11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
844
Møte tirsdag den 11. desember kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 27):
1. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002
vedkommende Utdannings­ og forskningsdeparte­
mentet, Kultur­ og kirkedepartementet, Nærings­ og
handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Land­
bruksdepartementet
(Budsjett­innst. S. nr. 12 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 1
(2001­2002), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 (2001­2002)
og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001­2002))
2. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentant Steinar
Bastesen om å innføre et videreutdanningsår for læ­
rere for å stimulere til kunnskapsvekst og motvirke
utbrenthet
(Innst. S. nr. 30 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:13
(2001­2002))
3. Referat
Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Opp­
land fylke, Reidun Gravdahl, har tatt sete.
Fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe forelig­
ger søknad om sykepermisjon for representanten Heidi
Sørensen fra og med 11. desember og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Akhtar Chaudhry, innkalles for
å møte i permisjonstiden.
Presidenten: Akhtar Chaudhry er til stede og vil ta sete.
S a k n r . 1
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 vedkom­
mende Utdannings­ og forskningsdepartementet, Kultur­
og kirkedepartementet, Nærings­ og handelsdepartemen­
tet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet
(Budsjett­innst. S. nr. 12 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 1
(2001­2002), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 (2001­2002) og
St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 2 timer og 45 minutter, og at taletiden
blir fordelt slik på partiene:
Arbeiderpartiet 40 minutter, Høyre 35 minutter,
Fremskrittspartiet 25 minutter, Sosialistisk Venstreparti
20 minutter, Kristelig Folkeparti 20 minutter, Senterpar­
tiet 10 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi­
nutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen.
Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Rolf Reikvam (SV) (komiteens leder): Albert Einstein
sa en gang om kunnskap: Kunnskap er intet, fantasi er
alt. Det gjelder at kunnskapen passerer fantasien. Først
da er kunnskapen noe verdt. --
Vi bør legge oss dette på minne i en tid med kompara­
tive studier, som sammenlikner kunnskaper og ferdighe­
ter til skoleelever, for så å lage en rangert liste mellom
ulike land. Studiene, som kun tar for seg deler av lære­
planen, blir så brukt til de mest fantasifulle forslag. For
ikke å bli misforstått: Vi skal ta resultatene av studiene
på alvor. Vi skal gjøre endringer i de deler av opplærin­
gen der vi ikke når målene i læreplanene. Men denne
type studier må ikke få oss til å tvile på våre egne valg og
våre egne prioriteringer.
Vi har et opplæringssystem som har ulike og dessuten
mange mål. I den generelle læreplanen er visjonene truk­
ket opp. Disse er felles for hele utdanningsløpet. Opplæ­
ringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til
erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og
deltakelse. Den generelle læreplanen har kapitler med
overskrifter som det meningssøkende mennesket, det
skapende mennesket, det arbeidende mennesket, det all­
menndannende mennesket, det miljøbevisste mennesket
og det integrerte mennesket. Det er dette som er skolens
mål, verken mer eller mindre, å gi en opplæring tilpasset
den enkeltes evner og forutsetninger. Denne skolen skal
gi fagkunnskap som bygger opp om de ulike målene.
Denne kunnskapen skal i kombinasjon med holdninger
skape ferdigheter som trengs i et samfunn som endres
raskt.
Vi må klare å holde fast på de ulike målene i en tid der
komparative studier lett kan fordreie fokus fra hele lære­
planen, slik at vi kun forholder oss til delmål. For å unn­
gå enhver tvil: Vi skal ikke være fornøyd så lenge store
grupper leser og skriver for dårlig når de går ut av grunn­
skolen. Dette skal vi gjøre noe med, ikke fordi vi havner
midt på listen der landene er rangert etter resultater, men
fordi vi vil ha en skole der alle får et opplæringstilbud til­
passet egne evner og forutsetninger, en skole der alle går,
en skole der vi ikke har segregering. Klarer vi det, vil
helt sikkert flere nå tilfredsstillende nivå uavhengig av
hvem vi måtte ønske å sammenlikne oss med.
Komiteen har delt seg i et flertall og et mindretall i
den foreliggende innstillingen. Som komiteleder vil jeg
gi ros til en samlet komite for det arbeidet som er gjort.
Etter diverse forsøk og ulike forhandlingsløsninger ble
det til slutt et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Frem­
skrittspartiet, SV og Senterpartiet, som står bak flertalls­
innstillingen. Jeg går ut fra at mindretallet selv vil be­
grunne sine forslag.
Det er forresten grunn til å legge merke til at både
flertallet og mindretallet gjør endringer i Regjeringens

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001 845
forslag. Flertallet omprioriterer ca. 222 mill. kr, mens
mindretallet omprioriterer noe mindre.
Flertallet er en noe uvanlig konstellasjon. Vi erkjen­
ner at da vi startet forhandlingene, var vi enige om hva
som skulle prioriteres, og at vi skulle begrense hva som
skulle prioriteres. Alle de partiene som står bak flertalls­
innstillingen, lovte økt stipendandel og økt kostnadsnorm
da vi behandlet meldingen om reformer i høyere utdan­
ning. Denne meldingen behandlet vi i juni i år. Stipend­
andelen skulle opp til 40 pst. Det gjelder faktisk vår tro­
verdighet som politikere. Denne reformen, denne øknin­
gen av stipendandelen fra 30 pst. til 40 pst., ville koste
mye, og det ville kreve flere store kutt. Flertallskonstella­
sjonen var enig om å beskytte grunnskole, videregående
skole, høgskoler og universiteter. Dessuten var det uak­
tuelt å gjøre kutt i bevilgninger til private høgskoler og
private skoler.
Vi har nå fått til en stipendandel på 40 pst. fra 1. no­
vember neste år. Vi har fått dette på plass én gang for al­
le. For oss er dette en viktig seier, fordi vi har hatt dette
på programmet som en politisk sak i mange år.
Når vi nå har fått på plass 40 pst. stipendandel, kan vi
ta fatt på de øvrige deler av reformen som gjelder høyere
utdanning. Vi kan ta fatt på bedring av studiemiljøet, tet­
tere oppfølging av studentene, økte midler for tilretteleg­
ging, alt det vi tidligere har kalt kvalitetsreformen. Jeg
vil gjerne understreke at stipendandel og kostnadsnorm
er en del av kvalitetsreformen, men når vi har fått det på
plass, kan vi ta fatt på de øvrige delene av kvalitetsrefor­
men.
Med 40 pst. stipendandel fjerner vi også dagens ord­
ning med et eget storstipend for elever i folkehøyskolen
som er over 19 år. De vil få støtte som andre studenter
med en stipendandel på 40 pst. Flertallet i Stortinget de­
finerte i en egen merknad i innstillingen til St.meld. nr.
27 for 2000­2001 folkehøyskoleåret til samme lengde
som øvrige studieår. Dette ligger til grunn for merknade­
ne i innstillingen.
Flertallet har funnet rom til påplussing til United
World College. Ved behandlingen av revidert budsjett i
år fikk colleget en påplussing for inneværende år som
skulle kompensere bl.a. for økte lærerlønninger. Flertal­
let erkjenner at kompensasjonen må føres videre, derfor
denne påplussingen. Jeg vil understreke at vi må få en
nærmere avklaring av finansieringsansvaret for denne ut­
danningsinstitusjonen. Departementet bør derfor foreta
en samlet gjennomgang sammen med de andre nordiske
land som er inne med tilskudd, for å få en permanent og
forutsigbar finansiering.
Vi legger dessuten inn 1 mill. kr ekstra til Oslo Dom­
kirke. Det gjør vi for å dekke opp de ulike nasjonale
funksjoner denne menighetskirken har.
Kuttene våre skjermer utdanning. Det eneste kuttet
som berører utdanning, går på landslinjer. Det blir noe
lavere tilskudd til landslinjer i forhold til tilskuddet for
inneværende år. Men det blir krokodilletårer når de som
ønsker å kutte bort landslinjer, regjeringspartiene og Re­
gjeringen, nå gråter over at vi har tatt vekk noen millio­
ner kroner. Regjeringen fremmet forslag om å kutte hele
tilskuddet. Stortinget la det tilbake igjen. Vi mener like­
vel det kan reduseres noe. Vi skjermer de kostnadskre­
vende linjene og linjer som har nasjonal betydning.
Jeg registrerer at partier som har anklaget SV for ikke
å ville ta ansvar, nå beskylder oss for å løpe fra våre løf­
ter. Vi er blitt fortalt at kompromisset betyr at vi ikke får
til alt. Vi erkjenner at så lenge vi ikke har rent flertall, er
dette vår virkelighet. For oss var stipendandelen så viktig
at vi valgte å prioritere den, selv om konsekvensene er
kutt på områder vi gjerne skulle ha beskyttet. Det blir
likevel patetisk når det partiet her på Stortinget som har
fått så stor innflytelse, ifølge dem selv, at de knapt vet
hva de skal bruke makten til, i en uttalelse fra landsstyret
påstår at studentene er taperne. Vi har valgt å lytte til stu­
dentorganisasjonene og dessuten ikke minst til våre egne
lovnader.
Jeg vil minne om at det ble gjort noe med stipendan­
delen for fire år siden. Da ble den løftet opp til 30 pst.
Regjeringen lovte samtidig at andelen skulle opp til
40 pst. i løpet av fireårsperioden. Hvis jeg ikke husker
feil, var målet også nedfelt i den såkalte Lysebu­erklæ­
ringen den gangen. Sem­erklæringen trenger selvsagt
ikke å få samme skjebne, men vi valgte likevel å si at nå
er tiden inne, det er nå vi skal ta grepet, det er nå vi skal
ta løftet for å sikre denne reformen.
Stortinget har tidligere vedtatt en opptrappingsplan
for forskning. I løpet av 2005 skal den opp på gjennom­
snitts OECD­nivå. Det er gjort et kutt i næringsrettet
forskning. Jeg beklager at flertallet ikke har klart å finne
penger til å rette opp denne skjevheten. Vi har også fjer­
net en ordning som har fungert godt, en tilskuddsordning
for å stimulere forskningsinnsatsen i det private nærings­
liv.
Vi skal nå innføre en ordning med skatteincentiver.
Jeg tror nok at den beste modellen -- og det har vi nå fått
mange signaler om fra næringslivet -- ville vært en direk­
te tilskuddsordning, kanskje i kombinasjon med skattein­
centiver. Jeg skulle nok ønske at Regjeringen ville se på
det en gang til og eventuelt komme tilbake til Stortinget
med en tilskuddsmodell.
I dette forslaget bruker vi av fondsmidler til stipendi­
atstillinger og til utstyr. Dette fondet var et grunnforsk­
ningsfond som i utgangspunktet ikke burde brukes til fi­
nansiering av institusjonene. Når det likevel er gjort slik,
vil jeg be Regjeringen og departementet -- når de skal
fordele tilskuddet, de 100 mill. kr som er foreslått, til ut­
styr -- også å se på de vitenskapelige høgskolene, slik at
de ikke faller bort. Vi har noen vitenskapelige høgskoler
som lett kan falle utenfor hvis en kanaliserer utstyrsmid­
lene kun inn til universitetene. Altså bør en være obs på
at de vitenskapelige høgskolene lett kan falle ut i denne
fordelingsprosessen.
Vi vet at det er en ny modell for finansiering av uni­
versitetene og høgskolene. Stort sett er det en semente­
ring av dagens modell, og vi må være veldig obs på at vi
ikke sementerer forskjeller som vi ikke ønsker skal se­
menteres. Derfor er det grunn til å se på om denne mo­
dellen tar nok hensyn til høgskoler som ikke har profe­
sjonsutdanning. Derfor må departementet følge utviklin­

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
846
gen og foreta en kontinuerlig evaluering av den nye mo­
dellen.
Jeg er dessuten glad for at en samlet komite nå står
bak vårt forslag om å be Regjeringen komme tilbake med
et forslag om en eventuell lovendring som garanterer
gratis grunnskole -- at det blir en reell situasjon. Vi vet i
dag at man betaler store egenandeler, over 200 mill. kr er
de siste registreringene. Vi vet også at foreldreaksjonen
«Barn kommer ikke i reprise» var opptatt av egenbeta­
ling. Det er nå opp til Regjeringen å komme tilbake med
et forslag som tetter det hullet som måtte være i vår opp­
læringslov.
La meg også kommentere noen av de andre kuttene
som er gjort. Flertallet har lagt inn et kutt på departemen­
tet og utdanningsdirektørene. Flertallet er kjent med at
departementet står overfor en omfattende omorganise­
ring for å se på hele den sentrale utdanningsadministra­
sjonen, så vi vil legge åpent for departementet at dersom
det kuttet som er lagt inn -- nesten 5 mill. kr på departe­
mentet og 3 mill. kr på utdanningsdirektørene -- kan fore­
tas på andre måter eller de vil foreslå andre måter å for­
dele dette kuttet på, vil det være naturlig for departemen­
tet å ta det opp i forbindelse med revidert. Vi har ikke
noen sterke og klare følelser på at det er der kuttet bør
tas, det som vi har lagt inn, så det er opp til departemen­
tet å komme tilbake med eventuelt andre forslag, sett i
sammenheng med den revisjonen av den statlige utdan­
ningsforvaltning som er på gang.
Vi foretar et kutt på Kirken, og omfordeler en del av
midlene som er foreslått til Kirken. Flertallets svar er å
bruke en større andel av avkastningen av Opplysningsve­
senets fond til finansiering av Kirken og gjennom omfor­
delingen mellom de ulike postene sikre antall nye preste­
stillinger og et antall nye diakonstillinger. Vi mener det
er en god løsning. Vi mener det er den beste løsning.
Dessuten vil det også sikre forutsigbarhet, tror vi, i fram­
tiden, når man kan bruke av disse midlene til finansiering
av Kirken. Vi tror også at Kirken vil si at det er en for­
nuftig måte å bruke avkastning av disse fondsmidlene på.
Så en liten oppklaring. På side 26 i vår innstilling står
det at vi bevilger 2 mill. kr til et spesielt tiltak. Vi vil gjø­
re oppmerksom på at dette ikke er en ny bevilgning. Det
er det forslaget på 2 mill. kr som ligger i forslaget fra de­
partementet, som vi retter inn mot ett bestemt tiltak. Fler­
tallet ønsker altså å prioritere ett bestemt tiltak.
Så helt til slutt viser jeg til forslaget som er omdelt der
vi ber Regjeringen om at økningen i bevilgningene til
private høgskoler blir fordelt prosentvis i forhold til da­
gens tilskuddsordning. Vi forstår det slik at det er lagt
inn noen kostnadsnormer, men det er uklart hva det er for
noe, så når vi ikke riktig vet hva det er for noe, bør forde­
lingen foretas i samsvar med dagens tilskuddsordning.
Presidenten: Presidenten forstod det slik at represen­
tanten tok opp det forslag han refererte til.
Rolf Reikvam (SV): Det var det jeg prøvde, presi­
dent.
Presidenten: Da har representanten Reikvam tatt opp
det forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ine Marie Eriksen (H): I valgkampen ble hele Norge
advart mot å stemme fram en ikkesosialistisk regjering
som måtte ha støtte fra Fremskrittspartiet. I komiteen
fant ikke regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
sammen, rett og slett fordi vi ikke var enige politisk. Men
det er tydelig at valgkamp og det som skjer etter valg­
kampen, er to vidt forskjellige ting. Som representanten
Reikvam sjøl sa: Det er forskjell på fantasi og virkelig­
het.
For ikke bare fant SV sammen med Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet -- i tillegg må det jo
være veldig spesielt for SV å bryte systematisk nesten
hvert eneste utdanningspolitiske løfte de gav i valgkam­
pen, bare for å gjøre seg lekker for Fremskrittspartiet.
Denne politiske kuvendinga har lite å gjøre med den
troverdigheten som politiker som representanten Rei­
kvam snakket fint om. SV lovte dyrt og hellig i valgkam­
pen at det ikke skulle innføres konverteringsordning for
stipend før kvalitetsreformen i høyere utdanning var
gjennomført. Reikvam sa ikke ett ord om denne konver­
teringsordninga i sitt innlegg, fordi det er en bakside av
stipendmedaljen han helst ikke vil snakke om.
SV lovte dyrt og hellig å satse på bygging av flere stu­
dentboliger fordi det er et stort behov. Ja, det er helt rik­
tig. Men hvorfor kutter da SV 26 mill. kr av det budsjet­
tet som er lagt opp for neste år?
SV lovte i valgkampen dyrt og hellig å sette barn og
unge først. Etterpå har det vist seg annerledes. SV kutter
nå 12,8 mill. kr på språkopplæring for minoritetselever i
grunnskolen. Da blir mitt spørsmål til Rolf Reikvam:
Hvordan kan SV på den ene siden, i valgkampen, snakke
så varmt om de tingene jeg nettopp nevnte, og når valg­
kampen er over og budsjettet skal snekres sammen, finne
sammen med dem man kalte verstinger i valgkampen, og
få til en usosial profil på Regjeringas budsjett?
Rolf Reikvam (SV): La meg først presisere at rammene
for vårt område er det ikke vi som vedtar. De som fastset­
ter rammene, er dessverre andre partier i denne sal, så vi
har valgt å forholde oss til de rammene som Stortinget
har lagt for vår komite.
Innenfor de rammene valgte vi å prioritere, og vi valg­
te å prioritere noe av det vi har lovet klart og tydelig,
nemlig økt stipendandel -- noe av det som stod øverst på
vår politiske dagsorden. Og vi klarer å innfri en lovnad,
vi klarer å få til noe av det vi har lovet klarest og tyde­
ligst, nemlig 40 pst. stipendandel.
Så har noen satt noen rammer for oss som gjør at vi
beklageligvis ikke klarer alt det andre. Det betyr at vi var
nødt til å foreta noen kutt. Men som jeg sa, har vi skjer­
met alt som har med utdanning å gjøre, med unntak av
det som går på tilskudd til landslinjer, det som regje­
ringspartiene ønsket å fjerne helt, det har vi tatt en liten
bit av. Utover det har vi skjermet alt det som har med ut­
danning å gjøre, og det var en viktig sak for oss. Det vi

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001 847
hadde sammen med Fremskrittspartiet, var 40 pst. sti­
pendandel. Det var utgangspunktet, og det var det vi kun­
ne klare å få til innenfor denne rammen.
Vi har også lagt inn en konverteringsregel. Vi ønsker
ikke konvertering -- det er helt riktig. Fremskrittspartiet
og Arbeiderpartiet ønsket full konvertering. Kompromis­
set ble 25 pst. Det betyr at nominelt får studentene etter
denne endringen like mye som de fikk før. De får altså
det samme utbetalt som stipend når de starter på studie­
ne, og så skal da 15 pst. konverteres. Jeg synes at vi har
oppnådd ganske mye i disse forhandlingene med det ut­
gangspunktet som de ulike partiene hadde, men selvsagt
skulle jeg ønske at vi ikke hadde konvertering; jeg tror at
det er den aller, aller beste modellen. Men til tross for
dette var det akseptabelt for oss med denne konverte­
ringsmodellen, som vi da har gått inn på.
Arne Sortevik (FrP): Det er slik at når Stortinget i
dag behandler budsjettet for rammeområde 17 så å si
som en slags eksamen, er skoleordningen vår faktisk
samtidig oppe til eksamen ute i virkelighetens verden. Vi
får også den ene tilbakemeldingen etter den andre om at
den offentlige monopolskolen stryker til eksamen.
Det som er like viktig som tallinnholdet i et budsjett
som gjelder for kommende år, er også de strukturforslag
og de merknader knyttet til struktur som kan legges inn i
et budsjett, og som kan være retningsgivende for år langt
fremover. Og mitt spørsmål til alliansepartneren fra SV
om kommende års ramme går da inn i strukturområdet.
På bakgrunn av at vi nå igjen har ferske eksempler på at
den offentlige monopolskolen stryker, ikke produserer
resultater som er gode nok, vil da representanten fra SV
fortsatt tviholde på at den beste løsningen er at det of­
fentlige er monopoldriver av skoleverket i Norge? Eller
vil representanten fra SV også være med og øke rammen,
slippe til andre skoledrivere, åpne for andre syn og for at
andre aktører og andre drivere kan bringe inn utvikling
og bedre resultater i norsk skole -- kort og godt gjøre noe
med lovgivningen, slik vi har sett det i vårt nærmeste
naboland, Sverige, med godt resultat? Det er faktisk verdt
å merke seg at Sverige ligger betydelig bedre an enn
Norge på den OECD­statistikken som nå har vært fremme.
Rolf Reikvam (SV): Arne Sortevik brukte begrepet
«monopolskolen». Hva han legger i det, er litt uklart for
meg, men det offentlige har iallfall ikke monopol på å
drive utdanning. Vi har private skoler, vi har en privat­
skolelov som åpner for at andre aktører kan drive skole --
med gode tilskuddsordninger. Hvis vi sammenlikner oss
med andre land i Europa, er de tilskuddsordningene me­
get, meget gode, kanskje altfor gode.
Det som er viktigst for oss, er å sikre den offentlige
fellesskolen, fellesskolen som en møteplass for alle barn
i et lokalsamfunn. Det er der de skal møtes, det er der de
skal brynes på sine standpunkter, det er der de skal utfor­
dres på sine holdninger, og det er også der de skal få
kunnskap. Det må være den felles møteplassen som vi
kommer til å kjempe hardt for og forsvare hardt: den fel­
les offentlige skolen.
Men så vil vi gjerne ha mangfold i den offentlige sko­
len. Vi vil gjerne ha store variasjoner, at den offentlige
skolen skal ha ulike tilbud og ulik pedagogikk. Og det
vet vi er tilfellet i dag. Det er et stort mangfold i den of­
fentlige skolen. Det vil vi fremelske, og det vil vi stimu­
lere. Vi har flere ganger prøvd å fremme forslag om øre­
merkede midler som skal stimulere til mangfold, som
skal kunne gis til skoler som vil prøve ut nye metoder,
osv. Derfor vil vi gjerne ha mangfoldet, vi vil stimulere
mangfoldet, men det er viktig å ta vare på den felles of­
fentlige skolen. For den tror vi på, og vi er helt sikre på at
det er det beste alternativet.
Så helt til slutt: Jeg prøvde innledningsvis å si litt om
de komparative studiene. Vi må ha klart for oss at våre
læreplaner har ulike mål. Det vi nå har målt og sammen­
liknet oss med, er bare en del av læreplanen. Vi må klare
å fokusere på hele læreplanen. Hvis vi gjør det, føler jeg
meg trygg på at vi har en god offentlig skole.
Arne Lyngstad (KrF): Komitelederen var opptatt av
å framstå som en troverdig politiker og begrunnet der­
med økningen av stipendandelen. Men i neste setning på­
står representanten at regjeringspartiene ikke har vært
opptatt av landslinjene. Alle i denne sal vet at regjerings­
partiene la på plass forslaget om landslinjer i forhold til
finansinnstillingen, og de har også sørget for at alle pen­
gene er på plass i forslaget til budsjett. Jeg synes ikke det
vitner om noen spesiell troverdighet fra komitelederens
side når han benytter den form for retorikk som han her
gjør.
Så påpeker også komitelederen at han har vært mot
den konverteringsmodellen som har vært. Og det er helt
riktig. Jeg vil sitere fra en merknad som SV hadde i for­
bindelse med kvalitetsreformen:
«Dette medlem er sterk motstander av en slik vekt­
tallsbasert stipendmodell, og viser til sine merknader
til studiefinansieringen. Dette medlem understreker at
dersom en slik stipendmodell innføres i noen form, må
dette først skje etter at studiekvaliteten er bedre gjen­
nom nye evaluerings­ og læringsformer.»
Fra høsten 2002 er vel ikke disse nye evaluerings­ og
læringsformene på plass? Er dette troverdig fra SVs side?
Og til slutt: Jeg sitter også og lurer på om vi har fått en
leder for kirkekomiteen, for Reikvam sier at Regjeringen
til våren må komme tilbake med midler fra Opplysnings­
vesenets fond fordi dette vil gi bedre forutsigbarhet i fi­
nansieringen av kirkelige aktiviteter. Mener kirkekomite­
ens leder at egne penger fra Kirken er mer forutsigbare
enn statlig finansiering? Er dette SVs kirkepolitikk?
Rolf Reikvam (SV): Representanten Arne Lyngstad
avsluttet sitt innlegg med ordene «egne penger fra Kir­
ken». Hvem som har eiendomsretten til Opplysningsve­
senets fond, er vi nok uenige om -- om dette er Kirkens
eiendom eller statens eiendom. Og jeg syns ikke vi skal
ta den debatten her og nå. Det er et fond som er til dispo­
sisjon, et fond som gir avkastning, som bør kunne bru­
kes, og skal kunne brukes, til kirkelige formål. Vi er opp­
tatt av at Kirken har og får gode arbeidsvilkår. Vi tror og

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
Trykt 8/1 2002
2001
848
mener at økt bruk av avkastningen fra fondet til kirkelige
formål må være av interesse og av viktighet både for Kir­
ken og for Kristelig Folkeparti.
Regjeringen foreslo å kutte landslinjene. Det står der
som et faktum. Å fjerne alle tilskudd var Regjeringens
utgangspunktet. Det står der så uomtvistelig. Det at et
flertall her på Stortinget, og etter hvert også et enstem­
mig storting, vedtok å legge tilbake pengene og øremerke
dem på Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementets
budsjett, kan vi jo diskutere hvem som skal ha æren for,
men stortingsflertallet gjorde det i alle fall.
Så har vi vedtatt at en del av disse midlene kan brukes
til andre ting, men vi er helt klar på hvilke deler av disse
landslinjene som skal vernes og beskyttes, nettopp fordi
de har en spesiell funksjon og er spesielt kostnadskreven­
de.
Som jeg sa: Når det gjelder konverteringsordningen
for stipendandelen, så er ikke det vårt primærstandpunkt
-- helt klart ikke. Vi ønsket en nullkonvertering. Det var
det ikke mulig å få til. Vi valgte likevel å si at å nå målet
om 40 pst. og få det på plass er så pass viktig at vi er nødt
til å velge det kompromisset, for vi ser at vi ikke får fler­
tall for vår modell, for der står vi alene. Og i denne saken
valgte vi kompromisset, og vi fikk 40 pst. på plass.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Utdanningspolitikk
handler om å gjøre drømmer til virkelighet. Det handler
om å sørge for at det utvikles ny kunnskap og viten. Det
handler om å sørge for at velferdsstaten forsynes med
dyktig personell. Men mest av alt handler det om å gi den
enkelte en sjanse til å strekke seg etter sine mål, realisere
sitt potensial og virkeliggjøre sine drømmer for framti­
den. Kampen for en god skole skal føres på tvers av alle
politiske skillelinjer. Spørsmålet er om vi som politikere
klarer dette.
Etter denne budsjettrunden, og etter å ha merket meg
utspillene til den nye regjeringen på skoleområdet, må
jeg si at jeg er betenkt. På ny varsles det om flere om­
kamper, som f.eks. pluss eller minus ett år i skolen, end­
ring av privatskoleloven og ny debatt om organisering av
høyere utdanning. Resultatet av dette kan fort bli en
skyttergravsdebatt, med den konsekvens at den prinsi­
pielle debatten overskygger den praktiske. Vi må som
politikere ta et tak og forsøke å unngå dette, slik at de­
batten om kvalitet i skolen ikke drukner i ideologiske
frontlinjer.
Statsbudsjettet er et sted der partiene viser sine priori­
teringer. Bondevik II­regjeringen har kuttet i rammene
med nær en halv milliard kr og prioritert økning til priva­
te høgskoler og prestestillinger, på bekostning av skole­
bøker for elevene og høyere stipend for studentene. Fi­
nansministeren omtalte dette som et budsjettforslag som
prioriterer skattelettelser. Ja, det vil jeg si meg helt enig i.
Når så regjeringspartiene under forhandlingene innenfor
KUF­rammen går til det drastiske skritt å forandre på sitt
eget budsjett med 68 mill. kr ved å omprioritere meste­
parten av disse midlene til private formål, ja da må en
stille spørsmål. Ikke nok med at statsråden har blitt in­
struert av Stortinget i forhold til sitt eget budsjett, men vi
ser også at regjeringspartiene ikke har vært fornøyd med
statsrådens framlegg til statsbudsjett. Flertallet i komi­
teen har også tydelig vist hva man prioriterer. Sterkere
kan det ikke vises gjennom en slik allianse.
En grunnpilar i en rettferdig skole er at den er gratis.
Derfor har Arbeiderpartiet vært svært kritisk til egenan­
deler. Og her fortjener Regjeringen ros for å videreføre
Stoltenberg­regjeringens forslag om å dekke egenandeler
til leirskole. Men utlånsordningen for lærebøker i den
videregående skole er et viktig bidrag til en gratis skole,
og denne ordningen fjerner som kjent Regjeringen. Jeg
forstår godt at elevorganisasjonene føler seg ført bak ly­
set av Regjeringen. Høyres Jan Tore Sanner hevder der­
imot at «Arbeiderpartiet har opptrådt med stor uansvar­
lighet i KUF­budsjettet». Kontrasten til verden der ute
kunne ikke vært større hvis vi ser på de sterke reaksjone­
ne til elev­ og studentorganisasjonene den 19. november.
Kuttet i utleieordningen blir gjennomført uten at Regje­
ringen leverer et alternativ, under begrunnelsen om at det
skal utredes. Elevenes høye utgifter til skolebøker er et
faktum som vi ikke har behov for å utrede. Dette har fak­
tisk vært en sak i Stortinget siden 1995.
Internasjonale undersøkelser har den siste tiden gitt
oss et bilde av norske elever som har mangelfulle kunn­
skaper i norsk, naturfag og matematikk. Og vi vet at lese­
og skrivevansker er et problem, noe som også statsråden
har påpekt. Det bør tas alvorlig at atskillig flere har blitt
dårligere, men vi må samtidig også evne å trekke fram
det positive med den norske skolen. Norsk skole er bra,
men kan og må bli bedre. Vi må også ta med oss at i en
undersøkelse som ble offentliggjort for en tid tilbake,
kom det fram at over 70 pst. av spurte foreldre var for­
nøyd med skolen i nærmiljøet. Skole­Norge har mange
sider. Det er store utfordringer, men vi kan ikke tegne et
ensidig negativt bilde.
Kvalitetsdebatten må ta utgangspunkt i den virkelig­
heten barn og unge lever i. Mange elever kommer til sko­
len med store kunnskaper og ferdigheter, trent i å bruke
nye medier og ny teknologi. Men fortsatt gjelder ikke
dette alle elevene. Vi vet også at forventningspresset fra
samfunnet har blitt stort. Elevene møter et stadig større
press for å realisere seg på nye måter. Vi vet at alle søker
etter svaret på hva man skal bli, men også på hvem man
skal være. Vi vet at behovene er mangfoldige. Derfor er
det også viktig at vi har en god offentlig skole som fan­
ger opp alle.
Vi må bli flinkere til å bruke de mulighetene som lig­
ger i skolen til å tilrettelegge undervisningen for den en­
kelte. Et av Arbeiderpartis viktigste prinsipper er å gi
elevene en tilpasset og god opplæring. Skal alle elever
sikres en likeverdig utdanning, må vi møte dem ulikt.
Det er viktig å minne om at det foregår en god del ut­
viklingsarbeid i skolen, både når det gjelder innhold og
arbeidsmåte, f.eks. innenfor pedagogikk. Læreren er
sentral i dette arbeidet, og derfor er det også store krav og
forventninger til den kommende stortingsmeldingen om
lærerutdanningen.

Forhandlinger i Stortinget nr. 58
11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
S 2001--2002
2001 849
(Bekkemellem Orheim)
Som et ledd i kvalitetsarbeidet foreslo Stoltenberg­re­
gjeringen å endre den sentrale delen av eksamen i grunn­
skolen. Som det presiseres i flertallets merknad, inne­
bærer dette en omorganisering, ikke fjerning av eksa­
men. Evaluering av eksamen skal selvfølgelig fortsatt
skje etter sentralt utarbeidede objektive kriterier. Flertal­
lets forslag innebærer å få mer ut av hver krone brukt til
eksamen, slik at vi kan konsentrere ressursene om det vi
mener kan være kjernen i læringen, dvs. undervisningen.
Flertallet i komiteen og Arbeiderpartiet vil heller effekti­
visere eksamen enn å kutte i kvaliteten på undervisnin­
gen. At statssekretær Haugstad tolker det dit hen at dette
vil svekke elevenes rettssikkerhet, får meg til å undres på
om han i det hele tatt har fulgt med i timen. Jeg håper
statsråden har gjort det.
Statsråd Clemet har i kjølvannet av de internasjonale
undersøkelsene ofte gjentatt at Norge ligger på toppen
når det gjelder ressurser pr. elev i grunnskolen, og at vi
derved burde få bedre resultater rent kunnskapsmessig.
Jeg er til dels enig, men samtidig må vi passe oss for å
adoptere en helt rasjonell modell som tilsier at hver kro­
ne skal gi resultater som kan måles.
Elevene spiller en svært viktig rolle i en evaluering av
undervisningen. Elevene representerer en stor ressurs i
form av erfaringer og meninger. De er skolens brukere,
og de må lyttes til og tas på alvor. De må gis mulighet til
reell innflytelse og til å påvirke hvordan deres utdanning
skal være. Elevdemokratiet er et gode i seg selv.
Arbeidet mot vold, rasisme og diskriminering er vik­
tig; ikke minst krever dette en kontinuerlig og langsiktig
innsats fra hele samfunnet vårt. Forebyggende og hold­
ningsskapende arbeid i skolen er stikkord. Skolen repre­
senterer den beste muligheten til å nå alle barn og unge
og deres foreldre. Dette er en av årsakene til flertallets
forslag om å bevilge 2 mill. kr til stiftelsen MOT. Deres
holdningsskapende arbeid for å redusere mobbing, vold
og rusmisbruk er imponerende. Her er skolebesøk, skole­
ring av instruktører, samarbeid med idrettslag, kommu­
ner og næringsliv en viktig del av deres arbeid.
Det er tydelig at Regjeringen prioriterer privatskoler
på bekostning av den offentlige skole, både i form av fi­
nansiering og saksbehandling. Arbeiderpartiet ønsker å
prioritere offentlige ressurser på den offentlige skolen.
Budsjettforslaget fra regjeringspartiene representerer det
motsatte og signaliserer en uenighet. Vi ønsker mangfold
og ikke ensretting. En godkjenning av en privat skole in­
nenfor et lov­ og regelverk er noe langt mer enn å utvise
toleranse. Det er et spørsmål om å sette et offentlig kvali­
tetsstempel i henhold til forvaltning av en lov, fra statsrå­
dens side.
Statsråden har i en rekke kronikker invitert til samar­
beid om bedre kvalitet i skolen. Dette er prisverdig. I den
forbindelse vil jeg komme med noen velmente samar­
beidsråd når det gjelder utformingen av framtidens skole:
La oss unngå omkamper, og la oss gå inn i selve debatten
om innholdet i skolen. Av forslaget til statsbudsjett kan
en få inntrykk av at kvalitet i skolen kun handler om en
time mer i skolen og verdiprosjekter. Jeg tror vi alle her i
dag er enig i målet om å skape en bedre skole. Etter Ar­
beiderpartiets mening gjør vi dette best ved å se framover
og ikke bakover, ved å bearbeide innholdet i skolen og
ikke ved å reformere tidligere reformer. La derfor dagen i
dag danne et grunnlag for samarbeid framover. Det synes
jeg vi skylder dagens unge.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Søren Fredrik Voie (H): Jeg kan trøste representan­
ten Bekkemellem Orheim med at regjeringspartiene er
meget godt fornøyd med den regjeringen vi har -- spesielt
statsråden på dette området. Det er kanskje litt i motset­
ning til hva Bekkemellem Orheim er med sin egen avgåt­
te regjering, for nå er det bare to måneder siden arbeider­
partiregjeringen forsvant, og Arbeiderpartiet er faktisk
med på å innføre en helt annen politikk enn hva de lovte
norske studenter mens de fortsatt satt med egen statsråd.
Like etter at studieåret startet, sendte nåværende stor­
tingsrepresentant og tidligere statsråd Trond Giske ut en
brosjyre til alle landets studenter hvor han lovte følgende
i forbindelse med ny stipendmodell:
«Ny stipendmodell blir ikke innført før bedre stu­
diekvalitet og nye evalueringsformer er på plass.»
Det gikk da på konverteringsordninger i stipendmo­
dellen.
Det første Arbeiderpartiet gjør når regjeringen er av­
gått og man kommer til et nytt budsjett, er å bryte løftet
fra egen statsråd og innføre nettopp konverteringsmodel­
len. I tillegg reiste Arbeiderpartiet i valgkampen land og
strand rundt og advarte mot hvilken vederstyggelighet
som ville bli landet til del hvis vi fikk en regjering hvor
Høyre var med, og hvor Fremskrittspartiet var støttespil­
ler. Det første Arbeiderpartiet gjør når man da kommer
til en budsjettbehandling etter at vi har fått en slik regje­
ring, er å gå i samarbeid med nettopp Fremskrittspartiet,
som man under valgkampen advarte alle mot. Er det slik
at Arbeiderpartiet i opposisjon ikke vet hva Arbeiderpar­
tiet i posisjon stod for? Eller har man både endret poli­
tikk, holdninger og seriøsitet i Arbeiderpartiet? Og er den
agitasjonen man stod for i valgkampen, null verd når
man kommer over i en annen situasjon og har skiftet re­
gjering?
Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg tror nok at
Høyre har mer behov for å trøste velgerne enn represen­
tanten Bekkemellem Orheim. For jeg tror det er mange
av Høyres velgere som er meget, meget skuffet når de
kjenner til inneholdet i Høyres skolesatsing etter den of­
fensive holdningen Høyre har hatt nettopp til skolepoli­
tikk gjennom lang, lang tid. Da blir det ganske påtakelig
når vi kjenner innholdet i Høyres framlegg til statsbud­
sjett. Derfor har det også skapt sterke reaksjoner.
Jeg skjønner meget, meget godt at Høyre er sår over
det forliket vi klarte å få til. Man snakker om en uvanlig
konstellasjon som omtrent var uspiselig, og spør hva i all
verden det er som har skjedd i Stortinget denne gangen.
Det som har skjedd i Stortinget denne gangen, er at et
flertall av partiene har vært sterkt misfornøyd med det
58

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
850
opplegget som Regjeringen la fram. Derfor har vi kom­
met til et forlik. Og jeg tror at Høyre nå etter hvert vil
komme til å merke hva det vil si å samarbeide og inngå
kompromisser. Det vil en merke hver dag i Regjeringen,
og det er også et kompromiss som disse partiene har fått
til gjennom de flertallsinnstillingene vi har fått på dette
budsjettet. Og da er det ikke slik at Arbeiderpartiet har
endret retorikken sin. Tvert imot er vi meget godt for­
nøyd med å få til et helhetlig opplegg overfor norske stu­
denter som norske studenter selv applauderer for, i for­
hold til det opplegget Høyre hadde.
Jeg har også lyst til å si at Høyre ønsker å innføre en
stipendandel på 40 pst. for en liten håndfull studenter,
nemlig folkehøgskoleelevene. Og jeg kan ikke forstå at
dette er i tråd med Høyres politikk, men jeg tror nok at
det har vært et kompromiss, der Kristelig Folkeparti nok
hadde en hånd på rattet.
Arne Sortevik (FrP): Som representant for det pre­
sumptivt uspiselige partiet skal jeg forsøke å vinkle dette
litt annerledes. Jeg har et veldig direkte spørsmål til re­
presentanten fra Arbeiderpartiet, og så har jeg et spørs­
mål som går på struktur -- for å dra tråden videre fra det
spørsmålet som var stilt til representanten fra SV.
Men for å ta det direkte spørsmålet først: Har også re­
presentanten fra Arbeiderpartiet undret seg over regne­
stykkene knyttet til utgiftene i forbindelse med høyden
og retningen på stipendene? Det er jo slik at representan­
ten kommer fra det partiet som la inn i budsjettet 40 pst.
stipend, som altså ble tatt ut av regjeringen Bondevik, og
har nå vært med i et flertall som vil legge det tilbake. Har
representanten undret seg over regnestykkene når det
gjelder uttak og tilbakelegging?
Så til strukturen -- og da er det sikkert forutsigbart at
spørsmålet blir omtrent det samme som det som gikk til
SV, kanskje mer rettet til Arbeiderpartiet enn til SV, for
det er jo Arbeiderpartiet som har hatt enhetsskolen som
en av sine store fanesaker gjennom mange, mange tiår
etter krigen, og med et elendig resultat. Vil Arbeiderpar­
tiet og representanten som jeg nå stiller spørsmålet til, ta
innover seg at resultatene svikter katastrofalt, og at det
må åpnes opp for at andre kan slippe til og drive skoler?
Når OECD­undersøkelsen gir oss den ene strykkarakte­
ren etter den andre fra den offentlige skolen -- det jeg kal­
ler monopolskolen, og som Arbeiderpartiet kaller enhets­
skolen, og hvor det offentlige i det alt vesentlige er driver
-- vil man nå ta innover seg disse elendige resultatene og
være innstilt på å åpne opp for at andre også kan drive
skole? Da må vi altså åpne lovgivningen, som vi har sett
det har vært gjort i vårt naboland Sverige.
Karita Bekkemellem Orheim (A): På representanten
Sorteviks første spørsmål kan jeg svare veldig klart ja.
Det er ingen tvil om at det er mange tanker og undringer
en gjør seg når en skal sitte og avgi et statsbudsjett, der­
iblant den ulike virkeligheten som kan bli presentert når
en har fjernet seg fra posisjon til opposisjon. Det samme
gjelder vel også for de andre partiene som da har kommet
i en annen situasjon, nemlig at de befinner seg i posisjon.
Når det gjelder regnestykket på stipendandelen, øns­
ker vi å se nærmere på det, for vi ser at vi nok har brukt
litt ulike tall. Arbeiderpartiet er innstilt på å følge dette
opp i ettertid i den grad vi har muligheten til å kvalitets­
sikre de regnestykkene som departementet har gjort. Vi
vet at det vil være usikkerhet rundt anslagene over hvor
mange studenter som vil benytte seg av ordningen. Det er
vel grunn til å tro at det er noenlunde like beregninger
som foretas i departementet, uavhengig av hvilken stats­
råd som sitter der -- jeg tar det som en selvfølge at det
skjer -- men vi mener at det er grunn til å se på dette regne­
stykket og vil komme tilbake igjen til det på et senere
tidspunkt.
Når det gjelder det andre spørsmålet, om å gjøre den
norske skolen bedre, er det klart at vi er innstilt på det.
Og her må vi ikke frykte en debatt om kvalitet. Jeg tror
alle de partier som sitter i denne salen, er opptatt av å ha
en kvalitetsdebatt og å øke kvaliteten i den norske sko­
len. Men jeg synes det blir veldig feil -- og jeg sier ikke at
jeg er mot alle private skoler, vi har åpnet opp for det --
når alt vi ser av satsing fra regjeringspartiene gjennom de
omdisponeringene som er gjort, går til den private sko­
len, og at ingenting går til å styrke fellesskolen. Når vi
ser mange av de problemene vi i stadig sterkere grad har
i det norske samfunnet -- mobbing, rus, mange problemer
knyttet til våre nye landsmenn -- tror jeg det er av unik
verdi at vi har en enhetsskole som fanger opp de fleste av
våre barn.
Rolf Reikvam (SV): Arbeiderpartiet, SV og Senter­
partiet står sammen om mange viktige formuleringer
som ikke er knyttet til selve tallbudsjettene. Det går på
innhold i skolen, det går på universitets­ og høyskolesek­
toren. Viktige politiske signaler gis gjennom disse for­
muleringene.
Jeg vil også si at det var for så vidt et ganske dristig
forslag som Arbeiderpartiet kom med da de ville fjerne
12 mill. kr til eksamen i grunnskolen. At vi gjennom
kompromiss har dratt det noe tilbake igjen -- slik jeg opp­
lever det -- får så være, men i utgangspunktet var det et
spennende og dristig forslag.
I Norge bruker vi flere hundre millioner kroner årlig --
hvor mange vet jeg ikke, jeg har ikke akkurat tallet -- på å
avvikle ulike former for eksamen i grunnskole og videre­
gående skole. Finland, det landet som vi ønsker å sam­
menlikne oss med når det er snakk om kvalitet, har ikke
sentralgitt eksamenssystem i grunnskolen tilsvarende det
Norge har. Så det kan ikke være eksamensformen i seg
selv som er med på å sikre kvaliteten i skolen.
Vi vet en del om å endre innhold, få til nye arbeidsfor­
mer og nye måter å jobbe på i skolen. Vi har hatt evalue­
ring av Reform 94, der det ble påpekt at læreboka, eksa­
mensformen og karaktersystemet i stor grad er styrende
for det som skjer i skolen. Så hvis vi skal få til en skikke­
lig innholdsreform, må vi gjøre noe med disse tingene.
Og mitt spørsmål til Arbeiderpartiet er: Vil Arbeiderpar­
tiet sammen med oss sette inn et støt for å gjøre en skik­
kelig innholdsendring, men samtidig ta de nødvendige
grepene som går på evaluering, vurdering og eksamen,

