23. jan. -- Muntlig spørretime
2002 1331
Møte onsdag den 23. januar kl. 10
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n (nr. 41):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr.6)
2. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Oddvard Nilsen (H): Jeg foreslår Elisabeth Røbekk
Nørve.
Presidenten: Elisabeth Røbekk Nørve er foreslått som
settepresident. -- Andre forslag foreligger ikke, og Elisa­
beth Røbekk Nørve anses enstemmig valgt som settepre­
sident for dagens møte.
Representanten Inge Ryan vil fremsette et privat for­
slag.
Inge Ryan (SV): Jeg vil på vegne av Sigbjørn Molvik
og meg selv fremme forslag om en forsøksordning med
minipol på offentlige servicekontorer.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Dagfinn Høybråten
-- statsråd Torild Skogsholm
-- statsråd Erna Solberg
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Karin Andersen.
Karin Andersen (SV): Jeg vil få lov til å stille spørs­
mål til kommunal­ og regionalministeren.
Det skjedde et grusomt såkalt æresdrap i Sverige for
to dager siden. En far drepte datteren sin bare fordi hun
var jente og krevde sin rett til å være et sjølstendig men­
neske. Det kan skje også her. Gamle, patriarkalske,
mannssjåvinistiske og religiøse maktstrukturer som vi
kjenner godt igjen fra kvinnekampen også i Norge og i
Europa, lever i beste velgående i lukkede miljøer der kul­
tur og religion feier menneskerettighetene til disse jente­
ne under teppet. Jenter og kvinner er livredde også i
Norge. SV er ganske overbevist om at verken hjelpeap­
paratet eller integreringspolitikken er parat og nok i stand
til å hjelpe disse jentene eller til å snu de forstokkede og
uakseptable holdningene som finnes i mange av disse
miljøene. Hva vil statsråden og Regjeringen gjøre?
Statsråd Erna Solberg: Jeg er enig i at det drapet vi
så i Sverige -- vi har dessverre sett tilfeller som har lignet
også i Norge -- er en praksis som bryter både med alt det
vi som nasjon står for, og er en praksis vi ikke kan aksep­
tere fra utlendinger som er bosatt i Norge eller folk som
har er annen etnisk bakgrunn. Det er klart at vår regjering
mener at det er en grense for toleranse og mangfold i for­
hold til individuelle rettigheter. Det gjør også at vi er
opptatt av forholdene knyttet til tvangsekteskap, knyttet
til vold. Vi vet at for øyeblikket er det en opphopning av
kvinner fra innvandrermiljøet på krisesentrene.
Vi jobber i forhold til en styrking av handlingsplanen
mot tvangsekteskap, en styrking av handlingsplanen mot
kjønnslemlestelse og måter å ta dette opp på med de inn­
vandrermiljøene vi har kontakt med. Jeg har lyst til å un­
derstreke at alle deler av Regjeringen som har kontakt
med innvandrermiljøet, understreker det faktumet at vår
grense for forståelse og toleranse går ved det som går på
brudd mot individuelle rettigheter, og ikke minst at vi i
de kulturkonfliktene som er mellom barn og foreldre i
innvandrermiljø, stiller oss solidarisk med barnas og
ungdommenes rettigheter.
Innenfor arbeidet med Handlingsplan mot tvangsekte­
skap, som ligger under barneministeren, er det satt i verk
en rekke tiltak for å hjelpe folk med problemer. En rekke
frivillige organisasjoner har fått støtte til hjelpetelefoner
og til å bemanne kontorer som hjelper personer som er
under trussel. Justisministeren jobber med tiltak bl.a. for
å kunne skifte fullstendig identitet og få nytt personnum­
mer. Totalt sett betyr dette tiltak som kan gjøre det lette­
re. Men det er en lang vei å gå for å få alle deler av de of­
fentlige myndighetene til å reagere raskt nok. Her hjelper
det på en måte ikke å få en time neste uke. Her må vi ha
systemer som er strømlinjeformet for å hjelpe der og da,
når f.eks. ungdommer og kvinner må flyttes ut av hjem­
met raskt fordi de er i en krisesituasjon som truer deres
sikkerhet.
Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret og er
glad for at statsråden ser at vi her både må ha helt akutte
tiltak som hjelper folk som er i akutt nød og kommer og
ber om hjelp, og er nødt til å se på de mer langsiktige til­
takene, ikke minst på det som dreier seg om holdnings­
skaping. Noe av det som er skummelt, er jo miljøer som
lukker seg inne. Kanskje er noe av det aller skumleste at
unger blir gående inne i slike miljøer, inne i slike sære,

23. jan. -- Muntlig spørretime 2002
1332
religiøse skoler f.eks., der de ikke får mulighet til å treffe
andre unger, til å treffe andre familier som lever i andre
situasjoner, til å greie å skaffe seg små nettverk som kan
hjelpe dem også i en akutt situasjon og være med på å
endre holdninger, og som kan vise at det finnes andre
måter å se på kvinner og jenter på enn de gjør i disse mil­
jøene.
Vil Regjeringen vurdere sin politikk på områder når
det f.eks. dreier seg om små private, sære skoler der slike
holdninger kan få lov til å vokse videre? Er det ikke et
poeng å bryte opp slike lukkede miljøer?
Statsråd Erna Solberg: Enhver skole som blir god­
kjent i Norge, skal følge opp kravene etter norsk lov,
bl.a. kravene etter den norske likestillingsloven, i det de
underviser. En skole skal faktisk ikke godkjennes i Norge,
uansett om det er en norsk skole eller ikke, uten at
man klarer å forsikre seg om at den typen spørsmål tas
opp. Også tidligere har kirke­ og undervisningsministe­
ren understreket dette i debatter her om dette spørsmålet,
og det har vært understreket av alle representanter fra de
partiene som står bak Regjeringens politikk når det gjel­
der å tilby og akseptere flere privatskoler. Så jeg mener
at vi skal sikre dette gjennom kravene til innhold i sko­
len.
I tillegg er det viktig å finne kontaktpunkter ikke bare
i forhold til barn, men også i forhold til mødre. En av de
tingene som vi nå jobber med, er spørsmålet om kontroll
av norskkunnskapene til barn ved fireårskontrollen. Vi
har et statssekretærutvalg som jobber med integrering av
barn og ungdom. Vi forsøker å finne kontaktpunkter også
til mødrene for å sikre oss bedre kanaler inn i innvandrer­
miljøene til det enkelte barn.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Karl
Eirik Schjøtt­Pedersen.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Det er selvsagt
viktig med klare og sterke politimessige reaksjoner. Det
er viktig å gi disse kvinnene beskyttelse, og det er viktig
å sikre rask reaksjon fra politiet når situasjoner oppstår.
Men den politimessige siden er bare en del av dette
bildet. Minst like viktig blir det å spørre hvordan vi kan
bidra til en debatt om holdninger og samfunnssyn, hvor­
dan vi kan unngå holdninger som leder fram til slike tra­
giske hendelser. Og da blir mitt spørsmål til kommunal­
ministeren: Hvordan vil kommunalministeren ta initiativ
til en slik holdningsskapende debatt i tillegg til alle de re­
aksjonene som vi selvsagt må legge på plass? Hvordan
vil hun ta initiativ til en dialog og en debatt i kontakt med
innvandringsmiljøet for å unngå de holdninger som lig­
ger bak det vi her så tragisk har sett?
Statsråd Erna Solberg: Som jeg sa i mitt første svar,
er det slik at i alle de kontaktpunkter som Regjeringen
har med innvandrermiljø, pleier de statsrådene som job­
ber med dette -- det gjelder barne­ og familieministeren,
det gjelder meg, og det gjelder justisministeren -- å un­
derstreke nettopp de individuelle rettighetene som barn
og ungdom skal ha, og hvor vår lojalitet ligger i forhold
til disse spørsmålene. Det forsøker vi å stresse i enhver
sammenheng. Og jeg tror det er viktig å si at én ting er
den norske offentlige debatten. Problemet er at det finnes
mange i vårt samfunn som ikke deltar eller følger med i
den norske offentlige debatten fordi de ikke engang kan
norsk, og derfor er det altså vesentlig å føre debatten i de
fora hvor vi møter innvandrermiljøene. Det er mulig vi
skal lage en mer strukturert plan for å ta det opp og møte
disse spørsmålene, men vi har altså lagt dette som en
grunnholdning i enhver kontakt som vi har hatt med inn­
vandrermiljøene.
Jeg tror vi alle skal være litt ydmyke for å finne ut
hvilke er de beste kanalene, nettopp fordi vi jo ser pro­
blemer f.eks. med det faktum at det bor en del mennesker
i Norge, spesielt kvinner (presidenten klubber) som ikke
har norskkunnskaper og ikke deltar i det norske samfun­
net i det hele tatt. Det er en utfordring for oss som gjelder
å bruke ... (Presidenten klubber.) Unnskyld, president!
Presidenten: Representanten Carl I. Hagen -- til opp­
følgingsspørsmål.
Carl I. Hagen (FrP): Stortingsflertallet har i 15 år
stort sett utelukkende snakket om berikelsen det norske
samfunn og de nordiske samfunn får gjennom en betyde­
lig innvandring av folk som har en helt annen kulturell
bakgrunn. Fremskrittspartiet har advart. Vi har fremmet
massevis av forslag om å få til en bedre integreringspoli­
tikk basert på det hovedprinsipp at de norske lover, for­
skrifter, regler og normer også må omfatte dem som er
kommet til vårt land. Vi har prøvd å få til at de hovedsa­
kelig må tilpasse seg norsk kultur, norske omgangsfor­
mer, norske måter å gjøre tingene på, og vise norsk re­
spekt bl.a. for kvinner, respekt for hvordan ting skal gjø­
res. Alt dette har vært avvist. Det er ingen grunn til å
være forbauset over de tingene som nå skjer. Det har det
vært advart mot. Stortingsflertallet har vært naivt.
Vil Regjeringen nå ta skjeen i en annen hånd og slå
fast at integreringspolitikken skal baseres på at norske
normer, regler og lover skal følges av alle i dette land?
Statsråd Erna Solberg: Stortinget har slått fast gjen­
tatte ganger i alle de debatter som også Fremskrittspartiet
har initiert her i denne sal, at norske regler og lover gjel­
der for alle som bor og oppholder seg i dette landet. Det
skal ikke være noen annen lovpraksis for personer med
en annen bakgrunn, enn for norske.
Når det gjelder spørsmålet om normer, vil jeg si at det
vil nok også være mange nordmenn som ikke føler seg
helt vel med alle de normer som er vedtatt i det norske
samfunnet. Det er et veldig vanskelig håndhevingsprin­
sipp. Men at likestilling og respekten for kvinner også
skal være et grunnlag for innvandrermiljøene som er i
Norge, det er helt riktig. Når det imidlertid gjelder ordet
«normer» -- og dette hadde vi en debatt om senest i fjor
her i Stortinget -- vil jeg si at det er et tvilsomt ord. For
hva er det da som er flertallsnormer, og hvor mange i
mindretall i Norge vil ikke føle ubehag ved en del av de

23. jan. -- Muntlig spørretime
2002 1333
flertallsnormene som man har hatt over tid f.eks. i for­
hold til homofile i dette samfunnet?
Presidenten: Før vi går videre, vil presidenten uttryk­
ke at han har stor forståelse for at problemstillingen er
overordentlig viktig, men vil bare få lov å minne om at ut­
gangsspørsmålet, hovedspørsmålet som ble stilt, knyttet
seg til en hendelse i vårt naboland Sverige, og at denne
forsamling bidrog til å oppheve unionen mellom Norge
og Sverige allerede for 96 år siden. Det er bare en liten på­
minnelse.
Neste oppfølgingsspørsmål er fra Magnhild Meltveit
Kleppa.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Hendinga i Sverige
viser kor viktig det er å styrkja både dei kortsiktige og
dei langsiktige tiltaka. Eg er glad for statsrådens poeng­
tering av kva som blir gjort frå Regjeringas side både på
kort og på lang sikt. No er det ei rekkje frivillige organi­
sasjonar og institusjonar som bidreg med særs viktige
innspel ved å arrangera møteplassar, det vera seg av kul­
turelt eller anna slag. Det viser seg at det er langt fleire
søknader om midlar til den typen arbeid enn det Regje­
ringa i budsjettet for 2002 føreslo midlar til og stortings­
fleirtalet vedtok. Vil statsråden ta eit initiativ for å stimu­
lera endå fleire av desse ulike frivillige miljøa i kampen
for større toleranse og for respekt for norske reglar?
Statsråd Erna Solberg: Vi vil følge med på både hva
vi gir tilskudd til, altså vridningen på tilskuddene og hvil­
ke tiltak vi gir tilskudd til, og hvilken effekt de har i for­
hold til de målene vi har for de enkelte postene. Noen ar­
beider for å skape integrering, skape kontaktpunkter
mellom nordmenn og innvandrere. Andre organisasjoner
jobber med de helt detaljerte hjelpetiltakene for personer
som er i krise og konflikt. Og noen jobber i forhold til
ungdom som trenger hjelp og veiledning, også i forhold
til kulturkonflikter i familien.
Enhver søknad om midler fra staten er ikke nødven­
digvis målrettet i forhold til de målene vi skal oppnå. Jeg
synes det er viktig at vi også har en viss prioritering, og
jeg synes at nettopp æresdrapet i Sverige viser at det som
nå er viktig, kanskje er å prioritere de tiltakene som hjel­
per folk akkurat i en krisesituasjon. Vi må på en måte
konsentrere noe av midlene og sørge for at vi i oppføl­
gingen av den handlingsplanen vi har hatt mot tvangs­
ekteskap, som på mange måter har rammet også dette
området inn, tar de gode bitene av de tiltakene som har
vært finansiert der, og sørger for å videreføre dem mer
permanent, for veldig mye av dette har vært på prosjekt­
basis. Og det gjelder alt, fra arbeidet med å følge dem rett
på sosialkontoret til det justisministeren gjør i forhold til
identitet.
Presidenten: Signe Øye -- til oppfølgingsspørsmål.
Signe Øye (A): For å unngå slike tragiske hendelser
som den vi nå debatterer, er det viktig at vi lykkes med
integreringsprosessen vår. I dag har vi hørt på radio at ar­
beidsmarkedsdirektøren melder at de mangler virkemid­
ler, de mangler stillinger i Aetat, for å få spesielt innvan­
drere ut i arbeid. Da er mitt spørsmål til statsråden: Hva
vil statsråden gjøre for at disse som absolutt trenger å få
arbeidstrening og komme i arbeid, ikke blir gående, men
kommer inn i et miljø der de kanskje blir værende, uten å
måtte leve på staten resten av tiden?
Statsråd Erna Solberg: Regjeringen kommer i løpet
av våren, mot sommeren, tilbake med forslag basert på
NOU­utredningen om lov om introduksjonsstønad. Vi
kommer samtidig med det til å legge en hovednorm for
hvordan introduksjonsarbeidet og integreringsarbeidet
for flyktninger skal være, hvor det også knytter seg en
del tiltak til de enkelte nyankomne flyktninger for å in­
trodusere dem bedre i samfunnslivet, slik at de ikke blir
gående på sosialen, men kommer rett inn i arbeidslivet.
Likevel tror jeg ikke disse brede tiltakene er de vik­
tigste mot det som var hovedspørsmålet. Jeg tror på man­
ge måter at det også er mange som er i jobb, som vi er
nødt til å konfrontere med holdningene. Vi er nødt til å
jobbe med spørsmålene knyttet til det kvinnesynet de
har, og det faktum at familiebegrepet deres er veldig an­
nerledes enn det familiebegrepet vi har, fordi de på en
måte har en helt annen samfunnsstruktur der de kommer
fra.
I tillegg har jeg lyst til å minne om det Gerd Fleischer
fra Selvhjelp for innvandrere og flyktninger i går sa på
TV: Det er veldig mange ulike grupper dette gjelder. Det
er ikke et religiøst spørsmål. De kommer fra mange for­
skjellige trossamfunn og fra mange forskjellige nasjoner;
også personer i Norge har vært utsatt for denne type trus­
ler.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): I vår gjennomfør­
te Stortinget en meget bred debatt om oppgavefordelin­
gen mellom staten og fylkeskommunene. Jeg har regist­
rert at kommunalministeren har stanset den prosessen
som Stortinget da la til grunn, med å overføre landbruks­
og miljøforvaltningen fra staten til kommunene. Dette er
klart i strid med det som var Stortingets opplegg og for­
utsetninger. Jeg tillater meg å spørre kommunalministe­
ren hvilket grunnlag kommunalministeren har for å stop­
pe gjennomføringen av det Stortinget har forutsatt.
Statsråd Erna Solberg: Etter Stortingets behandling
i vår har vi hatt et stortingsvalg som har skiftet det poli­
tiske flertallet i denne sal, som har lagt grunnlaget for en
ny regjering, som har lagt grunnlaget for en regjering
som i sin samarbeidserklæring, Sem­erklæringen, har
innarbeidet en del prinsipper knyttet til spørsmålene om
utviklingen av fylkeskommunen. Der står det bl.a. at vi­
dereutviklingen av fylkeskommunen ikke skal medføre
at fylkeskommunen blir en overkommune. Det står også
at man ikke skal få mer byråkrati.
Det vi har gjort, er at vi i brev til fylkesmennene og
fylkeskommunene i november har sagt at vi nå stiller

23. jan. -- Muntlig spørretime 2002
1334
dette i bero, men at målsettingen og garantien fra Regje­
ringen er at avklaringen skal komme sånn at den tidspla­
nen som var lagt, nemlig 1. januar 2003, fortsatt skal hol­
de. Vi har stilt det i bero fordi vi har behov for å gå gjen­
nom de praktiske delene av spørsmålet om hvorvidt
overføring av landbruk, overføring av miljøvernavde­
lingen og rollene i forhold til arealplanleggingen har ele­
menter av det såkalte overkommunespørsmålet i seg,
som eventuelt gjør det nødvendig å reversere de vedtake­
ne som er gjort. Skal de vedtakene reverseres, har vi også
vært veldig klar på at da kommer vi til Stortinget med
forslag om det, og så må Stortinget, basert på det flertall
som er her i dag, ta stilling til om det er enig i Regjerin­
gens vurdering. Regjeringen er ikke ferdig med dette ar­
beidet, men ifølge den tidsplanen som alle fylkeskommu­
ner og fylkesmenn ble orientert om, har vi sagt at det skal
vi klare i løpet av februar. Da skal de få klarhet i hvordan
vi tenker, og så må Stortinget kunne ta stilling til det i lø­
pet av våren. Det er ingenting i dette som tyder på at tids­
planen som var lagt av den forrige regjeringen, ikke skal
holde, uansett konklusjoner på dette.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Det er jo ikke rik­
tig at det har vært et skifte av politisk flertall. Det politis­
ke flertallet som stod bak beslutningen i vår, utgjør også
et flertall i Stortinget i dag. Jeg har også registrert at fler­
tallet i Stortinget står fast ved det man da mente. Kriste­
lig Folkepartis stortingsrepresentanter har veldig sterkt
understreket at de står fast ved de beslutninger som ble
truffet i vår. Ergo understreker de at flertallet står fast.
Derfor er det fortsatt grunnlag for å stille spørsmål om på
hvilket grunnlag statsråden og Regjeringen mener at de
skal åpne for å legge opp til et annet løp enn det Stortin­
get har forutsatt.
Men dette er jo ikke den eneste saken hvor vi ser det.
Vi så akkurat det samme i diskusjonen om strategier for
distriktspolitikken. Da snakker jeg ikke bare om bevilg­
ninger, men hvilke hovedstrategier man la til grunn, hvor
Regjeringen i sin argumentasjon argumenterer for det
som et mindretall i Stortinget, Høyre og Fremskrittsparti­
et, stod for i vår, mens den -- eller rettere sagt statsråden --
avviser det synspunktet som et flertall da uttalte. Og
igjen blir spørsmålet: Hvilket grunnlag har statsråden for
å gå bort fra det som har vært Stortingets forutsetninger?
Statsråd Erna Solberg: Grunnlaget er fortsatt at vi
har hatt et skifte av flertall i Stortinget, og man har dan­
net en regjering som har forhandlet seg frem til ulike løs­
ninger basert på ulike politiske programmer, og det er
nedfelt i Sem­erklæringen. Men når det gjelder budsjett­
opplegget, er faktisk det vedtatt i Stortinget. Det betyr at
det det var lagt opp til i budsjettet, faktisk har fått et til­
sagn fra flertallet, og det betyr at den saken bør være av­
klart i forhold til spørsmålet om bevilgningsendringene
på de distriktspolitiske kapitlene. I tillegg er det slik at
tradisjonen tro vil kommunal­ og regionalministeren
komme til Stortinget med en redegjørelse for Regjerin­
gens distrikts­ og regionalpolitikk i månedsskiftet april/
mai, som man har hatt tradisjon for. Da vil man få se hel­
heten og bredden i Regjeringens distriktspolitikk, og få
en diskusjon i Stortinget som vil avklare hvilket politisk
flertall som måtte ligge bak, og hvilke strategier som skal
legges til grunn for distriktspolitikken fremover. Men jeg
tror ikke noen fra Arbeiderpartiet kan unnslå at vi faktisk
har hatt et regjeringsskifte i dette landet.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Reidar
Sandal.
Reidar Sandal (A): Kommunal­ og regionalministe­
ren har no gjort greie for sitt og Regjeringa sitt syn i den
saka som no blir debattert.
Eg konstaterer at Ivar Østberg, som sit i kommunal­
komiteen og representerer Kristeleg Folkeparti, til Aften­
posten har gitt uttrykk for eit anna syn i den saka vi no
snakkar om, enn det som statsråden no gir uttrykk for.
Østberg har nemleg uttalt at stortingsfleirtalet sine ønske
skal følgjast i denne saka -- dvs. å overføre oppgåver frå
fylkesmannen til fylkeskommunane.
Spørsmålet mitt til kommunal­ og regionalministeren
blir derfor: Forstår statsråden at det blir skapt forvirring
og frustrasjon når regjeringsrepresentanten informerer
om det ho har gjort, og den kommunalpolitiske talsperso­
nen for eit av dei to--tre regjeringspartia signaliserer eit
anna syn? Eg konstaterer at det er svært mykje både
frustrasjon og forvirring i fylkeskommunane om denne
saka.
Presidenten: Presidenten vil opplyse om at det ikke er
to--tre regjeringspartier. Det er tre.
Statsråd Erna Solberg: Jeg vet at det er forvirring i
fylkeskommunene for øyeblikket over de prosessene
som pågår. Jeg tror også det er mange andre prosesser
som pågår i fylkeskommunene knyttet til at noen disku­
terer størrelser og andre prosesser, som alle nå hviler på
det faktum at man må komme klart ut med hva fylkes­
kommunen skal gjøre.
Jeg har lyst å minne om at i det som vi behandlet i vår,
foreslo bl.a. Kristelig Folkeparti at man ikke skulle gi
innsigelsesavgjørelsesmyndigheten på miljøområdet til
fylkeskommunen. De var altså da ikke del av et flertall
som ønsket å flytte den delen av ansvarsområdet over til
fylkeskommunen. Så når det gjelder det bildet represen­
tanten nå tegner av hvordan det flertallet var, var det ny­
anser i disse synspunktene. I tillegg er det slik at når man
danner et regjeringsgrunnlag, inngår man kompromisser.
Nå jobber vi med konsekvensene av de kompromissene
vi har gjort i Sem­erklæringen, og vi kommer tilbake til
Stortinget hvis vi ikke følger opp Stortingets vedtak. Og
en ting til: Det var ikke helt klart hva Stortinget vedtok i
vår når det gjelder konsekvensene i forhold til overkom­
mune. Arbeiderpartiet hevdet bl.a. at det ikke ble over­
kommune av dette.
Presidenten: Per Sandberg -- til oppfølgingsspørsmål.

