20. feb. -- Muntlig spørretime 2002
1608
Møte onsdag den 20. februar kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 53):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr. 10)
2. Referat
Presidenten: Det foreligger tre permisjonssøknader:
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon
for representantene Kjell Engebretsen og Eirin Fal­
det om permisjon torsdag 21. februar, begge for å
delta i møte i OSSEs parlamentarikerforsamling i
Wien
-- fra representanten Aud Gaundal om velferdspermi­
sjon i tiden fra og med 21. februar til og med 8. mars
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Sverre Myrli
For Hedmark fylke: Grethe G. Fossum
For Nord­Trøndelag fylke: Jon Olav Alstad
Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm vil
framsette et privat forslag.
Øystein Hedstrøm (FrP): På vegne av representan­
ten Lodve Solholm og meg selv vil jeg fremsette et for­
slag om salg av utvalgte eierandeler i Statskog SF for at
bønder og lokale skogeiere skal få bedret sitt nærings­
grunnlag.
Presidenten: Representanten Rolf Reikvam vil fram­
sette et privat forslag.
Rolf Reikvam (SV): På vegne av Lena Jensen og
meg selv vil jeg framsette et forslag om ulike modeller
for fagopplæring i videregående skole og større frihet til
å velge avvikende ordninger i forhold til hovedmodellen.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- Odd Einar Dørum
-- Einar Steensnæs
-- Laila Dåvøy
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Sylvia Brustad.
Sylvia Brustad (A): Jeg har et spørsmål til statsråd
Steensnæs, fordi gasskraftverk igjen har blitt et veldig
hett tema. Og bare for å gjøre det helt klart innlednings­
vis: Arbeiderpartiet er selvfølgelig for at vi skal bruke
den til enhver tid mest miljøvennlige teknologi som fin­
nes. Derfor har vi også brukt penger for å forske på dette.
Når jeg allikevel vil stille spørsmål, er det fordi Re­
gjeringa har skapt betydelig forvirring og usikkerhet om
sitt syn på gasskraftsaka og om de faktisk følger opp
Stortingets vedtak. Det var f.eks. Arbeiderpartiet, Høyre
og Fremskrittspartiet som måtte presse statsråden på
plass i forhold til å gi Naturkraft mer tid. Jeg har også
lest statsminister Bondeviks innlegg i Dagbladet den 14.
februar i år, hvor han skriver at «forurensende gasskraft­
verk er skutt ut i det blå».
Samtidig med alt dette har Regjeringa foreslått å byg­
ge et gasskraftverk på Snøhvit i Finnmark. Det er Ar­
beiderpartiet for, men i den forbindelse har statsråd
Steensnæs skrevet i et brev til komiteen at det anlegget
kommer til å slippe ut 900 000 tonn CO 2 årlig. Mener
statsråd Steensnæs at dette er et CO 2 ­fritt gasskraftverk?
Statsråd Einar Steensnæs: Regjeringen kommer
selvfølgelig til å følge opp Stortingets vedtak. Det ligger
i bunnen for alle de vedtak Regjeringen gjennomfører --
også når det gjelder gasskraftverk.
Når det gjelder Snøhvit, er det avklart i Sem­erklærin­
gen, som er Regjeringens politiske grunnlag. Represen­
tanten Brustad og Stortinget for øvrig vil vite at i de for­
handlingene gikk Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre
sammen om å avgrense antall konvensjonelle gasskraft­
verk til de fire som representanten Brustad nevnte.
Jeg er glad for det som Arbeiderpartiet har avklart når
det gjelder støtte til å utvikle CO 2 ­frie gasskraftverk.
Men jeg må si at det oppstår betydelig tvil om Arbeider­
partiet samlet står for dette, ettersom det kom positive ut­
spill fra representanten Brustad som ble replisert fra re­
presentanten Akselsen, som gikk i en helt annen retning.
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har samlet seg
om én felles plattform når det gjelder CO 2 ­frie gasskraft­
verk, en politikk som er annerledes enn den politikken
regjeringen Stoltenberg gikk inn for. Det er på tre områ­
der: For det første har vi avgrenset antall gasskraftverk
bygd etter konvensjonell teknologi til de fire jeg har
nevnt. For det andre har vi etablert rammevilkår for å få
fram CO 2 ­frie gasskraftverk. Der har Arbeiderpartiet
med noen representanter kommet etter, og det er jeg vel­
dig glad for, men jeg trenger Brustads bekreftelse på at
dette er Arbeiderpartiets politikk. Og for det tredje har vi
sagt at forurensingsloven § 18 ­3 skal tillegges betydelig

20. feb. -- Muntlig spørretime
2002 1609
vekt når en vurderer utslippstillatelsen, dvs. at de som
skal bygge disse gasskraftverkene, må være forberedt på
å få skjerpede krav når det gjelder utslipp.
Sylvia Brustad (A): Nå er det en kjent teknikk at an­
grep er det beste forsvar. Men statsråden svarte ikke på
det spørsmålet jeg stilte, og jeg kan gjenta det: Mener
statsråden at det gasskraftverket som nå skal bygges på
Snøhvit, med et årlig utslipp på 900 000 tonn CO 2 , er et
CO 2 ­fritt gasskraftverk?
Så vil jeg også si at jeg føler at Regjeringa her taler
med to tunger. Vi kan fort bli enige om at når teknolo­
gien er der, så skal vi bruke den til å bygge CO 2 ­fritt,
også demonstrasjonsanlegg. Men er det ikke også slik,
statsråd Steensnæs, at Statoil har sagt at det er på Kårstø
det er mest hensiktsmessig å bygge et demonstrasjonsan­
legg, og ikke på Snøhvit? Jeg forventer faktisk at Regje­
ringa taler med én tunge, og opptrer redelig i forhold til
hva som skal bygges og ikke bygges. På Snøhvit er det
vel slik at det gasskraftverket som nå planlegges der, og
som Regjeringa har foreslått -- og jeg går ut fra at hele
Regjeringa står bak det -- ikke er et CO 2 ­fritt gasskraft­
verk.
Statsråd Einar Steensnæs: Både representanten Bru­
stad og jeg har svart på det spørsmålet som Brustad nå
stiller igjen. Jeg sa at det var de fire gasskraftverkene
som de tre samarbeidende partiene ble enige om skulle
bygges etter konvensjonell teknologi. Representanten
Brustad sa selv at dette på Snøhvit vil slippe ut 900 000
tonn CO 2 , og det er også riktig. Med andre ord -- selvinn­
lysende -- ikke et CO 2 ­fritt gasskraftverk. Det forhindrer
ikke at vi har invitert operatøren til å bli med på et pilot­
prosjekt for å se om vi kan redusere det utslippet av CO 2 .
Det er vi i dialog med Statoil om. Om det ikke går i for­
bindelse med Snøhvit, har jeg også i brev til Stortinget
sagt at jeg er interessert i en dialog med Statoil om et an­
net sted hvor et slikt pilotanlegg kan plasseres.
Presidenten: Hvis vi skal rekke så mange hovedspørs­
mål at vi så noenlunde er i tråd med alle dem som har
meldt seg, må presidenten prøve å begrense antall oppføl­
gingsspørsmål. Derfor vil det bli maksimum to oppføl­
gingsspørsmål.
Det blir oppfølgingsspørsmål -- Øyvind Vaksdal.
Øyvind Vaksdal (FrP): I et brev til energi­ og miljø­
komiteen i forbindelse med Snøhvit skriver statsråden at
vi i et normalår har et underskudd på 6--7 TWh, samtidig
som det heller ikke er særlige utsikter til økt produksjon i
framtiden. Samtidig innrømmer han at veksten i forbru­
ket vil fortsette, og han fraråder derfor elektrifisering av
Snøhvit­anlegget. Han skriver videre at dette vil føre til
økt tilførsel av kraft fra utlandet, da vi mangler kraft i
innenlandsmarkedet. Konsekvensen av dette er økt kraft­
produksjon i andre land, som vil komme fra kull­ eller
fossilbasert kraftproduksjon. Så konkluderer statsråden
med at økt kraftimport til dette formål derfor ikke vil
peke i retning av reduserte CO 2 ­utslipp.
Jeg er selvfølgelig enig i den konklusjonen, men hvor­
for i all verden konkluderer ikke statsråden på denne må­
ten når det gjelder de andre gasskraftverkene?
Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder Snøhvit,
kommer jeg tilbake til det. Jeg svarer ikke direkte på
Snøhvit­spørsmål ettersom dette ligger som sak i Stortin­
get.
Men når det gjelder den problemstillingen som repre­
sentanten Vaksdal tar opp, mener jeg at han blander kor­
tene. På kort sikt er det ikke mulig å tilføre så store
mengder elektrisitet til Snøhvit innenfor den tidsramme
som Regjeringen skal forholde seg til, uten at dette vil
føre til problematisk energiproduksjon i utlandet. En
elektrifisering av Snøhvit vil måtte føre til økt import av
de grunner som jeg har gjort rede for.
Når det gjelder på lang sikt derimot, har vi etter mitt
syn tid til å forsyne det norske kraftnettverket med CO 2 ­
fri gasskraft. Det har vi tid til, for ved siden av å satse på
gasskraft, skal vi satse på nye fornybare energikilder, vi
skal satse på enøk, vi skal satse på å oppruste de vanlige
vannkraftverkene, og vi skal i tillegg forsterke koblingen
mot utlandet. Alle disse fem elementene som jeg har
nevnt som ledd i en strategi for å bedre kraftbalansen, gir
oss nødvendig tid til å utvikle de CO 2 ­frie gasskraftverk­
ene.
Presidenten: Rolf Terje Klungland -- til oppfølgings­
spørsmål.
Rolf Terje Klungland (A): Jeg vil si at jeg er glad
for at statsråden tar avstand fra statsministerens utsagn
om at gasskraftverk er skjøvet ut i det blå. En skal være
god til å snakke for å selge dårlig vare, sies det. Jeg
skjønner at det er det energiministeren forsøker i energi­
spørsmål.
Statsråden har lagt fram St. prp. nr. 35 for 2001­2002
om utbygging av Snøhvit. Det er olje­ og energiminister­
ens proposisjon som nå ligger til behandling i Stortinget.
Ingen andre enn ministeren selv har lagt fram denne. Det
var derfor med sjokk og vantro jeg leste i Dagsavisen fre­
dag 15. februar at Steensnæs sier:
«Jeg er skeptisk til Snøhvit, men sitter i regjering,
og vi følger opp det som står i Sem­erklæringen.»
Jeg må spørre: Står statsråden bak sin egen proposi­
sjon, eller har Høyre tatt styringen i alle departementene?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg tar ikke avstand fra
statsministerens beskrivelse, den er korrekt så langt den
gjelder i en polemisk form, nemlig at det ikke er realis­
tisk og heller ikke kommersielt mulig å bygge de kon­
vensjonelle gasskraftverkene i dag. Det har Naturkraft
endt opp med som sin konklusjon. Industrikraft Midt­
Norge har foreløpig ikke meldt noe, men de står overfor
de samme utfordringene med å få økonomien til å gå
sammen. Det at det ikke er mulig å bygge konvensjonelle
gasskraftverk i dag, er riktig. Og det er ikke sikkert når
dette overhodet kan bygges. Det var det som var innhol­
det i statsministerens utsagn, og det støtter jeg fullt ut.

20. feb. -- Muntlig spørretime 2002
1610
Når det gjelder det som representanten Klungland nå
tok opp, blander han kortene. Jeg mener at det på lang
sikt er mulig å bygge de CO 2 ­frie gasskraftverkene. På
kort sikt er det bare én mulighet, nemlig å forsyne Snø­
hvit med nødvendig kraft gjennom de konvensjonelle
gasskraftverkene som er tilgjengelige, og det er det som
ligger i innstillingen om Snøhvit. Den kommer jeg tilba­
ke til den 7. mars.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Heidi Sørensen (SV): Våren 1997 tok daværende
statsminister Thorbjørn Jagland et viktig grep i gasskraft­
saken. Han laget en helt ny praksis som innebar at Natur­
kraft AS ikke fikk starte å bygge gasskraftverk før alle
utslippstillatelsene var på plass. For miljøbevegelsen var
det en viktig seier. Forurensningsmyndighetene står
åpenbart friere til å stille miljøkrav til et gasskraftverk
som ikke er bygd. I Snøhvit­saken har regjeringen Bon­
devik falt tilbake på gammel praksis. Statoil får lov til å
starte byggingen av Snøhvit med en gang konsesjonen er
gitt, og før utslippssøknaden er sendt.
Kan ikke Regjeringen og statsråd Steensnæs helt uav­
hengig av Stortingets behandling ta det samme grepet, et
Jagland­grep, i Snøhvit­saken?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil benytte denne an­
ledning også til å supplere mitt svar til representanten
Klungland.
Jeg vedkjenner meg at jeg har vært skeptisk til Snø­
hvit. Alle kjenner til Kristelig Folkepartis innstilling til
dette prosjektet, men dette partiet har også gått inn i for­
handlinger med to andre partier, og grunnlaget for Regje­
ringes politikk når det gjelder både Snøhvit og olje­ og
energipolitikken for øvrig, er Sem­dokumentet. På det
grunnlaget har jeg ansvar for å gjennomføre Regjerin­
gens politikk, og jeg står bak det som er Regjeringens po­
litikk. Ved å gjennomarbeide Snøhvit­prosjektet ser jeg
at jeg fullt ut kan forsvare de konklusjoner jeg har dratt
der. Ved å gå gjennom alle sider av Snøhvit­prosjektet
kan jeg ikke se at de miljøhensyn og klimahensyn som
det er nødvendig å ta, ikke har blitt behandlet på en for­
svarlig måte, slik at jeg kan anbefale den konklusjonen
som Regjeringen har tatt på dette punktet.
Jeg vil for øvrig igjen si at når det gjelder Snøhvit, har
jeg ikke særlig sans for at vi skal forhåndsprosedere dette
i den muntlige spørretime. Etter reglementet skal en sak
som er forelagt Stortinget, behandles i den sammenheng
og ikke forhåndsprosederes i den muntlige spørretimen.
Heidi Sørensen (SV): Jeg registrerer at statsråden
sier at han har gått gjennom alle sider av dette, og det sier
han på tross av at Statoil ennå ikke har sendt utslippssøk­
nad i forbindelse med Snøhvit­utbyggingen. Den søkna­
den vil dreie seg om utslipp til luft og om utslipp til vann.
Hvilke utslipp til vann det er snakk om, er faktisk forelø­
pig uklart. Det kan dreie seg om alkylfenoler, som vi vet
kan være med og påvirke hormonbalansen til torsk. Vi
vet også at det kommer til å dreie seg om store utslipp av
den farlige klimagassen CO 2 . Dette er ikke spørsmål som
ligger i konsesjonen, ei heller til behandling i Stortinget
nå, det ligger i utslippstillatelsen.
Kan statsråden forklare meg logikken i at når en skal
bygge gasskraftverk på Vestlandet eller i Trøndelag, skal
all utslippstillatelse være på plass før byggestart, mens
hvis en skal bygge den samme typen gasskraftverk i
Finnmark, kan utbyggerne starte dagen etter konsesjonen
er gitt? Og hvorfor skal regjeringen Bondevik stille sva­
kere miljøkrav til Snøhvit enn regjeringen Jagland stilte
til Naturkraft?
Presidenten: Før presidenten gir ordet videre til stats­
råden, vil presidenten bare bemerke at det er selvsagt slik
at statsråden velger selv hva han vil svare på. Presidenten
er imidlertid ikke kjent med at det står i reglementet at
man ikke kan snakke om saker som ligger til behandling
i Stortinget. Men hva statsråden finner det fornuftig å ut­
tale seg om i forhold til den pågående behandling, blir det
opp til statsråden selv å vurdere.
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg tar det til etterret­
ning, men dette er ganske viktige og alvorlige spørsmål.
Det er begrenset hvor mye en statsråd på så kort tid kan
svare på, og jeg finner det utilfredsstillende at jeg i løpet
av et par minutter skal svare på så viktige prinsipielle
forhold knyttet til Snøhvit.
La meg bare understreke at Snøhvit vil bli behandlet
etter reglementet og etter alle forskrifter på lik linje med
alle andre prosjekter som det vil bli søkt om. Vi kommer
i den debatten som vil bli i Stortinget 7. mars, til å ta opp
også de spørsmål som representanten tar opp her med
hensyn til utslippstillatelse, og den utslippstillatelsen vil
også bli gjennomgått med hensyn til best tilgjengelig tek­
nologi. Det vil ikke være spørsmål om å sette til side
hensyn som er viktige å ivareta i denne sammenheng,
men det vil være opp til Statoil, operatøren, om de for
egen regning og risiko vil gå i gang med å gjennomføre
anlegget til tross for at utslippstillatelsen og konsesjonen
etter energiloven først vil foreligge på et senere tids­
punkt, sannsynligvis først i 2003.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Carl I.
Hagen.
Carl I. Hagen (FrP): Statsråden svarte i sitt hoved­
svar på dette spørsmål at det som lå til grunn for Regje­
ringens handling, var Sem­erklæringen. Jeg går ut fra at
det må være en delvis misforståelse, i og med at det er
fattet et stortingsvedtak som er rettslig bindende for Re­
gjeringen, den 9. mars år 2000, som bl.a. ikke hjemler at
man kan sette noen tidsfrist for tildeling av konsesjon for
gasskraftverk. Det har Regjeringen ikke rettslig anled­
ning til etter dette stortingsvedtaket før det eventuelt blir
opphevet etter forslag eventuelt fra Regjeringen.
Jeg vil da spørre: Er statsråden enig i at det Regjerin­
gen nå legger til grunn, er Stortingets vedtak den 9. mars,
og er han innstilt på og har han planlagt eventuelt å frem­
me noen forslag til Stortinget om å oppheve det rettslig

20. feb. -- Muntlig spørretime
2002 1611
bindende vedtaket, som vil være gjeldende for fremtiden
inntil det formelt er opphevet av Stortinget?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg har i mitt første svar
til representanten Sylvia Brustad bekreftet at alt det som
jeg kommer til å fatte av beslutninger når det gjelder den­
ne saken og andre saker, er forankret i stortingsvedtak.
Derom er det ingen tvil, men Regjeringen har også en po­
litisk ambisjon, et politisk dokument, som grunnlag for
sin politikk, nemlig Sem­erklæringen. Hvis det da er slik
at Regjeringen fremmer forslag som ikke skulle være
forankret i tidligere stortingsvedtak, er det selvfølgelig
min plikt at jeg forelegger dette for Stortinget for prø­
ving, slik at jeg har støtte for de eventuelle beslutninger
jeg måtte ta, som ikke er forankret i det som er fattet av
vedtak i Stortinget. Det er mitt utgangspunkt i denne sa­
ken som i alle andre saker.
Presidenten: Hallgeir H. Langeland -- til oppfølgings­
spørsmål.
Hallgeir H. Langeland (SV): Naturkraft har ikkje
begynt med å byggja på sine anlegg. På Snøhvit er dei i
full gang med bygginga. Der går maskinane for fullt al­
lereie før Stortinget har behandla saka. Mitt første spørs­
mål blir då: Er dette likebehandling i forhold til Natur­
kraft, når ein ser på kva som skjer på Snøhvit?
Eg forstår at Snøhvit­prosjektet er Høgre si sak i Re­
gjeringa. Det er ikkje Kristeleg Folkeparti si sak. Det var
veldig tydeleg. Når det gjeld dette med CO 2 ­fritt gass­
kraftverk, som har vore viktig for Kristeleg Folkeparti, er
mitt andre spørsmål til Steensnæs: Er det slik å forstå at
det er mogleg å byggja eit CO 2 ­fritt gasskraftverk i dette
området? Er det reservoar til å putta vekk CO 2 i, eller be­
tyr det at den CO 2 som ein produserer der oppe ved dette
gasskraftverket, må ein rett og slett bruka til trykkstøtte,
slik at ein får oljeutvinning i området?
Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder likebe­
handling, er det jo forskjeller mellom de prosjektene som
Naturkraft har konsesjon på, og det som nå Statoil som
operatør er ansvarlig for når det gjelder Snøhvit. Ikke
minst gjelder dette i økonomien. Men når det gjelder an­
svaret og kravene, er de nøyaktig like.
Det at Statoil nå forbereder etablering av dette anleg­
get, skjer for Statoils egen regning og risiko. Vi vet at når
det gjelder konsesjon etter energiloven, og når det gjelder
utslippstillatelser etter forurensningsloven, vil ikke slike
avgjørelser kunne foreligge før kanskje først i 2003. Alle
de forberedelser som operatøren måtte gjøre, gjøres for
operatørens egen regning og risiko. Det er ingen for­
skjellsbehandling. Det er ikke unntak for krav for Statoil
i forhold til Naturkraft i den sammenheng.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg har et spørsmål til
statsråd Dåvøy.
Den 14. februar startet en far sultestreik i ren despera­
sjon for å kunne besøke sine barn. At en far finner det
nødvendig å sultestreike i Norge i dag for å få oppmerk­
somheten rettet mot at barn har rett til to foreldre, synes
helt ubegripelig. Fedre er altså nødt til å gå til ekstreme
handlinger, og dette er en av uendelig mange slike saker
som kommer på mitt bord som komitemedlem og stor­
tingsrepresentant.
Riktignok er det ikke så mange som sultestreiker for å
få fokusering på problematikken, og det krever kanskje
ekstra mot for å gjøre nettopp dette. Fremskrittspartiet
har lenge foreslått å få en endring i barneloven som gir
automatisk delt foreldreansvar ved samlivsbrudd, for å
sikre barnas rett til to foreldre og for å unngå at slike sa­
ker ender i domstolen og trekker ut. Mitt spørsmål til
statsråden blir: Er statsråden villig til å endre barneloven
slik at det gis automatisk delt foreldreansvar ved sam­
livsbrudd?
Statsråd Laila Dåvøy: Den konkrete saken kjenner
jeg ikke til, men prinsipielt er jeg veldig enig med repre­
sentanten i at barn har rett til begge foreldre, og at det er
vesentlig at både far og mor har muligheter for en god
kontakt med sine barn. Det er mitt primære standpunkt,
og det må vi søke å få til i alle sammenhenger.
Når det så gjelder det direkte spørsmålet knyttet til
delt foreldreansvar, er det et av de spørsmål vi nå jobber
med i forbindelse med endring av lovverket, og som vi
vil komme tilbake til Stortinget med i en egnet sak når
det gjelder revidering av loven. Så for meg blir det nok
litt tidlig å signalisere noe her og nå, i og med at saken er
under utredning. Jeg har ikke tatt politisk standpunkt
ennå, men vi er kjent med all argumentasjon som er knyt­
tet til dette.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Undertegnede går heller ikke inn i den konkrete sa­
ken, men ønsker å vise at desperate fedre og mødre fak­
tisk ser seg tvunget til å foreta seg noe som til tider kan
virke ekstremt, for å kjempe for å få kontakt med barna
sine. Ethvert barn burde ha rett til både far og mor. Vi
snakker altså om barnets beste, og da er det på tide med
handling.
Så mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden blir: Når
kan vi vente oss at det kommer en sak til Stortinget om
endringer i barneloven?
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg har stor forståelse for pro­
blemstillingen, og jeg er enig i utgangspunktet for spørs­
målet -- det er viktig å ta vare på barnets beste. Det er
viktig at barna får -- skal vi si -- rett til begge foreldre.
Når det gjelder oppfølgingen, jobber vi med saken. Vi
regner med og håper at vi i løpet av året vil kunne kom­
me med en vurdering og forslag til eventuelle endringer i
lovverket også på dette punktet. Jeg har ikke sagt hva vi
kommer til å gå for, men i løpet av året håper jeg å kom­
me tilbake til Stortinget.

20. feb. -- Muntlig spørretime
Trykt 5/3 2002
2002
1612
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Ulf Erik
Knudsen.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Det er åpenbart at dagens
lovgivning fører til en kamp mellom foreldre om barn.
Dette er uheldig tatt i betraktning at dagens lov hevder å
ha som utgangspunkt å være til barnets beste. Barn har
selvfølgelig et meget sterkt behov for at begge foreldrene
skal være til stede i deres oppvekst som omsorgsperso­
ner.
Vi vet altså at dagens lov er negativ for barnet, og vi
ser at fedre sliter med selvmordstanker, depresjoner og
tragedier. Da mener jeg at det er behov for at vi setter fart
på oss som politikere. Dette kan ikke være en ny pro­
blemstilling for statsråden. Og mitt spørsmål til statsrå­
den er: Hva kan gjøres for å sette hastighet på i byråkrati­
et, slik at denne saken kan bringes fram for Stortinget
helst før sommerferien?
Statsråd Laila Dåvøy: Det er nok ingen ny problem­
stilling for meg heller. Men jeg er relativt ny som stats­
råd, og vi trenger nok litt tid. Jeg kan ikke love at jeg
kommer tilbake med saken før sommeren, men jeg kan i
hvert fall love at vi skal legge trykk på arbeidet.
Ellers vil jeg gjerne si at i alt arbeidet som er knyttet
til ulike lovendringer og gjennomgang av ulike lovverk --
vi har mange saker i departementet for tiden -- vil barnets
beste stå i fokus. Det kan jo hende da at enkelte ganger
må foreldrenes rettigheter vike til fordel for barnets. Det
er også en viktig problemstilling som vi må ta med oss.
Presidenten: Vi tillater et oppfølgingsspørsmål til,
selv om presidenten tviler på at det er mer å hente.
Per Sandberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP): Som statsråden selv var inne
på, er ikke dette en ukjent sak. Den er faktisk så lite
ukjent som at Stortinget og de forskjellige regjeringer nå
gjennom ti år har jobbet med å få fram lovendringsfor­
slag. Da kan det ikke være en unnskyldning at man er ny
som statsråd, for embetsverket bør være godt kjent med
denne typen saker, og den bør ikke nå utsettes eller trene­
res videre.
Men mitt spørsmål har forbindelse med at Norge jo
har ratifisert en lang rekke konvensjoner. Vi har f.eks.
menneskerettigheter å forholde oss til. Det må også ligge
til grunn for endringen av loven. Når Norge -- for snart ti
år siden -- har ratifisert FNs barnekonvensjon, og når det i
forskjellige sammenhenger har blitt påpekt at Norge ikke
følger denne, spør jeg: Vil FNs barnekonvensjon om
menneskerettigheter nå legges til grunn for den norske
barneloven, slik at barn får sin legitime rett til to forel­
dre?
Statsråd Laila Dåvøy: FNs barnekonvensjon vil
selvsagt også bli lagt til grunn for de endringene vi skal
gjøre i det norske lovverket, og det jobbes også med im­
plementeringen av reglene på ulike måter i ulike lovverk.
Det at Stortinget har jobbet med ulike forslag til lov­
endringer i ti år, var veldig lang tid. Jeg skal i hvert fall
love ikke å bruke så lang tid -- jeg sitter vel kanskje heller
ikke som statsråd så lenge.
Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.
Knut Storberget (A): Jeg har et spørsmål til justis­
ministeren.
Mot Arbeiderpartiets vilje trådte tomtefesteloven i
kraft 1. januar i år, av flere av oss titulert som århundres
avgiftsøkning. Paradoksalt nok står de partiene som før
valget og i Sem­erklæringen argumenterte for lavere av­
gifter, sammen med Fremskrittspartiet, bak en lov som
eksempelvis nå gjør at en boligeier på Ringerike skal be­
tale 46 000 kr i tomteleie pr. år, mot 140 kr før nyttår, og
en boligeier på Østlandet som før betalte 470 kr, skal nå
betale utrolige 36 000 kr.
Vi i Arbeiderpartiet får daglig henvendelser vedrøren­
de et avgiftshopp som rammer et sosialt gode, boligen.
Jeg antar justisministeren også er kjent med dette. Vil
justisministeren nå bidra til å endre loven, slik Arbeider­
partiet vil, og har foreslått, når han ser denne lovens uri­
melige utslag, eller i det minste foreslå avbøtende tiltak?
Statsråd Odd Einar Dørum: Først til historiebeskri­
velsen. Loven ble -- etter min hukommelse -- vedtatt som­
meren 2000, med Arbeiderpartiets subsidiære støtte. Re­
gjeringen Stoltenberg valgte deretter å sette det som Ar­
beiderpartiet hadde gitt subsidiær støtte til, i verk, med
sommeren 2001 som iverksettelsestidspunkt.
Det er helt riktig at Arbeiderpartiet etter valget kom
på tanken om at man ikke burde gjøre det. Jeg valgte for
min del, fordi denne saken hadde versert lenge, å iverk­
sette det som ble vedtatt sommeren 2000 og foreslått
iverksatt sommeren 2001,* og hvor man på en måte traff
midt på treet mellom grunneierinteresser og leietakerin­
teresser, idet regjeringen Bondevik I, som jeg selv satt i,
satte en maksimalgrense på hvor høyt man kunne gå, på
9 000 kr pr. mål. Det er også slik at dette gjelder tomte­
fester inngått før 1983, og det kan kun reguleres, så vidt
jeg vet, i forhold til reguleringer som skjer hvert tjuefem­
te år.
Denne loven er kompleks og meget sammensatt. Det
erkjenner jeg faktisk, at det er en av de vanskeligste lovene
jeg noen gang har vært i nærheten av, nesten like vanske­
lig som loven om samordning av statspensjoner og folke­
trygd. Jeg var også med og behandlet den som stortings­
representant, og i ettertid har jeg hatt samme ettertanke
som Arbeiderpartiet hadde, men på en litt annen måte, og
foreslo derfor en evaluering, og denne evalueringen ved­
tok Stortinget. Den skal foretas etter at * loven har virket
i en toårsperiode, og det vil i praksis si etter 1. januar
2004.
Jeg er også generelt opptatt av å se på de høringsfor­
slag som kommer tilbake, og som regjeringen Stolten­
berg initierte, så vidt jeg husker, i august i fjor, etter at
* Se for øvrig statsråd Dørums presisering, side 1617.

