Forhandlinger i Stortinget -- Muntlig sp�rretime 2001�2002 2002 onsdag februar 10 President: � r g e s a g o d e Sp�rretime -- muntlig sp�rretime -- ordin�r sp�rretime Referat Presidenten: framsettes rekke Dokument 8�forslag kommer i med muntlige sp�rretimen. til � framsette privat forslag representanten Sigvald Oppeb�en Hansen. Sigvald Oppeb�en Hansen (A): skal setje fram forslag vegner Britt Hildeng gjennomgang reglane i februar folketrygd, Ytingar under medisinsk rehabili� tering under attf�ring. Presidenten: Representanten Britt Hildeng vil fram� sette privat forslag. Britt Hildeng P� vegne selv gjer� fremme forslag endring forskrifter februar 1977 folketrygd 10�7h) st�� nadsformer motorkj�ret�y annet transportmiddel. Presidenten: Representanten Monsen vil framsette privat forslag. Monsen (FrP): P� vegne Kenneth Svendsen og vil fremsette forslag � for� lenge dispensasjonen forh�yelse vektgrensen fra til 6 kombinerte lastebiler, fra mars 1. juli 2002. Presidenten: Representanten Karl�Anton Swensen vil framsette privat forslag. Karl�Anton Swensen P� vegne vil fremme forslag om � gj�re lettere drive fangst p� kystsel � fangstkvotene kystsel omr�dene kystselen utgj�r trussel �kolo� giske mangfoldet �kologiske balansen i naturen. Presidenten: Representanten �ystein Hedstr�m framsette privat forslag. �ystein Hedstr�m (FrP): vegne av representan� tene Harald Nesvik, Lodve Solholm meg glede � fremsette et forslag mes n�dvendige lovendringer at �l kan selges dagligvareforretninger i spesialforretninger. Presidenten: Forslagene behandlet � forret� ningsmessig m�te. a r . Sp�rretime muntlig sp�rretime ordin�r sp�rretime Muntlig sp�rretime Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse Statsministerens kontor at f �lgende regjerings� medlemmer m�te muntlig sp�rretime: statsr�d Per�Kristian Foss statsr�d Ansgar Gabrielsen statsr�d Kristin Krohn Devold annonserte regjeringsmedlemmer til og vi klare til � starte muntlige sp�rretimen. representanter tillegg �ndsp�meld� �nsker hovedsp�rsm�l, starter med f �rste hovedsp�rsm�l, represen� tanten OveWidth. Width (FrP): sp�rsm�l til forsvars� ministeren, anbefaler finansministeren godt Under internasjonale sikkerhetskonferansen i M�nchen halvannen siden rettet NATOs general� sekret�r George Robertson kraftig kritikk de peiske NATO�landene manglende evne � bevilge de n�dvendige ressurser til de nasjonale forsvar, i Aftenpostens oppslag: �Robertson rettet utfordringen direkte enkelte lands finansministre. I motsatt USA hengi alenegang.� Sp�rsm�let til forsvarsministeren, noen regjeringen Bondevik II skal presentere kaller �Utfyllende retningslinjer omleggingen Forsvaret i perioden 2002�2005�: fortsatt den n�v�rende re� gjerings intensjon � oppfylle erkl�ring betale vedtatte strukturen, at �r resultatet den bisittende finans� ministerens budsjettbalanse som m sosial�konom i Finansdepartementet � skj�nne Presidenten: Presidenten forstod forsvarsministeren sp�rsm�let rettet Statsr�d Kristin Krohn Devold: ikke utelukke at finansministeren gjerne replikk. representanten Width, innledet med � referere m�te i M�nchen, forsvarsminist� renene -- ikke fra NATO�land, fra deler verden stede, at er riktig, gjengitt, at Robertson bekymret fi� nansene NATO, verdens finansministre egen omtale i Robertsons innlegg. Robertson sa til og med at syntes kanskje til NATO�toppm�te, � innkalle finansministrene. Den tegnet til replikk, forsvarsminister Ivanov-- Munt sp�rretime 2002 Russland, syntes veldig S� illustrerer i avveiningene mellom forsvars et lands totale finanser utfordringer i Men gjerne at Norge fortsatt landene NATO�alliansen som bevilger forsvar. ikke st�r d�rligst med te, snarere tvert imot, aksjonen i Afghanistan v�rt blant de som faktisk levere henhold forpliktelsene. S� til sp�rsm�let denne regjeringen st Sem� erkl�ringen. selvf�lgelig hovedinnholdet i Sem�erkl�ringen, men ogs� grunn � legge vi utfordringer, knyttet ternasjonal terror. er klare ambisjon, bringe balanse mellom struktur og finansiering hovedinnholdet i strukturen Stortinget vedtatt, videref�res. Men Noen utfordrin� ta h�yde � finansiere som vi kanskje tilstrekkelig over i i Width (FrP): Ivanov h�rtes ut, og jeg forslaget. stats� utydelig svarte unnvikende � sp�rsm�l. synes er noe signal, og grunn bekymring. f�lger likevel dette finansiering. Forsvarsbudsjettets andel BNP i er min mening i i rekke v�re allierte land iallfall er negative trenden stoppet opp og endelig snudd positive. Samtidig av synkende, st h�pefulle nasjoner s�kt NATO�medlem� NATO�medlem p�lagt disse landene, og dem er av de fattigste Sentral� og �st�Euro� � forsvarsbudsjettenes andel av � eller Oppf�lgingssp�rsm�let, fortsatt til svarsministeren, synes finansministeren fortsatt godt etter, F�ler forsvarsministeren kom� fortabel PFP�sammenheng, hun m�ter disse lande� representanter stiller �konomiske krav dem, som �penbart gjennomslag regjering? Statsr�d Kristin Krohn Devold: Jo forsvarsmi� nisteren f�ler komfortabel i PFP�sammenheng. er mange �rsaker Effekten forsvar er sum av kvalitet, reaksjonsevne antall midler som er vilget. som er utfordringen mange NATO�land og gjentar d�rligere enn Norge -- bevilget penger til tung struktur, som d�rlig effekt, reaksjonsevne. Norge gjort I tillegg viser NATO�talle� ne at fortsatt ligger 2 av til er alts� fortsatt som ligger h�yest i NATO. gjelder alts� s�kerland til NATO, utgangspunktet veldig umoderne, tung, d �rlig struktur, s� det skulle mangle NATO�gjennomsnittet utgangspunktet er s� lig, ikke kravet at ogs� s�kerland skal tilf�re NATO kapasitet �nsker � v�re med. Presidenten: ganske mange hovedsp�rsm�l Presidenten som viktig greier rekke mest mulig, tillate ingssp�rsm�l dette hovedsp�rsm�let. F�lgende meldt seg: Jensen, Gunnar Halvorsen og Bj�rk� lund. vi passe fordeling mellom partiene. Det oppf�lgingssp�rsm�l -- Jensen. Jensen (FrP): I sp�rsm�l fra Fremskrittspar� tiet til Samarbeidsregjeringen bad vi bekreftelse Samarbeidsregjeringen finansiere vedtatte forsvarsstruktur. I svaret sies �En samarbeidsregjering s�rge svarsstruktur Stortinget vedtatt, finansiert. Det er relativt lettfattelig. � forsvarsministeren i tillegg til kommet utfordringer knyt� internasjonal terror. gjerne forsvarsmi� nisteren bekrefter betyr ytterligere finansiering Regjeringens tillegg ta innover nye fordringene, og at skal g bekostning av forsvarsstrukturen som flertall i denne sal vedtatt. Statsr�d Kristin Krohn Devold: N�r nevnte har utfordringer, knytter ikke minst tuasjonen i Afghanistan, vi visste hvilke bidrag ville � levere, bedt vere ganske vi � v�rt i den situasjon faktisk alt vi tilbudt amerikanerne, aksep� tert. selvsagt kostnadsside � finansier� og vi snarlig forslag overfor Stortin� og vil f� til finansieringsmodell. Fordi norsk �konomi helhetlig sammen� heng, betyr dette selvf �lgelig kunne innvirk� ning hvor midler Forsvaret i innev�rende Jeg imidlertid ingen m�te forskuttere resultatet denne behandlingen i Regjeringen. Vi tar �, har til Stortinget, i mars--april � legge fram gjennomf�ringsproposisjon, gjennom opp� f�lgingen av vedtakene juni. hovedhensikt er � realisert hovedinnholdet i disse vedtakene. Men for� beholder meg ogs� retten til � noen detaljer. Presidenten: Gunnar Halvorsen -- til oppf�lgings� sp�rsm�l. Gunnar Halvorsen at Bondevik II hadde lagt fram forsvarsbudsjettet milliarder kom tidligere forsvarspolitisk talsmann H �yre, Ingvald Godal, en oppsiktsvekkende uttalelse, bad om unnskyldning H�yres svik i forsvarspolitikken. Mitt sp�rsm�l Dersom H�yre ved korsvei ikke f�lger lovnadene ligger i Sem�erkl�rin� gen, vi da f � en ny unnskyldning H�yre i svarspolitikken? -- Muntlig sp�rretime 2002 Statsr�d Kristin Krohn Devold: gjelder uttalelser venn tidligere kollega Ingvald Godal, skal i ytringsfrihetens han f til komme uttalelsene in� behov � kommentere annen m�te selvf�lgelig skj�nner skuffet over vi ikke sluttbehandlet gjennomf�ringen av vedta� kene i juni allerede i h�st. minne at tallene den vedtatte struktur koster, kom f i slutten september. gjelder � konkretisere ville medf�re tilleggsbevilgninger i �r, faktisk brukt tiden fram ut januar for � fullstendig over� en ambisjon � en forsvarspolitikk som v�re trygge p� at forsvaret trenger, NATO ettersp�r, balan� mellom struktur og finansiering, ikke unnskyldning n�v�ren� tidspunkt. Presidenten: Kjetil Bj�rklund oppf�lgingssp�rs� m�l. Kjetil Bj�rklund (SV): Dersom ubalansen i Forsva� skal rettes � gj�re � budsjettet eller � redusere forsvarsstrukturen. foretrekker siste. dersom ikke alts� v�re snakk Forsvaret tren� en ekstrabevilgning 5 milliarder Der� som Norge skulle velge betydelig vekst i forsvars� budsjettet, vi i f�lge en internasjonal kom� mende trend. varslet den st p�plussingen forsvarsbudsjettet med milliarder i �kning. NATOs generalsekret�r sagt at NATO�landene f�lge etter. Russland varslet opprustning. Med andre st foran nytt rustningskappl�p. Er forsvarsministerens oppfat� ning Norge bidra dette? Statsr�d Kristin Krohn Devold: Det oppfatter som forsvarsministerens viktigste ansvar, � forsvar som levere �r trengs. i tidligere svarene mine bare l�sningen. Hvis fokusere � er viktig, nemlig flyttbarhet, reaksjonstid, at vi er samtrente og sam�vde v�re allierte, vi legge like p� m�ten vi jobber kommer ogs� sp�rsm�let struktur struktur un�dig store volumer oss n�dvendigvis verken reaksjonstid eller effekt. Men forsvar heller helt penger. n � utfordring, finne ideelle miks mellom struktur og midler. Regjeringen og jobber, trenger fortsatt litt h�per at resultatet at Forsvaret se fremtiden i m�te optimisme i fremtiden kunne levere langt mer v til fortiden. Presidenten: Vi videre hovedsp�rsm�l. Hill�Marta Solberg Mitt sp�rsm�l finans� ministeren, er �rende h�ndtering av Dokument 8�forslaget NRK�moms. Finansministeren i brev februar finansko� miteen at han inhabil i behandlingen av saken. januar, sendte finansministeren til Stortinget, til komiteen, frar�det at skulle nullsats i moms. at finansministeren inhabil og settestatsr�d er oppnevnt, brevet tilbake. sp�rre finansministeren erkjen� har feil, at burde seg med anbefaling til Stortinget. Statsr�d Per�Kristian burde ha gjort, erkjenner i ettertid. setning i som touchet inhabiliteten. Men synes kevel saken h�ndtert ordentlig skikkelig m�te overfor Stortinget. la ogs� vekt kritikk fremkom enkelte representanter, i tillegg til en juridisk uttalelse Justisdepartementet lovavdelin� gen. Inhabilitet er p� mange m�ter vanskelig skj�nns� sp�rsm�l, man v�re absolutt trygge siden. Derfor er � i Regjeringens vedtak testatsr�d formulert gjelder i fremtidige sp�rsm�l kan touche indirekte, en slags inhabilitet. Det mener p trygge siden. Brevet er trukket tilbake, dekker samme realitet svarer � de samme sp�rsm�l samme innhold, er sendt settestatsr Systemet hindrer i � utdype h�per represen� tanten respekt Hill�Marta Solberg takker svaret, respekt finansministeren � i kens realiteter. skal settestatsr�den ta Men nettopp vedtaket finansministeren knyttet til inhabilitet i tilst�tende saker, forvir� kanskje enn oppklarer. Det reises mange sp�rsm�l nettopp de virksomhetene fi� nansministeren erkl�rt inhabil i forhold Schib� og mange interesser interesser i norske n�ringslivet. mange �rsm�l inhabiliteten gjelder behandling f.eks. pressest �t� flere momssystemet, f.eks . i �rsm� momsfritak aviser. andre inneb�rer dette, betydelig uklarhet. S � sp�rsm�l finansministeren er foretatt bringe klarhet i akkurat de sp �rsm�lene n� reiser. Statsr�d Per�Kristian foretatt meg, � komme ganske omfattende uttalelsen Justisdepartementets lovavdeling, som min fatning veiledning. praksis standpunkt dukker understreket den betydelige forsiktighetsregel-- Munt sp�rretime 2002 vil i tiden fremover, respekt at ikke oppkonstruere saker og diskutere hypotetisk grunnlag. s v�rt praksis tidligere tilsvaren� de �der i tidligere regjeringer. Presidenten: Presidenten tillate tilleggssp �rsm�l s� lenge dette sp�rsm�l som er behandling i komiteen. oppf�lgingssp�rsm�l �ystein Djupedal. �ystein Djupedal (SV): at finansmi� nisteren erkjenner at v utvist d�rlig skj�nn Regjeringens side, er likevel forbauset over at finansministeren henviser setning brevet komiteen �touche som habili� tetssp�rsm�let. Er dermed forst� den� ne setningen hadde i brevet, s� hadde finansmi� nisteren kunnet mitt skj�nn ikke setningen i brevet som inhabilitetssp�rs� er helt andre som ogs� overraskes over, at Regjeringen finansministeren faktisk mente at denne saken juridisk vurdering i lovavdelingen i Justisdepartementet. er i utgangspunktet skj�nnssp�rsm�l, som vurderes ut alminnelig godt Regjerin� ikke utvist, finansministeren overhodet utvist, er alminnelige forsiktighetsskj etter vurdering overhodet trenger lovavdelingens vurdering hovedsp�rsm�l f�lgende: Mener Foss og Regjeringen at hadde v�rt habil setningen hadde st�tt i brevet? Statsr�d Per�Kristian Foss: Nei, denne ningen gjorde s�rlig tydelig, saken, utviklet debatten, at s �rlig dette omr�det tydelig. registrerer representan� Djupedal i media nettopp angrep dette punktet knytter til konkurransevridning. alltids diskutere man trenger juridisk uttalelse som st�tte, bedre ha en Presidenten: Jensen -- oppf�lgingssp�rsm�l. Jensen (FrP): legger merke til at finansmi� nisteren legger vekt uttalelser som kommer keltrepresentanter Stortinget i media, at �rsakene til at habilitetsvurderingen statsr i regjering. Er at habilitetsvurderinger enkelt statsr�d plikter � egne vegne betydelig skj�nn forsiktighet med, uavhen� enkeltpersoner m�tte mene den saken media? ikke �r i vur� � realitetene i faktisk b �r avklare habiliteten? hvorfor s fra denne finanskomiteen til habiliteten stats� avklart? Hvorfor kunne � langt tidligere tidspunkt ha avklart dette b finans� komiteen og andre betydelig bryderi m�tte utsette h�ndteringen saken? Statsr�d Per�Kristian Foss: forst�r nanskomiteen akter � innstilling i saken mars, s noen voldsom betydning ikke utsettelse Regjeringen kunne v�re representert med �d i h�ring skj�nner heller ikke berammet h�ring, langt kjenner men settestatsr�den selvf�lgelig v�re beredt m�te som helst i gjentar sa tidligere svar: en fordel � juridisk utta� lelse grunn � vurdere inhabilitetssp�rsm�let. Det er selvsagt slik at er statsr �dens selvstendige vur� dering ligge grunn, men legger n�r m�te i en h�ring i Stortinget, hvordan partie� Stortinget habilitet. med forholdet mellom storting regjering gj�re, man vise betydelig ydmykhet fra en Presidenten: videre neste hovedsp�rsm�l. Inge Ryan (SV): sp�rsm�l n�ringsmi� nisteren. Sist fredag statsr�d Gabrielsen i n�ringspoli� tiske utvalg, Klassekampen, sa ner salg statlige aksjer i Hydro Statoil. Mitt sp�rsm�l Kan statsr�den bekrefte dette, betyr statsr�den vurderer selge ut eller hele Statkraft, i eier pst.? Statsr�d Ansgar Gabrielsen: i krefte at i snakket statlig eierskap �vrig meget fruktbar dialog, ogs� betydde at fikk innblikk tankene til n �ringsministeren, samme m�te n�ringsministeren et inn� blikk spenningene internt i disse sp�rsm�lene. N�r gjelder konkrete sp�rsm�let knyttet oppslaget i Klassekampen, grense nedsalg, var grunnlaget overskriften ingen grense nedsalg lenger til Stortin� vedtar annen grense. � samme m�te Stortin� tidligere flyttet de grensene, anta Stortinget i av virkeligheten vi enhver omgitt foreta fornyet vurdering av de grensene. N�r gjelder Statkraft, kommer alle andre selskap delvis, � kon� kret gjennomgang anbefaling til Stortinget i den meldingen fremlegges i ikke inn si verken prosentandel eller hvilken selskapsform forskjellige selskap utgangspunktet at ingen spesielle forutinntatte holdninger verken til prosentsatser sel� skapsformer. viktig i vurderingen Stat� kraft, nettopp selskapsformen, skal fortsette med statsforetak, eller man ha et aksjeselskap. Det vurdering som v�re relativt uavhengig-- Muntlig sp�rretime 2002 vurderingen i omgang foreta en b�rsintroduksjon eventuelt nedsalg/utvanning selskapet. Inge Ryan (SV): I Politisk kvarter i statsr�d Gabrielsen f�lgende: �Statkraft er selskapene v�re at Regjeringen vil tenke hvilke handlingsalternativ vi velger, b m�lset� ting minst i forhold timeplan. Videre sa Gabrielsen er som sortere posten: Noen av sekunder and� utredes Betyr ikke sp�rsm�l f�r n�ringsministeren selge naturresurser som gjennom hundre dugnadsarbeid av norske Statsr�d Ansgar Gabrielsen: f�rste setter sitatet hadde tenkt � godt om. alltid man sorterer posten, er Gabrielsen eller Ryan, at avgj sekunder, krever utredning. er helt �penbart at Statkraft selskapene som krever grundig utredning b gjelder selskaps� form hvilke signaler gi i forhold til eventuell fremtidig nedsalg/utvanning. Og mange alternativer enn et utsalg v �re aktuelt. lever isolasjon i Norge. disk marked. omgang antakeligvis et ropeisk marked. Sp�rsm�let er hvilken kommersiell fri� vi skal Statkraft, skal linje med andre, de skulle av staten. bruker bilde sortere posten, er det forhold noen selskapene som Stortinget fullmakt nedsalg husker i farten, SV med er andre selskaper en annen holdning. Statkraft er selskap milliarder i verdier, klart at bruker Presidenten: blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Marit Arnstad. Marit Arnstad (Sp): H�yres nedsalg av statlige selskaper synes � stor. merke nansministeren nikket iherdig n�ringsministeren snakket muligheten