14. mars -- Forslag fra repr. Ryan om gjeninnf�ring av st�tte til utkantbutikker 2002 1959 M�te torsdag den 14. mars kl. 10 President: I n g e L � n n i n g D a g s o r d e n (nr. 62): 1. Innstilling fra n�ringskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentant Inge Ryan om gjeninnf�ring av st�tten til utkantbutikker (Innst. S. nr. 98 (2001�2002), jf. Dokument nr. 8:21 (2001�2002)) 2. Referat Presidenten: Fra Stortingets delegasjon til Den In� terparlamentariske Unions 107. interparlamentariske konferanse i Marrakech foreligger s�knad om permi� sjon, undertegnet av delegasjonens leder, stortingsre� presentant Karin Andersen. S�knaden gjelder permisjon i tiden fra og med 14. mars til og med 22. mars for representantene Karin Andersen og Oddbj�rg Ausdal Starrfelt, i tiden fra og med 15. mars til og med 22. mars for representanten Thore A. Nistad og i tiden 18. mars til og med 22. mars for representantene Rune J. Skj�laaen, Knut Storberget og Finn Martin Vallers� nes. Denne s�knaden foresl�s behandlet straks og innvil� get. -- Det anses vedtatt. Fra f�rste vararepresentant for Hedmark fylke, Grethe G. Fossum, foreligger s�knad om � bli fritatt for � m�te p� Stortinget under representanten Knut Storbergets per� misjon i tiden fra og med 18. mars til og med 22. mars av velferdsgrunner. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. S�knaden behandles straks og innvilges. 2. F�lgende vararepresentanter innkalles for � m�te i permisjonstiden: For Hedmark fylke: Helge Bj�rnsen og Bernt Egil Torp For Hordaland fylke: Mali Grete N. Aksnes For Oppland fylke: Morten �rsal Johansen For Rogaland fylke: Inger Lise Aarrestad og Jan Pet� ter Rasmussen. 3. Mali Grete N. Aksnes og Morten �rsal Johansen innvelges i Lagtinget for den tid de m�ter for representantene Rune J. Skj�laaen og Thore A. Nistad. Presidenten: Helge Bj�rnsen og Jan Petter Rasmus� sen er til stede og vil ta sete. Representanten �slaug Haga vil fremsette et privat forslag. �slaug Haga (Sp): P� vegne av meg sj�l vil jeg fremme forslag om behandlingsgaranti for unge og nye stoffmisbrukere. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet p� regle� mentsmessig m�te. S a k n r . 1 Innstilling fra n�ringskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentant Inge Ryan om gjeninnf�ring av st�tten til utkantbutikker (Innst. S. nr. 98 (2001�2002), jf. Doku� ment nr. 8:21 (2001�2002)) Presidenten: Etter �nske fra n�ringskomiteen vil pre� sidenten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsr�den. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Michael Momyr (H) (ordf�rer for saken): N�rbutik� kene slik de fleste som vokste opp p� 1960�tallet, husker dem, blir det f�rre og f�rre av. Samfunnsutviklingen har skapt en ny type forbrukere og en ny type butikker. For oss som vokste opp i distriktet, f.eks. i �fjord, var ofte den f�rste kontakten med byen da vi skulle i vei og kj�pe oss konfirmasjonsdress. Det ble opplevd som et h�yde� punkt � komme til Trondheim, til byen, og kj�re rulle� trapp p� EPA. I dag er kj�pesentre, kjedebutikker og pristilbud blitt en del av hverdagen over hele Norge. Folk bor ikke len� ger s� isolert som f�r, og de er mer mobile. Kravene har �kt, og med det presset p� n�rbutikkene. Folk vil ha bil� ligere varer, st�rre utvalg og butikker som er mer tilpas� set en ny livsstil. Derfor er det f� steder i Norge hvor det ikke er en kjedebutikk, den nye formen for n�rbutikk. Kj�pmannen p� hj�rnet har skrudd ned det gamle skiltet, men er gjerne franchisekj�pmann for andres ideer. Det var nettopp dette de store kjedene i norsk daglig� varehandel s� tidligere enn de fleste, og de har gitt mar� kedet det markedet ville ha. Resultatet er at de i dag kon� trollerer 98 pst. av handelen som skjer i dagligvarebutik� kene, herunder ogs� distribusjonskanalene og vareinn� kj�pene. Det har skapt formuer, det har skapt lavere priser, og det har skapt en l�nnsom n�ring som n� ek� spanderer i nye n�ringer. Men det har ogs� v�rt med p� � �ke kravet til l�nnsomhet i bransjer som driver med spill, f.eks. Norsk Tipping, bensinstasjoner og posttje� nester, og det har v�rt med p� � bidra til at farten i bu� tikkd�den, for � bruke det dramatiske begrepet, ogs� har �kt. Da disse butikkene forsvant til st�rre steder i n�rom� r�det, kommunesenter eller regionsenter, forsvant ogs� de mest kj�pesterke kundene. Skal l�nnsomheten tilbake til n�rbutikkene, b�r det derfor ses p� hvordan en eventuelt f�r disse tjenestene til� bake til n�rmilj�et. Det er den eneste m�ten vi kan sikre framtidig l�nnsomhet p�. Og det var begrunnelsen for at departementet satte i gang MERKUR�programmet i 1996, som en avl�sning p� den direkte st�tten som ble gitt. SV vil med sitt forslag, slik jeg ser det, v�re med p� � skru tiden tilbake. MERKUR�programmet er i dag et offentlig finansiert redningsnett for de mest utsatte butik� kene, men det er en forutsetning at de har en plan, og at de har ideer om en ny fremtid. 14. mars -- Forslag fra repr. Ryan om gjeninnf�ring av st�tte til utkantbutikker 2002 1960 Dette MERKUR�programmet, som Kommunaldepar� tementet delfinansierer, har, sammen med bransjen selv, bidratt til � redde mange av de butikkene som vil noe. 500 butikker er i dag med i MERKUR�programmet. De har �kt omsetningen, og noe av snuoperasjonen er at bu� tikken f�r tilf�rt nye oppgaver, som Post i Butikk, fris�r, kafeteria og oppgaver som kan l�ses p� en billigere m�te. N�r n� en enstemmig komite ber om at departementet skal evaluere MERKUR�programmet, er det min hold� ning at vi i neste omgang kanskje b�r spisse MERKUR� programmet slik at det i enda sterkere grad blir rettet inn mot grender, ofte �ysamfunn, der avstanden er spesielt stor og reisetiden blir lang. En ny direkte st�tte vil derfor ikke l�se problemet til utkantbutikkene. Derimot tror jeg at l�sningen ligger i at n�rbutikkene f�r tilbud om � utf�re offentlige oppgaver. Regjeringen arbeider med modernisering, effektivisering og forenkling av offentlig sektor. I dette arbeidet �pnes det for mer fleksible, brukerrettede organisasjonsmodel� ler for tjenestedelen av offentlig virksomhet. Regjeringen b�r vurdere n�rbutikkens rolle i arbeidet med � gj�re offentlige tjenester bedre tilgjengelig, slik at n�rbutikkene f�r tilf�rt nye arbeidsoppgaver som kan �ke l�nnsomheten. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Inge Ryan (SV): Representanten Michael Momyr sier at SV �nsker � skru tida tilbake. Enkelte ganger kan det v�re hensiktsmessig � skru tida tilbake. Vi ser at EU� landet Sverige n� har vedtatt � innf�re en rekke st�tteord� ninger for n�rbutikkene, nettopp fordi de ser at det er n�dvendig � skru tida tilbake. Mener representanten Momyr at EU�landet Sverige og andre land som er medlem av EU, skrur tida tilbake n�r de n� viser en aktiv holdning med hensyn til � gi n�r� butikkene st�tte? Michael Momyr (H): Jeg tror generelt at det � gi di� rekte driftsst�tte, uansett bransje, er en mindre hensikts� messig m�te � bidra til en utvikling p� enn om man f.eks. bruker ordninger i MERKUR�programmet. Jeg har aldri hatt tro p� at direkte st�tteordninger er vegen � g�. Derfor er det et poeng for meg at vi tar utgangspunkt i MER� KUR�programmet, vurderer sterke og svake sider ved det, og at vi i neste omgang blir i stand til � spisse pro� grammet slik at vi n�r de butikkene som har det st�rste behovet. Om det � bruke direkte st�tte: Ja, jeg st�r fast ved at det etter min oppfatning ikke er � skru tiden frem, men � skru den tilbake. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Aud Gaundal (A): Slik det er sagt tidligere, er det enighet om at det b�r tas et grep for et tettere samarbeid med dagligvarekjedene for � sikre butikktilbud ogs� til dem som bor mest avsides til. Det er en utfordring fordi ingen vil drive butikker -- eller for den saks skyld annen virksomhet -- uten at en tjener penger p� det, i det minste vil en i hvert fall ikke tape p� det. For Arbeiderpartiet er det vanskelig � se for seg at en skal kunne subsidiere i en slik st�rrelse at en enten kan fortsette � drive en allerede eksisterende butikk eller kan etablere nye. N�r en s� vet at det er bare 2 pst. av omsetningen innen matvarehande� len som skjer utenfor kjedene, er det ingen tvil om at det er kjedene, som for tiden har store �konomiske over� skudd, som kan v�re med og finne l�sninger. Arbeiderpartiets �nske er at det skal finnes l�sninger slik at det er mulig uten altfor lang reisetid � f� dekket sine behov i forhold til dagligvarehandel. Det er ikke bare n�r det gjelder varehandel, at det er en utfordring � bo i utkantkommunene. Like raskt som butikkene er blitt nedlagt, er ogs� bensinstasjonene blitt borte. Dette er som sagt en utfordring, hvor vi politisk gjerne vil at folk skal ha sine tilbud, men der ingen er villig til � tape pen� ger eller drive med tap. MERKUR�programmet blir av enkelte i dagligvare� kjeden skissert som en veg � g�. Jeg er derfor glad for at komiteen ber Regjeringa vurdere � gjennomf�re en ny evaluering av programmet. Dette, sammen med vedtaket om at det m� tas et grep for et n�rmere samarbeid med disse kjedene, gj�r at jeg har stor tro p� at det g�r an � fokusere p� disse utfordringene. S� vil selvsagt noen si at det hjelper lite � sette dette i fokus hvis det ikke kon� kret blir gjort noe. I s� m�te er forslaget fra SV og Senterpartiet et konkret forslag. Begrunnelsen for at Ar� beiderpartiet ikke kan g� med p� forslaget, er at det di� rekte st�ttesystemet som vi hadde, i liten grad virket. Det var derfor vi i 1996 erstattet det med MERKUR� programmet. N�r vi mener at evaluering og samarbeid er vegen � g�, er det med bakgrunn i kjedenes sterke rolle i matvare� markedet. Ikke minst mener vi at staten m� ta et ansvar for � koordinere en del tjenester som butikkene kan tilby for det offentlige. Og jeg vil, uten � moralisere, mer hen� stille til kjedene -- som for tiden har store overskudd -- om ogs� � engasjere seg i den samfunnsoppgaven det er at alle b�r f� sine dagligvarebehov dekket, uten � m�tte reise urimelig langt. �ystein Hedstr�m (FrP): Selv om en del utkantbu� tikker virkelig har pustebesv�r og trenger oksygen, er vi enig med komiteens flertall i at det � gjeninnf�re en pas� siv ordning i form av offentlig pengest�tte ikke er veien � g� i dette tilfellet. Erfaringene med driftstilskudd som tidligere ble gitt, var at det ble oppfattet som et fast bi� drag til butikkdriften og ikke som et incitament til l�nn� som drift. Det finnes s� uendelig mange andre og bedre m�ter � drive en butikkvirksomhet fremover p�, mener vi i Fremskrittspartiet. Det aller viktigste er selvf�lgelig den selvstendig n� ringsdrivende butikkinnehavers evne og vilje til � utvikle egen n�ringsvirksomhet. Egentlig opplever vedkom� mende ikke noe annet enn hva mange andre sm� konkur� ranseutsatte bedrifter og virksomheter opplever, nemlig knivskarp konkurranse, der mye avgj�res av egen og medarbeidernes innsats. Her er det viktig � bruke opp� finnsomhet og se muligheter, mener vi. 14. mars -- Forslag fra repr. Ryan om gjeninnf�ring av st�tte til utkantbutikker 2002 1961 Jeg skal ta noen eksempler. Sjur Gran p� Revetal ble trukket frem av handelsbladet Fritt Kj�pmannskap og k� ret til ��rets Kj�pmann 2001�. Selv om forretningen hans ikke ligger spesielt sentralt til, har knallhard satsing p� service og fullsortiment bidratt til � trekke kunder fra et stort omr�de. Han har ogs� lagt vekt p� at butikken skal v�re en m�teplass. Et annet eksempel som trekkes frem, er Coop Mega p� R�ros. Her har de en egen avdeling med lokalprodu� sert mat der de tilbyr mer enn 50 produkter. Dette bidrar til � �ke omsetningen. S� det g�r alts� an, hvis bare viljen og evnen er sterk nok, � f� dette til i en god del tilfeller. Det finnes ogs� andre muligheter n�r det gjelder � vekke positiv interesse for utkantbutikkenes situasjon. Lokalbefolkningen kan engasjere seg sterkt. Det er i l�� pet av noen �r blitt etablert rundt 50 folkeaksjeselskap som driver sistebutikker. Videre er det prisverdig at de store kjedene har knyttet en rekke utkantbutikker til sitt innkj�pssystem uten � kreve at de skal profilere seg som Rema, Rimi eller Prix. Dermed har disse butikkene kun� net nyte godt av rimelige innkj�p i store kvanta uten � m�tte leve opp til kjedenes krav til utvalg, inntjening og str�mlinjeformet drift. Men dette m� skje basert p� frivil� lighet, og ingen tvang fra politikernes side, mener vi. Fremskrittspartiet finner det positivt at man n� skal f�lge opp de butikker som deltar i MERKUR, og vurdere den �konomiske utviklingen ogs� sammenliknet med bu� tikker som ikke deltar. Det er et ansvar � f� mest mulig ut av offentlige midler. Da er det greit � f� bekreftet at MERKUR�tiltakene faktisk har gitt mer levedyktige og robuste butikker og f�rre nedleggelser, ikke bare i enkel� te tilfeller, men i en st�rre sammenheng. De politiske partier kan ogs� bidra til � redusere butikkd�den og hel� ler skape optimisme gjennom sterkt � redusere