23. jan. -- Muntlig spørretime
2002 1335
Per Sandberg (FrP): Det er nå skapt total forvirring
rundt omkring om fylkeskommunens fremtidige eksis­
tens. Den ene dagen skal fylkeskommunene tilføres nye
oppgaver, den andre dagen skal de reduseres, den tredje
dagen kommer det fra Regjeringen meldinger om at de
skal tilføres landbruk og miljø, og neste dag igjen er det
motsatte sagt. Mener ikke statsråden at det hadde vært
mye bedre for alle de ansatte i fylkeskommunen og for
alle de innbyggerne som får tjenester fra fylkeskommu­
nen, at vi allerede på nåværende tidspunkt hadde blitt
enige om -- og det ble signalisert -- at fylkeskommunen
skal legges ned?
Statsråd Erna Solberg: Hvis jeg hadde uttalt det,
tror jeg at jeg hadde fått et større problem med et flertall
på Stortinget. Det er jo faktisk sånn at det er et flertall i
denne salen som har gått til valg på at man skal ha et di­
rekte valgt regionalt nivå. Regjeringen legger til grunn at
det ikke er et flertall for å nedlegge fylkeskommunen,
men at vi må jobbe med å finne en administrativ forvalt­
ningsmessig enhet i fylkeskommunen som kan fungere
uten at det bl.a. går på bekostning av selvstyre og demo­
krati i de mindre kommunene -- altså denne overkom­
muneproblematikken.
Nå tror ikke jeg forvirringen er så veldig stor. Det er
gått et brev til fylkeskommunene og fylkesmennene i
slutten av november som har sagt helt klart fra at konklu­
sjonen på dette arbeidet vil bli offentliggjort i februar
måned. At man er utålmodig for å få prosessen til å gå vi­
dere, forstår jeg, men alle har siden omtrent 26. novem­
ber visst hvordan prosessen videre skal være. Det dreier
seg bare om å ha litt is i magen til vi har sortert disse pro­
blemstillingene vi har.
Så er det sånn at partiet Høyre egentlig var for å nedleg­
ge fylkeskommunen. Jeg oppfatter det som at det må være
en politisk prosess utenom regjeringsnivå og utenom Stor­
tinget i de partiene som har en annen programformulering,
før det er aktuelt å diskutere det spørsmålet igjen.
Presidenten: Inge Ryan -- til oppfølgingsspørsmål.
Inge Ryan (SV): Statsråd Victor Norman sa i Stein­
kjer like etter jul at Regjeringas medlemmer av statsmi­
nister Bondevik var pålagt fem ganger hver morgen å si:
Jeg er glad i fylkeskommunen. Det kan tyde på at man i
Regjeringa her driver med en del øvelser som er kreven­
de, og at man nærmest nærmer seg dressur for å få dette
på plass. Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Er man
såpass ullen og usikker når det gjelder fylkeskommunens
framtid, at det på en måte er resultatet av det vi nå ser,
når man stadig får utsettelser? Eller er man villig til å gi
den nye fylkeskommunen en sjanse til virkelig å bli en
regionalpolitisk aktør som både får makt, myndighet og
penger til å bli den kraften som et flertall i Stortinget øns­
ker at den skal bli?
Statsråd Erna Solberg: Man får ikke «stadig» utset­
telser. Man har fått én utsettelse, og det er den vi holder
på å avklare nå.
Til hvorvidt man er «ullen» i forhold til disse spørs­
målene: Vi mener at de vedtakene som ble fattet i vår,
var lite spesifiserte. For eksempel er det på de to område­
ne som vi nå snakker om, landbruk og miljø, to sett med
vedtak. Det ene er at mye mer av den myndigheten som i
dag ligger hos fylkesmannen, skal delegeres til den en­
kelte kommune. Og det skal være oppgaver igjen. Ikke
alle de oppgavene som i dag ligger hos fylkesmannen,
skal overføres til fylkeskommunen. Det står i stortings­
meldingen, og det er det Stortinget har bedt om. Vi må nå
sortere hvilke oppgaver som skal delegeres til den enkel­
te kommune, og hvilke oppgaver som skal medbringes,
hvis man skal flytte dem, over til fylkeskommunen.
Så til det andre spørsmålet som dukker opp. Hvis vi
sier at fylkeskommunen ikke skal bli en overkommune,
må vi sørge for at den ikke får et ansvarsområde som gjør
at den faktisk blir en overkommune, at den blir den som
sier nei og endrer f.eks. arealplaner som er vedtatt av et
demokratisk flertall i en enkelt kommune.
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa -- til siste
oppfølgingsspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Ein kan velja ulike
innfallsvinklar når ein skal følgja opp Stortinget sitt ved­
tak. Stortinget har vore klart i høve til kva oppgåver fyl­
keskommunen skal ha -- når det gjeld vidaregåande opp­
læring, samferdsel og utvikling av regionalpolitikk, og
dessutan at det skal vera ei anna fordeling når det gjeld
landbruk og miljø.
Statsråden har valt å så usikkerheit omkring fylkes­
kommunen, både blant innbyggjarane, blant dei folkeval­
de lokalt og på fylkesnivå og blant dei tilsette. Ho har til
og med greidd å så usikkerheit i Kristeleg Folkeparti. Eg
bed ho om å stadfesta at det faktisk er ein skilnad mellom
det som stortingsgruppa til Kristeleg Folkeparti meiner,
og det som Kristeleg Folkeparti i regjering har fått gjen­
nomslag for, og at dette er nok eit døme på at Høgre har
fått gjennomslag for standpunkta sine.
Statsråd Erna Solberg: Jeg vil minne om at spørs­
målet om overkommune var et vesentlig debattema da vi
behandlet stortingsmeldingen i fjor vår, der det fra flere
hold -- som utgjør det flertallet som har stått for å flytte
miljø og landbruk og gi en større rolle når det gjelder
arealplanlegging -- ble understreket at dette nettopp ikke
skulle være en overkommune, at man ikke skulle få be­
slutningsmyndighet på bekostning av den enkelte kom­
mune.
Det er denne type problemstillinger vi nå går i dybden
av, for vi er nå kommet dit at man skal gjennomføre det­
te. Da jeg kom inn i departementet, fantes det 26 oppføl­
gingsprosjekter knyttet til de ulike vedtakene i Stortinget.
Veldig mye stod igjen fra den stortingsbehandlingen vi
hadde i fjor vår når det gjaldt detaljplaner, og for å se
hvordan dette fungerer.
Når tre partier går i regjering, inngår man noen kom­
promisser om noen helhetsløsninger, og de står nedfelt i
Sem­erklæringen. Da må vi følge det opp. Og de to be­

23. jan. -- Muntlig spørretime
Trykt 4/2 2002
2002
1336
grepene som er viktige her, er de som jeg har nevnt gans­
ke mange ganger nå: overkommune og ikke mer byråkra­
ti. Det skal være en del av den moderniseringen av sam­
funnet (presidenten klubber) ...
Vi vil helt sikkert komme tilbake til denne saken flere
ganger, president.
Presidenten: Det siste er en profeti som er rimelig sik­
ker.
Vi går til neste hovedspørsmål.
John I. Alvheim (FrP): Mitt spørsmål går til helse­
ministeren.
Jeg har fått kjennskap til at Helse Sør har en under­
budsjettering for inneværende driftsår på nærmere ½
milliard kr, og at helseforetakene i regionen skal ha fått
beskjed om å tilpasse driften for inneværende år for å
skape budsjettbalanse. I praksis vil det få som konse­
kvens at behandlingskapasiteten skal reduseres i forhold
til resultatet av driften for 2001, hvor det i snitt var en
økning av tjenesteproduksjonen for innlagte og polikli­
niske pasienter på ca. 4,5 pst.
Kan helseministeren bekrefte at dette er budsjett­ og
driftssituasjonen i inneværende år for Helse Sør? Videre:
Er situasjonen den samme for de øvrige regionale foreta­
kene? Og er ikke dette en særdeles dårlig oppstart av den
statlige ansvarsreformen?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Som representanten
Alvheim er jeg sterkt opptatt av å få en god start på den
reformen som Stortinget har vedtatt, og som jeg har stor
tro på skal gi bedre helsetjenester for befolkningen.
Jeg legger til grunn det budsjettopplegget som Stortin­
get har vedtatt -- med de budsjettrammer som Stortinget
har vedtatt -- men også den forutsetningen som ligger i
budsjettopplegget, nemlig at vi på grunn av usikkerheten
når det gjelder sykehusenes økonomi akkurat i overgan­
gen fra ett regime til et annet, skal ha en full gjennom­
gang av driftsbudsjettene fram mot revidert nasjonalbud­
sjett, slik at Stortinget da får seg dette forelagt.
Vi styrer helseforetakene med utgangspunkt i det
samlede budsjettopplegget, slik jeg nå har beskrevet det.
Videre styrer vi dem med utgangspunkt i det som vi har
informert Stortinget om er den siste tilgjengelige progno­
sen for aktivitetsutviklingen fra 2000 til 2001, og i en vi­
dereføring av det aktivitetsnivået.
Det er krevende for sykehusene å forholde seg til det­
te. Det krever at de fokuserer på kostnadene sine. Vi har
bedt dem spesielt fokusere på de kostnadene som ikke
skyldes økt pasientbehandling -- som vi ikke ønsker å
ramme -- men på de kostnadene som har skapt en større
kostnadsvekst i sykehusene ved slutten av 2001, enn den
vi har sett de senere årene.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker helseministeren
for svaret, et svar som fortsatt gir grunn til bekymring
sett fra mitt ståsted, i og med at man i de enkelte foretak
må planlegge å tilpasse driften til det budsjettet som er
godkjent, og som ligger der.
Den økte pasientbehandlingen i 2001 gav som resultat
at sykehusene samlet pådrog seg et driftsunderskudd på i
overkant av 1 milliard kr. Det er selvfølgelig i pasiente­
nes interesse -- og det burde også være i Regjeringens --
at den økte tjenesteproduksjonen man fikk ved syke­
husene i 2001, minst blir opprettholdt i 2002. Hvis nå
Regjeringen ved sin underbudsjettering legger opp til en
betydelig redusert drift i de offentlige sykehusene i det
første driftsåret med statlig eierskap, vil dette uvegerlig
bringe sykehusreformen i vanry. Det er det ingen av oss
som ønsker. Vil helseministeren sørge for at nødvendige
tilleggsbevilgninger blir gitt i forbindelse med behand­
lingen av revidert nasjonalbudsjett til våren, slik at syke­
husene blir i stand til å opprettholde behandlingskapasi­
teten minst på linje med resultatet fra 2001?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Vi fremmet høsten
2001 nødvendige tilleggsbevilgninger -- og fikk vedtatt
dem her i huset -- for den aktivitetsøkning som var forut­
satt i 2001. Jeg kan bekrefte at vi nå søker å styre syke­
husene framover våren med utgangspunkt i det gjennom­
snittlige aktivitetsnivå som ble etablert i 2001.
Jeg kan også bekrefte at vi kommer tilbake til Stortin­
get i revidert nasjonalbudsjett, slik vi har lovet, med en
full gjennomgang av driftsøkonomien. Vi vil der ta de
nødvendige konsekvenser av det som fremkommer av
den fullstendige gjennomgangen vi nå gjør av regnskaps­
tallene for 2001, som jeg ennå ikke har sett.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Harald
T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP): Det er skapt store forvent­
ninger til sykehusreformen. Når man nå i tillegg ser det
enorme byråkratiet som bygges opp rundt de enkelte
foretakene -- det gjelder faktisk alle foretakene, både de
regionale og de ordinære -- stiller jeg meg spørsmålet om
ikke helseministeren og Regjeringen, og ikke minst fore­
taksstyrene, er i ferd med å miste kontrollen og det eser
ut over hele linja. Vil helseministeren bekrefte at det er
full kontroll når det gjelder antall ansatte som hentes inn
innenfor de regionale helseforetakene?
Spørsmål nr. 2: Er ikke helseministeren redd for, med
den utviklingen vi ser når det gjelder denne opphopingen
av antall ansatte innenfor foretakene, at dette igjen vil gå
ut over budsjettene til sykehusene, fordi disse kostnadene
også må dekkes inn?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil hevde at repre­
sentanten Nesvik her er på ville veier når det gjelder fak­
ta. Det er ikke slik at sykehusenes administrasjon nå eser
ut -- tvert imot. Administrasjonen av sykehusene fra de
regionale helseforetakene, som har hovedansvaret for le­
delsen av dette, blir betydelig slankere enn det den har
vært i fylkeskommunene. De opplysningene jeg har, til­
sier at mens fylkeskommunene har brukt ca. 700 årsverk
på å administrere sykehusene, vil de regionale foretakene
bruke i underkant av 200 årsverk.

Forhandlinger i Stortinget nr. 90
23. jan. -- Muntlig spørretime
S 2001­2002
2002 1337
(Statsråd Høybråten)
Så er det en viktig sak som henger sammen med dette,
og det er at staten ved eierskiftet har overtatt arbeidsgi­
veransvaret for disse 700. Det betyr at noen av dem er til­
budt jobb i de regionale helseforetakene, noen i helse­
foretakene, mens svært mange har funnet jobb andre ste­
der i det norske samfunnet. Totalt sett regner jeg med at
vi ut av dette store omstillingsprosjektet vil se en syke­
husadministrasjon som er betydelig slankere enn den fyl­
keskommunene har hatt, og det er mitt mål.
Presidenten: Olav Gunnar Ballo -- til oppfølgings­
spørsmål.
Olav Gunnar Ballo (SV): Den problemstillingen som
her er berørt, går på økonomien ved selve helseforetake­
ne. I tilslutning til det vil jeg ta opp en annen problem­
stilling som Aftenposten berører i dag, også knyttet til
helseforetakene, nemlig at en rekke sykehus i Oslo nå sli­
ter med å få utskrevet pasienter fra sykehusene tilbake til
kommunene, fordi kapasiteten for å ta imot ferdigbe­
handlede pasienter i kommunene mangler. Det er spesielt
på grunn av manglende sykehjemsdekning. Det er også
andre tiltak som mangler, f.eks. en godt utbygd hjemme­
basert omsorg. Det betyr at helseforetakene ikke kan ses
isolert. Sykehusene kan ikke ses isolert, men må ses i den
kjeden der de agerer, og der det blir viktig å utbygge and­
re typer tjenester som kanskje også kostnadsmessig er ri­
meligere, for å få ferdigbehandlede pasienter ut av syke­
husene, og for å unngå unødvendige innleggelser i syke­
hus. Det betyr altså at det å se på kapasiteten bl.a. knyttet
til sykehjem i framtiden, blir viktig også når man skal be­
trakte sykehussektoren.
Ser helseministeren disse sammenhengene, og at kje­
den må styrkes også på ledd som har med kommunen og
kommuneøkonomien å gjøre?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er et klart sikte­
mål med denne reformen at vi skal få bukt med uverdige
ventetider og korridorpasientproblemet. Vi har i dag flere
ferdigbehandlede pasienter i sykehusene enn vi har korri­
dorpasienter. Det betyr at det er helt nødvendig å fokuse­
re på det spørsmålet representanten Ballo stiller.
Svaret på spørsmålet er mangfoldig, men det er to ting
som er viktige. Den ene er at vi bygger ut kapasiteten i
pleie­ og omsorgssektoren, slik at de som er ferdigbe­
handlet på sykehuset, men som trenger pleie, får forsvar­
lig pleie. Den andre er samarbeidet mellom første­ og
andrelinjetjenesten. På begge disse områdene har man i
mange deler av landet fått til et ganske godt samspill. I
noen av kommunene sliter man fortsatt med dette. Jeg vil
gjennomgå disse forholdene sammen med sosialministe­
ren. Vi vil bl.a. se på den forskriften som regulerer sam­
spillet mellom kommunene og nå de statlige foretakene
på dette området.
Presidenten: Ola D. Gløtvold -- til siste oppfølgings­
spørsmål.
Ola D. Gløtvold (Sp): Det er ganske interessant det
siste spørsmålet som representanten Ballo tok opp. En ut­
redning som bl.a. FAFO står bak, viser at de store kom­
munene har større problemer med å ta tilbake ferdigbe­
handlede pasienter enn de små kommunene. Det virker
som om denne regjeringen ønsker nettopp store kommu­
ner. Det ser ikke ut til at dette henger helt sammen. Jeg
vil gjerne at helseministeren skal kommentere det litt, for
i et opplegg for å få ferdigbehandlede pasienter ut må det
være viktig at vi har den riktige kommunestruktur også.
Så litt tilbake til økonomien i helseforetakene. Jeg har
et skriftlig spørsmål til helseministeren når det gjelder
dette med nedleggelse av helseforetak og institusjoner, så
jeg skal ikke ta det nå. Men kan helseministeren love at
det enten blir flere midler til helseinstitusjonene før en
legger ned noen institusjon, eller at vi får disse sakene til
Stortinget før nedleggelse? Det kunne være interessant å
få høre.
Regjeringen har en behandlingsgaranti overfor pasi­
entene. Men med så lite midler til det offentlige helseve­
sen som vi har i dag, som også er avslørt ved denne run­
den her nå, er det klart at med en slik behandlingsgaranti
vil det bare bli økt bruk av private sykehus og utenlands­
behandling. Er det en riktig form for helsebehandling for
framtiden i Norge?
Presidenten: Presidenten vil påpeke at deler av dette
tilleggsspørsmålet hadde et relativt fjernt forhold til det
hovedspørsmålet som ble stilt, men helseministeren står
fritt til å svare i den utstrekning han måtte ønske.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har ikke tid til å
svare på alle tre spørsmålene, men jeg konsentrerer meg
om spørsmålet om nedleggelse.
Jeg skjønner ikke helt denne sterke fokuseringen på
nedleggelser av sykehus. Vi har i dag behov for økt kapa­
sitet og bedre utnyttelse av kapasiteten i sykehusene. Jeg
synes at det nå må være viktig både for det ene og det
andre parti i denne salen å fokusere positivt på hvordan
vi kan bruke den nye situasjonen som er skapt gjennom
sykehusreformen, til å utnytte ressursene bedre. Vi har
muligheten til å se bort fra fylkesgrensene innenfor hel­
seregionen, og man tar nå bort gjestepasientoppgjøret. Vi
får en ny mulighet til å effektivisere det frie sykehusval­
get og gi pasientene flere muligheter til å velge, og Re­
gjeringen vil faktisk utvide det til også å gjelde private
sykehus og mulighet til utenlandsbehandling når vi ikke
kan stille opp med behandling i Norge. Dette er mulig­
hetenes tid, og da synes jeg det er det vesentlige, ikke å
fokusere på alle begrensningene.
Når det gjelder spørsmålet om (presidenten klub­
ber) ... -- Der var tiden ute, president.
Presidenten: Ja. Det er helt riktig oppfattet.
Vi går over til neste hovedspørsmål.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få lov
å stilla eit spørsmål til samferdselsministeren.
90

23. jan. -- Muntlig spørretime 2002
1338
Statsråden har dei siste par vekene nærmast dagleg
vorte konfrontert med ulovlegheiter knytte til enkelte
bomstasjonar rundt i landet. På Jæren, der eg bur, har det
vore ekstra ille, og det verkar som det er gjort alle mogle­
ge feil. Eg er ikkje ute etter å fordela skuld, men Ar­
beidarpartiet meiner me no må få rydda opp. Difor vil eg
gjerne få stilla nokre spørsmål.
Me må rydda opp raskt og effektivt for å sikra inntek­
tene, slik at me kan få betra transporttilboda, og det er
viktig å rydda opp for å hindra meir irritasjon blant folk.
Då har eg nokre synspunkt:
Det må verta mogleg å veksla eller å få igjen pengar.
Ulovleg gebyr må vekk, og bomstasjonar ein bare kan
koma gjennom med brikke, må anten endrast slik at alle
kan køyra gjennom, eller dei må alternativt takast vekk.
Mine spørsmål er: Vil dette skje, og når vil det skje?
Statsråd Torild Skogsholm: Vi har en rekke bom­
pengestasjoner her i landet, og det er en kjent sak at det
er en måte vi har finansiert veiutbyggingen på, noe som
det har vært stor enighet om.
De oppslagene som har vært i media i det siste om lite
fleksible løsninger når det gjelder betalingssystemene, er
en sak som jeg er veldig opptatt av, fordi det er viktig når
vi først har denne finansieringsformen, at vi finner for­
mer å ta inn disse inntektene på som er fleksible. Årsaken
til at det er viktig, er selvfølgelig at den enkelte forbruker
skal oppleve det greit å ha denne type finansiering.
Det er Vegdirektoratet som har laget retningslinjer for
hvordan disse betalingsformene i praksis skal utføres, og
det har vært arbeidet over lang tid med å finne gode løs­
ninger. Det som har skjedd i det siste, og det som har
skjedd på Jæren, er at det har vært tatt inn et ulovlig til­
leggsgebyr. Den ordningen har nå opphørt. Det betyr at
det er ikke ulovlig å kreve inn penger der man gjør det,
på den måten man gjør det.
Jeg er likevel opptatt av at vi skal finne fram til de
beste betalingsformene uansett. Derfor har jeg bedt Veg­
direktoratet om å komme med innspill i forhold til hvilke
fleksible ordninger man kan ha, og som ivaretar det veks­
lingsbehovet som man har ved de ulike bomstasjonene.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar for sva­
ret.
Det er greitt at ein no skal få ordningar for veksling,
og at det ulovlege gebyret er teke vekk. Statsråden svarte
ikkje på spørsmålet om kva ho vil gjera med dei bomma­
ne der det bare er mogleg å bruka brikke.
I tillegg er det mange av oss -- bl.a. har eg gjort det
sjølv i det siste, for eg har hatt leigebil -- som har betalt
meir enn me skal. Korleis vil statsråden sjå til at dei som
har betalt inn meir enn dei skal -- altså om ein bare har
ein 20­kroning og skal betala 5 kr, så har ein ikkje fått
15 kr igjen -- skal få betalt det tilbake?
Eg ser at professor Jakhelln seier at desse pengane
som er ulovleg innbetalte, ikkje kan brukast til føremålet,
og han meiner dei bør kunna gjevast til eit veldedig føre­
mål. Eg vil gjerne ha statsrådens kommentar til dei to sis­
te problemstillingane.
Presidenten: Det er spennende å høre om statsråden
har noe kreativt forslag til dette.
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg tror ikke jeg skal gå
inn på hvilke veldedige formål som kan være egnet til
slikt. Jeg synes faktisk det er viktig at vi bruker inntekte­
ne på bompengestasjonene til å finansiere de veiprosjek­
tene som de er ment å finansiere.
Når det gjelder de tilfellene hvor man har betalt for
mye ved at man har betalt dette tilleggsgebyret, er bom­
pengeselskapet det gjelder her, pålagt å betale tilbake de
pengene, gitt at man har en kvittering som bevis på at
man har betalt dette. Det har bompengeselskapet fått be­
skjed om, så det regner jeg med vil bli fulgt opp.
For øvrig mener jeg selvfølgelig at inntektene til bom­
pengeselskapet skal gå til det det er ment at de skal gå til.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Bjørgulv
Froyn.
Bjørgulv Froyn (A): Jeg tror alle i denne salen ville
oppfattet det som blodig urettferdig om de skulle ha pas­
sert en bom med stor vilje til å betale, og opplevd at det
er systemet som hindrer, og at man deretter blir den som
skal ta straffen.
Når det ligger politiske vedtak bak plassering av vei­
bommene, tror jeg det er rimelig å anta at de fleste -- ut
fra et vanlig folkelig synspunkt -- vil si at ekstragebyrer
er offentlig tyveri. Det krever kontant handling for å kvit­
tere ut folks reaksjon, for bompengesystemet krever en
legitimitet i befolkningen som en viktig finansiering av
veibyggingen. Gjør vi ikke noe, bidrar vi til politikerfor­
akt.
Mitt spørsmål er: Hvorfor kan ikke statsråden ta inn­
over seg den urettferdigheten som folk opplever, og
umiddelbart reagere, for det må være rimelig å oppfatte
det folk nå føler? Og hvorfor kan man ikke avvikle det
som er feil i systemet i dag?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg er litt usikker på
hva slags urettferdighet det vises til -- om det er bompen­
gesystemet som sådant, eller hva det går på. Når det er
snakk om offentlig tyveri, er jeg også litt usikker på hva
det er vist til. Jeg regner med at det går på at det er betalt
en tilleggsavgift som man nå har funnet ut ikke er i tråd
med loven. Det er tatt et initiativ. Jeg har selv * skrevet
brev til Vegdirektoratet og bedt om at vi nå tar et tak for
å finne fleksible betalingsformer som gjør at den enkelte
forbrukeren opplever dette som en rimelig måte å betale
på. Jeg vil samtidig berømme Vegdirektoratet og Statens
vegvesen for den jobb som har vært gjort over mange år.
Vi har bomstasjoner som vi har meget gode erfaringer
med, og hvor det ikke er kommet inn klager på betalings­
systemet. Så utfordringen vår er å finne gode løsninger
der man ikke er fornøyd, og det arbeidet er vi i gang med.
* Senere korrigert av statsråden. Brevet var ikke sendt fra statsråden,
men fra departementet.

