Forhandlinger i Stortinget nr. 93
30. jan. -- Muntlig sp�rretime
S 2001�2002
2002 1373
M�te onsdag den 30. januar kl. 10
President: I n g e L � n n i n g
D a g s o r d e n (nr. 43):
1. Sp�rretime
-- muntlig sp�rretime
-- ordin�r sp�rretime ( nr. 7)
2. Referat
Presidenten: Representantene Andr� Kvakkestad,
Olav Akselsen, Tor�Arne Str�m, Haakon Blankenborg,
Bent H�ie, Jorunn Ringstad, �ystein Djupedal, Elsa
Skarb�vik, Per Erik Monsen og Martin Engeset, som har
v�rt permittert, har igjen tatt sete.
Det foreligger tre permisjonss�knader:
-- fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon
for representanten Per Ove Width i tiden fra og med
30. januar til og med 1. februar for � delta i NATO�
parlamentarikerforsamlingens m�te i USA
-- fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermisjon
for representanten Morten Lund fra og med
31. januar og inntil videre
-- fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper�
misjon for representanten Ivar �stberg fra og med
31. januar og inntil videre
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. S�knadene behandles straks og innvilges.
2. F�lgende vararepresentanter innkalles for � m�te i
permisjonstiden:
For Troms fylke: Leif Christian Johansen
For S�r�Tr�ndelag fylke: Karin Galaaen
For Vestfold fylke: Vidar Andersen
3. Leif Christian Johansen og Vidar Andersen innvel�
ges i Lagtinget i den tid de m�ter for representantene
Ivar �stberg og Per Ove Width.
Presidenten: Vidar Andersen er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten foresl�r at det velges en set�
tepresident for Stortingets m�te i dag -- og anser det som
vedtatt.
Presidenten ber om forslag p� settepresident.
Oddvard Nilsen (H): Jeg foresl�r �yvind Halleraker.
Presidenten: �yvind Halleraker er foresl�tt som sette�
president. -- Andre forslag foreligger ikke, og �yvind
Halleraker anses enstemmig valgt som settepresident for
dagens m�te.
Representanten Marit Arnstad vil fremsette et privat
forslag.
Marit Arnstad (Sp): Jeg vil p� vegne av representan�
ten Ola D. Gl�tvold og meg sj�l f� framsette et forslag
om en endring av erstatningsreglene for vern i nasjonal�
parker og for landskapsvernomr�der.
Presidenten: Representanten �ystein Hedstr�m vil
fremsette et privat forslag.
�ystein Hedstr�m (FrP): Jeg vil p� vegne av Thore
A. Nistad, Kenneth Svendsen, Per Ove Width og meg
selv fremsette et forslag om � gi frikort til beboere i n�r�
heten av bompengestasjoner p� parallellveier langs riks�
veier, som et ledd i � rydde av veien utvekster og urett�
ferdighet ved bompengeinnkrevingen.
Presidenten: Representanten Jan Simonsen vil frem�
sette fire private forslag.
Jan Simonsen (uav): Jeg vil fremsette fire forslag:
-- et forslag om tiltak for � bekjempe seksuell misbruk
av barn
-- et forslag om strengere kontroll med asyls�kere
-- et forslag om � endre valgloven slik at velgerne f�r
st�rre innflytelse over valg av personer til Stortinget
-- et forslag om tiltak for � begrense bruk av kniv til �
skade andre mennesker
Presidenten: Karl�Anton Swensen vil fremsette et pri�
vat forslag.
Karl�Anton Swensen (Kp): Jeg vil fremme et privat
forslag om at investeringer i og drift av offentlig infra�
struktur i farleier og havner likestilles med tilsvarende
innen veisektoren under lov om merverdiavgift.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet p� regle�
mentsmessig m�te.
S a k n r . 1
Sp�rretime
-- muntlig sp�rretime
-- ordin�r sp�rretime
Muntlig sp�rretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at f�lgende regjerings�
medlemmer vil m�te til muntlig sp�rretime:
-- statsminister Kjell Magne Bondevik
-- statsr�d Ingjerd Schou
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klar til � starte den muntlige sp�rretimen.
De representanter som i tillegg til de forh�ndsp�meld�
te �nsker � stille hovedsp�rsm�l, bes om � reise seg. --
Vi starter da med f�rste hovedsp�rsm�l, fra represen�
tanten Jens Stoltenberg.
Jens Stoltenberg (A): Jeg har et sp�rsm�l til statsmi�
nisteren. Verden er i dag vitne til en voldsspiral i Midt�
�sten. Vold avler vold, og den eneste veien ut av det, er
93

30. jan. -- Muntlig sp�rretime 2002
1374
at partene igjen kommer tilbake til forhandlingsbordet.
En forutsetning for at det skal kunne forhandles, er at
partene gis mulighet til � forhandle. Det undergraves i
dag ved det som langt p� vei er en husarrest av palesti�
nernes leder, Yasir Arafat. FNs generalsekret�r, Kofi
Annan, gav nylig uttrykk for at det han kalte den virtu�
elle husarresten som er p�f�rt Yasir Arafat, m� opph�re
som et f�rste skritt p� veien for � stanse volden i Midt�
�sten.
Mitt sp�rsm�l til statsministeren er: Er den norske re�
gjeringen enig med FNs generalsekret�r i at det som i
praksis er en husarrest av Yasir Arafat, m� opph�re?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, Regjerin�
gen har gjort det helt klart at det tjener ingen hensikt �
fors�ke � isolere Arafat, og at Israel og andre m� forhol�
de seg til ham som palestinernes valgte leder og som pa�
lestinernes fremste representant. Dette har bl.a. �g v�r
utenriksminister gjort helt klart.
Jeg er enig med representanten Stoltenberg i at det er
n�dvendig � s�ke � komme tilbake til forhandlingsbor�
det. Dessverre er klimaet for det for �yeblikket veldig
vanskelig p� grunn av en utstrakt bruk av vold. Vi har
appellert til begge parter om � avst� fra voldsbruk -- til
den palestinske side om � gj�re hva de kan for � hindre
flere terror� og selvmordsaksjoner, og til den israelske
side om � vise tilbakeholdenhet ogs� n�r det gjelder
hevnaksjoner etter slike terrorangrep som de stadig har
v�rt utsatt for.
Vi st�r ogs� i l�pende kontakt med partene og bidrar
til formidling av synspunkter og informasjon. Dessverre
m� jeg si at for �yeblikket er jeg ikke s�rlig optimistisk
med tanke p� en ny forhandlingsrunde, men det er bred
enighet om at det er det som skal til, og at forutsetningen
for at det kan skje n�, er respekt for og realisering av de
s�kalte Mitchell� og Tennet�planene.
Jens Stoltenberg (A): Jeg er glad for de holdninger
som statsministeren gir uttrykk for. Vi er �penbart enige
om at det er viktig at Yasir Arafat ikke lenger isoleres,
fordi det undergraver muligheten til � f� til forhandlinger
igjen. N�r dette er et s� klart standpunkt fra Regjeringens
side, vil jeg gjerne h�re hvordan og hvor og ved hvilke
anledninger Regjeringen s� klart har gitt uttrykk for dette
overfor amerikanske og israelske myndigheter, for i den
offentlige debatt har ikke alltid Regjeringens synspunk�
ter kommet s� klart fram.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Utenriks�
ministeren var i Midt�sten tidlig p� ny�ret og gav uttrykk
for disse synspunktene. Han m�tte b�de Ariel Sharon og
Arafat selv, og var vel den f�rste utenlandske politiker p�
h�yt niv�, s� vidt jeg vet, som bes�kte Arafat etter at
denne nye situasjonen var oppst�tt. Det var i seg selv et
uttrykk for at i hvert fall vi �nsket � bidra til at fors�ket
p� isolasjon av ham brytes. Og s� vidt jeg vet, har ogs�
utenriksministeren i telefonsamtaler med sin amerikans�
ke kollega gitt uttrykk for tilsvarende synspunkt.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- �ystein
Djupedal.
�ystein Djupedal (SV): Jeg er glad for at statsminis�
teren s� klart gir uttrykk for at Regjeringen er imot hus�
arresten av Arafat i Ramallah. Det er klart at det er nesten
umulig � tenke seg at man skal kunne komme noen skritt
videre i en fredsprosess s� lenge den ene viktige akt�ren i
en slik prosess sitter i husarrest og de facto er forhindret
fra � delta i det vanlige samfunnsliv i Palestina og ogs� fra
� utf�re sitt embete. Det er klart at det som ligger i dette, er
en total ydmykelse, og det er � frata president Arafat den
autoritet et presidentembete selvf�lgelig skal ha.
Det som er viktig i forlengelsen av dette, er at den
norske regjering gj�r sitt standpunkt kjent. Og s� langt m�
man vel kunne si at i den grad det norske standpunkt har
v�rt kjent, har det v�rt en hemmelighet, for den norske
regjeringen fremst�r ikke i offentligheten som spesielt ba�
lansert i dette sp�rsm�let. Som regel faller man jo ned p�
det standpunktet som USA og Israel har. Betyr det som
statsministeren n� sier, at han vil ta kontakt med ameri�
kanske myndigheter, ta dette opp i FNs sikkerhetsr�d, der
Norge har et sete, for � s�rge for at man i hvert fall gir
president Arafat den autoritet hans embete faktisk fortje�
ner, og at han gis muligheten til � utf�re sitt presidentem�
bete innenfor de selvstyrte omr�dene?
Presidenten: Presidenten vil gi uttrykk for en viss tvil
om hvorvidt noe som er kjent, kan v�re en hemmelighet.
�ystein Djupedal (SV): Kjent i denne salen -- kun.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg tror vel at
det har v�rt kjent litt lenger ut enn i denne salen. S� vidt
jeg husker, h�rte jeg utenriksministeren uttale dette i et
fjernsynsintervju, s� jeg tror ikke han har fors�kt � gj�re
noen stor hemmelighet ut av det. Og jeg kan ikke v�re
enig med representanten Djupedal i at Regjeringen ikke
er balansert. Vi har rettet henvendelser til begge parter.
Vi mener at palestinske myndigheter kunne ha gjort mer
for � stanse palestinske terror� og selvmordsaksjoner, og
det er vi ikke alene om � mene. Det mener veldig mange
lands myndigheter. Vi mener �g at Israel skulle ha vist
st�rre tilbakeholdenhet i gjengjeldelsesaksjoner for �
unng� at voldsspiralen bare tiltar, og vi har gitt uttrykk
for dette overfor begge partene. Det er etter mitt syn en
balansert politikk, og det er det ogs� klokt av Norge � ha
hvis vi fortsatt overhodet skal kunne spille en rolle i ar�
beidet for fred i Midt�sten.
V�re synspunkter er formidlet b�de til partene i Midt�
�sten og til amerikanske myndigheter, og vi vurderer
fortl�pende selvsagt om det er grunn til ytterligere �
gjenta og forsterke det.
Presidenten: Vi g�r da til neste hovedsp�rsm�l.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg har et sp�rsm�l til statsmi�
nisteren i forbindelse med den p�g�ende debatten om
tvangsekteskap.

30. jan. -- Muntlig sp�rretime
2002 1375
Den 30. mai 2000 var det en omfattende debatt her i
Stortinget om dette. Det var det ogs� et par �r tidligere,
hvor flere representanter gav uttrykk for at man hadde
v�rt, som kommunalministeren sa i g�r, dumsnille, og at
man ikke hadde tatt dette alvorlig nok. Det er alts� snart
to �r siden, og lite har skjedd. Debatten viser at det fort�
satt er en aktuell problemstilling.
Den 30. mai 2000 fremmet Fremskrittspartiet �tte
konkrete forslag, som alle ble nedstemt -- herunder sp�rs�
m�let som n� har dukket opp, om et lovforbud mot ekte�
skap mellom fetter og kusine. Videre fremmet vi forslag
om at familiegjenforening ved henteekteskap, hvor man
henter ektefeller fra andre land til Norge, kun skal v�re
mulig hvis den norske ektefellen har bolig og arbeidsinn�
tekt, alts� fors�rgelsesevne, og at det under enhver om�
stendighet ikke skal gis opphold i Norge for en uten�
landsk ektefelle hvis ekteskapet er inng�tt ved tvang. Det
vil n� selvsagt komme forslag.
Er Regjeringen n� innstilt p� � slutte med bare ord�
gyteri og g� over til handling ved � slutte seg til disse for�
slag?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg vil be�
stemt avvise at Regjeringen bare driver med �ordgyteri�.
Vi arbeider helt konkret, og vi gj�r det p� bakgrunn av
handlingsplanen mot tvangsekteskap, hvor punkt etter
punkt er fulgt opp -- konkret og ikke bare i ord.
V�r holdning er at tvangsekteskap bryter med grunn�
leggende menneskerettigheter. Derfor er det selvsagt to�
talt uakseptabelt. Det er ogs� ugyldig etter v�r ekteskaps�
lov, og det kan reises s�ksm�l for � f� ekteskapet kjent
ugyldig hvis det er inng�tt under tvang. Det kan selvsagt
heller ikke godtas selv om det har rot i en annen kultur
eller religion. Gjeldende norsk lov og rett skal f�lges
uansett av innvandrere som av andre.
N�r det gjelder sp�rsm�let om ekteskap mellom s�s�
kenbarn, er dette et forbud som var i Christian Vs norske
lov av 1687, men som ble opphevet for snart hundre �r
tilbake -- av gode grunner. N�r dette sp�rsm�let n� kom�
mer opp igjen -- og det har v�rt fremmet forslag om det
tidligere -- skal vi selvsagt vurdere det, men jeg m� inn�
r�mme at jeg er i tvil om det er det som vil l�se de utfor�
dringene vi her st�r overfor. En m� i tilfelle kunne p�reg�
ne at mange da vil inng� slike ekteskap i utlandet, og det
skal meget til for norske myndigheter � overpr�ve et
godkjent ekteskap i et annet land. En annen ting er at det�
te ogs� har visse helsemessige sider, som det er god
grunn til � drive informasjon om. Men at en gjeninnf��
ring av tidligere �rhundrers lovforbud p� dette omr�det
skulle l�se sp�rsm�let om tvangsekteskap, m� jeg anmel�
de mine tvil om.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg skj�nner at statsministeren
fortsatt er i tvil.
N� har det jo vist seg at den handlingsplanen han refe�
rerer til, og de tiltakene som det refereres til, ikke har gitt
de �nskede resultater. En rekke innspill fra unge kvinner
i media de senere dagene g�r nettopp ut p� � be Stortin�
get fatte en del av de vedtakene som Fremskrittspartiet
tidligere har foresl�tt, men som alle andre partier har
nedstemt. Hvor lang tid skal det g� f�r det kommer kon�
krete lovendringer? Statsministeren er vel klar over at vi
kan endre v�r utlendingslov slik at hvis et ekteskap er
inng�tt i utlandet mellom s�skenbarn, fetter og kusine,
kan vi hindre at de f�r opphold i Norge som f�lge av ek�
teskapet? Problemet er at veldig mange henter ektefelle
fra utlandet, og da f�r vi jo aldri endret disse holdninge�
ne. Derfor m� man stoppe familiegjenforeningen.
Er statsministeren villig til � vurdere positivt en del av
de tiltakene som n� gjennomf�res (presidenten klubber) i
Danmark av s�sterpartier til de sittende regjeringsparti�
er?
Presidenten: Presidenten ber om at taletiden blir re�
spektert.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er jo ikke
slik at hvis en ikke er for Fremskrittspartiets konkrete
lovforslag, er en dermed n�rmest tilhenger av tvangs�
ekteskap eller ikke vil gj�re noe for � hindre det. Vi har
ikke v�rt enig i de forslag som har v�rt fremmet, for vi
tror ikke de har v�rt riktige eller adekvate. Men Stortin�
get har jo sluttet opp om de konkrete tiltak som ligger i
handlingsplanen.
Dette er ikke et enkelt sp�rsm�l � l�se over natten, for
jeg tror Carl I. Hagen har rett i at dette f�rst og fremst er
et sp�rsm�l om holdninger. Derfor legger Regjeringen
stor vekt p� � komme inn i en dialog med de aktuelle inn�
vandrermilj�ene i Norge, nettopp for � skape de riktige
holdningene. Det er et arbeid av en viss langsiktig karak�
ter. En kan ikke tro at en l�ser dette sp�rsm�let ved et par
lovvedtak -- og s� er plutselig problemet borte. Det tror
jeg de fleste av oss er klar over.
Regjeringen gjennomg�r n� den tidligere vedtatte
handlingsplanen mot tvangsekteskap for � oppdatere den
-- for � avvikle tiltak som ikke virker, og for � innf�re nye
som kan virke.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Siv Jen�
sen.
Siv Jensen (FrP): I en av dagens aviser fremkommer
det at UDI n� vurderer ett forhold knyttet til familiegjen�
forening, nemlig at s�kalt godkjente ekteskap i utlandet
kan skje ved hjelp av brev. Det betyr alts� at en herboen�
de person kan sende et brev til et annet land for derigjen�
nom � bli godkjent gift i et annet land, for deretter � kun�
ne s�ke om familiegjenforening i Norge. Anser stats�
ministeren det for � v�re s�kalt godkjent ekteskap som
Regjeringen ikke �nsker � overpr�ve? Eller mener
Regjeringen at det er et tiltak som man raskt b�r stoppe
som praksis fra norsk side, nettopp for � hindre ekteskap
av den type og bruken av familiegjenforening i en s� s�kt
situasjon?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det skal jo
v�re en seri�s pr�ving av ekteskap og ekteskapsvilk�r, at
dette er et reelt inng�tt ekteskap. Hvis det er ordninger

30. jan. -- Muntlig sp�rretime 2002
1376
som s�r tvil om at det er en reell pr�ving, er vi selvsagt
villig til � g� inn i det.
Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille stats�
ministeren et sp�rsm�l om barnehager.
I valgkampen var Kristelig Folkeparti og statsministe�
ren ute og lovte at barnehager i Norge skulle koste
1 500 kr i gjennomsnitt. I dag er situasjonen at mange
kommuner hever barnehagetakstene med flere hundre
kroner i m�neden. I valgkampen pr�vde jeg � f� Bonde�
vik og Stoltenberg til � v�re med p� en kontrakt som vi
kunne skrive til velgerne, fordi det viste seg at de tre par�
tiene var enige om at barnehager ikke skal prises som et
ekstremt luksusgode i Norge, men at takstene skulle ned,
og at tilbudet skulle g� til alle. Det ville ikke Bondevik
den gangen.
N� lurer jeg p� hva valgkampl�ftene var verdt, og n�r
barnehager i Norge kommer til � koste 1 500 kr i snitt.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det var vel
ikke bare Bondevik som ikke ville skrive under Halvor�
sens forslag til kontrakt; s� vidt jeg husker, vegret ogs�
Stoltenberg seg for det -- av gode grunner, for den type
papirer tror ikke jeg er den rette m�ten � drive politikk
p�. Jeg minnes en velgergaranti for en del valgkamper
tilbake ogs� som ikke akkurat hadde den �nskede effekt.
Det betyr ikke at m�let om � f� ned barnehageprisene
til det niv�et Kristin Halvorsen nevnte, er borte. Det er to
m�l vi m� fors�ke � oppn�. For det f�rste -- og det har
Sem�erkl�ringen sagt er det viktigste -- m� man n� bygge
ut tilbudet slik at alle som �nsker barnehageplass, f�r det.
Det er en forutsetning for en reell valgfrihet mellom bar�
nehageplass og kontantst�tte for de minste barna.
For det andre skal prisen ned. Det er riktig at en del
kommuner har s� svak �konomi at de gj�r det motsatte.
Men vi ser ogs� at en rekke kommuner n�, etter det �kte
statstilskuddet, finner grunnlag for � sette prisene ned.
Det er positivt. Prisene er jevnt over h�yest i private bar�
nehager, fordi en god del av de private barnehagene bare
f�r tilskudd fra staten og ikke fra kommunen. Der har
som kjent Samarbeidsregjeringen tatt et grep som vi h�
per kan realiseres fra neste �r, nemlig at all offentlig st�t�
te til barnehagen skal samles i �n pott, slik at private bar�
nehager som i dag ikke f�r kommunetilskudd, samlet
skal f� det samme offentlige tilskuddet som de offentlige
barnehagene, eller som de private som f�r b�de statstil�
skudd og kommunetilskudd. Det vil v�re et bidrag til �
f� ned noen av de h�yeste barnehageprisene vi opplever i
dag.
Kristin Halvorsen (SV): N�r jeg h�rer dette svaret,
har jeg en viss forst�else for at Bondevik ikke ville skrive
under p� noen garanti da valgkampen raste som verst.
Men en kommer likevel alts� ikke unna at velgerne kun�
ne oppfatte Kristelig Folkepartis signaler og egne hel�
sides valgkampannonser i de st�rste avisene dit hen at
Kristelig Folkeparti lovte at barnehageprisene skulle ned
i 1 500 kr i snitt. Hva vil Regjeringen og statsministeren
n� gj�re, n�r man ser at barnehagetakstene g�r motsatt
vei, n�r det er private barnehager som sier at de faktisk
ikke kan klare dette, at de m� legge ned, slik at det ver�
ken blir billigere barnehager eller flere barnehager?
I Sverige er man i disse dager i ferd med � gjennomf��
re en reform som man kaller for Maxtaxa. Det betyr at in�
gen skal betale mer enn 1 140 kr i l�pet av en m�ned for
opphold i barnehage. Det klarer alts� svenskene uten en
eneste oljekrone, fordi de har prioritert dette. N�r stats�
ministeren lovte dette i valgkampen, synes jeg at han skal
svare p� det sp�rsm�let jeg stilte innledningsvis: N�r kan
barnehageforeldre i Norge regne med at taksten blir p�
1 500 kr?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: S� vidt jeg
husker, sa vi at det var et m�l for den stortingsperioden vi
n� har g�tt inn i, og etter mitt syn har man tre virkemidler
for dette.
For det f�rste det jeg allerede har v�rt inne p�, nemlig
� samle all offentlig st�tte til en barnehageplass i �n
overf�ringsordning, slik at den fullt ut n�r fram til alle
godkjente barnehager. Da kan vi f� ned prisene i de pri�
vate barnehagene som i dag ikke f�r kommunetilskudd.
For det andre kan man selvsagt �ke barnehagest�tten
over statsbudsjettet, og for det tredje kan man bedre
kommune�konomien, som jo er den viktigste grunnen til
at ikke alle kommuner n�, p� tross av �kt statstilskudd,
har greid � sette ned prisene.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- �ystein
Djupedal.
�ystein Djupedal (SV): Jeg forst�r at Regjeringens
ambisjoner p� dette omr�det er meget lave. Jeg tror det
var �konomen Keynes som sa at p� lang sikt er vi alle
d�de. Det er vel det perspektivet man har n�r det gjelder
barnehagesatser ogs�, at man ikke skal gj�re noe i over�
skuelig framtid.
Men la meg stille et veldig konkret sp�rsm�l, fordi
Stortinget kom jo tross alt gjennom to runder, ikke bare i
det eksisterende budsjettet, men ogs� i revidert nasjonal�
budsjett, med bevilgninger til ekstrasatsing p� barneha�
ger. Dette skulle ha tilsagt en lavere barnehagetakst for
2002. Det har i veldig mange tilfeller ikke skjedd. I min
hjemkommune, Trondheim, har barnehagetakstene g�tt
opp med 300--400 kr pr. plass, mens det motsatte alts�
skulle ha v�rt resultatet: Etter at man fikk �kt statstil�
skuddet, skulle taksten v�rt redusert med 300--400 kr.
Mitt sp�rsm�l til statsministeren er: Er dette aksepta�
belt? Og hvilke sanksjonsmuligheter ser statsministeren
at man har n�r en kommune opptrer stikk i strid med det
stortingsflertallet har �nsket? Takstene skulle ned, men
mange kommuner har tvert imot, p� grunn av d�rlig
kommune�konomi riktignok, valgt � sette opp takstene.
Synes statsministeren at dette er akseptabelt?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: For det f�rs�
te kan jeg ikke v�re enig med representanten Djupedal i

30. jan. -- Muntlig sp�rretime
2002 1377
at Regjeringen har lave ambisjoner og ikke vil gj�re noe i
overskuelig framtid -- tvert om. Satsingen p� barnehager
har jo aldri v�rt s� stor som n�. Det var det bred enighet
om i Stortinget, og vi vil gj�re mer ogs� i overskuelig
framtid gjennom de tre tiltak som jeg nevnte i mitt siste
svar til representanten Kristin Halvorsen.
Jeg synes det er beklagelig at kommuner setter prisene
opp istedenfor ned. Det tror jeg, som ogs� Djupedal i en
bisetning innr�mte, har sammenheng med en vanskelig
kommune�konomi. At staten skal overpr�ve kommune�
nes disposisjoner og hvordan de prioriterer knappe res�
surser, tror jeg vi skal v�re ytterst varsomme med. Vi har
s� vidt jeg vet, pr. i dag ingen sanksjonsmuligheter til
det. Da m� vi gripe til lovbestemmelser.
Presidenten: Siv Jensen -- til oppf�lgingssp�rsm�l.
Siv Jensen (FrP): Jeg har lyst til � sp�rre statsminis�
teren om Regjeringen i fullt alvor mener det som n� er
signalisert fra statsr�d D�v�y, nemlig at man skal skille
ut �n gruppe mennesker i v�rt land, nemlig innvandrere,
som kun har det til felles at de er innvandrere, og gi dem
gratis barnehageplass. Det betyr at man ikke skjeler til
forskjellen p� om man er ressurssterk eller ressurssvak.
Jeg lurer p� hva slags signal statsministeren mener at
man sender ut til resten av befolkningen n�r man alts�
plukker ut �n gruppe mennesker basert p� en s� til de
grader spesiell fellesnevner, uten � ta h�yde for hvilke
ressurser man har, hvilke evner man har, hvilken boevne
man har osv., f�r man eventuelt vurderer den type kriteri�
er for � sette en barnehagesats for foreldrene.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det statsr�den
sa, var at hun ville vurdere en utvidelse av en eksisteren�
de ordning p� dette omr�det, fordi det faktisk har vist seg
� ha en sv�rt god virkning p� noe ikke minst Frem�
skrittspartiet har v�rt opptatt av, nemlig at barn med inn�
vandrerbakgrunn skal l�re seg norsk tidligst mulig. Det
er poenget.
N�r en st�r overfor et tiltak som her i Oslo faktisk har
hatt den virkningen, s� har statsr�den sagt at vil hun vur�
dere om den b�r utvides. Men det er det ikke tatt noe en�
delig standpunkt til. Vi er ogs� klar over de hensyn som
representanten Siv Jensen nevnte. Men det er mulig vi
m� g� noe utradisjonelt til verks for � f� til en bedre inte�
grering i Norge. Dette kan v�re et slikt tiltak.
Presidenten: Trond Giske -- til oppf�lgingssp�rsm�l.
Trond Giske (A): Til det siste: Det er jo et resultat av
kontantst�tten at veldig mange, ogs� minoritetsforeldre,
har tatt ut barna sine av barnehagen, slik at de dermed har
mistet den norskoppl�ringen, den norskkunnskapen,
som det medf�rer. Derfor er det s� viktig at den satsingen
p� barnehager som det er lagt opp til i statsbudsjettet for
2002, og som regjeringen Bondevik ikke kuttet i -- og det
skal de ha ros for -- blir fulgt opp i �rene framover. Det
har to form�l: Det ene er � skaffe nok barnehageplasser
til alle, det andre er � s�rge for at de har en pris som for�
eldre har r�d til � betale.
I budsjettdebatten i h�st sa barne� og familieministe�
ren at m�lsettingen for barnehageutbyggingen -- vi har
sagt at full barnehagedekning er 80 pst. -- n� var redusert
til 70 pst. Det betyr 30 000 f�rre barnehageplasser. I dag
er det ogs� mer uklart fra statsministerens side om m�let
om � f� barnehageprisene ned i 1 500 kr st�r fast.
S� mitt sp�rsm�l er helt konkret: St�r statsministeren
ved m�lene om 80 pst. dekning og en pris p� 1 500 kr, og
vil han f�lge det opp i statsbudsjettene i �rene framover?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Regjeringens
m�l om full barnehagedekning og et prisniv� som repre�
sentanten Giske nevnte, st�r fast. Men det kan jo v�re
kommuner hvor det vil kreves 85 pst. eller 90 pst. for at
det skal v�re full behovsdekning, og det kan v�re kom�
muner hvor det kanskje ikke kreves mer enn 60--65 pst.,
s� den prosentregningen er ganske teoretisk og etter mitt
syn lite interessant. St�r det barn i k� og ikke f�r barne�
hageplass, hjelper det ikke om det er 80 pst. dekning, og
er det ingen barnehagek�, kan det ikke v�re noe m�l �
bygge flere barnehager enn behovet tilsier. Her har ansla�
gene for hva en full behovsdekning vil inneb�re, variert.
Men det betyr ikke at Regjeringen har sl�tt av p� m�let.
M�let for oss er ikke n�dvendigvis 70 pst. eller 80 pst.,
m�let er full behovsdekning. Og s� f�r det vise seg hva
prosenten til slutt blir.
Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l.
Odd Roger Enoksen (Sp): Sp�rsm�let g�r til stats�
ministeren: Jeg har her en samling medieoppslag, hvor
kommunalministeren deler sin dr�m med avisleserne.
Hun dr�mmer om at det om 10--15 �r skal v�re 100 f�rre
kommuner i landet enn det er i dag -- en noe merkelig
ting � dr�mme om, sp�r du meg. Men det er n� for s� vidt
kommunalministerens sak.
I og med at dette har v�rt et av de store debattemaene
den senere tid, vil jeg gjerne ha avklart fra statsministe�
rens side: Hva er Regjeringens politikk p� dette omr�det?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, det skal
representanten Enoksen f� avklart -- og det er det full
enighet mellom kommunalministeren og statsministeren
om.
Regjeringens politikk er at vi skal ha et best mulig tje�
nestetilbud til landets innbyggere i alle kommuner, et
mest mulig likeverdig tjenestetilbud. Og da f�r kommu�
nene selv finne ut av om de vil beholde dagens kommu�
negrenser og �struktur, om de vil satse p� mer interkom�
munalt samarbeid eller om de ogs� i noen tilfeller vil
vurdere en kommunesammenslutning. Det har ogs� stats�
r�d Solberg gjort helt klart: Dette skal baseres p� frivil�
lighet. Hun tror at vi f�r en best mulig struktur, ut fra de
kriterier jeg n� nevnte, om en f�r et betydelig antall f�rre
kommuner. Men det har ikke Regjeringen tenkt � pr�ve �
tvinge fram. Dette skal baseres p� frivillighet. Hennes ut�
talelser falt vel for �vrig i forbindelse med en vellykket

