14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001 1071
Møte fredag den 14. desember kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 30):
1. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002
vedkommende Arbeids­ og administrasjonsdeparte­
mentet, Finans­ og tolldepartementet og Sosial­ og
helsedepartementet, Barne­ og familiedepartementet
og Kultur­ og kirkedepartementet
(Budsjett­innst. S. nr. 2 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 1
(2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001­
2002))
2. Innstilling frå familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om sikring av museumsbanen ved Norsk
Bergverksmuseum
(Innst. S. nr. 34 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 5 (2001­
2002))
3. Innstilling frå familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om endringar på statsbudsjettet for 2001 un­
der Barne­ og familiedepartementet
(Innst. S. nr. 43 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 14 (2001­
2002))
4. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om endringer i bevilgninger under folketryg­
den i statsbudsjettet for 2001
(Innst. S. nr. 44 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 23 (2001­
2002) kap. 2530)
5. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om endringer på statsbudsjettet for 2001 un­
der Arbeids­ og administrasjonsdepartementet
(Innst. S. nr. 45 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 26 (2001­
2002))
6. Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2002 vedkommende rammeområ­
dene 21 (eksportgarantier mv.), enkelte kapitler un­
der Nærings­ og handelsdepartementet, rammeområ­
de 22 (finansadministrasjonen), enkelte kapitler un­
der Finansdepartementet, enkelte garantier under Fi­
nansdepartementet, statsbudsjettets 90­poster og
kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens
petroleumsfond
(Budsjett­innst. S. nr. 6 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 1
(2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001­
2002))
7. Innstilling fra finanskomiteen om fullmakt til å ta
opp innenlandske og utenlandske statslån
(Innst. S. nr. 48 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 28 (2001­
2002))
8. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Lodve Solholm, Øystein Hed­
strøm og Harald T. Nesvik om at innførselskvotene
av reiseutstyr og reisegods, som alkohol og tobakk
m.m., harmoniseres med EUs regler
(Innst. S. nr. 33 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:8
(2001­2002))
9. Referat
Presidenten: Representantene Siri Hall Arnøy og
Haakon Blankenborg, som har vært permittert, har igjen
tatt sete.
Representanten Knut Storberget vil framsette et privat
forslag.
Knut Storberget (A): På vegne av representantene
Gunn Karin Gjul, Signe Øye, Anne Helen Rui og meg
selv vil jeg gjerne fremme forslag om å utsette iverkset­
tingen av tomtefesteloven.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om nødvendig,
og det blir det sikkert -- fortsetter utover den reglements­
messige tid kl. 15 til dagens kart er ferdigbehandlet.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens
forslag, og det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 ved­
kommende Arbeids­ og administrasjonsdepartementet,
Finans­ og tolldepartementet og Sosial­ og helsedeparte­
mentet, Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og
kirkedepartementet (Budsjett­innst. S. nr. 2 (2001­2002),
jf. St.prp. nr. 1 (2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4
(2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
om budsjettinnstillingen deles i to, slik at man først be­
handler rammeområdene 1 og 2 og deretter rammeområ­
de 3, Kulturdepartementet.
-- Det anses vedtatt.
Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at
hver debatt blir begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at
taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 30 minutter, Høyre 30 minutter,
Fremskrittspartiet 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti
15 minutter, Kristelig Folkeparti 15 minutter, Senterpar­
tiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter samlet til slutt etter begge debattene.
-- Det anses vedtatt.
Sonja Irene Sjøli (H) (komiteens leder): Først av alt
vil jeg takke medlemmene i komiteen for et konstruktivt
og godt samarbeid om budsjettet. Det har vært en kreven­
de prosess, som har utfordret oss på mange måter, men
jeg syns vi har kommet godt i havn.

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001
1072
Regjeringspartiene inngikk forlik med Arbeiderpartiet
om budsjettrammene 1, 2 og 3. Resultatet viser at Regje­
ringen har fått bred støtte til hovedlinjene og prioriterin­
gene når det gjelder familiepolitikk, likestilling, forbru­
kerpolitikk og nødvendig omstilling og modernisering av
offentlig sektor.
Ved behandlingen av statsbudsjettet har Regjeringen
vært opptatt av å legge et best mulig grunnlag for lavere
rente. Norges Banks beslutning denne uken om å senke
renten med 0,5 pst. bekrefter at det var riktig av Samar­
beidsregjeringen å holde fast på stramheten i budsjettet.
Det er mange enkeltpersoner, familier og kommuner som
sliter med å få endene til å møtes på grunn av høye ren­
ter, høye skatter og avgifter. Lavere renter, sammen med
de skatte­ og avgiftslettelsene Stortinget har vedtatt, vil
gi bedre familieøkonomi, styrke kommuneøkonomien og
gi større rom for å ivareta viktige velferdsoppgaver. La­
vere renter viser at Regjeringen så langt har lyktes godt
med sin økonomiske politikk, og det viser hvor viktig det
var for Stortinget å vise den nødvendige budsjettdisiplin
og føre en stram finanspolitikk ved behandlingen av bud­
sjettet. En balansert økonomisk politikk i tiden fremover
vil kunne gi grunnlag for å få ned renten ytterligere.
Jeg vil i store trekk gjøre rede for flertallsinnstillingen
til rammeområde 1 og 2 og går ut fra at de enkelte partier
vil redegjøre for sine særstandpunkter.
Jeg er svært tilfreds med at Regjeringen har fått til­
slutning til sine mål om modernisering og omstilling av
offentlig sektor. Det handler rett og slett om å gjøre kva­
liteten på offentlige tjenester bedre for brukerne og næ­
ringslivet. Det er også flertall for at bedre offentlige tje­
nester ikke skal gå på bekostning av tilgangen på ar­
beidskraft og kompetanse i privat næringsliv. Dette for­
utsetter at ressursene i offentlig sektor utnyttes bedre, og
at kompetanse og arbeidskraft som finnes hos eldre ar­
beidstakere, yrkeshemmede og uføretrygdede, mobilise­
res. Flertallet er opptatt av at ytterligere utstøting av ar­
beidslivet må forhindres, og at et inkluderende arbeidsliv
og modernisering av offentlig sektor er to sider av sam­
me sak. Særlig vil regjeringspartiene understreke betyd­
ningen av at det må foretas en forenkling av Norge. Unø­
dig regelverk må fjernes og statlige virksomheter gjen­
nomgås, slik at det blir mulig å oppnå økt samordning og
rasjonalisering. For næringslivet er det viktig å kunne
konsentrere seg om å bruke kreftene og ressursene på
produktiv virksomhet fremfor skjemavelde og byråkrati.
Modernisering er et langsiktig og omfattende arbeid.
Flertallet er, til tross for erkjennelsen av at dette arbeidet
vil ta tid, utålmodig etter å komme i gang og ber Regje­
ringen igangsette konkrete prosjekter som går på effekti­
visering og konkurranseutsetting, allerede første halvår
2002. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen allerede på
nyåret vil gi en særskilt redegjørelse for Stortinget om
målene og hovedprinsippene for moderniseringen.
Et flertall, bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og
Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag om å for­
nye og modernisere offentlig sektor gjennom konkurran­
se, valgfrihet, IT, fristilling, personalpolitikk og resultat­
basert finansiering. Det samme flertallet mener at sen­
tralforvaltningen må slankes, bli bedre samordnet og mer
effektiv.
Når det gjelder pristilskuddet, er det et flertall, bestå­
ende av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar­
ti, som støtter Regjeringen i at ordningen ikke har hatt de
virkninger på bensinprisen som var ønskelig. Den store
spredningen på bensinpriser i Norge skyldes trolig en va­
rierende grad av konkurranse i de ulike markeder. Det vi­
ser seg at den distriktsmessige betydning av ordningen er
svært begrenset og kan avvikles uten særlige konsekven­
ser. Den samme vurderingen er gjort for en del andre va­
rer.
Når det gjelder AFP­ordningen, ber flertallet i komi­
teen Regjeringen komme tilbake til Stortinget med for­
slag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mu­
lighet for arbeidsinntekt inntil 15 000 kr. For regjerings­
partiene er hovedbegrunnelsen at mange innenfor AFP­
ordningen deltar i lokalpolitisk og samfunnsnyttig ar­
beid, og at dette bør være mulig uten at pensjonen blir re­
dusert.
En samlet komite støtter Regjeringens forslag om å
senke særaldersgrensen for fengselstjenestemenn til
63 år. Dette er en yrkesgruppe som har fysisk og psykisk
slitsomt arbeid. Flertallet fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Fremskrittspartiet vil imidlertid presisere at de gir sin
tilslutning til forslaget under forutsetning av at det ikke
skaper presedens for andre yrkesgrupper.
Så vil jeg gå over til rammeområde 2. Jeg vil innled­
ningsvis understreke at Samarbeidsregjeringen vil føre
en familiepolitikk som kan bidra til å styrke likestillingen
i samfunnet. Kvinner og menn skal ha reelle muligheter
til å delta på lik linje i arbeidsliv, organisasjonsliv og i
familieliv. En fremtidsrettet familiepolitikk må ta hensyn
til alle typer familier og også ivareta de ensliges situa­
sjon.
Valgfrihet for barnefamiliene er sentralt. En forutset­
ning for økt valgfrihet og økt likestilling for småbarns­
foreldre er at barnefamiliene har en økonomi til å velge
en omsorgsform som passer best for dem, og et tilbud om
flere og rimeligere barnehager. Økonomisk handlefrihet
og mulighet for foreldrene til å tilpasse sin tid til barnas
behov er en forutsetning for gode oppvekstvilkår.
Jeg er svært tilfreds med at Høyre og Kristelig Folke­
parti, sammen med Fremskrittspartiet, sikrer flertall for
forslaget om at alt offentlig tilskudd til private og offent­
lige barnehager samles i én pott, og det skal gis som et
direkte tilskudd til den enkelte barnehage. Regjeringen
vil sørge for at arbeidet med en ny finansieringsmodell
blir ferdig i løpet av våren, slik at saken kan behandles i
Stortinget før sommerferien. Målet er at den nye finansi­
eringsmodellen skal tre i kraft fra 1. januar 2003. Denne
ordningen vil sikre at tilskuddene kommer fram og gi
barnehagene større forutsigbarhet. Regjeringen har fått
bred tilslutning til sin offensive satsing på barnehager.
Innsatsen skal rettes mot etablering av barnehageplasser,
økning av driftstilskuddet og økt satsing på kvalitet.
Flere og billigere barnehager er nødvendig for å sikre
foreldrene valgfrihet og gode omsorgsløsninger for bar­
na. Mer tid og valgfrihet er grunnleggende verdier i fami­

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001 1073
liepolitikken, og det er derfor avgjørende at foreldrene
har en reell mulighet til å velge barnehageplass til barna
sine. Regjeringens mål er full barnehagedekning innen
utgangen av 2003.
Kontantstøtteordningen har vært svært vellykket.
Hele 76,6 pst. av barn i aldersgruppen 1--3 år benytter
seg av ordningen. En gjennomgang av evalueringen viser
at målsettingene -- altså mer tid, større valgfrihet og stør­
re rettferdighet i overføringene til småbarnsfamiliene --
langt på vei er oppfylt. En sak om evaluering av kontant­
støtten ligger nå til behandling i Stortinget. Flertallet er
opptatt av å se nærmere på om målsettingene er innfridd,
og om det er behov for visse justeringer. Men så langt er
det ikke kommet fram noe i forskningsrapporten som gir
grunn til å endre på hovedprinsippene.
Jeg vil sterkt understreke at det ikke er noen motset­
ning mellom kontantstøtte og flere og billigere barneha­
geplasser. En reell valgfrihet innebærer både kontantstøt­
te og full barnehagedekning. Regjeringen har i Sem­er­
klæringen forpliktet seg til å videreføre kontantstøtten og
øke beløpet i perioden.
Komiteens flertall ser svært positivt på innsatsen for å
bedre levekårene for lesbiske og homofile, og viser til
oppfølgingen av St.meld. nr. 25 for 2000­2001 om ho­
mofile og lesbiskes levekår og de tiltak som er vedtatt av
Stortinget. Det er ikke tvil om at dette er et område som
krever ekstra innsats for å hindre diskriminering og for å
forebygge selvmord.
Flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, mener det er
viktig å styrke mannsperspektivet i likestillingspolitik­
ken og legge til rette for at kvinner og menn får like
muligheter, rettigheter og ansvar i familie­, arbeids­ og
samfunnsliv. Etableringen av mannssenteret Reform,
som vil kunne tilby rådgivning til menn i krise og kon­
flikt, er et viktig tiltak for å fremme likestilling mellom
kjønnene. Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
SV ønsker å bevilge 2 mill. kr til et nasjonalt rådgiv­
nings­ og ressurssenter for menn. Dette er også et viktig
tiltak i den samlede innsatsen for å forebygge vold mot
kvinner.
Avslutningsvis vil jeg vise til at et bredt flertall, alle
unntatt Fremskrittspartiet, mener at likestilling mellom
kjønnene skal være et prioritert, felles mål for alle sektorer.
Dagens likestillingspolitikk innebærer integrering av
kjønnsperspektivet på alle samfunnsområder. Samar­
beidsregjeringen har som mål å integrere kjønnsperspek­
tivet også i budsjettarbeidet. Hensikten er å få fram kon­
sekvenser for begge kjønn med hensyn til mål, strategiut­
forming og gjennomføring. Det vil bety større treffsik­
kerhet og bedre kvalitetssikring av reformarbeid, tiltak
og tjenester, og det vil bidra til å oppnå målsettingen om
en effektiv og mer brukervennlig offentlig forvaltning og
tjenesteyting.
Jeg viser ellers til merknadene og forslagene i innstil­
lingen.
Eirin Faldet (A): Først må jeg få si at barne­ og fami­
lieministeren svikter ikke når det gjelder å løfte pekefin­
geren over folks gjøren og laden. I Dagbladet 11. desem­
ber mente hun at det var alarmerende at så mange barn
var født utenfor ekteskap. Nok en gang ser vi at en stats­
råd fra Kristelig Folkeparti mener at frihet til å velge
gjelder bare hvis Ola og Kari nordmann gjør det som
Kristelig Folkeparti mener er moralsk rett.
Jeg vil anbefale statsråden å legge bort slike holdnin­
ger når hun skal sette seg ned for å skrive en ny familie­
melding. Mitt råd er at hun gjør lurt i å forholde seg til at
Norge i dag består av familier i alle varianter; samboende
heterofile og homofile med og uten barn, gifte med og
uten barn, homofile og lesbiske i partnerskap med og
uten barn og enslige med og uten barn. Mitt råd til stats­
råden er at når hun sitter på kontoret sitt i departementet
og skal skrive en ny familiemelding, bør hun ta folks
valg på alvor. At Kristelig Folkeparti mener at ekteskapet
er det eneste saliggjørende, behøver ikke å bety at alle
andre må velge det samme.
Vi, som politikere, har gjennom bl.a. lovverk og mål­
setting gitt de barnevernsansatte en av de vanskeligste
jobbene som er, nemlig å arbeide i den private sfære på
barnas vegne og for barnas beste. Jeg vil derfor benytte
anledningen til å rose den jobben denne gruppen gjør for
de mest utsatte barn og unge.
Vi står nå ved et veiskille når vi på nyåret skal i gang
med en debatt om Befring­utvalgets innstilling, og da blir
spørsmålet: Hvordan skal barnevernet være for fremti­
den?
Slik jeg ser det, er det viktig med et samarbeidende og
åpent barnevern som har høy kompetanse og arbeider
målrettet. Etter en slik generell målformulering kunne
det sikkert sies mye om andre mål som barnevernet også
bør nå, og om skjær i sjøen på vei mot målene. Men mitt
poeng er at barnevernet skal være en aktiv deltaker for å
sikre barn omsorg, sikre barn gode oppvekstvilkår og
hjelp når det trengs.
Det er gledelig å registrere at barnevernet de siste åre­
ne har intensivert innsatsen for å gripe inn tidlig, slik at
barnevernet kan hindre at barn og unges problemer blir
svært alvorlige. Blant annet ser vi det gjennom det økte
antall hjelpetiltak i hjemmet. Når dette er sagt, vil jeg
samtidig si at jeg er enig med Befring­utvalget, der det
advares mot å «la seg forføre» av uttrykket «hjelpetil­
tak». Det er usikkert i hvor stor grad antall hjelpetiltak
gir et godt bilde av hvor mange barn, unge og familier
som får den hjelpen de trenger fra barnevernet. Samtidig
som hjelpetiltakene er den typen tiltak som brukes langt
hyppigere enn andre tiltak, er det også de tiltakene vi har
minst systematisk kunnskap om virkningene av. Enkle
løsninger på hvordan vi kan få et barnevern som er bedre
tilpasset barns og familiers behov, finnes neppe.
Fosterhjemsplassering er og har vært det viktigste om­
sorgstiltaket i barnevernet. Jeg vil her få understreke at
det er det offentlige som overtar omsorgen for disse bar­
na, og vi må vokte oss vel for ikke å privatisere proble­
mene. Det er derfor viktig med god oppfølging av foster­
hjemmene. Den jobben disse familiene gjør, er helt
uunnværlig for å kunne gi disse barna og ungdommene et
best mulig tilbud. Jeg vet at det er mye å ta fatt i når det
gjelder oppfølging av fosterhjem og hvilke rammebetin­

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001
1074
gelser de har, og jeg vil her få understreke at dette ønsker
Arbeiderpartiet å følge opp.
Dette er en historisk dag. I dag vedtar vi starten på den
største barnehagesatsingen noensinne, takket være Stol­
tenberg­regjeringens prioritering. Arbeiderpartiet vil ha
nok barnehager, billigere barnehager og gode barneha­
ger. Jeg er stolt over at vår satsing har bidratt til at også
andre partier nå løfter barnehagefanen. Det er gledelig å
se at kontantstøttepartiene Høyre og Kristelig Folkeparti
vil satse på barnehagene. Spesielt gledelig er det at Kris­
telig Folkeparti ser ut til å sette barnehager foran en utvi­
delse av kontantstøtten til flere årskull. Jeg har merket
meg at Bondevik II­regjeringen ikke vil love å bruke om
lag 5 milliarder kr på barnehager fram til 2005, og er der­
for litt i tvil om de nødvendige ressursene kommer når
budsjettene fremover skal legges.
Hva er målsettingene for Arbeiderpartiets barnehage­
satsing? Vi vil ha:
-- full behovsdekning, slik at alle foreldre som ønsker
det, skal få barnehageplass for sine barn innen 2003
-- en ny kostnadsfordeling, 50 pst. fra staten, 30 pst. fra
kommunene og 20 pst. fra foreldrene innen 2005
-- lovfestet plikt for kommunene til å tilby barnehage­
plasser i 2002
-- lovfestet rett til barnehage fra 2006
-- kvalitetsutvikling i alle barnehager
Totalt vil Arbeiderpartiets barnehagesatsing utgjøre
5 milliarder kr i kommende stortingsperiode. Det mener
vi vil gi grunnlag for en betydelig prisreduksjon for for­
eldrene. I gjennomsnitt vil satsingen bety en tilnærmet
halvering av dagens pris på en barnehageplass.
Billigere barnehager vil føre til økt etterspørsel. Dette
må tas med i betraktningen når utbyggingsbehovet skal
vurderes i de kommende årene. Hvor mange nye plasser
som vil være nødvendige, må vurderes nærmere gjennom
perioden. Jeg vil ikke legge skjul på at vi står overfor en
krevende oppgave.
Som alle her vet, vil en økning i statstilskuddet ikke
automatisk føre til redusert foreldrebetaling. Kommune­
ne og private barnehageeiere kan bruke økt statstilskudd
til å redusere sin andel av barnehageutgiftene -- uten at vi
har sanksjoner mot det. Regjeringen Stoltenberg la derfor
fram en modell som i stor grad sørger for at pengene
kommer fram dit de skal, slik at det blir flere og billigere
barnehager. Vi vil gjøre det økte statstilskuddet avhengig
av kommunenes egen innsats. Da vi la inn økte midler,
var det ikke uten sverdslag at kommunene til slutt senket
prisene. Tidligere statsråd Karita Bekkemellem Orheim
var ute med stadige påminnelser til kommunene, og det
gav resultater.
Nå ser vi at kommunestyre etter kommunestyre øker
prisene. Jeg vil spørre: Er det ikke mulig for statsråd
Dåvøy å heve pekefingeren i denne sammenheng? Hva
har statsråden tenkt å foreta seg?
For å sikre en helhetlig barnehagepolitikk i kommune­
ne og gi de private barnehageeierne mer forutsigbare
økonomiske rammebetingelser er det viktig at samar­
beidsavtaler mellom private barnehager og kommunen
kommer på plass. Det vil også føre til at vi får lavere for­
eldrebetaling. En kan ikke forvente at foreldrebetalingen
reduseres uten at de private barnehagene sikres økono­
misk.
Helt til slutt må jeg få lov til å uttrykke glede over at
vi i budsjettforliket med regjeringspartiene har fått til en
økning av inntektsgrensen for avtalefestet pensjon, for
AFP­pensjonistene. Beløpet er hevet fra 4 000 kr til
15 000 kr. Som representanten Sonja Irene Sjøli var inne
på, vil nok flere som engasjerer seg i politisk arbeid og i
organisasjoner, både private og offentlige, komme inn
under denne grensen. Men den er for lav. Vi ønsker å be­
holde den kompetansen som mange har. Det hadde vært
fint om f.eks. noen av de AFP­pensjonistene som tidlige­
re har hatt omsorgsarbeid innen helsesektoren, kunne få
fortsette med å ta vakter på sykehus, aldershjem osv.
Dette begrenses, fordi beløpet fortsatt er for lavt. Men
rett skal være rett: Dette er et steg på veien mot en inn­
tektsgrense på 1 G, som er Arbeiderpartiets primære øn­
ske. Jeg håper likevel at AFP­pensjonistene vil glede seg
over denne julegaven fra Stortinget.
Presidenten: Vil representanten Faldet ta opp forslag?
Eirin Faldet (A): Ja, jeg vil ta opp de forslagene som
Arbeiderpartiet er medforslagsstiller til.
Presidenten: Eirin Faldet har tatt opp de forslagene
hun refererte til.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Fremskrittspartiet ser med
stor forventning fram til året 2002.
Vi har i høst fått en ny ledelse i Arbeids­ og adminis­
trasjonsdepartementet som har en klar og markert profil i
forhold til reduksjon av offentlig byråkrati og i forhold til
effektivisering og rasjonalisering. Det er bred enighet i
komiteen -- dersom man unntar SV og Senterpartiet -- om
at offentlig sektor må moderniseres og omstilles. Regje­
ringspartiene, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet ber
Regjeringen igangsette konkrete prosjekter som går på
effektivisering og konkurranseutsetting i første halvdel
av 2002. Dette må anses å være en klar og tydelig be­
skjed til statsråden om at han har Stortingets støtte på
dette området.
Vi vet at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder
antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Det
viser bl.a. en rapport som ble utarbeidet av Statskonsult
tidligere i år. Dette er en utvikling vi har hatt i vårt land
over mange år, men for første gang i mitt 20­årige poli­
tiske engasjement har jeg nå et reelt håp om en endring.
Det er selvfølgelig ikke alle områder innenfor Ar­
beids­ og administrasjonsdepartementet hvor Frem­
skrittspartiet og flertallet står sammen. Det vil fremgå av
innstillingen at vi hadde et lavere forslag til dette ramme­
området. Det skyldes bl.a. at vi ønsker å kutte støtten til
de politiske partiene. Vi mener de i større grad må kunne
skaffe seg inntekter på egen hånd. Vi ønsker allerede nå å
kutte i bevilgningene til statlig administrasjon, og vi
ønsker å stramme inn budsjettrammene for fylkesmanns­
embetene.

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001 1075
Tallene for hva operaprosjektet vil koste det norske
samfunnet, varierer jo noe, men vi har de siste dagene
sett i avisoppslag beløp på rundt 10 milliarder kr for ope­
raen og de tilhørende trafikkløsninger. Uansett vil bare
bygget trolig ende på rundt 2 milliarder kr -- penger som
kunne ha vært meget vel anvendt f.eks. i skolesektoren
eller innen helsesektoren, hvor det er betydelige behov.
Et annet område hvor Fremskrittspartiet står alene, er
AFP­ordningen. På innstillingens side 18 har Frem­
skrittspartiet en merknad om AFP. I et så stramt arbeids­
marked som vi har i en rekke sektorer i Norge, er det et
paradoks at samfunnet gjennom tidligpensjonsordninger
har lagt til rette for at stadig flere arbeidsføre mennesker
kan forlate arbeidslivet før den ordinære pensjonsalde­
ren. Dette synes vi det er urimelig at det offentlige skal
bidra til. Faktum er at vår merknad på side 18 er identisk
med en merknad som Høyre og Fremskrittspartiet hadde
ved forrige budsjettbehandling. For meg virker det un­
derlig at Høyre har tverrvendt på dette området.
Så en kommentar til i forhold til pensjoner. 15. juni
2001 ble det her i Stortinget vedtatt et forslag om at
«Stortinget ber Regjeringen sørge for en praktisering av
samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent
pensjonspoeng i folketrygden». Dette burde være et en­
kelt og greit prinsipp som umiddelbart kunne gjennomfø­
res. Det er trist å se at dette nå skytes ut i tid ved at regje­
ringspartiene ikke støtter Fremskrittspartiets forslag i sa­
ken, men legger dette til en vurdering i forbindelse med
Pensjonskommisjonen, slik at det minst vil ta et par år.
Til slutt noen ord om et område innenfor Barne­ og fa­
miliedepartementet som opptar meg. Det gjelder de stat­
lige bevilgningene til likestillingsarbeid og til de homofi­
les organisasjoner. Fremskrittspartiet mener det er feil å
sette i verk og drive selektive tiltak for friske og arbeids­
føre voksne mennesker kun på basis av deres kjønn eller
deres seksuelle legning. Vi har tiltro til at kvinner og
menn, enten de er heterofile eller homofile, kjenner sine
egne behov og rettigheter, og har tiltro til at de selv kan
ivareta disse i forhold til eventuell diskriminering som
måtte foregå. Vi synes faktisk det er slik at det å lage
spesielle tiltak for disse, nedvurderer det enkelte individ i
forhold til deres kjønn og deres legning.
For øvrig lyttet vi vel alle nøye til komitelederens inn­
legg. Det jeg fant grunn til å merke meg, var at komite­
ens leder innledet med at man var veldig fornøyd med
forliket med Arbeiderpartiet. Men det hun skrøt av i res­
ten av innlegget, var alt Regjeringen og Fremskrittspar­
tiet stod sammen om, og det kan man jo merke seg.
Til slutt vil jeg ta opp fellesforslagene og mindretalls­
forslagene som Fremskrittspartiet fremmer innstillingen.
Presidenten: Ulf Erik Knudsen har tatt opp de for­
slagene han refererte til.
May Hansen (SV): Velferdsstaten er avhengig av en
sterk offentlig sektor. Lik rett til deltakelse i samfunnet
og lik tilgang på velferdstjenester, uavhengig av kjønn,
alder, etnisk bakgrunn eller økonomiske og sosiale res­
surser, er viktig for Sosialistisk Venstreparti.
Regjeringspartienes strev for å privatisere og konkur­
ranseutsette en stor del av de offentlige tjenestene er en
trussel mot velferdsstaten og de brukerne som er avhen­
gig av offentlige tjenester. Sosialistisk Venstreparti vil
verne om fellesskapsløsningene, og vi vil jobbe mot de
kreftene som baserer seg på profitt og inntjening. Privati­
sering og konkurranseutsetting vil føre til en utvikling
som bryter med det politiske ansvaret for den offentlige
produksjon av tjenester. Offentlige midler skal brukes til
velferdsgoder, ikke til profitt for investorer.
Vi ønsker en vitalisering av offentlig sektor. Med det
mener vi en mer brukervennlig og kvalitativt bedre tje­
neste, hvor ansvaret for utformingen og formidlingen av
offentlige tjenester skal ligge så nær brukeren som mulig.
Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at det nå
føres en arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling,
og som møter utfordringene med bemanningskrisa i of­
fentlig sektor. Kvinner har ikke hatt likelønnsutvikling.
Kvinner tjener like dårlig i forhold til menn som for 25 år
siden. Kvinner opplever økende stress og helseplager på
jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor om­
sorgssektoren, med lav grunnbemanning, lav lønn og
stillingsbrøker som ikke gir trygderettigheter. Beman­
ningskrisa i offentlig sektor er en trussel mot vår vel­
ferdsstat. Det er ikke effektivisering og konkurranse vi
trenger, men en arbeidsgiverpolitikk som gjør det mulig
å rekruttere unge mennesker til yrker som i dag er dårlig
betalt, har lav status og er belastende.
Vi i SV ønsker å sette i gang ulike prøveprosjekter for
å møte det store sykefraværet, bemanningskrisa og kvin­
ners opplevelse av økende stress og helseplager på job­
ben og hjemme. Sosialistisk Venstreparti har i sitt alter­
native budsjett foreslått en bevilgning på 100 mill. kr til
Prosjekt Kvinneliv og likelønnspott. Denne potten skal
brukes til forsøksprosjekter med 6­timersdagen, økt
grunnbemanning og bedre lønnsvilkår for lavtlønte. Det
må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som gir like
muligheter for kvinner og menn, og som legger til rette
for et langt yrkesaktivt liv og sikrer rekruttering til of­
fentlig sektor.
Dagens økonomiske overføringer til fylkesmennene
fører til at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle de lov­
pålagte oppgavene de har med tilsyn med barnevernstje­
nester i kommuner og fylkeskommuner. Det er vår opp­
fatning at man trenger en styrking av embetene for å
ivareta disse viktige oppgavene, og vi har lagt inn en
styrking i vårt alternative budsjett, på 33 mill. kr.
SV har også merket seg at Regjeringa varsler omfat­
tende privatisering av offentlige forvaltningsorganer,
som f.eks. at Norges forskningsråd skal omgjøres til ak­
sjeselskap. Dette mener jeg er en meget uheldig tendens
som kan frata det norske samfunn viktige nøytrale forsk­
nings­ og utredningsorganer. Og jeg ønsker ikke en
økende privatisering av det offentlige rom til aksjesel­
skap, der aksjeloven gjelder, og der innsynsretten ikke er
til stede.
Sosialistisk Venstreparti mener at avtalefestet pensjon
er en meget god ordning som gir folk som velger denne
ordningen, mulighet til å kombinere arbeid og trygd. Da

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001
1076
ordningen ble innført, kunne man tjene inntil folketryg­
dens grunnbeløp 1 G før man ble trukket i pensjon. Dette
ble endret av Bondevik I­regjeringa, og vi støtter det for­
slaget som flertallet i komiteen har kommet fram til, med
en økning av inntektsgrensen til 15 000 kr, men opprett­
holder vårt opprinnelige forslag om en grense på 1 G,
som også Arbeiderpartiet var med på før budsjettforliket.
Når det gjelder særaldersgrensen på 63 år for feng­
selstjenestemenn, mener vi, i motsetning til alle de andre
partiene i komiteen, at det er flere yrkesgrupper som har
et fysisk og psykisk slitsomt yrke på lik linje med feng­
selsbetjenter, og at særaldersgrense må vurderes for and­
re yrker med tilsvarende belastninger.
Bondevik II­regjeringas kutt i pristilskuddet på
60 mill. kr er beklagelig, og viser at Regjeringa også i
denne saken mangler perspektiv på distriktspolitikk.
Pristilskuddet er et godt virkemiddel for distriktspolitikk,
mener vi. Totalrammen er kuttet med 95 mill. kr når det
gjelder ramme 1, og det er umulig å finne dekning innen­
for budsjettrammen. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti
stemme mot rammen, og vi henviser til vårt alternative
budsjett, som har en styrking på 95 mill. kr og også en
styrking av pristilskuddet på 60 mill. kr.
Investeringer i barn og unge er en investering for
framtida. Det er ikke akseptabelt at mange tusen barn
vokser opp i fattigdom i Norge. Og det er en skam at ver­
dens rikeste land gjennom bedre økonomiske støtteord­
ninger og andre nødvendige tiltak ikke har klart å avskaf­
fe fattigdommen i Norge. Sosialistisk Venstreparti har i
sitt alternative rammebudsjett når det gjelder ramme 2,
lagt inn ulike forslag som bedrer barnefamilienes økono­
mi på en rettferdig måte -- vi øker barnetrygden for tredje
og fjerde barn med 3 792 kr pr. barn, vi prisjusterer bar­
netrygden, og vi senker foreldrebetalinga i barnehagen til
1 500 kr, med den klare målsetting å oppnå en maksimal­
pris på 1 140 kr i løpet av perioden.
Sosialistisk Venstreparti vil gjøre barnehageplassene
tilgjengelig for alle barn, uavhengig av foreldrenes øko­
nomi. Og det skal være barnehageplass til alle som øn­
sker det.
Sosialistisk Venstreparti vil fjerne ordningen med
kontantstøtte. Kontantstøtten har ført til en negativ utvik­
ling når det gjelder likestilling mellom mødre og fedre,
småbarnsforeldres yrkesdeltakelse og benyttelse av bar­
nehage. Vi ser med bekymring på at kontantstøtten fører
til at kvinner i ulike yrker arbeider mindre. Dette fører til
økende mangel på kvalifisert arbeidskraft i helse­, sosial­,
skole­ og barnehagesektoren.
I SVs alternative budsjett vil vi øke fars fødselspermi­
sjon basert på hans egen inntjening, og vi øker adop­
sjonsstøtten opp til 1 G, slik at det ikke er foreldrenes
inntekt som er avgjørende for om de kan ta på seg et for­
eldreansvar eller ikke.
Vi må ta på alvor de problemer vi ser i samfunnet
knyttet til vold og rusmiddelmisbruk. Vi ser med bekym­
ring på Regjeringas nedskjæringer i tiltak for barn og un­
ge. Sosialistisk Venstreparti legger inn en bevilgning på
67 mill. kr til ulike prosjekter og forebyggende arbeid for
barn og unge. Reklame, slankepress og økt seksualiser­
ing av jenter må få mer oppmerksomhet, og det må foku­
seres på forskning og innsats. Styrking av barnevernet og
forsøksprosjekter med nye tverrfaglige samarbeidsarena­
er må til for å møte de utfordringene som ligger i det
forebyggende arbeidet, og det er det nå helt nødvendig å
få på plass. Vi kan ikke godta at unge mennesker mister
livet fordi vi ikke tar ansvar for dem gjennom forebyg­
gende arbeid og behandling.
Likestilling er en menneskerettighet, en mulighet for
den enkelte til å kunne utfolde seg og sine evner, uavhen­
gig av kjønn. Og det er viktig å styrke krisesentrene og
forebyggende tiltak for barn og kvinner som utsettes for
vold.
Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative budsjett
foreslått en bevilgning på 20 mill. kr til krisetiltak og
100 mill. kr til Prosjekt Kvinneliv for å imøtekomme dis­
se tingene.
Vi opprettholder våre forslag når det gjelder ramme 1
og ramme 2 -- våre egne og dem vi er sammen med de
andre om.
Presidenten: May Hansen har tatt opp de forslag hun
refererte til.
Dagrun Eriksen (KrF): Det er for tidlig i dette bud­
sjettet å foreta de store nye endringene innenfor barne­
vernet. Mange er kjent med at Bondevik­regjeringen sat­
te ned et utvalg, Befring­utvalget, som skulle ha en bred
gjennomgang av barnevernet. Dette var et historisk og
nødvendig gjøremål. Barnevernet står overfor nye og sto­
re utfordringer som krever at vi tar noen nye grep. Og
gjennom Befring­utvalget har vi fått den første totale
gjennomgangen av barnevernet noensinne. Og om jeg
ydmykt må få si det selv -- og skal det bli sagt, må jeg
nok si det selv -- dette var ett av mange bra tiltak fra den
forrige Bondevik­regjeringen som ble fulgt opp av Sam­
arbeidsregjeringen.
Arbeidet med barnevernet på bakgrunn av Befring­ut­
valgets innstilling blir et viktig område for komiteen i
denne perioden. Men komiteen har allerede valgt å kom­
mentere et par spennende igangsatte prosjekter, Parent
Management Training, PMT, og Multisystemic Therapy,
SMT. Å plassere unge mennesker på institusjon er sjel­
den en hjelp for barn og unge med atferdsproblemer. I
disse to prosjektene går fagfolk, foreldre og nærmiljø inn
i et samarbeid for barn og unge med atferdsproblemer i et
familiebasert behandlingsopplegg. Dette er prosjekter
som foreløpig har gitt veldig gode resultater. Det er bra
sett med samfunnets øyne, men det er først og fremst bra
fordi det hever livskvaliteten til det enkelte barnet og den
ungdommen som har strevd med å finne seg til rette i
samfunnet vårt. Barnevernet er til for å verne barnet. Det
er vårt mål som politikere, og jeg vet at det er målet for
de fagfolk som sitter med kompetanse på dette området,
og som legger betydelig innsats ned i sitt arbeid for disse
barna.
Det er nok litt vemodig for noen i opposisjonen at
Samarbeidsregjeringen følger opp barnehagesatsingen.
Dette gjør vi selv om vi vet at Stoltenberg­regjeringen

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001 1077
skjøv foran seg regninger på 13--14 milliarder kr, som vil
inntreffe ved senere budsjetter. Dette er en offensiv sat­
sing som legger opp til både økte plasser og lavere forel­
drebetaling. Men den største revolusjonen innen barne­
hagesatsingen er ikke disse pengene. Nei, det er den fi­
nansieringsordningen som Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti står sammen om i komiteen, og som
Arbeiderpartiet ikke er med på. Dette er kanskje det
største grepet som kommer til å bli tatt på barnehagesek­
toren. Ved å samle alle tilskudd i ett offentlig tilskudd og
la dette gå til den enkelte barnehage vil vi få et drifts­
grunnlag for barnehager som gjør at det er trygt å satse
og bygge barnehager, så den finansieringsmodellen som
statsråd Dåvøy har skissert for komiteen, er det verdt å
bruke store ord som revolusjon om. Selvfølgelig er det
utfordringer knyttet til en slik modell, men det skal ikke
stoppe oss i arbeidet med å ta det grepet som etter hvert
vil bety mye for foreldres muligheter til å få plass og til
en pris som gjør at de har en reell frihet i valg av om­
sorgsform. Representanten Faldet kommenterte at prise­
ne ikke går ned. Vær med på denne finansieringsordnin­
gen, så vil dette kunne gå i orden!
I de siste ukene har det vært en debatt i media om li­
kestilling og minoritetskvinner. Alle komiteens medlem­
mer, unntatt Fremskrittspartiet, peker på at likestillings­
senteret ikke har sett det som en oppgave å jobbe med
disse problemstillingene. Vi er veldig fort oppe på barri­
kadene og fokuserer på minoritetskvinners situasjon når
det er snakk om dramatiske ting som tvangsekteskap og
omskjæring. Men nå etterlyses det, bl.a. fra MiRA­sente­
ret, at vi fokuserer på minoritetskvinners hverdagssitua­
sjon. Jeg skjønner for så vidt Likestillingssenterets be­
grunnelse, ved Yssen, at de jobber med diskriminering
på bakgrunn av kjønn generelt og ikke diskriminering på
bakgrunn av etnisitet. Men det er jo nettopp kombinasjo­
nen av kjønn og etnisitet som er spesiell for hverdagen til
noen minoritetskvinner. Kristelig Folkeparti anser Like­
stillingssenteret som en viktig aktør i samfunnet, og ko­
miteens flertall ønsker at likestilling og minoritetskvin­
ners hverdag skal settes på dagsordenen. Dette kan kun
skje i dialog med de kvinnene dette gjelder. I denne dia­
logen skal vi ikke se bort fra at vi såkalt etnisk norske
kvinner kanskje har noe å lære av våre medsøstre, også
av minoritetskvinnene.
Da har jeg holdt et innlegg uten å nevne kontantstøt­
ten, og det går jo ikke når man er en KrF­er. Men valgfri­
heten er avhengig av behovsdekning for barnehager. Det
er den jobben vi lovte i valget, og det er den vi nå er i
gang med. Heving av kontantstøttebeløpet er neste trinn.
Da var det nevnt, og jeg kan avslutte mitt innlegg.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Ein god og trygg barndom
og oppvekst bør vere ein menneskerett for alle barn. Ho­
vudansvaret for barna og heimen ligg sjølvsagt hos forel­
dra, og vår oppgåve som politikarar er å leggje tilhøva
best til rette for foreldre, unge og barn.
Fattigdom burde ikkje vere eit tema i eit av verdas ri­
kaste land, men dessverre, slik er det ikkje. Tal frå Folke­
helsa viser at det er over 70 000 barn under 18 år i Noreg
som kan reknast som fattige, og medan kjøpefesten i des­
se førjulstider svingar og når nye rekordar, er det mange
som veit at julehøgtida ikkje betyr gåver og overflod for
alle. Fattige barn vel ikkje fattigdom. Dei vel heller ikkje
utestenging frå sosialt samvær og frå venner. Dei har
ikkje valt å leve med skam, sjølvforakt, sosial tilbake­
trekking, motløyse og til slutt løgner for å dekke over
skamma. Aldri før har så mange barn hatt god grunn til
å vente seg mange harde pakker under juletreet. Det
gjer det endå verre for dei mange barna som ikkje får
vere med.
Under valkampen gjekk mange politikarar høgt på
bana med den eine lovnaden etter den andre for å hjelpe
dei som har minst, og det var bra. Men det undrar meg
likevel at eit av dei grepa som Regjeringa vil ta, er å hal­
de kontantstøtta -- og ikkje barnetrygda -- utanfor ved ut­
betaling av sosialhjelp. Isolert sett er dette positivt, men
når dette berre skal gjelde kontantstøtta og ikkje barne­
trygda, vert det for meg uforståande. Dei som treng sosi­
alhjelp mest, har nødvendigvis ikkje alltid barn under tre
år. Kva då med dei som har barn over tre år, og som treng
hjelp? Etter Regjeringa si prioritering må ein oppfylle to
kriterium:
1. Ein må ha barn under tre år.
2. Barnet eller barna må ikkje gå i barnehage.
Det er oppsiktsvekkjande at det ikkje vert sett nettopp
på barnetrygda. Det ville ha vore eit grep som ville ha
monna for dei som verkeleg treng det.
Valfridom i familiepolitikken er viktig. Og med den
høge yrkesdeltakinga av småbarnsforeldre vi har i landet
vårt, er det avgjerande at foreldre har noko å velje mel­
lom. Senterpartiet ønskjer at alle som vil ha barnehage­
plass, skal få det. Evalueringa av kontantstøtta viser så
langt at det er stor mangel på barnehageplassar, då dei
fleste som mottar kontantstøtte, ikkje vel å vere heime,
men derimot vel andre barnepassløysingar.
Det er kommunane som har det totale ansvaret for
barnehagetilbodet. Dersom Regjeringa sitt signal om
stykkprisfinansiering vert sett i verk, kan dette få konse­
kvensar for dei barna som treng ekstra ressursar og ekstra
hjelp, men som ikkje kjem inn under omgrepet funk­
sjonshemma. Det er barn med psykosomatiske sjukdom­
mar, det er barn med spesielle vanskar som følgje av mis­
handling, det er barn med talevanskar osv., som vanleg­
vis får barnehagetilbodet sitt i den offentlege barneha­
gen. Desse barna treng ofte ekstra ressursar. Spørsmålet
er då: Kven skal ha ansvaret dersom stykkprisfinansier­
ing vert innført? Og korleis skal dette hengje saman med
at det er kommunane som skal ha, og har, det overordna
ansvaret for barnehagetilbodet? Og eit høveleg spørsmål:
Kan kommunane instruere dei private barnehagane --
som elles gjer ein fantastisk jobb -- til å ta inn dei barna
som har spesielle behov?
Barnehageutbygginga går for seint. Senterpartiet mei­
ner at det viktigaste verkemidlet er å auke driftstilskotet,
men i tillegg ønskjer vi å gi eit stimuleringstilskot for yt­
terlegare å kunne bidra til fleire barnehageplassar, spe­
sielt for barn under tre år. Å vareta og vidareutvikle bar­
nehagen sin kvalitet og sitt pedagogiske innhald er òg

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001
1078
viktig, og vi støttar derfor Regjeringa sitt framlegg om ei
ekstra satsing på 5,6 mill. kr til dette føremålet.
Barnetrygdsatsane har ikkje vore prisjusterte sidan
1996, og dette er ei universell ordning som skal kome
alle barn til gode. I den varsla barnetrygdlova bør det
etter Senterpartiet si meining lovfestast at barnetrygd­
satsane automatisk skal prisjusterast.
Så til slutt vil eg ta opp Senterpartiet sine framlegg.
Presidenten: Eli Sollied Øveraas har tatt opp de for­
slag hun refererte til.
Torny Pedersen (A): Vi behandler to rammeområ­
der, både området vedkommende Arbeids­ og adminis­
trasjonsdepartementet og området vedkommende Barne­
og familiedepartementet. Først vil jeg si noen ord om li­
kestilling når det gjelder Barne­ og familiedepartemen­
tets budsjett:
Det er viktig for Arbeiderpartiet å understreke at like­
stilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et
demokratisk samfunn. Vi er kommet langt på likestil­
lingsområdet, men vi er langt fra i mål. Likestilling
mellom kjønnene skal være et prioritert, felles mål for
alle sektorer, og dagens likestillingspolitikk innebærer
integrering av kjønnsperspektiv på alle samfunnsområ­
der.
Det er gledelig at Regjeringen følger opp tidligere
statsråd Bekkemellem Orheims arbeid med å integrere
kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet. For første gang har
fire departementer tatt kjønnsperspektivet på alvor.
Det er fortsatt slik at kjønn i stor utstrekning bestem­
mer lønn, og forskjellene i lønn følger det kjønnsdelte ar­
beidsmarkedet. Det er en klar tendens til at lønnsnivået er
lavest i yrker og stillinger der det er flest kvinner, og det
er flere kvinner med dårlige økonomiske levekår enn det
er menn. Jeg forventer at Regjeringen fokuserer sterkt på
disse misforholdene.
Så til det området som gjelder Arbeids­ og administra­
sjonsdepartementets budsjett:
Etter å ha vært på et meget nyttig møte hos statsråd
Norman og hans stab fikk komiteen et innblikk i hvor om­
fattende dette feltet egentlig er. Jeg har fått ansvaret for ka­
pitlet om Statsbygg, og etter mange henvendelser fra hele
landet skjønner jeg at utbygging og nybygg ved flere av
landets høgskoler er helt nødvendig. Komiteen mener også
at dette er viktig, og derfor har vi valgt å presisere omtalen
av høgskoler som to regjeringer i høst har gitt i budsjettet
både for Arbeids­ og administrasjonsdepartementet og for
Utdannings­ og forskningsdepartementet.
For Arbeiderpartiet var det viktig å få et flertall for å
følge opp Stoltenberg­regjeringens forslag om at Kongen
gis fullmakt til å avhende statlige eiendommer til lavere
pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det. Dette
mener vi er et viktig redskap for å sikre rimelige tomter
til ulike grupper i samfunnet som trenger et sted å bo til
noe lavere kostnader enn hva markedet ellers kan tilby.
Det er viktig at man tar hensyn til dette i framtiden, slik
at man i ulike tilfeller har mulighet til å vurdere dette
med tomtepriser.
Innenfor området vedkommende Arbeids­ og admi­
nistrasjonsdepartementet har vi et kapittel om pristil­
skudd. Pristilskudd har som formål å jevne ut prisfor­
skjeller mellom ulike geografiske områder for de aktuel­
le varene. Dette tilskuddet, som er et viktig tilskudd til
oljeselskapene på bensin og diesel, slik at de kan reduse­
re frakttillegget ved salg og vi kan få noenlunde fornufti­
ge bensin­ og dieselpriser i distriktene, har Bondevik II
bare fjernet med et pennestrøk. Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet sier i innstillingen at «regjeringen Bonde­
vik, også i denne saken, mangler perspektiver på dis­
triktspolitikk». At bl.a. deler av Nord­Norge kan få økt
bensinprisene med opptil 50 øre, ser ikke ut til å bekymre
Kristelig Folkeparti og statsministeren i det hele tatt. Nei,
da fortsetter Regjeringen heller kuttraidet mot distrikte­
ne.
I tillegg til å fjerne dette pristilskuddet fjerner de også
særtilskuddet som Nord­Norge har hatt på noen viktige
matvarer, bl.a. på frukt. Beklageligvis har mange barne­
familier gitt sterkt uttrykk for at de nå må begrense inn­
kjøpene av disse varene på grunn av prisøkningen -- noe
som naturlig kommer i kjølvannet av bortfall av tilskudd.
Jeg lurer på: Hvor er det blitt av Kristelig Folkepartis
distriktspolitikk og familiepolitikk? Kanskje har de
egentlig aldri hatt noen politikk på disse områdene?
Statsråd Victor D. Norman: I tråd med Sem­erklæ­
ringen vil Regjeringen forsette arbeidet med å utvikle of­
fentlig sektor, og vi vil gi det veldig høy prioritet.
Vi vil ha en offentlig sektor preget av høy kvalitet og
god tilgjengelighet, og den skal være organisert på en
åpen og ryddig måte. Vi vil ha en offentlig sektor som
både enkeltmenneskene og næringslivet opplever som en
støtte og en medspiller, og en offentlig sektor der de an­
satte føler at de har en spennende og utviklende jobb. Jeg
er veldig glad for den oppslutningen om moderniserings­
arbeidet som er kommet fra flertallet i komiteen, og også
for den oppslutningen som er kommet til de hovedlinjene
vi har valgt for arbeidet. I redegjørelsen som jeg skal gi
om denne saken i januar, vil jeg komme tilbake til de
konkrete prosjektene, som komiteflertallet har bedt om.
I moderniseringsarbeidet tror jeg det er veldig viktig
at vi har klart for oss at offentlig sektor er til for innbyg­
gerne og ikke vice versa -- og det er vel det mest avgjø­
rende vi vil legge vekt på.
Jeg har lyst til å konsentrere bemerkningene her om
de andre tingene som komiteen tar opp, siden jeg kom­
mer tilbake til moderniseringsprosjektet senere. Et av te­
maene som komiteen berører, er spørsmålet om pensjo­
neringsalder for fengselsbetjenter. Et av hovedmålene
med intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv er
at vi skal få opp den reelle pensjoneringsalder i Norge,
og forslaget om lavere aldersgrense for fengselsbetjenter
og fengselsførstebetjenter er åpenbart ikke i samsvar
med dette målet. Når vi likevel har fremmet forslaget, er
det på grunn av den helt spesielle arbeidssituasjonen som
denne gruppen har, og jeg er glad for at dette forslaget nå
vil gå igjennom. Samtidig er det viktig at det ikke skaper
presedens, og jeg tror det også er viktig at vi ser dette

