-- Minnetaler tidligere stortingsrepresentanter P. Gunnar Hvashovd 2002 Møte torsdag den februar President: J r e n K o m o D g s r e n 1. Interpellasjon fra representanten Arne Sortevik dannings­ forskningsministeren: «Fordelingen av statlige midler inneværende landslinjene rekke videreg ående skoler over landet foreg år Budsjettrammen inneværende lavere for derfor følgende retningslinjer knyttet budsjettet: «Landslinjer som særskilt kostnadskrevende eller nasjonal betydning bør prioriteres.» statsråden gjøre å sikre tildeling foretas innenfor retningslinjene som er i bud­ sjettvedtaket?» 2. Referat Minnetaler tidligere stortingsrepresentanter Jens Gunnar Hvashovd Presidenten: Ærede medrepresentanter! Tidligere stortingsrepresentant Jens P. tid f ør Jens politisk veteran gått i kommunestyret Rennebu allerede 1948, representant Kristelig Folkeparti. var -- med et kort avbrudd -- kommunestyremedlem fram 1973, da valgt Stortinget Sør­Trøndelag. I år ordfører Rennebu kommune. Dette kombinerte han driften av to årdsbruk. på Stortinget i perioder. denne medlem finanskomiteen to perioder medlem kommunal­ miljøvernkomiteen. er skildret svært kollega medrepresentanter, både innen eget i andre partier. en samtalepartner, en r ådgiver allsidig. Han klarte kombinere prinsipiell tenk­ med praktisk tiln ærming. hadde ordet i og etterspurt k og foredragsholder. alltid gode, treffen­ de kommentarer, bidrog ofte til å løse stemningen på måten. uten grunn dansken Storm P. favoritter. hele røttene sine, både i landbruksnæringen røttene i kirke­ kristen­ medlem menighetsrådet mange leder nestleder. Han også formann i Ren­ indremisjonsforening. pensjonist engasjerte i lokalhistorisk lokalt kulturarbeid. medforfatter i lokal­ historiske bøker medarbeider Rennebu Radio. vært medlem flere offentlige utvalg: valget til å prisproblemene, såkalte Skånland­utvalget. Videre medlem styret norske jord­ myrselskap av Hovedkomiteen reformer i lokalforvaltningen samt i styret Norges Postsparebank. Med P. er et allsidig, begavet sterkt enga­ sjert medmenneske bort. fulgte aktivt i den politiske debatt til siste. Hans bortgang kom uventet. Tidligere stortingsrepresentant Gunnar Hvashovd død, gammel. Gunnar Hvashovd Stortinget Buske­ rud i 1969 som representant Arbeiderpartiet, hadde han allerede to perioder bak vararepresentant. tolv årene til 1981 satt Stortinget, medlem sosialkomiteen. Gunnar Hvashovd f i Kongsberg, Kongsberg som hans sterke tilknytningspunkt. Alle­ rede 18­åring i 1942 ansatt dreier ved Kongsberg Våpenfabrikk. Her ansatt fram 1982. Hvashovd partipolitisk aktiv. åring leder Kongsberg og i årene 1954 1975 hadde han rekke politiske verv: Medlem styret Buskerud Arbeiderparti, formann i Kongs­ berg Arbeiderparti nestformann Buskerud Arbei­ derparti. Hvashovd sterkt engasjert i lokalpo­ litikken. Bare gammel første gang medlem Kongsberg formannskap. byens ører i fra helt innvalgt Stortinget høsten 1969. Deretter medlem formannskapet Også fylkespolitikken godt engasjement, i stortingsrepresentant holdt god kontakt med politiske Kongsberg. gjorde bl.a. lokal innsats for sykehuset i byen. Ved siden dette hadde Hvashovd rekke offentlige Kongsberg kommune flere tillitsverv i organi­ sasjoner. sosialkomiteen særlig sykehussaker hans arbeidsområde. Kreftforskning Radiumhospita­ var saker som stor oppmerksomhet, som opp. Hvashovd utvalget som vurderte funksjonsdelingen mellom Rikshospitalet andre norske sykehus, Haukeland i Bergen, Regionsykehuset i Trondheim universitetssykehuset Tromsø, Stortingets vedtak i preget norsk sykehusvesen i mange år fremover. Men uttalte Hvashovd avskjedsintervju med Fremtiden i at den vanskeligste saken hadde befatning i å likestillingsloven vedtatt. Stortinget slik at mellom­partiene ikke ville noen likestillingslov, forslag mer p forholdene i arbeidslivet. Dermed Arbeider­ partiet Høyre som sammen kunne skape like­ stillingslov, og de forhandlingene vanskelige han. Gunnar Hvashovd å komme overens Han var omgjengelig engasjert hadde stort kontakt­ nett vennekrets Stortinget lokal­ planet. I sine leveår med sykdom, fikk likevel pensjonist i hjembyen14. -- Interp. Sortevik retningslinjer fordeling statlige midler