ nets ressurser under ett, er ivaretatt av Regjeringen. S p ø r s m å l 1 0 John I. Alvheim (FrP): Mitt spørsmål går til helse­ ministeren. «Ved selvsyn har jeg registrert at tilgjengeligheten for somatisk sykehusbehandling for narkomane i Oslo­regi­ onen er svært utilfredsstillende. Hva kan statsråden gjøre med det?» Statsråd Dagfinn Høybråten: Vi vet at mange rus­ middelmisbrukere har omfattende helseproblemer. Et til­ gjengelig og godt helsetilbud, herunder somatisk sykehus­ behandling, er derfor svært viktig. Selv om rusmiddelmis­ brukere har den samme rett som andre til nødvendige hel­ setjenester, er det dessverre mye som tyder på at vi har et underforbruk av helsetjenester i denne gruppen. Det er bakgrunnen for at Regjeringen besluttet at Helsedeparte­ mentet fra årsskiftet skulle overta det overordnede ansva­ ret for helsetjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Når det gjelder somatiske spesialisthelsetjenester spe­ sielt, vil jeg understreke at rusmiddelmisbrukere selvsagt har de samme lovfestede rettigheter til somatiske spesia­ listhelsetjenester som andre medborgere i landet. Likevel ser jeg at dette er en pasientgruppe som vil ha særlige ut­ fordringer i forhold til å oppsøke tjenestetilbud, og det meldes dessverre også om vansker med å få tilbud om somatiske tjenester i primærhelsetjenesten. Jeg har bl.a. på denne bakgrunn lagt inn et eget punkt om helsetjenester til rusmiddelmisbrukere i styringsdo­ kumentene til de regionale helseforetakene. Jeg siterer fra styringsdokumentet for Helse Øst, der det heter: «Institusjoner for rusmiddelmisbrukere som er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven følger med over­ gangen til statlig eierskap. Dette dreier seg om tiltak som poliklinikker, akuttinstitusjoner og ulike spesiali­ serte behandlingsinstitusjoner. I tillegg til disse tiltake­ ne må helseforetakene sørge for at rusmiddelmisbru­ kere får tilgang til nødvendige helsetjenester i ordinæ­ re spesialisthelsetjenester. ... Departementet forutset­ ter at Helse Øst, i samarbeid med kommunene, ivaretar videre utvikling og tilretteleggelse av tiltak for men­ nesker med psykiske lidelser og omfattende rusmid­ delmisbruk.» De regionale helseforetakene skal rapportere om de resultater som oppnås i forhold til styringsbudskapet som er sendt, også på dette området. Jeg kommer selvsagt til å følge med på resultatene innen rusmiddelomsorgen, som er et høyt prioritert felt for meg og for Regjeringen. For å få et helhetlig bilde av situasjonen vil jeg dessuten be Statens helsetilsyn, som ledd i sin tilsynsvirksomhet, vurdere nærmere tilbudene om somatiske helsetjenester for rusmiddelbrukere, for på dette grunnlaget å vurdere behov for spesielle tiltak. Når jeg fra årsskiftet har tatt et større ansvar for dette området, er mitt mål at vi må få en styrking av helsetje­ nestens innsats generelt for denne gruppen samt en tyde­ liggjøring av ansvar og sammenheng i behandlingskje­ den. Som et ledd i arbeidet med å nå dette målet, har jeg bedt Sosial­ og helsedirektoratet om å gjennomgå og foreslå forbedringstiltak når det gjelder helsetjenestetil­ budet til rusmiddelmisbrukere. Regjeringen tar videre sikte på å legge fram for Stortinget i løpet av våren et for­ slag om at staten overtar de deler av fylkeskommunens ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere som kan defi­ neres som spesialisthelsetjeneste. Disse kommer således i tillegg til de institusjoner som allerede er hjemlet i spe­ sialisthelsetjenesteloven, og som fulgte med overgangen til statlig eierskap ved årsskiftet. Med dette forslaget får staten ved de regionale helseforetakene ansvaret for alle spesialisthelsetjenester til denne gruppen. Et av siktemål­ ene med dette er helhetlig styring og et bedre helsetilbud til mennesker med rusmiddelproblemer. Dette er viktig som et ledd i Regjeringens mål om å styrke behandlings­ tilbudet for denne gruppen. John I. Alvheim (FrP): Jeg takker helseministeren for svaret. Jeg kan si meg stort sett enig i alt som er med­ delt meg. Det er jeg glad for. Svært mange sprøytenarkomane har kroniske og til dels alvorlige infeksjoner i hud, muskulatur og til dels skjelett. Dette skyldes dårlig hygiene, urent stoff og bety­ delig svekket immunforsvar. I alvorlige situasjoner tren­ ger disse pasientene behandling i spesialisthelsetjenes­ ten, noe som betyr store problemer i dag. Jeg forstår det slik at mange sykehus og kirurgiske av­ delinger ikke har god nok beredskap og infrastruktur til denne type infeksjonsbehandling, og heller ikke isolat. Man er derfor engstelig for å bringe stafylokokksmitte inn i ordinære sykehus. Det jeg imidlertid ikke forstår og ikke kan akseptere, er at disse pasientene ikke får den hjelp de har krav på, på en human og god måte. Vil helseministeren vurdere å ta kontakt med foretakene i østlandsregionen med tanke på å tilrettelegge behandling av infeksjoner hos narkomane ved ett eller flere sykehus i regionen? Og vil han legge til rette for at terskelen for behandling blir betydelig lavere enn tilfellet er i dag? Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først fastslå at akuttberedskapen ved våre sykehus skal være tilgjenge­ lig for narkomane, som for alle andre norske borgere. Plikten til å legge til rette for helsetjeneste for narko­ mane innenfor den ordinære spesialisthelsetjenesten er understreket overfor foretakene i styringsdokumentene. Jeg tror det er viktig at vi har særtiltak i form av lavter­ skel helsetilbud slik at vi kan gå inn og ta fatt i den type problemer som representanten Alvheim nå peker på, men jeg tror at vi i tillegg trenger å sørge for at terskelen inn i spesialisthelsetjenesten blir lavere. Jeg vil ta med de forslag som representanten Alvheim nå antyder, i min videre dialog med fagmyndighetene på dette feltet. Jeg tror det er viktig at sykehusene som har ansvar for akuttberedskapen, ser på om de har tilstrekke­ lig kompetanse og tilstrekkelig forståelse av narkomanes 20. mars -- Ordinær spørretime 2002 2069 behov når de kommer inn til behandling. Jeg tror det er helt essensielt at sykehus som har akuttfunksjoner, må se på dette som en del av sitt ordinære akuttmedisinske an­ svar. John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen helseminis­ teren for svaret og sier meg fornøyd med det. Det er greit at man har akuttansvar, men det fungerer dessverre ikke for de narkomane. Jeg er kjent med at narkomane som har vært så heldi­ ge å bli lagt inn til behandling, ofte skriver seg selv ut etter kort tid fordi de ikke får smertestillende medika­ menter etter et kirurgisk inngrep. De får heller ikke meta­ don i sykehuset, noe som gjør situasjonen helt uholdbar for den enkelte. Det kan vi alle forstå. Vil helseministeren medvirke til at det utarbeides ret­ ningslinjer slik at de narkomane etter kirurgisk behand­ ling og annen behandling i sykehus -- behandling som medfører sterke smerter -- får smertelindrende medika­ menter, på linje med andre pasienter? Det burde være en selvfølge, men det er det dessverre ikke. Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har, som jeg nevnte i mitt første svar, bedt Sosial­ og helsedirektoratet vurdere å foreslå tiltak for å bedre helsetjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Jeg vil be direktoratet om spe­ sielt å se på hvordan sykehusene kan tilrettelegge bedre for å ta imot og gi behandling til narkomane, både som en del av den akuttmedisinske beredskapen og på grunn av de helseproblemer som de vedvarende sliter med som følge av sin narkomani. I den forbindelse vil jeg altså ta opp med fagmyndig­ hetene de spørsmål som representanten Alvheim nå har stilt. S p ø r s m å l 1 1 Fra representanten Sylvia Brustad til olje­ og energi­ ministeren: «Regjeringen har i tråd med Stortingets ønske varslet at den ikke vil åpne Barentshavet for videre petroleums­ aktivitet før det er foretatt en konsekvensutredning. Nå er det blitt kjent at det er Oljeindustriens Landsforening som skal lede det praktiske arbeidet med utredningen. Mener Regjeringen at dette sikrer konsekvensutred­ ningen tilstrekkelig uavhengighet?» Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake. S p ø r s m å l 1 2 Fra representanten Gjermund Hagesæter til olje­ og energiministeren: «BKK Nett og enkelte andre tilbyr nå akontofaktura. Dette hjelper mange kunder til å unngå betalingsproble­ mer i vinterhalvåret når strømforbruket er høyest. Dette er et problem flere sosialkontor har påpekt. NVE har i brev til BKK påpekt at tilbudet strider mot forskriftene om måling, avregning mv. Mener statsråden at det er riktig av myndighetene å forhindre nettselskapene i å tilby kundene en betalings­ form som kan bidra til å gjøre det enklere for kundene å betale strømregningen?» Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­ retime, da statsråden er bortreist. S p ø r s m å l 1 3 Sigrun Eng (A): Eg vil stille følgjande spørsmål til barne­ og familieministeren: «Pensjonister og trygdede får sine utbetalinger den 20. i hver måned. Ulike offentlige instanser opererer der­ imot med en rekke forskjellige forfallsdatoer for ulike innbetalingskrav. Vi vet at mange pensjonister og trygde­ de sliter med dårlig økonomi, og noen har problemer med å overholde betalingsfristene. Vil statsråden vurdere å innføre en felles forfallsdato for offentlige krav, for eksempel den 20., for derved også å lette folks privatøkonomiske planlegging?» Statsråd Laila Dåvøy: Det offentlige er kreditor eller har innkrevingsansvar for et meget stort antall kravsty­ per. Forfallsdatoen for kravene er nok til dels tilfeldig, men det kan også være spesielle grunner til at en viss dato er valgt, f.eks. at enkelte offentlige ytelser skal for­ skuddsbetales. Jeg tror ikke det vil være hensiktsmessig å igangsette et arbeid med å samordne forfallsdatoen for alle offentli­ ge krav. På grunn av det store antallet kravstyper ville dette bli et svært omfattende arbeid. Jeg er heller ikke overbevist om at det vil føles lettere for de fleste at kra­ vene forfaller på en og samme dato. Selv om pensjoner stort sett utbetales omkring den 20. hver måned, er det mange trygdede som har sine inntekter spredt over for­ skjellige utbetalingsdatoer. For eksempel utbetales barne­ trygd og kontantstøtte i slutten av måneden, attføring to ganger pr. måned, bostøtte tre ganger i året i begynnelsen av utbetalingsmåneden osv., bare for å nevne noe. Mange vil nok derfor synes at det er lettere at også utgiftene for­ faller til noe forskjellige tidspunkter, slik at ikke «alt kommer på en gang». Det er også slik at mange offentli­ ge krav utsendes i god tid før forfall, noe som gjør det lettere å tilpasse innbetalingene i forhold til tidspunktet for utbetaling av pensjon, trygd o.l. Pensjonister og andre som synes det er vanskelig å planlegge privatøkonomien, kan også søke bistand hos kommunale myndigheter på hjemstedet. De fleste kom­ muner har i dag et tilbud om økonomisk rådgivning for privatpersoner. Sigrun Eng (A): Eg takkar statsråden for svaret. Grunnen til spørsmålet mitt er at kommunale og stat­ lege rekningar nå i stadig større grad kjem i postkassa med 14 dagars og kanskje kortare betalingsfrist, f.eks. kommunale avgifter, strøm, nettleie og telefon. Kvartals­ vis blir dette store summar, som òg statsråden var inne 20. mars -- Ordinær spørretime Trykt 9/4 2002 2002 2070 på, og med forfallsdato før trygde­ og pensjonsutbeta­ lingsdatoen, som er den 20. i kvar månad. Dagsavisen har eit oppslag i dag som fortel om purre­ gebyr og liknande som utgjer fleire hundre millionar kr årleg, og i mange tilfelle kjem renter i tillegg. Når økonomien er stram og ein har nær sagt frå hand til munn, trygda kjem den 20. og forfalla er anten den 1. eller den 15., gjer vi det vanskeleg for folk å klare seg og få betalt for seg slik om dei ønskjer. Vi veit at purregebyra varierer sterkt. Blant versting­ ane, om en kan seie det, er staten. For årsavgift på bil og på studielån er gebyret heile 250 kr og på lisens 133 kr, for å nemne noko. Altså er det dei statlege instansane som er dei grådigaste, og som samtidig gjer det slik at nokre må oppsøkje sosialkontoret fordi marginane er så små at det blir den einaste utvegen. Kva synest statsråden om at slikt kan skje? Statsråd Laila Dåvøy: Jeg tror dette er et spørsmål for den enkelte om god planlegging av økonomien. Man må jo betale sine regninger. Det er et viktig oppslag i Dagsavisen i dag som går på purregebyr. Jeg håper flest mulig leser det, at det faktisk er tak på hvor mye en kan ta. Mitt utgangspunkt er at folk selv må kunne bestemme, at ikke vi setter i gang et arbeid som om folk ikke selv kan håndtere egen økonomi. I dag kan bankene yte tje­ nester, f.eks. autogiro. I departementet har vi i hvert fall ikke fått henvendelser som tilsier at dette er et stort pro­ blem for folk flest eller for trygdemottakerne. Så det er vel svaret mitt. Jeg kan så langt ikke se behov for å sette i gang en enorm utredning på dette. Sigrun Eng (A): Eg takkar statsråden for svaret. Pensjonistforbundet engasjerer seg i dette. Eg håpar at statsråden kan gjere noko meir enn å sjå på problemstil­ linga. Vi er inne i ein debatt om fattigdomsproblematik­ ken, og dette kan vere eit bidrag for å gjera noko. Så vil eg spørre om det er slik at staten tener pengar på purregebyra, og om det er slik, om statsråden synest det verkar rimeleg. Det burde kanskje vere meir bortimot sjølvkost. Eller skal det vere slik at folks kvardagspro­ blem òg skal vere ei mjølkeku for staten? Ordtaket om at det er dyrt å vere fattig, får eit innhald når ein høyrer sli­ ke eksempel som eg har fått lagt fram for meg i denne anledninga. Statsråd Laila Dåvøy: Jeg kan ikke svare på spørs­ målet om staten tjener penger på purregebyr, det har jeg ingen oversikt over her og nå. Da måtte jeg ha gått litt til­ bake og fått undersøkt det, og det har jeg ikke hatt anled­ ning til. Men igjen har jeg lyst til å si at folk må jo betale reg­ ningene sine. Det er et spørsmål om god planlegging, og i kommunene er det muligheter til å få hjelp til å planleg­ ge sin privatøkonomi. Å sette i gang en stor utredning vil jeg i alle fall ikke bekrefte at vi kommer til å gjøre, i og med at vi ikke har dokumenterte behov. Nå sier represen­ tanten at Pensjonistforbundet er opptatt av dette. Det er mulig. I så fall får vi ta det spørsmålet i en samtale med dem hvis de henvender seg til oss, men vi har ikke fått denne typen henvendelser. Så det er svaret mitt. S p ø r s m å l 1 4 Bjørgulv Froyn (A): Jeg vil gjerne stille barne­ og familieministeren følgende spørsmål: «I Aftenposten Aften 12.3.02 stod det at bydel Gamle Oslo må kutte dramatisk i barnehagetilbudet i 2. halvår 2002. Bl.a. må det statlige prosjektet med gratis korttids­ barnehage for alle 4­ og 5­åringer avvikles. Dette skyldes at departementet ikke har gitt garantier til kommunen om at staten vil bevilge de nødvendige midler i revidert bud­ sjett for 2002, slik Stortinget har forutsatt. I Dagsavisen 29.1.02 sa statsråden at prosjektet må videreføres og ut­ vides. Har statsråden planer om å innfri sitt løfte til Gamle Oslo?» Statsråd Laila Dåvøy: Forsøket med gratis korttids­ tilbud i barnehage for 5­åringer i bydel Gamle Oslo star­ tet høsten 1998 og skulle etter Stortingets opprinnelige vedtak avsluttes sommeren 2001. Forsøket ble utvidet til også å gjelde 4­åringene høsten 2000. Videre ble forsø­ ket forlenget ut barnehageåret 2001--2002 av den forrige regjeringen. Departementet gjennomførte en evaluering av forsøkene ved årsskiftet 2001/2002. I budsjettet for 2002 ble bevilget midler for å videreføre forsøket ut bar­ nehageåret 2001--2002, altså til sommeren. Målet med forsøket har vært å tilrettelegge for bedre integrering og språkopplæring og å øke deltakelsen av innvandrerbarn i barnehagene. Hittil har alle barn i mål­ gruppen som det har vært mulig å oppnå kontakt med, vært med i gratistilbudet hele eller deler av året. Første del av evalueringen viser bl.a. at 5­åringene har gjort po­ sitive språklige fremskritt, selv om de fortsatt ligger etter sine norskspråklige jevnaldrende. Et flertall på Stortinget viste under behandlingen av Barne­ og familiedepartementets budsjett for 2002 til de meget positive resultatene og erfaringene fra dette pro­ sjektet og mente at en nødvendig evaluering ikke måtte forhindre at en eventuell videreføring eller utbygging av prosjektet kunne