Forhandlinger i Stortinget nr. 55
10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
S 2001--2002
2001 801
Møte mandag den 10. desember kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 26):
1. Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2002 vedkommende Forsvars­
departementet mv.
(Budsjett­innst. S. nr. 7 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 1
(2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1­4 (2001­
2002))
2. Innstilling fra forsvarskomiteen om endringer på
statsbudsjettet for 2001 under Forsvarsdepartementet
(Innst. S. nr. 42 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 21 (2001­
2002))
3. Referat
Presidenten: Representanten Eli Sollied Øveraas,
som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Det foreligger en rekke permisjonssøknader:
-- fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om vel­
ferdspermisjon for representanten Siri Hall Arnøy i ti­
den fra og med 10. desember til og med 13. desember
-- fra representanten Haakon Blankenborg om permi­
sjon i tiden fra og med 11. desember til og med
13. desember, og fra representanten André Kvakke­
stad om permisjon i dagene 13. og 14. desember --
begge for å delta på Europarådets møter i Paris.
-- fra Stortingets delegasjon til EFTA­parlamentariker­
komiteen og Den felles EØS­parlamentarikerkomite­
en, undertegnet av delegasjonens leder, Morten Høg­
lund. Søknaden gjelder deltakelse på EFTAs minis­
termøte i Genève i dagene 13. og 14. desember for
representantene Vidar Bjørnstad, Julie Christiansen,
Gunn Karin Gjul, Ågot Valle, Ivar Østberg og
Morten Høglund.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Sverre Myrli, Harald Espelund,
Mette Korsrud, Christian Holm og Ib Thomsen
For Hordaland fylke: Ragna Flotve
For Oppland fylke: Reidun Gravdahl
For Troms fylke: Leif Christian Johansen
For Sør­Trøndelag fylke: Ola Røtvei
3. Mette Korsrud og Leif Christian Johansen innvelges
i Lagtinget i den tid de møter for representantene
Julie Christiansen og Ivar Østberg.
Presidenten: Christian Holm er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten foreslår at det velges to set­
tepresidenter for dagens møte og for Stortingets møter i
inneværende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Marit Nybakk (A): Jeg foreslår Kjell Engebretsen og
Oddbjørg Ausdal Starrfelt.
Presidenten: Kjell Engebretsen og Oddbjørg Ausdal
Starrfelt er foreslått som settepresidenter. -- Andre forslag
foreligger ikke, og Kjell Engebretsen og Oddbjørg Aus­
dal Starrfelt anses enstemmig valgt som settepresidenter
for Stortingets møter denne uke.
S t a t s r å d K r i s t i n K r o h n D e v o l d
overbrakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat).
Presidenten: Før sakene tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at Stortingets møte i dag avbrytes kl.
12.15 og settes igjen kl. 15.30 for at representantene skal
kunne delta i arrangementet ved utdelingen av Nobels
fredspris i Oslo rådhus. Som en følge av dette vil presi­
denten videre foreslå at møtet fortsetter utover den regle­
mentsmessige tid for formiddagsmøtet til dagens kart er
ferdigbehandlet.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens
forslag, og det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2002 vedkommende Forsvarsdeparte­
mentet mv. (Budsjett­innst. S. nr. 7 (2001­2002), jf.
St.prp. nr. 1 (2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1­4
(2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter,
Fremskrittspartiet 15 minutter. Sosialistisk Venstreparti
15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­
tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi­
nutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver av partigruppene og
etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Marit Nybakk (A) (komiteens leder): Forsvarsbud­
sjettet behandles i år før og etter utdelingen av Nobels
fredspris til De forente nasjoner, som Norge gjennom
mer enn 50 år har satt sitt preg på -- tør jeg si -- i FNs
ulike bistands­ og utviklingsorganisasjoner, som politisk
premissleverandør i FNs sikkerhetsråd og ikke minst
som deltaker i FNs fredsbevarende styrker.
Mer enn 55 000 norske gutter og jenter har deltatt i in­
ternasjonale fredsoperasjoner i NATO­ og FN­regi i et­
terkrigstida -- fra Tysklandsbrigaden via Korea, Kongo,
Libanon til Kosovo. De norske styrkene har hatt en me­
55

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2001
802
get høy anseelse, selv om de kravene som stilles til våre
internasjonale militære operasjoner, blir stadig høyere
både hva angår reaksjonstid, trening, utrustning og evne
til å samvirke med andre lands styrker.
«I grunnen er jeg litt kry over å ha vært FN­soldat»,
sa en tidligere norsk soldat til Aftenposten sist lørdag,
og la til:
«Jeg forstår at jeg, og titusenvis av andre nordmenn,
har bidratt til å gi verdensorganisasjonen den slagkraft
og tyngde den omsider har fått.»
(Lyset i salen ble svakere.)
Presidenten: Det var vel bare fjernsynslysene som ble
slått av?
Marit Nybakk (A): Når jeg med dette legger fram
Budsjett­innst. S. nr. 7 for 2001­2002 fra forsvarskomite­
en, la meg gjøre det ved først å hylle dagens fredsprisvin­
ner og alle de norske guttene og jentene som har vært, og
er, i FN­tjeneste i utlandet, og med en erkjennelse av at
konfliktbildet har endret seg dramatisk siden FN ble stif­
tet i røyken fra de rykende ruinene etter den 2. verdens­
krig, stiftet for å hindre krig mellom stater.
Komiteen -- en enstemmig komite -- legger for øvrig
til grunn at dersom det foreslåtte beløpet til norske styr­
ker i utlandet viser seg å være for lavt, må Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med tilleggsbevilgninger,
slik Regjeringen også har varslet hvis det blir aktuelt å
sende norske styrker til Operation Enduring Freedom i
Afghanistan.
Forsvarsbudsjettet har en nettoramme på
27,2 milliarder kr og støttes av et bredt flertall i komite­
en, bestående av Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.
Dette flertallet har både gått sammen om alle budsjettka­
pitler og ­poster og om de politiske merknadene i innstil­
lingen. Et slikt flertall er en styrke for norsk forsvars­ og
sikkerhetspolitikk, og peker fremover mot et forsvarspo­
litisk forlik til våren når Regjeringen har varslet en pro­
posisjon som tar for seg nødvendige endringer i forsvars­
strukturen og forslag til finansiering av denne.
I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det viktig at
forsvarspolitikken er tuftet på et bredt flertall i Stortinget,
der tyngdepunktet utgjøres av Arbeiderpartiet og regje­
ringspartiene. Dette underbygges ytterligere av den be­
handlingen vi nylig har hatt av mulig norsk militær bi­
stand til krigen mot terror, der SV og Fremskrittspartiet
med all mulig tydelighet viste at de er sikkerhetspolitiske
ytterfløyer.
Det er likevel viktig at en samlet komite fortsatt vil
legge vekt på at det føres en aktiv og balansert sikker­
hets­ og forsvarspolitikk i samarbeid med allierte og na­
boland. Da NATO vedtok sitt strategiske konsept våren
1999, tok alliansen opp i seg også nye trusselbilder, som
terroristnettverk, spredning av masseødeleggelsesvåpen
og internasjonal kriminalitet. NATO erkjente at terroris­
me kan skape ustabilitet i det internasjonale samfunnet,
og at det moderne, åpne og stadig mer teknologiske og
globaliserte samfunnet er sårbart.
Nå er det også viktig å understreke NATOs artikkel 5­
garanti og den gjensidige solidariteten som ligger i denne
garantien. Når NATOs råd har erklært at det foreligger
en artikkel 5­situasjon etter terroranslaget mot USA
11. september, stiller det også krav til oss som allierte.
Så har jeg en sterk oppfordring -- for ikke å si en bønn
og den går vel så mye til mine stortingskolleger som til
statsråden -- når det gjelder den omorganiseringsproposi­
sjonen som kommer til våren: Vi må ikke innby til om­
kamp om strukturer eller steder som er vedtatt nedbygd
eller flyttet. Vi kan ikke behandle en langtidsplan for
Forsvaret hvert eneste år. Den bebudede proposisjonen
må først og fremst sikre samsvar mellom Forsvarets opp­
gaver, struktur og finansiering og bidra til å fjerne den
oppståtte ubalansen i tillegg til å fremme ekstraordinære
tiltak mot terror.
Så må Forsvarets organisasjon få den nødvendige ro
til å gjennomføre moderniseringen -- dette for å forbedre
den operative enheten, gjøre Forsvaret mer robust og sik­
re en ny innretning av Forsvarets investeringer.
I forhold til den andre ubalansen -- mellom drift og in­
vesteringer -- understreker samtlige partier behovet for å
styrke investeringssiden. Det mest forunderlige i dagens
budsjettinnstilling er da at Fremskrittspartiet reduserer
investeringskapitlet med ikke mindre enn 2 milliarder kr
og sprer dem rundt på ulike driftskapitler. Dette får et litt
pussig utslag for Heimevernet, som Fremskrittspartiet til­
godeser med mer enn det dobbelte av det Landsrådet for
Heimevernet selv mente de måtte ha i tillegg for øving
og opplæring. For å sette det litt på spissen så ville det
vel hjulpet lite med opplæring hvis Heimevernet ikke
hadde hatt penger til ammunisjon. Så Fremskrittspartiets
forslag er nok fremmet i full forvissning om at det ikke
blir vedtatt.
Heimevernet er for øvrig det området der ubalansen
mellom vedtatt struktur og økonomi er størst. Dette må vi
ta et ansvar for å gjøre noe med. I et svar fra statsråden
på et brev fra komiteen om Heimvernet heter det da også:
«Når det gjelder øvingsvirksomheten, fremstår 2002
som et unntaksår.»
Det er også reist spørsmål om gjennomføringstakten
av overgang til ny struktur er i samsvar med vedtak og
intensjoner fra behandlingen av innstillingen om lang­
tidsplanen 13. juni i år. Andre talere vil senere komme
nærmere inn på dette. Jeg vil her nøye meg med å be
statsråden kommentere de problemstillingene som er
reist i innstillingen.
Komiteen får i vårsesjonen mulighet til å behandle
den militære og den sivile beredskapen i en sammen­
heng. Etter at Stortinget i juni understreket at totalfor­
svarskonseptet må moderniseres, må vi se på et sam­
funnsmessig helhetsforsvar når stortingsmeldingen om
sårbarhet og Forsvarsdepartementets strukturproposi­
sjon kommer -- om de ikke akkurat kommer parallelt, så
vil de i hvert fall bli behandlet parallelt. Her må bl.a.
ledelse og koordineringsansvar vurderes nøye. Vi er så
langt ikke tilstrekkelig oppmerksomme på bredden av
sektorer som må trekkes inn, og på den tverrfagligheten

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2001 803
vi må ha når det gjelder beredskap i det åpne, demokra­
tiske og teknologiske samfunnet.
Til slutt: Komiteen har -- skal vi kalle det under sterk
tvil -- sluttet seg til en investeringsfullmakt som Stortin­
get vil vedta i dag. Det dreier seg om å gi departementet
fullmakt til å starte opp og gjennomføre materiellinveste­
ringsprosjekter av lavere kategori, samt byggeprosjekter
med en nasjonal andel som ikke overstiger 100 mill. kr.
Dette er en høy sum. Vi antar at beløpets størrelse skyl­
des de store omorganiseringsprosjektene som nå er på
gang. Komiteen kommer derfor til å følge opp dette nøye
og kan ikke love reprise på 2003­budsjettet.
Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Før vi starter på det, vil presidenten gjøre oppmerk­
som på at vi har visse problemer med strømmen. Det er
mulig at vi må gå over til manuell tidtaking -- det er jo
ikke uvanlig ved andre store begivenheter. Så hvis det
ikke lyser noe tall på klokken, er det ikke fordi man har
ubegrenset taletid, men fordi vi må gå over til et annet
tidtakersystem.
Bjørn Hernæs (H): La meg først få lov til å slutte
meg til komitelederens hyllest til FN og til dagens pris­
vinnere.
Ellers var det et interessant og forsonende innlegg ko­
mitelederen avleverte -- man kunne kanskje si litt i utakt
med de skriverier som komitelederen ellers bedriver i
dagspressen, men la nå det være. Fra Høyres side slutter
vi oss selvfølgelig helt til at tilleggsproposisjonen ikke
skal varsle noen omkamper, og vi slutter oss også helt til
at denne omtalte doble ubalansen ikke bare skal, men
må, opphøre.
Jeg har lyst til å minne om at den strukturen som er
vedtatt, altså ble vedtatt gjennom det arbeidet som fler­
tallet på Stortinget fikk gjennomslag for i juni. Jeg vil
gjerne få lov til å utfordre Marit Nybakk på om vi har
forstått riktig hennes klare understreking av at både
struktur og finansiering må henge i hop, og om dette be­
tyr at Arbeiderpartiet, nesten i form av en blankofull­
makt, vil slutte seg til den finansieringen som vil komme
i proposisjonen sammen med de nødvendige tiltakene
som ellers blir foreslått. Det vil jo ikke bli lett å forstå at
man skal insistere på at den vedtatte strukturen skal være
uforandret og at man ikke skal ha noen dobbel ubalanse i
fremtiden, med mindre man kan få forsikringer om at det
er vilje til å stille opp også på det som gjelder finansier­
ing.
Marit Nybakk (A): Jeg vil også understreke at det er
viktig at det er en bred enighet. Det jeg vil love, er at Ar­
beiderpartiet vil bidra svært konstruktivt til å få til et
bredt forsvarspolitisk forlik både om finansiering og
struktur når omorganiseringsproposisjonen kommer til
våren.
Jeg vil gjerne understreke at når det gjelder en så kre­
vende endringsprosess som omorganiseringen og moder­
niseringen av Forsvaret er, må den ha en forutsigbarhet
og forutsigbare rammer fra start til slutt. En slik forutsig­
barhet kan bare etableres gjennom en bred og forplikten­
de politisk enighet, og det tror jeg representanten Hernæs
og jeg kan enes om. Jeg vil gjerne gjenta at slik enighet
bør skapes gjennom et forsvarspolitisk forlik mellom de
politiske partiene, og tyngdepunktet der bør utgjøres av
Arbeiderpartiet og de nåværende regjeringspartier.
Arbeiderpartiet vil så se på proposisjonen når den
kommer. Vi vil naturligvis gå inn i et konstruktivt samar­
beid med de øvrige partier i denne salen for å få til det
forliket som Forsvaret og som Forsvarets ansatte fortje­
ner, slik at det blir forutsigbarhet og ro i den prosessen
som er startet opp, og som skal pågå i de neste årene.
Per Roar Bredvold (FrP): I et brev -- der kom strøm­
men også, det var jo flott -- fra Det Kongelige Forsvars­
departement 27. september 2001, underskrevet av Bjørn
Tore Godal, kan vi bl.a. lese følgende om hvordan man
er kommet til 121,6 milliarder kr, dvs. 30,4 milliarder kr
pr. år:
«Arbeidet er utført i nært samarbeid med Forsvarets
overkommando, Forsvarets forskningsinstitutt og For­
svarets bygningstjeneste. Jeg minner om at hele den
vedtatte struktur ble kostnadsberegnet på nytt for å sik­
re så nøyaktige anslag som mulig.»
I dagens Aftenposten kan vi lese at lederen for for­
svarskomiteen, Marit Nybakk, i forbindelse med at regje­
ringspartiene har gått sammen med Arbeiderpartiet, bl.a.
sier at det er «gledelig fordi det er en forutsetning for å
skape samsvar mellom realistiske økonomiske bevilgnin­
ger, struktur og tiltenkte oppgaver for Forsvaret». Og så
legger man fram et budsjett som har en underdekning på
ca. 4 milliarder kr.
Da blir selvfølgelig spørsmålet: Hvordan vil Ar­
beiderpartiet kunne si at å skape samsvar mellom realis­
tiske økonomiske bevilgninger, struktur og tiltenkte ram­
mer osv. er mulig, når man underbudsjetterer så kraftig
som man har gjort?
Marit Nybakk (A): La meg først fastholde at noe av
det viktigste når vårproposisjonen kommer, nettopp vil
være å sikre samsvar mellom realistiske økonomiske
rammer og struktur og volum, og at vi får en balanse
mellom drift og investeringer.
Jeg vil også gjerne understreke det som går fram av
proposisjonen, at det også er viktig å sikre en målopp­
nåelse om driftsinnsparinger på 2 milliarder kr pr. år og
en bemanningsreduksjon på minimum 5 000 årsverk --
noe som Stortinget jo sluttet seg til -- og, som sagt, en
bedre balanse mellom investeringer og drift.
Jeg vil ikke her og nå ta stilling til en helt konkret sum
eller konkrete summer pr. år, men vil se på de strukture­
ne som da blir endelige -- forhåpentligvis -- ved den pro­
posisjonen som blir behandlet i løpet av våren, og den
økonomiske rammen som vi da får. Men jeg er enig med
representanten i at de økonomiske rammebetingelsene
for Forsvaret framover både må være realistiske og stå i
samsvar med den struktur som blir endelig vedtatt til vå­
ren, med de finpussinger som da eventuelt blir foretatt,

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2001
804
for å få etablert en forsvarsstruktur med bedre operativ
evne, en struktur som også er tilpasset dagens og framti­
dens sikkerhetspolitiske utfordringer.
Jeg vil sparke ballen tilbake til Fremskrittspartiet og
oppfordre dem til også å være med på den bredden, for
jeg tror det er viktig at vi på samme måte som i Danmark
får til et så bredt flertall i Stortinget som mulig om fram­
tidens forsvar.
Bjørn Jacobsen (SV): Norsk arbeidarrørsle har lang
tradisjon for å vere antikrigersk. Noregs mest kjende mi­
litærnektarar er vel Gerhardsen og Tranmæl. Vi ser at av
dei som er rekruttar i dag, vel tusenar å avtene sivil teneste­
plikt. Eit paradoks er det då at ein ikkje ser seg råd til å
halde ved lag Forskolen for sivile tenestepliktige ved Hu­
stad leir i Møre og Romsdal, ein forskole som gjev eit
undervisningstilbod som er heilt naudsynt i ei verd der
valden aukar. Alle desse som er nemnde, har heller ikkje
svekt forsvarvilja på nokon slags måte.
Den samla forsvarsevna i Noreg er først og fremst av­
hengig av den forsvarsviljen som til kvar tid finst i fol­
ket. Vi ser no tendensar til at ein vil satse meir utafor det
norske territorialområdet og i aukande grad avstå styrkar
utan FN­mandat.
Eg vil nemne eit eksempel. I Bondebladet i vår stod
det ein artikkel om bønder som når dei skulle inn til HV­
øving, ikkje fekk stor nok dagsats til å dekkje utgifter til
avløysar. Det er desse, bønder og fiskarar, som vil kunne
vere med over heile landet, som skal inn og stå for ein
stor del av folkeforsvaret. Og her skal ein nærmast vere
så knipen at dei ikkje eingong skal få såpass dagpengar at
dei kan ta seg fri for å kunne yte sin innsats.
Det kan for meg sjå ut som om Forsvaret satsar meir
på høgteknologi, «out of area», medan territorialforsvar
og vedlikehald av forsvarsviljen i folket går på akkord
opp imot ein slags type leigesoldatforsvar. Vi avstår styr­
kar til Afghanistan, medan 50 pst. av folket er imot eller i
det minste bekymra. Dette svekkjer legitimiteten.
Nybakk var inne på legitimiteten her i stortingssalen.
Men eg vil spørje: Korleis er det med legitimiteten ute i
folket?
Marit Nybakk (A): Jeg er litt usikker på hva som var
konklusjonen i representanten Jacobsens replikk. Men la
meg først starte med å understreke at jeg er helt sikker på
at det norske forsvaret har stor legitimitet i den norske
befolkningen, og har ingen grunn til å tvile på det.
I forhold til de ulike former for forsvar og beredskap,
som jeg oppfattet at representanten tok opp, vil jeg minne
om at vi til våren skal behandle en stortingsmelding om
det sårbare samfunnet, altså sårbarhet, og at vi der må se
på samarbeidet mellom sivil og militær beredskap -- i
bredden. Når det gjelder en slik beredskap, vil vi jo nett­
opp måtte legge vekt på at det er veldig mange sektorer
som vil bli berørt. Vi må se på tverrfaglighet, vi må se på
alt, fra nødetatene via Heimevernet til den øvrige del av
Forsvaret, altså samarbeidet mellom sivil og militær be­
redskap. Det står ikke i motsetning til å ha et moderne og
høyteknologisk forsvar. Det er vi nødt til å ha med de
trusselbildene som eksisterer i dag. Og jeg mener at den
omleggingen av Forsvaret som vi har vedtatt, kommer til
å bidra til at Forsvaret står godt rustet til å møte nettopp
de nye trusselbildene som også det teknologiske, globa­
liserte og åpne, demokratiske samfunnet stiller oss over­
for.
Jeg vil også i forhold til det som representanten tar
opp når det gjelder lokalbefolkning og det sivile samfun­
net, legge vekt på at Heimevernet sannsynligvis vil måtte
få en helt annen rolle i forhold til sårbarhet enn det Heime­
vernet har hatt til i dag. Og satt på spissen: Det hjelper
lite å vokte broer på grensen mot Sverige hvis trusselen
består i at man kan dryppe en pipette med gift i Maridals­
vannet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bjørn Hernæs (H): Først har jeg lyst å gi anerkjen­
nelse til den forrige forsvarskomiteen, som avgav sin
innstilling i juni. Gjennom arbeidet i Stortinget ble det da
lagt en god ramme for Forsvarets virksomhet i den kom­
mende 4­årsperioden. Betydelige mangler i arbeiderpar­
tiregjeringens forsvarsproposisjon ble rettet opp av et
flertall i Stortinget.
Dagens storting og vår komite har fått det forpliktende
oppdraget å sette vedtakene fra juni ut i livet. Dette arbei­
det vil vi ta på oss i et nært, konstruktivt og ikke minst
optimistisk og fremtidsrettet samarbeid med Forsvaret og
Forsvarets personell og med Forsvarsdepartementets po­
litiske og administrative ledelse. NATO­samarbeidet vil
selvsagt ligge som selve bærebjelken under dette arbei­
det.
Hvis man noen gang kan snakke om behovet for å
operere i team og med optimisme og god samarbeidsånd
som rettesnor, så vil det være i den uhyre krevende, men
desto viktigere oppgaven det blir å bringe forsvaret av
landet vårt inn i en tilstand av forutsigbarhet, trygghet og
robusthet. Den doble ubalansen verken kan eller skal få
fortsette. Fra Høyres side kan jeg forsikre at det er med
stor optimisme og besluttsomhet vi går til dette arbeidet.
Som alltid vil Høyre invitere flest mulig til et bredt og
forpliktende samarbeid om Forsvaret. Landet vårt, en li­
ten, men strategisk og ressursmessig viktig randstad i
NATOs nordflanke og med en meget stor nabo, trenger
enighet og samhold om forsvars­ og sikkerhetspolitik­
ken. Høyre inviterer til et slik samarbeid.
Samarbeidsregjeringen har gjennom sine forpliktende
formuleringer i Sem­erklæringen lagt grunnlaget for at
den nye strukturen skal gjennomføres. Dette arbeidet er
allerede i full gang, og jeg vil takke Forsvarsdepartemen­
tets ledelse, men ikke mindre Forsvarssjefen og hans stab
av entusiastiske ansatte, som har gått inn i denne proses­
sen med pågangsmot, kunnskaper og besluttsomhet.
Omstilling er både nøkkelordet og marsjordren i den
prosessen vi står overfor. Forutsigbarhet og full politisk
oppbakking er den garantien Forsvaret og Forsvarets per­
sonell har i dette arbeidet. Vi har også noe å tilby -- kall
det gjerne en gulrot. Gjennom omstillingen tilbyr vi

