15. mars -- Dagsorden 2002 1968 Møte fredag den 15. mars kl. 10 President: I n g e L ø n n i n g D a g s o r d e n (nr. 63): 1. Interpellasjon fra representanten Karl Eirik Schjøtt­ Pedersen til fiskeriministeren: «En rekke konsesjoner i fiskeflåten er gitt med særskilte betingelser om at fangsten skal leveres et bestemt sted eller i en bestemt region. De som har mottatt denne rettigheten, ville ikke fått den uten at betingelsene var akseptert. Like fullt har mange far­ tøy ikke oppfylt leveringsbetingelsene. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at leveringsbe­ tingelsene blir fulgt?» 2. Interpellasjon fra representanten Søren Fredrik Voie til fiskeriministeren: «Marin sektor er av ulike forskningsmiljøer utpekt som Norges fremste vekstområde for fremtidig verdiskaping og sysselsetting. I dag har eksportverdi­ en av norsk sjømat passert 30 mrd. kr. Gjennom ulike scenarioer er vekstpotensialet i løpet av en 20­30­års­ periode anslått til å være fra fem til ti ganger større. En utløsende faktor for dette mulighetsområdet er økt forskningsinnsats. Hva kan Regjeringen gjøre for å gi forskningen in­ nenfor marin sektor tilgang til tilstrekkelige forsk­ ningsmidler, og hvordan kan forskningen best orga­ niseres slik at den bidrar til å utløse vekstpotensialet i næringen gjennom kommersielt lønnsom og bære­ kraftig utvikling?» 3. Interpellasjon fra representanten Sylvia Brustad til olje­ og energiministeren: «Bare en liten del av gassen som produseres i Nor­ ge, brukes innenlands. Økt innenlands bruk av natur­ gass vil erstatte andre, mer forurensende energikilder og vil redusere utslippene av bl.a. klimagasser og NO x . Det vil også føre til økt verdiskaping og utvik­ ling av nye arbeidsplasser. Økt bruk av naturgass vil også være en vei å gå til utvikling av energi basert på hydrogen og brenselceller. I en introduksjonsfase trengs det betydelige beløp til forskning på og utvik­ ling av miljøvennlig teknologi og til infrastruktur. Det er en forutsetning at staten bidrar. Flere prosjek­ ter utpeker seg som særlig interessante, bl.a. etable­ ring av et innovasjonsselskap for utvikling av miljø­ vennlig teknologi, flere prosjekter for transport av gass som er under planlegging, fornying av ferjeflå­ ten og elektrifisering av installasjonene i deler av Nordsjøen. Hva vil statsråden gjøre for at slike prosjekter kan realiseres?» 4. Interpellasjon fra representanten Rolf Terje Klung­ land til olje­ og energiministeren: «Oppslag i Dagbladet 19. februar 2002 varsler at det går mot kraftkrise om få år i Norge. Sekretariatet for samarbeidet mellom systemansvarlige i el­selska­ pene i Norden, Nordel, har laget en ny strømprogno­ se for Norden. Denne viser at et tørrår som i 1996 kan føre til store sonevise utkoblinger av strøm i Norge. Før man kommer så langt, vil vi oppleve en sterk vekst i strømprisene. Statsråden skriver i brev til energi­ og miljøkomiteen datert 15. februar 2002 at vi i dag har et underskudd i kraftbalansen på 6­7 TWh i normalår, og at marginalproduksjonen i vårt kraft­ marked er kullkraft. I brevet går statsråden inn for å bygge gasskraftverk i Hammerfest. Argumentasjo­ nen for bygging av gasskraftverket er at import av energi til LNG­anlegget vil være kullkraft. Vi har alt­ så et underskudd på 6­7 TWh i et normalår. Tørrår kan inntreffe når som helst. Hva vil statsråden gjøre for å sikre kraftbalansen for Norge i tiden fremover?» 5. Interpellasjon fra representanten Olav Akselsen til nærings­ og handelsministeren: «Ein nyleg framlagd rapport frå Telemarksfor­ sking syner ifølgje avisa Nationen at Oslo og Akers­ hus har flest nyetableringar, høgast lønnsvekst og mest næringsutvikling. Ifølgje rapporten blir gapet berre større og større mellom sentrale strøk og dis­ trikta, og graden av sentralisering har aldri tidlegare vore meir framståande enn no. Sjølv om rapporten i utgangspunktet handlar om austlandsfylka, er det li­ ten grunn til å tru at denne tendensen er annleis i and­ re delar av landet. Er det ei målsetjing for Regjeringa å snu denne ut­ viklinga og bidra til at nyetableringar og næringsut­ vikling blir styrkte også i distrikta, og kva er i så fall strategien for å oppnå dette?» 6. Referat Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Opp­ land fylke, Morten Ørsal Johansen, har tatt sete. Det foreligger fire permisjonssøknader: -- fra representantene Lars Rise og Christopher Stens­ aker om permisjon i tiden fra og med 18. mars til og med 22. mars, begge for å delta i FNs konferanse for finansiering av utvikling i Monterrey, Mexico -- fra representanten Finn Kristian Marthinsen om per­ misjon i tiden fra og med 18. mars til og med 22. mars for å delta i reise med Den Vesteuropeiske Unions politiske komite til Washington -- fra representanten Olaf Gjedrem om permisjon i ti­ den fra og med 18. mars til og med 22. mars for å del­ ta i Wilton Park­konferanse i Sofia, Bulgaria. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknadene behandles straks og innvilges. 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: For Buskerud fylke: Unni Hennum Lie For Oslo: Aud Kvalbein For Rogaland fylke: Sølve Sivertsen For Sør­Trøndelag fylke: Hanne Dyveke Søttar Hagen 3. Aud Kvalbein og Hanne Dyveke Søttar Hagen inn­ velges i Lagtinget for den tid de møter for represen­ tantene Lars Rise og Christopher Stensaker. 15. mars -- Interp. fra repr. Schjøtt­Pedersen om leveringsbetingelser for fiskeflåten 2002 1969 Valg av settepresident Presidenten: Presidenten foreslår at det velges en set­ tepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresident. Oddvard Nilsen (H): Jeg foreslår Finn Martin Val­ lersnes. Presidenten: Finn Martin Vallersnes er foreslått som settepresident. -- Andre forslag foreligger ikke, og Finn Martin Vallersnes anses enstemmig valgt som settepresi­ dent for dagens møte. Representanten Gunn Karin Gjul vil framsette et pri­ vat forslag. Gunn Karin Gjul (A): På vegne av representantene Anne Helen Rui, Knut Storberget og meg selv vil jeg fremsette et Dokument nr. 8­forslag om tomtefeste, om forbud mot fremtidige festekontrakter og om at det blir lettere og billigere å innløse eiendommer som i dag blir leid til bolig eller fritidsformål. Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm vil fremsette et privat forslag. Øystein Hedstrøm (FrP): På vegne av Per Sandberg, Lodve Solholm, Øyvind Vaksdal og meg selv vil jeg fremme et forslag om å utarbeide retningslinjer for anset­ telsesvilkår for personer i ledelsen i selskaper med statlig medeierskap. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om nødvendig -- fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 15.00 til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt. S a k n r . 1 Interpellasjon fra representanten Karl Eirik Schjøtt­ Pedersen til fiskeriministeren: «En rekke konsesjoner i fiskeflåten er gitt med sær­ skilte betingelser om at fangsten skal leveres et bestemt sted eller i en bestemt region. De som har mottatt denne rettigheten, ville ikke fått den uten at betingelsene var ak­ septert. Like fullt har mange fartøy ikke oppfylt leverings­ betingelsene. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at leveringsbetin­ gelsene blir fulgt?» Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Det er store se­ songvariasjoner i fiskeriene. Det gjør også at foredlings­ industrien har problemer med å sikre jevn tilgang på rå­ stoff. Det fører til at de ansatte utsettes for hyppige per­ mitteringer, noe som dessverre fører til at arbeidsplasse­ ne i deler av industrien blir ustabile. Samtidig har industrien betydelige investeringer i maskiner og annet produksjonsutstyr. Mangelen på stabilt råstoff gjør at produksjonsutstyret blir stående ubrukt i lange perioder. Det er en viktig årsak til sviktende lønnsomhet i fiskein­ dustrien. Både for å bedre lønnsomheten og for å gi mer stabile arbeidsplasser, er det derfor viktig å treffe tiltak som kan sikre industrien og landanleggene mer stabil tilgang på råstoff. Havfiskeflåten -- og spesielt trålerne -- har mulig­ het for å fiske hele året, og vil derfor være et nyttig supp­ lement til leveransene fra kystflåten. Det har derfor vært et politisk ønskemål å sikre foredlingsanleggene helårig tilgang på råstoff gjennom leveranser fra trålere. Samtidig vet vi at trålerne og havfiskeflåten har så stor kapasitet at det av hensyn til ressursgrunnlaget er nødvendig med klare begrensninger i hvor mange som kan drive slikt fiske. Det gjør selvfølgelig at det å få tilla­ telse til slikt fiske er blitt en verdifull rettighet. Myndighetenes tildeling av trålkonsesjoner har i me­ get stor grad sett hen til hvilken betydning det vil ha for de enkelte anlegg og lokalsamfunn. Siktemålet i disse til­ fellene har ikke vært å gi dem som fikk konsesjon, grunnlag for å tjene seg rik på fangsten. Siktemålet har vært at fangsten skulle bidra til stabil produksjon, stabile arbeidsplasser og bedre lønnsomhet for industrien. Mest typisk ser vi dette ved det gamle Findus­anleg­ get i Hammerfest. Bedriften har hatt knyttet til seg et stort antall trålere. Disse trålerne har jo ikke fått konse­ sjon for å drive et mest mulig effektivt og lønnsomt fis­ ke. De har fått konsesjon ene og alene for å sikre stabilt råstoff til bedriften på land. Det har de også gjort. Dette illustrerer også et annet viktig poeng. Vi har i Norge en lovgivning som slår fast at fiskeflåten som ho­ vedregel skal eies av aktive fiskere. Men det finnes mu­ lighet for dispensasjon for havfiskeflåten, nettopp for å sikre tilgang på råstoff til industrien. Der det er gitt dis­ pensasjon, er det da også i hovedsak gitt til industribe­ drifter, grupper av slike bedrifter eller tilknyttede sel­ skap, for å sikre tilgang på råstoff. Vi kan derfor med bred penn slå fast at mange av dem som har fått trålkon­ sesjon, aldri ville ha fått det hvis ikke siktemålet var å si­ kre råstoff til en eller en gruppe bedrifter, alternativt til et lokalsamfunn. Dette er i mange tilfeller også nedfelt som et særskilt vilkår. Konsesjon er gitt på betingelse av at fangsten le­ veres på en spesiell måte. Da jeg selv var fiskeriminister, fant vi det nødvendig å stramme inn leveringsvilkårene i flere tilfeller, slik at det var krav ikke bare om levering, men også om foredling i angitte anlegg eller lokalsam­ funn, for å unngå at bedriften bare transporterte råstoffet bort uten lokal bearbeiding. Dette vilkåret understreker jo nettopp at sysselsettingen på land og med det grunnla­ get for bosettingen i mange kystsamfunn var avgjørende for at man fikk konsesjon. Vi så det også fra en annen innfallsvinkel. Da jeg var fiskeriminister, hadde hjørnesteinsbedriften i Mehamn stått stille i over ett år. Frustrasjonen i lokalsamfunnet 15. mars -- Interp. fra repr. Schjøtt­Pedersen om leveringsbetingelser for fiskeflåten 2002 1970 var enorm. Folk flyttet. Hele stedets livskraft avhang av at aktiviteten kom i gang igjen. Samtidig var det nødven­ dig med opprusting av anlegget. Det ble klart at dersom noen skulle gå inn, oppruste anlegget og drive foredlingsvirksomhet, ville det også være krav overfor myndighetene om å sikre tilgangen på råstoff gjennom å gi bedriften nye konsesjoner for fiske. Bedriften fikk det. Derfor våknet lokalsamfunnet til live igjen. Men disse konsesjonene ble selvsagt ikke gitt for å se fangstdelen som en selvstendig aktivitet og et selv­ stendig mål. De ble selvsagt ikke gitt for at eierne skulle ha et aktivum å selge ut i dårlige tider. De ble ene og ale­ ne gitt for å gi folk i Mehamn arbeid. Derfor ble det også stilt krav om både levering og foredling i Mehamn. Tilsvarende er det for samtlige trålere med leverings­ vilkår. Konsesjonen er gitt av hensyn til bedriften, i noen tilfelle bedriftene, og til spesielle lokalsamfunn. De som har fått denne konsesjonen, ville aldri fått den hvis det ikke var for at fisken skulle leveres et bestemt sted. Da blir det desto mer provoserende at leveringsplikten ikke opprettholdes. Fiskeridirektoratets regionkontor i Finnmark foretok for en tid tilbake en gjennomgang som viste at størsteparten av trålerne ikke oppfyller leverings­ plikten. Noen gjør det. Jeg nevnte de såkalte Findus­trå­ lerne som et godt eksempel. Men svært mange gjør det ikke. Min vurdering er helt klar: Dersom en tråler har fått konsesjon med leveringsvilkår, ville denne tråleren ikke hatt rett til å drive dette fisket hvis selskapet ikke hadde akseptert disse vilkårene. Dersom leveringsplikten ikke følges, er heller ikke forutsetningene for konsesjonen til stede, og den faller bort. Kort sagt: Hvis tråleren ikke overholder leveringsvilkårene, må konsesjonen inndras. Det følger da også direkte av konsesjonsvilkårene, hvor det normalt står: «Ved brudd på disse vilkårene vil tilla­ telsen bli trukket tilbake». Det er fullstendig uinteressant om trålselskapet kunne tjent mer ved å levere et annet sted. For hadde den ønsket å levere et annet sted, ville selskapet ikke hatt tillatelse til å drive trålfiske i det hele tatt. Det er bare det at fisken skal leveres der som er angitt, som er årsaken til at de får lov til å drive fiske. Derfor blir det også fullstendig uin­ teressant å si at mannskapet kunne tjent mer ved å levere et annet sted. De er ikke på en båt som har et fritt valg. Eller for å si det annerledes: En som er autorisert som lege, kan behandle mennesker. En som er autorisert som dyrlege, kan behandle dyr. Da nytter det ikke at den som har tillatelse til å behandle dyr, synes det hadde vært greit å behandle mennesker også, for da hadde han tjent bedre. Det er fullstendig uinteressant. Så kan det selvsagt finnes fornuftige tilpasninger. Men da må jo rederiet og den myndigheten som har gitt konsesjonen, eventuelt drøfte det, og Fiskeridepartemen­ tet må avklare hva som er akseptabelt. Det er det ikke opp til selskapet selv å vurdere. Jeg er opptatt av at statsråden ser til at leveringsvilkå­ rene blir fulgt. Men motstykket må ikke være at vilkårene svekkes. Nok et eksempel: Også et annet sted enn Mehamn stod stille i rundt et år i den tiden jeg kom inn som fiskerimi­ nister, nemlig Berlevåg. Hovedproblemet var at tråleren som hadde leveringsplikt til Berlevåg, ikke leverte. Vi fikk ordnet opp i det, med nye eiere som overtok både fabrikk og trålkonsesjon, og de strengeste konsesjonsvil­ kår som noen gang var pålagt, med krav om levering og foredling i Berlevåg. Poenget var jo at hvis vi ikke helt entydig sikret råstoffet til bearbeiding i Berlevåg, ville Berlevåg på ny ende i usikkerhet. Derfor bandt vi tråle­ ren til Berlevåg. Så får vi nå melding om at statsråd Ludvigsen har opphevet dette vilkåret, ikke fordi selskapet selv har bedt om det, ikke fordi Fiskeridirektoratet har foreslått det -- nei, fordi Regjeringen finner det politisk ønskelig. Etter 20. desember i fjor må ikke tråleren lenger levere i Berle­ våg. Betingelsen er nå: Berlevåg eller anlegg i Øst­Finn­ mark. Hva betyr så det? Jo, nå kan tråleren oppfylle leve­ ringsplikten ved å levere i Vadsø, Kiberg, Vardø, Båts­ fjord, Mehamn -- eller Berlevåg. Berlevåg har ikke lenger sikkerhet for jevn tilførsel av råstoff, og kan havne i nøy­ aktig samme situasjon som da folk gikk arbeidsledige i ett år. Denne faren forsterkes ved at statsråden har tillatt to ulike eierselskap for flåte og industri, noe som normalt har gjort det mer komplisert å følge opp leveringsplikten. Jeg vil, så sterkt jeg kan, be statsråden sørge for at Berlevåg igjen sikres det råstoffet de hadde før 20. de­ sember. La ikke Berlevåg igjen komme ut i den krisen de opplevde i 1996­97. Og bring ikke andre lokalsamfunn ut i en slik usikkerhet. Trålleveransene er viktige for å sikre arbeidsplasser og bosetting. Det er derfor disse trålkonse­ sjonene er gitt. Tvert imot må statsråden sette makt bak at vilkårene skal overholdes. Statsråd Svein Ludvigsen: Oppbygningen av fersk­ fisktrålerflåten skjedde i det vesentlige som en konse­ kvens av etableringen av frossenfiskindustrien. Industri­ en var avhengig av jevn og sikker råstofftilførsel, et be­ hov kystflåten på det tidspunktet ikke kunne tilfredsstille. Konsesjonen for ferskfisktrålere ble tildelt rederier som hadde tilknytning til filetanlegg. Denne tilknytningen var tilstrekkelig for at formålet med konsesjonen skulle opp­ nås, nemlig leveranse til industrien. Bak utbyggingen av trålerflåten lå en bevisst politikk fra myndighetenes side, hvor hovedmotivet var hensynet til sysselsettingen i den landbaserte foredlingsindustrien. Dette gjenspeilte seg også i eierforholdene, hvor det var rederier eid av lokal fiskeindustri og kommuner som dominerte, slik også re­ presentanten Schjøtt­Pedersen redegjorde for. Senere ble tilknytningen mellom rederi og filetindus­ tri svekket, og myndighetene påla i stedet en del trålere leveringsplikt til bestemte steder og bedrifter. Opprinne­ lig gjaldt dette bare ferskfisktrålere, men etter hvert har også rundfisktrålere og enkelte småtrålere hvor filetin­ dustrien har hatt eierinteresser, fått leveringsvilkår. Fiskerinæringen, herunder trålerdrift og drift av fiske­ industrien, har endret seg radikalt de siste årene. Ordnin­ gen med leveringsvilkår har vist seg ikke alltid å være like velegnet under disse endrede forholdene. Det har 15. mars -- Interp. fra repr. Schjøtt­Pedersen om leveringsbetingelser for fiskeflåten 2002 1971 derfor vært grunn til å se nærmere på ordningen for å vurdere om den kan videreføres i sin opprinnelige form, eller om det opprinnelige siktemålet bedre kan ivaretas ved endringer i leveringsvilkårene eller ved hjelp av and­ re virkemidler. I tråd med St.meld. nr. 51 for 1997­1998, «Perspektiv­ meldingen», lagt fram under Bondevik I, opprettet den forrige regjeringen Eierskapsutvalget, som skal vurdere deler av deltakerloven og se nærmere på ordningen med leveringsvilkår. Jeg vil se på Eierskapsutvalgets vurde­ ringer og anbefalinger før jeg trekker noen endelige kon­ klusjoner med hensyn til hva vi skal gjøre med leverings­ vilkårene. Problemstillingen er svært aktuell, og jeg øn­ sker å medvirke til klarere holdninger enn det som har vært praktisert av skiftende fiskeriministre de senere åre­ ne. Jeg er enig i at leveringsbetingelsene i visse tilfeller ikke har vært tilstrekkelig fulgt opp fra myndighetenes side. Men jeg vil understreke det faktum at skiftende re­ gjeringer, også da representanten Schjøtt­Pedersen selv var fiskeriminister, har praktisert leveringsvilkårene på en lempelig måte utover på 1990­tallet. Departementet har imidlertid flere ganger når leveringsplikten ikke overholdes, varslet om at konsesjonene kan bli inndradd. Vanligvis har pålagt leveringsmønster da blitt tatt opp igjen. At leveringsforpliktelser i ulik grad ikke er oppfylt, skyldes en rekke ulike forhold og er av en sammensatt karakter. Våren 2000 bad Fiskeridepartementet Fiskeri­ direktoratets regionkontor i Finnmark, Troms, Nordland og Møre og Romsdal om å lage en oversikt over trålere tildelt torsketråltillatelse, hvilke trålere som er pålagt le­ veringsbetingelser, hvordan disse er gjennomført, og i hvilken grad det eventuelt er problemer knyttet til opp­ fyllelsen av vilkårene. Rapportene viser et sammensatt bilde. Fartøy som ved enkeltvedtak er pålagt spesielle leveringsvilkår, overhol­ der disse i varierende grad, avhengig av ulike faktorer. Problemstillingen er kompleks, og det viser at den beste løsningen ikke uten videre er å inndra konsesjoner. Det er derimot behov for en mer fleksibel ordning. Når leveringsforpliktelsene har vært oppfylt i varie­ rende grad, henger det bl.a. sammen med at eierstruktu­ ren i flåten og industrien er endret. I tillegg må man se på industriens behov. Filetindustrien kan ikke utnytte alle størrelser av fisk og heller ikke hele sortimentet til en trå­ ler, slik som det var mer vanlig i tidligere tider. I visse tilfeller har også industrien allerede fått tilgang på det rå­ stoff som har vært ønskelig, og det har ikke vært nødven­ dig med ytterligere leveringer. Råstoff fra andre kilder, i første rekke forsyninger fra russiske trålere, har således i det alt vesentlige dekket opp det den konkrete tråler skul­ le levere. Om den enkelte fartøyeier i perioder har solgt sitt råstoff til andre enn den leveringsplikten utpeker, har dette altså ikke resultert i en redusert produksjon i bedrif­ tene. Dertil driver fartøyene tidvis fiske langt fra filetbe­ driftene, f.eks. seifiske utenfor Møre og i Nordsjøen. Å transportere sei fra disse fiskefeltene til Nord­Norge for produksjon er lite hensiktsmessig og kostnadsmessig uforsvarlig. Avgjørende er at industrien får jevn og tilstrekkelig råstofftilførsel til å holde virksomheten i gang, slik også Schjøtt­Pedersen sa. Samtidig er det viktig at rederiene har en viss frihet med hensyn til drift av fartøyet. Det en­ kelte rederi eller den enkelte fiskebåteier som skal opp­ fylle fastsatte leveringsbetingelser, bør få anledning til å foreta de disposisjonene som er hensiktsmessige, og som gir lønnsomhet. I dag er enkelte rederier tvunget til å operere under økonomiske forhold som skiller seg bety­ delig fra det andre rederier arbeider under. På sikt vil det undergrave både tråleren og industrien. Jeg ønsker at trå­ lere med leveringsplikt skal ha de samme økonomiske vilkår som den øvrige flåten, innenfor rammene av leve­ ringsplikt. Dersom man endrer ordningen med leverings­ vilkår til heller å innebære plikt til å levere råstoff til en større region, kan det gi nødvendig konkurranse og frem­ me lønnsomheten for alle parter. Det er ikke tjenlig ver­ ken for fiskeindustrien eller fartøyeiere og mannskap at råstoff ikke blir levert til konkurransedyktige priser. Så på det området er jeg uenig med representanten Schjøtt­ Pedersen, som mener at fiskernes inntektsgrunnlag er uinteressant i denne sammenhengen. Jeg vil i denne for­ bindelse understreke at mangel på lønnsomhet i dag er den største trusselen mot rekruttering og mot å opprett­ holde bosettingsmønsteret. Fram til man har fått vurderingen fra Eierskapsutval­ get, vil departementet selvsagt fortsette å behandle en­ keltsaker ut fra de omstendigheter som er knyttet til det­ te. Når Eierskapsutvalgets innstilling foreligger, skal jeg vurdere flere hensyn. Det gjelder bl.a. hvordan vi skal kombinere hensynet til en fiskereid flåte med en tidsmes­ sig riktig eierstruktur. Det er også nødvendig å vurdere hensynet til næringens behov for flåtefornyelse, ekstern kapital­ og kapasitetstilpasning samt landindustriens be­ hov for tilførsel av råstoff. Under revisjonen av ordnin­ gen vil jeg for øvrig legge vekt på å komme til et resultat som det er mulig å følge bedre opp enn det systemet som vi har i dag. Det er også viktig at leveringsbetingelsene utformes tidsmessig, og så klart at de kan håndheves på en effektiv måte. Dagens system har vist seg vanskelig i så måte. For å ha mulighet til å sanksjonere er det viktig at man har klare bestemmelser som ikke åpner for ulike tolkninger. Et av problemene i dag er jo at sanksjonene ikke er helt enkle å håndheve. De må videre være utformet slik at de tar hensyn til alle parter, både landindustrien og rederie­ ne og mannskapet. Jeg vil også understreke at leveringsbetingelser er et distriktspolitisk virkemiddel som ikke skal avvikles. Jeg understreker at jeg ikke har noen som helst planer om å avvikle leveringsvilkår som et distriktspolitisk virkemid­ del. Likevel kan dette ikke hindre oss i å se på hvordan ordningen fremstår sett med den nye tids øyne, under de nye, endrede vilkår som både industri og flåte langs kys­ ten arbeider under. Vi må være villige til å diskutere hvordan vilkårene konkret skal forstås og praktiseres i ulike situasjoner hvor landindustrien har andre råstoffkil­ 15. mars -- Interp. fra repr. Schjøtt­Pedersen om leveringsbetingelser for fiskeflåten 2002 1972 der. Jeg oppfattet også representanten Schjøtt­Pedersen slik i hans innlegg at han nettopp inviterer til disse nye vurderingene og den diskusjonen. Her er jeg selvsagt åpen for innspill fra alle parter, også fra tidligere fiskeri­ ministre med engasjement for saken. Jeg skal love at et­ hvert innspill vil bli tatt med i vurderingen, men de ende­ lige konklusjoner er ikke trukket. Der avventer vi anbefa­ lingene fra den forrige regjeringens eierskapsutvalg. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg er glad for at statsråden er enig i at det er behov for en mer konse­ kvent håndhevelse av leveringsplikten, og at leverings­ pliktsystemet skal bestå. Jeg prøvde selv som fiskerimi­ nister å stramme inn leveringsvilkår, få et klarere ut­ trykk for det og få avklart saker som presiserte leve­ ringsvilkårene. Jeg mener samtidig at behovet for innskjerping er ytterligere økt etter at manglende opp­ følging av leveringsvilkårene er blitt dokumentert gjen­ nom den rapport som er lagt fram fra Fiskeridirektora­ tets regionkontor i Finnmark. Jeg registrerer det statsråden sier om at man kan sikres råstoff på annet hold, eller at fisket kan foregå i et områ­ de hvor det er uhensiktsmessig å levere til de anlegg som det har vært tilsiktet. Problemstillingen her er at det må være en dialog mellom myndighetene og rederiene, og at rederiene ikke bare tar seg til rette og sier at dette er upraktisk, derfor gjør vi det ikke. Det mener jeg er helt uakseptabelt, og det må det reageres imot. På et punkt er jeg dypt uenig med statsråden. Det gjel­ der spørsmålet om en større regionalisering rundt leve­ ringsvilkårene. Jeg vil igjen bruke Berlevåg som et ek­ sempel, på grunn av at det nettopp er truffet en beslut­ ning for det stedets vedkommende. Det var for meg vel­ dig sterkt å stå overfor en situasjon hvor Berlevåg stod stille i et år på grunn av at man ikke hadde leveranser av råstoff. Derfor var det nødvendig å knytte trålråstoffet så sterkt til Berlevåg som overhodet mulig, for det første ved å presisere at det skulle leveres der, og for det andre ved å presisere at det skulle foredles der, slik at det ikke bare kunne tas over kaia og kjøres bort på trailer. Den problemstilling som oppstår når statsråden nå har bestemt at leveringsplikten ikke lenger skal gjelde Berle­ våg, men Øst­Finnmark, blir at stedet ikke lenger har noen sikkerhet for det råstoffet. Det råstoffet kan selges hvor som helst i Øst­Finnmark. Det er for så vidt viktig å sikre råstoff til regionen, men det gir ingen sikkerhet for det stedet som den tråleren hadde som sitt leveringsom­ råde, og som skulle ha sin sikkerhet gjennom leveranse­ ne. Det betyr igjen at Berlevåg meget vel kan havne i en situasjon hvor de ikke klarer å konkurrere om råstoffet på samme måte som andre i regionen, eller at tråleren velger å levere hos andre mottakere i regionen. Så oppstår det en situasjon hvor man ikke har råstoff, og man får en ny situasjon med betydelig lediggang og ikke lenger sikker­ het for industrien. Det mener jeg er veldig uheldig. Der­ for må man stå fast ved at de stedene som skulle sikres råstoff, må sikres det gjennom krav om levering til det stedet, i dette tilfellet Berlevåg. Samtidig må man ha en konsekvent håndheving av leveringsplikten og følge opp den rapporten som kom fra Fiskeridirektoratets region­ kontor i Finnmark, slik at leveringsplikten blir reell. Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at representanten Schjøtt­Pedersen og jeg har ett felles må, nemlig å utvikle fiskerinæringen, derunder in­ dustrien og flåteleddet langsmed kysten. Så viser det seg at vi skiller lag i enkelte sammenhenger, som i dette til­ fellet. For meg er det sentralt å sikre lønnsomhet, både i industrien og i flåten. Nå kan det være fare for at vi har saksbehandling fra Stortingets talerstol av en konkret sak, men siden Berlevåg og Berle Fisk er brakt inn, kan vi ved en rigorøs holdning til de gjeldende leveringsvil­ kår bidra til at både industrien og flåten går den gale veien i forhold til dette med lønnsomhet. Jeg må i hvert fall ta avstand fra påstanden om at det ikke har vært noen som helst dialog, og at det nesten ikke har vært noe som helst slags ønske fra de nye eierne av industrien i Berle­ våg knyttet til dette fartøyet. Vi har tatt innover oss det faktum at det ikke var leveringsforhold for fartøyet i Ber­ levåg. Det var etterspørsel etter råstoff et annet sted, og det er ikke slik at vi forhindrer at råstoffet blir levert i Berlevåg. Vi har endret konsesjonsvilkårene ved å si at fangsten skal leveres 100 pst. til fiskeindustrianlegg i Berlevåg eller anlegg i Øst­Finnmark. Jeg har den tiltro til industrien i Berlevåg at de skal være konkurransedyk­ tige på det lille markedet som vi har utviklet for Berle Fisk. Jeg skjønner at representanten Schjøtt­Pedersen ikke har den samme tiltro til industrien i Berlevåg, industriens evne og vilje til å være med og konkurrere om råstoff. Men hvis industrien ikke er i stand til det, har industrien et stort problem, og det løser vi ikke ved krampaktig å pålegge den å kjøpe fisk som man ikke var interessert i å kjøpe. Så er jeg glad for at representanten Schjøtt­Pedersen i sin innledning gav uttrykk for at det er viktig å sikre sta­ bil råstofftilgang, og da er trålerne en viktig bit av dette. Det står litt i motstrid til det vedtak som Finnmark Arbei­ derparti gjorde sist helg, hvor man vil redusere trålflåtens andel av de totale kvotene til fordel for kystflåten. Fra Regjeringens side har vi lagt et løp med en fordeling som skal ligge stabil i årene fremover hva angår kystflåten og trålflåten. Jeg har ingen som helst slags planer eller am­ bisjoner om å endre den fordelingen, som fullt ut er i tråd med det som også fiskerne har bedt om. Jeg registrerer at man ikke kan få i både pose og sekk, og at man ikke kan både forvente å få mer til kystflåten og samtidig beholde det som er i trålflåten. Så her må man bestemme seg. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) (fra salen): Presi­ dent! Jeg må få rette opp en åpenbar feil. Presidenten: Representanten Schjøtt­Pedersen får or­ det under tvil. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Nå forholder vi oss selvfølgelig i denne sal til det som Arbeiderpartiets stortingsgruppe mener. 15. mars -- Interp. fra repr. Schjøtt­Pedersen om leveringsbetingelser for fiskeflåten 2002 1973 Men jeg må bare få lov til å presisere en ting i forhold til vedtaket på Finnmark Arbeiderpartis årsmøte. De har sagt at kystflåten og ferskfisktrålerne skal få økt andel, så i så måte tror jeg at det imøtekommer det ønsket som re­ presentanten hadde på det punktet for denne trålergrup­ pen. Presidenten: Presidenten er enig i at vi i denne sal for­ holder oss til mer seriøse størrelser. Ivar Kristiansen (H): Jeg er ikke sikker på om all verdens presiseringer vil bidra til å hjelpe situasjonen verken for fiskeindustrien eller for flåten i Finnmark -- i hvert fall ikke gjennom denne interpellasjonen. Jeg må imidlertid få lov å konkludere med at hvis dette kan bidra til at leveringsplikten og det regelverk som eksisterer, kan oppfylles, vil jeg i likhet med både interpellanten og fiskeriministeren være svært glad for det. Problemet er jo at fisk som er «hjemmehørende i Finnmark», landes and­ re steder, og det skjønner jeg er et stort problem for hele den delen av den nordlige landsdelen. Men vi har jo et lovverk, et regelverk, innenfor norsk fiskerinæring som er gjennomhullet av dispensasjoner, og som har det ved seg at det er så mange kryssende hen­ syn som ikke lar seg forene, at dette må ende galt. Jeg kan ikke fri meg fra å mene at når Schjøtt­Pedersen i tredje vers kommer inn på at han «prøvde selv som fiske­ riminister», bidrar interpellanten til å fremstille saken som om dette er en situasjon som er av relativt ny dato. Det er den jo med respekt å melde overhodet ikke. Som statsråden har vært inne på med henvisning til rapporten som Fiskeridirektoratet lanserte i år 2000, kom man frem til at den industrieide flåten brøt leveringsvil­ kårene. Da satt for øvrig Schjøtt­Pedersen selv i regje­ ring. Det er også via Eierskapsutvalget gitt en marsjordre om å se på problematikken rundt leveringsvilkår, og Ei­ erskapsutvalgets innstilling skal være ferdig til somme­ ren. Jeg tror alle parter vil stå seg på å avvente rapporten som vil komme. Man kan ikke, som Schjøtt­Pedersen, si at det er full­ stendig uinteressant, med henvising til hva som vil bli si­ tuasjonen for dem som eier flåten. Han burde vite bedre om hva som er den økonomiske situasjonen for industri­ en langs ikke minst Finnmarkskysten, hvor nødlamper blinker hver bidige dag. Jeg kan heller ikke forstå -- gjerne personifisert ved tidligere fiskeriminister og finansminister Schjøtt­Peder­ sen -- hvordan det er mulig å komme frem med én poli­ tikk når man sitter i regjering, og noen uker etter at man er gått av, fremstå med skarpe løsninger, med en alterna­ tiv politikk som skal ha raske svar på kompliserte løsnin­ ger. Men for å konkludere: Det er soleklart at leverings­ plikten skal og må oppfylles. Vi må avvente rapporten, og jeg er glad for at fiskeriministeren lover å ta tak i den­ ne problematikken. Øystein Hedstrøm (FrP): Økt lønnsomhet må være et hovedmål for fiskeripolitikken. Det vil gi fiskerinærin­ gen mer attraktive arbeidsplasser og sikre rekruttering av profesjonelle yrkesutøvere. Lønnsomhet er avgjørende for at næringen skal tiltrekke seg mer kapital bl.a.. En mer lønnsom fiskerinæring utgjør et viktig grunnlag for fremtidig næringsutvikling langs kysten, og vi mener derfor at tiltak som styrker økonomien, må gis høyeste prioritet i tiden som kommer. Endringene i næringens rammebetingelser krever en grunnleggende gjennomgang av de fiskeripolitiske virke­ midlene. Mange reguleringer og virkemidler som var rik­ tige for noen tiår siden, er ikke formålstjenlige i dag, me­ ner vi. Fremskrittspartiet finner det ikke fornuftig å inn­ skjerpe aktivitetskravet i deltakerloven. Det kan bidra til å utestenge kvalifiserte yrkesutøvere og svekke mulighe­ ten for nødvendig kapitaltilgang til næringen. Videre er det viktig at fiskeindustrien kan ha samme mulighet til å eie fartøyer i havfiskeflåten som landbaser­ te redere har. Det vil øke kapitaltilgangen, bidra til en raskere fornying av flåten samt styrke mulighetene for forbedret rekruttering til næringen. For å tilfredsstille stadig mer krevende eksportmar­ keders krav til forsyningssikkerhet og høyt bearbeidede produkter er fiskeindustrien på sin side avhengig av jevn tilgang på råvarer. Fiskeindustrien kan gjennom vertikal integrasjon sikre seg et råvaregrunnlag som vil gjøre det lettere å opprettholde helårsproduksjonen og inngå lang­ siktige leveringskontrakter med viktige kunder. Et grunnlag med egne ressurser, supplert med leveranse fra resten av flåten, kan gi fiskerinæringen verdifull fleksibi­ litet i et omskiftelig marked. Ellers mener vi at råfiskloven bør avvikles. Vi vil ha frivillige ordninger og medlemskap i salgslagene. Fisker­ ne må selv få avtale priser direkte med kjøperne, slik at markedet på denne måten kan fungere og unødvendige reguleringer kan fjernes. Da er det ikke riktig vei å gå å presse flåten til å levere fangsten der politikerne vil den skal gjøre det. Flåten må selv få selge sin fangst der den får best betaling. Jeg skjønner godt at Arbeiderpartiet, ved Schjøtt­Pe­ dersen, har et desperat behov for å komme på banen, men vi finner det ikke hensiktsmessig å tvinge fiskeren til å levere hos kjøper A, B eller C, når fiskeren kunne ha fått mye bedre betalt for fangsten sin ved å levere til kjøper D, E eller F. Mitt råd til statsråden er at han fjerner disse reglene som hindrer fri omsetning av fangsten. Så får det være opp til hver enkelt fisker og kjøper å inngå kontrak­ ter, enten de er kortsiktige eller langsiktige, for å sikre stabil levering. Åsa Elvik (SV): Interpellanten skal ha honnør for at han har reist interpellasjonen. Men eg må seie, som re­ presentanten Kristiansen peikte på, at det blir kanskje litt paradoksalt, for til NRK Finnmark den 31. juli i fjor måt­ te dåverande fiskeriminister Otto Gregussen innrømme at han sjølv ikkje hadde reagert på brot på konsesjonsvil­ kåra til ei rekkje trålarar. Eg trur derfor at det er ein del fiskeriministrar som ikkje har gjort jobben sin, og ikkje berre han som sit i dag. Det blir derfor litt merkeleg at ein får ein diskusjon i parlamentet om kven som har gjort 15. mars -- Interp. fra repr. Schjøtt­Pedersen om leveringsbetingelser for fiskeflåten 2002 1974 jobben sin best, og der ein skuldar på alle andre og seier at når dei ikkje har gjort jobben sin, er det ingen vits i at eg skal gjere det. Då eg hadde spørsmål i spørjetimen om det samme temaet tidlegare i vinter, fekk eg dette svaret frå stats­ råden: «... eksisterande leveringsvilkår vil bli følgde opp i tråd med den praksisen som har vore følgd av fleire av mine forgjengarar.» Dette er, som interpellanten peikte på i dag, ein noko dårleg praksis, så det blir ein litt paradoksal debatt her i dag. Men la oss leggje av oss akkurat den konfrontasjonsli­ na, for dette er viktig. Dette er eit viktig distriktspolitisk verkemiddel. Det er eit viktig fiskeripolitisk verkemid­ del. Stortinget har sagt at lønnsemd, arbeidsplassar, bu­ setjing og berekraft er målsetjinga for fiskeripolitikken. Dette er eit viktig verkemiddel for faktisk å nå alle desse måla. Det er ein realitet. Når ein då etablerer ein praksis som holar ut dei politiske måla som Stortinget har sett, er det særdeles problematisk. Og dei forslaga som fiskeri­ ministeren og Fiskeridepartementet har komme med i forhold til leveringspliktene, vil hole ut dette prinsippet endå meir. Interpellanten peikte på to viktige ting i forhold til le­ veringspliktene knytte til både levering og foredling, og det er forhold vi ikkje må gløyme. Han peikte dessutan på noko som er avgjerande for denne debatten, nemleg at desse leveringspliktene er føresetnaden for at konsesjon­ ane er gitt. Når ein holar ut det kravet, bidreg ein til ein heilt ny fiskeripolitikk, noko Stortinget ikkje har ønskt. Eg meiner at det sentrale spørsmålet i fiskeripolitikken var det ein mann frå Gamvik som stilte gjennom Magasi­ net i Dagbladet tidlegare i haust. Han spurde: Korfor skal Gamvik gå på sosialen når vi bur rett ved eit av verdas ri­ kaste hav? Det er det sentrale spørsmålet i fiskeripolitik­ ken. Eg meiner at politisk styring er ein måte å få bukt med ein marknad på som elles bidreg sentraliserande. Di­ rektøren ved Havfisk på Melbu, Jan Steffensen, sa til bla­ det Vesterålen: «Markedsmekanismene fungerer ikke når man har leveringsplikt til én bedrift med annen eier enn rederi­ et. Vi kan ikke selge fisken til under markedspris.» Nei, marknaden fungerer ikkje. Det er derfor vi som politikarar vil styre. Det er derfor vi har desse leverings­ pliktene. Vi er nøydde til å ha vilje til å oppfylle dei måla som Stortinget faktisk set, og då er det problematisk at ein holar ut dei måla gjennom praksis. May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Representan­ ten Schjøtt­Pedersen tek opp eit reelt problem gjennom denne interpellasjonen. Men problemet er også kompli­ sert, noko eg reknar med at Schjøtt­Pedersen ikkje har gløymt frå då han sjølv var fiskeriminister. Utgangspunktet må vere heilt klart: Når eit fartøy har fått konsesjon med leveringsplikt som vilkår, skal dette sjølvsagt gjennomførast -- også når levering på andre måtar kunne ha gitt betre lønnsemd for fartøyet. Leve­ ringsplikta er eit distriktspolitisk verkemiddel, der omsy­ net til sysselsetjinga i industrien på land har gjort utsla­ get. Leveringsplikta er eit distriktspolitisk særtiltak som er viktig for nokre lokalsamfunn. Samtidig veit vi at det er problematisk å praktisere leveringsplikta. Det finst døme på at fisken blir ført på land der den skal, men at den lo­ kale bedrifta ikkje har bruk for alt råstoffet som kjem, og at det derfor må sendast uforedla vidare på vegen. Det er også eit reelt problem når fartøy deltek i sesongfiske langt frå staden ein har leveringsplikt til. Det må finnast praktiske løysingar. I desse sakene står problemstillingar som omsynet til fartøya, til råstofftilgangen for industrien og distriktspo­ litikken i fokus. Spørsmålet blir greidd ut av Eigarskaps­ utvalet, og eg har tillit til at fiskeriministeren vil ta om­ syn til både busetjingsmønsteret og råstoffbehova til fis­ keindustrien når han får saka på bordet. Her må vi vere audmjuke for at vi kanskje ikkje har funne alle dei beste løysingane til no. Kan hende skal le­ veringsplikta for nokre fartøy òg knytast til region? Kan hende må vi vurdere å knyte den einskilde bedriftas kon­ sesjonar til bestemte stader? Dette er spørsmål vi må sjå nærare på. Uansett er eg glad for at fiskeriministeren har under­ streka at leveringsvilkår er eit distriktspolitisk vilkår som ikkje skal avviklast. Marit Arnstad (Sp): La meg først få lov til å si at hvis noen skulle mene at det fantes eksempler på at også Senterpartiets fiskeriminister har lempet på leverings­ plikten, så finner de sikkert det. Det må de gjerne ta opp. Men hvis vi skal fortsette å spille ball på den måten i de­ batten, kommer vi aldri videre i forhold til de prinsipielle sidene ved dette spørsmålet som vi bør bruke en interpel­ lasjonsdebatt til. Jeg ser at det kan være enkelttilfeller der det kan være riktig å lempe på leveringsplikten, men det er også sider av den mer prinsipielle arten som bør diskuteres i forhold til det som skjer når en faktisk lemper på leveringsplikten i ett tilfelle, som det som har skjedd i Berlevåg. Det er fortsatt et åpent spørsmål for meg hvorfor fiskeriministe­ ren faktisk tillater brudd uten å gripe inn. Det kan tolkes som å stryke vekk setningen om leveringsplikt til Berle­ våg i denne sammenhengen bidrar til å skape en ny defi­ nisjon, som kan skape en presedens for hele Øst­Finn­ mark. I realiteten innføres en regionalisert leveringsplikt i stedet for en stedsbestemt leveringsplikt. Det er i tilfelle en endring Senterpartiet vil være meget skeptisk til. Leveringsplikten er en viktig del av strukturen knyttet til fiskerinæringen. Statsråden har sjøl bekreftet at han ser dette som et viktig distriktspolitisk virkemiddel, og da bør den også i de aller fleste tilfeller overholdes. Flek­ sibilitet i forhold til enkelttilfeller må ikke utarte til tilfel­ digheter, og må heller ikke utarte på en slik måte at man endrer systemet uten å ha fått en forutgående prosess og en demokratisk behandling via politiske organ. Dersom Regjeringen med tilfellet Berlevåg skulle ønske å endre selve leveringsplikten på en slik måte at de innfører en regionalisert leveringsplikt i stedet for en stedsbestemt 15. mars -- Interp. fra repr. Schjøtt­Pedersen om leveringsbetingelser for fiskeflåten 2002 1975 leveringsplikt, burde den gjort det gjennom å fremme forslag om det i forbindelse med Eierskapsutvalget, ikke gjennom å overse at enkelte redere bryter konsesjonsvil­ kårene de har fått. Jeg synes at hvis Regjeringen ønsker en debatt om hvordan leveringsplikten skal utøves, bør den bidra til en bred politisk debatt om spørsmålet, men ikke risikere at man kan undergrave nåværende system gjennom å over­ se de klare krav som er i konsesjonen -- og det faktum at bedriften i Berlevåg klart har mangel på råstoff og at hju­ lene står stille. Rettssystemet respekterer, for å nevne det, krav om le­ veringsplikt. Det er nettopp kommet en dom i Sunnmøre Tingrett, der det klart sies at gamle krav om konsesjon -- i dette tilfellet til «Vadsøjenta» om å levere fangst til Vadsø -- skal overholdes. Da må også statlige myndighe­ ter respektere det systemet vi som lovgivere og myndig­ heter har nedfelt. Hvis ikke vil det bety betydelige end­ ringer uten at et flertall i Stortinget har fått lov å ha en bred politisk debatt og gjort vedtak om det i politiske or­ gan. Min konklusjon er derfor at hvis Høyre ønsker endrin­ ger, må de ta opp det i forbindelse med Eierskapsutval­ get, ikke bruke sin myndighet gjennom statsråden. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg har ikke frem­ met denne interpellasjonen som en generell kritikk av statsråden for at han ikke har gjort alt som skal gjøres i forhold til leveringsplikten. Men Arbeiderpartiet mener veldig sterkt at leveringsplikten er viktig, den skal stå fast, og den skal håndheves. Derfor bad Arbeiderpartiets tidligere regjering om å få rapport om brudd på leve­ ringsplikten, og det er viktig at det blir fulgt opp. Og in­ terpellasjonen er først og fremst reist for å etterspørre hvordan man følger dette opp, et spørsmål som jeg håpet vi skulle være enige om. Men på ett punkt er det en dyp uenighet, for på ett punkt har statsråden endret politikk. Det å regionalisere leveringsplikt i stedet for å ha leveringsplikt til ett spe­ sielt sted, mener jeg er alvorlig på grunn av at det tar bort den sikkerheten som dette stedet har for sysselsetting og aktivitet. Det er meget mulig at det kan øke lønnsomhe­ ten for den aktuelle tråleren, men motstykket til det er at det øker usikkerheten for de menneskene som bor på det­ te stedet. Derfor vil jeg sterkt advare mot en slik regio­ nalisering. Så er det selvsagt ønskelig med god lønnsomhet i fis­ keflåten, det er vi alle sammen enige om, og det er nød­ vendig å treffe tiltak for å få det til. Men det er ikke ho­ vedpoenget i spørsmålet om leveringsplikt. Når disse trå­ lerne i det hele tatt har fått tillatelse til å drive trålfiske, er det for å sikre stabil tilgang på råstoff til bedriftene i lo­ kalsamfunnet. Det er på det grunnlag jeg sier at i forhold til leveringsplikten blir det uinteressant om de kunne ha tjent mer på å levere et annet sted. Om de hadde ønske om fri levering, er motstykket at den tillatelsen har de ikke fått, og den ville de ikke fått. De har en begrenset tillatelse, avgrenset av den leveringsplikten som følger med konsesjonen, og da må de forholde seg til det, selv om de kunne ha tjent mer på å ha en friere leveringsad­ gang. Mitt motiv er derfor for det første å slå fast at leve­ ringsplikten er viktig for å sikre tilgang på råstoff til fis­ keindustrianleggene. For det andre er det ikke aksepta­ belt at leveringsvilkårene brytes. Det håper jeg at det er bred enighet om. Men det er viktig, etter at man nå har fått dokumentert at det foregår brudd, at man kommer fram til en situasjon hvor man får en klar håndheving av leveringsbetingelsene. Mitt tredje motiv er å slå fast at le­ veringsplikten er så viktig for de enkelte lokalsamfunn at jeg vil veldig sterkt advare mot å gå bort fra en leverings­ plikt til sted og over til en leveringsplikt til region. Det skaper en usikkerhet som dessverre kan føre til at man kommer tilbake til den situasjonen vi hadde for noen år siden, hvor mange lokalsamfunn stod stille. Det vil jeg veldig sterkt advare mot. Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er enig med dem som sier at det fører oss ikke langt å være mest opptatt av hvem som har tillatt at leveringsbetingelsene ikke har blitt fulgt opp. Men jeg synes det er interessant å registre­ re at Arbeiderpartiet plutselig har blitt så opptatt av leve­ ringsbetingelsene og at de skal overholdes nærmest for enhver pris, ikke minst når interpellanten har sittet i en regjering hvor fiskeriministeren på det tidspunktet inn­ rømmet at han ikke hadde fulgt opp leveringsbetingelse­ ne. Jeg har tatt tak i dette nettopp fordi jeg vil ha det un­ der kontroll, at vi skal kunne føre en politikk som gjelder for alle som har leveringsforpliktelser. Jeg skal legge til grunn den undersøkelsen som Kontrollverket har gjen­ nomført, som viser hvordan dette har vært praktisert. Rapporten ble lagt fram i 2000. Vi skal se på det som Eier­ skapsutvalget kommer med. De har varslet at de skal levere sin innstilling i løpet av sommeren. Så må jeg be­ handle enkeltsaker etter hvert som de kommer inn, og komme tilbake med forslag om endret politikk til Stortin­ get på en egnet måte. Men mitt utgangspunkt er at vi må finne praktikable løsninger -- som også representanten Molvær Grimstad var inne på -- i skjæringspunktet mellom næringspolitiske hensyn og distriktspolitiske hensyn. Da er lønnsomheten -- som også representanten Hedstrøm så sterkt understreket -- i alle deler av nærin­ gen et viktig kriterium og må ha høy prioritet. At vi da må gå gjennom grunnleggende virkemidler i fiskeripoli­ tikken, er jeg helt enig i, og det omfatter selvfølgelig mye mer enn leveringsforpliktelsene. Jeg kan ikke love at vi skal fjerne leveringsforpliktelsene, men vi skal tilpasse dem bedre til dagens fiskeripolitiske virkelighet. Jeg føler vel at utgangspunktet for enkelte i denne de­ batten -- ikke nødvendigvis i denne sal, men i den debat­ ten som også føres ute, og som er viktig -- er at man gjer­ ne vil ha alt slik som det er. Det er trygt og godt å ha det slik som det er, og så lukke øynene for at det med skif­ tende statsråder og skiftende regjeringer ikke har vært fulgt opp på en god nok måte. Derfor håper jeg at man fordomsfritt skal gå inn i denne diskusjonen og så lete etter praktikable løsninger som ser til at hensikten med 15. mars -- Interp. fra repr. Voie om forskningen innenfor marin sektor mv. 2002 1976 dette virkemidlet blir oppfylt på en bedre måte enn det skjer i dag. Når det så gjelder det konkrete tilfellet, Berle Fisk, ønsker jeg å få det helt klart fram at Berle Fisk fortsatt skal bli eid av det rederiet og det selskapet som eide det opprinnelig, før vi lempet på leveringsbetingelsene. Det var et ønske fra dem som overtok industrianlegget, om ikke å ha tråleren med på kjøpet. Det var et ønske fra denne bedriften å bli fritatt for plikten til å kjøpe, fordi de ikke hadde anvendelse for råstoffet. Kanskje har ikke alle tatt godt nok innover seg at eierforholdet mellom flåte og industri har endret seg, det er økt konkurranse om råstof­ fet, og det har vært endring i markedet for fiskeproduk­ ter. Dette er med på å gjøre at vi må se på fiskeripolitik­ ken for fremtiden og ikke videreføre en politikk som bedre var tilpasset fortiden. Presidenten: Da er vi ferdig med behandlingen av sak nr. 1. S a k n r . 2 Interpellasjon fra representanten Søren Fredrik Voie til fiskeriministeren: «Marin sektor er av ulike forskningsmiljøer utpekt som Norges fremste vekstområde for fremtidig verdiskap­ ing og sysselsetting. I dag har eksportverdien av norsk sjømat passert 30 mrd. kr. Gjennom ulike scenarioer er vekstpotensialet i løpet av en 20­30­årsperiode anslått til å være fra fem til ti ganger større. En utløsende faktor for dette mulighetsområdet er økt forskningsinnsats. Hva kan Regjeringen gjøre for å gi forskningen in­ nenfor marin sektor tilgang til tilstrekkelige forsknings­ midler, og hvordan kan forskningen best organiseres slik at den bidrar til å utløse vekstpotensialet i næringen gjen­ nom kommersielt lønnsom og bærekraftig utvikling?» Søren Fredrik Voie (H): «Skull torsken os feile, hvad havde vi da», skrev åndskjempen og dikterpresten Petter Dass på slutten av 1600­tallet. Helt siden da, ja i realiteten i mange århundrer tidligere, har torsken og fis­ keriene vært bærebjelken i vår nasjons økonomi. Fiskeriene, med torskefiskeriene som hovedvirksom­ het, har skaffet både inntekt og mat til en fattig og sulten befolkning. Selv i dag, når vi skryter av å være en av ver­ dens rikeste nasjoner på grunn av våre olje­ og gassinn­ tekter, fremstår marin sektor som vår nest største eks­ portnæring med over 30 milliarder kr i valutainntekter pr. år. Nå har det lenge vært forutsatt at olje­ og gassinn­ tektene vil komme til å avta. Da er det at marin sektor igjen fremstår som Norges redning. I «Det marine Norge 2020 -- Scenarier for kystens framtid» beskriver en gruppe forskere hvordan det mar­ ine Norge kan bli Norges økonomiske fremtid og redning etter at oljeeventyret går mot avslutning. Lignende visjo­ ner og fremtidsscenarioer er beskrevet av andre forsk­ ningsmiljøer, og felles for alle er at de trekker opp et mulighetsbilde med enorme perspektiver. Allerede i 2020 kan norsk eksport av sjømat og marine produkter, utenom olje og gass, være steget fra dagens nivå til svim­ lende 150--200 milliarder kr. Dette forutsetter selvsagt betydelig satsing på forskning og utvikling, og at ramme­ betingelsene blir tilsvarende tilrettelagt for markedsad­ gang og verdiskaping. Bestandsestimater, tilrådde fangstmengder og uttak innenfor tradisjonell fiskerinæring har svingt til dels voldsomt fra ett år til et annet med derav følgende pro­ blemer for næringsutøvere, investorer, arbeidstakere og lokalsamfunn. Dette skjer til tross for at det norske hav­ forskningsmiljøet, i hovedsak finansiert over Fiskeride­ partementets budsjett, fremstår som et av verdens frem­ ste miljøer innen sitt fagfelt. Det må være en prioritert målsetting for Norge som fiskerinasjon å styrke og kva­ litetssikre dette miljøet ytterligere, slik at myndighetene med fiskeriministeren i spissen blir i stand til å fastsette kvoter og ressursuttak på et slikt nivå at vi sikrer et op­ timalt og stabilt langsiktig utbytte til næringen og til alle dens utøvere. For å nå dit ser det ut til at det fortsatt gjenstår mye grunnleggende forskning, bl.a. knyttet til sammenhengen mellom ulike bestander og økosyste­ mer. Minst like økonomisk viktig som tradisjonelle fiske­ produkter er i dag, ser fremtiden ut til å bli for det som i dag betraktes som avfall og biprodukter. Fiskeslo, lever, isel, fiskeskinn og fiskeben inneholder marine stoffer som vi bare aner betydningen og virkningen av, og hvor næringsmiddelindustri, farmasøytisk industri, kjemisk industri og sågar kosmetisk industri allerede bruker bety­ delige beløp til forskning og utvikling av nye produkter. Felles for alt dette er at utvikling og anvendelse er sterkt kunnskapsbasert og forskningsdrevet. Etter en meget beskjeden oppstart av oppdrettsvirk­ somheten i Norge på slutten av 1960­tallet har oppdrett av laks og ørret vokst til en gigantisk produksjonsnæring. Til sammenligning er den årlige produksjonen av bio­ masse i oppdrett i dag større enn den samlede produksjon av kjøtt i hele den norske landbruksnæring. I tillegg kom­ mer en økende produksjon av ulike hvitfiskarter, først og fremst kveite, torsk og steinbit, men også konkrete for­ søk med oppdrett av andre fiskearter, og ikke minst skjell. Men her gjenstår fortsatt mange uløste problem­ stillinger og utfordringer knyttet til en rekke fagområder som involverer både tradisjonell grunnforskning og an­ vendt næringsrettet forskning. Parallelt med denne formidable veksten i oppdretts­ næringen har vi også utviklet en tilhørende teknologisk industri. Utvikling og produksjon av utstyr og tekniske løsninger til oppdrettsnæringen og til tradisjonell fiskeri­ næring har gitt store utfordringer til våre tekniske og tek­ nologiske forskningsmiljøer, men samtidig medført fremvekst av nye produkter og ny virksomhet som vi for få år siden ikke kjente og heller ikke kunne tenke oss mu­ ligheten av. Det samme har vært og er tilfellet innenfor fôrindustri og veterinærmedisin. Både bedre fôrkvalitet og ny kunnskap fremskaffet gjennom forskning om fis­ kesykdommer og fiskehelse har medført at aktørene i norsk fiskeoppdrettsnæring fremstår som noen av de mest konkurransedyktige i hele verden. 15. mars -- Interp. fra repr. Voie om forskningen innenfor marin sektor mv. 2002 1977 Jeg kan i denne sammenheng heller ikke unngå å nev­ ne betydningen av å bevare et rent og forurensningsfritt miljø. Med vår enorme kystlinje -- på over 57 000 m 2 -- et uttall av fjorder, skjermende øyer og et rent havmiljø har vi noen av verdens beste forutsetninger for å drive marin virksomhet. Men også på dette området kreves omfatten­ de forskning, både for å bevare miljøet og for å overvåke at egne og andre lands utslipp til havet ikke truer fremti­ dige generasjoners muligheter. Det ligger ikke innenfor denne interpellasjonen å kun­ ne gå i dybden av noen av disse meget spennende og hver for seg omfattende forskningsområder. Det meste av marine råstoffer kan ha en kommersiell fremtid. Det er bare fantasien og kunnskapene som setter grenser. La meg likevel påpeke følgende: Nøkkelen til den po­ sitive utviklingen vi har erfart i norske marine næringer, er kunnskap -- som igjen er avhengig av gode forsknings­ miljøer med tilstrekkelige menneskelige og økonomiske ressurser for stadig å kunne fremskaffe ny kunnskap og best kunnskap, slik at vi kontinuerlig kan ligge i verdens­ toppen innenfor produktutvikling, kommersialisering og verdiskaping. Her må både grunnforskning, anvendt forskning, produktutvikling og kommersialisering gå hånd i hånd -- med fokusering på marked, markedskunn­ skap, markedsforskning og markedsadgang. Det leder over til den muligens viktigste politiske de­ len av dette saksfeltet -- i tillegg til å opprettholde og vi­ dereutvikle et generelt høyt og godt kunnskapsnivå i be­ folkningen -- nemlig rammebetingelsene for norsk marin forskning. Ved behandlingen av budsjettet for 2002 ble finansieringen av norsk forskning lagt om. Man la større vekt på skatteincentiver, for derved å kunne få større pri­ vat finansieringsandel. Jeg er kjent med at Regjeringen har som målsetting å gå videre med dette. Innenfor marin forskning er behovet for større privatfinansiert forsk­ ningsandel spesielt stort, da mer enn 70 pst. av forsknin­ gen på dette området så sent som i 1999 ble finansiert av offentlige kilder. For å kunne utløse enda mer av det enorme vekstpotensialet som er til stede, og for å kunne oppfylle noen av de visjoner som forskerne har beskrevet i «Det marine Norge 2002», tror jeg det er nødvendig å satse ytterligere og tyngre med både offentlige og private midler, knyttet til grunnforskning og anvendt næringsret­ tet forskning. Byggingen av et nytt havforskningsfartøy er utvilsomt et stort steg i riktig retning. Men dette må følges opp med tilstrekkelige driftsmidler og med frie forskningsmidler til våre tyngre maritime forskningsmiljøer ved universi­ tetene i Bergen og Tromsø. For å kunne finne gode løs­ ninger på de grunnleggende problemstillingene kreves det både tilstrekkelig breddekunnskap og faglig konsen­ trasjon. Dette er det kun universitetene som evner i dag. Anvendt forskning knyttet til næringsutvikling og kom­ mersialisering kan derimot med fordel skje ved flere ak­ tuelle forskningsmiljøer langs kysten, f.eks. ved Høgsko­ len i Bodø, hvor en er i ferd med å utvikle et nasjonalt kompetansemiljø for kveiteforskning. Slike og liknende miljøer bør i årene som kommer, stimuleres ytterligere. Jeg vil igjen understreke betydningen av tverrfaglig­ het og behovet for ny kunnskap knyttet til hele verdikje­ den -- fra grunnforskning på økosystemer og bestander, herunder miljøforhold, til anvendt forskning på nye pro­ dukter, nye anvendelser og nye markeder. Utfordringene -- men også mulighetene -- er enorme. I denne sammen­ heng er det viktig å la de tusen blomster blomstre. Jeg imøteser statsrådens svar og Regjeringens forslag til løsninger på disse utfordringene. Statsråd Svein Ludvigsen: Representanten Voie tar opp svært viktige aktuelle og fremtidsrettede spørsmål om forutsetninger for at forskningen skal kunne bidra til at marin sektor kan utvikles til et av Norges fremste vekstområder for verdiskaping og sysselsetting. Den er­ faring og høsting vi har gjort til nå, viser at vi er på god vei til å oppnå det ambisiøse målet om seks--sjudobling av eksportverdien av marin sektor, sett i et 20--30 års­ perspektiv. Men for å kunne høste om 20--30 år kreves det at vi sår i dag. Og jeg vil minne om: Det at vi i dag har en lakse­ eksport fra oppdrett på ca. 400 000 tonn, er et resultat av forskningsinnsats gjort for 30 år siden. Det er i et slikt perspektiv vi må arbeide, og det gjør vi når vi nå setter i gang en betydelig innsats når det gjelder oppdrett av torsk. Det er spennende å registrere at vi i dag har yngel som, når den vokser opp og kommer på markedet, vil til­ svare et helt lofotfiske. La meg innledningsvis slå fast at den tematiske priori­ teringen av marin sektor, dvs. forskning rettet mot tradi­ sjonelle fiskerier, havbruk og marin bioteknologi, ligger på fast grunn. Prioriteringen av de marine næringer er en del av Samarbeidsregjeringens politiske grunnlag, defi­ nert i Sem­erklæringen. I nyttårstalen understreket da også statsministeren at det har stor betydning for dem som bor og virker langs kysten, at vi lykkes i utviklingen av de marine næringene. Dette legger Regjeringen stor vekt på i mange sammenhenger og senest i går, da vi pre­ senterte havmiljømeldingen -- et samlet grep og en sam­ let oversikt over viktige tiltak som må iverksettes for å ivareta havmiljøet slik at det vil være et fortrinn for norsk marin sektor i fremtiden. De verdiskapingsscenarioene for de marine næringene som i løpet av de tre--fire siste årene er blitt presentert for myndigheter, næringen og norsk offentlighet, tar oss langt av sted -- noe også representanten Voie var inne på. Slike scenarioer viser oss hva som kan være mulig der­ som vi handler på gitte måter, men sier likevel ikke noe om at det vil gå slik. Hvordan angriper vi en så langsiktig utfordring som har så vidt stor usikkerhet? Ved å etablere Regjeringsutvalget for marin verdiska­ ping, der sju statsråder deltar, har Regjeringen tatt fatt på denne omfattende oppgaven på en offensiv og grundig måte. Formålet er å samordne og styrke offentlige myn­ digheters tilrettelegging overfor marin sektor og den marine fremtiden -- på kort og på lang sikt. Under utval­ get er det satt i gang et større interdepartementalt oppføl­ gingsarbeid med dette som utgangspunkt. 