landslinjene videreg skoler 2002 glad i. på daglige turer byen traff kjente prat. minnes og Gunnar Hvashovd respekt takknemlighet for å Stortinget lyser deres minne. Representantene påhørte stående presidentens minne­ taler. Presidenten: foreligger permisjonssøknader: representanten Vihovde velferds­ permisjon i og februar februar representanten Torny Pedersen velferdsper­ misjon i og februar februar Etter forslag presidenten enstemmig besluttet: Søknadene behandles straks innvilges. Følgende vararepresentanter innkalles å møte permisjonstiden: Hordaland fylke: Harald Nordland fylke: Tomas Norvoll Tomas Norvoll innvelges i Lagtinget møter representanten Torny Pedersen Presidenten: Representanten Sigbjørn Molvik framsette privat forslag. Sigbjørn Molvik (SV): vegne av represen­ tantene Karin Andersen, Olav Gunnar og fremme forslag endringer i reglene rehabilite­ rings­ øringspenger. Presidenten: Representanten Svein Roald Hansen vil framsette privat forslag. Svein Roald Hansen (A): vegne representante­ Sylvia Brustad, Nordtun, Asmund Kristoffersen meg vil forslag endringer i sluttbehandlingsavgiften avfall som brukes energi­ gjenvinning. Presidenten: Representanten I. Hagen vil fram­ sette privat forslag. Carl Hagen (FrP): Jeg forslag om staten trekker sin saken staten februar anlagt staten Amelia Riis tilleggsbevilgning til dekning erstatningen ble Presidenten: Forslagene behandlet på regle­ mentsmessig a k n . 1 Interpellasjon fra representanten Arne Sortevik til utdannings­ forskningsministeren: «Fordelingen statlige midler inneværende år landslinjene rekke videregående skoler landet foregår Budsjettrammen inneværende lavere derfor f ølgende ningslinjer knyttet budsjettet: «Landslinjer kostnadskrevende nasjonal betydning ør prioriteres .» statsråden å sikre tildeling innenfor retningslinjene som er i budsjettved­ taket?» Arne Sortevik (FrP): Budsjettet rammeområde Kirke­, utdannings­ forskningsdepartementets hovedområde, vedtatt forslag og stemmer fra et flertall bestående Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet. flere områder berørt flertallets dering, landslinjene. I den videregående er noen linjer definert landslinjer landsdekkende linjer, linjer som finnes i fylker. Landslinjer er kurs finansierer. bestemt være søkere landet. Landsdekkende ikke er grunnlag å ett eller fylker, og fylkeskommunene er søkere hele landet inntak. I budsjettet 2001 bevilget mill. i tilskudd Programkategori Videregående opplæ­ ring, kapittel 231. I forslag statsbudsjett foreslo regjeringen Stolten­ berg å fjerne hele tilskuddet med kompensasjon gjennom skjønnsmidler berørte fylkeskommuner. Regjeringen Bondevik foreslo heller penger til tiltaket. I Fremskrittspartiets forhandlinger Regjeringen krav parti tilbakeføring av mill. de ytterst f som faktisk imøte­ kommet. Under behandlingen budsjettet i finanskomiteen la regjeringspartiene Regjeringen tidligere ikke prioritert, og faktisk med årsbeløpet på begrunnet dette en forglemmelse. Sannheten er nærmere reaksjoner elever og bransjer med fagopplæring gav seg, medførte politisk reaksjon. Fremskrittspartiets plattform i saken resultatet faktisk enn forlangt. ligger 109,8 kr inne i forhold ønske 90 budsjettvedtaket gjennom forliket Arbeiderpartiet, Senterpar­ Med utgangspunkt vi godt tilbake blåst! Det imidlertid f å følge saken videre hensyn til elever, foreldre behovet å viktig utdanningskompetanse. flertallet komiteen gitt f øring på veien: landslinjer som særskilt kostnadskrevende eller nasjonal betydning ør prioriteres.» er fremme kjernen i saken til denne delen budsjettvedtaket f oppføl­ ging gjennom interpellasjon. -- fra repr. Sortevik vedr. retningslinjer for fordeling av midler landslinjene ved videreg 2002 som utgangspunkt mindretallsregjering tvinger totalbudsjett å med burettsspørsmål -- unnskyld: kabinettssp ørsmål -- både aktiv aktsom i oppfølging budsjett­ vedtakene. Flertallets vedtak 109,8 mill. -- ble politisk kanonade både politisk i departementet og enkelte regjeringspartiets fraksjoner i storting og komite. Utdannings­ og forskningsdepartementet klarte å å gjengi flertallets prioriteringsvedtak kostnads­ krevende nasjonal betydning i stedet «kost­ nadskrevende