b�rsintroduksjon og et AS. N�ringsministeren erkjent offentlig dette skelig. et i Regjeringen rimeligvis ogs� disse sp�rsm�lene, minst gjelder Statkraft. Dersom skulle velge � delprivatisere Statkraft er ikke noen H�yre �nsker hvordan statsr�den tenkt fastsette verdien av en fornybar ressurs, anleggene er nedbetalt, energikilden tageligvis kommer til � i verdi, energikilden produsere utover Finansdepartementets �konomer rekne n�r gjelder n�verdibetraktnin� ger? ikke slett sjanse p� samfunnsressurs bygd gjennom hundre �r, og billigsalg til landet? Statsr�d Ansgar Gabrielsen: tror sjansen H�yre sette �konomiske verdier p� ikke overvurderes. gjelder Statkraft og hvordan eventuelt foreta verdiansettelsen dette, antyder Arnstad at ikke kompetanse i Finansdepartementet � foreta regnestykket. hadde i selv v et in� teressant svar. skal � Regjeringen bestemmer herunder delprivatisering prinsip� pene verdiansettelse. ikke annerledes med diansettelse i Statkraft mitt i andre selskap driver tilsvarende virksomhet. vurderer verdien selskapene, skapene driver med energiproduksjon eller delvis private offentlige. Presidenten: �ystein Hedstr�m oppf�lgings� sp�rsm�l. �ystein Hedstr�m (FrP): foreg�r engasjert eierskapsdebatt ogs� blant vanlige kvinne mann i Norge, man bekymret enorme verdiene staten engasjert forsvinne landet. en av grunnene til at et flertall i desember i � Regjeringen fullmakt nedsalg av betydelige verdier hadde en helhetlig gjennomgang. hovedproblemene i Norge vi er verdens rikeste land pr. innbygger, men ikke tilgjengelig kapital Norge � med � konkurrere verdiene som sannsynligvis senere. statsr�den prioritere nettopp hvordan videref�re norske verdier norske hender i konkurransen komme, � bruke andre kemidler er akseptert internasjonalt f� Statsr�d Ansgar Gabrielsen: f�rste ikke Hedstr�ms premisser, at nesten pital tilgjengelig. er vanskelig � legge frem et enkelt prosjekt virkelig godt, ikke finansiert ti �r. det er mange prosjekter er halvgode og d�rlige f�tt heller kanskje ikke gjelder regimet utmeisles forhold eventuelt nedsalg, at tempoet avgj�rende, hvilken konstruksjon velger fonde� av folketrygden. vi utvalg som av Skauge, p� skatteregimet. er med str�m i at kanskje ikke tilstrekkelig tilgang � pital i Norge. er klart skatte� giftspolitikken Arbeiderpartiet f m�lsetting � for at private innslaget minst mulig i er ingen land i Europa privat innslag kapital p b�rsen i Norge resultatet av en bevisst politikk. -- Munt sp�rretime 2002 Presidenten: Olav Akselsen oppf�lgingssp�rs� Akselsen F�rst fremst slik at av mykje statleg kapital p � b�rsen samanheng Statoil Telenor siste komne b�rs. Dersom er H�gre meiner kunne interessant konstaterer iallfall at n�ringsministeren meir nyansert i dette sp�rsm�let var nokre m�nader at finst motargument, er sj �lvsagt P� b�r eit staten skal mest mogleg i norsk �ringsliv, vil eg �tvara mot politikk staten skal minst mogleg. Dessverre ser ut den ideologi som styrer H poli� dette omr�det. Dersom skal s � mykje H�gre �nskjer, vil m�tte p�verka prisane kj�parar norske marknaden. Dersom ut H�gre �nskjer, vil i realiteten bety at m desse bedriftene p� billigsal. Statsr�d Ansgar Gabrielsen: De h�pninger aksjeposter finne annet � bruke hjernekapasiteten p ikke hensikt foreta massivt nedsalg resulterer i overmettet marked ikke i stand ta dette til en er fornuftig. snakker verdier som at n�dvendigvis over mange snakk til sammen, inklude� rer Statoil, milliarder -- minne Folketrygdfondets aksjeportef�lje er milliarder � st�rrelsene i dette. Det at er et langsiktig perspektiv legger p� er et utvalg p Sigbj�rn Johnsen, se p� fonde� folketrygden, og ha en utgang pliserer tempoet disse tingene. med nedsalget i selv, vil si norsk n�ringsliv p� statens h�nd. Presidenten: neste hovedsp�rsm�l. Marit Nybakk Mitt sp�rsm�l forsvarsmi� nisteren. statsr�den sa i svar representanten Width, er i mange NATO�land i dag at styrke� ne er tilpasset krigens dager, strukturen robust og d�rlig tilpasset de nye trusselbilde� er med underfinansiering. I Norge et initiativ fattet vedtak � gjennomf�� re modernisering forbedre operative enheten, tilfredsstille de NATO�kravene �streamlining�, iverksette antiterrortiltak samt synkronisere forholdet mellom struktur, volum finansiering. S tilsier sikkerhetspolitiske utfordringene et forsvarspoli� tisk forlik i favner fra Arbeiderpartiet H�yre. i Brennpunkt 5. februar �den �vil v�re veldig behagelig denne 4��rsperioden� samarbeide med Fremskrittspartiet. statsr�den mest behagelig og form�lstjenlig samarbeide med Arbeiderpartiet eller Fremskritts� partiet i denne saken? Statsr�d Kristin Krohn Devold: Det er s�n� samarbeidskonstellasjoner ulike fordeler ulike konstellasjoner. erkjenne gans� �pent antakeligvis �r penger � samar� beide med Fremskrittspartiet, s� f�r bredde st�rst enighet forsvarspolitiske beslutninger samarbeide med Arbeiderpartiet. ligger en veining. Men at min uttalelse i Brennpunkt gikk enhver sittende forsvarsminister selvf gelig v�re mest behagelig � f� mest mulig penger. ogs� si representanten Nybakk at en veldig viktig tradisjon i norsk forsvarspolitikk v at har bred enighet store linjer. syns veldig viktig � p� videre. ferdelig lang � Forsvaret ved omorganiseringer. Det er veldig �nskelig � ha et forsvar pendle retninger et grunn av at man sitter venter salderingen statsbudsjettet i Stortin� get. Derfor prim�re �nske bredest mu� Stortinget. mener at er �nskelig norske forsvar at ogs� t�ler regjeringsskifte. Vi erfaring mindretallsregje� ringer, � regjeringsskifte bare ved ogs� midt i stortingsperioder. Mitt klare inntrykk med hensyn til Forsvarets �nsker �nsker forutsigbarhet, og at �nsker enighet Stortinget hvor penger regne med frem� over, f�rende strukturen vi vedtar. er veldig �nskelig � Arbeiderpartiet med laget, men prim�re �nske f� sammen. Marit Nybakk (A): takker svaret. leggssp�rsm�l finansministeren. nevnte Brennpunkt�programmet nemlig forsvarsministeren at og meg ogs� som forsvarsminister, at en flertallsl �sning med Fremskrittspartiet v�re veldig behagelig den� 4��rsperioden�. sikker i samsvar med som statsr�den legger �men forhandle politikk som finne ansvarlig, og finansministeren syns finanspolitisk ansvarlig Mine sp�rsm�l er: Best�r Bondevik�regjeringen kollektiv, av frittsvevende statsr�der? slik forsvarsministeren forlik regjeringsskifte, � foretrekke, finansministeren innforst�tt � f�lge Fremskrittspartiet, 4 milliar� der kr ekstra i perioden, milliarder over dagens vil se � synkronisere struktur finansiering? -- Muntlig sp�rretime 2002 Statsr�d Per�Kristian Foss: man til Stortinget if�lge avisene, s� er Regjeringen bare H�yre�folk et fundamentalistisk prestestyre leser dagens aviser. si at kjenner grunnen igjen i beskrivelsene. representanten spurte Regjeringen er team av individualister, vil si Regjeringen selvf �lge� opptrer samlet overfor Stortinget. Derfor er p representantens sp�rsm�l f�r Regjeringen legger frem tilleggsproposisjonen er varslet, �vrig denne regjering som foreg �ende regjering, skal oppfylle strukturm�lene Forsva� ta hensyn til de sikkerhetsutfordringer vi f etter terrorangrepene, s�rge � opp budsjett� messig. svaret samlet forsikre representanten v�re b�de forsvarsmessig fornuftig l�sning en l�sning er innenfor de rammer finanspolitikken trukket opp, Arbeiderpartiet aktivt st �ttet. Presidenten: oppf�lgingssp�rsm�l Roar Bredvold. Bredvold (FrP): Mitt sp�rsm�l for� svarsministeren. Hovedsp�rsm�let hvem skal godblunke Fremskrittspartiet mener at dette forsvarssaker er alvorlig s �, selvf�lgelig. Enkelte betegner Forsvaret som koloss � leirf�t� og hevder norske forsvaret inne i verste krise siden verdenskrig, kan Regjeringen ikke kommer til � for en fullfinansie� ring forsvarsstrukturen som Stortinget vedtok sommer. Hvilke tanker statsr�den dette? Statsr�d Kristin Krohn Devold: Denne statsr�den oppfatter ikke Forsvaret �koloss leirf�tter�. nemlig inntrykk at ingenting virker, svaret ikke duger, �r i � sammen. Slik er Vi gjennomf omstruk� turering allerede. nettopp m�tet med forsvarsmi� nistre NATO�land EU�land gjort trygg norske forsvaret sv�rt bra, vedtak vi har gjennom� f�rt, faktisk omr�der er blant flin� keste i NATO�klassen. betyr ikke at vi fortsatt finansieringsutfordringer strukturutfordrin� ger. veldig glad sp�rsm�let, meg anledning til � norske forsvaret har betydelig kvalitet, v�rt i stand � demonstrere b�de i Kosovo gjennom v�rt engasjement i Afgha� nistan. � bedre enn mange NATO�venner. Presidenten: hovedsp�rsm�l. �ystein Hedstr�m (FrP): et sp�rsm�l n� rings� handelsministeren. I samband Sem�erkl�ringen sendte Fremskritts� partiet noen sp�rsm�l samarbeidspartiene. av dem p� respektere vedtakene vesteringsbeslutningene ang�ende internasjonalt kurransedyktig kunnskapssenter p Fornebu. I en opphetet eierskapsdebatt kommet uklare signaler Regjeringen -- konturene Statsr �dens r�dgiver, Solberg, i mediene at man � mulig� hetene eller utsalg statens eierandeler i kunn� skapssenteret. Mener ikke statsr�den dette i av vesteringsbeslutningene fattet, skape problemer utviklingen av senteret? Statsr�d Ansgar Gabrielsen: fullstendig over de sp�rsm�lene svarene i forbindelse Regjeringens etablering, minst ang�r IT Fornebu. kjent Fornebu� saken ogs� Hedstr�m kanskje i enda st -- kjenner �betennelsen� eksisterer. tror er Fornebus eierskap blemet de eventuelt m�tte gjelder hvilke skaper som underlagt hvilke vurderinger utsalg, er klar svaret vi situasjo� som rundt selskapet dette gunstigste eventuelt i liten at utviklingen Fornebu staver man eiere passiv vanskelig forestil� meg. forestille eiere kapital kompetanse � gjeldende omr�det, og eventuelt med � �redde� prosjektet. noe �nske prosjektet IT Fornebu mislykkes. Tvert imot, aksepterer stortingsfler� tallets p� i hvilken bedrifter g � med eierskap, eierskapet forvalte ut premiss skal gj mulig, herunder anbefale tidspunkt timing eventuelt nedsalg. selskapene n� er til vurdering, Stortinget f� en samlet fremstilling Hedstr�ms utgangspunkt svaret til Fremskrittspartiet. st �ystein Hedstr�m (FrP): Mediene nemlig opplysninger kunne ligheter proposisjon ang kunnskapssen� teret. kjenner Regjeringens standpunkt og Prosjektet Fornebu forsinket, grunn reguleringsplanene B�rum kommune. likevel virksomhet i 000 m , man utvikler virksomhet i nye 2 . endelige rammene Fornebu ikke fastsatt, fordi helhetlige B�rum kommune ikke er fastlagt. Mener statsr�den at de helhetlige rammene dette senteret v�re klare, av visjonen kanskje realisert man vurderer nedsalg eller utsalg? Nettopp man kunne f � tilbake-- Munt sp�rretime 2002 verdier staten til fordel skattebe� talerne. Statsr�d Ansgar Gabrielsen: utgangspunkt selskaper, herunder selskaper som spesielle visjoner, vil kombinasjonen �lsetting eventuelt nedsalg timing. Situasjonen p Forne� bu -- hvor �vrig gan� siden skiftet jobb -- tyder p� at dette ikke tiden et nedsalg, hvis skulle �ns� ke jobb er � skape best mulig situasjon ut av virkeligheten er omgitt eier ingen intensjoner � legge spesielle f �ringer signaler gjelder reguleringsproblemene der. min jobb. Presidenten: oppf�lgingssp�rsm�l -- Inge Ryan (SV): Mange som kritiske etableringa Fornebu, fryktet etter hvert ytterlige� re sentralisering i landet ved at man samlet IT�kompetan� i sentrale �stlandsomr�det, resten landet p� en m�te ville m�tte under da er et begren� set kompetanse. Sp�rsm�lene statsr�den erfarin� dette langt? beredskap hvorledes eventuelt styrke IT�milj i andre landet, dersom sentraliseringa enkelte fryktet? Statsr�d Ansgar Gabrielsen: delte synspunkt hvordan man burde bruke si ikke bruke -- statens midler � g� i prosjek� tet IT Fornebu. Stortinget ville annerledes. � forholde meg S� til sp�rsm�let hvilke virkninger har, sentraliserende virkningen noen av fryktet. Situasjonen er ikke akkurat si at den v�rt en magnet dem i bransjen. mange tomme lokaliteter problemer i selskapet. skal at dette seg. verdiene i selskapet, selvf�lgelig h�pe Men N�ringsdepartementet ikke beredskapsplan utarbeidelse �suget� kunne oppst� dersom skulle bedre, Presidenten: neste hovedsp�rsm�l. Akselsen sp�rsm�l n�rings� ministeren. Sekretariatet samarbeidet mellom system� ansvarlege elselskapa i Norden, Nordel, straumprognose Norden. Denne viser at eit t � kan til store sonevise utkoplingar straum. langt, oppleva sterk vekst straumprisane. � s�rnorske h�gare straum� prisar. Samtidig kraftkrevjande industrien fr politisk bestemte kraftkontraktar marknadsbaserte kontraktar. Dette � negativt denne vik� tige n�ringa i Noreg. Straum viktig rammevilk�r denne n�ringa. sp�rja n�ringsministeren om tiltak Regjeringa vil � sikra norsk kraftkrevjande industri n�ringslivet elles, korleis sikra sikker straumforsyning straum denne viktige n�ringa. Statsr�d Ansgar Gabrielsen: representanten Akselsen antydet, kan situasjonen i kraftmarkedet -- s�kalt t�rr�r, i vesentlig van� skeligere som tilfellet senere �r. selvf�lgelig, den situasjonen �kning i str�mprisene. ettersp�rsel utbud selvf�lgelig kunne betydning. viktigste s�rge at st�rst mulig utbud. representanten Akselsen er vi �ver � f� bred front, bl.a. i forhold gasskraftverk. relaterer sp�rreren til kraftkrevende dustrien, og spurte sikker str�mforsyning � sikre billig tiden ingen p ville inneb�re at noen skulle � spesielt billig str�m. skulle v�re n�dvendig. h�per snart et nordisk et europeisk kraftmarked gj�r norsk industri st�rre muligheter kunne kj�pe str�m andre steder norske kraftverk. viktig bidrar maksimal utbygging, selvf�lgelig innenfor milj�messig fornuftige rammer, f utbud, men vekslinger mellom nordiske europeiske naboer. Olav Akselsen glad iallfall H�gre stadfestar at gasskraftverk framleis viktig kan ikkje Regjeringa hjelpt prosjektet noko s�rleg i steig straumprisane i Noreg med Mange privatkundar merkar Industrien merkar mindre grad, kontraktar prisane bestemde politisk. situasjonen forsvinna. fram� tida prisen p� straum stiga mykje meir han gjorde i merkeleg n�ringsministeren ikkje igjennom situasjonen oppst er einig i at dersom hadde f �tt europeisk kraft� marknad stilte kunne vore mindre problem. Men dessverre ut Norden f� eigen kraftmarknad grunn manglande overf�ringskapasitet � av europeiske kraft� marknaden, som prisane h �gare i Noreg Sverige er elles i Europa. at denne ringa, som i Noreg, d�rlegare rammevilk�r lands n�ringane konkurrerer med. Statsr�d Ansgar Gabrielsen: Representanten Aksel� sen at rart at n�ringsministeren hadde -- Muntlig sp�rretime 2002 tenkt kunne en situasjon v�rt siden 1996. legger til annet energiminister Akselsen gjorde siden, hva gjelder politikken p dette omr�det. gjelder langsiktige kontrakter, er n�ringslivet avsk�ret � ha i fremtiden. ikke spotkontrakter man beh�ver � inng�. Myn� dighetenes fastsatte prisene forsvinner, ikke at n�ringslivet kraftkrevende industri slutter inng� langsiktige kontrakter. gj �res hele tiden. Presidenten: oppf�lgingssp�rsm�l Aud Gaundal. Aud Gaundal P� NHOs �rskonferanse 8. januar �r statsr�den sp�rsm�l hva tenkt � overfor n�ringslivet. kom et noks� klart svar, � stille vegen n�ringslivet. oppfattet prinsipp at n�ringslivet skal f �nsker. Mer�ker i Nord�Tr�ndelag arbeidsplas� i direkte fare � nedlagt, dersom Elkem legger smelteverket. Mine sp�rsm�l � ikke i n�ringslivet, betyr at Regjeringa skal v �re passiv i forhold til Mer�ker? er uaktuelt diskutere rammebetingelser bidra smelteverket best�? Statsr�d Ansgar Gabrielsen: F�rst i forhold det� med � ikke i veien n�ringslivet, jeg NHOs �rskonferanse. at i jobben ringsminister i utgangspunktet til samme politikken i forhold til n �ringslivet gjorde ordf�rer. skal i hvert flytte dem m�tte i veien og fornuftig ling. i betydelig oppgave. forhold Elkem i Mer�ker, Hydro, og andre selskaper gjennomf�rer omstillinger som skyldes kommersielle markedsmessige forhold, videre� f�re politikken v�rt hele 1990�tallet, s�rlig anf�rt av Arbeiderpartiet, g�r at ikke i enkeltsaker p�virker ellers fornuftige omstil� linger. hadde slik omstilling blitt avsluttet man hadde myndighetene i ryggen for bidra til at ikke skulle skje. Mange omstillin� gene fremst er omstrukturering i n�ringslivet, og bare etterretning. f lokale f�lger, som ubehagelige ang�r, er f�rste � kjenne, ogs� et system � ivareta. Presidenten: videre neste hovedsp�rsm�l. Marit Arnstad (Sp): Mitt sp�rsm�l til n�rings� ministeren. tenkt � statlig eierskap. H�yre legger skjul sine �nsker privatisere, statsr�den fastsl�r kan aktuelt � gj�re Statkraft deretter kanskje ogs � privatisere selskapet. omkring hundre �r siden noen sentrale og synte politikere -- riktignok venstrefolk -- s�rget vannkraften beholdt en nasjonal ressurs i dette landet, bl.a. gjennom konsesjonslov gjennom statens hjemfallsrett. er mange p � vannkraften som nasjonal ressurs, samfunnets ressurs som sikrer i er at staten aksjene i Statkraft, og er hjemfallsrett til offentlige. � angriper ESA hjemfallsretten, �nsker fjernet, mens H�yre angriper Statkraft. Sp�rsm�let og Hvorledes statsr � p� muligheten beholde vannkraften sjonal ressurs dersom hjemfallsretten bortfaller og kraft delprivatisert? Statsr�d Ansgar Gabrielsen: Representanten trekker linjene hundre tilbake, veldig teressant politiske kamp som foregikk i denne salen anf�rt Venstre�h�vdingen Gunnar Knud� forhold konsesjonslovene, tuasjonen. Debatten gang hadde �lgelig et aktuelt