23. jan. -- Muntlig spørretime
2002 1339
President: Thore A. Nistad -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Thore A. Nistad (FrP): Nå har beløpet som innkre­
ves av bilistene i alle bomstasjoner, kommet opp i astro­
nomiske 2,5 milliarder kr pr. år, og staten er jo umettelig
når det gjelder å sette opp flere bomstasjoner. På alle mu­
lige måter skal alt tettes, og nå viser det seg at det er en
stor diskusjon om lovligheten av en hel del av disse ek­
strainnkrevingene på sideveier, om at en ikke har penger,
om gebyrer og om alt mulig.
Vil ikke statsråden istedenfor å fortsette hele denne
farsen som nå har pågått veldig lenge, like godt åpne de
bommene som det nå er diskusjon om hvorvidt er lovlige
eller ikke, og la bilistene kjøre der gratis inntil lovlighe­
ten er avklart en gang for alle?
Statsråd Torild Skogsholm: Den såkalte ulovlighe­
ten som det har vært vist til nylig når det gjelder disse til­
leggsavgiftene, er allerede fjernet. Når det gjelder prin­
sippene om bruk av bompengeløsninger, som jeg opple­
ver at representanten her viser til, er disse bygd på lokale
initiativ der man ønsker å få gjennomført konkrete vei­
investeringer. Dette er lokale initiativ som har fått Stor­
tingets støtte for å bli gjennomført. Derfor er det viktig at
vi finner effektive måter å få innkrevd disse pengene og
få gjennomført disse investeringene på.
Når det gjelder å åpne bommene til sideveier: Det er
enkelte steder plassert bommer på sideveiene nettopp for
å få inn de inntektene en er nødt til å ha for å få bygd dis­
se prosjektene, og for at de som skal ha nytte av disse
prosjektene, er med og bidrar til å få gjennomført dem.
Da er det viktig at også disse sideveibommene er der.
Presidenten: Liv Signe Navarsete -- til oppfølgings­
spørsmål.
Liv Signe Navarsete (Sp): Statsråden er oppteken av
at folk skal oppleve bompengar som tenlege verkemid­
del. Gjennom handsaminga av Nasjonal transportplan
vart det drøfta eventuelle tiltak for å redusere bompengar
ved spesielt tre bompengeanlegg som har ein høg kost­
nad, m.a. Fjærlandstunnelen i Sogn og Fjordane, der det
kostar 150 kr å passere med ein personbil. Dette hindrar
utvikling av tenlege bu­ og arbeidsområde, og det hindrar
òg utvikling av lokalt næringsliv.
Vil statsråden ta initiativ for å redusere bompengeav­
giftene ved desse bompengestasjonane, som nemnt i
drøftinga av Nasjonal transportplan, til eit nivå som kan
opplevast som rimeleg for den enkelte brukar?
Statsråd Torild Skogsholm: Når det gjelder nivået
på takstene ved de ulike bomstasjonene, er det noe som
har ligget inne i prosessene før de konkret har vært be­
handlet på Stortinget, og det har også ligget inne i for­
hold til de konkrete prosjektene det her er snakk om. Jeg
vil også minne om at det er et viktig element at vi, når vi
først har bompengefinansiering, klarer å finne de mest
effektive måtene å få inn disse midlene på. Det er viktig
både i forhold til de andre bompengeprosjektene som det
har vært snakk om i dag, og i forhold til dette konkrete
prosjektet. Det er vanskelig å gå inn i ettertid og si at vi
skal senke nivået på takstene, fordi det er det som er lagt
inn i de økonomiske premissene for prosjektene. Derfor
er det farlig hele tiden i etterkant å komme inn og si at nå
endrer vi dem, for da rokkeres finansieringsmodellen. Så
jeg kan ikke her og nå uten videre gi noe løfte om at vi
vil gå inn på en del prosjekter, men jeg kan gå inn og se
om inntektene er i tråd med de forutsetningene som har
vært lagt til grunn.
Presidenten: Da går vi til siste hovedspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla eit
spørsmål til kommunal­ og regionalministeren.
I dag har fylkeskommunen ansvar for den vidaregåan­
de skulen. Det betyr eit heilskapleg ansvar i eit område,
det inneber ei utveksling av ungdom mellom by og land,
og det er ei ordning som det er einigheit om fungerer
godt.
Så har statsråden tatt til orde for ei forsøksordning i
dei store byane, der dei som ynskjer det, skal driva den
vidaregåande skulen. No er det i dag slik at mange store
bykommunar ikkje klarer å løysa dei oppgåvene dei har
frå før. Det gjeld f.eks. grunnskule og barnehage, og vi
ser i dag eit oppslag i forhold til eldreomsorg. Kva er det
som gjer at statsråden her ser bort frå eit klart stortings­
vedtak i fjor vår om kven som skal ha ansvaret og opna
for slike ordningar?
Statsråd Erna Solberg: Jeg har ikke åpnet for at det
skal være forsøk på dette området. Det jeg har sagt, er at
vi nå arbeider med en storbymelding. Vi har invitert de
åtte største byene i landet til en drøfting og en diskusjon
om hva man bør adressere av spørsmål i en slik storby­
melding. Ett av de spørsmålene vi har tatt opp, og som
mange av de større byene har tatt opp med kommunal­
komiteen også tidligere, i forrige periode, er spørsmålet
om ikke generalistkommunespørsmålet kan løses litt
opp, om man ikke kan se litt annerledes på ansvarsfor­
holdene i forhold til størrelsen på kommunene. Og det
har vi sagt at vi kan gjøre, bl.a. av hensyn til at brukerne
skal få ett løp. Da er skolesystemet én ting, barnevernet
er én ting, og rusmiddelomsorgen er én ting -- det er altså
mange av disse elementene som er inne i det. Dette er en
debatt som vi har startet med byene, hva vi skal ta inn av
elementer og diskutere i en storbystrategi.
Så har jeg i ettertid, etter det møtet vi hadde før jul,
hvor vi bl.a. hadde blitt møtt med spørsmål om ikke vi
kan starte opp med disse forsøkene før, henvist til at for­
søk i dag må skje etter den forsøksloven som Stortinget
har vedtatt. Det betyr at det måtte være enighet mellom
alle parter, fordi det i denne sammenhengen ville inklu­
dere fylkeskommunen, for at de skal kunne søke. Da blir
det undervisningsministeren som er adressaten for den
søknaden. Undervisningsministeren har snakket om stor
frihet for organisasjonsformer og innhold når det gjelder
forsøk. Men det betyr at man altså skaper en enighet om

23. jan. -- Ordinær spørretime 2002
1340
det. Jeg går ut fra at Magnhild Meltveit Kleppa på vegne
av Senterpartiet ikke vil gå imot hvis det skulle vise seg
at det blir enighet mellom partene om å ha et forsøk for å
få en enhetlig linje.
Men det som vil skje med storbymeldingen og de
prinsippene som ligger der, vil være at den kommer til
Stortinget, og da vil også Stortinget få mulighet til å si
seg enig eller uenig i prinsipper. Det som foregår nå, er
en offentlig diskusjon om ikke også dette kunne vært et
tema å ta med i en storbymelding.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Av og til kan det
verka som statsråden er meir opptatt av å reisa debattar
enn av å løysa dei oppgåvene som Stortinget allereie har
sagt skal løysast, f.eks. når det gjeld oppgåvefordelinga
mellom stat, kommune og fylke. Eg synest det er opp­
siktsvekkjande at ho i denne saka seier at ho ikkje har
opna for forsøk i vidaregåande skule. Ho gjekk ut i eit
breitt anlagt intervju i forkant av det møtet ho hadde med
dei store byane, og annonserte at ho var open for slike
forsøk.
Senterpartiet meiner at det er viktig at det breitt saman­
sette utvalet som heiter Oppgåvefordelingsutvalet, og
som har vore til behandling i Stortinget, no blir følgt opp,
og at vi ikkje får nye ansatsar frå Høgre si side som må
verta oppfatta på ein måte, nemleg å undergrava dei opp­
gåvene som fylkeskommunane har i dag. Ein må heller ta
initiativ for å tilføra fylkeskommunane nye oppgåver.
Statsråd Erna Solberg: Jeg synes at en viktig del av
et demokrati faktisk er å ha en åpen debatt og en åpen ut­
vikling av den politikken man skal føre. I den sammen­
heng må også en statsråd ha muligheten til å si at dette er
tanker og ideer som vi bør jobbe videre med, og så kom­
me tilbake til Stortinget og se om det blir forankret. Det
er ikke på noe tidspunkt sagt at jeg åpner for forsøk nå,
og det er ganske vesentlig. Jeg har også sagt at dette er
noe Stortinget i så fall må få til behandling på det nød­
vendige tidspunkt. Skjæringspunktet er når man får stor­
bymeldingen til behandling. Da vil vi høre på alle de uli­
ke innspill i den forbindelse. Men å si at vi ikke skal ha
en åpen debatt når vi driver politikkutforming, ville etter
min mening være helt feil. Regjeringen har forsøkt å set­
te storbyspørsmål og storbypolitikk på dagsordenen, og
da må vi ikke låse oss til alle de gamle løsningene, men
si at utviklingen av en slik politikk må skje med lokal
forankring. Lokal forankring vil altså si politikerne i dis­
se byene. Det må skje en åpen debatt, og så må vi delta i
den -- ikke låse oss i posisjoner om hvordan ting skal væ­
re. Jeg tror det vil være skadelig for norsk demokrati hvis
vi ikke kan ta den åpne debatten. Stortinget vil alltid få til
beslutning saker som ligger under Stortingets myndig­
hetsområde. Endringer i oppgavefordeling må være Stor­
tingets myndighetsområde.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en lang rekke endringer i den
oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sam­
menheng til den endrede oversikten som er omdelt på re­
presentantenes plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Karl­Anton Swensen
til utenriksministeren, blir etter anmodning fra utenriks­
ministeren flyttet og besvart etter spørsmål 27, dvs. til
slutt i spørretimen.
Spørsmål 2, fra representanten Trond Giske til kultur­
og kirkeministeren, blir etter anmodning fra statsråden
flyttet og besvart etter spørsmål 27, dvs. til slutt i spørre­
timen.
Spørsmål 3, fra representanten Jorunn Ringstad til
landbruksministeren, vil bli tatt opp av representanten
Liv Signe Navarsete.
Spørsmål 10, fra representanten Ursula Evje til ar­
beids­ og administrasjonsministeren, bortfaller, da spør­
reren har sykdomsforfall.
Spørsmål 12, fra representanten Heikki Holmås til ar­
beids­ og administrasjonsministeren, vil bli besvart av
samferdselsministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 13, fra representanten Øystein Hedstrøm til
sosialministeren, vil bli besvart av helseministeren som
rette vedkommende. Etter anmodning fra helseminis­
teren blir dette spørsmålet flyttet og besvart etter spørs­
mål 5, som skal besvares av samme statsråd. *
Spørsmål 14, fra representanten Eva M. Nielsen til
nærings­ og handelsministeren, er overført til miljøvern­
ministeren som rette vedkommende. Spørsmålet må
imidlertid utsettes til neste spørretime, da
miljøvernministeren er bortreist.
Spørsmål 15, fra representanten Kenneth Svendsen til
samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten
Thore A. Nistad.
Spørsmål 17, fra representanten Christopher Stens­
aker til samferdselsministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 19, fra representanten Karl Eirik Schjøtt­Pe­
dersen til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av repre­
sentanten Eva M. Nielsen.
Spørsmål 20, fra representanten Eli Sollied Øveraas
til samferdselsministeren, bortfaller, da spørreren har
sykdomsforfall.
Spørsmål 22, fra representanten Morten Lund til kom­
munal­ og regionalministeren, bortfaller, da spørreren
har sykdomsforfall.
Spørsmål 27, fra representanten Torbjørn Andersen til
miljøvernministeren vil bli besvart av kommunal­ og re­
gionalministeren på vegne av miljøvernministeren, som
er bortreist.
Det første spørsmålet som etter disse endringene vil
bli tatt opp til besvarelse, er spørsmål 3.
* Spørsmål 13 ble besvart før spørsmål 5.

23. jan. -- Ordinær spørretime
2002 1341
S p ø r s m å l 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Jorunn Ringstad til landbruksministeren, vil bli tatt opp
av representanten Liv Signe Navarsete.
Liv Signe Navarsete (Sp): Eg vil få stille følgjande
spørsmål til landbruksministeren:
«Gjennomsnittleg mjølkekvote for leverandørar i Tine
Vest sitt marknadsområde, som omfattar Hordaland,
Sogn og Fjordane og Sunnmøre, er i dag om lag 60 000
liter, eller 12 mjølkekyr. Landbruksministeren har sagt at
bruk med 13--14 mjølkekyr ikkje skal ha livets rett i
framtida.
Korleis vil statsråden vidareutvikle jordbruket på
Vestlandet og i landet elles og ivareta målsetjingane i
St.meld. nr. 19 for 1999­2000 om trygg mat, kulturland­
skap og busetnad med dei store strukturendringane ein
her legg opp til?»
Statsråd Lars Sponheim: Jeg har ikke sagt at bruk
med 13--14 melkekyr ikke har livets rett. Det jeg har sagt,
er at det ikke er mulig å bygge videre på en struktur ba­
sert på 13--14 melkekyr. Det har vært en meget begrenset
strukturutvikling innen melkeproduksjonen samlet sett
de siste 20 årene, noe som har gitt melkeprodusentene
lite handlingsrom. Gode inntektsmuligheter er avgjøren­
de for om folk ønsker å satse på landbruket. For å sikre
en framtidig rekruttering til melkeproduksjonen mener
jeg derfor det er helt nødvendig å gjøre dagens kvote­
ordning mer fleksibel, slik at flere får muligheten til å
øke inntektsgrunnlaget. Det utredes nå ulike alternativ
innenfor omsetningssystemet for melkekvoter som kan
gi økte tilpasningsmuligheter for produsentene. I lys av
denne utredningen vil det i det kommende jordbruks­
oppgjøret bli vurdert endringer i kvoteordningen som
generelt sett kan øke melkeprodusentenes tilpasnings­
muligheter.
Rekruttering til næringen er en forutsetning for å nå
Stortingets landbrukspolitiske mål om et levedyktig og
bærekraftig landbruk i hele landet. Tiden er inne for å
øke melkeprodusentenes handlingsrom dersom man skal
sikre produksjonen av landbrukets samfunnsoppgaver
også i framtiden. En viss strukturutvikling innebærer at
antallet melkeprodusenter reduseres noe. Jeg mener
imidlertid dette er helt avgjørende for å få kvalifiserte
folk til å satse i næringen. Et nedslitt driftsapparat og nye
krav til husdyrrom har skapt et betydelig behov for in­
vesteringer i næringen, og også tiltak for å møte dette be­
hovet er nødvendig for å gi de unge tro på en framtid i
melkeproduksjonen. Ved investeringer i nytt driftsappa­
rat vil det være lite kostnadseffektivt og framtidsrettet å
ikke bygge for en noe større produksjon. Dagens kapasi­
tet på norske melkebruk er i stor grad basert på investe­
ringene på 1970­tallet, og vi bør ikke basere nye investe­
ringer som skal gjelde for den neste 20--30­årsperioden,
på den samme strukturen som det ble investert for på
1970­ og 1980­tallet.
Liv Signe Navarsete (Sp): Eg takkar statsråden for
svaret.
Statsråden seier i eit intervju i Nationen at storleikstil­
høvet på mjølkebruka våre har vore fastlåst sidan 1984. I
denne tida har gjennomsnittleg mjølkekvote auka frå
56 000 liter til vel 70 000 liter, og meir enn 12 000 mjølke­
produksjonsbruk er lagde ned.
Ser ikkje landbruksministeren framfor seg ei satsing
òg på gjennomsnittsbruka for å sikre moglegheit til in­
vesteringar og vidare drift? Det er slik at topografien set
grenser for kor store bruk ein kan ha, m.a. i den delen av
landet som landbruksministeren kjem frå. Vil landbruks­
ministeren syte for at kanaliseringspolitikken vil stå fast i
framtida, og at dei som overtek bruk, gjerne i kombina­
sjon med andre landbruksnæringar i tillegg til mjølkepro­
duksjon, òg skal sjå at det finst utviklingsmoglegheiter
for vidare drift?
Det er skapt uvisse om kva landbruksministeren ei­
gentleg meiner. Derfor spør eg: Vil statsråden arbeide for
ei inntektsutvikling i landbruket som er slik at òg dagens
gjennomsnittsbruk i mjølkeproduksjon får rom for inves­
teringar som sikrar framtidig drift?
Statsråd Lars Sponheim: La meg først få si at det
var jo nettopp -- med et nøyaktig referat fra referentene --
hva landbruksministeren faktisk sa fra denne talerstol,
som gjør at spørsmålsstilleren i dag fremkommer med en
usannhet i sitt spørsmål, for det er nettopp strukturen og
framtiden og muligheten til å kunne forbli i melkepro­
duksjonen som er hele mitt anliggende.
Det som burde bekymre spørsmålsstilleren og alle
andre som er opptatt av disse spørsmålene, er: Hva skjer
med melkeproduksjonen hvis ikke flere kommer i gang
med å fornye et driftsapparat? Det er den stille død blant
melkeprodusentene på bygdene landbruksministeren
frykter. Det er nødvendig å gi handlingsrom til å kunne
fornye et driftsapparat. All erfaring innenfor landbruks­
økonomien gjennom alle år har vist at når man skal gå på
den store investering som et nytt driftsapparat, en ny
driftsbygning, i realiteten er, må volumet økes noe for den
enkelte. Kalkylene sier det, og også rapportene fra fylkene
sier nå at dette stopper opp fordi man ikke får anledning til
å planlegge for en noe større produksjon. Det er det jeg
ønsker å ta tak i, og det står i den landbruksmeldingen som
også Senterpartiet var med på å legge fram for få år siden,
at det er nødvendig å gjøre små strukturendringer i melke­
produksjonen for å kunne få nysatsing.
Liv Signe Navarsete (Sp): Eg takkar for svaret.
I innstillinga frå næringskomiteen til St.meld. nr. 19
for 1999­2000 er det frå fleirtalet i komiteen, alle med
unntak av Høgre og Framstegspartiet, sagt at løyvingane
over jordbruksavtalen til investeringar i tradisjonelt land­
bruk bør aukast for å kunne oppretthalde og utvikle eit
berekraftig landbruk. Til merknaden er det ikkje knytt
vilkår om større einingar.
Før valet svara Sponheim slik på spørsmål frå eit av
faglaga i Hordaland:

23. jan. -- Ordinær spørretime 2002
1342
«Venstre meiner at samfunnet må vere villeg til å
betale for eit desentralisert landbruk med variert
bruksstruktur og allsidig drift. Det inneber at ein må
vere villig til å gje meir til små bruk enn det vi gjer i
dag.»
Med unntak av at Venstre har gått i regjeringssamar­
beid med Høgre, kva andre saklege argument ligg bak
landbruksministeren si endra haldning til småskalaland­
bruket?
Statsråd Lars Sponheim: Det er jo akkurat dette jeg
følger opp. I dag har vi en struktur med et gjennomsnitt
på 13--14 kyr, og så varierer det fra 1--2 til kanskje 200.
Svært mange av dem som trenger å fornye driftsapparatet
sitt, må ha et økonomisk grunnlag å gjøre det på. Svært
ofte må et åttekyrs bruk kunne øke til 12 eller 14 for å
kunne forsvare en investering.
I dag er det umulig på grunn av at kvotesystemet låser
volumet eller størrelsen mellom melkeprodusenter. Det
ønsker Regjeringen å gjøre noe med for at det skal være
muligheter for nyinvesteringer og satsinger, og det er det
denne politikken handler om. Det er også nedfelt i den
stortingsmeldingen som spørsmålsstilleren legger til
grunn, og som også Senterpartiet stilte seg bak. Det er
behov for en ny strukturendring i melkeproduksjonen for
å beholde en melkeproduksjon i distriktene i Norge, og
det er Regjeringens politikk.
S p ø r s m å l 4
John I. Alvheim (FrP): «Utnyttelsen av ordningen
med fritt sykehusvalg er fortsatt svært dårlig, og betyde­
lig behandlingskapasitet, både i det offentlige og det pri­
vate helsevesen, benyttes ikke.
Hva kan statsråden gjøre med dette på kort sikt?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Da jeg som helsemi­
nister i den forrige Bondevik­regjeringen fremmet loven
om pasientrettigheter, var det med en klar forventning
om at retten til fritt valg av sykehus skulle føre til en bed­
re samlet utnyttelse av behandlingskapasiteten. Det er
også min klare ambisjon nå.
Retten til fritt sykehusvalg startet som forsøk og fri­
villig ordning i enkelte fylker og regioner på 1990­tallet.
I den første tiden økte utvekslingen av pasienter mellom
fylkene, men økningen var relativt beskjeden.
Min vurdering er at pasientstrømmene fram til i dag
har vært begrenset av fylkesgrensene og gjestepasient­
oppgjøret. I tillegg har det i altfor stor grad vært mulig
for sykehus og enkelte sykehusavdelinger å opptre nær­
mest som om de eier sine pasienter. Jeg legger til grunn at
sykehusreformen, som også innebærer en slags fjerning av
fylkesgrensene i helsetjenesten, vil endre på dette.
Organisatoriske og strukturelle tiltak løser ikke pro­
blemet alene. Det dreier seg også om å få til holdnings­
endringer i helsesektoren, og det dreier seg ikke minst
om å nå ut til pasientene med informasjon om rettigheter
og valgmuligheter.
Følgende forhold skal kunne gi endringer, også på
relativt kort sikt. For det første vil jeg minne om Regje­
ringens budskap om å få til en bedre utnyttelse av be­
handlingskapasiteten i privat sektor, og at fritt sykehus­
valg også skal omfatte private sykehus. Dette krever
imidlertid en lovendring som vi har igangsatt arbeidet
med.
Jeg vil videre peke på tilgang til informasjon som en
vesentlig forutsetning for en vellykket ordning og for pa­
sientenes reelle valgmuligheter. Følgende informasjons­
systemer er i gang:
1. Ved henvendelse til grønt telefonnummer gis det
bl.a. tilbud om en generell informasjonsbrosjyre om
ordningen samt informasjon om ventetider for visse
behandlinger og prosedyrer i den enkelte region.
Ordningen er knyttet til regionale informasjonskon­
torer som samarbeider om oversikt over tilbud i hele
landet for dem som ønsker det. Det opplyses at de
regionale kontorene har 15--30 henvendelser daglig i
Helseregion Sør og Øst, noen færre i de andre regio­
nene.
2. Videre er nettstedet Sykehusvalg.net etablert på opp­
drag fra Helsedepartementet. Nettstedet presenterer
ventetidsinformasjon for et utvalg utredninger og
kirurgiske inngrep samt øvrig informasjon til hjelp
for pasienter og henvisende leger når man ønsker å
benytte seg av retten til fritt sykehusvalg. Nettstedet
registrerte 45 000 individuelle brukere i fjor.
Bruken av disse tiltakene legger jeg til grunn for min
vurdering om at vi vil se resultater på kort sikt.
Vi arbeider nå med å etablere et nasjonalt senter for
ventetider og fritt sykehusvalg. En viktig målsetting er å
kunne tilby raskere og oppdatert informasjon for pasien­
ter som ønsker å bruke retten til fritt sykehusvalg. En­
heten skal til enhver tid gi et presist bilde av behovet for
sykehusbehandling, ledig kapasitet i sykehus i Norge og
opplysning om ventetider innen alle fagområder.
Vi er også i gang med å etablere systemer for elektro­
nisk timebestilling for undersøkelse eller behandling i
sykehusene. Det er allerede startet fire pilotprosjekter i
regi av det nye Sosial­ og helsedirektoratet. De første
elektroniske bestillingene antas å være i gang i løpet av
denne våren. Elektronisk timebestilling inngår i en nasjo­
nal IT­strategi for helsesektoren, og skal skje via et na­
sjonalt helsenett. Fullt utbygd og landsdekkende antas
systemet å være i funksjon i 2004.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker helseministeren
for svaret, som jeg finner veldig positivt og interessant.
Jeg håper at dette kan gi de resultatene som er nødvendi­
ge, og jeg ser frem til det.
Slik jeg ser det, må det være en del av fastlegens kon­
sultasjonsarbeid å sørge for at pasientene får behandling
der behandlingskapasitet forefinnes i systemet. Vil helse­
ministeren innskjerpe overfor fastlegene at det er deres
plikt i forbindelse med deres pasientkonsultasjon å sørge
for at pasientene blir henvist/innlagt der det finnes ledig
kapasitet, i forståelse med pasientene? Det gjelder både
offentlige og private tilbud.

23. jan. -- Ordinær spørretime
2002 1343
Statsråd Dagfinn Høybråten: Svaret er ja. Jeg er
fullt ut enig med representanten Alvheim i at fastlegene
og innleggende leger har et klart ansvar for å skaffe seg
informasjon og rådgi pasientene sine om mulighetene for
kortere ventetider enn ved det sykehuset som ligger geo­
grafisk nærmest. Det vil bli fulgt opp.
Ellers vil jeg peke på at sykehusreformen gir mulighe­
ter til å utnytte den samlede kapasitet og kompetanse bed­
re, og jeg har lagt et klart trykk på sykehusene i forhold
til å følge opp disse mulighetene. Helse Midt­Norge har
eksempelvis allerede foretatt en kartlegging av ventetider
og ledig kapasitet ved sine sykehus og vil iverksette til­
tak for å utnytte dette bedre. Det viser at reformen virker.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen for svaret.
Det er dessverre ikke nok at helseministeren og jeg er
enige om at fastlegen har et ansvar her. Jeg har med for­
undring registret en uttalelse fra Lægeforeningens nye
president, Hans Kristian Bakke, som påpeker at fastlegen
ikke har en egen takst for å søke pasienten innlagt på sy­
kehus, også sett i sammenheng med fritt sykehusvalg.
Dette mener jeg er en hårreisende uttalelse. Det kan
da ikke være meningen at fastlegen i tillegg til konsulta­
sjonstaksten også skal ha betalt for hver enkelt forord­
ning legen gir i forhold til pasienten, inklusive søknad
om innleggelse på sykehus. Etter den lukrative økono­
miske avtalen som fastlegene har fått, finner jeg det uhørt
at fastlegene i tillegg skal ha særtakster for alle ting de
måtte gjøre i forbindelse med en konsultasjon. Er helse­
ministeren enig i det?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har ikke registrert
denne uttalelsen fra den nye presidenten i Lægeforenin­
gen, men på generell basis vil jeg si at noe av hensikten
med fastlegeordningen er at fastlegen skal ta et helhetlig
ansvar for pasienten sin. Det får de etter min vurdering
godt betalt for med de ordninger som i dag gjelder.
Presidenten: Vi går nå til spørsmål 13.
S p ø r s m å l 1 3
Presidenten: Dette spørsmålet, som er rettet til sosial­
ministeren, vil bli besvart av helseministeren som rette
vedkommende.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål
til vår ærede sosialminister:
«Saksbehandlingstiden ved trygdekontor/rådgivende
tannlege er langvarig for østfoldinger som søker om dek­
ning av tannlegeutgifter over folketrygden. Saksbehand­
lingsprosessen er unødvendig byråkratisk og tungrodd og
langt mer omfattende enn ved behandling hos lege. Selv
om sykefraværet har forverret situasjonen, er behand­
lingstiden tre måneder ved full bemanning. Dette skaper
frustrasjon.
Vil statsråden forenkle regelverket for å oppnå redu­
sert behandlingstid og ressursbesparelser?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg forholder meg til
det omdelte opplegg, som viser at det er jeg som skal be­
svare dette spørsmålet på vegne av Regjeringen, fordi
dette ligger under mitt ansvarsområde.
Som representanten Hedstrøm påpeker, har saksbe­
handlingstiden for trygdens dekning av tannlegeutgifter
vært lang i Østfold. Rikstrygdeverket har overfor depar­
tementet bekreftet at det er igangsatt et forbedringstiltak
som skal føre til en klar reduksjon i saksbehandlingsti­
den. Den skal være høyst fire uker, som er i tråd med
Rikstrygdeverkets krav til saksbehandlingstid.
Representanten spør om jeg vil forenkle regelverket
for å oppnå redusert behandlingstid og ressursbesparel­
ser. Forslag til forenklinger av regelverket for trygdens
ytelser til tannlegehjelp har vært på offentlig høring. Jeg
tar sikte på å innføre vesentlige forenklinger samtidig
som utvidet refusjonsordning for pasienter som lider av
periodontitt, trer i kraft senere i år. Forenklinger skal re­
dusere antall enkeltsaker der rådgivende tannlege må gi
sin vurdering.
Dette vil bl.a. skje ved at flere ytelser vil bli gitt som
ubetingede pliktmessige ytelser. Slike ytelser kan gis
som refusjon uten forhåndsgodkjenning av trygdekonto­
ret. Forenkling av regelverket for trygdens dekning av ut­
gifter til tannbehandling vil dermed også kunne gi redu­
sert behandlingstid og ressursbesparelser.
Øystein Hedstrøm (FrP): Dette var meget gledelig.
Statsråden sier at forenklinger «skal» redusere antallet
enkeltsaker, ikke «kan» eller «bør». Det synes jeg er be­
tryggende. At dette skjer samtidig som vi får en refu­
sjonsordning for pasienter som lider av periodontitt --
dette er forresten et forslag som Fremskrittspartiet frem­
met og fikk et enstemmig storting med på -- er i tråd med
hva man har i mange vesteuropeiske land, og det vil bi­
dra til å redusere trygdebyråkratiet.
Jeg har undersøkt litt i andre land, bl. a. i Sverige. Der
har man fleksible systemer for dette, og det har virket
veldig positivt ved at pasientene har sluppet å vente len­
ge. Vil man se hen til f.eks. våre naboland når man skal
utarbeide disse nye rutinene og inkorporere flere saker i
ubetingede pliktmessige ytelser?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Først og fremst er vi
nå opptatt av å gjennomføre det Stortinget har vedtatt når
det gjelder utvidelse av trygdens ytelser i forbindelse
med tannbehandling. Dernest vil vi gjøre det på en måte
som bidrar til forenklinger, administrativt og for bruke­
ren. På generell basis er jeg opptatt av at vi får fram gode
forslag til forenklinger både når det gjelder dette og and­
re deler av trygdens ansvar for helsetjenester og refusjo­
ner i forbindelse med helsetjenester.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 5.
S p ø r s m å l 5
Olav Gunnar Ballo (SV): «I Altaposten den 11. ja­
nuar 2002 beskrives usikkerhet angående dekning av be­