Forhandlinger i Stortinget nr. 109
20. feb. -- Muntlig spørretime
S 2001--2002
2002 1613
(Statsråd Dørum)
man hadde gått inn for å iverksette loven. Jeg er spesielt
opptatt av om det kan være mulig å lette muligheten for
folk til å kjøpe istedenfor å leie.
Knut Storberget (A): Jeg takker for svaret.
Det gir mager trøst for mange av dem som i dag får en
så drastisk avgiftsøkning. Loven er vanskelig å forstå.
Men det som ikke er vanskelig å forstå, er den konkrete
avgiftsøkningen som mange -- mange tusen -- i dag får
krav om. Det er ikke noe vanskelig å forstå.
I den grad det skulle være noe i påstanden fra justis­
ministeren i forhold til hva Arbeiderpartiet har stemt for
tidligere, var det nettopp for å begrense skadevirkninge­
ne, og det er subsidiært for Arbeiderpartiet, for vi har be­
standig vært imot denne økningen av avgifter.
Jeg har lyst til å følge opp justisministeren: Hva er det
som gjør at denne type avgifter er greit, og at vi der må
møtes midt på treet, mens når det gjelder andre typer av­
gifter, snakker man nesten som om det skulle represente­
re fandens verk?
Statsråd Odd Einar Dørum: Nå vil ikke jeg bruke
sitater fra verken den ene eller den andre makt som ikke
er representert her i salen, men forholde meg til det som
har skjedd i Stortinget.
Denne såkalte avgiften som er omtalt her, er et for­
hold mellom grunneierinteresser og leietakerinteresser.
Man kan gjerne beskrive det på mange måter, nesten som
en historisk anakronisme. Norge har hatt som hovedlinje
etter krigen at man skal eie, men anakronismen har vært
der. Så var jeg medvirkende til å begrense hvor mye en
grunneier kunne få, og det stemte Arbeiderpartiet subsi­
diært for. Vi tok på en måte midt på treet, og jeg vedstår
meg det.
Hvis denne saken hadde vært en så sterk samvittig­
hetssak for Arbeiderpartiet -- og det inntreffer i mange
partiers liv at det er det -- hadde ikke regjeringen Stolten­
berg vært nødt til å foreslå en iverksettelse sommeren
2001. Man kunne rett og slett kommet tilbake til Stortin­
get med dokumentasjon på forhold som var vanskelige.
Jeg valgte da, fordi loven hadde ligget lenge, å iverksette
den, men jeg gjentar: Jeg kommer selvfølgelig til å følge
med på det som kommer inn i forbindelse med høringen,
og siden jeg er et lyttende menneske, skal jeg ta det med
meg. Jeg har også vært med på å foreslå en evaluering
fordi jeg fant det nødvendig.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Svein
Roald Hansen.
Svein Roald Hansen (A): Statsråden sa at han var et
lyttende menneske, og jeg håper han også da får inn de
samme reaksjonene som kommer hit til Stortinget, på
følgene av denne loven, og som Knut Storberget nevnte
noen eksempler på.
De eksemplene som er kommet, og som er de mest
dramatiske, med økninger på opptil 3 000 pst., fra 500 kr
til 36 000 kr i året, kommer altså fra statlige eiere. Det er
Opplysningsvesenets fond som går så dramatisk til verks.
Vil statsråden også kunne ta et initiativ til at ulike statlige
instanser som grunneier lar være å gå foran med et ek­
sempel som er et dårlig eksempel, og som gir private
grunneiere en ryggdekning for å gå så langt som loven
gir mulighet for?
Statsråd Odd Einar Dørum: Etter min kunnskap ar­
beider Opplysningsvesenets fond etter retningslinjer gitt
av Stortinget. Og hvis jeg har oppfattet det rett, tilsier de
retningslinjene at Opplysningsvesenets fond skal opptre
forretningsmessig og forholde seg til markedspriser. Det
er også slik at den arbeiderpartiregjering som satt, ønsket
å tappe fondet til en rekke gode formål, og sikkert også
av den grunn var interessert i at fondet skulle ha en best
mulig kasse.
Jeg finner det i hvert fall vanskelig å gå tilbake på noe
som Stortinget har trukket opp. Jeg vet også at represen­
tanten tidligere har stilt et spørsmål til kirke­ og kultur­
ministeren om dette. Hun har avgitt svar til representan­
ten, hvor en del av de forhold som jeg nå tar opp, også
fremgår.
Presidenten: Øystein Djupedal -- til oppfølgings­
spørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Jeg setter pris på at justismi­
nisterens gir en korrekt historiebeskrivelse av dette, for
dette er en sak som mange partier nok har bruk for å ten­
ke seg nøyere om i. Jeg setter også pris på at justisminis­
teren beskriver seg selv som et lyttende menneske. Og
hvis man lytter til det som nå er flertallet i Stortinget, er
det ingen grunn til å vente på en evaluering etter to år av
hvordan tomtefestelovens endringer vil slå ut. Dette vil
slå dramatisk ut i mange familiers økonomi, og her har
staten valgt å gå foran og tøye lovens paragraf og bok­
stav til det ytterste, noe som gjør at svært mange familier
nå kommer veldig dramatisk ut.
Det finnes et flertall i Stortinget -- hvis denne Regje­
ringen ønsker å bruke det -- for at denne loven trekkes til­
bake, og at man ikke iverksetter, som man allerede har
gjort, disse dramatiske endringene. Min veldig klare opp­
fordring til den lyttende minister er følgende: Ta initiati­
vet til å gjøre om -- i dette tilfellet kan faktisk Stortinget
det -- på de tidligere beslutninger som har vært ukloke, og
som vi med sikkerhet også vet hvordan slår ut. Vi trenger
ikke vente på en evaluering til etter to år.
Statsråd Odd Einar Dørum: Lyttende statsråder bør
også være statsråder som vedstår seg både standpunkter
som de er forpliktet av, og standpunkter som de til og
med har vært med på å stemme for -- så det gjør jeg.
Etter min kunnskap var siste gang Stortingets flertall
hadde sjansen til å gi uttrykk for sitt syn, etter valget, da
Arbeiderpartiet kom på andre tanker enn de de hadde før
valget. Da ble det fremmet et Dokument nr. 8­forslag,
som et stortingsflertall avviste, og det gikk nettopp ut på
at man ikke skulle iverksette det som regjeringen Stol­
tenberg hadde foreslått å iverksette sommeren 2001.
109

20. feb. -- Muntlig spørretime 2002
1614
Det er det flertallet jeg kjenner. Samtidig hørte jeg at
flertallet bad meg følge med, og det er en av grunnene til
at jeg sier jeg er lyttende. Men jeg viste også den gang til
evalueringen. Og så vidt jeg husker, gjorde også andre
stortingsrepresentanter det i forbindelse med behandlin­
gen av Dokument nr. 8­forslaget.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg har et spørsmål til ol­
je­ og energiministeren.
I forbindelse med at jeg i forrige uke -- med rette, me­
ner jeg selv -- kritiserte Kristelig Folkeparti for å ha end­
ret standpunkt på en rekke områder, besvarer statsminis­
teren det med at dette er urimelig svartmaling fra Enok­
sen.
Om gasskraftverk sier han følgende:
«Min holdning og retorikk er fortsatt den samme: at
konvensjonelle gasskraftverk er sterkt forurensende.
Enoksen burde være opptatt av og glede seg over at sli­
ke gasskraftverk er skutt ut i det blå.»
Nå må jeg si at på det tidspunktet ble jeg ganske glad,
for jeg tenkte at etter alt det rotet som har vært i den se­
nere tid, har faktisk Regjeringen bestemt seg for at man
virkelig skal skyte denne typen gasskraftverk ut i det blå,
og si nei til bygging av sterkt forurensende gasskraftverk.
Men etter å ha hørt innledende runde her i dag, er forvir­
ringen ytterligere skrudd opp et hakk. Så mitt spørsmål
til statsråden er: Kan statsråden bekrefte det statsministe­
ren svarer i Dagbladet, at sterkt forurensende gasskraft­
verk virkelig er «skutt ut i det blå», og at Regjeringen
ikke vil tillate bygging av slike gasskraftverk?
Statsråd Einar Steensnæs: Dette har jeg også svart
på tidligere.
Statsministerens utsagn er i en polemisk form helt
korrekt. Det manifesterer seg rett og slett i at Naturkraft
har kommet til departementet og sagt at den konsesjonen
som de har for å bygge konvensjonelle gasskraftverk,
ikke lar seg realisere innenfor tidsrammen av konsesjo­
nen som løper ut i 2004. De har derfor drøftet med depar­
tementet muligheten for å forlenge konsesjonen, og nå
bærer det i retning av -- og det er jeg veldig glad for -- at
Naturkraft vil inngå et samarbeid med departementet om
å se på muligheten for å reise CO 2 ­frie gasskraftverk i
stedet.
Uttrykket «skutt ut i det blå» har dekning så langt som
at man ennå ikke har noen som helst konkret oppfatning
av når det er mulig, på kommersielt grunnlag, å bygge de
konvensjonelle gasskraftverkene.
For øvrig er også representanten Enoksen klar over at
når man inngår i et regjeringssamarbeid med ulike parter
som har ulike standpunkter i en del vanskelige saker, er
det snakk om å kompromisse. Det er noe av politikkens
kunst, men ikke å gjøre det på en slik måte at en taper
troverdighet.
Senterpartiet måtte for sin del samarbeide med Kriste­
lig Folkeparti og Venstre om EØS­avtalen, som vi vet at
Senterpartiet var sterkt imot. Men de hadde realisme nok
til å se at skulle de gå inn i et slikt regjeringssamarbeid,
var det nødvendig å gjøre kompromisser også på et slikt
sårt og vanskelig punkt for Senterpartiet.
Jeg må innrømme at Sem­erklæringen har veldig
mange gode formuleringer som avdekker Kristelig Fol­
kepartis miljøpolitikk f.eks., og som miljøvernministeren
fremfører på en meget god og engasjert måte. Den inne­
holder selvfølgelig også elementer som ikke uten videre
avspeiler Kristelig Folkepartis politikk, men slik er det
altså å inngå i en koalisjon og lage politiske kompromis­
ser. At Høyres politikk også avspeiles i Sem­dokumen­
tet, kan jo ikke være særlig overraskende.
Odd Roger Enoksen (Sp): Saken om gasskraftverk
har jo en ganske spesiell forhistorie. I mars 2000 var
samtlige tre sentrumspartier, Kristelig Folkeparti, Venst­
re og Senterpartiet, enige om at dette var en så viktig sak
at man ikke ønsket å fortsette i regjering dersom Stortin­
get fattet vedtak om at det skulle bygges sterkt foruren­
sende gasskraftverk. Disse tre partiene lanserte også den
gang en pakke for å få fram forurensningsfrie gasskraft­
verk. De tre partiene visste også den gangen at det ikke
var et kommersielt grunnlag på kort sikt for å bygge foru­
rensende gasskraftverk. Men til tross for det tok man altså
et kraftig politisk standpunkt. Man kunne ikke være med
på å bygge denne typen gasskraftverk og stå for et slikt
vedtak i Stortinget. Jeg mener det stod respekt av det.
Jeg skjønner at Kristelig Folkeparti er nødt til å kom­
promisse når de skal sitte i regjering på nytt. Men er
statsråden da enig i at når man ikke bare godtar Stortin­
gets vedtak, men sågar også fremmer forslag om bygging
av et nytt forurensende gasskraftverk i forbindelse med
Snøhvit­feltet, har Kristelig Folkeparti inntatt et helt nytt
standpunkt i forhold til i mars 2000?
Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder Kristelig
Folkepartis syn på dette, er ikke det endret. Når det gjel­
der Kristelig Folkepartis vilje til å gå inn i et regjerings­
samarbeid for å finne sammen med andre partier om en
felles politisk plattform, er det Sem­erklæringen jeg refe­
rerer til.
Og bare for at en skal være klar over hva som var ut­
fordringen: Her hadde Stortinget vedtatt konsesjon for de
tre gasskraftverkene som ligger på Kårstø, Kollsnes og i
Skogn. Hvis noen av disse skulle måtte endre forutset­
ninger, måtte en altså tilbake til Stortinget og få nye ved­
tak. Det var ikke en realistisk utgang på de forhandlinge­
ne vi hadde med Høyre, og vi ble da enige om en slags
«time out»: Vi godtar de konsesjoner som er gitt for de
tre gasskraftverkene, men ønsker deretter å bygge CO 2 ­
frie gasskraftverk på alle andre prosjekter, eller vi bygger
slike gasskraftverk basert på Kyoto­avtalens mekanisme
om kvoter.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Øystein
Djupedal.
Øystein Djupedal (SV): Det er i sannhet riktig som
ministeren bekrefter, at Kristelig Folkepartis vilje til å

20. feb. -- Muntlig spørretime
2002 1615
sitte i regjering er større enn politikkens innhold, noe
denne saken bekrefter til alt overmål.
Nå prøver ministeren å snakke seg bort fra det som er
sakens faktiske realitet, og forvirringen er brakt opp på et
meget høyt nivå. Det statsministeren har sagt, er at
«gasskraftverk er skutt ut i det blå». Dette er beviselig
ikke riktig. Det planlegges og forberedes nå bygging av
gasskraftverk knyttet til Snøhvit­feltet i Hammerfest.
Dette er et gasskraftverk som behandles på en helt annen
måte enn de øvrige gasskraftverk som Stortinget har hatt
til behandling en rekke ganger, der det ikke minst er gitt
konsesjon, og der forurensningslovens bestemmelse gjel­
der.
Det jeg nå må få avklart med ministeren, er følgende:
Hva er det som gjør at et gasskraftverk lokalisert til Snø­
hvit skal behandles på en annen måte enn de gasskraft­
verk som den forrige regjeringen Bondevik faktisk gjor­
de en iherdig og prisverdig jobb for å få skutt ut i det blå?
Et gasskraftverk lokalisert på Kårstø eller Kollsnes eller
for den del i Skogn kan da vel ikke, i forbindelse med en
rent praktisk og rettslig bindende behandling, være an­
nerledes enn den er for gasskraftverket knyttet til Snø­
hvit?
Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder de tre
gasskraftverkene som vi nå har snakket om, Kårstø,
Kollsnes og Skogn, har jeg forklart at muligheten for en
kommersialisering ikke er realiserbar innenfor den tids­
rammen de har fått til å realisere dette. Nå har Industri­
kraft Midt­Norge ikke foreløpig meldt tilbake, men de vil
bli stilt overfor de samme utfordringene samt de kalkula­
sjonene som Naturkraft har gjort.
Når det gjelder Snøhvit, var også det en del av de for­
handlingene som sentrumspartiene, altså Venstre og
Kristelig Folkeparti, hadde med Høyre, og i Sem­erklæ­
ringen er det nøyaktig foreskrevet hvordan denne enighe­
ten om Snøhvit er å forstå. Vi utsatte behandlingen av
Snøhvit i tre måneder for å gå gjennom hver eneste hø­
ringsuttalelse, og jeg kan godt detaljere hvor grundig ar­
beid vi har gjort med dette i departementet i de tre måne­
dene. Hver eneste høringsuttalelse er gjennomgått. Vi
har sett på alle miljøkonsekvensene og tatt hensyn til dis­
se, og vi mener at konklusjonen vår er basert på et for­
svarlig grunnlag, slik at alle klima­ og miljøhensyn er
ivaretatt.
Presidenten: Sylvia Brustad -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Sylvia Brustad (A): Det jeg syns vi tydelig får de­
monstrert her, er at for Kristelig Folkeparti er det viktige­
re å ha statsministeren og å sitte i regjering enn politik­
ken, men la nå det ligge.
Når Steensnæs gjentar her at det er riktig «i en pole­
misk form» det statsminister Bondevik har sagt om at
forurensende «gasskraftverk er skutt ut i det blå», så tror
jeg Steensnæs vet like godt som alle oss andre som er i
denne salen, at det faktisk ikke er riktig. Samtidig har
Steensnæs i et tidligere svar til meg innrømmet at det
gasskraftverk som nå skal bygges på Snøhvit, ikke er
CO 2 ­fritt. Begge deler kan ikke være riktig. Kan ikke
statsråd Steensnæs nå være så snill å innrømme at når
statsminister Bondevik sier at «gasskraftverk er skutt ut i
det blå», så er det faktisk tull?
Presidenten: Presidenten synes ikke akkurat det å ka­
rakterisere noen for å fare med tull er særlig parlamenta­
risk, og presidenten ber representanten bite seg merke i
det.
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg står fast på at det
som statsministeren i en polemisk form har gitt uttrykk
for, er helt korrekt. Det refererte seg til de tre gasskraft­
verkene på Kårstø, Kollsnes og i Skogn. Nå må jeg ta et
lite forbehold om Skogn, fordi Industrikraft Midt­Norge
foreløpig ikke har meldt tilbake hvordan de vil forholde
seg til dette.
Når det gjelder Snøhvit, er det en spesiell sak, fordi
man har trukket energianlegget på land på Melkeøya, i
forhold til andre prosjekter hvor et slikt energianlegg vil­
le ligge på sokkelen, og som kjent er det jo flere slike
gasskraftverk gående på sokkelen i dag.
Jeg må si at jeg reagerer på representanten Brustad
som nå forsøker å gi inntrykk av at Arbeiderpartiet har en
annen holdning når det gjelder Snøhvit, enn det Samar­
beidsregjeringen har. Det er på Arbeiderpartiets grunnlag
at denne saken er ført videre, og det er på arbeiderpartire­
gjeringens premisser at denne saken fremmes for Stortin­
get. Jeg kan ikke skjønne annet enn at Brustad nå skaper
en usikkerhet omkring Arbeiderpartiets holdning til
CO 2 ­frie gasskraftverk, slik hun nå uttaler seg.
Presidenten: Carl I. Hagen -- til oppfølgingsspørsmål.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg stilte et tilleggsspørsmål til
statsråden i sted vedrørende stortingsvedtaket, og fikk da
et klart svar om at statsråden aktet å legge stortingsvedta­
ket av 9. mars 2000 til grunn. Noen minutter senere viser
statsråden til en tidsfrist i den gitte konsesjonen, og da
legger han i tilfelle ikke Stortingets vedtak til grunn. Re­
gjeringen har ingen hjemmel, rettslig sett, til å sette noen
tidsfrister. I vedtaket av 9. mars er det henvist til hva som
er vanlig i EØS­området pr. 9. mars 2000 og inntil det
blir et annet varig regime. Så den tidsfristen er ikke gjel­
dende. Der er det regjeringen Stoltenberg som ikke selv
skjønte at de ikke kunne sette noen tidsfrist.
Er statsråden enig i at Regjeringen ikke har hjemmel
til å sette noen tidsfrister inntil Stortingets vedtak er for­
melt opphevet? Det er ikke snakk om bare å legge pro­
blemstillingen frem for Stortinget. Et rettslig bindende
vedtak overfor den norske regjering må oppheves av
Stortinget før Regjeringen har den handlefriheten som
statsråd Steensnæs går rundt og tror at han har.
Statsråd Einar Steensnæs: Det kan være nødvendig
å gjenta det som for så vidt Hagen la inn som en opp­
sang, nemlig at Regjeringen og denne ministeren baserer

20. feb. -- Muntlig spørretime 2002
1616
alle sine beslutninger på Stortingets premisser. La meg
altså gjenta det.
Så er det slik at både etter forurensningsloven og etter
energiloven er det praksis å sette tidsfrister for gjennom­
føring. Det har vært gjennomført siden lovene ble imple­
mentert. Det er aldri slik at det gis konsesjoner og ut­
slippstillatelser uten tidsfrister. Det ville være noe helt
nytt. Det er riktignok ikke hjemlet i loven, men det er
etablert praksis. Og det er det da departementet som
gjennomfører etter sedvane, og tidsfristen blir da vurdert
i forhold til gjennomføringen av prosjektet. Det er for å
sikre at man ikke gir tillatelse til en konsesjon uten at ut­
bygger gjennomfører det omsøkte prosjektet innen rime­
lig tidsfrist. Hvis Hagen ønsker å endre en slik praksis,
må han gjerne ta opp dette, men det jeg har forholdt meg
til, og det departementet har forholdt seg til, er tidsfris­
ten. Det var for øvrig arbeiderpartiregjeringen som gav
den tidsfristen.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Hvis vi nå fortsetter på samme tema, vil det ikke bli
gitt anledning til oppfølgingsspørsmål, slik at vi også
skal rekke andre hovedspørsmål.
Øyvind Vaksdal (FrP): Mitt spørsmål går til olje­ og
energiministeren.
I en artikkel i Dagbladet i går fikk vi på en god og
nøktern måte illustrert forholdet mellom tilbud på og et­
terspørsel etter kraft i Norge. Artikkelen bekrefter at vi i
Norge vil få både strømrasjonering og kraftkrise dersom
ikke noe gjøres. I tillegg slås det fast at omfattende enøk­
tiltak ikke har virket. Mangelen på kraft i markedet er
selvfølgelig også i tillegg til skyhøye avgifter medvir­
kende til høye strømpriser som forbrukerne må svi for.
I en kommentar til nevnte artikkel uttaler olje­ og
energiministeren at man i Regjeringen tar energibalansen
på alvor. Han sier også at han har som målsetting at vi
skal bli nettoeksportør av kraft. Jeg må jo si meg enig i
denne målsettingen. Det skulle bare mangle at vi som er
en energistormakt, ikke skulle klare det! Jeg vil likevel
spørre statsråden: Hvordan i all verden skal en kunne
oppnå målsettingen om å bli nettoeksportør av kraft når
tiltakene han støtter, som vindmøller o.l., ikke engang er
nok til å dekke økningen i etterspørselen i innlandsmar­
kedet?
Statsråd Einar Steensnæs: Kraftbalansen er en
svært viktig del av det ansvarsområdet jeg har som olje­
og energiminister. Det er bekymringsfullt at vi i dag, i et
normalår, faktisk er avhengig av import. Dette bør vi
endre på. I Sem­erklæringen står det faktisk at Norge bør
kunne ta mål av seg til å bli en av Vest­Europas ledende
energiprodusenter, dvs. at minstekravet bør være at vi
skal sørge for at vi har nok kraft til å forsyne vår egen
husholdning, vårt eget næringsliv og vår egen industri
med den kraft vi trenger. Vi kan også ha ambisjoner om å
produsere så mye energi at vi kan eksportere, men det må
skje gjennom en sammensatt portefølje. Jeg gjentar for
sikkerhets skyld de fem elementene som en norsk kraft­
balanse bør bygge på:
For det første må en gjennomføre enøktiltak på en for­
standig måte, hvor bl.a. varmepumper er et viktig ele­
ment.
For det andre må en satse på nye fornybare energikil­
der, både bioenergi og vindkraft. Og det er altså slik at
bare ved å satse på dette, får vi en energibalanse. Det er
ikke riktig det som representanten nå sa, at dette ikke vil
være tilstrekkelig. Ved å satse på vindkraft og bio innen­
for en tiårsperiode vil vi kunne få 7 TWh med ny energi,
som altså i seg selv vil rette opp kraftbalansen.
I tillegg bør vi ruste opp vannkraftanleggene våre, rør­
gatene, turbinene, generatorene og linjenettet.
For det fjerde bør vi sørge for en bedre kabling mot
utlandet. Vi inngår i et nordisk kraftmarked, som etter
hvert også blir europeisk, og dermed har vi mulighet til å
importere og eksportere når det ligger til rette for dette.
Og endelig: Her får vi tid til å utvikle CO 2 ­frie gass­
kraftverk som kan forsyne nettet med kraft. Vi har tid til
å gjøre dette gjennom en målrettet satsing på forskning
og utvikling.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret, som jeg ikke synes var særlig oppklarende.
Som jeg sa i mitt hovedspørsmål, er Norge i dag en
energistormakt med enorme ressurser. Problemet er jo
bare at politisk handlingslammelse, både fra Regjeringen
og stortingsflertallet, hindrer at vi tar disse ressursene i
bruk.
Ved behandlingen av vannkraftprosjektet i Saltfjellet­
Svartisen­området i fjor satte Stortinget en effektiv stop­
per for både dette og lignende fremtidige prosjekter. Nå
ser vi også at statsråden finner på de utroligste krum­
spring for å stoppe de planlagte gasskraftverk. Har stats­
råden tenkt å kaste av seg denne handlingslammelsen og
støtte økt produksjon, siden han, ifølge Dagbladet iall­
fall, har som målsetting at vi skal være nettoeksportør av
kraft?
Statsråd Einar Steensnæs: For nå å gjøre det klart
hva som er forskjellen på Fremskrittspartiets og Samar­
beidsregjeringens politikk når det gjelder energiforsynin­
gen: Vi tror på at det går an å balansere hensynet til en
større produksjon og en bedre kraftbalanse med nødven­
dige hensyn både til miljø, til klima og til fiskeriressurse­
ne. Hvis vi skal få dette til, må vi gå skrittvis fram. Vi må
ikke få fram en energiproduksjon som kan sette andre
viktige samfunnshensyn til side, enten det er internasjo­
nale klimaforpliktelser, viktige miljøhensyn eller hensy­
net til fiskeriressursene, som særlig i de nordlige område­
ne er så avgjørende i forhold til både verdiskaping, sys­
selsetting og bosetting.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Øyvind
Korsberg.
Øyvind Korsberg (FrP): Artikkelen i Dagbladet i
går slår fast at til tross for omfattende satsing på enøktil­

20. feb. -- Muntlig spørretime
2002 1617
tak, øker forbruket i Norge med om lag 1,5 pst. årlig.
Statsråden bekrefter dette i brev til energi­ og miljøkomi­
teen angående Snøhvit, hvor han skriver at det ser ut til at
veksten vil fortsette, til tross for betydelig satsing på om­
legging av energibruk og energiproduksjon.
Dette vitner om at den kostbare satsingen på enøktil­
tak ikke har virket, og at stortingsflertallets målsetting i
energimeldingen om omlegging av bruk og produksjon
ikke har vært noe annet enn et kostbart luftslott, noe
Fremskrittspartiet hevdet og advarte mot ved behandlin­
gen av meldingen.
Vil statsråden nå ta innover seg denne utviklingen og
endre kurs? Eller vil han fortsatt bruke milliarder av skat­
tebetalernes penger på denne gedigne enøkfiaskoen?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er grunnleggende
uenig med representanten Korsberg i at dette har vært en
fiasko. Men jeg innser at når det gjelder enøk, kan det
gjøres mye mer.
Jeg tror at etableringen av Enova i Trondheim, som
skal ha hovedansvar for energiomleggingen og særlig få
fram enøktiltak og nye fornybare energikilder, vil kunne
bety et virkelig løft for dette. Det er et bredt flertall i
Stortinget som står bak opprettelsen av Enova. 5 milliar­
der kr skal satses i løpet av ti år. I løpet av i fjor og i år
har det blitt satt av 500 mill. kr. Det tas sikte på at et til­
svarende beløp skal sikre oppfølging av det viktige arbei­
det som Enova gjør, slik at vi når målet om 7 TWh i for­
nybare energikilder innen 2010.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål, fra Inga
Marte Thorkildsen. Dessverre tror presidenten ikke vi
rekker flere hovedspørsmål i dag.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Mitt spørsmål går til
justisminister Dørum.
Bare ved Hamar politikammer er tre personer om­
kommet siden 1996 etter å ha blitt kastet i fyllearresten.
Flere andre overstadig berusede mennesker har mistet li­
vet andre steder i landet fordi politiet åpenbart har feil­
vurdert situasjonen. Flere av sakene har endt med hen­
leggelse på grunn av bevisets stilling.
Hvordan er det mulig at vi kan ha en situasjon ved fle­
re av landets politikamre som er så til de grader utilfreds­
stillende at mennesker dør fordi politiet ikke er i stand til
å vurdere deres tilstand? Er det ikke åpenbart for justis­
ministeren at det her er nødvendig med en full gjennom­
gang for å fastslått en gang for alle at overstadig beruse­
de personer ikke har noe som helst i fyllearresten å gjøre,
men at de skal ha behandling av helsepersonell, og at det­
te er det eneste forsvarlige?
Statsråd Odd Einar Dørum: La meg først med pre­
sidentens tillatelse korrigere noe som kunne misforstås i
deler av mitt svar til representanten Storberget: Etter å ha
konsultert min hukommelse var iverksettelsestidspunktet
for tomtefesteloven 1. januar i år, og det var derfor Ar­
beiderpartiet, selvfølgelig, fremmet et Dokument nr. 8­
forslag i desember. Det jeg sa, kunne muligens oppfattes
som at det var iverksatt sist sommer. -- Og man skal være
korrekt i Stortinget.
Så tilbake til spørsmålet som er stilt -- jeg håper at ti­
den kan telle fra nå av.
Det spørsmålet som er stilt, er det grunn til å ta svært
alvorlig. Derfor er også SEFO inne i hver eneste sak, slik
som de nå er på Hamar. SEFOs rapport vil foreligge når
den skal, og vil selvfølgelig telle med. Jeg har uavhengig
av det bedt Politidirektoratet om å gi meg en framstilling
av det som har skjedd på Hamar -- i den utstrekning det
ikke påvirkes eller berøres av SEFOs etterforskning -- for
å få den kunnskapen med, og jeg har også generelt fått til
gjennomsyn og sett på de retningslinjer som gjelder i
dag. De tilsier regelmessig tilsyn, og de tilsier at man
skal vurdere forholdet til helsemyndighetene. Nå kan det
være mange situasjoner hvor det er vanskelig, men det
skal ikke være svar nok i seg selv. Derfor sa Politidirek­
toratet i går at de vil gå ut med initiativ både for å få cal­
linganlegg og for å få elektronisk overvåking i politiar­
resten. De har også gjort noe som etter min mening er
både svært viktig og riktig, ved å sette ned en arbeids­
gruppe for bl.a. å se på forholdet til helsemyndighetene.
Jeg legger vekt på at man skal gjennomgå nettopp for­
holdet til helsemyndighetene, slik at man så langt som
det er mulig, kan sikre seg mot situasjoner hvor man ikke
ut fra noen politifaglig vurdering kan være trygg på situa­
sjonen. Jeg oppfatter det slik at det er Politidirektoratets
hensikt med gruppen, og jeg vil selvfølgelig i samråd
med direktoratet følge opp nettopp spesielt dette forhol­
det som handler om det helsefaglige.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg takker for sva­
ret. Men etter mitt syn dreier dette seg dypest sett om et
menneskesyn som vi ikke kan være bekjent av: at folk
som drikker seg for fulle, har seg sjøl å takke, og at de
fortjener straff i stedet for hjelp.
Vi har altfor mange ganger hittil sett konsekvensen av
en sånn holdning. Vi forventer derfor fra SVs side at minis­
teren aktivt engasjerer seg i dette, slik at det tragiske døds­
fallet på Hamar er det siste vi opplever av denne typen
dødsfall i norske arrester. Og da tror jeg ikke at det vil hol­
de at man skal ha bedre tilsyn med dem som er satt i fylle­
arresten. Vi må innse at disse menneskene ikke har noe i
fyllearresten å gjøre, men at de skal sendes til medisinsk
kyndig personell som kan ta seg av dem på egnet måte.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vet ikke om repre­
sentanten mente å tillegge meg et menneskesyn som gikk
ut på at man skulle behandle rusede folk på en tilfeldig
måte. Det antar jeg ikke var hensikten. Jeg antar det var
hensikten at ingen skulle stå for det synet.
Jeg legger for det første til grunn, helt uavhengig av
denne saken, at ethvert voksent menneske har et ansvar for
å vite hva man gjør. Hvis man da skulle være så uheldig at
man blir utsatt for rus enten fordi man kanskje i et tenkt til­
felle har drukket noe man ikke vet hva er, eller kanskje
enda verre: at man holder på med kjemiske designerdrugs,
er det klart at man står overfor en meget problematisk situ­
asjon. Den situasjonen har jeg forutsatt at man kan gjen­

20. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1618
nomgå i den arbeidsgruppen som nettopp Politidirektoratet
har tatt initiativet til i samarbeid med helsefaglige myndig­
heter. Og jeg vil si at det bekymrer meg faktisk uavhengig
av Hamar­saken at vi kanskje i tiden som kommer, både i
forhold til politi og soning, kan møte mennesker som tar
inn stoffer som det av og til kan være forferdelig vanskelig
å registrere. Det gjør utfordringen formidabel, ikke bare
for politiet, men også for helsemyndigheter.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- det siste
-- Gunn Karin Gjul.
Gunn Karin Gjul (A): De siste fem årene er ung­
doms alkoholforbruk fordoblet, og alkoholforgiftning er
et økende problem. Vi vet nå at det dør flere av akutt al­
koholforgiftning enn av narkotikaoverdoser. Og mange
av disse havner da altså i politiets varetekt. Etter Arbei­
derpartiets mening bør ikke disse havne på glattcelle,
men rett og slett i en sykehusseng. Det mener vi kan gjø­
res mulig med enkle, klare grep og retningslinjer, ikke
bare ved etterforskning av SEFO.
Jeg vil gjerne utfordre statsråden: Vil statsråden nå
innarbeide et krav om legetilsyn i straffeprosessloven
eller i egne retningslinjer til politiet, sånn at vi unngår
flere slike hendelser?
Statsråd Odd Einar Dørum: Til min kunnskap lig­
ger det i gjeldende retningslinjer forpliktelser til å bruke
både lege og medisinsk personell, men det er alltid grunn
til å stille spørsmål om retningslinjene er gode nok. Det
er derfor jeg for det første har bedt om dem, og dernest er
det slik at det er derfor også Politidirektoratet har be­
stemt seg for å se på situasjonen. Det er jo nettopp den si­
tuasjonen jeg beskrev i sted, hvor unge mennesker kan
lide av det som representanten beskrev korrekt som akutt
alkoholforgiftning, for ikke å snakke om situasjoner hvor
man kan komme bort i kombinasjoner med andre stoffer.
Og jeg kommenterer ikke enkeltsaken nå, for jeg kjenner
ikke til hva det gjelder. Det er nettopp det som tilsier at
man må ta denne tette dialogen med helsemyndighetene
for å sortere.
Og jeg gjentar: Jeg tror vi vil få formidable utfordrin­
ger, ikke bare i forhold til politiet, men også ved soning,
når vi ser utviklingen i narkotika­ og rusmiddelbruken.
De forholdene er jeg selvfølgelig innstilt på å gå inn i
fordi utfordringene er nye, og vi må ta dem på alvor.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
godt og vel omme. Vi går over til den ordinære spørreti­
men.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en lang rekke endringer i den
oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sam­
menheng til den oversikt som er omdelt på representante­
nes plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmålene 4, 5 og 6, fra henholdsvis representante­
ne Berit Brørby, Olav Gunnar Ballo og Gunn Karin Gjul
til kultur­ og kirkeministeren, blir besvart av barne­ og
familieministeren på vegne av kultur­ og kirkeministe­
ren, som er bortreist.
Spørsmålene 17 og 19, fra henholdsvis representante­
ne Søren Fredrik Voie og Rune J. Skjælaaen til utdan­
nings­ og forskningsministeren, utsettes til neste spørreti­
me, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 18, fra representanten Lena Jensen til utdan­
nings­ og forskningsministeren, vil bli besvart av finans­
ministeren på vegne av utdannings­ og forskningsminis­
teren, som er bortreist. Etter anmodning fra finansminis­
teren blir dette spørsmålet flyttet og besvart etter spørs­
mål 3, som skal besvares av samme statsråd.
Spørsmål 20, fra representanten Anne Helen Rui til
fiskeriministeren, vil bli besvart av landbruksministeren
på vegne av fiskeriministeren, som er bortreist. Etter an­
modning fra landbruksministeren blir dette spørsmålet
flyttet og besvart etter spørsmål 8, som skal besvares av
samme statsråd.
Spørsmål 32, fra representanten Øystein Hedstrøm til
kommunal­ og regionalministeren, vil bli besvart av ar­
beids­ og administrasjonsministeren på vegne av kom­
munal­ og regionalministeren, som er bortreist. Etter an­
modning fra arbeids­ og administrasjonsministeren blir
dette spørsmålet flyttet og besvart etter spørsmål 22, som
skal besvares av samme statsråd.
Spørsmål 33, fra representanten Odd Roger Enoksen
til kommunal­ og regionalministeren, utsettes til neste
spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 22, fra representanten Heikki Holmås til ar­
beids­ og administrasjonsministeren, bortfaller, da spør­
reren ikke er til stede.
Spørsmål 34, fra representanten Per Roar Bredvold til
forsvarsministeren, vil bli besvart av samferdselsministe­
ren på vegne av forsvarsministeren, som er bortreist.
Spørsmål 35, fra representanten Ågot Valle til miljø­
vernministeren, vil bli besvart av helseministeren som
rette vedkommende. Etter anmodning fra helseminis­
teren blir dette spørsmålet flyttet og besvart etter spørs­
mål 16, som skal besvares av samme statsråd. Spørsmå­
let vil bli tatt opp av representanten Hallgeir H. Lange­
land.
S p ø r s m å l 1
Arne Sortevik (FrP): Jeg har et spørsmål til finans­
ministeren:
«I forbindelse med evalueringen av Stortingets be­
handling av stats­ og nasjonalbudsjettet var utvalget
også inne på flere viktige spørsmål som det ikke ble tid
til å vurdere nærmere. Dette gjelder modifisering av
kontantprinsippet og spørsmålet om flerårige budsjet­
ter. Enkelte land har helt eller delvis forlatt kontantprin­
sippet, og en del land arbeider ut fra flerårige budsjet­
ter. Utvalget mente disse spørsmålene måtte utredes
nærmere.

20. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1619
Har statsråden tatt initiativ til slik utredning, eller vil
han gjøre det?»
Statsråd Per­Kristian Foss: Svaret er ja. Hvis tiden
tillater en viss utdypning av svaret, er forholdet slik at
dette ble gjort under regjeringen Stoltenberg den 14. sep­
tember i fjor. Et offentlig utvalg vurderer etter følgende
retningslinjer:
1. Prinsippene for budsjettering og regnskapsføring av
statsbudsjettet og statsregnskapet, herunder forholdet
mellom kontantprinsippet og budsjett­ og regnskaps­
føring etter bedriftsøkonomiske prinsipper.
2. Budsjettering i et fleråring perspektiv.
Utvalget, som ledes av Marianne Andreassen, skal
avgi innstilling innen 1. desember dette år. Departemen­
tet vil på det grunnlag vurdere oppfølging av utvalgets
innstilling når den foreligger.
Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret.
Det betyr at et arbeid er på gang, men at det fremdeles
er tid til innspill. Mitt poeng er at utvalget som evaluerte
Stortingets behandling, pekte på to forhold. Det utvalget
ikke berørte, er etter min mening et tredje område, der
modernisering og fornyelse kanskje er mer viktig for
Norge enn for mange andre OECD­land, nemlig bruk av
oljepenger og spesifikt bruk av oljepenger i utlandet.
Bruk av oljepenger i utlandet, kjøp av varer og tjenester
enten i utlandet eller levert i Norge av utenlandske leve­
randører og med i hovedsak utenlandsk arbeidskraft er et
sentralt tema dersom vi skal modernisere de økonomiske
begreper og prinsipper som vi bruker i styringen av lan­
dets og statens økonomi. Vil statsråden også inkludere
bruk av utenlandsbudsjett i en slik utredning? Selv om
arbeidet er igangsatt, er det altså tid igjen til å gi innspill
underveis. Så jeg gjentar spørsmålet: Vil statsråden også
sørge for at bruk av utenlandsbudsjett blir vurdert i en
slik utredning?
Statsråd Per­Kristian Foss: Dette er et annet spørs­
mål. Jeg kan godt svare på det, og da vil jeg svare ved å
henvise til at det står utvalget fritt å vurdere hva de vil in­
nenfor mandatets grenser. Men hvis jeg til representan­
tens refleksjon skulle henvise til noe som kan bidra til
tanke om dette, vil jeg gjerne henvise til sentralbanksje­
fens årstale, hvor han i meget kontante prinsipper og ut­
trykksmåter omtaler de tanker som Fremskrittspartiet har
gjort seg om dette.
S p ø r s m å l 2
Tore Nordtun (A): Jeg har følgende spørsmål til fi­
nansministeren:
«Jeg viser til den økende aktivitet og interesse for ut­
nyttelsen av naturgass til innenlands anvendelse.
Hvilket skatteregime vil statsråden legge til grunn for
de selskap som vil stå for utbygging og drift av anlegg
for slik anvendelse?»
Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg går ut fra at spørs­
målet gjelder regimet for skattlegging av inntekt fra virk­
somhet som er nevnt.
Problemstillingen når det gjelder skatteregimet for ut­
nyttelse av naturgass innenlands, blir om en slik virk­
somhet omfattes av petroleumsskatteloven. Gjenstand
for særbeskatning etter denne loven er primært inntekt
som knytter seg til utvinningen, dvs. produksjonen av
petroleum på norsk kontinentalsokkel. Inn under sær­
skatteregimet faller imidlertid også inntekt vunnet ved
rørledningstransport av utvunnet petroleum. Rørled­
ningstransport ved ilandføring i Norge omfattes av petro­
leumsskatteloven, også når transporten skjer inn på norsk
landterritorium. Innenfor særskatteplikten faller etter pe­
troleumsskatteloven § 1 første ledd d også «annen virk­
somhet ved mottaks­ og utskipningsanlegg som ledd i ut­
vinning og rørledningstransport av slik petroleum».
I forskrift til petroleumsskatteloven er begrepet «rør­
ledning» definert slik at anlegg for videre bearbeiding av
petroleum, herunder raffinering, faller utenfor. Rørled­
ningens avgrensing mot annet anlegg på land er den må­
lestasjon som petroleum passerer etter å ha gjennomgått
rensing, stabilisering og midlertidig lagring.
For mottaksanlegget på Kårstø medfører gjeldende re­
gler at de deler av terminalen som separerer den ilandfør­
te rikgassen i tørrgass og våtgass, anses for å tilhøre rør­
transportsystemet, og omfattes følgelig av petroleums­
skatteloven. Derimot behandles de tilknyttede deler av
anlegget som fraksjonerer den utskilte våtgassen til ulike
naturgassprodukter, som anlegg for videre bearbeidelse
av utvunnet petroleum. Inntekt fra denne virksomheten
beskattes etter skattelovens alminnelige regler.
Et annet eksempel er gassprosesseringsanlegget på
Kollsnes, som behandles som en del av rørtransportsys­
temet og dermed omfattes av petroleumsskatteloven.
Derimot behandles oljeraffineriet på Mongstad og meta­
nolfabrikken på Tjeldbergodden som landbasert virk­
somhet som beskattes etter skattelovens alminnelige reg­
ler.
Landanlegg for kraftproduksjon basert på naturgass
der formålet er å forsyne markedet med elektrisk kraft,
vil likeledes omfattes av det alminnelige skatteregimet
etter skatteloven, og ikke særskatteregimet etter petro­
leumsskatteloven. Det samme vil gjelde industriell virk­
somhet basert på naturgass som energikilde eller råstoff.
Jeg ser ikke noe grunnlag for å foreslå endringer i lov­
givningen med sikte på å utvide virkeområdet for petro­
leumsskatteloven til å omfatte slik innenlands virksom­
het basert på naturgass.
Jeg nevner for ordens skyld også at anlegg lokalisert
på norsk fastland ikke omfattes av lov om avgift på ut­
slipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsok­
kelen. Innenlands bruk av gass er heller ikke omfattet av
den innenlandske CO 2 ­avgiften ved omsetning av petro­
leumsprodukter m.v. Regjeringen vil i løpet av mars leg­
ge frem en tilleggsmelding til regjeringen Stoltenbergs
klimamelding. I den forbindelse er det aktuelt å vurdere
om det skal innføres nye klimapolitiske virkemidler.

20. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1620
Tore Nordtun (A): Jeg takker finansministeren for
svaret. Det var et meget grundig svar. Jeg oppfattet det
slik at dette vil bli omtalt i dokumenter som kommer til
Stortinget nå på vårparten, så vi får gå grundigere inn på
det. Men det er en del spørsmål blant selskaper nå om
skattleggingen. Dersom energiselskaper vil ta i bruk kraft
til innenlands forbruk der man også har rørsystem som er
i sjøen, og man går videre på land og det blir omsetning
av denne gassen på land til innenlands forbruk, da opp­
fatter jeg finansministeren slik at dette blir å betrakte
som «videre bearbeidelse», og at det svares landskatt for
de selskapene som vil sette i gang den virksomheten. An­
ser finansministeren at man får avklart disse skattepoli­
tiske sakene i så henseende med det regimet som ligger
nå?
Statsråd Per­Kristian Foss: Ja, det grundige svaret
er vel også et uttrykk for at problemstillingen avgrens­
ning mellom et gunstig petroleumsskatteregime og et
landskatteregime er viktig for aktørene og for landets
samlede skatteinntekter. Derfor har grensegangen vært
ganske omstridt, og den har vært gått opp i forbindelse
med de konkrete eksemplene jeg nevner. Jeg mener at i
loven og i lovens praksis ligger rimelig klare svar på
spørsmålet om når man beskattes etter vanlig skatteregi­
me og når man beskattes etter petroleumsskatteregime.
Jeg ser altså ikke noe grunn til at innenlandsk bruk av
gass skulle kreve nye grenseganger eller nye skatteregi­
mer. Jeg tror det finnes klare svar i praksis og lov.
Presidenten: Presidenten tenkte også på det da finans­
ministeren leste svaret, at det er godt at svarene kan fås
skriftlig, så det går an for andre å forstå saken.
S p ø r s m å l 3
Karl­Anton Swensen (Kp): Jeg vil stille finansmi­
nisteren følgende spørsmål:
«I sist tilgjengelige oversikt fra 2000 over Petro­
leumsfondets investeringer i internasjonale selskaper
fremgår det at Petroleumsfondet har investert nesten
1 milliard kr i de japanske atomenergiselskapene som le­
verer brorparten av atomavfallet til Sellafield.
Var statsråden kjent med at Petroleumsfondet har in­
vestert så betydelige beløp i disse selskapene?»
Statsråd Per­Kristian Foss: Petroleumsfondet skal
forvaltes på en forsvarlig måte, hvor siktemålet er høy
avkastning med moderat risiko, for på den måten å bidra
til å sikre grunnlaget for fremtidig velferd. Det har vært
bred enighet i Stortinget om at man ikke skal benytte Pe­
troleumsfondet som et aktivt virkemiddel for å fremme
andre politiske målsettinger.
Statens petroleumsfond er en finansiell investor. Fon­
det har ved utgangen av 2000 investert i rundt 1 700 uli­
ke selskaper. Eierandelene i enkeltselskaper er små, og
fondet plasseres slik at det gir en avkastning på linje med
bredt sammensatte aksje­ og obligasjonsindekser i land
med velutviklet selskaps­, børs­ og verdipapirlovgivning.
Disse børsnoterte selskapene er gjenstand for stor grad
av kontroll og åpenhet. Det er lagt til grunn at selskapene
forholder seg til hjemlandets lover og regler. Det er som
hovedregel ikke særskilte etiske retningslinjer for inves­
teringer i regi av Statens petroleumsfond utover det som
følger av lovreglene i landene der selskapene hører hjem­
me.
Det er imidlertid etablert en uttrekksmekanisme for
Petroleumsfondet. I henhold til denne kan Finansdeparte­
mentet utelukke selskaper fra Petroleumsfondet dersom
investeringer i disse selskapene kan innebære et brudd på
Norges folkerettslige forpliktelser. Det er opprettet et råd
med høy folkerettslig kompetanse for å bistå Finansde­
partementet i dette arbeidet.
Sellafield­anlegget, som spørreren omtaler, er mot­
taker og behandler av atomavfall fra atomkraftverk o.l.
Sellafield­anlegget eies av British Nuclear Fuels Limi­
ted, som igjen eies av den britiske stat. Ifølge selskapets
nettsider har dette selskapet 51 produksjonsanlegg i 15
land, som til sammen har en markedsandel på verdensba­
sis på ca. 12 pst.
Fondets eierandeler offentliggjøres i årsrapportene for
fondet. Ifølge årsrapporten for 2000 hadde fondet eieran­
deler i flere japanske atomenergiselskaper. Årsrapporten
for 2001 er ikke offentlig ennå. Ettersom Petroleumsfon­
det i stor grad følger store anerkjente markedsindekser på
de internasjonale børsene, er det imidlertid sannsynlig at
fondet fortsatt har eierandeler i slike selskaper. I lys av at
British Nuclear Fuels Limited har så store markedsande­
ler på dette feltet, kan det ikke utelukkes at selskapene le­
verer atomavfall til Sellafield­anlegget.
Jeg er ikke kjent med at investeringer i selskaper som
leverer atomavfall til gjenvinning i Sellafield, vil være i
strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Derfor kan
jeg heller ikke se det som naturlig å benytte uttrekksme­
kanismen, som Stortinget har vedtatt, for å trekke Petro­
leumsfondets investeringer ut av slike selskaper.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Karl­Anton Swensen (Kp): Den siste delen av svaret
til finansministeren var litt uklar, så mitt oppfølgings­
spørsmål går ut på om han på vegne av Regjeringen vil ta
initiativ til at Petroleumsfondet selger seg ut av disse sel­
skapene, og på den måten markerer at Norge ikke aksep­
terer det som skjer på Sellafield.
Statsråd Per­Kristian Foss: Svaret er nei, og jeg be­
grunner det med at det er i henhold til Stortingets egne
retningslinjer. Jeg minner om at dette faktisk ble behand­
let i Stortinget i forrige periode etter forslag fra regjerin­
gen Stoltenberg i revidert nasjonalbudsjett 2001. Der
fastslår regjeringen at den ikke vil etablere etiske ret­
ningslinjer som «begrenser Petroleumsfondets investe­
ringsmuligheter på grunnlag av en gitt virksomhet». I
Stortinget fikk regjeringen bred støtte for dette. Også re­
presentanten for Kystpartiet støttet regjeringens vurde­
ring på dette punkt.

20. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1621
Karl­Anton Swensen (Kp): Undertegnede var ikke
da representant i Stortinget.
Jeg vil på nytt presisere at Kystpartiet for sin del vil
holde godt tak i denne saken, fordi dette dreier seg om
vår fremtid -- og ikke bare vår fremtid, men våre etter­
kommeres fremtid og livsgrunnlaget i overskuelig frem­
tid.
Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg skal registrere det,
men understreker at Regjeringens kamp for å få den bri­
tiske regjering til å innføre begrensninger på Sellafield­
anlegget ikke er en kamp mot Sellafield­anlegget som et
prosesseringsanlegg, ei heller mot dets leverandører,
men en kamp mot det faktum at anlegget slipper ut stof­
fer som vi mener er giftige, og som andre prosesserings­
anlegg av tilsvarende natur ikke slipper ut. Det er dette
striden dreier seg om, og ikke det faktum at verden -- og
her kan man kanskje legge til: dessverre -- har mye atom­
kraft og derfor også mye atomkraftavfall. Prosesseringen
av dette i Sellafield foregår etter vår oppfatning på en
måte som er uheldig, og den kampen fortsetter.
Presidenten: Vi går da over til spørsmål 18.
S p ø r s m å l 1 8
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Lena Jensen til utdannings­ og forskningsministeren, vil
bli besvart av finansministeren på vegne av utdannings­
og forskningsministeren.
Lena Jensen (SV): «I kronikk i Dagsavisen lørdag
9. februar d.å. skriver statsråden: «Men kanskje er det for
mye forlangt at den enkelte lærer skal greie å differensi­
ere undervisningen til hvert enkelt individ i klassen.»
Statsråden ønsker å diskutere andre former for differen­
siering.
Hvilke andre former for differensiering tenker stats­
råden på?»
Statsråd Per­Kristian Foss: I statsråd Clemets kro­
nikk i Dagsavisen 9. februar stilte hun spørsmål ved om
vi stiller for store forventninger til lærerne når det gjelder
tilpasset opplæring. OECD­undersøkelsen PISA 2000
viste at norske elever kommer relativt dårlig ut når det
gjelder leseforståelse og kunnskaper i matematikk og na­
turfag. Undersøkelsen viste også at det er foruroligende
stor spredning i norske elevers leseforståelse, at mange
har negative holdninger til skolearbeid, og at opplærin­
gen ofte forstyrres av uro. Dette er en utfordring for sko­
len. Vi må spørre oss om det er noe med selve skolen og
skolesystemet som gjør at vi ikke er gode nok. Det er
dette jeg vil løfte frem i en åpen diskusjon, sier statsråden
i denne kronikken.
Mange skoler gjør en stor innsats for å motvirke pro­
blematferd, og mange lykkes i betydelig grad. Når skoler
ikke får til forbedring, kan det skyldes at de ikke tar mu­
lige virkemidler i bruk. Opplæringsloven åpner bl.a. for å
organisere elevene på andre måter enn i vanlige klasser
for bestemte deler av opplæringen og i særlige tilfeller
flytte elever når hensynet til andre elever tilsier det.
Ulike alternative tiltak har vist at de kan bidra til å
løse alvorlige menneskelige problemer på en måte som
er avgjørende for enkelte elevers videre utvikling. Samti­
dig er alternative opplæringstilbud ikke en løsning som
passer for alle. Det finnes også kritiske innvendinger,
f.eks. det faktum at elevene i grunnskolen har rett til å gå
på den skolen som ligger nærmest, eller ved den skolen i
nærmiljøet de sokner til, og de har rett til å høre til en
klasse. Det kan derfor være problematisk å ta elever med
store atferdsvansker ut av hjemmeskolen og klassen. Å
overføre elever til alternative skoletilbud må ikke funge­
re som sovepute for videreutviklingen av hjemmeskolen.
Erfaring viser også at det kan være problematisk å samle
mange elever med problematferd i egne enheter.
Jeg mener imidlertid at vi, mer enn det som er vanlig i
dag, må være villig til å vurdere alternative opplærings­
tilbud. Alternativ tilrettelegging kan foregå både innen­
for den enkelte skole og som alternative tiltak for flere
skoler i en kommune, bl.a. organisert som egne skoler.
En del kommuner har gått sammen om å danne inter­
kommunale alternative tilbud.
Læringssenteret er bedt om å foreta en kartlegging av
ulike former for alternativ opplæring knyttet til atferds­
problematikk og å sørge for at det blir foretatt en grundig
evaluering av organisering og innhold. Dette materialet
vil inngå i grunnlaget for diskusjonen.
Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal
vurdere innholdet, kvaliteten og organiseringen i grunn­
opplæringen og legge frem en tilråding tidlig våren 2003.
Spørsmål knyttet til tilpasset opplæring og differensie­
ring blir viktige tema i dette arbeidet.
Lena Jensen (SV): Jeg takker for svaret. Jeg må si at
uttalelsen fra statsråden uroet meg litt da jeg leste den.
Høyre sier i sitt program at man ønsker flere spesialsko­
ler for elever med atferdsproblemer for å bedre lærings­
miljøet både for eleven og for de andre elevene i klassen,
og at det er «uakseptabelt» at en eller noen av elevene
skal få ødelegge undervisningen og skolemiljøet for de
andre.
Dette er en stemplingsteori og en gammel måte å an­
gripe skolen og elever på. Det vil på mange måter være
en dobbel straff for barnet. Hvis man vil satse på flere
spesialskoler, vil det for den integrerte skolen være en
helomvending og en ny politikk i forhold til den skolepo­
litikken vi har ført i Norge. Jeg er helt enig i at vi skal ha
differensiering i skolen, og at det er viktig å oppnå likhet
gjennom differensiering. Spørsmålet mitt til finansminis­
teren er om finansministeren ser at man trenger å øke og
styrke kommuneøkonomien og ha en sterkere lærertett­
het for å oppnå likhet for elevene?
Statsråd Per­Kristian Foss: Det innlegget som nå
ble holdt, forholdt seg verken til mitt svar eller til stats­
råd Clemets kronikk. Derfor må jeg svare ved å vise til
det svaret jeg gav, hvor jeg understreket at kommuner
har valgt ulike modeller for differensiering for elever

20. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1622
med atferdsvansker. Disse ulike modellene vil vi nå stu­
dere, og Læringssenteret er bedt om å gjøre den jobben
og legge dette frem. Jeg synes kanskje at forsøk som ba­
serer seg på å hente erfaringer fra én del av landet over til
en annen region, er en ganske nyttig form for forsøk. Det
ligger ingen føringer i dette, men det ligger der at erfa­
ringsutveksling kanskje kan være ganske sunt og fornuf­
tig.
På det avsluttende spørsmål, om kommuneøkonomien
har betydning for skolenes rammer, kan jeg svare bekref­
tende. Jeg kan vel også svare bekreftende på at normalt
øker kommunerammene fra år til annet. Det er ingen prog­
nose for budsjettet for 2003, men det vil Stortinget bli
kjent med i oktober i år.
Lena Jensen (SV): Jeg takker for svaret. Jeg vil følge
opp spørsmålet med å si at det er gått fem måneder siden
valget, og dette var et valg om grunnskolen og en satsing
på grunnskolen, hvor partiene lovte at man skulle gi den
et løft. Jeg følger opp dette med differensiering, fordi jeg
mener at differensiering er et viktig perspektiv med en
større lærertetthet. For å kunne oppnå en differensiering
og kunne følge opp de aller svakeste -- og de sterkeste --
elevene er vi nødt til å ha en større lærertetthet, og vi er
nødt til å ha en sterkere kommuneøkonomi. Skolesatsing,
som ble lovet i valgkampen, hvor mye verdt er den? Mitt
spørsmål gir jeg til finansministeren: Hvor mye er lovna­
dene om skole verdt, og vil vi se en større satsing på
grunnskolen videre -- og på kommuneøkonomien?
Presidenten: Spørsmålet er altså stilt til utdannings­
og forskningsministeren, men blir besvart av finansminis­
teren.
Statsråd Per­Kristian Foss: Med glede kan jeg sva­
re ja på begge spørsmål, og for øvrig viser jeg til at
Norge er blant de land innenfor OECD­området som har
høyest lærertetthet. Det man nå driver en diskusjon om,
er om den lærertettheten kan utnyttes på en bedre måte,
også for de elever som har atferds­ og læringsproblemer.
Jeg tror det er mye å hente ved erfaringsutveksling
mellom ulike deler av landet, og det materialet vil bli lagt
frem for Stortinget i tilknytning til den utredningen som
jeg omtalte i mitt første svar.
S p ø r s m å l 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Berit Brørby til kultur­ og kirkeministeren, vil bli besvart
av barne­ og familieministeren på vegne av kultur­ og kir­
keministeren, som er bortreist.
Berit Brørby (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til statsråd Dåvøy:
«I forbindelse med salg av 25 dekar prestegårdsjord til
Gran kommune har Opplysningsvesenets fond forlangt
7 pst. rente av kjøpesummen på 2,l mill. kr og et admi­
nistrasjonsgebyr på vel 50 000 kr. Dette oppleves som
svært urimelig.
Synes statsråden dette er en god praksis, og hva vil
statsråden gjøre for at fondet benytter en annen forret­
ningsskikk ved salg av prestegårdsjord?»
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg vil på vegne av kultur­ og
kirkeministeren besvare dette spørsmålet fra representan­
ten Brørby.
Som representanten sikkert kjenner til, har Opplys­
ningsvesenets fond mange likhetstrekk med en stiftelse.
Fondet er bl.a. eier av prestegårder. Forvaltningen av
fondets eiendommer har vært diskutert i Stortinget flere
ganger, og de seneste årene har det vært arbeidet syste­
matisk med salg av prestegårdsgrunn.
Fram til 1. januar 2001 lå den daglige og løpende for­
valtningen av fondet til Kirke­, utdannings­ og forsk­
ningsdepartementet. Fra 2001 ble forvaltningen lagt til et
særskilt forvaltningsorgan under departementet, med et
eget styre. Det er derfor styret som nå er ansvarlig for
forvaltningen av fondet, herunder salg av prestegårds­
grunn, etter de prinsipper og retningslinjer som gjelder.
Slike retningslinjer og prinsipper ble senest drøftet i
Stortinget for et år siden, i forbindelse med behandlingen
av stortingsmeldingen om Kirkens økonomi, som Stolten­
berg­regjeringen la fram. Viktig i denne sammenheng er
at fondet skal forvaltes etter forretningsmessige prinsip­
per.
Når det gjelder den konkrete saken som representan­
ten viser til, følger det av den forvaltningsordningen som
nylig er etablert, at det er styret for fondet som må foreta
en vurdering av om det her foreligger en urimelig avtale i
strid med de prinsipper og retningslinjer som gjelder ved
salg av prestegårdsgrunn. Jeg skal imidlertid sørge for at
styret for fondet blir gjort kjent med representantens
spørsmål og mitt svar. Det er også naturlig at fondet ori­
enterer departementet om denne saken.
Berit Brørby (A): Jeg takker for svaret, som i og for
seg ikke er noe overraskende svar, for jeg er også klar
over at Opplysningsvesenets fond opererer etter retnings­
linjer gitt av Stortinget. Men i denne saken synes jeg sta­
ten som grunneier fremstår som en veldig grådig eier.
Spørsmålet er jo om vi skal akseptere dette, sett i lys av
at også staten, dvs. vi, bl.a. pålegger kommunene å føre
en gebyrpolitikk hvor selvkostprinsippet legges til grunn.
Jeg har forståelse for at man fra Stortingets talerstol
ikke kan instruere fondets styre her og nå, men jeg vil ut­
fordre statsråden på om hun kan ta avstand fra at dette er
en riktig forretningspolitikk å føre, hvor man faktisk kon­
kurrerer med de grådigste eiendomsmeglere som vi har i
landet, at man bør instruere fondets styre til å utøve noe
mer politisk skjønn enn det de faktisk har gjort i denne
saken.
Statsråd Laila Dåvøy: Man har jo uansett konse­
kvenser vedtatt et prinsipp om at fondet skal drives på et
forretningsmessig grunnlag. Dette har det også vært poli­
tisk enighet om i Stortinget. Å gå så langt som til å ta av­
stand i en enkeltsak som departementet ennå ikke har fått
en orientering om, kan jeg ikke gjøre. Men det jeg skal

20. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1623
gjøre, er å be departementet innhente en orientering om
saken fra fondet. Om man skal gjøre noe i sakens anled­
ning, kan jeg ikke svare på før man får uttalelsen fra fon­
det. Først da vil departementet kunne se hvordan fondet
har håndtert dette spørsmålet.
Berit Brørby (A): Når statsråden da vil ta seg bryet
med å sjekke hva fondets styre har gjort i denne saken, er
det viktig å ha med seg at fondets styre har sagt til Gran
kommune at de vil ha renter på 7 pst. av kjøpesummen,
som er 2,1 mill. kr, og at dette skal påløpe helt fram til
delingsvedtak er foretatt i fylkeslandbruksstyret. Og det
kan ta veldig lang tid. Det høres for meg ut som en svært
urimelig politikk fra fondets side, så jeg vil bare be stats­
råden om å ta med disse synspunktene når hun skal sjek­
ke saken videre.
Statsråd Laila Dåvøy: Det kan jeg bekrefte at vi skal
ta med oss i vurderingen.
S p ø r s m å l 5
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Olav Gunnar Ballo til kultur­ og kirkeministeren, vil bli
besvart av barne­ og familieministeren på vegne av kul­
tur­ og kirkeministeren, som er bortreist.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har følgende spørsmål
til statsråden:
«I forbindelse med innspillingen av filmen om Kauto­
keinoopprøret i 1852 (regissør Nils Gaup) ønsker film­
teamet å bidra til oppbygging av en permanent bebyggel­
se i Kautokeino nær identisk slik denne var i 1852. Kost­
nadene er beregnet til 10 mill. kr. Byggene tenkes brukt
til turisme, til Beaivvas teater, til overnatting og som et
levende museum over hva som hendte i 1852, der rekvi­
sitter fra filmen også kan framvises.
Vil statsråden bidra til at prosjektet kan realiseres?»
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg vil besvare dette spørsmå­
let på vegne av kultur­ og kirkeministeren.
Kultur­ og kirkedepartementet har ikke mottatt noen
søknad om støtte til dette prosjektet direkte.
Kultur­ og kirkedepartementet forvalter ordningen
med investeringstilskudd til nasjonale kulturbygg. I den
sammenhengen vil jeg vise til at tilskudd prioriteres etter
en plan som er lagt fram for Stortinget i budsjettproposi­
sjonen for 2002. Av denne proposisjonen fremgår det at
det tidligst i 2006 vil være plass til nye prosjekter.
For øvrig vil jeg vise til at all tilskuddsforvaltning til
produksjon av film er delegert til Norsk filmfond. Det er
lagt opp til at fondet på selvstendig grunnlag og med ut­
gangspunkt i egne faglige vurderinger avgjør hvorvidt et
prosjekt skal tildeles støtte. Stortinget sluttet seg til dette
prinsippet under behandlingen av budsjettproposisjonen
for 2001.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg må bare sterkt betone
at dette ikke handler om søknad om midler til en film. De
kostnader som dreier seg om selve kulissene til filmen,
vil filmteamet som sådant dekke. Det det dreier seg om,
er et helt unikt prosjekt, der man altså kan få oppført ca.
ni bygg i Kautokeino, inkludert en kirke slik den stod i
1852, i kjølvannet av at filmen er realisert, og ved at man
fra filmteamets side går inn og dekker de kostnadene
man ellers ville hatt til bygging av kulisser.
Jeg vil også henlede oppmerksomheten på at man i
forbindelse med behandlingen av utjamningsmeldingen i
Stortinget i juni 2000 fra Stortingets side sa at man nett­
opp skulle se på tiltak i indre Finnmark som kunne bidra
-- også med bidrag fra staten -- til å skaffe nye arbeids­
plasser. Her får man servert -- ikke bare på et sølvbrett,
men på et gullbrett -- en mulighet for å skape slike ar­
beidsplasser. Og da må man ikke la den muligheten gå
fra seg. Og jeg er veldig overrasket -- for jeg har hatt kon­
takt med flere av departementene -- over hvor passivt
man forholder seg til denne unike muligheten. Jeg er fris­
tet til å spørre: Hva slags alternative tiltak tenker Regje­
ringen å sette i verk i indre Finnmark for å skape disse ar­
beidsplassene? Parallelt har man, fra en gruppe som har
vært nedsatt i Finnmark, nettopp dette som ett av de prio­
riterte prosjektene man ønsker å få realisert.
Man vil starte innspillingen av filmen i juli, og hvis
man mister den muligheten nå, vil man ha mistet mulig­
heten til å skape nettopp disse arbeidsplassene. Og det
står seriøse investorer bak for å kunne drive dette på sikt.
Jeg vil igjen spørre statsråden: Vil man fra Regjeringens
side gå aktivt inn og se på de mulighetene som her fore­
ligger for å prøve å få til noe i forbindelse med filminn­
spillingen?
Statsråd Laila Dåvøy: På vegne av kultur­ og kirke­
ministeren må jeg nok en gang presisere at dette også
gjelder oppbyggingen av nasjonale kulturbygg, og til­
skuddene til disse er prioritert i en rekkefølge. Nå har re­
presentanten Ballo tidligere også vært i kontakt med næ­
rings­ og handelsministeren om dette prosjektet, og det er
gitt et svar 5. februar i år der nærings­ og handelsministe­
ren viser til at midler til næringsutvikling, som dette også
dreier seg om -- representanten snakker om arbeidsplas­
ser -- er kanalisert gjennom SND, og i så måte blir film­
selskapet anbefalt å ta kontakt med SND Finnmark. Det
vet ikke jeg om kan ha vært prøvd.
Olav Gunnar Ballo (SV): Det er et uttrykk som sier
at der det er en vilje, er det også en vei. Det som man i ut­
jamningsmeldingen tar utgangspunkt i, er situasjonen i
Oslo indre øst. Mange har trukket fram nettopp Operaen
som et tiltak i Bjørvika som skal bedre forholdene i Oslo
øst. Kanskje vil kostnadene komme opp i 4 milliarder kr.
Vi snakker her når det gjelder indre Finnmark og Kauto­
keino, om et prosjekt som kanskje vil koste 10 mill. kr,
kanskje vil det koste mindre nettopp fordi man får det
som et spleiselag der andre går inn med betydelige mid­
ler. Så skal Regjeringen ikke gripe den muligheten be­
gjærlig, være entusiastisk, prøve å få realisert dette. I ste­
det skal man synliggjøre hvordan politikere klarer å un­
dergrave de mulighetene som ligger her, ved ikke å si: la

20. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1624
oss se nærmere på det, la oss se hva vi kan få til, la oss få
det til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett!
Jeg vil igjen invitere statsråden og kontakte kulturmi­
nisteren for å prøve å få dette på beina så raskt som mu­
lig, slik at den unike muligheten som her foreligger, ikke
glipper.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg skjønner godt at represen­
tanten Ballo brenner for dette prosjektet, som sikkert er
svært godt. Det jeg selvfølgelig kan gjøre, er å bringe til­
bake til kultur­ og kirkeministeren det sterke engasje­
mentet i saken. Men jeg kan ikke på vegne av kulturmi­
nisteren her og nå tilkjennegi en positiv holdning, at dette
vil finne sin løsning med 10 mill. kr, verken i revidert
eller senere. Så jeg bringer det tilbake; jeg har vel egent­
lig ikke gitt så veldig mye håp, men jeg skal ta med re­
presentanten Ballos innspill her.
S p ø r s m å l 6
Presidenten: Også dette spørsmålet skal besvares av
barne­ og familieministeren på vegne av kultur­ og kirke­
ministeren.
Gunn Karin Gjul (A): Jeg vil gjerne stille et spørs­
mål til kultur­ og kirkeministeren:
«I Aurskog har det statlige Opplysningsvesenets fond
krevd et eldre par for en leieøkning på deres boligtomt,
som de har leid siden 1952, som innebærer 30 ganger
større leie, fra dagens 570 kr til 17 100 kr pr. år.
Synes statsråden staten som grunneier bør stå bak en
slik enorm tomteleieøkning, og vil statsråden vurdere å
instruere fondet til kun å foreta rimelige leieøkninger for
å dempe avgiftstrykket for landets mange tomtefestere?»
Statsråd Laila Dåvøy: På vegne av kultur­ og kirke­
ministeren skal jeg besvare spørsmålet fra representanten
Gjul.
Jeg har på vegne av kultur­ og kirkeministeren tidlige­
re i dag besvart et annet spørsmål som gjelder Opplys­
ningsvesenets fond. Jeg orienterte da om at den løpende
forvaltning av fondet nylig er lagt til et særskilt forvalt­
ningsorgan med eget styre, og at styret skal forestå for­
valtningen av fondet på bakgrunn av de overordnede
prinsipper og retningslinjer som gjelder. Som jeg også
nevnte, var disse prinsippene og retningslinjene til drøf­
ting i Stortinget våren 2001 i forbindelse med behandlin­
gen av stortingsmeldingen om Kirkens økonomi som
Stoltenberg­regjeringen la fram.
Generelt gjelder prinsippet om at fondet skal forvaltes
på forretningsmessig grunnlag.
I dette ligger at bygninger, skog­ og landbrukseien­
dommer som tilhører fondet, herunder også festetomter,
skal forvaltes på en forretningsmessig forsvarlig måte.
Både departementet og styret for fondet må legge dette
til grunn, noe som innebærer at det vil være markedsver­
dien av eiendommene som avgjør pris­ eller avgiftsnivå.
Når det gjelder den konkrete saken som representan­
ten viser til, er jeg enig i at økningen i festeavgiften sy­
nes uforholdsmessig stor. Jeg har imidlertid ikke grunn­
lag for å kunne uttale meg om økningen er i utakt med
prisutviklingen eller markedsutviklingen i området. Hva
som er korrekt markedsverdi, vil ellers kunne være gjen­
stand for diskusjon. I slike tilfelle kan festeren kreve et
rettslig skjønn, eller det kan gjennomføres en ny takse­
ring av eiendommen.
Det følger av den forvaltningsordning for fondet som
nå er etablert, at det er styret som må vurdere om øknin­
gen i den aktuelle festeavgiften er i strid eller i utakt med
de prinsipper og retningslinjer som gjelder, og om det
eventuelt bør gjennomføres en ny taksering. Jeg vil der­
for sørge for at styret blir orientert om den saken repre­
sentanten tar opp, og om mitt svar på representantens
spørsmål. Det er ellers naturlig at fondet i denne saken
orienterer departementet om hvordan saken er blitt fulgt
opp fra deres side.
Gunn Karin Gjul (A): Jeg er glad for at statsråden
vil orientere styret om den konkrete saken. Men dette er
ikke noe enkelttilfelle, det er noe som gjelder veldig
mange tomtefestere i hele landet. Opplysningsvesenets
fond er grunneier og har ansvaret for utleie av 12 000
tomter i landet. Det er mange flere enn bare dette ektepa­
ret som opplever den samme situasjonen, at man får en
formidabel avgiftsøkning.
Jeg synes også det er uakseptabelt at man dekker seg
bak kravet om maks profitt, for her har man også et ansvar
for å utøve et skjønn og vise en viss form for rimelighet.
Her opplever vi at man øker avgiften fra ca. 500 kr til ca.
17 000 kr i løpet av kort tid, og det mener jeg ikke er å ut­
øve et ansvarlig skjønn. Jeg vil utfordre statsråden på det,
om ikke hun som ansvarlig på dette området har et ansvar
for å pålegge Opplysningsvesenets fonds styre å utøve et
forsvarlig skjønn i et slikt tilfelle som dette.
Statsråd Laila Dåvøy: Nok en gang vil jeg påpeke at
også Stortinget har sagt at forretningsmessige prinsipper
skal legges til grunn for taksering. Noe av årsaken til at
reguleringen av festeavgiftene kan gi store utslag, henger
sammen med at prisregulering ofte skjer med flere års
mellomrom. Hvis det da har vært en betydelig prisutvik­
ling i denne tiden, vil ny pristaksering av tomtens verdi
kunne gi stor økning i festeavgiften, uten at jeg skal si at
det er riktig nivå i dette tilfellet. Det er klart at når det
blir en økning, blir det motstand og kritikk. Men det er
faktisk også en konsekvens av prinsippet om markeds­
leie, som departementet og fondet er forpliktet til å følge
i samsvar med Stortingets forutsetninger. I den konkrete
saken fra Aurskog skal avgiftene i henhold til festekon­
trakten reguleres, etter det jeg er kjent med, hvert 25. år,
og det er nå 25 år siden siste regulering.
Det vi skal gjøre, er å be styret om en orientering. Om
departementet eventuelt skal gjøre noe mer, vil vi først
kunne ta stilling til etter at denne vurderingen foreligger
fra fondets styre.
Gunn Karin Gjul (A): Jeg takker for svaret fra stats­
råden. Jeg er glad for at hun vil komme til å følge opp

20. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1625
dette. Her dreier det seg om mange eldre mennesker som
har bodd på tomtene sine i over 50 år. Det er pensjonister
som har et begrenset antall kroner til disposisjon hvert år,
som nå får en formidabel avgiftsøkning, som er helt ufor­
utsigbar. Det dreier seg om sosial trygghet. Det dreier
seg om forutsigbarhet og rettssikkerheten til folk. Jeg vil
utfordre statsråden til å ta et ansvar for at folk ikke kom­
mer i en situasjon hvor man faktisk må gå fra gård og
grunn fordi vi dekker oss bak at vi skal drive etter forret­
ningsmessige prinsipper.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg vil bare nok en gang be­
krefte at vi tar kontakt med fondets styre og skal på bak­
grunn av det svaret vurdere om departementet skal gå
nærmere inn i flere av disse sakene som det har vært reist
spørsmål om i dag. Justisministeren fikk faktisk også et
spørsmål i spontanspørretimen i dag om Opplysnings­
vesenets fond.
S p ø r s m å l 7
Karin Galaaen (Sp): Jeg vil få stille følgende spørs­
mål til landbruksministeren:
«Regjeringen legger nå opp til å overføre BU­fondene
fra fylkesmannen til kommunene. I dag er disse fondene
knyttet til gode faglige miljøer, som forestår rådgivning
og saksbehandling på regionalt nivå.
Hvordan skal tilstrekkelig kompetanse på disse områ­
dene sikres i kommunene?»
Statsråd Lars Sponheim: Regjeringen har vedtatt å
overføre ansvaret for en stor del av oppgavene innenfor
landbruk og miljø fra statlige etater til kommunene. Det­
te vil gi en betydelig desentralisering, og det vil styrke
det lokale selvstyret og vitalisere lokaldemokratiet.
Kommunene vil med dette få anledning til å se land­
bruks­ og miljøpolitikken i sammenheng med andre om­
råder og oppgaver.
Av de økonomiske virkemidler som Regjeringen øns­
ker å legge til kommunene, er både miljørettede virke­
midler, skogbruksmidler og bedriftsrettede bygdeutvi­
klingsmidler. De bedriftsrettede BU­midlene forvaltes i
dag av Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond og
nyttes både til investeringer i tradisjonelt landbruk og til
nyskapings­ og utviklingstiltak knyttet til landbruket.
Kommunene har allerede i dag oppgaver knyttet til disse
midlene, gjennom forberedelse og anbefalinger, kontroll
og oppfølging av sakene.
Jeg mener kommunene skal få vedtakskompetanse på
disse områdene, men vi må ha en åpen holdning til selve
organiseringen av arbeidet. Vi kan f.eks. tenke oss mo­
deller som inkluderer fylkesvise føringer og samarbeid
mellom flere kommuner. Jeg ønsker også forsøk med
kommunal oppgavedifferensiering, det vil si at kommu­
ner med ulike forutsetninger når det gjelder størrelse,
landbrukets omfang, kompetanse og kapasitet, får ulike
oppgaver. Dette vil Regjeringen i første omgang komme
tilbake til i en stortingsmelding i løpet av våren.
I og med at kommunene gjennom denne reformen vil
få betydelig flere oppgaver på landbruksområdet enn i
dag, vil Regjeringen også vurdere nærmere kriteriene i
inntektssystemet for kommunene, slik at det blir god
sammenheng mellom tildeling av midler, oppgavemeng­
de og kompetansebehov i den enkelte kommune.
I sum innebærer denne reform et løft for kommunene
på landbruksområdet, og understreker Regjeringens vilje
til å vise kommunene tillit til at de kan løse oppgavene de
her blir gitt. De fleste kommuner har hatt god og formell
kompetanse på disse områdene over lang tid. Av for­
skjellige grunner har det vært en tendens til nedbygging
av denne kompetansen. Det er nettopp dette vi ønsker å
snu.
Ved å gi kommunene mer ansvar og handlingsrom,
ved å vurdere kriterier for kommunenes inntektssystem
og ved betydelig kompetanseoverføring fra regionalt
nivå vil nødvendig kompetanse beholdes og videreut­
vikles.
Karin Galaaen (Sp): Jeg takker for svaret.
Jeg er enig i at kommunene hadde bra kompetanse på
mange av disse feltene som er nevnt. Men gjennom flere
år har den kompetansen blitt nedbygd på grunn av den
veldig dårlige kommuneøkonomien og fordi kommunene
er nødt til å prioritere helse og skole. Når overføringene
til landbrukskontorene ble lagt inn i rammeoverføringe­
ne, så vi at tilskuddet ble gitt etter innbyggertall. Dette
gjorde at landbrukskommunene mistet tilskudd med opp­
til 70 pst., mens storbyene fikk det økt med flere millio­
ner. Jeg håper at landbruksministeren også tar hensyn til
dette når man skal vurdere overføringene til kommunene
i forbindelse med nye oppgaver.
Statsråd Lars Sponheim: Det vil vi. Det gav jeg
også uttrykk for i mitt svar.
La meg si at jeg hadde trodd at representanten også
ville gitt uttrykk for en viss glede og entusiasme over at
dette er å styrke lokaldemokratiet, det er å ha tillit til lo­
kale folkevalgte, som nå skal ta et større ansvar. Det er
iallfall en grunnleggende ideologi og filosofi for denne
regjering at vi ønsker å ha tillit til lokaldemokratiets evne
til å løse oppgaver -- og flere oppgaver. Det er viktige
prinsipper. Men så må vi sette kommunene i stand til å
stå ved og gjennomføre disse prinsippene på en god må­
te. Det ene er, som representanten nevner, kompetanse­
spørsmål.
Denne reformen regner vi med vil kunne være fullt
gjennomført fra 1. januar 2004 -- ved en stortingsmelding
i vår og nødvendig oppfølging av dette via kommune­
økonomiproposisjonen våren 2003. Da vil vi også kunne
reise spørsmålet -- og det har Regjeringen varslet -- om å
integrere også landbruks­ og miljøhensyn i inntektssyste­
met. Det er ofte slik at der det er mange kuer, er det lite
folk, og det må også inntektene til kommunene klare å
fange opp, og det arbeider Regjeringen med.
Karin Galaaen (Sp): Jeg takker for svaret på nytt.

20. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1626
Selvsagt er det positivt at det blir lagt opp til at beslut­
ninger skal tas nærmest der folk bor, det er jeg helt enig i,
men kommunene må settes i stand til dette.
Men et spørsmål som også er relevant i denne sam­
menhengen, gjelder områder der staten har avgjørelses­
myndighet innen landbruksforvaltningen. Har statsråden
tenkt på at det kanskje går an å legge disse oppgavene til
et regionalt nivå?
Samtidig vil jeg minne om at BU­midlene er en del av
jordbruksavtalen, så avtalepartene må bli tatt med i den­
ne diskusjonen.
Statsråd Lars Sponheim: Denne reformen handler
nettopp om saker der staten har avgjørelsesmyndighet,
og hvor staten ved fylkesmannen og fylkeslandbrukssty­
ret har fattet vedtak. Og fylkeslandbruksstyret er jo et or­
gan oppnevnt av fylkestinget -- det er et statlig folkevalgt
organ, kan vi si. Det vi i realiteten gjør, er å overføre dis­
se statlige oppgavene til kommunene, ikke bare til fyl­
keskommunene og fylkespolitikerne, men til der hvor vi
har det mest omfattende og spredte lokaldemokratiet,
nemlig hos kommunene. Bare på lovsiden, i konsesjons­
saker, jordlovssaker, skoglovssaker, dreier det seg om ca.
8 000 saker i året. Dette er saker som kommunene allere­
de i dag har kompetanse på, hvor de allerede er førstein­
stansbehandlere, hvor de gir sin innstilling, men ikke får
lov til å fatte vedtak. Det inviterer vi dem nå til å gjøre
gjennom denne reformen. Det er å gi lokaldemokratiet
tillit. Og jeg er stolt over at denne regjeringen nå legger
til rette for det. Så må vi sørge for å overføre kompetanse
og lære opp. Vi har knappe to år på oss til å sørge for å
overføre den nødvendige kompetansen og de nødvendige
ressursene for at de kan gjøre oppgaven godt.
S p ø r s m å l 8
May Hansen (SV): «Vassdragene i Østfold som
Haldenvassdraget, Vansjø og Tunevannet er truet som
drikkevannskilder og rekreasjonsområder. Blågrønnalger
utviklet i fjor så store mengder toksiner at både Vansjø
og Tunevannet ble stengt for bading. Landbruket er årsa­
ken til i underkant 60 pst. av forurensingen. Forbud mot
høstpløying rundt Morsavassdraget, fangdammer og ve­
getasjonsplanting er tiltak som er iverksatt. Våre drikke­
vannskilder er truet.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å bedre situa­
sjonen?»
Statsråd Lars Sponheim: Som det framgår av repre­
sentanten May Hansens spørsmål, er landbruket en ve­
sentlig bidragsyter til forurensningsproblemene i en del
av våre vassdrag. Dette gjelder også for de nevnte vass­
dragene i Østfold.
Jeg er opptatt av å bedre vannkvaliteten i Hobøl--Van­
sjøvassdraget, slik at Vansjø fortsatt skal kunne brukes
som drikkevannskilde for 60 000 mennesker og fortsatt
skal kunne være et verdifullt rekreasjons­ og friluftsom­
råde.
De to hovedkildene for menneskeskapte tilførsler av
næringssalter til Vansjø er landbruksvirksomhet og
spredt avløp i tilknytning til vassdragene som drenerer til
Vansjø.
Regjeringen har i samarbeid med næringsorganisasjo­
nene satt av 3 mill. kr over Landbrukets utviklingsfond
for økt satsing i Morsa, som prosjektet i Vansjø kalles. I
tillegg har Miljøverndepartementet for 2002 satt av
3 mill. kr til helhetlig vannforvaltning, hvorav 2 mill. kr
vil gå til Morsa­prosjektet. Landbruksforvaltningen og
miljøforvaltningen samarbeider om prosjektet, slik at en
sikrer at aktørene deltar.
For jordbruket er det oppnådd gode resultater i Vansjø
allerede. En foreløpig beregning viser en reduksjon i til­
førselen av fosfor fra jordbruket på 3,6 tonn, som er over
halvveis til foreslåtte mål. For de mest erosjonsutsatte
jordbruksarealene, vannførende drag og flomutsatte area­
ler, er det nær 100 pst. måloppnåelse for tiltakene. I til­
legg er det anlagt eller planlagt 40 fangdammer, 30 km
vegetasjonssoner og 8 km plantinger langs vassdraget.
Det er svært stor interesse blant bøndene i området for å
gjennomføre tiltak, noe som utløser årlige og langsiktige
midler over jordbruksavtalen, i tillegg til det som er fore­
slått i tiltakspakken.
Erfaring viser at det tar lang tid å forbedre et økolo­
gisk system som en stor innsjø. Det er derfor sannsynlig
at man må leve med resultatene av «gamle synder» i flere
år framover, selv om vi nå har satt inn store ressurser og
tiltak for å bedre situasjonen.
De fleste av virkemidlene Landbruksdepartementet
har, er rettet mot den enkelte bonde, men større vassdrag
krever en kollektiv oppslutning rundt tiltak for å lykkes.
Jeg vil derfor med bakgrunn i erfaringene fra Morsa­pro­
sjektet, og også Venstres fokusering på miljøspørsmål,
legge til rette for fellesprosjekter i enda flere vassdrag.
Prosjekter der alle aktuelle parter deltar og hvor det ska­
pes lokalt eierskap til prosjektene, har stor positiv moti­
vasjonseffekt. Det gir positive ringvirkninger for den
langsiktige oppfølging av prosjektene, og det øker der­
med måloppnåelsen.
Når sentrale myndigheter nå legger til rette for slike
prosjekter, blir det opp til lokale og regionale myndighe­
ter og næringsliv å følge opp.
May Hansen (SV): Statsråden peker på den store
innsatsen som er gjort av Regjeringa. Det er på en måte å
overdrive veldig når vi ser på hvilken innsats man har
gjort i forhold til Mjøsvassdraget og andre vassdrag.
Venstre frontet Vansjø som valgkampsak nr. 1 i valg­
kampen i Østfold. Den forrige regjeringa foreslo flere
melkekvoter til Østfold som et virkemiddel for å reduse­
re forurensningen fra landbruket. Dette ble omgjort av
den nåværende regjeringa. Vil statsråden se på dette på
nytt?
Statsråd Lars Sponheim: La meg først understreke
at en er godt i gang når en kan vise til en måloppnåelse
på 100 pst. på noen områder, og for fosfor, som er noe av
det verste vi kan tilføre den type vassdrag, på godt over

20. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1627
halvveis. Da er vi godt i gang, og jeg har varslet at vi skal
fortsette. Det er en stor innsats, og det er en innsats som
må øke.
Når det gjelder spørsmålet om melkekvoter, tror jeg re­
presentanten godt vet at forhandlingspartene har valgt ikke
å gå utover fylkene, flytte kvoter f.eks. fra Finnmark til
Østfold, som Finnmark ville oppleve som meget vanske­
lig, men holde strengt på fordeling innenfor fylkene. Hvis
vi i vårens jordbruksoppgjør får til det denne regjeringen
ønsker om mer omsettelige kvoter, vil det åpne mer for
muligheter til å ta miljøhensyn ved tildeling av melkekvo­
ter. Det har ikke vært mulig under tidligere regimer.
May Hansen (SV): Påbudet mot høstpløying gjelder
kun rundt Morsavassdraget, og jeg er helt enig i at Morsa­
prosjektet har vist at dette nytter. Men dette er et pro­
blem. Akershus forurenser våre vassdrag i Østfold. Hal­
denvassdraget, som også er en drikkevannskilde, er like
forurenset. Vil statsråden komme med påbud overfor
landbruket både i Akershus og Østfold? Det er krise.
Toksiner utvikles i våre vassdrag, så det er fare for at vi
ikke har drikkevannskilder til befolkningen i Østfold.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg skal love at Land­
bruksdepartementet og undertegnede vil følge nøye opp
om vi har tilstrekkelige både lovmessige og andre virke­
midler på plass for å forbedre miljøet i disse vassdragene.
Det er ikke tvil om at den situasjonen vi utvikler i land­
brukspolitikken, hvor grasarealene og husdyrproduksjo­
nen blir flyttet vekk fra de sentrale områdene, og korn­
arealene blir beholdt, har gjort at åpen åker­problemene
har vært store. Jeg tror ikke svaret, av hensyn til distrik­
tene, er en rekanalisering av alt dette, men det er mulig å
få til veldig mye og mer enn i dag, og det er fortsatt mu­
lig å ha grasareal selv om en ikke har melkekvoter, f.eks.
til kjøttproduksjon. Det er fullt mulig. Men jeg kan for­
sikre representanten om at vi fortløpende vil følge disse
tingene og ta i bruk nye virkemidler hvis det er nødven­
dig for å ta vare på vassdragene våre.
Presidenten: Vi går nå til spørsmål 20.
S p ø r s m å l 2 0
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Anne Helen Rui til
fiskeriministeren, vil bli besvart av landbruksministeren
på vegne av fiskeriministeren.
Anne Helen Rui (A): Jeg har følgende spørsmål til
statsråden:
«8. juni 2001 vedtok Stortinget å avbemanne alle fyr
langs norskekysten.
Er Kystverkets vedtak om å etablere en teststasjon på
Stavernsodden fyr et vedtak som statsråden ikke kan
overprøve?»
Statsråd Lars Sponheim: Stavernsodden fyrstasjon
er et innseilingsfyr, opprettet i 1855, automatisert og av­
bemannet i 1984. Det er av Riksantikvaren tatt inn i
Nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Eiendommen ligger
i sammenheng med Citadelløya med verneverdig bebyg­
gelse og festningsanlegg.
Etter avbemanningen har Stavernsodden fyr vært ut­
leid til funksjonærforeningen ved Meteorologisk insti­
tutt. Foreningens medlemmer har pusset opp og restau­
rert bebyggelsen, slik at denne er i meget god stand.
Ved de aller fleste -- 25 av 31 -- av de fortsatt beman­
nede fyrstasjonene foretas det meteorologiske observa­
sjoner. I takt med planen om avbemanning av fyrene,
som Stortinget vedtok 8. juni 2001, vil det være nødven­
dig å finne andre metoder for slike meteorologiske obser­
vasjoner. På denne bakgrunn søkte Det norske meteoro­
logiske institutt i brev av 12. juni 2001 om å få leie Sta­
vernsodden fyrstasjon for å etablere en teststasjon som
ledd i etableringen av gode og driftssikre målesystemer
som kan erstatte de meteorologiske observasjonene fra
fyrstasjonene. Meteorologisk institutt har opplyst at man
her vil konsentrere seg om metoder/utstyr som kan kom­
pensere for bortfall av visuelle observasjoner samt for
automatisering. Det vil bli lagt spesiell vekt på å evaluere
utstyrets stabilitet over tid og hvilket tilsyn som trengs
for å få gode resultater. Både for Kystverket og Meteoro­
logisk institutt er det en uttrykt målsetting og i samsvar
med de føringer som er gitt, å finne gode løsninger med
sikte på fortsatt meteorologiske observasjoner ved avbe­
manning av de fyrstasjonene som i dag utfører slike ob­
servasjoner. Dette vil også komme allmennheten til gode
mer generelt ved at det som resultat av testvirksomheten
på Stavernsodden fyr fortsatt vil være mulig å foreta påli­
telige værobservasjoner på de ytre deler av kysten. Fiske­
ridepartementet anser ikke at dette er i strid med avbe­
manningen av fyr.
Ved behandlingen av Dokument nr. 8:52 for 2000­
2001, om opprettelse av et fond for bevaring av festnin­
ger og andre militærhistoriske bygninger, fattet Stortin­
get bl.a. følgende vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen utrede ulike ordninger
for organisering av eierskap og forvaltning av eien­
dommer, bygg og anlegg av historisk verdi.»
Arbeids­ og administrasjonsdepartementet har iverk­
satt et forprosjekt, Vern av statens kulturhistoriske eien­
dommer. Politikk for statlig eierskap. Her er også forsla­
get i St.meld. nr. 28 for 2000­2001, Fyrstasjonene -- posi­
sjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur,
om at Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet
utreder alternative forvaltningsformer for fredede fyrsta­
sjoner som ikke lenger benyttes som navigasjonshjelpe­
middel, eller som av andre årsaker kan avhendes, tatt inn.
Anne Helen Rui (A): Jeg takker for svaret. Vet stats­
råden om det virkelig er slik at den nye teststasjonen ikke
kan ligge på land nær ved, eller er det slik at kostnadene
for Det norske meteorologiske institutt er mer vesentlig
enn allmennhetens rett til tilgjengelighet til Staverns­
odden fyr?
Statsråd Lars Sponheim: Det er slik at Det norske
meteorologiske institutt har fått godkjenning til å gjen­

20. feb. -- Ordinær spørretime
Trykt 5/3 2002
2002
1628
nomføre dette testingsprosjektet, som nettopp skal gjøre
det mulig å gi værobservasjoner ikke bare på dette fyret,
men på 25 av de andre fyrene som i dag er bemannet, og
hvor det gjøres. En trenger å skaffe seg kunnskap for å
kunne fortsette å gjøre værobservasjoner uten at fyrene
er bemannet -- og når det står skrevet i mine papirer, får
jeg tro at det er tilfellet. Jeg har i alle fall ikke kompetan­
se eller grunnlag for å overprøve det. Men jeg vet jo hva
som ligger bak spørsmålet, det går på bruken av de øvri­
ge eiendomsmassene osv. Det er klart at dette er en situa­
sjon hvor det fortsatt må være mulig å ha en dialog, f.eks.
med lokale myndigheter, hvis man har andre planer for
hvordan den framtidige disponeringen av disse område­
ne skal være, f.eks. ved å inngå leieavtaler og gjøre det
tilgjengelig for allmennheten mens en har nødvendige
prosedyrer for å gjennomføre Stortingets vilje omkring
takst og salg. Det må være mulig, vil jeg tro -- om jeg
kan få tilføye for egen regning -- å finne fram til gode
kombinasjoner der man tar hensyn både til allmennhe­
tens behov og meteorologenes behov for å måle og se
på været.
Anne Helen Rui (A): Da takker jeg statsråden veldig
mye for svaret.
Det er også min mening at Det norske meteorologiske
institutt egentlig er en serviceorganisasjon for det norske
folk. Jeg vil også tro at det vil være mulig å forhandle seg
fram til en annen form for avtale om sambruk av noen av
bygningene på Stavernsodden fyr, i alle fall på sommers­
tid. Hvis jeg tolker statsrådens andre svar rett, er statsråd
Sponheim langt på vei enig med meg i at det kanskje bør
la seg ordne i framtida.
Statsråd Lars Sponheim: I samsvar med Stortingets
vedtak er det slik at her er det lagt veldig nøye prosedyrer
for framtidig salg av disse fyrstasjonene, hvor det skal
ligge en takst til grunn, og hvor nettopp statlige, fylkes­
kommunale eller kommunale institusjoner skal priorite­
res og hvor allmennhetens behov selvsagt må være ho­
vedsiktemålet. Fiskeridepartementet, som forvalter dette
på vegne av staten, har ikke anledning til å gå utover
stortingsvedtaket. Hvis man skal under takst, eller gjøre
dette veldig billig, må man tilbake til Stortinget for å be
om hjemmel for det. Det står ettertrykkelig i mine papirer
at Fiskeridepartementet ikke direkte kan overdra Sta­
vernsodden fyrstasjon til kommunen uten at nettopp dis­
se prosedyrer jeg nevnte, følges. Inngåelse av en leieav­
tale er imidlertid mulig i påvente av en endelig beslut­
ning. Da tror jeg litt av spørrerens intensjoner og sette­
statsrådens mening møtes her.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 9.
S p ø r s m å l 9
Leif Lund (A): «Politidirektoratet er bekymret over
misforholdet mellom antall registrerte håndvåpen og ak­
tiviteten på norske skytebaner. Våpenloven krever at for
å få kjøpe en revolver eller en pistol må man være med­
lem av skytterklubb og ha gjennomført seks måneders
skyteopplæring. Intensjonen er at man skal bruke hånd­
våpen til organisert skyting.
Hva er statsrådens syn på denne situasjonen?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Våpenloven § 7 kre­
ver at den som skal erverve skytevåpen, må være edrue­
lig og pålitelig. Det må i tillegg dokumenteres et behov
eller annen rimelig grunn for ervervet.
Skal man erverve pistoler og revolvere til øvelse og
konkurranseskyting, er det stilt krav om at vedkommen­
de må godtgjøre minst seks måneders aktivt medlemskap
i skytterlag/­klubb tilsluttet en skytterorganisasjon god­
kjent av Justisdepartementet.
Politidirektoratet har uttalt følgende til departementet
om forholdet:
«Politidirektoratet har merket seg at det enkelte ste­
der i landet har vært et misforhold mellom antall regis­
trerte enhåndsvåpen og den aktivitet som har vært ut­
vist i det lokale skyttermiljø. Som eksempel på dette
har Politidirektoratet merket seg at det i fylkene Oslo
og Akershus pr april 2001 var registrert 37 879 hånd­
våpen av typen pistol/revolver, mens det i regionen
ikke synes som om aktiviteten har stått i rimelig for­
hold til antall registrerte enhåndsvåpen, selv om en tar
i betrakting at enkelte av våpnene er ervervet til sam­
ling.
Da enkelte skyttere synes å ha ervervet et langt stør­
re antall våpen enn aktiviteten skulle tilsi, har direkto­
ratet innledet et konstruktivt samarbeid med skytteror­
ganisasjonene. Siktemålet er å avklare hvor mange vå­
pen en skytter antas å ha et reelt behov for for å kunne
utøve sin idrett sett ut fra det aktivitetsnivå vedkom­
mende legger for dagen. En av problemstillingene som
drøftes med skytterorganisasjonene, er bl.a. på hvilken
måte de som ikke deltar aktivt i konkurransesammen­
heng, men som skyter i rekreasjonsøyemed, skal få sin
aktivitet registrert.
Politidirektoratet er også kjent med at enkelte mel­
der seg inn i en pistolklubb, er aktive i seks måneder til
de får klubbens bekreftelse på aktivt medlemskap,
hvoretter de erverver et antall håndvåpen, før de etter
forholdsvis kort tid melder seg ut av klubben. Det er
våpenlovens klare forutsetning at de kvaliteter hos sø­
keren og det behov for våpen som forelå på innvilgel­
sestidspunktet skal foreligge så lenge vedkommende
har våpen. Politiet kan derfor, i medhold av våpenlo­
ven § 10, 2. ledd, vurdere å tilbakekalle våpenkort i de
tilfeller en våpeneier ikke lenger tilfredsstiller kravene
til personlige egenskaper eller behov.»
Så langt redegjørelsen fra Politidirektoratet.
Det er jo slik at bruk av skytevåpen til ulike aktiviteter
utgjør en viktig rekreasjonsmulighet for svært mange i
Norge og har sterke historiske og kulturelle forankringer
i mange miljøer og frivillige organisasjoner.
Jeg har som justisminister vært opptatt av å opprett­
holde folks mulighet til å dyrke sine fritidsinteresser på
området, samtidig som det er viktig å ha kontrollordnin­
ger som hindrer at skytevåpen blir misbrukt eller kom­