30. jan. -- Muntlig sp�rretime 2002
1378
kommunesammensl�ing i Vestfold, hvor jeg tror det for
tiden er senterpartiordf�rere som synes dette fungerer
veldig bra.
Odd Roger Enoksen (Sp): Det er helt riktig. Det var
senterpartiordf�rere i begge kommunene, og Senterpar�
tiet er heller ikke imot frivillige kommunesammenslut�
ninger, men n�r jeg tar opp dette sp�rsm�let, er det bl.a.
p� bakgrunn av sp�rsm�let til Kristin Halvorsen.
Det er kommunene som er den viktigste tjenestepro�
dusenten. Kommunene har ansvaret for drift av skole, el�
dreomsorg, barnehage, og uten en akseptabel kommune�
�konomi vil man ikke kunne ha gode tilbud p� disse om�
r�dene. Kommunalministeren har sagt, og statsministe�
ren bekrefter n�, at dette skal v�re p� frivillig basis, men
jeg m� si at det framst�r i et noe merkelig lys n�r kom�
munalministeren samtidig sier at det vil bli stilt krav til
kommuner som har �konomiske problemer, om � vurde�
re sammenslutning for � f� �konomisk st�tte. Det sa
kommunalministeren i det samme foredraget. Kommu�
ner som henvender seg til fylkesmannen med b�nn om
ekstraordin�r statlig hjelp, vil heretter bli m�tt med krav
om � iverksette omstillingstiltak -- sammensl�ing eller in�
terkommunalt samarbeid.
Med tanke p� at s� mange som 79 av landets kommu�
ner i dag befinner seg under administrasjon av fylkes�
mannen, m� jeg sp�rre statsministeren: Hvordan rimer
dette med at det ikke vil bli lagt til rette for tvangssam�
menslutning?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg synes ikke
det er urimelig at de kommunene som er i en situasjon
som gj�r at de m� be om ekstraordin�re midler, vurderer
mulige omstillingstiltak slik at det blir en mer effektiv
kommune�konomi for � opprettholde et godt tjenestetil�
bud. Det synes jeg ikke er urimelig. Men jeg st�r fast ved
at Regjeringen ikke akter � tvinge fram noen kommune�
sammenslutning. Hvis en vurderer det p� lokalt plan og
kommer fram til det ad frivillig vei, synes jeg heller ikke
vi fra sentralt hold skal motsette oss det. Det er Regjerin�
gens politikk.
Kommune�konomien er mange steder fortsatt d�rlig,
selv om overf�ringene har �kt betydelig. Regjeringen
legger vekt p� � f�re en generell �konomisk politikk som
kan gi grunnlag for en bedre kommune�konomi. Bare
rentereduksjonen f�r jul gav kommunene 400 mill. kr
mer. Hvis det kan ligge til rette for ytterligere rentere�
duksjoner utover i �ret, kan det komme nye hundrevis av
millioner til kommunene. Det vil v�re viktig for tjeneste�
tilbudet.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- �slaug
Haga.
�slaug Haga (Sp): N�r vi n� snakker om tjenestetil�
bud: Unders�kelser viser at i kommuner med under
6 000 innbyggere er 80 pst. av befolkningen forn�yd
med tjenestetilbudet innenfor skole, helse og omsorg. I
kommuner med over 60 000 innbyggere er graden av til�
fredshet sunket til 40 pst.
Med dette som utgangspunkt blir mitt sp�rsm�l: Er
statsministeren enig i at kommunal� og regionalministe�
rens dr�m om 100 f�rre -- og dermed st�rre -- kommuner
kan bli en sv�rt vond dr�m for mange innbyggere som er
opptatt av et godt tjenestetilbud?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg m� inn�
r�mme at jeg, s� langt jeg kan huske, ikke har dr�mt om
dette, s� det har jeg ikke noe eksakt svar p�. Det m� v�re
tillatt ogs� for en statsr�d � dr�mme.
Men de tallene representanten Haga nevnte n�, er in�
teressante, for det viser seg at en kanskje er mer tilfreds
med tjenestetilbudet i mange sm� kommuner enn i st�rre.
Det m� ogs� tilsi at det ikke er slik at kommune�kono�
mien n�dvendigvis er d�rligst i sm� kommuner. Det er
nemlig en sammenheng mellom tjenestetilbudet og kom�
mune�konomien, og det kan tyde p� at det ogs� kan v�re
mange andre kommuner enn de sm� som har en stram
kommune�konomi. Og er de i en liten kommune forn�yd
med sin �konomiske situasjon, med tjenestetilbudet, ja,
da antar jeg at de ikke ser noe behov for kommunesam�
menslutning. Og det vil selvsagt Regjeringen respektere.
Presidenten: Carl I. Hagen -- til oppf�lgingssp�rsm�l.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg er glad for at statsministe�
ren understreker at det m� v�re frivillighet i forbindelse
med kommunesammenslutninger, og at man derved be�
krefter at man respekterer f.eks. folkeavstemninger. Jeg
vil ogs� be statsministeren bekrefte at hvis det skulle
v�re en mislykket kommunesammensl�ing som man
�nsker � oppl�se, og man etter loven f�r et privat initiativ
og flertall for � oppl�se det, s� vil Regjeringen respektere
det.
S� har jeg et sp�rsm�l til statsministeren. N�r vi har
tilskuddsordninger til kommunene som i realiteten muli�
gens premierer ineffektivitet, idet alle kommuner f�r det
samme kronebel�pet -- som man jo vil miste hvis fire
kommuner sl�r seg sammen til �n, istedenfor fire krone�
tilskudd f�r de alts� ett -- er det ikke da bedre at man i
hvert fall s�rger for n�ytralitet i tilskuddene, slik at de
selvsagt er basert p� objektive kriterier som geografiske
forhold, folketall, ulike aldersgrupper osv., men at man
for s� vidt ikke straffer �konomisk de kommuner som ser
effektivitetsmuligheter og samordningsmuligheter ved �
sl� seg sammen? Vil statsministeren ta initiativ til � f� et
n�ytralt system slik at gevinstene ved eventuell sammen�
sl�ing tilfaller befolkningen?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: F�rst til det
f�rste representanten Hagen nevnte. Jeg er enig i at hvis
en p� lokalplanet kommer til at en vil oppl�se igjen en
sammensl�tt kommune, skal vi ha samme respekten for
det. Og det faller meg i hvert fall i minne umiddelbart, si�
den jeg kommer fra M�re og Romsdal, at dette har
skjedd. Sula kommune, som en tid var innlemmet i �le�

30. jan. -- Muntlig sp�rretime
2002 1379
sund, ble utskilt igjen som egen kommune, og de trives
bra med det.
N�r det gjelder tilskuddsordningene, er det faktisk
gjort noe i den senere tid nettopp for � motvirke det re�
presentanten Hagen pekte p� som en uheldig virkning. S�
vidt jeg husker, ble det under min forrige regjering tatt
initiativ til en ordning hvor sammensl�tte kommuner f�r
beholde de tidligere tilskudd i en lang overgangsfase, slik
at de ikke har en �konomisk ordning som motvirker en
frivillig sammenslutning. Men at det skal skje p� perma�
nent basis, er jeg nok mer i tvil om, for det m� jo v�re
ordninger som er noenlunde sammenlignbare n�r det
gjelder kommunest�rrelsen. Og hvis en sammensl�tt
kommune er p� st�rrelse med en annen kommune som
f�r et helt annet tilskudd, vil det virke urimelig.
Presidenten: Presidenten kan etter dette konstatere at
det er full tverrpolitisk enighet om at s� vel ekteskap som
skilsmisse er en frivillig sak, ogs� n�r det gjelder kommu�
ner.
Vi g�r til neste hovedsp�rsm�l.
Asmund Kristoffersen (A): Sp�rsm�let g�r til sosial�
ministeren.
Sv�rt mange unge, b�de enslige og par i etablerings�
fasen og studenter, har en meget d�rlig �konomi -- ikke
fordi inntekten er spesielt lav, men fordi de er offer for
skyh�ye boligpriser og husleier. Jeg har grunn til � tro at
sosialministeren arbeider med tiltak for � bekjempe fat�
tigdom i Norge, og derfor vil jeg sp�rre: P� hvilken m�te
lar statsr�den disse skyh�ye boligutgiftene inng� i arbei�
det mot fattigdom i Norge?
Statsr�d Ingjerd Schou: Regjeringen har satt i gang
arbeid med en tiltaksplan mot fattigdom, og som grunn�
lag for tiltakene har ogs� Regjeringen behov for � klar�
gj�re begrepet fattigdom. En relativ lavinntektsgrense
satt til halvparten av medianinntekten definerer hvem
som er fattige ut fra den generelle inntektsfordelingen i
samfunnet, og et slikt m�l p� fattigdom fanger ikke opp
all den problematikk som er knyttet til fattigdom, som
ogs� representanten p�peker.
De tiltakene som vi s�rlig vil konsentrere oss om i
handlingsplanen, vil v�re de tiltak som hindrer folk i �
bli fattige, alts� det som g�r p� forebyggingssiden, tiltak
som bidrar til evnen til egenfors�rgelse, og tiltak som
ogs� er med p� � bedre velferdstjenestene. I gjennomgan�
gen av tiltak som kan hindre folk i � falle inn under fat�
tigdomsbegrepet, handler dette om arbeid, det er det vik�
tigste tiltak for � f� folk ut av fattigdom. Det handler om
sosial inkludering, men det handler ikke minst om bolig,
s� representantens sp�rsm�l vil naturlig v�re en del av
arbeidet med tiltak mot fattigdom.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg takker for svaret,
som viser at dette er et viktig omr�de i fattigdomsbe�
kjempelsen. Jeg er glad for � h�re at Regjeringen har det
med i bildet sitt, for det er slik at alle i denne sal og ogs�
utenfor denne sal vet at veldig mange -- s�rlig unge -- blir
sterkt utnyttet p� boligmarkedet av det som jeg vil kalle
for hushaier, det er misbruk av den boligmangel vi har i
Norge i dag. Vi h�rer om husleier p� over 10 000 kr for
enkle leiligheter. Ser ministeren behov for f.eks. � kom�
me i dialog med huseierforeninger for � se p� husleie�
sp�rsm�let, eller ser ministeren andre m�ter der en raskt
kan fjerne de mest uverdige tilstandene p� boligmarke�
det?
Statsr�d Ingjerd Schou: Som representanten sikkert
husker, fremmet ogs� Regjeringen i tilleggsproposisjo�
nen et tillegg n�r det gjaldt bost�tteordninger i forhold til
lys og varme. Det forhold som representanten peker p�,
vil v�re en naturlig del av arbeidet med tiltaksplan mot
fattigdom, og bolig er en helt sentral del av den problem�
stillingen.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Ola D.
Gl�tvold.
Ola D. Gl�tvold (Sp): Det er interessant og positivt �
h�re at sosialministeren er opptatt av forebygging, men
det m� ogs� til en del konkrete tiltak. Blant annet dette
med sosial boligbygging syns jeg kanskje har v�rt flag�
get lite fra den n�v�rende regjering n�r det gjelder �
skaffe rimelige utleieboliger for ungdom. Men skal man
drive forebygging og snu denne utviklingen, er det viktig
at en snur noe av flyttestr�mmen og det presset som er p�
disse omr�dene som n� har h�yest boligpris. Jeg vil sp�r�
re sosialministeren om hun mener det vil v�re en riktig
utvikling n� � legge til rette for st�rre kommuner, st�rre
folkeflytting og dermed enda st�rre press p� de omr�de�
ne som har h�ye boligpriser i dag, eller om det ogs� vil
v�re forebyggende med hensyn til utjamning av bolig�
priser og levekostnader � beholde en del av befolkningen
i distriktene istedenfor � lage slike store pressproblemer
som vi har allerede i dag, og som vi kommer til � f� i
enda st�rre grad om sentraliseringen skal g� raskere.
Statsr�d Ingjerd Schou: Sosial boligbygging er vik�
tig og sentralt. N�r jeg har sagt at dette er et viktig punkt
i forhold til v�r tiltaksplan mot fattigdom, handler det
ogs� om den gjennomgangen og den diskusjonen som er
n�dvendig i forhold til Husbanken og bruk av de midler
som ligger i Husbanken. Det vil v�re et viktig anliggen�
de for meg � s�rge for at ogs� Husbankens midler g�r til
dem som ikke har bolig -- dem har vi 6 000--7 000 av i
Norge -- og ogs� til dem som er f�rstegangsetablerere. S�
dette er helt sentralt.
Presidenten: Harald T. Nesvik -- til oppf�lgingssp�rs�
m�l.
Harald T. Nesvik (FrP): Det er interessant at debat�
ten n� g�r i retning av det som har med h�ye bokostnader
� gj�re. Men i den debatten vi har om fattigdomsproble�
matikken, er det veldig ofte en gruppe som blir uteglemt,
og som sv�rt ofte er den som faktisk sliter mest, og det
er landets mange tusen minstepensjonister. S�rlig i by�

30. jan. -- Muntlig sp�rretime 2002
1380
n�re omr�der og i byer med h�ye boutgifter der man
ikke eier boligen selv, er det veldig mange minstepensjo�
nister som sliter p� grunn av den lave pensjonen de har.
Da har det gjennom tidene v�rt interessant � legge merke
til at partiet H�yre, som statsr�den kommer fra, til enhver
tid har st�ttet det foreliggende forslag fra Regjeringen
n�r det gjelder trygdeoppgj�ret, eller har g�tt imot for�
slag til �kninger for minstepensjonistene. Og da er sp�rs�
m�let mitt til statsr�den: Vil denne statsr�den fra H�yre
ta mer hensyn til pensjonene og pensjonsutviklingen for
minstepensjonistene, slik at de kan komme ut av et uf�re
med h�ye utgifter, h�ye boutgifter og lite � leve av?
Statsr�d Ingjerd Schou: Det er viktig at alle som
opplever fattigdom, er inkludert av v�r tiltaksplan i for�
hold til fattigdom. Vi vet at utviklingen i forrige �rhund�
re gjorde det viktig � ha gode og sikre velferdsordninger
som favnet alle. Imidlertid ser vi at det er enkeltpersoner
og enkeltgrupper innenfor st�rre grupper som faller uten�
for, og vi er opptatt av at alle -- og det gjelder ogs� eldre
og pensjonister -- blir satt i fokus i v�rt arbeid i forhold til
tiltaksplanen mot fattigdom.
Presidenten: Olav Gunnar Ballo -- til oppf�lgings�
sp�rsm�l.
Olav Gunnar Ballo (SV): Det er bra at sosialministe�
ren ogs� har engasjert seg i sp�rsm�let omkring fattig�
dom og dem som kommer vanskeligst ut. Sp�rsm�let blir
likevel hvordan man rent praktisk kan f�re en politikk
som ivaretar dem som har det vanskeligst. Jeg vil i den
forbindelse sette s�kelyset p� konsekvensene av de end�
ringene som har skjedd med hensyn til ytelser til medi�
sinsk rehabilitering og yrkesrettet attf�ring. Slik regel�
verket er blitt etter at Stortinget -- dvs. stortingsflertallet,
SV var imot -- foreg�ende �r gjorde vedtak til endring, re�
duserer man antall utbetalingsdager pr. uke fra seks til
fem dager, ektefelletillegget faller bort, skatten �ker,
trygdeavgiften �ker, halve s�rfradraget faller bort, mu�
lighet til � tjene et fribel�p faller bort, og st�nad til dek�
ning av husholdningsavgiften faller bort. I sum betyr
dette at en rekke personer som har v�rt p� yrkesrettet
attf�ring eller har mottatt rehabiliteringspenger, i prak�
sis n� m� g� p� sosialst�nad for � f� endene til � m�tes.
Dette b�r v�re et omr�de som sosialministeren b�r en�
gasjere seg i med hensyn til konsekvensene. Har sosial�
ministeren tenkt � gj�re noe med de forholdene jeg her
p�peker?
Statsr�d Ingjerd Schou: Det er viktig at uf�retryg�
dede i langt st�rre grad inkluderes i arbeidslivet. Det er
ogs� viktig at de som er ute i arbeid, eller som er i del�
tidsarbeid, i langt st�rre grad har en fleksibilitet i forhold
til trygd og attf�ring. Det er en rekke forhold som p�vir�
ker situasjonen for dem som opplever at pengene ikke
strekker til i det daglige liv, og de forholdene kommer vi
til � ta med oss i arbeidet med tiltaksplanen mot fattig�
dom.
Presidenten: Presidenten vil minne om at de tilleggs�
sp�rsm�l som stilles, skal ha en rimelig klar forbindelse
med det hovedsp�rsm�l de er knyttet sammen med.
Vi g�r til neste hovedsp�rsm�l.
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil f� lov til � stille et
sp�rsm�l til sosialministeren.
Stortinget har vedtatt en utbygging n�r det gjelder el�
dreomsorgen i Norge, og vi har brukt milliarder av kro�
ner ute i kommunene p� � f� en bedre eldreomsorg.
Fremskrittspartiet har over lang tid advart mot denne for�
men for utbygging som man ser for seg, fordi det mer
minner om en boligreform, og vi ser n� konsekvensene
av den. Det er fortsatt lange k�er n�r det gjelder syke�
hjemsplasser, antallet sykehjemsplasser sett i forhold til
tidligere �r har ikke �kt noe vesentlig, og vi ser d�rlig be�
manning og h�yt sykefrav�r blant de ansatte, som gj�r at
tilbudet blir d�rlig for dem som skal inn p� sykehjem. I
tillegg ser vi n� faktisk at en del kommuner gir et d�rlige�
re tilbud. Vi er til og med oppe i en situasjon der en kom�
mune n� har foresl�tt � tvangsflytte en del eldre ut av et
botilbud og inn i et annet. Sp�rsm�let mitt til sosialmi�
nisteren er: Hvilke tiltak vil sosialministeren sette i verk
overfor kommuner som ikke har fulgt opp eldreplanen p�
en skikkelig m�te?
Statsr�d Ingjerd Schou: Tilbudet i eldreomsorgen
skal v�re stort nok og godt nok. Det betyr tilbud om
hjelp til eldre som trenger det, at tilbudet skal ha god
kvalitet, og at en skal m�te brukernes ulike behov. Hva
som er et godt tilbud, vil v�re forskjellig fra bruker til
bruker. Noen som trenger held�gns pleie og omsorg, vil
�nske dette p� et sykehjem, mens andre �nsker � bli bo�
ende i eget hjem s� lenge det er mulig med tilrettelagte
hjemmetjenester. Gjennom Handlingsplan for eldreom�
sorgen har vi siden 1997 bygd ut eldreomsorgen for �
�ke kapasiteten og gi tilbud om enerom til alle som �ns�
ker det, og for � modernisere og renovere gammel byg�
ningsmasse. Gjennom handlingsplanen skal de fysiske
forholdene legges til rette for en god eldreomsorg.
Kvalitet handler ogs� om innhold i tjenestene. Vi
kommer med en sak til Stortinget denne v�ren som sier
noe om avslutningen av eldreplanen. Der skal vi ogs� ta
for oss de videre utfordringer i eldreomsorgen. Vi tar
ogs� sikte p� � komme tilbake neste �r med en stortings�
melding om innhold og kvalitet i eldreomsorgen.
Vi skal ogs� se p� ressurssituasjonen i sektoren og fi�
nansiering av tjenestene, b�de n�r det gjelder brukerbeta�
ling og kommunenes �konomiske situasjon. Gjennom
den handlingsplanen som vi har hatt innen eldreomsor�
gen, har ogs� antall �rsverk innenfor held�gns pleie� og
omsorgstilbud �kt. Departementet har ogs� gitt en vei�
ledning til kommunene om krav til kvalitet. Den kommer
vi til � endre til en forskrift, slik at kommunene kan stille
krav til innholdet i sine tjenester -- enten de er i egen eller
i privat regi. Like fullt kan ogs� brukeren stille klare krav
til innhold i tjenesten.
N�r det gjelder den konkrete situasjonen som jeg tror
representanten refererer til, i den kommunen som tvangs�

30. jan. -- Muntlig sp�rretime
2002 1381
flytter, har jeg bedt tilsynsmyndighetene gi en tilbake�
melding p� den saken.
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg takker statsr�den for
svaret og ser fram til at man kanskje griper fatt i akkurat
den kommunen n�r det gjelder den tvangsflyttingen som
der finner sted, for det kan ikke v�re en god behandling
av v�re eldre at man skal tvangsflyttes p� grunn av at
kommunen har et annet syn p� hvor man skal bo.
Likevel ser vi at det innenfor eldreomsorgen er veldig
store forskjeller fra kommune til kommune. Vi ser at det
er store forskjeller p� hva slags tiltak og boformer man
satser p�. Veldig ofte har det sammenheng med den �ko�
nomiske situasjonen som kommunen selv mener de er i,
og hvilke prioriteringer den enkelte kommune gj�r. I den
sammenheng �nsker Fremskrittspartiet bl.a. at man m�
se p� om staten kan overta ansvaret ogs� for eldreomsor�
gen, nettopp med tanke p� � kunne gi et likeverdig tilbud
til landets innbyggere. Vil statsr�den se n�rmere p� mu�
ligheten for at staten eventuelt kan overta ansvaret for el�
dreomsorgen?
Statsr�d Ingjerd Schou: Kommunene har ansvar for
drift av pleie� og omsorgstjenestene, og etter mitt syn er
det ogs� slik at den beste utforming og prioritering er den
som gir n�rhet i forhold til kommunen og den enkelte
bruker.
S� har jeg lyst til � si til representanten at det kan v�re
ulike grunner til at pasienter m� flytte fra et sykehjem til
et annet, bl.a. fra flersengsrom til enerom, og fra gamle
bygninger som blir modernisert, til nye. Dette er en del
av eldreplanen. Senest i g�r var jeg i �lesund og s� at
nettopp dette var gjort p� en forbilledlig og god m�te.
Det handler imidlertid mye om at kommunen og den en�
kelte leder har en dialog med og gir informasjon til p�r��
rende og brukere som gj�r at man er inkludert og til stede
i sitt liv.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Ola D.
Gl�tvold.
Ola D. Gl�tvold (Sp): F�rst en kommentar til dette
med tvangsflytting. Jeg er enig med sosialministeren i at
det i en overgangsfase kan v�re behov for � flytte ut fra
en institusjon p� grunn av renovering og ombygging.
Men vi har ogs� den siste tiden opplevd at hele grende�
samfunn med eldre mennesker er bedt om � flytte ut fra
grenda og inn i eldreinstitusjon. Det harmonerer lite med
den valgfrihet som jeg trodde ogs� denne regjeringen la
opp til, og jeg syns at sosialministeren skal kommentere
det. I dette tilfellet viser vel det at det er satset for mye p�
bolig og kanskje for lite p� �pen omsorg og hjemmesyke�
pleie og hjelp i hjemmet.
S� til innholdet i tjenestene og krav til kvalitet. Jeg er
glad for at det kommer en oppf�lgingssak p� det i tr�d
med Omsorg 2000, som vi hadde til behandling i Stortin�
get i forrige periode. Bemanningsfaktor er et viktig tema
i forbindelse med kvalitet og god nok bemanning. Vil
Regjeringen legge opp til at det n� skal v�re en beman�
ningsfaktor p� pleie og omsorg og p� legedekning i f.eks.
sykehjemmene?
Statsr�d Ingjerd Schou: Det er ingen bemannings�
faktor. Det er nok noen normer som ligger der, men det
er ingen overordnet prosent som sier hvordan beman�
ningsfaktoren skal v�re i et sykehjem. Dette handler om
kommunenes anledning til � differensiere, b�de n�r det
gjelder tilbudet i �pen omsorg, i omsorgsboliger og i sy�
kehjem. Utgangspunktet er at kvaliteten og tilbudet skal
st� i forhold til den enkeltes behov, og at det er utgangs�
punkt b�de for bemanning og det kvalitetsmessige inn�
hold.
N�r det gjelder legetilsyn i sykehjem, ligger dette un�
der helseministerens omr�de, men vi har ogs� et n�rt
samarbeid, nettopp fordi kvaliteten er viktig i eldreom�
sorgen. Og det som er veldig klart, er at vi ser at det er en
del kommuner som ikke har utnyttet den muligheten som
ligger i fastlegereformen, nemlig � tilplikte fastlege sju
timer pr. uke i forhold til eldreomsorg.
Presidenten: Dagens siste hovedsp�rsm�l blir stilt av
representanten Bjarne H�kon Hanssen.
Bjarne H�kon Hanssen (A): Jeg vil gjerne f� stille et
sp�rsm�l til sosialministeren.
Sosialministeren har ved flere anledninger sagt at det
er behov for en ny sosialpolitikk. Det �pner for en spen�
nende debatt. Hva skal den nye sosialpolitikken i s� fall
g� ut p�?
Sosialministeren har gjort det klart at Regjeringen er
mindre opptatt av utjevningspolitikk og mer opptatt av
m�lretting, behovspr�ving og skredders�m. Sosialminis�
teren har n� styrt sitt departement i over hundre dager.
Kan hun n� komme med konkrete eksempler p� hvordan
denne nye sosialpolitikken skal gi seg utslag i praktisk
politikk?
Statsr�d Ingjerd Schou: Det er helt riktig at vi vil ha
en ny sosialpolitikk. Det har v�rt bred politisk enighet
om de store velferdsendringene i det norske samfunnet,
og det har ogs� v�rt bred politisk enighet om veldig
mange av de tingene som preger sosialpolitikken. Vi har
allerede ved inngangen til dette �ret, i en tilleggsproposi�
sjon, gitt retning for hva som skal v�re deler av v�r sosi�
alpolitikk, og det g�r p� � �ke barnetillegget i forhold til
uf�re, det g�r p� lavterskeltilbud -- det g�r p� en rekke
ting som vi har satt p� dagsordenen for 2002.
Vi er i full gang med � jobbe med tiltaksplanen mot
fattigdom. Vi jobber med � avslutte eldreplanen, og vil
komme tilbake til Stortinget med hva som er kommet ut
av den, og hvordan vi skal h�ndtere videref�ringen. Vi
jobber videre ogs� med en handlingsplan mot rus. Det
har vi allerede startet p� i forhold til �ret 2002, og vi
kommer tilbake med ytterligere en reform innenfor rus�
omsorgen. Vi har ogs� viktige ordninger som gjelder in�
nenfor trygdeomr�det, b�de n�r det gjelder pensjon,
uf�retrygd og en rekke andre forhold.