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2001 805
spennende og etisk høyverdige arbeidsoppgaver i fredens
tjeneste. Vi tilbyr karrieremuligheter og sikkerhet i et
høyteknologisk miljø. Vi tilbyr deltakelse på høyt men­
neskelig og faglig nivå i en verden som blir stadig min­
dre, og hvor fred og sikkerhet bare kan trygges i nært
samspill med våre allierte. Et moderne og motivert for­
svar er det viktigste verktøyet i dette arbeidet. Forsvars­
sak er fredssak.
Som en mindre parentes vil jeg nevne at vi også denne
gang dessverre opplever noen grupper som legger be­
kymring og til og med mistenkeliggjøring og pessimisme
i bagasjen i den omstillingsprosessen Forsvaret nå står
overfor. At SV som vanlig stiller seg på sidelinjen i for­
svarsarbeidet, legger jeg mindre vekt på -- det er vel mest
å regne som et kvalitetstegn. Jeg legger heller ikke avgjø­
rende vekt på at velmenende forsvarsvenner føler skuf­
felse over at Samarbeidsregjeringen etter fire uker i re­
gjering verken kunne eller ville legge frem et fullt ut fi­
nansiert løp. Men vi burde kanskje ha kunnet vente at
Fremskrittspartiet, Stortingets tredje største parti, ville
lagt obstruksjonsstrategien og mistenkeliggjøringen til
side. Partiet hevder jo vanligvis at det forsvarer Forsva­
rets interesser, og da blir utvilsomt et kutt på
2 milliarder kr i materiellinvesteringer i 2002 lite kon­
struktivt.
Jeg både håper og tror at det oppfattes som mer kon­
struktivt når jeg legger til grunn Høyres troverdighet i
forsvarsspørsmål, sammen med Sem­erklæringens klare
forpliktelse om at Samarbeidsregjeringen vil
«gjennomføre omleggingen av forsvaret i samsvar
med den struktur som er vedtatt av Stortinget, og sør­
ge for at den blir finansiert».
Det at Høyres forsvarsminister ønsker et halvt år fra
kommandoplass i Forsvarsdepartementet til å kvalitets­
sikre grunnlaget for Stortingets vedtak, bør de fleste fin­
ne både betryggende, forståelig og nødvendig. Det var jo
ikke umiddelbart lett å få ut alle beregningene under det
tidligere regimet, og hendelsene 11. september har ikke
gjort dette mindre nødvendig.
Samtidig vil jeg understreke -- og det er det viktigste --
at omstillingsprosessen i Forsvaret pågår nå for fullt og
uten forsinkelser. Det er rett og slett ikke plass til både å
omstille, rasjonalisere og øve på én gang. Det sikkerhets­
politiske bildet gjør at vi med trygghet kan gjennomføre
de strukturelle endringene som er vedtatt, og at dette ar­
beidet kan pågå med full kraft og intensitet. En annen
løsning ville kunne ført til frustrasjoner og uoversiktlig­
het.
Stortinget får oppfølgingsproposisjonen før påske, og
Stortinget vil behandle den i god tid før sommerferien.
Jeg legger også til grunn at Stortinget vil få oppfølgingen
av Sårbarhetsutvalgets innstilling i samme periode. Med
det vil Samarbeidsregjeringen og Stortinget ha oppfylt
enda en premiss, nemlig at langtidsplanene for Forsvaret
og det sivile beredskap skal behandles i sammenheng.
Terroranslagene mot New York og Washington den
11. september har ikke gjort dette mindre viktig. Særlig
Heimevernets rolle kan komme til å vise at Stortinget var
meget forutseende under behandlingen i juni.
Så litt om det meget omfattende arbeidet som Forsva­
ret er i gang med. Hovedmålsettingen er som kjent å
etablere en forsvarsstruktur som medfører en betydelig
forbedring av den operative evnen. Dette krever ny inn­
retning og prioritering av Forsvarets investeringer. For­
svarets årlige driftsutgifter må reduseres med minst
2 milliarder kr. En slik gigantisk omstilling er bare mulig
ved hjelp av streng disiplin i forhold til vedtak:
-- Organisasjonssteder, garnisoner og andre struktur­
elementer som er vedtatt nedlagt, skal opphøre sam­
tidig med at ny virksomhet etableres.
-- Antall årsverk skal reduseres med minimum 5 000 i
forhold til antallet pr. 1. september 2000.
-- Eiendommer, bygg og anlegg og materiell som ikke
inngår i den nye strukturen, skal være utfaset og i
størst mulig grad avhendet.
Det er ikke rom for nye omkamper!
I 2002 vil gjennomføringen av disse omfattende om­
stillingstiltakene være en hovedoppgave for Forsvarets
virksomhet. Både omstruktureringen og nedbemannin­
gen av Forsvarets sentrale ledelse vil utgjøre en viktig og
nødvendig del av omleggingen. Som bekjent skal den
nye Forsvarsstaben integreres og samlokaliseres med
Forsvarets overkommando og Forsvarsdepartementet,
med det resultat at den samlede forsvarsledelsen blir re­
dusert med hele 50 pst. Samtidig skal det etableres en ny
kommandostruktur med nesten samme nedbemannings­
mål, og det vil bli gjennomført gjennomgripende endrin­
ger i struktur og organisering i alle forsvarsgrenene.
Parallelt med disse omfattende omleggingstiltakene
skal aktiviteten innen Forsvarets kjerneområder selvsagt
opprettholdes. Forsvaret skal gjennomføre den styrke­
produksjon som er nødvendig for å kunne etablere den
strukturen vi skal ha etter omleggingen.
En helt avgjørende motiveringsfaktor blir det å behol­
de tilstrekkelig personell med høy og kritisk kompetanse
i Forsvaret. Jeg tillater meg å gjenta hva jeg sa om opti­
misme, forutsigbarhet og tillit til Forsvaret fra dette kjer­
nepersonellet. Gjennom den økte strukturen som Stortin­
get vedtok i juni, ble oppgaven selvsagt ikke mindre med
en redusert stab. Jeg har tillit til at Forsvaret vil løse også
denne oppgaven. Vårproposisjonen vil i alle fall innehol­
de supplerende tiltak i forhold til denne problemstillin­
gen. Samarbeidsregjeringen ber om tillit og vil gi tillit til­
bake.
Samarbeidsregjeringen, av Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre, har som overordnet målsetting å sikre ba­
lanse mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang. Vi er
stolte og ydmyke over å ha blitt tildelt denne oppgaven
av folket i valg.
Omleggingen av Forsvaret må selvsagt ikke ses uav­
hengig av den omleggingen som foregår i NATO. Denne
omleggingen vil uten tvil vil bli preget av terroranslage­
ne mot USA 11. september. Norge har som NATO­med­
lem for første gang møtt en artikkel 5­situasjon, og det er
uhyre viktig for Norges sikkerhet at vi oppfyller våre al­
lianseforpliktelser. Tilpassingen til NATO er en aktiv
prosess som sikrer at alliansen forblir sentral i utviklin­
gen av det euroatlantiske samarbeidet. For Norge må vi

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2001
806
gjennom aktiv innsats sikre at vi beholder mulighetene
for å motta effektiv og nødvendig alliert støtte hvis et
slikt behov skulle oppstå. Selvsagt er det betinget av at
Norge engasjerer seg på linje med våre allierte i viktige
spørsmål for alliansen. Samtidig må Norge, som ikke­
medlem i EU, sikre seg muligheter for innflytelse og
medvirkning i utviklingen av egen europeisk forsvars­
identitet i de organene vi har tilgang til.
Som leder av den norske parlamentarikerdelegasjonen
til OSSE er det naturlig å understreke den viktige rollen
OSSE kan spille i urolige hjørner av Europa og Asia.
Vi står, som vi ser, overfor meget betydelige utford­
ringer når det gjelder Forsvaret. Med den omstillingsvil­
jen og omstillingstakten som er i gang, og med tillit til
behandlingen av vårproposisjonen i løpet av neste halvår
vil Forsvaret bli godt rustet til å fylle de oppgavene For­
svaret vil bli stilt overfor i de kommende år.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Leif Lund (A): Det var jo mye vi kunne tatt fatt i i et
interessant innlegg. Men jeg har lyst til å gripe fatt i det
som Hernæs begynte med, hvor han takket den forrige
komiteen for en god ramme som ble lagt for strukturen
og for dette budsjettet. Og da er det med litt undring jeg
leser i Aftenposten for fredag at den forsvarspolitiske
talsmannen som var med og gjorde dette gode vedtaket,
kaller det et «narrespill». Han sier at Høyre har lurt vel­
gerne ved at de ikke greier å finne de 925 mill. kr som de
fant den 13. juni. Da er det jo ganske naturlig for meg å
spørre hvorfor Høyre ikke klarer dette.
Nå har jo Hernæs sagt i sitt innlegg at det er litt kort
tid. Men de 925 mill. kr var i hvert fall funnet den 13. ju­
ni, og da kan det vel ikke være så veldig vanskelig å fin­
ne dem i desember måned?
Det er jo vanlig kost for oss i Arbeiderpartiet at vi får
kritikk for vårt forsvarsbudsjett. Jeg kan jo bare minne
Hernæs om en del uttalelser fra landsmøtet i hans parti i
mai i fjor, hvor de også brukte uttrykk som at Arbeider­
partiet var tilbake til det brukne geværs politikk.
Men jeg tror at det budsjettet som Stoltenberg la fram,
er et godt budsjett. Høyre skal få problemer med å gjøre
det særlig bedre, og det vises jo også. Så mitt spørsmål til
Hernæs er: Hvorfor i all verden klarer ikke Høyre å finne
disse 925 mill. kr, som den utmerkede komiteen hadde
lagt opp til i fjor, som Hernæs sa.
Bjørn Hernæs (H): Det kunne selvfølgelig bli en in­
teressant øvelse hvis vi gjensidig skulle begynne å sitere
hva tidligere medlemmer av våre partigrupper har sagt
om Forsvaret. Jeg tror ikke Høyre ville komme særlig
dårlig ut av en slik mannjevning, men jeg ser ikke at det
hjelper Forsvaret i dag å ta den vinklingen.
Representanten Lund sa at Høyre ikke klarer å finne
den finansieringen. Høyre har bedt om å bli trodd på at vi
vil ha et halvt år, som jeg sa i mitt innlegg, fra kommando­
plass i Forsvarsdepartementet for å se på bakgrunnen for
den strukturen som ble vedtatt i juni. Jeg vil fastholde --
og etter Marit Nybakks innlegg måtte jeg faktisk oppfatte
det som et omforent standpunkt fra et praktisk talt samlet
storting -- at det var en god struktur som ble vedtatt i juni.
Slik som Lund nå ordlegger seg, må jeg nesten kunne
oppfatte det dit hen at Marit Nybakk og han har forskjel­
lige oppfatninger om det.
Neste punkt er at Sem­erklæringen slår fast, og da er
det ikke bare fra Høyre, da er det fra de tre samarbeiden­
de partiene, at den strukturen som er vedtatt, skal finansi­
eres. Og vi ønsker rett og slett den tiden vi trenger, frem
til vårproposisjonen, for å få de tingene på plass. Jeg går
ut fra at dette kanskje vil bli avdekket gjennom den vide­
re debatten.
Det er helt umulig for meg å forstå at de ordene som
representanten Lund i sin replikk til meg legger i mun­
nen, samsvarer med det syn som komiteleder Marit Ny­
bakk hevdet i sitt innlegg. Men hva som er Arbeiderparti­
ets standpunkt i forhold til den vedtatte strukturen, vil vi
forhåpentligvis få avdekket i løpet av debatten.
Per Ove Width (FrP): Det er jo ganske interessant å
observere at både Arbeiderpartiets og Høyres talsmenn
har registrert og er veldig opptatt av at Fremskrittspartiet
har kuttet 2 milliarder kr på investeringsbudsjettet, uten å
nevne at vi i en merknad har foreslått et fond på
3,4 milliarder kr, nettopp for å dekke opp slike ting, og at
vi i vårt forslag til V har bedt om at det blir gitt tilsagn
om bestillingsfullmakter på inntil 3 milliarder kr til ut­
styr anskaffet i utlandet. Vi har overført de
2 milliarder kr til den spisse enden i Forsvaret, som vi
tross alt er veldig opptatt av, men som andre partier tilsy­
nelatende har mindre interesse av.
Vårt totale alternative budsjett er langt høyere enn
både det Arbeiderpartiet og Høyre har fremskaffet. Vi
har altså gjort det mulig å tilføre den spisse enden mer
penger for å kunne utføre de oppdragene som vi tross alt
har vedtatt at vi skal gjøre, og som også Høyre har vært
med på å vedta. Representanten Hernæs peker også på
hvor viktig det er å få gjennomført den nye strukturen,
men han er altså ikke villig til å bevilge pengene. Da må
jeg spørre: Hvorfor følger han ikke opp det forslaget som
Høyres daværende forsvarspolitiske talsmann, Ingvald
Godal, fremsatte på vegne av Høyre i denne sal den
13. juni i år, hvor ordlyden var:
«Stortinget legger til grunn en ramme på
kr 118 mrd. for forsvarsbudsjettet i kommende 4­års­
periode».
Det er altså 30,4 milliarder kr pr. år. Det forslaget fikk
tilslutning også fra Fremskrittspartiet. Så på den bak­
grunn må jeg spørre Hernæs om hvordan han har tenkt
seg dette.
Bjørn Hernæs (H): Pågående utålmodighet er svært
ofte et gode. Men representanten Width blir nødt til å
smøre seg med tålmodighet til vårproposisjonen forelig­
ger. Da skal han få svar på alle de spørsmålene han stiller
nå i adventstiden.
Ellers er Fremskrittspartiet, det må vi respektere, vel­
dig gode på det de er gode til, nemlig å fremme forslag --
som blir nedstemt i Stortinget. Men det blir ikke noe for­

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2001 807
svar av det. Det blir ikke noe forsvar av å gå utover de
rammene som et praktisk talt enstemmig storting har
fastlagt til bruk av landets samlede ressurser. Det blir
ikke 2 milliarder kr av å henvise til et fond som ikke ek­
sisterer annet enn i forblommede vendinger og i håpeful­
le tanker. Forsvaret kan ikke eksistere på en slik måte, og
etter Widths replikk må jeg si at jeg tror komitelederen
traff spikeren på hodet da hun snakket om at vi opererer
med to ytterpartier i forsvarsspørsmål i Stortinget. Det er
veldig synd, og det burde være helt unødvendig når det
gjelder Fremskrittspartiet, som jo i hvert fall verbalt be­
kjenner seg til forsvarsvilje og ønske om å ta vare på for­
svaret vårt. Derfor tror jeg at jeg slutter meg til komitele­
derens oppfordring om at det nå kanskje ville være en idé
å bruke den pausen som vi får frem til vårproposisjonen
og til Sårbarhetsutvalgets innstilling -- om det blir en
melding eller proposisjon, vet jeg ikke -- til å tenke seg
om, om det ikke vil tjene forsvaret av landet vårt og Nor­
ges sikkerhetspolitiske interesser bedre å finne en bred,
favnende enighet om forsvars­ og sikkerhetspolitikken.
Øystein Djupedal (SV): Jeg la merke til at Høyres
forsvarspolitiske talsmann sa at det var et kvalitetsstem­
pel at SV ikke var med. Det kan jeg jo være hjertens enig
i. Det er først og fremst et kvalitetsstempel for SV.
Det vi har sett gjennom det siste året, er på mange må­
ter en motsatt saksbehandling av det man burde ha hatt.
Først vedtar man store materiellinvesteringer og så ved­
tar man en plan for Forsvaret uten at man engang har dis­
kutert i Stortinget innstillingen fra Sårbarhetsutvalget, le­
det av Kåre Willoch, som jo er en partifelle av Hernæs.
Sårbarhetsutvalget tar opp i seg mange av de truslene
som det sivile samfunnet i Norge står overfor. Det betyr
at det gamle trusselbildet som vi tradisjonelt har vært
opplært i, i liten grad eksisterer, og at det er helt nye trus­
ler som det sivile samfunn står overfor. Det kan være
miljøkatastrofer, det kan være terroranslag mot olje­
installasjoner, det kan være fattigdom i Russland, det kan
være etnisk uro, og det kan være religiøs fundamentalis­
me. Veldig mye av det som det sivile samfunn nå står
overfor av utfordringer, vil det tradisjonelle norske for­
svar ikke være i stand til å løse. Det betyr selvfølgelig at
man burde ha behandlet alle disse sakene i motsatt rekke­
følge. Man burde ha startet med: Hva er truslene mot vårt
samfunn? Hvordan løser vi dem? Hvilke investeringer
skal til? Hvordan vil langtidsplanene for Forsvaret måtte
dimensjoneres for å kunne møte dette? Dette har ikke SV
fått noe gehør for, og det er vi selvfølgelig lei oss for. Det
gjør at veldig mange av disse debattene dessverre kom­
mer i en rekkefølge som gjør at konklusjonen allerede er
trukket når man starter med å diskutere nye trusselbilder.
Det jeg gjerne kunne ha tenkt meg å utfordre repre­
sentanten Hernæs på, er: Hvis det nå viser seg i forbin­
delse med behandlingen av Sårbarhetsutvalgets innstil­
ling at det vil være behov for endringer ikke bare i det si­
vile samfunn, men også i den militære organiseringen for
å møte nye trusselbilder, hvordan ser han da for seg at det
kan være nødvendig å gjøre endringer i dette? Mener re­
presentanten Hernæs at det norske forsvaret pr. i dag er
rustet til å ta opp i seg de nye trusselbildene som alle
sammen ser, kanskje særlig etter 11. september?
Bjørn Hernæs (H): Det var atskillige ting å være
enig med SV i i dette innlegget. Jeg tror jeg må få lov til
å si først at når SV snakker om forsvarspolitikk, får jeg
en ubendig assosiasjon til hobbyjurist Sindre Piltingsrud.
Da han ved en anledning ble intervjuet i Flåklypa Tiden­
de og spurt om hva som var hans høydepunkt, hans størs­
te innsats i livet, henviste han til sitt utrettelige fredsar­
beid i årene 1932--39, som -- som hobbyjuristen sa -- ville
båret de edleste frukter hvis bare krigen ikke var brutt ut!
Når det gjelder de konkrete spørsmålene, er jeg på en
del områder hjertens enig: Det er -- og vi har påtalt det i
relativt skarpe ordelag -- ille at Sårbarhetsutvalgets inn­
stilling har blitt liggende i de departementale skuffer i
fire år. Hva den måtte ha foretatt seg der, skal jeg ikke si
noe om. Forrige gang jeg var medlem av forsvarskomite­
en, var det en av de uttrykkelige premisser at Sårbarhets­
utvalgets innstilling, altså langtidsmeldingene for det
sivile beredskap, og langtidsplanene for Forsvaret skulle
behandles parallelt. Jeg er ikke enig i at de skulle vært i
motsatt rekkefølge, men jeg er helt enig i at det bør skje
samtidig, slik som det nå blir anledning til i proposisjo­
nene og meldingene som kommer til våren.
Derfor blir svaret på spørsmålene -- også denne gang:
Nei, jeg vil ikke svare på hypotetiske problemstillinger
som vil foreligge som fakta som vi kan ta hånd om og be­
handle om noen ganske få måneder på nyåret.
Presidenten: Presidenten går ut fra at representanten
ikke hadde ambisjoner om en direkte sammenligning med
nevnte hobbyjurist, men assosiasjonene var nok der.
Replikkordskiftet er omme.
Per Ove Width (FrP): Det er jo hyggelig å bli kalt
ytterpunkt i norsk forsvarspolitikk for et parti som er vil­
lig til å betale det flertallet i Stortinget vedtok i juni. Den
13. juni i år vedtok vi altså Innst. S. nr. 342 for 2000­
2001 -- eller St.prp. nr. 45 for 2000­2001, som omhandlet
Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002­2005, også
kalt langtidsproposisjonen.
Med de forandringer som ble gjort under behandlin­
gen i Stortinget den dagen, fikk Forsvaret en mer kostbar
struktur enn forutsatt, en struktur som etter departemen­
tets og statsråd Godals beregning den gang ville koste
30,4 milliarder kr pr. år, eller 121,6 milliarder kr i perio­
den. Til tross for det fremla arbeiderpartiregjeringen et
budsjett som lå langt under forutsetningene deres egen
statsråd hadde lagt til grunn.
I valgkampen foran dette stortingsvalget var Høyre
ute med høy sigarføring og store løfter i forhold til For­
svaret. Forsvaret er pri. nr. 1, sa Høyre­formannen. Like­
ledes har forsvarsministeren vært ute i senere tid og lovet
mer penger til Forsvaret, mer penger til innkjøp av nye
kampfly osv.
Så kom tilleggsproposisjonen, og forhåpningene var
store. Men til stor skuffelse for mange, ikke minst blant
Forsvarets egne ansatte, inneholdt tilleggsproposisjonen

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2001
808
ingenting til Forsvaret annet enn lovnader om at en skal
komme tilbake til saken. De lovnadene har vi hørt man­
ge, mange ganger tidligere, uten at det har skjedd noen
ting. Snarere har vi i en årrekke vedtatt forsvarsstruktu­
rer, men hvor pengene aldri kommer, noe som er den di­
rekte årsak til ubalansen i Forsvaret mellom mål og mid­
ler, som dessverre den sittende regjering nå følger opp.
«Regjeringen ... vil sørge for at den forsvarsstruktur
som Stortinget har vedtatt, blir finansiert», står det å lese
blant de få linjene i tilleggsproposisjonen som omhandler
forsvar. Da må jeg spørre: Når da? Jeg må gjenta det jeg
allerede i min frustrasjon har sagt: Den har vi hørt før.
Regjeringen sier at den vil videreføre det den tidligere
regjering allerede har gjort -- og det skulle ikke være van­
skelig. Denne regjering mener nøyaktig det samme som
den forrige regjering, dessverre for Forsvaret og Forsva­
rets personell. I og med at man stort sett mener det sam­
me, er det ikke noe merkelig at Arbeiderpartiet og Regje­
ringen omfavner hverandre i enigheten om ikke å tilføre
Forsvaret økonomi for å få gjennomført den struktur de
selv tidligere har stemt for. Det er derfor heller ikke mer­
kelig at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene har flere
felles merknader i innstillingen.
Fremskrittspartiet har i alle budsjettinnstillinger forut­
satt at det skal være samsvar mellom mål og midler, så
også denne gang. I Fremskrittspartiets alternative bud­
sjett har vi foreslått ca. ½ milliard kr mer enn Arbeider­
partiet og regjeringspartiene. Utover dette viser vi til
Budsjett­innst. S. nr. 1 for 2001­2002, der Fremskritts­
partiet foreslo å etablere et fond til materiellinvesteringer
på 3,4 milliarder kr. Dette ville gitt Forsvaret den handle­
frihet de trenger for å få gjennomført nødvendige materi­
ellinvesteringer og for å etablere vedtatt struktur, uten at
dette skulle gå ut over innenlandsbudsjettet. Fremskritts­
partiet mener det er naturlig at store materiellanskaffelser
finansieres utenfor rammen gjennom et slikt fond.
Proposisjonens innhold, høringer og korrespondanse
med Forsvarsdepartementet har vist at lager av ammuni­
sjon, reservedeler og drivstoff i dag befinner seg på et
svært kritisk nivå. Denne situasjonen vil naturligvis over
tid få stor betydning for Forsvarets operative evne. De­
partementet viser til at dette vil innebære at det er et pres­
serende behov for å redusere volumet på forsvarsstruktu­
ren. Fremskrittspartiet vil derfor på det kraftigste under­
streke at det ikke må være flertallets underbudsjettering
over mange år som skal føre til reduserte lagerbeholdnin­
ger, og som skal styre forsvarsstrukturen. Det må være
landets behov for et forsvar basert på sikkerhetspolitiske
og forsvarspolitiske realiteter som skal dimensjonere en
struktur som er troverdig, og ikke en tilfeldig frembrakt
situasjon på grunn av sviktende vilje til å ta langsiktige
og forutsigbare økonomiske beslutninger.
Forsvaret er i en omstillingsfase, og Forsvaret sier
selv at de er i en tøff tid med store omlegginger og stram­
me budsjetter. I den situasjonen vi nå er i, hvor det ikke
er samsvar mellom mål og midler, har vi satt Forsvaret i
en situasjon de ikke kan leve med. Fremskrittspartiet me­
ner det er bekymringsfullt at det i dag ikke er politisk vil­
je i Norge til å opprettholde et troverdig forsvar.
Det internasjonale samfunn er i en stadig utvikling og
forandring, og dette gir seg utslag i nye maktkonsentra­
sjoner og nye trusselbilder. Denne utviklingen bringer
med seg nye allianser mellom parter som tidligere har
hatt større avstand ideologisk. Forandringen har også i
større grad enn tidligere ført til at konflikter søkes løst
ved at det gjennom allianser, direkte eller indirekte med
støtte fra flere land, gjennomføres væpnede aksjoner mot
den part som er årsak til konflikten. På den måten er det
nå mer eller mindre akseptert at man i fellesskap stanser
elementer som truer felles interesser, også på tvers av
forsvarsallianser.
Forsvarets oppgave har tradisjonelt vært å forberede
et invasjonsforsvar av Norge. Det har også i begrenset
omfang vært øvd for innsats i internasjonale oppdrag.
Hvorvidt Norge i dag har et reelt invasjonsforsvar, er
svært tvilsomt. Hvorvidt vi i en begrenset periode er i
stand til å forsinke en invasjon eller øve begrenset mot­
stand mot en uønsket inntrenger, er også svært tvilsomt
og er en problemstilling som må belyses med dagens un­
derbudsjettering.
Det har i den senere tid vært snakket mye om at det nå
er en ny sikkerhetssituasjon i verden. Fienden er nå mer
usynlig og vanskelig å forutse, og dermed vanskelig å be­
skytte seg mot. Det er derfor for meg svært vanskelig å
forstå at vi i Norge i dag nedprioriterer Forsvaret i den
grad vi nå gjør. Det er nødvendig å bevare et forsvar av
en viss størrelse, og denne størrelsen er vedtatt i Stortin­
get og beskrevet i Forsvarsstudien 2000. De oppgaver og
den situasjon som lå til grunn for denne studien, og det
vedtaket som ble lagt til grunn for Forsvarets utvikling,
er i dag i noen grad endret som følge av den internasjona­
le utvikling. Et argument om at vi ikke har behov for
større styrker, men små fleksible enheter, mener jeg er en
misforstått problemstilling. Vi har selvsagt behov for
små fleksible enheter, men vi har også behov for å kunne
stille større, koordinerte styrker dersom en situasjon
skulle kreve det. Det er altså ikke snakk om et enten -- el­
ler.
Det er derfor viktig at vi nå ser på Forsvarets oppga­
ver og utfordringer i et nytt lys. Det er viktig at det nå ut­
dannes og øves med henblikk på den nye situasjonen,
hvor Norge i større grad må være forberedt på å delta i
internasjonale oppdrag.
Den generelle forsvarsstruktur må også ses i forhold
til den nye trusselen. Dette innebærer antakelig at en må
vurdere andre trusselbilder mot mer urbane strøk, infra­
struktur samt oljeinstallasjoner osv. Dette vil stille krav
til Forsvaret om at det må være forberedt på å flytte en­
heter på kort tid til områder som utsettes for trusler eller
aksjoner. Dette stiller store krav til forflytningskapasitet
og fleksibilitet i organisasjonen.
Sett i lys av dette har derfor Fremskrittspartiet innen­
for den vedtatte rammen omdisponert mer økonomiske
midler til den spisse enden av Forsvaret. Pengene er i
vårt forslag omdisponert fra posten «Større utstyrsan­
skaffelser», som vi mener eventuelt skal tilføres via til­
leggsbevilgninger. Jeg vil her henvise til vårt forslag til
V, Bestillingsfullmakter, hvor vi samtykker i å overskride