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001 851
for å få til den innholdsreformen som vi alle sannsynlig­
vis ønsker?
Presidenten: Hvis representanten Bekkemellem Or­
heim mot slutten av sitt svar på denne replikken kunne re­
degjøre for forslag nr. 2, ville det være fint.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Det var akkurat
det jeg hadde tenkt å gjøre på slutten av mitt innlegg nå.
Men jeg kan gjøre det først. Jeg vil da ta opp forslag nr.
2, fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, og antar at jeg
ikke trenger å utrede det noe mer.
Når det gjelder spørsmålet fra Reikvam, om eksamen
i grunnskolen, mener Arbeiderpartiet at vi fortsatt skal ha
eksamen i grunnskolen. Men vi mener samtidig at vi er
nødt til å se på hvordan vi kan gjøre systemet bedre. Der­
for er det litt overraskende at reaksjonene fra nettopp
Høyre er så sterke på dette punktet. Jeg opplever Høyre
som et parti som hele tiden vil effektivisere, få mer ut av
hver krone, men her ser vi på et vis Høyres sanne ansikt,
at det er et stokk konservativt parti, som egentlig vil ha
det slik det har vært. På område etter område i utdan­
ningspolitikken ser vi at vi får en reversering av vedtatte
reformer -- en ønsker seg tilbake til der en var. Det synes
jeg er et litt defensivt utgangspunkt. Jeg synes i hvert fall
at vi skal gjøre et forsøk med å prøve ut nye metoder. Og
det er viktig at vi legger inn noen hovedfundamenter, der
objektive kriterier må være viktig. Og eksamen skal fort­
satt inngå i vurderingen av faglige resultater.
Vi skal ha eksamen, men vi må samtidig se på mulig­
heten til å gjøre den mer effektiv. Jeg er ikke sikker på at
kun en sentral evaluering vil være det beste og mest opti­
male for norske elever. Jeg tror vi kan prøve ut andre mo­
deller. Hvis det ikke viser seg å ha den verdien vi tror,
skal jeg være den første til å gå tilbake igjen og ha et an­
net standpunkt på dette feltet.
Presidenten: Karita Bekkemellem Orheim har tatt opp
det forslaget hun refererte til. Da skulle vi være à jour når
det gjelder forslagene.
Replikkordskiftet er omme.
Søren Fredrik Voie (H): Høyre fører en utdannings­
politikk der kvalitet og kunnskapsformidling er sentrale
målsettinger. Kunnskap, kompetanse og kreativitet gir
trygghet og evne til å mestre utfordringer og omstillinger
i et samfunn i stadig raskere endring. Denne grunnleg­
gende forutsetningen i Høyres skolepolitikk er også en
felles målsetting for regjeringspartiene, nedfelt i Sem­er­
klæringen og videreført gjennom Regjeringens praktiske
politikk.
Den gode skole skal formidle kulturarv, verdier og
kunnskaper, men også gi hjelp til mestring, utfoldelse og
sosial utvikling. Et høyt utdannings­ og kompetansenivå
er viktig for å opprettholde velferdsnivået og øke verdi­
skapingen i Norge. Svært mange av de bedriftene og
virksomhetene som blir etablert i årene som kommer, vil
være kunnskapsbaserte og kunnskapsintensive. De vil i
enda større grad enn i dag være avhengige av mennesker
med god utdanning og høy kompetanse. Som nasjon må
vi være i stand til å utvikle og opprettholde forsknings­
og teknologimiljøer blant de beste i verden. Derfor vil
Høyre øke satsingen på bedre utdannelse og bedre kom­
petanse. Med dette som bakgrunn er Høyre dypt uenig i
Utdanningsforbundets leder Helga Hjetlands utsagn om
at norske elever er flinke nok. Jeg synes det er en direkte
fornærmelse mot norske skoleelever, deres foreldre og
skolesamfunnene som helhet nærmest å postulere at det
er naturlig for norske skoleelever å være middelmådige.
La meg få lov å understreke at det er svært mye bra i
norsk skole. Vi har både elever og lærere som gjør en ut­
merket jobb, med innsatsvilje, kreativitet og humør. Men
når vi får en undersøkelse hvor det fremkommer at vi til
tross for å ligge høyest i forhold til ressursinnsats, bare
skårer middelmådig med hensyn til resultater, må det
stilles kritiske spørsmål ved hvordan vi organiserer og
driver vår undervisning og vår skole.
Det er vel ingen ting som skulle tilsi at vi nordmenn
generelt er dummere enn våre naboer i de andre nordiske
landene eller i Europa for øvrig. På dette området tillater
jeg meg å være litt egoist og tro at vi kan hevde oss blant
hvem som helst. Da må vi også ta konsekvensen av slike
nedslående undersøkelser -- finne ut hva vi gjør feil og
hvordan vi kan bli best, også i utdanning og skole. Dette
dreier seg i sin ytterste konsekvens om hvordan vi i frem­
tiden skal makte å opprettholde vårt velferdssamfunn. Da
nytter det ikke å gå i skyttergraven og akseptere at det er
typisk norsk å være middelmådig. Fra Høyres side tar vi
sterk avstand fra en slik påstand og griper fatt i utfordrin­
gen. Derfor har statsråden oppnevnt et eget utvalg som
nettopp skal vurdere og komme med forslag om hvordan
vi raskest kan komme ut av denne situasjonen.
For oss er det ikke tilstrekkelig å være best i å bevilge
penger til skolen. Vi må også sørge for at elevene får den
undervisningen de har krav på og behov for, og oppnår
de beste resultater. Et viktig element vil være en bedre
lærerutdannelse, økt mulighet for etterutdannelse av læ­
rerne og høyere status og anseelse for læreryrket.
Høyre er svært glad for at Regjeringen i sitt forslag til
statsbudsjett legger vekt på å øke kvaliteten i skolen, spe­
sielt når dette er rettet inn mot helt fundamentale og vik­
tige områder, som sterkere satsing på lese­ og skriveopp­
læring. Uten å få med seg denne basale ferdigheten fra
barnetrinnet i grunnskolen vil enhver elev stille med et
alvorlig handikap senere i livet, både i forhold til arbeids­
liv og privatliv.
Høyre er også tilfreds med den klare markeringen som
lå i Regjeringens oppretting av Arbeiderpartiets forslag
om å svekke eksamensordningen i grunnskolen. Eksa­
men virker motiverende for de aller fleste elevene. Etter
ti års skolegang har elevene etter vårt syn krav på en
skikkelig eksamen og en uhildet vurdering av sine resul­
tater. Regjeringspartiene går derfor inn for å opprettholde
Regjeringens bevilgningsforslag. Obligatorisk eksamen
etter grunnskolen er et viktig tiltak i læringsprosessen, og
vi vil ikke svekke denne delen av det samlede evalue­
ringssystemet.

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
852
I det budsjettforliket som er inngått mellom Arbeider­
partiet, SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet blir eksa­
mensordningen i grunnskolen svekket, på samme måte
som i premissene fra arbeiderpartiregjeringen. Det er
ikke overraskende at Arbeiderpartiet og SV benytter an­
ledningen til å svekke eksamensordningen. Det er jo på
mange måter helt i tråd med deres ideologi. Det er bety­
delig mer overraskende at Fremskrittspartiet, som jeg
hadde trodd stod mye nærmere regjeringspartiene i ut­
danningspolitikken, gir seg inn på den samme galeien.
Jeg håper derfor at Fremskrittspartiets samrøre med sosia­
listene i denne budsjettbehandlingen kun er uttrykk for
et øyeblikks ubetenksomhet, og ikke noe varig side­
sprang.
Undringen omkring profil og prioriteringer blir enda
større når en ser at både Fremskrittspartiet og Senterpar­
tiet er med på en alvorlig nedbygging av landslinjene i
videregående skole, og at de samme partier er med på å
gi Den norske kirke og frikirkene vanskeligere arbeids­
forhold. Dette er stikk i strid med Høyres prioriteringer.
Høyre vil opprettholde landslinjene som i dag, uten inn­
lemming av bevilgningene i fylkeskommunens ramme­
tilskudd. I parentes vil jeg bemerke at jeg synes det tjener
vår komiteleder til lite ære å påstå i sitt hovedinnlegg at
regjeringspartiene var mot å bevilge tilskudd til landslin­
jene, når det tvert imot var regjeringspartiene som fikk fi­
nanskomiteen til å legge inn et øremerket tilskudd til
landslinjene i finanskomiteens innstilling -- som SV nå
beklageligvis er med på å redusere.
Jeg beklager også sterkt at flertallet vanskeliggjør ar­
beidsforholdene i Kirken ytterligere, både ved å fjerne
bevilgninger til dåpsopplæring og ved å svekke Opplys­
ningsvesenets fond. Etter vår vurdering er dette en utidig
overkjøring av Kirkens selvstyre og Kirkens frihet til på
fritt grunnlag å disponere og råde over sine ressurser.
Høyre går inn for å styrke de private skolene innenfor
hele utdanningssystemet. Disse skolene er et viktig supp­
lement og korrektiv til det offentlige skoleverket. Økono­
misk må disse skolene i størst mulig grad få de samme
rammevilkår som de offentlige skoler. I regjeringspartie­
nes forslag til vedtak er dette prioritert.
Det store temaet i komiteens behandling av statsbud­
sjettet for neste år har vært studiefinansieringen. Regje­
ringen har i sitt forslag til statsbudsjett fulgt opp Høyres
løfter fra valgkampen om ikke å innføre noen konverte­
ringsordning i studiefinansieringen før kvalitetsrefor­
men i høyere utdannelse er innført. Videre har Regjerin­
gen fulgt opp valgløftene om å øke kostnadsnormen for
studiefinansieringen og beholde minimum 30 pst. sti­
pendandel.
Arbeiderpartiet og SV, med støtte fra Fremskrittspar­
tiet, prioriterer innføring av økt stipend, med konverte­
ringsordning og iverksetting helt på slutten av kommen­
de år. Dette finansieres ved å inndra rentegevinsten fra
samtlige studenter ved overgang til månedlige utbetalin­
ger, og forverrer samtidig vilkårene for utenlandsstuden­
ter og studenter ved private høyskoler. Dette synes å
være en forunderlig form for hjemmesnekret finansakro­
batikk og prioritering.
Jeg kan i denne sammenheng ikke unnlate å nevne at
SV tidligere har vært en sterk motstander av enhver form
for konvertering, med klar prinsipiell begrunnelse. Ved
denne budsjettbehandlingen har åpenbart flere SV­prin­
sipper forsvunnet samtidig. Ikke bare går man til sengs
med sin erklærte og utskjelte erkefiende Fremskrittspar­
tiet, nei, SV er også med på å innføre konverteringsord­
ning i studiefinansieringen, samtidig som man er med på
å kutte bevilgninger til bygging av flere studentboliger.
At Arbeiderpartiet bryter sine løfter, tar sikkert Frem­
skrittspartiet hele æren av -- jeg håper da det.
Jeg finner også grunn til å minne om at stortingsfler­
tallet -- med støtte fra både SV og Senterpartiet -- blankt
avviste Arbeiderpartiets forrige forsøk på å innføre må­
nedlige innbetalinger av studielån. Prinsippene i SV ser
ikke ut til å vare særlig lenge.
Betydningen av fremragende forskning for å opprett­
holde og videreutvikle vårt velferdssamfunn kan ikke
overvurderes. Forskningen er viktig både for næringsli­
vet og for offentlig sektor, samtidig som forskningen har
en viktig kulturbærende funksjon. Kunnskap og kompe­
tanse er avgjørende for samfunnets evne til å øke verdi­
skaping. Derfor går Høyre inn for en sterk vekst i norsk
forskning, bl.a. gjennom tilførsel av økonomiske virke­
midler, som skatteincentiver og kraftig vekst i Forsk­
ningsfondet.
Innenfor deler av marin og maritim sektor er Norge
allerede i dag verdens ledende. For å opprettholde og
helst øke vår aktivitet på disse områdene og for å kunne
utnytte noen av våre enorme vekstmuligheter innen mari­
tim sektor vil Høyre styrke forskningen ytterligere i åre­
ne som kommer.
Over tid er det veksten i fastlandsøkonomien som be­
stemmer velstandsutviklingen i Norge. I dette perspekti­
vet er en god skole, med kvalitet og kreativitet som
grunnleggende holdninger basert på noe av verdens
fremste forskning og forskningsresultater, den beste for­
utsetning for å lykkes.
Statsrådens fokusering på kvalitet i hele utdannings­
systemet er derfor en viktig og god oppfølging av
Høyres skolepolitikk. Årets statsbudsjett er i så måte et
skritt i riktig retning og markerer begynnelsen på en
kontinuerlig kvalitetsheving av det norske utdannings­
system.
Representanten Karita Bekkemellem Orheim gjør det
til et poeng at også regjeringspartiene har gjort noen mar­
ginale endringer i Regjeringens forslag til statsbudsjett.
Det er selvsagt et forsøk på -- og ikke bare et forsøk på,
men det er -- en videreføring av Regjeringens oppretting
av tidligere statsminister Stoltenbergs fremlagte budsjett,
som Regjeringen hadde meget kort tid på å rette opp. Og
de forslag som regjeringspartiene har fremmet, går enda
lenger i oppretting av de skjevheter som Stoltenberg­
budsjettet inneholdt.
Avslutningsvis tar jeg opp og fremmer fellesforslaget.
Presidenten: Søren Fredrik Voie har tatt opp det for­
slaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001 853
Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg har stor for­
ståelse for at Høyre er såret og også skuffet over at de
ikke har blitt med på et forlik gjennom det statsbudsjettet
de har lagt fram. Det er helt tydelig et klart slag for den
nye statsråden at stortingsflertallet ønsker en annen sat­
sing og innretning enn det statsråden selv legger opp til.
Men nå er det ikke kun stortingsflertallet, det er fak­
tisk også Høyres stortingsgruppe som er misfornøyd med
statsrådens håndtering av statsbudsjettet. Og jeg hører
hva representanten her sier. Ja, det er marginale forskjel­
ler, men det er faktisk flytting av 70 mill. kr. Flertallet
har flyttet på 210 mill. kr, slik at det er faktisk vesentlige
endringer. Og jeg kan ikke forstå annet enn at hvis dette
var så viktig for Regjeringen, måtte de da klare å få den
type marginale tilpasninger på plass innenfor sitt fram­
legg til budsjett.
Jeg kan ikke forstå hvordan Høyre kan forsvare en øk­
ning av stipendandelen til folkehøyskoleelever med 40 pst.
når man samtidig mener at det et flertall gjør ved å øke sti­
pendandelen til alle elever opp til 40 pst., er uansvarlig.
Jeg har lyst til å utfordre Høyre på dette, og ønsker at
de gir et klart svar på hvorfor det på et vis blir så veldig
etisk riktig å gjøre det overfor folkehøyskolestudenter,
mens det stortingsflertallet gjør overfor alle norske stu­
denter, er totalt uansvarlig.
Søren Fredrik Voie (H): Jeg kan berolige represen­
tanten Bekkemellem Orheim med at Høyre slett ikke er
skuffet. Tvert imot synes vi det budsjettet som Regjerin­
gen har lagt frem, er et godt budsjett, som jeg prøvde å
understreke i mitt innlegg. Som representanten også
kjenner til, oppnådde også regjeringspartiene et omforent
forlik med Fremskrittspartiet, som det dog ikke ble et
flertall for i denne sal. La nå det være.
Jeg synes heller ikke, som det ble uttalt her, at det er
noe klart slag mot statsråden at budsjettet får en annen
innretning. Hva er den andre innretningen? Jo, den andre
innretningen er at man innfører 40 pst. stipend i to måne­
der av ett år når det gjelder en politikk som Regjeringen
selv har sagt man skal innføre. Men man fremskynder det
med to måneder. Ja, det var et gedigent slag -- hvis det
kan kalles for det.
Når det så gjelder dette med at regjeringspartiene har
flyttet på noen kroner i budsjettet, er det en klar priorite­
ring i tråd med Regjeringens egen prioritering. Vi har
forsterket og gått videre på de samme områder som Re­
gjeringen selv har prioritert, i tråd med både Sem­erklæ­
ringen og regjeringspartienes målsetting, og synes det
både bygger opp under og forsterker den politikken som
Regjeringen ønsker å føre.
Når det gjelder stipendet til folkehøyskoleelevene, sy­
nes vi det er et rimelig prinsipp at ingen skal komme dår­
ligere ut enn i forhold til de ordningene man har hatt tid­
ligere. Og det har regjeringspartiene rettet opp gjennom
sine forslag.
Arne Sortevik (FrP): Representanten for finansakro­
batene skal ha hovedinnlegg etterpå og skal ta noen av
Høyres sorgreaksjoner i den forbindelse.
Men jeg har tre konkrete spørsmål. Det ene er: Skal
Høyres skolesatsing komme frem til byggene, undrer det
oss at man ikke vil være med og sørge for en innretning
av kommuneøkonomien som gjør at man kan gjøre nytte
av avdragsfriheten. Da må man gjøre noe med forskrifte­
ne for kommuneøkonomien og regnskapene i kommune­
ne. Det undrer oss at man ikke vil være med på det. Vil
man se på det på nytt igjen?
Og skal det være slik at Høyres skolesatsing på denne
ene skoletimen for 2.--4. klassetrinn høsten 2002, denne
ene norsktimen, skal ha en rimelig sjanse til å komme
frem til eleven, må man faktisk være opptatt av å sikre
det. Og den enkleste måten å sikre det på, er faktisk å
øremerke pengene slik at det blir gjennomført en under­
visningstime -- hvis det er det man er på jakt etter.
Jeg spør igjen hvorfor Høyre ikke vil være med på å
sikre at disse 100 mill. kr faktisk kommer frem til eleve­
ne på 2.--4. klassetrinn høsten 2002.
Jeg tror jeg skal la det bli med det, jeg ser at tiden er
ute.
Presidenten: Det var ikke dumt!
Søren Fredrik Voie (H): Når det gjelder retningslin­
jene for utbedring av skolebygg, er det en sak som er til
behandling i departementet. Der blir partene som er in­
volvert, tatt med på råd -- henholdsvis KS og andre berør­
te organisasjoner i skolesamfunnene. Departementet tar
sikte på å ha disse retningslinjene klare fra 1. januar, slik
at de kan iverksettes da. Da vil det også bli gitt føringer,
slik at de bygg som er dårligst stilt, blir først prioritert.
Når det gjelder øremerking av tilskudd, som represen­
tanten Sortevik var inne på, er det en grunnleggende
holdning fra Høyre at vi vil ha minst mulig øremerkede
tilskudd, for vi har faktisk tro på lokaldemokratiet, at de
som sitter nærmest problemene, også er i stand til å prio­
ritere, selv om de ikke sitter på Stortinget, men utøver
politikk på et annet plan.
Og når det gjelder styrkingen av norskundervisningen
på andre, tredje og fjerde klassetrinn, er jeg overbevist
om at lokalpolitikerne vil følge opp de sterke signaler
som blir gitt fra Stortinget, og at man har de samme prio­
riteringer lokalt som vi ønsker å ha sentralt -- uten øre­
merking.
Lena Jensen (SV): Jeg er glad for at Høyre bruker
veldig mye av taletiden sin på SV.
Statsbudsjettet viser helt klart og tydelig hva de ulike
partiene på Stortinget har prioritert, og de visjonene som
de ulike partiene har, når Høyre og de andre regjerings­
partiene både har fjernet støtten til skolebøker i videregå­
ende skole og kuttet på kommunene.
Prinsipper er viktig. I sitt alternative budsjett har SV i
forhold til Regjeringens forslag en økning på
3,7 milliarder kr på utdanningsbudsjettet.
Når det gjelder studiefinansieringen, er den en del av
SVs prinsipp. Vi er glad for at vi har klart å forholde oss
til Regjeringens rammer, men likevel klart å videreføre
studiefinansieringen. Det vil bety at for neste års budsjett

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
854
er Regjeringen nødt til å legge inn omkring 1 milliard kr.
Vi har ikke bare klart å få til en 40 pst. studiefinansie­
ring, men vi har også klart en ting som Regjeringen og
Høyre har gått mot, nemlig en inntektsgradert tilbakebe­
taling, som er utrolig viktig for mange studenter som er
ferdig med sin utdanning. Spørsmålet mitt er: Ser ikke
Høyre denne problemstillingen?
En god skole og en offentlig skole er også viktig -- en
felles plattform, ikke bare for ulike kulturer og for ulike
religioner, men også for dem som i ulik grad er svake, og
for de elevene som er dyktige. Den norske skolen er på
riktig veg. Den norske skolen har integrert både gode og
dårlige elever. Ser ikke Høyre at dette er nødvendig for å
få et godt -- og viktig -- næringsliv?
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Søren Fredrik Voie (H): Det kunne være fristende å
returnere spørsmålet til representanten Lena Jensen og
spørre om ikke SV ser at norsk skolepolitikk dreier seg
om annet enn studiefinansiering for studenter. Fremtidi­
ge akademikere er man veldig opptatt av, men alt annet
som har med norsk skolepolitikk å gjøre, ofrer man liten
oppmerksomhet.
Når Lena Jensen sier at vi her har fått en klar og tyde­
lig prioritering, skylder jeg å gjøre oppmerksom på at det
man har diskutert og vært uenige om, dreier seg om un­
der 0,5 pst. av det samlede budsjett for kirke­ og under­
visningssektoren, som vi har hatt til behandling i komite­
en. Alt det andre er vi enige om. Vi er altså enige om
99,5 pst. av prioriteringene, og så er det ifølge Lena Jen­
sen en klar og tydelig prioritering på de siste 0,5 pst. eller
litt mindre enn det.
Høyre fører en helhetlig skolepolitikk, hvor studiefi­
nansieringen er en del av den helhetlige skolepolitikken.
Og når det gjelder stipendandel og konverteringsordning,
har Høyre sagt at dette skal også vi sørge for kommer
opp på 40 pst. Men vi skal ha innført det som tidligere
statsråder har lovet, og som vi har lovet i valgkampen,
nemlig å ha på plass hovedtrekkene i kvalitetsreformen
før vi innfører en konverteringsordning. Det vil vi stå fast
ved, og det vil vi også sørge for blir gjennomført i kom­
mende år.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Arne Sortevik (FrP): La meg før jeg glemmer det, ta
opp våre forslag, nr. 3--7 -- så er det gjort.
I forhold til brutto utgiftsramme på ca. 36 mil­
liarder kr innenfor rammeområde 17 i St.prp. nr. 1 og
Tilleggene nr. 1--4 har Fremskrittspartiet gjennom eget
budsjettforslag flyttet på ca. 370 mill. kr eller vel 1 pst.
Selv med 1 pst. er det mulig å få en markert og klar poli­
tisk profil. Og selv om Fremskrittspartiets alternative
budsjett ikke er vedtatt, og selv om Fremskrittspartiet un­
der trussel om kabinettsspørsmål har valgt å støtte Regje­
ringens budsjett, er det likevel både riktig og viktig å bru­
ke noen ord nettopp på Fremskrittspartiets alternative
budsjett.
Først og fremst vil jeg vise til den delen som de andre
partiene definitivt ikke vil snakke om, nemlig utenlands­
budsjettet. Også for 2002 har Fremskrittspartiet foreslått
at vi kan sette opp et eget statsbudsjett for de varer og tje­
nester vi som søkkrik oljenasjon kan kjøpe i utlandet,
uten at temperaturen i norsk innenriksøkonomi blir be­
rørt med en tiendedels varmegrad. I et slikt utenlands­
budsjett kan også utdanningssektoren tilgodeses med
viktige poster. Her har Fremskrittspartiet foreslått føl­
gende:
-- 1 milliard kr til kjøp av IKT­utstyr til hele utdan­
ningssektoren
-- 500 mill. kr til studieplasser i utlandet
-- 2 milliarder kr i ytterligere fondsøkning i Forsk­
ningsfondet
Etter vår mening er det åpenbart at et slikt økonomisk
løft ville gi stor effekt. Vi kunne gjennom et år kommet
meget langt med hensyn til å utruste skoler og høyere læ­
resteder med topp utstyr for riktig mange elever. Gjen­
nom kjøp av studieplasser ville vi kunne øke studiekapa­
siteten og sikkert også studiekvaliteten.
Det er beklagelig at vi fortsatt ikke får en konstruktiv
debatt om en slik lønnsom bruk av oljepenger, og bekla­
gelig at vi foreløpig ikke samler flertall for tiltak som vil­
le kunne gi hele utdanningssektoren et løft.
Fra Fremskrittspartiets opprinnelige innenlandsbud­
sjett for rammeområde 17 nevner jeg spesielt følgende
forhold:
-- Rammen for kap. 2410 Statens lånekasse er økt med
mer enn 400 mill. kr.
-- Kap. 920 Norges forskningsråd og kap. 286 Fondet
for forskning og nyskaping er samlet tilført
360 mill. kr.
-- Kap. 240 Private skoler og kap. 282 Privat høgskole­
utdanning er tilført betydelige midler.
-- Vi har også kuttet kraftig, bl.a. i bevilgninger til opp­
læring i morsmål og norsk for innvandrere og asylsø­
kere -- en post som synes sterkt overbudsjettert.
Spesielt vil jeg vise til at Fremskrittspartiet nok en
gang gjentar sine strukturforslag for norsk utdannings­
sektor -- strukturforslag som etter Fremskrittspartiets me­
ning radikalt ville endre tilbud, finansiering og kvalitet.
Det er fristende å vise til den OECD­undersøkelsen
om elevers kunnskaper som ble kjent gjennom media i
forrige uke. Norge har en utgiftskrevende utdanningssek­
tor, men den stryker til eksamen. Det er den offentlige
monopolskolen som stryker til eksamen! Den offentlige
monopolskolen -- enhetsskolen der alt skal utjamnes ned­
over -- har vært selve bærebjelken i etterkrigstidens norske
skolesystem. Bjelken er råtten; nå faller det offentlige
skolehuset sammen, ikke bare på grunn av dårlig ved­
likehold, men også på grunn av dårlig innhold.
Også i dag er det en alarmmelding i media om elendi­
ge resultater i norsk skole. I dag er det fersk statistikk
som viser at elevene blir stadig dårligere til å regne.
Tiden er overmoden for nytenkning. Tiden er overmo­
den for å endre system. Fremskrittspartiet har løsningen:

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001 855
fri adgang til etablering av skoler og læresteder innenfor
rammen av et nasjonalt godkjennings­ og evaluerings­
system, og med en finansiering som gjør at statlige pen­
ger følger eleven og studenten. Elever og studenter må
bli kunder. Elever og studenter må kunne sette krav til
undervisningsproduktet. Konkurransen vil stimulere til
nytenkning og kreativitet. Fri skoleetablering vil også gi
den offentlig drevne skolen et puff fremover og oppover.
I den sammenheng må vi i det minste si oss tilfreds
med at innstillingen fremviser et flertall av Høyre, Frem­
skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som vil
gjennomgå privatskoleloven med sikte på å forenkle
godkjenningssystemet og korte ned saksbehandlingsti­
den. Ikke minst vil dette flertallet se på privatskolenes
økonomiske grunnlag for bedre å sikre foreldres og elev­
ers valgmuligheter. Det er et lite, men viktig skritt i riktig
retning. Fra Fremskrittspartiets side forutsetter vi aktiv
oppfølging fra Regjeringen.
Det er tankevekkende at i den omtalte OECD­under­
søkelsen ligger Sverige markert foran Norge når det gjel­
der de tre fagene som var fremvist. Sverige tok et radikalt
grep på sin skolepolitikk for snart ti år siden; de slapp
skolene fri, de åpnet for etablering av private skoler på en
helt annen måte enn det nåløyet flertallet fortsatt tvihol­
der på i Norge.
I arbeidet med budsjettet for rammeområde 17 har
Fremskrittspartiet ikke lagt frem nok et alternativt bud­
sjett. Vi har i stedet valgt, gjennom forhandlinger med
andre partier, å søke flertall for endringer som Frem­
skrittspartiet fant viktig.
Med bakgrunn i St.meld. nr. 27 for 2000­2001 og
Innst. S. nr. 337 for 2000­2001 -- Kvalitetsreform av høy­
ere utdanning -- har vi naturlig nok satt vårt hovedfokus
på stipendordningen for studentene. De fleste husker nok
at Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet sørget for flertall
i denne innstillingen for en økning av stipendene fra
30 til 40 pst., med full konvertering -- altså en gulrot
knyttet til studieprogresjon og eksamensavleggelse. En
slik ordning var som kjent også lagt inn i budsjettforsla­
get fra regjeringen Stoltenberg. At regjeringen Bondevik
tar ut igjen den samme ordningen, blir i utgangspunktet
ganske provoserende -- det kan heller ikke overraske re­
gjeringspartiene.
Det viste seg vanskelig å få bevegelse fra regjerings­
partiene i stipendspørsmålet, med god virkning i 2002 og
2003. En avtale ble forhandlet frem, men likevel forkas­
tet i tolvte time. Ikke noe sensasjonelt ved det, ofte er det
jo slik at i en forhandlingssituasjon er det vanlig prosedy­
re at forhandlerne sjekker med sin egen organisasjon at
fremforhandlet «bytte» er akseptabelt. I dette tilfellet ble
altså konklusjonen: ikke akseptabelt. I ettertid er det også
åpenbart at det var en riktig konklusjon. Fremskrittspar­
tiet har i forhold til den saken som klart var lagt på topp i
prioriteringen -- stipendordningen -- også klart fått en
langt bedre uttelling gjennom budsjettavtale med partie­
ne Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.
En uvanlig allianse, vil mange si. Det er en uvanlig al­
lianse, fordi partiene til dels har ganske sterkt ulikt syn
på utdanningspolitikken. Men så er det jo slik at budsjett­
salderingen for 2002 innenfor en tallramme på 220 mill.
kr ikke fører til noen andre systemendringer og struktur­
endringer enn nettopp stipend for studenter. Og grunnen
til at vi greit fant frem til enighet med partiene Arbeider­
partiet, SV og Senterpartiet om økning av stipend, var at
alle fire deltakere hadde fokus på denne ene saken, alle
fire deltakere var innstilt på å få på plass 40 pst. fra 2002,
og alle fire deltakere var innstilt på å få dette til gjennom
kompromisser.
Fremskrittspartiet er tilfreds med at vi har fått økning
fra 30 til 40 pst., vi er tilfreds med at vi har fått en konver­
teringsandel på l5 pst., og vi er tilfreds med at vi har fått
på plass en slik markert økning med virkning fra 2002.
Det er jo slik at det største antall studenter nok tar ek­
samen i slutten av første studiehalvår 2002--2003, dvs.
slutten av kalenderåret 2002. Når ordningen trer i kraft
fra 1. november 2002, vil derfor svært mange av de stu­
dentene som får lån, og som tar eksamen i skoleåret
2002--2003, få glede av stipendøkningen. Og ikke minst:
vi bør nå ha sikret en ordning med 40 pst. stipend også
for hele 2003.
Økningen i stipend er av departementet beregnet til å
koste 220 mill. kr. Det kan sies mye om de regnestykk­
ene, men det vil Fremskrittspartiet forfølge utenfor bud­
sjettsaken.
Salderingen fra partiene som er i flertall, er fordelt
over en rekke kapitler og poster. Det er en blanding av
tekniske justeringer, for høy dimensjonering i 2001 samt
overføring av ubrukte beløp i 2001 til 2002, og utgifts­
reduksjon på budsjettposter for 2002. Ingen liker å bli ut­
satt for budsjettreduksjon, men etter vår mening er re­
duksjonene til å leve med. Jeg vil også minne om at de
fleste utgiftskrevende postene på budsjettet for Statens
lånekasse er overslagsbevilgninger. Her er det både tid
og rom til å innjustere deler av kuttene ved utarbeidelse
av revidert budsjett om et halvt år. Når jeg understreker
dette, er det ikke fordi flertallet er usikre på sin egen sal­
dering, men rett og slett ut fra ønsket om ikke å måtte re­
dusere mer enn det faktisk er nødvendig å gjøre.
Av de enkelte salderingspostene innenfor rammen av
2002 er det en post på 12,3 mill. kr, som bl.a. Høyre har
valgt å legge stor fokus på. Jeg tenker på kap. 224 Felles­
tiltak i grunnskolen -- ordningen med skriftlig avgangs­
prøve i grunnskolen blir lagt om.
Det er påvist en innsparingsmulighet ved å gjennom­
føre sensur av sentralt utarbeidede prøver på en annen
måte. Når Høyre fremstiller dette som om eksamen for­
svinner, og at eksamen blir gjennomført på en forferdelig
dårlig måte, må de først bestemme seg for hva de egent­
lig mener. Deretter bør de ta innover seg fakta.
Vi har full tillit til at departementet innenfor et omfat­
tende sentralt styringsverk -- med filialer i nesten hvert
eneste fylke gjennom Statens Utdanningskontor -- kan
klare å gjennomføre sensur på en for eleven objektiv og
god måte. Skulle derimot den politiske ledelsen i depar­
tementet ha behov for mer detaljert instruks, kan sikkert
flertallet være behjelpelig.
Til slutt: Vi må ta signalene om den offentlige mono­
polskolens forfall. Vi har penger til bygninger, utstyr og

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
856
materiell, men vi vil ikke bruke pengene. Vi trenger et
system som åpner skolen, åpner skolen for impulser og
utvikling. Vi må legge til rette for og oppmuntre til at
andre enn det offentlige driver skoler. Vi må fjerne det
offentlige skolemonopolet og gjøre elever og foreldre til
kunder. Foreløpig er det dessverre for liten politisk vilje
til å gjøre noe med strukturen. Da mener vi at vi kunne
fått en prosess i undervisningssektoren som også ville gi
gode læreresultater.
Det er beklagelig at Fremskrittspartiet fremdeles står
alene her.
Presidenten: Arne Sortevik har tatt opp de forslag han
refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Trond Giske (A): Jeg har lyst til å ta fatt i det siste
som representanten snakket om, nemlig eksamen i
grunnskolen og videregående skole. Det er helt riktig,
som representanten sier, at det er klart det er mulig å
gjennomføre eksamen for et langt lavere beløp enn
26 mill. kr. Faktisk er det sånn at vi bruker 13 mill. kr
bare på å utforme den ene grunnskoleeksamen som skal
avholdes i året. Hvis statsråden er opptatt av fornyelse i
offentlig sektor, burde dette være et meget konkret områ­
de å ta fatt i.
Hvis man skulle følge Fremskrittspartiets program,
skulle man innføre eksamen og prøver i en rekke flere
fag enn det som vi nå gjør i grunnskolen. Vi skulle bruke
mer penger på å avholde prøver, vi skulle bruke mer pen­
ger på sensur -- penger som isteden kunne ha vært brukt
til økt kvalitet på undervisning og læremiljø. Og mitt
spørsmål til representanten Sortevik er: Er det ikke en
mye mer fornuftig bruk av ressursene å sette pengene inn
der elevene faktisk lærer, nemlig gjennom undervisning,
gjennom større muligheter til prosjekter, gruppearbeid,
bedre utstyr osv., enn til flere passive prøver?
Jeg er enig med representanten Sortevik i at man med
det som har skjedd i budsjettet nå, fullt ut kan oppretthol­
de det prøvenivået og det eksamensnivået som er i da­
gens grunnskole. Men er det ikke en riktig utvikling å
bruke mindre penger på den type passive tiltak og mer
penger på aktive læringstiltak som sikrer det som er det
viktige med skolen, nemlig at elevene kan mest mulig
når de er ferdige med utdanningen sin?
Arne Sortevik (FrP): Jeg er selvfølgelig helt enig i at
vi bør sikre et godt læringsresultat i skolen, men vi har
nok et helt ulikt syn på hvordan det best kan gjøres.
Likevel er jeg veldig tilfreds med at også representan­
ten fra Arbeiderpartiet, som har omtalt denne eksamens­
omleggingen i budsjettframlegget fra sitt eget parti, nå
bekrefter at den omleggingen som det er snakk om, fort­
satt vil føre til at det avlegges eksamen i grunnskolen i
2002.
Så vil jeg legge til at vi har et ønske om å gjøre noe
med hele skolestrukturen. Vi vil ikke bare gjennom lov­
givning åpne for at mange kan drive skole, men også gjø­
re noe med finansieringen, men med en taletid på 10 mi­
nutter, som gjorde at dette ble heseblesende, var det ikke
anledning til å berøre det. Vi vil altså gjøre noe med fi­
nansieringsordningen slik at pengene følger eleven, og vi
vil ha et nasjonalt skoletilsyn som skal føre tilsyn med
skolene. Vi er sikker på at det vil bli en betydelig bedre
finansieringsordning for elevene enn det vi ser i dag,
hvor mange av de pengene som ligger i rammetilskuddet
til kommune, faktisk forsvinner i både tomme kommune­
kasser og kommunekasser med ebbe, og som slett ikke
kommer frem til undervisning i grunnskolen og heller
ikke gjennom fylkeskommunen til undervisning i videre­
gående skole. Vi må gjøre noe både med strukturen, slik
at mange kan få drive skole i konkurranse med offentlig
skoledrift, og vi må gjøre noe med finansieringen, som
sikrer at det følger statlige penger med elev og student.
Da tror vi at vi vil få en samlet god løsning og en langt
bedre løsning enn det vi har i dag.
Raymond Robertsen (H): Jeg registrerer at repre­
sentanten Sortevik fra Fremskrittspartiet i flere replikker
og i sitt eget innlegg nevner at den offentlige monopol­
skolen er oppe til eksamen. Jeg synes det er et paradoks
at han bruker det uttrykket, og jeg vil kommentere det og
også stille spørsmål til Fremskrittspartiets representant
både om eksamen og stipend.
Vi registrerer i Stortinget at den dagen Fremskrittspar­
tiet har mulighet til å påvirke hvordan budsjettet til ut­
danning skal være, ser vi ingen styrking av privatskole­
ne, som skulle være et supplement til den offentlige
monopolskolen.
Så til eksamen. Man bruker dyr og «hellig» tid fra ta­
lerstolen i Stortinget til å forklare at vi fremdeles skal ha
eksamen, og samtidig refererer man til en artikkel i
Aftenposten i dag som skriver at tre av ti elever ikke kan
matte. Det er jo nettopp den omleggingen av eksamen
som fratar oss muligheten til å vite hva elevene i den
norske skolen kan gjennom sentralgitt sensur.
Jeg vil stille følgende spørsmål til representanten fra
Fremskrittspartiet: På hvilken måte kan en få bedre kva­
litet i skolen uten å vite hvor mye elevene kan gjennom
sentralgitt eksamen?
Og det neste spørsmålet jeg er nødt til å stille, er: Når
man snakker om stipend og økningen av stipend, hvor­
dan kan Fremskrittspartiet, som har gått i bresjen for at
man skal styre mer og bestemme mer og være et friere
individ, gå inn for at staten nå gjennom Statens lånekasse
skal være barnepike og betale ut stipendandelen i por­
sjonsvise deler?
Arne Sortevik (FrP): Som ventet terper Høyre på
eksamen, som de dels er misfornøyd med kvaliteten på
etter omleggingen som tilsvarer 12,3 mill. kr, og som de
dels hevder vil helt forsvinne. Det er ikke slik. Men den­
ne terpingen fra både representanten Robertsen og andre
i partiet Høyre må være uttrykk for en sorgreaksjon -- jeg
kan ikke skjønne det annerledes -- en sorgreaksjon over
at man ikke lykkes med å nå frem i forhandlinger. Men
der bør man vel først og fremst stille spørsmålene i for­

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001 857
hold til sin egen forhandlingsvilje og sitt eget forhand­
lingsrom, som åpenbart var svært trangt.
Eksamen blir gjennomført. Vi har tiltro til at det sty­
ringsverket som fortsatt vil finnes innenfor rammen av
mange hundre millioner kroner, både sentralt og, som jeg
nevnte i mitt innlegg, ved Statens utdanningskontor, fullt
ut vil være i stand til å gjennomføre en forsvarlig eksa­
men for grunnskoleelevene, med en forsvarlig sensur,
med en forsvarlig klagemulighet og også slik at mennes­
kerettighetsaspektene er ivaretatt, siden det også har vært
spilt inn av et sorgtungt Høyre.
Jeg har stor tro på at det blir eksamen fortsatt, og jeg
har også full tiltro til at departementet klarer å gjennom­
føre denne omorganiseringen og ta inn denne innsparin­
gen, som Høyre ellers ofte er veldig ivrig etter å jage på
sammen med oss. Jeg skjønner ikke helt at dette skal
være så problematisk. Her er det altså anvist en innspa­
ringsmulighet ved å gjøre tingene litt annerledes, og med
det samme gode resultatet. Det må det være fullt mulig å
få til, også innenfor en fullt ut forsvarlig ramme.
Lena Jensen (SV): Det er mye å gripe fatt i. Jeg til­
later meg å ta med meg opp den OECD­rapporten som
Sortevik henviser til, og som han hadde lest om i media.
Når representanten Sortevik framstiller det slik at
OECD­rapporten viser at den norske offentlige skole får
strykkarakterer, så er det fullstendig feil. At representan­
ten Sortevik er interessert i å stigmatisere den norske of­
fentlige skole, skjønner jeg. Men det rapporten viser, er
at vi er nødt til å utvikle skolen. Det er mye som må gjø­
res. Men det den også viser, er at blant sammenlignbare
land er vi midt på treet. Det den viser, er at andre land har
mye mer sentraliserte og mange flere eksamener, så de er
mer vant til en slik type eksamen. Dessuten er det mange
flere spesialskoler i sammenlignbare land. I Norge har vi
det jeg mener er veldig bra -- vi har alle inne i den offent­
lige skolen, både de som er svake, og de som er dyktige.
Jeg vil stille et spørsmål til Sortevik. Passive prøver
tror ikke SV er veien å gå. Er ikke en kontinuerlig eva­
luering gjennom hele året noe man blir nødt til å forholde
seg til når man kommer ut i det virkelig liv utenfor sko­
len?
Arne Sortevik (FrP): Det er faktisk slik at eksamen
er noe man må forholde seg til i virkelighetens verden.
Man er som voksent individ stadig oppe til en eller annen
form for eksamen.
Vi har tiltro til OECD­rapporten, siden den nå ble
brakt frem. Jeg har med meg et eksemplar selv. Vi har
tiltro til at det er en god og grundig undersøkelse, som
dessverre bærer et veldig klart bud om at resultatene i
den offentlige monopolskolen er dårlige. Er det noe vi
nordmenn hater, er det vel å bli slått av svenskene, og her
blir vi faktisk slått av vårt nære naboland Sverige, ganske
klart dokumentert. Da er det også naturlig å spørre seg
om hva Sverige gjør annerledes enn oss innenfor utdan­
ningssektoren. Og da er det et uomtvistelig faktum at for
snart ti år tilbake ble det gjennomført en nokså omgri­
pende utdanningsreform i vårt nære naboland Sverige,
hvor også sosialdemokrater var med, hvor man åpnet opp
for en helt annen mulighet til å etablere skoler i konkur­
ranse med den offentlig eide skolen.
Jeg kan ikke skjønne det annerledes enn at av de re­
sultatene vi nå leser ut av denne grundige og omfattende
OECD­rapporten, som viser at Sverige dessverre ligger
solid foran Norge på mange viktige fagområder, er det
bl.a. den konklusjonen å trekke at de har fått igjennom et
mangfold i skolen og en god utvikling i sin skole takket
være at mange andre enn det offentlige er kommet inn på
arenaen og driver skole i konkurranse med den offentlige
skolen, som selvfølgelig finnes i svært rikt monn i Sveri­
ge. Det som også hevdes i den svenske debatten, er at det
at man har fått konkurranse til den offentlig eide og drev­
ne skolen, har styrket den offentlige skolen i tillegg. Så
man har faktisk fått en situasjon hvor begge aktørene har
vunnet.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Arne Lyngstad (KrF): Dagens budsjettdebatt er den
første store debatt om kirke­, utdannings­ og forsknings­
politikk i denne stortingsperioden. Det kan være grunn til
å spørre om vi i dagens debatt ser noen politiske priorite­
ringer for kommende fireårsperiode.
Kristelig Folkeparti har i denne perioden valgt å gå
inn i et regjeringssamarbeid med Høyre og Venstre. I
Sem­erklæringen finner vi det politiske grunnlaget for
dette samarbeidet. For Kristelig Folkeparti er det viktig å
framheve at skolen skal gi kunnskap, kompetanse og kre­
ativitet. Derfor er det riktig å ha fokus på kvalitet, læ­
ringsmiljø og mangfold. Men det er like viktig for Kriste­
lig Folkeparti å peke på at læring er en livslang prosess.
Den gode skole skal formidle kulturarv, allmenndannel­
se, verdier og kunnskap, men også hjelpe barn til mest­
ring, utfoldelse og sosial utvikling. Dette krever et hel­
hetlig læringssyn som tar utgangspunkt i barnets verdig­
het, evner og muligheter. En skolepolitikk som ikke tar
utgangspunkt i enkelteleven, vil fort miste fokus.
Budsjettet for 2002 er noe spesielt. Regjeringsskiftet
etter valget gjorde at mye av premissene og grunnlaget er
gitt av den avgåtte Stoltenberg­regjeringen. Samarbeids­
regjeringen hadde liten tid og begrenset mulighet til å
sette sitt preg på budsjettet. Likevel er det satsinger her
som varsler nye og viktige prioriteringer. Det viktigste
signalet er viljen til å øke timetallet på barnetrinnet for
bl.a. å bedre lese­ og skriveopplæringen. Den nye PISA­
undersøkelsen viser at vi har en jobb å gjøre her. OECD­
undersøkelsen viser også behovet for å jobbe med sko­
lens læringsmiljø. Mange elever klager på ødeleggende
uro i skolen. Prosjektet «Verdier i skolehverdagen» gri­
per rett inn i denne utfordringen. Videre styrker Regje­
ringen mangfoldet ved å øke bevilgningene til private
høgskoler, og samarbeidspartiene følger opp i innstillin­
gen med økte midler til de private skolene. Studiefinansi­
eringen bedres ved å øke kostnadsnormen og oppretthol­
de et basisstipend på 30 pst. til alle, uavhengig av om stu­
denten klarer eksamen. Forskningsopptrappingen til
gjennomsnittlig OECD­nivå innen 2005 står ved lag, og