skatter, avgifter og offentlige inngrep, fordi det skaper betydelige problemer med det skatte� og avgiftsniv�et handelsn� ringen i dag har. Grensehandelen kan delvis tilskrives skyh�ye avgifter p� alkohol og tobakk. I �r 2000 hadde 85 pst. av �stfol� dingene handlet �n gang eller flere i Sverige, 85 pst. av finnmarkingene �n gang eller flere i Finland og 50 pst. av innbyggerne i Aust�Agder �n gang eller flere i Danmark. Her har politikerne en jobb � gj�re i skatte� og avgiftspo� litikken, slik at langt flere fristes til � handle i eget land. Vi har en jobb � gj�re n�r det gjelder � f� opphevet en del restriksjoner lagt p� handelsn�ringen. Det kan f.eks. dreie seg om �pningstider og bevillingsbestemmelser. Fremskrittspartiet har for tiden et forslag til behandling om � �pne for salg av sterk�l og vin i dagligvareforret� ninger og spesialforretninger. Hvis disse produktene kan selges der hvor folk flest kj�per sine dagligvarer, vil det bety en vitamininnspr�yting for handelen i distriktene. Vi m� ogs� gj�re noe med skjemaveldet og registre� ringsplikten som trykker handelsmannen ned. Antallet skjemaer �ker fortsatt. Det er et omfattende regelverk som sl�r spesielt hardt ut n�r marginene er sm�. Det er alts� mange m�ter � gripe fatt i problemet p�, slik at vi unng�r en omfattende butikkd�d. Her vil Frem� skrittspartiet bidra med en betydelig innsats. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Inge Ryan (SV): Begrepet �utkant� definerer repre� sentanten Hedstr�m og jeg tydeligvis forskjellig. N�r re� presentanten Hedstr�m trekker fram R�ros som eksem� pel p� en utkant, vil jeg si at R�ros for meg er en del av de sentrale omr�dene i Norge. Med utkant i denne sam� menhengen tenker vi p� plasser der man faktisk m� kj�re b�t en time utover i havet. S� kommer man til et �ysam� funn med kanskje 70, 100, 120 innbyggere som har en n�rbutikk som har hundre prosent kundetilslutning, men som ganske enkelt har for f� innbyggere til at man kan f� varer p� en enkel m�te. I dette Dokument nr. 8�forslaget tar vi ikke utgangs� punkt i samfunn som R�ros, som n�rmest er et bymessig omr�de. Her snakker vi om samfunn som vi har veldig mange av i Norge, b�de p� Vestlandet, i indre str�k, og ikke minst i Nord�Norge, der man har sm� livskraftige lokalsamfunn, men som dessverre er s�pass sm� at det med de marginene som en kj�pmann har, ikke er mulig � drive en butikk der og ha en forsvarlig inntekt. Ser representanten Hedstr�m forskjell p� R�ros og f.eks. Utsira eller Sandland i Finnmark, der det bor 70�80 innbyggere, n�r han snakker om st�tte til utkantbutikker? Eller ser han p� R�ros og en s�nn type samfunn som har de samme typer utfordringer? �ystein Hedstr�m (FrP): Det er en betydelig mobi� litet i det norske folk. Forholdet er at p� grunn av den distriktspolitikken som har v�rt f�rt de siste ti�rene -- som ogs� SV har hatt ansvaret for -- bor snart halvparten av befolkningen i �stlandsomr�det. Ogs� representanten Ryan m� innr�mme at n�r befolkningsgrunnlaget ikke lenger er der, n�r noen personer bor spredt her og der, er ogs� n�ringsgrunnlaget for en virksomhet borte. Det er et mobilt m�nster. Fremskrittspartiet �nsker, som jeg nevnte i mitt ho� vedinnlegg, i langt st�rre grad � bruke generelle virke� midler, som lavere skatter og avgifter og � �pne for alter� nativer. Men vi vil v�re realistiske. N�r man leser den utredningen som er foretatt om st�tteordninger til utkant� butikkene, vil man se at f.eks. Sverige, der man har gitt selektiv st�tte p� en rekke omr�der, bare har utsatt disse problemene. Der har man p� 1990�tallet og rundt 2000 hatt en rekke nedleggelser av utkantbutikker -- til tross for alle selektive st�tte� og tilskuddsordninger som SV n� �nsker at vi skal innf�re i Norge. Vi vil ikke p� den galeien som kanskje p� et litt senere tidspunkt -- men til slutt -- vil gi det samme resultat. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Inge Ryan (SV): Jeg skal i innlegget mitt begrunne hvorfor jeg syns dette med � gi st�tte til n�rbutikker i ut� kantstr�k er av den beste distriktspolitikken som kan f�� res i dette landet -- og av de rimeligste tiltakene vi kan iverksette. Men aller f�rst vil jeg si til representanten Hedstr�m -- som var p� talerstolen rett f�r meg -- at SV aldri har f�rt 14. mars -- Forslag fra repr. Ryan om gjeninnf�ring av st�tte til utkantbutikker 2002 1962 en politikk der vi ikke �nsker � st�tte de aller, aller mins� te samfunnene. SV har s� langt dessverre ikke v�rt i po� sisjon til � f� gjennomf�rt sin distriktspolitikk. Den da� gen kommer nok, og da vil Hedstr�m f� se hva slags dis� triktspolitikk SV vil f�re. S� over til hvorfor det er viktig � satse p� n�rbutik� ken. Jeg vil gi tre begrunnelser for det. For det f�rste: Det sier seg sj�l at n�rbutikken er helt avgj�rende for at folk skal f� tak i vanlige dagligvarer p� en enkel og rasjonell m�te -- uten � m�tte kj�re bil eller b�t langt av g�rde. For det andre: I arbeidet med fornying av offentlig sektor -- som ogs� denne regjeringa er opptatt av -- tror jeg n�rbutikken kan gj�re en utmerket jobb som offent� lig servicekontor i det bygdesamfunnet den represente� rer. Det betyr at enkle kommunale og enkle statlige tje� nester kan legges til n�rbutikken, slik at den kan fungere som et lite, offentlig servicekontor for det samfunnet det gjelder. Kj�pmannen m� f� oppl�ring og �konomisk kompensasjon for � utf�re nettopp disse typer tjenester. La oss tenke oss f.eks. steder der biblioteket har �pnings� tid �n time i uka. Legger man biblioteket til n�rbutikken, vil det v�re �pent alle hverdager. Jeg kunne ha nevnt en rekke andre eksempler dersom jeg hadde hatt lengre tale� tid. Min tredje begrunnelse for at det er viktig � beholde n�rbutikken, er at den er en viktig uformell sosial m�te� plass for folk i bygda. I likhet med folk i byen som van� drer rundt p� kj�pesentrene og koser seg og snakker sammen, har folk p� landsbygda ogs� behov for en ufor� mell m�teplass. En kaffekrok der man kan sette seg ned og sl� av en prat med b�de naboer og andre folk i bygda, er kolossalt viktig for samh�righeten i ei bygd. Dersom n�rbutikken forsvinner, vil man miste alle tre funksjonene -- den sosiale m�teplassen, muligheten for en del enkle offentlige tjenester, og -- ikke minst -- mulig� heten til � f� tak i dagligvarer p� en enkel og rasjonell m�te. Jeg syns kj�pmannen i Utkant�Norge er en av v�re beste distriktsarbeidere. Jeg kunne godt tenke meg � gi en hyllest til den norske kj�pmannen, som i mange