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2001 809
bevilgningene over kap. 1760, post 45, Større utstyrs­
anskaffelser og vedlikehold med inntil 3 milliarder kr for
utstyr som anskaffes i utlandet.
Sett i forhold til det jeg tidligere har nevnt om vår
evne til bl.a. å kunne flytte enheter på kort tid, henviser
jeg til vårt forslag, nr. 3, om snarest å anskaffe nye trans­
portfly, og henviser videre til at det foreligger et meget
godt tilbud fra USA, som dog betinger en hurtig reaksjon
fra norske myndigheter.
Til slutt vil jeg fremsette de forslag fra Fremskritts­
partiet som er inntatt i innstillingen.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Per Ove Width har tatt opp de forslag
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Gunnar Halvorsen (A): Fremskrittspartiet har lenge
sett på seg selv som et forsvarsvennlig parti. Grunnen er
at de sier at de har tatt Forsvaret på alvor og på ordet.
Forsvaret befinner seg i det som blir omtalt som den
«doble ubalanse». Den ene delen av denne ubalansen er
forholdet mellom drift og investeringer. Fremskrittspar­
tiet påpeker selv i budsjettinnstillingen, som resten av
komiteen også gjør, denne ubalansen. Men i budsjettet
går Fremskrittspartiet i den retningen som de selv adva­
rer mot. Hvordan kan Fremskrittspartiet på den ene siden
advare mot å forverre ubalansen mellom drift og investe­
ringer i det ene øyeblikket, og så ta 2 milliarder kr fra in­
vesteringskapitlet i det neste? Det må jo være å gå mot
sin egen politikk. Jeg regner med at representanten
Width fra Fremskrittspartiet vil hevde at de vil styrke
forsvarsbudsjettet, og at kritikken ikke skulle gjelde dem.
Men under de gitte rammer forverrer Fremskrittspartiet
ubalansen mellom drift og investeringer. Ser represen­
tanten Width at deres forslag i budsjettet gjør akkurat
dette? Jeg lurer på om representanten Width er klar over
at han nå havner i samme situasjon som SV, med mye til
drift og lite til investeringer, altså et ryggsekkforsvar og
ikke et nytt teknologisk forsvar, som resten av NATO nå
investerer i.
Per Ove Width (FrP): Ja, Fremskrittspartiet er, som
representanten Halvorsen sier, et forsvarsvennlig parti.
Der har jo ikke Arbeiderpartiet bidratt. De har derimot
gått fra det vedtaket i Stortinget av 13. juni som de selv
stod bak, og underbudsjetterer nok en gang det de har
vært med på å strukturere. Halvorsen sier at vi tar
2 milliarder kr fra drift og investeringer. Ja, vi gjør det,
men vi tilfører minst like mye. Det står jo å lese, og det er
underlig at ikke Halvorsen har oppdaget det. Og i mitt
innlegg henviste jeg til våre forslag. At de kanskje ikke
blir vedtatt fordi Arbeiderpartiet og regjeringspartiene
ikke vil være med på å styrke Forsvaret, kan jo ikke
Fremskrittspartiet gjøre noe med, men vi har i hvert fall
foreslått mer penger til Forsvaret enn både regjeringspar­
tiene og representanten Halvorsens eget parti.
Åge Konradsen (H): La meg først få lov til å gi ros
til Fremskrittspartiet fordi de sammen med Høyre gjen­
nom hele 1990­tallet har vært varme talsmenn for det
norske forsvaret. Men forslaget til investeringsbevilg­
ning for 2002 er på drøyt 6,2 milliarder kr, og Frem­
skrittspartiet foreslår på budsjettet et kutt på
2 milliarder kr for neste år. Jeg er klar over at Frem­
skrittspartiet har foreslått et fond på ca. 3,4 milliarder kr,
men -- med all respekt -- dette forslaget fikk ikke flertall,
og fondet ville vel uansett neppe ha gitt en så stor avkas­
ting at det kunne ha dekket inn de to milliardene for neste
år.
På bakgrunn av den rosen som jeg gav innledningsvis,
vil jeg si at jeg føler at Fremskrittspartiet, når det gjelder
budsjettet for neste år, nå står med begge føttene trygt
plantet i løse luften. Og da er mitt spørsmål til represen­
tanten Width: Hvilke allerede vedtatte investeringspro­
sjekter er det Fremskrittspartiet vil anbefale forsvarsle­
delsen å kutte ut i år 2002?
Per Ove Width (FrP): Det er hyggelig å få ros. Jeg
kan dessverre ikke returnere den til Høyre, for jeg syns
Høyre denne gangen har lagt seg på en linje som de tidli­
gere ikke har ligget på. De har lagt seg på samme linje
som Arbeiderpartiet, som de ved tidligere forhandlinger
her i Stortinget har kritisert voldsomt. Nå er de altså i po­
sisjon og gjør akkurat det samme, og det at det er slik det
foregår, er jo ganske interessant å observere.
Når vi har redusert investeringsbudsjettet og foreslår å
ta pengene utenfor budsjettet hvis det skulle være behov
for det, er jo ikke det å svekke budsjettet. Det er å ta fra
investeringer og tilføre den spisse enden, noe de andre
partiene tydeligvis ikke vil være med på. De er altså ikke
interessert i å styrke Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret,
Heimevernet, Redningshelikoptertjenesten og Kystvak­
ten. Det er kun Fremskrittspartiet som peker på disse tin­
gene, og som vil gi penger til akkurat dette.
Når det pekes på at det er et forslag som er falt i Stor­
tinget, er ikke det helt riktig. Det har aldri vært foreslått
at det skal opprettes et fond, men det har ligget som en
komitemerknad, og det er to forskjellige ting. Det har alt­
så aldri vært votert over dette, men det ligger inne som
en merknad. Det vi har gjort, er å flytte penger, som For­
svaret da selv må kunne disponere. Vi skal ikke styre
Forsvaret i den grad at vi skal si at de skal putte inn der
og trekke fra der. De må selv finne ut av dette. Det må vi
kunne overlate til Forsvaret. Men vi har tilført de penge­
ne igjen som vi da flytter innenfor investeringsrammen.
Kjetil Bjørklund (SV): SV vil ha et forsvar som kan
forsvare oss mot de virkelige truslene mot vår sikkerhet.
Forsvaret i dag gjør ikke det i tilstrekkelig grad. Derfor
må det framtidige forsvaret endres. Det er nødvendig
med en omstilling som i større grad tar innover seg at
miljøødeleggelser, fattigdomsproblemer og brudd på
menneskerettigheter i dag er de største globale sikker­
hetsutfordringene. Disse utfordringene løser vi ikke med
våpenbruk.

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2001
810
Jeg vil stille representanten Width følgende spørsmål:
Hvordan har Fremskrittspartiet tatt opp i seg det nye trus­
selbildet, og hvordan er dette synliggjort i det budsjettet
som Fremskrittspartiet har lagt fram i dag?
Per Ove Width (FrP): SV har i hvert fall ikke tilført
dette budsjettet noe i forhold til det endrede trusselbildet,
snarere tvert imot. SV reduserer jo budsjettet. SV har in­
gen forsvarskultur og ingen forsvarshistorie. De er kun
opptatt av at Forsvaret skal nedprioriteres. Og jeg undrer
meg veldig over hvordan de f.eks. har tenkt å møte dette i
NATO­sammenheng. Har SV nå kommet i den situasjo­
nen at de vil foreslå at Norge går ut av NATO, noe de
selv har programfestet, men som de helst ikke vil snakke
noe særlig mye om i den situasjonen vi nå er i, med de
merkelige trusselbildene vi har? Det kunne ha vært vel­
dig interessant å få svar på det. Nå er det jo ikke jeg som
skal spørre, jeg skal svare, men kanskje ved en annen
anledning.
SV har som sagt ikke tilført noe. Det vi har gjort, er å
styrke budsjettet. Vi har altså et alternativt budsjett som
er sterkere, og vi har tilført mer penger for å følge opp
den strukturen som allerede er vedtatt, enn det de andre
partiene i Stortinget har gjort. Vi har tilført den spisse en­
den i Forsvaret mer penger, noe som vi mener er veldig
viktig i den trusselsituasjonen vi nå er i. Men som jeg har
sagt i mitt innlegg, og som andre også har sagt, det er noe
nytt som har dukket opp, og det må vi ta innover oss i ti­
den som kommer. Jeg håper i den forbindelse at det til
høsten kommer en proposisjon fra Regjeringen, men jeg
er ikke særlig optimistisk med hensyn til det. Men hvis
ikke, kan jeg love at Fremskrittspartiet skal ta fatt i akku­
rat den problemstillingen med langt mer alvor enn det
som hittil er gjort.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Kjetil Bjørklund (SV): SV vil ha et forsvar som kan
forsvare oss mot de virkelige truslene mot vår sikkerhet.
Forsvaret i dag gjør ikke det i tilstrekkelig grad. Derfor
må det framtidige Forsvaret endres. Det er nødvendig
med en omstilling som i større grad tar inn over seg at
miljøødeleggelser, fattigdomsproblemer og brudd på
menneskerettighetene i dag er de største globale sikker­
hetsutfordringene. Disse utfordringene løser vi ikke med
våpenbruk.
I SVs opprinnelige budsjettopplegg, slik det fram­
kommer i Budsjett­innst. S. I, altså romertall og ikke ara­
bertall, slik vi har kommet i skade for å skrive, er det
fremmet et forslag til en ramme for Forsvaret som er
2,8 milliarder kr lavere enn flertallets. Dette er ikke et
dramatisk kutt, men etter vår oppfatning en realistisk
ramme for Forsvaret av Norge i den trusselsituasjonen vi
befinner oss i. De største kuttene gjør vi i investeringer,
særlig på utstyr som fregatter og stridsvogner, bygg og
anlegg, men også på utbyggingen av Regionfelt Østlan­
det og sammenbindingen av Mauken/Blåtind. SV er av
den oppfatning at Regionfelt Østlandet må stoppes, sær­
lig på grunn av de endrede forutsetningene i bruken som
vil skape mer støy og avrenning av tungmetaller, men
også på grunn av de store naturverdiene som ligger i det­
te området, og at vi bør kunne samarbeide med svenske­
ne i større grad på deres øvingsfelt i Älvdalen. I SV me­
ner vi at de investeringer som gjøres i Forsvaret, i for stor
grad er bundet opp til fortidens forsvarskonsept, der in­
vasjon fra øst ble sett på som den største trusselen.
I en tid hvor terrorangrep mot sivile mål framstår som
den mest alvorlige trusselen, virker ikke disse investerin­
gene særlig målrettet, for å si det forsiktig. De synes å
være mer preget av kjekt å ha­prinsippet enn det som er
nødvendig.
SV har også lagt vekt på en rekke andre faktorer som
til sammen utgjør den trusselsituasjonen Norge befinner
seg i, og som danner sikkerhetspolitisk ramme om våre
forslag.
SV går inn for økte bevilgninger til Heimevernet,
Kystvakten og redningshelikoptrene. Et blikk på kartet er
nok til å se at kystvern for Norge er viktig. Ikke bare har
vi en lang kystlinje, men vi har også svært viktige næ­
ringsinteresser å forsvare når det gjelder fisket og oljein­
stallasjonene. Det er paradoksalt at ikke Kystvakten har
store nok budsjetter til å utnytte 100 pst. de fartøyene vi
faktisk har. Og det mangler ikke på oppgaver for Kyst­
vakten.
Norge har i dag suverenitetsansvar for over 2,2 mil­
lioner km 2 hav, et havområde som er sju ganger så stort
som Fastlands­Norge. Kysten vår er 57 000 km lang, og
til sammen utgjør våre samlede hav­ og landområder
30 pst. av Europa. I disse kyst­ og havområdene har vi
verdens største fiskerier, hvis vi inkluderer oppdrett.
Norge forvalter altså et av verdens viktigste matfat.
Olje­ og gassproduksjonen vår ligger også i disse hav­
områdene. Også den er blant de største i verden. Havom­
rådene våre er utsatt for fiskefusk, havarier og oljesøl.
Flaks har så langt hindret at vi har hatt omfattende ulyk­
ker. Dersom noen skulle finne på å renne en oljetanker
inn i fjæresteinene et sted langs norskekysten, vil vi stå
overfor en katastrofe som vil ramme de sårbare økosys­
temene i tiår framover og redusere matproduksjonen
kraftig.
Hvordan skal vi beskytte disse havområdene slik at vi
kan utnytte de ressursene som ligger der, på en best mu­
lig måte? I forhold til trusler mot dette kan vi ikke se at
fregatter er det som skal til. Skulle det oppstå en trussel
mot en oljeinstallasjon, slik Dagbladet i dag skriver om,
eller -- kanskje enda mer realistisk -- mot en gassrørled­
ning for å ramme den viktige energiforsyningen til Euro­
pa, vil ikke fregatter være det avgjørende.
Det har kommet fram fra ulike hold at fregattene er en
del av et konsept som Stortinget ikke har tatt tilstrekkelig
stilling til. Det nye strategiske konseptet til NATO har
det til nå vært altfor liten diskusjon om. Det har åpenbare
svakheter i forhold til folkeretten som vi ikke kan leve
med. SV har vært og er meget kritisk til NATOs nye stra­
tegiske konsept når det gjelder adgangen til å operere
utenfor eget område. Vi mener at NATO her tiltar seg en
funksjon som FN burde ha.

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2001 811
Vi har kastet bort milliarder og kan kaste bort nye
uten å komme et skritt nærmere trygghet, nettopp fordi
flertallet i Stortinget ikke i stor nok grad har tatt inn over
seg hva som er de virkelige sikkerhetsutfordringene sam­
funnet vårt står overfor.
En stortingsmelding om beredskap som oppfølging av
Sårbarhetsutvalget er forhåpentligvis rett rundt hjørnet. I
SV har vi store forhåpninger til det arbeidet. I innlednin­
gen til høstens budsjettbehandling hadde SV følgende ut­
fordring til statsminister Bondevik og Regjeringen: Ikke
lov bort en krone til Fremskrittspartiet før perspektivene
fra Sårbarhetsutvalget er skikkelig gjennomgått og be­
handlet i Stortinget. Vi er glad for at det i denne omgan­
gen ikke er foretatt den påplussingen på forsvarsbudsjet­
tet som Høyre og andre har signalisert at de ser behov
for.
Etter SVs mening må vår forsvarspolitikk i langt stør­
re grad enn i dag fokusere sterkere på m.a. følgende
punkter:
For det første: Hvordan skal vi sikre våre sårbare
norske oljeinstallasjoner mot terror og sabotasje?
For det andre: Hva slags beredskap må vi etablere for
å sikre drikkevannskilder mot forgiftning?
For det tredje: Hvordan kan vi forsvare oss mot kje­
misk og biologisk krigføring?
Deretter: Hva slags beredskap må vi ha for å sikre oss
-- ikke mot en russisk invasjon, men mot atomulykker,
frakt, illegal handel og smugling av radioaktivt materia­
le?
Og til slutt: Hvordan kan vi sikre kommunikasjon og
elforsyning i en tid der datateknologi er stadig mer av­
gjørende for disse viktige samfunnsfunksjonene? De
fleste av oss har til nå berget oss unna alvorlige virusan­
grep som kan slette vår personlige harddisk på PC­ene
våre, men datavirus og hackere blir en stadig mer alvor­
lig og kostbar trussel mot et stadig mer sårbart samfunn.
Samtidig påhviler det norske politikere å ha en selv­
stendig oppfatning av hva som virker og er akseptable
virkemidler i den internasjonale kampen mot terrorisme.
Så langt har stortingsflertallet vært opptatt av én ting: å
slutte lojalt opp om USA og stole på at amerikanerne vet
hva de gjør. Dette holder ikke. Jeg er forundret over alle
som skråsikkert slår fast at krigen i Afghanistan har vært
en suksess. Det vet vi lite om. Særlig vet vi lite om hvor­
vidt krigen kan ha ført til rekruttering av nye terrorister.
Lærdommen fra bl.a. Golf­krigen er også at skadene på
det sivile samfunnet var langt mer omfattende enn det
som kom fram under krigen.
SV har lenge etterlyst en mer langsiktig tenking. Ver­
den er full av farlige konflikter, bl.a. fordi stormaktene
ikke har sett flere trekk framover. Saddam Hussein ble
støttet av Vesten for å slå Iran. Osama bin Laden ble re­
kruttert av CIA for å slå tilbake Sovjets invasjon i Afgha­
nistan. Og alle kan se at Israel vil være utsatt for terror og
trusler så lenge palestinerne ikke får sin rettferdige fred.
Vi skal nå snart ha en pause for å overvære overrek­
kelsen av Nobels fredspris til FN og Kofi Annan. Jeg vil
også hylle prisvinneren, slik andre har gjort før meg i
dag. Det viktigste arbeidet vi kan gjøre for internasjonal
fred og sikkerhet, må være å bygge ut FN til en reell for­
samling for verdenssamfunnet. FN må gjøres til den sen­
trale rammen for globalt samarbeid om sikkerhet, miljø,
økonomi og menneskerettigheter, og handlefriheten og
autoriteten må styrkes. Som en liten stat har Norge sterk
interesse av en internasjonal rettsorden, bygd på folkeret­
ten og knyttet til FN. De store globale utfordringene kre­
ver et mer omfattende internasjonalt samarbeid. FN er og
bør bli den sentrale rammen for et slikt samarbeid, og det
må være en viktig oppgave for Norge å bidra til et mer
demokratisk FN med tyngre virkemidler.
SV har foreslått å kutte forsvarsbudsjettet med
2,8 milliarder kr. For oss er det viktigere å bruke disse
pengene på andre områder, slik som utdanning, miljø og
forskning, på veien mot det grønne kunnskapssamfunnet.
Vi mener at det fremdeles er rom for betydelig rasjonali­
sering av det norske forsvaret, og konstaterer at Sosialis­
tisk Venstrepartis forslag til ramme på dette kapitlet har
falt. SV vil stemme mot den foreliggende innstillingen
under voteringen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunnar Halvorsen (A): Jeg tror jeg først vil uttrykke
glede over at SV igjen er medlem av forsvarskomiteen.
Det var litt trist i forrige periode da SV ikke prioriterte
forsvarskomiteen. Vi kan si at vi har gått fra Ketil Bjørn
til Kjetil Bjørklund. Jeg vil si at det har vært et hyggelig
bekjentskap, og jeg synes det var et godt innlegg som ble
holdt i dag.
Det som er litt trist, er at SV går ut av rammene, og
dermed vet vi egentlig ikke hva SV står for i forsvarspo­
litikken. Vi kjenner fra finansinnstillingen at SV vil kutte
2,8 milliarder kr, som representanten Bjørklund var inne
på. Han var i sitt innlegg også inne på en del prioriterin­
ger. Når får vi et slags forsvarspolitisk manifest fra SV,
og ikke bare nei til alt, nei til skytefelt og nei til investe­
ringer? Spørsmålet mitt er: Hva er SVs forsvarspolitikk?
Kjetil Bjørklund (SV): SV vil ha et forsvar som kan
forsvare oss mot de virkelige truslene mot vår sikkerhet.
Miljøødeleggelser og fattigdomsproblemer er i dag de
mest grunnleggende sikkerhetsutfordringene. SV mener
altså at Forsvaret må endres slik at vi kan forsvare oss
mot disse virkelige truslene, jf. det jeg sa i mitt hoved­
innlegg om f.eks. sikring av våre sårbare havområder og
oljeinstallasjoner og mot atomulykker i nordområdene.
SV vil ha et totalforsvar der en stor del av de verneplikti­
ge kan arbeide for fred, utvikling og miljø. SV vil ha et
forsvar basert på allmenn verneplikt. Verneplikt som re­
krutteringsgrunnlag til Forsvaret har mange fordeler,
særlig fordi et forsvar basert på allmenn verneplikt blir
sterkere forankret i befolkningen. SV er glad for at Stor­
tinget vedtok en tredje kategori verneplikt i år, og vil ar­
beide for at vi får gode ordninger med basis i dette vedta­
ket, som gir flere følelsen av å gjøre en viktig innsats for
fred og sikkerhet nasjonalt. SV vil ha et mer defensivt
forsvar, og går inn for et nøytralt Norden utenfor de store
maktblokkene og militæralliansene. Norge har vært en

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2001
812
viktig bidragsyter til å løse internasjonale konflikter
gjennom FN, og SV vil arbeide for et mer demokratisk
FN med tyngre virkemidler som gjør det i stand til å
håndtere de globale sikkerhetspolitiske utfordringene.
Bjørn Hernæs (H): Jeg kan gjerne slutte meg til re­
presentanten Halvorsens glede over at SV er tilbake i for­
svarskomiteen. Da kan vi få en god del repriser på mange
tidligere debatter.
Nå sier representanten Bjørklund at SV er motstander
av NATOs nye strategiske konsept. Det er en interessant
formulering. Hvis det i det ligger en erkjennelse av at SV
er for et NATO med de gamle strategiene -- det er riktig­
nok noen år på etterskudd, men det er jo ikke så uvanlig
ut fra det geriljaforsvaret som SV forfektet i de tidligste
tider av sin eksistens og også fremover -- har de i hvert
fall eventuelt kommet så langt at de kan slutte seg til
NATO som konsept, at det altså bare er NATO slik det er
i dag, de er imot, mens NATO slik det var før, er de for.
Det er riktignok i skarp motsetning til det som den for­
rige Ketil -- Rolf Ketil Bjørn -- hevdet da han satt på Stor­
tinget.
Representanten Halvorsen stilte et aldeles håpløst
spørsmål om SV har noen forsvarspolitikk. Jeg konstate­
rer at også de bruker godt over 25 milliarder kr på et for­
svar. De skal ikke ha fregatter for å beskytte vår kystlin­
je. Hva slags skip er det man tenker seg i SV, bare for å
ta et lite og helt avgrenset område? Når en ser alle mulige
sårbarheter langs våre store havområder, kunne det være
interessant å høre hva slags fartøyer vi skulle bruke til
forsvar, og hvilket antall, og hvilken trening og hvilke
oppgaver de konkret skulle ha.
Kjetil Bjørklund (SV): Det var et prisverdig forsøk
fra representanten Hernæs. Når det gjelder båter langs
kysten, vil SV primært styrke Kystvakten, som vi har ut­
talt utallige ganger.
Når det gjelder NATO­medlemskapet, er det riktig at
SV har det prinsipielle syn at vi er imot NATO­medlem­
skap, og det er et syn vi deler med f.eks. Arbeiderpartiets
ungdomsorganisasjon, AUF. Vi tar imidlertid til etterret­
ning at det er en klar majoritet i Norge som er for NATO,
og et klart flertall for det her i Stortinget også. Vi mener
også at når Norge er medlem av en internasjonal organi­
sasjon som vi har inngått forpliktende avtaler med, så
skal det noe til før vi bryter disse avtalene. Det er helt
klart problematisk for et NATO­medlemsland å si nei til
å stille opp når en artikkel 5­situasjon er definert, men
det er også problematisk når dette blir slått fast så raskt
som vi så i den situasjonen som vi nå har vært oppe i, og
når medlemslandene ikke har mulighet til å konsultere
sine parlamenter i synet på dette. Det må også understre­
kes at dette er første gang siden 1949 at artikkel 5 har
kommet til anvendelse, og at det ikke foreligger praksis
på dette området. Vi stiller spørsmål ved måten det ble
besluttet at det nå forelå en artikkel 5­situasjon på. Vi var
enig i at Norge skulle stille opp og bidra til kampen mot
terror og mot de skyldige for 11. september­angrepene.
Men vi mener at Norge ikke nødvendigvis var forpliktet
til å være med på krig i Afghanistan, og at det ville vært
mulig for oss å innta et kritisk standpunkt til dette i
NATO, uten at det dermed hadde blitt betraktet som en
avskjedssøknad. For øvrig har vi vært og vi er meget kri­
tiske til NATOs nye strategiske konsept når det gjelder
adgang til å operere utenfor eget område. Vi mener at
NATO, som tidligere sagt, her tiltar seg en funksjon som
FN burde ha hatt.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg vil også ønske SV vel­
kommen inn i forsvarskomiteen. Det er alltid viktig å se
en sak fra minst to sider, og det får vi sikkert nå erfare
etter hvert. Sosialistisk Venstreparti er og blir det de all­
tid har vært når det gjelder Forsvaret: De ønsker å redu­
sere Forsvarets midler og dermed Forsvarets mulighet til
å utføre de oppgaver som flertallet på Stortinget pålegger
dem. Dette er for så vidt greit for oss andre, da vi vet hva
SV står for. Men ser ikke representanten at det som
skjedde den 11. september, har forandret verden på både
godt og ondt, og i henhold til vårt NATO­medlemskap
krever artikkel 5 et godt og effektivt forsvar, som nød­
vendiggjør et forsvarsbudsjett som er slik at Forsvarets
oppgaver kan løses?
Ellers var representanten Bjørklunds innlegg preget
av miljøvern og andre vern, men kanskje ikke så mye av
sakens innhold her i dag -- Forsvarets fremtid og innhold.
Så hva betyr 11. september for SVs fremtidige norske
forsvar?
Kjetil Bjørklund (SV): Den 11. september blir koblet
opp mot artikkel 5 i dette innlegget. Som alle vet, har SV
vært det partiet i Stortinget som har stått for en annen lin­
je når det gjelder forholdet til den konflikten som har ut­
spilt seg i Afghanistan. Da USA bad om støtte til å bom­
be et av verdens aller fattigste land, et land hvor krig har
rast i over 20 år, sa SV altså nei, mens i alle andre partier
i Norge var dette grei skuring -- USA har alltid rett.
SV har alternativer til bombing. Det er vel kjernen i
svaret på spørsmålet til representanten. SVs alternativ
var å legge vekt på følgende på kort sikt:
-- økt internasjonalt samarbeid for å pågripe personer
som var skyldig i terrorhandlinger den
11. september, eller som kunne tenkes å planlegge
nye
-- arbeide for å stoppe finansiering av terrorvirksomhet
-- intensivere arbeidet for å få en politisk løsning i
Midtøsten, Kashmir, eventuelt andre relevante kon­
flikter
-- føre forhandlinger med Taliban som kunne ført til ut­
levering av Osama bin Laden, selv om vi var helt klar
over at Taliban­regimet ikke har vært særlig enkelt å
forhandle med, og at det har møtt kritikk fra det inter­
nasjonale samfunnet med et skuldertrekk
Men det ble ikke gjort særlig helhjertede forsøk i den
situasjonen for å få i gang forhandlinger. Det internasjo­
nale samfunnet hadde ikke gjort nok for å bidra til poli­
tisk endring i Afghanistan før den 11. september. Sank­
sjonene virket ikke, og FN­organer hadde begynt å stille
spørsmål ved om sanksjonene var hensiktsmessige. Det