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
858
det gis skattelette for FoU­tiltak for å øke næringslivets
forskningsinnsats, samtidig som Forskningsfondet økes.
Så har Samarbeidsregjeringen vist vilje til å satse på
Den norske kirke ved å sikre midlene til den lokale kirke,
foreslå flere stillinger og starte på prosjekter for en bedre
dåpsopplæring. Disse prioriteringene viser at Kristelig
Folkeparti har påvirkningskraft på samarbeidspartienes
politikk.
I dagens budsjettinnstilling opplever vi et flertall be­
stående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialis­
tisk Venstreparti og Senterpartiet. Dette flertallet har én
felles prioritering: økt stipendandel i studiefinansierin­
gen. Men denne omprioriteringen på om lag 220 mill. kr
har kostet dyrt, og jeg er ikke sikker på om flertallet er
like klar over konsekvensene av sine budsjettkutt. Jeg
opplever en manglende vilje hos flertallet til å konkreti­
sere kuttene, noe vi ser både i kuttet på landslinjene i
videregående skole, til Kirken og til morsmålsopplærin­
gen. Flere steder henviser flertallet til at er kuttene for al­
vorlige, må Regjeringen gjerne komme tilbake med nye
anslag i revidert nasjonalbudsjett våren 2002. I tillegg
forsøker flertallet å redusere smerten ved å øke bevilg­
ningene til studentboliger og nordisk utdanningssam­
arbeid i nysalderingen av budsjettet for 2001 og overføre
disse bevilgningene til 2002. Vi som har fulgt budsjett­
prosessen på nært hold i komiteen, ser klart det overord­
nede politiske ønsket om å påføre Regjeringen et tydelig
nederlag. Det må vi i Kristelig Folkeparti selvfølgelig ak­
septere, men da forventer jeg også at flertallet er tydelig
på hvordan inndekningen skal skje og ikke forsøker å ba­
gatellisere eller skyve ansvaret over på Regjeringen. Det
har skjedd flere ganger og vitner om manglende politisk
mot.
Et annet interessant spørsmål er om dagens flertall vil
være styrende for utdanningspolitikken framover. Det
tror ikke jeg, for til det er motsetningene for store, f.eks.
når det gjelder synet på eksamen og vurdering i grunn­
skolen, morsmålsopplæringen og private skoler. Dette
flertallet har lite felles politikk utover økt stipendandel.
Dette bekrefter inntrykket av at resultatet er klart politisk
motivert. Men det betyr også at det ikke er noe utdan­
ningspolitisk flertallsalternativ til samarbeidspartienes
politikk, og at Regjeringen har gode muligheter for å pre­
ge de store linjene i utdanningspolitikken i denne stor­
tingsperioden.
Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, SV, Senter­
partiet og Fremskrittspartiet har gått sammen om å øke
stipendandelen for studentene med 10 pst. Samtidig har
de blitt enige om en konverteringsordning.
Arbeiderpartiet foreslo en konverteringsordning uten
sosial profil, der den som ikke bestod sin eksamen, mis­
tet hele stipendet sitt. Nå har Arbeiderpartiet moderert
sin ordning, studenten mister 15 pst. om hun eller han
ikke består eksamen.
Flertallet har etter Kristelig Folkepartis mening på
budsjettet for neste år prioritert en to måneders gevinst
for studentene ved innføringen av økt stipend. Dette har
kostet dyrt. Det har kostet dyrt for elever på folkehøysko­
ler, minoritetsspråklige elever i grunnskolen, studenter
med boligproblemer og elever ved de mange landslinjene
rundt omkring i landet. Det har også kostet dyrt for
Kirken, som nå er nødt til å ta den tunge byrden med å fi­
nansiere andre sektorer som partiene ønsker å satse på.
For å finansiere deler av stipendet har flertallet dess­
uten valgt å dele stipend og lån til studentene i månedlige
utbetalinger. Dette har samarbeidspartiene vært skeptiske
til, da det bærer preg av sterk statlig kontroll med studen­
tenes økonomi, fordi man ikke lar studentene forvalte sitt
eget lån.
Nå ser vi også at 50 000 studenter ved private høgsko­
ler og ved studiesteder i utlandet kan få dårligere råd som
følge av den nye betalingsmodellen. Selv om man har be­
stemt at halvparten av pengene skal utbetales ved semes­
terstart, er ikke dette nok til at studentene har råd til å be­
tale semesteravgiften ved skolestart. Også utenlandsstu­
dentenes interesseorganisasjon ANSA mener dette for­
slaget vil gjøre det mindre gunstig å reise ut for å studere.
Det samme kan sies om studenter som trenger bolig i
pressede markeder hvor tre måneders depositum ofte er
påkrevd. Disse problemene har også ført til at student­
organisasjonene har vært avvisende til denne ordningen.
Sist månedlige utbetalinger ble foreslått i 1994, gikk
SV imot. Den gangen gikk SVs Øystein Djupedal ut og
sa at dette forslaget var i nærheten av en provokasjon.
Men det er ikke bare i forhold til månedlige utbetalin­
ger at SV har snudd. Også når det gjelder konverterings­
ordningen, har SV nå akseptert en modell de tidligere har
vist sterk prinsipiell motstand mot.
SV har altså gjort en stor snuoperasjon på svært kort
tid. Og det er jo litt forunderlig at når SV ønsker å ha po­
litisk innflytelse, går de sammen med Fremskrittspartiet
for å få det til.
Mange studenter vil ha glede av økt stipend. Men når
vi innfører konverteringsordningen før kvalitetsreformen
er på plass, betyr det at mange studenter ikke får den for­
utsatte oppfølging fra sin studieinstitusjon. Dette vil føre
til at noen studenter faktisk går ned i stipend, fordi de før
ville fått 30 pst. stipend uansett, mens de nå bare vil få
25 pst. om de stryker.
Samarbeidsregjeringen varslet at stipendandelen skal
trappes opp fra 30 pst. i forbindelse med gjennomførin­
gen av kvalitetsreformen, og at økningen utover 30 pst.
skal gjøres avhengig av avlagte vekttall. Alle studenter
skal fortsatt være sikret et basisstipend på 30 pst.
Flertallet viser ingen vilje til å satse på Den norske
kirke. Kristelig Folkeparti har påpekt to viktige priorite­
ringer i kirkepolitikken framover.
For det første: Vi må få en styrking av dåpsopplærin­
gen. Bare gjennom en god og aktiv dåpsopplæring kan
folkekirken overleve. Dette har også Kirkemøtet under­
streket.
For det andre: Kirken trenger økt bemanning for å
kunne imøtekomme behovet for kirkelige tjenester, men
også for å gi sine ansatte tidsmessige arbeidsvilkår. Beg­
ge disse prioriteringene forutsetter økte ressurser. Jeg
konstaterer dessverre at Den norske kirke ikke vil få til­
strekkelig med ressurser hvis dagens flertall får fortsette.
Det viser etter min mening hvor nødvendig det er å kom­

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001 859
me videre i arbeidet med å gi Den norske kirke en selv­
stendig kirkeøkonomi..
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Eva M. Nielsen (A): Kristelig Folkeparti og Arbeider­
partiet har det samme syn på en rekke områder innenfor
skolepolitikken, som f.eks. at skolen må ta elevene på al­
vor, ta dem på alvor som hele mennesker, at skolen må gi
barn og unge selvtillit, lære dem å vise respekt for men­
neskeverdet og ruste dem for det voksne liv. I likhet med
Kristelig Folkeparti vil også Arbeiderpartiet videreføre
fellesskolen med et godt tilbud for alle barn.
Representanten Lyngstad holdt etter min mening et
meget godt innlegg i en tidligere debatt i Stortinget med
temaet: Trenger vi eksamen? Et av temaene han snakket
om, var ressursbruken. Bruker vi for mye ressurser på or­
ganisering av eksamen og på sensur? En del av disse ar­
gumentene er nøyaktig de samme som dagens flertall har
når det gjelder synet på og begrunnelsen for omorganise­
ringen av den sentrale eksamen. Så mitt første spørsmål
blir: Deler representanten Lyngstad flertallets syn når det
gjelder den sentrale delen av eksamen? Deler han vårt
syn i dag?
Jeg har også lyst til å komme inn på det merkelige
som har skjedd i årets skoledebatt og i komiteen. Det er
merkelig at Kristelig Folkeparti kan si ja til at elevene
som tar folkehøyskoleutdanning, fortjener 40 pst. sti­
pendandel, mens Kristelig Folkeparti mener at alle de
andre elevene får nøye seg med 30 pst. Så jeg vil spørre
representanten Lyngstad: Hvilken begrunnelse har Kriste­
lig Folkeparti for å forskjellsbehandle norske studen­
ter?
Arne Lyngstad (KrF): Jeg er enig med representan­
ten Nielsen i at Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet
har delt og deler mange grunnleggende verdier i forhold
til fellesskolen, den offentlige skolen. Vi ønsker en sterk
offentlig skole for at alle elever skal få en god utdanning.
Vi har også hatt det til felles at vi ønsker en sosial pro­
fil i skolepolitikken i forhold til lik rett til utdanning. Da
er det litt forunderlig for meg at Arbeiderpartiet i sin stu­
diefinansieringspolitikk har vært så opptatt av å få inn­
ført en konverteringsordning som nettopp har skapt usik­
kerhet hos mange elever med hensyn til om de tør å ta
høyere utdanning. Hvis en ikke består eksamen, sitter en
igjen med en desto høyere gjeld. Derfor har Kristelig
Folkeparti vært opptatt av at vi har et basisstipend nett­
opp for å gi også studiefinansieringen en sosial profil.
Her har jeg opplevd at Arbeiderpartiet har sviktet sine
egne idealer.
Trenger vi eksamen? -- Et meget godt spørsmål! Jeg
skulle ønske at flertallet hadde klarlagt hva som ligger i
dette kuttet på 12 mill. kr? Betyr det at grunnskoleeksa­
men skal forsvinne, eller betyr det bare at pengene for­
svinner? Hva betyr dette? Jeg hadde skjønt det hvis fler­
tallet hadde gått inn for å kutte ut eksamen i grunnskolen.
Da hadde det vært logikk også i det kuttet. Men flertallet
-- så vidt jeg skjønner -- gjør jo ikke det. De effektiviserer
den. For meg er det litt uklart hva som ligger i det. Jeg
tror vi kan bruke midlene mye bedre i forhold til prøver i
grunnskolen enn det vi gjør i dag. Da kan vi ikke fjerne
pengene først. Det er ikke på den måten vi skaffer bedre
evaluerings­ og vurderingsformer.
Til slutt om folkehøyskolen. Kristelig Folkeparti har
vært opptatt av at ingen skal gå ned i stipend. Det var det
som skjedde med Arbeiderpartiets forslag og ... (presi­
denten klubber)
Presidenten: Presidenten må be representantene søke
å holde taletiden.
Ursula Evje (FrP): Representanten Lyngstad var
opptatt av at flertallet burde ha fjernet hele eksamenen.
Da har representanten Lyngstad fulgt særdeles dårlig
med! Fremskrittspartiet ønsker ikke å fjerne de objektive
evalueringsformene som vi fortsatt har igjen. Det er ikke
så mange av dem. Vi ønsker tvert imot å legge inn nye
evalueringsformer, former som kan vurdere på objektivt
grunnlag.
Videre var representanten Lyngstad opptatt av spesielt
utenlandsstudentene og det arbeidet ANSA har lagt ned
på vegne av disse. Da er det det å bemerke at det viktigs­
te for ANSA var at kostnadsnormen for utenlandsstuden­
ter skulle være differensiert og ikke slik som det i
St.prp. nr. 1 ble lagt opp til ut fra administrative proble­
mer i Lånekassen. Gebyrstipendene, som disse studente­
ne betaler likeså, må ivareta deres skolepenger og bli
valutajustert.
Det jeg imidlertid ønsker å stille Arne Lyngstad et helt
konkret spørsmål om, gjelder forholdet til landslinjer,
som han er levende opptatt av både i dette hus og i pres­
sen. Landslinjer var som kjent overhodet ikke med i
St.prp. nr. 1. Heller ikke regjeringen Bondevik fant det
nødvendig å legge inn penger til dette før ved behandlin­
gen i finanskomiteen -- og da etter sterkt påtrykk fra
Fremskrittspartiet.
Da blir spørsmålet ganske enkelt: Var denne nullen på
landslinjer en bevisst politikk, eller var det en helt for­
klarlig forglemmelse?
Arne Lyngstad (KrF): Jeg tar til etterretning at Frem­
skrittspartiet ikke vil fjerne de objektive kriteriene i vur­
deringen. Det betyr også at Fremskrittspartiet ikke vil
fjerne eksamen. De vil ha nye evalueringsformer, sier re­
presentanten Evje. Men pengene til å gjøre dette forsvin­
ner jo! Det er det som er hele problemet. Her ønsker
Fremskrittspartiet å lage nye oppgaver, men stiller ikke
midler til disposisjon.
Så er representanten Evje opptatt av utenlandsstuden­
tene. Det har også Kristelig Folkeparti og samarbeidspar­
tiene vært opptatt av. Vi har til og med foreslått en øk­
ning i gebyrstipend til utenlandsstudentene, men det ville
ikke Fremskrittspartiet være med på.

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
860
Representanten Evje var opptatt av at kostnadsnormen
måtte være differensiert for utenlandsstudentene. Ja, det
kunne vi ha funnet en løsning på i forhandlingene hvis
Fremskrittspartiet hadde vært interessert i å prioritere
dette.
Så kommer spørsmålet om landslinjene. Samarbeids­
regjeringen klarte ikke å rette opp dette i forhold til Stolten­
berg­regjeringens budsjett. Det var for kort tid til å få det
til. Men vi tok konsekvensen av det og fikk rettet det opp
i finansinnstillingen, og denne viljen som samarbeidspar­
tiene der la til grunn, ble også Stortingets vedtak. Der­
med ble bevilgningene til landslinjene videreført. Men
Fremskrittspartiet ville ikke videreføre alle, og vi har
ennå ikke hørt hvilke av landslinjenes tilbud Fremskritts­
partiet ønsker å legge ned når de kutter bevilgningene
med 30 mill. kr, fra 140 mill. kr til ca. 110 mill. kr. Det
synes jeg Fremskrittspartiet skal svare på før debatten er
over.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Kristelig Folkeparti og Senter­
partiet har stått sammen med Arbeiderpartiet for å få til
en god og solid grunnskole. Samtidig har Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti -- også sammen med Arbeiderpar­
tiet -- sett viktigheten av at privatskoler sikres gjennom
lovverket. Livssynsskoler og skoler med alternativ peda­
gogikk har hatt og skal ha gode økonomiske rammer. Nå
virker det som om det er Høyres politikk som preger Re­
gjeringens politikk på skoleområdet.
Mitt spørsmål til Kristelig Folkeparti er: Deler Kriste­
lig Folkeparti høyresidens mål om å opprette private sko­
ler -- grunnskoler -- på annet grunnlag enn livssyn og al­
ternativ pedagogikk?
Arne Lyngstad (KrF): Representanten Skjælaaen på­
pekte helt riktig at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti
har hatt mye felles i utdanningspolitikken. Og jeg må si
at jeg har et litt ulykkelig kjærlighetsforhold til Senter­
partiet akkurat i dag når jeg leser innstillingen. Det som
forbauser meg, er at det er forsvinnende liten forskjell
mellom Senterpartiets og SVs utdanningspolitikk i inn­
stillingen. Det er et tankekors for meg. Jeg skulle ønske
at representanten Skjælaaen ville trekke opp en del per­
spektiver på hva som er forskjellen når det gjelder Senter­
partiets politikk og politikken til dem som de nå står
sammen med i innstillingen. Forsvinnende få selvstendi­
ge standpunkter, så vidt jeg kan se.
Så blir jeg utfordret på dette med friskoler. Det er rik­
tig at Kristelig Folkeparti ønsker å beskytte foreldreret­
ten. Det er det avgjørende kriteriet som vi legger til
grunn når vi vurderer dette. Det hjemler at foreldrene
skal kunne velge oppdragelse og skoler både ut fra livs­
syn og fra en pedagogisk plattform, fordi skolens peda­
gogikk i sin grunnholdning er et spørsmål om dannelse
og oppdragelse. Foreldrene må derfor ha det avgjørende
ord der. Så når Kristelig Folkeparti nå går inn i en ny
prosess i forbindelse med privatskoleloven, er det nett­
opp med det for øye at foreldreretten skal bli ivaretatt
både i forhold til livssyn og i forhold til pedagogisk opp­
fatning. Kristelig Folkeparti har ingen planer om å slippe
til et fritt, kommersielt marked innenfor grunnskolen og
videregående opplæring. Det ser vi ikke behovet for.
Men vi ser behovet for økt mangfold i norsk skole.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Først vil jeg framholde den
gode samarbeidsånd som har preget arbeidet med å få til
et budsjett som danner flertall i komiteen, et flertall
bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet. Senterpartiet sa ja til
å være med i dette samarbeidet fordi vi hadde et felles
mål: Å øke stipendandelen til 40 pst.
Da Bondevik II­regjeringen la fram tillegget til St.prp.
nr 1 og hadde fjernet stipendandelen, var det ikke bare vi
i Senterpartiet som reagerte. Studentene kalte det et svik.
Og jeg forstår studentenes opplevelse av å bli sveket.
Løftene i valgkampen hadde skapt forventninger. I de­
batter der utdanning var tema, overgikk regjeringspartie­
ne hverandre med løfter knyttet til studiefinansiering.
Venstre ville til og med innføre borgerlønn på 100 000 kr
året. Det er vel ikke vanskelig å forstå studentenes krasse
ord mot Regjeringen i denne saken. For Senterpartiet var
det viktig å få ordningen med 40 pst. stipendandel på
plass, sjøl om ordningen som sådan, og slik den har blitt,
ikke er den ideelle. Men budsjettforliket innebærer at
Senterpartiets første skritt i retning av en bedre studie­
finansiering faktisk er nådd. De som kjenner Senterparti­
ets program, vet at vi har som mål å få til en ordning hvor
studentene ikke skal betale tilbake mer enn det de har
lånt, tilnærmet lik rentefrie studielån, at vi ikke ønsker en
konverteringsmodell av stipendet på 15 pst. Samtidig er
vi glad for at de få som er inne under ordningen med inn­
tektsavhengig tilbakebetaling av studielån, fortsatt skal
dra nytte av ordningen, og at reglene for tilbakebetaling
av studielån skal gjennomgås bredt.
Det har vært snakket mye om landslinjene. Budsjett­
forliket innebærer at landslinjene fortsatt får et særlig til­
skudd. Jeg vil minne om at både regjeringen Stoltenberg
og Samarbeidsregjeringen hadde fjernet tilskuddet til
landslinjene. Det lå heller ikke inne midler i rammetil­
skuddet til kommunene. Senterpartiet markerte raskt be­
hovet for en særbehandling av disse linjene. Når tilskud­
det til landslinjene nå er tilbake med vel 109 mill. kr, og
med en merknad om at særlig kostnadskrevende linjer,
eller linjer som har nasjonal betydning, skal prioriteres,
mener vi faktisk at hovedanliggende i landslinjetilskud­
det er ivaretatt. En gjennomgang av tilskuddsordningen,
som vi ber Regjeringen komme med til våren, vil vise
om dette er tilfellet. Hvis Regjeringen kommer fram til
noe annet, får vi ta det opp da.
I et budsjettforlik vil det alltid være kompromisser. På
flere områder ønsket Senterpartiet sterkere satsing. Vi
hadde i vårt alternative statsbudsjett, synliggjort i finans­
innstillingen, en langt sterkere satsing på utdanning og
forskning enn det den vedtatte ramme gir rom for. Det

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001 861
gjelder bl.a. områder som breibandutbygging, FoU, kul­
turskoler, og ikke minst økte ressurser over Kommunal­
departementets budsjett til å drive skolene lokalt.
Senterpartiet har i sitt alternative budsjett en sterk sat­
sing på breibandutbygging. I dag er det i sentrale og tett­
bygde strøk at breibandutbyggingen først og fremst skjer.
Det er dyrt å bygge ut i distriktet, og markedet er ikke en
tilstrekkelig drivkraft. Jeg er derfor glad for at en samlet
komite understreker at breibandutbyggingen krever en
sterk offentlig satsing, og at komiteen samlet understre­
ker at skoler i distriktet har krav på like gode tekniske
løsninger innenfor informasjons­ og kommunikasjons­
teknologi som skoler i sentrale strøk, sjøl om kostnadene
er store. Det vil kreve mye av storsamfunnet. Men samti­
dig må det være en selvfølge.
Så litt om FUNN­ordningen. Den forsvinner. Denne
ordningen har vært en suksess. Tilbakemeldingene fra
mange bedrifter har vært positive. Ordningen har vært
ubyråkratisk, med rask vurdering av og svar på søknader.
Gjennom FUNN­ordningen har man lyktes i å øke næ­
ringslivets forskningsinnsats, og man har nådd fram til
bedrifter som normalt ikke ville kommet inn under Forsk­
ningsrådets ordinære programmer. Senterpartiet tror at
en trenger flere modeller for å stimulere til forskning. En
kombinasjon av en FUNN­modell og skatteincentiver
tror vi faktisk er nødvendig.
Senterpartiet er kjent for å være et kulturparti, og kul­
turskolene står Senterpartiets hjerte nær. Det er faktisk
tilfellet at det har skjedd mye positivt med kulturskolene
etter at Stortinget lovfestet musikk­ og kulturskolene i
1998. Senterpartiet ser musikk­ og kulturskolene som
svært viktige for oppvekstmiljøet, og ikke minst for at
barn og unge kan utvikle evner og anlegg utover det sko­
len tradisjonelt kan bidra til. Det er flott å se hvordan
kulturskolene i mange kommuner har bidratt til å løfte og
utvide kulturbegrepet. Senterpartiet hadde i sitt alternati­
ve budsjett forslag om å heve timesatsen, noe som ville
tilført kulturskolene om lag 37 mill. kr.
Så til grunnskolen, som drives av kommunene. Det er
gjennom kommunebudsjetter rammene for skolen dan­
nes. Vi ser at rammetimetall skjæres ned, skoler legges
ned, ja i svært mange budsjettdebatter i kommunene er
skolestrukturen stadig til debatt. Dette skjer ikke fordi po­
litikerne nødvendigvis ønsker at elevene skal reise langt,
eller at de vil at elevene skal gå på overfylte skoler, men
rett og slett fordi pengene til å drive en god skole ikke er
der. I OECD­undersøkelser er vi blitt minnet om at norske
elever lærer for lite, og at de bråker for mye. Dette er vik­
tige signaler om at alt ikke er like bra i den norske skolen.
Senterpartiet ønsker flere voksne inn i skolen -- flere lære­
re og miljøarbeidere. Bråk skal ikke tolereres. Det er alle
enige om. De som er svake, skal ha hjelp og tilrettelagt
undervisning, alt etter de evner og muligheter den enkelte
har. Det er dette som må være målet for all undervisning.
Jeg er også overbevist om at de aller fleste lærere faktisk
har som mål å gi den enkelte best mulig tilrettelagt under­
visning og hjelp. Samtidig kjenner mange lærere på mak­
tesløshet, fordi det er så stor avstand mellom mål og de
midler som stilles til disposisjon.
Statsråden har signalisert muligheten for å kutte ett
skoleår. Hun vil stramme opp gjennom å stramme inn på
tid. En mer effektiv skole, kanskje lengre skoledager. Ut
fra den situasjonen skolen befinner seg i, med store klas­
ser og lav voksentetthet, tror jeg nettopp det vil gå ut
over dem som strever aller mest i dagens skole.
Så til et forslag fra en samlet komite:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endring av opplæringslova slik at gratisprinsippet i
grunnskolen blir reelt».
I dag er situasjonen den at foreldre må bidra økono­
misk på flere områder i grunnskolen. Dette skyldes først
og fremst skolebudsjetter som ikke gir rom for ekskur­
sjoner og lignende. Alle aktiviteter som er en del av sko­
lens faglige og pedagogiske opplegg med basis i lære­
planene, skal være gratis. Klager til utdanningskontorene
viser at dette ikke er tilfellet. Det viser at det må tilføres
større ressurser til skolen dersom kvaliteten skal bli bed­
re, dersom tilrettelagt undervisning skal bli en realitet,
og dersom prinsippet om gratis grunnskole skal gi god
mening.
Presidenten: Det blir adgang til replikkordskifte.
Jan Olav Olsen (H): Gjennom 20 år har Høyre kjem­
pet for ordningen med direkte tilskudd til landslinjene.
Vår historie er klar og entydig på det punktet. Vi er der­
for svært enig i Senterpartiets merknad på side 19 i inn­
stillingen, der det står:
«Dette medlem understreker betydningen av lands­
linjene og foreslår å opprettholde det øremerkede
statstilskuddet til landslinjer for å sikre at landslinjene
blir opprettholdt.»
Mitt spørsmål til representanten Skjælaaen er derfor:
Mener han at en reduksjon på 30 mill. kr er å «opprett­
holde» tilskuddet? Mener han videre at «betydningen»
av landslinjene blir understreket ved at en kutter 30 mill.
kr? Og til slutt: Hvilke landslinjer er det som ikke vil bli
sikret med den reduksjonen som nå foretas?
Videre la jeg merke til at representanten Skjælaaen i
sitt innlegg ikke sa noe om kirkekapitlet. I Senterpartiets
merknader på side 19 står det imidlertid:
«Dette medlem vil understreke at kap. 295 Preste­
skapet er styrket med 15 mill. kroner i Senterpartiets
budsjett i forhold til St.prp. nr. 1 (2001­2002). Denne
styrkingen er gjort for å innfri deler av fridags­avtalen
som ble inngått i 2001.»
Kan representanten Skjælaaen forklare meg sammen­
hengen mellom denne merknaden og flertallets forslag
om å kutte 14 mill. kr på samme kapittel?
Rune J. Skjælaaen (Sp): Først vil jeg si at jeg er glad
for at representanten Olsen leser Senterpartiets generelle
merknader. Det setter jeg stor pris på.
Så til landslinjene. Vi mener faktisk at vår merknad
knyttet til landslinjene langt på vei oppfyller det vi synes
er nødvendig i forhold til disse. Det er snakk om kost­
nadskrevende linjer, og det er snakk om linjer av nasjo­
nal betydning. Det er dette som er kommet fram gjennom

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
862
den høringsprosessen som vi har vært igjennom når det
gjelder disse linjene. Og så ber vi Regjeringen komme
tilbake med en oversikt over hvordan situasjonen er, i re­
vidert budsjett. Da vil vi få svar på om vi har bommet på
målet i forhold til å legge inn omtrent 110 mill. kr, men
vi tror det ikke.
Så til Kirken. Det som har skjedd på kirkeområdet i
dette budsjettforliket, er at en har forskjøvet opprettelsen
av prestestillingene et halvt år, fram til revidert budsjett.
Vi ber Regjeringen om å øke avkastningen fra Opplys­
ningsvesenets fond og foreta omdisponeringer slik at det
kan skje. Jeg håper at Regjeringen har så god vilje til og
så sterkt ønske om å få disse stillingene på plass at den
tar de nødvendige grep som flertallet i komiteen ber Re­
gjeringen om å ta. Det blir altså 30 prestestillinger, og det
blir ti diakonstillinger.
Rolf Reikvam (SV): I et tidligere replikkordskifte gav
Arne Lyngstad uttrykk for sitt kjærlighetsforhold til
Senterpartiet, og han var litt lei seg for at Senterpartiet
tydeligvis hadde beveget seg i retning av SV. Det er vel
for så vidt korrekt at vi har en del felles merknader på en
del sentrale områder, men hvis bildet skal være fullsten­
dig, må han også understreke at Kristelig Folkeparti har
ganske mange fellesmerknader med Høyre og Venstre.
Så hvem som har beveget seg, kan alltids diskuteres.
Senterpartiet har i motsetning til Høyre her i dag ikke
latt seg styre av tilfeldige oppslag i Aftenposten, sist om
matematikkundervisningen, slik at det på mange måter er
det som skal styre den utdanningspolitiske debatten. Det
er viktig at vi nå klarer å holde i fokus det som er det sen­
trale, nemlig læreplanenes mål, og ikke bare trekker ut
biter av læreplanene og sier at i forhold til de bitene gjør
vi en for dårlig jobb. En må ha et samlet perspektiv på
dette. Det mener jeg også at Senterpartiet så langt har
hatt.
Men så har jeg et spørsmål til Senterpartiet, og det går
på innholdet, evalueringssystemet og alt dette. Vi må
endre på innholdet, vi må få til en mer dynamisk og på en
del områder bedre skole. Da vet vi at det er visse grep
som må tas. Det har vi forskning på, så det vet vi. Vi vet
at vi må gjøre noe med evalueringssystemet vårt, og at vi
må gjøre noe med eksamenssystemet. Vi må ta en del sli­
ke grep, så det ikke i for stor grad styrer innholdet i sko­
len. (Presidenten klubber forsiktig.) Mitt spørsmål til
Senterpartiet blir da: Er Senterpartiet villig til å følge SV
langt på vei i retning av å gjøre noe grunnleggende med
hele evalueringssystemet, vurderingssystemet, og eksa­
menssystemet (presidenten klubber forsiktig igjen) -- alt­
så bort fra en så stor vekt på slutteksamen og over på mer
vekt på læringsstøttende evaluering?
-- Takk, president!
Presidenten: Presidenten føler at det nærmer seg jul,
siden hun ikke klubbet hardere!
Rune J. Skjælaaen (Sp): Representanten Reikvam
stiller spørsmål om evalueringsformer i grunnskolen.
Senterpartiet ønsker ikke å fjerne eksamen fra grunnsko­
len. Vi ønsker at det fortsatt skal være eksamen. Men ek­
samen er bare én av evalueringsformene, og det er helt
vesentlig i Senterpartiets skolepolitikk at det skal skje en
kontinuerlig evaluering fra eleven begynner på skolen og
til han/hun går ut av det 10. skoleåret -- en evaluering
som bl.a. skal danne grunnlaget for hva slags tiltak som
skal settes inn overfor den enkelte elev. Det er slik
Senterpartiet ønsker grunnskolen, og det er det vi på en
måte legger i dette med tilrettelagt undervisning også, at
her skal det skje en kontinuerlig evaluering av den enkel­
te elev, slik at den enkelte elev skal få optimalt utbytte av
de ressurser som finnes i skolehverdagen.
Så vil jeg også understreke at for å få til en kontinuer­
lig evaluering av elevene som virker læringsfremmende,
kreves det faktisk større ressurser innenfor skoleverket.
Jeg vil gjenta det jeg sa i innlegget mitt, at det er lokalt
skolen drives, og de partier som virkelig ønsker å satse
på skolen, må også sørge for at kommunene får økono­
miske rammer slik at det blir mulig.
Arne Lyngstad (KrF): Det som har gjort at en del av
oss har fått litt temperatur i denne budsjettprosessen, er
kanskje mest den budsjetteknikken som jeg føler flertal­
let benytter, og som jeg synes representanten Skjælaaen
ganske klart gav et godt eksempel på. For i forbindelse
med landslinjene var nettopp begrunnelsen for å kunne ta
disse 30 mill. kr i kutt på dem, at hadde man regnet feil,
eller var konsekvensene for store, ja, så måtte Regjerin­
gen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett. Men det
er jo nettopp denne holdningen og denne måten å løse et
budsjettkutt på, som jeg synes vitner om manglende poli­
tisk mot. For hvor innenfor landslinjetilbudet vil Senter­
partiet kutte? Vil de kutte skilinjetilbudet? Vil de kutte
tilbudet om musikk, dans, drama -- på Vinstra, eller i
Valle i Setesdal? Er det disse kuttene Senterpartiet vil at
vi skal komme tilbake med i revidert nasjonalbudsjett?
Når det gjelder Kirken, benytter også flertallet den
samme teknikken, nemlig å henvise til revidert nasjonal­
budsjett. Kunne ikke flertallet og representanten Skjæl­
aaen bare si: Vi kutter pengene, og så får vi se hva vi gjør
i revidert nasjonalbudsjett, om vi har penger til å ta disse
stillingene? Men det kan en altså ikke gjøre. Det skapes
forventninger, og det skjules et reelt kutt. Jeg synes at en
bør vedstå seg at det er kuttet, og dermed er det litt vans­
kelig å si at en skal beholde stillingene innenfor Kirken,
slik representanten Skjælaaen sier.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Representanten Lyngstad opp­
lever jeg er noe sår i tonen. Jeg har lyst til bare å under­
streke og gjenta igjen at verken Stoltenberg­regjeringen
eller Samarbeidsregjeringen hadde landslinjene med i sitt
budsjettforslag. Det kom inn senere, etter at flere partier
snakket høyt omkring dette.
Jeg har fått spørsmål tidligere om hva slags landslinjer
som skal legges ned. De vet jo at jeg ikke kan svare på
det, for den vurderingen har ikke vi foretatt. Men vi me­
ner at den merknaden som står i budsjettinnstillingen fra
flertallskonstellasjonen, er klar og tydelig.

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001 863
Så gjelder det prestestillingene. Senterpartiet mener
faktisk at prestestillingene er viktige. Senterpartiet mener
også at diakonstillingene her er viktige. Jeg vil påstå at
Senterpartiet har bidratt til at man faktisk har funnet en
løsning med hensyn til disse prestestillingene gjennom
tilføring av midler fra Opplysningsvesenets fond og om­
disponeringer på kap. 340 og kap. 341. Så jeg mener fak­
tisk at Senterpartiet har gjort en bra jobb i forhold til det­
te i budsjettforliket.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Trine Skei Grande (V): Samarbeidsregjeringa la fram
sitt budsjettforslag med vekt på å styrke utdanningsinn­
satsen. Grunnskolen fikk 118 mill. kr mer som skulle be­
nyttes bl.a. til å øke timetallet for norskundervisning, ek­
samensordninger, tiltak mot mobbing osv. Private høy­
skoler fikk 18 mill. mer, bevilgningene til studentboliger
økte med 26 mill. kr, og kapitalen på Forskningsfondet
ble utvidet med ytterligere 2 milliarder kr.
Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets usosiale stu­
diefinansiering ble gjort om. Alliansen mellom Arbeider­
partiet og Fremskrittspartiet ville gjøre alt stipend avhen­
gig av avlagte vekttall, slik at studentene som av ulike år­
saker ble forsinket i studiene, ville få all støtte utbetalt
som lån og ingenting som stipend. Et slikt system ville
ha virket både usosialt og urettferdig. Regjeringa gjorde
dette om slik at alle studentene fikk 30 pst. i stipend uav­
hengig av produsert vekttall. Dermed sikres alle en
grunntrygghet, og økningen i stipendandelen fra 30 til
40 pst. skulle trappes opp i løpet av stortingsperioden.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har i utdannings­
budsjettet for 2002 valgt å gå sammen med Fremskritts­
partiet, og det har ført til et resultat de tre partiene vans­
kelig kan være bekjent av. For å kunne finansiere sitt jule­
gratiale -- denne økningen i stipendandelen som skal tre i
kraft i slutten av høstsemesteret -- har den nye alliansen
på Stortinget bl.a. valgt å kutte i morsmålsundervisninga
for minoritetsspråklige elever og i tilbudet til studentene.
Fremskrittspartiet er sikkert fornøyd. Fremskrittspar­
tiet har lenge stått for den politikken. Derimot er det
svært overraskende at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
SV slutter seg til Fremskrittspartiets politikk på utdan­
ningsområdet. Spesielt skuffet er jeg over at SV støtter
Fremskrittspartiets kutt som rammer de aller svakeste.
Jeg hadde aldri trodd at SV skulle gå inn for Fremskritts­
partiets skolepolitikk og få så lite igjen for det, siden de
kuttene som finansierer opposisjonens julegratiale, ser ut
til å føre til at studentene samlet sett kommer dårligere
ut. Tiltroen til studentene er minimal når stortingsflertal­
let vil detaljregulere studentøkonomien med utbetaling
hver måned. 50 000 utenlandsstudenter og studenter ved
private høyskoler rammes ekstra hardt av dette overfor­
mynderiet. De må kanskje ta opp lån privat for å få finan­
siert studiestøtten.
Arbeiderpartiet, SV, Fremskrittspartiet og Senterpar­
tiet kutter så 26 mill. kr i studentboliger. Jeg tror det er et
typisk eksempel på at den politiske møydommen til SV
har blitt brutt, og det må ha vært veldig smertefullt. Valget
av partner, når slike ting skal skje, er ganske viktig, og
kanskje var det et galt valg.
Slike kutt gjør ikke situasjonen bedre for studenter i
store byer. Blant annet i Oslo gjør presset i boligmarke­
det og de høye prisene det vanskelig nok fra før for stu­
dentene og andre unge å skaffe seg bolig. Vi har i denne
salen ofte hørt Arbeiderpartiet og SV snakke om sosial
boligbygging. Nå ser vi hvor lite det løftet egentlig er
verdt.
Den samme alliansen stemmer ned forslaget om
6 mill. kr mer til studentbarnehager. Man er imot 13 mill.
kr mer til utenlandsstudentene. Private skoler får mindre.
Det er dyrt å dele ut julegratiale.
Det har vært mye snakk om den sosiale profilen i bud­
sjettdebatten denne høsten. Men hvor er den sosiale pro­
filen når man kutter 12,8 mill. kr i morsmålsundervis­
ning? Som byråd i Oslo for kultur og utdanning har jeg
sett hvor mye morsmålsundervisninga betyr for personlig
utvikling og integrering av innvandrerelever. Det er den­
ne undervisninga opposisjonen nå velger å kutte.
SV er et parti som bruker store ord, men som sjelden
eller aldri har politisk innflytelse. I denne saken har SV
fått makt. Og de har fått det gjennom samarbeid med
Fremskrittspartiet. Det har de brukt til å kutte i morsmåls­
undervisning for innvandrere og i velferd for studenter.
SV snakker også om å slippe skolen fri, med nytenk­
ning, men stemmer imot vårt forslag om slike typer til­
tak. Man er imot at departementet skal jobbe med mob­
bing, og ønsker heller å privatisere det ved å plassere det
ut til en stiftelse.
Når Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet finner
sammen, blir resultatet sjelden pent. Boligspekulasjons­
prosjekt i forbindelse med IT Fornebu, forurensende
gasskraftverk og kamp mot arbeidsinnvandring er noen
eksempler, og nå har vi fått ett eksempel til. Vi håper det
blir lenge til neste gang.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Vidar Bjørnstad (A): I forbindelse med behandlin­
gen av kvalitetsreformen her i Stortinget før sommeren
var Venstre med på et vedtak der man bad Regjeringen
komme tilbake med forslag om å øke stipendandelen til
40 pst., med en konverteringsordning på 30 pst. i direkte
stipend og 10 pst. avhengig av vekttall. Nå har Arbeider­
partiet og de øvrige opposisjonspartiene her i Stortinget
kommet fram til en stipendmodell som innebærer 40 pst.
stipendandel -- en konverteringsordning som betyr 25 pst.
i direkte stipend og 15 pst. avhengig av vekttall, noe som
for studentene betyr 10 000 kr mer i stipend, fra 21 000 kr
i dag til 32 000 kr -- mens Regjeringen kun tilbyr høyere
lån. Så får landsstyret i Venstre seg til å konstruere opp
svakheter -- og en konklusjon hvor det heter seg at i sum
kommer studentene dårligere ut.
Norsk Studentunion var i går ute med en pressemel­
ding der de sier:
«Nå har opposisjonspartiene ryddet opp ... Dette er
svært gledelig ... Dette viser vilje til å satse på høyere
utdanning!»

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
Trykt 8/1 2002
2001
864
Mitt spørsmål til Venstre er: Vet ikke studentene sitt
eget beste?
Trine Skei Grande (V): Jo, jeg tror at studentene vet
sitt eget beste. Og jeg har også fått en del tilbakemeldin­
ger fra studentorganisasjoner. I en pressemelding jeg fikk
senest i går, het det: Studentene overkjøres. Den presse­
meldingen var fra studentorganisasjonen ANSA, be­
driftsøkonomene og studentsamfunnet ved Den Polytek­
niske Høgskolen.
Vi ser stadig vekk at studentene nå begynner å ta inn­
over seg hva det er som egentlig har skjedd, og hva som
er i ferd med å skje i denne salen i dag. Og jeg tror at det­
te, på samme måte som de protestene vi så rundt måned­
lig utbetaling i 1994, kommer til å falle ned som en bom­
be i studentmiljøet når det blir oppdaget.
Hva er det vi har vært mest opptatt av? Jo, vi syntes at
det var viktigst å holde kostnadsnormen i det budsjettet
som nå ble lagt fram. Regjeringa gjorde der et skikkelig
løft. Og det som er viktigst for oss, i forhold til den kon­
verteringsordninga man har diskutert, er å få til kvalitets­
reformen først. Det har Arbeiderpartiet ikke ønsket å
gjennomføre. Man syntes det var viktigere å gjøre noe
med stipendandelene for studentene før man så nærmere
på kvaliteten. Vi i Venstre er opptatt av kvaliteten først,
og så lager man ordninger rundt studentene.
Lena Jensen (SV): Venstre har kommet med sterk
kritikk mot SV fordi vi har inngått et samarbeid i utdan­
ningskomiteen. Da spør jeg: Hvor finner man logikken?
Regjeringen har inngått et samarbeid med Fremskritts­
partiet som forplikter dem gjennom hele perioden når det
gjelder politikken.
Det SV har gjort, er at vi har inngått et samarbeid som
gir veldig god uttelling for studentene, og som gir en
mye bedre studiefinansiering. Vi har oppnådd en stipend­
andel på 40 pst. Vi har oppnådd en kostnadsnorm, fra
69 000 kr til 80 000 kr. Vi har oppnådd noe som Regje­
ringen var imot, en inntektsgradert tilbakebetaling på stu­
dielånet, som, når neste år er omme, vil bety 1 milliard kr
i økning.
Studentboliger kommer vi tilbake til på torsdag, som
vi gjennom et samarbeid med Arbeiderpartiet, Senterpar­
tiet og Fremskrittspartiet har sikret midler til.
Morsmålsundervisningen er en post hvor ikke alle
pengene var brukt i fjor. Dette er en post som er regel­
styrt, som sikrer at alle skal få en like god morsmåls­
undervisning som de har krav på. Vi har også i merkna­
den vår sikret at dette skal skje.
Spørsmålet mitt til Venstre er: Ser ikke Venstre det
som et problem at man har inngått et så tett samarbeid
med Fremskrittspartiet på hele budsjettet?
Trine Skei Grande (V): Nå er jeg litt forundret. Jeg
er ganske fersk i denne salen, ekstremt fersk, men jeg
kan ikke akkurat si at jeg ser hvilket samarbeid vi har
inngått med Fremskrittspartiet. Vi prøvde å forhandle
fram et budsjett. Det gikk ikke. Regjeringen stilte kabi­
nettsspørsmål i denne sal. Vi prøvde å samarbeide med
Fremskrittspartiet om et budsjett på de områdene vi nå
diskuterer. Det gikk ikke, men det gikk sammen med SV.
Venstre hadde aldri kommet til å gå med på de kuttene i
morsmålsundervisning som er foreslått. Det er et viktig
område, spesielt i denne byen. Jeg må si at det kommer
til å bli en underlig debatt i Oslo bystyre når SV skal bite
i seg de valgene man gjør i denne salen i dag.
Det er mulig man kan si at posten er anslag, og regel­
styrt. Men at vi får flere barn på dette området som tren­
ger denne hjelpen, og at vi faktisk foretar et kutt i posten,
er udiskutabelt.
Når det gjelder den sikringen man skulle gjøre, en sak
som kommer til behandling på torsdag, er det bare bud­
sjettriksing. Det er ikke til å komme fra at SV faktisk er
med på å kutte i tilskuddet til studentboliger.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Jan Simonsen (uav): Ingen partier er større tilhenge­
re av private skoler enn Fremskrittspartiet. Det fremgår
ikke bare av partiprogrammet som tar til orde for at pen­
gene skal følge elevene, og at valg av private skoler føl­
gelig er likeverdig med valg av offentlige skoler. Det
fremgår også av Fremskrittspartiets alternative statsbud­
sjett hvor partiet foreslår det klart største beløpet til pri­
vatskolene.
Fremskrittspartiet har også i alle år sett verdien av at
norske studenter utdanner seg i utlandet og stått i bresjen
for å støtte utenlandsstudentene. Også landslinjene er
blitt møtt med en positiv holdning fra Fremskrittspartiet i
partiets eget budsjettforslag. Fremskrittspartiet er best --
på papiret. Fremskrittspartiet har en god politikk som
partiet vegrer seg for å sette ut i livet. Annerledes kan
ikke Fremskrittspartiets viderverdigheter under budsjett­
behandlingen forklares. I dag kommer Fremskrittspartiet
til å stemme sammen med sosialistene for et forslag som
betyr 6,5 mill. kr mindre til private grunnskoler,
2 mill. kr mindre til private folkehøyskoler, 1 mill. kr
mindre til private høyskoler, 6 mill. kr mindre til studier i
utlandet, 7 mill. kr mindre til privateide skoler, kirke­
bygg og trossamfunn og 29,4 mill. kr mindre til lands­
linjene enn det forslaget partiet kunne ha sikret flertall
for ved å stemme sammen med regjeringspartiene.
Fremskrittspartiet oppnår å følge opp sin og alle andre
partiers ønske om å øke stipendandelen for studenter. Det
er sikkert populært, det er jo mange studenter. Men det
går altså på bekostning av resultatet på områder som bur­
de være ideologisk viktige for Fremskrittspartiet. Det vi­
ser at Fremskrittspartiet er blitt et parti uten ideologisk
fundament i praktisk politikk. Det eneste som teller, er
tydeligvis hva som er mest populært hos flest mulig vel­
gere. I så fall er Fremskrittspartiet i ferd med å bli et parti
uten mål og mening, hvis ikke det da er slik at hensikten
med Carl I. Hagens mange budsjettsprell er å irritere
statsminister Bondevik. Etter 25 års erfaring med Frem­
skrittspartiet holder jeg ikke det for å være helt usann­
synlig. Hvis det er slik, har i det minste Fremskrittspar­
tiet et mål med sin politikk.