Forhandlinger i Stortinget nr. 110
20. feb. -- Ordinær spørretime
S 2001--2002
2002 1629
(Statsråd Dørum)
mer på avveie. Det er derfor gjennomført flere tiltak for å
bedre kontrollen og ansvarliggjøre våpeneierne.
Jeg vil derfor uttrykke min tilfredshet med at Politidi­
rektoratet har lagt opp til et nært samarbeid med skytter­
organisasjonene når man nå skal vurdere spørsmål knyt­
tet til «behovskrav» og antallet skytevåpen som kan tilla­
tes ervervet til de ulike formål.
Jeg anser det imidlertid også som svært viktig at even­
tuelle nye kontrolltiltak skal være begrunnet ut fra at de
vil bidra til å realisere våpenlovens formål, nemlig økt
sikkerhet og trygghet. Jeg vil derfor be Politidirektoratet
om en orientering om samarbeidet og dialogen med skyt­
terorganisasjonene.
Leif Lund (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg
syns det var et veldig utdypende og godt svar. Jeg er,
som statsråden, opptatt av dette problemet. Av statsrå­
dens svar fremgår det at det er 37 000 registrerte revolve­
re og pistoler bare i Oslo og Akershus, og på landsbasis
er det vel 50 000, så problemet er nok størst i tettbygde
strøk. Jeg er glad for at dette nå følges opp. Jeg håper
statsråden kan komme tilbake til Stortinget med denne
saken hvis det skulle vise seg at det er et problem at så
mange har pistoler og revolvere i Norge uten å delta
aktivt i skytterklubb.
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten kan
regne med at jeg vil følge med, fordi norsk våpenpolitikk
er basert på tre pilarer. For det første en tillit til sunne,
frivillige, fungerende organisasjoner. For det andre rett
til å inndra våpen hos dem som misbruker det, bl.a. når
det gjelder forbud mot å ha skytevåpen på offentlig sted
-- og snart får vi en skjerping av bestemmelsen om kni­
ver. Og så er det da for det tredje en del reguleringer som
også er knyttet til lovgivningen, og som jeg har sitert i
mitt svar, og som også under gitte omstendigheter tillater
politiet å visitere etter forhåndsvarsel i private hjem. Jeg
kommer til å holde fast på de tre pilarene. Og skjer det
avvik, vil jeg selvfølgelig ta det opp med Stortinget.
S p ø r s m å l 1 0
Knut Storberget (A): «Det har over tid vært kjent at
soningskøene i Norge er uakseptabelt lange. Debatten
om kriminalitetsforebygging har ingen verdi så lenge
idømt reaksjon ikke kan fullbyrdes raskt og effektivt.
Hvordan er situasjonen i dag, hva vil statsråden gjøre
for å redusere køene, og er arbeidet med å ta i bruk ned­
lagte forsvarsinstitusjoner i rute, f.eks. Vardåsen ved
Kongsvinger?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er ingen grunn til å
legge skjul på at den såkalte soningskøen bekymrer meg.
Det er viktig at den enkelte straffedømte får en merkbar
reaksjon på kriminaliteten så raskt som mulig, og det er
viktig at samfunnet ser at det reageres. Soningskøen er
dermed med på å svekke både effektiviteten i kriminali­
tetsbekjempelsen og troverdigheten aktørene i straffesaks­
kjeden må ha.
Den faktiske situasjonen er at soningskøen øker. Ved
årsskiftet var det 2 057 rettskraftige dommer hvor det
ikke var iverksatt soning innen tomånedersfristen. Ved
forrige telling, pr. 30. september 2001, var tallet 1 620 --
økningen har altså vært 27 pst.
De fleste dommene i soningskøen er korte og har en
lengde på under 60 dager. Bare en femtedel av dommene
er over 90 dager. Ca. 60 pst. av soningskøen er lokalisert
til østlandsområdet.
Soningskø er ikke noe nytt fenomen. På slutten av
1980­tallet og i begynnelsen av 1990­årene hadde vi en
soningskø med i underkant av 7 000 dommer. Denne re­
stansen ble sakte nedarbeidet og køen utkvittert i 1994.
Deretter var det en overdekning av fengselskapasitet
fram til slutten av 1999, da det oppstod nye domsrestan­
ser fordi Oslo fengsel og Stavanger fengsel måtte reduse­
re kapasiteten på grunn av nødvendige bygningsarbeider.
Deretter har soningskøen vokst sakte fram til dagens ni­
vå.
Situasjonen i dag er at den alminnelige produksjonen
av straffesaker i politi/påtalemyndighet og domstoler
overstiger den fengselskapasiteten som er etablert. Det er
ingenting som tyder på at straffevolumet i årene fram­
over vil bli redusert, og Regjeringen har derfor i Sem­er­
klæringen fastsatt at den vil arbeide for å øke fengsels­
kapasiteten.
Det er dessverre ikke gjort i en håndvending å etablere
økt fengselskapasitet. Også nye fengselsplasser skal ha
tilfredsstillende standard både i forhold til sikkerhets­ og
kontrollutfordringer og i forhold til den rehabiliterende
innsatsen for å redusere tilbakefallet og bli bemannet
med fagutdannet personell. Disse forholdene gjør at det
ikke uten videre er et relevant virkemiddel å overta ned­
lagte forsvarsanlegg eller andre institusjoner. Erfaring vi­
ser at ombygging av anlegg til fengselsformål koster like
mye som å bygge nytt.
Vardåsen leir vurderes nå av Statsbygg, og vi vil få en
analyse av kostnader ved å omgjøre anlegget til fengsel.
De foreløpige indikasjonene er at dette synes å være et
godt grunnlag for et nytt Kongsvinger Fengsel som vil gi
en økt kapasitet.
Som en forutsetning for utvidelse av fengselskapasite­
ten har vi lagt opp til økt opptak til Fengselsskolen. Vi
tar sikte på at dette høye opptaket må vare noen år fram­
over for å sikre kompetansen i kriminalomsorgen.
For øvrig arbeider vi med et nytt stort fengsel i Øst­
fold. Det vil jeg komme tilbake til i budsjettprosessen. I
tillegg arbeider vi med å utvide kapasiteten i allerede ek­
sisterende anstalter. Der har vi grunnlagsinvesteringer,
bl.a. i infrastruktur, vi kan få god kvalitet i utvidelser
med lavest mulig kostnadsnivå. Også dette vil jeg kom­
me tilbake til i budsjettsammenheng.
Knut Storberget (A): Jeg takker for svaret. Svaret er
jo godt når det gjelder beskrivelse av faktum, som er
svært alvorlig. At man har en økning i løpet av det siste
halvåret på 27 pst. i forhold til soningskø, og at man nå
110

20. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1630
er oppe i 2 057 usonede dommer, kan jo ikke betegnes
som noe annet enn svært alvorlig. Vi ser også at høypro­
filerte domfelte i alvorlige straffesaker faktisk må gå og
vente for i det hele tatt å bli innkalt til soning.
Jeg må få lov til å utfordre justisministeren: Ser man
ingen mulighet for å iverksette noen strakstiltak, noen
midlertidige tiltak for å kunne redusere den veksten som
vi nå står overfor?
Statsråd Odd Einar Dørum: La meg først kommen­
tere den høyprofilerte dom som representanten Stor­
berget uttalte seg om til media i går. Den saken har jeg
konstatert er hos statsadvokaten. Jeg regner med at stats­
advokaten meget raskt på grunn av sakens karakter sen­
der den over til domsmyndighetene. Og da kan jeg garan­
tere at vedkommende åker fort inn. Det er dessuten i
samsvar med prioriteringene i tildelingsbrevet til Krimi­
nalomsorgen. Vedkommende er på en prioritert liste og
skal selvfølgelig også få oppfylt sitt ønske om å sone.
Når det så gjelder situasjonen, har den utviklet seg
gjennom 2000 og 2001. I disse årene hadde Arbeiderpar­
tiet regjeringsmakt. Man så ikke for seg noen umiddel­
bare strakstiltak, men hadde et positivt arbeid, bl.a. knyt­
tet til nytt fengsel i Østfold. Det er disse tiltakene vi job­
ber med.
Så har det oppstått en konstruktiv dialog med Stortin­
get om å se på nedlagte militæranlegg. Jeg tror at det å se
på disse -- og da nevner jeg spesielt Vardåsen, som så
langt ser ut til å være i god stand -- må være et viktig til­
tak som må kunne gis prioritet.
Knut Storberget (A): Man kan gjøre dette til en de­
batt om hva som er gjort i fjor og i forfjor. Men jeg er
viss på at justisministeren er enig med meg når det gjel­
der hvor viktig det er i forhold til å bekjempe kriminalitet
at vi får folk inn til soning, og at det vi egentlig må dreie
debatten mot, er: Hva gjør vi nå?
Jeg gjentar spørsmålet mitt: Ser ikke justisministeren
for seg noen mulige midlertidige tiltak, noen strakstiltak?
Og jeg vil tilføye: Hva slags omfang av ressurstildeling
til kriminalomsorgen ser justisministeren for seg i årene
framover, for at vi i det hele tatt skal kunne bøte på veks­
ten i antall «soningstrengende» -- for å bruke et slikt ut­
trykk?
Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder bud­
sjettet, kommer vi tilbake til det senere.
Når det gjelder strakstiltakene, vil jeg gjerne vise til at
vi nå har en kapasitetsutnyttelse som er så høy som en
kan komme -- opp mot 100 pst. -- i norske institusjoner.
Vi har kjørt dubleringer der det er forsvarlig, og skal vi
kjøre det lenger, vil representanten Storberget antyde et
annet soningsregime. Det vil i så fall være en politikk jeg
må merke meg. Jeg er i alle fall ikke kjent med at Ar­
beiderpartiet -- så langt -- har stått for det. Vi har altså
presset dette så langt som det er mulig.
Det vi kan gjøre, men som ikke er aktuelt, er å gi ge­
nerelle amnestier. Det synes jeg ikke vi skal gjøre. Da er
vi nødt til å prioritere, og da er prioriteringen veldig klar:
Varetekt prioriteres, lange dommer og dommer der poli­
tiet gir uttrykk for at domfelte er aktive gjengmedlem­
mer, prioriteres -- og kortere volds­ eller voldsrelaterte
dommer. Det vil bety at andre kan bli sittende og vente
en tid, dvs. lenger enn to måneder. Det største trykket har
vi her på Østlandet. Derfor er det ingen tilfeldighet at
Vardåsen er en aktuell mulighet som jeg så langt har fått
beskrevet som positiv. Og derfor er det heller ingen til­
feldighet at det pågår arbeid med et nytt fengsel i Øst­
fold. Det er rett og slett for å minske det trykket som
foreligger.
Representanten Storberget og jeg deler én ting: Vi
skal forholde oss til nåtiden, ikke til fortiden. Hvis Stor­
berget gir meg det løftet også heretter, samarbeider man
godt på det grunnlaget.
S p ø r s m å l 1 1
Linda Cathrine Hofstad (H): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til justisministeren:
«De siste dagene har Aftenposten og Adresseavisen
satt fokus på den store kriminalitetsøkningen blant barn
og unge. Stadig flere under den kriminelle lavalder begår
alvorlige volds­ og narkotikaforbrytelser, og politi, barne­
vern, foreldre og skole føler seg maktesløse i kampen for
å få barna på rett kjøl igjen.
Hvilke nye reaksjonsformer vil statsråden vurdere å
sette i verk overfor kriminelle barn og unge?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Statistikken over sikte­
de for forbrytelser har vist en jevn stigning i antall sikte­
de i alle aldersgrupper de siste årene. Dette gjelder også
for personer under 15 år. Selv om det ikke er grunnlag
for å si at økningen er spesielt dramatisk nå, er det like­
vel all grunn til å rette oppmerksomheten mot de unge
lovbryterne, ikke minst de som er under den kriminelle
lavalder. Det er ingen god utvikling at bruk av vold og
trusler blant de yngste øker, og at antall narkotikasaker
med 15--17­åringer stiger.
Arbeidet med barn og unge er en prioritert oppgave
for Regjeringen. Denne bekymringsfulle utviklingen er
da også noe av grunnlaget for at politiet ved budsjettilde­
lingen for 2002 er pålagt å prioritere innsatsen for å fore­
bygge kriminalitet blant barn og unge og iverksette gren­
sesettende tiltak for å hindre at barn utvikler kriminell at­
ferd. Innsatsen skal skje i samarbeid med andre instanser
som arbeider med barn og unge. Sem­erklæringen gir
også klart uttrykk for at Regjeringen vil videreutvikle
samarbeidet mellom de ulike instansene, slik at en mulig
kriminell løpebane kan stanses på et tidlig tidspunkt. Po­
litiet, barnevernet, skolen og foreldrene er alle nødvendi­
ge medspillere når barn som begår alvorlige lovbrudd,
skal ivaretas.
Barn under strafferettslig lavalder som begår alvorlige
lovbrudd, utgjør en særlig utfordring. Her er det spørs­
mål både om hvem som skal følge opp med reaksjoner,
og om hvordan man skal få til helhetlige hjelpetiltak.
En tverrdepartemental arbeidsgruppe utredet i fjor
bl.a. behovet for ansvarsavklaring og regler for samar­

20. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1631
beid i forbindelse med tiltak overfor unge lovbrytere. Et
forslag til tiltak og lovendringer, basert på rapporten, har
vært på høring. På bakgrunn av høringsinstansenes noe
ulike oppfatninger har Justisdepartementet tatt initiativ
til at problemstillingene blir nærmere avklart i samarbeid
med andre berørte departementer. Dette gjelder bl.a.
spørsmål knyttet til hvilke tiltak som ivaretar barnets be­
hov og samtidig ivaretar samfunnets rett til beskyttelse
mot forbrytelse.
Etter min oppfatning kan en del av forslagene i rap­
porten gjennomføres relativt raskt, noe som vil bidra til å
stimulere til økt innsats mot barne­ og ungdomskrimina­
litet. Regjeringen tar derfor sikte på å fremme en propo­
sisjon -- antakelig til våren -- der man bl.a. behandler
spørsmålet om det bør bli straffbart å tilskynde barn un­
der 15 år til å begå lovbrudd, og om politiet skal pålegges
plikt til å etterforske lovbrudd som er begått av barn un­
der strafferettslig lavalder.
Videre vil proposisjonen omhandle spørsmålet om det
skal kunne gjøres til vilkår for påtaleunnlatelse eller be­
tinget dom at unge lovbrytere møter til megling i kon­
fliktrådet, og at avtalene som eventuelt inngås i mek­
lingsmøtet, faktisk oppfylles.
Jeg vil også vurdere om politiet skal kunne pålegge
barn og foreldre å møte til «bekymringssamtale» dersom
politiet har grunn til å tro at den mindreårige deltar i
straffbare handlinger. Videre ønsker vi at politiet bør
kunne få mulighet til å vedta at et barn mellom 12 og 15
år ikke får oppholde seg på et bestemt sted hvis det er en
åpenbar risiko for at barnet kan begå lovbrudd der.
La meg avslutte med å peke på viktigheten av at de til­
tak vi ønsker å forelegge Stortinget, virker sammen -- at
de trekker i samme retning -- og at alle instanser som ar­
beider med barn og unge, har en klar forståelse av de
overordnede mål for arbeidet.
Linda Cathrine Hofstad (H): Jeg takker statsråden
for svaret. Jeg er svært glad for at Regjeringen tar dette
på alvor.
Det har vist seg å være et stort problem at barn helt
ned i 12­årsalderen blir rekruttert av eldre kriminelle,
bl.a. som mellommenn i narkotikatrafikken. Når barn så
tidlig blir dratt inn i et kriminelt belastet miljø, er det vik­
tig å finne tiltak som får dem til å holde seg unna, og å
beskytte dem mot ytterligere tilknytning.
Statsråden nevnte en rekke tiltak som departementet
vurderer. Men kommer det andre forslag til tiltak i pro­
posisjonen som statsråden kan si noe om her?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kan vise til tiltak
som i hvert fall er aktuelle: Ett er at etterforskning skal
kunne brukes i forberedelse av sak etter barnevernsloven
der kriminalitet er et element -- vi snakker også om mind­
reårige. Jeg vil også se på spørsmålet om hvorvidt seks­
ukersfristen -- som Riksadvokaten har tatt inn i sin in­
struks -- for å ta ut tiltale dersom mistenkte er under 18
år, skal gjøres til lov. Jeg vil videre gå inn på spørsmålet
om taushetsplikt, først og fremst ved at man -- helt ar­
beidsmessig -- tester taushetsplikten slik den praktiseres i
forskjellige deler av landet. Det er min overbevisning at
taushetsplikten gir gode muligheter til å samarbeide hvis
en vil. Det vil jeg teste. Hvis det etter testen viser seg at
vi -- selv med svært dyktige og trygge fagfolk -- har pro­
blemer, må vi se på taushetspliktens unntaksbestemmel­
ser.
Jeg vil også være så fri og si at jeg har tatt initiativ
overfor barne­ og familieministeren til en åpen diskusjon
om velkjente problemstillinger som reiser kontroversiel­
le kriminalpolitiske spørsmål angående barnevernets
oppgaver. Jeg tror jeg vil si det på den måten. Vi lever
med en utvikling hvor jeg tror ingen -- det være seg forel­
dre, psykiatri, barnevern eller politi -- kan stille seg uten­
for.
Så vil jeg også slå fast: Politiet alene kan ikke løse
dette. Politiet kan gjøre en god del, men vi er nødt til å få
alle på banen. Foreldrene må på banen, men da må forel­
drene også vite at hvis de ikke får det til, er det lov til å
be om hjelp. Og så må vi også kunne tåle den barne­
vernsfaglige debatten, som f.eks. Befring­utvalget i sin
tid la opp til.
S p ø r s m å l 1 2
John I. Alvheim (FrP): «Bare en liten del av de pasi­
enter som ved bruk av motgift reddes fra overdosedøds­
fall av ambulansetjenesten i de større byene, blir fulgt
opp med akuttinnleggelser i somatisk eller psykiatrisk
sykehus, noe som burde vært rutine.
Hva kan statsråden gjøre for å bedre den medisinske
oppfølgingen av pasienter som akuttreddes fra overdose­
dødsfall?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Rusmiddelmisbruke­
re skal ha den samme rett som alle andre til nødvendige
helsetjenester når de har behov for det og ønsker det. Når
det gjelder overdosesituasjoner, er nok dette en spesielt
krevende situasjon for alle involverte parter. Misbruker­
ne må få akutt hjelp, men er ikke nødvendigvis motivert
for hjelp og behandling. Hjelpepersonell må handle raskt
og på en forsvarlig måte. Rusmiddelmisbrukere som har
tatt overdose, og som har behov for akutt hjelp utover det
ambulansepersonell kan gi, må tas inn i somatiske syke­
hus for videre behandling.
Når det gjelder videre oppfølging og behandling ut­
over det akutte hjelpebehovet, er det rusmiddelmisbru­
kerens situasjon og antatte hjelpebehov på det aktuelle
tidspunkt, det være seg av somatisk, psykisk eller annen
art, som må være avgjørende for den videre oppfølging
og behandling.
Oslo kommune kan opplyse at det i dag rutinemessig
blir gitt tilbud om oppfølging fra Oppsøkende og koordi­
nerende tjeneste ved overdoser. Situasjonen når misbru­
kerne våkner etter akutt behandling, er som regel kompli­
sert, fordi de fleste rusmiddelmisbrukere ofte er svært
forvirret og misfornøyd med at rusen er blitt ødelagt, og
det er heller ikke nødvendigvis slik at vedkommende
ønsker videre behandling. Frivillighet er det beste ut­
gangspunktet for videre behandling, da misbrukerens

20. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1632
egen motivasjon vil være avgjørende for rehabiliterin­
gen. Behandling uten samtykke kan selvfølgelig være ak­
tuelt i enkelte av disse tilfellene. Dersom vedkommende
misbruker motsetter seg videre behandling, og det ikke
lenger foreligger en øyeblikkelig hjelp­situasjon, må det
finnes et lovgrunnlag for videre behandling uten pasien­
tens samtykke. Lov om sosiale tjenester m.v. § 6­2 gir
hjemmel for tvangsinnleggelse av rusmiddelmisbrukere.
Dersom det foreligger en alvorlig sinnslidelse i tillegg til
rusmisbruket, kan lov om etablering og gjennomføring
av psykisk helsevern være aktuell i forhold til å etablere
et tvunget vern.
Det er vel kjent at rusmiddelmisbrukere ofte har om­
fattende behov for helsetjenester. Det er grunn til å anta
at den sterkt svekkede helsetilstanden gjør misbrukerne
mer utsatt for overdoser, altfor ofte med døden til følge.
De viktigste tiltakene fra Regjeringens side er:
For det første: Videre satsing på de såkalte lavterskel­
helsetiltak for tyngre rusmiddelmisbrukere. Gjennom
disse tiltakene er det gitt et helsetilbud til et betydelig an­
tall rusmiddelmisbrukere, og mye tyder på at de bidrar til
at rusmiddelmisbrukere blir mindre utsatt for overdoser.
Tiltakene har også en viktig funksjon ved at misbrukerne
henvises til videre relevant behandling. Jeg viser til at
Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forslag om en
økning på 20 mill. kr til dette tiltaket i år. Midler fra den­
ne bevilgningen er nylig fordelt på 21 kommuner med
store utfordringer når det gjelder nettopp overdosedøds­
fall.
For det andre: Sosial­ og helsedirektoratet har i år fått
i oppdrag å gjennomgå og vurdere erfaringene både med
lavterskelhelsetiltak og med legemiddelassistert rehabili­
tering med sikte på å videreutvikle disse tiltakene. Direk­
toratet er videre bedt om å vurdere hvordan den ordinære
helsetjenestens innsats kan styrkes i forhold til rusmid­
delmisbrukere.
For det tredje: Departementet har nylig sendt på hø­
ring forslag om statlig overtakelse av deler av fylkes­
kommunens ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere.
Forslaget innebærer at staten alene får ansvaret for å yte
spesialisthelsetjenester til denne gruppen. Jeg har tro på
at denne omleggingen på sikt vil innebære en bedre ut­
nyttelse av ressursene og en bedre helsetjeneste for rus­
middelmisbrukerne.
For det fjerde: Regjeringen har under arbeid en hand­
lingsplan mot rusmiddelproblemer som vil dekke flere
departementers arbeidsområde. Videre utvikling av hel­
setiltak vil stå sentralt i denne. Handlingsplanen planleg­
ges fremlagt i løpet av inneværende år.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker helseministeren
for svaret, og er langt på vei på linje med departementet
og helseministeren når det gjelder de tiltak som her listes
opp.
Det har vært vanskelig å få eksakte opplysninger om
hva som egentlig skjer i forbindelse med at pasienter
akuttreddes fra overdosedødsfall. Det er ofte påstand mot
påstand. Jeg har derfor bestemt meg for å følge utryk­
ningsbilen to ettermiddagsskift for å få en god oversikt
over hva som egentlig skjer.
Det er ellers vanlig i helsevesenet at pasienter med in­
toksikasjoner, altså forgiftninger av ulike slag, legges inn
som øyeblikkelig hjelp. Jeg mener det burde være en
selvfølge at det også skjedde i denne sammenheng. Men
-- og det er vi vel alle enige om -- så langt har de narko­
mane ikke møtt særlig stor velvilje i det offentlige helse­
vesen, verken ved akuttinnleggelser eller ved sykehus­
innleggelser.
Jeg spør da helseministeren: Vil det bli gjort noe i for­
hold til helseforetakene nå og i forhold til instruksjon av
helsepersonell om å imøtekomme disse menneskenes be­
handlingsbehov?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg deler mye av re­
presentanten Alvheims utgangspunkt, at denne gruppen
mennesker ikke får en god nok og en likeverdig oppføl­
ging av helsetjenesten. Det er bakgrunnen for at jeg har
satt i gang Sosial­ og helsedirektoratet med å gjennomgå
måten helsetjenesten møter rusmiddelmisbrukere på. I
forlengelsen av den gjennomgangen forventer jeg at det
vil komme opp spørsmål om hvordan vi kan styrke kom­
petansen, hvordan vi kan bedre holdningene. Og sammen
med de tiltakene som vi setter inn når det gjelder selve
organiseringen av tilbudet og styrkingen av helsetilbudet
til denne gruppen, mener jeg at vi skal kunne møte denne
situasjonen og denne utfordringen på en bedre måte.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen helseminis­
teren for svaret.
Jeg har bare et kort spørsmål: Vil helseministeren
medvirke til at dette blir et tema i de regionale helsefore­
takene når man nå får den statlige reformen på skinnene
og vi har fått inn en annen lovgivning på dette området?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er selvsagt at de
regionale helseforetakene skal være gjennomføringsor­
ganer for den nasjonale helsepolitikken. Når dette spørs­
målet løftes så tydelig i den nasjonale helsepolitikken
som Regjeringen gjør, vil én naturlig oppfølgingsvei
være å sette dette på kartet overfor de regionale helse­
foretakene og stille krav til dem i den forbindelse.
S p ø r s m å l 1 3
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil få lov å stille følgen­
de spørsmål til helseministeren:
«Ifølge oppslag i Dagbladet 13. februar d.å. blir en
rekke søknader om behandlingsopphold for barn med
astma i Syden avslått med bakgrunn i at det ikke finnes
tilstrekkelig med midler til dette formålet. Ut fra en sø­
kermasse på ca. 700 blir bare ca. 170 innvilget, og det til
tross for at de aller fleste av disse 700 har behov for et
slikt opphold i varmere strøk.
Vil statsråden nå sørge for at det blir gitt tilstrekkelig
med midler, slik at flere barn med astma kan få tilbud om
behandling i Spania?»

20. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1633
Statsråd Dagfinn Høybråten: Under behandlings­
reiseordningen er det lagt opp til et felles program for
barn med astma, andre kroniske lungesykdommer og ato­
pisk eksem.
I NOU 2000:2 om behandlingsreiser fremgår det at
det er et udekket behov for behandlingsreiser for denne
pasientgruppen, gitt at behandlingseffekten kan doku­
menteres. Anslag over behovet for behandlingsreiser for
barn med astma, andre kroniske lungesykdommer og ato­
pisk eksem er derfor foreløpig usikkert.
Det foreligger dokumentasjon på at høyfjellsklima bed­
rer symptomer på astma, bronkitt, atopisk eksem og
andre hudsykdommer, men det foreligger ingen publisert
studie av effekt av behandlingsreiser. Voksentoppen
Senter for astma og allergi har utarbeidet en rapport som
tyder på positiv effekt av behandlingsreiser for denne pa­
sientgruppen.
Selv om det er etablert en ordning med behandlings­
reiser for barn med astma, andre kroniske lungesykdom­
mer og atopisk eksem, er det ønskelig bedre å dokumen­
tere effekten av behandlingsreiser for denne gruppen.
Voksentoppen har derfor fått midler til å gjennomføre et
prosjekt for å vurdere effekten av behandlingsreiser. Jeg
har fått opplyst at prosjektet forventes ferdigstilt i første
halvår i år.
Jeg vil på grunnlag av dette prosjektarbeidet vurdere
om tilbudet til denne pasientgruppen kan utvides over
bevilgningen til Behandlingsreiseordningen under kap.
2790 post 72 Sykebehandling i utlandet.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil takke statsråden for
svaret.
Det interessante her er det som overlege Gisle Rød
ved Voksentoppen Senter for astma og allergi sier til
Dagbladet i den samme artikkelen:
«Alle som søker, hadde hatt godt av en behand­
lingstur, nå må vi velge ut de aller sykeste og si nei til
andre veldig trengende barn».
Det sies også at en rekke av disse barna faktisk ikke
klarer seg gjennom vinteren uten å ha betydelig fravær
både fra skole og barnehage som følge av sin sykdom.
Det vises bl.a. i denne artikkelen fra overlege Gisle Rød
til at man har både behov for og nytte av et slikt opphold.
Tar ikke helseministeren uttalelsene fra denne overle­
gen på Voksentoppen Senter, som skal ha den kompetan­
sen innenfor astma og allergi som finnes her i landet, al­
vorlig?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er nettopp det
Helsedepartementet har gjort når man har satt i gang et
prosjekt for å sørge for at den behandlingsmessige effekt
av behandlingsreiser for denne gruppen kan dokumente­
res på den vitenskapelige måten som hele ordningen med
behandlingsreiser faktisk forutsetter. Jeg har til hensikt å
følge opp en slik prosjektrapport i forhold til behandling
i utlandet, dersom den gir det tilstrekkelige vitenskapeli­
ge grunnlag for det.
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Det er interessant og for så vidt beklagelig at denne
gruppen, som har et så stort behov for behandlingsopp­
legg i Syden og varmere strøk, nå må vente såpass lenge,
for når man får rapporten, så skal en vurdere den, og så
vurdere å legge dette fram i statsbudsjettet. Da går det
enda en vinter for disse barna som har så stort behov for
å få hjelp i Syden.
Jeg ber helseministeren innstendig om å foreta en vel­
dig rask behandling av denne rapporten med en gang den
foreligger -- hvis man da får en positiv tilbakemelding i
forbindelse med rapporten -- slik at denne gruppen raskt
kan utvides til å gjelde et betydelig større antall, som da
kan gå vinteren i møte på en mye bedre måte enn det som
er tilfellet i dag, nettopp fordi denne svake gruppen gene­
relt sett strir så hardt i hverdagen med å takle sykdom­
men sin.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er nettopp fagmil­
jøet på Voksentoppen Senter som har i oppdrag å legge
fram den dokumentasjonen som hele ordningen med be­
handlingsreiser forutsetter, og jeg legger til grunn at fag­
miljøet vil gjøre det så raskt som det overhodet er for­
svarlig.
På det grunnlaget vil jeg vurdere allerede i inneværen­
de år å bruke midler fra den posten Stortinget har bevil­
get til utenlandsbehandling, til denne gruppen, når det
kan dokumenteres på en slik måte som ordningen krever.
S p ø r s m å l 1 4
Morten Høglund (FrP): Jeg vil få lov å stille følgen­
de spørsmål til helseministeren:
«Ifølge Asker og Bærums Budstikke 13. februar d.å.
er Helsedepartementet og Akershus fylkeskommune i
ferd med å inngå en avtale som innebærer at Bærum
Sykehus mister opptil 194 av de 298 leilighetene de i dag
disponerer for sine ansatte. Leilighetene er i dag et av
sykehusets fremste rekrutteringsvirkemidler i et område
med stort press på boligmarkedet.
Hva kan statsråden gjøre for å sikre at Bærum Syke­
hus ikke får redusert sin boligmasse?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Oppslaget i Asker og
Bærums Budstikke refererer til resultatet av de drøftinger
departementet har hatt med Akershus fylkeskommune og
landets øvrige fylkeskommuner, for å avklare hvilke eien­
dommer som skal overføres til staten ved de regionale
helseforetakene, eventuelt beholdes av fylkeskommunen
i henhold til kriteriene i helseforetaksloven § 52 nr. 6.
I disse drøftingene er det fra departementets side ut­
øvd et skjønn hvor en bl.a. har sett på boligenes faktiske
bruk av spesialisthelsetjenesten, utnyttelsesgrad, belig­
genhet, betydning som personalpolitisk virkemiddel, be­

20. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1634
hov innen andre fylkeskommunale sektorer, som f.eks.
rekruttering av annet fylkeskommunalt personell.
Jeg minner i den forbindelse om at det gjennomgåen­
de var stor avstand mellom departementet og fylkeskom­
munene om rekkevidden av helseforetaksloven og hvilke
eiendommer som omfattes av overføringen, og at dette
bl.a. gjaldt boliger. Det er på denne bakgrunn kun opp­
nådd enighet med 8 av 19 fylkeskommuner om boliger,
herunder med Akershus fylkeskommune.
Resultatet av drøftingene med Akershus fylkeskom­
mune innebærer at Bærum sykehus og de øvrige syke­
husene i Akershus vest vil få rettighetene til ca. 500 boli­
ger eller ca. 80 pst. av det antall boliger som sykehusene
i området hittil har hatt tilgang til, dette gjennom disposi­
sjonsrett til boliger i boligstiftelser i området og ved
overføring av eiendomsretten til en del av de boliger som
Akershus fylkeskommune har eid direkte.
Sykehusene i området vil med andre ord fortsatt ha til­
gang til et betydelig antall boliger som gjennom en mål­
rettet forvaltning og utnyttelse vil framstå som et sentralt
personalpolitisk virkemiddel også i framtiden.
Jeg vil videre understreke at endringene ikke vil inn­
treffe umiddelbart, ved at det er enighet med fylkeskom­
munen om at personell innen spesialisthelsetjenesten
som i dag bor i boliger som fylkeskommunen fortatt skal
eie, beholder sine kontrakter.
Jeg har merket meg kritikken som har kommet mot
boligløsningene ved Bærum sykehus. Helsedepartemen­
tet vil innlede dialog med Helse Øst, de berørte foretak
og Akershus fylkeskommune, med sikte på å etablere
samlede løsninger som ivaretar spesialisthelsetjenestens
funksjonelle behov.
Morten Høglund (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Det som det har blitt reagert på, som også helse­
ministeren var innom, er denne reduksjonen i antallet,
og det er allerede i dag mangel på boliger. Man antar at
man kan dekke opp halvparten av det reelle behovet,
og rekrutteringssituasjonen er, som helseministeren er
godt kjent med, vanskelig overalt, ikke minst er bolig­
situasjonen spesielt vanskelig her. Men jeg forstår
statsråden dit hen at man vil arbeide for å komme dette
i møte.
Ser statsråden for seg at man vil komme dit hen at sy­
kehuset kan opprettholde boliger i noenlunde det omfang
man har i dag?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Den linjen man har
arbeidet etter til nå, har vært at man dels overtar boliger,
dels overtar disposisjonsrett til boliger som eies av bolig­
stiftelser og andre, slik at man samlet sett får en aksepta­
bel situasjon når det gjelder å bruke dette som virkemid­
del i personalpolitikken. Det vil også være utgangspunk­
tet for den dialogen jeg varslet at Helsedepartementet vil
innlede med det regionale helseforetaket, de berørte sy­
kehusforetakene og fylkeskommunen.
S p ø r s m å l 1 5
Asmund Kristoffersen (A): Jeg vil få lov til å stille
følgende spørsmål til helseministeren:
«Apotekene er ut fra konsesjonsvilkårene forpliktet til
å dekke behovet for legemidler hos folk som må ha me­
disiner tilvirket i det enkelte tilfellet, f.eks. personer med
allergier, overfølsomhet m.m. Dette er ofte legemidler
med lite volum og lite lønnsomhet. Statens legemiddel­
verk har stilt meget strenge krav til slik produksjon.
Hvordan har departementet sikret at apotekkonse­
sjonsvilkårene oppfylles, og hva er gjort for å sikre at de
strenge kvalitetskravene til slik produksjon er fulgt
opp?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Apotekloven § 5--3
pålegger apotekene leveringsplikt for alle legemidler
som er tillatt solgt her i landet, herunder legemidler som
må tilvirkes for kunder i det enkelte tilfellet.
Etter den gamle apotekloven ble forsyningen av spesi­
elle legemidler sikret ved at alle apotek hadde plikt til
selv å ha kapasitet for egenproduksjon. Etterspørselen
etter apotekproduserte legemidler er imidlertid relativt li­
ten. Apotekenes egenproduksjon utgjør ifølge Norges
Apotekerforening ikke mer enn 1 pst. av omsetningen.
Det er derfor lite rasjonelt å pålegge alle apotekenheter å
ha egen tilvirkningskapasitet. Også sikkerhetsmessig er
det fordelaktig å sentralisere en del av denne produksjo­
nen, siden vedlikehold av produksjonskompetanse forut­
setter en viss størrelse på produksjonen. Kapasitet for
egenproduksjon ble på denne bakgrunn valgfri med den
nye apotekloven som trådte i kraft 1. mars 2001. Til
gjengjeld krever loven at alle apotekeiere «må dokumen­
tere evne til hurtig og sikker levering av legemidler som
må fremstilles i det enkelte tilfellet etter resept». Kravet
kan ifølge forskrift om apotek § 7 oppfylles på to ulike
måter: enten ved at det enkelte apotek selv har tilvirker­
tillatelse, eller ved at det inngås avtale om levering eller
såkalt leieproduksjon med en tilvirker av slike legemid­
ler. Apoteket tillates ikke å selge legemidler før slik do­
kumentasjon er gitt til Statens legemiddelverk, og det gis
ikke unntak fra dette kravet.
Statens legemiddelverk fører tilsyn med at apoteklov­
givningen etterleves, og Legemiddelverket har nå kon­
krete planer om i nær framtid å iverksette et særskilt til­
syn både med kvaliteten på og tilgjengeligheten av lege­
midler tilvirket i det enkelte tilfellet.
Jeg vil også legge til at maksimalprisreguleringen på
legemidler tilvirket i det enkelte tilfellet ble opphevet fra
1. januar i år. Dette sikrer at apotekproduksjonen ikke
går med tap, og burde føre til at apotekene satser mer på
å gi fullgod service med hensyn til slike legemidler.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg er klar over at en
etter at den nye apotekloven trådte i kraft, måtte regne
med økt konkurranse, og at nye eiere kanskje hadde be­
hov for å rasjonalisere sitt driftsopplegg for å møte nett­
opp økt konkurranse og kanskje økt krav til avkastning.
Derfor gjaldt min bekymring pasienter som hadde behov

20. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1635
for legemidler som legemiddelindustrien på grunn av lite
volum eller lav lønnsomhet ikke ønsket å levere dem.
Det var tilfredsstillende å høre at helseministeren er
fullt oppmerksom på dette problemet. Det er jeg glad for
å høre. Men i hvor stor grad har en i dag kontroll med at
alle apotek faktisk leverer de varene som leveringsplik­
ten omfatter?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg viser til det jeg sa
i mitt første svar, om at apotek ikke tillates å selge lege­
midler før slik dokumentasjon er gitt til Statens legemid­
delverk, og at det ikke er unntaksmuligheter for dette.
Legemiddelverket opplyser at de har fått fem--seks ulike
henvendelser om at pasienter har blitt henvist til andre
apotek fordi apoteket finner det tungvint selv å besørge
bestilling. Dette er et uheldig utslag, som det må reageres
på.
Legemiddelverkets opplegg innebærer at samtlige
apoteker nå vil måtte svare for seg i forhold til hvordan
de etterlever leveringsplikten for spesialtilvirkede lege­
midler, både når det gjelder leveringstider, leveringsgrad
og etterspørsel fra kunder. Det vil dermed være en bred
screening -- så å si -- av apotekene som nå vil bli iverksatt
i løpet av inneværende måned, etter det jeg har fått opp­
lyst fra Statens legemiddelverk.
Asmund Kristoffersen (A): Det var tilfredsstillende
å høre.
Helseministeren nevnte i sitt første svar at en har opp­
hevet maksimalprisen på disse produktene. En kan ha
mistanke om at det er apotekkjeder som øker prisen for
enten å få kuttet ut etterspørselen etter slike produkter
eller for å sikre seg høy fortjeneste. Dermed utsettes pasi­
entgrupper for å komme i en vanskelig situasjon på
grunn av eventuell mangel på kontroll.
Kan helseministeren gjøre noe for å hindre så høy
prissetting at pasienter faktisk ikke får de medisiner som
de ut fra apotekkonsesjonsvilkårene har krav på å få le­
vert fra det enkelte apotek?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Utgangspunktet er at
apotekene har plikt til å sørge for at slike varer blir levert.
I forbindelse med innvilgelse av nye konsesjoner hånd­
heves dokumentasjon av slik leveringsevne meget
strengt. Jeg regner med at når Legemiddelverket nå skal
gjennomføre et tilsyn som omfatter alle landets apotek,
vil de slå ned på sider ved praksis som ikke er i samsvar
med intensjonene i lovgivningen, nemlig å sikre pasien­
tene tilgang til de medisinene som de har behov for.
S p ø r s m å l 1 6
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): «Frå tid til anna er det
medieoppslag om ulike former for alternativ medisin,
som t.d. i Bergens Tidende 9. februar i år, der det går
fram at nærare definerte naturprodukt har gjeve gode re­
sultat i behandling av kreft.
Kva tid tek statsråden sikte på å leggja fram stortings­
melding om alternativ medisin, slik det m.a. er nemnt i
Sem­erklæringa?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Alternativmedisinske
behandlingsmetoder har for mange vist seg å være et ver­
difullt supplement og et godt alternativ til det ordinære
tilbudet av helsetjenester. Jeg mener at det er viktig å ha
en åpen holdning til alternativ medisin og til naturmid­
delprodukter.
Å sette pasienten i sentrum innebærer også at pasien­
ten må ha frihet til å velge behandlingsmetoder som tra­
disjonelt ikke har vært en del av den alminnelige helse­
tjenesten. For at pasientenes valgmulighet skal være reell
og trygg, må det arbeides for å oppnå økt vitenskapelig
innsikt i de prinsippene som alternative utøvere bygger
virksomheten sin på. Det er nødvendig at effekten av de
ulike behandlingsmetodene blir godt dokumentert, og at
denne informasjonen blir tilgjengelig for pasientene og
for helsetjenesten.
Departementet arbeider nå med en gjennomgang av
legemiddellovens regulering av hvilke helsepåstander
som kan knyttes til ikke­legemidler. Jeg tar sikte på å
presentere en odelstingsproposisjon om dette i vår.
Norges forskningsråd har finansiert etablering av et
kompetansemiljø innen alternativ medisin lokalisert ved
Institutt for farmasi ved Universitetet i Tromsø. Miljøet
har en sentral rolle i forskningsprogrammet som omfatter
pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin. Pro­
grammet har potensial for å skape fruktbare møteplasser
mellom den etablerte medisinen og ulike former for al­
ternativ medisin. I programplanen er studier som kan gi
konsekvenser for klinisk praksis i helsetjenesten, priori­
tert. Det betyr at dokumentasjon av effekt av alternative
behandlingsformer er et sentralt tema.
For pasientenes valgfrihet og trygghet er det også vik­
tig at alternativmedisinske behandlingsmetoder gis en
riktig plass i forhold til den etablerte helsetjenesten. Å
løse denne problemstillingen på en god måte er en viktig
utfordring.
I Sem­erklæringen er det varslet at Regjeringen vil
legge frem en stortingsmelding om alternativ medisin på
bakgrunn av Aarbakke­utvalgets innstilling.
Under budsjettbehandlingen for 2002 bad Stortinget
Regjeringen om å legge frem en slik stortingsmelding i
løpet av 2002. Regjeringen ble i den forbindelse også
bedt om å vurdere autorisasjon for nye helsepersonell­
grupper. Jeg vil følge opp dette. I den forbindelse vil jeg
også vurdere nødvendige lovendringer.
En generell problemstilling i forbindelse med lov­
arbeidet vil være hvilken rolle alternative utøvere og
behandlingsformer skal ha i forhold til den ordinære hel­
setjenesten.
Særlige spørsmål som må vurderes, er bl.a. om det
skal etableres en egen godkjenningsordning for alternati­
ve utøvere, og i hvilken grad nye grupper utøvere even­
tuelt kan autoriseres som helsepersonell i henhold til
helsepersonelloven.

20. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1636
Et annet spørsmål er om det i stedet for en godkjen­
ningsordning skal etableres en registerordning for den­
ne gruppen behandlere. Videre må problemstillinger
når det gjelder taushetsplikt for alternative behandlere
som ikke er helsepersonell, og strafferettslig regule­
ring av alternativmedisinsk behandling vurderes. Sist­
nevnte vil i så fall kunne innebære at kvakksalverloven
oppheves.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg takkar for eit posi­
tivt svar. Eg er glad for at statsråden har ei open hald­
ning til alternativ medisin og til naturmiddelprodukt, og
for at statsråden streka under at det her er omsynet til
pasienten som skal vera i sentrum. Det er òg gledeleg å
få opplyst at statsråden er offensiv i behandlinga av det­
te temaet.
No trur eg at det tidvis kan vera vanskeleg å skilja
mellom kva som er tradisjonell medisin, og kva som er
definert som alternativ medisin. Heile tida er det jo ei ut­
vikling på gang. Mitt spørsmål vert då: Vil det i det ar­
beidet som no pågår, òg verta sett på ein grenseoppgang
mellom alternativ og tradisjonell medisin?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Noe av kjernen i be­
handlingen av dette spørsmålet vil være hvordan vi skal
skape et godt møtepunkt for det vi kaller skolemedisin,
og alternativ medisin.
Jeg tror det beste svaret på det spørsmålet er doku­
mentert effekt. Der man kan dokumentere effekt av alter­
nativ medisinsk behandling, vil man naturlig ha et faglig
møtepunkt med skolemedisinen. Og jeg tror det er fra sli­
ke møtepunkter, definert ut fra dokumentert effekt, vi må
utvikle et mer naturlig samspill mellom den ordinære
helsetjenesten og alternativ medisin.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg takkar for svaret på
oppfølgingsspørsmålet.
Eg oppfatter det slik at legemiddel som verkar, og
som ikkje er altfor kostnadskrevjande, i grunnen alltid vil
vera interessante, for dette dreier seg om grunnleggjande
tryggleik. Liv og helse vil aldri verta likegyldige tema for
oss menneske. Derfor er eg veldig glad for dei positive
signala som no kjem frå statsråden, og som i realiteten
inneber, slik eg oppfattar det, at departementet her vil
vera på hogget og medverka til ei trygg og positiv utvik­
ling, anten preparatet vert kalla alternativ eller tradisjo­
nell medisin.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan bekrefte en
offensiv holdning. Samtidig vil jeg understreke at det er
et krevende terreng å bevege seg i -- ikke spesielt ryddig.
Det å ha noen grunnleggende prinsipper trukket opp fra
Stortingets side, vil være nødvendig for å komme videre.
Det vil jeg invitere Stortinget til i den varslede stortings­
meldingen.
Presidenten: Da går vi over til spørsmål 35.
S p ø r s m å l 3 5
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Ågot Valle til miljøvernministeren, vil bli tatt opp av re­
presentanten Hallgeir H. Langeland og vil bli besvart av
helseministeren som rette vedkommende.
Hallgeir H. Langeland (SV): «Euratomdirektivet
åpner for at radioaktivt avfall kan blandes inn i forbruks­
varer. Direktivet ble vedtatt uten at dette faktum ble syn­
liggjort overfor Stortinget. Tall fra irskekysten viser
overhyppighet av leukemi, sannsynligvis på grunn av av­
fall fra Sellafield. Statsråden» -- altså Børge Brende, ik­
kje Høybråten -- «har frontet Sellafield­saka på grunn av
miljøkonsekvensene. Radioaktivt avfall i forbruksvarer
kan føre til alvorlige konsekvenser for miljø og helse.
Vil statsråden ta initiativet til å stoppe produkter med
atomavfall?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Norge deltar ikke i
EURATOM­samarbeidet. Vi er derfor ikke bundet til å
gjennomføre bestemmelsene i EURATOM­direktiv 96/
29. Direktivet er ikke vedtatt i Norge eller innarbeidet i
norsk lov. Varer som er produsert i overensstemmelse
med direktivet, er imidlertid omfattet av EØS­avtalens
regler om fri bevegelighet av varer. Direktivet bygger på
internasjonalt anerkjente grunnprinsipper og er innskjer­
pende i forhold til tidligere direktiver.
Jeg vil opplyse at EURATOM­direktiv 96/29 fastset­
ter grunnleggende sikkerhetsstandarder for vern av ar­
beidstakere og befolkningen mot ioniserende stråling.
Direktivet er en oppdatert sikkerhetsstandard som erstat­
ter en rekke tidligere direktiver. I EU er direktivet gjen­
nomført i medlemsstatene for å harmonisere strålevern­
lovgivningen.
EURATOM­direktivet fastsetter at medlemsstatene
skal kreve forhåndstillatelse for bl.a. forsettlig tilsetning
av radioaktive stoffer ved produksjon og fremstilling av
forbruksvarer og import og eksport av slike varer. Ett av
grunnprinsippene i all internasjonal strålevernsforvalt­
ning er at enhver bruk av stråling skal være berettiget,
eller med andre ord rettferdiggjort. Det innebærer at det
må kunne dokumenteres en netto nytteverdi for å ta i
bruk strålekilder. Dette prinsippet kommer til uttrykk i
direktivets artikkel 6. Bevisst tilsetning av radioaktive
stoffer til et produkt er kun aktuelt der man ønsker å gjø­
re bruk av stoffets radioaktive egenskaper. Det gjelder
f.eks. ved produksjon av røykvarslere, lysindikasjon på
varselskilter og kompassnåler og annet. Tilsetning i den
hensikt å bli kvitt radioaktivt avfall er ikke berettiget, og
det er derfor ikke tillatt.
Dersom det likevel skulle komme produkter som
norske myndigheter anser som helseskadelige, vil stråle­
vernsloven § 20 kunne anvendes. Den fastsetter:
«Statens strålevern kan nekte import eller omsetning
av ethvert produkt eller stoff og enhver vare som kan
medføre en helse­ eller miljørisiko på grunn av stråling,
forutsatt at dette ikke strider mot internasjonale avtaler
som Norge er tilsluttet.»

20. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1637
Dette innebærer at vi kan nekte import eller omset­
ning såfremt det skjer i henhold til de regler som er av­
talt innen EØS­samarbeidet. EØS­avtalens artikkel 13
gir som kjent bl.a. adgang til å forby helseskadelige
produkter ut fra hensynet til menneskers og dyrs liv og
helse.
Statens strålevern opplyser at norsk kontroll og fore­
byggende arbeid for å møte disse problemene skjer ved
egenkontroll, grensekontroll og et utstrakt internasjonalt
varslingssystem.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg har tidlegare spurt
helseministeren om denne problematikken, i juni 1999,
og noko av svaret den gong liknar på det me fekk i dag --
ikkje minst dette med at ein ikkje treng å implementera
det. I si tid då dette var oppe, var det veldig lite debatt om
det i Stortinget.
1. Er det aktuelt for statsråden, ut frå dei opplysningane
eg sit med, og som statsråden sjølv legg fram, å gå ein
ny runde med Stortinget om dette?
2. Ser statsråden det slik at føre var­prinsippet her blir
følgt, i og med at det faktisk er eit land -- Storbritan­
nia, der Sellafield ligg -- som ikkje har implementert
dette direktivet?
3. Er det sånn å forstå at statsråden er budd på å forby
import av slike varer? Slik tolkar eg ham.
Eg takkar for svaret -- det gløymde eg å seia.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Når det gjelder for­
holdet til Stortinget -- siden det også har vært oppe i den
offentlige debatt i dag -- la meg bare slå kort og enkelt
fast at de opplysninger jeg har gitt i dag, er i samsvar
med de opplysninger jeg gav i mitt svar til Hallgeir H.
Langeland 2. juni 1999, og som også fremgår av pro­
posisjonen som ble fremmet for Stortinget 18. juni sam­
me år.
Hele poenget med strålevernsloven er å forebygge
skadelige virkninger av stråling på menneskers helse.
Lovens grunnleggende forsvarlighetskrav fastslår at en­
hver import, omsetning, bruk eller håndtering av stråle­
kilder skal være forsvarlig, og forsvarlighetskravet inne­
bærer at dersom stråling skal anvendes i et produkt, skal
dette være berettiget. Jeg nevnte noen eksempler på pro­
dukter hvor det kan være berettiget. Men det skal altså
grunngis at bruken av stråling har en nytteverdi i produk­
tet.
Det er ikke bare slik at myndighetene har en rett til å
nekte import og omsetning av enhver vare som kan med­
føre helse­ og miljørisiko, men de har også en plikt til å
vurdere dette når de spørsmålene blir reist. Jeg mener at
den norske lovgivningen gir anledning til å praktisere et
føre var­prinsipp.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjenta det eg sa
om Storbritannia, så får statsråden anledning til å svara
på det. Eg må berre få seia at slik eg tolkar statsråden, så
meiner han at ein har så god oversikt over denne proble­
matikken at dersom det skulle bli aktuelt, blir det forbod
mot import. Det vurderer ein då i kvart enkelt tilfelle.
Slik tolkar eg han.
Då blir oppfølgingsspørsmålet: Er det mogleg å ha ein
slik kontroll når ein veit kor mange produkt ein her i
prinsippet snakkar om?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Når det gjelder Stor­
britannias holdning til dette direktivet, har jeg fått opp­
lyst fra britiske myndigheter at de har implementert di­
rektivet, med unntak av dette punktet, men at de også har
til hensikt å implementere dette -- så jeg tror at vi forelø­
pig ikke skal gjøre det til et stort politisk poeng i den
norske debatten.
Når det så gjelder den norske lovgivningen, har vi alt­
så en hjemmel for å nekte import eller omsetning av pro­
dukter som er helseskadelige. Det er min politiske hold­
ning at vi skal bruke den hjemmelen innenfor rammen av
de internasjonale forpliktelser vi har i EØS­avtalen.
Når det gjelder overvåkning og kontroll, vil jeg minne
om at markedet i seg selv er meget effektfullt når det
gjelder å reagere i forhold til helseskadelige produkter. I
tillegg har Strålevernet kontrollmekanismer knyttet til
egenkontroll og grensekontroll og et utstrakt varslings­
samarbeid med internasjonale organer.
S p ø r s m å l 1 7
Fra representanten Søren Fredrik Voie til utdannings­
og forskningsministeren:
«Flere elever, deres foreldre og pårørende opplever
avmakt overfor skolesystemet i forhold til mulighetene
for å nå frem med klager knyttet til mobbing, undervis­
ning og skolespørsmål generelt, spesielt når dette er
knyttet til forhold som berører enkeltlærere eller den en­
kelte skole og skoleledelse.
Vil statsråden ta initiativ til å få utprøvd en ordning
med skoleombud som uhildet klageinstans og kontakt­
organ for elever og deres foreldre når de ikke når frem
overfor skolen gjennom ordinære kanaler?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt. Spørsmål 18
er allerede besvart.
S p ø r s m å l 1 9
Fra representanten Rune J. Skjælaaen til utdannings­
og forskningsministeren:
«Videregående opplæring gis i dag med utgangspunkt
i 15 grunnkurs og til sammen 110 videregående kurs som
bygger på ett eller flere av grunnkursene. Fag­ og sven­
nebrevsordningen omfatter 250 ulike yrker som har sitt
utgangspunkt i et av VK1­kursene.
Hvordan vil Regjeringen sikre at det faglige tilbudet,
som i dag er bygd opp gjennom fylkeskommunene, blir
sikret i en eventuell ansvarsoverføring til enkelte kom­
muner innen én region?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt. Spørsmål 20
er allerede behandlet.

20. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1638
S p ø r s m å l 2 1
Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg vil stille eit spørsmål til
arbeids­ og administrasjonsministeren:
«Regjeringen foreslår nå at det gjennomføres forsøk
med enhetsfylke. Forslaget kan tilbakeføres til forslagene i
en utredning fra KS -- KOU 1­98. En sentral forutsetning i
denne utredningen er at den nye fylkesadministrasjonen er
underlagt folkevalgt styring gjennom fylkestinget.
Kan statsråden bekrefte at Regjeringens opplegg for
enhetsfylke vil bety at den regionale myndighet som i
dag er lagt til fylkesmannen, blir underlagt folkevalgt
styring gjennom fylkestinget?»
Statsråd Victor D. Norman: La meg først presisere
at det nærmere opplegget for forsøksvirksomheten med
enhetsfylke skal presenteres av kommunalministeren i
den stortingsmeldingen som Regjeringen skal fremme til
våren. Det er derfor ikke riktig av meg å gå i detaljer når
det gjelder forsøksordningen.
Uten å gå nærmere inn på opplegget vil jeg presisere
at det fra Regjeringens side er en klar forutsetning at vik­
tige forvaltningspolitiske prinsipper ivaretas i forsøks­
modellene. Hensynet til innbyggernes rettssikkerhet og
behovet for en uavhengig tilsynsmyndighet er to slike
prinsipper som vil legge føringer for utformingen av for­
søket med enhetsfylke.
I dag ivaretar fylkesmannsembetet en rekke oppgaver
knyttet til tilsyn og klagebehandling. For at innbyggerne
skal oppleve tilsyn og klagebehandling som en garanti
for rettssikkerhet, må tilsyns­ og klageorganet være uav­
hengig og habilt i forhold til det organ som har ansvar for
tjenesteytelsen, eller som treffer vedtak i første instans.
Enhetsfylkemodellen må derfor utformes på en måte som
gjerder inn disse oppgavene, og ikke skaper inntrykk av
rolleuklarhet. Dette har Regjeringen lagt som føring på
arbeidet med enhetsfylke.
For øvrig må vi gå igjennom dagens oppgaver hos
fylkesmannen og se hvor det eventuelt finnes et regional­
politisk handlingsrom som tilsier en politisk forankring i
fylkestinget.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg takkar for svaret.
Når det gjeld dette med å få klare roller, er eg veldig
einig i det statsråden no seier. Eg er einig i at det er fyl­
kesmannen som skal vareta dette med tilsyn. Det er be­
tenkjeleg at talet på stillingar i fylkesmannen sitt embete
har blitt seksdobla frå 1976 og fram til dags dato, altså
har auka med 600 pst.
Det som fylkeskommunen har, skal gjennomgåast
med tanke på det som skal leggjast fram frå kommunal­
ministeren. Eg ser jo at det er ein del ting som er endra
sidan Oppgåvefordelingsutvalet si innstilling fekk fleirtal
her i Stortinget. Men ser statsråden føre seg at dei avde­
lingane som ligg under fylkesmannen, som t.d. utdan­
ningsdirektøren og fylkesutdanningsavdelinga, kan slåast
saman til ei avdeling, og at det er det folkevalde organet
som skal styre t.d. desse to tidlegare avdelingane som no
kan bli ei?
Statsråd Victor D. Norman: Jeg kan i grunnen bare
gjenta det jeg allerede har sagt, at detaljene når det gjel­
der opplegget, vil det verken være riktig av meg å snakke
om eller for så vidt tiden til å gjøre det nå. Men det jeg
kan si, er at en del av de oppgavene det er stilt spørsmål
om her, har å gjøre med tilsyn. De skal altså gjerdes inn i
forhold til det folkevalgte organ.
De øvrige oppgavene som ligger til både utdannings­
kontor og andre, og som går på forvaltning, skal integre­
res i forhold til fylkeskommunen i forsøksordningen.
Men det er ikke snakk om at man kan ta avdeling for av­
deling og si at de og de avdelingene vil bli integrert med
fylkeskommunen, mens de og de avdelingene skal gjer­
des inn på grunn av klage­ og tilsynsoppgavene, fordi
grensene her i mange tilfeller går tvers gjennom de avde­
lingene som ligger hos fylkesmannen i dag.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Det kan tyde på at det er
ein del oppgåver som Samarbeidsregjeringa framleis vil
fjerne frå det fylkeskommunale nivået. Eg synest ikkje
det ville vere unaturleg om statsråden når det gjeld ein
del oppgåver som ligg på fylkesnivået i dag, kunne be­
krefte at det var naturleg å sjå på dei i samanheng. Eg
merka meg statsråden sitt svar, men for å ta eit konkret
spørsmål heilt til slutt: Kan statsråden bekrefte at det
framleis er fylkesmannsnivået, det statlege nivået, som
skal føre tilsyn og kontroll, og at uansett korleis avde­
lingane blir slått saman, skal dette vere underlagt folke­
vald styring?
Statsråd Victor D. Norman: Det jeg kan understre­
ke veldig sterkt, er at tilsynsoppgaven er en statlig opp­
gave, at fylkeskommunen ikke kan føre tilsyn med virk­
somhet i primærkommunene ut fra forholdet mellom dis­
se to, og at tilsynsoppgavene derfor må gjerdes inn i for­
hold til enhetsfylkemodellen. Dette er avgjørende med
hensyn til rettssikkerheten for innbyggerne, og det vil vi
sørge for.
For øvrig er det helt klart at det er en jobb som skal
gjøres for å få forsøkene med enhetsfylke til å fungere på
en måte som både innebærer at man får folkevalgt sty­
ring over det som bør ha folkevalgt styring, og at man får
sikret at tilsynsmyndigheten er uavhengig i forhold til det
folkevalgte organ.
S p ø r s m å l 2 2
Fra representanten Heikki Holmås til arbeids­ og ad­
ministrasjonsministeren:
«I årets budsjett fikk Regjeringen fullmakt til å selge
statlige tomter «til lavere pris enn markedspris der særli­
ge hensyn tilsier det». Forslagsstillers intensjon var at sli­
ke tomter skulle kunne selges til kommuner blant annet
for å bygge billige utleieboliger, eller offentlige skoler
der den subsidierte prisen blir liggende i prosjektet.
Har statsråden laget en plan for et slikt statlig tomte­
salg i områder der behovet for billige utleieboliger er
størst?»

20. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1639
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.
Vi går da til spørsmål 32.
S p ø r s m å l 3 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Øystein Hedstrøm til kommunal­ og regionalministeren,
vil bli besvart av arbeids­ og administrasjonsministeren
på vegne av kommunal­ og regionalministeren.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål
til arbeids­ og administrasjonsministeren, som vil svare
på vegne av kommunal­ og regionalministeren:
«Det etableres nye statlige asylmottak i kommunene i
Østfold. I Sarpsborg belastes kommunen med betydelige
utgifter grunnet pålegg om tjenester for beboerne. I Fred­
rikstad på Veumalleen statlige mottak for asylsøkere
mottas asylanter fra Kosovo og Tyrkia som har fått av­
slag på asylsøknad i Sverige etter grundig behandling.
For å oppnå kontroll med tilstrømningen og en raskere
søknadsbehandling bør ikke de med avslag i Dublin­
samarbeidsland tilbakesendes dit umiddelbart?»
Statsråd Victor D. Norman: Norge tiltrådte Dublin­
konvensjonen i april 2001. Konvensjonen skal forhindre
såkalt asylhopping samt innføre klare regler for hvilket
land som har ansvar for den enkelte asylsøker.
Det er riktig at det i dag sitter asylsøkere i norske mot­
tak som tidligere har fått behandlet sine søknader om
asyl i Sverige eller andre land tilknyttet Dublin­samar­
beidet. Når disse asylsøkerne ikke returneres umiddelbart
ved ankomst til Norge, skyldes dette at ulike prosedyre­
regler i Dublin­konvensjonen innebærer at det alltid vil
ta noe tid før tilbakeføring kan skje.
Norske myndigheter må, etter at politiet har foretatt
fingeravtrykksundersøkelser, sende en formell forespør­
sel om overtakelse eller tilbaketakelse til det aktuelle
Dublin­land. Å få svar på en slik forespørsel kan ta noe tid.
Dersom man får aksept for tilbakeføring, fatter Utlen­
dingsdirektoratet et avslag, og asylsøkeren bortvises til
Dublin­staten. Slikt vedtak skal fattes så snart som mulig,
og direktoratet har styrket sin beredskap for å kunne be­
handle disse sakene raskt. Etter endelig vedtak skal uttran­
sport skje raskt, og politiet prioriterer disse sakene.
For å effektivisere og forenkle rutinene rundt retur ar­
beider Norge nå med å få i stand særavtaler med Sverige,
Danmark, Finland og Tyskland. Avtalene vil innebære at
en asylsøker umiddelbart kan returneres til et av avtale­
landene dersom det er sannsynlig at dette landet er nær­
mere til å ha ansvaret i medhold av konvensjonen.
For øvrig kan jeg nevne at direktoratet har satt i gang
en hurtigsaksbehandling av søknader som er antatt
grunnløse. For disse sakene foretas det ikke noen Dublin­
prosedyre, og uttransport kan derfor skje raskt, i mange
tilfeller raskere enn om søknaden behandles etter Dublin­
konvensjonen.
Vedrørende opprettelsen av nye mottak ønsker jeg å
presisere at UDI er ansvarlig for at det til enhver tid er et
tilstrekkelig antall mottaksplasser for asylsøkere i Norge.
I den forbindelse etableres det for tiden mottak i alle lan­
dets fylker, herunder også Østfold fylke. I forbindelse
med etablering av mottak får kommunen en vertskom­
munal kompensasjon som skal dekke utgifter til helsetje­
nester, barnevern, tolk og administrasjon som påløper i
forbindelse med mottaket. Kommunekompensasjonen
består av to elementer, der det ene elementet er et grunn­
beløp på 175 000 kr som kommunen får uavhengig av
antall mottaksplasser. I tillegg kommer 1 900 kr pr. mot­
taksplass i kommunen. Disse tilskuddene skal dekke de
kommunale utgiftene som er nevnt ovenfor.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret, og jeg er meget glad for at departementet nå er i
fullt arbeid med å gjøre noe på dette området. Det er jo
en enorm tilstrømming til Norge, og det vi risikerer hvis
man ikke får fortgang i dette arbeidet, er at de som har et
reelt beskyttelsesbehov, ekte flyktninger, blir sittende i
lange køer på grunn av at UDI og mottaksapparatet er
overarbeidet.
I Sarpsborg kommune, som er en av mange kommu­
ner i Østfold hvor det nå etableres statlige mottak, har
man vært misfornøyd med at man pålegges oppgaver,
fordi man ikke får dekket de fullstendige kostnadene til
nettopp det som statsråden nevnte, helse­ og tolketjenes­
ter, barnevern og administrasjon. Her får man altså et be­
løp på 479 000 kr til å dekke dette. Men kommunen lager
et eget mottaksregnskap for å kunne legge på bordet hva
som er de reelle og nødvendige kostnadene for å yte dis­
se tjenestene (presidenten klubber).
Vil statsråden innføre ordninger, slik man har i
Sverige og Danmark, der de fulle kostnader blir dekket
når kommunene pålegges disse tjenestene?
Statsråd Victor D. Norman: Det er ikke ønskelig for
noen parter at staten fra tid til annen ser seg nødt til å
etablere mottak for asylsøkere i kommuner som i ut­
gangspunktet ikke ønsker dette. Imidlertid må vi ta inn­
over oss de forpliktelser vi har i forhold til dem som sø­
ker asyl i Norge, og det minste vi må kunne tilby, er inn­
kvartering til dem som kommer. Kommunene har på fle­
re områder det samme ansvar for beboere i mottak som
for befolkningen ellers i kommunen. I tråd med forutset­
ningen om at statlige mottak ikke skal være en økono­
misk belastning for kommunene, gis det en økonomisk
kompensasjon til vertskommuner for statlige mottak.
Denne vertskommunale kompensasjonen skal dekke de
kommunale utgiftene til tolk, helsetjeneste, barnevern og
administrasjon i forbindelse med mottakene. Og noe mer
er det for så vidt ikke å si om det.
Presidenten: Øystein Hedstrøm -- til tilleggsspørsmål.
Presidenten ber representanten vennligst holde seg innen­
for taletiden.
Øystein Hedstrøm (FrP): Ja, da begynner vi på 30
sekunder -- nå!
Departementet og UDI har nå startet med en ny måte å
utplassere asylanter på, såkalt spredt bosetting i desentra­

20. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1640
liserte mottak. Dette har vært prøvd i en rekke andre
land, bl.a. i Skåne­området i Sverige. Evalueringen av
den privatboendemodellen har som konklusjon at dette
virker for gettoisering og imot integrering. Vil departe­
mentet ta innover seg de resultatene man har oppnådd
med spredt bosetting i andre land og lære av disse, slik at
man ikke gjør de samme feilene man har gjort der?
Statsråd Victor D. Norman: Når det gjelder forsø­
ket med at asylsøkere kan finne seg bolig selv, ble dette
foreslått i St.meld. nr. 17 for 2000­2001, Asyl­ og flykt­
ningpolitikken i Noreg. Forslaget fikk tilslutning i Stor­
tinget. I komiteinnstillingen var det enighet om etable­
ring av en forsøksordning der asylsøkere kan finne seg
bolig selv. Det ble forutsatt at dette ble gjort innenfor
strukturer som knytter enkeltpersoner opp mot mottak.
Erfaringer fra Sverige, som har hatt en ordning med
såkalt egetboende siden 1994, er både positive og negati­
ve. Det er behov for å få mer kunnskap om alternative
mottaksformer i Norge i tillegg til dagens mottakssystem
med i hovedsak sentraliserte mottak. Et prøveprosjekt
der beboere fra mottak selv kan finne seg et sted å bo
med en viss bostøtte, er primært et tiltak for å øke kunn­
skapen på dette området når det gjelder å finne fram til
modeller som gir større muligheter for et aktivt liv, og
som også kan være økonomisk lønnsomt for samfunnet
som helhet. Vi har erfart at lange opphold i mottak kan
virke passiviserende og reduserer beboernes mestrings­
evne. Så vi fastholder at forsøket er fornuftig.
Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 23.
S p ø r s m å l 2 3
Britt Hildeng (A): «I april 1998 bad et flertall i Stor­
tinget Regjeringen utrede mulighetene for utvidelse av
listen over yrkessykdommer slik at den også ville omfat­
te spesielle slitasje­ og belastningslidelser som er klart
yrkesbetingede.
Hvilke utredninger har departementet gjort, og på
hvilken måte er resultatet av disse utredningene fulgt opp
mht. å endre lov og forskrifter slik at slitasje­ og belast­
ningslidelser som er yrkesbetingede, blir sidestilt med
øvrige yrkessykdommer?»
Statsråd Ingjerd Schou: Personer som blir rammet
av en yrkesskade, kan ha rett til en rekke særfordeler i
folketrygden og erstatning fra den obligatoriske yrkes­
skadeforsikringen. Som en yrkesskade regnes først og
fremst skader som skyldes en arbeidsulykke. I tillegg er
det i forskrifter gitt en liste over visse typiske yrkessyk­
dommer som likestilles med yrkesskade. Dette er lidelser
som det erfaringsmessig er en særlig risiko for å pådra
seg i arbeidssammenheng. Belastningslidelser som skyl­
des langvarig påvirkning, er på et generelt grunnlag unn­
tatt fra yrkesskadedekningen.
Stortinget bad i 1998 den daværende Bondevik­regje­
ringen om å utrede muligheten for å inkludere enkelte
spesielle belastningslidelser som er klart yrkesbetingede,
på listen over yrkessykdommer.
Departementet har sørget for at muligheten for å in­
kludere enkelte belastningslidelser på listen er utredet,
bl.a. med bistand fra Statens arbeidsmiljøinstitutt. En
rapport om saken ble avgitt til departementet den 22. no­
vember 1999 og deretter sendt på høring.
I rapporten frarådes en generell utvidelse av yrkesska­
dedekningen til å omfatte belastningslidelser. Statens ar­
beidsmiljøinstitutt foreslår likevel noen få spesielle be­
lastningslidelser som man bør vurdere å ta med på listen
over likestilte yrkessykdommer. I høringsrunden var det
delte oppfatninger. Arbeidstakerorganisasjonene er stort
sett positive til utvidelser, mens arbeidsgiversiden og de
som administrerer yrkesskadeordningene, Rikstrygde­
verket og forsikringsbransjen, går imot.
I rapporten ble det ellers foreslått en særregel for ska­
der oppstått etter personløft, noe som særlig er et pro­
blem i pleie­ og omsorgssektoren. Høringsinstansene er
stort sett positive til dette forslaget, men forsikringsnæ­
ringen går imot.
Saken ble ikke fulgt opp av Stoltenberg­regjeringen
etter denne høringsrunden. Jeg ser at saken har betydeli­
ge administrative problemer, og innebærer vanskelige
avgrensningsspørsmål.
Stoltenberg­regjeringen satte ned et offentlig utvalg
som skal vurdere viktige spørsmål på yrkesskadeområdet,
bl.a. når det gjelder organisering og saksbehandling. En
yrkesskadet person kan i dag ha rett til særskilte yrkesska­
defordeler fra folketrygden og erstatning fra den obligato­
riske yrkesskadeforsikringen. Den skadelidte må altså for­
holde seg til flere ulike regelsett og instanser. Utvalget
skal vurdere å samle de ulike ytelsene ved yrkesskade i én
ordning for å oppnå forenkling og bedre ressursbruk. Ut­
valget skal levere sin innstilling innen 1. mai 2003.
Eventuelle endringer i organiseringen og saksbehand­
lingen på dette området bør derfor vurderes før man tar
stilling til en eventuell utvidelse. Å innføre erstatning for
enkelte belastningslidelser nå vil etter min mening kunne
belaste et administrativt og medisinsk apparat som alle­
rede er under kritikk fra ulike hold.
Britt Hildeng (A): Takk for svaret.
De motforestillingene som statsråden viser til, er jo
sånt som er kjent. Og utgangspunktet for at denne saken i
sin tid ble reist i Stortinget, var en bred vilje til å gjøre
noe med det. Det er åpenbart at lovgivningen på dette
området er klart kvinnediskriminerende, noe som også
NOU­utredningen påpekte når det gjelder kvinners helse.
Det er og var et bredt ønske fra stortingsflertallets side
å gjøre noe med dette, og det har gått lang tid uten at
Stortinget i hvert fall har fått noen tilbakemelding på den
henvendelsen som ble gjort i form av dette vedtaket.
Vil statsråden ta initiativ til at vi får en bredere be­
handling av dette?
Statsråd Ingjerd Schou: Det er viktig at den enkelte
blir vurdert med utgangspunkt i seg selv og sin sykdom.
Likevel har Regjeringen fokusert på at det er arbeids­

20. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1641
evnen som må være i fokus i forhold til å klare å tilbake­
føre til arbeid.
Utvalget er nedsatt. Det er riktig som representanten
sier, det er et uklart lovverk, og det må følges opp. Utval­
get skal vurdere å samle de ulike ytelsene ved yrkesskade
i én ordning for å oppnå forenklinger og bedre ressurs­
bruk. Innstillingen kommer som nevnt 1. mai 2003, og vi
vil følge opp saken deretter.
Britt Hildeng (A): Det er jo flere sider innenfor tryg­
delovgivningen som klart diskriminerer kvinner, og det
er også sider ved helsetilbudene som har en diskrimine­
rende effekt. Det beskrives i denne NOU­en når det gjel­
der kvinner og helse. Det er vel et forhold som Regjerin­
gen også vil følge opp med en sak til Stortinget.
Vil sosialministeren bidra til at man får en bred vurde­
ring av kvinners forhold til helsetilbud og til trygdelov­
givningen?
Statsråd Ingjerd Schou: Ja, det er viktig at både
kvinners og menns helse vurderes i en helhet, og vi vil
selvfølgelig fokusere på det når vi følger opp saken etter
at utvalget har kommet med sin innstilling. Da skal vi ha
en god, bred og grundig gjennomgang.
S p ø r s m å l 2 4
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil stille følgende spørs­
mål til sosialministeren:
«Unge voksne med funksjonshemmingen ADHD får
ofte ikke tilstrekkelig hjelp, bl.a. har kommuner i Vest­
fold avslått søknad om brukerstyrt personlig assistanse.
Foreldres nødrop blir ikke fulgt opp, og konsekvensene
kan bli katastrofale både for personene med ADHD og
deres omgivelser.
Hva mener statsråden må gjøres for å bedre situasjo­
nen for disse?»
Statsråd Ingjerd Schou: Brukerstyrt personlig assi­
stanse er en alternativ organisering av praktisk og per­
sonlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov
for bistand i dagliglivet. Søknader om brukerstyrt per­
sonlig assistanse skal vurderes innenfor de samme rettsli­
ge rammene som de andre tjenestene nevnt i sosialtjenes­
teloven § 4­2. Dette innebærer at kommunen, i samråd
med brukeren, skal foreta en individuell vurdering av den
enkeltes behov for hjelp. De som ikke kan dra omsorg for
seg selv, eller er helt avhengig av praktisk eller personlig
hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp.
Det er imidlertid kommunen som fatter beslutning om
hvilken type tjeneste som skal tilbys. Hvis det skulle
være slik at kommunen erkjenner at det er et hjelpebe­
hov, men mener den hjelpeformen det er søkt om, ikke
passer, skal kommunen rådføre seg med søkeren for å
komme fram til en bedre løsning som begge parter kan
akseptere.
Representanten Skarbøvik har tidligere vist til at en
kommune i Vestfold har avslått en søknad om bruker­
styrt personlig assistanse med den begrunnelse at bruke­
ren ikke kan ivareta arbeidsgiveransvaret alene. Da ord­
ningen med brukerstyrt personlig assistanse ble behand­
let i Stortinget, pekte sosialkomiteen på at ut fra erfarin­
gene i forsøksperioden skal nærstående personer eller
hjelpeverge ikke utelukkes fra å bistå i arbeidslederfunk­
sjonen. Dette er i dag ikke tydeliggjort godt nok i rund­
skrivet til kommunene, og jeg vil derfor sørge for at dette
kommer tydelig fram.
Hjelpeapparatet i kommunene vil ikke alltid ha til­
strekkelig kompetanse til å kunne vurdere alle typer hjelpe­
behov. Når det gjelder ADHD, er det helt klart at det er
behov for å tilføre mer kompetanse. Det er derfor etablert
et statlig kompetansesenter, «Nasjonal Kompetanseenhet
for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi», som
skal spre kompetanse og bistå øvrig hjelpeapparat.
Når det gjelder voksne med ADHD, er det i tillegg
etablert tre regionale sakkyndige team knyttet til medi­
sinske fagmiljø, lokalisert til henholdsvis Oslo, Bergen
og Trondheim. Disse teamene bistår hjelpeapparatet i en­
keltsaker og bidrar til å bygge opp kompetanse lokalt.
Elsa Skarbøvik (KrF): Takk for et positivt svar, som
jeg tror vil bidra til at vi kan hjelpe enda flere enn i dag.
Det er viktig å finne løsninger som hjelper dem som er
helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie
dagliglivets gjøremål, og da er nettopp dette med bruker­
styrt personlig assistent så viktig, og en god løsning. Jeg
er glad for at statsråden vil tydeliggjøre dette overfor
kommunene, for her har det antakelig vært en misforstå­
else, ved at det sosialkomiteen sa i sin merknad om at
nærstående personer eller hjelpeverge ikke skal uteluk­
kes fra å bistå i arbeidslederfunksjonen, ikke har nådd
godt nok fram.
Av svaret forstår jeg det da slik at en kommune ikke
kan utelukke denne løsningen, hvor altså en mellom­
mann, en nærstående person -- en mor eventuelt -- kan ta
del i arbeidslederfunksjonen og hjelpe til slik at man kan
få en brukerstyrt assistent.
Jeg vil gjerne ha slått fast at dette nå vil bli sendt rundt
-- at kommunene får det tilsendt.
Statsråd Ingjerd Schou: Svaret er ja.
Elsa Skarbøvik (KrF): Det er fint at det kan slås fast,
for jeg vet konkret at dette ikke har vært fulgt opp i kom­
munene på en slik måte.
Til slutt vil jeg bare følge opp det siste som ble sagt i
svaret vedrørende kompetansesenterne for ADHD, som
skal bistå hjelpeapparatet. Jeg vet at dette med medisi­
nering er et problem. For å få Ritalin må man gå i tre må­
neder og vente før man kan komme inn på medisinering,
hvis man altså er diagnostisert etter at man er 18 år. Vi
vet at fengslene i dag er fulle av personer med ADHD på
grunn av narkomani og mange som har en kriminell lø­
pebane. Kan statsråden også se på om det kan gjøres noe

20. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1642
med dette, slik at man kan komme tidligere inn til be­
handling?
Presidenten: Statsråd Ingjerd Schou, vær så god -- i
den grad det er mulig, vi begynner jo å bevege oss litt bort
fra hovedspørsmålet .
Statsråd Ingjerd Schou: Ja, det slo meg også.
Til representanten er det vel det å si at det er viktig at
de som har diagnosen ADHD, får hjelp og tilbud. Jeg vet
også at det er lagt spesielle rammer omkring hvordan
denne behandlingen skal være. Jeg kjenner det imidlertid
i detalj ikke godt nok, men jeg ser selvfølgelig på saken
hvis det er ønskelig.
S p ø r s m å l 2 5
Torstein Rudihagen (A): Eg har følgjande spørsmål
til nærings­ og handelsministeren:
«I et foredrag holdt av statsministeren og i brev fra
Kommunal­ og regionaldepartementet sies det at største­
delen av de distrikts­ og regionalpolitiske virkemidlene
fra kategori 13.50 på statsbudsjettet skal legges til fylkes­
kommunen. SND er nå i ferd med å tilpasse seg de store
nedskjæringene Regjeringen foreslo, og som stortings­
flertallet vedtok i årets statsbudsjett.
Hvilke konsekvenser vil dette få for SND, og vil stats­
råden klargjøre rollen og omfanget SND skal ha i næ­
ringsutviklingen?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Midlene til bedrifts­
og næringsutvikling i distriktene forvaltes i dag i sin hel­
het av SND. Størstedelen av midlene tildeles SNDs dist­
riktskontor via fylkeskommunene.
Regjeringen ønsker å styrke fylkeskommunene som
utviklingsaktør ved å gi dem et større ansvar for å forval­
te de distriktspolitiske virkemidlene. For SND vil dette
innebære at føringene i sterkere grad vil komme fra fylkes­
kommunene istedenfor fra staten. Dette vil gi fylkeskom­
munene større frihet til å foreta vurderinger basert på lo­
kale og regionale forhold.
Det pågår nå et arbeid med å utrede de administrative
konsekvensene av operasjonsrammene SND fikk i for­
bindelse med Stortingets budsjettvedtak for 2002. Regje­
ringen tar sikte på å komme tilbake med en mer helhetlig
vurdering av SNDs virksomhet, organisasjon og eventu­
elle tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vå­
ren 2002.
Videre må dette ses i forhold til at det nå pågår en hel­
hetlig gjennomgang av det offentlig finansierte virke­
middelapparatet rettet mot næringslivet. SND vil inngå i
denne gjennomgangen. Det er behov for å vurdere om
virkemiddelapparatet fungerer effektivt og er tilpasset
næringslivets behov. Dessuten er det, i lys av økt vekt på
de generelle rammebetingelsene, nødvendig i større grad
å spisse innsatsen mot de områdene hvor de private mar­
kedene ikke fungerer effektivt. I denne sammenheng vil
både eksisterende og nye virkemidler bli vurdert. Gjen­
nomgangen ledes av Nærings­ og handelsdepartementet
og skal munne ut i et forslag om ny sammensetning av
virkemidler og organisering av apparatet. Dette arbeidet
skal være avsluttet til sommeren.
Torstein Rudihagen (A): Eg takkar for svaret. Det
var ikkje så veldig klargjerande i forhold til SNDs fram­
tidige rolle.
Det er riktig at verkemiddelapparatet sjølvsagt ikkje
er noko mål i seg sjølv, det er den regionale nærings­
utviklinga som er målet. Men SND har gjort ein god og
nødvendig jobb for utvikling av kompetanse og nærings­
utvikling, og det konkluderte faktisk òg stortingsfleirtalet
med så seint som i fjor vår. Men vi veit òg at for å fi­
nansiere skattelette på 3,4 milliardar kr vart det m.a. kut­
ta i Regjeringas budsjettopplegg med 1,7 milliardar kr
totalt på utviklingsprosjekt i norsk næringsliv, og det fak­
tisk i ei tid da vi slit med å få nødvendige etableringar,
særleg i Distrikts­Noreg. Og det er ikkje slik at skatte­
incentiv hjelper særleg mykje for nyetableringar og små­
bedrifter i ein tidleg utviklingsfase. I denne prosessen
fekk SND nedskjeringar på 25 pst., som vil medføre ein
reduksjon på om lag 100 tilsette osb. Og så er det gitt yt­
terlegare signal no, og da synest eg at statsråden må klar­
gjere SNDs rolle.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Som representanten er
vel kjent med -- det ligger jo i spørsmålet -- holder vi på å
justere SNDs organisasjon etter de vedtak som er fattet i
Stortinget.
I tillegg har vi en gjennomgang av hele virkemiddel­
apparatet, herunder SND, for å se om vi har de rette tin­
gene i fokus i forhold til de tilgjengelige ressursene. Da
nevnte representanten Rudihagen et stikkord om tidlig­
fasen i en bedrifts liv. Jeg har faktisk i formiddag hatt
møte med SND, og det er helt åpenbart at fokuseringen
kommer til å dreie mer i retning av oppstart, nyskaping
og innovasjon, i forhold til det som går på den alminneli­
ge driften i en bedrifts liv.
Resultatet av dette kommer til høsten etter at denne
prosessen er ferdig, men konsekvensen av årets budsjett­
vedtak kommer i revidert nasjonalbudsjett.
Torstein Rudihagen (A): Eg takkar for svaret enda
ein gong.
Det er greitt at det er ein prosess på gang, men Regje­
ringa gir jo òg ein del signal. I nemnde foredrag sa stats­
ministeren at 800 mill. kr skulle leggjast inn til regionale
utviklingstiltak i fylkeskommunen. Dessutan skriv Erna
Solberg i eit brev ho har sendt ut, at ansvaret for BU­
midlane skal over til primærkommunane -- i seg sjølv er
det 60 årsverk. Dessutan har Gabrielsen og Regjeringa
tidlegare signalisert ei privatisering av låneporteføljen --
som faktisk er på 30 milliardar kr -- som òg vil gje eit
stort inntektstap for SND. Kva blir da att til SND?
Det er interessant å høyre Gabrielsen prate om å styr­
kje fylkeskommunens rolle. Vi veit jo at Høgre har pro­
gramfesta å avvikle fylkeskommunen. Det er ikkje man­
ge dagane sidan eg høyrde fylkesleiaren til Høgre i Opp­
land seie at fylkeskommunen ville vere borte om 5--6 år.

20. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1643
No snakkar Gabrielsen om å styrkje fylkeskommunens
rolle. Pratar Gabrielsen frå hjartet?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Hvor i kroppen min
tale kommer fra, er ikke spesielt interessant, etter mitt
skjønn. Det er de ord som blir sagt, som må være det in­
teressante. På samme måte som i det partiet som Rudiha­
gen representerer, er det forskjellig syn på de fleste
spørsmål. Det har vi jo fått anskueliggjort i betydelig
grad i den senere tid. De synspunktene Høyre tidligere
har hatt og har på fylkeskommunen, er også vel kjent.
Det statsministeren sa om å styrke fylkeskommunen
som regional aktør, er det som ligger til grunn for det
som skjer, med ca. 800 mill. kr anslått. Det betyr at det
tildelingsbrevet som tidligere kom fra Kommunal­ og re­
gionaldepartementet, ikke vil ha den detaljeringsgraden
det tidligere hadde, men det vil være fylkeskommunal
prioritering som skal gi signaler til hvordan SND skal
håndtere disse midlene.
Når det gjelder de BU­midlene, er det ikke 60 stillin­
ger som er brukt på å håndtere det, det er ca. halvdelen.
Men det er Stortinget som skal bestemme hvordan dette
skal gjøres i siste instans. SND vil antakeligvis være en
interessant aktør for å gjøre den jobben også i framtiden.
S p ø r s m å l 2 6
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg har følgjande
spørsmål til samferdselsministeren:
«I behandlinga av finansinnstillinga gjorde Stortinget
vedtak om å be Regjeringa føreta ein gjennomgang av
økonomien i Luftfartsverket og vurdera behov for til­
leggsløyvingar eller andre tiltak i 2002. Regjeringa vart
vidare bedt om å koma tilbake til Stortinget med dette på
eigna måte så raskt som mogleg.
Korleis har statsråden planar om å følgja opp dette
vedtaket, og kan ho forsikra om at det ikkje vert gjort
større endringar i lufthamntilbodet før Stortinget har
handsama denne saka?»
Statsråd Torild Skogsholm: I behandlingen av
Innst. S. nr. 119 for 2000­2001 fra samferdselskomiteen
om Nasjonal transportplan 2002­2011 sluttet Stortinget
seg til å vurdere lufthavnstrukturen, bl.a. med henvisning
til at nye samferdselsprosjekter og ­tilbud de senere år
har redusert reisetiden mellom flere lufthavner betydelig.
Luftfartsverket har etter oppdrag fra departementet, i
regjeringen Stoltenbergs tid, utredet og lagt fram ulike si­
der ved sitt tilbud av tjenester i det regionale flyplassnet­
tet. Videre drift og investeringer er vurdert ut fra ulike
krav til standard i rutetilbudet og de tekniske/økonomis­
ke utviklingsmuligheter som foreligger for den enkelte
flyplass. Hensynene til de myndighetskrav som stilles til
utforming og utstyr på flyplassene, vil stå sentralt.
Jeg tar sikte på å komme med framlegg for Stortinget
om lufthavnstrukturen i april.
Jeg tar videre sikte på å legge fram forslag til revidert
budsjett for Luftfartsverket for 2002 i en proposisjon i
mai, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Stortinget vil på denne bakgrunn ha mulighet til å be­
handle de to framleggene samtidig.
Oddbjørn Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar statsrå­
den for svaret -- det vart jo litt svar på det eg spurde om,
heilt til slutt. Eg spurde ikkje om saka om luftfartsstruk­
turen, men faktisk om oppfølginga av eit romertalsvedtak
som vart gjort, knytt til finansinnstillinga i Stortinget.
Som statsråden sikkert hugsar, var luftfart eit ganske sen­
tralt tema, og me -- i alle fall Arbeidarpartiet og fleire
andre parti -- peikte på ein del problem som allereie var
på gang. Kan eg i dette svaret lesa -- det vil eg gjerne ha
presisert -- at det ikkje vert nokon innskrenkingar eller
særlege endringar i tilbodet før Stortinget får saka tilba­
ke? Me hadde fleire innspel, me hadde dette vedtaket om
å koma tilbake om Luftfartsverkets situasjon, me hadde
ein fleirtalsmerknad om at Sola­utbygginga skal gå sin
gang, og me hadde ein arbeidarpartimerknad om Oslo
Lufthamn, som eg skal koma tilbake til i neste tilleggs­
spørsmål. Kan me no veta at det ikkje vert innskrenkin­
gar på diverse flyplassar, nattestenging og ulike tiltak for
å spara pengar?
Statsråd Torild Skogsholm: Som jeg sa i mitt svar,
vil jeg komme tilbake til Stortinget med denne saken i re­
vidert budsjett, og da vil disse ulike sidene bli belyst.
Luftfartsverket står til enhver tid ansvarlig for sin egen
økonomi, og i den grad de er nødt til å ta tak i spesielle
situasjoner, har de en viss frihet til det. Men de store,
prinsipielle spørsmålene vil bli lagt fram for Stortinget,
slik at Stortinget på en ordentlig måte kan forholde seg til
dette. Luftfartsverkets økonomi er viktig, og det opptar
meg mye i disse dager. Derfor er det også riktig og viktig
at vi får lagt fram denne saken på en ordentlig måte for
Stortinget.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar igjen for
svaret.
I tillegg til å vera ansvarleg for sin eigen økonomi for­
valtar Luftfartsverket eit område som har store sam­
funnsmessige konsekvensar. Difor er det eg bryr meg
med dette i dag. Eg registrerer at luftfartsdirektøren seier
at når det gjeld problema på Oslo Lufthamn, går det på
stoltheita, dei skal klara det sjølve dersom det er mogleg.
Og stoltheit er ein bra ting om det ikkje vert eigenrådig,
og om det ikkje går så langt at det går langt utover dei
fullmaktene som ein luftfartsdirektør har.
Korleis vil statsråden sikra at problema på Gardermo­
en vert løyste, men at dei ikkje vert løyste på ein måte
som går ut over flytilbodet i resten av landet?
Statsråd Torild Skogsholm: Det er viktig at Luft­
fartsverket er i stand til å utøve sin funksjon på en rasjo­
nell og god måte, og at deres tilbud skal være i tråd med
det behovet som er i forhold til den lufttrafikken som er
der. Ikke minst er sikkerhetsaspektet veldig viktig, og
Luftfartsverket er veldig klar over at jeg som samferd­
selsminister legger veldig stor vekt på det. Så sikkerheten
er viktigst i denne situasjonen hvor økonomien er veldig

20. feb. -- Ordinær spørretime
Trykt 5/3 2002
2002
1644
stram, og det er de kjørereglene som Luftfartsverket ope­
rerer med akkurat nå. Og da synes jeg det er viktig at
Stortinget får forholde seg til den økonomiske situasjo­
nen som de står overfor, og som representanten her er
inne på.
S p ø r s m å l 2 7
Kenneth Svendsen (FrP): «Ifølge Norges Lastebilei­
er­Forbund er strøingen av glatt veibane meget dårlig. I
enkelte tilfeller, bl.a. over Haukeli, må sjåførene ringe
politiet for å få strødd veiene slik at de blir sikre. Grun­
nen til dette er bl.a. Vegvesenets egne definisjoner om
hva som er glatt.
Vil statsråden sørge for at veier som er glatte, blir
strødd, og at sjåførene slipper å ringe politiet for å få
Vegvesenet til å strø veiene?»
Statsråd Torild Skogsholm: Statens vegvesen har
som målsetting å sørge for gode og sikre kjøreforhold til
enhver tid. Men samtidig er det klart at det vil være en
utfordring å nå dette målet 100 pst. i vårt langstrakte land
med svært skiftende værforhold.
Det er laget retningslinjer om akseptable friksjonsfor­
hold som alle vegkontor skal bruke. Strøstandarden er i
tillegg differensiert etter trafikkmengden på vegen. Dette
gjelder f.eks. den tiden som kan gå fra det er oppdaget
glatte veger, til vegene er strødd. For den laveste trafikk­
klassen er tiltakstiden 4 timer. Disse retningslinjene ble
gjort gjeldende i 1999 og innebar en skjerping av tidlige­
re krav med hensyn til strøing av veger. På veger i og
omkring våre største byer legges det opp til at det skal
være mest mulig bar vegbane. På disse vegene benyttes
salt som spres ut før snøfall og/eller etter temperatur­
endringer som kan medføre isdannelse.
Haukelifjell blir strødd etter den strengeste vinterveg­
standarden. Tiltakstiden er her 2 timer.
Det er beklagelig dersom vegbrukerne ikke er fornøyd
med den tjenesten Vegvesenet utfører. Samtidig vil jeg
peke på at enhver bilist har ansvar for å sikre kjøringen.
Spesielt gjelder dette førere av tunge kjøretøy, som skal
ha kjettingutstyr tilgjengelig når de ferdes i områder der
det kan bli glatt. Alle må være forberedt på at det kan bli
glatt på vegene i Vinter­Norge. Dette må påvirke kjøre­
måten, og kjettinger må legges på i tide. Jeg har nylig tatt
initiativ overfor Vegdirektoratet for å skjerpe innsatsen
overfor utenlandske vogntog som er dårlig skodd for
norske vinterforhold.
Jeg er blitt gjort kjent med at Norges Lastebileier­For­
bund har henvendt seg til Vegdirektoratet, der en tar opp
spørsmål om vintertjenesten. Vegdirektoratet vil med bak­
grunn i denne henvendelsen vurdere mulige forbedringer.
Jeg vil holde meg orientert om resultatet av dette.
Kenneth Svendsen (FrP): Jeg takker for svaret.
Det er bra at man har tatt tak i dette med utenlandske
trailere, som klart er et problem. Men når Norges Laste­
bileier­Forbund hevder at det i år har vært dårligere vin­
tervedlikehold enn noensinne, så er det et problem. Man­
gel på strøing og dårlig brøyting har gjort mange sjåfører
helt oppgitt, og det er jo sjåførene som på mange måter
får skylden for dette. Lastebileier­Forbundet hevder også
at sjåfører henges ut med påstand om at de ikke vil bruke
kjettinger, mens realiteten er at det nesten ikke finnes
plasser til å legge på kjettinger, og at de plassene som er,
ikke blir brøytet.
Statsråden var inne på den definerte standarden for
når det glatt eller ikke. Når man så får slike opplysninger
om at det er veldig glatt, vil da statsråden se på om disse
definisjonene er riktig utformet, slik at det virkelig ikke
er for glatt når de her slår til?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg har også hørt disse
innvendingene som er kommet fra Lastebileier­Forbun­
det. De er oppfordret til å komme med en skriftlig hen­
vendelse til Vegdirektoratet om denne situasjonen som vi
har hørt om. Det er ikke kommet inn noen henvendelse
om det.
Det er likevel viktig å presisere at trafikksikkerheten
skal stå i høysetet. Derfor er det viktig at Statens vegve­
sen følger opp retningslinjene i forhold til hvordan man
skal behandle vegbaner som er glatte. Det har jeg tillit til
at de gjør, og de vet at det er trafikksikkerheten som er i
fokus, samtidig som jeg vil understreke at det er viktig å
huske at enhver som ferdes på vegene, det være seg om
man er lastebilsjåfør eller annen sjåfør, må ta de for­
holdsreglene som gjelder.
Kenneth Svendsen (FrP): Takk for svaret.
I forrige uke var komiteen i Telemark og fikk høre om
problemene der. Der manglet man 600 mill. kr til vedlike­
hold på veiene. Det gjaldt selvfølgelig ikke bare brøyting
og strøing, men også dårlig asfalt.
Hvis det er penger som er problemet for at man skal
ha sikre veier, og for at strøing og brøyting skal foregå på
en skikkelig måte for å holde veiene åpne, er det da slik å
forstå at departementet vil sørge for at det vil bli penger
nok i budsjettene til at dette kan opprettholdes på en or­
dentlig måte og sikkerheten ivaretas?
Statsråd Torild Skogsholm: Nå er det selvfølgelig
alltid slik at det er ønskelig med mye større budsjetter på
alle felt, så også på dette området. Budsjettene blir fore­
lagt Stortinget, og slik sett har Stortinget mulighet til å
komme med innspill i forhold til det. Jeg vil likevel også
presisere at vi har alle et ansvar i forhold til sikkerheten.
Som vegmyndighet har vi et ansvar som vi skal følge
opp, på samme måte som lastebileiere og sjåfører har et
ansvar, når det gjelder den siden av ansvaret.
S p ø r s m å l 2 8
Heidi Sørensen (SV): «Flere av regjeringspartiene
gikk til valg på bedre og billigere kollektivtransport. I
Sem­erklæringen understrekes det også at man skal job­
be for økte investeringer og reduserte priser på kollektiv­
trafikken. Fra 1. mars i år varsler Oslo Sporveier at de på