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2001 813
var altså all grunn til å revidere virkemidlene mot Tali­
ban, men full krig var altså ikke svaret.
Det er fremdeles SVs holdning at det finnes alternati­
ver i en slik situasjon.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): «Et tidsmessig forsvar for
nasjonal sikkerhet og internasjonalt engasjement», skal
forsvarssjefen ha uttalt som sin visjon. Det er viktig at
det ikke blir et slagord, men et mål som tas på alvor som
intensjon og føring i hele systemet. Det er avgjørende å
ha felles mål for å lykkes med gjennomføringen av den
krevende omorganiseringen som Forsvaret er i gang med.
Stortinget hadde en grundig gjennomgang av Forsva­
ret ved behandlingen av St.prp. nr. 45 for 2000­2001 i
juni i år. Det ble da vedtatt en større struktur enn det re­
gjeringen hadde foreslått.
Både forrige og nåværende regjering fant det mest
hensiktsmessig å komme tilbake til Stortinget med en
egen proposisjon våren 2002, i stedet for i budsjettpropo­
sisjonen og tilleggsproposisjonen nå i høst.
Å sikre balanse mellom forsvarets oppgaver, struktur
og ressurstilgang er viktig, og den varslede proposisjo­
nen vil komme med forslag til supplerende tiltak for å nå
denne balansen. I tillegg kommer det forslag om mer
langsiktige tiltak mot terror og finansiering av disse.
Forsvaret trenger stabile og forutsigbare rammer for å
kunne lykkes i sitt viktige arbeid. I Sem­erklæringen har
Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre sagt at de vil sør­
ge for at den forsvarsstruktur som Stortinget har vedtatt,
vil bli finansiert. Omleggingen skal føre til en betydelig
forbedring av Forsvarets operative evne. Denne er en
funksjon av styrkenes reaksjonsevne, mobilitet, strids­
evne og utholdenhet og skal gjøre Forsvaret i stand til å
reagere på egnet måte i forhold til en gitt situasjon. Den
operative evne er avhengig av faktorer som øvelses­ og
treningsnivå, kvaliteten og kvantiteten på materiell og
egnetheten til ledelses­, kommando­ og kontrollapparat.
Alle disse faktorer vil bli forbedret gjennom helheten av
omleggingen slik denne er planlagt.
I tillegg til å gjennomføre omleggingen av Forsvaret
skal aktiviteten innen kjernevirksomheter opprettholdes.
Forsvaret skal også opprettholde den styrkeproduksjon
som er nødvendig for å få til den fastsatte styrkestruktu­
ren. Like viktig er det at tilstrekkelig personell med kri­
tisk kompetanse forblir i Forsvaret.
Kristelig Folkeparti mener at Norges forsvar og sik­
kerhet også i framtiden skal være fast forankret i NATO.
NATO­samarbeidet vil ha høy prioritet i 2002. Omleg­
gingen av forsvaret må også ses i sammenheng med
NATOs rolle for europeisk sikkerhet og stabilitet og de
behov, krav og forpliktelser Norges NATO­medlemskap
medfører. Norske sikkerhetsinteresser er sterkt avhengig
av NATO og de transatlantiske forbindelsene.
Terroranslaget mot USA i september i år viser at alle
allierte land er direkte berørt av trusler og angrep som
rammer ett av dem. Norge må vise vilje og evne til å bi­
dra aktivt i kampen mot terror. Norge vil delta aktivt når
alliansemedlemskapet krever det, og bidra med ressurser
som alliansen samlet har behov for. En slik medvirkning
vil også styrke evnen til forsvar av norsk territorium og
norsk sikkerhetsinteresse.
Både i Norge og andre land må forsvaret gjennom en
krevende omstilling og effektivisering for bedre å kunne
løse de utfordringer vi stilles overfor i det nye internasjo­
nale trusselbildet, ikke minst når det gjelder terrorbe­
kjempelse. Evnen til å håndtere nye sikkerhetstrusler må
styrkes.
Et moderne og fleksibelt forsvar er også et nasjonalt
balansert forsvar der totalforsvarskonseptet legges til
grunn. Kristelig Folkeparti mener det er viktig at totalfor­
svaret revitaliseres og samarbeidet mellom sivil og mili­
tær sektor utvikles, for å utnytte de samlede ressursene
best mulig.
Sammen skal det militære forsvar og den sivile bered­
skap understøtte og utfylle hverandre på sentralt, regio­
nalt og lokalt nivå på en slik måte at innbyggere og sam­
funn best mulig blir vernet både i kriser og i katastrofer, i
fredstid og i krig.
Både Forsvaret og den sivile beredskap har målsettin­
ger som legger til rette for denne helhetstenkning. Sterk
avhengighet mellom forsvar og sivil beredskap tilsier at
det er viktig med en harmonisert planlegging. Like viktig
er at det tas utgangspunkt i samme trusselvurdering og
virkelighetsoppfatning. Regjeringen vil samordne trus­
selbildet mot Rikets sikkerhet ut fra etterretningsinfor­
masjon om terror, attentat og organisert kriminalitet, og
det må være et politisk ansvar forankret i Regjeringen.
Åpenhet overfor befolkningen om trusselbildet er nød­
vendig. Det tilsier at det samtidig er viktig å spre infor­
masjon om totalforsvaret. Det vil være med og bygge
opp det nødvendige holdnings­ og kunnskapsmessige
fundament og føre til at flere kan bidra i forsvarsarbeidet.
Noen av oss mener da også at det bør være et obliga­
torisk kurs om totalforsvaret for både jenter og gutter. I
dag er det først og fremst de militære og de spesielt in­
teresserte som skoleres på totalforsvarstenkning, til tross
for prinsippet om at den virksomhet som har ansvaret for
en sektor i fred, også har ansvaret for nødvendige forbe­
redelser og iverksettelse av tiltak i kriser og krig.
En samlet komite har i merknad påpekt at Heimever­
nets rolle må ses særskilt på i den varslede stortingsmel­
ding om samfunnssikkerhet og beredskap.
Budsjett for samfunnssikkerhet og beredskap fremleg­
ges av Justisdepartementet, men behandles av forsvars­
komiteen, og jeg har vært saksordfører for området. Ka­
pitlet fikk tilført mer penger i tilleggsproposisjonen. Det
er en samlet komite på alle merknadene, men Frem­
skrittspartiet har i tillegg en særmerknad.
Direktoratet for sivilt beredskap i samarbeid med fyl­
kesmennene skal styrke kommunenes evne til å håndtere
kriser. Beredskapsarbeidet i mange kommuner trenger
mer statlig bistand og veiledning av kvalitetssikring og
kompetansehevende tiltak.
Sivilforsvarets innsatsgruppe skal heretter ha årlige
øvelser. Nytt øvelseskonsept vil ta utgangspunkt i den
gjeldende trusselsituasjonen. Der er det også en økning.

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2001
814
Utskifting av utslitt materiell er nødvendig både for å
gjennomføre øvelser og for at det skal være en god be­
redskap. Nødvendig materiell må være tilgjengelig til en­
hver tid. Derfor er budsjettet økt.
Vernemasker er viktig, og de økte bevilgninger går til
utskifting.
Sivilforsvarets varslingssystem er nå vurdert i lys av
hendelsene i USA. Det har ført til en nødvendig oppgra­
dering som er beregnet å koste 30 mill. kr. Bevilgninge­
ne for 2002 økes derfor med 15 mill. kr.
Som tidligere nevnt blir det lagt fram en stortingsmel­
ding om samfunnssikkerhet og beredskap, hvor innret­
ning, dimensjon, ansvarsplassering og styrende premis­
ser blir tatt opp. De terrorhandlingene som ble rettet mot
USA 11. september, varsler et tidsskille i sikkerhets­ og
beredskapsarbeidet både nasjonalt og internasjonalt. Det
er vel ingen tvil om at terrorhandlingene har vekket man­
ge, noe også dagens debatt bærer preg av.
I meldingen blir også en ny vurdering av det samlede
ressursbehov for sivil beredskap og politiets nødvendige
beredskap tatt opp.
Til slutt: I fokus for Forsvarets virksomhet vil være
gjennomføringen av en grunnleggende omlegging av
Forsvaret. Hovedmålsettingen er å få etablert en ny for­
svarsstruktur som gir en betydelig forbedring av den ope­
rative evne. Dette krever bl.a. en ny innretning og priori­
tering av Forsvarets investeringer.
Det er Forsvaret selv som må ta den tøffe jobben det
er å omstille. Så blir det vår jobb å legge til rette for at
det skal la seg gjennomføre på en best mulig måte.
Kristelig Folkeparti er med i komiteens tilråding til
vedtak, og jeg ber derfor Kristelig Folkepartis represen­
tanter stemme for innstillingen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Marit Nybakk (A): Jeg deler langt på vei represen­
tantens syn på totalforsvaret, og ser også fram til et sam­
arbeid om behandlingen av den stortingsmeldingen ba­
sert på Sårbarhetsutvalgets innstilling, som vi forhåpent­
ligvis får om ikke så altfor lenge, hvor min oppfatning
bl.a. er at vi må se på ledelse og koordineringsansvar, og
naturligvis på forholdet mellom den sivile og den militæ­
re beredskapen.
Jeg har imidlertid et annet spørsmål til representanten
Wisløff Nilssen. En så krevende omorganiseringsprosess
som den vi nå ser i Forsvaret, må ha forutsigbare ram­
mer. Det betyr også at vi må ha et bredt forsvarspolitisk
forlik for å få dette til, et forlik som vi bl.a. har sett i vårt
naboland Danmark. Jeg vil spørre representanten om hun
deler det synet, og om hun også mener at et slikt forlik
bør være så bredt som mulig. Et minimum må være de
nåværende regjeringspartier og Arbeiderpartiet, forhå­
pentligvis Senterpartiet, og så få vi se hva Fremskritts­
partiet er i stand til å bidra med.
Jeg sier dette fordi i Innst. S. nr. 342 for 2000­2001
ble det dessverre ikke den brede enigheten om et helhet­
lig opplegg. Jeg vil derfor spørre en av representantene
for regjeringskoalisjonen i forsvarskomiteen, komiteens
nestleder, om hun vil bidra til at vi nå får et slikt forlik,
får en bred enighet. Så skal også Arbeiderpartiet gi sitt
bidrag til at det skjer.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Det er en krevende om­
organisering Forsvaret er i gang med, og jeg er helt enig
med komitelederen i at forutsigbarhet blir helt avgjøren­
de for å få det godt til. Derfor er jeg også enig i at et bredt
forlik, en bred enighet, er veldig viktig for å få denne for­
utsigbarheten og for å få en stabil framdrift i forhold til
Forsvaret.
Det blir også spennende å bli mer oppdatert på hvor­
dan man har gjort det i Danmark. Kanskje vi kan lære
noe av det, men jeg ser fram til en god debatt også i ko­
miteen.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Per Roar Bredvold (FrP): Det er for så vidt vanske­
lig å angripe Kristelig Folkepartis forsvarspolitikk, da
den er noe rund, syns jeg, og glir inn i samarbeidspart­
nernes når det gjelder budsjett og merknader. Men det
står bl.a. å lese at det er viktig å sikre en balanse mellom
Forsvarets oppgaver, struktur og ikke minst finansiering.
Dette er noe Fremskrittspartiet ikke forstår at Kristelig
Folkeparti kan klare når de er med på et klart underbud­
sjettert forsvar. Kanskje kan svaret hos Kristelig Folke­
parti finnes i at man varsler en ytterligere rasjonalisering.
Ligger det hos Kristelig Folkeparti noen planer eller tan­
ker om at flere leirer eller militære installasjoner skal
fjernes fra det militære kartet i de påfølgende år, eller
hvordan vil Kristelig Folkeparti klare å forsvare denne
innsparingen?
Ellers hadde også representanten kanskje noen tanker
om gutter og jenter i Forsvaret. Er Kristelig Folkeparti
kanskje inne på tanken om å ha verneplikt for jenter? Jeg
la også merke til at det var noen tanker om at vi må styr­
ke NATO­samarbeidet. Det er selvfølgelig Fremskritts­
partiet veldig glad for at Kristelig Folkeparti har tanker
og planer om, og vi vil gjerne være med på det.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Når det gjelder Forsva­
rets oppgaver, kommer vi tilbake til balansen i den bebu­
dede proposisjonen. Og så står det i Sem­erklæringen,
som jeg også tok opp i mitt innlegg, at vi går inn for en
finansiering av den strukturen som Stortinget vedtok i
vår. Men vi må vente på proposisjonen og ta den gjen­
nomgangen da.
Når det gjelder verneplikt for jenter, kan jeg vil si det
sånn at Kristelig Folkepartis Kvinner gjerne vil ha verne­
plikt for jenter, men i Kristelig Folkeparti har vi ikke dis­
kutert det grundig nok ennå. Det jeg mente i mitt innlegg,
var like mye det med totalforsvarskonseptet -- det at en
del av oss rett og slett går glipp av noe fordi vi ikke er i
militæret, og ikke får inn den totalforsvarstenkningen og
beredskapstenkningen som vi egentlig trenger i jobben
når vi skal ha et ansvar for beredskap i krise og krig. Der
har jeg noen erfaringer selv som sjokkerte meg, og det er

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2001 815
vel det som også gjør at jeg ser viktigheten av god infor­
masjon til alle for å få det til å gli best mulig når krisen
først er der.
Kjetil Bjørklund (SV): Behovet for etablering av
Regionfelt Østlandet er dramatisk endret etter omorgani­
seringen av Forsvaret. Behovet for skytefelt kan løses
gjennom bruk av eksisterende felt i Norge, eller ved leie
av skytefeltkapasitet i Sverige. I tillegg utløser de endre­
de forutsetningene med økt bruk av feltet av KFOR og
innsatsstyrkene en dramatisk økning i ammunisjonsbruk
og støy i området. Den sittende regjering har uttalt at de
har store ambisjoner på vegne av miljøet. Regionfelt Øst­
landet er et svært miljøfiendtlig prosjekt. Feltet består i
stor grad av myr, og den økte ammunisjonsbruken vil gi
en dramatisk økning i utslipp av tungmetaller, som vil
lekke ut i vassdragene Rena og Osa. I tillegg er de øko­
nomiske konsekvensene ved etableringen av feltet uav­
klart. Jeg vil spørre representanten Wisløff Nilssen om
hun mener utbyggingen av Regionfelt Østlandet er i sam­
svar med Regjeringens uttalte ambisjoner på miljøområ­
det.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Det er vel ingen hemme­
lighet at Kristelig Folkeparti og jeg personlig var imot
Regionfelt Østlandet og den utbyggingen av skyte­ og
øvingsfelt. Men i Stortinget kom vi i mindretall, og det er
fortsatt et flertall i Stortinget som vil ha dette skyte­ og
øvingsfeltet. Da er det veldig viktig at vi jobber kon­
struktivt for å gjøre skadene minst mulig. Der tror jeg SV
og vi har felles interesser. Kristelig Folkeparti har bedt
om et nytt kostnadsoverslag, en samlet økonomisk ram­
me, for hele prosjektet. Og det forventer vi kommer. Støy
er et problem som også bekymrer dem som blir berørt, og
jeg syns det er litt utfordrende det vi har hørt i det siste,
at Osen kanskje må fraflyttes. Det er sånne ting vi må få
større klarhet i -- ikke minst det med tungmetallforurens­
ningen, som har økt dramatisk ifølge de informasjoner vi
har fått. Det er også et stort problem. Det må da også
være vanlige miljøopplegg i forhold til dette skyte­ og
øvingsfeltet. Det regner jeg med blir ivaretatt, og at vi
også får en orientering fra Forsvarsdepartementet om
hvordan det er, når de har kommet så langt. Det skal jo
også søkes om konsesjoner. Jeg hadde nok egentlig sett
at en hadde ventet til de hadde foreligget, for ikke å kaste
ut en masse penger i fånytte, men det får vi komme tilba­
ke til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Odd Roger Enoksen (Sp): Forsvaret står overfor sær­
deles store utfordringer i forhold til å klare den grunnleg­
gende omlegging av sine aktiviteter som følger av de
vedtak Stortinget fattet i forbindelse med Innst. S. nr 342
for 2000­2001.
Gjennom behandlingen i Stortinget ble det foretatt
endringer i Regjeringens forslag til framtidig forsvars­
struktur på flere områder. Dette har medført at Forsvarets
samlede utgifter i langtidsplanperioden vil bli større enn
det som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 45 for 2000­2001,
og om lag 3 milliarder kr høyere enn foreslått bevilgning
i neste års budsjett. Merkostnadene som følge av Stortin­
gets behandling er altså ikke foreslått finansiert verken
av regjeringen Stoltenberg eller av regjeringen Bonde­
vik. Dette er en vesentlig svakhet ved det framlagte bud­
sjett. Forsvaret har gjennom hele 1990­tallet -- under
skiftende regjeringer, må jeg legge til -- slitt med en så­
kalt dobbelt ubalanse: et betydelig misforhold mellom de
oppgaver Stortinget forventer Forsvaret skal ivareta, og
de bevilgninger som er gitt gjennom de årlige budsjettbe­
handlinger. Denne praksis kan nå se nå ut til å bli videre­
ført, til tross for at samtlige partier i vår sterkt gav ut­
trykk for nødvendigheten av å rette opp denne doble uba­
lansen og sikre Forsvaret tilstrekkelig tilførsel av økono­
miske midler som gjør det mulig å gjennomføre de
vedtak Stortinget har gjort.
Jeg registrerer at både den avgåtte og den sittende re­
gjering har varslet en tilleggsproposisjon til våren. På
bakgrunn av de relativt omfattende endringer som ble
foretatt gjennom Innst. S. nr. 342 og høstens regjerings­
skifte, har jeg selvfølgelig forståelse for at departementet
har behov for noe mer tid. Jeg forutsetter imidlertid at de
vedtak som er fattet, blir fulgt opp og lagt til grunn for
dimensjoneringen av vårt framtidige forsvar. Formule­
ringen på side 118 i regjeringen Bondeviks tilleggspro­
posisjon kan tolkes som et opplegg for omkamp når det
sies at man vil
«komme tilbake til Stortinget i vårsesjonen med for­
slag til tiltak som ytterligere vil bidra til å rasjonalise­
re og modernisere Forsvarets organisasjon og struk­
tur».
Det er for øvrig den samme formuleringen som regje­
ringen Stoltenberg brukte.
Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 45 ble det syn­
liggjort at de ulike partiene naturlig nok hadde ulike prio­
riteringer i forhold til dimensjoneringen av det framtidi­
ge forsvar. Senterpartiet vil selvsagt også i framtiden ar­
gumentere for den forsvarsstruktur vi mener er den mest
hensiktsmessige, den til enhver tid sikkerhetspolitiske si­
tuasjonen tatt i betraktning. Jeg forutsetter også at de øv­
rige partier vil komme til å gjøre det samme. Men jeg vil
advare mot å la en slik uenighet overskygge behovet for
og mulighetene til å komme til enighet om framtidig fi­
nansiering. I likhet med flere talere her i dag vil jeg påpe­
ke behovet for at vi nå kan være i stand til å samle oss om
et felles vedtak som skal gjøre det mulig å finansiere For­
svarets behov i forhold til de flertallsvedtak som blir
gjort i denne sal. Det må være mulig å være uenige om
sak, og det må være mulig å være uenige om utformingen
av det framtidige forsvar, men likevel bli enige om å leg­
ge rammer som gjør at den struktur som blir vedtatt, både
skal finansieres og kunne gjennomføres. Senterpartiet vil
bidra til at det skal bli mulig.
En bredest mulig enighet om de økonomiske ramme­
ne som sikrer nødvendig framdrift i omstillingen av For­
svaret, vil styrke vår posisjon som alliert, og det vil være
et viktig signal til Forsvarets ansatte om at Forsvaret
også i framtiden skal være en attraktiv og moderne ar­

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
Trykt 8/1 2002
2001
816
beidsplass. Det vil være et nødvendig bidrag for på sikt å
opprettholde den brede forsvarsviljen som vi som nasjon
er avhengige av. Det innebærer at jeg betrakter årets bud­
sjettbehandling nærmest som et hvileskjær og derfor i
mitt innlegg ikke har gått inn på sakens realiteter. Jeg av­
venter med spenning den proposisjonen som vil bli fram­
lagt til våren. Jeg forutsetter at det blir en proposisjon og
ikke en melding, som representanten Hernæs antydet, i
og med at det også er signalisert tilleggsfinansiering for å
sikre samsvar mellom struktur og finansiering.
Jeg vil til slutt få framsette forslag nr. 4, fra Senterpar­
tiet.
Presidenten: Odd Roger Enoksen har tatt opp det for­
slaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Marit Nybakk (A): En gjennomgangstone i denne
debatten er at vi alle ser fram til at det blir lyst og vårlig,
og at vi får en tilleggsproposisjon.
Jeg merket meg at representanten understreket at vi
uavhengig av om vi må ha hatt ulike synspunkter på for­
svarsstrukturen, bør samle oss om felles vedtak om fi­
nansiering når proposisjonen kommer. Jeg vil gjerne un­
derstreke at jeg synes det er viktig at vi fjerner den uba­
lansen som nå eksisterer mellom struktur, volum og fi­
nansiering, og at det må være hovedmålsettingen. Jeg vil
spørre om representanten deler det synspunktet, og om
han også er enig i den måloppnåelsen som ble vedtatt
13. juni, om driftsinnsparinger på 2 milliarder kr pr. år og
en bemanningsreduksjon på minimum 5 000 årsverk, og
om å få en bedre balanse mellom investeringer og drift.
Jeg spør om dette fordi jeg ikke ser bort fra at vi i den til­
leggsproposisjonen som kommer til våren, også får en­
kelte justeringer som vi må ta standpunkt til. Jeg vil ap­
pellere om at vi forsøker å bli enige både om den struktu­
ren som ligger der, og om finansieringen av denne, slik at
Forsvaret nå får ro og vet hva de har å forholde seg til.
Det gjelder ikke minst alle de tusen ansatte som nå står
overfor en omorganisering som til dels kommer til å bli
smertefull, men som vil gi oss et mer moderne forsvar.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg deler, som jeg også sa
i mitt hovedinnlegg, representanten Nybakks syn på be­
hovet for å komme til en bred enighet i så stor grad som
det vil være mulig i denne sal, både i forhold til struktur
og finansiering. Jeg mener faktisk at det til en viss grad
kan være mulig å se disse to forholdene uavhengig av
hverandre, slik at man kan samle seg om et bredest mulig
forlik om finansiering, selv om vi skulle være uenige om
struktur.
De relativt omfattende endringer som ble vedtatt av
Stortinget i vår, viste seg i løpet av den hektiske perioden
St.prp. nr. 45 for 2000­2001 ble behandlet, å være vans­
kelig for departementet å beregne de nøyaktige konse­
kvensene av i forhold til økonomi og i forhold til framti­
dig struktur. Det er derfor ikke helt usannsynlig at det er
et misforhold mellom Stortingets strukturvedtak og am­
bisjonen om å redusere driftskostnadene med 2 milliar­
der kr og personellantallet med 5 000. Det vil jeg forbe­
holde meg retten til å komme tilbake til, og ha en nærme­
re oppfatning om, når vi får se det framlagte forslaget fra
Regjeringen til våren. Men for Senterpartiet vil i ut­
gangspunktet de strukturvedtak som Stortinget fattet i
vår, og som innebærer et merfinansieringsbehov, først og
fremst være retningsgivende for det videre arbeid. Skulle
det vise seg at det ikke er mulig å oppnå den struktur med
en personellreduksjon på 5 000 og med en driftsreduk­
sjon på 2 milliarder kr, så er vi villig til å se på det om­
fanget, men, som sagt, se det i en totalsammenheng når
denne saken blir framlagt til våren.
Bjørn Hernæs (H): Først til en liten misforståelse.
Jeg har ikke ment å skape noen som helst tvil om at det er
en proposisjon vi får når det gjelder Forsvaret til våren.
Jeg har uttrykt en viss usikkerhet om hvorvidt det er en
proposisjon eller en melding vi får når det gjelder Sårbar­
hetsutvalgets innstilling. Men hvis jeg har forstått justis­
ministeren rett, så er det en melding vi får på det områ­
det.
Representanten Enoksen sa at han oppfatter dette bud­
sjettet som et «hvileskjær». Det er bare delvis riktig, for
det er nå en full omstillingstakt i alle Forsvarets organer.
Alle de vedtakene som ble vedtatt i juni, arbeider nå
Regjeringen og Forsvarets ledelse av alle krefter med å
sette ut i livet -- organisasjonssteder, garnisoner og andre
strukturelementer som er vedtatt nedlagt, skal opphøre.
Antall årsverk skal reduseres med minst 5 000 mann, og
eiendommer og bygg og anlegg bør være utfaset og i
størst mulig grad avhendet. Det er altså et hvileskjær med
klare reservasjoner knyttet til den betegnelsen.
Når det ellers gjaldt innlegget til Enoksen, var det gle­
delig å høre det. I all hovedsak slutter Senterpartiet seg til
innstillingen, med unntak av noen meget små uvesentlig­
heter. Og bare for å understreke det, så er det heller ikke
slik som Fremskrittspartiet har hevdet, at Samarbeidsre­
gjeringen har sluttet seg til forslagene fra Arbeiderparti­
et, det er jo Arbeiderpartiet som har sluttet seg til de for­
slagene som fikk flertall i Stortinget i juni, og som bl.a.
Senterpartiet var med på.
Jeg må oppfatte innlegget til Enoksen dit hen at han
også vil strekke seg meget langt i retning av å delta i fi­
nansieringen av den strukturen som er vedtatt, og jeg
syns for ordens skyld at det kunne være greit om han vil­
le bekrefte det.
Odd Roger Enoksen (Sp): Det kan bekreftes. Under
behandlingen av St.prp. nr. 45 for 2000­2001 i Stortinget
i vår ble det fra de tre sentrumspartiene, som den gangen
stod sammen om samtlige merknader og forslag i Innst.
S. 342 for 2000­2001, påpekt at vi ønsket å bidra til at det
kunne bli inngått et bredest mulig forlik også om finansi­
eringen av den vedtatte struktur. Vi kjenner vel alle bak­
grunnen for at det ikke lot seg gjøre i vår. Men jeg håper,
når vi kommer til neste korsvei, at det skal være mulig å
bli enig om en finansiering som kan gi sikkerhet for at de
vedtak som er fattet, skal kunne bli gjennomført.