23. jan. -- Ordinær spørretime 2002
1344
handlingskostnadene til dialysebehandling utenfor syke­
hus slik dette praktiseres ved Alta Helsesenter. Tilbudet
står dermed i fare for å bli nedlagt. Flere helseministre
(også den sittende!) har rost «Alta­modellen» og tilrette­
leggingen av et desentralisert spesialisttilbud til befolk­
ningen.
Vil statsråden bidra til at det følger penger med ro­
sen?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Ved Alta Helsesenter
er det opprettet en dialyseenhet. Finnmark fylkeskommu­
ne søkte i fjor det daværende Sosial­ og helsedeparte­
mentet om finansiering av dialyseenheten over ordnin­
gen med innsatsstyrt finansiering. Søknaden ble avslått.
Innsatsstyrt finansiering er som kjent en ordning for pasi­
entbehandling foretatt på somatiske sykehus. Verken
Alta dialyseenhet eller Alta Helsesenter er godkjent som
somatisk sykehus.
I Alta Helsesenter er det lokalisert en sykestue. Dialy­
sen foregår i sykestuens lokaler. Sykestuer skiller seg fra
sykehus både i pasientsammensetning og tjenestetilbud. I
St.prp. nr. 1 for 2001 ble det vist til at departementet vur­
derte å innlemme spesialisthelsetjenestedelen av sykestu­
ene i ISF­ordningen fra 2002. Det viste seg at dette ikke
var en tilfredsstillende løsning fordi kostnadsstrukturen
for sykestuer skiller seg vesentlig fra kostnadsstrukturen
til sykehus. Spesielt har sykestuer mindre kostnadskre­
vende pasienter enn sykehus. På denne bakgrunn beslut­
tet departementet at en slik endring ikke ville bli iverk­
satt fra 2002. I tillegg må jeg nevne at det synes som om
det såkalte ISF­kodeverket generelt ikke passer for bruk i
sykestuer. ISF­ordningen er tilpasset for den aktivitet
som skjer ved landets sykehus, og denne aktiviteten av­
viker vesentlig fra det som skjer ved sykestuene.
Det ble derfor bevilget 5,1 mill. kr til drift av syke­
stueplassene i Finnmark i 2002. Disse midlene er lagt inn
i bevilgningen til Helse Nord. Deler av disse midlene bør
kunne brukes til finansiering av dialysen som foretas ved
sykestuen i Alta.
Departementet arbeider nå med å se på finansierings­
løsninger, bl.a. sett i forhold til grenseoppdragningen
mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.
Det er flere forhold som må avklares før en permanent fi­
nansieringsordning er på plass. Det er etablert kontakt
mellom departementet og flere kommuner med tanke på
å drive fram demonstrasjonsprosjekter. Ved Sel sjuke­
heim i Oppland fylkeskommune ble det sommeren 2001
satt i gang et toårig forsøksprosjekt med såkalt satellitt­
dialyse. Prosjektet skal evalueres fortløpende. Erfaringer
fra dette prosjektet vil være med og danne grunnlag for
finansieringsløsningen for sykestuer.
I sitt tilleggsbudsjett for 2002 varslet Regjeringen at
det skulle arbeides med en gjennomgang av de mer lang­
siktige løsningene for finansieringsordningen innenfor
spesialisthelsetjenesten. Vi vurderer nå å sette ned et ut­
valg som skal foreslå løsninger i denne sammenheng. Jeg
vil se til at spørsmålet om sykestuenes finansiering vil bli
tatt opp i dette utredningsarbeidet og presentert for Stor­
tinget på egnet måte.
Olav Gunnar Ballo (SV): Mens gresset gror, dør
kua. Jeg forstår at det utredningsarbeidet som helse­
ministeren her snakket om, ikke vil kunne være ferdig
1. januar 2003. Det vil ikke være mulig å opprettholde
dialysetilbudet i Alta i et slikt tidsperspektiv uten at
finansieringsordningen er avklart. Og mye av det som
beskrives her, er jo rene teknikaliteter. Det man har gjort
i Alta, er å drive et nybrottsarbeid som nettopp muliggjør
at man kan redusere de samfunnsmessige kostnadene og
redusere belastningene for den enkelte pasient ved at tra­
disjonell sykehusbehandling kan foregå utenfor sykehus­
lokalene. Her sparer man altså pasientene for betydelige
lidelser ved at de ikke tre ganger i uken må reise til
Regionsykehuset i Tromsø, nå Universitetssykehuset
Nord­Norge. Behandlingen skjer lokalt, og spesialister
innenfor urologi og fagutdannet personell er tilgjengelig.
Dette må jo være den modellen som helseministeren
skulle være med og ta initiativ til å gjennomføre i framti­
den, og så skal man i stedet risikere gjennom byråkratiets
trege mølle at dette tilbudet dør hen. Bør ikke helse­
ministeren raskt gripe tak i saken og få dette på plass?
Presidenten: Presidenten er i tvil om hvorvidt døende
kyr sorterer under helseministeren.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har grepet fatt i
disse forholdene. Jeg viser til at fordi man ikke fikk til en
ISF­basert ordning for sykestuene, har man gitt en øre­
merket bevilgning til sykestuene i Finnmark som Helse
Nord har muligheten til å bruke inn mot dette etter min
oppfatning fornuftige tiltaket. Men jeg vil vel tro at også
representanten Ballo ved nærmere ettertanke vil være
enig i at det å gå gjennom forholdet mellom hele syke­
husfinansieringen, finansieringen av førstelinjetjenesten
og trygdefinansiering av helsetjenester er noe som ikke
bare kan skje i forhold til en enkeltsak ved en enkelt
sykestue i et enkelt fylke. Det er en stor gjennomgang
som vi nå setter i gang, og hensikten min med den er bl.a.
å få til et mer strømlinjeformet finansieringsopplegg. Det
har vi sjansen til når det nå er staten som finansierer både
trygden og sykehusene. Men representanten Ballo må gi
helseministeren noe mer tid til å få gjort dette på en grun­
dig og ordentlig måte slik at systemet kan fungere for
hele Norge, ikke bare for én kommune i Finnmark.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg lar de døende kyrne
ligge.
I departementets brev av 28. august 2001, som svar i
forbindelse med ønsket om å få sikret finansieringen av
dialysetilbudet, argumenterer man for at det er tilrettelagt
for hjemmebasert dialyse slik at flere pasienter kan velge
hjemmebasert dialyse framfor å dra til sykehus eller sa­
tellittenheter for å motta behandling. Med satellittenheter
mener man åpenbart et tilbud noe à la det man har i Alta.
Men det er altså to vidt forskjellige behandlingsformer.
Det er snakk om peritonal dialyse, altså behandling i
bukhulen, istedenfor blodrensing, en behandling som for
øvrig er helt umulig å gjennomføre i et hjem. Så det er
tydelig at det svar man her har gitt, er en type svar der

23. jan. -- Ordinær spørretime
2002 1345
man ikke har gått inn i problemstillingen og sier at det
det dreier seg om, er i realiteten sykehusbehandling, men
da nær pasientens hjemsted, for på den måten både å spa­
re pasienten for lidelser og samfunnet for helt unødige
økonomiske kostnader. Og igjen: Er det ikke nettopp den
typen modeller man har trukket fram i ulike sammenhen­
ger, og som nettopp departementet, Regjeringen, skulle
være de første til å gripe fatt i for å sikre at de blir videre­
ført?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Sannsynligvis er det
det. Jeg var ikke helseminister da det brevet ble skrevet,
men jeg kan si på generell basis at jeg er opptatt av den
type fleksibilitet som representanten Ballo her etterlyser.
Det avslaget man har fått, er et avslag på å inkludere den­
ne behandlingen i den innsatsbaserte finansieringen. Det
fikk vi ikke til. Så har man da gitt en øremerket bevilg­
ning til sykestuer i Finnmark som det regionale helse­
foretaket kan bruke til å finansiere et slikt dialysetilbud,
inntil man får på plass et helhetlig system som faktisk
henger sammen, og det tar jeg ansvar for å bringe fram.
S p ø r s m å l 6
Karin S. Woldseth (FrP): «Debatten om barn og rek­
lame har den senere tid vært oppe i media. Denne gangen
har debatten i hovedsak dreid seg om barn og leker. I ste­
det for å rette søkelyset på dette burde man heller rette
fokus mot hvordan reklamen fremstiller barn og unge.
Reklamen er i økende grad kroppsfiksert, og mange av
modellene blir fremstilt som små kvinner og menn som
vrikker og vrir seg i de fleste av våre TV­kanaler.
Vil statsråden gjøre noe med slike reklameinnslag
som åpenbart fokuserer på kropp og sex hos barn?»
Statsråd Laila Dåvøy: Markedsføringsloven, som
gjelder all form for markedsføring, har et forbud mot
handlinger som strider mot god markedsføringsskikk.
Reklame som særlig seksualiserer barn og unge, vil lett
kunne anses støtende og i strid med god markedsførings­
skikk. I sin vurdering har Forbrukerombudet, som fører
tilsyn med loven, bl.a. lagt vekt på om modellene er un­
ge, og også på graden av fokusering på kropp.
Det finnes altså i dag et lovverk som gjør det mulig å
gripe inn mot denne typen reklame, og Forbrukerombu­
dets praktisering av loven er streng. Reklamen gjenspei­
ler på den annen side i stor grad trender i samfunnet og
ikke minst i moderne kultur, som f.eks. filmer og mu­
sikkvideoer. Temaet seksualisering av barn og unge må
derfor tas opp i mange sammenhenger. Lovgivning om
innholdet i reklame er ett virkemiddel, men det er også
viktig at vi får en generell debatt for å engasjere foreldre,
lærere, de som utformer reklamen og andre voksne som
kan spille en rolle. Problemstillingen vil av mitt departe­
ment, Barne­ og familiedepartementet, bli tatt opp som
ledd i oppfølgingen av Nyborg­utvalgets utredning om
kommersielt press mot barn og unge, som vi nå har til
behandling i departementet.
K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt
presidentplassen.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Barn fremstilles og behandles som små voksne med
åpenbare seksuelle attributter. Pornografiske fremstillin­
ger blir brukt i tenåringsmagasiner hvor lesergruppen
spenner fra 10 til 15 år, og hvor det blir oppfordret til å
ha et eksperimentelt seksualliv. I de siste månedene før
jul så vi innenfor markedsføring at det overalt, fra klær til
mobiltelefoner, er de samme tendensene. Det er vel helt
sikkert brudd på markedsføringsloven, og unektelig
brudd på flere av FNs konvensjoner.
Mitt spørsmål til statsråden blir: Hvorfor griper ingen
inn når man helt åpenbart bryter lover og konvensjoner?
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg deler representantens be­
kymring for dette problemet. Jeg har ikke hatt direkte
kontakt med Forbrukerombudet i denne saken, og det
kan jo tenkes at ombudet har grepet inn i disse enkeltsa­
kene.
Jeg kan i hvert fall ut fra spørsmålsstillingen og den
informasjonen som kom i oppfølgingsspørsmålet, ta kon­
takt med Forbrukerombudet og gjøre spesielt oppmerk­
som på at dette problemet har vært reist i Stortingets
spørretime i dag -- for lovverket er faktisk bra og ikke til
hinder for en inngripen i denne typen tilfeller. Men som
jeg sa i mitt første svar, bør vi ha fokus på dette også når
det gjelder andre områder, og vi vil følge dette opp i
håndteringen av Nyborg­utvalgets innstilling.
S p ø r s m å l 7
Eirin Faldet (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til barne­ og familieministeren:
«Viser til oppslag i Aftenposten 14. januar 2002 hvor
tre kommuner i Nord­Østerdal ikke får effektivisere
barnevernet gjennom sammenslåing med begrunnelse i
lovverket. Kommunene Alvdal, Tynset og Tolga sitt ini­
tiativ på barnevernsområdet viser at de tar signalene fra
Regjeringen på alvor om fornyelse og modernisering av
offentlig sektor.
Hva vil statsråden gjøre for at kommunene i Nord­
Østerdal kan gi barn og familier i krise best mulig
hjelp?»
Statsråd Laila Dåvøy: Barnevernsloven stiller kom­
munene fritt til å organisere barnevernet tilpasset kom­
munenes øvrige organisering. Loven pålegger imidlertid
alle kommuner å ha en barnevernsadministrasjon med en
leder som har ansvaret for oppgavene etter loven. Det er
bare denne lederen som, i tillegg til påtalemyndigheten,
kan fatte vedtak i f.eks. akuttsituasjoner. Bakgrunnen for
å stille krav om at det i hver kommune skal være en ad­
ministrasjon med én leder, har derfor først og fremst vært
hensynet til brukerne, som har krav på klare og ryddige
ansvarsforhold i barnevernet. Lovens krav sikrer også at

23. jan. -- Ordinær spørretime 2002
1346
alle kommuner har et apparat for å ivareta utsatte barn og
unge.
Etter min mening vil mange kommuner, og kanskje
særlig de små kommunene, kunne ivareta sine oppgaver
på en bedre og mer effektiv måte nettopp gjennom å
etablere samarbeidsordninger med andre kommuner.
Barnevernsloven er heller ikke til hinder for at det inngås
et utstrakt samarbeid mellom kommuner på barneverns­
området. Kommunene står fritt til å dele fagressurser og
kan f.eks. ha felles personell på utredersiden. Mange
kommuner har etablert et slikt interkommunalt samar­
beid. Det er heller ingenting i veien for at flere kommu­
ner deler f.eks. på en leder om de skulle ønske det, slik at
han eller hun er ansatt en viss del av stillingen i én kom­
mune og resten i én eller flere andre kommuner.
Enkelte kommuner ønsker imidlertid å inngå i et mer
utvidet interkommunalt samarbeid. Dette kan f.eks. gå ut
på at en kommune overfører myndigheten og ansvaret
for barnevernet til en annen kommune, eller at flere kom­
muner i samarbeid -- som i det tilfellet vi har hørt om, og
som er bakgrunnen for spørsmålsstillingen -- oppretter en
egen interkommunal virksomhet som får ansvar og for­
valtningsmyndighet på tvers av kommunegrensene. Det­
te vil være i strid med dagens barnevernslov. Jeg er åpen
for at også samarbeid av denne type kan være nyttig og
vil derfor sette i gang et arbeid med å utrede mulighetene
for å endre barnevernsloven på dette punkt. En slik utred­
ning må gjøres i samarbeid med kommunal­ og regional­
ministeren.
En slik utredning og eventuell lovendring vil selvføl­
gelig ta noe tid. Men kommuner som er interessert i å
starte et slikt samarbeid nå, kan søke om å få iverksette
forsøk med hjemmel i forsøksloven. Etter min mening vil
slike forsøk også kunne gi nyttige erfaringer som vil kun­
ne inngå i vurderingene av om loven bør endres.
Eirin Faldet (A): Jeg takker statsråden for et veldig
positivt svar.
Jeg er sikker på at de signalene statsråden nå har gitt
til Nord­Østerdal, vil bli positivt mottatt, for det er jo
sånn at dette er små kommuner, og de vil kunne tjene
mye, ikke minst faglig -- noe som jo kommer brukerne til
gode -- på å ha et utvidet samarbeid.
Det er slik -- og jeg angriper ikke bare den sittende re­
gjering -- at alle partier i Stortinget har et felles ansvar for
en del regler og forskrifter som har gjort det vanskelig å
tenke kreativt. Vi ønsker jo at kommunene skal ha sjøl­
råderett og tenke ut fra den enkelte kommunes behov.
Det er dette som er viktig. Og når ordføreren i Tolga sier
at de samarbeider på mange felter og ønsker enda mer
samarbeid hvis det ikke hadde vært for et stivbeint regel­
verk, er jeg svært fornøyd.
Statsråd Laila Dåvøy: Som relativt ny statsråd har
jeg vært ute i en del fylkeskommuner og også fått en del
innspill fra fylkesmenn som nettopp går på at i de aller
minste kommunene våre har man ofte problemstillinger
f.eks. knyttet til det å skulle fatte vedtak om enkeltperso­
ner. Og det gjør også at spørsmålet representanten stiller,
er meget interessant fordi behovet for å kunne samarbei­
de bedre er ganske stort.
Litt til saksgangen. Det er Kommunal­ og regionalde­
partementet som vil avgjøre søknader om forsøk etter at
saken har vært forelagt fagdepartementet, som gir tilrå­
ding eller ikke. Det er også fagdepartementet som foretar
den faglige vurderingen av om forsøket er ønskelig.
Når det gjelder de tre kommunene som her er tatt opp
spesielt, vet jeg at de ikke har sendt inn noen søknad om
forsøk ennå, men de har vært i kontakt med Kommunal­
og regionaldepartementet pr. telefon og fått positive sig­
naler tilbake om denne typen forsøksvirksomhet. Så vi
får håpe at saken løser seg til beste for disse kommunene.
Eirin Faldet (A): Jeg vil gjerne følge opp det, for --
det var kanskje en misforståelse, hva vet jeg? -- de opp­
levde ikke at det var så lett å få endret dette. Men nå sier
fagstatsråden at hun kan anbefale dette overfor Kommu­
nal­ og regionaldepartementet, og jeg kan love at det
kommer en søknad ganske straks.
Dette med barnevernslovgivningen er veldig spesielt,
for selv om en skal ha nærhet til klientene -- jeg har selv
jobbet i barnevernet -- vet vi at det ofte kan være tøft å ha
altfor stor nærhet til de menneskene man kanskje skal
fatte negative vedtak overfor. Så sånn sett er det også
viktig å ha et støtteapparat rundt fagpersonell som jobber
i barnevernet.
Jeg opplever at statsråden nå åpner for et prøvepro­
sjekt oppe i Nord­Østerdal, og at det selvfølgelig kan
danne grunnlag for å endre stivbeinte regler som for­
hindrer nytenkning, kreativitet og samarbeid.
Statsråd Laila Dåvøy: Lovendring tar selvsagt tid,
men forsøksvirksomhet går det litt raskere å behandle.
Når denne saken, som jeg forstår, kommer til Kom­
munal­ og regionaldepartementet, vil vi få saken i Barne­
og familiedepartementet og selvsagt vurdere den i lys av
de behovene kommunene har, uten at jeg fra Stortingets
talerstol liksom kan rope ja akkurat her og nå.
Men jeg deler representantens uttalelser om hvor vik­
tig barnevernet er, og hvor viktig det er at vi samarbeider
på tvers av grenser, både lokalt og sentralt.
S p ø r s m å l 8
Marit Arnstad (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til fiskeriministeren:
«Adgangsbegrensninger i sildefisket har medført at en
rekke fiskere langs trøndelagskysten har kommet i en
svært vanskelig situasjon. Dette gjelder de som tradisjo­
nelt har drevet landnotfiske og nå blir utestengt fra silde­
fiske ved den måten man har valgt å gjennomføre ad­
gangsbegrensninger på.
Hva vil statsråden gjøre for å rette opp den urimelige
skjevheten disse fiskerne er utsatt for?»
Statsråd Svein Ludvigsen: For å sikre at yrkesfis­
kerne får en akseptabel lønnsomhet i fisket, er det nød­

23. jan. -- Ordinær spørretime
2002 1347
vendig å adgangsbegrense enkelte fiskerier, deriblant sil­
defisket.
Fiskeridepartementet sendte ut høringsnotat om even­
tuell begrensning av deltakelsen i kystfartøygruppens fis­
ke etter norsk vårgytende sild den 24. september 2001.
Notatet ble sendt til departementene, fylkeskommunene,
offentlige etater og næringsorganisasjoner i fiskerinærin­
gen.
I tilbakemeldingene som vi i departementet har fått på
høringsnotatet, har det, med unntak av tilbakemeldingen
fra Norges Kystfiskarlag, ikke fremkommet vesentlige
innvendinger mot realitetene i høringsnotatet. Forskriften
om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter
norsk vårgytende sild ble derfor i stor grad fastsatt i tråd
med det høringsnotatet vi hadde sendt ut.
Når det gjelder kriterium for å kvalifisere seg til frem­
tidig deltakelse, er det stilt samme krav til fartøy som fis­
ker med snurrevad, snurpenot og landnot. Eieren må ha
deltatt med eget fartøy i ett -- jeg understreker ett -- av
årene 1998, 1999, 2000 eller før 24. september 2001. Jeg
kan for øvrig minne om at jeg i en tidligere spørretime
opplyste at klagesaker blir fortløpende behandlet i direk­
toratet, og at det f.eks. var behandlet 50 av 55 klager
knyttet til sildefisket generelt, hvorav 14 var avslått.
Som kjent vandrer silda fra Vestfjorden og ned til
Møre om vinteren og våren. Fiskerne i trøndelagsfylkene
har således hatt mulighet til å oppfylle kravene til fremti­
dig deltakelse i én eller flere av de fire sesongene.
Siden midten av desember har jeg mottatt flere brev
fra kommuner i Sør­ og Nord­Trøndelag. I brevene vises
det til at fiskerne i Trøndelag har kommet dårlig ut i for­
hold til den lukkingen av kystfartøygruppens fiske etter
norsk vårgytende sild som vi har iverksatt. Det vises til,
som spørreren også gjør, at vandringsmønsteret til silda
har gjort det vanskelig for fiskerne i trøndelagsfylkene å
fiske sild i opptjeningsperioden.
Jeg har forståelse for disse problemene, og det er ikke
ukjent verken i sildefisket eller i andre fiskerier at slikt
oppstår. Det er imidlertid slik at når fiskerimyndighetene
regulerer utøvelsen av og deltakelsen i fisket, må det leg­
ges opp til at alle norske fiskere blir behandlet på samme
måte.
Derfor ser jeg det som vanskelig å innføre ordninger
som avhjelper situasjonen for fiskerne i Trøndelag, og
dermed gi andre vilkår til denne delen av landet, uten at
vi gjør ordningen gjeldende for hele landet, med de kon­
sekvenser det vil få for intensjonen i dette. Det er såle­
des, slik jeg ser det, ikke aktuelt å endre kriteriene for
fremtidig deltakelse i den adgangsbegrensede gruppen i
kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild.
Marit Arnstad (Sp): Jeg må si jeg synes det er synd
at fiskeriministeren ikke er villig til å se nærmere på det­
te problemet, som jeg oppfatter som et helt særskilt pro­
blem i den forstand at det ikke har manglet vilje hos disse
kystfiskerne til å kvalifisere seg i de årene departementet
har satt som kvalifiseringsperiode. Vandringsmønsteret
til silda har imidlertid gjort at det ikke var sild i området i
de årene departementet har satt som kvalifiseringsperio­
de. Det er et spesielt problem som har rammet dem langs
Trøndelagskysten, som nå opplever at silda er på vei til­
bake, men at de blir stengt ute av fisket.
Det er også erkjent offentlig fra fiskerlagsorganisasjo­
nene i ettertid at denne gruppen av fiskere kommer uhel­
dig ut, at de er i en spesiell situasjon, og at det dreier seg
om mange kystfiskere som i realiteten er helårsfiskere,
som nå blir stengt ute. Selv om ministeren sier at det er
vanskelig, vil jeg allikevel håpe at han kan se videre på
dette spørsmålet som en spesiell situasjon.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg erkjenner at enhver
lukking av denne karakter selvfølgelig kan medføre pro­
blemer for enkelte grupper som er i en spesiell situasjon.
Og vandringsmønsteret til silda bidrar selvfølgelig til at
deler av kysten kommer dårligere ut enn andre. Dog er
det jo det å bemerke at når silda har vandret fra Vestfjor­
den og ned til Møre, har man hatt muligheten i Trøndelag
også, om enn kanskje ikke i samme grad som andre deler
av kysten.
Vi har altså i denne høringsrunden forsøkt å lytte til de
signalene som er kommet. De anbefalingene jeg har fått,
har vært entydige i retning av å gjennomføre den ordnin­
gen vi nå har innført, med unntak av Norges Kystfiskar­
lag, som går imot en ytterligere lukking av kystfiske­
flåtens fiskerier. Da Norges Fiskarlag behandlet dette,
var Fiskarlag Midt­Norge, som omfatter Sør­Trøndelag
og Nord­Trøndelag, imot det på generelt grunnlag.
For øvrig har jeg understreket at Sør­Trøndelag fyl­
keskommune ikke hadde merknader til høringsnotatet,
og Nord­Trøndelag fylkeskommune gav faktisk ikke til­
bakemelding på høringen.
Marit Arnstad (Sp): Det tjener ikke akkurat Nord­
Trøndelag fylkeskommune til ære -- det er jeg helt enig i
-- at de ikke gir svar tilbake.
Jeg er opptatt av at spørsmålet om lukking av allmen­
ninger er en problemstilling for seg. Det kan nok være
ulike meninger om det er riktig å lukke allmenninger,
slik en nå foreslår både for sild, hyse og sei. Men det jeg
er opptatt av her, er den helt spesielle problemstillingen
som jeg mener disse kystfiskerne og det tradisjonsrike
fisket særlig knyttet til landnot er utsatt for. Jeg ser at det
er vanskelig å innføre ordninger som kan skape prese­
dens for andre deler av landet, men mitt poeng i dette
spørsmålet var at for kystfiskerne i Trøndelag og for dem
som har drevet det tradisjonsrike landnotfisket -- og man­
ge av dem er helårsfiskere -- har det skapt et problem som
ikke lar seg løse ved å reise lenger ut på havet og fiske.
Statsråd Svein Ludvigsen: Etter den sterke anmod­
ningen som representanten Arnstad kommer med, er jeg
-- og jeg håper jeg ikke skaper større forventninger enn
det er grunnlag for -- villig til å se på nytt på akkurat dette
med landnot. Men jeg håper at denne imøtekommenhe­
ten ikke nå skaper for store forventninger! Jeg holder fast
ved det standpunktet vi har tatt, men jeg er villig til å se
på nytt på landnot og de spesielle omstendighetene som