skje fra og med høsten 2002. Jeg kan bekrefte at Regjeringen i revidert nasjonal­ budsjett vil fremme forslag om at det bevilges midler til drift av gratis korttidstilbud i barnehage for 4­ og 5­årin­ ger i bydel Gamle Oslo høsten 2002. Jeg tar sikte på å drøfte med Oslo kommune hvordan forsøket eventuelt kan videreføres etter 2002. Jeg vil også vurdere å utvide forsøket til andre kommuner fra 2003. Det vil jeg i så fall komme tilbake til i budsjettframlegget til høsten. Bjørgulv Froyn (A): Jeg takker for svaret, og jeg er glad for svaret. Jeg stiller spørsmålet til tross for at jeg har registrert at statsråden har uttalt seg offentlig i mer positive vendinger enn det som var utgangspunktet for bydelens behandling av sitt budsjett, og jeg vil gjerne ha det bekreftet her i Stortinget. Det som er problemet, og Forhandlinger i Stortinget nr. 139 20. mars -- Ordinær spørretime S 2001--2002 2002 2071 (Froyn) som jeg syns statsråden må ta med seg, er at situasjonen for bydel Gamle Oslo oppstod som resultat av den tvil departementet hadde skapt i samtale med Oslo kommune om at disse pengene ikke skulle komme, på tross av at det var garantert gjennom flertallet under behandling av budsjettet i denne sal. Nå oppfatter jeg det dit hen at statsrådens utsagn gir 100 pst. garanti for at pengene fortsatt kommer etter sommeren 2002. Statsråd Laila Dåvøy: Som jeg har sagt, vil vi frem­ me forslag om at det bevilges midler til dette tiltaket i re­ vidert nasjonalbudsjett. Departementet var ikke kjent med dette utspillet fra Oslo før det kom fram det som skjedde i Oslo øst med hensyn til at det ble varslet at det­ te tiltaket fra Oslo kommunes side skulle avvikles. Vi har nok også behov for å ha en nærmere dialog med Oslo kommune om hvordan man eventuelt skal videreføre det­ te, da ikke som et forsøk, men som en mer permanent praksis etter nyttår. Det er jo et problem at en del forsøk som settes i gang fra statlig side, og som kanskje har vært ment å være forsøk der kommunen skulle overta, ikke sy­ nes å kunne avvikles så lett, så jeg tror nok at Oslo kom­ mune på en eller annen måte må involveres i et videre opplegg for dette. Jeg kan nevne at det er nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal komme med forslag til modeller for økt norskkunnskap i familier uten norsk­etnisk bakgrunn med førskolebarn, og særlig med tanke på disse barnas videre skolegang. Her vil også de positive erfaringene vi har fra bydel Gamle Oslo, være sentrale i arbeidet. Så vi har en jobb å gjøre fra nå av og utover høsten. Bjørgulv Froyn (A): Jeg er enig med statsråden i at det viktige er at dette skal bli en permanent ordning -- så langt er vi enige. Det som er det beklagelige, er at den usikkerheten som oppstod for bydel Gamle Oslo, fikk en så lang levetid at det ble skapt både fortvilelse og forban­ nelse blant foreldre og ansatte, som i går førte til kraftige reaksjoner i bydelen. Men jeg håper at det som nå har blitt gitt som svar her, bidrar til at vi får en god behand­ ling av framtiden for dette barnehagetilbudet. Statsråd Laila Dåvøy: Her tror jeg vi er veldig enige, og som statsråd i Barne­ og familiedepartementet med ansvaret for dette prosjektet ble jeg først kjent med det da avisoppslagene kom, og jeg kunne ikke håndtere det før det stod i media. S p ø r s m å l 1 5 Vidar Bjørnstad (A): Jeg har følgende spørsmål til utdannings­ og forskningsministeren: «Ifølge Vårt Land den 14. mars 2002 vil Regjeringen gjøre det langt lettere å etablere private skoler og øke støtten til disse skolene fra 85 pst. til 90 pst. Betyr dette at Regjeringen vil prioritere ressurser til private skoletilbud fremfor en styrking av den offentlige skolen, som er for alle?» Statsråd Kristin Clemet: Det er ikke snakk om et valg mellom private eller offentlige grunnskoler. Regje­ ringen vil satse på den offentlige skolen, men mener at private skoler kan være og er et viktig supplement. Regjeringen ønsker at en endring av privatskoleloven skal åpne for et større mangfold av grunnskoler og der­ med åpne for at foreldre og elever får en større valgfrihet. Jeg ønsker en enklere og mer forutsigbar lov. I dag er skjønnselementet altfor stort etter min mening. Det er i stor grad opp til den sittende statsråd om en søknad skal imøtekommes eller avslås. Jeg mener at retten til å etablere skoler utenom det of­ fentlige skoleverket er en viktig rett. Privatskoleloven re­ gulerer ikke denne retten, men er et virkemiddel til å rea­ lisere den for mange. For at denne retten skal bli reell, er det en forutsetning at det blir gitt offentlig støtte, at disse skolene er skattefinansiert, som den offentlige grunnsko­ len. Jeg mener flere private grunnskoler vil være utviklen­ de også for de offentlige skolene, i og med at det skaper en viss konkurranse mellom skolene. En svensk rapport tyder på at veksten i antallet private skoler har hatt en slik effekt i Sverige. Det er lite som tyder på at den of­ fentlige skolen i Sverige har blitt dårligere av økt mang­ fold. For å øke foreldrenes og elevenes frihet til å velge skole går Regjeringen i Sem­erklæringen inn for å bedre det økonomiske grunnlaget for private skoler. Ved å øke det offentlige tilskuddet til private skoler vil man reduse­ re foreldrebetalingen, slik at private skoler blir et alterna­ tiv for flere. Poenget med å øke tilskuddene er ikke å ta pengene fra elever i offentlige skoler, men å la et større og mer korrekt beløp enn i dag følge med elever som bruker sin rett til å velge en privat skole. Regjeringen har imidlertid ikke tatt stilling til når i perioden dette skal gjennomføres. Dette er et spørsmål som må vurderes i den samlede budsjettprosessen. La meg legge til én ting: Det sies i spørsmålet at den offentlige skolen er for alle. Det er naturligvis riktig, men det er også disse private skolene. Alle skal ha adgang også til disse private skolene -- man kan ikke nekte noen adgang på usaklig grunnlag. Vidar Bjørnstad (A): Jeg vil takke statsråden for svaret. Nå har vi hatt en meningsutveksling om dette tid­ ligere i dag, og det vil sannsynligvis bli noen argumenter som går igjen. Men jeg konstaterer at Høyre har fått gjen­ nomslag i Regjeringen for en mer omfattende privatise­ ring av grunnskolen, finansiert med offentlige midler, og jeg synes det er litt betegnende at Fremskrittspartiet ap­ plauderer dette. På mandag ble det sagt at de var glad for at en nå skulle frigjøre skolen fra det offentliges klamme grep. Det er en beskrivelse som jeg synes er til ugunst for Regjeringen. Det er sagt at offentlig finansiering av en privatisert grunnskole også vil kunne skje i større om­ fang når det gjelder videregående opplæring. Her lover altså Regjeringen økt innsats overfor private skoler som en ennå ikke har opprettet. Samtidig har statsråden gitt uttrykk for at en har nok ressurser -- det er ikke flere res­ 139 20. mars -- Ordinær spørretime 2002 2072 surser som er nødvendig for å få en god norsk offentlig skole. Jeg ønsker å spørre statsråden: Er det slik at hun kan bekrefte her at satsingen på skolen skal skje overfor private skoler i framtiden, eller vil hun også styrke den offentlige skolen med økte ressurser? Statsråd Kristin Clemet: 1,7 pst. av elevene i grunn­ skolen går i dag i private skoler som mottar offentlig støtte etter privatskoleloven. I Sverige har man etter at man liberaliserte privatskoleloven der -- ikke lik det vi har tenkt å gjøre i Norge, men i den samme retning -- gått lenger. Man tillater at de som mottar offentlig støtte, er kommersielle. Der har man etter ti år en andel av elever i disse private skolene på 3--4 pst. Det sier seg selv at mitt hovedanliggende kommer til å dreie seg om utdannings­ politikken og å forbedre den offentlige skolen, at det kommer til å være i fokus. Skolenes økonomi er i dag i hovedsak avhengig av kommunenes økonomi, og den er pr. dato litt bedre enn det Arbeiderpartiet la opp til i sitt statsbudsjett for dette år. Så vi akter ikke å svekke innsatsen overfor den offent­ lige skolen. Jeg vil gjenta det jeg sa i spontanspørretimen: En elev går jo ikke på to skoler samtidig! Hvis en elev slutter i den offentlige skolen for å gå på en privat skole, dreier det seg altså om å få