bakteppe. man �r historie se gjorde, man mente innled� ningsvis, i forhold dette. tror i hvert man v�re villig til � �pne �ynene ogs� i n�tiden. klar Senterpartiet st �rre av tilb�yelighet fordums storhetstid se p� situasjonen i dag, viktig � ha de historiske linjene � fremover. Vi jo at delprivatisering Statkraft stemt. skal en vurdering dette. registrert i alminnelige debatten selskapet v�re mulig tror vi i forbindelse denne saken nedsalg hjemfallsrett skal erkjenne at ikke enkel ingen enkel gi slipp Men er heller at ikke alterna� � verdien av fossefall nom heleide statlige selskap. Beskatning, avgiftslegging, disse ressursene er en alternativ hvor ut kompensere m�tte mistes i hold til en eventuell endring systemet rundt hjemfalls� Marit Arnstad (Sp): er enig i historie er essant, det er bl.a. interessant � lese hvorledes nasjonale interesser i forhold utenlandske kapital� interesser. synes ogs� interessant i historisk forstand � se at historien gjentar kymrer iveren i H�yre � andeler synes � v�re overveldende at komme til � overskygge fornuften hensynet sentra� nasjonale interesser. ikke i staten eie mulig. ville v en dogmatisk holdning, �dogmatisk� som vanligvis pr�ver � stemple fordom Senter� -- Ordin�r sp�rretime 2002 partiet. tilleggssp�rsm�l v�re denne run� i dag, faktisk bidrar til statsr �den kjenner Statkraft er i spesiell situasjon, kombinasjon bortfall hjemfallsrett delprivatise� Statkraft forringe vesentlige nasjonale inte� resser. Statsr�d Ansgar Gabrielsen: i hvert utgangspunktet uansett hvilken �sning vi velger, Stortinget velger, nasjonale interesser ligger grunn vurderingene konklusjonene. er enn l�sning ivaretar nasjonale interesser. at tidligere statsr �der Senterpar� Arbeiderpartiet hadde synspunkter dette knyt� tet til Telenor Statoil, foreslo man delprivati� seringer hensyn utenlandske eierne stort kj�pte aksjene vi solgte, selvf�lgelig hen� selskapene den formue norske i disse selskapene. � ikke man velger ene l �sningen, man nasjonal� romantiker, og man velger den andre, man ekstrem liberalist. Vi et ansvar ivareta ver� som ligger er mer svar p � hvor� gj�res. Svaret denne regjeringen kommer Presidenten: til neste hovedsp�rsm�l, ingen tilleggssp�rsm�l utover hoved� utsp�rreren selv m�tte �ystein Djupedal (SV): gjerne stille sp�rsm�l til finansministeren. Vi dagene eksempel � ukultur gr�dighetskultur i et selskap skapet finansministeren kjent med, av norske stat. selskapet milliard kroner i i �r, d�rligste resultat i selskapets historie. sparke mer 3 ansatte selskapet p grunn manglende inntjening. Samtidig velger ledere kr bonus. kunne godt tenke � finansministerens skj�nn som styret ut�ver man i stand � mill. i bonus, legger historiens d�rligste resultat SAS. Synes finansministeren at det� te en avgj�relse av styret? Statsr�d Per�Kristian Foss: Nei, synes ikke. synes styrets bonusordninger i SAS svekket selskapets troverdighet i forhold folk flest, s�rlig i situasjon man st�tt overfor ganske betydelige ruteinnskrenkninger, oppsigelser permitte� ringer. selskap som service, i grad mange andre avhengig � i folk slik: svakeste uttrykket benytte som er s �rdeles umusi� �ystein Djupedal veldig musikalske svaret finansministeren, meg f lov til � f�lge med f�lgende: B�de finansministeren enige ualminnelig skj�nn styret. tidligere styret SAS viste ogs� at de hadde d�rlig skj�nn, og styret jo sparket fordi man hadde inng avtale med Maersk deling markedet. Det styret -- som ikke virket veldig -- alts� i kort klart akkurat skj�nnsut�velse som tidligere styret. aktuelt nors� regjering, eventuelt sammen andre nordiske eiere SAS, ta initiativ styret ikke f fortsette, skiftes slett fordi i situasjon som krever statsmannskunst, motsatte, nemlig gr�dighetskulturen viktigste? Statsr�d Per�Kristian Foss: vik� tigste utfordringen styret i er � vise stats� mannskunst, forretningssans � skapets resultater. Det er definitivt utfordrin� gen. er overrasket sp�rreren bringer frem dette er et selskap statene er flertall. kanskje eierskapet ikke n �dvendigvis sikrer et kelig ut�vet godt skj�nn. Regjeringen ingen pla� ner utskiftning i styret. Styret overfor store opp� gaver, og tillit at � registrerer folkelige reaksjoner utdelte bonuser, ikke minst blant ansatte i selskapet selv. Presidenten: er presidenten kom� kommentar, ytterligere satsing kulturskoler landet gj�re at vi mer musi� kalske ledere i framtiden, da skulle g Tiden for muntlige sp�rretimen er omme, g�r ordin�re sp�rretimen. Ordin�r sp�rretime Presidenten: rekke endringer i oppsat� sp�rsm�lslisten, presidenten i sammen� heng oversikt som omdelt � representantenes plasser i salen. foresl�tte endringer dagens sp�rretime foresl�s godkjent. -- vedtatt. Endringene som f�lger: Sp�rsm�lene 2 og 3, henholdsvis representantene Julie Christiansen Morten H�glund utenriksminis� teren, anmodning utenriksministeren flyttet besvart sp�rsm�l 8. Sp�rsm�l 4, representanten Erik Knudsen kultur� kirkeministeren, opp av representan� Woldseth. Sp�rsm�l 9, fra representanten Nybakk bar� og familieministeren, besvart av kultur� kirke� ministeren vegne barne� familieministeren, som bortreist. anmodning kultur� kirkeministe� -- Ordin�r sp�rretime 2002 sp�rsm�let flyttet besvart sp �rsm�l besvares samme statsr Sp�rsm�l representanten Bendiks Arnesen fiskeriministeren, besvart n �rings� han� delsministeren vedkommende. Sp�rsm�l representanten Thore Nistad til samferdselsministeren, bortfaller, �rreren ikke stede. Sp�rsm�l representanten Heidi S�rensen samferdselsministeren, borfaller, �rreren ikke stede. Presidenten: alltid i salen n �r den muntlige sp�rretimen omme, respekt som svare f�rste sp�rsm�lene, anmoder presi� denten at tilbaketrekkingen foreg i stillhet. p � s l 1 Karl�Anton Swensen f�lgende sp�rsm�l statsministeren: Stortingets ordin�re sp�rretime 7. november stilte representanten Bastesen �rsm�l til statsministe� vedr�rende utslippene technetium field. Statsministeren bl.a. dette: vi s alle mulige virkemiddel � og hindre at vi f forverring av denne situasjonen. � Hva statsministeren gjort f� til et m�te med kollega Tony Blair, gj�re at utslip� pene Sellafield ikke akseptert norsk side? � Statsminister Kjell Magne Bondevik: Samarbeids� regjeringen s� f�rste presset den britiske regjering stoppe utslippene av technetium Sellafield. Allerede i oktober 2001 saken p minister� niv� under EUs milj�vernministerm�te i Luxembourg mellom nordiske milj�vernministere og britiske milj�verministeren. Saken siden fulgt bilateralt under milj�vernmi� nisterens bes�k i Storbritannia, selve anlegget, desember i P� m�tet britiske milj�vernmi� nisteren i London ogs� Statsministerens kontor repre� sentert. Den britiske regjering er ikke i tvil Norge og �vrige nordiske land mener. � det� med mine nordiske statsministerkollegaer. Stortin� hatt anledning tilkjennegi norske syns� punkter under energi� milj �komiteens i Storbri� tannia i forrige m�ned. Utenriksministeren saken bilaterale samtaler, saken bringes egnede anledninger i v�re politiske kontakter med Stor� britannia. Sellafields vil n� britiske myndigheter pr�ve rensemetode utfelling deponering land technetium Kontakten Storbritannia ekspertniv� innledet. er positivt. Utenriks� departementet vurderer rettslige aspekter utslippene, milj�vernministeren ta opp saken med Europa� kommisjonens milj�ansvarlige medlem Wallstr�m i denne m�neden. Vi vil benytte Nordsj�konferansen i Bergen i neste m�ned. forh�pninger saken finne teknisk politisk akseptabel l �sning i innsatsen er utvist, den oppf�lging som Regjeringen til. Som norsk statsminister jevnlig n�r andre europeiske regjeringssjefer. v arbeidet aktivt tidspunkt et britiske kollega Tony Blair. I et slikt m�te vi en rekke viktige bilaterale internasjonale av interesse land. Sellafield vil selvsagt v blant disse. s�ke samtale Blair internasjonale begge stede. etter planen delta konferanse finansiering i Mexico i mars . Den britiske deltakelsen konferansen s � enn� ikke avklart. statsminister skulle v�re stede, ogs� anled� ning til � dr�fte saken. i i F l e t hadde overtatt president� plassen. Karl�Anton Swensen (Kp): takker statsministe� svaret, registrerer hatt kontakt statsministerniv�, man i fremtid. Statsministeren i tidligere man p � milj�vernministerniv� og statsministerniv� skulle rettholde forsterke v�rt engasjement omr�det. forst�r vil fors�ke Signalene fra Storbritannia i retning av at field tillatelse � slippe ut 90 terrabecquerel technetium i til 2006. slikt utslipp � halvere, utslippet forbli i milj�et i overskuelig fremtid. vil en ugjer� ning umulig � reversere. Hva Regjeringen �� Sellafield f denne utslippstillatelsen? Statsminister Kjell Magne Bondevik: meg at representanten Swensens bekymring slike utslipp bety. ogs� bakgrunnen arbeidsregjeringen -- et sterkt gasjement i press britiske myndigheter ta dette i � hindre utslipp. Dette dreier � i av matfat, matressurser i Norge minst kystbefolkningen er avhengig forurenset. representanten Swensen fortsette v �rt engasjement. lyspunkter i situasjonen kanskje gj�r vi finne l �sning, vurderer ogs� rettslige aspekter utslippene -- sp�rsm�let -- hvis annen finner tilfredsstillende l�sning. Karl�Anton Swensen (Kp): takker igjen statsministeren. -- Ordin�r sp�rretime 2002 presisere Kystpartiet hol� de i denne saken, det dreier v fremtid, ikke fremtid, v�re etterkomme� fremtid livsgrunnlaget i overskuelig fremtid. om vi hadde var�prinsippet i forhold til PCB! hadde vi kanskje sluppet kostholdsrestriksjo� i norske havner fjorder som f �lge at vi ikke bedre. i likhet statsministeren �nsker heller man eksperimentere gjelder utslipp. Statsminister Kjell Magne Bondevik: Samarbeids� regjeringen deler Kystpartiets engasjement ogs � i vurderingen konsekvensene disse utslippene. Vi mener kunne representere fare, si at en s� ikke kommet p� et direkte utslippsniv�. gjelder et m�te med statsminister Blair, absolutt min intensjon. arbeidet f� til, vi kommer fortsette det. f�r vi med britiske statsministerkollega. Presidenten: Sp�rsm�lene 3 etter sp�rsm�l 8. S � r s m l 4 Presidenten: Dette sp�rsm�let, representanten Knudsen kultur� kirkeministeren, bli representanten Karin S. Woldseth. Karin S. Woldseth (FrP): �Statsr�den sikkert gistrert byggingen opera vesentlig dyrere man tidligere antatt. mrd. kr er � bli prislappen. Stortinget vedtok operapro� sjektet, forel� kostnadsanslag mrd. Hvordan statsr�den forsvare en videre fremdrift av prosjektet i disse enorme overskridelser n hvilke alternativ �pe� ne Statsr�d Valgerd Svarstad Haugland: opera� i Bj�rvika hus landet. p � operahus Noreg. N�r diskusjonen jamne mellomrom kjem vi �r pengar p� eit operahus, minner i Noreg fak� brukar midlar p� kulturbygg totalt Vi � til i forhold til andre land naturleg � saman� er at er statlege mid� kultur som hindrar i � realisera andre gode form�l i landet v�rt. kostnadsoverslaget som Stortinget presentert i operaproposisjonen i 1999, basisestimat, kostnadskalkyle, milliardar kr i 1999�prisar. Etter arkitektkonkurransen utarbeidd kostnads� overslag, Stortinget orientert budsjettpro� posisjonen overslaget p 2 �g prisniv�et 1999. tillegg opp at Kulturdepartementet og Arbeids� adminis� trasjonsdepartementet i samr Finansdepartemen� kunne disponera reserve forprosjektet p 110 kr. kostnadsoverslag pro� sjektutviklinga mill. i 1999�prisar. operaproposisjonen i vart streka under er den reelle prisveksten i byggjemarknaden skal leggjast grunn prisomrekninga. operaproposi� sjonen skal leggjast Stortinget v �ren 2002, f�lgjeleg ta utgangspunkt i eit overslag reelt prisomrekna til 2002�tal. tillegg avsetjing uvisse. Stortinget reine under handsaminga 1999. Om fastsetjinga av kostnadsramme uttala fleirtalet familie�, kultur� administrasjonskomiteen: �Flertallet merket at oppgitte kostnads� anslag n�v�rende stadium derfor inneholder stor usikkerhet heller ikke omfatter reser� ver/marginer bindende kostnadsramme � denne f�rst fremmes Stortinget at for� prosjektet er utarbeidet. Flertallet slutter til dette. vil n�rare i nokon taldiskusjon i dag. Det operaproposisjonen presenterast Stortinget i v�r, skal gi grunnlag vidare dis� kusjonen. Karin S. Woldseth (FrP): takker statsr�den svaret. synes akkurat begynner ganske vesentlig h�rer overskridelsene. et anslag i overkant av 2 milliarder men er et bygg milliarder, kan og da er verken infrastruktur eller veier inkludert. denne i 2008, er fremdeles uvisst. N�r Stortinget som �rsaken over� slagene ikke holder? reelt kost� nadsoverslag, inkludert infrastruktur? Statsr�d Valgerd Svarstad Haugland: vil understreka Stortinget handsama denne 1999, var viktig Stortinget � operaprosjektet seg infrastrukturen, saman med byutvikling, seg. Det oppg�ve koma til Stortinget reelle kostnadene etter forprosjekt er gjennomf noko i ferd � gjennomf�ra. I l�pet v�ren kjem representanten � f� desse tala bordet, Stortinget i neste omgang avgjerda om vidare gjennomf�ringa av operaprosjektet. Karin S. Woldseth (FrP): takker statsr�den svaret. Det � operahus milliarder oppr�rer store deler norske finnes mange ul�ste oppgaver i samfunnet, innenfor eldreomsorg, helse skole. Prislappen operabygg antagelig ende oppunder 5 milliarder kr 2008 komme sv�rt liten norske befolkningen gode. -- Ordin�r sp�rretime 2002 derfor sp�rre statsr�den til Vurderer statsr�den � finne billigere alternativ, eventuelt beliggenhet, eventuelt � fryse prosjektet? Statsr�d Valgerd Svarstad Haugland: fyrste: tilleggssp�rsm�let representanten Woldseth det konklusjonar i ikkje trekkja enno prisen skal milliardar kr, og at slutt endar med 5 milliardar Dette vi til� bake Stortinget med. er Karin Woldseth seier er sv av operabygget. minna presentanten om at dette bygget vil f � konsekvensar operalivet i heile Noreg. er viktig � desentralisera i forhold at ressursane som lagde der, f� ringverknader omr�da i Noreg allereie ulike operaoppsetjingar. I tillegg vil verksemd �g i andre delar Noreg f glede dette operabygget. Sj bygget i Oslo, men konsekvensane ringverknadene distrikta store. �g grunnlag heile pro� sjektet. synest, som i fyrste svaret mitt, faktisk brukar p � kulturbygg Noreg. byggja operabygg bli st�ende eit monument i mange ti truleg fleire hundre �r framover, viktig � skikkeleg sanneleg Noreg r i tillegg gjennomf�ra mange andre ul�yste oppg�vene. minner at vi siste brukt 30 milliardar kr til eldreomsorg. bra, vi � kunna bruka nokre milliardar p operabygg. p � s l 5 Arne Sortevik (FrP): sp�rsm�l kirkemi� nisteren. skifter tema, skifter landsender: �To prester Finnmark gjennom avskjedssak stillinger. Prestene f rettsrunde herredsretten, i lagmannsretten. Avskjed begrunnet prestene aksepterte biskop og stod homofili. Kautokeino av de ber�rte menighetene. Menighetsr�det �nsker soknepres� gjeninnsatt. statsr�den initiativ menigheten h�rt i �nske � tilbake tidligere sokneprest?� Statsr�d Valgerd Svarstad Haugland: tidleg� soknepresten i Kautokeino fekk avskjed fr embetet H�logaland lagmannsrett i januar i fjor. H�g� sterett kj�rem�lsutval nekta fremja til H�gsterett. Domen er dermed rettskraftig. grunngjevinga avskjeden at soknepresten avviste tilsyn biskopen. av� skjed grunn homofili, repre� sentanten Sortevik si meining. eg ikkje at ytringsfridomen i Noreg d�rlege domstol ville godteke avskjed med grunngje� ving. konsekvens av domen presterettane, til kunna gjera teneste norske kyrkja. Presterettane i enkelte h givast tilbake, men kyrkjestatsr�den kan gi nokon prest vedkommande biskop meg minna ikkje er departementet, men bisped�mmer�det prestar i norske kyrkja, og aldri tilsett sokneprestar sokne� r�det uttala s�kjarane r�det ynskjer. Arne Sortevik (FrP): Jeg takker svaret. minne at mulig ta politiske initiativ i n�r alle saker, �nsker v�rt mange vikarer i stillingen sokneprest tidligere soknepresten fjernet. Etter opplyst embetet mange ganger uten at kommet s�kere. I januar i fjor, et �r si� den, s�kte avsatt sokneprest, menighetsr �dets stemmige anbefaling, l Kautokeino til gudstjeneste. Dette av biskopen. Sem�erkl�ringen formulering � vektlegge Kirkens uavhengighet i �ndelige sp�rsm�l f�ring st�rre ansvar til kirkelige organer. Det som skal gjelde p � toppen. bare toppen Den norske kirke aksepteres uavhengighet toleranse. Det b ogs� viktig kirkestatsr �den Kirken r� lokalt. er tvilsomt �ndteringen i denne saken, et menighetsr�d fortsatt �nsker samme sokneprest, bidrar � en uavhengig takende folkekirke. Statsr�d Valgerd Svarstad Haugland: einig i ynskjer overf�ra makt Kyrkja sj�lv. Det er nettopp det vera meg � i saka. faktisk kyrkjelege organa vurdert situasjonen. ikkje at eventuelt vedkommande biskop meg � gjera synest at er skal g vegen. koma eit innspel biskopen dersom gripa andre tilset sokneprestar, er ikkje statsr�den, Regjeringa Kongen som gjer i enkelte bisped�mma. h�yrer alltid sokner�det sj�lv i til vil Dette fridomen som Kyrkja skal eg ikkje gripa i. Arne Sortevik (FrP): betydelig troen� menigheten i Kautokeino i lengre samlet sakrament i bedehuset i Kautokeino. Et alternativ gjeninnsettelse derfor en ordning forst�r kalles dansk modell, ordning valgmenighet menighetsmedlemmer ansette l�nne egen og til � bruke menig� hetens kirkehus etter n�rmere avtale. Kan �den initiativ -- er dreier -- � f� p� pr�veordning en omskrevet -- Ordin�r sp�rretime 2002 modell, � im�tekomme menighetens sterke menighet under tidligere sokne� Statsr�d Valgerd Svarstad Haugland: godt tenkja p� saka. f�rre i regjering arbeidd alternative tilsynsmodellar. gjerne initiativ � sj� p� lege mens har anna regje� kan likevel ikkje initiativ til � tilbake pre� sterettane. avhengig at kyrkjelege organet Men alternativ tilsynsmo� gjere. J r e n K o m o hadde gjeninntatt presi� dentplassen. Presidenten: sp�rsm�l S � r s m l 9 Presidenten: Dette sp�rsm�let, Marit Nybakk barne� familieministeren, besvart av kultur� kirkeministeren vegne barne� familieministeren. Marit Nybakk f�lgen� de sp�rsm�l til barne� og familieministeren: �I enkelte bydeler fjernes n flerspr�klige assis� fra barnehager �konomiske grunner. Dette van� skeliggj�r kontakt med foreldre som behersker norsk. statsr�den bidra fortsatt blir flerspr �klige assistenter i flerkulturelle barnehager?