23. jan. -- Ordinær spørretime 2002
1348
ifølge spørreren har gjort det spesielt vanskelig for akku­
rat landnot i denne delen av Kongeriket.
S p ø r s m å l 9
Åsa Elvik (SV): Eg håpar dette kan fortsette like bra!
«Bladet Vesterålen skreiv den 17. januar 2002 at fis­
keriministeren «løsner grepet om trålfisken». Avisa viser
til at statsråden har uttalt at det berre er snakk om å løsne
litt på lover og reglar for å betre lønnsemda i næringa.
Kva endringar er det statsråden tenkjer seg i forhold
til leveringsplikta for trålarane, og inntil desse endring­
ane er gjorde, vil statsråden følgje opp leveringsforplikt­
ingane som gjeld i dag?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Ordninga med leverings­
forpliktingar er i det vesentlege knytt til ferskfisk/rund­
frysetrålarar og dei såkalla småtrålarane når desse fartya
er eigde av fiskeindustribedrifter. Formålet med leve­
ringsvilkåra er å sikre at det råstoffet desse fartya tek opp
av havet, skal tilfalle fiskeindustrien og på den måten si­
kre sysselsetjing og busetjing i distrikta. Ordninga har til
ein viss grad vist seg høveleg.
Fiskerinæringa, medrekna tråldrift og drift av fiskein­
dustrien, har endra seg radikalt dei siste åra, ikkje minst
når det gjeld eigarstrukturen. Ordninga med leveringsvil­
kår har vist seg å fungere dårleg i takt med desse end­
ringane i eigarskapsforholda. Det er derfor grunn til å sjå
nærare på ordninga for å sjå om den kan vidareførast i
den opphavlege forma, eventuelt om det opphavlege sik­
temålet betre kan ivaretakast med endringar i leverings­
vilkåra.
Den førre regjeringa oppretta eit eigarskapsutval som
skal vurdere delar av deltakarlova, og utvalet vil også sjå
nærare på ordninga med leveringsvilkår. Eg vil sjå
Eigarskapsutvalets vurderingar og anbefalingar før eg
trekkjer konklusjonar. Problemstillinga er svært aktuell,
og eg ønskjer å medverke til klarare haldningar enn det
som har vore praktisert frå myndigheitenes side i dei sei­
nare åra. Likevel vil eg seie at leveringsplikt utelukkande
til ein bestemt stad, med dei bindingane det fører med
seg, sannsynlegvis ikkje kan fortsetje. Skal ein fremje
lønnsemd -- og det ønskjer eg å gjere -- er verken fiske­
industrien eller fartyeigar og mannskap tente med at rå­
stoffet ikkje blir levert til konkurransedyktige prisar.
Og strenge bindingar påverkar sjølvsagt prisfastsetjinga
og dermed også inntekta for fiskarane. Plikt til å levere
råstoff til ein større region kan gje ein nødvendig kon­
kurranse for alle partar. Det er ein av opsjonane. Om
dette er tilstrekkeleg, er det vanskeleg å uttale seg om
no, for det skjer no som sagt ein grundig gjennomgang i
eit eigarskapsutval, og eg synest det er rimeleg at vi
ventar på det. Det vesentlege for meg er at råstoff fiska
med dei omtalte trålarane, skal leverast i nærare defi­
nerte regionar og i størst mogleg grad bli vidareforedla i
desse.
På det konkrete spørsmålet om kva eg vil gjere mens
eg ventar på Eigarskapsutvalet, er det å svare at eksiste­
rande leveringsvilkår vil bli følgde opp i tråd med den
praksisen som har vore følgd av fleire av mine forgjenga­
rar.
Åsa Elvik (SV): Eg må takke for svaret. Det siste
svaret var jo interessant, for praksisen er jo at konse­
sjonsvilkåra faktisk ikkje har vore følgde opp frå depar­
tementet si side. Vi har ein situasjon der kommunar er i
konflikt med ulike reiarlag fordi dei ikkje leverer i sam­
svar med konsesjonsvilkåra. Dette har departementet ik­
kje følgt opp trass i gjentatte oppmodingar om det.
Som statsråden sa, handlar desse vilkåra om å sikre
stabil tilgang til industrien, og det er derfor vi i det heile
har trålarar i dette landet. Konsesjonsvilkåra er knytte til
at råstoffet både skal leverast og produserast ved visse
anlegg eller i visse kommunar.
Det blir ganske absurd at det faktisk er meir lønsamt å
levere frosen rundfisk til eit frysehotell på Sortland enn
det er å levere fersk fisk til foredling og produksjon på
anlegg i t.d. min heimkommune, som er Bø i Vesterålen.
Det synest eg er ei absurd problemstilling, og det seier
litt om lønsemda i næringa, som statsråden er så opptatt
av.
Vil statsråden leggje eventuelle endringar fram for
Stortinget?
Statsråd Svein Ludvigsen: Hvorvidt det er absurd,
skal ikke jeg gi meg ut på å svare på. Dette har med mar­
kedskreftene å gjøre, og vi kan vel være enige om at selv
Stortinget kan komme til kort i så måte. Dette handler
også i betydelig grad om rekruttering til fiskeriene, om å
kunne hente ut en mulig gevinst. Og da må det også være
konkurranse om råstoffet.
Det er riktig at det er flere konflikter knyttet til disse
fartøyene hvor kommuner og bedrifter er involvert. Når
jeg sier at jeg vil følge den praksis som har vært, betyr
det at jeg behandler enkeltsaker og vurderer hver enkelt
sak ut fra de omstendigheter som er knyttet til den, fram
til vi har fått den grundige vurderingen som Eierskapsut­
valget legger opp til.
Jeg håper at både Stortinget og Regjeringen er enig i
at hvis vi først skal gjøre noe med det -- og det er nødven­
dig å gjøre noe med det -- skal vi ha et best mulig grunn­
lag for det.
Når Eierskapsutvalgets innstilling foreligger, skal jeg
vurdere flere hensyn. Det gjelder bl.a. hvordan vi skal
kombinere hensynet til en fiskereiet flåte med en tids­
messig eierstruktur, for dette griper inn i det.
Det er også nødvendig å vurdere hensynet til nærin­
gens behov for flåtefornyelse, ekstern kapital­ og kapasi­
tetstilpasning samt landindustriens behov for tilførsel av
råstoff. Så det er flere forhold som vil bli vurdert.
Åsa Elvik (SV): Fiskeridirektoratet gjorde ei under­
søking av om konsesjonsvilkåra vart følgde i 2000. Un­
dersøkinga viste at dei i stor grad ikkje vart følgde. I
Finnmark er det snakk om at over halvparten av trålarane
ikkje leverer der det er meininga at dei skal levere. Eg vi­
ser til ein artikkel i Magasinet, Dagbladet sitt helgemaga­
sin, sist laurdag, og eg viser til ein artikkel i Dagens Næ­

23. jan. -- Ordinær spørretime
2002 1349
ringsliv i går som viser at denne problemstillinga er høg­
aktuell.
Når statsråden støtt og stadig kjem trekkjande med
lønnsemda som det overordna målet for norsk fiskeri­
politikk, kunne eg tenkje meg -- det er sikkert ikkje pas­
sande -- å spørje om han er klar over dei andre tre måla
som Stortinget faktisk har sett for norsk fiskeripolitikk,
nemleg berekraftigheit, arbeidsplassar og busetjing.
Lønnsemd er eit av fire mål, men Stortinget har aldri sagt
at dette er det overordna målet.
Eg skal utfordre statsråden på følgjande: Dersom
statsråden gjennomfører dei endringane som han har lyst
til, ser han då at dette eventuelt undergrev dei andre måla
for norsk fiskeriforvalting som Stortinget har sett?
Statsråd Svein Ludvigsen: For det første: Mangel på
lønnsomhet er den største trusselen mot rekruttering og
mot å opprettholde bosettingsmønsteret. Hvis vi ikke
skaper lønnsomhet i fiskerleddet, er det den største trus­
selen. Så jeg kan ikke love at jeg skal ekskludere dette
ønsket og kravet om lønnsomhet, for hvis vi skulle følge
spørreren, ville det være den største trusselen mot boset­
tingen langs kysten.
Så er jeg enig i at leveringsbetingelsene over en lang
periode ikke har vært fulgt opp i tilstrekkelig grad, men
jeg håper at jeg får kredit for at jeg var ikke før kommet i
departementet før jeg tok tak i det. Jeg syns vi skal ha tål­
modighet til vi får det nødvendige grunnlaget som sann­
synligvis kommer i løpet av sommeren, nemlig analysen
og vurderingen fra Eierskapsutvalget, og at vi da tar den
grundige gjennomgangen slik at vi eventuelt får en ny
praksis eller blir enige om å opprettholde den nåværende.
Men vi må ta innover oss at det har skjedd dramatiske
endringer på eierskapssiden, på strukturer, siden de fleste
av disse leveringsbetingelsene ble gitt knyttet til båter.
S p ø r s m å l 1 0
Fra representanten Ursula Evje til arbeids­ og admi­
nistrasjonsministeren:
«Mange lærlinger har en svært anstrengt økonomi. En
elev har kontaktet Fremskrittspartiet og oppgir å tjene
40,40 kroner i timen og 6 500 kroner i måneden. For å
greie seg økonomisk må eleven arbeide minst 10 timer
overtid i uken. Med overtid får eleven utbetalt 10 000
kroner brutto pr. måned og betaler 27 pst. i skatt.
Er dette en politikk som Regjeringen støtter, og som
vil fremme rekrutteringen til praktisk faglig utdanning?»
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller, da spørreren
har sykdomsforfall.
S p ø r s m å l 1 1
Torny Pedersen (A): «I statsbudsjettet for 2002 fore­
slo Regjeringen å ta bort frakttilskudd på bensin, diesel
og parafin og pristilskudd på visse typer frukt til Nord­
Norge. Arbeiderpartiet var imot dette, men Regjeringen
gikk i kompaniskap med Fremskrittspartiet, og dermed
ble kuttet vedtatt. Etter vår mening er dette svært bekla­
gelig og vil føre til økte bensinpriser i distriktene og dy­
rere frukt i Nord­Norge.
Vil statsråden gjøre noe for å motvirke de negative
virkningene av vedtaket som ble fattet i høst?»
Statsråd Victor D. Norman: Frakttilskuddsordningen
for bensin og diesel og pristilskuddene til Nord­Norge
ble avviklet fra 1. januar i år. Grunnen til at vi fjernet dis­
se tilskuddsordningene var ikke motvilje mot distriktene,
men det var motvilje mot tiltak som ikke virker godt i
forhold til de målene man har satt for det.
Erfaringene fra de siste årene viser at frakttilskudds­
ordningen for bensin og autodiesel ikke har hatt de øn­
skede virkninger på bensinprisene i distriktene. Prisun­
dersøkelser som Konkurransetilsynet har gjennomført,
viser at prisforskjellene er større enn det som følger av
ulike fraktkostnader, bl.a. som følge av varierende grad
av konkurranse i de lokale markedene. Undersøkelsene
viser også at prisforskjellene kan være større innen de
enkelte fylker enn mellom fylkene. Gjennomsnittlig
frakttilskudd for hele landet utgjorde ca. 11,5 øre pr. li­
ter, tilsvarende 150­200 kr pr. år for en gjennomsnitts­
bilist. Jeg kan vanskelig se at dette i seg selv skulle få de
dramatiske konsekvensene som har vært skissert. Det
kan nevnes at av de mer enn 2 000 bensinstasjonene vi
har i Norge, lå mindre enn 1 pst. av stasjonene innenfor
soner som gav støtte på mer enn 30 øre pr. liter inkl.
mva.
Det bør også påpekes at bensinavgiften i 2001 ble re­
dusert med 1,21 kr pr. liter reelt inklusiv merverdiavgift.
Dieselavgiften er redusert med omtrent like mye.
Disse reduksjonene overstiger klart den prisøkning
som eventuelt vil følge av at frakttilskuddsordningen er
opphevet, og innebærer reduserte drivstoffkostnader for
næringsliv og forbrukere over hele landet.
Jeg vil for øvrig minne om at regjeringen Stoltenberg i
sitt budsjettforslag for 2002 foreslo å halvere frakttil­
skuddsordningen for bensin og autodiesel.
Ordningen med særtilskudd til Nord­Norge har heller
ikke vært særlig effektiv. Den omfattet bare et begrenset
antall produkter -- fyringsolje og parafin, visse sorter
frukt samt melk -- og tilskuddssatsene var forholdsvis la­
ve. Ordningens distriktsmessige betydning har vært be­
skjeden. For frukt utgjorde den høyeste tilskuddssatsen
på 1,25 kr pr. kg ca. 6 pst. av en utsalgspris på 20 kr. Den
laveste tilskuddssatsen på 35 øre utgjorde mindre enn
2 pst. av tilsvarende utsalgspris. Hvorvidt pristilskudd av
denne type bidrar til å dempe prisnivået til forbruker, er
usikkert. Ordningen hadde en likeartet utforming i en
rekke år, og det er ikke gitt at prisene hadde vært vesent­
lig høyere dersom tilskuddsordningen ikke hadde vært
der. Med dette mener jeg å si at selv om det finnes en­
kelteksempler der avviklingen av tilskuddsordningen kan
gi uheldige utslag, så er det som distriktspolitikk veldig
lite virkningsfullt. Denne regjeringen er opptatt av å
gjennomføre en distriktspolitikk som faktisk virker i for­
hold til distriktene. Da handler det om helt andre virke­
midler enn frakttilskudd. Det handler ikke minst om lo­

23. jan. -- Ordinær spørretime 2002
1350
kalisering av statlig virksomhet, som vi kommer til å ta
et krafttak for å få til.
Torny Pedersen (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Han var også inne på at Stoltenberg­regjeringen hadde
halvert frakttilskuddet. Det var gått gjennom, og Stolten­
berg­regjeringen gjorde den reguleringen for at det skulle
slå bedre ut der det hadde svidd mest før. Så der fikk man
en bedre oversikt over hvordan systemet egentlig var.
Men jeg synes ikke at svaret hjelper på de faktiske
forholdene. Prisforskjellene på bensin og diesel og
fyringsolje øker betydelig mellom sentrale strøk og ut­
kantene. I Bismo i Oppland har prisen steget med 31 øre
pr. liter, og i Vega i Nordland har den faktisk steget med
60 øre. Jeg håper at statsråden ser at dette er et tosidig
problem som rammer både forbrukere og lokale bensin­
stasjoner. Spesielt synes jeg at Bondevik II­regjeringen
ikke bør snakke så mye om konkurranse når det gjelder
distriktene, for samtidig som de fjernet frakttilskuddet,
fjernet de også næringsfondsmidlene til lokale småbe­
drifter i utkantkommunene.
Spørsmålet blir da: Mener arbeids­ og administra­
sjonsministeren at det er rimelig at folk som bor i distrik­
tene, skal ha en ekstrakostnad på bensin og diesel?
Statsråd Victor D. Norman: Jeg mener veldig sterkt
-- og det gjør også Regjeringen -- at folk som bor i distrik­
tene, skal ha like utfoldelsesmuligheter som de som bor i
sentrale strøk. Bensinprisen er en veldig liten del av ut­
foldelsesmulighetene, og det er derfor vi har sagt at vi må
se distriktspolitikken i sammenheng. Vi må få en dis­
triktspolitikk som treffer problemene i distriktene bedre.
Derfor har vi varslet -- og kommer til å gjennomføre -- en
fullstendig gjennomgang av det distriktspolitiske virke­
middelapparatet, med sikte på å gjøre det mer målrettet.
I tillegg, konkret når det gjelder bensinpriser: Det er,
som representanten kjenner til, fremmet et Dokument nr.
8­forslag av representanten Odd Roger Enoksen om en
selvfinansierende fraktutjevningsordning i tråd med det
Bondevik I­regjeringen foreslo. Det er klart at vi vil se
seriøst på alle forslag som kommer fra Stortinget, og vi
vil vurdere også dette forslaget. Men jeg vil gjenta: Målet
vårt må være å få en distriktspolitikk som treffer proble­
mene, og gir folk i distriktene like gode utfoldelsesmu­
ligheter som det vi har sentralt. Men da må vi se på hel­
heten, og ikke på prisen på en bestemt vare.
Torny Pedersen (A): Jeg takker igjen for svaret. Man
sier at dette er en liten del av det som betyr noe, men
mange små deler blir til sammen store deler, og da betyr
det veldig mye.
Jeg synes at dette er et grep mot distriktene som også
er med på å si at man nesten ønsker mer sentralisering.
Det er et stort sentraliseringspress i dag. Prispåslaget for
en vanlig familie med normalbruk av bil -- som må bruke
bil, for det finnes ikke kollektivtilbud -- blir nå oppimot
ca. en tusenlapp i året. Går vi til Finnmark, har regjerin­
gen Bondevik i tillegg til bortfall av frakttilskuddet også
fjernet særtilskuddet for frukt og melk. Dette vil utgjøre
1--2 kr pr. kilo for frukt og 20 øre pr. liter for melk. Jeg
skjønner ikke hvordan Bondevik II­regjeringen med godt
hjerte kan si at dette er å satse på distriktene. Jeg lurer da
på om statsråden i fremtiden vil gjøre prisundersøkelser
over tid for å ha kontroll med virkningene av budsjettkut­
tet, som stort sett rammer distriktene.
Statsråd Victor D. Norman: Det er klart at vi vil føl­
ge prisutviklingen i alle deler av landet. Det gjør vi hele
tiden.
Men la meg legge til en annen ting. Jeg synes person­
lig at det er litt pussig at vi er så fryktelig opptatt av pri­
sen på denne ene varen. Jeg har ikke hørt noen som har
foreslått at det skal etableres en selvfinansierende eller
statlig finansiert fraktutjevningsordning for dagligvarer.
Hadde ikke det vært like naturlig som å ha det på bensin?
Når jeg nevner det eksemplet, er det ikke for å foreslå at
vi skal innføre det, men for å rette oppmerksomheten mot
det som er det sentrale, nemlig at det må være levevilkå­
rene og utviklingsvilkårene og utfoldelsesvilkårene for
folk som bor i distriktene, som er viktig. Målet vårt er jo
ikke at folk som bor i distriktene, skal leve sitt liv ved å
kjøre bil. De skal også kjøre bil, men de skal også ha an­
ledning til å gjøre andre ting. Derfor må vi se på helheten
i de tiltakene vi gjennomfører for distriktene.
S p ø r s m å l 1 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Heikki Holmås til arbeids­ og administrasjonsministeren,
vil bli besvart av samferdselsministeren som rette ved­
kommende.
Heikki Holmås (SV): «Staten eier gjennom sine BA­
selskaper Posten Norge og NSB en rekke eiendommer
fordelt over hele landet. Kommunene har på sin side be­
hov for å disponere arealer til videre byutvikling og bo­
ligbygging.
Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre kommunene til­
strekkelig innflytelse over disponeringen av, eventuelt
kjøp av, eiendommene ved et fremtidig salg?»
Statsråd Torild Skogsholm: Posten Norge BA og
NSB BA er egne rettssubjekter. Styret er i henhold til
gjeldende organisasjonsform ansvarlig for forvaltningen
av det respektive selskapet og for selskapets økonomi.
Ved etableringen av BA­selskapene i 1996 ble eien­
dommene til de tidligere forvaltningsbedriftene Postver­
ket og NSB overført til de nye selskapene. Dette var en
viktig forutsetning ved fastsettingen av åpningsbalansen
til selskapene. For NSB omfattet dette driftsuavhengige
eiendommer som ikke var knyttet til driften av jernbane­
infrastrukturen. En forretningsmessig utvikling av sel­
skapenes eiendommer er en forutsetning for at selskape­
nes økonomiske forpliktelser skal kunne forsvares, og
dermed for at de skal kunne tilby gode tjenester til bruke­
re av post og jernbane.
Salg av eiendommer vurderes av selskapene på forret­
ningsmessig grunnlag. Jeg ser det ikke som aktuelt å på­

23. jan. -- Ordinær spørretime
2002 1351
legge selskapene å selge eiendommer til bestemte kjøpe­
re eller å subsidiere eventuelle kjøpere. Dette ville ikke
være i tråd med de valgte styringssystemene for selska­
pene.
Den enkelte kommunes behov for eiendommer til uli­
ke formål må dekkes ved ordinært kjøp eller ved samar­
beid med andre om tjenlige løsninger. Det er kommune­
nes oppgave å drive lokal planlegging og peke på hvor de
ønsker boligutvikling. Kommunene har i plan­ og byg­
ningsloven fått en myndighet de kan bruke aktivt for å
fylle sine boligpolitiske oppgaver. Det vil gi en god ram­
me for dialog mellom kommunene og selskapene om
fremtidig utnytting av eiendommer.
Posten har det siste året gjennomført en omfattende
prosess med salg av eiendommer. 60 eiendommer er
solgt, og ti eiendommer -- stort sett terminalbygninger --
er fortsatt i en salgsprosess. Posten har opplyst at alle de
involverte eiendomsmeglerne i særskilt brev har tatt kon­
takt med de aktuelle kommunene og oversendt salgspro­
spekter for eiendommene som har vært til salgs. Avhen­
dingene har skjedd i tråd med avhendingsinstruksen for
offentlige bygg og er annonsert både i lokal­ og rikspres­
sen. Budfristen har vært to måneder, slik at kommunene
bør ha hatt god tid til å vurdere tilbudene. Posten har
opplyst at Sunndalsøra har kjøpt ett bygg som skal bru­
kes til administrative formål. Posten har også vært i dia­
log med andre kommuner, uten at dette har resultert i
salg til kommunene.
Heikki Holmås (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg er spesielt opptatt av boligpolitikk, som samferd­
selsministeren enkelt og greit har gjennomskuet, fordi
jeg mener det er for få boliger, det er for dyrt å etablere
seg for både unge og andre, og utleiemarkedet er for lite
-- spesielt er det for få billige utleieboliger. Staten eier,
både gjennom sine BA­selskaper og ved bare å være stat,
store områder bl.a. her i Oslo, som jeg representerer. Det
jeg ønsker, er større mulighet for kommunene til å drive
langsiktig planlegging. Og da holder det ikke med disse
to månedene som samferdselsministeren her snakker om.
Da trenger man ved et eventuelt salg mer tid på forhånd
for å kunne omregulere og bruke dette på en annen måte.
Mitt spørsmål er da: Vil det være mulig for statsråden
å instruere Posten og NSB om å varsle kommunene leng­
re tid i forveien om eventuelle salg av sine eiendommer?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg ser absolutt de ut­
fordringene som representanten Holmås påpeker.
Jeg er også opptatt av at vi skal gi de riktige og gode
rammevilkårene som vi bør gjøre, til både Posten og
NSB. De har viktige samfunnsmessige oppgaver å ta
vare på. Og for å ta det isolert: Det ville resultere i en for­
verring for disse selskapene om vi gikk inn på de løsnin­
gene som representanten her påpeker.
Så vil jeg også understreke at Posten og NSB ved av­
hending av eiendommer må følge en fremgangsmåte som
tilfredsstiller EØS­avtalens konkurranseregler og sær­
skilte retningslinjer for statsstøtte. EFTAs overvåkings­
organ -- ESA -- har utarbeidet slike retningslinjer, som vi
må forholde oss til.
Heikki Holmås (SV): Nå må jeg si at jeg ikke kjen­
ner detaljene i forhold til disse retningslinjene og hvor­
dan dette ville slått ut ved salg av eiendommer fra NSB
og Posten.
Poenget mitt er egentlig: Når vi nå eier så store tom­
ter, enten gjennom NSB eller andre, er det ikke min tan­
ke i utgangspunktet -- selv om jeg gjerne kunne ønske det
-- at man skulle selge dette billigere til kommunene sånn
at de kunne drive en skikkelig politikk. Det ville svekke
NSB og Posten økonomisk, og verken NSB eller Posten
har behov for mindre penger enn det de har i dag. Men
det jeg snakker om, er f.eks. å gi kommunene forkjøps­
rett ved den type store tomtesalg, og der å gi kommunene
mulighet til å planlegge på en skikkelig måte, for de tren­
ger lengre tid. Det er ikke sånn at man fra kommunenes
side plutselig begynner å omregulere et område som
f.eks. er regulert til næringsbygg, til f.eks. boliger, i god
tid i forveien -- bare sånn på måfå.
Så spørsmålet mitt er: Kunne man tenke seg en for­
kjøpsordning, eller kunne man tenke seg å gi kommune­
ne mulighet for mer langsiktighet?
Statsråd Torild Skogsholm: Når det gjelder for­
kjøpsrett, var jeg inne på at det er det ikke anledning til å
gi.
Jeg mener at kommunene til enhver tid har innsikt i
hvilke eiendommer som er til salgs, slik at man har mulig­
het til å være på banen i forhold til kjøp her. Så det er in­
genting i veien for at kommuner som har både evne til og
interesse av å komme inn og kjøpe, har anledning til det.
Presidenten: Spørsmål 13 er behandlet tidligere.
S p ø r s m å l 1 4
Fra representanten Eva M. Nielsen til nærings­ og
handelsministeren:
«Reiselivsnæringen er fortvilet over å bli fratatt mu­
ligheten til ytterligere satsing på vinterturisme etter at
miljøvernministeren utsatte gjennomføring av endring i
lov om motorferdsel slik at reiselivsnæringen ikke har
muligheter til å søke om næringskjøring med turister
også utenfor regulære scooterløyper.
Hva vil statsråden gjøre for å bedre forholdene slik at
norsk reiseliv gis samme konkurransefortrinn som ek­
sempelvis Finland?»
Presidenten: Dette spørsmålet er overført til miljø­
vernministeren som rette vedkommende. Spørsmålet er
imidlertid utsatt til neste spørretime.
S p ø r s m å l 1 5
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Kenneth Svendsen til samferdselsministeren, vil bli tatt
opp av representanten Thore A. Nistad.