med seg en del av de midlene vi al­ ternativt ville benyttet på eleven i den offentlige skolen. Så man svekker ikke den offentlige skolen ved at man til­ later at noen går i privat skole. Vidar Bjørnstad (A): Jeg har registrert at man argu­ menterer med etablering av mer privat skoletilbud som en utvidelse av mangfoldet. Og da tror jeg at i hvert fall jeg og statsråd Clemet har en ulik oppfatning av mang­ fold. Som jeg sa tidligere i dag, mener jeg at dagens sko­ le er preget av mangfold ved at man har en felles møte­ plass for alle unger, uansett bakgrunn og tidligere tilhø­ righet, mens et økt omfang av private skoletilbud nød­ vendigvis vil måtte innebære en sortering. Statsråden sa at det her vil være private skoler som er åpne for alle, men det vil jo helt klart være begrensninger der også, og da må man ha noen inntakskriterier. Så har jeg sett at representanter fra Høyre i utdan­ ningskomiteen har gitt uttrykk for at dette er et første steg. Kan statsråd Clemet gi oss litt innsikt i hva som er neste steg knyttet til privatisering og eventuelt full kon­ kurranse mellom skolene, også de offentlige skolene? Og når det gjelder skolepenger og de begrensninger som hun sier vil bli lagt inn i det forslaget som kommer -- om ikke da bidrag fra foreldre uansett vil gi et trykk i retning av å åpne for økt privat finansiering samtidig. Statsråd Kristin Clemet: Her var det mange spørs­ mål og kort tid. Vi skal ta neste steg i den forstand at jeg også ønsker at den offentlige skolen skal få større handlingsfrihet. Vi har gjort noe allerede, slik at den offentlige skolen får større handlingsrom til å forbedre seg og i og for seg også å konkurrere -- hvis man vil bruke et slikt uttrykk -- med andre skoler. Noe er opp til staten. Jeg har selv bi­ dratt til å liberalisere forsøksvirksomheten. Vi skal se på organisering, styring, regelverk osv. i den offentlige sko­ len. Og noe er opp til kommunene, f.eks. fylkeskommu­ nen når det gjelder fritt skolevalg. Så til spørsmålet om skolepenger: Vi kommer til å foreslå at det ikke skal være adgang til å etablere kom­ mersielle skoler på grunnlag av at man mottar statstil­ skudd. Det skal heller ikke være adgang til å ta høye egenandeler -- kun det lille man mangler mellom det til­ skuddet man får, og det det koster. Jeg tror jeg kan si med ganske stor grad av sikkerhet at de tre partiene som utgjør regjering, kommer til å støtte dette forslaget, og hvis spørrerens parti også støtter det, har man faktisk be­ stemt lovveien at det ikke blir kommersielle skoler. Jeg mener at den loven vi har i dag, med formålskrite­ rier, etter hvert har blitt meget vanskelig å praktisere og leder til en vilkårlighet i skjønnsutøvelsen som gjør det på høy tid å endre denne loven. Det tror jeg faktisk også at Arbeiderpartiet måtte ha vurdert dersom Arbeiderpar­ tiet hadde sittet i regjering. S p ø r s m å l 1 6 Inge Ryan (SV): «En rekke kommuner har etablert offentlig servicekontor, og flere står på trappene for eta­ blering. Mange kommuner opplever dessverre at de stat­ lige etater viser liten entusiasme for å delta i offentlige servicekontor. Det gjelder både i forhold til økonomiske bidrag og utplassering av oppgaver. Hva vil statsråden gjøre for at alle statlige etater deltar med engasjement og økonomiske bidrag når kommunene ønsker at de skal delta aktivt i offentlig servicekontor?» Statsråd Victor D. Norman: Som jeg har redegjort for tidligere her i Stortinget, bl.a. i mitt svar på spørsmål fra representanten Anne Helen Rui den 27. februar, leg­ ger jeg stor vekt på at offentlige servicekontorer og elek­ tronisk forvaltning skal fungere effektivt som brukerret­ tede inngangsporter til offentlig forvaltning på tvers av etater og forvaltningsnivåer, og da på tvers av både stat og kommune. Mitt departement har nå sendt ut brev til alle landets kommuner og offentlige etater for øvrig, hvor vi inviterer til å søke om økonomisk støtte til offentlige servicekon­ torer og andre prosjekter som har som mål å etablere sli­ ke brukerrettede inngangsporter til det offentlige. Vi har i den sammenheng lagt vekt på å signalisere en rekke ulike elementer og kriterier som kan legges til grunn for utvi­ klingsarbeidet, og som skal bidra til et mangfold av ulike modeller og løsninger som er tilpasset de lokale forhold og de ulike brukergruppers behov. Hvor godt vi vil lykkes med å få frem det ønskede mangfold av modeller og løsninger, vil vi få en indika­ sjon på når vi innen mai måned mottar søknadene om økonomisk støtte til prosjektene. Vi vil behandle søkna­ dene raskt og følge dem opp så fort som mulig. Når det gjelder de statlige etatene, er mitt inntrykk at de er i ferd med å prioritere arbeidet med å utvikle en 20. mars -- Ordinær spørretime 2002 2073 mer kundevennlig og serviceorientert tjenesteyting i før­ stelinjen. Både Skattedirektoratet, Arbeidsdirektoratet og Rikstrygdeverket utvikler informasjons­ og tjenestepak­ ker for enklere og forberedende saksbehandling innenfor de respektive tjenesteområder i tilknytning til lokale ser­ vicekontorer. I de kommunene hvor det ennå ikke er kon­ krete planer om offentlige servicekontorer, kan det også være aktuelt med andre samarbeidsløsninger, f.eks. mellom trygde­ og ligningsetaten. Det arbeides også ak­ tivt med å tilby tjenester fra flere andre statlige tjeneste­ områder, som fri rettshjelp, tjenester i tilknytning til Sta­ tens vegvesen, osv. For å lykkes med dette arbeidet tror jeg at vi i begren­ set grad bør komme med detaljerte pålegg ovenfra. Prin­ sippet bør være lokalt ansvar og lokal frihet også når det gjelder statlige etater. Vi bør heller stimulere til ulike lo­ kale samarbeidsmodeller for kommunale og statlige tje­ nester tilpasset de lokale forhold. Men det må samtidig være slik at både kommunale og statlige etater i dette ar­ beidet må ta utgangspunkt i brukernes behov. Og dersom dette ikke er tilfellet, er jeg innstilt på å ta initiativ til at de statlige etatene blir instruert om å delta mer aktivt i ar­ beidet med offentlige servicekontorer der det er nødven­ dig for å få gode brukerrettede tilbud. Men først ønsker vi altså å bruke oppmuntringsveien. Inge Ryan (SV): Jeg takker for svaret. Statsråd Norman nevnte dette med instruksjon, og det tror jeg kanskje kan bli nødvendig. Jeg har gleden av å reise rundt og snakke om offentlige servicekontor til uli­ ke instanser og kommuner, og får stadig tilbakemelding på at statlige etater -- jeg vil ikke si at de er blankt avvi­ sende -- er svært, svært tilbakeholdne med å bidra til å få i gang offentlige servicekontor. På den ene sida går det på at de ikke vil bidra med økonomi, men det andre er at de skylder på et regelverk som er for komplisert til at de kan legge inn en del av tjenestene sine i offentlige ser­ vicekontor. Mitt spørsmål til Victor Norman blir derfor: Er statsråden villig til å se på regelverket dersom det er et problem for å kunne delta i offentlige servicekontor? For det andre: Er han villig til å instruere alle statsetatene om at de skal delta dersom kommunene ber om det? Statsråd Victor D. Norman: På det siste spørsmålet er svaret nei. Utgangspunktet kan ikke her være om kom­ munene ønsker statlig medvirkning, men om det er hen­ siktsmessig ut fra brukernes behov. Jeg vil bare instruere i de tilfellene hvor det er nødvendig for å få et bedre bru­ kerrettet tilbud. Det gir for så vidt også svaret på det første spørsmålet, om jeg er villig til å gjøre noe med reglene. Jeg er ikke villig til å gjøre noe med reglene for å fremme offentlige servicekontor, men vi er veldig opptatt av å gjøre noe med reglene for å gjøre offentlig tjenesteytelse enklere og bedre for brukerne. I den forbindelse vil jeg spesielt peke på det store arbeid som nå gjøres med gjennomgang av området arbeid, trygd og sosiale tjenester, som skal gi enklere regler, bedre virkemidler, og som på den måten også vil legge til rette for en samling av de lokale tjeneste­ tilbudene på tvers av statlige og kommunale etater på et område som er særlig viktig for brukerne. Inge Ryan (SV): Problemet er følgende: Ofte, særlig i de små kommunene, er det kommunen som er den store aktøren i offentlige servicekontor, og så har man spredte