Forhandlinger i Stortinget -- Muntlig spørretime 2001­2002 2002 onsdag februar 10 President: ø r g e s a g o d e Spørretime -- muntlig spørretime -- ordinær spørretime Referat Presidenten: framsettes rekke Dokument 8­forslag kommer i med muntlige spørretimen. til å framsette privat forslag representanten Sigvald Oppebøen Hansen. Sigvald Oppebøen Hansen (A): skal setje fram forslag vegner Britt Hildeng gjennomgang reglane i februar folketrygd, Ytingar under medisinsk rehabili­ tering under attføring. Presidenten: Representanten Britt Hildeng vil fram­ sette privat forslag. Britt Hildeng På vegne selv gjer­ fremme forslag endring forskrifter februar 1977 folketrygd 10­7h) stø­ nadsformer motorkjøretøy annet transportmiddel. Presidenten: Representanten Monsen vil framsette privat forslag. Monsen (FrP): På vegne Kenneth Svendsen og vil fremsette forslag å for­ lenge dispensasjonen forhøyelse vektgrensen fra til 6 kombinerte lastebiler, fra mars 1. juli 2002. Presidenten: Representanten Karl­Anton Swensen vil framsette privat forslag. Karl­Anton Swensen På vegne vil fremme forslag om å gjøre lettere drive fangst på kystsel å fangstkvotene kystsel områdene kystselen utgjør trussel økolo­ giske mangfoldet økologiske balansen i naturen. Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm framsette privat forslag. Øystein Hedstrøm (FrP): vegne av representan­ tene Harald Nesvik, Lodve Solholm meg glede å fremsette et forslag mes nødvendige lovendringer at øl kan selges dagligvareforretninger i spesialforretninger. Presidenten: Forslagene behandlet å forret­ ningsmessig måte. a r . Spørretime muntlig spørretime ordinær spørretime Muntlig spørretime Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse Statsministerens kontor at f ølgende regjerings­ medlemmer møte muntlig spørretime: statsråd Per­Kristian Foss statsråd Ansgar Gabrielsen statsråd Kristin Krohn Devold annonserte regjeringsmedlemmer til og vi klare til å starte muntlige spørretimen. representanter tillegg åndspåmeld­ ønsker hovedspørsmål, starter med f ørste hovedspørsmål, represen­ tanten OveWidth. Width (FrP): spørsmål til forsvars­ ministeren, anbefaler finansministeren godt Under internasjonale sikkerhetskonferansen i München halvannen siden rettet NATOs general­ sekretær George Robertson kraftig kritikk de peiske NATO­landene manglende evne å bevilge de nødvendige ressurser til de nasjonale forsvar, i Aftenpostens oppslag: «Robertson rettet utfordringen direkte enkelte lands finansministre. I motsatt USA hengi alenegang.» Spørsmålet til forsvarsministeren, noen regjeringen Bondevik II skal presentere kaller «Utfyllende retningslinjer omleggingen Forsvaret i perioden 2002­2005»: fortsatt den nåværende re­ gjerings intensjon å oppfylle erklæring betale vedtatte strukturen, at år resultatet den bisittende finans­ ministerens budsjettbalanse som m sosialøkonom i Finansdepartementet å skjønne Presidenten: Presidenten forstod forsvarsministeren spørsmålet rettet Statsråd Kristin Krohn Devold: ikke utelukke at finansministeren gjerne replikk. representanten Width, innledet med å referere møte i München, forsvarsminist­ renene -- ikke fra NATO­land, fra deler verden stede, at er riktig, gjengitt, at Robertson bekymret fi­ nansene NATO, verdens finansministre egen omtale i Robertsons innlegg. Robertson sa til og med at syntes kanskje til NATO­toppmøte, å innkalle finansministrene. Den tegnet til replikk, forsvarsminister Ivanov-- Munt spørretime 2002 Russland, syntes veldig Så illustrerer i avveiningene mellom forsvars et lands totale finanser utfordringer i Men gjerne at Norge fortsatt landene NATO­alliansen som bevilger forsvar. ikke står dårligst med te, snarere tvert imot, aksjonen i Afghanistan vært blant de som faktisk levere henhold forpliktelsene. Så til spørsmålet denne regjeringen st Sem­ erklæringen. selvfølgelig hovedinnholdet i Sem­erklæringen, men også grunn å legge vi utfordringer, knyttet ternasjonal terror. er klare ambisjon, bringe balanse mellom struktur og finansiering hovedinnholdet i strukturen Stortinget vedtatt, videreføres. Men Noen utfordrin­ ta høyde å finansiere som vi kanskje tilstrekkelig over i i Width (FrP): Ivanov hørtes ut, og jeg forslaget. stats­ utydelig svarte unnvikende å spørsmål. synes er noe signal, og grunn bekymring. følger likevel dette finansiering. Forsvarsbudsjettets andel BNP i er min mening i i rekke våre allierte land iallfall er negative trenden stoppet opp og endelig snudd positive. Samtidig av synkende, st håpefulle nasjoner søkt NATO­medlem­ NATO­medlem pålagt disse landene, og dem er av de fattigste Sentral­ og Øst­Euro­ å forsvarsbudsjettenes andel av å eller Oppfølgingsspørsmålet, fortsatt til svarsministeren, synes finansministeren fortsatt godt etter, Føler forsvarsministeren kom­ fortabel PFP­sammenheng, hun møter disse lande­ representanter stiller økonomiske krav dem, som åpenbart gjennomslag regjering? Statsråd Kristin Krohn Devold: Jo forsvarsmi­ nisteren føler komfortabel i PFP­sammenheng. er mange årsaker Effekten forsvar er sum av kvalitet, reaksjonsevne antall midler som er vilget. som er utfordringen mange NATO­land og gjentar dårligere enn Norge -- bevilget penger til tung struktur, som dårlig effekt, reaksjonsevne. Norge gjort I tillegg viser NATO­talle­ ne at fortsatt ligger 2 av til er altså fortsatt som ligger høyest i NATO. gjelder altså søkerland til NATO, utgangspunktet veldig umoderne, tung, d årlig struktur, så det skulle mangle NATO­gjennomsnittet utgangspunktet er så lig, ikke kravet at også søkerland skal tilføre NATO kapasitet ønsker å være med. Presidenten: ganske mange hovedspørsmål Presidenten som viktig greier rekke mest mulig, tillate ingsspørsmål dette hovedspørsmålet. Følgende meldt seg: Jensen, Gunnar Halvorsen og Bjørk­ lund. vi passe fordeling mellom partiene. Det oppfølgingsspørsmål -- Jensen. Jensen (FrP): I spørsmål fra Fremskrittspar­ tiet til Samarbeidsregjeringen bad vi bekreftelse Samarbeidsregjeringen finansiere vedtatte forsvarsstruktur. I svaret sies «En samarbeidsregjering sørge svarsstruktur Stortinget vedtatt, finansiert. Det er relativt lettfattelig. å forsvarsministeren i tillegg til kommet utfordringer knyt­ internasjonal terror. gjerne forsvarsmi­ nisteren bekrefter betyr ytterligere finansiering Regjeringens tillegg ta innover nye fordringene, og at skal g bekostning av forsvarsstrukturen som flertall i denne sal vedtatt. Statsråd Kristin Krohn Devold: Når nevnte har utfordringer, knytter ikke minst tuasjonen i Afghanistan, vi visste hvilke bidrag ville å levere, bedt vere ganske vi å vært i den situasjon faktisk alt vi tilbudt amerikanerne, aksep­ tert. selvsagt kostnadsside å finansier­ og vi snarlig forslag overfor Stortin­ og vil få til finansieringsmodell. Fordi norsk økonomi helhetlig sammen­ heng, betyr dette selvf ølgelig kunne innvirk­ ning hvor midler Forsvaret i inneværende Jeg imidlertid ingen måte forskuttere resultatet denne behandlingen i Regjeringen. Vi tar å, har til Stortinget, i mars--april å legge fram gjennomføringsproposisjon, gjennom opp­ følgingen av vedtakene juni. hovedhensikt er å realisert hovedinnholdet i disse vedtakene. Men for­ beholder meg også retten til å noen detaljer. Presidenten: Gunnar Halvorsen -- til oppfølgings­ spørsmål. Gunnar Halvorsen at Bondevik II hadde lagt fram forsvarsbudsjettet milliarder kom tidligere forsvarspolitisk talsmann H øyre, Ingvald Godal, en oppsiktsvekkende uttalelse, bad om unnskyldning Høyres svik i forsvarspolitikken. Mitt spørsmål Dersom Høyre ved korsvei ikke følger lovnadene ligger i Sem­erklærin­ gen, vi da f å en ny unnskyldning Høyre i svarspolitikken? -- Muntlig spørretime 2002 Statsråd Kristin Krohn Devold: gjelder uttalelser venn tidligere kollega Ingvald Godal, skal i ytringsfrihetens han f til komme uttalelsene in­ behov å kommentere annen måte selvfølgelig skjønner skuffet over vi ikke sluttbehandlet gjennomføringen av vedta­ kene i juni allerede i høst. minne at tallene den vedtatte struktur koster, kom f i slutten september. gjelder å konkretisere ville medføre tilleggsbevilgninger i år, faktisk brukt tiden fram ut januar for å fullstendig over­ en ambisjon å en forsvarspolitikk som være trygge på at forsvaret trenger, NATO etterspør, balan­ mellom struktur og finansiering, ikke unnskyldning nåværen­ tidspunkt. Presidenten: Kjetil Bjørklund oppfølgingsspørs­ mål. Kjetil Bjørklund (SV): Dersom ubalansen i Forsva­ skal rettes å gjøre å budsjettet eller å redusere forsvarsstrukturen. foretrekker siste. dersom ikke altså være snakk Forsvaret tren­ en ekstrabevilgning 5 milliarder Der­ som Norge skulle velge betydelig vekst i forsvars­ budsjettet, vi i følge en internasjonal kom­ mende trend. varslet den st påplussingen forsvarsbudsjettet med milliarder i økning. NATOs generalsekretær sagt at NATO­landene følge etter. Russland varslet opprustning. Med andre st foran nytt rustningskappløp. Er forsvarsministerens oppfat­ ning Norge bidra dette? Statsråd Kristin Krohn Devold: Det oppfatter som forsvarsministerens viktigste ansvar, å forsvar som levere år trengs. i tidligere svarene mine bare løsningen. Hvis fokusere å er viktig, nemlig flyttbarhet, reaksjonstid, at vi er samtrente og samøvde våre allierte, vi legge like på måten vi jobber kommer også spørsmålet struktur struktur unødig store volumer oss nødvendigvis verken reaksjonstid eller effekt. Men forsvar heller helt penger. n å utfordring, finne ideelle miks mellom struktur og midler. Regjeringen og jobber, trenger fortsatt litt håper at resultatet at Forsvaret se fremtiden i møte optimisme i fremtiden kunne levere langt mer v til fortiden. Presidenten: Vi videre hovedspørsmål. Hill­Marta Solberg Mitt spørsmål finans­ ministeren, er ørende håndtering av Dokument 8­forslaget NRK­moms. Finansministeren i brev februar finansko­ miteen at han inhabil i behandlingen av saken. januar, sendte finansministeren til Stortinget, til komiteen, frarådet at skulle nullsats i moms. at finansministeren inhabil og settestatsråd er oppnevnt, brevet tilbake. spørre finansministeren erkjen­ har feil, at burde seg med anbefaling til Stortinget. Statsråd Per­Kristian burde ha gjort, erkjenner i ettertid. setning i som touchet inhabiliteten. Men synes kevel saken håndtert ordentlig skikkelig måte overfor Stortinget. la også vekt kritikk fremkom enkelte representanter, i tillegg til en juridisk uttalelse Justisdepartementet lovavdelin­ gen. Inhabilitet er på mange måter vanskelig skjønns­ spørsmål, man være absolutt trygge siden. Derfor er å i Regjeringens vedtak testatsråd formulert gjelder i fremtidige spørsmål kan touche indirekte, en slags inhabilitet. Det mener p trygge siden. Brevet er trukket tilbake, dekker samme realitet svarer å de samme spørsmål samme innhold, er sendt settestatsr Systemet hindrer i å utdype håper represen­ tanten respekt Hill­Marta Solberg takker svaret, respekt finansministeren å i kens realiteter. skal settestatsråden ta Men nettopp vedtaket finansministeren knyttet til inhabilitet i tilstøtende saker, forvir­ kanskje enn oppklarer. Det reises mange spørsmål nettopp de virksomhetene fi­ nansministeren erklært inhabil i forhold Schib­ og mange interesser interesser i norske næringslivet. mange ørsmål inhabiliteten gjelder behandling f.eks. pressest øt­ flere momssystemet, f.eks . i ørsmå­ momsfritak aviser. andre innebærer dette, betydelig uklarhet. S å spørsmål finansministeren er foretatt bringe klarhet i akkurat de sp ørsmålene nå reiser. Statsråd Per­Kristian foretatt meg, å komme ganske omfattende uttalelsen Justisdepartementets lovavdeling, som min fatning veiledning. praksis standpunkt dukker understreket den betydelige forsiktighetsregel-- Munt spørretime 2002 vil i tiden fremover, respekt at ikke oppkonstruere saker og diskutere hypotetisk grunnlag. s vært praksis tidligere tilsvaren­ de åder i tidligere regjeringer. Presidenten: Presidenten tillate tilleggssp ørsmål så lenge dette spørsmål som er behandling i komiteen. oppfølgingsspørsmål Øystein Djupedal. Øystein Djupedal (SV): at finansmi­ nisteren erkjenner at v utvist dårlig skjønn Regjeringens side, er likevel forbauset over at finansministeren henviser setning brevet komiteen «touche som habili­ tetsspørsmålet. Er dermed forstå den­ ne setningen hadde i brevet, så hadde finansmi­ nisteren kunnet mitt skjønn ikke setningen i brevet som inhabilitetsspørs­ er helt andre som også overraskes over, at Regjeringen finansministeren faktisk mente at denne saken juridisk vurdering i lovavdelingen i Justisdepartementet. er i utgangspunktet skjønnsspørsmål, som vurderes ut alminnelig godt Regjerin­ ikke utvist, finansministeren overhodet utvist, er alminnelige forsiktighetsskj etter vurdering overhodet trenger lovavdelingens vurdering hovedspørsmål følgende: Mener Foss og Regjeringen at hadde vært habil setningen hadde stått i brevet? Statsråd Per­Kristian Foss: Nei, denne ningen gjorde særlig tydelig, saken, utviklet debatten, at s ærlig dette området tydelig. registrerer representan­ Djupedal i media nettopp angrep dette punktet knytter til konkurransevridning. alltids diskutere man trenger juridisk uttalelse som støtte, bedre ha en Presidenten: Jensen -- oppfølgingsspørsmål. Jensen (FrP): legger merke til at finansmi­ nisteren legger vekt uttalelser som kommer keltrepresentanter Stortinget i media, at årsakene til at habilitetsvurderingen statsr i regjering. Er at habilitetsvurderinger enkelt statsråd plikter å egne vegne betydelig skjønn forsiktighet med, uavhen­ enkeltpersoner måtte mene den saken media? ikke ør i vur­ å realitetene i faktisk b ør avklare habiliteten? hvorfor s fra denne finanskomiteen til habiliteten stats­ avklart? Hvorfor kunne å langt tidligere tidspunkt ha avklart dette b finans­ komiteen og andre betydelig bryderi måtte utsette håndteringen saken? Statsråd Per­Kristian Foss: forstår nanskomiteen akter å innstilling i saken mars, s noen voldsom betydning ikke utsettelse Regjeringen kunne være representert med åd i høring skjønner heller ikke berammet høring, langt kjenner men settestatsråden selvfølgelig være beredt møte som helst i gjentar sa tidligere svar: en fordel å juridisk utta­ lelse grunn å vurdere inhabilitetsspørsmålet. Det er selvsagt slik at er statsr ådens selvstendige vur­ dering ligge grunn, men legger når møte i en høring i Stortinget, hvordan partie­ Stortinget habilitet. med forholdet mellom storting regjering gjøre, man vise betydelig ydmykhet fra en Presidenten: videre neste hovedspørsmål. Inge Ryan (SV): spørsmål næringsmi­ nisteren. Sist fredag statsråd Gabrielsen i næringspoli­ tiske utvalg, Klassekampen, sa ner salg statlige aksjer i Hydro Statoil. Mitt spørsmål Kan statsråden bekrefte dette, betyr statsråden vurderer selge ut eller hele Statkraft, i eier pst.? Statsråd Ansgar Gabrielsen: i krefte at i snakket statlig eierskap øvrig meget fruktbar dialog, også betydde at fikk innblikk tankene til n æringsministeren, samme måte næringsministeren et inn­ blikk spenningene internt i disse spørsmålene. Når gjelder konkrete spørsmålet knyttet oppslaget i Klassekampen, grense nedsalg, var grunnlaget overskriften ingen grense nedsalg lenger til Stortin­ vedtar annen grense. å samme måte Stortin­ tidligere flyttet de grensene, anta Stortinget i av virkeligheten vi enhver omgitt foreta fornyet vurdering av de grensene. Når gjelder Statkraft, kommer alle andre selskap delvis, å kon­ kret gjennomgang anbefaling til Stortinget i den meldingen fremlegges i ikke inn si verken prosentandel eller hvilken selskapsform forskjellige selskap utgangspunktet at ingen spesielle forutinntatte holdninger verken til prosentsatser sel­ skapsformer. viktig i vurderingen Stat­ kraft, nettopp selskapsformen, skal fortsette med statsforetak, eller man ha et aksjeselskap. Det vurdering som være relativt uavhengig-- Muntlig spørretime 2002 vurderingen i omgang foreta en børsintroduksjon eventuelt nedsalg/utvanning selskapet. Inge Ryan (SV): I Politisk kvarter i statsråd Gabrielsen følgende: «Statkraft er selskapene være at Regjeringen vil tenke hvilke handlingsalternativ vi velger, b målset­ ting minst i forhold timeplan. Videre sa Gabrielsen er som sortere posten: Noen av sekunder and­ utredes Betyr ikke spørsmål før næringsministeren selge naturresurser som gjennom hundre dugnadsarbeid av norske Statsråd Ansgar Gabrielsen: første setter sitatet hadde tenkt å godt om. alltid man sorterer posten, er Gabrielsen eller Ryan, at avgj sekunder, krever utredning. er helt åpenbart at Statkraft selskapene som krever grundig utredning b gjelder selskaps­ form hvilke signaler gi i forhold til eventuell fremtidig nedsalg/utvanning. Og mange alternativer enn et utsalg v ære aktuelt. lever isolasjon i Norge. disk marked. omgang antakeligvis et ropeisk marked. Spørsmålet er hvilken kommersiell fri­ vi skal Statkraft, skal linje med andre, de skulle av staten. bruker bilde sortere posten, er det forhold noen selskapene som Stortinget fullmakt nedsalg husker i farten, SV med er andre selskaper en annen holdning. Statkraft er selskap milliarder i verdier, klart at bruker Presidenten: blir oppfølgingsspørsmål -- Marit Arnstad. Marit Arnstad (Sp): Høyres nedsalg av statlige selskaper synes å stor. merke nansministeren nikket iherdig næringsministeren snakket muligheten børsintroduksjon og et