23. jan. -- Ordinær spørretime
Trykt 4/2 2002
2002
1352
Thore A. Nistad (FrP): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«I Norge har det i stadig større tempo blitt etablert
bompengestasjoner for å finansiere veibygging som bi­
listene allerede har betalt gjennom avgifter til staten. I
VG 7. januar d.å. kommer det frem at bompengeselska­
pene, i tillegg til avgiften, tar skyhøye gebyrer hvis bilis­
ten ikke har med seg penger. Dette gjelder ofte for bilfø­
rere som ikke har kunnskap om at det er en bompenge­
stasjon i området.
Vil statsråden sørge for at disse urettferdige gebyrene
blir fjernet?»
Statsråd Torild Skogsholm: Problemstillingen har
som kjent vært forelagt Justisdepartementet, som mener
at det ikke foreligger hjemmel for å ilegge tilleggsgebyr
for kunder som ikke kan betale nøyaktig beløp på mynt­
automaten, og ordningen med tilleggsavgift vurderes
derfor som ulovlig.
Jeg er kjent med at Vegdirektoratet har tilskrevet alle
vegkontorer med sikte på å oppheve ordningen med til­
leggsgebyr umiddelbart. Jeg forutsetter også at bilister
som har passert gjennom bomstasjonen fram til dette
tidspunkt, plikter å betale bompengeavgiften, men ikke
tilleggsgebyret. Har bilføreren i et slikt tilfelle allerede
betalt tilleggsgebyret og kan bevise det ved kvittering
eller på annen måte, kan dette kreves tilbake.
Thore A. Nistad (FrP): Jeg er for så vidt fornøyd
med at det blir gjort noe med tilleggsgebyret.
I VG står det om en annen, lignende sak. Nå skal det
bli grønt lys for myntautomater, men det vil fungere på
følgende måte: Om du har for høyt beløp, men mynter:
putt på, ta imot kvittering og krev beløpet tilbake på nær­
meste Esso­stasjon. Har du bare sedler eller for lite myn­
ter, trykk på knappen og få dermed tre dagers utsatt beta­
ling. Dette minner nærmest om en parodi. Men så står det
videre at ifølge samferdselsministeren derimot er det
ikke så uforståelig. Mener virkelig samferdselsministe­
ren at dette er en brukbar og moderne metode for bilister
i dagens Norge?
Statsråd Torild Skogsholm: Mitt departement har
skrevet til Vegdirektoratet og bedt om en vurdering av
fleksible betalingsordninger. Dette regner jeg med det
kommer et svar på.
Det representanten her refererer til, er en form for
fleksible løsninger. Jeg syns faktisk ikke det er uforståe­
lig. Og det som er et viktig aspekt her, som er viktig for
forbrukeren, er at vi må finne løsninger som er rimelige
også. Ja, det er viktig både at forbrukeren forstår beta­
lingssystemet, og at det er smidige løsninger. Men det er
også viktig at vi holder kostnadene nede, for jeg vil tro at
forbrukeren ikke er tjent med at vi fordyrer bompenge­
innkrevingen med f.eks. å ta manuell betaling, som er
veldig fleksibelt. Så her må vi ha en balansegang. Men
mitt mål er at vi skal finne fleksible, gode og forståelige
løsninger for forbrukeren.
Thore A. Nistad (FrP): Jeg blir nesten helt matt når
jeg hører på en del av svarene. Statsråden kommer jo fra
det private næringsliv. Det er egentlig bare å gå rett ut på
gaten eller hvor som helst, så kan man få kjøpt en vare på
en automat eller på andre måter. Det private næringslivet
har allerede i dag mange enkle metoder hvor man bl.a.
får tilbake vekslepenger. Hvorfor skal det da være så inn­
mari vanskelig når man plutselig kommer inn i byråkrati­
et?
Statsråd Torild Skogsholm: Da vil jeg med stor gle­
de vise til systemet i Trondheim, hvor man har slike flek­
sible løsninger. Man har registrert veldig få -- personlig
har jeg ikke registrert noen -- klager på systemet i Trond­
heim. Det er veldig fleksibelt, og det består av over 20
ubemannede stasjoner. Så det er mulig å få til slike løs­
ninger. Som sagt, forholdet til den enkelte forbruker er
viktig, og vi skal finne de beste løsningene, men vi må
hele tiden være bevisst på at vi ikke skal fordyre løsnin­
gene. Det er min utfordring, og det kommer jeg til å job­
be for.
S p ø r s m å l 1 6
Geir­Ketil Hansen (SV): «Anbudsdokumentene for
trafikk på kortbanenettet for perioden fra og med 2003 er
for tiden under sluttbehandling i Samferdselsdeparte­
mentet. Kriteriene for denne trafikken er meget viktige
for brukerne.
Kan statsråden bekrefte at dagens standard med hen­
syn til setekapasitet, toalett og trykkabin vil bli opprett­
holdt, og vil det bli krav om at flyene skal ha eller kan in­
stallere utstyr for å bruke satellittbasert navigasjon og ut­
styr for å se andre fly i luften samt ha avansert terreng­
varslingssystem?»
Statsråd Torild Skogsholm: Som representanten Han­
sen viser til, arbeider departementet nå med sluttføring av
anbudsdokumentene for neste anbudsperiode, som starter
1. april 2003. Etter prosedyrene for anbudsutlysning kan
ikke departementet si noe nærmere om hvilke anbuds­
krav som vil bli stilt, før anbudsutlysningene offentlig­
gjøres til våren. Jeg kan imidlertid opplyse at departe­
mentet legger stor vekt på å opprettholde et godt trans­
porttilbud på de regionale flyplassene.
Når det gjelder tekniske krav til fly, viser jeg til at dis­
se fastsettes av Luftfartstilsynet. I anbudsutlysningen vil
det generelt bli stilt krav om at flyene må tilfredsstille de
til enhver tid gjeldende krav til sikkerhet som fagmyn­
dighetene stiller. Jeg er kjent med at det skjer en del utvi­
klingsarbeid på de områdene som representanten Hansen
viser til, og jeg vil følge utviklingen nøye.
Geir­Ketil Hansen (SV): Jeg takker for svaret, men
vil understreke og tilføye at de spørsmålene som jeg her
tar opp, har betydning for hvordan tilbudet skal være på
kortbanenettet, og hva slags tilbud befolkningen i distrik­
tene skal ha. Disse spørsmålene skapte stor debatt ved
forrige gangs utlysning, særlig i Nordland og Finnmark.

Forhandlinger i Stortinget nr. 91
23. jan. -- Ordinær spørretime
S 2001­2002
2002 1353
(Geir­Ketil Hansen)
Jeg går ut fra at statsråden har merket seg de hørings­
uttalelsene som er kommet fra Nordland, fra Sogn og
Fjordane og fra Finnmark, som er de store fylkene på
dette området. Jeg vil igjen stille spørsmålet om statsrå­
den kan bekrefte at den standarden og det tilbudet som vi
i dag har på kortbanenettet, som et minimum skal videre­
føres også i neste anbudsperiode.
Statsråd Torild Skogsholm: Når vi har jobbet med
denne anbudsprosessen, har vi selvfølgelig fått mange
innspill fra ulike regioner som har dette tilbudet. Det er
elementer som vi selvfølgelig ser på. Vi er også opptatt
av at vi skal få et godt tilbud til dem som bor i disse om­
rådene, og at vi samtidig skal få et så rimelig og godt til­
bud som mulig. Og det er viktig, fordi vi bruker statlige
midler på å kjøpe disse tjenestene. Det er en satsing vi
skal fortsette med, men det er mange ting som tilsier at
løsningene kan bli dyrere i framtiden, jf. det som skjer
innenfor luftfarten generelt. Det er en stor utfordring for
oss. Men mitt mål er at vi gjennom denne anbudsproses­
sen skal finne best mulige transportløsninger på det re­
gionale nettet.
S p ø r s m å l 1 7
Fra representanten Christopher Stensaker til samferd­
selsministeren:
«I VG 12. januar 2002 fremkommer det at det er ut­
plassert 59 bomstasjoner som kan være i strid med sen­
tralbankloven. Grunnen til at disse bommene hevdes å
være ulovlige, er at de kun tar imot mynter som beta­
lingsmiddel, og at de ikke gir vekslepenger ved bruk av
for store mynter.
Hvordan ser statsråden på denne problemstillingen,
og hva vil bli iverksatt for å få en avklaring med hensyn
til lovligheten av disse bommene?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 1 8
Anne Helen Rui (A): «Bommen på gamle E18
mellom Sande og Holmestrand i Vestfold er satt opp for
å virke avvisende på trafikantene på den nye E18. Siden
bompengene skal finansiere den nye E18 videre sørover,
burde lokalbefolkningen i Sande og Holmestrand kom­
muner, som bruker denne veien som sin lokale vei, få an­
ledning til å kunne komme inn under en rabattordning.
Kan statsråden tenke seg å imøtekomme de problemer
og kostnader lokalbefolkningen blir pålagt ved en slik
bomplassering?»
Statsråd Torild Skogsholm: Den nye motorvegen
mellom Gutu og Kopstad, som ble åpnet i oktober 2001,
gir fordeler både for gjennomgangstrafikken på den nye
E18 og lokaltrafikken langs gamle E18. Ved å kreve inn
bompenger også på gamle E18 sikrer man at flest mulig
trafikanter benytter den nye motorvegen. Resultatet er en
betydelig nedgang i trafikken på gamle E18, til glede
både for beboere langs vegen og for lokale trafikanter.
Det er derfor ikke urimelig at lokale trafikanter er med på
finansieringen gjennom bomavgift.
Dagens plassering ved Ødegården på kommunegren­
sen mellom Sande og Holmestrand er vurdert som den
gunstigste for lokaltrafikken. Dette vedtok også fylkes­
tinget ved sin behandling 22. desember 1997. Bommen
berører ikke interntrafikken verken i Sande eller i
Holmestrand kommune. Det er allerede gitt fritak for
bomavgift for husstandene i Sande syd for bommen, slik
at disse fritt kan passere bommen når de skal til kommu­
nesenteret. Det er ikke betaling for mopeder, motor­
sykler, passasjerer og busser i rute. Takst­ og rabattsyste­
met er i samsvar med takstretningslinjene, og med mulig­
het for rabatter på opptil 50 pst. ved kjøp av brikke. De
hyppigste brukerne oppnår dermed størst rabatt.
Det er generelt stort press for å oppnå særordninger og
betalingsfritak i bompengesaker. Jeg kan ikke se særlige
grunner for at trafikken mellom disse to kommunene skal
innvilges særordninger utover dagens rabattsystem, spe­
sielt med tanke på at trafikkforholdene er forbedret etter
at E18 ble lagt om.
Anne Helen Rui (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg har hørt her i dag og lest i media at teknikken som
nå finnes for veksling og kortbruk, skal tas i bruk etter
hvert ved de ubemannede bomstasjonene i Norge. Men
hva med de trafikantene som er funksjonshemmede, som
ikke under noen omstendigheter kan klare verken å beta­
le, veksle eller bruke kort? Vi vet også at trafikkgrunnla­
get øker, og før i dag har samferdselsministeren sagt at
det er viktig å tenke på at man skal ha inntjening på
bomstasjonene. Men når trafikkgrunnlaget øker, stort sett
hele vegen, kunne en ikke da tenkt på å gi de funksjons­
hemmede rett og slett fri adgang gjennom bomstasjonene
i Norge?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg anser dette for så
vidt som et nytt spørsmål som ikke er knyttet opp til den
konkrete bommen på E18. Men når det gjelder funk­
sjonshemmede, finnes det retningslinjer for dette. Saken
har vært behandlet i Stortinget, hvor man kom til at man
ville gi funksjonshemmede fritak for betaling ved bom­
ringer, men ikke ved andre bomstasjoner. Nå satt ikke
jeg på Stortinget da, men bakgrunnen for det var nok at
prinsippet er at alle trafikanter som nyter godt av et pro­
sjekt, skal være med og bidra til finansieringen. Men så
valgte man allikevel å gi dette fritaket ved bompengerin­
ger.
Anne Helen Rui (A): Jeg takker også for det svaret.
Men er det ikke sånn at samferdselsministeren kunne ta
initiativ til å utvide ordningen med bomringene til også å
gjelde de andre bommene som vi setter opp nå og i fram­
tida?
Statsråd Torild Skogsholm: Når det fortsatt er slik
at vi skal få til en raskest mulig nedbetaling av de pro­
91

23. jan. -- Ordinær spørretime 2002
1354
sjektene vi går inn og prøver å finansiere på denne må­
ten, tilsier det at vi bør ha flest mulig til å betale. Med
mindre det er helt spesielle forhold som gjør at det finnes
grupper som bør fritas -- og nå prøver jeg å være generell,
for det er andre grupper som også vil kunne mene seg å
være spesielle i så henseende -- er utgangspunktet at alle
trafikanter som har nytte av et prosjekt, skal betale. I den
grad det er grunn til å gi helt spesielle særordninger, får
man komme tilbake til det. Det kan man gjerne gjøre ved
en prinsipiell behandling, men det vil også være aktuelt
når man utformer de konkrete prosjektene.
S p ø r s m å l 1 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen til samferdselsministeren, vil
bli tatt opp av representanten Eva M. Nielsen.
Eva M. Nielsen (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«Da Stortinget behandlet omstillingene i Sør­Varan­
ger, understreket flertallet i Stortinget betydningen av en
snarlig utbedring av flyplassen. Dette ble sett på som en
forutsetning for å utvikle Kirkenes­området som et bro­
hode mot Nordvest­Russland.
Hvordan vil Regjeringen følge opp Stortingets forut­
setning om en snarlig utbedring av flyplassen?»
Statsråd Torild Skogsholm: Det arbeides med to sa­
ker som gjelder utvidelse og utbedring av lufthavnen.
Det er nytt ekspedisjonsområde og forlengelse av rulle­
banen.
Eventuell forlengelse av rullebanen er foreløpig stilt i
bero i påvente av avklaring med Luftfartstilsynet i for­
hold til nye forskrifter for utforming av store flyplasser.
Dette ble det orientert om i budsjettproposisjonen for
2001.
I samme proposisjon ble det opplyst at planleggingen
av et nytt terminalbygg på Kirkenes lufthavn skulle vide­
reføres, og at man ville presentere utbyggingsforslag på
et senere tidspunkt. Luftfartsverket utarbeidet våren 2001
et forprosjekt for nytt ekspedisjonsområde på Kirkenes
lufthavn. Prosjektet ble kostnadsberegnet til om lag 200
mill. 2001­kroner. På grunn av den generelle økonomis­
ke situasjonen valgte Luftfartsverket ikke å gå videre
med prosjektet på det daværende tidspunkt.
I Luftfartsverkets infrastrukturplan for 2002­2005 er
tiltak prioritert som har direkte sikkerhetsmessig betyd­
ning, og som følger av myndighetskrav. Nytt ekspedi­
sjonsbygg på Kirkenes lufthavn er på denne bakgrunn
ikke prioritert i infrastrukturplanen.
Luftfartsverket mottok høsten 2001 henvendelse fra
Sør­Varanger kommune om kommunal forskuttering av
nytt ekspedisjonsbygg på 30 mill. kr, noe Luftfartsverket
avslo siden det ikke ville være i stand til å fullfinansiere
prosjektet innenfor egne budsjetter. Disse midlene var en
del av den statlige omstillingsbevilgningen som tilfalt
Sør­Varanger­samfunnet etter at staten solgte seg ut av
AS Sydvaranger. Etter det jeg kjenner til, er beløpet på
30 mill. kr som var tenkt til forskuttering av nytt ekspedi­
sjonsbygg, nå omdisponert til næringsfond.
Blant annet på grunn av betydelig trafikknedgang si­
den september i fjor er Luftfartsverkets økonomiske
situasjon for tiden svært anstrengt, og en rekke investe­
ringstiltak vil måtte gjennomgås nøye. De betydelige ut­
byttekrav som bl.a. den forrige regjeringen påla Luft­
fartsverket, har også bidratt til at Luftfartsverket ikke har
kunnet prioritere denne terminalutbyggingen tidligere.
En eventuell framtidig utbygging av Kirkenes luft­
havn må etter min vurdering ses i lys av utviklingen av
flytrafikken framover og etatens økonomiske situasjon.
Eva M. Nielsen (A): Jeg takker for svaret.
Jeg er selvfølgelig klar over Luftfartsverkets begren­
sede investeringsrammer, men jeg vil minne om at arbei­
derpartiregjeringa i sitt budsjettforslag for inneværende
år foreslo å fjerne utbyttekravet for Luftfartsverket og gi
Luftfartsverket større handlingsrom. Jeg er også klar
over at Luftfartsverkets styre må foreta vanskelige priori­
teringer, og at det er en tøff jobb de har. Men jeg vil min­
ne om at et flertall på Stortinget har lagt vesentlige førin­
ger om at denne flyplassen skal prioriteres. Flertallet sa
ved behandlinga av Sør­Varanger­saken at det har stor
betydning for utviklinga av Sør­Varanger­samfunnet at
flyplassen blir utbedret.
Det at tallet på passasjerer går ned, kan jo også ha
sammenheng med den tilstanden flyplassen er i. Og jeg
vil gjenta: Jeg forventer at statsråden bekrefter at Stortin­
gets syn vil bli fulgt opp, nemlig med utbedring.
Statsråd Torild Skogsholm: Det ligger selvfølgelig
til grunn. Men nå er det slik at statsråden ikke har mulig­
heten til å bedre økonomien til Luftfartsverket som sådan
utover det vi har gjort gjennom ulike tiltak for innevæ­
rende år, bl.a. har flypassasjeravgiften blitt fjernet i håp
om at det vil bety en bedret økonomisk situasjon for
Luftfartsverket. På den måten vil Luftfartsverket ha øko­
nomi til å kunne foreta denne typen investeringer.
Luftfartsverkets anstrengte økonomi har konsekven­
ser for alle typer investeringer, derfor er det viktig at vi
nå tenker sikkerhet først. Jeg vet, og jeg kommer til å
legge vekt på framover, at det er en utfordring for termi­
nalbygget på Kirkenes, og det kommer jeg til å ha med
meg videre, men akkurat nå er Luftfartsverkets økonomi
slik den er, og det er en utfordring for oss alle.
Eva M. Nielsen (A): Jeg mener at det på bakgrunn av
det som ble sagt da vi behandlet Sør­Varanger­saken i
Stortinget, ikke er mulig å behandle Kirkenes eller Sør­
Varanger lufthavn på samme måte som man behandler
de øvrige lufthavnutbygginger og prioriteringer. Man må
se det opp mot det som ble sagt i forbindelse med Innst.
S. nr. 289 for 1995­1996, da vi behandlet Sør­Varanger­
saken i Stortinget. Og der sier flertallet at de ser det
«som særlig viktig å bedre infrastrukturen i området.
En snarlig utbedring av hamna, vegnettet herunder
vegsambandet over til Nordvest­Russland og flyplas­
sen, mener flertallet er en forutsetning for å bygge opp

23. jan. -- Ordinær spørretime
2002 1355
Kirkenes­området og Sør­Varanger som et «brohode»
mot nordvest».
Når man har lagt så klare føringer i Stortinget, forven­
ter jeg at Regjeringa følger dem opp, og at man ikke be­
handler Kirkenes på lik linje med de øvrige planlagte ut­
byggingene.
Statsråd Torild Skogsholm: Da vil jeg minne om at
forrige regjering -- hvor finansministeren kom fra Finn­
mark -- heller ikke fant rom for noen ekstra bevilgninger
til dette tiltaket over statsbudsjettet, som jeg nå opplever
at det nesten blir spurt om. Heller ikke den forrige regje­
ringen kunne gjøre det, selv om man da hadde en bedre
økonomi i Luftfartsverket. Rammene er ikke endret i for­
hold til det. Luftfartsverket har en mye mer anstrengt
økonomi nå enn de hadde da. Og det er slik at denne type
utbygging skal skje over Luftfartsverkets budsjett. Jeg vil
bare minne om at heller ikke andre investeringstiltak av
denne typen blir gjennomført nå. Nå er det først og
fremst sikkerheten som prioriteres.
S p ø r s m å l 2 0
Fra representanten Eli Sollied Øveraas til samferd­
selsministeren:
«Kyststamvegnettet i dei tre fylka sør for Møre og
Romsdal har nattope rutenett i form av nattferjer. Når ein
kjem over grensa til Møre og Romsdal, vert det bråstopp
i seks timar når ein kjem til ferjeleiet på Folkestad, som
er den første av fire stamruter som er nattstengde.
Kva vil statsråden gjere for at stamvegnettet i Møre og
Romsdal også skal bli nattope med standardar og rutetil­
bod som gjeld for resten av kysten?»
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.
S p ø r s m å l 2 1
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har følgende spørsmål
til statsråden:
«I vel seks år har det gått to ukentlige transportfly fra
Harstad/Narvik Lufthavn i Evenes til Japan med laks.
Denne forbindelsen har vært av stor viktighet for opp­
drettsnæringa i nord. I høst ble disse flyavgangene flyttet
fra Harstad/Narvik Lufthavn til Gardermoen som følge
av EUs miljøkrav.
Hva vil statsråden gjøre for å få denne viktige flytran­
sporten tilbake til Harstad/Narvik Lufthavn?»
Statsråd Torild Skogsholm: Eksporten av norsk
ferskfisk til Japan skjer for det meste med det russiske
flyselskapet Aeroflot på oppdrag av norske fiskeekspor­
tører.
Rutinemessig har Aeroflot hittil vært engasjert til å fly
fra to til fire ganger i uken, alt avhengig av sesongen, og
flygningene skjer normalt fra lufthavnene Banak, Eve­
nes, Trondheim og Bergen. Flygningene har ofte hatt
Harstad/Narvik Lufthavn, Evenes, som utgangspunkt,
men med varierende hyppighet.
Aeroflot har benyttet russiskbygde fraktfly av en spe­
siell type til denne fiskefrakten. Denne flytypen hører
imidlertid til den kategori fly som vil bli forbudt benyttet
på flyplasser i hele EØS­området fra og med 1. april
2002, på grunn av for støyende motorer. Aeroflot har
derfor -- etter hva vi vet -- valgt å gå til anskaffelse av
DC­10 fraktfly for å kunne fortsette sine fraktoppdrag i
Vest­Europa.
Samferdselsdepartementet er kjent med at Aeroflot
har vurdert inn­ og utflygingsforholdene på Harstad/Nar­
vik Lufthavn, Evenes, for sine nyanskaffede DC­10
fraktfly, og at selskapet har kommet til at det er ønskelig
å flytte fiskefraktoperasjonene til Gardermoen. Departe­
mentet antar at dette har sammenheng med de begrens­
ninger som er knyttet til å utnytte lastekapasiteten. Gjel­
dende prosedyre for inn­ og utflyging er tilpasset de to­
pografiske forholdene rundt flyplassen og medfører at
visse flytyper, bl.a. DC­10, ved avgang må ha redusert
vekt.
Etter Luftfartsverkets vurdering er imidlertid de tek­
niske, operative, kapasitetsmessige og miljømessige for­
hold knyttet til selve flyplassanlegget ved Harstad/Nar­
vik Lufthavn, Evenes, av en slik karakter at Aeroflots
fiskefraktoperasjoner burde kunne fortsette ut fra Evenes
selv med vektbegrensninger. Luftfartsverket understre­
ker imidlertid at de selv ikke utfører bakketjeneste på
sine flyplasser, og at losse­ og lasteutstyr tilpasset den
enkelte flytype således ikke hører inn under Luftfartsver­
kets ansvarsområde.
Som det framgår av mitt svar, synes det å være en
kommersiell vurdering som ligger til grunn for Aeroflots
beslutning om å benytte Oslo Lufthavn, Gardermoen, for
sine operasjoner med DC­10 fraktfly. De nye støyfor­
skriftene er allmenngyldige og gjelder alle flyselskap og
lufthavner.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for
svaret, men jeg ble ikke så mye mer orientert om situa­
sjonen med det svaret.
Det er jo slik at dette lakseflyet fra Evenes til Japan
har vært et svært vellykket eksportopplegg av fersk laks
fra Nord­Norge og har betydd mye for oppdretterne. Som
mange andre forundres jeg over at også dette skulle bli
sentralisert til Østlandet og Gardermoen. Så vidt jeg vet,
har Harstad/Narvik Lufthavn svært lang rullebane, og
dermed er den mer enn lang nok for å ta disse nye DC­
10­flyene. Jeg er også kjent med at flyplassen har kapasi­
tet i massevis til å ta disse flyene også i fortsettelsen.
Geografisk sett ligger den slik til at det ikke skulle være
noe problem, verken med støy eller annet. Jeg har lyst til
å spørre statsråden: Hva har departementet konkret gjort
med denne saken for å få denne transporten tilbake til
Evenes?
Statsråd Torild Skogsholm: Som det har framkom­
met, er dette kommersielle løsninger. Dette er ikke løs­
ninger som staten på noe vis har vært inne og styrt. Her
har man funnet kommersielle løsninger, mellom dem
som ønsker å eksportere fisk, og dette russiske flyselska­