Forhandlinger i Stortinget nr. 59
11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
S 2001--2002
2001 865
(Simonsen)
Fremskrittspartiet er det eneste partiet i Norge, kan­
skje det eneste partiet i hele verden, som har landsmøte­
vedtak på at partiet skal være seriøst. Det er til og med
vedtatt gjennom flere landsmøter opp gjennom årene.
Seriøsitet betyr sammenheng i politikken og troverdighet
over tid. Det må også bety resultatorientering, særlig på
områder som er ideologisk viktige.
I forbindelse med årets budsjettbehandling har Frem­
skrittspartiet isteden trampet i bakken og oppført seg som
Sinnataggen i Vigelandsparken. Jeg kommer i dag til å
stemme sammen med regjeringspartiene. Så er det i det
minste én representant på Stortinget som stemmer i sam­
svar med Fremskrittspartiets politikk på de avgjørende
og viktige programpostene til partiet.
Vidar Bjørnstad (A): For Arbeiderpartiet er investe­
ring i utdanning og forskning en investering for fram­
tiden vår. Det er helt sentralt i en tid da menneskelig ar­
beid, kunnskap og skaperevne er Norges viktigste nasjo­
nalformue.
Selv om ikke penger alene er nok, gir prioriteringene i
budsjettene på utdannings­ og forskningsområdet -- fra
regjering og storting -- viktige signaler.
I budsjettet fra Stoltenberg­regjeringen ble det vist
vilje til å satse. Arbeiderpartiet foreslo den største øknin­
gen noen gang i bevilgningene til forskning. Studiefinan­
sieringen ble foreslått betydelig forbedret ved høyere
kostnadsnorm og kraftig forbedring av stipendandelen.
Studentene skulle få bedre muligheter til å studere på
heltid. Vi fulgte opp kvalitetsreformen av høyere utdan­
ning med midler til omstilling, utstyr, forskerrekruttering
og et nytt finansieringssystem for universitet og høysko­
ler.
Arbeiderpartiet leverte det vi hadde lovet. Vårt mål er
bedre kvalitet både når det gjelder forskning og i utdan­
ningssystemet. Men kvalitet koster, både penger og inn­
sats.
Hvordan ville så dette bli med den nye Bondevik­re­
gjeringen? Jeg skal innrømme at det var med en nøktern
tilbakeholdenhet, men likevel en viss forventning, når
det gjaldt utdannings­ og forskningsområdet -- særlig for­
di Høyre i sin valgkamp gjorde dette til en av sine hoved­
saker. Jeg må innrømme at resultatet var skuffende. Ut­
danning og forskning tapte i kampen mot skattelettelser i
Regjeringen. Ofret ble høyere stipend for studentene, det
ble betydelige kutt i brukerstyrt forskning og bortfall av
utlånsordningen som en vei mot målet om gratis lære­
midler i den videregående skolen -- totalt nesten en halv
milliard kr mindre på vårt område -- og det etter at denne
regjeringen endret anslagene for økonomien, slik at den
fikk 2,5 milliarder kr mer å rutte med for neste år enn det
Stoltenberg­regjeringen la til grunn.
Det får meg til å tenke på en leder i Aftenposten for­
leden, der det ble påpekt behovet for å satse på kunn­
skapsøkonomien:
«Vi hører en god del om slike fremtidsplaner, men
vi ser mindre til de bevilgninger som vil bidra til en
slik utvikling.»
Det er en god beskrivelse av det budsjett Høyre­stats­
råden og denne regjeringen har lagt fram.
I stedet for et felles løft på viktige områder har Regje­
ringen valgt symbolpolitikken, med mindre påplussinger
til f.eks. private høyskoler, noen flere prestestillinger og
en værradar ekstra.
Regjeringspartiene gjør et stort poeng av at de øker
bevilgningen til studentboliger for neste år. Først kutter
de oppunder 300 mill. kr i stipendøkning for studentene.
Så tar de en liten del av disse pengene og fremstiller en
økning på 26 mill. kr til boliger som en seier for studen­
tene. Det må være dette som kalles nytale.
Det skal også legges til at Regjeringen heller ikke får
tilslutning for sitt budsjettforslag fra sine egne partier her
i Stortinget -- uten at de er presset til det. På egen kjøl
omdisponerer de nær 70 mill. kr på nye områder av sym­
boler.
Arbeiderpartiet må selvsagt forholde seg til de ram­
mer som er vedtatt for vårt område, som altså betyr nes­
ten 500 mill. kr mindre enn hva Arbeiderpartiet foreslo.
Det betyr at vi ikke har mulighet til å løfte inn igjen alle
de store kuttene jeg har vist til.
Men vi hadde én målsetting for budsjettbehandlingen:
Vi ville forsøke å få til en bedre studiefinansieringsmo­
dell fra neste høst av. Det var et tverrpolitiske ønske å
øke kostnadsnormen og stipendandelen fra behandlingen
av kvalitetsreformen i Stortinget før sommeren. Et viktig
mål, og faktisk en forutsetning for hele kvalitetsrefor­
men, er å gi studentene bedre muligheter til å studere på
heltid. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet og de andre op­
posisjonspartiene er blitt enige om å øke kostnadsnormen
til 80 000 kr og stipendandelen til 40 pst. fra
1. november neste høst. Det betyr ca. 1 000 kr mer i sti­
pend per måned. Regjeringen tilbyr studentene kun flere
tusen mer i lån.
At studentene har demonstrert og oppfattet dette som
løftebrudd, er forståelig. Opposisjonspartiene har også
kommet frem til et kompromiss når det gjelder konverte­
ringsordning, nemlig at studentene får 25 pst. i direkte
stipend og ytterligere 15 pst. av kostnadsnormen etter av­
lagte vekttall. Det er riktig med krav til resultat for mak­
simal stipendfinansiering.
Når regjeringspartiene prøver å konstruere svakheter
ved en kraftig forbedret stipendordning, er det uttrykk for
krokodilletårer. Og som jeg påpekte i en replikk tidlige­
re: Når Venstres landsstyre påstår at studentene i sum er
kommet dårligere ut, er det stikk i strid med de syns­
punktene studentenes egne organisasjoner har kommet
med.
For oss har det vært viktig å holde løftet til studente­
ne.
Så over til noe mer samlende synspunkter. Universi­
tets­ og høyskolesektoren står overfor store utfordringer
de nærmeste årene når det gjelder gjennomføring av kva­
litetsreformen. Arbeiderpartiet legger i denne forbindelse
vekt på økte bevilgninger både til omstillingstiltak og
forskning.
Omstillingsarbeidet vil innebære bl.a. utvidet studieår,
nye evalueringsformer, nytt karaktersystem, nye studie­
59

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
866
program med nye grader og et samlet fokus på kvalitets­
heving av den samlede virksomheten.
At institusjonene helst hadde sett ytterligere midler
avsatt til omstillinger, tar jeg som et positivt tegn på et
høyt ambisjonsnivå og at det er vilje til endringer og for­
bedringer. Ressursbehovet for å lykkes er noe vi uansett
må vurdere ved neste budsjettrunde.
I denne sammenheng vil jeg også peke på det den økte
friheten universiteter og høyskoler har fått ved delegert
myndighet. Det er viktig for at disse enklere og raskere
kan svare på endrede behov i samfunnet.
Departementet har videre utarbeidet en ny finansier­
ingsmodell for sektoren som vil kunne gi et godt grunn­
lag for forutsigbarhet i finansiering av universiteter og
høyskoler. Det er positivt at det skjer en dreining av fo­
kus fra innsatsfaktorer og over mot resultat, videre at det
blir innført et delvis skille mellom tildelingene til under­
visning og forskning
Jeg regner det som sikkert at det vil være behov for
justeringer i modellen når erfaringene og tallgrunnlaget
blir bedre.
På forskningsområdet i høyere utdanning vil jeg un­
derstreke bevilgningene til strategisk prioritert forskning,
vitenskapelig utstyr, forskerrekruttering og nye stipendiat­
stillinger og for ikke å glemme, nye professorater som er
øremerket kvinner.
Arbeiderpartiet deler målsettingen om at norsk forsk­
ningsinnsats må trappes opp til minst gjennomsnittlig
OECD­nivå innen 2005. Det er viktig å øke de offentlige
budsjettene både gjennom avsetninger til Fondet for
forskning og nyskapning og gjennom direkte bevilgnin­
ger over de forskjellige departementers budsjetter. Sam­
tidig er det avgjørende at næringslivet stimuleres ytterli­
gere til økt forskningsinnsats bl.a. ved skattefradrag for
FoU­investeringer.
Etter krav fra et flertall i Stortinget foreslo Stolten­
berg­regjeringen i høst en skattefradragsordning for forsk­
ningsinvesteringer som alternativ til FUNN­ordningen
basert på tilskudd. Vi har sluttet oss til de utvidelser som
den nye regjeringen har gjort i skattefradragsordningen.
Vi ser det som viktig at det er bredest mulig enighet om
ordningene og slik sett forutsigbart for næringslivet.
Jeg vil imidlertid påpeke to forhold. Det ene gjelder
de bedrifter som nå har igangsatt prosjekter med midler
fra tilskuddsordningen, som enten faller utenfor reglene
om skattefradrag eller får problemer med likviditeten.
Her vil jeg be statsråden vurdere om behovet til disse be­
driftene kan bli ivaretatt. Det er ellers min oppfatning at
FUNN­ordningen har vært godt mottatt hos brukerne og
har fungert effektivt i den korte tida den fikk leve. Kan­
skje burde vi sammen vurdere om en tilskuddsordning
også hørte med blant incentivene til mer forskning.
Forskningsrådet spiller en sentral rolle i forskningspo­
litikken. Bevilgningen fra Nærings­ og handelsdeparte­
mentet til rådet skal bidra til økt verdiskaping i nærings­
livet og til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv i
hele landet.
Arbeiderpartiet må selvsagt forholde seg til de ram­
mer som er vedtatt for vårt budsjettområde. Innenfor dis­
se rammene har det ikke vært mulig å dekke inn igjen
kuttet som denne regjeringen har gjort i bevilgningene til
de direkte næringsrettede og brukerstyrte programmene i
regi av Forskningsrådet. Det hevdes nå fra ulikt hold og
fra næringslivet at det ikke er midler til nye kontrakter,
og jeg kan her bare oppfordre statsråd Clemet til å etter­
prøve virkningene av en vesentlig lavere bevilgning på
dette området. Det er viktig at de direkte næringsrettede
brukerstyrte programmene ikke stopper opp.
Utdanning og forskning er avgjørende for samfunnet
og framtida vår. Det var et dårlig signal fra Regjeringen
og statsråd Clemet å gjøre dette til salderingspost i bud­
sjettet. Jeg håper både statsråden og Regjeringen har
høyere ambisjonsnivå ved neste korsvei.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg har naturligvis merket
meg at et flertall i komiteen bestående av Arbeiderparti­
et, SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, ønsker å gjøre
endringer i det budsjettfremlegget Regjeringen har kom­
met med. Og selv om jeg ikke er enig i alle de prioriterin­
ger man ønsker å gjøre, tar jeg naturligvis det til etterret­
ning.
Det som skjer, er at flertallet ønsker en mer generøs
studiefinansieringsmodell raskere enn Regjeringen har
lagt opp til og foreslått i budsjettet for 2002. Sett med
studentenes øyne kan man vel si at man nå ligger an til å
få en modell som er dårligere enn den Samarbeidsregje­
ringen har forpliktet seg til å gjennomføre i perioden --
den er dårligere enn SVs modell, men den er bedre enn
Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets modell og den
modell som Stoltenberg­regjeringen la frem forslag om,
og på ett punkt er den vel kanskje dårligere enn alle mo­
deller studentene har sett til nå, fordi den innebærer må­
nedlige utbetalinger.
Det som da kanskje er problematisk for noen hver, er
at innføring av en slik modell, selv om det ikke skjer før
fra 1. november, må finansieres, og derfor har den også
en pris. I lys av de merknadene som er kommet både i
debatten og i innstillingen, og fordi Regjeringen naturlig­
vis er bundet av bevilgningsreglementet, føler jeg behov
for å komme med noen kommentarer til en del av de
kuttforslagene som er lagt frem fra komiteflertallets side.
For det første foreslås det et kutt når det gjelder Låne­
kassen, som er relativt betydelig. Det skjer samtidig med
at man endrer studiefinansieringsmodell midt i et semes­
ter og innfører en konverteringsordning, og jeg minner
om at den påplussingen som lå der fra Stoltenberg­regje­
ringens side, var knyttet til at man skulle innføre en kon­
verteringsordning. Jeg viser til styrets uttalelse i den for­
bindelse og vil bare si at dette kuttet da høyst sannsynlig
må tas på driftsbudsjettet, hvilket kan bety redusert be­
manning og gå ut over informasjon, service, nytt IKT­
system osv. i Lånekassen.
Det andre gjelder eksamen i grunnskolen, som mange
debattanter har vært opptatt av her i dag. Det kuttforsla­
get som er lagt frem, betyr at man ikke kan opprettholde
en sentral og ekstern sensur av skriftlig avgangseksamen.
Det betyr, for å være litt mer konkret, at den informasjo­
nen som har kommet frem i Aftenposten i dag, som for­

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001 867
teller oss noe om resultatene ved den skriftlige avgangs­
prøven, bl.a. at nesten 30 pst. av elevene skårer 1 og 2 til
eksamen, er en informasjon som vi ikke vil ha i fremti­
den. Også dette kuttforslaget vil naturligvis ha konse­
kvenser for eksamensordningen, muligens for forskrifts­
verket, for avtale med lærerorganisasjonene osv., og det
vil være spesielle utfordringer for departementet knyttet
til 2002, der avgangsprøve allerede er meddelt og skole­
ruten lagt. Men dette må departementet vurdere.
Når det gjelder minoritetsspråklige elever, ser jeg at
flertallet i komiteen «forutsetter at tilbudet om opplæring
ikke svekkes». Men det er etter min oppfatning ikke mu­
lig. Bevilgningen er nå etter min oppfatning ikke realis­
tisk. Kuttet vil derfor måtte føre til en reduksjon i til­
skuddssatsen, og det fører igjen til merutgifter for kom­
munene, eventuelt redusert tilbud. Personlig synes jeg
dette er uheldig, fordi den PISA­undersøkelsen som
mange også har referert til i dag, viser at vi faktisk ikke
kommer spesielt bra ut, men at vi kommer dårlig ut når
det gjelder å ta vare på minoritetsspråklige elever. Denne
posten omfatter morsmålsopplæring, særskilt norskopp­
læring og opplæring for barn i statlige asylmottak, og vi
vil da måtte vurdere hvordan kuttet skal skje.
Når det gjelder den statlige utdanningsadministrasjo­
nen, har den vært gjenstand for kutt i svært mange år. Ut­
danningskontorene skal innlemmes i fylkesmannsembe­
tene, og i den forbindelse bør det vurderes fremtidige
oppgaver. Komiteen sier en del om prioriteringene hos
utdanningsdirektørene, men jeg legger til grunn at Stor­
tinget ønsker at utdanningsdirektørene fortsatt skal drive
det tilsyn, den legalitetskontroll og den klagebehandling
som er hjemlet i opplæringsloven, i privatskoleloven og i
kommuneloven.
Når det gjelder landslinjene og studentboliger, er vel
det behørig omtalt av andre i løpet av debatten.
Som sagt, jeg tar dette til etterretning, og jeg skal na­
turligvis også forsøke å følge dette lojalt opp, men det er
på noen punkter ikke helt uproblematisk. Jeg har skissert
noen problemer nå, og jeg tillater meg å ta forbehold om
eventuelt å komme tilbake til Stortinget med ytterligere
informasjon.
Når det er sagt, må en statsråd se utover dagen i dag
og de aktuelle problemene. Min og Regjeringens ambi­
sjon er å bidra til økt kvalitet i hele utdannings­ og forsk­
ningssystemet. Det er nødvendig hvis vi skal nå det mål
Regjeringen også har satt seg, og som jeg tror vi deler
med mange, nemlig at vi ønsker å ligge i tet når det gjel­
der kunnskap, kompetanse og ny teknologi i Norge. Skal
vi greie det, må vi vite hvilke mål vi ønsker å nå. Vi må
vite hva som er kvalitet. Det dreier seg ikke bare om fag­
lige prestasjoner, men også det. Vi må tillate oss å foreta
vurderinger og målinger både av individer og systemer.
Selv om Finland, som har vært nevnt her, ikke har grunn­
skoleeksamen, så har de et omfattende system for nasjo­
nal testing. Og vi må, uansett hvor stor ressursinnsatsen
er, forsøke å bedre forholdene mellom ressursinnsats og
resultater.
Når det gjelder grunnopplæringen, mener jeg at de re­
sultater vi fikk fra den nylig fremlagte OECD­undersø­
kelsen, er urovekkende. Det er en påminnelse om at hvis
vi ikke selv interesserer oss for de resultater vi oppnår, så
vil noen andre gjøre det. I dette tilfellet er det OECD, og
det er jo OECD vi forholder oss til når det gjelder den
forskningsinnsatsen vi ønsker å trappe opp.
Oppsummert kan man si at denne undersøkelsen viser
at vi har en meget høy ressursbruk i Norge, og lengden
på opplæringen er omfattende i forhold til mange andre
land, men de faglige prestasjonene og evnen til kreativ
problemløsning når det gjelder norsk og matematikk i
dette tilfellet, og realfag ellers, som er godt i samsvar
med våre læreplaner, er bare gjennomsnittlige.
Det kanskje mest oppsiktsvekkende er at i Norge er
det veldig store forskjeller mellom sterke og svake elev­
er. Vårt mål om å drive tilpasset opplæring har altså ikke
vært så vellykket som vi kunne ønsket oss. Det synes jeg
er et urovekkende resultat fra denne forskningsrapporten,
som jeg understreker er meget solid og omfattende. Vi
har også problemer med minoritetsspråklige elever. Vi
har disiplinproblemer, og undersøkelsen viser, ifølge for­
skerne, at vi har litt for liten bruk av det de kaller kon­
struktive læringsstrategier.
Dette synes jeg vi som voksne har en plikt til å enga­
sjere oss i. Vi har en plikt til å la barna våre få en best
mulig utdanning for fremtiden, for livet og for arbeidsli­
vet. Regjeringen har startet. Vi har gjort noe gjennom
budsjettet. Det er ikke veldig omfattende i forhold til et
budsjett som endres i løpet av to­tre uker, men vi har
foreslått økt timetall, økte tiltak mot mobbing og pro­
blematferd i skolen, og økt satsing for bl.a. å stimulere
jenter til å ta realfag. Vi har nylig nedsatt et offentlig ut­
valg, et kvalitetsutvalg, som skal gjennomgå hele det 13­
årige grunnopplæringsløpet for å se hvordan vi kan få
mer helhet, sammenheng og økt kvalitet i dette opplæ­
ringsløpet. Og Stortinget er kanskje kjent med at vi også
har bedt utvalget vurdere et kortere løp.
Vi kommer til våren til å legge frem en stortingsmel­
ding om bedret lærerutdanning. Vi har lagt frem et hø­
ringsnotat om det. Det innebærer større valgfrihet, men
mer faglig fordypning, og vi satser mer på etter­ og videre­
utdanning av lærere. Det er ikke bra at mange av våre læ­
rere mangler lærerutdanning, og at mange av de som er
lærere, mangler den fordypning vi gjerne skulle sett.
50 pst. av de lærerne som underviser i matematikk i
grunnskolen, har null i vekttall i matematikk. Nesten
9 000 lærere som underviser i ungdomsskolen, har ikke
den nødvendige, eller den ønskelige får jeg si, fordypning i
det faget de underviser i, så dette er et langt lerret å bleke.
Jeg ønsker å satse mer på profesjonalisering av skole­
lederrollen. Jeg ønsker å gjennomføre en mer liberal
holdning til forsøksvirksomhet i skolen, og vil satse mer
på IKT i utdanningen.
Når det gjelder høyere utdanning, er oppgaven i første
omgang å gjennomføre og implementere den meget om­
fattende kvalitetsreformen. Vi kommer til å følge opp
innholdet og tempoplanene i den, og det betyr at Stortin­
get kommer til å få en rekke saker til behandling utover
våren, hvorav kanskje den viktigste er forslaget til end­
ringer i universitets­ og høyskoleloven.

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
868
Vi vil gjøre et par justeringer i forhold til den forrige
regjeringen. Vi kommer medio 2002 til å sende på høring
et forslag til en ordning med et særlovsselskap, som skal
bli frivillig for de institusjoner som eventuelt ønsker det i
høyere utdanning, etter en søknad til departementet. Men
dette skal ikke forsinke arbeidet med kvalitetsreformen.
Og vi kommer til å fremme et forslag til endringer i pri­
vathøyskoleloven til våren for å oppnå en størst mulig
likeverdighet frem til en felles lov kommer.
Når det gjelder forskning, ønsker vi å fortsette opp­
trappingsplanen, satse mer på grunnforskning og fortset­
te satsingen på de fire tematiske områdene, men også
legge større vekt på kvalitet. I løpet av neste år vil vi
etablere et titalls sentre for fremragende forskning, og det
legger jeg stor vekt på.
Når det gjelder den private forskningen, så må den ses
i sammenheng med at vi utvider ordningen med skatte­
fradrag, men også med de generelle skattelettelsene som
Regjeringen legger frem forslag om i sitt statsbudsjett, og
som naturligvis gjør bedriftene bedre og mer i stand til
selv å satse på forskning og ny teknologi for fremtiden.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Statsråden startet
ikke sitt innlegg med store vyer for den norske skolen,
men problematiserte inndekningene som flertallet i ko­
miteen har gjort. Hun gjorde det på en slik måte at jeg
syns det er grunn til å stille statsråden spørsmål om hvor­
vidt hun har problemer med å leve opp til de inndeknin­
gene som et stort flertall i Stortinget har vist til.
Når vi ser på Regjeringens satsing i budsjettet, er det
ingen tvil om at det Høyre gjør i regjering, er det samme
som Høyre gjør i hovedstaden, nemlig veldig klare kutt
til utdanning. Det holder ikke med honnørord på dette
feltet. Det er mer penger som må til hvis vi også skal kla­
re å løfte nivået i den norske skolen. Og siden det kan
virke som om Høyre ikke får gjennomslag i egen regje­
ring for mer penger til skole, har jeg lyst til å spørre stats­
råden om det er slik at mer kvalitet i framtiden i den
norske skolen skal gå på å presse lærerkreftene, og om de
ressursene som i dag oppleves som små, skal tynes enda
mer. En time mer undervisning og et såkalt verdiprosjekt
i hele den norske skolen til 2 mill. kr, ja, det syns jeg er
puslete greier i forhold til den offensive satsingen Høyre
har hatt på skole ikke bare i valgkampen, men også gjen­
nom lang tid i opposisjon.
Jeg fikk nesten følelse av at det var Bondeviks verdi­
kommisjon som spøkte da jeg hørte om dette verdipro­
sjektet i skolen. Men det kan jo ikke stemme, for jeg hus­
ker godt at Kristin Clemet var veldig sterkt imot det pro­
sjektet. Jeg har lyst til å utfordre Kristin Clemet på hva
hun hadde ønsket å legge opp til med det verdiprosjektet
som et flertall i dag vil stemme ned, og jeg ønsker også å
høre litt om hvordan statsråden tenker rundt det som
mindretallet i komiteen legger opp til, med en bonusord­
ning på 5 mill. kr for å belønne enkelte skoler som gjør
en god jobb. Jeg ønsker også å få en utdyping av det.
Statsråd Kristin Clemet: Når det gjaldt mitt innlegg,
presiserte jeg et par ganger at jeg naturligvis tar stor­
tingsflertallets vilje til etterretning, men jeg synes det er
min plikt å informere om de konsekvensene forslagene
kan ha. Det forsøkte jeg også å gjøre.
Når det gjelder utfordringene i skolen, uttrykte vel re­
presentanten Bekkemellem Orheim at skal man få til noe,
er det bare mer penger som gjelder. Jeg er ikke enig i det.
Jeg mener at det trengs mer ressurser til skolen, mer res­
surser til utdanning og forskning, men jeg føler meg også
bombesikker på at den som tror at det bare handler om
ressurser, vil bli skuffet. Vi ligger allerede i verdenstop­
pen når det gjelder å bruke penger på grunnopplæringen,
og vi skal bruke mer, men jeg mener også at man har en
plikt til å forsøke å utnytte pengene på en bedre måte og
få mer kvalitet for pengene. Kvalitet betyr ikke bare fag­
lige prestasjoner. Det betyr mye annet også, men det be­
tyr at man må få noe igjen for de ressursene man bruker.
Jeg tror simpelthen at det er en feil innstilling å ha, at
man tror at man kan løse alle problemer med mer penger.
Bare la meg nevne ett eksempel: Mangel på lærere som
har de kvalifikasjonene vi ønsker oss, er selvfølgelig ikke
løst ved at man bare bevilger mer penger nå. Det er et
ganske langsiktig arbeid som handler om lærerutdanning,
etter­ og videreutdanning, om motivasjon til å ta lærerut­
danning og til å bli i yrket. Det handler for den saks skyld
om lønn, status og autoritet -- og selvfølgelig mye mer
enn om penger. Derfor var det interessant at representan­
ten Bekkemellem Orheim nevnte dette forslaget, som jeg
ser mindretallet har kommet med, om å utrede en bonus­
ordning. Jeg tror faktisk de har lært litt av SV, for dette er
en ordning som jeg tror SV er opptatt av, og som jeg sy­
nes er meget interessant. Det er altfor mange systemfeil i
offentlig sektor, som går på at du belønnes ved proble­
mer, og at du ikke belønnes hvis du løser problemer. Det­
te er det altfor mye av i offentlig sektor. Det er system­
feil. Hvis man kunne innføre incentiver som var positive,
som belønner gode resultater, måtte det være mye mer
stimulerende for kommuner, for skoleledere og for lære­
re. Det SV har villet med dette, og det jeg tror mindretal­
let vil med dette, er å utrede noe slikt. Det skulle jeg med
glede gjøre -- og kan hende gjør jeg det også!
Arne Sortevik (FrP): Jeg har et konkret spørsmål og
et mer strukturpreget spørsmål.
Til det konkrete først: Deler statsråden den bekymring
som vi har hørt fra høyresiden, om at dette skarve kuttet
på 12,3 mill. kr raserer hele eksamensordningen? Deler
statsråden det syn at byråkratiet og det apparat som fin­
nes igjen, som på et par passende kapitler dreier seg om
flere hundre millioner, ikke er i stand til å gjennomføre
eksamensordningen for elever i grunnskolen i 2002 på en
betryggende, objektiv, klar og grei måte?
Så til det strukturelle. Jeg har flere ganger vist til erfa­
ringene fra Sverige, som for snart ti år siden slapp fri
skoleetableringen på en helt annen måte enn det vi har
gjort her i Norge. Jeg har lest bl.a. en hefteserie som har
kommet fra NHO, og som har som tittel: Slipp skolene
fri! Når det er slik at Sverige oppnår bedre resultater enn

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001 869
Norge, målt gjennom OECD­undersøkelsene, kan det
være interessant å spørre statsråden om hun fortsatt har
de samme tanker om at det er lurt og klokt å slippe skole­
ne fri, slik at vi får friere etablering og større mangfold,
og at det er et viktig skritt på veien for å sikre bedre kva­
litet og bedre læreresultater.
Statsråd Kristin Clemet: Til det første spørsmålet om
disse 12 millionene. Det er et forsøk på nøkternt å beskri­
ve konsekvensene av det kuttet som foreslås. De 12 mill.
kr går til honorarer og andre utgifter i forbindelse med
ekstern sensurering av sentralt gitt eksamen. Departe­
mentet har ennå ikke tatt stilling til hvordan vi skal følge
opp komiteens merknader. Men å bruke uttrykk som at
det «raserer hele eksamensordningen», vil ikke jeg gjøre.
Jeg har fått skissert to mulige alternativer. Én mulighet er
en omlegging av avgangsprøven til obligatoriske stand­
punktprøver i alle de skriftlige fagene, der faglærer vur­
derer prøvene og karakteren går inn i standpunktkarakte­
ren. En slik omlegging vil kreve forskriftsendring. En an­
nen mulighet er at den skriftlige avgangsprøven sløyfes,
mens den muntlige avgangsprøven opprettholdes. I beg­
ge tilfeller ser vi at det som faller bort, er den sentrale og
eksterne sensur av skriftlig avgangsprøve. Jeg beklager
det. Jeg sier ikke at det ikke er mulig en eller annen gang
i fremtiden å tenke seg at man skal droppe dette og kan­
skje erstatte det med noe annet. Jeg synes det bl.a. er in­
teressant å høre om det som skjer i Finland. Jeg er i og
for seg tilhenger av en sluttvurdering. I Finland, som skå­
rer veldig bra i disse OECD­undersøkelsene, er det visst­
nok ikke eksamen i grunnskolen, men til gjengjeld et om­
fattende system for nasjonal testing. Jeg synes alle skal
være åpne for å vurdere den slags. Men i denne forbin­
delse ligger det ikke inne noen alternativer, så vidt jeg
kan bedømme, så det er forsøk på en nøktern beskrivelse
av konsekvensene av kuttet.
Når det gjelder det mer strukturelle, er jeg enig med
representanten Sortevik i at det skal man alltid engasjere
seg i, for jeg tror det er her kilden til mange av de eventu­
elle problemer man har i offentlig sektor, ligger -- organi­
sasjonsspørsmål, styringsspørsmål, regelverksutvikling
og finansieringsspørsmål er viktig, og jeg kommer til å
engasjere meg i dette den tiden jeg er statsråd. Både
Sverige og Finland skårer bedre enn oss på mange områ­
der. Det man har gjort i Sverige, er, som representanten
Sortevik sier, å slippe skolene fri. Og for å si det enkelt:
Vi kommer ikke til å kopiere Sverige, men vi vil også
slippe skolene fri. Regjeringen har bl.a. sagt at den øns­
ker å ha en liberal holdning til forsøksvirksomhet, eva­
luere den og gjøre ting permanent hvis det viser seg vel­
lykket.
Rolf Reikvam (SV): Jeg er litt usikker på om det
statsråden avsluttet med, «kan hende gjør jeg det», skal
oppfattes som en trussel. Jeg oppfattet det ikke som en
trussel. For min del vil jeg gjerne ha utredninger, at en
ser på innholdet i skolen og at man har en skikkelig gjen­
nomgang. Jeg er enig med statsråden i at det er ikke bare
snakk om å bevilge mer -- vi må nok bevilge vesentlig
mer -- men det er også snakk om å omorganisere og gjøre
ting annerledes. Det går på å organisere læringen på helt
andre måter enn det vi gjør i dag. Så hvis det er det som
ligger i «trusselen», har statsråden min fulle velsignelse
til å gå i gang med å utrede og vurdere og komme med
gode, spennende forslag.
Så til det som jeg egentlig skulle spørre om og kom­
mentere. Det går på forskningsbiten. Statsråden har jo en
fartstid, som vi alle andre har. Jeg har fire år tidligere i
komiteen, og jeg har fått ganske mye kjeft fra Kristin
Clemet for hvor dårlige vi har vært på forskning i Norge,
og det helt klart med rette. Så får vi nå et budsjettforslag
fra regjeringen Stoltenberg som inneholder en opptrap­
ping. Og det første som nå skjer, er at på de direkte forsk­
ningsbevilgningene kutter Bondevik­regjeringen, den
reduserer de næringsrettede forskningsmidlene. Så mitt
spørsmål til statsråden er: Føler hun seg bekvem med de
kuttene som der er gjort? Det er lagt inn noen forbedrin­
ger på skatteincentivene -- ja vel, men det er åpenbart sto­
re og tunge kutt som medfører at Forskningsrådet får
problemer med å inngå nye kontrakter i forhold til den
brukerstyrte forskningen, og det er alvorlig. Så mitt
spørsmål til statsråden er altså om hun føler seg vel i for­
hold til det hun tidligere har stått for.
Så et spørsmål til. Jeg har lagt inn et forslag som går
på fordelingen av 18 mill. kr til privatskolene, at de skal
fordeles på bakgrunn av tidligere bevilgninger, og at vi
ikke skal begynne med noen endringer i normalkostnade­
ne, som er litt uklart for meg slik det er lagt opp til. Er
statsråden enig i det jeg der har foreslått, at vi får den
type fordeling av disse 18 millionene til private høysko­
ler? Og så får vi eventuelt komme tilbake igjen til nor­
malkostnadene senere.
Statsråd Kristin Clemet: Først en kommentar til det
siste. Den økningen på 18 mill. kr som vi har foreslått til
private høyskoler, er knyttet til en gjennomgang av nor­
malkostnadene for de enkelte utdanninger og en justering
av disse, og det er en gjennomgang som skjedde under
den forrige regjering. Departementet har, da den foretok
dette, samarbeidet med nettverket for private høyskoler
ved denne gjennomgangen, og fordelingen av økningen i
tilleggsproposisjonen bringer dermed fordelingen av
budsjettmidlene mer i samsvar med kostnadsbildet ved
de statlige høyskolene. Slik jeg forstår det forslaget SV
har lagt frem, så vil det ikke bidra til å utjevne ulikheter
mellom private og offentlige høyskolers ressurser innen­
for de ulike utdanninger. Men jeg kan likevel si til repre­
sentanten Reikvam at vi vil foreta en gjennomgang av
finansieringen av de private høyskolene og komme tilbake
til Stortinget med dette senest i forbindelse med at vi leg­
ger frem en felles lov for private og offentlige høyskoler.
Når det gjelder forskningen og Regjeringens budsjett­
fremlegg, om jeg føler meg bekvem med det: Ja, jeg føler
meg bekvem med det budsjettforslaget Regjeringen har
lagt frem. Jeg føler meg bekvem med helheten, men jeg
føler meg også bekvem med forskningsbudsjettet. Det er
en viss reduksjon i den næringsrettede forskningen i for­
hold til Stoltenberg­regjeringens fremlegg. Vi viderefø­

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
870
rer naturligvis opptrappingsplanen. Men den reduksjonen
vi har foreslått gjennomført, må ses i sammenheng ikke
bare med det representanten Reikvam var inne på, nem­
lig skatteincentivene, men også det vi gjør på skattesiden
generelt. Og la meg bare nevne ett eksempel: dobbelt­
beskatningen av utbytte. Det var et effektivt virkemiddel
for å låse ressurser inne i bedriftene -- der hvor de ikke
hadde noe å gjøre -- i stedet for å bringe dem ut av bedrif­
tene og over til andre bedrifter og prosjekter og ny tekno­
logi, og for den sakens skyld satsing på forskning. Og når
vi nå retter på det, vil det også kunne bidra til økt forsk­
ningsinnsats. Men jeg skal gi representanten Reikvam ett
poeng: Med den korte tiden som stod til rådighet da vi
skulle forandre budsjettet, så føler jeg ikke at jeg som
forskningsminister har fått tatt det helhetlige, samord­
nende og koordinerende grepet som man bl.a. kan ta
gjennom Regjeringens forskningsutvalg, og det vil jeg
gjøre forut for neste år.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Statsråden sier en del om
lærerutdanning som et nødvendig styrkingsområde in­
nenfor skoleverket vårt. Det deler jeg, og jeg tror de fles­
te i denne sal deler den oppfatningen at det er nødvendig
å styrke lærerutdanningen, og vi ser med forventning
fram mot det.
Det jeg synes statsråden tar litt lett på, er dette som
går på ressursbruken til skolen. Hun gjentar flere ganger
at her handler det om å effektivisere, gjøre ting mer ef­
fektivt. Jeg vil utfordre statsråden litt på dette som hand­
ler om evaluering. For når vi snakker med høyresiden om
evaluering, snakker en først og fremst om eksamen. Men
når jeg tenker evaluering, handler evaluering om noe
som skal hjelpe eleven videre fram, slik at eleven kan få
tilrettelagt undervisning alt etter de mål eleven har satt
seg gjennom en individuell evaluering. Jeg mener at en
ut fra dagens skolesituasjon faktisk ikke er i stand til å
drive tilrettelagt undervisning. Altså at når man foretar
evaluering så er det faktisk ikke tilstrekkelig med ressur­
ser til å drive eleven framover for å nå sine mål. Og da er
spørsmålet mitt: Mener statsråden at det er tilstrekkelig
med ressurser på de kommunale budsjettene til å drive en
grunnskole som er tilrettelagt for hver enkelt elev, alt
etter evner og anlegg?
Statsråd Kristin Clemet: Det er vel en naturlig men­
neskelig faktor, og ikke minst en politisk faktor, at man
kan ønske seg mer ressurser. Det er klart at hver på vårt
område vil vi sikkert alltid når vi er engasjert i politikk,
og sikkert også andre steder, kjempe for økte ressurser.
Men jeg mener det er galt bare å ha blikket rettet mot det.
Og jeg vil si til representanten Skjælaaen at effektivise­
ringsbegrepet må nyanseres. Når man snakker om effek­
tivisering, er det mange som tenker bare på kostnadsef­
fektivisering, at man skal løpe fortere og få mer ut av
pengene. Men det er også noe som heter formålseffekti­
visering, nemlig at man greier å rette ressursene inn mot
det rette formål, at man ikke så å si sløser bort pengene
ved å arbeide med de gale tingene. La meg ta et enkelt
eksempel: Hvis skoleledere og lærere arbeider for mye
med skjemaer som kanskje er unødvendige og byråkrati,
istedenfor å arbeide med elevene, så er det en form for
formålsineffektivitet som man bør gjøre noe med. Det
dreier seg om ressursspørsmålet og effektivisering. Jeg
mener det er helt galt av politikere som i et land hvor vi
tross alt har så høyt skattenivå -- og nå snakker jeg ikke
om de små skillene som tross alt er mellom partiene her --
og en såpass stor offentlig sektor, som har sagt at vi skal
levere såpass mange tilbud gratis eller skattefinansiert,
ikke å interessere seg for effektiviteten i ressursbruken.
Så jeg kommer til å interessere meg for det uansett hvor
store rammene er.
Når det gjelder evalueringsformer, tror jeg det kan
være viktig både med sluttvurdering og med vurdering
underveis til hjelp for læring. Det vi må merke oss i for­
hold til spørsmålet om ressurser, er at et land som f.eks.
Finland, som har et system med mindre eksamen, mer
omfattende nasjonal testing, mindre ressursbruk -- men
langt over OECD­gjennomsnittet det også -- og større
klasser, lykkes mer med tilrettelagt undervisning enn vi
gjør i Norge. Jeg vet ikke hvorfor -- det blir spekulasjoner
-- men jeg synes vi har en plikt til å interessere oss for
det, fordi det er et litt skremmende resultat at svake elev­
er har det vanskeligere i Norge enn i svært mange land vi
liker å sammenligne oss med.
Vidar Bjørnstad (A): Av hensyn til saksområdet øns­
ker jeg meg en sterk statsråd. Jeg tror vi har det. Men det
er en kjensgjerning at statsråden tapte første runde i
Regjeringen, ikke nødvendigvis i retorikk, men når det
gjaldt midler til sektoren utdanning og forskning. Og jeg
er litt usikker på hvordan jeg skal tolke statsrådens svar
på en replikk fra Bekkemellem Orheim. Jeg er enig i at
det ikke bare er snakk om penger, men også om organise­
ringen og bruken av dem. Jeg fikk inntrykk av at det ble
tatt et lite forbehold når det gjaldt hvorvidt skolen kunne
se fram til mer ressurser, at en kanskje heller ikke i neste
runde ville kunne få mer midler til skolesektoren. Og når
jeg ser de forslagene som statsråden har vært opptatt av,
f.eks. om ett års mindre skolegang, kan det tyde på at en
er mer ute etter å finne løsninger som gjør at en vil kunne
spare midler.
Ett av de områdene som er kuttet i denne omgang, er
utlånsordningen for skolebøker. Det er vel forresten litt
feil å kalle det bare en utlånsordning for skolebøker, for
disse midlene skulle også brukes til å utarbeide digitale
læremidler, med sikte på at læremidlene i den videre­
gående skolen skulle være gratis. Og da er det skuffende
at Regjeringen har fjernet midlene uten å komme med
noe alternativ, noe som umiddelbart vil føre til økte kost­
nader for elevene, og som helt klart gir inntrykk av at
dette er et innsparingsforslag.
For Arbeiderpartiet handler en rettferdig skole for alle
bl.a. om gratis læremidler. Nå ser jeg at Regjeringen skal
vurdere støtteordningen for elever i den videregående
skolen, men jeg vil -- for å oppklare -- spørre statsråden
direkte: Er Regjeringen uenig i Arbeiderpartiets mål om
at læremidlene i den videregående skolen skal være gra­
tis?