innslag av statlige tjenester. Trygd er vanlig i de fleste kommuner, ikke alle. Vi har likning, politi og enkelte andre statlige tjenester i begrenset grad. I enkelte kom­ muner har f.eks. lensmannen en dag i uka, likningskonto­ ret tre dager i uka, osv. Det gjør at det er kommunen som blir den store pådriveren for å få dette til, og så opplever man på de små plassene at de statlige etatene finner det hensiktsmessig ikke å delta fordi man nærmest er på vei ut av det området. Som distriktspolitiker syns jeg det er viktig at man klarer å holde denne typen tilbud også i små kommuner, og derfor blir det ekstra viktig at statlige etater deltar i offentlige servicekontor i små kommuner. Ser statsråden at det er nødvendig at man ser på disse små kommunene med litt andre øyne, slik at man sikrer at man har det minimumstilbudet i offentlige servicekon­ tor som disse etatene kan bidra med? Statsråd Victor D. Norman: Som jeg sa tidligere, er vi opptatt av å få løsninger som er tilpasset de lokale be­ hovene, og jeg ser helt klart at behovene er andre i små kommuner enn i store kommuner. Men vi er også opptatt av at servicekontorer skal bli noe annet og mer enn et of­ fentlig informasjonskontor, og derfor er vi ikke så opptatt av at det skal spenne over alle etater. Vi er mer opptatt av at det skal spenne over forvaltningsnivåer og de etatene som er relevante for brukerne i en spesiell sammenheng. I den forbindelse vil nok jeg i forhold til de søknadene som kommer inn, gi høyere prioritet til steder hvor man kanskje avgrenser servicekontorers arbeidsområde når det gjelder temaer, og til gjengjeld satser mer på at det skal gå på tvers av forvaltningsnivåene. I de tilfellene tror jeg forholdene ligger godt til rette for et nært samar­ beid mellom kommunene og de statlige etatene. S p ø r s m å l 1 7 Presidenten: Dette spørsmålet, fra Åslaug Haga til sosialministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av sosialministeren. Åslaug Haga (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål, i utgangspunktet til sosialministeren, og er glad for at det blir besvart av samferdselsministeren: «Oppsøkende tjeneste (OKT) i Oslo skal rykke ut sammen med ambulanse når overdoser meldes. Det er viktig at OKT kommer fram raskt, slik at de kan gi sosial­ faglig oppfølging til offer/pårørende. OKT­bilene har mistet sine parkeringskort, noe som vanskeliggjør parke­ ring. OKT burde fått status som utrykningskjøretøy og dermed mulighet til å benytte bussfiler og parkere i nær­ heten av åstedet. 20. mars -- Ordinær spørretime 2002 2074 Hva vil statsråden foreta seg for at OKT skal komme raskt fram til pasienten og gjøre jobben sin på en god må­ te?» Statsråd Torild Skogsholm: Oppsøkende og koordi­ nerende tjeneste, OKT, i Oslo gjør en svært viktig inn­ sats, og det er viktig at den har best mulig arbeidsvilkår. Blant flere andre oppdrag som de er satt til å utføre, blir de også tilkalt ved overdoser og for å hente svært beruse­ de personer. Dette kan være akutte situasjoner som forut­ setter hurtig utrykning. Noen ganger kan det også være snakk om livredning. Det vil selvsagt være kritisk -- for ikke å si umulig -- å utføre dette arbeidet dersom de må kjøre i kø eller bruke mye tid på å finne en ledig parke­ ringsplass. De behovene som OKT har når det gjelder fremkom­ melighet og parkering, krever unntak fra trafikkreglene og parkeringsbestemmelsene. Slike unntak er forbeholdt utrykningskjøretøy. For å opprettholde trafikantenes re­ spekt for utrykningskjøretøy og hensynet til ulykkesrisi­ koen ved bruk av disse er det ønskelig å holde antallet ut­ rykningskjøretøy relativt lavt. Det er derfor i særskilte forskrifter hjemlet i vegtrafikkloven satt krav både til hvilke typer kjøretøy som kan gis utrykningsstatus, og til nødvendig kompetanse hos førere av slike. I utgangs­ punktet fyller kjøretøy fra OKT ikke disse kravene. Jeg vil som samferdselsminister foreta en konkret vurdering av hvilke muligheter og begrensninger som ligger i gjel­ dende vegtrafikklovgivning i forhold til de behovene som OKT har. Det tar jeg sikte på å gjøre rimelig raskt. Sosialministeren vil også ta kontakt med Oslo kom­ mune for å diskutere om det er mulig å finne praktiske løsninger som sikrer at OKT får utføre sitt oppdrag uten at sjåførene må kjøre eller parkere ulovlig og bli ilagt bø­ ter. Åslaug Haga (Sp): Jeg takker statsråden for svaret og er glad for at hun forstår problemstillingen i utgangs­ punktet. Det er sjølsagt helt meningsløst at de som skal gjøre en jobb, som i ytterste tilfelle kan handle om å red­ de liv, skal måtte utsette seg for å begå lovbrudd for å kunne gjøre jobben sin på en god måte. Det er altså tilfel­ let i dag. Tjenestepersoner i OKT kjører i kollektivfelt, de parkerer ulovlig, de må trikse og mikse for at den en­ kelte ikke skal belastes med parkeringsbøter. Det vi gjør, er faktisk å skape lovbrytere når man her gjør et meget nyttig arbeid, hvor det ofte haster. Jeg er glad for at stats­ råden vil sjekke mulighetene for å finne en løsning. Men mitt spørsmål er: Ser ikke statsråden at dagens system er helt urimelig? Statsråd Torild Skogsholm: Som jeg sa i stad, ser jeg behov for å gå gjennom ting her, for det er helt riktig som representanten Haga sier, at det er en viktig funksjon som blir ivaretatt av de personene som har dette oppdra­ get. Det skal ikke være nødvendig at man må begå lov­ brudd for å utføre en god og viktig jobb. Derfor vil jeg, som jeg sa, som samferdselsminister gå gjennom de be­ grensningene som måtte ligge innenfor vegtrafikklovgiv­ ningen, og se om vi kan løse opp noe her som vil kunne bidra i riktig retning. Som sagt vil sosialministeren ta kontakt med Oslo kommune i den grad det er utfordrin­ ger som kommunen har ansvar for og som kan forbedres. Åslaug Haga (Sp): Som sagt er jeg glad for at man ser på hvilke muligheter som finnes innenfor eksisteren­ de lovgivning og regelverk. Men jeg vil jo mene at dette er en så opplagt sak at man også om nødvendig må være rede til å se på lovgivningen knyttet til det. Jeg forstår at her gjøres det en jobb av flere represen­ tanter i Regjeringa. Mitt spørsmål blir da: Når kan vi reg­ ne med å ha en avklaring? Statsråd Torild Skogsholm: Dette er et arbeid som vi griper fatt i nå. Det er selvfølgelig vanskelig for meg å love en dato for når vi skal ha dette på plass, men vi tar fatt i utfordringen nå med en gang. S p ø r s m å l 1 8 Presidenten: Dette spørsmålet, fra Audun Bjørlo Lys­ bakken til nærings­ og handelsministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren. Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne stille statsråden følgende spørsmål: «Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) er in­ volvert i flere omstridte damprosjekter i utviklingsland, blant annet et NCC­prosjekt i Den Dominikanske repu­ blikk, og Bujagali Hydropower project i Uganda, som norske Veidekke er involvert i. Mener Regjeringen det er samsvar mellom norsk næ­ ringspolitikk og utviklingspolitikk i disse tilfellene, og mener Regjeringen at hensynet til hva som er utviklings­ fremmende, bør ligge til grunn for hvilke prosjekter GIEK skal støtte i utviklingsland?» Statsråd Torild Skogsholm: Det er i dag bred enig­ het om at næringsutvikling og økonomisk vekst er nød­ vendige betingelser for varig fattigdomsreduksjon i ut­ viklingslandene. Lønnsom næringsvirksomhet styrker dessuten statenes evne til selv å kunne finansiere viktige samfunnsoppgaver som helse og utdanning, og bidrar dermed til redusert avhengighet av bistand. Utviklings­ landene har selv uttrykt klare ønsker om at utenlandsk næringsliv investerer og engasjerer seg langsiktig i kon­ krete prosjekter. Fra norsk side anser man derfor norsk næringslivs engasjement i utviklingsland som viktig og ønskelig i forhold til utviklingspolitiske mål. Samtidig er vi selvsagt opptatt av at næringsvirksomheten skjer i overensstemmelse med internasjonale retningslinjer for miljø og menneskerettigheter. Når det gjelder offentlig støttet eksportfinansiering og garantier, gjøres det et kon­ tinuerlig arbeid innenfor OECD for å utvikle felles ret­ ningslinjer for miljø og retningslinjer for å redusere om­ fanget av korrupsjon. Norske myndigheter har sammen med bl.a. GIEK spilt en aktiv rolle i dette arbeidet. 