AS. Næringsministeren erkjent offentlig dette skelig. et i Regjeringen rimeligvis også disse spørsmålene, minst gjelder Statkraft. Dersom skulle velge å delprivatisere Statkraft er ikke noen Høyre ønsker hvordan statsråden tenkt fastsette verdien av en fornybar ressurs, anleggene er nedbetalt, energikilden tageligvis kommer til å i verdi, energikilden produsere utover Finansdepartementets økonomer rekne når gjelder nåverdibetraktnin­ ger? ikke slett sjanse på samfunnsressurs bygd gjennom hundre år, og billigsalg til landet? Statsråd Ansgar Gabrielsen: tror sjansen Høyre sette økonomiske verdier på ikke overvurderes. gjelder Statkraft og hvordan eventuelt foreta verdiansettelsen dette, antyder Arnstad at ikke kompetanse i Finansdepartementet å foreta regnestykket. hadde i selv v et in­ teressant svar. skal å Regjeringen bestemmer herunder delprivatisering prinsip­ pene verdiansettelse. ikke annerledes med diansettelse i Statkraft mitt i andre selskap driver tilsvarende virksomhet. vurderer verdien selskapene, skapene driver med energiproduksjon eller delvis private offentlige. Presidenten: Øystein Hedstrøm oppfølgings­ spørsmål. Øystein Hedstrøm (FrP): foregår engasjert eierskapsdebatt også blant vanlige kvinne mann i Norge, man bekymret enorme verdiene staten engasjert forsvinne landet. en av grunnene til at et flertall i desember i å Regjeringen fullmakt nedsalg av betydelige verdier hadde en helhetlig gjennomgang. hovedproblemene i Norge vi er verdens rikeste land pr. innbygger, men ikke tilgjengelig kapital Norge å med å konkurrere verdiene som sannsynligvis senere. statsråden prioritere nettopp hvordan videreføre norske verdier norske hender i konkurransen komme, å bruke andre kemidler er akseptert internasjonalt få Statsråd Ansgar Gabrielsen: første ikke Hedstrøms premisser, at nesten pital tilgjengelig. er vanskelig å legge frem et enkelt prosjekt virkelig godt, ikke finansiert ti år. det er mange prosjekter er halvgode og dårlige fått heller kanskje ikke gjelder regimet utmeisles forhold eventuelt nedsalg, at tempoet avgjørende, hvilken konstruksjon velger fonde­ av folketrygden. vi utvalg som av Skauge, på skatteregimet. er med strøm i at kanskje ikke tilstrekkelig tilgang å pital i Norge. er klart skatte­ giftspolitikken Arbeiderpartiet f målsetting å for at private innslaget minst mulig i er ingen land i Europa privat innslag kapital p børsen i Norge resultatet av en bevisst politikk. -- Munt spørretime 2002 Presidenten: Olav Akselsen oppfølgingsspørs­ Akselsen Først fremst slik at av mykje statleg kapital p å børsen samanheng Statoil Telenor siste komne børs. Dersom er Høgre meiner kunne interessant konstaterer iallfall at næringsministeren meir nyansert i dette spørsmålet var nokre månader at finst motargument, er sj ølvsagt På bør eit staten skal mest mogleg i norsk æringsliv, vil eg åtvara mot politikk staten skal minst mogleg. Dessverre ser ut den ideologi som styrer H poli­ dette området. Dersom skal s å mykje Høgre ønskjer, vil måtte påverka prisane kjøparar norske marknaden. Dersom ut Høgre ønskjer, vil i realiteten bety at m desse bedriftene på billigsal. Statsråd Ansgar Gabrielsen: De håpninger aksjeposter finne annet å bruke hjernekapasiteten p ikke hensikt foreta massivt nedsalg resulterer i overmettet marked ikke i stand ta dette til en er fornuftig. snakker verdier som at nødvendigvis over mange snakk til sammen, inklude­ rer Statoil, milliarder -- minne Folketrygdfondets aksjeportefølje er milliarder å størrelsene i dette. Det at er et langsiktig perspektiv legger på er et utvalg p Sigbjørn Johnsen, se på fonde­ folketrygden, og ha en utgang pliserer tempoet disse tingene. med nedsalget i selv, vil si norsk næringsliv på statens hånd. Presidenten: neste hovedspørsmål. Marit Nybakk Mitt spørsmål forsvarsmi­ nisteren. statsråden sa i svar representanten Width, er i mange NATO­land i dag at styrke­ ne er tilpasset krigens dager, strukturen robust og dårlig tilpasset de nye trusselbilde­ er med underfinansiering. I Norge et initiativ fattet vedtak å gjennomfø­ re modernisering forbedre operative enheten, tilfredsstille de NATO­kravene «streamlining», iverksette antiterrortiltak samt synkronisere forholdet mellom struktur, volum finansiering. S tilsier sikkerhetspolitiske utfordringene et forsvarspoli­ tisk forlik i favner fra Arbeiderpartiet Høyre. i Brennpunkt 5. februar åden «vil være veldig behagelig denne 4­årsperioden» samarbeide med Fremskrittspartiet. statsråden mest behagelig og formålstjenlig samarbeide med Arbeiderpartiet eller Fremskritts­ partiet i denne saken? Statsråd Kristin Krohn Devold: Det er sån­ samarbeidskonstellasjoner ulike fordeler ulike konstellasjoner. erkjenne gans­ åpent antakeligvis år penger å samar­ beide med Fremskrittspartiet, så får bredde størst enighet forsvarspolitiske beslutninger samarbeide med Arbeiderpartiet. ligger en veining. Men at min uttalelse i Brennpunkt gikk enhver sittende forsvarsminister selvf gelig være mest behagelig å få mest mulig penger. også si representanten Nybakk at en veldig viktig tradisjon i norsk forsvarspolitikk v at har bred enighet store linjer. syns veldig viktig å på videre. ferdelig lang å Forsvaret ved omorganiseringer. Det er veldig ønskelig å ha et forsvar pendle retninger et grunn av at man sitter venter salderingen statsbudsjettet i Stortin­ get. Derfor primære ønske bredest mu­ Stortinget. mener at er ønskelig norske forsvar at også tåler regjeringsskifte. Vi erfaring mindretallsregje­ ringer, å regjeringsskifte bare ved også midt i stortingsperioder. Mitt klare inntrykk med hensyn til Forsvarets ønsker ønsker forutsigbarhet, og at ønsker enighet Stortinget hvor penger regne med frem­ over, førende strukturen vi vedtar. er veldig ønskelig å Arbeiderpartiet med laget, men primære ønske få sammen. Marit Nybakk (A): takker svaret. leggsspørsmål finansministeren. nevnte Brennpunkt­programmet nemlig forsvarsministeren at og meg også som forsvarsminister, at en flertallsl øsning med Fremskrittspartiet være veldig behagelig den­ 4­årsperioden». sikker i samsvar med som statsråden legger «men forhandle politikk som finne ansvarlig, og finansministeren syns finanspolitisk ansvarlig Mine spørsmål er: Består Bondevik­regjeringen kollektiv, av frittsvevende statsråder? slik forsvarsministeren forlik regjeringsskifte, å foretrekke, finansministeren innforstått å følge Fremskrittspartiet, 4 milliar­ der kr ekstra i perioden, milliarder over dagens vil se å synkronisere struktur finansiering? -- Muntlig spørretime 2002 Statsråd Per­Kristian Foss: man til Stortinget ifølge avisene, så er Regjeringen bare Høyre­folk et fundamentalistisk prestestyre leser dagens aviser. si at kjenner grunnen igjen i beskrivelsene. representanten spurte Regjeringen er team av individualister, vil si Regjeringen selvf ølge­ opptrer samlet overfor Stortinget. Derfor er p representantens spørsmål får Regjeringen legger frem tilleggsproposisjonen er varslet, øvrig denne regjering som foreg ående regjering, skal oppfylle strukturmålene Forsva­ ta hensyn til de sikkerhetsutfordringer vi f etter terrorangrepene, sørge å opp budsjett­ messig. svaret samlet forsikre representanten være både forsvarsmessig fornuftig løsning en løsning er innenfor de rammer finanspolitikken trukket opp, Arbeiderpartiet aktivt st øttet. Presidenten: oppfølgingsspørsmål Roar Bredvold. Bredvold (FrP): Mitt spørsmål for­ svarsministeren. Hovedspørsmålet hvem skal godblunke Fremskrittspartiet mener at dette forsvarssaker er alvorlig s å, selvfølgelig. Enkelte betegner Forsvaret som koloss å leirføt­ og hevder norske forsvaret inne i verste krise siden verdenskrig, kan Regjeringen ikke kommer til å for en fullfinansie­ ring forsvarsstrukturen som Stortinget vedtok sommer. Hvilke tanker statsråden dette? Statsråd Kristin Krohn Devold: Denne statsråden oppfatter ikke Forsvaret «koloss leirføtter». nemlig inntrykk at ingenting virker, svaret ikke duger, år i å sammen. Slik er Vi gjennomf omstruk­ turering allerede. nettopp møtet med forsvarsmi­ nistre NATO­land EU­land gjort trygg norske forsvaret svært bra, vedtak vi har gjennom­ ført, faktisk områder er blant flin­ keste i NATO­klassen. betyr ikke at vi fortsatt finansieringsutfordringer strukturutfordrin­ ger. veldig glad spørsmålet, meg anledning til å norske forsvaret har betydelig kvalitet, vært i stand å demonstrere både i Kosovo gjennom vårt engasjement i Afgha­ nistan. å bedre enn mange NATO­venner. Presidenten: hovedspørsmål. Øystein Hedstrøm (FrP): et spørsmål næ­ rings­ handelsministeren. I samband Sem­erklæringen sendte Fremskritts­ partiet noen spørsmål samarbeidspartiene. av dem på respektere vedtakene vesteringsbeslutningene angående internasjonalt kurransedyktig kunnskapssenter p Fornebu. I en opphetet eierskapsdebatt kommet uklare signaler Regjeringen -- konturene Statsr ådens rådgiver, Solberg, i mediene at man å mulig­ hetene eller utsalg statens eierandeler i kunn­ skapssenteret. Mener ikke statsråden dette i av vesteringsbeslutningene fattet, skape problemer utviklingen av senteret? Statsråd Ansgar Gabrielsen: fullstendig over de spørsmålene svarene i forbindelse Regjeringens etablering, minst angår IT Fornebu. kjent Fornebu­ saken også Hedstrøm kanskje i enda st -- kjenner «betennelsen» eksisterer. tror er Fornebus eierskap blemet de eventuelt måtte gjelder hvilke skaper som underlagt hvilke vurderinger utsalg, er klar svaret vi situasjo­ som rundt selskapet dette gunstigste eventuelt i liten at utviklingen Fornebu staver man eiere passiv vanskelig forestil­ meg. forestille eiere kapital kompetanse å gjeldende området, og eventuelt med å «redde» prosjektet. noe ønske prosjektet IT Fornebu mislykkes. Tvert imot, aksepterer stortingsfler­ tallets på i hvilken bedrifter g å med eierskap, eierskapet forvalte ut premiss skal gj mulig, herunder anbefale tidspunkt timing eventuelt nedsalg. selskapene nå er til vurdering, Stortinget få en samlet fremstilling Hedstrøms utgangspunkt svaret til Fremskrittspartiet. st Øystein Hedstrøm (FrP): Mediene nemlig opplysninger kunne ligheter proposisjon ang kunnskapssen­ teret. kjenner Regjeringens standpunkt og Prosjektet Fornebu forsinket, grunn reguleringsplanene Bærum kommune. likevel virksomhet i 000 m , man utvikler virksomhet i nye 2 . endelige rammene Fornebu ikke fastsatt, fordi helhetlige Bærum kommune ikke er fastlagt. Mener statsråden at de helhetlige rammene dette senteret være klare, av visjonen kanskje realisert man vurderer nedsalg eller utsalg? Nettopp man kunne f å tilbake-- Munt spørretime 2002 verdier staten til fordel skattebe­ talerne. Statsråd Ansgar Gabrielsen: utgangspunkt selskaper, herunder selskaper som spesielle visjoner, vil kombinasjonen ålsetting eventuelt nedsalg timing. Situasjonen p Forne­ bu -- hvor øvrig gan­ siden skiftet jobb -- tyder på at dette ikke tiden et nedsalg, hvis skulle øns­ ke jobb er å skape best mulig situasjon ut av virkeligheten er omgitt eier ingen intensjoner å legge spesielle f øringer signaler gjelder reguleringsproblemene der. min jobb. Presidenten: oppfølgingsspørsmål -- Inge Ryan (SV): Mange som kritiske etableringa Fornebu, fryktet etter hvert ytterlige­ re sentralisering i landet ved at man samlet IT­kompetan­ i sentrale østlandsområdet, resten landet på en måte ville måtte under da er et begren­ set kompetanse. Spørsmålene statsråden erfarin­ dette langt? beredskap hvorledes eventuelt styrke IT­milj i andre landet, dersom sentraliseringa enkelte fryktet? Statsråd Ansgar Gabrielsen: delte synspunkt hvordan man burde bruke si ikke bruke -- statens midler å gå i prosjek­ tet IT Fornebu. Stortinget ville annerledes. å forholde meg Så til spørsmålet hvilke virkninger har, sentraliserende virkningen noen av fryktet. Situasjonen er ikke akkurat si at den vært en magnet dem i bransjen. mange tomme lokaliteter problemer i selskapet. skal at dette seg. verdiene i selskapet, selvfølgelig håpe Men Næringsdepartementet ikke beredskapsplan utarbeidelse «suget» kunne oppstå dersom skulle bedre, Presidenten: neste hovedspørsmål. Akselsen spørsmål nærings­ ministeren. Sekretariatet samarbeidet mellom system­ ansvarlege elselskapa i Norden, Nordel, straumprognose Norden. Denne viser at eit t à kan til store sonevise utkoplingar straum. langt, oppleva sterk vekst straumprisane. å særnorske høgare straum­ prisar. Samtidig kraftkrevjande industrien fr politisk bestemte kraftkontraktar marknadsbaserte kontraktar. Dette å negativt denne vik­ tige næringa i Noreg. Straum viktig rammevilkår denne næringa. spørja næringsministeren om tiltak Regjeringa vil å sikra norsk kraftkrevjande industri næringslivet elles, korleis sikra sikker straumforsyning straum denne viktige næringa. Statsråd Ansgar Gabrielsen: representanten Akselsen antydet, kan situasjonen i kraftmarkedet -- såkalt tørrår, i vesentlig van­ skeligere som tilfellet senere år. selvfølgelig, den situasjonen økning i strømprisene. etterspørsel utbud selvfølgelig kunne betydning. viktigste sørge at størst mulig utbud. representanten Akselsen er vi øver å få bred front, bl.a. i forhold gasskraftverk. relaterer spørreren til kraftkrevende dustrien, og spurte sikker strømforsyning å sikre billig tiden ingen p ville innebære at noen skulle å spesielt billig strøm. skulle være nødvendig. håper snart et nordisk et europeisk kraftmarked gjør norsk industri større muligheter kunne kjøpe strøm andre steder norske kraftverk. viktig bidrar maksimal utbygging, selvfølgelig innenfor miljømessig fornuftige rammer, f utbud, men vekslinger mellom nordiske europeiske naboer. Olav Akselsen glad iallfall Høgre stadfestar at gasskraftverk framleis viktig kan ikkje Regjeringa hjelpt prosjektet noko særleg i steig straumprisane i Noreg med Mange privatkundar merkar Industrien merkar mindre grad, kontraktar prisane bestemde politisk. situasjonen forsvinna. fram­ tida prisen på straum stiga mykje meir han gjorde i merkeleg næringsministeren ikkje igjennom situasjonen oppst er einig i at dersom hadde f ått europeisk kraft­ marknad stilte kunne vore mindre problem. Men dessverre ut Norden få eigen kraftmarknad grunn manglande overføringskapasitet å av europeiske kraft­ marknaden, som prisane h øgare i Noreg Sverige er elles i Europa. at denne ringa, som i Noreg, dårlegare rammevilkår lands næringane konkurrerer med. Statsråd Ansgar Gabrielsen: Representanten Aksel­ sen at rart at næringsministeren hadde -- Muntlig spørretime 2002 tenkt kunne en situasjon vært siden 1996. legger til annet energiminister Akselsen gjorde siden, hva gjelder politikken p dette området. gjelder langsiktige kontrakter, er næringslivet avskåret å ha i fremtiden. ikke spotkontrakter man behøver å inngå. Myn­ dighetenes fastsatte prisene forsvinner, ikke at næringslivet kraftkrevende industri slutter inngå langsiktige kontrakter. gj øres hele tiden. Presidenten: oppfølgingsspørsmål Aud Gaundal. Aud Gaundal På NHOs årskonferanse 8. januar år statsråden spørsmål hva tenkt å overfor næringslivet. kom et nokså klart svar, å stille vegen næringslivet. oppfattet prinsipp at næringslivet skal f ønsker. Meråker i Nord­Trøndelag arbeidsplas­ i direkte fare å nedlagt, dersom Elkem legger smelteverket. Mine spørsmål å ikke i næringslivet, betyr at Regjeringa skal v ære passiv i forhold til Meråker? er uaktuelt diskutere rammebetingelser bidra smelteverket bestå? Statsråd Ansgar Gabrielsen: Først i forhold det­ med å ikke i veien næringslivet, jeg NHOs årskonferanse. at i jobben ringsminister i utgangspunktet til samme politikken i forhold til n æringslivet gjorde ordfører. skal i hvert flytte dem måtte i veien og fornuftig ling. i betydelig oppgave. forhold Elkem i Meråker, Hydro, og andre selskaper gjennomfører omstillinger som skyldes kommersielle markedsmessige forhold, videre­ føre politikken vært hele 1990­tallet, særlig anført av Arbeiderpartiet, går at ikke i enkeltsaker påvirker ellers fornuftige omstil­ linger. hadde slik omstilling blitt avsluttet man hadde myndighetene i ryggen for bidra til at ikke skulle skje. Mange omstillin­ gene fremst er omstrukturering i næringslivet, og bare etterretning. f lokale følger, som ubehagelige angår, er første å kjenne, også et system å ivareta. Presidenten: videre neste hovedspørsmål. Marit Arnstad (Sp): Mitt spørsmål til nærings­ ministeren. tenkt å statlig eierskap. Høyre legger skjul sine ønsker privatisere, statsråden fastslår kan aktuelt å gjøre Statkraft deretter kanskje ogs å privatisere selskapet. omkring hundre år siden noen sentrale og synte politikere -- riktignok venstrefolk -- sørget vannkraften beholdt en nasjonal ressurs i dette landet, bl.a. gjennom konsesjonslov gjennom statens hjemfallsrett. er mange p å vannkraften som nasjonal ressurs, samfunnets ressurs som sikrer i er at staten aksjene i Statkraft, og er hjemfallsrett til offentlige. å angriper ESA hjemfallsretten, ønsker fjernet, mens Høyre angriper Statkraft. Spørsmålet og Hvorledes statsr å­ på muligheten beholde vannkraften sjonal ressurs dersom hjemfallsretten bortfaller og kraft delprivatisert? Statsråd Ansgar Gabrielsen: Representanten trekker linjene hundre tilbake, veldig teressant politiske kamp som foregikk i denne salen anført Venstre­høvdingen Gunnar Knud­ forhold konsesjonslovene, tuasjonen. Debatten gang hadde ølgelig et aktuelt bakteppe. man ør