23. jan. -- Ordinær spørretime 2002
1356
pet. Det er et område som staten ikke har vært inne og re­
gulert på noe vis, annet enn gjennom de miljø­ og støy­
forskriftene som gjelder allment, og som ikke er spesiel­
le, ikke på Evenes heller. Det var det som regulerte den
forrige flytypen som Aeroflot brukte. Klarer man å kom­
me fram til kommersielle løsninger nettopp med å fly vi­
dere på Evenes, også i en situasjon hvor man tilfredsstil­
ler støy­ og miljøkravene, er ingenting bedre enn det.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg gjentar at i disse seks
årene som dette flyet har gått på Evenes, har det blitt
fraktet 25 000 tonn laks, og det er klart at det betyr mye.
Bare i år 2000 var eksportverdien for denne laksen på
over 150 mill. kr. Jeg har lyst til å spørre: Kan statsråden
tenke seg å gjøre det samme som hun gjorde i forhold til
kuttene i flyrutene i Troms, ta kontakt med selskapene
for å drøfte dette inngående for å fortelle hva dette betyr,
og for å vise til at denne flyplassen har de nødvendige
fasilitetene som skal til for å ta ned dette flyet også i fort­
settelsen?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg har svært varme fø­
lelser for den landsdelen det her er snakk om, og jeg er
veldig interessert i at man skal lykkes næringsmessig,
også med å eksportere fisk derfra. Men det er en stor for­
skjell på de rutene som vi snakket om når det gjelder per­
sontransport, og denne type kommersielle løsninger for
frakt av fisk, som er en kommersiell virksomhet i forhold
til næringsvirksomhet. Dette er ikke rutefly. Dette er av­
talt mellom næringen og dette flyselskapet. Slik er det
alltid med næringstransport av denne karakter. Staten er
ikke inne og regulerer på den måten. Jeg føler meg trygg
på at næringen vil være opptatt av å finne gode løsninger
for denne transporten sammen med flyselskapet, om det
er Aeroflot eller andre selskap, gitt at de tilfredsstiller de
krav som er satt til både sikkerhet og miljø.
S p ø r s m å l 2 2
Fra representanten Morten Lund til kommunal­ og re­
gionalministeren:
«Undersøkelser som bl.a. er gjengitt i Innst. S. nr. 225
for 1995­96 Om kommune­ og fylkesinndelingen, viser
at valgdeltakelsen i kommunevalg går ned ved økende
folketall i kommunen, og at velgernes tillit til lokale
folkevalgte reduseres ved økende folketall i kommunen.
Det er også vist at de siste tvangssammenslutninger har
ført til lågere valgdeltagelse.
Mener statsråden det er viktig å tilstrebe en kommu­
nestruktur som bidrar til høg valgdeltagelse og høg tillit
til lokale folkevalgte?»
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.
S p ø r s m å l 2 3
Åslaug Haga (Sp): Mitt spørsmål til kommunal­ og
regionalministeren er følgende:
«Kommunal­ og regionalministeren ønsker seg 100
færre kommuner i løpet av 10--15 år. Dette vil bety større
kommuner. Undersøkelser viser at små kommuner er
gode oppgaveløsere og har mer fornøyde innbyggere enn
store kommuner. Debatten om kommunenes framtid bør
handle om kvalitet på tjenester, nærhet og medbestem­
melse snarere enn teoretiske modeller for administrativ
kostnadsreduksjon.
Er statsråden mer opptatt av å redusere kostnader enn
av å sikre innbyggerne innflytelse og kvalitet på tjeneste­
ne?»
Statsråd Erna Solberg: La meg slå fast at kostnads­
reduksjon ikke er det primære. Jeg er først og fremst opp­
tatt av at kommunene skal være i stand til å sikre tilgang
på og kvalitet på tjenestene til brukerne.
Flere forhold er da av betydning. Vi har f.eks. svært
mange studier som viser at den viktigste forklaringen på
forskjeller i kommunenes tjenestetilbud er forskjeller i
kommunenes inntekter. Vi vet også at små kommuner
som hovedregel har høyere inntekter enn gjennomsnittet,
dels på grunn av høye overføringer og dels på grunn av
kraftinntekter. Når det vises til at kommuner har fornøy­
de innbyggere, skyldes dette derfor ikke at disse kommu­
nene løser oppgavene så mye bedre enn større kommuner.
En viktigere forklaring er trolig at disse kommunene har
høyere inntekter. Eller med andre ord: De små kommune­
ne er ikke gode fordi de er små, men fordi de er rike.
En sentral forutsetning for å tilby tjenester av god
kvalitet er at kommunene klarer å rekruttere kompetent
arbeidskraft.
Statistisk sentralbyrå har regnet på hvor stort behov
kommunesektoren har for arbeidskraft dersom vi skal
opprettholde samme standard og dekningsgrad på de
kommunale velferdstjenestene og videreføre den opp­
trappingen som er vedtatt innenfor helse­ og omsorgs­
sektoren. Da vil behovet for nye årsverk i kommunesek­
toren være på over 60 000 årsverk i en 12­årsperiode fra
1998 til 2010. I tillegg kommer brukernes forventninger
og krav om høyere kvalitet på tjenestene, noe som frem
til i dag har hatt større betydning for veksten i sysselset­
tingen enn de befolkningsmessige faktorene.
Disse tallene bør etter min mening gi grunn til reflek­
sjon om hvordan en skal bruke arbeidskraft på en måte
som gir flest mulig og best mulig tjenester. Utfordringen
blir særlig stor for små distriktskommuner dersom de
skal kunne opprettholde og videreutvikle sitt velferdstil­
bud, jf. også det svar jeg skal gi på neste spørsmål, til re­
presentanten Gløtvold.
Den skjerpede konkurransen om arbeidskraft -- og
særlig den mest kompetente delen av den -- gjør at alle
arbeidsgivere må ta på alvor å tilrettelegge for attraktive
arbeidsplasser. Lønn vil alltid være en konkurransefak­
tor, men jeg vil tro at det er en konkurranse kommunene
ikke kan ta sikte på å vinne. For kommunene vil derimot
det å kunne tilby tilstrekkelig brede fagmiljøer være vik­
tig. Det er også hovedårsaken til og hovedargumentet for
at jeg har reist debatten om kommunestrukturen i Norge,
for vi ser at det er problemer med å rekruttere kompetent

23. jan. -- Ordinær spørretime
2002 1357
arbeidskraft i de mindre kommunene i landet. Det vil på
sikt gi utslag i den kvaliteten som kan gis. Allerede i dag
er det faresignaler.
Åslaug Haga (Sp): Jeg takker for svaret, men ønsker
like fullt å grave litt mer i hvilken vekt statsråden egent­
lig tillegger målet om tilfredse innbyggere. En rapport fra
Institutt for statsvitenskap fra 1994 viser at 80 pst. av be­
folkningen i kommuner med under 2 500 innbyggere er
fornøyd med tjenestetilbudet innenfor eldreomsorg, sko­
le og barnehage. I kommuner med over 60 000 innbyg­
gere er tallet sunket til 40 pst. Med andre ord er det en
sammenheng mellom størrelsen på kommunen og graden
av tilfredshet med tjenestetilbudet. Nyere rapporter un­
derbygger denne konklusjonen.
Senterpartiet erkjenner at de minste kommunene kan
være noe dyrere å drive enn de større. Men hvordan me­
ner statsråden at man skal avveie hensynet til administra­
tiv besparelse og tilfredshet blant innbyggerne? Enkelt
sagt: Hva er viktigst?
Statsråd Erna Solberg: En av de vanskelige tingene
med tilfredshet blant innbyggere er spørsmålet om hvilke
forventninger de hadde i utgangspunktet. En av de inter­
essante tingene som skjer i store deler av offentlig sektor,
er at man nå lager tilfredshetsundersøkelser som baserer
seg på ditt møte med det offentlige, som ikke sier noe om
kvaliteten på det du faktisk får, men som sier noe om
hvordan du synes det du fikk, faktisk fungerte, ut fra de
forventningene du hadde. Det betyr altså, som et para­
doks, at hvis du har lave forventninger til det offentlige
tilbudet du skal få, men får et rimelig godt tilbud, er du
mer lykkelig over det enn hvis du hadde forventet å få et
godt tilbud, og det tilbudet du faktisk får, er noe dårlige­
re. Da vil faktisk din tilfredshet være mindre. Derfor tror
jeg at vi i større grad må bruke mer kvalitative undersø­
kelser av hva man faktisk får, ikke minst overfor de sva­
ke gruppene, som i mye mindre grad selv kan uttrykke
tilfredsheten. Et av de punktene som det da har vært vist
til når det gjelder små kommuner, er problemene i for­
hold til barnevernet, problemene med kompetansen med
de tunge brukerne. Dette er de svakeste. Deres opplevel­
se av hva de får, måler vi sjelden i forhold til brukertil­
fredshetsundersøkelser.
Åslaug Haga (Sp): Nå kommer vi til et spørsmål sei­
nere, som går på hvordan man kan løse en del av disse
kapasitetsproblemene som vi snakker om nå i forhold til
vanskeligstilte grupper når det gjelder interkommunalt
samarbeid. Så la meg følge opp i en litt annen retning. En
reduksjon av antallet kommuner med 100 vil dramatisk
endre kommunestrukturen slik vi kjenner den pr. i dag.
Mitt siste spørsmål til statsråden er om denne omfattende
endringa av kommunestrukturen representerer Regjerin­
gas ambisjon og politikk, eller om det kun er Høyres am­
bisjon og politikk.
Statsråd Erna Solberg: Det har ikke på noe tids­
punkt vært uttrykt at dette er Regjeringens eller Høyres.
Det er mitt ønske. Det er min drøm. Det er min tro på
hvordan det burde være. Jeg har gitt uttrykk for at det
kanskje ville gitt oss en bedre offentlig sektor. Vi har
nemlig ikke gått gjennom og vurdert, fordi vi ikke skal
tegne kartet over Norge på nytt igjen, fordelt hvert enkelt
område og sagt hva som skal til, og om vi skal ha en mål­
setting om dette. Jeg uttalte meg altså i et intervju i
Aftenposten før jul, da jeg ble spurt om hvordan jeg kun­
ne tenke meg å se dette i fremtiden -- hvor stort antall
kommuner det burde være. Jeg mener at vi innen 10--15
år burde kunne ha 100 færre kommuner. Det er mange
veier på veien til dette. Det viktigste for meg er å starte
en debatt knyttet til spørsmålet om vi har organisert of­
fentlig sektor, også i forhold til grensene, riktig. Jeg er
enig i -- der kommer vi over på et nytt spørsmål fra
Senterpartiet -- at interkommunalt samarbeid også er et
veldig godt svar. Men jeg vil minne om at også det vil by
på noen demokratiske problemer, som bl.a. Senterpartiet
har vært med på å understreke under oppgavefordelings­
behandlingen i Stortinget i fjor vår.
S p ø r s m å l 2 4
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg vil stille kommunal­ og re­
gionalministeren følgende spørsmål:
«NIBR viser i sin siste rapport (prosjektrapport
2001:19) til analyser av variasjoner i kommunenes opp­
gaveløsning, med blikk på sentrale funksjoner lagt til
kommunesektoren: demokrati, tjenesteproduksjon, retts­
sikkerhet og samfunnsutvikling. Dette arbeidet konklu­
derer blant annet med at de kommunene som kommer
dårligst ut, er store perifere kommuner. Statsrådens mål
om strukturendringer vil føre til flere slike kommuner.
Hvorfor mener statsråden at dette er riktig vei å gå,
når småkommuner gir best resultat?»
Statsråd Erna Solberg: La meg først henvise til mitt
svar på det forutgående spørsmålet. I vurderingen av
kommunestrukturen vil geografi alltid være en viktig og
grunnleggende faktor. Jeg ønsker ikke store kommuner
der de geografiske forholdene eller andre faktorer tilsier
at kommunesammenslutning ikke er noen god løsning. I
slike områder vil interkommunalt samarbeid kunne være
et godt alternativ.
Når det gjelder påstanden om at små kommuner gir
best resultat, er det altså mange ulike utredninger, og jeg
vil vise til en studie som er gjort av Norsk institutt for by­
og regionforskning på oppdrag fra departementet om
små kommuners evne til å takle generalistkommunekra­
vet. Studien peker på at små kommuner står overfor en
rekke utfordringer i tjenesteproduksjonen. Utfordringen
er særlig knyttet til rekruttering av fagfolk og etablering
av fagmiljø samt til småkommunenes mulighet til å ha
spisskompetanse og til å gi innbyggerne et differensiert
og bredt tilbud av tjenester. De små kommunene har be­
tydelige rekrutteringsproblemer innenfor enkelte områ­
der. Det er særlig problematisk å rekruttere leger til kom­
munehelsetjenesten og kvalifiserte lærere til musikk­
skolen. Også barnevernet i småkommunene ser ut til å ha

23. jan. -- Ordinær spørretime 2002
1358
vanskeligheter med å få barnevernspedagoger. Studien
viser at rekrutteringsproblematikken for en del faggrup­
per er like aktuell i små sentrale kommuner som i dis­
triktskommuner.
Studien viser at små kommuner vil stå overfor store
utfordringer med hensyn til å kunne gi innbyggerne et
differensiert og godt tilbud av tjenester. Jeg mener derfor
at kommunesammenslutning er et virkemiddel kommu­
nen bør vurdere å ta i bruk for å kunne møte disse utfor­
dringene. Jeg innrømmer også at det er andre virkemid­
ler, som det jeg hver gang jeg har snakket om dette -- in­
klusive det foredraget som åpenbart har vært utgangs­
punktet for denne spørrelysten -- understreker like sterkt,
nemlig interkommunalt samarbeid, men at det da i større
grad må være mer forpliktende enn det det er i dag.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Jeg synes i hvert fall at det var visse positive signaler
her, i og med at det er et alternativ til kommunesammen­
slåing, og det er interkommunalt samarbeid. Men det er
helt klart at når statsråden har ytret seg så klart politisk
om hvorvidt vi skal ha 100 færre kommuner om 10--15 år,
betyr det en kommunesammenslåing som vil føre til sto­
re kommuner, som fører til store avstander. Og det er i
denne NIBR­rapporten påvist at store avstander har med
mangler å gjøre i forhold til demokrati, i forhold til nær­
het til tjenesteyting og i forhold til flere viktige spørsmål.
Jeg synes også at statsråden tar en farlig ovenfra og
nedad­vurdering når hun sier at det er dårlige forventnin­
ger til det offentlige tjenesteapparat ute i de små kommu­
nene, og derfor blir man så fornøyd. Det er en farlig vur­
dering av folks holdning til både demokrati og livskvali­
tet som jeg vil advare statsråden mot å føre videre. Jeg
tror at de som føler at de har et godt tjenestetilbud i dag,
har det. Og hvorfor skal vi appellere til enda større for­
ventninger og enda større kravmentalitet, hvis folk er for­
nøyd? Det er helt klart at små kommuner har sammen­
heng med større engasjement i det lokale demokrati,
gjennom valgdeltakelse, gjennom retting av lister og
også gjennom at man føler at man har større nærhet til
dem som styrer, til førstelinjetjenesten og til de som skal
stå for den velferd som folk forventer å få i et offentlig
tjenesteapparat som kommunene skal ha. Det harmonerer
også lite med det statsråden har sagt om at brukerne skal
få tjenester av høy kvalitet tilpasset sine individuelle be­
hov. Det er også gjerne bedre utført i små enheter med
større nærhet.
Statsråd Erna Solberg: Jeg har ikke sagt at det er
dårligere tjenester, og at folk har mer forventninger i dis­
triktene. Jeg ble stilt et teoretisk spørsmål fra represen­
tanten Haga om hva jeg la mest vekt på, og så viste jeg til
at et problem med brukerundersøkelser er at de ikke nød­
vendigvis måler det samme.
Det man kan oppleve i en småkommune, er at man på
grunn av nærheten til problemene vil ha mer realistiske
forventninger til det man kan få, enn det man vil ha i en
større kommune. Vi vil f.eks. se at hvis det tilbudet jeg
får, skal bli bedre, vil det kanskje gå på bekostning av en
jeg kjenner, når vi har en slik nærhet. Det gjør at man
kanskje ikke har dårligere tilbud, for empirisk sett har
man bedre tjenestetilbud i småkommunene, på grunn av
inntektssystemet bl.a. Men jeg har altså ikke sagt det, og
det svaret jeg gir, skal ikke utlegges sånn som represen­
tanten Gløtvold nå gjorde. Hvis man stiller et hypotetisk
spørsmål om hva man legger vekt på, vil man få tilbake
et svar som baserer seg på problematiske ting med å bru­
ke brukerundersøkelser som basis for dette. Fremdeles er
det altså et stort problem med den undersøkelsen som re­
presentanten Gløtvold referer til, ved at den i liten grad
har kontrollert forandringene i forhold til inntektssyste­
met og det faktum at kommuner med under 3 000 inn­
byggere i dette landet gjennomgående har bedre inntekt,
fordi inntektssystemet gir dem høyere inntekter enn de
utgifter de har ved ulempene, og derfor har de et bedre
tjenestetilbud -- det er skapt av Stortinget gjennom inn­
tektssystemet som sådant. I dag er det en fordel å være en
småkommune i forhold til inntektssystemet.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker for den runden.
Jeg synes at brukerundersøkelser er veldig viktig, jeg,
i offentlig sektor. Vi er vel til som politikere og som tje­
nesteytere for brukerne, istedenfor at vi skal ha fikse
ideer ideologisk eller på annen måte om hvordan vi
strukturmessig skal gjøre det for brukeren. Hvis brukeren
er fornøyd, betyr vel det at da fungerer samfunnet.
Så litt om inntektssystemet. Jeg er enig i at det er vik­
tig, og jeg synes at inntektssystemet fortsatt skal være
slik at de som er fornøyd, kan oppleve at det fortsetter
også i små kommuner. Jeg er litt i tvil om kommunalmi­
nisteren og Regjeringen har det til hensikt, for jeg har sett
at kommunalministeren har uttalt omtrent følgende: Man
skal utrede hvordan økte utgifter for kommuner som
vokser raskt i folketall, bedre kan innarbeides i kriteriene
for inntektssystemet. Utfordringene for kommuner med
sterk nedgang i folketallet må dekkes av skjønnsmidler.
Hvorfor skal ikke også kommuner som har en ned­
gang i folketallet, fortsatt ligge inne med forutsigbare og
gode ordninger gjennom det ordinære inntektssystemet?
Statsråd Erna Solberg: Det er fordi det er en for­
skjell i sammensetningen av de typer utgifter man her
snakker om. Når det er snakk om en vekstkommune, får
man en stor mengde kapitalutgifter på kort tid. Det betyr
at man må bygge nye skoler og barnehager raskt. Det er
kommuner i dette landet som vokser med en skole pr. år.
Det gjør at de har et akuttproblem, og et problem som
kan være varig i den vekstperioden man er inne i. Når det
er en fraflyttingskommune, har man en annen type pro­
blem, som ikke går på kapitalkostnadene, for de er ofte
gitt, det er ferdig utbygd, men på å tilpasse tjenestetilbu­
det i terskler nedover til en lavere etterspørsel. Det har vi
ment kanskje lettest kunne løses gjennom skjønnsmidler
som man kan gå inn med i den enkelte kommunesitua­
sjon. Det er vanskelig å lage et objektivt kriterium. Hvis
vi hadde kunnet lage et objektivt kriterium, ville jeg være
veldig glad for det, for mitt prinsipp er at vi skal ha mest

23. jan. -- Ordinær spørretime
2002 1359
mulig objektive kriterier og minst mulig politikkstyring
gjennom inntektssystemet. Men det er en erkjennelse av
at disse terskelvirkningene kommer ulikt på ulike kom­
muner, og vi gir dem best mulig målsøm i forhold til
kommuner med problemer gjennom skjønnsmidler.
S p ø r s m å l 2 5
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla
følgjande spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Statsråden har varsla at kommunar som vil slå seg
saman skal stimulerast økonomisk, medan dei som ikkje
vil det, må forventa ein trongare økonomisk situasjon.
Vil statsråden vera viljug til å setja inn stimulerings­
midlar i langt større omfang enn i dag for interkommu­
nalt samarbeid som alternativ til kommunesamanslå­
ing?»
Statsråd Erna Solberg: La meg først få understreke
at innledningen i spørsmålet ikke er en korrekt gjengivel­
se av noe denne statsråden har sagt eller mener. Et flertall
på Stortinget, bestående av alle andre partier enn Senter­
partiet og Fremskrittspartiet, har vedtatt at man skal ha et
inndelingstilskudd i ti år, som tilsvarer kommunenes tid­
ligere basistilskudd og regionaltilskudd. Dette er den
eneste stimulans jeg har omtalt i tillegg til en delvis dek­
ning av merkostnader knyttet til selve sammenslutningen
og bistand til utredning av sammenslutningen. Jeg har
heller ikke varslet en trangere økonomisk situasjon for
andre kommuner. Det er heller ikke en riktig påstand.
Men jeg har sagt at når en kommune ber om ekstra­
ordinær økonomisk hjelp, og har hatt langvarige økono­
miske problemer, så kan fylkesmannen kreve at det
igangsettes utredninger som vurderer omstillingseffekten
både av interkommunalt samarbeid og av kommunesam­
menslutninger. Mitt prinsipp er at det i en slik situasjon
må være viktigere å finne frem til administrative bespa­
relser og bedre organisasjonsformer fremfor å kutte på
tjenestene til innbyggerne.
Departementet har brukt og vil fortsatt bruke ressurser
på å stimulere til interkommunalt samarbeid for særlig å
finne frem til gode samarbeidsmodeller som kan bidra til
at kommunene løser sine oppgaver på en stadig bedre
måte til det beste for innbyggerne i kommunen. Jeg er
opptatt av å få frem samarbeidstiltak som har elementer
av nytenkning i seg, og som har overføringsverdi til and­
re kommuner i det man gjør.
I tillegg til de midler som brukes til dette fra departe­
mentets side, er det gitt åpning for at fylkesmennene
gjennom skjønnsmidlene kan gi støtte til utvikling av in­
terkommunale samarbeidsløsninger. Det er altså sånn at
man allerede har lagt inn instrukser som imøtekommer
det som er spørsmålsstillerens ønske.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg held meg til
Aftenposten den 9. januar i år, der statsråden gir eit inter­
vju under overskrifta «Kommunal vegring mot omstil­
ling skal straffes på pungen». Eg har ikkje sett at ho har
dementert noko av det som står der. Det går klart fram at
ho ventar ei omstilling og ei effektivisering langt utover
det ho må kjenna til er mogleg i kommunane, og dette blir
altså oppfatta slik at vil du ikkje samanslåing, så skal du.
For Senterpartiet går kampen no med omsyn til en­
keltmenneskets vilkår når det gjeld nærleik til eit godt
tenestetilbod, omsynet til avstandar som er overkomme­
lege mellom enkeltmenneska, innbyggjarane og beslut­
ningsprosessane. Det undrar oss at Erna Solberg, om ho
er opptatt av å få fram ytterlegare interkommunalt samar­
beid, ikkje då varslar at ho faktisk vil styrkja dette kraf­
tig.
Statsråd Erna Solberg: Jeg har jo nettopp sagt at vi
styrker dette kraftig, at dette er en sidestilling i det som
er sagt til fylkesmennene om interkommunalt samarbeid
og kommunesammenslutninger. Jeg syns Senterpartiet
nå lager en debatt på basis av et ønske om å skape debatt
på et debattområde som de føler er et sikkert og godt sen­
terpartiområde, men hvor man nok ikke har belegg for
alle de påstandene man faktisk kommer med.
For det første dette med Aftenposten. Jeg har ikke gitt
et intervju til Aftenposten. Aftenposten har skrevet en ar­
tikkel basert på det jeg har sagt i et foredrag. Jeg har sagt
til Aftenposten at jeg ikke går god for overskriften, og at
jeg syns den var i overkant i forhold til det som faktisk
sies i det innlegget. Men å få rettet opp den type ting, blir
flisespikkeri som de fleste av oss politikere vet ikke er
noe man bruker tid på.
Vi snurper altså ikke sammen pengesekken, som det
stod i den overskriften, men vi setter krav til at man skal
utrede sammenslutninger og ta stilling til det, og så leg­
ger vi basisen på frivillighet.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Innhaldet i artikke­
len og innhaldet i foredraget samt kommentarar elles frå
Erna Solberg går i ei retning. Ho ynskjer færre kommu­
nar. Ho ynskjer at kommunar skal slå seg saman. Ho vil
ta frå dei mindre kommunane, gje til dei større -- ein
slags feigskap i høve til å fornekta det ho eigentleg vil.
Ho vil jo tvinga fram ein annan kommunestruktur.
Senterpartiet kjem ikkje til å stå på barrikaden for at vi
absolutt skal behalda 434 kommunar i dette landet. Det
er tenestetilbodet og nærleiken vi er opptekne av. Og i
den samanhengen veit vi om veldig gode prosjekt som
har blitt til gjennom eit spleiselag mellom stat, fylkes­
kommunar og kommunar, f.eks. ARNE­prosjekta på
Nord­Jæren og snøggnettet i Ryfylke. Vi ber statsråden
seia at ho ikkje berre vil vidareføra midlar til interkom­
munalt samarbeid, men òg ta ein offensiv for å sikra at
ein kommune kan bli god på barnevern, ein annan på tun­
ge brukarar og ein tredje f.eks. på juridiske avklaringar i
ulik samanheng.
Statsråd Erna Solberg: Jeg vil ta en sånn offensiv.
Det er en del av moderniseringsstrategien til Regjerin­
gen. Og jeg mener det var annonsert i forhold til det inn­
legget jeg holdt i Re, som for øvrig var et resultat av to
senterpartistyrte kommuner som altså fant det godt å slå
seg sammen til en litt større enhet for å løse sine oppga­

23. jan. -- Ordinær spørretime 2002
1360
ver. Jeg har faktisk hørt mange pragmatiske senterpartis­
ter rundt omkring i landet som nettopp er i en diskusjon,
si at det er noen deler som er smått og godt, men det er
noen deler som er så problematisk at vi er nødt til å se på
nye og større strukturer. Jeg føler nok at Senterpartiet der
ute i virkeligheten og med føttene på jorden kanskje ser
en litt annen hverdag enn den som tegnes i denne salen
fra Senterpartiets side.
Jeg er for interkommunalt samarbeid. Jeg har lyst til å
minne om at det faktisk var en av de store løsningene for
Høyre i forhold til spørsmålet om nedleggelse av fylkes­
kommunen. På det tidspunktet, for mindre enn ett år si­
den, uttalte et flertall seg meget skeptisk til interkommu­
nalt samarbeid i forbindelse med oppgavemeldingen, for­
di man var redd for demokratiproblemer knyttet til det.
Men skal et interkommunalt samarbeid fungere, må det
være mer forpliktende enn i dag, og vi må finne andre
former å gjøre det på. Ett av de tiltakene vi nå har annon­
sert at vi jobber med, er å skape nøytralitet i forhold til
momssystemet, for en del av de omstillingsspørsmålene
som er knyttet til interkommunalt samarbeid, rammes nå
av moms på tjenester. Så hvis det er en offensiv represen­
tanten ønsker, så skal hun få det.
S p ø r s m å l 2 6
Rune J. Skjælaaen (Sp): «Kommunal­ og regional­
ministeren har tidligere signalisert at de største kommu­
nene skal få mer å rutte med. Senterpartiet er enig i at
storbyene har problemer som må vies spesiell oppmerk­
somhet, og ønsker et eget storbytilskudd i statsbudsjettet.
Er statsråden villig til å tilføre kommunesektoren frie
midler for å få til et nødvendig løft for storbyene, eller
skal midlene omfordeles fra mindre til større kommu­
ner?»
Statsråd Erna Solberg: Gjennom Sem­erklæringen
har Regjeringen forpliktet seg til en styrking av kommune­
økonomien og til fortsatt realøkning av kommunesekto­
rens inntektsrammer i denne stortingsperioden. Dette vil
komme alle kommuner til gode, både bykommuner, sen­
tralt beliggende kommuner og distriktskommuner.
Etter min oppfatning har vekstkommunene og storby­
ene særlige utfordringer som det ikke er tatt høyde for i
inntektssystemet. Økt folketall og utgifter til rusomsorg
og psykiatri må ivaretas på en bedre måte i de statlige
overføringene. Det kommunale inntektssystemet skal
inneholde kriterier i forhold til de utgiftskomponenter
som kommunene har. I dag er det viktige områder som vi
ønsker forsterket arbeid på som ikke er inkludert i kriterie­
systemet. Dette må etter min mening endres og vil gjøre
at disse bykommunene får en større del av veksten i
kommunesektorens inntekter i årene som kommer. Dette
gjelder særskilt områdene knyttet til rus, knyttet til psy­
kiatri og knyttet til innsatsen som Stortinget gjerne vil ha
også i forhold til bostedsløse, problemer som først og
fremst er storbyproblemer. Dette finnes det i dag ikke
kriterier for i inntektssystemet.
Selv om en større del av veksten i kommunesektorens
inntekter vil gå til byene og pressområdene, så kan også
distriktene få vekst. Det som er avgjørende, er hvor stor
totalrammen for kommunesektorens inntekter blir i årene
fremover. I kommuneproposisjonen for 2003, som leg­
ges frem i midten av mai, vil Regjeringen legge frem de
første signalene om veksten i kommunesektorens inn­
tektsrammer i 2003 og om fordelingen av inntektsram­
mene mellom kommuner og mellom fylkeskommuner.
Jeg vil minne om at hvor stor andel av inntektene som
blir frie inntekter, er avhengig av både hva jeg gjør og det
representanten Skjælaaen gjør med hensyn til å redusere
mengden øremerkede ordninger. Her har vi alle, både re­
gjering og storting, utfordringer i å ha tillit til lokalpoliti­
kernes evne til å prioritere etter lokale behov og til å føl­
ge opp våre respektive valgprogrammer, uten at vi nød­
vendigvis trenger å gjøre dette gjennom øremerkede ord­
ninger.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg takker statsråden for
svaret så langt.
Kommunalministeren har fått flere spørsmål i dag
knyttet til kommuneøkonomien -- små kommuner, store
kommuner, hvor det er bra å bo og hvor det er mindre bra
å bo, altså hvordan folk opplever tjenestene. For det er
faktisk det som er det vesentlige.
Så sa statsråden i et tidligere svar at små kommuner er
gode, ikke fordi de er små, men fordi de er rike. Jeg øns­
ker at statsråden utdyper det svaret noe mer, hvor hun på
en måte kan belegge at små kommuner er gode fordi de
er rike, når vi faktisk vet at det er mange små kommuner
som er fattige, som ikke engang får godkjent budsjettene
sine -- f.eks. Vaksdal kommune i Hordaland som må
skjære ned til beinet, noe de ikke velger å gjøre, men de
får altså ikke godkjent budsjettet sitt.
Statsråd Erna Solberg: I inntektssystemet består ho­
vedstammen av en utgiftskomponent som er basert på
objektive kriterier, men den mangler altså noen biter på
noen områder som vi mener kommunene skal gjøre, som
storbyene har størst problemer med, spesielt på det sosi­
alfaglige området.
Så er det slik at inntektssystemet inneholder noen
komponenter som er politisk bestemt, og som i utgangs­
punktet ikke har en spesiell begrunnelse i en utgiftsstruk­
tur i kommunene. Det er regionaltilskuddet, som alle
kommuner med under 3 000 innbyggere får, og det er
Nord­Norge­tilskuddet, som gis til kommunene i de tre
nordligste fylkene, med litt ulik gradering i de forskjelli­
ge. Summen av de to sistnevnte tilskuddene gir småkom­
muner, og spesielt små kommuner i Nord­Norge, et høy­
ere inntektsnivå enn sammenlignbare kommuner, som
har litt flere innbyggere, i andre deler av landet. Det gir
seg utslag i et bedre tjenestetilbud, fordi disse kommune­
ne har bedre råd. Det har vært en villet sak i Stortinget å
prioritere dette i distriktspolitikken. Det ble uttalt bl.a. i
den redegjørelsen som Ragnhild Queseth Haarstad gav
da hun var kommunalminister.