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime 2002
1382
Det er viktig � si at veldig mange av de omr�dene som
er innenfor sosialministerens ansvar, favner alle i Norges
land, og slik sett ogs� er sentrale. Vi er opptatt av � ha et
nett og de grunnleggende rettigheter til stede, som det har
v�rt bred politisk enighet om, men vi ser ogs� at vi er
n�dt til � skreddersy for � fange opp dem som faller gjen�
nom disse nettene. Det handler om b�de -- og, b�de nett
og skredders�m.
Bjarne H�kon Hanssen (A): Jeg takker for svaret.
Sosialministeren har g�tt ganske h�yt p� banen og
sagt at det er snakk om og behov for en ny sosialpolitikk.
Det skaper jo forventninger. Det sosialministeren n� re�
fererer til, er at man gjennom statsbudsjettforslaget bevil�
ger mer til eksisterende ordninger, man snakker om at det
skal fullf�res en eldreplan som ble vedtatt for fire �r si�
den, og s� skal man lage en rusplan som man for lenge
siden har bestemt skal lages. Jeg mener at man n� med
rette m� kunne stille noen krav til sosialministeren om at
denne nye sosialpolitikken etter hvert m� kunne gi seg
utslag i noen praktiske eksempler og ikke bare at man re�
fererer til at man har planer om � lage planer. S� jeg
gjentar sp�rsm�let mitt: Kan sosialministeren komme
med ett konkret praktisk eksempel p� ny sosialpolitikk?
Statsr�d Ingjerd Schou: Det er godt � h�re at repre�
sentanten viser til en rekke ordninger som vi ogs� videre�
f�rer, og som ulike regjeringer har v�rt med p�. Det bor�
ger for at det er bred enighet.
Ny sosialpolitikk betyr at vi skal ha de gode velferds�
ordningene i bunnen, men at vi ogs� skal ha skredder�
s�m. Det arbeidet er i full gang, og vi kommer til Stortin�
get med saker b�de om oppf�lging og videref�ring in�
nenfor eldreomsorgen, handlingsplan mot rus og i tillegg
tilsvarende for fattigdom.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Sigbj�rn
Molvik
Sigbj�rn Molvik (SV): I forbindelse med kampen
mot fattigdom og en ny velferdspolitikk er det en gruppe
som har v�rt nevnt ogs� tidligere i dag i denne sp�rreti�
men, og det er folk som er avhengig av attf�ringsytelser.
Der er reglene n� endret slik at mange av disse, etter de
meldingene vi f�r, er avhengig av � g� p� sosialkontoret
for � f� supplerende �konomisk hjelp for � holde hodet
over vannet. Da er mitt sp�rsm�l til statsr�den: Er statsr�
den enig i det prinsipp at trygdeytelser, ogs� inkludert
attf�ringsytelser, skal v�re p� et niv� som sikrer trygde�
mottakerne et trygt �konomisk fundament uten � v�re
avhengig av sosialhjelp, og at dette m� v�re et av de vik�
tigste tiltakene i kampen mot fattigdom?
Statsr�d Ingjerd Schou: Dette bringer meg til Stor�
tingets klare anmodning om � utrede en felles etat av
trygdekontor, sosialkontor og Aetat. Det er med stor en�
tusiasme vi har g�tt i gang med det arbeidet. Det er et
villnis � v�re bruker av disse tjenestene ute i Kommune�
Norge i dag, bl.a. fordi det handler om � fortelle sin lidel�
seshistorie p� flere kontorer. Men det handler ogs� om at
tjenestene ikke er godt nok samordnet. Dette vil v�re en
del av den utredningen som vi allerede er i gang med,
som skal v�re ferdig f�rste halv�r, og som vi kommer til
Stortinget med til h�sten.
Presidenten: Trond Giske -- til oppf�lgingssp�rsm�l.
Trond Giske (A): Oppf�lgingen av eldreplanen og
tiltak innenfor rusomsorgen er gode tiltak, men det kan
neppe kalles en ny sosialpolitikk. S� vi mangler fortsatt
svaret -- etter hundre dager -- p� hva denne nye sosialpoli�
tikken g�r ut p�. Det er vel og bra at det kommer meldin�
ger eller forslag til Stortinget senere, men vi kunne kan�
skje f� et lite glimt av hva den nye sosialpolitikken g�r ut
p�. Men kanskje kan vi se trekk som viser en ny sosial�
politikk. Vi ser nemlig trekk som g�r ut p� at det viktigs�
te ikke lenger er � s�rge for at folk ikke blir fattige, men
det er � s�rge for at de som er fattige, f�r hjelp. Det er
viktig � gi dem som er fattige, hjelp, men det aller vik�
tigste er � skape velferdsordninger og et samfunn som
gj�r at folk ikke blir fattige. Et eksempel er skoleb�ker i
den videreg�ende skole, et velferdsgode som vi har fore�
sl�tt skal bli gratis for alle. Der fjerner Regjeringen pen�
gene til det, og s� sier man at man heller skal gi et sti�
pend til de fattigste. Er det den linjen som er den nye so�
sialpolitikken, at vi fjerner de universelle ordningene
som gj�r at det ikke er forskjell p� fattige og rike, og s�
gir vi heller veldedighet til de fattigste?
Statsr�d Ingjerd Schou: N�r det gjelder skoleb�ker,
er det under en annen statsr�ds omr�de, men jeg skal
likevel svare p� det som er det generelle. Det er at hvis vi
skal ha en tiltaksplan som treffer dem det gjelder, er det
viktig � forsikre seg om om det er slik at det er de univer�
selle l�sningene som er de riktige. Dette er en del av den
gjennomgangen vi har bl.a. i forhold til tiltak mot fattig�
dom. Det er viktig i den nye sosialpolitikken at vi har
gode velferdsordninger, men vi m� v�re sikker p� at de
virker. Vi m� ogs� v�re sikker p� at de virker i forhold
til den enkelte og den som trenger det. Det er her skred�
ders�mmen kommer inn. Det er i s� fall gledelig hvis re�
presentanten kan v�re med p� at det skal virke i forhold
til den enkelte, men ogs� skal v�re en sikkerhet i forhold
til grupper, og at man er mer opptatt av skredders�m enn
det � tenke bare utjevning.
Presidenten: Tiden for den muntlige sp�rretimen er
n� omme, og vi g�r over til den ordin�re sp�rretimen.
Ordin�r sp�rretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
sp�rsm�lslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt p� representantenes plasser
i salen.
De foresl�tte endringer i dagens sp�rretime foresl�s
godkjent. -- Det anses vedtatt.

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime
2002 1383
Endringene var som f�lger:
Sp�rsm�l 1, fra representanten Lars Rise til utenriks�
ministeren, vil bli besvart av utviklingsministeren p�
vegne av utenriksministeren, som er bortreist.
Sp�rsm�l 5, fra representanten John I. Alvheim til helse�
ministeren, bortfaller, da sp�rreren har sykdomsforfall.
Sp�rsm�lene 16, 17, 18, 19 og 20, fra henholdsvis re�
presentantene Eli Sollied �veraas, �slaug Haga, Per
Roar Bredvold, Bendiks H. Arnesen og Karl�Anton
Swensen til samferdselsministeren, vil bli besvart av fis�
keriministeren p� vegne av samferdselsministeren, som
er bortreist.
Sp�rsm�l 22, fra representanten Odd Roger Enoksen
til forsvarsministeren, utsettes til neste sp�rretime, da
statsr�den er bortreist.
S p � r s m � l 1
Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra representanten
Lars Rise til utenriksministeren, vil bli besvart av ut�
viklingsministeren p� vegne av utenriksministeren.
Lars Rise (KrF): �Afghanistan har et akutt behov for
hjelp, og det skal i l�pet av dette �ret fra norsk side over�
f�res minst 350 millioner kroner.
Hvordan er det mulig � sikre at pengene n�r frem til
form�let i et land som mangler det meste n�r det gjelder
banktjenester, riksrevisjon og kontroll med offentlige
midler, og vil Norge som leder av ASG ta initiativ til �
sikre at ogs� de midler som overf�res fra andre land, ikke
blir gjenstand for misbruk og underslag?�
Statsr�d Hilde Frafjord Johnson: Norge er p� linje
med andre giverland sv�rt opptatt av at hjelpen til Af�
ghanistan skal benyttes mest mulig effektivt for � im�te�
komme befolkningens grunnleggende behov og under�
st�tte den skj�re politiske prosessen i landet.
Norge vil, som representanten var inne p�, yte minst
350 mill. kr til Afghanistan i 2002. Dette bel�pet omfatter
b�de st�tte til overgangsadministrasjonen, humanit�r hjelp,
overgangsbistand og mer langsiktig utviklingsbistand.
For ikke � miste momentum i den politiske prosessen
er det sv�rt viktig at den FN�innsatte overgangsadminis�
trasjonen kan vise til konkrete resultater for befolknin�
gen, som f.eks. utbetaling av l�nn og gjen�pning av sko�
ler og sykehus. Norge har derfor i f�rste omgang sagt seg
villig til � st�tte overgangsregjeringen med ca.
27 mill. kr.
For � sikre best mulig kontroll med pengene gir vi
imidlertid ingen direkte st�tte til afghanske myndigheter.
Pengene kanaliseres gjennom et s�rlig fond som forval�
tes av FNs utviklingsprogram, UNDP. Afghanske myn�
digheter kan bare benytte midler fra fondet etter samtyk�
ke fra FNs generalsekret�rs spesialrepresentant for Af�
ghanistan.
Den langt st�rste delen av den norske innsatsen er
imidlertid humanit�r bistand. Denne blir kanalisert gjen�
nom FN, R�de Kors, Kirkens N�dhjelp og Afghanistan�
komiteen. De fleste av de norske frivillige organisasjone�
ne har arbeidet i Afghanistan i lang tid, og vi f�ler oss
trygge p� at de vil benytte midlene p� en forsvarlig og
hensiktsmessig m�te.
N�r det gjelder den mer langsiktige bistanden til gjen�
oppbygging av Afghanistan, vil denne for en stor del bli
kanalisert gjennom et felles fond som skal styres av Ver�
densbanken i samr�d med FNs utviklingsprogram. Hen�
sikten med fondet er nettopp � gi mest mulig effektiv
bruk av ressursene gjennom �penhet, klare prioriteringer
og samordnet innsats fra giverlandene.
Samordning blant giverlandene, FN�organisasjoner
og andre akt�rer er avgj�rende for best mulig utnyttelse
av ressursene, og for at grupper og landsdeler ikke skal
falle utenfor. Effektiv samordning er ogs� viktig for at
afghanske myndigheter skal ha best mulig oversikt og
kontroll over bistandsinnsatsen. Norge vil bruke for�
mannskapet i St�ttegruppen for Afghanistan, ASG, til �
arbeide for dette.
Afghansk eierskap er dessuten viktig. Interimregjerin�
gens leder, Hamid Karzai, har gjort det klart at over�
gangsregjeringen vil legge avgj�rende vekt p� � bekjem�
pe korrupsjon, underslag og annen misbruk av offentlige
midler. Full sikkerhet mot misbruk har vi ikke. Men med
de kanaler som n� er p� plass, har vi etter mitt syn et godt
utgangspunkt for at bistanden vil bli brukt til det beste
for Afghanistans befolkning.
Lars Rise (KrF): Jeg takker statsr�den for svaret. Det
h�res jo betryggende ut.
Jeg har tillit til at Regjeringen s�rger for at alt gj�res
for � sikre pengeoverf�ring til Afghanistan. Det er viktig
i en dramatisk situasjon for Afghanistans befolkning, at
man ikke legger st�rre vekt p� � utarbeide sikkerhetsruti�
ner enn � f� sendt hjelp til et folk som lider. Vi vet at
over halvparten av befolkningen i Afghanistan aldri har
opplevd fred. Ett av fire barn risikerer � d� f�r de fyller
fem �r, og det er enorme problemer innenfor skole og
helse, som ogs� statsr�den nevnte. Bare 39 pst. av gutte�
ne og 3 pst. av jentene g�r p� skole. Prim�rhelsetjenes�
ten ligger nede. Det er en akutt mangel p� medisiner og
sykehusutstyr. Afghanistan har n� 70 000 krigsenker, og
mange av disse er sv�rt unge. Behovet for krisepsykiatri
er enormt.
Vil statsr�den forsikre at Regjeringen gir h�y prioritet
til � f� hjelpen fram s� raskt som mulig?
Statsr�d Hilde Frafjord Johnson: I tillegg til de
rystende tall som Lars Rise helt riktig p�peker, kan jeg
nevne ogs� at Afghanistan etter v�re tall har verdens
h�yeste barned�delighet, og vi st�r overfor en meget,
meget kritisk situasjon. Vi vet alle at klarer ikke giver�
samfunnet � passere det jeg vil kalle for denne pr�ven,
vil det f� meget dramatiske konsekvenser.
Representanten Rise har helt rett i betydningen av at
befolkningen m� se raske resultater -- det m� skje fort, og
det m� g� p� grunnleggende behov. Vi gj�r n� maksimalt
for at man skal koordinere giverinnsatsen, slik at det ikke
er p� givernes side at feilene beg�s. Vi er ikke helt til�
freds med den struktur som er lagt, og vi jobber intenst

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime 2002
1384
for at n� skal all koordinering skje i Kabul, slik at man
f�r mest mulig effektiv utnyttelse av midlene. I tillegg
jobber vi alts� i forhold til disse fondene, slik at full
�penhet eksisterer, og det er full kontroll med midlene s�
langt det overhodet er mulig.
Lars Rise (KrF): Jeg takker stastr�den for svaret.
Den midlertidige regjeringen i Afghanistan, ledet av
Hamid Karzai, har jo helt akutte behov, som nevnt her,
n�r det gjelder utbetalinger av l�nninger, og ikke minst
det � lindre akutt n�d. Karzai�regjeringen opererer i et
katastrofeomr�de og har behov for � levere raskt for �
overleve. Det kan selvsagt oppst� meget farlige situasjo�
ner dersom regjeringen Karzai ikke makter � h�ndtere de
akutte problemene. Det er nok av opponenter og revan�
sjelystne grupperinger rundt omkring i landet. Det har vi
sett eksempler p� ogs� i det siste. Hvordan vil Regjerin�
gen bidra til at Karzai�regjeringen sikres stabilitet?
Statsr�d Hilde Frafjord Johnson: Vi har v�rt blant
de land som har v�rt raskest ute med st�tte til overgangs�
administrasjonen, gjennom dette fondet til FNs utvik�
lingsprogram, UNDP. Norge er blant de land som har
st�ttet administrasjonen med mest midler og blant dem
som har v�rt raskest p� pletten med det, nettopp fordi vi
ser at dette er en s� skj�r fredsprosess at hvis ikke regje�
ringen Karzai lykkes med � f� stablet p� bena en skikke�
lig administrasjon som kan levere, har vi et meget stort
problem, og sikkerhetsproblemene kan da �ke betydelig,
slik representanten Rise er inne p�. Vi har vel sagt inter�
nasjonalt og i forbindelse med Tokyo�m�tet at mestepar�
ten av v�re langsiktige ressurser vil g� til det felles fon�
det som de multilaterale institusjonene, med Verdens�
banken i spissen, vil f� ansvaret for. Det er nettopp for �
kunne styrke interimadministrasjonen og styrke koordi�
neringen, slik at man f�r mest mulig p� den ene siden af�
ghansk eierskap og minst mulig problemer i form av
ukoordinert giverinnsats. S� jeg vil mene at Regjeringen
gj�r maksimalt for � gj�re nettopp det representanten
Lars Rise �nsker.
S p � r s m � l 2
Torbj�rn Andersen (FrP): Jeg har f�lgende sp�rs�
m�l til landbruksministeren:
�Boplikt i forbindelse med erverv av bolig praktiseres
i flere kommuner, spesielt p� S�rlandet. Professor Nor�
mann Aanesland mener krav om boplikt medf�rer et of�
fentlig tyveri fra boligeierne i milliardklassen. Lillesand
kommune har til og med innf�rt boplikt ogs� for arvin�
ger. Oppfylles ikke boplikten, risikerer man at familie�
eiendommen g�r p� offentlig tvangssalg. Man f�ler seg
hensatt til fjerne diktaturer.
Er boplikt ogs� for arvinger i tr�d med norsk lov, og
b�r ikke hele konsesjonslovssystemet revurderes?�
Statsr�d Lars Sponheim: Verken konsesjonsloven
eller forskrifter gitt i medhold av denne loven inneholder
regler om boplikt ved arvingers overtakelse av boligeien�
dom. Reglene gir imidlertid mulighet til � innf�re for�
skrift om konsesjonsplikt ved salg av eiendommer ut av
familien. Slik forskrift er vedtatt i 76 kommuner, med
hjemmel i konsesjonsloven slik den lyder etter Stortin�
gets vedtak i 1983. Et fellestrekk ved disse kommunene
er at kommunestyrene mener det er fare for at lokalsam�
funnene svekkes ved at eiendommer brukes til feriested
istedenfor hel�rsbosetting. Kommunene ligger langs hele
kysten til og med Nordland samt i ulike fjellstr�k. Nesten
alle kommuner langs Oslofjorden ned til Mandal har inn�
f�rt slik forskrift.
Styring av arealbruken er et viktig ledd i det kommu�
nale selvstyret. Jeg vil minne om at forskriftene har en
grunnleggende demokratisk forankring. De innf�res p�
lokalt initiativ og etter en grundig behandling i det enkel�
te kommunestyre. Ordningene er innf�rt etter en offent�
lig debatt som vitaliserer lokaldemokratiet. Bruk av lov�
regler som virkemiddel for � hindre uheldig arealbruks�
utvikling er b�de vanlig og n�dvendig i et samfunn som
v�rt, og slike reguleringer f�rer selvf�lgelig til prisfor�
skjeller ved eventuell omsetning av eiendommene. Til�
svarende f�lger har byggeforbudet i 100�metersbeltet i
strandsonen og regler knyttet til fredede omr�der og byg�
ninger. Ikke minst ser man tilsvarende f�lger hvor kom�
munene gjennom regelverket i plan� og bygningsloven
disponerer areal til ulike form�l.
Jeg kjenner meg heller ikke igjen i den fremstillingen
av reglene som er gitt gjennom reportasjene og dagens
sp�rsm�l knyttet til Normann Aaneslands unders�kelser.
For ordens skyld gj�r jeg oppmerksom p� at noen av de
kommunene som har innf�rt nedsatt konsesjonsgrense
etter konsesjonsloven, ogs� har vedtatt vedtekter etter
plan� og bygningsloven som tar sikte p� � beholde hel�
�rsboliger til bosettingsform�l. Lillesand har innf�rt slik
vedtekt, og bestemmelsene i vedtekten kan f� betydning
for bruken av alle boliger, ogs� eiendommer som arves
av n�r familie. Sp�rsm�l som gjelder slike vedtekter, h��
rer imidlertid inn under kommunalministerens ansvars�
omr�de, ikke landbruksministerens. Jeg vil av den grunn
ikke g� n�rmere inn p� dem.
Torbj�rn Andersen (FrP): Jeg takker statsr�den for
svaret.
Etter mitt syn var svaret selvsagt heller skuffende.
Min klare mening er at hele systemet med b�de konse�
sjons�, bo� og driveplikt har en rekke svakheter i seg som
gj�r det h�yst egnet for en omfattende revurdering. Et
konsesjonslovverk som hjemler at lokalpolitikere n�r�
mest kan ut�ve tvangsbosetting og i den ytterste konse�
kvens ogs� tvinge folk til � selge sin private eiendom, m�
jo karakteriseres som et h�yst upassende offentlig inn�
grep i et demokratisk land. Mye tyder p� at hele konse�
sjonssystemet ikke fungerer etter hensikten i det hele tatt,
og alts� ikke i noen vesentlig grad bidrar til � styrke bo�
settingen, slik hensikten jo egentlig er. Og la meg f� si:
Burde det ikke ligge innenfor rammen av ethvert demo�
kratisk land � utvise respekt for den private eiendomsret�
ten, samt � la innbyggerne selv f� bestemme fritt hvor de
vil bo eller eie en bolig i dette landet?

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime
2002 1385
Statsr�d Lars Sponheim: Jeg er veldig tilhenger av
eiendomsretten. Jeg er veldig tilhenger av at vi skal ha
stor respekt for eiendomsretten og ha rom for den enkelte
eiers frihetsgrad, men jeg tror det er viktig � skille mel�
lom � barbere seg og � skj�re av seg hodet og la dette
v�re helt fritt. I et moderne samfunn trengs det regulerin�
ger. Og jeg nevnte noen i mitt svar, knyttet til b�de 100�
meterssone og andre ting som vil p�virke den frie eien�
domsretten p� mange omr�der.
N�r det gjelder dette konkrete sp�rsm�let, synes jeg
igjen det er viktig � understreke at det � innf�re areal�
grense null i konsesjonsloven, alts� la det gjelde for bo�
ligeiendommene, er lokaldemokratiets ansvar. Det er de
lokale kommunestyrene som bestemmer dette. Det er
valg hvert fjerde �r. Det kan gj�res til politikkens hoved�
sak, og man kan sette sammen kommunestyrer som ikke
innf�rer denne ordningen. Det synes jeg m� v�re viktig �
understreke.
N�r det gjelder forholdet innen familien, er det, som
jeg sa i mitt svar, ikke knyttet til konsesjonslovens regler.
Det er i s� fall utelukkende knyttet til det forhold at man
vedtar en vedtekt til plan� og bygningsloven. Kommunen
har et regulert boligfelt der det bygges boliger, ofte godt
tilrettelagt fra kommunenes side, knyttet til vedtekter
som gj�r at det ogs� i fortsettelsen m� v�re boliger, og
ikke bli hytter.
Torbj�rn Andersen (FrP): Jeg takker statsr�den for
svaret. Men la meg f� gjenta mitt syn. Jeg mener det slett
ikke burde forekomme slike offentlige reguleringer og
restriksjoner p� omsetning av private eiendommer i dette
landet, uansett om disse m�tte ligge i strandsonen,
strandkanten, eller om det er g�rdsbruk p� landet.
Jeg reagerer alts� med harme over denne type offentli�
ge inngrep i den private disposisjonsrett n�r det gjelder
private boliger, som dessuten ogs� representerer et gi�
gantisk offentlig �konomisk r�veri fra dem som p�legges
boplikt. En som -- som jeg selv -- kommer fra en landsdel
der boplikt i strandsonen er meget aktuell og ogs� meget
kontroversiell, ser jo at hele ordningen for lengst er av�
leggs, fordi det rett og slett ikke bidrar til � sikre fast bo�
setting i den grad politikerne �nsker, men heller skaper
splid, uvennskap, angiveri og d�rlig bomilj� i mange av
de omr�dene der boplikt er innf�rt. Da kan en jo ha lyst
til � sp�rre statsr�den: N�r vi veier det som er intensjo�
nen i loven, opp mot de negative konsekvensene som vi
ofte ser i kj�lvannet av at dette lovverket praktiseres, me�
ner virkelig statsr�den at disse momenter og fakta som
jeg her p�viser, er uvesentlige i denne sammenhengen
n�r det gjelder � vurdere eller revurdere hele konsesjons�
lovssystemet, og spesielt med den virkningen dette har
vis��vis boplikten?
Statsr�d Lars Sponheim: Jeg tror denne sp�rsm�ls�
runden viser at her er det noen dyptg�ende politiske for�
skjeller som kommer fram. Det � gj�re det fritt fram, slik
sp�rsm�lsstilleren legger opp til, helt uten offentlige re�
guleringer rundt disse sp�rsm�lene, st�r for meg som en
helt utenkelig tanke i et moderne samfunn. Men igjen m�
vi passe p� den fornuftige balansen her. Det er slik at eien�
domsrett og skifte av eiendom nok alltid har vakt strid,
og ogs� ville gj�re det innenfor et system hvor det var
fritt fram. Det vil alltid v�re noen som lykkes med � f�
kj�pt attraktive eiendommer, og noen som ikke gj�r det,
og det kan skape strid i nabolaget og p� alle vis.
Men jeg har lyst til � minne om �n ting til: Regjerin�
gen har gjennom Sem�erkl�ringen varslet en heving av
konsesjonsgrensene til 20 pluss 80 dekar. Det gj�r at
mange flere eiendommer vil v�re gjenstand for fri om�
setning, hvor det ikke vil v�re tilknyttet boplikt med
mindre det enkelte kommunestyre velger � innf�re areal�
grense null ogs� for den type eiendommer. Og det er lo�
kaldemokratiets ansvar � ta den beslutningen.
S p � r s m � l 3
Gjermund Hages�ter (FrP): Eg har f�lgjande sp�rs�
m�l til justisministeren:
�I den seinare tid har pressa ved fleire h�ve sl�tt opp
bilde, namn, alder, bustad o.l. p� jurymedlemmene i al�
vorlege straffesaker. Sj�lv om slike oppslag ikkje strid
mot gjeldande norsk rett, kan dette likevel auke risikoen
for trugsm�l mot jurymedlemmene, noko som igjen kan
p�verke jurymedlemmene i vurderinga av skuldsp�rsm�
let.
Er statsr�den bekymra for kva verknader slike oppslag
kan f�, og ser statsr�den behov for innstramming i gjel�
dande regelverk?�
Statsr�d Odd Einar D�rum: Utviklingen den siste
tiden har g�tt i retning av at media stadig mer retter fokus
mot person i straffesaker. Dette gjelder b�de fagdomme�
re og lekdommere.
N�r det gjelder lekdommere, er de i motsetning til
fagdommere i en situasjon der de utf�rer en borgerplikt
n�r de er jurymedlemmer. De har ikke valgt selv � v�re
jurymedlem, men utf�rer en plikt som de i utgangspunk�
tet ikke kan kreve seg fritatt fra. Hvis jurymedlemmer
blir utsatt for eller frykter � bli utsatt for trusler og repre�
salier, vil det kunne f� konsekvenser for folks vilje til �
stille opp i slike saker. Det er uheldig hvis utviklingen er
i ferd med � g� s� langt at folk blir redde for � sitte i en
jury. Det kan igjen f�re til at reglene om fritak fra valg
som jurymedlem vil komme til � bli brukt mer aktivt.
Fritaksreglene vil bli vurdert n�rmere som en del av
den gjennomgang av lekdommerordningen som Stortin�
get ved vedtak av 13. april 1999 bad Regjeringen om �
foreta.
Jurymedlemmenes identitet m� selvsagt v�re kjent
for siktede, bl.a. for � kunne vurdere om noen er inhabile
i saken. Det er imidlertid beklagelig at pressen offentlig�
gj�r s� mange personopplysninger. Pressen b�r tr� for�
siktig, men det er ikke sikkert at forbud mot identifise�
ring er den beste l�sningen p� problemet. �penhet i retts�
systemet er en viktig del av demokratiet, men det stilles
opp mot hensynet til jurymedlemmene p� den andre si�
den. Jurymedlemmene og detaljer rundt dem b�r ikke