historie se gjorde, man mente innled­ ningsvis, i forhold dette. tror i hvert man være villig til å åpne øynene også i nåtiden. klar Senterpartiet st ørre av tilbøyelighet fordums storhetstid se på situasjonen i dag, viktig å ha de historiske linjene å fremover. Vi jo at delprivatisering Statkraft stemt. skal en vurdering dette. registrert i alminnelige debatten selskapet være mulig tror vi i forbindelse denne saken nedsalg hjemfallsrett skal erkjenne at ikke enkel ingen enkel gi slipp Men er heller at ikke alterna­ å verdien av fossefall nom heleide statlige selskap. Beskatning, avgiftslegging, disse ressursene er en alternativ hvor ut kompensere måtte mistes i hold til en eventuell endring systemet rundt hjemfalls­ Marit Arnstad (Sp): er enig i historie er essant, det er bl.a. interessant å lese hvorledes nasjonale interesser i forhold utenlandske kapital­ interesser. synes også interessant i historisk forstand å se at historien gjentar kymrer iveren i Høyre å andeler synes å være overveldende at komme til å overskygge fornuften hensynet sentra­ nasjonale interesser. ikke i staten eie mulig. ville v en dogmatisk holdning, «dogmatisk» som vanligvis prøver å stemple fordom Senter­ -- Ordinær spørretime 2002 partiet. tilleggsspørsmål være denne run­ i dag, faktisk bidrar til statsr åden kjenner Statkraft er i spesiell situasjon, kombinasjon bortfall hjemfallsrett delprivatise­ Statkraft forringe vesentlige nasjonale inte­ resser. Statsråd Ansgar Gabrielsen: i hvert utgangspunktet uansett hvilken øsning vi velger, Stortinget velger, nasjonale interesser ligger grunn vurderingene konklusjonene. er enn løsning ivaretar nasjonale interesser. at tidligere statsr åder Senterpar­ Arbeiderpartiet hadde synspunkter dette knyt­ tet til Telenor Statoil, foreslo man delprivati­ seringer hensyn utenlandske eierne stort kjøpte aksjene vi solgte, selvfølgelig hen­ selskapene den formue norske i disse selskapene. å ikke man velger ene l øsningen, man nasjonal­ romantiker, og man velger den andre, man ekstrem liberalist. Vi et ansvar ivareta ver­ som ligger er mer svar p å hvor­ gjøres. Svaret denne regjeringen kommer Presidenten: til neste hovedspørsmål, ingen tilleggsspørsmål utover hoved­ utspørreren selv måtte Øystein Djupedal (SV): gjerne stille spørsmål til finansministeren. Vi dagene eksempel å ukultur grådighetskultur i et selskap skapet finansministeren kjent med, av norske stat. selskapet milliard kroner i i år, dårligste resultat i selskapets historie. sparke mer 3 ansatte selskapet p grunn manglende inntjening. Samtidig velger ledere kr bonus. kunne godt tenke å finansministerens skjønn som styret utøver man i stand å mill. i bonus, legger historiens dårligste resultat SAS. Synes finansministeren at det­ te en avgjørelse av styret? Statsråd Per­Kristian Foss: Nei, synes ikke. synes styrets bonusordninger i SAS svekket selskapets troverdighet i forhold folk flest, særlig i situasjon man stått overfor ganske betydelige ruteinnskrenkninger, oppsigelser permitte­ ringer. selskap som service, i grad mange andre avhengig å i folk slik: svakeste uttrykket benytte som er s ærdeles umusi­ Øystein Djupedal veldig musikalske svaret finansministeren, meg f lov til å følge med følgende: Både finansministeren enige ualminnelig skjønn styret. tidligere styret SAS viste også at de hadde dårlig skjønn, og styret jo sparket fordi man hadde inng avtale med Maersk deling markedet. Det styret -- som ikke virket veldig -- altså i kort klart akkurat skjønnsutøvelse som tidligere styret. aktuelt nors­ regjering, eventuelt sammen andre nordiske eiere SAS, ta initiativ styret ikke f fortsette, skiftes slett fordi i situasjon som krever statsmannskunst, motsatte, nemlig grådighetskulturen viktigste? Statsråd Per­Kristian Foss: vik­ tigste utfordringen styret i er å vise stats­ mannskunst, forretningssans å skapets resultater. Det er definitivt utfordrin­ gen. er overrasket spørreren bringer frem dette er et selskap statene er flertall. kanskje eierskapet ikke n ødvendigvis sikrer et kelig utøvet godt skjønn. Regjeringen ingen pla­ ner utskiftning i styret. Styret overfor store opp­ gaver, og tillit at å registrerer folkelige reaksjoner utdelte bonuser, ikke minst blant ansatte i selskapet selv. Presidenten: er presidenten kom­ kommentar, ytterligere satsing kulturskoler landet gjøre at vi mer musi­ kalske ledere i framtiden, da skulle g Tiden for muntlige spørretimen er omme, går ordinære spørretimen. Ordinær spørretime Presidenten: rekke endringer i oppsat­ spørsmålslisten, presidenten i sammen­ heng oversikt som omdelt å representantenes plasser i salen. foreslåtte endringer dagens spørretime foreslås godkjent. -- vedtatt. Endringene som følger: Spørsmålene 2 og 3, henholdsvis representantene Julie Christiansen Morten Høglund utenriksminis­ teren, anmodning utenriksministeren flyttet besvart spørsmål 8. Spørsmål 4, representanten Erik Knudsen kultur­ kirkeministeren, opp av representan­ Woldseth. Spørsmål 9, fra representanten Nybakk bar­ og familieministeren, besvart av kultur­ kirke­ ministeren vegne barne­ familieministeren, som bortreist. anmodning kultur­ kirkeministe­ -- Ordinær spørretime 2002 spørsmålet flyttet besvart sp ørsmål besvares samme statsr Spørsmål representanten Bendiks Arnesen fiskeriministeren, besvart n ærings­ han­ delsministeren vedkommende. Spørsmål representanten Thore Nistad til samferdselsministeren, bortfaller, ørreren ikke stede. Spørsmål representanten Heidi Sørensen samferdselsministeren, borfaller, ørreren ikke stede. Presidenten: alltid i salen n år den muntlige spørretimen omme, respekt som svare første spørsmålene, anmoder presi­ denten at tilbaketrekkingen foreg i stillhet. p ø s l 1 Karl­Anton Swensen følgende spørsmål statsministeren: Stortingets ordinære spørretime 7. november stilte representanten Bastesen ørsmål til statsministe­ vedrørende utslippene technetium field. Statsministeren bl.a. dette: vi s alle mulige virkemiddel å og hindre at vi f forverring av denne situasjonen. » Hva statsministeren gjort få til et møte med kollega Tony Blair, gjøre at utslip­ pene Sellafield ikke akseptert norsk side? » Statsminister Kjell Magne Bondevik: Samarbeids­ regjeringen så første presset den britiske regjering stoppe utslippene av technetium Sellafield. Allerede i oktober 2001 saken p minister­ nivå under EUs miljøvernministermøte i Luxembourg mellom nordiske miljøvernministere og britiske miljøverministeren. Saken siden fulgt bilateralt under miljøvernmi­ nisterens besøk i Storbritannia, selve anlegget, desember i På møtet britiske miljøvernmi­ nisteren i London også Statsministerens kontor repre­ sentert. Den britiske regjering er ikke i tvil Norge og øvrige nordiske land mener. å det­ med mine nordiske statsministerkollegaer. Stortin­ hatt anledning tilkjennegi norske syns­ punkter under energi­ milj økomiteens i Storbri­ tannia i forrige måned. Utenriksministeren saken bilaterale samtaler, saken bringes egnede anledninger i våre politiske kontakter med Stor­ britannia. Sellafields vil nå britiske myndigheter prøve rensemetode utfelling deponering land technetium Kontakten Storbritannia ekspertnivå innledet. er positivt. Utenriks­ departementet vurderer rettslige aspekter utslippene, miljøvernministeren ta opp saken med Europa­ kommisjonens miljøansvarlige medlem Wallström i denne måneden. Vi vil benytte Nordsjøkonferansen i Bergen i neste måned. forhåpninger saken finne teknisk politisk akseptabel l øsning i innsatsen er utvist, den oppfølging som Regjeringen til. Som norsk statsminister jevnlig nær andre europeiske regjeringssjefer. v arbeidet aktivt tidspunkt et britiske kollega Tony Blair. I et slikt møte vi en rekke viktige bilaterale internasjonale av interesse land. Sellafield vil selvsagt v blant disse. søke samtale Blair internasjonale begge stede. etter planen delta konferanse finansiering i Mexico i mars . Den britiske deltakelsen konferansen s å ennå ikke avklart. statsminister skulle være stede, også anled­ ning til å drøfte saken. i i F l e t hadde overtatt president­ plassen. Karl­Anton Swensen (Kp): takker statsministe­ svaret, registrerer hatt kontakt statsministernivå, man i fremtid. Statsministeren i tidligere man p å miljøvernministernivå og statsministernivå skulle rettholde forsterke vårt engasjement området. forstår vil forsøke Signalene fra Storbritannia i retning av at field tillatelse å slippe ut 90 terrabecquerel technetium i til 2006. slikt utslipp å halvere, utslippet forbli i miljøet i overskuelig fremtid. vil en ugjer­ ning umulig å reversere. Hva Regjeringen ø­ Sellafield f denne utslippstillatelsen? Statsminister Kjell Magne Bondevik: meg at representanten Swensens bekymring slike utslipp bety. også bakgrunnen arbeidsregjeringen -- et sterkt gasjement i press britiske myndigheter ta dette i å hindre utslipp. Dette dreier å i av matfat, matressurser i Norge minst kystbefolkningen er avhengig forurenset. representanten Swensen fortsette v årt engasjement. lyspunkter i situasjonen kanskje gjør vi finne l øsning, vurderer også rettslige aspekter utslippene -- spørsmålet -- hvis annen finner tilfredsstillende løsning. Karl­Anton Swensen (Kp): takker igjen statsministeren. -- Ordinær spørretime 2002 presisere Kystpartiet hol­ de i denne saken, det dreier v fremtid, ikke fremtid, våre etterkomme­ fremtid livsgrunnlaget i overskuelig fremtid. om vi hadde var­prinsippet i forhold til PCB! hadde vi kanskje sluppet kostholdsrestriksjo­ i norske havner fjorder som f ølge at vi ikke bedre. i likhet statsministeren ønsker heller man eksperimentere gjelder utslipp. Statsminister Kjell Magne Bondevik: Samarbeids­ regjeringen deler Kystpartiets engasjement ogs å i vurderingen konsekvensene disse utslippene. Vi mener kunne representere fare, si at en så ikke kommet på et direkte utslippsnivå. gjelder et møte med statsminister Blair, absolutt min intensjon. arbeidet få til, vi kommer fortsette det. før vi med britiske statsministerkollega. Presidenten: Spørsmålene 3 etter spørsmål 8. S ø r s m l 4 Presidenten: Dette spørsmålet, representanten Knudsen kultur­ kirkeministeren, bli representanten Karin S. Woldseth. Karin S. Woldseth (FrP): «Statsråden sikkert gistrert byggingen opera vesentlig dyrere man tidligere antatt. mrd. kr er å bli prislappen. Stortinget vedtok operapro­ sjektet, forelå kostnadsanslag mrd. Hvordan statsråden forsvare en videre fremdrift av prosjektet i disse enorme overskridelser n hvilke alternativ øpe­ ne Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: opera­ i Bjørvika hus landet. p å operahus Noreg. Når diskusjonen jamne mellomrom kjem vi ør pengar på eit operahus, minner i Noreg fak­ brukar midlar på kulturbygg totalt Vi å til i forhold til andre land naturleg å saman­ er at er statlege mid­ kultur som hindrar i å realisera andre gode formål i landet vårt. kostnadsoverslaget som Stortinget presentert i operaproposisjonen i 1999, basisestimat, kostnadskalkyle, milliardar kr i 1999­prisar. Etter arkitektkonkurransen utarbeidd kostnads­ overslag, Stortinget orientert budsjettpro­ posisjonen overslaget p 2 òg prisnivået 1999. tillegg opp at Kulturdepartementet og Arbeids­ adminis­ trasjonsdepartementet i samr Finansdepartemen­ kunne disponera reserve forprosjektet p 110 kr. kostnadsoverslag pro­ sjektutviklinga mill. i 1999­prisar. operaproposisjonen i vart streka under er den reelle prisveksten i byggjemarknaden skal leggjast grunn prisomrekninga. operaproposi­ sjonen skal leggjast Stortinget v åren 2002, følgjeleg ta utgangspunkt i eit overslag reelt prisomrekna til 2002­tal. tillegg avsetjing uvisse. Stortinget reine under handsaminga 1999. Om fastsetjinga av kostnadsramme uttala fleirtalet familie­, kultur­ administrasjonskomiteen: «Flertallet merket at oppgitte kostnads­ anslag nåværende stadium derfor inneholder stor usikkerhet heller ikke omfatter reser­ ver/marginer bindende kostnadsramme å denne først fremmes Stortinget at for­ prosjektet er utarbeidet. Flertallet slutter til dette. vil nærare i nokon taldiskusjon i dag. Det operaproposisjonen presenterast Stortinget i vår, skal gi grunnlag vidare dis­ kusjonen. Karin S. Woldseth (FrP): takker statsråden svaret. synes akkurat begynner ganske vesentlig hører overskridelsene. et anslag i overkant av 2 milliarder men er et bygg milliarder, kan og da er verken infrastruktur eller veier inkludert. denne i 2008, er fremdeles uvisst. Når Stortinget som årsaken over­ slagene ikke holder? reelt kost­ nadsoverslag, inkludert infrastruktur? Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: vil understreka Stortinget handsama denne 1999, var viktig Stortinget å operaprosjektet seg infrastrukturen, saman med byutvikling, seg. Det oppgåve koma til Stortinget reelle kostnadene etter forprosjekt er gjennomf noko i ferd å gjennomføra. I løpet våren kjem representanten å få desse tala bordet, Stortinget i neste omgang avgjerda om vidare gjennomføringa av operaprosjektet. Karin S. Woldseth (FrP): takker statsråden svaret. Det å operahus milliarder opprører store deler norske finnes mange uløste oppgaver i samfunnet, innenfor eldreomsorg, helse skole. Prislappen operabygg antagelig ende oppunder 5 milliarder kr 2008 komme svært liten norske befolkningen gode. -- Ordinær spørretime 2002 derfor spørre statsråden til Vurderer statsråden å finne billigere alternativ, eventuelt beliggenhet, eventuelt å fryse prosjektet? Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: fyrste: tilleggsspørsmålet representanten Woldseth det konklusjonar i ikkje trekkja enno prisen skal milliardar kr, og at slutt endar med 5 milliardar Dette vi til­ bake Stortinget med. er Karin Woldseth seier er sv av operabygget. minna presentanten om at dette bygget vil f å konsekvensar operalivet i heile Noreg. er viktig å desentralisera i forhold at ressursane som lagde der, få ringverknader områda i Noreg allereie ulike operaoppsetjingar. I tillegg vil verksemd òg i andre delar Noreg f glede dette operabygget. Sj bygget i Oslo, men konsekvensane ringverknadene distrikta store. òg grunnlag heile pro­ sjektet. synest, som i fyrste svaret mitt, faktisk brukar p å kulturbygg Noreg. byggja operabygg bli stående eit monument i mange ti truleg fleire hundre år framover, viktig å skikkeleg sanneleg Noreg r i tillegg gjennomføra mange andre uløyste oppgåvene. minner at vi siste brukt 30 milliardar kr til eldreomsorg. bra, vi å kunna bruka nokre milliardar p operabygg. p ø s l 5 Arne Sortevik (FrP): spørsmål kirkemi­ nisteren. skifter tema, skifter landsender: «To prester Finnmark gjennom avskjedssak stillinger. Prestene f rettsrunde herredsretten, i lagmannsretten. Avskjed begrunnet prestene aksepterte biskop og stod homofili. Kautokeino av de berørte menighetene. Menighetsrådet ønsker soknepres­ gjeninnsatt. statsråden initiativ menigheten hørt i ønske å tilbake tidligere sokneprest?» Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: tidleg­ soknepresten i Kautokeino fekk avskjed fr embetet Hålogaland lagmannsrett i januar i fjor. Høg­ sterett kjæremålsutval nekta fremja til Høgsterett. Domen er dermed rettskraftig. grunngjevinga avskjeden at soknepresten avviste tilsyn biskopen. av­ skjed grunn homofili, repre­ sentanten Sortevik si meining. eg ikkje at ytringsfridomen i Noreg dårlege domstol ville godteke avskjed med grunngje­ ving. konsekvens av domen presterettane, til kunna gjera teneste norske kyrkja. Presterettane i enkelte h givast tilbake, men kyrkjestatsråden kan gi nokon prest vedkommande biskop meg minna ikkje er departementet, men bispedømmerådet prestar i norske kyrkja, og aldri tilsett sokneprestar sokne­ rådet uttala søkjarane rådet ynskjer. Arne Sortevik (FrP): Jeg takker svaret. minne at mulig ta politiske initiativ i nær alle saker, ønsker vært mange vikarer i stillingen sokneprest tidligere soknepresten fjernet. Etter opplyst embetet mange ganger uten at kommet søkere. I januar i fjor, et år si­ den, søkte avsatt sokneprest, menighetsr ådets stemmige anbefaling, l Kautokeino til gudstjeneste. Dette av biskopen. Sem­erklæringen formulering å vektlegge Kirkens uavhengighet i åndelige spørsmål føring større ansvar til kirkelige organer. Det som skal gjelde p å toppen. bare toppen Den norske kirke aksepteres uavhengighet toleranse. Det b også viktig kirkestatsr åden Kirken rå lokalt. er tvilsomt åndteringen i denne saken, et menighetsråd fortsatt ønsker samme sokneprest, bidrar å en uavhengig takende folkekirke. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: einig i ynskjer overføra makt Kyrkja sjølv. Det er nettopp det vera meg å i saka. faktisk kyrkjelege organa vurdert situasjonen. ikkje at eventuelt vedkommande biskop meg å gjera synest at er skal g vegen. koma eit innspel biskopen dersom gripa andre tilset sokneprestar, er ikkje statsråden, Regjeringa Kongen som gjer i enkelte bispedømma. høyrer alltid soknerådet sjølv i til vil Dette fridomen som Kyrkja skal eg ikkje gripa i. Arne Sortevik (FrP): betydelig troen­ menigheten i Kautokeino i lengre samlet sakrament i bedehuset i Kautokeino. Et alternativ gjeninnsettelse derfor en ordning forstår kalles dansk modell, ordning valgmenighet menighetsmedlemmer ansette lønne egen og til å bruke menig­ hetens kirkehus etter nærmere avtale. Kan åden initiativ -- er dreier -- å få på prøveordning en omskrevet -- Ordinær spørretime 2002 modell, å imøtekomme menighetens sterke menighet under tidligere sokne­ Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: godt tenkja på saka. førre i regjering arbeidd alternative tilsynsmodellar. gjerne initiativ å sjå på lege mens har anna regje­ kan likevel ikkje initiativ til å tilbake pre­ sterettane. avhengig at kyrkjelege organet Men alternativ tilsynsmo­ gjere. J r e n K o m o hadde gjeninntatt presi­ dentplassen. Presidenten: spørsmål S ø r s m l 9 Presidenten: Dette spørsmålet, Marit Nybakk barne­ familieministeren, besvart av kultur­ kirkeministeren vegne barne­ familieministeren. Marit Nybakk følgen­ de spørsmål til barne­ og familieministeren: «I enkelte bydeler fjernes n flerspråklige assis­ fra barnehager økonomiske grunner. Dette van­ skeliggjør kontakt med foreldre som behersker norsk. statsråden bidra fortsatt blir flerspr åklige assistenter i flerkulturelle barnehager?» Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: svara på spørsmålet vegner barne­ familieminis­ understreka kva­ litativt barnehagetilbod ikkje ekskluderer noko grunn pris, utbygging eller andre faktorar. med minoritetsspr åkleg bak­ grunn. urovekkjande dersom er tilbodet til med minoritetsspr åkleg bak­ i enkelte bydelar av økonomiske Kommunane valt l øysingar i organiseringa av tilbodet til med minoritetsspr bakgrunn. Staten bidreg eit tilskot som dekkjer kostnadene barnehagane er språkleg assistent. godkjende barnehagar tospråklege assistentar, dette tilskotet, og vi brukar mill. årleg føremålet. tospråklege assistenten skal arbeide at og gjera forstått, vidare til kultur­ formidling integrering i fellesskapet i barnehagen. er ikkje gjort noka endring denne tilskotsordninga som tilseia barnehagane eller kommunane f forverra økonomi. Dersom er økonomiske forhold nødvendig redusera på tospråklege assistentar barnehagane i Oslo, koma kommunale medfinansieringa slike tilbod. Barne­ familiedepar­ tementet kontakt med fylkesmannen i Oslo Akershus kommune sentralt orientert om problemstillinga. Ingen stader kjende med dårleg økonomi til reduksjon i talet tospråklege assistentar. Det er merksemd situasjonen mino­ ritetsspråklege Noreg i godt tilrettelagt barne­ hagetilbod representera for borna, ta å dekkja ekstra kostnadene kan med fleire fokusert utforminga av barne­ hagetilbodet til minoritetsspr åklege born. Forsøket med gratis korttidstilbod femåringar bydel Gamle er vårt største prosjekt, evaluering som kjem desse dagar, tyder dette forsøket vore vellykka. Vi arbeider intenst vurdera korleis faringane dette forsøket følgjast opp. Elles barne­ familieministeren f ølgja med utviklinga Oslo tospråklege assistentar i barnehagane. Marit Nybakk (A): takke viser Regjeringen engasjerer i barnehager flerkulturelle Jeg be at et konkret initiativ i de bydelene flerspr åklige assistentene med oppsigelse eller å fjernet, at med utgangspunkt i at finnes statlig tilskuddsordning disse assistentene. skal personlig orientere etterpå hvilke bydeler dette dreier også understreke at kommunikasjon mellom foreldre med minoritetsspr åklig bakgrunn den barnehage på andre siden uhyre viktig. vesentlig langsiktige integre­ ringspolitikken i storbyer Oslo, med store konsentrasjoner av denne typen minoritetsspr åklige barn, hvor enkelte skoler barnehager veldig minoritetsspråklige barn. be statsråden Regjeringen initiativ. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: sjølvsagt vidareformidla barne­ familieministeren. vil òg understreka at eit ganske hardt arbeid å i borna prosjektet i indre Oslo. å borna gratistilboda i barnehagane måtte faktisk heimane banka kvar einaste dør. Det kontakten mellom foreldre og barne­ hage, representanten Nybakk minner om, svært viktig at foreldra skal ressursar glipp dersom ikkje brukar tilbodet blir lagt dei. Marit Nybakk (A): er ikke minst viktig gjelder kommunikasjon med barnas mødre. i den aktuelle debatten som pågår, bl.a. tvangsekte­ skap kulturproblematikk, kulturkollisjoner, hvor -- Ordinær spørretime 2002 også opplever undertrykking unge jenter, enda viktigere å få den kontakten mødrene på et tid­ tidspunkt, på barnehagestadiet. dette med befolkningsandel minoritetsgrup­ viktig kriterium i forhold inntektssystemet være. Så oppfordre statsråden Regjeringen inntektssystemet i forhold legge kriterier som bedrer forholdene minoritets­ språklige barn. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: med innspelet, kommunalminis­ teren ikkje barne­ familieministeren. Totalt sett er ei viktig Regjeringa. Regjeringa jobbar med planar vidareutvikla det­ prøveprosjektet Gamle Oslo, fordi at vellykka. Presidenten: tilbake spørsmål p ø s l 6 Inge Ryan (SV): tillater å følgende spørsmål landbruksministeren: «Det ettersp ørsel etter økologisk pro­ duserte matvarer i Norge. Gårdbrukere produserer økologisk melk, f betalt liter det som betales ordinær gjelder imidlertid ikke gårdbrukere i Nord­Norge, Namdalen, og Fjordane Hordaland. Hva statsråden for at gårdbrukere som ønsker levert økologisk som benyt­ økologiske matvarer?» Statsråd Lars Sponheim: et positivt utviklingen av økologiske landbruket. det første fikk vesentlig økning av bønder som legger om til økologisk andre flere kedsaktører, foredlingsbedrifter og matvarekjeder, kommet sterkere banen gjelder å markedsføre økologiske produkter. TINE Norske Meierier dem et krafttak 2001 gjennom relansering økologiske melken. Relanseringen resultert i vesentlig økning i omsetningen økologisk melk, og behovet økologisk melk foredling produksjonen. Samtidig at av økologiske melkeproduksjonen likevel g i «kon­ vensjonell tank», selges som konvensjonell melk. Dette gjøres mange økologiske melkebruk ligger spredt at kostnadene med å hente økomelken som hentes er store. redusere oppsamlingskostnadene å målrettet innsats fra vedtatt å definere spesifikke satsings­ områder, eller klynger, økologiske melkeproduk­ sjonen. gjøres TINE økomelkprodusente­ som ligger innenfor satsingsområdene merpris øre. Den merprisen snakk er TINEs interne strategi ikke offentlige tilskudds­ systemet økologiske produsenter. TINE andre ø­ adgang å merpris i markedet økolo­ giske produkter. Merprisen imidlertid viktig økologiske produsentenes økonomi. produ­ sentene skaffe prisavtaler med øperne eller foredle r åvarene. målsetting landbruksarealet økologisk drevet innen 2010. opptatt av denne målsettingen. ønsker at mulig drive økologisk landbruk i Norge. Dette prøver vi mulig måte å legge til gjennom tilskuddsordningene økologiske produ­ sentene, gjennom annen st øtte, f.eks. rådgivning, veiledning informasjon. økologiske arealet utgjør i pst. totale jordbruksarealet i Norge. økologiske produksjonsvolumene er følgelig Som konsekvens av er en rekke flaskehalser knyttet til å utvikle omsetningen økologiske duksjonen. Spesielt er utfordring finne til kostnadseffektive rasjonelle logistikksystem få samlet eksisterende økologiske produksjonen. I gens situasjon er derfor behov for en ning i de økologiske produksjonsvolumene dersom vi nå målsettinger. Etter mening viktig å legge vekt at økningen økologiske produksjonen framover at mest mulig produksjonen faktisk fram forbrukeren økologiske produkter. de markedsaktørene opptatt logiske produkter, TINE vendige. Inge Ryan (SV): at åden fortsatt opptatt av at vi skal målet 10 økologisk matproduksjon. er veldig at får som viser at etterspørselen etter økologiske matvarer større noen gang. faktisk å økologiske matvarer i hyllene. et paradoks bønder produserer økologisk melk, faktisk dette, blande denne ordinær melk. I egen region, som er Namdalen, vi meieri produserer økologisk kvitost, bønder som hører i nærheten av meieriet, heter Kolvereid meieri, til å levere melka altså levere melka annet meieri produse­ gammeldags på konvensjonell måte. håper statsråden initiativ til at den sempler, sikkert er enest ående, måte gjentar for meningsløst bønder økologisk produksjon, å melka faktisk ikke benyttet ørsmål statsråden i med næringa -- kan tenke å initiativ til å endret dette. Statsråd Lars Sponheim: understre­ viktig Regjeringen å arbeide myndighetsoppgaven, at klarer målsettin­ gj mange I tillegg er slik, heldigvis, å etterspørselsoverskudd -- Ordinær spørretime 2002 på økomelk, grenser muligheten ut jordbruksavtalen setter, gjelder økologisk bruke markedet ta en høyere heldigvis er TINE å gjør hvor å mange produsenter få økonomi i opplyst villige å flere satsingsområder, spørreren er ute Men å flere produsere økologisk i disse områdene, blir volumer an å brin­ ge markedet i tanker bilene. Oppgaven v stimulere flere til å gjøre i områdene, i replikkantens hjemmeområde statsrådens hjemmeområde. Ryan (SV): Takk svaret. la merke at statsråd Sponheim veldig enga­ begynte snakke mulighetene for å utvi­ de jobbinga økologisk melkeproduksjon. Det syntes tegn. at hvert er et område i framover kan tenke bruker penger å stimulere til økologisk produksjon -- drive utviklings­ arbeid. svært engasjementet åden håper kroppslige verbale engasje­ uttrykk mener. Statsråd Sponheim: er det. mor­ somme sikker også rep­ likkanten -- i møte med mange økologiske miljøene i Norge møter en nye krem­ merne i norsk landbruk, tenker marked, leter forbrukerne opptatt m å landbruk matproduksjon vi savnet i landbruk lang er bare romanti­ kerne, si -- -- som driver med økologisk produksjon, men som muligheter produkter brukerne etterspør. kjempebra. synes er å minne om at vi tillegg til og de har programmer i Verdiskap­ ingsprogrammet matproduksjon, nettopp å foredle økologisk produksjon, de f at ikke fram til markedet sine økologiske dukter, egne initiativ å utvikle mulighete­ S ø r s m l 7 Faldet «Hedmark fylke, Sentralsjuke­ i Hedmark, arbeidet aktivt å nasjonal mammografiscreening fylket. 2001 bevilget 000 lønnsmidler prosjekt­ planlegging oppstart i Hedmark 2002. inngått kontrakt i 2001 mellom Hedmark fylke Kreft­ registeret dette. statsråden gjøre Helse dette?» Statsråd Dagfinn Høybråten: vedtatt gjøre mammografiscreening et landsdekkende tilbud til alle kvinner mellom landets fylker løpet 2001 godt i gang utbyggingen budet. Hedmark av gjenstående fylker opp­ start planlegges i Det nevnt, bevilget midler planlegging mammografiscreening i Hedmark i 2001. budsjettet Nasjonal kreftplan derfor beregnet satt midler til oppstart av mammografiscreening i Hedmark fylke i inneværende planlegges tilbud mammografiscreening kommer i i Hedmark høsten 2002. Helsedepartementet i nær framtid sørge nød­ vendig bevilgning blir til Helse Øst, stil­ midlene disposisjon helseforetaket skal gjennomføringsansvar mammografiscreeningen. Kreftregisteret etablert ødvendige samarbeid med regionalt helseforetak å forberede oppstart virksomheten. Alle kvinner mellom 69 år i Hed­ mark skal få mammografiscreening linje med andre fylkene startet opp slik scree­ ning. Eirin Faldet veldig glad svaret, takker Det er faktisk sånn -- bare historikk -- at siden samlet kvinnene Hedmark mill. mammografi, maskin installert. at den hyppigste kreftformen kvinner brystkreft. Denne kreftformen er økende, dessuten opptrer sta­ dig kvinner. Hedmark, som mange andre steder i landet, p mammografiscreening forebyggende og derfor veldig viktig. ettersom ønner, tilbake kvinner i Hedmark n kommer maskinen i gang et tilbud kvinner. Har forstått statsråden Statsråd Dagfinn Høybråten: svar i sam­ svar med representanten Faldet å uttrykk Hun gjerne tilbake bringe budskapet til den målgruppen hun refererte Eirin Faldet Siden anledning, også samtidig føye til at investeringer i teknologiske vinninger ligget tilbake i Hedmark. gjelder også andre tilbud, håper regionaliser­ ingen fører Helse får dårligere muligheter drive med investeringsplanene som fylket hadde tidli­ gere. Statsråd Dagfinn Høybråten: på punktet kan forsikre representanten Faldet n åvæ­ rende regjering og nåværende helseminister terste å gjennomføre vedtak omorganisering sykehusene som Stortinget fattet i fjor, var itiert daværende regjering. Forhandlinger i Stortinget -- Ordinær spørretime 2001­2002 2002 (Statsåd Høybråten) ligger i intensjonene denne reformen nettopp kunne utnytte ressursene bedre man slipper å hensyn til fylkesgrensene. gjelder investeringsplanene, vil Regjeringen, som gere varslet i statsbudsjettet, komme tilbake legg investeringer og prioriteringene av dert nasjonalbudsjett. Eirin Faldet Tusen takk! p ø s l 8 Olav Gunnar Ballo (SV): følgende spørsmål helseministeren: Dagsavisen februar meldes kraftige kutt innen barne­ ungdomspsykiatrien Barne­ ungdomspsykiatrien et vedtatt ingsområde som vedtatte opptrappingsplanen psykiatri. Hva statsråden gjøre å opptrappingspla­ følges, at helseforetakene bidrar styrking ikke svekkelse barne­ ungdomspsykiatrien?» Statsråd Dagfinn Høybråten: Opptrappingsplanen psykisk helse skal realiseres i tr med Stortingets vedtak. Statlig overtakelse spesialisthelsetjenesten kommer midt i opptrappingsperioden, legger til rette målrettet innsats i utviklingen omstruktu­ reringen psykisk helsevern. gjennom styrings­ dokument til de regionale helseforetakene prioritere gjennomføringen opptrappingsplanen gene­ relt, satsing psykisk helsevern barn spesielt. også gjort øremerkede tilskud­ dene komme i tillegg til helseforetakenes egenfinan­ siering av psykisk helse ikke erstatte denne. vil fulgt overfor foretakene gjennom Opptrappingsplanen psykisk omfatter av tilbudet både i kommunene spesialisthelsetje­ nesten. utbygging tjenester i kommunene er avgj rende unge tilbud å reduse­ etterspørselen etter spesialiserte tjenester. Departe­ mentet bedt kommunene fordele minst av innsatsen og øremerkede midlene og Selv opptrappingsplanen omhandler b barn unge voksne, å utarbeide samlet strategi satsingen p og psykiske helse. er fornøyd tilbudet vi i er ikke mange steder, de ressurser utnyttes på mulig måte dem gjel­ der. er bakgrunnen å igangsatt arbei­ strategi. også i med sammenhengen i samlede tjenestetilbud i regionene, tjenestetilbudet utvikles mer uavhengig kesgrensene. Styringsbudskapet kommunene til de regionale helseforetakene er klart, legger grunn styrene de regionale foretakene f ølger dette. Ved overgang spesialisthelsetjenes­ vil være usikkerhet knyttet samlede budsjettsituasjonen. Stortinget gjennomgang budsjettsituasjonen tilknytning til revidert nasjonalbudsjett. gjelder oppslaget Dagsavisen og i andre dier, henger grad sammen situasjonen tidligere Statens senter barne­ ungdomspsykia­ situasjonen utviklet seg overf senteret Oslo kommune i En av forutset­ ningene overføringen senteret i større skulle tjenester befolkningen i Oslo. I denne situa­ sjonen bekrefter Stortingets budsjettvedtak vekt p å videreføre behandlings­ omfanget som etablert 2001, at legges å ef­ fektivisering gjennom produktivitetsforbedrende tiltak. Helse har forsikret f ølger opp opptrap­ pingsplanen psykisk helse, budsjettsituasjonen krevende. har nærmere redegjørelse aktivitetsmessige budsjettmessige realiteter. er omfattende utfordring overfor, vil f arbeidet å sikre opptrappingsplanen gjennom­ føres, vedtatte målene Olav Gunnar Ballo (SV): Dagsavisen hatt oppslag knyttet psykiatrien manglende psykiatritil­ bud. oppslag l ørdag januar konkret skjønner at helseministeren vil vanskelig å konkrete saker, en ganske grundig beskrivelse i forhold ungdom ender ta etter f behandlingstilbud, eller behandlingstilbudet v så kortvarig institusjoner. mener at beskrivelsen gitt avdek­ spesielt forhold. Det er manglende forst eventuell bruk rusmidler, og at man samme retten behandling så årsaken skulle være av rusmidler. at tilfellet i konkrete saken, men opplever å at helse­ personell ha en avvisende holdning med bakgrunn i mistenker at rusmidler årsak til at utløses psykoser. (Presidenten klubber.) forholdet er at 90 innleggelsene akuttinnleggelser. er kapasitet n gjelder sengeplasser. helseministeren at man å løsningene to problemstillingene: bedre gekapasitet pluss at psykoser utl av rusmidler inkludert i psykiatrien? Presidenten: er til trekke ekstra tiden representanten brukte, neste tilleggssp mål! Olav Gunnar Ballo (SV): Unnskyld, president! meg! Statsråd Dagfinn Høybråten: legge ti­ svareren? Presidenten: planlagt!