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001 871
Statsråd Kristin Clemet: Jeg vet ikke hva slags for­
hold representanten Vidar Bjørnstad har til regjerings­
arbeid og politisk arbeid, men jeg legger merke til at han
og enkelte av hans partifeller bruker retorikk som «å
tape», «å vinne», «å krangle i Regjeringen», osv. Jeg
oppfatter ikke regjeringsarbeid på den måten.
Studiefinansieringen og utlånsordningen -- som repre­
sentanten Bjørnstad og hans partifeller har vært spesielt
opptatt av i det endrede budsjettet vi la frem -- er to pos­
ter som ikke bare dreier seg om penger, men om politikk
utover penger. Det er to områder der vi har et annet syn
enn Arbeiderpartiet på hvordan ordningene skal være.
Når det gjelder studiefinansieringen, har vi det syn at
vi ikke skal ha konverteringsordning opp til 30 pst. Og vi
hadde også det syn at vi ikke skulle innføre konverte­
ringsordningen før kvalitetsreformen var på plass. Vi
endret ikke dette bare av økonomiske grunner, men rett
og slett fordi vi går inn for en annen modell.
Når det gjelder utlånsordningen, vil jeg si: Litt satt på
spissen hjelper det ikke å ha gratis læremidler -- hvis de
er dårlige. Vi har også et annet syn på hvordan elevene i
videregående opplæring skal få læremidler. Vi mener at
utlånsordningen ikke er en god ordning. Læremidlene
blir gamle, de kan ikke brukes så aktivt av elevene som
de burde, og derfor leter vi etter andre ordninger. Vi har
sagt i Sem­erklæringen at vi ønsker en stipendordning
isteden. Det utreder vi nå i forbindelse med at vi utreder
studiestøttesystemet for dem i videregående opplæring i
sin helhet. Men jeg har tidligere sagt fra Stortingets taler­
stol at jeg synes vi skal være åpne for å se på andre ord­
ninger, fordi utviklingen er rivende. Og det er jo om å
gjøre å skaffe elevene best mulig læremidler -- ikke dårli­
ge læremidler, men best mulig læremidler. Derfor vurde­
rer vi også andre mulige ordninger.
Og så må jeg få si at selv om vi endret på et par ord­
ninger i forhold til Stoltenberg­regjeringens fremlegg,
har vi altså foreslått økt timetall, vi har foreslått mer til
private høyskoler, vi har foreslått mer for å bedre læ­
ringsmiljøet i skolen for å dempe vold, uro osv. Så jeg er
fornøyd med det budsjettet jeg har lagt frem, men jeg tar
til etterretning det Stortinget bestemmer.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Ursula Evje (FrP): Statsråden pekte på problem­
områder som har oppstått ved flertallets prioriteringer, og
på to forslag til løsning av eksamensspørsmålet.
Jeg lærte for mange år siden at det finnes ikke proble­
mer, men utfordringer, som må løses. Dette betyr -- hvis
min lærdom er korrekt -- at statsråden må tenke nytt, fin­
ne nye former for objektiv prøving av elevene innenfor
de rammer som er der allerede i dag -- Læringssenteret,
Statens utdanningskontor, med mer.
Videre: Hr. Lyngstad tok i sitt svar til meg på seg å gi
en fortolkning av Fremskrittspartiets tanker rundt kom­
promisser og flertallsforslag som var ganske spesiell,
men ikke uventet. Fremskrittspartiets utdanningspolitikk
er et langsiktig arbeid, uavhengig av om vi deltar i det
ene eller det andre flertallet. Jeg vil vise til vårt alternati­
ve budsjett, hvor landslinjer, utenlandsstudentene og stu­
denter i privat høyere utdanning er meget vel ivaretatt,
ikke bare i budsjettet for 2002, men i like høy grad i bud­
sjettet for 2001, for 2000, for 1999 osv.
Når hr. Lyngstad så tar på seg å referere til forhandlin­
ger som ikke førte fram, blir det nesten litt utidig når ut­
sagn gitt i fortrolighet bak lukkede dører plutselig blir re­
ferert fra Stortingets talerstol. Det er dessverre faktisk
ikke første gang, men det påvirker muligheten til positivt
samarbeid ganske betraktelig hver eneste gang dette
skjer.
Politikk er flertall. Flertall betyr samarbeid, og evnen
og muligheten til samarbeid går på om man kan stole på
eller ikke.
I går ble det hevdet i «Tabloid» at det brenner et blått
lys for den norske skolen. Det var førsteamanuensis ved
Universitetet i Tromsø, Kåre Skagen, som hevdet det.
Dette har faktisk Fremskrittspartiet sagt i mange år uten å
få noe særlig gjennomslag. Vi har de siste dager igjen
blitt informert om at norske elever har dårligere kunnska­
per enn elever i land vi sammenlikner oss med. Som om
ikke det er nok, bråker også norske barn og unge mest i
klasserommet. Norske barn og unge ruser seg langt mer
nå enn de gjorde for få år tilbake. Hvem er ansvarlig for
denne elendigheten?
Lærerlaget er helt klare på at det er det foreldrene som
er. Selverkjennelse synes ikke å inngå i deres faglige ut­
danning. Jeg er tilbøyelig til å slutte meg til Kåre Ska­
gens faglige oppfatning ut fra følgende betraktninger:
Når det fremgår at hver fjerde elev i skolen ikke får den
arbeidsro og den opplæring de har rettmessig krav på, ser
jeg på dette som noe i nærheten av et overgrep. Dette må
vi som ansvarlige politikere snarest ta tak i og tørre å se
på i en skolepolitisk sammenheng. Den skolepolitikken
som har vært ført over tid av et flertall, har hatt disse tin­
gene som konsekvens.
Når jeg så ser en offentlig utspørring hvor så vel Lærer­
laget som foreldresiden avgir en rekke utsagn uten mate­
rielt innhold, finner jeg grunn til å reagere. Seriøse fors­
kere har i lengre tid vist til at så mange som 10 pst. av
norske foreldre frykter at lærere skal hevne seg på deres
barn hvis de våger å uttrykke mistillit til skolens faglige
kompetanse i forbindelse med bråk og uro, eller for å
bruke Nordahl­utvalgets egne ord: Kunnskap på å fore­
bygge læringsforstyrrende uro er et sort hull i internasjo­
nal kunnskapsverden.
På denne bakgrunn finner jeg det graverende når lede­
ren for landets største lærerorganisasjon fremstiller det
som om det bare dreier seg om at foreldre må ta seg
sammen og følge opp barna sine. Det er foreldrenes an­
svar å lære barna respekt for andre, men er det riktig at
respekt ikke behøver å fortjenes av den enkelte lærer i en
skolesituasjon?
Jeg skal ikke påta meg å undervise skoleverket, men
jeg er fullt rede til å tale foreldrenes sak når jeg opplever
en total mangel på selverkjennelse. For det kan ikke være
mulig at alle lærere i norsk skole er helt uten ansvar når
seriøse forskere avdekker at et av Europas rikeste land
synes å ha et opplæringsnivå på linje med et av Europas

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
872
fattigste land, nemlig Hellas. På meg og på Fremskritts­
partiet virker det som om dagens barn i norsk offentlig
skole blir undervist med gårsdagens undervisningskom­
petanse, selv om disse barna skal overta forvaltningen av
det samfunnet vi etterlater oss.
Så skal jeg gå over til et forhold som jeg tror det blir
mer og mer viktig å sette fingeren på, nemlig en nødven­
dig reformering av fengselsundervisningen, som over tid,
på bakgrunn av det som er avdekket i det jeg sa foran,
kommer til å bli et krevende arbeidsområde som det må
settes inn både ressurser og kompetanse i forhold til.
Utviklingen i samfunnet viser at stadig flere unge be­
går til dels grove lovbrudd, med lange straffer som følge.
Dette er unge som er under opplæringsloven, og de har
rett til en utdanning enten de er i fengsel eller utenfor.
Fengselsundervisningen i dag fremstår med mange ikke­
kompetansegivende kurs, uten den nødvendige faglige
sammenbindingen som gjør at de unge kan få avlagt sin
eksamen. På side 79 i St.prp. nr. 1 står det:
«Det er færre som teiknar lærekontraktar og som
tek teoriundervisning for å få fagbrev som praksiskan­
didatar enn året før.»
Dette bør være et varselsignal. Fengselsundervisnin­
gen er like teoretisert som den ordinære videregående
skolen, og vil ikke fange opp de praktisk flinke elevene --
kall dem gjerne skoletapere -- som er overrepresentert
her.
Fremskrittspartiet vil be om at det spesielt for unge
innsatte blir gitt kompetansegivende kurs etter lærepla­
ner med en praktisk­teoretisk utforming i fremtiden. Det­
te tror jeg vil bli et av de viktigste elementene i den reha­
biliteringspolitikk som vi er nødt til å føre.
Så over til Mjøs­utvalget. Ved behandlingen av Mjøs­
utvalgets innstilling i vår ble det, da som nå, varierende
flertall for enkelte ting. Fremskrittspartiet så raskt at Ar­
beiderpartiet hadde sakset halve vår studiefinansiering
fra vårt program, og fremstilte så denne som eget tanke­
gods. Fordi Fremskrittspartiet ikke ønsket å komme i den
situasjon -- som for øvrig er vel kjent -- at man stemmer
mot egne programformuleringer, ble det flertall for
studiefinansieringen den gang. Det er derfor uforklarlig
at den nye statsråden valgte å ta en omkamp på nettopp
dette emnet.
Dette programpunktet til Fremskrittspartiets må ikke
under noen omstendigheter ta fokus bort fra studenter i
privat høyere utdanning og utenlandsstudentene. Frem­
skrittspartiet har tidligere fremmet forslag om en økono­
misk likeverdig behandling av utdanning basert på kvali­
tet. Med de rammer vi har fått tildelt, er dette en umulig­
het i år, også for 2002. Og jeg blir lei meg når det ikke er
råd å få til en likeverdig økonomisk uttelling for alle
unge under utdanning.
Gebyrstipend, både innenlands og utenfor Norges
grenser, blir ytterligere forsterket ved månedlige utbeta­
linger av studielån til studentene. Hvis gebyrstipend ikke
blir ivaretatt, vil dette medføre at vi kun har én utdan­
ningskjede igjen, nemlig den offentlige, og det ønsker
ikke Fremskrittspartiet. Vi vil derfor vise til at vi ivaretok
disse forhold i vårt alternative budsjett, og vi vil fortsette
å arbeide for dette.
Videre er det helt klart at Giskes kvalitetsreform fra i
vår vil koste penger -- mange penger. Det er derfor bekla­
gelig at de nødvendige midler ikke lenger er der, men
snarere -- for å bruke tidligere statsråd Lilletuns ord i for­
bindelse med et spørsmål om kompetansereformen -- at
veien blir til mens vi går. Og den veien er fortsatt ikke
klar, vi famler.
Når det gjelder Universitetet i Oslo, er det med be­
kymring Fremskrittspartiet har merket seg finansierings­
modellen for høyere utdanning, som ikke er et disku­
sjonstema, slik som forutsatt ved behandlingen av Mjøs­
utvalgets innstilling.
Når det gjelder Universitetet i Bergen, har det oppstått
en annen prekær situasjon. Alle vet at marin forskning er
et vedtatt satsingsområde. Dette vil kreve opprettelse av
randsoneselskaper. Det har dessverre ikke skjedd, og vi
håper at dette vil finne sin ordning på en annen måte.
Lena Jensen (SV): Skole, utdanning og forskning er
det høyest prioriterte området for SV. I sitt alternative
budsjett økte SV rammen til KUF med nærmere
3,4 milliarder kr i forhold til Regjeringens forslag.
Det å satse på utdanning er det viktigste grepet vi er
nødt til å ta for å kunne sikre at vi skal bli en ledende na­
sjon internasjonalt. Å satse på utdanning er å bekjempe
klasseskillene og skape mer rettferdighet, og det er et
viktig middel for å fjerne fattigdommen i Norge.
Det er viktig for SV å sikre barn og unge trygge og
gode oppvekstvilkår. Grunnskolens mål er å gi alle barn
en felles plattform og gode oppvekstvilkår i trygge omgi­
velser. Det er å gi hvert enkelt barn -- både den skoleflin­
ke Siv, som er flink til å lese, May, som ikke kan lese, Li­
se, som ikke kan konsentrere seg, og Trine, som har pro­
blemer hjemme -- en god start i livet.
Vi har ansvaret for å gi hvert enkelt barn gode utvik­
lingsmuligheter, slik at de kan få være deltakende og få
utvikle sin kreativitet. Alle barn skal bli i stand til å møte
en stadig mer komplisert verden. Det finnes mange dyk­
tige lærere og mange dyktige elever, men det som man­
gler, er verktøyene. Og utfordringene i norsk skole er
store.
I valgkampen lovte alle partiene en sterk satsing på
skole. Foreldreaksjonen, elevrådene og ungdomsrådene
rundt i landet har på alle måter belyst at den offentlige
skolen er forsømt. Bygninger faller nesten ned, bassen­
ger blir stengt, skolekjøkkener blir stengt, gymsaler blir
stengt, og på mange skoler blir sågar vinduene stengt.
350 elever okkuperte for noen dager siden Rådhuset i
Tromsø for å vise at skolene de går på, ikke holder mål,
at skolene er altfor dårlige.
SV foreslo i sitt alternative budsjett å styrke kommu­
neøkonomien med 4 milliarder kr for å kunne få bedre
skoler. Jeg er enig i at man må ha mer forsøk i den of­
fentlige skolen. Vi er nødt til å se på læremiddelsituasjo­
nen, vi er nødt til å se på om vi kan omstrukturere. Men
det som man ikke kan komme fra, er at man er nødt til å

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001 873
gi kommunene mer penger for at de skal kunne oppfylle
kriteriene for en god skole.
En enstemmig komite har gått inn for at gratisprinsip­
pet i grunnskolen skal bli et reelt prinsipp. Dette er en
viktig seier for SV, og dette forplikter oss også. Det gjel­
der ikke bare den satsingen som nå har skjedd med hen­
syn til leirskolen. Det er et steg i riktig retning, men som
sagt: Kommuneøkonomien må styrkes.
En ting som ikke har vært oppe tidligere i debatten,
men som er veldig viktig for SV, er skolefritidsordnin­
gen, SFO. Vi er veldig glad for at vi denne gangen har
fått med oss Arbeiderpartiet i en merknad om at man skal
ha et tak når det gjelder pris på SFO. Og vi er nødt til å
jobbe videre i perioden når det gjelder kvalitetsheving av
skolefritidsordningen, så den ikke bare blir en oppbeva­
ringsplass, slik den mange steder blir.
Statsbudsjettet viser helt klart og tydelig hva de ulike
partiene på Stortinget prioriterer og hvilke visjoner man
har om framtiden. Regjeringen har i sitt budsjett fjernet
støtten til skolebøker i den videregående skole. Jeg har
stilt spørsmålet tidligere, men jeg har på en måte ikke
blitt klokere. Det kan se ut som om Regjeringen går bort
fra at man skal ha gratis læremidler i den videregående
skole. Regjeringen ønsker å se på spørsmålet om penger
til skolebøker i den videregående skole, men man for­
plikter seg ikke med hensyn til det. SV la i sitt alternative
budsjett inn 400 mill. kr til dette.
Politikk er å prioritere, det er troverdighet, og det er
forutsigbarhet. Vi holder det vi lover. Vi hadde et alter­
nativt budsjett hvor vi sterkt økte bevilgningene til ut­
danningssektoren. Vi har i denne omgang tatt ansvar in­
nenfor de rammene som Regjeringen har satt når det
gjelder utdanning. Det har vært tøft, men vi er fornøyd
med den forandringen og den dreiningen av budsjettet vi
har klart å få til. En stipendandel på 40 pst. er veldig vik­
tig for oss, og en inntektsgradert tilbakebetaling av studie­
lånet er også særdeles viktig. Kostnadsnormen øker fra
69 000 til 80 000 kr i året. Dette er en seier.
Mulighetene innenfor forhandlingene er nådd. Men vi
er ikke fornøyd. SV vil jobbe videre for å få en studiefin­
ansiering som er enda bedre.
O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: I forslaget til
statsbudsjett for 2002 foreslo Regjeringa ei satsing til
beste for Den norske kyrkja. Det viktigaste var forslaget
om å auka talet på nye prestestillingar frå fem, som Stol­
tenberg­regjeringa foreslo, til 35. Av andre viktige for­
slag nemner eg forslaget om at det statlege tilskotet til
dei kyrkjelege fellesråda framleis skal gå som eit direkte
tilskot til fellesråda. I tillegg la vi inn forslaget om
2 mill. kr til forsøks­ og utviklingstiltak innan dåpsopp­
læringa i Den norske kyrkja.
Eg har merka meg, og eg er glad for at ein samla ko­
mite i budsjettinnstillinga understrekar at dåpsopplærin­
ga i Den norske kyrkja er ein viktig føresetnad for å hal­
da oppe ei brei og engasjert folkekyrkje. Komiteen ser
det til og med som ei viktig oppgåve å styrkja dåpsopp­
læringa. Difor heng liv og lære dårleg saman når fleir­
talet i komiteen ikkje vil vera med på ei løyving på
2 mill. kr til forsøks­ og utviklingstiltak innanfor dåps­
opplæringa. Sjølvsagt er den framtidige utforminga av
dåpsopplæringa i Den norske kyrkja ei stor sak, som eg
vil leggja fram for Stortinget for grundig handsaming
seinare. Ei løyving på 2 mill. kr til dette formålet no ville
vera eit konkret signal til Den norske kyrkja om at Stor­
tinget ser dåpsopplæringa som eit viktig felt i åra fram­
over.
Om eg er forundra over forslaget frå fleirtalet i komi­
teen på dette punktet, er eg endå meir forundra over at
fleirtalet foreslår løyvingane til presteskapet redusert
med 14 mill. kr. Dette fører til at vi ikkje får den auken i
talet på prestestillingar neste år som Regjeringa la opp til.
Dette er ikkje bra, fordi eg veit at Kyrkja sitt behov for
nye stillingar er stort. Mange prestar har ein svært pressa
og krevjande arbeidssituasjon, og det er eit problem at
mange ikkje får tatt ut den fritida dei burde ha, og som
dei rettmessig har krav på. Det var eit godt steg i rett lei
då den nye fritidsavtalen for prestane tok til å gjelda frå
1. april i år. Dette er ein avtale departementet under
Stoltenberg­regjeringa og fagrørsla var einige om. Men
utan praktisk tilrettelegging hjelper det lite. Dei 35 nye
prestestillingane, i tillegg til dei 35 som kom på plass for
inneverande år, ville ha vore eit viktig tiltak for å hjelpa
på denne situasjonen. Eg synest det er leit at fleirtalet i
komiteen ikkje kunne slutta seg til forslaget frå Regjerin­
ga her. Det er oppsiktsvekkjande at fleirtalet ikkje har
større respekt for avtalen mellom departementet og fag­
rørsla til prestane.
Eg vil òg minna om at Stortinget tidlegare i år behand­
la ei stortingsmelding om økonomien i Kyrkja. Av denne
meldinga går det klart fram at det er eit behov for nye
prestestillingar. Stoltenberg­regjeringa, som la fram mel­
dinga, ville gå inn for at det i åra framover blir ein ve­
sentleg auke i talet på nye prestestillingar. Då kyrkje­, ut­
dannings­ og forskingskomiteen behandla stortingsmeld­
inga, viste medlemene frå m.a. Arbeidarpartiet, Fram­
stegspartiet og Senterpartiet til at det i dei siste åra har
blitt eit stadig aukande arbeidspress for prestane, og at ei
auka satsing på prestestillingar og på arbeidsmiljøet til
prestane derfor er viktig for kyrkjelydane og kyrkjelyds­
arbeidet. Når Regjeringa ved første høve, i statsbudsjettet
for 2002, følgjer opp dette ved å foreslå ein større auke i
talet på prestestillingar, går altså dei same partia imot.
Både eg og Kyrkja har etter dette god grunn til å gi ut­
trykk for både undring og vonbrot.
Eg har dessutan merka meg at fleirtalet i komiteen går
inn for å redusera tilskotet til dei kyrkjelege fellesråda i
2002. Fleirtalet foreslår at løyvingane blir 100 mill. kr.
Forslaget frå Regjeringa er på vel 112 mill. kr, noko som
er ei vidareføring av nivået frå 2001. I den generelt
stramme og vanskelege økonomiske situasjonen som dei
fleste kyrkjelege fellesråda er i, vil forslaget frå fleirtalet
i komiteen virke svært negativt inn. Det er svært negativt
at fleirtalet heller ikkje her kunne vera med på forslaget
om å styrkja Kyrkja sitt lokale arbeid.

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
874
Eg er sjølvsagt merksam på at fleirtalet meiner reduk­
sjonane i kyrkjebudsjettet bør kunna rettast opp til våren
i revidert nasjonalbudsjett. Den løysinga komitefleirtalet
peikar på, er å ta i bruk avkastinga frå Opplysningsvese­
nets fond. Generelt vil eg minna om at fondet ikkje er ei
Sareptas krukke som aldri blir tom. Den disponible av­
kastinga frå fondet er tett knytt til utviklinga i finans­
marknadene og til omfanget av andre utgiftsplikter fon­
det har. I tillegg ynskjer vi å sikra real­ eller grunnverdi­
en av fondet -- eit mål det var brei semje om under be­
handlinga av stortingsmeldinga om økonomien i Kyrkja i
Stortinget tidlegare i år. Utan omsyn til spørsmål om bru­
ken av fondet: Kyrkja og eg må i dag ta til etterretning
det som er realiteten i forslaget frå komitefleirtalet.
Kyrkjebudsjettet blir redusert med meir enn 27 mill. kr i
høve til forslaget frå Regjeringa. Eg må seia at eg på veg­
ner av Kyrkja hadde von om eit betre resultat i behand­
linga av denne saka.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Eva M. Nielsen (A): La meg ta det siste først. Vår kirke­
statsråd sier: Vi må øremerke midler til fellesrådene i
kommunene, kommunene kan ikke sjøl ta ansvaret for å
prioritere fellesrådet.
Det er jo merkelig at kommunene kan prioritere helse,
de kan prioritere de små barna, de store barna, de eldre,
men akkurat på dette feltet har man ikke tillit til at kom­
munene vil prioritere.
I forbindelse med den kommende debatten om stat og
kirke er vi mange i Arbeiderpartiet som har et sterkt en­
gasjement for framtidas folkekirke. Jeg gleder meg til
den debatten, for der skal vi være med. For meg er det
oppløftende, det er et fint perspektiv at vi har en ung og
kvinnelig kirkestatsråd -- relativt ung, hun er i hvert fall
kvinnelig -- fordi man da kan ha forhåpning om at Kriste­
lig Folkeparti skal være med og fornye og åpne kirke­
rommet.
Jeg vil be statsråden om å si litt om framdriften i for­
bindelse med Bakkevig­utvalgets innstilling, og også litt
om hvordan hun ser for seg høringsrunden og behandlin­
ga ellers i forkant av Stortingets behandling av Bakke­
vig­utvalgets innstilling. Hvordan ser statsråden for seg
at berørte over hele landet, hele folkekirken, skal få være
med og uttale seg i forkant av Stortingets behandling?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg takkar re­
presentanten Nielsen for hennar spørsmål.
Eg er òg veldig opptatt av at vi skal ha ei god og open
folkekyrkje. Eg trur òg at vi er avhengige av å ha ei god
dåpsopplæring for å ha det. Difor vil eg fyrst streka under
kor vonbrotne vi er over at Arbeidarpartiet ikkje kunne
medverka til at vi kom i gang med ei forsøksordning når
det gjeld dåpsopplæringa.
Når det så gjeld Bakkevig­utvalet, er det eit utval som
Kyrkja sjølv har nemnt opp. Utvalet kjem til å levera inn­
stillinga si i løpet av våren. Den innstillinga skal då ut på
brei høyring i heile Kyrkje­Noreg. Det er naturleg, trur
eg, at dei vender seg til den delen av samfunnet som har
nemnt dei opp, nemleg Den norske kyrkja. Dei vil så
koma med høyringsinnspel til Kyrkjerådet, som på Kyrkje­
møtet til hausten sannsynlegvis får den fyrste debatten
om innstillinga frå Bakkevig­utvalet. Deretter meiner eg
det vil vera naturleg at vi òg får ein offentleg oppnemnd
kyrkjekommisjon, som kan gå gjennom Kyrkjerådet sitt
innspel og Bakkevig­utvalet si innstilling og dei høy­
ringsinnspela som kjem frå kyrkjelydane rundt i heile
landet.
Vi har god tid på oss når det gjeld denne saka, for der­
som ein skal ha eit skilje mellom stat og kyrkje, må det
grunnlovsendringar til. Denne prosessen må difor ta
nokre år. Eg vil understreka at eg sjølvsagt er open for
dei innspela som kjem frå Kyrkja. Eg vil ta det med meg.
Så får vi vurdera situasjonen for den norske statskyrkja.
Det som er heilt sikkert, er at om vi skal ha ei god og
open folkekyrkje i Noreg, er dåpsopplæringa viktig, og
økonomien i Den norske kyrkja er viktig. Difor vil eg un­
derstreka at eg trur det var rett for meg å lytta til råda frå
Kyrkja sjølv om å øyremerkja tilskotet til kyrkjelege fel­
lesråd. Men eg er veldig lei meg for at Arbeidarpartiet
har vore med på å skjera ned 12 mill. kr på den posten.
Arne Sortevik (FrP): To ting til statsråden:
Det ene gjelder Opplysningsvesenets fond. Jeg går ut
fra at statsråden har fått med seg fra innstillingen, side
43, at det faktisk er et strukturflertall hvor Fremskritts­
partiet sammen med regjeringspartiene tar til orde for å
få sett på regler knyttet til regulering av fondets grunnka­
pital, og ikke minst å få innarbeidet i fondets lover regler
for fremtidig bruk av fondet. På den måten vil vi vise at
det vi nå bruker til saldering i 2002, er en nødløsning. Vi
innrømmer at det er en nødløsning, men vi har også pekt
på at her er det minst to muligheter. Vi har en mulighet
til å komme tilbake i revidert, men det er også en sjelden
sjanse for dem som blir rammet av kutt her, til å snu seg
rundt og finne midler andre steder. Det er faktisk slik at
det er de færreste av dem som får budsjettkutt, som har
anledning til å vende seg et annet sted.
Og så til beklagelsen over at man brukte første anled­
ning til å kutte og fjerne prestestillinger. Jeg føler at det
er en problemstilling som vi også kan snu rundt, knyttet
til stipender. Vi kan også anlegge den betraktning at re­
gjeringen Bondevik brukte første anledning til å fjerne
det som det var politisk flertall for ved slutten av forrige
sesjon. Da var det et politisk flertall som ønsket å øke sti­
pendandelen, og det ble også fulgt opp av den regjerin­
gen som la frem det første budsjettet, i tråd med flertalls­
vedtak i Stortinget. Og da kan vi altså snu dette rundt og
si at Bondevik­regjeringen brukte første anledning til å
fjerne den lenge etterlengtede og lenge lovte økningen i
stipendandelen i budsjettet -- man kan like godt anlegge
det synspunktet. Skal man få på plass justeringer innen­
for en knapp ramme, slik vi er nødt til å gjøre innenfor
det budsjettsystemet vi lever etter, så får noen noe, mens
andre får en reduksjon. Denne gangen har vi valgt å prio­
ritere stipendene. Det var en synlig prioritering ved slut­
ten av forrige periode.

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001 875
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Fyrst vil eg
seia meg glad for den merknaden som Framstegspartiet
er med på med omsyn til bruk av Opplysningsvesenets
fond. Og det er jo det som er det paradoksale, at her ram­
mar ein på ein måte inn bruk av dei midlane som Fram­
stegspartiet med eit anna fleirtal vida ut, og spørsmålet er
korleis skal vi dekkja inn alt dette ein ynskjer å gjera via
fondet, når vi allereie har pålagt fondet ei ekstrautgift på
15 mill. kr for meirutgifter ved å finansiera dei kommu­
nale bustadene. Vi kan sitja igjen med null kroner meir
enn desse 15 millionane. Vi veit ikkje enno, fordi dette er
avhengig i ganske mange tilfelle av avkastning. Vi kan
ikkje gjera slik som representanten frå Senterpartiet sa i
sitt innlegg, og berre auka avkastninga. Det må fyrst vera
ei avkastning før vi kan henta noko. Vi er då glade for at
vi har fått ei innramming som Framstegspartiet er med
på.
Og så om å bruka fyrste høve. Eg sa i innlegget mitt at
vi brukte fyrste høve til å leggja fram 30 nye stillingar --
eg nemnde for så vidt ikkje det høvet Framstegspartiet
brukte til å ta dei vekk igjen. Men dette gjorde vi fordi
prestane sin organisasjon saman med departementet, har
skrive under på ein fritidsavtale for prestane, som altså
krev 30 nye stillingar meir enn dei fem nye stillingane
som Stoltenberg­regjeringa fann rom for, for at prestane
faktisk skal halda den fritidsavtalen som dei har vore
med og skrive under på, og som dei treng så sårt. Det
syntest eg var viktig å få på plass.
Når det gjeld stipend, vil studentane med det som
Bondevik­regjeringa har foreslått, få det betre til neste år
enn dei har det i år. Vi har lovt 40 pst. stipendandel i lø­
pet av fireårsperioden, men vi ville fyrst få vekk det ne­
gative ved det konverteringssystemet som Stoltenberg­
regjeringa står for, eit system som er svært usosialt. Dei
som stryk til eksamen, vil altså med det nye systemet få
mindre i lån til neste år enn det dei vil få ved å følgja
opplegget vårt. Og så vil vi fylla på med nye prosentar på
stipenddelen, og eg er sikker på at vi i løpet av fireårspe­
rioden har halde ordet vårt òg på det området.
Rolf Reikvam (SV): Bare en liten kommentar til det
aller siste. Man sa nøyaktig det samme for fire år siden,
nemlig at man skulle opp på 40 pst. stipendandel. Vi ble
stående på 30 pst. Man holdt ikke ord den gangen, men
kanskje kan situasjonen endre seg nå, slik at vi kan tro på
at man vil holde ord når det gjelder stipendandelen denne
gangen. Men for å unngå den samme situasjonen hjalp vi
til med å innføre 40 pst., slik at vi i alle fall er sikre på å
holde ord.
Så til det som går på Den norske kirke. Det kan jo vir­
ke slik når en hører statsråden, at Den norske kirke stort
sett består av prestestillinger -- og takk for at det ikke er
bare det! Den norske kirke er mye mer enn det, og det
skal vi være glad for.
Når det gjelder de øremerkede midler, beklager jeg at
de ikke ble lagt inn i rammene -- at de kom tilbake som
øremerkede midler. Jeg tror at det er helt avgjørende for
Den norske kirke og de lokale menighetene at de er i
stand til å slåss sammen med de øvrige delene av lokal­
samfunnet om de kommunale midlene. Det vil si at vi
trenger en kommunalisering av Kirken for å aktivisere
den lokalt, slik at de ikke bare sitter og forventer at mid­
lene skal komme fra sentrale myndigheter.
Når det gjelder dåpsopplæringen, er vi helt klare. Vi
skal ha en stortingsmelding, vi skal behandle den, vi skal
legge rammene, og vi skal legge sterke føringer for hvor­
dan dåpsopplæringen skal være. Men vi venter på stor­
tingsmeldingen og regner med at vi får den i løpet av vå­
ren.
Så til vår løsning når det gjelder prestestillinger og
diakonstillinger. Vi har anvist fondet og sagt at det vil
være en god måte å finansiere dette på. Da jeg hørte
statsråden, lurte jeg litt på om hun egentlig er interessert i
å gjennomføre dette -- om hun er villig til å bruke av
fondsmidlene slik som flertallet her har anvist. Det synes
jeg statsråden skal svare på. Vil hun ta dette på alvor? Vil
hun gå inn og bruke midler fra fondet slik at vi kan få
opprettet flere stillinger, slik som vi har påpekt? Eller
mener hun at det ikke er så viktig å få flere stillinger, å få
orden på dette, slik at det vil hun ikke gjøre -- at fondet
skal stå urørt, at det å samle skatter på jorden er viktigere
enn å bruke det til nye stillinger?
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg har mer­
ka meg at SV sin måte å nærma seg studiefinansieringa
på er å gjera det verre for nokre for så å gjera det betre
for andre, i staden for å venta på at vi skulle få ein opp­
trappingsplan som på sikt hadde blitt ei god ordning for
alle studentane. Det er ei prioritering SV har gjort. Det
har vore litt underleg å vera her i salen og høyra på SV
denne gongen; for fyrste gong har dei måtta forsvara eit
budsjett der dei ikkje berre har kunna stå stolt for det
dei har meint sjølve, men dei har måtta inngå eit kom­
promiss. Og dette er ein del av det kompromisset som
SV har vore med på, som etter mi meining er veldig
dårleg.
Så til stillingane i Den norske kyrkja. Eg er heilt klar
over at det ikkje berre er prestestillingar dei treng -- vi har
f.eks. diakonar, vi har kateketar og vi har ei rekkje andre
òg. Men for Regjeringa var det faktisk viktig å følgja opp
den fritidsavtalen som Presteforeningen sammen med
departementet hadde skrive under på. I neste omgang --
når vi legg fram ei stortingsmelding om dåpsopplæring --
må vi koma med ein ny opptrappingsplan når det gjeld
andre stillingar. Vi treng ein del nye stillingar spesielt i
forhold til kateketar, men òg innanfor diakoni. No vil
sannsynlegvis resultatet for neste år bli dårleg. Det vi
hadde kunna klart å få til i år, er det ikkje sikkert vi får
til. Vi er avhengig av å sjå kva ein kan få ut av fondet.
Det er veldig usikkert. Som representanten sikkert veit,
er avkastninga for fondet veldig usikker. Vi har allereie
sagt at vi skal bruka 15 mill. kr. meir. Eg ynskjer ikkje å
koma med tal i dag for kva vi kan få ut av fondet, men vi
veit at det er eit fleirtal som meiner at vi ikkje skal tappa
fondet slik at det blir mindre. Pengane her -- nokre mei­

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
876
ner dei er Kyrkja sine, og andre meiner dei er staten sine
-- skal brukast til kyrkjelege forhold. Men det er fyrste
gongen ein har tatt til orde for å betala prestestillingar,
som er statens ansvar, frå fondets midlar. Med dette vil vi
få mindre pengar til kyrkjeleg drift av avkastning av fon­
det.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg har lyst til å komme litt
tilbake til prestestillingene, for jeg også stilte meg spørs­
målet, etter å ha hørt statsrådens innlegg, om hun vil føl­
ge opp det som flertallet i komiteen sier, i forhold til
Opplysningsvesenets fond, og opprette disse stillingene.
Jeg synes det er svært alvorlig hvis statsråden ikke gjør
som komiteens flertall sier i denne saken. Det er ikke len­
ge siden jeg selv var i prestestilling, det var før jeg kom
inn på Stortinget, og jeg synes aldri at kutt er noe bra,
ikke for Kirken heller. Men det jeg opplever at vi har
gjort i forhold til disse prestestillingene og diakonstillin­
gene, det er rett og slett å forskyve dem et halvt år. Det er
en klar melding fra komiteen når det gjelder hvordan dis­
se stillingene skal finansieres. Jeg forventer at statsråden
følger det, men jeg skulle gjerne hatt et tydelig og klart
svar på om statsråden vil følge komiteens flertall i denne
sak.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Om Skjæl­
aaen er forundra over mitt svar, så er eg svært forundra
over Skjælaaens framferd i denne saka. Han sende ut ei
pressemelding to dagar før vi la fram vårt budsjett, der
han forlangte 13 nye prestestillingar frå Regjeringa, med
den kommentaren at han ikkje trudde vi ville følgja det
opp. Men det gjorde vi, og det fyrste Skjælaaen gjer, er å
gå imot desse stillingane.
Så vil eg få svara i høve til bruk av fondet. Det er alle­
reie bestemt at fondet skal finansiera dei kommunale bu­
stadene. Her ligg det ei årleg meirutgift på 15 mill. kr.
Fleirtalet i komiteen meiner altså at ein i tillegg skal
overføra til statsbudsjettet meir enn 27 mill. kr i samband
med revidert nasjonalbudsjett. I dag er det faktisk umog­
leg for meg å seia korleis ein skal finna inndekning for
desse. Eg kan ikkje svara på det i dag, for eg veit ikkje
kor mykje vi får til bruk. Det som er viktig for meg å un­
derstreka, er at det er venta beskjedne verdipapirgevins­
tar i år, utviklinga i finansmarknaden har svekt verdien
av finanskapitalen, slik at det i denne situasjonen er høgst
usikkert om det er mogleg å finna desse 27 mill. kr som
fleirtalet ber oss om å finna. Difor kan eg ikkje svara
meir klart. Det er ikkje viljen det står på, men eg veit
ikkje om vi har så mykje pengar å henta ut. I tillegg seier
òg komitefleirtalet -- og desse to standpunkta skal korre­
spondera -- at vi ikkje skal koma i strid med dei grunnleg­
gjande føresetnadene at verdien av kapitalen ikkje skal
forringast. Om desse to tinga skal sjåast i samanheng, er
det ikkje sikkert vi har pengane som fleirtalet ber om.
Om ein hadde støtta Regjeringas forslag, kunne Skjæl­
aaen ha vore heilt sikker på at desse 30 nye prestestilling­
ane hadde kome på plass. Men slik som situasjonen er for
fondet i dag, kan eg ikkje svara på det, dessverre.
Ranveig Frøiland (A): Statsråden lurer på korfor ik­
kje fleirtalet kunne stola på at Regjeringa ville heva sti­
penddelen til 40 pst. i løpet av fire år. Bakgrunnen for det
er at då det vart meir pengar til bruk i Stortinget, ca.
2 milliardar kr, prioriterte ikkje Regjeringa og regje­
ringspartia å auka stipenddelen til 40 pst., men dei priori­
terte skattelette til dei som har mest frå før. Det er klart
det var viktig for Arbeidarpartiet å auka stipenddelen,
altså konvertera lån til stipend og få ein prosentdel på 40.
Det var det faktisk eit fleirtal for i førre storting, i og med
at òg SV støtta den auken i prosentdelen. Eg synest det
var ei veldig stor utfordring frå Regjeringas side å utford­
ra eit fleirtal i Stortinget på akkurat dei 40 pst. Så det er
bakgrunnen. Desse 40 pst. var veldig viktig for dei som
var i fleirtal, og dei som er i fleirtal i dag. Ein stolar ikkje
på at det her vil finnast ei ordning, når ein ikkje prioriterte
i år, då ein hadde så mykje meir pengar å bruka.
Så til økonomien i Kyrkja. Statsråden gjer det til eit
poeng at Arbeidarpartiet har vore med på å kutta ved
første anledning. Arbeidarpartiet auka prestestillingane i
fjoråret spesielt, og vi hadde òg ein auke i år. Men når det
første som eg snakka om, stipend, ikkje vart overhalde,
såg vi oss nøydde til å gjera ein del endringar og seia at
dette kan Regjeringa koma tilbake til, dei kan finna dek­
ning for desse prestestillingane i revidert nasjonalbud­
sjett. For eg er heilt einig i at det er behov for fleire pre­
stestillingar i Den norske kyrkja, òg dersom ein snakkar
om framtida -- men ikkje minst for å vareta dei reglane
som ein har inngått avtale om med fagrørsla.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: No ligg for så
vidt ansvaret for lån og stipend under ein annan statsråd
enn meg, men eg har likevel ikkje vanskeleg for å forsva­
ra det som Regjeringa har gjort.
Det som var viktig for denne regjeringa, var faktisk å
endra desse usosiale konverteringsreglane som Arbeidar­
partiet stod for. Vi meiner faktisk at det må kunna gå an
at dei som ikkje heilt klarer å følgja studieløpet, òg skal
kunna få lån og stipend, og at ikkje alt skal gjerast om til
lån. For oss var fyrste punkt å endra det, og så sa vi at vi
ynskjer å trappa opp stipenddelen frå 30 til 40 pst. i løpet
av fireårsperioden.
No veit vi, og tar til etterretning, kva Stortinget vil
vedta. Men det har kosta, og ein av dei sektorane som det
går ut over, er altså Den norske kyrkja. Det er mi plikt
som ansvarleg for Kyrkja å gjera greie for kva det har
gått ut over når Arbeidarpartiet, som replikkinnehavaren
representerer, prioriterer studentar, og faltisk òg priorite­
rer at nokre studentar skal få det dårlegare. Desse priori­
teringane har gått ut over éin sektor, og det er Den norske
kyrkja. Eg meiner faktisk at i forhold til debatten om
skilje mellom kyrkje og stat, i forhold til dåpsopplæring
og i forhold til tronge budsjett rundt omkring i fellesråda
i kommunane våre var det viktig for meg å understreka at
det å prioritera slik som fleirtalet har gjort, har gått ut
over fritidsavtalen som departementet skreiv under i ei
tid då representanten Frøilands parti sat i ansvarleg posi­
sjon i regjering. Avtalen tar ein ikkje på alvor. Eg er heilt
klar over at for inneverande år fekk vi inn 35 nye preste­

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001 877
stillingar. Det måtte vera på plass for at avtalen skulle
koma i mål. I år ynskte arbeidarpartiregjeringa å priorite­
ra berre fem. Det blir 30 prestestillingar for lite, og det
vil gå ut over dei tilsette. Dermed kan ikkje dei stola på
Arbeidarpartiet.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Regjeringas endra
framlegg til utdaningsbudsjett er eit vonbrot sett på bak­
grunn av at valkampen i haust blei ein konkurranse om
kva for parti som ville satse mest på utdaning og kompe­
tanse.
Eg konstaterer at regjeringa Bondevik trass i auka
handlefridom valde å kutte utdaning og forsking betyde­
leg. Det er absolutt ingen grunn til å seie seg fornøgd
med det, men forliket mellom Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Framstegspartiet og Arbeidarpartiet viser
derimot vilje til å styrkje innsatsen innanfor utdanings­
området.
I dette hus og i denne sal kan nok skulekvardagen ver­
ke både fjern og lite konkret. Men det manglar ikkje på
tilbakemeldingar. Det går mest ikkje ein dag utan at me­
dia slår opp elendet både når det gjeld kompetansenivået
til elevane, elendig arbeidsmiljø og dårlege lærarar. Og
mange politikarar kastar seg på denne bølgja. Ja, eg øn­
skjer ikkje å kritisere det, men eg føler at denne debatten
er for lite nyansert. Det er godt dokumentert at standar­
den på skulebygga våre ikkje held mål, men me skal vak­
te oss vel slik at me ikkje generaliserer det.
Når det gjeld kvaliteten på lærar og elev, er nok eg
meir nyansert enn det me ofte blir presenterte for gjen­
nom målingar og undersøkingar. Statistisk materiale kan
brukast til så mangt, og det er ei sanning at skulen ikkje
kan heve seg til ein høgare kvalitet enn det læraren hevar
seg til. Det betyr at den viktigaste faktoren med andre ord
er den menneskelege faktoren. Derfor er det viktig å gri­
pe fatt i lærarutdaninga, slik også Regjeringa varslar.
I desse dagar legg kommunar og fylkeskommunar sis­
te hand på sine budsjett for neste år. Det er ikkje eit lystig
arbeid for våre lokalpolitikarar, og eg får mange tilbake­
meldingar om store kutt i kommunale og fylkeskommu­
nale budsjett. Me veit at skule og utdaning må li. Fleire
kommunar har mindre befolkningsgrunnlag enn tidleg­
are, og dette fører til mindre skatteinntekter for desse. Og
da er det viktig å gjere konsekvensanalysar over kva
slags følgjer dette vil få for verksemder som skal gjelde
alle, uavhengig av bustad.
Me ser ein tendens til at grendeskular blir lagde ned
og private skular blir etablerte. Spørsmålet blir om det er
slik at dei private skulane ikkje har det same økonomiske
presset på seg som dei offentlege.
Fleire fylkeskommunar fryktar eit svekt utdaningstil­
bod på vidaregåande opplæring neste år. Og det er ein re­
ell frykt dersom fylka ikkje får eit rettferdig oppgjer i
samband med at staten skal overta sjukehusa frå 1. januar
neste år. Under budsjettbehandlinga sist veke for Kom­
munal­ og regionaldepartementet blei det vedteke at Re­
gjeringa i samband med revidert budsjett for 2002 skulle
kome tilbake med eit opplegg for eit slikt rettferdig opp­
gjer.
I desse dagar kan me gle oss over gode idrettspresta­
sjonar på handballbanen. I tillegg har me sett gode resul­
tat i skisporet, og dei gode resultata i alpinbakken viste
seg i går. Mange av utøvarane har teke den vidaregåande
utdaninga si på landslinja, der dei har kombinert utda­
ning og toppidrett.
Eg registrerer at eit fleirtal i komiteen vurderer ord­
ninga med landslinje som viktig, og at dei er tilfredse
med at ordninga blir ført vidare. Når eit fleirtal likevel re­
duserer denne budsjettposten med 30 mill. kr, er det ik­
kje dermed sagt at tilbodet vil forsvinne. Bakgrunnen for
å ha landslinjeordninga er at desse tilboda er særskilt
kostnadskrevjande. Fleire tilbod har kome inn i ordninga
dei siste åra utan at ein dermed har vurdert om ordninga
har fungert etter det som var føremålet. Vidare er det en­
kelte som meiner at dagens tilskotsordning er lite rettfer­
dig og tilfredsstillande. Derfor er det fornuftig at fleirta­
let nå stoppar litt opp og ber om ein total gjennomgang
av tilskotsordninga for landslinjer i revidert budsjett for
2002. Dermed får ein òg ein total gjennomgang av struk­
turen på landslinjetilboda.
Det er med undring eg registrerer at statssekretæren i
departementet gjennom TV 2 allereie har gjort si evalue­
ring og vurdering av dette spørsmålet. Dette har skapt
stor uro rundt omkring i landet, og det beklagar eg.
Presidenten: Presidenten vil opplyse at med de inn­
tegnede talere, inkludert 3­minuttersinnleggene, har vi en
taletid til rundt kl. 15. Hvis det ikke tegner seg flere talere,
vil presidenten ta sikte på å gjøre voteringen ferdig umid­
delbart etter debatten. Blir det imidlertid en rekke 3­mi­
nuttersinnlegg i tillegg til dem som er kommet, vil vi
fortsette debatten kl. 18.
Ine Marie Eriksen (H): Jeg vil bare kort få gjøre for­
rige taler oppmerksom på at det nok ikke er statssekre­
tærens og departementets uttalelser som gjør elevene ved
landslinjene bekymret, men at det er kuttet som flertallet
foretar, som gjør elevene -- med god grunn -- bekymret.
15 pst. konvertering i studiefinansieringen var ifølge
representanten Reikvam ikke SVs primære standpunkt.
Men når Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet sa til flertal­
let i kirke­, utdannings og forskningskomiteen at de skul­
le hoppe, var det sånn at Karita Bekkemellem Orheim,
Rune J. Skjælaaen, Rolf Reikvam og til og med Kristin
Halvorsen gjorde et lite hopp -- for maken til politisk
krumspring skal man lete lenge etter.
Karita Bekkemellem Orheim sa at Samarbeidsregje­
ringa vil måtte lære fra dag til dag hva det vil si å måtte
samarbeide. Men til forskjell fra Arbeiderpartiet legger
altså vi vår politikk til grunn for det samarbeidet. Vi lar
den styre om det blir et samarbeid eller ikke. Når vi ikke
blir enig med Fremskrittspartiet om en politisk kurs, blir
det heller ikke en avtale, nettopp fordi vi ikke er enig. Vi
forandrer ikke politikken vår i en sein nattetime for å gjø­
re Fremskrittspartiet til lags. Det har både Arbeiderparti­