� Statsr�d Valgerd Svarstad Haugland: svara p� sp�rsm�let vegner barne� familieminis� understreka kva� litativt barnehagetilbod ikkje ekskluderer noko grunn pris, utbygging eller andre faktorar. med minoritetsspr �kleg bak� grunn. urovekkjande dersom er tilbodet til med minoritetsspr �kleg bak� i enkelte bydelar av �konomiske Kommunane valt l �ysingar i organiseringa av tilbodet til med minoritetsspr bakgrunn. Staten bidreg eit tilskot som dekkjer kostnadene barnehagane er spr�kleg assistent. godkjende barnehagar tospr�klege assistentar, dette tilskotet, og vi brukar mill. �rleg f�rem�let. tospr�klege assistenten skal arbeide at og gjera forst�tt, vidare til kultur� formidling integrering i fellesskapet i barnehagen. er ikkje gjort noka endring denne tilskotsordninga som tilseia barnehagane eller kommunane f forverra �konomi. Dersom er �konomiske forhold n�dvendig redusera p� tospr�klege assistentar barnehagane i Oslo, koma kommunale medfinansieringa slike tilbod. Barne� familiedepar� tementet kontakt med fylkesmannen i Oslo Akershus kommune sentralt orientert om problemstillinga. Ingen stader kjende med d�rleg �konomi til reduksjon i talet tospr�klege assistentar. Det er merksemd situasjonen mino� ritetsspr�klege Noreg i godt tilrettelagt barne� hagetilbod representera for borna, ta � dekkja ekstra kostnadene kan med fleire fokusert utforminga av barne� hagetilbodet til minoritetsspr �klege born. Fors�ket med gratis korttidstilbod fem�ringar bydel Gamle er v�rt st�rste prosjekt, evaluering som kjem desse dagar, tyder dette fors�ket vore vellykka. Vi arbeider intenst vurdera korleis faringane dette fors�ket f�lgjast opp. Elles barne� familieministeren f �lgja med utviklinga Oslo tospr�klege assistentar i barnehagane. Marit Nybakk (A): takke viser Regjeringen engasjerer i barnehager flerkulturelle Jeg be at et konkret initiativ i de bydelene flerspr �klige assistentene med oppsigelse eller � fjernet, at med utgangspunkt i at finnes statlig tilskuddsordning disse assistentene. skal personlig orientere etterp� hvilke bydeler dette dreier ogs� understreke at kommunikasjon mellom foreldre med minoritetsspr �klig bakgrunn den barnehage p� andre siden uhyre viktig. vesentlig langsiktige integre� ringspolitikken i storbyer Oslo, med store konsentrasjoner av denne typen minoritetsspr �klige barn, hvor enkelte skoler barnehager veldig minoritetsspr�klige barn. be statsr�den Regjeringen initiativ. Statsr�d Valgerd Svarstad Haugland: sj�lvsagt vidareformidla barne� familieministeren. vil �g understreka at eit ganske hardt arbeid � i borna prosjektet i indre Oslo. � borna gratistilboda i barnehagane m�tte faktisk heimane banka kvar einaste d�r. Det kontakten mellom foreldre og barne� hage, representanten Nybakk minner om, sv�rt viktig at foreldra skal ressursar glipp dersom ikkje brukar tilbodet blir lagt dei. Marit Nybakk (A): er ikke minst viktig gjelder kommunikasjon med barnas m�dre. i den aktuelle debatten som p�g�r, bl.a. tvangsekte� skap kulturproblematikk, kulturkollisjoner, hvor -- Ordin�r sp�rretime 2002 ogs� opplever undertrykking unge jenter, enda viktigere � f� den kontakten m�drene p� et tid� tidspunkt, p� barnehagestadiet. dette med befolkningsandel minoritetsgrup� viktig kriterium i forhold inntektssystemet v�re. S� oppfordre statsr�den Regjeringen inntektssystemet i forhold legge kriterier som bedrer forholdene minoritets� spr�klige barn. Statsr�d Valgerd Svarstad Haugland: med innspelet, kommunalminis� teren ikkje barne� familieministeren. Totalt sett er ei viktig Regjeringa. Regjeringa jobbar med planar vidareutvikla det� pr�veprosjektet Gamle Oslo, fordi at vellykka. Presidenten: tilbake sp�rsm�l p � s l 6 Inge Ryan (SV): tillater � f�lgende sp�rsm�l landbruksministeren: �Det ettersp �rsel etter �kologisk pro� duserte matvarer i Norge. G�rdbrukere produserer �kologisk melk, f betalt liter det som betales ordin�r gjelder imidlertid ikke g�rdbrukere i Nord�Norge, Namdalen, og Fjordane Hordaland. Hva statsr�den for at g�rdbrukere som �nsker levert �kologisk som benyt� �kologiske matvarer?� Statsr�d Lars Sponheim: et positivt utviklingen av �kologiske landbruket. det f�rste fikk vesentlig �kning av b�nder som legger om til �kologisk andre flere kedsakt�rer, foredlingsbedrifter og matvarekjeder, kommet sterkere banen gjelder � markedsf�re �kologiske produkter. TINE Norske Meierier dem et krafttak 2001 gjennom relansering �kologiske melken. Relanseringen resultert i vesentlig �kning i omsetningen �kologisk melk, og behovet �kologisk melk foredling produksjonen. Samtidig at av �kologiske melkeproduksjonen likevel g i �kon� vensjonell tank�, selges som konvensjonell melk. Dette gj�res mange �kologiske melkebruk ligger spredt at kostnadene med � hente �komelken som hentes er store. redusere oppsamlingskostnadene � m�lrettet innsats fra vedtatt � definere spesifikke satsings� omr�der, eller klynger, �kologiske melkeproduk� sjonen. gj�res TINE �komelkprodusente� som ligger innenfor satsingsomr�dene merpris �re. Den merprisen snakk er TINEs interne strategi ikke offentlige tilskudds� systemet �kologiske produsenter. TINE andre �� adgang � merpris i markedet �kolo� giske produkter. Merprisen imidlertid viktig �kologiske produsentenes �konomi. produ� sentene skaffe prisavtaler med �perne eller foredle r �varene. m�lsetting landbruksarealet �kologisk drevet innen 2010. opptatt av denne m�lsettingen. �nsker at mulig drive �kologisk landbruk i Norge. Dette pr�ver vi mulig m�te � legge til gjennom tilskuddsordningene �kologiske produ� sentene, gjennom annen st �tte, f.eks. r�dgivning, veiledning informasjon. �kologiske arealet utgj�r i pst. totale jordbruksarealet i Norge. �kologiske produksjonsvolumene er f�lgelig Som konsekvens av er en rekke flaskehalser knyttet til � utvikle omsetningen �kologiske duksjonen. Spesielt er utfordring finne til kostnadseffektive rasjonelle logistikksystem f� samlet eksisterende �kologiske produksjonen. I gens situasjon er derfor behov for en ning i de �kologiske produksjonsvolumene dersom vi n� m�lsettinger. Etter mening viktig � legge vekt at �kningen �kologiske produksjonen framover at mest mulig produksjonen faktisk fram forbrukeren �kologiske produkter. de markedsakt�rene opptatt logiske produkter, TINE vendige. Inge Ryan (SV): at �den fortsatt opptatt av at vi skal m�let 10 �kologisk matproduksjon. er veldig at f�r som viser at ettersp�rselen etter �kologiske matvarer st�rre noen gang. faktisk � �kologiske matvarer i hyllene. et paradoks b�nder produserer �kologisk melk, faktisk dette, blande denne ordin�r melk. I egen region, som er Namdalen, vi meieri produserer �kologisk kvitost, b�nder som h�rer i n�rheten av meieriet, heter Kolvereid meieri, til � levere melka alts� levere melka annet meieri produse� gammeldags p� konvensjonell m�te. h�per statsr�den initiativ til at den sempler, sikkert er enest �ende, m�te gjentar for meningsl�st b�nder �kologisk produksjon, � melka faktisk ikke benyttet �rsm�l statsr�den i med n�ringa -- kan tenke � initiativ til � endret dette. Statsr�d Lars Sponheim: understre� viktig Regjeringen � arbeide myndighetsoppgaven, at klarer m�lsettin� gj mange I tillegg er slik, heldigvis, � ettersp�rselsoverskudd -- Ordin�r sp�rretime 2002 p� �komelk, grenser muligheten ut jordbruksavtalen setter, gjelder �kologisk bruke markedet ta en h�yere heldigvis er TINE � gj�r hvor � mange produsenter f� �konomi i opplyst villige � flere satsingsomr�der, sp�rreren er ute Men � flere produsere �kologisk i disse omr�dene, blir volumer an � brin� ge markedet i tanker bilene. Oppgaven v stimulere flere til � gj�re i omr�dene, i replikkantens hjemmeomr�de statsr�dens hjemmeomr�de. Ryan (SV): Takk svaret. la merke at statsr�d Sponheim veldig enga� begynte snakke mulighetene for � utvi� de jobbinga �kologisk melkeproduksjon. Det syntes tegn. at hvert er et omr�de i framover kan tenke bruker penger � stimulere til �kologisk produksjon -- drive utviklings� arbeid. sv�rt engasjementet �den h�per kroppslige verbale engasje� uttrykk mener. Statsr�d Sponheim: er det. mor� somme sikker ogs� rep� likkanten -- i m�te med mange �kologiske milj�ene i Norge m�ter en nye krem� merne i norsk landbruk, tenker marked, leter forbrukerne opptatt m � landbruk matproduksjon vi savnet i landbruk lang er bare romanti� kerne, si -- -- som driver med �kologisk produksjon, men som muligheter produkter brukerne ettersp�r. kjempebra. synes er � minne om at vi tillegg til og de har programmer i Verdiskap� ingsprogrammet matproduksjon, nettopp � foredle �kologisk produksjon, de f at ikke fram til markedet sine �kologiske dukter, egne initiativ � utvikle mulighete� S � r s m l 7 Faldet �Hedmark fylke, Sentralsjuke� i Hedmark, arbeidet aktivt � nasjonal mammografiscreening fylket. 2001 bevilget 000 l�nnsmidler prosjekt� planlegging oppstart i Hedmark 2002. inng�tt kontrakt i 2001 mellom Hedmark fylke Kreft� registeret dette. statsr�den gj�re Helse dette?� Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: vedtatt gj�re mammografiscreening et landsdekkende tilbud til alle kvinner mellom landets fylker l�pet 2001 godt i gang utbyggingen budet. Hedmark av gjenst�ende fylker opp� start planlegges i Det nevnt, bevilget midler planlegging mammografiscreening i Hedmark i 2001. budsjettet Nasjonal kreftplan derfor beregnet satt midler til oppstart av mammografiscreening i Hedmark fylke i innev�rende planlegges tilbud mammografiscreening kommer i i Hedmark h�sten 2002. Helsedepartementet i n�r framtid s�rge n�d� vendig bevilgning blir til Helse �st, stil� midlene disposisjon helseforetaket skal gjennomf�ringsansvar mammografiscreeningen. Kreftregisteret etablert �dvendige samarbeid med regionalt helseforetak � forberede oppstart virksomheten. Alle kvinner mellom 69 �r i Hed� mark skal f� mammografiscreening linje med andre fylkene startet opp slik scree� ning. Eirin Faldet veldig glad svaret, takker Det er faktisk s�nn -- bare historikk -- at siden samlet kvinnene Hedmark mill. mammografi, maskin installert. at den hyppigste kreftformen kvinner brystkreft. Denne kreftformen er �kende, dessuten opptrer sta� dig kvinner. Hedmark, som mange andre steder i landet, p mammografiscreening forebyggende og derfor veldig viktig. ettersom �nner, tilbake kvinner i Hedmark n kommer maskinen i gang et tilbud kvinner. Har forst�tt statsr�den Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: svar i sam� svar med representanten Faldet � uttrykk Hun gjerne tilbake bringe budskapet til den m�lgruppen hun refererte Eirin Faldet Siden anledning, ogs� samtidig f�ye til at investeringer i teknologiske vinninger ligget tilbake i Hedmark. gjelder ogs� andre tilbud, h�per regionaliser� ingen f�rer Helse f�r d�rligere muligheter drive med investeringsplanene som fylket hadde tidli� gere. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: p� punktet kan forsikre representanten Faldet n �v� rende regjering og n�v�rende helseminister terste � gjennomf�re vedtak omorganisering sykehusene som Stortinget fattet i fjor, var itiert dav�rende regjering. Forhandlinger i Stortinget -- Ordin�r sp�rretime 2001�2002 2002 (Stats�d H�ybr�ten) ligger i intensjonene denne reformen nettopp kunne utnytte ressursene bedre man slipper � hensyn til fylkesgrensene. gjelder investeringsplanene, vil Regjeringen, som gere varslet i statsbudsjettet, komme tilbake legg investeringer og prioriteringene av dert nasjonalbudsjett. Eirin Faldet Tusen takk! p � s l 8 Olav Gunnar Ballo (SV): f�lgende sp�rsm�l helseministeren: Dagsavisen februar meldes kraftige kutt innen barne� ungdomspsykiatrien Barne� ungdomspsykiatrien et vedtatt ingsomr�de som vedtatte opptrappingsplanen psykiatri. Hva statsr�den gj�re � opptrappingspla� f�lges, at helseforetakene bidrar styrking ikke svekkelse barne� ungdomspsykiatrien?� Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Opptrappingsplanen psykisk helse skal realiseres i tr med Stortingets vedtak. Statlig overtakelse spesialisthelsetjenesten kommer midt i opptrappingsperioden, legger til rette m�lrettet innsats i utviklingen omstruktu� reringen psykisk helsevern. gjennom styrings� dokument til de regionale helseforetakene prioritere gjennomf�ringen opptrappingsplanen gene� relt, satsing psykisk helsevern barn spesielt. ogs� gjort �remerkede tilskud� dene komme i tillegg til helseforetakenes egenfinan� siering av psykisk helse ikke erstatte denne. vil fulgt overfor foretakene gjennom Opptrappingsplanen psykisk omfatter av tilbudet b�de i kommunene spesialisthelsetje� nesten. utbygging tjenester i kommunene er avgj rende unge tilbud � reduse� ettersp�rselen etter spesialiserte tjenester. Departe� mentet bedt kommunene fordele minst av innsatsen og �remerkede midlene og Selv opptrappingsplanen omhandler b barn unge voksne, � utarbeide samlet strategi satsingen p og psykiske helse. er forn�yd tilbudet vi i er ikke mange steder, de ressurser utnyttes p� mulig m�te dem gjel� der. er bakgrunnen � igangsatt arbei� strategi. ogs� i med sammenhengen i samlede tjenestetilbud i regionene, tjenestetilbudet utvikles mer uavhengig kesgrensene. Styringsbudskapet kommunene til de regionale helseforetakene er klart, legger grunn styrene de regionale foretakene f �lger dette. Ved overgang spesialisthelsetjenes� vil v�re usikkerhet knyttet samlede budsjettsituasjonen. Stortinget gjennomgang budsjettsituasjonen tilknytning til revidert nasjonalbudsjett. gjelder oppslaget Dagsavisen og i andre dier, henger grad sammen situasjonen tidligere Statens senter barne� ungdomspsykia� situasjonen utviklet seg overf senteret Oslo kommune i En av forutset� ningene overf�ringen senteret i st�rre skulle tjenester befolkningen i Oslo. I denne situa� sjonen bekrefter Stortingets budsjettvedtak vekt p � videref�re behandlings� omfanget som etablert 2001, at legges � ef� fektivisering gjennom produktivitetsforbedrende tiltak. Helse har forsikret f �lger opp opptrap� pingsplanen psykisk helse, budsjettsituasjonen krevende. har n�rmere redegj�relse aktivitetsmessige budsjettmessige realiteter. er omfattende utfordring overfor, vil f arbeidet � sikre opptrappingsplanen gjennom� f�res, vedtatte m�lene Olav Gunnar Ballo (SV): Dagsavisen hatt oppslag knyttet psykiatrien manglende psykiatritil� bud. oppslag l �rdag januar konkret skj�nner at helseministeren vil vanskelig � konkrete saker, en ganske grundig beskrivelse i forhold ungdom ender ta etter f behandlingstilbud, eller behandlingstilbudet v s� kortvarig institusjoner. mener at beskrivelsen gitt avdek� spesielt forhold. Det er manglende forst eventuell bruk rusmidler, og at man samme retten behandling s� �rsaken skulle v�re av rusmidler. at tilfellet i konkrete saken, men opplever � at helse� personell ha en avvisende holdning med bakgrunn i mistenker at rusmidler �rsak til at utl�ses psykoser. (Presidenten klubber.) forholdet er at 90 innleggelsene akuttinnleggelser. er kapasitet n gjelder sengeplasser. helseministeren at man � l�sningene to problemstillingene: bedre gekapasitet pluss at psykoser utl av rusmidler inkludert i psykiatrien? Presidenten: er til trekke ekstra tiden representanten brukte, neste tilleggssp m�l! Olav Gunnar Ballo (SV): Unnskyld, president! meg! Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: legge ti� svareren? Presidenten: planlagt!-- Ordin�r sp�rretime 2002 Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: anled� enkeltsaker denne m�ten, prinsipielt f�lgende: opptrappingsplanen vedtatt i Stortinget i 1998, utgangspunktet i psykiatrien, barne� ungdoms� psykiatrien ikke unntak. snarere sterk bekreftelse denne beskrivelsen tjenesten. er n� ser vi flere unge f �r hjelp raskere. Men er p� fremme. Det er fortsatt mange leddene. Kapasiteten ikke utbygd, er godt fordelt mellom spesia� listtjenesten og lavterskelpregede tiltakene. i v�re klart barn meget h�yt prioritert, kanskje h�yest prioritert gjelder gjennomf�ringen opptrappingsplanen. at behandling gjelder mennesker rusproblemer. Presidenten: tilleggssp�rsm�l. Gunnar Ballo (SV): Det forhold helseforetakene, at kan vedtak eller skissere l�sninger tvers Stortingets vedtatte overordnede planer. eksempel nett� psykiatriplanen. Stortinget vedtatt opptrap� pingsplan psykiatrien inneb en kraftig styrk� n�r gjelder barne� ungdomspsykia� Etter synliggj dette behov at Regjeringen legger fram Stortinget langsiktige overordnede helseplaner -- man godt sjonal helseplan godkjenning Stortinget -- helseforetakene s� faktisk forholde betyr at selv handlingsrom kunne ke tiln�rminger � som er en vedtatt oppgave, umulig handlingsrom � sine er med hensyn l�sningene. helseministeren inn� forst�tt tanken overordnet handlingsplan? Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: faktisk overordnet handlingsplan vedtatt Stortinget, redegjort hvordan meget konkret styringsbudskapet regionale foretakene p�lagt f�lge opptrappingsplanen sikre opptrapping, erstatter egeninnsats opptrappingsmidler. Dette helseforetakene degj�re noe budsjettprosess kom� forslag inneb�rer b�de avgj�rende, hvordan samlede tilbudet gionen utvikles, skal v�re opptrapping i Stortingets forutsetninger. Presidenten: tilbake til sp�rsm�lene 2 S � r s m l 2 Christiansen er stor forest�ende presidentvalg i Zimbabwe mars ikke rettferdig demokratisk. EUs utenriks� ministre varslet � iverksette sanksjoner mot president Mugabe n�rmeste st�ttespillere, dersom EUs valgobservat�rer forhindret � utf�re oppdrag og valgdagene. Hvordan vil Regjeringen bidra internasjonale presset regimet i Zimbabwe?� Utenriksminister Jan Petersen: Norge er meget kymret utviklingen i Zimbabwe stadig gro� vere volden trakasseringen politiske opposisjo� nen i landet. synes om president Mugabe er vil� til benytte alle midler beholde makten. Landets parlament vedtatt lover truer ytrings� friheten, som vanskelig -- umulig -- gjennomf�re rettferdige forutsetning for valg at overv �kes uavhengige observat�rer. sender kjent valg� observat�rer Z imbabwe, beredt til � innf�re sanksjoner president Mugabe hans n�rmeste st�t� tespillere dersom legges hindringer i obser� vat�renes virksomhet. Norge uttrykt bekymring stadig d�rligere forhold demokrati menneskeret� tigheter i Zimbabwe. i serie henvendelser p�virke Mugabe endre Tidlig i 1998 vi norske bistanden f fremst � styrke menneskerettighetene til litisk mangfold. noen forbedring, besluttet regjeringen Stoltenberg stoppe t stat�bi� stand. B�de utviklingsministeren den alvorlige situasjonen Zimbabwe afrikanske ledere, sentrale EU�land i internasjonale fora. S sent i i m med Zambias utenriksminister. Valgkampen i Zimbabwe startet. Opposisjo� nen holder stiller valg, at deres kandidat, Morgan Tsvangirai, vinne. fortsatt rnasjonalt press � bidra e mest mulig rettferdig valg. mulig land sender uavhengige observat � overv�ke valget. Norge mottatt offisiell invitasjon fra president Mugabe sende valgobservat�rer. f�rste gruppen fire norske observat�rer ankom Zimbabwe i samarbeide med observat�rer. sikte � sen� ytterligere norske observat�rer i ukene frem val� get. I tillegg valgobservat�rer regio� nale organisasjoner uavhengige grupper i Zimbabwe. Norske myndigheter holder kontakt b�de n�r gjelder observat�rer og sp�rsm�let eventuelle sanksjoner. Zimbabwes folk overfor et skjebnevalg, et valg der trusler benyttes � undertrykke folkets vilje. forventer at Zimbabwes regjering ned volden trakasseringen av opposisjonen uavhen� gige observat�rer overv�ke valget. ville v�re oppsiktsvekkende. Skulle situasjon oppst �, Norge m�tte vurdere videre skritt. -- Ordin�r sp�rretime 2002 Julie Christensen (H): takker utenriksministe� svaret, at Norge n trapper opp presset regimet i Zimbabwe, n � stede med valgobservat�rer landet. Zimbabwes utenriksminister uttalte mandag valgobservat�rer, som er av svenske bassad�ren, ikke kunne godtas som annet turister, er akkreditert valgobservat valgobservat�rene kunne oppgave akkreditert som valgobservat Zimbabwe? Utenriksminister Petersen: sp�rsm�let Julie Christiansen er jo meget alvorlig, nemlig at de observat�rene i landet, problemer gjennomf�re oppdraget en m�te �ns� at skal kunne gj�re, som forutsetningen man kunne valget gjennomf �res skik� kelig m�te. derfor n�dvendig at legges bety� delig press Zimbabwe, at et tilstrekkelig observat�rer f�r anledning � arbeide, Norge vedkommende med � ut�ve et i s � hen� seende. fortl�pende vurdering av situasjonen, og re� presentanten v�re p� at Norge v�re p� � legitimere et valg ikke f melig sikre jobben �res skikkelig m�te. holder derfor meget kontakt med gang oppfordre Zimbabwes myndigheter � gi ob� servat�rene adgang til � gj�re jobben i i F l d t hadde overtatt president� plassen. Julie Christiansen Dersom valget avholdes utfallet kunne mer en ytterligere negativ utvikling demokratiske og menneskerettslige sjonen i Zimbabwe. Man se for flyktning� str�m Zimbabwe nabolandene. Kort sagt: Mugabe representerer p� mange m�ter trussel mot utviklingen land. Meningsm�linger antyder at opposisjonspartiet �Movement for Democratic Change� kunne av stemmene. aktuell politikk � s�ke � f� internasjonale samfunn � presse en utsettelse av gjennomf�ringen valget? Utenriksminister Petersen: aller viktigste � presse Zimbabwe til gjennomf�re val� p� en slik at folkets ogs� komme til trykk i resultatet. er nettopp � opptatt derfor omverdenen legge et betydelig er derfor alvorlig at Zimbabwe legger hindringer i veien rekke EUs observat ikke en utsettelse l�sning p� funda� mentale problemet, er � dette fundamentale problemet understrekes. meget kelig situasjon utmerket godt at er sammenheng mellom et demokratisk og �pent samfunn muligheten et samfunn videre skaffe stand innbyggerne. Derfor er utviklingen vi � sett i Zimbabwe gjennom meget og meget negativ utvikling, derfor s � sjement i denne saken. p r s � l Morten H�glund (FrP): �Norge i frihandels� avtaler vedr�rende fisk s�kerlandene risikerer bortfaller s �kerlandene lemmer. islandske formannskapet EFTA derfor � nye muligheter � kedsadgang i Ville n� naturlig i forbindelse EUs arbeid vedr�rende utvidelse arbeidet at E�S�av� talen utvidet til ogs � gjelde handel med keprodukter?� Utenriksminister Petersen: EFTA�landenes handelsavtaler s�kerlandene tollfrihet eksport av fiskeprodukter til disse landene. �r landene medlemmer av frihandelsavtalene falle fordel E�S�avtalen. E�S�avtalen imidlertid tollfrihet norsk fiskeeksport. If�lge avtalens protokoll frihet en hvitfiskprodukter, f.eks. makrell, og ikke omfattes tollfrihet. er f�lgelig hovedutfordring for Norge mulig tilfredsstillende �sning handel med keprodukter utvidet Potensialet handel sj�mat innenfor et videt E�S stort, sentralt mulige rammebetingelser fremtidige handel med stor betydning s�ker� landene, er storforbrukere av norske r �varer i voksende foredlingsindustri, � best mulig import� regime for er Regjeringens utgangspunkt utvidelsen ikke medf�re tollbarrierer. B�de statsministeren, fiskeriministeren og derfor sp�rsm�let markedsadgang i b�de sentrale EU�hovedsteder EU�kommisjonen. Senest forrige dr �ftet dette sp�rsm�let med kommisjonens visepresident, Loyola Palacio, bes�k i er imidlertid �penbart at vi overfor fordringer. l�sning finnes utvidelse i vil i 2005. Regjeringen arbeider et n�rmere opplegg for forhand� lingene i denne prosessen konsultere Stortingets organer. Morten H�glund (FrP): takker statsr�den svaret. registrerer et komplisert �rsm�l, og er noen enkel v�re behov at norske digheter aktiv strategi knyttet disse sp�rsm�le� som ogs� utenriksministeren redegjorde-- Ordin�r sp�rretime 2002 statsr�den bekrefte at Norge f�lger overfor eksisterende EU�hovedstedene, ikke minst p�virker hovedstedene i s�kerlandene, ogs� medhjelpere i prosess? Utenriksminister Petersen: Jeg absolutt at Norge fors�ker vi stede, ta meget viktige sp�rsm�let og berede grunnen forhandlingene komme. s �rger derfor er et standard innslag i i samtaler europeiske hovedsteder. Men er enig med Morten H�glund i meget komplisert sp�rsm�l. ogs� EU�kommisjonen uttrykk at selv teknisk oppdatering av E�S�avtalen man n� p� denne siden utvidelsen ikke Men sp�rsm�l som l�ses, Morten H�glund v�re sikker Regjeringen utforme aktiv strategi, konsultere Stortingets organer. legger s�rlig Morten H�glund (FrP): takker for svaret. Signalene v�rt negative, man jo forst� ha prosessen n� er inne i. skyve p denne problem� stillingen til EU�utvidelsen i 2005, kanskje ikke tiden veien allikevel en satsing disse problemstillingene, slik at vi sna� mulig inkludert resterende i avtaler E�S�omr�det. Utenriksminister Petersen: Jeg er enig i verdens disposisjon. Utvidelsen komme i eller 2005, mener meget bestemt vi ha l�sning problemet denne utvidel� skjer, n�ringen ikke forverrede vilk�r i utvidelsen. Derfor bare tiden veien vi Presidenten: sp�rsm�l p � s l 1 S. Enger sp�rsm�l til utdan� nings� forskningsministeren: �Elever som yrkesfaglige studieretninger, skolebevis de to videreg�ende oppl�ring. rabatt kollektivtransport. L�rlinger riktignok verdiskapningsdelen i oppl�ringa, videreg�ende gjengjeld Ungdom under utdanning ha lik adgang melige reiser. Hvordan vil statsr�den endre regelverket at l likestilles de �vrige elevene videre� g�ende oppl�ring?� Statsr�d Kristin Clemet: Etter gjeldende regler i oppl�ringsloven elever �rlinger gratis skyss. Personer yrkesfaglige stu� dieretninger, omfattes av bestemmelsene skyss n oppl�ring i skole elever. N disse blir l�rlinger, omfattes ikke definisjonen �elev� i loven derfor heller til skyss. L�rlingene mottar l�retiden. er et hensyn som taler �r samme rettighet skyss som elever, formodentlig grunnen at v den Reform innf�rt. grunn l�rebedriftene lokalisert spredt finnes i st �rre antall enn videreg�ende skoler, skyssansvaret for l �rlinger langt mer kostbart mer komplisert � organisere skoleskyss elever. er antakelig ytterligere grunn. denne bakgrunn ingen aktuelle planer vurdere innf�re rett skyss l �rlinger. imidlertid flere fylkeskommuner allerede rabattkortordninger ungdom. Disse ordningene om� fatter normalt ungdomsgruppen herunder l�rlingene gjelder alts� mange fylker. Dessuten Sem�erkl�ringen, som under kapittel om samferdselspolitikk redegj�r kollektivsatsing Regjeringen �nsker � foreta, heter prioritert er prisreduksjon studenter og skoleele� ver. Dette er et arbeid i i Samferd� selsdepartementet. Inger S. Enger takker statsr�den svaret egentlig bekymret at skulle ende den m�ten. merket statsr �den nevnte erkl� ringen regjeringen Bondevik, som faktisk eget avsnitt skole� studentrabatt, som heller ikke omfatter l�rlinger. Det er Stortinget sluttet dette, men dette gruppe kommer veldig d �rlig Denne gruppen mellom stoler, kom� mer d�rlig flere ogs� ikke alltid l�rlingplass hjemstedet -- gjelder flere hotellfag. Oppland godt v �re et sempel, men er problemstilling gjelder fleste fylker. I godkjente Oppland fylkeskommu� �rlingkontrakter. tillegg lingkontrakter hvor l �rlinger Oppland eksportert andre fylker. hybelutgifter hjemreisekost� nader. ogs� legges -- nevnte ogs� statsr�den -- innenfor eget fylke. � i tillegg betale disse reisene sj glipp billi� fritidsreiser, som elever studenter �r glede h�per at statsr�den uheldige ved den forskjellsbehandlingen som faktisk blir i forhold elever og ungdom som under videreg�ende oppl� ring. Statsr�d Kristin Clemet: det f�rste vise rekke fylker noen forskjellsbehand� ling fordi simpelthen rabattkortordninger hele gruppen, uansett driver gjelder ogs� l�rlinger. f opplyst i at om halvparten landets fylker, tenke er ordninger utvidet. -- Ordin�r sp�rretime 2002 andre: N�r gjelder forskjellsbehandling, ogs� ta i betraktning at er en forskjell at disse l�rlingene mottar l�nn. mottar alts� tusen m�neden, og gjennom l�rlingperioden. forskjeller her begrunner hvorfor riktig avvente satsingene skal p� samferdselspolitiske omr ogs� dette i vurderingen. planer � endre oppl�ringsloven l �rlinger samme status som elever akkurat punkt, ta i samferdsels� kollektivsatsing Regjeringen skal gj�re. Inger Enger (Sp): takker statsr�den svaret. er selvf�lgelig glad et ungdoms� kort pr�ver � gj�re landsomfattende, som gjelder aldersgruppen. Men alts� l�rlinger fire�rige l�p, ferdige er nesten gjelder borteboerstipend, elever f�r, er ganske spesielle grenser, grensen bruttol�nn -- over �r -- l�rling regel borteboerstipendet frafal� faktisk bekymre statsr�den arbeidsmarke� roper �kende mangel fag� utdannet arbeidskraft, s � jeg h�per virkelig at statsr�den dette med i vurderingen. Det er mange si� Aftenposten Aften minus 2 snekkere er en problematikk er forst�else Statsr�d Kristin Clemet: Mangelen p� arbeidskraft innenfor visse omr�der bekymrer v�re opptatt vi p� mange fronter. Akkurat gjelder dette skyss, bekjent v�rt problem. i liten v�rt fremme denne reformen meg, � studere utvik� lingen i fylkene � se skjer utvikling der som dette problem faktisk l �ser de ordningene fylkene selv velger gjen� nomf�re. S p r � 1 Bj�rg T�rresdal (KrF): �Gebyrstipend styrker mu� ligheten h�yere utdanning i utlandet. student fire�rig utdanning i psykologi kommet p � dok� torgrad i klinisk psykologi i Australia, men avslag s�knad gebyrstipend. I L�nekassens forskrifter st�r: �Det gebyrstipend i normert studietid dekke skolepengene eller delvis utdanning � niv� med Ph.D. i USA Canada studenter i psykologi. � Hvorfor studier i Australia niv� Ph.D. Canada?� Statsr�d Kristin Clemet: normalt ge� byrstipend doktorgradsstudier utlandet. Unntak er gjort studenter Ph.D.�utdanning i psykologi i USA Canada. Dette unntaket hovedregelen innf�rt i studie� 1996�97, lange ventelister komme profesjonsstudiet i psykologi i Norge. p � denne tiden behov flere cand.psychol.� grad i Norge. Ph.D.�utdanning i klinisk psykologi USA Canada sidestilles en cand.psychol.�grad i Norge, og �nsket derfor � stimulere �konomisk at flere denne utdanningen. unntaket fantes norske studenter i Australia, problemstillingen reises i dette sp�rsm�let, derfor aktuell p � tidspunktet. denne sammenhengen foretatt noen litativ vurdering av doktorgradsutdanningen innen kologi Australia, hvorvidt � v�re med Ph.D.�studiene i psykologi i USA Canada ikke. imidlertid slik at i gebyr� stipend til doktorgradsstudier i noen andre Canada, psykologistudier. Departementet nylig gjort oppmerksom p at dagens forskriftstekst misforst�s intensjonen forskriften at gis gebyrstipend dersom doktorgradsutdanningen i psykologi i eller nada. Departementet arbeider � forskriftene studie�ret 2002--2003, omformulere forskrifts� teksten � unng� misforst�elser hensyn slags Ph.D.�utdanning gebyrstipend det er sagt, opplyse departementet mottatt rapport fra R�dgivende utvalg gebyr� tilleggsstipend, det s�kalte Lykke�utvalget, foresl�s endringer hensyn gebyrstipend psyko� logistudier i utlandet. Departementet n � vurdere forslagene. Bj�rg T�rresdal (KrF): takker statsr�den svaret en oppklaring langt. et oppf�lg� ingssp�rsm�l. Gebyrstipend og er en ning norske studenters muligheter til � h�yere ut� danning i utlandet, er avgrensninger n � er til vurdering. sp�rsm�l til statsr�den statsr�den f�ringer ordningen gebyr� stipend utvidet styrket framtiden? Statsr�d Kristin Clemet: legger veldig internasjonalisering h�yere utdan� ning. p� m�ter, ligger inne i kvalitetsreformen h�yere utdanning. kan studenter hele utdanning utlandet -- �nsker selvf�lgelig ogs� utenlandske studenter Norge -- og i st�rre skje norske studenter en utdanning, gjerne utvekslingsprogrammer. synes er riktig beholde �konomiske incenti� dette, gebyrstipendordningen er kraftfullt incen� Det hjelpe dekke behov spesielle omr�der utdanninger hvor vi mangler. bidrar ogs� denne generelle internasjonaliseringen. Samtidig -- Ordin�r sp�rretime 2002 er selvf�lgelig kostbar ordning, s� vi er n�dt til enhver � vurdere prioritere ut fra de behov vi Men f �ringer vil i fall at �nsker � til internasjonalise� ogs� selvf�lgelig annen eva� gebyrstipendordningen at virker p en hensiktsmessig Bj�rg T�rresdal (KrF): takker statsr�den svaret, med forventning f� eventuell utvidelse av ordningen. Statsr�d Kristin Clemet: kom� mentere jevne mellomrom, �rlig faktisk, vur� gebyrstipendordningen, hvilke og utdan� ninger skal omfatte. gjenstand �rlig vurdering. behov, man ogs� budsjettmessige forhold. p � s l 1 Valle (SV) : dette sp�rsm�let utdan� nings� forskningsministeren: �ESA en svart UiOs �remerking professor� postdoktorstillinger kvinner er i strid E�S�avtalen. pst. kvinnelige pro� fessorer. �remerking ta mange ti like� stilling innen h�yere utdanning St�tter statsr�den �remerking som virkemiddel at kvalifiserte kvinner favoriseres , � den� ne bakgrunn tidligere vedtak �remerking av kvinneprofessorater Regjeringa ESA svar?