-- Ordinær spørretime 2002 Statsråd Dagfinn Høybråten: anled­ enkeltsaker denne måten, prinsipielt følgende: opptrappingsplanen vedtatt i Stortinget i 1998, utgangspunktet i psykiatrien, barne­ ungdoms­ psykiatrien ikke unntak. snarere sterk bekreftelse denne beskrivelsen tjenesten. er nå ser vi flere unge f år hjelp raskere. Men er på fremme. Det er fortsatt mange leddene. Kapasiteten ikke utbygd, er godt fordelt mellom spesia­ listtjenesten og lavterskelpregede tiltakene. i være klart barn meget høyt prioritert, kanskje høyest prioritert gjelder gjennomføringen opptrappingsplanen. at behandling gjelder mennesker rusproblemer. Presidenten: tilleggsspørsmål. Gunnar Ballo (SV): Det forhold helseforetakene, at kan vedtak eller skissere løsninger tvers Stortingets vedtatte overordnede planer. eksempel nett­ psykiatriplanen. Stortinget vedtatt opptrap­ pingsplan psykiatrien inneb en kraftig styrk­ når gjelder barne­ ungdomspsykia­ Etter synliggj dette behov at Regjeringen legger fram Stortinget langsiktige overordnede helseplaner -- man godt sjonal helseplan godkjenning Stortinget -- helseforetakene så faktisk forholde betyr at selv handlingsrom kunne ke tilnærminger å som er en vedtatt oppgave, umulig handlingsrom å sine er med hensyn løsningene. helseministeren inn­ forstått tanken overordnet handlingsplan? Statsråd Dagfinn Høybråten: faktisk overordnet handlingsplan vedtatt Stortinget, redegjort hvordan meget konkret styringsbudskapet regionale foretakene pålagt følge opptrappingsplanen sikre opptrapping, erstatter egeninnsats opptrappingsmidler. Dette helseforetakene degjøre noe budsjettprosess kom­ forslag innebærer både avgjørende, hvordan samlede tilbudet gionen utvikles, skal være opptrapping i Stortingets forutsetninger. Presidenten: tilbake til spørsmålene 2 S ø r s m l 2 Christiansen er stor forestående presidentvalg i Zimbabwe mars ikke rettferdig demokratisk. EUs utenriks­ ministre varslet å iverksette sanksjoner mot president Mugabe nærmeste støttespillere, dersom EUs valgobservatører forhindret å utføre oppdrag og valgdagene. Hvordan vil Regjeringen bidra internasjonale presset regimet i Zimbabwe?» Utenriksminister Jan Petersen: Norge er meget kymret utviklingen i Zimbabwe stadig gro­ vere volden trakasseringen politiske opposisjo­ nen i landet. synes om president Mugabe er vil­ til benytte alle midler beholde makten. Landets parlament vedtatt lover truer ytrings­ friheten, som vanskelig -- umulig -- gjennomføre rettferdige forutsetning for valg at overv åkes uavhengige observatører. sender kjent valg­ observatører Z imbabwe, beredt til å innføre sanksjoner president Mugabe hans nærmeste støt­ tespillere dersom legges hindringer i obser­ vatørenes virksomhet. Norge uttrykt bekymring stadig dårligere forhold demokrati menneskeret­ tigheter i Zimbabwe. i serie henvendelser påvirke Mugabe endre Tidlig i 1998 vi norske bistanden f fremst å styrke menneskerettighetene til litisk mangfold. noen forbedring, besluttet regjeringen Stoltenberg stoppe t stat­bi­ stand. Både utviklingsministeren den alvorlige situasjonen Zimbabwe afrikanske ledere, sentrale EU­land i internasjonale fora. S sent i i m med Zambias utenriksminister. Valgkampen i Zimbabwe startet. Opposisjo­ nen holder stiller valg, at deres kandidat, Morgan Tsvangirai, vinne. fortsatt rnasjonalt press å bidra e mest mulig rettferdig valg. mulig land sender uavhengige observat å overvåke valget. Norge mottatt offisiell invitasjon fra president Mugabe sende valgobservatører. første gruppen fire norske observatører ankom Zimbabwe i samarbeide med observatører. sikte å sen­ ytterligere norske observatører i ukene frem val­ get. I tillegg valgobservatører regio­ nale organisasjoner uavhengige grupper i Zimbabwe. Norske myndigheter holder kontakt både når gjelder observatører og spørsmålet eventuelle sanksjoner. Zimbabwes folk overfor et skjebnevalg, et valg der trusler benyttes å undertrykke folkets vilje. forventer at Zimbabwes regjering ned volden trakasseringen av opposisjonen uavhen­ gige observatører overvåke valget. ville være oppsiktsvekkende. Skulle situasjon oppst å, Norge måtte vurdere videre skritt. -- Ordinær spørretime 2002 Julie Christensen (H): takker utenriksministe­ svaret, at Norge n trapper opp presset regimet i Zimbabwe, n å stede med valgobservatører landet. Zimbabwes utenriksminister uttalte mandag valgobservatører, som er av svenske bassadøren, ikke kunne godtas som annet turister, er akkreditert valgobservat valgobservatørene kunne oppgave akkreditert som valgobservat Zimbabwe? Utenriksminister Petersen: spørsmålet Julie Christiansen er jo meget alvorlig, nemlig at de observatørene i landet, problemer gjennomføre oppdraget en måte øns­ at skal kunne gjøre, som forutsetningen man kunne valget gjennomf øres skik­ kelig måte. derfor nødvendig at legges bety­ delig press Zimbabwe, at et tilstrekkelig observatører får anledning å arbeide, Norge vedkommende med å utøve et i s å hen­ seende. fortløpende vurdering av situasjonen, og re­ presentanten være på at Norge være på å legitimere et valg ikke f melig sikre jobben øres skikkelig måte. holder derfor meget kontakt med gang oppfordre Zimbabwes myndigheter å gi ob­ servatørene adgang til å gjøre jobben i i F l d t hadde overtatt president­ plassen. Julie Christiansen Dersom valget avholdes utfallet kunne mer en ytterligere negativ utvikling demokratiske og menneskerettslige sjonen i Zimbabwe. Man se for flyktning­ strøm Zimbabwe nabolandene. Kort sagt: Mugabe representerer på mange måter trussel mot utviklingen land. Meningsmålinger antyder at opposisjonspartiet «Movement for Democratic Change» kunne av stemmene. aktuell politikk å søke å få internasjonale samfunn å presse en utsettelse av gjennomføringen valget? Utenriksminister Petersen: aller viktigste å presse Zimbabwe til gjennomføre val­ på en slik at folkets også komme til trykk i resultatet. er nettopp å opptatt derfor omverdenen legge et betydelig er derfor alvorlig at Zimbabwe legger hindringer i veien rekke EUs observat ikke en utsettelse løsning på funda­ mentale problemet, er å dette fundamentale problemet understrekes. meget kelig situasjon utmerket godt at er sammenheng mellom et demokratisk og åpent samfunn muligheten et samfunn videre skaffe stand innbyggerne. Derfor er utviklingen vi å sett i Zimbabwe gjennom meget og meget negativ utvikling, derfor s å sjement i denne saken. p r s å l Morten Høglund (FrP): «Norge i frihandels­ avtaler vedrørende fisk søkerlandene risikerer bortfaller s økerlandene lemmer. islandske formannskapet EFTA derfor å nye muligheter å kedsadgang i Ville nå naturlig i forbindelse EUs arbeid vedrørende utvidelse arbeidet at EØS­av­ talen utvidet til ogs å gjelde handel med keprodukter?» Utenriksminister Petersen: EFTA­landenes handelsavtaler søkerlandene tollfrihet eksport av fiskeprodukter til disse landene. år landene medlemmer av frihandelsavtalene falle fordel EØS­avtalen. EØS­avtalen imidlertid tollfrihet norsk fiskeeksport. Ifølge avtalens protokoll frihet en hvitfiskprodukter, f.eks. makrell, og ikke omfattes tollfrihet. er følgelig hovedutfordring for Norge mulig tilfredsstillende øsning handel med keprodukter utvidet Potensialet handel sjømat innenfor et videt EØS stort, sentralt mulige rammebetingelser fremtidige handel med stor betydning søker­ landene, er storforbrukere av norske r åvarer i voksende foredlingsindustri, å best mulig import­ regime for er Regjeringens utgangspunkt utvidelsen ikke medføre tollbarrierer. Både statsministeren, fiskeriministeren og derfor spørsmålet markedsadgang i både sentrale EU­hovedsteder EU­kommisjonen. Senest forrige dr øftet dette spørsmålet med kommisjonens visepresident, Loyola Palacio, besøk i er imidlertid åpenbart at vi overfor fordringer. løsning finnes utvidelse i vil i 2005. Regjeringen arbeider et nærmere opplegg for forhand­ lingene i denne prosessen konsultere Stortingets organer. Morten Høglund (FrP): takker statsråden svaret. registrerer et komplisert ørsmål, og er noen enkel være behov at norske digheter aktiv strategi knyttet disse spørsmåle­ som også utenriksministeren redegjorde-- Ordinær spørretime 2002 statsråden bekrefte at Norge følger overfor eksisterende EU­hovedstedene, ikke minst påvirker hovedstedene i søkerlandene, også medhjelpere i prosess? Utenriksminister Petersen: Jeg absolutt at Norge forsøker vi stede, ta meget viktige spørsmålet og berede grunnen forhandlingene komme. s ørger derfor er et standard innslag i i samtaler europeiske hovedsteder. Men er enig med Morten Høglund i meget komplisert spørsmål. også EU­kommisjonen uttrykk at selv teknisk oppdatering av EØS­avtalen man nå på denne siden utvidelsen ikke Men spørsmål som løses, Morten Høglund være sikker Regjeringen utforme aktiv strategi, konsultere Stortingets organer. legger særlig Morten Høglund (FrP): takker for svaret. Signalene vært negative, man jo forstå­ ha prosessen nå er inne i. skyve p denne problem­ stillingen til EU­utvidelsen i 2005, kanskje ikke tiden veien allikevel en satsing disse problemstillingene, slik at vi sna­ mulig inkludert resterende i avtaler EØS­området. Utenriksminister Petersen: Jeg er enig i verdens disposisjon. Utvidelsen komme i eller 2005, mener meget bestemt vi ha løsning problemet denne utvidel­ skjer, næringen ikke forverrede vilkår i utvidelsen. Derfor bare tiden veien vi Presidenten: spørsmål p ø s l 1 S. Enger spørsmål til utdan­ nings­ forskningsministeren: «Elever som yrkesfaglige studieretninger, skolebevis de to videregående opplæring. rabatt kollektivtransport. Lærlinger riktignok verdiskapningsdelen i opplæringa, videregående gjengjeld Ungdom under utdanning ha lik adgang melige reiser. Hvordan vil statsråden endre regelverket at l likestilles de øvrige elevene videre­ gående opplæring?» Statsråd Kristin Clemet: Etter gjeldende regler i opplæringsloven elever ærlinger gratis skyss. Personer yrkesfaglige stu­ dieretninger, omfattes av bestemmelsene skyss n opplæring i skole elever. N disse blir lærlinger, omfattes ikke definisjonen «elev» i loven derfor heller til skyss. Lærlingene mottar læretiden. er et hensyn som taler år samme rettighet skyss som elever, formodentlig grunnen at v den Reform innført. grunn lærebedriftene lokalisert spredt finnes i st ørre antall enn videregående skoler, skyssansvaret for l ærlinger langt mer kostbart mer komplisert å organisere skoleskyss elever. er antakelig ytterligere grunn. denne bakgrunn ingen aktuelle planer vurdere innføre rett skyss l ærlinger. imidlertid flere fylkeskommuner allerede rabattkortordninger ungdom. Disse ordningene om­ fatter normalt ungdomsgruppen herunder lærlingene gjelder altså mange fylker. Dessuten Sem­erklæringen, som under kapittel om samferdselspolitikk redegjør kollektivsatsing Regjeringen ønsker å foreta, heter prioritert er prisreduksjon studenter og skoleele­ ver. Dette er et arbeid i i Samferd­ selsdepartementet. Inger S. Enger takker statsråden svaret egentlig bekymret at skulle ende den måten. merket statsr åden nevnte erklæ­ ringen regjeringen Bondevik, som faktisk eget avsnitt skole­ studentrabatt, som heller ikke omfatter lærlinger. Det er Stortinget sluttet dette, men dette gruppe kommer veldig d årlig Denne gruppen mellom stoler, kom­ mer dårlig flere også ikke alltid lærlingplass hjemstedet -- gjelder flere hotellfag. Oppland godt v ære et sempel, men er problemstilling gjelder fleste fylker. I godkjente Oppland fylkeskommu­ ærlingkontrakter. tillegg lingkontrakter hvor l ærlinger Oppland eksportert andre fylker. hybelutgifter hjemreisekost­ nader. også legges -- nevnte også statsråden -- innenfor eget fylke. å i tillegg betale disse reisene sj glipp billi­ fritidsreiser, som elever studenter år glede håper at statsråden uheldige ved den forskjellsbehandlingen som faktisk blir i forhold elever og ungdom som under videregående opplæ­ ring. Statsråd Kristin Clemet: det første vise rekke fylker noen forskjellsbehand­ ling fordi simpelthen rabattkortordninger hele gruppen, uansett driver gjelder også lærlinger. f opplyst i at om halvparten landets fylker, tenke er ordninger utvidet. -- Ordinær spørretime 2002 andre: Når gjelder forskjellsbehandling, også ta i betraktning at er en forskjell at disse lærlingene mottar lønn. mottar altså tusen måneden, og gjennom lærlingperioden. forskjeller her begrunner hvorfor riktig avvente satsingene skal på samferdselspolitiske omr også dette i vurderingen. planer å endre opplæringsloven l ærlinger samme status som elever akkurat punkt, ta i samferdsels­ kollektivsatsing Regjeringen skal gjøre. Inger Enger (Sp): takker statsråden svaret. er selvfølgelig glad et ungdoms­ kort prøver å gjøre landsomfattende, som gjelder aldersgruppen. Men altså lærlinger fireårige løp, ferdige er nesten gjelder borteboerstipend, elever får, er ganske spesielle grenser, grensen bruttolønn -- over år -- lærling regel borteboerstipendet frafal­ faktisk bekymre statsråden arbeidsmarke­ roper økende mangel fag­ utdannet arbeidskraft, s å jeg håper virkelig at statsråden dette med i vurderingen. Det er mange si­ Aftenposten Aften minus 2 snekkere er en problematikk er forståelse Statsråd Kristin Clemet: Mangelen på arbeidskraft innenfor visse områder bekymrer være opptatt vi på mange fronter. Akkurat gjelder dette skyss, bekjent vært problem. i liten vært fremme denne reformen meg, å studere utvik­ lingen i fylkene å se skjer utvikling der som dette problem faktisk l øser de ordningene fylkene selv velger gjen­ nomføre. S p r å 1 Bjørg Tørresdal (KrF): «Gebyrstipend styrker mu­ ligheten høyere utdanning i utlandet. student fireårig utdanning i psykologi kommet p å dok­ torgrad i klinisk psykologi i Australia, men avslag søknad gebyrstipend. I Lånekassens forskrifter står: «Det gebyrstipend i normert studietid dekke skolepengene eller delvis utdanning å nivå med Ph.D. i USA Canada studenter i psykologi. » Hvorfor studier i Australia nivå Ph.D. Canada?» Statsråd Kristin Clemet: normalt ge­ byrstipend doktorgradsstudier utlandet. Unntak er gjort studenter Ph.D.­utdanning i psykologi i USA Canada. Dette unntaket hovedregelen innført i studie­ 1996­97, lange ventelister komme profesjonsstudiet i psykologi i Norge. p å denne tiden behov flere cand.psychol.­ grad i Norge. Ph.D.­utdanning i klinisk psykologi USA Canada sidestilles en cand.psychol.­grad i Norge, og ønsket derfor å stimulere økonomisk at flere denne utdanningen. unntaket fantes norske studenter i Australia, problemstillingen reises i dette spørsmålet, derfor aktuell p å tidspunktet. denne sammenhengen foretatt noen litativ vurdering av doktorgradsutdanningen innen kologi Australia, hvorvidt å være med Ph.D.­studiene i psykologi i USA Canada ikke. imidlertid slik at i gebyr­ stipend til doktorgradsstudier i noen andre Canada, psykologistudier. Departementet nylig gjort oppmerksom p at dagens forskriftstekst misforstås intensjonen forskriften at gis gebyrstipend dersom doktorgradsutdanningen i psykologi i eller nada. Departementet arbeider å forskriftene studieåret 2002--2003, omformulere forskrifts­ teksten å unngå misforståelser hensyn slags Ph.D.­utdanning gebyrstipend det er sagt, opplyse departementet mottatt rapport fra Rådgivende utvalg gebyr­ tilleggsstipend, det såkalte Lykke­utvalget, foreslås endringer hensyn gebyrstipend psyko­ logistudier i utlandet. Departementet n å vurdere forslagene. Bjørg Tørresdal (KrF): takker statsråden svaret en oppklaring langt. et oppfølg­ ingsspørsmål. Gebyrstipend og er en ning norske studenters muligheter til å høyere ut­ danning i utlandet, er avgrensninger n å er til vurdering. spørsmål til statsråden statsråden føringer ordningen gebyr­ stipend utvidet styrket framtiden? Statsråd Kristin Clemet: legger veldig internasjonalisering høyere utdan­ ning. på måter, ligger inne i kvalitetsreformen høyere utdanning. kan studenter hele utdanning utlandet -- ønsker selvfølgelig også utenlandske studenter Norge -- og i større skje norske studenter en utdanning, gjerne utvekslingsprogrammer. synes er riktig beholde økonomiske incenti­ dette, gebyrstipendordningen er kraftfullt incen­ Det hjelpe dekke behov spesielle områder utdanninger hvor vi mangler. bidrar også denne generelle internasjonaliseringen. Samtidig -- Ordinær spørretime 2002 er selvfølgelig kostbar ordning, så vi er nødt til enhver å vurdere prioritere ut fra de behov vi Men f øringer vil i fall at ønsker å til internasjonalise­ også selvfølgelig annen eva­ gebyrstipendordningen at virker p en hensiktsmessig Bjørg Tørresdal (KrF): takker statsråden svaret, med forventning få eventuell utvidelse av ordningen. Statsråd Kristin Clemet: kom­ mentere jevne mellomrom, årlig faktisk, vur­ gebyrstipendordningen, hvilke og utdan­ ninger skal omfatte. gjenstand årlig vurdering. behov, man også budsjettmessige forhold. p ø s l 1 Valle (SV) : dette spørsmålet utdan­ nings­ forskningsministeren: «ESA en svart UiOs øremerking professor­ postdoktorstillinger kvinner er i strid EØS­avtalen. pst. kvinnelige pro­ fessorer. øremerking ta mange ti like­ stilling innen høyere utdanning Støtter statsråden øremerking som virkemiddel at kvalifiserte kvinner favoriseres , å den­ ne bakgrunn tidligere vedtak øremerking av kvinneprofessorater Regjeringa ESA svar?» Statsråd Kristin Clemet: Sakens bakgrunn at overvåkningsorgan, i august mottok Norge vedrørende øremerking av vitenskapeli­ ge stillinger kvinner ved Universitetet i Oslo. hevdet universitetets ordning med øremerking i med EØS­avtalen. Universitetet i Oslo øremerket 20 postdoktorstillinger kvinner 1998. I departementets budsjett 2001og satt sentrale midler øremerkede postdoktorstillinger professorater kvinner. Norge mottok grunngitt uttalelse ESA i novem­ i fjor. ESA universitets­ høgskoleloven ordningen øremerking Uni­ versitetet i Oslo å med EØS­avtalen. Regjeringen etter grundig vurdering kommet vil fastholde tidligere uttrykk i saken. vi universitets­ skoleloven ordningen øremerking vitenskape­ stillinger kvinner ikke vurderes være i strid EØS­avtalen. Departementet utarbeider å svar­ ESA i åd Regjeringens vurdering. innebære at bringer EFTA­domstolen, og vi vil da få domstolens syn Som konstatert tidligere, andelen kvinner ledende stillinger akademia svak. Bare pst. professoratene ørsteamanuens­ stillingene besatt kvinner, dette p å tross gjennom en årrekke høy kvinneandel blant dem tar høyere utdanning. derfor viktig med ulike tiltak kvinneandelen i vitenskapelige stil­ linger. mulighet benytte kvoteringstiltak øremerke