eller nasjonal betydning ». Her en distinkt forskjell. Forhåpentlig uttrykk leseferdigheten i departementet. Men s å dette aktsom Gjerne kombinasjon: Aktivt aktsom god kombinasjon min­ dretallsregjering. I stedet fremvise en polemiserende politisk irrita­ over redusert bevilgning, reduksjon opprinne­ lig tiltrådt denne regjering, etter me­ bruke kreftene å finne gode løsninger linje beløp føring januar i år sendte departementet brev til keskommunene melding vedtak statsbudsjettet knyttet til landslinjene p 30 med tilhørende vedtak reduksjon i antall plasser og avvik­ tilskudd. Noen linjer varsel i plasse­ ne januar 2002. Men opptak til linjene lengst halv varighet startet samme brevet skrevet. oppfatter får forståelig de hvorfor, hvordan håndtere elever begynt etter bekreftet opptak. Er riktig at kuttet p departe­ mentet ått oppgitt 2001 er mill. brukt kr tilskudd basert plasser elever, 4 mill. er glattkjøringskurs ekstra tildeling til Sogn, og resten -- altså mill. kr -- brukt Utbetaling foregår april 1. oktober. Strukturen på pengebruken 2001 kunne faktisk aktivt varslet innspill komiteens behandling van­ I forhold til budsjettramme å 109,8 mill. er te et på mill. minus mill. altså 10 vi kun regner plass­/elevbasert skudd. elevbaserte kuttene som departementet nonsert, ut ligge nærmere mill. basert oppgitte utbetalinger 2001. I forhold til de retningslinjene derstreker betydningen ordet «eller», virker som varslede er temmelig sjablongmessig. kapasitets­ utnyttelsen de kostnadskrevende linjene, beskjedne kapasitetsjusteringer kunne rom linjer av nasjonal betydning. kunne avlese dette man faktisk totaloversikten kapasitet, elever pr. kostnadssatsen. Det skulle være unødvendig, men i kamp med byråkratisk stivbenthet politisk strid­ barhet er det av og til nødvendig å gå i dybden. Fra berørte fylkeskommuner bevegelse. Det media noen fylkeskommuner villige til å medvirke regningen. even­ tuell medvirkning bør i total ramme som omfatter både og fylkeskommune, samlet prioritering hele kalenderåret 2002 gjennomføres. Det er at noen kursene undervises halvårige skoleår. Elev­ belegget høsten 2001 også elevbelegg våren 2002. Søknadsfrist opptak kurs oppstart høs­ skoleåret 2002--2003 etter for­ stått, mars 2002. Fra komiteflertallet er også følgende tilleggs­ merknad: «Flertallet Regjeringen å komme tilbake med gjennomgang tilskuddsordningen landslinjene Revidert nasjonalbudsjett 2002. forhold til søknadsfristen på 1. derfor viktig å tydelige forhåndssignaler viser igjen aktiv aktsomhet! For siden aktivitet fra regje­ ringshold å berede grunnen å frem egen proposisjon å mill. betale sensuren ung­ domsskolens avgangsklasse i 2002 å sikre finansiering Regjeringens forslag pre­ stestillinger Begrunnelsen både ønske penger og behov hurtig avklaring. Begge deler omkamper sikre løsninger med Regjeringens ønsker, også burde fremvise pengemessig inndekning. Men Regjeringen hevder at de s omsorg landslinjene, hvor er signalene innsats skaffe manglende penger landslinjene? er slik at landslinjene gang er utsatt poli­ tisk forglemmelse regjeringspartiene? Avslutningsvis: burde regjering statsråd også initiativ for å konsultere komi­ teen flertallet hensyn oppf ølging budsjett­ vedtaket. hensyn elever, foreldre, skoler, ansatte berørte fylker som bransjer departementet søke konsultasjon stedet konfrontasjon. ikke håper at interpellasjonen signaler klarer prioritering tilførsel midler de rørte elevene, både de elever i planer å bli elever linjene i skoleåret 2002-- 2003. Statsråd Kristin Clemet: Etter Stortingets behand­ ling statsbudsjettet videreføres tilskuddet landslinjer i videregående opplæring 109,8 mill. Dette innebærer et i underkant av 30 i for­ hold 2001 konsekvenser omfanget landslinjer. Det å være ulike oppfatninger som ligger i formuleringen «særskilt kostnadskrevende eller 14. -- Interp. Sortevik retningslinjer fordeling statlige midler landslinjene videreg skoler 2002 nasjonal betydning», viktigste kommer fram en løsning som i størst mulig ivare­ tilbud i legger til grunn at landslinjetilbudene sjonal betydning annen I tillegg også noen tilbudene særskilt kostnadskrevende. Reduksjonen i budsjettet mill. føl­ gende