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001 1079
forslaget i lys av mangelen på en god livsløpspersonalpo­
litikk som preger store deler av den statlige sektor. Vi må
utvikle arbeidskarrierer for offentlig ansatte som gjør at
de kan stå frem til pensjonsalder, selv om de ikke kan ut­
føre de samme oppgaver gjennom hele arbeidslivet. Vi
ser på dette som en av de store utfordringene i forbindelse
med intensjonsavtalen.
Komiteen foreslår at vi skal komme tilbake med for­
slag om at AFP­ordningen skal kunne kombineres med
en arbeidsinntekt på inntil 15 000 kr. Jeg har lyst til å
presisere at dette er et spørsmål som ligger under et annet
departement, men jeg vil likevel komme med noen kom­
mentarer til forslaget. Da AFP­ordningen ble innført i
1988, var intensjonen at vi skulle få en ordning som skul­
le sørge for at arbeidstakere som hadde en lang karriere
bak seg, og som var slitne, skulle få valget om å fratre
med en tidligpensjon før folketrygdens pensjonsalder. I
årene som har gått, har utviklingen i AFP gjort dette til
en allmenn pensjonsalder for de gruppene som omfattes
av ordningen. Det var ikke intensjonen, og derfor fikk vi
en reduksjon i det inntektsbeløpet man kunne ha uten at
det førte til avkorting av pensjonen. Det beløpet som ble
satt, var på 4 000 kr, og det var ment som et skjønnsbe­
løp som skulle gjøre det mulig å ha visse aktiviteter uten
at man fikk problemer med pensjonen. Forslaget om nå å
heve dette beløpet til 15 000 kr er et forslag som vi ikke
har noen problemer med å leve med, men jeg tror det er
viktig å gjøre det klart at vi ikke kan gå noe særlig høyere
enn dette beløpet hvis vi skal unngå at AFP­ordningen
kan føre til at vi igjen får en ytterligere reduksjon i den
reelle pensjoneringsalder.
Regjeringen tar til etterretning at komiteen foreslår å
opprettholde regjeringen Stoltenbergs forslag om at Re­
gjeringen gis fullmakt til avhending av statlig eiendom til
lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.
Vi kommer i så fall til å bruke denne fullmakten i sam­
svar med de politiske vurderingene som Regjeringen leg­
ger til grunn for sitt arbeid.
Jeg har også lyst til å si litt om spørsmålet om flytting
av Statskjøps­avdelingen i Statens forvaltningstjeneste til
Narvik. Som Stortinget vil være kjent med, ble det ned­
satt en arbeidsgruppe som vurderte Statskjøps fremtid.
Den arbeidsgruppen avgav sin innstilling til mitt departe­
ment for tre dager siden. Jeg har ikke hatt tid til å sette
meg grundig inn i forslagene, men så vidt jeg kan se, leg­
ger arbeidsgruppen opp til et videre arbeid om organise­
ring av statlige og offentlige innkjøp som virker veldig
nyttig for vår videre planlegging. Når det gjelder spørs­
mål om lokalisering, er gruppen delt i synet på hvorvidt
virksomheten bør flyttes til Narvik eller ikke. Jeg håper
gjennom den vurdering jeg nå skal foreta, at jeg finner at
forholdene ligger godt til rette for flytting til Narvik, men
vil fastholde det jeg har sagt tidligere, at utgangspunktet
for lokaliseringsspørsmålet må være hva som er funksjo­
nelt i forhold til de oppgavene som skal løses. Jeg tar sik­
te på å få avklart dette spørsmålet tidlig på nyåret.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Eirin Faldet (A): Jeg kunne hatt lyst til å snakke len­
ge om AFP­ordningen, men jeg skal gi statsråden mulig­
het til å snakke om noe han ikke kom så mye inn på i sitt
innlegg, nemlig likelønn.
I TV 2­nyhetene 1. november gikk administrasjons­
ministeren ut og tok til orde for større lønnsforskjeller.
Det er fortsatt slik at kjønn i stor utstrekning bestemmer
lønn. Forskjellene i lønn følger det kjønnsdelte arbeids­
markedet. Jeg ser av Sem­erklæringen at Regjeringen vil
arbeide for likelønn. Det er da litt forvirrende at statsråd
Norman tar til orde for større forskjeller. Arbeiderpartiet
vil understreke viktigheten av å synliggjøre og rette opp
lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Her er det vik­
tig at staten som arbeidsgiver går foran.
Kan statsråd Victor Norman garantere at han vil følge
opp arbeidet med likelønn, og at han som ansvarlig for
lønnsdannelsen i staten går foran?
Statsråd Victor D. Norman: Jeg kan bekrefte at jeg
er sterk tilhenger av likelønn. Jeg er også sterk tilhenger
av at vi etter hvert ikke bare får lik lønn for likt arbeid,
men at vi også får like utviklings­ og arbeidsmuligheter
uavhengig av kjønn. Så svaret på det spørsmålet er helt
klart ja.
Jeg har lyst til å benytte anledningen til å presisere
hva jeg forsøkte å si i TV 2: Det var ikke å ta til orde for
større lønnsforskjeller, men det var å ta til etterretning at
vi har en utvikling i retning av større lønnsforskjeller, og
at det er preget av stor vilkårlighet. Det jeg tror det er be­
hov for, er at vi får en åpen diskusjon med partene i ar­
beidslivet om hva prinsippene for lønnsdifferensiering
skal være, og hvilke kriterier som skal legges til grunn
for å unngå at vi får en utvikling mot lønnsforskjeller ba­
sert på det som populært kalles rene «trynefaktorer». Ett
av kriteriene som ikke skal ligge til grunn for lønnsfor­
skjeller, er kjønn.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Konkurransetilsynet er en
av de viktigste budsjettpostene innenfor Arbeids­ og ad­
ministrasjonsdepartementet.
For noen uker siden kunne vi registrere at arbeids­ og
administrasjonsministeren i media tok til orde for et poli­
tisk uavhengig klageorgan for Konkurransetilsynet og
Kredittilsynet.
Statsråden skal ifølge NTB ha uttalt at det er et para­
doks og en parodi når statsråder må avstå fra å delta i
samfunnsdebatten fordi departementene er klageinstans
for avgjørelser tatt av de forskjellige tilsynene, dette på
grunn av at ankesakene krever at man er uhildet i vurde­
ringen.
Fremskrittspartiet reagerte i utgangspunktet positivt
på dette utspillet. Vi ser klart at det kan være egnet til å
svekke tilsynenes autoritet og legitimitet hvis de i flere
sammenhenger skal overprøves av politikere ut fra poli­
tiske og ikke rent faglige ståsteder.
Blant annet har vi sett eksempler på dette i bokbran­
sjen, hvor Konkurransetilsynet har hatt klare meninger i
forhold til å legge til rette for økt konkurranse i bokmar­

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001
1080
kedet og således lavere priser bl.a. på skolebøker. Men
disse synspunktene har blitt politisk overprøvd.
Mitt spørsmål til statsråden er: Har han fortsatt det
samme syn som han gikk ut med i media i slutten av no­
vember i år, og vil man kunne forvente konkrete forslag
om regelendringer på dette området? Må vi vente til etter
at utvalget som har gjennomgått konkurransepolitikken,
er ferdig 1. november 2002, slik det er nevnt i budsjett­
fremlegget -- og da er det vel ikke noe håp om å få saken
til Stortinget før høsten 2003 -- eller kan vi håpe på for­
slag om endringer før dette?
Statsråd Victor D. Norman: Ja, jeg ønsker fortsatt å
få vurdert muligheten for å få etablert en uavhengig an­
keinstans for Konkurransetilsynet og andre tilsyn. Vi har
bedt Lovutvalget, som jobber med konkurranseloven, om
å fremme forslag om en slik ordning. Det må nødvendig­
vis gå via Lovutvalget, for dette krever en lovendring, og
det krever en grundig saksforberedelse. Så jeg tror nok
ikke vi kan ha et forslag på bordet før etter at Lovutval­
get har avgitt sin innstilling.
La meg i den forbindelse også få benytte anledningen
til å presisere én ting: Det jeg ønsker, er en uavhengig an­
keadgang i enkeltsaker som behandles av tilsynene -- jeg
ønsker ikke en situasjon hvor politikk overlates til tilsyn­
ene, for å si det sånn. Det er oppslag i media i dag om at
jeg har overprøvd Konkurransetilsynet i spørsmålet om
saksbehandlingen av Aker­Kværner­fusjonen. Det er
ikke riktig. I den saken bad jeg om et råd fra Konkurran­
setilsynet. Jeg fikk et råd tilbake som gav grunnlag for
den beslutningen jeg måtte fatte i saken, uansett, og jeg
har så foretatt en vurdering på det grunnlag av det rådet
og samtale med tilsynet om hva som er den riktige saks­
behandling. Og den type prosesser må vi ha, også om vi
skulle etablere en uavhengig ankeinstans for tilsynene.
Presidenten: Da fikk vi klarert ut det.
Karin Andersen (SV): Statsråd Norman har overtatt
som moderniseringsminister, og det er et spennende pro­
sjekt. Da er det viktig å vite hva det er som er moderne,
og hva det er som regnes som gammeldags. Fra SVs side
mener vi at et samfunn der en må betale for tjenester som
alle trenger, er gammeldags, og at et samfunn der kvali­
teten på skolen er dårlig og ulik, er gammeldags. Vi me­
ner et samfunn der det ikke er nok offentlig kollektivtra­
fikk f.eks., er gammeldags, vi mener at et stivbeint, rigo­
røst statsapparat som har vanntette skott seg imellom, og
som ikke greier å samarbeide, er gammeldags. Jeg kunne
tenke meg å utfordre statsråden litt mer på hva det er
statsråden mener med begrepet «moderne», fordi jeg får
en følelse av at det eneste som er moderne, er at det skal
være mest mulig privat næringsliv inn i det som SV me­
ner bør være offentlige tjenester.
Jeg kan også stille statsråden et helt konkret spørsmål:
Hvis det f.eks. står AS Vask og rens på frakken til en ren­
holdsarbeider, anser statsråden da vedkommende for å
drive med verdiskaping, men hvis det står kommune på
frakken, er det ikke verdiskaping? Jeg syns det er et vel­
dig viktig spørsmål å få avklart, for jeg syns det i debat­
ten av og til høres ut som om folk som jobber i offentlig
sektor, enten det nå er i helsevesenet eller i skolen osv.,
kun representerer et forbruk og blir ansett som et problem,
mens så fort det er en privat bedrift som utfører denne
jobben, er det verdiskaping. Jeg ønsker meg et klart svar
fra statsråden på dette, slik at det i hvert fall ikke er mis­
forståelser om disse grunnleggende tingene når det dreier
seg om moderniseringsprosessen.
Statsråd Victor D. Norman: Det er jo en besnæren­
de invitt å kunne forelese om spørsmål knyttet til verdi­
skaping, også fra denne talerstolen. Det er en fristelse
jeg skal motstå, men la meg ta det helt konkrete spørsmå­
let.
Selvfølgelig er det like stor verdiskaping om man yter
tjenester direkte overfor enkeltpersoner i offentlig regi,
som om man yter tjenester overfor de samme personene i
privat regi. Det er like stor verdiskaping om man yter tje­
nester, som om man smelter aluminium. Det er ikke det
som er spørsmålet her. Jeg har selv jobbet i staten i svært
mange år, og synes jeg har bidratt til verdiskapingen i
Norge, og det håper jeg også at alle andre som jobber i
offentlig sektor, føler at de gjør.
Jeg synes også det er interessante spørsmål som repre­
sentanten Karin Andersen tar opp mer generelt, men la
meg presisere det som er det grunnleggende her. Jeg sy­
nes ikke det er avgjørende om man kaller ting moderni­
sering eller fornyelse, eller hvilke ord man velger å bru­
ke, det som er poenget, er at vi trenger å få bedre og mer
velorganiserte offentlige tjenester i Norge -- av hensyn til
innbyggerne, av hensyn til næringslivet, av hensyn til
skattebetalerne og av hensyn til dem som selv jobber i
offentlig sektor. Det er utgangspunktet. Og så må vi spørre:
Hvordan kan vi få det til? Jeg tror ikke at løsningen er å
gjøre offentlig sektor om til privat næringsliv, men jeg
tror at på samme måte som næringslivet ofte kan lære av
det vi gjør i offentlig sektor, har vi mye å lære av det som
gjøres i privat sektor, ikke i den forstand at det alltid kan
overføres direkte, men at vi kan lære av tilnærmingsmå­
ter og organisasjonsmønstre. Og i tillegg tror jeg vi kan
lære den tingen av privat sektor at det ofte kan være hen­
siktsmessig å ha en ryddig selskapsmessig organisering
rundt de aktivitetene som naturlig kan identifiseres som
en enhet.
Men alt dette er spørsmål som jeg gleder meg til å
komme tilbake til Stortinget med i januar.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Stortinget gir i dag
Regjeringa moglegheit til å avhenda statleg eigedom til
lågare pris enn marknadspris der særlege omsyn tilseier
det. Eg vil gi statsråden moglegheit til å utdjupa på kva
måte han vil nytta denne fullmakta. Staten har bygnings­
masse og tomter som openbert kunne ha stor betydning
for å sikra fleire unge og fleire vanskelegstilte ein god
start. Det å ha ein god bustad som plattform for organise­
ring av eige liv er avgjerande viktig.
Senterpartiet meiner at det er behov for overordna
grep og bruk av politiske verktøy for å få dette til. Det

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001 1081
gjeld både låne­ og tilskotsordningane og ikkje minst
rammene for Husbanken. Men det er jo slik at disponible
tomter ofte er hovuddilemmaet. Vi føreslo i fjor at dei 72
bygningane med tilhøyrande tomter som Posten la ut for
sal, skulle vurderast avhenda under marknadspris. Berre
SV gav si støtte til det då. Vi var svært fornøgde med at
Stoltenberg­regjeringa no kom med forslag i budsjettet
om å nytta avhendingsinstruksen. Vi er òg veldig fornøg­
de med dagens innstilling, der alle parti, unnateke Fram­
stegspartiet, støttar det.
Så seier statsråden at Regjeringa vil nytta seg av den­
ne fullmakta ut frå dei politiske vurderingane som Regje­
ringa legg til grunn. Det er då kjent av Tillegg nr. 4 at
Regjeringa eigentleg er ueinig i å nytta avhendingsin­
struksen på denne måten. Difor er det etter vårt syn eit
heilt klart behov for ei nærmare utdjuping frå statsrådens
side.
Statsråd Victor D. Norman: Som representanten Mel­
tveit Kleppa ganske riktig minnet oss på, har ikke Regje­
ringen bedt om å få denne fullmakten. Vi har ikke noe
imot å få en fullmakt, bare for å presisere det, og det var
det jeg sa: Vi tar til etterretning at vi har fått denne full­
makten. Men når vi i utgangspunktet ikke har bedt om
den, er det to grunner til det. Den ene er at vi tror det kan
være litt problematisk å benytte den juridisk -- og det må
vi i så fall vurdere nærmere -- men den andre er at vi
mener at det normalt finnes andre og bedre virkemidler
for å oppnå de samme målene. Og derfor har ikke jeg lyst
til her i dag å si konkret om vi vil benytte den, eller hvor­
dan vi vil benytte den. I den grad vi kommer til at de må­
lene som komiteen har pekt på som begrunnelse for at
det kan være nyttig for oss å ha denne fullmakten, kan
oppnås like godt eller bedre med andre virkemidler, ser
jeg ingen grunn til at vi skal benytte den. Men vi setter
pris på at vi har fått også dette verktøyet i den samlede
verktøykassen som vi har til vurdering.
Trond Giske (A): La meg først knytte en kommentar
til Statskjøps lokalisering til Narvik. Jeg vil anbefale
statsråden å lytte mer til en nær enstemmig stortingsko­
mite enn til en delt arbeidsgruppe.
For det andre, noen kommentarer om fornyelse av of­
fentlig sektor. Det arbeidet var godt i gang i den forrige
regjeringen. Vi tok utgangspunkt i brukernes behov og
opplevelser når det gjelder offentlige tjenester, men vi
var også opptatt av å gjennomføre endringene i nært
samarbeid med dem som kanskje vet mest om hvilke
problemer man står overfor, nemlig de ansatte selv. Jeg
vil anbefale statsråden å legge bort dogmatiske holdnin­
ger, som f.eks. privatisering for privatiseringens skyld
eller et AS for AS­ets skyld, som vi kanskje har sett ten­
denser til bl.a. i behandlingen av Samferdselsdeparte­
mentets budsjett. Det er like dogmatisk og bakstreversk å
være prinsipielt for en privatisering eller AS­organise­
ring som det er å være mot enhver fornyelse.
Men så til mitt konkrete spørsmål. Det dreier seg om
det som representanten Meltveit Kleppa også tok opp,
nemlig fullmakten til å avhende statlig eiendom under
markedsverdi. Regjeringen Bondevik foreslo jo å ikke gå
inn for at en slik fullmakt skulle bli gitt. Stortinget gir
likevel en slik fullmakt. Vi har et stort behov for rimelige
boliger, vi har et stort behov for friluftsarealer etc., og
staten sitter på store eiendommer som kan bidra til dette.
Særlig innenfor boligområdet, der regjeringen Bondevik
har flagget med noen millioner til studentboliger, vil den­
ne fullmakten riktig brukt bety veldig mye mer for mu­
ligheten for unge studenter og unge i etableringsfasen til
å få bolig.
Og mitt spørsmål til statsråden er: Tar statsråden sig­
nalet om at Stortinget nå, på tross av Bondevik­regjerin­
gens forslag, gir en slik fullmakt? Og vil han bruke det
signalet til å ta den fullmakten i bruk for å nå disse poli­
tiske målene?
Statsråd Victor D. Norman: La meg ta spørsmålene
etter tur. Når det gjelder Narvik, er det helt klart at jeg er
innstilt på å lytte til alle de synspunkter som har kommet.
Jeg har merket meg at det i Stortinget er sterke ønsker
om desentralisering. Det ønsker også jeg. Jeg kommer til
å studere gruppens innstilling ut fra det synspunkt at jeg
ønsker en desentralisering, og at jeg håper at det skal
være funksjonelt å legge det til Narvik. Men jeg må nes­
ten få lov til å se på realitetene i saken -- og vi må også
ivareta et funksjonalitetshensyn.
Når det gjelder modernisering og fornyelse, er jeg
enig i at dette er et arbeid som den forrige regjeringen og
regjeringer før det har jobbet lenge og godt med. Jeg er
svært opptatt av å ha et tett og nært samarbeid med de an­
satte og deres organisasjoner, og jeg har klart signalisert
både her i Stortinget og overfor disse at vi ikke har noen
dogmatisk, men en veldig pragmatisk holdning til hvilke
virkemidler som kan være hensiktsmessig i forskjellige
sammenhenger. Vi har invitert organisasjonene til å ha
en tilsvarende pragmatisk -- ikke dogmatisk -- holdning
f.eks. til spørsmålet om konkurranseutsetting og privati­
sering.
Når det gjelder det som skjedde i forbindelse med
Samferdselsdepartementets budsjett, har jeg lyst til å si at
jeg synes det illustrerer klart at det er viktig at dialogen
med organisasjonene kommer bedre i gang enn den kan­
skje tradisjonelt har vært, slik at vi unngår at akutte saker
dukker opp før man har hatt anledning til å ha god dialog
med organisasjonene om det.
Til slutt: Når det gjelder spørsmålet om fullmakten,
kan jeg ikke si noe annet enn det jeg allerede har sagt:
Det er klart vi tar til etterretning at vi har fått denne full­
makten. Vi tar veldig alvorlig de signalene som ligger
bak fullmakten. Men jeg går ut fra at de signalene mer
går på hva man ønsker å oppnå, enn akkurat nøyaktig
hvilket virkemiddel som skal brukes.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Karin S. Woldseth (FrP): Fremskrittspartiet er av
den oppfatning at familien er et av de viktigste elemente­
ne og støttepunktene i dagens samfunn.

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001
1082
I et samfunn som er preget av uro og utrygghet, er det
derfor svært viktig å legge forholdene til rette slik at fa­
milien kan være et trygt ankerfeste for barn og unge som
vokser opp. Derfor mener Fremskrittspartiet at det er
svært viktig å gi familiene frihet i hverdagen og råderett
over egen familiesituasjon.
Fremskrittspartiet viser til at innføringen av kontant­
støtten har vært svært vellykket så langt, og at vi er det
eneste partiet i denne sal som ønsker å gå ett skritt videre
og innføre kontantstøtte også for fireåringer, slik at enda
flere kan nyte godt av tiltaket, og slik at enda flere foreld­
re gis mulighet til å få mer tid sammen med barna sine.
Vi må holde fast ved at det er familien som har opp­
drageransvaret for barna. Fremskrittspartiet vil derfor ad­
vare mot en utvikling der samfunnet i stadig større grad
tiltar seg familiens tradisjonelle oppgaver og dermed
svekker familiens rolle i samfunnet ytterligere.
Dessverre er det likevel ikke til å komme forbi at
svært mange ekteskap og samboerforhold oppløses, og
det er vel heller ikke tvil om at det er barna som blir den
tapende part i slike saker. Særlig har vi i forbindelse
med barnefordelingssaker sett at konfliktnivået kan
være svært høyt, og at barna blir brukt som våpen i kon­
flikten.
Fremskrittspartiet ønsker at man skal verne barn mot
slike konflikter. Vi ønsker derfor en større satsing på meg­
lerverktøyet ved familievernkontorene, og at disse blir
satt i stand til å megle også i de svært tilspissede konflik­
tene, slik at man unngår å skade barna.
Alle barn har rett til en god oppvekst og rett til to for­
eldre. Fremskrittspartiet vil fortsette å arbeide for at bar­
na ikke skal bli taperne, og vi vil gjøre det vi kan for å
trygge barn og unges oppvekstvilkår.
Fremskrittspartiet mener at de aller fleste barn har det
best sammen med sine foreldre, og at de tiltak som blir
satt inn gjennom barnevernet, i størst mulig utstrekning
blir satt i verk i hjemmet. Vi får nesten ukentlig henven­
delser fra foreldre som føler seg overkjørt av barnever­
net. Foreldre og barn føler ikke at deres rettssikkerhet
blir ivaretatt på en forsvarlig måte. I et demokratisk sam­
funn må ingen føle at det offentlige blir overgriper. Det
er derfor vi ønsker å styrke dette kapittelet i budsjettet
noe, slik at vi får en kvalitetssikring på det arbeidet som
blir gjort innenfor barnevernssektoren, både i fylkene og
kommunene.
Nå kan det høres ut som jeg svartmaler, men dagens
samfunn er ikke bare lystelig heller. Riktignok har de al­
ler fleste barn det svært godt og lever i trygge, stabile fa­
milieforhold. Men det er ikke til å komme fra at det fak­
tisk er en del som ikke gjør det, og som søker ut i volde­
lige gjenger for å få aksept og finne sin identitet.
Fremskrittspartiet ser med bekymring på en utvikling
der stadig flere kriminelle handlinger blir foretatt av de
yngste ungdommene. Pressområdene er uten tvil de store
byene. Fremskrittspartiet ønsker derfor å styrke budsjet­
tet innenfor voldsforebyggende tiltak.
Ingen ønsker et samfunn som er preget av vold. Ingen
ønsker vel heller at noen skal føle seg utrygge om de går
ut etter mørkets frembrudd.
Fremskrittspartiet ønsker et trygt samfunn for alle,
hvor rettssikkerheten blir ivaretatt og familien er det
samlende punktet.
Statsråd Laila Dåvøy: Innenfor familie­, likestil­
lings­, barne­ og ungdoms­ og forbrukerpolitikken er det
bred enighet blant partiene på mange viktige politikkom­
råder. Et slikt viktig område er satsingen på barnehager,
som har fått en særlig prioritering i 2002­budsjettet, noe
jeg er svært glad for.
Regjeringen arbeider med sikte på full barnehagedek­
ning i løpet av 2003 og for at private og offentlige barne­
hager skal likebehandles. Samtidig vil vi øke den offent­
lige finansieringen betydelig, slik at foreldrebetalingen i
løpet av 2005 kommer ned på et nivå tilsvarende 20 pst.
av det en barnehageplass koster. For de fleste brukerne
vil dette bety en tilnærmet halvering av foreldrebetalin­
gen i forhold til det de betaler i dag. Midlene som er lagt
inn i budsjettet for 2002, er første trinn i opptrappingen
slik den ble lansert i forbindelse med stortingsbehandlin­
gen av revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjo­
nen for 2002.
En forutsetning for økt valgfrihet og økt likestilling
for småbarnsforeldre er at familien har økonomi til å vel­
ge den omsorgsform som passer dem best. Derfor vil vi i
tillegg til å følge opp kontantstøtten legge til rette både
for flere barnehageplasser og billigere barnehageplasser.
Bedre tilgjengelighet vil kunne gi økt etterspørsel. Vi må
derfor regne med at det må bygges flere barnehageplas­
ser kanskje også etter 2003. Vi må også bli flinkere til å
imøtekomme behovet for deltidsplasser. Det er slik at vi i
dag ikke har formelle sanksjonsmuligheter i forhold til
kommuner eller private barnehageeiere som ikke reduse­
rer foreldrebetalingen. Jeg vil likevel løpende følge med
på hvordan foreldrebetalingen utvikler seg, og vurdere å
sette inn nye tiltak dersom dette er nødvendig. Men ut fra
det som er gjort og planlagt, burde foreldrebetalingen nå
gradvis trappes ned. Det forventer foreldrene, det forven­
ter jeg, og jeg er bekymret for det vi ser skjer i en del
kommuner.
For å sikre brukerne et best mulig tilbud uavhengig av
hvem som eier barnehagen barnet går i, bør offentlige og
private barnehager behandles likt av det offentlige. For å
nå målene, både full utbygging og lavere foreldrebeta­
ling, ønsker Regjeringen å endre finansieringen av sekto­
ren. Vårt forslag til ny finansieringsordning innebærer at
alle offentlige midler til drift av barnehager samles i ett
statlig tilskudd som gis direkte til den enkelte barnehage.
Et tverrdepartementalt utvalg skal nå arbeide med tilret­
teleggingen av dette i kontakt med representanter for bar­
nehageeierne. Opplegget skal være klart til våren.
Ny finansieringsordning vil gi bedre og mer forutsig­
bare driftsvilkår for alle barnehagene og dermed også --
forhåpentligvis -- et bedre barnehagetilbud for barna.
Men jeg er samtidig klar over at en endret finansiering
gir oss noen nye utfordringer. Det gjelder forholdet til
kommunene og hvilken rolle de skal ha i en framtidig
sektor. Det gjelder alle barn med særlige behov som skal
sikres et godt barnehagetilbud, og det gjelder kvalitet på

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001 1083
barnehagetilbudet. I dette ligger også utfordringen med å
sikre tilgang på nok kvalifisert personale. En god dialog
med forvaltningsnivåene, organisasjonene og eierne i
sektoren vil ha høy prioritet i det videre arbeidet.
I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldin­
gen om barnehager vårsesjonen 2000 bad Stortinget om
at det ble fremmet forslag om en lovfestet plikt for kom­
munene til å tilby nok barnehageplasser. Jeg vil håndtere
denne saken i forbindelse med en helhetlig gjennomgang
av barnehageloven og den nye tilskuddsordningen.
Gjennomføringen av barnehagereformen er en høyt
prioritert sak for Regjeringen. Samtidig er det viktig for
meg å understreke at det skal være valgfrihet for små­
barnsforeldre. Barnehage skal være et frivillig tilbud, og
for dem som har barn mellom 1 og 3 år, skal kontantstøt­
ten være et alternativ til barnehage. For å gjøre valgfrihe­
ten mer reell vil Regjeringen øke kontantstøtten i løpet
av stortingsperioden. Vi vil også komme tilbake til en
styrking av fedres rettigheter i fødselspermisjonsordnin­
gen. Utvidelse av fedrekvoten vil være et viktig tiltak for
å gi fedre mer omsorgserfaring og dermed også styrke li­
kestillingen i småbarnsfamiliene.
Regjeringen ønsker å føre en familiepolitikk som bi­
drar til å styrke likestillingen i samfunnet, og gi menn og
kvinner reelle muligheter til å delta på lik linje både i ar­
beids­ og organisasjonsliv og i familielivet. Familiemøn­
steret er i endring, og en framtidsrettet familiepolitikk må
ta hensyn til alle typer familier. Regjeringen tar sikte på å
legge fram en bredt anlagt familiemelding, og også følge
opp utredningen om «Samboerne og samfunnet».
I 2002­budsjettet legges det til rette for å samle til­
skuddene til de familie­ og likestillingspolitiske organi­
sasjonene, og legge søknadsbehandlingen til Statens
Ungdoms­ og Adopsjonskontor. Vi blir først fornøyd når
vi ser at tilskuddskriteriene er enkle, samtidig som det
legges vekt på likebehandling.
Regjeringen ønsker også å styrke bredden i organisa­
sjonslivet, og mener at dette best skjer ved at den offent­
lige støtten i størst mulig grad gis som driftstilskudd
framfor aktivitets­ og prosjektstøtte. De frivillige organi­
sasjonene er en viktig sosial møteplass, som utvikler de­
mokrati og skaper økt deltakelse i samfunnet. Det er der­
for viktig å sikre de frivillige organisasjonene gjennom
tilstrekkelige og stabile betingelser, som kan stimulere til
økt innsats i og rundt organisasjonene.
Arbeid for å sikre barn og unge gode oppvekst­ og le­
vekår har høy prioritet, og i statsbudsjettet legger vi opp
til en bred satsing rettet mot barn og ungdom. Et overord­
net mål er å gi alle barn og ungdommer gode tilbud og
utviklingsmuligheter. Som et ledd i arbeidet med å bedre
oppvekst­ og levekårene vil vi legge fram en egen stor­
tingsmelding om barn og ungdom i løpet av 2002. Inklu­
dering og likeverdige utviklingsmuligheter er et viktig
perspektiv for denne meldingen.
I arbeidet med å legge til rette for en god politikk for
alle ser vi det som viktig også å videreføre den særlige
satsingen rettet mot ungdom i større byer gjennom til­
skuddsordningen «Ungdomstiltak i større bysamfunn».
Nytt av året er at Regjeringen ønsker å oppmuntre de ak­
tuelle bykommunene til selv å prioritere innenfor tilde­
lingskriteriene. 80 pst. av bevilgningen vil bli fordelt for­
holdsmessig mellom bykommunene, slik at de selv kan
avgjøre hvilke tiltak og prosjekter som faller inn under
ordningen, og i hvilken rekkefølge de skal prioriteres. De
resterende 20 pst. skal benyttes til strakstiltak for å løse
oppgaver og problemer av mer akutt karakter i ungdoms­
miljøene lokalt og til utviklingsarbeid rettet mot kommu­
nene.
Samarbeidsregjeringen vil satse sterkere på forebyg­
gende barnevern. I første rekke må foreldrene og miljøet
omkring gis mulighet til å løse oppgavene. Først når det­
te i tilstrekkelig grad er utprøvd, skal det være aktuelt å
skille barn fra foreldrene.
Når det offentlige overtar omsorgen for et barn, skjer
det ofte fordi hjelpeapparatet ikke har maktet å gi god
nok hjelp i tidligere faser. Og nettopp gjennom en styrket
forebyggende innsats håper vi at flere vil kunne hjelpes,
samtidig som dramatiske tiltak blir sjeldnere og foreldre­
nes omsorgsevne ikke svekkes. Gjennom en sterkere sat­
sing på forebyggende familiearbeid vil samfunnet på sikt
kunne oppnå en betydelig innsparing i form av flere
funksjonsdyktige familier, færre dyre omsorgs­ og be­
handlingstiltak og mindre kriminalitet og andre alvorlige
atferdsproblemer. Jeg ønsker å legge fram en stortings­
melding om barnevernet så snart som overhodet mulig.
Jeg viser også til Regjeringens arbeid med tiltak for
fattigdomsbekjempelse. Barnevernet ser at fattige ofte er
foreldre som er enslige forsørgere, de har ofte innvan­
drerbakgrunn, de kan ha problemer med rus, være ar­
beidsledige, osv. Vi har her en stor utfordring. Økt sat­
sing på forebyggende familiearbeid vil kunne bety mye
for barnevernets arbeid med disse gruppene.
Regjeringen ønsker også å støtte opp om familien
gjennom tiltak som gir hjelp til et godt og varig samliv
og en god foreldrefunksjon. Spesielt ønsker vi å styrke
familievernet, og derfor har vi foretatt en påplussing på
500 000 kr til en plan for kompetanseutvikling for hele
familieverntjenesten. Denne skal iverksettes så raskt som
mulig i 2002. Det er bl.a. behov for økt kompetanse på
megling i saker der det er høyt konfliktnivå mellom for­
eldrene.
Videre er det som ledd i Handlingsplanen for funk­
sjonshemmede avsatt 4,5 mill. kr til utvikling av samlivs­
tilbud til familier med funksjonshemmede barn. Dette
tilbudet vil bli utviklet ved utvalgte familievernkontor.
Så litt om forbrukerområdet. Der vil vi motvirke det
kommersielle presset mot barn og unge og bygge opp
holdninger i forhold til kjøpepress. Det er spesielt viktig
at skolen ikke blir arena for markedsføring og kommersi­
alisering. Vi tar sikte på å komme tilbake med konkrete
tiltak på dette området og herunder vurdere endringer i
markedsføringsloven.
Vi tar også sikte på en ny styringsmodell i Forbruker­
rådet, og at denne skal iverksettes i midten av 2002. Etter
flere år med vurdering av ulike løsninger ser jeg det som
viktig at denne saken sluttføres. Målet er å gi Forbruker­
rådet fullmakter som er bedre tilpasset organisasjonens
stilling og formålsparagraf, og samtidig innføre en enkle­

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
Trykt 9/1 2002
2001
1084
re og mer effektiv beslutningsstruktur. Jeg mener løsnin­
gen som er foreslått med et eget styre, vil gjøre Forbru­
kerrådet bedre i stand til å møte de forbrukerpolitiske ut­
fordringene framover. Men dette krever at de samtidig
gis handlingsrom for å tilpasse strukturen de utfordringer
og ressursrammer de står overfor.
Til slutt noen ord til Eirin Faldet. Hun sier at jeg har
rettet en advarende pekefinger mot folk som velger sam­
boerskap. Det har jeg ikke gjort. Det som var alarmeren­
de for statsråden, og som denne artikkelen dreide seg om,
var en rapport om samlivsbrudd. Det som var alarmeren­
de, var for meg at mange barn rammes av brutte samliv.
Det er tre ganger hyppigere brudd i samboerskap enn det
er i ekteskap. Det som var alarmerende, var at samboer­
skap går i oppløsning, og at barna rammes. Barna vil være
i fokus for all vår politikk.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Trond Giske (A): La meg begynne med å gi statsrå­
den ros for i det alt vesentlige å ha fulgt opp sin forgjen­
gers budsjett på barne­ og familieområdet. Det gjør at vi
har fått et svært godt budsjett på dette området. Men
statsråden var veldig klar på at den nye Bondevik­regje­
ringen vil øke kontantstøtten i løpet av stortingsperioden.
Der gav hun et klart og utvetydig løfte. Hun var ikke rik­
tig like klar i forhold til barnehagesatsingen. Regjeringen
Stoltenberg la opp til at vi skulle bruke 5,6 milliarder kr
på å øke barnehagesatsingen i årene framover, og jeg
skulle ønske at statsråden klart og utvetydig kunne si at
det målet står fast også med den nye regjeringen.
I tillegg sa vi at vi på slutten av perioden, i år 2006,
skal innføre en rett til barnehageplass. Det ville være
klargjørende om statsråden kunne si at den nye regjerin­
gen også står fast på det målet.
Så til debatten om samboerskap kontra ekteskap. Vi er
selvsagt fra Arbeiderpartiets side helt enig i at alle barn
må ha en trygg oppvekst, og at vi skal gjøre alt vi kan for
at det skal skje. Men mener statsråden at barn har det
bedre med foreldre som er gift, enn med foreldre som er
samboende? Det ville være veldig fint om også det kunne
avklares fra Stortingets talerstol.
Det vi gjør som politikere, det vi mener, det vi sier og
det vi bestemmer, har stor betydning, og særlig da stats­
råd Dåvøy, som har ansvaret for bl.a. likestilling og like­
verd. Hun har riktignok ikke sagt at hun er homominis­
ter, som sin forgjenger, men jeg har et konkret spørsmål
på det området: Kan statsråden fra Stortingets talerstol si
at den nye regjeringen anser det som likeverdig å være
homofil og leve som homofil, som å være heterofil? Det
ville også ha vært et klart og tydelig signal som ville be­
tydd mye for mange tusen mennesker.
Statsråd Laila Dåvøy: Stoltenberg­regjeringen la et
veldig godt grunnlag for et meget offensivt og godt bud­
sjett for Barne­ og familiedepartementet. Det er vi veldig
enige om, og det var en fornøyelse som sagt å følge opp.
Det er riktig at vi har sagt at vi skal øke kontantstøtten
i løpet av perioden. Når det gjelder barnehagesatsing og
antallet milliarder det vil koste i framtiden, vil det være
avhengig av etterspørselen etter barnehageplasser. Vi vet
vel ikke pr. dags dato hvor stor denne vil bli -- jeg tenker
ca. 70 pst. dekning, i tråd med det som Stortinget tidlige­
re har sagt. Det er riktig som jeg sa i innlegget mitt, at det
kanskje vil bli større etterspørsel når foreldrebetalingen
går ned. Men når vi også øker kontantstøtten, vet vi ikke
hvilke utslag det vil gi. Derfor har jeg ikke kunnet be­
krefte, og kan heller ikke bekrefte, om tallet på
5 milliarder kr vil være det riktige tallet i forhold til etter­
spørselen. Det baserer seg på, slik jeg har forstått av Stol­
tenberg­regjeringens beregninger, en 80 pst. dekning.
Dette må vi komme tilbake til.
Når det gjelder retten til barnehageplass, kan jeg hel­
ler ikke si hva vi kommer til å lande på i den sammen­
hengen, men alle disse spørsmålene vil komme til å bli
behandlet av Regjeringen framover.
Når det gjelder samboerskap, er det ingen tvil om at
Kristelig Folkeparti, som er det partiet jeg kommer fra,
mener at ekteskapet er det beste for samliv. Men når det
gjelder representanten Giskes spørsmål, har vi i Sem­er­
klæringen sagt veldig klart at vi mener at ekteskapet gir
den beste ramme om barns oppvekst. Poenget er at ekte­
skapet sannsynligvis oppleves å være noe mer forplikten­
de enn samboerskap. Derfor var det også veldig interes­
sant å få en forskningsrapport som faktisk viser at sam­
boerskap oppløses tre ganger hyppigere enn ekteskap.
Det er mitt utgangspunkt for svaret. Det ser ut som om
ekteskapet er mer forpliktende. Igjen er det barna som
rammes hvis ekteskap går i oppløsning.
Til det siste: Alle mennesker er likeverdige, uavhen­
gig av legning.
Karin S. Woldseth (FrP): Statsråden snakket varmt
om likestilling mellom kjønnene og om fedrenes rettig­
heter ved fødselspermisjoner. Vi har hørt at samboerskap
brytes opp tre ganger hyppigere enn ekteskap, og vi vet
at svært mange samboende menn ikke blir likestilt i da­
gens samfunn når det gjelder omsorgsretten for deres
barn. Da er det vel mye som tyder på at det ligger en
kjempekonflikt og en kjempeutfordring akkurat på denne
sektoren. Derfor vil jeg spørre statsråden: Når vil det
komme en lovendring som gir barn av samboende foreld­
re like rettigheter som barn av gifte foreldre, med tanke
på retten til to foreldre?
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg er enig med representan­
ten Woldseth i at vi har en god del å gjøre når det gjelder
likestilling, også når det gjelder ivaretakelse av egne
barn. Mitt prinsipielle synspunkt og utgangspunkt er at
barn har rett til begge foreldre. Det er også viktig at barn
vet hvem foreldrene er, og at de på alle mulige måter får
lov og anledning til å ha kontakt med begge foreldrene.
En av de sakene som vi kommer til å ta opp umiddel­
bart over nyttår og jobbe med politisk, er oppfølgingen

Forhandlinger i Stortinget nr. 73
14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
S 2001--2002
2001 1085
(Statsråd Dåvøy)
av bl.a. fødselspengeordningen, hvor det ligger en rekke
forhold også knyttet til menn. Jeg tenker på pappapermi­
sjon. Jeg tenker på opptjening av egne fødselspenger. Jeg
har også varslet at jeg holder på med en gjennomgang for
å se på mulighetene for en lovendring når det gjelder
DNA­testing. Det kommer jeg faktisk til å ta stilling til
relativt raskt over nyttår. Så det ligger en rekke saker på
bordet som vi skal jobbe med så fort som vi kan. Når det
gjelder fødselspengeordningen, er det en svær sak. Den
vil nok ta noe tid, men vi begynner med arbeidet rett over
nyttår.
May Hansen (SV): Jeg er glad for at statsråden var
inne på forebyggende arbeid i forhold til barn og unge og
så sterkt gikk inn for at det skulle bli et satsingsområde
innenfor vårt felt.
Vi har jo hatt en negativ utvikling i ungdomsmiljøene,
med mer rus, mer vold, utestengelse -- ganske problema­
tiske tilstander mange steder. På grunn av dårlig kommu­
neøkonomi legger man ned fritidsklubber og tiltak som
er rettet mot ungdom. Spørsmålet mitt er: Hvordan greier
statsråden å forsvare at vi nå har et statsbudsjett hvor
man reduserer bevilgningen til ungdomstiltak i større by­
samfunn? Den posten er redusert. Posten for barne­ og
ungdomstiltak er ikke prisjustert, og den er redusert fra
2001. Tilskuddet til frivillige organisasjoner er heller
ikke prisjustert. Hvilke konkrete tiltak vil statsråden
iverksette for å møte den problematikken som ligger ute i
kommunene i de ulike ungdomsmiljøene?
Statsråd Laila Dåvøy: Det er viktig og riktig at vi er
opptatt av forebyggende arbeid når det gjelder barn og
unge. Hvis vi i større grad skal klare å gjøre noe for den­
ne viktige gruppen, det gjelder rus, det gjelder vold, det
gjelder utestenging -- mye av dette er ganske alarmerende
og har vært det i mange år -- tror jeg at et av de viktigste
tiltakene kanskje er å samordne innsatsen bedre enn det
vi har klart pr. i dag. Det betyr at vi har en utfordring
både på sentralt og lokalt nivå. Fra Regjeringens side har
vi satt ned en samordningsgruppe av en rekke statssekre­
tærer, men også på politisk nivå ellers prøver vi og søker
vi så godt som vi kan, å samordne alle tiltak rettet mot
barn og unge, også når det gjelder alle disse problemene
som representanten tok opp her.
Vi har også lagt til rette for en økt samordning for mø­
ter mellom en del viktige organisasjoner og Regjeringen.
Vi har allerede hatt flere møter med organisasjoner der
flere politiske ledere, statsråder og andre, har vært til ste­
de. Det har også vist seg meget nyttig og meget virksomt
når det gjelder å komme med gode ideer og kreative løs­
ninger om nye tiltak.
Når det gjelder de frivillige organisasjonene, er det
vel ikke helt riktig at vi ikke gir økt tilskudd, fordi vi
kommer til å gjennomføre full momskompensasjon for
disse i forbindelse med den nye momsreformen. I tillegg
tror vi at noen av de midlene vi har satt av -- relativt bra
med midler -- kanskje også kan gå direkte til disse orga­
nisasjonene. Frivillig arbeid er meget vesentlig i arbeidet
med ungdomspolitikk.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Som eg sa i innlegget mitt,
burde ikkje fattigdom vere noko tema i eit av verdas ri­
kaste land. Men verkelegheita for mange tusen er fattig­
dom, verkelegheita er motløyse og verkelegheita er isola­
sjon som følgje av fattigdom. Det er fakta.
Eg har følgjande spørsmål til statsråden: Kvifor vil
Regjeringa halde kontantstøtta utanfor utrekninga av so­
sialhjelp, og ikkje barnetrygda? Det er sjeldan at sosial
naud spør etter alder. Det kan vere langt vondare og van­
skelegare for ein tenåring enn for ein toåring å bli halden
utanfor sosial omgang med vener. Eg ønskjer at statsrå­
den kan kome med ei grunngjeving for at det er meir
nødvendig å gi familiar med barn under tre år eit verdig­
are liv enn dei tusenvis av familiane som har barn i alde­
ren 3--18 år.
Det har vore semje om å gi alle ein rett til ein barneha­
geplass. Eg skjønar nå at det kan vere i ferd med å endre
seg, etter det statsråden sa i innlegget sitt. Stykkprisfi­
nansiering reiser mange spørsmål. Eit av dei spørsmåla
er: Går Regjeringa bort frå det som har vore eit nedfelt
prinsipp, at det er kommunane som skal ha det overordna
ansvaret for å gi eit barnehagetilbod, når dei nå foreslår
at rammeoverføringane skal trekkjast ut og givast til den
enkelte barnehage? Og kva med barn med spesielle be­
hov, som statsråden sjølv nemnde? Vurderer Regjeringa
å gi kommunane ansvaret for dei, eller kanskje er det sta­
ten som skal instruere dei private barnehagane til å ta inn
desse barna med spesielle behov?
Statsråd Laila Dåvøy: Når det gjelder beslutningen
om sosialsatser og hva som skal innlemmes og ikke, er
det sosialministerens bord, men jeg har ansvaret for kon­
tantstøtten, så jeg svarer på dette spørsmålet.
Det svaret jeg har -- og det kjenner sikkert represen­
tanten -- er: Utgangspunktet for hele kontantstøtteordnin­
gen var at noen får en barnehageplass i Norge i dag som
er sterkt subsidiert fra statens side. Kristelig Folkeparti
har ønsket å gi en alternativ mulighet til en slags -- skal vi
si -- subsidiering for foreldre som velger å være hjemme
med barna. Derfor ble kontantstøtten innført. Det er også
årsaken til at denne holdes utenfor ved beregning av sosi­
alstøtten.
Når det gjelder valgfrihet og full barnehagedekning,
har vi ikke gått fra noe. Representanten antyder at denne
regjeringen ikke vil ha full barnehagedekning. Det er en
feiltolking av det jeg har prøvd å si. Vi ønsker å gjen­
nomføre full barnehagedekning. Hvis valgfriheten skal
bli reell, hvis folk faktisk skal få lov å velge om de vil ha
en barnehageplass eller kontantstøtte, må vi ha full bar­
nehagedekning. Men jeg har sagt at vi ikke kjenner
nivået. Vi skal foreta fortløpende undersøkelser under­
veis. Vi baserer oss foreløpig på det som Stortinget har
sagt.
Så til stykkpris. Jeg vil ta avstand fra at noen kaller
det for stykkpris. Vi kaller det å innføre en ny finansier­
ingsmodell. Det er ikke stykkpris på den måten at penge­
73

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001
1086
ne skal gis til foreldrene, som så igjen skal betale dette ut
selv.
Vi er i tett dialog med KS når det gjelder hvilken rolle
kommunene skal ha etter den fremtidige finansierings­
modellen.
Jeg vil bare slå fast at barnehagene selvfølgelig skal ta
seg av alle barn, også de svake. Dette må vi håndtere på
en måte som gjør at alle får de hjelpetiltakene de trenger.
Torny Pedersen (A): Litt tilbake til representanten
Giskes spørsmål. Representanten spurte ikke om alle
mennesker er likeverdige. Spørsmålet var om statsråden
mente at det å leve som homofil er likeverdig med det å
leve som heterofil. Det håper jeg statsråden kan gi oss et
klart svar på.
Så til noe annet. Det går også på barnehage. En av de
viktigste oppgavene og det store løftet vi står overfor, er
å få flere barnehageplasser og få ned prisene. I statsråd
Bekkemellem Orheims tid var dette topp prioritert. Det
sier statsråd Dåvøy at det også er i Bondevik­regjeringen,
men jeg skulle ønske at hun kunne presisere det litt mer.
Jeg syns ikke det kom helt godt fram i innlegget til stats­
råden.
Men i tillegg til å få til penger, var også statsråd Or­
heim i sin tid vaktbikkje overfor kommunene. Selv om
hun ikke hadde lovhjemmel til å gripe inn mot dem som
ikke brukte pengene til å sette ned prisene, satte hun sø­
kelyset på kommunene, noe som gjorde at vi sist sommer
så at prisene gikk ned for første gang på mange år.
Nå ser vi igjen at kommunene putter barnehagepenge­
ne i det store sluket. Men dessverre har vi ikke sett at
statsråd Dåvøy har hatt noen store utspill i den sammen­
hengen i forhold til kommunene. Hva har så statsråden
tenkt å foreta seg overfor kommunene og barnehageeier­
ne, som til neste år vil bruke barnehagemilliarden til å
saldere budsjettene? Og ser ikke statsråden at det i sat­
sing på barnehager også ligger en aktiv holdning overfor
barnehageeierne?
Statsråd Laila Dåvøy: Vi har en felles målsetting når
det gjelder barnehager. Vi har sagt gang på gang -- og det
står også i budsjettinnstillingen -- at vi ønsker barnehage­
plass for alle foreldre som ønsker det. At så Arbeiderpar­
tiet har valgt å antyde i sitt budsjett at det vil bli behov
for 80 pst. dekning av barnehageplasser, får nå så være.
Jeg har forholdt meg til og sagt utad at vi foreløpig har
beregnet ut fra 70 pst., fordi vi også ønsker å øke kon­
tantstøtten. Noe klarere enn det kan det egentlig ikke si­
es. Vi ønsker å være realistiske, også vi, i forhold til be­
hovet. Vi kommer til å følge utviklingen, vi kommer til å
foreta undersøkelser. Og som jeg har sagt tidligere i dag
-- og jeg mener det oppriktig: Hvis valgfriheten for forel­
drene skal bli reell, må vi ha full barnehagedekning, så
foreldre som har behov for det, får barnehageplass.
Når det gjelder å være vaktbikkje, har jeg allerede hatt
møte med Kommunenes Sentralforbund sentralt og gitt
uttrykk for min sterke bekymring for at en del kommuner
antyder at de i sine budsjett ikke vil redusere foreldrebe­
talingen. Jeg har også sett at det motsatte har skjedd -- at
noen kommuner har varslet det, for så å gå tilbake på det
igjen når de endelig utformer sine budsjetter, og sier at de
likevel reduserer foreldrebetalingen.
Jeg håper at det blir et så sterkt press på kommunene
fra lokalbefolkningen som trenger barnehage, at de ikke
våger å la være å sette ned foreldrebetalingen. Som jeg sa
i innlegget mitt: Jeg skal være en vaktbikkje overfor
kommunene, og vi får vurdere om vi skal sette i gang til­
tak.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Trond Giske (A): Både i valgkampen og i ettertid har
fattigdom og urettferdig fordeling vært mye i fokus. Det
er opprørende når man i et så rikt land som vårt opplever
at enkeltmennesker og familier fortsatt ikke har det de
trenger. Særlig opprørende er det når fattigdom rammer
barn som ikke har gjort noe annet galt enn å bli født av
foreldre med dårlig økonomi.
Vi gjorde en undersøkelse i Utdanningsdepartementet
på egenbetalingen i skolen og problemer rundt det, og det
viste seg at 1,5 pst. av foreldrene hadde opplevd å måtte
nekte barna å delta på aktiviteter i skolens regi på grunn
av dårlig økonomi. Det kan høres lite ut, men det betyr
faktisk at over 10 000 barn opplever å måtte stå igjen på
perrongen når resten av klassen drar på tur eller andre ak­
tiviteter. Vi kan bare forestille oss hvordan det føles for
en 8­, 10­ eller 12­åring å stå igjen alene når resten av
klassen drar av gårde -- hva det gjør med selvfølelse og
selvbilde. Derfor er det viktig å gjøre alt vi kan for å rette
opp skjevhetene. Det viktigste er selvsagt å rette opp for­
eldrenes økonomi. Mye handler om å få alle i arbeid. Det
dreier seg om en økonomisk politikk som har full syssel­
setting som overordnet mål, det dreier seg om arbeids­
markedstiltak, det dreier seg om etterutdanning og om­
skolering. Noe dreier seg selvsagt om sosiale tiltak, rus­
middelomsorg og hjelpetiltak, men det dreier seg også
om å ha grunnleggende, rimelige velferdsordninger, bil­
lige boliger og velferdsgoder som er gratis, eller tilgjen­
gelig for en lav pris. Billig barnehage, billig skolefritids­
ordning, at vi har en skole som er gratis, betyr ofte mye
mer for disse familienes økonomi enn noen hundrelapper
i skattelette.
Stoltenberg­regjeringen hadde ambisiøse målsettinger
på dette området. Vi ville i løpet av perioden halvere pri­
sen på skolefritidsordningen, dvs. bringe den under
1 000 kr i gjennomsnitt pr. måned, vi ville få barnehage­
prisen ned på gjennomsnittlig 1 300 kr i måneden, vi
foreslo å innføre gratis leirskole og gratis skolebøker helt
opp til og med videregående skole. Mye er gjort allerede
i statsbudsjettet for 2002. Den nye regjeringen har fulgt
opp en del av dette, og det fortjener statsråd Dåvøy ros
for. Andre ting er ikke fulgt opp, som f.eks. gratis bøker i
videregående skole. Det betyr at foreldre fortsatt må be­
tale 3 000--4 000 kr hver eneste august måned bare for å
ha barna sine i en skole som alle nå har rett til å gå i. Jeg
håper at den nye regjeringen følger opp disse målene om
å skape en gratis skole, billige barnehager og billig skole­
fritidsordning for alle familier -- for alle barn.