Forhandlinger i Stortinget nr. 56
10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
S 2001--2002
2001 817
(Enoksen)
Når jeg brukte begrepet «hvileskjær», så er ikke det
uttrykk for at proposisjonen ikke på tilstrekkelig måte
ivaretar behovet for at strukturendringene skal viderefø­
res, men jeg brukte begrepet i forhold til at det på lang
sikt ikke vil være mulig å gjennomføre Stortingets ved­
tak uten at finansieringen bringes i takt med de vedtak
som er fattet i Stortinget. Det tror jeg faktisk det er gans­
ke bred enighet om her, og i så måte brukte jeg begrepet
«hvileskjær». Vi kan ikke fortsette med den doble uba­
lansen i Forsvaret også inn i neste langtidsplanperiode.
Per Ove Width (FrP): Jeg synes det var et interes­
sant innlegg representanten Enoksen holdt, og jeg kan
være enig i veldig mye av det han sier. Han uttrykte en
villighet til å prøve å få til ting som jeg ser fram til når
våren kommer.
Det snakkes her mye om forlik og enighet, og det er
ikke minst Fremskrittspartiet opptatt av. Vi er litt skuffet
over at vi ikke allerede kunne ha fått til det, i og med at
vi vet hva den nye strukturen vil koste. Jeg er litt bekym­
ret for en viss tone og en viss undertone i forsamlingen
her nå som kanskje gir uttrykk for at her kan det skje ting
-- snakk om reduksjoner og forandringer utover det ved­
taket som ble gjort i juni, og at en på den måten skal til­
rettelegge økonomien og strukturen. Jeg håper ikke det er
riktig oppfattet, og jeg vil gjerne at Enoksen også gir ut­
trykk for at han ikke mener at det skal være sånn. Men
når vi snakker om enighet og forlik, så er det også snakk
om hva vi skal bli enige om. Og det er klart at for Frem­
skrittspartiets del er det i hvert fall ikke mulig å blir enige
hvis man ikke legger opp til den økonomien som er be­
regnet i forhold til det vedtaket som ble gjort i vår. Det er
ikke, som Enoksen sa, men som han for så vidt nå rettet
på, noe hvileskjær vi tar. Det er full aktivitet. Og jeg hå­
per ikke at Enoksen har tanker om at struktur og økono­
mi kan forandres nå i forhold til det som ble vedtatt
13. juni.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg trodde det var til­
strekkelig presisert -- både i mitt hovedinnlegg og i re­
plikkvekslingen så langt -- at det var det motsatte som var
mitt utgangspunkt, nemlig at de vedtak som er gjort av
Stortinget, skal legges til grunn for det videre arbeidet,
og at Forsvaret skal finansieres i tråd med de vedtak
Stortinget har gjort. Senterpartiet legger ikke opp til re­
duksjoner utover de vedtak som ble fattet i juni.
Men samtidig -- når man leser også det som står
mellom linjene i St.prp. nr. 1 og i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
4 -- er det helt opplagt at departementet har skaffet seg
rom for å vektlegge ulike sider ved Stortingets vedtak i
vår. Man kan velge å vektlegge de strukturvedtak som
ble fattet, eller man kan velge å vektlegge målsettingen
om en driftskostnadsreduksjon på 2 milliarder kr og et
nedtrekk på 5 000 årsverk. I den grad det ikke er samsvar
mellom de to delene av Stortingets vedtak, er det rom for
tolkning fra departementets side. Jeg leser proposisjonen
slik at to regjeringer nå har lagt til rette for en viss grad
av omkamp i forhold til struktur. Jeg tror ikke det vil
være tjenlig for Forsvaret at det skjer, og Senterpartiet vil
selvsagt ikke bidra til en slik omkamp.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Neste taler er statsråd Odd Einar Dørum, som har en
taletid på inntil 5 minutter. Presidenten vil gjøre opp­
merksom på at hvis det blir full replikkrunde etter stats­
råd Dørums innlegg, vil det gå langt utover den tiden
som er fastsatt -- og det kommer ikke til å skje. Vi får se
hvor lang tid en eventuell replikkveksling vil ta, men pre­
sidenten vil forberede representantene i salen på at man
kan risikere å måtte avbryte midt i en replikkveksling.
Statsråd Odd Einar Dørum -- vær så god!
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg oppfatter presiden­
ten slik at han oppfordrer til disiplin. Det passer jo i en
debatt om både Forsvaret og sivil beredskap.
Jeg vil understreke at Regjeringens samlede forslag,
også det som er omtalt av forsvarskomiteen under kap.
451, anses som en viktig styrking av samfunnets sivile
sikkerhet og beredskap.
I Sem­erklæringen heter det at samfunnets økende
sårbarhet i forhold til IT­systemer, energi­ og vannforsy­
ning, trusler fra organisert kriminalitet, terror osv. krever
større bevissthet og samordning. Totalforsvarkonseptet
er basert på prinsippet om at det militære forsvar og den
sivile beredskap skal understøtte og utfylle hverandre i
kriser og katastrofer i fredstid og i krig. Jeg ser likevel et
behov for å tydeliggjøre ansvarslinjene i det sivil­militæ­
re samarbeidet. Som kjent har Justisdepartementet et
samordningsansvar for den sivile beredskapen i dag. Jeg
viser til at Sårbarhetsutvalget foreslår særlig organisato­
riske endringer. Regjeringen vil derfor søke å finne ef­
fektive måter å forankre totalansvaret for samfunnets si­
vile sikkerhet på i Justisdepartementet. Jeg legger opp til
at det vil bli redegjort for hva dette innebærer i stortings­
meldingen om samfunnssikkerhet og beredskap.
Stortinget er opplyst om at Regjeringen våren 2002 i en
proposisjon vil komme tilbake til eventuelle bevilgnings­
forslag knyttet til tiltak som på en rask og effektiv måte
skal bidra til å redusere samfunnets sårbarhet. Det kan
handle om tiltak innenfor både sivil beredskap, Politiet og
Politiets overvåkningstjeneste. Regjeringen vil dessuten i
forbindelse med stortingsmeldingen om samfunnssikker­
het og beredskap gi en vurdering av det samlede ressurs­
behovet for sivil beredskap, inkludert Politiets og Politiets
overvåkningstjenestes ressursbehov, på lengre sikt.
Regjeringen har nedlagt et betydelig arbeid i kartleg­
gingen av samfunnets sårbarhet. I 2002 vil Regjeringens
hovedmålsetting innenfor arbeidet med samfunnssikker­
het og beredskap være å iverksette de tiltakene som på en
effektiv måte reduserer samfunnets sårbarhet.
Et styrket fokus betyr imidlertid at vi må gjøre noen
veivalg. Jeg tror det er aller viktigst at vi konsentrerer oss
om sikkerheten og beredskapen innenfor de samfunns­
kritiske funksjonene. Jeg tenker da på telesektoren, kraft­
forsyningen, bank­ og finansnæringen, nød­ og rednings­
etatene -- for å nevne noen. I denne sammenheng vil jeg
nevne at etableringen av en felles og sikker telekommu­
56

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2001
818
nikasjonsløsning for nødetatene -- her har vi allerede et
pilotprosjekt basert på Tetra­standarden i gang -- er et
svært viktig beredskapstiltak for effektiv krise­ og kata­
strofehåndtering.
Som kjent vil Justisdepartementet våren 2002 legge
fram stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet og be­
redskap. Mitt utgangspunkt i denne meldingen er å oppnå
redusert sårbarhet i samfunnet gjennom en optimal orga­
nisering og ressursanvendelse. Meldingen vil bl.a. ta opp
innretningen av sikkerhets­ og beredskapsarbeidet i sam­
funnet framover, hvilken dimensjon arbeidet bør ha, hvor
ansvaret bør plasseres, og hva som bør være de styrende
premisser. En viktig del av meldingen vil dessuten være
å gi et oppdatert bilde av de fremtidige utfordringer vi
står overfor. Vi må bl.a. få et bedre organisatorisk samar­
beid mellom etterretnings­, overvåknings­ og sikkerhets­
tjenestene. Befolkningen må ha tiltro til at myndighetene
tar samfunnssikkerhet og beredskap på alvor. Dette er blitt
særlig viktig å ha klart for seg etter 11. september. Jeg er
derfor opptatt av at de endringer og tiltak som blir foreslått
i kommende langtidsplan, er et resultat av veloverveide
vurderinger som er egnet til å ivareta denne tilliten.
Regjeringen har foreslått en styrking av Sivilforsva­
ret, og det blir behandlet her i dag. Gjennom økt øvelses­
aktivitet og investeringer i materiell og utstyr skal Sivil­
forsvarets beredskapsnivå og krisehåndteringsevne heves
betydelig. Sivilforsvaret er en viktig støtteressurs ved
større ulykker og katastrofer.
La meg til slutt si at jeg har merket meg komiteens
merknader om at vi i forbindelse med stortingsmeldingen
om samfunnssikkerhet og sårbarhet også bør være opp­
tatt av Heimevernets rolle.
Presidenten: Det vil bli gitt anledning til replikk.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg skal vere lynrask!
«Sårbarhet» og «sikkerhet» -- kvifor vil ein då leggje
ned Forskulen for sivile vernepliktige ved Hustad leir?
Presidenten: Kunne det kanskje være mulig å gi et
like kort svar?
Statsråd Odd Einar Dørum: -- Fordi vi vil ha en ef­
fektiv bruk av pengene for alle mannskaper og færrest
mulig sivile vernepliktige i kø.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Presidenten vil nå heve møtet, og nytt møte settes
igjen kl. 15.30.
Møtet ble avbrutt kl. 12.15.
­­­­­
Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 15.30.
President: E i r i n F a l d e t
Presidenten: Stortinget fortsetter behandlingen av
sak. nr. 1 på dagsorden nr. 26.
Gunnar Halvorsen (A): Jeg hadde også i forrige stor­
tingsperiode gleden av å «tjenestegjøre» i forsvarskomi­
teen. Hele det siste året i perioden jobbet vi i komiteen
med den største omorganiseringen av Forsvaret siden ar­
beidet med forsvarsordningen på 1930­tallet. Onsdag
13. juni behandlet vi Innst. S. nr. 342 for 2000­2001 til
den langtidsproposisjonen som regjeringen Stoltenberg
hadde fremmet i februar. Forut for beslutningsgrunnlaget
lå det et enormt arbeid i Forsvaret, departementet og
Stortinget. 13. juni skulle markere et tidsskille i forsvars­
politikken. Ikke alle var like fornøyd med resultatet, men
vi trodde alle at nå var usikkerheten og ustabiliteten over.
Forsvaret skulle få forutsigbare og stabile rammer over
tid, slik at det kunne bli samsvar mellom tildelte ressur­
ser, organisasjon og oppdrag.
Gjennom sommeren beregnet departementet kostna­
dene ved den vedtatte strukturen, og fra en bred sammen­
slutning av politiske partier ble det gitt signaler om at
man skulle betale kostnadene. I Bondevik­regjeringens
Sem­erklæring ble dette til og med fremhevet som et eget
punkt. Den nye forsvarsministeren gikk ut med høy poli­
tisk kommandoføring -- kampfly og transportfly skulle
kjøpes inn utenfor forsvarsrammen, 30 milliarder kr
skulle inn i budsjettet osv. I dag, etter tidenes forsvarspo­
litiske selvskudd i beinet fra partiet Høyre, vet vi hvor vi
står. Underbudsjetteringen ligger på 2,7 milliarder kr i
forhold til vedtatt struktur. Vi starter den nye planperio­
den med et avvik som er større enn akkumulert under­
skudd i hele inneværende planperiode til sammen.
Enda verre blir det når Regjeringen vil komme tilbake
til Stortinget med enda en ny langtidsproposisjon ett år
etter den forrige. Vi skal altså få et system med årlige
langtidsproposisjoner. Hva er da vitsen med forutsigbar­
het og stabilitet?
Høyres tidligere forsvarspolitiske talsmann og min
gode komitékollega, Ingvald Godal, ber i et oppsiktsvek­
kende innlegg i Aftenposten sist fredag Forsvarets perso­
nell om unnskyldning for disse merkelige forhold. Han
sier:
«Alle vi som ga grunn til å tro at Høyre var til å stole
på i forsvarsspørsmål, skylder nå velgerne og i særlig
grad Forsvarets personell en unnskyldning. La den for
min del hermed være fremsatt.»
Det er uredd tale fra en uredd politiker og tidligere
gardist!
Jeg må innrømme at også jeg har hatt den magefølel­
sen at noe er galt når vi må behandle langstidsmeldingen
på denne måten.
La meg få knytte noen bemerkninger til det kapitlet
som jeg er saksordfører for, internasjonale operasjoner.
Vi vet alle hvor dynamisk og usikker verdenssituasjonen
er, noe også debatten sist onsdag viste. Det sier seg selv
at i en slik usikker situasjon der det hele tiden kan bli ak­
tuelt å avgi norske styrker til internasjonale operasjoner,
må budsjettfleksibiliteten være til stede. Jeg er derfor
glad for at en enstemmig komité har sluttet seg til at der­
som det viser seg at det foreslåtte beløpet under kapittel
1792 blir for lavt, må Regjeringen snarest mulig komme
tilbake til Stortinget med forslag til tilleggsbevilgninger.

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2001 819
La meg også si noen ord om et forhold som opptar alle
forsvarspolitikere: verneplikten. Det prinsipielle grunnla­
get for verneplikten ble igjen stadfestet her i Stortinget
13. juni. Det er derfor grunn til igjen å bekymre seg for
om vi i dagens situasjon uthuler prinsippet om den all­
menne verneplikten når innkallingen neste år er fastsatt
til rundt 14 000 mannskaper. Dette er foruroligende lavt
og under det den nye strukturen vil kreve i et gjennom­
snittsår.
Det samme forholdet er i prinsippet gjort gjeldende
for Heimevernet. Her er det kun mulig å trene befal og
spesialister på en skikkelig måte, mens øvingsaktiviteten
blir mer enn halvert. Dette er meget uheldig, og jeg er
derfor glad for den enstemmige merknaden under HV­
kapitlet som i praksis binder Regjeringen til å komme
opp neste år med et opplegg for Heimevernet som er i
henhold til forutsetningene fra 13. juni. En slik ekstraom­
gang er imidlertid uheldig og burde vært unngått.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Forsvarsbudsjettet for
2002 er det første budsjettet i omleggingsperioden 2002--
2005. Regjeringen har ingen planer om å legge fram en
ny langtidsproposisjon, men vi har planer om å legge
fram en gjennomføringsproposisjon, helt i tråd med det
den forrige regjeringen hadde planlagt.
Terroranslaget mot USA den 11. september og de mi­
litære aksjoner som fortsatt pågår i Afghanistan, under­
streker at den omleggingen Forsvaret nå er i gang med, er
helt påkrevd og må fortsette med uforminsket styrke.
Budsjettrammen for Forsvaret er etter Stortingets ved­
tak 28. november på 27,6 milliarder kr. Den er i utgangs­
punktet nesten på det samme reelle nivå som inneværen­
de års budsjett. Det er imidlertid frigjort 700 mill. kr i
forhold til inneværende års budsjett for flernasjonale
fredsoperasjoner, og disse midlene er i sin helhet omdis­
ponert til tiltak som er nødvendige som omlegginger.
Dersom vi trekker ut midlene bevilget til flernasjonale
fredsoperasjoner, er forsvarsbudsjettet for 2002 økt med
2,5 pst. i forhold til nivået for 2001. Det er likevel avgjø­
rende at det til våren blir lagt fram en egen proposisjon
som vil ta for seg nødvendige endringer i forsvarsstruk­
turen og forslag til finansiering av denne. I tillegg vil
proposisjonen omhandle ekstraordinære tiltak mot terror.
Da vi vedtok omstillingsproposisjonen 13. juni, hadde vi
ikke «11. september» -- det hadde ikke skjedd. Nå har vi
fått en enda sterkere utfordring enn det vi hadde den
13. juni, og den må faktisk også bakes inn i den helheten
vi skal gjennomføre når det gjelder Forsvaret de neste
fire årene.
Regjeringen har på bakgrunn av den begrensede tiden
vi har hatt til disposisjon, ikke funnet det mulig å fremme
forslag om en slik helhet allerede ved framleggelsen av
tilleggsbudsjettet. I arbeidet med den kommende propo­
sisjonen vil Regjeringen prøve å identifisere tiltak som
ytterligere vil bidra til å rasjonalisere og modernisere
Forsvarets organisasjon og struktur. Det blir lagt avgjø­
rende vekt på å gjennomføre de nødvendige omlegginger
av Forsvaret, og Regjeringens klare mål er at den for­
svarsstruktur som Stortinget har vedtatt, blir finansiert.
Kampen mot terror har denne høsten på en dramatisk
måte fått fornyet aktualitet. Vi må vise evne og vilje til å
bidra aktivt i denne kampen, og i forbindelse med om­
grupperingsproposisjonen for 2001 har komiteen allere­
de støttet vårt forslag om å bevilge 56 mill. kr til terror­
beredskap. Når det gjelder mulige norske styrkebidrag til
kampen i Afghanistan, viser jeg til min redegjørelse for
Stortinget den 5. desember, og når det gjelder finansi­
ering av slike bidrag, vil Regjeringen ta opp saken med
Stortinget så snart de budsjettmessige behov er avklart.
Jeg konstaterer til min tilfredshet at det er bred enig­
het om nødvendigheten av å gjennomføre den vedtatte
moderniseringen av Forsvaret uten forsinkelser, å fi­
nansiere den vedtatte struktur samt å øke innsatsen mot
terror. Jeg vil også vise til meget klare tilbakemeldinger
fra våre allierte, som riktignok gir Norge honnør for det
omstillingsarbeidet som nå gjøres, men som samtidig ut­
trykker bekymring for at forskyvninger av materiellpro­
sjektet vil kunne ha konsekvenser for modernisering av
strukturen. Modernisering av Forsvaret i henhold til fel­
lesallierte målsettinger er dessuten en klar forpliktelse
Norge har påtatt seg i NATO, en type forpliktelse som al­
le, inkludert Fremskrittspartiet, har talt varmt om når det
gjelder å følge den opp i praksis. Jeg blir derfor litt for­
undret når Fremskrittspartiet nå legger fram et forslag til
budsjett hvor materiellinvesteringer foreslås redusert
med 2 milliarder kr som omfordeles til driftskapitlene.
Det vil nettopp bidra til å forsterke den doble ubalansen,
og det ville, med tanke på den kritiske nødvendigheten
av å redusere driftsnivået i Forsvaret til fordel for opp­
bygging av ny struktur, kunne virket direkte ødeleggende
på omleggingen dersom det hadde blitt vedtatt.
Jeg vil også tilbakevise påstanden fra Fremskrittspar­
tiets representanter i forsvarskomiteen om at det er en
planforutsetning at forsvarsbudsjettet for 2002 skal ligge
på den beregnede gjennomsnittsutgiften for den vedtatte
strukturen, altså 30,4 milliarder 2001­kroner. Det har
hele tiden vært understreket at bevilgninger til omleg­
ging i 2002 skal og bør ligge under gjennomsnittet for
deretter å stige utover i perioden -- dette fordi det er en
del praktiske begrensninger på hvor mange nye investe­
ringer det er mulig å sluttføre det første året av en omstil­
lingsperiode.
Jeg vil til slutt bekrefte forsvarskomiteens forutset­
ning om at fremtidig virksomhet på Rygge, Gardermoen
og Kjeller og de øvrige områdene som er omtalt under
5.1 i St.prp. nr. 1, blir forelagt Stortinget i den samme
vårproposisjon.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Marit Nybakk (A): La meg først få understreke at
Regjeringen har Arbeiderpartiets fulle støtte når det gjel­
der oppfyllingen av NATOs artikkel 5 og kampen mot
terror.
Så vil jeg understreke at det i den framlagte budsjett­
innstillingen er slik at Arbeiderpartiet og regjeringsparti­
ene står sammen kapittel for kapittel, post for post, krone
for krone. Og ikke bare det: Det samme flertallet står bak

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2001
820
hvert eneste ord i merknadene når det gjelder sikkerhets­
politikk, økonomi og politiske signaler framover mot den
varslede proposisjonen til våren. Vi er som parti beredt
til å gå inn i et bredt forsvarspolitisk forlik. Men jeg vil
gjerne understreke to forhold som er viktige for oss. Det
ene er at det nå bør være på tide at Høyre slutter med den
omtalen av Arbeiderpartiets forsvarspolitikk som har
vært Høyres eksersis til bare for få uker siden. Og det er
ikke småtteri, for på Høyres landsmøte ble det gitt ut­
trykk for at det regjeringen Stoltenberg legger opp til,
ikke er omstilling, men rasering, og at Arbeiderpartiets
holdning dessverre minner om 1930­tallets brukne ge­
værs politikk. Dette er både sagt fra talerstolen på Høyres
landsmøte og lagt inn i merknader fra det samme lands­
møtet. Jeg regner med at vi kan slutte med å bruke denne
type uttrykk om hverandres forsvarspolitikk og heller gå
inn i et mer forpliktende samarbeid, på samme måte som
man har gjort i Danmark.
Det andre forbehold jeg vil ta, er at det nå er viktig at
omorganiseringen ikke må bli utsatt et halvt år, at vi altså
ikke må få omkamp om strukturer eller steder som er
vedtatt nedlagt. Og etter at proposisjonen så er vedtatt --
forhåpentligvis med et bredt flertall -- må Forsvaret og
Forsvarets ansatte få en forutsigbar framtid, slik at de vet
hva som skal skje, og vi ikke får en ny runde året etterpå.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Min vurdering av
forholdet mellom Høyres og Arbeiderpartiets forsvarspo­
litikk er at det var en del uenighet, særlig da proposisjo­
nen ble fremlagt. Men gjennom de prosesser man hadde i
den forrige forsvarskomiteen, oppstod det stor grad av
enighet, ikke minst fordi Arbeiderpartiet, i motsetning til
det som var proposisjonens forslag, sammen med Høyre
gikk inn for å øke HV­strukturen fra 60 000 til 83 000, at
Arbeiderpartiet i Stortinget, i motsetning til i proposisjo­
nen, gikk inn for å bevare MTB­våpenet, og at Arbeider­
partiet i Stortinget, i motsetning til i proposisjonen, gikk
inn for å investere i de nye MTB­ene av Skjold­klassen.
Dette er en utvikling som Høyre er godt fornøyd med.
Jeg vil også trekke fram at den tidligere statsråd Godal
i sitt innlegg den 13. juni flere ganger pekte på viktige
områder der Høyre og Arbeiderpartiet stod sammen. Og
han registrerte med glede at han hadde fått flertall, bl.a.
sammen med Høyre, for 90 pst. av den strukturomleggin­
gen som var foreslått.
Uavhengig av hva som måtte være fremført på ulike
landsmøter, viste i hvert fall resultatet av Stortingets be­
handling den 13. juni at man maktet å bli enige om svært
mye, og de nevnte eksemplene som jeg trakk fram, viser
at vi fikk forsvarspolitikken inn på et godt og riktig spor.
Jeg er svært fornøyd med at vi her i dag har hatt man­
ge innlegg fra arbeiderpartifolk som inviterer til et bredt
forsvarspolitisk forlik. Ikke minst i den situasjonen vi nå
er oppe i, en artikkel 5­situasjon der vi har meldt styrke­
bidrag til Afghanistan, og der det er krise og uro interna­
sjonalt, burde det være ekstra viktig å skape brede forlik.
Jeg tar i hvert fall imot Arbeiderpartiets invitasjon, og jeg
håper, når vi kommer til vårproposisjonen, at flest mulig
av partiene i denne sal vil kunne slutte opp om den.
Per Ove Width (FrP): Det er ganske underlig å ob­
servere det åpenbare frieriet som nå foregår mellom Ar­
beiderpartiet og Høyre i denne sal. Jeg tror ikke Forsva­
ret tjener noe spesielt på det. Det det legges opp til her, er
et åpenbart frieri om å være enige om å underbudsjettere
Forsvaret nok en gang.
Det er ganske interessant å lese det lille som står i til­
leggsproposisjonen om Forsvaret, og jeg har lyst til å re­
ferere litt av det som står der:
«Regjeringen vil legge avgjørende vekt på å gjen­
nomføre den nødvendige omlegging av det norske for­
svaret. For å lykkes med denne meget krevende oppga­
ven trenger Forsvaret stabile og forutsigbare rammer.
Regjeringen vil derfor sørge for at den forsvarsstruktur
som Stortinget har vedtatt, blir finansiert.
Forsvarsdepartementet vil på denne bakgrunn våren
2002» -- altså et år etter at strukturen ble vedtatt --
«fremme en egen proposisjon som tar for seg nødven­
dige endringer i forsvarsstrukturen og forslag til be­
vilgninger til finansiering av denne».
Jeg har en følelse av at her er det et opplegg for å for­
andre på strukturen, men det håper jeg inderlig ikke er
meningen. Er det noe Forsvaret trenger nå, er det ro og
orden i rekkene. Nå trenger det ikke mer uforutsigbarhet.
Hvis det er slik at dette er et opplegg for å forandre på
bevilgningene og strukturen, må det jo være å bevilge
penger i forhold til en redusert struktur. Jeg vil gjerne ha
en garanti fra statsråden om at så ikke er tilfellet, at det
ikke arbeides for å redusere strukturen og dermed legge
nivået på et lavere plan.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg vil først bemer­
ke at min invitasjon til Arbeiderpartiet til å inngå i et
bredt forsvarspolitisk forlik i høyeste grad også var en in­
vitasjon til Fremskrittspartiet og alle andre partier i den­
ne sal som har interesse av å styrke Forsvaret. Jeg tror at
vi i den internasjonale situasjonen vi er oppe i, er tjent
med bredest mulig forlik, og også å få til forlik som kan
tåle et regjeringsskifte.
Videre vil jeg forsøke å svare på spørsmålet om opp­
legget for vårproposisjonen når det gjelder struktur. Min
klare ambisjon er det som står i Sem­erklæringen, nemlig
å finansiere den vedtatte struktur. Men det kan på ett og
annet punkt være mulig rom for tolkning av hva som
egentlig er den vedtatte struktur, fordi Stortinget kom
med noen påplussinger, samtidig som man opprettholdt
målsettinger både om nedbemanning og om driftsinnspa­
ringer. Det som derfor blir en viktig øvelse i forbindelse
med fremleggelsen av vårproposisjonen, blir å vise til
noen alternative måter å oppfylle Stortingets vedtak på.
Målsettingen er at når de forhandlingene som skal være
til våren, er ferdige i Stortinget, så har vi finansiert den
strukturen vi har vedtatt, der vi er enige om tolkninger av
hvilke strukturer vi faktisk viderefører.
Kjetil Bjørklund (SV): Forsvarsministeren var nylig
i Brussel, der hun lovte at Norge bl.a. skulle bidra med
3 500 soldater til EUs styrkeregister. SV har stilt seg kri­
tisk til den norske innmeldingen til dette styrkeregisteret,

