6. feb. -- Muntlig spørretime 2002
1468
Møte onsdag den 6. februar kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 47):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr. 8)
2. Referat
Presidenten: Magnar Lund Bergo vil fremsette et pri­
vat forslag.
Magnar Lund Bergo (SV): På vegne av representan­
tene Ågot Valle, Karin Andersen og meg selv vil jeg
fremme forslag om tiltak for å hindre at mennesker re­
krutteres til avhengighet av automatspill.
Presidenten: Karl­Anton Swensen vil fremsette et pri­
vat forslag.
Karl­Anton Swensen (Kp): Jeg vil på vegne av
Kystpartiet fremme forslag om norsk tilslutning til Vest­
nordisk Råd for å bedre kontaktflaten mellom de vestnor­
diske nasjonene og styrke rådet som organ for samarbeid
om forvaltningen av de store naturressursene i Nord­
Atlanteren.
Presidenten: Per Sandberg vil fremsette et privat for­
slag.
Per Sandberg (FrP): På vegne av representanten
Torbjørn Andersen og meg selv fremmer jeg forslag om
å stanse alle forsøk med og prosjekteringer av privat bo­
setting av asylsøkere.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Valgerd Svarstad Haugland
-- statsråd Lars Sponheim
-- statsråd Svein Ludvigsen
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Marit Arnstad.
Marit Arnstad (Sp): Mitt spørsmål går til fiskeri­
ministeren.
Deltakerloven er en av bunnplankene i norsk fiskeri­
politikk. I korthet går loven ut på at det er fiskerne som
eier fiskeflåten, det er de som har eiendomsretten til flå­
ten og dermed også en stor del av fiskeressursene. Fiskeri­
historisk og fiskeripolitisk tror jeg neppe betydningen av
den loven kan overvurderes. Men det er samtidig interes­
sant å se hva som kommer til å skje med loven i tiden
framover.
Det er nå kommet fram at Eierskapsutvalget skal vur­
dere loven og kravet til eierandeler. Og det er ingen hem­
melighet at Høyre i sitt program ønsker å fjerne denne
deltakerloven, mens Venstre og Kristelig Folkeparti
sammen med Senterpartiet i mange sammenhenger har
stått vakt om dette viktige lovverket.
Nå har fiskeriministeren også skapt en viss usikkerhet
i næringen når han har gått ut og signalisert at loven skal
liberaliseres. Er det en holdning som gjenspeiler hele Re­
gjeringens syn? Og vil fiskeriministerens signaler bli
fulgt opp i eierskapsmeldingen?
Statsråd Svein Ludvigsen: Det er riktig at deltaker­
loven er et sentralt lovverk knyttet til dette med en fisker­
eid flåte. Det er også riktig at vi i Sem­erklæringen har
gjort det helt klart -- og det er på det grunnlaget jeg og
Regjeringen forvalter fiskeripolitikken -- at en fiskereid
flåte skal være regelen også i fremtiden.
Så er det slik at den forrige regjeringen oppnevnte et
eierskapsutvalg, som utreder sider ved eierskap til fiske­
flåten: Jeg har ikke sett grunn til å legge begrensninger
for de vurderinger som de der gjør. Når innstillingen
kommer i løpet av sommeren, skal Regjeringen gå inn i
det og se på hvilke av de forslag som de måtte komme
med, som kan være aktuelle å realisere. Men det ligger
fast i Sem­erklæringen at utgangspunktet fortsatt er en
fiskereid flåte, så det skulle det ikke være skapt noen
usikkerhet om. Men jeg synes heller ikke det er noen
grunn til å skulle gi signaler til et utvalg som har fått et
bredt mandat, om en begrensning av mandatet.
Marit Arnstad (Sp): Jeg takker for svaret. Mitt til­
leggsspørsmål går til en annen statsråd, nemlig statsråd
Valgerd Svarstad Haugland, Kristelig Folkepartis leder.
Det er riktig at Sem­erklæringen tilsynelatende slår
ring rundt deltakerloven. Likevel har fiskeriministerens
uttalelser skapt usikkerhet i fiskerimiljøet omkring hvor­
ledes en vil forvalte dette lovverket i tiden framover. I
Kristelig Folkepartis program står det at deltakerloven
ikke må uthules. Kan Kristelig Folkepartis leder garante­
re at deltakerloven ikke vil bli uthulet, ved at eierandelen
til fiskerne når det gjelder fiskefartøy, ikke går under
50 pst., som regelen er i dag, og ikke ned til f.eks.
34 pst.? Det ville, hvis det skjedde, gi den situasjonen
som Kristelig Folkeparti sammen med Senterpartiet har
advart mot tidligere, nemlig at fiskeindustrien kan gå inn
med kapital og kjøpe fiskefartøy og bidra til at vi mister
mangfoldet i norsk fiskeripolitikk, samtidig som vi også

6. feb. -- Muntlig spørretime
2002 1469
kan skape grobunn for monopolisering av eierskapet til
fiskeressursene.
Presidenten: Presidenten finner grunn til å minne om
at statsråden er her på vegne av sitt departement, og selv
velger hvorvidt hun vil gå inn og svare på det spørsmål
som er stilt.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg har ikkje
noko problem med å svara på spørsmålet, for det står vel­
dig klart i Sem­erklæringa, som òg statsråd Ludvigsen
gav uttrykk for. Utover det vil eg ikkje kommentera det,
no er det Ludvigsen som handterer denne saka. Repre­
sentanten Arnstad veit at når ein sit i regjering, er det tre
parti som skal bli einige om ein politikk, men på dette
området, og ut frå det som står i Sem­erklæringa, er eg
heller ikkje engsteleg.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Lodve
Solholm.
Lodve Solholm (FrP): Eg vil stille oppfølgingsspørs­
mål til fiskeriministeren.
Når han seier at ein i hovudsak skal basere seg på fis­
kareigd flåte, vil eg stille dette oppfølgingsspørsmålet:
Korleis blir det mogleg, når ein veit at ein fiskebåt i dag
kostar 50--150 mill. kr, og når ein har dei skatte­ og av­
giftsreglane som ein i dag har i fiskerinæringa, med av­
skrivingsreglar som er håplause? Når ein ikkje har mog­
legheiter til å setje av på skattefrie fond, korleis vil fis­
keriministeren då halde på det fromme ønsket om å ha
ein fiskareigd fiskeflåte? Det ser eg på som ganske håp­
laust.
Statsråd Svein Ludvigsen: La meg innledningsvis si
at det er gammel tradisjon for at vi i hovedsak har en fis­
kereid flåte. Men struktur og eierskap er ulike i de ulike
fartøysgruppene. I havfiskeflåten har man en annen eier­
struktur enn man har i kystflåten.
Når Eierskapsutvalget nå utreder problemstillinger
knyttet til behovet for flåtefornyelse, behovet for ekstern
kapital og kapasitetstilpasning og landindustriens behov
for stabil råstofftilførsel, vil ikke jeg gå ut og trekke kon­
klusjoner før det utvalget som er satt ned, har gjort sitt
arbeid. Men det ligger helt fast i Sem­erklæringen at vi
skal kombinere hensynet til fiskereid flåte med en tids­
messig eierstruktur, og at en fiskereid flåte er bærebjel­
ken i eierskapet til fiskeflåten.
Presidenten: Odd Roger Enoksen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp): Nettopp dette med kapi­
taldannelse synes jeg er interessant å følge opp, for det
innføres jo nå enhetskvoter i stadig større deler også av
kystflåten. Vi ser at deler av fisket lukkes, som det er
gjort for gruppe II, med reduserte kvoter og lukking -- en
adgangsbegrensning for gruppe II. Fiskeriministeren tar
til orde for å lempe på leveringsplikten. Store deler av
norsk fiskeripolitikk er under endring med den nye regje­
ringen, noe som vil føre til større enheter, færre fiskere,
mer sentralisering innenfor næringen og også behov for
kapital. I en situasjon hvor fiskeriministeren bedyrer at vi
skal ha en fiskereid flåte, kutter Regjeringen på den and­
re siden i bevilgningene til SND, som skal være med og
finansiere dette. Man gir generelle skattelettelser. Og så
ser vi at det i større og større deler av fisket blir fiktive
ordninger, hvor det tilsynelatende kan se ut som vi har en
fiskereid flåte, men hvor det står bakmenn med kapital
bakom. Dette er en uheldig utvikling, for det knytter dem
som går inn i næringen, til enkelte fiskebruk og gjør dem
mer eller mindre til husmenn. Hva har fiskeriministeren
tenkt å gjøre for å motvirke en slik utvikling?
Statsråd Svein Ludvigsen: Det viktigste i norsk fiske­
rinæring nå er å sikre god lønnsomhet, og det er å sikre
rekruttering, for på den måten å kunne utløse det store
verdiskapingspotensialet som er knyttet til marin sektor.
Uten en lønnsomhet om bord i flåten som gjør at unge
mennesker synes det er attraktivt å videreføre fiskeri som
en viktig næringsvei, har vi tapt. Uten en rekruttering
som gjør at vi også kan sikre overføringen av kompetan­
se fra hav til land, til nye næringer, vil vi mislykkes. Men
det er først og fremst lønnsomheten. I den sammenhen­
gen har jeg bedre tro på at lønnsomhet og skatteregler
som kan generere egenkapital, er et bedre virkemiddel
enn noe annet.
Men det står fast at en fiskereid flåte skal også i fort­
settelsen være bærebjelken, ut fra den Sem­erklæringen
som Regjeringen står på, og det kommer jeg til å forvalte
det ut fra.
Når det så gjelder leveringsbetingelser, må vi ta inn­
over oss at skiftende regjeringer har latt være å forvalte
det strengt. Jeg har tatt tak i det, nettopp ut fra ønsket om
å etterleve det regelverket som er.
Presidenten: Olav Gunnar Ballo -- til oppfølgings­
spørsmål.
Olav Gunnar Ballo (SV): Vi ser nå en krise i kyst­
samfunnet Hasvik i Finnmark, nettopp som en konse­
kvens av at man mangler lokalt eierskap, og at man sikrer
lokale leveranser. Det er i kombinasjon med at trålerflå­
ten blir stadig større, og at kystfiskeflåten ligger tilbake
med brukket rygg. Hva har fiskeriministeren tenkt å gjø­
re i sin fiskeripolitikk for at kystsamfunn som Hasvik
skal ha muligheten til å overleve også i framtida, med
den avhengigheten de har av fisken som ressurs?
Statsråd Svein Ludvigsen: Med de visjoner som er
for utviklingen av norsk fiskerinæring, vil det nettopp
være distriktene som i første rekke vil høste og nyte godt
av den utviklingen. Og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at
mange av de fiskeværene langs kysten som er sterke og
som har mye kompetanse, vil være med på å bære den ut­
viklingen som vi skal ha.
Når det så gjelder Hasvik, er det ikke mangel på lokalt
eierskap eller noe knyttet til dette med det lokale eierska­

6. feb. -- Muntlig spørretime 2002
1470
pet som er årsaken til at man nå har store problemer. Et
selskap som disponerte flere anlegg, har begjært seg kon­
kurs. I tilknytning til det har ministeren tatt initiativ til et
møte på fredag med kommunen, med Norges Råfisklag
og med Fiskeridirektoratet, for å se på hvordan vi skal
håndtere det og sikre at man ikke får stopp i leveransene,
i kjøpet i Hasvik kommune, for på den måten både å sik­
re leveranser for fiskeflåten og å bevare kompetansen i
fiskeindustrien.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Aud Gaundal (A): Jeg har følgende spørsmål til
landbruksministeren:
Da Stortinget behandlet St.meld. nr. 19 (1999­2000)
Om norsk landbruk og matproduksjon, ble det fra flertal­
let understreket at
«grensehandelen bør bremses for å opprettholde stor
nok varestrøm og verdiskaping i hele landet».
Det ble pekt på en undersøkelse offentliggjort i Land­
bruksdepartementet i 1999, som viste at prisforskjellene
på en representativ matkurv ganske nøyaktig var for­
skjellen mellom Norges og Sveriges matmoms. Under
Arbeiderpartiets ledelse i Landbruksdepartementet ble
prisforskjellene redusert. Nå øker de. Mitt spørsmål blir:
Hva har statsråden tenkt å foreta seg?
Statsråd Lars Sponheim: Det viktigste bidraget det
siste halve året til å utjevne prisforskjeller mellom Norge
og Sverige når det gjelder matvarer, var reduksjonen i
halv matmoms fra 1. juli i fjor som, som kjent, bl.a. Ar­
beiderpartiet og sentrumspartiene stod bak. Det vi kan se
i ettertid, er at den prisreduksjonen på knappe 10 pst.
som var ventet som en del av den momsreduksjonen, har
blitt videreført. Nøyaktige prisundersøkelser hver måned
etterpå viser at vi nå har fått et nivå som er ca. 10 pst. la­
vere, og det har holdt seg til og med undersøkelsen i de­
sember. Det har vært et viktig bidrag.
Når det gjelder prisspennet og utviklingen i grense­
handelen framover, er nok det et relativt sammensatt
spørsmål som handler om mer enn prisene på mat. Vi vet
at det også handler om prisen på veldig mange andre pro­
dukter. Det gjelder alkohol, det gjelder tobakk, det gjel­
der mange forhold. Det er klart at det er Regjeringens
mål, slik det også er nedfelt i Sem­erklæringen, å holde
fast ved en politikk som skjerper kostnadseffektiviteten,
og så holde prisene så lave som mulig i hele matvarekje­
den på norsk side, fra primærproduksjon gjennom indus­
tri, for å kunne opprettholde størst mulig konkurranse­
kraft for norske matvarer.
Aud Gaundal (A): Jeg takker for svaret.
Et annet problem som til fulle kom fram i nyhetene i
går kveld, var at i tre av ti butikker i Oslo finner tollerne
ulovlig import av kjøtt. Og det gjelder ikke bare ulovlig
import av kjøtt, men disse varene får svært lite tilfreds­
stillende behandling og lagringsforhold. I en tid da både
produsentene og industrien for øvrig håndterer maten ut
fra at det skal være høy matvaresikkerhet i Norge, er det
som blir avdekket i varehandelen, svært bekymringsfullt.
Hva vil statsråden foreta seg? Vi må ikke i Norge komme
i den situasjonen at det er rimelig kjøtt i butikkene, uten
garanti for hvor maten kommer fra, der det i tillegg kan
settes spørsmålstegn ved matvaresikkerheten.
Statsråd Lars Sponheim: Ja, jeg deler representan­
tens syn, dette er veldig bekymringsfullt. Vi kan ha
grunn til å tro, bl.a. på bakgrunn av de tallene som toll­
myndighetene la fram i TV 2­oppslaget i går, at her er det
store mørketall. Kjøttomsetningen i både butikker og re­
stauranter i hovedstadsområdet er uoversiktlig. Derfor er
det behov for et skjerpet tilsyn, sikkert både fra tollmyn­
dighetenes side og fra politimyndighetenes side, i den
grad det her handler om straffbare forhold, men også fra
mattilsynene, som i dag er delt -- Næringsmiddeltilsynet
osv. -- som i løpet av dette året omorganiseres til et sam­
let mattilsyn hvor staten driver alt, og hvor målet er å
skjerpe og øke kvaliteten på mattilsynet. Vi må kontrol­
lere mer. Det farefulle når det avdekkes smuglerkjøtt,
som vi nå ser, er ikke bare de tap av inntekter som den
norske stat har, men at det omsettes kjøtt som vi ikke kan
garantere kvaliteten på og helsevirkningen av. Så i tillegg
til å ha god kontroll fra norske myndigheters side må for­
brukerne spørre hvor dette kjøttet kommer fra, og være
kritiske når de handler.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Marit
Arnstad.
Marit Arnstad (Sp): Det er i og for seg mange myter
omkring priser på landbruksvarer. Mens enkelte valfarter
over grensen fra Østfold og kjøper svensk mat til dum­
pingpris, reiser svenskene over fra Storlien til Meråker
og handler på Bunnpris i Meråker. Så det er mange myter
ute og går om prisbildet på landbruksvarer.
Jeg har lyst til å ta tak i det siste som representanten
Gaundal var opptatt av, nemlig kvaliteten og det man nå
ser omkring ulovlig import. Tilliten til norsk landbruk er
høy. Forbrukerne har stor tillit til det som produseres i
norsk landbruk. Det bygger både på at norsk landbruk
aldri har vært i nærheten av å være et industrialisert land­
bruk -- det kan jo være noe å tenke på for en landbruks­
minister som ivrer etter å gjøre de store enda større -- og
på en trygghet for kvaliteten på den maten man faktisk
kjøper. Det er det som nå utfordres gjennom denne ulov­
lige importen, og gjennom måten denne maten blir opp­
bevart på. Det svekker kvaliteten på maten. Den tilliten
bør ikke utfordres, og jeg må gjenta spørsmålet til land­
bruksministeren: Hva vil konkret bli gjort i forhold til
den ulovlige importen, som ennå er ganske lett å identifi­
sere?
Statsråd Lars Sponheim: For det første, når det gjel­
der den delen som handler om tilsyn med næringsmidle­
ne, sa jeg i mitt første svar til Gaundal at her må det nye
mattilsynet øke innsatsen for å kontrollere at omsetnin­
gen foregår innenfor lovens rammer, og at det er trygg
mat som omsettes. Da vil det også i økende grad kunne

6. feb. -- Muntlig spørretime
2002 1471
avdekkes om det selges kjøtt som er ulovlig tatt inn til
Norge. I tillegg er det tollmyndighetenes oppgave å bli
enda flinkere og dyktigere på å avsløre det som er ulovlig
import til Norge -- og vi har dessverre grunn til å tro at
her er en betydelig smugling. Fra en landbruksministers
synspunkt er det vel ikke minst frykten for at det omset­
tes slike matvarer, hvor vi ikke kan garantere tryggheten
for folks helse når de spiser den, som er mest bekym­
ringsfull.
I tillegg til at tilsynet blir bedre fra myndighetenes si­
de, er det viktig å ha våkne forbrukere som er kritiske.
Spiser man på restaurant og har mistanke til kjøttet -- og
det kan man kanskje ha -- bør man være kritisk og spørre
hvor det kommer fra. Det er det lov til; det er lov å spørre
både kokk og restaurant hvor kjøttet kommer fra.
Presidenten: Det er ytterligere tre som har tegnet seg
til oppfølgingsspørsmål -- den første er Øystein Hed­
strøm.
Øystein Hedstrøm (FrP): Det står i Sem­erklærin­
gen at prisforskjellene på matvarer mellom Norge og
våre naboland skal reduseres. I Sverige og Danmark har
man en helt annen debatt enn vi har i Norge, fordi de
gjennomsnittlige matvareprisene ligger 25 pst. høyere
enn i resten av Europa.
Når vi snakker om svenskehandel, er det faktisk så
billig nå at en del østfoldinger reiser til Sverige, til «Little
Norway», og kjøper svineribbe så billig at de bruker den
til å mate bikkja med!
Hvilke virkemidler skal Regjeringen ta i bruk for å få
ned matvareprisene og redusere prisforskjellene? Vi må
røke ut reven i matvarekjedene. NILF, ECON og andre
institutter har sett på dette og sett på hvem som har økt
sine marginer i matvarekjeden. Tidligere landbruksmi­
nister Bjarne Håkon Hanssen fokuserte mye på sisteled­
det (presidenten klubber). VGs matvarebørs viser at det
er konkurranse der. Men hva vil statsråden bidra med
overfor alle de andre leddene (presidenten klubber), sam­
virkeleddene og foredlingen, for å få ned prisene?
Presidenten: Presidenten vil innstendig be om at man
prøver å kikke lite grann på klokken og overholde taleti­
den, ellers vil det være veldig urettferdig for dem som
overhodet ikke får ordet fordi tiden er oppbrukt.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg kan gjenta at vi i ar­
beidet vårt for å få ned kostnadene har oppmerksomheten
rettet mot alle ledd i den norske matvarekjeden.
Jeg registrerer med glede at mellomleddene, grossist­
leddene, ikke minst på kjøttsiden, nå gjennomfører store
strukturrasjonaliseringer. Vi vet det er med smerte at det
i mange distrikter legges ned slakterier, og det rasjonali­
seres, utelukkende for å klare å øke kostnadseffektivite­
ten, altså for at mellomleddet skal kunne gjøre sine opp­
gaver på en billigere måte. Denne regjeringen retter den
samme oppmerksomheten mot sisteleddet som den for­
rige regjeringen hadde. Vi gjennomfører jevnlige pris­
undersøkelser. Selv om det primært egentlig ikke er
Landbruksdepartementets oppgave, synes jeg dette er så
viktig at vi gjennomfører løpende prisundersøkelser for å
holde tritt med og holde presset på kjedene, slik at kost­
nadene blir så lave som overhodet mulig. Målet er rett
pris til rett kvalitet.
Jeg må også få si, som en liten parentes, at grensehan­
del har det alltid vært, og den har gått litt begge veier.
Men det er viktig at den ikke tar helt overhånd.
Presidenten: Inge Ryan -- til oppfølgingsspørsmål.
Inge Ryan (SV): Det fokuseres voldsomt på pris --
pris, pris, pris. Det virker som om landbruksministeren
nå fokuserer veldig mye på pris. Tidligere var landbruks­
ministeren i langt større grad opptatt av kvalitet. Jeg sy­
nes han skal holde fast på det.
Vi vet at Norge er en sinke når det gjelder økologisk
matproduksjon, en kvalitetsmat som mange etterspør. Vi
vet at produsentene i dag ikke klarer å produsere i sam­
svar med etterspørselen. Hva gjøres fra landbruksmyn­
dighetenes side for å få matkvaliteten, som folk er villig
til å betale for, mer i fokus, slik at man kommer bort fra
den hysteriske prisdiskusjonen som foregår i media og
andre steder?
Statsråd Lars Sponheim: Jeg tror det er mulig å ha
flere tanker i hodet samtidig. Jeg tror det hele tiden er
viktig å ha press på alle ledd i en næringskjede som dette
for at de skal være så effektive som mulig. Men jeg tror
også det er mulig å fokusere på at svært mange -- en
økende del av markedet -- ønsker å etterspørre kvalitet til
en høyere pris. Det synes jeg er helt sentralt.
Jeg hørte nylig et foredrag holdt av en direktør for en
av de aller største matvarehandlerne i Europa. Han fortal­
te at det fokuseres veldig lite på pris når det gjelder den
matevareomsetningen de nå planlegger for 5--6 år fram­
over, i forhold til forbrukernes krav til dyrevelferd i pro­
duksjonen, til etikk i produksjonen og til helseaspektet,
som vi vet hele Europa er opptatt av etter de store krise­
ne. Så matvaremarkedet vil alltid være sammensatt.
Noen er veldig opptatt av pris, og vi må ha kostnadsef­
fektive leveranser til dem. Men det er også et økende
marked for kvalitet, hvor pris ikke er viktig. Det er fak­
tisk MMI­undersøkelser som viser at knappe 50 pst. av
forbrukerne ikke ser på priser i matvarebutikkene i det
hele tatt.
Presidenten: Signe Øye -- til oppfølgingsspørsmål.
Signe Øye (A): Kontroll av ulovlig import av kjøtt
både i varebransjen og i restaurantbransjen, som vi så på
TV i går, viser at det skjer veldig mye ulovlig. Men sam­
tidig er ressursene som er satt inn for å ta den ulovlige
importen, veldig små i forhold til det som nå avdekkes.
Når man bare får gjort sju kontroller i uken -- var det vel
-- er det klart at det i Oslo, med alle de restaurantene og
alle de varestedene som er her, vil gå mange år før man
får tatt en gjennomgang hos de fleste. Det viser også at
det er veldig små muligheter for å bli tatt.