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001 1087
Det er et prinsipielt spørsmål om vi skal ha velferds­
ordninger som omfatter alle -- om det skal være slik
Gerhardsen en gang sa, at den eneste attesten en skal
ha for å delta i velferdssamfunnet, er fødselsattesten,
eller om vi skal ha behovsprøvde ordninger med gratis­
plasser eller stipend for de fattige. Det er en grunnleg­
gende forskjell i samfunnssyn om man skal ha en uni­
versell velferdsstat eller spesielle ordninger. Arbeider­
partiets mål er et velferdssamfunn som omfatter alle,
og som ikke putter folk i kategorier etter økonomi og
inntekt.
Det er også viktig å sørge for at velferdsordningene er
godt nok utbygd, og det er faktisk oppsiktsvekkende det
statsråd Dåvøy har sagt i denne debatten. I dag har vi
nemlig fått beskjed om at målet for full barnehagedek­
ning er redusert fra 80 pst. til 70 pst. Det er et ganske
dramatisk tall. 70 pst. vil bety 20 000 nye barnehageplas­
ser, og 80 pst. betyr 50 000 nye barnehageplasser. For­
skjellen er altså 30 000 plasser. Statsråden viser til kon­
tantstøtten og økning av den som begrunnelse for å redu­
sere ambisjonene for barnehageutbyggingen. Men under­
søkelsen om kontantstøtten viser at det er svært mange
foreldre som mottar kontantstøtte, som sier at grunnen til
at de gjør det, er at de faktisk ikke får tilbud om barneha­
geplass. Så det er en sammenheng mellom hvem som
bruker kontantstøtteordningen, og utbyggingen av barne­
hageplasser. Derfor vil vi fra Arbeiderpartiets side kjem­
pe aktivt for at målsettingen om utbygging av barnehage­
plasser opprettholdes, at vi satser så mye som Arbeider­
partiet hadde som ambisjon, nemlig over 5 milliarder kr i
perioden som kommer, og at vi sørger for at vi når målet
i løpet av perioden om å kunne innføre en rett for alle til
å ha en barnehageplass. Det er et grunnleggende vel­
ferdsgode i et samfunn der begge foreldre ønsker å ha en
karriere og et yrkesaktivt liv, og dermed også full like­
stilling.
Afshan Rafiq (H): Familien utgjør vårt viktigste fel­
lesskap og den viktigste og mest stabile ramme om barns
oppvekst. Det bør være en selvfølge at det er foreldrene
som har hovedansvaret for barnas oppdragelse, fordi
oppdragelsen fremmer normer, holdninger og verdier hos
dem som oppdras. Det har også en verdi å oppdra, fordi
det fremmer ansvarsfølelse, som styrker omsorg, omtan­
ke og pliktfølelse mellom foreldre og barn på en måte
som offentlige institusjoner ikke kan erstatte. Men i til­
feller der hjemmet ikke makter å ivareta omsorgsoppga­
vene, har samfunnet en særlig plikt til å tilrettelegge ord­
ninger som sikrer at alle barn får gode omsorgstilbud og
oppvekstvilkår.
For oss er det grunnleggende at det føres en familie­
politikk som gir alle barnefamilier reell valgfrihet med
hensyn til selv å velge hvilke omsorgsløsninger de øns­
ker for sine barn. I denne sammenheng er kontantstøtte et
verdifullt bidrag. Det er verdt å legge merke til at
76,6 pst. av barn i aldersgruppen 1--3 år her i landet tar
del i kontantstøtteordningen. Det gjør at en kan konstate­
re at kontantstøtten fortsatt er en populær ordning. Kon­
tantstøtteevalueringen som forelå våren 2001, viste at
nesten to tredjedeler av dem som mottok kontantstøtte, i
hovedsak ble passet av en av foreldrene. En tredjedel av
dem som var hjemmearbeidende med kontantstøtte, sa
det var kontantstøtten som gjorde det mulig å realisere
dette valget. Dette understreker at venstresidens skrekk­
visjoner om kontantstøtten ikke har slått til. Kontantstøt­
ten gir valgfrihet og fleksibilitet og gjør hverdagen en­
klere for veldig mange.
En forutsetning for økt valgfrihet og økt likestilling
for småbarnsforeldre er at barnefamiliene både har øko­
nomi til å velge omsorgsform, og at det finnes tilbud om
flere og billigere barnehageplasser. Vi er derfor veldig
tilfreds med Samarbeidsregjeringens offensive barneha­
gesatsing med 1 milliard kr i økte overføringer til barne­
hagene på budsjettet for neste år. I tillegg kommer pris­
justeringen av driftstilskuddet på 170 mill. kr i økte
driftsmidler, som skal gå til økt satsing på kvalitet og eta­
blering av nye barnehageplasser. Dette er en viktig sat­
sing for å nå målet om full barnehagedekning innen
2003.
Jeg er også veldig glad for at Regjeringen nå har fått
flertall for sitt forslag om ny finansieringsmodell for bar­
nehagene, noe også komitelederen var inne på. Dette er
et viktig skritt i retning av å sikre like rammevilkår for
alle barnehager, gi et mer mangfoldig tilbud i tråd med
familienes ulike behov, og ikke minst flere barnehage­
plasser og lavere foreldrebetaling på sikt.
Jeg synes det er på sin plass å understreke at dette er
en prosess som vil ta tid, men det første nødvendige gre­
pet blir å få til en likestilling mellom private og kommu­
nale barnehager. Dette alene vil være et enormt løft in­
nenfor barnehagesektoren. Så må man gå i gang med å se
på hva som kan gjøres for å få enda rimeligere barneha­
geplasser. Det forutsetter et konstruktivt samarbeid bl.a.
mellom PBL, kommunene og staten.
Vi ser at stadig høyere bevilgninger på statsbudsjettet
ikke når frem til barnefamiliene og barnehagene. Det er
uakseptabelt! Samarbeidsregjeringens finansieringsmo­
dell vil sikre at tilskuddene kommer frem, og gir barne­
hagene større fleksibilitet. Samtidig vil den bidra til at
målsettingen om full barnehagedekning kan oppnås ras­
kere.
Det er også veldig gledelig at et flertall av komiteen,
med unntak av Fremskrittspartiet, går inn for en videre­
føring av prosjektet med gratis korttidsbarnehagetilbud
til alle fire­ og femåringer i Oslo indre øst, noe som Stol­
tenberg­regjeringen i sitt budsjettforslag for 2002 ikke
hadde foreslått videreført. Dette er faktisk et meget godt
tilbud ikke minst for barn med minoritetsbakgrunn, for å
bedre deres integrering og språkopplæring og for å øke
disse barnas deltakelse i barnehagene. De resultatene og
erfaringene som foreligger, er meget positive sett i for­
hold til den tidligere situasjonen, hvor skoleetaten i Oslo,
før dette prosjektet ble satt i gang, rapporterte at tre av
fire elever med et annet morsmål hadde svært dårlige
eller manglende norskferdigheter når de begynte i 1.
klasse.
Etter at dette prosjektet kom i gang, har det blitt bety­
delige forbedringer. Et konkret eksempel på dette er

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001
1088
Gamlebyen skole i Oslo, som har 80 pst. elever med mi­
noritetsbakgrunn, og språkferdighetene til disse elevene
har variert kraftig. Skolen har tidligere brukt betydelige
økonomiske ressurser på støtteundervisning for å få elev­
er med dårlige norskkunnskaper til å følge den ordinære
undervisningen. Denne skolen rapporterer nå at barn som
begynner på skolen etter å ha gått på dette korttidsbarne­
hagetilbudet i ett år før skolestart, får en mye bedre start,
noe som hindrer at de blir skoletapere senere. I tillegg
sparer skolen betydelige ressurser som ellers hadde gått
til støtteundervisning.
Nå er det slik at vi til våren vil få en evaluering av det­
te prosjektet, som vil gi grunnlag for å se på muligheten
for å utvide dette til å gjelde også andre deler av landet.
Dette er for øvrig et forslag som et flertall av komiteen
ønsker at Regjeringen kommer tilbake til i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett, etter at den nødvendige
evalueringen er foretatt.
Så vil jeg over til en annen viktig problemstilling, og
det er vold mot kvinner. Dette er faktisk et økende og al­
vorlig problem her i landet. Tall fra FOKUS, Forum for
Kvinner og Utviklingsspørsmål, viser at
-- i 2000 tok ca. 53 000 personer kontakt med landets
krisesentre, og hovedandelen av disse var kvinner
-- hvert år må 2 500 kvinner overnatte på et av landets
krisesentre på grunn av menns vold
-- over 1 000 kvinner i Norge er på flukt og bor på hem­
melige adresser på grunn av menns vold
Dette viser litt av omfanget av denne problemstillin­
gen, men allikevel er det bare et fåtall av kvinnene som
utsettes for vold og overgrep, som tar kontakt med hjel­
peapparatet eller politiet, noe som understreker hvor nød­
vendig det er å synliggjøre problemet, fordi det vil moti­
vere flere til å bry seg og engasjere seg.
At kvinner utsettes for vold i hverdagen, begrenser
sterkt deres mulighet til aktiv deltakelse i samfunnslivet.
I tillegg er dette et overgrep mot kvinners fundamentale
friheter og grunnleggende menneskerettigheter som ikke
skal aksepteres. Den økende andelen av kvinner med mi­
noritetsbakgrunn som søker tilflukt på krisesentrene, må
også tas alvorlig. Disse kvinnene har ofte manglende
nettverk utenfor familien og svak tilknytning til arbeids­
livet, og problemene blir derfor mer kompliserte i for­
hold til disse kvinnene. Her tror jeg det er viktig både
med hjelpepersonell som har kompetanse og kunnskap
om andre kulturer, og tiltak som treffer bedre i forhold til
disse kvinners behov for hjelp til å kunne stå på egne
bein.
Her har jeg lyst til å understreke to viktige tiltak
som jeg mener må prioriteres. For det første må vi
sørge for en god og målrettet norskopplæring som gir
mulighet til å komme seg ut i arbeidslivet. For det
andre må vi få til en effektiv godkjenningsordning som
kan dokumentere den kompetansen disse kvinnene
sitter inne med, slik at de kan bli selvstendige og delta
i samfunns­ og arbeidsliv på lik linje med andre like­
stilte kvinner. I tillegg må det i større grad settes fokus
på menns eget ansvar for utøvelse av vold. Det er vik­
tig å iverksette tiltak i forhold til menn som utøver
vold, slik at volden kan forebygges. Her anser jeg eta­
bleringen av mannssenteret Reform, som skal tilby
rådgivning og hjelp til menn i krise og konflikt, som et
viktig bidrag.
Avslutningsvis vil jeg understreke at jeg synes at vi
har fått til en god og ansvarlig budsjettavtale med Ar­
beiderpartiet i komiteen, noe som innebærer en ytterlige­
re styrking av Samarbeidsregjeringens satsing innenfor
både familie­ og administrasjonsområdet.
Per Sandberg (FrP): Fremskrittspartiet er sterk til­
henger av fleksible pensjonsordninger. Jeg registrerer at
Fremskrittspartiet nå er alene om å være skeptisk til
AFP­ordningen. Det ser ut som det har bredd seg en
felles forståelse av at AFP­ordningen skal bygges ut og
gjelde snart alle som er ansatt i offentlig sektor.
Fremskrittspartiet har hele tiden vært klar på sitt stå­
sted. Vi stod sammen med Høyre tidligere. Jeg synes det
er litt merkelig at representanter både fra Arbeiderpartiet
og SV står fram nå og jubler for at de har hevet frigren­
sen, slik at de som går på AFP, skal få tjene 15 000 kr i
året. Det strir mot det som ble sagt den gangen da AFP­
ordningen ble innført. Årsaken til det var at det var en
mengde mennesker som stod i tungt arbeid, og som rett
og slett hadde behov for å gå ut av arbeidslivet litt tidli­
gere enn andre. Nå er ikke det situasjonen. Situasjonen er
den at flere og flere slutter seg til AFP­ordningen uten i
det hele tatt å være slitne av det arbeidet de har stått i. Si­
tuasjonen er faktisk også slik at de første som gikk ut i
AFP­ordning i sin tid, får mer utbetalt gjennom AFP enn
om de hadde stått i jobben. Dette i en situasjon hvor vi i
flere år har skreket etter arbeidskraft. Jeg synes det er litt
meningsløst.
I tillegg til dette har statlig ansatte en fallskjerm som
heter ventelønn. På ti år har summen for ventelønn økt
fra 25 mill. kr til 270 mill. kr, som det er budsjettert med
for neste år. Folk som det ikke er behov for i statlig sek­
tor, blir satt i omstilling eller i en stillingsbank eller hva
som helst, og går med full lønn. Det i en tid da vi skriker
etter arbeidsfolk.
I tillegg til dette har vi også en gunstig boliglånsord­
ning for statsansatte, hvor medlemmer i Statens pen­
sjonskasse kan få boliglån inntil 500 000 kr til 6,5 pst.
rente. Neste år er det satt av en ramme på
1,5 milliarder kr til slike lån. Jeg håper at statsråd Nor­
man i sin modernisering, fornying eller hva som helst,
også vil kikke på slike ordninger som for folk flest virker
meget, meget urettferdig.
Jeg registrerer også at Arbeiderpartiet og SV er veldig
opptatt av at pristilskuddet fjernes eller reduseres. Det er
ikke mer enn tre år siden Bondevik I -- var det vel -- fjer­
net frakttilskuddet forrige gang, men da ble det skreket så
voldsomt fra distriktene at det ble gjeninnført. Nå har
Konkurransetilsynet gang på gang sagt at dette frakttil­
skuddet overhodet ikke gjør utslag på bensinprisene i
distriktene. Men likevel skal disse pengene være på
plass. De undersøkelsene som kom for tre år siden, kon­
kluderte med at maks utslag av frakttilskuddet kunne ut­
gjøre 5­6 øre i distriktene. Det er da ganske interessant at

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001 1089
Namdals­Avisa konkluderer med at det er full priskrig på
bensin i distriktene. Billigst bensin får man i de mest
grisgrendte strøkene, de får bensin 50 øre billigere enn i
sentrale strøk. Jeg synes også statsråd Norman skal se på
den ordningen.
Så vil jeg si noen ord om barnehager. Det virker på
meg som om venstresiden fortsatt er av den oppfatning at
80 pst. av barna skal gå i barnehage, for det er barneha­
gedekning. 80 pst. barnehagedekning -- da har de slått
fast at i løpet av fire år skal 80 pst. av barna gå i barneha­
ge. Fremskrittspartiet er sterk motstander av det, og vi er
glad for at vi nå i hvert fall tar et skritt på veien for å få
innført en stykkprisordning. Men jeg håper statsråden
sørger for at de midlene går direkte til barnehagene og
ikke tar omveien om kommunene eller fylkeskommune­
ne, for da er vi like langt.
Til slutt er jeg nødt til å kommentere statsrådens ut­
sagn om at hun på nyåret skal komme med lovendrings­
forslag om DNA­testing. Nå er det slik at Fremskrittspar­
tiet fremmet et forslag i Stortinget for et halvt år siden.
Det er kvalitetssikret. Det har fått en teknisk gjennom­
gang, slik at de lovendringsforslagene som ligger der, er
det som skal til for å få lovendringen. Å bruke enda et år
på høring for å få gjennom dette, ser jeg som helt unød­
vendig. I tillegg vil jeg nevne at Fremskrittspartiet frem­
met dette forslaget første gang i 1996, og da ble det me­
get, meget godt mottatt. Så jeg håper at statsråden nå ser
at det forslaget som ligger til behandling i Stortinget, er
det som skal være avgjørende, og at Stortingets komite
beslutter å gå inn for det forslaget.
Knut Storberget (A): Jeg kunne vært fristet etter re­
presentanten Sandbergs innlegg til å kommentere noe av
det. Jeg skal la være utover å si at når det gjelder både
AFP­pensjonister, statlig ansatte, behovet for barnehage­
plasser og for så vidt også fraktutjevning i distriktene, sy­
nes jeg Fremskrittspartiet og representanten Sandberg
gav oss mange gode argumenter til neste valgkamp når vi
skal slåss om hvem som virkelig er småkårsfolkets repre­
sentanter i dette hus.
Men først og fremst har jeg lyst til å berette om en
dramatisk opplevelse jeg selv var deltaker i i forrige uke.
Det er en opplevelse som har brent seg inn i meg. Da ob­
serverte jeg mellom 100 og 200 ungdommer i Bærum,
støyende og utagerende, uten grenser og småfrekke i sti­
len, massiv gjengdannelse og full fart i alle retninger.
Min eneste tanke var: Vil dette gå bra? I motsetning til
presse og andre med bastante meninger om håpløs ung­
dom, befant jeg meg ikke på et av byens torg, men som
tilskuer til Rud videregående skoles musikaloppsetning
«Romeo og Julie» -- et fantastisk profesjonelt fyrverkeri
av en oppsetning, som har gitt meg noe å tenke på, og
som bør ha stor relevans ved budsjettdebattene her i Stor­
tinget.
De fleste barn og unge her i Norge har det godt, og de
klarer seg bra. De har enorme ressurser som de fleste
bruker til fulle. Det er bare så synd at ikke Akersgatas
aviser er villig til å bruke én spaltemillimeter på innsat­
sen f.eks. på Rud videregående skole, men i stor grad fo­
kuserer på de få unge som bekymringsfullt utøver uøn­
sket atferd.
Når det gjelder det forebyggende arbeid og hvordan vi
skal vurdere det, tror jeg vi nettopp står ved en av hoved­
utfordringene for oss politikere i framtida. Det er faktisk
viktigere enn noen gang å holde fast ved det vi har lyktes
med. Til tross for enigheten om budsjettet og for så vidt
de godord som har vært i denne budsjettdebatten, tror jeg
at en av hovedutfordringene i framtida nettopp er å kun­
ne fastholde den kursen som har vært rådende i forhold
til barn og unge.
Hvis det blir slik at det er skattelettepolitikken som på
mange måter først og fremst skal ramme barn og unges
tiltak, er jeg redd for at vi vil få en langt større utgiftsside
enn det vi ser i forhold til barne­ og ungdomstiltak i dag.
Tilskudd til lokale, regionale og sentrale kulturaktivite­
ter, ungdomsarbeid, ja tilbud om et sted å være, er ikke
bestandig det som står først i køen når vi politikere skal
saldere våre stramme budsjetter. I så måte er Regjeringas
framtidsplaner særs interessante. Hvor skal inndekninga
av framtidas skattelette komme?
Til tross for idyll i de fleste ungdomsmiljøer vet vi
likevel at utfordringene står i kø. Vi ser tendenser til mer
vold i større byer, uønskede gjengdannelser og en debut­
alder som synker når det gjelder bruk av alkohol og nar­
kotika. Flere tradisjonelle distriktskommuner rapporterer
i disse dager -- og har gjort det i flere uker -- om påfallen­
de økning av bruk av rusmidler i yngre aldersgrupper.
Metadon, tvangsbehandling og Subutex er ikke svaret på
disse utfordringene, selv om rusmiddeldebatten oftest
handler om det. Tall viser også at et lite antall barn begår
mange lovbrudd, og at de begynner tidlig. Ifølge en rap­
port om de 15 mest anmeldte barneranere i Oslo i 1999,
hadde flere av dem et betydelig antall lovbrudd bak seg
før fylte 15 år, uten at foreldrene eller samfunnet hadde
klart å sette en stopper for deres kriminalitet. Dette og
andre eksempler viser at offentlige organer ikke har klart
å samordne sin innsats og forhindre en kriminell løpeba­
ne ved å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt. Derfor er
det mitt håp at Regjeringa nå faktisk følger opp det ar­
beid som regjeringa Stoltenberg satte i gang for å be­
kjempe barne­ og ungdomskriminalitet. Der ble det nett­
opp pekt på tiltak -- som har vært ute på høring -- som
f.eks. bekymringssamtaler, kommunale oppfølgings­
team, utvidede fritidstilbud, terapeutiske hjelpetiltak, ut­
videt bruk av konfliktrådene -- men kanskje viktigst: det å
skape et samfunn med mindre forskjeller og en felles in­
tegrerende skole, hvor forskjellene elevene imellom skal
skape fellesskap og ikke avstand.
For barn under 15 år må straffen som virkemiddel vir­
ke. Her er barnevernet sentralt. Barnevernets utgangs­
punkt verken skal eller bør være det enkelte lovbrudd,
men en totalvurdering av barnets omsorgssituasjon og
eventuelt behov for hjelpetiltak. Derfor både kan og vil
det i dag oppstå situasjoner der barnet ikke opplever
noen oppfølging fra samfunnets side, selv om barnet har
gjort noe som både barnet selv og samfunnet vet er galt.
Slik kan vi ikke ha det, og det er min oppfatning at Stol­
tenberg­regjeringas forslag til tiltak når det gjelder bar­

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001
1090
ne­ og ungdomskriminalitet, faktisk er et viktig skritt mot
et samfunn som sikrer en oppfølging av barn og unge
som begår kriminalitet. Men viktigst av alt er å videreut­
vikle samfunnet med henblikk på mindre forskjeller og
aktive, åpne tiltak. Når det gjelder tiltak for barn og unge,
har uttrykket å spare seg til fant stor gyldighet.
Ola T. Lånke (KrF): I de årlige debattene om disse
to departementenes budsjetter har vektleggingen som of­
test slått ut til fordel for Barne­ og familiedepartementets
budsjett på bekostning av Administrasjonsdepartemen­
tets. Det har vær ansett for å være lite politikk i dette de­
partementet. Nå har kanskje dette ikke vært så iøynefal­
lende denne gang. Det er i så fall bra, for nettopp dette er
jo et nøkkeldepartement når det gjelder å sikre at hele
forvaltningen skal fungere godt og effektivt. Når det gjel­
der Barne­ og familiedepartementet, vil jeg bare vise til
min partikollega Dagrun Eriksens innlegg og konsentrere
meg om noen punkter i Administrasjonsdepartementets
budsjett.
Fra vår side er vi svært tilfreds med at dette budsjettet
vil bli vedtatt uten tallmessige endringer, med subsidiær
støtte fra Arbeiderpartiet gjennom budsjettavtalen.
Administrasjonsministeren har varslet en omfattende
redegjørelse om fornyelsen av offentlig sektor like over
nyttår. Det er grunn til å imøtese både denne redegjørel­
sen og den videre prosessen med spenning. Dette er et ar­
beid både komiteen og hele Stortinget gjør rett i å priori­
tere høyt. Ikke minst er det viktig at vi tar oss tid til en
skikkelig runde om målene og hovedprioriteringene for
moderniseringen. Men også selve den strategiske gjen­
nomføringen av prosessen er avgjørende viktig for å
lykkes. Jeg har konstatert at den nye ministeren synes å
ha både svært god innsikt og det pågangsmot, eller
«guts», som må til for å få dette til. Og dette er noe som
angår oss alle. Derfor er det også svært positivt at stats­
råden så klart har varslet at dette ikke skal være noe so­
loløp, men har tatt til orde for et bredt samarbeid med
alle partier. Vi håper også det vil lykkes, for bred opp­
slutning er en avgjørende forutsetning i arbeidet for et
godt resultat.
Et av de viktige spørsmålene som må stilles når vi
skal utforme en god forvaltningspolitikk, er hvorfor vi
har velferdsstaten. Velferdsstaten er bygd for å realisere
verdier. Det betyr ikke at det offentlige skal ta ansvar for
alle sider av menneskelivet, men først og fremst sikre
trygghet for det enkelte samfunnsmedlem. Det handler
om å sikre grunnleggende verdier som menneskeverd,
nestekjærlighet, omsorg og likeverd, som lett lyder som
selvfølgeligheter, men som slett ikke er det.
Diskusjoner om fornyelse og modernisering av offent­
lig sektor høres både i språk og innhold svært ofte ut som
om det dreide seg om et hvilket som helst børsnotert sel­
skap. Derfor tror jeg det er viktig å understreke at det alle
reformer og fornyelsesprogrammer først og fremst må
vurderes opp mot, er om de bidrar til å styrke de verdier
som velferdssamfunnet skal realisere og bygge på. Og
disse verdiene lar seg heller ikke alltid måle på en skala
med tall.
Et av de punktene som det har vært diskusjon om i
forbindelse med budsjettet, er et forslag om å øke mulig­
heten for AFP­pensjonister til å tjene noen kroner mer
uten å bli trukket i pensjonen. Det er svært forståelig at
mange ønsker å kunne bruke sine krefter til å plusse på
inntekten i denne perioden av livet. Det må da være dem
forunt. Jeg slutter meg helt og holdent til statsrådens utta­
lelser i dag om dette, for vi er nødt til å ha in mente at
dette er en ordning som er kommet til som et resultat av
forhandlinger mellom organisasjonene og staten. Det
gjør det nødvendig å vise varsomhet med å endre deler
av overenskomsten uten at dette har vært tatt opp i for­
handlinger. Selvsagt er vi glad for at det nå kan settes en
inntektsgrense på 15 000 kr, slik at den gruppen dette
gjelder, i noe større grad kan påta seg mindre oppdrag
uten å komme i konflikt med ordningen.
Fylkesmennene hører også til under Arbeids­ og ad­
ministrasjonsdepartementet. De er naturlig nok heller
ikke den gruppe som lager mye støy rundt sine proble­
mer. Dette tror jeg vi skal ha in mente, ikke minst i for­
bindelse med omorganiseringen av fylkeskommunen.
Når det gjelder de økonomiske ressursene, kan det tyde
på at situasjonen varierer noe fra kontor til kontor. I alle
fall kan en varierende grad av måloppnåelse de ulike
kontorer imellom tyde på det. Vi hilser derfor den varsle­
de sammenlikning av fylkesmannsembetene på dette
grunnlag positivt. Resultatene av dette bør i det minste
føre til en omfordeling av ressurser mellom kontorene.
Det er viktig at også dette leddet i vår forvaltning fun­
gerer godt. Den til dels lange ventetiden når det gjelder
klagebehandling på viktige samfunnsområder, er en av
flere bekreftelser på at dersom fylkesmennene ikke får de
nødvendige ressurser, er det den enkelte samfunnsborger
det går ut over.
Jeg hadde tenkt jeg til slutt skulle si noe om bruken av
tomtearealet på Vestbanen, som er omtalt nærmere i inn­
stillingen. Jeg viser da til de merknader som ligger i inn­
stillingen, og regner med at man kan lese det som står
der.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Ib Thomsen (FrP): I noen år har effektivisering og
modernisering vært på dagsordenen i denne sal, med
NOU 2000:19. Den har nå også kommet på dagsordenen
i Kommune­Norge -- dette for å rette opp kommuneøko­
nomien i en del kommuner.
I mange sammenhenger kan det være meget nyttig å
vurdere effektivitet, modernisering, rasjonalisering og
mange andre tiltak som ville gjøre offentlig sektor mer
kostnadseffektiv og bedre kvaliteten på tjenester, ved at
man også stiller krav til kvalitet. Det hjelper lite å produ­
sere noe til lave kostnader dersom kvaliteten blir redu­
sert.
For å bruke et praktisk eksempel, den hurtigtogmo­
dernisering Enebakk kommune skal sette i gang: Når
kommunen skal dekke inn et underskudd på 10--
12 mill. kr, fremmer representanten for Senterpartiet i

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001 1091
formannskapet i Enebakk et forslag som innebærer opp­
sigelse av sju--åtte ansatte, over bordet. Dette fikk fler­
tall, men dette er ikke en modell Fremskrittspartiet mener
er den beste løsning for modernisering og effektivisering.
Et annet eksempel: Barnehagetilbudet i den kommu­
nen jeg kommer fra, hadde vært meget dårlig, hadde man
ikke inngått et samarbeid med de private barnehager.
Men her hadde det også vært viktig å få til at pengene
følger brukeren, som innebærer et fritt brukervalg der
brukeren selv kan velge hvem som skal levere tjenesten,
og en mer rettferdig fordeling av barnehagemidlene.
Det er heller ikke en god prosess for effektivisering og
modernisering som Nittedal kommune har valgt: et så
stramt budsjett at det ligger an til en gedigen sprekk --
nesten før budsjettet ble vedtatt i formannskapet og blek­
ket ble tørt -- og uten å gå inn i et arbeid der man ser på
muligheten for effektivisering og modernisering.
Fremskrittspartiet mener også at det å tillate flere ak­
tører på Jernbaneverkets banenett er en effektivisering
som vil komme kundene og brukerne til gode, med et
bedre tilbud, bedre priser og bedre service.
Flere aktører i media, i TV og radio -- altså ikke bare
NRK­monopolet -- gjør tilbudet til befolkningen noe be­
dre, noe jeg mener det har blitt. En endring i media har
ført til et langt større tilbud. Det kan vi vel være enige i
alle sammen, selv om vi kan diskutere noe når det gjelder
kvaliteten.
Avslutningsvis: Konkurranseeksponering, anbuds­
konkurranse og offentlig--privat samarbeid er begrep
som ofte brukes om hverandre. Offentlig virksomhet bør
vurdere dette for å nå frem til resultater i en modernise­
ringsprosess. Det Fremskrittspartiet mener er konkurran­
seeksponering, kan benyttes for å fremme effektivitet
uten at det går på bekostning av viktige styringshensyn.
Ønsket om å bedre kvaliteten på tjenestene kan også
være en god årsak til en konkurranseeksponering.
Presidenten: Da er debatten rundt dette rammeområ­
det avsluttet.
Vi går da over til debatten om rammeområde 3.
Sonja Irene Sjøli (H) (komiteens leder): Jeg vil først
få rette opp en feil i tallbudsjettet på side 129, kapittel
323 post 78, hvor det skal være 34 907 000 kr. Og på
side 130, kapittel 326 post 78 skal det være
54 581 000 kr.
Også for kulturbudsjettet er det inngått forlik mellom
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Resultatet viser at
det i hovedsak er bred enighet om hovedmålene for kul­
turpolitikken, selv om virkemidlene på enkelte områder
er forskjellige.
Kunst og kultur er viktig for de fleste mennesker og i
ethvert samfunn. Å fremme kunsten og ta vare på kultur­
arven blir enda viktigere i den tiden vi lever i, fordi den
representerer viktige ankerfester i det som ofte blir kalt
«den rotete perioden». I det flerkulturelle informasjons­
samfunnet er endringene så raske, så store og så uforut­
sigbare at de for mange fører til økt utrygghet. Samtidig
skal kunsten speile samtiden, få oss til å undre oss, pro­
vosere og stille spørsmål ved de rådende oppfatninger.
Målet for Samarbeidsregjeringens kulturpolitikk er å
løfte, fornye og vitalisere norsk kulturliv. Kunst og kul­
tur har en egenverdi og betyr mye for utviklingen av den
enkeltes personlighet og livskvalitet. Samtidig er forank­
ring i den nasjonale kulturen viktig for å utvikle felles­
skapet. Kunst og kultur bidrar til å gi oss visjoner og ut­
løse kreativitet. Den motvirker fremmedfrykt og bidrar
til å skape trygghet i omgang med andre. Målet for kul­
turpolitikken må være at alle skal ha en mulighet til å
oppleve kunst og kultur av høy kvalitet, og selv ha mu­
lighet til å delta i ulike kulturelle aktiviteter.
Som et lite kultur­ og språkområde utfordres også vår
identitet, vårt språk og vår kulturarv på grunn av den økte
globaliseringen. Når vi nå skal forme framtiden, er det
avgjørende med økt innsats på kultur. Respekten for tra­
disjon og historie er deler av vår identitet. Både utdan­
ning og utfoldelse må ha som mål best mulig kvalitet.
Kulturpolitikkens mål er, som i kjærlighetslivet, «mot
rikare mål å trå», som dikteren har uttrykt det.
En best mulig kvalitet for barne­ og familie­ og utdan­
ningspolitikken er grunnleggende viktig, jeg vil si en for­
utsetning for å oppnå gode resultater i kulturpolitikken.
Barn må motiveres, få interesser og lære seg historie og
språk for å kunne tilegne seg verdiene i kunsten og kul­
turlivet. Trygge familier, gode skoler, et stimulerende
nærmiljø og sterke lokalsamfunn er en forutsetning for
en vellykket kultursatsing.
Samarbeidsregjeringens budsjettforslag er et betyde­
lig løft for kulturområdet, og jeg er glad for den brede
støtte det har fått i komiteen.
Regjeringen legger opp til en opptrappingsplan for
kulturinstitusjonene og den profesjonelle kunsten, det
folkelige og frivillige lokale kulturlivet og medieområ­
det.
Den offentlige kulturpolitikken skal bidra til å sikre
vitaliteten og spennvidden i kulturlivet over hele landet.
Nye kunst­ og kulturformer må få samme mulighet til of­
fentlig støtte som de mer tradisjonelle uttrykksformene.
Og det er viktig å stimulere til et godt samspill mellom
profesjonelle kunstnere og amatører.
Frivillige organisasjoner må sikres gode og stabile
økonomiske betingelser. Idrettslagene er blant våre størs­
te frivillige organisasjoner, og både breddeidretten og
toppidretten må få gode arbeidsvilkår. En samlet komite
mener det er viktig å sikre folk adgang til best mulig kul­
turtilbud. Ved bevilgninger gjennom ulike fond, i tillegg
til direkte støtte til en rekke enkeltprosjekter og satsings­
områder, vil det offentlige, i samspill med frivillige orga­
nisasjoner og profesjonelle kulturarbeidere, skape gode
kulturopplevelser og et aktivt kulturliv.
En samlet komite påpeker at festivalene betyr mye for
utviklingen av det lokale kulturlivet og for den lokale
identiteten. Internasjonal deltagelse bidrar til brobygging
og dialog på tvers av grenser. Jeg vil spesielt fremheve
den betydelige innsatsen fra frivillige organisasjoner og
det lokale engasjementet innenfor kulturområdet. Det er

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001
1092
de tusen blomster som blomstrer. Forholdsvis små be­
vilgninger utløser enormt lokalt engasjement.
Flertallet i komiteen, alle unntatt Senterpartiet, mener
det er stort behov for flere idrettshaller. Små tilskudd i
tillegg til tippemidlene kan bidra til å realisere mange sli­
ke haller, også flerbrukshaller.
Jeg er glad for at flertallet i komiteen har funnet rom i
budsjettet for startbevilgninger til Europas Bluessenter
på Notodden, til Hamsun­senteret i Nordland og til Hed­
mark Teater, og ellers funnet rom for å støtte en rekke
små, men viktige aktiviteter, som bl.a. en økning til Dis­
similis.
Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet,
støtter arbeidet som gjøres med den kulturelle skolesek­
ken. Målsettingen er å gi barn i grunnskolen større ad­
gang til ulike kulturuttrykk og mulighet til å delta aktivt i
kulturaktiviteter. Den skal bidra til å skape bedre kontakt
og samarbeid mellom skole, kulturinstitusjoner og kunst­
nere. Satsingen på barn og unge skal være en sentral del
av opptrappingen av kulturinnsatsen. Flertallet understre­
ker også betydningen av at den kulturelle skolesekken
må ses i sammenheng med musikk­ og kulturskoletilbu­
det i kommunene.
Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og
Senterpartiet, foreslår å opprette et etableringsstipend for
nyutdannede studenter i gruppene billedkunst, ballett,
kunsthåndverk og diplomutdanning innen komposisjon
og direksjon. Ordningen innføres i første omgang for alle
studenter som er berettiget til studiefinansiering gjennom
Lånekassen, og som er tilknyttet høyere norske utdan­
ningsinstitusjoner. Og den skal gjelde for avgangsstuden­
tene høsten 2002. Dette er i tråd med et forslag i Sem­er­
klæringen, og Samarbeidsregjeringen har som mål at sti­
pendordningen etter hvert også skal kunne gjelde for
norske studenter i utlandet.
Det er viktig å gi barn og unge muligheter til å opple­
ve og utvikle forståelse for samtidskunst og estetiske
kvaliteter. Komiteen legger vekt på å stimulere til samar­
beidsprosjekt mellom flere institusjoner og mellom insti­
tusjoner og skoler og barnehager om formidling av bil­
ledkunst og kunsthåndverk. I denne sammenheng mener
flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, at Riksutstillin­
gene spiller en viktig rolle i å videreutvikle den kulturelle
skolesekken. Det samme flertallet mener at samtids­
kunstfestivalen Momentum på en god måte har løftet
norsk bildende kunst internasjonalt, og vil øke bevilgnin­
gen til festivalens drift.
En samlet komite er tilfreds med at Festspillene i Ber­
gen får et økt tilskudd i forbindelse med 50­årsjubileet i
2002.
Komiteens flertall støtter det reformarbeidet som er
satt i gang for museene, herunder utvikling av det nasjo­
nale museumsnettverket. Det må skje på en måte som
ivaretar det lokale engasjementet og sikrer den faglige
kompetansen.
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke viktig­
heten av å opprettholde en allmennkringkasting med kla­
re kulturforpliktelser. NRK er statseid og lisensfinansiert
og har et spesielt ansvar for å opprettholde et variert pro­
gramtilbud. NRK skal fortsatt ha lisens som en domine­
rende inntektskilde. Samarbeidsregjeringen vil i tillegg
vurdere andre inntektskilder for å gi NRK en bedre mu­
lighet til å møte nye utfordringer. De økonomiske proble­
mene i NRK har vært kjent i lengre tid, og flertallet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, anser
det som mest korrekt i forhold til den selvstendige stil­
ling NRK har, at de totale rammevilkår blir grundig vur­
dert av Stortinget i forbindelse med mediemeldingen
som skal behandles i Stortinget til våren. Av hensyn til
de spillereglene som gjelder for forholdet mellom NRK
som selvstendig institusjon og Stortinget, mener et fler­
tall bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
at det ikke vil være riktig å gripe inn i NRK­styrets an­
svarsområde. Kulturministeren har for øvrig varslet en
redegjørelse for Stortinget på nyåret om NRKs økono­
miske situasjon.
Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og
Senterpartiet, har sluttet seg til Regjeringens målsetting
om å opprettholde mangfold og bredde i norsk presse, og
støtter ordningen med pressestøtte. I Sem­erklæringen er
det nedfelt at ordningen med direkte statlige overføringer
til aviser og publikasjoner som har svak økonomi og
konkurransekraft, skal opprettholdes på om lag dagens
nivå for å bidra til mangfold og bredde i norsk presse.
Budsjettet gir et betydelig løft for kulturområdet.
Momsreformen og høye pensjonspremier har imidlertid
bidratt til vanskelige forhold for kulturlivet. Økningene i
budsjettene for mange institusjoner forsvinner på grunn
av økte kostnader. Komiteen ber derfor departementet
kartlegge de negative virkningene av momsreformen og
vurdere muligheten for en kompensasjon i forbindelse
med revidert budsjett eller på et senere tidspunkt.
Samarbeidsregjeringens budsjett har bred støtte og vil
gi et betydelig løft for kulturen. Det er imidlertid fremde­
les store utfordringer på dette området som Regjeringen
vil ta tak i etter hvert.
Jeg viser for øvrig til merknadene og forslagene i inn­
stillingen.
Presidenten: Sonja Irene Sjøli har rettet opp et par feil
i innstillingen, og det er notert.
Trond Giske (A): En debatt om kulturbudsjettet blir
ofte en debatt om tall og enkeltprosjekter. Helst skulle
det vært en av Stortingets viktigste debatter. Kulturpoli­
tikk dreier seg nemlig ikke om en sektor, men bør gjen­
nomsyre alt vi gjør på alle områder. Og aldri før har vi
hatt så store muligheter til å gi profesjonelle kunstnere
arbeidsmuligheter, men også til å skape et aktivt, frivillig
kulturliv hvor hele befolkningen kan delta. Det er enkelt­
mennesker og grupper som selv må skape god kunst og
kulturliv. Vi som politikere har som hovedansvar å lage
de rammevilkårene som gjør det mulig. Jens Stoltenberg
har sagt det godt. Han har sagt at vi skal ikke danse folks
liv, vi skal bygge det dansegulvet som de kan bruke som
plattform for sine egne former.
Det er et godt kulturbudsjett som ble lagt fram av da­
værende statsråd Ellen Horn. Det er et budsjett som gir et