reduksjoner tilskuddsordningen i 2002: Avvikling tilskudd studieretningene idrettsfag, musikk, drama, allmennfag, idrettslin­ høsten Reduksjon antall plasser f tilskudd på yrkes­ sjåfør II­tilbud, med januar 2002 Avvikling av tilskuddet glattkjøringskurs yrkessjåfør VK II fra og januar 2002 Avvikling ekstra tildeling Sogn og bruksskole med januar 2002 Avvikling tilskudd utstyr i 2002 Flyfag, flytekniske avionikk, anleggsmaskin­ fører­ anleggsmaskinreparatørfaget kostnadskrev­ ende som rekrutterer til bransjer yrker hvor i er behov arbeidskraft. fagene å der­ å være nasjonal betydning -- samme måte folkemusikk er det. Musikk, dans drama, allmenne og idrettsfag er denne sammenheng, og satsene departementet beregnet, landslinjene minst kostnadskre­ vende. Vurderingen derfor er de av da­ gens landslinjetilbud være enklest fylkeskom­ munene å opprettholde gjennom et samarbeid etter at statlige tilskuddet bort. musikk, og drama idrettsfag -- med fordypninger -- er studie­ retninger som finnes i de fylker, vanligvis finansieres fylkeskommunen. noen skoler dypninger, f.eks. folkemusikk, f landslinjestatus finansieres statlige tilskudd, er unntak. Nasjonalt Samordningsutvalg sm å i videre­ gående opplæring -- et opprettet fylkes­ kommunene å sikre samarbeidet å i videre­ gående opplæring. referatet et møte mellom departe­ mentet og januar 2002 fremg NSU anbe­ faler fylkene at tilbudene n fratatt statlige driftstilskudd, overtas av de respektive fylkeskommuner som fylkeskommunale tilbud skoleåret 2002­2003, at øvrige fylkeskommunene gir forhåndsgaranti kjøp elevplasser elever hjemfylker. er svært glad tillegg landslinjer finnes også landsdekkende tilbud ivaretar å Dette skoletilbud hvor fylkeskommunene samarbeider i er søkergrunnlag opprettholde å klasser landsbasis. landsdekkende tilbudene viser fylkeskommunen svært måte samarbeide å opp­ gaver innenfor videregående opplæring. er NSU som vurderer hvilke omfattes av tilbudet, og hvor tilbudene Fylkeskommunene år delt en oppgave, ansvarlig driften finansier­ ingen tilbudet foretar inntak lan­ Fylkeskommunen sikret betaling elevenes hjemfylke gjennom en avtale samtlige fylkeskommuner undertegnet. Erfaring viser at nødvendigvis at en statlig finansiering kommunesekto­ ansvar innenfor egne økonomiske rammer. mening vurderes å erstatte landslinje­ ordningen annen sikrere finansieringsordning. I redegjørelse modernisering forenkling i offentlig sektor statsråd Victor Norman større grad «lokal frihet lokalt ansvar» offentlige løse viktigste oppgaver -- og utdanningstilbud ungdom. Norman også for at pengene st ørre brukeren. Debatten landslinjer for at pengene følger eleven i større grad i Dersom pengene f ølger eleven, fylkene i grad i stand å gi tilbud er overensstemmel­ de faktiske behov, f fremst slik de kommer uttrykk gjennom elevenes egne valg. æringsloven fastslår at er fylkeskommunen ansvaret å planlegge bygge ut videregående opplæringstilbu­ Dagens landslinjeordning bidrar å konservere tilbudene form omfang fastsatt flere siden, de underlagt fylkeskom­ munenes helhetlige planlegging prioritering måte de kursene i videregående opplæring. Sentrale myndigheter like gode forutsetninger vurdere dimensjoneringen av tilbudet som keskommunene har. Departementet foreta gjennomgang landslinje­ ordningen komme tilbake Stortinget, med vurdering situasjonen i forbindelse med nasjonalbudsjett. NSU fylkeskommunene volveres i dette arbeidet. Arne Sortevik (FrP): Jeg takker svaret, men sitter igjen flere uavklarte ørsmålsstillinger avklarende svar. Spørsmålet statsråden tiske datoen mars, virkning opptaket for et skoleår ut over budsjettåret. Det er slik at snakker skoler, vi konflikt mellom to tidsbegreper. Det statsbudsjett følger lenderåret, andre er et skoleår, bryter lenderåret. øvrig hjertelig enig statsråden i aller løsningen at pengene elevene. verre ikke flertall øpig, heller ikke bringe raskt plass. er den faktiske akutte situasjonen elever og foreldre, er å avklaring helhetlig og forutsigbar finan­ sieringsordning som dekker skole 2002­2003. Henvisning bankerotte fylkeskommuner fylkes­ kommuner sotteseng kanskje attpåtil er avvikling i uavklart henvisning. oppfordring fortsatt at samme