6. feb. -- Muntlig spørretime 2002
1472
Vil statsråden ta initiativ til å få gjort noe, slik at vi
kan få en mye bedre og raskere kontroll, og at det også
følger ressurser med?
Statsråd Lars Sponheim: Som kjent er det nok på
dette området som på de fleste andre områder begrensede
ressurser, begrensede budsjettrammer, og etatene må
gjøre maksimalt innenfor dem. Jeg føler meg trygg på at
etatene gjør alt de kan innenfor de budsjettrammene de
har. Det vil være i den løpende budsjettbehandlingen,
dersom nye opplysninger kommer fram når Regjeringen
arbeider med sine budsjetter, at man ser på grunnlaget for
om en må øke ressursinnsatsen på noen områder. Jeg sy­
nes at det avdekkes tall som gjør at det vil være en natur­
lig vurdering når nye budsjetter skal lages framover.
Når det gjelder selve mattilsynet, som ikke går på toll
og den ulovlige importen og politioppgavene, men som
går på kontroll av matsikkerheten, vet vi at vi skal gjen­
nom om stor omorganisering. Det er mange ulike direk­
torater som skal samles til ett stort mattilsyn. Det er store
ressurser -- en knapp milliard kr og 1 500 mennesker -- og
hele poenget med den omorganiseringen er å administ­
rere mindre og kontrollere mer, være mer ute. Jeg kan
love at når vi nå får gjennomført den omorganiseringen
vi gjør i år, så skal vi ha mye større kontroll med maten
som omsettes, og forbrukerne skal bli enda tryggere.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Lodve Solholm (FrP): Eg vil stille eit spørsmål til
fiskeriministeren.
Høgre­statsråden skal no innføre ei ny avgift, den så­
kalla strukturavgifta. Eg synest vi høyrer ekkoet av parti­
leiar Jan Petersen: ikkje ei krone i skatte­ og avgiftsauke!
Men nok om det.
Eg har forstått at strukturavgifta skal vere for å byggje
ned kapasiteten i fiskeflåten. Det er vel og bra. Men det
som undrar meg, er at ein i denne omgangen gjer noko
som ein ikkje gjorde i førre omgangen, då ein i pelagisk
sektor bygde ned einheitskvoteordninga, der det var den
sektoren åleine som for så vidt betalte gildet med kapasi­
tetsnedbygging. Det ein no opplever, er at ein får ei
strukturavgift som skal vere for alle, slik at her skal alle
betale for ei teneste dei faktisk ikkje får. Då er spørsmå­
let mitt: Synest statsråden at dette er rettferdig?
Statsråd Svein Ludvigsen: Det er riktig at det plan­
legges innført en såkalt strukturavgift for å ta ut kapasitet
i kystflåten. Dette er en avgift og et strukturfond som
Norges Fiskarlag bad om i sitt vedtak på siste landsmøte.
Dette er en del av det som ble fremforhandlet i fiskeriav­
talen i høst, så dette er helt klart i tråd med det fiskerinæ­
ringen selv ber om og ønsker å bidra med for å øke lønn­
somheten.
Det er slik at det har vært gjort strukturendringer i
andre deler av flåten, men det burde være vel kjent at det
er brukt betydelige midler i form av kondemneringstil­
skudd, bl.a. finansiert gjennom fiskeriavtalen, som er
gått inn i andre flåtegrupper. Vi har nå forskriften ute til
høring. Så får vi se hva reaksjonene er, og deretter får vi
avgjøre hvordan fondet skal innrettes, hvem som skal bi­
dra, avgiftens størrelse og regelverket for øvrig. Men jeg
tar sikte på at dette skal være innført fra 1. januar 2003.
Lodve Solholm (FrP): Eg er fullstendig klar over at
Norges Fiskarlag har bede om ei sånn ordning, men eg er
ikkje så sikker på om dei bad om at dette skulle gjelde
heile flåten, at dei som faktisk allereie har betalt ein del
for å få ei struktur­ og kapasitetsnedbygging, bl.a. av
ringnotflåten, skulle vere med på det.
Ein annan ting som Norges Fiskarlag sa i sitt vedtak,
var at dette skulle vere eit spleiselag der fiskaren på den
eine sida og staten på den andre sida skulle vere med og
gi eit bidrag. Det høyringsnotatet som no er ute, legg
ikkje, slik eg har forstått det, opp til eit statleg bidrag,
men berre til at denne avgifta skal vere på fiskeflåten
åleine -- og dermed også så stor som 1 pst.
Synest statsråden at det er rimeleg? Då har ein jo gått
vekk frå Fiskarlaget sitt opphavlege ønske om å dele, og
at dette skulle vere eit spleiselag.
Statsråd Svein Ludvigsen: Den forskriften som er
ute til høring, er godt i tråd både med Fiskarlagets vedtak
og de ambisjoner som denne regjeringen har om å øke
lønnsomheten i alle deler av flåten.
Det er altså ikke riktig at dette ensidig skulle være en
avgift og et fond finansiert av fiskerne. Allerede i årets
avtale er det lagt inn midler til struktur og til kondemne­
ring, men det ville være uriktig at man i en forskrift til et
fond signaliserte eller varslet en størrelse på en statlig an­
del. Der skal Stortinget ha et ord med i laget i de årlige
budsjetter. Så i utgangspunktet skal vi nå etablere et fond
finansiert av en avgift som går på førsteleddet, hvor fis­
kerne selv bidrar til den strukturendringen fordi de da i
neste omgang kan kassere inn den gevinsten som ligger
der gjennom færre aktører og bedre lønnsomhet.
Når det gjelder avgrensningen, hvem som skal være
med og finansiere dette, skal vi komme tilbake til det,
men jeg minner om at det altså ikke er slik at andre deler
av flåten bare har finansiert det selv. Kondemneringstil­
skuddet er en gammel ordning.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Bendiks
H. Arnesen.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har registrert at Fiske­
båtredernes Forbund har uttalt at innføring av denne
strukturavgiften kan medføre at dette blir en sovepute for
det strukturendringsarbeidet som må skje i flåten, og man
går så langt som å si at man frykter at dette kan stoppe
opp.
Deler fiskeriministeren den frykten? Hva slags argu­
menter har fiskeriministeren når det gjelder dette?
Statsråd Svein Ludvigsen: Nei, jeg deler absolutt
ikke noen bekymring for at dette skulle bli en sovepute --
i så fall blir det en urolig søvn.

6. feb. -- Muntlig spørretime
2002 1473
Dette er et sterkt virkemiddel, som både staten og ak­
tørene bidrar til å få i gang, og i den grad man skulle ha
det som sovepute, synes jeg det er mer grunn til å be­
kymre seg og ligge våken om natten hvis vi ikke klarer å
få til strukturendringer som gjør at lønnsomheten kan
økes. Så det er nettopp dette fondet og de virkemidlene
som vi ønsker å sette inn i denne sammenhengen, som
skal gi en trygg søvn, også for fiskerne.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Karin Andersen (SV): Jeg har et spørsmål til kultur­
og kirkeminister Svarstad Haugland.
Vi grøsser alle på ryggen av det kvinnesynet som en­
kelte imamer og deler av innvandrermiljøet står for --
men det er på en måte kjent logikk fra patriarkalske
strukturer. Det er sprengkraft i likestilling og kvinnefri­
gjøring også i norske trossamfunn; det er ikke alltid at li­
kestilling blir akseptert der heller.
Jeg har oppfattet det slik at Regjeringen står for en
holdning der likestilling er en menneskerett og ikke skal
være relativ i forhold til tro eller kultur. Hvordan skal vi
kunne kreve likestilling i innvandrermiljøene og tros­
samfunnene, når vi sjøl ikke har likestilling som premiss
og likestillingsloven ikke gjelder i Den norske kirke og i
andre trossamfunn?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er heilt
einig med representanten Andersen i at likestilling er
viktig, og at likestilling òg skal gjelda innanfor Den nors­
ke kyrkja.
Diskusjonen har gått på om vi skal gi Den norske kyr­
kja pålegg om at likestillingslova skal gjelda, eller om ho
eventuelt skal velja det sjølv. Eg meiner at Den norske
kyrkja sjølv skal kunna velja om dei ynskjer at likestil­
lingslova skal gjelda, og som vi no ser, har Den norske
kyrkja til og med fått honnør frå likestillingsombodet
fordi dei følgjer opp krava og vel så det innanfor den
praksisen kyrkja har. Og det må jo vera det viktigaste.
Elles er eg einig med Karin Andersen i at det er ulike
syn på likestilling innanfor ulike religiøse miljø, men
samtidig vil eg understreka at for min del og for Regje­
ringa sin del er det viktig at likestillingstanken gjennom­
syrar heile det norske samfunnet. Det må vi føra vidare i
forhold til våre nye innvandrargrupper, og det må vi òg
forfekta i forhold til dei ulike trus­ og livssynssamfunna
som vi har i Noreg.
Karin Andersen (SV): Da må jeg få lov til å følge
opp statsråden og si at det nå er et utrolig stort behov for
å være tydelig -- entydig og ubøyelig -- når vi snakker om
disse grunnleggende verdiene som likestilling er i det
norske samfunn.
Så sier statsråden at hun mener at Den norske kirke
skal få velge fritt. Ja vel. Andre trossamfunn skal vel da
også få lov til å velge fritt. Men samtidig er viktig å på­
virke. Hvordan har Regjeringen tenkt å være tydelig og
ubøyelig og kunne påvirke slik at man ikke kan velge
bort en av de viktigste premissene for det norske sam­
funn? Regjeringen har sjøl uttalt at likestillingsprinsippet
ikke skal være kultur­ eller religionsrelativistisk. Det er
viktig at statsråden er mer konkret enn å si at vi skal job­
be for dette. Jeg tror statsråden også må erkjenne at det er
miljøer innenfor ulike typer trossamfunn, enten de er tra­
disjonelle norske eller utenlandske, som motsetter seg
disse ideene på det aller kraftigste.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det er viktig
for meg å klara å kombinera trusfridom, som vi ynskjer å
gi dei ulike grupperingane, med å vera veldig klar på at
diskriminering ikkje skal foregå. Eg trur at vi i dialog
med dei ulike trussamfunna kan vera med og påverka. Eg
ynskjer ikkje å påleggja dei å ta f.eks. likestillingslova
inn i sine regelverk, men når det gjeld diskriminering av
kvinner, undertrykking av kvinner, å ta frå kvinnene val,
f.eks. når det gjeld ektefelle, må vi vera heilt klare på at
slikt ikkje er lovleg i Noreg. Difor seier vi bl.a. til ein del
av friskulane at dei òg skal undervisa om norsk likestil­
lingslov. Det er ein klar indikator på at det som er norsk
lovverk, òg skal gjelda dei ulike trussamfunna. Det går
godt an å kombinera det med å gi trussamfunna re­
ligionsfridom, som vi òg ynskjer.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Aud
Gaundal.
Aud Gaundal (A): Fra enkelte unge kvinner blant
våre nye landsmenn ble det påpekt at den muslimske
skolen ikke var noe godt tiltak. Det var daværende stats­
råd Lilletun som godkjente den skolen. Spørsmålet mitt
er om statsråden fortsatt mener at den avgjørelsen var
riktig, og hva slags tiltak hun kan iverksette i forhold til
at det tross alt er en godkjent skole. Hvorledes kan en
komme inn med et annet kvinnesyn og en annen opplys­
ning?
Så er det også kommet fram at vi mangler rutiner bl.a.
når det gjelder fødende kvinner, når det har skjedd
kjønnslemlestelse. Ser statsråden et behov for at også
helsepersonell i sterkere grad blir tatt med når det gjelder
å håndtere problematikken på dette området?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: No er eg kjend
med at det òg finst nordmenn som er ueinige i at ein skal
få lov å starta friskular, fordi dei er ueinige i det desse
privatskulane står for. At ein del muslimske menneske òg
er ueinige i at vi skal ha muslimske skular, det veit vi.
Likevel meiner vi at foreldreretten, det at alle foreldre
har rett til å velja skule for sine born, er så viktig at ein
vil oppretta muslimske skular. Personleg meiner eg at dei
muslimske borna ville ha godt av å gå i norsk skule, men
eg skal ikkje setja meg til dommar over det muslimske
foreldre vel for sine born. Det som må vera heilt klart
her, er at òg dei muslimske skulane skal følgja norsk lov­
verk og forfekta verdiar som bl.a. står i likestillingslova.
Dette må vi følgja opp, slik at vi har dei same krava til
desse skulane og dei andre friskulane som til den norske
skulen.

6. feb. -- Muntlig spørretime 2002
1474
Presidenten: Siri Hall Arnøy -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Siri Hall Arnøy (SV): Kirkeministeren har bl.a. på
Holmgang vært befriende klar i sin understreking av at
det i Norge er en selvfølgelig rett å kunne velge å gifte
seg av kjærlighet.
Siden ministeren nå viser slik stor tro på dialog, er
mitt spørsmål til kirkeministeren om dette synet i Norge
også omfatter homofile og lesbiske, og hvordan hun som
kirkeminister ønsker å fremme dette synspunktet even­
tuelt i en dialog med Den norske kirke, som hun er spe­
sielt ansvarlig for.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er òg opp­
tatt av at menneske skal få lov til å leva saman med dei
dei er glade i. Når det gjeld Kristeleg Folkeparti sitt syn
på partnarskapslova, kjenner representanten det godt,
den lova var vi motstandar av då den vart vedteken. Sam­
tidig må vi visa respekt for dei som brukar lova og inngår
partnarskap.
Når det gjeld kva Kyrkja sjølv skal gjera i den debat­
ten, synest eg det er viktig å peika på dialogen i Kyrkja,
og eg ynskjer å vera ein statsråd for Kyrkja som er lyttan­
de til kva Kyrkja sjølv ynskjer og står for. Eg kjem ikkje
til å bruka mi politiske overtyding til å påtvinga dei mei­
ningar, heller ikkje via utnemning av prostar og biskoper
å påtvinga dei mine teologiske meiningar. Kyrkja sjølv er
eit trussamfunn, dei må få lov til å fungera som det, med
den fridomen som det gir.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Eirin Faldet (A): Jeg vil gjerne stille spørsmål til
kulturministeren.
I budsjettet for 2002 hadde regjeringen Stoltenberg
lagt inn 18 mill. kr til den kulturelle skolesekken. I Bonde­
vik II­regjeringens opplegg ble det altså et kutt på 6 mill.
kr, som nå gjør at tilbudet om kulturskole for barn i alle
fylker er svekket betraktelig.
Mitt spørsmål til kulturministeren blir derfor: Hva vil
statsråden gjøre for at alle barn får et kulturskoletilbud
gjennom den kulturelle skolesekken?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det er heilt
rett at vi kutta 6 mill. kr på den kulturelle skolesekken,
fordi den førre regjeringa la inn altfor lite midlar til kul­
turbygg rundt omkring i kommunane våre. Vi valde difor
å prioritera ein del av midlane frå skulesekken til kultur­
bygg. No vart dei pengane omfordelte under behandlinga
i Stortinget, så kva pengane til slutt gjekk til, hugsar eg
ikkje heilt, men det vart korkje fleire kulturbygg eller
meir til den kulturelle skulesekken.
Dei midlane som i dag er til den kulturelle skulesek­
ken, er altfor få til å kunna gi eit tilbod til alle kommu­
nane og alle fylka. Det må eventuelt ein opptrappings­
plan til for at det skal kunna bli mogleg. Med det tempoet
som den har fått dei siste åra, kan det vera langt igjen,
men vi får sjå kva vi kan gjera i budsjettrundane våre.
Det må vi koma tilbake til. Eg er iallfall opptatt av at den
kulturelle skulesekken ikkje skal pakkast saman og leg­
gjast ned, men vidareutviklast. Eg vil òg understreka at
dei midlane som vi kuttar, kuttar vi på det sentrale leddet,
dei sentrale organisasjonane, som likevel har i sine krav
at dei skal driva med formidling til born og ungdom. Dei
skal framleis gjera jobben sin. Pengane som skulle gå til
fylka, går uavkorta til fylka.
Når det gjelder formidling av kunst og kultur i skulen,
er det nedfelt i læreplanen at det skal skje til alle. Den
kulturelle skulesekken skal på ein måte vera det tillegget
-- det plusset -- som blir brukt for å gjera det betre. Og så
får vi vona at vi ved vidare budsjetthandsamingar fram­
over kan styrkja tiltaka til born og ungdom rundt om­
kring i kommunane våre.
Eirin Faldet (A): Det er godt å høre at tankene og
planene er gode, men en opptrappingsplan kan vi ikke få
noe særlig ut av hvis det ikke følger penger med. For Ar­
beiderpartiet er det viktig å sikre at barn og unge får gode
kulturtilbud. Jeg føler faktisk at det er noe av det viktigs­
te vi politikere kan drive med for tiden. Det at barn og
unge får et forhold til kultur tidlig, gjør at de utvikler
identitet og blir hele mennesker.
Når penger forsvinner og blir lagt over på noe annet,
er det faktisk en prioritering det også. Når Regjeringen
valgte bort barn og unge gjennom den kulturelle skole­
sekken, blir det vanskelig å forstå hvordan vi skal få mer
kultur ut til skolene. Jeg tror ikke svaret på det er bedre
kulturbygg, men et skoletilbud som gjelder alle.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: No trur eg
ganske mange i denne salen veit at rundt omkring i kom­
munane i Noreg er det mange som ventar på å få støtte til
akkurat sitt kulturbygg. Det er ein del område som ikkje
har fått det enno, og dei står i kø. Men, som sagt, komi­
teen på Stortinget, då Regjeringa forhandla med Ar­
beidarpartiet, la heller ikkje inn meir til den kulturelle
skulesekken, fordi dei prioriterte andre ting innanfor
budsjettrammene som dei hadde fått til rådvelde.
Dersom talet 18 mill. kr skal vera et teikn på at ein har
ei kjempesatsing på kulturell skulesekk, må eg faktisk
skuffa representanten med at ein kjem ikkje så veldig
langt korkje med 18 eller 12 mill. kr. Men eg vil under­
streka igjen at dei 12 mill. kr som då er igjen, uavkorta
skal gå til fylka, og riksinstitusjonane skal framleis driva
med formidling til born og unge. Det kuttet som vart
gjort, er ikkje nokon katastrofe for kulturformidling.
Men her kjem vi til å halda koken, og så må vi prøva å få
ein opptrappingsplan. Eg vil iallfall ha det med meg når
vi skal ha forhandlingar om budsjettet. Resultatet kjem til
hausten.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Torny
Pedersen.
Torny Pedersen (A): Vi har snakket varmt og lenge
om barna i Norge som vokser opp i fattigdom. Flere par­
tier var ute i valgkampen og lovet tiltak for å bekjempe

6. feb. -- Muntlig spørretime
2002 1475
fattigdom blant disse barna, og spesielt var man opptatt
av alle de mulighetene disse barna ikke kan ta del i. De
kan ikke være med på en masse fritidsaktiviteter, klasse­
turer og kulturaktiviteter som foregår på arenaen utenfor
skolen. Ser statsråden at et tilbud om kulturskole knyttet
til den ordinære skoledagen kan gi disse barna en arena
på lik linje med andre barn, og at et godt kulturskoletil­
bud bygger ned forskjeller mellom de barna som har rike
foreldre, og de barna som har foreldre med noe dårligere
økonomi?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er litt
usikker på om eg skal svara på dette spørsmålet. Fyrste
delen er eigenleg ansvarsområdet til sosialministeren og
andre delen er ansvaret til undervisningsministeren. In­
gen av desse problemstillingane ligg under mitt departe­
ment direkte.
Det eg kan seia på vegner av Regjeringa, er at vi for
det fyrste har fokusert på å få bukt med fattigdom. Vi har
starta, og vi skal jobba vidare med det, for det har vore
gjort altfor lite i dei åra som ligg bak oss. Og for det and­
re er vi opptatt både av kulturskulane sitt ve og vel og av
at vi skal ha kulturformidling og tilbod til born og unge.
Generelt sett kan eg svara slik, men eg trur ikkje det er
rett av meg å gå inn på detaljar som det er to andre mi­
nistrar som har hovudansvaret for.
Presidenten: Ågot Valle -- til oppfølgingsspørsmål.
Ågot Valle (SV): Jeg skal være enig med kulturmi­
nisteren i at det for så vidt er relativt likegyldig om man
har 18 mill. kr eller 12 mill. kr til den kulturelle skole­
sekken. Småpenger er det uansett. Men jeg blir litt be­
kymret når hun bagatelliserer kutt på 6 mill. kr, og enda
mer, på kulturbudsjettet, som jo trenger et løft når det nå
taper, ser vi ut fra kulturstatistikkene. Men la nå det lig­
ge.
Den kulturelle skolesekken handler om formidling av
kunst og kultur til unger i hele landet. Det krever også et
oppegående apparat på kommunenivå. Nå ser vi at kultu­
ren og den kulturelle kompetansen forvitrer rundt om­
kring i kommunene. Det er et resultat bl.a. av at kulturen
er lovløs, og den er pengeløs i en dårlig kommuneøkono­
mi.
Da kommer jeg tilbake til et spørsmål som er fryktelig
viktig for oss i SV, nemlig: Vil kulturministeren gå inn
for en kulturlov som kan sikre alle tilgjengelighet til
kunst og kultur?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg vil fyrst
understreka at vi ikkje har kutta 6 mill. kr på kulturbud­
sjettet. Vi har heller ikkje kutta over 50 mill. kr på kultur­
budsjettet, som representanten Giske har hevda både i ar­
tiklar i aviser og på radioen. Vi kutta i støtta til presse,
men kulturen har fått akkurat dei same kronene som
Ellen Horn og den førre regjeringa la inn. Desse 6 milli­
onane vart omprioriterte til andre kulturelle aktivitetar.
Så kulturen generelt sett har ikkje tapt på dette.
Elles er saka om kulturlov noko som det er naturleg
for meg å vurdera i samband med kulturmeldinga, som
kjem i 2003. Eg har sans for det. Samtidig veit vi at å
innføra nye lover òg krev ganske store løyvingar. I dag er
det slik at det er ein del kommunale oppgåver som er lov­
festa. Dermed blir dei prioriterte framfor kulturen. Dette
er eit dilemma. Samtidig har det noko med lokaldemo­
kratiets ynske og vilje til å styra å gjera. Desse tinga må
vegast opp mot kvarandre. Vi får koma tilbake til det når
kulturmeldinga blir lagd fram.
Presidenten: Eli Sollied Øveraas -- til oppfølgings­
spørsmål.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Først vil eg minne om at
kuttet på 6 mill. kr av den kulturelle skulesekken, som ut­
gjorde om lag 30 pst. av det totale opplegget som kom
frå departementet, fekk støtte av Arbeidarpartiet då det
vart behandla i Stortinget.
Det har vore uttalt at den kulturelle skulesekken skal
vere eit nasjonalt satsingsområde. Det som skjedde i
Stortinget, har skapt veldig stor usikkerheit rundt om i
fylka med omsyn til planar, med omsyn til om Stortinget
verkeleg har vilje til å satse på dette området. Mitt spørs­
mål til statsråden er: Vil statsråden nå gå inn i ein dialog
med fylkeskommunane med informasjon, samtale om ein
eventuell plan for opptrapping, om tidsaspektet og kor­
leis ein ser for seg at ein kan få den kulturelle skulesek­
ken opp å stå igjen?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Den dialogen
har eg allereie starta. Eg møtte fylkeskultursjefane i går
og heldt eit foredrag og hadde ein dialog med dei. Når
det gjeld opptrappingsplan, er det eit budsjettspørsmål
som vi må koma tilbake til -- eg kan ikkje svara på det i
dag. Men eg har gitt eit signal til fylkeskultursjefane om
at den kulturelle skulesekken skal bestå.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Arne Sortevik (FrP): Jeg har et spørsmål til kirke­
ministeren.
Etter fire års arbeid er Kirkerådets kirke­stat­utvalg,
det såkalte Bakkevig­utvalget, i ferd med å avslutte sitt
arbeid. Det kom en løypemelding i november i fjor, og i
går kom det en ny løypemelding. Signalene tyder på at
man ønsker betydelig endring i kirkestrukturen. I likhet
med Fremskrittspartiet vil regjeringspartiene Høyre og
Venstre ha et skille mellom stat og kirke. Så vidt jeg
kjenner til, går Kristelig Folkeparti inn for «en nyordning
i forholdet mellom staten og Den norske kirke». Sem­er­
klæringen viser til den omtalte Bakkevig­innstillingen.
Når den foreligger, er det «naturlig at hele forholdet mel­
lom kirke og stat tas opp til bred gjennomgang».
Kan statsråden på denne bakgrunn og allerede nå gi en
varsling på vegne av regjeringen? Vil denne regjering gå
inn for skille mellom stat og kirke, som det ser ut til å bli
anbefaling om, og som det ser ut til at det kan være poli­
tisk flertall for om man vil?