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
878
et, SV og Senterpartiet gjort i år. Både SV og Frem­
skrittspartiet snakker varmt om sine alternative budsjet­
ter, men det er altså ikke Senterpartiets, SVs eller Frem­
skrittspartiets alternative budsjetter som blir vedtatt i
kveld, det er det budsjettet de sammen kom fram til. Og
den eneste måten SV i år har bidratt til å oppfylle sitt
valgløfte på om å sette barn og unge først, er rett og slett
ved å sette barn og unge først i køen når det skal kuttes i
budsjettet.
Budsjettalliansen mellom Arbeiderpartiet, SV, Senter­
partiet og Fremskrittspartiet har sett seg helt blind på å
drive symbolpolitikk. De ønsker å innføre en stipendord­
ning for noen av studentene to måneder før Samarbeids­
regjeringa hadde lagt opp til å starte opptrappinga. For å
få til dette har de altså kuttet 12,8 mill. kr i norskopplæ­
ring og morsmålsopplæring for minoritetselever i grunn­
skolen. De kutter 26 mill. kr på bygging av studentboli­
ger. Og ikke minst: De innfører en konverteringsordning
som sosialt rammer veldig skeivt.
Representanten Bekkemellem Orheim snakket seg
varm mot mobbing og rasisme i skolen. Likevel har hun
altså ingen betenkeligheter med å innføre et kutt på nes­
ten 13 mill. kr på språkopplæring, som Arbeiderpartiet
sjøl har sagt er en viktig del av jobben mot rasisme.
Representanten Heikki Holmås fra SV har tidligere
fra denne talerstol i spørretimen tatt opp spørsmålet om
bygging av studentboliger og lagt vekt på hvor viktig det
var å nå målet om 1 000 bygde boliger pr. år. Likevel
kutter altså SV de 26 mill. kr som Regjeringa hadde lagt
inn ekstra nettopp for å oppfylle målet om 1 000 student­
boliger i året.
Både representanten Giske og resten av Arbeiderparti­
et, SV og Senterpartiet lovte at konvertering ikke skulle
innføres før kvalitetsreformen var på plass. Det står det
også i den brosjyren som kom fra departementet da Gis­
ke satt der. De innfører likevel en konverteringsordning
nå, og fører studentene bak lyset.
Representanten Bjørnstad påstår at Arbeiderpartiet
har levert. Det har Arbeiderpartiet ikke gjort. Student­
organisasjonene kalte det bare for noen få måneder siden
et historisk løftebrudd at man nå gikk inn på en konverte­
ringsordning. For å kunne slå seg på brystet med en sti­
pendandel på 40 pst. for en del av studentene, har flertal­
let bedrevet ganske aktivt det man vil kalle for en strutse­
politikk -- unnskyld uttrykket, president. Kuttene rammer
studenter i studietida, og det er det som er det problema­
tiske. Man omfordeler penger fra de studentene som ikke
har normert studieprogresjon, som ikke står til eksamen,
til de studentene som lykkes.
Omtrent en tredjedel av alle studenter blir før eller si­
den forsinket eller stryker i studiene sine. De studentene
får mindre stipend med det nye flertallets opplegg. Kvali­
tetsreformen skal sikre bedre oppfølging, og da kan det
også være naturlig å se på en konverteringsordning, som
Regjeringa la opp til. Men før den er på plass, kan aldri
konverteringsordninga bli noe annet enn en usosial ord­
ning som omfordeler fra dem som ikke lykkes, til dem
som lykkes. Studentene jubler verken for dette eller for
kutt i studentboliger.
Presidenten: Det er presidentens oppfatning at når re­
presentanten selv finner grunn til å be om unnskyldning
for språkbruken, burde hun latt være å føre et slikt språk.
Carl I. Hagen (Frp): Som jeg sa til noen kolleger i
rotunden for et lite øyeblikk siden, er det faktisk slik at
Fremskrittspartiet på sitt partiprogram i over 15 år har
hatt en endring i studiefinansieringen, dithen at vi har øn­
sket å gi en belønning til de studentene som hadde nor­
mal fremdrift i studiene, som konsentrerte seg om å stu­
dere og drev litt mindre med festing og andre ting, og alt­
så ble ferdig på normert tid. I 15 år har vi sagt at vi skal
belønne dem i forhold til dem som på grunn av at de kan­
skje er litt late og driver med andre ting, bruker mer tid
og opptar plass.
Skjønt vi er glade for å ha fått gjennomslag for dette
etter å ha hatt det på programmet i 15 år, er det litt mer­
kelig at det er sammen med Arbeiderpartiet og SV, og
ikke Høyre! Det har alltid tidligere vært Høyre som har
snakket om å belønne de driftige, de som står på, de som
jobber, i forhold til dem som ikke gjør det.
Og nå snakket altså representanten Eriksen om de stu­
denter som lykkes kontra de som ikke lykkes. Det er da
vel ikke et spørsmål om hell om man greier å gjennomfø­
re studiene på normert tid eller ikke! Det er da vel et
spørsmål om evner, men også i høy grad om egen ar­
beidsinnsats -- det å konsentrere seg om studiene og ikke
gjøre alt annet.
I alle andre situasjoner i samfunnet er det faktisk
Høyre som snakker om at man skal belønne dem som er
driftige, som står på og som gjør det kjempebra. Når det
gjelder utdanningspolitikken, er det plutselig omvendt.
Der er det spørsmål om hell og lykke om man greier en
eksamen! Hvordan statsråden kan forsvare det, er for
meg komplett ubegripelig når jeg har hørt en del innlegg
av henne opp gjennom veldig mange år. Hun har gitt inn­
trykk av akkurat det motsatte. Så her har det nye regje­
ringspartiet Høyre et meget alvorlig internt problem.
Vi er veldig glad for at vi nå har fått gjennomført en
slik reform sammen med Arbeiderpartiet og SV. Det ble
en slags ekstrabonus som vi synes er skikkelig artig. Det
er resultatet som teller, og resultatet som er avgjørende.
Og det er et signal til dem som nå skal ta høyere utdan­
ning, om at man blir belønnet hvis man gjør en skikkelig
innsats, hvis man står på og følger opp både forelesnin­
ger og studier osv. Selvsagt, hvis det er snakk om syk­
dom og sånne ting, må man finne ordninger som tar vare
på det. -- Så vi er veldig glade for, etter å ha hatt det på
partiprogrammet i 15 år, at det blir gjennomført.
Så skjønner vi at det er enkelte i regjeringspartiene
som er litt skuffet -- det er bl.a. snakk om at studenter i
utlandet kan få noen småproblemer på grunn av den nye
utbetalingsformen. Det kan man ordne. Men det jeg sy­
nes er rart når enkelte snakker om studier i utlandet, er
hvorfor man på prinsipielt grunnlag avviser Fremskritts­
partiets forslag om et eget utenlandsbudsjett. Når det er
såkalt press i innenriksøkonomien, som noen hevder --
det tror vi ikke lenger vil være noe særlig problem, for
det går den motsatte retningen nå -- og den norske stat har

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001 879
massevis av penger som ikke kan brukes i hjemlandet på
grunn av press i økonomien, hvorfor i all verden innfører
vi ikke i dag langt mer omfattende kjøp av studieplasser i
utlandet, uten at det belastes alle disse merkverdige be­
regningene til skredderøkonomene i Finansdepartemen­
tet? Vi burde være nettopp det land som aktivt kjøpte stu­
dieplasser ved universiteter og høyskoler i Australia,
England, Tyskland, Frankrike, Sveits, USA og andre
land, og hadde gode stipendordninger for utenlandsstudi­
er, slik at vi også reduserte presset på vårt eget utdan­
ningssystem her hjemme.
Jeg synes det er leit at verdens rikeste land, som har
gode muligheter til å foreta langsiktige investeringer i
kompetanseoppbygging av den oppvoksende slekt, sier
nei, og sier at det er viktigere at alt skal plasseres i aksjer
i Coca­Cola og Philip Morris og andre selskaper, i stedet
for i større grad å være plassert i kompetanse hos unge
mennesker.
Vi burde ha fått gjennomslag for at utgifter som på­
løper i utlandet, ikke skal tas med i de makroøkonomiske
regnestykkene som er grunnlaget for hva man kan bruke
av penger her hjemme. Vi burde se mulighetene til å om­
forme noe av den kapitalen til kunnskapskapital i våre
unge mennesker. Jeg utfordrer også her Kristin Clemet til
å begynne å arbeide innad i Regjeringen for å få gjen­
nomslag for et så fornuftig forslag som et eget utenlands­
budsjett.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Eva M. Nielsen (A): Det er påfallende hvordan årets
budsjettdebatt i komiteen har fått Kristelig Folkeparti til
å stramme leppene og til tider virke fornærmet. Innimel­
lom har temperaturen vært stigende, og det er kanskje
ikke så rart. Det må jo være en påkjenning for mange
gode KrF­ere å sitte i regjeringsposisjon og ukritisk for­
svare en ren Høyre­politikk. Og alle vet jo det kommer
mer av samme slaget.
Men tross skillelinjene: Som representant for vårt
nordligste fylke, må jeg si meg tilfreds med at en tilnær­
met samlet komite har stilt seg positiv til forslaget om å
søke å etablere et utdanningstilbud innenfor tekniske fag
rettet mot ungdom i indre Finnmark. Et slikt tilbud har
mange positive elementer i seg og blir et viktig bidrag for
å dekke kompetansebehovet innenfor den regionen som
står overfor så mange utfordringer og muligheter i Ba­
rentshavet.
Det er derimot veldig trist at kun Arbeiderpartiet, SV
og Senterpartiet maktet å ta en beslutning om at vår nord­
ligste landsdel trenger et tannlegestudium, etablert i
Tromsø. Dessverre har komiteens flertall bedt om enda
mer papir, flere utredninger, som for Nord­Norges del
betyr en drøvtygging av de samme konklusjonene som
forelå i 1999, da forrige utredning ble lagt fram. For­
skjellen fra da til nå er bare at nå er behovet enda større.
Slik som regjeringspartiene har uttrykt det, virker det
som om man ønsker å sette tannlegeutdanninga i Oslo,
Bergen og Tromsø opp mot hverandre -- altså en kon­
fliktmodell -- noe som neppe setter fortgang i beslut­
ningsprosessen.
Så til fiskeri og havbruksforskning. Her har Bondevik
II­regjeringa virkelig klint til og rasert budsjettet. I for­
hold til Stoltenberg­regjeringas forslag taper denne vikti­
ge sektoren 30 mill. kr i 2002. Det er et gedigent løfte­
brudd. Havbruksnæringen har et enormt potensial for
vekst i hele landet. Forskningen er viktig også sett i lys
av Norges plass som fremtidig fiskerinasjon, og ikke
minst i forhold til de begrensninger som kan komme i
ressursuttaket.
La meg skifte tema. Neste år vil Stortinget ta den store
debatten om kirke og stat når Bakkevig­utvalgets innstil­
ling foreligger. Den ser jeg fram til.
For Arbeiderpartiet er det vesentlig å få svar på alle de
ubesvarte spørsmål omkring kirke og stat. Hva med folke­
kirkens framtid, utforming og struktur? For tiden pågår
debatten i Kirkens egne organ, og her på Stortinget må vi
finne oss i å ile langsomt -- i respekt for Kirkens egne
prosesser, Kirkens egne meninger og Kirkens indre liv.
Det er vesentlig å vektlegge at denne debatten også eies
av folkekirkens store flertall; de som er der to­tre ganger
i året. Hverdagsmenneskene må kunne se inn i folkekirke­
rommet og kjenne igjen verdiene og holdningene som
speiler seg ellers i samfunnet.
Vi som står med ett bein i den gammelkirkelige bede­
huskulturen og det andre beinet i en inkluderende ar­
beidskirke, ønsker å være gode representanter for kirke­
livet og menighetsarbeidet i Kirken lokalt og det den står
for.
Jeg vil advare mot noe som jeg ser tendenser til fra
Kristelig Folkepartis side, nemlig å forsøke å ta monopol
på kirkesakene og monopol på de rette holdningene i
folkekirken. I folkekirken er det nemlig slik at alle har
stemmerett og hvert enkelt medlem har like stor aksje­
post. Og her på Stortinget skal vi ivareta alle småaksjo­
nærene og deres interesser.
Til slutt vil jeg vise til forslag nr. 8, fra SV, som Ar­
beiderpartiets medlemmer vil støtte.
Jan Olav Olsen (H): Gjennom sitt tilleggsforslag til
statsbudsjettet styrket Regjeringen på vesentlige punkter
det opprinnelige budsjettforslaget fra regjeringen Stolten­
berg. Blant annet fikk kirkekapitlet en vesentlig økning,
grunnskolen fikk tilbake midler for å gjennomføre skrift­
lig eksamen på tradisjonell måte samtidig som timetallet
i 2., 3. og 4. klasse ble økt gjennom rammeoverføringene
til kommunene, bevilgningene til studentboliger ble
vesentlig økt, og det kom midler for å drive holdnings­
skapende verdiarbeid i skolen.
Gjennom behandlingen i finanskomiteen ble ramme­
område 17 ytterligere styrket med 139,2 mill. kr for å
opprettholde direkte tilskudd til landslinjene i videre­
gående skole.
Behandlingen i komiteen har dessverre ført til at bud­
sjettet er nesten tilbake der vi var. Flertallet i komiteen
har valgt å prioritere en høyere stipendandel for studenter
fra 1. november 2002. For å få det til er viktige budsjett­
poster redusert. Dette er svært beklagelig.

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
Trykt 8/1 2002
2001
880
Det er beklagelig at flertallet velger å barbere kirke­
budsjettet. Ved å redusere kap. 341 med 14 mill. kr fjer­
nes de 30 nye stillingene som var lagt inn, og vi er i en
situasjon der statens forpliktelser knyttet til fritidsavtalen
for prester ikke kan oppfylles. Kreativiteten når det gjel­
der å knytte dette opp mot Opplysningsvesenets fond, er
med respekt å melde lite imponerende. Beklagelig er det
også at flertallet fjerner 2 mill. kr til utviklingsarbeid in­
nen dåpsopplæring. Kirken hadde fortjent disse midlene.
Alvorlig er det når flertallet reduserer det særskilte til­
skuddet til fellesrådene med 12,3 mill. kr. Alle vet at
midlene i de kommunale fellesrådene er knappe. Nå gjø­
res de enda knappere, noe som utvilsomt vil gå ut over
aktiviteten. Jeg vil også nevne at komiteens mindretall,
regjeringspartiene, vil beholde det særskilte tilskuddet til
privateide skole­ og kirkebygg. Vi konstaterer med for­
bauselse at Fremskrittspartiet i fjor uttalte i Budsjett­
innst. S. nr. 12, sidene 19 og 20, at å kutte disse midlene er
«en vanskeliggjøring av vårt mål om likeverdig opp­
læring for alle barn uavhengig av foreldrenes inntekt
og formuesforhold. Disse medlemmene foreslår der­
for å opprettholde bevilgningen på post 75 med 15
mill. kroner».
Der er derfor med forbauselse vi registrerer at Frem­
skrittspartiet i år foreslår å kutte bevilgningene fullsten­
dig og vanskeliggjør dermed sin egen målsetting.
Flertallets forslag om kutt i landslinjeordningen med
30 mill. kr er sterkt beklagelig. Framtida for flere av
landslinjene gjøres nå usikker. Ut fra innstillingen er det
umulig å vite hvordan de gjenværende midler skal forde­
les. Merknaden om at «linjer som er særskilt kostnads­
krevende eller har nasjonal betydning bør prioriteres»,
gir få føringer innenfor et system der landslinjene er opp­
rettet nettopp fordi de er kostnadskrevende eller har na­
sjonal betydning.
Det er beklagelig at eksamensordningen i grunnskolen
svekkes. For oss som tror at eksamen er viktig både som
del i læringsprosessen og i den samlede elevvurdering,
har det vært viktig å opprettholde bevilgninger som mu­
liggjør den sentrale sensurering av eksamen. Jeg må til­
legge at jeg ikke har noe fjernt forhold til skolehverda­
gen. For to måneder siden var jeg rektor på en ungdoms­
skole. Vi konstaterer at flertallet nå svekker eksamens­
ordningen, også partier som tidligere har stått bak
ordningen. Og denne omleggingen av eksamensordnin­
gen skjer også samtidig med at bevilgningene til departe­
mentet og Statens Utdanningskontor reduseres.
Som saksordfører for kap 203, Statens Utdannings­
kontor, vil jeg peke på at kontorene har fått redusert sin
bevilgning gjennom mange år. En reduksjon også i år vil
i sterk grad vanskeliggjøre og forsinke kontorenes opp­
gaver, og nå skal de altså i tillegg også ta seg av eksamen.
Til slutt vil jeg peke på en gledelig ting. Det er en­
stemmighet om en merknad om kulturskolene. Vi avven­
ter nå en sak om dette viktige kulturtilbudet i kommune­
ne fra departementet.
Helheten i forslaget fra komiteens mindretall er svært
god. I tillegg til det som er nevnt, betyr det opprettholdel­
se av bevilgningen til språklige minoriteter og til student­
boliger, samt økning til utenlandsstudenter og til student­
barnehager samt enkelte private skoler. Jeg tillater meg
derfor å anbefale mindretallets forslag.
Presidenten: Presidenten vil opplyse om at det nå er
så mange som har tegnet seg til treminuttersinnlegg, at
møtet vil bli avbrutt og satt igjen kl. 18.00.
Elsa Skarbøvik (KrF): En har sagt det slik: Jeg for­
står meg ikke på utdanning egentlig. Først lærer vi å gå,
så lærer vi å snakke, og deretter kommer vi på skolen og
får beskjed om å sitte stille og holde munn!
Hjertesukket passer kanskje ikke lenger. For de siste
dagers oppslag viser at mange elever verken sitter stille
eller tier stille. Forskningsprosjektet PISA går ut på å
sammenligne 15­årige elevers kompetanse innen lesing,
matematikk og naturfag med fokusering på: Hva synes å
føre til god læring? I Norge er leseferdighetene langt dår­
ligere enn i de fleste land vi sammenligner oss med, og vi
kommer på bunn når det gjelder disiplin og bråk i klasse­
rommet.
Regjeringen Bondevik satte derfor inn to tiltak for å
kunne gjøre noe med dette, nemlig én time mer i 2., 3. og
4. klasse for å styrke norskopplæringen og tiltak for ver­
dier i skolehverdagen og tiltak mot mobbing. Det må
nemlig arbeides på flere områder for å få en bedre skole.
En god skole som hjelper barn til mestring og utvikling,
formidler også kulturarv og verdier. Til det trengs dykti­
ge lærere, som vi har mange av i dag. Kristelig Folkepar­
ti ser fram til ny melding om lærerutdanning. Vi ønsker å
styrke lærerrollen, bl.a. ved at læreren får konsentrere
seg om selve undervisningen, og at andre yrkesgrupper
tar seg av sosialpedagogiske tiltak, sammen med en styrk­
ing av rådgivere og sosiallærere.
Barn kommer ikke i reprise, står det på døren til kon­
toret mitt. Det er en plakat fra foreldreaksjonen i valg­
kampen om kvalitet i skolen. Jeg er enig med FUG, som
påpeker at foreldrenes medvirkning og innflytelse i
grunnskolen er av avgjørende betydning for elevenes læ­
rings­ og oppvekstmiljø. Foreldrene kjenner barna sine
best, men lærerne kjenner skolens innhold og pedago­
gikk best. Disse to forhold må følges ad og utfylle hver­
andre. Derfor må skole--hjem­samarbeid styrkes, og både
foreldre og lærere må være tydelige oppdragere.
Også folkehøyskolene er et godt tilskudd til skolesys­
temet vårt og en viktig del av folkeopplysningstradisjo­
nen. Kristelig Folkeparti minner om vedtaket fra i vår der
flertallet sier at «elever ved folkehøyskolene skal få sti­
pend og lån for 10 måneder». Regjeringspartiene vil også
styrke utenlandsstudentenes økonomiske situasjon ved å
gi økninger i gebyrstipend. Når opposisjonspartiene ikke
er med på økningen av 13,5 mill. kr til skolepenger, vil
mange få det vanskelig med å ta studier i utlandet. Da
hjelper det ikke med fine ord om internasjonalisering og
globalisering, som vi har hørt. Hva med de månedlige ut­
betalinger for disse studentene? Vi ønsker å gi ANSA,
som representerer over 20 000 utenlandsstudenter, et løft
ved å styrke dem med en studentrådgiver som motvekt
mot de kommersielle aktører i markedet.

Forhandlinger i Stortinget nr. 60
11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
S 2001--2002
2001 881
(Skarbøvik)
Flertallet viser til de store byggebehovene i universi­
tets­ og høyskolesektoren og slutter seg til de prioriterin­
ger som angår Rogaland, Østfold, Oslo og Nesna. Jeg er
glad for at også Høgskolen i Vestfold nå er kommet dit at
ferdigstillelse av forprosjektering av nødvendig bygg blir
fullført. Vi har ventet lenge i Vestfold på at også Avde­
ling for lærerutdanning kan få sitt sterkt etterlengtede
bygg.
Når det gjelder privatskolene, understreker Kristelig
Folkeparti foreldrenes rett til å velge alternativ for sine
barn. Jeg er glad for at et flertall sier i innstillingen at pri­
vatskoleloven skal gjennomgås, og at departementet skal
arbeide for å sikre bedre økonomisk grunnlag for valg­
mulighetene. Opposisjonspartiene, bl.a. Fremskrittsparti­
et, er i denne omgang ikke med på regjeringspartienes
økning til privatskolesektoren, bl.a. tilskudd til undervis­
ningsutstyr for private skoler.
Mye er sagt i debatten om sorg, sårhet osv. Det skal
visstnok være om regjeringspartiene. For når vi påpeker
konsekvensene av flertallets forslag, må vi også ta med
de negative sider, for det gjør de selvfølgelig ikke selv.
Hadde det bare gått ut over Kristelig Folkeparti eller
Høyre eller Venstre, skulle vi tålt det. Men det er Kirken
og andre deler av Skole­Norge som det går ut over, og da
er det ikke snakk om at Kristelig Folkeparti har eller tar
monopol på kirke. Vi lytter til hva som er Kirkens behov,
og derfor har vi mer enn monopolpenger å dele ut.
Jeg vil sitere fra et leserbrev i dagens Vårt Land, som
har overskriften «Politikerskapt forakt og frustrasjon»,
for å vise til hva man tenker der ute:
«Til kirkekomiteens flertall.
Vet dere hva dere gjør? Med et pennestrøk har dere
radert vekk forslaget til 35 prestestillinger. Hvem er
det som får svi? Jeg er en av dem.»
Det sier altså en prost i Senja prosti, Oddmund
Brundtland.
Han sier videre:
«Avtalen ble inngått mellom Kirkedepartementet
og Presteforeningen mens statsråd Giske regjerte. Og
han var «mektig stolt» over avtalen da han besøkte
Kirkemøtet i fjor høst.
35 nye stillinger hadde avtalen utløst, «og mer skal
det bli!»»
Dette sa han -- og gikk fra løftene.
Ranveig Frøiland (A): Ved årets budsjett prioriterte
Kristeleg Folkeparti skattelette til dei som har mest frå
før. Derfor vart rammene til undervising altfor små i for­
hold til kva ein skulle ha ynskt og brukt på undervisning
og på forsking -- på alt som høyrer til denne sektoren.
Men når alle må halda seg til dei rammene som er fast­
lagde, er det klart at ein må gjera strenge prioriteringar.
Det er på denne bakgrunnen at Arbeidarpartiet var så
oppteke av å få stipendet på plass då vi diskuterte kvali­
tetsreforma, at vi skulle få auka stipenddelen til 40 pst.,
og at det var viktig å få gjort det i denne budsjettrunden.
Eg må seia at eg vart veldig overraska då eg høyrde
statsråden for kyrkjesaker snakka om den stipendutfor­
minga som fleirtalet her i salen har gjort, på den måten
som ho gjorde, at den er usosial, og at den rammar alle
studentar. Det er verkeleg ei god ordning. Ingen studen­
tar med studium over to år -- dersom dei skulle vera uhel­
dige, av ei eller anna årsak, ikkje å klara eksamen -- vert
ramma av den. Alle får ei betre ordning med den ordnin­
ga vi legg opp til. No har det vorte ei litt endra kompro­
missordning, men den er veldig god for studentane.
Eg har òg hatt gleda av å ha statsråden som har ansva­
ret for stipend, på høyring i komiteen. Der var ho sjølv­
sagt i ein annan situasjon, men meinte at denne forma for
stipend -- å konvertera lån til stipend -- var ei god ord­
ning. Eg trur at det innetter i regjeringskollegiet òg er uli­
ke haldningar til den. Derfor trur eg at den ordninga som
vi har kome fram til no, er veldig god for studentane. Eg
trur òg det er mange som ikkje studerer i dag, som synest
det er ei god ordning.
Vi lovde 40 pst. stipend i valkampen, og vi leverer. Eg
trur det er veldig viktig å konsentrera seg om å halda dei
lovnadene ein har gjeve. Det gjer ikkje sentrumspartia.
Dei òg lovde at stipenddelen skulle opp i 40 pst., men dei
prioriterte andre ting då dei kom til makta. Eg ville aldri
koma på å omtala nokon som arrogant, men det nærmar
seg, synest eg, med den måten statsråd Svarstad Haug­
land omtalar fleirtalet i denne salen på i denne saka. Det
forundrar meg.
Tilbake igjen til budsjettet: Alt som går på forsking og
utvikling, har vi i denne salen vore veldig samde om må
vidareutviklast -- vi må satsa på forsking, for det er det
som er framtida, det er det som er kunnskapen vi skal
konkurrera på. Då vert eg veldig overraska når den regje­
ringa som sit no, har kutta på enkelte delar av forskings­
budsjettet. Det er ikkje dei store summane, men det betyr
veldig mykje i høve til dei små summane som er til ein
del oppdragsforsking.
I regjeringa Stoltenbergs budsjett vart det lagt fram
midlar -- 10 mill. kr -- til etablering av eit nytt selskap for
marinbiologisk oppdragsforsking i Bergen. Det er eit
samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Havforskings­
instituttet og Ernæringsinstituttet. Det har regjeringa
Bondevik følgt opp. Så skal ein gå inn med eigenkapital
på dei ulike områda, som òg regjeringa Bondevik har
følgt opp. Men så er det no ymta om at på grunn av kuttet
i Forskingsrådet sitt budsjett som regjeringa Bondevik
har føreteke, kan ein ikkje klara å få dette selskapet på
beina. Derfor er mitt inderlege råd til Regjeringa at den i
løpet av dei nærmaste månadene finn ei moglegheit til å
koma ut av det, for Stortinget har slutta seg til det som
både regjeringa Stoltenberg og regjeringa Bondevik har
gjort på dette området. Derfor er det viktig å få det på
plass. Vi kan ikkje oppleva no at oppdragsforsking på i
storleiken mange, mange millionar til dette selskapet ik­
kje kan finna stad fordi det har vorte så store kutt på For­
skingsrådet sitt budsjett. Eg vil be fiskeriministeren når
han har ordet seinare i dag, omtala den saka litt og forsi­
kra meg om at dette selskapet skal verta etablert.
Raymond Robertsen (H): Grunnlaget for rammeom­
rådet til kirke­, utdannings­ og forskningsbudsjettet for
60

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
882
2002 ble lagt gjennom Stoltenberg­regjeringen og med
endringer fra Samarbeidsregjeringen. Endringene inne­
bar en styrking av norskfaget i grunnskolen, bygging av
flere studentboliger, en reell økning av studentenes utbe­
talinger fra Lånekassen, samt at det igjen ble budsjettert
med full eksamen i grunnskolen. Dette, sammen med
Stortingets vedtak om å øke rammene for å kunne videre­
føre landslinjene ved mange av de videregående skoler i
landet, burde ha dannet et godt grunnlag for å kunne
komme frem til en budsjettenighet med regjeringsparti­
ene.
Mange velgere har problemer med å skjønne hva som
skjer i dette hus, og det kan jeg forstå. Jeg må si at i den­
ne sak er jeg ikke så sikker på selv hva som foregår. Det
kan selvfølgelig forklares med at jeg er ny i denne for­
samling, men det kan også ha andre årsaker.
I hele valgkampen, i alle debatter, har SV advart mot
Fremskrittspartiets politikk og samtidig prøvd å skrem­
me velgerne til å tro at Samarbeidsregjeringen med støtte
fra Fremskrittspartiet ville føre en dårlig politikk for
Norge. Jeg tror SVs skremmebilde av Fremskrittspartiet
må få en brå slutt etter denne budsjettbehandlingen. Når
SV får en mulighet til å være med og danne flertall for
sin viktigste valgkampsak, er kompaniskap med Frem­
skrittspartiet det mest naturlige av alt. Det er bare to kon­
klusjoner å trekke ut av dette: Enten er SV og Frem­
skrittspartiet enige i utdanningspolitikken, eller så må SV
ha kastet mange av sine valgløfter på båten.
Vi vet at lovnader om flere studentboliger er ofret,
man reduserer tilskudd til opplæring for språklige mino­
riteter i grunnskolen, og man kan ikke være med på for­
slaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å
innføre en bonusordning for skoler som vil prøve ut nye
arbeidsformer. Det siste er høyst merkelig, da SV tidlige­
re har ønsket seg nettopp en slik ordning.
Det er derfor ikke så rart at man har vanskelig for å
forstå hvordan noen politiske partier tenker, og det for­
virrer flere enn bare velgerne. Dersom SV mener at ut­
danning er så viktig, er det for meg helt uforståelig at
man ikke var interessert i å snakke med regjeringspartie­
ne før man fant kompaniskap med Fremskrittspartiet.
Forskning innenfor fiskerisektoren er et prioritert om­
råde for Samarbeidsregjeringen. Det har etter Samar­
beidsregjeringens fremlegg av tilleggsproposisjonen ver­
sert kritikk for satsingen på nettopp dette området. Først
og fremst må det påpekes at gjennom Samarbeidsregje­
ringens forslag øker innsatsen innenfor fiskeriforskning
med 392 mill. kr i forhold til i 2001.
I tillegg foreslo Regjeringen å igangsette bygging av
en ny værradar på Røst i Nordland. Dette skulle bidra til
å gi bedre værprognoser for Nord­Norge, og ville være til
stor nytte for fiskeriflåten i landsdelen. Flertallet i komi­
teen, som består av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Sosialistisk Venstreparti, har ikke prioritert å øke innsat­
sen innenfor fiskeriforskning. Det kan ikke tolkes på an­
nen måte enn at flertallet i komiteen støtter Samarbeids­
regjeringens linje innenfor dette området. Flertallet har
derimot fjernet midlene til den nye værradaren. Dette er
dårlig nytt for Nord­Norge.
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Samar­
beidsregjeringens forslag til budsjett med de justeringer
som man har foreslått i komiteen. Man ønsker å gjøre det
lettere for studenter å studere i utlandet, og å innføre en
bonusordning som premierer lokal nytenkning, kreativi­
tet og engasjement. Man foreslår en styrking av innsatsen
innenfor private skoler samt et løft for elever som går på
folkehøyskole. Dette sammen med obligatorisk eksamen
etter grunnskolen og styrket lese­ og skriveopplæring for
2.­4. klasse er store skritt i riktig retning for å oppnå en
bedre skole i Norge.
Og så til slutt: Det har versert mye fra talerstolen her
fra Fremskrittspartiets side om det såkalte utenlandsbud­
sjettet. Det er mye som kan fortone seg som et paradoks
når man hører det. Når man snakker om at man ønsker at
flere studenter skal ta utdannelsen sin i utlandet, men
samtidig ønsker å forverre vilkårene for de studentene
som tross alt studerer i utlandet, fortoner det seg for meg
som ikke mye logisk.
Trond Giske (A): Det er mye godt i det utdannings­
budsjettet som blir vedtatt i dag. Budsjettet innebærer
bl.a. historiens største løft i studiefinansieringen, histori­
ens største økning i forskningsbudsjettet, historiens stør­
ste universitets­ og høyskolebudsjett, første trinn i en
pakke på 15 milliarder kr for opprustning av skolebygg,
innføring av gratis leirskole, videreføring av en rekord­
høy utbygging av studentboliger, satsing på IKT på re­
kordhøyt nivå, 1 milliard kr i videreføring til lønnsløftet
til lærerne, 50 000 kr i gjennomsnitt på et og et halvt år,
og seniorpolitiske tiltak for at flere lærere kan stå i jobb
lenger.
Budsjettet kunne imidlertid vært enda bedre. Dessver­
re vedtok regjeringspartiene og Fremskrittspartiet en
ramme på utdanningsområdet som er 350 mill. kr mindre
enn Arbeiderpartiets forslag, og da hjelper det ikke at re­
gjeringspartiene nå beklager seg over enkelte kutt i bud­
sjettet. Det er lang avstand fra det som ble sagt før valget,
og det Høyre gjør i regjering. I valgkampen støttet Høyre
målet om en gratis skole -- nå fjerner de 100 mill. kr til
gratis skolebøker. I valgkampen skulle Høyre satse mer
på forskning -- nå kutter de i næringsforskningen med
200 mill. kr. I valgkampen skulle Høyre bruke
1 milliard kr på å gi mer undervisning til elevene -- nå
lanseres ideen om å kutte et helt skoleår. Den gang skulle
det satses mer på utdanning og forskning -- resultatet ble
et budsjett hvor de kutter œ milliard kr i utdanning og
forskning.
Selvsagt er det riktig at mye kan og skal gjøres uten at
det koster penger. Kvalitet skal være kjennetegnet ved alt
vi gjør. Derfor satte arbeiderpartiregjeringen ned et ut­
valg som skal se på innholdet i det 13­årige løpet, derfor
satte Arbeiderpartiet i gang arbeidet med en bedre lærer­
utdanning, og derfor fikk også Arbeiderpartiet vedtatt en
kvalitetsreform i høyere utdanning. Det er gledelig at den
nye utdanningsministeren har varslet at hun vil følge opp
dette arbeidet.
Hovedpoenget er likevel at Høyre må forstå at kvalitet
koster. Kvalitetsreformen i høyere utdanning viser nett­

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001 883
opp det. Skal vi ha nye fag og grader, må universiteter og
høyskoler ha penger til omstilling. Skal det bli bedre kva­
litet på undervisningen, må vi ha penger til seminarer og
oppfølging av studentene. Skal vi la studentene fordype
seg, må vi også gjøre det økonomisk mulig å studere på
heltid.
Etter mitt syn er kuttet i studiefinansieringen det vers­
te løftebruddet fra den nye regjeringen. Regjeringspartie­
nes talere prøver å tåkelegge dette ved å omgå sannheten.
Lengst gikk statsråd Svarstad Haugland, som etter mitt
syn var svært nær grensen for rett og slett å feilinformere
Stortinget i sitt innlegg. Det er feil når det sies at løftet
var at 40 pst. stipendandel skulle gjennomføres i løpet av
perioden. Det skulle komme høsten 2002, og det kommer
klart fram av innstillingen fra utdanningskomiteen i juni i
år. Det er feil når de sier at et fullt stipend måtte gå ut
over andre områder. Det er kuttet på 350 mill. kr i ram­
men i finansinnstillingen som har gjort det nødvendig.
Det er feil når de sier at flertallets opplegg fører til at
noen taper. Alle får mer, også de som blir forsinket. Det
er også feil når de sier at månedlig utbetaling vil ramme
utenlandsstudenter. Det er fullt mulig innenfor de bud­
sjettrammene flertallet legger til grunn, å fortsette med
utbetaling to ganger i året til utenlandsstudentene dersom
Regjeringen ønsker det. Og det er også utrolig å høre kri­
tikken mot en konverteringsmodell som skiller seg
5 prosentpoeng fra det Høyre og Kristelig Folkeparti selv
gikk inn for i juni 2001.
Sannheten er at den nye regjeringen har lagt fram et
statsbudsjett som ingen støtter. Selv regjeringspartiene
har -- uten å være nødt til det, uten å gå inn i noen bud­
sjettavtale -- flyttet på 68 mill. kr i forhold til eget bud­
sjett.
Det er ikke moro å tape budsjettkampen i Regjerin­
gen, eller å få et statsbudsjett å styre etter som man ikke
har hatt noen innflytelse over. Slik sett fortjener statsråd
Clemet vår sympati. Men Høyre, som har flertallet i Re­
gjeringen, fortjener ikke sympati for å ha gjort utdanning
til salderingsposten for skattelette etter en valgkamp hvor
skole var hovedsaken. Statsråd Clemet sier at det ikke
har vært noen budsjettkamp. Det må i så fall bety at hun
har kuttet œ milliard kr i utdanning og forskning helt
uten motstand. Hvis det er riktig, er jeg redd utdannings­
og forskningssektoren kan gå forholdsvis mørke tider i
møte.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Anne Helen Rui (A): Jeg vil gjerne få uttrykke stor
glede over at regjeringen Stoltenberg i sin budsjettpropo­
sisjon slo fast at Høgskolen i Vestfold skal samlokalise­
res på Bakkenteigen i Borre, og at Bondevik II ikke
snudde om på dette. At nå også flertallet i komiteen, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, oppretthol­
der samlokalisering av alle avdelinger av Høgskolen i
Vestfold, er kjempebra.
Det har ikke alltid vært slik samstemmighet om denne
saken før, men etter at konsekvensanalysen ble ferdig, er
i alle fall flertallet overbevist om at dette er bra. Men
jammen har det tatt lang tid. Vi i Arbeiderpartiet har i
lang tid ment at dette er den riktige løsningen, både fordi
lærerkreftene kan disponeres på en mer fornuftig og øko­
nomisk måte, og aller mest fordi vi tror på at ett sted og
ett miljø for studenter og lærere uansett gir svært positive
ringvirkninger. Der studenter som skal bli sjømenn, inge­
niører, sykepleiere, førskolelærere, lærere og andre
yrkesgrupper studerer sammen, blir det utvekslet mye
godt av menneskelig og faglig karakter. Mange av disse
arbeidsgruppene skal samarbeide i arbeidslivet senere
også. Derfor er det så utrolig viktig at de kjenner hver­
andre og hverandres arbeidsfelt fra før. Den gamle tan­
ken om at studentenes særpreg er viktig å foredle alene
uten inntrykk fra andre studieretninger er heldigvis forbi,
og jeg håper for godt.
Nå må det så fort som mulig i gang et forprosjekt, slik
at byggingen kan komme i gang. Bare på den måten er
det mulig at samlokaliseringen kan bli et faktum. Med de
påleggene som hviler på gamle Eik lærerskole fra offent­
lige myndigheter, må framdrifta for nybygg på Bakken­
teigen prioriteres høyt. Det må også være viktig for den
sittende undervisningsminister å vite at gamle uegnede
lokaler blir byttet ut. Jeg kjenner undervisningsministe­
ren fra før som en handlekraftig og kjapp dame. Derfor
har jeg håp om at hun setter alt inn på å få fortgang i den­
ne saken i Vestfold.
Statsråd Svein Ludvigsen: Utnytting og foredling av
naturressursene er grunnlaget for en stor del av norsk næ­
ringsliv, og potensialet i fiskeri­ og havbruksnæringen er
spesielt stort. Derfor vil også Regjeringens politikk bidra
til å realisere det potensialet.
En målrettet satsing på marin FoU er en viktig forut­
setning for å utløse verdiskapingspotensialet. Og jeg
merker meg at komiteen understreker målsettingen om at
norsk forskningsinnsats må trappes opp til minst gjen­
nomsnittlig OECD­nivå innen 2005, med marin FoU
som et av hovedsatsingsområdene. Regjeringens forslag
til FoU­bevilgninger i 2002 er i tråd med denne opptrap­
pingsplanen. I tillegg gir de foreslåtte skatte­ og avgifts­
endringene en vesentlig styrking av næringslivets egen
evne til å finansiere FoU. Jeg har også store forventnin­
ger til effekten av den nye FoU­avgiften, som fiskerinæ­
ringen selv vil finansiere. Det vil være et viktig instru­
ment for næringens egen forskning, og gi muligheter for
at også de mindre bedriftene uten gode muligheter for å
drive egen forskning, nå kan komme i gang.
Representanten Eva Nielsen tar feil når hun hevder at
marin forskning er taperen, for komiteen sier jo selv at
den er glad for og har merket seg det viktige og fremtids­
rettede forskningsarbeidet som drives innenfor marin
forskning. Regjeringen har i budsjettet for 2002 foreslått
en samlet økning på 392 mill. kr til marin FoU under Fiske­
ridepartementet. Budsjettet er sterkt preget av det store
løftet på 307 mill. kr til bygging av det nye forsknings­
fartøyet. Øvrige forskningsbevilgninger er økt med 85
mill. kr, med hovedvekt på instituttene i Bergen og i
Tromsø.