måte Regjerin­ varslet egen proposisjon avklare men, samme Regjeringen varslet en -- fra repr. Sortevik vedr. retningslinjer for fordeling av midler landslinjene ved videreg 2002 proposisjon avklare finansiering mulige prestestillinger, og begrunnet begge med at behov tidsmessig hurtig avklaring, å Regjeringen komme egen proposisjon avklarer total­ landslinjene også. gjentar at hvis ikke kommer, igjen inntrykket dette området glemt eller nedprioritert regjeringspartiene, til de kraft hevdet b i budsjett­ debatten ikke minst budsjettdebatten. Statsråd Kristin Clemet: Mitt bidrag avklaring i jeg innom i mitt hovedinnlegg. fattet vedtak i Stortinget gjelder landslinjene. jeg beste evne å følge at i offentlige å følge etter beste evne, forsikre representanten Sortevik beskjed til depar­ tementets da de utrede hvorledes praktisk dette, skulle holde Stor­ tingets vedtak intensjoner, s finne l ningen -- minst ille! beskjeden. At så kunne oppstå diskusjon eller andre linjen, ha åelse men beste intensjon å gjøre på måte. Deret­ ter som Stortinget ønsker, komme tilbake helhetlig vurdering i revidert nasjonal­ budsjett. Utover faktisk ingen planer. gjelder grunnskoleeksamen, å frem­ proposisjon, at grunnskoleeksamen gjen­ nomføres vurdert forskjellige måter. avklaringen gi, og i de signalene samlet f Stortinget, tiden ke -- vel si enkelte punkter. Vidar Bjørnstad (A): Utgangspunktet er statsbudsjettet 2002. Det er et faktum gjeringen Bondevik valgte i utdannings­ forsk­ ningsbudsjettet mill. valgte lov­ å studentene stipend. var heller av midler landslinjene overhodet. Dette bakgrunnsteppet. I arbeidet i Stortinget å sikre gitte l øftet gjelder bedring studiefinansieringen, greide fler­ legge igjen nær mill. til landslinjene, en reduksjon eksisterende å. I ingen prinsipiell negativ holdning landslin­ Stortingsflertallet understreket da å anså landslinjeordningen viktig, at ord­ ningen videreført. Videre flertallet linjer er ærskilt kost­ nadskrevende eller av nasjonal betydning, å prioriteres. mener samtidig Regjeringen komme tilbake evaluering total gjennomgang tilskudds­ ordningen landslinjene i revidert nasjonalbudsjett med utgangspunktet landslinje­ ordningen. Flere tilbud etter hvert kommet i ord­ ningen i løpet siste vurdert ordningen fungert ålet. Derfor nuftig evaluering og totalgjennomgang. statsr opptrådt konstruk­ tivt i oppfølgingen av budsjettinnstillingen Stortinget. Det minner mer politisk obstruksjon. ikke lang vedtak Stortinget f ør politisk ledelse gikk meddelte at skigymnasene måtte legges Ytterli­ gere utspill tyder overdreven å linjer som følge reduksjonen i den statlige øtten. illustrerende eksempel dette skigymnaset Hov­ den. de i brevs beskjed skigymna­ mister tilskuddet sine skoleplasser p grunn økonomiske innsparinger. utspill skaper natur­ frykt usikkerhet ansatte elever. slik prosess i minste forventet en dialog med fylkeskommunen departementets fylkeskommunen forslag hvor­ dan enkelte fortsatt skal kunne opprettholdes tross lavere statlig bidrag. registrert statssekretær Bergesen undret seg stortingsflertallet virkelig ått betyd­ ningen virker besynderlig å bak­ grunn av Regjeringens opprinnelige budsjettforslag. i hvert høyst nødvendig behov evalue­ ring totalgjennomgang tilskuddsordningen. tensjon at vi opprettholde hovedtrekkene i dagens tilbud på grunnlag dialog med fylkeskommunen om finansieringsløsninger. Hvis statsråden brenner alle tilbud opprettholdes eksisterende finansier­ ingsordning, begrunne legge Stortinget en budsjettinndekning rammer andre viktige områder utdanningssektoren. Regjerin­ gen mulighet dette i revidert, forsikre Arbeiderpartiet møte diskusjonen med et Raymond Robertsen få til å bunn grunn synes merkelig interpellasjon som frem i gjerne i livet når politisk regel være bringer feilen dagen p nytt igjen. Saken er først kutter i bevilgningene til lands­ linjer med s å legger en komitemerk­ nad utrykker egentlig ikke redusere noe som helst. departementet gjør flertallet i miteen skulle gjøre, man misfornøyd. Dette vitner en merkelig situasjon. Alle landslinjer er i utgangspunktet kostnads­ krevende nasjonal betydning, ellers hadde ikke hatt ordningen. Komitemerknaden man