stillinger i periode i gang end­ ring, bestemmelsene i universitets­ høgskoleloven adgang Dette midlertidig l øsning, benyttes andre virkemidler styrke kvinne­ andelen i akademia, etablering mentorord­ ninger kvinnelige tilsatte, fastsettelse likestillingsandel m.m. Departementet oppfordret institusjonene handlingsplaner likestilling, de rapportere departementet arbeid p dette området i budsjettsammenheng. vil dessuten henvise departementet v ren legge frem stortingsmelding rekruttering vitenskapelig personell høyere utdanning, likestilling behandlet. Ågot Valle (SV): takker så inderlig svaret. si ble veldig hadde forberedt p å å statsråden slipper å hen­ at virkelig muskler denne saken ikke på av norske kvinner, også vegne kvinner i opptatt dette, som faktisk oppfordret Norge å stå ESA dette området. likebehandlingsdirektiv tillater særbehandling, masse annen praksis som likebehandling i forhold menn kvinner. når utgangspunktet er ulikhet, resultatet ulikhet. oppfølgingsspørsmål. ESA tolker EØS­avtalen slingringsmonnet veldig strengt. Mener statsr åden at større handlings­ rom tolker Statsråd Kristin Clemet: vur­ deringer som gjøres ikke matematikk, og derfor er tolkning. Vi mener en bør prøves. Denne saken utfordrer Norge og norske forhold måter, kan utfordrer i tilfellet s uni­ versitets­ høgskoleloven. Dette punktet i vedtatt 1990­tallet av et ganske bredt flertall Stortinget -- faktisk eget initiativ, fordi regjeringen ikke hadde foreslått denne paragrafen i tid. kan si at denne paragrafen i loven v nokså uomstridt i Norge, derfor til hensikt foreslå å dersom tvunget det, eller problemet i sektoren å løst. Den andre måten dette utfordrer Norge -- er bare Norge, er underliggende pro­ blemet i sektoren at vi et kvinner tenskapelige stillinger. akkurat kvinner faller gradvis ettersom nærmer toppen universitets­ høgskolesystemet. Vi at er mange kvin­ -- Ordinær spørretime 2002 studerer, der problemet de faller er pst. kvinner blant professorene Norge. Men i EU­landene er tallet faktisk enda lavere, høyt i sammenheng med mange EU­land. hvis holder politis­ omfattes denne i mange land -- og særlig i den­ sektoren i mange -- med meget interesse, og man veldig interessert i ulike typer tiltak opp kvinneandelen. er ikke eneste som det positive, m si også. nevnte andre, å forfølge. Ågot Valle (SV): takker svaret, og er veldig statsråden så understreker at ikke politikk, at hensikt å endre uni­ versitetsloven, åpning øremerking, og at at dette faktisk har betydning også innenfor EU­om­ rådet, som langt svakere kvinneandel innen akade­ mia til hel­ Men å utfordre statsråden -- jeg burde kanskje overfor utenriksministeren -- noe forhold ESAs rolle. er et oppeg ående menneske kan svare. ESA mer detaljstyrer norsk politikk, f.eks. øyde at EØS­avtalen handlingsrommet statsråden faktisk rede De detaljstyrer og bruker skjønnet veldig, veldig stramt. Det er veldig som irritert ESA grunn dette, mange i Norge faktisk politikere Norge detaljstyrer. politikerforakt. statsråden ta i Regjeringa diskute­ ESAs rolle området andre områder, alt­ problematisere i forhold styring av norsk politikk? Statsråd Kristin Clemet: kanskje riktig som replikanten antyder, åpner stor bredere debatt egner denne spørretimen, hvor også utenriksministeren burde være involvert. informerer gjerne dette følgingsspørsmålet. Men la meg si en ikke at ikke politikk» i seg riktig. ikke matematikk». erfaring i enhver er jurister, enten rettssaker saker, er det som en hver og veldig ut. forteller tolkning og rom skjønn, og at ikke et matematisk hvor endelig mener som prøves, dette Regjeringen å stemt. S p r å 3 Karita Bekkemellem Orheim (A): vil stille følgende spørsmål til utdannings­ forskningsministe­ ren: Stavanger Aftenblad 4. februar 2002 statsr kvinnelige lærere interessert i realfag. videre overvekten av kvinnelige hemmer barn interesse realfag. mener statsråden med dette?» Statsråd Kristin Clemet: ikke uttalt så sterkt spørsmålet tyder Stavanger Aftenblad også dementert sitert meg, endret vidt deres nettavissider. Men poeng er å sette søkelyset matematikk­ fagets plass skolen ønsket å styrke elevenes matematikkunnskaper. En er halvparten lærerne underviser i matematikk p å barnetrinnet, oppgir at de vekttall i matematikk. Dette mening bekymringsfullt. Manglende kompetanse i matematikk kan f til læreren makter å inspirere elevene til å matikk, som føre manglende interesse andre realfagene. Internasjonale unders økelser vi­ generelt at norske elever viser mindre positive holdninger matematikk mellomtrinnet lavere Dessuten undersøkelser at er store forskjeller mellom ønnene i landet gjelder holdninger matematikk naturfag. Jentene er klart mindre positive enn guttene. PISA­undersøkelsen viser samme tendenser i 2000. Etter mening vi ikke utelukke at holdningsforskjeller gjeldende blant lærerne, i så er av denne grunn ønskelig med bedre kj ønnsbalanse i lærerkorp­ l ærerne småskoletrinnet i grunnskolen i kvinner, er kvinnelige lærere i grunnskolen sett under nå i lærerrekrutteringskampanje legger vekt å få flere menn i l ærerutdan­ ningen. I tillegg arbeider med lærerutdannings­ melding, hvor styrking matematikkoppl æringen foreslått. Denne meldingen fram kort er også meget viktig lærerne i skolen, både kvinner og menn, mulighet kompetanseutvikling. Derfor en nyutviklet etter­ videreutdanning mate­ matikk vekt av IKT. Tiltakene når styrke lærernes kompetanse i matematikk, oritert oppgave. I tillegg til dette sette i rekke tiltak utvikle bedre arbeidsm lærings­ strategier matematikkfaget. Karita Bekkemellem im statsråden svaret, er veldig at råden gått intervjuet i Stavanger Aftenblad, nok gjorde kvakk stolen Reaksjonen l ærerorga­ nisasjonene heller vente å «Umotiverte lærarar» «dårlege haldningar» uttrykk råden brukte yrkesgruppe som meget, meget hardt presset slik situasjonen er med i at å heve kvalite­ gi ansatte muligheten til etterutdanning og til -- Ordinær spørretime 2002 kompetanseheving er nødvendig. at ikke fullstendig i klinsj med yrkes­ gruppe faktisk fortjener Derfor veldig svaret åden annet kommer uttrykk i Stavan­ Aftenblad. av de konkrete tingene statsråden viser er ønsker «tøffe omfattande tiltak ». tide å utfordre statsråden Stortinget forvente t øffe konkrete fra gjeringen? Statsråd Kristin Clemet: forstod siste spørsmålet, hvilke «tøffe konkrete som etterspørres. Intervjuet i Stavanger Aften­ ganske intervju gjorde journalist som oppfatter som ganske sak­ overskriften litt uheldig ikke veldig tror heller dette noen veldig dårlig dialog i forhold til ærerorga­ nisasjonene. kommer nettopp m øte dem og meget hyggelig stemning, og ste spørsmål akkurat synes er s å veldig oppsiktsvekkende veldig opptatt inklusive spør­ vi må få kvinner i yrker posisjo­ mannsdominert. svarte nettopp annet spørsmål replikanten ganske opptatt gjelder universitets­ og høyskolesektoren. selvfølgelig nøyaktig det samme gjelde er et mot­ bilde. synes er bekymringsfullt vi grensende feminisering barn unges barn­ oppvekst, holder til barnehage Andelen kvinner barnehage enda høyere i grunnskolen, i vi forskjellige holdninger fagene, gjenspeile ærerne, akkurat gjør barna. holdningsforskjellene kommer er vanskelig bedømme spekulere bare antydet også denne grunn er ønskelig med bedre balanse. nesten be replikanten gjenta ørsmålet tiltak, forstod ikke riktig p hvilket område etterlyste tiltak. Karita Bekkemellem Orheim med å si begynner studere uttalelsene er i intervjuet statsråden, framstår som ganske oppsikts­ vekkende. referere dem. hevder at «mykje årsaka til norsk ungdom si sviktande interesse for realfag dårlege haldningar læra­ meiner grunn til å ropa varsku. -- kjem sirkel: Umotiverte l ærarar ikkje viser interesse faget underviser engasjera elevane.» Så til konkrete spørsmålet som statsråden ikke Hun i samme intervjuet: «Utdanningsminis­ teren varslar omfattande tiltak å kvalite­ på norske lærarar, særleg innan realfag.» forventer kommer et begynner å konkretisere. å beskrive probleme­ være i selvf ølgelig behov rollemodeller i barnehagen i skolen, naturligvis trenger personer begge Men at tonen intervjuet som gav, drog til å stille spørsmål komme kon­ struktive løsninger. heller ikke reaksjonene vente -- vi Hjetland kalte intervjuet utspillet «tøvete». Derfor synes grunn å statsråden muligheten til å kommentere og utdype dette komme konkrete tiltak. Statsråd Kristin Clemet: enkelte uttrykk redegjøre et fenomen som i synes vi m alvor­ lig. vært mulig dem skal l ærere, år med matematikk i 1. klasse i videregående skole. kunne matematikk bort, etter blitt l ærere, kun­ underviser i matematikk i grunnskolen. S kan spørre Hvorfor grunn til at man velger kan være at mis­ liker faget, dårlige holdninger faget, ikke motivert liker faget. bl.a. gjør gjeldende i forskjellen mellom jenter gutter skolen i dag. også gjelde dannet lærere, og mener formo­ dentlig at underviser i matematikk dag bort siden 1. klasse p videregående -- skjer holdningen plante til barna. bare prøvde formidle refleksjon omkring synes tillatt. Når gjelder for å styrke matematikk­ opplæringen, handler lærerutdanning, etter­ videreutdanning, kommer snarlig å fram handlingsplan å styrke matematikkfaget grunnopplæringen. p r s å l 1 Rolf Reikvam (SV): stille følgende spørsmål utdannings­ forskningsministeren: NOU 2001:29 «Best i påvises nærings­ livets satsing opplæring ansatte blant dårligste innenfor OECD­området. Andelen ansatte som har deltatt i opplæring, OECD tidligere uttalt ligger rette Norge etablere opplegg med livslang læring. offentlige til med nødvendig lovtilpasning er bevilget penger til uli­ programmer. Hva statsråden å næringslivet til å ansvar?» Statsråd Kristin Clemet: Som representanten Rei­ kvam påpeker spørsmål, offentlige lagt-- Ordinær spørretime 2002 rette voksnes kompetanseutvikling gjennom virkemidler, bl.a.: Voksne videregående opplæring. august i voksne grunnsko­ arbeider etablere et system kartlegging dokumentasjon voksnes realkompetanse. Arbeidstakere utdanningspermisjon Reglene studiefinansiering er endret sam­ voksnes behov. Særlig relevant med tanke å stimulere næringslivet kompetanseoppbygging Utdanning skattefritt. skatteloven endret i hovedsak utgifter til utdanning fradragsbe­ rettiget arbeidsgiver. I løpet er bevilget kompe­ tanseutviklingsprogrammer til -- private offentlige virksomheter bedre i til å identifisere, uttrykke oppfylle kompetansebehov -- videreutvikle arenaer for samarbeid mellom på arbeidslivssiden utdanningssiden -- utvikle etter­ videreutdanningstilbud som i tilpasset behov i arbeidslivet Programmet opptatt å nå virksomheter som møter spesielle utfordringer i integrere og dereutdanning med daglig drift. Kompetanseutviklings­ programmet forutsetter betydelig egenfinansiering fra brukerne. evaluert, erfaringene tribuert aktuelle aktører drøftet med næringslivet. Realkompetanse erverves arbeidslivet. Partene arbeidslivet derfor særlig ansvar sammen med myndighetene å utvikle ordninger dokumente­ læring arbeidsplassen. vil for å forsøke å fortgang i dette arbeidet etab­ lere et kompetanse arbeidsliv, som vil bestå partene i arbeidslivet andre aktører dette markedet, uttrykke slik. Dette forumet vil til sette kompetanseutvikling på arbeidsplas­ sterkere dagsordenen. Rolf Reikvam (SV): registrerte partikolle­ Ågot Valle innstilt på å refse statsråden, men måt­ henne et spørsmål tidligere. jeg gjøre etter svaret. sett dette en oppramsing offentlige gjort, påpekte i mitt spørsmål også, at offentlige lagt alt rette. vedtatt lover, vi rettigheter, vi bevilget ganske penger til kompetanseut­ viklingsprogrammet. NOU­en henviser til, påvises at private næringsliv gjør, dårlig. Statsråden vel­ komparative studier, vi ligger gjennomsnittet, ille, leit. her ligger vi ikke under, ligger ganske nomsnittet gjelder næringslivets vilje til å satse utvikling sine ansatte legge tilbud. hardere sterkere til brukt langt, vi mener vik­ jeg regner statsr mener at noe vårt konkurransefortrinn å mitt spørsmål samme: statsråden i bruk virkemidler overfor privat næringsliv til en satsing kompetanseutvikling etter­ reutdanning ansatte, nettopp å styrke konkur­ ranseevne og konkurransefortrinn? Statsråd Kristin Clemet: spørs antakelig slags virkemidler representanten Reikvam tenker å. Men la slik: Hvorvidt greier å realisere vi­ sjonen livslang læring, avhengig avhengig system vi bygger er enige ganske gode i Norge. referert snakket andre hvilket omfang vi deltakelsen i etter­ videreutdanning, kvalitet ærlig innrømme at forbauset resultatene. trodde kanskje skulle komme bedre både gjelder omfang kvalitet, p å at gjør. fordrer at setter sammen analyserer vurde­ andre tiltak gjennomf øre. ikke beredt n å å si hva under overskriften «harde­ representanten Reikvam jo begynnelse at etablerer forumet kompetanse arbeidsliv, kommer sammen aktuelle aktører drøfter er situasjonen Norge gjelder etter­ videreutdanning og livslang læring, hvilke ideer komme vi­ dere denne reformen. bidra dette er jo å utvikle et nasjonalt system doku­ mentasjon og verdsetting realkompetanse. Rolf Reikvam (SV): god status. Vi NOU­en, beskriver år sannsynligvis rapport OECD i l våren, innholdet. d årlige, gjøre at vi ta noen grep. være rimelig konkret og utfordre åden utover å etablere forum. åden i bruk økonomiske virkemidler, eksempelvis legge avgif­ kompetanseutviklingsprogrammet, slik at omfordeling mellom bedrifter bedrif­ som bruker penger til opplæring? Eller åden bruke kemidler? ta en parallell. arbeidsgiveravgift. statsråden tenke tilsvarende kompetanseutvikling? hun gj ør at vi skikkelige framskritt og få et skikkelig grep. Spørsmålet statsråden kunne ta virkemidler påvirke næringslivets til etterutdanning kompetansehevende tiltak? Statsråd Kristin Clemet: i beidet med ikke minst til dem forumet kompetanse arbeidsliv,-- Ordinær spørretime 2002 kjenner disse utfordringene problemene p kroppen. beredt til å konkludere med, kan at å vi pålegge avgifter næringslivet, kanskje ikke i regjeringens så ikke mest aktuelle tiltaket, å si p ø s l 1 Presidenten: Dette spørsmålet, representanten Bendiks Arnesen fiskeriministeren, besvart av nærings­ handelsministeren som vedkommen­ Bendiks H. Arnesen følgende spørsmål: «Ifølge media kommet med direktiver vedrørende krav legeattest fiskere andre øfolk. reglene innebærer yrkesutøvere kan av tjeneste fordi forhold til fast­ forskrift BMI, Body Mass Index. Yrkesut øverne risikere en utestengelse og jobben utføres prikkfritt. statsråden godtatt disse reglene, ikke friske ødvendig henvi­ til trygdesystemet?» Statsråd Ansgar Gabrielsen: La først helse, som i stand utføre en sikker jobb sjøen, enten sjømann eller fisker, selvfølgelig fortsatt skal anledning utøve Verken EU­regler sette en stopper dette. å langt er heller regler som noen unødig sendt E oppmerksomheten rundt denne i media, gir jo også anledning til å skille mellom «snørr bart». For første slås kravet helseattest er nytt. årtier. heller ikke kommet f ølge av EU­krav. oppfunnet, holdt p å si, had­ de til dette. Den forskriften å dette området, er hjemlet ømannsloven altså EU­direktiv. Forskriften eldre forskrift fastsatt av helsedirekt øren i 1981. er også vi legekontor å spesielle tingene knyttet Hensikten en forskrift helseunders økelse er arbeid å ivareta sikkerheten sj øs. beidstakere som jobber trygge arbeidsfor­ skal andre bord, de heller fare sikker av et. Arbeidstakerne kunne sin oppgave sikker­ hetsmessig forsvarlig i daglige arbeid ikke i nødsituasjon. I utgangspunktet gjelder forskriften sjømenn, fiskere omfattet sjømannsloven. vesentlige unntak denne regelen. Unntakene arbeidstakere år tjenestegjør på fiske­ fangstfartøy som anvendes fjordfiske, kystfiske bankfiske sammenheng­ ende sjøen i dager. unn­ arbeidstakere over som under meter, brukes i innenriksfart, mindre skipet frakter passasjerer er sammenhengende sjøen Den forskriften beholder relatert vekt, men også innført BMI, Body Mass Index. bare betyr, nemlig moderne internasjonal måleenhet overvekt. Dette i tr med liknende gler i andre skipsfartsland, Danmark, Nederland, Storbritannia Australia. Denne betegnelsen bru­ kes istedenfor tabell vi til professor Natvig utarbeidet, vært alminnelig akseptert. La bare presisere slutt yrkesutøvere god i til å gjøre god sikker jobb, representerer sik­ kerhetsrisiko andre, fortsatt f å helseattest, skulle ha en BMI over skal fleksibili­ denne behandlingen, og er risi­ at man få kunne nesten overvekt norske fiskere slankekur nødvendighet skal komme seg ut på Bendiks Arnesen (A): takker statsråden svaret, føler ikke at statsråden avstand merkelige regelen kommet her, bestemt konsekvenser sjøfolk. Jeg hvis Regjeringen skal noen troverdighet med hensyn til å unødvendige regler, i hvert regler. er at presset få redusert bemanningen passasjerskip ferger vært veldig stort, folkenes advarsler. Redusert bemanning svekker f fremst beredskapen ulykker. sjømann mannskap uansett hvor beste forut­ setninger å i nødsituasjon eller er passasjer kunn­ skapen. vi dette regne disse reglene blir gjelde også passasjerer er som har bevegelsesproblemer? Skal f slags vektkon­ troll landgangen som avgjør hvilke passasjerer som med, hvem m båten Statsråd Ansgar Gabrielsen: skulle øvre vekt, håpe nes ganske trivelig å både passasjer­ ferjer andre båter. skal lenger karikaturen grunnlag ikke skal frykte situa­ sjon passasjerer veid f kommer bord funnet tunge. er åpenbart trenger ikke fantasi forestille i nødssituasjon bevegelseshemmede folk på grunn andre forhold spesiell omsorg, være utsatt stør­ risiko. betyr ikke vi av grunn slutter påta risiko. reglene til grunn, gjel­ der på 35 er ikke minst knyttet til sik­ -- Ordinær spørretime 2002 kerhet, å ivareta hensynet egen sikkerhet minst kunne bistå i nødssituasjoner. Bendiks Arnesen (A): takker igjen kan kvittere si at synes jobbe havet og til i synes denne fokuserin­ skapt usikkerhet mange dyktige sj øfolk, statsråden prøve å få bilagt. skal iallfall statsråden å f ørste som ikke attest fordi angivelig skal litt tung, statsråden ta dere i saken hvis skulle behov Statsråd Ansgar Gabrielsen: replisere annet representantens oppfatning, at tyngde i saken. S p r å 6 representanten Thore Nistad til samferdselsmi­ nisteren: «Bare administrasjonen bompengeselskapene kostet bilistene hele 2 mrd. siden 1987, if ølge den januar statsråden noen totalkostnader samfunnet i denne perioden gjelder utgiftene både bom­ administrasjon, renteutgifter, oppsetting/nedtaking av bomstasjoner, papirbehandling (kommuner, fylker og stat), forsinkelser/køer bomstasjoner, drivstoff­ kostnader, kostnader/skifte billettsystemer mer?» Presidenten: spørsmålet bortfaller, da spørreren ikke er til S p r å 7 Sigbjørn Molvik (SV): følgende spørsmål samferdselsministeren: «Posten varsla nedleggelse flere postkonto­ nærmeste månedene. betyr kommuner som f.eks. Nome Vinje i Telemark uten fullver­ dige postkontor. Mener statsråden denne nedleggingsrunden fra Postens samsvar Stortingets forutsetninger bl.a. i behandlinga St.meld. 2000­2001 i samsvar Postens konsesjonskrav?» Statsråd Torild Skogsholm: overordnede ram­ mene framtidige ekspedisjonsnettstrukturen presentert i stortingsmeldingen omlegging av Postens ekspedisjonsnett, ligger Posten opplyst framtidige ekspedisjonsnettet fortsatt skal mer ekspedisjonssteder totalt, hvorav mum 300 Posthandel. øvrige ekspedisjonsstedene etableres som Posten Bedrift, Post i Butikk i Offentlig servicekontor. 