� Statsr�d Kristin Clemet: Sakens bakgrunn at overv�kningsorgan, i august mottok Norge vedr�rende �remerking av vitenskapeli� ge stillinger kvinner ved Universitetet i Oslo. hevdet universitetets ordning med �remerking i med E�S�avtalen. Universitetet i Oslo �remerket 20 postdoktorstillinger kvinner 1998. I departementets budsjett 2001og satt sentrale midler �remerkede postdoktorstillinger professorater kvinner. Norge mottok grunngitt uttalelse ESA i novem� i fjor. ESA universitets� h�gskoleloven ordningen �remerking Uni� versitetet i Oslo � med E�S�avtalen. Regjeringen etter grundig vurdering kommet vil fastholde tidligere uttrykk i saken. vi universitets� skoleloven ordningen �remerking vitenskape� stillinger kvinner ikke vurderes v�re i strid E�S�avtalen. Departementet utarbeider � svar� ESA i �d Regjeringens vurdering. inneb�re at bringer EFTA�domstolen, og vi vil da f� domstolens syn Som konstatert tidligere, andelen kvinner ledende stillinger akademia svak. Bare pst. professoratene �rsteamanuens� stillingene besatt kvinner, dette p � tross gjennom en �rrekke h�y kvinneandel blant dem tar h�yere utdanning. derfor viktig med ulike tiltak kvinneandelen i vitenskapelige stil� linger. mulighet benytte kvoteringstiltak �remerke stillinger i periode i gang end� ring, bestemmelsene i universitets� h�gskoleloven adgang Dette midlertidig l �sning, benyttes andre virkemidler styrke kvinne� andelen i akademia, etablering mentorord� ninger kvinnelige tilsatte, fastsettelse likestillingsandel m.m. Departementet oppfordret institusjonene handlingsplaner likestilling, de rapportere departementet arbeid p dette omr�det i budsjettsammenheng. vil dessuten henvise departementet v ren legge frem stortingsmelding rekruttering vitenskapelig personell h�yere utdanning, likestilling behandlet. �got Valle (SV): takker s� inderlig svaret. si ble veldig hadde forberedt p � � statsr�den slipper � hen� at virkelig muskler denne saken ikke p� av norske kvinner, ogs� vegne kvinner i opptatt dette, som faktisk oppfordret Norge � st� ESA dette omr�det. likebehandlingsdirektiv tillater s�rbehandling, masse annen praksis som likebehandling i forhold menn kvinner. n�r utgangspunktet er ulikhet, resultatet ulikhet. oppf�lgingssp�rsm�l. ESA tolker E�S�avtalen slingringsmonnet veldig strengt. Mener statsr �den at st�rre handlings� rom tolker Statsr�d Kristin Clemet: vur� deringer som gj�res ikke matematikk, og derfor er tolkning. Vi mener en b�r pr�ves. Denne saken utfordrer Norge og norske forhold m�ter, kan utfordrer i tilfellet s uni� versitets� h�gskoleloven. Dette punktet i vedtatt 1990�tallet av et ganske bredt flertall Stortinget -- faktisk eget initiativ, fordi regjeringen ikke hadde foresl�tt denne paragrafen i tid. kan si at denne paragrafen i loven v noks� uomstridt i Norge, derfor til hensikt foresl� � dersom tvunget det, eller problemet i sektoren � l�st. Den andre m�ten dette utfordrer Norge -- er bare Norge, er underliggende pro� blemet i sektoren at vi et kvinner tenskapelige stillinger. akkurat kvinner faller gradvis ettersom n�rmer toppen universitets� h�gskolesystemet. Vi at er mange kvin� -- Ordin�r sp�rretime 2002 studerer, der problemet de faller er pst. kvinner blant professorene Norge. Men i EU�landene er tallet faktisk enda lavere, h�yt i sammenheng med mange EU�land. hvis holder politis� omfattes denne i mange land -- og s�rlig i den� sektoren i mange -- med meget interesse, og man veldig interessert i ulike typer tiltak opp kvinneandelen. er ikke eneste som det positive, m si ogs�. nevnte andre, � forf�lge. �got Valle (SV): takker svaret, og er veldig statsr�den s� understreker at ikke politikk, at hensikt � endre uni� versitetsloven, �pning �remerking, og at at dette faktisk har betydning ogs� innenfor EU�om� r�det, som langt svakere kvinneandel innen akade� mia til hel� Men � utfordre statsr�den -- jeg burde kanskje overfor utenriksministeren -- noe forhold ESAs rolle. er et oppeg �ende menneske kan svare. ESA mer detaljstyrer norsk politikk, f.eks. �yde at E�S�avtalen handlingsrommet statsr�den faktisk rede De detaljstyrer og bruker skj�nnet veldig, veldig stramt. Det er veldig som irritert ESA grunn dette, mange i Norge faktisk politikere Norge detaljstyrer. politikerforakt. statsr�den ta i Regjeringa diskute� ESAs rolle omr�det andre omr�der, alt� problematisere i forhold styring av norsk politikk? Statsr�d Kristin Clemet: kanskje riktig som replikanten antyder, �pner stor bredere debatt egner denne sp�rretimen, hvor ogs� utenriksministeren burde v�re involvert. informerer gjerne dette f�lgingssp�rsm�let. Men la meg si en ikke at ikke politikk� i seg riktig. ikke matematikk�. erfaring i enhver er jurister, enten rettssaker saker, er det som en hver og veldig ut. forteller tolkning og rom skj�nn, og at ikke et matematisk hvor endelig mener som pr�ves, dette Regjeringen � stemt. S p r � 3 Karita Bekkemellem Orheim (A): vil stille f�lgende sp�rsm�l til utdannings� forskningsministe� ren: Stavanger Aftenblad 4. februar 2002 statsr kvinnelige l�rere interessert i realfag. videre overvekten av kvinnelige hemmer barn interesse realfag. mener statsr�den med dette?� Statsr�d Kristin Clemet: ikke uttalt s� sterkt sp�rsm�let tyder Stavanger Aftenblad ogs� dementert sitert meg, endret vidt deres nettavissider. Men poeng er � sette s�kelyset matematikk� fagets plass skolen �nsket � styrke elevenes matematikkunnskaper. En er halvparten l�rerne underviser i matematikk p � barnetrinnet, oppgir at de vekttall i matematikk. Dette mening bekymringsfullt. Manglende kompetanse i matematikk kan f til l�reren makter � inspirere elevene til � matikk, som f�re manglende interesse andre realfagene. Internasjonale unders �kelser vi� generelt at norske elever viser mindre positive holdninger matematikk mellomtrinnet lavere Dessuten unders�kelser at er store forskjeller mellom �nnene i landet gjelder holdninger matematikk naturfag. Jentene er klart mindre positive enn guttene. PISA�unders�kelsen viser samme tendenser i 2000. Etter mening vi ikke utelukke at holdningsforskjeller gjeldende blant l�rerne, i s� er av denne grunn �nskelig med bedre kj �nnsbalanse i l�rerkorp� l �rerne sm�skoletrinnet i grunnskolen i kvinner, er kvinnelige l�rere i grunnskolen sett under n� i l�rerrekrutteringskampanje legger vekt � f� flere menn i l �rerutdan� ningen. I tillegg arbeider med l�rerutdannings� melding, hvor styrking matematikkoppl �ringen foresl�tt. Denne meldingen fram kort er ogs� meget viktig l�rerne i skolen, b�de kvinner og menn, mulighet kompetanseutvikling. Derfor en nyutviklet etter� videreutdanning mate� matikk vekt av IKT. Tiltakene n�r styrke l�rernes kompetanse i matematikk, oritert oppgave. I tillegg til dette sette i rekke tiltak utvikle bedre arbeidsm l�rings� strategier matematikkfaget. Karita Bekkemellem im statsr�den svaret, er veldig at r�den g�tt intervjuet i Stavanger Aftenblad, nok gjorde kvakk stolen Reaksjonen l �rerorga� nisasjonene heller vente � �Umotiverte l�rarar� �d�rlege haldningar� uttrykk r�den brukte yrkesgruppe som meget, meget hardt presset slik situasjonen er med i at � heve kvalite� gi ansatte muligheten til etterutdanning og til -- Ordin�r sp�rretime 2002 kompetanseheving er n�dvendig. at ikke fullstendig i klinsj med yrkes� gruppe faktisk fortjener Derfor veldig svaret �den annet kommer uttrykk i Stavan� Aftenblad. av de konkrete tingene statsr�den viser er �nsker �t�ffe omfattande tiltak �. tide � utfordre statsr�den Stortinget forvente t �ffe konkrete fra gjeringen? Statsr�d Kristin Clemet: forstod siste sp�rsm�let, hvilke �t�ffe konkrete som ettersp�rres. Intervjuet i Stavanger Aften� ganske intervju gjorde journalist som oppfatter som ganske sak� overskriften litt uheldig ikke veldig tror heller dette noen veldig d�rlig dialog i forhold til �rerorga� nisasjonene. kommer nettopp m �te dem og meget hyggelig stemning, og ste sp�rsm�l akkurat synes er s � veldig oppsiktsvekkende veldig opptatt inklusive sp�r� vi m� f� kvinner i yrker posisjo� mannsdominert. svarte nettopp annet sp�rsm�l replikanten ganske opptatt gjelder universitets� og h�yskolesektoren. selvf�lgelig n�yaktig det samme gjelde er et mot� bilde. synes er bekymringsfullt vi grensende feminisering barn unges barn� oppvekst, holder til barnehage Andelen kvinner barnehage enda h�yere i grunnskolen, i vi forskjellige holdninger fagene, gjenspeile �rerne, akkurat gj�r barna. holdningsforskjellene kommer er vanskelig bed�mme spekulere bare antydet ogs� denne grunn er �nskelig med bedre balanse. nesten be replikanten gjenta �rsm�let tiltak, forstod ikke riktig p hvilket omr�de etterlyste tiltak. Karita Bekkemellem Orheim med � si begynner studere uttalelsene er i intervjuet statsr�den, framst�r som ganske oppsikts� vekkende. referere dem. hevder at �mykje �rsaka til norsk ungdom si sviktande interesse for realfag d�rlege haldningar l�ra� meiner grunn til � ropa varsku. -- kjem sirkel: Umotiverte l �rarar ikkje viser interesse faget underviser engasjera elevane.� S� til konkrete sp�rsm�let som statsr�den ikke Hun i samme intervjuet: �Utdanningsminis� teren varslar omfattande tiltak � kvalite� p� norske l�rarar, s�rleg innan realfag.� forventer kommer et begynner � konkretisere. � beskrive probleme� v�re i selvf �lgelig behov rollemodeller i barnehagen i skolen, naturligvis trenger personer begge Men at tonen intervjuet som gav, drog til � stille sp�rsm�l komme kon� struktive l�sninger. heller ikke reaksjonene vente -- vi Hjetland kalte intervjuet utspillet �t�vete�. Derfor synes grunn � statsr�den muligheten til � kommentere og utdype dette komme konkrete tiltak. Statsr�d Kristin Clemet: enkelte uttrykk redegj�re et fenomen som i synes vi m alvor� lig. v�rt mulig dem skal l �rere, �r med matematikk i 1. klasse i videreg�ende skole. kunne matematikk bort, etter blitt l �rere, kun� underviser i matematikk i grunnskolen. S kan sp�rre Hvorfor grunn til at man velger kan v�re at mis� liker faget, d�rlige holdninger faget, ikke motivert liker faget. bl.a. gj�r gjeldende i forskjellen mellom jenter gutter skolen i dag. ogs� gjelde dannet l�rere, og mener formo� dentlig at underviser i matematikk dag bort siden 1. klasse p videreg�ende -- skjer holdningen plante til barna. bare pr�vde formidle refleksjon omkring synes tillatt. N�r gjelder for � styrke matematikk� oppl�ringen, handler l�rerutdanning, etter� videreutdanning, kommer snarlig � fram handlingsplan � styrke matematikkfaget grunnoppl�ringen. p r s � l 1 Rolf Reikvam (SV): stille f�lgende sp�rsm�l utdannings� forskningsministeren: NOU 2001:29 �Best i p�vises n�rings� livets satsing oppl�ring ansatte blant d�rligste innenfor OECD�omr�det. Andelen ansatte som har deltatt i oppl�ring, OECD tidligere uttalt ligger rette Norge etablere opplegg med livslang l�ring. offentlige til med n�dvendig lovtilpasning er bevilget penger til uli� programmer. Hva statsr�den � n�ringslivet til � ansvar?� Statsr�d Kristin Clemet: Som representanten Rei� kvam p�peker sp�rsm�l, offentlige lagt-- Ordin�r sp�rretime 2002 rette voksnes kompetanseutvikling gjennom virkemidler, bl.a.: Voksne videreg�ende oppl�ring. august i voksne grunnsko� arbeider etablere et system kartlegging dokumentasjon voksnes realkompetanse. Arbeidstakere utdanningspermisjon Reglene studiefinansiering er endret sam� voksnes behov. S�rlig relevant med tanke � stimulere n�ringslivet kompetanseoppbygging Utdanning skattefritt. skatteloven endret i hovedsak utgifter til utdanning fradragsbe� rettiget arbeidsgiver. I l�pet er bevilget kompe� tanseutviklingsprogrammer til -- private offentlige virksomheter bedre i til � identifisere, uttrykke oppfylle kompetansebehov -- videreutvikle arenaer for samarbeid mellom p� arbeidslivssiden utdanningssiden -- utvikle etter� videreutdanningstilbud som i tilpasset behov i arbeidslivet Programmet opptatt � n� virksomheter som m�ter spesielle utfordringer i integrere og dereutdanning med daglig drift. Kompetanseutviklings� programmet forutsetter betydelig egenfinansiering fra brukerne. evaluert, erfaringene tribuert aktuelle akt�rer dr�ftet med n�ringslivet. Realkompetanse erverves arbeidslivet. Partene arbeidslivet derfor s�rlig ansvar sammen med myndighetene � utvikle ordninger dokumente� l�ring arbeidsplassen. vil for � fors�ke � fortgang i dette arbeidet etab� lere et kompetanse arbeidsliv, som vil best� partene i arbeidslivet andre akt�rer dette markedet, uttrykke slik. Dette forumet vil til sette kompetanseutvikling p� arbeidsplas� sterkere dagsordenen. Rolf Reikvam (SV): registrerte partikolle� �got Valle innstilt p� � refse statsr�den, men m�t� henne et sp�rsm�l tidligere. jeg gj�re etter svaret. sett dette en oppramsing offentlige gjort, p�pekte i mitt sp�rsm�l ogs�, at offentlige lagt alt rette. vedtatt lover, vi rettigheter, vi bevilget ganske penger til kompetanseut� viklingsprogrammet. NOU�en henviser til, p�vises at private n�ringsliv gj�r, d�rlig. Statsr�den vel� komparative studier, vi ligger gjennomsnittet, ille, leit. her ligger vi ikke under, ligger ganske nomsnittet gjelder n�ringslivets vilje til � satse utvikling sine ansatte legge tilbud. hardere sterkere til brukt langt, vi mener vik� jeg regner statsr mener at noe v�rt konkurransefortrinn � mitt sp�rsm�l samme: statsr�den i bruk virkemidler overfor privat n�ringsliv til en satsing kompetanseutvikling etter� reutdanning ansatte, nettopp � styrke konkur� ranseevne og konkurransefortrinn? Statsr�d Kristin Clemet: sp�rs antakelig slags virkemidler representanten Reikvam tenker �. Men la slik: Hvorvidt greier � realisere vi� sjonen livslang l�ring, avhengig avhengig system vi bygger er enige ganske gode i Norge. referert snakket andre hvilket omfang vi deltakelsen i etter� videreutdanning, kvalitet �rlig innr�mme at forbauset resultatene. trodde kanskje skulle komme bedre b�de gjelder omfang kvalitet, p � at gj�r. fordrer at setter sammen analyserer vurde� andre tiltak gjennomf �re. ikke beredt n � � si hva under overskriften �harde� representanten Reikvam jo begynnelse at etablerer forumet kompetanse arbeidsliv, kommer sammen aktuelle akt�rer dr�fter er situasjonen Norge gjelder etter� videreutdanning og livslang l�ring, hvilke ideer komme vi� dere denne reformen. bidra dette er jo � utvikle et nasjonalt system doku� mentasjon og verdsetting realkompetanse. Rolf Reikvam (SV): god status. Vi NOU�en, beskriver �r sannsynligvis rapport OECD i l v�ren, innholdet. d �rlige, gj�re at vi ta noen grep. v�re rimelig konkret og utfordre �den utover � etablere forum. �den i bruk �konomiske virkemidler, eksempelvis legge avgif� kompetanseutviklingsprogrammet, slik at omfordeling mellom bedrifter bedrif� som bruker penger til oppl�ring? Eller �den bruke kemidler? ta en parallell. arbeidsgiveravgift. statsr�den tenke tilsvarende kompetanseutvikling? hun gj �r at vi skikkelige framskritt og f� et skikkelig grep. Sp�rsm�let statsr�den kunne ta virkemidler p�virke n�ringslivets til etterutdanning kompetansehevende tiltak? Statsr�d Kristin Clemet: i beidet med ikke minst til dem forumet kompetanse arbeidsliv,-- Ordin�r sp�rretime 2002 kjenner disse utfordringene problemene p kroppen. beredt til � konkludere med, kan at � vi p�legge avgifter n�ringslivet, kanskje ikke i regjeringens s� ikke mest aktuelle tiltaket, � si p � s l 1 Presidenten: Dette sp�rsm�let, representanten Bendiks Arnesen fiskeriministeren, besvart av n�rings� handelsministeren som vedkommen� Bendiks H. Arnesen f�lgende sp�rsm�l: �If�lge media kommet med direktiver vedr�rende krav legeattest fiskere andre �folk. reglene inneb�rer yrkesut�vere kan av tjeneste fordi forhold til fast� forskrift BMI, Body Mass Index. Yrkesut �verne risikere en utestengelse og jobben utf�res prikkfritt. statsr�den godtatt disse reglene, ikke friske �dvendig henvi� til trygdesystemet?� Statsr�d Ansgar Gabrielsen: La f�rst helse, som i stand utf�re en sikker jobb sj�en, enten sj�mann eller fisker, selvf�lgelig fortsatt skal anledning ut�ve Verken EU�regler sette en stopper dette. � langt er heller regler som noen un�dig sendt E oppmerksomheten rundt denne i media, gir jo ogs� anledning til � skille mellom �sn�rr bart�. For f�rste sl�s kravet helseattest er nytt. �rtier. heller ikke kommet f �lge av EU�krav. oppfunnet, holdt p � si, had� de til dette. Den forskriften � dette omr�det, er hjemlet �mannsloven alts� EU�direktiv. Forskriften eldre forskrift fastsatt av helsedirekt �ren i 1981. er ogs� vi legekontor � spesielle tingene knyttet Hensikten en forskrift helseunders �kelse er arbeid � ivareta sikkerheten sj �s. beidstakere som jobber trygge arbeidsfor� skal andre bord, de heller fare sikker av et. Arbeidstakerne kunne sin oppgave sikker� hetsmessig forsvarlig i daglige arbeid ikke i n�dsituasjon. I utgangspunktet gjelder forskriften sj�menn, fiskere omfattet sj�mannsloven. vesentlige unntak denne regelen. Unntakene arbeidstakere �r tjenestegj�r p� fiske� fangstfart�y som anvendes fjordfiske, kystfiske bankfiske sammenheng� ende sj�en i dager. unn� arbeidstakere over som under meter, brukes i innenriksfart, mindre skipet frakter passasjerer er sammenhengende sj�en Den forskriften beholder relatert vekt, men ogs� innf�rt BMI, Body Mass Index. bare betyr, nemlig moderne internasjonal m�leenhet overvekt. Dette i tr med liknende gler i andre skipsfartsland, Danmark, Nederland, Storbritannia Australia. Denne betegnelsen bru� kes istedenfor tabell vi til professor Natvig utarbeidet, v�rt alminnelig akseptert. La bare presisere slutt yrkesut�vere god i til � gj�re god sikker jobb, representerer sik� kerhetsrisiko andre, fortsatt f � helseattest, skulle ha en BMI over skal fleksibili� denne behandlingen, og er risi� at man f� kunne nesten overvekt norske fiskere slankekur n�dvendighet skal komme seg ut p� Bendiks Arnesen (A): takker statsr�den svaret, f�ler ikke at statsr�den avstand merkelige regelen kommet her, bestemt konsekvenser sj�folk. Jeg hvis Regjeringen skal noen troverdighet med hensyn til � un�dvendige regler, i hvert regler. er at presset f� redusert bemanningen passasjerskip ferger v�rt veldig stort, folkenes advarsler. Redusert bemanning svekker f fremst beredskapen ulykker. sj�mann mannskap uansett hvor beste forut� setninger � i n�dsituasjon eller er passasjer kunn� skapen. vi dette regne disse reglene blir gjelde ogs� passasjerer er som har bevegelsesproblemer? Skal f slags vektkon� troll landgangen som avgj�r hvilke passasjerer som med, hvem m b�ten Statsr�d Ansgar Gabrielsen: skulle �vre vekt, h�pe nes ganske trivelig � b�de passasjer� ferjer andre b�ter. skal lenger karikaturen grunnlag ikke skal frykte situa� sjon passasjerer veid f kommer bord funnet tunge. er �penbart trenger ikke fantasi forestille i n�dssituasjon bevegelseshemmede folk p� grunn andre forhold spesiell omsorg, v�re utsatt st�r� risiko. betyr ikke vi av grunn slutter p�ta risiko. reglene til grunn, gjel� der p� 35 er ikke minst knyttet til sik� -- Ordin�r sp�rretime 2002 kerhet, � ivareta hensynet egen sikkerhet minst kunne bist� i n�dssituasjoner. Bendiks Arnesen (A): takker igjen kan kvittere si at synes jobbe havet og til i synes denne fokuserin� skapt usikkerhet mange dyktige sj �folk, statsr�den pr�ve � f� bilagt. skal iallfall statsr�den � f �rste som ikke attest fordi angivelig skal litt tung, statsr�den ta dere i saken hvis skulle behov Statsr�d Ansgar Gabrielsen: replisere annet representantens oppfatning, at tyngde i saken. S p r � 6 representanten Thore Nistad til samferdselsmi� nisteren: �Bare administrasjonen bompengeselskapene kostet bilistene hele 2 mrd. siden 1987, if �lge den januar statsr�den noen totalkostnader samfunnet i denne perioden gjelder utgiftene b�de bom� administrasjon, renteutgifter, oppsetting/nedtaking av bomstasjoner, papirbehandling (kommuner, fylker og stat), forsinkelser/k�er bomstasjoner, drivstoff� kostnader, kostnader/skifte billettsystemer mer?