ut� kantsamfunn st�r p� fra morgen til kveld, og som tar ut en meget beskjeden l�nn. Det burde vi som storting verd� sette -- ved � gi et bidrag slik at han har mulighet til � fortsette sitt idealistiske arbeid p� denne m�ten. Land som har n�rbutikkst�tte i dag, har ikke alltid hatt det -- ikke Sverige, ikke Storbritannia og heller ikke Frankrike. Men de har innf�rt det fordi de har sett at det er n�dvendig i den distriktspolitikken som EU f�rer. B�de av milj�messige og av bosettingsmessige �rsaker har de alts� innf�rt en rekke st�tteordninger til n�rbutik� kene -- b�de i forhold til � opprettholde butikker og i for� hold til � bringe ut varer til folk. Det er ogs� andre ord� ninger. I Sverige kan man f� 200 000 kr pr. �r i st�tte til en n�rbutikk. Jeg er derfor overrasket og skuffet over regjeringspar� tiene, som nok en gang kun har fagre ord n�r det gjelder distriktspolitikk. N�r man kommer med forslag til noen f� konkrete grep, blir det ingenting ut av det. Jeg er enig med representanten Momyr n�r han snakker positivt om MERKUR�programmet, og n�r han snakker positivt om en rekke andre ting i forhold til distriktene. Men n�r det kommer til realitetene og man skal pr�ve � f� til et ved� tak slik at disse butikkene virkelig blir berget, blir det in� genting ut av det. En stor svakhet ved denne regjeringa og distriktspolitikken er at man er usedvanlig flink n�r det gjelder bruk av ord, men usedvanlig svak n�r det gjel� der handling. Jeg vil p� vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ta opp mindretallsforslaget i saksdokumen� tet. Presidenten: Inge Ryan har tatt opp det forslaget han refererte til. Olaf Gjedrem (KrF): Eg vil fyrst gje honn�r til for� slagsstillaren for at han tek opp dette aktuelle temaet i Dokument nr. 8�forslaget, sj�lv om eg f�ler at den m�ten det blir sett fram p�, kanskje er litt farga av ein un�dven� dig retorikk utan � vera tilstrekkeleg innstilt p� � s�kja positive verkemiddel som i sum kan f�ra til det som for� slagsstillaren er ute etter. St�tta til utkantbutikkane blei avvikla, og MERKUR� programmet blei etablert med st�tte fr� Kristeleg Folke� parti. MERKUR byggjer opp kompetanse, og legg �g opp til at ein kan f� felles tenester knytt til utkantbutikkar som er utsette, spesielt n�r befolkningsmengda minkar. Me har f�tt ein viss effekt ved at post, bibliotek, kafe� teria og andre tenester er lagde til utkantbutikkar. Dette er eit positivt steg. Eg ser nok for meg at kommunane i st�rre grad m� ta eit ansvar for ei vidareutvikling av lo� kale tenester. Kommunane har eit ansvar overfor innbyg� gjarane rundt om i kretsane for � ha servicekontor. Det er ein del tenester som innbyggjarane har rett p�, som kom� munane b�r s�kja � lokalisera til desse sentra. Det er di� for eg vil at ansvaret skal plasserast noko meir lokalt. D� ser ein moglegheitene, d� ser ein problema, og d� kan ein i fellesskap finna l�ysingar. I tillegg vil eg gjerne utfordra enkelte lokalsamfunn. Eg trur nemleg det er slik som slagordet eg ein gong s�g p� ein butikk, seier: �Bruk oss i dag, s� har du oss i mor� gen.� Mykje av den handelslekkasjen som foreg�r i dag, an� ten til Sverige, til byane eller til supermarknader, er etter mi vurdering ein feil strategi av den enkelte innbyggjar. Det er sv�rt lite �konomisk � reisa lange avstandar -- bruka tid, bensin og pengar, anten det er til Sverige eller til andre plassar. Bruk din n�rbutikk, s� vil den stort sett ha ein st�rre sjanse til � overleva. Dette er ein bodskap som eg trur me m� senda ut til mange lokalsamfunn, for det er der det prim�re ansvaret ligg. Eg vil �g ta fram ei erfaring som eg fekk d� eg var p� bes�k p� ein farm i Nord�Dakota. Der er det store avstan� dar og store gardar. Dei hadde ikkje butikkar. Dei var nedlagde. Plutseleg kj�rte ein stor bil inn p� gardsrom� met -- ein bussbutikk med eit breitt varespekter som kj�r� te rundt p� farmane to gonger i veka for � dekkja kj�ps� behovet i lokalsamfunna. Det var den m�ten ein hadde l�yst dette problemet p� i eit omr�de som for s� vidt er 14. mars -- Forslag fra repr. Ryan om gjeninnf�ring av st�tte til utkantbutikker 2002 1963 n�ringssterkt, men der det er sv�rt lite folk. Det kan �g vera eit alternativ i ein del norske sm�samfunn. I tillegg f�r eg h�yra at grossistar vegrar seg for � kj�� ra ut varer til n�rbutikkar med lite kundegrunnlag. D� m� eg seia at eg reagerer, spesielt n�r eg ser at mange av dei som kj�per opp kjedene, grossistane, har overskot i milliardklassen. Det er ein alvorleg mangel p� samfunns� ansvar n�r dei i plassen for � vera villige til � kj�ra ut va� rer til ein del sm�butikkar, seier til dei at dei m� kj�pa varene sine i andre butikkar, for s� � selja dei ut igjen i sine distriktsbutikkar. Det er ei forn�rming, og det viser ein eigarskap med sv�rt lita samfunnsinnsikt og lite an� svar. Eg vil be om at forslagsstillaren gjer om II i innstillin� ga i dag til eit oversendingsforslag, dette p� grunnlag av at fleirtalet i Stortinget n�dig vil stemma ned dette forsla� get. Me er einige i intensjonen i at departementet skal ar� beida vidare med desse tankane, og me har fr� regje� ringspartias side full tillit til at dei gode intensjonane i denne debatten og i behandlinga av dette Dokument nr. 8�forslaget vil bli ivaretekne av departementet i eit aktivt fors�k p� � leggja eit betre fundament for utkantbutikk� ane i framtida. For � sleppa � stemma forslaget ned, og visa tillit til Regjeringa, vil eg be om at forslagsstillaren gjer om II i innstillinga til eit oversendingsforslag. Marit Arnstad (Sp): Senterpartiet var i utgangs� punktet glad for at det var s� stor grad av enighet i komi� teen om betydningen av n�rbutikken for et lokalsam� funn. Etter � ha lyttet til debatten er jeg litt usikker p� om det egentlig er s� stor grad av enighet som det som kom� mer fram av innstillingen, men det f�r vi komme tilbake til. Det er riktig, som saksordf�rer var inne p�, at det har skjedd store endringer i strukturen n�r det gjelder daglig� varebutikker. Kjededannelsene har v�rt s�rlig viktig, og utgj�r i dag en sv�rt stor del av hele spekteret av daglig� varebutikker. Jeg tror ogs� det er riktig at forbruksm�n� steret har endret seg betydelig, og at folks kj�pe� og handlevaner er annerledes enn det de var for bare 10�20 �r siden. Samtidig ser vi at en s�rlig i distriktene sliter med � kunne dekke de mest grunnleggende behov for kj�p av dagligvarer, og det er det dette dreier seg om. Det er ikke snakk om � ha ulike merker eller ulike