viser i bevilgingen er omtrent umulig å gjen­ nomføre uten f konsekvenser. vært merkelig dersom kunne mill. landslin­ og ingen merket som N budsjettinnstillin­ gen ferdig i nattetimer, ør avgivelse, er fort å karakteriseres uheldige. Det i nevnte14. -- Interp. Sortevik retningslinjer fordeling statlige midler landslinjene videreg skoler 2002 Anger egenskap ikke ønsker kritisere denne talerstolen, men å å skyve problemet vedtaket i komiteen over p å departementet, som til gjennomføre uspesifisert jeg ting flertallet i komiteen ansvar vedkjenner konsekvensene slutning. registerer å kommer forslag representanter ørte flertallet i komiteen, hvordan dette egentlig skulle hadde vært veldig hadde klare idéer hvordan dette skulle gjøres, at hadde lagt i komitemerkna­ dene avgav budsjettinnstillingen, var s veldig «ymse». annen ting er nødt å gjelder stadig tilbakevendende at Regjeringen ikke hadde penger landslinjer. gjennom innstillingen finanskomiteen lagt mill. til landslinjer, flertallet i kirke­, utdannings­ forskningskomiteen kuttet det 30 mill. Dette faktum man kommer og dette faktum man pr tåkelegge. Bevilgningen redusert, konsekvenser. ansvar. Rolf Reikvam (SV): merket statsrådens ster­ hyllest til fylkeskommunens oppgaver. er statsråden faktisk bruke denne anledningen til å framover: Hvilken organisasjonsmodell velges oppl ringstilbud har enn ett opptaksomr Et tilbakeblikk viser at to regjeringene ønsket å fjerne ordningen landslinjer. Jeg velger oppfatte budsjettforslagene en prinsipiell stillingsta­ til staten ikke ansvar videreg ående opp­ læring. Altså er flertall å ordningen landslinjer. Landslinjene er et supplement til fylkeskommunens egne ordninger med landsdekkende tilbud. forutsetter samme partiene som ønsket å fjerne ordningen landslinjer, erkjenner behov for tilbud flere fylker inntaksområde. I motsetning landslin­ jene er fordelen landsdekkende linjene disse er basert avtaler mellom fylkeskommunene, og tilbudene annonsert i katalogene fylkene. Mange av landslinjene dekker et åpenbart behov, viktig supplement ordinære fylkeskommunale linjene. derfor viktig vare p å utvi­ klet videre. å understreke fylkeskommune­ åpne utvikle tilbud som alltid lig­ strømmen. Videregående skoler drivere å utvikle tilbud. Dette faktisk gjøre med konkurranse private, kommersielle ut­ danningstilbud. Stortinget pålagt departementet å komme tilbake revidert en plan framtiden landslinjene. Det er viktig departementet i arbeidet god dia­ fylkeskommunene. finne tilfredsstillende øko­ nomiske opplegg helt avgjørende framtiden til landslinjene. Det er grunn til å minne at i brukte nærmere på tilbudet. forvente kostnadene være når fylkeskommu­ nene eventuelt over. føler meg sikker at de tilbudene, landslinjene, livets rett, opprett­ holdt landsdekkende dersom pengene f ølger over fylkeskommunene. Regjeringen, opptatt effektivisering fornuftig ressursbruk -- jo statsråden inne -- mulighet samord­ ning være i tråd program­ erklæringer. Dette mulighet å ord til ling, en forutsetning pengene å med til fylkeskommunene. Andre forslag vil v uakseptable fordi ramme samlede utdanningstilbudet. Rune Skjælaaen Representanten Sortevik, synes framstilling hvordan stortings­ flertallet i denne opplever Regjeringens h åndtering landslinjene. hovedpoenget flertallet, bestående av Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, og Senterpartiet, understreket landslinjenes betydning, og at landslinjene viktig supplement til øvrige tilbudet innenfor videregående opplæring. opplever depar­ tementet vært konstruktiv i finne smidige kompensere kuttet mill. stortings­ flertallet måtte gjøre å saldere budsjettet. Jeg hvilken strategi Regjeringen sjøl hadde tilskuddet landslinjeordningen i tillegg til budsjettet, de fulgte Stoltenberg­regjeringens på punkt. gjerne statsråden svarer hvilken strategi hadde forhold til å videreføre de landslinjene som mente n ødvendig med skilte tilskudd viktig merknad flertallet Regjerin­ å komme med gjennomgang lands­ linjetilskuddet i forbindelse revidert nasjonalbud­ sjett, forutsatte faktisk at linjer ikke skulle legges ned, kanskje skulle bruke andre inntjening som er vanlig man foretar å utsette investeringer, altså