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime 2002
1386
v�re i offentlig fokus, juryen skal arbeide mest mulig
uforstyrret, og det er betenkelig hvis jurymedlemmer blir
utsatt for ekstra belastninger som f�lge av oppslag i pres�
sen.
Som en melloml�sning kunne man tenke seg at kun
navnene til jurymedlemmene ble offentliggjort, slik at
bosted, yrke og arbeidssted ikke ble gjort kjent. Det nors�
ke samfunn er imidlertid relativt lite og gjennomsiktig,
og i sv�rt mange tilfeller vil det ikke v�re s�rlig vanske�
lig � f� rede p� en persons boligadresse n�r man kjenner
vedkommendes navn. De fleste vil vanligvis heller ikke
tidligere ha hatt noen oppfordring til � skjerme sin bolig�
adresse, slik at dette ikke vil v�re noen fullgod l�sning.
Problemet stiller derfor lovgiver overfor vanskelige
avveininger mellom behovet for beskyttelse av jurymed�
lemmer p� den ene siden og hensynet til �penhet i retts�
systemet p� den andre siden.
Jeg vil f�lge utviklingen fremover n�ye, og hvis det
viser seg � v�re behov for det, vil jeg se n�rmere p� om
regelverket b�r endres.
Gjermund Hages�ter (FrP): Eg vil takke justismi�
nisteren for svaret. Eg oppfattar svaret slik at justisminis�
teren tar denne problemstillinga p� alvor.
Eg er elles heilt einig i at ei slik detaljert offentleg�
gjering kan redusere rekrutteringa til juryordninga, slik at
vi i framtida kan risikere � f� eit smalare utval av jury�
medlemmer enn det som er tilfellet i dag, med dei konse�
kvensane det kan f�.
Eg m� ogs� tilf�ye at eg har f�tt tilbakemeldingar fr�
jurymedlemmer som f�ler at denne detaljerte offentleg�
gjeringa kan vere og er ubehageleg. Dette kan igjen med�
f�re at juryen ikkje f�r den n�dvendige roa til � utf�re ar�
beidet sitt, som den absolutt b�r ha i slike viktige saker.
Derfor er det openbert viktig at ein tar denne problem�
stillinga p� alvor og ser vidare p� den. Eg h�per derfor at
det blir sett i verk tiltak f�r det g�r for lang tid. Eg kunne
tenkje meg � f� ei tilbakemelding fr� justisministeren om
kva tidsramme han ser for seg for eventuelt � setje i verk
regelendringar.
Statsr�d Odd Einar D�rum: Jeg gav i mitt svar ikke
noen konklusjon i resonnementet om hva en skulle gj�re
i forhold til det dilemmaet som representanten tok opp,
og jeg gj�r det heller ikke i tilleggssvaret. Derfor kan jeg
heller ikke si noe om tidspunktet. Jeg oppfatter b�de al�
voret og engasjementet i det sp�rsm�let som er reist, og
hvorfor det er viktig. Det har jeg fors�kt � kommentere
ved � resonnere rundt det. For jeg tror at vi st�r overfor
en rekke dilemmaer. De dilemmaene m� jeg ta med meg.
Hvis det skulle vise seg at vi ikke f�r den beskyttelse
rundt juryens jobb som den skal ha, m� jeg forbeholde
meg retten til � komme tilbake. Men jeg har ingen kon�
klusjon p� det n�. Ett forhold tok jeg opp, og det er at jeg
har full rett, som alle andre, til � ytre meg i det offentlige
rom. Jeg har kommet med en form for v�r varsom�ytring
i forhold til medienes h�ndtering av jurymedlemmer og
deres praktiske arbeidssituasjon. Den ytringen st�r jeg
ved.
Gjermund Hages�ter (FrP): Eg oppfatta svaret slik
at statsr�den ikkje hadde konkludert p� nokon m�te, men
mitt tilleggssp�rsm�l gjekk p�: Dersom ein eventuelt
finn grunnlag for � setje i verk endringar, kva tidsramme
ser ein for seg her?
Statsr�d Odd Einar D�rum: Som jeg sa har Regje�
ringen blitt p�lagt � g� gjennom ulike sider ved det vi kan
kalle jurysystemet, og det vil vi gj�re. Det er et arbeid vi
har igangsatt, og jeg kan ikke n� si noe n�rmere om n�r
vi vil sluttf�re det. Det er ulike sp�rsm�l som er tatt opp
overfor Regjeringen fra Stortingets side. Men det enga�
sjementet som representanten her har utvist, tar jeg med
meg. Jeg vil nok en gang gjenta at jeg lytter med alvor til
den bekymring som representanten har tatt opp, uten at
jeg har trukket noen annen konklusjon enn at vi holder
oss til det systemet som vi n� f�lger og praktiserer.
S p � r s m � l 4
Olav Gunnar Ballo (SV): �I statsbudsjettet for 2002
ble det vedtatt fulle egenandeler for sterilisering. Ved
landets sykehus meldes det n� om masseavbestillinger av
sterilisering. S�rlig melder kvinner avbud etter at egen�
andelen har blitt 6 000 kroner for � la seg sterilisere.
Vil statsr�den vurdere gjeninnf�ring av refusjon for
sterilisering, med bakgrunn i at s� mange ikke ser seg r�d
til � gjennomf�re sterilisering med de egenandelene som
er innf�rt?�
Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: I behandlingen av
budsjettet for 2002 sluttet stortingsflertallet seg til et for�
slag fra den tidligere arbeiderpartiregjeringen om � inn�
f�re egenbetaling for sterilisering ved v�re offentlige sy�
kehus. Den statlige betaling som tidligere gikk til syke�
husene via det polikliniske takstsystemet og via innsats�
styrt finansiering, er derfor opph�rt med virkning fra
1. januar 2002 i samsvar med Stortingets vedtak.
Full egenbetaling p� h�yde med total kostnad er bare
innf�rt for sterilisering av menn, som heretter avkreves
maksimal egenbetaling p� 1 268 kr. For kvinner er det
innf�rt halv egenbetaling, dvs. at pasienten avkreves en
egenbetaling p� 6 079 kr, som tilsvarer halvparten av den
reelle kostnaden ved inngrepet. I tilfeller der sterilisering
av kvinnen foreg�r mens hun er innlagt ved sykehus for
annen behandling eller �rsak, f.eks. i forbindelse med
f�dsel, er det ikke anledning for sykehuset til � kreve
egenbetaling fra pasienten.
Jeg er klar over at denne innf�ringen av egenbetaling
har kommet br�tt p� mange, og ser at det har f�rt til at
mange pasienter n� har trukket seg fra avtalte timer for
sterilisering. Hvilke konsekvenser en slik reduksjon i ste�
riliseringsomfanget vil gi, og hvor stort omfanget vil bli
n�r dette har blitt innarbeidet, er enn� usikkert. Jeg har
derfor bedt om at Sosial� og helsedirektoratet overv�ker
denne utviklingen n�ye. Form�let med dette er bl.a. � se
om nedgangen i antall sterilisering av kvinner fortsetter,
eller om dette er en midlertidig reaksjon. Det kan v�re
grunner til at enkelte pasienter b�r f� utf�rt sterilisering,

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime
2002 1387
f.eks. for � unng� videre sykehusbehandling eller inngrep
p� et senere tidspunkt. I tilknytning til overgangen m�
det ut�ves et praktisk skj�nn. Jeg vil derfor ta opp med
de regionale helseforetakene at det i dette skj�nnet ut�
�ves en �rv�kenhet for at pasienter som er inne i behand�
lingsprosessen, ikke utsettes for urimelige l�sninger.
� y v i n d H a l l e r a k e r hadde her overtatt
presidentplassen.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil tro at helseministe�
ren og jeg har sammenfallende syn med hensyn til at
svangerskap kan unng�s p� andre m�ter enn via aborter.
Det er jo all mulig grunn til � tro at de som lar seg sterili�
sere, gj�r det fordi de allerede har f�tt de barna de �n�
sker, og at de gjennom sterilisering �nsker � unng� � bli
gravid p� nytt. Dersom dette f�rer til at en rekke personer
som �nsker � la seg sterilisere, ikke blir sterilisert, er det
rimelig � anta at en del av dem vil kunne bli gravide, og
at de dermed f�r u�nskede svangerskap -- at abort rett og
slett kan bli et alternativ, noe jeg oppfatter som sv�rt
uheldig.
Diskusjonen omkring grenseoppganger mellom medi�
sinsk behandling og ikke�medisinsk behandling har f�rt
til denne typen egenandeler. Men dersom konsekvensen
av denne typen h�ye egenandeler skulle bli �kte abort�
tall, ser helseministeren det uhyre betenkelige i det, og at
man kan ha som et virkemiddel lave egenandeler for ste�
rilisering for � hindre en slik utvikling?
Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Det har vel aldri v�rt
slik at det at man ikke har egenandeler p� sterilisering,
har v�rt et virkemiddel for � f� ned aborttallene. P� den
annen side er det helt klart at tilgang til prevensjon, her�
under tilgang til � f� utf�rt sterilisering, er et virkemiddel
som er viktig i forhold til det � unng� u�nskede svanger�
skap og abort. Der har representanten Ballo og helsemi�
nisteren helt sammenfallende interesser.
Det oppdraget jeg har gitt Sosial� og helsedirektoratet,
er � overv�ke denne utviklingen n�ye, bl.a. se om det
skulle v�re en slik utvikling. Og hvis det er det, er det
klart at det gir grunn til alvorlig ettertanke og reaksjon.
Jeg vil ogs� be Sosial� og helsedirektoratet se p� behovet
for � etablere et regelverk som fanger opp de kvinner
som f�r utf�rt sterilisering av medisinske grunner, f.eks.
som f�lge av mange aborter.
Olav Gunnar Ballo (SV): SV gikk jo helt imot egen�
andeler i forhold til sterilisering, mens vi gikk imot de
h�ye egenandelene som er innf�rt ved assistert befrukt�
ning -- vi gikk inn for en egenandel i st�rrelsesorden
rundt 23 000--24 000 kr for tre fors�k med assistert be�
fruktning.
Jeg har lyst til � trekke fram en annen problemstilling
knyttet til det med egenandeler n�. Ogs� n�r det gjelder
assistert befruktning, meldes det om et betydelig antall
avbestillinger i Norge, og det er en betydelig �kning med
hensyn til � f� gjennomf�rt behandlingen i utlandet, og
da spesielt i Danmark. Selv om jeg vil understreke at SV
i sitt forslag ogs� hadde egenandeler, var de alts� lavere
ved assistert befruktning. Men hvis konsekvensene av s�
h�ye egenandeler som man har p� den type tjenester, blir
at vi risikerer � tape fagmilj�ene i regi av det offentlige i
Norge, ser helseministeren ogs� der betenkeligheten
knyttet til s� h�ye egenandeler som man har f�tt i rela�
sjon til assistert befruktning?
Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Jeg har lyst til � min�
ne representanten Ballo om at han faktisk var en av dem
som var mest positive til forslaget om �kte egenandeler
p� kunstig befruktning da forslaget ble presentert av den
forrige regjeringen, og at han den gangen, s� vidt jeg er�
indrer, la vekt p� nettopp hensynet til prioritering av hel�
setjenester. Vi m� ikke glemme at bakgrunnen for disse
forslagene er at disse inngrepene gjennom to L�nning�ut�
valg og dr�ftinger i forbindelse med verdimeldingen har
v�rt ansett som lavt prioriterte helsetjenester. Dette er et
av de f�rste fors�kene vi gj�r p� � l�fte ut i en offentlig
politisk debatt og behandling noen prioriteringssp�rsm�l
i helsetjenesten, og jeg synes det er ganske viktig at vi
ikke slipper det av syne. S� skal vi selvf�lgelig se p�
hvordan ting virker, og f�lge det.
Men det er overhodet ikke noe som tilsier at fagmilj��
ene i Norge rundt kunstig befruktning skulle forsvinne
fordi man avkrever dem som f�r denne behandlingen, en
egenandel. Tvert imot er det min klare m�lsetting at vi
skal ha dette fagmilj�et, vi skal ha dette tilbudet, og det
skal forskes i Norge p� dette omr�det for � utvikle tilbu�
det.
S p � r s m � l 5
Fra representanten John I. Alvheim til helseministe�
ren:
�Bare en liten del av de pasienter som ved bruk av
motgift reddes fra overdosed�dsfall av ambulansetjenes�
ten i de st�rre byene, blir fulgt opp med akuttinnleggelser
i somatisk eller psykiatrisk sykehus, noe som burde v�rt
rutine.
Hva kan statsr�den gj�re for � bedre den medisinske
oppf�lgingen av pasienter som akuttreddes fra overdose�
d�dsfall?�
Presidenten: Dette sp�rsm�let bortfaller.
S p � r s m � l 6
Per Steinar Osmundnes (KrF): �Det har i den sei�
nare tida vore stilt sp�rsm�l knytte til framtidig fordeling
av bistanden i det krigsramma Afghanistan. Pressa har
referert til ein forskingsrapport fr� Chr. Michelsens Insti�
tutt som �tvarar mot ei massiv innspr�yting av midlar til
gjenoppbygging av landet etter 20 �r med krig og natur�
katastrofar.
Kva vil statsr�den gjere for � rette inn bistanden slik at
han er form�lstenleg og ikkje undergrev sjansen for sta�
bil og god utvikling i Afghanistan?�

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime
Trykt 13/2 2002
2002
1388
Statsr�d Hilde Frafjord Johnson: Regjeringen leg�
ger vekt p� at bistanden til Afghanistan bygger opp om
den politiske prosessen og fredsarbeidet.
Rapporten fra Chr. Michelsens Institutt, som var be�
stilt av Utenriksdepartementet, er et viktig bidrag til
planleggingen av norsk st�tte, og den p�peker et helt sen�
tralt anliggende. Den peker p� viktige problemstillinger
som vi kjenner fra f.eks. �st�Timor og krisen der.
Regjeringen tar ikke sikte p� � g� inn med bilateral
stat til stat�bistand i den n�v�rende situasjonen. Det ville
legge et altfor stort beslag p� den afghanske kapasiteten.
Foruten bruk av multilaterale kanaler, dvs. FN og det
internasjonale banksystemet, vil vi bygge videre p� tid�
ligere innsats gjennom frivillige organisasjoner, bl.a.
Kirkens N�dhjelp, Afghanistankomiteen og R�de Kors.
Under det nylig avholdte Tokyo�m�tet om gjenopp�
bygging av Afghanistan ble det gitt l�fter om i alt
1,8 milliarder dollar for 2002.
Det afghanske interimsstyret har sv�rt begrenset ka�
pasitet. Menneskelige ressurser i Afghanistan er dessuten
utarmet, institusjonene er i oppl�sning, og �konomien er
fragmentert. P� grunn av denne begrensede kapasiteten
til afghanske myndigheter vil giverkoordinering v�re
helt avgj�rende. Samtidig er det ogs� n�dvendig � sikre
afghansk eierskap og ledelse i gjenoppbyggingsarbeidet.
Det er en veldig n�r sammenheng mellom koordinering
og afghansk eierskap.
Regjeringen vil benytte Norges formannskap i Afgha�
nistan Support Group til � arbeide for at bistanden blir s�
effektiv som mulig og i samsvar med afghanernes behov.
Vi vil ogs� arbeide for � fremme tett koordinering p� gi�
verlandsiden -- blant FN�organisasjoner, de multilaterale
utviklingsbankene, bilaterale akt�rer og andre akt�rer,
som de frivillige organisasjonene.
Det skal opprettes et felles giverfond for gjenoppbyg�
ging av Afghanistan. Et fond vil st�tte opp om koordine�
ringen og forenkle oppf�lgingen av bistanden for afgha�
nerne. Dette h�per vi vil medf�re at kapasitetsprobleme�
ne p� afghansk side vil kunne h�ndteres. Fondet for gjen�
oppbygging skal administreres av Verdensbanken i
samarbeid med FNs utviklingsprogram, UNDP, Den is�
lamske utviklingsbanken og Asiabanken.
T�rke over to ti�r med konflikter har f�rt til en prek�r
humanit�r situasjon. Det vil v�re n�dvendig � fortsette
med humanit�r bistand parallelt med mer langsiktige ut�
viklingstiltak og direkte st�tte til den midlertidige admi�
nistrasjonen.
Det vil fra norsk side bli lagt vekt p� � se humanit�r
bistand i n�r sammenheng med freds� og forsoningstil�
tak, menneskerettigheter og langsiktig utvikling. Av spe�
sifikke tiltak vil vi bl.a. vurdere st�tte til administrasjo�
nen, mine�relaterte tiltak, repatriering og reintegrering av
flyktninger. Sosiale sektorer, s�rlig jenters utdanning og
menneskerettigheter, vil ogs� bli prioritert. Andre aktuel�
le prosjekter vil fokusere p� vannressursforvaltning og
matvaresikkerhet.
Per Steinar Osmundnes (KrF): Eg takkar statsr�den
for eit tillitvekkjande svar.
Det er av fleire, no �g av statsr�den sj�lv, blitt p�peikt
at det einaste som p� sikt kan kontrollere og erstatte
krigsherrane i Afghanistan, er ei styrking av nasjonale in�
stitusjonar. Alternativet er at ein framleis har ein domi�
nans av krigsherrar innanfor ein f�deral stat, delt etter et�
niske og religi�se skiljeliner. Ein av dei farane ein st�r
overfor i dag, er at dei rike landa i verda berre vil gi n�d�
hjelp og kortsiktig bistand. Ei nasjonal l�ysing derimot
krev eit langsiktig perspektiv og ei oppretthalding av en�
gasjementet fr� gjevarlanda si side utover den kortsiktige
og n�dvendige n�dhjelpa. Det blir s�leis heilt avgjerande
at den internasjonale bistanden over ein lengre periode
m� underst�tte dei nasjonale krafttiltaka.
Problemet i dag er at OECD�landa gir stadig mindre
pengar i bistand, og den er no den l�gaste p� 30 �r. Kan
statsr�den og Noreg p�verke OECD�landa til � gi meir i
langsiktig bistand og dermed snu denne negative trenden,
slik at land som Afghanistan f�r ein enklare overgang fr�
kortsiktig u�hjelp til langsiktig nasjonal utvikling?
Statsr�d Hilde Frafjord Johnson: Representanten
Osmundnes' resonnement holder skikkelig. Det er et re�
sonnement som vi i Regjeringen fullt ut deler, b�de betyd�
ningen av � styrke de nasjonale institusjonene og at det er
forutsetningen for � f� til en overgang og en stabilitet mot
en langsiktig og b�rekraftig utvikling for Afghanistan.
Vi i Regjeringen er ogs� enig i betydningen av � satse
p� langsiktige tiltak. Det er alltid et �nske fra mange gi�
vere om � v�re med p� kortsiktig humanit�r krisehjelp,
med flagget til topps og h�y sigarf�ring -- omtrent. Sam�
tidig glemmer man at de langsiktige tiltakene m� p�
plass. Det er ikke fullt s� attraktivt � reklamere for det.
Men i denne situasjonen har vi sett at selv om vi �nsker
oss en bedre giverkoordinering enn det vi hittil har hatt,
er det likevel slik at den giverkonferansen som ble av�
holdt i Tokyo, synliggjorde at mange land n� stiller opp
med gjenoppbyggingsbistand og med langsiktig bistand.
S� vi har faktisk en situasjon som inneb�rer at mange gi�
verland har skj�nt poenget. Vi f�r h�pe at det ogs� kom�
mer penger, for l�ftene er gitt, ogs� l�ftene om gjenopp�
byggingsbistand og langsiktig hjelp. Men det gjenst�r
alltid � se om pengene kommer til rett tid. Der er det
mange som ikke har noen grunn til � sl� seg p� brystet,
og der �nsker vi � v�re vaktbikkje.
Per Steinar Osmundnes (KrF): Eg takkar igjen
statsr�den for svaret.
I Mexico til v�ren skal det vere ein konferanse der ein
skal diskutere sp�rsm�l som g�r p� korleis ein kan l�fte
menneske ut av fattigdomen. FN har sj�lv sagt at innan
2015 skal talet p� dei som lever i absolutt fattigdom, vere
halvert. Konferansen b�r vere eit sv�rt godt utgangs�
punkt for statsr�den og den norske regjeringa til � p�pei�
ke at det ein nettopp m� arbeide for, er det som g�r p� det
langsiktige i forhold til bistand. Trur statsr�den at det er
mogleg for den norske regjeringa � lage eit vendepunkt
p� denne konferansen, slik at dei rike landa og dei orga�
nisasjonane som har moglegheit til � gjere noko, faktisk
vil g� inn og sj� p� langsiktige l�ysingar?

Forhandlinger i Stortinget nr. 94
30. jan. -- Ordin�r sp�rretime
S 2001�2002
2002 1389
Statsr�d Hilde Frafjord Johnson: Jeg er glad for at
representanten Osmundnes tar opp konferansen Finan�
cing for Development, Finansiering for utvikling. Dette
vil v�re en av de viktigste korsveiene i internasjonal ut�
viklingspolitikk . Det vil v�re pr�ven p� hvorvidt de inter�
nasjonale giversamfunnene klarer � stille opp med tilstrek�
kelig forpliktende ressurser for � oppfylle de utviklingsm�l
og tusen�rsm�l som vi alle i fellesskap har satt oss.
La meg komme med en liten positiv tilbakemelding i
den sammenheng. Et forberedende m�te og forberedende
forhandlinger ble avsluttet i helgen i New York, og det
viser at det forel�pig g�r i retning av enighet om et slutt�
dokument som ogs� inneholder forpliktende formulerin�
ger. Dette er i hvert fall et skritt i riktig retning, slik at vi
ikke f�r en stor nord�s�r�konflikt p� denne konferansen,
som er en forutsetning for � drive prosessen p� rett spor.
Vi etterlyser selvf�lgelig en vilje hos OECD�landene
til ogs� her � f�lge opp gode formuleringer med reelle
ressurser. La meg si at selv om OECD�landene har redu�
sert sin bistand, som statistikken viser, er det n� noen
land som snur tendensen. Det er l�fterikt.
S p � r s m � l 7
May Hansen (SV): �Vi har den senere tid h�rt rys�
tende historier om unge jenter og gutter med innvandrer�
bakgrunn som m� flykte fra sine foreldre p� grunn av
vold og drapstrusler hvis de ikke f�lger foreldrenes vilje i
valg av ektemake. Vold og overgrep er ogs� en �kende
problematikk blant norske ungdommer. Sosialistisk Ven�
streparti la inn sterke f�ringer i budsjettet p� at man skal
prioritere prosjekter og forskning som er rettet mot seksu�
alisering av barndom i Norge, kj�nn og kj�nnsidentitet.
Vil dette f�lges videre i Forskningsr�det?�
Statsr�d Laila D�v�y: Utgangspunktet for sp�rsm�
let er en alvorlig situasjon for en rekke barn og ungdom i
Norge og deres familier. Den offentlige debatten har den
siste uken v�rt sterkt preget av dette.
Det norske samfunn har b�de rett og plikt til � beskyt�
te ungdom som blir utsatt for foreldrenes tvang i sp�rs�
m�l om forlovelse og ekteskap. Ingen skal tvinges til ek�
teskap mot sin vilje. Dette er nedfelt i norsk lovverk og i
internasjonale konvensjoner.
Vold og overgrep er et �kende problem ogs� blant
norske ungdommer. Uten � g� inn p� tall og differensie�
ring vil jeg vise til Handlingsplan mot barne� og ung�
domskriminalitet, som ble lagt fram i 2000, og skal gjen�
nomf�res i l�pet av en fem�rsperiode. Den skal oppdate�
res hvert �r med eventuelle nye tiltak.
Spesielt vil jeg fokusere p� et av tiltakene i planen,
som er implementering av metoden MST, Multisystema�
tic Therapy, i hele landet. Dette er et intensivt, tidsav�
grenset og familiebasert tilbud til ungdom som kjenne�
tegnes av alvorlige atferdsproblemer som vold og rus�
misbruk. Tilbakemeldinger tyder p� at metoden gir sv�rt
gode resultater.
En del av sp�rsm�let gjelder seksualisering av barn�
dom i Norge. Nyborg�utvalget, som Barne� og familie�
departementet n� f�lger opp, beskriver og problematise�
rer hvordan kropp har blitt en del av forbrukskulturen.
Utvalget foresl�r bl.a. at mediebedrifter og medienes or�
ganisasjoner b�r gjennomdr�fte sitt etiske regelverk i
forhold til barn og unge, ogs� i forhold til sp�rsm�l om
kropp, kroppsidealer og seksualisering.
Til slutt om forskningsinnsatsen:
Jeg kommer til � ta opp sp�rsm�let om denne type
kunnskapsbehov med Norges Forskningsr�d. Dette vil
jeg gj�re p� bakgrunn av at Barne� og familiedeparte�
mentet allerede st�tter det nye forskningsprogrammet om
kj�nn, der slike problemstillinger skal v�re dekket opp.
Videre kan jeg informere om at som oppf�lging av ar�
beidet med atferdsvansker hos barn og unge er det under
etablering et senter for studier av problematferd og in�
novativ praksis. Til n� har vi i Norge ikke hatt noe samlet
milj� med ansvar for forsking om problematferd blant
barn og ungdom. Barne� og familiedepartementet har
derfor sammen med andre ber�rte departementer tatt ini�
tiativ til � etablere et eget senter for dette tilknyttet Uni�
versitetet i Oslo. Form�let er at senteret skal drive metode�
utvikling, forskning og oppl�ring i nye metoder.
10--12 forskere, i tillegg til praktikere som skal st� for
implementering av nye metoder, b�r tilknyttes det nye
senteret, slik at man oppn�r den n�dvendige bredde og
kompetanse. Sosiologi, sosialantropologi og psykologi
vil v�re aktuelle fag, og det b�r etableres samarbeid med
disse instituttene p� Universitetet i Oslo, p� lik linje med
andre fagmilj�er i ulike deler av landet, for � sikre til�
knytning til grunn� og videreutdanningen.
Utover den forskning som Barne� og familiedeparte�
mentet har direkte mulighet for � p�virke, er jeg ogs�
kjent med at Kommunal� og regionaldepartementet for
tiden iverksetter videref�ringen av IMER�programmet,
Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner. Kj�nns�
perspektiver og forskning om kvinners situasjon og sam�
funnsdeltakelse er ett av fire prioriterte forskningsomr�
der. Ogs� generasjonsperspektivet vil gi nyttig kunnskap
p� omr�der med betydelige forskningsbehov, s� som fa�
milie, velferd og migrasjonskarrierer.
May Hansen (SV): Jeg takker for et godt svar, og er
glad for at det er s� mange prosjekter p� gang. Vi fikk
ikke flertall for dette i budsjettet, s� vi h�per n� fra v�r
side at dette er signaler om at en forsterker innsatsen.
Vi dr�ftet denne problematikken i Nordisk R�d i g�r, i
velferdsutskottet. Dette er et sp�rsm�l man er opptatt av
p� tvers av grenser. Jeg stilte det samme sp�rsm�let som
jeg n� har stilt, til samarbeidsminister Svein Ludvigsen i
g�r, og fikk til svar at han �nsker � ta opp dette med bar�
ne� og familieministeren. Derfor kunne jeg tenke meg �
stille et tilleggssp�rsm�l: Vil barne� og familieministeren
p� vegne av Norge v�re en p�driver for at man n� i for�
bindelse med forskning og prosjektinnsats fokuserer p�
disse temaene ogs� i Nordisk R�d?
Statsr�d Laila D�v�y: Svaret er ja. Samarbeidsminis�
teren har faktisk allerede tatt dette opp med meg tidlig i
dag morges, da vi drog til jobben sammen. S� svaret er ja.
94

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime 2002
1390
Jeg skal nevne litt mer om det nye programmet til
Forskningsr�det. Utdannings� og forskningsdepartemen�
tet og Barne� og familiedepartementet gir midler til et
forskningsprogram om kj�nn. Programmet skal bl.a. fi�
nansiere forskning p� mannsroller, ulike former for sek�
sualitet og identitetsdannelse, kopling mellom kj�nn og
flerkulturalisme, kj�nn og globalitet, kj�nnsbasert urett�
ferdighet og krenkelse hjemme og i andre deler av ver�
den. Jeg skal ha et m�te med Norges Forskningsr�d alle�
rede 12. februar, og jeg kommer da til � ta opp sp�rsm�l
som gjelder kj�nnsforskning og etnisitet. Ogs� i Nordisk
Ministerr�d skal jeg s�rge for at vi har en debatt og even�
tuelt nye forslag til tiltak.
May Hansen (SV): Jeg takker igjen for et godt svar,
og er takknemlig for at det jeg stilte sp�rsm�l om i g�r,
allerede er satt p� dagsordenen.
Vi m� ogs� se dette i sammenheng med presset og ef�
fekten p� barn og unge gjennom reklame, media, Inter�
nett og dataspill. Det diskuteres veldig mye. Det er ulike
forskningsresultater, og de spriker. Vi var inne p� dette
rundt juletider i forhold til dataspill. Hva vil barne� og fa�
milieministeren gj�re for � sette dette p� den politiske
dagsorden i mye st�rre grad, og hvilke virkemidler vil
Regjeringen iverksette?
Statsr�d Laila D�v�y: Sp�rretimesp�rsm�let er et
meget omfattende sp�rsm�l, s� det tar for lang tid � kom�
me med gode svar p� alle omr�der.
Det ligger i oppf�lgingen av Nyborg�utvalget -- som
vi n� er i ferd med � lage en plan for -- hvordan dette skal
f�lges opp. Det er kanskje f�rst og fremst der vi vil kun�
ne svare p� sp�rsm�let relatert til kommersialitet rettet
mot barn, reklame rettet mot barn. Jeg kan iallfall love at
det er en h�yt prioritert sak innenfor forbrukeromr�det i
Barne� og Familiedepartementet � f�lge dette opp p� en
god og konstruktiv m�te.
S p � r s m � l 8
Rune J. Skj�laaen (Sp): �I h�ringsutkast datert 1. no�
vember 2001 foresl�r Kirke�, utdannings� og forsknings�
departementet � fjerne bestemmelsen om at undervisnin�
gen ved universitet og h�gskoler til vanlig skal foreg� p�
norsk.
P� hvilken m�te vil Regjeringen s�rge for at norsk
opprettholdes som et fullverdig bruks� og arbeidsspr�k
p� alle samfunnsomr�der, ogs� innenfor undervisning og
forskning?�
Statsr�d Kristin Clemet: Det var den forrige regje�
ringen som sendte dette forslaget, datert 10. september
2001, p� h�ring i et utkast til endringer i lov om universi�
teter og h�gskoler, som oppf�lging av Stortingets be�
handling av kvalitetsreformmeldingen. N�r bestemmel�
sen om at undervisningsspr�ket til vanlig er norsk, ble
foresl�tt opphevet, var det ut fra �nsket om at institusjo�
nene skal bygge opp et fagtilbud p� engelsk og eventuelt
andre spr�k for b�de norske og utenlandske studenter.
Dette er et �nske ogs� Stortinget -- og en samlet stor�
tingskomite -- gav uttrykk for ved behandlingen av mel�
dingen.
Uttalelsene viser at en del av h�ringsinstansene er kri�
tiske til forslaget og mener at institusjonenes ansvar for �
styrke norsk spr�kkultur og bevare og videreutvikle
norsk fagterminologi b�r lovfestes. Andre h�ringsinstan�
ser st�tter forslaget og ser at bestemmelsen kan v�re til
hinder for at institusjonene bygger opp tilfredsstillende
fagtilbud p� andre spr�k.
Sp�rsm�let om en eventuell opphevelse av bestem�
melsen er n� til vurdering i departementet. Regjeringen
vil i l�pet av denne sesjonen fremme en proposisjon for
Stortinget med forslag til endringer i lov om universiteter
og h�gskoler, og sp�rsm�let om lovfesting av undervis�
ningsspr�ket vil bli behandlet her.
Jeg er opptatt av at lovens formuleringer ikke kan
oppfattes � st� til hinder for en internasjonalisering som
det er bred enighet om. P� den annen side er det samtidig
en viktig oppgave for universiteter og h�gskoler � arbei�
de for � bevare og videreutvikle norsk fagterminologi og
styrke norsk spr�kkultur. Jeg tror at de institusjonene vi
her snakker om, faktisk fortsatt vil v�re seg dette ansva�
ret bevisst, uavhengig av hvilken l�sning som velges i lo�
ven.
Rune J. Skj�laaen (Sp): Jeg takker statsr�den for
svaret s� langt, og h�rer at hun sier noe om at Regjerin�
gen p� en m�te ikke har tatt noen bestemmelse i forhold
til dette enn�.
Denne passusen kom jo inn i loven fordi Stortinget slo
fast at universiteter og andre utdanningsinstitusjoner
hadde et s�rlig ansvar for � utvikle fagspr�k.
Sp�rsm�let mitt er om statsr�den kan svare p� hva lo�
ven eventuelt kommer til � si om dette, om statsr�den
mener at universiteter og h�yskoler har et s�rlig ansvar
p� dette omr�det for � utvikle et fagspr�k -- et norsk fag�
spr�k.
Statsr�d Kristin Clemet: Jeg er enig med represen�
tanten her i at disse institusjonene har et s�rlig ansvar for
norsk fagterminologi og for � utvikle norsk spr�kkultur.
Det er ogs� helt klart at norsk h�yst sannsynlig kommer
til � v�re det undervisningsspr�ket man bruker til vanlig.
S� dette er mer en hensiktsmessighetsbetraktning etter
min mening. Vi m� ikke ha lovbestemmelser som hindrer
det vi ogs� er opptatt av, nemlig � f� til en st�rre grad av
internasjonalisering. Jeg tror norske studenter trenger en
del undervisning p� andre spr�k, spesielt engelsk, i v�rt
internasjonaliserte samfunn. Det har v�rt eksempler p�
det i avisene i den senere tid, f.eks. innenfor medisin. Vi
har ogs� et �nske om � tiltrekke oss studenter fra utlan�
det, og da er det klart at det ikke vil v�re s� lett hvis all
undervisning foreg�r p� norsk. Her tror jeg vi i og for seg
deler hensikten, og s� er det sp�rsm�l om � finne frem til
en hensiktsmessig m�te � lovfeste eller ikke lovfeste det�
te p�. Og det er helt riktig som representanten antyder,
Regjeringen har enn� ikke konkludert p� dette punkt.