typer dagligvarer, men det er rett og slett snakk om at en innenfor en over� kommelig avstand fra sitt eget hjem skal ha en mulighet og en rett til � kunne kj�pe dagligvarer. Det er det vi dis� kuterer n�r det gjelder n�rbutikken. Vi har sett en utvikling der en i st�rre grad har sett uli� ke tjenester i sammenheng i de ulike lokalsamfunn. Det synes jeg i utgangspunktet er bra. Det gjelder muligheten for � se post og dagligvarer i sammenheng, muligheten for � se bensin og dagligvarer i sammenheng, og andre tjenester, og s�rlig offentlige tjenester. Men dette er ikke n�dvendigvis ukomplisert for den enkelte n�rbutikk. Sp�rsm�let er om den etat som �nsker sine tjenester utf�rt i n�rbutikken, kompenserer tilstrek� kelig. Det er et betydelig diskusjonstema, ikke minst i forhold til posttjenesten som er lagt til butikk. Det m� i sum v�re slik at det � legge flere tjenester til en n�rbu� tikk ikke betyr en belastning for butikken, men at det tvert imot f�rer til en �kt robusthet for de butikkene det ang�r. Derfor synes jeg det er viktig det som blir under� streket fra et flertall i komiteen, nemlig at det offentlige har et ansvar, b�de n�r det gjelder � kompensere for den enkelte etats tjenester som blir utf�rt i n�rbutikk, og ogs� for � se sammenhengen mellom de etatene som �nsker � tilby sine tjenester i n�rbutikkene. Komiteen er i stor grad enig om at en vil se p� hvorle� des MERKUR�programmet kan bedres, og p� en mulig ny evaluering av programmet. Det er bra at det blir bedt om det, og det er viktig at en ser spesielt p� de erfaringe� ne som er gjort i v�rt naboland Sverige n�r det gjelder st�tteordninger. Senterpartiet og SV har et eget forslag som g�r ut p� at vi �nsker at det skal etableres en egen ordning knyttet til de butikkene der reiseavstanden til n�rmeste inn� kj�psalternativ er s�rlig stor. Vi understreker s�rlig stor. Det dreier seg om de butikkene som representanten Ryan var inne p�, der det kan v�re sv�rt lang veg for � f� kj�pt de mest element�re dagligvarer. Jeg har i grunnen aldri helt forst�tt poenget med at det skal v�re problematisk � skru tiden tilbake. Jeg tror at det � se seg tilbake kan v�re klokt av og til, b�de for � se p� hvorledes ting har blitt endret, og for � kunne l�re av feil som kan v�re gjort. Det er det enkelte av oss �nsker � p�peke. Her kan det v�re gjort ting som er uriktige, og etter Senterpartiets og SVs mening er det uriktig at en ikke kan ha en direkte st�tteordning knyttet til dem som er aller mest utsatt. Det er det dette handler om. Men vi er kanskje litt uenige om hva som egentlig er en utkant� butikk. N�r representanten Hedstr�m viser til Coop Mega p� R�ros som en utkantbutikk, synes jeg det er en smule merkverdig. Det er ikke den type butikker jeg f�rst har p� tunga n�r jeg snakker om utkantbutikker, og slett ikke n�r vi snakker om et eget forslag om direkte st�tte� ordning til utkantbutikker. Da er det snakk om helt andre typer butikker. Jeg synes det er viktig for Senterpartiet � understreke at vi ikke diskuterer om lokale samfunn skal ha rett til � leve eller ikke. V�rt utgangspunkt er at n�r folk �nsker � bo et sted, m� de ogs� f� lov � handle de mest element� re dagligvarene og maten de skal spise, alts� f� utf�rt de mest n�dvendige �rend, uten � v�re n�dt til � reise time� vis. Derfor synes jeg representanten Hedstr�ms utgangs� punkt her egentlig viser hvor lite Fremskrittspartiet for� st�r av den norske distriktspolitikken, og av hva de nors� ke utkantomr�dene sliter med. Lokale samfunn tar et stort ansvar. Jeg tror ogs� man� ge kommuner gj�r det. Men jeg er ikke enig med repre� sentanten Gjedrem i at kommunene skal overta et st�rre ansvar p� dette omr�det dersom det betyr nok en enkel l�sning for � unndra seg et ansvar ved � lesse det over p� kommunene. Det er ofte det statlige etater gj�r n�r de ikke finner en egen l�sning, eller ikke �nsker � bevilge mer midler -- de lesser det over p� kommunene. Slik m� det ikke bli n�r det gjelder verken n�rbutikkenes rolle 14. mars -- Forslag fra repr. Ryan om gjeninnf�ring av st�tte til utkantbutikker 2002 1964 eller de offentlige etatenes tjenester knyttet til n�rbutik� ken. Her b�r statlige etater ta ansvar, og de b�r koordine� re seg imellom utf�relsen av den type tjenester og kom� pensasjonen for det. N�r det gjelder sp�rsm�let om innstillingens forslag til II kan gj�res om til et oversendelsesforslag, vil vi fra flertallets side i komiteen vurdere det ved slutten av den� ne debatten, s�rlig ut fra det vi forventer kan komme av signaler fra statsr�dens og Regjeringens side. K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Olaf Gjedrem (KrF): Det er to forhold i det siste innlegget der eg f�ler behov for ei viss klargjering. For det fyrste seier Senterpartiet og SV i forslaget sitt at ein �ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 fremme forslag til �konomisk kompensasjon til butikker som ligger sv�rt langt fra n�rmeste inn� kj�psalternativ�. Etter mi vurdering er det eit lavt presisjonsniv� p� det� te forslaget, og det er vanskeleg � tolka om det er av� stand, om det er tid, kilometer eller andre kriterium, som driftsresultat, talet p� butikkar i n�rleiken, som skal vera avgjerande. Difor f�ler eg at det forslaget som er frem� ma, har eit sv�rt lite presisjonsniv� og har liten nytte. Det andre forholdet som eg vil ta opp, gjeld represen� tanten Arnstads vurdering av mitt syn p� lokalsamfun� nets ansvar. Eg vil hevda at i mange samanhengar -- det seier eg p� bakgrunn av mange �r som ordf�rar -- er det lokalsamfunna sj�lve som har prim�ransvaret n�r det gjeld levek�r, kontaktar, tenester, vilje til � overleva, mog� legheit til � skapa eit kvalitetssamfunn, og deira ansvar � ta vare p� eksisterande tenester for � kunna behalda dei i morgon. Difor meiner eg at Stortinget i mindre grad b�r blanda seg inn i lokale forhold. Lokalbefolkninga som i dag er meir privilegert enn nokon gong med tilgjengele� ge kommunikasjonsmiddel b�de p� tr�d og andre m�tar, vil alltid kunna ha ein akseptabel kontakt med omverda. I dag er det faktisk mogleg � bu p� plassar der det tidlegare aldri ville vore mogleg. Difor meiner eg at utfordringa fyrst og fremst b�r returnerast til lokalsamfunna. Redd deg sj�lv, s� skal det offentlege bidra om det er gnist nok i lokalsamfunna til � villa overleva. Eg trur faktisk at ein vil skapa ei betre framtid for mange lokalsamfunn om dei sj�lve tek ansvar. Marit Arnstad (Sp): La meg komme med en liten er� kjennelse f�rst, og det er