20. mars -- Ordinær spørretime 2002 2075 GIEKs funksjon er å dekke risiko i forbindelse med eksport og investeringer i utlandet. Mange utviklingsland sliter med å tiltrekke seg handel og investeringer fordi ri­ sikoen, både den kommersielle og den politiske, anses som svært høy for investorene. De færreste av disse lan­ dene har egne, konkurransedyktige garantiinstitutter eller ordninger. At norske leverandører og investorer kan av­ dekke sin risiko gjennom GIEK, bidrar derfor i seg selv til økt næringslivsengasjement i utviklingslandene og er således i tråd med utviklingslandenes ønsker. GIEK administrerer flere garantiordninger, herunder garantiordning for investeringer i og eksport til utvi­ klingsland, U­landsordningen. Det ene av prosjektene som det henvises til i spørsmålet, i Uganda, behandles under denne ordningen. Denne konkrete saken er for ti­ den under behandling i GIEK, og jeg vil derfor ikke kommentere den nærmere. Formålet med U­landsordnin­ gen er imidlertid nettopp å kunne tilby garantier i tilfeller hvor risikoen forbundet med kreditten er for høy til at den kan dekkes under alminnelig ordning, men hvor det av utviklingspolitiske grunner kan være ønskelig å tilgode­ se særlig utviklingsfremmende prosjekter. For garantier utstedt under denne ordningen stilles det derfor krav til at prosjektet er utviklingsfremmende. Det er NORAD som formelt godkjenner at prosjektet er utviklingsfremmende og anbefaler at GIEK stiller garanti. Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker for sva­ ret. Jeg ønsker å følge det opp ved å henvise til at det svenske garantiinstituttet for eksportkreditt har konklu­ dert med at prosjektet Bujagali ikke er utviklingsfrem­ mende fordi Uganda ikke har økonomisk ryggrad til å bære et så stort prosjekt. Statsråden nevner også at disse prosjektene gjennom­ føres i tråd med det som kalles u­landenes ønsker. Mitt oppfølgingsspørsmål går da på hvem det er som skal de­ finere hva som er i u­landenes interesse. Det som går igjen i disse to sakene, er at lokalbefolkningen gang på gang har protestert og hevder at de ikke har blitt hørt, og at byggingen er satt i gang uten at det har kommet trover­ dige planer for kompensasjon og relokalisering av lokal­ befolkningen. Mitt spørsmål er derfor om statsråden vil se nærmere på retningslinjene for GIEK i forhold til hvem som er høringsinstanser i denne typen saker. Statsråd Torild Skogsholm: Det er viktig at man in­ ternasjonalt har en felles forståelse at hvilke prinsipper som skal legges til grunn for engasjement på slike områ­ der. Det er derfor vi også fra norsk side samarbeider in­ ternasjonalt med andre i forhold til hvilke momenter som det er viktig å legge til grunn når man skal gi den type garantier som det her er snakk om. I spørsmålet om hvem som skal høres, mener jeg det er viktig at vi har systemer som ivaretar og som lytter til de innspillene som kommer, det være seg fra myndighe­ ter i Norge eller i det berørte land, eller andre land, og ikke minst også når det gjelder interesseorganisasjoner som har et engasjement i de konkrete prosjektene. Det gjelder interesseorganisasjoner så vel i Norge som i de landene som er berørt av dette. Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker igjen for svaret. Jeg har lyst til å påpeke at situasjonen i Uganda når det gjelder Bujagali­prosjektet, er at lokalbefolkningen nettopp hevder at ingen har vært villig til å høre på deres synspunkter i saken. Det er altså en sak som får som kon­ sekvens at 700 mennesker tvangsflyttes. Folk er blitt lo­ vet kompensasjon, men størrelsen på kompensasjonen er blitt stadig nedjustert. Verdensbanken har etter klager satt prosjektet under etterforskning av sitt internorgan The World Bank Inspection Panel. Likevel har Verdens­ banken gitt lån, og GIEK vurderer å stille garanti. Statsråden har påpekt at dette er en sak som GIEK har til vurdering. Likevel har Regjeringen anledning til å ta stilling til spørsmål som dette, og mitt spørsmål er om statsråden vil sørge for at Regjeringen følger opp de to sakene som her er nevnt, og ser til hva slags retningslin­ jer som blir lagt til grunn ved behandlingen av disse. Statsråd Torild Skogsholm: Jeg oppfatter det slik at representanten Lysbakken har et engasjement når det gjelder disse konkrete prosjektene. Det jeg kan gjøre konkret i forhold til det, er å overbringe de synspunktene og de innvendingene som her kommer, til nærings­ og handelsministeren, som er den ministeren som har ansva­ ret på dette området. S p ø r s m å l 1 9 Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Thore A. Nistad til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Morten Ørsal Johansen. Morten Ørsal Johansen (FrP): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren: «Ifølge nyeste statistikk fra Opplysningsrådet for Vei­ trafikken er en del fylker sterkt representert i ulykkes­ statistikken, spesielt fylkene Østfold, Akershus, Aust­ Agder, Oppland, Hedmark og Telemark. Hvorledes vil statsråden ta fatt i denne uheldige utvik­ lingen, og vil statsråden vurdere å øke vegbevilgningene til disse fylkene i forbindelse med revidert budsjett i vår?» Statsråd Torild Skogsholm: Ved fordelingen av vegbevilgningene er det mange hensyn som skal tas. Re­ duksjon av trafikkulykker er ett av de viktigste hensyne­ ne. Ved fylkesfordelingen av rammene i forbindelse med utarbeidelsen av handlingsprogrammene til Nasjonal transportplan for 2002­2011 ble en del av midlene på postene 30 og 23 fordelt ut fra ulykkeskostnadene i de enkelte fylkene. I perioden 1995­1999 var det fylkene Oslo, Akerhus, Hordaland, Buskerud og Rogaland som hadde de høyeste ulykkeskostnadene. Andre kriterier som benyttes for å fastsette fylkesfordelingen, er bl.a. be­ 20. mars -- Ordinær spørretime 2002 2076 folkning, veglengde og antall kjøretøy. Dette er også kri­ terier som har relasjon til sikkerhet. I handlingsprogrammene for perioden 2002­2005 leg­ ges det opp til om lag en fordobling av trafikksikkerhets­ innsatsen innen trafikant­ og kjøretøyområdet. Midler til særskilte trafikksikkerhetstiltak over investeringsbud­ sjettet er foreslått økt med 60 pst., fra om lag 970 mill. kr i perioden 1998­2001 til om lag 1 550 mill. kr i perioden 2002­2005. Dette siste viser at trafikksikkerhet også blir relativt høyt prioritert i de fleste fylker ved fordelingen av investeringsmidlene. Antall skadde og drepte i vegtrafikken i de enkelte fylker varierer fra år til år. Det er derfor viktig å vurdere ulykkesutviklingen over flere år, slik en gjør i arbeidet med å utvikle langsiktige strategier for arbeidet med tra­ fikksikkerhet. Det er ut fra ulykkessituasjonen ikke grunnlag for å foreslå økte bevilgninger spesielt til disse fylkene i revi­ dert nasjonalbudsjett. Eventuell justering i fordeling av midler mellom fylkene vil måtte tas som en del av den ordinære budsjettprosessen. Jeg vil samtidig understreke at en rekke andre virke­ midler enn økte vegbevilgninger er nødvendige i trafikk­ sikkerhetsarbeidet. Eksempler på dette er målrettet re­ duksjon av fartsgrenser, kontroll av kjørefarten, tiltak mot promillekjøring og bedre føreropplæring. Morten Ørsal Johansen (FrP): Jeg takker statsråden for svaret. Staten tar inn ca. 40 milliarder kr i året for bil og bil­ bruk, og kun en fjerdedel av dette går tilbake til bilistene i form av utbedring av veger. De fylkene jeg nevnte, har stor befolkningstetthet, de har høy trafikktetthet på vegene, og de er blant de fylke­ ne som ligger høyest på ulykkesstatistikken. Bilistene i disse fylkene er av dem som betaler veldig mye inn til staten. Synes ikke statsråden det da vil være rimelig at disse fylkene prioriteres når bevilgninger til veger skal tildeles? Statsråd Torild Skogsholm: Som jeg sa i stad i sva­ ret, legges det også vekt på innbyggerantall i de ulike fyl­ kene når man fordeler midler fylkesvis. De avgiftene som betales innenfor dette området, er ikke øremerket, som representanten her er inne på, og det vil de heller ikke bli framover. Så det er ikke nødvendigvis slik at der det er mange som betaler inn høye avgifter, vil det slå til­ bake på veginvesteringer. Jeg vil også minne om at vi forrige helg hadde en ras­ ulykke, som da setter den type sikkerhet i fokus. Det gjelder altså helt andre fylker enn det det her er vist til. Det er også en viktig påminnelse for oss om at trafikksik­ kerhetsarbeidet er veldig viktig, enten det er ras eller andre trafikksikkerhetsutfordringer vi står overfor. Morten Ørsal Johansen (FrP): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er glad for at statsråden er opptatt av trafikkulyk­ ker. Jeg er også glad for at statsråden ser på det med ras­ sikring som en del av trafikksikkerhetsarbeidet, men vi må huske på at det er de ordinære trafikkulykkene som utgjør den største ulykkesandelen i vegbildet i Norge. Men jeg takker for svaret og er fornøyd med det. S p ø r s m å l 2 0 Tor­Arne Strøm (A): Jeg tillater meg å stille følgen­ de spørsmål til samferdselsministeren: «Luftfartsverket har lenge ønsket å etablere nytt tre­ ningssenter for brann­ og havarivern for sitt personell ved landets flyplasser. I 1998 ble det vedtatt at Luftfarts­ verkets treningssenter skal samlokaliseres med Norges Brannskole på Fjelldal i Tjeldsund kommune. Stortinget har bevilget tre mill. kr til forprosjektering av slikt nytt treningssenter. Hvilken fremdrift legger statsråden opp til for å iverk­ sette Stortingets vedtak?» Statsråd Torild Skogsholm: I statsbudsjettet for 2002 orienteres det om den vanskelige økonomiske situasjo­ nen i Luftfartsverket og den store usikkerheten som sær­ lig knytter seg til inntektssiden. Det vises derfor til at det kan være aktuelt å komme tilbake til Stortinget med for­ slag til revisjon av Luftfartsverkets budsjett for 2002. I budsjettinnstillingen ber dessuten Stortinget konkret om at Regjeringen må foreta en gjennomgang av Luftfarts­ verkets økonomi og komme tilbake til Stortinget med dette senest i vårsesjonen 2002. Jeg tar sikte på å legge fram forslag til revidert bud­ sjett for Luftfartsverket i forbindelse med revidert nasjo­ nalbudsjett i mai. I den forbindelse vil framdrift og prio­ riteringer for alle planlagte investeringer bli vurdert nær­ mere. Tor­Arne Strøm (A): Jeg takker statsråden for sva­ ret, men jeg synes ikke svaret er godt nok i og med at man for mange år siden har planlagt at man skulle legge et sånt treningssenter til Tjeldsund. Når man gjør vedtak i Stortinget, forventer man at Regjeringen følger opp de vedtakene som blir fattet. Nå har jeg også forståelse for at man skal ha en gjennomgang av hele problemstillin­ gen i forhold til Luftfartsverket, men vi må også ta med i betraktningen at både Tjeldsund kommune, Kystverket og fylkeskommunen faktisk har brukt 12,5 mill. kr i for­ prosjektering for å få på plass dette anlegget. Jeg håper derfor at statsråden og Regjeringen har ambisjoner om å følge opp det vedtaket selv om man får en evaluering av disse tingene. Dette er også god distriktspolitikk, så jeg forventet et litt annet svar fra statsråden, jeg må medgi det. Statsråd Torild Skogsholm: Jeg kan forsikre at sam­ ferdselsministeren er veldig opptatt av at vi skal finne gode distriktsmessige løsninger på mange områder. Jeg vil også minne om at når det gjelder dette vedtaket som det ble vist til fra Stortinget -- jeg var litt usikker på hvil­ ket vedtak det var -- var det tidligere samferdselsminister 20. mars -- Ordinær spørretime 2002 2077 Odd Einar Dørum som besluttet at dette treningssenteret skulle legges til Tjeldsund. Nå har vi en sånn situasjon innenfor Luftfartsverket i dag når det gjelder økonomi, at vi er nødt til å se ting i sammenheng. Det er meget vanskelige vilkår innenfor luftfarten på den måten at trafikken har gått dramatisk ned. Og som jeg nevnte, har man store problemer på inn­ tektssiden av den grunn. Vi er nødt til å se i en helhetlig sammenheng hvilke prioriteringer vi skal gjøre når det gjelder investeringer på alle hold, og da må også dette treningssenteret inngå i de vurderingene. Tor­Arne Strøm (A): Jeg registrerer svaret fra stats­ råden, og jeg rekner med at dette er en sak man ikke er ferdig med. Jeg hadde forventet at man nå prøvde å sette litt fortgang i det, og at man, selv om man skal ha en eva­ luering, får lagt dette treningssenteret til Tjeldsund, i og med at de jeg refererte til i stad, også har brukt en god del midler for å få gjort denne jobben. Men jeg registrerer at vi kommer tilbake til saken. S p ø r s m å l 2 1 Geir­Ketil Hansen (SV): «Nye EU­krav om sikker­ het vil kunne lamme store deler av hurtigbåt­ og fergetra­ fikk fra og med 1. juli når regelverket skal innføres. Sik­ kerhetspåleggene vil få store økonomiske og driftsmessi­ ge konsekvenser. Dette forholdet må Regjeringen ha vært informert om. Hva vil Regjeringen gjøre for å unngå at hurtigbåt­ og fergetrafikken blir lammet f.o.m 1. juli, og hvordan vil Regjeringen løse de økonomiske og driftsmessige konse­ kvensene av de nye sikkerhetsbestemmelsene?» Statsråd Torild Skogsholm: Sjøfartsdirektoratet har det overordnede ansvaret for sikkerheten til sjøs, jf. sjø­ dyktighetsloven § 3. Sjøfartsdirektoratet sorterer igjen under Nærings­ og handelsdepartementet. Regelverket har likevel stor betydning for gods­ og passasjerførende fartøyer, som er en viktig del av norsk samferdsel. EU vedtok i 1998 direktiv 98/18 om sikkerhetsstan­ darder for passasjerskip i innenriks fart. Etter at økono­ miske virkninger var kartlagt, og det var forutsatt en van­ lig åpen høringsprosess, ble bestemmelsene i direktivet fastsatt som norsk forskrift med virkning fra 1. mai 2000. Direktivet og forskriften fastsetter at eksisterende skip over 24 m skal oppgraderes på visse områder det første året, mens de mest omfattende oppgraderingene for skip i klasse B, liten kystfart, senest skal være oppgradert til nye krav i perioden 2007--2010, avhengig av alder. Konsekvensene for hurtigbåtflåten pr. 1. juli har så langt jeg kjenner til, liten sammenheng med de EU­kra­ vene representanten Hansen viser til. Bakgrunnen er at internasjonalt hurtigbåtregelverk blir innført, og at Norge i etterkant av Sleipner­kommisjonens arbeid selv har valgt å gi deler av regelverket tilbakevirkende kraft også for eksisterende hurtigbåter. Det er en diskusjon om både økonomi og teknisk gjennomføring. Jeg har tatt spørsmål om regelverk og praktisering opp med næringsministeren, som igjen har bedt om innspill fra Sjøfartsdirektoratet. Samferdselsdepartementet og fylkeskommunene må som kjøpere av transporttjenestene forholde seg til virk­ ningene når disse er nærmere kartlagt, og det vil om nød­ vendig bli forelagt Stortinget. Geir­Ketil Hansen (SV): Jeg takker for svaret. Jeg er i utgangspunktet -- og vil gjerne understreke -- veldig glad for og beroliget over at det stilles krav om sikkerhet til sjøs. Det kommer passasjerene til gode, og sånn må det være. Dette er imidlertid en trafikk som er en del av norsk kollektivtransport, og som har stor betyd­ ning spesielt for Vestlandet og Nord­Norge. Det er klart at det vil få store konsekvenser om denne trafikken skul­ le måtte stoppe opp fra og med 1. juli, fordi man ikke har vært forberedt verken på de økonomiske eller de praktis­ ke konsekvensene. Det er jo en transport som gjøres etter avtale med fylkeskommunene og staten, og dermed har vi og ministeren et spesielt ansvar for å påse at dette lar seg gjennomføre. Så da må jeg stille spørsmålet på nytt igjen -- om mi­ nisteren kan garantere for at denne viktige transporten ikke vil stoppe opp 1. juli. Statsråd Torild Skogsholm: Jeg anser to ting som veldig viktige i denne saken. Det ene er at vi har et tilbud på dette området som er godt for folk, og det andre områ­ det jeg er opptatt av, er at sikkerheten ivaretas på en god måte. Vi har hatt opplevelser som vi helst ikke vil ha igjen. Derfor er det viktig å sette sikkerheten i høysetet. Samti­ dig finner jeg det helt riktig at vi også ser på at kravene er riktige i forhold til de mål man ønsker å oppnå, så det er ting vi hele tiden vil være opptatt av. Men trafikksikker­ het er viktig, og det er viktig at vi har et godt transporttil­ bud også langs kysten til innbyggerne i dette landet. Når det gjelder det konkrete spørsmålet som vi snak­ ker om her, så er det en kontakt med