15. mars -- Interp. fra repr. Voie om forskningen innenfor marin sektor mv. 2002 1978 Regjeringen har som mål å trappe opp den norske forskningsinnsatsen minst til gjennomsnittlig OECD­ nivå innen 2005. Hvordan dette skal skje, vil Regjerin­ gen komme tilbake til i de aktuelle statsbudsjettene -- det er vel for så vidt ingen som hadde forventet at jeg i denne sammenheng skulle rapportere fra Halvorsbøle. La det imidlertid ikke være tvil om at jeg legger til grunn at be­ tydelig økt offentlig og privat forskningsinnsats er en ab­ solutt nødvendig forutsetning for at vi skal nå dit vi øns­ ker når det gjelder de marine næringene. Regjeringen ser behovet for å trappe opp forsknings­ innsatsen. Jeg er i denne sammenheng fornøyd med at næringen selv gjennom Fiskeri­ og havbruksnæringens forskningsfond har fått etablert et godt instrument for å hevde næringens egne forskningsinteresser og for å være på banen i den forskningspolitiske debatt. Vi snakker om et samspill mellom offentlig tilrette­ legging, bl.a. gjennom forskning og privat innsats, som ikke nødvendigvis behøver å manifestere seg i tradisjo­ nelle oppfatninger av hva som skal være det offentliges oppgaver, og hva som skal være det privates oppgaver og ansvar. Dette er en av de sentrale utfordringene for alle parter i verdiskapingsarbeidet og som forutsetter en god dialog med næringen. Jeg vil understreke dette med en god dialog og nødvendigheten av at det er et samspill og tett kontakt mellom myndighetene, mellom næringene, mellom utdanningsinstitusjoner og mellom forskningsin­ stitusjoner. Det er først og fremst i et samspill vi kan høs­ te de resultatene som er beskrevet i dristige visjoner. For meg er spørsmålet om finansiering og organise­ ring to sider av samme sak, nemlig å sørge for at vi gjør de rette handlingene slik at ressursene brukes godt nok, og at handlingene gjøres rett slik at forskningsresultatene svarer til våre forventninger om å bidra til å utvikle en kommersielt lønnsom, bærekraftig og internasjonalt le­ dende næring. Jeg forventer at forskningen er organisert slik at den leverer resultater som tilfredsstiller næringens behov, og med faglig kvalitet på et så høyt internasjonalt nivå at resultatene svarer til våre nasjonale ambisjoner for de marine næringer. Jeg vil også understreke at vi må ha den nødvendige tålmodighet og forståelse, for i dette arbeidet, hvor det er så mye vi ikke vet, vil det også være en rekke forsknings­ resultater som viser seg ikke å være kommersielt utnytt­ bare. Men det er en del av den prisen vi må betale i vår søken etter nye produkter som vi i og for seg ikke kjen­ ner til i dag. Regjeringen har som kjent en prosess på gang for å følge opp evalueringen av Norges forskningsråd. Den marine sektor har etter mitt skjønn god grunn til å berøm­ me Norges forskningsråd for den innsats som er gjort si­ den 1998 for å synliggjøre og løfte de marine næringer til nasjonalt prioriterte innsatsområder. Det ligger også fast at det i fortsettelsen skal være slik. I den videre prosessen med den fremtidige organiseringen av forskningen i Nor­ ge, og spesielt Forskningsrådet, vil Regjeringen legge til grunn et helhetlig perspektiv på hvordan forskningsråds­ nivået bør fungere i forhold til de overordnede priorite­ ringer som Regjeringen og Stortinget legger, herunder næringsutvikling. Evalueringen av Norges forskningsråd er nå til diskusjon i Regjeringens forskningsutvalg. I den diskusjonen vil jeg være opptatt av at de marine nærin­ gers forskningsbehov blir ivaretatt på en god måte innen­ for organisatorisk tilfredsstillende rammer. Også innenfor mitt eget departements ansvarsområde er vi i ferd med å legge nye organisatoriske rammer om­ kring forsknings­ og utviklingsaktiviteter. Næringer med basis i fiske, fangst og havbruk vil i økende grad måtte tilpasse seg globaliseringens utfordringer. Her kan man med stor grad av trygghet si at hvis en næring allerede er globalisert i Norge, er det nettopp fiskerinæringen. Min ambisjon er at vi skal videreutvikle og forsterke vår posi­ sjon som en av verdens ledende produsenter og eksportø­ rer av sjømat og andre produkter av marin opprinnelse. Dette kan vi bare få til ved å være i den absolutte forsk­ ningsfront innenfor de områder som bestemmer vår kon­ kurransekraft. Her vil jeg igjen understreke at den havmiljømeldin­ gen som i dag passerer statsråd, og som ble presentert i går, dreier seg om et av de områdene som skal være med på å bidra til økt norsk konkurransekraft. Miljøet vil være viktig for fiskerinæringen. Det er ikke tilstrekkelig i fremtiden å kunne dokumentere at norsk sjømat er ren og trygg mat; folk må også oppleve det og føle at miljøet hvor denne maten er produsert, tåler innsyn og tåler alle analyser. Regjeringen vil gå inn for å satse på utbygging av in­ frastruktur ved å investere i utbygging av forskningssta­ sjoner, fasiliteter, instrumenter og utstyr som bidrar til effektivisering i fremdriften i forskningen, som gir et tidsmessig forskningstilbud til næringslivet, og som gjør at Norge blir en attraktiv partner i internasjonalt forsk­ ningssamarbeid. Regjeringen går inn for å vurdere og tilrettelegge for at våre institutter skal ha en styrings­ og organisasjons­ form som tar hensyn til skiftende arbeids­ og rammevil­ kår og blir dynamiske instrumenter for verdiskaping, samspill og nettverksbygging mot næring og forvaltning og nasjonale og internasjonale konkurransearenaer for forskningsoppdrag. Videre legger Regjeringen vekt på at moderne teorier om innovasjon ofte knytter tette forbindelser mellom forskning og næringsutvikling. Verdier basert på råvarer fra havet vil for en stor del -- naturlig nok -- måtte foregå på kysten, og det vil derfor være naturlig at det gis stimu­ lans til styrking av de forskningsmiljøene som er lokali­ sert der. Derfor vil vi ha en spesiell oppmerksomhet ret­ tet mot miljøene i Bergen og Tromsø, slik også årets budsjett bærer bud om. Jeg ønsker imidlertid velkommen alle forskningsmiljøer som vil bidra til å utvikle de mar­ ine næringer, enten de er lokalisert på kysten eller i inn­ landet. For øvrig legger jeg ikke skjul på at jeg er noe overrasket over at universitetsmiljøene ikke har vist stør­ re interesse for det marine områdets uomtvistelige verdi som nasjonal arena for verdiskaping. Til slutt: I et intervju med administrerende direktør Christian Hambro i Norges forskningsråd i Aftenposten den 26. februar i år, peker han på at i Norge, i motsetning 15. mars -- Interp. fra repr. Voie om forskningen innenfor marin sektor mv. 2002 1979 til de andre nordiske landene, ikke har ett enkelt forsk­ ningsområde der vi utmerker oss med innsats langt ut­ over gjennomsnittet. Han sier imidlertid: «Vi bør ha et slikt område, og det må bli havbruks­ forskning. Her er vi allerede svært gode, men vi bør bli best i verden.» Dette er en visjon og en ambisjon jeg deler, og jeg vil arbeide hardt gjennom Regjeringsutvalget for marin verdiskaping, Regjeringens forskningsutvalg og mitt eget departement for at det skal legges til rette for en forskningsintensiv og innovasjonsorientert utvikling in­ nenfor den marine sektor med tilknyttede næringer i Norge. Søren Fredrik Voie (H): Jeg har stor forståelse for at statsråden ikke kan legge frem en detaljert beskrivelse av hvordan Regjeringens ambisiøse målsetting om å nå et gjennomsnitt av OECD når det gjelder forskningsinnsats, kan gjøres og skal gjøres, og at det ikke kan presenteres i dag. Men samtidig er det et bevegelig mål, for de andre landene som er med i OECD, øker jo også sin forsk­ ningsinnsats parallelt med at vi gjør det i Norge. Jeg er glad for at vi har en regjering som har en slik målsetting, og jeg ser med spenning frem til kommende statsbudsjetter når denne målsettingen skal realiseres. Jeg tror det er helt nødvendig at vi -- som jeg sa innlednings­ vis -- øker det offentliges andel og innsats når det gjelder forskning knyttet til økonomiske bidrag, og at vi sørger for å ha gode incitament for næringslivet for å få opp den næringsmessige andelen av forskningen. Den er altfor lav også på dette området i Norge. Ellers synes jeg det er veldig positivt at statsråden også vektlegger om mulig økt og enda bedre samspill mellom næring og forskning. Det som har brakt oss dit vi er i dag, er at vi har hatt en nær og tett dialog mellom gode forskere, gode forskningsmiljøer og de gode næ­ ringsutøverne. Greier vi å utvikle det enda bedre i fremti­ den, vil vi også kunne oppnå enda bedre resultater og få realisert de visjonene vi ser i dag. Spredning av kunnskap og spredning av de gode forsk­ ningsresultatene må nødvendigvis skje i et nært samspill og en nær dialog mellom yrkesutøverne og de etablerte forskningsmiljøene. Men jeg har også lyst til å understre­ ke at det ikke bare er nødvendig med samspill mellom forskning og næring, det er også nødvendig med et sam­ spill mellom de ulike aktører på myndighetsutøvelses­ området, eksempelvis mellom fiskeriminister og miljøvernminister, for å kunne sikre fremtiden for denne næringen -- og ikke bare sikre den, men videreutvikle den. Jeg viser bl.a. til oppslag med miljøvernministeren som sier at han er bekymret for norsk sjømat på grunn av at man nå finner spor av bl.a. technetium i tang og tare langs praktisk talt hele Norskekysten. Jeg viser også til at det skal små oppslag i media til om forurensning før det får dramatiske følger for ek­ sport­ og markedssituasjonen for norsk fiskernæring. Så dess bedre Regjeringen kan få sitt interdepartementale arbeid til å fungere, dess større mulighet tror jeg vi har til å sørge for at vi møter de utfordringene vi står overfor knyttet til tverrfaglige områder -- ikke bare forsknings­ messig, men også myndighetsutøvelsesmessig. Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er helt enig med re­ presentanten Voie i det han trekker opp av visjoner og muligheter, og at man her må få et godt og konstruktivt samarbeid mellom de enkelte departementer og mellom næring og offentlighet. Jeg har i den sammenhengen bare lyst til å nevne at jeg i går deltok på næringslivsdagene i Tromsø, hvor torskeoppdrett var et hovedtema. Jeg må si at det var oppløftende å se hvordan den satsing som storting og re­ gjering gjorde i høst gjennom statsbudsjettet for 2002, er oppfanget av forskningsmiljø, av næringslivet i hele lan­ det og av ulike myndigheter. Man samler kreftene og set­ ter seg ned og drøfter hvordan man skal realisere dette fra forskning til kommersiell industri. Den optimisme og den realisme som ble presentert på næringslivsdagene i Tromsø i går, bærer bud om at her er det både vilje og evne til å realisere torsk, i denne sammenhengen, til en ny stor oppdrettsart, akkurat som vi vil se at andre arter og andre produkter vil bli realisert som et resultat av forskningen. Som jeg sa i mitt første innlegg, la Regjeringen frem havmiljømeldingen i går. Jeg vil si det slik at miljøvern­ ministeren og fiskeriministeren har felles sak i denne sammenhengen, nemlig å sikre et rent havmiljø slik at vi fortsatt kan produsere trygg norsk sjømat. Jeg velger å oppfatte det slik, som representanten Voie her refererte fra miljøvernministerens uttalelse, at dette er nettopp for å forsikre oss om at slik skal det også være i fremtiden, for i Sellafield­sammenheng er jo ikke fisken og havmil­ jøet forurenset i dag. Maten som vi eksporterer fra havet til 160 land, er ren. Det kan vi dokumentere. Og slik vil det også være. Men det er viktig at vi gjør de riktige gre­ pene i dag, slik at vi om 200 år, om 1 000 år, fortsatt skal kunne spise trygg norsk sjømat. Det er i den sammenhen­ gen vi må se kampen mot Sellafield, kampen mot utslipp og kampen for at man fortsatt skal ha den blå åkeren som en særdeles fruktbar åker. I den sammenhengen trenger vi også mer forskning. Jeg har lyst til å gi god attest både til Fiskeriforskning og til Havforskningsinstituttet som nå samler sine krefter i aksen Tromsø--Bergen for å videreutvikle det ypperste vi har i verden av denne type forskning, til å bli enda bedre. Det er nødvendig i tiden fremover, og det skal vi bidra til gjennom årlige budsjett. Vi gjorde det i år, vi skal gjøre det også i fortsettelsen, og jeg oppfatter at regjering og storting har felles interesser i så måte. Olav Akselsen (A): Det er eit svært viktig tema inter­ pellanten tek opp. Men eg må innrømma at eg synest det er ein litt spesiell situasjon å vera vitne til denne rørande seansen me har hatt mellom to representantar frå Høgre. Dette spørsmålet burde først og fremst vore fremma på Høgres gruppemøte i forkant av regjeringa Bondeviks budsjettframlegg, for dette var eit av dei områda som fekk størst kutt i forhold til den førre regjeringas budsjett. Eg skjønar for så vidt at statsråden viser til statsministe­ 15. mars -- Interp. fra repr. Voie om forskningen innenfor marin sektor mv. 2002 1980 rens nyttårstale, for så langt har det vore veldig mykje «god jul og godt nytt år» på dette området frå Regjeringa. Det er altså slik at marin sektor er eit svært stort og viktig område for Noreg, den har eit svært stort potensial. Dette er ei viktig næring, og det kan bli ei endå viktigare næring -- ikkje minst er dette ei viktig distriktsnæring i Noreg. Men den regjeringa me har no, er meir oppteken av skattelette enn av målretta tiltak overfor enkeltnærin­ gar. Det er slik at for å finansiera denne skatteletten i fjor haust var fiskeriforsking eit av dei områda som måtte li hardast. Eg har ingenting mot skattelette, men me veit at store delar av den skatteletten som blei gjeven i fjor haust, hamna i Oslo­området og i dei store byane elles, og svært lite av dei pengane vil flyta tilbake til fiskeri­ og oppdrettsnæringa. Eit av dei spennande tiltaka som har fått ein høgst uviss lagnad som følgje av kutta til Bondevik­regjeringa når det gjeld forskingsmidlar på dette området, er sente­ ret for marin oppdrettsforsking i Bergen. Der oppretta ein eit selskap etter modell av SINTEF og andre, som ein kalla PROTEVS AS. Den førre regjeringa sette altså av pengar til dette tiltaket. Dei ressursane som var stilte til disposisjon, blei kutta av den nye regjeringa. Og i eit brev av 26. februar i år til representanten Frøiland avslo næringsministeren å finna desse pengane. Dette står sterkt i motstrid til det som fiskeriministeren sjølv sa i samband med budsjettet til utdanningskomiteen: «Det har ingen hensikt å etablere et selskap hvis vi ikke mener alvor med det. Fra min side mener jeg al­ vor: Dette selskapet skal være en tung og viktig aktør!» Bidraget så langt frå Regjeringa er å fjerna dei penga­ ne som var stilte til disposisjon for dette selskapet, og det kunna vera interessant å få veta på kva vis statsråden skal bidra til at dette kan bli ein tung og viktig aktør. Det er i alle fall slik at hans kollega i Næringsdepartementet har slått fast at han sjølv ikkje vil heva ein finger for å bidra til at dette selskapet skal bli nettopp ein tung og viktig aktør. Ivar Kristiansen (H): Jeg blir litt overrasket over hvor Arbeiderpartiet velger å plassere seg nå: på en an­ nen arena enn den som er tema for denne debatten. Uan­ sett hvordan man velger å regne -- selv med Arbeiderpar­ tiets bruk av kalkulator -- vil man fra Regjeringens side og i stortingsvedtak finne ut at marin forskning har en vekst i forhold til 2001. Og det er litt merkelig at både tidligere finansminister Schjøtt­Pedersen og tidligere olje­ og energiminister Akselsen, som begge forlot regje­ ringskvartalet da vi hadde Europas høyeste rentefot, har etterlatt seg det vitnesbyrd at konkurranseutsatte arbeids­ plasser langs kysten, i det ganske land, svinner dag for dag og har tapt terreng, særlig i et marked hvor norsk fis­ kerinæring skal klare seg i konkurransen og hvor eks­ portandelen er oppe i 95 pst. Og så drar man denne de­ batten inn i en slags klippe­klippe­runde -- hvem som maksimalt har ytt mest til et eller annet selskap, i Bergen eller hvor som helst i landet dette måtte være. Det som er forholdet rundt denne interpellasjonen, er hvordan man kan ta nye tak for en næring som kanskje har det største potensialet av alle i dette landet, men som er utstyrt med de dårligste eksportbetingelsene, og hvor det nå gjøres et forsøk på å få gitt større mulighet for en av de tre pilarene denne næringen etter min oppfatning skal bygge sin vekst og utvikling på, nemlig forskning. Jeg er glad for at fiskeriministeren i dag påpeker at man ikke er fornøyd med tingenes tilstand slik som de har vært, og slik som de er. Og jeg er glad for at han øns­ ker en evaluering av den innsats som skjer via Forsk­ ningsrådet, og at han tar for seg de eksisterende universi­ tetsmiljøer og henviser til den mangel på oppmerksom­ het som marin forskning har hatt i disse miljøene. For det er nettopp innenfor fiskerisektoren vi har det største po­ tensialet. Da hjelper det ikke med all verdens festtaler om potensial og muligheter, all den tid vi ser at denne nærin­ gen i dag har minusfaktorer rundt seg, at verdiskapingen går ned, at eksportandelen går ned, og når vi ser at i de viktigste markedene taper vi terreng. Det blir det sanne­ lig ikke mye fart og utvikling av! Derfor er det viktig at fiskeriministeren tar tak i disse oppgavene, som han gjør via verdiskapingsutvalget i Regjeringen. Det er sannelig også en oppgave for norsk fiskerinæring selv å ta tak i og utvikle, i en situasjon hvor de på markedssektoren egent­ lig er best av alle i dette landet -- på plass i mer enn 160 nasjoner. Men da må de også sørge for at det ikke skal bli brukt som inntekt for en næring som ser seg mest tjent med å stå utenfor de markedene man skal betjene både i dag og i fremtiden. Øystein Hedstrøm (FrP): For det næringsliv som i tiden framover skal hevde seg i elitedivisjonen interna­ sjonalt, vil en aktiv satsing på forskning og kunnskapsut­ vikling stå helt sentralt. De næringer og de land som er i stand til å utvikle sin forskningsinnsats samtidig som de greier å omsette forskningen til konkrete produkter, vil stå langt sterkere i konkurransen enn næringer og land som ikke er i stand til dette. De dyktige vil ta ut en langt større verdi av det de produserer, enn om de kun arbeider på den tradisjonelle måten. Norge er en stor råvareprodusent også innenfor marin sektor. Utfordringen blir derfor å utvikle både produk­ sjonsmetoder og produkter innen denne næringen, slik at vi kan få en høyere verdi ut av de produkter som vi selger på verdensmarkedet. I tillegg kan vi bli en stor tilbyder av kunnskap innenfor marin sektor, og i dette må forsk­ ningen spille en viktig rolle. Forskningsinnsatsen innen marin sektor er i dag util­ strekkelig, og det må gjøres et betydelig løft dersom vi skal være med i elitedivisjonen. I dette arbeidet er det viktig å lytte nøye til hvordan næringen selv mener at en økt forskningsinnsats må benyttes. I dag er det nemlig slik at en rekke virksomheter innen næringen mener at den forskningen som blir gjort, ikke er tilstrekkelig rele­ vant for det samme næringslivet. Disse virksomhetene mener vi derfor bør trekkes med i arbeidet i større grad enn i dag, og gi større innflytelse over hvilken forskning som skal prioriteres. Samarbeidet mellom forskningsin­ stitusjonene og bedriftene må også styrkes ved at bedrif­ tene knyttes nærmere forskningsinstitusjonene. Forsk­ 15. mars -- Interp. fra repr. Voie om forskningen innenfor marin sektor mv. 2002 1981 ningen er i dag i seg selv ikke noe mål, men et viktig vir­ kemiddel for å skape et robust og fremtidsrettet nærings­ liv. Fremskrittspartiet ser meget positivt på det arbeidet som gjøres i mange institusjoner og i mange miljøer, bl.a. i Biomarint Forum, som er igangsatt av Norsk Investor­ forum. Her viser også private investorer vilje til å gå inn med midler i prosjekter som er usikre, men som kan gi god avkastning på sikt. Det staten kan bidra til, er å stille sine forskningsinstitusjoner til rådighet for forskning in­ nen dette feltet. Videre må mulighetene for å styrke kapi­ taltilgangen bedres, og det må komme i tillegg til den ka­ pitalen som allerede finnes i bedriftene og i forskningsin­ stitusjonene. Jeg synes at de signaler som fiskeriministeren har kommet med her i dag, er oppløftende. Han er opptatt av denne problematikken og ønsker å styrke marin forsk­ ning. Vi håper derfor at en del ting og en del forslag fra Regjeringens side nå kommer raskt på plass, slik at Norge får den plassen internasjonalt som vi fortjener på dette området. Åsa Elvik (SV): Vi er alle einige om at FoU­arbeid er ein føresetnad for vekst og utvikling i næringslivet. Eg vart derfor litt betutta då denne regjeringa, som det første den gjorde, reduserte FoU­innsatsen på den marine sek­ toren. Derfor skal interpellanten ha ros for at han i dag prøver å rette opp dette. Dei marine næringane er spådde ei lysande framtid. Det er spådd at dei skal ta over etter olja. Som interpel­ lanten peiker på, meiner ein at vekstpotensialet er fem--ti gonger større enn det som er dagens eksportverdi på 30 milliardar kr. Spådommar om ein slik vekst får i alle fall mitt hjarte til å banke. Eg har sjølv sett dollarteikna lyse i augo på næringsutøvarane langs kysten. Sjølvsagt skaper slike spådommar forventingar, sjølvsagt skaper dei framtidshåp. Men ein vekst av denne størrelsen treng ikkje vere uproblematisk. Interpellanten peiker sjølv på omsynet til miljøet og ei berekraftig utvikling som ei ramme for ein slik vekst, for slik er det med all økonomisk vekst. Men­ neska har framskaffa ein teknologi, også på det marine området, som er mykje meir effektiv enn det naturen kan tole. Då er det av uvurderleg verdi å ha kunnskap, for na­ turen følgjer sine eigne lovar. Vi kan lure oss sjølve og tru at vi herskar, men sanninga er -- enn så lenge -- at vi skal passe oss for ikkje å herske naturmiljøet og oss sjølve i hel. Det å ha sikker kunnskap om kva for konse­ kvensar menneskeleg aktivitet får for mogleg framtidig utnytting og framtidig lønsemd, som denne regjeringa er så oppteken av, er derfor ein føresetnad for at den varsla veksten skal kunne skje på ein ordentleg måte. Men dessverre er det ikkje slik at kunnskap og erfa­ ring automatisk dannar ramma for politiske avgjerder. Her er to eksempel: -- Forskinga har fortalt oss at for torsken i Barentshavet bør målet vere ein gytebestand på 500 000 tonn. Det­ te har ikkje akkurat vore avgjerande for dei norsk­ russiske kvoteforhandlingane. Kvotane dei siste åra har vore sette for høgt, med det resultat at havforskin­ ga no må melde svake årsklasser av 1­, 2­ 3­ og 4­ åringar. -- Havforskinga og Handelshøgskolen har i fellesskap funne ut at uttak av åtte år gammal torsk er det abso­ lutt mest lønsame. Likevel har ein etablert fiskeri som i altfor stor grad tar ut ung og liten fisk. Det har med reiskap å gjere, det har med regulering å gjere, og det har med kvotefordeling å gjere. FoU­arbeid er, som interpellanten peikte på, vesentleg også for næringa. Det er vesentleg for at næringsutøvara­ ne skal få kroner igjen for sin innsats og sine investerin­ gar. Eit lite eksempel: Kunnskapen om at ein ved hjelp av leppefisk kan minimalisere problemet med lakselus i oppdrett, vil forhåpentleg på sikt fjerne behovet for kje­ mikaliar. Det vil forhåpentleg redusere miljøbelastinga i oppdrettsnæringa, og det vil forhåpentleg betre tilliten i markedet til oppdrettsfisk. Det vil dermed betre lønsem­ da for næringa. Eg har allereie i løpet av min beskjedne stortingskarri­ ere rokke å bli lei av fine ord og retorikk som ikkje blir følgde opp i praksis med konkret handling. Eg trur ikkje dette vil bli tilfellet i dag, for det vi har vore vitne til her, er at interpellanten, som representant for det største og mektigaste regjeringspartiet, og fiskeriministeren, som ansvarleg fagstatsråd, har laga seg fallhøgd. Eg ser fram til neste statsbudsjett, og eg lovar at det skal bli langt å dette om ikkje løfta frå i dag blir følgde opp i praksis. May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Då vi fekk ei ny regjering, Samarbeidsregjeringa, hadde dei ikkje mange vekene på seg før dei skulle leggje fram eit bud­ sjett. Det var eit budsjett med betydeleg skatte­ og av­ giftslette, som har slått positivt ut for næringslivet i heile landet. Nokre kuttområde blei det også, og det er klart at enkelte kutt kan smerte meir enn andre. Men eg vil seie at i sum var det eit godt budsjett som blei lagt fram av Samarbeidsregjeringa. Vi ser utviklinga også i forhold til renta, som har gått ned. Vi høyrer frå skipsverft og frå mange andre i næ­ ringslivet at det er svært viktig for dei å ha ei låg rente på grunn av konkurranseevna i forhold til andre land. Eg vil derfor seie at sjølv om det er generelle verkemiddel, betyr den skatte­ og avgiftsletten som Samarbeidsregjeringa har kome med, veldig mykje for mange enkeltbedrifter. Når det gjeld utviklinga innanfor havbruk og oppdrett, skaper det store moglegheiter for verdiskaping og syssel­ setjing, ikkje minst i distrikta. Ny teknologi, kombinert med lokal innsikt og erfaring, gir mange ressursbaserte næringar eit stort potensial. I Sem­erklæringa er det slått fast at Regjeringa vil føre ein nyskapings­ og forskingspolitikk som gjer det mog­ leg å hente ut det betydelege verdiskapingspotensialet som ligg i marine naturressursar. Potensialet er der, men vi treng å satse på forsking for å ta ut desse verdiane. I forskingsmeldinga, som den førre Bondevik­regje­ ringa la fram, er marin sektor sett opp som eitt av fire sat­ singsområde norsk forsking bør prioritere. Denne priori­ teringa står eit breitt fleirtal fast på, og det er bra. 15. mars -- Interp. fra repr. Voie om forskningen innenfor marin sektor mv. Trykt 3/4 2002 2002 1982 Som statsråden sa: Det er behov for å auke både den offentlege og den private forskingsinnsatsen. Regjerings­ partia har som mål at forskingsinnsatsen skal opp på gjennomsnittet for OECD innan 2005. Samanlikna med andre OECD­land er det særleg i den private forskings­ innsatsen vi har mykje å ta igjen. Her må vi satse på eit samarbeid mellom forskingsmiljøa, næringslivet og dei offentlege finansieringsordningane. Det vil både verdi­ skaping og grunnforsking ha nytte av. Det må satsast på rekruttering til marin forsking. Kristeleg Folkeparti meiner at skulen kan gjere havbruk til læringsarena for ungdomsskuleelevane. Ei god inves­ tering i kunnskap og rekruttering til alle nivå innan marin sektor kunne vere å setje i gang eit prosjekt «Unge hav­ forskarar» -- dette for å stimulere elevar, lærarar og sku­ lar til å lære om og forske på plante­ og dyrelivet i fjorda­ ne og økosystemet i havet. Eit prosjekt for ungdom og havbruk kan introdusere mange unge for moglegheitene i marin sektor. Undersøkingar viser bl.a. at blant dei elev­ ane som opplever entreprenørprosjekt i skulen, blir det langt fleire gründarar og bedriftsleiarar. Kristeleg Folke­ parti synest det kan vere ein god idé, for dagens 13­, 14­ og 15­åringar passerer 30 år rundt 2020, og då treng vi endå fleire innan denne sektoren. Marit Arnstad (Sp): I likhet med foregående talere er jeg enig i at problemstillingen er viktig, og jeg er enig med interpellanten i at vekstpotensialet når det gjelder forskning og utvikling i marin sektor, er stort. Likevel har vi i løpet av den siste tiårsperioden nesten ikke hatt realvekst i ressursene til havforskning, hvis vi ser på pe­ rioden fra 1989 og fram til i dag. Nå legges ordningen om på en måte som skaper en viss usikkerhet hos aktøre­ ne, som jeg tror kan være vanskelig. Jeg skal komme litt tilbake til det i slutten av innlegget mitt. På årets budsjett er det en markert økning i midlene til havforskning i