at presisjonsniv�et i dette for� slaget muligens ikke er det helt store. Men da vil jeg ogs� si at det er ikke noe nytt i denne sal at enkelte forslag ikke er preget av en helt presis utforming. Vi er fra Sen� terpartiets og SVs side sj�lsagt �pne for at Regjeringen, n�r den kommer tilbake til Stortinget med et forslag, kan f� lov � utforme de n�rmere kriteriene. Men vi sier at dette m� dreie seg om sv�rt lang reiseavstand. Om det gjelder i tid eller i kilometer, vil de to tingene i sv�rt mange tilfeller v�re sammenfallende. Er det mange kilo� meter, vil det ofte ogs� ta lang tid. Men vi kan v�re �pne for � gi Regjeringen handlefrihet til � utforme de n�rme� re kriterier for det. Jeg tror, i likhet med representanten Gjedrem, at de fleste lokalsamfunn tar et stort ansvar for utviklingen av servicetilbud i de grendene og bygdene som inng�r som en del av det lokale samfunnet. Det er jeg ikke i tvil om. De kjemper hver dag for det. Men det vi snakker om her, og som er kommentert spesielt fra komiteen, er at det er stadig flere offentlige etater som kan tenke seg � tilby tje� nester gjennom n�rbutikken. Vi ser at Posten har gjort det. Men det er stor diskusjon rundt omkring i landet om Posten er villig til � betale det som faktisk kreves for � utf�re Post i Butikk. Og det mener jeg det er et statlig an� svar � vurdere, ikke et kommunalt. Det gjelder ogs� and� re offentlige tjenester som kan bli tilbudt gjennom ser� vicekontorer, som kan bli lagt inn under n�rbutikk eller inn under andre offentlige tjenester. Det m� vi ikke lesse over p� kommunene, der m� staten v�re med og ta et an� svar. Og det er det vi sier fra om i innstillingen. Jeg tror mange lokalsamfunn, n�r de kjemper for ek� sistensen for bl.a. sine n�rbutikker, f�ler at st�tten fra storsamfunnet i dag i forhold til i tidligere tider er liten, ikke bare n�r det gjelder konkret st�tte i form av �kono� mi og faglige ting, men ogs� n�r det gjelder st�tte i form av rett og slett en forst�else for hva distriktspolitikk handler om, og hva det lokale samfunnet betyr. �ystein Hedstr�m (FrP): Til dette med definisjo� nen av en utkantbutikk: Skal det v�re sistebutikken i en kommune eller i et omr�de med et visst antall kunder, eller er det andre kriterier som skal legges til grunn? Det kan selvf�lgelig diskuteres. Men det denne debatten ko� ker ned til n�r det gjelder � gi st�tte til eventuelle utkant� butikker, er at det g�r en grense. Det enkelte menneske m� selvf�lgelig ha lov til � bo og virke hvor det vil i v�rt langstrakte land, men hvor g�r yttergrensen for at sam� funnet og det offentlige skal stille opp med et serviceap� parat p� mange forskjellige omr�der? Jeg regner med at det ogs� for Senterpartiet g�r en grense for dette. Jeg reg� ner med at �n person som f.eks. bor p� en �y ute i havga� pet, ikke er nok for at det offentlige skal stille opp med et fullgodt serviceapparat. S� mitt sp�rsm�l til Senterpartiet blir: Hvor g�r denne grensen for Senterpartiet? Marit Arnstad (Sp): Denne debatten koker ned til at en samlet komite synes at MERKUR�programmet er po� sitivt. Det b�r evalueres, og en del av oss mener at det b�r gj�res en smule mer offensivt. Det er viktig at hele komiteen er opptatt av det. S� koker det ned til at Senter� partiet og SV mener at for enkelte butikker som det er sv�rt lang reiseavstand til, b�r det v�re en mulighet for direkte st�tte. Det er ikke at det offentlige skal stille opp med et serviceapparat, for det er den lokale kj�pmannen som kommer til � utf�re den servicen. Mange av de loka� 14. mars -- Forslag fra repr. Ryan om gjeninnf�ring av st�tte til utkantbutikker 2002 1965 le gr�nderne som har holdt ut lenge -- og dem er det en del av -- er de som utf�rer servicen overfor folk i lokal� samfunnet. Det er ikke det offentlige. Men de b�r f� en st�tte for � kunne utvikle det videre. Senterpartiets utgangspunkt er at n�r en bor og virker et sted, m� en ha mulighet til � kj�pe dagligvarer for � klare seg i hverdagen. Og det b�r en kunne ha mulighet til uten � v�re n�dt til � reise land og strand rundt. S� skj�nner jeg at representanten Hedstr�m �nsket en diskusjon om hvorvidt �n person er tilstrekkelig eller ikke. Det er en debatt jeg ikke har tenkt � g� inn p�. Men jeg vil gjerne overfor Fremskrittspartiet f� lov til � vise til at det er utrolig mange lokalsamfunn i landet som har 50, 100, 150, 250 innbyggere. De skal ha et tilbud om � f� kj�pt det mest element�re av de varene de �nsker, og det skal de kunne gj�re uten � v�re n�dt til � kj�re mile� vis for � f� gjort det. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Statsr�d Erna Solberg: Regjeringen ser den viktige rollen butikken har i mange sm� lokalsamfunn i distrikte� ne, s�rlig p� steder der avstanden til n�rmeste senter er stor. Det er derfor en viktig oppgave for Regjeringen � ha en m�lrettet politikk for � sikre levedyktige dagligvare� butikker i mindre bygdesamfunn. Departementet arbei� der i dag med disse utfordringene gjennom MERKUR� programmet, som er en forkortelse for merkantilt kompe� tanseprogram for utkantbutikker -- for � ta det mytiske bort fra begrepet. M�lsettingen for MERKUR�programmet er: -- � legge til rette for at et kvalitativt godt tjenestetilbud i distriktene kan opprettholdes gjennom � videreutvi� kle og styrke eksisterende servicetilbud -- � sikre lokalbefolkningen i distriktene tilgang p� en dagligvarebutikk p� eller i n�rheten av hjemstedet -- � bidra til �kende forst�else i befolkningen og hos po� litikerne for dagligvarebutikkens betydning i lokal� milj�et. Det er alts� en tredelt m�lsetting som ogs� bidrar til at det politiske milj�et bringer i fokus dagligvarebutikkenes betydning for sm�samfunn. Gjennom arbeidet som skjer i regi av MERKUR�pro� grammet, mener jeg at de utfordringene som innstillin� gen peker p�, blir ivaretatt p� en god m�te. Arbeidet er fokusert p� � heve kompetansen i butikkdriften, legge til rette for at butikkene kan utf�re nye tjenester og lokalt engasjements betydning for � sikre butikkenes videre drift. Jeg vil understreke at MERKUR�programmet ar� beider tett opp mot de st�rste dagligvarekjedene i Norge. Regjeringen vil videref�re og videreutvikle det arbeidet som blir gjort gjennom MERKUR�programmet. Gjennom dette programmet har en helt fra starten i 1995 hatt et hovedfokus p� � skaffe til veie nye tjenester til sm�butikker som sliter med �konomien p� grunn av lav omsetning. I utkantomr�der over hele landet har en klart � f� til et samarbeid med forskjellige