6. feb. -- Muntlig spørretime 2002
1476
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Nei, eg kan
ikkje gi det svaret i dag, og eg trur ærleg talt ikkje repre­
sentanten hadde venta det heller. Vi får ei innstilling frå
Bakkevig­utvalet i mars. Den innstillinga har ein tenkt å
senda ut på høyring. Det er altså ikkje vår innstilling, det
er Kyrkja sjølv som står bak, og Kyrkja kjem til å senda
den på høyring i sine organ, til sine sokneråd rundt om­
kring i heile landet. Så kjem dei til å ha ein fyrste disku­
sjon på Kyrkjemøtet til hausten. Så ser eg for meg at vi
må oppretta eit statleg utval som skal vurdera forholdet
mellom stat og kyrkje. Vi har forholdsvis god tid til å ta
standpunkt i denne saka. På mange måtar føler eg nok at
mitt parti er eit nøkkelparti her. Regjeringa har sagt at
den vil venta på innstillinga. Regjeringa har såleis heller
ikkje tatt eit endeleg standpunkt, men som representanten
seier, er det kjent kva både Kristeleg Folkeparti, Høgre
og Venstre meiner om denne saka -- det er ei av dei sake­
ne der vi ikkje er heilt samde. Så her må vi ha prosessar
både i Regjeringa og ikkje minst i Kyrkja sjølv.
Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret.
Jeg vil i tilleggsspørsmålet igjen henvise til Sem­er­
klæringen, der det står: Kirkens «uavhengighet i åndelige
spørsmål må respekteres og reformarbeidet med overfø­
ring av større ansvar til kirkelige organer bør fortsette».
Kan det i det hele tatt tenkes noen bedre måte å sikre
full uavhengighet i åndelige, organisatoriske og økono­
miske spørsmål enn nettopp gjennom et fullt skille mel­
lom stat og kirke? Vil man ikke nettopp gjennom et slikt
skille få en aktiv og uavhengig kirke?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det kan det
nok henda at vi kan få på ein slik måte. Her er det fleire
omsyn som må tas. Det som står i Sem­erklæringa, er eg
sjølvsagt heilt samd i, og eg ynskjer å gi Kyrkja meir
sjølvstyre enn den har i dag, m.a. i forhold til utnemnin­
gar osv. Men samtidig ber eg om respekt for den proses­
sen som må gå i Regjeringa og også i Kyrkja sjølv, og så
får vi på sikt ta eit endeleg standpunkt. Det som likevel
er heilt klart frå Regjeringa si side, er at det resultatet vi
endar opp med, skal gi Kyrkja meir sjølvstende enn det
den har i dag.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Øystein
Djupedal.
Øystein Djupedal (SV): Statskirkeordningen er en
anakronisme. Jeg tror nesten ingen hadde kommet på å
lage en statskirkeordning hvis man skulle begynt på nytt
i dag, så at den står for fall over tid, tror jeg er hevet over
tvil. Bakkevig­utvalget, som Den norske kirke har satt
ned, har nå drevet og vurdert dette. Det som forbauser
meg, og som er min utfordring til kirkeministeren, er føl­
gende: Hvorfor skal vi la det kirkelige samfunn få lov til
å legge premissene for hvordan dette skal skje? At Kir­
ken har opprettet et organ, Bakkevig­utvalget, er på en
måte helt greit -- en skal ha ansvaret for trosspørsmål og
en masse annet som ikke jeg skal legge meg opp i. Men
bør ikke det sivile samfunn, altså det samfunnet som vi
representerer, ta et initiativ i forhold til hvordan vi skal
ivareta kirkegodset, hvordan vi skal ivareta verdiene som
ligger i Den norske kirke, hvordan man skal organisere
medlemskapet og de mange tusen små og store praktiske
spørsmål som det sivile samfunn, altså storting og regje­
ring -- vi -- skal ta ansvar for? Vi må nedsette et utvalg så
ikke Bakkevig­utvalget alene får legge disse premissene.
Min utfordring til kirkeministeren er da som følger: Bør
man ikke ganske snart fra Regjeringens side ta et initiativ
for å sette ned et slikt utvalg, helt uavhengig av hvilken
tidsfrist Bakkevig­utvalget, Kirkerådet og Bispemøtet
har for sitt arbeid?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg sa i eit
tidlegare svar at eg ønskjer å gjera det, og sjå over kyrkje­
møtet i haust. Eg trur debatten i Kyrkja kjem til å gå len­
ger enn som så. Det er likevel heilt klart at ansvaret til
sist er Stortinget sitt med omsyn til å ta standpunkt, men
eg synest det er viktig at ein har eit så godt grunnlag som
mogleg før ein skal ta standpunkt også i Stortinget. Difor
ynskjer vi å gi Kyrkja noko meir tid, og så etter kyrkje­
møtet i haust setja ned eit offentleg utval. I neste omgang
er det jo Regjeringa som legg fram forslag for Stortinget,
og Stortinget som til slutt tar eit standpunkt.
Presidenten: Vi går så til siste hovedspørsmål.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har et spørsmål til fiske­
riministeren. Kravet om økt beskatning av sjøpattedyr
reises nå med stadig større tyngde i fiskerinæringen i lys
av den vanskelige situasjonen når det gjelder fiskerires­
sursene. Fiskerne innenfor alle fartøygrupper er sam­
stemt om at sel og hval nå tar levebrødet fra fiskerne, at
det er fiskerne som må betale regningen for at myndighe­
tene ikke ser alvoret i situasjonen, og de hevder at be­
standen er ute av kontroll. Beregninger gjort ved Fiskeri­
forskning i Tromsø indikerer at hval og sel årlig konsu­
merer 5,6 millioner tonn fisk og skalldyr, og det er over
det dobbelte av hva norske fiskere tar opp av havet. Opp­
fatter fiskeriministeren denne situasjonen som faretruen­
de for fiskeressursene, for næringen og for kysten, og
hva gjøres nå i denne sammenheng?
Statsråd Svein Ludvigsen: Både fiskeriministeren
og Regjeringen er opptatt av en økosystemforvaltning
hvor man ser de ulike arter som beiter på ressursene i ha­
vet, i en sammenheng. Derfor er vi nå i ferd med å fast­
sette tallet på hval som skal tas i årets sesong. Vi har økt
innsatsen for å ta ut det antall kystsel som man på biolo­
gisk og faglig grunnlag har satt som øverste tall, også un­
der henvisning til at vi ønsker å ha en bærekraftig kyst­
selbestand.
Når det gjelder Østisen og Vestisen, er det slik at man
år om annet tar ut det antall dyr som kvoten tilsier, i
Vestisen, mens det har vært verre med Østisen. Vi ser nå
på hvordan vi skal kunne bevare kompetansen til å ta ut
et fast antall dyr i Østisen og i Vestisen.

6. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1477
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker for svaret.
Jeg tror vel at det må kraftigere lut og kraftigere enga­
sjement til for å rette på denne dramatiske situasjonen.
Og til det trengs det bred politisk enighet, og det skal Ar­
beiderpartiet være med på å få til.
Er ikke tiden nå inne for å komme med en egen stor­
tingsmelding om sjøpattedyr, for å få satt fokus på dette
viktige spørsmålet, og for å skape en bred enighet om
nødvendige tiltak som må komme rimelig fort?
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg takker for tilbudet
om å få til en bred enighet om økosystemforvaltningen
og fiskeriforvaltningen for øvrig. Det er også nødvendig,
for nettopp når det gjelder sjøpattedyrene, er det en opi­
nion der ute som vi er nødt til å ta hensyn til. Men hoved­
fokuset må ligge på en forsvarlig økosystemforvaltning,
og i det inngår også forvaltningen av sjøpattedyrene.
Når det gjelder en eventuell stortingsmelding, er det
av de tingene som jeg vurderer, bl.a. hvordan vi skal sette
dette inn i en større sammenheng, men jeg vil ikke her og
nå -- for jeg har ikke kommet så langt i vurderingen --
varsle at det kommer. Men det kommer i hvert fall ikke
nå på våren.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsat­
te spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammen­
heng til den oversikt som er omdelt på representantenes
plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Julie Christiansen til
utenriksministeren, utsettes til neste spørretime, da uten­
riksministeren er bortreist.
Spørsmål 2, fra representanten Marit Nybakk til uten­
riksministeren, vil bli besvart av utviklingsministeren på
vegne av utenriksministeren, som er bortreist. Etter an­
modning fra utviklingsministeren blir dette spørsmålet
flyttet og besvart foran spørsmål 11.
Spørsmål 4, fra representanten Svein Roald Hansen til
landbruksministeren, vil bli besvart av kultur­ og kirke­
ministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 12, fra representanten Karita Bekkemellem
Orheim til barne­ og familieministeren, vil bli tatt opp av
representanten Oddbjørg Ausdal Starrfelt.
Spørsmål 13, fra representanten André Kvakkestad til
utdannings­ og forskningsministeren, er overført til helse­
ministeren som rette vedkommende. Etter anmodning fra
helseministeren blir dette spørsmålet flyttet og besvart
etter spørsmål 10, som skal besvares av samme statsråd.
Spørsmålene 20 og 22, fra henholdsvis representante­
ne Thore A. Nistad og Sigbjørn Molvik til samferdsels­
ministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er
bortreist.
Spørsmålene 21 og 23, fra henholdsvis representante­
ne Inge Ryan og Per Roald Bredvold til samferdselsmi­
nisteren, vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne av
samferdselsministeren, som er bortreist.
Spørsmål 25, fra representanten Trond Giske til for­
svarsministeren, bortfaller.
S p ø r s m å l 1
Fra representanten Julie Christiansen til utenriks­
ministeren:
«Det er stor fare for at det forestående presidentvalg i
Zimbabwe den 9. og 10. mars 2002 ikke blir rettferdig og
demokratisk. EUs utenriksministre har varslet å iverkset­
te sanksjoner mot president Mugabe og hans nærmeste
støttespillere, dersom EUs valgobservatører blir forhind­
ret fra å utføre sitt oppdrag før og under valgdagene.
Hvordan vil Regjeringen bidra til det internasjonale
presset mot regimet i Zimbabwe?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime, da utenriksministeren er bortreist.
Spørsmål 2 er flyttet og skal besvares foran spørsmål
11.
Spørsmål 3 er fra representanten Torstein Rudihagen
til finansministeren. Spørreren er ikke til stede i salen, og
vi går derfor videre til spørsmål 4.
S p ø r s m å l 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Svein Roald Hansen til landbruksministeren, vil bli be­
svart av kultur­ og kirkeministeren som rette vedkom­
mende.
Svein Roald Hansen (A): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til kultur­ og kirkeministeren:
«Etter at den nye lov om tomtefeste trådte i kraft fra
nyttår, har huseiere som fester tomt av Statskog på Lande
i Sarpsborg, fått økt sin festeavgift fra 484 kroner til
8 459 kroner året. Det er i alt 340 huseiere som fester
tomt av Statskog på Lande.
Synes statsråden det er en forbilledlig behandling av
tomtefesterne at Statskog utnytter de muligheter den nye
loven gir til å øke festeavgiften 17 ganger fra ett år til det
neste og derved legger en føring som også private tomte­
eiere kan henvise til?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Saka om opp­
regulering av festeavgift som representanten viser til,
gjeld tomter som Opplysningsvesenets fond er eigar av. I
høve til dei festekontraktane som gjeld for fondet sine
eigedommar, er det Statskog som står for regulering av
festeavgifta. Dette gjer Statskog på vegner av fondet.
Opplysningsvesenets fond, som er å likna med ein
stiftelse, femner om pengekapital og eigedommar, med­
rekna om lag 12 000 festetomter. Fram til 1. januar 2001

6. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1478
vart fondet forvalta i departementet. Frå 1. januar 2001
vart det oppretta eit særskilt forvaltingsorgan, med eit
eige styre, med oppgåve å forvalta fondet etter dei over­
ordna retningslinjene som gjeld. Eg nemner dette fordi
det følgjer av den forvaltingsordninga som nyleg er eta­
blert for fondet, at styringsrolla til departementet går ut
på å fastsetja dei prinsippa og overordna retningslinjene
som styret skal forvalta fondet etter. Desse retningslinje­
ne vart seinast drøfta i Stortinget for eit år sidan, i sam­
band med handsaminga av stortingsmeldinga om økono­
mien i Kyrkja, som Stoltenberg­regjeringa la fram. I mel­
dinga var det med ein grundig omtale av Opplysningsve­
senets fond og av dei prinsippa som gjeld for forvaltinga
av fondet. Ei viktig side ved dette er at fondet skal for­
valtast etter forretningsmessige prinsipp, dvs. at bygnin­
gar, skog­ og landbrukseigedommar og tomter som er
festa bort, skal forvaltast på ein forretningsmessig for­
svarleg måte. I dei fleste tilfella vil det dermed vera
marknadsverdien av eigedommane som avgjer pris­ eller
avgiftsnivå, noko departementet, styret for fondet og
Statskog må leggja til grunn.
Generelt meiner eg at fondet ved sal eller ved regule­
ring av festeavgifter ikkje skal vera leiande i marknaden.
Eg kjenner ikkje den konkrete saka frå Lande i Sarps­
borg. Eg kan difor ikkje uttala meg om om den auken i
festeavgifta som representanten viser til, er i utakt med
prisutviklinga eller marknadsverdien i området. Kva som
er korrekt marknadsverdi, vil dessutan kunna vera gjen­
stand for diskusjon. Dersom den einskilde festar meiner
at festeavgifta er for høg i høve til marknadsverdien av
tomta, kan festaren krevja eit rettsleg skjøn. Det kan òg
vera aktuelt at det blir gjennomført ny taksering av tomta
eller tomteområdet.
Eg har ikkje grunnlag for å instruera styret for fondet
om å gjera noko konkret i den saka som representanten
viser til, men eg vil likevel orientera styret om saka og
om det eg har sagt i svaret her i dag. Styret må då vurdera
om det er grunn til på ny å vurdera festeavgifta i det aktu­
elle området.
Svein Roald Hansen (A): Jeg takker for svaret og
tolker det positivt, nemlig slik at statsråden vil følge opp
overfor styret og se om det er grunnlag for å gjøre en
endring.
Den forrige regjeringen tok et initiativ og sendte for­
slag til en ny tomtefestelov ut på høring. Jeg er kjent med
at det ble tatt kontakt med de daværende statsrådene,
både for Statskog og Opplysningsvesenets fond, med sik­
te på om de kunne være tilbakeholdne med å foreta juste­
ringene inntil den nye loven eventuelt var vurdert. Så vet
vi at det ble et regjeringsskifte, og også at et forslag fra
Arbeiderpartiet her i salen om å utsette iverksettelsen
falt. Men jeg er glad for at statsråden vil følge opp over­
for styret, og håper at det også kan gi signaler om at stat­
lige grunneiere, selv om de har i oppgave å forvalte kapi­
talen på best mulig måte, kan være noe tilbakeholdne
med å gjøre så spenstige hopp. Jeg vil tro at mange priva­
te grunneiere vil bruke det som et argument for at de
også skal gjøre det samme.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg har ikkje
noko anna å leggja til enn at eg vil ta det opp med styret.
Men eg understrekar at nokon instruksjonsrett overfor
styret har eg ikkje. Det er opp til aktørane her eventuelt å
anka eller til styret sjølv å ta opp saka på nytt.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 3, fra re­
presentanten Torstein Rudihagen til finansministeren.
S p ø r s m å l 3
Torstein Rudihagen (A): Eg har følgjande spørsmål
til finansministeren:
«De sakene som behandles i likningsnemndene, er til
dels kompliserte og krever mye skjønn. Dersom liknings­
nemnda skal overprøve likningskontorets vedtak, må
endringen begrunnes juridisk.
Hva kan statsråden gjøre for å sikre at folkevalgte
medlemmer i likningsnemndene får den opplæring som
er nødvendig for å skjøtte sine verv?»
Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg takker for et beti­
melig og aktuelt spørsmål. Om bakgrunnen kan det sies
følgende:
Skattyterne har rett til overprøving av ligningen når de
er uenig i ligningskontorets vedtak. Dette er en lang tra­
disjon i Norge, og det er lang tradisjon for at dette skal
skje i et folkevalgt organ. Det er historisk og demokratisk
forankret i tanken om at folket selv, ikke Kongen, skulle
ilegge skatten. En slik demokratisk kontroll er ansett for
å være en viktig rettssikkerhetsgaranti.
I mange ligningsnemnder er det oppnevnt medlemmer
med juridisk eller regnskapsmessig kompetanse, men det
er ikke stilt spesielle kvalifikasjonskrav i loven. I forar­
beidene til ligningsloven er det likevel nevnt at nemnde­
ne bør være sammensatt av kvalifiserte personer med
innsikt i de viktigste næringer og yrker i distriktet. Det er
ansett som viktig at nemnda får en slik sammensetning,
og at den har gode forutsetninger for å vurdere det faktis­
ke grunnlaget i saker innenfor kommunen.
Samtidig vil nemndmedlemmene ofte ikke ha spesiel­
le forutsetninger for å løse juridiske tolkningsspørsmål
eller andre skatterettslige spørsmål. Utgangspunktet her
er at ligningskontoret skal redegjøre for aktuelle rettslige
problemstillinger i saksforberedelsen. Ligningssjefen har
rett til å møte i ligningsnemnda, og hvis nemnda innkal­
ler ham, har han plikt til å møte. En av ligningssjefens
oppgaver er å redegjøre for rettsspørsmål og besvare
spørsmål fra nemnda. Det kan således ikke forutsettes at
nemndmedlemmene skal sette seg inn i kompliserte juri­
diske problemstillinger på egen hånd.
En viss opplæring bør uansett skje, og jeg har fått
opplyst fra Skattedirektoratet at de har satt i gang tiltak
nettopp for å bedre opplæringen av nemndmedlemmene.
Gjeldende veiledning for medlemmene i ligningsnemnda
blir nå revidert. I den forbindelse blir det kartlagt hvilke
typer opplysninger det er behov for utover det som alle­
rede framgår av veiledningen. Skattedirektoratet vil også
kontakte fylkesskattekontorene om standardisering av

6. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1479
opplegget for opplæring av nemndmedlemmene. Slik
orientering vil bli gitt i forbindelse med samlinger for
nemndene når de er oppnevnt. Direktoratet understreker
at representanter for ligningskontoret bør gi opplæring i
skatterett som er tilpasset nemndas behov. I tillegg er det
bestemt at nemndmedlemmene skal få hvert sitt eksem­
plar av Skattedirektoratets Lignings­ABC.
Direktoratet arbeider også med å lage en ny vedtaks­
mal for ligningskontorene. I malen blir det lagt vekt på at
det skal være lett å forstå vedtak og begrunnelser. Dette
vil trolig også lette nemndmedlemmenes arbeid med å
sette seg inn i og ta standpunkt i klagesakene.
Avslutningsvis vil jeg gjerne nevne at lokale tiltak
virker samtidig med tiltak fra sentralt hold. Til en viss
grad er det derfor opp til lokale ligningskontorer og
nemnder å utforme egnede arbeidsformer og opplæ­
ringstiltak.
Torstein Rudihagen (A): Eg takkar for svaret. Eg sy­
nest det er positivt at statsråden og Skattedirektoratet nå
fokuserer på dette problemet.
Det er rett, som statsråden seier, at fagetaten så klart
har sin funksjon i dette, men skal det demokratiske inn­
slaget som nemnda representerer, ha noka meining, må
medlemmene i nemnda ta avgjerdene ut frå det materia­
let som ligg føre. Utfordringa her er at ein har folkevalde
likningsnemnder av lekfolk som rett nok skal utøve eit
skjønn, men det skjønnet skal vere basert på eit nokså
komplisert lovverk. Medlemmene av denne nemnda må
uvilkårleg føle seg nokså ukomfortable med å måtte ta
viktige avgjerder for folk utan nødvendig opplæring og
skolering.
Varamedlem i likningsnemnda i Lørenskog, Aslam
Ahsan, har gjennom oppslag i media fått aktualisert og
synleggjort den situasjonen som nemndmedlemmene er
i. Han nekta å vere med og realitetsbehandle 28 liknings­
saker på eit møte i likningsnemnda utan noka opplæring
og innsikt i lover og reglar som gjeld på området. Så vidt
eg hugsar, dreidde det seg om 266 tekstsider som måtte
lesast gjennom på tre virkedagar. Eg reknar med at stats­
råden er einig i at det er ein uhaldbar situasjon.
Statsråd Per­Kristian Foss: Statsråden er enig i det
ut fra det som ble skrevet i avisen om den aktuelle sak.
Jeg har lyst til å legge til at på forhånd hadde dette
nemndmedlem, i likhet med alle andre, fått en generell
veiledning. Det er mulig at den veiledningen ikke er god
nok, og derfor sa jeg også i mitt svar at det vil bli kartlagt
hvilke typer opplysninger det er behov for i forhold til
nemndmedlemmene. Med andre ord: Man skal ikke nå
bare sende ut ny informasjon slik Skattedirektoratet ser
behovet, men også slik brukerne ser behovet.
Hva gjelder kort tid til å sette seg inn i saker, står den
enkelte nemnd selvfølgelig fritt i forhold til hvor lang tid
de vil sende ut saker på forhånd. Men jeg er enig med
spørreren i at det må være et minimumskrav at man får
skikkelig tid og anledning til å sette seg inn i sakene,
både tidsmessig og opplæringsmessig.
Torstein Rudihagen (A): Eg takkar for at statsråden
er imøtekommande når det gjeld dette. Det eg er kjend
med, er at det ligg føre eit informasjonshefte som består
av 29 sider som skal gi ei slags grunninnføring. Men ut
frå det ansvaret som ligg til denne nemnda, er det neppe
nok. Dei skal jo ivareta skattebetalaranes interesser og
vere ein rettssikkerheitsgaranti, som òg statsråden var
inne på. Samstundes skal dei sjølvsagt òg vere skatte­
myndigheitenes representantar og sikre at skattar blir ut­
likna etter lova. Det er sikkert mange nemndmedlemmer
som føler at det nærmast er umoralsk og uforsvarleg å
realitetsbehandle saker av ein så alvorleg karakter utan
meir omfattande opplæring som gir basisinnsikt i saks­
feltet. Eg håpar derfor at statsråden, som han nå signali­
serer, vil følgje dette opp.
Statsråd Per­Kristian Foss: Det vil statsråden gjø­
re. Jeg har pekt på at det ikke bare er de 29 sidene med
skriftlig informasjon som legges til grunn, men også
samlinger for likningsnemndenes medlemmer og i tillegg
en opplæring fra likningskontorenes side i forhold til
nemndene.
Avslutningsvis vil jeg bare understreke at man ofte er
i den situasjon som politiker, også lokalt, at handlings­
rommet som loven gir, ikke er ubegrenset, men at det der
ligger visse skjønnsmuligheter, og da er det viktig å få
vite innenfor hvilke rammer man kan handle i henhold til
gjeldende lovverk, som både spørrer og svarer er enige
om er for komplisert.
Presidenten: Da går vi til spørsmål 5.
S p ø r s m å l 5
Inga Marte Thorkildsen (SV): «Hustad leir, For­
skolen for sivile vernepliktige, er vedtatt nedlagt uten
den på forhånd varslede evaluering av skolen, og uten at
de berørte i det hele tatt ble konferert. Forskolen har
bygd opp en unik kompetanse som nå vil forsvinne, og
de vernepliktige mister et tilbud som er viktigere enn no­
ensinne, nemlig hvordan man kan løse konflikter ved
hjelp av ikke­voldelige midler.
Hvordan vil statsråden forklare et slikt vedtak, og
hvordan vil man sikre en kvalitativt bedre opplæring i
framtida?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Internatskolen for de
sivile vernepliktige på Hustad ble foreslått nedlagt i
St.prp. nr. 1 for 2001­2002, framlagt av regjeringen
Stoltenberg og fulgt opp av regjeringen Bondevik. For­
slaget ble vedtatt av et bredt flertall i Stortinget.
For meg er det tre ting som er viktige i denne saken.
Vi skal sørge for at vernepliktige fra alle deler av landet
blir behandlet likt. Vi skal sørge for at pengene blir brukt
på best mulig måte, og vi skal ha en kvalitativt god un­
dervisning i voldsforebyggende tjeneste.
Internatskolen på Hustad innebærer et fire uker langt
opphold for sivile vernepliktige fra de nordligste fylkene
og fra Vestlandet. De vernepliktige fra Østlandet er ikke

6. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1480
omfattet av en slik opplæring, hvilket i seg selv er pro­
blematisk. I tillegg har det vist seg at skolen ikke har
kunnet gi undervisning som er allment tjenesteforbere­
dende, fordi sivile vernepliktige avgis til et stort mang­
fold av tjenesteoppdrag.
Departementet bebudet derfor i St.meld. nr. 22 for
1995­1996 en vurdering av forskolens fremtidige om­
fang og funksjon. Stortinget gav sin tilslutning til dette.
Dette ble også skolens ansatte informert om. De ansatte
ble i tillegg informert i forbindelse med framleggelsen av
St.prp. nr. 1 i oktober 2001.
En relevant problemstilling i denne sammenhengen er
at internatskoleundervisning beslaglegger for mye av de
få ressursene vi har i siviltjenestesektoren. Internatskole­
undervisning er i seg selv en dyr undervisningsform.
Samtidig eksisterer det en kø av sivile vernepliktige som
venter på å avtjene sin verneplikt.
De midlene vi sparer ved å legge ned internatskolen,
skal brukes til å korte ned køen, slik at de sivile verne­
pliktige i størst mulig utstrekning skal kunne få gjøre sin
tjeneste samtidig med sine jevnaldrende i Forsvaret.
Dernest skal det nå under ledelse av Justisdeparte­
mentet utarbeides et nytt undervisningsopplegg for den
voldsforebyggende tjenesten ved Hustad. Undervisnin­
gen skal baseres på korte kurs og seminarer rettet direkte
mot de sivile vernepliktige som faktisk skal gjøre volds­
forebyggende tjeneste. Erfaringen fra Østlandet, hvor Si­
viltjenesteadministrasjonen på Dillingøy har etablert det
suksessfulle voldsforebyggende prosjektet «Bypass», vi­
ser at denne undervisningsformen kan gi en kvalitativt
særs god voldsforebyggende tjeneste. Sentralt personell
ved skolen vil videreføre sitt arbeid innenfor volds­ og
konfliktforebyggende arbeid, hvilket vil være verdifullt
ved utformingen og gjennomføringen av det framtidige
undervisningsopplegget for denne tjenestesektoren.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg har veldig stor
forståelse for frustrasjonen til de ansatte ved Hustad leir
over at de føler at de ikke er blitt tatt med i denne proses­
sen. Jeg syns det hadde vært mer ryddig om dette ikke
hadde vært fremmet som et budsjettforslag, og at vi had­
de hatt muligheten til å ha en debatt om denne skolens
framtid. Jeg syns på en måte at det er trist at man ikke på
forhånd kan varsle noen om et så dramatisk forslag, som
da også dessverre ble vedtatt. Jeg skulle ønske at statsrå­
den ville tenke seg om en gang til og foreta en evaluering
og så komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett.
Statsråd Odd Einar Dørum: Nå er det et faktum at
saken allerede er behandlet av Stortinget og har fått til­
slutning av et bredt flertall. Det er også slik at evaluerin­
gen kom til uttrykk i Justisdepartementets statsbudsjetts­
proposisjon. Når saken blir gjort til gjenstand for politisk
behandling innenfor rammen av statsbudsjettet, er det
visse bestemte begrensninger for offentliggjøring av for­
slaget. De ansatte ble derfor orientert på det tidligst muli­
ge tidspunkt. Men jeg har understreket, og gjentar gjerne,
at vi er opptatt av å beholde viktig kompetanse. Derfor
vil både rektor og biblioteket, inkludert bibliotekaren, bli
beholdt ved Hustad. Det vil si at oppsigelsene ved Hu­
stad rammer åtte av i alt elleve stillinger, mens det i til­
legg allerede er 40 stillinger ved administrasjonen som
videreføres. Det er nettopp den kompetansen vi har, som
vil bli brukt for å sikre kvaliteten rettet mot den type
erfaringer som jeg beskrev når det gjelder «Bypass»­
prosjektet, og som hører til under administrasjonen på
Dillingøy.
Inga Marte Thorkildsen (SV): De sivile verneplikti­
ge er vel ikke de som opp gjennom åra har fått mest pen­
ger, og jeg syns det er synd at man bruker økonomiske
argumenter for å legge ned forskolen, for det er det jeg
oppfatter som det mest tungtveiende argumentet som blir
brukt fra departementets side.
I VG i går stod det at 75 000 elever utsettes for mob­
bing i den norske skolen. En veldig viktig del av arbeidet
ved forskolen og VOKT­linja har vært å forberede unge
menn som er der av ikkevoldsoverbevisningsgrunner, og
som kan gjøre et viktig arbeid i skolene for å forebygge
mobbing.
I tillegg mener jeg det er spesielt relevant i disse dager
å jobbe på et ikkevoldelig plan og drive konfliktløsning
på et ikkevoldelig plan. Jeg er spent på hva som kommer
av alternative undervisningsopplegg for denne gruppa.
Jeg håper at departementet kan ivareta den kompetansen
som nå er bygd opp, og få til et skikkelig opplegg i sko­
len hva gjelder antimobbingtiltak og ikkevoldelige tiltak.
Statsråd Odd Einar Dørum: Vi beholder kompetan­
sen ved Hustad. Jeg har nevnt både rektor og bibliotek,
og vi vil ta med oss erfaringer fra Dillingøy som nettopp
er kommet til uttrykk i «Bypass»­prosjektet, og som jeg
også har kjennskap til fra min tidligere tilværelse både
som Oslo­borger og som stortingsrepresentant for Oslo.
Det er nettopp den type erfaringer vi vil ta med oss, for vi
tror de er særdeles nyttige. Jeg er enig med representan­
ten i at alle gode krefter, også sivile tjenestepliktige, skal
få lov til å ta del i det arbeidet som her blir skissert, nem­
lig å forebygge vold.
S p ø r s m å l 6
Anne Helen Rui (A): «Ansatte ved Hof fengsel er
oppgitte over bemanningssituasjonen ved institusjonen.
Fortsatt er det kun to nattevakter som skal passe på 108
innsatte.
Mener statsråden at dette er tilstrekkelig bemanning?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Kriminalomsorgen har
57 forskjellige driftsenheter som består av fengsler, fri­
gangsavdelinger og overgangsboliger med svært for­
skjellig sikkerhetsnivå og regimer. I tillegg til disse 57
kommer en rekke friomsorgskontorer med underkonto­
rer. Forut for at en person som er dømt til ubetinget feng­
selsstraff, settes inn til domssoning, foretas en vurdering
av hvor innsettelse skal skje. Vurderingen skjer med ut­
gangspunkt i gjeldende regler der faktorer som type lov­
overtredelse, domslengde, eventuelle tidligere straffbare

6. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1481
forhold, personlige forhold, sikkerhet osv. teller. Ut fra
sviktstatistikken er det tydelig at det gjøres gjennomgå­
ende gode vurderinger før noen gis soning i åpen anstalt.
Fengsler av den type som Hof representerer, har tradisjo­
nelt tatt imot personer som er dømt for overtredelse av
veitrafikkloven, herunder promillekjøring og fartsover­
skridelse. De senere årene har fengslet også tatt imot
domssonere med korte dommer som er dømt for annen
type lovovertredelse, bl.a. overtredelse av legemiddel­
loven. Gjennomsnittlig domslengde er én måned og tre
uker.
Gjennomsnittlig belegg ved Hof har de senere årene
vært 67 pst. av ordinær soningskapasitet, dvs. 72 innsat­
te. I fjor steg tallet noe, til 78 pst. Dette tilsvarer et gjen­
nomsnitt på 85 innsatte. Dette indikerer også at man fore­
tar en kraftig selektering for ikke å utfordre sikkerhets­
nivået.
Press på lukkede plasser i regionen har enkelte ganger
medført at fengselsledelsen har måttet overføre innsatte
fra fengsler med høyt sikkerhetsnivå til Hof fengsel. Det­
te har i de fleste tilfeller ikke medført spesielle problemer
for fengslet. I tilfelle problemer oppstår, prøver fengslet
å få overført innsatte til andre fengsler med et høyere sik­
kerhetsnivå.
Totalt antall stillinger ved fengslet er 36. Flesteparten
av de tilsatte har fengselsfaglig eller håndverksfaglig ut­
danning. Under forutsetning av at Hof fengsel kan fort­
sette med å ta imot den type innsatte som de gjennomgå­
ende hittil har tatt imot, finner jeg det sikkerhetsmessig
forsvarlig med dagens nattbemanning ved Hof.
Anne Helen Rui (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er klar over at det foregår en selektering, og at det
er et annet klientell enn det Hof fengsel var bygd for.
Men man kan jo tenke seg ekstraordinære situasjoner,
f.eks. ved sykdom og ved brann. Da synes jeg at to per­
soner er lite. Jeg kan imidlertid ikke se at det finnes ret­
ningslinjer for hvor mange ansatte det bør være på et
visst antall innsatte ved de forskjellige kategorier feng­
sel. Kunne statsråden tenke seg å ta initiativ for å lage
noen slike retningslinjer?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det foretas kontinuer­
lig en vurdering av både soningsbehov og sikkerhetsbe­
hov, som Kriminalomsorgen har ansvaret for, og som
ligger under de seks regioner. Ser vi f.eks. på institusjo­
ner som Ilseng, Hof, Sandeid og Verdal i sammenheng,
vil man konstatere at bemanningen er omtrent den sam­
me. Det er jo basert på at vi innenfor den totale kriminal­
omsorg skal foreta en meget grundig vurdering av hvem
som ender hvor. Basert på dette og basert på de erfarin­
ger vi har, vil jeg nå holde meg til den måten som man
jobber med disse spørsmålene på. Jeg stoler på det skjøn­
net som utøves lokalt. Jeg må også tilføye: Jeg har i møte
med ansatte i fengselsvesenet, senest i går i Kristiansand,
opplevd at dette er svært motiverte og flinke mennesker
som også har en betydelig evne til å løse praktiske utford­
ringer og samarbeide med andre instanser. Så når det
gjelder spørsmålet om bemanningssituasjonen ved Hof,
som jeg tidligere har besvart, føler jeg at sikkerhetsnivået
er tilstrekkelig, og jeg vil styre etter de bemanningsregler
og spilleregler som vi har gjort så langt.
S p ø r s m å l 7
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg skal få stille justis­
ministeren følgende spørsmål:
«Narkotikaproblemet er stort i Arendal. Mange for­
eldre bringes til sammenbruddets rand når de oppdager at
deres barn er kommet i kontakt med narkotiske stoffer.
Tilgangen på narkotisk stoff skal være det minste pro­
blem i Arendal. Fra ulike kilder er informasjonen at en­
kelte innvandrermiljøer står for en vesentlig del av om­
setningen av slike illegale stoffer i Arendal. Dette er uro­
vekkende opplysninger.
Hva er statsråden syn på denne situasjonen?»
Statsråd Odd Einar Dørum: I likhet med andre ste­
der i landet er narkotikaproblemet i Arendal bekymrings­
fullt. Politidirektoratet opplyser imidlertid at Arendal
ikke skiller seg spesielt ut sammenliknet med andre byer
i landet. Den registrerte narkotikakriminaliteten er rela­
tivt sett som landsgjennomsnittet pr. 1 000 innbygger.
Arendal­området ligger imidlertid utsatt til, med bl.a.
nær beliggenhet til Kristiansand og havneforbindelse til
kontinentet.
I Arendal har man sett det som en formålstjenlig stra­
tegi å uroe og «stresse» misbrukermiljøene. Hensikten er
å dempe spredning av narkotika og hindre rekruttering til
miljøene. Denne satsingen har gitt politiet inngående
kjennskap til aktuelle personer, trender og miljøer. Uni­
formert politi brukes i større grad enn tidligere.
Politidirektoratet har ved henvendelse til Agder politi­
distrikt fått opplyst at politiet i Arendal ikke har noe be­
legg for påstanden om at enkelte innvandrermiljøer står
for en vesentlig del av omsetningen av narkotika i dis­
triktet. Politiet i Agder følger utviklingen nøye, og jeg
har full tillit til at narkotikabekjempelsen i Arendal er gitt
høy prioritet -- både når det gjelder forebyggende arbeid
og oppfølging av straffbare forhold.
Det generelle bildet er i alle tilfeller bekymringsfullt.
Det er klare indikasjoner på negative utviklingstrekk når
det gjelder ungdomsgruppers forhold til narkotika. Både
i Arendal og landet for øvrig registrerer politiet at ung­
dom ofte bagatelliserer sitt forhold til narkotikabruk. På
bakgrunn av disse utviklingstendensene og de store sosi­
ale og helsemessige skadene som narkotikabruk medfø­
rer, har Regjeringen nylig nedsatt et statssekretærutvalg
som innen kort tid skal legge fram tiltak på sentrale om­
råder for å styrke arbeidet mot rusmisbruk.
Etter Regjeringens syn må kampen mot narkotika be­
kjempes på to fronter samtidig -- vi må hindre tilgangen
på narkotiske stoffer, og vi må stoppe nyrekrutteringen.
I tråd med Regjeringens satsing på barn og unge vil vi
styrke den samlede, forebyggende innsatsen for å hindre
nyrekruttering. Forebyggende og holdningsskapende po­
litiarbeid skal i denne forbindelse være høyt prioritert,
noe som også vil framgå av handlingsplanen mot narko­

6. feb. -- Ordinær spørretime
Trykt 15/2 2002
2002
1482
tika, som Politidirektoratet vil ha ferdigstilt innen mars
2002. Det er viktig at bekymrede foreldre får møte lokalt
politi. Jeg vil derfor gå inn for at alle foreldrene på ung­
domsskoletrinnet, fortrinnsvis 8. klasse, på et fellesmøte
skal kunne få informasjon om narkotikasituasjonen lo­
kalt og hvilken rolle foreldrene kan spille for å forhindre
narkotikaondet.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Bakgrunnen for at jeg tar opp denne saken, er bl.a.
henvendelser fra stadig flere fortvilte foreldre fra Agder
som rett og slett ikke lenger makter sine barns rusmis­
bruk. Det gjør ofte et sterkt inntrykk på meg å komme så­
pass nær innpå de tragediene som utspiller seg i kjølvan­
net av at både Arendal og hele landet for øvrig nå forme­
lig flommer over av narkotiske stoffer. Jeg syns det blir
gjort altfor lite for å stoppe tilgjengeligheten. Resultatet
er at stadig flere ungdommer og norske familier får lagt
sine liv i ruiner. Er det ikke nå på tide å satse på å ta bak­
mennene, de som virkelig profitterer på andres elendig­
het i denne sammenheng?
Statsråd Odd Einar Dørum: Både representanten og
jeg deler bekymringen for det som foreldre her opplever.
Jeg har møtt det personlig. Jeg vet hvordan det oppleves.
Det var derfor jeg understreket så sterkt at man skulle
komme inn i skolen for å gi informasjon, slik at foreldre
kan mobiliseres til å gjøre det de kan.
Så retter selvfølgelig representanten søkelyset mot po­
liti og spesielt mot bakmenn. Man har nå fått igang den
enheten som heter Catch, som nettopp skal gå etter bak­
mennene i organisert kriminalitet. Jeg fikk senest i går,
ved besøk i Agder politidistrikt, bekreftelse på at distrik­
tet er svært opptatt av å gå etter bakmenn når det gjelder
narkotikaomsetning. Det er ingen tvil om at vi finner dis­
se bakmennene representert i kosovoalbanske miljø. Det
er det ingen grunn til å legge skjul på, ingen grunn til å
pakke inn. Det er slik det er. Men det er mitt inntrykk at
politiet har lagt trykk på disse gruppene, at de har nådd
langt i sitt arbeid, og at de prioriterer det. Jeg syns det er
positivt å kunne si det, for på dette punkt deler represen­
tanten og undertegnede, som skal gi uttrykk for Regjerin­
gens syn, samme syn på både det som må skje forebyg­
gende, og det som skal skje for å bekjempe ondet ved å ta
bakmennene.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker for svaret,
men jeg mener at vi her i landet altfor lenge har vært alt­
for passive i vårt forhold til å bekjempe kriminelle uten­
landske miljøer, innvandrermiljøer, som vi vet har hånd
om tilnærmet all narkotikaomsetning og illegal import i
Norge. Disse innvandrerdominerte kriminelle miljøene
er en stor utfordring. Her i Norge tror jeg vi ennå ikke
har forstått hvor godt organisert og farlige disse bakmen­
nene i den illegale narkotikahandelen egentlig er. Det er
for galt at mange av redsel for å få rettet beskyldninger
mot seg om å spre fremmedfrykt og rasisme, blir tilbake­
holdne med å påpeke innvandrernes negative rolle som
sådan i denne sammenheng.
Mitt spørsmål er: Det bør vel ikke være slik, når det
gjelder negative ting vi kan knytte til innvandrermiljøer,
at man av frykt for å bli beskyldt for å spre rasisme og
fremmedfrykt lar være å ta del i den debatten?
Statsråd Odd Einar Dørum: La meg uttrykke det på
folkelig norsk, som jeg både som stortingsrepresentant
og statsråd har gjort tidligere: En drittsekk er en drittsekk
helt uavhengig av hudfarge og bakgrunn. Jeg har aldri
lagt skjul på at vi i kosovoalbanske miljøer finner noe av
kjernen i narkotikaomsetningen. Men av den grunn kan
vi ikke si at det gjelder alle. Det gjelder en avgrenset
gruppe. Denne avgrensede gruppen av borgere som mis­
bruker tilliten til medborgere med både kosovoalbansk
bakgrunn og annen bakgrunn, skal selvfølgelig bekjem­
pes med alle de midler politiet står for. Derfor var jeg
særdeles engasjert i min forrige periode som justisminis­
ter for å få ekstraordinære etterforskningsmetoder for po­
litiet, og jeg vet at politiet nå har nytte av disse metodene
i Agder. Jeg kan forsikre representanten om at dette er
noe jeg vil følge nøye, for jeg deler hans bekymring for
Arendal og Arendals tilknytning til Kristiansand og inn­
fallsporten til kontinentet.
Men en hyggelig melding til representanten er det vi
skal gjøre ved å møte foreldrene i 8.­klasse, for jeg syns
det er viktig å ta foreldrenes uro på alvor slik at de blir
med oss i kampen mot dette.
S p ø r s m å l 8
Asmund Kristoffersen (A): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til helseministeren:
«I forbindelse med Stortingets behandling av statlig
overtakelse av sykehusene uttrykte både sosialkomiteen
og kommunalkomiteen at det måtte legges opp til et raust
og ryddig oppgjør fra statens side slik at en unngikk tviste­
mål i rettsapparatet. Svært mange fylkeskommuner er
ikke kommet til enighet med staten, bl.a. i overdragelse
av boliger. Av resultater som foreligger, ser det ut som
fylkene ikke behandles likt.
Hva er gjort for å imøtekomme Stortingets forutset­
ninger for oppgjøret?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det har fra statens
side vært lagt vekt på å føre reelle drøftinger med fylkes­
kommunene med sikte på å komme fram til størst mulig
grad av enighet om forståelsen av hvordan helseforetaks­
loven og lovens kriterier skal anvendes når det gjelder ei­
erskapet til de enkelte eiendommer. Til sjuende og sist
innebærer imidlertid denne prosessen lovanvendelse fra
statens side, og alle løsninger må derfor være forenlig
med helseforetaksloven § 52 nr. 6.
Drøftingene har vært krevende, og det ble avdekket til
dels stor prinsipiell avstand mellom partene, hvor fylkes­
kommunene etter departementets syn har lagt til grunn­

Forhandlinger i Stortinget nr. 100
6. feb. -- Ordinær spørretime
S 2001­2002
2002 1483
(Statsråd Høybråten)
en for snever definisjon av hva som skal overføres. På
det konkrete plan har imidlertid departementet så langt
det har vært forenlig med helseforetaksloven, utvist et
romslig skjønn hvor en i mange tilfeller har strukket seg
langt for å imøtekomme fylkeskommunenes syn.
Det er i drøftingene oppnådd enighet om ca. 95 pst. av
eiendommene utenom boliger. Enigheten omfatter bl.a. de
aller fleste eiendommer relatert til selve sykehusdriften og
pasientbehandlingen. Med fem fylkeskommuner forelig­
ger det ingen uenighetssaker om konkrete eiendommer.
Utenom boliger omfatter uenighetssakene i første rek­
ke apotek, enkelte pasientundervisningsbygg og en del
eiendommer som fylkeskommunene mener vil bli tatt ut
av bruk av spesialisthelsetjenesten i framtiden.
Når det gjelder boliger, ble det i drøftingene oppnådd
enighet med åtte fylkeskommuner. Drøftingsresultatet
innebærer at spesialisthelsetjenesten i disse fylkene i ho­
vedsak overtar rettighetene til ca. 70--90 pst. av bolig­
massen, gjennomsnittlig ca. 80 pst.
Lovens system forutsetter at en tar utgangspunkt i den
faktiske situasjon i den enkelte fylkeskommune ved års­
skiftet, og at fylkeskommunene har tilpasset seg forskjel­
lig når det gjelder størrelse på og sammensetning av eien­
domsmassen.
Jeg understreker videre at for de fylker hvor det fore­
ligger et drøftingsresultat med enighet om f.eks. boliger,
er det omforent mellom departementet og vedkommende
fylkeskommune. Drøftingene har dessuten forløpt slik at
fylkeskommunene har hatt god innsikt i hvilke løsninger
som etableres for de øvrige fylkeskommunene.
Jeg mener på denne bakgrunn at det har vært lagt opp
til en ryddig prosess fra statens side, hvor det har vært
lagt vekt på å ivareta Stortingets forutsetninger. Jeg kan
heller ikke se at fylkeskommunene er blitt gjenstand for
usaklig forskjellsbehandling. Det har hele tiden vært for­
utsatt at en skal kunne bruke en nemnd for å avklare
gjenværende uenighetssaker.
Jeg minner i den forbindelse om at helseforetaks­
lovens hovedregel innebærer at fylkeskommunale eien­
dommer som er tilknyttet spesialisthelsetjenesten ved
årsskiftet, skal overføres, dette for å sikre spesia­
listhelsetjenesten tilgang til de innsatsfaktorer som fyl­
keskommunene selv har ansett for nødvendige for å drive
den samme virksomheten. Når det f.eks. så langt ikke er
oppnådd enighet med 11 av 19 fylkeskommuner om boli­
ger, har det sammenheng med at de i drøftingene marker­
te at de ikke uten videre ville overføre noen boliger,
eventuelt en for lav andel av boligene.
La meg så avslutte med å understreke at selv om det
foreligger et resultat fra drøftingene før årsskiftet som
innebærer en del uenighet, er jeg åpen for en supplerende
dialog med fylkeskommunene for å løse gjenværende
uenighetssaker, både før protokollene signeres og fram
mot en eventuell nemndbehandling av gjenværende
uenighetssaker.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg registrerer at helseministeren i sitt svar mener at
staten langt på vei har ført drøftinger om fylkeskommu­
nens eiendommer og overtatt disse i samsvar med de fø­
ringer som Stortinget har lagt knyttet til lovteksten. Men
etter de opplysninger jeg har fått, kan jeg ikke unnlate å
peke på at jeg som saksordfører, i likhet med Stortinget
for øvrig, var veldig opptatt av at denne overtakelsen
måtte skje uten tvistemål i rettsapparatet. En kan få det
inntrykk at konfliktnivået er vel høyt, spesielt når det
gjelder boliger og kanskje også undervisningsbygg. Det
var gledelig å høre at statsråden i alle fall antydet en run­
de nr. 2.
Mitt tilleggsspørsmål er: Er det slik å forstå at statsrå­
den er villig til å gå en runde til med de fylkeskommune­
ne som nå har varslet tvist omkring overtakelsen av spe­
sielt boliger, men kanskje også undervisningsbygg og
muligens noen andre bygg som jeg ikke vil gå inn på
her?
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg understreke at
jeg ikke bare langt på vei mener å ha fulgt Stortingets
forutsetninger, jeg mener at jeg har fulgt Stortingets for­
utsetninger. Jeg må minne om at de vedtak Stortinget har
gjort og den tidsplan Stortinget forutsatte for gjennomfø­
ringen av sykehusreformen, stilte meget store krav til alle
aktører i dette bildet, inklusiv fylkeskommunene. Det er
derfor ikke til å undres over at denne prosessen har vært
krevende og til dels vært preget av ulikheter i syn og di­
rekte konflikter.
Jeg er imidlertid helt enig med representanten Kristof­
fersen i at det er et mål å unngå mange tvistemål i retts­
apparatet. Derfor bekrefter jeg at jeg er åpen for en sup­
plerende dialog med fylkeskommuner som ønsker det,
før vi endelig avgjør hvilke saker som må sendes til en
nemnd. Det er jo den mekanisme Stortinget har forutsatt i
avklaringsprosessen.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg gir helseministeren
honnør for det han nå signaliserte. Samtidig er jeg helt på
det rene med og innforstått med at det i departementet
har vært jobbet meget godt og meget effektivt i en svær
prosess. Så jeg synes det har skjedd veldig mye bra på
kort tid.
Jeg vil sette i fokus én ting til som vi ikke har vært
inne på i denne runden. Det er slik at fylkeskommunen
bør kunne få overta de bygninger og alt det tilhørende
som skal til for å videreføre en god helsetjeneste -- det
betyr så godt som alt av bygninger. Det har reist spørs­
målet om dette med tilbakeføringsklausulen, hvor Stor­
tinget sa nei til å føre tilbake bygninger. Men så er det
noen tilfeller i den praktiske hverdagen der det kan
være urimelig at staten overtar slike bygninger der en
faktisk allerede har vedtatt å legge ned virksomheten.
En skulle tro at det kun gjelder innenfor deler av psyki­
atrien. Kan det tenkes at det er noen tilfeller der det
ikke er rimelig at fylkeskommunen skal gi fra seg eien­
dommer som faktisk er besluttet nedlagt? Jeg ser på det
som unntaksområder.
100

6. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1484
Statsråd Dagfinn Høybråten: Loven må forstås slik
at det er den aktuelle virksomhet på overføringstidspunk­
tet som skal ligge til grunn for vurderingen av hva som
hører inn under spesialisthelsetjenesten, og hva som ikke
gjør det. Vi har forholdt oss til at Stortinget stemte ned et
forslag om en generell tilbakeføringsklausul og har der­
for naturlig nok ikke kunnet tilby slike tilbakeførings­
klausuler i drøftingene med fylkeskommunene.
Når det gjelder vurderingen av enkelteiendommer,
finner jeg det vanskelig å gå inn på det nå annet enn å si
at det må være den konkrete status når man overtar virk­
somheten, som må være utgangspunktet, slik loven og
dens forarbeider er å forstå.
S p ø r s m å l 9
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil få lov til å stille helse­
ministeren følgende spørsmål:
«I februar 2001 fikk Medi 3 i Ålesund konsesjon til
sykehusdrift, og har blitt innlemmet i ordningen med fritt
sykehusvalg. I forbindelse med årets statsbudsjett er det
også blitt vedtatt at Medi 3 skal innlemmes i ordningen
med ISF fra 2002. Nå viser det seg at dette sykehuset, på
tross av Stortingets vedtak, ennå ikke har fått på plass en
avtale med det foretaket de sorterer under.
Vil statsråden umiddelbart sørge for at disse avtalene
blir inngått slik at driften kan starte etter intensjonen?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Gjennom vedtak av
statsbudsjettet for 2002 ble det etablert nye rammebetin­
gelser for bruk av Medi 3 ved at Medi 3 ble vedtatt inn­
lemmet i ordningen med innsatsstyrt finansiering. Det
ligger nå til rette for å bruke denne institusjonen der den
kan bidra til å oppfylle de helsepolitiske mål.
Det pågår en dialog mellom Helse Midt­Norge og
Medi 3 med henblikk på en avtale på nærmere definerte
behandlingstilbud. Jeg legger vekt på at Helse Midt­
Norge må ha anledning til å følge opp saken med utgangs­
punkt i sitt helhetlige ansvar. Men det er også viktig at den
intensjonen som ligger til grunn for innlemmingen av
Medi 3 i ISF, blir fulgt opp. Med dette utgangspunktet vil
jeg påse at den oppfølging som skjer, samsvarer med in­
tensjonene i det vedtatte budsjettopplegget for 2002.
For øvrig arbeider departementet som kjent med å
lage en bredere ordning som på en generell måte skal
kombinere ISF­ordningen og fritt sykehusvalg for priva­
te sykehus. Med bakgrunn i Sem­erklæringen arbeides
det nå med å lage et opplegg for å innlemme de private
sykehusene i det helhetlige tjenestetilbudet.
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg er fullstendig klar over
at dette, etter de nye reglene om foretak og styringen der,
muligens er en tvilssituasjon med hensyn til hva Stortin­
get skal blande seg opp i. Men det er helt klart at i forbin­
delse med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 for 2001­2002 la re­
gjeringen Bondevik fram forslag der det står at dette skal
innlemmes «fra 2002». Det står ikke i løpet av 2002, men
at sykehuset skal innlemmes fra 2002. Nå er man i den
situasjon at avtalene ennå ikke er på plass. Jeg er også
kjent med at det har vært en diskusjon med foretakene
om hvorvidt det er det regionale helseforetak eller Helse
Sunnmøre som skal inngå disse avtalene.
Er helseministeren enig i intensjonen, at det er Helse
Midt­Norge som har ansvaret for å inngå disse former for
avtaler?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er glad for denne
markering fra representanten Nesviks side av at en her
må balansere hva som er overordnet helsepolitikk, og
hva som er driftsspørsmål. Jeg viste til at det nå pågår en
dialog nettopp mellom Helse Midt­Norge og Medi 3 om
en avtale. Og jeg må si at jeg i lys av den store endring
og omorganisering som har skjedd for få uker siden, inn­
rømmer Helse Midt­Norge noe tid til å få på plass alle
sine avtaler når det dreier seg om avtaler fylkeskommu­
nene ikke har hatt tidligere. Men jeg vil, som jeg sa i mitt
første svar, påse at den oppfølging som skjer, samsvarer
med intensjonene i det budsjettopplegget som represen­
tanten Nesvik refererte til.
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg takker for det. Jeg la
selvfølgelig merke til det statsråden sa om at han vil gi
Helse Midt­Norge noe tid, og det er jeg også villig til i en
rekke forskjellige saker. Men akkurat i denne saken, der
vi snakker om et stortingsvedtak i tråd med budsjettfor­
slaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4, som går ut på at avtalen
skal gjelde fra 2002 og ikke begynne å gjelde i løpet av
2002, og det står spesifisert i budsjettet, må man kunne
forvente at det vil skje innen kort tid. Jeg synes faktisk at
vi må kunne forvente det nå. Vi er allerede kommet over
én måned inn i det nye året, vi skriver nå februar 2002,
og det er fortsatt ikke noen avtale på plass. Så spørsmålet
mitt til helseministeren er om han vil ta kontakt med Helse
Midt­Norge for å høre hvor denne saken står, og even­
tuelt få fortgang i saken.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg forsøkte i mitt
første svar til representanten Nesvik å gi uttrykk for at
det var nettopp det som hadde skjedd. Det har vært kon­
takt med Helse Midt­Norge. Det er bekreftet overfor meg
at den prosessen er godt i gang. Jeg forplikter meg til å
påse at Stortingets intensjoner blir ivaretatt, og da bør re­
presentanten Nesvik også være beroliget i forhold til det.
S p ø r s m å l 1 0
Lena Jensen (SV): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«Helse Nord har besluttet å kutte 60 mill. kroner ved
Universitetssykehuset Nord­Norge uten en foregående
offentlig debatt. Kuttet truer et godt, sikkert og fullverdig
sykehustilbud i Nord­Norge.
Vil statsråden instruere styret om å omgjøre dette ved­
taket, og hvordan vil statsråden sikre at slike vedtak i
fremtiden ikke blir fattet uten folkelig innsyn og debatt?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Som det er opplyst
om i Regjeringens tilleggsnummer til forslaget til stats­

6. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1485
budsjett, vil det med en så stor overgang som det som nå
skjer for de offentlige sykehusene, være en del usikker­
het knyttet til den samlede budsjettsituasjonen. Det er
derfor varslet overfor Stortinget at det vil skje en gjen­
nomgang av budsjettsituasjonen i tilknytning til revidert
nasjonalbudsjett i vår. I denne situasjonen er det med ba­
sis i Stortingets budsjettvedtak lagt vekt på å holde det
høye behandlingsomfang som er etablert i 2001 i sykehu­
sene, samtidig som det skal settes sterkt trykk på tiltak
som kan gi bedre bruk av sykehusenes ressurser i tråd
med intensjonene i reformen. Dette er rammen for den
budsjettoppfølging som nå skjer i de regionale helsefore­
takene. Jeg er klar over at det ligger betydelige utfordrin­
ger i dette både for regionale helseforetak og for helse­
foretakene, i dette tilfellet for Helse Nord og universitets­
klinikken i Nord­Norge. Jeg registrerer at Helse Nord
legger vekt både på produktivitetsforbedrende tiltak og
på at det er et langsiktig perspektiv på forbedringstiltake­
ne. I denne situasjonen og med de forutsetningene som
jeg her har angitt, finner jeg det ikke riktig å gripe inn i
Helse Nords budsjettoppfølging. Jeg føyer også til at
eventuell inngripen av den foreslåtte typen vil bryte med
et meget viktig element i den nye foretaksmodellen,
nemlig det helhetlige ansvaret som er tillagt styrene for
de regionale helseforetakene. Jeg har tillit til at det arbei­
des ut fra strategier som skal videreutvikle et godt helse­
tilbud og en god universitetsklinikk for landsdelen. Stor­
tinget vil for sin del få anledning til å komme tilbake til
sykehusøkonomien i revidert nasjonalbudsjett.
Det reises også spørsmål om åpenhet og debatt i be­
slutningsprosessen. Jeg minner om at den nye foretaks­
modellen har som oppgave å gjennomføre den helsepoli­
tikk som besluttes av nasjonale demokratiske organer,
med Stortinget på toppen. At disse beslutningene gjen­
nomføres med lojalitet og kraft, er også et viktig demo­
kratisk element. Det er heller ikke slik at de rammebetin­
gelser som Stortinget fastsatte for de nye foretakene,
innebærer at gjennomføringen skjer i noen form for full
lukkethet. Offentlighetsloven gjelder for foretakene. Jeg
forventer en aktiv informasjonsoppfølging fra foretak­
enes side. Jeg har nå bedt foretakene om å opprette bru­
kerutvalg, noe som også skal bidra til større åpenhet.
Som kjent ble det i forslaget til helseforetakslov foreslått
regionale rådsorganer, nettopp ut fra det formål å styrke
kontakten med lokale politiske miljøer. Dette var en av
de få bestemmelser i lovforslaget som ikke ble vedtatt av
Stortinget. I den videre dialog med foretakene vil jeg
likevel legge vekt på at det kan utvikles hensiktsmessige
kontaktformer med den regionale og lokale forvaltning.
Den nye foretaksmodellen skal kombinere to viktige
hensyn -- nasjonalt fastsatt helsepolitikk skal gjennomfø­
res lojalt og med kraft, og gjennomføringen skal skje
med god medvirkning fra dem som blir berørt. Det er
prinsipper som jeg vil legge vekt på å følge opp i det vi­
dere arbeidet med å gjennomføre denne store reformen.
Lena Jensen (SV): Jeg vil først takke for svaret.
SV har tidligere gått mot og vært svært kritisk til luk­
kede styremøter i helseforetakene. Statsråden svarte i
Stortinget på spørsmål fra SV at man i utgangspunktet
var enig i åpne prosesser rundt helsepolitikken, men at
man ville vinne erfaring fra begge modellene, dvs. både
fra lukkede og fra åpne styremøter.
Det som nå har skjedd i Helse Nord, er et resultat av
lukkede prosesser. Man har fjernet helsepolitikken fra
folk -- fra folkelig innflytelse, fra debatt og fra engasje­
ment rundt spørsmålet. Resultat: Kun gjennom mediene
har man fått vite at det er vedtatt å kutte 60 mill. kr --
uten å få en begrunnelse for hvorfor kuttene har skjedd,
og hvordan de kunne ha vært gjort, dvs. hvordan man
kunne ha prioritert annerledes.
Ser helseministeren denne problematikken som er
svært viktig i nord, både for det folkelige og det politiske
engasjementet og for tilliten til at man fører en god helse­
politikk?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Den gangen refor­
men ble vedtatt, tror jeg Stortinget var sterkt opptatt av
den overordnede politiske og folkevalgte styringen av
helsepolitikken. Derfor ønsket man å samle et helhetlig
ansvar for sykehusdriften i denne sal.
Denne reformen innebærer en fristilling og en ansvar­
liggjøring av sykehusene som foretak ved at det i styrene
for foretakene er utpekt medlemmer som ikke sitter der
som representanter for politiske partier eller for geogra­
fiske regioner, men i kraft av sin personlige egnethet. Jeg
tror det vil være en trussel mot demokratiet dersom vi
trekker disse styremedlemmene inn i prosesser av parti­
politisk karakter.
Men når dette er sagt, vil jeg også si at jeg tror mye
kan gjøres når det gjelder å utvikle en god dialog -- hørin­
ger, kontaktmøter, prosesser i forbindelse med fylkespla­
ner osv. -- mellom foretakene og de regionale folkevalgte
organene, dvs. kommunene og fylkeskommunene. Det
vil jeg arbeide for.
Og så skal vi -- som representanten Lena Jensen var
inne på -- høste erfaringer fra de foretakene som faktisk
har valgt åpne møter, og se hvordan det har fungert. Jeg
skal ha en fordomsfri holdning i vurderingen av de erfa­
ringene. Men det er litt tidlig å trekke konklusjonen etter
seks uker.
Lena Jensen (SV): Jeg vil takke for svaret.
Helsepolitikk er et av de viktigste politikkområdene i
Norge, å sikre at man har et lett tilgjengelig, sikkert og
likt helsetilbud over hele Norge. Et kutt på 60 mill. kr til
Universitetssykehuset Nord­Norge er et reelt og stort
kutt.
Et av de viktigste argumentene for at staten skulle
overta sykehusene, var lettere tilgjengelighet til midler
man skulle motta, og lettere tilgjengelighet til styrings­
organer man skulle forholde seg til. Da Troms fylke had­
de ansvaret for sykehusene i nord, var det tøft, men gjen­
nom en folkelig og bred debatt klarte man å sikre et godt
og sikkert sykehustilbud -- som ofte også gikk ut over
andre viktige politikkområder i fylket.
Statsråden sier at han vil ha en gjennomgang i revidert
nasjonalbudsjett, og at han vil følge opp spørsmålet om

6. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1486
åpne/lukkede styremøter. Jeg håper at statsråden har tatt
innover seg de signalene som er kommet fra nord, og de
signalene som er kommet fra ulike politiske miljøer, i
forhold til hvor vanskelig den åpne prosessen og den
åpne debatten omkring det å kunne beholde et godt syke­
hus i nord, er.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan forsikre re­
presentanten Lena Jensen om at jeg i høyeste grad følger
utviklingen nøye når det gjelder måten reformen funge­
rer på.
Jeg tror det er viktig at man uansett utgangspunkt --
uansett standpunkt til reformen da den ble vedtatt -- føl­
ger utviklingen med et åpent sinn. Det var jo ikke slik at
alt var såre vel, at det ikke ble foretatt kutt i driften, og at
det ikke var geografiske ulikheter under fylkeskommunal
drift. Tvert imot: Av ventelistetallene fra det siste året
med fylkeskommunal sykehusdrift ser vi store geografis­
ke forskjeller mellom fylkene når det gjelder ventetider.
Jeg ønsker å bruke denne reformen aktivt og kon­
struktivt til å skape et bedre tilgjengelig helsetilbud og å
skape mindre geografiske forskjeller. Og hvis noen har
trodd at reformen skulle skaffe sykehusdirektørene en di­
rekte adgang til statskassen, har de tatt feil. Det tror jeg
man må tale klart og tydelig om.
Presidenten: I tråd med de varslede endringene går vi
nå til spørsmål 13.
S p ø r s m å l 1 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
André Kvakkestad til utdannings­ og forskningsministe­
ren, vil bli besvart av helseministeren som rette vedkom­
mende.
André Kvakkestad (FrP): Jeg ønsker å stille statsrå­
den følgende spørsmål:
«Stortinget har ønsket å lette konvertering av uten­
landsk utdanning til tilsvarende godkjent norsk utdan­
ning. Det er også Stortingets ønske at en kan bygge vide­
re på utdanninger for å skaffe seg fullverdig kompetanse
uten å måtte starte helt på nytt igjen. Mensendiecktera­
peuter fra Nederland har tidligere fått godkjennelse som
fysioterapeuter dersom de har tatt ekstra fag i tillegg.
Hvorfor er denne praksis nå endret?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Innledningsvis vil jeg
presisere at autorisasjonsordningen for helsepersonell
har som formål å bidra til sikkerhet for pasienter og til
kvalitet i helsetjenesten samt til tillit til helsepersonell og
helsetjeneste. Det er derfor et grunnleggende vilkår for å
få autorisasjon som helsepersonell at søker bl.a. har gjen­
nomgått utdanning som fyller de gjeldende faglige krav.
Helsepersonelloven regulerer 27 forskjellige helseper­
sonellgrupper som kan få autorisasjon. Mensendiecktera­
peuter er ikke en autorisert gruppe i Norge, og yrkestitte­
len er derfor heller ikke beskyttet. Dette innebærer at en
person med mensendieckutdanning kan utøve yrket og
kalle seg mensendieckgymnast i Norge uten å søke om
autorisasjon eller lisens. Det vil være arbeidsgiver i hel­
setjenesten i Norge som avgjør om det vil være behov for
å tilsette personer med slik utdanning.
Etter det jeg har fått opplyst, kvalifiserer ikke den
nederlandske mensendieckutdanningen til autorisasjon
som fysioterapeut i Nederland. Av denne grunn kommer
heller ikke rådsdirektiv 89/48/EØF om gjensidig aner­
kjennelse av vitnemål til anvendelse ved søknad om au­
torisasjon som fysioterapeut i Norge. Norsk mensen­
dieckutdanning følger imidlertid samme rammeplan som
fysioterapiutdanningen, og begge kvalifiserer for autori­
sasjon som fysioterapeut i Norge.
Den tidligere praksis som representanten Kvakkestad
viser til, ligger mange år tilbake i tid. Senere har kravene
til utdanning som fysioterapeut vært endret en rekke gan­
ger, både i EU og i Norge.
Vurderingstemaet ved godkjenning av søkere med
utenlandsk utdanning er hvorvidt den utenlandske utdan­
ningen er jevngod med tilsvarende norsk utdanning, eller
om søker på annen måte kan godtgjøre å ha den nødven­
dige kyndighet. Både Statens autorisasjonskontor for
helsepersonell og klageinstansen Statens helsepersonell­
nemnd avslo i desember 2001 en konkret søknad fra en
person med nederlandsk såkalt cesar­utdanning, som i
Nederland er likestilt med mensendieckutdanningen. Av­
slagene var basert på en grundig vurdering fra Høyskolen
i Oslo av den nederlandske utdanningen og var bl.a. be­
grunnet med at utdanningen har mange, og også vesentli­
ge, mangler i forhold til norsk mensendieck­ eller fysio­
terapiutdanning. Høyskolen kunne derfor ikke anse den
nederlandske mensendieckutdanningen som jevngod med
den norske mensendieck­ eller fysioterapiutdanningen.
Det ble også lagt vekt på at klagers utdanning ikke kvalifi­
serer til autorisasjon som fysioterapeut i Nederland.
Etter min vurdering virker norske helsemyndigheters
vurdering av den nederlandske mensendickutdanningen
som rimelig ettersom den heller ikke fører til autorisa­
sjon som fysioterapeut i hjemlandet Nederland.
La meg for øvrig si at jeg generelt er opptatt av å bidra
til forenklinger i godkjenningsordningene på dette feltet.
Jeg vil derfor ta initiativ til en gjennomgang av hele god­
kjenningsordningen med sikte på en størst mulig grad av
forenkling innenfor det regelverket vi har, og om nød­
vendig komme til Stortinget med forslag til lovendringer
for å bidra til ytterligere forenkling.
André Kvakkestad (FrP): Jeg vil takke statsråden
for svaret. Men det som var utgangspunktet for spørsmå­
let, var ikke bare om den nåværende utdanningen som
vedkommende har, skal godkjennes, men om vedkom­
mende også kan få mulighet til å ta en tilleggsutdanning i
stedet for å starte helt på nytt. Det har jeg forstått at man
ikke ønsker å gjøre noe med.
For øvrig er det verdt å merke seg at Høyskolen i Oslo
gav to svar på spørsmålet om dette bør godkjennes -- et ja
og et nei. Avdelingen for helsefag og mensendieck­ og
fysioterapeututdanningen kom til den konklusjon at man
burde godkjenne dette.

6. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1487
Ønsker statsråden å ta et initiativ for å fokusere mer
på den tilleggsutdanningen man kan ta for å kvalifisere
seg, fremfor å sette alle på skolebenken for å ta de sam­
me fagene og de samme fagkombinasjoner som man al­
lerede har tatt? For det kan da ikke være hensiktsmessig
verken for økonomien, for skolekapasiteten eller for den
enkelte dette gjelder?
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg for ordens
skyld gjøre oppmerksom på at vi nå beveger oss inn i
grenselandet over mot utdanningsministerens ansvars­
område. Jeg skal derfor avstå fra å komme med noen rea­
litetsvurderinger av det spørsmålet som går på hvordan
og på hvilket grunnlag man skal kunne bygge videre et
utdanningsløp i Norge med en utdanning fra utlandet.
Den generelle ordningen er at det i utgangspunktet er
utdanningsinstitusjonene selv som må vurdere den uten­
landske utdanningen og hva den er verdt i forhold til det
man eventuelt skal bygge videre på i Norge. Men la meg
generelt si at vi er opptatt av å ha en god tilgang på helse­
personell i Norge, også med utenlandsk utdanning og
opprinnelse. Det må skje på en ryddig måte, og det må
skje på et godt faglig grunnlag.
Jeg vil konsekvent være på jakt etter forenklinger i ad­
ministrasjonen og i regelverket når det gjelder dette, slik
at vi kan få en smidig tilførsel, basert på forsvarlighet.
André Kvakkestad (FrP): Jeg kan være enig i at det­
te nærmest hører inn under utdannings­ og forskningsmi­
nisteren, og det var i og for seg den statsråden jeg ønsket
å få svar fra. Det er litt underlig at helseministeren ikke
så at dette lå i spørsmålet, hvor det står at «det er også
Stortingets ønske at en kan bygge videre på utdanninger
for å skaffe seg fullverdig kompetanse» osv. At Regjerin­
gen da har valgt å la en annen statsråd svare, får jeg bare
ta til etterretning.
Er det slik at helseministeren kunne tenke seg å ta et
initiativ overfor utdannings­ og forskningsministeren for
å få en klarere politikk når det gjelder videreutdanning
også for utenlandsutdanning, istedenfor at man må be­
gynne fra scratch, begynne helt på nytt?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg skal ikke gå inn i
noen polemikk med representanten Kvakkestad om
hvem som svarer på hvilke spørsmål. Men det konkrete
spørsmålet som representanten Kvakkestad har stilt, er
knyttet til godkjenning som fysioterapeut i Norge, og det
er vitterlig helseministerens ansvar. Derfor ble de to
statsrådene enige om denne arbeidsdelingen.
Jeg er klar over at det i premissene for spørsmålet lig­
ger opplysninger som er knyttet til utdanningssektoren.
Fra Helsedepartementets side har vi en god dialog med
Utdannings­ og forskningsdepartementet om disse spørs­
målene. Vi er opptatt av at det skal være en sammenheng
mellom det utdanningssektoren gjør, og det helsesekto­
ren gjør, i forhold til hvordan vi verdsetter utenlandsut­
danning. Dette vil jeg få lov til å komme tilbake til.
Presidenten: Vi går da til spørsmål 2.
Dette spørsmålet, fra representanten Marit Nybakk til
utenriksministeren, vil bli besvart av utviklingsministe­
ren på vegne av utenriksministeren.
S p ø r s m å l 2
Marit Nybakk (A): Jeg har stilt følgende spørsmål til
utenriksministeren, og har akseptert at det besvares av ut­
viklingsministeren. Ellers måtte det utsettes en uke, og
det er for lang tid, for her er det spørsmål om tid:
«En kvinne i en muslimsk delstat i Nigeria er dømt til
døden ved steining, fordi hun har født et barn etter skils­
misse.
Gjør norske myndigheter noe for å påvirke Nigerias
sentralregjering til å gripe inn?»
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Nigeria preges av
store interne spenninger, ikke minst i nord, hvor elleve
av delstatene på egen hånd har innført sharia­lovgiving.
Sammen med den tradisjonelle rivaliseringen mellom de
tre største etniske grupperingene -- yoruba, hausa og ibo
-- kan disse spenningene få svært alvorlige følger for den
videre utviklingen i landet.
Norske myndigheter har mottatt flere henvendelser fra
enkeltpersoner om å formidle henvendelser til Nigerias
president om at han må benåde den nevnte kvinnen -- Sa­
fyia Hosseini Tungar Tudu -- som er dømt til døden i en
sharia­domstol i delstaten Sokoto for å ha fått barn uten­
for ekteskap.
Safyia Hosseini har påklaget dommen til Sokoto State
Sharia Court of Appeal. Anken skulle opprinnelig ha blitt
behandlet i januar, men er foreløpig utsatt til 18. mars.
Utfallet kan påklages videre til den føderale appelldom­
stolen og den nigerianske høyesterett. Dersom disse skul­
le støtte dommen om steining, må guvernøren i delstaten
Sokoto til sist godkjenne at steiningen utføres.
President Obasanjo og den nigerianske regjeringen
har således ikke noen formell innflytelse i saksgangen,
og dommen i sharia­domstolen har falt meget mot presi­
dentens og føderalregjeringens ønske. Føderalmyndighe­
tene har bl.a. sendt tre advokater for å bistå forsvaret av
Safyia Hosseini.
Dette skal være den første gangen en sharia­dom er
påklaget i Nigeria. Safyia og hennes familie blir også
støttet av en nigeriansk menneskerettighetsorganisasjon
-- «BAOBAB» -- som har stor kompetanse om muslimske
kvinners rettigheter.
Vår ambassade i Lagos følger saken mot Safyia Hus­
seini nøye. Verken Norge eller andre vestlige land har så
langt gått ut med offentlig kritikk av dommen. Denne
vurderingen er i tråd med anbefalinger fra menneskeret­
tighetsmiljøer og Safyias egne advokater i Nigeria, som
anser hennes stilling som meget utsatt.
Det sier seg selv at vi også i fortsettelsen vil følge
denne saken svært nøye. Vi vil holde nær kontakt med
andre land og menneskerettighetsorganisasjoner for å se
om det er noe mer vi kan gjøre. Vi håper at den føderale
appellinstansen omstøter dødsdommen som sharia­dom­
stolen i delstaten Sokoto har avsagt.

6. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1488
Marit Nybakk (A): Jeg vil takke statsråden for et
grundig svar, for en grundig redegjørelse. Det er en vel­
dig spesiell sak. I den muslimske delstaten Sokoto har
altså en 35 år gammel kvinne begått den forbrytelsen å
føde et barn etter en ferdig avsluttet skilsmisse.
Det er også veldig spesielt i Nigeria, og det vet selv­
følgelig statsråden, at man har sharia­lovgivning, for det
er jo en muslimsk minoritet vi snakker om, og det er en
fundamentalistisk minoritet. Det er en barbarisk -- og jeg
vil nesten kalle det en gammeltestamentlig -- skikk som
vi snakker om. Det er også riktig som det ble sagt, at del­
staten selv bestemmer dette rettssystemet.
Jeg har også lyst til å legge til at 3 000 mennesker er
blitt drept i opptøyer bare siden sharia­lovgivningen ble
innført for to år siden, og at dette antagelig ikke er siste
sak vi ser.
Jeg mener at det internasjonale samfunnet ikke kan
akseptere den grusomheten som begås mot kvinner i sli­
ke samfunn. Safyia­saken er nå i ferd med å bli en inter­
nasjonal symbolsak. Selv om vestlige regjeringer holder
lav profil, er internasjonal presse veldig opptatt av denne
saken. Jeg vil derfor fortsatt be om at Regjeringen utøver
det skjønn det måtte være å øve press, uansett underhån­
den, i denne saken.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg vil bare først
forbeholde kanskje uttrykket «gammeltestamentlig» til
andre typer praksiser. Jeg vet ikke om det er skriftlig be­
legg for det. Utover det er ikke dette en sak hvor man
skal bruke noen som helst form for humor. Dette er me­
get alvorlig, og jeg deler representantens vurderinger av
det. Det er det ingen tvil om.
President Obasanjo er satt i en veldig vanskelig situa­
sjon når flere delstater selverklært innfører sharia­lovgiv­
ning. Det er helt korrekt som representanten sier, at det er
betydelige spenninger i Nigeria, ikke bare etniske, men
også til dels religiøse i forhold til nettopp bruken av sha­
ria­lovgivning.
Regjeringen vektlegger kvinners rettigheter meget
sterkt. Det som vi må gjøre i denne saken, er å vurdere
hvordan vi skal gjøre det på en slik måte at vi ivaretar Sa­
fyias sak på best mulig vis. Som jeg sa i mitt første svar,
anses hennes stilling som meget utsatt, og det betyr at vi
også må foreta en veldig nøye vurdering av hvordan det­
te skal håndteres i forhold til miljøet i Nigeria. Vi ønsker
ikke å risikere at hun kommer i en enda vanskeligere si­
tuasjon, slik at det er grunnlaget. Engasjementet er imid­
lertid meget tungt.
Marit Nybakk (A): Jeg skal ikke inngå i noen defini­
sjonsdebatt, men det er vel ikke helt tilfeldig at steining
på engelsk kalles for «biblical punishment».
Så vil jeg understreke at Norge holder menneskeret­
tighetsfanen veldig høyt, og statsråden er blant dem som
har gjort det. Er det ikke på tide at vi for alvor tar opp
den tramping på kvinners menneskeverd og frarøving av
menneskerettigheter som vi ser i stadig flere land? Også
fordi sharia­lovgivning sprer seg, skjer jo dette i flere
land. Vi ser at mannlige eliter bruker religion og kultur
som virkemiddel for sosial kontroll med kvinner og tyr
til grusomme overgrep. Jeg mener -- og jeg vet at statsrå­
den er enig med meg i dette -- at man aldri kan være kul­
turrelative når det gjelder menneskerettigheter. Jeg vil
spørre statsråden om det er slik at Regjeringen også i sitt
internasjonale menneskerettighetsengasjement vil inten­
sivere arbeidet for å hindre at slike dommer blir avsagt --
altså at man forsøker å bedre den generelle menneske­
rettssituasjonen for kvinner.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Det er ingen tvil
om Regjeringens engasjement når det gjelder kvinners
rettigheter. En viktig menneskerettskamp som også er
særlig aktuell nå, er kvinners rettigheter i Afghanistan,
som er et land som vi også kan komme til å se vil bli for­
ankret i sharia­lovgivning for den nye regjeringens ved­
kommende. Det er ennå ikke avklart, men det kan gå i
den retning. Det betyr at betydningen av fokusering på
kvinners rettigheter er desto større, og også betydningen
av å gjøre det på en måte slik at man kan få gjennomslag.
Så her er det viktig å holde fanen høyt.
Det er samtidig viktig å finne virkemidler og måter å
påvirke på som gjør at man kan ha rimelig mulighet for
gjennomslag og mulighet for suksess. Så her må man
også bruke kulturkompetanse, selv om jeg er helt enig i
stortingsrepresentantens vurdering av at det ikke er slik
at det kan bety at vi kan gå på akkord med grunnleggen­
de rettigheter. Her er det derfor viktig å ha både en virke­
middeldiskusjon og en virkemiddeldebatt.
Og bare til representantens orientering: Den nye di­
rektøren for FNs befolkningsprogram, UNFPA, er en
saudisk kvinne. Hun arbeider veldig mye med nettopp
disse spørsmålene, og jeg tror det kan bli spennende
fremover.
Presidenten: Vi går da videre til spørsmål 11.
S p ø r s m å l 1 1
Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørs­
mål til olje­ og energiministeren:
«Etter olje­ og energiministerens møte med Naturkraft
og deres eiere sist uke har det oppstått betydelig tvil om
hva som er Regjeringens standpunkt til de konsesjoner
selskapet har fått for bygging av gasskraftverk.
Kan jeg derfor be statsråden redegjøre for hvilke sig­
naler som ble gitt i møte med Naturkraft, og hva som er
Regjeringens holdninger til en eventuell forlengelse av
selskapets konsesjoner?»
Statsråd Einar Steensnæs: Tirsdag 29. januar ble
det avholdt et møte i Olje­ og energidepartementet etter
anmodning fra Naturkraft AS. Selskapet ønsket å drøfte
et mulig samarbeidsprogram for deponering og rensing
av CO 2 i gasskraftverk og eventuelle vilkår for forlen­
gelse av Naturkrafts konsesjoner med hensyn til idriftset­
telse for de to planlagte gasskraftverkene på Kårstø og
Kollsnes. I møtet sa jeg meg villig til å vurdere en even­
tuell forlengelse av konsesjonene basert på et samarbeid

6. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1489
om bygging av CO 2 ­frie gasskraftverk. Jeg understreket
at vilkårene så langt ikke var drøftet i Regjeringen.
På bakgrunn av de reaksjonene som framkom i etter­
kant av møtet, ble saken drøftet nærmere med de øvrige
regjeringspartiene. Konklusjonen ble offentliggjort i en
pressemelding fredag 1. februar, og kan kort oppsumme­
res slik:
-- Olje­ og energiministerens oppfordring og forslag
overfor Naturkraft har Regjeringens støtte.
-- Dersom Naturkraft ikke finner å ville søke om forlen­
gelse av konsesjonene på disse betingelsene, vil sa­
ken bli behandlet på ordinær måte. Forurensningslo­
ven § 18.3 med hensyn til ny teknologi som er kom­
mersielt tilgjengelig, vil bli tillagt avgjørende vekt.
Regjeringen ser det som svært viktig å etablere ram­
mebetingelser som gjør det mulig å realisere CO 2 ­frie
gasskraftverk. Tiden arbeider for dette. For å oppnå ra­
sjonelle, robuste og framtidsrettede løsninger vurderer vi
nå en rekke ulike insentiver, rammevilkår og modeller i
en dialog med bransjen. Jeg er glad for at det synes som
om det er en økende støtte i Stortinget for en slik politikk.
Regjeringen har bestemt at en prosjektgruppe, ledet av
statssekretæren i Olje­ og energidepartementet, skal arbei­
de fram forslag for å konkretisere tiltakene og støtteord­
ningene i dette samarbeidsprogrammet. Stortinget vil kun­
ne ta stilling til disse forslagene når stortingsmeldingen
om bruk av gass kommer til behandling senere i år.
Sylvia Brustad (A): Arbeiderpartiet er også opptatt
av å bruke den til enhver tid mest miljøvennlige teknolo­
gi, også i forhold til gasskraftverk. Det må være helt
klart.
Jeg er glad for den retrett som Steensnæs nå faktisk
gjør, og som han gjorde også på fredag, for de signaler
som ble gitt i møtet med Naturkraft og deres eiere, var i
høyeste grad selvmotsigende. På den ene siden ble det
stilt krav om at det skulle bygges CO 2 ­frie gasskraftverk,
men samtidig skulle ikke selskapet få den tid de mente de
trengte for å utvikle teknologien for å nå det målet. Dess­
uten var det helt klart -- slik jeg oppfattet Høyres reak­
sjon, og slik vår reaksjon var -- at det farvannet statsråden
opererte med, var i strid med Stortingets flertall.
Fordi jeg føler at statsråden med dette svaret ikke er
helt tydelig, vil jeg spørre: Kan statsråden nå garantere at
selskapet får den tid de ber om, slik at det blir i tråd med
det et flertall i Stortinget ønsker?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg kan forsikre repre­
sentanten Sylvia Brustad om at jeg kommer til å fortsette
kampen for at de gasskraftverk som skal bygges i dette
landet, skal være CO 2 ­frie, og jeg er, som jeg sa, glad for
at det er økende støtte i Stortinget til dette.
Nå har altså Naturkraft avklart at det ikke finnes noe
kommersielt grunnlag for bygging av slike konvensjo­
nelle gasskraftverk. Det gir oss selvfølgelig en mulighet
til å komme gjennom i et samarbeid med Naturkraft om å
bygge CO 2 ­frie gasskraftverk. Men hvis et slikt samar­
beid skal etableres, innebærer det selvfølgelig en forplik­
telse for begge parter, og dette må vi avklare med Natur­
kraft. Mitt forslag i møtet med Naturkraft var nettopp for
å gi tid. Jeg tilbød Naturkraft å forlenge de konvensjonel­
le gasskraftverkskonsesjonene mot et forpliktende sam­
arbeid når det gjelder CO 2 ­frie gasskraftverk. I dag er de
konvensjonelle gasskraftverkene ikke noe alternativ.
Men jeg kan si at Regjeringen selvfølgelig vil forholde
seg til de forutsetninger som Stortinget til enhver tid fast­
setter -- i denne saken som i alle andre saker.
Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret,
og jeg er glad for det han sier.
Etter dette møtet kom det i hvert fall klart fram at
statsråden hadde stilt klare krav til forlengelsen av kon­
sesjonen. Det var i strid med hva et flertall i Stortinget
ønsket, ikke fordi et flertall i Stortinget ikke også ønsker
den mest miljøvennlige teknologien som til enhver tid er
tilgjengelig, men fordi selskapet selv sier at de trenger
mer tid for å komme fram til den teknologien som kan gi
så nært som mulig CO 2 ­frie gasskraftverk.
La meg da -- bare for å få det helt klart -- spørre én
gang til: Kan statsråden garantere at selskapet får den tid
de trenger til å nærme seg en teknologi for CO 2 ­frie gass­
kraftverk, og -- hvis de mener at det ikke er mulig å få til
det -- at de likevel får tid og mulighet til å bygge det de
faktisk har fått konsesjon for?
Statsråd Einar Steensnæs: Det går ikke an å foreta
en konsesjonsbehandling i Stortinget. Jeg foretok heller
ikke noen konsesjonsbehandling i møtet med Naturkraft.
Hvis Naturkraft ber om en forlengelse av konsesjons­
tiden, underlegges den søknaden normal behandlings­
prosedyre, med de høringsrunder, den klagefrist og den
forsvarlige saksbehandling som er nødvendig. Ut fra det­
te vil jeg legge Stortingets forutsetninger og rammer til
grunn for behandlingen. Men jeg understreker at § 18.3,
å legge den til enhver tid beste teknologi til grunn, også
vil bli lagt til grunn i dette tilfellet, og det blir krevende
om Naturkraft finner å ville bygge konvensjonelle gass­
kraftverk.
S p ø r s m å l 1 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ka­
rita Bekkemellem Orheim til barne­ og familieministeren,
vil bli tatt opp av representanten Oddbjørg Ausdal Starr­
felt.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få stil­
la eit spørsmål til barne­ og familieministeren:
«Evalueringen av gratis tilbud om korttidsbarnehage
for alle 4­ og 5­åringer i bydel Gamle Oslo viser svært
positive resultater. Statsråden har tatt til orde for å innfø­
re denne ordningen bare for innvandrerbarn i hele landet.
Vil statsråden gjennomføre dette, eller vil hun sørge
for at dette tilbudet kommer alle barn til gode?»
Statsråd Laila Dåvøy: For det første må jeg få påpe­
ke at påstanden i spørsmålet er feil. Jeg har ikke foreslått
å innføre en ordning bare for innvandrerbarn.

6. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1490
Det er riktig som representanten Orheim sier i spørs­
målet, at evalueringen av tilbudet om gratis korttids­
barnehage i Gamle Oslo viser svært positive resultater.
Jeg må for ordens skyld få presisere at det foreløpig bare
er tilbudet til 5­åringene som er evaluert. Tilbudet til 4­
åringene ble igangsatt senere og skal etter planen være
ferdig evaluert ved utgangen av dette året. Når samtlige
evalueringsrapporter foreligger, vil jeg selvsagt også
foreta en grundig gjennomgang av resultatet av prøve­
prosjektet sett under ett.
I denne omgang vil jeg imidlertid først vurdere grun­
dig de resultatene som er framkommet for 5­åringene, før
jeg tar stilling til hvorvidt et gratis barnehagetilbud skal
videreføres. Vi har ikke konkludert i spørsmålet om til­
budet utelukkende skal gis til barn med minoritetsbak­
grunn, eller om det skal omfatte alle barn, eller være en
ordning for barn med språkvansker, uavhengig av etnisk
bakgrunn.
Et eget statssekretærutvalg har drøftet ulike integre­
ringstiltak i forhold til barn og unge. I den sammenheng
er det nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe som
utreder og skal komme med forslag til ulike modeller for
norskopplæring til førskolebarn med minoritetsspråklig
bakgrunn og deres foreldre. I praksis vil dette som regel
si mødre. Arbeidsgruppen skal arbeide raskt og skal også
vurdere og utrede konsekvensene av et eventuelt videre­
ført gratis deltidstilbud. I første omgang kan det bli aktu­
elt å prøve ut flere modeller for slik norskopplæring i fle­
re kommuner og bydeler enn Gamle Oslo, men en beslut­
ning om dette må komme i bakkant av arbeidsgruppens
anbefalinger. Jeg kan forsikre at viljen til å gjøre noe er
til stede, og at fokuseringen vil være på muligheten for
bedre norskkunnskaper og språktrening i et forebyg­
gingsperspektiv, slik også statsministeren har poengtert i
spørretimen tidligere. Da kan det være naturlig å koble
noe av denne oppfølgingen til revidert nasjonalbudsjett.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar statsrå­
den for svaret.
Eg er glad for at påstanden ikkje er riktig, men eg stil­
ler igjen spørsmålet om statsråden er open for å gje eit
tilbod berre til innvandrarbarn. Eg vil peika på at det vel­
dig fort kan få negative konsekvensar for integreringa,
fordi det vil skapa irritasjon blant norske foreldre som ik­
kje får tilsvarande gratis tilbod. Det som har vore einestå­
ande med tilbodet i Gamle Oslo, er at det har vore gratis
for alle innafor den bydelen. Det dekkjer 98 pst. av ung­
ane, og det har difor vore vellukka.
Eg har faktisk besøkt desse barnehagane, og me for­
lengde evalueringsperioden nettopp fordi tiltaket var så
positivt. Eg må difor spørja ein gong til: Er statsråden
framleis open for at det skal gjevast tilbod berre til inn­
vandrarar? Eller er ho i det minste klar over at dette kan
gje negative effektar for desse ungane?
Statsråd Laila Dåvøy: I likhet med representanten
har også jeg besøkt to av disse barnehagene, og det var
en stor opplevelse.
Spørsmålet er om et målrettet tiltak som dette, knyttet
til noen barns behov for bedre norskopplæring og bedre
integrering, vil virke negativt dersom ikke alle barn får
det samme tilbudet. Det er for så vidt en interessant pro­
blemstilling, men det er et langt skritt å gå, fra et avgren­
set forsøk i en bydel i Oslo der majoriteten av barna fak­
tisk kommer fra ulike minoriteter, og til det forslaget som
ligger i spørsmålet, nemlig om gratis barnehageplass for
alle barn, som Arbeiderpartiet her tar til orde for.
Etter evalueringsrunden og det arbeidet som nå pågår,
bl.a. i arbeidsgruppen, er jeg opptatt av å finne de beste
løsningene for barn som har behov for språkopplæring
før skolestart, og også en bedre integrering. Jeg er sikker
på at vi skal klare å finne fram til ordninger som løser det
problemet som er reist.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar igjen
statsråden for svaret.
Arbeidarpartiet har ambisjonar om å få barnehagane
mykje billigare, og at dei skal vera gratis for dei som te­
ner minst, for me er tilhengjarar av graderte satsar. Eg
kunne godt tenkt meg å spørja om statsrådens syn på det,
for i tillegg til dette gratistilbodet, som nok først og
fremst er tenkt for spesielle bydelar der det er store inn­
slag av innvandrarar, vil det vera viktig å bruka andre
verkemiddel for å nå dei som har minst inntekt, og som
kanskje òg har ei heimeverande mor som ikkje utan vid­
are betaler ekstra for å senda ungane i barnehagen.
Eg må jo seia at statsråden har skapt litt villreie nett­
opp om prisen -- om det er 1 500 kr, som Kristeleg Folke­
parti har sagt, eller 1 500--2 000 kr. I tillegg vil eg spørja:
Ser statsråden føre seg eit system der det vert gradering
av desse barnehagesatsane?
Statsråd Laila Dåvøy: Vi har et helt klart mål om å
redusere barnehageprisene i Norge. Vi har en klar plan
for dette innen utgangen av 2005, hvilket jeg har sagt fle­
re ganger før i Stortinget.
Kanskje et av de viktigste virkemidlene vil være en
omlegging av finansieringsordningen, som jeg regner
med at også representanten kjenner til, at det vil være et
første skritt på veien. Dernest vil vi følge opp det som
også Stortinget har vært opptatt av, nemlig å få en offent­
lig finansiering opp til 80 pst., og at foreldrene da skal
betale 20 pst. av driftskostnadene i barnehagene. Dette
jobber vi intensivt for. Det er en stor reform, som vil
medføre at vi ut fra dagens priser vil komme til ca. en
halvering av barnehageprisene innen utgangen av denne
perioden. Det er vårt mål, og det jobber vi for.
Presidenten: Spørsmål 13 er allerede besvart.
S p ø r s m å l 1 4
Signe Øye (A): Jeg vil få lov til å stille følgende
spørsmål til utdannings­ og forskningsministeren:
«Stiftelsen Halden Friskole ønsker å etablere en ny
skole på Idd. Deres søknad ligger nå i departementet.
Ifølge Utdanningsforbundet i Halden vil skolen ha et inn­

6. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1491
taksreglement som utelukker elever som trenger spesial­
undervisning.
Hva mener statsråden om dette?»
Statsråd Kristin Clemet: Stiftelsen Halden Frisko­
le søkte 14. september 2001 om godkjenning av en
grunnskole etter privatskoleloven. Av inntaksreglemen­
tet, som var vedlagt søknaden, fremgår det bl.a. at skolen
ønsker å foreta en særskilt vurdering av om den er i stand
til å ta imot elever som har behov for ekstra ressurser.
Det fremgår av privatskoleloven at skoler som er god­
kjent etter loven, ikke kan stille andre krav for inntak enn
den offentlige skolen. Dersom søkningen til skolen er
større enn skolens kapasitet, kan skolen prioritere søkere
ut fra skolens formål. Dette fremgår av lovens forarbei­
der. Elever i private skoler som er godkjent etter privat­
skoleloven, har de samme rettighetene med hensyn til
spesialundervisning som elever i tilsvarende offentlige
skoler, og det er elevenes respektive hjemkommuner som
dekker utgiftene til spesialundervisning. Dette innebærer
bl.a. at en skole som er godkjent etter privatskoleloven,
ikke kan avslå en søknad om inntak fordi eleven har be­
hov for spesialundervisning.
I brev av 28. september 2001 har departementet anbe­
falt Stiftelsen Halden Friskole å foreta flere endringer i
søknaden. Departementet har bl.a. anbefalt stiftelsen å
stryke det punktet i inntaksreglementet som omhandler
inntak av elever med behov for ekstra ressurser. Departe­
mentet har mottatt tilbakemelding på brevet fra stiftelsen
4. desember 2001. I brevet gir stiftelsen uttrykk for at de
ikke ønsker å etterkomme departementets anmodning om
å stryke det punktet i reglementet som omhandler inntak
av elever med behov for ekstra ressurser.
Søknaden er under behandling i departementet, og jeg
tar sikte på å avgjøre saken i løpet av kort tid.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Ut fra det statsråden nå sier om at Halden Friskole
ikke ønsker å stryke det punktet som vi bl.a. snakker om
her, om å ekskludere de som trenger spesialundervisning,
skjønner jeg på en måte at hun vil være veldig skeptisk til
å godkjenne en slik søknad. Det står bl.a. i søknaden at
med i vurderingen av inntak vil være «om eleven krever
ressurser som skolen ikke er i stand til å gi» -- det er klart
at det kan være veldig mye -- og «om miljøet er i stand til
å ta imot eleven» -- og hva betyr egentlig det?
Arbeiderpartiet mener at dette vil være et brudd på
privatskoleloven, og at man dermed ikke kan godkjenne
en slik søknad. Nå hører vi her at Halden Friskole ikke
vil trekke tilbake det punktet i søknaden som vi her snak­
ker om. Er statsråden enig i at søknaden da ikke kan god­
kjennes?
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg kan forsikre represen­
tanten Signe Øye om at jeg ikke akter å bryte privat­
skoleloven. Loven gir statsråden anledning til å utøve
skjønn, men det er en rekke deler av loven som ikke er
gjenstand for skjønn.
Når det gjelder slike søknader, synes jeg det er mest
riktig at søker får svar på søknaden direkte og ikke via
Stortingets talerstol. Jeg legger til grunn at jeg ikke kom­
mer til å godkjenne skoler som forbeholder seg rett til å
avslå søknader om inntak fra elever fordi de trenger spe­
sialundervisning.
Jeg kan vel kanskje legge til at det i forbindelse med
slike søknader ikke er uvanlig at det foregår en dialog
mellom departementet og vedkommende søker om en­
keltelementer i søknaden, og at jeg har fått visse indika­
sjoner på at en slik dialog finner sted. Da må den even­
tuelt avsluttes før vi avgjør denne søknaden endelig, og
så vil jeg meddele svaret til søker.
Signe Øye (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret,
og jeg oppfatter at statsråden også mener at dette er et
brudd på privatskoleloven.
Nå er det også slik at Halden Friskole krever at en
fjerdedel av lærerlønnen skal gå tilbake til skolen, som
en slags dugnad. Det kan være ideologiske grunner for
det, og det er en frivillig ordning. Arbeiderpartiet mener
at det må være betenkelig å ha en slik ordning som trekk
i lønn. Det er jo helt klart at slike systemer ekskluderer
store grupper lærere, f.eks. enslige forsørgere. Ellers må
man helst være gift med en som tjener mye, eller være i
spesielle faser av livet osv. som gjør at man kan tillate
seg å ta en jobb i en slik skole.
Kristin Clemet har tidligere uttalt at privatskolen skal
bidra til mer mangfold. Synes statsråden at disse be­
grensningene som her kommer fram, bidrar til mer
mangfold?
Statsråd Kristin Clemet: Jeg kjenner ikke alle sider
ved denne søknaden i detalj, men privatskoleloven er slik
at noen kriterier, krav, er absolutte. Dessuten er det et
stort rom for skjønn, og det er vel ikke så veldig opp­
siktsvekkende om det skjønnet utøves litt forskjellig av
ulike politiske ledelser. Jeg har tidligere uttalt at jeg sy­
nes det er et uheldig stort rom for skjønn. Jeg mener det
skaper liten grad av forutsigbarhet og rettssikkerhet for
søkere. Vi har derfor til hensikt å revidere privatskolelo­
ven, rett og slett fordi vi ikke synes den er så bra.
Når det gjelder enkeltdetaljene i denne søknaden, er
jeg ikke i stand til å uttale meg om dem her og nå. Jeg har
gått inn i denne søknaden på det punktet hvor jeg fikk et
spørsmål. For øvrig kjenner jeg ikke alle detaljer i dialo­
gen mellom søkeren og departementet, bl.a. fordi noe av
dialogen har funnet sted før regjeringsskiftet.
S p ø r s m å l 1 5
Karl­Anton Swensen (Kp): Jeg har følgende spørs­
mål til fiskeriministeren:
«Lakseavtalen mellom Norge og Europaunionen går
ut i månedsskiftet juni/juli 2002, og må følgelig refor­
handles. I nåværende lakseavtale har Norge en minste­
prisordning på ca. 25­26 kroner, mens dagens laksepris

6. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1492
på EU­markedet er ca. 16 kroner til oppdretter. Norske
oppdrettere tvinges derfor til å bryte minsteprisbestem­
melsene hvis de skal kunne selge laks på EU­markedet.
Hva vil Regjeringen gjøre på kort og lang sikt for å si­
kre en stabil og lønnsom markedsadgang for norsk laks
på EU­markedet?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Norsk laksenærings mar­
kedsadgang til EU er av stor betydning for Norge, og
det opptar Regjeringen i meget høy grad. Jeg vil i det
følgende redegjøre for Regjeringens arbeid med å finne
fram til gode løsninger for Norge og for norske lakse­
eksportører.
Lakseavtalen fungerte lenge godt, men den senere tids
utvikling i laksemarkedet har illustrert avtalens begrens­
ninger. På bakgrunn av at norske eksportører utover høs­
ten hadde vansker med å omsette laks i tråd med avtalen,
anmodet norske myndigheter, i samråd med næringsor­
ganisasjonene, kommisjonen om en reduksjon og midler­
tidig suspensjon av minsteprisen i avtalen. På kommisjo­
nens anmodning overleverte norske myndigheter også
nødvendig dokumentasjon for at slike endringer skulle
kunne gjennomføres.
Vi har mottatt signaler om at kommisjonen vil komme
oss i møte ved å suspendere minsteprisbestemmelsen i en
overgangsperiode, inntil en langsiktig løsning er funnet.
Imidlertid ser kommisjonen for seg å innføre en straffe­
toll på om lag 14 pst. på norsk laks i denne overgangspe­
rioden. Det vil trolig også bli innledet en undersøkelse
med henblikk på å vurdere om forholdene som ligger til
grunn for lakseavtalen, er endret.
EU­kommisjonen har invitert representanter fra det
norske embetsverket og laksenæringen til møte i Brussel
i dag. En vil da fra kommisjonens side redegjøre nærme­
re for hvorledes en ser for seg en kortsiktig løsning. Sam­
tidig får en fra norsk side anledning til å presentere alter­
native muligheter både for en kortsiktig og en langsiktig
løsning.
Regjeringen er i dialog med kommisjonen med sikte
på å unngå at det etableres straffetoll på norsk eksport til
EU. Jeg hadde senest mandag konstruktive møter med
handelskommissær Pascal Lamy og fiskerikommissær
Franz Fischler for å fremføre norske synspunkter i saken.
Det kan imidlertid synes som om mulighetene for å unn­
gå straffetoll på kort sikt er begrensede.
Det er svært viktig å etablere løsninger etter at lakse­
avtalen utløper sommeren 2002. Flere løsningsalternati­
ver er aktuelle, og norske myndigheter har, igjen i tett
dialog med næringen, arbeidet for å få i stand et nytt lakse­
arrangement. En skisse til nytt arrangement, uten minste­
prisbestemmelser, ble i den anledning overlevert kommi­
sjonen allerede i høst.
Regjeringen har ved en rekke anledninger tatt opp sa­
ken knyttet til et nytt langsiktig laksearrangement med
EU. Dette var således et sentralt tema i mine møter med
kommissær Fischler den 12. januar i Berlin, og senest for
to dager siden i Brussel. Utenriksminister Jan Petersen
og statsminister Kjell Magne Bondevik har også nylig
tatt opp disse problemstillingene i møter med spanske
kollegaer. Spania innehar som kjent formannsvervet i EU
for tiden.
Regjeringen fortsetter dette arbeidet i tiden framover
med stort trykk, slik at norske interesser blir ivaretatt på
en best mulig måte. Jeg er parat til å gjenoppta møter
med EU­kommissærene eller andre aktuelle parter uten­
for kongerikets grenser.
Karl­Anton Swensen (Kp): Jeg takker for et godt
svar. Det var gledelig å høre at man vil frafalle suspen­
sjonen. Det er et prisverdig og nødvendig initiativ fiske­
riministeren og Regjeringen har tatt for denne næringen
for å bedre markedstilgangen for norsk laks til EU, og da
spesielt på kort sikt. Dette er en situasjon som må løses
snart, og her forstår jeg at man er godt i gang, slik at
norske lakseeksportører kan få lik markedsadgang til EU
som konkurrerende nasjoner.
Mitt oppfølgingsspørsmål er: Er det noe vi i dette hus
kan gjøre for å avhjelpe den langsiktige situasjonen, slik
at vi får en stabil og sikker markedstilgang for norsk laks
til EU?
Statsråd Svein Ludvigsen: Saken er av så alvorlig
karakter og av så stor betydning for en viktig del av
norsk fiskerinæring at alle gode krefter nå må stå
sammen for å påvirke EU til å imøtekomme Norge. I så
måte er næringens, regjeringens og de enkelte stortings­
representanters innsats av betydning.
Vi har gjort det helt klart overfor EU at vi, med en
EØS­avtale og en lakseavtale, finner det urimelig at norske
eksportører har dårligere rammevilkår enn andre tredje­
land, ikke­medlemmer. Fra Pascal Lamy, leder for DG
Trade i kommisjonen, fikk vi klare utsagn forleden dag
om at man ikke betrakter Norge som er hvilket som helst
tredjeland i denne sammenhengen. I så måte er jeg opti­
mistisk med hensyn til at vi skal finne løsninger. Men vi
må ikke undervurdere de problemer som er, ut fra at man
har gjort det klart at dette kommer til å bli behandlet med
hensyn til det lovverket som EU forholder seg til.
Karl­Anton Swensen (Kp): Jeg takker igjen for sva­
ret. Jeg er helt enig med fiskeriministeren i de betraktnin­
ger han kommer med. Jeg mener at denne næringen bur­
de kunne få like betingelser som andre næringer har i
handelsavtalen mellom Norge og EU, i EØS­avtalen.
Næringen har bidratt med betydelige økonomiske
midler via eksportavgiften i lakseavtalen som har gått til
en felles markedsføring. Næringen har videre signalisert
et betydelig større beløp til markedsføring hvis minste­
prisen blir fjernet. Regjeringen har også samtidig signali­
sert en framtidig satsing på oppdrettsnæringen og marin
sektor.
Så mitt neste spørsmål er: Er Regjeringen villig til å
bruke økonomiske virkemidler for å få til en stabil, lang­
siktig avtale for eksport av laks til EU­markedet?
Statsråd Svein Ludvigsen: Nå er det viktig å ha to
tanker i hodet samtidig. Den ene gjelder den kortsiktige
løsningen på det akutte problemet. Det foregår i disse mi­

6. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1493
nutter forhandlinger om dette i Brussel. Jeg skal ikke gå
for langt inn i det, men fra norsk side ser vi det som mer
interessant å stimulere og utvide forbrukermarkedet for
laks, enn å skulle påføre norske eksportører en ekstra
kostnad som en straffetoll vil være. Vi er invitert til å dis­
kutere disse problemstillingene, og jeg synes at vi skal ha
den tålmodighet som skal til for å gjøre dette.
Jeg minner om at vi i 1997 hadde en markedsandel for
laks på EU­markedet på 67 pst. Nå er den nede på 54 pst.
Det forteller at lakseavtalen og minsteprisen, som nærin­
gen selv ønsket, og som er et produkt av næringens eget
ønske, nå har vært til ugunst. Derfor er det viktig at vi lø­
ser det akutte, og så får vi finne fram til et nytt arrange­
ment som erstatter lakseavtalen når den utløper i septem­
ber 2002.
S p ø r s m å l 1 6
Lodve Solholm (FrP): Eg vil tillate meg å stille føl­
gjande spørsmål til fiskeriministeren:
«Det er no om lag eitt år sidan Regjeringa oppheva det
sjølvpålagde forbodet mot eksport av kvalprodukt.
Kvifor har ikkje eksporten kome i gang?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Etter at den forrige regje­
ringen i januar 2001 besluttet å åpne for eksport av nors­
ke vågehvalprodukter, er det fastsatt en forskrift som åp­
ner for eksport av vågehvalprodukter på visse vilkår. I
forskriften heter det at utførselstillatelse bare vil bli inn­
vilget til mottakerland som har et system for å ta stikk­
prøver ved DNA­testing av den importerte forsendelsen.
Systemet skal motvirke illegal fangst og smugling som
mulige konsekvenser av handel med norske vågehval­
produkter.
Verken Japan eller Island, som er de mest aktuelle
markedene for vågehvalproduktene, har bekreftet at de
har et slikt system. Det arbeides kontinuerlig med å få
åpnet disse markedene for import av slike produkter. I
forhold til Japan har det senest vært møter på embets­
mannsnivå i oktober og i desember i fjor, og det planleg­
ges ytterligere møter i februar og i mars. I forhold til Is­
land tok jeg selv like før jul opp disse spørsmålene med
den islandske fiskeriministeren. Også de bekrefter at de
er interessert, men at de ikke har regelverket på plass.
Svaret på spørsmålet om hvorfor eksporten ikke er
kommet i gang, er kort og godt at Norge har åpnet for ek­
sport, men Japan og Island, som de mest aktuelle impor­
tørene, ikke har åpnet for import. Så enkel og likevel så
vanskelig er problemstillingen.
Lodve Solholm (FrP): Eg takkar for eit kort og greitt
svar.
Problemet er også at det hastar med å få eksporten i
gang. Det ligg no mange tonn med kvalprodukt på lager,
og det er jo avgrensa kor lenge dette kan liggje på lager
før kvaliteten blir så dårleg at produkta ikkje har nokon
marknadverdi i det heile.
Oppfølgingsspørsmålet blir difor: Dersom Island og
Japan ikkje har eit slikt system, medan Noreg har det --
for vi må jo kunne ta nokre prøver for at ein skal kunne
kjenne det att på nye prøver -- er det ikkje då mogleg at
Noreg kan tilby Japan og Island eit slikt utstyr, om det er
manglande utstyr det står på? Dersom det er regelverket
det står på, kan vi kanskje sende over vårt eige regelverk,
som eg reknar med er såpass bra at det kan la seg gjere
for desse landa å kunne opne for import, for det hastar.
Statsråd Svein Ludvigsen: Ja, jeg er helt enig i at det
haster med å komme i gang med eksporten, for det ligger
betydelige kvantum på lager. Men vi er avhengig av at
noen vil kjøpe, og hittil har både Island og Japan, som de
eneste, sagt at de er interessert, men de har ikke åpnet for
import. Vi har, som jeg også viste til i mitt første svar,
hatt gjentatte møter. Vi har øvet betydelig press, men til
sjuende og sist er det opp til kjøpere å bestemme når de
vil starte og foreta et kjøp.
Lodve Solholm (FrP): Ja, vi får berre setje inn kref­
tene.
Eg reknar med at statsråden, som også er samarbeids­
minister i Nordisk Råd, har moglegheit til å drive påverk­
nad, kanskje spesielt overfor Island. Eg har opplevd sjølv
i Nordisk Råd at kanskje spesielt Sverige ikkje var så
oppsett på at Island skulle starte med kvalfangst. Men eg
reknar med at ein frå Island si side blir meir interessert,
for dei skal jo også eksportere og selje sine kvalprodukt,
at dei blir meir aktive når det no også blir opna for kval­
fangst for Island, og at ein på den måten kan få til eit nor­
disk samarbeid om å få opna ein marknad, og då spesielt
i Japan. Det er også ein del andre land som kan bli aktu­
elle og kanskje kan ein her få oppleve eit nordisk samar­
beid som kan gi eit resultat som er positivt.
Statsråd Svein Ludvigsen: Sverige har ikke vært av
de mest aktuelle eksportland. Derimot har jeg løpende
kontakt med islandske myndigheter om denne saken. Når
det gjelder Japan, vurderer vi om statsråden skal besøke
Japan også for å øve påtrykk i denne saken. I så fall vil
det skje i løpet av våren. Vi har et betydelig trykk, og vi
kjenner også trykket -- jeg holdt på å si -- fra både lagre­
ne, som ligger der, og næringen.
S p ø r s m å l 1 7
Marit Arnstad (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til fiskeriministeren:
«Aarsæther Vardø AS i Finnmark har nylig investert i
nytt filetanlegg, blant annet med offentlig støtte gjennom
SND. Dimensjoneringen av det nye anlegget gjør at be­
driften ikke kan ta imot fisk over 2,7 kg, fordi filetmaski­
nen ikke kan arbeide med større fisk.
Bør det stilles krav til dimensjonering av filetanlegg
for å hindre at disse ikke motvirker målet om en bære­
kraftig forvaltning av fiskeressursene?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Når det spørres om vi bør
stille krav til dimensjoneringen av filetanlegg for å hind­
re at de ikke motvirker målet om en bærekraftig forvalt­

6. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1494
ning av fiskeressursene, er den korte varianten av svaret
mitt at jeg tror ikke det vil være fornuftig politikk. Hvis
jeg skulle utdype det litt, begrunner jeg det med følgen­
de:
Aarsæther i Finnmark har mange års erfaring med
drift av filetproduksjon. Det nye anlegget er derfor plan­
lagt og bygd på bakgrunn av historisk erfaring av størrel­
sessammensetningen av fisken som landes i fylket, og
hva som kan gi lønnsom produksjon.
I de senere årene har fiskeindustrien, og da spesielt filet­
industrien, hatt problemer med å oppnå lønnsom drift.
Det er i dag betydelig prisforskjell på torsk over og under
2,5 kg. For filetindustrien vil det være vanskelig å oppnå
lønnsom drift dersom en benytter torsk som er større enn
2,5 kg som råstoff. Torsk som er større enn 2,5 kg, benyt­
tes i dag i hovedsak til salting og tørking.
Jeg har fått opplyst at bedriften kjøper alle sorter fisk
og alle størrelser, dersom fisken holder nødvendig kvali­
tet til filetproduksjon. Den store fisken som landes ved
selskapets anlegg i Vardø, transporteres til selskapets be­
drift i Båtsfjord for bearbeiding til saltfisk.
Marit Arnstad (Sp): Jeg takker for svaret, og forstår
at fiskeriministeren mener at det ikke vil være fornuftig
politikk å sette krav til dimensjoneringen. Men det er jo
et paradoks at en bygger opp filetanlegg langs kysten
som tar imot fisk mellom 1kg og 2,5 kg, samtidig som
noe av det viktigste knyttet til norsk fiskeripolitikk, og
som det er bred enighet om i fiskerfaglige miljø, er at en
må redusere uttaket av småfisk, for å kunne øke verdi­
skapningen i næringen på lang sikt. Det er et paradoks
som jeg ikke synes det er enkelt å håndtere i forhold til
det nye anlegget til Aarsæther. Jeg har forstått det slik at
det ikke er enkelt for kystflåten i Vardø å få levert fisk,
og at de ikke tar imot garnfanget fisk ved bedriften. Men
i forhold til det ressursmessige perspektivet vil jeg gjerne
at statsråden kommenterer om han ikke ser paradokset i
forhold til målet om en bærekraftig forvaltning og økt
verdiskapning på lang sikt.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg ser ikke sammenhen­
gen mellom dimensjoneringen av dette filetanlegget og
ressursforvaltningen, fordi de ved anlegget, i hvert fall
overfor meg, gir klart uttrykk for at det kjøpes alle for­
mer for fisk, mens produksjonen foregår ved forskjellige
anlegg. Det må da ses under det hensyn at filetindustrien
i Norge har meget lav lønnsomhet. Vi har et relativt lite
antall filetindustribedrifter igjen langsmed kysten, og det
er en fare for at hvis vi politisk skulle gå inn -- og det er
fra min side utenkelig at vi skulle overstyre bedriften hva
angår størrelsen på fisken de skulle ta imot og foredle-- så
ville det gå ut over lønnsomheten. Næringen og et filet­
anlegg må få til en mer effektiv drift, en spesialisering.
Det ser jeg denne bedriftens anstrengelser som et ledd i,
og det tror jeg er god ressursforvaltning. Det er god for­
valtning av kysten og kystens verdier.
Marit Arnstad (Sp): Jeg er enig i at filetindustrien
ikke er i noen enkel situasjon, men hvis vi begynner å
oppmuntre en foredling av ren småfisk, vil det ikke bare
være filetindustrien som vil komme i en vanskelig posi­
sjon. Da vil hele den langsiktige verdiskapningen knyttet
til torskefisket komme i en vanskelig situasjon, fordi ett
av våre hovedmål er jo at vi skal begrense uttaket av
småfisk, nettopp for å øke verdiskapningen på lang sikt.
West Fish -- Aarsæther AS er ett eksempel. Spørsmå­
let er om det kan komme til å bli en trend framover at fle­
re filetanlegg gjør det på den måten som man nå gjør det
i Vardø. Da vil en slik utvikling bli en trussel mot det vi
mener er en bærekraftig utvikling av fiskeriressursene,
og på den bakgrunnen synes jeg det er en smule merkver­
dig at ikke fiskeriministeren legger større vekt på det
åpenbare paradokset som ligger her.
Statsråd Svein Ludvigsen: Fiskeriministeren legger
stor vekt på at kvalitet og størrelse på fisk skal være ret­
ningsgivende for den foredlingen som bedriftene skal
foreta. Det at bedrifter spesialiserer seg på en type kvali­
tet og en type størrelse er ikke en trussel verken mot res­
sursforvaltningen eller mot norsk fiskerinæring. Det bi­
drar til økt lønnsomhet.
Jeg understreker at det er ikke slik at filetmaskinene
på Aarsæther i Vardø er det som nå er styrende for fang­
sten. Både liten og stor fisk blir utnyttet på en rasjonell
måte, til produkter av den kvalitet som er nødvendig. Når
spørreren oppfordrer til at man skulle kjøpe mer garnfisk,
må jeg minne om at det er ikke den fisken som erfarings­
messig har den beste kvaliteten. Så det kan nok være at
det er mer kompliserte problemstillinger enn hva som
gjelder akkurat filetmaskinen i Vardø, som bør legges til
grunn for fremtidig fiskerinæring. Og det akter jeg å gjø­
re.
S p ø r s m å l 1 8
Per Sandberg (FrP): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til arbeids­ og administrasjonsministeren:
«I henhold til Hovedtariffavtalen i staten kap. 2.3.3.3
nr. 4, lokale preliminære lønnsforhandlinger -- skolever­
ket, skal de uorganiserte ivaretas.
Mener statsråden at de uorganiserte/organiserte blir
ivaretatt likt i de lokale forhandlingene?»
Statsråd Victor D. Norman: Lønns­ og forhand­
lingssystemet i det statlige tariffområdet omfatter enhver
arbeidstaker -- organiserte som uorganiserte -- dersom
ikke noe annet uttrykkelig er avtalt.
Dette fremgår av Stortingets behandling av stortings­
proposisjonen om lønnsregulering for arbeidstakere i det
statlige tariffområdet m.v. Her fastslås det at lønns­ og
arbeidsvilkår i samsvar med avtalte reguleringer i hoved­
tariffavtalen mellom de sentrale parter også skal gjelde
de uorganiserte.
Det er presisert skriftlig fra Arbeids­ og administra­
sjonsdepartementet overfor kommunene og fylkeskom­
munene som gjennomfører de preliminære forhandlinge­
ne for skoleverket, at de avsatte rammer for forhandlin­
gene omfatter både organiserte og uorganiserte arbeids­

6. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1495
takere, og at det er arbeidsgiver som i første rekke må
påse at også arbeidstakere uten organisasjonstilknytning
får den lønn de etter sine oppgaver og arbeidsutførelse
bør ha.
Prinsippet om organisasjonsfrihet tilsier at arbeidsgi­
vere ikke har anledning til å registrere eller ha oversikter
over hvorvidt arbeidstakere er organisert eller ikke. Ar­
beidstakere kan etter eget ønske bli trukket i lønn for fag­
foreningskontingenten. Men slik registrering kan ikke
anvendes ved forhandlinger. Dette tilsier at den enkelte
arbeidsgiver ikke har oversikt over eventuell organisa­
sjonstilknytning.
På denne bakgrunn mener jeg at rammeverket tilsier
at organiserte og uorganiserte arbeidstakere blir ivaretatt
likt i de lokale forhandlingene.
Per Sandberg (FrP): Jeg er veldig glad for at statsrå­
den slår fast det som skal være de faktiske forhold.
Nå er det slik at det i den siste tiden er åpnet for såkal­
te individuelle lønnfastsettelser, og i slike situasjoner har
i hvert fall undertegnede fått tilbakemeldinger om at uor­
ganiserte og organiserte på en måte blir behandlet ulikt.
Mitt spørsmål blir da hvorvidt det skulle være nødvendig
med egne regler for å ivareta de uorganiserte i den situa­
sjonen som vi har nå.
Jeg vil gjerne utfordre statsråden på hvordan vi i fram­
tiden skal kunne ivareta alle, uavhengig av om de er or­
ganisert eller ikke, og hvordan vi skal kunne søke å få
bedre individuelle lønnsfastsettelser ut fra kvaliteten på
arbeidskraften, og ikke ut fra de generelle hensynene til
organisasjonene.
Statsråd Victor D. Norman: La meg konsentrere
meg om det som kanskje er mest sentralt her nå, nemlig
hvorvidt det faktisk forgår en forskjellsbehandling av or­
ganiserte og uorganiserte. Preliminære forhandlinger i
skoleverket ble innført i 2000, og dette ble gjort for å opp­
nå en mer lokal lønnsdannelse også i skoleverket. I forbin­
delse med innføringen av dette nye instituttet har det vært
brukt mye ressurser på opplæring og informasjon om ram­
mebetingelsene for preliminære forhandlinger.
Jeg er kjent med at organisasjonstilknytning er blitt
vektlagt i enkelte referater fra de preliminære forhandlin­
gene som har foregått i kommunene og fylkeskommune­
ne. Men jeg har også fått opplyst at de parter som har an­
svaret for oppgjøret for skoleverket, som fra statens side
er Utdanning­ og forskningsdepartementet, gjør de nød­
vendige endringer og justeringer før det blir undertegnet
og returnert de respektive kommuner og fylkeskommu­
ner.
Avslutningsvis vil jeg igjen understreke at det er en
klar forutsetning i lønns­ og forhandlingssystemet i det
statlige tariffområdet at alle arbeidstakere omfattes av
forhandlingene og skal behandles likeverdig. Og det er
den enkelte arbeidsgiver som må påse at uorganiserte og
organiserte blir behandlet på like vilkår.
Per Sandberg (FrP): Jeg må si at jeg er fornøyd med
det svaret også. Men jeg fikk ikke akkurat svar fra stats­
råden på hva vi skal gjøre for at vi i framtiden skal få et
system hvor individuell lønnsfastsettelse blir en større
del av både de lokale og de sentrale forhandlingene og
lønnsfastsettelsene. I dag er situasjonen den at mange
faktisk deler den lokale lønnspotten likt uten å ta hensyn
verken til kvaliteten på arbeidskraften eller andre ting
som måtte spille inn i den sammenhengen.
Nå hører jeg at statsråden svarer at departementet på
en måte har en sensur av og kontroll med det som foregår
i forhandlingene. Men det må vel finnes måter å kvali­
tetssikre forhandlingene på som er bedre enn de vi har i
dag, og jeg vil gjerne utfordre statsråden på dette.
Statsråd Victor D. Norman: Hele opplegget med
det nye lønnssystemet i skoleverket er nettopp å gi lokale
enheter større frihet. I forbindelse med moderniseringen
av offentlig sektor tar vi videre sikte på at man også skal
få større ansvar lokalt, og at man skal bli belønnet ut fra
det man oppnår av resultater. Vi tror det vil gi en ramme
hvor lokale lønnsoppgjør vil bli brukt til å premiere inn­
sats, ansvar, kompetanse og andre viktige elementer.
Samtidig ligger det i et slikt desentralisert system at
hvis vi ikke på en eller annen måte har sentrale tilsyns­
og kontrollfunksjoner på plass, kan vi risikere at det blir
lagt vekt på andre ting enn det vi sentralt har avtalt at det
skal legges vekt på. Derfor tror jeg ikke vi kommer uten­
om en eller annen form for det representanten kaller
«sensur» av de avtalene som inngås. Skal vi ha likebe­
handling av menn og kvinner, skal vi ha likebehandling
av organiserte og uorganiserte, må det føres en sentral
kontroll med dette.
S p ø r s m å l 1 9
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg har følgende spørsmål til
sosialministeren:
«Det haster med en oppheving eller utvidelse av
aldersgrensen for støtte fra Rikstrygdeverket til trenings­
utstyr, spesialleker og spesiallaget sportsutstyr for funk­
sjonshemmede over 18 år.
Når vil varslet gjennomgang av dagens regelverk
foreligge?»
Statsråd Ingjerd Schou: Som kjent kan det til funk­
sjonshemmede under 18 år gis stønad til hjelpemidler til
trening, stimulering og aktivisering for å opprettholde
eller bedre funksjonsevnen. Den funksjonshemmede kan
også få stønad til spesial­ eller ekstrautstyr i forbindelse
med leke­ og sportsaktiviteter. Aldersgrensen for å få
stønad til slike hjelpemidler er gradvis også utvidet siden
ordningen ble innført i 1992.
I Dokument nr. 8:111 for 2000­2001, datert 3. mai i
fjor, reiste representantene Ola D. Gløtvold og Magnhild
Meltveit Kleppa tilsvarende spørsmål som representan­
ten Gløtvold gjør i dag. I Innst. S. nr. 302 for 2000­2001
av 5. juni i fjor heter det at komiteen er kjent med at det
daværende Sosial­ og helsedepartementet gjennomgikk
regelverket for treningsutstyr, spesialleker og spesialla­
get sportsutstyr og utredet de økonomiske konsekvenser

6. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1496
ved å oppheve eller utvide aldersgrensen. Departementet
ville på bakgrunn av denne utredningen vurdere endrin­
ger i statsbudsjettet for 2002. Jeg konstaterer at denne sa­
ken ikke ble fulgt opp i Stoltenberg­regjeringens bud­
sjett, slik jeg forstår det var gitt uttrykk for eller var vars­
let overfor komiteen. Årsaken til dette bør andre være
nærmere til å forklare.
Både Rikstrygdeverket og departementet mottar en
rekke forslag til forbedringer i ulike trygdeordninger.
Forslaget om å heve aldersgrensen for å få stønad til tre­
ning, stimulering og aktivisering for å opprettholde eller
bedre funksjonsevnen er ett slikt forslag. Det er naturlig
for meg å vurdere alle disse forslagene til forbedringer i
forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene.
President! I spørretimen den 21. november 2001,
spørsmål 19, kom jeg på slutten av mitt svar i skade for å
gi en uriktig opplysning til representanten John I. Alv­
heim vedrørende brukerstyrt personlig assistanse.
Jeg sa:
«Brukere av ordningen med personlige assistenter
for funksjonshemmede vil ofte være barn, og enkelte
vil kunne være umyndiggjort.»
Dessverre blandet jeg støttekontaktordningen og ord­
ningen med brukerstyrt personlig assistanse. Det riktige
skal være:
«Brukere av ordningen med støttekontakt vil ofte
være barn, og enkelte vil kunne være umyndiggjort.»
Brukere av ordningen med brukerstyrt personlig assi­
stanse bør som hovedregel være myndige, altså over 18
år, dette fordi det særegne med ordningen nettopp er
vektlegging på brukerstyring ved at brukeren selv funge­
rer som arbeidsleder for assistentene. I særlige tilfeller
kan det gjøres unntak fra denne regelen.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker sosialministeren for
svaret.
Som sosialministeren ganske riktig sa, hadde under­
tegnede og Magnhild Meltveit Kleppa et forslag i vår
som ble behandlet i sosialkomiteen, om muligheter for å
gå inn og refundere eller tilrettelegge for gratis hjelpe­
midler også for funksjonshemmede over 18 år.
Det er av stor betydning at disse kan få slike hjelpe­
midler for å holde oppe et aktivt liv, og kanskje også
medvirke til at de kan delta ikke bare i fritidsaktiviteter,
men også i arbeidslivet, og rehabilitere seg gjennom en
slik virksomhet.
Jeg beklager at vi ikke fulgte dette nærmere opp i bud­
sjettet. Jeg synes allikevel statsråden svarer noe unnvi­
kende når hun sier at den ene regjeringen ikke fulgte det
opp, men at det er ingen planer om å gjøre det for den
andre heller. Når en enstemmig komite sier at på grunn
av at dette kommer raskt, gjør vi ikke noe mer med sa­
ken, synes jeg dette bør følges opp allerede i revidert na­
sjonalbudsjett.
Statsråd Ingjerd Schou: Vi er opptatt av å bruke
penger til hjelpemidler for funksjonshemmede, og vi bru­
ker om lag 2 milliarder kr.
Det er viktig å ha en helhetlig gjennomgang, men det
vil alltid være en gråsone, en diskusjon om hva som skal
være gratis, og hva man skal betale selv. Det naturlige er
at forslag til endringer og forbedringer fremmes i forbin­
delse med budsjettet.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg er enig i at det kan skje i
forbindelse med budsjettet. Men når dette er varslet og
departementet har jobbet med denne saken på utred­
ningsnivå for å se på konsekvensene, burde det være mu­
lig å legge inn disse midlene allerede nå i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett. Ved siden av det er vi
kjent med at det i departementet arbeides med utrednin­
gen «Fra bruker til borger», og dette er jo nettopp en av
de viktige tingene som kan gi en lettelse for brukerne og
gjøre at overgangen fra barn til ungdom og voksen ikke
blir så vanskelig for funksjonshemmede.
Jeg håper derfor at statsråden tar med seg dette tilba­
ke, og at det i forbindelse med revidert blir fremmet for­
slag som gjør en slik ordning mulig. Som forslagsstillere
antydet vi at det i første omgang kunne settes i gang en
forsøksordning. Det så komiteen bort fra på grunn av de
signaler som kom fra Sosial­ og helsedepartementet om
at dette ville bli vurdert raskt og antakeligvis komme i
forbindelse med budsjettet for 2002. Jeg håper det nå
jobbes raskt, og at vi, som sagt, kan få noe i revidert.
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg merker meg represen­
tantens synspunkter. Det er viktig i forhold til høring av
Manneråk­utvalgets utredning, som særlig gjelder det
som går på funksjonshemmede. Synspunktene der vil jeg
ta med meg i det videre arbeidet, og vi skal gjøre en hel­
hetlig vurdering. Men som jeg har sagt før: Det naturlige
er også at dette gjøres i forbindelse med budsjettarbeidet.
S p ø r s m å l 2 0
Fra representanten Thore A. Nistad til samferdselsmi­
nisteren:
«Bare administrasjonen av bompengeselskapene har
kostet bilistene hele to mrd. kroner siden 1987, ifølge
VG den 25. januar 2002.
Har statsråden noen totalkostnader for samfunnet i
denne perioden når det gjelder utgiftene både til bom­
administrasjon, renteutgifter, oppsetting/nedtaking av
bomstasjoner, papirbehandling (kommuner, fylker og
stat), forsinkelser/køer ved bomstasjoner, økte drivstoff­
kostnader, kostnader/skifte av billettsystemer med mer?»
Presidenten: Dette spørsmålet utsettes til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 2 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Inge Ryan til sam­
ferdselsministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren på
vegne av samferdselsministeren.