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
884
Regjeringen har høye forventninger til forskningsmil­
jøet i Tromsø og ønsker å styrke dette. Vi foreslår derfor
at tilskuddet til fiskeriforskning økes med 23,5 mill. kr,
hvorav 7 mill. kr er øremerket satsing på en kommersial­
isering av torsk som oppdrettsart. I tillegg økes grunnbe­
vilgningen via Norges forskningsråd. Sammen med den
planlagte sammenslåingen av Fiskeriforskning og Sild­
olje­ og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt, vil det
gi et godt grunnlag for en fremtidsrettet satsing i Tromsø.
Driftsbevilgningen til Havforskningsinstituttet i Ber­
gen økes med 33 mill. kr, som i hovedsak skal gå til hav­
bruksforskning, ressursforskning og vitenskapelig utstyr.
Havbruksstasjonene på Austevoll og Matre og forsk­
ningsstasjonen i Flødevigen vil bli oppgradert i regi av
Statsbygg. I tillegg vil Havforskningsinstituttet fra 1. ja­
nuar 2002 overta ansvaret for Fiskeriforsknings oppga­
ver innenfor ressursforskning og starte arbeidet med eta­
blering av en egen avdeling i Tromsø.
Så er det også slik at forbrukerne skal ha tillit til at de
produktene som tilbys, er ufarlige og produsert på en be­
tryggende måte. Derfor er Ernæringsinstituttets driftsbe­
vilgning økt med 6,5 mill. kr for å øke innsatsen knyttet
til trygg sjømat og fôr til fisk.
La meg også bare kort kommentere det som represen­
tanten Frøiland spurte om, nemlig etableringen av det
nye aksjeselskapet som Havforskningsinstituttet, Ernæ­
ringsinstituttet og Universitetet i Bergen er i ferd med å
etablere, PROTEVS AS. Jeg kan ikke se at det skulle
være riktig, slik representanten Frøiland antydet, at den­
ne etableringen skulle være i fare. I budsjettet har vi fore­
slått at både Ernæringsinstituttets og Havforskningsinsti­
tuttets bidrag til aksjekapitalen skal ivaretas.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Presidenten hadde trodd vi skulle unngå det, ellers vil­
le han aldri satt i gang med statsråden kl. 15, men alle
gode løfter holdt ikke her. Statsråden anmodes da om å
bli her en stund til.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Fiskeri­ og havbruksnærin­
gen er ventet å bli en vekstnæring i framtiden, ikke minst
vil denne næringen være viktig for verdiskapingen langs
kysten i distriktene. En vellykket satsing fordrer at både
offentlige myndigheter og næringen sjøl stiller opp.
Samarbeidsregjeringens første hilsen til alle som er
engasjert i fiskeri­ og havbruksforskning, er kutt på bud­
sjettene. I tilleggsproposisjonen foreslår Regjeringen
nemlig å kutte 23 mill. kr. I tillegg kuttes det 7 mill. kr på
Havforskningsinstituttets budsjett for å finne inndekning
for andre forslag.
Spørsmålet er da: Varsler dette kuttet den kursen som
Regjeringen vil følge innenfor dette området? Og hvilke
konsekvenser vil disse reduksjonene få for fiskeriforsk­
ningen?
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er helt enig i at der­
som vi skal utløse det vekstpotensialet som er i fiskeri­
næringen, må både offentlige myndigheter og næringen
selv bidra. Det mener jeg budsjettet legger opp til, for det
er jo slik at man nå skal satse på økning i budsjettene på
forskningsbiten. Man øker også forskningsinnsatsen
gjennom å få bygd et nytt forskningsfartøy, som gir en
større effektivitet, en bedre utnyttelse av ressursene og
bedre arbeidsforhold, og ikke minst, man tar i bruk ny og
bedre teknologi. Så man vil få bedre forskning ut av det.
Man øker innsatsen på aksen Tromsø­Bergen, som er
de to tunge miljøene, med tunge institutt. Man bidrar
med ny organisering av disse instituttene, slik at man får
mer ut av hver krone, og man øker innsatsen når det gjel­
der oppdrett av torsk. Satsingen innen marin sektor, som
er et av de fire hovedsatsingsområdene som Forsknings­
rådet og andre har utpekt, står fast.
Så er det slik at dette budsjettet har skapt rom for skat­
te­ og avgiftsendringer som setter næringslivet bedre i
stand til å finansiere egen aktivitet, både gjennom de
skatteincentiv­ordningene for forskning og utvikling som
ligger der, og gjennom at bruk av egenkapital og oppbyg­
ging av større finansiering over egen drift kan finne sted.
I tillegg er det jo slik at da vi overtok budsjettet for
Fiskeridepartementet, måtte vi finne dekning for en del
ting. En av de regningene som lå der udekket, var en på
35 mill. kr til flytting av Kystverket fra Oslo til Ålesund.
Det visste man meget vel at man ikke kunne flytte gratis,
men den regningen var ikke betalt. Den har jeg betalt når
Stortinget nå vedtar dette budsjettet.
Rolf Reikvam (SV): Jeg beklager, men jeg er nødt til
å følge opp noe av det som statsråden avsluttet sitt inn­
legg med, nemlig forholdet til selskapet PROTEVS. Det
er korrekt at selskapet er etablert av de tre institusjonene,
og at aksjekapitalen, iallfall for Havforskningsinstituttet,
er på plass. Men Universitetet i Bergen skal også inn med
sin andel av aksjekapitalen. I tillegg er det forutsatt en
egenkapital fra statens side som disse aktørene skal kun­
ne gå inn med. Det som er hovedproblemet, er at det ikke
er lagt til rette for disse 10 mill. kr som var forutsatt som
egenkapital i selskapet, slik at dette selskapet har mulig­
het til å fungere fra dag én. Å fungere med en aksjekapi­
tal på 1 mill. kr, som skal være egenkapitalen, holder
ikke i dette markedet ute blant disse ulvene som de skal
ut blant.
Så mitt spørsmål til statsråden er: Kan han garantere
at det også vil bli stilt nødvendig egenkapital til disposi­
sjon, slik at selskapet kan bli operativt? -- Takk, presi­
dent.
Presidenten: Det var så lite så.
Statsråd Svein Ludvigsen: For det første er jeg ikke
sikker på om vi har samme definisjon av egenkapital,
men jeg forsikrer om at man fra statens side, fra Fiskeri­
departementets side, i budsjettet har lagt forholdene til
rette for å få etablert selskapet med den egenkapital og
den aksjekapital som man har vært enige om, nemlig
1 mill. kr.
Når det så gjelder midler til den driften som skal være
der, og til å finansiere programmer, får man komme til­
bake til det underveis. Det som ligger fast, og som er på

11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001 885
plass når Stortinget har vedtatt et budsjett, er at Ernæ­
ringsinstituttets 33 pst. andel og Havforskningsinstitut­
tets 33 pst. andel er på plass. Universitetet i Bergen må
da bidra med sin bit i tillegg.
Så må dette selskapet, som jeg har store forventninger
til, som skal drive forskning på oppdrag fra nasjonale og
internasjonale selskaper, og som jeg har forventninger til
skal bli et tyngdepunkt nettopp fordi så tunge aktører
med så mye kompetanse står bak, skaffe seg finansiering,
i lag med det som spørreren kalte for ulvene. Dette er en
bransje hvor det er stor konkurranse om å få delta, og
hvor kompetanse og spisskompetanse vil være det som
gjør at noen blir vinnere og noen blir tapere. Jeg har for­
ventninger til at dette selskapet blir en vinner, fordi både
offentlige myndigheter og andre innser at her ligger det
usedvanlig mye kompetanse på botnen av selskapet.
Ursula Evje (FrP): Når det gjelder dette selskapet,
som jeg så vidt var innom i mitt innlegg, er det et faktum
at i proposisjonen som vi behandler her i dag, står det:
«Eit selskap er planlagt etablert for oppdragsforsk­
ing innanfor fiskeri­ og havbruksnæringa i Bergen.»
Til slutt står det:
«sjå omtale under Nærings­ og handelsdepartementet
sitt budsjett, kap. 920 post 50.»
Det var i St.prp. nr. 1. I Tillegg nr. 4 står det overho­
det ikke nevnt.
Dette gjør vår behandling av en så vidt alvorlig sak
unødvendig komplisert. Det er nå engang slik at vi for­
venter at det neste oljeeventyret ikke kommer fra mineral
olje, men fra fisk og havbruksnæring. Da må vi få disse
tingene på plass. Det er jo slik at Universitetet ikke har
anledning til å bygge seg opp midler for å ha en konto i
tilfelle slike påkomne ting inntreffer. Derfor må vi få en
noe annen behandling av dette enn å henvise til at for øye­
blikket er det kun Universitetet i Bergens 33,3 pst. som
er utestående, for det er et faktum at dette universitetet
ikke har de midlene, og da står hele prosjektet i fare.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er enig med spørre­
ren i at det neste oljeeventyret, hvis man kan kalle det
det, blir knyttet til marin satsing, at tradisjonelle fiskeri­
næringer og havbruk er det som skal danne grunnlaget
for å fylle på i velferdskassen når oljekildene etter hvert
begynner å tørke ut.
Når det så gjelder PROTEVS AS, er hensikten med
selskapet at det skal være med og bære fram prosjekter
som skal bidra til at vi får denne veksten, at vi får utløst
det verdiskapingspotensialet og for så vidt det sysselset­
tingspotensialet som ligger i denne næringen. Fra mitt
departements side har vi så absolutt vært med på å bære
fram dette. Vi har ivret for at de tre partene som skal stå
på eiersiden, kan få realisert selskapet. Det første steget
er å få etablert selskapet med den egenkapital som aktø­
rene har vært enige om. Fra vår side har vi lagt inn de
330 000 kr fra to av aktørene. Så gjenstår det å få andelen
til Universitetet i Bergen på plass, og jeg har gode for­
håpninger om at man skal få det på plass.
Ranveig Frøiland (A): Eg beklagar eigentleg at vi
måtte bruka så lang tid på dette selskapet i Bergen. Det
vert gjerne litt lite i forhold til heile budsjettet.
Men det er rett som fiskeriministeren seier, at Ernær­
ingsinstituttet får løyvt sine pengar, Havforskingsinstitut­
tet sin del, og så trur eg det er heilt greitt at Universitetet
i Bergen tar sin tredjedel. Men så er det drifta av selska­
pet. Forskingsrådet på Næringsdepartementet sitt bud­
sjett har vorte kutta så mykje at dei ikkje kan føreta seg
noko nytt. Dei må konsentrera seg om dei avtalane dei al­
lereie har inngått. Det er det som er problemet. Det er det
eg og andre ber statsråden for fiskeri vera med på å ordna
opp i, slik at dei kan inngå desse kontraktane som dei no
driv og forhandlar om. Det er til drift av selskapet For­
skingsrådet manglar pengar, fordi kuttet er så stort.
Statsråd Svein Ludvigsen: Vi kan vel kanskje være
enige om at i seg selv er det et lite selskap. Men dette
gjelder -- det tror jeg representanten Frøiland og jeg er
enige om -- en stor og viktig bit av det verdiskapings­
potensialet som er.
Jeg må minne om at det står fortsatt fast, tross at man
har foretatt visse reduksjoner i bevilgninger til Forsk­
ningsrådet, at marin forskning er ett av de fire områdene
som fortsatt skal være satsingsområder. Det betyr at jeg
og andre statsråder vil se til at man fortsatt prioriterer det.
Det har ingen hensikt å etablere et selskap hvis vi ikke
mener alvor med det. Fra min side mener jeg alvor: Dette
selskapet skal være en tung og viktig aktør! Jeg minner
også om at Regjeringen har nedsatt et eget regjeringsut­
valg for marin verdiskaping som nok vil være opptatt av
disse tingene i tiden framover. Men jeg ser fram til at
dette selskapet skal bli en tung og viktig aktør. Da blir
vel de fleste av oss fornøyd.
Presidenten: Da skjønner presidenten at dette selska­
pet ikke blir et eventyr, men en realitet. Med det er for­
middagens møte slutt.
Møtet hevet kl. 15.15.

Em. 11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
886
Møte tirsdag den 11. desember kl. 18
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 27)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 1
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 vedkom­
mende Utdannings­ og forskningsdepartementet, Kultur­
og kirkedepartementet, Nærings­ og handelsdepartemen­
tet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet
(Budsjett­innst. S. nr. 12 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 1
(2001­2002), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 (2001­2002) og
St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001­2002))
Presidenten: Jeg vil minne om at de talere som nå får
ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Magne Aarøen (KrF): Det har opp gjennom tida vore
usemje om storleiken på stipend, og det har vore tautrek­
king om det skulle vere så og så stort. Men det som er
nytt denne gongen, er at solidariteten i stipendordninga
er forsvunnen. Fyrst var det arbeidarpartiregjeringa som
gjekk ut med at dei studentane som ikkje greidde seg,
skulle straffast med 30 pst. bortfall av stipend. Seinare
har opposisjonskoalisjonen hamna på 15 pst. trekk.
Dette synest eg er veldig alarmerande, for på denne
måten fører ein rekninga for ei stipendordning over på
dei som kanskje strevar livet av seg og slit med å greie
det, og så er det eit eller anna som gjer at den dagen dei
skal ha eksamen, bikkar det. Eg synest det er noko nytt
og uheldig i norsk stipendordning når dette vert køyrt
igjennom før kvalitetsreforma er behandla og det kan av­
vegast mot den. Det er særleg beklageleg at Arbeidarpar­
tiet og SV, som har vore solidariske på dette området, no
går i brodden for å avvikle det.
Samarbeidsregjeringa la vekt på ei satsing på Kyrkja --
m.a. fleire nye prestestillingar, midlar til dåpsopplæring
og midlar direkte til dei kyrkjelege fellesråda. Senterpar­
tiet var høgt på banen med å flagge fyrst, med 30 nye
prestestillingar, og gjorde eit stort nummer av at dei var
fyrst ute. Og representanten Skjælaaen sa i debatten tid­
legare i dag at Senterpartiet har gjort ein bra jobb i høve
til prestestillingane. Dette synest eg er ein bra jobb -- når
ein på kort tid både greier å flagge med 30 stillingar og
samstundes så kjapt skjere dei ned. Det er lite tenleg for
Kyrkja, og det kan ikkje vere stor ære for Senterpartiet
heller. I tillegg bryt ein ei avtale som den førre regjerin­
ga, Stoltenberg­regjeringa, tinga fram med fagforeininga
-- dette partiet som held så fast på at ein avtale med fag­
foreininga ikkje må brytast. Dette er eit dårleg stykke.
Representanten Skjælaaen skubba i finansdebatten
studentane føre seg ved bruken av ordet «svik», som då
vart overført på regjeringa Bondevik for at ein ikkje på
eitt år hadde oppfylt det som ein hadde lovt å gjere på
fire år når det galdt stipend. Spørsmålet mitt er: Kva ord
vil ein bruke på det som Senterpartiet har gjort her på så
kort tid, å falle Regjeringa og sitt eige standpunkt i ryg­
gen?
Reduksjonen i morsmålsopplæring til framandspråk­
lege er også eit punkt som har kome ille ut i fleirtals­
innstillinga. Det er forferdeleg viktig når det gjeld inte­
greringa, at den løyvinga er på plass, slik at dei som
kjem, våre nye landsmenn, kan få ei god norskopplæring
og kome fort inn i samfunnet.
Vidare vil eg peike på at landslinjene, som fleire parti
fyrst flagga høgt, igjen er strokne med 30 mill. kr, og det
set fleire av dei i fare.
Søren Fredrik Voie (H): Jeg prøvde å lytte med inte­
resse da tidligere statsråd ved navn Trond Giske gikk på
talerstolen. Da hadde jeg forventet og trodd at vi ville få
opp nye og spenstige tanker og vyer for norsk utdan­
ningspolitikk og norsk skole, men det var det ikke mye
av. I stedet beskyldte Giske nåværende regjering bl.a. for
løftebrudd overfor studentene. Det er etter min vurdering
en frekkhet som ikke kan få stå uimotsagt.
Jeg viser igjen til det løftet som tidligere statsråd Giske
og hans regjering gav samtlige studenter ved oppstart av
inneværende studieår om ikke å innføre konverterings­
ordning. Det løftet ble sendt ut like før valget. Nå er
Giske med på det stikk motsatte. Noe større løftebrudd
fra en tidligere statsråd har vel knapt forekommet -- jeg
tar et lite forbehold om at jeg ikke kjenner til alle løfte­
bruddene fra tidligere arbeiderpartistatsråder.
Representanten Carl I. Hagen påstod i sitt innlegg at
Høyre ikke lenger ville premiere innsats og hardt arbeid i
studiene. Det er også feil. Her tror jeg Fremskrittspartiet
og Høyre står svært nær hverandre, og vi kan utvilsomt
finne felles løsninger på dette området i fremtidige bud­
sjettbehandlinger.
La meg til slutt nevne en stor og viktig sak som har
vært fremme i komiteens behandling, nemlig økt kapasi­
tet i tannlegeutdanningen. Komiteens flertall har pekt på
både kortsiktige og mer langsiktige løsninger, herunder
utbygging av tannlegeutdanningen ved Universitetet i
Tromsø. Etter at departementet er kommet tilbake med
sine vurderinger, blir det en viktig oppgave for Stortinget
både å prioritere bygninger, utstyr og personellmessige
tiltak som sikrer langsiktig og god tannlegedekning i alle
deler av landet. At Arbeiderpartiet nå vil gå rett på et
vedtak om oppstart i Tromsø uten å prioritere en eneste
krone til tiltaket ved denne budsjettbehandlingen, sier alt
om Arbeiderpartiets manglende evne til økonomiske
prioriteringer.
Så til slutt to ord om forslaget fra Rolf Reikvam på
vegne av Sosialistisk Venstreparti. Med bakgrunn i det
arbeidet som nå pågår i departementet, og statsrådens rede­
gjørelse om dette, vil regjeringspartiene stemme mot for­
slaget.
Ursula Evje (FrP): Regjeringspartiene har i dag med
stor tydelighet vist hvordan de endrer budsjettet ved to­

Em. 11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001 887
talt å flytte på ca. 65 mill. kr. Disse pengene skal redde
norsk utdanning og forskning, de skal redde utenlands­
studentene, og de skal redde studenter i privat høyskole­
utdanning -- bare for å nevne noe. Dette er i beste fall
symbolpolitikk, men det viser også hvor viktig nettopp
den er.
Verdier i skolehverdagen skal sørge for at alle barn og
lærere blir snille og flinke. Er det virkelig nødvendig å
bruke penger på prosjekt om verdier? Har vi ikke lenger
oppdragelse og normer som ivaretar disse forholdene?
Privat høyere utdanning er blitt tilført den enorme
sum av 18 mill. kr, eller 4,3 pst. i økning, fra Regjerin­
gen. Dette kan se ut som et krafttak for et supplement til
den offentlige høyere utdanning, som Arbeiderpartiet og
SV hevder, men er i realiteten kun symbolikk, idet eksis­
terende lover og regler ikke fordeler midlene likt mellom
institusjonene. De private høyskolene føler det derfor
som et svik etter gjentatte løfter fra ulike statsråder og fra
administrasjonen gjennom mange år, løfter om at bereg­
ning av nye satser for tilskudd basert på faktiske utgifter
til tilsvarende offentlig utdanning skulle komme. Frem­
skrittspartiet oppfordrer Regjeringen til å legge frem for­
slag om dette i god tid før neste budsjett, slik at de kan
bli vedtatt.
Skjevheten viser seg også mellom godkjent antall stu­
denter og faktisk antall studenter på de forskjellige pri­
vatinstitusjonene. BI opplever at de får en reduksjon av
sine rammer på ca. 2 mill. kr. Det er vanskelig å se ut fra
proposisjonen at dette er mulig. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
4 står det, i tråd med flertallsmerknaden i Budsjett­
innst. S nr. 12 for i fjor, at departementet har vært
«i dialog med de private institusjonene gjennom Nett­
verket for private høgskoler (NPH) om de nye normal­
kostnadene».
Normalkostnadene er knyttet opp til den enkelte insti­
tusjons godkjente måltall. Begge disse forordningene må
etter vår mening bort. Det må innføres en stykkpris pr.
student som vil gjøre denne kompliserte utregningen
overflødig. At den er komplisert, det ser vi selv. Det vil
medføre at tilskudd utløses av den enkelte student via
stykkpris, og at alle studier som dokumenterer tilstrekke­
lig kvalitet, skal ha støtte. Konklusjonen må derfor være
at alle behandles likt, og at statsråden sørger for at det
skjer. Det vil jeg ønske at statsråden kommer tilbake og
bekrefter at hun vil gjøre, for det betyr mye for oss akku­
rat nå.
Åslaug Haga (Sp): I Dagsavisen i dag sier forskere
følgende:
«Skal skolen makte å løse de faglige og sosiale opp­
gavene den står overfor, må andre yrkesgrupper enn
lærerne slippe til».
Senterpartiet sier: Endelig! Dette prøvde vi å fokusere
på i valgkampen. Vi ble møtt med øredøvende taushet.
Skoledebatten i valgkampen var betenkelig snever.
Man fokuserte på skolebygg, privatskoler og lærere. Un­
gene var det få som var opptatt av.
Når framtidas skole skal skapes, må vi som et minste­
krav evne å ta utgangspunkt i de ungene vi har. Det er et
faktum at lærerne bruker stadig mer tid på de sosiale ut­
fordringene. Det er en røffere skolehverdag. Stadig flere
unger har store atferdsproblemer, stadig flere unger har
ikke lært grensesetting hjemme, rus og kriminalitet er et
økende problem ned i 12­årsalderen.
Senterpartiet er overbevist om at skolen må åpnes
opp, og at det må flere voksne inn i skolen. Skolene må
se seg sjøl som en del av det totale oppvekstmiljøet som
ungene er i. Lærernes tradisjonelle monopol på å være i
skolelokalene må brytes. Helsearbeidere må slippes til,
frivillige organisasjoner likeså, og ikke minst må alle
skoler ha miljøarbeidere.
Miljøarbeiderne skal bidra til at de sosiale oppgavene
blir ivaretatt, og at lærerne får bruke tida på det de ho­
vedsakelig skal, nemlig å være pedagoger. Miljøarbei­
derne skal fange opp det som skjer både i klasserommet
og i skolegården, de skal være omsorgspersoner og fore­
bygge konflikter. Når det er behov for oppfølging utover
det miljøarbeiderne kan håndtere i samarbeid med for­
eldre og lærere, skal miljøarbeiderne være kontaktleddet
til hjelpeapparatet og om nødvendig til politiet.
Det bør videre etableres en førstelinjetjeneste på alle
skoler. La oss kalle det «Åpen dør». Dette skal være ei
dør hvor de elevene som har problemer, kan gå gjennom.
Bak døra finner man en miljøarbeider eller andre som
elevene kan få hjelp og støtte av til å håndtere de sosiale
problemene de har, enten det gjelder familie, venner eller
situasjonen på skolen. Når det er behov for oppfølging
utover det «Åpen dør» kan håndtere, skal den som har
ansvaret for «Åpen dør», sørge for at ungen som har pro­
blemer, settes i sentrum, og at den samme personen har
ansvaret for koordinering av hjelpeapparatet i samråd
med foreldrene -- dette for å unngå at unger som har pro­
blemer, møtes med en rekke halvutstrakte offentlige hen­
der.
«Åpen dør» må fungere ulikt på ulike skoler. Men
dette trenger vi å prøve ut.
Vi har mottatt en OECD­rapport om bråk i skolen. Ja,
den rapporten kan ikke forundre noen. Så lenge vi ikke
evner å ivareta den økende gruppa med unger som kom­
mer inn i skolen med store sosiale problemer, har vi in­
gen sjanse til å skape et godt læringsmiljø. Alle taper på
at vi ikke tar det sosiale miljøet i skolen på alvor -- unge­
ne som faller utenfor, taper, ungene som er ivrige på å
lære, taper, og lærerne taper fordi de får en umulig ar­
beidssituasjon.
Arne Sortevik (FrP): Vi har vurdert forslag nr. 8, fra
SV, ganske nøye og føler behov for å få et klargjørende
svar fra statsråden. Jeg håper det kommer. Hvis vi ikke
får et klargjørende svar, så heller vi faktisk i øyeblikket
til at vi kanskje bør støtte det forslaget. Jeg viser til at det
i Budsjett­innst. S. nr. I er gitt en nokså detaljert oversikt
over de beløpene som kommer i forslag til statstilskudd
til de enkelte institusjonene som er omfattet av kapittel
282 Privat høgskoleutdanning.
Så er det i St.prp. nr 1 Tillegg nr. 4 en formulering
som muligens kan tyde på at man faktisk omfordeler de
statstilskuddene som ligger i St.prp. nr. 1. Det står:

Em. 11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
888
«Regjeringen ønsker å bringe normalkostnadene i
samsvar med det reelle kostnadsnivået ved statlige in­
stitusjoner, og foreslår derfor å øke bevilgningen på
posten med 18 mill. kroner.»
Men hvis det er fortolket slik at det som i utgangs­
punktet ser ut som en økning til kapitlet, og som da skul­
le dreie seg om å fordele økningen på 18 mill. kr til de
som ligger under kapitlet, i virkeligheten skjuler det fak­
tum at man også går bakover og foretar reduksjoner i for­
hold til statstilskudd på de enkelte institusjoner, fremvist
i St.prp. nr. 1, er det et spørsmål om man ikke bør foreta
en klargjøring gjennom et vedtak i Stortinget om hvor­
dan midlene totalt sett skal fordeles. Derfor er det viktig
at vi får et klart svar fra statsråden. Jeg håper det kan
komme nå.
Statsråd Kristin Clemet: Det er et par ting jeg gjer­
ne vil kommentere i forhold til innstillingen og debatten,
som jeg synes bør kommenteres fra talerstolen.
Det ene dreier seg om folkehøgskolene og folkehøg­
skoleelevene, som flertallet forutsetter skal inn i den nye
støtteordningen. Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at så
langt jeg kan se, er det ikke lagt inn midler til dette. Dette
vil koste, etter det jeg har fått opplyst, ca. 6 mill. kr. Det
samme gjelder inntektsavhengig tilbakebetaling. Der for­
utsetter man at ordningen vil bli videreført. Heller ikke
her kan jeg se at det er lagt inn midler i budsjettet. Det vil
koste 0,4 mill. kr.
Så vil jeg berøre Statens lærerkurs. Det står i proposi­
sjonen at oppgaver innenfor etter­ og videreutdanningen
vil overføres Læringssenteret mv. i løpet av 2002, og be­
vilgningsforslaget er deretter. Her ber komiteen om at
dette opprettholdes inntil videre. Men jeg vil anmode ko­
miteen og Stortinget om å se dette i sammenheng med --
noe som ikke tydelig fremkommer av den opprinnelige
proposisjonen -- en styrking av en annen post, nemlig
Kompetanseutvikling i profesjonsutdanning og profe­
sjonsutøving -- det såkalte KUPP. Der ligger det inne en
økning, slik at dette til sammen blir en videreføring av
satsingen.
Så til det spørsmålet jeg har fått i et par innlegg vedrø­
rende de 18 mill. kr i økning til private høgskoler. Forde­
lingen der fremkommer etter at det har vært en gjennom­
gang, under statsråd Giskes ledelse, av normalkostnade­
ne for de enkelte utdanninger og en justering av disse.
Denne gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Nett­
verket for private høgskoler. Så har det i et par tilfeller
ført til redusert tilskudd, og det er vel det som kanskje
har vært en liten overraskelse, siden det er en bevilg­
ningsøkning på 18 mill. kr. Kort fortalt har det sammen­
heng med at noen statlige høgskoler er mer effektive enn
andre. I BIs tilfelle tror jeg simpelthen det har sammen­
heng med at NHH faktisk er ganske effektiv. Men jeg har
sagt fra denne talerstolen før i dag at jeg vil ta initiativ til
å foreta en nøyere gjennomgang av finansieringen av de
private høgskolene og komme tilbake til Stortinget med
det. Det er et utslag i et par tilfeller, men det er altså etter
en gjennomgang med Nettverket for private høgskoler.
Så hvordan dette slår ut, burde ikke komme som noen
overraskelse på de som har deltatt der.
Helt til slutt. Det har vært nevnt mange ganger at den
utlånsordningen som Regjeringen ikke bygger videre ut
-- vi avvikler den ikke, men vi bygger den ikke videre ut
-- vil ramme utviklingen av digitale læremidler. Det er
ikke riktig. Dette ligger inne på en annen post som Re­
gjeringen ikke har tatt initiativ til å redusere, men som
derimot komiteflertallet nå tar initiativ til å redusere,
nemlig IKT i utdanningen.
Rolf Reikvam (SV): Det er ganske imponerende å
høre hvordan en del av representantene fra Høyre svinger
seg voldsomt når det gjelder konverteringsordningen.
Noen av oss er ikke glad i konverteringsordningen. Det
har vi sagt ganske mange ganger. Men det som vi har
kompromisset på, er 25 pst. Det som Høyre, og de andre
partiene som ikke går inn for å øke stipendandelen nå,
har sagt skal være basisstipendet, er 30 pst. Så skal det da
være konvertering på 10 pst. Det er det de i hvert fall har
skissert tidligere, og skissert flere ganger for oss. Derfor
synes jeg det er ganske imponerende at de greier å svinge
seg så høyt på differansen mellom 25 og 30 pst. Det er
ikke noe som jeg er glad for, men det var det vi fikk til i
kompromisset for å få til 40 pst. stipendandel. Det var
viktig for oss.
Så til studentboliger. Vi har ikke lagt inn de 26 mill. kr
som regjeringen Bondevik la inn. Vi har lagt oss på ni­
vået til regjeringen Stoltenberg når det gjelder studentbo­
liger. Vi skulle også ønske at vi hadde hatt mer penger til
dette. Vi har jobbet med det i forhold til omgrupperings­
proposisjonen som vi holder på med, og vi har avgitt inn­
stilling, som man sikkert er kjent med. Der har vi om­
gruppert innenfor noen poster i forhold til budsjettet, slik
at vi har håp om at vi kan greie å få flere studentboliger
enn det som opprinnelig ligger i vårt forslag.
Så til noe av det statsråden nevnte, nemlig dette med
timelønnssatsene for norskopplæring for minoritetsgrup­
per. Der ligger det en bevilgning på litt over 700 mill. kr.
Det er forslaget. Vi vet at for inneværende år er det et un­
derforbruk på denne posten på ca. 25 mill. kr. Det er det
faktiske forhold. Vi er klare på at det ikke skal gjøres
endringer i satsen. Det står ingen steder at timelønns­
satsen skal endres. Jeg fikk en følelse av at statsråden var
inne på å endre timelønnssatsen. Det ligger ikke inne
som en forutsetning, og det skulle være helt unødvendig i
forhold til den bevilgning som ligger inne og de erfarin­
gene vi har med inneværende års utvikling i forhold til
denne posten.
7. desember mottok vi et brev fra departementet om
post 2410, hvor man grupperer bevilgningene på de ulike
postene. Til det har jeg lyst til å si at vi forutsetter her at
departementet foretar nødvendige omposteringer innen­
for utgifts­ og inntektskapitlet for studiefinanseringen, og
melder tilbake i forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Vi har fordelt på poster ut fra den kunnskap vi hadde,
og så har departementet i ettertid kommet med en presi­
sering. Da er det altså naturlig at de eventuelt melder til­

Em. 11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001 889
bake til Stortinget i forbindelse med revidert budsjett om
de omfordelinger man har foretatt på disse postene.
Elsa Skarbøvik (KrF): Vær stolt av din arv og din
tro, sa Kofi Annan i Nobel­talen i går, og advarte mot re­
ligiøs intoleranse. Han pekte på religionenes betydning i
verdenssamfunnet og pekte på verdier som toleranse og
gjensidig forståelse. Men en forutsetning for dette er jo
nettopp at vi da kjenner vår arv og vår tro og overleverer
dette til neste generasjon. Det er det dåpsopplæring hand­
ler om. Bare den kirke som overleverer, vil overleve.
Kirken er et møtested og et fellesskap og har et medan­
svar for å ivareta Barnekonvensjonens uttrykte rett til ånde­
lig utvikling -- ikke nok med kirkebygg, som omtales så
fint i innstillingen, den må også ha ressurser til å kunne
fylles med innhold.
I 1969 var det slutt på dåpsopplæring i norsk skole, og
KRL­evalueringen viser at en hel generasjon barn og
ungdom har liten kunnskap om kristen tro og etikk. Kir­
ken har selv formulert det treffende. Vi står overfor reell
analfabetisme på dette feltet, sier den.
Kirkerådets leder sier at Bondevik­regjeringens kirke­
budsjett retter opp mange av skjevhetene i Stoltenberg­
regjeringens. Vi viser til sammenhengen mellom dåps­
opplæringsplanen og opptrappingsplanen for kirkelig be­
manning, som Kirkerådet har utarbeidet på oppdrag fra
Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet og som
Stortinget har bedt om, men dette blir det altså nå kuttet i.
I det hele tatt er det mange uoverensstemmelser i inn­
stillingen til KUF­budsjettet. SV skriver i en merknad på
side 17 at «å øke timetallet i norskundervisningen ...
ikke er løsningen for å bedre undervisningen i grunnsko­
len», mens det på side 13 står at «økningen av timetallet
... kan være et godt virkemiddel for å styrke elevenes
skrive­ og leseferdigheter».
I Fremskrittspartiets merknad på side 15 står det at
«staten overfører direkte til den norske kirken midler
som er tilstrekkelig for å sikre tilfredsstillende beman­
ning». Men på side 43 er de med på å kutte 14 mill. kr til
presteskapet, som gjør at ikke engang forpliktelsene
knyttet til fritidsavtalen for prester blir fulgt opp. Videre
sier de på side 27 at «skolen er en viktig arena for verdi­
formidling og verdidebatt», men kutter altså i prosjektet
«Verdier i skolehverdagen».
På side 19 understreker Senterpartiet betydningen av
landslinjene «og foreslår å opprettholde det øremerkede
statstilskuddet ... for å sikre at landslinjene blir opprett­
holdt» -- men er med og stryker 30 mill. kr fra landslinje­
ne likevel.
Fra Arbeiderpartiets side hører vi store ord om opplæ­
ring for språklige minoriteter i grunnskolen, om student­
velferd og om Kirken, men dette skal vi være med på å
betale for at studenter skal få utbetalt lånet sitt -- økning
av lånet med stipend, på 40 pst. -- fra 1. november neste
år, hvis de da står til eksamen før jul.
Vi står sammen om å øke kostnadsrammen for studen­
tene, men det er tiden for innfasing av konverteringsord­
ningen som vi er uenige om. Det er dette striden altså står
om.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg har hatt ordet før i dag
og hadde ikke tenkt å ha noe treminuttersinnlegg. Men
jeg føler behov for å svare litt på representanten Aarøens
harde kritikk mot Senterpartiet, og mot meg sjøl, for å
svikte Kirken. Jeg synes faktisk det er en ganske hard og
grov påstand. Jeg har sjøl vært betalt medarbeider i Kir­
ken i 20 år og tjener denne kirken fortsatt.
Jeg vet ikke hvordan Aarøen leser Skriften, men jeg
håper han leser Skriften bedre enn han leser budsjettinn­
stillingen. Å lese budsjettinnstillingen på en måte der en
tar tingene ut av sin sammenheng, synes jeg faktisk er
ganske uhørt, og da kan en komme til veldig mange for­
skjellige konklusjoner.
Jeg har lyst til å minne om hva flertallet sier i forhold
til dåpsopplæring:
«Flertallet mener det er behov for en betydelig be­
manningsøkning i forbindelse med innføring av dåps­
opplæring i kirken, og viser til at man vil komme tilba­
ke til de økonomiske rammer innen dette feltet i for­
bindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om
dåpsopplæring.»
Da er det tid for å sette av midler til dåpsopplæring.
Når det gjelder prestestillingene, er de forskjøvet et
halvt år. I tillegg til 30 prestestillinger kommer det 10 dia­
konstillinger. Så jeg synes faktisk påstanden om at
Skjælaaen og Senterpartiet svikter Kirken er temmelig
uhørt.
Presidenten: Arne Sortevik har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad.
Arne Sortevik (FrP): Den korte merknaden må være
at det svaret som kom fra statsråden, for oss ikke er av­
klarende. Vi har det inntrykk at vi her foretar en sam­
menligning mellom epler og pærer -- altså ikke mellom
helt sammenlignbare forhold -- som da gjør det nødven­
dig å foreta en presisering av hvordan midlene på dette
kapitlet skal fordeles totalt sett.
Lena Jensen (SV): Jeg vil fokusere på en sak som er
viktig for Norge, og spesielt viktig for Nord­Norge --
tannlegeutdanningen, odontologutdanningen.
En enstemmig kirke­, utdannings og forskningskomi­
te har valgt å ha tannlegeutdanningen som et eget kapittel
i innstillingen. En enstemmig komite viser til at det er
stor mangel på tannleger i den offentlige tannhelsetjenes­
ten. Komiteen viser også til at tannleger, spesielt de med
spesialkompetanse, i dag er sterkt geografisk skjevfor­
delt, med høg dekning i universitetsbyene Oslo og Bergen
og dårlig dekning spesielt i Nord­Trøndelag og Nord­
Norge.
Det er en forestående krise innenfor den offentlige
tannhelsetjenesten i Norge. Denne krisen er alt i dag gjel­
dende i Nord­Norge og vil forsterke seg kraftig i de kom­
mende årene. En enstemmig komite ber om at det skal
komme en plan før revidert nasjonalbudsjett i 2002 over
hvordan tannlegedekningen skal bedres. Et mindretall,
bestående av SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, øns­
ker en tannlegeutdanning så fort som overhodet mulig.

Em. 11. des. -- Bev. på statsbudsj. 2002 vedk. Utdannings­ og forskn.dep., Kultur­ og kirkedep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
2001
890
Det haster. Det nytter lite for Nord­Norge at det ut­
dannes tannleger i Oslo og i Bergen. Undersøkelser og
erfaringer fra legeutdanningen og farmasiutdanningen i
Tromsø viser at tar man utdanningen i Tromsø og Nord­
Norge, er det 80 pst. sjanse for at man vil bli værende i
landsdelen og dermed bosette seg og jobbe i distriktene.
Hvis det motsatte skjer, er det svært liten sjanse for at
man kommer til Nord­Norge som lege, som farmasøyt
eller som, som dette gjelder, tannlege.
Jeg vil utfordre komiteen til å jobbe videre med saken,
slik at man når man får denne planen -- før revidert nasjo­
nalbudsjett i 2002 -- setter i gang tannlegeutdanning i
Tromsø så fort som mulig.
Trond Giske (A): Bare et par kommentarer til noe av
det som har dukket opp i debatten:
Det første gjelder prestestillingene. -- Nå ser jeg at
fagstatsråden for det budsjettet som vi behandler i dag,
ikke er til stede, men vi får håpe at andre regjeringsmed­
lemmer kan overbringe en hilsen. -- Det forslaget som re­
gjeringen Stoltenberg la fram om antall prestestillinger i
2002, nemlig forslag om en økning på fem, er det nest
høyeste antallet som er foreslått av noen regjering på i
hvert fall ti år. Da Kristelig Folkeparti selv satt i regje­
ring, var antallet lavere. Den eneste gangen det har vært
høyere, var for inneværende år. Da ble det foreslått 30
prestestillinger. At resultatet i komiteen ble fem, kan
umulig være en katastrofe -- sammenliknet med det Kriste­
lig Folkeparti selv foreslo da de satt i regjering.
Det andre gjelder spørsmålet om digitale læremidler.
De midlene som ble foreslått til læremidler under kap.
223 post 62, nemlig 103,25 mill. kr, hadde den avtrop­
pende regjeringen i stor grad tenkt å bruke til å utvikle
flere digitale læremidler, tilgjengelig og gratis for eleve­
ne i den videregående skolen. Derfor er det riktig som det
ble hevdet tidligere i debatten, at et kutt i denne posten
vil ramme utviklingen av digitale læremidler. Vi fikk i
høst for første gang digitale læremidler i samfunnsfag i
den videregående skolen. Det gjorde at 50 000--60 000
elever over hele landet kunne bruke dette gratis på Inter­
nett istedenfor å måtte kjøpe bøker.
Så til stipendene og konverteringsordningen. Det ble
av enkelte fra Høyre gjort et stort nummer av at de nær­
mest har reddet studentene ved å være imot å innføre
konverteringsordningen fra høsten 2002. La oss vise ved
et regnestykke hva det Høyre har gjort med stipendande­
len og konverteringsordningen, vil føre til. Med det for­
slaget som Regjeringen nå har på bordet, vil en student
som tar fire års utdanning, få 96 000 kr i stipend. Med
det forslaget som Stortinget nå vil vedta, vil han få
128 000 kr -- altså klart mer. Når det gjelder dem som blir
forsinket, vil en som tar fire års utdanning og blir forsin­
ket ett år, med Regjeringens opplegg få 120 000 kr i sti­
pend, og med stortingsflertallets opplegg 148 000 kr.
Hvordan dette kan bety en forverring for dem som blir
forsinket, er helt uforståelig.
Sannheten er at samtlige studenter vil få mer i stipend
med flertallets ordning enn med Regjeringens, under én
forutsetning, at de tar én eneste eksamen noensinne. Og
det må vel være et rimelig krav! Det er ikke slik at man
mister stipendet for all evig framtid dersom man stryker
til en eksamen; man får stipendet når man tar eksamen.
Alle som gjennomfører en eller annen eksamen -- og det
synes jeg er et rimelig krav -- får mer penger med flertal­
lets opplegg. Hvis Høyre synes at studentene ikke skal ta
eksamen, da er vi uenige på det punktet.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg har muligens gjort meg
skyldig i en liten misforståelse med hensyn til hva det var
ønskelig at jeg oppklarte når det gjelder finansieringen
av de private høyskolene.
Jeg har redegjort for hvordan fordelingen av de
18 mill. kr har skjedd, på hvilket grunnlag og hvordan
man under tidligere statsråd Giskes ledelse gjennom
drøftinger med nettverket på private høyskoler har kom­
met fram til dette.
La meg bare si: Jeg er på det rene med at dette har gitt
noen utslag som kanskje har overrasket noen -- inklusive
meg selv. Derfor sa jeg tidligere i dag at jeg vil komme
tilbake til en gjennomgang av finansieringen av private
høyskoler. Det finnes minst to anledninger. Én anledning
er når vi får en felles lov for private og statlige høyskoler,
en annen er når Regjeringen -- det varslet jeg tidligere i
dag -- kommer med en endring av privathøyskoleloven til
våren. Vi ønsker tidligst mulig å få mest mulig likever­
dighet mellom private og statlige høyskoler forut for inn­
føringen av kvalitetsreformen. -- Nå håper jeg at jeg har
gitt et noe tydeligere svar på dette.
Jeg skal ikke føre debatten med Arbeiderpartiet for
lenge med hensyn til de digitale læremidlene. Det er klart
at man kan tilby digitale læremidler, men midler til utvik­
ling av digitale læremidler -- som Vidar Bjørnstad inter­
pellerte overfor meg tidligere i dag -- ligger altså under
kap. 248 Særskilte IKT­tiltak i utdanningen. Det står det
om i det budsjettforslaget som regjeringen Stoltenberg la
fram, og her har ikke den nåværende regjering foreslått
noen reduksjoner. Men så vidt jeg erindrer, ligger det
inne forslag til reduksjoner fra flertallets side her i dag.
Arne Lyngstad (KrF): Det som fikk meg til å ta or­
det nå på tampen av debatten, var representanten Giskes
to innlegg i debatten i dag.
Jeg synes eksstatsråden på to måter beskriver virkelig­
heten ganske skeivt. Han sier tidligere i dag at det er kut­
tet i rammene som utdanningskomiteen har fått, som ska­
per behovet for de tunge omprioriteringene. Det er jo
ikke sant. Flertallet har jo hatt valgfrihet med hensyn til
om de ville gå inn og omprioritere innenfor disse ramme­
ne også. Så når det har blitt tunge omprioriteringer innen­
for rammene, er det et valg Arbeiderpartiet har vært med
på å ta. Det er ikke rammene som har tvunget fram de
tunge omprioriteringene. Arbeiderpartiet har hatt et valg.
Arbeiderpartiet har valgt at en skal få en stipendandel
med konvertering. Arbeiderpartiet har valgt et lavere am­
bisjonsnivå på studentboliger enn det som regjeringen
Bondevik har lagt opp til. De har valgt å redusere lands­
linjetilbudet, og de har valgt å gi mindre midler til
Kirken.

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 891
Når Trond Giske på tampen av debatten også påstår at
det er lagt opp til veldig mange prestestillinger -- fem stil­
linger -- så er det riktig. Men problemet er jo at eksstats­
råden på denne måten har løpt fra sin egen underskrift på
fritidsavtalen med Presteforeningen. Det viser bare hva
den underskriften var verdt. Det synes jeg er oppsikts­
vekkende.
Presidenten: Rolf Reikvam har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad.
Rolf Reikvam (SV): Jeg bad om ordet får å gi en kom­
mentar til statsråd Clemets innlegg som svar til Arne
Sortevik.
Når det gjelder støtte til privatskoler, er det vanskelig
å si at de tallene som er kommet fram der, er et resultat
av bestemte normalkostnader og et visst antall studenter.
Det som departementet nå legger opp til med disse
18 mill. kr, er å justere noe som aldri har vært bestemt.
En prøver å knytte noen bånd til en normalkostnad som
ikke har ligget i bunnen tidligere. Det er det faktiske for­
hold. Det er ganske tilfeldig hvorledes budsjettallene for
de ulike institusjonene har fremkommet. Det har vært de­
batter i Stortinget, det har vært ulike forhold, og så har vi
fått en budsjettramme for de ulike institusjonene.
Det som departementet nå legger opp til, er at en in­
nenfor disse 18 millionene skal justere noen kostnader,
og så skal en si at vi innfører dette prinsippet. Det blir
galt. Jeg aksepterer fullt ut at en skal innføre et prinsipp
og gå igjennom alle institusjonene som får tilskudd, defi­
nere normalkostnad og så lage et system, men ikke ved
disse tilleggsløyvingene som vi har fått her. Det blir galt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
S a k n r . 2
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om forslag fra stortingsrepresentant Steinar Baste­
sen om å innføre et videreutdanningsår for lærere for å
stimulere til kunnskapsvekst og motvirke utbrenthet
(Innst. S. nr. 30 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:13
(2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 910)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi skulle da være klare til å votere over
sakene på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Søren Fredrik Voie på vegne av
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Karita Bekkemellem Orheim på
vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet
-- forslagene nr. 3--7, fra Arne Sortevik på vegne av
Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen
-- forslag nr. 8, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti
Presidenten vil først la votere over mindretallsforslag
utenfor rammeområdet.
Forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ved fordeling av det
økte tilskuddet til private høgskoler, jf kap. 282 post
70, foreta en prosentvis fordeling i samvar med høg­
skolenes samlede tilskudd.»
Arbeiderpartiet har varslet at de støtter forslaget. Pre­
sidenten er ikke riktig sikker på om Fremskrittspartiet
har funnet ut om dette er epler eller pærer. Presidenten
åpner for stemmeforklaringer.
Arne Sortevik (FrP): Hvis vi lar fruktfatet ligge, så
har vi i alle fall kommet til at vi er tilfreds med det siste
svaret fra statsråden. Vi kommer da til å stemme mot
forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, og ser dette i en
prinsipiell sammenheng, som kommer i god tid før revi­
dert.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Senterpartiet støtter forsla­
get fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialistisk Venstre­
parti.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til stemme­
forklaring, og vi går da til votering.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot
44 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.48.12)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 3--7,
fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å sette i gang et
prosjekt for å gjennomføre forsøk, spesielt i forhold til
komponenten som gjelder studentfinansiering. Forsø­
ket bør innrettes slik at den statlige finansieringen føl­
ger studenten. Prosjektet evalueres fortløpende. Norges
forskningsråd foretar evalueringen.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
hvordan manglende lese­ og skriveferdigheter, i kom­
binasjon med drop­out fra skolen, påvirker unges mu­
lighet til en kriminell adferd.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Virksomheten til Statens lånekasse for utdanning
konkurranseutsettes. Det fremlegges sak om dette til
Stortinget.»