23. jan. -- Ordinær spørretime
2002 1361
Rune J. Skjælaaen (Sp): Det er fantastisk flott at
folk i små kommuner faktisk får gode tjenester, og jeg
håper at Regjeringen i sin politikk videre fortsatt vil kun­
ne stimulere til det, sånn at folk i småkommuner kan
oppleve at tjenestene er gode.
Nå ble det på mandag offentliggjort en undersøkelse
som viste at særlig storbyene hadde problemer med å ta
imot pasienter som var utskrevet fra sykehus, mens små­
kommunene var flinke, fordi de hadde et apparat som
stod klart til å ta imot. Jeg tolker statsrådens svar i for­
hold til storbyene dit hen at hun ser at storbyene trenger
et særlig løft. Kan statsråden utdype det litt mer?
Statsråd Erna Solberg: Som jeg også svarte i forrige
ukes spørretime til representanten Leif Lund som tok opp
noe av det samme spørsmålet, mener vi, basert på at det
er komponenter som ikke er inne i inntektssystemet, altså
basert på ikke bare politisk vilje, men også basert på at
det er utgiftselementer som ikke er inne, at storbyene
trenger en styrking av økonomien sin, ikke minst fordi vi
utgår av en regjering som har tenkt å satse på fattigdoms­
problematikken, som er opptatt av russpørsmålene, og
som er opptatt av at de fattigste i Norge skal få det bedre.
Det forutsetter at førstelinjetjenesten i Norge fungerer,
og at førstelinjetjenesten i storbyene fungerer. Dette er
områder hvor en rekke av de oppgavene som storbyene
først og fremst har, ikke er dekket i kriteriesystemet. Så
kommer vi tilbake igjen til de objektive kriterier, eller
om et storbytilskudd er det riktige element her. Det kan
være at vi i en periode må ha et storbytilskudd før vi har
fått implementert kriteriene. Det svarte jeg også til Leif
Lund i forrige ukes spørretime.
Vi er ikke uenige i dette behovet, men det er altså slik
at totalrammen til kommunene fordeles mellom ulike
kommuner. Hvis vi prioriterer noen nye elementer inn til
andre kommuner, betyr det i praksis at av denne total­
rammen, vil noen kommuner få mer vekst enn andre, Det
betyr at andelen av veksten i kommuneøkonomien blir
noe mindre for distriktskommunene, hvis storbykommu­
nene får mer.
S p ø r s m å l 2 7
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Torbjørn Andersen
til miljøvernministeren, vil bli besvart av kommunal­ og
regionalministeren på vegne av miljøvernministeren.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg har et spørsmål til
miljøvernministeren som jeg skjønner vil bli besvart av
kommunal­ og regionalministeren på vegne av miljø­
vernministeren, som er bortreist.
«Miljøvernministeren har nylig sørget for å stanse en
høyst tiltrengt oppmykning av regelverket for kjøring
med snøscooter. Dette er stikk i strid med hva et stor­
tingsflertall har uttalt. Høyres egne representanter i Dis­
trikts­Norge raser og er oppgitt over sin egen statsråd i
denne sak. Fornuftig bruk av snøscootere, i både næ­
ringsmessig og rekreasjonsmessig sammenheng, er posi­
tivt. Utviklingen på området viser et akutt behov for et
mer lempelig og tidsmessig regelverk.
Vil statsråden revurdere sitt syn?»
Statsråd Erna Solberg: På vegne av miljøvernminis­
teren vil jeg få lov til å gi følgende svar:
Miljøvernministeren har i brev av 11. januar dette år
til Stortingets presidentskap gitt uttrykk for at grunnlaget
for å gjennomføre endringer i den nasjonale forskriften
for motorferdsel for tiden ikke er til stede. Det er flere
grunner til dette.
Det endringsforslaget som har vært på høring, har blitt
møtt med en rekke motforestillinger. Det er viktig at den
høringsrunden som er gjennomført, blir tatt på alvor. Når
det er kommet viktige innvendinger, må det være riktig å
ta hensyn til disse. Særlig pekes det på en del problemer
som forslaget kunne medføre i forhold til håndhevingen
av regelverket.
I brevet til Stortinget er det lagt vekt på at det under
den forrige regjeringen ble igangsatt en forsøksordning
med planstyrt motorferdselforvaltning i åtte kommuner.
Gjennom forsøket vil det bli utprøvd om denne modellen
kan gi bedre forutsigbarhet, mindre arbeidsmengde og
mindre ulovlig ferdsel. Forsøket har en ramme på tre år
og vil bli evaluert av Norsk institutt for naturforskning.
Miljøvernministeren synes det er riktig å få frem erfarin­
ger fra forsøket før man går inn på endringer i den nasjo­
nale forskriften.
Beslutningen om ikke å endre forskriften nå vil ikke
bli revurdert før forsøket er gjennomført.
I Sem­erklæringen slår Regjeringen fast at hovedprin­
sippet om forbud mot motorferdsel i utmark skal opprett­
holdes. Lokale forskrifter som fraviker dette hovedprin­
sippet, skal ikke medføre fare eller ulemper for andre in­
teresser. I dette ligger det at Regjeringen generelt er
skeptisk til å liberalisere motorferdselregimet.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret som hun gav på vegne av miljøvernministeren.
Jeg og mange med meg har reagert med den største
undring på miljøvernministerens håndtering av denne sa­
ken, for nevnte miljøvernstatsråd har i denne saken suve­
rent satt til side ønsket fra Stortinget, fra lokaldemokrati­
et og fra næringslivet i distriktene -- og fra flere av Høy­
res egne velgere rundt omkring i Norge.
Lokalpolitikere og andre som bor i distriktskommune­
ne, har ønsket sterkt et mer fleksibelt regelverk på dette
området. Og så kommer det en Høyre­statsråd -- av alle --
som bedriver det reneste overformynderi når det gjelder
dette. Hvordan i all verden får man det overformynderiet
som statsråden utøver her, til å harmonere med god Høy­
re­politikk? Er denne form for detaljstyring og formyn­
deri noe vi må belage oss på vil kjennetegne Høyres poli­
tikk i fremtiden?
Statsråd Erna Solberg: Som politiker må man alltid
veie ulike hensyn opp mot hverandre.
Det har vært en høringsrunde om et nytt regelverk ba­
sert på de ønskene som har fremkommet i Stortinget.

23. jan. -- Ordinær spørretime 2002
1362
Man har hatt sterke innsigelser når det gjelder en del av
områdene. Samtidig har man i åtte kommuner igangsatt
et prøveprosjekt, hvor man delegerer ansvaret for forvalt­
ningen. Dette er en strategi for å kunne vurdere hvem
som skal ha forvaltningsansvaret for regelverket i fremti­
den.
Man har altså vurdert innsigelsene som så store at
man vil se resultatene av forsøksvirksomheten før man
eventuelt endrer forskriften. De vil man, så vidt jeg vet,
se om to og et halvt år -- dette med forbehold, da det ikke
er mitt ansvarsområde som statsråd. Prøveprosjektet er
allerede i gang og har pågått i et halvt år. Innenfor ram­
men av disse tre årene vil man få en mulighet til en ytter­
ligere endring -- dersom det skulle vise seg at resultatene
av forsøksprosjektet tilsier det, og dersom det fremdeles
er et sterkt ønske i Stortinget om det.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg har merket meg sva­
ret.
Jeg vil bare opplyse statsråden om at Høyre i april
2000 foreslo at den enkelte kommune skulle få avgjøren­
de myndighet til bl.a. å opprette et snøscooterløypenett.
Nå sier Høyre det stikk motsatte. Avgjørelsen er derfor
sterkt i strid med alt -- etter hva jeg kan se -- Høyre har
gjort og uttalt i denne saken tidligere. Dette er en sentra­
lisert formynderpolitikk som Fremskrittspartiet slett ikke
kan godta, og som jeg mener er helt forkastelig. Denne
saken tilhører definitivt den lokaldemokratiske arena,
slik jeg ser det. Men det sitter altså en Høyre­statsråd i
tjukkeste Oslo som -- i suveren forakt for det lokale selv­
styre i Distrikts­Norge -- neglisjerer både Bygde­Norge
og Stortingets intensjoner fullstendig.
Ser ikke kommunalminister Solberg det lokaldemo­
kratiske aspektet ved denne saken? Er ikke dette en sak
som også hun mener bør være meget godt egnet til å bli
ivaretatt nettopp av det kommunale selvstyret?
Statsråd Erna Solberg: Jeg ser at dette inneholder
elementer for det lokale selvstyre, ut fra det faktum at
man må veie ulike interesser mot hverandre, også den in­
teressen det lokale næringsliv f.eks. måtte ha av at dette
gjøres kontrollert. Det kan ellers gå ut over reiselivsvirk­
somheten, for noe av det man søker i Norge, er ro og fred
-- og ikke motordur -- på de stedene man oppholder seg.
Man har ikke sagt nei til det Høyre tidligere har fore­
slått. Det man har sagt nei til, er å gjøre det akkurat nå --
når man tross alt har et forsøk i åtte kommuner som nett­
opp går på hvordan man lokalt skal forvalte denne ord­
ningen. Når man har evaluert forslaget, vil man kunne gå
tilbake igjen og vurdere om dette skal være hovednorm.
Det må være en av forutsetningene for i det hele tatt å ha
et forsøk.
Da vi gikk inn i en regjering basert på tre partier, gjor­
de vi noen kompromisser partiene imellom. I ett av de
kompromissene som er nedfelt i Sem­erklæringen, slås
det fast at hovedprinsippet om forbud mot motorferdsel i
utmark skal opprettholdes. Det har miljøvernministeren
fulgt opp, og man vil så avvente resultatene av de åtte
forsøkene.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmålene 1 og 2.
S p ø r s m å l 1
Karl­Anton Swensen (Kp): Jeg ønsker å stille føl­
gende spørsmål til utenriksministeren:
«Som små kystnasjoner med store økonomiske soner i
Nord­Atlanteren har Færøyene, Grønland, Island og
Norge felles interesse av å sikre seg kontroll over de
enorme naturressursene i sitt område. En slik kontroll vil
være den beste garanti for en forsvarlig forvaltning av
ressursene. Norske myndigheter har hittil ikke prioritert
samarbeidet i Vestnorden.
Vil utenriksministeren gjøre noe for å styrke dette
samarbeidet, og vil det bli vurdert en norsk tilslutning til
Vestnordisk Råd?»
Utenriksminister Jan Petersen: Vestnorden omfat­
ter Island og de selvstyrte områdene Færøyene og Grøn­
land. Norge har gode og aktive bilaterale forbindelser
både med Island, Færøyene og Grønland, og jeg er enig i
at vi har viktige felles interesser å ivareta.
Vi har også et positivt samarbeid med Vestnorden i
Nordisk Ministerråd. Fra norsk side har vi gitt aktiv støt­
te til Vestnordens ønske om å etablere et samarbeid med
nærområdene i vest -- Shetland, Orknøyene, Hebridene,
Skottland og de østlige kanadiske provinser. I vårt pro­
gram for Norges formannskap i det nordiske regjerings­
samarbeid for i år vil vi overveie å forsterke dette samar­
beidet i det nordatlantiske området. Et sentralt område er
arbeidet med en koordinert og bærekraftig utvikling i
Nordsjøregionen. Dette blir et viktig tema bl.a. når Norge
arrangerer den femte Nordsjøkonferansen i Bergen i
mars.
I tillegg deltar vi sammen med Island, Færøyene og
Grønland i samarbeidskomiteen Nordisk Atlantsamar­
beid -- forkortet NORA. NORA finansieres av Nordisk
Ministerråd og bidrar til å styrke samarbeidet på områder
hvor vi har felles interesser. NORA kan gi forprosjekt­
støtte til delfinansiering av pilotprosjekter og utviklings­
prosjekter innenfor prioriterte næringsområder, fortrinns­
vis i regi av private bedrifter, men også til offentlige in­
stitusjoner. Prioriterte områder er havressurser og hav­
miljø, turisme, jordbruk, trafikk og kommunikasjon samt
handel og industri.
Etter min mening har vi et omfattende og nyttig sam­
arbeid med Vestnorden. Norge vil gjøre sitt for at dette
skal fortsette, ikke minst i lys av de utfordringene repre­
sentanten Swensen nevner i sitt spørsmål. Jeg vil også se
på mulighetene for å utvide dette samarbeidet.
Når det gjelder spørsmålet om norsk tilslutning til
Vestnordisk Råd, vil jeg minne om at dette rådet er et
samarbeidsorgan for parlamentarikere fra Færøyene,
Grønland og Island. En norsk tilknytning har derfor ikke
blitt spesielt vurdert av Regjeringen.
Karl­Anton Swensen (Kp): Vestnordisk Råd er det
viktigste samarbeidsforum mellom Færøyene, Island og
Grønland, som det ble sagt her. Fra å være et samarbeids­

23. jan. -- Ordinær spørretime
2002 1363
organ for parlamentarikere er det også en ramme for mø­
ter på regjeringsnivå mellom medlemslandene. I rådets
charter står det bl.a. om rådets formål at bevaring og en
kontrollert utnyttelse av landets levende ressurser er av
betydning også for øvrige verdens forsyninger med næ­
ringsmidler.
Norge har en økonomisk sone som er sju ganger så
stor som vårt landområde, og som grenser til de vestnor­
diske landenes økonomiske soner. De vestnordiske lan­
dene har derved en mulighet for sammen å kontrollere og
forvalte store deler av det nordlige Atlanterhavet. Mener
ikke utenriksministeren at et medlemskap i Vestnordisk
Råd er minst like naturlig som vår deltakelse i Østersjø­
området? Norge grenser jo som kjent ikke til Østersjøen.
Utenriksminister Jan Petersen: Mitt poeng er at Vest­
nordisk Råd først og fremst er et parlamentarikerorgan.
Og hvis jeg oppfattet det representanten Swensen nå sa,
rett, sa han at et regjeringssamarbeid er en følgevirkning
av at man er medlem i dette parlamentarikerorganet. Når
det gjelder det spørsmålet, er det naturlig at det er Stor­
tinget som sitter i førersetet. Men jeg vil understreke at
det er viktig for oss å være i nær kontakt med land også i
Vestnorden, fordi havet gir oss et felles problemområde.
Jeg studerer gjerne dette spørsmålet nærmere. Men nett­
opp det poenget at det er Stortinget som her sitter i fører­
setet, gjør at jeg svarte som jeg gjorde.
Karl­Anton Swensen (Kp): Samtidig som man ser
en generell nedtrapping av alle nordiske institusjoner,
skjer det en oppbygging av alternative samarbeidsinstitu­
sjoner i deler av Norden og i dets nærområder. Sverige,
Danmark og Finland har vist sterk interesse for en opp­
bygging av Østersjøområdet, der også de baltiske stater
er med.
I tillegg har vi problematikken rundt utslippene fra
Sellafield, og de er en trussel mot livet i hele Nord­Atlan­
teren. Regjeringen har vist en veldig fast og god politikk
når det gjelder utslippene fra Sellafield. Regjeringen har
på bilateral basis vist en offensiv holdning overfor Stor­
britannia for å stoppe disse utslippene. Ser ikke statsrå­
den at Vestnordisk Råd vil være et viktig forum for å leg­
ge et ytterligere press på Storbritannia i denne viktige
miljøsaken?
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg vil ikke uten vi­
dere si at vi ikke kan legge det nødvendige presset inn,
slik som vi nå gjør bilateralt. Det viser seg jo at med den
høye profilen som den sittende regjering har hatt, kan det
kanskje bli noen løsninger. I hvert fall ser vi nå en viss
imøtekommenhet fra britisk side. Det tyder på at vi på
mange måter har funnet et spor. Om situasjon ville vært
bedre med et eventuelt medlemskap i Vestnordisk Råd,
tør jeg ikke si så veldig mye om.
Jeg vil gjerne understreke at vi også har et godt samar­
beid med landene i sammenheng med Nordisk Råd, som
på mange måter har vært vår ramme for samarbeid denne
veien, og som har vist seg å være et meget verdifullt
samarbeid denne veien. Men hvis det er slik at Stortinget
ønsker å knytte seg nærmere opp til Vestnordisk Råd, vil
alltids Regjeringen kunne greie å finne sin plass i dette
samarbeidet.
S p ø r s m å l 2
Trond Giske (A): Jeg har følgende spørsmål til kul­
tur­ og kirkeministeren:
«Under behandlingen av kulturbudsjettet for 2002 var
forskriften for Fond for utøvende kunstnere oppe til de­
batt. Flertallet ga klare føringer for hva forskriftene måtte
ta hensyn til vedrørende styresammensettingen. 21. de­
sember sendte Kulturdepartementet ut nye forskrifter
som ikke tar hensyn til komiteens klare anbefaling om at
utøverrepresentasjon skulle styrkes vesentlig.
Vil statsråden trekke tilbake forskriftene og sikre at
Stortingets intensjoner blir tatt til følge?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det har vore
eit stor engasjement frå fleire organisasjonar når det
gjeld kva reglar som bør gjelda for oppnemning av styre­
medlemmer i Fond for utøvande kunstnarar.
Etter dei nye reglane har dei utøvande kunstnarane
fått auka representasjon i styret. Styret er utvida frå fire
til fem personar. Plateprodusentane har sin plass i styret
som før. Styreleiaren blir vald på fritt grunnlag. Dermed
har styret no fått tre utøvarrepresentantar, mot tidlegare
to. Prosentvis synest eg faktisk dette er ein ganske ve­
sentleg auke. Eg føler eg har følgt opp det som Stortinget
sa i innstillinga.
Regelverket for fondet skal sikra at styret har naud­
synt kompetanse på områda der fondet gir støtte. Depar­
tementet har sikra utøvarane ein vesentleg auke i styrere­
presentasjonen, samstundes som det er tatt omsyn til fon­
det si evne til å styra. Eg ser difor ingen grunn til å endra
regelverket på dette punket.
Trond Giske (A): Det er mulig at prosentregning kan
vise en forholdsvis stor økning, men det er slik at en øk­
ning i antall personer i et styre kommer i enheter på én og
én, så det er faktisk ikke mulig å få en mindre økning i
utøverrepresentasjonen enn den kulturministeren fikk i
forbindelse med utøvelsen av fondet.
Vi var kjent med de forskriftene som var sendt ut på
høring. Vi var kjent med at forslaget gikk ut på å utvide
med én. Det var nettopp derfor en enstemmig komite i
budsjettinnstillingen på side 89 skriver at det er «viktig at
utøvernes representasjon i fondet utvides vesentlig». Det
var nettopp for å gi en beskjed til kulturministeren om at
man måtte utvide det mer enn det som det lå an til i hø­
ringen. Det er faktisk en enstemmig komite som har gått
inn for det.
I svaret sier kulturministeren nå at hun mener at hun
har oppfylt dette. Det er helt klart at det var ikke det som
lå i det vi sa i denne merknaden, og mitt spørsmål til kul­
turministeren er da: Ser hun på enstemmige komitemerk­
nader fra kulturkomiteen som en rent veiledende praksis,
eller synes hun de bør være bindende for den beslutning
og virksomhet som kulturministeren gjør i sitt embete?

23. jan. -- Referat 2002
1364
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Sjølvsagt ser
eg på kva ein samrøystes kulturkomite seier, og kva Stor­
tinget har sagt. Eg meiner faktisk å ha følgt opp intensjo­
nen. Eg har snakka med fleire som sit i komiteen, og dei
har gitt meg støtte i at når eg har utvida med ein repre­
sentant for utøvarane, så er det ein vesentleg auke.
Det er òg viktig at vi har eit styre som ikkje er for
stort, slik at det kan fungera til beste for dei midlane som
dei skal forvalta.
Trond Giske (A): Det er direkte feil det kulturminis­
teren sier. Vi hadde en spesifikk diskusjon i komiteen,
hvor jeg også spurte representanter fra kulturministerens
eget parti om kulturministerens parti da skjønte at ordet
«vesentlig» innebar mer enn én, som det var lagt opp til i
høringen, og fikk til svar at det gjorde det.
Ett parti i komiteen hadde spesifikk beskrivelse av
hvordan fondsstyret skulle sammensettes. Vi fant på det
tidspunktet ikke grunn til å gå inn i en så detaljert beskri­
velse, nettopp fordi vi hadde hatt en høringsprosess på
gang, og vi fant sammen med regjeringspartiene en an­
nen løsning.
Når kulturministeren så ser helt bort fra det vi har hatt
av politisk prosess i komiteen, ser jeg ikke bort fra at det
blir nødvendig å ta opp saken på nytt, og, med de fler­
tallskonstellasjonene som er i komiteen, rett og slett ved­
ta i Stortinget hvordan fondet bør se ut, for å sørge for at
vi får den bredden som dette fondet skal ha, for å sørge
for at utøverrepresentasjonen blir sterk nok fra ulike mil­
jøer, ulike genrer, slik at utøverne selv har hånd om det.
Mitt spørsmål er også hvorfor kulturministeren ikke
har fulgt opp det vi har sagt om innstillingsrett. I et brev
til organisasjonene skriver kulturministeren at det neppe
lar seg gjennomføre i praksis. En enstemmig komite sa
også der at organisasjonene måtte få innstillingsrett, slik
at organisasjonene foreslår, utpeker og innstiller de med­
lemmene som skal sitte i fondsstyret. Heller ikke her har
kulturministeren fulgt opp.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Jo, det har
eg gjort. Eg har nemleg skrive brev til organisasjonane
og bedt dei koma med innspel til departementet om kven
som skal sitja i dette styret.
Innstillingsrett kan ikkje bety at alle dei som blir fø­
reslått, skal få plass, for så mange representantar har vi
ikkje. Men eg har sendt brev til organisasjonane og bedt
dei koma med innspel, og eg vil sjølvsagt lytta til dei inn­
spela som dei kjem med, når eg skal setja saman styret.
Elles vil eg òg gjerne sitera kva som vart sagt frå arbei­
darpartifraksjonen då denne saka var oppe førre gongen.
I Innst. O. nr. 67 for 1999­2000 står det:
«Når fondet må omgjøres til et rent kulturfond må
det i forskriften vurderes om det er nærliggende å opp­
rettholde en bestemmelse om at visse grupper skal ha
rett til styrerepresentasjon framfor andre. Dette spørs­
målet bør fortsatt være en forskriftssak og disse med­
lemmer går imot at det fra komiteens side skal legges
noen føringer med hensyn til styrerepresentasjon i et
fond som finansieres av en offentlig avgift.»
Det var det då arbeidarpartifraksjonen som sa, og det
har eg òg lagt merke til når eg har jobba vidare med den­
ne saka.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.
S a k 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 13.35.