6. feb. -- Ordinær spørretime
2002 1497
Inge Ryan (SV): Spørsmålet som jeg nå stiller, er jeg
for så vidt klar over at jeg fikk svar på i går gjennom at
Regjeringa ved statsråden gjorde et vedtak. Men jeg stil­
ler likevel spørsmålet for eventuelt å få mulighet til opp­
følging. Spørsmålet er som følger:
«Det foregår for tida ei omfattende omorganisering
innen veietaten. En stor del av omstillinga består av ei re­
gionalisering av dagens fylkesveikontor. Regjeringa har
ved flere anledninger pekt på behovet for desentralise­
ring av statlige arbeidsplasser for å få stoppet noe av da­
gens sentralisering. Noen frykter at de nye regionkontora
vil bli lagt til den største byen i regionen.
Vil statsråden ta distriktspolitiske hensyn og legge de
nye regionkontora til en av de mindre byene/tettstedene i
den aktuelle region?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Som representanten Ryan
innledningsvis sa, er det slik at Samferdselsdepartemen­
tet i går, tirsdag 5. februar, fastsatte lokaliseringen av de
fem nye regionkontorene i Statens vegvesen.
Følgende lokalisering av regionkontorene i Statens
vegvesen er besluttet: Region øst: Lillehammer, Region
sør: Arendal, Region vest: Leikanger, Region midt: Mol­
de og Region nord: Bodø.
Som svar på det konkrete spørsmålet har begrunnel­
sen for samferdselsministeren vært at man har lagt spesi­
ell vekt på desentralisering, effektivitet og ønsket om en
mer balansert fordeling av statlige arbeidsplasser i de en­
kelte landsdeler.
Inge Ryan (SV): Jeg takker for svaret, og jeg vil ut­
trykke glede over at man har valgt å desentralisere en del
av disse arbeidsplassene. Det syns jeg er veldig positivt.
Jeg håper at det også blir en del av politikken videre når
man skal regionalisere statlige arbeidsplasser.
Men jeg vil peke på at i min region, som er Midt­Nor­
ge, er vi meget skuffet over at Steinkjer ikke nådde opp.
Etter vår vurdering fins det et langt sterkere distriktspoli­
tisk argument for Steinkjer enn for Molde. Steinkjer har
mistet et stort antall arbeidsplasser i de siste årene, bl.a.
fra Forsvaret, men også andre typer arbeidsplasser. Og
distriktspolitisk er det etter vår vurdering ingen tvil om at
Steinkjer hadde trengt regionkontoret mer enn Molde.
Sjøl om vi vet at både statsministeren og lederen i sam­
ferdselskomiteen kommer fra det fylket, beklager vi at
man ikke fant plass for Steinkjer denne gangen.
Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Vil Regjeringa
tilgodese Steinkjer i neste runde når man skal tildele den­
ne typen arbeidsplasser?
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg vil minne om at så
vidt jeg er kjent med, var det faktisk slik at Trøndelags­
rådet, flertallet i hvert fall, ut fra en vektlegging av veg­
faglige hensyn og med henvisning til et spesielt sterkt
fagmiljø, mente at Trondheim var det beste valget for et
regionalt vegkontor. Regjeringen har lagt vekt på en
distriktspolitisk argumentasjon, samtidig som vi ønsker å
ivareta faglige hensyn. I så måte er Molde et meget godt
valg, men jeg forstår at det kan være byer som er misfor­
nøyd, i denne sammenheng Steinkjer.
Jeg er ikke ukjent med at min hjemby, Tromsø, nok
kunne foretrukket å ha fått vegkontoret framfor Bodø,
men vi har altså fra Regjeringens side valgt å legge disse
kontorene utenom de store byene. Da er det slik at vi skal
ivareta kompetansemiljøer også andre steder, og i så hen­
seende er Steinkjer så vel som min hjemby, Tromsø --
hvis jeg kan inkludere det -- absolutt aktuelle kandidater
for å bli tildelt regions­ eller landsdekkende spesialfunk­
sjoner. I Steinkjer er det f.eks. aktuelt innenfor prosjekte­
ring.
Inge Ryan (SV): Avslutningsvis vil jeg bare henstille
til ministeren å bringe videre ønsket i hvert fall. Det skal
jo opprettes eller beholdes 30 såkalt mindre kontor in­
nenfor veietaten, og jeg vil sterkt anmode om at Stein­
kjer, som har et meget godt kompetansemiljø, og der vei­
kontoret betyr veldig mye, i hvert fall får beholde en del
av de arbeidsplassene som de har i dag. Jeg håper at
statsråden kan svare bekreftende på det.
Statsråd Svein Ludvigsen: Statsråden kan bekrefte
at han skal ta det med til samferdselsministeren.
For øvrig registrerer jeg at det er bred tilfredshet med
Regjeringens distriktspolitiske prioritering i denne saken.
S p ø r s m å l 2 2
Fra representanten Sigbjørn Molvik til samferdselsmi­
nisteren:
«Posten har nå varsla nedleggelse av flere postkonto­
rer de nærmeste månedene. Det betyr at større kommuner
som f.eks. Nome og Vinje i Telemark vil bli uten fullver­
dige postkontor.
Mener statsråden at denne nye nedleggingsrunden fra
Postens side er i samsvar med Stortingets forutsetninger
bl.a. i behandlinga av St.meld. nr. 26 for 2000­2001 og i
samsvar med Postens konsesjonskrav?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime, da statsråden er bortreist.
S p ø r s m å l 2 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Per Roar Bredvold
til samferdselsministeren, vil bli besvart av fiskeriminis­
teren.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille sam­
ferdselsministeren følgende spørsmål, som jeg skjønner
vil bli besvart av fiskeriministeren:
«Hver dag ruller hundrevis av livsfarlige utenlandske
vogntog over norske grenseoverganger og skaper farlige
situasjoner som f.eks. den på E6 sør for Tangen i Hed­
mark for en stund siden.
Vil statsråden prioritere flere kontroller og dermed
luke ut disse kjøretøyene, som kan være potensielle

6. feb. -- Ordinær spørretime
Trykt 15/2 2002
2002
1498
dødsmaskiner, samt jobbe for å øke forståelsen for dette
arbeidet hos utenlandske transportører?»
Statsråd Svein Ludvigsen: På vegne av samferdsels­
ministeren skal jeg komme med et positivt svar.
Kontroll av tunge kjøretøy, både utenlandske og nor­
ske, er et høyt prioritert trafikksikkerhetstiltak. Statens
vegvesen kontrollerer omkring 220 000 tunge kjøretøy
pr. år. I Vegvesenets handlingsprogram for de nærmeste
årene er det planlagt en vesentlig økning av disse kon­
trollene, fra dagens 220 000 til 325 000 i 2005. Kontrol­
lene skjer både som tilfeldige kontroller ute i trafikken,
og ved faste kontrollpunkter. Det er også satt i gang et ar­
beid for å effektivisere kontrollene gjennom kompetan­
seheving og samarbeid mellom fylkene.
Problemet med manglende dekk­ og kjettingutrust­
ning på tunge kjøretøy gjelder hovedsakelig utenlandske
vogntog. Etter dagens regelverk kreves det at sjåføren
medbringer kjetting kun hvis det kan ventes kjøring på
offentlig veg som er dekket av snø eller is. Gjeldende
krav er med andre ord føreavhengig, noe som gjør det
vanskelig med effektiv oppfølging gjennom kontroll.
Samferdselsministeren har på denne bakgrunn nylig tatt
initiativ til innføring av et generelt krav om minimum tre
millimeter mønsterdybde på dekk, og plikt til å medbrin­
ge kjetting uansett føreforhold i hele vintersesongen og
for alle tunge kjøretøy. Dette vil bl.a. gjøre det enklere å
gjennomføre en mer effektiv kontroll ved grenseover­
gangene. Samferdselsministeren ønsker at de nye reglene
skal trå i kraft før høsten 2002.
Høsten 2000 ble det for øvrig iverksatt en informa­
sjonskampanje rettet mot utenlandske sjåfører, med bl.a.
riktig dekkutrustning og bruk av kjetting i fokus. Denne
kampanjen er planlagt videreført fram til høsten 2003.
Samferdselsministeren ser det videre som viktig at infor­
masjonen om dekk­ og kjettingkrav også rettes mot kjø­
pere av transporttjenester, og vil arbeide for at denne
type sikkerhet skal utgjøre et kriterium for oppdragsgiver
ved valg av transportør. I så måte kan jeg konstatere at
man fra Samferdselsdepartementet har imøtekommet
spørrerens ønsker fullt og helt.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret, som var et positivt, bra svar.
Det som bekymrer meg noe, er at jeg den 2. februar
2000 stilte et tilnærmet likt spørsmål, og fikk da til svar,
fra en annen regjering selvfølgelig:
«Statens vegvesen har i dag ikke statistikk som til­
sier at utenlandske førere oftere er innblandet i alvorli­
ge ulykker enn norske sjåfører. Det er imidlertid grunn
til å tro at de er overrepresentert når det gjelder å skape
problemer i trafikken, eksempelvis ved at de oftere blir
stående fast på grunn av utilstrekkelig dekkutrustning
eller manglende kjettinger.»
Jeg velger imidlertid å tro på den regjeringen som sit­
ter nå, og jeg velger å tro at samferdselsministeren vil ta
fatt i denne saken. Det er et veldig alvorlig tema. Jeg har
fått merknader både fra KNA og NAF om dette, så saken
er veldig alvorlig. Jeg leser jo at man bl.a. på Svinesund
stadig ser skrekkeksempler som resulterer i kjøreforbud.
Statsråd Svein Ludvigsen: Mitt korte svar er at jeg
ikke kan svare for tidligere regjeringer, men denne regje­
ringen har tatt dette på alvor, og vi mener at vi har et fag­
lig grunnlag for å øke kontrollen og for å iverksette de
tiltak som jeg her har beskrevet. Og det forventer vi skal
gi resultater.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker nok en gang
for svaret. Det er klart at dette også gir ringvirkninger for
de norske sjåførene kontra de utenlandske. Når vi slipper
farlige vogntog inn i Norge som kjører forholdsvis billig
-- det er klart disse skal få lov til å kjøre -- går det også ut
over de norske transportørene ved at marginene blir så­
pass små når det gjelder inntjening, og det blir da mindre
penger til vedlikehold. Jeg håper at statsråden, som han
nå har sagt, tar tak i denne saken og fører den videre, slik
at jeg om to år slipper å stille tilnærmet samme spørsmål.
Statsråd Svein Ludvigsen: Vi kan fortsette med situ­
asjonsbeskrivelser, men jeg understreker at Regjeringen
har iverksatt og vil iverksette tiltak. Utover det har jeg
ikke noen kommentar.
Presidenten: Vi går til spørsmål 24, fra representanten
Odd Roger Enoksen til forsvarsministeren. Presidenten
kan ikke se at Odd Roger Enoksen er i salen. Vi venter da
med spørsmål 24, og så ser vi om representanten Enoksen
dukker opp etter hvert.
S p ø r s m å l 2 5
Fra representanten Trond Giske til forsvarsministeren:
«Statsråden vil ikke la Borre kommune overta Admi­
ralboligen til redusert vederlag, men vil selge til mar­
kedspris. Kommunen arbeider med utvikling av kultur­
arbeidsplasser til erstatning for tapte arbeidsplasser i
Forsvaret. Regjeringen har fullmakt til å avhende statlige
eiendommer til lavere pris hvis særlige hensyn tilsier det.
Ser ikke statsråden at nye arbeidsplasser etter nedbe­
manning i Forsvaret er en slik særlig grunn for å avhende
eiendommen under markedspris?»
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.
S p ø r s m å l 2 6
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg stiller følgende spørs­
mål til forsvarsministeren:
«Harstad Skipsindustri planlegger bygging av en stør­
re tørrdokk og har i den forbindelse tilbudt Forsvaret å
delta. I Budsjett­innst. S. nr. 7 for 2001­2002 sier for­
svarskomiteen enstemmig at den har merket seg at Re­
gjeringa tar sikte på å komme tilbake til Stortinget våren
d.å. med forslag om statlig oppfølging av tørrdokkpro­
sjektet. Næringskomiteen har en lignende formulering. I

Forhandlinger i Stortinget nr. 101
6. feb. -- Ordinær spørretime
S 2001­2002
2002 1499
(Arnesen)
brev 22. januar 2002 fra NHD framgår det at Sjøforsvaret
allikevel ikke vil delta.
Vil statsråden følge opp Stortingets enstemmige opp­
fordring?»
Statsråd Kristin Krohn Devold: Harstad Skipsindu­
stri planlegger å bygge en tørrdokk. Hensikten er å kon­
kurrere i markedet for større sivile fartøyer og samtidig
også kunne stå for vedlikeholdet av Forsvarets nye fre­
gatter samt kystvaktskipet «KV Svalbard». Harstad
Skipsindustri har forutsatt at utbyggingen av tørrdokken
delvis finansieres med statlig støtte, og foreslår at Sjøfor­
svaret bidrar med 91 mill. kr av totalkostnaden på
160 mill. kr.
Slik det tidligere er antydet, tar Regjeringen sikte på å
komme tilbake til saken denne våren i forbindelse med
Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2002.
Hovedutfordringen knytter seg til at Sjøforsvaret ikke
har prioritert dette prosjektet innenfor eksisterende bud­
sjettrammer for 2002. Før vi kan trekke en konklusjon,
må vi derfor avklare hvorvidt det er ønskelig å benytte ett
sivilt verft som fastpunkt for vedlikehold av Forsvarets
fartøyer. En slik ordning vil bryte med Sjøforsvarets ved­
likeholdsfilosofi, som legger opp til å kjøpe tjenester ved
de sivile verft som til enhver tid er billigst, under forut­
setning av at gjeldende krav til kvalitet og dokk­kapasitet
oppfylles.
Brevet fra Nærings­ og handelsdepartementet til Har­
stad Skipsindustri, som representanten Arnesen viser til,
peker på disse utfordringene. Brevet viser også til alter­
native finansieringsløsninger -- jf. skipsbyggingsforskrif­
ten som på bestemte vilkår kan yte støtte til skipsverft.
Nærings­ og handelsdepartementet påpeker at det her er
mulig å søke Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond
om støtte.
Et annet vanskelig spørsmål er om denne formen for
offentlig bidrag over forsvarsbudsjettet kan anses som en
militær investering. Det er nødvendig for at prosjektet
skal omfattes av EØS­avtalens unntaksbestemmelser på
dette området. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, legger
stor vekt på å forhindre kryssubsidiering fra militær til si­
vil verftsaktivitet.
Regjeringen tar sikte på å få en avklaring mellom de
involverte departementer på disse spørsmålene, og legger
opp til å komme tilbake til saken i forbindelse med be­
handlingen av revidert nasjonalbudsjett i 2002. Repre­
sentanten Arnesen og Stortinget for øvrig vil da få anled­
ning til selv å ta stilling til saken, slik begge de to nevnte
komiteinnstillingene la opp til.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for
svaret. Som statsråden selv var inne på, har jo dette stått
nedfelt i de to budsjettinnstillingene, både fra forsvarsko­
miteen og fra næringskomiteen, og det er heller ikke sagt
noe annet i tilleggsproposisjonen som den nye regjerin­
gen kom med. Begge komiteene har bedt om at dette føl­
ges opp i revidert, så jeg er glad for at det kommer.
Jeg vil samtidig minne statsråden om at statsministe­
ren og finansministeren og tidligere forsvarspolitisk tals­
mann for Høyre har vært i Harstad og lovt at dette skal
man få på plass, og da forventer jeg meg kanskje en mer
positiv holdning enn det som brevet fra embetsverket i
Næringsdepartementet vitner om.
Jeg har lyst til å spørre: Det gikk en henvendelse fra
verftet til forsvarsministeren om å få et møte for å drøfte
de nærmere enkeltheter. Er det da svaret fra embetsver­
ket i Næringsdepartementet som er svaret fra statsråden?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Slik jeg ser det, er
det akkurat nå Nærings­ og handelsdepartementet som
håndterer koordineringen mellom ulike departement i
denne saken. Det jeg har prøvd gjøre rede for, er ganske
enkelt det som ligger inne på årets forsvarsbudsjett, og
der har som sagt Sjøforsvaret ikke prioritert midler til en
slik dokk. Jeg er sikker på at alle berørte som ønsker å få
møte representanter for Regjeringen i denne saken, får
det, men jeg tror det må bli Regjeringen som vurderer
hvilket departement som skal ha hovedansvaret for det
videre arbeidet med saken. Fordi det kanskje til og med
berører Kommunaldepartementet, er det, som sagt, hen­
siktsmessig at Regjeringen får bruke litt tid mellom disse
ulike berørte departementene før man konkluderer i revi­
dert. Og vi har ikke konkludert ennå. Jeg er fullstendig
klar over det som representanten Arnesen tar opp, at her
er det mange parti som har ønsket å uttrykke velvilje og
sympati for prosjektet, men det gjenstår altså en del prak­
tisk avklaring, ikke minst knyttet til om ESA vil kunne
aksepterer en sånn statlig subsidiering.
Bendiks H. Arnesen (A): Spørsmålet står fortsatt
ubesvart av den grunn at man her altså har bedt om et
møte med departementet for å klargjøre saken, for å drøf­
te tall og for å drøfte enkeltheter foran behandlingen av
revidert, og jeg oppfatter det brevet som har kommet fra
Nærings­ og handelsdepartementet, som et avslag på å få
et slikt møte.
Jeg spør igjen: Vil statsråden eller statsråden i næ­
ringsdepartementet ta imot verftet for å planlegge de
nærmere enkeltheter fram mot revidert?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg vil bare svare
kort til representanten Arnesen at alle som sender brev til
forsvarsministeren, selvfølgelig skal få svar fra forsvars­
ministeren. Det er en praksis som gjelder i mitt departe­
ment. Jeg er nå på stående fot ikke sikker på hvilket brev
som altså skal være rettet til meg som forsvarsminister,
som representanten Arnesen sikter til. Men for fremtiden
kan jeg love at det skal være en generell regel at alle skal
få svar fra den ministeren som blir tilskrevet, og i det
svaret kan det stå om det i så fall er en annen minister det
er mer naturlig å ha et møte med. Men det skal jeg ta en
nærmere titt på etter dette møtet.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål nr. 24.
101

6. feb. -- Ordinær spørretime 2002
1500
S p ø r s m å l 2 4
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil gjerne stille føl­
gende spørsmål til forsvarsministeren:
«I aktivitetsplanen for Forsvaret fra høsten 2001 leg­
ges det opp til at inntil 800--2 400 mann skal øve i «Det
regionale skyte­ og øvingsfeltet for Forsvarets avdelin­
ger på Østlandet» i de ni månedene med aktivitet i fel­
tet.
Hva er reelt påregnelig øvingsvolum i regionfeltet, og
hvor skal disse styrkene komme fra?»
Statsråd Kristin Krohn Devold: Overgangen til et
mobilt operasjonskonsept stiller helt nye krav til samtre­
ning mellom enheter fra ulike våpenarter. Disse kravene
vil ikke kunne tilfredsstilles i de eksisterende skytefelt­
ene i Sør­Norge. Dette er den viktigste årsaken til å opp­
rette Regionfelt Østlandet.
Regionalt skyte­ og øvingsfelt for Forsvarets avdelin­
ger på Østlandet ble vedtatt i forbindelse med behandlin­
gen av Innst. S. nr. 129 for 1998­99, jf. St. meld. nr. 11
for 1998­99.
Ved Stortingets behandling av St. prp. nr. 45 for
2000­2001 understreket flertallet i forsvarskomiteen at
det vil være kritisk avgjørende at Regionfelt Østlandet
utvikles i tråd med Stortingets forutsetninger og at tids­
planen overholdes. Regjeringen baserer seg på dette.
Det innebærer at anleggsarbeidet i feltet planlegges
igangsatt i september i år, og at feltet kan tas i bruk fra
2005.
For å ta den andre delen av representanten Enoksens
spørsmål først: Det er primært Forsvarets avdelinger
hjemmehørende i Sør­Norge som vil bruke regionfeltet.
Blant de mest sentrale avdelingene er de tre avdelingene
som inngår i Forsvarets innsatsstyrke, nemlig hurtigreak­
sjonsstyrken, oppfølgingsstyrken og forsterkningsstyr­
ken. I tillegg er det Hans Majestet Kongens Garde, Hæ­
rens jegerkommando og befalsskolene.
Når det gjelder den første delen av spørsmålet til re­
presentanten Enoksen, vil Forsvarets avdelinger på Øst­
landet før 2005 nytte et antall eksisterende skyte­ og øv­
ingsfelt. Ulempen med disse eksisterende ordninger er at
de ikke tilfredsstiller krav til samtrening mellom avdelin­
gene. Omfanget av den planlagte virksomheten er i stør­
relsesorden som det representanten Enoksen nevner i sitt
spørsmål. Denne virksomheten vil bli overført til Region­
felt Østlandet. Det er vanskelig å si noe mer eksakt om
omfanget av virksomheten i feltet. Jeg vil likevel presise­
re at øvelsesaktiviteten vil variere i løpet av de ni måne­
dene feltet er i bruk. I periodene med lavest aktivitet
planlegges det med at ca. 500 soldater blir øvet i feltet,
mens det på det meste planlegges med at ca. 2 000­2 400
soldater øves.
Det avgjørende knyttet til virksomheten i feltet, er at
våre militære avdelinger gis tilfredsstillende trenings­ og
øvingsmuligheter, slik at de skal kunne løse sine meget
krevende oppgaver og tilfredsstille operative krav. Det er
ikke minst viktig i forbindelse med våre internasjonale
operasjoner.
Jeg vil til slutt understreke at den planlagte virksom­
heten ved regionfeltet vil ha sin oppstart ved utgangen av
inneværende langtidsperiode, altså i 2005. Det fremtidi­
ge omfanget av virksomheten må derfor ses i sammen­
heng med den pågående strukturutviklingen i Forsvaret
som vil skje frem mot det årstallet.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg takker statsråden for
svaret, som for så vidt langt på vei er bekreftende i for­
hold til det som Stortinget har vedtatt, og de forutsetnin­
gene som er lagt til grunn.
Bakgrunnen for mitt spørsmål er selvsagt at de avde­
linger som i dag er lokalisert i østlandsområdet, bl.a. Øster­
dal garnison, har et langt lavere antall personell enn det
nivået man legger opp til skal øve i dette skytefeltet.
Samtidig har Stortinget vedtatt at den øvrige styrkepro­
duksjonen i Hæren skal foregå ved 6. Divisjon i Troms.
Mitt oppfølgingsspørsmål blir da: Kan statsråden
bekrefte at Stortingets forutsetning om at førstegangs­
tjenesten i Hæren skal avtjenes i Nord­Norge, ligger
fast?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg kan bekrefte at
min intensjon er helt i tråd med representanten Enoksens
intensjon, nemlig at vi skal ha førstegangstjenesten i 6.
Divisjon, og så skal utdanningsenheten innenfor Hæren,
altså UKS­en, ligge i Østerdal garnison. Det var derfor
jeg, da jeg også ramset opp de enhetene som var ment å
skulle øve på Regionfelt Østlandet, baserte meg på de
militære enhetene som er til stede i den regionen i dag.
Representanten Enoksen er sikkert kjent med at det
for øyeblikket er usikkerhet knyttet til mange ting i For­
svaret, finansiering og fremtidig struktur. Men min in­
tensjon er at det som ble vedtatt i juni, står fast, og at
det selvfølgelig også vil bli lagt til grunn for øvingsak­
tiviteten. Men det vil ikke utelukke at enkelte elementer
fra nord kan komme til å øve i sør, fordi det bl.a. er si­
mulatorer og annen type utstyr her som man ikke har i
nord, men da gjelder det spesielle typer kapasitet.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg er enig med forsvars­
ministeren i at det for tiden er betydelig usikkerhet om­
kring Forsvarets framtid. Desto viktigere er det at verken
statsråden eller Stortinget bidrar til å skape større usik­
kerhet enn nødvendig. Vi har jo nå også i de siste dagene
sett spekulasjoner om hvorvidt det kan være aktuelt å
overføre avdelingen i Nord­Norge til Østlandet. Så jeg
takker statsråden for svaret, der jeg oppfatter at statsrå­
den bekrefter at det er uaktuelt, de vedtak Stortinget har
gjort med hensyn til plassering i Nord­Norge og utdan­
ning i 6. Divisjon, vil ligge fast også i den framtidige for­
svarsstruktur.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg kan bekrefte at
i det arbeidet departementet har lagt til grunn for denne
stortingsperioden, fortsetter vi med den konsentrasjonen
rundt 6. Divisjon og Østerdalen som ble vedtatt i juni.
Det gjelder også treningsaktiviteter.

6. feb. -- Referat
2002 1501
Samtidig vil jeg gjenta det jeg nevnte, nemlig at det
kan være behov for at enkelte elementer får utnytte kapa­
siteter i sør. Men det forandrer ikke på hovedstrukturen.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 13.35.