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
892
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om en fortløpende eva­
luering av de konsekvenser omleggingen av kostnads­
normen har for utenlandsstudentene i de ulike land.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen så snart det er innhentet
oversikt over konsekvensene ved omleggingen, å leg­
ge frem justeringer av kostnadsnormen for de land om­
leggingen har hatt negative konsekvenser for sammen­
lignet med studenter i Norge.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og representanten
Jan Simonsen ble med 83 mot 16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.48.53)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Ar­
beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette en fullverdig
tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø der den
offentlige tannhelsetjenesten vektlegges spesielt i stu­
dieopplegget.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 55 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.49.19)
Presidenten: Det skal så voteres over rammeområde
17.
Komiteen hadde innstillet:
A. Rammeområde 17
(Kirke, utdanning og forskning)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
200 Utdannings­ og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200)
1 Driftsutgifter ................................................................................. 139 241 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................... 2 065 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 2 257 000
202 Læringssenteret (jf. kap. 3202)
1 Driftsutgifter ................................................................................. 68 151 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 .......................... 7 051 000
70 Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under
post 21 ........................................................................................... 33 813 000
203 Statens utdanningskontorer (jf. kap. 3203)
1 Driftsutgifter ................................................................................. 101 927 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................... 1 200 000
204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204)
1 Driftsutgifter ................................................................................. 5 395 000
206 Samisk utdanningsadministrasjon
50 Tilskudd til Sametinget ................................................................. 25 687 000
221 Grunnskolen (jf. kap. 3221)
1 Driftsutgifter ................................................................................. 10 046 000
60 Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord­Norge, kan overføres ......... 17 982 000

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 893
61 Tilskudd til institusjoner ............................................................... 33 798 000
62 Tilskudd til Fjellheimen leirskole ................................................. 3 802 000
63 Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres ......................... 434 915 000
65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen .... 714 609 000
66 Tilskudd til leirskoleopplæring ..................................................... 29 790 000
67 Tilskudd til kommunale musikk­ og kulturskoler,
overslagsbevilgning ...................................................................... 88 009 000
69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen 546 864 000
70 Tilskudd til utvikling av musikk­ og kulturskolene ...................... 7 308 000
222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222)
1 Driftsutgifter ................................................................................. 41 767 000
223 Videregående opplæring
1 Driftsutgifter ................................................................................. 6 925 000
60 Tilskudd til landslinjer .................................................................. 109 800 000
65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i videregående
opplæring ...................................................................................... 25 244 000
70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov 6 700 000
71 Tilskudd til drift av opplæringsråd ............................................... 8 039 000
72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram ............................ 37 400 000
73 Tilskudd til studieopphold i utlandet ............................................ 7 044 000
74 Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College ................ 21 020 000
224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring
1 Driftsutgifter ................................................................................. 98 238 000
61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen ...................... 94 702 000
62 Tilskudd til seniortiltak i grunnskolen .......................................... 43 000 000
63 Tilskudd til seniortiltak i videregående opplæring ....................... 42 000 000
64 Tilskudd til opplæring i finsk ....................................................... 7 079 000
68 Det samiske utdanningsområdet, kan overføres ........................... 30 938 000
70 Tilskudd ........................................................................................ 7 949 000
226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................... 360 268 000
232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå
(jf. kap. 3232)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 ........................................ 99 309 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 3 812 000
240 Private skoler mv.
70 Tilskudd, overslagsbevilgning ...................................................... 1 319 194 000
75 Tilskudd til privatskoleorganisasjoner .......................................... 469 000
243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60 ......................... 672 940 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................................................. 38 403 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 6 379 000
60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan overføres ......... 82 600 000
75 Til disposisjon for departementet ................................................. 2 828 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
894
248 Særskilte IKT­tiltak i utdanningen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 .. 179 709 000
70 Tilskudd til IKT­tiltak, kan nyttes under post 21 .......................... 2 895 000
249 Andre tiltak i utdanningen
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................... 16 626 000
61 Tilskudd til Nordland kunst­ og filmskole .................................... 2 065 000
62 Moskvaskolen ............................................................................... 1 000 000
72 Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo ..................... 5 000 000
73 Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole .................... 16 402 000
75 Særskilt tilskudd til toppidrettsgymnas ......................................... 11 256 000
253 Folkehøgskoler
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................... 2 390 000
60 Tilskudd til fylkeskommunale folkehøgskoler, kan nyttes under
post 70 ........................................................................................... 40 475 000
70 Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60 ........ 364 128 000
254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254)
60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere ................................. 601 835 000
62 Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere 16­20 år ......... 48 255 000
70 Tilskudd til studieforbund ............................................................. 210 485 000
71 Tilskudd til fjernundervisning ....................................................... 28 513 000
72 Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter og
Studiesenteret Finnsnes ................................................................. 5 884 000
73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner ............................... 8 735 000
256 VOX -- Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 3256)
1 Driftsutgifter ................................................................................. 48 906 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................... 16 354 000
258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................... 80 063 000
259 Kompetanseutviklingsprogrammet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................... 100 718 000
260 Universitetet i Oslo
50 Statstilskudd .................................................................................. 2 554 665 000
261 Universitetet i Bergen
50 Statstilskudd .................................................................................. 1 552 737 000
262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet
50 Statstilskudd .................................................................................. 2 011 902 000
263 Universitetet i Tromsø
50 Statstilskudd .................................................................................. 867 846 000
264 Norges handelshøgskole
50 Statstilskudd .................................................................................. 184 254 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 895
265 Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 3265)
1 Driftsutgifter ................................................................................. 45 646 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................................................. 4 478 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 1 604 000
268 Norges idrettshøgskole
50 Statstilskudd ................................................................................. 82 625 000
269 Norges musikkhøgskole (jf. kap. 3269)
1 Driftsutgifter ................................................................................. 94 720 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................................................. 1 200 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 2 322 000
270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
70 Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning ............................. 42 028 000
71 Tilrettelegging av studier i utlandet .............................................. 7 941 000
73 Tilskudd til studentbarnehager ..................................................... 73 494 000
74 Tilskudd til velferdsarbeid ............................................................ 54 971 000
75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres ................. 192 453 000
273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273)
1 Driftsutgifter ................................................................................. 161 900 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................................................. 1 407 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 35 497 000
274 Statlige høgskoler (jf. kap. 3274)
1 Driftsutgifter ................................................................................. 3 973 255 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................................................. 192 629 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 133 056 000
50 Statstilskudd ................................................................................. 1 805 542 000
70 Tilskudd ........................................................................................ 7 329 000
278 Norges landbrukshøgskole
50 Statstilskudd ................................................................................. 339 471 000
279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279)
1 Driftsutgifter ................................................................................. 165 438 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................................................. 59 099 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 2 046 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)
1 Driftsutgifter ................................................................................. 342 447 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................................................. 1 731 000
30 Fellesmidler, kan overføres .......................................................... 25 200 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 7 997 000
70 Tilskudd til utgivelse av lærebøker ............................................... 6 938 000
71 Tilskudd til Stiftelsen for helsetjenesteforskning ved
Sentralsykehuset i Akershus ......................................................... 4 837 000
72 Stipendmidler for etterutdanning av kunstnere ............................ 1 951 000
73 Tilskudd til internasjonale programmer ....................................... 58 500 000
75 Tilskudd til UNIK ......................................................................... 12 731 000
76 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres ........................................ 7 632 000
77 Tilskudd til Falstadsenteret ........................................................... 2 060 000
78 Tilskudd til Universitets­ og høgskolerådet .................................. 6 275 000
79 Tilskudd til RiT2000, kan overføres ............................................. 170 923 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 1
Trykt 8/1 2002
2001
896
282 Privat høgskoleutdanning
70 Tilskudd ........................................................................................ 436 021 000
283 Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 3283)
1 Driftsutgifter ................................................................................. 231 455 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................... 65 701 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 9 597 000
72 Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres ..................... 49 129 000
285 Norges forskningsråd
52 Forskningsformål .......................................................................... 704 605 000
55 Administrasjon .............................................................................. 179 808 000
286 Fondet for forskning og nyskaping
50 Overføring til Norges forskningsråd ............................................. 350 462 000
287 Forskningsinstitutter og andre tiltak
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................... 5 369 000
50 NOVA ............................................................................................ 20 872 000
52 Norsk Utenrikspolitisk Institutt ..................................................... 14 931 000
54 Forskningsstiftelser ....................................................................... 36 984 000
71 Tilskudd til andre private institusjoner .......................................... 15 325 000
72 Til disposisjon for departementet .................................................. 2 225 000
288 Internasjonale samarbeidstiltak
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................... 2 105 000
72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner ............................. 127 900 000
310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole­ og kirkebygg
70 Tilskudd til tros­ og livssynsspørsmål, overslagsbevilgning ........ 94 535 000
76 Tilskudd til råd for tro og livssyn .................................................. 1 824 000
340 Kirkelig administrasjon
1 Driftsutgifter ................................................................................. 97 886 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................... 3 239 000
71 Tilskudd til kirkelige formål ......................................................... 126 863 000
72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene ............................. 100 000 000
73 Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke ......................... 3 000 000
74 Tilskudd til Oslo domkirke ........................................................... 1 000 000
79 Til disposisjon, kan overføres ....................................................... 750 000
341 Presteskapet
1 Driftsutgifter ................................................................................. 529 857 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................... 2 428 000
342 Nidaros domkirke m.m.
1 Driftsutgifter ................................................................................. 31 643 000
920 Norges forskningsråd
50 Tilskudd ........................................................................................ 799 000 000
1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020)
1 Driftsutgifter ................................................................................. 188 200 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................... 122 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Forhandlinger i Stortinget nr. 61
Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 1
S 2001--2002
2001 897
1021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021)
1 Driftsutgifter ................................................................................. 91 000 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................................................. 45 580 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 307 000 000
1023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU (jf. kap. 4023)
1 Driftsutgifter ................................................................................. 26 200 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................................................. 8 500 000
50 Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres ............................. 214 500 000
70 Tilskudd Fiskeriforskning i Tromsø, kan overføres ..................... 45 000 000
71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres ................................... 32 000 000
1137 Forskning og utvikling
50 Forskningsaktivitet ....................................................................... 131 214 000
51 Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m............................. 150 523 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
1 Driftsutgifter ................................................................................. 255 285 000
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning ...................................... 4 679 800 000
71 Andre stipend, overslagsbevilgning ............................................. 914 800 000
72 Rentestønad, overslagsbevilgning ................................................ 1 482 400 000
73 Avskrivninger, overslagsbevilgning ............................................. 474 000 000
74 Tap på utlån .................................................................................. 464 000 000
75 Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet ............... 4 528 000
Totale utgifter ................................................................................ 36 221 472 000
I n n t e k t e r
3200 Utdannings­ og forskningsdepartementet (jf. kap. 200)
5 Refusjon utdanningsbistand NORAD o.a. .................................... 2 500 000
3202 Læringssenteret (jf. kap. 202)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................... 6 741 000
2 Salgsinntekter m.v. ....................................................................... 12 762 000
3203 Statens utdanningskontorer (jf. kap. 203)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................... 1 200 000
2 Salgsinntekter m.v. ....................................................................... 3 688 000
11 Kursavgifter .................................................................................. 6 767 000
3204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204)
2 Salgsinntekter m.v. ....................................................................... 212 000
3221 Grunnskolen (jf. kap. 221)
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ............................................ 46 388 000
3222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222)
2 Salgsinntekter m.v. ....................................................................... 350 000
3232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 232)
2 Salgsinntekter m.v. ....................................................................... 5 209 000
61 Refusjoner fra fylkeskommuner ................................................... 742 000
3243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................... 38 243 000
2 Salgsinntekter m.v. ....................................................................... 4 487 000
11 Kursavgift ved voksenopplæring og etterutdanning ..................... 2 117 000
60 Betaling fra kommuner og fylkeskommuner ................................ 3 658 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
61

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
898
3254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 254)
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ............................................ 20 074 000
3256 VOX -- Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 256)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................... 12 531 000
2 Salgsinntekter m.v. ........................................................................ 5 657 000
3265 Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 265)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................... 4 500 000
2 Salgsinntekter m.v. ........................................................................ 171 000
3269 Norges musikkhøgskole (jf. kap. 269)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................... 1 200 000
2 Salgsinntekter m.v. ........................................................................ 300 000
3273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 273)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................... 1 430 000
2 Salgsinntekter m.v. ........................................................................ 4 362 000
3274 Statlige høgskoler (jf. kap. 274)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................... 198 425 000
2 Salgsinntekter m.v. ........................................................................ 127 028 000
3279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 279)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................... 59 099 000
2 Salgsinntekter m.v. ........................................................................ 21 692 000
4 Refusjon gebyrstipend .................................................................. 1 208 000
3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 281)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................... 173 000
2 Salgsinntekter m.v. ........................................................................ 1 112 000
3283 Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 283)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................... 65 585 000
2 Salgsinntekter m.v. ........................................................................ 11 478 000
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ............................................ 59 000
5 Refusjon for flyværtjenester ......................................................... 70 092 000
3286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286)
80 Avkastning .................................................................................... 525 462 000
3340 Kirkelig administrasjon
1 Ymse inntekter .............................................................................. 1 532 000
2 Inntekter ved oppdrag ................................................................... 3 239 000
3 Refusjoner ..................................................................................... 2 269 000
3341 Presteskapet
2 Inntekter ved oppdrag ................................................................... 2 428 000
4 Leieinntekter m.m. ........................................................................ 3 471 000
3342 Nidaros domkirke m.m.
1 Ymse inntekter .............................................................................. 6 269 000
4 Leieinntekter ................................................................................. 2 676 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 899
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utdannings­ og forsknings­
departementet i 2002 kan:
2. overskride bevilgningene til oppdragsvirksomhet
under postene 21 i 2002 mot tilsvarende merinntek­
ter.
3. nytte inntekter av salg av leilighet i Barlindveien 15 c
til kjøp av leilighet tilrettelagt for fysisk funksjons­
hemmede, jf. kap. 243 Kompetansesentra for spesial­
undervisning post 1 Driftsutgifter.
4. nytte inntekter av salg av eiendommer ved universi­
tetene og Norges landbrukshøgskole til kjøp, vedli­
kehold og bygging av andre lokaler til undervisnings­
og forskningsformål ved samme institusjon.
5. nytte inntekter ved salg av hybelhus i Schultz' gate til
bygging av nye studentboliger, jf. kap. 270 Studium
i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utdannings­ og forsknings­
departementet i 2002 kan:
1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
4020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020)
3 Oppdragsinntekter ........................................................................ 132 000 000
4021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021)
1 Oppdragsinntekter ........................................................................ 45 580 000
4023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU (jf. kap. 1023)
1 Inntekter Ernæringsinstituttet ....................................................... 8 500 000
5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
3 Diverse inntekter ........................................................................... 54 000
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ............................................ 9 500 000
72 Gebyr ............................................................................................ 130 000 000
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
80 Renter ........................................................................................... 5 377 800 000
Totale inntekter .............................................................................. 6 992 020 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
1. overskride
bevilgningen under
mot tilsvarende merinntekter
under
kap. 200 post 1 ....... kap. 3200 post 2
kap. 202 post 1 ....... kap. 3202 post 2
kap. 203 post 1 ....... kap. 3203 postene 2 og 11
kap. 204 post 1 ....... kap. 3204 post 2
kap. 222 post 1 ....... kap. 3222 post 2
kap. 232 post 1 ....... kap. 3232 postene 2 og 61
kap. 243 post 1 ....... kap. 3243 postene 2, 11 og 60
kap. 256 post 1 ....... kap. 3256 post 2
kap. 265 post 1 ....... kap. 3265 postene 2 og 11
kap. 269 post 1 ....... kap. 3269 postene 2, 6 og 11
kap. 270 post 75 ..... kap. 3270 post 49
kap. 273 post 1 ....... kap. 3273 postene 2, 6 og 11
kap. 274 post 1 ....... kap. 3274 postene 2 og 11
kap. 279 post 1 ....... kap. 3279 post 2, 4 og 11
kap. 281 post 1 ....... kap. 3281 post 2
kap. 283 post 1 ....... kap. 3283 postene 2 og 5
kap. 283 post 45 ..... kap. 3283 post 2
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
202 Læringssenteret
70 Tilskudd til læremiddel o.a. .................................................................................... 20,0 mill. kroner
226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................................................ 100,0 mill. kroner
248 Særskilte IKT­tiltak i utdanningen
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................................................ 15,0 mill. kroner
270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
75 Tilskudd til bygging av studentboliger ................................................................... 196,0 mill. kroner
285 Norges forskningsråd
52 Forskningsformål .................................................................................................... 37,5 mill. kroner

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
900
2. gi tilsagn om tilskudd til opplæring for elever med
annet morsmål enn norsk og samisk i grunnskolen for
1. halvår 2003 (2. halvdel av skoleåret 2002­2003)
etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2002 (1.
halvdel av skoleåret 2002­2003), jf. kap. 221 Grunn­
skolen post 65 Tilskudd til opplæring for språklige
minoriteter i grunnskolen.
3. gi tilsagn om tilskudd til kommunale musikk­ og kul­
turskoler for 1. halvår 2003 (2. halvdel av skoleåret
2002­ 2003) etter de satsene som blir fastsatt for 2.
halvår 2002 (1. halvdel av skoleåret 2002­2003), jf.
kap. 221 Grunnskolen post 67 Tilskudd til kommu­
nale musikk­ og kulturskoler.
4. gi tilsagn om tilskudd til opplæring i finsk som andre­
språk i grunnskolen for 1. halvår 2003 (2. halvdel av
skoleåret 2002­2003) etter de satsene som blir fast­
satt for 2. halvår 2002 (1. halvdel av skoleåret 2002­
2003), jf. kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og videre­
gående opplæring post 64 Tilskudd til opplæring i
finsk.
5. gi tilsagn om tilskudd til videreutdanning i finsk for
lærere i grunnskolen tilsvarende 2 studiepermisjoner
for 1. halvår 2003 (2. halvdel av skoleåret 2002­
2003) etter gjeldende regler, jf. kap. 224 Fellestiltak
i grunnskolen og videregående opplæring post 64
Tilskudd til opplæring i finsk.
6. gi tilsagn om å utbetale støtte for 1. halvår 2003 (2.
halvdel av undervisningsåret 2002­2003) etter de sat­
ser som blir fastsatt 2. halvår 2002 (1. halvdel av
undervisningsåret 2002­2003), jf. kap. 240 Private
skoler m.v. post 70 Tilskudd og kap. 2410 Statens
lånekasse for utdanning post 70 Utdanningsstipend,
post 71 Andre stipend, post 72 Rentestønad og post
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning og kap.
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning post
80 Renter.
7. gi tilsagn om å konvertere lån til stipend 1. halvår
2003 (2. halvdel av undervisningsåret 2002­03), jf.
kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post 50
Avsetning til utdanningsstipend.
8. gi tilsagn om å utbetale tillegg til utdanningslånet for
2002 med kr 3 575 pr. måned i opptil to måneder for
studenter som tar del i undervisning som er omfattet
av ordningen med sommerundervisning, jf. kap.
2410 Statens lånekasse for utdanning post 72 Rente­
stønad og post 90 Lån til Statens lånekasse for utdan­
ning og kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for
utdanning post 80 Renter.
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. privatister som melder seg til eksamen, og kandidater
som melder seg til fag­/svenneprøver etter opplæ­
ringslova § 3­5, skal betale et gebyr pr. prøve. Geby­
ret skal betales til fylkeskommunen. Privatister som
melder seg til eksamen, skal betale kr 270 dersom
privatisten ikke har prøvd seg i faget tidligere som
privatist eller elev, og kr 550 ved forbedringsprøver.
Kandidater som melder seg til fag­/svenneprøver
etter opplæringslova § 3­5, skal betale kr 550 pr.
prøve dersom kandidaten ikke har gått opp tidligere,
og kr 1 090 ved senere forsøk.
2. Utdannings­ og forskningsdepartementet kan organi­
sere innkreving av Kopinoravgift og utgifter til papir/
kopier fra studenter ved underliggende institusjoner.
3. institusjoner under lov om universiteter og høgskoler
etter nærmere retningslinjer fra Utdannings­ og forsk­
ningsdepartementet kan gis adgang til å ta egenande­
ler av kursdeltakere for studier.
4. kap. 264 Norges handelshøgskole, kap. 268 Norges
idrettshøgskole, kap. 278 Norges landbrukshøgskole,
Høgskolen i Agder, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i
Stavanger og Høgskolen i Oslo under kap. 274 Stat­
lige høgskoler gis unntak fra Bevilgningsreglemen­
tets § 4.
5. ubrukte bevilgninger for 2001 under kap. 264 Norges
handelshøgskole, kap. 268 Norges idrettshøgskole,
kap. 278 Norges landbrukshøgskole og Høgskolen i
Agder, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Stavanger og
Høgskolen i Oslo under kap. 274 Statlige høgskoler
postene 1 Driftsutgifter, 21 Spesielle driftsutgifter og
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan
overføres i samsvar med vanlige regler til 2002 til
post 50 Statstilskudd under henholdsvis kap. 264
Norges handelshøgskole, kap. 268 Norges idretts­
høgskole, kap. 278 Norges landbrukshøgskole og
kap. 274 Statlige høgskoler.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur­ og kirkedepartemen­
tet i 2002 kan:
VI
Nettoføring
Stortinget samtykker i at forvaltningsorganet til Opp­
lysningsvesenets fond får unntak fra bevilgningsregle­
mentets § 4.
VII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte be­
vilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
overskride
bevilgningen under
mot tilsvarende merinntekter
under
kap. 340 post 1 ............ kap. 3340 postene 1 og 3
kap. 340 post 21 .......... kap. 3340 postene 2, 60 og 70
kap. 341 post 1 ............ kap. 3341 post 4
kap. 341 post 21 .......... kap. 3341 post 2
kap. 342 post 1 ............ kap. 3342 post 1 og 4

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 901
VIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2002
kan:
IX
Fullmakt til å etablere aksjeselskap
Stortinget samtykker i at Havforskningsinstituttet og
Ernæringsinstituttet i samarbeid med Universitetet i
Bergen får fullmakt til å etablere aksjeselskapet
PROTEVS AS.
Presidenten: Til rammeområde 17 foreligger et av­
vikende forslag, nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre. Forslaget lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
920 Norges forskningsråd
50 Tilskudd ........................................................................................................... 107,50 mill. kroner
overskride bevilgningen
under
mot tilsvarende mer­
inntekter under
kap. 1020 postene 1 og 21 ......... kap. 4020 post 3
kap. 1021 postene 1 og 21 ......... kap. 4021 post 1
kap. 1023 postene 1 og 21 ......... kap. 4023 post 1
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
200 Utdannings­ og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 144 241 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 2 065 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ......... 2 257 000
202 Læringssenteret (jf. kap. 3202)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 68 151 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...................... 7 051 000
70 Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under
post 21 ...................................................................................... 33 813 000
203 Statens utdanningskontorer (jf. kap. 3203)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 104 927 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 1 200 000
204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 5 395 000
206 Samisk utdanningsadministrasjon
50 Tilskudd til Sametinget ............................................................. 25 687 000
221 Grunnskolen (jf. kap. 3221)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 10 046 000
60 Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord­Norge, kan overføres ..... 17 982 000
61 Tilskudd til institusjoner ........................................................... 33 798 000
62 Tilskudd til Fjellheimen leirskole ............................................. 3 802 000
63 Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres ..................... 434 915 000
65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen 727 409 000
66 Tilskudd til leirskoleopplæring ................................................. 29 790 000
67 Tilskudd til kommunale musikk­ og kulturskoler,
overslagsbevilgning .................................................................. 88 009 000
69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskole­
reformen ................................................................................... 546 864 000
70 Tilskudd til utvikling av musikk­ og kulturskolene .................. 7 308 000

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
902
222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222)
1 Driftsutgifter ............................................................................ 41 767 000
223 Videregående opplæring
1 Driftsutgifter ............................................................................ 6 925 000
60 Tilskudd til landslinjer ............................................................. 139 200 000
65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i videregående
opplæring ................................................................................. 25 244 000
70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov 6 700 000
71 Tilskudd til drift av opplæringsråd ........................................... 8 039 000
72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram ........................ 37 400 000
73 Tilskudd til studieopphold i utlandet ....................................... 7 044 000
74 Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College ........... 22 020 000
224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring
1 Driftsutgifter ............................................................................ 110 238 000
61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen ................. 94 702 000
62 Tilskudd til seniortiltak i grunnskolen ..................................... 43 000 000
63 Tilskudd til seniortiltak i videregående opplæring .................. 42 000 000
64 Tilskudd til opplæring i finsk ................................................... 7 079 000
68 Det samiske utdanningsområdet, kan overføres ...................... 30 938 000
70 Tilskudd ................................................................................... 7 949 000
226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...................................... 365 268 000
232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå
(jf. kap. 3232)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 ................................... 99 309 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........ 3 812 000
240 Private skoler mv.
70 Tilskudd, overslagsbevilgning ................................................. 1 325 694 000
75 Tilskudd til privatskoleorganisasjoner ..................................... 469 000
243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60 .................... 672 940 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 38 403 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........ 6 379 000
60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan overføres .... 82 600 000
75 Til disposisjon for departementet ............................................. 2 828 000
248 Særskilte IKT­tiltak i utdanningen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 179 709 000
70 Tilskudd til IKT­tiltak, kan nyttes under post 21 ..................... 2 895 000
249 Andre tiltak i utdanningen
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 16 626 000
61 Tilskudd til Nordland kunst­ og filmskole ............................... 2 065 000
62 Moskvaskolen .......................................................................... 1 000 000
72 Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo ................ 5 000 000
73 Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole ............... 16 402 000
75 Særskilt tilskudd til toppidrettsgymnas .................................... 16 256 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 903
253 Folkehøgskoler
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 2 390 000
60 Tilskudd til fylkeskommunale folkehøgskoler, kan nyttes
under post 70 ............................................................................ 42 475 000
70 Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60 .... 364 128 000
254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254)
60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere ............................ 601 835 000
62 Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere 16­20 år ..... 48 255 000
70 Tilskudd til studieforbund ......................................................... 210 485 000
71 Tilskudd til fjernundervisning .................................................. 28 513 000
72 Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter og
Studiesenteret Finnsnes ............................................................ 5 884 000
73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner .......................... 8 735 000
256 VOX -- Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 3256)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 48 906 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 16 354 000
258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksen­
opplæringen
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 80 063 000
259 Kompetanseutviklingsprogrammet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ....................................... 100 718 000
260 Universitetet i Oslo
50 Statstilskudd ............................................................................. 2 554 665 000
261 Universitetet i Bergen
50 Statstilskudd ............................................................................. 1 552 737 000
262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet
50 Statstilskudd ............................................................................. 2 011 902 000
263 Universitetet i Tromsø
50 Statstilskudd ............................................................................. 867 846 000
264 Norges handelshøgskole
50 Statstilskudd ............................................................................. 184 254 000
265 Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 3265)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 45 646 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 4 478 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ......... 1 604 000
268 Norges idrettshøgskole
50 Statstilskudd ............................................................................. 82 625 000
269 Norges musikkhøgskole (jf. kap. 3269)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 94 720 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 1 200 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ......... 2 322 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
904
270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
70 Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning ........................ 42 028 000
71 Tilrettelegging av studier i utlandet ......................................... 7 941 000
73 Tilskudd til studentbarnehager ................................................. 79 494 000
74 Tilskudd til velferdsarbeid ....................................................... 54 971 000
75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres ............. 218 453 000
273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273)
1 Driftsutgifter ............................................................................ 161 900 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 1 407 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........ 35 497 000
274 Statlige høgskoler (jf. kap. 3274)
1 Driftsutgifter ............................................................................ 3 973 255 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 192 629 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........ 133 056 000
50 Statstilskudd ............................................................................. 1 805 542 000
70 Tilskudd ................................................................................... 7 329 000
278 Norges landbrukshøgskole
50 Statstilskudd ............................................................................. 339 471 000
279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279)
1 Driftsutgifter ............................................................................ 165 438 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 59 099 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........ 2 046 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)
1 Driftsutgifter ............................................................................ 342 447 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 1 731 000
30 Fellesmidler, kan overføres ....................................................... 25 200 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........ 7 997 000
70 Tilskudd til utgivelse av lærebøker .......................................... 6 938 000
71 Tilskudd til Stiftelsen for helsetjenesteforskning ved
Sentralsykehuset i Akershus .................................................... 4 837 000
72 Stipendmidler for etterutdanning av kunstnere ........................ 1 951 000
73 Tilskudd til internasjonale programmer ................................... 58 500 000
75 Tilskudd til UNIK .................................................................... 12 731 000
76 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres ................................... 20 632 000
77 Tilskudd til Falstadsenteret ...................................................... 2 060 000
78 Tilskudd til Universitets­ og høgskolerådet ............................. 6 275 000
79 Tilskudd til RiT2000, kan overføres ........................................ 170 923 000
282 Privat høgskoleutdanning
70 Tilskudd ................................................................................... 437 021 000
283 Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 3283)
1 Driftsutgifter ............................................................................ 231 455 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 65 701 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........ 14 597 000
72 Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres ................ 49 129 000
285 Norges forskningsråd
52 Forskningsformål ..................................................................... 704 605 000
55 Administrasjon ......................................................................... 179 808 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 905
286 Fondet for forskning og nyskaping
50 Overføring til Norges forskningsråd ......................................... 350 462 000
287 Forskningsinstitutter og andre tiltak
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 5 369 000
50 NOVA ....................................................................................... 20 872 000
52 Norsk Utenrikspolitisk Institutt ................................................ 14 931 000
54 Forskningsstiftelser ................................................................... 36 984 000
71 Tilskudd til andre private institusjoner ..................................... 16 325 000
72 Til disposisjon for departementet ............................................. 2 225 000
288 Internasjonale samarbeidstiltak
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 2 105 000
72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner ......................... 127 900 000
310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole­ og
kirkebygg
70 Tilskudd til tros­ og livssynsspørsmål, overslagsbevilgning .... 94 535 000
75 Tilskudd til privateide skole­ og kirkebygg .............................. 7 000 000
76 Tilskudd til råd for tro og livssyn ............................................. 1 824 000
340 Kirkelig administrasjon
1 Driftsutgifter ............................................................................. 99 886 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 3 239 000
71 Tilskudd til kirkelige formål ..................................................... 126 863 000
72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene ........................ 112 300 000
73 Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke .................... 3 000 000
74 Tilskudd til Oslo domkirke ....................................................... 1 000 000
79 Til disposisjon, kan overføres ................................................... 750 000
341 Presteskapet
1 Driftsutgifter ............................................................................. 543 857 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 2 428 000
342 Nidaros domkirke m.m.
1 Driftsutgifter ............................................................................. 31 643 000
920 Norges forskningsråd
50 Tilskudd .................................................................................... 799 000 000
1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 188 200 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 122 000 000
1021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 91 000 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 45 580 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ......... 307 000 000
1023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU (jf. kap. 4023)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 26 200 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 8 500 000
50 Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres ......................... 214 500 000
70 Tilskudd Fiskeriforskning i Tromsø, kan overføres ................. 45 000 000
71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres ............................... 32 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
906
1137 Forskning og utvikling
50 Forskningsaktivitet ................................................................... 131 214 000
51 Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. ...................... 150 523 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
1 Driftsutgifter ............................................................................ 248 285 000
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning ................................. 4 480 800 000
71 Andre stipend, overslagsbevilgning ......................................... 928 300 000
72 Rentestønad, overslagsbevilgning ............................................ 1 505 400 000
73 Avskrivninger, overslagsbevilgning ......................................... 474 000 000
74 Tap på utlån .............................................................................. 464 000 000
75 Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet ........... 5 028 000
Totale utgifter ............................................................................ 36 221 472 000
I n n t e k t e r
3200 Utdannings­ og forskningsdepartementet (jf. kap. 200)
5 Refusjon utdanningsbistand NORAD o.a. ............................... 2 500 000
3202 Læringssenteret (jf. kap. 202)
1 Inntekter ved oppdrag .............................................................. 6 741 000
2 Salgsinntekter m.v. ................................................................... 12 762 000
3203 Statens utdanningskontorer (jf. kap. 203)
1 Inntekter ved oppdrag .............................................................. 1 200 000
2 Salgsinntekter m.v. ................................................................... 3 688 000
11 Kursavgifter ............................................................................. 6 767 000
3204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204)
2 Salgsinntekter m.v. ................................................................... 212 000
3221 Grunnskolen (jf. kap. 221)
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ....................................... 46 388 000
3222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222)
2 Salgsinntekter m.v. ................................................................... 350 000
3232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap.
232)
2 Salgsinntekter m.v. ................................................................... 5 209 000
61 Refusjoner fra fylkeskommuner .............................................. 742 000
3243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243)
1 Inntekter ved oppdrag .............................................................. 38 243 000
2 Salgsinntekter m.v. ................................................................... 4 487 000
11 Kursavgift ved voksenopplæring og etterutdanning ................ 2 117 000
60 Betaling fra kommuner og fylkeskommuner ........................... 3 658 000
3254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 254)
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ....................................... 20 074 000
3256 VOX -- Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 256)
1 Inntekter ved oppdrag .............................................................. 12 531 000
2 Salgsinntekter m.v. ................................................................... 5 657 000
3265 Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 265)
1 Inntekter ved oppdrag .............................................................. 4 500 000
2 Salgsinntekter m.v. ................................................................... 171 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 907
3269 Norges musikkhøgskole (jf. kap. 269)
1 Inntekter ved oppdrag ............................................................... 1 200 000
2 Salgsinntekter m.v. ................................................................... 300 000
3273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 273)
1 Inntekter ved oppdrag ............................................................... 1 430 000
2 Salgsinntekter m.v. ................................................................... 4 362 000
3274 Statlige høgskoler (jf. kap. 274)
1 Inntekter ved oppdrag ............................................................... 198 425 000
2 Salgsinntekter m.v. ................................................................... 127 028 000
3279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 279)
1 Inntekter ved oppdrag ............................................................... 59 099 000
2 Salgsinntekter m.v. ................................................................... 21 692 000
4 Refusjon gebyrstipend .............................................................. 1 208 000
3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 281)
1 Inntekter ved oppdrag ............................................................... 173 000
2 Salgsinntekter m.v. ................................................................... 1 112 000
3283 Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 283)
1 Inntekter ved oppdrag ............................................................... 65 585 000
2 Salgsinntekter m.v. ................................................................... 11 478 000
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ........................................ 59 000
5 Refusjon for flyværtjenester ..................................................... 70 092 000
3286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286)
80 Avkastning ................................................................................ 525 462 000
3340 Kirkelig administrasjon
1 Ymse inntekter .......................................................................... 1 532 000
2 Inntekter ved oppdrag ............................................................... 3 239 000
3 Refusjoner ................................................................................. 2 269 000
3341 Presteskapet
2 Inntekter ved oppdrag ............................................................... 2 428 000
4 Leieinntekter m.m. .................................................................... 3 471 000
3342 Nidaros domkirke m.m.
1 Ymse inntekter .......................................................................... 6 269 000
4 Leieinntekter ............................................................................. 2 676 000
4020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020)
3 Oppdragsinntekter .................................................................... 132 000 000
4021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021)
1 Oppdragsinntekter .................................................................... 45 580 000
4023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU (jf. kap. 1023)
1 Inntekter Ernæringsinstituttet ................................................... 8 500 000
5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
3 Diverse inntekter ....................................................................... 54 000
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ........................................ 9 500 000
72 Gebyr ........................................................................................ 130 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
908
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utdannings­ og forsknings­
departementet i 2002 kan:
2. overskride bevilgningene til oppdragsvirksomhet
under postene 21 i 2002 mot tilsvarende merinntek­
ter.
3. nytte inntekter av salg av leilighet i Barlindveien 15 c
til kjøp av leilighet tilrettelagt for fysisk funksjons­
hemmede, jf. kap. 243 Kompetansesentra for spesial­
undervisning post 1 Driftsutgifter.
4. nytte inntekter av salg av eiendommer ved universi­
tetene og Norges landbrukshøgskole til kjøp, vedlike­
hold og bygging av andre lokaler til undervisnings­
og forskningsformål ved samme institusjon.
5. nytte inntekter ved salg av hybelhus i Schultz' gate til
bygging av nye studentboliger, jf. kap. 270 Studium
i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utdannings­ og forsknings­
departementet i 2002 kan:
1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
2. gi tilsagn om tilskudd til opplæring for elever med
annet morsmål enn norsk og samisk i grunnskolen for
1. halvår 2003 (2. halvdel av skoleåret 2002­ 2003)
etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2002 (1.
halvdel av skoleåret 2002­2003), jf. kap. 221 Grunn­
skolen post 65 Tilskudd til opplæring for språklige
minoriteter i grunnskolen.
3. gi tilsagn om tilskudd til kommunale musikk­ og kul­
turskoler for 1. halvår 2003 (2. halvdel av skoleåret
2002­2003) etter de satsene som blir fastsatt for
2. halvår 2002 (1. halvdel av skoleåret 2002­ 2003),
jf. kap. 221 Grunnskolen post 67 Tilskudd til kom­
munale musikk­ og kulturskoler.
4. gi tilsagn om tilskudd til opplæring i finsk som andre­
språk i grunnskolen for 1. halvår 2003 (2. halvdel av
skoleåret 2002­2003) etter de satsene som blir fast­
satt for 2. halvår 2002 (1. halvdel av skoleåret 2002­
2003), jf. kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og vide­
regående opplæring post 64 Tilskudd til opplæring i
finsk.
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
80 Renter ....................................................................................... 5 377 800 000
Totale inntekter ........................................................................ 6 992 020 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
1. overskride
bevilgningen under
mot tilsvarende merinntekter
under
kap. 200 post 1 ....... kap. 3200 post 2
kap. 202 post 1 ....... kap. 3202 post 2
kap. 203 post 1 ....... kap. 3203 postene 2 og 11
kap. 204 post 1 ....... kap. 3204 post 2
kap. 222 post 1 ....... kap. 3222 post 2
kap. 232 post 1 ....... kap. 3232 postene 2 og 61
kap. 243 post 1 ....... kap. 3243 postene 2, 11 og 60
kap. 256 post 1 ....... kap. 3256 post 2
kap. 265 post 1 ....... kap. 3265 postene 2 og 11
kap. 269 post 1 ....... kap. 3269 postene 2, 6 og 11
kap. 270 post 75 ..... kap. 3270 post 49
kap. 273 post 1 ....... kap. 3273 postene 2, 6 og 11
kap. 274 post 1 ....... kap. 3274 postene 2 og 11
kap. 279 post 1 ....... kap. 3279 post 2, 4 og 11
kap. 281 post 1 ....... kap. 3281 post 2
kap. 283 post 1 ....... kap. 3283 postene 2 og 5
kap. 283 post 45 ..... kap. 3283 post 2
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
202 Læringssenteret
70 Tilskudd til læremiddel o.a. ............................................................................... 20,0 mill. kroner
226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................................................ 100,0 mill. kroner
248 Særskilte IKT­tiltak i utdanningen
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................................................ 15,0 mill. kroner
270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
75 Tilskudd til bygging av studentboliger .............................................................. 196,0 mill. kroner
285 Norges forskningsråd
52 Forskningsformål ............................................................................................... 37,5 mill. kroner

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 909
5. gi tilsagn om tilskudd til videreutdanning i finsk for
lærere i grunnskolen tilsvarende 2 studiepermisjoner
for 1. halvår 2003 (2. halvdel av skoleåret 2002­
2003) etter gjeldende regler, jf. kap. 224 Fellestiltak
i grunnskolen og videregående opplæring post 64
Tilskudd til opplæring i finsk.
6. gi tilsagn om å utbetale støtte for 1. halvår 2003 (2.
halvdel av undervisningsåret 2002­2003) etter de sat­
ser som blir fastsatt 2. halvår 2002 (1. halvdel av
undervisningsåret 2002­2003), jf. kap. 240 Private
skoler m.v. post 70 Tilskudd og kap. 2410 Statens
lånekasse for utdanning post 70 Utdanningsstipend,
post 71 Andre stipend, post 72 Rentestønad og post
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning og kap.
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning post
80 Renter.
7. gi tilsagn om å utbetale tillegg til utdanningslånet for
2002 med kr 3 575 pr. måned i opptil to måneder for
studenter som tar del i undervisning som er omfattet
av ordningen med sommerundervisning, jf. kap.
2410 Statens lånekasse for utdanning post 72 Rente­
stønad og post 90 Lån til Statens lånekasse for utdan­
ning og kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for
utdanning post 80 Renter.
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. privatister som melder seg til eksamen, og kandidater
som melder seg til fag­/svenneprøver etter opplæ­
ringslova § 3­5, skal betale et gebyr pr. prøve. Geby­
ret skal betales til fylkeskommunen. Privatister som
melder seg til eksamen, skal betale kr 270 dersom
privatisten ikke har prøvd seg i faget tidligere som
privatist eller elev, og kr 550 ved forbedringsprøver.
Kandidater som melder seg til fag­/svenneprøver
etter opplæringslova § 3­5, skal betale kr 550 pr.
prøve dersom kandidaten ikke har gått opp tidligere,
og kr 1 090 ved senere forsøk.
2. Utdannings­ og forskningsdepartementet kan organi­
sere innkreving av Kopinoravgift og utgifter til papir/
kopier fra studenter ved underliggende institusjoner.
3. institusjoner under lov om universiteter og høgskoler
etter nærmere retningslinjer fra Utdannings­ og forsk­
ningsdepartementet kan gis adgang til å ta egenande­
ler av kursdeltakere for studier.
4. kap. 264 Norges handelshøgskole, kap. 268 Norges
idrettshøgskole, kap. 278 Norges landbrukshøgskole,
Høgskolen i Agder, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i
Stavanger og Høgskolen i Oslo under kap. 274 Stat­
lige høgskoler gis unntak fra Bevilgningsreglemen­
tets § 4.
5. ubrukte bevilgninger for 2001 under kap. 264 Norges
handelshøgskole, kap. 268 Norges idrettshøgskole,
kap. 278 Norges landbrukshøgskole og Høgskolen i
Agder, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Stavanger og
Høgskolen i Oslo under kap. 274 Statlige høgskoler
postene 1 Driftsutgifter, 21 Spesielle driftsutgifter og
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan
overføres i samsvar med vanlige regler til 2002 til
post 50 Statstilskudd under henholdsvis kap. 264
Norges handelshøgskole, kap. 268 Norges idretts­
høgskole, kap. 278 Norges landbrukshøgskole og
kap. 274 Statlige høgskoler.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur­ og kirkedepartemen­
tet i 2002 kan:
VI
Nettoføring
Stortinget samtykker i at forvaltningsorganet til Opp­
lysningsvesenets fond får unntak fra bevilgningsregle­
mentets § 4.
VII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte be­
vilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
overskride
bevilgningen under
mot tilsvarende merinntekter
under
kap. 340 post 1 .............. kap. 3340 postene 1 og 3
kap. 340 post 21 ............ kap. 3340 postene 2, 60 og 70
kap. 341 post 1 .............. kap. 3341 post 4
kap. 341 post 21 ............ kap. 3341 post 2
kap. 342 post 1 .............. kap. 3342 post 1 og 4
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
920 Norges forskningsråd
50 Tilskudd ........................................................................................................... 107,50 mill. kroner

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 2 -- Referat 2001
910
VIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2002
kan:
IX
Fullmakt til å etablere aksjeselskap
Stortinget samtykker i at Havforskningsinstituttet og
Ernæringsinstituttet i samarbeid med Universitetet i
Bergen får fullmakt til å etablere aksjeselskapet
PROTEVS AS.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bi­
faltes innstillingen med 60 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.50.20)
Presidenten: Da gjenstår det å votere over innstilling­
ens forslag til rammeuavhengige vedtak.
Komiteen hadde innstillet:
B. Rammeuavhengige vedtak
I
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om end­
ring av opplæringslova slik at gratisprinsippet i grunn­
skolen blir reelt.
II
Stortinget ber Regjeringen om at IFI II­bygget nå be­
traktes som et ordinært statlig byggeprosjekt. Stortinget
ber videre Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett kom­
me med en avklaring av finansieringsbehovet for IFI II­
bygget.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
III
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag slik at
grunnkapitalen til Opplysningsvesenets fond inflasjons­
justeres. Regjeringen bes vurdere om regler for fondets
grunnkapital bør innarbeides i fondets lover.
Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Fol­
keparti og Venstre har innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 54 mot 45 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.51.23)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:13 (2001­2002) -- forslag fra stor­
tingsrepresentant Steinar Bastesen om å innføre et videre­
utdanningsår for lærere for å stimulere til kunnskaps­
vekst og motvirke utbrenthet -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 3
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 18.55.
overskride bevilgningen
under
mot tilsvarende mer­
inntekter under
kap. 1020 postene 1 og 21 .......... kap. 4020 post 3
kap. 1021 postene 1 og 21 .......... kap. 4021 post 1
kap. 1023 postene 1 og 21 .......... kap. 4023 post 1