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001 1093
kraftig løft for kunst og kultur i 2002, og økningen var
ment som et ledd i en opptrappet satsing på kultur fram
til 100­årsjubileet som selvstendig nasjon i 2005. Bud­
sjettforslaget innebar en økning på 4,1 milliarder kr og
var en av de største økningene i kulturbudsjettet noen
gang. Det viste vilje fra den forrige regjeringen til å pri­
oritere kultursektoren, til å gi kulturen et skikkelig løft,
og til å bidra til de rammevilkårene som kan gi kreativi­
tet, nyskaping, livskvalitet og ny vekst. Det er en satsing
som vi håper at den nye regjeringen vil videreføre i årene
framover. På dette området kan forholdsvis små midler
bety enorme resultater på veldig mange områder.
Museumssektoren er godt ivaretatt i budsjettet med en
kraftig økning. Det er lagt fram en investeringsplan for
nasjonale kulturbygg som innebærer at det i årene 2002--
2005 skal brukes en halv milliard kroner, som er nær en
tredobling av det som ble bevilget de siste fire årene.
Dans er et satsingsområde -- nær 5 mill. kr mer. I til­
legg har stortingsflertallet sørget for en direktebevilgning
til Oslo Danseensemble på 1 mill. kr.
Jazz er et annet område som styrkes, også med nær
5 mill. kr -- noe som kommer veldig godt med, særlig i
satsingen på de regionale jazzsentrene.
Operaen er en tredje sektor som har fått en solid øk­
ning. Igjen er det region­ og distriktssatsingen som økes,
noe som er rett og rimelig i en tid da vi skal bruke store
midler på å bygge ut en ny opera i Oslo.
Frivillige organisasjoner og barn og unge er også vik­
tige deler av budsjettet. Jeg er særlig glad for at Ellen
Horn la fram et budsjett med 18 mill. kr i videreføring av
den kulturelle skolesekken.
Film er et område som har fått en kraftig vekst de to
siste årene. I 2002 øker filmfondet med 32 mill. kr -- opp
til 217 mill. kr. Det betyr at vi får enda større muligheter
til å lage god, norsk film. Det siste året har vist med all
tydelighet at vi har gode produksjonsmiljøer, vi har gode
filmkunstnere i Norge som kan lage god film som også
publikum vil se. Jeg tror at den omorganiseringen vi har
av filmsektoren vil bidra ytterligere til det. Og med pen­
gene som bevilges, vil det også være mulig å realisere
alle disse filmene. Det er ikke bestandig mulig å vite på
forhånd hva som vil bli en kommersiell suksess. Få Hol­
lywood­produsenter ville sannsynligvis satset på en film
som «Heftig og begeistret», men vi ser at den gjør stor
suksess også internasjonalt, ikke bare i Norge. Det er et
helt konkret eksempel på at en offentlig kulturpolitikk og
en offentlig filmpolitikk må til hvis også det som i etter­
tid viser seg å være kommersielle suksesser, skal bli rea­
lisert.
Jeg er også svært glad for at stortingsflertallet har
klart å bli enige om et etableringsstipend for kunststu­
denter. Dette er et forslag som ble behandlet i Stortinget i
vår i forbindelse med meldingen om høyere utdanning.
Da var det uenighet i Stortinget. Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet stod bak forslaget om et etableringssti­
pend, mens regjeringspartiene, sammen med SV, ville ha
andre løsninger. Nå har vi klart å bli enige om et etable­
ringsstipend som gir kunstfagstudentene like gode øko­
nomiske vilkår som det tradisjonelle kunstfagstipendet
ville gitt, og i tillegg gir de nyutdannede kunstfagstuden­
tene en mulighet til å bruke pengene til etablering. Det
betyr faktisk -- og det er rart at det ikke har fått større
oppmerksomhet -- at en nyutdannet kunstfagstudent, på
de områdene som nå får stipend, vil få ca. 20 000 kr pr.
år studiet er normert til, som et etableringsstipend. Det
betyr at en som har studert i fire år, vil få et stipend på
80 000 kr, og det er et betydelig beløp, også sammenlig­
net med andre typer kunstnerstipend. Pengene kan enten
brukes til å nedskrive studiegjelden, eller det kan også
brukes til å satse på en karriere eller yrkesmuligheter in­
nenfor det området man har utdannet seg til. For en nyut­
dannet keramiker kan det ofte ikke være så lett å få kom­
mersielle banker eller andre til å gå inn i en investering.
Det fins kanskje mer lønnsomme og gullkantede investe­
ringsobjekter enn det. Da kan det være veldig godt å ha
med et slikt stipend for å realisere muligheten for et verk­
sted eller andre ting som skal til for å skape sitt eget virke.
Bare for å korrigere, jeg tror komitelederen hadde en
liten forsnakkelse: Det er selvsagt fra våren 2002 at dette
stipendet skal innføres.
Dessverre klarte ikke den nye regjeringen å følge opp
kulturbudsjettet fra Ellen Horn fullt ut. Mest alvorlig er
kuttet i pressestøtten. Ellen Horn hadde foreslått en kraf­
tig økning i produksjonsstøtten. Det ble nullet ut med den
nye regjeringen. Det eneste som gjenstod var kompensa­
sjonen for bortfallet av annonseordningen. Det er bekla­
gelig. Det hadde vært viktig å styrke produksjonsstøtten.
Vi ser i disse dager at atter en nr. 2­avis er i ferd med å
forsvinne, nå i Bodø. Det mangfoldet vi har innenfor
avisverdenen og pressen, er avhengig av gode offentlige
ordninger. Det er ikke leserne som svikter nr. 2­avisene.
Det er ikke derfor de har problemer med å klare seg. Det
er fordi annonsemarkedet svikter nr. 2­avisene, fordi
man konsentrerer seg om de største. Ønsker vi å ha den
meningsbrytningen, ønsker vi å ha det mangfoldet som
mange aviser innebærer, også de små lokalavisene, må vi
ha en offensiv offentlig politikk på dette området. Derfor
er det trist at Bondevik­regjeringens første tiltak på dette
området var å skjære ned med 33 mill. kr.
Nedskjæringen i den kulturelle skolesekken var også
beklagelig. Jeg håper det ikke innebærer at Regjeringen
vil legge mindre vekt på å bygge ut den kulturelle skole­
sekken, slik at alle barn og unge på alle trinn kan få delta
i og få opplevelse av ulike kunstformer og kulturelle ak­
tiviteter. Jeg tror det er et av de største og viktigste løfte­
ne vi kan gjøre i årene framover for å øke kulturbevisst­
heten og ­oppmerksomheten og engasjementet i kulturli­
vet hos en helt ny generasjon.
Det er også synd at det ble nødvendig med kutt i bred­
båndsatsingen for folkebibliotekene. Skal vi bevare den
kunnskapsallmenningen som bibliotekene innebærer, må
de ha mulighet for å fornye seg og gå inn i den digitale
tidsalder, og da er bredbåndsatsing viktig. Det betyr at
veldig mange kan få tilgang på den digitale verden gjen­
nom folkebibliotekene, slik at hele befolkningen dras
med.
NRKs situasjon har fått mye oppmerksomhet i det sis­
te. Og det er riktig som komitelederen sier, at NRK har

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001
1094
en spesiell selskapsmodell som gjør at styret har sine an­
svarsområder. Men det fritar ikke oss, som eier av NRK,
å ha en klar politikk for hva vi ønsker med en allmenn­
kringkaster. Vi har en lisensfinansiert virksomhet på over
3 milliarder kr. Det er vi som sørger for den inntekten
gjennom våre vedtak, derfor har vi både en rett og en
plikt til å ha klare mål for NRK som allmennkringkaster.
Vi skal ha en ikke­kommersiell TV­ og radioprodusent
som produserer med kvalitet, som er en kunnskaps­ og
kulturformidler, og som har en god dekning over hele
landet. NRK har både en kulturell og en mediepolitisk
oppgave. Jeg er glad for at statsråden har varslet at vi
skal få en redegjørelse om NRKs situasjon på nyåret, og
ser fram til den diskusjonen. Arbeiderpartiet er villig til
også å se på de økonomiske ordningene rundt NRK som
kan sikre NRK like konkurransevilkår.
Karin S. Woldseth (FrP): Mange har hevdet, og
enda flere vil nok hevde at Fremskrittspartiet ikke har
noen kulturpolitikk. Men jeg skal berolige dem som måt­
te ha den oppfatningen, med at vi har en svært så bevisst
og klar politikk på temaet, men vi velger kanskje ikke
den lettvinte veien og gir til alle gode formål. Vi har en
klar profil på det vi gjør, som medfører at vi sikkert er
svært så upopulære i enkelte kretser innenfor det etabler­
te kulturliv, og kanskje mest uglesett er vi i kulturens
høyborg, nemlig i Kulturdepartementet, nettopp fordi vi
retter et kritisk søkelys på kulturbyråkratiet. Men det be­
tyr da ikke at vi ikke har noen kulturpolitikk, snarere
tvert imot.
Fremskrittspartiet sier helt klart at vi skal ta vare på
våre tradisjoner og vår kulturhistorie. Det betyr selvsagt
at vi skal ta vare på den kulturen og de tradisjonsbærerne
som gir den norske befolkning identitet og holdepunkt i
forhold til røttene i det norske samfunnet, samtidig som
vi ønsker at barn og unge skal få god kjennskap til vår
historie og lære seg å dyrke sin egen kreativitet og ska­
perglede.
Med bakgrunn i det som er forankret i Fremskrittspar­
tiets program, har vi i komiteen forsøkt å prioritere det
som vil komme flest mulig av skattebetalerne til gode, og
som kan styrke og stimulere de frivillige lag og organisa­
sjoner.
Det er nemlig slik at det er ikke bare kulturkomiteen
som bevilger penger til kulturen; nei da, 14 andre komi­
teer bevilger også penger til kulturen. Og for et par år si­
den fikk kulturlivet i Norge ca. 1,5 milliarder kr utenom
det som vår komite steller med. I tillegg til dette kommer
så det som fylkeskommuner og kommuner bidrar med.
Så prislappen på dagens kulturliv i Norge er på godt over
12 milliarder kr. Og med respekt å melde skulle jeg gjer­
ne visst hvor mange av disse milliardene som faktisk går
tilbake til skattebetalerne. Vi har et kulturbyråkrati i dette
landet som enhver russisk kulturfantast ville misunne
oss, og som nok bidrar til at det kommer langt færre kul­
turkroner dit vi hadde tenkt, nemlig til nærmiljøene og
lokalsamfunnene -- til glede for alle.
Som jeg tidligere har sagt, har Fremskrittspartiet en
god kulturpolitikk. Og vi tør stille kritiske spørsmål når
det gjelder hva pengene brukes til, og hvordan de brukes.
Det skal og bør man gjøre, så lenge det ikke er våre pen­
ger vi bruker, men skattebetalernes. Vi har som sagt gjort
våre valg, i tråd med vårt program.
Et av disse valgene gjelder frivillige lag og organisa­
sjoner, som gjør et fantastisk arbeid for barn, unge, voks­
ne og eldre i nærmiljøene og i lokalsamfunnene. Takket
være et misunnelsesverdig pågangsmot og en dugnads­
ånd overlever disse lagene og organisasjonene. De holder
barn og unge borte fra gata, og de aktiviserer eldre, som
på denne måten forblir en del av de ressursene som lokal­
samfunnene trenger for å holde liv i historien. Det er
dessuten mye god sosialpolitikk i det arbeidet de frivilli­
ge lagene og organisasjonene gjør. Fremskrittspartiet tror
at nettopp her kommer pengene flest til glede og flest til
nytte. Vi har derfor valgt å legge betydelige ressurser inn
i denne posten. Jeg vil også påpeke at Fremskrittspartiet
en rekke ganger har fremmet forslag i Stortinget om en
endring i fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping,
slik at en større andel tilfaller aktiviteter for barn og unge
innenfor idrett, frivillige lag og organisasjoner.
Det er andre viktige poster på kulturbudsjettet som
Fremskrittspartiet vil styrke. Jeg vil nevne seilskutene,
fordi de er et stykke flytende historie som, i likhet med
mye annet som det offentlige har ansvaret for, forfaller
uten at det blir gitt tilstrekkelig midler til vedlikehold.
Fremskrittspartiet ønsker at det settes av midler til et
fond for dette formålet, slik at seilskipene, uavhengig av
søknader til departementet, kan bruke av fondsmidlene
for større reparasjoner. Vi tror at det vil gi det enkelte
seilskip større grad av forutsigbarhet i planleggingen og
driften av skipet. Det er derfor svært gledelig at hele ko­
miteen har sluttet seg til den merknaden som understre­
ker nødvendigheten av et slikt fond, og at man skal kom­
me tilbake til dette.
Det finnes svært mange gode tiltak i vårt mangfoldige
kulturliv. Men vi tror likevel ikke det har noen hensikt å
holde liv i alle gjennom kunstig åndedrett. Vi tror på et
fritt og uavhengig kulturliv, der det ikke er pengene eller
stipendene som er det drivende for kunsten. Fremskritts­
partiet ønsker derfor å avvikle ordningen med kunstner­
stipend og etableringsstipend, som er det nye i budsjettet
for 2002. Vi gjør alle våre valg, og den som velger et liv
som kunstner, har kanskje en drøm om å bli en ny Munch
eller en ny Grieg. Men Fremskrittspartiet er av den oppfat­
ning at de valgene man gjør, får man ta konsekvensene av
og ikke forutsette at man blir lønnet på livstid av staten.
Det samme gjelder statsstipendene. For Fremskritts­
partiet blir det ekstra underlig når man nå vil tildele en
prest slike midler, slik at han kan jobbe med sin doktor­
avhandling. Vi stiller spørsmål ved om alle kriteriene for
tildeling av statsstipend her er fulgt. Selv om vi ønsker
en avvikling av statsstipendene, må vi i alle fall være si­
kre på at kriteriene følges så lenge ordningen eksisterer.
Gis det rom for en slik tildeling som er gjort i år -- til en
doktoravhandling -- bør tildelingskriteriene antakeligvis
gjennomgås på nytt.
Fremskrittspartiet tar avstand fra en kulturpolitikk
hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter der

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001 1095
målgruppen kun er et fåtall mennesker, som f.eks. midler
til ny opera i Bjørvika.
Avslutningsvis vil jeg peke på at Høyre ikke lenger
ønsker å avvikle pressestøtten. Det er trist. Så lenge man
gir pressestøtte til enkelte aviser, får man ikke en fri og
uavhengig presse. Det som skjer ved at man gir presse­
støtte, er at man holder liv i aviser som ellers ikke ville
vært liv laga. Fremskrittspartiet tror på frihet og uavhen­
gighet også i næringslivet, og ikke på den konkurranse­
vridningen som skjer innenfor avissektoren gjennom
pressestøtten.
Helt til slutt vil jeg på vegne av Fremskrittspartiet
fremme våre forslag i innstillingen til rammeområde 3.
O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Karin S. Woldseth har teke opp dei for­
slaga ho refererte til.
Magnar Lund Bergo (SV): SV mener at kunst og
kultur må være en sentral del av morgendagens grønne
kunnskapssamfunn. Det må derfor skapes gode ramme­
vilkår for videreutvikling av kunstneriske tradisjoner og
for nyskapende og utradisjonell kulturaktivitet. Derfor
må kunsten gis en langt viktigere plass i det offentlige
rom -- gjennom mediepolitikken og skole­ og barnehage­
politikken og gjennom utformingen av vårt felles fysiske
miljø.
Kunst og kultur må verdsettes i kraft av sin egenverdi,
men kunsten er ikke et verdinøytralt gode. Også i den
inngår en stadig mer kommersialisert virkelighet. Den
har et viktig kritisk potensial, men den kan også fremme
overdreven nasjonalisme, individualisme og førerdyrkel­
se -- like mye som den kan fremme demokrati og solida­
ritet. Kulturbudsjettet er av de mest leste og mest omtal­
te, til tross for sin beskjedne størrelse. Og til tross for alle
rosende ord og festtaler som kommer kulturen til del -- et
løft som virkelig monner, er likevel vanskelig å få til.
Trenger vi tre nye fregatter til Forsvaret? Ja -- hører vi
unisont fra alle kanter, unntatt fra SV. -- Vi trenger ikke
tre, vi må ha fem, kanskje seks -- hver til ca.
2,8 milliarder kr, godt i overkant av kulturbudsjettet for
et helt år. Når det gjelder fregatter og forsvarsformål, ser
vi altså at det er mulig å prioritere, at det er mulig å finne
penger. Det betyr at pengene finnes. Det er viljen til poli­
tisk prioritering av kulturformål som mangler. Det er
ikke festtaler og rosende ord kulturen mangler.
Den generelle politiske enighet om bruken av de mid­
lene som budsjettet innenfor den vedtatte rammen gir
oss, er for meg overraskende stor. Ser en bort fra Frem­
skrittspartiet, er det bred enighet om de aller fleste poste­
ne på budsjettet. Det virker også som om den samme
enigheten rår når det gjelder behovet for vesentlig mer
penger til kulturformål.
På denne bakgrunn skulle en tro at viljen til å priorite­
re kultur gjennomsyret de fleste partier og budsjettfor­
slag, men årets budsjettrunde -- på samme vis som tidli­
gere års budsjettrunder -- viser at det er stor avstand
mellom festtalene og realitetene i de vedtak som blir
gjort. Likevel, årets budsjett har fått et reelt løft -- med
vår fulle støtte. Var det opp til oss, skulle løftet vært ve­
sentlig større. SV har som målsetting at vi i løpet av
denne perioden bør gjøre bevilgningene til kunst og
kultur til 1 pst. av statsbudsjettet. I år ville det ha be­
tydd 5,5 milliarder kr, altså en god dobling av budsjet­
tet.
I vårt alternative budsjett for i år ville vi gitt Kultur­
Norge 238 mill. friske kroner. Dette forslaget er vi alene
om. Og hvor mye er det egentlig? Hvis vi omregner dette
til motorvei, snakker vi om ca. 2 km -- igjen et skikkelig
løft for kulturen i bytte mot en veistump, og igjen snak­
ker vi om prioriteringer.
I denne sammenhengen er det viktig å vise til at SV
også på andre rammeområder ser viktigheten av å satse
på kultur. Vi vil gi 10 mill. ekstra til kulturskoler, vi vil
gi 1 000 kr mer pr. elev pr. år. Til sammen vil det utgjøre
155 mill. kr, slik at elevene kan oppsøke læringsarenaer
utenfor skolen. Dette ville, om det ble vedtatt, ha gjort
det mulig for skolene å ta med elevene til flere kunst­ og
kulturinstitusjoner. Dette viser vilje til prioritering, og
ville utgjort et klart løft for en reell kulturvekst. Med sli­
ke prioriteringer ville vi virkelig kunne gitt den kulturelle
skolesekken innhold, og vi kunne hengt den på ryggen til
mange, mange flere.
SV legger vekt på at ungdom må sikres bedre mulig­
heter til både utfoldelse og opplevelser innenfor egne
kulturuttrykk. I mange fylker har SV vært en pådriver for
miljøkort for ungdom, som gir rimelig tilgang til kollek­
tivtransport. De stedene det har vært prøvd, har det vært
en ubetinget suksess. På samme måte ønsker vi nå innført
en prøveordning med kulturkort i noen fylker, som tar
sikte på å gi ungdom rimeligere og enklere tilgang til for­
skjellige typer kulturopplevelser.
Lokalt er det viktig at de kulturelle arenaene fungerer
og blir tilrettelagt som møteplasser mellom generasjoner,
mellom amatører og profesjonelle. Kunstuttrykk og kul­
turaktiviteter er også viktige brobyggere på tvers av poli­
tiske grupper, mellom ulike nasjoner og etniske grupper.
Vi ser at det som på enkelte arenaer oppleves fremmed
og truende, og ofte er konfliktfylt, på kulturens og kunst­
ens arenaer ofte bidrar til det motsatte, nemlig gjensidig
forståelse, vennskap, kreativitet og fornyet innsikt og
skaperevne.
Kunst og kultur har en viktig rolle som buffer mot
kommersiell enfold og forflatning. Trange budsjetter og
økende krav til egeninntekt og lønnsomhet kan true
mangfoldet i kulturlivet og hindre nyskaping. SV vil med
sin økte satsing på kultur sørge for at kunstnere og kul­
turarbeidere gjennom økte bevilgninger sikres større
armslag og mer forutsigbarhet i sitt virke. I denne sam­
menheng mener vi at offentlig sektor -- stat, kommuner
og fylkeskommuner -- har et særskilt ansvar for å gi
kunstnere oppdrag.
Kvalitet og mangfold i våre medier er truet av eier­
konsentrasjon og kommersialisering. For et lite land som
Norge er det spesielt viktig kulturelt å bevare og videre­
utvikle allmennkringkastingsprofilen, ikke bare i NRK,

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001
1096
men også i de kommersielle fjernsyns­ og radioselskape­
ne.
NRK må sikres som reklamefri, lisensfinansiert all­
mennkringkaster, og vi mener det bør innføres en støtte­
ordning for lokalfjernsyn for å sikre mangfold. Lokal­
avisene, nr. 2­avisene, og de riksdekkende meningsbæ­
rende avisene betyr mye for en levende samfunnsdebatt,
som møtesteder for meningsutveksling og som informa­
sjonsbærere om lokalt og nasjonalt kulturliv.
De store utfordringene framover er å hindre større ei­
erkonsentrasjoner, særlig mellom distribusjon og inn­
hold. Slike koplinger mellom innhold og infrastruktur vil
gi enorm makt over mediefeltet og kan innsnevre mang­
foldet. I denne forbindelse er det viktig at pressestøtten
økes, og at en viser langsiktighet.
SV ønsker også å støtte norsk filmproduksjon både
som kunstuttrykk og som grunnlag for næring. Vi mener
videre det er behov for sterkere satsing på regional film­
produksjon. Her har vi vært generelle. Når det gjelder de­
taljer og enkeltposter, vil vi be alle kulturinteresserte om
å se på SVs alternative budsjett.
Levende kulturmiljøer over hele landet er en viktig
forutsetning for levedyktige distrikter. For SV er det vik­
tig å sikre forutsetningene for at kunst og kultur kan for­
midles, oppleves og skapes i hele landet. I en slik sam­
menheng mener jeg det regjeringspartiene sammen med
Arbeiderpartiet mer enn antyder i innstillingen om å an­
befale flytting av Tegnspråkteateret fra Ål til Oslo, er
forhastet og feil. Det er ikke slik at jeg ikke kjenner til
både ønsker om og gode argumenter for en slik flytting
av teateret. På samme måte er det selvfølgelig mulig å ar­
gumentere for fortsatt drift på Ål. Tegnspråkteateret er av
alle involverte, så langt, oppsummert som en suksess.
Dette er i hovedsak basert på erfaringer fra driften av tea­
teret i den tiden det har hatt tilhold nettopp på Ål. Er det
mulig å skape en suksess i en prøveperiode med Ål som
utgangspunkt, skulle en formode at det var mulig å drifte
teateret videre med samme plassering. Etter vår mening
ville det mest fornuftige være, slik saken nå står, å utvide
prøveperioden på Ål med ett år, ikke minst på bakgrunn
av de svært omdiskuterte evalueringsrapportene som
foreligger. Det som er bra, er likevel at alle partier er po­
sitive til at vi trenger et døveteater. Slik sett ønsker jeg
Tegnspråkteateret lykke til videre.
Ola T. Lånke (KrF): Jeg vil begynne mitt innlegg i
denne debatten med å spørre: Kan Norge kalle seg en
kulturnasjon? Jeg stiller ikke dette spørsmålet fordi jeg
tror det finnes ett enkelt svar på det. Men jeg stiller det
fordi jeg ofte har møtt det selv i ulike sammenhenger, og
mest av alt fordi det er et viktig selvransakende spørsmål
som vi alle, og ikke minst vi i dette hus, bør stille oss
selv. Kan Norge kalle seg en kulturnasjon?
Så er det kanskje symptomatisk at Kulturdepartemen­
tets budsjett er det absolutt siste fagbudsjett som debatte­
res i år, og det attpåtil forholdsvis sent på en fredag. Jeg
vet jo at dette ikke nødvendigvis har noe direkte med pri­
oriteringen av saksfeltet kultur å gjøre, men det gir anled­
ning til litt refleksjon likevel.
Bildet av Norge som kulturnasjon kan selvsagt tegnes
på ulike måter. I utlandet forteller vi gjerne om Ibsen,
Grieg, Munch og Hamsun, som vi vet at mange har hørt
om. Likevel har jeg selv opplevd at folk ute vet mye mer
om Ole Gunnar Solskjær og Tore André Flo enn om våre
fordums storheter. Og ikke noe galt sagt om fotballhelte­
ne. Så fremhever vi selvsagt stolt at vi både har berømte
musikere, scenekunstnere, symfoniorkestre, ensembler,
kor og billedkunstnere, som også i dag skaper kunst på
høyt internasjonalt nivå.
Men det finnes også et annet bilde -- det vi helst ikke
vil formidle, men som handler om et land som ennå ikke
har fått sitt eget operahus, og som må bruke byutvikling
som brekkstang for å få vedtatt å bygge et slikt. Det
handler om kanskje den eneste nasjonen i Europa, ved si­
den av Albania, som ikke har et eget nasjonalt profesjo­
nelt kor. Det handler om et land som ikke tar seg råd til å
vedlikeholde sin kulturarv, men som lar den forvitre, om
et land med bygninger i forfall og om et land der kul­
turskolelærerne går på sultelønn, og hvor stadig flere
kommuner legger ned sine kulturadministrasjoner. En
slik elendighetsbeskrivelse kan lett forlenges nærmest i
det uendelige, og det i et av verdens rikeste land.
Da forekommer det noe prosaisk når en kulturminister
vil si seg tilfreds med at det er oppnådd flertall for ho­
vedtrekkene i det forslag til kulturbudsjett som Regjerin­
gen har lagt fram. Omtrent slik er det forventet at hun vil
uttrykke seg. I alle fall ville jeg nok ha sagt omtrent det
selv, og det til og med om et av de absolutt beste kultur­
budsjettene som er kommet de senere årene, først lagt
fram av regjeringen Stoltenberg og senere med få endrin­
ger videreført av Samarbeidsregjeringen. Dette er bra --
og likevel ikke nok til at vi kan slå oss til ro.
Hva forteller dette? Jo, først og fremst at vi i Norge
er vant til at kultur ikke skal koste så mye, i alle fall
ikke for staten og det offentlige. Kultur skal helst være
nesten gratis. Og det sies jo at i kulturlivet får vi mye
for små midler. Jeg tror representanten Giske sa om­
trent det, og det har jeg sagt selv også. Ergo trenger vi
heller ikke å bruke så mye penger. Handler ikke dette
om verdsetting?
Så vil jeg si at til tross for denne lille kritiske utblåsin­
gen har vi begynt å gå i riktig retning. Det er det viktig­
ste. Flere partier har tatt til orde for at kulturen nå må gis
et løft. Det tror jeg har begynt å virke. Vi håper det fort­
setter. Derfor er vi glad for at Samarbeidsregjeringen til
slutt kom til enighet med Arbeiderpartiet om en avtale
også på Kulturdepartementets budsjett. Jeg vil gi honnør
til Arbeiderpartiets fraksjon for ryddighet og konstrukti­
ve innspill, slik at vi kom i mål.
La meg så si litt om noen særlig viktige satsingsområ­
der. Et av de aller viktigste satsingsområdene i årene
framover blir ivaretakelse og formidling av det rike kul­
turarvsmateriale som forvaltes av arkiv­, bibliotek­ og
museumsinstitusjonene, etter hvert kalt ABM­området.
Bruk av Internett har gjort det mulig på en helt ny måte å
knytte disse tre områdene sammen i nettverk og med ti­
den etablere en endørsinngang til hele vår felles hukom­
melse.

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001 1097
Sentrumsregjeringen la fram en stortingsmelding om
ABM­satsingen som ble behandlet på tampen av forrige
periode. Og det er flott å se hvordan de to etterfølgende
regjeringer har fulgt opp de målsettinger Stortinget har
vedtatt både når det gjelder forslag til bevilgninger og
igangsetting av utviklingsprosessen.
Jeg er overbevist om at få har begrep om hva som er
gjemt i hyller, mapper og magasiner rundt om i landet,
og som etter hvert blir gjort tilgjengelig på en ny måte.
Dette åpner nærmest en ny verden når det gjelder kunn­
skapsformidling og gjenopprettelse av kontakt med våre
kulturelle røtter, i en tid der vi står i fare for å miste den­
ne kontakten.
Så vet jeg at det har oppstått uro innen de ulike del­
sektorene fordi man frykter en uheldig sammensmelting
av de tre områdene. Stortinget har uttrykkelig sagt at det­
te ikke skal skje. Tvert imot skal det foregå en parallell
styrking innenfor alle de tre områdene arkiv, bibliotek og
museum. Vi vet at det er store etterslep, ikke minst in­
nenfor arkiv­ og bibliotekområdet, inklusiv Nasjonalbi­
blioteket, men også på museumsfeltet. Det er derfor laget
en opptrappingsplan for alle disse tre områdene, som
Stortinget må følge opp i de nærmeste årene. Og det er i
ferd med å bli etablert et fellesorgan, ABM­utvikling,
hvor det skal bygges opp en kompetanse på hvert av de
tre delområdene.
En svært positiv effekt av arbeidet med ABM­meldin­
gen er ikke minst det samarbeid som er i ferd med å kom­
me i gang på tvers av departementsgrensene, og da særlig
mellom institusjoner som hører inn under Utdannings­
og forskningsdepartementet og Kulturdepartementet.
Den igangsatte prosess med sammenslåing av de to stat­
lige tilsynsorganene på biblioteksektoren og innlemming
i ABM­organet er direkte lovende og legger grunnlaget
for etableringen av et strategisk utviklingsorgan som kan
lede an i den viktige ABM­prosessen.
ABM­prosessen har også bibrakt planer om etablering
av et nytt norsk kunstmuseum på Tullinløkka. Bak disse
planene ligger ønsket om å få en bedre og mer enhetlig
publikumsmessig tilgang til de ulike kunstinstitusjonene
i området. Når vi nå ser tendenser til sprekkdannelse i
denne muren, kan det henge sammen med uroen rundt
framdriften av slike prosjekter i Norge. Jeg vil bare si at
dette prosjektet er for godt til å bli ødelagt. Det er å håpe
at de som nå skal i gang med å konkretisere dette nærme­
re, snart kan legge fram mer konkrete planer. Fra vår side
mener vi det bør være fullt mulig, til tross for det bud­
sjettkutt vi har foretatt i forbindelse med den siste bud­
sjettavtalen.
Og mens jeg beveger meg innenfor dette området:
Svært mange var leie for at øremerkingen av den statlige
støtten til mobile bibliotektjenester, i hovedsak bokbus­
ser, og bibliotekbygg ble fjernet. Kristelig Folkeparti
stemte mot dette. Det vi nå ser, bl.a. som følge av at øre­
merkingen forsvant, er at antallet bokbusser går nedover.
I budsjettavtalen har vi klart å få lagt et lite plaster på så­
ret. Heretter vil det finnes en liten post på 1,5 mill. kr,
som det kan søkes om midler fra til mobile bibliotektje­
nester.
Et annet svært positivt resultat av budsjettavtalen
mellom samarbeidspartiene og Arbeiderpartiet er, som
også andre talere før meg har vært inne på, gjenopprettel­
sen av kunstfagstipendet. Jeg sier det slik fordi Kristelig
Folkeparti stemte mot fjerning av kunstfagstipendet i
1997, og partiet senere har programfestet at de vil gjen­
innføre det. Nå har det skjedd, men nå heter det etable­
ringsstipend. Det har en litt annen utforming enn den tid­
ligere ordningen hadde, ved at hele stipendet utbetales
først etter at studiet er gjennomført, mens det tidligere
ble utbetalt underveis i studiet. Men fortsatt vil det utgjø­
re differansen mellom det vanlige studiestipendet og det
opprinnelige kunstfagstipendet på 66,6 pst., og skal kun­
ne brukes enten til konvertering av studielån eller til eta­
blering i yrket.
Et av de områdene det var knyttet mest spenning til
før budsjettet ble fremlagt i høst, var pressestøtten. Kris­
telig Folkeparti er glad for at vi til tross for det forholds­
vis betydelige kuttet vi måtte tåle i første runde under
budsjettforhandlingene, likevel har holdt det vi har sagt,
at målet er å videreføre pressestøtten om lag på samme
nivå som i forrige år. Vi er overbevist om at avisene og
det skrevne ord representerer en av de viktigste verdiene
i det norske samfunnet som vi ønsker å ta vare på. I et så
pass begrenset marked som det norske vil det være helt
påkrevd at vi opprettholder pressestøtten på dette nivå av
hensyn til demokrati, ytringsfrihet og mangfold. Avisene
er en viktig kultur­ og verdibærer, både i lokalsamfunnet
og nasjonalt.
Vi er også glade for at det er funnet rom for en styr­
king av filmbevilgningen. Til tross for utbyggingen av
TV er ikke film blitt et mindre viktig medium. Vi ser
også at flere norskproduserte filmer har hatt suksess i det
siste. Den omorganiseringen som er gjennomført på dette
området, håper vi skal bidra til ytterligere å styrke norsk
film i konkurranse med et sterkt kommersialisert marked.
Det vi trenger, er gode, verdibevisste filmskapere som
kan danne motkulturer og bidra til bevisstgjøring når det
gjelder bruk av norsk språk, og fremfor alt satsing på fil­
mer som kan ta kampen opp mot det som virker forråen­
de og ødeleggende og bidrar til å skade barn og unges ut­
vikling og også bryte ned familierelasjonene.
Jeg ser at taletiden snart er ute. Jeg hadde gjerne sett
at jeg kunne si noe om et par ting til, så jeg varsler at jeg
vil komme tilbake med et kort innlegg. Det ligger, som vi
vet, veldig mange utredninger på kulturfeltet, utrednin­
ger som vi vil komme tilbake til i den kommende perio­
den (presidenten klubber). Jeg tror at kulturkomiteen kan
se fram til en veldig spennende periode, hvor vi sammen
kan gjøre vårt for at Norge skal være en kulturnasjon.
Presidenten: Presidenten vil minna om taletida. Det er
fredag ettermiddag, og me bør ikkje halda på lenger enn
heilt nødvendig.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg vil først gi uttrykk for
glede over det økonomiske løftet som låg i kulturbudsjet­
tet frå regjeringa Stoltenberg. Tilleggsproposisjonen frå
Samarbeidsregjeringa inneheld endringar som etter Sen­

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001
1098
terpartiet sitt syn er positive, men som dessverre vart
endra under behandlinga i komiteen.
Stortinget som eigar har eit spesielt ansvar for NRK,
men NRK som lisensfinansiert, reklamefri allmennkring­
kastar har også eit stort ansvar. NRK sin økonomiske si­
tuasjon og framlegg til sparetiltak har skapt debatt og
sterkt engasjement rundt i heile landet. Senterpartiet har
vore, er og skal vere opptatt av at NRK skal ha ei sterk
stilling i det mediepolitiske biletet.
Då Stortinget så tidleg som hausten 1996 vedtok å
auke lisensen utover departementet sitt forslag, var det
ein klar føresetnad at utbyggingsplanane for distriktskon­
tor skulle vidareførast og fullførast. Stortinget har ved
fleire høve streka under at NRK ikkje har oppfylt Stortin­
get sine føresetnader om full utbygging av distriktskon­
tor. Og under budsjettbehandlinga i fjor uttalte eit fleirtal
at omfattande endringar i den distriktspolitiske profilen
treng politisk behandling. Dette er ei klar politisk føring,
som eg føreset at NRK har merka seg.
Eg vil også minne om statsråd Sponheim sitt svar i
spørjetimen den 21. november 2001, der han bekrefta at
det frå 2002 skal etablerast eigne fjernsynssendingar i
Nordland og Østfold -- dei to siste fylka som står att før
utbyggingsplanane er realiserte. Og med eigne sendingar
meiner ein sjølvsagt sendingar på lik linje med det ein
har i dei andre distriktskontora -- ikkje repriseinnslag.
At NRK sitt styre føreslår samanslåing av eksisteran­
de kontor, finn eg oppsiktsvekkjande. Men når det er
sagt, vil eg seie at Stortinget som eigar også må vere seg
sitt økonomiske ansvar bevisst. Senterpartiet erkjenner at
dei økonomiske rammetilhøva for NRK er vanskelege.
Vi vil ha ein sterk allmennkringkastar, som skal lage
norskproduserte program, som produserer barneprogram,
og, som eg sa: Vi vil ha våre eigne distriktskontor. Skal
NRK stette dei krava vi set, må vi vise vilje til å betre dei
økonomiske rammene for NRK.
Eg har registrert at statsråden har sagt seg villig til å gi
Stortinget ei utgreiing om NRK sin situasjon. Senterpar­
tiet har lagt inn eit forslag, forslag nr. 26, som går ut på å
betre NRK sin økonomiske situasjon ved å gi NRK frå­
dragsrett for inngåande moms og såleis likestille NRK
med dei andre kommersielle TV­ og radiokanalane. Det
forslaget vil ikkje få fleirtal, og derfor trekkjer eg forslag
nr. 26. Det er hermed varsla, og eg gir allereie nå mel­
ding om at dette vil eg kome tilbake til i samband med
statsråden si utgreiing om NRK ut på nyåret.
Senterpartiet meiner det hastar med å etablere ein fel­
les nasjonal kunnskapsbase. Dette vil vi kome tilbake til
under behandlinga av Dokument nr. 8:23 for 2001­2002.
Men det er viktig å streke under at i ein offisielt finansi­
ert kunnskapsbase skal båe målføra nyttast, både nynorsk
og bokmål. Både Noregs Mållag og Det Norske Samla­
get gjer ein stor innsats for å ta vare på nynorsken sin
identitet. Ikkje minst gjeld dette sakprosa på nynorsk,
som stort sett kjem ut på eitt forlag, nemleg Det Norske
Samlaget.
I vår internasjonaliserings­ og globaliseringstid er det
norske språket generelt sett under sterkt press. Ifølgje un­
dersøkingar les norske barn dårleg, medan finnane er best
i Norden. Noreg bruker meir pengar enn Finland på utdan­
ning. Men i Finland vert det brukt i snitt 317 kr pr. inn­
byggjar på drift av bibliotek, medan Noreg bruker 203 kr.
Finland har eit utlån på 19,3 bøker pr. innbyggjar pr. år,
medan Noreg kjem ut med 5,21 bøker pr. innbyggjar pr. år.
Auka ressursar til folkebiblioteka kan vere ein svært billig
måte å betre leseferdigheitene på hos barn og unge.
Det er stor interesse og stort engasjement for lokale og
regionale kulturbygg. Ikkje alle får midlar. Totalt er det
snakk om ein søknadsmasse tilsvarande 130 mill. kr som
ikkje har fått tilsegn. Det skal eg kome tilbake til i eit sei­
nare innlegg.
Då vil eg på vegner av Senterpartiet sette fram dei for­
slaga vi står bak.
Presidenten: Eli Sollied Øveraas har teke opp dei for­
slaga ho refererte til, og ho har trekt forslag nr. 26. Dette
skal behandlast seinare.
Trine Skei Grande (V): Venstre er glad for den bre­
de politiske enigheten om å satse på kultur, sjøl om det er
litt ulike syn på hvor det bør satses mer.
Regjeringa Stoltenberg la inn nye midler til kultur.
Samarbeidsregjeringa beholdt denne satsinga -- og den
har overlevd komiteens behandling. Bare Fremskrittspar­
tiet har et spesielt og ganske negativt forhold til hva det
offentlige bør bidra med for å sikre kulturell vekst, med
alt det positive og viktige det betyr for enkeltmennesker,
lokalsamfunn og for nasjonen.
Venstre mener at kulturen vil være en hovednøkkel til
en videre utvikling av et kvalitetssamfunn, med høyere
standarder for det samlebegrepet som vi kaller for dan­
nelse. Kulturen har en egenverdi, men vil i framtida også
i stigende grad være en avgjørende faktor for næringsut­
vikling og økonomi. Vi støtter Regjeringas vekt på de fri­
villige organisasjonene, og vi er opptatt av at nye kunst­
og kulturformer får den samme muligheten som tradisjo­
nelle kulturuttrykk og institusjoner får.
Som kjent er ikke Venstre representert i komiteen, og
jeg skal bare ta for meg noen enkeltheter blant de mange
som er behandlet i den foreliggende innstillingen. Jeg har
også med to momenter som går på Statsbygg og Barne­
og familiedepartementet, men jeg velger å ta dem med
her, fordi de har en klar kulturpolitisk vinkling.
Som byråd for kultur og utdanning i Oslo hadde jeg
den glede å arbeide med det nye kultursenteret på Vest­
banen, bl.a. med et fredsprissenter, et nytt hovedbibliotek
for Oslo og et nytt kinosenter. Jeg er glad for at komite­
ens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, understreker
statens engasjement i dette prosjektet. Staten har ikke all­
tid vært en god grunneier i Oslo og har heller ikke vært
en god aktør for å utvikle Oslo som hovedstad. På Stats­
bygg­tomten har staten en unik mulighet til i samarbeid
med Oslo kommune å lage et kulturhus for Oslo. Det vi
kombinerer, er et stort hovedbibliotek, et Stenersen­mu­
seum og et kinosenter -- alt det en hovedstad trenger å ha
i et kulturhus. Da trenger vi ikke flere debatter om hva
denne tomta bør inneholde. Man bør holde den tråden
man nå faktisk har etablert -- der kommunen har lagt pen­

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001 1099
gene på bordet, og der Statsbygg har lagt planene på bor­
det -- og heretter lage et suksessprosjekt der Oslo kom­
mune og staten sammen kan være med på å utvikle ho­
vedstaden også som en kulturby. Jeg ønsker også at Oslo
Kinomatografer får muligheten til å gå inn i det prosjek­
tet, noe som ville gjøre at de får være den drivkraften i
Kino­Norge som de fortjener å være.
Så noen kommentarer til barne­ og ungdomskulturen.
I forbindelse med tilskuddet til barne­ og ungdomsorga­
nisasjonene har komiteen skrevet ganske mye knyttet til
begrepet forebygging. De har likeledes lagt inn en merk­
nad om unge voldtektsforbrytere. Jeg syns det fra denne
talerstolen er viktig å bemerke at barne­ og ungdomskul­
turen har sin egenverdi, slik som voksenkulturen har. Det
er faktisk ikke slik at vi bygger opera fordi voksne ikke
skal drikke eller ikke skal slå hverandre den kvelden,
men faktisk for at de skal ha en kulturopplevelse. Jeg
syns det er viktig å innse at barne­ og ungdomsorganisa­
sjonene er en grunnleggende drivkraft og har en grunn­
leggende forvaltningsrolle for barne­ og ungdomskultu­
ren, ikke bare for det forebyggende.
Så en liten kommentar til en flertallsmerknad som jeg
er veldig glad for, og det gjelder Tegnspråkteateret. Når vi
skal etablere Tegnspråkteateret, syns jeg det er viktig at en
får mulighet til å plassere det der miljøet sjøl ønsker. Det
hadde ikke vært aktuelt i noen andre miljøer at vi ikke
hadde brydd oss om hvor de som er drivkrefter bak det
hele, ønsket lokaliseringen skulle være. Jeg håper at
statsråden leser den merknaden godt, og at hun hører
godt etter hvor tegnspråkorganisasjonene ønsker å ha
teatret sitt plassert.
Eirin Faldet (A): Arbeiderpartiet vil gi alle mulighet
til kulturopplevelser, deltakelse og utfoldelse.
Kunsten skal ha rom nok til å virke som en dynamisk
kraft i samfunnet. Gjennom kulturpolitikken vil vi sikre
ytringsfrihet, meningsmangfold og møteplasser. Kultur­
politikken må ta utgangspunkt i mangfoldet i vårt sam­
funn. Å kjenne og akseptere egen kultur er nødvendig for
å respektere og forstå andres. Alles mulighet til å kjenne
og utvikle sin kultur, sin arv og sitt språk er en forutset­
ning for flerkulturell sameksistens. Kunsten har alltid ut­
viklet seg gjennom impulser fra andre land og bidratt til å
øke vår forståelse for andre kulturer. Vi vil støtte opp un­
der fellesarenaer der utøvere og publikum med ulik kul­
turell bakgrunn kan møtes.
Kultur er noe som skapes og forvaltes, ikke bare for­
brukes. Kulturpolitikken skal omfatte både det profesjo­
nelle kunstlivet og amatørlivet. En bred amatørvirksom­
het og undervisning i estetiske fag i skolen er en forutset­
ning for bredere rekruttering til det profesjonelle kunstliv
og for å rekruttere et framtidig engasjert publikum. Høy
kvalitet innen profesjonell kunst er viktig for å inspirere
folk til egendeltakelse og til å gjøre kulturtilbudene mer
attraktive og tilgjengelige.
Arbeiderpartiet vil støtte opp under tiltak som skaper
felles arenaer og samarbeidsprosjekter for profesjonelle
kunstnere og amatører. Det er viktig å skape kulturelle
møteplasser.
Det har vakt sterke reaksjoner at NRK bl.a. skal slå
sammen distriktskontorene i Hedmark og Oppland. Jeg
vil advare mot en slik utvikling. Distriktssendingene er
identitetsskapende og viktige kulturbærere i sine distrik­
ter. Dette bør statsråden ta på alvor.
Vi vil legge særlig vekt på å sikre amatørorganisasjo­
ner for barn og unge gode vilkår til å drive sitt arbeid.
Hedmark Teater er et godt og veldrevet teater som har
hatt en gledelig publikumsøkning. Hedmark Teater er det
eneste innenlandsteatret som etter en desentralisert mo­
dell spiller teater i hele fylket. Hedmark har en veldig
god erfaring med samarbeid mellom profesjonelle kunst­
nere og amatører. Så er det med stolthet jeg vil bruke
mitt eget fylke som eksempel på den skaperevne og krea­
tivitet som bor i hver og en av oss, bare det gis rammer
som muliggjør at vi får ta disse evnene i bruk i kommu­
ner, i grender og i nærmiljøer. Da Folldal Gruver ble
nedlagt, ble ideen tent om å bevare historien og gruve­
kulturen for ettertiden. Etter folldølenes eget initiativ ble
Stiftelsen Folldal Gruver etablert. At flertallet i kulturko­
miteen ikke finner dette interessant, understreker kanskje
at det likevel går et skille mellom såkalt finkultur og ar­
beider­ og industrikultur.
Prøysen har heldigvis greid å viske ut noen av disse
skillelinjene. I dag er Prøysen allemannseie. Det livet,
det slitet og de store forskjellene blant folk som Prøysen
skrev om, er i dag god underholdning. Jeg håper at det er
flere enn meg som vil arbeide for å la staten -- altså vi,
alle sammen -- ta et sterkere økonomisk løft for at Prøy­
sen­huset i Ringsaker kan få en bedre økonomisk ramme.
Igjen eksempler fra mitt fylke, Hedmark: Kvinnemu­
seet i Kongsvinger, Klevfos Industrimuseum, Stiftelsen
Folldal Gruver, Festspillene i Elverum, bygdetun rundt
omkring, også i Trysil, Ringsakeroperaen, kulturkvelder
med diktlesing av Eidskogs egen dikter, Hans Børli, i
Eidskog, kan være bevis på at de tusen blomster blom­
strer i vårt langstrakte land. Dette er en ønsket og villet
politikk fra Arbeiderpartiets side, og vi har fulgt opp det­
te med en økning på kulturbudsjettet. Dette er jeg stolt
av. Jeg håper ikke at Bondevik II­regjeringen endrer på
denne målsettingen.
Og helt til slutt tør jeg våge den påstanden at et rikt
kulturtilbud kan kurere ensomhet og gruff. I så måte
kunne vi kanskje spare utgifter til medisiner. Kanskje
burde en del av midlene på helse­ og sosialbudsjettet
overføres til kulturbudsjettet?
Presidenten: Presidenten lurer på om det kanskje
skulle vore litt kultur i denne salen òg.
Olemic Thommessen (H): Det slår en undertiden at
det er godt at det ikke er porto på «julekortene» hjem.
Det hadde blitt en dyr fornøyelse for statskassen.
Når vi skal snakke om kulturpolitikkens mål, er det
særlig identitet og livskvalitet vi pleier å tillegge vekt.
Dette er selvfølgelig sentrale mål, men kulturpolitikken
har også et potensial i forhold til det å være en viktig
drivkraft i det å forme et mer kreativt og skapende sam­
funn.