� Presidenten: sp�rsm�let bortfaller, da sp�rreren ikke er til S p r � 7 Sigbj�rn Molvik (SV): f�lgende sp�rsm�l samferdselsministeren: �Posten varsla nedleggelse flere postkonto� n�rmeste m�nedene. betyr kommuner som f.eks. Nome Vinje i Telemark uten fullver� dige postkontor. Mener statsr�den denne nedleggingsrunden fra Postens samsvar Stortingets forutsetninger bl.a. i behandlinga St.meld. 2000�2001 i samsvar Postens konsesjonskrav?� Statsr�d Torild Skogsholm: overordnede ram� mene framtidige ekspedisjonsnettstrukturen presentert i stortingsmeldingen omlegging av Postens ekspedisjonsnett, ligger Posten opplyst framtidige ekspedisjonsnettet fortsatt skal mer ekspedisjonssteder totalt, hvorav mum 300 Posthandel. �vrige ekspedisjonsstedene etableres som Posten Bedrift, Post i Butikk i Offentlig servicekontor. 40 postkontorene som vurderer nedlagt, erstattes minst i tikk. I ble forutsatt stortingsbehand� lingen saken, konsesjonskravene oppfylles � etter omleggingen. inneb bl.a. ringspliktige tjenester og grunnleggende banktjenester tilgjengelige i landets kommuner, og at hver kommune skal minst ekspedisjonssted, Posthandel i Butikk, tjenester. Posten og minst Post� teletilsynet som tilsyns� organ postomr�det skal at disse kravene oppfyl� Samferdselsdepartementet januar i �r Post� teletilsynet fortsatt n�ye p� kravene i konsesjonen Stortingets signaler kvalitet oppfylt i forbindelse med omstil� lingsprosessen i Posten. Etter vedtatte styringsprinsippene er Posten ansvarlig � oppfylle samfunnsp�lagte pliktene landet som helhet finne gode effektive l ninger posttjenester i enkelte omr�dene. Innenfor overordnede rammene er derfor Posten selv forretningsmessig grunnlag � vurdere Posthandel Post i Butikk lokaliseres. forst�else oppfattes som negativt st�rre steder vil kunne ekspedisjonssted drevet Posten selv. imidlertid understreke tradisjonelle ekspedisjonsnettet stadig mindre betydning Postens evne til � tilby tjenester, inklusive leveringspliktige tjenester. Mange Postens tjenester tilbys gjennom andre kanaler. er bl.a. etablert rekke s�rordninger n�ringslivet, f.eks. avtalebaserte hente� bringetjenester og omdelingsenheter produkter volum leveres. tjenester � elektronisk, Internett eller telefon. Gjennom Postens totale dermed b�de privatkunder n�ringslivet sikres et godt likeverdig tilbud i deler landet. Sigbj�rn Molvik (SV): takker statsr�den Bakgrunnen sp�rsm�let jo at Posten n� nedlegging postkontor. denne runden er ikke avsidesliggende kontor befolk� ningsgrunnlag rammet. Disse er allerede borte. dette ramme dels relativt folkerike steder kommuner. Telemarks vedkommende at Nome kommune 6 innbyggere Vinje kommune, en halv s� som Vestfold fullverdig postkontor. kommunesenteret det hver n�rmeste postkontor, store av kommunens innbyggere �r opptil avstand postkontoret. Mener statsr dette er i samsvar kravene konsesjonen Norge i punkt �Posten sikre brukerne godt likeverdig tilbud i deler av landet.� if�lge punkt 2.1: -- Ordin�r sp�rretime 2002 tjenestene ... v�re tilgjengelige befolk� ningen i hele landet gjennom landsdekkende post� Statsr�d Torild Skogsholm: Stortinget missene omleggingen gjennom behandling av nevnte stortingsmelding. viktig, selv� f�lgelig m�l, ligger inne i konsesjonen, at v�re tjenester tilgjengelig rundt landet. Denne omleggingen skal beste bruker� sa svar i stad, m �let at v�re 1 steder landet hvor � tilgang Postens tjenester. v�re form forskjellige Posthandel, Butikk Post i fentlig servicekontor. ment � skulle gi en tilgjen� gelighet som minst god dagens l �sning. at er en kommunikasjon mellom Posten te kommuner i slike omganger. veldig viktig, at m�ten finne l�sningene. Sigbj�rn Molvik (SV): bare konstatere statsr�den kanskje forskjellige oppfatnin� er godt et likeverdig tilgjengelighet at Vinje kommune, st�rre Vestfold fylke, ordin postkontor, mens Vestfold man snakke likeverdig tilbud! syns kommune utarbeidet juridisk vurde� Postens nedleggingsplaner forel�pig konklu� med en nedleggelse av postkontor i tas � v�re i strid kravet i konsesjonsvilk�rene likeverdig tilbud. samme juridiske vurderin� konkluderer ogs� med Posten beg�tt flere �penbare brudd forvaltningsrettslige prinsipp. Posten truffet vedtak nedleggelse saken overho� til h�ring kommunen ber�rt anledning � Hvilket initiativ statsr�den s�rge Posten oppfyller konse� sjonskravene holder innenfor forvaltningsmessige regler, i denne saken framtidige om� struktureringer? Statsr�d Torild Skogsholm: er post� kontorer legges etableres l �sninger at tilgang disse tjenestene. rimelig klare krav i konsesjonen. riktig. nettopp at Post� teletilsynet, som er et vik� tig tilsynsorgan, en viktig funksjon, nettopp konsesjonskravene oppfylles � god m�te. allerede initiativ til at dette gjennomg dentlig, Post� teletilsynet gj�re. p � s l 1 Torstein Rudihagen Mitt sp�rsm�l samferd� selsministeren f�rre sp�rsm�let: �Posten Norge BA varslet Vestre kommune at Raufoss postkontor vil bli erstattet med i Butikk fra og juni 2002. betyr Vestre Toten kom� mune med innbyggere Raufoss tettsted over innbyggere en industrivirksom� hetene i Norge v�re fullverdig posttilbud. Mener statsr�den er med Postens konse� sjonsvilk�r, er statsr�den i et s� tettsted som Raufoss skal et fullverdig posttilbud? Statsr�d Torild Skogsholm: Kravene i konsesjonen Posten tilgang tilbud leveringspliktige nester i landet oppfylles, � etter overgang postkontor Post i Butikk. er helt klar forutsetning omleggingene Postens ekspedi� sjonsnett. I tillegg Posten bl.a. avtalebaserte hente� bringetjenester bedrifter s �rskilte behov som ikke dekkes gjennom Post i Butikk. Posten gjennomg�r i dager kommunenes kom� mentarer til beslutningen � erstatte flere postkontorer enn tidligere grunn, Post i Butikk. I denne for� bindelsen vurderer Posten s�rskilt n�ringslivets spesielle behov. derfor tillit at Posten � i framtida sikre og fullverdig posttilbud kundegrupper ogs� Raufoss -- uansett postkontoret videref�res som Posthandel erstattes Post i Butikk. For �vrig til svar p foreg�ende sp�rs� m�l representanten Molvik en tilsvarende Torstein Rudihagen (A): statsr�den svaret. si postsystemet omlagt, skulle jo staten framleis syte at vi fekk landsdekkjande, fullverdig posttilbod. skulle vi gjere gjennom konsesjonsvilk Posten, glad statsr�den peiker konsesjonsvilk�ra f�lgjast opp. Ein ha eit landsdekkjande tilbod n�rmare definerte posttenester, i konsesjonsvilk st�r Posten grunnleggjande banktenes� gjennom heile selskapets ekspedisjonsnett. man� plassar i Butikk fungerer veldig godt. kar faktisk opningstida betrar tilkomsten mange, men problemet i Butikk eit fullverdig posttilbod finansielle tenester linje med vanlege postkontor, som kalla Posthandel. Det underlege framgangsm�ten som Posten brukar omleggingane sine. I Vestre september fjor beskjed hovudpostkontoret skulle oppgrade� rast Posthandel, imot armar, jo gi eit fullverdig tilbod. motsett beskjed, nemleg dette gjerast Butikk. ein kjenner storleiken p � Raufoss, og kjenner industrimilj�et som og reaksjonane som kome etter at blei at fullverdig posttilbod. dersom skal halde oppe s�pass som Raufoss, med over 7 innbyggjarar, og industrimilj i Vestre Toten kommune med innbyggjarar, d sp�r fullverdig posttilbod? Statsr�d Torild Skogsholm: selvf�lgelig enig i at er at finnes gode postl�sninger i -- Ordin�r sp�rretime 2002 hele landet. er derfor konsesjon, derfor kj�per tjenester av Posten. Posten skal sammen med ber�rte kommuner dialog finne beste l�sningene behov � enkelte stedene. til at i denne prosessen �lger konsesjonsvilk�rene er gitt. viktig l�sninger fungerer godt, viktig jobb i forhold � de beste �snin� gene. Likevel mener jeg bruke tilsynsorganet teletil� synet, kravene ligger inne i konsesjo� nen, behovene som ligger tilfredsstilt p riktig Torstein Rudihagen (A): Takk er veldig at statsr�den tillit til Posten, f�ler er litt i grenseland i forhold Stortingets intensjonar, vore departementets intensjonar, vi ha eit landsdekkjande posttilbod. i grense� land i forhold v�re krav departementets konse� sjonskrav ikkje Raufoss industrimilj� med innbyggjarar fullverdig posttilbod. Eg understrekar uttrykket �fullverdig�, som inne manglar Post i Butikk teneste� som Posthandel vanlege postkontor, utferding av identitetskort, billettsal, r �dgivingstenester osv. meiner staten politiske styresmaktene, seie er �g statsr�den at dialog kommunane som her. Men eg det er � understreke dialog, at berre slett at kommunen skal f � kome h�yring, s Posten kurat likevel. Statsr�d Torild Skogsholm: Posten ramme� vilk�r, og er konsesjonen ligger der til den virksomheten driver. er at Posten muligheter � beste l�sningene ram� mene som foreligger. � at Posten arbeider finne spesielle l�sninger i forhold n�ringslivet er behov for p�pekt snakker et industrimilj� kanskje er spesielle be� hov. Posten kontakt lene n�ringslivet spesielle behov gjelder alle tjenester er tilgjengelige p Post i Butikk, nevnt billettsalg, er fortsatt � bestille billetter telefon og f � hentet dem Butikk. Det er tjenester som veldig f�. � g e K s m hadde gjeninntatt dentplassen. S p r � 9 representanten Heidi S�rensen til samferdselsmi� nisteren: �Flere regjeringspartiene gikk � og billigere kollektivtransport. I Sem�erkl�ringen under� strekes at man jobbe investeringer reduserte priser kollektivtrafikken. 1. i �r varsler Sporveier at vil takstene, flertall i bystyre stanse denne takst �kningen. statsr�den tenkt i forbindelse revidert nasjonalbudsjett for � sikre n�dvendig vedlikehold og n�dvendige investeringer blir foretatt i Sporveier? � Presidenten: sp�rsm�let bortfaller, sp�rreren ikke er til stede. S p r � 0 Karin Galaaen (Sp): tillate meg � et sp�rsm�l samferdselsministeren: �Jernbaneverket planlegger fjerne sidespor. Bl.a. at Jernbaneverket �nsker � sidesporet p� Postmyran industriomr�de Berk�k i Tr�ndelag. et milj�hensyn v�rt et overord� politisk f� godstrafikk fra bane. statsr�den legge denne m�lsettingen og s�rge Jernbaneverkets sidespor industriomr opprettholdt?� Statsr�d Tor Skogsholm: rt mange av Jernbaneverkets stasjoner er sporplanen fastlagt driftsmodeller forlatt siden. Jernbane� verket arbeider derfor � modernisere sporplanene rekke stasjoner sidespor � kunne effektiv hensiktsmessig drift. Dette gjelder s godstrafikk foreg�tt omfattende rasjonalise� ringsprosesser mange en dreining sjonell vognlast kombitransporter containere. strategi � styrke jernbanens konkurransekraft nenfor godstransport dermed underbygge overord� nede m�let � f� mer til jernbane. det gjelder industrisporet p � Berk�k, gang benyttet i 1995. Et industrispor ikke i bruk, genererer i utgangspunktet ikke store kostnader. Kostnadene i hovedsak knyttet selve sporvekselen i hovedsporet, Dovrebanen. �r sporvek� selen ogs� fornyes. ubrukt sporveksel ligge i hovedsporet gunstig �vrige togtrafikken, er mulig feilkilde, og skaper restrik� sjoner gjennomg�ende sn�rydding. Kommunen if en kontrakt med NSB, goNet, garantere n�rmere angitte �rlige trafikkinntekts� �kninger � opprettholde industrisporet. Jernbanever� ansvarlig og vedlikehold av dette. bakgrunn at trafikk industrisporet siste �rene, skrev Jernbaneverket januar i til Rennebu kommune det foresl � vikle kontrakten mellom partene, at sporvekselen i hovedsporet fjernes . Svar ikke mottatt. Dersom i fremtiden skulle at er grunnlag -- Ordin�r sp�rretime 2002 � igjen trafikken sidesporet, v�re � vekselen i hovedsporet igjen. Karin Galaaen (Sp): svaret. som forst�tt, snakk side� som v�rt i siste �rene. transport vegene, vegene i Norge i stand ta all godstrafikken gjelder f.eks. �sterdalen andre fikkmessig milj�messig skulle dette v�re veldig vikti� ge framover, og i f �rste omgang v�re viktig at greier opprettholde sporene vi og fornye vedlikeholde i stand brukes, med containere l �sninger som at brukerne � bruke bane i forhold Statsr�d Torild Skogsholm: er selvf�lgelig i at overf�re godstransport jernbane. viktig legger forholdene til rette s�nn at Jernbaneverket komme fram til mest effektive �tene � gj�re I tilfellene som i periode er funksjon, relativt som sporveksel anser Jernbaneverkets ansvar � fjerne og plassere nytt. mulig� til � legge vekselen i sporet igjen, ta sidesporet �nskelig. Karin Galaaen (Sp): takker svaret nytt. er statsr er enig i at dette en Etter opplysningene snakk fjerne sidespor, mer sporveksel er -- ogs� er tig � vedlikeholde disse at brukes. Statsr�d Torild Skogsholm: m�l er i mange sammenhenger, at vi skal effekti� ve transporter godstransport til jernba� mange �rsaker til gjelder vegnet� tet og bruke midler forhold til det, trafikksikkerhet. mange grunner s henseende, ogs� hensynet milj�et. er viktig, rammebetingelsene operat�ren p� forhold kunne foreta n�dvendige vurde� til enhver p � s l 2 Asmund Kristoffersen (A): tillater � stille f�lgende sp�rsm�l til samferdselsministeren: �Gjennomsnittsalderen fergene i Norge er �kende. I M�re Romsdal gjennomsnittsalderen p M�re Romsdal Fylkesb�tar (MRF) sine ferger 27,6 betyr bygges ferger i snitt at ikke alderen skal Fergedirekt�ren i Vegdirektora� tet i brev november sagt at landets eldste fergefl�te, at er det rederiet som d�rligst kapasitetsdekning i riksvegsambandene. statsr�den med dette?� Statsr�d Torild Skogsholm: Gjennomsnittsalderen riksvegferjene er Gjennomsnittsalderen M�re Romsdal Fylkesb�tars riksvegferjer er 25,8 Nasjonal transportplan perioden 2002�2011 grunn bygging ferjer. Distrikts� samband gamle vil bli prioritert. Fornyelsen ferjemateriellet tilpasset trafikken i flere samband, kapasitet store kj�ret�y. siste �rene byggeaktiviteten innen riksveg� ferjedriften v�rt I perioden 1998�2001 bygd ferjer. leveres ytterligere nye ferjer. av skal leveres MRF, dette betydelig bedring i standard kapasitet i de aktuelle samband. M�re Romsdal i landets eldste ferjefl�te har til d�rlig kapasitetsdekning riksvegsambande� mener investeringer M�re Romsdal prio� riteres innenfor rammer f �ringer Stortinget. Dette gjelder b�de nybygg rokering av brukte ferjer som bedre de aktuelle riksvegferjesambande� Imidlertid hensyn til sikkerhet fremkom� melighet ogs� i andre fylker er velbegrunnede krav utskifting av ferjer. Asmund Kristoffersen (A): takker statsr�den svaret. forst statsr�den ikke kan kvittere ut mange ferger til og Roms� dal, v�re tankekors for som arbeider politisk, fortsette millioninvesteringer oppgradere gamle ferger. Dessuten at ferger krever st�rre bemanning forhold kostnadseffekti� ferger, krever lavere bemanning. Fergeselskapet M�re Romsdal driver innenfor ramme� har, s� de fortjener bedre driftsmuligheter. Mitt konkrete oppf�lgingssp�rsm�l statsr�den svarte, Hvilken utskifting av ferger utover med to ferger neste fortsatt ha �kende p� fergene i gefylket v�rt. Statsr�d Torild Skogsholm: ferjer, beregninger gjennomsnittsalderen ganske dramatisk, siden gjennomsnittsalderen utgangspunktet ganske h�y. M�ten planlegger utskiftingene bygger overordnede planene som behandlet Stortinget. videre oppf�lging i praksis p� grunnlag av ligger inne i �rli� budsjettene. Rammene er m�ten departement tenkt f�lge Asmund Kristoffersen (A): delvis forn�yd med svaret. at det er gang er glad for. til � utfordre statsr�den beslektet problem knyttet nybygging. I regjeringens budsjettforslag heter bl.a.: �Regjeringen mener b�r satses distribusjon naturgass innenlands dette mil� j�messig positive effekter, derfor tilsagn-- Ordin�r sp�rretime 2002 kontrahering av naturgassferjer samband rette dette. � veldig gass utenfor M�re Romsdal, noe og mer i til Romsdal. Erfaringene v�r gassferge �Glutra� tilsier NO �utslippene er redusert med CO2�ut� slippene tilsvarende statsr�den initiativ bygging ferger Norge, spesielt til M og Romsdal? Presidenten: Presidenten oppmerksom begynner bevege et stykke hovedsp�rs� m�let. Statsr�d Torild Skogsholm: rimelig at er opptatt ogs� gjelder ferje� drift. er interessert �aspektet gjelder kj�p ferjer, ferjer tradi� sjonelt drivstoff, ferjer g alternative driv� stoff. er selvf�lgelig interessant gass i sammenhengen. jobber videre utfordringene forhold til gassferjene, selvf�lgelig milj�� gevinsten i forhold andre typer drivstoff, i for� hold �konomi. Derfor med videre i deringene vi nyinnkj�p, er mulig, rime� riktig p� gassferjer. S p r � 2 Leif Lund �Regionkontoret Statens vegvesen Leikanger, tross faglige r vegdirekt�ren lokalisering til Bergen. Ingebrigt S�rfonn til BA �man trodde bli enkelt � f� kontoret Ber� logisk�. Representanten enn anty� at faglige vurderingene som l til grunn, var gode Deler statsr�den synet til representanten S �rfonn faglige vurderinger til �din� gen?