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime
2002 1391
Rune J. Skj�laaen (Sp): Statsr�den nevner medisin�
studiet. Her i Oslo skal jo i niende semester all undervis�
ning foreg� p� engelsk -- mellom studenter og l�rere og
faktisk ogs� i forhold til pasienter, fordi mye av under�
visningen er pasientrettet.
N� er det jo slik at det aller meste av litteraturen de le�
ser p� medisinstudiet, er p� engelsk, og medisinstudente�
ne behersker faktisk engelsk veldig bra.
Sp�rsm�let mitt blir da: N�r studentene kan engelsk
veldig bra, hadde det ikke v�rt bedre i niende semester
p� medisinstudiet � trene studentene i kommunikasjon i
forhold til det medisinske spr�ket, og kunne gj�re det p�
norsk, slik at dialogen lege--pasient p� en m�te nettopp
kan bli styrket?
Statsr�d Kristin Clemet: Dette er av den typen
sp�rsm�l som jeg synes at statsr�den ikke skal blande seg
for mye bort i -- spesielt ikke etter at vi f�r gjennomf�rt
kvalitetsreformen hvor det er meningen at institusjonene
skal st� friere og ta et st�rre ansvar. Jeg tror ikke engang
jeg har kompetanse til � bed�mme n�yaktig hvordan stu�
diene skal legges opp.
Men jeg synes helt personlig at det h�res fornuftig ut
at man f�r god trening i engelsk innenfor dette faget, rett
og slett fordi vi lever i et internasjonalisert samfunn, de
skal ogs� m�te sv�rt mange pasienter som bor i Norge,
som man muligens m� kommunisere med p� andre spr�k
enn norsk. Hvordan s� institusjonene velger � legge dette
opp, synes jeg ikke jeg skal ha noen veldig fastl�ste me�
ninger om.
S p � r s m � l 9
Lena Jensen (SV): �Skoler kan n�r som helst ta i
bruk l�reb�ker med reklame i undervisningen. Reklame�
finansiering av l�reb�ker i den norske skolen vil v�re en
ny praksis og vil inneb�re en endring av skolens verdi�
messige og ideologiske grunnlag.
Ser statsr�den ingen betenkeligheter ved bruk av l�re�
b�ker med reklame rettet mot barn og unge, og vil stats�
r�den ta initiativ til et forbud mot reklamefinansiert sko�
lemateriell i grunnskolen og den videreg�ende skole?�
Statsr�d Kristin Clemet: Jeg vil vise til at oppl�
ringsloven med forskrifter ikke inneholder noe forbud
mot reklame i l�reb�ker eller andre l�remidler.
Det er skoleeier, som i Norge hovedsakelig er kom�
muner og fylkeskommuner, som har ansvaret for � vur�
dere kvaliteten p� l�reb�kene. Slik lov og regler i dag er,
er det ingen oppgave for departementet � foreta noen
kvalitetskontroll verken med reklamefinansierte eller
andre l�reb�ker.
N�r det gjelder mine holdninger til dette, legger jeg til
grunn Sem�erkl�ringens presisering av at skolen ikke
skal bli en arena for markedsf�ring og kommersialise�
ring, samtidig som dette ikke m� v�re til hinder for at det
utvikles et tett og godt samarbeid mellom skole og n�
ringsliv, noe som har bred oppslutning i dette hus. Men
skal vi ta kommunalt selvstyre p� alvor, m� vi ogs� stole
p� at kommuner og fylkeskommuner er like ansvarlige
som vi rikspolitikere er.
N�r det gjelder sp�rsm�l om lovfesting av et reklame�
forbud, vil jeg vise til det arbeid som n� foreg�r med
oppf�lgingen av Nyborg�utvalgets innstilling i NOU
2001: 6. Denne er til behandling, prim�rt i Barne� og fa�
miliedepartementet, men Utdannings� og forskningsde�
partementet vil naturligvis ogs� delta i arbeidet, og p� det
n�v�rende tidspunkt er jeg ikke beredt til � trekke noen
konklusjoner i forhold til de forslag som ligger i denne
innstillingen, og som Regjeringen m� ta stilling til.
Lena Jensen (SV): Jeg vil takke for svaret, men jeg
er ikke forn�yd med det.
Vi har et samfunn i endring, og det er veldig viktig �
forholde seg til og kunne v�re aktuell med de tingene
som skjer i samfunnet. Og det har p� mange m�ter stats�
r�den v�rt tidligere.
Vi har et samfunn der vi blir bombardert med reklame
-- b�de p� gata, i media, p� Internett, p� TV, gjennom
spill -- overalt hvor man er, og det er i st�rre og st�rre
grad rettet mot barn, og spesielt mot unge. Og reklame
fungerer, det vet alle sammen. I et eksempel i en av da�
gens aviser ser man at 50 000 har spiseforstyrrelser, og
dette er et �kende problem.
Nyborg�utvalget sier bl.a. at skolen m� sikres mulig�
heten til � framst� som en frisone for kommersiell p�
virkning i barn og unges hverdag. �Frisone� er et veldig
sterkt og viktig begrep som er brukt.
Jeg vil gjerne sp�rre statsr�den: Er det noen konkrete
tiltak statsr�den �nsker � iverksette for � motvirke at re�
klame kommer inn p� skolearenaen, slik det ser ut for at
den n� gj�r?
Statsr�d Kristin Clemet: Vi har et samfunn i end�
ring, og vi skal forholde oss til det. Men jeg regner med
at representanten Jensen ikke mener at vi skal foreta en
useri�s behandling av en offentlig utredning. Den utred�
ningen er bestilt nettopp p� bakgrunn av de samfunns�
endringer som representanten Jensen her viser til, og da
regner jeg med at hun legger til grunn at vi behandler den
seri�st. Det betyr at jeg ikke kan hoppe til konklusjoner
n�. Der ligger det et forslag om forbud mot reklame i l�re�
b�ker og l�remidler -- i grunnskolen riktignok -- og det er
selvf�lgelig et forslag som vi da vil vurdere. Men la meg
bare si at forslaget er ikke uproblematisk. For det f�rste:
Vi hadde en gang en sentral godkjenningsordning for
l�reb�ker. Den ble opphevet. Initiativet ble tatt av den
forrige Bondevik�regjeringen. Den forrige regjeringen
levde utmerket godt med det. Det inneb�rer ikke at det
ikke er noen styring med l�remidler. Poenget er at dette
er overlatt til skoleeier, og det er alts� hovedsakelig kom�
muner og fylkeskommuner, hvor det sitter politikere av
n�yaktig samme kaliber som oss, og man skulle tro at vi
ogs� da burde kunne ha tillit til at de greier � vurdere
dette like godt som vi kunne. Det er ogs� andre sider ved
dette som m� vurderes, men det tar vi alts� i den rekke�
f�lgen det b�r tas, i forbindelse med oppf�lgingen av
Nyborg�utvalgets innstilling.

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime 2002
1392
Lena Jensen (SV): Jeg takker p� ny for svaret.
Jeg er enig med statsr�den i at fylkeskommunens og
kommunens selvr�derett er veldig viktig, og at det er vel�
dig viktig � opprettholde og styrke den. Men mitt sp�rs�
m�l g�r ikke p� det. Det er et mer overordnet sp�rsm�l
jeg reiser, og som statsr�den sier at hun vil ta videre med
til Regjeringen for behandling, og som man vil diskutere
n�r Nyborg�utvalgets innstilling kommer opp til behand�
ling.
Statsr�den sier at hun vil forholde seg til Sem�erkl�
ringen, som er statsr�dens plattform, og som sier at det er
spesielt viktig at ikke skoler blir en arena for markeds�
f�ring og kommersialisering. Jeg h�per at statsr�den vil
f�lge opp sp�rsm�let. Det vil jeg ogs�.
Statsr�d Kristin Clemet: Jeg synes ikke skolen skal
bli en arena for markedsf�ring og hard kommersialise�
ring. Men la meg bare si at det kanskje er noen glidende
overganger her. Personlig synes jeg det er litt forskjell p�
en liten annonse for Cola eller for ordb�ker, for � ta ett
eksempel. Vi har Internett, det er ikke s� lett � fjerne re�
klamen derfra, og vi vil jo at elevene skal bruke Internett
mer. Vi vil at elevene skal samarbeide mer med n�rings�
livet.
La meg gi ett eksempel. I mange lokalsamfunn flytter
de unge fra bygda fordi de ikke engang vet hva den loka�
le hj�rnesteinsbedriften driver med. Samarbeid mellom
skole og n�ringsliv f�rer til at de f�r kunnskap om det.
Ofte blir de i bygda, og bedriften f�r lettere for � rekrutte�
re unge mennesker til bedriften. Det kan jo v�re at man
kunne tenke seg et samarbeid mellom den typen bedrifter
og de lokale skolene, som kunne inneb�re litt reklame --
jeg vet ikke om det er s� veldig farlig. Dessuten synes jeg
ogs� at reklame i forbindelse med l�remidler ogs� m�
ses litt i sammenheng med andre typer p�virkning som
elever er utsatt for, og som kanskje kan v�re vel s� far�
lig.
Under alle omstendigheter: Vi skal vurdere dette seri�
�st, og vi gj�r det i forbindelse med Nyborg�utvalgets
innstilling.
S p � r s m � l 1 0
Arne Sortevik (FrP): �Den 9. desember 1987 god�
kjente Stortinget Ask�ybro�prosjektet. Ved Fiskeridepar�
tementets behandling av s�knaden ble det gitt tillatelse til
bygging bl.a. p� det vilk�r at alternativ seilingsled fra
Hjeltefjorden til Herdlafjorden og videre til Bergen havn
ble sikret. Broen er for lengst bygd, men uten slik alter�
nativ seilingsled. Ansvaret for saken er flyttet fra Sam�
ferdselsdepartementet til Fiskeridepartementet.
Hva er status i saken, og hvordan vil statsr�den sikre
videre fremdrift i tr�d med Stortingets vedtak?�
Statsr�d Svein Ludvigsen: Da hovedplanen for Ask�
�ybroen ble godkjent av Vegdirektoratet den 24. septem�
ber 1986, var det med en l�sning om broh�yde p�
62 meter og en alternativ seilingsled over Herdlaflaket
og gjennom Det Naue. Bergen bystyre gjorde et vedtak
den 28. oktober 1985 som i realiteten godtok hovedpla�
nen.
Fiskeridepartementets godkjennelse, som var n�dven�
dig for � krysse Byfjorden, ble gitt den 12. januar 1990.
Av de vilk�r som ble stilt, var bl.a. at alternativ seilings�
led over Herdlaflaket skulle v�re ferdig og klar f�r arbei�
det med � innskrenke eller begrense ferdsel i Byfjorden
ble p�begynt.
Gjennom planprosessen fram til et konkret regule�
ringsplanforslag ble det klarlagt at det var verneinteres�
ser i forhold til fugleliv som ble ber�rt. I St.prp. nr. 1 for
1994�95 gikk Samferdselsdepartementet inn for ikke �
foreta utgraving av seilingsleden over Herdlaflaket p�
grunn av verneinteressene. Stortinget hadde ikke innven�
dinger mot dette.
N�ringsstyret i Bergen og Bergen og Omland havne�
vesen oppfordret Statens vegvesen Hordaland til � utrede
en alternativ seilingsled via Skjelangersundet i tr�d med
de opprinnelige forutsetningene for bl.a. dybde og bred�
de. Statens vegvesen Hordaland har p� denne bakgrunn
tatt initiativ til og har utarbeidet et forprosjekt til en ny
seilingsled. I henhold til dette vil totalkostnaden utgj�re
ca. 300 mill. kr, med en n�yaktighet p� pluss/minus
25 pst. Dette forprosjektet har v�rt til vurdering i Kystdi�
rektoratet og er n� til vurdering i departementet. Ut fra
prosjektets totale st�rrelse er det �nskelig at det foreligger
et godt grunnlag for � fatte en beslutning. Det synes jeg er
sentralt, slik at vi ikke gjentar prosessen en gang til.
Departementets forel�pige gjennomgang viser at det
er visse uklarheter i grunnlaget, og departementet vurde�
rer dermed om det er behov for at Kystverket foretar yt�
terligere utredninger f�r endelig vedtak blir fattet. Blant
annet m� det avklares om det m� utarbeides en konse�
kvensutredning etter reglene i plan� og bygningsloven,
og om det fra de ber�rte kommuner blir krav om utarbei�
delse av reguleringsplan for tiltaket. N�r det er avklart,
og vi er ferdig med vurderingen i departementet, vil jeg
komme tilbake til Stortinget ved en passende anledning
med informasjon om den videre fremdrift i saken.
Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret.
Det har alts� snart g�tt ti �r siden broen ble bygd og
tatt i bruk. Bygging av en alternativ seilingsled for at
Bergen havn fortsatt skal v�re en �pen havn uten h�yde�
begrensning, har p� disse �rene ikke kommet stort n�r�
mere en l�sning.
Mange har oppfattet at det fra ulike politiske hold er
gitt garantier for at Bergen skulle f� en slik seilingsled.
N�r saken har ligget i ro uten synderlig fremdrift, gir det
etter min mening et inntrykk av obstruksjon mot de in�
tensjonene og de vedtakene som ligger i bunnen, og som
er fattet for sv�rt mange �r siden.
Statsr�den og Regjeringen b�r n� s�rge for forsert
fremdrift av denne for Bergen -- og faktisk ogs� for Vest�
landet -- sv�rt viktige saken.
Statsr�d Svein Ludvigsen: Jeg har forst�else for
ut�lmodigheten, men vil samtidig minne om at denne
statsr�den bare har sittet i departementet i ca. 100 dager.

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime
2002 1393
Saken kom tidlig p� mitt bord, og Bergen H�yre har
v�rt p� meg nesten hver dag. Det skal n� avholdes flere
m�ter med impliserte parter. Men jeg vil gjerne under�
streke at ut fra det forel�pige inntrykk av det som er gjort
til n�, virker det som om det er behov for � gj�re et mer
grundig arbeid, og at det er mulig at vi m� nedsette en ar�
beidsgruppe for � gjennomf�re et fullverdig prosjekt.
Hvis det blir n�dvendig, er vi ogs� n�dt til � ta innover
oss at dette kommer til � ta en viss tid. En planperiode p�
ett til to �r er ikke uvanlig n�r vi ser p� omfanget av dette
prosjektet. I s� fall vil man tidligst kunne v�re i gang
med � etablere ny seilingsled til Bergen i et to�rsperspek�
tiv. Men vi m� n� f�rst gj�re ferdig disse vurderingene.
Jeg vil likevel minne om at saken har et omfang �kono�
misk som langt overg�r de �rlige budsjetter. I 2002 ble
det bevilget 35 mill. kr til farledstiltak, og vi snakker alt�
s� n� om et prosjekt som forel�pig er kostnadsberegnet
til 300 mill. kr pluss/minus 25 pst.
Arne Sortevik (FrP): Synet p� kostnadene er iallfall
omtvistet. Det er ogs� slik at problemet har aktualisert
seg de senere �r. For �vrig er jeg veldig glad for at Re�
gjeringen n� rydder i skuffene og finner frem gamle sa�
ker. Dette er en sak med mye st�v p�, og som faktisk b�r
ha prioritet i oppryddingsarbeidet.
Gjennom �rene er det med stor innsats fra mange kref�
ter bygd opp en posisjon for Bergen som innfallsport for
cruiseskip som bes�ker Norge, og spesielt fjordene p�
Vestlandet. Vi er n� i ferd med � komme i en situasjon
hvor vi f�r mange avslag fra operat�rer og rederier og m�
gi mange avslag til operat�rer og rederier som ikke bare
ser at de ikke f�r sine st�rste skip inn til Bergen, men
som faktisk begynner � stille sp�rsm�l om det i det hele
tatt er verdt � legge cruise i v�r retning av verden. Det
ville v�re sv�rt beklagelig.
Bygging av seilingsled med fri seilingsh�yde er en in�
vestering i infrastruktur. Det er staten som har pengene,
og derfor m� staten ta ansvaret, og staten m� ta regnin�
gen. Etter min mening b�r det gj�res utenom de ordin�re
budsjetter.
Statsr�d Svein Ludvigsen: Jeg er enig i at det trengs
mye opprydding i skuffer, og at dette er en sak som det er
st�v p�. Men samtidig tror jeg vi m� kunne v�re enige
om at det er n�dvendig � ha et godt grunnlag for den
beslutning som skal fattes, slik at vi ikke g�r inn i en ny
�rkenvandring, med nye st�vplager. Min holdning er
derfor at dette skal vi ha trykk p�. Jeg skal ha m�ter med
impliserte parter og myndigheter knyttet til Bergen havn
i tiden fremover. Vi skal ha et godt grunnlag. Men samti�
dig viser grunnlagsmaterialet, slik det ligger p� mitt bord
n�, at det er et relativt lite antall fart�y som i dag har pro�
blemer med innseilingen under Ask�ybroen. Men jeg
forst�r at problemet med cruiseskipene og fremtiden er
noe som vi m� m�te i forkant, og derfor ser jeg ogs� n�d�
vendigheten av at vi holder trykk p� saken.
Min oppsummering er derfor: Vi er i prosess, og det
skal ikke st� p� meg. Men til sjuende og sist kommer det
ogs� til � bli et sp�rsm�l i Stortinget om prioriteringer p�
budsjettene.
S p � r s m � l 1 1
Lodve Solholm (FrP): Eg vil tillate meg � stille f�l�
gjande sp�rsm�l til fiskeriministeren:
�If�lgje avisa Fiskaren har skotske fiskarar vedg�tt at
dei har dumpa store mengder hyse og sei fiska p� norsk
side i Nordsj�en grunna at dei ikkje har kvote.
Kva tiltak aktar statsr�den � setje i verk overfor EU�
landa slik at ein f�r ein stopp p� denne galskapen, som
ikkje p� nokon m�te kan kallast berekraftig hausting?�
Statsr�d Svein Ludvigsen: Norske myndigheter ge�
nerelt, og fiskerimyndighetene spesielt, er sv�rt opptatt
av hensynet til at en b�rekraftig forvaltning ogs� blir et�
terlevd i fiskeriene. Nettopp behovet for og n�dvendig�
heten av � vise ansvarlighet ved h�sting av havets ressur�
ser blir fremhevet fra Fiskeridepartementets side ved en�
hver anledning, ogs� n�r vi deltar i nasjonale og interna�
sjonale organer.
Dumping av fisk i Nordsj�en er ikke i samsvar med
norsk regelverk eller med en generell atferdskodeks for
god opptreden p� havet.
Fra tid til annen blir vi kjent med p�stander knyttet til
uregelmessigheter under fiske, herunder p�stander om at
dumping av fisk skal ha funnet sted, slik som sp�rreren
ogs� henviser til. Dette er alvorlige p�stander som vil re�
sultere i kraftige reaksjoner fra norsk side dersom p�stan�
dene kan verifiseres.
Norske myndigheter har imidlertid ikke bevis for at
dumping har funnet sted i det tilfellet som representanten
Solholm tar opp. Dette begrenser v�re muligheter til �
reagere mot de ansvarlige for en eventuell dumping, og
vi kan kun reagere ved p�viselige brudd p� regelverket.
Det betyr imidlertid ikke at norske myndigheter tar
lett p� p�standene om dumping, og Norge har innledet et
godt samarbeid med EU, bl.a. for � kunne komme dette
ondet til livs. I samarbeid med EU er det innf�rt satellitt�
sporing av fiskefart�y over 24 meter, hvilket etter mitt
skj�nn vil v�re et s�rdeles nyttig verkt�y i det videre ar�
beidet med � forhindre uregelmessigheter p� havet, slik
som representanten Solholm her viser til.
Sp�rsm�let som blir reist, er ogs� relevant i diskusjo�
nen om utkastforbud i motsetning til utkastp�bud. Norge
er en av de f� nasjonene som har et forbud mot utkast,
mens EU har et p�bud om utkast. Vi er sterkt uenig i EUs
politikk p� dette omr�det. Det har vi ogs� gjort klart
overfor EU ved en rekke anledninger, og det vil vi fort�
sette � gj�re.
P�standene om dumping av fisk i Nordsj�en foretatt
av EU�fart�y blir tatt opp med EU ved ulike anledninger.
S� lenge fart�yene ikke blir tatt p� fersk gjerning, er hel�
ler ikke EU i stand til, eller villig til, � foreta seg noe i sa�
kens anledning. Det hender dessuten at det framsettes p�
stander den andre veien, hvor det vises til at ogs� norske
fiskere dumper fisk n�r dette anses som form�lstjenlig.

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime 2002
1394
Men i begge tilfeller er det viktig at man tas p� fersk
gjerning, og at man har bevis for at det skal kunne holde.
Lodve Solholm (FrP): Eg stilte sp�rsm�l om kva fis�
keriministeren aktar � gjere. Slik eg tolkar svaret -- eg
takkar forresten for svaret -- s� aktar statsr�den i grunnen
ikkje � gjere noko meir enn det han har gjort s� langt, og
det synest eg er for passivt.
Vi er i ein situasjon der fleire fiskeartar i Nordsj�en
no er trua, fordi ein kanskje ikkje har hausta berekraftig
ut fr� kvotetildeling osv. Om ein ikkje er villig til � ta eit
krafttak no -- og det trur eg faktisk ein b�r n�r skotske fis�
karar if�lgje avisoppslaget har innr�mt at dei har dumpa
-- burde ein i alle fall i f�rste omgang fr� norske styres�
makters side pr�ve � f� verifisert om det er korrekt, eller
om det ikkje er korrekt. Det burde i alle fall vere eit ho�
vudm�l for norske styresmakter � f� unders�kt dette.
Dessutan synest eg det blir for passivt n�r ein liksom
berre skal seie til EU at no m� dei slutte, og det seier ein d�
�r etter �r, og s� blir det ikkje gjort noko. Vil statsr�den
pr�ve � f� verifisert det som no st�r i avisene om at skotske
fiskarar har innr�mt � ha dumpa store mengder fisk?
Statsr�d Svein Ludvigsen: For det f�rste er det ikke
riktig at vi har en passiv holdning til dette. Problemet
som s�dant er s� alvorlig at det er sentralt i enhver for�
handling med EU hvor vi behandler ressursforvaltningen
i omr�der som vi har felles ansvar for. Vi har f.eks. i
Nordsj�en iverksatt strenge reguleringer i samsvar med
avtale. Vi har vanskelige ressursfordelingsforhandlin�
ger, for tiden bl.a. om kolmule, som nettopp bunner i at
ressurser er truet. Da er dette med ulovlig fiske s� abso�
lutt en tilleggstrussel.
Men jeg vil understreke at n�r denne saken fra min side
har v�rt tatt opp med Kystvakten, s� gjentar de, som jeg
ogs� sier her, at det er helt n�dvendig at synderne tas p�
fersk gjerning for at de skal kunne reagere. N�r det skjer,
gis det relativt h�ye b�ter b�de til skipperen og til rederne i
form av inndragning av fangst. Dette har vi fulgt opp i for�
hold til Kystvakten, men er kommet til at i dette spesielle
tilfellet er det vanskelig � komme noe lenger.
Lodve Solholm (FrP): Eg takkar igjen for svaret.
Det f�r s� vere at statsr�den og eg ikkje deler synet p�
kva som er � vere aktiv og passiv. Eg synest framleis dei
norske styresmaktene er for passive i dette, for dette er
viktig. Eg trur at Noreg og Island, som burde vere ein
samarbeidspartnar i denne saka, faktisk har makt her. Vi
er s� store, vi har s� store ressursar, og vi har gyteomr�da
for dei aller fleste fiskeslaga i omr�det der EU, Noreg og
Island har forhandla fram avtalar, og kanskje burde vi ten�
kje tanken � true EU, kanskje kan vi f� med oss Island,
med at om vi ikkje no tek tak i dette som er s� skadeleg for
ressursane, s� blir det ikkje inng�tt nokon avtale.
Kan statsr�den tenkje seg � bruke det maktmidlet, for
det maktmidlet trur eg kanskje EU ville forst�?
Statsr�d Svein Ludvigsen: Jeg tror det er viktig at vi
her ser at i den grad vi skulle bruke maktmidler som ikke
er forankret i jusen, ville motparten kunne bruke de sam�
me maktmidlene overfor norske fiskere. Jeg tror det er
viktig at vi holder fast ved at her m� det v�re jus og in�
ternasjonalt regelverk som skal legges til grunn.
Men for igjen � illustrere at dette forholder vi oss ikke
passive til, s� er det fattet beslutning om at KVS�R fra
2003 p� permanent basis skal f� overf�rt et Nordkapp�
klasse�kystfart�y med helikopter, nettopp for � �ke over�
v�kningen og for � kunne v�re bedre i stand til � ta dem
som bryter regelverket, ogs� hva ang�r dumping. S� det�
te har vi trykk p�; dette er et tema som b�de EU og vi er
opptatt av ved enhver anledning.
Jeg lover ut fra det p�trykk som representanten Sol�
holm kommer med her, � skjerpe denne kritikken og den�
ne overv�kningen ytterligere.
S p � r s m � l 1 2
�ystein Hedstr�m (FrP): Jeg har f�lgende sp�rsm�l
til v�r �rede fiskeriminister:
�Etter fiskeriministerens bes�k p� nytt fiskemottak og
orientering om havneutbygging i Utg�rdskilen p� Hvaler
21. januar r�der optimismen i fiskerikretser. Likevel, til
tross for et stort engasjement, har s�rnorske fiskere mis�
tet betydelige rettigheter til fiske. Eksempelvis er fart�y�
kvotene for Nordsj�sild for den mest aktuelle gruppen
redusert til 100 tonn pr. fart�y.
Hva vil statsr�den bidra med slik at s�rnorske fiskere
kan oppn� en rettmessig andel ved kvotetildelingen?�
Statsr�d Svein Ludvigsen: F�rst vil jeg bekrefte at
det var et positivt m�te statsr�den hadde med fiskerin�
ringens folk ute i Utg�rdskilen p� Hvaler. Jeg blir inspi�
rert av den optimisme og den tro p� framtiden som fiske�
rimilj�et der viste, og ser det som viktig at ressursforde�
lingen skjer p� en slik m�te at ogs� denne delen av kys�
ten skal ha en trygg og god framtid.
N�r Fiskeridepartementet regulerer fisket, er det ikke
uvanlig at man legger til grunn en overregulering. Det
betyr at summen av de tildelte maksimalkvotene til far�
t�yene er st�rre enn kvantumet som kan fiskes av grup�
pen. Det er gjort slik fordi man av erfaring vet at ikke
alle fart�yene utnytter sine kvoter.
�rets kvote av sild i Nordsj�en og Skagerrak er uen�
dret i forhold til i fjor, s� totalen er alts� ikke endret.
Kystfart�ygruppen kan i �r, som i fjor, fiske 7 000 tonn
nordsj�sild. Kvantumet til fordeling er, som jeg under�
streket, uendret. Det er ikke noe skifte i prioriteringene i
s� m�te.
I 2001 hadde alle kystfart�y mulighet til � fiske inntil
400 tonn sild, mens kvotene i 2002 vil variere fra 60 tonn
for de minste fart�yene til 250 tonn for de st�rste. Maksi�
malkvotene er for �vrig i tr�d med anbefalingene fra Re�
guleringsr�det, s� vi har faglig grunnlag for den beslut�
ningen vi har gjort.
I 2001 deltok 127 fart�y i dette fisket, og 13 av disse
fart�yene fisket over 70 pst. av kystfart�ygruppens totale
kvote. Her ligger kjernen til det som er sp�rsm�let. Dette
er etter min vurdering ikke en hensiktsmessig fordeling