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
Trykt 9/1 2002
2001
1100
I debatten om utdanning på tirsdag tok representanten
Reikvam utgangspunkt i et sitat fra Albert Einstein, og
jeg siterer fra hans innlegg:
«Kunnskap er intet -- fantasi er alt. Det gjelder at
kunnskapen passerer fantasien. Først da er kunnskapen
noe verdt».
Sitatet beskriver en viktig sammenheng mellom kunn­
skap og kreativitet. Påstanden er at disse to tingene er
gjensidig avhengig av hverandre. En helhetlig politikk
for utviklingen av det kreative samfunn er derfor ikke
bare en politikk for kunnskap, men også en politikk for
fantasi.
Vår tid karakteriseres av store og raske skiftinger in­
nenfor nær sagt alle livets områder. Derfor er vår evne til
omstilling og nytenking viktigere enn noen gang. Evne
til å overraske krever at fantasien og skaperevnen pro­
voseres og trenes. Bruk av fantasi er i dag omtrent det
eneste vi ikke går på kurs for å lære. Da er det desto mer
viktig å ha et levende kulturliv som gir fantasien og ska­
perevnen det nødvendige armslag.
Det moderne samfunn krever altså en kulturpolitikk
som aktivt vil bruke kunsten som redskap til fornyelse.
Dette tilsier en kulturpolitikk med høye krav til så vel ka­
pasitet som kvalitet. Våre ambisjoner for kulturpolitik­
ken må ikke stå tilbake for ambisjonsnivået innenfor
andre områder som teknologi eller vitenskap, men snare­
re sees i sammenheng med disse.
Dette handler i sin tur om nødvendig økonomi, og det
er med stor tilfredsstillelse Høyre konstaterer at årets
budsjett gir et meget betydelig løft for kulturområdet.
Dette signaliserer at samarbeidspartiene vil fortsette en
politikk der vi holder på en sterk offentlig innsats. For et
lite land med begrensede publikumskonsentrasjoner og
relativt få private bidragsytere, er offentlige bidrag nød­
vendig. Men nettopp i et lite land med små fagmiljøer og
tett nærhet mellom bevilgningsyter og mottager, er det
særlig viktig å være på vakt i forhold til ensretting og tri­
vialisering.
Det å være politisk korrekt og ville tekkes de offentli­
ge bidragsyteres honnørord kan fort bli en svøpe som in­
direkte styrer kulturaktørenes valg. Dette kan lett føre til
hverdagsliggjøring og undergrave spensten i kulturlivets
prosjekter. Vi må med andre ord passe på at vi ikke fører
en politikk der ensidig vekt på finansiering undergraver
kulturlivets evne til å overraske og fornye. Det må derfor
være en viktig oppgave fremover å legge til rette for flere
bidragsytere til kulturlivet. Selv med ytterligere økninger
i den offentlige satsingen vil Norge være tjent med å
skaffe mer privat kapital inn i kulturlivet.
Inneværende års budsjett er i hovedsak bygd på Stol­
tenberg­regjeringens. Her finner vi få føringer i forhold
til aktivt å bygge broer til andre sektorer, eller til å legge
til rette for alternativ finansiering. En ny kulturpolitikk
sprunget ut fra Samarbeidsregjeringen må tydeligere ta
fatt i disse utfordringene. Dette kan dreie seg om skatte­
messige grep, eller fondsbaserte finansieringsordninger
der også private er med. Eksempelvis kan dette rette seg
mot næringsfond der målet er å dra i gang kulturrelatert
virksomhet med mulige kommersielle potensial. Slike
fond kan også bane veien for å skape nye møtesteder der
kulturmiljøene kan bli mer aktive deltagere i forhold til å
øke volumet av norskprodusert innhold på nett, et meget
viktig område i årene som kommer.
Det er med stor glede vi kan konstatere at kulturbud­
sjettet styrker satsingen på film. Filmen er et av de vik­
tigste kunstneriske uttrykk i vår tid. Ved siden av at den
når et stort publikum, har filmen også viktige funksjoner
i forhold til den brobygging vi i andre sammenhenger
ønsker å få til. Filmen bygger broer mellom mange
kunstarter. Musikk, bilde og teater inkluderes og gir inci­
tamenter til samarbeid også i andre konstellasjoner.
Ønsket om et mer dynamisk og kreativt kulturliv tilsi­
er også at våre kunstnere i større grad arbeider i interna­
sjonale sammenhenger; her går også filmen foran. Vi har
sett dette på det nordiske området, eller kanskje særlig på
det skandinaviske.
Erfaringene fra filmindustrien vil være av største be­
tydning den dagen vi for alvor tar fatt på å utforme en po­
litikk for utvikling av innhold på nett, der eksempelvis
utfordringer som utvikling av tredimensjonale illusjoner
vil møte oss.
Årets budsjett viderefører pressestøtten på noenlunde
samme nivå som i fjor. Regjeringspartiene bygger her på
Sem­erklæringen. Der fastslås det klart at man skal vide­
reføre de direkte statlige overføringene til pressen med
sikte på å opprettholde mangfold og bredde blant norske
aviser.
I løpet av våren vil vi i forbindelse med mediemeldin­
gen få en debatt om dette. Da må vi i tillegg til å diskute­
re de prinsipielle spørsmål også ha en grundig diskusjon
av pressestøttens innretning, og om hvordan norsk presse
i dag bør ses i forhold til det totale mediebildet.
I den rivende teknologiske utviklingen vi er inne i,
blir det viktig å holde på helhetssynet og se de forskjelli­
ge mediers utvikling i sammenheng. De diskusjoner som
det i det senere har vært om avgifter i forhold til det tryk­
te ord og om NRKs distriktskontorer, fremstår som frag­
menterte og lite egnet for å stake ut den videre mediepo­
litiske kurs. Hvis vi løfter blikket og sikter ut et mål der
fremme, er det ikke spørsmålet om NRK har distrikts­
kontorer i absolutt alle fylker, eller om Norge fortsatt er
et land fullt av aviser uten moms, eller med moms, som
er det avgjørende. Det viktige er at vi i vårt land har mak­
tet å følge utviklingen slik at vi har norskbaserte medier
som leverer nyheter og annet relevant stoff på norsk til
norske brukere, kort sagt at vi i fremtiden har en medie­
hverdag som fremtidens nordmenn føler seg hjemme i,
medier som de aktivt bruker, og som gir dem det best
mulige innholdet, enten det er aviser, nett eller andre me­
dier -- hva vet jeg? Dette fordrer at vi offensivt søker en
god politikk forankret i morgendagens teknologiske vir­
kelighet, ikke at vi går på barrikadene for å forsvare ord­
ninger som er i ferd med å løpe ut på dato.
Årets budsjett gir kulturlivet et meget godt og tiltrengt
løft. Men kulturpolitikk er mer enn penger. Vi må også
stake ut nye veier å gå, og vi får i tiden som kommer, sto­
re utfordringer med å finne fram til grep for kulturpoli­
tikken som kan sørge for at vi ikke bare er på høyde med

Forhandlinger i Stortinget nr. 74
14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
S 2001--2002
2001 1101
(Thommessen)
tidens krav, men også i forkant. Med den satsing som
gjennom mange år er gjort innenfor norsk kulturliv, har vi
det beste utgangspunkt. Da må vi bare passe på at tiden
ikke løper fra oss, men at vi greier å henge med i svingene.
Så til enkelte poster som har vært nevnt, og som jeg
også har lyst til å kommentere. Folldal Gruver ble nevnt
av representanten Faldet, og jeg er enig med henne i at
det er et spennende tiltak. Men vi har mange industrimin­
nemuseer -- jeg tror det er det det heter -- og det er viktig
å sette disse inn i en stor sammenheng, slik at intensjone­
ne om å se industriutviklingen i en større sammenheng,
ivaretas.
Den kulturelle skolesekken kunne jeg også si mye om.
Det er en fantastisk spennende satsing, som da Ellen
Horn presenterte den tidligere, ble ledsaget av store am­
bisjoner. Problemet er at verken Arbeiderpartiet eller i og
for seg den nåværende regjeringen har maktet å følge den
opp med de midler som skal til hvis det skal bli noe sving
på det. Det er et kolossalt behov, en mengde skoler og
store muligheter, men det fordrer også svært betydelige
midler, og jeg tror det blir viktig å se «skolesekken» også
i sammenheng med andre ordninger dersom vi skal nå de
målene jeg tror vi alle er enige om.
Ulf Erik Knudsen (FrP): I 12 år var jeg kulturpoliti­
ker i Drammen kommune. I disse årene har jeg fått mye
kjeft for Fremskrittspartiets kulturpolitikk. Synspunktene
og kritikkene som ofte kommer, er: Når Fremskrittspar­
tiet ikke er tilhenger av store offentlige bevilgninger på
kulturbudsjettene, er partiet en kulturfiende.
Det er i og for seg noe jeg har klødd meg i hodet over,
for når jeg tenker på kultur, tenker jeg på det som noe
som ikke er avhengig av offentlige bevilgninger. La meg
ta et eksempel: I sommer besøkte jeg Danmark. Et sted i
Danmark ligger det en nydelig gammel fregatt, fregatten
«Jylland». Den er pusset opp for private midler, 120 mill.
danske kroner, og driftes utelukkende privat, et maritimt
kulturminne som er tilgjengeliggjort for allmennheten
gjennom private bidrag og inntekter fra publikum.
Jeg hadde litt moro med å slå opp i noen leksikon for
å finne definisjonen på kultur. I CAPLEX står det at kul­
tur er dyrking av jord, skog, planter eller vann. Det kan
også være rendyrking av organismer, f.eks. bakterier.
Men det er jo ikke Stortingets «bakteriekomite» som har
møte i Stortinget i dag, så det kan ikke være den riktige
definisjonen i denne sammenheng. Det står også at kultur
kan være forfinelse og dannelse. Mest relevant for da­
gens debatt er kanskje definisjonen foredling og utvik­
ling, især i forbindelse med den enkeltes og samfunnets
materielle og åndelige utviklingstrinn. Men i leksikonet
står det altså ikke et ord om at det må skje over offentlige
budsjetter.
Jeg slo også opp i Store Norske Leksikon, og fikk
med meg en lignende oppramsing av jordkultur, skogkul­
tur, kulturplanter, fisk, skalldyr og bakterier. I tillegg: fy­
sisk kultur med pleie av kropp og sjel, sunt levesett,
kroppsøvelser, kulturfolk, naturfolk, kunst, åndsarbeid,
sosiale aktiviteter osv. Leksikonet nevnte også trafikkul­
tur, drikkekultur, grådighetskultur og jappekultur. Men
heller ikke i Store Norske Leksikon var det et eneste ord
om at dette skulle ha noe med store offentlige bevilgnin­
ger å gjøre.
Konklusjonen må altså være klar: Det at man ikke er
tilhenger av enorme offentlige bevilgninger til kultur, er
ikke det samme som at man er en kulturfiende.
Vi i Fremskrittspartiet tror at som hovedregel bør en
stor andel av det som pr. i dag benyttes til kulturbevilg­
ninger over de offentlige budsjetter, tilbakeføres den en­
kelte, slik at de selv kan bestemme hvilke kulturtiltak de
ønsker å bruke det på.
Selvfølgelig må vi beholde noen store, viktige nasjo­
nale institusjoner for å ta vare på vår felles arv som na­
sjon, og vi bør kunne bidra til frivillige lag og organisa­
sjoner og barne­ og ungdomsarbeid, men så omfattende
som bevilgningene og kulturbyråkratiet har blitt, er
unødvendig. Vi bruker enormt store ressurser på å forde­
le de midler som bevilges over offentlige kulturbudsjet­
ter. Dette er penger, som dersom folk kunne beholde dem
selv, kunne gått til praktiske kulturtiltak og opplevelser
for den enkelte, og ikke til byråkrati.
Dette er altså det grunnleggende synet til Fremskritts­
partiet i kulturpolitikken.
Karin Andersen (SV): Det kunne være fristende å ta
utgangspunkt i det siste innlegget som ble holdt. Jeg had­
de tenkt å fortelle litt om hvordan jeg opplevde kunst og
kultur i min barndom. I mitt barndomshjem var det gud­
skjelov leksikon, og det er selvfølgelig en viktig kultur­
bærer. Men jeg tror at hvis jeg hadde slått opp i leksikon
f.eks. på definisjonen av god helse, tror jeg heller ikke at
jeg hadde fått noe svar om at god helse var store offentli­
ge budsjetter, men jeg tror kanskje at realiseringen av
god helse er avhengig av det. Det er kanskje litt pussig å
lete etter en definisjon i et leksikon på hva det er man er
villig til å prioritere.
Da jeg vokste opp, var kontakten jeg hadde med kunst
i mitt barndomshjem, stort sett den jeg fikk gjennom
NRK og gjennom bøkene. Og hva betydde det? Jo, det
betydde at jeg ble svært glad i bøker og kunne mye om
den type kunst. Den kulturen og kunsten jeg fikk formid­
let gjennom NRK, fikk jeg også et godt forhold til, men
det var et ganske distansert forhold. Det var noe som
andre holdt på med. Det var litt langt unna, litt fjernt, litt
opphøyd, der vi faktisk ikke trodde at vi kunne ha noen
ting å bidra med, for vi hadde ikke fått prøvd oss på det.
Så var jeg i vår i en kulturskole. Der så jeg en mengde
barn som hadde fått lov til å prøve seg på svært mange
kulturuttrykk -- både musikk, teater og ulike typer kreativ
kunst -- og de var dyktige. De var opptatt av kunstnere og
kunstuttrykk som faktisk var helt på verdensnivå, og
samtidig var de ikke redde for sjøl å kaste seg utpå og
prøve det på sitt nybegynnernivå. De hadde tanken om at
kanskje også jeg kan greie noe bra, jeg kan kanskje bli
veldig god, men jeg kan i hvert fall holde på med dette,
og dette gjør livet mitt rikt.
Dette lærte meg enormt mye. Det betyr at vi faktisk er
nødt til å gjøre muligheten til å delta i kunst og kultur
74

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001
1102
mye mer tilgjengelig for alle. Det gjør livet rikt, og det
må da ikke være tilgjengelig bare for dem som er rike.
Det kan faktisk bo en Wenche Foss eller en Mozart også
i barn av foreldre som er så fattige at de må gå på sosial­
hjelp. Det synes jeg er et alvorlig tankekors, ikke bare
fordi man er opptatt av at disse kanskje eminente kunst­
nerne skal få lov til å komme fram, men også for alle de
gode opplevelsene, de andre typene gode sjølbilder, de
andre typene kreativitet og talenter som kan bo i disse
barna, som slik som det er i dag, ikke får lov til å komme
fram fordi vi har skapt oss et samfunn der det til og med
koster penger å leke med andre barn. Det koster penger å
delta i idrett, det koster penger å være med i korpset, det
koster penger å spille på et instrument, og det koster pen­
ger å delta på barneteater. Nesten ingenting er gratis. Lom­
meboka må fram, ellers må du stå utenfor å se på. Og det
får faktisk enorme konsekvenser for barn som vokser opp i
økonomisk fattigdom. Fordi normen i Norge er rikdom,
blir det ekstremt ekskluderende å vokse opp i fattigdom.
Nå har på en måte kommersen fått et slags jerngrep rundt
folks sjølbilde, og særlig for barn og unge. Du er det du
kjøper. Kjøper du ingenting, er du ingenting.
Fafo har nettopp lagt fram en rapport om hva vi kan
gjøre for barn som vokser opp i økonomisk fattigdom.
De peker spesielt på de viktige fellesarenaene der barn
kan delta og få lov til å utvikle alle sine kreativiteter og
ferdigheter og alle sine språk, fordi barn lærer med hele
kroppen, med alle sansene. Og jeg er helt enig i det re­
presentanten Skei Grande sa her i stad, at dette dreier seg
ikke bare om forebygging, dette dreier seg faktisk om det
gode liv, og at alle mennesker skal ha muligheten til det
gode liv. Og da må vi sørge for at musikkskoler, kultur­
skoler og den enhetsskolen som alle skal gå i, også har
rom for dette. Derfor vil jeg utfordre kulturministeren og
kulturkomiteen til å være med når vi diskuterer kommu­
neøkonomi, slik at den gir rom for dette som er så livs­
viktig.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Den delen av
komiteinnstillinga som gjeld kulturområdet, inneheld ei
rad merknader, dels frå ein samla komite, dels frå eit
fleirtal og dels frå ulike mindretal. Det inntrykket som sit
sterkast att etter ei samla gjennomlesing av denne innstil­
linga, er likevel at det gjer seg gjeldande brei politisk
semje om hovudlinene i kulturpolitikken. Dette må seiast
å vera eit godt utgangspunkt for ei positiv vidareutvik­
ling av dette saksområdet i åra som kjem.
Eit stort arbeid i åra framover blir å følgja opp stor­
tingsmeldinga om arkiv, bibliotek og museum frå den
førre Bondevik­regjeringa. Den meldinga, og oppgrade­
ringa av dette feltet som meldinga skisserer, fekk brei til­
slutning ved stortingsbehandlinga for eitt år sidan.
Det er vidare gledeleg at framlegget om eit felles sam­
ordnings­ og utviklingsorgan for ABM­feltet har fått så
god mottaking. Presiseringane komiteen kjem med, er
heilt i tråd med dei tankane vi har i departementet. I sam­
råd med utdannings­ og forskingsministeren vil eg
snarast vurdera om ABM­utvikling òg bør ta for seg an­
svaret for skulebibliotek.
I budsjettet for 2002 er det lagt opp til ei styrking av
museumsfeltet. Norsk museumsutvikling er godt i gang
med dei omfattande, men heilt nødvendige, strukturre­
formene innanfor det norske museumslandskapet.
I ABM­meldinga vart det elles gjort framlegg om å
samorganisera seks kunstinstitusjonar i Oslo­området,
noko Stortinget slutta seg til. Visjonen for prosjektet er at
det skal utviklast ein formidlingsarena som inkluderer eit
breitt spektrum av kunstformer, ikkje minst nye grense­
overskridande ytringsformer.
I budsjettproposisjonen vart prosjektet Nasjonalt
kunstmuseum følgt opp med ei løyving på 6 mill. kr. Eg
er lite glad for at fleirtalet i komiteen har redusert bud­
sjettramma for prosjektet med 2 mill. kr, men eg ser like­
vel av merknadene frå fleirtalet i komiteen at dei gir sterk
verbal støtte til prosjektet. Dette tolkar eg som ei klår
melding om at fleirtalet vil at Regjeringa skal følgja opp
intensjonen for det nye kunstmuseet. Det vil vi òg gjera,
og vi vil presisera det i budsjettframlegget for 2003.
Av andre viktige enkeltprosjekt vil eg dessutan nemna
Nasjonalbiblioteket, som har stort behov for å betra dei
fysiske rammevilkåra for Oslo­avdelinga. Her må det
samstundes arbeidast målretta for å finna løysingar som
gir fullgode vilkår for tilsette og brukarar.
Det pågår for tida mange utgreiingsprosjekt innanfor
kulturfeltet, m.a. innanfor musikk, scenekunst og littera­
tur. Dels er det tale om utgreiingar sette i verk av depar­
tementet, dels er det prosjekt i regi av Norsk kulturråd og
andre fagorgan. Dette vil vera viktige premissar for den
framtidige kulturpolitikken, og eg vil leggja opp til ei
samla drøfting i form av ei kulturmelding. Ei forsvarleg
handsaming av dei mange utgreiingane tilseier at depar­
tementet nyttar det komande året til å førebu ei slik mel­
ding med sikte på framlegging for Stortinget tidleg i
2003.
Den økonomiske situasjonen i NRK og dei tiltaka lei­
inga i NRK har vedtatt, har den siste tida skapt stor de­
batt både her i Stortinget i dag og i media. Fleire parti har
gått langt i å argumentera for detaljstyring av verksemda
i NRK.
Eg vil her understreka det som må vera det prinsipiel­
le utgangspunktet:
Regjeringa meiner det er svært viktig å halda ved lag
ein ikkje­kommersiell allmennkringkastar med eit breitt
tilbod av program til heile folket. NRK har som allmenn­
kringkastar eit ansvar for å gi både breie og smale grup­
per eit godt kringkastingstilbod.
Korleis NRK skal løysa dette oppdraget, må leiinga av
NRK ha stor fridom til å avgjera sjølv. Stortinget har
vedtatt at NRK skal vera organisert som eit aksjeselskap.
Styret i bedrifta må då òg få den fridomen som trengst
for å driva selskapet på ein profesjonell og effektiv måte.
Eg går ut frå at NRK vil gjennomføra dei innsparing­
ane som er naudsynte, utan at det går ut over oppgåvene
som allmennkringkastar.
På bakgrunn av den debatten som no er i gang, meiner
eg det er viktig at Stortinget får høve til å drøfta dette på
eit meir prinsipielt grunnlag enn det ein budsjettdebatt
gir høve til. Eg vil difor koma tilbake til Stortinget på ny­

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001 1103
året med ei munnleg orientering om NRK, og det vil eg --
om Stortinget vil -- gjera i februar.
Eg har merka meg at fleirtalet i komiteen har redusert
tilskottet til lokale kulturbygg med 5,4 mill. kr. Desse
bygga skaper stor lokal aktivitet og har mykje å seia for
lokalsamfunna. Det er difor uheldig at forslaget til til­
skott blir redusert, og at ventetida for tilskottet aukar.
Mellom anna dreier dette seg om å leggja til rette for lo­
kale kulturaktivitetar for born og unge, ei målgruppe som
komiteen i fleire andre samanhengar legg stor vinn på.
Eg vil, trass i enkelte endringar eg har peikt på, opp­
summera: Dette er eit felt som det viser seg å vera stor
semje om. Bondevik­regjeringa la ikkje inn mange end­
ringar i Stoltenberg­regjeringa sitt forslag, og komiteen
har heller ikkje gjort store endringar. Dette borgar for eit
godt samarbeidsklima på kulturfronten. Det er bra, for
det fortener både kunsten og kulturen, og det gjer arbei­
det lettare.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torny Pedersen (A): Jeg har merket meg det statsrå­
den sa om at hun over nyttår vil komme tilbake med en
orientering om NRKs situasjon. Men jeg vil allikevel
minne om følgende merknad:
«... NRKs distriktskontorer og distriktssendinger
en meget viktig og høyt verdsatt del av NRKs virksom­
het. Ikke minst av hensyn til NRKs legitimitet som all­
mennkringkaster, er det derfor nødvendig at distrikts­
sendingene i hele landet styrkes, ikke svekkes.»
Dette er et sitat fra budsjettinnstillingen for 2001, der
Kristelig Folkeparti var en sterk aktør i forhold til akku­
rat denne merknaden.
Jeg lurer på om statsråd Svarstad Haugland fortsatt
står for dette synet. Og mener statsråden, som også er ge­
neralforsamling for NRK, at kuttet i stillinger ved alle
distriktskontorene og lite eller ingen stillingsreduksjon
på Marienlyst styrker NRKs distriktsprofil?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: På spørsmå­
let om Kristeleg Folkeparti framleis står bak denne merk­
naden som representanten las, kan eg svara eit klart ja.
Når det gjeld omorganisering i NRK, har både kring­
kastingssjefen og programdirektøren sagt at det er noko
som NRK har sett i gang uavhengig, faktisk, av debatten
om kor store rammer NRK skal ha. Eg har òg lese brev
der det frå NRK si side blir skrive at ein av grunnane til
at dei gjer dette, er ynsket om at distriktsprogramma skal
bli betre. Difor meiner eg det må liggja som eit krav til
NRK når dei omorganiserer arbeidet sitt, at dei har full­
makt til å gjera det. Men om det går veldig sterkt ut over
programtilbodet i distrikta, vil både generalforsamlinga
og Stortinget reagera på det. Det trur eg òg NRK er klar
over.
Vi må gi styret i NRK og kringkastingssjefen stor fri­
dom ut frå at NRK er blitt eit aksjeselskap; dei har fått
fridom gjennom denne omorganiseringa til å innretta
økonomien på ein slik måte at lyttarane og sjåarane får
det best moglege resultatet ut av dei ressursane som
NRK har. -- Så eg kan seia ja til at vi står bak ei slik for­
mulering den dag i dag.
Karin S. Woldseth (FrP): Et flertall i komiteen ber
departementet sørge for at norske musikkutøveres inter­
esser blir styrket gjennom innstillingsrett til deres re­
spektive organisasjoner i de ulike fondsstyrer, råd og ut­
valg.
Nå vet vi at det snart skal velges nytt styre i Fond For
Utøvende Kunstnere, og vi vet at Norsk Artistforbund er
etablert.
Et flertall i komiteen ber departementet sørge for at
denne organisasjonen likestilles med Musikernes felles­
organisasjon og GramArt med hensyn til innstillingsrett
til styret.
Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Vil statsråden
sørge for at komiteens flertallsmerknad blir etterfulgt, og
at Norsk Artistforbund får innstillingsrett?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Svaret på
spørsmålet blir sjølvsagt ja.
Eg må halda meg til fleirtalsinnstillinga til komiteen,
men om ein spør meg om eg likar det, så er svaret nei!
May Hansen (SV): Jeg har et spørsmål til statsråden.
Under kap. 321 post 1, driftsutgifter, er det fra Regjerin­
gens side foreslått et nytt statsstipend til Ragnar Ander­
sen. Denne tildelingen er Sosialistisk Venstreparti imot,
og vi har tatt ut 300 000 kr fra denne posten.
Denne tildelingen har også vært diskutert i media.
Hvilke faglige vurderinger ligger til grunn for at Ragnar
Andersen har fått et statsstipend? Etter vårt syn er det
mange andre som har vist et samfunnsengasjement som
er inkluderende for de fleste, og ikke ekskluderende.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg har gått
inn for at Ragnar Andersen skal få eit statsstipend i tre år.
Eg skal ikkje no gå i detaljar i forhold til grunngjevinga
for det, men det eg kan gjera greie for, er at eg er veldig
trygg på det faglege grunnlaget for å gi det stipendet.
Eg er klar over at det har vekt stor merksemd. Eg har
både svart på det i media og gått inn i debatt om det. Eg
skal ikkje gå inn i ein debatt om semje eller usemje her,
men det det ikkje er tvil om, er at den faglege grunngjev­
inga er sterk for at vedkommande skal få det statsstipen­
det.
Eg har valt å gi statsstipendet for tre år for at han skal
bli ferdig med ei doktoravhandling på eit felt der det på­
går veldig lite arbeid -- og dei teologiske miljøa har fak­
tisk ynskt meir arbeid på dette feltet. Eg kan òg nemna at
det står sterke krefter bak søknaden, òg av fagleg karak­
ter. For å trekkja inn bispekollegiet her, er søknaden støt­
ta av både biskop Bondevik og biskop Steinholt. Dermed
vil vel òg kanskje den teologiske breidda i støtta vera til­
fredsstillande, til og med for SV.

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001
1104
Åslaug Haga (Sp): Senterpartiet var uenig med stor­
tingsflertallet som innlemmet det øremerkede tilskuddet
til bokbussene i inntektssystemet i budsjettet for 2000.
Bevilgningen var da på vel 19 mill. kr.
Med en bevilgning i den størrelsesorden har bokbus­
sene kunnet gi et viktig tilbud til folk som ellers ikke har
enkel tilgang til bibliotektjenester. I år gjeninnfører stor­
tingsflertallet -- gledelig nok -- det øremerkede tilskuddet
til bokbusser, men med puslete 1,5 mill. kr!
Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hvor mange bok­
busser får tilskudd, og hvor stort blir tilskuddet til den
enkelte bokbuss i 2002? Jeg motstår da fristelsen til å
spørre hvor mange kilometer statsråden tror bokbussene
vil kunne kjøre med de rammene som er foreslått! Mange
kan det umulig bli, men det greier jeg å regne ut selv!
Presidenten: Ja, dette var en ligning med mange
ukjente!
(Munterhet i salen)
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg skal ikkje
ta på meg å rekna ut verken kilometer eller andre ting,
men eg må seia meg einig i representanten Hagas und­
ring over dei 1,5 mill. kr som kom inn igjen, i og med at
parti som «pusher» på for å få dette inn på statsbudsjettet,
før har gått inn for å leggja det inn i rammene.
Det er ikkje like lett å fortelja kva dei 1,5 mill. kr skal
gå til. Vi må gå i ein dialog med dei som driv bokbussane,
for å få eit svar på det. Eg skal ikkje gi eit klart svar på
kva anbefalinga frå departementet vil bli, men ein tanke
kan jo vera at ein kan støtta den. Fleire av desse bussane
er gamle, og ein treng nye bussar i enkelte område -- ein
tanke kan kanskje vera at ein kan satsa på å bytta ut ein
av dei gamle bussane med ein ny.
Eg må ta dette til etterretning, og eg er heilt sikker på
at desse pengane skal bli til glede for bokbussane og for
brukarane. Vi får heller koma tilbake til korleis vi på best
mogleg måte skal gjera det, slik at vi kan bruka pengane
til nytte for saka.
Trond Giske (A): Først en kommentar til NRK­dis­
kusjonen. Statsråden sier at hun fortsatt står fast på det
Kristelig Folkeparti skrev i en mindretallsmerknad til bud­
sjettet i fjor, om at distriktssendingene skal styrkes, ikke
svekkes. Det er ikke noen tvil om at det som nå skjer, er
en bemanningsreduksjon. Det kan godt hende at det ut
fra styrets vurderinger er en riktig prioritering, men stats­
råden burde i hvert fall være i stand til å innrømme at det
er stikk i strid med det hennes parti var med på å skrive i
fjor.
Så til budsjettforliket. Det er riktig som statsråden si­
er, at det ikke var store endringene som kom med Bonde­
vik­regjeringen i kulturbudsjettet. Det som kom, var ho­
vedsakelig noen kutt: 33 mill. kr på pressestøtten, 6 mill. kr
på den kulturelle skolesekken, og så en del mindre
endringer. Vi klarte å komme til enighet i komiteen på
tross av at Arbeiderpartiet hadde 54 mill. kr mer i kultur­
rammen enn det regjeringspartiene hadde. Og det var
bra, for jeg tror alternativet -- enighet med Fremskritts­
partiet og regjeringspartiene -- hadde vært verre. Mitt
spørsmål til statsråden er: Ser hun det også i årene fram­
over slik at det er langt bedre at Regjeringen finner løs­
ninger med Arbeiderpartiet i komiteen, og at Fremskritts­
partiet er et dårlig egnet parti å komme til enighet med på
dette området?
Så har jeg også et spørsmål i forbindelse med disku­
sjonen rundt Kulturrådet. Det var jo misnøye i Kulturrå­
det over at Kulturdepartementet under Ellen Horns ledel­
se hadde noen meninger om hvordan de pengene skulle
brukes. Det løste vi i komiteen ved delvis å ta pengene ut
av Kulturrådets disposisjon og bevilge direkte til Oslo
Danseensemble. Jeg registrerte at også det har vakt en
viss misnøye i Kulturrådet.
Jeg har lyst til å sende det signalet -- og ber statsråden
videreformidle det -- at Kulturrådets kulturpolitikk skal
være en del av Regjeringens og Stortingets overordnede
kulturpolitikk, det skal ikke være Regjeringens og Stor­
tingets kulturpolitikk som er en del av Kulturrådets prio­
riteringer. Kan statsråden bekrefte at hun vil viderefor­
midle det til rette vedkommende?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det var eit
leiande spørsmål eg fekk frå representanten Giske. Men
det er jo ei kjensgjerning -- det har vi høyrt av innlegg frå
Framstegspartiet i salen her i dag -- at Framstegspartiet
har ein annan kulturpolitikk enn dei andre partia. Dermed
vil det vera lettare for regjeringspartia, trur eg, å bli einige
om prioriteringane med Arbeidarpartiet, eller med SV,
enn med Framstegspartiet. Når det gjeld kulturpolitik­
ken, ligg vi kvarandre nærare enn Framstegspartiet. Så
har eg svart på det.
Når det gjeld Kulturrådet, har for så vidt komiteen
løyst dette. Men eg må nok ærleg innrømma at eg sjølv­
sagt hadde føretrekt den løysinga som Regjeringa foreslo
i tilleggsproposisjonen. Det må vera ein samanheng mel­
lom dei ansvarsområda som Stortinget og Regjeringa gir
Kulturrådet, og då må vi ha tillit til at Kulturrådet faktisk
forvaltar det ansvaret dei får. Den same tilliten må vi ha
til at NRK­styret forvaltar det ansvaret dei får frå storting
og regjering. Vi kan gjerne koma med signal -- og det
gjorde vi òg frå Regjeringa si side når det galdt tildeling
av ulike ting -- og eg trur at Kulturrådet ville ha lytta til
dei signala som kom. Det hadde kanskje vore betre enn å
prøva å dirigera Kulturrådet når det gjeld kva dei skal
gjera. Korfor i all verda skal vi ha eit Kulturråd, dersom
Regjeringa skal dirigera kven dei skal gje pengar til? Då
kan vi gjera jobben sjølve, og då treng vi ikkje ha eit kul­
turråd.
Eg skal gi signala frå representanten Giske -- det kan eg
godt gjera. Elles trur eg faktisk dei har oppfatta det. Eg er
altså ikkje einig med Giske i det han seier, fordi det må
vera ein samanheng i forhold til kva vi gir av tillit til dei
råda vi oppnemner på vegner av storting eller regjering.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Synnøve Konglevoll (A): Arbeiderpartiet vil ha gode
vilkår for idrett på alle plan. Enten man selv driver aktiv

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001 1105
idrett, er mosjonist, arbeider frivillig i klubber og lag,
eller er en ivrig tilskuer fra sofaen, har idrett en stor plass
i mange menneskers liv. Idrett er både underholdning og
fritidsaktivitet. Idrett er helsefremmende og bidrar til å
skape møteplasser for mennesker med ulik bakgrunn.
I dag opplever barn å bli avvist fra idrettstilbud fordi
det er mangel på baner eller haller. Arbeiderpartiet vil
ikke at mangel på plass skal hindre barn i å drive med
idrett. Derfor vil vi satse på utbygging av flerbrukshaller
og idrettsanlegg. Større byer og tettsteder skal priorite­
res. Jeg er derfor veldig glad for at det i forliket mellom
Arbeiderpartiet og regjeringspartiene ble plass til ekstra­
tilskudd til en flerbrukshall, og at den ser ut til å bli loka­
lisert til Kvaløysletta i Tromsø.
Flerbrukshallene skal være møteplasser i nærmiljøet
med ulike idretts­ og fritidsaktiviteter for alle generasjo­
ner. Her skal det være rom for mange typer aktiviteter:
både organisert idrett, aktiviteter som den enkelte selv
legger opp til, og i tillegg aktiviteter som ikke direkte er
knyttet til idrett, som f.eks. eldresenter, frivillige organi­
sasjoner, skolefritidsordning eller bibliotek. I tillegg me­
ner vi det er viktig at det også prioriteres midler til vedli­
kehold og rehabilitering av gamle anlegg.
Sentrale og lokale myndigheter har sammen ansvaret
for å bidra til et godt idrettstilbud i hele landet. Det er
den frivillige innsatsen idretten lever av. Men det er også
viktig at man ikke kveler den frivillige innsatsen. Det er
viktig at ikke krav om medvirkning fra foreldre eller
størrelsen på medlemskontingenten skal hindre noen,
barn eller unge, i å delta. Idrett skal være for alle, og det
er grunnlaget for den nye støtteordningen for idrettslag,
som øker inntektene til lag og klubber i lokalmiljøet. Ar­
beiderpartiet vil i framtiden følge opp satsingen ut fra er­
faringen med den nye ordningen.
Noen av de midlene som overføres fra staten til orga­
nisasjonene, har til hensikt å løfte inn barn og unge som
står i fare for å falle utenfor fellesskapet. På den måten
kan idrett for alle bidra til et samfunn for alle.
Mange toppidrettsutøvere lever av idretten sin. I den
profesjonelle delen av idretten har vi både arbeidstakere
og arbeidsgivere. Det innebærer at det også må stilles
krav til ordnede arbeidsforhold med arbeidskontrakter og
forsikringsordninger som holder.
Arbeiderpartiet ser svært alvorlig på den økende bru­
ken av doping i idretten, og vi vil styrke antidopingarbei­
det i norsk idrett. Gjennom forskning og utvikling må vi
finne metoder som avdekker bruk av kjente dopingmid­
ler, og mulighet til å følge utviklingen av stadig nye do­
pingmetoder. Opplysnings­ og holdningsarbeidet må
styrkes i samarbeid med idrettens egne organisasjoner.
Arbeiderpartiet vil at både erverv, besittelse og bruk av
dopingmidler bør gjøres straffbart.
Doping handler om at noen ønsker å gjøre yteevnen
større. Men for noen handler det også om å nå kunstige
kroppsidealer. Som jeg startet innlegget mitt med, er
idrett helsefremmende og viktig for å skape gode felles­
skap. Men idrettsmiljøet kan også legge kimen til spise­
forstyrrelser. Regjeringen har økt innsatsen overfor spi­
seforstyrrelser, men vi har overhodet ikke kommet langt
nok. Når det gjelder selve behandlingsbiten, er det selv­
sagt helseministerens ansvar. Men når det gjelder økt
innsats for forebygging og tidlig hjelp, er det områder
som jeg håper at både kulturministeren og barne­ og fa­
milieministeren vil engasjere seg aktivt i.
Afshan Rafiq (H): Kunst og kultur har en egenverdi
og er av avgjørende betydning for utviklingen av den en­
keltes identitet, livskvalitet og engasjement.
Det norske kulturlandskapet kjennetegnes av godt ut­
viklede kulturinstitusjoner og et profesjonelt kunstliv,
med høyt kvalifiserte, skapende og utøvende kunstnere.
Samtidig har Norge et bredt og verdifullt folkelig enga­
sjement i frivillige kulturaktiviteter. Det er derfor nød­
vendig å gi både den profesjonelle og den amatørbaserte
kulturen bedre rammevilkår som gir stimulans til landets
kunstnere, uavhengig av om de er frie og selvstendige
eller aktive innenfor kulturinstitusjonene.
Det er også viktig å utvikle kulturpolitikken på en
måte som stimulerer interessen for kulturfeltet også blant
Norges befolkning som har sine røtter i andre land og
kulturer. Gjennom å fremme møteplasser for kunstnerisk
utvikling og kulturell utveksling kan det skapes tilhørig­
het, kommunikasjon og gjensidig forståelse på tvers av
kulturelle forskjeller. I et stadig åpnere internasjonalt
samfunn er det også viktig at kultursektoren utnytter de
mulighetene og griper de utfordringene dette represente­
rer. Samspill over landegrenser og samarbeid mellom
kulturinstitusjonene i ulike land blir derfor stadig vikti­
gere.
Kulturell medvirkning er en avgjørende del av den
identitetsbyggende prosessen for likestilling og integre­
ring. Jeg er derfor veldig glad for den budsjettavtalen vi
nå har fått til med Arbeiderpartiet, som bl.a. gir kulturer
fra andre verdensdeler et lite, men viktig løft.
Mela 2002, som er en norsk­pakistansk kulturmøn­
string som vil synliggjøre og øke kunnskap om kunst og
kultur fra den regionen i Sørøst­Asia hvor den største an­
del minoriteter bosatt i Norge kommer fra, har fått
400 000 kr. I tillegg har vi gitt 400 000 kr til Agenda X,
som er et enestående skribentopplæringstiltak som har
gitt mange minoritetsungdommer som ønsker å utvikle
seg som skribenter, en reell mulighet til det. Disse unge
skribentene skaper et nytt og spennende krysningspunkt i
litteraturen, som etter hvert vil bli en viktig brikke i
norsk forfatterlandskap. For å få til et mangfoldig tilbud
også innenfor litteraturen, som er en unik kulturformid­
ler, er det viktig å fange opp nye tanker og uttrykk. Gi
anerkjennelse til de nye stemmene og få dem fram i ly­
set! Dette er for øvrig også i tråd med det som står i Sem­
erklæringen om at Samarbeidsregjeringen vil føre en kul­
turpolitikk som gir nye impulser og stimulerer til kreati­
vitet og nyskaping i kulturlivet.
Ellers er vi meget fornøyd med at kulturbudsjettet for
neste år er en styrkelse for museene, jazz, dans og opera­
formidling. Vi synes det er viktig at omdisponeringene
innenfor kulturbudsjettet bl.a. går til å øke bevilgningene
til lokale og regionale kulturbygg og festivalstøtte, noe
som representerer en kultur som det er verdt å ta vare på.

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001
1106
Bjørgulv Froyn (SV): Politikk er i bunnen et spørs­
mål om kampen for å leve. Kulturen er måten vi vil leve
på. Dette er et utgangspunkt for å kunne forstå hvorfor
det er viktig å satse på kultur og forstå kulturbegrepet
som noe annet enn spørsmål om å bevilge penger. Å sat­
se på kultur er en strategi for det livet vi ønsker å leve i
dag, og likeledes for det livet vi ønsker våre barn skal få i
framtiden.
Det er en myte at kunstnere må være fattige for å bli go­
de. Gjerrighet i en kultursatsing er bare et uttrykk for ånds­
fattigdom i landet. Mitt ønske er at kultur­ og kunstmiljøe­
ne i dette landet blir i stand til å se at vi som opererer på
den politiske arenaen, faktisk vil noe med kulturlivet. Jeg
vil at de menneskene -- og også andre -- kan oppleve at po­
litikere møter kulturlivet med heftighet og begeistring. I
den sammenheng kunne jeg -- siden andre har gjort det i
tidligere debatter -- sende et julekort til Fremskrittspartiet,
og sagt at mitt håp var at også de ville oppfatte det.
Jeg er glad for at det i flertallsinnstillingen satses
bredt, for det er ikke bare det tradisjonelle kulturlivet vi
snakker om, men det er også det mer eksperimentelle.
Jeg setter pris på at det til Oslo Danseensemble foreslås
bevilget 1 mill. kr. Likeledes er det et viktig signal at det
til Agenda X foreslås en bevilgning på 400 000 kr, fordi
det gir rom for ungdom med minoritetsbakgrunn for å
satse på litteratur som har en forankring i den kulturen de
er en del av.
Så til en annen sak. Det er tradisjon for at Stortinget
følger den innstilling Regjeringen har kommet med når
det gjelder statsstipender. Jeg skal derfor ikke gjøre noe
annet enn å komme med en anmodning til statsråden om
å vurdere én spesiell forfatter ved neste tildelingsrunde.
Denne forfatteren mener jeg fortjener å bli statsstipendi­
at, både som person og som forfatter, men, viktigst kan­
skje, som et symbol for en hel generasjon.
For noen år siden ble det her i Stortinget lest opp en
erklæring med en beklagelse overfor NS­barna i Norge.
Det var en viktig hendelse i arbeidet med å legge 2. ver­
denskrig bak oss. Og den som på mange måter har stått i
front og satt ord på NS­barnas skjebne og behandlingen
av dem, er forfatteren Eystein Eggen. Gjennom boken
«Gutten fra Gimle» fikk han fortalt sin historie.
Jeg vil derfor be statsråden om nøye å vurdere forfat­
teren Eystein Eggen neste gang det legges fram forslag
om tildeling av statsstipender.
Dagrun Eriksen (KrF): Kulturopplevelser rører ved
det åndelige i oss mennesker. Det utfordrer oss på et an­
net plan enn det intellektuelle. Et møte med kunst kan in­
spirere og provosere, og noen ganger skjønner vi ikke
noen ting. Da må vi vel innse at kunsten var ment å treffe
noen andre enn oss, eller at vår egen fortreffelighet er
blitt utfordret.
Det er mange barn og unge som utfolder sin kreativi­
tet gjennom kulturaktiviteter. Musikk­ og kulturskolene
er blitt et positivt innslag i mange unges hverdag. Disse
skolene ligger ikke under vår komite. Jeg synes likevel
det burde nevnes at kulturkomiteen ikke bare har regist­
rert deres eksistens, men at vi også setter pris på dem.
Økt satsing på kunst og kultur til barn og unge er helt
sentralt i en opprustning av Kultur­Norge. Under utvik­
lingen av den kulturelle skolesekken bør vi ha et øye
også mot musikk­ og kulturskolene. Et samarbeid her må
være naturlig og en styrke for begge tiltak.
Det er også mange mennesker som legger ned mye ar­
beid i forskjellige frivillige organisasjoner. Gjennom dis­
se organisasjonene legges det ned betydelig innsats både
fra voksne, unge og barn. I mange sammenhenger blir
dette sett på som forebyggende tiltak. Og nå, president,
advarer jeg deg: Her kommer en av mine kjepphester.
Når du driver med fritidsaktiviteter, om du er fem
eller femti, er det en del av din hverdag. Det er med på å
heve livskvaliteten din. Og du gjør det fordi du har lyst.
Som representanten fra Venstre sa: Ingen har musikkor
for gamle damer for å forebygge -- for å hindre at de dri­
ver med sladder. Men jeg skal innrømme at da jeg satt i
kulturstyret i Kristiansand, hendte det at jeg måtte bruke
argumenter som at dette er forebyggende, og at det var
billige aktiviteter. Vi får mye ut av hver krone gjennom
disse aktivitetene. Jeg hører meg selv! Men det var i den
desperate kampen for å få andre med på å bevilge sårt til­
trengte kroner. Jeg vet også at alt jeg var med i som barn
og ungdom, gjorde jeg fordi jeg trivdes med det, og det
hadde en egenverdi for meg.
Det har vært en opprydding i regelverket i tilskudds­
ordningene etter den såkalte AUF­saken. Det er selvføl­
gelig viktig at det offentlige har sjekkpunkter som sikrer
at ressursene når det formålet som de var tiltenkt. Men
etter samtaler med Landsrådet for Norske Barne­ og
Ungdomsorganisasjoner viser det seg at det brukes enor­
me ressurser på å oppfylle våre krav til kontroll.
Det er varslet en evaluering av denne tilskuddsordnin­
gen. Da vil vi spesielt peke på at det må resultere i en
ordning som må redusere byråkrati og administrasjon,
slik at organisasjonene kan bruke mest mulig av tiden sin
til det de er til for. Det er blitt sagt at de overføringene
som nå går til frivillige barne­ og ungdomsorganisasjo­
ner, er de best bevoktede statsmidlene vi har, og det er et
tankekors.
Kampen om militærorkestrene har pågått en stund, og
jeg er glad for at det nå nærmer seg en løsning. Etter ned­
byggingen av Forsvarets anlegg på Sørlandet sa jeg i min
tid i forsvarskomiteen at nå har vi bare Forsvarets spil­
lende musikanter igjen til å forsvare oss. I den sammen­
heng burde vel divisjonsmusikken utelukkende være en
forsvarssak. Men i realiteten -- det innrømmer jeg -- er det
nok vel så mye en kultursak.
Kristelig Folkeparti er glad for at Kulturdepartementet
sammen med Forsvarsdepartementet nå er i gang med å
finne løsninger for divisjonsmusikken i Halden og i Kris­
tiansand. Kristelig Folkeparti er også glad for -- og kan­
skje spesielt Kristelig Folkepartis representanter fra Kris­
tiansand -- at en samlet komite understreker viktigheten
av å involvere de berørte kommuner og fylkeskommuner
i arbeidet på en forpliktende måte. Komiteen er enig om
at målsettingen må være å finne fram til helhetlige løs­
ninger som ivaretar viktige kulturpolitiske målsettinger i
regionene.