utstyrspotten, er ganske som f kuttet plasser og kunne mindre smertefullt. vi fram gjennomgang landslinjeordningen i forbindelse revidert nasjonalbudsjett. Senter­ partiets vil vi understreke landslinjeordningen dekker en viktig funksjon områder som faktisk sjonal betydning, er nødvendigvis ikke så veldig nadskrevende sammenliknet med andre linjer drives i fylkeskommunal f.eks. de musikklinjer mange steder. Ursula (Frp): Representanten Reikvam, øvrig også leder komiteen, nettopp hvor ideologiske skillelinjene i dette, igjen fremstå merkverdighet i forhold talls­/mindretallskonstellasjoner. Staten skal ansvar videreg ående opplæ­ ring, ligge p fylkeskommunene.-- fra repr. Sortevik vedr. retningslinjer for fordeling av midler landslinjene ved videreg 2002 er klart som hovedform å beholde fylkeskommunen som tredje -- og ganske unødvendig -- forvaltningsledd, er viktig å kjempe som besatt at denne mastodonten fortsatt skal å drive med, liten mulighet troverdighet et Fremskrittspartiet fylkeskommunene bort. ikke. gjelder landslinjene, nevnte også statsråden kunne idrettsfagene, klart Nord­Trøndelag fylkeskommune skigym­ ene ligger Meråker, enormt gode forut­ setninger å nettopp type aktivitet i med at er veldig lange av Det i Steinkjer. store meteorologiske forskjeller gjelder Steinkjer og Meråker. Steinkjer imid­ et utrolig miljø arrangert nor­ gesmesterskap i flere ganger. kommer som underlig. også toppidrettsgymnas i landet gjen­ nomgående enormt høyt nivå, leverer utøvere skole rt som i som jubler over. underlig ha to skigymnas gymnaset optimale meteorolo­ forhold drive aktivitet, andre Skjælaaen ikke tanke fjerne noen. er kanskje fornuftig noen disse landslinjene ha livets meteorologis­ ke forholdene andre utenforliggende forhold ikke de beste. gjelder en endret finansiering, åden nevnte, dette meget snakket mange, mange pengene eleven. endret organisering, utrolig interessant, kunne kanskje vært greitt å få i proposisjon sammen fordeling pengene. Lyngstad (KrF): vært nølende hvorvidt jeg skulle i debatten i dag ikke. Men interpellantens innlegg p debatten, at overrasket over interpel­ lasjonen, og minst synes å uttrykk heller uklar politisk på partiene i registrerer Fremskrittspartiet ønsker å videreføre landslinjeordnin­ da gjennom statlig øremerket finansier­ ønsker legge under fylkeskommu­ ansvar som et landsdekkende tilbud, Arbeiderpartiet vil helst henvisning Stoltenberg­regje­ ringen, vil vurdere dette videre, og Senterpartiet legge linjer, men ønsker alternativ finansiering. Kristelig Folkeparti viktig derstreke at vi mener behov landslinjer med driftstilskudd, ganske enkelt landslinjene inntak landet av fylkesgrensene. kostbare tilbud, tilbud ikke å finne i hvert fylke. framtiden vil behov for å vurdere dimensjoneringen lands­ linjetilbudene regionale fordelingen disse. Statsråden ha et poeng i landslinjestruktur den finansieringen virke konserverende p bud har. er også til tanker hvilken Stortinget uttrykk Kristelig Folkeparti uenig i kuttet flertal­ gjorde Vi at kuttet ville f konsekvenser, ført at fylkene derefører tilbudene landsdekkende tilbud, s har fylkene kompensert gjennom tilbud. Fyl­ kene derfor en økonomisk belastning mill. inneværende budsjett ved å videreføre slikt landsdekkende tilbud. er fylkeskommunene å ville opprettholde tilbudene landsdekkende tilbud, men beklager at ikke noen kompensasjon inneværende Trine Grande Politikk prioritere. og gi til annet. Dette å første statsbudsjettbehandlinga representanter ikke forstått at kutt også følger, om liker aktiviteten verbalt merknader. Det er mulig at er konstruktivt å ha opp­ gave formidle til at ting kuttet, dialog konstruktiv inngang ikke penger. Det hadde mer som faktisk kuttet, hadde sagt man skulle kuttet, og statsr åden hadde gjort feil, som skulle v i stedet. Representanten Skjælaaen fantasifull man å kutte allikevel. skal finne mill. annet p å hvorfor ikke funnet i utgangspunktet, n ønsket å kutte. hvordan skal å kutte halve klasser den klassestrukturen måten vi driver undervis­ ning i Norge i dag? er faktisk ganske vanskelig. Reikvam l ærlig inter­ essant debatt i forhold framtida i spørsmålet hvordan skal gjøre framover, viss