statsbudsjettet, over Fiskeridepartemen­ tets budsjett. Men jeg synes det er viktig å huske på at to tredjedeler av økningen faktisk er bevilgninger til forsk­ ningsskipet «G.O. Sars», som blir ferdig til neste år. Det er jo et helt nødvendig og lenge etterlengtet redskap for havforskningen, som ikke nødvendigvis kan betraktes som et løft for bredden i forskningen som sådan. Jeg tror vi er nødt til å se på de andre delene av forskningsinnsat­ sen, og se om vi der kan gjøre ting bedre. Vi står overfor flere problemer. Forskerrekrutteringen på dette området er et spørsmål man bør se nærmere på. Det samme gjelder spørsmålet om større grunnbevilgnin­ ger til havforskningen. Behovet for bevilgninger til mer forskning på produktutvikling er også ganske avgjøren­ de. Store deler av midlene går til infrastruktur som byg­ ninger og fartøy, men det blir for lite til overs til de rene forskningsformålene. Jeg synes det er viktig at man fra Regjeringens side bidrar til å redusere den usikkerhet som er skapt omkring høstens budsjettbehandling, f.eks. når det gjelder omleg­ gingen av FUNN­ordningen, som mange opplevde som en veldig god ordning -- ubyråkratisk, enkel og helt nød­ vendig for dem som ikke hadde opparbeidet seg et over­ skudd som det var mulig å få noen skattelette av. Senter­ partiet synes derfor det er beklagelig at FUNN­ordningen ble fjernet. Vi mener den var et viktig verktøy, særlig for de minste og for dem som etablerer seg som nye i denne næringen. Selv om ministeren sier at man er optimistisk med hensyn til torskeoppdrett, er det signaler som tyder på at SNDs ribbing av forskningsprogrammet for nye arter i marin sektor har skapt stor usikkerhet omkring forsknin­ gen, bl.a. når det gjelder torskeoppdrett. Signalene næ­ ringskomiteen fikk på Sjømatsenteret i Bergen i denne uken, var at dette var problematisk med hensyn til det ar­ beidet de utfører. Derfor har vi nok noen utfordringer her, og en av ut­ fordringene er koblingen mellom forskning og kommer­ sialisering -- det at man ikke bare gjør mer på forsknings­ siden, men at man også klarer å kommersialisere det man forsker på. Der er nettopp SND et viktig bindeledd mellom den rene forskningsinnsatsen og muligheten til kommersialisering. Jeg ser fram til viktige debatter om dette. Jeg tror i lik­ het med representanten Åsa Elvik at fallhøyden er stor. Det kan bli langt å falle, men vi får se når neste års bud­ sjett kommer. Aud Gaundal (A): Dette er en viktig debatt. Sist næ­ ringskomiteen fikk det bekreftet, var da vi var i Bergen denne uken og snakket med representanter for Havforsk­ ningsinstituttet. Når det gjelder økningen i forsknings­ midler, mener jeg å huske at det var kun 1 pst. av den økningen som har gått til forskning tilknyttet marin sektor. Fiskeriministeren sier at det er vanskelig å komme med noen detaljer, men jeg har lyst til å repetere noen av detaljene i inneværende års budsjett. I St.prp. nr. 1 Til­ legg nr. 4 kuttet regjeringen Bondevik tilskuddet til Nor­ ges forskningsråd med 20 mill. kr, den kuttet tilskuddet til fiskeriforskning i Tromsø med 3 mill. kr, tilskuddet til Fiskerinæringens Kompetansesenter ble kuttet med 2,5 mill. kr, og tilskuddet til næringsutvikling i marin sektor ble kuttet med 30 mill. kr. Sett i lys av dette synes jeg ikke det er overraskende at Høyre­representanten Voie mener at forskningen i marin sektor har gått nedover. Men det er jo en grunn til det, nemlig at det ble kuttet i budsjettet. Hadde flertallet stått på det regjeringa Stoltenberg la fram, ville det vært at­ skillig flere millioner kroner disponible til den type virk­ somhet. Arbeiderpartiet ønsker forskning og næringsutvikling tilknyttet marin sektor. Den står for verdiskaping i dis­ triktene og gir store inntekter til nasjonen som helhet, og den må ha en større del av forskningsmidlene i framtida. Når jeg hører fiskeriministeren, høres det ut som at jo større nedskjæringene er på disse kapitlene, jo bedre blir det for næringa som helhet, og det mener jeg er feil. «Verdiskapingen går ned,» sier representanten Kristian­ sen, også fra Høyre. Hvorfor er han da så sikker på at den skattemotiverte forskningen er det som skal gi den øn­ skede effekt? Forhandlinger i Stortinget nr. 133 15. mars -- Interp. fra repr. Brustad om økt innenlands bruk av naturgass S 2001--2002 2002 1983 Søren Fredrik Voie (H): Når representanten Gaun­ dal her sier at jeg mener at forskningen på dette området har gått nedover, må det være det man på godt politiker­ språk kaller en åpenbar misforståelse. Tvert imot skjer det betydelig økning av både forskningsaktivitet og forsk­ ningskvalitet innenfor dette området. Og det som egent­ lig er hensikten med hele interpellasjonen er å få det til å skje enda mer på dette området, som de aller, aller fleste av debattantene her også har vært opptatt av. Når representanten Kristiansen var inne på at verdiska­ pingen innenfor næringen for øyeblikket går ned, kan det vel ikke ha gått representanten Gaundal helt forbi å regi­ strere at det er nedgangen i markedsprisene på det interna­ sjonale laksemarkedet som har ført til denne nedgangen, som knapt nok har noe med norsk forskning å gjøre. Ellers må jeg også få lov til å si innledningsvis at selv om det går dårlig med Arbeiderpartiet på gallupen for ti­ den, burde det ikke hindre Arbeiderpartiets representanter i å se fremover og se muligheter, iallfall på nye områder som ikke har med Arbeiderpartiets gallupsituasjon å gjøre. Når Olav Akselsen startet med bare å referere til Stolten­ berg­regjeringens framlegg av budsjett og de løsninger som var foreskrevet der, kontra Bondevik­regjeringens vedtatte budsjett, glemmer han å si at Stortinget også har vedtatt en ny ordning for finansiering av forskning som går på skatteincentiver. Det vet vi fortsatt ikke de totale utslagene av, da må det i så fall være noen her som er i stand til å se mer inn i krystallkulen enn andre. Først når året er omme, kan vi ha mulighet til å evaluere den ord­ ningen. Ellers har jeg lyst til å si til fiskeriministeren og til Stortinget at vi er en privilegert nasjon som har begge disse gudgitte næringene å ta hånd om, både olje og fisk. Derfor fokuserte jeg også litt på miljøaspektet i mitt inn­ legg. Vi må ikke komme i den situasjonen at vi får fisk i olje, men at vi også fremover greier å utvikle begge næ­ ringene hånd i hånd. Da er min lille oppfordring til fiske­ riministeren avslutningsvis at jeg synes faktisk en del olje­ selskap har sluppet for lett unna det å sørge for at man skaffer til veie tilstrekkelige forskningsmidler som de norske forskningsmiljøene kan konkurrere om på fritt grunnlag, for å sikre et fremtidig godt miljø, forske på langtidsvirkninger og botemidler for det som måtte være av utslippsstoffer og andre ting fra oljevirksomheten. Dermed vil det ikke være grobunn for misforståelser og frykt i den norske befolkning og i den internasjonale opi­ nion i forhold til at vi fortsatt har et trygt, godt og rent miljø, og at de produktene som kommer fra Norge, er av samme kvalitet også i fremtiden. Statsråd Svein Ludvigsen: La meg først og fremst takke for en spennende debatt, og for at representanten Voie reiste debatten. Jeg tror det er både nyttig og viktig at vi fra tid til annen gjennomfører slike debatter i Stor­ tinget, og får fram synspunkter som i hvert fall for meg er nyttige å ta med videre i det arbeidet som jeg driver med hver dag. Jeg synes det kan være nødvendig å minne i hvert fall Arbeiderpartiets representanter om samspillet mellom den offentlige innsatsen, som bl.a. nedfeller seg gjennom bevilgningen i statsbudsjettet, og den private innsatsen, så vel som dette med å ha næringen i fokus, og sist men ikke minst at det generelt skapes en tro på marin sektors potensial. Regjeringen har som ambisjon å nå OECD­ni­ våsnittet i 2005, og det står fast. Men for å svare på en del av de spørsmålene som ble tatt opp, selv om det aller meste synes å være slikt som vi er enige om, har jeg først lyst til å si til representanten Gaundal: Når man bruker som eksempel på Regjeringens dårlige forskningspolitikk at vi i statsbudsjettet kutter 3 mill. kr på Fiskeriforskning i Tromsø, er det i så fall en prioritering jeg ikke har noe problem med å stå ved. Det gjaldt altså et kutt på husleien til Statsbygg. Hvis dette er det eksemplet som Arbeiderpartiet har på Regjeringens mangelfulle forskningspolitikk, har jeg ikke noe problem med å forsvare det. Det har ikke gått ut over Fiskeriforsk­ nings forskning i Tromsø. Så til representanten Olav Akselsen, som var opptatt av at det var foretatt kutt i årets budsjett. Jeg vil sterkt understreke: Det er ikke foretatt kutt i forhold til 2001-- 2002­budsjettet når det gjelder marin forskning. Det er kutt i forhold til det Arbeiderpartiet la fram, men da min­ ner jeg også om at det lå noen ubetalte regninger, ikke minst på fiskerisiden, jf. f.eks. flytting av Kystverket til Ålesund, som man ikke hadde tatt inn i budsjettet, og som denne regjeringen måtte bidra til å betale. Men på forskningen er det en økning. Det er altså slik at når re­ presentanten Akselsen beskriver det som «god jul og godt nyttår» fra Regjeringen, skulle representanten Aksel­ sen vært mer ute og lyttet til det som foregår -- der ute har man oppfattet dette som en god nyttårshilsen. Troms Marine Yngel kunne vært vel verdt å besøke -- man had­ de sett hvilken entusiasme det er der på bakgrunn av det vi gjør i dette hus -- videre Cod Culture Norway ute i Øy­ garden, som for et par uker siden åpnet et torskeyngelan­ legg hvor private investorer er gått inn med 50 mill. kr, og Biomarint Forum som etablerte seg i Bergen på tirs­ dag, hvor private investorer stiller med 400 mill. kr. Det er jo nettopp de gode ønskene om god jul og godt nytt år fra Regjeringen som bærer fram. Vi utløser både midler til forskning og utvikling og en entusiasme og tro på fremtiden i marin sektor. Da synes jeg man kanskje skul­ le ta inn over seg virkeligheten også i Arbeiderpartiet. Når det så gjelder PROTEVS, for å kvittere det ut, er det altså slik at Fiskeridepartementet gjennom Havforsk­ ningsinstituttet og Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt har bidratt med sin andel til å få det etablert. F i n n M a r t i n V a l l e r s n e s hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet. S a k n r . 3 Interpellasjon fra representanten Sylvia Brustad til olje­ og energiministeren: 133 15. mars -- Interp. fra repr. Brustad om økt innenlands bruk av naturgass 2002 1984 «Bare en liten del av gassen som produseres i Norge, brukes innenlands. Økt innenlands bruk av naturgass vil erstatte andre, mer forurensende energikilder og vil redu­ sere utslippene av bl.a. klimagasser og NO x . Det vil også føre til økt verdiskaping og utvikling av nye arbeidsplas­ ser. Økt bruk av naturgass vil også være en vei å gå til ut­ vikling av energi basert på hydrogen og brenselceller. I en introduksjonsfase trengs det betydelige beløp til forsk­ ning på og utvikling av miljøvennlig teknologi og til infra­ struktur. Det er en forutsetning at staten bidrar. Flere prosjekter utpeker seg som særlig interessante, bl.a. eta­ blering av et innovasjonsselskap for utvikling av miljøvennlig teknologi, flere prosjekter for transport av gass som er under planlegging, fornying av ferjeflåten og elektrifisering av installasjonene i deler av Nordsjøen. Hva vil statsråden gjøre for at slike prosjekter kan realiseres?» Sylvia Brustad (A): De mulighetene som ligger i å øke den innenlandske bruken av gass, ser ut til å være svært store. Det er derfor viktig at vi tillater oss å ha både visjoner og gjennomføringsevne. Etter Arbeiderpartiets mening bør innenlandsk bruk av gass om ti år utgjøre om lag 10 pst. av den samlede produksjonen. Mange sier at det århundret vi er i starten av, vil bli gassens århundre. Det tror jeg også, i hvert fall den første delen av dette århundret. Senere vil vi nok også få andre energiformer, som hydrogen. Og i en slik utvikling vil gassen også spille en viktig rolle som en bro over til hy­ drogensamfunnet. Stoltenberg­regjeringa gjorde en rekke ting som jeg håper og tror har bidratt positivt til å få fortgang i arbei­ det med å ta naturgassen i bruk. Vi må være ambisiøse og visjonære når vi utformer framtidas gasspolitikk. I en tid der vi opplever at indus­ triarbeidsplasser går tapt og mange bedrifter sliter, er det viktig at vi satser enda mer på framtidsrettede næringer, at vi investerer i forskning og infrastruktur. Med de enor­ me gassressursene vi har utenfor kysten vår, er vi den tredje største produsenten av gass i Europa; om ti år vil vi trolig være den største. Da kan ikke vi slå oss til ro med at vi bare bruker under 1 pst. av gassen sjøl. Vi kan ikke lenger være en råvarenasjon på dette feltet. Hvis vi fort­ setter med det, går vi glipp av en enorm verdiskaping. Ser vi for oss hele verdiskapingskjeden, fra borehullet på havbunnen og fram til forbrukerne i Europa, er det en forsvinnende liten del av verdikjeden vi produserer i Norge i dag. Når gassen på ulike måter har blitt foredlet, og den når fram til forbrukerne, er prisen for råvaren som har gått med til produktet, blitt mangedoblet i forhold til den prisen vi selger gassen for. Og det er noe av den ver­ diøkningen vi må greie å skape i Norge. Industrien kan bedre sin konkurranseevne ved å be­ nytte naturgass, men mangler tilgang på ressursen. Til­ gang har derimot konkurrentene ute i Europa. Det gjør at de kan øke sin produksjon og verdiskapning ved å bruke gass. Jeg mener at dette har stor betydning også nasjonal­ økonomisk, fordi ikke noe land kan være økonomisk le­ dende uten en velfungerende energisektor, der forbruker­ ne og næringslivet tilbys rett energiform til konkurranse­ dyktig pris. Det var en slik tankegang som lå til grunn da elektrifiseringen av Norge tok til for hundre år siden. Nå må naturgassen få den rollen som vannkraften spilte den gang for utvikling og bygging av ny industri. Økt bruk av naturgass må tilrettelegges innenfor ram­ ma av våre klimaforpliktelser. Gjennom Kyotoprotokol­ len og Göteborgprotokollen har vi forpliktet oss til å re­ dusere utslipp av bl.a. CO 2 og NO x . Dersom vi erstatter andre fossile brensler med naturgass, vil det gi store mil­ jøgevinster. Jeg vil kort nevne noen tiltak der bruk av naturgass kan bidra til å redusere klimautslippene. -- Vi må bruke mer naturgass innenfor samferdsel, med spesiell vekt på ferjer og større fartøyer. -- Vi bør elektrifisere Nordsjøen til erstatning for lite effektive gasskraftverk på hver enkelt plattform -- og det skal jeg komme litt tilbake til. -- Vi bør i større grad bruke gass til oppvarming i stedet for olje og kull. For å styrke innovasjonen og utviklinga av miljøvenn­ lig energi basert på naturgass må det etter Arbeiderparti­ ets mening opprettes et selskap som sikrer at den nød­ vendige teknologiutviklinga forseres og gjøres kommer­ siell. Dette er også et av de viktigste tiltakene som Gass­ teknologiutvalget foreslår. Arbeiderpartiet vil følge opp sitt tidligere forslag om å opprette et slikt selskap i Gren­ land. Etter vårt syn vil det være mest fornuftig å samle ressursene om dette på ett sted. Slik jeg forstår Gasstek­ nologiutvalget, mener også de at det er best å opprette ett selskap, uten at de har tatt stilling til hvor det bør ligge. Vi mener at det miljøet som alt eksisterer i Grenland, er det beste utgangspunktet for et slikt selskap. Dette hand­ ler om et sterkt industrimiljø, med mye kompetanse, og det er et område av landet som nå trenger noen flere ben å stå på. Men la meg presisere: Det betyr ikke at alt skal skje i Grenland, men, som sagt, etter vår mening bør in­ novasjonsselskapet ligge der. Så mener vi at det selskapet alene eller sammen med andre miljøer bør ta initiativ til forsknings­ og utviklings­ prosjekter, produktutvikling, utvikling av infrastruktur og kommersialisering av teknologi som sikrer en optimal miljøvennlig utnyttelse av naturgassen. Det bør også bi­ dra til at vi i hvert fall får etablert ett pilotanlegg for for­ urensningsfrie gasskraftverk innen 2005. Jeg har merket meg at Statoil har signalisert at det mest aktuelle sted vil være Kårstø, og det har ikke vi noe imot. Men jeg tror al­ likevel at et innovasjonsselskap kan være en nødvendig fødselshjelper for også å få på plass pilotanlegg. I tillegg til forskning og utvikling er det helt avgjøren­ de at infrastrukturen for innenlands transport bygges kraftig ut. Jeg ønsker derfor at statsråden kan si noe om Regjeringa er villig til å bruke en god del penger for å få dette på plass, for det er nødvendig at staten bidrar med tilskudd, tror jeg, hvis dette skal bli en realitet. Derfor mener vi at den statlige støtten til infrastruktur bør trap­ pes opp. Vi kunne f.eks. tenke oss at Enova fikk denne oppgaven i tillegg til dem de har i dag, men det skal ikke komme til fortrengsel for de viktige oppgaver de er satt 15. mars -- Interp. fra repr. Brustad om økt innenlands bruk av naturgass 2002 1985 til å styre i dag. Men hvor det legges, er ikke avgjørende. Flere steder i landet har nå konkrete planer om bygging av gassrør, og ikke minst gjennom disse selskapene trengs det nå klare signaler om en kan forvente noe støtte til noen av disse prosjektene. Vi i Arbeiderpartiet mener også, som jeg sa, at det bør gis statlig støtte til bygging av flere ferjer og også noen busser med gass som drivstoff, og jeg vil også gjerne høre statsrådens syn på dette. Så til et annet veldig viktig punkt: Vi mener at det haster med å sette i gang et prosjekt i samarbeid med pe­ troleumsindustrien og aktører i energibransjen om elek­ trifisering av Nordsjøen, for å erstatte de små gasskraft­ verkene på sokkelen. Lykkes vi med dette, så mener jeg at dette er et miljøprosjekt i særklasse, som fortjener vår oppmerksomhet. Dette kan også være avgjørende for å innfri våre forpliktelser i forhold til Kyoto­avtalen -- som vi absolutt bør gjøre. For oss i Arbeiderpartiet er det to verdier som er vik­ tig, det er verdien av å skape og det er verdien av å dele. Vi står framfor mange utfordringer fortsatt i utbygginga av velferdsstaten. Det blir en utfordring å greie å dele ressursene rettferdig, men utfordringa som ligger i å ska­ pe verdiene, blir minst like stor. Mye av industrien vår er også avhengig av at det fortsatt bygges ut olje­ og gass­ felter. Derfor er det viktig at vi opptrer forutsigbart også på det området. Men framfor alt er det viktig at vi evner å skape nye og langsiktige industriarbeidsplasser. Bare på den måten kan vi skape verdier, slik at vi har noe å dele. Spesielt innenfor de områder der Norge har fortrinn, må vi greie å skape mer. Og det bør vi klare når det gjelder å ta gassen vår i bruk. Skal vi oppnå resultater, er vi avhen­ gig av å ha en aktiv industripolitikk. Da trenger vi også et statlig engasjement, spesielt innenfor forskning og i ut­ bygging av infrastruktur. Dette er ikke noe nytt. Staten har alltid spilt en sentral rolle i utbygging av infrastruk­ tur, som jernbane, veier, havner, kraftlinjer og telenett. Det bør ikke være noen prinsipiell forskjell når det gjel­ der utbygging av infrastruktur for naturgass. Dersom industrien, oljeselskapene og vi som politike­ re tør å satse og gjøre de langsiktige strategiske beslut­ ningene, tror jeg at vi står framfor en rask og spennende utvikling innenfor dette området. Det er nødvendig for verdiskapinga og sysselsettinga, og ikke minst av hensyn til miljøet. Det skal bli interessant å høre hva statsråden vil gjøre for at slike prosjekter kan realiseres raskt. Statsråd Einar Steensnæs: Representanten Sylvia Brustad har tatt opp et svært viktig tema, som har fått stor oppmerksomhet i mange miljøer, særlig langs kysten vår, og ikke minst også skapt forventninger. I Innst. S. nr. 122 for 1999­2000 bad Stortinget Regje­ ringen om at det ble utarbeidet en helhetlig strategi for bruk av naturgass i Norge. I Olje­ og energidepartemen­ tets budsjett for 2001 ble det i en egen del, del III, fram­ lagt en strategi for innenlandsk bruk av gass. Komiteen hadde i innstillingen til budsjettet ingen konkrete merk­ nader til denne omtalen i Olje­ og energidepartementets budsjett, men gav følgende generelle merknad: «Komiteen viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 29 (1998­1999) Om energipolitikken, hvor Stortinget ba Regjeringen utar­ beide en helhetlig strategi for bruk av naturgass i Nor­ ge. Komiteen viser til del III, kap. 7, Innenlands bruk av naturgass og til Nasjonal Transportplan kap. 7.4.1. om ferjer med naturgass som drivstoff. Utover dette vil komiteen be Regjeringen utarbeide en egen stortings­ melding om helhetlig strategi for bruk av naturgass i Norge.» Stortingets flertallsmerknad blir nå fulgt opp med en bred gjennomgang av de ulike sentrale problemstilling­ ene i forhold til bruk av gass innenlands. Jeg tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om innenlands bruk av gass i juni 2002, som jeg også tidligere har varslet. De forhold som representanten Brustad nå tar opp i sin inter­ pellasjon, vil bli grundig drøftet og også nærmere kon­ kretisert i denne meldingen. Bruk av gass innenlands er knyttet til tre hovedpro­ blemstillinger: -- bruk av gass til stasjonære energiformål -- bruk av gass til industriformål -- bruk av gass i transportsektoren. Interpellanten var inne på alle disse tre viktige hoved­ problemstillingene. Jeg kommer i den varslede stortings­ meldingen til å foreta en nærmere drøfting av mulighete­ ne for bruk av gass innenfor alle disse tre områdene. I transportsektoren er naturgass et miljøvennlig alter­ nativ til konvensjonelt drivstoff i deler av transportmar­ kedet. Bruk av gass i tyngre kjøretøyer i byer, f.eks. i busser, vil gi klare utslippsreduksjoner. Overgang fra diesel til gass i ferger gir også store reduksjoner i utslipp, spesielt av nitrøse gasser, men også av CO 2 . Regjeringen ønsker å føre en aktiv politikk på dette området. Vi ønsker bl.a. å stimulere til overgang til 0­ut­ slippsbiler eller biler med andre miljøvennlige løsninger, f.eks. naturgass. Videre er det et mål at nye ferger som hovedregel skal bygges for naturgass, og at gassferger settes inn i samband der det ligger til rette for det. Når det gjelder gass til industrien, er metanolfabrik­ ken på Tjeldbergodden et dominerende eksempel. Den står for over 90 pst. av den innenlandske anvendelsen av naturgass, og bidrar til økt verdiskaping ved bruk av gass. Det eksisterer flere svært spennende anvendelses­ områder for naturgass når det gjelder industri, bl.a. vil produksjon av bioproteiner kunne bidra til økt verdiska­ ping. I Norge, med den rike tilgangen på vannkraft, har en fram til de siste årene hatt liten tradisjon for å vurdere al­ ternativer til elektrisitet når det gjelder energiforsynin­ gen. Elektrisitet har gjennom høye avgifter på fyringsolje erstattet en stor del av oljefyringen. Håndteringen av kraftbalansen er i denne sammen­ heng den største utfordringen når det gjelder energiforsy­ ningen. Kraftbalansen er blitt betydelig svekket i de se­ nere årene, og dette har ført til at energiforsyningen er blitt mer sårbar for tørrår. Jeg vil her vise til den etterføl­ gende interpellasjonen fra representanten Klungland, hvor jeg vil gå nærmere inn på disse spørsmålene. 15. mars -- Interp. fra repr. Brustad om økt innenlands bruk av naturgass 2002 1986 Regjeringen mener at det er viktig med omfattende til­ tak over et bredt felt for å bedre kraftbalansen. Satsing på distribusjon og bruk av naturgass vil kunne være et viktig element i en slik sammenheng. I Europa har en over 20 års erfaring med bruk av na­ turgass til energiformål. Tall fra Det internasjonale ener­ gibyrået viser at om lag 62 pst. av det totale gassforbru­ ket i de europeiske OECD­landene i 1999 gikk til opp­ varmingsformål i industri, husholdninger og offentlige bygg og kontorer. 25 pst. ble brukt til kraft­ og varme­ produksjon. Dersom utviklingen i Norge følger den europeiske ut­ viklingen, vil veksten i bruk av gass i første rekke skje innenfor stasjonær energiforsyning. Både bruk av gass, nye fornybare energikilder, varme­ pumper og spillvarme konkurrerer med strøm i den sta­ sjonære energiforsyningen. Som et resultat kan vi få et system med dobbel og kanskje til og med tredobbel in­ frastruktur for energiforsyning, altså elektrisitet, vann­ båren varme og gass. Den ensidige satsingen som vi i dag har på elektrisitet gjennom vannkraft, kan være historie, og derfor må vi ha et system der konkurranseflaten mellom ulike energibærere blir riktig. Konkurransefor­ holdet mellom de ulike energikildene påvirkes av flere faktorer. For eksempel vil strømtariffen og den måten den er bygd opp på, være en viktig faktor for om andre energikilder vil være lønnsomme. Andre faktorer som påvirker konkurranseforholdene, er skatter og avgifter eller eventuelle fritak for slike. Også inntektsregulerin­ gen av nettet påvirker konkurranseflaten mellom ulike energikilder. Økt bruk av naturgass vil spille en svært viktig rolle i arbeidet med omleggingen av energibruk og energipro­ duksjon. I den kommende stortingsmeldingen om bruk av gass, vil det bli foretatt en nærmere vurdering av hvem som bør forvalte oppfølgingen av denne gassatsin­ gen. Dette har også Stortinget bedt Regjeringen om. Det tas i meldingen sikte på å gi en grundig drøfting av kritiske faktorer for bruk av naturgass i Norge. Slike kritiske faktorer vil bl.a. være miljø, regulering av infra­ struktur og finansiering. Alt dette tok også Sylvia Bru­ stad opp i sitt innlegg. Et viktig aspekt ved bruk av gass er miljøfordelene. Overgang fra mer forurensende fossilt brensel til natur­ gass gir et lavere utslipp både av partikler, NO x og CO 2 . At gass er mer miljøvennlig enn mange alternativer, er en viktig forutsetning for Regjeringens gassatsing. Regjeringen vil nå om kort tid legge fram en tilleggs­ melding til klimameldingen. Forholdet til nasjonale til­ tak, nasjonalt kvotesystem, demonstrerbar framgang i 2005 og prinsippet om grønn skatt vil være sentralt i den­ ne tilleggsmeldingen. Oppfølgingen av Göteborg­protokollen er et annet ho­ vedsatsingsområde. Et bredt arbeid som bl.a. tar sikte på å avklare hvilke virkemidler som skal benyttes, er nå satt i gang, og det er mange departementer som deltar i dette arbeidet. I tillegg ser vi at lokale miljøutfordringer får et økt fo­ kus. NO x ­utslipp har -- ved siden av takling av CO 2 ­ut­ slippene -- vært en særlig utfordring i forbindelse med håndtering av utslippstillatelser for gasskraftverk. I større byer er utfordringen knyttet til den lokale luftkvaliteten. Det viser seg bl.a. at vedfyring, som er en viktig energi­ kilde i Norge, bidrar sterkt til partikkelinnholdet i luft. Men naturgass bidrar til positive miljøeffekter når den kommer som erstatning for annet fossilt brennstoff. Som nevnt har Norge gjennom internasjonale miljøavtaler som Kyotoprotokollen og Göteborg­protokollen forplik­ tet seg til å redusere sine utslipp av miljøskadelige stof­ fer. Den innenlandske satsingen på naturgass må derfor tilpasses disse målene og bidra til at målene nås på den mest kostnadseffektive måten. En eventuell regulering vil ha stor betydning for drift og investeringer i infrastrukturen for naturgass. Den må i tillegg ses i sammenheng med reguleringen av overfø­ ringsnettet for strøm. Gassmarkedsdirektivet legger også viktige føringer for bruk av gass i Norge, og det er nød­ vendig å se på hvordan dette best mulig kan implemente­ res i norsk lov. I Sem­erklæringen slås det fast at det i en introduk­ sjons­ og utviklingsfase for bruk av gass i Norge vil være nødvendig med offentlig støtte for å få utbygd infrastruk­ tur for gass. Men det poengteres også at støtten må være innenfor rammen av våre internasjonale miljøforpliktel­ ser. I den kommende stortingsmeldingen vil både ulike former for finansiering og reguleringer bli drøftet. Jeg regner derfor med at det er forståelse for at jeg på det nå­ værende tidspunkt ikke kan si noe mer konkret om disse forholdene, men jeg tar sikte på å presentere forslag til politikk på disse områdene i meldingen. Jeg vil også komme nærmere tilbake til en rekke av de temaer og spørsmål som Stortinget, og nå altså representanten Sylvia Brustad, har tatt opp. Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret, og er veldig glad for det statsråden sa om at Regjeringa også ønsker en aktiv politikk på dette området. Det er det behov for, og det haster med å få igangsatt tiltak. Spørs­ målet er også: Hvor fort tenker Regjeringa seg at dette kan skje? Og hvilket trøkk vil Regjeringa legge på det, og da tenker jeg også på det økonomiske? Så vet vi selvfølgelig at stortingsmeldinga kommer i juni, og der får vi en del avklaringer. Men spørsmålet mitt til statsråden blir: Kan statsråden se for seg at det er mulig -- for det er noen områder her som jeg tror det er åpenbart at det er ganske brei enighet om -- å kunne fatte noen vedtak f.eks. i forbindelse med budsjettet, før vi er ferdig med behandlinga av meldinga? For selv om Stor­ tinget får den til behandling i juni, vil jeg anta at den høyst sannsynlig ikke vil bli ferdig behandlet før nærme­ re jul, og da har vi i mellomtida også et statsbudsjett til behandling. Jeg vil i hvert fall fra Arbeiderpartiets side signalisere at det må kunne gå an å tenke seg et parallelt løp her. Det er selvfølgelig mulig å behandle denne gass­ meldinga parallelt med at en også vurderer tiltak allerede i statsbudsjettet for neste år, og jeg vil gjerne høre hvor­ dan Regjeringa tenker i forhold til det. 15. mars -- Interp. fra repr. Brustad om økt innenlands bruk av naturgass 2002 1987 Når vi også er opptatt av det, er det fordi f.eks. Hydro, som statsråden helt sikkert er kjent med, har signalisert at en nå ønsker et innovasjonsselskap til Grenland. Det støt­ ter i hvert fall vi, og jeg har oppfattet at Landsorganisa­ sjonen og NHO m.fl. også har gitt sin støtte til det. Og jeg kunne tenke meg å spørre statsråden -- jeg skjønner at statsråden ikke vil angi noe sted i denne debatten, selv om jeg skulle ønske det -- om han ser for seg ett eller fle­ re selskaper. Det synes jeg er en ganske vesentlig avkla­ ring. Så tolker jeg også statsråden slik at han i hvert fall ikke er negativ til å bruke penger i forhold til infrastruk­ tur, og det mener jeg også er helt nødvendig for at dette skal bli reelt. Jeg har også lyst til å be statsråden utdype noe mer elektrifisering i Nordsjøen, som vi for vår del mener at det haster med å komme i gang med, og at det blir tatt initiativ til et prosjekt i samarbeid med aktørene på området for å få fart i det. Vi er selvfølgelig klar over at det også henger sammen med noe vi skal snakke om litt senere i dag. Men det er altså viktig ikke minst av hensyn til miljøet. Statsråd Einar Steensnæs: La meg aller først si at jeg er glad for det engasjementet som Sylvia Brustad på vegne av Arbeiderpartiet har i denne saken. Det er åpen­ bart at dette er en svært viktig sak. Den kan få stor betyd­ ning både for sysselsetting og verdiskaping, men også i forhold til miljøet. Gjort på en rett måte ved at en, som jeg var inne på i mitt første innlegg, erstatter mer foru­ rensende drivstoff og energikilder med det som er mer naturvennlig og miljøvennlig, nemlig gass, betyr det at vi tar et steg nærmere de internasjonale forpliktelsene vi har inngått, og også i forhold til lokalmiljøet. Så dette er jeg helt enig med representanten Brustad i er en sak av stor nasjonal betydning. Da er det også viktig at en klarer å samle et bredest mulig flertall i Stortinget bak en slik strategi. Mye av det Sylvia Brustad sa i sitt første innlegg, og det hun nå forsøker å invitere meg til å konkretisere nær­ mere i mitt andre innlegg, er tanker og visjoner som er helt sammenfallende med mine egne -- det kan jeg forsi­ kre om. Jeg ber om forståelse for at jeg i begrenset grad vil kunne gå inn på konkrete svar på de temaene hun nå tok opp, men jeg skal si noe om noen av disse sakene. Det ene gjelder gasskraftverk, CO 2 ­frie gasskraftverk eller det som Gassteknologiutvalget vil ha oss til å si, nemlig gasskraftverk med CO 2 ­håndtering -- så får tiden vise om dette slår igjennom, jeg må ta sats hver gang jeg skal uttale det! Det er viktig å komme i gang med dette arbeidet, og jeg snakket så sent som i går med lederen av Gassteknologiutvalget. Selv om perspektivene og tids­ planen for disse satsingene og vurderingene av dem kan være litt forskjellige, er vi helt enige om at når det gjel­ der pilotanlegg/demonstrasjonsanlegg, bør en komme i gang så snart som mulig. Jeg har en god dialog med Stat­ oil, og det er nok mulig at jeg vil komme tilbake til Stor­ tinget tidligere enn med den fremdriftsplanen som er varslet gjennom gassmeldingen. Jeg vil forbeholde meg retten til å konkretisere dette da. Det vil gjøre at vi kan­ skje allerede i år må sette av midler slik at vi kan komme i gang med dette pilot­/demonstrasjonsanlegget på et tid­ ligst mulig tidspunkt i forhold til det som Statoil er i stand til å svare på. Når det gjelder innovasjonsselskapet, begriper jeg uten tvil at her er det engasjement flere steder i fedrelan­ det, også i Grenland. Jeg har selv vært i Grenland og sagt at Grenland er en klar kandidat til en slik plassering. Jeg holder alle muligheter åpne. Jeg ønsker ikke å svare på om det skal bli ett eller flere, men dersom det er en opp­ gavefordeling som er fornuftig, kan det være at en kan se for seg kanskje ett eller to eller flere for den del, avhen­ gig av hva som er praktisk mulig. Når det gjelder elektrifisering, kommer Regjeringen tilbake til dette bl.a. i tilleggsmeldingen til klimameldin­ gen, som kommer om kort tid. Og når det gjelder infra­ struktur, vil det bli nærmere drøftet i stortingsmeldingen om gass. Sigvald Oppebøen Hansen (A): Noreg har produ­ sert naturgass for eksport i 24 år og er den tredje største produsenten av naturgass i Europa. Men når det gjeld forbruk av naturgass, er Noreg enno i ein sped begynnel­ se. Me brukar altså rundt 1 pst. av det totale forbruket i Europa. Å ta naturgassen meir i bruk vil kunne bidra til ei god utvikling av både teknologi og industri. Samtidig vil auka bruk av naturgass føre til eit betre miljø. Derfor tok Arbeidarpartiet grep og sette denne saka på dagsordenen. Først kom Henriksen­utvalet, som var eit samarbeid mellom Arbeidarpartiet og LO. Så kom Stoltenberg­re­ gjeringa med Gassteknologiutvalet, som nettopp har lagt fram innstillinga si. Rett etter denne debatten skal Stortinget diskutere kraftbalansen. Her er det viktig å sjå ting i samanheng. Skal me greie å møte behovet for kraft i framtida og sam­ tidig oppfylle våre forpliktingar i Kyoto­avtala, må me gjere det me kan for å få i gang CO 2 ­frie gasskraftverk så raskt som mogleg. Då må me satse på forsking, men auka satsing på forsking er ikkje nok. Me må òg sørgje for at denne forskinga får kraft og retning. Her må dei ulike pe­ riodane og aktivitetane som forsking og utvikling, kom­ mersialisering og introduksjon bli samordna. På same måten som Henriksen­utvalet går Gasstekno­ logiutvalet inn for at det blir oppretta eit eige statleg inn­ ovasjonsselskap for utvikling av miljøvennleg energitek­ nologi basert på gass. Arbeidarpartiet gjekk allereie i samband med budsjettbehandlinga inn for at eit slik inn­ ovasjonsselskap bør etablerast i Grenland. Her var regje­ ringspartia litt meir nølande og ville m.a. ikkje seie klart om det bør vere eitt eller fleire innovasjonsselskap. Eg konstaterer at statsråden heller ikkje i dag vil vere meir konkret på dette spørsmålet. Eg tolkar det regjeringsnedsette Gassteknologiutvalet slik at dei går inn for eitt selskap, og at dette selskapet må forvalte hovudtyngda av den offentlege innsatsen innafor alle relevante hovudområde, m.a. både utvikling av CO 2 ­frie gasskraftverk og hydrogen som ein viktig energiberar. 15. mars -- Interp. fra repr. Brustad om økt innenlands bruk av naturgass 2002 1988 Noreg er moglegheitenes land, og ei av dei mogleg­ heitene me har, er å gå i bresjen for å utvikle ny teknolo­ gi -- teknologi som kan bringe oss inn i ei ny tid og bidra til å redusere utslepp av klimagassar. Men skal me greie det, kan me ikkje overlate ansvaret til industrien aleine. Her må det offentlege og det private spele på lag, og me må våge å satse. Da kan auka bruk av gass i Noreg leggje grunnlaget både for industri­ og kunnskapsutvikling og ein betre miljøpolitikk. Lat oss gå saman om denne mo­ glegheita. Siri A. Meling (H): Jeg stiller meg litt undrende til det hastverket som representanten Brustad i sin interpel­ lasjon legger for dagen. Ikke minst gjelder dette spørs­ målet i forhold til et innovasjonssenter. For er det ikke slik at hun selv er med i et parti som gjennom flere år har sittet i regjeringsposisjon og hatt all verdens muligheter til å gripe fatt i de problemstillingene som hun nå tar opp? Da er det underlig at hun ikke kan vente på en skik­ kelig behandling av gassmeldingen. Jeg oppfatter kanskje hennes interpellasjon og andre utspill i denne sammenheng som et forsøk på nærmest å snike inn Grenland som lokaliseringssted for etablering av et innovasjonsselskap for utvikling av miljøvennlig teknologi. Jeg er enig med interpellanten i at det haster å ta i bruk gass i dette landet. Dessverre er det kanskje slik på dette området som på andre, at vi i Norge er en råvareleveran­ dør fremfor å foredle produktene og derved øke den in­ nenlandske verdiskapingen. Det er viktig å endre denne trenden, og det er mange gode argumenter som taler for en konstruktiv og målrettet satsing på videreutvikling av gass. Med de reservene landet rår over, regner de fleste med at vi vil kunne ha gass i minst hundre år fremover i tid. I mitt eget hjemfylke, Rogaland, er vi svært opptatt av disse problemstillingene av mange årsaker. For det første er Rogaland tyngdepunktet innenfor olje­ og gassnærin­ gen. Det innebærer at det i dette fylket finnes svært mye kompetanse og aktiv næringsvirksomhet innenfor energi­ området. For eksempel har Lyse Kraft nylig vedtatt in­ vestering av et gassrør som skal legges fra Statoils an­ legg på Kårstø til Nord­Jæren, og et distribusjonsnett for naturgass som skal stå klart innen 2004. Videre blir det opprettet en egen energipark i Risavika ved Stavanger som Lyse, Shell og Statoil står bak. Det er verdt å merke seg at mens alle andre snakker om å ta i bruk naturgass, så har Rogaland, og ikke minst Nord­Rogaland, gjort noe med det. Nord­Rogaland har lang tradisjon for bruk av natur­ gass. Naturgassen foretrekkes ikke bare av hensyn til miljøet, men først og fremst fordi den er konkurranse­ dyktig og gir lavere driftskostnader enn f.eks. olje. Selskapet Gasnor i Haugesund har i mange år levert gass i nærområdene på Haugalandet. Nå har selskapet i tillegg vedtatt å bygge en LNG­fabrikk ved Haugesund, som skal være ferdig i 2002, og selskapet vil derved kun­ ne gjøre naturgassen mer tilgjengelig i et større innen­ landsk marked. Gassenteret i Haugesund har også eksistert gjennom mange år og arbeidet med problemstillinger for å fremme økt utnyttelse av våre gassressurser. Gassterminalen på Kårstø og på Haugalandet har et av de få tunge interna­ sjonale forskningsmiljøene innenfor gass, det såkalte K­ lab på Kårstø. Og selskapet Gasco, som står for styring og overvåking av gasstransportnettet i Nordsjøen og har sterk kompetanse innenfor området gass, ligger også på Karmøy og Haugalandet. Når det gjelder etablering av et eventuelt innovasjons­ senter, er det altså flere momenter som må bety noe i for­ hold til lokaliseringen som velges. Jeg vil i utgangspunk­ tet tro at miljøer som i dag er kompetansemessig og næ­ ringsmessig sterke, kanskje har de beste forutsetningene for å kunne lykkes i form av gode resultater. Øyvind Vaksdal (FrP): En altfor liten del av våre gassressurser brukes i dag innenlands, som både interpel­ lanten og andre helt riktig har påpekt. Økt innenlands bruk av gass både som energikilde og som råstoff vil selvfølgelig føre til økt verdiskaping på norske hender og bidra til en bedre balanse i det innen­ landske energimarkedet. I tillegg har det også klare posi­ tive miljømessige konsekvenser. For to år siden behandlet Stortinget energimeldingen, og i den forbindelse ble det skrevet mye positivt, og sagt mye positivt fra denne talerstol, om dette emne, men vi har dessverre i ettertid sett svært få resultater. Jeg sa fra denne talerstol for to år siden at det som var skjedd med hensyn til innenlands bruk av gass, snarere var skjedd på tross av sentrale myndigheter enn ved hjelp av sentrale myndigheter. Det er dessverre et faktum at mine påstan­ der er enda mer riktige i dag. Det finnes imidlertid et lyspunkt. Stortinget har klart å samle seg om et forslag om å be Regjeringen komme til­ bake til Stortinget med en egen melding om innenlands bruk av gass, som Regjeringen nå har varslet skal komme i juni. Det har også statsråden bekreftet i dag. Det er mitt håp at vi ved behandlingen av denne skal få lagt forhol­ dene langt bedre til rette for bruk av gass både som ener­ gikilde, i transportsektoren og som råstoff i industrien. Interpellanten setter søkelyset både på forskning og utvikling i gassektoren, i tillegg til infrastruktur for gass innenlands. Jeg er selvfølgelig positiv til dette, men jeg synes egentlig det er noe overraskende at det kommer fra Arbeiderpartiet. Jeg fremmet i fjor vår forslag om å opprette et petrole­ ums­ og energiforskningsfond på 10 milliarder kr, hvor avkastningen skulle gå til relevante forskningsprosjekter. Forslaget fikk ikke støtte den gang, så jeg tok opp forsla­ get på nytt i forbindelse med budsjettbehandlingen i høst, men også denne gang fikk det bare Fremskrittspartiets støtte. Ved budsjettbehandlingen i høst tok jeg også opp et forslag om nær en fordobling av budsjettposten som skulle gå til å støtte bygging av infrastruktur for gass -- heller ikke den gangen fikk vi gjennomslag. Det er selvfølgelig positivt at Arbeiderpartiet og re­ presentanten Brustad nå omsider har sett fornuften i slike 15. mars -- Interp. fra repr. Brustad om økt innenlands bruk av naturgass 2002 1989 tiltak, og jeg ønsker dem velkommen etter. Jeg ser på bakgrunn av dette fram til behandlingen av gassmeldin­ gen og neste budsjettbehandling for å få bekreftet om både Arbeiderpartiet og Regjeringen virkelig mener noe med det de hevder her i dag. Ingvild Vaggen Malvik (SV): Interpellantens tilnær­ ming til gasspørsmålet føyer seg pent inn i rekken av ek­ sempler på en manglende forståelse av framtidens utfor­ dringer. Den viktigste utfordringen er ikke hvordan vi kan ta i bruk mer naturgass i Norge. Nei, utfordringen er å legge om produksjonen av både varer og tjenester i ret­ ning av et mer bærekraftig samfunn uten bruk av fossile brensler. Utfordringen for næringslivet, så vel som for oss politikere, er å finne fram til de nødvendige grepene som gjør at vi får en mer effektiv energiutnytting ved at vi bruker riktig type energi til riktig formål. Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det gjerne: Det er ikke fornuftig å bruke direktevirkende elektrisitet til bo­ ligoppvarming. Teknisk Ukeblad kunne den 1. mars mel­ de at den svenske regjeringen nå vurderer å innføre et forbud mot elektrisk oppvarming i nye hus fra 2005. Tenk om Norge også snart kunne få en mer framtidsrettet energipolitikk! Etter min mening er det direkte pinlig at en energinasjon som Norge ikke har mer fornuft. Interpellanten snur nemlig problemet fullstendig på hodet. I stedet for å si at vi må ta i bruk naturgassen for deretter å finne ut hva vi skal bruke den til, burde man heller først ta en total gjennomgang av hele energisitua­ sjonen i Norge og stille seg spørsmålet: Hvordan kan vi sikre en energiforsyning som er forenlig med de klima­ politiske forpliktelsene vi har påtatt oss gjennom Kyoto­ protokollen? Og hvordan kan vi legge til rette for en ut­ vikling i energiforsyningen som lar seg forene med de strengere utslippskravene som man forventer kommer i perioden etter Kyoto, fra 2012? Dette ville være fram­ tidsrettet tenkning! Dessuten er det ikke slik som inter­ pellanten antyder, at man er nødt til å gå veien om en massiv utbygging av infrastruktur for naturgass -- eller fossilgass, som jeg foretrekker å kalle det -- for å komme til hydrogensamfunnet. Utbygging av infrastruktur for fossilgass kan tvert imot være til hinder for dette. Det er nemlig ikke gitt at infrastruktur for gass -- rør, pumper, ventiler, pakninger, materialer osv. -- kan brukes for hydrogen. Da kan det tenkes at eierne har noen motfore­ stillinger mot å røske opp dette etter noen år. Kampen mot etablering av infrastruktur for fossilgass kommer til å bli den store miljøkampen i årene framover. I denne sammenheng er det interessant at Enova nå anbe­ faler transport av gass med båt i stedet for gjennom kost­ bare rørledninger. Dette er iallfall et signal om at det er noen som ikke vil legge framtiden i rør, men som skjøn­ ner energiutfordringene som vi står overfor. Bror Yngve Rahm (KrF): Norge er i en unik privile­ gert situasjon når det gjelder naturressurser. De færreste land har et slikt langtidsperspektiv i forhold til viktige naturressurser som Norge har. Det gir oss enorme mulig­ heter og store utfordringer i forhold til hvordan vi skal utnytte disse best mulig, også i forhold til framtidige ge­ nerasjoner. Det er på gassiden at Norge har de største utfordringe­ ne og mulighetene. Vi er i besittelse av enorme gassres­ surser. Det meste er sannsynligvis kartlagt, men fortsatt finnes det nok betydelige uoppdagede reserver. Dette gir oss store muligheter for utnyttelse av en ressurs som kan bety mye for en rekke sektorer og være et viktig bidrag til en mer miljørettet politikk, om den brukes riktig. Interpellantens anliggende har stort sett bred oppslut­ ning. Til nå har vi eksportert hovedtyngden av gassen og bare i begrenset grad tatt den i bruk innenlands. Med den kommende gassmeldingen som Regjeringen har varslet, innledes en ny epoke for landet som gassnasjon. Det er i dag bred politisk enighet om at vi i framtiden må ta i bruk gassen til ulike innenlandske formål knyttet til transport, industrielle prosesser og også til elektrisitets­ produksjon. Det siste er fortsatt kontroversielt, ikke minst sett på bakgrunn av gasskraftdebatten, som har vist stor uenighet om hvilken rolle gass skal spille som elek­ trisitetsfaktor, og hvilke teknologiske løsninger som skal velges. Men sett i sammenheng med nødvendig moderni­ sering og oppgradering av etablerte vannkraftverk og andre tiltak er dette viktige elementer i debatten om en eventuell elektrifisering av hele eller deler av norsk sok­ kel, en debatt som må komme når det gjelder mulighete­ ne for å redusere CO 2 ­utslippene fra våre olje­ og gassin­ stallasjoner. Økt bruk av naturgass vil kunne bety mye for en bedre miljøpolitikk, særlig knyttet til transport og industriell produksjon. Gassen vil erstatte bruken av mer foruren­ sende energibærere som olje og kull. Den kan videre ut­ løse en utvikling i retning av enda mer miljøvennlige energibærere, som f.eks. hydrogen til bruk særlig innen transportsektoren. Vi er kjent med at det er interessante prosjekter under utvikling for bruk av hydrogen, bl.a. når det gjelder busstransport. Jeg vil da henvise til det omtal­ te prosjektet Grønn Hydrogen på Notodden i Telemark. Industrien ønsker og trenger større tilgang på gass. Behovet for utbygging av infrastruktur for gass er stort flere steder i landet. Langs deler av kysten har vi industri som kan sikres en mer miljøvennlig produksjon ved bruk av naturgass til erstatning for olje og kull, og i forhold til våre store utfordringer knyttet til Kyoto­avtalen må det derfor legges til rette for at industrien kan få lettere til­ gang til våre gassressurser. Det vil også være et viktig bi­ drag for å sikre og helst videreutvikle den norske landba­ serte industrien. I den sammenheng må også statlige myndigheter bidra til bygging av en slik infrastruktur. Det er likevel grunn til å påpeke hvor viktig det er at det vi kan kalle en ny tidsalder for bruk av gass innen­ lands, kommer på en miljømessig og bærekraftig måte. Det betyr at vi må ta hensyn til at arbeidet med vind, sol og vannbåren varme skal videreføres og aller helst styr­ kes, til tross for økende bruk av naturgass innenlands. Jeg føler meg trygg på at Regjeringen i arbeidet med gassmeldingen vil ivareta også dette hensynet. Spørsmå­ let om lokalisering av et innovasjonssenter vil vi -- som flere av talerne har vært inne på -- komme tilbake til. 15. mars -- Interp. fra repr. Brustad om økt innenlands bruk av naturgass 2002 1990 Morten Lund (Sp): Vår olje­ og gasspolitikk har vært vellykket i de fleste henseender, men vi leverer for mye som råstoff. Det trengs politiske beslutninger som endrer på det. Det er nå svært mange som venter på be­ slutninger om økt innenlands bruk av naturgass. Det er store forventninger, i det minste langs hele kysten. Der­ for er det bra med en slik interpellasjon som dette, som bidrar til å få litt fart på prosessen, og det er bra med den fortgangen som Regjeringen har lovet. Men det trengs altså beslutninger som er konkrete nok til at noe kommer til å skje. I mange år syns jeg frykten og ubesluttsomhe­ ten har fått bestemme. Jeg syns også at denne regjeringen har spesielle problemer på dette området. For det første er det frykten for å bruke aktivt det stat­ lige eierskapet. Denne regjeringen sier at vi skal selge statlige eierandeler i selskaper og plassere pengene i fond som kan være aktive eiere. Da er jeg i tvil om i hvilken retning utviklingen kommer til å gå. Jeg mener at vi ikke har råd til å vente på en slik unødvendig strafferunde. Det blir en feighetens strafferunde for at Høyre skal få viljen sin til å få gjennom sin ideologi. Jeg skal bruke Ormen Lange­gassen og ilandføringen av den som eksempel. Her sitter Petoro, helstatlig, her sitter Statoil, nesten hel­ statlig, og her sitter Hydro, og de har stort flertall. Til sammen kan de rett og slett gjennomføre det som jeg me­ ner er viljen i denne sal, at gassen skal ilandføres. Isteden brukes det kjemperessurser på å utrede om den skal iland­ føres. Det er unødvendig. De selskapene kunne fått beskjed om å samarbeide, samarbeide for å få til det som vi vil. I neste omgang burde de få beskjed om at det er et felles an­ svar å hjelpe til slik at vi får dette gassteknologiselskapet som vi nå trenger. Det burde vi ha fått for lenge siden. Den neste frykten som plager denne regjeringen, er frykten for å bruke statens kapitalstyrke til det som nå er nevnt. Jeg nevner tre områder: Det første er infrastruktur for å føre i land og distribuere gassen på de stedene som det passer best for. Det neste området er å utvikle den nye teknologien som trengs for å bygge gasskraftverk som ikke foruren­ ser, for å skape og produsere fiskefôr som vi absolutt har bruk for. På disse områdene kan Norge komme på tet­ plass. Det tredje området er å ta i bruk gassen der vi har kjent teknologi, i ferjer, i busser og i boliger. Senterpartiet er positiv til stor satsing med statlig medvirkning når det er til det beste for miljøet, men vi går altså ikke med på bygging av forurensende gasskraft­ verk. Vi går heller ikke med på at vi skal ha så stor usik­ kerhet rundt det som skjer i Barentshavet, før vi gir klar­ signal for det som kan skje der. Vi mener at vi må bruke så mye penger som trengs for å få fart på dette. Vi syns at Arbeiderpartiets ambisjoner fra deres utredninger var for små, altså avkastningen på 10 milliarder. Vi trenger nok mer enn det. Leif Frode Onarheim (H): Det ville skapt større spenning i denne sal hvis jeg nå hadde vært helt uenig med interpellanten. Jeg er imidlertid ikke det. Det er ingen tvil om at naturgass gir oss unike mulig­ heter i dette landet. Spørsmålet er bare hvordan vi kan kombinere bruken av naturgass med en miljøvennlig pro­ fil. Det er viktig ikke å bli en råvarenasjon. Det er viktig å sørge for at vi får en verdiøkning i vårt land, og derfor er det så viktig at vi setter full fart på å forsøke å utvikle miljøvennlige løsninger når det gjelder bruk av natur­ gass. Derfor er jeg veldig glad for at hva angår Snøhvit, var det bred enighet om at vi i forbindelse med å gi klar­ signal også stresset veldig sterkt dette med å få i gang et pilotprosjekt for å forsøke å løse miljøproblemene ved bruk av gass som energibærer. Det er mange industrielle formål som det er viktig å få naturgass fram til. Derfor er vi også enig i at det bør komme et innovasjonssenter. Min erfaring og min lær­ dom er imidlertid at man ikke skal ta lokaliseringsspørs­ målene før man får en samlet oversikt hva det er vi øns­ ker å oppnå, hvor man har de beste mulighetene, og hvordan man skal sørge for at dette virkelig får et godt press på seg, slik at man kommer raskest mulig frem til en god løsning. Man blir overrasket over at en del partier -- i dette til­ fellet representert ved Morten Lund -- har så enorm tro på at hvis bare staten kommer inn, blir dette veldig bra. Mitt utgangspunkt er at staten må bidra til en del infrastruk­ turtiltak. Staten må være pådriver i forskning og utvik­ ling. Jeg er veldig glad for at Regjeringen har satt av mye penger til nettopp å forske på det å redusere CO 2 ­utslip­ pene fra våre fremtidige gasskraftverk, men det må være slik at prosjekter som man skal gjennomføre, i stor grad må være lønnsomme, og man må være sikker på at det blir en ordentlig vurdering av hvilken lønnsomhet disse prosjektene vil gi i fremtiden. Derfor tror jeg det er viktig at staten er med, bidrar til å få ting i gang, men at det hele tiden må vurderes opp mot private brukere, private inves­ torer, for å sikre en god lønnsomhet. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet i sin interpellasjon ikke tok opp at dette burde være helstatlige virksomheter. Hallgeir H. Langeland (SV): Berre eit par ting nå på tampen, før statsråden skal opp igjen og svara på inter­ pellasjonen. Me får jo anledning til å koma tilbake til te­ maet. Som Vaggen Malvik frå SV bl.a. var inne på: Korleis blir strategien vidare i forhold til bruk av gass på land? Skal strategien vera at samarbeidsregjeringa vel å samar­ beida med parti som ikkje har aukande fokusering på kli­ maproblematikken? Det må vera eit vanskeleg spørsmål å svara på. Nå kjem snart klimameldinga, og i den nyttar det ikkje å ha fleirtal for ei tenking som går på auka ut­ slepp, at klimagassane berre skal auka. Ein må ha ei ten­ king i botnen som går ut på at me må gjera noko med den veksten me har i energiforbruket. Det er her hovudutfor­ dringa ligg. Statsråden var inne på eit par av desse mo­ menta, bl.a. elektrifisering, men SV kan òg koma med andre ting: energieffektivisering og alternativ fornybar energi. Det er ei mengd alternativ som ikkje skaper klimaproblem, og som bør vera det viktigaste å satsa på, ikkje minst -- vil eg tru -- for parti som tidlegare har hev­ 15. mars -- Interp. fra repr. Brustad om økt innenlands bruk av naturgass 2002 1991 da at klimaproblemet var viktig, og at det var svært vik­ tig å få gjort noko med det, og at ein derfor ikkje i si tid ønskte å byggja sterkt forureinande gasskraftverk, som ein nå byggjer på Snøhvit­feltet -- sannsynlegvis. Mi utfordring til statsråden er eigentleg: Vil me nå få ei omlegging av politikken i tråd med Kyoto­avtalen og i tråd med dei klimaproblema som me må løysa, eller vil løysinga vera ein samarbeidspartnar til Regjeringa som fyrst og fremst er oppteken av å bruka gass, men ikkje er så veldig oppteken av konsekvensane ved å svi av gass? Eg vil tru at for Venstre og Kristeleg Folkeparti burde dette vera enkelt, men nå sit ein i regjering, og då er det ikkje så enkelt, har det vist seg. Så mi hovudutfordring til statsråd Steensnæs er dette. Sylvia Brustad (A): Jeg syns det har vært en bra de­ batt, og jeg syns faktisk også det har vært en ganske av­ klarende debatt, for hvis de ordene som er sagt fra denne talerstolen, følges opp -- og det velger jeg å tru -- er det et bredt flertall i denne salen som støtter de tanker som jeg på vegne av mitt parti hadde i forhold til denne interpel­ lasjonen om å få økt bruk av naturgass innenlands. Jeg er veldig glad for at statsråden sa at hans tanker og visjoner var sammenfallende med dem jeg hadde. Det syns jeg lo­ ver bra også for den videre behandling og oppfølging av denne saka. Så hørte jeg statsråden fortsatt si at han «holder alle muligheter åpne» når det gjelder innovasjonsselskap. Det velger jeg å tolke dit hen at statsråden tenker seg flere enn ett selskap. Jeg har bare lyst til å si at når vi allerede har landet på at ett selskap er riktig, er det fordi vi er et lite land, med ikke så altfor mange miljøer, og vi trur ikke det vil være heldig å splitte opp dette altfor mye. Det betyr likevel ikke at det ikke skal samarbeides med andre miljøer, eller at ting ikke skal legges på forskjellige steder i landet, enten det er Rogaland eller andre steder, men som sagt, vi mener altså at dette selskapet burde vært lagt til Grenland. Så må jeg si jeg var overrasket over innlegget fra re­ presentanten Meling, som var undrende til hastverket fra Arbeiderpartiets side, og mente at det hadde til hen­ sikt å «snike inn Grenland». For det første trur jeg in­ gen kan beskylde meg for å skulle greie å «snike inn Grenland» på noen måte hvis det ikke hadde vært fler­ tall for det. Og for det andre trudde jeg kanskje, og hadde forventet, at det var en litt mer positiv holdning til at flere faktisk var opptatt av økt innenlands bruk av naturgass. Vi satte ned et utvalg i regi av LO og Arbei­ derpartiet, som avgav sin innstilling i fjor sommer. Vi har etter den tida konkretisert det ytterligere, og vi har, som representantene i denne sal er kjent med, også for­ søkt å jobbe videre konkret med hvordan dette skal føl­ ges opp. Jeg er i hvert glad for at både representanten Onarheim og statsråden hadde en mer konstruktiv til­ nærming til det initiativet som Arbeiderpartiet også har tatt på dette punktet, for det trur jeg faktisk kan føre til at vi får det til. Men jeg undrer meg litt over at ulike re­ presentanter fra samme regjeringsparti sier så ulike ting. Så til SVs innspill. Det må være helt klart, som jeg også sa i mitt hovedinnlegg, at når vi legger opp til dette, er det innafor ramma av våre klimaforpliktelser. Det lig­ ger faktisk helt fast. Jeg mener også at dersom vi greier å erstatte mer forurensende drivstoff, f.eks. med gass på båter og ferjer, er det bra for miljøet. Jeg mener at elek­ trifisering av Nordsjøen er et miljøprosjekt i særklasse, og bare med de prosjekter som jeg er kjent med er i hvert fall under planlegging eller arbeid nå, kan en innfri om lag 50 pst. av de forpliktelser vi har lovet at vi skal ta på oss i forhold til nettopp det. Så har vi CO 2 ­frie gasskraft­ verk, som det er bredt flertall for å forsøke å få til, og å bruke gassen som ei bru til hydrogensamfunnet. Alt dette mener jeg er bra for miljøet. Dette må vi imidlertid greie å kombinere også med næringspolitikk, med arbeidsplas­ ser og industri, men det er ingen tvil om at miljøpolitik­ ken i høyeste grad er til stede i forhold til hva Arbeider­ partiet tenker omkring dette. Statsråd Einar Steensnæs: Det er selvfølgelig en rekke viktige utfordringer som må møtes i den varslede stortingsmeldingen om økt bruk av gass i Norge, som Stortinget da skal ta stilling til. I tråd med det som Sylvia Brustad sa i sitt første innlegg, vil en nok med hensyn til investeringer særlig møte utfordringen når det gjelder satsing på kompetanse, og når det gjelder infrastruktur. Det må jeg da få lov til å komme tilbake til. I forhold til det som har samlet salen i et bredt flertall bak satsing på økt bruk av gass i Norge, er jeg glad for at det også i avslutningsrunden ble påpekt noe veldig vik­ tig, nemlig at all denne satsingen må skje innenfor en for­ svarlig miljømessig ramme og i tråd med de klimafor­ pliktelsene som Norge har tatt på seg. Jeg synes at repre­ sentanten Vaggen Malvik tok opp noen viktige spørsmål knyttet til disse utfordringene, utfordringer som også Hallgeir H. Langeland understreket. Jeg er enig i at de hensynene må ligge i bunnen, og jeg er også glad for at Sylvia Brustad understreket det i avslutningsinnlegget. Morten Lund mente at vi hadde en unødvendig frykt for statlig eierskap, og jeg må nok si det forsiktig slik at hvis statlig eierskap skal utøves på den måten som Morten Lund nå gav uttrykk for, vedkjenner jeg meg ab­ solutt frykt for statlig eierskap. Hvis det er det som skal ligge i bunnen, at vi skal diktere en ilandføringsløsning uten å kjenne kostnadene, uten å ha noe sammenlignings­ grunnlag, antar jeg det vil være i strid med alle regler for god forvaltningsskikk. Det er ingen tvil om at en samlet sal -- vil jeg anta -- vil ønske seg en ilandføringsløsning for Ormen Lange, med de muligheter det vil gi for verdi­ skaping, sysselsetting og videreutvikling. Men det må altså skje på en forsvarlig økonomisk basis og ikke gjen­ nom et diktat til selskaper som staten eier enten 100 pst. eller delvis. Når det så gjelder dette innovasjonssenteret, eller gassteknologisenteret, som det har vært stor oppmerk­ somhet rettet mot, merker jeg meg at Sylvia Brustad gjentar at dette er Arbeiderpartiets forslag. Jeg har fått svært mange henvendelser fra fremstående arbeiderparti­ representanter, senest i går fra to fylkesvaraordførere, og 15. mars -- Interp. fra repr. Klungland om å sikre den fremtidige kraftbalansen for Norge 2002 1992 ellers et fylkeslag, når det gjelder akkurat dette forslaget. Jeg går ut fra at det er slik at det er Arbeiderpartiets stor­ tingsgruppe som står samlet bak dette. Men det er altså andres synspunkter i Arbeiderpartiet som også blir ytret overfor meg, både skriftlig og muntlig. Dette må vi kom­ me tilbake til, og vi er vel for så vidt forberedt på det, at når det gjelder etableringer og plasseringer, vil distrikts­ messige hensyn slå igjennom. Vi trenger både visjoner og gjennomføringsevne, sa Sylvia Brustad i sitt første innlegg. Det er jeg helt enig i, og det er også min ambisjon å ta vare på begge disse vik­ tige hensynene når jeg i juni legger fram stortingsmeldin­ gen om økt bruk av gass i Norge. Presidenten: Sak nr. 3 er dermed ferdigbehandlet. S a k n r . 