Sjøfartsdirektoratet, som er den ansvarlige myndighet i forhold til å pålegge disse kravene. Geir­Ketil Hansen (SV): Jeg synes det er flott å høre at man er i kontakt med Sjøfartsdirektoratet, og at det jobbes med saken. Men jeg fikk ikke noe svar på om man kunne garantere for at trafikken vil fortsette å gå etter 1. juli. Det har nemlig svært stor betydning for de deler av landet dette angår. Statsråd Torild Skogsholm: Det er klart at det er viktig at rammevilkårene er riktige for dem som skal operere i dette markedet. Nå vil det ikke være riktig av meg å gå ut og garantere at vi har trafikk etter 1. juli -- jeg forutsetter at vi har det. Men hva det nå eventuelt skal bety i forhold til kjøp av tjenester, som jeg regner med representanten her sikter til, så er dette ting vi må komme tilbake til, for vi vet ikke 20. mars -- Ordinær spørretime 2002 2078 hvordan virkningen økonomisk vil bli før dette systemet er innført. S p ø r s m å l 2 2 Heidi Sørensen (SV): «Lokaltoget til Oslo sentrum er den viktigste kollektive betjeningen av Holmlia. Til­ budet er gradvis blitt dårligere på tross av at strekningen er topprioritert både hos NSB og Jernbaneverket. Jernbane­ verket opplyser at sist år ble 457 togavganger innstilt i begge retninger. Dårlig togtilbud tvinger reisende og pendlere over på bil, noe som skaper økt forurensning i allerede belastede områder. Hva har statsråden tenkt å foreta seg for å bedre togtil­ budet på strekningen Oslo--Ski?» Statsråd Torild Skogsholm: En av de største utfor­ dringene ved togtilbudet over Holmlia i dag er at det til­ bys for få sitteplasser i rushtidene. Dette kapasitetspro­ blemet henger sammen med en generell mangel på til­ gjengelig togmateriell samt standarden og kapasiteten på sporet. Dagens tilbud har dessuten færre avganger enn ønskelig på lørdager og søndager, da det kjøres timesav­ ganger med et tillegg av åtte avganger i hver retning på strekningen Skøyen--Mysen. Dette reduserte togtilbudet i helgene er en følge av knapphet på lokomotivførere. Så snart lokomotivførersituasjonen tillater det, vil halvti­ mesavganger på dagtid lørdager og kveldstid søndager bli gjeninnført. Mulighetene for ytterligere forbedringer av tilbudet vil bli vurdert i forbindelse med innfasingen av de nye lokaltogsettene som NSB BA har under leve­ ring. Regjeringen har i Sem­erklæringen prioritert satsing på nærtrafikken i bl.a. Oslo­området, og vil følge opp dette i kommende avtaler med NSB om statlig kjøp. En slik forbedring av tilbudet vil imidlertid ha en kostnads­ side som vil måtte prioriteres opp mot det øvrige togtil­ budet som inngår i statlig kjøp av persontransporttjenes­ ter med tog. Jeg tar sikte på å komme tilbake til Stortin­ get med nærmere opplegg til en ny rammeavtale med NSB for årene 2003--2005 i forbindelse med budsjett­ framlegget til høsten. På lengre sikt vil tilbudet ytterligere kunne forbedres i forbindelse med en utbygging av bl.a. Ski stasjon og nytt dobbeltspor på strekningen Oslo--Ski, slik det er lagt opp til i Nasjonal transportplan 2002--2011. Heidi Sørensen (SV): Jeg takker for svaret. Statsråden var selv inne på at det nye dobbeltsporet til Ski vil kunne bedre tilbudet dramatisk. Det gjelder også hele strekningen videre nedover til Østfold og inn til My­ sen. Med det investeringsnivået Jernbaneverket har i dag, er det lite sannsynlig at det nye dobbeltsporet vil komme i inneværende stortingsperiode, og knapt i denne plan­ perioden. Vil statsråden i forbindelse med kollektivmel­ dingen eller på annet vis komme tilbake til Stortinget med en handlingsplan for investeringer på jernbanesiden, som igjen bringes i tråd med det som ble vedtatt i Nasjo­ nal transportplan? Statsråd Torild Skogsholm: Oppfølgingen av hand­ lingsplanen og av Nasjonal transportplan skjer i praksis gjennom det enkelte budsjettfremlegg hvert år. Vi kom­ mer altså tilbake til denne konkrete saken og til liknende saker ved behandlingen av budsjettet hvert år. Heidi Sørensen (SV): Det er klart at man har en vanskelig planleggingshorisont i Jernbaneverket når man må forholde seg til et budsjett som legger opp til et inves­ teringsnivå som utgjør to tredjedeler av det som ble for­ utsatt i Nasjonal transportplan. Er statsråden enig i at for å ha en god planlegging er det viktig at Regjeringen allerede nå er tydelig når det gjelder hvilket investeringsnivå man vil ha for jernbanen de neste årene? Statsråd Torild Skogsholm: Ja, det er riktig at skal man ha gode planleggingsmuligheter, må det gis klare signaler. Det ønsker denne regjeringen å gi. Det er viktig at vi gjennom de årlige budsjettene viser hva vi konkret ønsker å satse på. Og det kommer vi tilba­ ke til -- forhåpentligvis i mange budsjettrunder heretter. S p ø r s m å l 2 3 Fra representanten Marit Arnstad til forsvarsministe­ ren: «Den siste tiden har det kommet fram at Samarbeids­ regjeringen legger opp til en mindre forsvarsstruktur enn det Stortinget vedtok den 13. juni 2001. Dette samsvarer ikke med de klare formuleringene i Sem­erklæringen om å fullfinansiere Stortingets vedtak, eller med de signaler statsråden tidligere har gitt i denne sal. Står statsråden fast på at Heimevernet skal utvikles i samsvar med det Stortinget vedtok i juni 2001?» S p ø r s m å l 2 4 Fra representanten Odd Roger Enoksen til forsvarsmi­ nisteren: «I muntlig spørretime 21. november 2001 forsikret statsråden at hun var svært opptatt av å opprettholde en høy vernepliktsprosent. Hun sa videre at det vedtaket Stortinget fattet 13. juni under behandlingen av innstil­ lingen til St.prp. nr. 45 for 2000­2001, var riktig. Står statsråden fast på en vernepliktsandel på 50 pst.?» Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste spørretime, da forsvarsministeren er bortreist. S p ø r s m å l 2 5 Fra representanten Rolf Terje Klungland til miljø­ vernministeren: «I Budsjett­innst. S. nr. 9 for 2001­2002 har et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet 20. mars -- Referat 2002 2079 og Kristelig Folkeparti skrevet følgende: «Flertallet me­ ner at et nasjonalt kvotesystem må ta hensyn til at man ikke ønsker en nedbygging av industrien her i landet, for så å bygge opp slik industri andre steder i verden der ren­ sekravene og energikildene er mer forurensende.» Stats­ råden varsler at bedrifter som ikke klarer kutt i klimaut­ slippene, skal belastes med bøter. Hva legger statsråden i dette?» S p ø r s m å l 2 6 Fra representanten Ingvild Vaggen Malvik til miljø­ vernministeren: «Forskning i mange land viser at bromerte flamme­ hemmere (BFH) har flere av de samme farlige egenska­ pene som for eksempel PCB. Den nederlandske regjerin­ ga går nå foran andre EU­land og innfører forbud mot en utbredt, brom­holdig flammehemmer (TBBPA). Tiltak er på vei også på EU­nivå, men disse tiltakene kommer ikke til gå like langt som det nederlandske forbudet, i hvert fall ikke foreløpig. Kommer statsråden til å foreta seg noe for å støtte opp om det nederlandske initiativet?» S p ø r s m å l 2 7 Fra representanten Kenneth Svendsen til miljøvernmi­ nisteren: «Regjeringen har varslet at det skulle innføres 0­tole­ ranse når det gjelder utslipp av olje fra oljeinstallasjon­ ene på norsk sokkel. De samme retningslinjer legges ty­ deligvis ikke til grunn når det gjelder oljeutslipp fra krigsvrakene i Narvik havn. Disse vrakene har over lang tid lekket betydelige mengder olje. Dette er departemen­ tet gjort oppmerksom på uten at noe er skjedd. Legger statsråden samme 0­toleranse til grunn for ut­ slipp fra disse vrakene som fra oljeinstallasjonene?» S p ø r s m å l 2 8 Fra representanten Synnøve Konglevoll til miljøvern­ ministeren: «Etter et langvarig engasjement fra norske regjerin­ ger, vil eierne av Sellafield­anlegget, BNFL, søke britis­ ke myndigheter om å rense utslippene av technetium­99. Imidlertid vil metoden bare kunne rense ut mellom 50 og 75 pst. av utslippene. Mener Regjeringen at en reduksjon av utslippene av technetium­99 på mellom 50 og 75 pst. er tilstrekkelig?» Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste spørretime, da miljøvernministeren er bortreist. Sak nr. 1. er dermed ferdigbehandlet. S a k n r . 2 Referat Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 13.05.