Forhandlinger i Stortinget nr. 111
20. feb. -- Ordinær spørretime
S 2001--2002
2002 1645
(Sørensen)
nytt vil øke takstene, men et flertall i Oslo bystyre vil
stanse denne takstøkningen.
Hva har statsråden tenkt å gjøre i forbindelse med re­
vidert nasjonalbudsjett for å sikre at nødvendig vedlike­
hold og nødvendige investeringer blir foretatt i Oslo
Sporveier?»
Statsråd Torild Skogsholm: Når det gjelder dette
spørsmålet, vil det for det første ikke være riktig av meg
å gå inn på hva som skal ligge inne i revidert budsjett,
men jeg føler at det er viktig å presisere en del ting når
det gjelder kollektivtransporten, og spesielt storbyproble­
matikken.
Det å gi folk i Oslo og andre storbyområder et bedre
kollektivtilbud er et av mine viktigste mål og en av mine
viktigste ambisjoner som samferdselsminister. Godt ut­
bygd kollektivtransport gir mindre utslipp og dermed re­
nere luft. Det bidrar også til å redusere støyproblemene
og lette presset på arealene. Et godt kollektivtilbud betyr
mindre køer og bedre framkommelighet for nærings­ og
nyttetransport og demper behovet for nye vegprosjekter.
I statsbudsjettet for 2002 fikk Samarbeidsregjeringen
gjennomslag for 45 mill. kr ekstra til oppgradering av
linjenettet på T­banen i Oslo. Det er nær en dobling av
det statlige bidraget til T­banen i forhold til forrige regje­
rings forslag. I tillegg bevilger vi ekstra midler for å få
ned prisene på kollektivtransport for elever og studenter
fra høsten av.
Jeg er også svært opptatt av at storbyene skal få bed­
re mulighet til å ha innvirkning på valg av transportløs­
ninger for sine innbyggere. Derfor har jeg invitert de
største byområdene i landet til prøveprosjekter hvor by­
ene skal få et større overordnet ansvar for samferdsels­
sektoren, med bl.a. muligheter til å se finansiering, drift
og vedlikehold i sammenheng. Dette kan bety at f.eks.
veg­ og kollektivsatsing blir sett mer i sammenheng enn
tilfellet er i dag. Ved at lokale myndigheter får adgang
til å se virkemiddelbruken i sammenheng, styrkes mu­
lighetene for at de reisende snarlig oppnår bedring i til­
budet.
Dette er de første viktige stegene for å styrke kollek­
tivtransporten i Oslo­området. Mitt og Regjeringens mål
er å bedre kapasiteten, øke frekvensen og på sikt redusere
prisene. Oppgradering av T­banen vil bidra til økt sikker­
het, punktlighet og reisehastighet på T­banenettet. Jeg
legger til grunn at de midlene som staten bevilger til T­
banen i Oslo, skal komme i tillegg til, ikke som erstat­
ning for Oslo kommunes støtte til kollektivtransporten i
Oslo. De ambisiøse planene Byrådet i Oslo har lagt for å
investere stort i oppgradering av T­banen og ta igjen et­
terslepet, er meget positive, og forplikter også staten til
videre innsats i et spleiselag.
Som representanten Sørensen kjenner til, vil Regjerin­
gen ta sikte på å legge fram en egen stortingsmelding om
kollektivtransport nå i vår. Når det gjelder ytterligere ut­
dyping av denne satsingen på kollektivtransport, vil jeg
vise til denne stortingsmeldingen.
Heidi Sørensen (SV): I høst, før valget, tilbragte jeg
seks uker på Karl Johan og prøvde å forklare folk hvorfor
jeg i denne valgperioden ikke kunne love folk billigere
kollektivtransport. Etter at de hadde stått og akkedert
med meg om det, gikk de 20 meter bort, til Kristelig
Folkeparti og til Venstre, som lovet dem 25 pst. reduk­
sjon.
Nå er det altså andre gang at de samme folkene som
jeg snakket med før valget, ringer og spør hvorfor prise­
ne går opp, når valgkampen handlet om at prisene skulle
gå ned. Etter min oppfatning er dette et spørsmål som av­
ler politikerforakt. Jeg syns det er på tide at vi begynner å
snakke sant om disse spørsmålene.
Det kan heller ikke komme som noe sjokk på sam­
ferdselsministeren at investeringsbehovet og vedlike­
holdsbehovet i Oslo Sporveier er så stort som det faktisk
er, og at vi i overskuelig framtid ikke kan se for oss noen
prisreduksjon. Men skal vi i hvert fall gå sammen i et
spleiselag og sørge for at vi ikke opplever ytterligere
prisøkninger?
Statsråd Torild Skogsholm: Det er viktig å snakke
sant, og det er også viktig at jeg får lov til å understreke
at vi styrer etter Sem­erklæringen.
I forbindelse med det å snakke sant vil jeg vise til at
alle partier har skyld i at situasjonen er slik som den er i
Oslo. Også SV har sittet i byråd i Oslo, uten at verken ka­
pasitet, punktlighet eller priser utviklet seg bedre i den
perioden. Men det er for så vidt irrelevant og ikke så in­
teressant å se på nå. Det som er interessant å se på, er
hvordan vi kan satse videre, fordi det er et etterslep, og
det er store vedlikeholdsbehov som vi må gripe fatt i.
Staten er nå villig til å ta sin del og går inn med store
midler, og Oslo kommune gjør det samme. Det er på tide.
Den store regningen vi nå får, skyldes at vi tidligere har
tenkt altfor lite på de gode kollektivløsningene for Oslo.
Heidi Sørensen (SV): Jeg er helt enig i at spleiselaget
må bestå av stat, kommune og trafikanter. Men kan vi
være enige om at det spleiselaget i framtida ikke skal
være slik at vi skyver ytterligere belastninger over på
dem som faktisk reiser kollektivt i Oslo i dag?
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Statsråd Torild Skogsholm: Det som er viktig i for­
hold til pris i første omgang, er at de med dårligst råd -- i
hvert fall en gruppe av dem -- skal få rabatter. Derfor er
vi opptatt av skoleungdom og studenter i første omgang.
For øvrig vil jeg vise til at det har skjedd positive ting
når det gjelder kollektivtransporten i Oslo. Det har vært
en vekst i kollektivtransporten, og det er bra. Det er også
slik, ifølge Oslo Sporveier, at gjennomsnittsprisen for en
påstigning på et transportmiddel er 10 kr. Det betyr at
den prisen i gjennomsnitt ikke er så hårreisende høy.
Men det er fortsatt et mål for oss at vi skal bedre kollek­
tivtransporten -- punktlighet, pålitelighet, frekvens -- og
111

20. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1646
så, når vi da får det til, pris. Det nytter ikke å ha lave pri­
ser hvis vi ikke har et tilbud som er godt.
S p ø r s m å l 2 9
Thore A. Nistad (FrP): «Bare administrasjonen av
bompengeselskapene har kostet bilistene hele 2 mrd. kr
siden 1987, ifølge VG den 25. januar 2002.
Har statsråden noen totalkostnader for samfunnet i
denne perioden når det gjelder utgiftene både til bom­
administrasjon, renteutgifter, oppsetting/nedtaking av
bomstasjoner, papirbehandling (kommuner, fylker og
stat), forsinkelser/køer ved bomstasjoner, økte drivstoff­
kostnader, kostnader/skifte av billettsystemer med mer?»
Statsråd Torild Skogsholm: Det er først og fremst et
statlig ansvar å finansiere riksvegutbygging i Norge. Be­
hovet er imidlertid stort, og bompengefinansiering er
blitt en viktig tilleggsfinansiering for å få prosjekter rea­
lisert raskere enn de ellers ville ha blitt. Jeg vil understre­
ke at bompengefinansiering av vegprosjekt oppstår på
bakgrunn av lokale initiativ, kommunale og fylkeskom­
munale vedtak. Det har vært bred politisk enighet på
riksplan om å stille seg positiv til denne finansieringsfor­
men på grunn av den store og varige merverdien disse
veganleggene har gitt folk og næringsliv i aktuelle områ­
der. Ulike former for trafikantbetaling er heller ikke noe
særnorsk fenomen, men en mye brukt finansieringskilde
i mange europeiske land.
I årene 1995--2000 har gjennomsnittlig 24 pst. av inn­
tektene til bompengeselskapene gått med til å dekke rente­
utgifter. Ved at man realiserer prosjekter på et tidligere
tidspunkt ved låneopptak, oppnås en samfunnsøkono­
misk nytte som kan være betydelig, og som vil være en
motpost til rentekostnader. Selskap som ikke lånefinan­
sierer, må benytte seg av den direkte kontantstrømmen
fra år til år, og dermed blir anlegget satt i gang senere og
får en senere ferdigstilling. Også statlige bevilgninger
har en alternativ anvendelse som kan uttrykkes i form av
en rentekostnad.
Analyser som har blitt gjort, viser at kostnadene ved
forsinkelser og køer i bomstasjonene er små. I de store
bompengeprosjektene, som f.eks. i Oslo, er andelen av
brikke med elektronisk billettering høy, slik at her er det
ingen køkostnader av betydning. Bompengeprosjekter
uten elektronisk billettering har som regel lave trafikk­
tall, slik at kø­ og forsinkelseskostnadene også her blir
ubetydelige.
Oppsetting av en bomstasjon koster i størrelsesorde­
nen 2,5--3 mill. kr for små bomstasjoner, og opp i
20 mill. kr for store.
I perioden 1994--2000 har 10 pst. av bompengeinntek­
tene gått til drift og administrasjon. Denne andelen har
vist en synkende tendens siden tidlig på 1990­tallet. Det
er viktig at så mye som mulig av bompengeinntektene
går til å finansiere de aktuelle utbyggingsprosjektene. In­
effektiv innkreving i form av høye drifts­ og administra­
sjonskostnader må unngås. Det er viktig i årene fremover
å se på tiltak for å redusere kostnadene ytterligere, ved
f.eks. å gjøre nytte av ny teknologi.
Jeg vil også understreke at det i denne sammenheng
må tas hensyn til de samfunnsøkonomiske kostnader som
er forbundet med skattefinansiering. Skattefinansiering
innebærer et samfunnsøkonomisk effektivitetstap. Dette
blir det tatt hensyn til i nytte­kostnadsanalysene ved at
den statlige finansieringen multipliseres med en faktor på
1,2. Det er viktig å ha dette med når en vurderer innkre­
vingskostnader ved bompengefinansiering.
Thore A. Nistad (FrP): Her var det mye snakk og
lite realiteter i kroner.
Det er jo kjent at det er et vell av både avgifter og inn­
krevingsmåter når det gjelder nær sagt alt mulig som har
med bil å gjøre. Jeg skal ikke nevne alle avgiftene, men
det er årsavgifter, bensinavgifter, bomavgifter, og så er
det alt byråkratiet -- for det må jo sitte noen og ta inn dis­
se pengene og dele dem ut igjen. Regjeringen har jo i
Sem­erklæringen også hatt som målsetting at den skal re­
dusere og effektivisere byråkratiet slik at vi får mindre
skjemavelde.
Synes da statsråden at denne målsettingen stemmer
når det gjelder den inntjeningsmåten og det byråkratiet
som vi driver og skaper for akkurat biltrafikken og bilis­
tene?
Statsråd Torild Skogsholm: Ja, jeg mener at dette er
en rimelig enkel måte å gjøre det på, og det viser da at fi­
nansieringsmetoden isolert sett muligens er minst like
god som den med skattefinansiering.
Så er det slik at det aldri har vært intensjonen at rent
fiskale avgifter skal øremerkes. Det å øremerke avgif­
ter på bilhold og bilbruk til samferdsel, transport eller
for den saks skyld vegsektoren, har aldri vært en poli­
tikk vi har ført her i landet. Derfor mener jeg at bom­
pengefinansiering er et bra supplement i forhold til den
ordinære statsfinansieringen av bygging av veger her i
landet.
Thore A. Nistad (FrP): Jeg hører med forbauselse at
statsråden synes at dette er en enkel og god fiansierings­
måte -- og da går jeg ut fra at det også er snakk om bom­
pengefinansiering. Når hele 24 pst. av disse pengene går
andre steder, kan ikke jeg skjønne at dette er en god og
enkel finansieringsmåte -- men det er for så vidt greit at
det er statsrådens syn.
Men når statsråden, som jeg skjønner, vil fortsette
med dette systemet, vil hun da ta tak i det slik at bilistene
skal få mindre avgifter på andre ting?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg finner grunn til å
understreke at vi ser bompengefinansieringsprosjekter
uavhengig av skatte­ og avgiftspolitikken når det gjelder
bruk og eie av bil. Det er selvfølgelig et interessant tema
å drøfte, men det vil ikke bli koblet prinsipielt med de
enkelte bompengeprosjekter.

20. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1647
S p ø r s m å l 3 0
Jorunn Ringstad (Sp): Eg skal få stille følgjande
spørsmål til samferdselsministeren:
«I dag er ansvarsdelinga i vegsektoren tredelt, mellom
staten, fylkeskommunane og kommunane. Vegdirektora­
tet har nyleg sendt ut høyringsforslag om ei todeling av
vegnettet i statlege og kommunale vegar. Forslaget inne­
ber at fylkesvegane blir fordelte mellom staten og kom­
munane.
Støttar Regjeringa forslaget frå Vegdirektoratet om ei
todeling av vegnettet?»
Statsråd Torild Skogsholm: På oppdrag fra Sam­
ferdselsdepartementet i september 2001 startet Vegdirek­
toratet et utredningsarbeid om prinsipper for klassifise­
ring av vegnettet. Dette er omtalt i St.prp. nr. 1 for 2001­
2002. Vegdirektoratets rapport «Ny klassifisering av of­
fentlig vegnett» er sendt på høring bl.a. til landets fylkes­
kommuner og kommuner, med høringsfrist 15. april. Her
gjennomgås det prinsipielle grunnlaget for eventuell to­
deling av vegnettet. En drøfting av fordeler og ulemper
ved et todelt vegnett er sentralt i denne gjennomgangen.
Det har også vært naturlig å inkludere en vurdering av
framtidig stamvegnett i arbeidet med klassifisering av
vegnettet.
Regjeringen tar sikte på å forelegge en prinsipiell
gjennomgang av spørsmålet om todeling av vegnettet for
Stortinget våren 2002. Dette vil ta utgangspunkt i bl.a.
Vegdirektoratets utredningsarbeid og innkomne hørings­
uttalelser. Regjeringen vil da tilkjennegi sin holdning i
saken.
Jorunn Ringstad (Sp): Eg takkar for svaret.
Ei eventuell todeling av vegnettet slik at kommunane
får ansvar for 40--60 pst. av dagens fylkesvegar, fører til
at kommunane overtek eit større ansvar på samferdsels­
området. Etter dagens kommuneinndeling har vi ein del
relativt små kommunar som då kvar for seg vil få ansvar
for delar av fylkesvegane. Eg vil her streke under at vi
har eit stort fleirtal på Stortinget som òg har sagt at vi ik­
kje skal endre på kommuneinndelingar med tvang. Ser
statsråden problem med at relativt små kommunar må ta
eit større ansvar for delar av vegnettet? Ei todeling av
vegnettet vil òg redusere fylkeskommunane sitt ansvar
på samferdselsområdet. Kva rolle har Regjeringa tenkt
fylkeskommunane skal ha på dette området i framtida?
Statsråd Torild Skogsholm: De problemstillingene
som her reises, er aktuelle, og jeg syns det er høyst natur­
lig å ta dem med i de vurderingene som Regjeringen vil
legge fram for Stortinget. Det er vanskelig for meg å
kommentere disse nå, for det vil være naturlig å ta dem
inn i framlegget til Stortinget. Så jeg ber om forståelse
for det.
Jorunn Ringstad (Sp): Eg takkar for svaret, som
statsråden sjølv òg innrømde ikkje er særleg presist i
høve til spørsmålsstillinga.
Vi veit at for heile vegnettet har vi eit stort etterslep
når det gjeld vedlikehald. Når det gjeld riksvegnettet,
veit vi at det er på 8--10 milliardar pr. i dag. Fylkesveg­
nettet har òg etterslep når det gjeld vedlikehald. Dette
vegnettet er samtidig veldig viktig for store delar av næ­
ringslivet og for lokalbefolkninga rundt om i landet. I til­
felle kommunane skal overta store delar av fylkesvegnet­
tet, blir det nye oppgåver for kommunane med trong
både for økonomiske ressursar og arbeidskraft. Har Re­
gjeringa pr. i dag tankar om korleis ein vil setje kommu­
nane i stand til å overta ansvaret?
Statsråd Torild Skogsholm: Dette vil måtte tas opp i
denne meldingen. Jeg kan ikke her og nå gå inn på reali­
tetene, idet det pågår en prosess. Nå har vi fått innspill
fra Vegdirektoratet, og vi venter på innspill i høringsrun­
den. Det vil være naturlig for oss og for meg å gå gjen­
nom dem på en ordentlig måte før vi legger fram meldin­
gen. Jeg legger da til grunn at problemstillingen som er
reist her nå, naturlig vil inngå i dette.
S p ø r s m å l 3 1
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg vil stille følgende spørs­
mål til samferdselsministeren:
«Fra 1. april i år vil NSB slutte å kjøre godstog
mellom Oslo og Skien. Det betyr at store mengder gods
som hittil er frakta med tog, nå blir flytta over på vei.
Dette vil få store negative konsekvenser. For en bedrift i
Skien alene -- Expert Norge AS -- vil det medføre over
2 000 flere vogntog i året på veiene mellom Oslo og Skien.
Hva vil statsråden gjøre for å få stoppa denne ekstremt
uheldige og miljøødeleggende utviklinga?»
Statsråd Torild Skogsholm: Innledningsvis vil jeg
vise til at det er min oppgave å sikre rammevilkår innen
transportsektoren som fører til en transportfordeling
mellom transportmidlene som er til det beste for samfun­
net som helhet.
I tråd med St.meld. nr. 48 for 2000­2001, Om NSB
BAs virksomhet 2001­2003, ble NSBs godsvirksomhet
fra 1. januar 2002 overført til selskapet CargoNet AS,
hvor NSB BA eier 55 pst. av aksjene og den svenske
godsoperatøren Green Cargo AB står som eier av 45 pst.
av aksjene. Selskapet ønsker å satse på kombinerte trans­
porter.
CargoNet AS har startet et tilbud for kombinerte
transporter mellom Alnabru i Oslo og Skien. Grunnlaget
for disse transportene er volumer som kommer inn sjø­
veien til Europa­Terminalen Brevik, og det arbeides nå
med elektrifisering og tilpasning slik at terminalen betje­
nes direkte med containertog. Jeg har fått opplyst at sel­
skapet arbeider med å finne løsninger for de ulike trans­
portbrukerne basert på containertransport med betjening
ut fra Europa­Terminalen. Dette gjøres i dialog med
transportbrukerne og ulike samarbeidspartnere slik at
hele transporten kan gå i kombinerte opplegg, noe som er
mer fleksibelt og mer effektivt for alle parter enn kon­
vensjonell jernbane på gammelmåten -- for å si det sånn.

20. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1648
Det forventes at denne endringen vil kunne skje fra
1. april i år.
Målet for CargoNet er å kapre nye godskunder til to­
get -- ikke bare på strekningen Oslo--Skien, men at det
også skal gi ringvirkninger til andre strekninger. Cargo­
Nets erfaring er at når toget greier å kapre godset ved
innførsel til Norge, er det stor sannsynlighet for at også
den videre transporten, som i dette tilfellet vil være ut fra
Alnabru, vil gå med tog.
Jeg tror en slik helhetlig strategi er riktig for å nå må­
let om å få mer av godstransporten over fra veg til bane.
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg takker statsråden for svaret.
Når det gjelder den transportformen for gods som nå
forsvinner, er det det som kalles «vognlast», som stats­
råden også sa, men man vil fortsatt tilbys kombilast.
Bedrifter og næringsliv som har lagt til rette for og basert
seg på vognlast, får ikke lenger den muligheten som de
har hatt før til å bruke denne typen transport for sitt gods,
og kombilast er, så vidt jeg har fått opplyst, et mye dårli­
gere alternativ for disse brukerne. Altså blir virkningen at
godsmengdene nå går over på vei.
Jeg skal ta litt mer om eksemplet bedriften Expert
Norge, som har sitt sentrallager for hvitevarer for hele
landet liggende i Skien. Den har basert det meste av sitt
inngående transportbehov på vognlast med jernbane. Be­
driften ble etablert der den ligger, nettopp på grunn av
den enkle tilgjengeligheten til jernbanetransport, og har
anlagt jernbanespor helt inn i lagerbygningen, så man
slipper noen form for omlasting til bil.
Fra 1. april må en godsmengde på 80 000 m 3 i året
over på veitransport, og det vil bety store belastninger
på veinettet på E18 og i byområdet i Grenland bare fra
denne ene bedriften. (Presidenten klubber.) Syns stats­
råden, fra et parti som har markedsført seg som miljø­
parti, at dette er forenlig med Sem­erklæringen, der det
heter:
«Samarbeidsregjeringen vil føre en offensiv miljø­
og ressurspolitikk basert på målet om en bærekraftig
utvikling»?
Statsråd Torild Skogsholm: Det er helt riktig at vi
ønsker å ha en offensiv miljøpolitikk, hvor også jernbanen
spiller en vesentlig rolle. Derfor er det viktig i den posisjo­
nen jeg har, at jeg kan legge til rette for at det gis mulighe­
ter for det gjennom de generelle rammevilkårene.
Jeg ser meget positivt på at CargoNet er innstilt på å
kapre nye godskunder. Derfor ser jeg med interesse på at
de er opptatt av å finne gode løsninger for dem som har
disse behovene i det området vi nå snakker om, og at dis­
se oppgavene kan løses via jernbanen. Det vil selvfølge­
lig være ønskelig ut fra et større perspektiv. Samtidig må
jeg gi CargoNet frihet til å løse sine spesielle utfordrin­
ger så fleksibelt som de kan.
Presidenten: Før presidenten gir ordet til Sigbjørn
Molvik, minner presidenten om at tilleggsspørsmål skal
være innenfor ett minutt.
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg skal prøve på det, presi­
dent.
Jeg takker igjen for svaret. Det er positivt hvis det er
slik at CargoNet kan tilby en transportløsning som gjør at
f.eks. den bedriften jeg har nevnt, kan få sitt inngående
transportbehov dekket uten omlasting til bil -- det er det
som er det store problemet.
Og så over til rammebetingelsene: Det er slik at NSB
betaler kjøreveisavgift til Jernbaneverket for å kjøre tog
på skinnegangen. Uten en slik avgift vil etter min oppfat­
ning NSB kunne tilby billigere godstransport til nærings­
livet og på den måten skape et mulig grunnlag for å opp­
rettholde vognlasttrafikk på Vestfoldbanen og andre
strekninger og mulig også øke denne. Spørsmålet blir da:
Vil statsråden vurdere å bruke avgiftssystemet aktivt for
å få til en mer miljøriktig utvikling når det gjelder trans­
port av gods i Norge?
Statsråd Torild Skogsholm: Da man skilte infra­
strukturen fra transporten som går oppå infrastrukturen,
var meningen at man skulle betale for bruken av infra­
strukturen på samme måten som man gjør på vei. Det vil
gi like rammevilkår. Når det gjelder jernbane, er det bare
for gods man i dag betaler denne infrastrukturavgiften.
Den er ikke så høy som noen vil hevde at den burde vært,
så på den måten blir det gitt rimeligere løsninger enn det
som det kunne vært naturlig å gi. Jeg vil understreke at
når det gjelder persontransport på jernbanen, er denne
helt unntatt kjøreveisavgiften.
Presidenten: Spørsmål 32 er behandlet tidligere, etter
spørsmål 22.
S p ø r s m å l 3 3
Fra representanten Odd Roger Enoksen til kommunal­
og regionalministeren:
«Regjeringen foreslår nå en reversering av stortings­
vedtak om ny oppgavefordeling som angår fylkeskom­
munen.
Hva er statsrådens visjon for den nye fylkeskommu­
nen?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 3 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Per
Roar Bredvold til forsvarsministeren, vil bli besvart av
samferdselsministeren på vegne av forsvarsministeren.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille for­
svarsministeren følgende spørsmål, som jeg skjønner vil
bli besvart av samferdselsministeren:
«Heimevernet i Drammen leier 22 biler til sin HV­
øvelse. Tidligere har de lånt biler fra andre militære av­
delinger. Nå er mange militære kjøretøyer enten skrotet
eller solgt, slik at dette ikke er mulig i alle tilfeller.

20. feb. -- Referat
2002 1649
Leie av sivile biler er sikkert riktig og praktisk, men
ser statsråden at en altfor stor reduksjon av antall kjøre­
tøy kan svekke Forsvarets evne til raskt å utføre sine
oppdrag m.m.?»
Statsråd Torild Skogsholm: Heimevernet er oppsatt
med svært få kjøretøyer i sin fredsorganisasjon. Ved all
aktivitet i fredstid, utenom den daglige rutinemessige tje­
neste, må Heimevernet leie eller låne kjøretøyer. Det
økte behovet for kjøretøyer i fredstid oppstår som regel i
forbindelse med heimevernsøvelser. Dette innebærer at
det økte kjøretøybehovet i fredstid er av relativt kort va­
righet. De investeringer som vil være nødvendige for å
ha en stor permanent kjøretøykapasitet i fredstid, lar seg
derfor vanskelig forsvare.
Tidligere kunne Heimevernet låne kjøretøyer gratis fra
Hæren i forbindelse med øvelsesvirksomhet. Forsvaret
legger nå vekt på at reelle driftskostnader skal synliggjø­
res. Dette gjennomføres bl.a. ved at Forsvaret har tatt i
bruk internprising. Det betyr at Heimevernet må betale
Hæren, eller øvrige forsvarsgrener, for å anvende deres
kjøretøyer i forbindelse med øvelser. Som følge av dette
har Heimevernet vurdert ulike alternativer for å dekke sitt
behov for kjøretøyer i forbindelse med øvelsesvirksomhet.
Heimevernet har kommet fram til at det er mest kostnads­
effektivt å leie kjøretøyer fra sivile bilutleiefirmaer.
Dagens løsning svekker ikke Heimevernets beredskap
i en eventuell krise­ eller krigssituasjon. I slike situasjo­
ner er Heimevernets behov for mobiliseringskjøretøyer
forutsatt dekket ved at rekvisisjonsloven kommer til an­
vendelse. Ved et bestemt beredskapstiltak gis Forsvaret
fullmakt til å ta i bruk nevnte lov. Forsvaret rekvirerer da
de sivile kjøretøyer man har behov for i henhold til krigs­
oppsetningsplanene.
Forsvaret for øvrig har i hovedsak en meget god dek­
ning av sitt kjøretøybehov, også i tilfelle krise eller krig.
En rekke av de kjøretøyer som vil være relevante å an­
vende i slike situasjoner, er nå på lager.
Kostnadene forbundet med å ta disse kjøretøyene inn
og ut av lager for en HV­øvelse, er betydelige. Nå som
internprising i økende grad er tatt i bruk i Forsvaret, vil
Heimevernet bli belastet disse kostnadene dersom de øns­
ker å bruke kjøretøyene i sine øvelser. Det er dermed mer
kostnadseffektivt å leie inn kjøretøyer fra sivile firmaer.
Forsvaret har således ivaretatt sitt behov for tilgang på
kjøretøyer der dette er nødvendig for raskt å kunne utføre
sine oppdrag.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker for et godt og
fyldig svar, som gir god forståelse for hvorfor man gjør
som man gjør.
Men som gammel militær synes jeg fortsatt at det på
en militærøvelse skal være militære biler, med militære
farger. Når man ser på all den skrotingen som foregår av
militære kjøretøyer -- jeg kan bare nevne beltevogn BV
202, 2 200 kjøretøyer skrotes, vi har Landrovere, Volvo­
jeeper, diverse lastebiler etc. som blir solgt på auksjon
for en rimelig pris -- synes jeg at noen av disse kjøretøy­
ene kunne vært overlatt til HV­distrikter. Eller man kun­
ne gjort som man gjorde før, at befal/soldater i Heime­
vernet fikk mulighet til å kjøpe utdankede -- hvis man
kan bruke det ordet i en positiv betydning -- militære kjø­
retøyer for en billig sum mot at kjøretøyene skulle være
med på HV­øvelser i så og så mange år framover, altså at
den enkelte soldat/offiser tok vare på bilen og brukte den
på øvelser. Kan dette være noe å tenke på videre, slik at
vi får grønne farger på de kjøretøyene som er med på en
øvelse? Jeg tror det vil bety ganske mye for sivilbefolk­
ningen at man ser at det er militære øvelser.
Statsråd Torild Skogsholm: Det er lite aktuelt for
Heimevernet å overta gamle kjøretøyer som Hæren skro­
ter. Selv om erverv av kjøretøyene i et slikt tilfelle vil
være kostnadsmessig gunstig, vil en slik løsning medføre
høye driftsutgifter pr. kjøretøy for Heimevernet, fordi
vedlikeholdsmassen blir liten. Dette vil være i strid med
Forsvarets målsetting om å kontrollere og redusere
driftsrelaterte utgifter.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker nok en gang
for svaret.
Jeg skjønner at HV som organisasjon -- militær enhet
-- ikke er interessert i dette. Men da går jeg tilbake til det
jeg tenkte på i mitt forrige tilleggsspørsmål, om HV­sol­
dater/offiserer kan overta utdankede -- fortsatt i en positiv
betydning -- militære kjøretøyer til en veldig billig sum
mot at de vedlikeholdes av den enkelte, at det belastes
den enkeltes eget budsjett, ikke Forsvarets, og dermed
kan kjøretøyene brukes på HV­øvelser, som i dette tilfel­
let. Jeg skjønner at Forsvaret skal spare penger, og jeg
skjønner at man skal gjøre dette effektivt og enkelt, og at
det å leie inn biler i mange tilfeller kan være veldig prak­
tisk -- og økonomisk også. Men jeg synes fortsatt at på en
militær øvelse skal det være militære kjøretøyer.
Statsråd Torild Skogsholm: Effektivitet innenfor
Forsvaret er viktig i fredstid så vel som i krise og krig, og
det er rammen rundt det temaet vi snakker om nå. Når det
gjelder kjøp av kjøretøyene som er utrangerte, er det et
synspunkt som jeg gjerne tar med meg til forsvarsminis­
teren som et innspill, som jeg ikke vil kommentere nær­
mere. Men jeg tar det med meg til forsvarsministeren.
Presidenten: Spørsmål 35 er behandlet tidligere, etter
spørsmål 16.
Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 14.20.