4 Interpellasjon fra representanten Rolf Terje Klung­ land til olje­ og energiministeren: «Oppslag i Dagbladet 19. februar 2002 varsler at det går mot kraftkrise om få år i Norge. Sekretariatet for sam­ arbeidet mellom systemansvarlige i el­selskapene i Nor­ den, Nordel, har laget en ny strømprognose for Norden. Denne viser at et tørrår som i 1996 kan føre til store sone­ vise utkoblinger av strøm i Norge. Før man kommer så langt, vil vi oppleve en sterk vekst i strømprisene. Statsrå­ den skriver i brev til energi­ og miljøkomiteen datert 15. februar 2002 at vi i dag har et underskudd i kraftba­ lansen på 6­7 TWh i normalår, og at marginalproduksjo­ nen i vårt kraftmarked er kullkraft. I brevet går statsråden inn for å bygge gasskraftverk i Hammerfest. Argumenta­ sjonen for bygging av gasskraftverket er at import av energi til LNG­anlegget vil være kullkraft. Vi har altså et underskudd på 6­7 TWh i et normalår. Tørrår kan inntref­ fe når som helst. Hva vil statsråden gjøre for å sikre kraftbalansen for Norge i tiden fremover?» Rolf Terje Klungland (A): Situasjonen på kraftmar­ kedet vårt er alvorlig. Vi kan etter de opplysningene vi nå sitter inne med, regne med at prisene i framtiden vil eks­ plodere. Energinasjonen Norge vil få skyhøye energipriser der­ som ikke noe gjøres i forhold til tilgang på elektrisk kraft. Regjeringens holdning har vært passiv i denne sammenheng. Olje­ og energiministeren vil etter det han har sagt til nå, satse på energisparing og fornybare ener­ gikilder som om ti år vil dekke underskuddet vi har i dag. I første omgang vil en slik politikk ramme vanlige for­ brukere som vil måtte betale høye strømregninger. I nes­ te omgang vil det ramme industrien som ikke vil få kon­ kurransedyktige priser. Dermed vil industrien flagge ut til andre land med bedre betingelser, noe som vil gi større forurensninger globalt. I Norge i dag er det f.eks. slett ikke et globalt miljøbidrag å kjøre elektrisk bil. Kraften som brukes til dette, er nemlig kullkraft, noe som foru­ renser mer enn diesel og bensin. Vi må slutte å lure hver­ andre ved å forenkle miljøpolitikken og energipolitikken. Arbeiderpartiet har en energipolitikk som innebærer at Norge skal ha verdens mest miljøvennlige energiforsy­ ning. Denne målsettingen innebærer at vi må bli selvfor­ synt med kraft. Vi kan ikke godta at danskene øker sine CO 2 ­utslipp som følge av vår passive holdning. I framtiden er vi nødt til å finne andre energikilder enn dem vi bruker i dag, som er fossile kilder. Men inntil da må vi benytte oss av det som er minst forurensende, og de energikildene har Norge rikelig av. Gapet mellom bruk og egenproduksjon av elektrisk kraft har nå blitt betydelig i år med normale mengder nedbør. Olje­ og energiministeren skriver i brev til ener­ gi­ og miljøkomiteen at det i et normalår er et under­ skudd på 6--7 TWh. Dette underskuddet vil øke i årene framover dersom det ikke bygges ut nye energikilder ut­ over det Regjeringen legger opp til. Samtidig dekkes un­ derskuddet i dag med sterkt forurensende kullkraft fra andre land. Energisupermakten Norge har faktisk kommet i en situasjon som innebærer at vi er avhengige av andre land for å sørge for elektrisitet til oss selv. Kraften flyter fritt mellom de nordiske land, og prisen bestemmes av tilbud og etterspørsel. Å være selvforsynt med elektrisitet vil selvfølgelig innebære at prisene kan holdes nede på sikt. Samtidig vil det være mer miljøvennlig å bruke norske ressurser enn alternativ kullkraft og kjernekraft. Arbeiderpartiet vil sat­ se på energisparing, oppgradering av eksisterende kraft­ anlegg og ledningsnett og utvikling av fornybare energi­ kilder, som f.eks. bio­ og vindkraft. Vi vil også ta i bruk naturgassen i energiproduksjonen vår. I dag eksporterer Norge det aller meste av naturgas­ sen. Denne eksporten representerer et volum som tilsva­ rer over 100 gasskraftverk. På kontinentet blir gassen først og fremst benyttet til kraftproduksjon. Det er denne typen kraftproduksjon nåværende olje­ og energiminister har kalt «sterkt forurensende». Den samme statsråden sier at vi importerer kullkraft for å dekke vårt kraftunder­ skudd. Og han sier nei takk til å bygge gasskraftverk. Hvordan henger dette sammen? Eller henger det sammen i det hele tatt? Det virker som om statsråd og regjering ikke har tatt sitt ansvar alvorlig i forhold til den energisituasjonen som Norge er i. Selvfølgelig må vi stimulere til energi­ sparing i husholdningene, i tjenesteytende næringer og i industri. Det må være et mål å begrense veksten i det to­ tale energiforbruket. Det må satses på informasjon, råd­ givning og priser på energisparende tiltak som gjør det interessant for forbrukerne å spare strøm. Gode resultater fordrer en samordnet virkemiddel­ bruk. Vi må også legge forholdene til rette for og opp­ muntre til bruk av andre energikilder. Der slike alternati­ ver ikke finnes, må folk få varme i husene sine til en ak­ septabel pris likevel, og det må de ut fra at vi lever i en energinasjon. Arbeiderpartiet vil derfor stimulere til økt bruk av annen fornybar energi, som bioenergi, varme­ pumper, industriell spillvarme og solvarme. Det har av flere vært hevdet at Norge er en energisløs­ ende nasjon. Det kan godt være at vi er det. Men i så til­ 15. mars -- Interp. fra repr. Klungland om å sikre den fremtidige kraftbalansen for Norge 2002 1993 felle er vi ikke dårligere enn våre naboer. Forskjellen på Norge og våre naboland er at vi bruker mye elektrisitet, mens de andre bruker andre energikilder. Av og til virker det som om vi lever som lottomillionærer her i landet. Vi har penger på bok, og derfor konsentrerer vi oss ikke om den økonomiske verdiskapningen i samfunnet. Vi tenker kortsiktig og galt. Politikere er valgt for også å tenke langsiktig. Vi må greie å forene oss i et energipolitisk forlik dersom vi som energipolitikere skal kunne framstå som framtidspoliti­ kere. Da vi behandlet Snøhvit­utbyggingen, gikk Regjerin­ gen imot å elektrifisere LNG­anlegget. Argumentasjonen var at vi allerede hadde et underskudd, og at marginal­ produksjonen var kullbasert. Da argumenterte statsråden for gasskraftverk. Jeg ser ikke sammenhengen i argu­ mentasjonen, når vi ikke kan dekke opp energiunder­ skuddet vårt på samme måte. Det må være en litt flau smak i munnen hos statsråden når han ikke innrømmer at han i dag er med på å forurense verdens miljø mer enn han trenger. Det nytter ikke å si at vi har tid til å vente på CO 2 ­frie gasskraftverk. Det er en passiv holdning som skader miljøet/kraftbalansen, og som vil medføre stabile, høye kraftpriser her i landet. Så litt om nettsituasjonen. Stortinget har nettopp be­ handlet organiseringen av Statnett. I forbindelse med den innstillingen vedtok Stortinget at man måtte gjøre noe med flaskehalsene i nettet. Disse flaskehalsene er med på å øke prisene når vi har kalde dager og forbruket er høyt. Jeg vil utfordre statsråden på dette området. For å avhjelpe nettet kan man i dag montere gassturbiner, som starter når nettet er på toppbelastning. Dette vil være en langt rimeligere ordning enn å bygge ut nettet i en dimensjon som skal ta overføringstoppene. Det vil også selvfølgelig medføre en lavere pris til forbrukerne og sluttbrukerne. Er statsråden villig til å gå inn på en slik politikk, eller vil han heller ha kraftpriser på godt over 1 kr pr. kWh og soneutkoblinger i et tørrår? Jeg bare spør. Det må bli Regjeringens ansvar til siste slutt, og det ansvaret ligger i den sammenhengen hos olje­ og energiministeren. Statsråd Einar Steensnæs: Samarbeidsregjeringen vil i tråd med Sem­erklæringen føre en energipolitikk som skal fremme verdiskapning og en bærekraftig utvikling. Dette innebærer også at Regjeringen tar utviklingen i den norske kraftbalansen alvorlig. Elektrisitet har en dominerende plass i energiforsynin­ gen i Norge. I de siste ti årene har det årlige elforbruket økt med 17 TWh, mens den årlige produksjonskapasite­ ten har økt med tilsvarende 4 TWh. Den svært lave veks­ ten i ny produksjon og den fortsatte veksten i forbruket har ført til at Norge har gått fra å være nettoeksportør til å bli en nettoimportør av elektrisk energi i normalår. Den dominerende rollen til vannkraften gjør også at den norske elektrisitetsproduksjonen varierer mye fra år til år på grunn av variasjonene i nedbøren. Dette gjør også at elektrisitetsforsyningen er sårbar for såkalte tørr­ år, det vil si år eller perioder med vesentlig mindre ned­ bør enn normalt. Utviklingen de senere årene har ført til at forsyningssikkerheten har blitt svekket. I de nærmeste årene er det grunn til å regne med at kraftbalansen vil bli strammere enn den er i dag. Utbyg­ gingstiden i kraftsektoren er lang, og de prosjektene som vil bli fullført i de nærmeste årene, vil gi liten økning i produksjonskapasiteten. Samtidig er det grunn til å regne med at veksten i elektrisitetsforbruket vil fortsette til tross for stor satsing på energiøkonomiseringstiltak. Det er viktig med omfattende tiltak over et bredt felt for å bedre kraftbalansen. Regjeringen har som mål å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å realisere CO 2 ­frie gasskraftverk, eller det som nå skal kalles gass­ kraftverk med CO 2 ­håndtering. Bransjen er invitert til å samarbeide om å få til framtidsrettede, miljøvennlige gasskraftteknologier. Invitasjonen er generell og er fun­ dert på Sem­erklæringen. Naturkraft har allerede bekref­ tet at de ønsker å samarbeide med Regjeringen om å utre­ de hvilke forutsetninger som må på plass for å kunne rea­ lisere CO 2 ­frie gasskraftverk. Videre har Statoil signali­ sert at de stiller seg positiv til å etablere et pilot­/ demonstrasjonsanlegg for utskillelse av CO 2 ved et av sine anlegg. Som jeg senest sa i Stortinget under behandlingen av Snøhvit LNG, mener jeg at vi har tid til å vente på gass­ kraftteknologi som håndterer CO 2 ­utslippene, før vi sen­ der gasskraft ut på kraftnettet. I lys av dette er det viktig for Regjeringen å legge til rette for økt bruk av nye, for­ nybare energikilder som vindkraft og bioenergi. Det er veldig viktig at denne massive satsingen på bruk av gass til energiproduksjon ikke skjer på bekostning av nye, for­ nybare energikilder. Vi ønsker og har signalisert en of­ fensiv strategi for omlegging av energiproduksjonen og energiforbruket. Til dette har vi etablert et eget selskap i Trondheim, nemlig Enova. Tiltak for å dempe veksten i bruk av energi og for å få til en omlegging som gjør oss mindre avhengig av elektrisitet, står sentralt. Resultatet skal være en miljøvennlig energiforsyning ved hjelp av kostnadseffektive virkemidler. Arbeidet med å begrense energiforbruket og med å bruke varmeenergi direkte til oppvarming er viktig på lang sikt, både for miljøet og for å bli mer robust overfor tørrår. Det er viktig at det nyetablerte energifondet og Enova får anledning til å gjennomføre dette arbeidet på en god og målrettet måte. I Sem­erklæringen har Regjeringen som målsetting at det innen 2010 skal være på plass årlig vindkraftproduk­ sjon tilsvarende minst 3 TWh, og produksjon av vannbå­ ren varme basert på nye, fornybare energikilder tilsva­ rende minst 4 TWh pr. år. Jeg er glad for at målsetting­ ene har støtte i Stortinget, som har gått inn for at det skal bevilges 5 milliarder kr over ti år for å understøtte om­ leggingen. En annen del av Regjeringens satsing på omlegging av energiproduksjonen er at den i større grad ønsker å ta i bruk naturgass til innenlands bruk. Naturgass kan brukes på en miljøvennlig måte som energikilde. I denne sam­ menheng vil Regjeringen øke den offentlige forsknings­ innsatsen knyttet til bruk av naturgass og hydrogen. Jeg 15. mars -- Interp. fra repr. Klungland om å sikre den fremtidige kraftbalansen for Norge 2002 1994 viser i denne forbindelse til mine svar på den interpella­ sjonen som vi nettopp har vært igjennom, fra represen­ tanten Sylvia Brustad. Det er videre fortsatt et visst potensial til opprustnin­ ger og miljøvennlige utvidelser i det norske vannkraft­ systemet. Regjeringen satser på å utvikle dette potensia­ let selv om epoken for de store vannkraftutbyggingene er over. I tillegg til at det er viktig at vi sikrer nødvendig kapa­ sitet i den innenlandske produksjonsstrukturen, bidrar også et godt overføringsnett mot utlandet til sikkerhet i kraftforsyningen. Det foreligger i dag bl.a. planer om en ny kabel til Storbritannia. Videre foregår det ulike utbyg­ ginger og forbedringer av nettet i Norden, som er viktig i denne sammenheng. Ifølge Statnett bidrar dette til at den samlede utvekslingskapasiteten i Norden kan forventes å øke mot 2010. I den situasjonen vi er i når det gjelder kraftbalan­ sen, er det meget viktig at vi kan ha en effektiv og mål­ rettet oppkobling mot det nordiske/europeiske kraft­ markedet. Rolf Terje Klungland (A): I en interpellasjonsde­ batt gir en jo statsråden muligheten til også å komme på offensiven i spørsmål som er blitt tatt opp. I den sam­ menheng må jeg si at jeg er litt skuffet. Jeg har lyst til å presisere at Arbeiderpartiet og Regje­ ringen ikke er, og heller ikke har vært -- i hvert fall ikke i denne regjeringsperioden -- uenige om alt det som går på enøk, som går på energisparing, fornybare energikilder, etc. Der uenigheten faktisk nå ligger, ut fra det jeg hørte, er i hva en ser som en bærekraftig utvikling. Arbeiderpartiet er også sterk tilhenger av gasskraft­ verk med CO 2 ­reduserende tiltak. Men vi er faktisk i en underbalanse nå som medfører at vi er med på å slippe ut mer klimagasser enn vi hadde trengt dersom vi hadde kommet i gang med renere energikilder. Og vi har mange muligheter. Derfor synes jeg det er et tankekors når vi som stortingsrepresentanter får signaler fra folk som vil bygge f.eks. mini­ og mikrokraftverk, om at søknader har ligget i direktoratet og departementet i årevis uten at de har blitt behandlet. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet foreslo også i budsjettet i høst at alle nye fornybare energikilder burde ha de samme rammevilkårene. Utfordringen til statsrå­ den må da bli, når han ser at vi har stort behov for nye kraftkilder, og at vi har stort behov for å få bygd ut elek­ trisitet, om han også ser på en slik ordning som interes­ sant framover nå, og om han i hvert fall vil sørge for fort­ gang i behandlingen av søknader for utbygging av kraft, enten med positivt eller negativt utfall. Jeg må også spørre ham om CO 2 ­frie gasskraftverk, for der har det kommet forskjellige signaler: Hva slags tidsperspektiv har statsråden på et fullskala CO 2 ­fritt gasskraftverk, og hvordan ser han situasjonen på energi­ markedet hvis det ikke blir bygd ut kraft før vi er i en situasjon der vi har såkalte CO 2 ­reduserende tiltak på gasskraftverkene? Statsråd Einar Steensnæs: Representanten Klung­ land oppsummerte det slik, så langt jeg kunne forstå, at det var ingen grunnleggende uenighet mellom regje­ ringspartiene og Arbeiderpartiet hva angår kraftbalansen og hva som må gjøres i energipolitikken, bortsett fra kan­ skje uenighet om hva som ligger i begrepet «en bære­ kraftig utvikling». Hvis det er slik at vi er uenige om det­ te, er det faktisk en ganske alvorlig uenighet, for det leg­ ger viktige premisser for hvordan vi tenker oss energi­ omlegging og energibruk. Det har veldig mye å gjøre med hvilken strategi vi tenker oss for Enova. Hva om vi legger inn nye, fornybare energikilder? Jeg er ikke helt sikker på at representanten Klungland vil trekke konsekvensen av uenighet om det begrepet så langt som jeg nå antyder, men det kunne være veldig in­ teressant å få avklart hva Rolf Terje Klungland la i disse ordene, om vi skulle være enige om det viktige begrepet «bærekraftig utvikling». Det må nemlig ligge i bunnen for alt det vi gjør når det gjelder å sikre en energiforsy­ ning og en kraftbalanse som ikke bryter med viktige mil­ jøforutsetninger og internasjonale klimaavtaler. Når det så gjelder gasskraftverk, ble jeg spurt om hvil­ ket tidsperspektiv jeg ser for meg når det gjelder å bygge såkalte gasskraftverk med CO 2 ­håndtering. Da vil jeg svare slik: Hvilke tidsperspektiv kan for så vidt Stortin­ get og alle som er opptatt av å bygge konvensjonelle gasskraftverk, det som er blitt kalt sterkt forurensende gasskraftverk, se for seg? Det kan ingen svare på. De to selskapene som i dag har konsesjon for det, nemlig Na­ turkraft og Industrikraft Midt­Norge, har sagt at de i en overskuelig fremtid ikke kan se for seg å bygge dette. Det er ikke slik at man har en dårlig kraftbalanse fordi denne regjeringen ikke tar noe initiativ til å bygge gass­ kraftverk, for det er to selskaper med tre konsesjoner som når som helst kan få reise slike gasskraftverk og bidra til å bedre kraftbalansen. Men det er ikke økonomi i det. Da er det foreløpig heller ikke økonomi i å bygge gasskraft­ verk med CO 2 ­håndtering, for Regjeringen har ikke tenkt å gå inn og subsidiere gasskraftverkene. Vi har tenkt å bidra til å finansiere den ekstrakostnaden som vil komme på grunn av at man skal håndtere CO 2 ­ut­ slippene. Når det gjelder mini­ og mikrokraftverk, for å avslutte positivt, er jeg helt enig med interpellanten. Her bør vi gjøre forenklinger i regelverket. Det er meningsløst at folk som søker om gode prosjekter på noen hundre kW og opp til 1 MW, ikke skal få svar i rett tid. Jeg tror også vi må se på måten en behandler konsesjoner på. Jeg vil ta initiativ til at den konsesjonsgrensen som i dag er på 1 MW og som er tillagt NVE, kan heves slik at NVE kanskje får anledning til å konsesjonsbehandle anlegg på inntil 5 MW. Tore Nordtun (A): Jeg synes det er en særdeles vik­ tig debatt interpellanten her reiser. Hovedspørsmålet til statsråden var: «Hva vil statsråden gjøre for å sikre kraft­ balansen for Norge i tiden fremover?» Statsråden bekref­ ter i svaret at forsyningssikkerheten er svekket, og at det 15. mars -- Interp. fra repr. Klungland om å sikre den fremtidige kraftbalansen for Norge 2002 1995 blir liten økning i produksjonskapasiteten. Det var mel­ dingen til Stortinget fra statsråden på dette punktet. Det synes jeg er ganske alvorlig. Vi vet alle hvilken betydning energi har for industrinasjonen Norge. Og når ubalansen er så stor mellom forbruk og produksjon som den er for tiden, er vi på grensen -- antakelig flere ganger i løpet av året -- til sonevise utkoblinger. Det er sonevise utkoblinger og vekst i strømprisen vi står overfor. Hva gjør vi da? Skal vi lene oss tilbake og si at dette ikke er så farlig, dette får regulere seg selv? Det er her jeg ønsker en atskillig sterkere offensiv holdning fra Regjeringens side. Nå var statsråden litt inne på det i sitt siste innlegg, men det er helt avgjørende hvordan nettkapasiteten fun­ gerer i Norge, i det nordiske markedet og i forhold til det øvrige Europa. Jeg må spørre: Hvilke initiativ vil den sit­ tende regjering ta for å få nettkapasiteten bedre på plass så vi ikke opplever sonevis utkobling og stor økning i strømprisen i visse områder? Det er planlagt en kabel til England, men vi må også komme videre i forhold til Nederland, Sverige og resten av Europa med konkrete tiltak for å få nettkapasiteten på plass. Jeg må videre spørre statsråden: Hva gjør statsråden i forhold til Statnett? Det er Statnett vi må gi muskler og myndighet til å ligge i forkant på disse områdene, slik at vi slipper å komme opp i den særdeles uheldige situasjo­ nen som er beskrevet. Vi har sagt hvilke rammevilkår gasskraftverkene skal ha i Norge. De skal ha de samme rammevilkårene som i Europa for øvrig. Og jeg vil gå litt videre når det gjelder rammevilkårene: Synes statsråden at rammevilkårene for norsk kraftproduksjon er slik de bør være? Gir de de rette incentiver til å videreutbygge og effektivisere norsk kraftproduksjon, slik at det blir gjort en større innsats fra kraftprodusentenes side for å øke kapasiteten og for å bygge ut og effektivisere anleggene? Er de norske ram­ mevilkårene på plass for å møte også denne utfordrin­ gen? Leif Frode Onarheim (H): La meg først si at det er stor enighet i Høyres gruppe, men man har litt forskjellig innfallsvinkel. Jeg sier dette til representanten Brustad, siden det stort sett er de samme representantene som sit­ ter i salen, for å skuffe henne eller glede henne med at vi er enige. Det er imidlertid slik at man kan ha litt forskjel­ lig grad av urolighet eller utålmodighet på disse punkte­ ne. Representanten Klungland peker imidlertid på en vik­ tig utfordring. Det er jo, som han påpeker, allerede en un­ derbalanse i kraftproduksjonen. Denne kan i de fleste til­ feller dekkes av import fra våre naboland, men i et tørrår som også berører våre leverandørland, kan det oppstå en betydelig underdekning. Vi er ikke uenig i at det kan føre til dramatiske forhold. Det er også klart at utviklingen av fornybare energi­ kilder -- bølgekraft, vindkraft, bioenergi, tidevannsenergi osv. -- ikke kan forventes å bidra på kort sikt. Men jeg er helt uenig med representanten Klungland når han litt hånlig snakker om å være avhengig av import. Jeg tror det er veldig viktig og veldig bra at man også i dette mar­ kedet har fått en stor utveksling av produkter over lande­ grensene, i dette tilfelle altså energi, nettopp fordi man på den måten kan avhjelpe et land som er kommet i un­ derdekning i en periode. Sånn sett hilser jeg med stor gle­ de at man har fått et velfungerende marked internasjonalt for energi og for elektrisk kraft. Det er riktig som representanten Klungland sier, at gasskraft gjennom flere år har blitt diskutert som et mu­ lig alternativ for å få en bedre balanse. Det er imidlertid slik -- og her er vi inne på den samme diskusjonen som vi hadde i forbindelse med den forrige interpellasjonen, og vi har hatt den mange ganger i dette storting -- at vi samtidig må sørge for at vi klarer å leve opp til de for­ pliktelser vi har under Kyoto­avtalen. Derfor er det så viktig at vi nå konsentrerer oss om å finne frem til løs­ ninger på dette med CO 2 ­utslippene fra gasskraftverk­ ene. I den perioden vi går inn i, tror jeg at det å oppruste eksisterende vannkraftverk også er veldig viktig. Jeg er glad for at statsråden klart sier at her må vi få et forenklet regelverk, vi må få en raskere behandling, slik at vi kan se hvor det ligger store ressurser i gamle utbygginger, og at man på den måten -- innenfor ikke altfor lang tid -- kan få tilført en del TWh. Vi ønsker en bærekraftig utvikling. Vi skal ikke være passive. Vi skal presse på det vi kan nettopp for å komme frem til gode løsninger, både for å sikre vår kraftbalanse og for å komme nærmere de mål vi har satt oss under Kyoto­avtalen. Øyvind Korsberg (FrP): Det er merkelig at vi har en debatt om kraftkrise siden Norge rår over nesten en tred­ jedel av Vest­Europas vannkraftproduksjon, halvparten av gassreservene og tre fjerdedeler av oljereservene, og vi har 1 pst. av befolkningen. Det er i dag ikke mangel på energi i Norge, men man­ gel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enor­ me energiressurser her til lands. Det er et ansvar nåvæ­ rende regjering og ikke minst tidligere regjeringer må ta innover seg. Aftenposten hadde i går en artikkel som viste til at 80 pst. av befolkningen er for en økt kraftutbygging. Det er noe jeg tror de andre partiene her i salen må ta innover seg, i den grad de er i stand til å lytte til befolkningen. Jeg synes artikkelen i Dagbladet 19. februar på en god og nøktern måte illustrerer forholdet mellom tilbud og et­ terspørsel på kraft i Norge. Det slås fast i artikkelen at omfattende satsing på enøktiltak ikke har virket, og at forbruket i Norge øker med om lag 1,5 pst. årlig. Statsråden bekreftet dette i et brev til energi­ og miljø­ komiteen angående Snøhvit, hvor han skriver at det ser ut til at veksten vil fortsette til tross for en betydelig satsing på omlegging av energibruk og energiproduksjon. Dette vitner om at den kostbare satsingen på enøktiltak ikke har virket, og at stortingsflertallets målsetting i forbindel­ se med energimeldingen om omlegging av bruk og pro­ duksjon ikke har vært annet enn et kostbart luftslott, noe Fremskrittspartiet hevdet og advarte mot under behand­ lingen av meldingen. 