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2001 821
først og fremst fordi vi synes det er underlig at Norge
som ikke er medlem av EU, skal innmelde den største
styrken i forhold til folketall av alle de land som skal
være med.
Jeg mener det er uheldig dersom norske styrker skal
delta i operasjoner som vi ikke fullt ut har hatt mulighet
til å delta fullt ut i planleggingen av, og som skal ledes av
en organisasjon vi ikke er medlem av. Når Norge har
meldt inn såpass mange soldater og så mye utstyr, er det
nærliggende å tro at en forventer at dette kan være en
måte å kjøpe seg innflytelse i EU på.
Jeg har merket meg at forsvarsministeren, i egenskap
av stortingsrepresentant, i fjorårets budsjettdebatt kriti­
serte at regjeringen drev med sjekkheftediplomati og for­
søkte å kjøpe seg velvilje. Hva mener forsvarsministe­
ren? Mener hun fremdeles at det er sjekkheftediplomati
Norge bedriver?
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg vil først få be­
merke at når det gjelder min omtale av sjekkheftediplo­
mati i fjorårets budsjettdebatt, knyttet den seg til en del
bevilgninger som Norge foretok til land og regioner som
hadde svært liten forsvarspolitisk interesse. Når det deri­
mot gjelder Norges bidrag til EU­hæren, står denne re­
gjeringen på akkurat den samme plattform som den for­
rige regjeringen, nemlig den at vi ser at EU­styrken kan
utvikle seg til Europa­beinet av NATO. Hvis vi skal
håndheve våre interesser i NATO, kan vi være tjent med
å få delta i det samarbeidet som skjer i Europa.
Jeg la merke til at Kjetil Bjørklund i sitt innlegg tidli­
gere i dag, var veldig opptatt av de nye utfordringene for
Forsvaret, av hvordan vi skulle kunne gripe inn i kriser
knyttet til menneskerettighetsutfordringer, fattigdomsut­
fordringer og nye type trusler, enten det gjelder angrep
på oljeinstallasjoner eller IT­angrep.
Er det noen land Norge har en naturlig forutsetning
for å finne løsninger på disse problemene sammen med,
så er det våre europeiske naboer. Jeg vil faktisk peke på
at Norden her er i ferd med å gå foran med et godt ek­
sempel. Sverige, Finland, Norge og Danmark har operert
sammen under engelsk ledelse i Kosovo, og det har gått
særdeles bra. Nå utvikler disse fire nordiske landene et
NORCAPS­samarbeid som viser vei både i EU og i NA­
TO. Vi går inn for å lage en felles styrkeenhet som kan
fungere, til tross for at to av oss har EU­bein, og to av oss
har NATO­bein. Dette gjør vi nettopp for å kunne trygge
verden, nettopp for å kunne ivareta de nye sårbarhetstrus­
lene, som SV burde være interessert i, og det er en utvik­
ling den nye og den gamle regjering står sammen om og
har bred støtte for i Stortinget.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet.
Per Roar Bredvold (FrP): Den 13. juni 2001 var en
stor og spennende dag for Forsvaret og dets videre skjeb­
ne. Da ble St.prp. nr. 45 for 2000­2001 vedtatt, og det ble
bestemt hvordan Norges forsvar skulle fungere i årene
framover. Debattene hadde da vært mange, og vi politi­
kere fikk oppleve hva lobbyvirksomhet er. Fremskritts­
partiet var da som tidligere veldig opptatt av disse inn­
spillene og lot dem være med når vi skulle ta våre avgjø­
relser. Fremskrittspartiet så på hvilket forsvar Norge
trengte, og også hva dette skulle koste -- en prislapp som
tilsvarer drøye 30 milliarder kr i året i en fireårsperiode.
Det forbauser Fremskrittspartiet at det kan synes som
om mange har glemt dette beløpet, for det å ha et effek­
tivt forsvar koster også noe. Da kan ikke de andre partie­
ne underbudsjettere og tro at dette skal gå bra, eller bare
vise til en proposisjon som skal komme til våren og inne­
holde nok penger. Dette skaper frustrasjon blant Forsva­
rets militære personell, men også blant de sivile. Det ska­
pes også frustrasjon når vi har militærleire som vi har be­
stemt skal bestå, men som kan synes ikke å få nok ar­
beidsoppgaver, så som Haslemoen i Våler i Solør. Da
utstyret, bygningsmassen og personell er på plass, må
disse også brukes på en fornuftig måte.
Ellers er jeg fornøyd med at midler til Regionfelt Øst­
landet, med dets ringvirkninger, både positive og også
noen negative, synes å være ivaretatt, selv om noe gjen­
står å få på plass, som sikkert kan skape noe hodebry
framover. Det er også viktig i den fasen Forsvaret er inne
i at de militære installasjoner som Forsvaret etter hvert
flytter ut fra, blir brukt til nye og givende prosjekter, slik
at det sivile samfunn og lokalmiljøene får en så myk
overgang som mulig. Forsvaret har for mange kommuner
betydd svært mye på mange måter, og dermed har For­
svaret en oppgave også her. Men dette tror jeg vil løse
seg på en god måte til alles beste.
Alle er innforstått med at Forsvaret trenger fornyelse
og kanskje effektivisering, men i denne iveren må vi trå
varsomt. Norge er et langstrakt og sårbart land med bl.a.
store naturressurser, slik som olje, vår elektrisitetspro­
duksjon og dens linjer. Norge er også en fredsmekler ute
i verden, noe som betyr at vi også her må bruke midler på
vårt forsvar.
Når det gjelder vårt landlige forsvar, må vi oppgradere
Heimevernet og gi utstyr og økonomiske rammer slik at
våre 83 000 heimevernssoldater kan utføre sine oppdrag
på en god måte. Et oppgradert heimevern vil da kunne
være et stort hinder for en potensiell angriper. Heimever­
net kan forsvare bl.a. våre flyplasser, transportlinjer, for­
syninger, havner og mye, mye mer. Derfor forbauser det
Fremskrittspartiet at de andre partiene ikke vil gi nok pen­
ger slik at de kan få øvd på en forsvarlig måte. Med den
summen heimevernet får, vil bare et mindretall av solda­
tene få en slik trening de burde ha. Det blir også vanskelig
med en framtidsrettet planlegging for å utføre sine opp­
drag. I forbindelse med St. prp. nr. 45, for 2000--2001 er
Heimevernet tillagt oppgaver. For å løse disse oppgavene
må Heimevernet få mer midler. Dette for å ivareta konti­
nuiteten og kompetansen. En så stor reduksjon av øvings­
virksomheten vil kunne medføre et brudd i den naturlige
rekruttering til de lavere enheter, som f.eks. på lagsnivå,
og det vil kunne bli en belastning i mange år framover.
Ifølge Heimevernet selv trenger de 150 mill. kr ekstra i

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2001
822
forhold til budsjettet for å øve på dagens nivå, og en øk­
ning i forhold til budsjettet på 353 mill. kr for å øve alle.
Forsvaret har i flere år arbeidet for å få bort det grunn­
leggende problemet med ubalanse mellom mål og mid­
ler. Dette var siktemålet både med Forsvarsstudie 2000
og arbeidet med langtidsproposisjonen for Forsvaret.
Hvis den vedtatte strukturen ikke blir finansiert, er For­
svaret langt på vei tilbake der de var før arbeidet ble
iverksatt. Hensikten med omstillingen har ved siden av å
fjerne ubalansen vært å skape et moderne, mobilt, fleksi­
belt og sterkt forsvar. For å få til dette trengs det midler
og forutsigbare rammer. Dette kan det synes som om det
bare dessverre er Fremskrittspartiet som er villig til å be­
tale for.
Øystein Djupedal (SV): Mange talere har i dag vært
oppe og snakket om langtidsplanen til Forsvaret, om
hvem som ikke har fulgt opp denne og hvem som har
fulgt opp denne mv. Det som er interessant, er jo følgen­
de perspektiv: Av alt det Stortinget bedriver, er det For­
svaret som skal kunne ha en forpliktende fireårs plan
som skal unndras årlig budsjettrevisjon. Man skal kunne
ha forutsigbarhet i fire år fordi Forsvaret er så uendelig
viktig. Den tankegangen appellerer selvfølgelig også til
meg. Jeg forstår godt at Forsvaret gjerne skulle sett at det
var slik. Men tenk dere ærede medrepresentanter: Hvor­
for er det ikke slik når det gjelder barnehagene, hvorfor
er det ikke slik når det gjelder kommunene, hvorfor er
det ikke slik når det gjelder NSB, eller hvorfor er det
ikke slik når det gjelder alle de andre viktige oppgavene
som Stortinget til enhver tid fatter vedtak om? Stortinget
har en rekke ganger f.eks. sagt at barnehagetakstene skal
ned. Dette skal skje over år, og dette skal Stortinget sørge
for. Men det har ikke skjedd noe som helst. Poenget er at
Forsvaret altså er det eneste området som Stortinget no­
ensinne har hatt et ønske om skal kunne ha en langtids­
plan som forplikter, som er unndratt årlig budsjettbe­
handling, og på den måten sørger for at man har forutsig­
barhet. Dette er åpenbart så uendelig viktig for Forsvaret,
men ikke så viktig for barnehagene, for kommunene,
eller for hva det måtte være av det vi ellers holder på med
fra Stortingets side.
Dette er for meg et tankekors når virkeligheten er, og
det er vel det denne krangelen mellom de ulike partiene
viser, at man rett og slett har Forsvaret som en del av den
årlige budsjettbehandling. Det er viktig, og det er riktig.
Det betyr at Stortinget til enhver tid selvfølgelig bør prio­
ritere det Stortinget mener er det viktigste. Det kan ikke
være slik at noen sektor er unndratt for årlig budsjettrevi­
sjon. I så fall ville SV gjerne at det var mange sektorer i
det norske samfunn som heller kunne fått en fireårs for­
pliktende plan, enn nettopp Forsvaret.
Når man akkurat har kommet fra Nobels fredspris­ut­
deling, er det kanskje naturlig å knytte noen kommenta­
rer til det, også når det gjelder denne debatten. Kofi
Annan og FN er en meget verdig prismottaker, og vi i SV
er ualminnelig tilfredse med at denne prisen går til FN,
ikke minst for deres viktige arbeid for fred. Og la meg få
lov til å sitere noe av det Annan sa i sin tale i Oslo rådhus
for få timer tilbake. Han presiserte at FN har tre hoved­
mål for det neste århundret:
«eliminere fattigdommen, forebygge konflikter og
fremme demokratiet. Først når verden har kvittet seg
med fattigdom, kan alle menn og kvinner utnytte sine
evner til fulle».
Det er jo dette som er den store trusselen mot vår pla­
net, mot vårt land, mot vår verdensdel og mot menneske­
ne på denne jorden. Det betyr at veldig mye av det som
diskuteres i denne sal knyttet til forsvarsbudsjettet, ikke
dypest sett er knyttet til det som er det store trusselbildet
for vår verden. Det er det perspektivet Kofi Annan her
trekker opp: Først når vi har eliminert fattigdommen, først
når vi har greid å forebygge konflikter, og først når vi har
greid å fremme demokratiet, er det grunn til å se mer opti­
mistisk på framtiden. Det er dette perspektivet SV har
prøvd å bringe inn i forsvarsdebatten, nemlig med å se på
hva som er truslene i dag, ikke hva som var det gamle
trusselbildet som norsk forsvarspolitikk har vært ledet av
gjennom mange, mange tiår. Det er også det denne lang­
tidsplanen tar opp i seg, nemlig det gamle forsvaret, og
ikke hvordan man greier å bygge et forsvar for det som er
den moderne tids «trusselbilde». For Norges del har SV
prøvd å trekke opp en del av disse perspektivene. Det be­
tyr at vi f.eks bruker mer penger på u­hjelp og mer penger
til å investere i de fattigste land, simpelthen fordi det også
for oss er en garanti mot at det oppstår etnisk uro, at det
oppstår folkeforflytninger, og at det oppstår elendighet.
Dette er selvfølgelig også for de menneskene det angår,
uendelig viktig -- det er demokratifremmende, demokrati­
byggende, og det er sivilisasjonsfremmende.
Når SV sier at miljøvern er en viktig del av forsvars­
debatten, er det rett og slett fordi det er sånn -- for det er
ikke fregattene i Norskehavet som kan eliminere skips­
forlis, eliminere trussel mot en oljeplattform, forhindre at
en supertanker går på fjæresteinene, med store oljeut­
slipp som resultat. Dette er også en del av det som er --
skal vi si -- det moderne trusselbildet, som vi må posisjo­
nere oss i forhold til. Det betyr at vi ønsker å satse på
Kystvakta, for det er Kystvakta som i større grad enn fre­
gatter kan overvåke våre havområder, sørge for at tjuv­
fiskerne blir tatt, og sørge for at de som trenger seg inn i
våre farvann og ikke har noe der å gjøre, kan drives ut
igjen.
Kløften mellom de rike og fattige, sier Kofi Annan, er
en av de viktigste utfordringene i det nye århundret, og
det er også en del av denne debatten. For det er åpenbart
at å eliminere denne, eller i hvert fall å sørge for at de fat­
tigste løftes opp, er det beste tiltak for å eliminere kon­
flikter. Det betyr at dette er en del av det trusselbildet
som SV ser for seg, og som vi gjennom vårt budsjett har
prøvd å gjøre noe med. Vi skal være meget varsom med
å ta Kofi Annan til inntekt for det vi gjør, men allikevel
har SV og FN her en del felles påpekninger om hva som
er fremtidens trusler, og vi ønsker å møte dette på en an­
nen måte enn mer av det gamle.
Leif Lund (A): Jeg er glad for det forsvarsministeren
sier. Hun inviterer til et bredt budsjettforlik, og denne

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2001 823
budsjettinnstillingen legger opp til et forsøk på å få til et
stort forsvarspolitisk forlik i Stortinget.
Stoltenberg­regjeringen la fram et budsjett som viser
at de mener det er viktig å fortsette omstillingen og sikre
en balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og fi­
nansiering. Og vi kommer jo inn på det temaet som Djupe­
dal tok opp i innlegget sitt, og det er jo litt merkelig med
hele SV, at de snakker jo ikke. Nå la jeg merke til at min
kollega Halvorsen ønsket den nye representanten for SV
hjertelig velkommen -- vi er jo hyggelige mennesker i
forsvarskomiteen, vi er dannet, så vi ønsker jo alle hjerte­
lig velkommen -- men jeg syns nok han i innlegget sitt
burde latt være å si at vi skulle forhandlet med Taliban
om å få frigitt Bin Laden. Jeg syns nok det hadde vært på
sin plass i forhold til at SV antakelig var rimelig godt for­
nøyd med at de ble så høflig mottatt.
Flertallet i komiteen viser til at Regjeringen legger
fram en gjennomføringsproposisjon våren 2002, med
forslag til tiltak om ytterligere bidrag til rasjonalisering
og modernisering av Forsvarets organisasjon. Nå burde
vi kanskje snakke om julen, men indirekte mener jeg det­
te er jul, fordi dette er jo å tro på julenissen. Men jeg vil
snakke litt om våren og denne proposisjonen som kom­
mer til våren, for jeg vet at det kommer til å bli den rene
hallelujastemning rundt i det norske land. Flaggene kom­
mer til å gå til topps i alle forsvarsgrener fordi da kom­
mer gjennomføringsproposisjonen, som skal gi både pen­
ger, struktur og det hele.
I replikkvekslingen med Høyres Hernæs så påstod han
at det var en uenighet mellom komiteleder Marit Nybakk
og meg når det gjaldt Arbeiderpartiets syn på strukturen.
Vi står for det vi er for, og det støtter vi. Vi støtter utvi­
dingen av Heimevernet, vi støtter også MTB­ene, som
var nevnt i forsvarsministerens innlegg, og den struktu­
ren skal vi være med og finansiere. Men vi støtter ikke
det som Hernæs forsøker med en spansk en, og det er at
vi er liksom med på alt. Det er vi nemlig ikke, slik at det
er ingen uenighet mellom Nybakk og meg.
Så litt om selve budsjettet. Som saksordfører for ka­
pitlene 1732 og 4732, Sjøforsvaret, er jeg glad for at et
stort flertall viser til at oppbyggingen av en ny struktur
skal ha høy prioritet. Jeg viser til at fregattprosjektet går
som planlagt, og at første fartøy planlegges levert i 2005
og deretter ett fartøy hvert år. Det vil videre bli igangsatt
et eget kategori 1­prosjekt for bygging av de fem reste­
rende i den nye Skjold­klasse MTB.
Forsvarsdepartementet la i St.prp. nr. 21 for 2001­
2002 fram et forslag om endringer i bevilgninger i for­
svarsbudsjettet for 2001. Jeg har merket meg at Forsvaret
må betale moms ved leie av kystfartøy, 20 mill. kr, og at
dette vil utgjøre ca. 35 mill. kr for 2002. Kystvaktens or­
ganisasjon består av to skvadroner, én i nord og én i sør,
og strukturen i 2002 vil være på 24 fartøyer, 11 havgåen­
de, hvorav 8, senere 7, vil være innleid. Kystvakten er
statens primære myndighetsutøver utenfor vårt territori­
alfarvann i fredstid. Det er et stort og vedvarende press
på de levende ressurser i havet. Tilstedeværelse og kon­
trollvirksomhet til havs er derfor gitt høy prioritet. Jeg vil
spørre statsråden om hun kan være behjelpelig med å få
til et permanent fritak for moms eller kompensasjon for
utgifter til merverdiavgiften.
Åge Konradsen (H): Samarbeidsregjeringen legger i
dag fram sitt budsjett for Forsvaret for år 2002. Dette er
det første budsjettet etter at Stortinget vedtok ny struktur
i vår, og jeg registrerer med stor tilfredshet at omleggin­
gen av Forsvaret har startet. Det er den største og mest
omfattende omstillingsprosessen det norske forsvaret no­
ensinne har vært inne i, og da må vi ikke glemme at hen­
sikten er å få etablert et moderne og effektivt forsvar til­
passet dagens sikkerhetspolitiske landskap, både heime
og internasjonalt.
Jeg registrerer at rammen på 27,6 milliarder kr ikke
dekker opp det Stortinget vedtok at den nye strukturen
skulle være. La meg slå fast at det Forsvaret nå trenger,
er stabile og forutsigbare rammer for å kunne lykkes med
den krevende omstillingen som nå skal gjennomføres.
Det betyr at Stortinget må sørge for at den strukturen
som de har vedtatt, blir finansiert. Og jeg er veldig til­
freds med at Samarbeidsregjeringen har varslet at vi til
våren skal fremme en tilleggsproposisjon der vi skal kva­
litetssikre og fullfinansiere den vedtatte struktur.
Vi må alle ha for øye at vi skal ha et forsvar som ak­
tivt skal ivareta de overordnede mål for norsk sikkerhets­
politikk. Vi må ha et forsvar som er i stand til å forebyg­
ge krig og bidra til stabilitet og en fredelig utvikling. Vi
må ha et forsvar som er i stand til å ivareta norske rettig­
heter og interesser, og sist, men ikke minst, vi må ha et
forsvar som ivaretar norsk suverenitet.
I St.prp. nr. 1 for 2001--2002 nevnes det tre forhold som
skal være toneangivende i norsk forsvars­ og sikkerhetspo­
litikk i årene framover. Her heter det bl.a. at Forsvaret skal
ha selvstendig kapasitet og evne til å håndtere episoder og
mindre konflikter i Norge og Norges nærområder. Under
større sikkerhetspolitiske kriser skal Forsvaret kunne ope­
rere sammen med allierte forsterkningsstyrker. Og sist,
men ikke minst: Forsvaret skal fortsatt kunne inngå i kol­
lektivt forsvar av norsk territorium og norske interesser.
Dette betyr at Forsvaret skal være et sikkerhetspolitisk
verktøy som skal kunne brukes i fred, krise og krig, både
nasjonalt og internasjonalt.
Helt siden Norge tiltrådte FN­traktaten har vi vært
forpliktet til å delta i internasjonale operasjoner. Norge er
i tillegg medlem av NATO, og NATO er en organisasjon
som er tuftet på felles verdigrunnlag -- demokrati, indivi­
duell frihet og rettsstaten.
Angrepet på World Trade Center var et angrep nett­
opp på disse verdiene. Da tror jeg det er vel verdt å min­
ne om at himmelen er blitt erklært skyfri, for ganske kort
tid etter å måtte vike for orkan. Derfor skal vi huske at et
forsvar er å betrakte som en forsikringspremie, og det er
viktig at vi har den best mulige forsikringen. Når det
gjelder et lite land som vårt, har vi lært at vi er for små til
å stå for denne forsikringen helt alene. Derfor er det vik­
tig å søke fellesskap, og derfor er NATO­samarbeidet
like relevant nå som det alltid har vært.
For Norge ligger det dessuten en spesiell utfordring
her. I alle år under den kalde krigen var det trygt å vite at

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2001
824
vi kunne få alliert hjelp. Nå er tiden kommet til at vi skal
bidra. Hvordan kan vi ellers forvente at andre bistår oss i
framtiden?
Avslutningsvis vil jeg si at det må aldri være tvil om
at Forsvarets primære oppgave er forsvaret av Norge.
Vårt forsvar må utformes med dette for øye, og våre bi­
drag til internasjonale operasjoner bør primært bestå av
elementer der vi er dyktige ut fra de ovennevnte priorite­
ringene.
Grethe Fossli (A): Først vil jeg nevne et par saker
som forsvarskomiteen og næringskomiteen har felles.
Den ene saken er tørrdokkprosjektet i Harstad, som står
omtalt i begge komiteers budsjettinnstillinger. Dette er
en sak vi fra Arbeiderpartiet jobbet en del med i forrige
periode, og det har vært utredet muligheter for å bidra til
bygging av dokken. Jeg er svært glad for at saken nå er
kommet så langt at Stortinget kan konstatere at prosjektet
har kommet i gang, og at den kan legges fram for Stortin­
get til behandling i forbindelse med revidert nasjonal­
budsjett våren 2002.
Norge står overfor innkjøp av store ordrer med mili­
tært materiell i framtiden. Nye kampfly er ett stikkord. I
forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 45 for 2000--
2001 kom spørsmålet om gjenkjøpsordningene opp. Det
avspeilet seg en uenighet i den tidligere forsvarskomi­
teen om bruk av gjenkjøpsordningene. Jeg håper for
norsk næringslivs skyld at forsvarsministeren bruker tid
og gjør en skikkelig analyse -- helst i samarbeid med
norsk næringsliv -- før hun tar stilling til hvorledes disse
kontraktene skal videreforhandles, og dette med gjen­
kjøp. Arbeiderpartiet fikk mange reaksjoner fra nærings­
livet, spesielt fra forsvarsindustrien i forbindelse med
Høyres merknader til dette i innstillingen den gangen, og
vi har også nå i høst i forbindelse med budsjettbehandlin­
gen gjennom høringer fått reaksjoner på at vi må passe
på gjenkjøpsordningene, spesielt i forhold til Forsvaret.
Så jeg håper at Bondevik II­regjeringen ikke bidrar til å
sparke beina innunder norsk forsvarsindustri ved å glem­
me gjenkjøpsordningene i de sakene de skal jobbe videre
med og når det gjelder store ordrer i utlandet.
Så er det litt underlig for meg, som var medlem av
forsvarskomiteen i hele forrige periode, å lese St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 4. Jeg må innrømme at jeg brukte helgen til
å bla meg gjennom debatten som vi hadde i Stortinget
den 13. juni. Jeg har også hørt på debatten her i dag. Etter
å ha lest debatten og hørt på debatten her i dag, er jeg
glad for at det nå ser ut til at vi skal jobbe framover mot
et felles forlik, slik at vi når vi kommer tilbake til dette i
løpet av våren, får et fornuftig resultat.
Men det er litt underlig at vi nå, for første gang på
mange, mange år, ser at Høyre og Arbeiderpartiet har en
felles innstilling til forsvarsbudsjettet, etter all den -- jeg
vet ikke om jeg skal kalle det -- kjeft som vi har fått opp
gjennom årene fra høyresiden. I debatten den 13. juni
deltok både nåværende statsminister Kjell Magne Bon­
devik og nåværende utenriksminister Jan Petersen, og det
var ikke mye fagnad vi fra Arbeiderpartiet fikk høre fra
de to i forbindelse med Arbeiderpartiets forsvarspolitikk.
Jeg har ikke lyst til å strø salt i sårene -- noen har allerede
gjort det i denne debatten -- men jeg har lyst til å sitere litt
av innlegget til Jan Petersen fra debatten 13. juni. Han sa
følgende:
«Men det er en krevende behandling vi er gjennom,
for det spørsmålet som jo stilles, er hvor mye penger er
vi villig til å bruke på en forsikringspremie i en tid hvor
den aktuelle fiende ikke måtte stå rundt døren. Da er
det fristende å utsette og utsette og utsette, og det er jo
historien om 1990­årene og en av de viktige grunnene
til den ubalansen som Forsvaret har fått.»
Jeg konstaterer at Høyre nå er ansvarlig for en ny ut­
settelse. Riktignok sier de at den bare skal vare et halvt
år, og at de til våren kommer med en ny proposisjon og
mer penger. Så får vi se om det er skatte­ og avgiftslettel­
sene eller Forsvaret som vinner da.
Etter behandlingen av St.prp. nr. 45 for 2000­2001 ble
det en debatt om hvor mye det vil koste, og det var en
brevveksling mellom forsvarskomiteen og departementet
ved statsråden. Det var også varierende tall ute og gikk
den gangen vi behandlet proposisjonen i Stortinget. Vi
bad departementet regne på det. Det ble gjort en grundig
jobb fra departementets side, og vi fikk svar på ettersom­
meren. Da er det litt underlig når representanten Hernæs
gav et spark til det han kalte «det tidligere regimet» for at
det ble brukt tid på regnestykket og kvalitetssikring, og
prisen ble 30,4 milliarder kr pr. år. Samtidig sa han at det
er et kvalitetsstempel på Bondevik II­regjeringen at de
trenger et halvt år på å kvalitetssikre Stortingets vedtak
av 13. juni. Mye kommer an på øynene som ser.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil først få takke Grethe Fossli
for det utmerkede sitatet fra Jan Petersen. Utenriksminis­
teren var som vanlig helt presis i sin uttale og i sin form.
Ellers tror jeg bare jeg må konstatere at medlemmer
av den tidligere forsvarskomiteen, hva enten de befinner
seg her i huset i nytt storting, eller ikke, synes å være litt
såra og vonbrotne over debatten den 13. juni. Jeg vil nok
en gang fra Høyres side gjerne understreke: Det er ikke
lagt opp til noen omkamp. Det er slik at omorganiserin­
gen av Forsvaret, slik den ble vedtatt av Stortinget, pågår
for fullt og med full entusiasme absolutt hele tiden. Og
jeg er nokså oppgitt over at det er folk i Stortinget som
mistror det vi sier fra Stortingets talerstol, som åpenbart
mistror det som står i Sem­erklæringen, og som da driver
en taktikk som går ut på -- eller i hvert fall har som kon­
sekvens -- å spre mismot og misstemning blant Forsva­
rets organer som skal foreta disse omstillingene som er
forutsetningen for at vi skal få det nye forsvaret. Jeg un­
derstreker nok en gang, og jeg har sagt det før, at omor­
ganiseringen pågår for fullt, og at det Forsvaret trenger i
den fasen vi nå er inne i, er oppmuntring og forsikring

10. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2001 825
om at Stortinget selvfølgelig vil følge de vedtak som
Stortinget har gjort.
Men det var egentlig Gunnar Halvorsens innlegg som
gjorde at jeg bad om ordet til et treminuttersinnlegg.
Tidligere har vi jo sagt at det har vært to ytterpartier i
denne salen, SV og Fremskrittspartiet. Det må jeg ta til­
bake. Det er to ytterpunkter: SV og Fremskrittspartiet
pluss Gunnar Halvorsen. For han hadde et innlegg som
jeg ikke kan forstå annet enn var nokså fylt av forbitrelse
over det Arbeiderpartiet mer eller mindre frivillig ble
tvunget til å bli med på i Stortinget i juni. Det er slik at de
karakteristikker som ble brukt, henviste til Arbeiderparti­
ets holdninger før vi fikk et flertall som la den strukturen
vi har i dag. Det er klart at hvis Arbeiderpartiet vil ha en
omkamp, enten det er om sin forsvarspolitikk i 30­årene,
eller sin forsvarspolitikk i januar, februar, mars, april,
mai og juni i inneværende år, må de gjerne få det, men da
må det bli på et annet tidspunkt. Nå tar jeg imot den ut­
fordringen som kommer fra komiteens leder, og som har
en helt annen form, og et helt annet innhold, enn det som
kommer fra enkeltrepresentanter. Jeg tar imot den samar­
beidsinvitten, og så skal vi se om vi ikke skal få dette på
plass på en god måte. Men det er altså ikke noen om­
kamp, det er den samme strukturen vi snakker om.
Marit Nybakk (A): Etter representanten Hernæs'
innlegg regner jeg med at det forsvarspolitiske forliket
nærmest er i boks, og så får vi se når vi kommer til våren.
Men det var ikke derfor jeg bad om ordet. Med all re­
spekt for representanten Djupedal -- i denne saken må
han enten bevisst eller ubevisst ha misforstått hva det er
vi snakker om når vi sier vi er opptatt av forutsigbarhet. I
alle fall er hans beskrivelser meget upresise.
Naturligvis skal ikke Forsvaret unntas fra årlig bud­
sjettbehandling. Men forutsigbarhet dreier seg i denne
saken om den største omstillingsprosessen i det norske
forsvaret i nyere tid, i hvert fall etter 1945. Og da er det
behov for å ha ro og forutsigbarhet for å få en omstilling
til et moderne, robust forsvar som også kan håndtere det
nye trusselbildet, de nye fiendene, som Djupedal så godt
beskriver i sitt innlegg: truslene mot det åpne, demokra­
tiske, teknologiske og globaliserte samfunnet. Det er slik
at rullende tanks som går østover, hjelper lite hvis trusse­
len er en pipette med gift som dryppes i Maridalsvannet,
for å sette det litt på spissen, eller som vi så i USA, at sto­
re, sivile passasjerfly fulllastet med bensin blir brukt som
bombefly og er i stand til å drepe ti tusenvis av mennes­
ker hvis anledningen byr seg. Så en del av omorganise­
ringen av Forsvaret og behandlingen av Sårbarhetsutval­
gets innstilling vil også måtte dreie seg om dette. Det er
også riktig at det å rydde opp etter atomavfall på Kola,
fjerne fattigdommen i post­sovjetiske områder og skape
utvikling, velferd, demokrati og konfliktløsing i bl.a.
Afrika er en viktig del av en global sikkerhetspolitikk.
Og så til FN og Kofi Annan, som vi alle har hyllet fra
denne talerstolen i dag, og som vi har hørt på i Rådhuset.
Jeg hørte også på Annans glitrende og gripende tale. Hva
var det han startet med? Han startet med jentene som er
født i Afghanistan. Nå er ikke Djupedal i salen, men jeg
skulle veldig gjerne utfordret SV og representanten Djupe­
dal på hvordan SV har taklet den kampen mot bin Laden
og Talibans terrorregime som vi har ført internasjonalt i
høst, et terrorregime der bin Ladens folk faktisk har sittet
i regjering -- i den grad man kan snakke om regjering --
og hvor pressen uke for uke, dag etter dag, har rullet opp
den groteske behandlingen som bl.a. jenter og kvinner
har vært utsatt for i Afghanistan under dette regimet. Mitt
spørsmål blir: Når gikk SV i demonstrasjonstog for men­
neskerettigheter for kvinner under Taliban­regimet i
Afghanistan?
Gunnar Halvorsen (A): Representanten Hernæs til­
legger meg synspunkter jeg ikke har. Jeg er veldig for et
forsvarspolitisk forlik. Jeg virker kanskje djupt såra og
vonbroten, men det er klart at når en har jobbet med en
slik sak, som vi gjorde i forrige forsvarskomite og trodde
vi hadde et forlik, og så skjønner at det ikke blir noe av
det når det skal settes ut i praksis, da må en kanskje ha
lov til å være litt skuffet.
Jeg bad egentlig om ordet for å stille to spørsmål til
forsvarsministeren. Vi får allerede nå henvendelser fra
folk som tapte kampen sist, og som nå vil ha omkamp.
Kan jeg få en bekreftelse på at de allerede vedtatte flyt­
tinger, samlinger og nedleggelser står ved lag, og at det
ikke blir omkamper om det, men at det eventuelt kan bli
nye nedleggelser og utsalg, og at det er den debatten som
vil komme til våren? Dette er for å slippe å gi falske for­
håpninger til enkelte som er på dørene hos oss som sitter
i forsvarskomiteen. Jeg vil gjerne at forsvarsministeren
kommenterer det.
Det andre gjaldt det spørsmålet som lederen av for­
svarskomiteen stilte i sitt hovedinnlegg om IX punkt 3,
der forsvarskomiteen øker rammen på investeringsfull­
makt fra ca. 25 mill. kr i inneværende år til at vi nå gir en
fullmakt på inntil 100 mill. kr. Det har komiteen aksep­
tert enstemmig, for vi innser at det er store omstillinger
som nå står på trappene, og at forsvarsministeren trenger
den fullmakten for å få gjort den jobben som må gjøres.
Mitt spørsmål er: Vil forsvarsministeren bekrefte at
denne fullmakten ikke skal brukes på prosjekter som
ikke er kjent for Stortinget, slik at vi eventuelt får oss en
overraskelse, og det bare henvises til fullmakten, og så er
det vedtatt prosjekter som Stortinget kanskje ikke øn­
sker?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Til det første spørs­
målet om omkamp der det allerede er vedtatt nedleggel­
se, kan jeg bekrefte at representanten Halvorsen og jeg
har samme syn på det. Det som er utfordringen for Stor­
tinget og Regjeringen i fellesskap, er å finne rom til ikke
bare strukturen som er vedtatt, men også nødvendige til­
tak i kampen mot terror. Og det betyr at vi antakeligvis --
hvis vi må gå noen vei -- må være enda tøffere på struk­
tur, og det vil si at det å prioritere investeringer i den
spisse enden fortsatt er den viktigste prioritering, framfor
å opprettholde bygninger og anlegg som vi kan klare oss
uten. Så det å ta omkamper om ting som er besluttet ned­

10. des. -- Endr. på statsbudsj. for 2001 under Forsvarsdepartementet 2001
826
lagt, er ikke riktig bruk av krefter i den nåværende situa­
sjon.
Til det andre spørsmålet, det som gikk på bevilgnings­
fullmakten for byggeprosjekter med en kostnadsramme i
underkant av 100 mill. kr: Hele hovedformålet med den
bevilgningsfullmakten er at vi skal ha det tilstrekkelige
tempoet på den omstillingen som er vedtatt. Omstillingen
krever at de leire som fortsatt skal benyttes, må tilrette­
legges for virksomhet som overføres fra leire som er be­
sluttet nedlagt, og det betyr at eldre bygningsmasse i en­
kelte tilfeller må ombygges, og det betyr at det må tilfø­
res nybygg og foretas ombygginger i en størrelsesorden
300 000­400 000 m 2 . Det er store tall. For å unngå at
hvert enkelt prosjekt må innom Stortinget, er det min
vurdering at denne bevilgningsfullmakten er nødvendig.
For øvrig vil jeg bare si at hvis det skulle dreie seg om
andre investeringsprosjekter, som er helt ukjente for
Stortinget, er det heldigvis en rekke anledninger i kom­
munikasjonen mellom regjering og storting der man kan
informere om slike ting. Og jeg tror at den tette og gode
dialogen som allerede er utviklet mellom Forsvarsdepar­
tementet og komiteen, gir oss en mulighet til å finne til­
fredsstillende løsninger på det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 828)
S a k n r . 2
Innstilling fra forsvarskomiteen om endringer på
statsbudsjettet for 2001 under Forsvarsdepartementet
(Innst. S. nr. 42 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 21 (2001­
2002))
Marit Nybakk (A) (komiteens leder) (ordfører for sa­
ken): Først vil jeg rette opp et par trykkfeil i innstillin­
gen.
I kap. 1725 post 1 skal det stå frå kr 1 637 218 000 til
kr 1 548 272 000 -- det er store tall dette!
I kap. 1731 post 1 skal det stå frå kr 4 528 940 000 til
kr 4 529 734 000.
Det er også slik at midlene til antiterrortiltak er på
100 mill. kr og ikke 96 mill. kr, slik det står i innstillin­
gen.
Ellers er St.prp. nr. 21 årets omdisponeringsproposi­
sjon som Stortinget gjerne får når budsjettåret nærmer
seg slutten. Her legges det fram en del endringer i bevilg­
ningene i forsvarsbudsjettet for 2001 for å bringe bevilg­
ningene under de enkelte kapitler og poster i samsvar
med de endringer i budsjettforutsetningene som har fun­
net sted siden forsvarsbudsjettet for 2001 ble utarbeidet.
Men i tillegg er det slik denne gangen at vi har fått til­
leggsbevilgninger til nødvendige tiltak i Forsvaret mot
terrortrusler etter 11. september. Det dreier seg som sagt
om i alt 100 mill. kr til ulike beredskapstiltak -- vakthold
av F­16 fly, innkjøp av utstyr og det å fylle opp lager for
flydrift, osv.
Jeg vil også vise til Innst. S. nr. 9, som vi behandlet
tidligere i høst, der Stortinget sluttet seg til en rekke be­
vilgninger til forskjellige sivile og militære beredskaps­
tiltak mot terror.
Så vil jeg ta opp en veldig spesiell sak som ligger i
denne innstillingen. Det dreier seg om moms på leie av
sivile kystvaktfartøyer. Da denne proposisjonen kom, re­
gistrerte komiteen at det her ligger 20 mill. kr for det
halvåret som vi er inne i, og at det er en sak som vi ikke
hadde sett noe til i budsjettproposisjonen for neste bud­
sjettår. Men det er likevel en sak som får konsekvenser
også i kommende budsjettår.
La meg understreke at Kystvakten er statens primære
myndighetsutøver utenfor territorialfarvannet i fredstid,
og at sju av fartøyene er innleid fra sivile redere. Dette
betyr etter momsreformen at det må betales til dels gans­
ke store summer i merverdiavgift. Ved behandling av
kompensasjon for utgifter til merverdiavgift ved departe­
mentenes kjøp av tjenester ble dessverre ikke momsplikt
ved leie av kystvaktfartøy tatt med i grunnlaget. For 2002
har vi fått opplyst at dette beløper seg til 35 mill. kr, som
foreløpig ikke er dekket opp, og som sannsynligvis må
dekkes innenfor rammen for neste års budsjett. Det har
da også statsråden gitt uttrykk for i et brev til komiteen.
Jeg vil fra komiteens side be departementet bidra til at
denne saken blir løst på permanent grunnlag. Dette er ut­
gifter som er veldig høye, og leie av sivile kystvaktfar­
tøyer er en nødvendighet for utøve det vaktholdet som vi
gjør.
For øvrig har omgrupperingsproposisjonen slik den nå
foreligger, en form som gjør framstillingen av de økono­
miske bevegelsene hensiktsmessig og oversiktlig.
Per Ove Width (FrP): Det er ganske interessant å
sitte her nå og observere at både Leif Lund og nå Marit
Nybakk appellerer om at det ikke skal kreves moms på
utleie av sivile kystvaktfartøyer.
Jeg vil da bare innstendig oppfordre Arbeiderpartiets
gruppe til å stemme for vårt forslag, nr. 2, som jeg har
fremmet tidligere her i dag under sak nr. 1, og som lyder:
«Det innkreves ikke moms for utleie av fartøyer til
Kystvakten.»
Da skulle den saken være rimelig klar. Jeg vil også be
de andre, ikke bare Arbeiderpartiet, om å stemme for for­
slaget, så har vi den saken ute av verden.
Kjetil Bjørklund (SV): Jeg vil bare kort kommentere
et av forslagene til omdisponering som Regjeringen har
lagt fram i denne proposisjonen. Det er forslaget om å
omdisponere 210 mill. kr fra kap. 1792 «Norske styrkar i
utlandet». SV er uenig i at 72 mill. kr av dette beløpet
skal omdisponeres til kap. 1760 «Nyanskaffing av mate­
riell og nye bygg og anlegg». Vi mener at Regjeringen
burde lagt fram et forslag mer i tråd med Stortingets in­
tensjon med denne bevilgningen, nemlig å sette av mid­
ler til bidrag til fredsbevaring internasjonalt. Når et slik
forslag ikke er lagt fram, mener vi det vil være riktig at
alle de 210 millionene som ikke vil bli anvendt på kapit­
telet «Norske styrkar i utlandet», tilfaller statskassen,
ikke bare 138 mill. kr, slik Regjeringen foreslår. SV vil

10. des. -- Endr. på statsbudsj. for 2001 under Forsvarsdepartementet
2001 827
derfor stemme mot innstillingen under kap. 1760 og kap.
1792.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg viser til innlegget fra komi­
teens leder vedrørende merverdiavgiftsbelastning for
Kystvakten når den leier inn sivile fartøyer. Så vidt vi
forstår, betyr det en negativ virkning for Kystvakten,
reelt sett ned 35 mill. kr neste år -- altså et dramatisk inn­
hugg i Kystvaktens virksomhet. Jeg synes da det ville
være fornuftig om statsråden nå kunne informere Stortin­
get om hva Regjeringen akter å foreta seg med dette. Det
er nå etablert at Fremskrittspartiet vil ha fjernet denne
merverdiavgiften. Vi har et forslag om det i foregående
sak. Det er også et klart signal, foreløpig på det verbale
plan, fra Arbeiderpartiet, og jeg håper at voteringen vil
være i samsvar med det de hevder i salen. Men det mest
interessante er kanskje: Hva er Regjeringens standpunkt?
Er det Regjeringens intensjon at det reelle budsjettet til
Kystvakten skal reduseres med 35 mill. kr, eller er dette
hva man på beste og snilleste måte kan kalle en inkurie?
Har en slik nedjustering av Kystvaktens budsjett ikke
vært tilsiktet verken fra den foregående eller den nåvæ­
rende regjering? Hvis det siste er tilfellet, kan vi da for­
vente at Regjeringen foretar seg det nødvendige, lovtek­
nisk og på annen måte, som gjør at merverdiavgift for
Kystvakten blir fjernet? Det ville ha vært fornuftig, tror
jeg, om forsvarsministeren kunne gitt et relativt klart svar
for Stortinget.
Marit Nybakk (A): Bare en kort merknad til Frem­
skrittspartiet og til det forslaget som ligger i budsjettinn­
stillingen.
Komiteen har hatt en korrespondanse med statsråden
om denne saken. Komiteen har fått et svarbrev hvor
statsråden gjør rede for at hun har tatt denne saken opp
med Finansdepartementet, og at det er forhandlinger med
Finansdepartementet. Det er også slik at det har vært hø­
ringer i komiteen hvor dette har blitt bekreftet. Det som
var min intensjon, var å få understreket fra Stortingets ta­
lerstol at vi ser alvorlig på denne saken, og at vi ønsker å
få den løst på en eller annen måte på permanent grunn­
lag. Det betyr at man enten må søke å få fjernet merverdi­
avgiften på innleid kystvaktfartøy, altså få et permanent
unntak, eller så må man budsjettere med moms på disse
fartøyene. Min begrunnelse for å ta denne saken opp her,
er at dette er en sak som komiteen ønsker løst.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg skal kort få lov
til å minne om det som står i svaret fra Forsvarsdeparte­
mentet til komiteen. Der står det at merverdiavgiften ved
leie av kystvaktfartøy antas å være ca. 35 mill. kr. Belø­
pet er cirka fordi det for tiden forhandles med rederne om
kontraktene. Beløpet var forutsatt dekket ved omdispo­
nering innenfor forsvarsrammen.
Bakgrunnen for denne historien er at da Stortinget be­
handlet kompensasjon for utgifter til merverdiavgift ved
departementenes kjøp av tjenester som en del av proses­
sen med revidert nasjonalbudsjett, ble ikke merverdiav­
giftsplikten ved leie av kystvaktfartøy tatt med i grunnla­
get. Da spørsmålet dukket opp senere, ble Skattedirekto­
ratet kontaktet for at man skulle få en vurdering av hvor­
vidt det skulle betales merverdiavgift. Vurderingen
resulterte i et klart ja, ifølge Skattedirektoratets gjeldende
hjemmelsgrunnlag. Svaret fra Skattedirektoratet kom
ikke tidsnok til at den forrige regjering kunne innarbeide
saken, omtale den og disponere inn midlene innen
St.prp. nr. 1 ble fremlagt. Nå har jeg forstått det slik at
det er et ønske fra representanter her i salen om å ta et
initiativ overfor Finansdepartementet og be dem vurdere
denne saken igjen. Det sorterer under en annen statsråds
felt, men det finnes praktiske ordninger for å håndtere
dette. En mulighet vil være et skriftlig spørsmål fra en av
representantene som raskt kan videreformidles til den an­
svarlige statsråd.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg tror jeg vil stille spørsmålet
til forsvarsministeren en gang til. Jeg fikk ikke svar.
Det er klart at det er intern kommunikasjon i Regjerin­
gen mellom statsråder. Det er sikkert interessant. Det
som er interessant for Stortinget, er hva som er Regjerin­
gens syn. Teknikken er heller ikke det mest interessante.
Statsråden nevnte nå at det visstnok skulle finansieres
ved «omdisponeringer innenfor rammen». Det betyr altså
i realiteten en ytterligere reduksjon av forsvarsbudsjettet
på 35 mill. kr. Så jeg kunne tenke meg å spørre forsvars­
ministeren om hun kan klargjøre Regjeringens holdning.
Den ene måten å gjøre det på er at det tilleggsbevilges
35 mill. kr til Kystvakten, og merverdiavgiftsplikten
opprettholdes. Da vil man bli holdt skadesløs ved at man
får de pengene som man må betale videre til statskassen i
form av merverdiavgift. Den andre måten er at man får et
permanent unntak for Kystvakten. Og den tredje måten,
som for øyeblikket er Regjeringens og også Arbeiderpar­
tiets metode, fordi ingen av dem har foretatt seg noe som
helst, er at man aksepterer at man skal betale merverdiav­
gift uten at det gis noen kompensasjon til Kystvakten.
Det er det som blir sluttresultatet i dag, med mindre man
stemmer for vårt forslag. Det må altså følgelig være både
regjeringspartienes og Arbeiderpartiets egentlig ønske, ut
fra hvordan de håndterer saken her.
Jeg kunne tenke meg å spørre om statsråden kan opp­
lyse om hva som er Regjeringens holdning på dette om­
rådet. Det er vel ikke de som steller med teknikken i
Finansdepartementet, som skal styre denne type spørs­
mål. Det er det faktisk nasjonalforsamlingen som bør
gjøre. Og det er ikke slik at nasjonalforsamlingen er un­
derordnet noen tekniske personer i Finansdepartementet
når det gjelder om Kystvakten skal kompenseres for det­
te eller om den ikke skal det. Det er det denne forsamling
som skal avgjøre.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Denne regjeringen
har lagt til grunn det samme syn som den forrige regje­
ring, nemlig at beløpet forutsettes dekket ved omdispo­
nering innenfor forsvarsrammen. Slik lå det til rette da
stortingsproposisjonen ble fremlagt. Når denne regjerin­
gen ikke la frem noe annet syn i tilleggsproposisjonen, er
dette fortsatt denne regjeringens syn. Skal man får et an­

10. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
828
net svar enn det jeg nå gir, må det tas et nytt initiativ.
Men denne regjering har altså lagt den samme forutset­
ning til grunn som den forrige, nemlig omdisponering in­
nenfor forsvarsrammen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 840)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi skal da gå til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­
slag. Det er:
-- forslagene nr. 1--3, fra Per Ove Width på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 4, fra Odd Roger Enoksen på vegne av
Senterpartiet
-- Marit Nybakk har bedt om ordet til en stemmefor­
klaring.
Marit Nybakk (A): Bare en kort stemmeforklaring
på bakgrunn av den debatten som vi nettopp hadde. Det
gjelder forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, om moms for
utleie av fartøyer til Kystvakten. Jeg vil anbefale Arbei­
derpartiets medlemmer å stemme mot forslaget, men for­
utsetter at statsråden arbeider videre med saken, i tråd
med komiteens merknader i budsjettinnstillingen.
Bjørn Hernæs (H): Med forklaringen fra komite­
lederen slutter vi oss helt til dette også fra Høyres side.
Derfor vil vi anbefale Høyres medlemmer å stemme for
innstillingen og mot alle mindretallsforslag.
Presidenten: Det voteres først over forslag nr. 4, fra
Senterpartiet. Forslaget lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
42 Forsvarets ombudsmannsnemnd
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 3 500 000
451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 278 443 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ....................................................................................... 49 461 000
70 Overføringer til private ........................................................................ 327 000
1700 Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 146 658 000
73 Forskning og utvikling, kan overføres ................................................. 7 500 000
1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet
(jf. kap. 4719)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 47 826 000
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet ........................................... 20 000 000
51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt ........................................... 160 458 000
71 Overføringer til andre, kan overføres .................................................. 52 133 000
78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett,
kan overføres ....................................................................................... 99 000 000
1720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 1 123 294 000
1723 Sikkerhetstjenesten (jf. kap. 4723)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 58 750 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarets overkommando
(jf. kap. 4725)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 2 294 356 000
50 Overføring til Statens Pensjonskasse, kan overføres ........................... 66 069 000
70 Renter låneordningen, kan overføres ................................................... 8 500 000

10. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 829
1731 Hæren (jf. kap. 4731)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 4 354 933 000
1732 Sjøforsvaret (jf. kap. 4732)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 2 647 003 000
1733 Luftforsvaret (jf. kap. 4733)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 3 691 716 000
1734 Heimevernet (jf. kap. 4734)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 759 342 000
1735 Forsvarets etterretningstjeneste
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................................... 600 539 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760
postene 45 og 47 .................................................................................. 620 393 000
44 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider,
nasjonalfinansiert andel, kan overføres, kan nyttes
under kap. 1760 post 47 ....................................................................... 147 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ........................................................................................ 6 266 846 000
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes
under kap. 1760 postene 1 og 44 .......................................................... 1 779 819 000
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider,
fellesfinansiert andel, kan overføres .................................................... 270 443 000
75 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, Norges
tilskudd til NATOs investeringsprogram for
sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760
post 44 .................................................................................................. 180 000 000
1790 Kystvakten (jf. kap. 4790)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 625 725 000
1791 Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 4791)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 191 896 000
1792 Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 1 242 385 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 4795)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 127 239 000
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes
under kap. 1760 post 47 ....................................................................... 25 000 000
60 Tilskudd til kommuner, kan overføres ................................................. 40 100 000
72 Overføringer til andre ........................................................................... 995 000
2463 Forsvarsbygg
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ...................................................... ­4 261 270 000
2 Driftsutgifter ........................................................ 4 261 270 000 0
Totale utgifter ....................................................................................... 27 987 649 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
830
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002
kan:
1. overskride bevilgningen under kap. 451 post 1 mot
tilsvarende merinntekter under kap. 3451 post 3.
2. overskride bevilgningen under kap. 451 Sivilt bered­
skap post 1 Driftsutgifter, med inntil 75 pst. av inn­
tekter ved salg av sivilforsvarsanlegg. Inntekter inn­
tektsføres under kap. 3451 Samfunnssikkerhet og
beredskap post 40 Salg av eiendom m.v.
III
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002
kan trekke salgsomkostninger ved salg av faste eiendom­
mer fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres
under kap. 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap post
40 Salg av eiendom m.v.
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2002 kan benytte alle merinntekter til å overskride en­
I n n t e k t e r
3451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 451)
3 Diverse inntekter ................................................................................. 15 548 000
4720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 19 309 000
4723 Sikkerhetstjenesten (jf. kap. 1723)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 285 000
4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under Forsvarets overkommando
(jf. kap. 1725)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 83 956 000
70 Renter låneordningen .......................................................................... 1 965 000
4731 Hæren (jf. kap. 1731)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 74 609 000
4732 Sjøforsvaret (jf. kap. 1732)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 42 805 000
4733 Luftforsvaret (jf. kap. 1733)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 100 511 000
4734 Heimevernet (jf. kap. 1734)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 2 467 000
4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760)
47 Salg av eiendom .................................................................................. 80 000 000
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsinntekter ...................................... 270 000 000
49 Salg av boliger ..................................................................................... 20 636 000
4790 Kystvakten (jf. kap. 1790)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 327 000
4791 Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 1791)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 17 025 000
4795 Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 1795)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 5 266 000
4799 Militære bøter
80 Militære bøter ...................................................................................... 1 109 000
Totale inntekter .................................................................................... 735 818 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 831
hver utgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet,
med følgende unntak:
1. Inntekter fra militære bøter kan ikke benyttes som
grunnlag for overskridelse.
2. Inntekter ved salg av større materiell kan benyttes
med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen
under kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og
nybygg og nyanlegg post 45 Større utstyrsanskaffel­
ser og vedlikehold.
V
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2002 kan:
1. foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
2. gi Forsvarets forskningsinstitutt fullmakt til å ha øko­
nomiske forpliktelser på inntil 50 mill. kroner utover
det som dekkes av egne avsetninger.
VI
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2002 kan gi tilsagn om økonomisk støtte utover bevilg­
ningen, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gam­
melt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VII
Nettobudsjettering av salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2002 kan trekke salgsomkostninger ved salg av materiell
og fast eiendom fra salgsinntekter før det overskytende
inntektsføres under kap. 4760 Nyanskaffelser av materi­
ell og nybygg, henholdsvis post 45 Store nyanskaffelser
og vedlikehold og post 47 Salg av eiendom.
VIII
Organisasjon og verneplikt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2002 kan:
1. fastsette Forsvarets organisasjon slik det går fram av
redegjørelsen i St.prp. nr. 1 (2001­2002).
2. fastsette lengden på førstegangstjenesten, repeti­
sjonstjenesten og heimeverntjenesten slik det går
fram av St.prp. nr. 1 (2001­2002).
3. gi øvrige bestemmelser slik det går fram av St.prp.
nr. 1 (2001­2002).
4. verve personell innenfor rammen av de foreslåtte
bevilgninger.
IX
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2002 kan:
1. starte opp nye investeringsprosjekter, herunder kate­
gori­1 materiellprosjekter og større bygg­ og eien­
domsprosjekter, som presentert under Nye prosjekter
i St.prp. nr. 1 (2001­2002), innen de kostnadsrammer
som er anført.
2. endre tidligere godkjente prosjekter som anført i
St.prp. nr. 1 (2001­2002), herunder endrede kost­
nadsrammer.
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1725 Fellesinstitusjoner og utgifter under Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter ............................................................................................................. 50 mill. kroner
1731 Hæren
1 Driftsutgifter ............................................................................................................. 682 mill. kroner
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter ............................................................................................................. 350 mill. kroner
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter ............................................................................................................. 984 mill. kroner
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter ............................................................................................................. 242 mill. kroner
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ................................................................. 22 039 mill. kroner
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter ............................................................................................................. 25 mill. kroner
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter ............................................................................................................. 34 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1700 Forsvarsdepartementet
73 Forskning og utvikling ...................................................................................................... 5 mill. kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1
Trykt 8/1 2002
2001
832
3. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringspro­
sjekter av lavere kategori, samt byggeprosjekter med
en nasjonal andel som ikke overstiger 100 mill. kroner.
4. nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost,
hhv. post 45, 44, 47 og 48 fritt mellom objekter,
bygg­ og eiendomskategorier, anskaffelser og pro­
sjekter som presentert i St.prp. nr. 1 (2001­2002).
5. gjennomføre konsept­ og definisjonsfasen av plan­
lagte materiellanskaffelser.
6. igangsette prosjektering av byggeprosjekter med en
samlet utgift tilsvarende 5 pst. av bevilgningen på de
respektive poster.
X
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at:
1. Kongen for 2002 kan overdra eiendommer, bygg og
anlegg som Forsvaret ikke lenger har behov for til
kommuner eller til overtallig personell i Forsvaret i
forbindelse med utnyttelse av etablissementer til
næringsutvikling. Overdragelsen kan skje vederlags­
fritt, eller med redusert vederlag der dette anses hen­
siktsmessig.
2. Forsvarsdepartementet for 2002 kan:
a) avhende fast eiendom uansett verdi til markeds­
pris.
b) avhende fast eiendom til en verdi av inntil
kr 100 000 vederlagsfritt eller til underpris når
særlige grunner foreligger.
c) gi forskudd til befal og sivile som må flytte grun­
net organisasjonsendringer ved nyetablering av
egen bolig, jf. Innst. S. nr. 182 (1990­ 1991). For­
skudd belastes kap. 1725 Fellesinstitusjoner og ­
utgifter under Forsvarets overkommando post 90
Lån til private og tilbakeføres kap. 4725 Fellesin­
stitusjoner og ­utgifter under Forsvarets overkom­
mando post 90 Lån til boligformål.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 7 stemmer ikke bi­
falt.
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1, 2 og
3, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
42 Forsvarets ombudsmannsnemnd
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 3 500 000
451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 318 443 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ....................................................................................... 59 461 000
70 Overføringer til private ........................................................................ 327 000
1700 Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 139 326 000
73 Forskning og utvikling, kan overføres ................................................. 6 500 000
1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet
(jf. kap. 4719)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 47 826 000
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet ........................................... 12 000 000
51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt ........................................... 150 458 000
71 Overføringer til andre, kan overføres .................................................. 52 133 000
78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett,
kan overføres ....................................................................................... 99 000 000
1720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 1 115 318 000
1723 Sikkerhetstjenesten (jf. kap. 4723)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 73 750 000