kontradiksjon innlegget, nemlig at p denne posten er uakseptabelt også veldig denne budsjettbe­ handlinga «førstereisdame». Venstre sagt klart ønsker å ha denne typen studietilbud. ønsker de str ømlinjeformede elever, som går allmennfag i andre enden. Vi stemte imot dette kuttet, men ønsker framover i hold å ha debatt hvordan skal å beholde disse studietilbudene disse elevene p mest mulig sikker innrømme at kanskje denne debatten noe l komiteens arbeids­ område. Søren Fredrik (H): påstås finnes minst former politikk. symbolpolitikk den andre er realpolitikk. N man hører representan­ Skjælaaen Senterpartiet understreket lands­ linjenes betydning gjennom flertallsvedtaket kutte mill. det i beste være form symbol­ -- Referat 1579 politikk, når samtidig forutsetter at skal legges Hvis man gjennomf realpolitikk, kos­ ter i norsk politisk virkelighet også penger, være villig å prioritere midler ønsker skal gjennomføres. synes departementet hatt vanskelig jobb forutsetningene som re skulle skulle opp­ rettholde tilbudene, ingen skulle merke endrin­ skulle mill. samtidig. Med utgangspunkt å skulle definere som er landsdek­ kende, er av nasjonal betydning mest kostnadskrevende, synes man f ått til beste løsning som departementet kunne komme til situasjonen sagt, synes både komiteens Rolf Reikvam, interpellanten andre konstrukti­ ve bidrag hensyn å fremover, dreier seg Ønsker vi landslinjeordningen opp­ rettholdt, sammen fremover også. Med de signalene interpellanten til være prioritere mer penger, som koker til til slutt, landslinjeordningen, komiteens leder samme, synes det er fundament som Høyre støtter, behovet å gi disse tilbudene til elevene. så får vi i flertallskonstellasjon å få nødvendige bevilg­ ninger denne saken kommer tilbake. også vi skal et hvordan skal organiseres, organiseres i dag, orga­ niseres i samarbeid fylkeskommunene organi­ samarbeid med enkeltkommuner. Men viktigs­ te uansett, uavhengig organisasjonsformen, at linjene har tilstrekkelig varig finansiering at dette både forutsigbart og verdig elever som og brukerne landslinjeordningen. Sortevik (FrP): Innledningsvis bestemt avvise påstanden forsøker å til en og avvise påstanden ligger uklar poli­ tanke interpellasjonen. interpellanten forsøker to hovedpoeng. er at kuttene faktisk interpellantens mening gjort Statsr brukte uttrykket at gjort «minst oppfattes i hvert faktisk er gjort sjablonmessig, firkantet, byråkratisk. Stats­ formulerte som at sprikende signa­ statsråden mener spri­ signaler, hadde vært komme tilbake flertallet i komiteen sondering, en avles­ hvordan disse signalene oppfatte. forsøkt kommunisere tids­ frist søke skoleår, skoleåret avviker kalenderåret. er faktisk tidsfrist, mars, viktig å forholde Jeg fremdeles ikke i forhold Det også derfor trukket parallell andre omkampene Regjeringen ønsker å penger eksamen ikke minst penger til prestestillinger, er understreket at er viktig tidsmessig å hurtig avklaring. er faktisk tidsmessig også viktig elevene ønsker å søke disse linjene skoleåret 2002­2003, frist å forholde til i avkla­ ring. Min oppfordring faktisk initiativ statsråden, enten samtale, orientering, eller enda bedre: hurtigproposisjon, slik at år avklart finansielle forhold nærmeste fremtid. betyr elever foreldre. dreier altså skoleåret 2002­2003. Statsråd Kristin Clemet: noen vits i repetere skjedd. Sannheten jo at det­ kuttet ikke ledsaget noen spesielle henvis­ ninger hvordan skulle skje, eller hvordan kuttet skulle verken i innstillingen budsjettdebat­ vi hadde, gjort bes­ gjøre den såkalt minst måten. på måten fordi alltid noen man skal foreta på kr. forsøkt å grunne aksepterer noen synes ille, heller i registrert helt konkrete alternative måter å Derimot interesse merket den delen debatten handlet fremtiden mulige fremtidige organiserings­ finansieringsformer dis­ små linjene fagene etableres samar­ beides fylkesgrensene, herunder innlegge­ fra representantene Reikvam, Lyngstad interpel­ lanten. én oppfatter flertallet er innstilt p å drøftelse dette forbindelse revidert nasjonalbudsjett, n kom­ mer tilbake saken en samlet vurdering. Presidenten: dermed ferdigbehandlet. a k n . 2 Referat Presidenten: foreligger referat. Møtet kl.