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime
2002 1395
innad i gruppen. Jeg s� det derfor som n�dvendig � redu�
sere overreguleringen for at fordelingen mellom fart�ye�
ne i 2002 skulle bli jevnere.
Som et resultat av at overreguleringen ble redusert,
har ogs� maksimalkvotene i kystfart�ygruppens fiske
etter sild i Nordsj�en og Skagerrak i 2002 blitt redusert i
forhold til i fjor.
Dersom man deler gruppekvoten likt mellom antall
deltakende fart�y i 2001, gir dette 55 tonn til hvert av
fart�yene. Etter min vurdering vil �rets reguleringsopp�
legg, med en reduksjon av maksimalkvotene, bidra til at
den enkelte fisker og det enkelte fart�y f�r st�rre sikker�
het for sin andel av gruppekvoten. Man vil p� denne m�
ten kunne sikre driftsgrunnlaget for flere, b�de fiskere og
fart�y, enn med fjor�rets regulering.
�ystein Hedstr�m (FrP): Jeg takker statsr�den for
svaret.
Det er ikke bare sild Oslofjord� og Skagerrak�fiskerne
fokuserer p�, det er ogs� makrell. Her er det problema�
tisk, fordi departementet fastsatte vilk�rene for deltakelse
uten � ta hensyn til Fiskarlagets tilf�yelse om at fart�y
som ikke har levert 5 tonn i et av �rene 1998, 1999 eller
2000, m� ha deltatt i makrellfiske i to av �rene 1998,
1999 eller 2000. Konsekvensene av at dette vilk�ret ble
satt til side, er at mange fiskere i Oslofjordomr�det falt ut
av det ordin�re makrellfisket. De m� n� forholde seg til
et maksimalt kvantum p� 5 tonn makrell, som er beregnet
for fiskere som er falt ut av ordningen, og som i stor grad
er deltidsfiskere.
Vil statsr�den vurdere � senke terskelen for deltakelse
i makrellfisket, slik at Oslofjordens fiskere gis st�rre mu�
ligheter til � delta?
Statsr�d Svein Ludvigsen: Den problemstillingen som
n� tas opp, er velkjent, ikke bare p� denne delen av kys�
ten, men generelt. Det er et problem i reguleringssam�
menheng � avgrense deltakelsen, fordi en stor deltakelse
naturlig nok g�r ut over l�nnsomheten for n�ringen. I s�
m�te har en begrenset ressurs gjort det n�dvendig � ad�
gangsbegrense. Da har man i flere fiskerier, ikke bare i
denne sammenhengen, lagt til grunn dette med deltakelse
i tidligere �r.
Det er etter mitt skj�nn ikke grunnlag for � omgj�re
den reguleringen som er iverksatt, men vi vil hvert �r
v�re �pne for � vurdere de adgangskriterier som legges
til grunn. Jeg holder fast p� at det vil v�re n�dvendig i
framtiden, enten vi snakker om makrell eller andre res�
surser, enten vi snakker om denne delen av kysten eller
andre deler av kysten, � adgangsbegrense nettopp ut fra
behovet for � �ke l�nnsomheten. Hvis man ikke gj�r det,
vil alle bli tapere. Det � f� l�nnsomhet slik at hel�rsfis�
kerne f�r et godt grunnlag for inntekt, rekruttering og
verdiskaping p� land i form av industriell produksjon, er
retningsgivende for det arbeidet jeg legger til grunn i de�
partementet.
�ystein Hedstr�m (FrP): Jeg takker statsr�den for
svaret.
Som �stfold�representant og interessert i hva som
foreg�r i Oslofjorden og i Skagerrak p� fiskerisiden, har
jeg registrert det faktum at man gjennom mange �r har
v�rt misforn�yd. Man mener at det har skjedd en diskri�
minering n�r det gjelder tildeling av kvoter til s�rnorske
fiskere. Jeg husker at det for noen �r siden, det var vel p�
begynnelsen av 1990�tallet, var en debatt her i salen. Det
var flere stortingsrepresentanter fra forskjellige fylker
som engasjerte seg, bl.a. n�r det gjaldt torskekvoter og
tildeling av rekrutteringskvoter for torsk, der S�r�Norge
ble diskriminert i og med at ingen fra S�r�Norge fikk
kvoter nord for 62. breddegrad. Dette er et hensyn man
b�r ta ved den videre kvotetildeling, mener jeg, slik at
man ikke f�r noen diskriminering. Jeg regner med at
statsr�den mener at alle fiskere skal ha de samme mu�
ligheter i utgangspunktet til � sikre sitt eksistensgrunn�
lag.
Statsr�d Svein Ludvigsen: Jeg kan vanskelig ta an�
svar for det som m�tte v�re gjort f�r mine 100 dager i
departementet. Jeg er nettopp opptatt av � sikre drifts�
grunnlaget for fiskerne ogs� i dette omr�det, men det blir
vanskelig � gj�re det hvis jeg skulle f�lge resonnementet
til representanten Hedstr�m. Han kritiserer at vi har end�
ret reguleringen, som i fjor medf�rte at kun 13 fart�y tok
70 pst. av sildekvoten. N� fors�ker vi � endre regulerin�
gen slik at flere skal v�re sikret et bedre driftsgrunnlag.
Men hvis alle skal slippe til uten noen begrensning, blir
det enda mindre p� hvert fart�y. Etter mitt skj�nn er dette
av den type problem som blir vondt uansett hvilken fin�
ger man skj�rer seg i. N� tror jeg at jeg har sk�ret meg i
den minste fingeren.
S p � r s m � l 1 3
Ursula Evje (FrP): �Mange l�rlinger har en sv�rt
anstrengt �konomi. En elev har kontaktet Fremskrittspar�
tiet og oppgir � tjene 40,40 kr i timen og 6 500 kr i m�ne�
den. For � greie seg �konomisk m� eleven arbeide minst
10 timer overtid i uken. Med overtid f�r eleven utbetalt
10 000 kr brutto pr. m�ned og betaler 27 pst. i skatt.
Er dette en politikk som Regjeringen st�tter, og som
vil fremme rekrutteringen til praktisk faglig utdanning?�
Statsr�d Victor D. Norman: Det er ikke vanskelig �
ha sympati med at l�rlinger og andre under utdanning
som er i en vanskelig �konomisk situasjon, men vi m� se
litt p� hva l�rlingordningen faktisk er, og ogs� se litt p�
hva som styrer reglene rundt den.
I oppl�ringsloven heter det:
�Fagoppl�ringa omfattar normalt to �rs oppl�ring
i skole og eitt �rs oppl�ring i bedrift. N�r oppl�ring i
bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan
oppl�ringa strekkje seg over to �r.�
Og et annet sted i loven sies det:
�L�rlingen er arbeidstakar i l�rebedrifta, med dei
rettane og pliktene som f�lgjer av lover og tariffavtalar
... �

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime 2002
1396
Rent prinsipielt er det alts� slik at den tiden l�rlingen
er i en bedrift, normalt kan deles i to: en oppl�ringsperi�
ode og en verdiskapningsperiode. L�nn mottar l�rlingen
bare for verdiskapningsperioden. Tiden for oppl�ring og
tiden for verdiskapning kan variere for de forskjellige fa�
gene, men er normalt fordelt med ett �r p� hver. L�nns�
og arbeidsvilk�r for l�rlingen under verdiskapnings�
perioden er regulert gjennom tariffavtaler i de ulike bran�
sjer og sektorer.
L�rlingordningen er som kjent en del av den videre�
g�ende oppl�ring. Fordelingen av elever mellom yrkes�
fagene og allmennfagene har de siste �rene v�rt om lag
like stor, og er stort sett tilfredsstillende, selv om enkelte
grunnkurs og videreg�ende kurs med fordel kunne ha
hatt flere s�kere. Ogs� det antall l�replasser som er til
disposisjon, er stort sett tilfredsstillende, selv om det for
enkelte fag kan v�re en �mismatch� mellom tilbud og
ettersp�rsel av l�replasser. I den forbindelse har jeg
registrert at enkelte bransjer har problemer med rekrut�
tering av l�rlinger. I den grad l�nn er �rsaken til disse
problemene, er det alts� tariffpartene i vedkommende
bransje eller sektor som er ansvarlig for � gj�re noe med
dette.
I statsforvaltningen er l�nns� og arbeidsvilk�rene re�
gulert gjennom en �S�ravtale for l�rlinger i staten� som
er inng�tt med hovedsammenslutningene og staten ved
Arbeids� og administrasjonsdepartementet. Denne s�r�
avtalen f�lger den vanlige tariffperioden, og skal refor�
handles n� til v�ren. L�nnsniv�et for de statlige l�rlinge�
ne har til n� -- stort sett -- ligget p� samme niv� som l�r�
lingl�nnen i andre tariffomr�der. Det er derfor ikke uten
videre noen grunn til � tro at disse l�nnsvilk�rene hem�
mer rekrutteringen av l�rlinger til statsforvaltningen.
La meg for ordens skyld ogs� gj�re oppmerksom p� at
Statens l�nekasse for utdanning har egne regler for l�n og
stipend for l�rlinger.
Ursula Evje (FrP): Jeg vil takke statsr�den for sva�
ret. Rekrutteringen kan kanskje lide, men det blir en litt
s�kt debatt.
Det som imidlertid er viktig, er at l�rlinger med en or�
din�r arbeidstid i bedriftsfasen f�r en bruttol�nn p�
6 500 kr i m�neden. L�rlinger som bor i sentrale str�k
hvor leve� og boomkostnadene er absolutt h�yest, kom�
mer i store problemer p� grunn av dette n�r ogs� skatt
blir trukket fra. Og det man da st�r igjen med, er 10 timer
pr. uke i overtid eller sosialkontoret, og det blir noe mer�
kelig for Fremskrittspartiet og meg n�r en for � bli fag�
arbeider, ogs� m� f� en opptrening p� ett �r som sosial�
klient. Kan ministeren tenke seg � se p� denne problem�
stillingen i forhold til skattetrekk, i forhold til L�nekas�
sen og i forhold til dette med sosialkontor, som er helt
aktuelt for veldig mange.
Statsr�d Victor D. Norman: Jeg kan for s� vidt ikke
gj�re noe mer enn det som er hjemlet i oppl�ringsloven,
og der st�r det uttrykkelig at rettigheter og plikter for l�r�
lingen som arbeidstaker f�lger av lover og tariffavtaler.
Jeg kan selvf�lgelig ha stor sympati med l�rlinger som,
som mange andre, kanskje gjennom tariffavtalene ikke
har f�tt l�nn som fortjent. Det er mange som ikke f�r det.
Men jeg kan ikke gj�re noe mer med det enn � si at dette
er forhold som partene i arbeidslivet m� v�re oppmerk�
som p�.
Ursula Evje (FrP): Jeg takker statsr�den for svaret,
og jeg regner med at vi m�tes p� nettopp denne banen
ved en senere anledning.
Statsr�d Victor D. Norman: Takk for det.
Presidenten: Neste sp�rsm�l, nr. 14, er fra represen�
tanten Olaf Gjedrem til arbeids� og administrasjonsminis�
teren, men presidenten kan ikke se at representanten er i
salen. Derimot er Bjarne H�kon Hanssen i salen, og han
f�r da anledning til � stille sitt sp�rsm�l, nr. 15, til sosial�
ministeren.
S p � r s m � l 1 5
Bjarne H�kon Hanssen (A): Jeg vil da f� lov til �
stille sosialministeren f�lgende sp�rsm�l:
�Stiftelsen Landsforeningen Rettferd for Taperne har
en vanskelig �konomisk situasjon. Denne har etterhvert
forverret seg. Det er vanskelig for foreningen � ikke ha
en viss forutberegnelighet med henblikk p� �konomisk
st�tte. I statsbudsjettet blir det hvert �r avsatt midler til
tilskudd til fordeling til foreninger over kap. 614 post 70.
I �rets budsjett er det avsatt 39,2 mill. kroner.
Vil statsr�den kunne sikre foreningen passende st�tte
raskt?�
Statsr�d Ingjerd Schou: Stiftelsen Landsforeningen
Rettferd for Taperne ble stiftet i juni 1995, som en fort�
settelse av �Aksjon rettferd for taperne�.
Stiftelsen er en landsomfattende interesseorganisasjon
med form�l � bedre tapernes livssituasjon og legge for�
holdene til rette for � hindre at det blir flere tapere. Stif�
telsen mottar henvendelser fra enkeltpersoner som bl.a.
har hatt problemer med behandling ved sosialkontor/
trygdekontor, mangelfull skolegang og feilplasseringer.
If�lge tall fra stiftelsen har n�rmere 48 000 personer
kontaktet organisasjonen siden oppstarten i 1993. Stiftel�
sen har ogs� engasjert seg i arbeidet vedr�rende krigsbar�
nas situasjon.
Stiftelsen Landforeningen Rettferd for Taperne er �n
av flere frivillige organisasjoner og stiftelser som repre�
senterer svakstilte grupper, og som har mottatt tilskott fra
Sosial� og helsedepartementet over statsbudsjettets kap.
614 post 70. Foruten den statlige st�tten er inntektene i
det vesentligste basert p� medlemskontingent.
Sosial� og helsedepartementet har siden 1994 gitt �ko�
nomisk st�tte til drift av stiftelsen. Tilskottet har �kt be�
traktelig, og de to siste �rene, alts� i 2000 og i 2001, er
�rlig tilskott tilst�tt med 800 000 kr. Dette bel�p er inn�
vilget i forst�else med organisasjonen for � m�te deres
behov for forutsigbarhet.

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime
2002 1397
Stiftelsen s�ker for 2002 om 1,5 mill. kr til drift. For�
valtningsansvaret for midler p� kap. 614 post 70 er over�
f�rt til det nye Sosial� og helsedirektoratet med virkning
fra 1. januar 2002. Med bakgrunn i dette er s�knaden for
2002 oversendt Sosial� og helsedirektoratet for behand�
ling. Fra direktoratet har departementet f�tt opplyst at
stiftelsen Landsforeningen Rettferd for Taperne i disse
dager f�r overf�rt et forel�pig tilskott for 2002.
Bjarne H�kon Hanssen (A): Jeg vil f� takke for svaret.
Det er ikke s� ofte vi i denne salen har anledning til �
gi ros til hverandre, men det f�ler jeg behov for � gj�re
n�. Det som var mitt viktige poeng i sp�rsm�let, var at
stiftelsen hadde behov for litt rask hjelp. Det har sosial�
ministeren bidratt til at foreningen har f�tt, og det skal
sosialministeren ha ros for.
Det mitt tilleggssp�rsm�l vil m�tte g� p�, er om sosial�
ministeren har gjort seg opp noen tanker om hvordan
statsbudsjettsystemet, som selvf�lgelig f�lger �rlige be�
vilgninger, skal kunne gi denne type foreninger noe mer
forutsigbare rammer. De fleste har husleiekontrakter g�
ende, de har regninger som forfaller med jevne intervall,
og s� f�r man dette tidsskillet rundt �rsskiftet, der det
f�rst skal vedtas et nytt budsjett, og s� skal p� en m�te
systemet greie � f� utbetalingene p� plass. N� har sosial�
ministeren tatt et godt grep i denne saken, men har stats�
r�den tenkt noe p� lengre sikt?
Statsr�d Ingjerd Schou: Stiftelsen Landsforeningen
Rettferd for Taperne er �n av mange foreninger og stiftel�
ser som henvender seg med s�knader om �konomisk st�t�
te, og jeg har ogs� hatt m�ter og samtaler med veldig man�
ge av dem allerede. Den problemstillingen som represen�
tanten Hanssen tar opp, er ogs� blitt presentert av disse.
Det som p� en m�te kan v�re det mest praktiske og
greie grepet, er at det ikke bare er en �rlig utbetaling, men
at det er intervall, slik at man p� en m�te f�r noe � starte
�ret med, og at man ogs� har samtaler om forutsigbarhet i
forhold til det � drifte. Men det handler litt om innretnin�
gen p� s�knaden, om organisasjonens, stiftelsens eller for�
eningens form�l, og ogs� om � ha en samtale om hvordan
man faktisk driver i forhold til den m�lgruppen som vi fel�
les er interessert i � ha en god holdning til.
Bjarne H�kon Hanssen (A): Jeg takker nok en gang
for svaret. Jeg ser fram til at statsr�den skal jobbe videre
etter de linjer hun n� skisserte, og jeg stiller meg selvf�l�
gelig til disposisjon for et samarbeid om dette.
Presidenten: Olaf Gjedrem er kommet i salen, og vi
g�r tilbake til sp�rsm�l 14.
S p � r s m � l 1 4
Olaf Gjedrem (KrF): �Forskrift om arbeid av barn
og ungdom ble endret med virkning fra 1. januar i �r. Ar�
beidstilsynet tolker forskriftens � 8 som et forbud mot at
ungdom under 18 �r kan bruke motorsag, motorrydde�
sag, �ks og ryddekniver. Etter min mening er en slik
praktisering av forskriften un�dvendig streng. Konse�
kvensen av praksisen er at ungdom under 18 �r hindres i
� arbeide med skogrydding og annet skogbruksarbeid
hvor nevnte redskaper er n�dvendige.
Vil statsr�den ta initiativ til � oppmyke Arbeidstilsy�
nets praksis?�
Statsr�d Victor D. Norman: Nei, jeg vil ikke det,
for jeg tror dette m� bero p� en liten misforst�else om
hva som har skjedd fra 1. januar. N� gjelder sp�rsm�let
mange typer redskap, men jeg skal s�rlig omtale reglene
som gjelder motorsag, eller motorkjedesag, som det
visstnok heter mer presist. Bruken av slike sager inneb�
rer klare faremomenter og har v�rt s�rskilt regulert. Fra
1980 hadde vi en egen forskrift om bruk av motorkjede�
sag, og if�lge denne forskriften m�tte man i utgangs�
punktet v�re 18 �r for � arbeide med en slik sag. Men
ungdom mellom 16 og 18 �r kunne gj�re det likevel der�
som de var under tilsyn av voksen, kyndig person og
hadde f�tt tilstrekkelig oppl�ring og orientering om fare�
momentene ved bruken.
Fra 1. januar i �r er det forskrift om arbeid av barn og
ungdom som regulerer barn og ungdoms bruk av motor�
kjedesag og de andre redskapene som er nevnt i sp�rs�
m�let. Denne forskriften gjennomf�rer et EU�direktiv av
22. juni 1994 om vern av unge personer p� arbeidsplas�
sen. Forskriften har i � 9 en opplisting av arbeidsutstyr
som det er forbudt at unge personer under 18 �r arbeider
med. Motorkjedesag er ikke nevnt i den opplistingen.
Forskriften har imidlertid en generell forbudsbestem�
melse i � 8. Her heter det at personer under 18 �r ikke skal
utf�re arbeid som �overstiger deres fysiske eller psykiske
yteevne� eller arbeid som �inneb�rer fare for ulykke som
det er rimelig � anta at personer under 18 �r ikke kan gjen�
kjenne eller unng� p� grunn av liten bevissthet om sikker�
het eller liten erfaring, oppl�ring eller �velse�.
Direktoratet for arbeidstilsynet opplyser at de anser
motorkjedesag � ha et stort skadepotensial ved at kjedet
p� sagen ikke er avskjermet. Bruk av motorkjedesag kre�
ver derfor oppmerksomhet med hensyn til sikkerhet,
modenhet, erfaring og �velse. Tilsynet mener p� den
bakgrunn at arbeidsforbudet i forskriftens � 8 kan omfat�
te bruk av motorkjedesag, men direktoratet mener sam�
tidig at forskriften m� forst�s slik at den ikke setter noe
generelt forbud mot arbeid med motorkjedesag for ung�
dom under 18 �r.
Arbeidsgiver plikter f�r personer under 18 �r settes i
arbeid, � vurdere risikoen med det arbeidet som skal
utf�res. Denne risikovurderingen skal bl.a. omfatte
arbeidsstedets og arbeidsplassens utstyr og innredning,
arbeidsorganisering, ungdommens niv� med hensyn til
oppl�ring og instruksjon. Dersom denne vurderingen av�
dekker at arbeidet er av en slik art at det ikke er for risi�
kofylt i forhold til kravet i � 8, vil arbeidet v�re tillatt.
Generelt antas det at arbeidet med motorkjedesag vil
rammes av forbudet dersom den unge ikke har f�tt kyn�
dig oppl�ring av person med skogfaglig bakgrunn.
N�r det gjelder de andre redskapene som er nevnt i
sp�rsm�let, motorryddesager, �ks, lj� og ryddekniver,

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime 2002
1398
m� arbeidsgiver ogs� i forhold til arbeid med slikt red�
skap vurdere om de unge utsettes for risiko, men disse
redskapene regnes i utgangspunktet for � v�re betydelig
mindre farlige enn motorkjedesag.
Som det fremg�r av dette, kan ungdom under 18 �r
fortsatt delta i arbeid med skogrydding og annet skog�
bruksarbeid, og de kan benytte de redskapene som bru�
kes i slikt arbeid, herunder ogs� motorkjedesag. Myndig�
hetene krever bare at arbeidsgiver har vurdert risikoen
knyttet til arbeidet og tatt de n�dvendige forholdsregler.
Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar arbeids� og adminis�
trasjonsministeren for eit godt svar. Eg trur det var ei
n�dvendig oppklaring i den ordvekslinga som har funne
stad.
Det er skapt eit inntrykk i distrikta av at denne nye
ordninga gjorde det umogleg for ungdom � delta i slike
aktivitetar som er beskrivne i sp�rsm�let. Det svaret som
blei gjeve, var avklarande, og eg tolkar det slik at det ik�
kje er eit generelt forbod mot bruk av nemnde utstyr og
arbeidsreiskapar, men at dette m� brukast skj�nnsamt un�
der arbeidsgjevars ansvar. Dersom dette er ei korrekt tol�
king, synest eg det er tilfredsstillande. Elles vil det vera
beklageleg dersom ungdom i den nemnde aldersgruppa,
som er ei veldig viktig rekrutteringsgruppe for landbru�
ket, skal fr�takast moglegheita for ein normal ferdsel og
arbeidsinnsats b�de under utdanning og -- ikkje minst --
under ferie.
Statsr�d Victor D. Norman: Tolkningen er slik som
representanten h�per, for � si det slik. Hensikten her har
ikke v�rt � gj�re reglene strengere eller annerledes enn
de har v�rt f�r, men det har v�rt � utforme forskriften p�
en annen m�te ut fra et annet hovedprinsipp. Det er ikke
meningen at det skal v�re noen netto innskjerping.
Men la meg samtidig presisere at kravet om at ar�
beidsgiver skal s�rge for at bruk av disse farlige redska�
pene av ungdom under 18 �r skal skje p� betryggende
m�te, har v�rt der og er der fortsatt. Det er veldig viktig
at det kravet opprettholdes, og at det faktisk ogs� obser�
veres. Men det har alts� ikke v�rt meningen � f� noen
innskjerping av kravene i seg selv.
Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar igjen for eit avkla�
rande svar. Iallfall eg p� mi side -- og eg reknar med at
det gjeld mange rundt om i landet -- vil med stor interesse
leggja meg denne tolkinga p� minne. Mi forst�ing var at
det begynte � bli ei oppfatning om at dette skulle bli
vanskeleg eller n�rmast uaktuelt og forbode. S� eg er
veldig glad for dette svaret, og eg h�par at Arbeidstilsy�
net og andre organ som er tilknytte departementet i den�
ne sektoren, vil gjera sitt til � spreia ein slik korrekt in�
formasjon.
Elles vil eg gjerne nytta anledninga til ein generell
merknad om dei mange skriva me f�r fr� EU, at Norman
som ein krumtapp i Regjeringa vil syta for at me f�r ei
folkeleg, ei romsleg og ei grei tilpassing av desse n�r dei
skal inn i det norske regelverket. Elles risikerer me � f�
ein straum av nye forbod og forskrifter som vil verka
hemmande i staden for sitt eigenlege form�l: � passa p�
den enkelte og fremja effektivitet og trivsel i samfunnet.
Statsr�d Victor D. Norman: Jeg kan slutte meg til
det siste. N�r det er sagt, tror jeg nok at den m�ten den
nye forskriften er utformet p�, faktisk er bedre for bru�
kerne og myndighetene enn den gamle. Men det er klart
at enhver endring av et prinsipp for m�ten en forskrift ut�
formes p�, kan skape usikkerhet om det ogs� er en end�
ring i innhold. Og det er vel det som kanskje er noe av
det viktigste: Etter hvert som vi skal tilpasse forskrifts�
verket til en internasjonal standard for forskrifter, blir det
behov for � legge et stort arbeid i informasjon om hva
som er endringer i form, og hva som er endringer i reali�
tet. Dette informasjonsarbeidet legger vi stor vekt p�.
Presidenten: Presidenten vil takke Victor D. Norman
for at han ble i salen, slik at Gjedrem fikk svar p� sine
sp�rsm�l.
Vi g�r da over til sp�rsm�l 16.
S p � r s m � l 1 6
Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra representanten Eli
Sollied �veraas til samferdselsministeren, vil bli besvart
av fiskeriministeren p� vegne av samferdselsministeren.
Eli Sollied �veraas (Sp): Eg vil stille f�lgjande
sp�rsm�l til samferdselsministeren/fiskeriministeren:
�Kyststamvegnettet i dei tre fylka s�r for M�re og
Romsdal har nattope rutenett i form av nattferjer. N�r ein
kjem over grensa til M�re og Romsdal, vert det br�stopp
i seks timar n�r ein kjem til ferjeleiet p� Folkestad, som
er det f�rste av fire stamruter som er nattstengde.
Kva vil statsr�den gjere for at stamvegnettet i M�re og
Romsdal ogs� skal bli nattope med standardar og rutetil�
bod som gjeld for resten av kysten?�
Statsr�d Svein Ludvigsen: Det er elleve riksvegfer�
jesamband i stamvegnettet, hvorav ett i Rogaland og ett i
Hordaland, tre i Sogn og Fjordane, fire i M�re og Roms�
dal og to i Nordland.
De langsiktige m�lene for driftsstandard i ferjesam�
bandene er omtalt i St.meld. nr. 34 for 1992�93, Norsk
veg� og vegtrafikkplan 1994�97. Det ble gitt f�lgende
m�l for stamvegsambandene:
�Stamvegsambandene og spesielt trafikksterke
samband skal ha minst to avganger i hver retning hver
time i trafikksterke tider. Den ordin�re �pningstiden
skal minst v�re 18 timer pr. d�gn. Sambandene skal
ogs� ha minst to nattavganger i tillegg.�
I innstillingen om Nasjonal transportplan skjerpet
samferdselskomiteen m�lene for stamvegsambandene fra
en �pningstid p� 18 timer pr. d�gn pluss minst to nattav�
ganger til halvtimesavganger 18 timer i d�gnet og times�
avganger for �vrig, dersom spesielle forhold ikke tilsier
noe annet.