Forhandlinger i Stortinget nr. 57
10. des. -- Votering i sak nr. 1
S 2001--2002
2001 833
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarets overkommando
(jf. kap. 4725)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 2 282 886 000
50 Overføring til Statens Pensjonskasse, kan overføres ........................... 66 069 000
70 Renter låneordningen, kan overføres ................................................... 8 500 000
1731 Hæren (jf. kap. 4731)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 4 964 933 000
1732 Sjøforsvaret (jf. kap. 4732)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 3 007 003 000
1733 Luftforsvaret (jf. kap. 4733)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 4 081 716 000
1734 Heimevernet (jf. kap. 4734)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 1 065 757 000
1735 Forsvarets etterretningstjeneste
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................................... 650 539 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760
postene 45 og 47 .................................................................................. 620 393 000
44 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider,
nasjonalfinansiert andel, kan overføres, kan nyttes
under kap. 1760 post 47 ....................................................................... 147 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ........................................................................................ 4 266 846 000
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes
under kap. 1760 postene 1 og 44 ......................................................... 1 839 819 000
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider,
fellesfinansiert andel, kan overføres .................................................... 270 443 000
75 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, Norges
tilskudd til NATOs investeringsprogram for
sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760
post 44 .................................................................................................. 180 000 000
1790 Kystvakten (jf. kap. 4790)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 725 725 000
1791 Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 4791)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 241 896 000
1792 Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 1 297 385 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 4795)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 126 602 000
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes
under kap. 1760 post 47 ........................................................................ 25 000 000
60 Tilskudd til kommuner, kan overføres ................................................. 40 100 000
72 Overføringer til andre ........................................................................... 995 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
57

10. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
834
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002
kan:
1. overskride bevilgningen under kap. 451 post 1 mot
tilsvarende merinntekter under kap. 3451 post 3.
2. overskride bevilgningen under kap. 451 Sivilt bered­
skap post 1 Driftsutgifter, med inntil 75 pst. av inn­
tekter ved salg av sivilforsvarsanlegg. Inntekter inn­
tektsføres under kap. 3451 Samfunnssikkerhet og
beredskap post 40 Salg av eiendom mv.
2463 Forsvarsbygg
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ...................................................... ­4 261 270 000
2 Driftsutgifter ......................................................... 4 261 270 000 0
Totale utgifter ...................................................................................... 27 987 649 000
I n n t e k t e r
3451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 451)
3 Diverse inntekter ................................................................................. 15 548 000
4720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 19 309 000
4723 Sikkerhetstjenesten (jf. kap. 1723)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 285 000
4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under Forsvarets overkommando
(jf. kap. 1725)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 83 956 000
70 Renter låneordningen .......................................................................... 1 965 000
4731 Hæren (jf. kap. 1731)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 74 609 000
4732 Sjøforsvaret (jf. kap. 1732)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 42 805 000
4733 Luftforsvaret (jf. kap. 1733)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 100 511 000
4734 Heimevernet (jf. kap. 1734)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 2 467 000
4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760)
47 Salg av eiendom .................................................................................. 80 000 000
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsinntekter ...................................... 270 000 000
49 Salg av boliger ..................................................................................... 20 636 000
4790 Kystvakten (jf. kap. 1790)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 327 000
4791 Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 1791)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 17 025 000
4795 Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 1795)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 5 266 000
4799 Militære bøter
80 Militære bøter ...................................................................................... 1 109 000
Totale inntekter .................................................................................... 735 818 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 835
III
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002
kan trekke salgsomkostninger ved salg av faste eiendom­
mer fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres
under kap. 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap post
40 Salg av eiendom mv.
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2002 kan benytte alle merinntekter til å overskride en­
hver utgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet,
med følgende unntak:
1. Inntekter fra militære bøter kan ikke benyttes som
grunnlag for overskridelse.
2. Inntekter ved salg av større materiell kan benyttes
med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen
under kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og
nybygg og nyanlegg post 45 Større utstyrsanskaffel­
ser og vedlikehold.
V
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2002 kan:
1. overskride bevilgninger over kap. 1760 post 45
Større nyanskaffelser og vedlikehold med inntil
3,0 mrd. kroner for utstyr som anskaffes i utlandet.
2. foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
3. gi Forsvarets forskningsinstitutt fullmakt til å ha øko­
nomiske forpliktelser på inntil 50 mill. kroner utover
det som dekkes av egne avsetninger.
VI
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2002 kan gi tilsagn om økonomisk støtte utover bevilg­
ningen, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gam­
melt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VII
Nettobudsjettering av salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2002 kan trekke salgsomkostninger ved salg av materiell
og fast eiendom fra salgsinntekter før det overskytende
inntektsføres under kap. 4760 Nyanskaffelser av materi­
ell og nybygg, henholdsvis post 45 Store nyanskaffelser
og vedlikehold og post 47 Salg av eiendom.
VIII
Organisasjon og verneplikt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2002 kan:
1. fastsette Forsvarets organisasjon slik det går fram av
redegjørelsen i St.prp. nr. 1 (2001­2002).
2. fastsette lengden på førstegangstjenesten, repeti­
sjonstjenesten og heimeverntjenesten slik det går
fram av St.prp. nr. 1 (2001­2002).
3. gi øvrige bestemmelser slik det går fram av St.prp.
nr. 1 (2001­2002).
4. verve personell innenfor rammen av de foreslåtte
bevilgninger.
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1725 Fellesinstitusjoner og utgifter under Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter .............................................................................................................. 50 mill. kroner
1731 Hæren
1 Driftsutgifter .............................................................................................................. 682 mill. kroner
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter .............................................................................................................. 350 mill. kroner
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter .............................................................................................................. 984 mill. kroner
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter .............................................................................................................. 242 mill. kroner
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ................................................................. 25 039 mill. kroner
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter .............................................................................................................. 25 mill. kroner
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter .............................................................................................................. 34 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1700 Forsvarsdepartementet
73 Forskning og utvikling ....................................................................................................... 5 mill. kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
836
IX
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2002 kan:
1. starte opp nye investeringsprosjekter, herunder kate­
gori­1 materiellprosjekter og større bygg­ og eien­
domsprosjekter, som presentert under Nye prosjekter
i St.prp. nr. 1 (2001­2002), innen de kostnadsrammer
som er anført.
2. endre tidligere godkjente prosjekter som anført i
St.prp. nr. 1 (2001­2002), herunder endrede kost­
nadsrammer.
3. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringspro­
sjekter av lavere kategori, samt byggeprosjekter med
en nasjonal andel som ikke overstiger 100 mill. kro­
ner.
4. nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost,
hhv. post 45, 44, 47 og 48 fritt mellom objekter,
bygg­ og eiendomskategorier, anskaffelser og pro­
sjekter som presentert i St.prp. nr. 1 (2001­ 2002).
5. gjennomføre konsept­ og definisjonsfasen av plan­
lagte materiellanskaffelser.
6. igangsette prosjektering av byggeprosjekter med en
samlet utgift tilsvarende 5 pst. av bevilgningen på de
respektive poster.
X
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at:
1. Kongen for 2002 kan overdra eiendommer, bygg og
anlegg som Forsvaret ikke lenger har behov for til
kommuner eller til overtallig personell i Forsvaret i
forbindelse med utnyttelse av etablissementer til
næringsutvikling. Overdragelsen kan skje vederlags­
fritt, eller med redusert vederlag der dette anses hen­
siktsmessig.
2. Forsvarsdepartementet for 2002 kan:
a) avhende fast eiendom uansett verdi til markeds­
pris.
b) avhende fast eiendom til en verdi av inntil
kr 100 000 vederlagsfritt eller til underpris når
særlige grunner foreligger.
c) gi forskudd til befal og sivile som må flytte grun­
net organisasjonsendringer ved nyetablering av
egen bolig, jf. Innst. S. nr. 182 (1990­ 1991). For­
skudd belastes kap. 1725 Fellesinstitusjoner og
­utgifter under Forsvarets overkommando post 90
Lån til private og tilbakeføres kap. 4725 Fellesin­
stitusjoner og ­utgifter under Forsvarets overkom­
mando post 90 Lån til boligformål.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Det innkreves ikke moms for utleie av fartøyer til
Kystvakten.»
Og forslag nr. 3 lyder:
«Det anskaffes snarest nye transportfly til Forsvaret
basert på det foreliggende tilbud fra USA. Forslag om
tilleggsbevilgninger utenfor den ordinære forsvars­
ramme fremmes for å finansiere kjøpet senest i forbin­
delse med Revidert nasjonalbudsjett.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 18
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.00.55)
Komiteen hadde innstillet:
Rammeområde 8
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
42 Forsvarets ombudsmannsnemnd
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 3 500 000
451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 278 443 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ....................................................................................... 49 461 000
70 Overføringer til private ........................................................................ 327 000
1700 Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 146 658 000
73 Forskning og utvikling, kan overføres ................................................. 7 500 000

10. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 837
1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet
(jf. kap. 4719)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 47 826 000
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet ........................................... 20 000 000
51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt ............................................ 160 458 000
71 Overføringer til andre, kan overføres ................................................... 52 133 000
78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett,
kan overføres ........................................................................................ 99 000 000
1720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 1 123 294 000
1723 Sikkerhetstjenesten (jf. kap. 4723)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 58 750 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarets overkommando
(jf. kap. 4725)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 2 294 356 000
50 Overføring til Statens Pensjonskasse, kan overføres ........................... 66 069 000
70 Renter låneordningen, kan overføres ................................................... 8 500 000
1731 Hæren (jf. kap. 4731)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 4 354 933 000
1732 Sjøforsvaret (jf. kap. 4732)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 2 647 003 000
1733 Luftforsvaret (jf. kap. 4733)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 3 691 716 000
1734 Heimevernet (jf. kap. 4734)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 699 342 000
1735 Forsvarets etterretningstjeneste
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................................... 600 539 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760
postene 45 og 47 .................................................................................. 620 393 000
44 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider,
nasjonalfinansiert andel, kan overføres, kan nyttes
under kap. 1760 post 47 ....................................................................... 147 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ........................................................................................ 6 266 846 000
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes
under kap. 1760 postene 1 og 44 ......................................................... 1 839 819 000
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider,
fellesfinansiert andel, kan overføres .................................................... 270 443 000
75 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider,
Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for
sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760
post 44 .................................................................................................. 180 000 000
1790 Kystvakten (jf. kap. 4790)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 625 725 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1 2001
838
1791 Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 4791)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 191 896 000
1792 Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 1 242 385 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 4795)
1 Driftsutgifter ........................................................................................ 127 239 000
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes
under kap. 1760 post 47 ...................................................................... 25 000 000
60 Tilskudd til kommuner, kan overføres ................................................. 40 100 000
72 Overføringer til andre .......................................................................... 995 000
2463 Forsvarsbygg
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ...................................................... ­4 261 270 000
2 Driftsutgifter ......................................................... 4 261 270 000 0
Totale utgifter ...................................................................................... 27 987 649 000
I n n t e k t e r
3451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 451)
3 Diverse inntekter ................................................................................. 15 548 000
4720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 19 309 000
4723 Sikkerhetstjenesten (jf. kap. 1723)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 285 000
4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under Forsvarets overkommando
(jf. kap. 1725)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 83 956 000
70 Renter låneordningen .......................................................................... 1 965 000
4731 Hæren (jf. kap. 1731)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 74 609 000
4732 Sjøforsvaret (jf. kap. 1732)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 42 805 000
4733 Luftforsvaret (jf. kap. 1733)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 100 511 000
4734 Heimevernet (jf. kap. 1734)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 2 467 000
4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760)
47 Salg av eiendom .................................................................................. 80 000 000
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsinntekter ...................................... 270 000 000
49 Salg av boliger ..................................................................................... 20 636 000
4790 Kystvakten (jf. kap. 1790)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 327 000
4791 Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 1791)
1 Driftsinntekter ..................................................................................... 17 025 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 839
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002
kan:
1. overskride bevilgningen under kap. 451 post 1 mot
tilsvarende merinntekter under kap. 3451 post 3.
2. overskride bevilgningen under kap. 451 Sivilt bered­
skap post 1 Driftsutgifter, med inntil 75 pst. av inn­
tekter ved salg av sivilforsvarsanlegg. Inntekter inn­
tektsføres under kap. 3451 Samfunnssikkerhet og
beredskap post 40 Salg av eiendom mv.
III
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002
kan trekke salgsomkostninger ved salg av faste eiendom­
mer fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres
under kap. 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap post
40 Salg av eiendom mv.
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2002 kan benytte alle merinntekter til å overskride en­
hver utgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet,
med følgende unntak:
1. Inntekter fra militære bøter kan ikke benyttes som
grunnlag for overskridelse.
2. Inntekter ved salg av større materiell kan benyttes
med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen
under kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og
nybygg og nyanlegg post 45 Større utstyrsanskaffel­
ser og vedlikehold.
V
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2002 kan:
1. foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
2. gi Forsvarets forskningsinstitutt fullmakt til å ha øko­
nomiske forpliktelser på inntil 50 mill. kroner utover
det som dekkes av egne avsetninger.
VI
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2002 kan gi tilsagn om økonomisk støtte utover bevilg­
ningen, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gam­
melt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
4795 Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 1795)
1 Driftsinntekter ...................................................................................... 5 266 000
4799 Militære bøter
80 Militære bøter ....................................................................................... 1 109 000
Totale inntekter .................................................................................... 735 818 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1725 Fellesinstitusjoner og utgifter under Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter .............................................................................................................. 50 mill. kroner
1731 Hæren
1 Driftsutgifter .............................................................................................................. 682 mill. kroner
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter .............................................................................................................. 350 mill. kroner
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter .............................................................................................................. 984 mill. kroner
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter .............................................................................................................. 242 mill. kroner
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold .................................................................. 22 039 mill. kroner
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter .............................................................................................................. 25 mill. kroner
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter .............................................................................................................. 34 mill. kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 2 2001
840
VII
Nettobudsjettering av salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2002 kan trekke salgsomkostninger ved salg av materiell
og fast eiendom fra salgsinntekter før det overskytende
inntektsføres under kap. 4760 Nyanskaffelser av materi­
ell og nybygg, henholdsvis post 45 Store nyanskaffelser
og vedlikehold og post 47 Salg av eiendom.
VIII
Organisasjon og verneplikt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2002 kan:
1. fastsette Forsvarets organisasjon slik det går fram av
redegjørelsen i St.prp. nr. 1 (2001­2002).
2. fastsette lengden på førstegangstjenesten, repeti­
sjonstjenesten og heimeverntjenesten slik det går
fram av St.prp. nr. 1 (2001­2002).
3. gi øvrige bestemmelser slik det går fram av St.prp.
nr. 1 (2001­2002).
4. verve personell innenfor rammen av de foreslåtte
bevilgninger.
IX
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2002 kan:
1. starte opp nye investeringsprosjekter, herunder kate­
gori­1 materiellprosjekter og større bygg­ og eien­
domsprosjekter, som presentert under Nye prosjekter
i St.prp. nr. 1 (2001­2002), innen de kostnadsrammer
som er anført.
2. endre tidligere godkjente prosjekter som anført i
St.prp. nr. 1 (2001­2002), herunder endrede kost­
nadsrammer.
3. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringspro­
sjekter av lavere kategori, samt byggeprosjekter med
en nasjonal andel som ikke overstiger 100 mill. kro­
ner.
4. nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost,
hhv. post 45, 44, 47 og 48 fritt mellom objekter,
bygg­ og eiendomskategorier, anskaffelser og pro­
sjekter som presentert i St.prp. nr. 1 (2001­ 2002).
5. gjennomføre konsept­ og definisjonsfasen av plan­
lagte materiellanskaffelser.
6. igangsette prosjektering av byggeprosjekter med en
samlet utgift tilsvarende 5 pst. av bevilgningen på de
respektive poster.
X
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at:
1. Kongen for 2002 kan overdra eiendommer, bygg og
anlegg som Forsvaret ikke lenger har behov for til
kommuner eller til overtallig personell i Forsvaret i
forbindelse med utnyttelse av etablissementer til
næringsutvikling. Overdragelsen kan skje vederlags­
fritt, eller med redusert vederlag der dette anses hen­
siktsmessig.
2. Forsvarsdepartementet for 2002 kan:
a) avhende fast eiendom uansett verdi til markeds­
pris.
b) avhende fast eiendom til en verdi av inntil
kr 100 000 vederlagsfritt eller til underpris når
særlige grunner foreligger.
c) gi forskudd til befal og sivile som må flytte grun­
net organisasjonsendringer ved nyetablering av
egen bolig, jf. Innst. S. nr. 182 (1990­1991). For­
skudd belastes kap. 1725 Fellesinstitusjoner og
­utgifter under Forsvarets overkommando post 90
Lån til private og tilbakeføres kap. 4725 Fellesin­
stitusjoner og ­utgifter under Forsvarets overkom­
mando post 90 Lån til boligformål.
Presidenten: SV har varslet at de ønsker å stemme
imot.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 61
stemmer for komiteens innstilling og 38 stemmer mot.
(Voteringsutskrift kl. 17.01.31)
Odd Roger Enoksen (Sp) (fra salen): Også Senterpar­
tiet skulle stemme imot. Det er mulig at ikke alle var klar
over det.
Presidenten: Presidenten får beskjed om at også
Fremskrittspartiet skulle stemme imot.
Da tar vi voteringen om igjen, slik at alle får stemme
slik de ønsker.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.02.29)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1700 Forsvarsdepartementet
73 Forskning og utvikling ..................................................................................................... 5 mill. kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 2
2001 841
I
På statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at det
under kap. 1725 post 1 skal gjøres en korreksjon. Det skal
stå «frå kr 1 637 218 000 til kr 1 548 272 000».
Videre har komiteens leder gjort oppmerksom på en
annen endring. Under kap. 1731 post 1 skal det stå «frå
kr 4 528 940 000 til kr 4 529 734 000».
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med de foretatte rettelser -- bi­
faltes enstemmig.
Videre var innstillet:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
1710 Fellesinstitusjonar og statsforetak under Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter, vert auka med .......................................................................................... 58 187 000
frå kr 443 468 000 til kr 501 655 000
51 Tilskot til Forsvarets forskingsinstitutt, vert redusert med ............................................ 444 000
frå kr 156 801 000 til kr 156 357 000
70 Rentestønad, kan overførast, vert auka med .................................................................. 700 000
frå kr 8 500 000 til kr 9 200 000
90 Lån til private, kan overførast, vert redusert med .......................................................... 1 000 000
frå kr 1 000 000 til kr 0
1719 Fellesutgifter under Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter, vert redusert med .................................................................................... 3 895 000
frå kr 13 062 000 til kr 9 167 000
43 Til disposisjon for FD, vert redusert med ...................................................................... 20 000 000
frå kr 20 000 000 til kr 0
1720 Felles leiing og kommandoapparat
1 Driftsutgifter, vert auka med .......................................................................................... 44 339 000
frå kr 1 187 435 000 til kr 1 231 774 000
1725 Fellesinstitusjonar og utgifter under Forsvarets overkommando
1 Driftsutgifter, vert redusert med .................................................................................... 88 946 000
frå kr 1 548 272 000 til kr 1 459 326 000
50 Overføringar til statsinstitusjonar, kan overførast, vert auka med ................................. 16 000 000
frå kr 96 118 000 til kr 112 118 000
74 Avgangsstimulerande tiltak, kan overførast, vert auka med .......................................... 90 000 000
frå kr 5 799 000 til kr 95 799 000
1731 Hæren
1 Driftsutgifter, vert auka med .......................................................................................... 794 000
frå 4 529 030 000 til kr 4 529 824 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter, vert redusert med .................................................................................... 35 031 000
frå kr 2 808 154 000 til kr 2 773 123 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, vert auka med .......................................................................................... 82 473 000
frå kr 3 626 931 000 til kr 3 709 404 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, vert auka med .......................................................................................... 14 754 000
frå kr 763 746 000 til kr 778 500 000
1735 Forsvarets etterretningsteneste
21 Spesielle driftsutgifter, vert auka med ........................................................................... 10 301 000
frå kr 549 744 000 til kr 560 045 000

10. des. -- Votering i sak nr. 2 2001
842
Presidenten: SV har varslet at de ønsker å stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 85 mot 14 stemmer.
(Votering kl. 17.04.32)
Videre var innstillet:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
Presidenten: SV har varslet at de ønsker å stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 84 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.05.06)
Videre var innstillet:
Kap. Post Formål Kroner
1760 Nyskaffing av materiell og nye bygg og anlegg
1 Driftsutgifter, vert auka med ....................................................................................... 109 751 000
frå kr 397 786 000 til kr 507 537 000
44 Fellesfinansierte bygg­ og anleggsarbeid, nasjonalfinansiert del, kan overførast,
kan nyttast under kap. 1760 post 44, vert auka med ................................................... 20 000 000
frå kr 110 510 000 til kr 130 510 000
45 Større utstyrskaffingar, kan overførast, vert auka med ............................................... 81 011 000
frå kr 6 353 745 000 til kr 6 434 756 000
47 Nye bygg og anlegg, kan overførast, kan nyttast under kap. 1760 postane 11 og 44,
vert redusert med ......................................................................................................... 984 000
frå kr 1 039 108 000 til kr 1 038 124 000
48 Fellesfinansierte bygg­ og anleggsarbeid, fellesfinansiert del, kan overførast,
vert redusert med ......................................................................................................... 95 000 000
frå kr 270 000 000 til kr 175 000 000
75 Fellesfinansierte bygg­ og anleggsarbeid, Noregs tilskot til infrastrukturprogrammet
i NATO, kan overførast, kan nyttast under kap. 1760 post 44, vert redusert med ...... 20 008 000
frå kr 180 000 000 til kr 159 992 000
Kap. Post Formål Kroner
1790 Kystvakta
1 Driftsutgifter, vert auka med .......................................................................................... 45 400 000
frå kr 555 898 000 til kr 601 298 000
1791 Redningstenesta
1 Driftsutgifter, vert auka med .......................................................................................... 12 600 000
frå kr 190 127 000 til kr 202 727 000
Kap. Post Formål Kroner
1792 Norske styrkar i utlandet
1 Driftsutgifter, vert redusert med .................................................................................. 210 000 000
frå kr 1 883 497 000 til kr 1 673 497 000
Kap. Post Formål Kroner
1795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsutgifter, vert auka med ....................................................................................... 3 663 000
frå kr 122 130 000 til kr 125 793 000
47 Nye bygg og anlegg, kan overførast, vert redusert med ............................................. 14 216 000
frå kr 25 000 000 til kr 10 784 000
60 Tilskot til kommunar, vert auka med .......................................................................... 147 000
frå kr 173 000 til kr 320 000

10. des. -- Referat
2001 843
II
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykkjer i at Forsvarsdepartementet kan endre bestillingsfullmaktene slik:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 3
Referat
1. (116) Forslag fra stortingsrepresentantene Rolf Terje
Klungland, Sylvia Brustad og Olav Akselsen om økt
energigjenvinning i industrien (Dokument nr. 8:27
(2001­2002))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
2. (117) Forslag fra stortingsrepresentantene Eirin Fal­
det, Åslaug Haga og May Hansen om strukturendrin­
ger og rammebetingelser for Norsk rikskringkasting
(NRK) (Dokument nr. 8:28 (2001­2002))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen.
3. (118) Samtykke til å setje i kraft ein skatteavtale
mellom Noreg og Chile, underskreven i Santiago den
26. oktober 2001 (St.prp. nr. 33 (2001­2002))
4. (119) Kredittmeldinga 2000 Om Noregs Bank, Kre­
dittilsynet og Det internasjonale pengefondet mfl. si
verksemd i 2000 (St.meld. nr. 6 (2001­2002))
Enst.: Nr. 3 og 4 sendes finanskomiteen.
Møtet hevet kl. 17.10.
I n n t e k t e r :
4710 Fellesinstitusjonar og statsforetak under FD
11 Salsinntekter, vert auka med ........................................................................................ 23 190 000
frå kr 13 193 000 til kr 36 383 000
4725 Felles leiing og kommandoapparat
11 Salsinntekter, vert auka med ........................................................................................ 2 000 000
frå kr 34 750 000 til kr 36 750 000
4731 Hæren
11 Salsinntekter, vert auka med ........................................................................................ 77 000 000
frå kr 59 652 000 til kr 136 652 000
4732 Sjøforsvaret
1 Driftsinntekter, vert redusert med ................................................................................ 3 205 000
frå kr 14 095 000 til kr 10 890 000
4760 Nyskaffingar av materiell og nye bygg og anlegg
45 Store nyskaffingar, vert løyvd med .............................................................................. 148 619 000
47 Sal av eigedom, vert redusert med ............................................................................... 40 000 000
frå kr 80 544 000 til kr 40 544 000
48 Fellesfinansierte bygg­ og anleggsinntekter, vert redusert med .................................. 95 000 000
frå kr 272 379 000 til kr 177 379 000
49 Sal av bustader, vert auka med ..................................................................................... 16 000 000
frå kr 20 136 000 til kr 36 136 000
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål: Kroner
1731 Hæren
1 Driftsutgifter, vert redusert med .............................................................................. 1 215 000 000
frå kr 1 791 000 000 til kr 576 000 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, vert redusert med .............................................................................. 25 000 000
frå kr 25 000 000 til kr 0
1760 Nyanskaffing av materiell og nye bygg og anlegg
(ny) 1 Driftsutgifter, vert løyvd med .................................................................................. 10 000 000