40 postkontorene som vurderer nedlagt, erstattes minst i tikk. I ble forutsatt stortingsbehand­ lingen saken, konsesjonskravene oppfylles å etter omleggingen. inneb bl.a. ringspliktige tjenester og grunnleggende banktjenester tilgjengelige i landets kommuner, og at hver kommune skal minst ekspedisjonssted, Posthandel i Butikk, tjenester. Posten og minst Post­ teletilsynet som tilsyns­ organ postområdet skal at disse kravene oppfyl­ Samferdselsdepartementet januar i år Post­ teletilsynet fortsatt nøye på kravene i konsesjonen Stortingets signaler kvalitet oppfylt i forbindelse med omstil­ lingsprosessen i Posten. Etter vedtatte styringsprinsippene er Posten ansvarlig å oppfylle samfunnspålagte pliktene landet som helhet finne gode effektive l ninger posttjenester i enkelte områdene. Innenfor overordnede rammene er derfor Posten selv forretningsmessig grunnlag å vurdere Posthandel Post i Butikk lokaliseres. forståelse oppfattes som negativt større steder vil kunne ekspedisjonssted drevet Posten selv. imidlertid understreke tradisjonelle ekspedisjonsnettet stadig mindre betydning Postens evne til å tilby tjenester, inklusive leveringspliktige tjenester. Mange Postens tjenester tilbys gjennom andre kanaler. er bl.a. etablert rekke særordninger næringslivet, f.eks. avtalebaserte hente­ bringetjenester og omdelingsenheter produkter volum leveres. tjenester å elektronisk, Internett eller telefon. Gjennom Postens totale dermed både privatkunder næringslivet sikres et godt likeverdig tilbud i deler landet. Sigbjørn Molvik (SV): takker statsråden Bakgrunnen spørsmålet jo at Posten nå nedlegging postkontor. denne runden er ikke avsidesliggende kontor befolk­ ningsgrunnlag rammet. Disse er allerede borte. dette ramme dels relativt folkerike steder kommuner. Telemarks vedkommende at Nome kommune 6 innbyggere Vinje kommune, en halv så som Vestfold fullverdig postkontor. kommunesenteret det hver nærmeste postkontor, store av kommunens innbyggere år opptil avstand postkontoret. Mener statsr dette er i samsvar kravene konsesjonen Norge i punkt «Posten sikre brukerne godt likeverdig tilbud i deler av landet.» ifølge punkt 2.1: -- Ordinær spørretime 2002 tjenestene ... være tilgjengelige befolk­ ningen i hele landet gjennom landsdekkende post­ Statsråd Torild Skogsholm: Stortinget missene omleggingen gjennom behandling av nevnte stortingsmelding. viktig, selv­ følgelig mål, ligger inne i konsesjonen, at være tjenester tilgjengelig rundt landet. Denne omleggingen skal beste bruker­ sa svar i stad, m ålet at være 1 steder landet hvor å tilgang Postens tjenester. være form forskjellige Posthandel, Butikk Post i fentlig servicekontor. ment å skulle gi en tilgjen­ gelighet som minst god dagens l øsning. at er en kommunikasjon mellom Posten te kommuner i slike omganger. veldig viktig, at måten finne løsningene. Sigbjørn Molvik (SV): bare konstatere statsråden kanskje forskjellige oppfatnin­ er godt et likeverdig tilgjengelighet at Vinje kommune, større Vestfold fylke, ordin postkontor, mens Vestfold man snakke likeverdig tilbud! syns kommune utarbeidet juridisk vurde­ Postens nedleggingsplaner foreløpig konklu­ med en nedleggelse av postkontor i tas å være i strid kravet i konsesjonsvilkårene likeverdig tilbud. samme juridiske vurderin­ konkluderer også med Posten begått flere åpenbare brudd forvaltningsrettslige prinsipp. Posten truffet vedtak nedleggelse saken overho­ til høring kommunen berørt anledning å Hvilket initiativ statsråden sørge Posten oppfyller konse­ sjonskravene holder innenfor forvaltningsmessige regler, i denne saken framtidige om­ struktureringer? Statsråd Torild Skogsholm: er post­ kontorer legges etableres l øsninger at tilgang disse tjenestene. rimelig klare krav i konsesjonen. riktig. nettopp at Post­ teletilsynet, som er et vik­ tig tilsynsorgan, en viktig funksjon, nettopp konsesjonskravene oppfylles å god måte. allerede initiativ til at dette gjennomg dentlig, Post­ teletilsynet gjøre. p ø s l 1 Torstein Rudihagen Mitt spørsmål samferd­ selsministeren førre spørsmålet: «Posten Norge BA varslet Vestre kommune at Raufoss postkontor vil bli erstattet med i Butikk fra og juni 2002. betyr Vestre Toten kom­ mune med innbyggere Raufoss tettsted over innbyggere en industrivirksom­ hetene i Norge være fullverdig posttilbud. Mener statsråden er med Postens konse­ sjonsvilkår, er statsråden i et så tettsted som Raufoss skal et fullverdig posttilbud? Statsråd Torild Skogsholm: Kravene i konsesjonen Posten tilgang tilbud leveringspliktige nester i landet oppfylles, å etter overgang postkontor Post i Butikk. er helt klar forutsetning omleggingene Postens ekspedi­ sjonsnett. I tillegg Posten bl.a. avtalebaserte hente­ bringetjenester bedrifter s ærskilte behov som ikke dekkes gjennom Post i Butikk. Posten gjennomgår i dager kommunenes kom­ mentarer til beslutningen å erstatte flere postkontorer enn tidligere grunn, Post i Butikk. I denne for­ bindelsen vurderer Posten særskilt næringslivets spesielle behov. derfor tillit at Posten å i framtida sikre og fullverdig posttilbud kundegrupper også Raufoss -- uansett postkontoret videreføres som Posthandel erstattes Post i Butikk. For øvrig til svar p foregående spørs­ mål representanten Molvik en tilsvarende Torstein Rudihagen (A): statsråden svaret. si postsystemet omlagt, skulle jo staten framleis syte at vi fekk landsdekkjande, fullverdig posttilbod. skulle vi gjere gjennom konsesjonsvilk Posten, glad statsråden peiker konsesjonsvilkåra følgjast opp. Ein ha eit landsdekkjande tilbod nærmare definerte posttenester, i konsesjonsvilk står Posten grunnleggjande banktenes­ gjennom heile selskapets ekspedisjonsnett. man­ plassar i Butikk fungerer veldig godt. kar faktisk opningstida betrar tilkomsten mange, men problemet i Butikk eit fullverdig posttilbod finansielle tenester linje med vanlege postkontor, som kalla Posthandel. Det underlege framgangsmåten som Posten brukar omleggingane sine. I Vestre september fjor beskjed hovudpostkontoret skulle oppgrade­ rast Posthandel, imot armar, jo gi eit fullverdig tilbod. motsett beskjed, nemleg dette gjerast Butikk. ein kjenner storleiken p å Raufoss, og kjenner industrimiljøet som og reaksjonane som kome etter at blei at fullverdig posttilbod. dersom skal halde oppe såpass som Raufoss, med over 7 innbyggjarar, og industrimilj i Vestre Toten kommune med innbyggjarar, d spør fullverdig posttilbod? Statsråd Torild Skogsholm: selvfølgelig enig i at er at finnes gode postløsninger i -- Ordinær spørretime 2002 hele landet. er derfor konsesjon, derfor kjøper tjenester av Posten. Posten skal sammen med berørte kommuner dialog finne beste løsningene behov å enkelte stedene. til at i denne prosessen ølger konsesjonsvilkårene er gitt. viktig løsninger fungerer godt, viktig jobb i forhold å de beste øsnin­ gene. Likevel mener jeg bruke tilsynsorganet teletil­ synet, kravene ligger inne i konsesjo­ nen, behovene som ligger tilfredsstilt p riktig Torstein Rudihagen (A): Takk er veldig at statsråden tillit til Posten, føler er litt i grenseland i forhold Stortingets intensjonar, vore departementets intensjonar, vi ha eit landsdekkjande posttilbod. i grense­ land i forhold våre krav departementets konse­ sjonskrav ikkje Raufoss industrimiljø med innbyggjarar fullverdig posttilbod. Eg understrekar uttrykket «fullverdig», som inne manglar Post i Butikk teneste­ som Posthandel vanlege postkontor, utferding av identitetskort, billettsal, r ådgivingstenester osv. meiner staten politiske styresmaktene, seie er òg statsråden at dialog kommunane som her. Men eg det er å understreke dialog, at berre slett at kommunen skal f å kome høyring, s Posten kurat likevel. Statsråd Torild Skogsholm: Posten ramme­ vilkår, og er konsesjonen ligger der til den virksomheten driver. er at Posten muligheter å beste løsningene ram­ mene som foreligger. å at Posten arbeider finne spesielle løsninger i forhold næringslivet er behov for påpekt snakker et industrimiljø kanskje er spesielle be­ hov. Posten kontakt lene næringslivet spesielle behov gjelder alle tjenester er tilgjengelige p Post i Butikk, nevnt billettsalg, er fortsatt å bestille billetter telefon og f å hentet dem Butikk. Det er tjenester som veldig få. ø g e K s m hadde gjeninntatt dentplassen. S p r å 9 representanten Heidi Sørensen til samferdselsmi­ nisteren: «Flere regjeringspartiene gikk å og billigere kollektivtransport. I Sem­erklæringen under­ strekes at man jobbe investeringer reduserte priser kollektivtrafikken. 1. i år varsler Sporveier at vil takstene, flertall i bystyre stanse denne takst økningen. statsråden tenkt i forbindelse revidert nasjonalbudsjett for å sikre nødvendig vedlikehold og nødvendige investeringer blir foretatt i Sporveier? » Presidenten: spørsmålet bortfaller, spørreren ikke er til stede. S p r å 0 Karin Galaaen (Sp): tillate meg å et spørsmål samferdselsministeren: «Jernbaneverket planlegger fjerne sidespor. Bl.a. at Jernbaneverket ønsker å sidesporet på Postmyran industriområde Berkåk i Trøndelag. et miljøhensyn vært et overord­ politisk få godstrafikk fra bane. statsråden legge denne målsettingen og sørge Jernbaneverkets sidespor industriomr opprettholdt?» Statsråd Tor Skogsholm: rt mange av Jernbaneverkets stasjoner er sporplanen fastlagt driftsmodeller forlatt siden. Jernbane­ verket arbeider derfor å modernisere sporplanene rekke stasjoner sidespor å kunne effektiv hensiktsmessig drift. Dette gjelder s godstrafikk foregått omfattende rasjonalise­ ringsprosesser mange en dreining sjonell vognlast kombitransporter containere. strategi å styrke jernbanens konkurransekraft nenfor godstransport dermed underbygge overord­ nede målet å få mer til jernbane. det gjelder industrisporet p å Berkåk, gang benyttet i 1995. Et industrispor ikke i bruk, genererer i utgangspunktet ikke store kostnader. Kostnadene i hovedsak knyttet selve sporvekselen i hovedsporet, Dovrebanen. år sporvek­ selen også fornyes. ubrukt sporveksel ligge i hovedsporet gunstig øvrige togtrafikken, er mulig feilkilde, og skaper restrik­ sjoner gjennomgående snørydding. Kommunen if en kontrakt med NSB, goNet, garantere nærmere angitte årlige trafikkinntekts­ økninger å opprettholde industrisporet. Jernbanever­ ansvarlig og vedlikehold av dette. bakgrunn at trafikk industrisporet siste årene, skrev Jernbaneverket januar i til Rennebu kommune det foresl å vikle kontrakten mellom partene, at sporvekselen i hovedsporet fjernes . Svar ikke mottatt. Dersom i fremtiden skulle at er grunnlag -- Ordinær spørretime 2002 å igjen trafikken sidesporet, være å vekselen i hovedsporet igjen. Karin Galaaen (Sp): svaret. som forstått, snakk side­ som vært i siste årene. transport vegene, vegene i Norge i stand ta all godstrafikken gjelder f.eks. Østerdalen andre fikkmessig miljømessig skulle dette være veldig vikti­ ge framover, og i f ørste omgang være viktig at greier opprettholde sporene vi og fornye vedlikeholde i stand brukes, med containere l øsninger som at brukerne å bruke bane i forhold Statsråd Torild Skogsholm: er selvfølgelig i at overføre godstransport jernbane. viktig legger forholdene til rette sånn at Jernbaneverket komme fram til mest effektive åtene å gjøre I tilfellene som i periode er funksjon, relativt som sporveksel anser Jernbaneverkets ansvar å fjerne og plassere nytt. mulig­ til å legge vekselen i sporet igjen, ta sidesporet ønskelig. Karin Galaaen (Sp): takker svaret nytt. er statsr er enig i at dette en Etter opplysningene snakk fjerne sidespor, mer sporveksel er -- også er tig å vedlikeholde disse at brukes. Statsråd Torild Skogsholm: mål er i mange sammenhenger, at vi skal effekti­ ve transporter godstransport til jernba­ mange årsaker til gjelder vegnet­ tet og bruke midler forhold til det, trafikksikkerhet. mange grunner s henseende, også hensynet miljøet. er viktig, rammebetingelsene operatøren på forhold kunne foreta nødvendige vurde­ til enhver p ø s l 2 Asmund Kristoffersen (A): tillater å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren: «Gjennomsnittsalderen fergene i Norge er økende. I Møre Romsdal gjennomsnittsalderen p Møre Romsdal Fylkesbåtar (MRF) sine ferger 27,6 betyr bygges ferger i snitt at ikke alderen skal Fergedirektøren i Vegdirektora­ tet i brev november sagt at landets eldste fergeflåte, at er det rederiet som dårligst kapasitetsdekning i riksvegsambandene. statsråden med dette?» Statsråd Torild Skogsholm: Gjennomsnittsalderen riksvegferjene er Gjennomsnittsalderen Møre Romsdal Fylkesbåtars riksvegferjer er 25,8 Nasjonal transportplan perioden 2002­2011 grunn bygging ferjer. Distrikts­ samband gamle vil bli prioritert. Fornyelsen ferjemateriellet tilpasset trafikken i flere samband, kapasitet store kjøretøy. siste årene byggeaktiviteten innen riksveg­ ferjedriften vært I perioden 1998­2001 bygd ferjer. leveres ytterligere nye ferjer. av skal leveres MRF, dette betydelig bedring i standard kapasitet i de aktuelle samband. Møre Romsdal i landets eldste ferjeflåte har til dårlig kapasitetsdekning riksvegsambande­ mener investeringer Møre Romsdal prio­ riteres innenfor rammer f øringer Stortinget. Dette gjelder både nybygg rokering av brukte ferjer som bedre de aktuelle riksvegferjesambande­ Imidlertid hensyn til sikkerhet fremkom­ melighet også i andre fylker er velbegrunnede krav utskifting av ferjer. Asmund Kristoffersen (A): takker statsråden svaret. forst statsråden ikke kan kvittere ut mange ferger til og Roms­ dal, være tankekors for som arbeider politisk, fortsette millioninvesteringer oppgradere gamle ferger. Dessuten at ferger krever større bemanning forhold kostnadseffekti­ ferger, krever lavere bemanning. Fergeselskapet Møre Romsdal driver innenfor ramme­ har, så de fortjener bedre driftsmuligheter. Mitt konkrete oppfølgingsspørsmål statsråden svarte, Hvilken utskifting av ferger utover med to ferger neste fortsatt ha økende på fergene i gefylket vårt. Statsråd Torild Skogsholm: ferjer, beregninger gjennomsnittsalderen ganske dramatisk, siden gjennomsnittsalderen utgangspunktet ganske høy. Måten planlegger utskiftingene bygger overordnede planene som behandlet Stortinget. videre oppfølging i praksis på grunnlag av ligger inne i årli­ budsjettene. Rammene er måten departement tenkt følge Asmund Kristoffersen (A): delvis fornøyd med svaret. at det er gang er glad for. til å utfordre statsråden beslektet problem knyttet nybygging. I regjeringens budsjettforslag heter bl.a.: «Regjeringen mener bør satses distribusjon naturgass innenlands dette mil­ jømessig positive effekter, derfor tilsagn-- Ordinær spørretime 2002 kontrahering av naturgassferjer samband rette dette. » veldig gass utenfor Møre Romsdal, noe og mer i til Romsdal. Erfaringene vår gassferge «Glutra» tilsier NO ­utslippene er redusert med CO2­ut­ slippene tilsvarende statsråden initiativ bygging ferger Norge, spesielt til M og Romsdal? Presidenten: Presidenten oppmerksom begynner bevege et stykke hovedspørs­ målet. Statsråd Torild Skogsholm: rimelig at er opptatt også gjelder ferje­ drift. er interessert øaspektet gjelder kjøp ferjer, ferjer tradi­ sjonelt drivstoff, ferjer g alternative driv­ stoff. er selvfølgelig interessant gass i sammenhengen. jobber