� Statsr�d Torild Skogsholm: Representanten Lund viser i sp�rsm�let uttalelse representanten S �rfonn BA. finner ikke riktig � n�rmere p� talelser media, men uavhengig vurderingene som l til grunn be� slutning lokalisering regionkontorene. i vurderinger lagt p effektivitet, desentralisering og balansert regional fordeling statlige arbeidsplasser. I Vegdirektoratet grunn regionkontorene lokaliseres steder i allerede finnes vegkontor. Dette er vegfaglig vurdering. Dette vil minske omstil� lingskostnadene og at regionkontorene lokaliseres en av regionens fylkesadministrasjoner. forst�else i tilr�dingen Vegdi� rektoratet vekt reiseavstand reise� kostnader internt i regionen mellom regionkontoret og Oslo. Men helhetlig vurdering kom fram til annen lokalisering av regionkontorene direktoratet foreslo. s �rlig p� hensynet desentralisering �nsket mer balansert deling statlige arbeidsplasser i enkelte landsdeler. meg viktig lokalisering bidrar landet tas i bruk. legger f�lge overordnede i omorganiseringen Statens vegvesen, de er foresl�tt Regjeringen tilslutning Stortinget. Dette omfatter forvaltningsdelens vedkommende bl.a. nedbemanning fra 5 000 til ca. 4 �rsverk, ut� flytting arbeidsplasser Vegdirektoratet i Oslo, inndeling i fem regioner vegkontorer, samt et filialer. Dette effektiviseringsgevinst flytte etatens ressurser fra administra� til og investeringer i vegnettet. gir � n�rhet til brukerne, samtidig utnytte dereutvikle lokalkunnskap h�ye kompetanse dagens vegkontorer opparbeidet. Lund takker statsr�den svaret. er enig i dette er en Regjeringens effektivserings� program offentlig sektor. vegdirekt S�fteland gjennom hele tydelig p� etatens f�rst � solid begrunnelse fortsatt ha et statlig vegvesen, deretter � foresl� re� gioner til slutt et forslag plassering av regionkontorene. omstillingsarbeidet i Statens vesen bortkastet? Statsr�d Torhild Skogsholm: Tvert Denne omorganiseringen effektiviseringen er viktig, n �dven� godt i Dette arbeidet stort, fattende. Plasseringen regionkontor er en som plass. denne sammenheng plasseringen regionkontor et �rsm�l skulle gj�res samferdselsministeren. I sammenhen� vi gjennomgang av modernisering fentlig m �lsetting av landet ikke riktig n �dvendigvis � disse regionkontorene til de �dene som presset i land. Lund takker svaret. jo registrert denne rasjonaliseringen skulle ca. skulle nye penger veg. statsr�den forklare meg hvor penger av denne omleggingen til n jo triktspolitikk, og kommer jo til � koste penger disse arbeidsplassene vekk de ligger i over steder. S � hvor friske penger vil komme til denne omleggingen? Statsr�d Torild Skogsholm: vi i at stor fleksibilitet gjelder b�de hvor vi jobber, vi jobber hvilken m�te jobber. Det er mange � kommunisere hverandre Heldig� trenger vi n�dvendigvis tiden fysisk rundt. -- Ordin�r sp�rretime 2002 regionkontorene ansvaret koordine� administrativt ansvar i forhold til arbeidet med de regionale sp�rsm�lene gjelder transportutfor� dringer. Det fortsatt kompetanse gjelder regionale utfordringene, enkelte veg� kontor i fylkene. en effektiviserings� gevinst hente, denne ivaretatt med plasseringen av regionkontorene. p � s l 2 Magnhild Meltveit Kleppa skal stilla f�lgjande sp�rsm�l kommunal� og regionalministeren: �I Innst. 318 2000�2001 fr� samr�ystes kommunalkomite �f�rast politikk som det attraktivt innbyggjarane � distrikta�. statsr�den f�reta � sikra offensiv distriktspolitikk?� Statsr�d Solberg: syns kan begynne jamf�re med forrige sp�rsm�l og svar�runde at p� enkelte omr�der faktisk Regjeringen noen radikale forhold f�lge som distriktspolitiske virkninger, s�rlig lokalisering av arbeidsplasser. B�de og i store gjeringen allerede � regionalpolitikken. gjennom fokusering gene� rammebetingelsene n�ringslivet. allerede i budsjettet tilslutning fjerning av flyplassavgiften, fjerning utbytteskatten, forbedret skattefradragsord� bedriftenes utgifter til forskning utvikling bevilgninger samferdsel. Dette distrikts� og regionalpolitikken. jobbe videre styrke �konomien kommunene, at de b�de innbyggerne n�ringslivet en offentlig service. Dessuten styrke fylkeskommunen som gional utviklingsakt�r. Dette oppn� gjennom delegering virkemidler mindre �remerking detaljstyring av rammene fylkeskommunene. nevne Regjeringens arbeid med � utloka� statlige arbeidsplasser. iverksette kart� legging statlige egner utflytting og vurdere oppgaver godt utf utenfor hovedstaden. Dessuten vil vi st �rre m�lret� te selektive distrikts� regionalpolitiske virkemidle� Vi ha en offensiv satsing p nyskaping gode gionale verdiskapingsmilj�er � bedriftenes mu� ligheter konkurrere b�de nasjonalt inter� nasjonalt er tiltak som samlet bosetting, verdiskaping levedyktige lokalsam� over landet. n�rmere gjennomgang keltelementene og hovedlinjen i Regjeringens distrikts� og regionalpolitikk komme tilbake i den �rlige redegj�relsen i Stortinget 30. �r. Magnhild Meltveit Kleppa Bondevik II�regje� gjort dramatiske i distriktspolitiske verke� midla. mill. direkte kallast verkemiddel, kommunale n�ringsfond 2000 medverka bedrifter 1 810 arbeidsplassar, nulla SND redusert saman milliardar og spesielle tilskotsordningar for � stimulera fleire kvinner ungdom arbeid i distrikta fjerna. har kommunalministeren signalisert mindre til minste kommunane fordel store. signa� lisert endring i Husbanken rammer, noko som ut over bygging bustader i distrikta, og vi budsjettet inneber reduserte overf�ringar landbruket. Det grunn � sp�rja: slags offensiv er statsr�den med? Statsr�d Solberg: grunn stille sp�rsm�l skal � setting levedyktige samfunn i hele Norge. Er selektive virkemidlene enkeltsakene represen� tanten n� snakker f fremst skaper vekstkraft i norske �konomien? mange tiltakene g generelle rammebetingelser, er tiltak � kommer gi effekt i Distrikts�Norge. hvorfor Jo, fordi av verdiskapingen i Norge faktisk Distrikts�Norge allerede, mange av arbeidsplassene Distrikts�Norge er faktisk knyttet verdiskapende virk� somhet, vilk�rene verdiskapende virksomhet kom� mer � avgj�rende videre bosettingen. Men bl.a. element ganske viktig, og s�rge vi skikkelig tilgang � kvalifisert beidskraft industrien Distrikts�Norge. Der� utenriksministeren ogs� annonsert kommer � utvide og forsterke samarbeidsordningen gjelder russiske arbeidere fiskeindustrien, et kelt eksempel. Magnhild Meltveit Kleppa Eg ut statsr�den registrert overraskinga skuffel� sen i mange distriktskommunar fordi f framtidsmoglegheitene er hengige framleis, beste storsamfunnet, nytta vasskraft, matproduksjon, fiskeri utford� statsr�den p� to punkt. trekkja tilbake dei signa� gjeld kommune�konomi og mindre kommunane, dermed avkrefta no tilfellet, at H�gre valgengasjement betre skule berre gjeld kommunane? eine. Det andre engasjera ut posisjo� nen at langt fleire midlar sam� ferdsel, som i ledige, og alt anleggsutstyret �r i brukt distrikta i komande Statsr�d Solberg: sagt gjel� der sp�rsm�let ressurser, er problemer byene knyttet psykiatrisp �rsm�l og innvand� ringssp�rsm�l sosiale problemer vi er finne l�sning gj�re bl.a. stille Forhandlinger i Stortinget -- Ordin�r sp�rretime 2001�2002 2002 (Statsr�d Solberg) krav st�rre byene � jobb omr� gj ogs� v�re som kriteriesystemet i inntektssystemet. hvis vi endrer kriteriene, selvf�lgelig man vekter distriktskriteriene mindre bykriteriene litt Det er en naturlig konsekvens. mindre kommunene s danne, som vi -- at veksten komme i st �rre byene. minne at mange svarte Senterpartiets Rune Skj�laaen p� et sp�rsm�l knyttet satsing byene, og Senterpartiet mente at m�tte mulighet disse problemene. Men hvis bruker kriteriesystemet politikk pengene toppen, bety st�rre vekting byene. H�yre Regjeringen kommer til � midler samferdsel. S p r � 4 Gjermund Hages�ter (FrP): f�lgjande sp�rs� m�l til kommunal� regionalstatsr �den: �Mange, b�de eldre uf�re, vurderer eigne leileg� heiter kommunale og servicesenter som siktsmessig tilbod. servicesenter i Lind�s kommune bebuarane f varsel at sommaren f auka husleiga 3 125 4 500 m�nad. Sj�lv enkelte bust�tte, dette likevel dramatisk auke mange. bebuarane finna i auke, eller avgrensingar Statsr�d Erna Solberg: sp�rsm�let fra representan� Hages�ter refereres det til konkrete �kninger Lind�s kommune. kjenner forholdene og derfor stilling dem. respekt kommu� nalt selvstyre heller ikke P generelt grunnlag imidlertid f�lgende opplysninger om grensene leie�kninger. er husleieloven regulerer adgangen fastsetting endring av leien. Loven ingen spesial� regler leiefastsetting i kommunale utleieboliger. leielovens alminnelige regler derfor gjelde � slike leieforhold. husleieloven � fremg�r at partene inn� g�else av leieavtale avtale vanlig markedsleie. Deretter leien i de tre p�f�lgende bare endres samsvar med tilsvarende endringer i konsumprisindek� sen, endres i �ret. f�lger husleieloven � leieforholdet har i tre kan justeres i samsvar gjengs leieloven � Gjengs gjennomsnitt leieni� v�et lignende boliger kommunen. partene uenige er gjengs henvende lokale tingretten, oppnevne en takstnemnd for avgj�re tvisten. leieren betalt mye i leie i hold til reglene, leieren ulovlige �� tilbakebetalt med forsinkelsesrenter. Kommunal� regionaldepartementet anbefaler at kommunene benytter husleie som dekker kostnade� kommunen faktisk � boligtilbudet. Som representanten Hages�ter vil beboere inntekter h�ye boutgifter f� statlig bost�tte. Mange kommuner ogs� innf�rt en kommunal bost�tteordning som supplement statlige. etter mening imidlertid sv�rt viktig beboeren �r informasjon veiledning muligheten statlig kommunal bost�tte leie�kning. Gjermund Hages�ter (FrP): takke svaret. Dette dessverre ikkje problemstilling �rmerkt Lind�s kommune. Mange omkring i liknande sjokkopplevingar i auka huslei� statsr�den seier at departementet anbefaler at husleiga skal dekkje faktiske kostnader, betyr at eventuell st�tte tilskot fr � -- byggje bustadene skal trekkjast fr reknar faktis� kostnadene? for korleis faktiske kostnadene, kva rentefot osb.? Statsr�den mange eldre til statsr�den i samanhengen �restellin� mot at mange eldre avhengige av �tte, at staten dermed finansierer store av kommu� husleigeaukane? Statsr�d Erna Solberg: mener generelt husleielov samme enten man er eller i forhold til at et kommunalt leieforhold. viktig � ryddet i subsidiesysteme� gjelder boliger, � gjennomstr�mming at m�lrettet faktisk behov, v�rt � si ha individorienterte subsidier, og ikke boligsubsidier gjennom husleien. betyr personen som faktisk lavere boligkost� nad, gjennom statlige kommunale bost�tte� ordninger fremfor gjennom generelt subsidiert leie. Derfor anbefaler vi at kommunene kostnads� dekning hvilken husleie Vi ikke detaljerte forskrifter omr�det, fordi fastsettelsen basert som husleieloven faktisk si� referert i svar. Gjermund Hages�ter (FrP): Statsr�den til at skal gjengs leige Men nemnde at anbefaler kommunen nytte ei husleige som dekkjer faktiske kostnadene kommunen d � gjengs m�te � kome fram desse faktiske nadene-- Ordin�r sp�rretime 2002 mange eldre uf flyttar i se bustadene rekna at dei r � bu f�r i dette tilfellet -- husleigeauke 44 f �respegla inn. vil be statsr�den observant gjeld desse problemstillingane framover, at ikkje f �konomisk skvisa, altfor svak �konomi, negative konsekvensane f Statsr�d Solberg: trodde faktisk b�de H�yre Fremskrittspartiet enige hovedprin� sippet ligger grunn lovgivningen nemlig at subsidiene skal m�lrettet dem st�rst problemer, uansett og at ikke kommer i spesiell kategori. Derfor b system vi f�rst fremst bruker bost�tteordningene de st�rste �konomiske problemene, i at vi f.eks. bruker alderskriteriet. Vi kommer som foreg�r p� leie� markedet, et fors �k g�ende i som lettere tvisteordning. Vi et ligtvisteutvalg som gj�re lettere � g� til tingsretten, vurderer da virke� middel kunne brukes andre landet, n vi evalueringen. g� hovedprinsippene husleieloven som er forhold sp�rsm�l som gjelder eldre. p � s l 2 Roar Bredvold (FrP): tillater � stille f�lgende sp�rsm�l til forsvarsministeren: �HV�v�pen kunne oppbevares hjemme, men utstyres kammerl�s, ammunisjonen skal sentralt, mener utvalg nedsatt Forsva� overkommando. Undertegnede sterke opp� fatning svekke handlekraft ikke minst reaksjonstiden betraktelig. statsr�den med dette, HVs mann� skaper utf�re jobb meningen Statsr�d Kristin Krohn Devold: Heimevernet av milit�re forsvaret. Tradisjonelt Heimever� oppgave v�rt � vitale samfunnsinstallasjoner og forsvarsgrenenes mobilisering n �romr�det. ge av kalde krigens opph�r mobiliseringsdelen av Forsvaret stadig mindre, Heimevernet der� rolle. I utgj�r Heimevernet viktig territorielle forsvar. Etter omstillingen fullf�rt, Heimevernets betydning ytterligere. Beredskapskravet september blitt ivaretatt god hadde Heimever� Raskt effektivt stilte Heimevernet � rundt objekter hvor kunne fare terroranslag. Spe� sikringen jagerfly demonstrert hvilken uvurderlig ressurs Heimevernet krisesitu� Skytetragedien Geilo imidlertid at beredskapen har en skyggeside. Konseptet � Heimevernets soldater til enhver automatv�pen ammunisjon i hjemmet, medf fare at v�penet misbrukt. er � tilfeller misbruk forhold til de 83 er i styrken, dette situasjon alvorlig, Heimevernet skal v�re ensbetydende med trygghet samfunnet, ikke utrygghet. Derfor er opptatt � optimal sikkerhet knyttet v�penlagringen bedre rutiner hvordan klarerer mannskapene viktige for� svarsoppgaven. Samtidig m � slike tiltak veies mot eventuelle ulemper i form svekket beredskap redu� sert mulighet hurtig � benytte v�penmakt over� en fiende. forst�r at er avveinin� gen ogs� sp�rreren opptatt komme til en endelig konklusjon n �dven� digvis ta litt Forsvarskomiteens leder skriv 15. januar 2002 understreket behovet � se saks� komplekset helhetlig sammenheng at tilbakemelding til Stortinget i slik form. glad at Forsvaret departementet p denne m�ten gitt anledning grundig gjennomgang �r Stortinget orienteres s viktig internt utvalg i Forsvarets overkommando befalt at v�pnene fortsatt skal oppbevares i hjemmet, men med kammerl�s. N�klene kammerl�sen am� munisjonen b�r if�lge utvalget oppbevares den enkelte. Hva Forsvarsdepartementet til anbefaler, fremg� proposisjonen legges i i tr�d �nskene forsvarskomiteen, lederen. Inn� v�re lydh�r overfor gode forslag hvordan komme frem beste resultatet. Ikke minst oppmerksomt til skoen p daglig, ansvaret Heimevernets perso� nell. tenker da spesielt � forsvarssjefen General� inspekt�ren Heimevernet disse meg konkrete anbefalinger. Per Roar Bredvold (FrP): takker statsr�den godt utfyllende svar. Blant 83 soldatene Heimevernet v�re soldater med ustabil psyke som sikker� hetsrisiko bruksklare automatv�pen et hundre skudd i skapet. enige Men ligger i navnet, skal Heimevernet mest lokale forsvarsavdeling -- klar noen timer med definerte sikringsobjekter resten av Forsvaret klarer � mobilisere. statsr�den at disse forslagene kammer� og en n�kkel oppbevares annen person, ammunisjon lagret stykke medf�rer ikke minst reaksjonstiden �ker muligheten utf�re oppdraget Heimevernet er problema� tisk? Statsr�d Kristin Krohn Devold: Jeg at represen� tanten p� veldig viktig, nemlig raske reak� sjonstiden. var bakgrunnen at utgangs� punktet skeptisk til forslaget sentraleReferat 2002 v�pnene. slike sentrale ofte v�re fris� tende kriminelle grupper � pr�ve pluss at en uakseptabelt reaksjonstid. Kunsten � finne den miksen. vet at man i Danmark nettopp besluttet lagre HV�ammunisjon sentralt, Sverige allerede kammerl�s, for disse landene lignen� utvikling lignende triste eksempler som vi hatt i Norge. kommer tilbake til komiteen Stortinget med anbefaling, nettopp �rsm�l reaksjonsti� faktorene legger p � � gode svar i tillegg til at alltid � forbedre v�re mulighe� klareringen og adgangen � ha v�pen som enten brukt narkotika eller vi en ustabil psyke. Bredvold (FrP): takker svaret. Dette finne en miks vik� Ellers at kammerl�st v�pen i hjemmet svarer et plombert v�pen v�pen uten sluttstykke. si at er noe brukbart v�pen i hjemmet dersom HV�mannen ikke n�kkelen eller slutt� stykket. Loven at HV�menn v�pen hjemme, som vedtatt Stortinget, dreier �penbart i betydningen brukbart v Statsr�d Kristin Krohn Devold: vil gjelder heimevernloven, st heime� vernssoldater oppbevare vedlikeholde � pen. det ikke eksplisitt �penet i hjemmet. konkluderer, viktig ringene vurderingene er gjort i v naboland. Danmark ogs� alliert, tror at lovgivning denne typen, vi � tjene � ha lovgivning noks� de i land grunn � sammenligne med. Avslutningsvis gjerne � selvf�lgelig er opptatt av reaksjonstiden. av de tingene Generalinspekt�ren Heimevernet og forsvarssje� legge spesiell p� legger frem anbefa� departementet. Presidenten: Dermed nr. 1 dagens digbehandlet. a r . Referat Presidenten: foreligger ikke referat. M�tet hevet 13.45.