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001 1107
Som en avslutning, og kanskje som en julehilsen
hjem, har jeg lyst til å understreke det komiteen har sagt
om seilskipene. Vi har understreket at dette er kulturskat­
ter som vi skal ta vare på. Jeg er glad for at vi nå er enige
om at det må avsettes midler slik at skipene kan sikres en
forutsigbar økonomi for fremtiden, for restaurering av
disse skipene er veldig nødvendig.
Torny Pedersen (A): Den norske kulturen er kon­
trastrik og mangfoldig. Tar man en reise rundt omkring i
vårt flotte kulturland, blir man overveldet over kreativite­
ten og stå på­viljen. Enkeltpersoner og frivillige organi­
sasjoner fortjener en stor takk, for disse er egentlig bære­
bjelken i kulturlivet i landet vårt.
Selvsagt representerer kulturinstitusjonene infrastruk­
turen og kontinuiteten og er en viktig møteplass for opp­
levelser og kunnskap, men jo flere arenaer man kan nyt­
tiggjøre som kulturbærere, jo mer når man ut til alle
grupper i samfunnet. Jeg tenker da spesielt på «den kul­
turelle skolesekken», hvor ulike kunstnere drar ut og for­
midler kunst og kultur sammen med barn, på barnas are­
na. Jeg håper at både begrepet «den kulturelle skolesek­
ken» og innholdet får lov til å bestå og utvikle seg videre.
Her får skoleelever en sekk som er full av inspirasjon,
stimulans, kunnskap og ikke minst med rom for fantasi.
Albert Einstein har en gang sagt: «Fantasi er viktigere
enn kunnskap». Og hvem har større fantasi enn barn?
Arbeiderpartiet er opptatt av at kulturen skal være
med og gi verdiskaping bl.a. gjennom turist­ og reiselivs­
opplevelser. Samhandling av natur og kultur er en natur­
lig del av dette, spesielt i Distrikts­Norge. Jeg nevner
bare Lofoten, med natur og kultur hånd i hånd. Dette har
skapt mange verdifulle arbeidsplasser.
For meg er det spesielt gledelig at Arbeiderpartiet fikk
støtte fra hele komiteen, unntatt Fremskrittspartiet -- det
var jo ikke uventet -- med hensyn til at staten nå går inn
med 1 mill. kr for 2002 til oppstart av det lenge påtenkte
Hamsun­senteret på Hamarøy i Nordland. Dette er av
stor kulturell og distriktspolitisk betydning. Alle kjenner
Hamsun og hans forfatterskap, og selvfølgelig er det
nødvendig å ære hans minne med et senter bygd på den
plassen hvor han vokste opp. Totalsummen for senteret
er 65 mill. kr, og allerede nå er senteret finansiert med
over halvparten av denne summen. Prosjektet er klart til
oppstart, og forhåpentligvis settes spaden i jorda i august
i 2002. Jeg forventer at det samme flertallet som er i dag,
vil følge opp dette byggeprosjektet ved kommende bud­
sjettbehandlinger.
Distriktspolitikk er det også at NRKs distriktskontorer
opprettholdes, og at Nordland og Østfold nå har fått egne
distriktssendinger for TV. Men dessverre ble gleden
kortvarig for Nordland da styret i NRK besluttet at Nord­
land bare får smuler av det vedtaket Stortinget har gjort
om TV­sendinger for Nordland og Østfold. Jeg kaller 5
minutter for smuler. Pengene til disse sendingene er for
lengst betalt inn på forskudd gjennom lisensøkning, helt
siden 1997, og de vedtakene som ble gjort i Stortinget
den gang, innebar ikke 5­minutterssendinger. De eksis­
terte ikke da, så Stortinget har selvfølgelig ment at Nord­
land skulle likestilles med de andre distriktskontorene,
som har 25 minutter. På grunn av den vanskelige økono­
miske situasjonen for NRK velger altså NRK å bruke al­
lerede innbetalte ekstra lisenspenger til andre formål enn
dem de var øremerket til. Skuffelsen i Nordland er
enormt stor, og toppolitikerne i fylket vurderer nå om
Nordland skal nekte å betale lisens. Nordnytt, som i dag
er sendingen for alle de tre nordligste fylkene, dekker
ikke behovet for Nordland. Avstandene er store, og geo­
grafien er vanskelig, slik at det å få en fullverdig sending
for Nordland kan bare gjøres gjennom en sendeflate lik
den de andre distriktskontorene har.
Jeg forventer at statsråden følger opp det hun tidligere
har sagt til avisen Nordlands Framtid:
«Jeg syns ikke det NRK har kommet med er godt
nok for Nordland».
Videre sier statsråden at hun heller ikke kan utelukke
at det kan bli aktuelt å instruere NRK­ledelsen i denne
saken. Vil så statsråden holde det hun har lovet, og sam­
tidig følge opp Stortingets vedtak? Og hva vil statsråden
gjøre med situasjonen generelt for NRK?
Presidenten: Før vi går over til 3­minuttersinnlegge­
ne, vil presidenten vise til at komiteen har valgt å slå
sammen 3­minuttersinnleggene i begge debattene, og at
presidenten egentlig skal avvise dem som har hatt ordet to
ganger. Det blir etter presidentens oppfatning helt umulig.
Presidenten vil forholde seg til den siste debatten, og de
som tegner seg mer enn to ganger i forhold til den talerlis­
ten vi hadde under den siste debatten, får kun ordet til en
kort merknad. -- Dette til orientering. Presidenten håper,
når han er såpass liberal, at det ikke blir så veldig mange
som tegner seg til 3­minuttersinnlegg.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Åslaug Haga (Sp): Folk i en rekke kommuner kan
glede seg over at de har fått nye kulturbygg i nærmiljøet.
Kulturbyggene bidrar til å styrke kulturlivet i det enkelte
lokalsamfunn. Kor, korps og teater får mulighet til å opp­
tre i lokaler som tilfredsstiller dagens krav, og lokalmil­
jøene får anledning til å ta imot besøk av forestillinger
som ellers ville vært forbeholdt folk i et fåtall byer i lan­
det. Men det er fortsatt svært mange lokalsamfunn som
står i kø for å få midler til kulturbygg. Etterslepet er stort,
og midler fra staten, sjøl om de er begrenset, vil i mange
tilfeller være det som vipper, som gjør om kommunene
greier å finansiere et nytt bygg.
Det er særdeles skuffende at et flertall i Stortinget går
inn for å radbrekke posten til kulturbygg. Ikke bare redu­
serer flertallet bevilgningen til lokale og regionale kul­
turbygg med 5,4 mill. kr fra 2001 til 2002, men de uthu­
ler samtidig ordningen ved å innlemme tiltak som ikke
defineres som lokalt eller regionalt kulturbygg. Av en
eller annen besynderlig grunn er denne posten brukt til
en oppsamlingspost av for øvrig utmerkede tiltak, men
som ikke har noe med kulturbygg å gjøre. På posten for
lokale og regionale kulturhus legges det inn penger til det
som i hovedsak er idrettshaller -- som har en egen bevilg­

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001
1108
ning over idrettsmidlene på over 350 mill. kr, her tar man
inn prosjekteringsmidler til Europas Bluessenter på Not­
odden -- som under ingen omstendighet vil bli et kultur­
hus, man tar inn oppstartingsbevilgning for Hamsun­sen­
teret i Nordland -- som opplagt er et nasjonalt kulturbygg,
og som det finnes egen post for, her tar man inn prosjek­
teringsmidler til Hedmark Teater -- som heller ikke har
noe på denne posten å gjøre. Som sagt, Senterpartiet støt­
ter alle disse tiltakene, men måten komiteen har finansi­
ert tiltakene på, radbrekker støtten til lokale og regionale
kulturbygg.
I fjorårets budsjettinnstilling mente Høyre og Kriste­
lig Folkeparti følgende, sammen med SV og Senterparti­
et:
Partiene «vil understreke den viktige betydningen
lokale og regionale kulturhus har for kulturlivet i det
enkelte lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at
presset på tilskuddsordningen er stort og at mange søk­
nader gjentas over flere år uten å nå opp.»
Dette mente man i fjor. I år mener man tydeligvis helt
andre ting. Jeg kan bare konstatere og beklage dette. Men
det gir utvilsomt et inntrykk av manglende sammenheng
i disse partienes kulturpolitikk, og at prioriteringene fra
år til år er svært tilfeldige.
Til slutt tar jeg opp vårt forslag nr. 35.
Presidenten: Åslaug Haga har tatt opp det forslaget
hun refererte til.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Kvifor er det nød­
vendig med forbrukarkontor i kvart fylke? Fordi dei har
direkte kontakt med publikum, fordi problemoppfanging
og forbrukarpolitiske framstøytar skjer best ved lokal til­
knyting. Konkurransetilsynet er no regionalisert. Det er
eit ytterlegare moment som talar for å halda ved lag fyl­
keskontor.
Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, SV, Venstre og
Bastesen stod saman om å understreka dette i ein eigen
merknad ved behandlinga av revidert nasjonalbudsjett så
seint som i vår. Framstegspartiet sa i sin merknad at for­
slaget om nedskjering bryt med den beste kvaliteten For­
brukerrådet har. Dei peikte på nærleiken til brukarane, til
media, til næringsliv, til organisasjonar og til det politis­
ke systemet, og sa bl.a. òg at forbrukarkontora alt ligg på
eit minimum av det forbrukarane fortener.
Kva er det så som har skjedd frå ei brei semje om fyl­
keskontor i 2000, til klare standpunkt frå fleire parti i vår
og til innstillinga i dag, der det berre er SV og Senterpar­
tiet som står bak eit forslag om eitt kontor i kvart fylke?
Jo, Arbeidarpartiet har kome med forslag til endringar i
vedtektene for Forbrukarrådet. Institusjonen si uavhen­
gigheit skal presiserast, føresegna i gjeldande vedtekter
om forbrukarkontor i kvart fylke skal erstattast av ein de­
sentralisert organisasjonsstruktur. Servicenivået skal hal­
dast oppe i størst mogleg grad, heiter det.
Med det kjøpepresset, og med alle dei tilboda som
finst i vårt samfunn, må det vera viktigare enn nokon
gong å ha tydeleg forbrukarrettleiing i kvart fylke. Eg vil
be statsråden, i lys av Kristeleg Folkeparti og Venstre sitt
standpunkt så seint som i juni 2001, å vurdera denne saka
på nytt. Eg synest òg Ola T. Lånke bør svara på om det er
uavhengigheit eller service som skal vera det overordna.
Så til eit område som òg krev avklaring, og det er til­
skotet til krisesenter. Ein gjennomgang av finansieringa
vart varsla i handlingsplanen mot kvinnevald frå sen­
trumsregjeringa. To år seinare har enno ikkje desse sen­
tra føreseielege økonomiske grunnlag. Av omsyn til alle
dei som får ein høgst nødvendig hjelp gjennom desse
sentra, er det nødvendig å be om ei snarleg avklaring.
Heikki Holmås (SV): Nå skulle jeg egentlig holde et
innlegg for statsråd Victor Norman, men siden han ikke
er her, må jeg be om at dette innlegget sendes til ham i
posten, slik at han i hvert fall får referat fra debatten.
Jeg har jo prøvd å riste litegrann i Erna Solberg og
Victor Norman fordi jeg ikke synes de har noen god bo­
ligpolitikk. Men jeg vet ikke om ristingen har virket på
noen som helst måte. Jeg har likevel kanskje klart å
skremme noen lite grann. For jeg ser at regjeringspartie­
ne i komiteen nå har vært med på å sikre flertall for for­
slaget om at staten skal kunne selge ut sine eiendommer
billigere, som jo ble foreslått fjernet av den nye regjerin­
gen. Det er bra. Og det er en veldig god begynnelse. For
selger man tomter billigere enn markedspris, kan man få
ut billigere boliger i den andre enden.
Men vi som tilhører dette flertallet i Stortinget, har et
problem. For selv om Stortinget aldri så mye gir Regje­
ringen fullmakt til å selge tomter billig, slik at vi kan få
billige boliger, hjelper det jo ingenting hvis Regjeringen
sier, slik Victor Norman sa fra talerstolen her i stad, at
den ikke har tenkt å gjøre det. Vi registrerer at Stortinget
har lyst til å gi Regjeringen en fullmakt til å gjøre dette --
men vi har ikke bedt om denne fullmakten, sa Norman i
stad.
I løpet av den siste uken har jeg hørt både statsråd
Norman og statsråd Solberg si at de ikke har noe lyst til å
selge tomter til under markedspris. Da skjønner jeg at
jobben jeg har for meg, ligger i å overbevise statsrådene
om at dette er lurt, og det har jeg tenkt å gjøre.
Hovedinnvendingen fra Norman er at det er vanskelig
å sikre at subsidiene som ligger i det å selge tomter billig,
ikke havner i lommene til en utbygger istedenfor å bli i
prosjektet. Derfor er han heller for å bruke tilskudd. Erna
Solberg synes det er urettferdig med subsidierte tomter,
fordi pengene i hovedsak vil gå til Oslo.
Til Norman: Jeg er helt enig med Norman i at staten
ikke bare kan selge billige tomter til hvem som helst.
Men det som går an, er å sikre at pengene blir i prosjek­
tet. Dette gjøres allerede i Bergen, i den såkalte Bergens­
modellen, der billige utleieboliger bygges med tilskudd
fra staten, og der kommunen sørger for billige tomter.
Boligbyggelaget forplikter seg til billige boliger med
evigvarende disposisjonsrett for kommunen til en viss
del av leilighetene. Dette er en bra løsning, for da sikrer
man at pengene blir i prosjektet.
Til Erna Solberg: Problemet er størst i Oslo, og derfor
er det helt naturlig og logisk at hvis vi skal subsidiere,
gjør vi det hovedsakelig på de tomtene som staten har her

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001 1109
i Oslo. Her er staten en stor tomteeier. Om vi velger å gi
pengene i form av tilskudd, slik at man kan kjøpe tomter,
eller gi det i form av tomter, er det slik at det er lurere å
gi tomter, for da vet vi nøyaktig at disse tomtene vil gå til
akkurat det formålet. Da bedrer vi boligbyggingen.
Presidenten: Presidenten synes han har hørt nesten
samme innlegget en gang før i forbindelse med et annet
budsjett.
Eli Sollied Øveraas har trukket seg fra talerlisten.
Neste er da Olemic Thommessen. -- Beklager hvis det
kom overraskende, men det ble en ledig plass.
Olemic Thommessen (H): Jeg tar gjerne overraskel­
ser av denne karakter.
Når jeg har bedt om ordet to ganger, er det fordi jeg
føler behov for å si noe om momsreformen og de utgifte­
ne som har kommet på når det gjelder KLP. Komiteen
har vært opptatt av at mange av de institusjonene som
ligger under våre kapitler, har blitt rammet av disse refor­
mene på en veldig ubehagelig måte. Under kapitlene Te­
ater­ og operaformål og Museums­ og andre kulturvern­
formål er dette spesifikt nevnt. Der ber komiteens flertall,
som består av alle utenom Fremskrittspartiet, om at depar­
tementet skal kartlegge de negative virkningene og kom­
me tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med
forslag til kompensasjoner eller iallfall vurdere slike.
Da er det dessverre skjedd at dette ikke er nevnt under
musikkapitlet. Det betyr at orkesterne våre dermed ikke
er omfattet av denne merknaden. Jeg er helt overbevist
om at det samme flertallet som er representert i de to
merknadene som jeg har nevnt, også vil stå bak at denne
vurderingen også må kunne gjøres for orkesterne våre.
De ligger i det samme landskapet.
Ola T. Lånke (KrF): Til det siste fra representanten
Thommessen kan jeg bare bekrefte at fra Kristelig Folke­
partis side står vi bak dette som nå ble sagt.
Jeg har fått to angrep, må jeg vel nesten si, fra vår tid­
ligere regjeringskamerat, Senterpartiet, det siste fra re­
presentanten Meltveit Kleppa, og dernest fra represen­
tanten Åslaug Haga. Det første spørsmålet tror jeg jeg vil
utfordre barne­ og familieministeren til å svare på, så har
vi en slags arbeidsfordeling, så kan jeg si litt om det som
har med kultur og kulturbygg å gjøre.
Jeg synes jo, jeg skal være ærlig og si det, at represen­
tanten Haga brukte ganske sterke uttrykk -- radbrekking
og uthuling av et viktig kapittel. Regionale og lokale kul­
turbygg har vært et viktig satsingskapittel for oss
sammen gjennom mange år. Det er fortsatt det. Det står i
programmet også til Kristelig Folkeparti, og vi kommer til
å kjempe for at det skal ha et høyt nivå, for det er et veldig
stort etterslep, og det blir brukt og kommer til nytte.
Så er det det at vi har en del forhandlinger av og til
som gjør at vi også må være villige til å gi på områder
hvor det kan smerte litt. Det tror jeg også Senterpartiet og
representanten Haga har vært med på. Jeg må bare si at
alternativet kunne selvfølgelig ha vært at vi hadde måttet
kutte på pressestøtten. Ville representanten Haga synes
det var noe hyggelig? Vi kunne ha kuttet på frivillige
barne­ og ungdomsorganisasjoner. Ville representanten
Haga synes det var noe hyggelig? Vi kunne ha kuttet på
museer, arkiv og bibliotek. Ville representanten Haga sy­
nes det var hyggelig? Selv raljerte hun nærmest over et
forslag om å gjenopprette en post til støtte for mobile bi­
bliotektjenester, at posten var altfor liten. Hadde vi ikke
vært villige til å være med og kutte og få til en avtale,
hadde vi ikke hatt noen ting. Det hadde vel heller ikke
vært så veldig hyggelig.
Til slutt har jeg bare lyst til å si at i dette kulturbud­
sjettet, lagt fram av Arbeiderpartiet og videreført av
Samarbeidsregjeringen, er det lagt inn mer til kultur enn i
noen av de foregående budsjettene mens Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti satt sammen i regjering, selv om vi
var veldig godt fornøyd med de budsjettene og skrøt av
dem også. Så jeg synes dette er blitt veldig bra.
Når det gjelder det som går på uthuling, skjønner jeg
faktisk det. Det vil jeg skrive på kontoen tekniske proble­
mer. Det er noe som vi meget lett kan rette på ved å ta ut
de postene som er lagt inn til bl.a. Europas Bluessenter
på Notodden, Hedmark Teater og Hamsun­senteret, og
flytte det over på en annen post hvor det hører hjemme.
Saken var at disse tingene ble plusset på, slik at det er
ikke tatt av bevilgningen. Den ble redusert med
5,4 mill. kr. Det er riktig, og det meste går til en fler­
brukshall, og det skal det gjøre. Men jeg regner med at
statsråden vil ta dette som en oppfordring og endre på
dette, slik at det blir plassert på poster hvor det naturlig
hører hjemme, og at man kommer tilbake med det i for­
bindelse med revidert nasjonalbudsjett.
May Hansen (SV): Når det gjelder forslag nr. 26,
som Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står
sammen om, har Senterpartiet trukket dette, og vi kom­
mer ikke til å opprettholde det. Jeg vil gjerne begrunne
det. Vi fremmet allerede i fjor et forslag om at NRK
skulle ha fradragsrett for inngående moms. Når vi nå
ikke opprettholder forslaget, er det fordi vi ønsker å kom­
me tilbake med et Dokument nr. 8­forslag senere.
Når det gjelder NRK, er vi i Sosialistisk Venstreparti
ganske bekymret for Distrikts­Norge, og vi er litt forun­
dret over at statsråden tar så lett på dette når vi tenker på
hva flertallet i budsjettinnstillinga fra i fjor uttalte:
«Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpar­
tiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at Stortinget ved handsaming av
St.prp. nr. 1 (1996­1997) gjorde vedtak om å auka li­
sensavgifta med 40 kroner som dels skulle finansiera
fullføring av utbygging av distriktsfjernsyn.»
Så sier komiteen helt på slutten:
«Flertallet vil i likhet med statsråden, legge til
grunn at dersom NRKs styre skulle komme med for­
slag som vil føre til omfattende endringer i den dis­
triktspolitiske profil vil saken nødvendiggjøre politisk
behandling.»
Det jeg lurer på, er hva som har endret seg fram til i
år, når vi nå står overfor den situasjonen som vi gjør i
forhold til NRK.

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001
1110
Så vil jeg si litt om Norsk Filmfond. Sosialistisk Ven­
streparti er svært opptatt av å ivareta og utvikle et miljø
for nye regissører og produsenter, som må gis mulighet
til å utvikle seg gjennom støtteordninger for å produsere
kortfilmer og spillefilmer. Det er viktig at den allerede
innførte 50/50­ordningen blir en realitet så snart som mu­
lig. Dette er en god ordning som kan stimulere næringsli­
vet til å finansiere filmer og samtidig ha et konstruktivt
samarbeid med det norske kulturlivet. På denne bak­
grunn ønsker Sosialistisk Venstreparti å jobbe videre for
at filmprosjektet «Kautokeino­opprøret» fra produk­
sjonsselskapet Borealis AS skal få til å bygge opp en per­
manent utstilling og et opplevelses­ og informasjonssen­
ter i Kautokeino. Prosjektet skal realiseres gjennom et
samarbeidsprosjekt mellom nasjonale, lokale og samiske
myndigheter, og mellom kulturlivet og næringslivet. Vi
syns at dette er et så spennende prosjekt at vi kommer til
å komme tilbake med et forslag om finansiering i form
av et Dokument nr. 8­forslag.
Når det gjelder å hilse hjem, vil jeg gjerne si at jeg er
glad for at «Momentum» nå er på statsbudsjettet. Selv
om SV foreslo 2 mill. kr og det ble 500 000, er vi glad
for det.
O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her teke over presidentplassen.
Karin Andersen (SV): Først kort til debatten om av­
hendingsreglementet for statlig eiendom. Temaet hører
absolutt hjemme i denne debatten, for det dreier seg om
hvordan man kan ta helhetlige grep for å nå boligpolitis­
ke mål. Dersom en tomt er solgt til et annet formål, er det
vanskelig å få brukt den til sosial boligbygging. Det er
tomtemangel. Derfor er det viktig at vi nå sikrer i hvert
fall de offentlige tomtene, enten de er i statlig eller kom­
munalt eie, som er egnet til det, til dette formålet. Det
blir bygd mye, men veldig lite av det er slik at folk med
dårlig råd har noen mulighet til å få et sted å bo, som jo
er hensikten. Hvis statsråden ikke har tenkt å bruke av­
hendingsreglementet, som Stortinget nå har gitt ham mu­
lighet til, og viser til andre virkemidler, må statsråden og
Regjeringa synliggjøre de virkemidlene og volumet på
dem og hvordan de har tenkt å bruke dem, slik at vi fak­
tisk ser at man når de resultatene. Det er mulig å klausu­
lere tomter og eiendommer på en slik måte at man når
boligpolitiske mål.
Så til det forslaget som Senterpartiet har fremmet, og
som ligger på pultene i dag. SV ser godt grunnlaget for
den kritikken som Senterpartiet har reist. Vi deler be­
kymringa for at det kan bli en viss uryddighet i hva det er
som dekkes innenfor de forskjellige postene. Imidlertid
mener vi at de prosjektene som nå er finansiert innenfor
denne posten, slik den har blitt seende ut, er så viktige at
vi ikke er villige til å ta sjansen på at finansieringa av de
tiltakene ryker ut og kanskje heller ikke når opp i revidert
nasjonalbudsjett. Vi vil derfor, hvis forslaget blir ståen­
de, bli nødt til å stemme imot det, sjøl om vi sjølsagt også
ønsker oss mer penger slik at de lokale og regionale kul­
turhus kan få sin rettmessige del av en bevilgning. Jeg vil
derfor be Senterpartiet om å tenke over om det kanskje
kunne være klokt å la være å fremme dette forslaget nå,
og at vi heller i fellesskap -- det er flere partier som nå har
sagt at vi deler denne intensjonen -- kan se om vi kan fin­
ne en løsning som faktisk bidrar til at det kommer penger
i revidert nasjonalbudsjett til våren, slik at vi kan greie å
løfte disse postene. Jeg tror ikke vi kommer ut med noen
heldig løsning nå dersom de prosjektene som nå har fun­
net sin finansiering innenfor denne rammen, skulle falle
ut. Derfor vil SV være nødt til å stemme mot forslag
nr. 35 hvis det blir tatt opp til votering.
Magnar Lund Bergo (SV): Stortinget er i dag beæret
med besøk av bergmenn, eller rettere sagt bergkvinner.
De kommer ikke med knyttede never. De kommer med
smil om munnen i trygg forvissning om at de får de pen­
gene de trenger til å få gruvetoget sitt på beina igjen. Det
var stor uro i lokalsamfunnet og i hele Buskerud i fjor, da
undersøkelser viste at risikoen i gruvene var så stor at det
krevde voldsomme utbedringer til en prislapp på
18 mill. kr -- langt fra noen selvfølge å få til kulturformål
i disse tider.
Det er derfor veldig hyggelig, og det har vært en fin
opplevelse, å være saksordfører for en sak der det har
vært enighet fra A til Å mellom alle partier, inkludert
Fremskrittspartiet, som jeg ikke ser på som noen selvføl­
gelig partner i slike saker. Vi får håpe at det ikke bare
gjelder Kongsberg, men at man vil ta vare på denne type
kulturminner uansett.
Det har vært en del uro -- statsråden nevnte også det --
rundt etableringen av Norsk Artistforbund. SV er med i
en flertallsuttalelse i denne saken. På bakgrunn av de
kunnskapene vi har fått også etter avlevering av proto­
kollen, føles den uttalelsen for vår del kanskje noe stram.
Den er litt for absolutt og litt for detaljert. Det betyr ikke
at vi ikke står på det som har vært hovedsynspunktet her,
nemlig at de som har dannet Norsk Artistforbund, har
gjort det ut fra at de ikke føler seg ivaretatt av de andre
organisasjonene som representerte dem tidligere. Det må
vi ta på alvor, og det vil jeg ta på alvor. Det er høringer
på gang, og vi har også sagt at vi ønsker å komme gjen­
nom med de høringene. Så vi bare flagger at vi har et mer
nyansert syn på den saken enn det som kanskje står her,
men vi skal følge saken videre.
Når det gjelder det siste som Olemic Thommessen
hadde oppe, det med momsproblematikken og orkestre­
ne, er jeg enig med Thommessen. Det er et rent arbeids­
uhell fra komiteen. Vi har vært obs på disse sakene i alle
sammenhenger, og det er våre merknader som har fått til­
slutning. Vår merknad står her, og det er nok et arbeids­
uhell at de andre ikke har sluttet seg til den.
Trond Giske (A): Først vil jeg bare si at vi i likhet
med SV er helt enig i at dette med momsen også må om­
fatte orkestrene, så her er det bred enighet.
Statsråden for kulturområdet sier i sitt innlegg om en
del av de tingene som komiteen har gjort, at hun liker det
ikke, men godtar det. Det siste er jo en selvfølge, men det
første er litt interessant i og med at veldig mange av de

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001 1111
endringene og merknadene som er gjort, også er gjort av
det parti som hun selv leder. Det er faktisk slik at Kriste­
lig Folkeparti, Høyre og Arbeiderpartiet står sammen om
det budsjettet som nå blir vedtatt. Det er faktisk en enig­
het mellom de partiene. Det er ikke engang en subsidiær
stemmegivning, men et forlik. Og da synes jeg at også le­
deren for det partiet som faktisk er med på det forliket,
burde kunne si at dette er godt, og ikke nærmest skrevet
med påholden penn.
Så til diskusjonen rundt Kulturrådet. Også der sa
statsråden at hun skulle viderebringe signaler, men hun
var ikke enig. Det synes jeg også er ganske oppsiktsvek­
kende, tatt i betraktning hva jeg sa i mitt innlegg. Jeg sa
at Kulturrådets politikk må være en del av den samlede
kulturpolitikken som regjering og storting legger opp til,
og ikke omvendt. Dersom kulturministeren er uenig i det,
synes jeg det er ganske oppsiktsvekkende.
Når jeg finner grunn til å ta opp akkurat det spørsmå­
let fra talerstolen, er det fordi det av enkelte medieuttalel­
ser fra Kulturrådet nærmest kan virke som om det er om­
vendt. Når vi tar ut midler fra den potten som Kulturrådet
har til disposisjon, og bevilger direkte til Oslo Danseen­
semble, står vi selvsagt helt fritt til det. Selv om Kultur­
rådet ikke selv har den prioriteringen, men har sagt nei til
Oslo Danseensemble flere ganger, står vi helt fritt til å
bestemme hvordan vi disponerer den fulle kulturrammen
i Norge. Det synes jeg Kulturrådet bare bør ta til etterret­
ning. Jeg synes også de bør ta de signalene som gis poli­
tisk. Selv om vi ikke har noen instruksjonsrett over Kul­
turrådet og heller ikke ønsker å ha det -- de skal ha sin
faglige frihet i den grad noen kan opphøye seg til å si at
de har fasitsvaret, hva som kunstnerisk og faglig er av
høy kvalitet -- så bør de ta signalene fra den hånda som
før dem. Jeg tror det er fornuftig at man så langt som mu­
lig prøver å være en del av den helhetlige kulturpolitik­
ken. Hvis ikke får vi heller se på andre måter å organisere
kulturbevilgningene på, slik at vi sørger for at vi har en
helhetlig politikk.
Mitt siste poeng er Fond for utøvende kunstnere. Der
er det sendt ut en høringsuttalelse fra departementet som
dreier seg om å utvide utøverrepresentasjonen med én re­
presentant. Det synes vi er for svakt, derfor har vi fått en
merknad hvor vi sier at den må «utvides vesentlig». Jeg
er glad for at statsråden har tatt seg ad notam at organisa­
sjonene skal ha innstillingsrett. Men vi forventer altså at
resultatet blir en vesentlig (presidenten klubber) utvidel­
se. Vi har ikke ønsket å gå inn i konkret (presidenten
klubber igjen) instruksjon, men vi regner med at statsrå­
den tar de signalene.
Presidenten: Presidenten minner igjen om tida.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal halda fram
der eg avslutta mitt førre innlegg, nemleg ved situasjonen
for krise­ og incestsentra. Senterpartiet meiner at det has­
tar med eit klart signal om ei styrking av desse sentra, det
hastar med tryggleik og føreseielegheit når det gjeld øko­
nomien.
Komiteen har etter mitt syn skrive kloke ord om kva
innlemming av øyremerkte tilskot i inntektssystemet kan
koma til å bety. Vi ynskjer både styrking av midlar og
forenkling av systemet for overføring til kommunesekto­
ren. Men det er etter vårt syn stor forskjell på å innlemma
øyremerkte tilskot som er meint å ta vare på generelle til­
bod i alle kommunar, og det å innlemma tilskot som er
øyremerkte til spesielle tiltak i nokre lokalsamfunn.
Dersom statsråd Dåvøy vil styrkja krisesentra, som eg
ikkje har nokon grunn til å tru at ho ikkje vil, bør ho vars­
la vedvarande øyremerking, i alle fall inntil den ubalan­
sen som no er mellom oppgåver og midlar i kommune­
sektoren, er gjenoppretta. Dersom ho ikkje vil lytta til
Senterpartiet og til det Kristeleg Folkeparti og Senterpar­
tiet har stått saman om før på dette området, kan ho kon­
ferera med kulturministeren. Ho har no erfaring med
bokbussane. Den erfaringa er relevant i høve til kva som
kan koma til å skje når ei øyremerking av tilskot for­
svinn. Det er eit faktum at då tilskotet til bokbussane
forsvann fordi det gjekk inn i rammene, så såg kommu­
nane seg nøydde til å bruka desse midlane til andre og
lovpålagde oppgåver. Og dei fleste bokbussane, og med
dei dessverre mykje utlån av bøker, forsvann.
Det er etter vårt syn for risikabelt å satsa på eit liknan­
de eksperiment når det gjeld krise­ og incestsentra, av
omsyn til alle dei som har bruk for det tilbodet som dei
representerer, og av omsyn til alle dei frivillige som en­
gasjerer seg innan dette feltet. Komiteen har føretatt ei
nødvendig, om ikkje heilt fullgod gjenoppretting når det
gjeld bokbussane. Statsråd Dåvøy bør skjera igjennom
og unngå ein slik rundgang for desse sentra.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg er enig med representan­
ten Kleppa i at forutsigbarhet er svært viktig når det gjel­
der krisesentrene. Jeg merker meg også av representan­
tens første innlegg at hun mener det har tatt for lang tid å
behandle en endring i finansieringsordningen. Rapporten
om både krisesentrene og incestsentrene er faktisk nett­
opp ferdig, og vi har ennå ikke hatt mulighet til å be­
handle den politisk. Det er en omfattende rapport som tar
for seg både organisering og økonomi. Jeg skal påse at
dette arbeidet går så raskt som mulig, for det er et viktig
arbeid.
En finansieringsordning som kan sikre et tilgjengelig
og godt tilbud om krisetiltak til dem som har behov for
det, er en klar målsetting. Det er også riktig at i
St.prp. nr. 1 for 2000­2001 foreslo den daværende regje­
ringen at tilskuddsordningen ble videreført med tanke på
en oppheving av øremerkingen fra 2004. Men jeg merker
meg at representanten Kleppa advarer sterkt mot dette,
og skal ta det med meg i det videre arbeidet når vi nå går
inn på dette viktige området.
Så til Forbrukerrådet, det var også et spørsmål knyttet
til det. Det som er viktig for meg i denne sammenhengen,
er at forbrukerne har et sted å henvende seg, og at de sik­
res et godt servicetilbud. Service står i høysetet. Men det
som er utvilsomt, er at henvendelsene har forandret form.
Det er faktisk slik i dag at 98 pst. av henvendelsene til
kontorene skjer via brev, telefon eller på andre måter via

14. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Arb.­ og adm.dep., Finans­ og tolldep. og Sosial­ og helsedep.,
Barne­ og fam.dep. og Kultur­ og kirkedep.
2001
1112
fjernkommunikasjon. Så det har endret seg ganske dra­
matisk.
Jeg må også nevne at økonomien i Forbrukerrådet de
siste årene har vært veldig stram, noe som kanskje tilsier
både en faglig og organisatorisk nytenking. Og jeg har
ikke gitt uttrykk for at jeg pr. dags dato nødvendigvis
ønsker å legge ned eller slå sammen forbrukerkontorene.
Det som omtales i budsjettet, og som allerede lå i forsla­
get fra den forrige regjeringen, er at rådet gjennom opp­
rettelsen av et eget styre og ved nye vedtekter skal få litt
større fullmakter til selv å ta stilling til hvordan organisa­
sjonen bør utvikles. Men viktige organisatoriske endrin­
ger vil likevel, slik jeg ser det, måtte undergis politisk be­
handling.
Utover våren kommer vi til å intensivere arbeidet med
organisasjonsstrukturen for forbrukerområdet. Det er
mulig det ikke er et godt nok svar for representanten
Kleppa, i og med at jeg ikke står her og sier: Ja, alt skal
opprettholdes. Men i tråd med den utviklingen vi har
hatt, mener jeg det må være riktig å se både på organisa­
sjonsstruktur og måter å jobbe på.
Åslaug Haga (Sp): Få samfunnsområder er plaget av
så stor avstand mellom politiske festtaler og reell politisk
vilje til oppfølging som frivillig sektor. Dette er trist for­
di svært små midler kan bidra til å få utrettet store oppga­
ver. Det er mye av stortingsflertallets lønnsomhetstenk­
ning Senterpartiet ikke følger, men på frivillighetsområ­
det vil det virkelig være grunn for Stortinget til å se på
avkastning i forhold til investering. Det pussige er at det
ønsker man ikke. Man holder festtaler og unngår å bevil­
ge penger. Barne­ og familiedepartementets budsjett er
intet unntak.
I festtaler mener de fleste politikere at frivillige orga­
nisasjoner har egenskaper som velferdsstaten og næ­
ringslivet mangler, og som er viktige for samfunnssolida­
riteten. Men så var det praksis: Både regjeringen Stolten­
bergs og Samarbeidsregjeringas forslag til budsjett inne­
bærer en reduksjon i tilskuddet til frivillige barne­ og
ungdomsorganisasjoner. Dette vises særlig i kap. 857
post 72 Styrking av oppvekstmiljøet, som skal være et
tilskudd til kommunenes satsing på barn og unges delta­
kelse og levekår, og post 75 om ungdomssatsing i distrik­
tene. Disse postene blir slått sammen, og det er foreslått
bevilget 5,86 mill. kr, og da er ikke posten engang pris­
justert. Dessuten er bevilgningen til FRIFOND, som går
til frivillige barne­ og ungdomsorganisasjoner, på samme
nivå som for 2001. Denne bevilgningen er ikke prisjus­
tert til tross for at flertallet ikke mangler godord om FRI­
FOND i sine generelle merknader.
Jeg må få spørre: Ingen kan da mene at det er utvik­
lingstendenser i samfunnet som forsvarer at de frivillige
organisasjonene for barn og ungdom skal få trangere vil­
kår? Komiteen uttrykker snarere en voldsom bekymring
for utviklingen hos denne gruppa knyttet til vold, trusler,
mobbing og overgrep. Det må være lov å spørre om hvor
sammenhengene er!
Mange frivillige organisasjoner opplever stor slitasje.
De strir med å skaffe tilstrekkelige midler til drift og i
økende grad med å finne tillitsvalgte som har tid og mu­
lighet til å ta på seg lederverv i organisasjonene. Mange
ildsjeler gjør fortsatt en enorm innsats år ut og år inn.
Med bedre grunnfinansiering ville arbeidet bli lettere, og
ikke minst kunne de som ønsker å drive med frivillig bar­
ne­ og ungdomsarbeid, bruke tida til barn og unge, ikke
til kakebasarer, loppemarkeder og krevende papirarbeid
for å skrape sammen penger.
Det frivillige arbeidet er sjølsagt like viktig i byene
som på bygda. Derfor ønsker Senterpartiet også å styrke
posten for ungdomstiltak i større bysamfunn, i tillegg til
postene for FRIFOND, styrking av oppvekstmiljøet og
ungdomssatsing i distriktene. Vi foreslo en økning på til
sammen 33 mill. kr i vårt budsjettopplegg. Dersom fler­
tallet hadde blitt med på dette, ville Stortinget vært med
på å skape bedre samsvar mellom ord og handling i for­
hold til frivilligheten. Det hadde Frivillighets­Norge for­
tjent.
Torny Pedersen (A): Jeg vil bare si noen ord om
våre industrimuseer, som representanten Olemic Thom­
messen så vidt var innom i sitt innlegg.
Jeg ser med bekymring på utviklingen i forhold til
våre industrimuseer. Vi har til sammen 31 registrerte in­
dustriminner. Myndighetene har selv plukket ut åtte av
disse som satsingsområder. Dessverre er vi i den situa­
sjon at bare halvparten av disse får støtte fra Kulturde­
partementet. De samme fire har fått støtte de siste årene.
Alle åtte får fortsatt støtte fra Miljøverndepartementet.
Vi vet jo at det en samhandling mellom Miljøverndepar­
tementet og Kulturdepartementet for å få disse på fote.
Jeg håper at statsråden kan gå gjennom disse verdiful­
le minnene og gi et håndslag slik at alle åtte fortsatt skal
få lov å være med i satsingsområdene, siden myndighete­
ne selv har vært pådriver for alle disse åtte. Spesielt hå­
per jeg at kulturministeren nå går i dialog med Miljø­
verndepartementet for å se hva vi har gjort feil, siden vi
ikke greier å ta vare på alle åtte. Iallfall tre av de fire som
ikke har fått støtte de siste årene, har store økonomiske
problemer. Jeg håper at statsråden også ser det som gans­
ke meningsløst, når staten selv har valgt ut åtte som kul­
turminner, at det bare er halvparten som skal få midler.
Jeg vil minne statsråden om at vi har fått sterke signaler
om at det er problemer rundt om i landet med disse in­
dustriminnene.
Så jeg håper at man kan gå gjennom dette, og at man i
alle fall kan komme til enighet om de åtte som staten selv
har sagt vi skal ta vare på.
Presidenten: Representanten Ola T. Lånke har hatt or­
det to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa
til 1 minutt.
Ola T. Lånke (KrF): Jeg tar ordet for å gå videre i
forhold til denne lille diskusjonen jeg hadde med repre­
sentanten Åslaug Haga om plasseringene på kapittel 320
post 60 i kulturbudsjettet.
Slik jeg leser dette forslaget som representanten Haga
har lagt fram, handler det om en ren teknisk plassering på

14. des. -- Endr. på statsbudsj. for 2001 under Arbeids­ og adm.dep.
2001 1113
post og kapittel i budsjettet. Det mener jeg vi må kunne
gjøre noe med. Jeg anmoder representanten Haga om å
gjøre dette forslaget om til et oversendelsesforslag til Re­
gjeringen, så regner jeg med at dette ordner seg.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Represen­
tanten Giske var i sitt siste innlegg opptatt av at statsrå­
den hadde vore negativ til ein del av det som innstillinga
inneheld. Då vil eg minna representanten om at eg både
begynte og slutta innlegget mitt med å seia at eg var godt
fornøgd, men eg peikte på nokre av dei endringane som
komiteen har gjort i det budsjettet som vi la fram. Det al­
ler meste står fast, og det er eg glad for. Men samtidig vil
det vera galt av meg å ikkje peika på dei områda der det
har skjedd endringar. Eg er likevel trass i det veldig glad
for den fleirtalsinnstillinga som ligg på bordet i dag, og
eg vil få god moglegheit til å utvikla vidare ein god kul­
turpolitikk ut frå det grunnlaget som Stortinget vil gi oss.
Så var det representanten frå SV som var forundra
over at eg tar så lett på signala som kjem frå NRK og det
som styret har vedtatt. Ein kan diskutera kva det vil seia
å ta lett på, men ein kan òg diskutera kva ein statsråd kan
gjera i forhold til dei rettane vi har gitt NRK sitt styre og
kringkastingssjefen. Eg tar på ingen måte lett på den situ­
asjonen som NRK er oppe i -- eg har til og med bedt om å
få koma til Stortinget med ei utgreiing, der vi kan ha ein
gjennomgang av det.
Eg vil òg minna om at budsjettet for NRK som ligg til
vedtak i dag, er ein kopi av det budsjettet Arbeidarpartiet
la fram. Vi har ikkje gjort nokre endringar i Arbeidarpar­
tiet sine forslag. Eg vil tru at Arbeidarpartiet hadde langt
meir tid til å gå gjennom NRK sin økonomiske situasjon
før dei la fram budsjettet enn det eg har hatt på dei tre ve­
kene eg fekk før vi la fram vårt budsjett. Men debatten
får vi ta på nyåret når eg kjem med ei utgreiing.
Når det gjeld dette med den distriktspolitiske profilen
og vesentlege endringar, har vi sagt at dersom det skjer
vesentlege endringar, må vi koma tilbake til Stortinget,
men vi har førebels ikkje sett vesentlege endringar på
den distriktspolitiske profilen. Programtilbodet som skal
gå ut i distriktssendingane, har ikkje vi merka noka ve­
sentleg endring i. At ein må kutta på tilsette òg ved dis­
triktskontora, slik som ein må i NRK på Marienlyst, er
ein del av styret sitt ansvar utifrå dei økonomiske ram­
mene dei har fått. Det er eit ansvar som eg faktisk vil gi
styret. Dersom det skjer vesentlege endringar i det tilbo­
det som lyttarane og sjåarane får, så vil vi måtta koma til­
bake med det anten til generalforsamlinga eller til Stor­
tinget, slik vi òg veit skal skje.
Så tilbake til representanten Giske i forhold til Kultur­
rådet. Eg trur at den store forskjellen går mellom det å
«instruera» og det å gi signal. Eg har òg gitt signal til
Kulturrådet, og òg innstillinga gir signal, men det er for­
skjell på å gi signal og den instruksjonen som Ellen Horn
la inn i det budsjettet som vart lagt fram av Stoltenberg­
regjeringa. Eg ynskjer ikkje å instruera, men å gi signal
har både Stortinget og Regjeringa rett og plikt til å gjera.
Presidenten: Åslaug Haga har hatt ordet to gonger og
får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Åslaug Haga (Sp): Det er kun til henstillingen fra
Lånke:
Jeg aksepterer ikke at mitt forslag, nr. 35, kun handler
om teknikk. Men i lys av den uttrykte vilje her i salen til
å rydde opp i den uryddige behandlinga som har blitt lo­
kale­ og regionale kulturbygg til del, aksepterer vi over­
sendelse. Da får vi i alle fall synliggjort flertallets mang­
lende vilje til å prioritere lokale og regionale kultur­
bygg.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, sjå side 1115)
S a k n r . 2
Innstilling frå familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om sikring av museumsbanen ved Norsk Berg­
verksmuseum (Innst. S. nr. 34 (2001­2002), jf. St.prp.
nr. 5 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bede om ordet.
(Votering, sjå side 1143)
S a k n r . 3
Innstilling frå familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om endringar på statsbudsjettet for 2001 under
Barne­ og familiedepartementet (Innst. S. nr. 43 (2001­
2002), jf. St.prp. nr. 14 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bede om ordet.
(Votering, sjå side 1143)
S a k n r . 4
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om endringer i bevilgninger under folketrygden i
statsbudsjettet for 2001 (Innst. S. nr. 44 (2001­2002), jf.
St.prp. nr. 23 (2001­2002) kap. 2530)
Presidenten: Ingen har bede om ordet.
(Votering, sjå side 1144)
S a k n r . 5
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om endringer på statsbudsjettet for 2001 under
Arbeids­ og administrasjonsdepartementet (Innst. S. nr. 45
(2001­2002), jf. St.prp. nr. 26 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bede om ordet.
(Votering, sjå side 1144)

14. des. -- Forslag fra repr. Solholm, Hedstrøm og Nesvik vedr. innførselskvotene av reiseutstyr og reisegods mv. 2001
1114
S a k n r . 6
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2002 vedkommende rammeområdene
21 (eksportgarantier mv.), enkelte kapitler under Næ­
rings­ og handelsdepartementet, rammeområde 22 (fi­
nansadministrasjonen), enkelte kapitler under Finansde­
partementet, enkelte garantier under Finansdepartemen­
tet, statsbudsjettets 90­poster og kapitlene som gjelder
overføring til eller fra Statens petroleumsfond (Budsjett­
innst. S. nr. 6 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001­2002) og
St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001­2002))
Tore Nordtun (A): Debattene i disse sakene har vi jo
hatt, så for Arbeiderpartiets del vil jeg nå bare oppta våre
forslag og de forslagene der vi står sammen med andre --
så det er herved gjort.
Presidenten: Tore Nordtun har teke opp dei forslaga
han gjorde greie for.
Gjermund Hagesæter (FrP): Framstegspartiet er
oppteke av effektivisering, forenkling og avbyråkratise­
ring. Derfor har vi i vårt primære budsjettforslag gått inn
for ein rammesum for ramme 22 som er 199 mill. kr låg­
are enn den vedtatte rammesummen. Vi trur nemleg at
det er behov og moglegheit for å setje i verk effektivise­
ringstiltak innanfor finansadministrasjonen.
Toll­ og avgiftsetaten og skatteetaten har dei siste fire
åra fått auka sine netto driftsutgifter med ca. 28 pst. Vi
har derfor gjort eit beskjedent kutt på ca. 5 pst. på drifts­
utgiftene på desse nemnde etatane.
Sidan vårt primære forslag heller ikkje denne gongen
har fått fleirtal, vil vi likevel innanfor den vedtatte ram­
ma slutte oss til regjeringspartia sitt forslag.
Framstegspartiet har heile tida vore imot det nasjonale
registeret for fritids­ og småbåtar. Vi meiner at dette er
eit unødvendig register som med fordel kan avviklast,
noko vi også legg fram forslag om.
Når det gjeld provenyet som blei frigjort ved at Oslo
Børs blei omdanna til aksjeselskap og seld, synest vi det
er positivt at ein del av dette provenyet blir brukt til å
opprette eit finansmarknadsfond. Vi meiner likevel at
ikkje berre 90 mill. kr, men heile provenyet bør bli sett
av til eit slikt fond. Dette bør skje seinast ved revidert na­
sjonalbudsjett. Grunngivinga for dette er todelt. Vi trur
nemleg at fondet må opp på ein slik storleik for å kunne
oppfylle sitt formål på ein tilfredsstillande måte. Vi sy­
nest også det er urimeleg at staten direkte skal profittere
på salet av Oslo Børs. Vi er derfor av den klare oppfat­
ning at heile provenyet frå salet av Oslo Børs bør gå uav­
korta inn i eit finansmarknadsfond.
På bakgrunn av denne gjennomgangen vil Framstegs­
partiet gjenta forslaga i innstillinga frå finanskomiteen.
Presidenten: Presidenten oppfattar det sånn at
Gjermund Hagesæter har teke opp forslaga frå Framstegs­
partiet.
Gjermund Hagesæter (FrP): Ja.
Heidi Grande Røys (SV): Eg skal berre få lov å ta
opp forslaga frå SV i innstillinga.
Presidenten: Heidi Grande Røys har teke opp dei for­
slaga ho gjorde greie for.
Morten Lund (Sp): Jeg vil ta opp de forslag Senter­
partiet har, alene eller sammen med andre, i innstillingen.
Presidenten: Morten Lund har teke opp dei forslag
han gjorde greie for.
Jan Tore Sanner (H): Jeg vil tillate meg å gjøre det
samme. På vegne av samarbeidspartiene tar jeg opp våre
forslag, og anbefaler den delen av innstillingen som vi
står bak.
Presidenten: Jan Tore Sanner har teke opp dei forsla­
ga han gjorde greie for.
Presidenten trur då at alle forslaga er opptekne.
Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 6.
(Votering, sjå side 1145)
S a k n r . 7
Innstilling fra finanskomiteen om fullmakt til å ta opp
innenlandske og utenlandske statslån (Innst. S. nr. 48
(2001­2002), jf. St.prp. nr. 28 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bede om ordet.
(Votering, sjå side 1158)
S a k n r . 8
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Lodve Solholm, Øystein Hedstrøm
og Harald T. Nesvik om at innførselskvotene av reiseut­
styr og reisegods, som alkohol og tobakk m.m., harmoni­
seres med EUs regler (Innst. S. nr. 33 (2001­2002), jf.
Dokument nr. 8:8 (2001­2002))
Per Erik Monsen (FrP): I årene som kommer, vil
det bli en betydelig økning i kvotene for innførsel av al­
kohol og tobakk mellom EU­landene, og mange land
praktiserer allerede i dag fri innførsel. Dette vil føre til et
stadig økende press for å harmonisere nivået på alkohol­
og tobakksavgiftene. Den nye danske regjeringen har al­
lerede varslet at den vil foreta betydelige avgiftsreduk­
sjoner over en treårsperiode, med start i 2003. Svenskene
er også godt i gang. Dette vil etter hvert skape et sam­
menfallende avgiftsnivå innen hele EU­området, tilpas­
set landene med det laveste avgiftsnivået.
Fremskrittspartiet mener at det verken er ønskelig
eller mulig å opprettholde et system hvor prisforskjellene
mellom naboland med en lang og vanskelig kontrollerbar
felles grense er så store. En betydelig avgiftsreduksjon
vil derfor også måtte komme i Norge, ikke minst for å

14. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 1115
sette en stopper for den betydelige ulovlige omsetningen
vi har, som gir kriminelle enorme fortjenester. Eksem­
pelvis var det fram til november i år beslaglagt 226 000
liter sprit, som er ny rekord med god margin, og som ty­
der på at dette er en virksomhet i vekst.
Jeg ser ingen grunn til at norske borgere ikke skal
kunne ha den samme rett til privat innførsel av alkohol­
og tobakksvarer som EU­borgere har. Det er viktig å pre­
sisere at forslaget gjelder en harmonisering med EUs re­
gelverk. Det vil si at nye grenser for innførsel skal gjelde
mellom Norge og EU­land på samme måte som de gjel­
der EU­landene imellom, og at det ikke dreier seg om de
såkalte taxfree­kvotene. Dette dreier seg om varer som
det er betalt avgift for, i et EU­land. Med ett unntak er
alle våre naboland medlemmer av EU, og Norge blir lig­
gende som en øy med sære og spesielle regler i forhold
til våre naboer.
Det er for meg et paradoks at mens innbyggerne i and­
re europeiske land drikker alkoholvarer av kjent opprin­
nelse og av en viss kvalitet, består nesten halvparten av
brennevinet som konsumeres i Norge, av dårlig hjemme­
brent, destillert vindusspylervæske, rødsprit og smugler­
sprit av ukjent opprinnelse. Dette annerledeslandet er jeg
ikke tilhenger av.
Jeg vil med dette ta opp mindretallsforslaget i innstil­
lingen.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Per Erik Monsen har tatt opp det forsla­
get han refererte til.
Øystein Hedstrøm (FrP): Våre naboland Danmark,
Finland og Sverige gjennomfører omfattende omlegnin­
ger i avgiftspolitikken, spesielt på alkoholområdet. Innen
2004 vil de tre landene ha etablert tollfrie innførselskvo­
ter på bl.a. 10 liter brennevin, 20 liter sterkvin og 90 liter
vin. Opptrappingen til EUs regler startet i fjor, og kvote­
ne økes inntil klimaks nås i 2004.
Etter forhandlinger med EU­kommisjonen har den
svenske regjeringen godtatt en gradvis opptrapping av
tollkvotene for alkohol. Dette er en nødvendighet, mener
flertallet av svenske politikere, fordi man i avgifter har
ligget høyest av medlemslandene, med økt trafikk til
Danmark som resultat, fordi man her har de laveste av­
gifter i Norden. Som en følge av opptrappingen av EUs
tollfrie turistkvoter har regjeringene i Sverige, Danmark
og Finland blitt satt under sterkt press for å senke sine al­
koholavgifter.
Her hjemme skjer det nær sagt ingenting. Både i stats­
budsjettet for 2000, i revidert budsjett for samme år og i
statsbudsjettet for 2001 lovet man fra arbeiderpartihold å
sette ned avgiften på brennevin, men resultatene uteble.
Samarbeidsregjeringen gir oss avgiftsreduksjoner på et
nivå som har liten eller ingen praktisk betydning. Og re­
sultatene ser vi. Stadig flere nordmenn lokkes til svenske
systembutikker for å handle.
Fremskrittspartiet registrerer at det dessverre har vært
umulig å få det politiske flertallet i Norge med på å følge
utviklingen i Europa. Vi har som et resultat av dette det
høyeste avgiftsnivået på alkohol i verden, og vi har en til­
svarende verdensrekord for smugling, hjemmebrenning
og grensehandel. Det virker som at det kun er en eksplo­
siv utvikling av grensehandelslekkasjen til Sverige og
Danmark som kan få Stortingets flertall inn på nye tan­
ker. Vi tror at juledimensjoner på grensehandelen hele
året må til for å få til en endring. Med halvtomme matva­
rebutikker og folketomme vinmonopol langs grensen vil
muligheten åpne seg for endringer. Gjennom først å inn­
føre tollfrie importkvoter av betydelig omfang vil det i
neste omgang være mulig å få til helt nødvendige av­
giftsreduksjoner på lokkevarer også her hjemme. Da
oppnår vi én ting i tillegg: En vanlig reisende vil sjelden
kunne pågripes for smugling. Det betyr at tollvesenet og
politiet gis anledning til å bruke mer tid til å konsentrere
seg om bekjempelse av internasjonale smuglerbander og
øvrig kriminalitet ved landegrensene.
Fremskrittspartiets forslag blir stemt ned her i dag. Vi
hadde håpet at det ved inngangen til et nytt millennium
ville være et flertall i denne sal som ville stille seg bak
forslaget om en harmonisering av innførselskvoter av
reiseproviant til de regler som skal gjelde i hele EU­om­
rådet. Men vi tok feil. Fortsatt ønsker et flertall å melde
Norge ut av Norden og Europa på dette området. Det be­
tyr at Kari og Ola Nordmann i sterkere grad vil protestere
mot norsk avgiftspolitikk gjennom å valfarte til Sverige i
den søte juletid. Det skjer nok ikke bare for å tøye hus­
holdningsbudsjettene, men for å markere at lovgivningen
står fjernt fra mange konsumenters rettsoppfatning.
Presidenten: Presidenten skal ikke kommentere det
siste -- men det er jo mange enklere måter å få det til på
enn å reise helt til Sverige.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 1158)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da skulle vi være klare for votering. Den
kommer til å ta litt tid, for det er mange saker det skal vo­
teres over.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 34 for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Eirin Faldet på vegne av Arbeider­
partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 2, 11, 12 og 22--27, fra May Hansen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 3--7, 13--15, 18, 28 og 29, fra Ulf Erik
Knudsen på vegne av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 8, 19 og 30, fra May Hansen på vegne
av Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 9, 20 og 21, fra Ulf Erik Knudsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet

14. des. -- Votering i sak nr. 1
Trykt 9/1 2002
2001
1116
-- forslag nr. 10, fra Eirin Faldet på vegne av Arbeider­
partiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 16, 17 og 31--34, fra Eli Sollied Øver­
aas på vegne av Senterpartiet
-- forslag nr. 35, fra Åslaug Haga på vegne av Senter­
partiet
Under debatten er forslag nr. 26, fra Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet, trukket, så det vil ikke bli vo­
tert over.
Forslagene nr. 1--34 er inntatt på sidene 104--120 i
innstillingen, mens forslag nr. 35 er omdelt på represen­
tantenes plasser i salen.
Det voteres først over mindretallsforslagene under de
enkelte rammeområdene, og vi begynner med rammeom­
råde 1.
Vi starter med forslagene nr. 3--6, fra Fremskrittspar­
tiet.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide for at ordnin­
ger og avtaler om midler til tjenestemannsorganisa­
sjonenes opplysnings­ og utviklingsfond (kap. 1503)
avvikles ved tariffperiodens utløp.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen umiddelbart gjennom­
føre Stortingets vedtak av 15. juni 2001 som sier: --
«Stortinger ber Regjeringen sørge for en praktisering
av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha
opptjent pensjonspoeng i folketrygden.»»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avvikle prosjektet Nytt
Operahus.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse
med revidert budsjett legge frem en sak om konse­
kvenser av og bakgrunn for fjerning av «knekkpunk­
tet» i Statens Pensjonskasse, og grunnlaget for ikke å
gjøre endringene gjeldende for de som er pensjonert
før 1. mai 2000. Før saken legges frem skal pensjonis­
tenes organisasjoner ha saken til høring.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.54.12)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kom­
bineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 1 G.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 83 mot
18 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.54.30)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Ar­
beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
«Stortinget samtykker i at Arbeidsforskningsinsti­
tuttet omgjøres fra forvaltningsorgan til stiftelse med
virkning fra 1. januar 2002.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 56 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.54.51)
Presidenten: Det voteres så over mindretallsforslag
under rammeområde 2.
Vi starter med forslagene nr. 16 og 17, fra Senterparti­
et.
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen øke bevilgningene til
Barn og Unges kontakttelefon i budsjettet for 2002, for
å kunne øke markedsføringen, gi et godt kontakttilbud
til barn og unge, og for å kunne vurdere andre kommu­
nikasjonsformer.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ikke innføre stykkpris­
finansiering av barnehagene, men øke det øremerkede
tilskuddet til barnehagene i budsjettet for 2003, slik at
kommunene kan oppfylle sin andel av 30 pst. av kost­
nadene med barnehagene.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke
bifalt.
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 8, fra So­
sialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
800 Barne­ og familiedepartementet (jf. kap. 3800)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 75 946 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 2 945 000

Forhandlinger i Stortinget nr. 75
14. des. -- Votering i sak nr. 1
S 2001--2002
2001 1117
830 Foreldreveiledning og samlivstiltak
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 3 055 000
70 Tilskudd ............................................................................... 3 600 000
840 Krisetiltak
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 1 700 000
60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning 74 212 000
70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak m.v. .......................... 1 200 000
841 Familievern og konfliktløsning
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 13 530 000
70 Utviklings­ og opplysningsarbeid m.v. ................................ 7 691 000
845 Barnetrygd
70 Tilskudd ............................................................................... 16 050 000 000
846 Familie­ og likestillingspolitisk forskning, opplysningsar­
beid mv.
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 ................ 14 000 000
50 Forskning, kan nyttes under post 21, kap. 844 post 21 og
kap. 856 post 21 ................................................................... 7 000 000
70 Tilskudd 4 360 000
71 Særlige familiepolitiske tiltak ............................................. 825 000
72 Tiltak for lesbiske og homofile ............................................ 2 500 000
73 Prosjekt kvinneliv ................................................................ 100 000 000
847 Kompetansesenter for likestilling
50 Basisbevilgning ................................................................... 5 530 000
848 Likestillingsombudet
1 Driftsutgifter ........................................................................ 5 468 000
850 Barneombudet (jf. kap. 3850)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 7 289 000
852 Adopsjonsstøtte
70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet,
overslagsbevilgning ............................................................. 34 490 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet
1 Driftsutgifter ........................................................................ 68 959 000
50 Forskning, kan nyttes under post 71 .................................... 17 599 000
63 Særskilte tiltak, kan overføres ............................................. 102 008 000
64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere,
overslagsbevilgning ............................................................ 170 432 000
70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim 2 025 000
71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50 33 946 000
856 Barnehager
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
kap. 846 post 50 ................................................................... 21 184 000
50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud 8 113 000
60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes
under kap. 844 post 70 7 009 945 000
64 Prøveprosjekt Oslo indre Øst .............................................. 7 079 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
75

14. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
1118
II
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i
medhold av lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd § 2
første ledd kan utbetale barnetrygd med kr 11 664 pr.
barn pr. år.
857 Barne­ og ungdomstiltak
50 Forskning, kan nyttes under post 71 .................................... 7 124 000
70 Barne­ og ungdomsorganisasjoner ....................................... 70 274 000
71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 ......................... 6 866 000
72 Styrking av oppvekstmiljøet mv., kan overføres ................. 18 892 000
73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres ............... 30 539 000
75 Frivillig barne­ og ungdomsarbeid lokalt ............................ 47 500 000
79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv.,
kan overføres ....................................................................... 21 661 000
858 Statens ungdoms­ og adopsjonskontor (jf. kap. 3858)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 14 327 000
859 UNG i Europa (jf. kap. 3859)
1 Driftsutgifter, kan overføres ................................................. 4 729 000
860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 74 566 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 2 111 000
862 Positiv miljømerking
70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking 2 458 000
865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings­ og
opplysningsarbeid ................................................................ 13 397 000
866 Statens institutt for forbruksforskning
50 Basisbevilgning .................................................................... 18 452 000
867 Forbrukertvistutvalget
1 Driftsutgifter ........................................................................ 4 057 000
868 Forbrukerombudet
1 Driftsutgifter ........................................................................ 12 699 000
2530 Fødselspenger og adopsjonspenger
70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning ............ 7 741 000 000
71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning 410 000 000
72 Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere,
overslagsbevilgning ............................................................. 223 000 000
73 Adopsjonspenger mv., overslagsbevilgning ........................ 106 000 000
Totale utgifter........................................................................ 32 686 283 000
I n n t e k t e r
3859 UNG i Europa (jf. kap. 859)
1 Tilskudd fra Europakommisjonen ........................................ 1 850 000
3860 Forbrukerrådet (jf. kap. 860)
1 Salg av Forbrukerrapporten ................................................. 7 420 000
2 Salg av opplysningsmateriell ............................................... 2 688 000
3 Oppdragsinntekter og refusjoner ......................................... 2 061 000
5 Andre inntekter .................................................................... 250 000
Totale inntekter ..................................................................... 14 269 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

14. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 1119
For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes
et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget,
på kr 7 884 pr. år. Tillegget ytes fra og med kalendermå­
neden etter at barnet fyller 1 år til og med den kalender­
måneden barnet fyller 3 år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til ut­
videt stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstø­
nad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0­3
år, har rett til ett ekstra småbarnstillegg på kr 7 884 pr. år.
Dette tillegget gis pr. enslig forsørger, uavhengig av hvor
mange barn i alderen 0­3 år vedkommende faktisk for­
sørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord­
Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordrei­
sa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden
på kr 3 792 pr. barn pr. år, det såkalte Finnmarkstillegget.
Ved utbetaling av barnetrygd for barn på barnehjem,
spesialskole eller lignende institusjon skal institusjonen i
tillegg til generell barnetrygd også ha utbetalt eventuelt
tillegg for barn mellom 1 og 3 år. Finnmarkstillegget skal
utbetales for barn i barnehjem, spesialskoler m.v. i de ak­
tuelle kommunene.
III
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i
medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til
småbarnsforeldre kan utbetale kontantstøtte med følgen­
de beløp for 1­ og 2­åringer:
IV
Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stø­
nad ved fødsel utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i
medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd,
kan utbetale:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 89 mot
12 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.55.38)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 7 og
13--15, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 7 lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Oppholdstid i barnehage Prosentandel av full sats Kontant støtte i kroner
Ikke bruk av barnehage 100 36 000
Til og med 8 timer pr. uke 80 28 800
9­16 timer pr. uke 60 21 600
17­24 timer pr. uke 40 14 400
25­32 timer pr. uke 20 7 200
33 timer eller mer pr. uke 0 0
1. Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14­12 og 14­20 .............................................. kr 32 138
2. Stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5­13 .................................................................... kr 1 765»
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
800 Barne­ og familiedepartementet (jf. kap. 3800)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 70 946 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 2 945 000
830 Foreldreveiledning og samlivstiltak
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 2 055 000
70 Tilskudd .............................................................................. 2 600 000
840 Krisetiltak
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 1 700 000
60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning 56 212 000
70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak m.v. ......................... 1 500 000

14. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
1120
841 Familievern og konfliktløsning
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 13 530 000
70 Utviklings­ og opplysningsarbeid m.v. .............................. 7 191 000
844 Kontantstøtte
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50 2 278 000
70 Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60,
overslagsbevilgning ........................................................... 3 163 769 000
845 Barnetrygd
70 Tilskudd .............................................................................. 15 334 000 000
846 Familie­ og likestillingspolitisk forskning,
opplysningsarbeid mv.
71 Særlige familiepolitiske tiltak ............................................ 825 000
847 Kompetansesenter for likestilling
50 Basisbevilgning .................................................................. 1 530 000
848 Likestillingsombudet
1 Driftsutgifter ....................................................................... 1 468 000
850 Barneombudet (jf. kap. 3850)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 7 289 000
852 Adopsjonsstøtte
70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet,
overslagsbevilgning ........................................................... 15 330 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet
1 Driftsutgifter ....................................................................... 68 959 000
50 Forskning, kan nyttes under post 71 .................................. 8 599 000
63 Særskilte tiltak, kan overføres ............................................ 17 008 000
64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere,
overslagsbevilgning .......................................................... 85 216 000
70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim 2 025 000
71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50 28 946 000
856 Barnehager
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
kap. 846 post 50 ................................................................. 11 184 000
50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud ................................. 4 113 000
60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan
nyttes under kap. 844 post 70 ............................................. 4 792 945 000
70 Tilskudd til private barnehager ........................................... 250 000 000
857 Barne­ og ungdomstiltak
50 Forskning, kan nyttes under post 71 .................................. 5 124 000
70 Barne­ og ungdomsorganisasjoner ..................................... 60 274 000
71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 ........................ 3 866 000
72 Styrking av oppvekstmiljøet mv., kan overføres ................ 5 860 000
73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres ............. 20 039 000
75 Frivillig barne­ og ungdomsarbeid lokalt ........................... 43 500 000
79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan
overføres ............................................................................. 15 661 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

14. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 1121
II
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i
medhold av lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd § 2
første ledd kan utbetale barnetrygd med kr 11 664 pr.
barn pr. år.
For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes
et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget,
på kr 7 884 pr. år. Tillegget ytes fra og med kalendermå­
neden etter at barnet fyller 1 år til og med den kalender­
måneden barnet fyller 3 år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til ut­
videt stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstø­
nad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0­3
år, har rett til ett ekstra småbarnstillegg på kr 7 884 pr. år.
Dette tillegget gis pr. enslig forsørger, uavhengig av hvor
mange barn i alderen 0­3 år vedkommende faktisk for­
sørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord­
Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordrei­
sa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden
på kr 3 792 pr. barn pr. år, det såkalte Finnmarkstillegget.
858 Statens ungdoms­ og adopsjonskontor (jf. kap. 3858)
1 Driftsutgifter ...................................................................... 14 327 000
859 UNG i Europa (jf. kap. 3859)
1 Driftsutgifter, kan overføres .............................................. 2 729 000
860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)
1 Driftsutgifter ...................................................................... 71 566 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 2 111 000
862 Positiv miljømerking
70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking 2 458 000
865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings­ og
opplysningsarbeid .............................................................. 7 897 000
866 Statens institutt for forbruksforskning
50 Basisbevilgning .................................................................. 16 452 000
867 Forbrukertvistutvalget
1 Driftsutgifter ...................................................................... 3 557 000
868 Forbrukerombudet
1 Driftsutgifter ....................................................................... 11 699 000
2530 Fødselspenger og adopsjonspenger
70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning ........... 7 706 000 000
71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning 410 000 000
72 Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere,
overslagsbevilgning ............................................................ 223 000 000
73 Adopsjonspenger mv., overslagsbevilgning ....................... 106 000 000
Totale utgifter ...................................................................... 32 686 283 000
I n n t e k t e r
3859 UNG i Europa (jf. kap. 859)
1 Tilskudd fra Europakommisjonen ...................................... 1 850 000
3860 Forbrukerrådet (jf. kap. 860)
1 Salg av Forbrukerrapporten ................................................ 7 420 000
2 Salg av opplysningsmateriell .............................................. 2 688 000
3 Oppdragsinntekter og refusjoner ........................................ 2 061 000
5 Andre inntekter ................................................................... 250 000
Totale inntekter ................................................................... 14 269 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

14. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
1122
Ved utbetaling av barnetrygd for barn på barnehjem,
spesialskole eller lignende institusjon skal institusjonen i
tillegg til generell barnetrygd også ha utbetalt eventuelt
tillegg for barn mellom 1 og 3 år. Finnmarkstillegget skal
utbetales for barn i barnehjem, spesialskoler m.v. i de ak­
tuelle kommunene.
III
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i
medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til
småbarnsforeldre kan utbetale kontantstøtte med følgen­
de beløp for 1­ og 2­åringer:
IV
Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stø­
nad ved fødsel utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i
medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd,
kan utbetale:
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fordele tilskuddene un­
der kap. 846 til Aleneforeldreforeningen og Forenin­
gen 2 Foreldre, etter medlemstall fra og med 1. januar
2002.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om av­
vikling av likestillingsombudet, og endring av likestil­
lingsloven slik at andre instanser, herunder domstole­
ne og arbeidstilsynet får i oppgave å håndheve de sen­
trale bestemmelser i loven.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vur­
dering av sammenslåing av en eller flere av institusjo­
nene og kapitlene innen forbrukerområdet. Herunder
kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 865 Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt samarbeid, kap. 866 Institutt
for forbrukerforskning, kap. 867 Forbrukertvistutval­
get og kap. 868 Forbrukerombudet.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.56.02)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 11 og
12, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å opprette
et kompetansesenter på homofiles levekår for å mot­
virke diskriminering av homofile i samfunnet.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at bevilgningene
til forbrukerkontor dekker kostnadene med ett forbru­
kerkontor i hvert fylke. Ved merbehov bes Regjerin­
gen om å komme tilbake til Stortinget i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett.»
V o t e r i n g
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet ble med 83 mot 18 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.56.26)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 10, fra Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
«Stortinget vil be Regjeringen følge utviklingen
med rapportert merbruk av kontantstøtten blant svake
grupper og eventuelt sikre disse barna en barnehage­
plass.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 62 mot 39 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.56.49)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 9, fra
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i bar­
netrygdloven om at barnetrygden automatisk prisjuste­
res hvert år.»
Oppholdstid i barnehage Prosentandel av full sats Kontant støtte i kroner
Ikke bruk av barnehage 100 36 000
Til og med 8 timer pr. uke 80 28 800
9­16 timer pr. uke 60 21 600
17­24 timer pr. uke 40 14 400
25­32 timer pr. uke 20 7 200
33 timer eller mer pr. uke 0 0
1. Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14­12 og 14­20 kr 32 138
2. Stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5­13 kr 1 765»

14. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 1123
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet ble med 67 mot 34 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 15.57.12)
Presidenten: Så skal det voteres over mindretallsfor­
slag under rammeområde 3.
Vi starter med forslagene nr. 31--34, fra Senterpartiet.
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å bevilge et drifts­
tilskudd til Noregs Ungdomslag på 1 mill. kroner.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen evaluere bortfallet av
kunstfagstipendet, og gjenopprette en stipendordning
for kunstfagstudenter.»
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre det
øremerkede tilskuddet til bokbusser i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett, med virkning fra 1. august
2002, og videre øremerket tilskudd til bokbusser i kul­
turbudsjettet for 2003.»
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen videreføre tilskudds­
ordningen til politiske partiers informasjonsvirksom­
het og publikasjoner på samme nivå som for 2001, og
øker bevilgningen på kap. 335 post 76 Tilskudd til
ymse publikasjoner med 6,1 mill. kroner.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke
bifalt.
Presidenten: Forslag nr. 35, som er omdelt på repre­
sentantenes plasser, er gjort om til et oversendelsesforslag
og får da følgende ordlyd:
«Det henstilles til Regjeringen å trekke ut tiltak fra
kap. 320 post 60 som ikke har noe med lokale og regio­
nale kulturhus å gjøre, og foreslå tilsvarende summer
på relevante kapitler og poster i statsbudsjettet i forbin­
delse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
2002»
Presidenten foreslår at dette forslag oversendes Regje­
ringen uten realitetsvotering -- og anser det som bifalt.
Det voteres så over forslagene nr. 19 og 30, fra Sosia­
listisk Venstreparti.
Forslag nr. 19 lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
300 Kultur­og kirkedepartementet
1 Driftsutgifter ....................................................................... 84 075 000
301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 4 720 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 266 000
74 De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning,
vitenskap og kultur (UNESCO) .......................................... 17 497 000
75 Tilskudd til internasjonalt samarbeid .................................. 1 078 000
305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 52 394 000
320 Allmenne kulturformål
1 Driftsutgifter ....................................................................... 35 167 000
50 Norsk kulturfond ................................................................. 227 167 000
51 Fond for lyd og bilde .......................................................... 27 500 000
52 Norges forskningsråd .......................................................... 1 971 000
53 Samiske kulturformål .......................................................... 29 109 000
60 Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene, kan overføres 52 370 000
73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres .................................. 83 950 000
74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres 86 751 000
75 Kulturprogram, kan overføres ............................................ 6 621 000
76 Hundreårsmarkeringen 1905­2005, kan overføres ............. 23 500 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 20 421 000
79 Til disposisjon ..................................................................... 633 000
80 Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner ................... 27 295 000
81 Kulturell skolesekk, kan overføres ..................................... 12 300 000

14. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
1124
321 Kunstnerformål
1 Driftsutgifter ....................................................................... 10 719 000
72 Etableringsstipend for kunststudenter, overslagsbevilgning 10 700 000
73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres ................................ 82 653 000
74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning ............................... 78 913 000
75 Vederlagsordninger ............................................................ 88 182 000
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 103 787 000
21 Store utstillinger ................................................................. 1 162 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 12 313 000
50 Utsmykking av offentlige bygg .......................................... 7 000 000
72 Knutepunktinstitusjoner ..................................................... 29 500 000
73 Nasjonalt kunstmuseum ..................................................... 4 000 000
75 Offentlig rom, kunsthåndverk og design ............................ 17 345 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 39 279 000
323 Musikkformål (jf. kap. 3323)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 104 937 000
70 Nasjonale institusjoner ....................................................... 138 754 000
71 Region­/landsdelsinstitusjoner ........................................... 91 880 000
72 Knutepunktinstitusjoner ..................................................... 20 299 000
74 Landsdelsmusikere i Nord­Norge ...................................... 12 624 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 35 407 000
324 Teater­ og operaformål (jf. kap. 3324)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 83 936 000
70 Nasjonale institusjoner ....................................................... 470 214 000
71 Region­/landsdelsinstitusjoner ........................................... 175 529 000
73 Region­ og distriktsopera ................................................... 15 349 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 26 961 000
325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
1 Driftsutgifter ....................................................................... 37 035 000
73 Prosjekt­ og utviklingstiltak ............................................... 21 985 000
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 3326)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 196 873 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 8 040 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 17 246 000
73 Noregs Mållag .................................................................... 1 402 000
74 Det Norske Samlaget ......................................................... 6 348 000
75 Språkteknologi, Norsk Ordbok m.v. .................................. 7 396 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 54 081 000
328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 29 896 000
21 Arkeologiske og andre oppdrag ......................................... 13 561 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 2 807 000
60 Tilskuddsordning for museer ............................................. 145 160 000
70 Nasjonale institusjoner ....................................................... 155 449 000
72 Knutepunktinstitusjoner ..................................................... 17 695 000
73 Museumsreformen ............................................................. 24 100 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 34 189 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

14. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 1125
329 Arkivformål (jf. kap. 3329)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 150 026 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 5 500 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 3 837 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 3 951 000
334 Film­ og medieformål (jf. kap. 3334)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 103 306 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 7 923 000
50 Norsk filmfond, kan nyttes under post 71 .......................... 216 733 000
71 Filmproduksjon m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50 28 653 000
72 Knutepunktinstitusjoner ...................................................... 5 566 000
75 Medieprogrammet, kan overføres ....................................... 11 976 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 19 820 000
79 Til disposisjon ..................................................................... 66 000
335 Pressestøtte
71 Produksjonstilskudd ............................................................ 234 500 000
73 Anvendt medieforskning og etterutdanning ....................... 15 269 000
75 Tilskudd til samiske aviser .................................................. 11 000 000
76 Tilskudd til ymse publikasjoner .......................................... 33 250 000
77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark ...................... 1 530 000
336 Informasjonsberedskap -- Norsk rikskringkasting
70 Informasjonsberedskap ....................................................... 2 694 000
Totale utgifter....................................................................... 4 085 091 000
I n n t e k t e r
3300 Kultur­ og kirkedepartementet (jf. kap. 300)
1 Ymse inntekter .................................................................... 50 000
3301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301)
1 Ymse inntekter .................................................................... 4 417 000
2 Inntekter ved oppdrag ......................................................... 266 000
3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)
1 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS ............................... 1 706 640 000
2 Gebyr .................................................................................. 58 962 000
3 Refusjon .............................................................................. 7 620 000
3320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 320)
1 Ymse inntekter .................................................................... 250 000
3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322)
1 Ymse inntekter .................................................................... 4 600 000
2 Inntekter fra store utstillinger ............................................. 1 162 000
3323 Musikkformål (jf. kap. 323)
1 Inntekter ved Rikskonsertene ............................................. 15 383 000
3324 Teater­ og operaformål (jf. kap. 324)
1 Inntekter ved Riksteatret ..................................................... 10 000 000
3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
1 Ymse inntekter .................................................................... 712 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

14. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
1126
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur­ og kirkedepartemen­
tet i 2002 kan:
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2002
kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2002 kan inngå av­
taler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske
utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gam­
melt ansvar som ikke må overstige 750 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for
2002:
1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region­/
landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige
tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på
regionen, jf. kap. 323 Musikkformål og kap. 324
Teater­ og operaformål.
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nord­
norske knutepunktinstitusjonene med unntak av
Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de
offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og
30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunst­
3326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 326)
1 Ymse inntekter ................................................................... 4 069 000
2 Inntekter ved oppdrag ........................................................ 8 040 000
3328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)
1 Ymse inntekter ................................................................... 1 336 000
2 Inntekter ved oppdrag ........................................................ 13 561 000
3329 Arkivformål (jf. kap. 329)
1 Ymse inntekter ................................................................... 1 200 000
2 Inntekter ved oppdrag ........................................................ 5 500 000
3334 Film­ og medieformål (jf. kap. 334)
1 Ymse inntekter ................................................................... 5 000 000
2 Inntekter ved oppdrag ........................................................ 7 923 000
70 Gebyr .................................................................................. 10 000 000
Totale inntekter.................................................................... 1 866 691 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
overskride bevilgnin­
gen under
mot tilsvarende merinntekter
under
kap. 300 post 1 kap. 3300 post 1
kap. 301 post 1 kap. 3301 post 1
kap. 305 post 1 kap. 3305 post 2 og 3
kap. 320 post 1 kap. 3320 post 1 og 3
kap. 322 post 1 kap. 3322 post 1
kap. 323 post 1 kap. 3323 post 1
kap. 324 post 1 kap. 3324 post 1
kap. 325 post 1 kap. 3325 post 1
kap. 326 post 1 kap. 3326 post 1
kap. 328 post 1 kap. 3328 post 1
kap. 329 post 1 kap. 3329 post 1
kap. 334 post 1 kap. 3334 post 1
kap. 301 post 21 kap. 3301 post 2
kap. 322 post 21 kap. 3322 post 2
kap. 326 post 21 kap. 3326 post 2
kap. 328 post 21 kap. 3328 post 2
kap. 329 post 21 kap. 3329 post 2
kap. 334 post 21 kap. 3334 post 2
overskride bevilgnin­
gen under
mot tilsvarende merinntekter
under
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
320 Allmenne kulturformål
73 Nasjonale kulturbygg ................................................................................... 164,3 mill. kroner
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
50 Utsmykking av offentlige bygg .................................................................... 8,3 mill. kroner

14. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 1127
håndverk og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål
og kap. 334 Film­ og medieformål.
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige
knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offent­
lige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst.
på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 328
Museums­ og andre kulturvernformål.
VI
Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2002 skal:
1. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for
utleie eller salg være kr 1,40. Kulturdepartementet
kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.
2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til
Norsk kino­ og filmfond være kr 3,50.
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være
kr 1 775. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av
kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt
etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om
kringkasting § 8­1 andre ledd, skal være 15 pst. av
kringkastingsavgiften.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre prøveprosjekt
med kulturkort for ungdom.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 89
mot 12 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.58.22)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 18, 28
og 29, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 18 lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
300 Kultur­og kirkedepartementet
1 Driftsutgifter ....................................................................... 63 505 000
301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 3 720 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 266 000
74 De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning,
vitenskap og kultur (UNESCO) .......................................... 15 497 000
305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 49 394 000
320 Allmenne kulturformål
1 Driftsutgifter ....................................................................... 34 767 000
50 Norsk kulturfond ................................................................. 194 167 000
51 Fond for lyd og bilde .......................................................... 20 000 000
52 Norges forskningsråd .......................................................... 1 971 000
53 Samiske kulturformål .......................................................... 19 109 000
60 Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene, kan overføres 38 870 000
73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres .................................. 68 950 000
74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres .... 50 751 000
75 Kulturprogram, kan overføres ............................................. 6 621 000
76 Hundreårsmarkeringen 1905­2005, kan overføres ............. 18 500 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 15 421 000
79 Til disposisjon ..................................................................... 2 333 000
80 Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner ................... 871 192 000
82 Jugendstilmuseet i Ålesund ................................................ 2 000 000
84 Dissimilis ............................................................................ 500 000
321 Kunstnerformål
1 Driftsutgifter ....................................................................... 10 719 000
73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres ................................. 47 353 000
74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning ................................ 76 913 000

14. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
1128
75 Vederlagsordninger ............................................................ 88 182 000
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 83 287 000
21 Store utstillinger ................................................................. 1 162 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 10 313 000
50 Utsmykking av offentlige bygg .......................................... 3 000 000
72 Knutepunktinstitusjoner ..................................................... 29 500 000
73 Nasjonalt kunstmuseum ..................................................... 6 000 000
75 Offentlig rom, kunsthåndverk og design ............................ 17 345 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 18 279 000
323 Musikkformål (jf. kap. 3323)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 84 937 000
70 Nasjonale institusjoner ....................................................... 131 754 000
71 Region­/landsdelsinstitusjoner ........................................... 71 880 000
72 Knutepunktinstitusjoner ..................................................... 15 299 000
74 Landsdelsmusikere i Nord­Norge ...................................... 6 624 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 29 407 000
324 Teater­ og operaformål (jf. kap. 3324)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 71 436 000
70 Nasjonale institusjoner ....................................................... 420 214 000
71 Region­/landsdelsinstitusjoner ........................................... 155 529 000
73 Region­ og distriktsopera ................................................... 10 349 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 25 461 000
325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
1 Driftsutgifter ....................................................................... 37 035 000
73 Prosjekt­ og utviklingstiltak ............................................... 22 485 000
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 3326)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 196 373 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 8 040 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 17 246 000
73 Noregs Mållag .................................................................... 1 002 000
74 Det Norske Samlaget .......................................................... 1 348 000
75 Språkteknologi, Norsk Ordbok m.v. .................................. 7 396 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 52 181 000
328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 28 896 000
21 Arkeologiske og andre oppdrag ......................................... 13 561 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 2 807 000
60 Tilskuddsordning for museer ............................................. 135 160 000
70 Nasjonale institusjoner ....................................................... 144 949 000
72 Knutepunktinstitusjoner ..................................................... 16 695 000
73 Museumsreformen .............................................................. 22 000 000
74 Statsraad Lehmkuhl ............................................................ 10 000 000
75 Seilskipene ......................................................................... 50 000 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 30 189 000
329 Arkivformål (jf. kap. 3329)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 145 026 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 5 500 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 3 837 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

14. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 1129
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 3 951 000
334 Film­ og medieformål (jf. kap. 3334)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 73 306 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 5 923 000
50 Norsk filmfond, kan nyttes under post 71 ........................... 116 733 000
71 Filmproduksjon m.m., kan overføres, kan nyttes under
post 50 ................................................................................. 14 653 000
72 Knutepunktinstitusjoner ...................................................... 1 566 000
75 Medieprogrammet, kan overføres ....................................... 11 976 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 9 820 000
79 Til disposisjon ..................................................................... 266 000
336 Informasjonsberedskap -- Norsk rikskringkasting
70 Informasjonsberedskap ....................................................... 2 694 000
Totale utgifter....................................................................... 4 085 091 000
I n n t e k t e r
3300 Kultur­ og kirkedepartementet (jf. kap. 300)
1 Ymse inntekter .................................................................... 50 000
3301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301)
1 Ymse inntekter .................................................................... 4 417 000
2 Inntekter ved oppdrag ......................................................... 266 000
3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)
1 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS ............................... 1 706 640 000
2 Gebyr .................................................................................. 58 962 000
3 Refusjon .............................................................................. 7 620 000
3320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 320)
1 Ymse inntekter .................................................................... 250 000
3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322)
1 Ymse inntekter .................................................................... 4 600 000
2 Inntekter fra store utstillinger ............................................. 1 162 000
3323 Musikkformål (jf. kap. 323)
1 Inntekter ved Rikskonsertene .............................................. 15 383 000
3324 Teater­ og operaformål (jf. kap. 324)
1 Inntekter ved Riksteatret ..................................................... 10 000 000
3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
1 Ymse inntekter .................................................................... 712 000
3326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 326)
1 Ymse inntekter .................................................................... 4 069 000
2 Inntekter ved oppdrag ......................................................... 8 040 000
3328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)
1 Ymse inntekter .................................................................... 1 336 000
2 Inntekter ved oppdrag ......................................................... 13 561 000
3329 Arkivformål (jf. kap. 329)
1 Ymse inntekter .................................................................... 1 200 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

14. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
1130
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur­ og kirkedepartemen­
tet i 2002 kan:
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2002
kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2002 kan inngå av­
taler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske
utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gam­
melt ansvar som ikke må overstige 750 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for
2002:
1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region­/
landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige
tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på
regionen, jf. kap. 323 Musikkformål og kap. 324
Teater­ og operaformål.
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nord­
norske knutepunktinstitusjonene med unntak av
Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de
offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og
30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunst­
håndverk og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål
og kap. 334 Film­ og medieformål.
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige
knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offent­
lige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst.
på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 328
Museums­ og andre kulturvernformål.
VI
Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2002 skal:
1. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for
utleie eller salg være kr 1,40. Kulturdepartementet
kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.
2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til
Norsk kino­ og filmfond være kr 3,50.
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være
kr 1 775. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av
kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt
etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om
2 Inntekter ved oppdrag ......................................................... 5 500 000
3334 Film­ og medieformål (jf. kap. 334)
1 Ymse inntekter ................................................................... 5 000 000
2 Inntekter ved oppdrag ......................................................... 7 923 000
70 Gebyr .................................................................................. 10 000 000
Totale inntekter.................................................................... 1 866 691 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
overskride bevilgnin­
gen under
mot tilsvarende merinntekter
under
kap. 300 post 1 kap. 3300 post 1
kap. 301 post 1 kap. 3301 post 1
kap. 305 post 1 kap. 3305 post 2 og 3
kap. 320 post 1 kap. 3320 post 1 og 3
kap. 322 post 1 kap. 3322 post 1
kap. 323 post 1 kap. 3323 post 1
kap. 324 post 1 kap. 3324 post 1
kap. 325 post 1 kap. 3325 post 1
kap. 326 post 1 kap. 3326 post 1
kap. 328 post 1 kap. 3328 post 1
kap. 329 post 1 kap. 3329 post 1
kap. 334 post 1 kap. 3334 post 1
kap. 301 post 21 kap. 3301 post 2
kap. 322 post 21 kap. 3322 post 2
kap. 326 post 21 kap. 3326 post 2
kap. 328 post 21 kap. 3328 post 2
kap. 329 post 21 kap. 3329 post 2
kap. 334 post 21 kap. 3334 post 2
overskride bevilgnin­
gen under
mot tilsvarende merinntekter
under
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
320 Allmenne kulturformål
73 Nasjonale kulturbygg ................................................................................... 164,3 mill. kroner
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
50 Utsmykking av offentlige bygg .................................................................... 8,3 mill. kroner

14. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 1131
kringkasting § 8­1 andre ledd, skal være 15 pst. av
kringkastingsavgiften.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordnin­
gen med stipend til kunstnere.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordnin­
gen med garantiinntekter til kunstnere.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.58.46)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 22--25
og 27, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen øke antallet garantiinn­
tekter fra 2003, og trappe antallet opp, slik at garanti­
inntekt kan tildeles langt flere kunstnere.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Det henstilles til Regjeringen å vurdere om Førde
Internasjonale Folkemusikkfestival kan gis status som
nasjonalt kompetansesenter for formidling av norsk og
utenlandsk folkemusikk.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med de ak­
tuelle fylkene starte arbeidet med innkjøp av en ny kul­
turbåt.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen øke tilskuddet til Det
Norske Samlaget med 500 000 kroner.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å legge inn et
driftstilskudd til cinematekene i Bergen og Trondheim
i budsjettet for 2003.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet ble med 83 mot 19 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.59.13)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 20 og
21, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet.
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette et produk­
sjonsfond for etablerte koreografer. Fondet skal sikre
støtte til produksjoner som ikke faller inn under Kul­
turrådets kriterier for fri scenekunst.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utvide prøveperioden
for Tegnspråkteatret med ett år. Tegnspråkteatret bør
ha sin lokalisering til Ål også i denne del av prøvepe­
rioden.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet ble med 67 mot 34 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 15.59.34)
Presidenten: Da skulle vi ha votert oss gjennom alle
mindretallsforslagene under de tre rammeområdene, og vi
går løs på innstillingens forslag til vedtak.
Presidenten tar først opp rammeområde 1.
Komiteen hadde innstillet:
A. Rammeområde 1
(Statsforvaltning)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
1 H. M. Kongen og H. M. Dronningen
1 Apanasjer ............................................................................ 6 000 000
50 Hofforvaltningen m.v. ........................................................ 74 050 000
2 H. K. H. Kronprinsen og H. K. H. Kronprinsessen
1 Apanasje ............................................................................. 2 500 000
50 H. K. H. Kronprinsens og H. K. H. Kronprinsessens stab m.v. 4 860 000
20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 51 370 000

14. des. -- Votering i sak nr. 1
Trykt 9/1 2002
2001
1132
21 Statsrådet (jf. kap. 3021)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 89 800 000
24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 31 400 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 4 900 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd .............................................................................. 178 600 000
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
70 Tilskudd .............................................................................. 589 000 000
1500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)
1 Driftsutgifter .......................................................................
Spesielle driftsutgifter .........................................................
146 312 000
21 108 891 000
1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings­ og
utviklingsarbeid
70 Tilskudd .............................................................................. 151 111 000
1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 729 258 000
1520 Statskonsult (jf. kap. 4520)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 98 386 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 21 247 000
1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 227 314 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 25 258 000
22 Fellesutgifter for R­kvartalet .............................................. 47 100 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­
hold, kan overføres ............................................................ 10 771 000
1530 Tilskudd til de politiske partier
Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner ....................................................................
70
148 287 000
71 Tilskudd til kommunepartiene,
overslagsbevilgning ............................................................ 24 575 000
72 Tilskudd til kommunestyregruppene,
overslagsbevilgning ........................................................... 19 360 000
73 Tilskudd til fylkespartiene, overslags­
bevilgning ........................................................................... 50 530 000
74 Tilskudd til fylkestingsgruppene,
overslagsbevilgning ............................................................ 7 515 000
76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale
ungdomsorganisasjoner, overslags­
bevilgning .......................................................................... 5 700 000
1541 Pensjoner av statskassen
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ..................................... 26 156 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for
apoteketaten
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ..................................... 6 808 326 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Forhandlinger i Stortinget nr. 76
14. des. -- Votering i sak nr. 1
S 2001--2002
2001 1133
70 For andre medlemmer av Statens
Pensjonskasse, overslagsbevilgning ................................... 84 095 000
1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ..................................... 270 589 000
70 For andre medlemmer av Statens
Pensjonskasse, overslagsbevilgning ................................... 5 356 000
1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ..................................... 36 800 000
1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 69 224 000
1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 64 214 000
1560 Pristilskudd
70 Til regulering av forbrukerprisene ...................................... 25 000 000
1580 Bygg utenfor husleieordningen
31 Videreføring av byggeprosjekter, kan
overføres ............................................................................ 762 870 000
32 Prosjektering av bygg, kan overføres ................................. 116 400 000
33 Reserve for byggeprosjekter, kan over­
føres .................................................................................... 4 320 000
36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres ............................. 10 560 000
1581 Eiendommer til kongelige formål
1 Driftsutgifter ....................................................................... 17 628 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­
hold, kan overføres ............................................................ 6 700 000
1582 Utvikling av Fornebuområdet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .................................
Investeringer på Fornebu, kan overføres ............................
10 220 000
30 165 690 000
1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)
30 Investeringer Pilestredet Park, kan
overføres ............................................................................ 700 000
2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning . ­2 117 673 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .. 871 629 000
3 Avskrivninger ................................... 293 176 000
4 Renter av statens kapital ................... 24 000 000
5 Til investeringsformål ....................... 710 000 000
6 Til reguleringsfondet ........................ 164 320 000 ­54 548 000
30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan
overføres ............................................................................ 32 100 000
31 Videreføring av byggeprosjekter, kan
overføres ............................................................................
Prosjektering av bygg, kan overføres .................................
32 493 780 000
79 030 000
33 Reserve for byggeprosjekter, kan
overføres ............................................................................. 9 110 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
76

14. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
1134
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­
hold, kan overføres ............................................................ 92 154 000
49 Kjøp av eiendommer, kan overføres ................................... 100 030 000
2470 Statens Pensjonskasse
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning. ­258 257 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .. 200 322 000
3 Avskrivninger ................................... 28 342 000
4 Renter av statens kapital .................. 1 727 000
5 Til reguleringsfond .......................... 1 210 000 ­26 656 000
45 Investeringer i medlemsdatabasen ...................................... 19 047 000
Totale utgifter ...................................................................... 12 082 990 000
I n n t e k t e r
3024 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)
1 Erstatning for utgifter i rettssaker ....................................... 2 570 000
3 Oppdrag .............................................................................. 300 000
4500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500)
2 Salg av personalhåndboka .................................................. 588 000
4520 Statskonsult (jf. kap. 1520)
2 Andre inntekter ................................................................... 1 695 000
3 Inntekter fra prosjektoppdrag ............................................. 1 825 000
5 Inntekter fra sentral opplæring ........................................... 21 956 000
6 Inntekter fra rådgivning ...................................................... 19 777 000
4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)
1 Inntekter fra generell rådgivning overfor
departementene innen EDB­drift ....................................... 138 000
3 Driftsvederlag -- Akademika ............................................... 1 000 000
4 Inntekter -- Norsk lysingsblad ............................................. 48 696 000
5 Inntekter fra publikasjoner ..................................................
Parkeringsinntekter .............................................................
764 000
7 1 125 000
4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)
1 Premie yrkesskadeforsikring .............................................. 54 288 000
4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547)
1 Premieinntekter gruppelivsforsikring ................................. 23 035 000
4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583)
39 Salg av eiendom .................................................................. 115 300 000
5445 Statsbygg (jf. kap. 2445)
39 Avsetning til investeringsformål ......................................... 710 000 000
5446 Salg av eiendom, Fornebu
1 Leieinntekter, Fornebu ........................................................ 3 560 000
2 Refusjon fra Luftfartsverket for opp­
ryddingskostnader ............................................................... 13 000 000
40 Salgsinntekter ..................................................................... 153 300 000
5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte
80 Renter .................................................................................. 685 000 000
Totale inntekter ................................................................... 1 857 917 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

14. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 1135
II
Unntak fra bruttoprinsippet
Stortinget samtykker i at det enkelte departement eller
den virksomhet departementet bemyndiger som et ledd i
ordningen med bonus og rabatter, i 2002 kan nettoføre
som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilba­
kebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refe­
rerer seg til kjøp i tidligere år.
III
Partistøtte
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­
departementet i 2002 på bakgrunn av valgresultatet ved
kommune­ og fylkestingsvalget i 1999 og bevilgning på
kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier postene 71, 72,
73 og 74, kan beregne nye satser for 2002 for:
1. støtte pr. stemme til de politiske partiers kommune­
organisasjoner
2. grunnbeløp til kommunestyregruppene
3. representanttillegg til kommunestyregruppene
4. støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorga­
nisasjoner der det foreligger søknad fra ungdomsor­
ganisasjonene
5. støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorga­
nisasjoner der det ikke foreligger søknad fra ung­
domsorganisasjonene
6. grunnbeløp til fylkestingsgruppene
7. representanttillegg til fylkestingsgruppene.
IV
Særaldersgrense for fengselsbetjenter/fengselsførste­
betjenter
Stortinget samtykker i at offentlige tjenestemenn an­
satt i følgende stillingskoder på lønnsplan 08.200 gis en
særaldersgrense på 63 år med virkning fra 1. januar
2002: 0264 Fengselsbetjent og 0265 Fengselsførstebe­
tjent.
V
Fullmakter til å overskride
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­
departementet i 2002 kan:
1. avvike Statsbyggs driftsbudsjett mot dekning i regu­
leringsfondet
2. overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30­49 med
inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfon­
det
3. overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30­49 med
beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer,
samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eien­
dom ved beregning av overført beløp
4. overskride andre departementers byggebevilgninger
som stilles til disposisjon for Statsbygg mot tilsva­
rende innsparing under kap. 1580 Bygg utenfor hus­
leieordningen/kap. 2445 Statsbygg post 33 Reserve
for byggeprosjekter.
VI
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­
departementet i 2002 kan omdisponere:
1. mellom postene 30­38 under kap. 1580 Bygg utenfor
husleieordningen
2. mellom postene 1 og 45 under kap. 1581 Eiendom­
mer til kongelige formål
3. mellom postene 30­49 under kap. 2445 Statsbygg
4. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investe­
ringer på Fornebu under kap. 1582 Utvikling av For­
nebuområdet
5. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investe­
ringer Pilestredet Park under kap. 1583 Utvikling av
Pilestredet Park.
VII
Fullmakter til å igangsette eller utvide
byggeprosjekter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­
departementet i 2002 kan iverksette nye prosjekter eller
utvide igangsatte prosjekter der bruker/fagdepartement
har nødvendige leiemidler innenfor eget budsjett på føl­
gende vilkår:
1. For prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktspro­
sjekter) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktel­
ser innenfor en samlet ramme på 150 mill. kroner til
igangsetting av prosjekter utover bevilgningen under
kap. 2445 Statsbygg postene 30­49.
2. For kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å
inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på
1 000 mill. kroner til videreføring/ferdigstilling av
prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen
under kap. 2445 Statsbygg post 30 Igangsetting av
byggeprosjekter.
VIII
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Arbeids­ og administrasjonsdepartementet i 2002
kan:
a) godskrive det enkelte bygge­ og eiendomsprosjekt
med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og
erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbe­
talingen blir postert i statsregnskapet på vedkom­
mende investeringspost som en utgiftsreduksjon.
b) godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av eien­
dom som forvaltes av Statsbygg eller av andre
statlige etater som ikke har egen fullmakt til å
avhende eiendom, til en verdi av 150 mill. kroner
i hvert enkelt tilfelle og for inntil 300 mill. kroner
totalt i terminen.
c) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgs­
inntekter, innsparte midler eller midler fra regule­
ringsfondet for inntil 75 mill. kroner i hvert enkelt
tilfelle, og for inntil 150 mill. kroner totalt, utover
bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg post 49 Kjøp
av eiendom.

14. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
1136
d) overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendom­
mer og bygninger som har vært disponert av stat­
lige spesialskoler, grunnskoler og videregående
skoler, til kommuner og fylkeskommuner. Full­
makten gjelder kun når ansvaret for virksomheten
overtas av kommunen/fylkeskommunen eller det
ikke er mulig å oppnå full pris.
e) foreta bortfeste, salg og makeskifter av eiendom­
mer som er nødvendig ved disponering av statens
eiendommer på Fornebu for inntil 500 mill. kro­
ner, samt reinvestere inntekter ved bortfeste, salg,
makeskifter i samme område for inntil 25 mill.
kroner.
f) godkjenne at staten v/Statsbygg i forbindelse med
etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskaps­
dannelser med formål å påvirke en gunstig eien­
domsutvikling på Fornebu, slik at den langsiktige
økonomiske avkastning for staten øker.
g) foreta de salg og makeskifter som er nødvendig
ved disponering og avvikling av statens eiendom­
mer i Pilestredet Park.
h) feste bort til underpris en nærmere spesifisert stat­
lig eiendom i Pilestredet Park og/eller på Hauge­
rud (begge i Oslo) til Studentsamskipnaden for
utbygging av studentboliger.
IX
Stikkord "overslagsbevilgning" utgår
Forslaget til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2001­2002) un­
der kap. 1547 Gruppelivsforsikring, post 1 Driftsutgifter,
tilføyes stikkordet "overslagsbevilgning".
X
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i
2002 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet
for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsmi­
nisteren og regjeringens øvrige medlemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 89 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.00.19)
Presidenten: Under rammeområde 1 foreligger det to
rammeuavhengige forslag.
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin­
get med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombine­
res med mulighet for arbeidsinntekt inntil 15 000 kroner.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 89 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.01.08)
Videre var innstillet:
II
Stortinget gir fullmakt til Kongen i 2002 å kunne av­
hende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der
særlige hensyn tilsier det.
Presidenten: Presidenten regner med at Fremskritts­
partiet vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 83 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.01.39)
Presidenten: Vi tar nå for oss rammeområde 2 i inn­
stillingen.
Komiteen hadde innstillet:
B. Rammeområde 2
(Familie og forbruker)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
800 Barne­ og familiedepartementet (jf. kap. 3800)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 75 946 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 2 945 000
830 Foreldreveiledning og samlivstiltak
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 3 055 000
70 Tilskudd .............................................................................. 3 600 000
840 Krisetiltak
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 1 700 000
60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning 53 712 000

14. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 1137
70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak m.v. ......................... 1 200 000
841 Familievern og konfliktløsning
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 13 530 000
70 Utviklings­ og opplysningsarbeid m.v. ............................... 7 691 000
844 Kontantstøtte
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50 . 2 278 000
70 Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslags­
bevilgning ........................................................................... 2 612 914 000
845 Barnetrygd
70 Tilskudd .............................................................................. 14 960 000 000
846 Familie­ og likestillingspolitisk forskning, opplysnings­
arbeid mv.
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 ............... 14 000 000
50 Forskning, kan nyttes under post 21, kap. 844 post 21 og
kap. 856 post 21 .................................................................. 7 000 000
70 Tilskudd .............................................................................. 3 860 000
71 Særlige familiepolitiske tiltak ............................................ 825 000
72 Tiltak for lesbiske og homofile ........................................... 2 500 000
847 Kompetansesenter for likestilling .......................................
50 Basisbevilgning .................................................................. 5 530 000
848 Likestillingsombudet
1 Driftsutgifter ....................................................................... 5 468 000
850 Barneombudet (jf. kap. 3850)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 7 289 000
852 Adopsjonsstøtte
70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet,
overslagsbevilgning ............................................................ 15 330 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet
1 Driftsutgifter ....................................................................... 68 959 000
50 Forskning, kan nyttes under post 71 ................................... 9 599 000
63 Særskilte tiltak, kan overføres ............................................ 15 008 000
64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere,
overslagsbevilgning ........................................................... 170 432 000
70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim 2 025 000
71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50 28 946 000
856 Barnehager
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
kap. 846 post 50 .................................................................. 21 184 000
50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud ................................. 8 113 000
60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan
nyttes under kap. 844 post 70 ............................................. 5 809 945 000
64 Prøveprosjekt Oslo indre Øst ............................................. 7 079 000
857 Barne­ og ungdomstiltak
50 Forskning, kan nyttes under post 71 ................................... 5 124 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

14. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
1138
II
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i
medhold av lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd § 2
første ledd kan utbetale barnetrygd med kr 11 664 pr.
barn pr. år.
70 Barne­ og ungdomsorganisasjoner ...................................... 60 274 000
71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 ........................ 3 866 000
72 Styrking av oppvekstmiljøet mv., kan overføres ................ 5 860 000
73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres .............. 18 539 000
75 Frivillig barne­ og ungdomsarbeid lokalt ........................... 43 500 000
79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan
overføres ............................................................................. 20 661 000
858 Statens ungdoms­ og adopsjonskontor (jf. kap. 3858)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 14 327 000
859 UNG i Europa (jf. kap. 3859)
1 Driftsutgifter, kan overføres ................................................ 4 729 000
860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 74 566 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 2 111 000
862 Positiv miljømerking
70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking 2 458 000
865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings­ og
opplysningsarbeid ............................................................... 9 397 000
866 Statens institutt for forbruksforskning
50 Basisbevilgning ................................................................... 18 452 000
867 Forbrukertvistutvalget
1 Driftsutgifter ....................................................................... 3 057 000
868 Forbrukerombudet
1 Driftsutgifter ....................................................................... 12 699 000
2530 Fødselspenger og adopsjonspenger
70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning ........... 7 706 000 000
71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning 410 000 000
72 Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslags­
bevilgning ........................................................................... 223 000 000
73 Adopsjonspenger mv., overslagsbevilgning ....................... 106 000 000
Totale utgifter ...................................................................... 32 686 283 000
I n n t e k t e r
3859 UNG i Europa (jf. kap. 859)
1 Tilskudd fra Europakommisjonen ....................................... 1 850 000
3860 Forbrukerrådet (jf. kap. 860)
1 Salg av Forbrukerrapporten ................................................ 7 420 000
2 Salg av opplysningsmateriell .............................................. 2 688 000
3 Oppdragsinntekter og refusjoner ........................................ 2 061 000
5 Andre inntekter ................................................................... 250 000
Totale inntekter ................................................................... 14 269 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

14. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 1139
For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes
et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget,
på kr 7 884 pr. år. Tillegget ytes fra og med kalendermå­
neden etter at barnet fyller 1 år til og med den kalender­
måneden barnet fyller 3 år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til ut­
videt stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstø­
nad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0­3
år, har rett til ett ekstra småbarnstillegg på kr 7 884 pr. år.
Dette tillegget gis pr. enslig forsørger, uavhengig av hvor
mange barn i alderen 0­3 år vedkommende faktisk for­
sørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord­
Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordrei­
sa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden
på kr 3 792 pr. barn pr. år, det såkalte Finnmarkstillegget.
Ved utbetaling av barnetrygd for barn på barnehjem,
spesialskole eller lignende institusjon skal institusjonen i
tillegg til generell barnetrygd også ha utbetalt eventuelt
tillegg for barn mellom 1 og 3 år. Finnmarkstillegget skal
utbetales for barn i barnehjem, spesialskoler m.v. i de ak­
tuelle kommunene.
III
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i
medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til
småbarnsforeldre kan utbetale kontantstøtte med følgen­
de beløp for 1­ og 2­åringer:
IV
Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stø­
nad ved fødsel utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2002 i
medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd,
kan utbetale:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 83 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.02.10)
Presidenten: Så gjenstår rammeområde 3.
Komiteen hadde innstillet:
C. Rammeområde 3
(Kultur)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Oppholdstid i barnehage Prosentandel av full sats Kontant støtte i kroner
Ikke bruk av barnehage 100 36 000
Til og med 8 timer pr. uke 80 28 800
9­16 timer pr. uke 60 21 600
17­24 timer pr. uke 40 14 400
25­32 timer pr. uke 20 7 200
33 timer eller mer pr. uke 0 0
1. Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14­12 og 14­20 kr 32 138
2. Stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5­13 kr 1 765
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
300 Kultur­og kirkedepartementet
1 Driftsutgifter ....................................................................... 84 075 000
301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 4 720 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 266 000
74 De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning,
vitenskap og kultur (UNESCO) ......................................... 17 497 000
75 Tilskudd til internasjonalt samarbeid .................................. 1 078 000
305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)

14. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
1140
1 Driftsutgifter ....................................................................... 52 394 000
320 Allmenne kulturformål
1 Driftsutgifter ....................................................................... 35 167 000
50 Norsk kulturfond ................................................................. 227 167 000
51 Fond for lyd og bilde .......................................................... 25 000 000
52 Norges forskningsråd .......................................................... 1 971 000
53 Samiske kulturformål .......................................................... 29 109 000
60 Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene, kan overføres 49 870 000
73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres .................................. 83 950 000
74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres .... 86 751 000
75 Kulturprogram, kan overføres ............................................. 6 621 000
76 Hundreårsmarkeringen 1905­2005, kan overføres ............. 23 500 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 20 421 000
79 Til disposisjon ..................................................................... 4 133 000
80 Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner ................... 27 295 000
81 Kulturell skolesekk, kan overføres ..................................... 12 300 000
321 Kunstnerformål
1 Driftsutgifter ....................................................................... 11 019 000
72 Etableringsstipend for kunststudenter, overslagsbevilgning 10 700 000
73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres ................................. 82 653 000
74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning ................................ 78 913 000
75 Vederlagsordninger ............................................................. 88 182 000
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 103 787 000
21 Store utstillinger .................................................................. 1 162 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 12 313 000
50 Utsmykking av offentlige bygg .......................................... 7 000 000
72 Knutepunktinstitusjoner ...................................................... 29 500 000
73 Nasjonalt kunstmuseum ...................................................... 4 000 000
75 Offentlig rom, kunsthåndverk og design ............................ 17 345 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 39 279 000
323 Musikkformål (jf. kap. 3323)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 104 937 000
70 Nasjonale institusjoner ........................................................ 138 754 000
71 Region­/landsdelsinstitusjoner ............................................ 91 880 000
72 Knutepunktinstitusjoner ...................................................... 20 299 000
74 Landsdelsmusikere i Nord­Norge ....................................... 12 624 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 35 407 000
324 Teater­ og operaformål (jf. kap. 3324)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 83 936 000
70 Nasjonale institusjoner ........................................................ 470 214 000
71 Region­/landsdelsinstitusjoner ............................................ 175 529 000
73 Region­ og distriktsopera .................................................... 15 349 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 26 961 000
325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
1 Driftsutgifter ....................................................................... 37 035 000
73 Prosjekt­ og utviklingstiltak ................................................ 21 985 000
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 3326)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 196 873 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

14. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 1141
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 8 040 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 17 246 000
73 Noregs Mållag .................................................................... 1 402 000
74 Det Norske Samlaget .......................................................... 6 348 000
75 Språkteknologi, Norsk Ordbok m.v. .................................. 7 396 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 54 081 000
328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 29 896 000
21 Arkeologiske og andre oppdrag ......................................... 13 561 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 2 807 000
60 Tilskuddsordning for museer .............................................. 145 160 000
70 Nasjonale institusjoner ....................................................... 155 449 000
72 Knutepunktinstitusjoner ..................................................... 17 695 000
73 Museumsreformen .............................................................. 24 100 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 34 189 000
329 Arkivformål (jf. kap. 3329)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 150 026 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 5 500 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 3 837 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 3 951 000
334 Film­ og medieformål (jf. kap. 3334)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 103 306 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 7 923 000
50 Norsk filmfond, kan nyttes under post 71 .......................... 216 733 000
71 Filmproduksjon m.m., kan overføres, kan nyttes under
post 50 ................................................................................ 28 653 000
72 Knutepunktinstitusjoner ..................................................... 5 566 000
75 Medieprogrammet, kan overføres ...................................... 11 976 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................. 19 820 000
79 Til disposisjon .................................................................... 1 266 000
335 Pressestøtte
71 Produksjonstilskudd ........................................................... 234 500 000
73 Anvendt medieforskning og etterutdanning ....................... 15 269 000
75 Tilskudd til samiske aviser ................................................. 11 000 000
76 Tilskudd til ymse publikasjoner ......................................... 33 250 000
77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark ...................... 1 530 000
336 Informasjonsberedskap -- Norsk rikskringkasting
70 Informasjonsberedskap ....................................................... 2 694 000
Totale utgifter ..................................................................... 4 085 091 000
I n n t e k t e r
3300 Kultur­ og kirkedepartementet (jf. kap. 300)
1 Ymse inntekter .................................................................. 50 000
3301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301)
1 Ymse inntekter .................................................................. 4 417 000
2 Inntekter ved oppdrag ........................................................ 266 000
3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)
1 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS ............................. 1 706 640 000
2 Gebyr .................................................................................. 58 962 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

14. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
1142
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur­ og kirkedepartemen­
tet i 2002 kan:
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2002
kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
3 Refusjon .............................................................................. 7 620 000
3320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 320)
1 Ymse inntekter .................................................................... 250 000
3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322)
1 Ymse inntekter .................................................................... 4 600 000
2 Inntekter fra store utstillinger ............................................. 1 162 000
3323 Musikkformål (jf. kap. 323)
1 Inntekter ved Rikskonsertene .............................................. 15 383 000
3324 Teater­ og operaformål (jf. kap. 324)
1 Inntekter ved Riksteatret ..................................................... 10 000 000
3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
1 Ymse inntekter .................................................................... 712 000
3326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 326)
1 Ymse inntekter .................................................................... 4 069 000
2 Inntekter ved oppdrag ......................................................... 8 040 000
3328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)
1 Ymse inntekter .................................................................... 1 336 000
2 Inntekter ved oppdrag ......................................................... 13 561 000
3329 Arkivformål (jf. kap. 329)
1 Ymse inntekter .................................................................... 1 200 000
2 Inntekter ved oppdrag ......................................................... 5 500 000
3334 Film­ og medieformål (jf. kap. 334)
1 Ymse inntekter .................................................................... 5 000 000
2 Inntekter ved oppdrag ......................................................... 7 923 000
70 Gebyr .................................................................................. 10 000 000
Totale inntekter ................................................................... 1 866 691 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
overskride bevilg­
ningen under
mot tilsvarende merinntekter
under
kap. 300 post 1 kap. 3300 post 1
kap. 301 post 1 kap. 3301 post 1
kap. 305 post 1 kap. 3305 post 2 og 3
kap. 320 post 1 kap. 3320 post 1 og 3
kap. 322 post 1 kap. 3322 post 1
kap. 323 post 1 kap. 3323 post 1
kap. 324 post 1 kap. 3324 post 1
kap. 325 post 1 kap. 3325 post 1
kap. 326 post 1 kap. 3326 post 1
kap. 328 post 1 kap. 3328 post 1
kap. 329 post 1 kap. 3329 post 1
kap. 334 post 1 kap. 3334 post 1
kap. 301 post 21 kap. 3301 post 2
kap. 322 post 21 kap. 3322 post 2
kap. 326 post 21 kap. 3326 post 2
kap. 328 post 21 kap. 3328 post 2
kap. 329 post 21 kap. 3329 post 2
kap. 334 post 21 kap. 3334 post 2
overskride bevilg­
ningen under
mot tilsvarende merinntekter
under

14. des. -- Votering i sakene nr. 2 og 3
2001 1143
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2002 kan inngå av­
taler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske
utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gam­
melt ansvar som ikke må overstige 750 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for
2002:
1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region­/
landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige
tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på
regionen, jf. kap. 323 Musikkformål og kap. 324
Teater­ og operaformål.
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nord­
norske knutepunktinstitusjonene med unntak av
Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de
offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og
30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunst­
håndverk og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål
og kap. 334 Film­ og medieformål.
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige
knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offent­
lige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst.
på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 328
Museums­ og andre kulturvernformål.
VI
Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2002 skal:
1. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for
utleie eller salg være kr 1,40. Kulturdepartementet
kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.
2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til
Norsk kino­ og filmfond være kr 3,50.
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være
kr 1 775. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av
kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt
etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om
kringkasting § 8­1 andre ledd, skal være 15 pst. av
kringkastingsavgiften.
Presidenten vil her vise til at komiteens leder i debat­
ten har redegjort for en korreksjon som må foretas. Det
gjelder kapitlene 323 og 326 og postene 78 under disse
kapitler.
Under kap. 323 post 78 er innstillingens beløp
35 407 000 kr, mens det skal være 34 907 000 kr.
Under kap. 326 post 78 er innstillingens beløp
54 081 000 kr, mens det skal være 54 581 000 kr.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med de foretatte rettelser -- bi­
faltes med 84 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.03.30)
Presidenten: Da skulle vi være ferdige med voterin­
gen under sak nr. 1.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2001 blir det gjort følgjande endringar:
II
Stortinget samtykkjer i at det i 2001 blir gjeve tilsegn
om tilskot til Norsk Bergverksmuseum på inntil 12 mill.
kroner utover løyvinga i 2001 under kap. 328 post 70 til
vidare gjennomføring av sikringsprosjektet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2001 blir det gjort følgjande end­
ringar:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
320 Allmenne kulturformål
73 Nasjonale kulturbygg ................................................................................... 164,3 mill. kroner
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
50 Utsmykking av offentlige bygg ................................................................... 8,3 mill. kroner
Kap. Post Formål Kroner
328 Museums­ og andre kulturformål
70 Nasjonale institusjoner blir auka med ...........................................................................
frå kr 145 560 000 til kr 151 560 000
6 000 000

14. des. -- Votering i sakene nr. 4 og 5 2001
1144
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål: Kroner
840 Tilskot til krisetiltak
60 Tilskot til kommunar til krisetiltak, overslagsløyving, aukast med .............................. 3 800 000
frå kr 50 571 000 til kr 54 371 000
841 Familievern og konfliktløysing
21 Særskilde driftsutgifter, aukast med ............................................................................. 1 800 000
frå kr 8 615 000 til kr 10 415 000
844 Kontantstøtte
70 Tilskot, overslagsløyving, kan nyttast under kap. 856 post 60, aukast med 100 000 000
frå kr 2 820 914 000 til kr 2 920 914 000
845 Barnetrygd
70 Tilskot, reduserast med ................................................................................................. 81 000 000
frå kr 14 914 000 000 til kr 14 833 000 000
856 Barnehagar
61 Stimuleringstilskot, reduserast med ............................................................................. 1 550 000
frå kr 12 000 000 til kr 10 450 000
862 Positiv miljømerking
70 Driftstilskot, aukast med ............................................................................................... 1 200 000
frå kr 2 386 000 til kr 3 586 000
Kap. Post Formål: Kroner
2530 Fødselspenger og adopsjonspenger
70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning, forhøyes med .................. 270 000 000
fra kr 7 280 047 000 til kr 7 550 047 000
71 Engangsstønad ved fødsel, overslagsbevilgning, nedsettes med ...................... 51 000 000
fra kr 474 000 000 til kr 423 000 000
72 Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning, nedsettes
med ...................................................................................................................
fra kr 216 825 000 til kr 210 825 000
6 000 000
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................. 282 113 000
fra kr 6 370 305 000 til kr 6 088 192 000
70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, nedsettes med ...................... 17 887 000
fra kr 79 384 000 til kr 61 497 000
1544 Boliglån til statsansatte
90 Lån, overslagsbevilgning, forhøyes med .......................................................... 500 000 000
fra kr 4 000 000 000 til kr 4 500 000 000
1545 Ventelønn
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................... 41 457 000
fra kr 248 543 000 til kr 290 000 000

14. des. -- Votering i sak nr. 6
2001 1145
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Opsjon om kjøp av Keysersgate 6 i Oslo
Stortinget samtykker i at Statsbygg i budsjettet for
2001 kan innfri opsjonen om kjøp av Keysersgate 6 i
Oslo.
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet at de
ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 83 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.05.02)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram tolv for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeider­
partiet
-- forslagene nr. 2 og 10, fra Heidi Grande Røys på veg­
ne av Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 3 og 11, fra Morten Lund på vegne av
Senterpartiet og Kystpartiet
-- forslag nr. 4, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeider­
partiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet
-- forslag nr. 5, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeider­
partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslag nr. 6, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet
-- forslag nr. 7, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 8, fra Gjermund Hagesæter på vegne av
Fremskrittspartiet og Kystpartiet
-- forslag nr. 9, fra Gjermund Hagesæter på vegne av
Fremskrittspartiet
1546 Yrkesskadeforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................................ 26 783 000
fra kr 13 217 000 til kr 40 000 000
1547 Gruppelivsforsikring
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 6 000 000
fra kr 66 883 000 til kr 72 883 000
1550 Konkurransetilsynet
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 2 500 000
fra kr 75 461 000 til kr 77 961 000
1571 Direktoratet for brann­ og eksplosjonsvern
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 1 000 000
fra kr 62 664 000 til kr 63 664 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med .......... 6 500 000
fra kr 798 000 til kr 7 298 000
1580 Bygg utenfor husleieordningen
31 Videreføring av byggeprosjekt, kan overføres, nedsettes med .......................... 24 100 000
fra kr 609 585 000 til kr 585 485 000
1583 Utvikling av Pilestredet Park
30 Investeringer i Pilestredet Park, kan overføres, nedsettes med .......................... 45 000 000
fra kr 63 000 000 til kr 18 000 000
I n n t e k t e r :
2445 Statsbygg
31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med ....................... 27 450 000
fra kr 536 460 000 til kr 509 010 000
45 Større utstyrsanskaffelser, kan overføres, nedsettes med .................................. 2 114 000
fra kr 99 157 000 til kr 97 043 000
5446 Salg av eiendom, Fornebu
1 Leieinntekter, forhøyes med .............................................................................. 5 000 000
fra kr 15 000 000 til kr 20 000 000
40 Salgsinntekter, Fornebu, forhøyes med ............................................................. 16 550 000
fra kr 698 000 000 til kr 714 550 000
Kap. Post Formål Kroner

14. des. -- Votering i sak nr. 6 2001
1146
-- forslag nr. 12, fra Morten Lund på vegne av Senter­
partiet
Det voteres først over mindretallsforslagene og deret­
ter over innstillingens forslag til vedtak.
Det voteres over forslag nr. 12, fra Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bi­
falt.
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 3 og
11, fra Senterpartiet og Kystpartiet.
Forslag nr. 3 lyder:
«Rammeområde 22
(Finansadministrasjon)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner
574 Tilskudd til gjeldsslette i kommunesektoren
90 Gjeldslette .......................................................................................................... 12 000 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 198 650 000
21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag, kan overføres 23 950 000
1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 119 600 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 700 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 808 300 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning 4 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 54 500 000
1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 3 102 600 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ...................... 58 700 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres .................................... 376 400 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 124 100 000
1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 312 950 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 106 000 000
22 Folke­ og boligtelling mv., kan overføres .......................... 32 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 7 650 000
1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................ 9 400 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner
og fylkeskommuner
60 Tilskudd .............................................................................. 1 217 000 000
1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) ..........................
1 Driftsutgifter ...................................................................... 169 200 000
1637 EU­opplysning
70 Tilskudd til frivillige organisasjoner .................................. 3 000 000
1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 12 250 000
88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning ........................................................... 355 000 000

14. des. -- Votering i sak nr. 6
2001 1147
Forslag nr. 11 lyder:
«På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, over­
slagsbevilgning ................................................................... 16 893 000 000
1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
50 Tapsfond for miljølåneordningen ....................................... 10 000 000
Totale utgifter ..................................................................... 23 998 950 000
I n n t e k t e r
4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)
1 Bidrag fra tilsynsenhetene .................................................. 120 300 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)
1 Ekspedisjonsgebyr .............................................................. 16 300 000
2 Andre inntekter ................................................................... 1 800 000
3 Pante­ og tinglysingsgebyrer .............................................. 1 000 000
4 Gebyr for registrering av småbåter ..................................... 13 900 000
5 Gebyr ved kontroll av teknisk sprit ..................................... 400 000
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner ............................................. 113 700 000
13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy ........................................ 300 000
4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)
1 Pante­ og tinglysingsgebyr (Namsmannen) ........................ 24 200 000
2 Andre inntekter ................................................................... 14 500 000
3 Lignings­ABC .................................................................... 400 000
4 Gebyr for folkeregisteropplysninger ................................... 1 030 000
5 Gebyr for utleggsforretninger ............................................. 8 300 000
6 Økonomitjenester ................................................................ 11 000 000
7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ............................... 2 000 000
4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)
1 Salgsinntekter ..................................................................... 4 900 000
2 Spesialoppdrag .................................................................... 106 000 000
4 Tvangsmulkt ....................................................................... 5 100 000
4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)
2 Refusjoner ........................................................................... 15 900 000
81 Bøter, inndragninger ........................................................... 550 000 000
82 Vegadministrasjonsgebyr .................................................... 49 000 000
84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. . ...................... 57 700 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ............ 85 000 000
5351 Overføring fra Norges Bank
70 Overføring ........................................................................... 8 857 301 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2481) ............................................................
30 Avskrivninger ...................................................................... 700 764 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2481) ............................................................
80 Renter av statens faste kapital ............................................. 67 047 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta ........ 5 000 000
82 Av innenlandske verdipapirer ............................................. 100 000
83 Av alminnelige fordringer ................................................... 130 000 000
86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank .......................... 4 885 000 000
Totale inntekter ................................................................... 15 847 942 000»
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
Kap. Post Formål: Kroner
1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
90 Kulturminnefond ............................................................................................... 1 000 000 000»

14. des. -- Votering i sak nr. 6
Trykt 9/1 2002
2001
1148
V o t e r i n g :
Forslagene fra Senterpartiet og Kystpartiet ble mot 6
stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 2 og
10, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 2 lyder:
«Rammeområde 22
(Finansadministrasjon)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 184 850 000
21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag, kan overføres 23 950 000
1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 119 600 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 700 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 808 300 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ....................... 4 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 54 500 000
1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 3 116 400 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ....................... 58 700 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres ..................................... 376 400 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 124 100 000
1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 312 950 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 106 000 000
22 Folke­ og boligtelling mv., kan overføres ........................... 32 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 7 650 000
1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................. 9 400 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og
fylkeskommuner
60 Tilskudd .............................................................................. 1 217 000 000
1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 169 200 000
1637 EU­opplysning
70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ................................... 3 000 000
1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 12 250 000
88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning ............................................................ 355 000 000
89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning ............................................................ 16 893 000 000
1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
50 Tapsfond for miljølåneordningen ........................................ 10 000 000
Totale utgifter ...................................................................... 23 998 950 000
I n n t e k t e r
4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)
1 Bidrag fra tilsynsenhetene .................................................. 120 300 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)
1 Ekspedisjonsgebyr .............................................................. 16 300 000
2 Andre inntekter ................................................................... 1 800 000
3 Pante­ og tinglysingsgebyrer ............................................... 1 000 000

Forhandlinger i Stortinget nr. 77
14. des. -- Votering i sak nr. 6
S 2001--2002
2001 1149
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag om
garantifullmakter knyttet til GIEK, med følgende end­
ringer:
Nr. 1 skal lyde:
1. Garanti­Instituttet for Eksportkreditt fullmakt om
nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og
gammelt ansvar på inntil 35 000 mill. kroner ved eks­
port til og investeringer i utlandet innenfor den almin­
nelige ordning (tidligere Samfunnsdelen) og inkludert
gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten
skal finne sted innenfor de rammer som Consensusav­
talen setter. Alminnelig ordning skal drives i balanse
på lang sikt. Nærings­ og handelsdepartementet kan gi
utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette
vedtak.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 87
mot 14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.07.38)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 9, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2002, fremme forslag
om at hele provenyet fra omdannelsen av Oslo Børs
avsettes i et fond utenfor statsbudsjettets årlige ram­
mer og at fondet opprettes som egen stiftelse med egne
vedtekter og eget styre.»
4 Gebyr for registrering av småbåter ..................................... 13 900 000
5 Gebyr ved kontroll av teknisk sprit .................................... 400 000
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner ............................................ 113 700 000
13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy ........................................ 300 000
4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)
1 Pante­ og tinglysingsgebyr (Namsmannen) ........................ 24 200 000
2 Andre inntekter ................................................................... 14 500 000
3 Lignings­ABC .................................................................... 400 000
4 Gebyr for folkeregisteropplysninger .................................. 1 030 000
5 Gebyr for utleggsforretninger ............................................. 8 300 000
6 Økonomitjenester ............................................................... 11 000 000
7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ............................... 2 000 000
4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)
1 Salgsinntekter ..................................................................... 4 900 000
2 Spesialoppdrag ................................................................... 106 000 000
4 Tvangsmulkt ....................................................................... 5 100 000
4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)
2 Refusjoner ........................................................................... 15 900 000
81 Bøter, inndragninger ........................................................... 550 000 000
82 Vegadministrasjonsgebyr .................................................... 49 000 000
84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. . ...................... 57 700 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ............ 85 000 000
5351 Overføring fra Norges Bank ................................................
70 Overføring .......................................................................... 8 857 301 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2481)
30 Avskrivninger ..................................................................... 700 764 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2481)
80 Renter av statens faste kapital ............................................ 67 047 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre
fordringer
81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta ....... 5 000 000
82 Av innenlandske verdipapirer ............................................. 100 000
83 Av alminnelige fordringer .................................................. 130 000 000
86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank ......................... 4 885 000 000
Totale inntekter .................................................................... 15 847 942 000»
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
77

14. des. -- Votering i sak nr. 6 2001
1150
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.08.02)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Ar­
beiderpartiet. Forslaget lyder:
«Rammeområde 22
(Finansadministrasjon)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 198 650 000
21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag, kan overføres 23 950 000
1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 119 600 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 700 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 808 300 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ...................... 4 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 54 500 000
1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 3 103 600 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ...................... 58 700 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres ..................................... 376 400 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 124 100 000
1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 312 950 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 106 000 000
22 Folke­ og boligtelling m.v. , kan overføres ........................ 32 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 7 650 000
1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................ 9 400 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkes­
kommuner
60 Tilskudd .............................................................................. 1 217 000 000
1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 169 200 000
1637 EU­opplysning
70 Tilskudd til frivillige organisasjoner .................................. 2 000 000
1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 12 250 000
88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning ............................................................ 355 000 000
89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning ............................................................ 16 893 000 000
1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
50 Tapsfond for miljølåneordningen ....................................... 10 000 000
Totale utgifter ...................................................................... 23 998 950 000
I n n t e k t e r
4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)
1 Bidrag fra tilsynsenhetene .................................................. 120 300 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)
1 Ekspedisjonsgebyr .............................................................. 16 300 000
2 Andre inntekter ................................................................... 1 800 000

14. des. -- Votering i sak nr. 6
2001 1151
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 75 mot 27 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.08.23)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 8, fra
Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem en
avviklingsplan for det nasjonale register for fritids­ og
småbåter.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med
86 mot 16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.08.41)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 7, fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 62 mot 40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.09.01)
3 Pante­ og tinglysingsgebyrer .............................................. 1 000 000
4 Gebyr for registrering av småbåter ..................................... 13 900 000
5 Gebyr ved kontroll av teknisk sprit ..................................... 400 000
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner ............................................. 113 700 000
13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy ........................................ 300 000
4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)
1 Pante­ og tinglysingsgebyr (Namsmannen) ........................ 24 200 000
2 Andre inntekter ................................................................... 14 500 000
3 Lignings­ABC ..................................................................... 400 000
4 Gebyr for folkeregisteropplysninger ................................... 1 030 000
5 Gebyr for utleggsforretninger ............................................. 8 300 000
6 Økonomitjenester ................................................................ 11 000 000
7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ............................... 2 000 000
4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)
1 Salgsinntekter ..................................................................... 4 900 000
2 Spesialoppdrag .................................................................... 106 000 000
4 Tvangsmulkt ....................................................................... 5 100 000
4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)
2 Refusjoner ........................................................................... 15 900 000
81 Bøter, inndragninger ........................................................... 550 000 000
82 Vegadministrasjonsgebyr .................................................... 49 000 000
84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. . ...................... 57 700 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ............ 85 000 000
5351 Overføring fra Norges Bank
70 Overføring ........................................................................... 8 857 301 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2481)
30 Avskrivninger ...................................................................... 700 764 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap.
2445­2481)
80 Renter av statens faste kapital ............................................. 67 047 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta ........ 5 000 000
82 Av innenlandske verdipapirer ............................................. 100 000
83 Av alminnelige fordringer ................................................... 130 000 000
86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank .......................... 4 885 000 000
Totale inntekter 15 847 942 000»
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
Kap. Post Formål: Kroner
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning ........................... 8 430 000 000»

14. des. -- Votering i sak nr. 6 2001
1152
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 6, fra
Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet. For­
slaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Kystpartiet ble med 62 mot 40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.09.22)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra Ar­
beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 56 mot 46 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.09.46)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra Ar­
beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet. Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 56 mot 45 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.10.05)
Presidenten: Da er det votert over mindretallsforsla­
gene, og vi går over til innstillingens forslag til vedtak.
Vi voterer først over rammeområde 21.
Komiteen hadde innstillet:
A. Rammeområde 21
(Eksportgarantier mv.)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner
161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161)
90 NORFUND -- grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland ................ 276 250 000»
Kap. Post Formål: Kroner
2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning ........................................................... 12 167 000 000
5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
90 Avdrag ............................................................................................................... 6 380 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner
2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)
92 Lån til grunnfinansierings­ og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning 37 000 000 000
5320 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
93 Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings­ og lavrisikolåne­
ordningen ..................................................................................................... 37 000 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
2460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap.
5460)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra
risikoavsetningsfond ...................................... ­40 500 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .............. 40 500 000 0
50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Balti­
kum­ordningen ............................................... 25 000 000
Totale utgifter ................................................. 25 000 000

14. des. -- Votering i sak nr. 6
2001 1153
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2002 kan gi:
1. Garanti­Instituttet for Eksportkreditt fullmakt til å gi
tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye
garantier og gammelt ansvar på inntil 40 000 mill.
kroner ved eksport til og investeringer i utlandet
innenfor den alminnelige ordning (tidligere Sam­
funnsdelen) og inkludert gammel alminnelig ord­
ning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor
de rammer som Consensusavtalen setter. Alminnelig
ordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings­
og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestem­
melser om gjennomføringen av dette vedtak.
2. Garanti­Instituttet for Eksportkreditt fullmakt til å gi
tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye
garantier og gammelt ansvar på 3 000 mill. kroner
ved eksport til og investeringer i SUS­landene og de
baltiske land. Garantivirksomheten skal finne sted
innenfor de rammer som Consensusavtalen setter.
Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt
bevilgninger til risikoavsetningsfond. Nærings­ og
handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmel­
ser om gjennomføringen av dette vedtak.
III
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2002 kan gi Eksportfinans ASA tilsagn om stat­
lig dekning av framtidig underskudd på avregningskon­
toen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte
108­ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidi­
ge underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån
fram til 31. desember 2002. Fullmakten har som forutset­
ning at:
a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2002 kan
gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip
til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD
(Consensus­reglene) tillater.
b) de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under ord­
ningen må godkjennes av Nærings­ og handelsdepar­
tementet. Nærings­ og handelsdepartementet kan for
øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordnin­
gen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
B. Rammeområde 22
(Finansadministrasjon)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
I n n t e k t e r
5460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap.
2460)
50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for
SUS/Baltikum­ordningen ............................... 5 000 000
71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning 201 500 000
72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for
utviklingsland ................................................. 203 900 000
80 Utbytte fra GIEK Kredittforsikring AS ......... 2 000 000
Totale inntekter ............................................... 412 400 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 198 650 000
21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag, kan overføres 23 950 000
1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 119 600 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 700 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 805 300 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ...................... 4 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 54 500 000
1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)

14. des. -- Votering i sak nr. 6 2001
1154
1 Driftsutgifter ....................................................................... 3 090 100 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ....................... 58 700 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres ..................................... 376 400 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 124 100 000
1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 311 450 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 106 000 000
22 Folke­ og boligtelling mv., kan overføres ........................... 32 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 7 650 000
1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................. 9 400 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskom­
muner
60 Tilskudd .............................................................................. 1 217 000 000
1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 167 200 000
1637 EU­opplysning
70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ................................... 2 000 000
1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 12 250 000
88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning ............................................................ 355 000 000
89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning ............................................................ 16 893 000 000
1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
50 Tapsfond for miljølåneordningen ........................................ 10 000 000
Totale utgifter ...................................................................... 23 978 950 000
I n n t e k t e r
4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)
1 Bidrag fra tilsynsenhetene .................................................. 120 300 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)
1 Ekspedisjonsgebyr .............................................................. 16 300 000
2 Andre inntekter ................................................................... 1 800 000
3 Pante­ og tinglysingsgebyrer ............................................... 1 000 000
4 Gebyr for registrering av småbåter ..................................... 13 900 000
5 Gebyr ved kontroll av teknisk sprit ..................................... 400 000
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner ............................................. 113 700 000
13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy ........................................ 300 000
4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)
1 Pante­ og tinglysingsgebyr (Namsmannen) ........................ 24 200 000
2 Andre inntekter ................................................................... 14 500 000
3 Lignings­ABC ..................................................................... 400 000
4 Gebyr for folkeregisteropplysninger ................................... 1 030 000
5 Gebyr for utleggsforretninger ............................................. 8 300 000
6 Økonomitjenester ................................................................ 11 000 000
7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ................................ 2 000 000
4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)
1 Salgsinntekter ...................................................................... 4 900 000
2 Spesialoppdrag .................................................................... 106 000 000
4 Tvangsmulkt ....................................................................... 5 100 000
4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)
2 Refusjoner ........................................................................... 15 900 000
81 Bøter, inndragninger ........................................................... 550 000 000
82 Vegadministrasjonsgebyr .................................................... 49 000 000
84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. ........................ 57 700 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

14. des. -- Votering i sak nr. 6
2001 1155
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2002
kan gi garantier for:
1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende
ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 340 991 000 euro.
3. miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nor­
diske investeringsbank innenfor en totalramme for
nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må
overstige 63 500 000 euro.
III
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for
2002 kan bestemme at det under ordningen med oppføl­
ging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser ut­
over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye
tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 21,5 mill. kro­
ner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under hen­
holdsvis kap. 1610 Toll­ og avgiftsetaten post 21 Spesiel­
le driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesi­
elle driftsutgifter.
IV
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2002
kan overskride bevilgningen under kap. 1620 post 21
mot tilsvarende merinntekter under kap. 4620 post 2.
V
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2002
kan overskride bevilgningen under kap. 1634 post 1 mot
tilsvarende merinntekter under kap. 4634 post 2.
VI
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2002
kan overskride bevilgningen under kap. 1618 post 1 mot
tilsvarende merinntekter under kap. 4618 post 2.
VII
Mindreinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at inntektene under kap. 4602
Kredittilsynet kan bli lavere enn i saldert budsjett 2002,
da bidrag fra tilsynsenhetene for dekning av Kredittilsy­
nets utgifter i 2002 skjer etterskuddsvis, og ikke vil bli
innbetalt før i 2003.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Da gjenstår det å votere over komiteens
innstilling punkt C, og det dreier seg om vedtak utenfor
rammeområdene.
Komiteen hadde innstillet:
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ............ 85 000 000
5351 Overføring fra Norges Bank
70 Overføring .......................................................................... 8 857 301 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap.
2445­2481)
30 Avskrivninger ..................................................................... 700 764 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap.
2445­2481)
80 Renter av statens faste kapital ............................................ 67 047 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta ....... 5 000 000
82 Av innenlandske verdipapirer ............................................. 100 000
83 Av alminnelige fordringer .................................................. 130 000 000
86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank ......................... 4 865 000 000
Totale inntekter ................................................................... 15 827 942 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

14. des. -- Votering i sak nr. 6 2001
1156
C. Vedtak utenfor rammeområdene
I
Statens petroleumsfond
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
II
Lånetransaksjoner mv.
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
2800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800)
50 Overføring til fondet .......................................................... 186 770 000 000
Totale utgifter 186 770 000 000
I n n t e k t e r
5800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800)
50 Overføring fra fondet ......................................................... 36 900 000 000
Totale inntekter ................................................................... 36 900 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)
90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn ...... 360 000
161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161)
90 NORFUND -- grunnfondskapital ved investeringer i
utviklingsland ..................................................................... 307 500 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)
90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser m.v. ........................ 1 408 000
286 Fondet for forskning og nyskaping
90 Fondskapital ....................................................................... 3 000 000 000
287 Forskningsinstitutter og andre tiltak
90 Niels Henrik Abels minnefond .......................................... 200 000 000
334 Film­ og medieformål (jf. kap. 3334)
90 Kjøp av aksjer .................................................................... 34 000
935 Internasjonale investeringstiltak
92 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og
utvikling (EBRD) ............................................................... 28 800 000
1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020)
90 Innskudd aksjekapital PROTEVS AS ................................ 330 000
1023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU (jf. kap. 4023)
90 Innskudd aksjekapital PROTEVS AS ................................ 330 000
1544 Boliglån til statsansatte
90 Lån, overslagsbevilgning ................................................... 1 500 000 000
1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
90 Finansmarkedsfond ............................................................ 90 000 000
1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning
90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning...... 45 836 000 000
91 Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner,
overslagsbevilgning .......................................................... 21 000 000
92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ....... 1 561 000 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarets
overkommando (jf. kap. 4725)
90 Lån til private, kan overføres ............................................. 1 000 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning 8 165 000 000

14. des. -- Votering i sak nr. 6
2001 1157
III
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2002 kan utgiftsføre uten bevilgning:
1. inntil 150 mill. kroner under kap. 571 Rammetil­
skudd til kommuner post 90 Forskudd på rammetil­
skudd, som forskudd på rammetilskudd for 2003 til
kommuner.
2. inntil 50 mill. kroner under kap. 572 Rammetilskudd
til fylkeskommuner post 90 Forskudd på rammetil­
skudd, som forskudd på rammetilskudd for 2003 til
fylkeskommuner
2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning ............................. 11 267 000 000
2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320
og 5620)
91 Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning ............... 5 400 000 000
92 Lån til grunnfinansierings­ og lavrisikolåneordningen,
overslagsbevilgning ............................................................ 36 000 000 000
2422 Statens miljøfond
90 Statens miljøfond, lån, kan overføres ................................. 45 000 000
2426 SIVA (jf. kap. 5326 og 5613)
90 Lån til SIVA, overslagsbevilgning ...................................... 215 000 000
91 Innskuddskapital ................................................................. 10 000 000
I n n t e k t e r
3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 101)
90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet ................................... 318 000
3571 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571)
90 Tilbakeføring av forskudd ................................................... 34 000 000
3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950)
90 Salg av aksjer ...................................................................... 10 000 000
3961 Statsforetak under NHD
91 Avdrag, Statskraft SF .......................................................... 425 000 000
4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350)
91 Nedbetaling av lån til BaneTele AS .................................... 196 000 000
4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under Forsvarets overkom­
mando (jf. kap. 1725)
90 Lån til boligformål .............................................................. 4 527 000
4860 Statsforetak under Olje­ og energidepartementet
90 Avdrag, Statnett SF ............................................................. 400 200 000
5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
90 Avdrag ................................................................................. 4 600 000 000
91 Tap og avskrivninger ........................................................... 709 000 000
5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
90 Avdrag ................................................................................. 6 375 000 000
5320 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
91 Avdrag på utestående fordringer, risikolåneordningen ....... 5 400 000 000
93 Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings­ og
lavrisikolåneordningen ........................................................ 36 250 000 000
5322 Statens miljøfond, avdrag
91 Innbetaling av avdrag .......................................................... 10 000 000
5326 SIVA (jf. kap. 2426)
90 Avdrag på utestående fordringer ......................................... 145 000 000
5341 Avdrag på utestående fordringer
91 Alminnelige fordringer ....................................................... 19 517 000
5999 Statslånemidler
90 Lån ...................................................................................... 58 821 200 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

14. des. -- Votering i sakene nr. 7 og 8 2001
1158
IV
Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med
rammefinansiering
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2002 i samråd med Kirke­, utdannings­ og
forskningsdepartementet, Sosial­ og helsedepartementet
og Barne­ og familiedepartementet, får adgang til å om­
disponere mellom bevilgningen under kap. 571 Ramme­
tilskudd til kommuner post 68 Forsøk med rammefinan­
siering av øremerkede tilskudd på den ene siden og be­
vilgningene under:
1. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 63 Tilskudd
til skolefritidsordninger.
2. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 65 Tilskudd
til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen.
3. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 66 Tilskudd
til leirskoleopplæring.
4. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 67 Tilskudd
til kommunale musikk­ og kulturskoler.
5. kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring post 60 Til­
skudd til norskopplæring for innvandrere.
6. kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for inn­
vandrere post 60 Integreringstilskudd.
7. kap. 550 Lokal næringsutvikling post 61 Kommunale
næringsfond.
8. kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjems­
plasser post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter
til renter og avdrag.
9. kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede post 61 Opp­
følging av ansvarsreformen for mennesker med psy­
kisk utviklingshemming.
10. kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse­
vern post 62 Tilskudd til psykiatri i kommuner.
11. kap. 840 Tilskudd til krisetiltak post 60 Tilskudd til
kommuner til krisetiltak.
12. kap. 856 Barnehager post 60 Driftstilskudd til barne­
hager.
V
Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilpos­
teringer i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2002 i
enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regn­
skapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder
tidligere års regnskaper, ved postering over konto for for­
skyvninger i balansen i det sentrale statsregnskapet i det
inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil
1 mill. kroner.
VI
Statstilskudd til finansiering av folketrygden
Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering
av folketrygden, jf. folketrygdloven § 23­10, gis med
57 585 500 000 kroner, hvorav 14 510 000 000 kroner
gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved til­
skudd fra staten, jf. § 23­10 tredje ledd.
VII
Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2002 kan foreta utbetalinger til Garanti­ Institut­
tet for Eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning
behovet for utbetalinger under den enkelte garantiord­
ning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ord­
ningen innenfor følgende rammer:
1. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmakts­
kontoen for gammel SUS/Baltikum­ordning skal
ikke overstige 10 mill. kroner. Utbetalinger på trekk­
fullmakten posteres under kap. 2460 Garanti­Institut­
tet for Eksportkreditt, post 96 Utbetaling iflg. trekk­
fullmakt -- gammel SUS/Baltikum­ordning.
2. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmakts­
kontoen for ny SUS/Baltikum­ordning skal ikke
overstige 10 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfull­
makten posteres under kap. 2460 Garanti­Instituttet
for Eksportkreditt, post 97 Utbetaling iflg. trekkfull­
makt -- ny SUS/Baltikum­ordning.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet:
I
Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye lang­
siktige innanlandske statslån til eit beløp av 80 000 mill.
kroner i 2002.
II
Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande
kortsiktige marknadslån blir sett til 80 000 mill. kroner.
III
Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande
andre kortsiktige lån blir auka til 100 000 mill. kroner.
IV
Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye lån i
utlandet i 2002 til eit beløp motsvarande 20 000 mill.
kroner utrekna på grunnlag av valutakursane per 31. ok­
tober 2001.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten har Per Erik Monsen på
vegne av Fremskrittspartiet satt fram et forslag. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om at innførselskvote­
ne i bestemmelsene om tollfrihet for reiseutstyr og rei­

Trykt 9/1 2002
14. des. -- Referat
2001 1159
segods, som alkohol og tobakk m.m., harmoniseres
med EUs regler.»
Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:8 (2001­2002) -- forslag fra stortings­
representantene Lodve Solholm, Øystein Hedstrøm og
Harald T. Nesvik om at innførselskvotene av reiseutstyr
og reisegods, som alkohol og tobakk m.m., harmoniseres
med EUs regler -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 84 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.12.46)
Presidenten: Da er vi ferdig med voteringene i de sa­
kene som er oppført på dagens kart.
Før vi går til sak nr. 9, Referat, har presidenten for or­
dens skyld lyst til å referere en omtale av det som fant
sted under stortingsdebatten den 14. desember 1946:
Stortinget vedtok i dag statsbudsjettet for 1946­47 en­
stemmig, uten avvikende, forutgående forslag og uten
debatt (latter i salen). Den eneste som hadde ordet, var fi­
nanskomiteens formann, Mons Lid, som redegjorde for
innstillingen. Etter vedtaket ble sluttsummen i budsjettet
på vel 2,5 milliarder kr, som er noe høyere enn foreslått
av Regjeringen. Finansdepartementet mener at budsjettet
er for høyt og vil senere foreslå utgiftsreduksjoner av en­
kelte bevilgninger.
-- Det er mye som har forandret seg, men ikke alt!
S a k n r . 9
Referat
1. (120) Forslag fra stortingsrepresentantene Gunn Ka­
rin Gjul, Knut Storberget, Anne Helen Rui og Signe
Øye om å utsette iverksettelsen av lov om tomtefeste
(Dokument nr. 8:31 (2001­2002))
Enst.: Legges ut til gjennomsyn til tingets medlem­
mer i minst én dag og føres deretter opp på kartet til
behandling, jf. forretningsordenens § 28 tredje ledd
bokstav c.
2. (121) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirk­
somheten (St.meld. nr. 7 (2001­2002))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen, som forelegger
sitt utkast til innstilling for energi­ og miljøkomiteen
til uttalelse før innstilling avgis.
3. (122) Endring av Grunnloven § 100 (St.meld. nr. 42
(1999­2000))
Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen.
4. (123) Skånland kommune sender uttalelse datert 5.
desember 2001 med protest fra kommunestyret mot
flere halvfinaniserte statlige pålegg/reformer.
Enst.: Vedlegges protokollen.
Møtet hevet kl. 16.15.