videre utfordringene forhold til gassferjene, selvfølgelig miljø­ gevinsten i forhold andre typer drivstoff, i for­ hold økonomi. Derfor med videre i deringene vi nyinnkjøp, er mulig, rime­ riktig på gassferjer. S p r å 2 Leif Lund «Regionkontoret Statens vegvesen Leikanger, tross faglige r vegdirektøren lokalisering til Bergen. Ingebrigt Sørfonn til BA «man trodde bli enkelt å få kontoret Ber­ logisk». Representanten enn anty­ at faglige vurderingene som l til grunn, var gode Deler statsråden synet til representanten S ørfonn faglige vurderinger til ådin­ gen?» Statsråd Torild Skogsholm: Representanten Lund viser i spørsmålet uttalelse representanten S ørfonn BA. finner ikke riktig å nærmere på talelser media, men uavhengig vurderingene som l til grunn be­ slutning lokalisering regionkontorene. i vurderinger lagt p effektivitet, desentralisering og balansert regional fordeling statlige arbeidsplasser. I Vegdirektoratet grunn regionkontorene lokaliseres steder i allerede finnes vegkontor. Dette er vegfaglig vurdering. Dette vil minske omstil­ lingskostnadene og at regionkontorene lokaliseres en av regionens fylkesadministrasjoner. forståelse i tilrådingen Vegdi­ rektoratet vekt reiseavstand reise­ kostnader internt i regionen mellom regionkontoret og Oslo. Men helhetlig vurdering kom fram til annen lokalisering av regionkontorene direktoratet foreslo. s ærlig på hensynet desentralisering ønsket mer balansert deling statlige arbeidsplasser i enkelte landsdeler. meg viktig lokalisering bidrar landet tas i bruk. legger følge overordnede i omorganiseringen Statens vegvesen, de er foreslått Regjeringen tilslutning Stortinget. Dette omfatter forvaltningsdelens vedkommende bl.a. nedbemanning fra 5 000 til ca. 4 årsverk, ut­ flytting arbeidsplasser Vegdirektoratet i Oslo, inndeling i fem regioner vegkontorer, samt et filialer. Dette effektiviseringsgevinst flytte etatens ressurser fra administra­ til og investeringer i vegnettet. gir å nærhet til brukerne, samtidig utnytte dereutvikle lokalkunnskap høye kompetanse dagens vegkontorer opparbeidet. Lund takker statsråden svaret. er enig i dette er en Regjeringens effektivserings­ program offentlig sektor. vegdirekt Søfteland gjennom hele tydelig på etatens først å solid begrunnelse fortsatt ha et statlig vegvesen, deretter å foreslå re­ gioner til slutt et forslag plassering av regionkontorene. omstillingsarbeidet i Statens vesen bortkastet? Statsråd Torhild Skogsholm: Tvert Denne omorganiseringen effektiviseringen er viktig, n ødven­ godt i Dette arbeidet stort, fattende. Plasseringen regionkontor er en som plass. denne sammenheng plasseringen regionkontor et ørsmål skulle gjøres samferdselsministeren. I sammenhen­ vi gjennomgang av modernisering fentlig m ålsetting av landet ikke riktig n ødvendigvis å disse regionkontorene til de ådene som presset i land. Lund takker svaret. jo registrert denne rasjonaliseringen skulle ca. skulle nye penger veg. statsråden forklare meg hvor penger av denne omleggingen til n jo triktspolitikk, og kommer jo til å koste penger disse arbeidsplassene vekk de ligger i over steder. S å hvor friske penger vil komme til denne omleggingen? Statsråd Torild Skogsholm: vi i at stor fleksibilitet gjelder både hvor vi jobber, vi jobber hvilken måte jobber. Det er mange å kommunisere hverandre Heldig­ trenger vi nødvendigvis tiden fysisk rundt. -- Ordinær spørretime 2002 regionkontorene ansvaret koordine­ administrativt ansvar i forhold til arbeidet med de regionale spørsmålene gjelder transportutfor­ dringer. Det fortsatt kompetanse gjelder regionale utfordringene, enkelte veg­ kontor i fylkene. en effektiviserings­ gevinst hente, denne ivaretatt med plasseringen av regionkontorene. p ø s l 2 Magnhild Meltveit Kleppa skal stilla følgjande spørsmål kommunal­ og regionalministeren: «I Innst. 318 2000­2001 frå samrøystes kommunalkomite «førast politikk som det attraktivt innbyggjarane å distrikta». statsråden føreta å sikra offensiv distriktspolitikk?» Statsråd Solberg: syns kan begynne jamføre med forrige spørsmål og svar­runde at på enkelte områder faktisk Regjeringen noen radikale forhold følge som distriktspolitiske virkninger, særlig lokalisering av arbeidsplasser. Både og i store gjeringen allerede å regionalpolitikken. gjennom fokusering gene­ rammebetingelsene næringslivet. allerede i budsjettet tilslutning fjerning av flyplassavgiften, fjerning utbytteskatten, forbedret skattefradragsord­ bedriftenes utgifter til forskning utvikling bevilgninger samferdsel. Dette distrikts­ og regionalpolitikken. jobbe videre styrke økonomien kommunene, at de både innbyggerne næringslivet en offentlig service. Dessuten styrke fylkeskommunen som gional utviklingsaktør. Dette oppnå gjennom delegering virkemidler mindre øremerking detaljstyring av rammene fylkeskommunene. nevne Regjeringens arbeid med å utloka­ statlige arbeidsplasser. iverksette kart­ legging statlige egner utflytting og vurdere oppgaver godt utf utenfor hovedstaden. Dessuten vil vi st ørre målret­ te selektive distrikts­ regionalpolitiske virkemidle­ Vi ha en offensiv satsing p nyskaping gode gionale verdiskapingsmiljøer å bedriftenes mu­ ligheter konkurrere både nasjonalt inter­ nasjonalt er tiltak som samlet bosetting, verdiskaping levedyktige lokalsam­ over landet. nærmere gjennomgang keltelementene og hovedlinjen i Regjeringens distrikts­ og regionalpolitikk komme tilbake i den årlige redegjørelsen i Stortinget 30. år. Magnhild Meltveit Kleppa Bondevik II­regje­ gjort dramatiske i distriktspolitiske verke­ midla. mill. direkte kallast verkemiddel, kommunale næringsfond 2000 medverka bedrifter 1 810 arbeidsplassar, nulla SND redusert saman milliardar og spesielle tilskotsordningar for å stimulera fleire kvinner ungdom arbeid i distrikta fjerna. har kommunalministeren signalisert mindre til minste kommunane fordel store. signa­ lisert endring i Husbanken rammer, noko som ut over bygging bustader i distrikta, og vi budsjettet inneber reduserte overføringar landbruket. Det grunn å spørja: slags offensiv er statsråden med? Statsråd Solberg: grunn stille spørsmål skal å setting levedyktige samfunn i hele Norge. Er selektive virkemidlene enkeltsakene represen­ tanten nå snakker f fremst skaper vekstkraft i norske økonomien? mange tiltakene g generelle rammebetingelser, er tiltak å kommer gi effekt i Distrikts­Norge. hvorfor Jo, fordi av verdiskapingen i Norge faktisk Distrikts­Norge allerede, mange av arbeidsplassene Distrikts­Norge er faktisk knyttet verdiskapende virk­ somhet, vilkårene verdiskapende virksomhet kom­ mer å avgjørende videre bosettingen. Men bl.a. element ganske viktig, og sørge vi skikkelig tilgang å kvalifisert beidskraft industrien Distrikts­Norge. Der­ utenriksministeren også annonsert kommer å utvide og forsterke samarbeidsordningen gjelder russiske arbeidere fiskeindustrien, et kelt eksempel. Magnhild Meltveit Kleppa Eg ut statsråden registrert overraskinga skuffel­ sen i mange distriktskommunar fordi f framtidsmoglegheitene er hengige framleis, beste storsamfunnet, nytta vasskraft, matproduksjon, fiskeri utford­ statsråden på to punkt. trekkja tilbake dei signa­ gjeld kommuneøkonomi og mindre kommunane, dermed avkrefta no tilfellet, at Høgre valgengasjement betre skule berre gjeld kommunane? eine. Det andre engasjera ut posisjo­ nen at langt fleire midlar sam­ ferdsel, som i ledige, og alt anleggsutstyret år i brukt distrikta i komande Statsråd Solberg: sagt gjel­ der spørsmålet ressurser, er problemer byene knyttet psykiatrisp ørsmål og innvand­ ringsspørsmål sosiale problemer vi er finne løsning gjøre bl.a. stille Forhandlinger i Stortinget -- Ordinær spørretime 2001­2002 2002 (Statsråd Solberg) krav større byene å jobb områ­ gj også være som kriteriesystemet i inntektssystemet. hvis vi endrer kriteriene, selvfølgelig man vekter distriktskriteriene mindre bykriteriene litt Det er en naturlig konsekvens. mindre kommunene s danne, som vi -- at veksten komme i st ørre byene. minne at mange svarte Senterpartiets Rune Skjælaaen på et spørsmål knyttet satsing byene, og Senterpartiet mente at måtte mulighet disse problemene. Men hvis bruker kriteriesystemet politikk pengene toppen, bety større vekting byene. Høyre Regjeringen kommer til å midler samferdsel. S p r å 4 Gjermund Hagesæter (FrP): følgjande spørs­ mål til kommunal­ regionalstatsr åden: «Mange, både eldre uføre, vurderer eigne leileg­ heiter kommunale og servicesenter som siktsmessig tilbod. servicesenter i Lindås kommune bebuarane f varsel at sommaren f auka husleiga 3 125 4 500 månad. Sjølv enkelte bustøtte, dette likevel dramatisk auke mange. bebuarane finna i auke, eller avgrensingar Statsråd Erna Solberg: spørsmålet fra representan­ Hagesæter refereres det til konkrete økninger Lindås kommune. kjenner forholdene og derfor stilling dem. respekt kommu­ nalt selvstyre heller ikke P generelt grunnlag imidlertid følgende opplysninger om grensene leieøkninger. er husleieloven regulerer adgangen fastsetting endring av leien. Loven ingen spesial­ regler leiefastsetting i kommunale utleieboliger. leielovens alminnelige regler derfor gjelde å slike leieforhold. husleieloven § fremgår at partene inn­ gåelse av leieavtale avtale vanlig markedsleie. Deretter leien i de tre påfølgende bare endres samsvar med tilsvarende endringer i konsumprisindek­ sen, endres i året. følger husleieloven § leieforholdet har i tre kan justeres i samsvar gjengs leieloven § Gjengs gjennomsnitt leieni­ vået lignende boliger kommunen. partene uenige er gjengs henvende lokale tingretten, oppnevne en takstnemnd for avgjøre tvisten. leieren betalt mye i leie i hold til reglene, leieren ulovlige ø­ tilbakebetalt med forsinkelsesrenter. Kommunal­ regionaldepartementet anbefaler at kommunene benytter husleie som dekker kostnade­ kommunen faktisk å boligtilbudet. Som representanten Hagesæter vil beboere inntekter høye boutgifter få statlig bostøtte. Mange kommuner også innført en kommunal bostøtteordning som supplement statlige. etter mening imidlertid svært viktig beboeren år informasjon veiledning muligheten statlig kommunal bostøtte leieøkning. Gjermund Hagesæter (FrP): takke svaret. Dette dessverre ikkje problemstilling ærmerkt Lindås kommune. Mange omkring i liknande sjokkopplevingar i auka huslei­ statsråden seier at departementet anbefaler at husleiga skal dekkje faktiske kostnader, betyr at eventuell støtte tilskot fr å -- byggje bustadene skal trekkjast fr reknar faktis­ kostnadene? for korleis faktiske kostnadene, kva rentefot osb.? Statsråden mange eldre til statsråden i samanhengen ørestellin­ mot at mange eldre avhengige av øtte, at staten dermed finansierer store av kommu­ husleigeaukane? Statsråd Erna Solberg: mener generelt husleielov samme enten man er eller i forhold til at et kommunalt leieforhold. viktig å ryddet i subsidiesysteme­ gjelder boliger, å gjennomstrømming at målrettet faktisk behov, vært å si ha individorienterte subsidier, og ikke boligsubsidier gjennom husleien. betyr personen som faktisk lavere boligkost­ nad, gjennom statlige kommunale bostøtte­ ordninger fremfor gjennom generelt subsidiert leie. Derfor anbefaler vi at kommunene kostnads­ dekning hvilken husleie Vi ikke detaljerte forskrifter området, fordi fastsettelsen basert som husleieloven faktisk si­ referert i svar. Gjermund Hagesæter (FrP): Statsråden til at skal gjengs leige Men nemnde at anbefaler kommunen nytte ei husleige som dekkjer faktiske kostnadene kommunen d å gjengs måte å kome fram desse faktiske nadene-- Ordinær spørretime 2002 mange eldre uf flyttar i se bustadene rekna at dei r å bu får i dette tilfellet -- husleigeauke 44 f ørespegla inn. vil be statsråden observant gjeld desse problemstillingane framover, at ikkje f økonomisk skvisa, altfor svak økonomi, negative konsekvensane f Statsråd Solberg: trodde faktisk både Høyre Fremskrittspartiet enige hovedprin­ sippet ligger grunn lovgivningen nemlig at subsidiene skal målrettet dem størst problemer, uansett og at ikke kommer i spesiell kategori. Derfor b system vi først fremst bruker bostøtteordningene de største økonomiske problemene, i at vi f.eks. bruker alderskriteriet. Vi kommer som foregår på leie­ markedet, et fors øk gående i som lettere tvisteordning. Vi et ligtvisteutvalg som gjøre lettere å gå til tingsretten, vurderer da virke­ middel kunne brukes andre landet, n vi evalueringen. gå hovedprinsippene husleieloven som er forhold spørsmål som gjelder eldre. p ø s l 2 Roar Bredvold (FrP): tillater å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren: «HV­våpen kunne oppbevares hjemme, men utstyres kammerlås, ammunisjonen skal sentralt, mener utvalg nedsatt Forsva­ overkommando. Undertegnede sterke opp­ fatning svekke handlekraft ikke minst reaksjonstiden betraktelig. statsråden med dette, HVs mann­ skaper utføre jobb meningen Statsråd Kristin Krohn Devold: Heimevernet av militære forsvaret. Tradisjonelt Heimever­ oppgave vært å vitale samfunnsinstallasjoner og forsvarsgrenenes mobilisering n ærområdet. ge av kalde krigens opphør mobiliseringsdelen av Forsvaret stadig mindre, Heimevernet der­ rolle. I utgjør Heimevernet viktig territorielle forsvar. Etter omstillingen fullført, Heimevernets betydning ytterligere. Beredskapskravet september blitt ivaretatt god hadde Heimever­ Raskt effektivt stilte Heimevernet å rundt objekter hvor kunne fare terroranslag. Spe­ sikringen jagerfly demonstrert hvilken uvurderlig ressurs Heimevernet krisesitu­ Skytetragedien Geilo imidlertid at beredskapen har en skyggeside. Konseptet å Heimevernets soldater til enhver automatvåpen ammunisjon i hjemmet, medf fare at våpenet misbrukt. er å tilfeller misbruk forhold til de 83 er i styrken, dette situasjon alvorlig, Heimevernet skal være ensbetydende med trygghet samfunnet, ikke utrygghet. Derfor er opptatt å optimal sikkerhet knyttet våpenlagringen bedre rutiner hvordan klarerer mannskapene viktige for­ svarsoppgaven. Samtidig m å slike tiltak veies mot eventuelle ulemper i form svekket beredskap redu­ sert mulighet hurtig å benytte våpenmakt over­ en fiende. forstår at er avveinin­ gen også spørreren opptatt komme til en endelig konklusjon n ødven­ digvis ta litt Forsvarskomiteens leder skriv 15. januar 2002 understreket behovet å se saks­ komplekset helhetlig sammenheng at tilbakemelding til Stortinget i slik form. glad at Forsvaret departementet p denne måten gitt anledning grundig gjennomgang ør Stortinget orienteres s viktig internt utvalg i Forsvarets overkommando befalt at våpnene fortsatt skal oppbevares i hjemmet, men med kammerlås. Nøklene kammerlåsen am­ munisjonen bør ifølge utvalget oppbevares den enkelte. Hva Forsvarsdepartementet til anbefaler, fremgå proposisjonen legges i i tråd ønskene forsvarskomiteen, lederen. Inn­ være lydhør overfor gode forslag hvordan komme frem beste resultatet. Ikke minst oppmerksomt til skoen p daglig, ansvaret Heimevernets perso­ nell. tenker da spesielt å forsvarssjefen General­ inspektøren Heimevernet disse meg konkrete anbefalinger. Per Roar Bredvold (FrP): takker statsråden godt utfyllende svar. Blant 83 soldatene Heimevernet være soldater med ustabil psyke som sikker­ hetsrisiko bruksklare automatvåpen et hundre skudd i skapet. enige Men ligger i navnet, skal Heimevernet mest lokale forsvarsavdeling -- klar noen timer med definerte sikringsobjekter resten av Forsvaret klarer å mobilisere. statsråden at disse forslagene kammer­ og en nøkkel oppbevares annen person, ammunisjon lagret stykke medfører ikke minst reaksjonstiden øker muligheten utføre oppdraget Heimevernet er problema­ tisk? Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg at represen­ tanten på veldig viktig, nemlig raske reak­ sjonstiden. var bakgrunnen at utgangs­ punktet skeptisk til forslaget sentraleReferat 2002 våpnene. slike sentrale ofte være fris­ tende kriminelle grupper å prøve pluss at en uakseptabelt reaksjonstid. Kunsten å finne den miksen. vet at man i Danmark nettopp besluttet lagre HV­ammunisjon sentralt, Sverige allerede kammerlås, for disse landene lignen­ utvikling lignende triste eksempler som vi hatt i Norge. kommer tilbake til komiteen Stortinget med anbefaling, nettopp ørsmål reaksjonsti­ faktorene legger p å å gode svar i tillegg til at alltid å forbedre våre mulighe­ klareringen og adgangen å ha våpen som enten brukt narkotika eller vi en ustabil psyke. Bredvold (FrP): takker svaret. Dette finne en miks vik­ Ellers at kammerlåst våpen i hjemmet svarer et plombert våpen våpen uten sluttstykke. si at er noe brukbart våpen i hjemmet dersom HV­mannen ikke nøkkelen eller slutt­ stykket. Loven at HV­menn våpen hjemme, som vedtatt Stortinget, dreier åpenbart i betydningen brukbart v Statsråd Kristin Krohn Devold: vil gjelder heimevernloven, st heime­ vernssoldater oppbevare vedlikeholde å­ pen. det ikke eksplisitt åpenet i hjemmet. konkluderer, viktig ringene vurderingene er gjort i v naboland. Danmark også alliert, tror at lovgivning denne typen, vi å tjene å ha lovgivning nokså de i land grunn å sammenligne med. Avslutningsvis gjerne å selvfølgelig er opptatt av reaksjonstiden. av de tingene Generalinspektøren Heimevernet og forsvarssje­ legge spesiell på legger frem anbefa­ departementet. Presidenten: Dermed nr. 1 dagens digbehandlet. a r . Referat Presidenten: foreligger ikke referat. Møtet hevet 13.45.