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime
2002 1399
I M�re og Romsdal er det kun sambandet Fest�y--So�
lev�gen som har nattavganger. I Nordland er det kun
Bognes--Skarberget som har hel�rige nattavganger. Med
unntak av nattavgangene i sambandet Anda--Lote i Sogn
og Fjordane er de �vrige nattavgangene i hovedsak resul�
tat av prioriteringer innad i de enkelte fylkene.
Jeg ser det som et sentralt samferdselspolitisk m�l --
og det gj�r ogs� samferdselsministeren -- � bedre frem�
kommeligheten for folk og bedrifter i distriktene. �kt ka�
pasitet og frekvens i ferjesambandene p� riksvegnettet,
bl.a. nattferjer, er ett viktig tiltak for � oppn� dette.
Samferdselsministeren vil gjennom ulike tiltak arbeide
for � realisere de omtalte m�lene, men standardheving m�
til enhver tid tilpasses de �konomiske rammene og andre
form�l innen vegbudsjettet. Samferdselsministeren vil i
den forbindelse ogs� minne om at statens utgifter til kj�p
av ferjetjenester har �kt betydelig de siste �rene, fra om lag
650 mill. kr i 1998 til om lag 1 050 mill. kr i 2001.
Jeg vil ogs� vise til at Statens vegvesen er i gang med
et arbeid for � effektivisere riksvegferjedriften, og at
bruk av anbud i ferjesektoren i �kende grad vil bli tatt i
bruk. Resultatet av det kan bli frigjorte midler til tilbuds�
forbedringer. Her kan det ogs� ligge en mulighet for
M�re og Romsdal.
Eli Sollied �veraas (Sp): Eg takkar statsr�den for
svaret, og er glad for at han ogs� nemnde Nordland, som
er i den same situasjonen som M�re og Romsdal.
Innan dei ulike fylka, som statsr�den var inne p�, er
det opp til den enkelte n�r det gjeld prioriteringar. Men
n�r vi skal f� i hop det kompliserte rutenettet v�rt, er det
jo staten ved Vegdirektoratet som forhandlar n�r det
gjeld tilbod. I sambandet Molde--Vestnes var det i 2001
11 400 k�yret�y som m�tte st� igjen. Det er h�gst uak�
septabelt, det er h�ge tal.
Eg er glad for det som statsr�den seier, at b�de han og
samferdselsministeren meiner at eit viktige tiltak er � f�
auka frekvensen her. Men skal vi ha auka frekvens,
trengst det fleire ferjer, gjerne gassferjer, og til det er ein
avhengig av auka l�yvingar.
Kan vi vente at det kan kome noko allereie i revidert
n�r det gjeld tiltak for � f� opna desse sambanda v�re?
Eller vil statsr�den vente til budsjettet til hausten?
Statsr�d Svein Ludvigsen: Det er to viktige forutset�
ninger for � kunne klare den ambisjonen som b�de Re�
gjeringen og representanten Sollied �veraas har, nemlig
� ha et enda bedre tilbud p� ferjesektoren. Det ene er
klart fylkenes egen prioritering, og det m� man ikke se
bort fra. Det andre er selvf�lgelig bevilgninger og bud�
sjett.
Jeg skal naturlig nok ikke her omtale det som m�tte
komme i revidert nasjonalbudsjett, men fremtidige bud�
sjett vil v�re retningsgivende for det tilbudet som er.
Men jeg minner om at statens utgifter til kj�p av ferjetje�
nester har �kt betydelig de siste �rene, ikke minst p�
grunn av at det er levert 18 nye ferjer i tiden fra 1998 til
2001. Det har derfor ikke v�rt rom for tilbuds�kninger
utover det som en har oppn�dd i de �rlige forhandlingene
mellom Statens vegvesen og ferjerederiene. I statsbud�
sjettet for 2002 �pnes det heller ikke for tilbuds�kninger.
Men det er alts� slik at man er i gang med disse forhand�
lingene mellom Vegvesenet og ferjerederiene, og det
gjenst�r � se om disse forhandlingene vil kunne gi rom
for �kte tilbud. Det er det for tidlig � si noe om.
Eli Sollied �veraas (Sp): Den harde realiteten som
vi opplever i ferjefylket M�re og Romsdal, er at n�r den
nye rutekatalogen kjem, er det heller snakk om reduksjo�
nar i avgangar og ikkje auke. S� er det ei anna utfordring
som eg ber ministeren ta med seg. Og det er det som n�
skjer i arbeidet med det nye ferjeregulativet som Vegdi�
rektoratet arbeider med, der vi ser eit nytt prinsipp der
takstane skal bereknast ut fr� kva ferjedrifta kostar p�
den enkelte strekninga, og dessutan skal prisen mellom
k�yret�ygruppene fordelast ut fr� den plassen dei tar p�
ferjedekket. Rimeleg skj�nn blir erstatta med matema�
tikk, og det vil f� dramatiske og negative konsekvensar
for distrikta. Eg ventar ikkje at statsr�den kan gi meg
noko svar p� det. Men eg vil gjerne gjere han merksam
p� problemstillinga.
Dette er ting eg h�par departementet vil sj� p� n�r det
skal behandlast politisk.
Statsr�d Svein Ludvigsen: Regjeringen har selvf�l�
gelig ikke vanskeligheter med � forst� de problemstil�
lingene som her trekkes opp, og det er det vi arbeider
med i mange sammenhenger, ikke minst i et ferjeavhen�
gig fylke som M�re og Romsdal, som til de grader er
oppstykket av hav. Og i s� m�te blir det kanskje passende
at det er fiskeriministeren som svarer p� ferjesp�rsm�l i
fylket M�re og Romsdal.
Men de synspunktene som her er kommet fram, skal
jeg ta med meg til samferdselsministeren, uten at jeg tror
det vil v�re noe s�rlig nytt i det jeg bringer til henne.
Men vi skal ta det med i de vurderingene som ogs� gj��
res, enten vi snakker om budsjett til v�ren, eller vi snak�
ker om budsjett senere p� h�sten.
S p � r s m � l 1 7
Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra �slaug Haga til
samferdselsministeren, vil ogs� bli besvart av fiskerimi�
nisteren p� vegne av samferdselsministeren.
�slaug Haga (Sp): Mitt sp�rsm�l er f�lgende:
�Siden �pningen av flyplassen p� Gardermoen har det
v�rt vesentlige avvik mellom m�lt og beregnet flyst�y i
mange omr�der rundt flyplassen. St�yisolering er gjort
avhengig av beregnede st�ysoner og ikke faktiske m�lin�
ger. Dette har resultert i at folk ikke f�r st�yisolering sj�l
om det faktiske st�yniv�et ligger over grenseverdiene.
For enkelte har st�yniv�et resultert i sykdom.
Hva vil statsr�den gj�re for � sikre st�yisolering for
dem som lever med st�y over grenseverdiene?�
Statsr�d Svein Ludvigsen: St�yisoleringsprogram�
met gjennomf�res med bakgrunn i vilk�rene som er gitt i

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime 2002
1400
St.prp. nr. 90 for 1991�92 og reguleringsplanen for fly�
plassen. Flyst�ysonegrenser beregnes i henhold til ret�
ningslinjer fra Milj�verndepartementet, basert p� forven�
tet trafikk. Kontrollm�linger av gjennomf�rt st�yisole�
ring viser at myndighetenes vilk�r er godt tilfredsstilt for
de 205 boligene som er omfattet. I 2001 ble st�ysonekar�
tene oppdatert, og beregningene var da basert p� faktisk
flytrafikk. De nye kartene viste at ytterligere 15 boliger
s�r for �stre rullebane n� ligger innenfor sone II, og der�
for vil bli st�yisolert innen 15. mars 2002.
Som representanten viser til, er forskrifter og ret�
ningslinjer basert p� beregninger og ikke m�linger. Kon�
tinuerlige flyst�ym�linger med Oslo Lufthavns st�y� og
tras�overv�kingsanlegg har for enkelte omr�der vist d�r�
lig samsvar mellom beregnede og m�lte verdier. Derfor
satte Oslo Lufthavn, Luftfartsverket og Forsvarets byg�
ningstjeneste i 2001 i gang et prosjekt sammen med SIN�
TEF for n�rmere � avdekke �rsakene til disse p�viste av�
vikene. Resultater fra det arbeidet ventes � foreligge i l��
pet av f�rste halvdel av 2002.
N�r �rsaken til avvikene mellom m�linger og bereg�
ninger er avklart, vil beregningsmodellen, om n�dven�
dig, bli justert og nye st�ysoner vil kunne beregnes. F�rst
n�r det er klart, vil jeg kunne si om det vil v�re aktuelt
med st�yisolering av flere boliger rundt flyplassen.
�slaug Haga (Sp): Jeg takker for svaret, men stiller
meg fullstendig undrende til at det er beregninger som
skal ligge til grunn for st�yisolering, n�r de faktiske m�
lingene viser at en faktisk ligger over grenseverdiene.
Dette er veldig alvorlig for folk. Vi har unger som er
n�dt til � bruke sovetabletter, og vi har voksne som blir
syke av situasjonen. Jeg kan ikke forst� at det ikke skal
v�re mulig � basere seg p� det som er de faktiske m�lin�
gene, i stedet for at en skal beregne etter teoretiske mo�
deller. For meg er dette et klassisk eksempel p� hvordan
byr�kratiet fungerer n�r det er mer opptatt av � forsvare
teoretiske beregninger enn av det som er den virkelige
verden. Jeg har vondt for � se at Regjeringa �nsker � gri�
pe n�rmere inn i denne prosessen.
Statsr�d Svein Ludvigsen: Jeg skal fortelle samferd�
selsministeren om den ut�lmodighet som representanten
Haga gir uttrykk for, som ogs� er vel kjent for samferd�
selsministeren og Samferdselsdepartementet. Det er ogs�
derfor man n� gjennomf�rer den unders�kelsen som jeg
viste til, slik at man i l�pet av f�rste halvdel av dette �ret
skal ha avklart om det er grunnlag for � foreta ytterligere
st�yisoleringer, slik jeg redegjorde for.
�slaug Haga (Sp): Jeg har fortsatt problemer med �
forst� dette behovet for ytterligere beregninger for � f�
kartet til � stemme med terrenget. Terrenget er jo realite�
tene.
Arbeids� og administrasjonsminister Victor D. Nor�
man stod i Stortinget for en uke siden og sa at Regjeringa
var opptatt av � skape en offentlig forvaltning som ikke
er til for seg selv, men for de menneskene den er satt til �
tjene. I denne saken kan Regjeringa faktisk bevise at den
er grunnleggende opptatt av nettopp det, � skape en for�
valtning som er opptatt av folkene den skal tjene, og ikke
av seg selv. Jeg m� si at hvis Regjeringen ikke er innstilt
p� � gripe n�rmere inn i denne saken, mister den ogs�
troverdighet i forhold til det som var et av hovedpoeng�
ene til arbeids� og administrasjonsministeren da han var
her i Stortinget forrige uke.
Statsr�d Svein Ludvigsen: Jeg har problemer med �
se hvordan man kan tolke svaret p� den m�ten som repre�
sentanten Haga her gj�r. Det er nettopp Regjeringens vil�
je � avklare de st�yproblemene som er, og dermed ogs�
avgrense de omr�dene som skal innbefattes i et eventuelt
nytt omr�det hva ang�r st�ysonen. Det er nettopp det an�
svaret vi tar, som medf�rer at vi i l�pet at dette halv�ret
som vi n� er inne i, skal ha de opplysningene som skal
danne grunnlag for en beslutning om en eventuell utvi�
delse. Dette er etter mitt skj�nn nettopp et uttrykk for en
offentlig forvaltning som ikke skal tjene seg selv, men
som skal tjene dem som er ber�rt, slik det blir referert til
i Normans redegj�relse.
Jeg noterer meg den ut�lmodigheten som det gis ut�
trykk for, men den f�ler jeg ogs� er godt ivaretatt.
S p � r s m � l 1 8
Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra representanten Per
Roar Bredvold til samferdselsministeren, vil ogs� bli be�
svart av fiskeriministeren.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg �nsker � stille sam�
ferdselsministeren f�lgende sp�rsm�l, som da vil bli be�
svart av fiskeriministeren:
�I Hamar Arbeiderblad av 17. januar 2002 kan vi lese
om irriterte kunder av postverket som m� betale leie for
postboks etter at postkontoret er nedlagt og tilbudet opp�
h�rt. Bel�pet er lite, men saken er prinsipiell.
Kan statsr�den vurdere � la kunder som f�r tjenesten
nedlagt, f� tilbakebetalt ubrukt leiebel�p hvis de ikke
�nsker annet tjenestetilbud?�
Statsr�d Svein Ludvigsen: Jeg skal gi sp�rreren et
kort svar, men vil samtidig knytte den merknad til det at
av og til er det godt � kunne konstatere at Stortingets
sp�rretime kan gi konkrete resultater, for det er et posi�
tivt svar jeg skal gi.
I forbindelse med at det aktuelle postkontoret ble er�
stattet av Post i Butikk, fikk den kunden som stod fram i
Hamar Arbeiderblad tilbud om leie av postboks ved den
nye Post i Butikk eller ordin�r postomdeling. Kunden
valgte ordin�r omdeling, og leieforholdet ble derfor sagt
opp fra Postens side.
Posten opplyser at selskapets interne regler p� omr�
det viser seg � v�re uklare ved at de ikke skiller mellom
oppsigelse foretatt av kunden og oppsigelse foretatt fra
Postens side. N�r leieforholdet sies opp fra Postens side,
er det forst�elig at kunden finner det urimelig ikke � f�
refundert en del av leiebel�pet. Derfor kan jeg bekrefte at

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime
2002 1401
Posten vil im�tekomme kundens krav og tilbakebetale
leien som bel�per seg til den nette sum av kr 62,50.
I tr�d med dette vil Posten -- og da er vi inne i det prin�
sipielle -- umiddelbart gjennomg� og revidere sine rutiner
og avtalevilk�r for utleie av postboks, slik at lignende til�
feller kan unng�s i fremtiden.
Ut fra dette regner jeg med at saken vil bli l�st til alles
tilfredshet.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsr�den for
svaret, som nettopp var det svaret jeg �nsket meg.
Som statsr�den sikkert skj�nner, var sp�rsm�let ikke
s� mye av �konomisk karakter, men mer prinsipielt, selv�
f�lgelig. Og n�r statsr�den sier at Posten umiddelbart vil
gjennomg� og revidere sine rutiner og avtalevilk�r, er jeg
sv�rt tilfreds med svaret.
Statsr�d Svein Ludvigsen: Som jeg gav uttrykk for,
har jeg forst�else for at denne kunden reagerte som den
gjorde, men jeg synes ogs� vi skal gi Posten ros for at n�r
problemet ble avdekket, var Posten villig til � g� inn i det
og rede til � omgj�re sin praksis. Det synes jeg forteller
om at vi har et postverk og en offentlig etat som tar kun�
dene p� alvor.
Per Roar Bredvold (FrP): Det er umulig ikke � v�re
enig med statsr�den i det. Det var snakk om kanskje
manglende tillit i forrige sp�rsm�l, men i hvert fall har
Posten og statsr�den min fulle tillit hva gjelder denne sa�
ken!
Statsr�d Svein Ludvigsen: Jeg tillater meg � dele
den tilliten med samferdselsministeren!
S p � r s m � l 1 9
Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra representanten
Bendiks H. Arnesen til samferdselsministeren, vil bli be�
svart av fiskeriministeren p� vegne av samferdselsminis�
teren.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har f�lgende sp�rsm�l:
�I mange distrikter er fylkesvegene avgj�rende for
bosetting og n�ringsliv. Fylkeskommunene har ansvaret
for disse vegene, men det er meget stor forskjell p� om�
fanget av denne oppgaven. De fylkene som har de fleste
kilometer fylkesveg, har ikke �konomiske muligheter til
� kunne utf�re et tilfredsstillende vedlikehold. Dette har
f�rt til at mange fylkesveger n� har en s� d�rlig standard
at dette hemmer bosetting og n�ringsliv.
Vil statsr�den g� inn for ekstra statlig hjelp til de fyl�
kene dette gjelder?�
Statsr�d Svein Ludvigsen: Siden 1986 har finansi�
ering av fylkesveger v�rt inkludert i statlige rammeover�
f�ringer til fylkeskommunene. Fram til og med 2000 ble
nye midler ogs� tildelt gjennom �remerkede tilskudd p�
kap. 1320 Statens vegvesen, men ogs� disse midlene ble
s� overf�rt til rammetilskuddet for fylkeskommunene.
Fylkeskommunene f�r gjennom dette st�rre frihet til �
benytte pengene der de mener de f�r mest igjen for dem.
Ved opprettelsen av rammeoverf�ring for finansiering
av fylkesveger i 1986 ble det utarbeidet kriterier som
grunnlag for hvilket bel�p den enkelte fylkeskommune
skulle f� tildelt. Gjennom behandlingen av St. meld. nr.
11 for 1990�91 Om storbyenenes �konomiske situasjon
mv. ble kriteriene for �vegbidraget� forenklet, og har se�
nere best�tt av faktorene vedlikehold, med vekt 0,67, og
reinvestering, med vekt 0,33. Disse kriteriene er to av i
alt 15 kriterier i forbindelse med det totale �rlige ramme�
tilskuddet til fylkeskommunene.
Ved beregning av faktorene til fordeling av midlene
p� fylkene, som skulle gi grunnlag for lik transportstan�
dard, ble det tatt utgangspunkt i modellen som blir brukt
ved fordeling av vedlikeholdsmilder til riksvegnettet i
fylkene. Det ble imidlertid gjort noe tilpasning p� grunn
av manglende data for fylkesvegnettet. Fylkeskommune�
ne st�r fritt til � disponere disse midlene innenfor ram�
men. Det er et viktig kriterium og en viktig forutsetning.
Jeg er kjent med at det er store forskjeller i standarden
p� fylkesvegnettet. �rsaklen til det er bl.a. at fylkeskom�
munene har ulik satsing p� vegform�l. Da det er opp til
det enkelte fylke � prioritere slik satsing, er det ikke na�
turlig � yte ekstra tilskudd til fylker med d�rlig fylkes�
vegstandard fordi de har prioritert det ned i forhold til an�
dre.
I St. meld. nr. 31 for 2000�2001, Kommune, fylke,
stat -- en bedre oppgavefordeling, ble det varslet en utred�
ning om en todelt klassifisering av det offentlige vegnet�
tet. Form�let med en eventuell todeling er bl.a. � f� en
jevnere standard p� den delen av det totale vegnettet som
er viktig for transportfunksjonen, og en bedret samord�
ning over fylkesgrensene.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg er godt kjent med opp�
gavefordelingen mellom stat og fylkeskommuner, men
folk utover i landet som ikke bare har d�rlig veg, men
som nesten mangler veg, av den grunn som jeg har skis�
sert i sp�rsm�let, skj�nner ikke at det skal v�re slik. I
Troms, hvor b�de statsr�den og jeg kommer fra, har vi
18 000 km fylkesveg. Herav er 500 km fortsatt uten fast
dekke, og 70 pst. av alle disse vegene har en b�reevne
som er langt under det som er standard i landet v�rt, og
som kreves av den transporten som g�r der i dag. Det er
ingen tvil om at dette hemmer b�de fiskerin�ringen,
landbruket og andre n�ringer i dette fylket og i en tre�
fire fylker til i dette landet.
Og da vil jeg igjen sp�rre: Er det ikke mulig � finne en
m�te � hjelpe disse f� fylkene det gjelder, p�, de som har
dette etterslepet, og som har s� enormt mange fylkesveg�
kilometer, til � f� et l�ft, slik at de kan f� en vegstandard
som gj�r at ikke distriktene i disse fylkene avfolkes?
Statsr�d Svein Ludvigsen: For det f�rste er det en
viss sammenheng mellom kilometer fylkesveg og de til�
delinger som gis, s� det er ikke noe misforhold mellom
de fylkene som har mye veg, og de som har lite veg. Det
er det ene. Det andre er at vi nok blir fort enige, represen�

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime 2002
1402
tanten Arnesen og jeg, om at veg er et av de absolutt vik�
tigste distriktspolitiske satsingsomr�dene. I mine tolv �r
p� Stortinget for Troms H�yre har dette v�rt en sak jeg
har brukt mye tid p�. Dessverre var det ikke alltid like
mye st�tte � f� fra visse andre partier.
Jeg minner om at i stortingsmeldingen �Kommune,
fylke og stat -- en bedre oppgavefordeling� varslet Regje�
ringen om at man skulle ha en utredning om en todelt
klassifisering av vegnettet. N� foreligger det en slik ut�
redning, og den er sendt ut p� h�ring.
I rapporten anbefaler Vegdirektoratet et todelt vegnett
med kommunale veger som omfatter dagens kommunale
veger og en del av dagens fylkesveger, og riksveger som
omfatter resten av det �vrige vegnettet. N�r man har sett
p� og gjennomg�tt dette og f�tt svar p� h�ringen, vil de�
partementet komme tilbake til Stortinget i en egen sak
om dette. Jeg tror at det vil v�re her at det eventuelt kan
v�re mulighet for en st�rre ressurstilgang, men igjen er
jo dette avhengig av de fremtidige budsjetter, og der skal
ikke jeg foregripe begivenhetene.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg vil heller ikke foregri�
pe en ny runde om hva som skal v�re kommunenes, fyl�
keskommunenes eller statens oppgaver. Det har vi jo
nettopp hatt, og det trodde jeg faktisk vi for en stund var
ferdige med.
Er det slik at disse d�rlige fylkesvegene skal legges
over til kommunene, og at kommunene p�legges enda
flere nye oppgaver? Vil det da f�lge penger med, slik at
kommunene etter Regjeringens mening kan klare denne
oppgaven? Eller er det en uttalt politikk at man ikke skal
satse p� de distriktene som har disse d�rlige fylkesvege�
ne?
Statsr�d Svein Ludvigsen: Denne Regjeringen har
absolutt en ambisjon om � satse p� distriktene, nettopp
fordi en stor del av verdiskapingen v�r foreg�r der. Vi
�nsker � bruke kommunikasjoner som et sterkt distrikts�
politisk virkemiddel.
N�r man n� har utredet en todeling av vegnettet, er
alts� l�sningen, slik Vegdirektoratet ser det, at kommu�
nale veger skal omfatte dagens kommunale veger og de�
ler av dagens fylkesvegnett. Her vil jeg skyte inn at det
jo ikke er ukjent for kommunene � ende opp med fylkes�
veger, og det er ikke ukjent for fylkene � ende opp med
veger som de helst hadde sett at de ikke skulle ha. Men
det er alts� en fordelingsn�kkel n�r det gjelder tildelinger
knyttet til antall kilometer fylkesveger.
N�r det s� gjelder den andre delen, riksveger i fylket,
skal den omfatte resten av vegnettet som ikke g�r inn i
det fylkeskommunale. Det er p� en m�te for tidlig n� � g�
opp denne grensegangen, hvilke veger som skal v�re, og
hvilke veger som ikke skal v�re, i en eventuell slik tode�
ling.
Fordelen med en slik todeling er etter mitt skj�nn en
bedre samordning over fylkesgrensene med hensyn til et
velfungerende transportnett, og det er det som m� v�re
retningsgivende.
S p � r s m � l 2 0
Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra Karl�Anton Swen�
sen til samferdselsministeren, vil bli besvart av fiskerimi�
nisteren p� vegne av samferdselsministeren.
Karl�Anton Swensen (Kp): Jeg har f�lgende sp�rs�
m�l til samferdselsministeren som da skal besvares av
fiskeriministeren:
�Det er kommet nye regler fra EU, som gjennom
E�S�avtalen gj�res gjeldende i Norge, som f�rer til at
det blir ulovlig � benytte flere av dagens ferjer. Dette
inneb�rer at man m� bygge om storparten av ferjene, noe
som medf�rer store kostnader for selskapene. Det er kal�
kulert med at kostnadene med denne endringen vil v�re
20 mrd. kroner.
Hvorledes ser statsr�den p� denne utfordringen?�
Statsr�d Svein Ludvigsen: EU vedtok i 1998 et nytt
direktiv -- det s�kalte EU�direktiv 98/18 -- for bygging og
besiktigelse av eksisterende passasjerskip i innenriksfart.
Direktivet gjelder innenfor E�S�omr�det. Norge er gjen�
nom E�S�avtalen forpliktet til � f�lge dette direktivet for
passasjerskip i norske farvann. Med virkning fra 1. mai
2000 fastsatte Sj�fartsdirektoratet direktivet i sin helhelt
som norsk forskrift.
Forskriften er gjort gjeldende for ferjer som opererer i
kystn�re omr�der, mens ferjer i beskyttet farvann ikke er
omfattet. De aller fleste ferjene i riksvegferjedriften tra�
fikkerer i beskyttet farvann. Forskriften stiller krav til
innfasing av forskjellige tiltak om bord i de ferjene for�
skriften gjelder. Det er satt tidsfrister for gjennomf�ring
av tiltakene. Fristene strekker seg fra 2001 fram til 2010.
Investeringer i riksvegferjedriften de senere �rene har
prioritert nybygg til de sambandene som omfattes av for�
skriften. I lys av det og sett p� bakgrunn av fristene for
gjennomf�ring av tiltakene vil ikke gjennomf�ringen av
forskriften isolert sett ha dramatiske konsekvenser for
riksvegferjedriften. Statens vegvesen opplyser at Sj��
fartsdirektoratet tidligere har beregnet at de �konomiske
og administrative konsekvensene av � gjennomf�re di�
rektivet samlet vil utgj�re et sted mellom 500 og
600 mill. kr. Bare en mindre del av dette var knyttet til
riksvegferjer, s� her er det dramatiske forskjeller i de be�
regningene og det som antydes i sp�rsm�let.
Det er uklart om direktivet vil f� -- og eventuelt hvilke
-- konsekvenser for de gjenv�rende ferjene dersom kra�
vene i direktivet ogs� gj�res gjeldende for passasjerskip i
beskyttet farvann. Statens vegvesen opplyser imidlertid
at direktoratet derfor har satt i gang et arbeid for � kart�
legge konsekvensene for norske bilferjer generelt.
Karl�Anton Swensen (Kp): Undertegnede har fra et
ferjeselskap i Nordland f�tt seg forelagt to rapporter, for
bilferjene �Stetind� og �R�st�, som g�r til �yer ute i ha�
vet, som gir et godt bilde av regelverkets konsekvens og
omfang.
I perioden fra n� og fram til 2006 kommer det en rek�
ke krav til eksisterende ferjer som vil koste mange pen�

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime
2002 1403
ger. I begynnelsen av perioden kommer f�rste bolken av
EU�krav. Kravene blir etter hvert i perioden s� rigide at
dagens ferjer ikke kan brukes til det form�l de er tiltenkt,
nemlig � v�re en forlengelse av vegen p� havet. Etter
2005 vil det v�re urealistisk � innfri kravene. Man snak�
ker her om enorme kostnader samt at fart�yene blir ubru�
kelige og �delagt som ferjer, hevder selskapene. Det g�r
bl.a. p� nye krav til stabilitet etter urealistiske kostnader.
Det er ingenting i rammene til riksvegferjedriften som
indikerer bevilgninger til disse utfordringene. Vil Regje�
ringen p�legge selskapene � gjennomf�re dette EU�re�
gelverket, eller vil man lage et s�rnorsk regelverk som
begrenser kravene til eksisterende fart�y? Det vil i s� til�
felle v�re viktig med en rask avklaring, da kontrollmyn�
dighetene har den samme usikkerhet vedr�rende kom�
mende regelverkspraktisering.
Statsr�d Svein Ludvigsen: Jeg understreker det jeg
allerede har sagt, nemlig at Norge gjennom E�S�avtalen
er forpliktet til � f�lge dette direktivet. Men vi har ogs�
lagt opp til at gjennomf�ringen av tiltakene skal kunne
strekke seg fra 2001 fram til 2010. Det viser at det er vil�
je til � ha en tilpasningstid.
I Norge har vi et komplett nasjonalt regelverk som
dekker de samme omr�dene og de samme fart�yene som
direktivet dekker. Men jeg understreker at det norske re�
gelverket m� endres til strengere krav p� de fleste omr�
dene for � oppfylle EU�direktivet. Vi m� ogs� huske p�
at en viss harmonisering og oppgradering av sikkerhets�
kravene jo b�r v�re i norsk interesse. Dette dreier seg om
sikkerheten for vegfarende og ferjefarende. Mannskap og
passasjerer vil f� �kt sikkerhet i forbindelse med trans�
port med de aktuelle skipene, ogs� med de to ferjene
som det er referert til. Rederiene og verftene vil i tiden
fremover f� en mer enhetlig standard � operere ut fra
innenfor E�S�omr�det. Det b�r v�re til fordel ogs� n�r
det gjelder kj�p og salg av brukt tonnasje over lande�
grensene. S� man m� ikke fremstille dette bare som noe
negativt. Ikke minst er det positivt sett fra de reisendes
side hva ang�r sikkerhet, og sikkerhet p� ferjer har v�rt i
fokus i de senere �r.
Karl�Anton Swensen (Kp): Man skal v�re opp�
merksom p� at dette er ferjer i vegtrafikksamband der
man ikke har andre alternativer, eksempelvis til Ver�y,
R�st, Tr�na, og jeg kan nevne Bolga i Nordland fylke.
Innen oppdrett, fiskerin�ring og marginal virksomhet
der er man 100 pst. avhengig av denne transportformen
for � f� sine varer ut i markedet.
Det kan for �vrig nevnes at siden en god del av trans�
portst�tteordningen og fraktutjevningen er fjernet, har
marginene g�tt i disfav�r av distriktene, spesielt for de
nevnte n�ringene. Det kan synes som om dette er en be�
visst politikk fra Regjeringen for � utarme distriktene.
St�r man her i fare for � belaste forbrukerne med milli�
ardinvesteringer for videre � utarme distriktene? Betyr
det at vi kan f� en slags bompengefinansiering av inves�
teringsbehovet? Eller sagt p� en annen m�te: Kan man
forvente at investeringsbehovet i ferjefl�ten blir belastet
forbrukeren? Sp�rsm�let blir egentlig: Hvilke takster vil
man f� framover? Blir det forbrukerne og n�ringslivet
som m� ta belastningen, eller vil man vurdere � gi nytte�
trafikken, n�ringslivet, s�rordninger p� grunn av de sto�
re kostnadene?
Statsr�d Svein Ludvigsen: Jeg legger ikke skjul p�
at jeg er litt overrasket over at man kan trekke den kon�
klusjonen at dette skulle v�re et tiltak iverksatt for � ut�
arme distriktene. Jeg m� minne om at jeg sa i mitt f�rste
svar at Statens vegvesen har satt direktoratet i arbeid med
� kartlegge konsekvensene av dette, ogs� konsekvenser
av �konomisk karakter.
Jeg synes at sp�rreren overser det s�rdeles viktige
her, nemlig at vi �nsker � �ke sikkerheten, nettopp fordi
dette er et transportmiddel som det ikke finnes alternati�
ver til. Det skal v�re like trygt � reise med ferjer i Norge
som i andre land. Det er hensikten med dette direktivet.
Vi m� ikke n� fremstille dette som om det skulle ha en
negativ konsekvens. Jeg understreker at hensikten med
dette er � sikre de vegfarende n�r det gjelder transport p�
ferjer. Det synes jeg sp�rreren overser eller tar for lett p�.
S p � r s m � l 2 1
Arne Lyngstad (KrF): Jeg skal f� lov til � stille f�l�
gende sp�rsm�l til kommunal� og regionalministeren:
�Seks kommuner i Indre Namdal har hatt en tidsbe�
grenset fors�ksordning for ettergivelse av studiel�n i tre
�r med siste opptjenings�r 2001. M�let var � fremme til�
flytting til regionen. Statens l�nekasse for utdanning opp�
lyser at denne ordningen ikke blir videref�rt i 2002.
Er denne ordningen evaluert ut fra m�lsettingen om �
fremme tilflyttingen til regionen, og hvilke erfaringer
legger statsr�den til grunn i sin vurdering av nedskriving
av studiel�n som regionalpolitisk virkemiddel?�
Statsr�d Erna Solberg: Som et ledd i Kommunal�
og regionaldepartementets satsing p� utkantkommuner
ble det startet et begrenset fors�k med delvis ettergivelse
av studiel�n for l�ntakere som er bosatt og ut�ver et yrke
i seks kommuner i Indre Namdal. Pr�veordningen er tre�
�rig, og siste opptjenings�r var 2001. Dette sammenfaller
med avslutningen av utkantprosjektet, som fra 2002 er�
stattes av sm�samfunnssatsing.
F�rst n� etter at opptjeningsperioden er over, vil det
v�re mulig � si noe om resultatene av fors�ket med ned�
skriving av studiel�n i Indre Namdal. Sluttevalueringen
av utkantprogrammet skal startes opp n�, bl.a. skal resul�
tatet av programmet vurderes. Detaljene i hva som skal
evalueres, er i ferd med � bli klarlagt. Evalueringen vil
f�rst foreligge i l�pet av sommeren 2002.
Nedskriving av studiel�n inng�r ogs� som et av tilta�
kene i tiltakssonen for Nord�Troms og Finnmark. Kom�
munal� og regionaldepartementet har satt i gang en stra�
tegisk analyse av tiltakssonen, som ogs� vil foreligge i
l�pet av sommeren 2002. Her vil en se p� alle tiltakene i
sonen, bl.a. nedskriving av studiel�n.

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime
Trykt 13/2 2002
2002
1404
La meg i tillegg nevne at Regjeringen har satt i gang
en gjennomgang av alle de offentlig finansierte virke�
midlene rettet mot n�ringslivet. Hensikten er � vurdere
innretning og omfang. Denne gjennomgangen skal fore�
ligge sommeren 2002 og er en oppf�lging av den omleg�
ging av virkemidlene som ble varslet i Regjeringens til�
tredelseserkl�ring.
Det er videre nedsatt et ekspertutvalg som skal se p�
virkningen av alle de ulike typer statlig politikk for regi�
onal utvikling og distriktspolitiske m�l. Utvalget skal s�
langt som mulig b�de gi en vurdering og sammenligning
av virkninger av ulike typer tiltak. Utvalget skal etter pla�
nen legge fram en rapport innen utgangen av 2003, samt
en undervegsrapport h�sten 2002 om innsats som p�vir�
ker n�ringsliv og arbeidsmarked.
Jeg forventer at disse unders�kelsene og gjennomgan�
gene vil kunne gi et godt grunnlag for � svare p� de
sp�rsm�lene som representanten Lyngstad stiller. Jeg
�nsker ikke n� � gi uttrykk for noen konkret mening om
enkeltvirkemidler f�r vi har foretatt den samlede vurde�
ringen. For � si det slik: Det er et godt sp�rsm�l represen�
tanten Lyngstad stiller, men vi har alts� ikke noe grunn�
lag for � gi et svar, annet enn en generell synsing. Da vil
jeg heller ikke g� grundigere inn i hva jeg selv mener om
studiel�net som s�dant. Vi venter n� p� evalueringen av
denne ordningen.
Arne Lyngstad (KrF): Jeg takker statsr�den for sva�
ret.
Indre Namdal ble jo av regjering og storting utpekt
som et slikt tiltaksomr�de for � stoppe fraflyttingen. En
rekke prosjekter er satt i gang, deriblant nedskriving av
studiel�n. Jeg konstaterer at ordningen avvikles, eller
ikke f�res videre, b�de f�r evalueringen er gjennomf�rt
og f�r vurdering av tiltaket er foretattt. Da dette tiltaket
ble satt i gang, var det med utgangspunkt i erfaringene
fra Finnmark og Nord�Troms. Der ser vi jo tydelig at
nedskriving av studiel�n har v�rt viktig for � rekruttere
folk med h�yere utdanning til regionen.
Skal fors�k v�re adekvate, m� de kunne fungere over
tid. En periode p� tre �r kan synes � v�re for kort tid for
� gi gode svar. Dessuten m� Stortinget f� tilbakemelding
om virkningene av fors�kene for � kunne ha noen forme�
ning om de virker.Vil en i en evaluering av dette fors�ket
ogs� dr�fte erfaringene med fors�kets varighet? Og:
Hvordan vil evalueringen av fors�ket bli meldt tilbake til
Stortinget?
Statsr�d Erna Solberg: Jeg synes det er helt naturlig
at man har en kritisk holdning til det faktum at man av�
slutter fors�k f�r evalueringen er gjort.
N� er det slik at premissene for dette prosjektet var
lagt da man igangsatte det for tre �r siden. Premissene
var da at hele satsingen skulle evalueres etter avslutnin�
gen av dette tre�rige fors�ket. I ettertid kan man kanskje
sp�rre seg om klokskapen i at man ikke la opp til en
midtveis evaluering og s� hvordan tingene fungerte, og
hadde en annen varighet p� selve fors�ket.
Samtidig har jeg lyst til � si at det ofte dreier seg om
en politisk markering n�r vi gj�r slike ting, og av og til
koster evalueringer nesten mer enn tiltakene. Generelt
synes jeg kanskje at man skal tenke seg litt om f�r man
bare bruker fors�k som en markeringssak uten at man har
tenkt igjennom hvordan de skal videref�res. Det er en
l�rdom jeg mener vi skal kunne ta av disse prosjektene,
og som vi skal ha med oss n�r vi eventuelt igangsetter
nye fors�k senere. Men premissene og rammene i for�
hold til videref�ring av arbeidet var alts� lagt av den for�
rige regjering.
Jeg er n� opptatt av � f� frem erfaringene og virknin�
gene i denne evalueringen, og s� f�r vi se om dette er et
tiltak som kan nyttes i fremtiden.
Arne Lyngstad (KrF): Jeg er glad for at statsr�den er
l�revillig. Men skal vi finne fram til m�lrettede tiltak,
m� vi ogs� v�re villige til � drive fors�ksvirksomhet. Det
er klart at en del av fors�ksvirksomheten kan oppfattes
som politiske markeringer, men slik virksomhet er jo
nettopp for � teste om virkemidlene fungerer. Og det var
grunn til � tro ut fra erfaringene i Nord�Troms og Finn�
mark at dette var et virkemiddel som kunne fungere.
Men det er et problem at kvaliteten p� fors�kene og
satsingene kan bli litt tvilsom n�r fors�ksperiodene er for
korte, og fordi en har problemer med erfaringsoverf�rin�
ger og l�ringseffekt, og kanskje ogs� fordi en bare ser p�
pengepungen og ressursene i stedet for � se at dette ogs�
henger sammen med regelverk.
Statsministeren varslet i helgen at fylkeskommunen
skulle f� mer ansvar for de regionalpolitiske virkemidle�
ne, og det ser jeg som positivt. Men det m� v�re samsvar
b�de mellom penger og regelverk. Mitt sp�rsm�l til stats�
r�den blir: Er statsr�den villig til i st�rre grad � bruke for�
s�ksloven og dispensasjonsmuligheter som virkemidler i
regionalpolitikken?
Statsr�d Erna Solberg: Statsr�den er opptatt av �
bruke fors�ksloven b�de i distriktspolitikken og i forhold
til modernisering og effektivisering av offentlig sektor,
med ansvar ned til den enkelte kommune. Vi har fra
H�yres side tidligere f�tt et enstemmig storting med p� at
vi burde ha mange fors�k innenfor delegering av myn�
dighet og f� ulike deler av sektorregelverket oppmyket.
Dessverre har listen over kommuner som har s�kt, v�rt
sv�rt liten. S� her er det p� mange m�ter et �nske om at
man lokalt finner frem til flere fors�k som man �nsker �
gjennomf�re. Vi er innstilt p� at hvis man klarer � opp�
fylle fors�kslovens krav, b�r vi kunne innr�mme de fles�
te typer fors�k, ogs� i en periode hvor det kanskje bare
p�g�r et fors�k som g�r p� � kunne f� oppmyket loven
fremover. Jeg synes distriktspolitikk her st�r jevnf�rt
med denne delegeringen, for delegeringen er en del av
moderniseringsprogrammet til Regjeringen.
Jeg er enig i at vi kan bruke fors�k i dette arbeidet,
men da m� vi ogs� vite hvordan vi skal bruke erfaringer
fra det fors�ket. Og det er klart at n�r man avslutter sitt
fors�k uten at det var evaluert, burde man kanskje tenkt
gjennom den prosessen ved fors�kets start.

Forhandlinger i Stortinget nr. 95
30. jan. -- Ordin�r sp�rretime
S 2001�2002
2002 1405
S p � r s m � l 2 2
Fra representanten Odd Roger Enoksen til forsvarsmi�
nisteren:
�I aktivitetsplanen for Forsvaret fra h�sten 2001 leg�
ges det opp til at inntil 800--2 400 mann skal �ve i �Det
regionale skyte� og �vingsfeltet for Forsvarets avdelinger
p� �stlandet� i de ni m�nedene med aktivitet i feltet.
Hva er reelt p�regnelig �vingsvolum i regionfeltet, og
hvor skal disse styrkene komme fra?�
Presidenten: Dette sp�rsm�let er utsatt til neste sp�r�
retime, da statsr�den er bortreist.
S p � r s m � l 2 3
Eva M. Nielsen (A): Jeg vil rette f�lgende sp�rsm�l
til milj�vernministeren:
�Reiselivsn�ringen er fortvilet over � bli fratatt mu�
ligheten til ytterligere satsing p� vinterturisme etter at
milj�vernministeren utsatte gjennomf�ring av endring i
lov om motorferdsel slik at reiselivsn�ringen ikke har
muligheter til � s�ke om n�ringskj�ring med turister
ogs� utenfor regul�re scooterl�yper.
Hva vil statsr�den gj�re for � bedre forholdene slik at
norsk reiseliv gis samme konkurransefortrinn som ek�
sempelvis Finland?�
Statsr�d B�rge Brende: Jeg vil f�rst kort orientere
om hvilke regler som gjelder for bruk av sn�scooter i rei�
selivet i dag. I visse sammenhenger er sn�scooter tillatt
brukt i forbindelse med reiselivsn�ringen, f.eks. kan sn��
scooter uten n�rmere s�knad nyttes til transport av varer,
gods og personale som er n�dvendig for drift av turistan�
legg som ikke ligger til br�ytet bilveg. Videre er det til�
latt med transport av gjester til overnattingssteder langt
unna veg dersom det er n�dvendig for � opprettholde
driften av stedet. Motorkj�ret�y kan ogs� nyttes til opp�
arbeiding og preparering av skil�yper og skibakker.
Det er bruk av sn�scooter til forn�yelseskj�ring uten
et selvstendig nytteform�l som ikke er tillatt. Sn�scooter�
safari er s�ledes ikke tillatt etter gjeldende ret med unn�
tak av i Finnmark og Nord�Troms, der slik kj�ring kan
foreg� i s�rskilte rekreasjonsl�yper.
I mitt brev av 11. januar 2002 til Stortingets president�
skap orienterte jeg om min beslutning om ikke � foreta
endringer i den nasjonale forskriften for motorferdsel i
utmark og vassdrag n�.
Det endringsforslaget som har v�rt p� h�ring, har blitt
m�tt med en rekke motforestillinger. Det er viktig at den
h�ringsrunden som er gjennomf�rt, blir tatt p� alvor. N�r
det er kommet viktige innvendinger, m� det v�re riktig �
ta hensyn til disse. S�rlig pekes det p� en del problemer
som forslaget kunne medf�re i forhold til h�ndheving av
regelverket. I brevet til Stortinget er det lagt vekt p� at
det under den forrige regjeringen ble igangsatt en for�
s�ksordning med planstyrt motorferdselsforvaltning i
�tte kommuner. Gjennom fors�ket vil det bli utpr�vd om
denne modellen kan gi bedre forutsigbarhet, mindre ar�
beidsmengde og mindre ulovlig ferdsel. Fors�ket har en
ramme p� tre �r og vil bli evaluert av Norsk institutt for
naturforskning. Det er riktig � f� frem erfaringer fra for�
s�ket f�r man g�r inn for endringer i den nasjonale for�
skriften. Beslutningen om ikke � endre forskriften n� vil
ikke bli revurdert f�r fors�ket er gjennomf�rt.
N�r det ellers gjelder Finnmark, gir n�gjeldende for�
skrift muligheter for � legge rekreasjonsl�yper slik at de
ogs� kan v�re av interesse ut fra turisthensyn. Det m�
imidlertid tas hensyn til s�rbare omr�der, og det kan ikke
opprettes l�yper som forbeholdes reiselivskj�ring.
I fylkesplansammenheng har Finnmark tidligere gitt
uttrykk for at dette l�ypenettet er stort nok, og at dersom
nye l�yper skal legges ut, b�r tidligere l�yper legges ned.
Mange legger faktisk veldig stor vekt p� at uber�rt na�
tur er en viktig del av turistopplevelsen i Norge, og at det
kan v�re et fortrinn i seg selv. Jeg viser i den forbindelse
til hva en arbeidsgruppe oppnevnt av det dav�rende N�
rings� og energidepartementet uttalte i rapporten �Reise�
liv, natur og milj�� i 1996:
�Motorisert ferdsel i utmark b�r normalt ikke v�re
en del av et milj�basert reiseliv. Gruppen mener derfor
en b�r unng� reiselivsvirksomhet som genererer un��
dig motorferdsel i utmark.�
Det er en uttalelse som vi ogs� b�r kunne legge til
grunn i �koturismens �r 2002.
Eva M. Nielsen (A): Jeg synes det er veldig trist at
milj�vernministeren ikke vil ta innover seg at mens gres�
set gror, d�r kua. Det er for sent � vente tre �r til prosjek�
tet er gjennomf�rt, for s� skal det evalueres, og s� skal
det p� en ny h�ringsrunde. Det er ikke godt nok. Konkur�
ransen mellom reiselivsbedriftene p� Nordkalotten er
meget t�ff. Ulike rammevilk�r, spesielt mellom Norge
og Finland, har f�rt til at reiselivsbedrifter har flyttet sin
virksomhet ut fra Nord�Norge, ut fra Finnmark og fire
mil over til Finland. I dag ligger arbeidsplasser og over�
nattingssteder i Finland, mens bedriftene som driver med
reiseliv, har tilh�righet bl.a. i Kautokeino, som har 15
pst. arbeidsledighet. Mener ministeren at dette er riktig
n�ringspolitikk? Og: Hvordan harmonerer dette med
statsministerens hundredagerskronikk i Dagbladet, med
at Regjeringen kommer til oss og sier at dere i distriktene
m� v�re kreative og utnytte naturens fortrinn? I denne
saken gis man ikke mulighet til � utnytte de s�rlige loka�
le fortrinn, bl.a. med bes�k av turister til reinflokker mv.
Statsr�d B�rge Brende: N�r Norge bruker titalls
millioner p� � markedsf�re oss som turistnasjon bl.a. til
utlandet, legges det stor vekt p� stillheten og den uber�r�
te naturen. For 100 �r siden var 50 pst. av norsk natur
villmark, i dag er det 10 pst. Jeg tror at vi skal gj�re mye
fremover for � verne om de perlene vi har.
Det er med stor forundring jeg ser at Arbeiderpartiet
her n� g�r sammen med Fremskrittspartiet i et fors�k p�
� liberalisere for fulle mugger i forhold til motorferdsel i
utmark. Er det slik at Arbeiderpartiet og Fremskrittspar�
tiet har funnet hverandre i milj�politikken ogs� p� dette
omr�det? Er det slik at Arbeiderpartiet �nsker br�lende
95

30. jan. -- Ordin�r sp�rretime 2002
1406
scootere rundt omkring i utmarka v�r? Det er ogs� et re�
levant sp�rsm�l � ta opp.
For meg har det v�rt helt avgj�rende at man f�rst n�
gjennomg�r erfaringene med pr�veprosjektet i de �tte
kommunene f�r man trekker en endelig konklusjon. Det
er vel naturlig at man ser hva dette har f�rt til, f�r man
eventuelt endrer p� forskriften? Det blir jo meningsl�st �
sette i gang med et s�nt pr�veprosjekt hvis man trekker
konklusjonene i forkant.
Eva M. Nielsen (A): Stortingsrepresentant Raymond
Robertsen fra H�yre sier torsdag 17. januar 2002 til bla�
det Finnmarken at Brende �er ikke i takt med utviklingen
n�r han ogs� vil begrense n�dvendig n�rings� og nytte�
kj�ring�.
Ja, det er slik at Arbeiderpartiet og et flertall p� Stor�
tinget har sagt ja til denne typen reiselivsvirksomhet, n�
ringsvirksomhet, bl.a. i Distrikts�Norge. Hvordan vil
milj�vernministeren forsvare det faktum at ministeren i
denne saken ikke f�lger opp H�yres eget forslag i forbin�
delse med Innst. O. nr. 56 for 1999�2000 om lov om end�
ringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag?
H�yre har i den forbindelse sj�l foresl�tt n�yaktig det
samme som det ministeren n� avviser. H�yre gikk faktisk
lenger enn Arbeiderpartiet i akkurat den innstillinga, bl.a.
om reindriftsn�ringas muligheter for guidede sn��
scooterturer. Mitt sp�rsm�l er: Er det mulig � vurdere en
s�rskilt tilrettelegging for reiselivsn�ringa i disse nevnte
konkurranseutsatte omr�dene?
Statsr�d B�rge Brende: Representanten tar opp
sp�rsm�let om n�dvendig n�ringskj�ring. Som jeg rede�
gjorde for i mitt f�rste svar, er n�dvendig n�ringskj�ring
tillatt i dag. Det er ogs� slik at det finnes et stort l�ype�
nett, bl.a. i Finnmark, der det er gitt anledning til rekrea�
sjonskj�ring. Etter hva jeg er kjent med, er det enkelte
kommuner som har et l�ypenett p� 800 km allerede, hvor
det kan foretas rekreasjonskj�ring. Dette kan ogs� brukes
i turist�yemed. Men det interessante for meg er jo � f�
vite om det representanten gir uttrykk for, er Arbeider�
partiets offisielle standpunkt. Er det slik at Arbeiderpar�
tiet og Fremskrittspartiet har funnet hverandre i denne
saken og vil ha fritt frem p� tross av alle de motforestil�
lingene som har kommet i h�ringsrunden n�r det gjelder
sn�scooterkj�ring i den norske fjellheimen?
H�yre har ikke endret standpunkt. Det vi har sagt, er
at vi vil evaluere prosjektet i de �tte kommunene som
skal pr�ve det ut, og s� skal vi trekke konklusjonene i et�
terkant. Ville ikke det naturlige v�rt at man gjennomf��
rer pr�veprosjektet f�r man trekker en konklusjon i for�
hold til en total utglidning her som ingen �nsker? 85 pst.
av den norske befolkning �nsker ingen utglidning p� det�
te punktet.
S p � r s m � l 2 4
Torstein Rudihagen (A): Eg till�t meg � stille f�lg�
jande sp�rsm�l til milj�vernministeren:
�I Gudbrandsdalen har det n� v�rt p�vist mer eller
mindre kontinuerlig aktivitet av ulv i flere kommuner si�
den 18. april 2001. Dette omr�det ligger utenfor forvalt�
ningsomr�det for ulv. Situasjonen er n� blitt tilspisset
ved at ulv den 20. januar d.�. drepte og skadet flere sauer.
Fylkesmannen i Oppland har gitt fellingstillatelse, men
dette er blitt overpr�vd av Direktoratet for naturforvalt�
ning.
Hvordan vurderer statsr�den forvaltningen av ulv
utenfor forvaltningsomr�det, herunder regelverket og
fortolkningen?�
Statsr�d B�rge Brende: Som representanten Rudi�
hagen viser til, er det siste �r registrert ulv og skader for�
voldt av ulv, flere steder i Oppland fylke. Siste skadetil�
fellet skjedde 20. januar i Heidal i Sel kommune. Det er
ogs� senere p�vist aktivitet av ulv n�r uteg�ende sau len�
ger vest i Otta�dalen. Det er ogs� riktig som Rudihagen
p�peker, at vi her er utenfor forvaltningsomr�det der det
skal aksepteres familiegrupper av ulv.
P� grunn av de registreringer som er gjort, f�lges situ�
asjonen i omr�det n� opp med s�rskilt sporingsinnsats.
Med bakgrunn i dagens sporingsdata er det enn� for tid�
lig � fastsl� om det er etablert et stasjon�rt og revirmar�
kerende par i dette omr�det. Videre er det ingen sikre
holdepunkter for � anta at det dreier seg om samme ska�
devolder som i fjor.
Selv om disse delene av Oppland ligger utenfor for�
valtningsomr�det for familiegrupper av ulv, er det ikke
slik at de aktuelle omr�dene til enhver tid skal v�re fri
for ulv. Ulven har en slik atferd at det m� p�regnes ut�
vandringer av ungdyr fra familiegrupper. Utenfor for�
valtningssonen legger den differensierte forvaltningsmo�
dellen opp til at det ikke skal tillates etablering av par
eller familiegrupper, mens streifdyr skal kunne bevege
seg ogs� utenfor sonen forutsatt at tap og skader ikke blir
for store.
Torstein Rudihagen (A): Eg takkar for svaret, men
eg trur at vi p� bakgrunn av det milj�vernministeren seier
her n�, b�r fokusere litt p� forvaltninga av ulv utanfor
forvaltningsomr�det. For skal vi oppn� forst�ing og re�
spekt for det forvaltningsregimet vi har, trur eg vi m� ha
ei restriktiv haldning til � tillate ulv utanfor forvaltnings�
omr�det. Utgangspunktet burde eigentleg vere at her skal
det ikkje vere ulv, og det var jo �g p� ein m�te intensjo�
nen bak heile forvaltningsregimet for � unng� konfliktar,
spesielt i forhold til beitedyr. Etter mitt syn -- og det er
kanskje litt meir ytterlegg�ande enn det som ligg i regi�
met -- burde ein n�rmast hatt eit st�ande fellingsl�yve
utanfor forvaltningsomr�det. Men problemet her, og det
peikte �g milj�vernministeren sj�lv p�, er at det er doku�
mentert observasjon og skadar b�de i Valdres og i Gud�
brandsdalen sidan i v�r, og det er �g gitt fleire l�yve til
felling, men ulv er ikkje felt. Meiner da milj�vernminis�
teren at det er ein logikk i ikkje � gi l�yve n�? Eg ber om
at milj�vernministeren presiserer sitt syn med omsyn til
om dette blir forvalta i samsvar med dei politiske inten�

30. jan. -- Referat
2002 1407
sjonane som ligg bak det, om regelverket er godt nok,
eller om han finn at det er grunn til � g� inn og sj� p� det.
Statsr�d B�rge Brende: Som nevnt er det s� langt
ingen sikre indikasjoner p� at det dreier seg om en be�
gynnende pardannelse eller revirmarkering utenfor for�
valtningssonen for familiegrupper av ulv. I l�pet av neste
m�ned vil sporingen bli intensivert i dette omr�det med
sikte p� � fastsl� om det dreier seg om streifdyr eller en
ny pardannelse. S� politikken er ikke endret p� dette om�
r�det i forhold til den politikken den regjeringen som
stod Rudihagen n�r, ogs� hadde p� dette punktet, nemlig
at streifdyr som er utenfor forvaltningssonen, forholder
man seg til, og hvis det ender i pardannelser, vil man
konkret vurdere tiltak forutsatt at det er en b�rekraftig
stamme innenfor forvaltningsomr�det.
Torstein Rudihagen (A): Det er mogleg at politik�
ken ikkje er forandra, men eg vil utfordre statsr�den litt
p� korleis politikken blir forvalta. Mellom anna har det
lokale rovviltutvalet sagt ja til felling av ulv. Fylkesman�
nen har �g p� grunnlag av dei avgrensa fellingsl�yva
som han har, etter ei samla vurdering sagt ja. Er milj��
vernministeren da einig i at ein i st�rre grad m� leggje
vekt p� lokal vurdering og lokal forvaltning?
Dette m� �g sj�ast i lys av at bygdene for tida kjenner
seg pressa og er pressa i h�ve til fr�flytting og det at
overf�ringane til landbruket skal reduserast. Landbruks�
ministeren sa fr� Stortingets talarstol at jordbruket i
framtida ikkje kan baserast p� mj�lkebruk med 13--14
mj�lkekyr eller mindre. Reaksjonen blir derfor sterk n�r
ulven n� skal f� lov � operere i desse bygdene og skade ei
fr� f�r pressa n�ring. B�r ikkje rovdyrforvaltninga �g
vere slik at den ikkje �ydelegg all optimisme og alt p�
gangsmot i denne utsette landbruksn�ringa?
Statsr�d B�rge Brende: Jeg er enig med represen�
tanten Rudihagen i at dette er et av de vanskeligste omr�
dene som man er gitt forvaltningen av. Stortinget har jo
vedtatt at vi skal ha en b�rekraftig rovdyrstamme, men
samtidig skal man ha aktiv virksomhet i utmarka, bl.a.
med sau. I kjerneomr�dene, hvor man skal kombinere
sau og rovdyr, er dette fryktelig vanskelig. Det er en ut�
fordring. Norge har sine internasjonale forpliktelser �
forholde seg til, og jeg m� ogs� forholde meg til Stortin�
gets vedtak. Men vi har lovet en egen stortingsmelding
om rovdyrforvaltningen, der vi ser p� hvilke skadeb�ten�
de tiltak vi kan komme med.
Jeg forst�r godt b�ndene i Oppland som er fortvilet
n�r de finner dyrene skadet eller drept. N�r det gjelder de
konkrete eksemplene i Oppland, er det slik at hvis det
blir etablert et revirmarkerende par, m� vi g� inn og se
n�rmere p� saken, og da, som sagt, ogs� vurdere aktuelle
tiltak. Men som ogs� representanten er kjent med, har jeg
en konkret sak til behandling, s� jeg kan ikke g� noe n�r�
mere inn p� det n�.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
M�tet hevet kl. 13.50.