akt�rer som kj�per tjenester i sm�butikker. Jeg vil her nevne spesielt Post i Butikk og tipping. Ogs� kommunale tjenester har v�rt lagt til butikk. For � h�ste erfaring og kunnskap bestemte MER� KUR�programmet i samarbeid med utkantkommunepro� sjektet seg for � etablere et prosjekt i fem utkantkommu� ner i Nord�Troms og Finnmark -- Gamvik, Lebesby, Lop� pa, Kv�nangen og M�s�y. Her ble det lagt ut en rekke tjenester til n�rbutikkene. Prosjektet er spesielt, nettopp fordi det er etablert tett kontakt mellom kommunens po� litiske og administrative ledelse og n�rbutikken. I f�rste rekke dreier de kommunale tjenestene seg om informa� sjon og kontaktformidling til de ulike etater i kommunen, men ogs� bibliotekvirksomhet er en del av fors�ket. I til� legg er post, tipping og drivstoffsalg i noen tilfeller lagt til butikkene. I pr�veprosjektet har MERKUR v�rt med p� � gi �konomiske bidrag for � stimulere til at tjenester blir lagt ut. En eventuell videref�ring forutsetter at kom� munene og andre som f�r tjenester utf�rt, dekker de ut� giftene butikkene har i den forbindelse. Men tilbakemel� dingene fra deltakerne er positive. Dette tyder p� at det kommer til � la seg gj�re � komme frem til en rimelig ordning, slik at dette kan komme til � fortsette ogs� etter prosjekttidens utl�p. Jeg vil understreke at det er en forutsetning for Regje� ringen at det er de offentlige etatene -- samt andre tjenes� televerand�rer -- som skal betale butikkene for � f� utf�rt tjenestene. En mer detaljert rapport om prosjektet som n� foreg�r i disse kommunene, vil foreligge om et �rs tid. Rapporten vil v�re med p� � legge premisser for det vi� dere arbeidet med MERKUR. Det er et �nske fra Regje� ringens side at et slikt pr�veprosjekt -- samt andre erfa� ringer p� omr�det -- kan v�re med p� � videref�re tilret� teleggingen av andre tjenester som kan legges til utkant� butikker. Det er n� fire �r siden MERKUR�programmet ble evaluert. Programmet har som m�l � v�re dynamisk, i den forstand at det skal kunne tilpasse seg nye utfordrin� ger og behov som dukker opp. Regjeringen vil derfor, som komiteen p�peker, gjennomf�re en ny evaluering av det arbeidet som har blitt gjort og gj�res i regi av pro� grammet. I en slik gjennomgang kan det v�re aktuelt � se p� andre lands m�ter � l�se de utfordringene som ligger i � sikre levedyktige butikker i utkantomr�dene. Et annet moment som komiteen peker p�, er hvordan en b�r videreutvikle samarbeidet med dagligvarekjedene. Som tidligere sagt, har MERKUR�programmet tett kon� takt med dagligvarekjedene i dag. Jeg stiller meg positiv til at en videreutvikling av dette samarbeidet blir en del av den videre utviklingen av MERKUR�programmet. Komiteen peker i sin innstilling p� at staten har et an� svar for � koordinere statlige etater og bedrifter som har ansvaret for de tjenestetilbud det kan v�re aktuelt � legge til en n�rbutikk. Dette koordineringsarbeidet blir fulgt opp gjennom det nasjonale prosjektet med offentlige ser� vicekontorer. Jeg vil ta et initiativ overfor Arbeids� og administrasjonsdepartementet for � se p� hvilke mulighe� ter som foreligger, med tanke p� � finne l�sninger p� de utfordringer som de mest perifere omr�dene har n�r det 14. mars -- Forslag fra repr. Ryan om gjeninnf�ring av st�tte til utkantbutikker Trykt 3/4 2002 2002 1966 gjelder � sikre lokalbefolkningen et tilfredsstillende tje� nestetilbud, ogs� gjennom dagligvarebutikken. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Inge Ryan (SV): Statsr�den har rett i mye av det hun sa. Hun har rett i at MERKUR�programmet har fungert veldig bra i forhold til � heve kompetansen i mange n�r� butikker rundt i Norge. Men problemet er at enkelte ste� der i dette landet er s� sm� at uansett om de har verdens beste kompetanse, har de ikke nok kunder til � f� butik� ken til � g� p� en slik m�te at den blir l�nnsom. Det er der problemet ligger. MERKUR�programmet er glimren� de for kanskje 90--95 pst. av v�re n�rbutikker, men s� er det noen butikker som har s� tynt befolkningsgrunnlag at det ikke er mulig � drive l�nnsomt, uansett om man har 100 MERKUR�program. Mitt sp�rsm�l blir derfor: Er statsr�den villig til � se p� denne type butikker p� en helt annen m�te enn de butikkene som man generelt snakker om n�r man snak� ker om n�rbutikker? Da snakker vi faktisk om en type st�tteordning, men ikke en rein subsidiering. Vi har mye subsidiering av ulike tjenester i dette landet. Tenk bare p� hva vi subsidierer operabilletter og teaterbillet� ter med i dette landet -- til hver eneste forestilling! I denne sammenheng snakker vi om st�tteordninger til n�rbutikker som utf�rer en del offentlige tjenester, ikke en passiv st�tte, men sm� n�rbutikker som i tillegg til � selge dagligvarer utf�rer en del offentlige tjenester, men som allikevel ikke f�r det til � g� rundt. Er statsr� den villig til � se p� denne type marginale butikker p� en annen m�te enn de generelle n�rbutikkene som vi omtaler? Statsr�d Erna Solberg: Jeg mener det er viktig � st�tte dagligvarebutikkene med offentlige tjenestetilbud som kan legges ut. Jeg tror den modernisering av offent� lig sektor som gj�res, er bra. Jeg har konstatert at den f�rste oppstarting med f.eks. Post i Butikk, som var et distriktspolitisk virkemiddel fordi det var vanskelig � opprettholde postkontorene rundt omkring, n� faktisk kommer til � gi alle som bor i Oslo Vest, et bedre posttil� bud. I l�pet av v�ren kommer man der til � ha postbutik� ker som er �pne til kl. 23, fordi man har videref�rt og til� bakef�rt ideen som har kommet i et distriktspolitisk per� spektiv. Men n�r det gjelder sp�rsm�let om vi vil gj�re noe spesielt for de butikker som ikke har en stor nok kunde� base, selv med tilf�ring av denne kompetansen og det ar� beidet som skjer gjennom MERKUR�programmet, gjen� nom en direkte st�tte, vil jeg ikke svare positivt p� det. Grunnen til at jeg ikke svarer positivt p� det, er at vi st�r overfor en stor reform n�r det gjelder regionale og dis� triktspolitiske virkemidler. Jeg �nsker ikke � legge nye f�ringer med hensyn til hva vi skal bruke regionale og distriktspolitiske virkemidler og penger til, i en prosess hvor denne regjeringen g�r inn for at vi skal overf�re midlene p� disse kapitlene til fylkeskommunene, og hvor fylkeskommunene i mye st�rre grad gjennom sine regio� nale utviklingsprogrammer skal f� utforme regional� og distriktspolitikken. Derfor vil det v�re galt av meg i dag � begynne � legge nye f�ringer inn i et program hvor jeg egentlig mener at vi skal desentralisere myndigheten. Men siden vi st�r overfor en slik reform, synes jeg ikke det er riktig at vi skal begynne � legge opp til nye f�rin� ger p� hvor pengene skal. Det har jeg tenkt � ha respekt for. Jeg �nsker at fylkeskommunene selv skal f� lov til � gj�re det i fremtiden, og derfor gir jeg ingen nye l�fter om den type virkemidler her i dag. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Ivar Kristiansen (H): La meg innledningsvis sl� fast at jeg har betydelig sans for forslagsstillerens intensjoner n�r det gjelder dette Dokument nr. 8�forslaget, for den betydning som n�rbutikken har i de mest spesielle ut� kantomr�dene, kan ikke overvurderes og har antakelig like stor betydning som skolen og barnehagen. Faktum er at antall butikker av den standard er blitt halvert i l�pet av de siste tjue �r. Men selv om antallet butikker er halvert til ca. 4 800 i dag, har vi likevel en st�rre butikktetthet i Norge enn eksempelvis Sverige, som noen har henvist til tidligere i debatten. Vi har fak� tisk en tetthet som ligger vel 25 pst. over det som sven� skene har og kan tilby, og i tillegg har vi en mer desen� tralisert struktur i Norge. Jeg deler Inge Ryans oppfatning av at vi m� pr�ve � finne frem til mer treffsikre ordninger. N�r han definerer de mest marginale typer butikker, s� f�r det v�re neste utfordring. � la dette v�re ensbetydende med at det skal henge sammen med en statlig st�tte, tror jeg ikke vil v�re veien til suksess. P� grunn av sentralisering er det stadig blitt f�rre mennesker � selge melk, br�d, s�pe eller hva det m�tte v�re, til, spesielt i Distrikts�Norge. Utfordringen m� v�re � f� til mer forpliktende ordninger i forbindelse med det vi har av offentlige og �vrige insti� tusjoner -- eksempelvis Posten, Norsk Tipping, spedi� sjonstjenester og kommunale tjenester for �vrig -- som kan v�re med og bidra til at vi i st�rre grad oppn�r det vi �nsker. Derfor er det statsr�den henviser til, etter min oppfat� ning greit, nemlig at det legges frem en rapport om pre� missene for det videre arbeidet i forbindelse med MER� KUR�programmet. Det som ligger i komiteens tilr�ding i innstillingens II, der man spesifikt henviser til dagligva� rekjedene, blir relativt lite treffsikkert. Eierne av daglig� varekjedene er jo ikke mest kjent for at det de holder p� med, utf�res gratis. Jeg har forst�tt representanten Arnstads definisjon av eget forslag slik at presisjonsniv�et kanskje kan v�re litt lavt, s� jeg vil sterkt anbefale at man velger � oversende dette til Regjeringen. Jeg skal ogs� bidra til at dette f�r den oppf�lging som statsr�den ogs� i dag har v�rt inne p�, for � finne alternative l�sninger for � n� de m�l jeg tror vi alle er enige om at vi skal n�. Forhandlinger i Stortinget nr. 132 14. mars -- Referat S 2001--2002 2002 1967 Inge Ryan (SV): Sp�rsm�let er om Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er villige til � gj�re om sitt forslag til et oversendelsesforslag, og det er vi! Hvorfor er vi det? Jo, fordi vi faktisk �nsker at denne saken skal g� videre i Regjeringa. Vi tolker ogs� en del av statsr�dens innlegg dit hen at hun bl.a. vil se hva Sverige har gjort. Det tyder p� at det er bevegelse i saka. Da er det viktig for oss at den bevegelsen ikke stopper opp ved at vi legger saken d�d her i Stortinget. Kanskje vi allerede ved neste �rs statsbudsjett eller ved en senere korsvei kan f� til en del l�sninger som gj�r at vi kan berge de sm� n�rbutikkene som mange av oss er opptatt av at vi skal berge, slik at vi kan unng� at en del sm� lokalsamfunn blir fraflyttet. Der� for st�tter vi forslaget som ble framsatt om oversendelse til Regjeringa. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se nedenfor) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da er vi klare for votering i sak nr. 1. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Inge Ryan satt fram et forslag p� vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senter� partiet. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats� budsjettet for 2003 fremme forslag til �konomisk kompensasjon til butikker som ligger sv�rt langt fra n�rmeste innkj�psalternativ.� Det gj�res oppmerksom p� at Kystpartiet st�tter for� slaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 73 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.11.10) Komiteen hadde innstillet: I Dokument nr. 8:21 (2001�2002) -- forslag fra stor� tingsrepresentant Inge Ryan om gjeninnf�ring av st�tten til utkantbutikker -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Under debatten er innstillingens tilr� ding til II omgjort til et oversendelsesforslag og f�r f�l� gende ordlyd: �Det henstilles til Regjeringen � ta initiativ til et tette� re samarbeid med dagligvarekjedene for � sikre butikktil� bud i v�re mest marginale omr�der for bosetting.� Presidenten foresl�r at forslaget i denne form oversen� des Regjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses ved� tatt. S a k n r . 2 Referat 1. (200) Forslag fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Ulf Erik Knudsen, Per Sandberg og �y� vind Korsberg om skrinlegging av Operaprosjektet i Bj�rvika (Dokument nr. 8:84 (2001�2002)) Enst.: Sendes familie�, kultur� og administrasjons� komiteen. 2. (201) Forslag fra stortingsrepresentantene �ystein Hedstr�m og Lodve Solholm om � fjerne importver� net for poteter som et ledd i � �ke tilbudet av kvali� tetsprodukter til konsumentene (Dokument nr. 8:85 (2001�2002)) 3. (202) Forslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, John I. Alvheim og �ystein Hedstr�m om � be Regjeringen utrede effektene av � innf�re redusert merverdiavgift p� legemidler (Dokument nr. 8:86 (2001�2002)) 4. (203) Forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik Monsen om � likestille privat utleie av b�tplasser og b�tforeninger n�r det gjelder merverdiavgiftsplikt (Dokument nr. 8:87 (2001� 2002)) Enst.: Nr. 2 -- 4 sendes finanskomiteen. 5. (204) Forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Per Sandberg om aktiv stats� deltagelse i det brede nasjonale l�nnsoppgj�r ved � delta med skatte� og avgiftslettelser for � sikre en fremforhandlet kj�pekraftsutvikling for alle og at l�nnsoppgj�ret deretter gjennomf�res som et desen� tralisert oppgj�r (Dokument nr. 8:88 (2001�2002)) Enst.: Legges ut til gjennomsyn for tingets medlem� mer i minst en dag og f�res deretter opp p� kartet til behandling, jf. Forretningsordenens � 28 tredje ledd bokstav c. M�tet hevet kl. 11.15 132