15. mars -- Interp. fra repr. Klungland om å sikre den fremtidige kraftbalansen for Norge 2002 1996 I spontanspørretimen 20. februar tok jeg opp spørsmå­ let angående manglende uttelling på enøksatsing. Statsrå­ den svarte at med det arbeidet Enova gjør, satser Regje­ ringen på å nå målet om 7 TWh i fornybare energikilder innen 2010. Ifølge tallene fra EBL er dagens underskudd i et normalår 7 TWh. Med en vekst i strømforbruket på 1,25 pst. vil behovet for strøm i løpet av ti år være på ca. 140 TWh. Underskuddet vil dermed være 15 TWh etter at fornybare kilder er inkludert. Da lurer jeg på om enøk­ tiltak skal utgjøre 15 TWh. Det håper jeg statsråden kan avklare. I et brev til energi­ og miljøkomiteen skriver statsrå­ den at en eventuell elektrifisering av Snøhvit vil øke un­ derskuddet i kraftbalansen og øke behovet for import av bl.a. forurensende kullkraft. Jeg håper statsråden denne gangen kan gi en fornuftig forklaring på hvorfor kraft til Snøhvit­prosjektet er forskjellig fra kraft til annen innen­ lands bruk. Jeg er klar over at Snøhvit trenger energien nå, men vi trenger kraft i resten av landet også, siden vi har et betydelig kraftunderskudd. Kjetil Bjørklund (SV): Norge har ingen kraftkrise. Og en fortsatt økning av energiforbruket er ikke forenlig med målet om en bærekraftig utvikling. I et normalår vil den norske kraftproduksjonen være mindre enn det norske elforbruket, selv om forskning f.eks. ved CICERO -- senteret for internasjonal klima­ forskning -- indikerer at NVEs beregninger av produk­ sjon i et normalår undervurderer at klimaendringene kan gi mer nedbør og dermed større elektrisitetsproduksjon. I et internasjonalt kraftmarked er det ikke naturlig at hvert land har balanse mellom forbruk og produksjon. Hensikten er jo å utnytte de samlede energiressursene på en mer effektiv måte. Det er faktisk slik at det i stor grad er markedet som bestemmer prisen til forbrukerne. Nor­ ge, som er et land rikt på energiressurser, bør likevel ikke basere seg på nettoimport av kraft i et normalår. I tørrår vil en uansett være nødt til å importere strøm eller dra ned på forbruket. Det er ikke samfunnsøkono­ misk lønnsomt å bygge ut kraftforsyning som kan dekke forbruket også i tørrår. Det norske kraftsystemet har en normalvariasjon i årlig produksjon på pluss/minus 20 pst. For å være sikret mot import eller redusert tilgang i tørrår må en derfor ha en permanent, gjennomsnittlig overkapasitet på minst 20 pst. Dette er sløsing med sam­ funnets ressurser og øker belastningen på miljøet. Vi må redusere energibruken. Siden økning av pro­ duksjon i Norge verken er miljømessig eller økonomisk attraktivt, ligger løsningene i økt energisparing og effek­ tivisering av energiforbruket. Det er fortsatt mange ubrukte muligheter for å effektivisere bruken av den elektrisiteten vi allerede har. Elavgiften er f.eks. et viktig virkemiddel for å gi et signal til forbrukerne, men en kan også peke på markedsorienterte virkemidler som f.eks. Enova kan bruke. I tillegg bør virkemidler som stiller krav til bygningsstandard og krav til energieffektivitet for f.eks. hvitevarer, tas i bruk. Dette er bare eksempler. Det finnes muligheter nesten overalt i samfunnet til å redusere energibruken gjennom bedre teknologi og økt effektivitet i vår energibruk. Her er organiseringen og ansvarsfordelingen mangelfull, og vi må styrke det arbeidet. Det er også et faktum at over en tredjedel av energi­ forbruket brukes til oppvarmingsformål. Dette forbruket kan i stor grad erstattes av fleksible energibærere med vannbåren varme, enten desentralisert eller i fjernvar­ mesystemer. Bruk av bioenergi, varmepumper og spill­ varme er miljømessig interessante alternativer som vil kunne redusere behovet for elektrisitet til oppvarming, og dermed også redusere de negative effektene av tørrår i kraftforsyningen, fordi samfunnet blir mindre avhengig av strøm. Det er ikke behov for å bygge ut mer kraft, verken gasskraft eller vannkraft. Å bygge såkalt CO 2 ­frie gass­ kraftverk, til og med med betydelig statlig subsidiering, er en særdeles dyr måte å møte energiutfordringene på. Tiltak hos forbrukerne og vannbåren varme vil kunne framskaffe like mye energi for en rimeligere penge, med en miljøgevinst som ville blitt langt større. Det er ek­ stremt mye dyrere pr. kWh å bygge ut gasskraft enn å slå av varmtvannsberederen ute hos forbrukerne et par timer i døgnet. Argumentene som stadig brukes fra Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet om økt import av kullkraft, er ikke lenger gyldig. Jeg skulle ønske at disse partiene faktisk tok på alvor spørsmålet -- og utfordringen -- om hvordan vi faktisk skal oppnå bærekraftig utvikling også på disse områdene. K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt presidentplassen. Ingmar Ljones (KrF): Representanten Klungland hadde i det første innlegget sitt sterk fokusering på å bru­ ka naturgass for å produsera elektrisk kraft og på den må­ ten sikra kraftbalansen. Eg synest det var ei heller spesi­ ell vinkling i høve til temaet i interpellasjonen. Statsråden hadde i sitt innlegg eit breiare perspektiv på korleis kraftbalansen kan sikrast i Noreg i tida som kjem. Han peika m.a. på at det er viktig å ha både nød­ vendig kapasitet i den innanlandske produksjonsstruktu­ ren, med mange energikjelder, og å ha eit godt linje­ og overføringsnett innanlands og mellom Noreg og utlandet. Vi veit at i Nord­Sverige er det betydeleg overkapasi­ tet av elkraft i høve til forbruket i dette området. Utbyg­ ging og forsterking av linjenettet mellom Noreg og Sverige vil difor vera svært viktig for å sikra kraftbalan­ sen også i den nørdste delen av landet, som har vore tema i tidlegare debattar, seinast i tilknyting til Snøhvit. I dialog med fleire av miljø­ og naturvernorganisa­ sjonane har det vore peikt på at m.a. enøktiltak kan redu­ sera behovet for elkraft. Eg er faktisk glad for engasje­ mentet og innspela frå miljø­ og naturvernorganisa­ sjonane, og eg ser fram til at Enova vil ha sterk fokuse­ ring på enøktiltak. Oppgradering og modernisering av eldre vasskraft­ verk kan gi inntil 5 TWh rein og fornybar energi. Vi treng ein open dialog med miljø­ og naturvernorganisa­ 15. mars -- Interp. fra repr. Klungland om å sikre den fremtidige kraftbalansen for Norge 2002 1997 sjonane om utfordringane på dette området. Tilskotsord­ ningane til varmepumper må utvidast til å kunna dekkja fleire typar -- og storleikar -- anlegg. Det må faktisk vera lønsamt for enkeltbygningar også å bruka varmepumper der det elles ligg til rette for det. Det må satsast vidare på vindkraft, og ein må bruka den enorme energien som ligg i havkreftene -- eller sjø­ kreftene -- bølgjekraft, straumkraft mv., og ein må også byggja ut bioenergien vidare. Som statsråden nemnde i innlegget sitt, må vi føra ein industri­ og energipolitikk som skal fremja både verdiskaping og berekraftig utvikling med fokusering på enøk. Når det gjeld det årlege forbruket i Noreg, har det alt­ så vore ein auke på ca. 17 TWh i løpet av dei siste tiåra. Vi har fått fleire nye bustader, fleire barnehagar, skular, idrettshallar, symjebasseng, eldreinstitusjonar og moder­ ne verksemder der helse, miljø og tryggleik står i sen­ trum, slik at vi har satsa riktig både offentleg og privat. Det er spørsmål om kva levestandard og kva utvikling vi skal ha vidare. Utfordringa vil bli å skaffa meir miljø­ vennleg og aller helst fornybar energi. Eg har tillit til at statsråden og Regjeringa vil presentera eit breitt spekter av tiltak for å tryggja kraftbalansen gjennom utbygging av overføringslinjenettet, enøktiltak og miljøriktig elpro­ duksjon. Marit Arnstad (Sp): Jeg er ikke overrasket over den­ ne type interpellasjon, men jeg må si jeg ble noe overras­ ket over interpellantens innfallsvinkel. Han forteller i denne sal at vi må slutte å se så enkelt på miljø­ og ener­ gipolitikken. Men det er jo nettopp en sterk overforenk­ ling interpellanten her gjør. Det fins ingen enkle løsninger når det gjelder forhol­ det mellom energipolitikken og miljøpolitikken. Derimot kan det i framtiden komme til å finnes mange ulike løs­ ninger. Satsinger som sentrumsregjeringen satte i gang når det gjaldt fornybare energikilder gjennom Energifon­ det, gir et godt grunnlag for en del av det som må skje i årene framover. Så vidt jeg vet, adopterte Arbeiderpartiet dette. Gasskraftverk basert på CO 2 ­fri teknologi er en an­ nen påle i framtidig energiforsyning, utnyttelse av effekt­ kapasiteten i vannkraftproduksjon er en tredje, og redu­ sert forbruk av elektrisitet er en fjerde. Når interpellanten påstår at vi andre er enkle, og at han sjøl har et helhetlig opplegg, må noen spørsmål stil­ les. Når interpellanten sier at vi skal være sjølforsynt med kraft, mener han da at det frie kraftmarkedet i Nor­ den, som Arbeiderpartiet var en pådriver for, ikke lenger bør ha gyldighet? Er det noe som Arbeiderpartiet i årene framover vil gå imot? Mener interpellanten at kraftpro­ duksjon i Norge skal dimensjoneres etter et enkelt tørrår, skal dimensjoneres etter de dagene i året som er kaldest av alle, eller bør vi når vi har et friere marked i Norden, tenke annerledes enn som så? Vi har ikke importert kraft de siste årene. Og når re­ presentanten Korsberg stadig bruker statistikken om nor­ malår, blir det omtrent som om vi som ønsker mer enøk, bare skal bruke de teoretiske beregningene om potensia­ let av enøk og fornybare energikilder. Da blir det som kjent ganske store potensialer man snakker om. La oss bruke de realistiske potensialene. La oss si 3 TWh på vind -- over 2 TWh har allerede fått konsesjon, så vidt jeg forstår. La oss si 5 TWh på modernisering av vannkraftsektoren, og la oss si 4 TWh på vannbåren var­ me. Ja, da har vi dekt opp alle de gasskraftverkene Ar­ beiderpartiet så langt har gått inn for. Så er spørsmålet til interpellanten: Hva er grunnen til at det ikke ble påbegynt gasskraftverk i Arbeider­ partiets regjeringsperiode? Det var vel ikke manglende vilje fra regjeringens side? Men var ikke grunnen nett­ opp at de som ønsket å investere i prosjektene, ikke vå­ get å ta den risikoen det utgjorde på grunn av nettopp prisen i kraftmarkedet? Og er det ikke nettopp slik at en økning i pris kan utløse ny produksjonskapasitet og dermed også redusere presset på kraftbalansen? Jeg skjønner at Arbeiderpartiet ønsker elektrifisert sokkel. Arbeiderpartiet har jo over år brukt ulike begrun­ nelser for å prøve å få tvunget gjennom gasskraftverk i Norge. Først var det eksport, så var det kullimport -- og nå er det tydeligvis elektrifisering. Hva vil det kreve i an­ tall TWh? Har Arbeiderpartiet regnet på det? Hva vil det kreve av gasskraftverk på land dersom man skal klare å elektrifisere norsk sokkel? Det er ikke dagens priser som er det største problemet i forhold til industrien -- det er heller EUs angrep på in­ dustriens fritak for elavgift. Jeg savner Arbeiderpartiets engasjement i en slik sak, som er viktig, og som må løses i nærmeste framtid. Ingvild Vaggen Malvik (SV): Det kunne være fris­ tende å gjenta mye av det jeg sa i mitt forrige innlegg -- under debatten i stad -- om behovet for en mer framtids­ rettet energipolitikk. Spørsmålet som blir stilt, er: Hvordan skal vi få pro­ dusert nok energi til å få dekket et stadig økende for­ bruk? Men dette er ikke den viktige utfordringen. Det vi må gjøre, er å tilpasse forbruket de rammene som naturen setter, og som Kyotoprotokollen er et viktig skritt på veien mot. Det er det vi er nødt til å fokusere på. Ellers må jeg si at jeg i forbindelse med behandlingen av Snøhvit­utbyggingen ble nokså overrasket over at olje­ og energiministeren adopterte Stoltenberg­regjerin­ gens argumentasjon for gasskraftverk da denne utbyg­ gingen skulle forsvares. Jeg kunne derfor gjerne tenke meg at statsråden klargjorde hvorvidt dette er en argu­ mentasjon han har tenkt å fortsette med videre framover. I så fall synes jeg han også bør utdype hvordan økt im­ port av elektrisitet fra utlandet vil kunne føre til økt ut­ slipp av klimagasser -- gitt at EU overholder sine forplik­ telser gjennom Kyotoprotokollen ved å redusere sine ut­ slipp med 8 pst. i forhold til 1990­nivået. Det kunne vært interessant. Interpellanten Klungland er opptatt av at folk flest skal ha varme i husene sine -- uansett pris. Det er faktisk jeg også -- varme som ikke behøver å gå den unødvendi­ ge veien om elektrisitet. Jeg vil oppfordre interpellanten 15. mars -- Interp. fra repr. Klungland om å sikre den fremtidige kraftbalansen for Norge Trykt 3/4 2002 2002 1998 til fortsatt å fokusere på behovet for varme i husene -- heller enn å øke strømproduksjonen for å få ned prisene. For SV er ikke lavere pris på elektrisitet en målsetting i seg selv. Vi vil ha en mer rettferdig elpris. Derfor ivret vi for å få statsråden til å utrede nye modeller for nett­ta­ riffering, noe vi fikk flertall for i forbindelse med Stat­ nett­saken. SV ønsker et toprissystem for elektrisitet, dif­ ferensiert i forhold til forbruksmengden. Vi vil altså ha likhet i pris i forhold til geografi, men ulikhet i pris i for­ hold til forbruksmengde. Dette tror vi kan bidra til økt fo­ kusering på energisparing. Skal vi få bukt med den for­ ventede økningen i klimagassutslippene, er vi nødt til å tenke framtidsrettet i forhold til energiforbruket vårt. Ellers må vi gjerne ta en teoretisk debatt om hva som ligger i begrepet «bærekraftig utvikling» -- en utvikling som ivaretar dagens behov uten å gå på bekostning av kommende generasjoners muligheter til å få dekket sine behov. Hvis man vil gå videre med denne debatten, vil jeg anbefale at man tar en titt på side 42 i Brundtland­ kommisjonens innstilling, der det presiseres spesielt at dette må være et spørsmål hvor en fokuserer på fattig­ domsproblematikken, at det skal stå i sentrum. Sett i en global sammenheng følger det av dette at den nåværende energipolitikk og det nåværende energifor­ bruk i Norge overhodet ikke er bærekraftig. Utfordringen er nettopp å bevege energipolitikken i bærekraftig ret­ ning. Bror Yngve Rahm (KrF): Dette er en debatt vi kjen­ ner igjen. Dette har vært tatt opp av representanten Klung­ land i ulike sammenhenger og ved en rekke anledninger -- med samme innfallsvinkel, samme problemstillinger, samme spørsmål til samme statsråd og samme svar. Spørsmålet er: Når skal Stortinget behandle disse spørs­ målene på en noe mer grundig måte enn gjennom inter­ pellasjoner og spørsmål i spørretimen? Jeg vet at Regje­ ringen vil komme tilbake til dette, for man tar det svært alvorlig. Men det betyr at debatten nå er svært forutsig­ bar. Det som er påfallende, er at interpellanten Klungland hver gang uttrykker at den sittende regjering er passiv i forhold til disse utfordringene, samtidig som han ikke -- så vidt jeg har registrert -- har pekt på et eneste moment utover det som Regjeringen har tatt initiativ til, som kan bidra til å løse utfordringene våre når det gjelder kraftba­ lansen. Han viser til gasskraft. Det flertallet som interpel­ lanten er en del av, har åpnet for bygging av flere gass­ kraftverk. Men de er altså ikke blitt bygd. Det betyr at det er andre årsaker til at vi ikke har fått bygd disse gass­ kraftverkene -- det går ikke bare på politisk vilje hos den sittende regjering, men økonomien i markedet, lønnsom­ heten i prosjektene. De prosjekter som interpellanten selv har vært med på å presse igjennom i Stortinget, har altså ikke gitt de resultater som han nå etterlyser hos den sit­ tende regjering, som han anklager for å være passiv. Det er bred enighet om at det kan bygges gasskraft­ verk, hvis utbyggerne vil. Det er også bred enighet om at den store vannkraftutbyggingsepoken er over, men at det finnes et potensial for utbedring og modernisering. Når denne enigheten er plassert, hva står vi da tilbake med? Vi står tilbake med mye, som bl.a. SV har pekt på i dag: et offensivt enøkarbeid, utvikling og bruk av alter­ nativ energi, modernisering, opprustning av eksisterende vannkraftanlegg. Vi har altså en utfordring i forhold til en forbrukskrise -- og ikke nødvendigvis i forhold til en kraftkrise. Det er denne utfordringen som på sett og vis synlig­ gjør skillet mellom denne regjeringen, sentrumsregjerin­ gen og arbeiderpartiregjeringen, nemlig at noen tror at vi kan bygge oss ut av en fremtidig krise. Derfor tok sen­ trumsregjeringen så aktive grep som den gjorde, for på ny å fokusere på energipolitikken. Arbeiderpartiet sluttet seg til dette. Interpellanten Klungland har på vegne av sitt parti vært med på å legge grunnlaget for den energi­ politikken som føres i dag, også når det gjelder utfordrin­ gene i forhold til kraftbalansen. Så har den sittende regje­ ring kommet med en rekke tiltak i tillegg. Det har ikke interpellanten Klungland. Rolf Terje Klungland (A): Det er interessant å dis­ kutere el­ og kraftforsyning. Det har også denne debat­ ten vist. Det som kanskje er mest interessant, er at re­ gjeringspartiene faktisk krever svar fra interpellanten på spørsmål som interpellanten har interpellert til stats­ råden! Og jeg ble veldig overrasket over at lederen i energi­ og miljøkomiteen i landets nasjonalforsamling sa at han er lei av å diskutere elektrisitetsforsyning. Men da måtte han jo ha søkt seg til en annen komite! Det har han hatt full anledning til. Så hvis han er lei av å diskutere elektrisitetsforsyning, kunne han ha spart seg for å bruke denne talerstolen til å komme med slike sleivspark. Så har jeg lyst til å si i forhold til representanten Arn­ stad at hun hadde gode retoriske poeng, men hun kunne umulig ha hørt på innlegget til interpellanten da han holdt det. For hans interpellasjon gikk nemlig på hva statsråden og Regjeringen vil gjøre for å få en kraftbalan­ se i dette landet. Og jeg trodde faktisk at Senterpartiet var et av de partiene som var sterkest interessert i at Norge faktisk skulle være selvforsynt på dette området. Bekla­ geligvis er de tydeligvis ikke det. Jeg stilte et spørsmål til statsråden i forhold til nettsi­ tuasjonen. Det er slik at det er vanlige folk som må betale skyhøye priser fordi nettet ikke er bygd ut slik at det kan ivareta de tyngste og kaldeste dagene i året. Derfor stilte jeg et spørsmål til statsråden om han ville se på mulighe­ ten for å utplassere gassturbiner for å avlaste nettet. Det svarte han ikke på. Så har jeg faktisk fått positive svar i forhold til det som går på behandling av mikro­ og minikraft, at det fak­ tisk er et svært viktig tiltak også for Regjeringen. Så litt i forhold til bærekraftig utvikling -- det kan jo være en debatt i seg selv. Jeg ser faktisk ikke at det er en bærekraftig utvikling når Norge har mulighet til å redu­ sere CO 2 ­utslippene globalt, men ikke vil gjøre det. Jeg skal ta et eksempel: Odda Smelteverk ble nettopp lagt ned. De sparte Norge for 220 000 tonn CO 2 i året. Nå flytter de kanskje til Tyskland, og dermed blir utslippene Forhandlinger i Stortinget nr. 134 15. mars -- Interp. frå repr. Akselsen om næringsutvikling i distrikta S 2001--2002 2002 1999 (Klungland) 700 000 tonn CO 2 . Det er ikke en bærekraftig utvikling, slik jeg ser det. I forhold til CO 2 ­frie gasskraftverk, enøktiltak o.l., vil jeg igjen presisere at det ikke finnes noen uenighet der. Men vi er nødt til å gjøre noe med kraftbalansen i dette landet. Statsråd Einar Steensnæs: Kraftbalansen må be­ dres. Når det sies at Regjeringens holdning har vært pas­ siv, vil jeg bare gjøre oppmerksom på at den situasjonen vi har kommet opp i i dag, er et resultat av en politikk som har vært ført gjennom flere år, av skiftende regjerin­ ger. Det å bedre kraftbalansen er også et langsiktig pro­ sjekt. Jeg kan bekrefte at jeg vil ta fatt i dette, for det er meget viktig at vi bringer situasjonen under kontroll. Det er ikke en krisesituasjon, men vi bør forebygge en situa­ sjon der f.eks. gjentatte tørrår vil skape svært vanskelige forhold og føre til ekstraordinære tiltak og priser som vi ikke liker å tenke på. Rammevilkårene for kraftprodusentene var represen­ tanten Nordtun opptatt av. Jeg vil bare peke på at kraft­ verksbeskatning har vært til behandling i Stortinget. En viktig forutsetning for ny utbygging er selvfølgelig at kraftprodusentene får beholde en del av de inntektene som de ønsker. Men som Stortinget selvfølgelig kjenner til, har det vært en fordeling mellom statskassen, kraft­ kommunene og selskapene. Den avveiningen fikk Stortin­ get selv anledning til å ta standpunkt til for kort tid siden. Representanten Klungland sa i sitt første innlegg -- jeg glemte å kommentere det -- at statsråden sier nei til å bygge gasskraftverk, og spurte om hvordan dette henger sammen med ønsket om å bedre kraftbalansen. Jeg sier klart nei til det, men det er selvfølgelig fordi spørsmålet er stilt på gale premisser. Vi sier jo ja til gasskraftverk, riktignok med CO 2 ­håndtering. Vi har til og med vært med på å klarere tre gasskraftverk etter konvensjonell metode, uten at det har ført til at utbyggerne har kunnet gjennomføre dette. Når det så gjelder Snøhvit -- jeg tror ikke jeg skal bru­ ke så mye tid på det -- vil jeg bare fastslå nok en gang at Snøhvit skulle realiseres innen en kort tidshorisont. Når Vaggen Malvik spør om vi vil fortsette å argumentere på samme måten, vil jeg si at jeg ikke vil det, for når det gjelder Snøhvit, hadde vi en tidsmargin som vi måtte hol­ de, og alternativet med elektrifisering av Snøhvit var ikke et godt miljømessig alternativ, verken når det gjel­ der kraftlinjer eller når det gjelder import. Jeg kan bekrefte at Marit Arnstad var i salen da Rolf Terje Klungland holdt sitt innlegg, og jeg synes at Marit Arnstad hadde mange gode poenger. Norge er en del av et større energimarked. Vi kan bedre den kapasiteten som vi bør ha i nettet. Gassturbiner er ikke svaret på dette. Men det å bygge ut kabler, både mot det nordiske og det europeiske kraftmarkedet, kan være et av mange viktige tiltak for å bedre den situasjonen vi har på kraftmarkedet i dag. Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 4 avsluttet. S a k n r . 5 Interpellasjon fra representanten Olav Akselsen til nærings­ og handelsministeren: «Ein nyleg framlagd rapport frå Telemarksforsking syner ifølgje avisa Nationen at Oslo og Akershus har flest nyetableringar, høgast lønnsvekst og mest næringsutvik­ ling. Ifølgje rapporten blir gapet berre større og større mellom sentrale strøk og distrikta, og graden av sentrali­ sering har aldri tidlegare vore meir framståande enn no. Sjølv om rapporten i utgangspunktet handlar om aust­ landsfylka, er det liten grunn til å tru at denne tendensen er annleis i andre delar av landet. Er det ei målsetjing for Regjeringa å snu denne utvik­ linga og bidra til at nyetableringar og næringsutvikling blir styrkte også i distrikta, og kva er i så fall strategien for å oppnå dette?» Olav Akselsen (A): Rapporten som eg viser til i min interpellasjon, viser fleire trendar. Den viser at me no har ein sterk overgang frå konkurranseutsett industri til skjerma næringar og tenesteytande næringar. Den viser at me har ei avskaling av arbeidsplassar i distrikta, og at ein svært stor del av nyetableringane kjem i det sentrale Oslo­området. Denne tendensen har ført til, og fører til, ein svært sterk vekst i det sentrale austlandsområdet, mens det er ein tilsvarande sterk nedgang i mindre sen­ trale strok på Austlandet. Sjølv om rapporten som eg viser til, berre har teke for seg Austlandet, veit me at denne trenden gjer seg gjel­ dande, kanskje i endå sterkare grad, på riksplan. Stadig les me om dei negative følgjene av denne sentraliserings­ tendensen. I pressområda opplever me bustadmangel og svært dyre bukostnader for folk flest. Det er stort press på ve­ gar og annan infrastruktur. Det er slik at store delar av det offentlege tenestetilbodet opplever pressproblem. Svært mange av dei som flyttar til pressområda, er unge i etableringsfasen, ofte med små barn. Det betyr at dei bid­ reg til å auka utgiftene for kommunen med krav om bar­ nehageplassar og med krav om skular, mens dei på grunn av sin etableringssituasjon i liten grad bidreg over skatte­ setelen. Det er med andre ord dyre innbyggjarar. I sentrale delar av landet har me òg ein stor etterspør­ sel som fører til at me får prispress. Me har mangel på ar­ beidskraft, som fører til lønnskostnader, noko som igjen er med og forverrar situasjonen for konkurranseutsett in­ dustri. I utkantstrok har me òg store problem, men av ein heilt annan karakter. Me har manglande nyetablering. Dette, kombinert med rasjonalisering i tradisjonelle næ­ ringar, tradisjonell industri, fører til tap av arbeidsplassar i Distrikts­Noreg, som igjen har ført til fråflytting og for­ gubbing. Mange kommunar har problem med å halda oppe tenestetilbodet fordi innbyggjartalet blir lågt -- det gjeld særleg tilbod retta mot barn og unge. Ein får redu­ serte tenester, ein får eit redusert kulturliv, og sjølv om eg skjønar det er farleg å seia det, blir det i delar av lan­ det ein viss pessimisme, som igjen er med og forsterkar 134 15. mars -- Interp. frå repr. Akselsen om næringsutvikling i distrikta 2002 2000 den negative trenden. Ein får vanskar med å rekruttera fagfolk, både i den offentlege næringa og til private stil­ lingar, noko som igjen aukar utgiftene for å kunna rekrut­ tera desse personane, både for distriktskommunane og ikkje minst for næringslivet lokalisert til slike kommu­ nar. Sentraliseringa har aldri vore sterkare enn no. Dess­ verre blir dette problemet ofte feilaktig framstilt som om det er eit einsidig distriktsproblem. Dette er eit like stort problem for pressområda og byane våre. Det er derfor inga motsetning mellom det å ha ein aktiv distriktspoli­ tikk og det å ha ein aktiv bypolitikk, snarare vil eg påstå at dette er to sider av same sak. Situasjonen i dag er svært alvorleg. Sentraliseringa har aldri vore sterkare enn den er no. Men dessverre, spå­ dommane tyder på at det kan bli verre. Eg viser her bl.a. til sentralbanksjefens årstale i år, der han spår eit drama­ tisk fall i talet på industriarbeidsplassar framover. Me veit at svært mange av desse arbeidsplassane ligg i Dis­ trikts­Noreg, ofte på einsidige industristader. Ein må vel vera svært optimistisk om ein trur at det skal bli særleg vekst i talet på sysselsette i landbruket eller landbruksba­ serte næringar -- snarare tvert imot, alt tyder på at ein vil ha ein viss nedgang i talet på sysselsette. Kanskje kan fiskerinæringa vera eit unntak, der me greier å få til ny vekst ved å utnytta nye artar og den ty­ pen ting. Men også her er det problemområde, ikkje minst knytt til marknad. Me veit at me har problem med bestanden når det gjeld enkelte fiskeri, som gjer at me i dag har ein overkapasitet i fiskeflåten. Skal me tilpassa oss, kan dette vera eit problem. Alt dette vil vera med og forsterka tendensen. Eg skal på ingen måte skulda næringsministeren eller den sitjande regjeringa for denne situasjonen. Det er ein tendens som har gått over fleire år. Det finst ingen enkle løysingar, det finst ikkje noko sesam­sesam som ein kan setja i verk for å få ein snunad over natta. Likevel er det slik at første føresetnad for å kunna gje­ ra noko med eit slikt problem, er at ein oppfattar det som eit problem. No skal ikkje eg rippa opp i eller repetera budsjettdebatten, men det er slik at det førte til store end­ ringar i det budsjettet som blei vedteke i haust, når det gjeld distriktspolitikken i Noreg. Eg føler meg nokså sik­ ker på at dei endringane som blei gjorde, vil vera med og forsterka tendensen ytterlegare. Eit drastisk kutt i SND sine verkemiddel og i dei kom­ munale næringsfonda vil gjera det vanskelegare og ikkje lettare å få til etableringar i Utkant­Noreg. Kutt i SNDs administrasjon gjer det vanskelegare med nødvendig råd Kutt i SND sin administrasjon gjer det vanskelegare for dei bedriftene som er i ein etableringsfase, å få nød­ vendige råd og rettleiing. Det er òg slik at det innanfor næringsforsking blei gjort ein god del kutt i høve til næ­ ringar som ein veit har eit stort potensial i Distrikts­No­ reg. No veit eg at regjeringspartia sine representantar har lært seg ei lekse om redusert flyseteavgift og andre skat­ tekutt, som skal vere eit slags mantra for ny nærings­ vekst. Personleg har eg veldig vanskeleg for å tru at det er flyseteavgifta som har ført til ei sterk sentralisering i austlandsområdet, og sjølv om reduserte flyprisar sjølv­ sagt er bra for næringslivet, trur eg på ingen måte det er nok. Det er òg eit faktum at dei skattelettane som Regje­ ringa fekk fleirtal for i haust, i all hovudsak hamna i pressområda. Meir enn 50 pst. av skatteletten hamna i det sentrale austlandsområdet. Den resterande skatteletten hamna i all hovudsak i Stavanger, Bergen og Trondheim. Det kan sjølvsagt henda at ein del av desse midlane vil bli kanaliserte tilbake igjen til Distrikts­Noreg -- me får håpa det. Men etter mitt syn er det større grunn til å tru at desse pengane vil bli sette i omsetning i det sentrale aust­ landsområdet og dermed bidra til at presstendensane blir ytterlegare forsterka. Eg ønskjer å fremja denne debatten først og fremst for å sjå om det er slik at ein har det felles syn at dette faktisk er eit problem for Noreg. Derfor stiller eg spørsmålet til næringsministeren om han oppfattar denne utviklinga som eit problem. Dersom han gjer det, vil eg svært gjerne ha ei utgreiing om det som er Regjeringa sitt program for å bidra til å dempa og forhåpentleg òg snu denne tenden­ sen. Statsråd Ansgar Gabrielsen: Representanten Aksel­ sen tar opp viktige utfordringer i sin interpellasjon. Re­ gjeringen ser det som et viktig innsatsområde å stimulere til verdiskaping og næringsutvikling i hele landet. For å kunne opprettholde og videreutvikle livskraftige og fremgangsrike regioner og lokalsamfunn er vi avhengig av at det utvikles næringer med høy verdiskaping. Dette krever både omstilling i næringslivet og tilstrekkelig med nyetableringer. Målet for næringspolitikken er å legge til rette for ver­ diskaping. Verdiene som skapes i næringslivet, er grunn­ laget for velferd, sysselsetting og bosetting. Gode ar­ beidsvilkår for bedriftene er derfor helt nødvendig. Sam­ arbeidsregjeringen vil legge bedre til rette for bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne. Det skal bli enklere å starte og drive egen bedrift. Det er en særlig utfordring å utvikle et vekstkraftig næringsliv som kan redusere avhengigheten av olje­ og gassvirksomheten. Det er vekstevnen i fastlandsøkono­ mien som på lang sikt vil bestemme velferdsutviklingen i Norge. Regjeringen vil derfor legge avgjørende vekt på langsiktighet i den økonomiske politikken. Vi vil forbe­ dre og sørge for stabile rammevilkår for næringsvirk­ somhet. Alle deler av den økonomiske politikken må vir­ ke sammen for å sikre målene om høy, stabil og bære­ kraftig økonomisk vekst. Det kan neppe sies å være et problem i seg selv at en­ kelte regioner i landet har flere nyetableringer enn andre. Dette skyldes bl.a. forskjell i næringsstrukturen. Service­ næringene er f.eks. større i Oslo­området og i de øvrige større byene enn de er i distriktene. Antall nyetableringer i forhold til bedriftsbestanden, dvs. nyetableringsfre­ kvensen, er større i mange av servicenæringene enn i in­ dustrien og i primærnæringene. Et høyere utdanningsni­ vå i befolkningen i Oslo­området enn landsgjennomsnit­ tet synes også å være en medvirkende årsak til forskjelle­ ne. Det er etter mitt skjønn også stimulerende og sunt 15. mars -- Interp. frå repr. Akselsen om næringsutvikling i distrikta 2002 2001 med en viss konkurranse mellom regionene for å bidra til gode rammevilkår for verdiskaping. Det er derfor ikke aktuelt å hindre positiv utvikling i enkelte regioner. Ho­ vedmålet må være å stimulere til gode rammebetingelser for verdiskaping i hele landet. Den globale økonomien og den teknologiske utviklin­ gen medfører at premissene for næringsvirksomhet er forandret. Næringslivet opererer i større grad i global konkurranse. Viktige vekstnæringer i distriktene er glo­ bale, slik som f.eks. havbruksnæringen. Verdiskapingen i landet er avhengig av at bedrifter og investorer realiserer lønnsomme investeringsprosjekter med Norge som lokaliseringssted. Da må vi satse på flere fronter. Vi må etablere rammebetingelser som legger til rette for norsk verdiskaping i bred forstand. Referanse­ testing er én metode for å sammenligne rammebetingel­ ser mellom land, for å lære og for å forbedre seg. Regje­ ringen tar sikte på å bruke referansetesting for å identifi­ sere problemområder i næringslivets rammebetingelser som et viktig grunnlag for fremtidige næringspolitiske beslutninger og prioriteringer. Et av Regjeringens mål for offentlig sektor er at næ­ ringslivet skal oppleve forvaltningen som ryddig og uby­ råkratisk og norsk offentlig tjenesteyting som et konkur­ ransefortrinn. Ikke minst er dette viktig for nyetablerere og små og mellomstore bedrifter som bruker en relativt større andel av sine ressurser til oppfølging av lover og regler enn større bedrifter. En velfungerende og effektiv offentlig sektor er et viktig bidrag for å stimulere til næ­ ringsutvikling i distriktene. Et effektivt næringsliv forutsetter konkurranse. Regje­ ringen vil gjennomføre et konkurransepolitisk handlings­ program der de viktigste elementene er styrking av Kon­ kurransetilsynets posisjon, gjennomgang av lover, for­ skrifter og offentlige reguleringer for å fjerne bestem­ melser som kan virke konkurransehindrende, og utøvelse av statens innkjøpsrolle på en måte som fremmer kon­ kurranse. En konkurransepolitikk som er forutsigbar og ryddig, gir også økte muligheter for næringslivet i dis­ triktene. Et bredt og generelt skattesystem med lave skattesat­ ser er i alminnelighet bedre for verdiskapingen enn et system med smalere skattegrunnlag og høyere satser. Samarbeidsregjeringen har i Sem­erklæringen varslet re­ duksjon av skatter og avgifter som hemmer nyskaping og svekker bedriftenes konkurranseevne. Den midlertidige dobbeltskatten på utbytte er avskaffet, avgiften på fly­ seter blir fjernet, og investeringsavgiften er vedtatt fjer­ net fra høsten. Regjeringen har ambisjoner om ytterligere skatte­ og avgiftsreduksjoner for å bedre rammebetingel­ sene for verdiskaping i Norge. Regjeringen har varslet en reform av inntekts­ og formuesskatten. Et ekspertutvalg skal vurdere disse delene av skatte­ og avgiftssystemet og skal levere sin innstilling innen utgangen av 2002. En funksjonell og effektiv infrastruktur er av stor be­ tydning for verdiskapingen. For eksempel er en effektiv samferdselssektor avgjørende for at økonomien skal fun­ gere. Norsk næringsliv og særlig næringslivet i distrikte­ ne har lengre avstander til de europeiske markeder enn mange av sine konkurrenter. Regjeringen vil føre en poli­ tikk som sikrer gode samferdselsløsninger over hele lan­ det og i forhold til utlandet. Vi vil styrke samferdselsinn­ satsen og øke veibevilgningene. De senere årene har det både nasjonalt og internasjo­ nalt vært en stadig økende oppmerksomhet om den be­ tydning entreprenørskap -- etablering og utvikling av ny virksomhet -- har for fornyelse og vekst i økonomien. En­ treprenørskap er en viktig kilde til etablering av nye ar­ beidsplasser, samtidig som entreprenørskap kan innebæ­ re stor grad av uavhengighet og personlig utvikling for den enkelte. Stimulering til entreprenørskap har vist seg å bidra positivt til økt deltakelse av kvinner og innvan­ drere i næringslivet. Entreprenørskap og nyskaping vil på flere områder ha hele befolkningen som målgruppe. Det innebærer bl.a. at entreprenørskap i utdanning bør vies særlig opp­ merksomhet. Regjeringen ønsker økt oppmerksomhet om entreprenørskap og nyskaping og vurderer for tiden å utvikle en helhetlig norsk entreprenørskaps­ og ny­ skapingspolitikk. Det sier seg selv at en slik politikk må basere seg på et bredt samarbeid mellom flere departe­ menter. Når det gjelder arbeidet for å utvikle vekstkraftige re­ gioner, tar vi utgangspunkt i at bedrifter utvikles i et sam­ spill mellom bedriften selv, leverandører, kunder, utdan­ nings­ og forskningsinstitusjoner og offentlig sektor for øvrig. Innenfor godt fungerende regionale verdiskapings­ miljøer vil gjerne arbeidskraft, kapital, informasjon og ideer flyte lettere mellom aktørene. Mye av innovasjons­ kraften ligger i samspillet mellom mennesker, og det kan ha en god effekt hvis de fysiske avstandene er så korte at folk lett kan møtes og tett faglig samarbeid mellom ulike næringslivsaktører kan blomstre. I alle landsdelene fin­ nes det vekstkraftige regioner med sterke kompetanse­ og næringsmiljøer. Ved å dyrke særtrekkene og videreutvikle det man al­ lerede er god på, vil mange regioner i Norge ha gode fremtidsutsikter. Utvikling av vekstkraftige regioner og regionale verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet vil også være et bidrag for å få en god balanse i veksten i de ulike landsdeler. Samtidig kan dette utgjøre et viktig bi­ drag til en positiv økonomisk utvikling nasjonalt. Jeg vil i denne forbindelse vise til at kommunal­ og regionalmi­ nisteren i vår vil gi en samlet oversikt over Regjeringens distrikts­ og regionalpolitikk. Regjeringen ønsker å formulere nye målsettinger og strategier for de næringsrettede virkemidlene. Dette gjel­ der også midler med en klar innretning mot distriktene. Derfor har vi iverksatt en fullstendig gjennomgang av virkemiddelapparatet. Målet for denne gjennomgangen vil bl.a. være å få avklart balansen og samspillet mellom generelle rammebetingelser og direkte virkemidler. Vi vil se på hvor det offentlige bør spille en rolle, og hva markedet kan løse på egen hånd. I forlengelsen av dette må vi sette spørsmålet om organiseringen av virkemid­ delapparatet på dagsordenen. Gjennomgangen vil danne basis for en debatt som Regjeringen på egnet måte vil ta opp med Stortinget. 15. mars -- Interp. frå repr. Akselsen om næringsutvikling i distrikta 2002 2002 I Sem­erklæringen sier Regjeringen at vi vil spisse de direkte virkemidlene inn mot bl.a. forskning og kompe­ tanseheving samt idé­, utviklings­ og kommersialise­ ringsfasen. I lys av stadig mer åpne internasjonale mar­ keder er det videre viktig at næringslivet tilbys et effek­ tivt og konkurransedyktig virkemiddelapparat for han­ delsfremme og internasjonalisering. Både målsettinger for virkemiddelbruk, strategier, omfang av virkemidlene og organisering av apparatet er tema i virkemiddelgjennomgangen. Jeg ser frem til å komme tilbake til Stortinget for en bred debatt på dette området. Aud Gaundal (A): Det er en svært viktig problem­ stilling som tas opp i denne interpellasjonen. Selv om jeg ser at Arbeiderpartiet kanskje ikke er så svært uenig med regjeringspartiene, er det enkelte grep som vi likevel er uenige om. Ett grep som vi mener var uriktig, var i forhold til FUNN­ordninga. Så lenge den eksisterte, viste det seg at 30 pst. av disse midlene gikk til Oslo og Akershus. 70 pst. gikk altså til andre deler av landet. Det var en god ordning for næringslivet, og den var lettvint i den for­ stand at saksbehandlinga skulle ta tre uker, og det var mulig å sende søknad elektronisk. Jeg innser at dette er historie, for et flertall i salen sa at de ikke ville ha ordnin­ ga. Men jeg mener det er viktig at vi har ordninger som kan være med på å demme opp for noe av den sentralise­ ringa vi ser når det gjelder veksten i norsk industri. Rapporten fra Telemarksforsking viser også at Oslo og Akershus klart har flere nyetableringer i næringslivet enn resten av Østlandet. Som interpellanten sa, tror jeg også det er situasjonen i andre deler av landet. Det er viktig med nyetablering, ikke bare innen of­ fentlig sektor, men også når det gjelder vanlig industri. Ifølge rapporten heter det: «De fleste nyetableringer er små, slik at nyetable­ ringer betyr lite for den kortsiktige utviklingen av næ­ ringslivet med hensyn på sysselsetting. På lang sikt er nyetableringer mer viktig, fordi nyetableringene brin­ ger inn «nytt blod» til det lokale næringslivet i form av nye personer, nye produkter og nye måter å drive for­ retninger på. Unge bedrifter vokser også raskere enn gamle bedrifter, slik at en stor bestand av unge bedrif­ ter gir større sannsynlighet for vekst i et område.» Det er med bakgrunn i det at nyetableringene er så viktige. For en tid tilbake deltok jeg som såkalt dommer i en konkurranse som heter «Unge etablerere», i videregåen­ de skole i Namsos. Det var en entusiastisk ungdomsmas­ se som gjerne ville være kremmere og skape sine egne bedrifter. I så måte gir det håp. Forskning i Sverige viser da også at 20 pst. av dem som etablerer seg, faktisk har vært med i den type prosesser som «Unge etablerere» er. Jeg hører næringsministeren skjeler til entreprenør­ skap, og jeg skal være enig i at det er viktig. Men politisk å gi signaler om at en ønsker større aktivitet i distriktene, og at det ikke er uvesentlig hvor en etablerer seg, er mitt ønske. Leif Frode Onarheim (H): Jeg er enig i interpellant­ ens bekymring for industriens utvikling i Norge. Det er viktig at Stortinget på et egnet tidspunkt ser grundigere på de signaler som er kommet fra forskjellige hold om industriens utvikling. Men i interpellasjonen fremstiller representanten Akselsen det som om det er et problem at det etableres mange nye virksomheter i Oslo og Akershus, og han øns­ ker til og med at næringsministeren skal snu denne posi­ tive utviklingen. Jeg skal ikke starte med flyseteavgift og slike ting. Jeg vil heller si at det er ingen særlig sammen­ heng mellom lite nyskaping i distriktene og høy nyska­ ping i sentrale strøk. Det er ikke slik at om det startes en bedrift i Oslo, så kan det ikke startes en i Rennebu eller på Ringebu. Derimot er generelt lite nyskaping i Norge et problem. Det synes jeg er mer vesentlig. Vi må stimulere til flere entreprenører i dette landet. Det er slik at en del av de nyetablerte bedriftene har dårlig kapitalbase, og derfor går også mange av dem kon­ kurs. Det er viktig at vi har et system som gjør det mulig å skaffe kapital, men det må være kapital til lønnsomme bedrifter eller lønnsomme prosjekter. Jeg er derfor glad for at Regjeringen har fokus på å fjerne hindringer og tungrodde prosesser som mange næringsdrivende støter på. I tillegg vil skatte­ og avgiftslettelser som man klarte å komme med, nok bedre rammebetingelsene. Jeg må i parentes få bemerke at det er vel ikke så veldig underlig at det er de bedriftene som betaler skatt, som også får en lettelse hvis skatteprosenten går ned. Det synes jeg på mange måter hører sammen, så jeg er ikke veldig frust­ rert over det. Vi må sørge for at det virkemiddelapparatet vi har, fri­ gjør ressurser og bruker ressursene på en best mulig må­ te, slik at det virkelig kommer nyetablererne og bedrifte­ ne til gode. Administrasjonen av slike virkemiddelappa­ rater kan bli strammere, og de kan bli bedre. Jeg tror at det grepet man nå tar, vil kunne føre til bedre situasjoner. Det er imidlertid noen lyspunkter når det gjelder dette med etablering. Private organisasjoner og bedrifter har etablert noe som heter Venture Cap, hvor man hjelper be­ drifter eller etablerere å lage forretningsplaner -- som ofte er en mangelvare -- og premierer det. Det er også etablert noe som heter Connect Norge, som skal forsøke å koble entreprenører med markedsførere, med finansfolk og med forskere, slik at man klarer å få til en bedret etable­ ring. Dette skal være gratis for alle etablerere som kom­ mer inn, og jeg tror på mange måter det er en bedre måte enn å styre alt gjennom det statlige. Skal vi få til noe i dette landet, må vi ha en positiv holdning til etablering og en positiv holdning til virk­ somhet. Vi må også skape optimisme. Jeg beklager å måtte si at Arbeiderpartiet ikke har stått fremst i rekken når det gjelder å skape den optimismen. Øystein Hedstrøm (FrP): Skiftende regjeringer har i mange år ført en kostbar distriktspolitikk, hvor det er blitt stilt til rådighet et vidt spekter av generøse virkemidler i et forsøk på å sikre bosetting og næringsutvikling. Det er ingen tvil om at denne satsingen har vært mislykket, for­ 15. mars -- Interp. frå repr. Akselsen om næringsutvikling i distrikta 2002 2003 di fraflyttingen har vært betydelig. Alle undersøkelser vi­ ser at sentraliseringen vil fortsette i et betydelig tempo de neste 10--15 år. Snart bor nesten halvparten av Norges befolkning i østlandsområdet. Det er et uomtvistelig fak­ tum. En kostbar og feilslått landbrukspolitikk må bære mye av skylden for dette. Enkelte økonomer og forskere an­ slår de samlede subsidier til norsk landbruk de siste 25 år til 1 000 milliarder kr. Skal en være velvillig, kan en si at landbrukspolitikken er en meget kostbar måte å bremse sentraliseringstendensene på. Jeg vil likevel påstå at den egentlig utarmer distriktene, gjør dem mindre i stand til å utvikle et bærekraftig næringsliv, og således bidrar til å forsterke sentraliseringstendensene. Det finnes mange konkurranseutsatte virksomheter i distriktene. Store deler av denne virksomhet kjemper en hard kamp for å overleve i den internasjonale konkurran­ sen -- og verre vil det bli. I denne kampen må distriktsbe­ driftene i tillegg til å bære egne kostnader og avstands­ ulemper, bære sin del av Europas dyreste landbrukspoli­ tikk. Det blir som å konkurrere i Birkebeiner'n med 35 kg i sekken i stedet for 3,5 kg. Er det noe rart at folk og be­ drifter flykter? Det skjer fortrinnsvis til byer og større tettsteder lenger sør i landet. Dette bør det politiske fler­ tall huske til neste gang de prøver å overgå hverandre i distriktsvennlig symbolpolitikk. Fremskrittspartiet mener det bør være et klart skille mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk, og at land­ bruket må dereguleres. Som statsråden var inne på: En­ treprenørskapet må også vinne frem i landbruket. Det er mye som kan gjøres for å styrke grunnlaget for Bygde­ Norge, bl.a. gjennom å redusere avstandsulempene. Vi må med andre ord senke bedriftenes høye kostnader for­ bundet med transport av varer og personer. Særnorske bil­ og drivstoffavgifter er en hemsko for verdiskapende næringsliv og distriktsbosatte. I hvilken grad distriktene skal lykkes fremover, er veldig mye avhengig av hvor at­ traktivt Bygde­Norge kan fremstå, både som lokalise­ ringsalternativ for næringsvirksomhet og som bosettings­ alternativ. Da vil bl.a. skatte­ og avgiftspolitikken, sam­ ferdselspolitikken og reiselivspolitikken være helt avgjø­ rende. Hvis det politiske flertall fortsatt velger å se bort fra dette, er jeg redd for at Telemarksforsking får enda mer rett enn det som fremgår av rapporten. Åsa Elvik (SV): Det er ikke noen tvil om at velgerne har gitt Stortinget et mandat til en styrket distriktsprofil på næringspolitikken. SV, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti -- jeg holdt på å si i prioritert rek­ kefølge -- danner til sammen et flertall for styrking av distriktspolitikken. Men i Regjeringa har Kristelig Folke­ partis distriktspolitikk blitt til et taust skrik. Høyre domi­ nerer Regjeringas profil, også på dette området. Dette kommer SV tilbake til i en interpellasjon fra representan­ ten Inge Ryan, som kommer opp 9. april i år. Men jeg vil få peke på et par momenter som jeg synes det er på sin plass at næringsministeren kommenterer. Næringsministeren kommer stadig tilbake til at lavere skatt og generelle skattefradragsordninger for forskning er den mirakelmedisin som skal til for en solid nærings­ og distriktsutvikling. Men internasjonale studier viser at land med lavere skatt ikke har noen raskere økonomisk vekst enn land med høyere skatt. Et eksempel er blan­ dingsøkonomiene i Norden, der Norge, Sverige og Dan­ mark har hatt stabil økonomisk vekst selv med en relativt sterk stat. USA under Reagan og England under Thatcher var begge perioder da statens rolle skulle skjæres ned til et minimum. Men begge eksemplene er blitt lærebokek­ sempler på hvordan det ikke skal gjøres. Den økonomis­ ke veksten var ikke raskere enn den var i Norden, snarere tvert imot, og det eneste man oppnådde var større ulikhe­ ter mellom fattig og rik. Og hva slags verdier skaper man da? Jeg synes ikke det er så underlig at en regjering som består av bl.a. et sterkt verdikonservativt parti, fører en slik politikk, men at Regjeringas verdiparti, Kristelig Folkeparti, er med på en slik offensiv høyrepolitikk, det er en overraskelse og for oss en skuffelse. Nyere økonomiske studier viser at det ikke er skatt og forskning alene som driver fram økonomisk vekst i dis­ triktene. Et økende antall studier peker mot innovasjon, teknologisk kapasitet, engasjerte medarbeidere og ledere, kunnskapsutvikling og en bred nyskapingskultur som viktige forhold for yteevnen til bedrifter, og med det også yteevnen til regioner og til land. Forskning er et viktig element i dette, kompetanse hos de ansatte er et annet, og produktive og sunne bedriftskulturer er et tredje. Nyskaping og innovasjon er mer enn bare forskning. Derfor kan jeg tenke meg at næringsministeren kommen­ terer følgende: På hvilken måte ser Regjeringa at skatte­ fradrag for forskningsinvesteringer kan bidra til å snu den trenden som interpellanten peker på i sin interpella­ sjon, når de forskningsintensive bedriftene stort sett lig­ ger i byene? Og hvis statsråden er enig i at innovasjon og nyskapingsaktiviteter er mer enn forskning og lavere skatt, hvilke grep vil Regjeringa ta for å ha en bredere til­ nærming til innovasjon og næringsutvikling enn det som skjer i dag? May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Vi opplever stadig at talarar prøver å framstille det som om Kristeleg Folkeparti og Samarbeidsregjeringa ikkje er opptekne av distriktspolitikk, no sist ved representanten Åsa Elvik. Det vil eg tilbakevise. Når det gjeld interpellanten Akselsen sitt tema, er eg heilt einig i skildringa i forhold til utfordringane med sentralisering -- det er ei stor utfordring for både distrikta og dei sentrale strøka. Det er klart at vi må satse på å leg­ gje til rette for verdiskaping og nyetablering i distrikta. Akselsen drog fram kuttet som var på SND i samband med budsjettet. Eg kan ikkje dy meg: Då Arbeidarpartiet sat i regjering, foreslo dei store kutt på SND i revidert nasjonalbudsjett i fjor. Kristeleg Folkeparti var med på å auke budsjettet i Stortinget. Det blir framstilt som at fordi ein har kutta på SND, så er det ei nedprioritering av dis­ triktspolitikken. Ein må samtidig sjå på det totale bud­ sjettet. Dersom eg skal trekkje fram eit eksempel som fjerning av utbytteskatten, så viser undersøkingar at om­ 15. mars -- Interp. frå repr. Akselsen om næringsutvikling i distrikta 2002 2004 trent 70 pst. av utbyttet som blir teke ut av bedriftene, blir reinvestert i næringsverksemd. Og dersom ein legg det talet til grunn, gir fjerning av utbytteskatten dermed kapitaltilgang for bedriftene på over 1 milliard kr. Eg har besøkt ein del bedrifter, og eg har fått masse pepar i forhold til kutta på SND. Eg kan vere einig i at noko av det kan vere med og svi. Men eg høyrer også be­ drifter som seier at generelle, gode og stabile rammevil­ kår er viktig for distrikta, for vidareføring av bedrifter ute i distrikta og også for nyskaping. Ein må ikkje sjå seg blind på berre dei selektive tiltaka. Eg seier ikkje at vi skal ha anten -- eller. Eg trur at ein del selektive tiltak faktisk kan vere nødvendige. Men når vi no har ein gjen­ nomgang av virkemiddelapparatet, får vi høve til å gå grundig inn i dette. I går kom næringskomiteen med ei innstilling om eit Dokument nr. 8­forslag frå representanten Inge Ryan når det gjeld å opprette eit nytt næringsutviklingsfond for næringsfattige område. I den innstillinga seier Arbeidarpartiet at dei meiner at ein har dei rette verke­ midla, men at budsjetta må aukast, og at det er det som er problemet -- og dei viser til dei kutta som har vore på budsjettet. Ja, det er nokre kutt, men ein må også sjå på alle andre område som har blitt auka. Dersom det er slik at Arbeidarpartiet er bekymra for den utviklinga og situasjonen som er i dag, og samtidig seier at ein er fornøgd med det verkemiddelapparatet som ein har, sy­ nest eg Arbeidarpartiet bør gå i seg sjølv. Eg seier ik­ kje at alt som Kristeleg Folkeparti har gjort er den bes­ te fasitløysinga i forhold til utfordringa med sentralise­ ring og desentralisering, men eg seier at det å få ein gjennomgang vil vere positivt. (Presidenten klubbar.) Eg er også glad for at kommunalministeren skal ha ei utgreiing om den regionale distriktspolitikken. Det er absolutt eit tema som engasjerer Samarbeidsregjeringa og Kristeleg Folkeparti. Presidenten: Presidenten minner om at taletiden skal overholdes. Marit Arnstad (Sp): Jeg er enig i den bekymringen som ligger i interpellantens spørsmål, og som går på at et så stort antall nyetableringer blir foretatt i Oslo i forhold til andre deler av landet. Det sies fra enkelte talere her i dag at en ikke skal se negativt på nyetableringer. Det er det klart at en ikke skal gjøre, uansett om de kommer i Oslo. Så sies det at det ikke er noe konkurranseforhold mellom nyetableringer i Oslo og andre steder i landet. Det er da jeg må spørre meg sjøl: Er en så sikker på at det ikke er noen motset­ ning her? Det er ingen feil med nyetableringer i seg sjøl, men spørsmålet er om de nyetableringene som i dag skjer i Oslo­området, går på bekostning av nyetableringer som kunne ha blitt foretatt andre steder i landet. Da er vi sjøl­ sagt inne på spørsmålet om det distriktspolitisk sett er et uheldig bilde vi har foran oss. Derfor er det også viktig å se på mulige årsaker til hvorfor nyetableringene skjer i Oslo istedenfor f.eks. i Trøndelag. Jeg skjønner at Kristelig Folkeparti er lei av å høre om de reduksjonene som var i budsjettet i høst. Men det må være grunn til å spørre seg om det kan bety noe for en som ønsker å drive næringsvirksomhet, at en nå har en bensinpris enkelte steder i distriktene som kan være 50 øre høyere for literen enn det en finner i Oslo. Og det må være grunn til å spørre seg om en av årsakene til at det blir færre nyetableringer, er at en med et pennestrøk fjer­ net ordningen med kommunale næringsfond, som i år 2000 bidrog til etablering av 970 nye bedrifter og dermed arbeidsplasser i distriktene. En må også spørre seg om det å fjerne utbytteskatten, som bidrog til 400 mill. ekstra kroner for folk i Oslo og 15 mill. ekstra kroner til folk i Nord­Trøndelag, også er med og bidrar til spørsmålet om hvor det faktisk foretas nyetableringer i dette landet. Til sammen fikk de fire nordligste fylkene kutt på ca. 400 mill. kr i distriktspolitiske og næringspolitiske tiltak i høstens budsjett. Og samlet sett fikk folk i Oslo en let­ telse i utbytteskatten på det tilsvarende beløpet, ca. 400 mill. kr. Det kan jo sies å være en omfordeling som kan påvirke også graden av nyetablering. Jeg er helt enig i det som blir sagt, at mangel på risi­ kokapital i distriktene er svært viktig. Det er et viktig problem for enhver nyetablering i distriktene. Og det er et illevarslende bilde som nå tegnes i forhold til private finansinstitusjoners muligheter for og ønsker om å bidra til kapitaltilgang i distriktene, men også det bildet som vi ser fra SNDs side. Jeg er bekymret over de signalene som kommer fra Regjeringens side, om at en ønsker å vri en del av de næringspolitiske virkemidlene fra selektive til­ tak, f.eks. risikokapitaltilgang gjennom SND, til generel­ le skattelettelser. Det vil ikke gjøre det lettere å få risiko­ kapital i distriktene. Så kan enkelte innvende at jo, da får Harald Brøvik og Terje Mikaelsen mer penger som de kan investere i distriktene, men i forhold til det blir det ikke mye lokalt eierskap igjen i distriktene. Ellers er jeg enig i det som er sagt her omkring både aktive eiere og transportsektorens betydning. Olav Akselsen (A): Eg vil få takka statsråden og òg dei andre deltakarane i debatten. Eg greidde ikkje heilt å få med meg om det var slik at ministeren oppfatta dette som eit veldig stort problem, eg hadde iallfall ikkje inn­ trykk av at han hadde planar om å gjera dette til ei av sine flaggsaker. Det synest eg er beklageleg. Det blei skissert ein god del satsingsområde frå Regje­ ringa, men så vidt eg kunne oppfatta, var det ingen av dei som var spesielt retta mot å bidra til at det skulle bli en­ klare med etableringar i Distrikts­Noreg. Eg trur at representanten Onarheim anten bevisst eller ubevisst har misforstått; misforstått har han iallfall. Det er ikkje slik at eg ønskjer å gjera det vanskelegare å få til etableringar i Oslo eller Akershus. Men eg vil likevel stå fast på at det hadde vore ein fordel for heile landet, inklu­ dert pressområda på Austlandet, om større delar av desse nyetableringane hadde kome i andre delar av Noreg. Og når eg kjenner til Onarheim sin bakgrunn, er eg litt over­ raska over at han ikkje er meir bekymra for at desse ny­ etableringane i Oslo kjem i skjerma sektor, i service­ Trykt 3/4 2002 15. mars -- Referat 2002 2005 næringa, og dermed bidreg, gjennom dei presstendens­ ane ein ser, til å gjera det vanskelegare for konkurranse­ utsett industri. Det er eit faktum som alle burde vera opptekne av. Så skjønar jo eg at det til tider kan vera vanskeleg å vera med i Kristeleg Folkeparti, det merka eg på den litt såre tonen frå May­Helen Molvær Grimstad. Det er sjølvsagt slik at angrep er det beste forsvar. Eg er heilt einig i at me burde satsa på generelle stabile og gode rammevilkår, og det meiner eg at det partiet eg sjølv re­ presenterer, har stått for i alle år. Det ønskjer me å halda fram med. Då er den viktigaste føresetnaden at ein har ein økonomisk politikk som gjev grunnlag for etablering. Og det er derfor eg òg er litt overraska over Onarheim når han seier at Arbeidarpartiet ikkje har bidrege til posi­ tivisme, for det er altså slik at i løpet av 1990­talet har me hatt ein enorm vekst i talet på nyetableringar i Noreg. Dei fleste har kome i ein periode der Arbeidarpartiet har sete med regjeringsansvaret. Eg er glad for, sjølvsagt, at ein del av dei pengane som no kjem som eit resultat av fjerninga av utbytteskatten, blir reinvestert. Men problemet er at dei ikkje blir rein­ vesterte i dei same områda som SND­midlane ville ha vore brukte. Min interpellasjon var ikkje meint som eit angrep på Regjeringa, men som ei moglegheit for oss alle til å få setja fokus på eit område som iallfall eg oppfattar som eit viktig område. Så skjønar eg at me ikkje får noko særleg svar i dag, men det er likevel eit visst håp i det statsråden seier. Han seier nemleg at ein skal koma tilbake igjen til Stortinget både på den eine og den andre måten, og så får me håpa at han brukar denne anledninga til å tenkja òg på kva som skal gjerast for å få til ei meir positiv utvikling i mindre sentrale delar av landet. Statsråd Ansgar Gabrielsen: Akselsen presiserte at det var ikke et angrep på Regjeringen, og jeg har heller ikke oppfattet det slik. Jeg tror det er en ganske bred er­ kjennelse i denne sal av at det er viktig at vi sørger for næringsutvikling i hele landet, fordi det er bred forståelse i denne sal for at vi skal ha bosetting i hele landet, og for at en skal ha bosetting i hele landet, fordrer det at det er arbeidsplasser. Jeg forstod det slik at representanten Akselsen hadde oppfattet det som om det var en slags sårhet i Kristelig Folkeparti, og han kunne forstå at det var vanskelig å være med i Kristelig Folkeparti for tiden, sa han. Vel, nå er jeg med i et parti som også har hatt det vanskelig tid­ vis, og da jeg så avisene i dag morges, slo det meg at det kan ikke være helt enkelt i Arbeiderpartiet heller om da­ gen, og jeg har all mulig medfølelse i så måte. Når det gjelder arbeidsplasser i distriktene, er det et uomtvistelig faktum at i den grad det skulle bli så ille som sentralbanksjefen antydet, nemlig at det skal være 60 000 færre arbeidsplasser om ti år, vil det i særlig grad ramme distriktene. Konkurranseutsatt norsk næringsliv har mye av sin primærproduksjon i distriktene. Det betyr at hvis vi ikke tar de hensyn som sentralbanksjefen an­ viste for hva som kan påvirke konkurransesituasjonen for norsk konkurranseutsatt næringsliv, vil de av oss som måtte være her i salen om ti år, måtte se tilbake: Nå er det 60 000 færre arbeidsplasser, og vi gjorde ikke det som sentralbanksjefen antydet måtte gjøres for å motvirke en slik utvikling. Da er det ikke 30 øre mer eller mindre for bensinen i distriktene som er utslagsgivende, og da er det ikke 500 000 kr mer eller mindre i påfylling fra kommu­ nale næringsfond som er utslagsgivende. Jeg er enig i at en del av virkemidlene, SND osv., er viktige i distrikts­ politikken, men det har liksom blitt en todeling i forhold til virkelighetsoppfatningen av hva som er det viktigste. Det viktigste for konkurranseutsatt næringsliv vil alltid være at de generelle rammebetingelsene er konkurranse­ dyktige i forhold til de land som konkurransen går mot. Og da er det etter mitt skjønn ikke nok å se ensidig på det som har med virkemidlene å gjøre. Der kommer jeg til­ bake med en sak, og jeg håper det skal tilfredsstille Stor­ tinget. Representanten Elvik tok opp en meget betimelig sak i forhold til dette med innovasjon, nyskaping, kompetan­ seheving, bedriftskultur og alt det som dermed står i for­ bindelse. Da vil jeg gjenta til slutt to setninger fra mitt innlegg, der jeg sa: «Regjeringen ønsker økt oppmerksomhet om entre­ prenørskap og nyskaping og vurderer for tiden å utvi­ kle en helhetlig norsk entreprenørskaps­ og nyska­ pingspolitikk. Det sier seg selv at en slik politikk må basere seg på et bredt samarbeid mellom flere departe­ menter.» Ikke minst det som går på Utdannings­ og forsknings­ departementet, vil være avgjørende når man skal utmeis­ le en næringspolitikk for de bedriftene som vi skal leve av når oljealderen går mot slutten. Presidenten: Interpellasjonsdebatten er dermed av­ sluttet. S a k n r . 6 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 14.40