Forhandlinger i Stortinget nr. 45 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 S 2001--2002 2001 655 Møte torsdag den 6. desember kl. 10 President: J ø r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 24): 1. Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på statsbudsjettet for 2002 vedkomande rammeområde 6 Kommunal­ og regionaldepartementet, Arbeids­ og administrasjonsdepartementet og Finans­ og tollde­ partementet mv. og rammeområde 7 Folketrygda (Budsjett­innst. S. nr. 5 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001­2002), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001­2002)) 2. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i statsbudsjettet 2001 under Kommunal­ og regional­ departementets forvaltningsområde (Innst. S. nr. 40 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 19 (2001­ 2002)) 3. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i be­ vilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 2001 (Innst. S. nr. 41 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 23 (2001­ 2002) kap. 2540, kap. 2541, kap. 2542, kap. 2543 og kap. 5704) 4. Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 vedrørende rammeområde 9 Nærings­ og handelsdepartementet og Kommunal­ og regionaldepartementet, rammeområde 10 Fiskeri­ departementet og rammeområde 11 Landbruksdepar­ tementet (Budsjett­innst. S. nr. 8 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001­2002), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001­2002)) 5. Innstilling fra næringskomiteen om behov for økt be­ vilgning til naturskadeerstatning i statsbudsjettet for 2001 (Innst. S. nr. 21 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 99 (2000­ 2001)) 6. Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god­ kjennelse av endringer av 5. desember 2000 i kapittel V i Internasjonal konvensjon av 1. november 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (Innst. S. nr. 35 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 12 (2001­ 2002)) 7. Innstilling frå næringskomiteen om endringar av løy­ vingar på statsbudsjettet 2001 under Nærings­ og handelsdepartementet (Innst. S. nr. 36 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 15 (2001­ 2002)) 8. Innstilling fra næringskomiteen om endringer av be­ vilgninger på statsbudsjettet for 2001 under Land­ bruksdepartementet (Innst. S. nr. 37 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 25 (2001­ 2002)) 9. Referat Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to settepresidenter for Stortingets møte i dag -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresidenter. Hill­Marta Solberg (A): Jeg foreslår Kjell Engebret­ sen og Oddbjørg Ausdal Starrfelt. Presidenten: Kjell Engebretsen og Oddbjørg Ausdal Starrfelt er foreslått som settepresidenter. -- Andre forslag foreligger ikke, og Kjell Engebretsen og Oddbjørg Aus­ dal Starrfelt anses enstemmig valgt som settepresidenter for dagens møte. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foreslå at Stortinget fraviker bestemmelsen i forretningsordenens § 43 første ledd og foretar samlet votering etter at sakene 1--3 på dagens kart er ferdigbe­ handlet, og deretter samlet votering etter sakene 4--8 ved slutten av dagens møte. Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­ slag -- og det anses vedtatt. Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 1, 2 og 3 behandles under ett -- og det anses vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på statsbudsjettet for 2002 vedkomande rammeområde 6 Kommunal­ og regionaldepartementet, Arbeids­ og admi­ nistrasjonsdepartementet og Finans­ og tolldepartemen­ tet mv. og rammeområde 7 Folketrygda (Budsjett­innst. S. nr. 5 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001­2002), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001­2002)) S a k n r . 2 Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i statsbudsjettet 2001 under Kommunal­ og regionaldepar­ tementets forvaltningsområde (Innst. S. nr. 40 (2001­ 2002), jf. St.prp. nr. 19 (2001­2002)) S a k n r . 3 Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i be­ vilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 2001 (Innst. S. nr. 41 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 23 (2001­ 2002) kap. 2540, kap. 2541, kap. 2542, kap. 2543 og kap. 5704) 45 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 656 Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at debatten begrenses til 1 time og 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­ tiet 10 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi­ nutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne for hver partigruppe og fem re­ plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­ ringen. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. Her vil presidenten tilføye at det skal være to store debatter i løpet av dagen, så han håper at det ikke blir så veldig mange treminutters innlegg. Da kan det bli sen kveld. -- Presidentens forslag anses vedtatt. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (komiteens leiar): Eg vil aller først takka komiteen for konstruktivt samar­ beid for å få til ei innstilling innanfor særs knappe tids­ fristar. Det er gledelege trekk i denne innstillinga på fleire punkt. Lat meg nemna fire: -- Brei semje om eit enklare og meir oversiktleg regel­ verk knytt til arbeidsplassar for yrkeshemma. Her er eit dokumentert behov for langt fleire plassar. Senter­ partiet ville at 500 av dei 1 750 nye plassane som det er midlar til i budsjettet, skulle gå til arbeidsmark­ nadsbedriftene. Det har vi ikkje fått fleire med på, men vi er svært fornøgde med at komiteen ville ha ein opptrappingsplan. -- Statleg toppfinansiering for ressurskrevjande bruka­ rar. Senterpartiet meiner staten bør ta 80 pst. av kost­ nadene over 600 000 kr. -- Årleg oversikt over den økonomiske utviklinga i lo­ kalkyrkja og kommunanes høve til å følgja opp sine økonomiske forpliktingar i kommuneproposisjonen. -- Endringane i inntektssystemet når det gjeld land­ bruksforvaltninga, skal gjennomgåast på nytt, og ein vil få seg forelagt eit oversyn i kommuneproposisjo­ nen for 2003. Eg er svært fornøgd med at det blir ein ny runde om denne høgst urettferdige endringa. Dessverre er det all grunn til uro over følgjene av flei­ re sider ved denne innstillinga. Kor blir det av respekten for dei som ser mogleghei­ tene i Distrikts­Noreg -- alle desse som nyttar ressursane, som legg grunnlaget for busetjing og ny verksemd, og som i praksis viser at det er samanheng mellom ein god distriktspolitikk og ein god bypolitikk? Medan Bondevik I satsa målretta på ein offensiv overfor distrikta -- til bes­ te for by og land -- fortset Bondevik II der Stoltenberg slapp. Den nye regjeringa viser null forståing for at det trengst distriktspolitisk tilrettelegging: Dramatiske kutt i SND, nulling av kommunale næringsfond, av vassforsy­ ningsprogrammet og av kompensasjonen til dei 14 kom­ munane som uforskyldt har fått høgare arbeidsgivar­ avgift. Det er bra at Regjeringa er oppteken av forenkling, men det må finnast ein betre måte å forenkla på enn å kverka gode ordningar som påviseleg har medverka til ei rekkje nye arbeidsplassar. Senterpartiet vil tilbakeføra midlar til alle dei lokalsamfunna som avgir ressursar, t.d. straum, fisk og landbruksvarer, til storsamfunnet. Vårt alternativ inneber ei heilskapleg og offensiv sat­ sing på distriktspolitikken for å nytta ressursane i distrik­ ta og bremsa sentraliseringa av kunnskap, busetjing og kapital. Vi vil gi folk reell valfridom i forhold til bustad. Det må setjast inn auka ressursar på samferdsel, nærings­ utvikling, kommunal velferd, breiband og tiltak for ung­ dom. Det er òg eit stort behov for å tenkja nytt i forhold til utflytting av statlege arbeidsplassar og korleis ein kan redusera avstandsulempene for bedrifter og personar i distrikta. Senterpartiet vil auka løyvingane til regional utvikling med 300 mill. kr i forhold til regjeringa Stoltenberg sitt budsjett og med 650 mill. kr i forhold til Samarbeidsre­ gjeringa sitt budsjett. I tillegg vil vi tilbakeføra dei kutta som Samarbeidsregjeringa har gjort i ordningane under SND. Dessutan vil vi auka løyvingane til lokale nærings­ fond og næringshagar og oppretta ein ny post som gjeld ungdomssatsing i distrikta. Vi ber om at det kvart år blir lagt fram ei oversikt over den geografiske fordelinga av statlege investeringar, og fremjar forslag om det. Senterpartiet beklagar sterkt at vi ikkje har lukkast i å sikra meir midlar til kommunane neste år. Regjeringa følgjer opp Arbeidarpartiet sine rammer. Tidenes største lyft er eit uttrykk som har vore brukt både i år og i fjor. Ja, det skulle berre mangla at det ikkje blir auke i midla­ ne, med eldreplan og psykiatriplan og andre nye oppgå­ ver. Auken er likevel langt frå det som Senterpartiet mei­ ner er nødvendig. KS har sagt at kommunane har bruk for 7 milliardar kr resten av året og neste år. Då er pen­ sjonskostnadene innrekna. Vi har eit eige Dokument nr. 8­forslag om meirkostnadene i år, og held oss til at Re­ gjeringa kjem tilbake med ein gjennomgang i forhold til pensjonskostnadene neste år. Heile biletet kjem ikkje fram når ein gjer som Ar­ beidarpartiet og Høgre og ser berre på veksten i inntektene i kommunesektoren og ikkje på veksten i utgiftene. Stor­ ting og regjering har gitt kommunar og fylkeskommunar nye oppgåver dei siste åra, utan at pengar har følgt med. Det er ei ansvarsfråskriving dersom vi gir kommunane og fylkeskommunane skylda for at innbyggjarane ikkje får dei tenestene dei har krav på. Dette skjer på område som er svært viktige for mange menneske: ei verdig eldre­ omsorg, tilrettelagd undervisning for barn med sær­ skilde behov, tilstrekkeleg med undervisningsplassar i den vidaregåande skulen og sjukehuskøane, som ikkje lenger er fylkeskommunen sitt ansvar når staten no skal overta sjukehusa. Det blir ingen vekst i det heile dersom ein tek ut­ gangspunkt i anslag på rekneskapen for 2001. Departe­ mentet seier i brev til Stortinget at det vil kosta 1 milliard kr berre å møta behova som kjem av naturlege 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 657 endringar i befolkninga, som fleire skuleklassar, fleire omsorgsplassar for eldre osb. Dessutan veit vi at kommu­ nane sine kostnader berre for å nå målet om redusert foreldrebetaling i barnehagen til 1 500 kr i 2005 er 330 mill. kr i året. I vårt alternative budsjett vil vi auka dei frie inntekte­ ne til kommunane med om lag 2,4 milliardar kr. Då tek vi inn redusert foreldrebetaling i barnehagane og gratis plass i barnehage og SFO til foreldre som er mottakarar av sosialhjelp over lang tid. Vi aukar satsane for sosial­ hjelp, og vi held barnetrygda utanfor ved utrekning av økonomisk sosialhjelp. Vi meiner det er eit grovt tillits­ brot å fjerna tilskotet til vassforsyning og den kompensa­ sjonen som dei 14 kommunane hadde all grunn til å tru at dei fekk. Dei frie inntektene til fylkeskommunane blir auka med 690 mill. kr i vårt alternative budsjett. Av det går 100 mill. kr til kollektivtransport i fylka og 47 mill. kr til å halda ved lag satsane for tilskot til lærlingar. Dessutan held vi ved lag landslinjene i den vidaregåande skulen med friske midlar. Vi tar opp igjen spørsmålet om å sletta kommunal gjeld. Sjølvsagt må dette skje etter objektive kriterium, slik at ikkje den einskilde kommunen si gjeld blir avgje­ rande for kor mykje pengar den einskilde kommunen får. Vi meiner det er like viktig å setja søkjelyset på situasjo­ nen i kommunane som å sletta gjeld til Gardermobanen. Eit fyrste steg ville vera å innrømma at det i dag er uba­ lanse mellom oppgåver og midlar. Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV står saman om ein merknad der vi ber om gjennomgang og tiltak. Det er ille at regjeringspartia ikkje eingong kan vera med på ein merknad om det. Senterpartiet meiner eldreplanen må få ei verdig av­ slutning. Mange kommunar har halde seg til lovnader om midlar frå Stortinget. Fleire kjem i ein uhaldbar situasjon dersom Stortinget ikkje allereie no gir eit klart signal om at eldreplanen skal vidareførast. Sjølvsagt må Regjeringa komme attende med eit endeleg opplegg for ei anstendig avslutning av eldreplanen. Det er mange kommunar som no har sytt for fyrst å få på plass omsorgsbustadene -- dei var lettast å byggja -- og så er det sjukeheimane sin tur. Dei har planar som er ut­ arbeidde i samråd med Husbanken, fylkesmannen og fyl­ keslegen. Dei må få klarsignal for tilskot og vera trygge på at anbod og avtalar som er inngåtte, kan haldast -- di­ for vårt forslag om det i dag. Det er store endringar i inntektssystemet sidan 1997, ikkje minst som følgje av nedtrappinga av tapskompen­ sasjonen. Vi meiner at det er svært viktig å få fram i kommuneproposisjonen for 2003 ei oversikt over den omfordelinga som har skjedd mellom kommunane som følgje av endringar i inntektssystemet frå 1997 til og med vedteke budsjett for 2002. Vi fremjar òg eit forslag om at kommunane som eit ledd i større lokalt sjølvstyre skal ha moglegheit til sjølve å skriva ut skatt i periodar der dei har spesielle priorite­ ringar lokalt, som ei forsøksordning. Så er det ille å oppleva den faneflukta Høgre og Kristeleg Folkeparti har føreteke når det gjeld statleg overtaking av sjukehusa og oppgjeret mellom staten og fylkeskommunane -- frå det forslaget som Høgre, Kriste­ leg Folkeparti, Senterpartiet og SV stod saman om i vår, og til det som det ligg an til så langt. Arbeidarpartiet har hatt mot til å innrømma at dei har teke feil. Dei står saman med Senterpartiet og SV om eit forslag som vil imøtekoma fylkeskommunane. Det gjeld både i denne innstillinga og i eit eige Dokument nr. 8­forslag. Vi vil frå Senterpartiet si side sterkt halda fram Hus­ banken som staten sin viktigaste reiskap i den sosiale bu­ stadpolitikken. Vi meiner låneramma må vera 15 milliardar kr i 2002, og vi vil sterkt åtvara mot å gjera Husbanken om til ein bank for fyrstegongsetablerarar. Det skal eg koma tilbake til i eit eige innlegg. Lat meg seia til slutt at det er politisk gledeleg at Arbeidarpartiet har skjerpa distrikts­ og fordelingsprofi­ len. Dessmeir tragisk er det at Kristeleg Folkeparti ikkje er til å kjenna igjen i forhold til det programmet dei gjekk til val på. Så må eg gjera merksam på ein feil i innstillinga. Det gjeld side 71, andre spalte, der det no står ein merknad frå Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet om tilsetjings­ praksisen i enkelte oljeselskap. Den merknaden skal òg Framstegspartiet vera med på. * Så er SV uforskyldt til­ lagt ein hyllest til Senterpartiet sitt forslag om nærings­ hagar på side 61. Den trur eg vi må stå for sjølve. Eg vil ta opp dei forslaga Senterpartiet fremjar i inn­ stillinga. Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Signe Øye (A): Senterpartiet har et forslag i innstil­ lingen om at det skal legges til rette for forsøk med friere lokal skattøre, slik at kommuner i perioder kan øke skat­ ten lokalt. Mitt spørsmål til representanten er: Vil det ikke være slik at et slikt system kan slå negativt ut for småkommuner med få innbyggere, og at dette kan føre til at man i disse kommunene må betale høyere skatt enn i en kommune som har f.eks. et distriktssenter med mange innbyggere? Og vil ikke dette, om det blir satt i verk, føre til at folk vil flytte fra de små distriktskommunene og inn til distriktssentraene? Så til et annet punkt: Senterpartiet og Arbeiderpartiet er for å innlemme øremerkede tilskudd i rammene, for det gir kommunene makt, og det gir større frihet for lo­ kalpolitikerne. Men når det gjelder innlemming av øre­ merkede tilskudd for landbrukskontorene, sier et flertall i komiteen at det er grunn til å se på hvordan dette slår ut en gang til, og vil at Regjeringen skal komme tilbake med det. Senterpartiet er også enig i det. Likevel sier Senterpartiet i sin egen merknad at de vil ha det samme øremerkede tilskuddet som før. Er ikke representanten enig i at det blir litt rart at først er man for at øremerking skal fjernes og legges inn i rammene for at det skal gi lokalpolitikerne mer frihet og større makt, men når det * Jf. senere innlegg av Per Sandberg, side 666 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 658 kommer til den enkelte kommune, da er man plutselig imot? Hvilke signaler sender egentlig Stortinget da ut? Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er overraskan­ de, men like fullt gledeleg, at Arbeidarpartiet i dag viser omsorg for dei minste kommunane. Der er langt mellom slike perler som den frå Signe Øye no på det punktet, for det er verkeleg slik at Arbeidarpartiet og Høgre står saman. Arbeidarpartiet og Regjeringa har ikkje ulike rammer no når det gjeld kommuneøkonomien. Dersom dette er eit signal om at Arbeidarpartiet no innser at dei må demma opp for statsråd Solberg sin kjempeiver etter å omfordela i inntektssystemet til fordel for dei store by­ ane, er det eit gledeleg signal. For Senterpartiet sin del ynskjer vi rammer som er i samsvar med dei oppgåvene kommunane skal utføra, både for dei største kommu­ nane, som openbert har for lite midlar i dag, og for dei mindre kommunane. Vi gjekk ikkje til val for betre skule berre i dei store byane. Så vil vi gjera det mogleg for kommunane, både store og små -- men vi innser at det er mest aktuelt i dei minste kommunane -- å invitera til ein felles dugnad innimellom. Det kan vera eit kulturbygg, det kan vera andre tiltak som skal på beina. Eg synest faktisk at å argumentera for ein slik lokal dugnad, ein eigen skattøyre i periodar, har my­ kje meir for seg enn å seia nei til det. Til øyremerkte tilskot: Ja, det er viktig å sikra lokal handlefridom og sikra objektive kriterium i inntektssys­ temet, men ikkje på ein måte som gjer at kommunar som omtrent ikkje har landbruk, etter denne omlegginga får fleirfaldige millionar kroner meir, mens openberre land­ brukskommunar mistar 70--80 pst. av dei tilskota dei har i dag. Peter Gitmark (H): Senterpartiet skriver i sine merk­ nader at partiet er opptatt av rettferdig fordeling. Det øns­ ker partiet å oppnå ved utstrakt bruk av oljepenger og meget høye skatter. Når det gjelder Senterpartiets økono­ miske politikk, er det påfallende hvor mye bedre råd Senterpartiet har fått etter at de kom ut av regjeringskon­ torene. Har Senterpartiet endret syn etter sentrumsregje­ ringens brudd og deres avgang fra regjeringskontorene når det gjelder den økonomiske politikken? I kommuneproposisjonen som kommer nå, vil Regje­ ringen ta hensyn til storbyenes utfordringer, bl.a. med tanke på rus og psykiatri. Er dette en omlegging Senter­ partiet kommer til å støtte? Så til slutt distriktspolitikk: Problemet med Senterpar­ tiets distriktssatsing er at den baseres på selektive tiltak og få bedringer i generelle rammevilkår, bl.a. til nærings­ livet i distriktene. Flypassasjeravgiften er et slikt eksem­ pel. Hvordan kan det såkalte distriktspartiet Senterpartiet gå imot fjerning av flypassasjeravgiften når de som ram­ mes hardest av avgiften, nettopp er næringslivet i distrik­ tene? Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg kan stadfesta at Senterpartiet er opptatt av rettferdig fordeling. Vi er opp­ tatt av å ta vare på ein fellesskapssektor som sikrar like­ verdige tilbod, same kor ein bur i dette landet, og uav­ hengig av personleg økonomi. Då Senterpartiet var i regjering, klarte vi faktisk -- òg i det vanskelege året 1998, då det skulle lagast eit budsjett for 1999 -- å styrkja kommuneøkonomien. I tillegg var vi opptatt av å få fram samanhengen mellom oppgåver og midlar, og tok initiativ til ei konsultasjonsordning med KS, som skiftande regjeringar no etterpå har ført vidare, og som vi meiner bør gjerast forpliktande. Eg ser fram til den oversikta som skal koma når det gjeld storbyane og deira situasjon, men eg har registrert at det er fagfolk som åtvarar svært sterkt mot å tru at ein kan leggja inn både rus og psykiatri som eige kriterium. Eg trur at eit eige storbytilskot ville vera ein variant som kunne koma dette i møte. Vi skal vera opne og konstruk­ tive i det som måtte koma frå statsråd Solberg på det om­ rådet, men på eitt vilkår: Vi er djupt ueinige i det som så langt er flagga frå denne regjeringa, og som dessverre òg har fått støtte frå Kristeleg Folkeparti, og som går ut på at ein skal ta frå dei mindre kommunane og gi til dei store, for vi reknar faktisk med at alle kommunar i dag slit med for mange oppgåver i høve til dei midlane dei har. Når det gjeld vår distriktspolitikk, har vi lytta til dis­ triktsbedriftene og til dei som bur i distrikta, ved våre prioriteringar. Torbjørn Andersen (FrP): Det var vel ikke noe nytt og særlig oppsiktsvekkende i innlegget fra senterparti­ representant Meltveit Kleppa -- kanskje bare det at hun skryter av Arbeiderpartiets distriktspolitikk, for det er det ikke alltid de har gjort i det partiet. Nå er det slik at et flertall i komiteen bestående av Ar­ beiderpartiet, SV og Senterpartiet klager høylydt over at de foreslåtte rammene avviker vesentlig fra hva som er nødvendig for å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønste­ ret i distriktene. Denne mangelen på distriktssatsing er visstnok så ille at det bare er Fremskrittspartiet som kan tenke seg å støtte noe slikt, hører vi fra Senterpartiet. Men hvor i all verden har de dette fra? For det første: Meg bekjent finnes det ikke noe land i verden som fra før av bruker så store økonomiske ressur­ ser på distriktspolitikk som nettopp Norge. De kuttene det her vises til, er så pass beskjedne at de kan regnes i promiller og prosenter i den store sammenheng. Er det slik at representanten Kleppa tror at norske distrikter er så lite robuste at de går dukken av noen høyst marginale reduksjoner på enkelte områder -- jf. de reduksjonene det her er snakk om? En slik oppfattelse av virkeligheten er uforståelig, og jeg vil gjerne vite hvordan det kan ha seg at bosettingen i Distrikts­Norge er truet ved at det bare kuttes noen prosenter og promiller på enkelte områder. Det er ingen store radikale endringer i forhold til hva Stoltenberg­regjeringen foreslo, så hvis det er så ille, må det altså ha vært snakk om de forslagene som kom nett­ 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 659 opp fra Stoltenberg­regjeringen. Det var der grunnlaget lå (presidenten klubber). Dette roser altså Senterpartiet, men de er likevel imot det. (Presidenten klubber.) Presidenten: Presidenten lar normalt representantene fullføre setningen når man kommer litt utenfor taletiden, men når man tar ansats og begynner på nytt, er det på tide å klubbe. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg kan ikkje min­ nast at eg i mitt innlegg viste noka særleg merksemd i høve til kva Framstegspartiet støtta og ikkje støtta. Eg kunne, viss eg hadde hatt betre tid, gitt ros til Framstegs­ partiet fordi dei er einige med SV og Senterpartiet når det gjeld behovsprøvd norskopplæring for innvandrarar, og fordi dei støtta oss i synet på at einslege mindreårige asylsøkjarar skal høyra inn under barnevernet, og at insti­ tusjonar som mottar denne gruppa, òg skal ha status som barnevernsinstitusjon. Eg kunne òg sagt at det er nok eit gledeleg poeng i denne innstillinga, og det er at det i alle fall er nokre parti som står fast ved det dei har sagt før. Blant dei er både Framstegspartiet og Senterpartiet gjenkjennelege før og etter valet. Men når det gjeld distriktspolitikken, er ikkje poenget frå Senterpartiet at norske distrikt går dukken. For oss betyr 350 mill. kr i distriktsretta tiltak svært mykje, for vi veit at berre dei kommunale næringsfonda aleine, med sine 30 000 pr. arbeidsplass, har medverka til fleire tusen nye arbeidsplassar. Poenget er altså ikkje at dei går duk­ ken, men vi trur at det er ein stor feil av det norske stor­ ting å ikkje leggja endå meir til rette for tilbakeføring av midlar til dei lokalsamfunna som står for svære ressursar til storsamfunnet. Vi trur det er ein fordel, både for by og land. Og Arbeidarpartiet fekk vel eitt einaste takkens ord frå meg, og det er for at dei faktisk har skjerpa distrikts­ og fordelingsprofilen, og det står eg fast ved. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Den nye regjerin­ gen har varslet en ny politisk kurs for Norge. Få områder har vist et så dramatisk kursskifte som distriktspolitikken og boligpolitikken. Omleggingen er så stor at flertallet i kommunalkomiteen i dag anbefaler Stortinget å si nei til å fordele den rammen som regjeringspartiene og Frem­ skrittspartiet har avsatt. Når en reiser rundt i Norge, blir en overveldet av hvor mangfoldig dette landet er, hvor mangfoldig levemåten er, hvor mangfoldig kulturen og tradisjonene er, ikke bare mellom storbyen og landsbygda, mellom kyst og innland, mellom nord og sør, men også innen de enkelte områder, fra Arendal til Setesdal, ja mellom nabokommuner som Alta og Kautokeino. Det er dette mangfoldet som gjør Norge til det landet det er. Det er dette som er Norge. Når en reiser gjennom Norge og gjennom våre nabo­ land Sverige og Finland, blir en overveldet av hvor for­ skjellig landsbygda er. Der det er levende bygder i Norge, er det skog i Sverige og Finland. Vel er byene større, men mangfoldet er mindre. Dette er ikke resultat av naturen og tilfeldighetene. Det er resultat av politiske valg, hvor det politiske fler­ tallet i Norge har ønsket mangfold, har ønsket levende bygder og fiskevær. Det har en pris, dels ved å utvikle et velferdstilbud og et transporttilbud som også når dem som bor i utkantene, også der de er få, og dels ved å ville bruke politiske virkemidler som legger til rette for å ska­ pe arbeidsplasser og med det grunnlag for bosetting i dis­ triktene. Det er Arbeiderpartiet og sentrumspartiene som har stått sammen om en slik politikk, som har sikret grunnla­ get for det Norge vi kjenner i dag. Høyre og Fremskritts­ partiet har ikke hatt vilje til å bruke de virkemidlene som er nødvendig -- har villet svekke det vi kaller distriktspo­ litikken. I dag får de flertall for det Høyre med stolthet kaller et skifte av kurs. Men det er også dette mangfoldet som gjør Norge rikt. Vi bygger mye av vår rikdom på utnyttelsen av naturres­ sursene -- oljen utenfor kysten, fisken i havet, trærne i skogen, vannkraften i fjellene, naturopplevelsene på landsbygda, ressurser som ligger i distriktene. Det er der­ for ikke noen motsetning mellom en god distriktspolitikk og en god økonomisk politikk. Når staten gjennom SND støtter utviklingen av Nordkapplatået, styrker vi grunnla­ get for aktivitet og bosetting i nærområdet. Men samtidig styrker vi grunnlaget for et reiselivsprodukt som utløser mer enn 1 milliard kr i inntjening. Når staten gjennom SND støtter utviklingen av fiskeflåten og fiskeindustrien, styrker vi bosettingen der fiskerne bor, der fisken leveres og fisken foredles. Men samtidig styrker vi grunnlaget for eksportinntekter på rundt 30 milliarder kr pr. år. Uten utnyttelsen av ressursene i distriktene har vi hel­ ler ikke grunnlag for handels­ og administrasjonssentre. Uten omland er det mindre å være by for. Derfor er det ingen motsetning mellom en god bypolitikk og en god distriktspolitikk. Byen og omlandet har ulike roller i den nasjonale verdiskapingen. Vi trenger fiskeriaktiviteten i Havøysund. Men folk i Havøysund trenger også sentra som gir et bredere handels­ og tjenestetilbud. Det finner de i regionsenteret Hammerfest. Folk i Finnmark trenger tilgang til mer spesialiserte tjenester. Det finner vi i Tromsø. Vi trenger samordnede nasjonale tilbud. Det finner vi i hovedstaden. Havøysund, Hammerfest, Tromsø og Oslo har ulike roller, men alle er nødvendige hvis Norge skal være slik Norge er, og hvis vi skal utnytte de naturressursene vi bygger vår rikdom på. Men bankene har ikke like stor sikkerhet for annen­ håndsverdien verken av boliger eller av næringsbygg i Havøysund som på Majorstua. Avstanden til de store markedene er større. Klimaet og avstandene gjør etable­ ring mindre attraktivt. Derfor må vi ha virkemidler som dels kompenserer for ulemper, og dels gjør det mer at­ traktivt å etablere seg, fordi vi vil ha hele landet i bruk. Og vi vil at det skal være likeverdige levekår i alle deler av landet. Derfor har vi distriktspolitiske virkemidler. Derfor har vi ekstra overføringer til kommunene i distriktene, og 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 660 særlig i nord. Derfor har vi personrettede virkemidler. Til tross for det ser vi en vedvarende nedgang i folketallet som er større jo lenger nord vi kommer, og vi ser vedva­ rende høyere arbeidsledighet. Det tyder ikke på at dagens virkemidler er for sterke. Så må vi hele tiden spørre hvordan vi kan gjøre virke­ midlene bedre. Vi må utvikle robuste arbeids­, bo­ og serviceregioner hvor befolkningen kan finne et mest mulig helhetlig til­ bud som dekker deres ønsker og behov. Vi må bygge opp under et lønnsomt og konkurranse­ dyktig næringsliv i alle deler av landet. Da må vi bygge på de fortrinn som finnes i den enkelte region. Vi må erkjenne at kunnskap betyr stadig mer. Da må vi bygge et sterkt utdanningstilbud. Vi må styrke forsk­ ningen og ikke minst forskningsformidlingen, ut til næ­ ringslivet i distriktene. Vi må utvikle gode regionale verdiskapingsmiljø der nettverket mellom bedriftene i regionen og bedrifter utenfor og nettverket mellom bedrifter, kompetansemil­ jøer og myndigheter styrkes. Vi må redusere avstandsulemper ved å ta i bruk ny teknologi, bruke de nye teknologiske mulighetene til å bryte ned avstandshindre, ikke til å sentralisere. Vi må ha en bevisst statlig lokaliseringspolitikk hvor vi nettopp bruker de mulighetene ny teknologi gir. All ny statlig virksomhet må legges utenom Oslo, med mindre helt særskilte forhold foreligger, slik regjeringen Stolten­ berg trakk opp. Vi må ha et sterkt offentlig velferdstilbud som gir li­ keverdige tilbud i alle deler av landet. Og, ikke minst, vi må styrke kreativiteten, men også identiteten og tilhørigheten gjennom et aktivt lokalt kul­ turliv. Ved behandlingen av stortingsmeldingen om distrikts­ og regionalpolitikken i vår var det et klart flertall i Stor­ tinget for en slik aktiv distriktspolitikk, for aktiv bruk av distriktspolitiske virkemidler. Ja, representantene fra sentrumspartiene ville gå lenger. Både Kristelig Folke­ parti og Senterpartiet så det nødvendig med en «ekstra­ ordinær satsing for å nå hovudmåla i distrikts­ og regional­ politikken i komande periode.» Dette var også det felles­ grunnlaget som Kristelig Folkeparti, Venstre og Senter­ partiet gikk til valg på, bad om å få regjeringsmakt på -- økt satsing på distriktspolitiske virkemidler. Som tidligere var det bare Høyre og Fremskrittspartiet som hadde et annet syn. De hadde ikke tro på offentlig næringsstøtte. De hadde mer tro på reduksjon i skatte­ og avgiftsnivået. Arbeiderpartiregjeringen la fram en politikk som byg­ de på flertallets vilje til satsing. Bondevik­regjeringen legger fram en politikk som bygger på mindretallets -- Høyres og Fremskrittspartiets -- manglende vilje til sat­ sing. De kutter de distriktspolitiske virkemidlene med 350 mill. kr. Men det er ikke bare det. Bondeviks budsjettforslag er en systematisk svekkelse og systematisk omlegging av norsk distriktspolitikk. Virkemidler som den forrige Bondevik­regjeringen satset sterkt på, foreslås nå av­ viklet helt. Bevilgningene til kommunale næringsfond kut­ tes helt. Bevilgningene til regionale samordningsvedtak kuttes helt. Bevilgningene til program for vannforsyning foreslår Regjeringen kuttet helt. Bevilgningene til nærings­ og distriktstiltak i SND kuttes så kraftig at SND neppe kan videreføres i sin nå­ værende form. Bevilgningene fra Næringsdepartementet og Fiskeridepartementet til utviklingsprogrammer av stor betydning for næringsutvikling i distriktene, bl.a. til ut­ vikling av marin sektor, kuttes helt. Bevilgningene til landbruksavtalen kuttes med 300 mill. kr før forhandlin­ gene er startet. Fraktutjamninga i distriktene kuttes helt. Det betyr at prisen på bensin og diesel øker med opptil 50 øre. Prisen på frukt og grønnsaker øker med opptil 1,25 kr, prisen på melk med opptil 20 øre. Dette er et brudd med den distriktspolitikken som det til nå har vært flertall for i Stortinget. Det er en distriktspoli­ tikk som til nå bare har hatt Høyres og Fremskrittspartiets støtte -- en politikk som Høyre nå kaller en ny kurs, etter at de har fått flertall med støtte fra Kristelig Folkeparti. Men det er jo ikke bare i distriktspolitikken vi ser en ny kurs. Det ser vi også i boligpolitikken. Arbeiderparti­ et, sentrumspartiene og SV har helt fram til i høst stått sammen om å se på Husbanken som vårt viktigste red­ skap til å nå allmenne boligpolitiske mål -- et virkemiddel til å sikre tilstrekkelig nybygging og stabil nybygging, også i nedgangstider, et virkemiddel for å gi en rimelig boligfinansiering til alle, uavhengig av inntekt, en god boligfinansiering også i distrikter hvor annenhåndsmar­ kedet er usikkert, et virkemiddel for bygging av nøkterne og kvalitetsmessig gode boliger. Nå vil Bondevik­regjeringen endre Husbanken til en bank for ungdom og familier med varige økonomiske problemer. Det betyr at stimulansen til å holde oppe ni­ vået på boligbyggingen svekkes. Det betyr igjen økt press på prisene, også for ungdom. Og det betyr dyrere boliglån i distriktene. Som banksjefen i Berlevåg sa: Det er større sikkerhet i en campingvogn som kan flyttes, enn i en bolig med fallende annenhåndsverdi. Igjen ser vi at det som bare var Høyres og Fremskritts­ partiets politikk, nå får flertall ved at Kristelig Folkeparti støtter en slik politikk. Bondevik­regjeringen kutter 2 milliarder kr i Husban­ kens låneramme i forhold til Stoltenberg­regjeringens forslag. Man svekker boligtilskuddet i forhold til Stolten­ berg­regjeringens forslag og ligger 77 mill. kr lavere enn det som Arbeiderpartiet foreslår. Vi foreslår også å ut­ vide bostøtteordningen, slik at barnefamilier som bor i nøkterne boliger, men som har høye boutgifter, kan få bostøtte, selv om boligen ikke er finansiert av Husban­ ken. Regjeringspartiene er imot. På denne måten ser vi at den nye regjeringen betyr en ny kurs for Norge -- en kurs i gal retning. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Per Sandberg (FrP): Det var interessant å høre på representanten Schjøtt­Pedersen. Hele innledningen i 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 661 hans innlegg gikk på at Arbeiderpartiet har stått sammen med sentrumspartiene i en meget offensiv distriktspoli­ tikk, og hva den har inneholdt i både 10 og 15 og 20 år. Og så avsluttet han den sekvensen med å si at nå må vi gjøre noe annet. Det som er interessant å utfordre Arbeiderpartiet og Schjøtt­Pedersen på, er at nå opplever vi opprør i distrik­ tene. Aldri har vi sett så stor fraflytting fra distriktene. Aldri har vi sett så lite næringsutvikling og etablering av nye arbeidsplasser i distriktene. Dette er et resultat av at Arbeiderpartiet har stått sammen med sentrumspartiene i en offensiv distriktspolitikk. Så snakker Schjøtt­Pedersen om at vi må ha levende bygder og mangfold i kommunene. Da er mitt spørsmål: Er det mangfoldet som Schjøtt­Pedersen peker på, det at det er store forskjeller mellom kommunene -- at innbyg­ gerne i den ene kommunen mottar et elendig tilbud, mens innbyggerne i andre kommuner mottar et meget bra til­ bud? Er det det mangfoldet Arbeiderpartiet og Schjøtt­ Pedersen peker på? Så vil jeg også bare rette opp én ting. Det er et flertall i komiteen, sier Schjøtt­Pedersen. Men det skal jo bli morsomt å se i dag hvorvidt det samme flertallet eksiste­ rer her i salen. Vi håper og tror at det kanskje blir litt an­ nerledes. Så vil jeg også utfordre Schjøtt­Pedersen på én ting, og det gjelder fraktutjamning. Vi fjernet det en liten peri­ ode, fordi Konkurransetilsynet gikk inn og sa at denne fraktutjamininga ikke hadde noe utslag overhodet. Deler Schjøtt­Pedersen Konkurransetilsynets syn? Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg skal gi repre­ sentanten Sandberg rett i én ting: at det er opprør i dis­ triktene. Det er ganske mange år siden vi har sett et slikt engasjement i forhold til budsjettbehandlingen i Stortin­ get som det vi ser nå, og til dels fra uventet hold. Den kjente bedriftslederen og Høyre­mannen Jens Petter Ekornes sier i Sunnmørsposten: «Forslaget fra regjeringa om å kutte kraftig i bevilg­ ningene til SND er kort og godt en katastrofe.» Han uttaler videre: «Jeg frykter for at dette bare er begynnelsen på en rasering av SND som drivkraft i næringsutviklinga på landsbygda». Høyres ordførere i mitt eget hjemfylke, Finnmark, slakter forslaget om å fjerne fraktutjamninga, og mener at det er helt urimelig at man skal fjerne tilskudd som sikrer mest mulig like priser over hele landet. Jeg mener fraktutjamninga har en betydning. Jeg registrerer at ordførerne i østre region i Aust­ Agder, som jo ikke akkurat er arbeiderpartiordførere alle sammen, sender skriv til kommunalkomiteen, til næ­ ringskomiteen, til finanskomiteen, hvor de sier at de vil uttrykke sterk bekymring for den mangel på distriktspo­ litikk Regjeringen legger opp til gjennom sitt forslag til statsbudsjett. Og slik kan vi fortsette fra fylke til fylke. Det innebærer selvfølgelig to ting. Det innebærer for det første at det er en dyp bekymring for de virkningene som følger av de kutt som foreslås i dette budsjettet. Men det innebærer også en dyp bekymring blant befolkningen i distriktene for det linjeskiftet og den kursendring som dette budsjettet representerer, og for den mangelen på vilje til å opprettholde den distriktspolitikk som vi til nå har hatt, som dette budsjettet representerer. Og den be­ kymringen deler jeg fullt ut. Karin Andersen (SV): SV, Senterpartiet og Arbeider­ partiet er gledelig nok enige om svært mye i denne inn­ stillingen. På en del punkter ser det ut til at Arbeiderpar­ tiet har fått en litt ny realisme i forhold til hva som skjer i praksis ute i Kommune­Norge. Schjøtt­Pedersen brukte sitt innlegg til å snakke mest om distriktspolitikk, og da har jeg lyst til å ta opp ett virke­ middel som jeg mener Arbeiderpartiet hittil har under­ vurdert. Det er skole, utdanning og forskning. Er det noe som er næringsutvikler, er det det, er det noe som er dis­ triktsutvikler, er det det. Og da er det naturlig å knytte det opp mot sjukehusoppgjøret, som Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet var enige om i vår. Ut av det sjukehus­ oppgjøret ble fylkeskommunene, som da skal sitte og virke­ liggjøre den kanskje viktigste distriktsutvikleren, nem­ lig videregående skole, den store taperen. I går kom det en rapport fra NIBR som viser at det mangler 2 milliarder kr i fylkeskommunene, og jeg vet ikke om det er noen her som greier å forestille seg hvor­ dan man skal kutte 2 milliarder kr i videregående skole og kollektivtrafikken til neste år. Nå la regjeringen Stoltenberg fram et budsjett i høst der dette ikke var tatt høyde for. I løpet av prosessen nå har Arbeiderpartiet oppdaget den katastrofale virkningen dette sjukehusoppgjøret vil ha for videregående skole, der den videregående skole virkelig blir den enormt store skoletaperen, noe som vil være katastrofalt for distrikte­ ne framover. Hvordan skal elevene få utdanning? Hvor­ dan skal alle de voksne som trenger utdanning, få det? Og da er mitt spørsmål til Arbeiderpartiet og Schjøtt­ Pedersen: Dekning av underskuddene i sjukehusbudsjettene er kanskje den viktigste faktoren i det som mangler nå. Vil Arbeiderpartiet da forholde seg til dekning av det faktiske (presidenten klubber) underskuddet i fylkes­ kommunene, eller er vi (presidenten klubber igjen) frem­ deles der at dette bare er prinsippflagging og ikke pen­ ger? (Presidenten klubber kraftig). Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg registrerer at presidenten ikke har glemt kunstene fra sin tid som byg­ ningsarbeider. La meg først gripe fatt i det representanten Andersen sier om at Arbeiderpartiet har en «ny realisme». Ar­ beiderpartiet har hatt denne realismen hele tiden, men jeg tror at den budsjettbehandlingen vi nå ser, illustrerer for­ skjellene i norsk politikk mye bedre enn det vi tidligere har sett -- forskjellene hvor Arbeiderpartiet og tradisjo­ nelt sentrum, nå Senterpartiet/SV, har stått sammen om en aktiv distriktspolitikk, og der Høyre på den andre si­ den har stått for en mindre aktiv distriktspolitikk, mens vi i dag klart får kastet lys på virkningene av de ulike ret­ 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 662 ningene som Arbeiderpartiet og Høyre her representerer, og det gjør også at forskjellene kommer fram. Når det gjelder situasjonen i fylkeskommunene, gav den grunnlag for uro også i arbeiderpartiregjeringen. Man traff bl.a. tiltak i forhold til regionsykehus og fyl­ keskommunene. Men samtidig er det viktig å peke på at vi den siste tiden har fått stadig nye rapporter om utvik­ lingen i underskuddet i fylkeskommunene som er uro­ vekkende, ikke minst underskuddet i 2001, og det er av­ dekket at flere fylkeskommuner har vanskelige tilpasnin­ ger av økonomien etter overdragelsen av sykehusene til staten. Det er slik at eventuelle underskudd fra sykehus­ driften, som må dekkes av fylkeskommunene etter at sta­ ten har overtatt ansvaret for sykehusene, vil kunne få ne­ gative virkninger bl.a. for opplæringssektoren, slik repre­ sentanten pekte på. Det er også bakgrunnen for at Ar­ beiderpartiet sammen med Senterpartiet og SV har lagt fram forslag om at Regjeringen snarest, og senest i revi­ dert nasjonalbudsjett, må legge fram forslag til et slutt­ oppgjør, og vi fremmer også i dagens innstilling forslag i samsvar med det. Anita Apelthun Sæle (KrF): Det er openbert stor usemje om kommunalbudsjettet for neste år, sjølv om alle er av den meininga at heile landet skal takast i bruk. Men det som undrar meg mest, er at Arbeidarpartiet, landets største parti, ikkje aksepterer at Stortinget har vedtatt rammene for budsjettet, ved å nekta å fordela midlar som faktisk er til rådvelde. Dette er etter Kristeleg Folkeparti sitt syn svært alvorleg og eigentleg ei bombe under budsjettordninga. Arbeidarpartiet si haldning vil sjølvsagt skapa store vanskar for alle mindretalsregjerin­ gar. Ser ikkje den nyleg avgåtte finansministeren at dette vil vera øydeleggjande for den budsjettordninga som nettopp Arbeidarpartiet var så ivrig etter å få på plass? Så spørsmålet er om Arbeidarpartiet synest at det er OK at alle som er usamde i eit budsjett og ei ramme, for fram­ tida skal agera slik Arbeidarpartiet no gjer. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Arbeiderpartiet ser alvorlig på at vi ikke finner grunnlag for å fremme for­ slag om disponeringen av budsjettrammen. Det er ikke noe vi gjør med lett hjerte, delvis på grunn av at vi mener det er et tiltak som vi bruker i spesielle situasjoner, og delvis på grunn av grunnlaget for at vi har måttet trekke en slik konklusjon. Grunnlaget for at vi har måttet trekke en slik konklusjon, er at den ramme som Kristelig Folke­ parti har tvunget igjennom i Stortinget ved et kabinetts­ spørsmål, er en ramme som ikke gjør det mulig å føre den aktive distriktspolitikken som vi mener er nødven­ dig. Det er en ramme som ikke gjør det mulig å føre den aktive boligpolitikken som vi mener er nødvendig. Det er en ramme som ikke gjør det mulig å føre den aktive ar­ beidsmarkedspolitikken som vi mener er nødvendig. Det er en ramme som ikke gjør det mulig å føre den aktive politikk i forhold til økonomisk svakstilte grupper som vi mener er nødvendig. Dette er en ramme som bare har kunnet få flertall i denne sal på grunn av at Kristelig Folke­ parti fundamentalt har endret syn i både distriktspoli­ tikken og boligpolitikken, og som bare kan få flertall gjennom støtte fra Fremskrittspartiet. Arbeiderpartiet, og også Senterpartiet, har under bud­ sjettprosessen strukket ut en åpen hånd til Regjeringen med sikte på å vurdere løsninger på budsjettsituasjonen i Stortinget. En slik løsning kunne aldri innebære den type rammer som det kommunalkomiteen har fått til disposi­ sjon innenfor dette området. Derfor må vi konstatere at dette er en ramme som bare kan få flertall med Frem­ skrittspartiet. Det er en ramme som innebærer en politikk som bare får flertall på grunn av at Kristelig Folkeparti fundamentalt har endret syn fra det man representerte ved behandlingen av distriktsmeldingen og andre viktige velferdspolitiske dokumenter, til å gi støtte til det som tidligere var mindretallets, Høyre og Fremskrittspartiets, syn. Det må man ta konsekvensen av. Da er det regje­ ringspartiene og Fremskrittspartiet som må finne løsnin­ gen på det. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Hans Kristian Hogsnes (H): Regjeringens forslag til kommunalbudsjett for 2002 er etter min mening en god plattform for kommunesektoren til å løse viktige velferds­ oppgaver. Forslaget, som anbefales vedtatt av kommu­ nalkomiteens flertall, innebærer at kommunesektoren neste år får en realvekst på 3,8 milliarder kr. Fra Høyres side er vi glad for og fornøyd med at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre, kan stå sammen med Fremskrittspartiet om hovedlinjene i Regjeringens opplegg for kommunesektoren. Vi er også tilfreds med at vi gjennom omprioriteringer for til sammen 45 mill. kr har lyktes i å spisse viktige satsingsområder i budsjettet. En sentral del av dette forslaget er 20 mill. kr til prosjek­ ter knyttet til forbedret vannforsyning, der særlig pro­ sjekter som er næringsmessig begrunnet, vil bli prioritert. Videre er det bred enighet i komiteen, dog med litt veks­ lende inndekning, om at det forebyggende brannvernar­ beidet skal forsterkes gjennom økning av bevilgningen til både Norges Brannskole og Norsk Brannvern Foren­ ing. Fra Høyres side vil vi også understreke viktigheten av at stramheten i Samarbeidsregjeringens helhetlige bud­ sjettforslag er blitt opprettholdt. Dette vil kunne være et godt bidrag til at vi får en rentenedgang her i landet. Re­ duserte renteutgifter vil virkelig kunne være et godt bi­ drag til en bedre kommuneøkonomi, og da kan det være verdt å nevne at med en samlet gjeld i kommunesektoren på 80 milliarder kr, vil en rentenedsettelse på f.eks. én prosent gi 800 millioner ekstra kommunale kroner til å løse viktige velferdsoppgaver. Et annet viktig bidrag til å bedre kommunenes hand­ lingsrom vil være Regjeringens arbeid for å etablere et momsnøytralt system, som sidestiller egen tjenestepro­ duksjon, kjøp av tjenester fra andre kommuner og kjøp av tjenester fra private tjenesteprodusenter. Her gjelder det å stimulere kommunene til å finne de beste løsninge­ ne, løsninger som gir innbyggerne mest mulig igjen for skattekronene. Det blir på en måte helt feil når kommu­ 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 663 ner som ser gode muligheter for å samarbeide om å løse oppgaver, sette sammen verdifull kompetanse og utnytte knappe ressurser til innbyggernes beste, skal straffes med store tilleggsomkostninger fordi de velger å kjøpe tjenes­ ten fra nabokommunen. Kraftige stimulanser og incita­ menter til slikt samarbeid mellom kommuner vil helt klart bidra til at innbyggerne i mange norske kommuner kan redusere frykten for uønskede kommunesammen­ slutninger. Tilhørighet, identitet og nærhet er viktige for­ trinn for mange mindre og mellomstore kommuner, men da må de samarbeide enda bedre enn det de gjør i dag. Fra Høyres side er vi opptatt av at innbyggernes for­ ventninger om gode velferdstjenester produsert innenfor en forsvarlig økonomisk ramme, krever nytenking, vilje til omstilling og evne til å se på tvers av tradisjonelle grenser. Jeg har store forventninger til at Regjeringen nå setter ny fart i omstillingsarbeidet. Det betyr fortsatt ar­ beid med inntektssystemet og foredling av oppgavefor­ delingen. Det innebærer at det må være samsvar mellom de oppgavene som blir pålagt kommuner og fylkeskom­ muner, og de midler som blir avsatt for å gjennomføre dem. Videre må det vurderes ytterligere tiltak for å stimule­ re og motivere til mer omfattende og forpliktende samar­ beid. Bedre kommunikasjoner og ny teknologi gir mulig­ heter vi ikke hadde for få år siden. Min påstand er at inn­ byggere flest ikke er fullt så opptatt av hvem som utfører oppgavene, som det en del politikere er. Derimot er folk flest svært opptatt av hvilke tjenester som tilbys, hvilken kvalitet tjenesten har og til hvilken pris dette skjer. Her ligger mye av utfordringen i den omstillingen som nå er i full gang i kommunesektoren. Mange kommuner over hele landet har vist stor omstillingsvilje og evne til å for­ søke nye og utradisjonelle løsninger. Dette vil være helt avgjørende for å få ressursene til å strekke til for å løse de velferdsoppgavene vi forventer kommunene skal ha ansvaret for i årene som kommer. Da må vi også våge å gjøre ting på nye måter. Det foreliggende forslag til kom­ munalbudsjett er som sagt en god plattform for ny driv i moderniseringen av Kommune­Norge. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Reidar Sandal (A): Eg registrerer at representanten Hogsnes snakka mykje og relativt generelt om tenestetil­ bod. Det han ikkje nemnde med eit ord, var relativt sen­ sasjonelle forslag frå Regjeringa Bondevik om ikkje å løyve midlar i det heile til kommunale næringsfond og heller ikkje løyve ei krone til regionale samordningstil­ tak. I den budsjettinnstillinga som vi no diskuterer, ser eg at regjeringspartia berre konstaterer at det ikkje finst løy­ vingsforslag frå Regjeringa på desse to områda, utan i det heile å argumentere for det som er Regjeringa sitt syn. Eg har registrert at det er sterke reaksjonar mot at Re­ gjeringa har utelate løyvingar på desse viktige punkta, frå mange kommunepolitikarar, òg frå mange Høgre­folk, som er uforståande og oppgitte over at Regjeringa Bonde­ vik kastar vrak på nødvendige midlar til å stimulere, til å leggje til rette og til å setje fart i nyskaping. Statsråd Solberg uttalte i Nationen den 21. november at regionale samordningstiltak «bidrar derimot bare til økt byråkrati». Då blir spørsmålet mitt til representanten Hogsnes: Deler representanten Hogsnes synspunkta til kommunal­ og regionalministeren, eller har representan­ ten andre motiv for den dramatiske fjerninga av løyving­ ane som Regjeringa har foreslått? Hans Kristian Hogsnes (H): Jeg er enig i det faktum at det er meget nødvendig med omstilling av en god del av de virkemidler som brukes i distriktspolitikken. Det er et faktum at vi på en del områder sitter på ordninger som krever mye administrasjon, og hvor det med rette kan stil­ les spørsmål om hva vi får igjen for det vi legger inn -- like fullt som det er områder som fungerer godt. Jeg er enig med statsråden i at det grep Regjeringen nå gjør, tar sikte på å forsøke å forbedre de områder hvor man ikke har sett gode nok resultater, få opplegg som evaluerer den innsatsen man har satt inn, og så fortsetter man med de områder hvor man har positive erfaringer. Jeg vil også understreke at jeg hører til blant dem som har større tro på positive virkemidler, at vi legger inn in­ citamenter hvor man får lavere skatt, hvor man får lavere avgifter, hvor vi får renten ned, og hvor vi i det hele tatt skaper vilkår for et lønnsomt næringsliv også i distrikte­ ne. Torbjørn Andersen (FrP): Representanten Hans Kris­ tian Hogsnes fra Høyre holdt et glimrende innlegg som jeg gjerne kunne ha holdt selv. Høyre og Fremskrittspartiet har på flere områder sam­ menfallende politiske synspunkter. Det kom også godt frem i representantens innlegg. Det gjelder den økono­ miske politikken, skatter og avgifter, det gjelder dis­ triktspolitikken, det gjelder fylkeskommunen, og det gjelder også konkurransepolitikken. Vi vet alle at med det flertall som er til stede i Det norske storting i dag, er det store muligheter for å drive gjennom reformer i den offentlige forvaltning à la dem representanten Hogsnes var inne på. Høyre har, vil jeg si, fått to utmerkede statsråder i ar­ beids­ og administrasjonsminister Victor D. Norman og kommunal­ og regionalminister Erna Solberg. Disse er sentrale i arbeidet med å reformere den offentlige sektor. Konkurransepolitikken var et sentralt tema i representan­ ten Hogsnes innlegg, og det er et sentralt element når det gjelder reformering av den offentlige sektor. De offentli­ ge velferdsmonopol trenger fornyelse gjennom økt kon­ kurranse fra private aktører når det gjelder å tilby inn­ byggerne offentlig finansierte velferdstjenester som sko­ le, helse, eldreomsorg osv. Derfor må alle hindre for fri konkurranse mellom private og offentlige aktører i vel­ ferdsmarkedet fjernes så fort som mulig. Fremskrittspartiet har et forslag, nr. 9, om å gjøre momskompensasjonsordningen generell. Representan­ ten var i sitt innlegg inne på at momsnøytralitet var viktig å få på plass. Mitt spørsmålet er derfor til representanten: Kommer Høyre til å støtte forslag nr. 9, fra Fremskritts­ 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 664 partiet, om å gjøre momskompensasjonsordningen gene­ rell? Hans Kristian Hogsnes (H): Jeg skal aller først tak­ ke representanten Andersen for god støtte for mitt inn­ legg og samtidig berolige ham med at Høyre alvorlig skal overveie å støtte forslag nr. 9. Dette er klart i tråd med hva vi selv har som målsetting, også ut fra hva jeg uttalte i mitt innlegg om den saken. Jeg tror det er viktig å understreke atter en gang at vi mener virkelig at det er nødvendig med nye grep. Dette ble tidligere i dag bekreftet av representanten Schjøtt­ Pedersen, som jo erkjente at en del av de virkemidlene man har brukt, ikke har fungert. Da må vi ikke gjøre mer av det samme. Da må vi våge å prøve nye virkemidler. Og jeg hører til blant dem som tror på en sunn konkurranse­ eksponering. Det er til forbrukernes beste. Derfor tar Re­ gjeringen nå viktige skritt i forhold til å skape et moms­ nøytralt system, og så får vi se hvor raskt vi kan komme den veien. Heikki Holmås (SV): Vi i SV syns, sammen med en haug vanlige folk over hele landet, at kommunene har altfor lite penger å drive skole, hjemmehjelpstjeneste og andre viktige samfunnsoppgaver for. Men Høyre og Kristelig Folkeparti syns kommunene har mer enn nok. Derfor skriver de i innstillingen at de «viser til den siste rapporten fra Det tekniske bereg­ ningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal øko­ nomi for november 2001 som fastslår at utviklingen i kommuneøkonomien peker i retning av stabilisering og forbedring». Men det er jo ikke det som står der i det hele tatt. Det står jo tvert imot: «Utvalget betrakter netto driftsresultat som den pri­ mære indikatoren for den økonomiske balansen i kom­ munesektoren. Utvalget er bekymret over den svake utviklingen i driftsresultatene de senere årene. Dette gjelder særlig fylkeskommunene og de større kommu­ nene. Videre er utviklingen i brutto driftsresultat bety­ delig svakere enn utviklingen i netto driftsresultat, og netto utgifter til renter og avdrag er redusert samtidig som nettogjelden har økt.» Forstår ikke Høyre og Kristelig Folkeparti hva som står her? Eller velger de å lese Det tekniske beregnings­ utvalg som Fanden leser Bibelen, for å forsøke å snike seg unna et elendig kommunebudsjett? Hans Kristian Hogsnes (H): Jeg har en relativt fersk fortid som kommunepolitiker, så jeg er godt kjent med retorikken som kommunepolitikere over hele landet nå kjører. Og jeg tror ingen vil påstå at det er så veldig man­ ge kommuner som har mer enn nok penger; det tror jeg ingen norsk kommune vil påstå. Rapporten som repre­ sentanten Holmås henviser til, kan vi vel i en parentes si er hentet fra Stoltenberg­regjeringens siste periode. Jeg vil vel påstå at med det budsjettet som nå foreligger, blir situasjonen litt bedre. Men jeg tror vi raskt skal bli enige om at den ikke er god nok. Det betyr at da må vi ikke ha ideologiske sperrer for å våge å prøve nye grep. Derfor bruker vi ord som konkurranseeksponering, derfor arbei­ der vi intenst med å få til momsnøytralitet, som gjør det mulig for kommunene å prøve nye løsninger og samar­ beide for å få ned kostnadene og få mer verdi i de tilbud de gir sine innbyggere, uavhengig av om disse innbyg­ gerne bor i små, mellomstore eller store kommuner. Hver innbygger er viktig. Men det stiller krav til oss på andre siden av bordet at vi legger til rette for at kommunene skal kunne drive godt. Og da er det ikke nok bare å øse ut stadig mer penger. Vi må kunne stille krav, og det er det vi forsøker å gjøre. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Per Sandberg (FrP): Det hersker vel ingen tvil om at Fremskrittspartiet ønsker en radikal omlegging av inn­ tektssystemet for kommunene som også selvsagt innebæ­ rer en vesentlig endring av ansvarsfordelingen mellom de enkelte forvaltningsleddene -- eller la meg prøve å for­ mulere det slik: rett og slett plassering av ansvar. For det kan ikke herske noen tvil om at situasjonen i kommunene er preget av forskjellig utslag av ansvarspulverisering. Kommunene skylder på staten, staten skylder på kommu­ nene, og midt imellom sitter fylkeskommunen. Når skolene legges ned, når eldre ikke får omsorgs­ plass eller sykehjemsplass, er det ingen som erkjenner at de gjør noen feil. Det må være tillatt å påpeke at kommu­ nene kanskje har prioritert noe av midlene sine feil, sam­ tidig som det kan og må påpekes at staten har vedtatt inn­ ført reformer uten at kommunene har fått tilført tilstrek­ kelig midler. Poenget er at hele det offentlige virkemid­ delapparatet må gjennom en omfattende reform: hvordan få utnyttet inntektene på en slik måte at en får mest mulig eldreomsorg, mest mulig helse, mest mulig skole og best mulig infrastruktur til den kvaliteten en ønsker å få ut av hver krone en tilfører. Fremskrittspartiet tar dette på alvor. Derfor synliggjør vi gjennom våre budsjett helt nye tanker og ideer om hvordan en kan nå disse målene, ikke minst målet om likt tilbud fra det offentlige, uavhengig av hvilken kommune en måtte bosette seg i. Dagens system har helt klare ut­ slag i forskjellige tilbud mellom kommunene. Mye skyl­ des forskjellige tilskudd, men også ulikheter i skatte­ og avgiftstrykket er en medvirkende årsak. Jeg syns det er urovekkende når gjennomsnittsinntek­ ten for kommunene i Østfold er 19 200 kr pr. innbygger, mens det i Finnmark er 10 000 kr mer. Det er forhold som alle bør ta innover seg. De faktiske forholdene er at kommunene i Nord­Norge har 25 pst. mer kommunale tjenester pr. innbygger enn kommuner eksempelvis i Akershus. Kommuner med under 25 000 innbyggere har over 30 pst. høyere inntekter enn kommuner med over 20 000 innbyggere. Nå er det selvsagt vanskelig å forutse om deler av disse forskjellene kommer fra prioriteringene innenfor den enkelte kommune. Men uansett, her er det situasjonen som er avgjørende. Forskjellene er enorme, og da må man foreta vesentlige endringer. 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 665 Vi er ganske kjent med ordet fremmedfrykt. Jeg synes vi innenfor offentlig sektor nå skal ta i bruk ordet end­ ringsfrykt, for det er det som er problemet. Når man foreslår små eller store endringer innenfor offentlig sek­ tor, får vi reaksjoner. Men det som jo er oppgaven vår på Stortinget, er å gjøre de riktige grepene uavhengig av de forskjellige hylekorpsene rundt omkring. Jeg kan ikke unnlate å nevne fylkeskommunen. Jeg mener det er rett og slett en skam å videreføre dette for­ valtningsleddet. Som det stod i Fædrelandsvennen den 23. november: «Fylkeskommunen er nå blitt et skikkelig problem­ barn i norsk politikk.» Fremskrittspartiet er nå det eneste partiet som er helt klart i forhold til å nedlegge fylkeskommunen. Høyre vak­ ler, og Arbeiderpartiets blokk av tilhengere tør ikke. Det stod også i Fædrelandsvennen: «Nå haster det imidlertid med å avklare skjebnen til dette forvaltningsnivået, som etter nyttår står ribbet for arbeidsoppgaver av betydning.» Vi kan ikke fortsette å behandle fylkeskommunen som en kasteball. Nå må det skapes visshet. Vissheten er at vi må gi signalene nå om at fylkeskommunen legges ned allerede fra 2003. La kommunene og staten ta over de få oppgavene som er tilbake, stopp snakket om super­ fylker og regionfylker og gi klare signaler nå. Det krever store ressurser å drive omstilling i forhold til den nye fyl­ keskommunen. Jeg må også få lov til å si at jeg mang en gang undrer meg på hvilken agenda de ansattes representanter i of­ fentlig forvaltning har. Davidsen og Kommuneforbundet -- KS også -- er de ansattes største fiende. Det er min på­ stand. Aktivitetsnivået i kommunene er nå så høyt at mange kommuner faktisk er teknisk konkurs. Når skal de også ta et helhetlig ansvar? Når kan vi forvente en edrue­ lig dialog mellom Kommuneforbundet, KS og myndig­ hetene, der de ivaretar de ansatte og innbyggerne på sikt, ikke bare i morgen. Dessuten har vi en kommunestruktur som kunne vært rasjonalisert betraktelig. At mitt eget fylke, Nord­Trønde­ lag, har 25 administrasjoner, burde umiddelbart ha ført til kommunesammenslåinger. 25 administrasjoner! Nå er vi riktignok trege i Nord­Trøndelag, men vi trenger ikke 25 administrasjoner for å passe på 130 000 nordtrøndere. Det er min påstand. Jeg er flau på vegne av nordtrønder­ ne. I den forbindelse vil jeg også nevne at det gikk et do­ kumentarprogram på NRK1 tirsdag, «Brennpunkt», som omhandlet Farum kommune i Danmark. Jeg anbefaler at alle representanter får en kopi av det programmet og bru­ ker hele jula og mellomjula til å kjøre den tapen om og om og om igjen, slik at det kanskje på et eller annet tids­ punkt går inn noen nye tanker omkring modernisering av offentlig sektor. Farum kommune hadde 700 administra­ tive stillinger. Nå er de nede på 75. Målet deres var 40. Og tjenestetilbudet i kommunen er styrket betraktelig. Jeg kunne ha sagt veldig mye om næringsutvikling. Jeg registrerer at det er skapt en krisestemning i kommu­ nene, en krisestemning skapt av enkelte ordførere og råd­ menn rundt omkring i det ganske land, men også av Ar­ beiderpartiet, SV og Senterpartiet. Og det er selvfølgelig på grunn av reduksjonene i SND og kommunale næ­ ringsfond. Det skal bli interessant å følge denne utviklin­ gen og se hvorvidt dette vil gi de negative utslagene som nå fryktes av disse partiene. Det skal bli interessant å komme til budsjettdebatten i 2002 og se hvorvidt disse kuttene har gitt de negative utslagene som her signalise­ res. Jeg tror det ikke. Men én ting kan jeg være enig i. Det er at skatte­ og avgiftslettelsene i forhold til kuttene i SND og nærings­ fondene i mine øyne er for små. For det er jo det som er noe av clouet. Skal vi ta bort de virkemidlene som eksis­ terer, som på en måte har vært nytteløse, så må vi legge inn nye. De nye virkemidlene er betydelige skatte­ og av­ giftslettelser. Da må de også være av en slik størrelse at de veier opp kuttene i SND og næringsfondene. Særlig gjelder det avgifter på bensin og diesel -- altså transport -- for distriktene. Til slutt: Lederen i komiteen, Magnhild Meltveit Kleppa, tok opp endringen i merknaden på side 71. Jeg beklager, president, også overfor komiteen, at Frem­ skrittspartiets fraksjon her har vært meget uklar. Men det er riktig slik som det står i innstillingen nå. Vi skal være ute av den merknaden, slik det er der. Dette må jeg ta an­ svar for selv, for her har jeg vært uklar. Men vi skal altså være ute, slik som det er i merknaden. Så vil jeg ta opp forslagene fra Fremskrittspartiet. Jeg vil også gi signal om at Fremskrittspartiet støtter Senterpartiets forslag nr. 22. Vi ønsker å gå mot innstil­ lingen til fullmakt under V. Helt til slutt vil jeg ta opp de rammeuavhengige for­ slag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, som jeg tror ikke er tatt opp tidligere. Presidenten: Per Sandberg har tatt opp de forslagene han refererte til -- pluss korrigert oppfatninger om hva som skal stå i merknaden, om den ene skal være inne eller ute. Jeg håper vi får klarhet i dette når vi ser referatet fra debatten. Det blir replikkordskifte. Sigvald Oppebøen Hansen (A): Representanten Sandberg gjer, som resten av Framstegspartiet, seg ofte til talsmann for dei som har det vanskelegast her i sam­ funnet. Når det kjem til budsjettbehandlinga og ein ver­ keleg skal prioritere, så ser me alle kva Framstegspartiet ønskjer å prioritere. Det er skattelette til dei som har mest frå før. Arbeidarpartiet ønskte eit skikkeleg lyft i vel­ ferdspolitikken for dei vanskelegstilte. Arbeidarpartiet ønskte å gjere visse endringar, som også representanten Sandberg har gjort seg til talsmann for. Men eg berre konstaterer at Framstegspartiet valde ei anna prioritering. Når det gjeld arbeidsmarknadssituasjonen, var ikkje representanten Sandberg inne på det området i det heile i sitt innlegg. Me ser ein urovekkjande stigande tendens til auka arbeidsløyse i desse dagar. Framstegspartiets svar på dette er kraftige kutt innanfor generelle arbeidsmark­ nadstiltak, store kutt i Aetat og eit ønske om å liberalisere 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 666 overtidsarbeidet. Og ikkje nok med det: Arbeidarpartiet foreslo i sitt budsjettframlegg eit nytt tiltak innanfor Aetat som skulle hjelpe dei som av ulike årsaker har pro­ blem på arbeidsmarknaden. Dette stoppa Framstegspar­ tiet elegant, saman med Kristeleg Folkeparti og Høgre. Det er grunn til å spørje representanten Sandberg: Øn­ skjer verkeleg Framstegspartiet eit inkluderande arbeids­ liv med plass til alle? Så er eg ganske forundra over det siste representanten Sandberg sa i sitt innlegg, om endringa på side 71 i inn­ stillinga. Da innstillinga blei skriven, var Framstegspar­ tiet med på den merknaden, slik at det var ein fleirtals­ merknad. Å kome tre, fire, fem dagar etterpå og seie at ein ikkje er med på fleirtalsinnstillinga på det området, synest eg er underleg. Om situasjonen hadde vore slik då innstillinga blei skriven, ville me kanskje ha vurdert å endre merknaden. Per Sandberg (FrP): Til det siste først: Jeg beklager at fraksjonen har vært uklar når det gjelder den flertalls­ merknaden. I utgangspunktet var vi inne med et obs. på den merknaden. Vi gikk på ett tidspunkt inn. Det var den feilen undertegnede gjorde, for det skulle vi ikke ha gjort. Det beklager jeg. Når representanten er veldig opptatt av Fremskritts­ partiets politikk overfor dem som har minst, vil jeg bare vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett, som fak­ tisk gir skattelette til dem som har minst, i motsetning til det budsjettet Stoltenberg la fram, som ville ha gitt skatte­ lette bare til dem som har mest. Et eksempel her er Stoltenbergs forslag til reduksjon av toppskatt, som bare skulle gjelde dem som har to inntekter, og bare dem som tjener over et visst beløp. Det er Stoltenbergs framlegg. Fremskrittspartiet ønsker å øke innslaget på toppskatten for alle, også for dem som har kun én inntekt, samtidig som vi ønsker å foreta reduksjoner i bunnen, som når alle. Samtidig vil jeg vise til Fremskrittspartiets avgiftspo­ litikk, som generelt vil slå best ut for de som har minst. For det er klart at det er strømavgiftene til Arbeiderparti­ et, det er de kommunale avgiftene til Arbeiderpartiet, og det er de kommunale eiendomsskattene til Arbeiderpar­ tiet som er utslagsgivende for de som har minst. Her har vi en generell reduksjon. Det vil nå ikke minst barnefa­ milier med lave inntekter, pensjonister og enslige. Så her tror jeg at Fremskrittspartiet har en meget, meget god samvittighet. Så til arbeidsmarkedet. Nå har vi åpnet for at private skal få komme ut i markedet og jobbe i forhold til ar­ beidsmarkedstiltak. Da må vi også tro at de greier den jobben. Det etableres nå flere og flere selskap for å drive med ansettelser og salg og leie av arbeidskraft. Da må vi tro at det vil avlaste Aetat. Dermed kan vi også redusere bevilgningene til den etaten. Hans Kristian Hogsnes (H): Aller først, for ordens skyld: Jeg anser de rammeuavhengige forslagene nr. 1 og 2 som fremmet for Stortinget, samtidig som komiteens anbefaling for rammeområdene 6 og 7 er fremmet for Stortinget. Fremskrittspartiets representant Per Sandberg berørte viktige områder i sitt innlegg, og jeg skal nøye meg med å kommentere et par forhold. Jeg må nok skuffe representanten Sandberg med å si at jeg ikke akter å sitte hele julen og se på video fra Farum. Derimot kan jeg berolige ham med at jeg har vært i Farum, og jeg har hatt en rekke møter med borgermes­ ter Peter Brixtofte. Han fremstilles nesten som spøkelses­ lignende her i landet, mens han gjør brakvalg i Farum kommune og helt klart har lyktes med å modernisere den kommunen. Vi er enige om at ambisjonen om et mer mo­ derne Kommune­Norge krever større og bedre fokus på den enkelte innbygger, og det har de ikke minst lyktes med i Farum. Regjeringspartiene er i likhet med Fremskrittspartiet opptatt av modernisering av Kommune­Norge og beho­ vet for et systematisk arbeid for å skape et mer rettferdig inntektssystem for kommunene. Jeg er enig i at staten de siste årene har skaffet seg en stadig sterkere kontroll over kommunenes inntekter, og at det i liten grad ligger incita­ menter for kommunene til selv å påvirke sine inntekter, dog med unntak av at de kan innføre nye skatter og høye­ re avgifter. Jeg har særlig merket meg Fremskrittspartiets merk­ nader rundt kommunesektorens inntekter og ønsket om tilbakeføring av deler av selskapsskatten. Mitt spørsmål til representanten Per Sandberg er derfor: Kan Frem­ skrittspartiet nå garantere at de, slik de tidligere har fore­ slått, vil være med regjeringspartiene på et forslag om å tilbakeføre en del av selskapsskatten til kommunene? Per Sandberg (FrP): Nå var ikke Hogsnes den første jeg tenkte på da jeg foreslo videotimer i julen. Jeg tror det er en rekke andre som kanskje har mer behov for å sitte og se på video. Men jeg tror ikke det gjør noe om også Hogsnes tar en time eller to, hvis han har noen ledi­ ge stunder i julen. Når det gjelder selskapsskatten, er det helt klart. Det er enkelt for meg å svare at vi ikke bare vil tilbakeføre deler av selskapsskatten, vi vil tilbakeføre hele selskaps­ skatten. Det foreslo Fremskrittspartiet også i forrige pe­ riode en rekke ganger. De gangene vi gjorde det, var det liten støtte å få fra Høyre. Men nå er det nye toner, og jeg ser virkelig fram til at de signalene også kommer fra Re­ gjeringen. Når det generelt gjelder inntektssystemet til kommu­ nene, beskrev jeg litt av det i mitt hovedinnlegg. Jeg tror ikke at Høyre og regjeringspartiene er på riktig vei for å skape en større rettferdighet når de i merknadene faktisk slår fast at enkelte tilskudd skal videreføres på samme måte som nå. Jeg tror regjeringspartiene også må være villig til å vurdere alle de andre tilskuddene som ligger i dagens virkemidler, og da tenker jeg på Nord­Norge­til­ skuddet, som regjeringspartiene i sine merknader slår fast at de ønsker å videreføre. Ellers ser jeg, som Hogsnes, fram til en videre dialog med regjeringspartiene i Stortinget, og håper at vi sammen skal få løse mange ting opp mot modernisering 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 667 av offentlig sektor, og da særlig opp mot kommunesekto­ ren. Presidenten: Presidenten regner faktisk med at video­ anmeldelser som gis her i salen, har omtrent de samme virkningene som videoanmeldelser i avisene, så vi får nok selv bestemme hva vi skal titte på. Heikki Holmås (SV): Jeg tenkte jeg skulle si noe om noe som Per Sandberg har brukt mye tid på i komiteen, og som det er skrevet mye om i merknadene, men som det ikke ble sagt noe om i innlegget i det hele tatt. I budsjettinnstillingen skriver Fremskrittspartiet i sine merknader at «alle mennesker er født frie og like i ver­ dighet og rettigheter, uavhengig av rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse eller oppfatninger». De skriver også at «et samfunn som bygger på like­ verd må respektere menneskers ulike egenart, kultur, holdninger, erfaringer og livsførsel». Dette er jo kjempebra! Problemet er bare at det er in­ genting i flyktningpolitikken og innvandringspolitikken til Fremskrittspartiet som henger sammen med akkurat dette. I forhold til f.eks. arbeidstillatelse skriver de bl.a. at en er nødt til å se på om enkeltes rettigheter må være svært begrenset, og at «det må gjøres flere og større unn­ tak fra hovedprinsippet om like rettigheter» -- med andre ord for folk som kommer hit for å jobbe. Om integrering sier de at det forutsettes at folk som kommer hertil, skal akseptere det norske samfunns kultur og bli en del av og ta del i det. Men dette er det jo flere grunner til å stille spørsmål ved om Fremskrittspartiet faktisk lever opp til. Mitt syn på norske verdier er at forskjellen på en imam som er for tvangsekteskap eller omskjæring, og mitt syn, og på mitt syn og synet til de aller fleste i Fremskrittspartiet er ak­ kurat like stor. Og mitt syn er også det at jeg står nærme­ re en iransk opposisjonell ateist enn f.eks. ledere av en­ kelte deler av indremisjonen som ikke tillater kvinner å ha stemmerett i trossaker. Ser ikke Fremskrittspartiet at det her er et utrolig stort sprik? K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­ sidentplassen. Per Sandberg (FrP): Jeg må si at når representanten Holmås tar replikk, skaper det bare mer og mer forvir­ ring. Når det gjelder det siste minuttet av denne replik­ ken, tror jeg at jeg må få referatet og lese det om og om igjen, for jeg skjønte i hvert fall ikke hva representanten Holmås var ute etter. Det Holmås helt klart unnlot å nevne i forhold til Fremskrittspartiets merknader -- for øvrig er det første som representanten Holmås leste opp, en programerklæ­ ring fra Fremskrittspartiet -- var at vi lever etter et prin­ sipp om at den enes frihet ikke går lenger enn til der den andres starter. Og det er også veldig vesentlig i forhold til at vi aksepterer mangfoldet og friheten til det enkelte in­ divid, så lenge det ikke er til belastning for andre men­ nesker. Det gjelder innvandrere, det gjelder nordmenn, det gjelder meg, og det gjelder Holmås. Så enkelt er det. Men jeg registrerer at vi er i ferd med å få en debatt om asyl­ og innvandringspolitikken i Norge. Denne de­ batten kommer nå på grunn av at resultatene av de siste tiårs politikk nå for alvor har gått opp for flere. Det er på tide, for nå er det etter min påstand krisetilstander. I år tar vi imot 16 000 asylsøkere. Vi har nettopp omfordelt 300 mill. kr for å møte utfordringene. Det står flere tusen mennesker i kø for å få behandling av sine asylsøknader, det står flere tusen mennesker uregistrert hos politiet, kommunene tvinges til å ta imot flyktningene, kommu­ nene tvinges til å åpne asylmottak og asylleire, barn sitter innelukket i flere år, mindreårige asylsøkere får ikke den oppfølgingen de krever, arbeidsledigheten blant innvand­ rerne er enorm. Nå kreves det tiltak, og Fremskrittspar­ tiet har medisinen. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Karin Andersen (SV): Jeg vil først ta opp de forslag i budsjettinnstillingen der SV enten er forslagsstiller eller medforslagsstiller. Valgkampen i høst dreide seg om mange ting, men to av tingene var SVs kjernesaker. Det var en moderne sko­ le, og det var kamp mot fattigdom. Og alle sakene som kommunalkomiteen har, omhandler dette. Det er kom­ muneøkonomi, det er arbeid, det er bolig, det er integre­ ring, og det er distriktspolitikk. Fattige barn og nedslitte skoler har ingenting med en moderne velferdsstat å gjøre. I en moderne velferdsstat er skolen så mangfoldig, framtidsrettet og god at alle for­ eldre ønsker å ha barna sine der. Skolen er gratis, og alle barn har rett til barnehageplass og SFO, til en pris som foreldrene kan betale. Dette er godt for alle. Alle egen­ andeler i skolen må bort. SV har nå greid å få til en seier i kirke­, utdannnings­ og forskningskomiteen for dette, og det er bra. I tillegg bør vi få på plass gratis kultur­ og fritidsakti­ viteter der ingen barn skal være ekskludert fordi de ikke har råd til å delta. Dette er essensen i forskjellen på SVs samfunnssyn og høyresidens og Regjeringens samfunns­ syn. Vi ønsker å satse steinhardt på løsninger som ikke ekskluderer. Regjeringen vil øke forskjellene og reparere de grelleste utslagene ved behovsprøvde ordninger. Det er dette kommuneøkonomien dreier seg om. Det dreier seg i hovedsak ikke om triksing med systemer hit og dit. Det er bare utregninger. Men kjernen må være målet, hva det er vi vil med de pengene vi putter inn. SV mener det trengs 4 milliarder kr mer i frie inntekter og 3,5 mil­ liarder kr mer til ulike tilskudd. Sjøl med de rammene ser vi at vi vil ha langt igjen for å nå de målene vi har satt oss. Jeg vil snakke litt mer om skole og utdanning, for vel­ dig mange sier at det er jobb nr. 1. Også regjeringspartier har sagt det. Det er viktigst for den enkelte for i full frihet å ha kontroll over sitt eget liv. Det verner mot fattigdom 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 668 og marginalisering for enkeltmennesket. Det er viktigst for landet, for det er kunnskapen som skal skape det vi skal leve av i framtida, og det verner samfunnet mot for store ulikheter, som gjør at samfunnet blir dårlig å leve i. Det er viktigst for næringslivet, for det er sånn vi kan skape vekst og verdier, og det er viktig for distriktene. Men hva skjer nå? Det er manglende opprustning i grunnskolen og særlig i ungdomsskolen. Jeg har før i dag vært inne på det som er i ferd med å skje i videregående skole. Bare i Hedmark fylke mangler det 140 mill. kr, som til neste år må kuttes på videregående skole og sam­ ferdsel. Er det noen i denne salen som greier å forestille seg konsekvensen av et kutt i en slik størrelsesorden i den videregående skole? Fra før er det, ifølge tidligere kommunalminister Sylvia Brustad, heller ikke lagt inn en eneste krone i kommuneøkonomien for å gjennomføre kompetansereformen, som Stortinget gav sin tilslutning til i Innst. O. nr. 89 for 1999­2000. Der gav vi faktisk rett til videregående utdanning for voksne. Staten skulle «fullfinansiere merkostnadene for fylkeskommunene knyttet til voksnes rett til videregående opplæring», stod det der. -- Ikke én krone! I tillegg har man altså helt fram til i dag vært totalt blind for det ranet, som jeg nesten vil kalle det, som oppgjøret mellom staten og fylkeskommu­ nen om sykehusene er. Når det gjelder de voksne, er det bare i Hedmark 700 voksne som har meldt at de ønsker slik utdanning. Det ville jo være et enormt løft for distriktet. Det ville være et enormt løft for å sikre at disse menneskene ikke blir ar­ beidsledige, og at vi får utvikling i næringslivet og utvik­ ling i distriktene. Derfor er vi nå nødt til å få fylkeskom­ munene ut av den økonomiske hengemyra som de nå er i. Her er storting og regjering nødt til å ta et felles ansvar for å få dette til. Dette er ikke en spesiell sak som SV har funnet på. Dette dreier seg om at vi skal greie å gjennom­ føre de sakene vi har sagt at vi er enige om, nemlig å sik­ re at alle voksne og all ungdom skal få videregående ut­ danning. Jeg vil bare minne om St.prp. nr. 22 for 2001­2002, som også ligger til behandling i Stortinget i år, der Re­ gjeringen som vanlig mener at Stortinget skal dekke 298 mill. kr i underskudd på Rikshospitalet. Det har vært kutyme i alle år. Når det gjelder statlige sykehus har man gjort det, når det gjelder fylkeskommunale har man ikke gjort det. Dette må det bli slutt på. I tillegg ønsker SV en spesiell ordning for ressurskre­ vende brukere av kommunale helsetjenester. Vi ønsker å løfte det ut av rammene og legge det på en spesiell til­ skuddspost. Vi ønsker en storbysatsing, først og fremst ved egne storbytilskudd, en massiv satsing på boligbyg­ ging, på samferdsel, på barnehage og skole, framfor sys­ temer som gjør at småkommuner som nå greier å ha f.eks. en eldreomsorg der de slipper å legge sine gamle kl. 17 om ettermiddagen, får et dårlig tilbud de også. Vi er altså nødt til å få dette inn i et system som ikke er slik at noen alltid må tape og få et dårlig tilbud. Så til integrering: Der er det store utfordringer. Poen­ get med å diskutere dette er om vi går til oppgaven med den hensikten at vi skal lykkes, eller om vi går til oppga­ ven slik Fremskrittspartiet gjør, med et ønske om at vi skal mislykkes. Aktiv politikk, introduksjonsprogram, språkopplæring, tiltak gjennom Aetat osv. er viktig. SV har i sine merknader sagt at respekt for likestilling og de­ mokrati er grunnlaget for all politikk i Norge. Det er ikke Fremskrittspartiet med på, og jeg undrer meg sterkt over det. Jeg skal ta ett eksempel, og det er skolen. Hvis man virkelig frykter fundamentalisme og sjåvinisme, enten den er etnisk eller kulturell, kan jo umulig svaret være flere private skoler, der barn fra ulike miljøer skal isole­ res og dyrke sine fordommer mot hverandre. Den offent­ lige fellesskolen skal være den smeltedigelen der barn med ulik bakgrunn møtes og lærer seg å leve sammen. Diskusjon og dialog er det viktigste. Så til kapitlet om arbeid. Der er arbeidslinja helt ve­ sentlig, og den har det vært brei politisk enighet om. Men jeg undrer meg etter å ha lest Dagbladet for i dag om det ikke nå er lagt en svær bombe under den enigheten som har vært på dette området. En viktig del av det har jo vært den avtalen som nå er inngått mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet om sykelønnsordningen og sat­ sing på aktive tiltak for å få folk ut av trygd -- og de skal få beholde sykelønnsordningen. I Dagbladet i dag kom­ mer Olav Magnussen i NHO igjen med kraftige angrep på sykelønnsordningen, trygdeordningen og typisk nok igjen på dem som har lavest trygd, lavest lønn og små stillinger. Skal flest mulig være i arbeid, må vi faktisk tåle at noen blir syke iblant. Skal flest mulig være i ar­ beid, må vi tåle at noen har små stillinger. Og hvis ar­ beidstakere skal gå over på trygd, må vi faktisk tåle at også de har en trygd det går an å leve av. Jeg lurer på om dette utspillet som kommer fra NHO i dag, er klarert med Regjeringen. I regjeringserklæringen som jeg står med foran meg, står det at Samarbeidsregje­ ringen aktivt vil følge opp den inngåtte avtalen med par­ tene i arbeidslivet om tiltak for å redusere sykefraværet. Jeg lurer på om Regjeringen nå vil slå i bordet overfor NHO og si at nå får det være nok, nå får man slutte å tul­ le med disse ordningene, og så får man satse ordentlig på de tiltakene man har blitt enig om, slik at folk som tren­ ger det, får den hjelpen de skal ha. I komiteen har vi blitt enig om en formulering der det står: «... trygdeordningen er et gode og er etablert for å dekke reelle behov hos syke, uføre og arbeidsledige og at det ikke er et problem at de brukes av de som trenger dem.» Det er et viktig utgangspunkt vi er nødt til å ha. I tillegg er vi nødt til å ta tak i arbeidslinja og de ord­ ningene som skal til for å realisere den. Slik det er nå, er de etatene som har ansvar for dette -- Aetat, trygdeetaten og sosialkontorene -- separate etater med oppsplittet an­ svar, og de fleste steder har de atskilte kontorer. Ingen av etatene har et overordnet ansvar, verken lokalt eller sen­ tralt. Dette hjelpeapparatet for arbeidslinja er minst til­ gjengelig for dem som trenger det mest. Her trengs det en opprydding. I tillegg har Statistisk sentralbyrå for femte år på rad vist at tiltak for arbeidsledige virker -- 42 pst. får jobb med tiltak, 28 pst. uten. Dobbelt så mange starter ordinær 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 669 utdanning hvis de har gått på tiltak. Hvilken mening er det da i å ikke øke innsatsen? Hvis vi mener at arbeid er nøkkelen til å få folk ut av fattigdom, må vi forsterke de tiltak som øker muligheten til å lykkes. Presidenten: Karin Andersen har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg har lyst til å star­ te med å takke for eit godt og konstruktivt samarbeid i komiteen mellom Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet. Representanten Karin Andersen har vore ein sterk bi­ dragsytar til eit godt resultat, og me har fått stor grad av einigheit på mange vesentlege, gode politiske område. Representanten Andersen snakka veldig mykje om ut­ danning i sitt innlegg, og det set ein tidlegare utdannings­ politikar pris på. Eg er heilt einig med representanten når det gjeld viktigheita av utdanning i distriktspolitikken, ikkje minst når det gjeld å kvalifisere seg for arbeidslivet. I innstillinga er SV uklart på enkelte område. Eg skal ta for meg eitt område, og det gjeld bustøtteordninga. Der seier SV at dei i prinsippet er einig med Arbeidarpar­ tiet og Senterpartiet i at bustøtta skal utbetalast månad­ leg, og ikkje som i dag med tertiale utbetalingar. Seinare i innstillinga seier SV at forslaget om månadlege utbeta­ lingar vil slå uheldig ut for mottakarane av bustøtte, og så seier dei vidare at SV vil «videreføre dagens ordning med etterskuddsvis utbetaling tre ganger i året». Dette er litt forvirrande, og mitt spørsmål er: Kva meiner eigent­ leg SV? Det andre eg vil ta opp med SV, er forslaget om å løy­ ve 584 mill. kr meir enn Bondevik­regjeringa når det gjeld butilskot til etablering, utbetring og utleigeboligar. Arbeidarpartiet er einig med SV i at her er det viktig å ta eit krafttak. Men blir ikkje dette berre eit slag i lause luf­ ta når me veit at det ikkje finst planar ute i kommunane? Og spørsmålet blir faktisk kva for tiltak SV vil setje i verk for å få til ei sosial bustadbygging ute i kommunane. Karin Andersen (SV): Jeg vil benytte anledningen til å rette takken tilbake, og jeg ser for meg at det nå ska­ pes en brei allianse mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV i tunge, viktige spørsmål. Det er viktig! Det er også en viktig allianse hvis vi ser litt framover, for å bry­ te det store nakketaket som høyresida og Fremskrittspar­ tiet nå har på norsk politikk. Når det dreier seg om bostøtteordningen, er ikke det mer forvirrende enn som så. Vi ønsker et system med månedlige utbetalinger. Men vi ser at ved det systemet som Regjeringen nå har foreslått, vil bostøtteutbetalingen henge tre måneder etter, og det blir et stort problem for likviditeten når man ikke får utbetalt bostøtte mer konti­ nuerlig. Vi har pekt på det i merknaden. Vi ønsker oss altså en utbetaling med månedlige beløp, men vi ønsker at man kommer inn i et system der man får utbetalt bo­ støtten når man skal ha den, og ikke med et slikt etterslep som det legges opp til nå. Når det gjelder botilskuddet, er det en av SVs hjerte­ saker. Det er helt riktig at det mangler en del planer. Et av virkemidlene som SV har foreslått, er at staten skal gå mer aktivt inn på eiersiden ved oppstart. Det er et av våre forslag. Vi ser at her går det for smått i kommunene, så vi ønsker oss en mye mer aktiv rolle på det området. Det andre er at disse tilskuddene kan brukes til byg­ ging. Det er viktig, for det trengs mer, og det er det enes­ te som kan gjøre noe med prisene. Men det går faktisk også an å kjøpe. Tilskuddene kan brukes til kjøp av boli­ ger, og vi vet at det er 5 000--6 000 som er bostedsløse i dette landet -- det har vi visst så lenge jeg har sittet på Stortinget. Kaldt blir det om vinteren også, og vi får ikke gjort noe med det. Hadde vi fått disse pengene på plass, kunne vi kanskje sluppet å gå denne vinteren i møte med skam fordi vi ikke har greid å skaffe boliger til dem som ikke engang har tak over hodet. Peter Gitmark (H): Representanten Andersen og SV har i hele partiets historie vært opptatt av boligpolitikk. De skriver sågar i sine egne merknader under kap. 581 om bolig og bomiljøtiltak at det er for få utleieboliger for ungdom og vanskeligstilte. SV har vært høyt på banen når det gjelder kritikk av Samarbeidsregjeringen for re­ duksjon i boligtilskuddet, selv om 26 mill. kr går til økt satsing på studentboliger. Denne kritikken finner jeg para­ doksal, fordi SV i kirke­, utdannings­ og forskningskomi­ teen -- som er den eneste komiteen der SV er i posisjon -- kutter hele Samarbeidsregjeringens økning til studentbo­ liger. Har SV en politikk som er forskjellig fra opposi­ sjon til posisjon? Videre i sitt innlegg i dag snakket Karin Andersen om integrering. Men nok en gang tilbake til kirke­, utdan­ nings­ og forskningskomiteen, hvor SV kutter tilskudde­ ne til språklige minoriteter i grunnskolen med 12,8 mill. kr. Jeg vil igjen spørre Karin Andersen: Har SV en for­ skjellig politikk i opposisjon og i posisjon, og hva skyl­ des disse motstridende standpunktene? Karin Andersen (SV): Jeg er veldig glad for at vi fikk disse to spørsmålene, de gir meg grunn til å få fram det viktige vi har fått til i kirke­, utdannings­, og forsk­ ningskomiteen. Der har vi nå nemlig sikret flertall for en studiefinansiering som vil gi over 1 milliard kr i bedring på studiefinansieringen. Det er et kjempeviktig struktur­ grep som har blitt gjort, som har sikret 40 pst. stipendan­ del til studentene. Så er det helt riktig at vi for å få til det har måttet være med på et kutt på studentboliger. Helt pa­ rallelt med dette jobber vi med en omgrupperingspropo­ sisjon som ligger til behandling nå, for å få på plass de pengene igjen allerede på inneværende års budsjett. Det skal ikke stå på SV hvis Høyre og regjeringspartiene vil være med på å løfte boligsektoren -- overhodet ikke! Når det dreier seg om det kuttet som representanten viser til på opplæring for språklige minoriteter, er ikke det helt riktig forstått slik som representanten sier det. Dette dreier seg nemlig om en overslagsbevilgning og om rettigheter til undervisning. Det man slett ikke har 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 Trykt 3/1 2002 2001 670 gjort her, er å kutte på tilskuddene, slik at tilskuddssatsen til denne undervisningen ligger fast. Den ble endog økt i fjor etter å ha stått stille i veldig mange år. Det betyr at det utløses penger ut fra hvor mange som faktisk fyller kravene og får undervisning. Dette er en overslagsbevilg­ ning, og det har vært mange debatter tidligere rundt hvor­ dan vi trikser med dem i Stortinget. Noen kaller det «Harry­penger», og noen har andre begreper på det. Jeg skal ikke gå så dypt inn i hva Regjeringen sjøl har gjort med «sine» penger, både før og etter de la fram proposi­ sjonen, hvordan de nå har forhandlet i ulike komiteer, og hvordan de har sjonglert litt med overslagsbevilgninger. Men det er altså ikke snakk om et reelt kutt. Hvis antall elever som melder seg er høyere, så er dette en overslags­ bevilgning, og da vil det bli utbetalt med den satsen som ligger fast. Per Sandberg (FrP): La meg først få lov å si til re­ presentanten Andersen at det hun sier om private skoler, faktisk sier mye mer om SVs representanter og deres for­ dommer og mangel på toleranse overfor andre mennes­ ker. Jeg er ikke langt fra å si at representanten Andersen er injurierende når det kommer en påstand om at barn i private skoler dyrker fordommer mot hverandre. Men det er vel ikke noe nytt fra SV. Så registrerer jeg at representanten Andersen igjen bruker veldig mye tid i sitt innlegg på Fremskrittspartiet -- som om dagens situasjon er skapt gjennom at Frem­ skrittspartiet har hatt makt. Det er jo ikke tilfellet. Det er jo nærmere SV og Arbeiderpartiet som har skapt den si­ tuasjonen som eksisterer i dag. Og med all respekt å mel­ de må vi få lov å ha oss frabedt å bli satt til ansvar for at vi har en kritisk situasjon både innenfor flyktning­ og asylpolitikken og innenfor offentlig sektor. SV vil jo bare videreføre de gamle virkemiddeltiltakene. De vil styrke de gamle tiltakene innenfor offentlig sektor. De vil også styrke og videreføre den gamle snillistiske asyl­ og inn­ vandringspolitikken. Nå har til og med deres egne tatt ett oppgjør med at den snillistiske asyl­ og innvandrings­ politikken til venstresiden har slått feil. Likevel ser vi også noen positive ting i SV. Nestleder Inge Ryan er ute i Trønder­Avisa i dag og sier at enten må fylkeskommunen nå avvikles eller så må den tilføres nye oppgaver. Mitt spørsmål til Andersen er: Hvis vi nå ikke lykkes med å tilføre fylkeskommunen nye oppga­ ver, vil da SV være med og legge ned fylkeskommunen? Karin Andersen (SV): Hvis representanten Sand­ berg hadde tatt seg bryet med å lese SVs merknader, had­ de han sett hva som står der. Der står det nettopp det at hvis man nå ikke greier å få tilført oppgaver og få sam­ svar mellom oppgaver og økonomi, og får på plass et system som gjør at man ser noen mening i de oppgavene som ligger igjen, og det er noen penger der, så er vår konklusjon også på det helt klar. Dette er en situasjon som ikke kan fortsette slik det ligger an til nå. Et skikke­ lig sykehusoppgjør til våren kan rette opp situasjonen. Men det bør ikke være noen overraskelse for en som har sittet i komiteen at SV har dette standpunktet. Det står i innstillingen. Når det dreier seg om de andre temaene som represen­ tanten Sandberg tok opp, vil jeg også be representanten Sandberg om å lese hva SV faktisk skriver når det dreier seg om integreringspolitikk. Vi er tvert imot ganske kri­ tiske til mye av den politikken som har blitt ført -- ikke på det grunnlaget som Fremskrittspartiet har, fordi Frem­ skrittspartiets politikk går jo ut på at det egentlig burde vært færre her, at det hadde vært best om de hadde reist, og at flest mulig skal være akkurat som oss. Det er et helt utopisk resonnement. Verden er ikke slik, og den kom­ mer ikke til å være slik. Verden kommer til å være fler­ kulturell og mangfoldig. Dette er SVs utgangspunkt, og vi må møte det med positive tiltak. Vi ser utfordringene, men vi ønsker altså en langt mer aktiv politikk for intro­ duksjonsprogram og introduksjonsstønad, og en aktiv politikk for bolig. Vi har presset på for at Aetat skal få virkemidler slik at de skal kunne gå inn med tiltak til ar­ beidsledige innvandrere veldig raskt. Vi har presset på for å få mer utdanning og språkopplæring. Vi har i det hele tatt lenge ønsket en politikk der vi skal være mye ty­ deligere og få folk reelt integrert, istedenfor at de skal sit­ te og vente og stirre i veggen i flere år før de kan få hjelp til å bli integrert i det norske samfunnet. Presidenten: Da er replikkordskiftet avsluttet. Anita Apelthun Sæle (KrF): I boka «Hvorfor galt går verst» har Gudmund Hernes omtala opposisjonsprin­ sippet, og det lyder: «Der det er vilje, mobiliseres det motvilje.» Og det er vilje i Samarbeidsregjeringa til å leggja til rette for at Kommune­Noreg skal kunna gje innbyggjara­ ne eit godt tenestetilbod. Kommuneøkonomien er nesten 250 mill. kr høgare enn Stoltenberg­regjeringa la opp til, men det viktigaste for Kommune­Noreg er at budsjettet er tilstrekkeleg stramt til at ein rentereduksjon er sann­ synleg. Berre 1 pst. rentenedgang betyr 800 mill. kr i bet­ re rammer for Kommune­Noreg; det vil bety meir til sku­ le, helse og eldreomsorg. Velferden vert skapt lokalt. Motviljen er klarast uttrykt i at Arbeidarpartiet -- lan­ dets største parti -- ikkje godtar at rammene er gjevne, slik budsjettreglementet bestemmer, og stemmer imot dei vedtatte rammene. Og når representanten Schjøtt­Peder­ sen då svarer at dei gjer det på grunn av t.d. ein arbeids­ marknadspolitikk som dei ikkje kan stå inne for, verkar det rimeleg overdrive i og med at dei 30 mill. kr som er kutta, likevel betyr at Regjeringa sitt budsjett ligg 56 mill. kr over saldert budsjett for inneverande år, altså 2001. Det betyr 3,5 pst. vekst og same tal på årsverk, og eg lurar på kva forhold den førre finansministeren hadde til sitt eige budsjett for 2001. Kommuneøkonomien er altså akseptabel, og kan, om utviklinga går slik vi har forventa, verta svært god. Det er fleire element innanfor kommuneøkonomien som det er grunn til å gleda seg over. Ressurskrevjande brukarar er ein uhandterleg utgifts­ post for mange kommunar. No har fleirtalet, regjerings­ Forhandlinger i Stortinget nr. 46 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 S 2001--2002 2001 671 (Apelthun Sæle) partia og Framstegspartiet, bedt om ei toppfinansierings­ ordning som vil gjera at tilbodet til desse som treng hjelp og omsorg døgnet rundt, ikkje vert så avhengig av den enkelte kommunes økonomi. I to år har eg vore medlem av kommunalkomiteen. Heile tida har dette temaet vore på dagsordenen, og no kan ikkje minst dei små kommu­ nane sjå fram mot ei betre finansiering. Sjukehusreforma og oppgjeret etter den vert også revur­ dert, og det nemnde fleirtalet ber Regjeringa om å koma til­ bake med eit rettferdig oppgjer til dei fylkeskommunane i revidert nasjonalbudsjett. Alle partia gjev uttrykk for lik­ nande synspunkt. Og på bakgrunn av den debatten vi hadde i dette huset i juni om akkurat denne saka, der det ikkje var mogleg å endra det som vart kalla «eit statleg røvartokt», vil eg sitera ei kjend utsegn frå valkampen: «Det er jammen godt vi har valg av og til.» Det gjeld også for eldrereforma, som no får ei nødvendig vidareføring. Forliket med Framstegspartiet var forresten svært bra for både programmet for vassforsyning, som no vert til­ ført 20 mill. kr som spesielt skal rettast mot næringsmid­ delindustriens behov, og for dei 14 kommunane som opplevde at lovnaden om kompensasjon for arbeidsgje­ varavgifta ikkje vart følgd opp. For å vera ærleg så er det eit kapittel som eg er lite stolt over. Fyrst kutta Arbeidar­ partiet dei 154 mill. kr som var lova, og på 14 dagar klar­ te ikkje Samarbeidsregjeringa å få noko på plass. Det vart heller ikkje fleirtal for noko i finansinnstillinga. Der­ for gleder det meg at desse 14 kommunane no får 20 mill. kr -- ein symbolsk sum kanskje, men dog. Aldri, trur eg, har eg sett så mange Kristeleg Folke­ parti­sitat i nokon arbeidarpartimerknad som i denne inn­ stillinga. Regional­ og distriktspolitikken har fått betyde­ lege kutt. Likevel er ikkje bildet heilsvart. På dei fleste områda er ikkje ramma langt unna den som distrikta har operert med for inneverande år. Det er dermed ikkje no­ kon katastrofe vi er vitne til. Det er faktisk mange hundre millionar som skal brukast nettopp i distrikta. Og Regje­ ringa vil leggja vinn på å målretta dei i endå større grad mot utkantane og mot innovasjon. I tillegg vil eg leggja vekt på Regjeringa sin skatte­ og avgiftspolitikk. Det er ingen tvil om at dei eksisterande be­ driftene, som ofte tenderer mot raude tal, vil ha nytte av av­ gifts­ og skattekutt, og rentenedgang er vesentleg for alle. Sjølv om kommunale næringsfond ikkje får den ynsk­ te kapitaltilførselen i år på 93 mill. kr, går det ikkje an å sjå bort frå at det nye investeringsselskapet som vi no set av nærare 2,5 milliardar til, også vil hjelpa distrikta. Dis­ trikts­Noreg går ikkje under i komande år! Eg har ikkje så mykje taletid igjen, men eg vil nemna at «Et enklere Norge» betyr at makt vert flytta frå dei som har hand om regelverket, til folket og dei folkevalde, og det er ei god endring, som også vil ha mykje å bety for Distrikts­Noreg. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ranveig Frøiland (A): Eg synest ikkje det var mykje positivt i at Distrikts­Noreg ikkje går under i dei koman­ de åra, eg trudde vi hadde litt større vyar for Distrikts­ Noreg. Men det er sjølvsagt ikkje enkelt å vera Kristeleg Folkeparti­politikar i Distrikts­Noreg i desse dagane, det ser vi av alle dei skriva som kjem til Stortinget når det gjeld snuoperasjonen på distriktsstøtte, kommunale næ­ ringsfond, alt som Kristeleg Folkeparti har vore med og sagt ok -- Kristeleg Folkeparti fekk statsministeren, Høgre fekk politikken. Og dette er Høgre­politikk frå ende til annan. I tillegg får Høgre og ikkje Kristeleg Folke­ parti gjennomslag for bustadpolitikken. Det har vore ein høg pris, og det er det nok mange lo­ kalpolitikarar i Kristeleg Folkeparti som synest. Det er veldig trist å oppleva at det fleirtalet som vi hadde her på Stortinget for å ha ein aktiv distriktspolitikk og for å stå på når det gjeld næringspolitikken, der Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, SV og Senterpartiet stod saman, har Kristeleg Folkeparti no øydelagt, og dei har òg gjort det mogleg å øydeleggja veldig mykje av det som har vore gjort dei siste åra. Heilt til slutt brukte representanten Apelthun Sæle litt tid på kompensasjon for desse ni kommunane i Horda­ land. Då trur eg at vi skal ta heile historia med. Først var det sentrumsregjeringa, med Odd Roger Enoksen, som auka arbeidsgivaravgifta i desse kommunane. Så har vi funne pengar her i Stortinget kvart år. Det har vore eit slit å få det til, og 20 mill. kr er ikkje nok. Når oppslaga i Strilen er at det er «utruleg at Arbeidarpartiet kjem med 20 mill. kr», og når ein under finansdebatten her harse­ lerte over at vi ikkje hadde meir, så må eg seia det er merkeleg at Kristeleg Folkeparti kjem med 20 millionar no. Eg er veldig glad for det faktisk, for det betyr at det var viktig det som Arbeidarpartiet gjorde for å få 20 mill. kr inn igjen. Anita Apelthun Sæle (KrF): Når ein fyrst skal skri­ va historie, kan ein like godt begynna med starten, for det var jo ESA som sa at ein ikkje kunne fortsetja med den arbeidsgjevaravgiftspolitikken som ein hadde. Ein måtte endra på det, og dermed vart det mange kommunar -- 14 kommunar -- som fekk sett opp arbeidsgjevaravgifta mens andre fekk ho sett ned. Det var uheldig for desse kommunane, og eg beklagar framleis at dei ikkje får den kompensasjonen som Stortinget hadde lova dei. Men det er jo kjekt òg at representanten Ranveig Frøi­ land, nabo og slekt elles og eg kan vera glade saman for at dei får noko, nemleg 20 mill. kr. Det er bra å ha slik einigheit før juleselskapa. Elles vil eg forsikra representanten Frøiland om at ho nok vil oppdaga at også denne regjeringa kjem til å driva ein aktiv politikk for distrikta. Det skal vi gjera på mange måtar, men ein må sjå ting i samanheng. Det er ikkje ber­ re dei enkelte tiltaka som gjer at det vert ein god politikk for distrikta, det er samanhengen i politikken. Ved sida av at vi kjem til å ha og har mange hundre millionar ak­ kurat til direkte distriksmessig støtte, vil altså ein betre kommuneøkonomi gje manøvreringsrom. Og forventa rentenedgang vil også gjera at kommunar og fylke er i stand til å prioritera det dei synest er viktigast, anten det er næringsfond eller det er regional samordning. 46 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 672 Eg vil også leggja til -- sidan eg fekk for lita tid i inn­ legget mitt -- at eit nytt investeringsselskap på heile 2,5 milliardar kr umogleg kan vera utan verdi også for Distrikts­Noreg. Torbjørn Andersen (FrP): Representanten Anita Apelthun Sæles innlegg var balansert. Det var lite jeg kunne finne her å ta en saftig replikk på, for å si det slik. Men jeg vil komme inn på en sak, og det er at det er flere bedrifter og ansatte som i dag etterlyser økt fleksibi­ litet når det gjelder arbeidstid, og som mener at arbeids­ miljøloven må oppmykes. Nå er det slik at det foretas en bredere gjennomgang av arbeidsmiljøloven. Men jeg me­ ner likevel at en endring som går på det brede, vil ta for lang tid i forhold til en del andre mindre endringer som det er behov for, og som man ikke kan vente med til man har foretatt en bred gjennomgang av loven. Jeg minner også om at dette var en sak der Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet var enige i for­ rige sesjon om at en slik oppmykning av arbeidsmiljø­ loven på dette området måtte gjøres, men da var vi ikke i flertall. Dette flertallet har vi her i salen i dag, og vi kan altså sammen nå sørge for at våre intensjoner på dette området blir vedtatt her i dag. Jeg vil da gjerne spørre representanten Apelthun Sæle om ikke i hvert fall hennes parti og regjeringspartiene vil vurdere å støtte Fremskrittspartiets forslag, slik at de nødvendige endringene i arbeidsmiljølovens bestemmel­ ser om overtidsarbeid blir tatt ut av den brede behandlin­ gen som jeg skjønner det er lagt opp til, og som jeg me­ ner vil ta for lang tid. Det å få vurdert dette med overtids­ arbeid må vi gjøre raskt. Det er noe som jeg mener vi ikke har tid til å vente på. Statsråden sitter her. Jeg mener også at statsråden bør kunne si noe om dette. Vi ønsker en raskere behandling enn det som det er mulig å få til gjennom en slik bred gjennomgang av loven. Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg er einig med repli­ kanten i at fleksibilitet faktisk er nødvendig i forhold til ein arbeidsmarknad som er i endring, og som dei gamle reglane kanskje ikkje har adekvate svar på. At ein ikkje må vera stivbeint i forhold til desse reglane, er noko vi har påpeikt før, som representanten riktig påpeikte, og vi er også i ein merknad i innstillinga einige om å be Regje­ ringa sjå på moglegheitene for å endra dette. Men så skal det også vera ein stor gjennomgang. Det er slik at i regje­ ringsposisjon har ein ein litt annan setting. Ein har mog­ legheit for å snakka direkte inn i Regjeringa, og må ikkje vedta alt som ein meiner å ha synspunkt på. Det er då også bakgrunnen for at vi ikkje er med på det forslaget som ligg her frå Framstegspartiet, men vi har altså i merknader -- og dermed eit fleirtal i denne salen -- uttalt at det er nødvendig å sjå på ein viss fleksibilitet innanfor dette området. Og det betyr ikkje at arbeidsmiljølova skal svekkjast i forhold til arbeidstakarane. Karin Andersen (SV): På mange måter er det vans­ kelig å kjenne igjen Kristelig Folkeparti fra de fire årene jeg tidligere har vært her og til i dag. Det er med ganske stor oppgitthet jeg registrerer at på områder der Kristelig Folkeparti før var støe både prinsipielt og i forhold til sin omsorg bl.a. for barn som har det vanskelig, nå er fravæ­ rende av omsyn til sine regjeringspartnere. Og jeg tenker spesielt på en gruppe som er viktig, og det er de enslige mindreårige asylsøkerne. Skal de behandles slik som våre barn, eller skal de behandles annerledes? Slik er det nå. Hvis et norsk barn er uten foreldre eller foresatte, har barnevernet ansvar for å ivareta barnets interesser, slik at barnet får omsorg, voksenkontakt og trygghet. Slik skal og bør det være for alle barn og ungdommer som er i Norge. Likebehandling av barn, uavhengig av hvem de er, er et viktig prinsipp og et helt nødvendig rettsgrunnlag for at noen av de mest utsatte barna i samfunnet skal få dek­ ket sine behov. Så sent som i vår støttet Kristelig Folkeparti synet om at mindreårige, enslige asylsøkere skulle behandles på lik linje med norske barn i tilsvarende situasjon. Uten be­ grunnelse endrer de nå syn. Å gjennomføre et slikt prin­ sipp betyr faktisk store endringer, og det koster penger å ta ordentlig vare på barn. Ungdom i fri flyt, uten kunn­ skaper og tilhørighet i det norske samfunnet, er et lett bytte for dem som aktivt rekrutterer til kriminalitet, og det er strake vegen til ekskludering og fattigdom. Hvorfor har Kristelig Folkeparti endret syn på dette punktet. Dette er vesentlig. Og dersom Kristelig Folke­ parti nå har tenkt å svare at de skal bruke fosterhjem, vil jeg bare minne om at det er et tiltak under barnevernet. Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg synest det er synd at SV ser det slik at dei ikkje kjenner oss igjen, og særleg på dette området trur eg det kjem av ei mistyding. For det fyrste vil eg seia at i praksis er faktisk barne­ vernet inne i nær sagt alle samanhengar når mindreårige asylsøkjarar er involverte. Og omsorg for barn som har det vanskeleg, vil vera, har vore og kjem alltid til å verta eit særs prioritert område for Kristeleg Folkeparti. No er det slik at barnevernet heller ikkje alltid klarer å løysa alle saker. Barnevernet har store problem, det er mange uløyste oppgåver som ligg på barnevernet sitt bord. Så å leggja tinga under barnevernet, betyr ikkje at tinga er løyste, og at problema er over. Eg kjem til å svara denne gongen slik eg har svart før, at det som er målet for oss, er at barn som er aleine i Noreg, skal plasserast i fosterheimar, få ei naturleg og god oppseding. Og når eg svarar det, er det fordi eg trur det er det beste for barnet. Organiseringa av dette har eg alltid vore mindre oppteken av enn dei faktiske resultata for det enkelte barnet. Eg kan lova representanten frå SV at dette kjem vi ik­ kje til å vera mindre aktive på enn før, anten vi er i regje­ ring eller utanfor. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet avsluttet. Signe Øye (A): Arbeiderpartiets budsjett ville gitt om lag 500 mill. kr mer i bevilgninger på viktige områ­ 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 673 der som bolig, distrikt og arbeid. Det ville gitt en vesent­ lig sterkere satsing for å sikre hovedtrekkene i boset­ tingsmønsteret, motvirke den økende arbeidsledigheten og bedre botilbudet til svært mange, ikke minst dem som ikke har en bolig, eller bor dyrt og dårlig. I sin innstilling har Kristelig Folkeparti foretatt en fullstendig salto i forhold til sin tidligere politikk, spe­ sielt gjelder dette på områdene distrikt og bolig. Det Kristelig Folkeparti var for i fjor, er de imot i år. Fattigdomsproblematikken har vært et svært aktuelt politisk tema i høst. Regjeringen prøver stadig å gi inn­ trykk av at de er opptatt av å gjøre noe med dette. Og det er bra. Men i praktisk politikk har vi i høst sett at Bonde­ vik­regjeringen gjør det stikk motsatte -- ta f. eks. bolig­ politikken. Høye boligutgifter er en meget vesentlig grunn til at noen er fattige her i landet. Da skulle en tro at Regjeringen ville gjøre noe med det. Men nei. Regjerin­ gen Bondevik gjør det stikk motsatte -- kutter låneram­ mene i Husbanken med hele 2 milliarder kr. Det gjør at 4 000 færre husstander får etableringslån. Hele økningen som den forrige regjeringen la inn, reverseres. I tillegg til at ungdom i etableringsfasen rammes, betyr dette kuttet også ca. 1 000 færre nye boliger med husbanklån til neste år. Dette er stikk i strid med det Kristelig Folkeparti har stått for tidligere. Det er bare å lese i innstillingen fra i fjor der Kristelig Folkeparti uttalte: «Det er svært viktig at Husbankens utlånsrammer er tilstrekkelig store til å kunne gi lån til alle som ønsker å bygge innenfor Husbankens areal og standardkrav.» Dette helt motsatt av det Regjeringen foreslår, at Hus­ banken skal bli en førstehjemsbank, og at rammene skal kuttes. Arbeiderpartiet går motsatt vei: Vi vil øke boligtil­ skuddet til unge og vanskeligstilte. Boligtilskuddet er ret­ tet direkte inn mot husstander med svak økonomi og ville hjelpe dem som trenger det aller mest, bl.a. de bostedslø­ se. Men når Bondevik­regjeringen trengte penger til skat­ telettelser til de rikeste, så kuttet de bl.a. i boligtilskud­ det. Penger som så sårt trengs til de aller, aller fattigste, går til de aller, aller rikeste her i landet. Arbeiderpartiet foreslår å øke bostøtten ytterligere. Vår økning med 77 mill. kr ville gitt rom for bostøtte til de barnefamiliene som bor i nøkterne boliger, som ikke er husbankfinansierte, og har lave inntekter og høye bo­ utgifter. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet sier nei. Arbeiderpartiet vil også bevilge ytterligere 5 mill. kr til tiltak for bostedsløse i Bergen, Trondheim og Stavan­ ger og til et samarbeidsprosjekt mellom Kirkens Bymi­ sjon og Frelsesarmeen. På toppen av det hele trekker Regjeringen tilbake Ar­ beiderpartiets forslag om å sikre statlige tomter til bolig­ prosjekter for unge og vanskeligstilte. Bondevik­regje­ ringen sier nei og pålegger staten å selge til markedspris. Arbeiderpartiet mener at arbeid er veien å gå ut av va­ rig fattigdom. Derfor er det ganske utrolig det Regjerin­ gen gjør på dette området. Når ledigheten øker, øker Re­ gjeringen dagpengene, men gjør ingenting for å få de le­ dige ut i nye jobber. Arbeiderpartiet gjør begge deler: Øker dagpengene og øker tiltakene. Når Regjeringen skal ta et løft for å få flere langtids­ ledige, innvandrere og uføretrygdede ut i jobb, kutter Regjeringen i Aetat, kutter i trygdeetaten og legger ned Aetat Bedrift -- et tiltak som har vist seg å virke meget bra for de aller svakeste på arbeidsmarkedet. Her får de lov å prøve seg på arbeidsmarkedet for senere å bli tatt inn fast. På innvandringsområdet er problemene store. For mange sitter for lenge i mottak. Saksbehandlingstiden i UDI er for lang. Kommunene henger etter med å ta imot dem som har fått oppholdstillatelse. Jeg har merket meg at Regjeringen mener at dette skal bli bedre innen neste sommer. Det håper vi på alle, men det gjenstår å se. Jeg er glad for at hele komiteen, med unntak av Frem­ skrittspartiet, ber Regjeringen om at en ordning for sup­ plerende støtte til pensjonister med kort botid i Norge iverksettes nå. Her svikter Fremskrittspartiet sine pensjo­ nister som de påberoper seg å være talsmann for. Til slutt: Fremskrittspartiets merknader om innvand­ ring og integrering er faktisk ukvalifisert historieskriv­ ning og synsing fra ende til annen. Og ordet «inkluderen­ de» er vanskelig å finne. Men det er sikkert en sann be­ skrivelse av Fremskrittspartiets innvandringspolitikk. Statsråd Erna Solberg: La meg først få lov til å be­ gynne med å si at jeg er glad for at det ser ut til at vi i dag har fått igjennom hovedtrekkene i vårt budsjettopplegg innenfor både rammeområde 6 og innenfor Kommunal­ departementets budsjettområde. Det gir meg et godt grunnlag for å jobbe videre neste år, til det beste for folk både i byer og distrikter og både for innvandrere og alle­ rede bosatte nordmenn. Jeg har lyst til å kommentere noen av de temaene som har vært oppe i debatten. Først til komitelederen som tok opp spørsmålet om en langsiktig plan for kommuneøko­ nomien og behovet for å få bedre balanse. Vi arbeider nå med å få kartlagt mulighetene for en langsiktig plan i samarbeid med KS. Det har vi sagt vi skal ta inn i kon­ sultasjonene, men jeg har lyst til å understreke at det er en del problemer knyttet til spørsmålet om det i det hele tatt er mulig å lage en sånn form for langsiktig plan. Det ene er at kommunesektoren utgjør en så stor del av totaløkonomien at en fastsatt plan som innebærer at staten skal øke overføringene til kommunene, vil legge veldig store bindinger på statsbudsjettene i årene frem­ over, og vil være avhengig av den økonomiske utviklin­ gen. Det er heller ikke sikkert at økte statlige overførin­ ger vil bedre den faktiske finansielle situasjonen, fordi kommunene selv har et selvstendig ansvar for å balanse­ re utgifter mot inntekter, bl.a. gjennom omstilling og ef­ fektivisering. Og de har altså et selvstendig ansvar for lønnsoppgjøret sitt, som er et stort underliggende spørs­ mål om hvilke utgifter vi kommer til å se i kommunesek­ toren i årene fremover. Ett bidrag staten har, er at man kan øke handlefriheten for kommunesektoren. Blant annet kan vi gjøre det ved å innlemme øremerkede tilskudd, forenkle rapportering og 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 674 regelverk, gjøre det enklere for kommunene til selv å fore­ ta prioriteringer og også sikre at kommuneopplegget er mer konsistent, dvs. at det skal være bedre samsvar mel­ lom de oppgavene man forventer at man skal løse, og de ressursene man får. Det kommer til å være min rettesnor i arbeidet med hensyn til inntektene for kommunesektoren og utgiftsstrukturen i kommunesektoren i årene fremover. Vi har altså et ønske om at vi kan finne noen flere langsiktige linjer, men vi ser at det er problemer med å få det realisert. Så til et annet tema, nemlig spørsmålet om bolig. Jeg må si at det å si at det som skjer på området under dette rammeområdet, er dramatisk for boligsektoren, er en utrolig overdrivelse! Det er altså sånn at på dette området bevilges det 16 mill. kr mer enn det som ble gjort i fjor -- 16 mill. kr mer i boligtilskudd enn det som man har levd med i inneværende periode. Det er altså sånn at Samar­ beidsregjeringen bruker akkurat like mye penger som Stoltenberg­regjeringen la opp til når det gjelder de fat­ tigdomsrettede tiltakene, tiltak for de vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi har redusert boligtilskuddet, men det samsvarer altså krone for krone med økninger i bostøtten og økning i rammen for bygging av studentboliger. Og paradokset blir da at de som står her og kritiserer -- inklusiv Karl Eirik Schjøtt­Pedersen, som mener at bo­ ligpolitikken er en grunn til ikke å vedta denne rammen -- om noen dager skal vedta at satsingen på utleieboliger for ungdom, nemlig det mest målrettede tiltak på ung­ domssektoren, studentboliger, skal det kuttes i. I praksis er det Samarbeidsregjeringens partier som står for den mest målrettede, aktive ungdomsboligbyggingen neste år, ikke de partiene som har sagt at denne rammen ikke er til å leve med, og de kan derfor ikke stemme for den på grunn av boligspørsmålet. Det sier jeg er skyggelegging. Jeg merker meg at representantene fra Arbeiderpartiet foretrekker å snakke om sitt opplegg i finansinnstillin­ gen, som har flere tiltak på boligsektoren enn det Stolten­ berg­regjeringen selv fant frem til. Men jeg må minne om at utgangspunktet var Stoltenberg­regjeringens opp­ legg, og at vi altså i forhold til det satser like mye -- fak­ tisk mer -- når det gjelder målrettede tiltak, fordi vi har sagt at vi ikke ønsker å bruke 12 mill. kr til byråkrati og til postvesenet for å innføre endringer i utbetalingsstruk­ turen for bostøtten, men vi ønsker derimot at dette skal være mer målrettet og gis i form av økt bostøtte. Så til distriktspolitikken. Jeg ønsker gjerne at vi skal fremstå som en regjering som har spredt både glede og lykke i hele Norge, òg i distriktene. Og jeg synes at vi alle burde være positivitetsagenter rundt omkring, slik som i den forrige Bondevik­regjeringen, og som ikke minst var tidligere statsråd Enoksens fanesak. Jeg har merket meg at på en måte fungerer mange av aktørene fra den tiden, både i Senterpartiet og i Arbeiderpartiet, som det motsatte, nemlig som rene depresjonsagenter i forhold til hvordan det kommer til å bli i Distrikts­Norge fremover. Jeg har lyst til å minne om at vi fjerner flyplassavgif­ ten, som ville måtte vært innført for alle reiseavstander i Norge hvis vi skulle fulgt ESA­pålegget. Vi fjerner den. Det betyr en lettelse for bedriftene. Vi fjerner utbytte­ skatten, som gjør det lettere for familieeide bedrifter, som er en hoveddel av strukturen i Distrikts­Norge. Vi får bedre skattefradragsordninger når det gjelder forsk­ ning, og vi har økte bevilgninger til samferdsel. Det er en annen type innretning, men det er jammen meg en sat­ sing på distrikter i det vi har lagt frem også. Det er fak­ tisk ikke sånn at all satsing i distriktspolitikken har så li­ ten innvirkning som det mange av aktørene her i denne debatten har hevdet og kritisert oss for. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): La meg først be statsråden om å sammenlikne likt med likt -- det er vitter­ lig en forskjell når Bondevik­regjeringen stiller 2 milliar­ der kr mer til disposisjon -- og spørsmålet er: Hva dispo­ nerer man dem til? Bondevik­regjeringen disponerer det til skattelette. Arbeiderpartiet prioriterer det til å øke bo­ tilskuddet til dem som er bostedsløse, øke bostøtten til unge familier som ikke har husbanklån mv. Men det dra­ matiske kursskiftet i boligpolitikken knytter seg først og fremst til avviklingen av Husbanken som en allmenn bo­ ligbank. Det vil ha en dramatisk virkning. Men det som har skapt størst debatt i tilknytning til bud­ sjettet, er utvilsomt distriktspolitikken. Jeg registerer at det i organet til statens eget virkemiddelapparat, SND skrives: «Grovt regnet vil dermed 5 milliarder kroner for­ svinne fra nødvendige og risikofylte utviklingspro­ sjekter, ofte i bedrifter som har mange år foran seg før skatteincentiver og andre strukturtiltak vil ha effekt.» Da regner SNDs direktør også med ringvirkningene av de tiltak som SND skal iverksette. Jeg registrerer at fire kunnskapsbedrifter i Tromsø skriver: «Regjeringen vifter med skattelettelser for bedrifter som et slags substitutt for et utarmet SND. Som virke­ middel for nyetablerte bedrifter? Glem det! Vi ringer når vi er i skatteposisjon!» Og statsministerens egen fylkeskommune sier: «Det som på makronivå kan sjå ut som små stats­ budsjettendringar, har dramatiske verknader for næ­ ringslivet i vår region.» Og en som statsråden kanskje føler seg nærmere, ge­ neralsekretæren i Bedriftsforbundet, sier: «Det virker som Regjeringen ikke er klar over kon­ sekvensene av det den har foreslått». Han får støtte av sjeføkonomen i NHO, som sier at: «Regjeringen bør bruke mer tid på å legge om næ­ ringspolitikken ...». Er det slik at alle disse har tatt fullstendig feil, og at stort sett bare Regjeringen og noen spede røster i Pro­ sessindustriens Landsforening har hatt rett? Eller er det slik at vi nå har fått en dramatisk omlegging av distrikts­ politikken? Statsråd Erna Solberg: La meg begynne med å sam­ menlikne likt med likt. De tiltakene som Arbeiderpartiet har trukket inn i sitt budsjettopplegg i finansinnstillingen 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 675 når det gjelder boligspørsmål, jobber vi videre med; for­ bedring av bostøtteordningen og forbedring av boligtil­ skuddet i forhold til fattigdomspakken. Vi er ikke uenig i at det er gode og målrettede tiltak. Utgangspunktet for Karl Eirik Schjøtt­Pedersens innlegg i sted, var at han ikke kunne støtte rammen på dette området fordi det bl.a. hadde dramatiske konsekvenser på boligområdet. Men det er her vel så mye penger som det han selv var med på å foreslå som finansminister på det området. Og derfor synes jeg kanskje at representanten Karl Eirik Schjøtt­ Pedersen burde modifisert sitt tidligere uttrykk noe. Hvis ikke, har han jo egentlig vist mistillit til seg selv som fi­ nansminister. Og litt konsistente forsøker vi vel alle å være. Når det gjelder avviklingen av Husbanken som en all­ menn boligbank, er det ikke sånn at Regjeringen kommer til å fjerne alle elementer av allmenn boligbank. Det har vært en misforståelse at vi skal gjøre banken om til en ren etablererbank og sosialbank. Vi kommer til å priori­ tere det innenfor den rammen som vi har disponibel til banken, men det vil fremdeles være mange milliarder disponibelt også til vanlig boligbygging og til finansi­ ering av allmenn boligbygging. En del av den kritikken som har vært fremført fra Arbeiderpartiet rettet mot Kris­ telig Folkeparti, er altså feil. Høyre har ikke gitt opp det­ te standpunktet, og vi har sagt klart fra at det er etable­ ringsbankelementet som er det vi kommer til å prioritere. Og når jeg har uttalt det, så er det bl.a. fordi at det Signe Øye sa i sitt innlegg, er feil. Det er ikke sånn at den lave­ re rammen vil føre til at 4 000 unge ikke kommer til å få etableringslån. De får etableringslån. Det er det som går på vår omprioritering. Vi sikrer at disse lånene kommer foran de vanlige boligbyggingslånene. Nå har jeg ikke tid til distriktspolitikken. Kan jeg få et innlegg til? J ø r g e n K o s m o gjeninntok her presidentplas­ sen. Presidenten: Til det vil presidenten si at det er mange replikker å svare på. Man har dessuten muligheten til et kort treminuttersinnlegg, men det bør bli kort. Per Sandberg (FrP): Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren er nevnt mange ganger i dag. Fakta som kommer ut, er at det er store forskjeller på tilbudene i kommunene -- enorme forskjeller. Konklusjonene på dette står i Aftenposten den 7. november 2001: «Disse beregningene viser at Nord­Norge har den høyeste samlede produksjonen av kommunale tjenes­ ter.» Og det sies faktisk videre: «Nord­Norge har derfor lite å klage på når det gjel­ der kommunal standard i forhold til resten av landet.» Det er Borge som sier dette. Avslutningsvis i den samme artikkelen står det: «Utvalgets tall viser at den korrigerte inntekten pr. innbygger i Nord­Norge ligger 25 prosent over Hed­ mark og Oppland. Dette skyldes særskilte tilskudd til Nord­Norge.» I innstillingen i dag står Høyre sammen med en rekke andre partier i en merknad som går på å frede Nord­Norge­ tilskuddet. Mitt spørsmål til statsråden er da: Deler stats­ råden det synspunktet at Nord­Norge­tilskuddet nå skal fredes i all framtid? Min andre utfordring til statsråden kommer som en følge av at statsråden nå håper at Regjeringen vil spre «glede og lykke» rundt omkring i landet. Det håper da in­ derlig alle sammen, og jeg håper at Regjeringen skal gjø­ re det hånd i hånd med Fremskrittspartiet. Det vises også til dette utvalget, hvor Rune J. Søren­ sen, som er professor ved Handelshøyskolen BI, sier at 100 kommuner er nok. Dagens kommuner og fylkeskom­ muner bør erstattes av ett lokalt forvaltningsnivå med omtrent 100 kommuner. En slik reform vil gi både mer vitalt lokaldemokrati og en mer effektiv tjenesteproduk­ sjon. Deler statsråden disse synspunkter fra Rune Søren­ sen? Statsråd Erna Solberg: Jeg deler synspunktene om at vi har for mange kommuner i Norge, fordi jeg tror at mange kommuner i dag har problemer med å skaffe seg kompetent arbeidskraft og et miljø rundt det å løse ar­ beidsoppgaver, slik at de kan skape best mulig tjenester. I tillegg ser vi at mange små kommuner har veldig høye kostnader med hensyn til å skaffe dette tjenestetil­ budet og med hensyn til sin egen interne administrasjon. Det betyr ikke at jeg kommer til å ta noe som helst initia­ tiv til en offensiv politikk for å pålegge kommunene å bli større. Det jeg derimot har sagt, er at jeg synes det er vik­ tig at alle kommunepolitikere diskuterer, og at det er de­ res eget ansvar å sørge for at de finner frem til et effekti­ vitetspotensial, ikke bare internt i egen kommune, men i samarbeid med andre kommuner gjennom interkommu­ nalt samarbeid, og at de eventuelt også vurderer sam­ menslåinger. Men jeg signaliserer ikke noen storstilt kampanje for at vi skal få færre kommuner. Tidligere kommunesammenslåinger har vist at de skaper så mange motkrefter at en på kort sikt taper ganske mye av effek­ tiviseringen hvis ikke dette kan bygges opp gradvis. Der­ for er mitt ønske at vi skal ta en åpen og ærlig debatt om at tjenestetilbudet kanskje vil bli bedre med noen færre kommuner. At det skulle bli 100 kommuner, tror jeg er helt urealistisk. Jeg tror vi ikke må glemme at Norge er et land som har en helt spesiell geografi som gjør at det også setter grenser for hva en vinner på kommunesam­ menslåinger. Derfor tror jeg at vi også i fremtiden kom­ mer til å ha kommuner som har både 200, 300 og for den saks skyld 400 innbyggere, for det vil være optimalt i forhold til den geografi og den plassering de har. Dette stiller mange interessante spørsmål. Så til fordelingen mellom kommunene. Regjeringen bygger på Sem­erklæringen. I Sem­erklæringen står det helt klart at Nord­Norge­tilskuddet skal videreføres. At vi skal videreføre Nord­Norge­tilskuddet, kommer jeg som kommunalminister til å følge lojalt opp. Men jeg er 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 676 enig i at tilbud på tjenester i Nord­Norge nok er bedre enn gjennomsnittet er i Sør­Norge. Heikki Holmås (SV): Statsråden hadde en litt opp­ klarende uttalelse i forhold til replikken som kom i sted når det gjelder Husbanken. Men hun oppklarte jo egent­ lig bare det både jeg og flere andre har vært redd for, nemlig at man ønsker å omprioritere det Husbanken skal drive på med, med andre ord flytte utlånspenger fra byg­ gevirksomhet over til etableringslånsvirksomhet -- altså på en måte en ren førstehjemstankegang -- samtidig som man strammer inn på rammene, slik som pilen på en måte pekte på i det budsjettet som Solberg nå la fram. Når man gjør begge disse tingene, gjør man akkurat det vi er redd for, nemlig at man flytter penger fra boligbyg­ gingen, slik at det blir mindre penger til det. Da er rett og slett det ene spørsmålet mitt: Ser ikke statsråden at hvis man gjør akkurat dette, så vil det føre til en nedgang i bo­ ligbyggingen i Norge? Er ikke det kjempedumt? Det andre jeg skulle spørre om, gjelder det som nå står for døren, nemlig at det er en haug med mennesker som er bostedsløse til vinteren. Vi snakker om flere tusen. Dette er altså femte vinter på rad at dette tas opp fra Stor­ tingets talerstol. Hvert år stemmes forslagene fra SV om å gjøre noe med dette ned, og det henvises istedenfor til at en skal komme med langsiktige tiltak, og at dette her er noe vi må jobbe lenge med. Dette er først og fremst et osloproblem, og tilfeldighetene vil ha det slik at de sam­ me partiene som sitter med makten i regjering, også sitter med makten i byregjeringen i Oslo. Da er spørsmålet mitt: Kan ikke statsråden bare gjøre noe med dette? Kan ikke statsråden bare ordne opp og sørge for at det blir satt i gang noen strakstiltak. Her har man altså et budsjett hvor det er avsatt en masse penger til dette, riktignok mye mindre enn det vi vil -- men det ligger penger der. Kan man ikke gjøre noe? Statsråd Erna Solberg: Vi gjør noe. I dag foregår det en konferanse i Stavanger om nettopp Prosjektet Bo­ stedsløse, med representanter fra alle de byene som er berørt av dette prosjektet, hvor bl.a. Sosialdepartementet er aktiv deltaker fra vår side. Vi gjør noe for å skape vari­ ge, bedre botilbud for bostedsløse. Når det gjelder akuttsituasjonen, er det faktisk slik at Oslo kommune de siste årene har hatt en plan for å hånd­ tere krisebosettingen. Men de langsiktige tilbudene her er bl.a. ganske vanskelige, fordi det for veldig mange av de gruppene som er bostedsløse, dvs. de bostsedsløse som en er redd for at skal fryse i hjel på gaten, og ikke bare dem som bor hos venner og kjente på brisken, som også er en del av bostedsløsproblemet, kreves andre tilbud enn bare bolig. De trenger hjelp til å kunne bo, og det er det bostedsløseprosjektet går ut på. Man skal få hjelp til å få boevne ved siden av bare å få en bolig. Det krever altså at kommunene også stiller opp med et hjelpetilbud knyt­ tet til dette. Det er en av grunnene til at jeg har vært opp­ tatt av at vi skal ta storbyenes utfordringer når det gjelder rus og psykiatri på alvor, for det er akkurat den samme gruppen. Hvis vi ikke sier at dette er en offentlig oppga­ ve, at dette er en kommunal oppgave som må avspeiles i det kommunale inntektssystemet, selv om det er vanske­ lig å finne de objektive kriteriene, må kommunene kunne få uttelling for å kunne løse noe av dette. Jeg kommer til å jobbe aktivt for at vi skal sørge for at ingen fryser i hjel på gaten i løpet av vinteren, og at vi skal gjøre det i sam­ arbeid med Oslo kommune. Men jeg har lyst til å berøm­ me Oslo kommune for at de faktisk de senere årene har laget en beredskap for dette. De langsiktige prosjektene, de som gjør at folk kommer seg vekk fra gaten mer per­ manent, skal først og fremst være statens engasjement. Da må vi også ta hensyn til at kommunene skal ha et oppfølgingsapparat på det. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Berre aller fyrst til den replikkvekslinga som var no. Det er mi oppriktige meining at der det er vilje, er det veg på dette området. Det var då Bondevik I la inn midlar til dei største byane, at det fyrste prosjektet såg dagens lys. Det må kunne gå an å leggja inn fleire midlar, styrkja dette området endå meir, slik at det samarbeidet som no har begynt, kan gjel­ da endå fleire. Så til det som eigenleg min replikk skulle handla om. Det er slik at det ekstraordinære skjønnstilskotet, altså denne tapskompensasjonen ifølgje Rattsø, gradvis skal avviklast over fem år frå 2002. Det utgjer i 2001 1 472 mill. kr og i 2002 1 190 mill. kr. Av dette får fylka Oslo, Akershus og Rogaland 670 mill. kr, mens dei andre fylka mottar vel 500 mill. kr. I kommuneproposisjonen for i år er det gitt ei oversikt over verknadene etter fem år. Det går her fram at i alle fylka får dei minste distriktskommu­ nane sine rammetilskot reduserte, mens større og meir sentrale kommunar vinn. Dette er ei utvikling som Erna Solberg har jubla høgt over. No har ho altså varsla ytterlegare omfordeling til fordel for storbyane. Ho kan ikkje endra geografien, ho må føreta seg noko anna. Ho vil attpåtil ikkje gå imot tvangssamanslåing av kommunar. Men er det ikkje slik at det eigenleg er tvang å tvinge kommunane til å måtta redusera skule, velferd og oppgåver som dei i dag må ha òg i dei minste kommunane for at folk skal bu der? Statsråd Erna Solberg: For bare å kvittere ut det før­ ste, bostedsløseprosjektet: Ja, vi følger opp det som Magnhild Meltveit Kleppa som sosialminister satte i gang. Vi viderefører det med et større antall byer. Vi vi­ derefører det også ved å bruke private organisasjoner i dette arbeidet, for vi vet at de er mer fleksible i forhold til å finne frem til løsninger. Det står ikke på penger, dette har når det gjelder bygningsmassen, førsteprioritet innen­ for boligtilskuddsordningene. Alt annet kommer etter denne typen ting. Men det er noe med å sørge for at kom­ munene her også har egenandelsbiten i orden, og at man finner frem til gode prosjekter. Derfor jobber man ganske tett, og vi regner med at den konferansen som er i dag, også vil gi oss noe bedre innspill på hvordan vi skal for­ me dette fremover. Så til spørsmålet om fordeling mellom kommunene. Jeg er opptatt av at vi skal få et mest mulig objektivt inn­ 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 677 tektssystem. Det betyr at de kommunene som tidligere har blitt overkompensert i inntektssystemet, kommer til å få en mindre andel av inntektene i fremtiden gjennom den veksten som kommer, enn det de ville fått med da­ gens system. Jeg syns det er to debatter: en debatt om spørsmålet om rammen, og en annen om spørsmålet om en rettferdig fordeling. Når vi ser på hvordan tjenestetilbudet i Norge faktisk er, er det slik at det av det ganske systematisk følger at de kommunene som i dag kommer til å få for mye penger i forhold til hva de objektivt sett skulle hatt etter Rattsø, er blant dem som har det beste tjenestetilbudet. Sannsynlig­ heten for å få et godt tilbud hvis man bor et annet sted, f.eks. i vekstkommuner i østlandsområdet, er betraktelig mindre. Derfor har vi sagt i Sem­erklæringen at vi vil gjøre noe med de kriteriene som mangler i forhold til storbyer. Vi vil gjøre noe i forhold til vekstkriteriene, vi vil telle folk på et senere tidspunkt enn det man gjør i dag. Det vil totalt sett sannsynligvis bety at man da vekter noe ulikt i inntektssys­ temet. Og så kommer spørsmålet om hva man får plass til, som da vil være avhengig av spørsmålet om rammer. Jeg syns egentlig at alle partier burde vært med på en debatt om iallfall et mer rettferdig inntektssystem i for­ hold til innbyggerne i byene. Signe Øye (A): Statsråden har gjennom en rekke ut­ sagn gått inn for å omgjøre Husbanken til en første­ hjemsbank, selv om hun nå modererer det noe, og det er bra. Husbanken har siden den ble opprettet i 1946, vært et hovedinstrument i norsk boligpolitikk, og siden starten er mer enn 1 mill. boliger finansiert gjennom lån i Hus­ banken. Det er mer enn halvparten av alle. Dette vil i så tilfelle være den største omleggingen av norsk boligpoli­ tikk på over 50 år. Sist Høyre prøvde seg på en slik om­ legging, i vår, var det bare Høyre som gikk inn for det. Mitt første spørsmål er: Vil Stortinget få seg forelagt en så stor og prinsipiell sak? Statsråden har hevdet at Husbanken ikke har noen so­ sial effekt, kun at staten involverer seg i virksomhet som andre banker kan ta seg av. Men jeg vil spørre: Er nå det sant? De fleste kan sikkert få boliglån, men til hvilket rentenivå? Husbankens lån er jo ikke lenger subsidiert, men de er likevel rimeligere. Årsaken er ganske enkel, og det er at staten får billigere lån, og låntakerne får ri­ meligere lån. Sammenligner vi rentene i Husbanken for et lån på f.eks. 800 000 kr innenfor 80 pst. sikkerhet og en nedbetalingstid på over 25 år med rentene i den billig­ ste storbanken i Norge, viser det seg faktisk at Husban­ kens lån er ca. 4 100 kr billigere pr. år, eller samlet over hele låneperioden 102 000 kr billigere. Da spør jeg stats­ råden: Har statsråden tenkt å påføre de mange som kunne fått husbanklån, en slik utgift? Regjeringen er også opptatt av å få konkurranse og styrke konkurransen mellom bankene. Langt på vei har hun også forskottert dette. (Presidenten klubber.) Mitt spørsmål til statsråden blir: Hvor fornuftig blir det da å redusere Husbankens lånevirksomhet, hvor det allerede i utgangspunktet er billigst? Statsråd Erna Solberg: Hvis det var slik at vi hadde foreslått det som representanten baserte hele sin replikk på, som jeg akkurat har sagt at vi faktisk ikke foreslår, ville vi fra Regjeringens side selvfølgelig kommet til Stortinget med det for behandling. Men vi foreslår ikke det, og jeg har ikke tenkt å komme til Stortinget med et hypotetisk forslag. Det er slik at vi fortsatt skal ha oppføringslån innenfor Husbanken. Det er også slik at den rammen som ligger nå, er identisk med den rammen som er for inneværende år. Innenfor den rammen har vi klart en boligproduksjon på 26 000 boenheter i Norge i år, det høyeste antallet på iallfall de siste 15­20 årene, hvis jeg ikke husker feil. Så det er fremdeles rikt rom for å få lån til boligbygging gjennom Husbanken med de rammene som er. I tillegg står det i tilleggsbudsjettet fra Regjeringen, at vi kommer til å komme tilbake med en vurdering av lånerammen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for å se om den er stor nok. Når jeg har gått ut med de utsagnene jeg har gjort, er det bl.a. fordi Arbeiderpartiet har hevdet at det er 4 000 etablerere som ikke vil få etableringslån, med det vi har foreslått. Det er det ikke, fordi vi innenfor den rammen vi har disponibel, kommer til å prioritere de mer sosiale funksjonene og finansiering av førstehjemsbankfunksjo­ nene innenfor Husbanken i forhold til generell boligbyg­ ging. Og så er det altså ikke slik at det bare er Husbanken som finansierer boligbygging eller boligkjøp i Norge. De aller fleste boligkjøpere får ikke en mulighet til å gå til Husbanken og få det subsidierte lånet som representan­ ten Øye nevner noe om. Alle som er over 35 år, og ikke er innenfor kvoten på kjøpslåneordningen, som er en ganske begrenset inntektslåneordning for ungdom under 35 år, henvises i dag til det bankmarkedet som ifølge Øye har en betraktelig høyere rente. (Presidenten klubber.) Og da er spørsmålet (presidenten klubber): Er det nød­ vendigvis den sosiale profilen vi skal ha, at de som byg­ ger nytt, skal få, mens de som må kjøpe, ikke skal (presi­ denten klubber) ... Presidenten: Presidenten skylder nok en gang å gjøre oppmerksom på at det er forakt for resten av Stortinget å gå utover den taletid som er stilt til disposisjon for hver enkelt i replikkene. Man har god tid til å lande på sitt re­ sonnement etter at lampen begynner å lyse. Presidenten skal selvsagt fortsatt være fleksibel, slik at man skal få gjøre ferdig den setningen man holder på med, men nok en gang: Man begynner ikke på nye resonnementer når ta­ letiden er ute. Replikkordskiftet er dermed slutt. Torbjørn Andersen (FrP): La meg få begynne med å si at Stortingets parlamentariske sammensetning i man­ ge år har gjort det vanskelig å få noe særlig fart på det nødvendige omstillingsarbeidet for å modernisere, for­ nye og effektivisere den offentlige virksomheten. Resul­ tatet av å ha neglisjert omstillingsarbeidet i offentlig sek­ tor i en årrekke ser vi i dag i form av lav effektivitet, lan­ ge helsekøer, et middelmådig utdanningssystem, svikt i 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 678 eldreomsorgen og svært høye driftskostnader på offentlig virksomhet. Stortingsvalget sist høst gav imidlertid landet en ny regjering og et nytt stortingsflertall, der Fremskrittspar­ tiet er sentralt. Dette nye stortingsflertallet burde gi oss et betydelig bedre utgangspunkt for å starte en høyst på­ trengt reformering av offentlig sektor. Det er nå ikke minst opp til den nye kommunalministeren, Erna Solberg fra Høyre, å vise seg som en pådriver i arbeidet med mo­ derniseringen av offentlig virksomhet. Det skal neppe stå på manglende støtte fra Fremskrittspartiet når det gjelder bistand til slakt av hellige kuer i den offentlige forvalt­ ning. Dette gjelder særskilt støtte til reformer som angår det kommunale tjenestemonopolet, fylkeskommunenes eksistens, inntektssystemet og distriktspolitikken. Og kanskje først og fremst bør fylkeskommunene nedlegges. Både Høyre og Fremskrittspartiet har programfestet, og sågar foreslått i Stortinget, å avvikle fylkeskommunen. Jeg håper og tror at dette syn også raskt vil vinne økende forståelse i Kristelig Folkeparti, for vi bør alle innse at når fylkeskommunenes sykehusansvar bortfaller fra nytt­ år, forsvinner også fylkeskommunenes tyngste og vik­ tigste arbeidsoppgave. Fylkeskommunene står da ribbet tilbake, uten å bli tilført tilstrekkelig med nye arbeids­ oppgaver som er i nærheten av å kunne legitimere fylkes­ kommunenes videre eksistensberettigelse. Å avvikle fyl­ keskommunene vil monne godt i effektivitetsregnskapet for Norge AS. Et annet viktig grep som vil monne i effektivitetsregn­ skapet, er å konkurranseutsette tjenesteproduksjonen i kommunal sektor. Offentlig kommunal sektor kan ikke lenger få fortsette å være en skjermet monopolsektor som er unntatt enhver normal markedsmessig eksponering hva valgfrihet, kvalitet og kostnad angår. Med dette me­ ner jeg at de foreldede kommunale velferdsmonopol må avvikles. Disse seiglivede hellige kuer, at kommunene i alle år har hatt tilnærmet enerett på å tilby innbyggerne de offentlig finansierte velferdstjenester innen helse, om­ sorg, undervisning og mye annet, må vi nå gjøre noe med. Fri konkurranse mellom private og offentlige tilby­ dere om å få levere offentlig finansierte velferdstjenester er fremtiden. Derfor må Stortinget nå straks tilrettelegge for økt konkurranse om å få produsere velferdstjenester, ved å gjøre momskompensasjonsloven generell, slik Fremskrittspartiet foreslår. Vi fremmer derfor dette vikti­ ge forslaget og håper selvsagt på støtte fra regjeringspar­ tiene. Skal vi fornye det offentlige, er det egentlig en enkel filosofi som kan anvendes. Konkurranseutsett mest mu­ lig, nedlegg fylkeskommunene, stimuler kommunesam­ menslåing og interkommunalt samarbeid og innfør ikke minst statlig stykkprisfinansiering av alle grunnleggende velferdstilbud. Men for å gjøre dette trenger vi også poli­ tikere som tør å tenke nytt, og som kan og er i stand til å handle deretter. Mitt innstendige ønske og håp er at det nå etter dette valg finnes et flertall i denne sal som er enig i dette, og som kan vise at vi står for en politikk og kan gjennomføre en politikk som vil være til det beste for det offentlige og for offentlig virksomhet, og medføre en reform som egentlig skulle vært satt i gang for lenge si­ den. Heikki Holmås (SV): I Sem­erklæringen lovte Re­ gjeringen noe vi syntes var veldig bra, og det var å satse på boligbygging. Spesielt stod dette uthevet i forhold til storbyene og -- sikkert etter at Kristelig Folkeparti hadde fått gjennomslag for det -- i forhold til en satsing på ut­ leieboliger for vanskeligstilte. Som jeg har sagt tidligere fra talerstolen: Dette er kjempebra. Problemet er bare at Regjeringen sa dette i erklæringen og så snur seg og gjør noe helt annet når den skal til å utføre og gjennomføre politikk. Og det er et enormt stort problem. For de folke­ ne som mener at det er nødvendig å gjøre noe for å få bygd flere boliger i landet, bidrar altså ikke dette budsjet­ tet noe til å snu pilen sånn at den peker i riktig retning. For problemet er nemlig at Regjeringen kutter i lånene til Husbanken, de kutter i tilskuddene til ungdomsboliger, og de kutter i muligheten for å bruke statlige tomter til boligbygging. Vi i SV mener at det å ha et sted å bo er en menneske­ rett. Da er det, som jeg sa i en replikk her tidligere, et problem at man for femte år på rad påpeker at det er en haug med mennesker som er bostedsløse, spesielt her i Oslo, og det likevel ikke skjer noe som sørger for at de menneskene som mangler et sted å bo, får nettopp det. Og det er etter min oppfatning ikke riktig det som statsrå­ den sa i sitt svar til meg tidligere, nemlig at det gjøres noe, og at det er ting på gang. For poenget er at det står organisasjoner i kø, bl.a. Kirkens Bymisjon, og sier at de er villige til å drive dette. OBOS, boligbyggelaget, sier: Vi er villige til å sørge for det boligmessige, dvs. bygge og drive boliger her. Da står det bare igjen for de partiene som sitter med makten i Oslo kommune og på nasjonalt plan å si: Vi har pengene! -- slik at vi kan få på plass dette tilbudet på en skikkelig måte. Dette gjelder de bostedsløse. De er spesielt utsatt i et boligmarked som det norske, der det er for få boliger til alle. Alle som kjenner til markedet, vet jo at når det er for få boliger, er det de folkene som har minst penger, som faller utenfor, og de folkene som har minst penger, er dem som det er størst behov for å hjelpe. Norge er i en særklasse i europeisk sammenheng ved at vi har utrolig få utleieboliger. Bare 4 pst. av det samlede markedet av boliger er boliger som har et sosialt utleieformål, og det er veldig, veldig lite. Så sier Regjeringen at de vil innrette mer av boligpoli­ tikken sin på å hjelpe de folkene som trenger etablerings­ lån, og den type ting. Men boligmarkedet er mer kompli­ sert enn det. Det er to ting vi er nødt til å gjøre hvis vi skal sørge for å ha et bra boligmarked og skaffe folk et sted å bo. Det ene er å legge til rette for at det blir bygd flere boliger generelt. Så må vi i tillegg selvfølgelig sør­ ge for at de folkene som trenger et spesielt tilbud, skal få et sånt tilbud, og at det blir finansiert av det offentlige. Men jo dårligere boligmarkedet fungerer -- på den måten at man ikke sørger for billige lån til bygging av boliger -- jo færre boliger vil man få. Her syns jeg at statsråden er litt kortsynt. Og jeg skjønte det ikke da hun sa at Husban­ 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 679 kens lån er subsidiert. Det er de jo ikke. De er ikke subsi­ diert. Men det sa statsråden -- hun hørte vel hva hun selv sa? Poenget er jo at disse lånene er billigere enn andre lån. Og hvorfor er de det? Jo, det er fordi staten ikke er interessert i å hente ut den profitten som resten av det or­ dinære bankmarkedet er nødt til å gjøre. Husbanken er ikke avhengig av den samme type sikkerhet som det en vanlig bank krever av folk som skal kjøpe bolig, eller ved oppføring av bolig. Det har faktisk skjedd en positiv ting i Oslo i det siste året i forhold til det å få bygd flere boliger, nemlig at Husbanken har vært innstilt på å finansiere en større del av lånene ved oppføring av nybygg. Tidligere var man skeptisk. Man gav ikke mer enn 50 pst. av lånet, og det førte til at Husbanken ikke spilte noen vesentlig rolle i osloregionen. Men nå har man vært villig til å gi mer penger, og man har vært villig til å finansiere opp mot 70 pst. av lånesummen. Da er hele poenget at hvis man nå velger å prioritere mindre penger på denne type bolig­ bygging og mer penger bare på å ha Husbanken som en førstehjemsbank, betyr det mindre boligbygging og verre forhold for folk flest i Norge. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­ sen. Ivar Østberg (KrF): Jeg må få lov til å minne fore­ gående taler om at det nettopp er SV som er med på å kutte 26 mill. kr for å få til en studiefinansiering som først skal virke fra 1. november neste år. Dette er og blir paradoksalt. Komiteens flertall mener at det er viktig at oppgave­ løsninger i offentlig sektor fortsatt underlegges lokal og regional demokratisk styring. Det uttalte flertallet ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2002. En samlet komite den gang viste til kommunesektorens helt sentrale rolle bl.a. som leverandør av viktige velferds­ tjenester. Norge er et av verdens beste land å bo i, viser interna­ sjonale undersøkelser. Jeg får likevel mange bekym­ ringsmeldinger om ubalansen mellom oppgaver og inn­ tekter i kommunesektoren. Jeg er redd vi kan oppleve at mange lokalpolitikere gir opp dersom vi ikke retter opp dette. Skal vi ta vare på våre demokratiske verdier, må vi ta disse bekymringsmeldingene alvorlig. Kristelig Folkeparti er svært fornøyd med at Samar­ beidsregjeringens forslag til statsbudsjett for 2002 inne­ bærer en reell vekst på om lag 3,8 milliarder kr, altså, som det er blitt sagt før i debatten, en vekst på nesten 250 mill. kr mer enn regjeringen Stoltenbergs forslag. Dette gjør noe med denne ubalansen. Det er mange positive elementer i budsjettet for dis­ triktene, og for den landsdelen jeg representerer, Nord­ Norge. Nord­Norge­tilskuddet videreføres prisjustert, og flertallet ber Regjeringen videreføre tilskuddet. Flertallet i komiteen, alle utenom Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen vil redusere terskelvirkningene av regional­ tilskuddet, og forventer at Regjeringen fremmer forslag om en slik omlegging i kommuneøkonomiproposisjonen for 2003. Jeg vil også peke på at en samlet komite ber Regjeringen vurdere om kommuner innenfor Tiltaksso­ nen for Nord­Troms og Finnmark, som er plassert uten­ for virkemiddelområde A, bør inkluderes i dette. Et av de viktigste distriktspolitiske virkemidlene vi har, er SIVA. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall er enig med Kristelig Folkeparti i at SIVAs investeringer i fysisk infrastruktur for innovasjonsmiljøer og industri­ bedrifter har stor betydning for utvikling og nyskaping i distriktenes næringsliv. Jeg er meget tilfreds med at en samlet komite gav sin tilslutning til at SIVAs investe­ ringsevne bør økes ved at man utvider lånerammene i statskassen allerede i 2002. Dette innebærer at en rekke prosjekter, som f.eks. bygg til telemedisin i Tromsø, kan realiseres. En utvidelse av lånerammen vil innebære at flere andre prosjekter med stor distriktspolitisk betyd­ ning kan realiseres. Debatten om budsjettet for 2002 har i stor grad dreiet seg om bekjempelse av fattigdomsproblemet og tiltak for dem som stiller med de svakeste forutsetningene. For Kristelig Folkeparti er det derfor gledelig at alle partier stiller seg bak forslaget om å be Regjeringen om å etab­ lere en statlig toppfinansiering for ressurskrevende bru­ kere og fremme forslag om dette i kommuneproposisjo­ nen for 2003. Komiteen mener det er behov for en hand­ lingsplan for å rekruttere fysisk funksjonshemmede til stillinger i offentlig sektor. Jeg vil også peke på at en samlet komite viser til at Regjeringen nå vil fokusere på å avdekke, utrede og kva­ lifisere arbeidssøkere med lese­ og skrivevansker. Å gi disse et tilbud er viktig. Komiteen har gjennom flere år vært opptatt av ASVO­arbeidsplasser. Dette er et meget viktig tilbud til dem som stiller svakest i forhold til ar­ beidslivet. Det er nå dokumentert at 770 er registrert på venteliste til ASVO. Det er gledelig at komiteen peker på nødvendigheten av en opptrappingsplan. Til slutt vil jeg understreke at det er stor enighet i ko­ miteen om politikken i forhold til samiske forhold. Alle, unntatt Fremskrittspartiet, viser til forrige års budsjett­ innstilling vedrørende tilskudd til det lulesamiske sente­ ret Arran. Det samme flertallet mener det er viktig å styr­ ke Sametingets rolle som premissleverandør overfor Re­ gjeringen og som ansvarlig organ for å utvikle det samis­ ke samfunn. Flertallet har understreket betydningen av arbeidet med tospråklighet og kostnadene med dette. Flertallet er også enig i at Samefolkets fond ikke skal be­ nyttes til individuelle erstatninger, og at Sametinget skal forvalte dette fondet. Sigvald Oppebøen Hansen (A): Det er all grunn til å starte med å gratulere Høgre som politisk vinnar av den­ ne budsjettrunden. På fleire område og særskilt i dis­ triktspolitikken har Kristeleg Folkeparti i løpet av få ve­ ker skifta side og stør nå høgresida sine kutt i politiske verkemiddel for Distrikt­Noreg. Det må vel vere det ein reelt sett kan kalle ein politisk saltomortale. Med dette fleirtalet kan det bli vanskeleg å nå målet om å utvikle ein distriktspolitikk som er så freistande at folk vil bu­ setje seg og skape noko i distrikta. 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 680 Eg vil reise enkelte problemstillingar rundt dette. For det første: Er det nokon grunn til å ha ein aktiv distrikts­ politikk? Er det lenger eit viktig politisk mål at det skal bu folk i alle grender og bygder der det i dag er bu­ setjing? Og er det viktig å dyrke skog og mark i dette vesle landet langt mot nord? Og kan me tenkje oss eit reise­ liv utan levande bygder og eit vakkert kulturlandskap? Eg nemner dette for å peike på det viktige i ein aktiv distriktspolitikk, og ikkje minst for å minne om det tverr­ politiske målet om eit samfunn der livskvalitet i kombina­ sjon med arbeid vil gje enkeltmenneske eit godt og utvik­ lande liv, samtidig som dei skaper verdiar for fellesskapet både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Ein aktiv og god distriktspolitikk er derfor viktig med tanke på at våre barn skal ønskje å busetje seg der og ønskje å bu der heile livet. Ein god distriktspolitikk handlar om å utvikle nye pro­ dukt som er baserte på lokale råvarer. Det handlar om marknadsføring, og det handlar om gode distribusjons­ nett til akseptable prisar. Vidare er det slik at ein god og framtidsretta distriktspolitikk ikkje berre er ein politikk for bygdene. Det er også ein politikk for små og mellom­ store byar, slik at dei kan vere eit attraktivt alternativ til dei fire­fem store byområda me har i landet. Dette var ein politikk eg trudde Kristeleg Folkeparti var ein garantist for, men eg konstaterer etter denne budsjettinnstillinga at eg der tok feil. Så til eit anna område. Ein god offentleg arbeidsmark­ nadspolitikk er avgjerande for livskvaliteten til dei fleste. Det er ein tankekross at det er fleire tusen nye menneske som kvart år blir uføretrygda. Det er ikkje eit problem i seg sjølv at dei som treng det, får uføretrygd, men det er eit problem dersom arbeidslivet ikkje er nok inkluderan­ de slik at alle med arbeidsevne får delta. Offentleg sektor er her ikkje noko betre enn det private næringslivet, dess­ verre. Derfor er eg glad for at ein samrøystes komite mei­ ner at det er behov for ein handlingsplan for å rekruttere fysisk funksjonshemma til stillingar i offentleg sektor. Arbeidsløysa er på veg oppover samtidig som det på fleire område er mangel på arbeidskraft. Denne utfor­ dringa løyser ein ikkje ved å sitje stille og betale ut dag­ pengar eller ved å kutte løyvingane til Aetat. Svaret må vere kvalifiserings­ og formidlingstiltak ved å auke talet på tiltaksplassar, slik Arbeidarpartiet har gjort framlegg om, og følgje opp og intensivere arbeidet for eit inklu­ derande arbeidsliv, der Aetat er ein heilt sentral aktør. Livskvalitet handlar om å ha ein god kvardag. Mange yrkeshemma utgjer ein viktig ressurs som me må ta vare på gjennom å leggje forholda til rette slik at dei kan bli aktiviserte i sysselsetjing og attføring. For ein del av dei yrkeshemma er PV, ASV og ASVO­bedrifter viktige til­ tak i så måte, men behovet er mykje større enn det me nå kan tilby. Derfor må me lage ein opptrappingsplan for fleire ASVO­plassar. Bortimot 800 yrkeshemma ventar på slike tiltak. Det hadde vore ønskeleg om den utvidinga av tiltaksplassar som skal skje neste år, ville resultere i bortimot 500 nye ASVO­plassar. Dagens tiltaksstruktur er komplisert og uoversiktleg. Derfor er det positivt at det nå blir rydda opp i dette gjen­ nom ei samanslåing og ei forenkling av tilskotsordninga. Eg vil også gjere merksam på at fleire av desse bedrif­ tene slit økonomisk og har raude tal i sine rekneskap. Dersom desse tiltaka skal bli vellukka, er det viktig at både stat og kommune i fellesskap legg dei økonomiske tilhøva til rette for ei positiv utvikling. Stastråd Victor D. Norman: Jeg hadde egentlig tenkt bare å snakke om arbeidsmarkedet. Men jeg har innled­ ningsvis lyst til å ta litt avstand fra det inntrykket som er forsøkt skapt her, av at Høyre er et distriktsfiendtlig par­ ti. Man kan ha uenighet om virkemidler, men at det skul­ le være slik at det er partiene til venstre for Høyre som har monopol på å være opptatt av andre deler av landet enn hovedstaden, vil jeg på det sterkeste ta avstand fra. Når det gjelder mitt eget område, selv om det ligger på siden av dette budsjettkapitlet, har jeg iallfall lyst til å forsikre representanten Schjøtt­Pedersen om at vi vil både videreføre og intensivere arbeidet med utflytting av statsinstitusjoner som del av moderniseringen av offent­ lig sektor. Men det var ikke det jeg primært skulle snakke om. Jeg har lyst til å knytte mine kommentarer til debatten til det jeg oppfatter som hovedutfordringer i arbeidsmar­ kedet. På kort sikt er det en klar utfordring å håndtere den ubalansen som kan oppstå som følge av problemer og nedbemanning i noen sektorer, som i industrien og IT­ næringen, parallelt med at vi fortsatt har store udekkede arbeidskraftbehov i omsorgssektoren og andre tjeneste­ ytende sektorer. Vi bør følge nøye med i utviklingen av arbeidsledigheten. Vi har merket oss at Statistisk sentral­ byrå akkurat i dag har kommet med nye anslag for ar­ beidsledigheten til neste år. De vurderer at den kan bli litt høyere enn vi har antydet i tilleggsproposisjonen til Stor­ tinget. Det vil vi følge nøye med i. Foreløpig mener vi likevel at nivået på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene er tilpasset situasjonen på arbeidsmarkedet. Vi er derfor mer opptatt av at disse tiltakene virkelig fungerer som kvalifiseringstiltak i forhold til de sektorene som har be­ hov for arbeidskraft. Men vi vil fortløpende vurdere om omfanget av tiltakene er tilstrekkelige. På lengre sikt er hovedproblemet i Norge fortsatt mangel på arbeidskraft. Det er viktig at vi ikke taper det av syne, selv om arbeidsmarkedet i en periode skulle vise seg å bli litt slakkere enn vi har vært vant til de siste åre­ ne. Det betyr at innsatsen for å forhindre utstøting og for å inkludere yrkeshemmede og andre som i dag er utenfor arbeidsmarkedet, fortsatt må ha høy prioritet. Utstøtings­ problemet kan bli enda mer alvorlig i et slakkere arbeids­ marked, og vi vil derfor legge stor vekt på å følge opp de forpliktelsene både staten og partene i arbeidslivet har påtatt seg i intensjonsavtalen, bl.a. for å heve den reelle pensjoneringsalder. Vi tar intensjonsavtalen på alvor, og vi skal gjøre det vi kan for å sørge for at også de andre partene i avtalen, tar den på alvor. Jeg er overbevist om at både NHO og LO gjør dette. Jeg har i forbindelse med representanten Andersens inn­ legg lyst til å minne om at intensjonsavtalen selvfølgelig ikke er et forbud mot ytringsfrihet i Norge. Personer både i LO og NHO må få lov til å gi uttrykk for hva de mener, 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 681 men organisasjonene er forpliktet av tiltakene i avtalen, og det er også staten. Når det gjelder arbeidet for å inkludere yrkeshemme­ de, er det viktig at de spesielle arbeidsmarkedstiltakene både bidrar til å integrere de som har forutsetninger for å delta i det ordinære arbeidsliv, og at de omfatter gode, spesielt tilrettelagte tiltak for de svakeste. Jeg har merket meg at komiteen vil ha flere ASVO­ plasser og varig tilrettelagte arbeidsplasser, og det vil jeg med glede følge opp. Jeg har også lyst til å presisere i forbindelse med yrkeshemmede, at også her har staten som arbeidsgiver et spesielt ansvar. Jeg har merket meg ønsket fra komiteen om en handlingsplan for rekruttering av funksjonshemmede. Det langsiktige behovet for mer arbeidskraft gjør også at vi står fast på målet om å legge til rette for økt arbeids­ innvandring. I den forbindelse vil vi fortsette arbeidet med å myke opp reglene på dette området. Aetat er et viktig redskap i arbeidet for å få til et vel­ fungerende arbeidsmarked i Norge, og gjennom den av­ grensning og effektivisering av etatens virksomhet som pågår, er jeg overbevist om at det vil bli et enda bedre redskap. Hovedoppgaven for etaten fremover vil være å kvalifisere ledige og yrkeshemmede for arbeidslivet og gi markedet fyllestgjørende informasjon om jobbsøkere og deres kvalifikasjoner. Vi løser imidlertid ikke de fun­ damentale problemene knyttet til å kombinere inklude­ ring og sosial trygghet, så lenge vi ser Aetat og sosial tje­ nesteytelse hver for seg. Spesielt er det et klart behov for å se arbeid, trygd og sosiale tjenester i sammenheng. Mange brukere er avhen­ gige av tjenester både fra Aetat og trygdeetaten og av kommunenes sosialtjenester. Derfor vil vi i arbeidet med modernisering av offentlig sektor, som ett av hovedsat­ singsområdene, ha en fullstendig gjennomgang av områ­ det arbeid, trygd og sosiale tjenester, med sikte på både samordning, forenkling og brukerretting av det som gjø­ res på dette området. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Sigvald Oppebøen Hansen (A): Det er inga usemje om at ASVO­tiltak er sentrale og gode tiltak. Mange har mykje å bidra med berre dei får oppfølging og tilretteleg­ ging ut frå eigne føresetnader. I lang tid nå har det vore ein diskusjon om kva slags løn, altså bonusløn, desse ar­ beidstakarane skal ha. Så langt, som elles i arbeidslivet, har dette vore ei sak mellom arbeidsgjevar og arbeidsta­ kar. Forskjellen er at medan andre arbeidstakarar får løn t.d. under sjukdom, får desse arbeidstakarane trekk i løna ved fråvær. Dette opplever ein som svært urettferdig. Ei anna problemstilling er om den enkelte i ASVO­ bedrift bør ha løn og ikkje trygd for den jobben som blir utført. Trygda kan i så måte overførast som lønstilskot til bedrifta. Eg veit at dette skjer i enkelte bedrifter i dag, men det gjeld berre etter samtykke frå den enkelte. Det kunne ha vore interessant å spørje statsråden om han har noko ønske om å ta eit initiativ i denne retninga. Til sist gjeld det ei eventuell auking av satsane til ASVO, slik statsråden har varsla i møte med komiteen. Dette er veldig bra, men eg føreset at ei slik auking i til­ skotssatsane ikkje vil gå ut over det som er målsettinga, nemleg at nettoeffekten av nye tiltaksplassar skal vere på 1 750 nye plassar totalt. Eg ber om at statsråden kan stad­ feste at det framleis står ved lag, at det skal vere ei mål­ setjing på netto 1 750 nye plassar totalt. Statsråd Victor D. Norman: Svaret på det siste spørsmålet er ja. Målet om 1 750 plasser står fast. Vi gjennomgår opplegget for alle de spesielt tilrettelagte plassene for å sørge for at vi kan få plass til noe høyere satser i støtte til ASVO­bedrifter uten at det går på be­ kostning av det samlede måltallet -- så det står fast. Når det gjelder spørsmålet om arbeidsvilkårene i ASVO­bedriftene mer generelt, har jeg lyst til å under­ streke det representanten selv sa, nemlig at dette i stor grad er et spørsmål om avtale mellom arbeidsgiver og ar­ beidstaker. Men jeg ønsker å gå gjennom alle rammevil­ kårene som knytter seg til ASVO­bedrifter. De er et vel­ dig viktig redskap i arbeidet for å inkludere utsatte grup­ per som burde være i arbeidsmarkedet, og vi må sørge for at vi har en helhetstilnærming til det. I den forbindel­ se er det også en direkte kobling mellom dette spørsmålet og det generelle spørsmålet jeg nevnte i mitt hovedinn­ legg, dette med gjennomgang av hele området arbeid, trygd og sosiale tjenester for å sørge for at vi får en hel­ hetstilnærming til spørsmålet om hvordan innsats for in­ kludering skal kombineres med velfungerende trygdetil­ tak og med en velfungerende kommunal sosial tjeneste­ ytelse. Og dette er et av de spørsmålene som naturlig dukker opp i den forbindelse. Torbjørn Andersen (FrP): Jeg merket meg at stats­ råd Victor D. Norman viet en del av sitt innlegg til beho­ vet for økt arbeidsinnvandring, og her er vel kanskje et av de områdene der Høyre og Fremskrittspartiet har et noe ulikt syn. Jeg vil stille meg undrende til de partier som fortsatt synes å mene at økt arbeidsinnvandring av sågar ufaglært arbeidskraft fra land utenfor EØS­området, er nødvendig for Norge. Vi er inne i en periode der det er noe økende ledighet. Det finnes for tiden noe sånt som 60 000-- 70 000 ledige i Norge. Vi har hundretusener som arbei­ der i halv eller annen brøkdels stilling. Vi har oversyssel­ setting i landbruket og offentlig forvaltning. Så vi har -- det er mitt poeng -- en arbeidskraftreserve i Norge totalt som burde overflødiggjøre arbeidsimport fra land utenfor EØS. En annen ting som jeg vil inn på, er noe annet som statsråden omtalte i sitt innlegg, og som jeg selv har vært opptatt av i mine innlegg, og det er en gjennomgang av de offentlige reguleringer, av konkurransepolitikk. Jeg oppfattet statsråden dit hen at han legger opp til å være en pådriver for å få dette viktige arbeidet igjennom i den offentlige virksomheten. Jeg ser fram til de resultatene som vil komme som en følge av det moderniseringsar­ 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 682 beidet som bl.a. statsråd Victor D. Norman legger opp til, og som han synes å ivre nødvendig for. Vi har for mye konkurransebegrensende i norsk of­ fentlig forvaltning. Her er det et kjempearbeid å gjøre, så jeg respekterer at det tar tid, men jeg vil gjerne spørre: Hvor lang tid må vi vente før vi får se noen resultater av det statsråden har satt i gang? Statsråd Victor D. Norman: Det var hyggelig at re­ presentanten Torbjørn Andersen nå også inkluderte ar­ beids­ og administrasjonsministeren i modernisering­ sprogrammet, for tidligere var det kommunalministeren som ble tillagt det fulle ansvar for dette av den samme re­ presentanten, men takk for det. Når det gjelder spørsmålet om tempoet i modernise­ ringsarbeidet, har jeg lyst til å komme tilbake til det i for­ bindelse med den særskilte redegjørelsen jeg skal gi i Stortinget i januar om det spørsmålet. Når det gjelder spørsmålet om arbeidsinnvandring kontra spørsmålet om å mobilisere arbeidskraftreserven i Norge, er svaret veldig enkelt: Vi trenger begge deler. Ser vi fremover i et 10--20--30 årsperspektiv i Norge, har vi ikke noe generelt forsørgelsesproblem i Norge. Øko­ nomisk sett har vi god evne til å ta oss av dem som ikke kommer til å være i arbeidslivet om 20--30 år, men vi har et bemanningsproblem, veldig enkelt. Forholdstallet mellom yrkesaktive og yrkespassive vil utvikle seg i så ugunstig retning i de kommende 10--20--30 år at vi må mobilisere alt vi kan få tak i av arbeidskraftreserver både innenlands og fra utlandet. Og da har jeg bare lyst til å gjenta det jeg sa i mitt hovedinnlegg: Vi står overfor en veldig stor utfordring i å holde den linjen klar, hvis vi nå skulle gå inn i en kortvarig periode med et noe slakkere arbeidsmarked. Erfaringene vi hadde fra første del av 1990­tallet, var at kortvarig arbeidsledighet førte til mas­ siv, langvarig utstøting fra arbeidslivet, og det har vi rett og slett ikke råd til hvis vi skal klare å kunne tilby pen­ sjonister, barn, yrkeshemmede og uføretrygdede et bruk­ bart tilbud om 20 år. Karin Andersen (SV): Jeg har først lyst til å si at sis­ te delen av statsrådens resonnement deles fullt og helt av SV. Jeg er også glad for at statsråden slo fast at avtalen som er inngått med partene i arbeidslivet om å redusere sykefraværet, står fast. At ytringsfriheten gjelder, er greit, men jeg vil spørre statsråden om han ikke mener at det er lurt at de som har inngått en slik avtale, i så fall be­ nytter den med litt klokskap og omtanke, og ikke oppfø­ rer seg slik at det ved første korsvei sås tvil om den. Det er nemlig et flertall på Stortinget som kunne tenke seg å støte dette om ganske raskt hvis ikke Regjeringen nå står fast på avtalen og viser trygge holdninger til dette. Så til et annet viktig tema, og det er omstilling og pri­ vatisering. Vi i SV har lyttet med interesse til hva statsrå­ den har sagt bl.a. i trontaledebatten, og vi har registrert at det har vært faglig tyngde og integritet i det statsråden har sagt, på tross av den store politiske uenigheten det er mellom SV og Høyre på dette punktet. Men vi frykter at statsråden er en ulv i fåreklær, særlig fordi vi nå ser hva som skjer i Stortinget. For her, i sene nattetimer, gjøres det vedtak der bl.a. Høyre, Kristelig Folkeparti og Frem­ skrittspartiet i samferdselskomiteen har vært med på å gjøre Posten, NSB og Luftfartsverket om til AS uten i det hele tatt å ha diskutert det med administrasjonen eller de ansatte. Og da har jeg lyst til å ta opp det statsråden sa i sitt innlegg i trontaledebatten: «Det fjerde og siste hovedprinsippet i modernise­ ringsarbeidet er at det må forankres hos de ansatte. Gode offentlige tjenestetilbud forutsetter entusiasme og pågangsmot hos dem som yter tjenestene. En pro­ sess som de ansatte i verste fall er imot, og i beste fall bare halvhjertet er med på, vil ikke føre til målet. Vi vil derfor legge stor vekt både på å lytte til de ansattes or­ ganisasjoner og å trekke dem sterkt inn i arbeidet.» Vil statsråden følge dette opp i forhold til sine parti­ kolleger og fortelle at en slik prosess som vi nå har vært vitne til, ikke er akseptabel? Presidenten: Presidenten var noe i tvil om uttrykket «ulv i fåreklær», men antar det var en vurdering og ikke en påstand. Statsråd Victor D. Norman: Ingen problemer. Stats­ råden kan i hvert fall bekrefte at han har fåreklær, for denne dressen er så vidt jeg vet, av ull. Jeg tror familien kan bekrefte at statsråden ikke er noe særlig aggressiv, så ulvemessig sett tror jeg det kan være litt problematisk. Statsråden har i tillegg lyst til å si at han neppe er den rette til å gi representanter for organisasjonene råd om å tie stille -- så jeg tror jeg skal avholde meg fra å kommen­ tere hvordan ytringsfriheten bør benyttes i organisasjone­ ne. Jeg fastholder det jeg sa: Organisasjonene er forplik­ tet av avtalen, og vi føler oss overbevist om at både NHO og LO lojalt vil følge opp intensjonsavtalen. Når det gjelder spørsmålet om hva som skjer i sene nattetimer i komiteer i Stortinget, så vet statsråden veldig lite om det, for han pleier å sove om natten. Og det gjor­ de han også denne natten. Jeg har lyst til å understreke veldig sterkt det jeg har sagt før, at det er viktig å ha de ansatte med i modernise­ ringsarbeidet. Men jeg har også lyst til å understreke at i dette spørsmålet om aksjeselskaper, som på en eller an­ nen måte nå er blitt et veldig stort og altfor dramatisk spørsmål, virker det som om man blander sammen spørs­ målet om selskapsform med spørsmålet om privatisering. Aksjeselskapsformen er en velegnet, grei måte å organi­ sere en virksomhet på. Det gir veldig klare ansvarslinjer. Det gjør det veldig klart hva som er eierens ansvar, og hva som er foretakets eget ansvar. Og samtidig er det, i den grad man ønsker å bruke aksjeselskapsformen til å knytte spesielle formål eller begrensninger til virksomhe­ ten, nesten ingen begrensninger man ikke kan legge inn i vedtektene for et aksjeselskap. Derfor tror jeg personlig at mediene i dag unødig har dramatisert dette spørsmålet om valg av selskapsform for disse virksomhetene. Og jeg tror de sentrale spørsmålene i forbindelse med moderni­ 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 683 sering og omorganisering går på helt andre ting enn sel­ skapenes juridiske status. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er bra at stats­ råden på kort tid har følgt opp med eit ryddig, enkelt og handterleg regelverk for arbeidsmarknadsbedriftene, slik at det blir mogleg for dei til å ha endå fleire enn i dag i arbeid. No framgår det av Arbeids­ og administrasjons­ departementets budsjettproposisjon at det òg er andre til­ tak for yrkeshemma. For eksempel er det når det gjeld lønstilskotsordninga, sagt at nesten 60 pst. av dei yrkes­ hemma deltakarane som prøvde seg i arbeidslivet med den ordninga, kom tilbake til arbeidslivet. Om ordninga med fleksibel jobb, som er meint å vera spesielt innretta mot folk som i periodar av livet har god arbeidsevne og tilsvarande redusert arbeidsevne i andre periodar, er det sagt at måltala ikkje er nådde. Mitt spørsmål er: Er det arbeidsgivarsida som her er ei hindring, eller er det andre hindringar? Eg synest særleg det er nødvendig å få dette bekrefta eller avkrefta i dag når eg ser at arbeidsgivarsida så sterkt er ute og flaggar sjukelønsordninga som eit hin­ der for å få fleire inn i arbeidslivet. Så til modernisering og fornying av offentleg sektor. Eg er glad for at statsråden så nøye presiserer at det går an å leggja inn ulike element ved privatisering og kon­ kurranseutsetjing. Er han, med bakgrunn i det han inn­ leidde sitt innlegg med når det gjaldt distriktspolitikk, oppteken av å ta omsyn slik at ikkje den konkurranseut­ setjinga og privatiseringa som han no måtte planleggja, verkar sentraliserande og verkar ulikt landet rundt når det gjeld det som til i dag har vore likeverdige tilbod? Statsråd Victor D. Norman: Når det gjelder spørs­ målet om hvorfor det er ulike typer tiltak for å inkludere yrkeshemmede som kan gå inn i normalt arbeid slik at de faktisk kommer inn i det, er det klart at det har mye å gjøre både med måten vi håndterer virkemiddelapparatet på på den statlige siden, og med holdninger ute i bedrifte­ ne og delvis i organisasjonene. Derfor legger intensjons­ avtalen opp til både en annen måte å håndtere og organi­ sere virkemidlene på -- det følger vi opp med et mye tet­ tere samarbeid mellom Sosialdepartementet og Arbeids­ og administrasjonsdepartementet i gjennomføringen av tiltakene -- og den legger opp til at bedrifter skal forplikte seg til å være inkluderende arbeidslivsbedrifter og der­ ved jobbe med den interne kulturen i disse spørsmålene. Vi akter å legge vekt på at statlige virksomheter skal gå foran med et godt eksempel som IA­bedrifter, og vi kommer til å jobbe tett mot, og sammen med, NHO for å sørge for at vi får mange private IA­bedrifter. Og da tror jeg også vi kommer til å se at virkemidlene fungerer be­ dre. Bare for å fjerne enhver tvil, siden spørsmålet nå er reist både av Meltveit Kleppa og Andersen: Det er nok mange meninger i Regjeringen i forhold til spørsmålet om hva slags sykelønnsordning vi burde ha i Norge, men vi har inngått en avtale som innebærer at vi skal bruke andre virkemidler enn reformer i sykelønnsordningen for å løse dette problemet. Så skal vi se om det virker. Vi skal gi det en god, real sjanse, men det betyr ikke at vi i all fremtid har forpliktet oss til å avstå fra å ta opp spørs­ målet om sykelønnsordningen. Når det gjelder modernisering og fornyelse, er mitt klare mål og ønske at dette ikke skal virke distriktsfiendt­ lig. Én av måtene å få det til på, er å åpne for at vi ikke skal ha samme modeller og samme løsninger i alle deler av landet og i alle slags kommuner -- uavhengig av hvor store de er eller hvor de ligger. Jeg tror at et modernise­ ringsarbeid som åpner for at vi skal ha et mangfold av til­ passede løsninger, vil være mye mer distriktsvennlig enn en modell som innebærer at vi skulle ha samme løsning overalt i landet. Reidar Sandal (A): Statsråd Norman peika i innleg­ get sitt på at vi ser forsterka tendensar til aukande ar­ beidsløyse i landet vårt. For Arbeidarpartiet er det derfor avgjerande viktig å ha eit auka omfang på tiltaksplass­ ane. Vi er særleg opptekne av dette fordi vi vil legge til rette for å kvalifisere folk for arbeidsmarknaden, som dei bør kome inn igjen på snarast mogleg. Eg føler at Regje­ ringa Bondevik er noko defensiv på dette feltet og stort sett nøyer seg med å foreslå auka midlar til dagpengar. Spørsmålet mitt til statsråden er derfor: Vil Regjeringa kome tilbake med forslag om å auke talet på tiltaksplas­ sar i revidert nasjonalbudsjett? På ei rekkje område i samfunnet vårt manglar vi fak­ tisk arbeidskraft. Det peika òg statsråden på i innlegget sitt. Eg meiner det er viktig å stimulere eldre arbeidstaka­ rar til å stå lenger i arbeid enn det som no er situasjonen for mange. Noverande ordning for AFP legg opp til at ein kan tene inntil 4 000 kr pr. år utover pensjonen utan at det har negative økonomiske konsekvensar for dei det gjeld. Dette inspirerer ikkje til å bruke restarbeidsevna. Eg vil derfor spørje arbeidsministeren: Vil han medverke til at inntektsgrensa blir auka til 1 G for å motivere fleire arbeidstakarar til å bruke restarbeidsevna si? Statsråd Victor D. Norman: Når det gjelder spørs­ målet om flere tiltaksplasser, har jeg lyst til å understreke at vi ikke bare må se det i forhold til arbeidsledigheten, men også i forhold til hvilke grupper det er som står bak økningen i arbeidsledigheten. Det som foreløpig har vært tilfellet, er at det i stor grad er personer som kommer fra tjenesteytende virksomhet, eller personer som kommer fra IT­bransjen, som har blitt ledige. Dette er, slik vi vur­ derer det, folk som det først og fremst er viktig å få over i annet arbeid så rask som mulig. De mangler ikke kvalifi­ kasjoner, men man må sørge for at formidlingen foregår godt. Vi kommer ikke bare til å ha blikket veldig nært rettet mot volumet i ledigheten, men også mot hvilke grupper som går ut i ledighet, for å se hvilket behov det er for flere kvalifiseringsplasser. Det betyr at vi i forbin­ delse med revidert nasjonalbudsjett vil komme tilbake til spørsmålet, uten at jeg her vil si at vi nødvendigvis vil foreslå flere plasser. Dette kommer an på både omfanget og sammensetningen av den ledigheten vi måtte få ut­ over vinteren. 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 684 Når det gjelder spørsmålet om AFP, er svaret: Statsrå­ den har ikke lyst til å medvirke til at inntektsgrensen blir satt til 1 G. Ikke fordi han ikke har lyst til å få pensjonis­ ter tilbake i arbeidslivet, men fordi han er opptatt av at vi ikke skal få flere unge pensjonister. Da grensen på 1 G ble erstattet av et slingringsmonn på 4 000 kr, hadde det en klar positiv virkning på antallet nye AFP­pensjonister. Jeg er veldig redd for å gå tilbake til den ordningen vi hadde tidligere, som innebar at vi i praksis oppmuntret til mye sterkere utstøting enn det arbeidstakerne selv og samfunnet var tjent med. Når det er sagt, er det klart at 4 000 kr er ikke noe magisk tall. Man kan godt diskutere om man skjønnsmessig burde ha et noe høyere tall, men å gå opp i størrelsesorden 1 G har, tror jeg man kan si ut fra tidligere erfaringer, veldig uheldig virkning på antal­ let som går ut på AFP. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Reidar Sandal (A): Arbeidarpartiet legg stor vekt på at vi skal ha kommunalt sjølvstyre og likeverdige vel­ ferdstilbod i alle delar av landet vårt. Vi veit at kommu­ nane og fylkeskommunane syter for det aller meste av den offentlege tenesteproduksjonen. Derfor blir det heilt sentralt at dei same kommunane og fylkeskommunane får økonomiske vilkår som gjer dei i stand til å tilby dei tenestene som befolkninga har behov for. Regjeringa Stoltenberg sitt økonomiske opplegg for kommunesekto­ ren legg til rette for dette. Forslaget inneber ein reell vekst i dei samla inntektene for sektoren på om lag 3,5 milliardar kr. Det er positivt at handlingsrommet for kommunesek­ toren aukar. Dei frie inntektene blir 1 775 mill. kr høgare i 2002 enn i 2001. Regjeringa Stoltenberg foreslo ei of­ fensiv satsing for barnehagane med 1 milliard kr ekstra neste år. Midlane skal brukast til å skaffe og drive fleire plassar, og til å setje ned foreldrebetalinga. Den førre Re­ gjeringa la også fram forslag om å auke tilsegnsramma med 4 000 plassar innanfor eldreomsorga. Det blei vid­ are foreslått å setje av meir pengar til psykisk helse og ei ekstra satsing på opprusting av skulebygg. Alt dette er gode tiltak som gir betre velferd i landet vårt. Vi får fleire og betre tenester til innbyggjarane rundt om i kommu­ nane våre. Bondevik II­regjeringa har lagt fram eit budsjettfor­ slag med nye anslag for den økonomiske utviklinga. Ein vesentleg del av desse midlane vil Arbeidarpartiet bruke til skattelette for dei som har dei lågaste inntektene. Satsen i minstefrådraget aukar med 2 prosentpoeng. Dette gir lågare skatteinntekter for kommunane, noko Arbeidarpartiet kompenserer fullt ut. I sitt endelege kommuneopplegg for 2002 aukar Ar­ beidarpartiet handlingsrommet med over 600 mill. kr. Av dette aukar rammetilskota med 85 mill. kr utover kom­ pensasjonen for at skatteinntekter fell bort. Dette er inn­ tekter som vi ønskjer skal brukast til auka satsing på bar­ nevern, skulehelseteneste, norskopplæring og ei rabatt­ ordning for ungdom i kollektivtransporten. Arbeidarpartiet vil dessutan auke dei øyremerkte mid­ lane til kommunesektoren med 387,5 mill kr. Desse mid­ lane skal m.a. brukast til helsetilbod til narkomane, til rusførebyggjande arbeid og til tilskot i vidaregåande opplæring. Kommuneopplegget til Arbeidarpartiet for neste år legg eit godt grunnlag for den offentlege tenesteytinga i landet vårt. Vi vil gi 445,5 mill. kr meir i tilskot til kommunesektoren enn fleirtalet, Høgre, Kristeleg Folke­ parti og Framstegspartiet, legg opp til. Det vil nok bli lagt merke til rundt om i kommunar og fylkeskommu­ nar. I Arbeidarpartiet forstår vi at mange kommunar og fylkeskommunar er i ein pressa økonomisk situasjon. Derfor ber vi om at Regjeringa gir ein grundig presenta­ sjon av problema. Vi ønskjer at Regjeringa skal skissere tiltak for å rette opp den økonomiske ubalansen. Høgre og Kristeleg Folkeparti avviser eit slikt arbeid. Det heiter nemleg i deira merknader at «utviklingen i kommune­ økonomien peker i retning av stabilisering og forbe­ dring». Slike synspunkt borgar ikkje for at regjeringspar­ tia vil yte noko særleg for å få sunnare økonomi i kom­ munar og fylkeskommunar som ikkje veit å få orden på sine budsjett. Kommunal­ og regionalministeren skisserer ei løysing i Aftenposten i går: Storbyane skal få meir pengar, små­ kommunar mindre. Den framgangsmåten blir for enkel. Den økonomiske ubalansen i kommunesektoren er ikkje berre avhengig av folketal. Eg vil oppmode statsråd Sol­ berg om å lage eit kommuneopplegg for 2003 som gjer kommunane i stand til å løyse sine oppgåver -- anten det er snakk om ein stor bykommune, ein innlandskommune på Austlandet eller ein kystkommune i Nord­Noreg eller på Vestlandet. Skal vi få sunnare økonomi i kommune­ sektoren, må vi vere villige til å bruke meir midlar der, ikkje berre omfordele. Staten gir store overføringar til kommunar og fylkes­ kommunar. Det er framleis nødvendig. Men det er ikkje tilstrekkeleg. I kommunane er ein òg avhengig av eit vel­ fungerende næringsliv som blir inspirert til nyskaping, omstilling og auka verdiskaping. I dette arbeidet er det svært viktig med aktive distriktspolitiske verkemiddel. På det området sviktar Bondevik II­regjeringa fullsten­ dig, med dramatiske reduksjonar, eller fjerning av løy­ vingar i distrikts­ og regionalpolitikken og med fjerning av løyvinga til nyskapingsprogramma som Stoltenberg­ regjeringa foreslo. Kari Lise Holmberg (H): Ordtaket «Arbeidet adler mannen» er like aktuelt i dag som før. Arbeid gir grunn­ lag for inntekt og tilhørighet. Arbeid gir selvrespekt og selvfølelse. For de aller fleste er arbeid den viktigste sik­ ring mot utstøting og fattigdom. Arbeid er viktig både for den enkelte og for landet. Det er et felles mål for komiteen at flest mulig skal være i arbeid, at arbeidslivet må bli mer inkluderende, og at forholdene må legges til rette slik at det blir plass til al­ le. I dag er for mange syke eller uføre, og for mange går tidlig av med alderspensjon. Det er gledelig at en enstem­ 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 685 mig komite understreker viktigheten av et inkluderende arbeidsliv, hvor alle med arbeidsevne skal få anledning til å delta. I dag er ledigheten blant funksjonshemmede høy. Det samme gjelder ledigheten blant innvandrere. Det er også en samlet komite som understreker behovet for en hand­ lingsplan for å rekruttere fysisk funksjonshemmede til stillinger i offentlig sektor. Til tross for både rekrutteringsplan og lokale hand­ lingsplaner sliter ikkevestlige jobbsøkere med å få seg arbeid. Utdannelse hjelper ikke mørkhudede -- de slipper ikke inn på arbeidsmarkedet, kunne vi lese i Aftenpos­ tens mandagsutgave. Det er helt på sin plass når byråd Torger Ødegaard i Oslo refser arbeidsgiverne og ber dem se bort fra hudfargen når de skal ansette nye medarbeidere, for som han sier: «Det er ingen grunn til at de ikke skal ansette kvali­ fiserte søkere med minoritetsbakgrunn.» Som statsråd Norman orienterte om, er ledigheten nå stigende. Men selv om vi på kort sikt får en økning, vil vi fortsatt komme til å ha lav ledighet. Det er press på ar­ beidsmarkedet, og det er mangel på arbeidskraft spesielt innen utdanning, helse og omsorg. Det er et stort tanke­ kors at vi i Norge har stelt oss slik at sykefraværet er både høyt og dyrt, og at antallet uføretrygdede også er høyt. Det er gledelig at Stortinget tar arbeidslivets utfor­ dringer på alvor og gir Regjeringen føringer for arbeidet framover. Komiteen mener det nå er behov for en stortingsmel­ ding om arbeidsmarkeds­ og sysselsettingspolitikken i det 21. århundre. Regjeringen har tatt gode grep for å trygge sysselset­ ting, næringsliv og bosetting. For å opprettholde boset­ tingen i distriktene og sikre levedyktige lokalsamfunn i hele landet er det helt vesentlig å tenke nytt og være framtidsrettet. Komitemedlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet ber Regjeringen sørge for at de offentlige virkemidlene i større grad rettes inn mot forskning og kompetanseheving samt mot utvikling og implementering av ny teknologi. Dette vil best sikre et variert næringsliv, med produktive og lønnsomme ar­ beidsplasser. Dette er god distriktspolitikk. Og det er bedre med gode rammebetingelser for alle enn selektive tiltak for enkelte. Derfor er skatte­ og avgiftslettelsene i årets budsjett helt vesentlige. Det er gledelig at statsråd Solberg nå vil ta fatt i stor­ byenes mange utfordringer. Man har i byene lenge gitt uttrykk for at landet ikke har hatt en god nok politikk for de spesielle storbyproblemene som er knyttet til fattig­ dom, integrering av innvandrere, jobbtiltak og boligpoli­ tikk. Som tidligere ordfører i Skien vet jeg at det har blitt gjort en rekke henvendelser til storting og regjering i sa­ kens anledning, men viljen til å gjennomføre endringer var dessverre ikke i tilstrekkelig grad til stede i Stolten­ berg­regjeringen. Statsråden fokuserer nå mot byen og alle dens utfordringer. Det kommer sent, men det kom­ mer godt. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Inger S. Enger (Sp): Senterpartiet har i denne debat­ ten fremmet flere forslag som ville gitt bedre forhold i kommunene hvor vi bor, og hvor vi mottar ulike tjeneste­ tilbud. Det burde ikke være noen hemmelighet at Senter­ partiet har ønsket seg mer penger til kommunal sektor. Men som alle vet, er det ulike fordelingsnøkler som lig­ ger til grunn for overføringssystemet til kommunene, det meste er basert på befolkningstall. Det lages en slags gjennomsnittsberegning ut fra de store talls lov. En kan mene mye om snaue rammer og gjennomsnittsberegning, men det blir en annen debatt. Nå vil jeg peke på ett område hvor gjennomsnittsbe­ regninger blir helt feil. Det gjelder ressurskrevende bru­ kere. Veksten i denne brukergruppen er ikke reflektert i rammene. Gruppen øker særlig innen tung psykiatri, rus­ og trafikkskadde. I denne sammenhengen snakker vi om personer hvor kostnadene ligger på 1--2 mill. kr, ja opp til 3 mill. kr pr. år. Det er også tilfeldig hvor disse tilfel­ lene dukker opp. Dagens ordning er slik at kommunen i realiteten bærer alle kostnader, dvs. når kostnadene overstiger 600 000 kr, skal det rapporteres til fylkesmannen. Det blir da gitt et tilskudd fra skjønnsmidlene som fylkes­ mannen disponerer. I min hjemkommune tilsvarer skjønnsmidlene 20 000 kr pr. person. Det er ikke veldig mye, og det er ikke enestående for Gausdal. Det sier seg sjøl at dette medfører en tyngende belastning for kom­ munebudsjettet, som dessverre vil gå ut over en del andre ting. Dette har stortingsflertallet for så vidt tatt innover seg, og i innstillingen som vi behandler i dag, heter det: «Stortinget ber Regjeringen om å etablere en statlig toppfinansiering for ressurskrevende brukere. Regje­ ringen bes fremme forslag i kommuneproposisjonen for 2003.» Men det innebærer jo at ordningen tidligst kan tre i kraft fra 1. januar 2003. Senterpartiet er rede til å gå lenger. Vi har tidligere fremmet følgende forslag: «Det innføres en toppfinansiering for særlig res­ surskrevende brukere av kommunale tjenester. Kom­ munene betaler en egenandel på kr 600 000. Staten be­ taler 80 pst. av kostnadene utover dette.» Det er synd at stortingsflertallet ikke har vært villig til å gå med på dette. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Sverre J. Hoddevik (H): Jeg tillater meg -- under møteledelsens strenge tidsramme -- å knytte et kort inn­ legg til en bitte liten merknad i dagens innstilling. Det gjelder en avsluttet grensereguleringssak i Møre og Romsdal. Vi har en inndelingslov som tilsier at slike saker ikke skal havne i denne salen overhodet. Denne saka var den siste som blei behandla etter gammel lov­ tekst, der kompliserte saker kunne sendes til Stortinget. 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 Trykt 3/1 2002 2001 686 Argumentasjonen i slike saker er at de lokale ønskene skal imøtekommes. Ved Stortingets forrige behandling av denne saka blei det pekt uttrykkelig på at her var det andre som burde høres. Det blei pekt på hvordan man burde opptre ved bruk av folkeavstemminger, og saka blei sendt tilbake for behandling i regjering. I ettertid, etter at beslutninga blei fattet, er det avholdt en folkeav­ stemming som klart tilkjennegir at denne påpekinga av andre kretsers interesser var relevant. I innstillinga har komiteens flertall en kryptisk merk­ nad om at Regjeringa, eller statsråden, kan gripe fatt i saka og komme tilbake til Stortinget med den. Det burde kunne gis en oppklaring i denne salen av hva man faktisk mener med dette, om man mener å gi statsråden signal om at den nær forestående overføringa bør fryses, eller om det er ment slik at dersom statsråden finner grunn til å legge vekt på de nye opplysningene, så kan Regjeringa beslutte seg for et annet resultat, dvs. at man omstøter den beslutninga som den forrige regjeringa har gjort. Det er betydelig fersk kunnskap i Stortinget om denne saka, i kraft av forholdsvis ferske dokumenter og en smu­ le hukommelse. Min oppfordring i denne saka er at ko­ miteens medlemmer, Stortinget og statsråden tydeligere tilkjennegir hva som er mulighetene og begrensningene knyttet til en slik merknad. Hensikten med mitt innlegg under denne stramme tidsramma var -- om mulig -- å få en tydeligere oppkla­ ring av hva målsettinga er. Presidenten: Hvis presidenten oppfattes å være streng, så er det meningen. Samlet taletid i dag er beregnet til nesten elleve timer, og av hensyn til dem som skal sitte her i natt, tror jeg at vi må være strenge nå i formiddag. Ola T. Heggem (Sp): Som møtende vararepresen­ tant og med daglig virke i en ordførerstol er det med spe­ siell interesse jeg tar del i denne debatten. Jeg vil starte med å uttrykke skuffelse over komite­ flertallets manglende oppfølging av bl.a. årets valgkamp, der komiteens medlemmer og andre her i huset gav man­ ge lovnader til innbyggerne våre. Det er bekymringsfullt at de som skal produsere disse tjenestene, ikke blir satt i stand til å utføre jobben på en tilfredsstillende måte. Jeg har også med uro merket meg flertallets, og ikke minst statsrådens, ønske om å foreta en betydelig omfor­ deling av kommunemilliardene. Jeg tillater meg faktisk å spørre om en virkelig mener at tilbudet er for godt i de mindre kommunene. Det hadde vært interessant om statsråden ved en senere anledning hadde svart på det spørsmålet. Forslaget om å ta bort de kommunale næringsfondene er også oppsiktsvekkende og viser med tydelighet «den nye kursen i distriktspolitikken». Til slutt litt om landbrukskontorer. Jeg har personlig fulgt denne saken nøye fra den dagen kommunene over­ tok ansvaret for disse kontorene, og har fått forståelsen av at det skulle innføres kriterier som skulle ivareta land­ brukskommunenes spesielle oppgaver. Det har ikke skjedd. Penger som i alle år har gått til landbruksforvalt­ ning, skal nå omfordeles og brukes til helt andre formål i mange kommuner, mens de kommuner som har et aktivt landbruk og store landbruksareal, i framtida må omprio­ ritere fra f.eks. skole og omsorg for å løse lovpålagte oppgaver innenfor landbruksforvaltningen. Her er noen eksempler: Oslo kommune får en økning fra vel 200 000 kr til nærmere 40 mill. kr, mens mange landbrukskommuner får en reduksjon fra 1--2 mill. kr til knappe 200 000 kr, eller 20--30 pst. av tidligere overfø­ ringer. Nedskjæringer i millionklassen betyr mange stil­ linger, og det er ikke smuler vi snakker om i småkommu­ nenes budsjetter. Det er med glede og forventning jeg konstaterer at ko­ miteen ber om en ny gjennomgang av fordelingen av dis­ se 350 millionene det faktisk er snakk om. Peter Gitmark (H): Det er oppsiktsvekkende når re­ presentanten Schjøtt­Pedersen, tidligere finansminister og tidligere leder av finanskomiteen, meddeler at Arbeiderpartiet ikke kan ta ansvar for rammen på område 6 og ønsker å stemme mot hele budsjettet på rammeom­ råde 6. Flere ganger de siste fem årene som budsjettrefor­ men har vart, har opposisjonen vært svært uenig med Regjeringen, men uten å ta det skrittet å stemme mot hele rammen. Jeg håper dette er siste gang Arbeiderpartiet de­ monstrerer en så stor uvilje som de har gjort nå. Så vil jeg gjerne kommentere representanten Karin Andersens svar på min replikk tidligere i dag. Jeg er sjokkert når SV sier at det er greit at overføringer til stu­ dentboliger kan kuttes så lenge stipendet går opp. Det er sågar bare fra 1. november stipendandelen går opp -- to måneder før Samarbeidsregjeringen ville ha satt den opp. Når vi vet at de andre motpostene er månedlige utbetalin­ ger av stipend og studielån og også en konverteringsord­ ning, spør jeg meg selv: Hva har skjedd med SVs prin­ sipper? Jeg priser meg lykkelig, også på SVs vegne, over at SV ikke er med i flere flertallsinnstillinger enn den ene. Da tror jeg virkelig SV hadde gitt sine prinsipper på båten. Karin Andersen (SV): Jeg skjønner at det faller en ung Høyre­mann veldig tungt for brystet at det er SV som har greid å sikre 40 pst. stipendandel til studentene, og at det er veldig vanskelig for dem å svelge. Men jeg kan forsikre representanten Gitmark om at det er mange korsveger før 1. november der vi kan få på plass flere penger, også til studentboliger. Den ene korsvegen er ved en omgrupperingsproposisjon som ligger til behandling i Stortinget nå. SV jobber for dette, og Høyre er invitert til å støtte det. Dessuten har vi et revidert nasjonalbudsjett på trappene. I den forbindelse er det veldig mange gode muligheter for dette. Prinsippet om å få økt stipendande­ len er svært viktig for SV. Men vi er sjølvsagt ikke glad for at vi måtte kutte der. Vi ønsker tvert imot å jobb mor­ gen, middag og kveld for å få flere penger til boligbyg­ ging, også til studentboliger. Bostedsløse var et tema i stad, i en dialog mellom SV og statsråden. Jeg må knytte noen merknader til det, for her er det spørsmål om å få på plass et mer aktivt system Forhandlinger i Stortinget nr. 47 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 S 2001--2002 2001 687 (Karin Andersen) enn det vi har i dag. Både Stortinget og statsråden vet at kommunene ikke gjør jobben sin. Tvert imot oppfører kommuner seg nå, som Oslo kommune, som rene hushai­ er. Kommunene leier ut til markedspris og har ikke akti­ ve nok virkemidler for å hjelpe de som er bostedsløse. SVs agenda har vært at staten skal være mye mer aktiv og gå inn og legge til rette virkemidler, nettopp fordi det her er et kommunalt apparat som svikter. Dette kan vi ikke sitte og se på. Det er faktisk folk som ikke har et sted å bo. Jeg vil utfordre statsråden igjen: Ser ikke stats­ råden at når det dreier seg om bostedsløse, er det faktisk behov for mer aktive virkemidler også fra Regjeringens og statsrådens side? Så til debatten om sykelønnsordningen. Jeg registrerer at statsråd Norman ikke vil gå inn og gi råd til en avtale­ part. Jeg er sterkt uenig i det. Staten er en av avtalepart­ ene her. Det er svært viktig at denne avtalen holdes, og at den ikke kludres med eller sås tvil om av noen av parte­ ne. Jeg oppfatter at staten har et klart ansvar for å rydde opp i dette og få på plass de partene som er der, og de får være så snille å la være å så tvil om dette på en så drama­ tisk måte som NHO har gjort i dag. Hvis ikke, vil den tvi­ len hefte ved det at dette egentlig også er Regjeringens agenda, men at den ønsker at NHO skal gå foran, og at den i Stortinget skal ha backing fra Fremskrittspartiet til å gå løs på dette ved første og beste anledning. Så her må jeg be statsråden gjøre mer enn bare stilltiende å aksepte­ re at ytringsfriheten går over den avtalen som er inngått. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg har med inte­ resse merket meg at statsråd Solberg i debatten har sagt nei til sitt eget utspill i NRK--radio forleden om at Hus­ banken nå skal bli førstehjemsbank. Hvis jeg forstår stats­ råden rett, skal det knapt bli noen svekkelse av noen av de eksisterende tiltak og rammer. Men dersom statsråden står fast ved at antallet etableringslån skal økes til det nivå arbeiderpartiregjeringen foreslo, mens utlånsrammen set­ tes 2 milliarder kr lavere, så betyr det at rundt 1 500 færre boliger kan oppføres med husbanklån neste år. Jeg har ellers merket meg statsråd Normans under­ strekning av viljen til utlokalisering av statlig virksom­ het. Det er jeg glad for. Jeg håper statsråden også vil føl­ ge opp merknaden fra flertallet i komiteen, som forutset­ ter at den nye regjeringen følger opp den forrige regjerin­ gens arbeid om å etablere 30--50 nye statlige arbeidsplasser i Vardø. Dette er antakelig den kommunen som er hardest rammet av omstilling i statlig virksomhet. Representanten Hoddevik tok opp spørsmålet om grenserevisjonen mellom Sande og Vanylven kommu­ ner. Den merknaden som står her, må for Arbeiderparti­ ets del ikke forstås slik at Arbeiderpartiet gir Regjeringen en generell tilslutning til det Regjeringen måtte ønske, men dersom Regjeringen mener at den har nye opplys­ ninger som den vil legge fram for Stortinget til en vurde­ ring, vil vi selvfølgelig vurdere saken. Men som sagt, ikke en generell tilslutning fra vår side. Regjeringen Bondevik har lagt fram nye anslag for ar­ beidsledigheten neste år. Disse anslagene bygger på ana­ lyser som er kommet etter at regjeringen Stoltenberg la fram sitt budsjettforslag, og som fanger opp den økte usikkerheten i internasjonal økonomi. Regjeringen anslår nå økt arbeidsledighet neste år, og det ville forsterkes gjennom ledighetstallene for november, som ble lagt fram mandag, og de nyeste analysene som også kom fra andre steder. Økningen i ledigheten siste måned er den største på nær ti år, og det bør uroe oss alle. Arbeiderpartiet mener for sin del at Regjeringen er for passiv når den nå bare øker bevilgningene til arbeidsle­ dighetstrygd. Vi mener at de nye opplysningene gjør det nødvendig å styrke arbeidsmarkedstiltakene, og har der­ for foreslått det. Jeg forutsetter imidlertid at Regjeringen nøye følger utviklingen, og jeg er glad for at statsråden understreket det. Jeg forutsetter at Regjeringen eventuelt kommer tilbake til Stortinget med forslag til tiltak. Ellers vil jeg vise til at Arbeiderpartiet også mener at det er behov for en grundig gjennomgang av kommune­ økonomien -- én ting er pensjonskostnadene, en annen ting er underskuddene som følge av aktiviteten i syke­ hussektoren. Her viser jeg til det private forslag som er fremmet av representanter for Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, og til behandlingen av det i Stortinget. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Høgres kommunal­ politiske talsmann sa i dag i sitt innlegg at ingen kommu­ ne får ei krone for mykje. Eg deler hans vurdering. Så seier statsråd Solberg med reine ord at det er kom­ munar som pr. dato får tilført for mykje midlar. Eg ber om ei konkretisering i forhold til eit bilete av Kommune­ Noreg, teikna av statsråden, som eg ikkje kjenner meg igjen i. Så nokre få ord om bustadsektoren. Det er nødvendig å byggja opp ein skjerma marknad med utleigebustader og låginnskotsbustader for dei som skal inn på bustad­ marknaden for fyrste gong, eller som av andre grunnar har problem med å skaffa seg bustad på den opne mark­ naden. Senterpartiet meiner at inntektene frå dokumentavgif­ ta bør øyremerkjast med eit program for bygging av all­ mennyttige utleigebustader, låginnskotsbustader og and­ re subsidierte bustader under prisregulering. Det går òg an å la ungdom under 30 år få unntak frå å betala doku­ mentavgift. Vi vil i vårt alternative budsjett nytta 150 mill. kr til tiltak for bustadlause. I det inngår det høgst nødvendige samspelet som skal vera mellom bustad og oppfølging, f.eks. etterverntiltak for rusmiddelmisbrukarar. Vi set søkjelyset på dei einslege sin situasjon, ei grup­ pe der somme har langt høgare buutgifter pr. person enn andre hushald, samtidig som dei òg kjem dårleg ut på andre område. Vi ynskjer ei eiga sak til Stortinget med ei vurdering av bustadpolitiske tiltak. Eg ber om statsråden si vurdering i forhold til det. Så til slutt til dette som gjeld Husbanken. Av ei total bustadfinansiering i Noreg legg Husbanken beslag på mellom 13 og 14 pst. Det er det vi snakkar om. Det er òg slik -- vert det sagt i Husbanken -- at det er søkt om 39 pst. meir i lån i år enn i fjor. Det betyr at ein allereie no kan 47 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 688 vera i ein situasjon der ein begynner å trekkja av neste års lånerammer. For oss er det viktig å understreka at Husbanken medverkar til at det kvart år kjem eit stort tal nøkterne bustader på marknaden og medverkar til nøk­ tern ressursbruk. Og Husbanken er ein svært viktig rei­ skap for å driva mot konjunkturpolitikk og sikra at bu­ stadbygginga held fram, òg i nedgangstider. Det er ikkje tvil om at det kan bli vanskelegare å finansiera bustad­ bygging i distrikta utan Husbanken sine generelle bu­ stadlån. Husbanken finansierer mellom 60 og 70 pst. av nybygg, f.eks. i Nord­Noreg, mot berre 10 pst. i Oslo. Sigvald Oppebøen Hansen (A): Det går mot slutten av ein lengre debatt. Eg har berre lyst til å knytte nokre kommentarar til noko av det som har blitt sagt i debatten i dag. For det første vil eg gjere merksam på den merknaden som Arbeidarpartiet har lagt inn i innstillinga når det gjeld tilsettingspraksisen i oljesektoren -- som me finn veldig uheldig -- og som i innstillinga har fått tilslutning frå Senterpartiet og SV, og faktisk -- som eg trudde -- òg Framstegspartiet. Nå har representanten Sandberg be­ krefta at Framstegspartiet ikkje er med på den merkna­ den. Eg synest det er litt leitt at Framstegspartiet er med på å skape forvirring ved å -- eg hadde eg nær sagt -- gå ut og inn av ein merknad. I ei tidlegare replikkordveksling mellom meg og re­ presentanten Sandberg tok eg opp spørsmålet omkring det nye tiltaket innanfor Aetat som skal ivareta dei sva­ kaste av dei svake på arbeidsmarknaden. Representanten Sandberg svarte at det kan løysast av private formid­ lingsselskap. Eg må seie at eg stiller meg svært undrande til det. Private formidlarar skal i utgangspunktet gjere bu­ tikk av det arbeidet dei held på med, og eg trur faktisk ik­ kje det er særleg interessant for private formidlingssel­ skap å formidle arbeid for dei svakaste av dei svake. Det kan vere ei tung gruppe å formidle, så eg synest det er leitt at Framstegspartiet, som er opptatt av dei svakaste, etter det dei gir uttrykk for, ikkje er med på det forslaget som Arbeidarpartiet har. Eg har lyst til å spørje statsråd Solberg om Husban­ kens rolle. Nå har ho avklart ein del forhold rundt dette, men dersom Husbanken skal fokuserast mot førstegangs­ etablerarar, er det veldig viktig at etableringslånordninga har ei stor ramme. Nå har me jo hatt etableringslån i ein del år, men det eg opplever, er faktisk at ein del kommu­ nar ikkje tar opp etableringslån for vidare formidling til førstegangsetablerarar. Når om lag 100 kommunar fak­ tisk ikkje tar opp etableringslån og gir innbyggjarane sine det tilbodet, blir det eit problem at me har ei ordning som ikkje omfattar heile landet på det området. Eg opp­ fordrar statsråden til å gi nokre signal om korleis ho har tenkt å løyse det problemet. Eirin Faldet (A): Statsråd Erna Solberg startet sitt innlegg i debatten i dag med å si at hun var så glad for å ha fått gjennomslag for hovedtrekkene i budsjettet. En må vel være fra Høyre for å finne glede i dette budsjettet. Men hvordan står det til med Kristelig Folke­ parti og begeistringen for budsjettet? I hvert fall kan jeg bare snakke for mitt eget fylke, Hedmark, og der er det ikke mye tegn til glede. Det var mange av oss som hadde håpet at Regjeringen ville øke innsatsen for ytterligere boligbygging. Jeg er jo glad for at vi har opplevd at stats­ råden har reversert noe på det som så ut til å bli en reduk­ sjon av Husbanken til en bank for bostedsløse og ung­ dom. Arbeiderpartiet har benyttet Husbanken til å lage en sosialboligbank, og derfor er jeg glad for at statsråden nå har moderert seg noe. Men rammen er svekket, og det vil faktisk bety, slik det nå foreligger, en reduksjon på 2 500 husbankfinansierte boliger til neste år -- i hvert fall i for­ hold til Stoltenberg­regjeringens budsjettforslag. Og det er altså slik at søkerne står i kø. Så litt om Aetat Bedrift, den delen som tar hånd om de svakeste, og som har fungert så bra: Hvorfor i all verden skal en fjerne noe som fungerer så bra? Det må være lov å spørre om det er prinsippet om at alt skal privatiseres, som ligger til grunn, i stedet for å hjelpe og gi bistand til alle de arbeidssøkerne som ønsker å komme i jobb og leve av egen inntekt. Jeg er glad for at komiteen er med og øremerker 20 mill. kr til montering av heiser i boligblokker. Hamar er en foregangskommune i denne sammenheng. Hamar kommune har satt av penger i et fond som benyttes til å montere heiser i blokker, slik at eldre kan bo i egen blokkleilighet selv om de blir litt dårlige til beins. Helt til slutt hadde jeg ønske om å gjøre statsråd Victor D. Norman en liten visitt siden han var såpass tilbakehol­ dende når det gjelder AFP, avtalefestet pensjon. Jeg hå­ per jo at statsråden, i likhet med meg, ønsker å dra nytte av den arbeidskraft og den restarbeidsevne mange har. Statsråd Erna Solberg: Jeg tar ordet for å kommen­ tere Inger S. Engers innlegg knyttet til ressurskrevende brukere, for jeg har også sett at et flertall i komiteen fore­ slår at vi skal innføre en slik ordning fra 1. januar 2003. Det er i og for seg også i tråd med det som da ikke står så sterkt, men som ligger i Sem­erklæringen og fra Stortin­ gets behandling før sommeren. Jeg er enig i at er det noe erfaring viser oss, så er det at det å legge inn fullstendig på objektive kriterier, ikke kommer til å fungere med den strukturen vi har i Kom­ mune­Norge, for da vil belastningen på den enkelte kom­ mune som får en eller to eller kanskje tre tilfeller av per­ soner som enten er sterkt funksjonshemmede på grunn av bilulykker eller er født slik e.l., være så stor at det er vanskelig å få inn i en gjennomsnittsberegning og nor­ malfordeling. Men ambisjonen og ønsket om at vi skulle ha dette inne fra 1. januar 2003, er nok litt vanskelig å innfri. For det første må vi ta penger fra de skjønnstil­ skuddene som allerede er delt ut til de forskjellige fylke­ ne og kommunene til disse gruppene, for det må jo være med og finansiere den statlige andelen i det. I tillegg må vi ha en oversikt og lage et system for det. Den slags tar tid, og departementet har jobbet en stund med å følge opp det som var flertallsvedtaket, basert på Høyres, Kristelig Folkepartis, Senterpartiets, Frem­ skrittspartiets, Sosialistisk Venstrepartis og Venstres 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 689 stemmer før sommeren. Men det vil komme for 2003, og det vil komme en beskrivelse av dette i kommunepropo­ sisjonen. Så til de bostedsløse: Jeg skjønner at SV ønsker mer aktivitet. Vi mener vi er aktive i prosessen. Vi jobber i forhold til kommunene, og vi har gjort en del utvidelser av prosjektene, som gjør at vi skal kunne nå ut. Det har førsteprioritet innenfor de ordningene vi har. Men hvis det SV egentlig mener, er at staten skal gå inn og bygge disse boligene, at vi skal ha et nytt, statlig byggeselskap som skal inn i denne byggeprosessen, er vi faktisk ueni­ ge. Vi mener at det er kommunene som har hovedansva­ ret, og ser det innenfor den strukturen de ellers har i før­ stelinjetjenesten. Så må jeg si at det er noe som er vanskelig -- vanskeli­ gere enn andre ting -- og det er bl.a. å skjønne merknaden om Åram krets fra flertallet i innstillingen, og hva man har villet, og det ble ikke enklere etter Karl Eirik Schjøtt­ Pedersens innlegg. Dette har jo egentlig kunnet avgjøres innenfor statsrådens kompetanseområde. Arbeiderparti­ ets holdning siste gang Stortinget behandlet saken, for to år siden, var nettopp å henvise til at den daværende stats­ råd Enoksen burde ha tatt seg sammen og fattet et vedtak uten at man kom til Stortinget med saken. Jeg skal gå gjennom saken, se på de nye momentene, og ta saken opp i Regjeringen for å se om vi vil endre den. Men jeg føler kanskje ikke at jeg har fått veiledning i hva man egentlig mener, og den blir enda litt mindre etter det Ar­ beiderpartiets talsmann nå sa. Presidenten: Karin Andersen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad. Karin Andersen (SV): Først til bostedsløshet: Ja, SV mener vi må gjøre mer fordi folk faktisk er bostedsløse. Hvis det da er viktigere for Regjeringen å ha en struktur der kommunene gjør det og staten gjør det, er vi faktisk grunnleggende uenig. Folk har ikke noe sted å bo. Vi må gjøre noe, vi kan ikke sitte og se på det, og skyve det an­ svaret mellom oss år etter år. Så registrerer jeg at SV og Senterpartiet er de eneste partiene som er enig med statsråd Norman i at det er be­ hov for å gå gjennom Aetat, trygdeetat og sosialkontor. Han skal få vår helhjertede støtte til det, fordi arbeidslin­ ja må være tilgjengelig for dem som trenger den mest. Det er et vesentlig poeng. Jeg er veldig forundret over at Arbeiderpartiet ikke er med på dette; jeg vet at de er det i sosialkomiteen -- så her spriker det i alle retninger. Det er et tema til SV er opptatt, og som vi ikke har fått noen særlig støtte for nå. Det trengs faktisk et helhetlig lovverk mot diskriminering av funksjonshemmede i dette landet. Forholdene på arbeidsmarkedet tilsier det. Støtter Regjeringen dette synet? Per Sandberg (FrP): Representanten Oppebøen Han­ sen ser ikke ut til å falle til ro når det gjelder et par punk­ ter hvor Fremskrittspartiet ikke står sammen med Arbei­ derpartiet. Når det gjelder merknadene på side 71 i innstillingen, er det viktig å få fram at her dreier det seg tross alt om beredskapssituasjonen, og den må da også være viktig for Arbeiderpartiet. Fremskrittspartiet har ingen intensjo­ ner om at Stortinget i større grad skal gripe inn i de en­ kelte arbeidsgiveres rett til å legge premisser for sine ar­ beidstakere. Det må skje mellom arbeidsgivere og ar­ beidstakere lokalt -- så sterkt som det går an å få det til. Når det gjelder Aetat, vil jeg be representanten Oppe­ bøen Hansen se på våre merknader. Der sier vi at Aetat i våre øyne skal være et organ som faktisk skal ta oppga­ ven med å hjelpe dem som har problemer på arbeidsmar­ kedet, og ikke være en virksomhet som bruker ressurser på friske, oppegående mennesker. Dermed sier vi også at Aetat på en måte ikke blir hindret i å delta på lik linje med de interessene som nå kommer på banen for å enga­ sjere seg i den form for arbeid. Og så er det veldig mye snakk om Husbanken. Frem­ skrittspartiet har som mål at Husbanken skal legges ned. Vi ser at det er mye viktigere å få til et system der renten generelt går ned for alle i dette landet. Det er klart at det er artig det som blir sagt fra Senterpartiet her, at det er så mange som har behov for husbanklån, og mange som står i kø for å få dem. Ja, selvfølgelig er det det! Hvis man gir bort lån, blir det selvfølgelig enda flere i køen. Jeg vil vise til et eksempel som ligger under statsråd Normans område: boliglån for statsansatte. Det er klart at jo mer attraktivt vi gjør det for statsansatte å få boliglån, jo leng­ re blir køen. Det viser også utgiftene på dette området. Hvis flere og flere ser at det finnes muligheter for å få billige lån når de er ansatt i staten, ønsker selvfølgelig flere og flere det. Det er et logisk resultat. Til slutt har jeg bare noen få kommentarer til dette med næringslivssatsing ute i distriktene gjennom kom­ munene. Ja, vi har fått en oversikt -- i hvert fall har vi fått det i Nord­Trøndelag -- som viser hva disse næringsfond­ ene har gått til. Der er det bygd slalåmbakker, der er det bygd parkanlegg, og der er det kjøpt melkekvoter. Jeg tror vi får et bedre utslag hvis vi gjør dette gjennom skat­ te­ og avgiftslettelser. Statsråd Victor D. Norman: Bare tre korte kommen­ tarer. For det første: Når det gjelder representanten Faldets kommentar til dette med Aetat Bedrift, har jeg lyst til å minne om at det er vedtatt avviklet etter forslag fra den forrige regjeringen. Det er ikke noe vi foreslår. Når det gjelder Schjøtt­Pedersens spørsmål om ar­ beidsplasser i Vardø, så kan jeg bekrefte at den nåværen­ de regjering akter å følge opp den forpliktelsen som den forrige regjeringen gav. Vi mener det er viktig at staten tar et ansvar for at det finnes et godt tilbud på arbeids­ plasser i Vardø, og vi går gjennom ulike typer statlig virksomhet som kan egne seg for å oppfylle den forplik­ telsen. Det tredje og siste jeg har lyst til å komme med en li­ ten bemerkning til, er spørsmålet fra representanten En­ ger. Jeg synes spørsmålet om kostnader i forbindelse med særlig ressurskrevende brukere, som kan ramme 6. des. -- 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.­ og reg.dep., Arb.­ og adm.dep. og Finans­ og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.­ og reg.dep. 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 2001 690 småkommuner veldig hardt, er et veldig godt eksempel på at vi må få knesatt prinsippet om at pengene skal følge brukerne, i mange sammenhenger i offentlig sektor. De av oss som har tro på dette som et generelt prinsipp, sy­ nes jeg skal merke oss at det fungerer spesielt godt i for­ hold til særlig vanskeligstilte individer. Ivar Østberg (KrF): Representanten Faldet trodde det bare var Høyre som kunne uttrykke glede over bud­ sjettet, og ikke de fra Kristelig Folkeparti. Jeg kan i hvert fall uttrykke nøktern optimisme. Jeg har i mitt innlegg pekt på det viktige distriktspoli­ tiske virkemiddelet SIVA. Jeg har pekt på terskelvirknin­ gene, som skal reduseres. Jeg nevnte ikke kirkelig sektor og det at økonomien deres skulle tas opp årlig. Arbeids­ miljøundersøkelsen har det blitt pekt på. Jeg tok ikke opp Norges Brannskole og den økte bevilgningen der, ei hel­ ler til Norsk Brannvern Forening. Jeg var ikke innom at vi har en så godt som samlet komite når det gjelder poli­ tikken i forhold til minoriteter. Jeg har pekt på de kom­ muner som har vekstproblemer, og at vi vil gjøre noe med det. Jeg har pekt på virkemiddelområdet og behovet for endringer der. Jeg tok opp ressurskrevende brukere og Nord­Norge­tilskuddet. Andre har tatt opp landbruks­ kontorene og behovet for å se på dem. Jeg nevnte ikke de 20 mill. kr til de fjorten kommunene, ei heller de 20 mill. kr til vannprosjektet. Jeg nevnte heller ikke at komiteen har sagt at kirkeasyl for små barn ikke er bra, og at vi vil gjø­ re noe med det. Jeg nevnte ikke at bostøtten i vårt opp­ legg går til å dekke økte kostnader til lys og varme, og at vi har økt tilskuddet der. Jeg har ikke tatt opp det vi har sagt om «Ren utvikling». Jeg var innom ASVO og kunne ha sagt mye mer om det. Jeg påpekte at det var bred enig­ het om samepolitikken og om det lulesamiske senteret. Representanten Karin Andersen synes ikke å ha fått med seg at vi har sagt positive ting om samordning av ar­ beidskontor, trygdekontor og sosialkontor. Jo, det går an for en Kristelig Folkeparti­politiker med glede å konstatere at det er bred enighet på en rekke fel­ ter innenfor kommunalkomiteens ansvarsområde. Den gleden har jeg, og den håper jeg mange flere med meg vil ha. For hvis vi ikke kan tillate hverandre å si at vi også er enige om en del ting, ja, da tror jeg vi bare er med på å øke politikerforakten. Det er veldig mye gledelig i den innstillingen som kommunalkomiteen har i dag. Presidenten: Karl Eirik Schjøtt­Pedersen har hatt or­ det to ganger og får ordet til en kort merknad. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Det var statsråd Solberg som bad om veiledning til komiteens merknad om Åram krets. La meg da presisere følgende: Arbeider­ partiet har ikke bedt om å få saken til Stortinget. Jeg opp­ fatter det heller ikke slik at komiteen ber om det. Hvis Regjeringen står fast ved nåværende beslutning, så har Arbeiderpartiet ikke merknader til det. Hvis Regjeringen ønsker å komme til Stortinget med nye vurderinger, vil vi selvsagt vurdere spørsmålet da. Da vil vi også ta stand­ punkt etter å ha sett Regjeringens eventuelle nye vurde­ ringer. Men la meg presisere: Arbeiderpartiet har ikke bedt om å få saken til Stortinget, og jeg oppfatter heller ikke at komiteen som sådan har bedt om det. Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Her har vore opp­ siktsvekkjande taust i dag når det gjeld avslutninga av eldre­ planen. Det må vera samsvar mellom det Stortinget seier, og det Stortinget gjer, òg på dette området. Forslag nr. 22 set søkjelyset nettopp på det. Forslaget inneber eit signal til dei av kommunane som har brukt år på å utarbeida planar for si eldresatsing. Dei har søkt råd frå fylkesman­ nen, fylkeslegen og i Husbanken. Dei har inngått avtalar, og dei har stolt på Stortinget. For nokre betyr det open­ bert stor uvisse og auka kostnader. Framstegspartiet har i dag varsla støtte til dette forslaget. Eg ber alle andre parti òg å vurdera det. Det betyr at det er føreseieleg og trygt for dei kommunane som no endeleg får ta del i eldresat­ singa, som andre har fått ta del i tidlegare, og det betyr ei sak om ei grundigare vurdering av resten av søknadene til våren. Heikki Holmås (SV): Jeg hadde tenkt å si tre ting på tre minutter. Det ene gjaldt ting jeg også var fornøyd med i forhold til den innstillingen vi har laget. Under mottoet «Det kommer i hvert fall noe bra fra Bergen» har vi fått komiteen med på Bergensmodellen, som er en måte å løse problemer i boligmarkedet på. Den innebærer at kommunen stiller med tomter og søknader om husbank­ midler, at Husbanken stiller opp med lån og tilskudd, og at boligbyggelagene bygger og driver dette. Det er noe vi har tatt med oss fra Bergen. Det finnes en god del Høyre­ styrte kommuner rundt omkring som mener at det ikke bør bygges flere sosiale utleieboliger, slik som vi helst kunne tenke oss, men så er dette et slags godt kompro­ miss mellom høyrekrefter og venstrekrefter. Det andre jeg skulle si, var tilknyttet en av de tingene som ikke har blitt nevnt her, men som det blir gjennom­ ført kutt i, nemlig Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet av­ dekker bl.a. brudd på arbeidsmiljøloven. Jeg registrerer at det selvoppnevnte lov og orden­partiet, Fremskritts­ partiet, synes at dette er et område man bør kutte 30 mill. kr på. De har fått gjennomslag for et kutt på 5 mill. kr i forhandlinger med Høyre. Jeg håper at Høyre fører disse pengene tilbake igjen så fort de kan. Jeg vil peke på de bruddene som skjer på arbeidsmiljøloven, spesielt innen­ for hotell­ og restaurantbransjen, der jeg selv jobber ved siden av å sitte på Stortinget. Det går an å lese om ute­ stedet «Mono», der jeg jobber, i Dagbladet i morgen. I utelivsbransjen er det nemlig en nær sammenheng mel­ lom brudd på arbeidsmiljølov og overtidsbestemmelser, utnyttelse av arbeidere, smugling av råvarer, regnskaps­ svik, hvitvasking av penger og organisert kriminalitet. Disse tingene henger sammen, og da blir det på en måte ekstra ille når det nå gjennomføres kutt i Arbeidstilsynet. Og så vil jeg si en ting til statsråd «ulv» Victor D. Norman i forhold til at han sier at han syns dette med 6. des. -- Votering i sak nr. 1 2001 691 a­effektivisering blir hausset noe opp. Spørsmålet er jo hvordan de ansatte kan stole på en regjering som den ene dagen har åpne armer og et bredt smil og sier at her skal det være plan over omorganiseringen og her skal vi lytte til arbeidstakere, når en i neste øyeblikk -- over natten -- ser det kommer en a­effektivisering. Er det rart man blir en smule skeptisk med hensyn til hvilke tanker som lig­ ger bak dette? Jeg har på en måte en slags form for tiltro til måten disse tingene gjøres på, men det som nå skjer over natten, syns jeg minner mer om det som skjedde i England under Thatcher for to tiår siden. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1, 2 og 3. (Votering, se nedenfor) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da er vi klare til votering over sakene 1--3. Voteringen kan bli forholdsvis lang og tett på enkelte plasser, så vi får prøve å ta dette i fellesskap så godt som vi kan. Presidenten minner for øvrig om tidligere anmodnin­ ger om at representantene finner plassene sine så raskt som mulig. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 23 forslag. Det er under rammeområde 7: -- forslag nr. 1, fra Karin Andersen på vegne av Sosia­ listisk Venstreparti. Under rammeuavhengige forslag: -- forslagene nr. 1 og 2, fra Per Sandberg på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti -- forslag nr. 3, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 4--8, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 9--14, fra Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 15 og 16, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti -- forslagene nr. 17--22, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Senterpartiet Hans Kristian Hogsnes (H) (fra salen): President! Jeg ber om ordet til stemmeforklaring. Presidenten: Hans Kristian Hogsnes får ordet til stemmeforklaring. Hans Kristian Hogsnes (H): Tidligere i debatten ble det fra undertegnede uttalt atskillig sympati for det for­ slag som er gjengitt som forslag nr. 9, fremmet av Frem­ skrittspartiet. På vegne av regjeringspartiene varsler jeg med dette at vi ikke kommer til å stemme for forslaget. Vi viser til at Regjeringen arbeider med et hurtigarbei­ dende utvalg som skal behandle mulige ordninger for likestilling av egendrift og kjøp av tjenester, og som vil kunne fungere bedre enn momskompensasjonsordnin­ gen. Som kjent er det en litt tungvint ordning, og den innebærer stor forsinkelse. Med den begrunnelse kommer regjeringspartiene til å stemme mot forslag nr. 9, og vi anbefaler Fremskrittspar­ tiet å gjøre dette forslaget om til et oversendelsesforslag. Presidenten: Presidenten minner om at tiden for de­ batt er over. Stemmeforklaring skal først og fremst gå ut på å gi en forklaring om hvordan de ulike partier skal stemme -- ikke være noen debatt om selve forslaget. Per Sandberg (FrP) (fra salen): President! Jeg ber om ordet til stemmeforklaring. Presidenten: Per Sandberg får ordet til stemmeforkla­ ring. Per Sandberg (FrP): Jeg tar anmodningen til følge og skal være kort. Fremskrittspartiet ønsker å stemme mot V under Til­ sagnsfullmakter; dette har ikke noen påvirkning på ram­ men, da det ikke er en overslagsbevilgning. Vi ber også om å få stemme mot III under rammeuav­ hengige forslag. Når det gjelder oppfordringen fra Høyre, vil jeg si at etter lang tenketid og sterk vurdering aksepterer vi at både forslag nr. 9 og forslag nr. 14 oversendes Regjerin­ gen. Presidenten: Presidenten oppfatter det slik at V er en del av rammen, og ser at en vanskelig kan ta votering over V ut fra den voteringen som skal tas over hele rammen. Når det gjelder III, så er det et rammeuavhengig ved­ tak, og voteringen vil selvsagt bli lagt opp slik at det blir anledning for Fremskrittspartiet til å markere sin stem­ megivning på det punktet. Carl I. Hagen -- til stemmeforklaring. Carl I. Hagen (FrP): Jeg har litt problemer med å forstå presidenten. Det som er fastsatt gjennom en tvangsmessig votering under finansdebatten, er sum av bevilgninger på utgiftssiden og på inntektssiden, og selv­ sagt de eventuelle romertall som hvis de blir vedtatt eller ikke vedtatt, ville få en innvirkning på de tallene som inngår i denne nevnte vedtatte ramme. V, som Per Sandberg her tok opp, har ingen konse­ kvenser for hva som skal bevilges av penger, og har så­ ledes ingen direkte konsekvens når det gjelder ramme­ budsjettet, som alle komiteer er forpliktet til å holde. Det er altså en fullmakt til å gå utover de bevilgninger som er gitt, og er således en rammeuavhengig sak. Derfor vil vi fastholde at vi ønsker å stemme mot det romertallet. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg deler presiden­ tens vurdering når det gjelder voteringsopplegget. V har i sin ordlyd «selv om det medfører et bevilgningsmessig 6. des. -- Votering i sak nr. 1 2001 692 merbehov under kap. 520» Det innebærer at satsspørs­ målet har økonomisk konsekvens og derfor er en del av rammebeslutningen. Jeg er derfor helt enig i presidentens vurdering. Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg rår regjeringspartia Høgre og Kristeleg Folkeparti til å stemma for forslaga nr. 1 og 2, der vi er medforslagsstillarar. Vidare rår eg dei sjølvsagt til å stemma for innstillinga og for I og II, men mot III. Presidenten: Carl i. Hagen -- er det fortsatt til stemme­ forklaring? Carl I. Hagen (FrP): Delvis. Det er bare for å få en avklaring på at presidenten har tenkt å følge forretnings­ ordenens bestemmelser. V er ikke slik som Karl Eirik Schjøtt­Pedersen sier; det er en fullmakt til å overskride en bevilgning. Bevilgningen er gitt i kap. 520, og vi må ha full anledning til å stemme mot en fullmakt til å over­ skride en bevilgning. Det er heller ikke en overslagsbe­ vilgning, selv om flertallet av og til oppfører seg som om dette området er en overslagsbevilgning. Det er det altså ikke -- det står ikke det stikkordet. Og etter forretningsor­ denens bestemmelser, sedvane og praksis skal vi da ha anledning til å stemme imot det vi er imot. Og vi er imot V, som ikke får noen konsekvens for bevilgningen under kap. 520. Det er et samtykke til å bruke mer penger enn bevilgningen. Det er vi uenig i, og det ønsker vi i sam­ svar både med forretningsordenens bestemmelser og langvarige praksis i dette hus å få lov til å stemme imot. Presidenten: Presidenten må for sin del si at komiteen i innstillingen har beskrevet dette som et rammeavhengig forslag. Imidlertid er presidenten tilbøyelig til å være enig i representanten Hagens antydninger om at dette ikke har noen betydning for rammen som sådan. Og for å sitere forslaget, som er referert på side 91: «Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­ sjonsdepartementet i 2002 kan ettergi rente­ og av­ dragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkes­ hemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å si­ kre den videre driften.» Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) (fra salen): Presi­ dent! Presidenten refererte VIII. Presidenten: Unnskyld, da beklager jeg. Fremdeles må presidenten si at dette nødvendigvis ikke behøver å ha noen betydning for rammen, i hvert fall ikke for utgiftsrammen, men det kan ha betydning for disponering av disse pengene. Jeg forstår det imidlertid slik at dette er et prinsipielt spørsmål for Fremskrittspartiet. Jeg tror ikke det vil ha noen betydning for utfallet. Presidenten er derfor innstilt på å organisere voteringen slik at Fremskrittspartiet blir gitt anledning til å stemme imot. For øvrig vil presidenten si at når det gjelder innstil­ lingene, bør komiteene være opptatt av å avklare slike spørsmål i komiteen, slik at vi ikke kommer i en slik situasjon som dette her i Stortinget. Karin Andersen -- er det til stemmeforklaring? Karin Andersen (SV): Det er til dette punktet. Jeg er enig i at dette skal avklares på forhånd. Jeg er nok uenig i presidentens syn her. Det er tydelig at en overskridelse på disse punkter sjølsagt ikke vil på­ virke akkurat de rammene vi vedtar i dag, men det er en nødvendig fullmakt til Regjeringen for å kunne håndtere sitt ansvar. Imidlertid støtter SV dette punktet, slik at Regjeringen ikke behøver å være bekymret for at dette ikke blir vedtatt. Og sånn sett er vel ordenen gjenopprettet. Presidenten: Det var hyggelig å se at til slutt delte Karin Andersen presidentens syn -- det ordner seg nok allikevel. Den reglementsmessige tid er snart omme, men jeg tror vi gjør lurt i å fortsette til vi er ferdig med voterin­ gen. Vi skal først votere over rammeuavhengige forslag. Men først vil presidenten opplyse at på side 91 står det «B. Rammeavhengige vedtak». Presidenten går ut fra at det skal stå «B. Rammeuavhengige vedtak». Så blir det lettere å organisere avstemningen. Det voteres først over rammeuavhengige forslag. Presidenten lar votere over forslagene 17, 18, 20 og 21, fra Senterpartiet. Forslag nr. 17 lyder: «Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjo­ nen for 2003 vise omfordelinga mellom kommunar som har skjedd som fylgje av endringar i inntektssys­ temet frå 1997 til og med vedteke budsjett for 2002.» Forslag nr. 18 lyder: «Stortinget ber Regjeringa utarbeide ein plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommune­ sektoren.» Forslag nr. 20 lyder: «Stortinget ber Regjeringa leggje fram for Stortin­ get forslag om at inntektene frå dokumentavgifta vert øyremerkt eit program for bygging av allmennyttige utleigebustader, låginnskotsbustader og andre subsidi­ erte bustader underlagt prisregulering.» Forslag nr. 21 lyder: «Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei eiga sak om einslege sin livssituasjon. Saka bør m.a. innehalde ei vurdering av særskilde bustadpolitiske tiltak samt ei vurdering av korleis offentlege avgifter kan utformast etter eit system som hindrar uønskte økonomiske forskjellar.» V o t e r i n g : Forslagene fra Senterpartiet ble med 88 mot 11 stem­ mer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.59.08) Presidenten: Presidenten lar så votere over forslag nr. 19, fra Senterpartiet. Forslaget lyder: 6. des. -- Votering i sak nr. 1 2001 693 «Stortinget ber Regjeringa behalde den fordelings­ nøkkelen for tilskot til landbrukskontor som vert brukt i dag.» Sosialistisk Venstreparti har varslet at det vil støtte dette forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Senterpartiet ble med 81 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.59.36) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 22, fra Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringa syta for at alle kommu­ nar som har søkt om tilskot til omsorgsbustader/sjuke­ hjemsplassar innan fristen 1. oktober 2001 etter planar som er utarbeidde i samråd med Husbanken og fylkes­ mann/fylkeslege, skal sikrast tilskot.» Fremskrittspartiet har ytret ønske om å støtte dette forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Senterpartiet ble med 78 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.00.01) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 15 og 16, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 15 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i Kommuneproposisjo­ nen for 2003 redegjøre for de distriktspolitiske virk­ ningene av endret skatteandel og at det legges til grunn at skatteandelen i 2003 trappes ned til 47 pst.» Forslag nr. 16 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i Kommuneproposisjo­ nen for 2003 foreslå å innføre en statlig toppfinansier­ ing for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester der alle utgifter over 600 000 kroner pr. bru­ ker dekkes av staten.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 89 mot 12 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.00.28) Presidenten: Forslagene nr. 9 og 14, fra Fremskritts­ partiet er omgjort til oversendelsesforslag. De får dermed innledningen «Det henstilles til Regjeringen». Forslag nr. 9 lyder i endret form: «Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag om å gjøre kompensasjonsordningen for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner generell.» Forslag nr. 14 lyder i endret form: «Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag om at arbeidsmiljøloven endres slik at regelverket for overtidsarbeid liberaliseres.» Presidenten foreslår at forslagene oversendes Regje­ ringen uten realitetsvotering -- og anser det som vedtatt. Forslagene nr. 10, 11, 12, 13, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake skriv av 5. juli 1993 om at politiet ikke skal kunne gå inn i kir­ ker og bedehus for å hente ut folk med makt.» Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å legge ned Senter mot etnisk diskriminering.» Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å legge ned Utlendingsnemnda, samt sørge for at politiet igjen får ansvaret for avhør av asylsøkere.» Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å starte arbeidet med å nedlegge Sametinget.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.01.15) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 4, 5, 6, 7 og 8, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringa legge til rette for forsøk med friare lokalt skattøre, slik at kommunar i periodar kan auke skattlegginga for å gjennomføre viktige poli­ tiske prioriteringar.» Forslag nr. 5 lyder: «Inntil gjennomgangen av Utlendingslovverket er gjennomført, ber Stortinget Regjeringen om å stille i bero utsendelsen av kvinner som hevder at de har vært utsatt for kjønnsbasert forfølgelse eller fått utsendelses­ vedtak med hjemmel i bestemmelsen om oppholdstil­ latelse for kvinner etter samlivsbrudd.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber Regjeringa legge fram ein årleg oversikt over den geografiske fordelinga av statlege investeringar.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber Regjeringen etablere et statlig bo­ liginvesterings­ og tomteselskap med formål å etablere sosiale utleieboliger i samarbeid med kommuner, bo­ ligbyggelag eller andre allmennyttige tiltak/stiftelser.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber Regjeringen iverksette strakstiltak for bostedsløse.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet ble med 82 mot 19 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.01.38) 6. des. -- Votering i sak nr. 1 2001 694 Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge følgende prin­ sipp til grunn: Enslige mindreårige asylsøkere skal være et ansvar for barnevernet og ha et tilbud på lik lin­ je med norske barn under omsorg fra barnevernet. Mottak for enslige mindreårige asylsøkere gis sta­ tus som barnevernsinstitusjoner.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet ble med 66 mot 35 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 15.02.04) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forsla­ get lyder: «Stortinget ber Regjeringen om ikke å sette i gang et nytt utleietiltak i regi av Aetat.» V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti bifaltes med 56 mot 45 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.02.35) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forsla­ get lyder: «Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbud­ sjett 2002 om å komme med et opplegg for et rettferdig oppgjør til fylkeskommuner som har fremtidige doku­ menterte inntektstap. Det anmodes om en særlig opp­ merksomhet på situasjonen i Østfold og Nord­Trønde­ lag. I opplegget må det tas hensyn til at Stortinget økte skjønnsrammen til fylkeskommunene med 200 mill. kroner for 2002 i forhold til forslag i kommunepropo­ sisjonen.» V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti bifaltes med 56 mot 45 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.03.03) Presidenten: Det skal nå voteres over innstillingens forslag til vedtak under rammeområde 6, romertall I med tilhørende kapitler og poster og romertall II til og med ro­ mertall VIII. Komiteen hadde innstillet: A. Rammeområde 6 I På statsbudsjettet for 2002 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 500 Kommunal­ og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) 1 Driftsutgifter ......................................................................................... 151 850 000 21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag ......................................... 9 200 000 22 KOSTRA­rapporteringssystem for kommunene og fylkeskommunene, kan overføres ......................................................................................... 12 900 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..................... 5 400 000 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd ........................... 16 300 000 502 Valgutgifter 1 Driftsutgifter ......................................................................................... 5 000 000 60 Refusjon til kommuner ......................................................................... 5 400 000 503 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. (jf. kap. 3503) 1 Driftsutgifter ......................................................................................... 10 050 000 21 Spesielle driftsutgifter ........................................................................... 1 500 000 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) 1 Driftsutgifter ......................................................................................... 344 627 000 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak ................................................. 1 108 700 000 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse .......................................... 99 300 000 6. des. -- Votering i sak nr. 1 2001 695 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) 60 Integreringstilskudd, kan overføres ...................................................... 2 717 175 000 62 Kommunale innvandrertiltak ................................................................ 12 000 000 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging ................... 2 350 000 71 Kunnskapsutvikling, kan overføres ...................................................... 16 700 000 72 Tilbakevending for flyktninger, kan overføres ..................................... 10 815 000 73 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet 21 600 000 74 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m.. ....................................... 1 500 000 75 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet ...................... 27 200 000 522 Senter mot etnisk diskriminering (jf. kap. 3522) 1 Driftsutgifter ......................................................................................... 6 000 000 523 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (jf. kap. 3523) 1 Driftsutgifter ......................................................................................... 3 650 000 524 Utlendingsnemnda 1 Driftsutgifter ......................................................................................... 76 500 000 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling ............................................ 33 300 000 526 Nasjonale minoriteter 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter ......................................................... 2 700 000 540 Sametinget (jf. kap. 3540) 50 Sametinget ............................................................................................ 120 100 000 54 Avkastning av Samefolkets fond .......................................................... 7 400 000 541 Tilskudd til samiske formål 70 Tilskudd til samiske formål .................................................................. 1 300 000 71 Kompetansesenter for urfolks rettigheter ............................................. 1 800 000 72 Samisk språk, informasjon, o.a. ........................................................... 2 500 000 550 Lokal næringsutvikling 63 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift ............................................. 20 000 000 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner 51 Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425 post 50 .................................................................................. 232 000 000 55 Etablererstipend, fond .......................................................................... 115 000 000 57 Tilskudd til INTERREG, inkl. pilotprosjekter, fond ............................ 67 000 000 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling 21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv. ................................................. 8 000 000 53 Programmer for kompetanseutvikling, fond ......................................... 54 000 000 54 Program for vannforsyning, fond ......................................................... 20 000 000 56 Omstilling og nyskaping, fond ............................................................. 72 000 000 70 SIVA -- utviklingsarbeid, inkubatorprogram, mv. ................................. 29 000 000 71 Næringshager ........................................................................................ 23 000 000 580 Bostøtte 70 Bostøtte, overslagsbevilgning .............................................................. 1 757 000 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 6. des. -- Votering i sak nr. 1 2001 696 581 Bolig­ og bomiljøtiltak 60 Handlingsprogram for Oslo indre øst ................................................... 51 800 000 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet, kan overføres ...................... 106 000 000 73 Tilskudd til opplysning, informasjon m.m. ........................................... 12 800 000 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres 646 000 000 78 Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk, kan overføres ......................................................................................... 36 500 000 79 Tilskudd til radonforebyggende tiltak i boliger, kan overføres ............. 10 050 000 582 Skoleanlegg 60 Rentekompensasjon .............................................................................. 70 000 000 585 Husleietvistutvalget i Oslo (jf. kap. 3585) 1 Driftsutgifter ......................................................................................... 4 000 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 60 Oppstartingstilskudd, kan overføres ..................................................... 1 696 200 000 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag .................. 1 065 600 000 587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587) 1 Driftsutgifter ......................................................................................... 31 300 000 1570 Arbeidstilsynet (jf. kap. 4570) 1 Driftsutgifter ......................................................................................... 238 717 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..................... 3 700 000 1571 Direktoratet for brann­ og elsikkerhet (jf. kap. 4571) 1 Driftsutgifter ......................................................................................... 117 054 000 21 Spesielle driftsutgifter ........................................................................... 700 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..................... 800 000 70 Tilskudd til Norsk Brannvern Forening ................................................ 1 500 000 71 Tilskudd til Norsk Elektrotekniske Komité .......................................... 2 600 000 1573 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 4573) 1 Driftsutgifter ......................................................................................... 57 774 000 21 Oppdrag ................................................................................................ 6 600 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..................... 4 000 000 1574 Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 4574) 1 Driftsutgifter ......................................................................................... 25 400 000 1575 Forskning og utredning 21 Forsknings­ og utredningsoppdrag, m.m., kan overføres ..................... 8 800 000 50 Norges forskningsråd ............................................................................ 32 700 000 70 Tilskudd til forskning og informasjon .................................................. 700 000 1577 Norges brannskole 1 Driftsutgifter ......................................................................................... 38 950 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..................... 1 000 000 1590 Aetat (jf. kap. 4590) 1 Driftsutgifter ......................................................................................... 1 566 360 000 21 Spesielle driftsutgifter ........................................................................... 1 716 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..................... 199 780 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 6. des. -- Votering i sak nr. 1 2001 697 1591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) 21 Evaluering, utviklingstiltak m.v., kan overføres ................................... 22 474 000 70 Arbeidsmarkedstiltak, kan overføres .................................................... 1 184 558 000 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede 70 Arbeidsmarkedstiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under kap. 1591 post 70 .................................................................................. 2 660 246 000 73 Arbeidsmarkedstiltak, investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 70 ........................................................................................ 103 447 000 74 Lønnssubsidium ved reaktivisering, overslagsbevilgning .................... 36 000 000 1593 Aetats salg av bedriftstjenester (jf. kap. 4593) 1 Driftsutgifter ......................................................................................... 11 000 000 1595 Ventelønn m.v. (jf. kap. 4595) 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ....................................................... 269 078 000 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) 1 Driftsutgifter ......................................................................................... 242 400 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..................... 4 000 000 72 Rentestøtte ............................................................................................ 67 000 000 Totale utgifter 17 871 121 000 I n n t e k t e r 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) 2 Gebyr nødvisum ................................................................................... 90 000 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter .................................................... 514 066 000 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) 1 Tilbakevending for flyktninger ............................................................. 10 815 000 3 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet ...................... 27 200 000 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter .................................................... 61 988 000 3540 Sametinget (jf. kap. 540) 51 Avkastning av Samefolkets fond .......................................................... 7 400 000 3585 Husleietvistutvalget i Oslo (jf. kap. 585) 1 Gebyrer ................................................................................................. 200 000 3587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587) 4 Gebyrer, godkjenningsordning for foretak for ansvarsrett ................... 12 200 000 4570 Arbeidstilsynet (jf. kap. 1570) 1 Diverse inntekter ................................................................................... 1 800 000 4 Kjemikaliekontroll, gebyrer ................................................................. 3 800 000 5 Tvangsmulkt ......................................................................................... 1 600 000 7 Byggesaksbehandling, gebyrer ............................................................. 12 600 000 4571 Direktoratet for brann­ og elsikkerhet (jf. kap. 1571) 2 Gebyrer ................................................................................................. 93 000 000 4573 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 1573) 1 Laboratorievirksomhet ......................................................................... 1 000 000 2 Informasjon, kurs og tjenesteyting ....................................................... 1 100 000 3 Oppdrag ................................................................................................ 6 600 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 6. des. -- Votering i sak nr. 1 2001 698 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regional­ departementet i 2002 kan: III Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med regionale utviklingsprogram Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­ partementet i 2002 i forbindelse med videreutvikling av regionale utviklingsprogrammer i Hedmark og Oppland fylkeskommuner, får adgang til å omdisponere mellom følgende bevilgninger: 1. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kom­ muner post 51 Tilrettelegging for næringsutvikling, fond. 4574 Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 1574) 1 Diverse inntekter ................................................................................... 300 000 3 Oppdragsforskning ................................................................................ 16 200 000 4577 Norges brannskole 1 Diverse inntekter ................................................................................... 7 153 000 4590 Aetat (jf. kap. 1590) 4 Salgsinntekter m.m. .............................................................................. 343 000 80 Innfordret misbruk av dagpenger .......................................................... 30 000 000 81 Innfordret feilutbetalte attføringsytelser ............................................... 14 000 000 4591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1591) 1 Utleieinntekter ...................................................................................... 53 080 000 2 Opplæringstjenester .............................................................................. 1 710 000 4592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede (jf. kap. 1592) 1 Utleieinntekter ...................................................................................... 14 477 000 4593 Aetats salg av bedriftstjenester (jf. kap. 1593) 1 Driftsinntekter ....................................................................................... 30 000 000 4595 Ventelønn m.v. (jf. kap. 1595) 1 Refusjon statlig virksomhet mv. ........................................................... 21 522 000 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 1 Gebyrer ................................................................................................. 29 900 000 4 Tilkjente saksomkostninger .................................................................. 100 000 9 Salg av datatjenester ............................................................................. 1 550 000 10 Husleie, tjenesteboliger ......................................................................... 60 000 5326 SIVA (jf. kap. 2426) 71 Låneprovisjon ....................................................................................... 3 000 000 5613 Renter fra SIVA (jf. kap. 2426) 80 Renter .................................................................................................... 46 700 000 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 80 Renter .................................................................................................... 6 629 000 000 Totale inntekter 7 654 554 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner overskride bevilgningen under mot tilsvarende mer­ inntekter under kap. 585 post 1 ........................ kap. 3585 post 1 kap. 587 post 1 ........................ kap. 3587 post 4 kap. 2412 post 1 ...................... kap. 5312 post 1 6. des. -- Votering i sak nr. 1 2001 699 2. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kom­ muner post 55 Etablererstipend, fond. 3. kap. 2425 Statens nærings­ og distriktsutviklings­ fond (SND) og fylkeskommunene post 50 Bedrifts­ og næringsutvikling i distriktene, begrenset til mak­ simalt 20 pst. IV Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­ partementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: V Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­ partementet i 2002 kan inngå avtaler om midlertidig inn­ kvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet ut­ over 2002. Dersom behovet for mottaksplasser for asyl­ søkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2002, samtykker Stortinget i at Kommunal­ og regional­ departementet kan øke antall plasser i statlige mottak in­ nenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et be­ vilgningsmessig merbehov under kap. 520 Utledningsdi­ rektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak. VI Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­ departementet i 2002 kan: VI Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­ departementet i 2002 kan: VII Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­ departementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye til­ sagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: VIII Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­ departementet i 2002 kan ettergi rente­ og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften. Presidenten: Her har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet varslet at de vil stemme imot, men presidenten er litt usikker på om Sosialistisk Venstreparti sa at de skulle støtte dette. Gjelder det bare romertall V? Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 581 Bolig­ og bomiljøtiltak 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet ............................................................. 63,3 mill. kroner 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger ....................................... 196,3 mill. kroner 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 60 Oppstartingstilskudd ............................................................................................ 2 991,1 mill. kroner overskride bevilgningen under mot tilsvarende mer­ inntekter under kap. 1570 post 1 .................... kap. 4570 post 1, 6, 7 kap. 1571 post 1 .................... kap. 4571 post 6 kap. 1573 post 1 .................... kap. 4573 post 2 kap. 1573 post 21 ................... kap. 4573 post 3 kap. 1577 post 1 ..................... kap. 4577 post 1 overskride bevilgningen under mot tilsvarende mer­ inntekter under kap. 1570 post 1 ..................... kap. 4570 post 1, 6, 7 kap. 1571 post 1 ..................... kap. 4571 post 6 kap. 1573 post 1 ..................... kap. 4573 post 2 kap. 1573 post 21 ................... kap. 4573 post 3 kap. 1577 post 1 ..................... kap. 4577 post 1 overskride bevilgningen under mot tilsvarende mer­ inntekter under Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1591 Arbeidsmarkedstiltak 70 Arbeidsmarkedstiltak ............................................................................................... 334,3 mill. kroner 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak 70 Arbeidsmarkedstiltak, drift ...................................................................................... 521,6 mill. kroner 6. des. -- Votering i sak nr. 1 2001 700 Karin Andersen (SV): Ja, det gjaldt det ene romer­ tallsvedtaket vi står sammen med Senterpartiet og Ar­ beiderpartiet om, og vi stemmer imot rammen. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Arbeiderpartiet har varslet at vi stemmer mot disponering av rammen, og med det følger også at vi stemmer mot de rammeavhen­ gige forslag. Dersom presidenten definerer romertall V som et rammeuavhengig forslag, så vil jeg råde Arbeider­ partiets gruppe til å stemme for det forslaget. Presidenten: Da tar vi først opp til votering de romer­ tall som er referert under rammeområde 6, romertall I med tilhørende kapitler og poster og romertall II til og med romertall VIII, med unntak av romertall V, og deret­ ter voterer vi over romertall V. V o t e r i n g : 1. Komiteens innstilling til rammeområde 6, romertall I med tilhørende kapitler og poster og romertall II til og med romertall VIII, med unntak av romertall V, bifaltes med 56 mot 45 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.06.11) 2. Komiteens innstilling til rammeområde 6, romertall V bifaltes med 85 mot 16 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.06.56) Presidenten: Det voteres så over innstillingens forslag til rammeuavhengige vedtak. Presidenten gjør igjen opp­ merksom på trykkfeilen i overskriften, at det skal stå B. Rammeuavhengige vedtak. Komiteen hadde innstillet: B. Rammeuavhengige vedtak I Stortinget ber Regjeringen om å etablere en statlig toppfinansiering for ressurskrevende brukere. Regjerin­ gen bes fremme forslag i kommuneproposisjonen for 2003. Presidenten: Presidenten antar at Sosialistisk Venstre­ parti nå skal støtte dette subsidiært. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: II Stortinget ber Regjeringa om å komme tilbake i Revi­ dert nasjonalbudsjett for 2002 med eit opplegg for eit rettferdig sluttoppgjer for fylkeskommunane. Presidenten: Så vidt jeg forstår fra tidligere avstem­ ninger, skulle dette ligge an til å bli et enstemmig vedtak. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: III Stortinget ber Regjeringen sørge for at distrikts­ og re­ gionalpolitikken utøves på grunnlag av den politikk som ble støttet av et flertall av kommunalkomiteens medlem­ mer i Innst. S. nr. 318 (2000­2001). Presidenten: Her har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innstillingen, og så vidt jeg forstod Anita Apelthun Sæle, varslet hun på vegne av re­ gjeringspartiene at de skulle stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble med 56 mot 46 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.08.44) Videre var innstillet: C. Rammeområde 7 På statsbudsjettet for 2002 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn 70 Tilskudd, overslagsbevilgning ............................................................. 40 800 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning ......................................................... 7 011 000 000 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (jf. kap. 5704) 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., overslagsbevilgning ..... 350 000 000 6. des. -- Votering i sak nr. 2 2001 701 Presidenten: Til dette rammeområdet foreligger det et forslag fra Sosialistisk Venstreparti. Det er forslag nr. 1. Alle de andre partiene står bak innstillingen. Det skulle derfor ligge til rette for at vi skulle kunne votere alterna­ tivt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «På statsbudsjettet for 2002 bevilges under: V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstillin­ gen og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes inn­ stillingen med 88 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.09.39) Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer: 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning ................................................ 5 697 000 000 71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning ................................................ 2 057 000 000 Totale utgifter 15 155 800 000 I n n t e k t e r 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (jf. kap. 2542) 2 Dividende ............................................................................................. 50 000 000 5705 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger 1 Refusjon dagpenger ............................................................................. 18 000 000 Totale inntekter 68 000 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn 70 Tilskudd, overslagsbevilgning .......................................................... 40 800 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning ....................................................... 6 511 000 000 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (jf. kap. 5704) 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., overslagsbevilgning 350 000 000 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning ............................................. 6 197 000 000 71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning ............................................. 2 057 000 000 Totale utgifter 15 155 800 000 I n n t e k t e r 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (jf. kap. 2542) 2 Dividende .......................................................................................... 50 000 000 5705 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger 1 Refusjon dagpenger .......................................................................... 18 000 000 Totale inntekter 68 000 000» Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r : 500 Kommunal­ og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................. 1 450 000 fra kr 138 479 000 til kr 137 029 000 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) 71 Kunnskapsutvikling, kan overføres, forhøyes med ............................................... 1 450 000 fra kr 17 300 000 til kr 18 750 000 6. des. -- Votering i sak nr. 3 Trykt 3/1 2002 2001 702 II Tilføyelse av stikkord Stortinget samtykker i at bevilgningen under: 1. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kom­ muner post 57 Tilskudd til INTERREG, inkl. pilot­ prosjekter, fond tilføyes stikkordet «kan overføres». 2. kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling post 90 SIVA -- innskuddskapital tilføyes stikkordet «kan overføres». V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet: I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer: 524 Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524) 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................. 1 100 000 fra kr 64 345 000 til kr 63 245 000 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner 51 Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425 post 51, forhøyes med .......................................................................................................... 6 000 000 fra 248 000 000 til kr 254 000 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med ................................................ 51 991 000 fra kr 16 355 191 000 til kr 16 407 182 000 580 Bostøtte 70 Bostøtte, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................ 59 000 000 fra kr 1 737 000 000 til kr 1 796 000 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag, nedsettes med ........... 100 000 000 fra kr 834 000 000 til kr 734 000 000 2425 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene 74 Dekning av tap på risikolån og garantier, forhøyes med ....................................... 4 800 000 fra kr 1 100 000 til kr 5 900 000 2426 SIVA 90 Lån til SIVA, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................. 45 000 000 fra kr 270 000 000 til kr 315 000 000 I n n t e k t e r : 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 90 Avdrag, settes ned med .......................................................................................... 300 000 000 fra kr 6 030 000 000 til kr 5 730 000 000 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 80 Renter, nedsettes med ............................................................................................ 240 000 000 fra kr 5 726 000 000 til kr 5 486 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kap. Post Formål: Kroner U t g i f t e r : 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ....................................................... 12 000 000 fra kr 45 000 000 til kr 33 000 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med .................................................... 81 000 000 fra kr 6 519 000 000 til kr 6 600 000 000 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., overslagsbevilgning, forhøyes med 70 000 000 fra kr 280 000 000 til kr 350 000 000 Forhandlinger i Stortinget nr. 48 6. des. -- Votering i sak nr. 3 S 2001--2002 2001 703 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Da er vi ferdige med voteringen i sakene nr. 1, 2 og 3. Møtet hevet kl. 15.15. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med .......................................... 81 000 000 fra kr 4 919 000 000 til kr 5 000 000 000 71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med .......................................... 34 000 000 fra kr 1 486 000 000 til kr 1 520 000 000 I n n t e k t e r : 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. 2 Dividende, forhøyes med ....................................................................................... 40 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 90 000 000 Kap. Post Formål: Kroner 48 Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 704 Møte torsdag den 6. desember kl. 18 President: E i r i n F a l d e t D a g s o r d e n : De gjenstående saker på dagens kart (nr. 24) S a k n r . 4 Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 vedrørende rammeområde 9 Næ­ rings­ og handelsdepartementet og Kommunal­ og regio­ naldepartementet, rammeområde 10 Fiskeridepartemen­ tet og rammeområde 11 Landbruksdepartementet (Bud­ sjett­innst. S. nr. 8 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001­ 2002), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 30 minutter, Høyre 30 minutter, Frem­ skrittspartiet 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 mi­ nutter, Kristelig Folkeparti 15 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og fem re­ plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­ ringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Olav Akselsen (A) (leiar for komiteen): Denne bud­ sjettinnstillinga omhandlar budsjetta til Fiskerideparte­ mentet, Landbruksdepartementet og Næringsdeparte­ mentet. Ein må berre konstatera at det er nedskjeringar på alle dei tre departementa sine budsjett i forhold til for­ slaga frå Stoltenberg­regjeringa, nedskjeringar som skal finansiera skattelette. Fiskeri og havbruk er ei av våre viktigaste næringar. Noreg ligg alt langt framme på grunn av tilgang på råva­ rer og kompetanse. Men skal Noreg framleis vera leiande på dette feltet, må kunnskapen utviklast vidare. Det er nødvendig med ei sterk satsing på forsking og utvikling. Difor føreslo regjeringa Stoltenberg auka satsing på ma­ rin forsking og utvikling med til saman 422 mill. kr, eller ein auke på over 60 pst. Av dette går 307 mill. kr til nytt forskingsskip. Dessverre føreslår den nye Bondevik­regjeringa å kut­ ta heile løyvinga til næringsutvikling i marin sektor. Det­ te kjem i tillegg til kutta i Statens nærings­ og distriktsut­ viklingsfond sine ordningar, ordningar som fiskeri­ og havbruksnæringa i stor grad har nytta. Den nye Regjerin­ ga sitt budsjett vil gjera det vanskelegare å få til nødven­ dig utvikling og fornying. Kutta vil òg vera ein trussel for framtida til skjelnæringa i Noreg. Det er all grunn til å vera bekymra over kuttet på 300 mill. kr i løyvingane til jordbruksavtalen. Alt tyder på at dette er eit kutt som Regjeringa har tatt for å saldera sitt eige budsjett. I Arbeidarpartiet er me redde for at dette kuttet til sist vil gå ytterlegare ut over dei ordningane som er administrerte av SND, som f.eks. midlar til bygde­ utvikling. Det er merkeleg at ein gjer eit slikt kutt lenge før forhandlingane om jordbruksavtalen har starta, og eg trur det i dag er vanskeleg å føresjå kva verknader desse kutta til sjuande og sist vil få. Sjølv om det er stor usemje om tala i budsjettet, synest det å vera stor semje om at Næringsdepartementets bud­ sjett, som blir vedtatt seinare i kveld, varslar ein ny kurs i næringspolitikken. Det er sjølvsagt heilt legitimt for ei ny regjering å føra ein ny politikk. På den andre sida be­ handla Stortinget i vår to viktige saker om nærings­ og distriktspolitikken, stortingsmeldinga om distrikts­ og regionalpolitikken og stortingsmeldinga om SND. I begge desse sakene var det eit stort fleirtal for å vidareføra inn­ satsen minst på dagens nivå. Sjølv om valet i haust gav store endringar i saman­ setjinga av Stortinget, har dei partia som utgjorde eit fleirtal i vår, framleis fleirtal her i salen. Det Regjeringa no gjer, er å gjennomføra politikken til mindretalet, den politikken som Høgre og til dels Framstegspartiet gjekk inn for i vår -- den gongen til sterke protestar frå Kriste­ leg Folkeparti og Venstre. I innstillinga til meldinga om distrikts­ og regionalpo­ litikken uttalte Kristeleg Folkeparti, saman med Senter­ partiet og SV at det var «naudsynt med ei ekstraordinær satsing for å nå hovudmåla i distrikts­ og regionalpolitikken i koman­ de periode». Og i innstillinga til meldinga om SND sa Kristeleg Folkeparti og Venstre saman med tidlegare sentrums­ kamerat, Senterpartiet: «Disse medlemmer vil også legge til rette for et bredt register av offentlige støtte­ og utviklingstiltak og gjøre risikokapital mer tilgjengelig for små og mel­ lomstore bedrifter. I dette viktige arbeidet står SND helt sentralt.» Dette var i vår og ikkje no. Mindre enn eit halvt år sei­ nare har Kristeleg Folkeparti og Venstre nemleg ofra sto­ re delar av distrikts­ og næringspolitikken sin for å kunna regjera saman med Høgre. Skattelette synest å vera einaste gyldige resept. Vikti­ ge ordningar som i vår hadde brei oppslutning i Stortin­ get, blir no raserte fordi Venstre og Kristeleg Folkeparti har skifta side. Kutta til SND og til regional­ og distriktspolitikk er drastiske og svært alvorlege for næringslivet, særleg i Distrikts­Noreg. At regjeringspartia har gjort desse kutta for å finansiera andre tiltak, kan kanskje forklarast, men at Kristeleg Folkeparti kan vera med på å skryta så uhemma av denne omlegginga som dei gjer i sine felles­ merknader med Høgre i innstillinga, er for meg komplett uforståeleg. Og som om ikkje omlegginga har vore stor nok, og som om ikkje kutta er store nok, blir det varsla at dette Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 705 berre er byrjinga. Endringane viser kva veg Regjeringa vil gå, heiter det. Regjeringa skal med andre ord halda fram med å føra mindretalet sin politikk. Og den skal forsterkast -- større skattelette og større kutt. Det er i så tilfelle all grunn til å gratulera Høgre med fullt gjennomslag. Både kommunale næringsfond og SND spelar ei vik­ tig rolle for å hjelpa fram gründerar og småbedrifter i ein vanskeleg oppstartingsfase. Men òg etablerte bedrifter nyttar seg av desse ordningane. Sjølv innan vekstnærin­ gar kan det vera behov for fødselshjelp. Det er synd å konstatera at store delar av denne fødselshjelpa no blir fjerna, og at mange gode nyetableringar difor aldri vil sjå dagens lys. Kuttet kjem på det verst tenkjelege tidspunktet. Ter­ rorhandlingane den 11. september forsterka nedgangen i den internasjonale økonomien. Marknaden for mange norske eksportvarer går nedover. Regjeringa har sjølv varsla auka arbeidsløyse. Veksten i ledige sist månad var den største på ti år. Næringslivet slit, og etterspørselen etter risikokapital er større enn på lenge. Samtidig har den private kapital­ marknaden tørka inn. Uvissa er stor -- her heime og inter­ nasjonalt. Kutt i statlege støtteordningar og risikokapital er difor heilt feil signal slik situasjonen er no. Reaksjonane i næringslivet og i distrikta har ikkje late venta på seg. Distrikta er i opprør. Lågare skatt er vel og bra for dei som får det. Men faktum er at svært mange av dei som nyttar seg av SND sine ordningar, ikkje betaler skatt i det heile. Særleg gjeld dette nyetablerte og småbe­ drifter i ein tidleg utviklingsfase. I praksis slår den nye politikken ut til fordel for byar og store bedrifter. Omlegginga av næringspolitikken fø­ rer til ei overføring av pengar frå distrikta til sentrale strøk, frå små bedrifter i oppstartingsfasen til store, vel­ etablerte konsern og ikkje minst til eigarane av desse. Regjeringa har t.d. prioritert å fjerna utbytteskatten. Halvparten av denne skatteletten på 1,3 milliardar kr hamnar i Oslo­området. Resten hamnar stort sett i dei andre store byregionane. I desse dagar fløymer det over med negative meldin­ gar om kva kutta vil føra til i praksis. Næringskomiteen har fått bunkevis med protestskriv og fortvila meldingar frå dei som blir ramma av kutta. Også lokalpolitikarar land og strand rundt protesterer, og det er blitt tatt til orde for eit distriktsopprør internt i Kristeleg Folkeparti -- forståeleg nok, all den tid desse kutta strir heilt mot Kristeleg Folkeparti sitt program. Men òg i Høgre er det mange som reagerer med van­ tru når dei no ser verknadene av den politikken Regjerin­ ga fører. Både ordførarar og bedriftsleiarar med tilkny­ ting til Høgre protesterer. I vår blei det kjent at svenske styresmakter ville endra rammevilkåra for si skipsfartsnæring. Det vil føra til to­ talt endra konkurranseforhold særleg for norske ferje­ reiarlag. Regjeringa Stoltenberg føreslo difor liknande ordningar i Noreg som i Sverige. Den nye Bondevik­regjeringa ville ikkje ha ei slik ordning og føreslo den difor fjerna igjen, noko som mest truleg ville ha ført til utflagging og tap av mange tusen arbeidsplassar dersom Regjeringa hadde fått gjennom­ slag. Heldigvis er dette ikkje tilfellet. Dei siste åra har det vore mange forslag om endringar i rammevilkåra for skipsfartsnæringa. Dette har gjeve ustabile forhold for dei som jobbar i næringa. Eg er difor glad for at eit stort fleirtal i komiteen no samlar seg bak kravet om at Regjeringa må utgreia eit forslag til eit sys­ tem som skal sikra norske sjøfolk sin konkurranseposi­ sjon. Eg håpar at dette kan føra til litt meir ro rundt og ik­ kje minst meir stabile rammevilkår for denne viktige næ­ ringa. I tråd med Høgre sin ideologi vil Regjeringa at staten skal selja seg mest mogleg ned i norsk næringsliv. Ar­ beidarpartiet er ikkje prinsipielt mot sal av heile eller delar av selskap som staten eig. Men det statlege engasjemen­ tet er forskjellig frå selskap til selskap, og det er difor etter vårt syn viktig å vurdera kvart selskap for seg. Når no den nye regjeringa har varsla ein total gjen­ nomgang av staten sin eigarpolitikk, ser me ingen grunn til i dag å gje Regjeringa fullmakt til ytterlegare nedsal i selskap. Det får me eventuelt ta stilling til etter ei konkret vurdering av dei ulike selskapa. Eg vil likevel presisera at Arbeidarpartiet forstår det slik at der Stortinget før har gjort konkrete vurderingar og vedtatt å gje fullmakter, står desse ved lag inntil Stor­ tinget eventuelt gjer dei om. For å oppsummera: Me må kunna slå fast at sjølv om me no har ei regjering leidd av Kristeleg Folkeparti, er det Høgre sin distrikts­ og næringspolitikk som i dag blir sett ut i livet. Presidenten: Det blir nå adgang til replikkordskifte. Ivar Kristiansen (H): Jeg tror kanskje det hadde gitt bedre utbytte for denne forsamlingen om Arbeiderparti­ ets næringspolitiske talsmann hadde brukt sin tilmålte tid til å snakke om Arbeiderpartiets næringspolitikk. Men jeg registrerer med betydelig interesse at han valgte å gjøre det stikk motsatte. Der vi tidligere -- noen år tilbake -- kunne kjenne igjen en viss tråd rundt Arbeiderpartiet, rundt stabilitet og rundt næringspolitikk, registrerer jeg at alt det man har smykket med rundt ordet «stabilitet», har man nå valgt å legge i garderoben. Jeg tror Arbeiderpartiet faktisk ville ha stått seg bedre på, etter historiens dårligste valgresul­ tat, å ta seg bryderiet med å være i garderoben en stund og vurdere hva slags utfordring det er nasjonen, norsk næringsliv og norsk konkurranseutsatt sektor står foran. En ting er at svært mye av det Akselsen var inne på i sin omtale av konkurrerende parti, direkte er feil. I tillegg gir det jo et merkelig bilde, når man har prestert å bringe lan­ det inn i en situasjon med lavkonjunktur i våre viktigste markeder, å møte dette med å legge seg på en bunnlinje hva angår produktivitetsutvikling, og på topp når det gjelder lønnsutvikling. Utfordringen og de historiske vanskeligheter rundt et OECD­fall, en vekstrate som er på det laveste nivå på 20 år, møtes med å smykke seg med å være på toppen hva angår rentefot i Europa. Dette Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 706 er sannelig ikke noe bidrag til å gi det konkurranseutsatte næringsliv vi har -- og som først og fremst er eksport­ orientert, som vi finner i Distrikts­Norge -- noen vei til å møte de nye utfordringene. Det er en verre situasjon de er brakt i. Det er denne situasjon den nye regjering tar fatt på. Og da spør jeg: Hvor mye dokumentasjon trenger Ar­ beiderpartiet egentlig for å skjønne at de er nødt til i en ny situasjon å navigere annerledes? Olav Akselsen (A): Først vil eg takka for gode tips om kva eg burde valt å bruka taletida mi til. Faktisk er si­ tuasjonen den at det er ikkje Arbeidarpartiet som har skifta standpunkt og endra politikk sidan i vår. Det er det andre parti som har gjort, og eg synest det har vore rett av meg å påpeika den situasjonen som har oppstått. Elles meiner eg å kunna visa til Arbeidarpartiet si historie, og me har stort truverde når eg seier at me har vore i stand til å leggja til rette for å endra rammevilkåra etter kvart som det har vore behov for det, for å møta nye utfordrin­ gar. Problemet er at den nye regjeringa lèt seg styra først og fremst ut frå ideologi meir enn ut frå dei behova som oppstår -- ideologi om at ein ikkje skal ha støtteordningar over statsbudsjettet, ideologi om at alle skattane må ned, og ikkje minst ein ideologi som seier at staten bør koma seg ut av alle selskap der den er inne i dag. Eg føler meg nokså sikker på at denne politikken på ingen måte er meir offensiv eller vil kunna møta dei nye utfordringane betre enn den politikken som Arbeidarpartiet har lagt opp til i fleire år, og som trass i alt har sikra oss full sysselset­ jing og store overskot ved dei fleste bedrifter. Elles har eg merka meg at oppslaga denne veka om spådomar for neste år har vore «lønnsfest» og betre øko­ nomisk utvikling for dei fleste innbyggjarane osv., m.a. som resultat av skattelette og den type ting. Eg har, må eg seia, vanskeleg for å tru at det vil medverka spesielt mykje til å betra konkurransesituasjonen for den utsette delen av næringslivet vårt. Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har slått opp det for­ slaget som alle partier utenom Sosialistisk Venstreparti har stilt seg bak som går på våre sjøfolk, og som komite­ ens leder tok opp i sitt innlegg. Jeg synes det er veldig positivt at representanten Akselsen nå stiller seg bak et forslag om å få en utredning så raskt som mulig om hvor­ dan man kan styrke forholdene for norske sjøfolk på norske skip. For på dette området har nemlig ikke Ar­ beiderpartiet hatt noen troverdighet. Både en Jagland­re­ gjering og en Stoltenberg­regjering har tidligere gått inn for å nulle ut refusjonsordningen for samtlige sjøfolk, så jeg stiller jo et spørsmålstegn ved det angrepet represen­ tanten Akselsen retter mot samarbeidspartiene på dette området. Det er riktig at Grete Knudsen bidrog sterkt til å få løftet inn en nettolønnsordning for ferjerederiene Color Line og Fjord Line, men det har jo saktens samar­ beidspartiene også gjort. Men mitt spørsmål til Akselsen blir: Kan vi regne med at det nå skjer et linjeskifte i Arbeiderpartiet? Hvis utred­ ningen, som skal komme raskt, viser at nettolønnsordnin­ ger f.eks. à la den modellen man har i Sverige, må til for konkurranseutsatt skipsfart i Norge, og at tilskudd til norske sjøfolk må til og er gunstig, vil da Arbeiderpartiet love å følge opp dette, når de nå stiller seg bak et forslag om en slik utredning om hvordan man skal kunne sikre konkurranseforholdene for norske sjøfolk? Olav Akselsen (A): Dette er ei sak med ei lang histo­ rie, og eg er ikkje nødvendigvis sikker på at eg og repre­ sentanten Hedstrøm kan bli einige om historieskrivinga. Det kan likevel vera greitt å ha med seg at det var Ar­ beidarpartiet som i si tid fekk innført nettolønsordninga for sjøfolk. Så blei det ein debatt om skatteregimet for reiar­ lag, der Arbeidarpartiet hadde ei anna løysing enn den som blei vald, som førte til at reiarlaga fekk lågare skatt, noko som etter vårt syn skulle tilseia at dei hadde betre råd til å betala sjøfolka sine. Men nok om den delen av historia. Eg vil likevel minna om at dei siste åra har det vore ein massiv kritikk overfor Arbeidarpartiet på dette området, ikkje minst frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Eg meiner difor at dei har lagt lista høgare for sine parti enn det Arbeidarpartiet nokon gong har gjort, og difor må det vera grunnlag for å seia at ein blir overraska når noko av det første den nye regjeringa gjer, er å fjerna den ordninga som er blitt lagd inn for å redda dei norske ferje­ reiarlaga og ikkje minst sikra arbeidsplassane til dei som jobbar i den næringa. Men ikkje minst blir dette merke­ leg når ein ser fire år tilbake i tid, for faktisk var det slik at ein av dei første tinga den første Bondevik­regjeringa gjorde, var òg å redusera refusjonsordninga til sjøfolk, stikk i strid med kva dei hadde sagt i valkampen, slik at her må me kunna seia at dette må vera eit av dei største løftebrota iallfall så langt i historia. Når det er sagt, føler eg at på dette området har det vore veldig mykje pingpong mellom dei ulike politiske partia. Det har stadig vore forslag til endringar av ram­ mevilkåra. Det eg no håpar, er at me i fellesskap kan set­ ja oss ned og finna ut kvar det er behov, og kva behov som finst, og så bli einige om kva tiltak me skal setja i verk, og at realiteten då blir dei rammevilkåra som blir lagde for denne næringa, slik at me dermed får ein stabi­ litet som gjer at dei som jobbar i næringa, veit kva ram­ mevilkår dei har å halda seg til. Presidenten: Neste replikant er Inge Ryen. Inge Ryan (SV): Navnet er Ryan. Jeg kan jo nevne det, slik at man husker det. Jeg har tenkt på det fra taler­ stolen mange ganger i løpet av dagen -- slik at vi får det rett med en gang. Representanten Olav Akselsen var veldig opptatt av dette med landbrukets betydning for Distrikts­Norge og var bekymret for den nedbyggingen vi ser innenfor jord­ bruket, som ligger i budsjettet. Situasjonen de siste årene har vært at det har vært en massiv nedbygging av land­ bruket i Distrikts­Norge. En rekke gårdsbruk er fraflyttet. Vi ser at det mange steder i jordbruket er mismot fordi lønnsomheten er lav, man tjener lite penger, og det er lav rekruttering til yrket. I mange av disse årene har Ar­ beiderpartiet hatt ansvaret for landbrukspolitikken, og vi Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 707 har hatt landbruksministre som etter min mening har vært med på å bygge ned norsk landbruk. Er de signalene som nå kommer fra Akselsen, nye signaler fra Arbeider­ partiet, der man innser at landbruket er svært viktig for distriktspolitikken i Norge? Og ønsker man en ny giv i norsk landbrukspolitikk, der man igjen prøver å bygge opp en del av det man har bygd ned? Presidenten: Takk til Inge Ryan. Olav Akselsen (A): Nei, det er ingen nye signal frå Arbeidarpartiet. Arbeidarpartiet har heile tida meint at landbruk er svært viktig for distriktsutvikling og for bu­ setjing i Distrikts­Noreg. Eg er nok noko ueinig med re­ presentanten Ryan i framstillinga hans av kva som har skjedd dei siste åra. Det er blitt færre tilsette i denne næ­ ringa, som i dei aller fleste næringar i Noreg, men som i andre næringar òg, har produksjonen ikkje berre halde seg, men gått opp. Me meiner at ein må ha som hovud­ føremål å sørgja for at det skal bli mogleg å leva av gards­ bruka, og har difor gjennom vår politikk satsa på dei som har gardsdrift som eineinntekts­ eller som hovudinn­ tektskjelde. Det er ein politikk som me ønskjer å føra vidare. Når eg no uttrykkjer bekymring, er det først og fremst fordi ein går inn i forkant av ei forhandling og reduserer staten sitt handlingsrom, i og med at ein fjernar 300 mill. kr frå den potten som skal brukast i desse forhandling­ ane. Eg må jo seia at eg er svært overraska over at ikkje landbruksorganisasjonane har reagert sterkare enn det dei har gjort til no, og eg føler meg nokså sikker på at dersom Arbeidarpartiet hadde gjort noko liknande, så hadde kritikken vore massiv, ikkje berre frå landbruks­ organisasjonane, men òg frå enkelte av dei partia som no sit i regjering. Arbeidarpartiet ønskjer å føra vidare ein aktiv og of­ fensiv landbrukspolitikk, men det betyr ikkje at land­ brukspolitikken skal vera statisk, den må stadig vekk til­ passa seg den nye situasjonen. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Ivar Kristiansen (H): Når regjeringspartiene i dag får næringskomiteens budsjett vedtatt ved hjelp av Frem­ skrittspartiets støtte, setter jeg pris på det og benytter an­ ledningen til å takke Fremskrittspartiet for et konstruktivt samarbeid i forbindelse med budsjettbehandlingen -- et samarbeid som resulterer i at reiselivssatsing og fartøyer i petroleumssektoren og brønnbåter får styrket sine bud­ sjettposter. La meg fra Høyres side i denne forbindelse også slå fast at når vi ikke vil stemme for mindretallsforslagene fra Fremskrittspartiet, er det ikke fordi vi er imot alle dis­ se. Det er mye bra i flere av forslagene, men noen av dis­ se har andre økonomiske utgangspunkt enn det vi står for i dag, og i tillegg vet vi at Regjeringen er i gang med ar­ beid i forbindelse med en del av de forslagene som frem­ mes fra Fremskrittspartiets side. Etter å ha hørt innlegget fra Arbeiderpartiets nærings­ politiske talsmann får jeg bekreftet at innholdet i og ut­ fallet av dagens debatt faktisk har vært meget forutsig­ bart. Arbeiderpartiet og partiene på venstresiden ønsker å fortsette en næringspolitikk som siden tidlig på 1990­tal­ let nærmest systematisk har svekket norsk konkurranse­ utsatt sektor. Den spesielle situasjonen vi befinner oss i, har gjort både næringsliv og ikke minst offentlig sektor lite omstillingsbar. Som nasjon er vi mer og mer blitt prisgitt en situasjon hvor veien til suksess er avhengig av høy råolje­ og gasspris, samtidig som en høy dollarkurs bidrar til å sikre høye og stabile inntekter. Det er blitt færre og færre ansatte i konkurranseutsatt sektor og flere og flere ansatte i offentlig sektor. De siste års utvikling har plassert Norge nær bunnen av rankinglistene hva produktivitet angår. Vi har hatt en klart høyere prisvekst i Norge enn i konkurrentlandene. Høy norsk kronekurs skaper også vansker for eksportbe­ driftene. Vi har slappet av med hensyn til satsing på forskning og utvikling, og vi har bevilget oss en større lønnsvekst enn de fleste andre land. Vi har plassert oss i en situasjon hvor vi møter internasjonal konjunkturned­ gang med å ha Europas høyeste rentefot. Vi har rett og slett lagt et dårlig grunnlag for å møte de nye utfordrin­ gene som kommer i våre viktigste markeder. Den nye regjeringen ønsker å endre den politiske kur­ sen som har brakt oss i denne situasjonen. Derfor har det viktigste for oss i denne budsjettprosessen vært å sørge for at norske bedrifter generelt sett får bedre rammevil­ kår, og dermed bedre konkurransebetingelser. Det er der­ for det har vært viktig å beholde en nødvendig stramhet i budsjettet, samtidig som årets rekordøkning i skatter og avgifter neste år endres til rekordhøye skatte­ og avgifts­ kutt. De partier som ønsker en solid økning av de statlige utgiftene over statsbudsjettet, må jo være villig til å spør­ re seg selv om vi mangler dokumentasjon her hjemme på hvilken vei det bærer, når det sies ja til utgiftsøkninger, nei til omstillinger og nei til å forbedre vilkårene for ar­ beidsplasser som er konkurranseutsatt eller eksportorien­ tert. Dagens virkelighet er at Norge systematisk har tapt markedsandeler. Å kompensere tapte arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor ved å hente inn enda flere til skjermet sektor er ingen vei for å trygge velferdsstatens vekst og utvikling. De siste års utvikling har derimot gjort oss mer og mer såkalt oljeavhengig, hvor vi som na­ sjon mer og mer er blitt prisgitt en stabil og høy pris på våre offshoreprodukter. Som kjent har vi ingen garanti for at høy prisutvikling innen denne sektoren skal vare i evighet. Vi stiller oss i en vanskelig situasjon hvis råolje­ og gasspris endrer seg i negativ retning for oss i tiden fremover. OECD­landene har for øyeblikket sin laveste vekst på 20 år. OECD, som i sin siste rapport gir en meget tanke­ vekkende rapport om Norge, beskriver Norge som delvis industrielt og teknologisk akterutseilt, og sier at vi som nasjon mer og mer fremstår som en ren råvareleverandør, en nasjon som utnytter lite teknologi i industri, og i spe­ siell grad gjelder dette fiskeriene. Resultatet av denne situasjon er ifølge OECD en spådom om redusert vekst. Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 708 Derfor burde det i dag vært en samlet målsetting for alle parti å ha som første prioriterte målsetting å få Europas høyeste rentefot til å falle raskt i tiden vi går i møte. Det synes ikke å være tilfelle. En rask rentenedgang gir posi­ tive uttellinger for alle sektorer som er av en størrelsesor­ den ingen utgiftsøkninger over statsbudsjettet kan erstat­ te. De konkurranseutsatte og eksportorienterte arbeids­ plassene finner vi, som tidligere nevnt, først og fremst i Distrikts­Norge. Den distriktspolitikk som de senere år har vært ført i Norge, har år for år bidratt til en sentralise­ ringsbølge, til befolkningsnedgang og til en utvikling som helt klart bærer preg av en kamp mot avstands­ ulempene og konkurransevilkår som det er vanskelig å mestre for og i distriktene. Derfor virker det ikke særlig troverdig når opposi­ sjonspartiene i dag og tidligere i finansdebatten gang på gang henviser til statens virkemiddelapparat som nasjo­ nens viktigste instrument for næringsutvikling i Dis­ trikts­Norge, samtidig som det usminket slås fast at kut­ tene som berører SND, er dramatiske og nærmest en sa­ nering av hele SND­institusjonen. Faktum er at kuttene for neste år er på vel 14 pst. i forhold til bevilgningen for år 2001. Bevilgningsforslaget for neste år er på ca. 2 milliarder kr til SND, og i tillegg kommer lånemidler. Denne reduksjonen må nødvendigvis ses i sammen­ heng med de betydelige skatte­ og avgiftslettelser som foreslås fra Samarbeidsregjeringen. Fjerningen av fly­ passasjeravgiften, avviklingen av utbytteskatten, innfø­ ringen av et forbedret FoU­fradrag for næringslivet og redusert skatt på ansatteopsjoner er forslag til tiltak som kraftig vil forbedre rammevilkårene for næringslivet. Lettelsen på 1,5 milliarder kr gjennom fjerning av dob­ beltbeskatning på utbytte bør i seg selv gi en større effekt for næringslivet enn reduserte bevilgninger til SND. La meg også i denne forbindelse få slå fast at det er mer enn underlig å registrere at en av de sterkeste protes­ tene mot SND­kutt og protester mot Samarbeidsregje­ ringens næringspolitikk kommer nettopp fra SND selv -- etter min oppfatning en utilbørlig og uakseptabel opptre­ den fra SNDs side, som sikkert gleder enkelte i opposi­ sjonen, men som neppe er særlig tjenlig for institusjonen som sådan. At næringsministeren nå tar initiativ til en samlet gjennomgang av statens virkemiddelapparat, vil kunne bidra til at staten får en mer målrettet og treffsik­ ker håndtering av de distriktspolitiske støttetiltak og av statlig nyskapingspolitikk. Jeg er glad for at Fiskeridepartementet har fått på plass en fiskeriavtale for kommende år. I denne avtalen legges det betydelig vekt på å styrke ressurskontrollen. Jeg er i denne forbindelse glad for at departementet føl­ ger opp kontrolltiltakene og følger opp med nødvendige tiltak overfor det såkalte fiskejukset, som har vært nokså mye omtalt -- en situasjon som nesten bidrar til å sette de­ ler av norske fiskerier i vanry, og som samtidig bidrar til å svekke vår autoritet som en nasjon som skal gå i frem­ ste rekke internasjonalt med hensyn til miljø og ressurs­ politikk. Høyre tar også for gitt at marin forskning blir et sat­ singsområde som forutsatt. Med den ramme som Forsk­ ningsrådet og Forskningsfondet får, samt de forbedrede incentiver for FoU­satsing i næringslivet, forventes det at de programmer som bl.a. gjelder forskning på nye arter, kan følges opp og intensiveres. Dette gjelder ikke minst innenfor områdene torske­ og kveiteoppdrett. Det er ikke tilfredsstillende at marin sektor de siste år neppe kan sies å ha vært noe forskningsmessig hovedprioritert område. Høyre er derfor tilfreds med at departementet oppretter et strukturfond som skal bidra til en bedre kapasitetstilpas­ ning for fiskeriflåten. Skal norsk fiskerinæring nå de mål og ha de ambisjoner som i alle fall mange politikere har på vegne av næringen, må overkapasiteten innen fangst­ leddet reduseres og markedsbetingelsene styrkes. Jeg er tilfreds med at departementet legger mye arbeid i beho­ vet for å forbedre markedsbetingelser, enten det gjelder overfor EU, deriblant lakseavtalen, eller i vår WTO­poli­ tikk. Jeg er i denne forbindelse skuffet over at regjerings­ partiene ble stående alene om sine merknader som gjel­ der Loran Cs fremtid. Jeg anmoder statsråden om å vur­ dere Loran C­stasjonens fremtid, også sett i lys av vår sikkerhetspolitiske situasjon. Helt til slutt er jeg glad for de tiltak som den nye land­ bruksministeren ønsker å iverksette overfor det norske landbruk, og jeg er også glad for å kunne registrere at det er en enstemmig komite som går inn for å forbedre skog­ avgiftsordningen. Presidenten: Er det slik at Ivar Kristiansen skal ta opp noen forslag, eller er det andre som fremsetter dem? Ivar Kristiansen (H): Jeg tillater meg å ta opp de forslag som er referert i innstillingen som Høyre står sammen med Kristelig Folkeparti om, og de som Høyre er sammen med Kristelig Folkeparti og Fremskrittspar­ tiet om. Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Aud Gaundal (A): Jeg synes det blir noe feil når re­ presentanten Ivar Kristiansen på en måte framstiller Ar­ beiderpartiet som mest uansvarlig når det gjelder næ­ ringspolitikk. De siste ti åra har Kristelig Folkeparti overveiende vært enig med oss i budsjettene. Til to av dem har iallfall Høyre gitt sin tilslutning. Så litt om renta. Det er ingen tvil om -- det kan vi være enige om -- at budsjettet fra Stoltenberg­regjeringa og budsjettet fra den nåværende regjering har som mål at renta skal ned. Det bør det ikke være noen tvil om. Det er mange som er opprørt over de kuttene som Bondevik II­ regjeringa har foretatt. Høyre­folk i distriktene roper, og de små og mellomstore bedrifter likeså. Mange går ut of­ fentlig. I en avis nordpå er det en Høyre­mann som skriver at det er galt å kutte i SND. «Når regjeringa på toppen av det hele fjerner påfyllet til de kommunale næringsfond -- som har vært utrolig viktig for kommunene i utvikling av småskala næ­ Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 709 ringsvirksomhet -- virker det som om eneste mulighet er å gjøre som han Edvard å finne frem hammaren.» Det blir fra Regjeringa hevdet at nedskjæringa på SND bare er begynnelsen. Da er mitt konkrete spørsmål: Er Høyres distriktspolitikk kun skattelette og marked? Representanten Kristiansen har også i sin landsdel vakt oppsikt ved at han går imot tørrdokk i Harstad. Det skapes litt usikkerhet om Høyre nå går inn for det pro­ sjektet. Kan han nå i dag si at Høyre er klar for å være enig med flertallet som ønsker en realisering av prosjek­ tet, og vil Høyre be Regjeringa komme med et konkret forslag i forbindelse med revidert budsjett? Ivar Kristiansen (H): For å ta det siste først tror jeg kanskje det må bero på en misforståelse. Jeg henviser til innstillingen, hvor man vil se nokså klare formuleringer som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet står bak, når det gjelder tørrdokk i Harstad. Jeg har ikke noe sted eller ved noen anledning reservert meg mot de formuleringer som er gjengitt der. Jeg tror nok at etter hvert vil det kun­ ne bli en nokså interessant diskusjon om hvem som skal lose dette prosjektet i havn, men det går jeg ut fra at vi vil få rikelig anledning til å komme tilbake til, muligens i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett eller i andre sammenhenger. Jeg mener jo ikke, som det blir sagt her, at Arbeider­ partiet fremstår som vedvarende uansvarlig. Det jeg me­ ner, er at når vi har en situasjon internasjonalt som endrer seg, må man også fra Det norske storting være villig til å endre politikk og karakter og ta høyde for å møte de nye utfordringene som vi har rundt oss. Det er få land i denne verden som har et næringsliv som er mer eksportorientert enn nettopp Norge. I spesiell grad vil vi finne det meste av det verdiskapende næringsliv, som også er eksportori­ entert, i Distrikts­Norge. Derfor er det at vi så veldig klart understreker behovet for rammebetingelser i Norge som ikke skiller seg dramatisk ut i forhold til de betingel­ sene som våre konkurrenter i utlandet har. Da går det ikke å møte de nye utfordringene med å ligge på toppen i Europa hva rentefot angår. Det er en konkurranseulempe som er så stor at vi hver dag ser at konkurranseutsatt sek­ tor, og i særlig grad i Distrikts­Norge, taper terreng. Den politikken ønsker den nye regjeringen å endre på. Øystein Hedstrøm (FrP): Representanten Kristian­ sen kom i sitt innlegg kort inn på landbrukspolitikken. Han gav faktisk honnør til statsråd Sponheim for de vir­ kemidlene som nå settes inn på dette området. Jeg tittet igjennom innstillingen for å prøve å finne ut av hva man konkret vil gjøre for å få en mer rasjonell og effektiv landbruksproduksjon. Det eneste jeg kan erindre som står, er at man satser på dette omstillingsprogrammet. Det er vel og bra med spesialiteter, helgemat og dette med økologisk produksjon osv. Men jeg erindrer veldig godt Høyre og tidligere landbrukspolitisk talsmann Gabrielsen, som nærmest tevlet med Bjarne Håkon Hanssen, tidligere landbruksminister, og sa helt klart og tydelig at matvareprisene må ned med 20 pst. i forhold til våre naboland. Jeg finner ikke særlig mange tiltak i denne innstillin­ gen som kan bidra til det, så jeg lurer på hva Høyre vil presse på med. Statsminister Bondevik sa jo helt klart i tiltredelseserklæringen at matvareprisene i Norge i for­ hold til våre naboland skulle reduseres -- det står «bør» i Sem­erklæringen, men han forsterket det i sin tale fra denne talerstolen. Er det de gamle taktene til Høyre som nå ikke er med i merknadene i innstillingen fra Høyre og Kristelig Folkeparti, Høyre vil prøve å jobbe for innad i Regjeringen? Jeg tenker på Gabrielsens satsing på å øke mulighetene for samdrifter. Han jobbet også for å få en høyere konsesjonsgrense på 50 dekar ved omsetning av jordbrukseiendommer. Vil man legge landbruket under konkurranselovgivningen, eller hva er det konkret som Regjeringen, og Høyre innad i Regjeringen, vil jobbe med for å forsøke å få ned matvareprisene? Ivar Kristiansen (H): Jeg tror den såkalte tevlingen mellom den nye næringsministeren og den tidligere land­ bruksministeren bidrog positivt på den måten at man fikk sterk fokusering på prisutviklingen innenfor norske land­ bruksvarer, og man fikk også fokusert på den konkurran­ semessige situasjonen man har innenfor dette området, som i forhold til forbrukeren har utviklet seg til norsk ugunst sammenlignet med den situasjonen vi finner in­ nenfor prissektoren i landbruket i våre naboland. Jeg tror det som er tilfellet nå, som den nye regjerin­ gen legger svært stor vekt på, og som man også viderefø­ rer fra den foregående regjering, er at man av hensyn til den situasjonen vi har rundt sykdomsbildet utenfor lan­ dets grenser, på noen områder er nødt til å navigere litt annerledes enn det som har vært tilfellet tidligere. Men heller ikke den nye regjeringen vil være i stand til å gjøre noe med den reduksjonen vi har i antall aktører innenfor norsk landbruk, en reduksjon på ca. 2 000 hvert bidige år. Det som jeg føler den nye regjeringen og den nye landbruksministeren tar fatt på, er å bidra overfor dem som i hovedsak satser på å hente sin inntekt fra landbru­ ket som sin hovedinntekt, gjennom å sørge for bedre og mer robuste enheter. For øvrig vil representanten Hedstrøm i Sem­erklæ­ ringen på nokså mange områder kunne finne at den nye regjeringen tar fatt også innenfor konsesjonspolitikken, hvor arealgrensene går i langt mer positiv retning enn det vi har sett tidligere. Det er ikke slik at man i løpet av tre ukers arbeid med budsjettet klarer å få lagt alt på plass i forhold til et dokument som har en fireårshorisont. Åsa Elvik (SV): Eg tenkte at sia representanten Kristiansen og eg kjem frå same fylket, ja til og med same regionen, skulle eg fortelje litt nytt heimafrå. Eg har nemleg fått brev heimafrå, ein masse brev har eg fått denne hausten. Nokre av dei som har skrive til meg, er Helgeland Re­ gionråd, Bø kommune, Vega kommune, Vesterålen region­ råd og Træna kommune. Dei skriv m.a. at dei er skuffa over at Regjeringa har nulla ut dei kommunale nærings­ fonda. Helgeland Regionråd skriv t.d. til meg: Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 710 «Næringsetablering er for gründeren ofte et stort skritt å ta» ... «ikke minst i forhold til det offentlige byråkrati. Næringsfondets rolle kan her likestilles med jordmorens -- fødselen skjer med trygg og god bistand, og i forkant har man hatt en diskusjonspartner som har bidratt med råd og veiledning.» Eg er fullstendig klar over at kommunale næringsfond ikkje blir løyvde over næringskomiteen sitt budsjett, men fordi det har vore så mykje fokusering rundt raseringa av SND, har nullinga av dei kommunale næringsfonda fått betydeleg mykje mindre merksemd enn dei fortener. Dessutan er SND, næringsfond, skattepolitikk og FoU­ arbeid alt saman berre ulike innfallsvinklar til den same problemstillinga: det offentlege si rolle i nærings­ og dis­ triktspolitikken. For summen av alle kutta -- kutta i SND, nullinga av næringsfond, AS­ifisering av alt som kryp og går av infrastruktur og kutta i FoU -- sender ei og same melding: Næringslivet får klare seg sjølv. Det er ikkje det offentlege si rolle å blande seg i kva veg det skal gå; høna kan sparke kor og kven ho vil. Eg veit ikkje om det var meininga at eg skulle helse heimafrå. Men eg vil helse representanten Kristiansen med eit spørsmål: Ser ikkje representanten poenget i at skattelette og 120 kr billigare flybillettar ikkje kan kome som noka erstatning for det offentlege sin innsats i for­ hold til tilskot og tilgang på risikovillig kapital, spesielt i distrikta? Ivar Kristiansen (H): Jeg takker for hilsen hjemme­ fra, det gir meg jo rent hjemlengsel. Selv om jeg er hjem­ me i hvert fall én gang pr. uke, takker jeg for det. Så tar man opp reduksjonen i flybillettprisen. Det er første gang i historien at man klarer å bryte priskurven på Europas dyreste flybilletter og få den nedover. Man har det siste året sørget for å bringe norske flybillettpriser på topp hva gjelder prisnivået i Europa. Man har et avgifts­ nivå i Norge som bidrar til at en tredjedel av det man be­ taler for en flybillett, går i statskassen i form av avgifter. Vi har nå sørget for at vi snart sitter igjen med bare én eneste aktør innen norsk luftfart som betjener rutenettet. Dette har vært virkningen av norsk skatte­ og avgiftspoli­ tikk de siste år. Og hvem det skal være til glede for, kan ikke jeg svare på. Jeg ser med bekymring på fremtiden i denne anledning. Det kan heller ikke være mangel på vekst innenfor of­ fentlig sektor som gjør at man sliter i Distrikts­Norge. Offentlig sysselsetting har økt med 50 pst. siden 1980. Det er ikke noe land i Europa som kan vise til maken til vekst i offentlig sysselsetting, mens veksten i konkurran­ seutsatt sektor har falt dramatisk i Norge, i motsetning til det som er situasjonen utenfor landets grenser. Jeg lurer på hvor mye dokumentasjon man må ha for å kunne se at man er nødt til å navigere annerledes politisk, gjøre det litt lettere å drive konkurranseutsatt sektor innenfor Dis­ trikts­Norge enn det man er villig til å ta innover seg i dag. Jeg kan forsikre representanten Elvik om at jeg har god kontakt med en del regionråd, men jeg har også vel­ dig god kontakt med flere bedrifter og næringsvirksom­ heter, og jeg har ikke møtt én fra næringslivet som øns­ ker å bytte ut Bondeviks nye budsjett med Stoltenbergs gamle. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Øystein Hedstrøm (FrP): Først vil jeg ta for meg noen av de budsjettkapitlene som jeg er tillagt saksordføreran­ svar for, og som har betydning for industri­ og nærings­ utviklingen i Norge, selv om det kanskje ikke er de aller største bidragene slik vi ser det. Patentstyret, eller Styret for det industrielle rettsvern, har som formål å gi en effektiv beskyttelse for oppfinnel­ ser, varemerker og mønstre mot uønskede etterligninger. For en oppfinner er en slik beskyttelse et nødvendig kon­ kurransefortrinn og en forutsetning for en overdragelse av eiendomsretten og inngåelse av lisensavtaler. Arbei­ det med patentering kan være både komplisert og kost­ bart og medføre betydelig tidsbruk. Over halvparten av alle oppfinnelser er faktisk oppfinnelser som er gjort før. Samtidig må vi være oppmerksom på at en ikke ubetyde­ lig andel av de midler som bevilges til forskning og ut­ vikling, blir benyttet til prosjekter som andre allerede har løst, og som er dokumentert i patentlitteraturen. Her har Patentstyrets informasjonsavdeling en oppgave ved ak­ tivt å gå ut med effektive informasjonstjenester for å hindre kostbart og unødvendig dobbeltarbeid og for å øke interessen for industrielle rettigheter og å søke Pa­ tentstyrets tjenester. Går vi noen år tilbake i tid, var det stor misnøye blant oppfinnere fordi staten tjente grovt på deres behov for å beskytte sine produkter. I perioden 1989--95 gikk Patent­ styret med 140 mill. kr i overskudd. Det var hyggelige tall for staten, men desto mindre hyggelig for oppfinnere og andre arbeidsplasskapere. Den kostbare ordningen skremte kreative nordmenn fra å teste sine ideer. Det ble for mange for kostbart å søke patent og betale progressi­ ve årsavgifter. Driften av Patentstyret var opprinnelig forutsatt å være selvfinansierende, dvs. at gebyret for be­ handling og årsavgifter for vern av patent­, varemerke­ og mønsterrettigheter skal balanseres mot styrets utgifter. Det var derfor nødvendig å få gjort noe på dette området. Fremskrittspartiet klarte etter hvert å samle et flertall bak forslaget om å tilpasse inntektene til driften av Pa­ tentstyret i tråd med kravet om selvfinansiering. Davæ­ rende regjering nedjusterte avgiftssatsene for patenter og varemerker. Slik situasjonen har utviklet seg, ligger pa­ tentavgiftene på et gunstig og lavere nivå enn i våre nabo­ land. Det er jo hyggelig at vi i hvert fall på ett område har lavere avgifter. Et lite konkurransefortrinn kan ha betyd­ ning, spesielt for enkeltstående patentsøkere og mindre bedrifter. Antallet patentsøknader her i landet har lenge ligget under gjennomsnittet i land det er naturlig å sammenlik­ ne oss med. Fordi det finnes en klar sammenheng mel­ lom patentaktivitet og et lands industrielle utvikling, er det all grunn til å ta dette alvorlig. Bare 21 pst. av patent­ søknadene i fjor kom fra norske søkere. Det har ikke skjedd noen økning, til tross for at vi har vært inne i en Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 711 høykonjunktur. Det er tankevekkende at ikke våre egne har klart å skaffe seg en mer dominerende rolle på hjem­ mebane. Derfor er det viktig å understreke betydningen av arbeidet med å synliggjøre etatens tjenester gjennom informasjons­ og veiledningsarbeid, slik at interessen for industrielle rettigheter økes. Hvis ikke et patent tegnes når ideen er god, eller hvis rettighetshaveren lar patentet gå ut ved ikke å betale års­ avgiften, er det først og fremst et personlig tap, men det er også et nasjonalt tap. Derfor vil Fremskrittspartiet gå lenger enn de øvrige partier gjennom å redusere avgifte­ ne ytterligere. Vi mener Patentstyrets utgifter og inntek­ ter kan balanseres på et lavere nivå enn i dag ved å redu­ sere avgiftssatsene for patenter, varemerker og mønstre. Det er en kjensgjerning at utenlandske interesser støvsu­ ger Europa for gode ideer som mangler patentbeskyttel­ se. Denne negative trenden er det viktig å få snudd. Patentstyret planlegger innføring av et nytt og kom­ plett IT­system for saksbehandling, dokumentflyt og kommunikasjon, det såkalte SANT­prosjektet. Når dette er i full drift, vil det være tids­ og arbeidsbesparende for kundene, men det vil også representere en rasjonalise­ rings­ og effektiviseringsgevinst for Patentstyret selv. Det kan gi kostnadsreduksjoner og forhåpentligvis lavere avgifter på sikt. Det er en samlet komite som gir uttrykk for at man regner med å oppnå effektiviseringsgevinster etter ferdigstillelsen av prosjektet, slik at antallet restan­ ser og søknadsbehandlingstiden kan reduseres. Et annet kapittel som jeg er tillagt saksordføreransvar for, Statens veiledningskontor for oppfinnere, har en en­ stemmig komite bak seg når det gjelder bevilgninger for neste år. Veiledningskontoret har som hovedmål å stimu­ lere og medvirke til industriell nyskaping i Norge. Gode ideer støttes frem til forretningsmessig lønnsom produk­ sjon. Den primære målgruppe er frittstående oppfinnere, og veiledningskontoret konsentrerer midlene til færre oppfinnelser og til prosjekter som har særlig stort kom­ mersielt utviklingspotensial gjennom utviklingstilskudd og oppfinnerstipend, eller en kombinasjon av begge de­ ler. Oppfinnerne representerer en viktig nyskapings­ ressurs og et bidrag til utvikling av lønnsomme prosjekter og nye arbeidsplasser. Selv om de kun disponerer noen promiller av det som går til forskning og utvikling, har de stått bak bortimot 20 pst. av de patenter som innvilges i Norge, mens forskningsmiljøene har oppnådd en lavere andel, skal vi tro statistikken. Dette som en liten peke­ pinn på hva man kan få igjen i utvikling og produktfor­ nyelse. Den saken som har vakt størst oppmerksomhet uten­ for dette hus i tilknytning til næringskomiteens budsjett­ behandling, er spørsmålet om statlig eierskap. Et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspar­ tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil ikke gi Regjeringen en generell fullmakt til nedsalg når det gjel­ der statlige eierandeler under Nærings­ og handelsdepar­ tementets ansvarsområde. Flertallet mener det er viktig at Stortinget på et mer prinsipielt grunnlag får drøfte pro­ blemstillinger knyttet til utøvelsen og omfanget av statlig eierskap før det gis nye tilsagn om endringer i statens eierposisjoner. Når det er sagt: Regjeringens ønske om å redusere det direkte statlige eierskapet i norsk næringsliv er fullt ut i tråd med Fremskrittspartiets program. Vi vil likevel un­ derstreke at veien for å nå dette mål på en tilfredsstillen­ de måte for Norge, forutsetter langt mer omfattende tiltak enn det Regjeringen legger opp til. Det store problemet er den totale ubalansen som foreligger mellom en kapi­ talsterk stat og et svakt privat eierskap. Salg av statens aksjer vil bety lite for å styrke det private eierskapet i Norge hvis et nedsalg av statens eierandeler i det alt ve­ sentlige går til utlandet, slik tilfellet var med Telenor og Statoil. Det er grunn til å tro at slik vil situasjonen forbli så lenge en dominerende andel av sparingen skjer på sta­ tens hånd. Derfor er vår vurdering at et omfattende salg av statens eierandeler må være betinget av at det skjer en vesentlig styrking bl.a. av den privatkontrollerte sparin­ gen som skal skje her hjemme. Siktemålet må være å bygge opp eier­ og forvaltermiljøer i Norge som kan konkurrere om kjøp av statens eierandeler. Striden om Kværner er et konkret eksempel på de pro­ blemer som skapes som følge av at Norge mangler priva­ te eier­ og kapitalmidler. Det russiske selskapet Yukos kunne overta en betydelig aksjepost i Kværner til en svært lav pris fordi norske eiere mangler kapitalstyrke nok til å satse på en så usikker investering. Yukos' inves­ tering skyldtes behovet for å få tilgang på norsk kompe­ tanse innen olje­ og gassutvinning og offshore. En slik kompetanse kunne de nå få på billigsalg fordi Norge mangler private eiere som er i stand til å konkurrere. Der­ imot ville sterke private eiermiljøer i Norge kunne gitt Yukos konkurranse. Prisen på selskapet ville blitt høye­ re, noe som igjen ville vært til fordel for Kværners priva­ te aksjonærer. Styrkingen av flere eier­ og forvaltermiljøer og virke­ midler for å oppnå dette bør etter Fremskrittspartiets oppfatning stå sentralt når Stortinget skal behandle den bebudede eierskapsmeldingen neste år. Her bør det bl.a. drøftes hvordan Folketrygdfondet kan gis adgang til å plassere midler i aksjefond. Det bør utredes og drøftes hvorledes og konsekvensene av at deler av Petroleums­ fondet også kan plasseres i norske aksjefond. Videre kan man se på hvordan en del av statens nåværende aksjepor­ tefølje, som i dag forvaltes på en etter vårt syn uprofesjo­ nell, tilfeldig og planløs måte av departementer, kan overføres til Folketrygdfondet og en langt mer profesjo­ nell og upolitisk forvaltning. Etter vår mening bør også Folketrygdfondet, i alle fall tilleggspensjonsordningen, fondsbaseres og betydelige midler overføres fra Petrole­ umsfondet til et utvidet og omorganisert folketrygdfond, som eventuelt kan deles opp i flere uavhengige fond. Et viktig poeng i denne forbindelse: Fondsbaserte løsninger er et virkemiddel som først og fremst vil styrke de insti­ tusjonelle eiere som forvalter andres penger og private personlige eiere som investerer egne penger. Derfor er det viktig at våre myndigheter også fører en eierskapspo­ litikk som legger grunnlaget for å styrke det aktive, pri­ vate eierskap i norsk næringsliv, slik at disse kan fungere Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 712 som industrielle eiere. Det er en kjensgjerning at norske private eiere og investorer ligger i teten i Europa når det gjelder å ha strenge skattevilkår for næringsinvesterin­ ger, noe som etter vår mening krever omfattende endrin­ ger i skattepolitikken som sikrer internasjonalt konkur­ ransedyktige rammevilkår for private eiere og investorer. Dette mener vi det må tas hensyn til i den skattereformen som skal gjennomføres for nærings­ og kapitalbeskatnin­ gen. Vi er også opptatt av å realisere en annen mulighet, nemlig å gi en del av folkets aksjer, som nå forvaltes av statsforvaltningen, til de reelle eiere: det norske folk. Dette vil i seg selv skape grunnlag for nye forvaltnings­ miljøer og mange nye aksjeeiere. Det kan ikke være for­ nuftig at en uten grunn, plan eller formål selger ut statens aksjer i viktige selskaper, i det vesentlige av det som an­ ses å være attraktivt, til utenlandske bedrifter, for å frem­ skaffe enda flere penger som ikke kan brukes til å bedre forholdene for den norske befolkning. Det må ikke bli slik at Norge i stor grad forblir en råvareleverandør med svekket evne og mulighet til å bygge opp ny kunnskaps­ industri i Norge. For å lykkes kreves kapitalstyrke, bred kompetanse og ikke minst en langsiktig plan som har til formål å ivareta nasjonale interesser. Når Stortinget får oversendt eierskapsmeldingen til neste år, kan alle muli­ ge virkemidler for en nasjonal eierskapsstrategi ses i sammenheng. Jeg vil til slutt ta opp Fremskrittspartiets forslag, for­ slagene nr. 5--15, som er referert i innstillingen. K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­ sidentplassen. Presidenten: Representanten Hedstrøm har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Olav Akselsen (A): Eg har dessverre ingen replikk om patentar. I mitt innlegg stilte eg ein del spørsmål ved Kristeleg Folkeparti sin snunad i forhold til standpunkt dei hadde i vår. Eg lurer litt på kva som har skjedd med dette partiet. Men når ein les innstillinga, må det òg vera grunn til å stilla det same spørsmålet til Framstegspartiet. For mens Framstegspartiet i vår ville leggja ned SND og fjerna alle løyvingane, er no Framstegspartiet plutseleg imot alle kutt. Dersom ein ikkje hadde visst betre, kunne ein når ein les gjennom innstillinga, få inntrykk av at her har det kome inn ein trykkfeil, og ved eit mistak har Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet sine namn bytt plass. For det er faktisk slik at Framstegspartiet no nærmast er med i alle fleirtal, i lag med Arbeidarpartiet, SV og Senterpar­ tiet, slik Kristeleg Folkeparti har vore i tidlegare år. Og då må det vera lov å spørja: Kva er det som har skjedd som gjer at Framstegspartiet no faktisk ønskjer å føra ein offensiv distrikts­ og næringspolitikk og vera imot desse kutta? For meg er det eit paradoks at Framstegspartiet vil løyva 400 mill. kr meir enn Kristeleg Folkeparti til SND. Eg vil spørja representanten Hedstrøm om han synest det er eit hardt slag å måtta stemma imot Framstegspar­ tiet sin nye og offensive distrikts­ og næringspolitikk for å redda skinnet til den nye Bondevik­regjeringa. Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker komiteens leder for det spørsmålet, som det er et meget godt svar på: Fremskrittspartiet hadde -- i likhet med alle de øvrige partier, regner jeg med -- da vi gikk inn i denne fireårs­ perioden på Stortinget, avsluttet programbehandlingen på sitt landsmøte. Når det gjelder SND, er det kommet inn en klar endring i programformuleringene. Og der står det at vi skal -- og nå må jeg ta det etter husken -- gradvis re­ dusere tilskuddene til SND etter hvert som vi får redusert skatter og avgifter. Det vil altså si at jo raskere Samar­ beidsregjeringen i denne fireårsperioden klarer å få redu­ sert skatter og avgifter, jo raskere kan vi også støtte Sam­ arbeidsregjeringens forslag om å redusere bevilgningene til SND. Men i våre SND­kutt står vi i noen tilfeller, på kap. 2420, som gjelder generelle ordninger, sammen med Arbeiderpartiet, og på en del andre poster har vi lagt oss mellom Samarbeidsregjeringen og Arbeiderpartiet nett­ opp for å følge opp programformuleringene. Når det gjelder en del av den innoverende biten BIT­ og FUNN­programmene osv., så synes vi også at dette har en moralsk side. Når disse programmene er etablert, burde jo alle partiene være opptatt av at det gis langsikti­ ge, forutsigbare rammebetingelser. Så selv om også vi kunne ha sympati for å kutte en del, så synes vi det er rik­ tig å ta det litt steg for steg, slik at industri og næringsliv i Norge kan tilpasse seg de nye rammebetingelsene. Men vi ønsker også i likhet med Regjeringen å støtte Hervik­ utvalgets forslag når det gjelder FoU­ordninger og skat­ tefradrag. Inge Ryan (SV): Representanten Hedstrøm, som er næringspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, var lite inne på landbruk i sitt innlegg. Det skjønner jeg for så vidt godt, når vi vet at Fremskrittspartiet ønsker å reduse­ re overføringene til landbruket med nesten 5 milliarder kr. Vi vet at gårdbrukeren i dag har en rekke oppgaver i det norske samfunnet. For det første ønsker vi at han skal produsere god og trygg mat. Vi ønsker å ha en matvare­ beredskap i dette landet som vi ikke minst det siste året har blitt minnet om viktigheten av. Vi ønsker å ivareta et kulturlandskap som bl.a. reiselivsnæringen og annet næ­ ringsliv er opptatt av, og vi ønsker at det skal bidra til le­ vende landsbygder. Mitt spørsmål til representanten Hedstrøm blir derfor: Tror Hedstrøm at vi klarer å opprettholde levende lands­ bygder og en god matvareberedskap, og at vi klarer å ta vare på kulturlandskapet vårt dersom vi reduserer satsin­ gen på landbruket med nesten 5 milliarder kr pr. år? Øystein Hedstrøm (FrP): Den landbrukspolitikken som føres i dag, har endret seg svært lite. Det kom en tendens til endring for noen år siden. Det var i begynnel­ sen av 1990­årene, da Gunhild Øyangen hadde mot til å fremme en stortingsproposisjon, Landbruk i utvikling, der Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 713 hun våget å antyde at forbrukerne og kostnadene for mat­ produksjonen i Norge også skulle regnes med. Vi vet alle at vår tidligere landbruksminister fikk veldig mye kjeft fra særinteresseorganisasjonene innenfor landbrukssek­ toren. Men fra da har det gått veldig smått. Det meste av lovgivningen har sitt opphav i mellomkrigstiden. Syste­ met med jordbruksoppgjør osv. er forlatt i alle andre land. Sverige forlot det for over ti år siden, og de har en helt annen tenkning. Vi ønsker å se på utøverne, aktørene i landbruket, som selvstendig næringsdrivende i matvare­ produksjonsbransjen. Vi ønsker å stimulere med større frihet for disse aktørene og redusere landbruksoverførin­ gene. For å ta et eksempel på hvor mislykket den politik­ ken er som har vært ført i alle år: Fra 1976 til 1997 var overføringene, hvis vi inkluderer skjermingsstøtten, ca. 500 milliarder kr, og i denne perioden hadde vi den stør­ ste folkeflyttingen fra distriktene og til sentrale strøk. Vi fikk over en halvering av antall bønder -- altså en politikk som alle må innse var mislykket. Derfor ønsker vi å gjøre dette annerledes. Ved å gi gode, generelle rammebetin­ gelser og slutte med at landbruket skal bære deler av dis­ triktspolitikken på ryggen, tror vi at den norske bonden vil ha en sjanse framover, når ikke denne sal med WTO og andre internasjonale organer bestemmer landbrukspo­ litikken. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Inge Ryan (SV): Jeg skal begynne innlegget fra SV med å snakke om mat. For er det noe samtlige nordmenn er i berøring med hver eneste dag, så er det mat. Folk vil ha god mat, men folk vil ikke minst etter hvert ha trygg mat, man vil være sikker på at det man spiser, er bra for helsa. Mange av oss har lurt på hvorfor det er så mye kreft i samfunnet. Når man sitter ved en syke­ husseng med en 25­åring som har fått kreft, lurer man på hvorfor. Og man blir igjen og igjen påmint om at vi stadig får sykdommer som får veldig alvorlig utfall. Mange av oss har også tenkt: Er det noe med maten, er det noe med miljøet vårt, er det noe med det vi putter i oss, som gjør at vi får slike sykdommer? Jeg tror de fles­ te familier blir berørt av den type problemstillinger. Der­ for må vi hele tida intensivere arbeidet med å få så trygg mat som overhodet mulig. Det å få 100 pst. økologisk landbruk er ikke mulig. Men det er mulig å få et økologisert landbruk der sprøyte­ midler og kunstige tilsettingsstoffer er fjernet. Det er også mulig å få mer økologisk landbruk enn vi har i dag. I dag produserer vi ca. 2 pst. økologisk. Målsettinga for Norge er å komme opp på 10 pst., men da må vi være vil­ lig til å sette inn virkemidler, slik at det kan skje. Vi er en sinke på dette området i forhold til noen av våre nabo­ land. Det med trygg mat er viktig. Men skal vi ha trygg mat, må noen lage den maten. Mitt parti er veldig opptatt av hvordan vi skal få ungdommer i dag til å overta gårds­ brukene. Vi vet at mange av de ungdommene som er odelsjenter eller odelsgutter, er betenkt på å ta over gårdsbrukene. Hvorfor skjer det? Det skjer for det første fordi man ser at man har en relativt lav inntekt på veldig mange bruk. Man må jobbe veldig mye for å tjene 200 000 kr. En annen viktig grunn er at bondeyrket etter hvert har blitt en av de mest ensomme jobbene vi har i samfunnet. Man går alene i fjøset om morgenen, man er alene i lag med buskapen, og når man kommer inn, har resten av familien reist på skole og arbeid. Så er man på traktoren alene, og så er man igjen alene i fjøset om kvel­ den. Mange opplever jobben som gårdbruker som en vel­ dig ensom jobb. En tredje grunn som jeg vil framheve, er dette med lite ferie og fritid. Det er lite ferie og fritid i forhold til mange andre yrkesgrupper, når man opplever at man helg etter helg må opp klokka sju og jobbe, mens andre grupper kan ta seg fri. Jeg tror at hvis vi skal få ungdom til å overta mye av gårdsbrukene som vi har rundt omkring i landet, så må det settes i gang et betydelig arbeid med rekruttering. Og det er ikke nok at man sier det med fagre ord i Stortinget, det må avsettes midler. Derfor ønsker SV at vi i årene framover skal bruke betydelige midler for å motivere til rekruttering i landbruket. Et tredje område vi syns er viktig innenfor matsida, er dette med dyrevelferd. Det har skjedd en del innen dyre­ velferd. Det er godt å kjøre gjennom Trøndelag når en ser at kyrne er ute om sommeren. Jeg syns det er godt å se kyrne ute igjen. Det er ikke så veldig mange år siden kyr­ ne skulle stå inne hele året. Men vi har langt igjen å gå. Hvorfor skal kyrne ligge på harde betonggolv? Hvorfor kan ikke kyrne få lov å ligge på matter, slik at de har det bedre i fjøset enn det de har i dag? Og hvorfor skal det ikke være mulig for kyrne å få en tur ut om vinteren for å få lufte seg, slik at de har det bedre? Det her var bare ek­ sempler. Jeg kunne godt nevnt en masse eksempler på at vi har et langt løp å gå i forhold til dyrevelferd. Og derfor imøteser SV den stortingsmeldingen som vi skal få i lø­ pet av vinteren, da vi skal diskutere denne saken nærme­ re. Nok om mat. Da jeg leste forslaget fra Regjeringa, skrev jeg følgen­ de i notatboka mi: Norsk distriktspolitikk er død. Ja, jeg mener det. Vi har hatt en aktiv distriktspolitikk i Norge i mange år. Vi har hatt Distriktenes utbyggingsfond, som bygde opp dette landet etter krigen. Etter min mening ble det gjort en glimrende jobb i mange år. Så fikk man en omorganisering til SND, og vi fikk en betydelig nedover­ bakke. SND var i startfasen et stort tilbakeskritt i forhold til distriktene og satsing på næringsutvikling i distrikte­ ne. I løpet av få år har SND rettet opp noe. De har fått jobbet med distriktsdivisjonen og etablert en del kontorer rundt omkring i landet, som gjør at folk ikke bare får penger, men betydelig veiledning og råd når de skal etab­ lere eller utvikle bedriften sin. Vi opplever nå at dette rives ned. I de budsjettramme­ ne som nå legges, ligger det an til at SND faktisk må bygge ned den distriktsstrukturen som er bygd opp i de siste årene. I tillegg er det langt færre midler som man kan gi ut til bedrifter som skal starte opp. Som tidligere ordfører vet jeg hvor viktig det er når en skal ha i gang næringsutvikling i en kommune, at man har et virkemid­ delapparat som også har noen penger å dele ut. Det er Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 714 ikke slik på landsbygda at bankene står i kø for å hjelpe en som skal dra i gang sin første bedrift, med et par hundre tusen. Det er ikke slik. Man er avhengig av å ha med noen som faktisk tør sette inn risikokapital til dem som skal starte opp en bedrift for første gang, eller som skal utvide bedriften sin. Jeg er veldig bekymret for det vi nå ser. Skattelette, blir det sagt, skal hjelpe dem. Det er ikke skattelette en som skal starte opp bedrift for første gang, trenger, for han har ikke noen inntekt, han har ikke noe å betale skatt av. Det er en helt annen problematikk vi snakker om. Jeg bruker to--tre dager i måneden til å reise rundt til næringslivet i mitt eget fylke, og da er det folk -- helt fra Fremskrittspartiet til SV -- innenfor næ­ ringslivet som er bestyrtet over at man nå skal redusere denne ordninga, som egentlig er for dårlig fra før, men som nå blir enda dårligere. Og jeg må si at jeg er overrasket over at man stram­ mer inn på dette tidspunktet, et tidspunkt der næringsli­ vet faktisk er i motbakke. Vi ser at lakseinntektene er på vei ned, vi ser at IT­næringa sliter, og på en del andre områder også har man motbakke. Hjemme i Namsskogan, der jeg kommer fra, bruker vi å tenne opp i ovnen når det blir kaldt. Regjeringa setter døra på vidt gap når det blir kaldt, og slipper inn enda mer kaldluft. Det er en merke­ lig måte å oppføre seg på, men det er kanskje andre skik­ ker i byen enn på landsbygda. Vi har en grein av SND som heter SND Invest. Den har fungert en del år. Vi vet at SND Invest har investert i en rekke bedrifter rundt omkring i Norge. Men ifølge den siste statistikken fra SND Invest, som jeg har her -- den er brutt ned på fylker -- har SND investert i 55 bedrifter i Oslo og Akershus. Hvor mange har de da investert i i dis­ triktsfylket Nord­Trøndelag? Jo, i én bedrift. Og i dis­ triktsfylket Aust­Agder? To bedrifter. SND Invest har blitt et organ som etter SVs vurdering bruker å sprøyte inn for mye midler i sentrale strøk, som er med på å for­ sterke sentraliseringa. Er det områder i landet der man har brukbar tilgang på kapital, er det nettopp i sentrale strøk. Det er ikke der man skal sprøyte inn mer kapital. Man må sprøyte inn kapitalen der mangelen på kapital er størst, dersom man virkelig mener noe med at man øns­ ker å stoppe sentraliseringa i det norske samfunnet. Der­ for sier SV i en merknad som vi er alene om, at vi ønsker å begynne å selge ut statens aksjer i SND Invest i de sen­ trale strøk, og de pengene som vi får inn for det, skal vi bruke til et helt nytt distriktsfond i næringsfattige områ­ der i Norge. Det er praktisk distriktspolitikk der vi får ned temperaturen litt i sentrale strøk, og så flytter vi mid­ lene og får opp aktiviteten i utkantene. Det gjør vi fordi SV ikke bare sier at vi vil ha en aktiv distriktspolitikk, men vi gjør noe med det. Tida går fra meg, ser jeg, så jeg må være kort om stat­ lig eierskap til slutt. Vi er veldig forundret over at Regje­ ringa ønsker å selge ut statlig eiendom. I en situasjon der Norge har altfor mye penger fra før, syns vi at det blir merkelig at vi skal skaffe oss enda mer penger -- og enda mer problemer med de pengene som vi skaffer oss. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Silja Ekeland (H): SV har jo vært et av de partiene som har fremstilt kuttene i SND som en rasering av dis­ triktene. De har tydeligvis ikke registrert at kuttene totalt bare er på 14,2 pst., og at det største kuttet er tatt i de landsdekkende tiltakene, ikke i distriktstiltakene. Vi er for et effektivt SND som bruker bevilgede mid­ ler til støtte for bedrifter i distriktene, ikke til å bygge en større og større internadministrasjon. Vi ønsker et SND som hjelper til der det private kapitalmarkedet ikke tjener distriktspolitikken. Vi ønsker ikke et SND som skal opp­ tre som en risikotakende investor med norske skattebeta­ leres lønnsslipp. Mitt spørsmål til SV blir derfor: Mener SV virkelig at det er riktig at vi politikere gjennom SND skal opptre som en av landets største risikotakende investorer, og det med skattebetalernes penger? Eller ser SV vårt poeng om at det totale virkemiddelapparatet må gjennomgås for å sørge for at midlene kommer til de næringsvirksomheter de i utgangspunktet var ment for? Inge Ryan (SV): Vi har den ordning i dette samfun­ net at vi betaler masse skatt, og det syns SV er bra. Den skatten skal brukes til å utvikle det norske samfunnet best mulig. Skal vi utvikle det norske samfunnet best mu­ lig, mener SV at det er viktig at vi har en spredt bosetting der vi tar vare på naturressursene, og at folk kan bo rundt omkring i dette landet. For å få til det er det helt nødven­ dig at man har en stat som er villig til å gå inn med kapi­ tal i en del bedrifter. Vi sier ikke alle bedrifter, for det er nemlig enkelte bedrifter der det private bankmarkedet faktisk fungerer godt nok. Men i svært mange av bedrif­ tene, i Distrikts­Norge spesielt, men også i sentrale strøk, er det nødvendig at man har tilgang til kapital for å få opp aktiviteten når det gjelder å skape arbeidsplasser. Og jeg tror at hvis man ikke hadde hatt en aktiv stat i årene etter krigen, hadde landet vårt sett helt annerledes ut enn det det gjør i dag. Så SV ønsker å ha en stat som er villig til å bruke penger på å etablere arbeidsplasser i hele lan­ det, og spesielt i de næringssvake områdene der man ser at det er problemer. Lodve Solholm (FrP): Eg la merke til at Inge Ryan var oppteken av at Hedstrøm ikkje var innom landbruks­ politikk, og eg la merke til at Ryan ikkje var innom fiske­ ripolitikk. Om det har den same årsaka som det han hev­ da var årsaka til at Hedstrøm lét vere, får tida vise. Det eg òg la merke til, er at Ryan i sitt innlegg nemn­ de kor viktig det var med rekruttering, og kor håplaust det var for bonden å vere einsam og ha mangel på ferie og fritid. Og det er eg einig i. Eg trur nok det. Så seier Sosialistisk Venstreparti i sine merknader at det er viktig med rekruttering i fiskeria. Men samtidig skal ein satse på kystnært fiske. Då er mitt spørsmål: Korleis er det mogleg? For er det eit yrke som også er prega av for lite fritid, for lite ferie, så er det jo fiskeria. Vi veit at det fiskeria slåst med i dag, er jo offshoreflåten, som har to mannskap, der ein er ute i fire veker og heime i fire veker. Og den einaste flåten i norsk fiskeri som kan klare dette, er den havgåande flåten. Det kan ikkje den Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 715 kystnære flåten konkurrere med. Då er mitt spørsmål: Korleis i alle dagar skal fiskarane, med SV sin politikk, få moglegheit til lengre feriar, meir fritid, når ein skal ha berre kystnært fiske, slik SV har lagt opp til i sitt pro­ gram og i sine merknader? Det er for meg uforståeleg korleis ein skal kunne få slike målsetjingar til å gå i hop. Inge Ryan (SV): Årsaken til at jeg ikke var inne på dette med fiskeriene, er at vi har en glimrende fiskeri­ politiker i SV som skal ha ordet senere i debatten. Derfor har vi fordelt det på denne måten. Men jeg skal svare re­ presentanten Solholm på spørsmålet. Vi ønsker å få et langt mer kystnært fiske enn det vi har i dag -- men ikke bare et kystnært fiske -- og det har å gjøre med det at vi er opptatt av at det er en ressurssitua­ sjon der vi ser at en del av de havgående fartøyene driver en altfor hard beskatning av fiskeressursene. Det er et ge­ digent problem som vi må ta tak i. Og jeg er ikke enig med representanten Solholm i at ungdom ikke ønsker å drive kystfiske. Vi vet at det faktisk er et problem for mange ungdom­ mer å få konsesjon og få lov til å dra ut med båt og drive med fiske. Jeg er også fullstendig klar over at enkelte foretrekker å være på trålere eller ute på havfiske. Vi har begge gruppene. SV er opptatt av at vi skal ha både hav­ fiske og kystfiske, men vi må få til en betydelig endring, der mer av satsinga går mot kystnært fiske. Det er spe­ sielt på grunn av at det er langt mer miljøvennlig, og mye bedre for de ressursene vi har i havet. Olaf Gjedrem (KrF): Eg set pris på det positive en­ gasjementet som Inge Ryan har når det gjeld landbruk, hans vurdering av moglegheitene og problemfelta innan denne sektoren og hans engasjement for å sikra landbru­ ket ei trygg framtid. Der føler eg at han står skulder ved skulder med Regjeringa. Men eg stussar når den neste setninga er: «Norsk distriktspolitikk er død.» Etter mi vurdering er det ei grov, retorisk setning som ikkje har fnugg av innhald. Eg stussar litt på at ein stor­ tingsrepresentant kan tillata seg så sterke uttrykk. Bak­ grunnen for dette sterke uttrykket skal vera at SND vert kutta frå 2,21 milliardar kr til 1,92 milliardar kr, eit kutt på 2--3 hundre millionar, pluss fjerning av ein lågrisiko­ kapital som elles bankane står i kø for å overta og kritiserer at me i det heile gjev. Dette beskjedne kuttet skal altså føra til at «norsk distriktspolitikk er død». Eg vil be om at ein brukar eit språk som vert forstått og respektert ut­ etter, og ikkje overdriv slik som det har vore ein tendens til at både SV, Arbeidarpartiet og Senterpartiet har gjort i samband med SND­kuttet. Inge Ryan (SV): Avdøde statsminister Olof Palme sa at politikk er å ville. Når jeg bruker uttrykket «norsk distriktspolitikk er død», mener jeg at det i dag ikke vises noen vilje til å føre en aktiv distriktspolitikk. Når man reduserer med 300 mill. kr overfor gårdbrukerne allerede før jordbruks­ forhandlingene kommer i gang, mens andre grupper skal ha betydelig lønnsvekst, når vi ser på en rekke av de ved­ takene som kommer til å bli fattet av dette stortinget nå før jul, enten det er på samferdselssida, på næringssida eller på en rekke andre områder, er det såpass alvorlige angrep på den aktive norske distriktspolitikken som har vært drevet etter krigen, at jeg våger den påstand at det ikke lenger er vilje til en aktiv distriktspolitikk. I dag opplever halvparten av Norges kommuner fraflytting. Sjøl kommer jeg fra en kommune som har fått halvert folketallet på 20 år. Vi som bor ute i felten, ser resultatet av at man ikke fører en aktiv distriktspolitikk. Resultatet er en betydelig utarming, og det kan ikke fortsette der­ som vi ønsker å bevare bosettinga. Derfor må det brukes sterke ord fra denne talerstolen for å få øynene opp på de 165 folkevalgte som har ansvaret for å styre -- ikke bare byene, men heile landet. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Olaf Gjedrem (KrF): Norsk næringsliv står sterkt og har lenge hatt ei god utvikling. Med dei rammevilkåra som statsbudsjettet gjev for 2002, burde det liggja til ret­ te for ein vidare vekst. Med uvanleg stor skatte­ og avgiftslette er grunnlaget lagt for eit moderat lønsoppgjer til våren. Dersom dette vert resultatet, vil konkurransesituasjonen styrkjast ytter­ legare for norsk næringsliv, og arbeidsplassane vert sik­ rare. Eit moderat lønsoppgjer vil òg vera viktig og nød­ vendig for ein norsk rentenedgang neste år. Ansvaret for eit moderat oppgjer er stort for partane i arbeidslivet. Staten med sine verkemiddel skal ha eit næringsdyna­ misk engasjement. Næringsdepartementet har varsla ein gjennomgang av dei ca. 15 støtteordningane som depar­ tementet rår over, for å gjera dei mest mogleg målretta og for å spissa dei inn til bruk der nytta er størst, i etable­ ringsfasen. Dette offentlege, næringsdynamiske trykket skal vera sterkt også i framtida. Kristeleg Folkeparti ynskjer at det offentlege skal ha ei nøkkelrolle i etable­ ringsfasen ved idéprodukt og kommersialisering av be­ driftene ved utvikling. Dei statlege verkemidla bør spe­ sielt nyttast i utviklingsfasen for bedriftene til dei har fått fotfeste og lettare kan skaffa lågrisikokapital frå den pri­ vate eller den offentlege marknaden. I 2002 vert utbytteskatten fjerna. Ein har rekna ut at det vil frigjera 1,5 milliardar kr. At næringslivet nå får behalda ein større del av verdiskapinga sjølv, fører til ei forventing til at næringslivet nyttar dette til reinvestering og styrking av sitt eige grunnlag og investering i nye be­ drifter. Dette burde meir enn kompensera kuttet i til­ skotsordningane gjennom SND. Berre denne skatteend­ ringa veg opp det kuttet på 14 pst. som er føreteke i SND. Spesielt Arbeidarpartiet og Senterpartiet har gjeve heilt overdrevne karakteristikkar av dette. Koplinga av gode prosjekt i distrikta og risikovillig privat kapital er ei utfordring som SND bør ta. Her vil Regjeringa greia ut ordningar med skattestimulansar for private investorar som bidreg med risikokapital til nyetablerarar. Me ynskjer å vurdera om delar av SND si verksemd skal ut på anbod. Det vil òg kunna stimulera lokale spare­ Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 716 bankar til å styrkja eigne kredittvurderingsfunksjonar og dermed bidra til næringsutvikling. Lågrisikolåna er kutta med 0,5 milliard kr. Det har vore interessant at dei private bankane har kritisert oss for å ha kutta for lite i desse låna. Desse låna vil dei i større grad gje sjølve, utan å ha staten å konkurrera med. Samarbeidsregjeringa har opna for ei større eiga satsing på forsking frå næringslivet -- ei gunstig ordning med 20 pst. skattefritak for FoU­innsats. Fritak for ein innsats inntil 4 mill. kr, og i spesielle høve opp til 8 mill. kr, vert innført neste år for bedrifter opptil 100 tilsette. Dette er eit godt verkemiddel for å få Noregs forskingsinnsats opp på OECD­nivå. Det offentlege har ein stor del av forskinga i Noreg i dag. Denne nye ordninga skal hjelpa det private nærings­ livet til å verta ein sterkare aktør på den innovative are­ naen. Dei vil då sterkare kunna styra og målretta forsk­ ingsinnsatsen mot sine eigne behov. Det er òg positivt at investeringsavgifta forsvinn i lø­ pet av 2002 -- eit sterkt signal om at nyskaping og inves­ tering er viktig, og ein stor reell lette av dei økonomiske byrdene me legg på næringslivet. Sentrumsregjeringa starta prosjektet for eit enklare Noreg. Samarbeidsregje­ ringa vil leggja ny vekt på å gjera det enklare for næ­ ringslivet. Både å fjerna mindre viktige føresegner og å redusera flyten av nye regelverk er viktig. Å la forskrifter gå ut på dato kan vera ein interessant tanke. Nå burde alle føresetnader liggja til rette for ein snar­ leg rentenedgang -- ikkje minst næringslivet vil då ha ein god gevinst. Samstundes er prognosane for prisutviklin­ ga låge. Dette er òg ein gunstig føresetnad for eit godt år for næringslivet i 2002. Samarbeidsregjeringa, til liks med den tidlegare sen­ trumsregjeringa, arbeider for ein ny giv i landbrukspoli­ tikken. For denne viktige og tradisjonsrike delen av norsk næringsliv er trygge og langsiktige rammevilkår nødvendige. Denne regjeringa vil gje denne tryggleiken til landbruket. Bidraget vårt som politikarar til ei noko pressa næring bør vera å slutta opp om dette arbeidet og gje ei påskjønning for trygg matkvalitet og nødvendig produksjon. Me har i dag ca. 50 pst. sjølvforsyning i Noreg. Dette er ikkje for mykje. Med politisk ro om rammevilkåra kan landbruket ha ei konstruktiv fokusering på si eiga utvikling og på ei konstruktiv, rasjonell og trygg framtid. I dag har næringa to innsatsfrontar: for det fyrste for å fornya og utvikla landbruket, og for det andre mot avgjerdstakarar og ei presse som ofte rettar kritisk og negativ merksemd mot landbruket. Ei større støtte og ro om ei utvikling av land­ bruket ville for det fyrste gje næringa vedlikehalds­ og investeringstryggleik, og for det andre ville rekrutteringa til næringa verta styrkt. Dette er begge viktige element for landbruket i Noreg. WTO­runden i Qatar gav fleire avklarande signal om at me langt på veg har råderett over verkemiddel for innan­ landsk landbruk, og det er viktig for Noreg. Samstundes vert det sett avgrensingar for eksportstøtte til landbruks­ produkt. Dette vil føra til at prisane går opp på den inter­ nasjonale marknaden, vert noko meir realistiske og ikkje så fjerne frå det norske prisnivået. Landbruket får sine hovudinntekter bestemt gjennom prisar, overføringar og skattar og avgifter. Momsen er i år halvert, og matvareprisane er reduserte tilsvarande. I budsjettet for 2002 er det foreslege eit kutt på 300 mill. kr i samband med jordbruksforhandlingane. Regjeringa understrekar at dette ikkje er eit signal om inntektsreduk­ sjon for næringa. Regjeringa vil koma tilbake til Stortin­ get i vår for å fremja endringar i skattereglane for land­ bruket, som vil kompensera for denne venta inntekts­ reduksjonen. Eg gjentek at det ikkje er eit signal om inn­ tektsnedgang -- det er vel fordi ein har venta det, at det har vore såpass reaksjonar i fagmiljøa når det gjeld dette kuttet. Prosessen med ei stortingsmelding om dyr og helse er godt i gang. Overordna for Regjeringa er at landbruket skal ha ein ny giv. Landbruket har viktige forvaltaroppgåver, er ryggra­ den i distriktspolitikken vår og er av stor betydning for landet. Forskingsinnsatsen innan landbruket bør søkja å ut­ vikla nye produkt som kan vera til hjelp for næringa, på ein miljøvennleg måte gje betre og billegare innsatsfak­ torar og auka moglegheita for auka inntekt. Det er eit viktig mål -- ikkje minst ut frå miljøomsyn -- å utvikla 10 pst. av landbruket til økologisk landbruk innan 2010. Det vil krevja ein offensiv innsats og ei motivering i eit samspel med næringslivet, rettleiingstenester og det of­ fentlege. Etter opptrappingsvedtaket på slutten av 1970­talet er det nå behov for omfattande fornying og modernisering av landbruket. Her bør departementet i lag med organisa­ sjonane vurdera om det kan vera aktuelt med ei målretta moderniseringspakke for å møta dette behovet. Samarbeidsregjeringa vil arbeida for ei styrking av landbruket. Dette bør skje i eit nært samarbeid med fag­ organisasjonane. Eg ser fram til ein utviklande prosess der landbruket kan møta ei utviklingsendring på ein kon­ struktiv måte, som vil sikra denne næringa sin sjølvsagde plass i Noreg i framtida. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Øystein Hedstrøm (FrP): Først vil jeg benytte an­ ledningen til å takke representanten Gjedrem for et godt samarbeid i næringskomiteen. Vi deler jo også en del synspunkter, i hvert fall subsidiært. Men det er én ting jeg er litt usikker på, og det gjelder Kristelig Folkepartis syn på statlig eierskap. Jeg husker at vi for ca. to år siden behandlet saken om Hydros opp­ kjøp av Saga Petroleum, der Hydro reduserte sin statlige eierandel fra ca. 51 pst. til 43 pst. Da var Kristelig Folke­ parti en aktiv pådriver sammen med Senterpartiet, jeg tror det var Senterpartiet som fremmet et forslag primært, om å øke denne eierandelen til staten opp til 51 pst. igjen. Kristelig Folkepartis representanter gav uttrykk for at de ønsket en sterk styring og kontroll i dette selskapet. Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 717 I et forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti i innstil­ lingen ønsker Kristelig Folkeparti nå å gi en fullmakt til nedsalg til 34 pst. i Hydro. Det er jo en differanse som er betydelig når vi ser på verdiene i dette selskapet. Jeg har forsøkt å se i Kristelig Folkepartis program om det er noen endret holdning i forhold til programbehandlingen i Kristelig Folkeparti på siste landsmøte, men jeg kan ikke finne det. Jeg vil gjerne ha en orientering fra representan­ ten Gjedrem om dette er en politisk snuoperasjon, eller om partiet har endret totalt holdning når det gjelder eier­ skapsforholdet til Norsk Hydro og i forholdet til staten? Olaf Gjedrem (KrF): Eg vil fyrst berre få returnera ein takk til Framstegspartiet og Øystein Hedstrøm for eit konstruktivt samarbeid i næringskomiteen. Så til det eigentlege spørsmålet om statleg eigarskap og Kristeleg Folkeparti si haldning. Kristeleg Folkeparti har ikkje ei ideologisk haldning til kven som skal eiga dei forskjellige bedriftene, det er meir tidsavhengig og si­ tuasjonsbestemt. For Kristeleg Folkeparti er det viktig når det gjeld eit selskap som Norsk Hydro, som forvaltar så store delar av den norske nasjonalformuen, at me har ein viss innverknad. Me har registrert at me har kome un­ der 50 pst. nå, men den eigentlege sperra viser seg i prak­ sis å liggja på 34 pst. Då har ein tilstrekkeleg styringsrett til å få dei viktige strategiske avgjerdene utførte av eit av dei viktigaste industrilokomotiva i landet. Så slik som me vurderer situasjonen i dag, vil det vera trygt nok å eiga ned til 34 pst. Me har då høve til å styra effektivt og til­ strekkeleg for å oppnå føremålet. Det er vel den forkla­ ringa eg kan underbyggja vårt forslag med i det statsbud­ sjettet som er lagt fram. Åsa Elvik (SV): Dette er nesten litt trist. Lokalt er eg vand med eit Kristeleg Folkeparti som oppfører seg som ein alliert i distriktspolitikken og næringspolitikken, eit Kristeleg Folkeparti som er opptatt av at det skal vere like vilkår for næringsutvikling over heile landet, eit Kristeleg Folkeparti som er opptatt av at meir marknads­ styring fører til meir sentralisering, og eit Kristeleg Folke­ parti som innser at like vilkår inneber politisk styring. Men det er ikkje dette Kristeleg Folkeparti eg møter i na­ sjonalforsamlinga, tvert imot. I dag vakna eg opp til ny­ heiter om at ei Kristeleg Folkeparti­leia regjering inngår eit forlik med Framstegspartiet om samferdselsbudsjettet som m.a. inneber AS­ifisering av Posten, NSB, Jernba­ neverket, Luftfartsverket, og eg veit ikkje om eg fekk med meg resten. Med andre ord strategiske selskap som er avgjerande for at infrastrukturen i heile landet er noko­ lunde lik. Denne infrastrukturen skal ut og leve etter marknaden sine lovar. Dette kjem altså oppå kutta i SND, oppå nullinga av næringsfonda og oppå kutta i FoU­arbeidet, kutt som ein har gjort for å finne rom for Regjeringa sine «øvrige prioriteringer», som det heiter i tilleggsproposisjonen. Og kva er desse «øvrige priorite­ ringer»? Skattelette er det einaste eg fann. Men som Hauga­ landrådet skriv i eit brev til oss i komiteen: «Skattelette er ikke et tiltak som stimulerer nyeta­ blerere til produktutvikling og bedriftsetablering.» Eg veit ikkje om eg frå denne talarstolen kan påstå at Kristeleg Folkeparti har selt sjela si. Det er kanskje like greitt, for eg har ikkje føresetnader for å diskutere sjele­ forvaltinga til eit Kristeleg Folkeparti. Men eg tør påstå frå denne talarstolen at Kristeleg Folkeparti har valt feil side. Og derfor vil eg utfordre Kristeleg Folkeparti på følgjande: Er det pengeboka som har hindra partiet, eller er det ei samla vurdering av kva ein får igjen for statsmi­ nisterposisjonen som har hindra partiet? Eller er det ideo­ logiske vurderingar som har hindra partiet i å oppretthal­ de SND, oppretthalde landbruksavtalen og oppretthalde eit næringsretta FoU­arbeid, for å nemne noko som er saldert? Og til slutt: Har Kristeleg Folkeparti ein gong for alle bestemt seg for at skattelette er det einaste gagn­ lege verkemiddelet for nærings­ og distriktspolitikken? Olaf Gjedrem (KrF): Eg håper og trur at Kristeleg Folkeparti framleis kan ha eit tett og nært samarbeid med SV i distriktspolitiske spørsmål. I dei to partia er det vel­ dig mange samanfallande haldningar, og Kristeleg Folke­ parti har i heile si historie hatt eit varmt hjarte for dis­ trikta og arbeidd for å motverka sentraliseringkreftene som har hatt overtaket i Noreg i dei siste hundre åra. Me prøver å utvikla tiltak og haldningar for at folk skal sjå verdien av å bu i distrikta. Det er faktisk opp­ muntrande å sjå at eit fleirtal av det norske folk faktisk ynskjer å bu i distrikta -- det er ein snunad. Trass i at me har ein reell nedgang i folketalet i halvparten av kommu­ nane, er det bod om at det kan vera moglegheit for at det kan bikka over, at folk begynner å sjå verdiane, å søkja ut og bruka heile landet. Så var det dette kuttet som eg igjen føler vert overdra­ matisert. Eit kutt på SND frå 2,21 til 1,92 milliardar kr er ikkje noka rasering av eit verkemiddel som skal spissast inn i større grad mot distrikta. Dette er eit kutt på 14 pst. Då Arbeidarpartiet kutta ca. 20 pst. i revidert nasjonal­ budsjett i fjor, vart det ikkje slike overskrifter, sjølv om dei budsjettpostane som var igjen, nærast var nulla ut. Det stod i forklaringa at ein i praksis ikkje kan gje støtte og tilskot til desse postane. Dette er ei mindre dramatisk endring, som me kompenserer med andre tiltak: skatte­ lette for etablerte selskap som er godt i gang, og som kan reinvestera. For nyinvestering og nyetablering må me ha desse tiltaka i endå større grad enn det me har i dag. Me må spissa det inn mot desse gruppene. Skattelette kan vera eit middel, og eg trur at næringslivet i dag faktisk har behov for det for å kunna nærma seg det europeiske nivået. Eg trur det det som skjer nå, er sunt, og me kan forsvara det. Marit Arnstad (Sp): Det er på en måte litt sørgelig å stå her i dag og ta replikk på Kristelig Folkeparti -- sørge­ lig, men dessverre helt nødvendig -- for jeg kjenner nes­ ten ikke Kristelig Folkeparti igjen fra den tiden vi stod sammen i sentrumssamarbeidet. Ikke bare har partiet vært med på omfattende nedskjæringer i SND og på landbrukssiden, men Kristelig Folkeparti ser også ut til å bli med på et omfattende nedsalg av statlige eierandeler og på en sterk omdanning av virksomhet til AS. Det er en Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. Trykt 3/1 2002 2001 718 utvikling som Kristelig Folkeparti vet vil få negative føl­ ger for mange tilbud ikke minst i distriktene utover i lan­ det. Og det er en politikk som Kristelig Folkeparti aldri tidligere har stått for. Høyres talsmann prøvde å bagatellisere dette tidligere i dag ved å kalle det en forutsigbar debatt fra opposi­ sjonspartiene. Nei, det er det dessverre ikke, det er påpe­ king av en alvorlig kuvending. Det er et sørgelig faktum at det nye i budsjettinnstillingen i dag ikke er at Arbeider­ partiet, Senterpartiet og SV står i lag, men at Kristelig Folkeparti ikke står sammen med oss. Gjedrem var opptatt av nyetablererne. Men det er nettopp de som i dag er nyetablere, som nå rammes. Ut­ bytteskatten kan ikke kompensere for en nyetablerer som ikke har opparbeidet seg noe særlig overskudd. Det er ikke lenge siden Kristelig Folkepartis representanter i fi­ nanskomiteen kalte det en distriktspolitisk seier at de fikk redusert kuttet på lavrisikolån fra 1 milliard kr til 500 mill. kr. I dag står Gjedrem og kaller hele ordningen for et problem i forhold til private banker. Det henger ikke helt i hop. Det er også merkverdig da hvis man øns­ ker å styrke landbruket, at man starter med å redusere rammen til jordbruksforhandlingene med 300 mill. kr. Dette er Høyre­politikk, og mitt spørsmål må bli: Hvor går grensen for hva Kristelig Folkeparti kan være med på? Når sier de stopp? Det lurer jeg på. Næringsministeren sier at dette bare er begynnelsen av en større omlegging av næringslivspolitikken bort fra spesifikke næringstiltak og over på generelle skattelettel­ ser. Har Kristelig Folkeparti tenkt å være med videre på den kursendringen, eller når blir det nok? Olaf Gjedrem (KrF): Eg håpar at me i framtida kan stå i eit nært fellesskap med Senterpartiet i arbeidet for å styrkja distrikt og bygder. Om verkemidla i enkelte samanhengar kan vera noko ulike, er målet det same. Kven som eventuelt gjer kuvending i landbruks­ eller distriktspolitikken, kan me diskutera. Men som eg har prøvt å understreka i mine tidlegare svar her og i mitt innlegg, føler ikkje eg at dei omleg­ gingane som nå er føretekne i samband med budsjettved­ taket i Stortinget, er dramatiske. Det er ei justering og ei omlegging, og eg kan visa historisk til større omleggin­ gar tidlegare som har fått mindre merksemd enn det vel­ dige fokuset som har vore på dei endringane som nå ligg føre. Det gjeld nedskjering av SND og næringsfonda som ikkje får påfyll til neste år. Men det er ikkje nokon defi­ nitiv stopp for dei, men ei vurdering for å få størst mog­ leg nytte og bruk av dei. Landbruket er òg nulla ut på kartet, men, som sagt, intensjonen til Regjeringa er å koma igjen med ein tilsvarande skattepakke. Så dette er ikkje eit negativt signal til landbruket, og det ber eg om å bli trudd på. Nedsalet er ei praktisk ordning, og det er faktisk ein del andre parti som det er grunn til å setja spørsmålsteikn ved her i Stortinget i dag. Dei har tidlegare gått inn for noko som dei går imot i kveld, og det gjeld spørsmålet om nedsal, så det føler eg at det er like stor grunn, kan­ skje større grunn, til å festa merksemd ved. Nyetablerarar skal få auka merksemd og få ein større del av verkemidla ifølgje merknadene i samband med budsjettvedtaket. Når det gjeld dei 1,5 milliardane og kuttet på ½ milli­ ard, var eg òg litt uroleg for det og bad om å få det heva, og det blei jo heva frå 1 milliard til 1,5 milliardar. Men eg støkk då eg fekk den motreaksjonen frå bankane: Me vil ikkje ha ein stat som konkurrerer med oss om desse låna, det kan me gjera sjølve. Det har me styrke nok til. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Marit Arnstad (Sp): Senterpartiets forslag til bud­ sjett på de områdene vi i kveld behandler, ville samlet sett ha gitt nesten 1 milliard kr mer til næringsutvikling i landbruk og fiskeri enn det forslaget som i dag vil bli vedtatt. Det betyr også at vårt alternativ ville ha åpnet for en mer offensiv næringsutvikling og gitt oss nye mulig­ heter til å satse i primærnæringene. Vi er nødt til å kon­ statere at et flertall i Stortinget vil det annerledes. Senterpartiets forslag ville også -- og jeg har lyst til å nevne særlig to forslag som Senterpartiet har vært opptatt av i budsjettprosessen -- ha lettet situasjonen for nyeta­ blerere ved å fjerne avgiften for nyregistrering ved Brønnøysundregistrene. Det er et godt og målrettet skat­ teletteforslag som jeg er overrasket over at de andre par­ tiene ikke har ønsket å bidra til. Senterpartiet ønsker også å opprettholde den såkalte FUNN­ordningen. Den har etter vår mening i løpet av kort tid blitt svært populær i næringslivet, den er enkel og grei å administrere, og bi­ drar til økt forskning på de områdene der vi trenger det mest, nemlig i nyetablert virksomhet og i mindre bedrif­ ter. Budsjettet for næringssektoren, som vi behandler i dag, er preget av en betydelig kursendring. Det er en kursendring som har vakt sterke reaksjoner, ikke minst i næringslivet i distriktene. Fra hele landet har reaksjonene kommet, fra enkeltbedrifter og fra interesseorganisasjo­ ner, som f.eks. NHO og faktisk også Bedriftsforbundet, av alle. Den kursendringen vi nå er vitne til, er av stor bekym­ ring for Senterpartiet. Vi ønsker en aktiv og målrettet næ­ ringspolitikk, der en satser sterkt på marin sektor, der en satser sterkt på IKT­virksomhet, på å bidra til nyetable­ ring og også på små bedrifter. Vi må registrere at det budsjettet som i dag vil bli vedtatt, kommer til å svekke den muligheten. Et av de merkeligste og uforståelige kuttene i budsjet­ tet er de nærmere 300 mill. kr som tas fra SNDs virksom­ het. I tillegg er lånerammen til lavrisikolån sterkt redu­ sert. SND spiller en veldig viktig rolle for å hjelpe fram gründere og småbedrifter i en vanskelig oppstartfase. De bidrar også på en viktig måte når det gjelder vekstnærin­ ger, som IT­industri og marin sektor. Og når hele SNDs satsing på næringsutvikling i marin sektor fjernes, kom­ mer det til å ramme muligheten til å bygge opp verdiska­ ping nettopp på dette området. Det er neppe tvil om at det har vært Høyre som har vært pådriver for å skjære ned på den selektive nærings­ Forhandlinger i Stortinget nr. 49 Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. S 2001--2002 2001 719 (Arnstad) støtten til fordel for generelle skattelettelser. I praksis vil denne politikken slå ut til fordel for byene og for de store bedriftene. Eller for å si det på en annen måte: For å dra nytte av Høyre­politikken bør man helst være godt eta­ blert og gjerne så stor som mulig. For nyetablerere er ikke skattelette det viktigste for å komme i gang, det er heller å komme såpass ovenpå at man faktisk har et overskudd å betale skatt av. Og for små bedrifter i Distrikts­Norge er ikke tilgangen på kapital bestandig så overveldende, som representanten Ryan var inne på. Da har man bruk for et samvirke mellom offentlig og privat virksomhet. Jeg tror at den politikken som man nå har lagt seg på i forhold til næringsstøtte, er en politikk som kan komme til å koste Norge dyrt i en tid da det er mer usikkerhet med hensyn til konjunkturene og da det er viktigere enn noen gang å stimulere til nyskaping og nyetablering. Et annet hovedpunkt i budsjettet, der Regjeringen hel­ digvis ikke har fått flertall, gjelder spørsmålet om salg av statlige eierandeler. På dette punktet ønsket Regjeringen omfattende fullmakter uten at spørsmålet på forhånd var drøftet i sin fulle bredde. Jeg er glad for at Fremskritts­ partiet her bidrar til et flertall for å få en grundig gjen­ nomgang av spørsmålet før man tar stilling til realitetene ved salg av statlige eierandeler. Dette er avgjørende sam­ funnsmessige spørsmål, og krever av de politiske partie­ ne at man tar seg tid til å vite hva man vil i forhold til statlig eierskap, både når det gjelder hvor omfattende det skal være, og hvordan det skal utøves. Den politiske his­ torien viser dessverre at vi innen politikken har vært alt­ for lite bevisst på hvordan vi håndterer statlig eierskap. Senterpartiet har valgt en helt annen innfallsvinkel til landbrukspolitikken enn det Regjeringen har valgt. Vi har merket oss at Regjeringen sier at den ønsker et desen­ tralisert landbruk med en variert bruksstruktur. Hvis man vil legge noe innhold i den formuleringen, må man også være villig til å stake ut en ny kurs i forhold til det bud­ sjettet varsler. Det er ikke klokt å starte med å kutte ram­ mene for jordbruksforhandlingene med 300 mill. kr, eller faktisk over 8 000 kr pr. årsverk. Skal vi oppnå et desen­ tralisert landbruk, må vi være villig til å øke overføringe­ ne samtidig som det gis skattelettelser til næringen. Her velger Regjeringen å redusere det ene, for så å varsle skatteendringer i neste omgang. På fiskerisektoren er komiteen samlet om svært mye bra, men også på dette området er Senterpartiet bekymret for de reduksjonene som Regjeringen har foreslått. Det gir ikke god mening å redusere bevilgningene bl.a. til Fiskeridirektoratet og til enkelte andre poster når man ønsker en økt satsing på verdiskaping. For ordens skyld vil jeg gjøre oppmerksom på at Senterpartiet i innstillingen på side 6, venstre spalte, av­ snitt tre og fire, er inntatt i et flertall der vi åpenbart ikke skal være med. Det er en feil som ikke er korrigert i den trykte innstillingen. Jeg vil også med dette ta opp forsla­ gene nr. 3 og 4 fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti og forslag nr. 16 fra Senterpartiet. O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde her teke over presidentplassen. Presidenten: Presidenten har merka seg at Marit Arn­ stad har retta opp ein feil i innstillinga, og også at repre­ sentanten har teke opp dei forslaga ho refererte til. Det vert replikkordskifte. Michael Momyr (H): Jeg legger merke til at repre­ sentanten Arnstad i sitt innlegg legger vekt på overførin­ ger i landbrukspolitikken. Jeg har aldri vært i tvil om Senterpartiets oppriktige engasjement når det gjelder landbrukspolitikk og distriktspolitikk, men jeg oppfatter at resepten alltid er snakk om å øke overføringene. Jeg har lyst til å utfordre representanten Arnstad på de signalene som har kommet både i budsjettet og fra Re­ gjeringa ellers når det gjelder å myke opp regelverk, og når det gjelder å åpne for muligheter til det mangfoldet som representanten i og for seg også bruker benevnelsen på, men som vi innenfor det stramme regelverket vi har i dag, neppe har sett blomstre i særlig grad. Spørsmålet til representanten Arnstad er: Er Senter­ partiet i sin diskusjon om landbruks­ og distriktspolitikk villig til å se på andre virkemidler enn kroner og øre? Marit Arnstad (Sp): Representanten Momyr viser til at Senterpartiet er veldig opptatt av overføringer når det gjelder landbruket. Ja, det er vi. Vi mener at det er helt nødvendig å ha overføringer til et landbruk som er så de­ sentralisert, som er så småskalabasert -- og det er positivt i denne forstand -- og som opererer i en slikt klima som det det norske landbruket gjør. Det er nødvendig enten det er på Skatval eller det er ute i Åfjord. Derfor kommer vi også til å arbeide for at man kan opprettholde et høyt overføringsnivå. Det betyr ikke at vi ikke er villig til å se på andre virkemidler. For å si det slik: Jeg mener at utøverne i landbruksnæ­ ringen i dag er så presset at jeg er villig til å se på nesten hva som helst for å gjøre deres situasjon bedre. Det gjel­ der ikke minst skatteordninger, der Senterpartiet i forbin­ delse med finansinnstillingen foreslo et inntektsfradrag for utøvere av landbruksnæringen, som vi mener er nød­ vendig som et tillegg til det man kan gjøre gjennom pris­ mekanismer og overføringsmekanismer. Det gjelder av­ skrivningsregler, som kan være til fordel for næringen, og det gjelder en ordning på skogsiden som vi i dag får flertall for i denne salen, nemlig en utvidet og forbedret skogavgiftsordning. Jeg vil gjerne se på muligheten for at man kan forenk­ le regelverk knyttet til landbruket, slik at de som er ut­ øvere, slipper å bruke så mye av sin tid til å fylle ut skjema og forholde seg til kompliserte regelverk. Det er jeg åpenbart villig til. Men hvis det betyr at man skal strippe det systemet som i dag gjør at man har en variert land­ bruksnæring, hvis man skal ha en frihet à la den frihet Fremskrittspartiet vil ha for landbruksnæringen, så tror jeg lett at det kan bli en frihet til å få lov til å være fattig. 49 Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 720 Lodve Solholm (FrP): Eg legg jo merke til at Senter­ partiet er svært så sår for tida. No har Senterpartiet hatt både ei og to hender på rattet i norsk politikk sidan 1965, og aldri før i historia har vi hatt større fråflytting frå distrikta enn i denne perioden. Aldri før har det vore lagt ned fleire gardsbruk enn i den­ ne perioden. Vi er alle samde om at kapasiteten i fiskeflå­ ten er for stor. Men aldri har det vore større kapasitets­ auke i fiskeflåten enn under fiskeriminister Peter Angelsen frå Senterpartiet. Og då må ein stille spørsmålet: Kanskje det no kan bli ein snunad når vi slepp å ha Senterpartiet sine hender på rattet i norsk politikk i framtida? Kanskje vi kan få ein snunad? Kanskje nokon vil innsjå at det fak­ tisk er i Distrikts­Noreg verdiskapinga er? Men med Senterpartiet sin politikk: Berre sjå innanfor havbruk -- der ein skal ha så strenge konsesjonar i dag at Noreg med den kysten vi har, har brukt eit areal tilsva­ rande det området som ferjene mellom Sykkylven og Magerholm trafikkerer. Det arealet som ligg der, er det totale arealforbruket for norsk oppdrettsnæring for heile landet. Så seier ein, med Senterpartiet i bresjen: Vi skal ikkje gi fleire konsesjonar i oppdrettsnæringa, den nærin­ ga som kan gi Noreg ein fordel i framtida. Og så gir ein heller statlege skattekroner til Cermaq for å kjøpe opp med skattebetalarane sine pengar, og kanskje øydelegg ein ei norsk næring på den måten som dei gjer. Når skal Senterpartiet vakne og innsjå at skal vi gjere denne næringa til ei vekstnæring, må vi fjerne hindring­ ane, nemleg konsesjonsgrensene? Marit Arnstad (Sp): Nei, jeg er ikke sår -- jeg tror ikke Senterpartiet er sår heller, men det er klart det smer­ ter at en ser at en i dag har et flertall som nå bidrar til at en får sterkt reduserte bevilgninger til SND. Jeg ser også at Fremskrittspartiet synes at det er et problem, så jeg regner med at de også er bekymret over det. Jeg har mer­ ket meg at det er mange framtredende sunnmøringer, bl.a. Ekornes, som er opptatt av SNDs rolle i næringsut­ viklingen. Det er klart at det er en del slike ting som be­ kymrer oss sterkt, og det bekmyrer oss hvilke kursend­ ringer en kan forvente i årene framover. Jeg er også enig i at ting tar tid. Det tok Senterpartiet ti år å få de andre partiene til å forstå at en måtte prøve å redusere matvareprisene ved å innføre halv matmoms. Endelig fikk vi det til. Så ting tar tid. Men jeg er ikke så deprimert på distriktenes vegne som representanten Solholm er. Jeg er enig med repre­ sentanten Gjedrem i at det er flere og flere som ønsker å bo i distriktene. Men da må vi også gi dem muligheten til faktisk å få de samme tjenestene, få et likeverdig til­ bud, som det en vil ha i de store byene. Det er litt av problemet i dag med den tyningen en har av kommune­ økonomien. Kommunene rundt om i distriktene sitter og slår ut med hendene og skjønner ikke hvordan de skal få et kommunebudsjett til å gå i hop. Da får en dår­ ligere tilbud, da gjør en det også vanskeligere for folk å etablere seg i distriktene, og å snu den distriktspolitiske problematikken over i en offensiv distriktspolitisk sat­ sing. Jeg vet at Fremskrittspartiet er opptatt av en helt an­ nen havbrukspolitikk enn det Senterpartiet er. Og jeg må bare si til representanten Solholm: Hvorledes hadde det sett ut i dag hvis en hadde hatt fri etablering innenfor norsk havbruk? Hvorledes hadde det sett ut med den markedssituasjonen og de prisene en har på det europeis­ ke markedet i dag? Da hadde vi vært alvorlig ut å kjøre. Vi skal prise oss lykkelige over at vi faktisk har begrens­ ninger når det gjelder konsesjon og etablering. Ellers mener jeg faktisk at det representanten Solholm sier omkring Cermaq, er feil. Senterpartiet var ikke med på denne omdanningen -- derimot var Kristelig Folkepar­ ti med på det. Inge Ryan (SV): Senterpartiet har mange både av sine tillitsvalgte og velgere blant gårdbrukerne. Og i mitt innlegg tidligere i dag var jeg inne på dette med dyrevel­ ferd. Jeg tror det er et område der vi har en del ugjort, og der vi har kommet noe for kort i forhold til det å sette fo­ kuset på dyras velferd. Det gjelder ordinære fjøs, det gjelder pelsdyroppdrett, og det gjelder både kjæledyr og andre dyr. Mitt spørsmål til Marit Arnstad blir derfor: Hvorledes ser Marit Arnstad på dyrevelferd? Er hun enig i at her er det en lang vei å gå for at vi skal få en akseptabel stan­ dard slik at dyra våre har det så bra som overhodet mulig. Det er det ene spørsmålet. Det andre spørsmålet er: Mener Marit Arnstad at vi bør vurdere pelsdyrsida på nytt, og at vi må se på en av­ vikling eller få andre bur som disse dyrene kan oppholde seg i? Marit Arnstad (Sp): Representanten Ryan var jo inne på dyrevelferd i sitt innlegg, og det synes jeg var in­ teressant. Da sa han at det er godt å se at det går kyr ute på beite. Det synes jeg også er godt, og det er godt å se at kyrne har gode dyrevelferdsmessige vilkår. Men det spørsmålet Senterpartiet ofte stiller seg, er: Blir det snart igjen noen kyr som i det hele tatt kan gå ute og beite, med det salget av melkekvoter en nå ser rundt omkring i distriktene? Vil vi på Skatval eller innover i Namdalen lenger se at det går noen kyr ute og beiter i det hele tatt? Det tror jeg er et mer grunnleggende spørsmål enn om de er inne i eller ute av fjøset, oppriktig talt. Men jeg var enig i veldig mye av det Ryan sa i sitt innlegg omkring beskrivelsen av landbruket og proble­ matikken for utøverne og de som har inntektene sine fra landbruket: En føler at en økonomisk får lite ut av det, en har bekymringer for framtidige investeringer, og det er et ensomt yrke. Det kjenner jeg meg igjen i. Og det tilløpet til fliring som var i salen under Ryans innlegg om dette, syntes jeg var helt ubegrunnet. Han beskrev den situasjo­ nen som er på landsbygda i Norge, godt og veldig tref­ fende. Når det gjelder dyrevelferd, ser jeg fram til behandlin­ gen av dyrevernmeldingen i Stortinget; jeg tror det er en god del ting som kan gjøres på det området. Jeg er nok ikke av dem -- og jeg tror heller ikke en vil se at Senter­ partiet vil være det -- som vil gå inn for av avvikle pels­ Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 721 dyrnæringen, som jo også for en del distrikt som repre­ sentanten Ryan og jeg kjenner, er av stor betydning. Men vilkårene for utøvingen også av den næringen er det grunn til å se på. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Statsråd Lars Sponheim: Regjeringen har lagt fram et budsjettforslag med vekt på tiltak for å sikre forbruker­ ne trygge matvarer av god kvalitet og tiltak for en mer forbrukerrettet mat­ og landbruksproduksjon. Jeg konstaterer at det er bred enighet om mat­ og land­ brukspolitikken, slik det kommer til uttrykk gjennom ko­ miteens innstilling. Jeg er videre glad for at komiteen støtter Regjeringens arbeid for å sikre handlingsrommet for en fortsatt aktiv landbrukspolitikk gjennom å påvirke prosessene og forhandlingene i WTO, avtaler med EU og annet internasjonalt arbeid. Norske forbrukeres oppmerksomhet rettet mot trygg mat er økende. De etterspør trygge produkter av høy kva­ litet og økt mangfold i tilbudet av matvarer. Regjeringen tar oppgaven med å opprettholde tilliten til norsk mat al­ vorlig gjennom en forbrukerorientert mat­ og landbruks­ politikk som legger vekt på forbrukernes preferanser. Forbrukerhensynet skal inngå i hele matvarekjeden. Smittestoffer og fremmedstoffer kan tilføres langs hele matvarekjeden fra jord til bord. For kvaliteten på maten som sluttprodukt, vil riktig bruk av innsatsfaktorer i pri­ mærleddet være like viktig som riktig håndtering senere i matvarekjeden. Helsemessig trygg mat er grunnleggende. Gjennom budsjettforslaget opprettholder Regjeringen en sterk sat­ sing på matområdet. Situasjonen i Europa den senere tid viser at det er viktig å ha gode systemer for kontroll og tilsyn med landbruksproduksjonen i alle ledd. Jeg er glad for den støtte arbeidet for å modernisere og effektivisere arbeidet med mattilsynet har fått i komiteen, med klar rolle­ og ansvarsdeling mellom Fiskerideparte­ mentet, Landbruksdepartementet og Sosial­ og helsede­ partementet. Det tas sikte på å slå sammen dagens tre til­ synsetater under Landbruksdepartementet og nærings­ middeltilsynet på kommunalt nivå til et nytt statlig «Mat­ tilsyn». Målet for det nye «Mattilsynet» er å sikre forbrukerne trygg mat av riktig kvalitet gjennom en sunn produksjon. Det nye tilsynet skal føre til forenklinger for brukerne og en likebehandling av næringsmiddelbedrif­ ter over hele landet. Det er valgt å videreføre et eget sjø­ mattilsyn, men vi legger opp til et tett samarbeid mellom de to tilsynene, slik at det ikke skapes usikkerhet verken hos brukerne eller forbrukerne om hvem som har ansva­ ret. Det skal legges opp til at regelverk og tilsynsprinsip­ per er sammenfallende på begge områder. Konkrete for­ slag om den framtidige forvaltningsmodellen vil bli fore­ lagt Stortinget høsten 2002. Vi legger stor vekt på å ha kunnskap om hva som skjer i de ulike leddene i kjeden. I den sammenheng er overvåkings­ og kontrollprogram for planter, dyr og mat spesielt viktig. Regjeringens budsjettforslag viser at vi satser betydelige ressurser på slike program. Dette inne­ bærer en betydelig økning i omfanget av testing mot ku­ galskap og skrapesjuke. For å redusere forbrukernes eksponering for smitte­ stoffer og fremmedstoffer vil Regjeringen sette i gang program for å bedre overvåkingen på dette området. Det­ te gjelder både dyrefôr og norskprodusert og importert mat. Fiskehelse er også et prioritert område. Dette er spe­ sielt viktig sett ut fra den sterke veksten oppdrettsnærin­ gen opplever i dag. Jeg legger vekt på at forbrukerne kan ha rask tilgang til pålitelig informasjon. I denne sammenheng skal det utvikles en nettbasert informasjonsplattform med fokus på matvaretrygghet og rettledning for næringsdrivende og forbrukere. I forbrukerrettledningen er det også viktig at vi praktiserer innsyn slik at forbrukerne får mer kunn­ skap om matproduksjon og de ulike ledd i produksjons­ kjedene. Landbrukspolitikken er et viktig distriktspolitisk virke­ middel. Gjennom aktiv bruk av virkemidlene i land­ brukspolitikken kan vi medvirke til å få mer livskraftige driftsenheter. God utnytting av markedsmulighetene, økt mangfold, et balansert marked, strukturelle endringer og fornuftige kostnadstilpasninger er viktig for å oppretthol­ de et aktivt landbruk hvor matvaresikkerhet og matvare­ forsyning står sentralt. Vi må ha evne til fornyelse i landbruksnæringen sam­ tidig som det sikres gode inntektsmuligheter for nærin­ gens utøvere. Regjeringen har foreslått å redusere bevilg­ ninger til gjennomføring av jordbruksavtalen. Forut for jordbruksforhandlingene i 2002 skal det gjennomføres en utredning med sikte på forbedringer av skatte­ og av­ giftsregler for landbruket. Reduksjonen i bevilgningen på kap. 1150 skal gjennomføres slik at de ytelser som er vedtatt i jordbruksavtalen for 2001--2002, oppfylles. Re­ gjeringen legger til grunn at det våren 2002 på vanlig måte gjennomføres jordbruksforhandlinger med basis i Hovedavtalen og jordbruksavtalen og materiale fra Bud­ sjettnemnda for jordbruket. For å få en større andel økologisk produksjon er dette området styrket i budsjettforslaget. Siktemålet er å øke den økologiske produksjonen til et nivå som gjør det mu­ lig for aktørene i markedet å omsette økologiske produk­ ter kostnadseffektivt. I denne sammenheng er det også viktig med styrket forsknings­, rettlednings­ og informa­ sjonsarbeid. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Bendiks H. Arnesen (A): I Bondevik II­regjeringens budsjettforslag går Regjeringen inn for et storstilt ned­ salg og utsalg av statens eierandeler i selskaper hvor sta­ ten har slike eierandeler. I Aftenposten den 27. juli 2000 sa daværende stor­ tingsrepresentant Lars Sponheim at han fryktet et slakt av Arcus AS, og at staten derfor må beholde en tredjedel av aksjene for å sikre at Arcus AS forblir et selvstendig selskap. Sponheim uttrykte da frykt for at dersom hele selskapet selges, så vil utenlandske interesser kjøpe opp Arcus AS og splitte opp selskapet. Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 722 Spørsmålet mitt til landbruksministeren blir da: Hva er det som er endret så mye det siste året at nåværende landbruksminister Sponheim kan være med på å foreslå å selge ut hele Arcus med den stikk motsatte begrunnelse, at det ikke er særlige hensyn som tilsier at staten skal fortsette som eier? Statsråd Lars Sponheim: Det var i og for seg en over­ raskende replikk, men jeg er allrounder nok til å gå inn på næringsministerens område et lite øyeblikk også, for det er selvsagt en samlet regjering som står bak de for­ slag som er fremmet. Det var den forrige regjering som jeg hadde gleden av å sitte i, som tok de første skritt for å starte salget av ak­ sjene i Arcus, og det var på den tiden en berettiget frykt for hva som ville skje med Arcus i en slik situasjon. Nå ser vi jo at det ser ut til å gå riktig bra. Det er sågar bety­ delige norske interesser som ser en mulighet i å kunne eie Arcus' virksomhet og drive produksjon av alkoholva­ rer for omsetning i monopolsystemet vårt. Og ingen løs­ ning er bedre enn at staten kan ha én oppgave mindre, og at den kan utføres av norske aktører på en god måte. Når vi da attpåtil opplever -- og da møter landbruksministeren seg selv på talerstolen også -- at her kan landbrukets aktø­ rer selv ta en dugnad for å sikre ikke bare at de tar vare på det norske eierskapet i et sånt selskap, men også at det blir en god omsetning og marked for landbrukets produk­ ter, tror jeg at dette nok er mer egnet som et godt eksem­ pel også for Arbeiderpartiets representanter enn å bruke det og henge det fram som et dårlig eksempel. Så er det jo noen av oss som også har gleden av å være kunder av Arcus sine produkter, og ikke minst når det går mot juletider, er det noen som kan glede seg bl.a. over de ordene som den kjente forfatteren, svenske Albert Engström, sier om Kolingen når han smakte på noen av Arcus' produkter: När potatis blir serverade på det her sättet, kan även en tandlös äta dom! Øystein Hedstrøm (FrP): Det går mange «roliga» historier om Kolingen, kanskje spesielt på den andre si­ den av grensen. Da kommer jeg inn på det som jeg skal spørre om. Når det gjelder Arcus' produkter, selges kanskje en del av dem i Sverige, men avgiftene er jo utrolig mye la­ vere og blir stadig lavere og lavere. Nå har vi her en statsråd som representerer landbrukssektoren, og jeg tok med meg Sem­erklæringen på talerstolen for å se hva som står der om hvordan man skal redusere prisforskjel­ lene mellom Sverige og Norge når det gjelder landbruks­ produkter. Statsråden nevnte, så vidt jeg kunne høre, ikke med ett ord hvordan man skulle innfri det. Men han sier mye om kvalitet -- og det er vi alle enige om, som be­ kjempelsen av BSE og en del andre dyresykdommer -- som vi egentlig burde utnytte som et konkurransefor­ trinn. Eller sagt på en annen måte: Hvis bare én prosent av Europas befolkning var villig til å betale det prima norske landbruksprodukter koster, kunne vi selge alt vi kunne produsere i dette landet. Men tilbake til Sem­erklæringen. De få elementene her som kan tydes å gå mot en mer rasjonell og effektiv landbruksproduksjon med lavere matvarepriser, er nevnt i et par punkter. Det går på å vurdere konsesjonsgrenser i svin­, egg­ og kyllingproduksjon, og på konsesjonsloven når det gjelder arealgrenser. Men hva ellers er det statsrå­ den skal bidra med for at vi skal redusere forskjellene på matvareprisene? Nå snakker jeg ikke for meg selv, for jeg har også, i likhet med statsråden, råd til å kjøpe mer spesialiteter, men jeg tenker på minstepensjonister, lavtlønnsgrupper, barnefamilier, alle dem som har hørt i år etter år fra for­ skjellige statsråder og politikere at matvareprisene skal nedover. Hva skal statsråden nå gjøre for å forsøke å inn­ fri politikernes løfter, og det som er i tråd med denne Sem­erklæringen? Statsråd Lars Sponheim: Når vi er kjent med at det er en betydelig grensehandel -- både representanten Hed­ strøm og jeg var innom denne meget gode skikkelsen, Kolingen, fra svensk litteratur -- må det vel være lov for en norsk landbruksminister å gi uttrykk for at flere nord­ menn kanskje også burde etterspørre andre ting i Sverige, ikke bare den billige maten som selges langs grensen mot Norge, selv om det også må være lov å gjøre det i et fritt land med åpne grenser. Det er et helt sentralt poeng at alle utøvere i hele mat­ vareproduksjonsbransjen, som Fremskrittspartiet liker å si, fra primærprodusenter og fram til forhandlerleddet, er opptatt av å kostnadseffektivisere for å få ned prisen på mat. Den grunnleggende drivkraften i oss alle er hvordan man kan gjøre ting litt smartere og enklere i morgen enn det man gjorde i går. Dypest sett er det det det handler om. Jeg har ikke på noe vis planer om ikke å ha et trykk på hele denne kjeden når det gjelder primærledd, mellom­ ledd og sluttledd, for at man skal være kostnadseffektiv og frembringe mat til rett pris. Men på ett punkt vil jeg ta et helt definitivt forbehold: Det kommer aldri på tale å gå på akkord med matsikkerhet! Og det er jeg helt sikker på at en tidligere helsearbeider som Hedstrøm også er opp­ tatt av. Det er et punkt hvor vi aldri må fire fra norsk si­ de. Da får heller vi betale det det koster å sikre at vi skal ha mat som er trygg for norske forbrukere. Så er det heldigvis sånn at både representanten Hed­ strøm og jeg har råd til å kjøpe noe som er litt dyrere enn den alltid billigste maten. Og heldigvis er det mange med oss -- det er jo blitt gjort et poeng av at ikke landbruksmi­ nisteren er så opptatt av å lete etter matprisene når han handler -- det deler jeg faktisk med nær halvparten av det norske folk for øvrig. Noen vil kanskje si at det er norske menn som tenker sånn, men heldigvis er det mange som legger mer til grunn enn bare det å få i seg kalorier og vi­ taminer når man kjøper mat. Man vil også ha en opple­ velse, en historie og andre kvaliteter knyttet til matvarene vi produserer og selger. Inge Ryan (SV): Jeg ønsker å spørre landbruksminis­ teren om skog og om fjellstover. Jeg begynner med skog. Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 723 Når vi planter et tre, så er nok sjansen for at vi vil høs­ te av det treet, liten. Det må vi innse. Med de klimatiske forholdene vi har i Norge, er det nok generasjonene som kommer etter oss, som får glede av den granen eller den furua som vi planter. Når vi ser på statsbudsjettet, er det betydelig reduk­ sjon i tilskuddene til og satsingen på skogplanting/skog­ kultivering. Mitt spørsmål til statsråd Sponheim er der­ for: Er det fordi det er så langt fram i tid at man nå velger en betydelig reduksjon på dette området? Eller er det for­ di man ikke syns det er nødvendig å tenke på kommende generasjoner, at de også skal kunne høste av naturen, slik vi har kunnet høste av den? Mitt andre spørsmål handler om fjellstover -- eller gje­ terhytter, som jeg bruker å kalle det. I budsjettet er det avsatt ca. 625 000 kr til forvaltning av fire gjeterhytter i Finnmark. Nå er ikke SV det partiet som vil kvitte seg med statlig eiendom. Vi vil gjerne beholde statlig eien­ dom, særlig det som er av strategisk betydning. Men det virker noe tungvint at Landbruksdepartementet skal for­ valte fire gjeterhytter på Finnmarksvidda. Hadde det ikke vært hensiktsmessig at man hadde overført disse pengene til oppsitterne, slik at de hadde kunnet styre med forvalt­ ningen av disse fjellstovene sjøl? Statsråd Lars Sponheim: Skog er en viktig næring. Langt på vei er det slik at skogen har bygd deler av dette landet og vært en avgjørende næring gjennom lange ti­ der, og det bør den også være i framtiden. Dessverre har vi hatt en utvikling i skogbruket de siste årene -- og om jeg får si det, for jeg rakk ikke å komme til skogbruksdelen i innlegget mitt på grunn av klokken -- hvor vi ser at lønnsomheten dessverre har gått altfor fort nedover. Slik jeg har kunnet følge med i de siste 20 åre­ ne, har vi omtrent de samme nominelle prisene i dag som vi hadde for 20 år siden. Det betyr en realnedgang på kanskje inntil 50 pst. Dette kan ikke fortsette -- i så fall vil det bli stille i norske skoger. Derfor er det sentralt å ha et arbeid som ikke minst går på hvordan vi skal kunne få opp verdien av sluttproduktene gjennom bl.a. verdi­ skapingsprogrammet. Jeg tror det er en ganske bred oppfatning i denne sal om at det er viktig å opprettholde en høy aktivitet når det gjelder skogkultur. Fra alle parter har det gjennom årene vært sagt gode ord om det, mens det samtidig av finans­ politiske grunner, fordi en har hatt behov for å holde bud­ sjettene innenfor fornuftige rammer, har vært et av de områdene som har blitt svekket -- ikke spesielt i år, men år for år har det vært tilfellet. Jeg tror ingen vil hevde at dette er en styrt politikk, bortsett fra at det har vært en nødvendighet i trange budsjetter å gjøre tunge priorite­ ringer. Jeg håper og tror at vi kan ha nådd en nedre gren­ se for en slik utvikling. For det er slik at det er helt avgjø­ rende at vi lykkes med å få ny skog til å vokse fram der vi har hogd gammel, ellers så vil ikke neste generasjoner ha disse mulighetene. Et helt sentralt virkemiddel ligger jo i lovgivningen, som sikrer at deler av den verdien som tas ut av skogen, skal tilbakeføres til kultur og planting. Derfor er skogav­ giftsordningen sentral. Det er helt nødvendig, slik Stor­ tinget i dag «samrøystes» sier -- noe som også har vært Regjeringens ambisjon -- at vi må få tid til å gå gjennom hvordan vi kan styrke og forbedre en slik ordning, slik at vi sikrer at vi har et sterkt og godt virkemiddel når det gjelder skogplanting og skogkultur. Marit Arnstad (Sp): La meg bare til det siste som statsråden sa, si at jeg er veldig enig. Det er til stor be­ kymring at ikke bare lønnsomheten, men bevilgningen til langsiktige skogkulturtiltak er redusert år for år, også i år, og at det blir mindre igjen på verdiskapingsprogram­ met til å utføre denne type tiltak. Det er bekymringsfullt, og jeg håper at statsråden vil ta tak i det når det gjelder neste års budsjett. Men på årets budsjett har Landbruksdepartementet re­ dusert rammene for jordbruksforhandlingene med 300 mill. kr. Det forekommer meg at det er et nokså lettvint grep for å få saldert et vanskelig budsjett. Det er iallfall en veldig uvanlig måte å håndtere ting på. Den reduksjo­ nen vil bety en reduksjon i inntekt på over 8 000 kr pr. årsverk, hvis det går rett på inntekten. Det bekymrer sjøl­ sagt dem som har arbeidet sitt i næringen, og det bekym­ rer også mange av partiene her på Stortinget. Vi vet at landbruket samlet sett står overfor store ut­ fordringer når det gjelder muligheten til å opprettholde det som Regjeringen sjøl har benevnt som sitt mål, bl.a. fra utenriksministerens side i forbindelse med redegjørel­ sen om WTO, nemlig et desentralisert landbruk med en variert bruksstruktur. Det er klart at skal en oppnå det, kreves det at en både holder overføringene på et nivå som bidrar til et variert landbruk, og at en oppmuntrer til økt rekruttering. Det krever at en også er villig til å se på andre grep. Som et plaster på såret er det nevnt i Landbruksdepar­ tementets budsjett at en her skal se på andre virkemidler, f.eks. skattelettelser. Senterpartiet er enig i at en bør se på det som virkemiddel. Vi skulle ønske at det kom som en tilleggsmulighet for næringen. Men vi registrerer at land­ bruksministeren har varslet det, og at også regjeringspar­ tienes talsmenn i Stortinget i dag sier at vi må ta det al­ vorlig, og at disse partiene mener det. Når han sier det så eksplisitt, vil jeg utfordre landbruksministeren til å si noe nærmere om hvilken type skattelettelse vi kan forvente oss, og i hvilket omfang vi kan forvente oss skattelettel­ ser. Statsråd Lars Sponheim: La meg først få kvittere tilbake at representanten Arnstad og jeg har lik virkelig­ hetsoppfatning når det gjelder skog. Ikke minst gir den manglende lønnsomheten som har utviklet seg over år, grunnlag for betydelig bekymring. Det bør være en felles utfordring som vi må finne en løsning på. Fra Regjeringens side er det kuttet 300 mill. kr i en ennå ikke­framforhandlet jordbruksavtale, gjeldende for siste halvår neste år. Det er ikke mulig på grunnlag av budsjetteringen i dag å si om det blir en god eller dårlig jordbruksavtale -- om jeg får si det slik -- fordi det skal forhandles først. Selvsagt har Regjeringen reserver som Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 724 skal til for å forhandle, i bakhånden, slik også tidligere regjeringer alltid har budsjettert. Men det nye er, og det er sagt i proposisjonen, at Regjeringen har satt i gang et arbeid med sikte på å fremme endrede og nye skatte­ og avgiftsregler for landbruket. Det vi har sett, er at et høyt overføringsnivå gjennom mange år, kombinert med det det har vært mulig å finne fram til gjennom avtalene og ta ut i markedet, ikke har gitt en tilfredsstillende inntekts­ utvikling for jordbruket. Og det har ikke skjedd tilpasnin­ ger på kostnadssiden som har gjort det mulig. Det gjør at en trenger et tredje verktøy, et tredje håndtak, å ta tak i i landbrukspolitikken for å kunne bedre inntektsmulighe­ tene. Jeg er helt overbevist om at skatt er et slikt virkemid­ del. En må se annerledes på bruk av skattelette -- og da snakker jeg om øremerket skattelette -- i en næring som har betydelig budsjettstøtte, enn en i og for seg ser på bruk av skattelette på andre næringsområder. For det er helt åpenbart at ved at en bruker midler over statsbudsjet­ tet til å gi spesifikk skattelette, fører det til en kostnads­ effektivitet i næringen som en ellers ikke ville få fram. Det er litt av bakgrunnen for at Regjeringen nå har satt i gang dette arbeidet. Så vil vi ha en strek å starte jordbruksforhandlingene på. Det er en strek jeg har ambisjon om ikke skal være noe dårligere startgrunnlag for å arbeide fram gode inn­ tektsmuligheter for bøndene enn det som ville vært uten dette grepet. Bendiks H. Arnesen (A): Jordbruksavtalen er viktig og nødvendig for å sikre et aktivt landbruk over hele lan­ det, for å sikre matkvalitet og holde kulturlandskapet i hevd og for å gi utøverne i landbruket tilfredsstillende ar­ beidsvilkår og arbeidsforhold. Regjeringens støtteparti, Fremskrittspartiet, har flere ganger tatt til orde for å avvikle jordbruksavtalen som ordning. Også i regjeringspartiet Høyre har man hatt ster­ ke argumenter mot den landbrukspolitikken som hittil har vært ført. Kan nå landbruksministeren garantere at denne regjeringen vil sikre jordbruksavtalen som en god ordning, en ordning for å sikre et landbruk over hele lan­ det også i framtida? Eller vil denne regjeringen ta grep som vil svekke ordningen og det innhold som ordningen har? Statsråd Lars Sponheim: Regjeringen sier i sitt grunn­ lagsdokument, i Sem­erklæringen, at vi ønsker å opprett­ holde jordbruksavtalen. Så den garantien som her er et­ terlyst, kan jeg herved gi. Jordbruksavtalesystemet vil bli videreført basert på hovedavtalen. Men vi sier også at vi er opptatt av å se på hvordan dette fungerer, og om det går an å gjøre forenklinger og på annet vis forbedre selve jordbruksavtaleinstituttet. Det tror jeg alle vil være tjent med. Ikke minst er det viktig på et område som dette at vi kommer fram til så enkle systemer at folk flest er i stand til å eie kunnskaper om hvordan dette fungerer. Det har noe å gjøre med legitimi­ teten i befolkningen for å ha et system som dette og bru­ ke så mye penger av våre samlede fellesskapsmidler på et så viktig område som jordbruket. La meg også føye til, for jeg syns det er viktig å få sagt det i sluttfasen av denne sekvensen om landbrukspo­ litikk: Representanten Arnstad bruker veldig mye ordene «et variert landbruk». Jeg tror det er hele kjernen for å opprettholde et framtidig landbruk -- og jeg vil faktisk si «et mer variert landbruk». For litt av det som kan sies om norsk landbrukspolitikk og utviklingen fra midten av 1970­tallet og utover, er at man har vært relativt fokusert på volum, på modellbrukstenkning og ett marked for alle landbruksprodukter over hele landet osv. Men i fram­ tiden går det nok i retning av en mer variert tilbudsside, hvor det er mer mangfold av muligheter, mer mangfold av måter å samarbeide på, mer mangfold av måter å pro­ dusere på og mer mangfold av produkter og kanskje også det å bruke den evne som bønder har til å være selvsten­ dig næringsdrivende og leve av et regnskap -- til å gjøre mer enn det far og farfar gjorde på de samme gardsbru­ kene. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Aud Gaundal (A): Var det noe som forundret meg da jeg kom i næringskomiteen i høst, var det høyresidas po­ litikk overfor næringslivet. De har sjøl nærmest karakte­ risert Arbeiderpartiet som næringsfiendtlig, og sjøl trodd at de stod for den politikken som næringslivet ville ha. Men for å si det mildt: Det er ikke noen stående applaus for de nedskjæringene som er foreslått. Det er mer ståen­ de protest -- både fra høyrefolk og næringslivet. Romsdals Budstikke har karakterisert budsjettet fra Bondevik II­regjeringa som det mest distriktsfiendtlige som er lagt fram på lang tid. Og det sier litt når møbel­ giganten og høyrepolitikeren Ekornes går hardt ut offentlig mot det som er foreslått. Resultatet ble en halv milliard mer i lavrisikolån, men totalt en halv milliard mindre enn det Stoltenberg­regjeringa foreslo. Om ikke nedskjæringene er like store overalt, er det også vesentlige kutt andre steder. 10 mill. kr mindre til eksportfremmende tiltak er også etter min mening feil politikk til feil tid, fordi vi ser nedgangstendenser og in­ ternasjonale utfordringer. Det kuttes også, som det er sagt tidligere, 300 mill. kr på kap. 1150 Til gjennomfø­ ring av jordbruksavtalen. På årsbasis er det 600 mill. kr. Det er første gang i historien, sier Bondelaget, at det fra en regjering blir kutt i rammene forut for neste års jord­ bruksforhandlinger. Det vil si at en ved jordbruksforhandlingene i 2002 skal starte opp med basis i en inntektsreduksjon på 8 500 kr for bøndene. En skal ikke her forutsi resultatet av forhandlingene, men en kan ikke se bort fra at BU­ midlene kan bli borte. I valget mellom BU­midler og di­ rekte nedskjæringer i inntektene til bøndene tror jeg vi i hvert fall ikke skal utelukke den muligheten. Når det i Sem­erklæringa heter «Ny giv for landbru­ ket», får en lyst til å spørre: Hvor kommer nå den nye gi­ ven? Utfordringene er store og presset stort for norsk landbruk, både gjennom tolltariffer og WTO og ikke Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 725 minst ved at vi har et høgt kostnadsnivå i Norge. Vi be­ høver ikke Høyres og Fremskrittspartiets politikk i til­ legg. I så fall kan jeg vel være litt beroliget ut fra det landbruksminister Sponheim sier, og likeens av Kristelig Folkepartis hovedinnlegg her i kveld. Det er også en del nedskjæringer på andre steder i budsjettet, bl.a. en del på skog. I utgangspunktet skulle vi ha ønsket at Stoltenberg­regjeringas opprinnelige bud­ sjett ble vedtatt. Det er imidlertid en samlet komite som har ment at verdiskapingsprogrammet er viktig, og vi står også helt bak når komiteen samler seg om å foreslå at Regjeringa må legge fram et forslag om en endring av skogavgiftsordninga hvor beløpsgrensen oppheves og skattefordelen utvides. Vi mener at flertallsmerknadene under dette kapitlet er gode og gir signaler om ei god tid for skogbruket. Når det gjelder Nærings­ og handelsdepartementets kap. 938, står komiteen sammen, med unntak av Frem­ skrittspartiet. Det kapitlet gjelder omstillingstiltak i Sør­ Varanger, hvor Fremskrittspartiet vil kutte hele bevilg­ ningen på 40 mill. kr -- ikke så oppsiktsvekkende i seg selv, men det illustrerer hvilken politikk samarbeidsparti­ et til Bondevik II­regjeringa har her i Stortinget. At Fremskrittspartiet i tillegg i behandlinga av Kom­ munaldepartementets budsjett også har et prinsipielt standpunkt om å avvikle både Nord­Norge­tilskuddet og regionaltilskuddet, gjør ikke utfordringene noe mindre for den nåværende regjering. Fremskrittspartiet sier i Budsjett­innst. S. nr. 5 at «dagens distriktspolitikk min­ ner om en gråtekoneforestilling». Høyrepolitikk ser vi nok av om dagen. Det blir ikke bedre når Fremskrittspar­ tiet skal ha sine uttellinger, sannsynligvis mye større for budsjettåret 2003 enn for neste år. Jeg lurer oppriktig på når Kristelig Folkeparti skal få gjennomslag for noe av sin politikk. Eller har jeg og mange andre tatt så feil av hva dette partiet egentlig står for? Er de så høyrevridd som vedtakene i Stortinget vi­ ser? Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det budsjettet som Sam­ arbeidsregjeringen har lagt frem, innebærer viktige skritt for å bedre grunnlaget for verdiskaping i Norge. Den de­ batten vi har hatt hittil i dag, kan høres ut som en næ­ ringspolitisk dommedagsprofeti, som jeg tror er som de fleste andre dommedagsprofetier -- det er sjelden det blir slik. Budsjettet inneholder skatte­ og avgiftsletter som vil øke tilgangen på risikovillig kapital, forbedre vilkårene for kunnskapsbasert næringsliv og styrke det private eier­ skapet. Vi har prioritert å disponere den økte bruken av oljeinntekter som det nå er åpnet for, til først og fremst å bedre grunnlaget for den fremtidige vekst og verdiska­ ping i samfunnet vårt. For meg er det en fundamental erkjennelse at verdiene som skapes i næringslivet, er grunnlaget for velferd og sysselsetting. Gode arbeidsvil­ kår for bedriftene er derfor helt nødvendig for å trygge fremtidens velferd og bosetting. Økt satsing på infrastruktur er viktig for å redusere av­ standsulemper og legge til rette for næringsutvikling, særlig i distriktene. Den debatten vi har hatt i dag, har stort sett dreid seg om SND, og en skulle tro at verden ramler sammen og norsk næringsliv mister all konkur­ ransekraft i det øyeblikk vi ikke har nøyaktig de bevilg­ ningene som Stoltenberg­regjeringen foreskrev. Heldig­ vis er virkeligheten veldig langt derfra. Samarbeidsregjeringens budsjett innebærer en næ­ ringspolitisk kursendring med større fokus på de generel­ le rammebetingelsene og skatte­ og avgiftslettelser, slik at næringslivet blir konkurransedyktig. Dette står i sterk kontrast til arbeiderpartiregjeringens politikk, som på re­ kordtid gjennomførte kraftige skatte­ og avgiftsøkninger for næringslivet. Det er ingen tvil om at den delen av næringslivet som har størst gevinst av at vi får konkurransedyktige vilkår, er eksportindustrien. Hvor er eksportindustrien plassert i dette landet? Ligger den innenfor Ring 3 i Oslo, eller lig­ ger den kysten rundt? Det er distriktspolitikk av beste vare­ merke å sørge for at den delen av næringslivet får vil­ kår som gjør at man er konkurransedyktig internasjonalt. Det har vært snakket en del om virkemiddelapparatet. Jeg mener tiden definitivt er inne for å legge alle de vir­ kemidlene vi har, opp på bordet og stille det grunnleg­ gende spørsmålet: Er vi optimalt organisert for å nå de målene vi har, med de midlene vi har til disposisjon? Da synes det for meg som om de 12--15 virkemidlene vi har, som er organisert på forskjellige måter, med egne styrer og egne administrasjoner, ikke er en optimal måte å gjøre disse tingene på. Derfor ønsker jeg å ha en total gjen­ nomgang av virkemiddelapparatet. Når det gjelder statlig eierskap, har Regjeringen som mål å redusere det direkte statlige eierskapet i norsk næ­ ringsliv. Offentlig eide selskaper har over tid som regel dårligere avkastning på investert kapital og skaper færre verdier enn tilsvarende private selskaper. Den beste indi­ kasjonen på det er å se på årlig avkastning av aksjeverdi­ en av de selskapene vi til enhver tid har hatt. Da vil en få se tall som kanskje vil gjøre at noen vil revurdere sine synspunkter. Samtidig er det mange prinsipielle problemer knyttet til den rolleblandingen direkte statlig eierskap har og har hatt. Når det er sagt, er det viktig å forvalte statens eier­ skap mest mulig profesjonelt. Et ledd i dette er å samle forvaltningen av statens eierskap i ett departement. Sta­ ten kommer til å være en markert og stor eier i norsk næ­ ringsliv i -- jeg holdt på å si -- nesten uoverskuelig frem­ tid, på grunn av de størrelsene vi her snakker om. Så len­ ge vi som sitter i denne salen er politikere, er det ganske åpenbart at staten kommer til å være en stor eier. Det sta­ ten ikke har hatt siden krigen -- eller noen gang -- er en politikk for utøvelse av dette eierskapet. Ja, det er faktisk slik at flere av de store aksjepostene som tidligere indus­ triministre og næringsministre har sittet og forvaltet, er bedrifter de aldri har vært innom. Når det er 54 år siden vi etablerte Olivin, og det p.t. er slik at eieren aldri har vært på besøk i bedriften, kan det tyde på at Fellesfor­ bundet har rett i, da jeg i går kveld traff dem, at dette lan­ det aldri har hatt en politikk for utøvelse av det statlige eierskapet. Det ønsker vi å ta fatt i. Så kan vi diskutere Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 726 den ene eller den andre løsningen -- i hvert fall skal vi prøve å lage en politikk for dette. Tiden går fort. Når det gjelder refusjonsordninger for maritime næringer, er jeg glad for den endringen som nå blir gjort. Jeg synes det er viktig å ta vare på den mariti­ me clusteren. Jeg har invitert partene i maritim næring til møte 2. januar kl. 10, for å sette i gang en prosess, slik at vi ikke skal komme i den situasjonen i fremtiden som vi har vært i på hele 1990­tallet, nemlig en jo­jo­politikk på dette området. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Olav Akselsen (A): Då kan me i alle fall slå fast at me har eit felles ønske om å få meir stabile rammevilkår for denne viktige næringa. Eg må innrømma at eg har litt problem med å kjenna meg igjen i Noreg når det blir framstilt med Høgre­auge. Eg synest det kan vera rett å minna om at Noreg trass i alt er eit av dei landa i Europa der det er lågast arbeidsløyse, der industrien går best, og der det har vore størst overskot i privat næringsliv dei siste åra. Eg synest ein skal ha det med seg når ein skildrar det samfunnet me lever i. Samtidig må det vera slik at den kritikken som Høgre no rettar mot Arbeidarpartiet, også må gjelda ein del and­ re parti, inkludert Kristeleg Folkeparti. For Kristeleg Folke­ parti har vore delaktig i alle dei budsjetta som har vore lagde fram dei siste åra. Og når den nye regjeringa snak­ kar så mykje om renta, kan det vera greitt å minna om at det faktisk var under den førre Bondevik­regjeringa, etter budsjettvedtak saman med Høgre, at me fekk den sterke veksten i renta. I ein replikk i finansdebatten gratulerte eg næringsmi­ nisteren med fullt gjennomslag for Høgre sin politikk in­ ternt i Regjeringa. Og eg vil gjerne gjenta denne gratula­ sjonen i dag, og forsterka han. For tidlegare i dag stemde nemleg Kristeleg Folkeparti mot eit forslag om at fleirta­ let frå i vår knytt til distrikts­ og regionalpolitikken skul­ le vera retningsgjevande for Regjeringa sin politikk. Kristeleg Folkeparti stemde altså for å oppheva sitt eige vedtak frå i fjor. Og når ein les i innstillinga frå komite­ en, ser ein at Kristeleg Folkeparti ikkje berre har gått med på alle kutta, men dei har faktisk òg adoptert Høgre sin måte å argumentera på. Så det er all mogleg grunn til å gratulera Høgre med gjennomslag her. Så er det slik at både finansministeren, statsministeren og no næringsministeren seier at dette berre er byrjinga. Det skal med andre ord halde fram i same retning. Det må jo då bety at kutta skal bli større. Ein prøver no å ba­ gatellisera dei kutta som er gjorde i år. Er det fordi ein rek­ nar med at ein skal føreta endå større kutt neste år, og er det i så tilfelle det som er næringsministeren sine ønske? Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg har lært meg at man i politikken skal være på vakt når politiske motstandere bruker talerstolen til å gratulere en med noe. Det gjelder også nå. Det å få hyggelige klapp på skulderen bak i ro­ tunden, og ellers, fra politiske motstandere er jo alltid hyggelig, men når man får dem fra talerstolen, skal man være på vakt. Når det gjelder det å gratulere med fullt gjennomslag innenfor dette politikkområdet, har jeg jo forstått det slik at Arbeiderpartiets strategi -- veldig gjennomført, de skal ha all ære for hvor homogent de opptrer -- er at de har tenkt å plage Kristelig Folkeparti mest mulig i forhold til de situasjoner som måtte oppstå hvor de ikke fullt ut kan slutte seg til forslagene og velger å stemme imot. Da vil jeg i hvert fall si at det i dette budsjettet vi nå behandler, og i den innstillingen som foreligger, faktisk er slik at Arbeiderpartiet anført av Akselsen stemmer imot en del ting som han var med og fremmet fra regjeringskontor­ ene i St.prp. nr. 1 for 2001­2002. Det er en alminnelig godt kjent teknikk her i Stortinget at man fremmer for­ slag, ikke fordi man synes det er veldig viktig å fremme forslagene, men utelukkende i den hensikt å prøve å ram­ me politiske motstandere. Det er jo selvfølgelig også lov­ lig, men det er veldig lite fruktbart. Jeg hadde kanskje tenkt at man hadde hatt litt større visjoner knyttet til næ­ ringspolitikk enn det som jeg har registrert Arbeiderpar­ tiet har anlagt i dag. Det at vi på dette området viderefø­ rer den reduksjonen som er gjort på SND, som Arbeider­ partiet har stått for på 1990­tallet, kan jeg ikke si er noen veldig stor sak, slik jeg opplever det. Når det er sagt, er det slik at det ikke er denne regje­ ringens intensjon at vi ved gjennomgangen av virkemid­ delapparatet har som ambisjon å ha et lavere engasje­ ment for å bidra til nyskaping og innovasjon i norsk næ­ ringsliv. Det har aldri vært uttalt fra min side. Jeg er klar over at det en eller annen gang har vært henvist til en ar­ tikkel som stod i Aftenposten, men jeg ser det ikke slik. Og det er jo helt umulig å forestille seg at vi skal finansi­ ere de resterende 18--20 milliarder kr i skattelette med 2 milliarder kr i kutt. Om vi kuttet hele SND, ville vi ikke kunne finansiere dette. Jeg vurderer det slik at vi vil opp­ rettholde det nivået vi har hva gjelder å få i gang ny næ­ ringsvirksomhet i dette landet, og det gjelder for SND, og for så vidt for det øvrige virkemiddelapparatet. Øystein Hedstrøm (FrP): Næringsministeren var i sitt hovedinnlegg inne på SND, og han var også sterkt opptatt av det i sin svarreplikk. Det har jo vært et hoved­ tema i debatten nå i kveld. En del partier har også lagt seg på den samme linjen som enkelte uttalelser fra SND gir inntrykk av, at det nå skjer en omlegging av nærings­ politikken. Noe av det siste den forrige nærings­ og handelsmi­ nisteren, Grete Knudsen, gjorde, var å utnevne Bengt Martin Olsen til styreleder i Statens nærings­ og dis­ triktsutviklingsfond. Samtidig er både Grete Knudsen og Bengt Martin Olsen medeiere i et privat rådgivningsfir­ ma kalt GBM. Selv om både Knudsen og Olsen har gitt uttrykk for å kunne etterleve habilitetsreglene, og har gitt klart uttrykk for at det ikke er aktuelt å søke støtte hos SND, kan man mistenke en sammenblanding av roller ved at dette selskapet kan ha en døråpnerrolle til offentli­ ge kasser, og da ha et konkurransefortrinn fremfor andre tilsvarende selskaper. Kombinasjonen styreleder i SND Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 727 og privat rådgivning kan oppfattes som fordelaktig. Og når man ser på de uttalelsene som Bengt Martin Olsen kom med til VG i går, vil jeg si at det er direkte oppsikts­ vekkende. Jeg skal sitere det for denne forsamlingen hvis ikke alle har fått det med seg: «Han» -- underforstått Ansgar Gabrielsen -- «ønsker en styreleder i SND med en annen politisk bakgrunn». Meget oppsiktsvekkende av en styreleder å komme med en slik uttalelse. Når det gjelder habilitetsspørsmå­ let, er mitt spørsmål til næringsministeren: Er denne situ­ asjonen noe han kan leve med? E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­ sen. Statsråd Ansgar Gabrielsen: For et par uker siden hadde jeg møte med administrerende direktør og styre­ leder i SND for å gå gjennom det som blir budsjettsituasjo­ nen for SND, og diskuterte gjennomføringen av det. For­ rige mandag, på flyet hjem fra Brussel, leste jeg i Dag­ bladet der Grete Knudsen redegjorde for sin nye jobb og sitt nye firma, om hvem som var hennes kompanjong, og hva som var intensjonen med dette selskapet. Da hoppet jeg i flysetet, og tirsdag morgen gjorde jeg undersøkelser om hva denne forretningsideen var, og hva som skulle være dette selskapets anliggende. Jeg konkluderte veldig fort med at jeg ikke ønsker å ha styremedlemmer og slett ikke styreledere i virkemiddelapparatet som har en for­ retningsidé som det det her var snakk om. Da jeg i uken forut hadde samtaler med Bengt Martin Olsen om helt ordinære ting, var jeg for så vidt ikke klar over hvilken jobb vedkommende hadde. Jeg bad embetsverket ta en gjennomgang av alle sty­ rene i virkemiddelapparatet for å se om det var andre i en tilsvarende situasjon eller en som kunne likne på denne. Jeg kom fram til at det var det. Det vil si, ikke direkte, men det vil bli det i og med at lederen i Eksportrådet, Kaci Kullmann Five, skal begynne en tilnærmet lik virk­ somhet etter nyttår. Jeg tok da kontakt med lederen i Eksportrådet og presenterte mitt syn, som er at for meg er det utenkelig å ha den type konsulenter til styremedlem­ mer i noen av virkemiddelapparatene. Kaci Kullmann Five trakk da den konklusjon at hun ikke var aktuell i forhold til å ta gjenvalg i Eksportrådet. Jeg har i dag i te­ lefonsamtale med Bengt Martin Olsen redegjort for hva som er min holdning til dette, og Bengt Martin Olsen trakk den konklusjon at han ville trekke seg fra styrele­ dervervet i SND. Vi hadde en grei samtale. Både Kaci Kullmann Five og Bengt Martin Olsen er personer som jeg har full tillit til i alle sammenhenger. Det har ingen ting med det å gjøre, og det har slett ikke noe å gjøre med hvilken partikulør det måtte dreie seg om. Men jeg øn­ sker altså ikke å ha den slags konsulenter i virkemiddel­ apparatet under Nærings­ og handelsdepartementet. Karin Andersen (SV): SV og Regjeringen er svært uenige om statlig eierskapspolitikk. Men hvis vi for et øyeblikk kunne se bort fra de prinsipielle uenighetene og se på hvordan verden er, tror jeg både næringsministeren og vi kan være enig i at en fungerende og sterk rettsstat er en forutsetning for at fri flyt av kapital ikke skal resul­ tere i røverkapitalisme. Den 26. november holdt Eva Joly, fransk korrupsjons­ jeger, foredrag i Polyteknisk Forening. Det var et fore­ drag som en næringsminister burde merke seg. Hun sa: «Alle er glade for at Yukos investerer i Kværner, men ingen spør hvor pengene kommer fra», og hun fortsatte: «Hvorfor finner vi oss i at enorme summer går ukon­ trollert gjennom stråselskaper og skatteparadiser». Og hun svarte: «Fordi økonomisk kriminalitet bare angår pene mennesker man ikke er redde for og som ikke stjeler for gamle damer». Hun mente at nordmenn lider av virkelighetsbenektel­ se, og at vi har lyst til å tro godt om alle. Jeg har lyst til å spørre næringsministeren som var opptatt av ordnede forhold for næringslivet: Jeg har ikke registrert noen aktivitet fra næringsministeren for å verge norske bedrifter og norske verdier mot slik røverkapita­ lisme og spekulasjon. Vil næringsministeren av prinsipi­ elle grunner sitte dørgende stille og se på at hvem som helst med hva slags penger som helst skal kunne kjøpe opp store norske hjørnesteinsbedrifter nesten for vrak­ panten i redsel for at staten skal kunne bli sittende med noe mer eierskap enn det man gjør i dag? Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg tror jeg -- i hvert fall tidvis -- deler Karin Andersens bekymring for en del av det som foregår i norsk og i internasjonalt næringsliv. Yukos eller andre som Karin Andersen måtte mistenke for å ha midler som ikke er fremskaffet på legalt vis, har bekymret enkelte. På den annen side var det et ikke ube­ tydelig press fra medlemmer i denne sal, også fra med­ lemmer i næringskomiteen, som mente at næringsminis­ teren burde gå ut og virkelig støtte opp om dette tilbudet fra Yukos. Det var Senterpartiets anliggende. Så her er det press fra flere retninger. Røverkapitalisme eller ikke røverkapitalisme -- det som er situasjonen, er at det som vi jobber for, og som det er bred politisk enighet om, er at vi må inngjerde den kapitalismen vi praktiserer, ta bort utskuddene og lage regler som gjør at vi kan unngå de verste utslagene. Men poenget er at det ikke er noe alternativ til dette systemet. For meg er det relativt utenkelig at jeg skulle granske hjerte og nyrer til norske og utenlandske aksjonærer som vil gjøre oppkjøp i norske bedrifter, og si at de ikke har en slik moralsk standard eller at de har skaffet pengene på et vis som ikke er forenlig med den moralske standar­ den jeg måtte ha, og at jeg av den grunn velger å bruke statlige midler for å gå inn og kjøpe. Jeg kan vanskelig forestille meg at det er noe i nærheten av et politisk fler­ tall i denne forsamling som mener at det skulle være be­ veggrunner f.eks. for at man gikk inn i Kværner. At vi skulle ha brukt 1, 2 eller 3 milliarder kr til å kjøpe opp Kværner fordi vi var engstelige for at midlene fra de and­ re aksjonærene ikke skulle holde en moralsk standard Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 728 som ville passere hos oss, anser jeg som helt utenkelig og en måte å agere på i markedet som jeg ikke oppfatter som praktikabel i det hele tatt. Marit Arnstad (Sp): La meg først få lov å si at det er helt riktig at det er enkelte i Senterpartiet som har vært opptatt av at statsråden iallfall burde ha vist en smule in­ teresse for hvordan den norske virksomheten knyttet til Kværner kunne sikres, og om staten burde ha en rolle i forhold til det, faren for konkurs tatt i betraktning. Nå slapp man heldigvis det denne gangen, det er ikke sikkert man er like heldig en annen gang. Statsråden sa i sitt innlegg: Hvem kan vel tro at vi skal finansiere de neste 18--20 milliarder kr i skattelette på en 2--3 milliarder kr i næringsvirksomhet? Nei, det er det vi lurer på. Hvordan skal man finansiere de neste 18-- 20 milliarder kr i skattelette når man allerede i dette bud­ sjettet så åpenbart er nødt til å kutte i områder der det rammer viktig næringsvirksomhet, og der det åpenbart smerter innad i Regjeringen. Jeg er ikke opptatt av å stå på denne talerstolen og ramme enkeltpartier, og jeg vil heller ikke bli mistenkt for å gjøre det. Men jeg er opptatt av sakene og de konsekvensene en mulig omlegging av næringsvirksomhet kan få. Næringsministeren sa i sitt innlegg under finansdebat­ ten at han ikke har mottatt én eneste negativ reaksjon. Da må jeg si at jeg føler det slik at hvis det er tilfellet, er en­ ten statsråden både døv og blind, eller så har han levd i en helt annen verden enn det Stortingets næringskomite har gjort som har møtt reaksjoner fra hele landet. Ulik næringsvirksomhet -- NHO, Bedriftsforbundet til og med, har reagert kraftig på de nedskjæringene vi ser, bl.a. når det gjelder SND. Så vil det jo ikke bli kompensert ved skattelette for dem som er nyetablerere og for småbedrifter. Det er hel­ ler ikke slik at Regjeringens oppfatning av at dette er god tilgang på privat kapital, deles verken av næringslivet sjøl eller av komiteens samlede merknader i innstillin­ gen. Tvert imot peker komiteen og næringslivsaktører på at konjunkturene er nedadgående og at tilgangen på pri­ vat kapital blir strammere. Så spørsmålet blir om statsrå­ den stiller seg fullstendig likegyldig til de reaksjonene som har kommet, og om den kursendringen han har varslet i Aftenposten, der spesifikke næringstiltak skal bygges ned, skal fortsette. Hva blir så det neste som skal kuttes? Statsråd Ansgar Gabrielsen: Først til måten å agere på i Kværner­saken. Jeg tror faktisk at man ikke skal se bort fra at da Regjeringen holdt en helt stram kurs i for­ hold til hvordan vi hadde tenkt å agere eller ikke agere i Kværner­saken, var det en medvirkende årsak til at sty­ ret, aksjonærer og finanskreditorer tok innover seg det faktum at dette måtte vi løse. Det var heldigvis et bredt politisk flertall for at dette skulle gjøres. Det betyr ikke at ikke Næringsdepartementet var involvert i samtaler -- jeg hadde nær sagt -- både natt og dag knyttet til den saken. Men det som var gjort stjerneklart fra første stund, var: Det er ikke aktuelt å gå inn og overta der aksjonærene ikke er villige til å gå inn med mer kapital. Det vil også være mitt generelle utgangspunkt i andre saker som måt­ te oppstå. Så er det ikke riktig, som Arnstad prøver å fremstille det som, at jeg i finansdebatten sa at jeg ikke hadde mot­ tatt noen negative reaksjoner. Jeg sa at jeg ikke har mot­ tatt noen reaksjoner som er slik at man vil bytte ut det budsjettet som i dag er til behandling, med det som var alternativet. Det har jeg ikke fått. Jeg er fullstendig klar over at Høyre­folk som driver næringsvirksomhet, ikke er annerledes enn senterpartifolk som driver nærings­ virksomhet. De er, i den grad de er i posisjon til å få of­ fentlige midler til et eller annet prosjekt, like opptatt av å få disse tingene. Det skal det heller ikke herske noen tvil om. Når det gjelder eventuelle fremtidige skattereduksjo­ ner som måtte komme og hvordan det skal finansieres, er det klart at det, som Arnstad utmerket godt vet, er mange alternativer til det å kutte i budsjettet. Det var også i re­ gjeringen Stoltenbergs opplegg finansiert på andre måter enn ved kutt. Men vi vet at når først et budsjett er lagt frem og man har laget rammene, er det bare én måte å gjøre det på, og det er ved kutt. Og det er det som er gjort. Neste års budsjett vil nok inneholde nye skattere­ duksjoner, finansiert på andre måter. Olav Akselsen (A): Eg var litt usikker på om statsrå­ den svarte på min første replikk. Dersom eg forstod han rett, skulle det ikkje komma ytterlegare kutt på SND og dei andre næringstiltaka innanfor Næringsdepartemen­ tets budsjett. Eg håpar han kan stadfesta det, slik at ein veit at til neste år er iallfall dette eit av dei områda som er skjerma for ytterlegare kutt. Næringsministeren sa noko anna -- eg hugsar ikkje ak­ kurat ordrett korleis han uttrykte seg, men det var noko i retning av at desse kutta som no var gjorde i SND, var ik­ kje så farlege, dei hadde ikkje så mykje å seia. Eg kan ha ei viss forståing for at han meiner det, for han har jo kjempa for desse kutta i mange år gjennom sitt virke i næringskomiteen, og er sjølvsagt derfor glad for at han endeleg har fått gjennomslag. Men det er altså slik at det er mange som er ueinige med næringsministeren på dette området. Dersom ein ser på alle dei førespurnadene som har kome til næringskomiteen -- og eg vil tru at ein del av dei kopiane hamnar i Næringsdepartementet -- ser ein at svært mange synest at desse kutta er alvorlege. Folk rea­ gerer. Mange føler at deira planar om å starta eiga næ­ ringsverksemd fell i grus. Spørsmålet er: Tar desse per­ sonane feil? Tar dei feil når dei hevdar at desse kutta er alvorlege? Når Høgre­ordførarar rykkjer ut og seier at det nye budsjettet frå Regjeringa er eit slag mot deira kommunar, og når dei påstår at den nye regjeringa frem­ jar ein distriktsfiendtleg næringspolitikk, som bl.a. ord­ føraren i Kvænangen, som er medlem av Høgre, gjer -- tar dei feil? Er det berre næringsministeren som har rett når han påstår at desse kutta ikkje er så farlege og ikkje har så stor betydning? Statsråd Ansgar Gabrielsen: Nei, representanten Aksel­ sen skal ikke være redd for at jeg skal si at det er bare Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 729 næringsministeren som har rett. Det kunne aldri falle meg inn. Men nå er ikke dette noen eksakt vitenskap, hva som er det mest virkningsfulle for å ta vare på det nærings­ livet vi har, og for å stimulere til nytt. Jeg føler meg rime­ lig overbevist om at hvis det var slik at bevilgningene til SND var det som skulle til for å realisere visjonen om et sterkt næringsliv når oljeinntektene begynner å falle, da hadde ikke Arbeiderpartiet redusert overføringene til SND hvert år siden 1993. Det er jeg brennsikker på. Akselsen hadde aldri som statsråd akseptert å sitte i en regjering som reduserer disse, hvis det var slik at dette var avgjørende for norsk sysselsetting og for å få et fremtidig næringsliv. Jeg tror at det vil være et samspill mellom flere virke­ midler som gjør at vi har et konkurransedyktig nærings­ liv. Men er det én ting jeg føler meg veldig overbevist om, må det være at den vekten man legger på SND, også i denne debatten, ikke står i rimelig forhold til betydnin­ gen av det for å ha et sterkt næringsliv i fremtiden. Det føler jeg meg veldig sikker på. Jeg tror vi skal flytte fo­ kus litt når det gjelder virkemiddelapparatet, som jeg har sagt tidligere, i retning av oppstartingsfasen. Og da kan vi antakeligvis gjøre det innenfor de rammene som vi nå har satt. Det er faktisk slik at vi bruker flere hundre milli­ oner kroner på å administrere disse tingene. Vi har et ganske tungt og svært virkemiddelapparat, og jeg tror de­ finitivt vi kan oppnå det vi er ute etter, med en slankere organisasjon og innenfor de rammene vi har satt. Og så er det spørsmålet: Tar Høyre­ordførerne feil -- som har sendt brev om at de ikke setter pris på at det blir kuttet i overføringer til kommunale næringsfond? Nå har jeg også vært ordfører et par perioder og vært styreleder i næringsfond. Jeg stilte meg alltid et spørsmål når vi be­ vilget disse pengene: Er det på tross av disse bevilgnin­ gene eller er det på grunn av dem vi får arbeidsplasser? Noe sikkert svar har jeg heller ikke fått i dag. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Lodve Solholm (FrP): Det blir hevda av forskarar at maritim sektor kan gi oss ei framtidig inntekt i dette lan­ det på om lag 250 milliardar kr i året totalt sett, då med­ rekna konvensjonelt fiskeri, havbruk og havbeite og den industrien som skal surfe desse næringane. Korleis skal vi då kunne klare å ta ut dette potensialet? Lagar vi ein politikk som gjer det mogleg? I eit replikkordskifte tidlegare i dag hevda Marit Arn­ stad frå Senterpartiet at det er rett og riktig å gjere det vi no gjer, nemleg å setje ei avgrensing for dette i form av konsesjonar. Mi og Framstegspartiet si meining er at den sterke konsesjonsordninga vi i dag har, er eit hinder for at vi skal kunne klare ei framtidig utvikling i denne næringa slik at den kan bli det potensialet, at den kan ta over for dei oljeinntektene som vi har i dag. Vi veit -- og ein del av representantane kjenner litt til Møre og Romsdal -- at på ei ferjestrekning i Storfjorden mellom Magerholm og Aursnes tek ferja ca. 10--15 mi­ nutt over, og det går to ferjer. Dersom vi tek det rektan­ gelet som desse to ferjene lagar over fjorden, er det eit areal som tilsvarer det totale arealet som oppdrettsnærin­ ga i Noreg brukar i dag. Og så seier fleirtalet i denne sa­ len at vi har mangel på areal i Noreg for oppdrettsnærin­ ga, og derfor må vi innføre konsesjonar. 40 stk. skal vi ha. Og så klarte Schjøtt­Pedersen å få dei fleste opp til Finnmark og Nord­Noreg. Vi fekk to i Møre og Roms­ dal, som er eit av dei største fiskerifylka og oppdrettsfyl­ ka. Det er det største fiskerifylket, og det er eit av dei største i eksportnæringa. Vi klarer dette, vi. Og dersom vi held fram slik, sikkert tiljubla av SV og Senterpartiet, ja, så skuslar vi vekk den moglegheita som vi har ved at det­ te kan bli ei vekstnæring og gi oss dei inntektene som skal til for at vi skal kunne vidareføre det velferdssam­ funnet som vi har. Eg håpar at statsråden og den nye regjeringa vil sjå dei moglegheitene som ligg i denne næringa, at dette kan vere distriktsarbeidsplassar i framtida. Eg er iallfall opti­ mist, eg har tru på distrikta. Eg har sjølv valt å bu i eit distrikt, og eg kjem aldri til å flytte til sentrale strøk, for eg synest at dei sentrale strøka er så usentrale. Men då må vi gi oss moglegheita til å kunne drifte dette. Då må det også vere moglegheiter for å klare å få til ei regule­ ring av fiskeflåten som gjer at den overkapasiteten som i dag er der, blir med. Men då kan vi ikkje gjere sånn som senterpartistatsrå­ der har halde på med i alle år, å lage ei metergrense, som har ført til at vi har fått historias største kapasitetsopp­ bygging i fiskeflåten av båtar under 28 meter. No har vi rett nok redusert litt i ringnotflåten fordi einheitskvota har gitt den verknaden. Men vi har fått enorm kapasitets­ oppbygging av båtar under 28 meter. Derfor er det etter mitt skjønn også her ei reguleringsgrense som er totalt næringsfiendtleg, og ein oppnår ikkje det ein ønskjer, nemleg å få ein kapasitet i fiskeflåten som gjer at ein kan hauste denne marine ressursen berekraftig. Då skal eg berre til slutt nemne dette med berekraftig hausting. Skal vi kunne klare å bevare fiskeressursen, må Regjeringa og Stortinget no ta eit tak for at vi skal få ei berekraftig hausting av dei marine ressursane. Då må vi no snart starte ei større kapasitetsauking innafor uttaket av vågekval og sel. Eg håpar statsråden kan nemne det i innlegget sitt. Åsa Elvik (SV): Det kunne vore freistande å bruke taletida på å svare føregåande talar, men eg skal heller snakke for meg sjølv og SV. Spådommen om at dei marine næringane har ei lysande framtid som nasjonale vekstnæringar, har blitt gjentatt til det keisame frå denne talarstolen og frå andre liknande talarstolar. Om ein slik spådom skal bli sann eller ikkje, er nettopp opp til denne forsamlinga å avgje­ re. Det krev at vi trør rett i ressursforvaltninga. Det krev at vi har kunnskap til å vite kva som er ei fornuftig for­ valtning. For SV er utgangspunktet i næringspolitikken at res­ sursane våre må forvaltast ut frå omsynet til berekraft viss vi ønskjer at framtidige generasjonar skal få glede av dei. Eg innrømmer gjerne at eg vart sjarmert då eg fann Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 730 eit blad frå Naturvernforbundet der dei påpeikte: «Vi har ikkje arva jorda av forfedrane våre, vi har lånt ho av et­ terkommarane våre.» Viss vi ikkje legg det perspektivet til grunn i ressursforvaltninga og næringspolitikken, då er vi på ville vegar. No kjenner eg at eg har lyst til å bruke eit par minutt på forvaltninga av den norsk­arktiske torsken, men eg skal spare presidenten og taletida mi til saka kjem opp på eit meir eigna tidspunkt enn i budsjettdebatten. Men mis­ forstå meg rett: Også budsjettdebatten handlar om res­ sursforvaltning, for om ein ønskjer at dei marine næring­ ane skal vere framtidige vekstnæringar, så er ein nøydd til å forvalte ressursane rett. Fiskeri­ og havbruksnæringa står overfor ei rekkje utfordringar. Konfliktar knytte til arealbruk, miljø og rekruttering er nokre slike. Det er nødvendig å stille ein del kritiske spørsmål til den nasjonale vekstnæringa nr. 1, havbruksnæringa. Eg skal ikkje ta for meg alle no, for eg reknar med det kjem seinare høve til å ta ein grundigare diskusjon om dette. Men for å ta ei problemstilling som illustrerer poenget: Med den veksten som havbruksnæringa er spådd, tilseier prognosane at det om ikkje mange år vil vere problem med å skaffe fôr nok til næringa. I så måte saknar SV meir offensiv satsing på forsking og utvikling i denne næringa. Og vi saknar forskings­ og utviklingsarbeid som i større grad er miljørelatert. Grunnen til at eg i det heile tatt er interessert i næ­ ringspolitikk, er at busetjinga i distrikta er avhengig av næringsutviklinga. Framleis er fiskerinæringa grunnlaget for busetjinga langs kysten. I denne samanhengen er det fleire forhold det er for lite offentleg debatt rundt. Eitt forhold er rekruttering. Rekruttering er ikkje ute­ lukkande eit offentleg ansvar, men vi er nøydde til å vere med og ta ansvar for at folk vel å satse innafor fiskeri­ næringa. I SV sitt alternative budsjett har vi derfor sett av pengar til rekrutteringstiltak av ulike slag. Dette var det ikkje rom for innafor den ramma som regjeringspartia og Framstegspartiet vedtok. Det er dessutan ei vesentleg utfordring for fiskeri­ næringa at veldig lite av vidareforedlinga skjer innalands. Dette er ikkje eit problem ein løyser ved å flytte ein mil­ lion eller to. Her må det offentlege og det private, kom­ mune og stat, dra lasset saman. Vi la inn pengar i vårt al­ ternative budsjett til eit forprosjekt som kunne byrje job­ ben med dette. Det er det heller ikkje rom for. Men eg skulle tru, og eg håpar, at dette er noko som bekymrar fleire enn oss, og at det er ei sak som vi kan komme tilba­ ke til. SV legg vesentleg vekt på kunnskap som innsatsfak­ tor i all verdiskaping. Eg meiner det er ein føresetnad at ein satsar på forsking og utvikling om vi ønskjer at den norske fiskeri­ og havbruksnæringa skal vere verdsleian­ de i framtida. Derfor har vi prioritert satsing på forsking og utvikling i vårt alternative budsjett. Og eg er lei meg for at Regjeringa går i feil retning ved å kutte i tilskota til næringsretta FoU i budsjettet til marin sektor. Det er ikkje så lenge sidan eg vart frelst på fisk, men er det noko den næringa treng, så er det faktisk folk som er litt frelste og som ser på ting med litt nye auge. Eg re­ gistrerer, og kan ikkje anna enn ta til etterretning, at sta­ ten og Noregs Fiskarlag har blitt einige om ein fiskeri­ avtale til ein prislapp på 90 mill. kr. No er eg redd for at det ressursuttaket vi driv med i Barentshavet, kjem til å gi oss ein situasjon om ikkje så veldig mange år der staten er nøydd til å trø til med atskilleg meir pengar enn 90 mill. kr om ikkje kysten skal avfolkast. Eg hadde hel­ ler sett at ein var føre var, sette kvotane lågare og auka det statlege engasjementet for sosiale ordningar for fiska­ rane i staden for å gå baklengs inn i framtida med russa­ rane som unnskyldning. Fiskarane har som yrkesgruppe dårlege sosiale ord­ ningar. Eg ser at pila for ramma for fiskeriavtalen går brått nedover. Eg veit at det ikkje er så mykje anna eg kan gjere i denne samanhengen enn å uttrykkje ønske om at dei sosiale ordningane for fiskarane blir vidareførte og vidareutvikla i neste budsjettperiode. Og eg skal vere med og passe på at det i alle høve er litt merksemd på det. Eg er glad for at det er teikn i tida som tyder på at fis­ keripolitikken er på tur høgare opp på dagsordenen. Det er eg veldig glad for. Så sjølv om eg vart litt «surken» av budsjettet til Regjeringa, så har eg håp om at vi kan finne nye alliansar når det gjeld det som faktisk er den største utfordringa for framtida, nemleg ressursforvaltninga av fiskeri­ og havbruksnæringa. Rigmor Andersen Eide (KrF): La meg innlednings­ vis si litt om budsjettkapitlene jeg er saksordfører for. Jeg er glad for at det er et bredt flertall som stiller seg bak forslaget om å øke bevilgningene til Narviktelefone­ ne og Bedin. Resultatene fra disse er gode, brukerne er godt fornøyd, og over 90 pst. av brukerne er bedrifter med mindre enn ti ansatte. Dette er et tilbud til små be­ drifter som blir brukt og verdsatt. En samlet komite er nå enig om at formålet med det nye investeringsselskapet skal være å bedre tilgangen på risikovillig kapital og egenkapital for det nyskapende forskningsbaserte næringslivet. Det er også enighet om at selskapet skal være en kommersiell aktør med stor grad av autonomi, og at det er viktig at selskapet blir en lang­ siktig investor som kan styrke norske kompetansemiljø og kontakten mellom disse. Jeg er glad for at det i dag blir tilslutning til Regjerin­ gens forslag til fiskeribudsjett uten endringer innenfor de rammene som ble vedtatt av Stortinget den 28. novem­ ber. Grunnlaget for utviklingen i fiskerinæringen avhenger av en rekke faktorer. Jeg vil innledningsvis trekke fram to av dem. Det helt grunnleggende og totalt avgjørende er en langsiktig og bærekraftig forvaltning av fiskeres­ sursene. Uten en langsiktig forvaltning der en tar på alvor at dette er en fornybar ressurs som ikke kan overbeskat­ tes, vil vi ikke få den utviklingen innen fiskerinæringen som vi alle ønsker. Den andre viktige faktoren jeg vil trekke fram, er de generelle rammevilkårene for nærings­ livet. Fiskerinæringen er vår nest viktigste eksportnæring og er blant de mest konkurranseutsatte. Budsjettet slik det er foreslått av Samarbeidsregjeringen, legger stor Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 731 vekt på ressurskontroll og innsats for å utløse verdiska­ pingspotensialet i fiskeri og havbruk. Regjeringen legger vekt på å utvikle torsk som kom­ mersiell oppdrettsfisk og satser på utbygging av hav­ bruksforvaltningen og trygg sjømat. Sammenlignet med saldert budsjett for i fjor innebærer budsjettet vi i dag vedtar, en styrking av forvaltningen med 31 mill. kr til Fiskeridirektoratet. Dette skal dekke økt innsats for res­ surskontroll og styrket havbruksforvaltning. Inkludert i dette er også en økt bevilgning til Ernæringsinstituttet til trygg sjømat. Det er helt avgjørende for fiskeri­ og hav­ bruksnæringen at norsk sjømat er trygg og oppleves som trygg. Det er i denne sammenheng også verdt å trekke fram den innsatsen Regjeringen gjør for å stoppe utslip­ pene fra Sellafield. Det er også viktig for norsk fiskeri­ næring. Budsjettet innebærer en nominell økning i forsknings­ innsatsen i forhold til 2001 på nesten 400 mill. kr. Det meste av økningen er knyttet til bevilgningen til nytt forskningsfartøy ved Havforskningsinstituttet. Mulighe­ ten til effektive FoU­prosjekt er en forutsetning for en fortsatt konkurransedyktig norsk fiskerinæring. Norsk distriktspolitikk er i stor grad basert på utnyt­ ting av naturressursene, og nærheten til ressursene har vært avgjørende for svært mye av næringslivet. Vekst i havbruksnæringen vil derfor styrke næringslivet i distrik­ tene. Denne utviklingen vil ikke minst avhenge av at vi lykkes med utviklingen av oppdrett av nye marine arter. Dersom det legges til rette for dette, vil vekst i havbruks­ næringen gi positive ringvirkninger for det lokale næ­ ringsliv og styrke grunnlaget for bosettingen i distrikte­ ne. I en slik sammenheng vil gode samferdselsløsninger i distriktene være svært viktig. Som en del av endringene som er gjort i budsjettet, er det lagt inn midler til en nettolønnsordning for fergerede­ rier i utenriksfart. Utgiftene til ordningen er beregnet for høyt. Jeg er glad for at et flertall står bak forslaget om at de innsparte midlene i forhold til Regjeringens estimat skal brukes til å øke refusjonssatsen for fartøyer i petro­ leumssektoren og til brønnbåter. Økt refusjonssats for brønnbåtene vil bidra til reduserte kostnader for hav­ bruksnæringen. Samarbeidsregjeringen ønsker gode rammebetingel­ ser for norsk skipsfart. Derfor er det viktig med en åpen dialog som viser utfordringene vi står overfor, og som finner framtidsrettede løsninger og tiltak som sikrer at våre sjøfolk er konkurransedyktige. Jeg vil oppsummere med at det budsjettet vi i dag får vedtatt, legger til rette for en fiskeri­ og havbrukspolitikk som vil bidra til økt verdiskaping i en lønnsom og bære­ kraftig fiskeri­ og havbruksnæring. O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde her overtatt presidentplassen. Grethe Fossli (A): «Den teknologiske utviklingen og globaliseringen av økonomien stiller stadig nye krav til bedriftenes konkurransekraft, innovasjonsevne og omstillingsdyktighet. Forbrukerne stiller også stadig nye krav til produktenes kvaliteter og egenskaper. Norsk industri har tradisjonelt hatt en overvekt av be­ drifter som har utnyttet naturressurser til produksjon av varer med lav foredlingsgrad, der masseproduksjon og lave priser ofte står i fokus. Økt globalisering inne­ bærer imidlertid at bedriftene etter hvert får tilgang til de samme produksjonsmetodene, og at produktene kvalitetsmessig blir mer og mer like. For å overleve i en stadig skjerpet internasjonal konkurranse, er det derfor nødvendig at en bedrift kan tilby produkter og tjenester som skiller seg ut. Ved å øke foredlingsgra­ den og satse på design og kvalitet, er det mulig å ska­ pe produkter som forbrukerne også i fremtiden vil være villige til å betale for. En strategisk satsing på design kan derfor bli et viktig konkurransefortrinn i et høykostland som Norge.» Jeg tror statsråd Ansgar Gabrielsen kjenner igjen disse ordene, for dette sa han i sin åpningstale til Designdagen i Oslo 28. november -- altså bare for noen dager siden. Og jeg er så enig i det Ansgar Gabrielsen sa. Men så slut­ ter også enigheten mellom han og meg. For statsrådens svar på dette er å slette SNDs program for næringsrettet design fra budsjettet. Festtalen han holdt på Designda­ gen, var derfor en merkelig tale. At vi i Norge bør satse på design, betyr for næringsministeren at alle andre i norsk næringsliv bør satse på design, bare ikke med noe særlig støtte fra staten. Heldigvis har han ikke fått øde­ legge for den satsingen som regjeringen Stoltenberg har gjort på Norsk Designråd. Jeg håper derfor at de med den økningen de vil få, kan fortsette med den gode jobben de gjør, og også bidra der SND antagelig ikke lenger har mulighet. Hva som nå vil skje med samarbeidsavtalen for de­ signutviklingsarbeidet mellom Norsk Designråd og Sta­ tens nærings­ og distriktsutviklingsfond, er jeg veldig usikker på. Gjennom denne samarbeidsavtalen hadde de to institusjonene nettopp gjort en arbeidsdeling, hvor Norsk Designråd skulle bidra til økt verdiskaping i norsk næringsliv ved å fremme design gjennom informasjon, rådgiving, formidling og opplæring, mens SND skulle bidra til økt verdiskaping i norsk næringsliv gjennom til­ førsel av kapital og iverksetting av tiltak. Dette flotte samarbeidet skulle føre til -- bedre konkurranseevne og lønnsomhet -- økt kompetanse, omstilling og innovasjon -- økt nyskaping og bedre utnyttelse av landets ressur­ ser Dette er hva næringsministeren nå tydeligvis ikke ønsker skal skje. En av de satsingene som antagelig nå må skrinlegges, er planene om designrådgivere i SNDs 18 regioner -- synd, for dette rammer! Det er flere programmer i SND som er radert bort av regjeringen Bondevik II. Jeg skal bare kort nevne BIT­ programmet, programmet for bransjeorienterte IT­pro­ sjekter for effektiv forretningsdrift, VeRDI, nasjonalt program for elektronisk handel, og ENT, etablering med ny teknologi. Jeg kunne si like mye om disse program­ mene som jeg har sagt om programmet for næringsrettet design, men tiden strekker ikke til. Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 732 Helt til slutt har jeg lyst til å sitere litt fra et av de mange brevene vi har fått i forbindelse med kuttene i SND, for statsråden sa i sitt innlegg at han ikke har hørt så mye negativt, og at folk er positive når man snakker om skattelette. Lederen i bedriften First Tracking AS i Ulset i Bergen sier følgende i brev til noen av komiteens medlemmer: «Som gründer og med nyetablert bedrift siden feb­ ruar 2000 har jeg opplevd medgang og motgang. Når jeg nå ser statsbudsjettet for 2002 og konsekvenser det får for SND og ordninger vi er helt avhengig av, må jeg atter en gang konstatere: Det skal ikke være lett -- men det får da være grenser! Jeg ønsker svar ... om hvilke alternative støtteord­ ninger vi nå kan forvente å skulle benytte. (Ønsker ikke svada svar om at FUNN er erstattet med skattelet­ te ordninger -- det angår ikke bedrifter i en tidlig fase! Ei heller etablererstipend -- vi er forbi stadiet hvor vi leker med tanken på å starte opp virksomhet!)» For meg er dette et av mange bevis for at det regjerin­ gen Bondevik nå gjør, er feil. Skattelette skaper ikke nye spennende arbeidsplasser, de har ikke så store inntekter, og de er ikke i stand til å betale skatt foreløpig. Så jeg be­ klager det som Kristelig Folkeparti nå er med på. Statsråd Svein Ludvigsen: I Sem­erklæringen under­ streker Samarbeidsregjeringen viktigheten av å utvikle et vekstkraftig næringsliv som kan redusere avhengigheten av olje­ og gassvirksomheten. Utnytting og foredling av naturressurser er grunnlaget for en stor del av norsk næ­ ringsliv, og er også det viktigste grunnlaget for sysselset­ ting og bosetting i distriktene. Verdiskapings og syssel­ settingspotensialet i fiskeri­ og havbruksnæringen er stort, og Regjeringens politikk skal bidra til at dette po­ tensialet kan realiseres. Jeg er også tilfreds med at flertal­ let i næringskomiteen støtter alle forslag i Fiskerideparte­ mentets budsjettframlegg. De skatte­ og avgiftskutt som Regjeringen har fore­ slått i tillegg, vil gi en internasjonal konkurranseutsatt næring som fiskeri­ og havbruksnæringen betydelig bed­ re rammevilkår. En ansvarlig økonomisk politikk med lav pris­ og kostnadsvekst er det mest effektive virke­ middelet for å oppnå økt konkurransekraft for en næring, og for å sikre større grad av egenfinansiering av nyska­ ping og utvikling. Et viktig mål med Regjeringens øko­ nomiske politikk er også å legge til rette for at rentenivå­ et kan gå ned. Det betyr ytterligere kostnadskutt i bedrif­ ter og i fiskefartøyer. Jeg er helt enig med representanten Ivar Kristiansen, som i sitt innlegg understreket at en effektiv og god kon­ troll med hva som tas opp av havet, er en helt nødvendig forutsetning for å få til en bærekraftig ressursutnyttelse. Jeg kan også bekrefte at en bærekraftig ressursutnyttelse er avhengig av en økosystemforvaltning som inkluderer sjøpattedyrene hval og sel, slik representanten Solholm fastslo. Arbeidet med å komme ulovlighetene i fiskerinærin­ gen til livs skal derfor fortsette med uforminsket styrke. Dette er også fulgt opp i budsjettforslaget ved at en stor del av realøkningen på 31 mill. kr på Fiskeridirektoratets budsjett er satt av til ressurskontroll. Disse midlene skal gå til å styrke bemanningen til kontrollinstans på kaikan­ ten og på havet, og til prosjekter som kan utnytte tekno­ logien til en mest mulig effektiv kontroll. Utveksling av informasjon mellom kontrollinstansene og andre offentlige organer skal styrkes, og det skal utvi­ kles et system for elektronisk rapportering fra de som driver innenfor fiske. Elektronisk fangstdagbok skal sna­ rest mulig etableres gjennom et internasjonalt samarbeid, og Norge vil stå i spissen for dette. Videre skal salgslage­ ne i større grad rette sin innsats mot bearbeiding av lan­ dingsinformasjon. En av de største utfordringene i fiskerinæringen frem­ over er å tilpasse fiskeflåten til ressursgrunnlaget. I den forbindelse er det iverksatt en rekke tiltak. Det skal bl.a. arbeides med innføring av adgangsbegrensninger i flere fiskerier, og det utarbeides spesielle kvoteordninger for fartøy under 28 meter. I tillegg er oppretting av et struk­ turfond for fiskeflåten, hvor Norges Fiskarlag har åpnet for at næringen selv kan bidra i finansieringen av fondet. Dette er bl.a. en del av de elementene i den nye fiskeriav­ talen på 90 mill. kr som Regjeringen og Norges Fiskarlag fremforhandlet for kort tid siden. Regjeringen har som mål å styrke havbruksnæringens betydning for distriktene og legge til rette for fortsatt vekst. Sentrale områder av havbrukspolitikken vil bli vi­ dereført. Derfor vil også de 40 konsesjonene for lakse­ og ørretoppdrett som Stortinget vedtok og la føringer for, bli tildelt i løpet av 2002. Og det er mitt siktemål at tilde­ lingsforskriftene skal bli fastsatt på nyåret, og at konse­ sjonene deretter kan utlyses. Utover det skal nye konse­ sjoner for laks og ørret tildeles når det er markedsmessig rom for det. Det er også i tråd med de føringer Stortinget la for kort tid siden. På grunn av den handelspolitiske situasjonen til norsk havbruksnæring vil fôrkvoten fortsatt spille en viktig rol­ le i reguleringen av produksjonen av laks. Fiskeridepar­ tementet har under utredning et nytt system for produk­ sjonsavgrensning basert på konsesjoner, fôrkvoter og lo­ kalitetenes bæreevne. Oppdrett av nye marine arter er et eksempel på store uutnyttede muligheter innen havbruk. Det legges i første omgang til rette for en satsing på kommersialisering av torsk som oppdrettsart. Dette er fulgt opp både i forhold til øremerkede bevilgninger til Fiskeriforskning, gjen­ nom Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementets budsjett og bevilgninger til Norges forskningsråd. Basen for torskesatsingen vil bli i Tromsø, og i tillegg har KUF foreslått opprettet et professorat og to stipendiatstillinger ved Universitetet i Tromsø, øremerket torske­ og opp­ drettssatsingen. Den forventede veksten i havbruksnæringen i årene som kommer, krever en tilpasset og effektiv offentlig forvaltning som er service­ og brukerorientert. Dette vil Regjeringen følge opp bl.a. gjennom å satse på redusert behandlingstid for oppdrettssøknader. Vi opplever på stadig flere hold økt fokusering på mattrygghet, miljø og andre spørsmål knyttet til produk­ Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 733 sjon av mat. Jeg er svært opptatt av at forbrukerne skal kunne oppleve trygghet og matglede i forhold til norsk sjømat. Derfor er det også viktig å sørge for et rent hav­ miljø og en god fiskehelsetilstand der også hensynet til dyrevelferd er ivaretatt, og systemer som sikrer at pro­ duktene er trygge. Arbeidet mot Sellafield er et eksempel i så måte. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Grethe Fossli (A): For ei jente fra Asker, der det er få fiskefartøyer, har fiskeripolitikk vært god mat. Det er spennende å komme inn i næringskomiteen og få lov til å jobbe med et slikt felt. Da jeg skulle begynne å lese meg opp på fiskeri, startet jeg med pressemeldingen, som fis­ keriministeren sendte ut den 9. november. I overskriften i pressemeldingen står det: «Ressurskontroll og forskning preger Fiskeridepar­ tementets budsjett.» Og videre: «Satsing på ressurskontroll og innsats for å utløse verdiskapingspotensialet i fiskeri og havbruk preger regjeringens budsjettforslag.» Men når jeg leser St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 side 149 og 150, ser jeg at regjeringen Bondevik II kutter kap. 1023 post 50 Tilskudd Norges forskningsråd med 20 mill. kr, de kutter post 70 Tilskudd Fiskeriforskning i Tromsø med 3 mill. kr, de kutter kap. 1050 post 73 Til­ skudd til Fiskerinæringens Kompetansesenter med 2,5 mill. kr, og de kutter kap. 2415 SND, fiskeri­ og and­ re regionalpolitiske tiltak post 74 Tilskudd til næringsut­ vikling i marin sektor med 30 mill. kr. Mitt spørsmål er da: Hvordan kan fiskerminister Lud­ vigsen i sin pressemelding si at de satser på forskning? Har han lest feil budsjettall? Eller har han tatt pressemel­ dingen fra tidligere fiskeriminister Gregussen og satt sitt navn på? Jeg vil gjerne få svar fra fiskeriminister Lud­ vigsen. Hvor er satsingen på forskning? Statsråd Svein Ludvigsen: Spørreren slo fast at for henne hadde fiskeripolitikk opp til nå dreid seg om god mat, og hun hadde forsøkt å lese seg opp. Spørsmålet bæ­ rer preg av at man burde ha brukt mer tid på å lese -- og så kunne man jo ha spist god og trygg norsk mat ved si­ den av. Dette budsjettet bærer faktisk preg av at man satser både på forskning og på ressurskontroll. Jeg kunne rede­ gjøre i detalj for begge deler. Skulle jeg konsentrere meg om ressurskontrollen, ville jeg henvise til at vi i budsjettet følger opp den satsingen som vi gjorde i år, i 2001, da man bevilget 8 mill. kr ekstra. De 18 stillingene videreføres. Det er en realøkning på Fiskeridirektoratets budsjett på 31 mill. kr, som skal brukes til økt satsing på ressurskon­ troll, havbruksforvaltning og trygg sjømat. Dette er satsin­ ger som man ikke kan overse hvis man leser lenge nok. Og det bør man gjøre når man stiller spørsmål ved det. Som jeg redegjorde for i mitt innlegg, iverksetter man en rekke tiltak for å få bedre kontroll med fangsten som bringes i land. I tillegg er det jo slik at det er betydelige satsinger, ja større satsinger enn som så, på forskning og utvikling, både gjennom SND­systemet, gjennom direkte bevilgninger til institutter og gjennom satsingen på et nytt forskningsfartøy. Så det å prøve å framstille det som om man ikke satser på nyskaping, er feil, desto mer etter­ som man gjennom skatte­ og avgiftspolitikken gir bedrif­ tene et bedre grunnlag for egenfinansiering av den slags aktivitet. En skattelette i størrelsesordenen 1,5 milliarder kr på dobbeltbeskatningen, slik som det var påført, betyr at næringslivet er i stand til å være med på å finansiere nyskaping også innenfor denne spennende næringen. Lodve Solholm (FrP): Statsråden sa at han var glad for at fleirtalet støtta fiskeribudsjettet. Eg vil uttrykkje meg slik: Eg er ikkje fullt så glad som statsråden, for det er jo ting og tang her som eg nesten må halde meg for na­ sen for å stemme for, for å seie det slik. Og det gjeld det som det førre replikkordskiftet gjekk på, nemleg dette med forsking. Eg føler at det som blir teke vekk, er nett­ opp det som går på dei næringane som fell utanfor alle dei andre verkemiddelområda. Men det var ikkje det eg hadde tenkt å spørje om. Vi veit at kapasiteten i fiskeflåten er for stor. Så har ein prøvd senterpartimetoden, nemleg å lage nokre me­ tergrenser, som har ført til historias største opphoping av kapasitetsauking, i form av båtar under 28 meter. Har statsråden nokon tankar om å leggje om politikken slik at vi verkeleg får redusert kapasitet i fiskeflåten, bl.a. ved kanskje einingskvoteordning for alle båtar over 15 meter, f.eks? Det kan jo vere ein idé. Så har eg lyst til å spørje statsråden, i og med at vi veit kor stor usemje det er mellom fiskarar som ligg på havet året rundt, og havforskarane som tek seg ein tur ein eller to gonger i året på «G. O. Sars»: Kunne det vere ein idé at havforskarane vart plasserte om bord i fiskebåtane og var med dei på tur -- á la det dei gjer i Russland -- slik at ein kanskje kan få litt betre kommunikasjon med dei yr­ kesutøvarane som driv på havet, og som hevdar at det er meir fisk enn det havforskarane vil ha det til, og slik at kanskje også fiskarane fekk litt meir forståing for dei prognosane som havforskarane stiller? Det ville kanskje føre til at vi fekk meir eins haldning til uttak, slik at næ­ ringa blir berekraftig og ein ressurs for oss. Statsråd Svein Ludvigsen: Det var mange spørsmål på kort tid, men jeg skal forsøke å svare så lenge klokka tillater det. Først: Satsingen på forskning og utvikling på marin sektor står ved lag. De endringer som denne regjeringen fremmer i forhold til Stoltenberg­regjeringens opprinne­ lige forslag, rokker ikke ved at de fire hovedsatsingsom­ rådene, hvorav marin sektor er ett, står fast både i Forsk­ ningsrådet og i Fiskeridepartementet. Det er fortsatt pri­ oritert å satse på nyskaping og forskning. Og som jeg for litt siden redegjorde for, så satser man nå helt konkret på torskeoppdrett. Så til dette med overkapasitet i flåten. I deler av flåten har man hatt strukturtilpasninger som har gitt resultater. Vi ser at det har bidratt til økt lønnsomhet i næringen, og Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. Trykt 3/1 2002 2001 734 til at rekrutteringen er bedre. Og en av de største utfor­ dringene i tiden fremover er å tilpasse fiskeflåten til res­ sursgrunnlaget, fordi dette også er et problem i forhold til ressursuttaket. Og departementet har planlagt og iverk­ satt en rekke tiltak. Blant annet vil vi innføre adgangsbe­ grensninger i flere fiskerier, og det vil bli utarbeidet spe­ sielle kvoteordninger for fartøy under 28 meter. Spesielle kvoteordninger vil gjøre det mulig for fartøyeierne å gå sammen og i fellesskap finne frem til hensiktsmessige samarbeidsformer som sikrer et mer rasjonelt driftsopp­ legg enn det vi har sett frem til nå. I tillegg har næringen selv tatt initiativ til å opprette et strukturfond for fiskeflåten der hensikten er å kjøpe ut kapasitet. Sammen med andre driftsordninger vil et slikt fond effektivt kunne bidra til kapasitetsreduksjon i flåten, og i forbindelse med fiskeriavtalen som ble fremforhand­ let for kort tid siden, har man også tatt inn i protokollen at dette er en oppgave og et ansvar som næringen og sta­ ten skal bære frem i fellesskap, nettopp for å skape grunnlag for mer lønnsomme enheter i alle deler av flå­ ten gjennom at man kjøper ut overkapasitet permanent. Det var så langt jeg rakk. Åsa Elvik (SV): Eg er redd for at dei alliansane eg omtalte i det forrige innlegget mitt, rauk kraftig i det sva­ ret som statsråden gav til representanten Grethe Fossli. I Stoltenberg­regjeringa sitt budsjettframlegg fann eg noko lurt på side 103 i Fiskeridepartementet sitt budsjett. Her stod det fagre ord om tilskot til næringsutvikling i marin sektor. Spesielt omtalt her var Nyskapingspro­ grammet for kommersiell utnytting av marine ressursar. Ja, tru det eller ei, dette synest faktisk også SV er bra -- hipp hurra! Vidare om dette programmet stod det at formålet var å medverke til auka vekst i fiskeri­ og havbruksnæringa og til at verdiskapingspotensialet som finst i næringa, skal realiserast. Det stod mykje spennande om nye artar i opp­ drett, om kommersiell utnytting av sjøpattedyr, om ut­ vikling av ny teknologi osb. Eg trur òg statsråden kan vere einig i at fisk sjeldan får den merksemda han fortener, og i debatten rundt næ­ ringskomiteen sitt budsjett har han drukna litt, for å seie det slik. Det er kanskje ikkje så rart, for kutta på Fiskeri­ departementet sitt budsjett ser ved første augekast ikkje så dramatiske ut. Men kutt på 35 mill. kr på utgiftssida på eit budsjett som i utgangspunktet var 431 mill. kr, tilsva­ rer nesten 10 pst. Då viser det seg at kuttet i Fiskeride­ partementet sitt budsjett er like stort som det som er på næringsbudsjettet og på landbruksbudsjettet. Det blir faktisk sagt ganske mykje fornuftig frå Stor­ tinget sin talarstol. I 1995 var det ein kar som sa følgjande: «Potensialet for verdiøkning ligger nå i en omleg­ ging fra dagens råvareorienterte industri til mer bear­ beiding og markedsorientering. Dette krever blant an­ net økt forsknings­ og utviklingskompetanse innen næringen.» 20 i stil, 20 i innhold, spør du meg. Dersom det er tvil, var det dåverande stortingsrepresentant Svein Ludvigsen som sa dette. * Derfor ønskjer eg å spørje statsråden: Har statsråden skifta meining? Var ikkje Nyskapingsprogrammet for kommersiell utnytting av marine ressursar ein lur idé like­ vel? Eller var det det at programmet var så dumt at det hadde gøymt seg inn under eit SND­kapittel, som gjorde det umogleg for statsråden å støtte programmet vidare? Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg takker for de sportsli­ ge karakterer, både når det gjaldt stil og når det gjaldt innhold. Selv om de kommer sent, får vi takke for dem når de kommer. Det er slik at jeg verken har endret oppfatning, stil eller innhold når det gjelder dette med å utløse og ha tro på verdiskapingspotensialet i norsk fiskeri­ og havbruks­ næring. Jeg er overbevist om at potensialet i verdiskapin­ gen i denne sektoren først og fremst begrenses av fantasi­ en og ikke av bevilgninger over SND. Sysselsettingspotensialet i tiden fremover vil sannsyn­ ligvis være begrenset av muligheten til å skaffe arbeids­ kraft nok langsmed kysten. Men det er altså ikke slik at man kun kan utløse det ved bestemte bevilgninger over SNDs budsjett eller over forskningsmidler. Det er et vik­ tig element i det. Men næringens egenfinansiering er minst like viktig, og derfor er det så viktig at vi gjennom skatte­ og avgiftspolitikken bidrar til å stimulere næ­ ringslivet. Så er det slik at i Fiskeridepartementets bud­ sjett er det en betydelig satsing, og hvis vi ser det over tid, er det slik at det i tiårsperioden fra 1989 til 1999 viser seg at FoU­bevilgningen hadde tilnærmet nullvekst, og marin FoU faktisk hadde en relativ nedgang. Det vi nå ser, er at det er en satsing, og på Fiskeride­ partementets budsjett er det, inklusiv det nye fartøyet, en økning på 392 mill. kr, 56 pst. Hvordan man kan frem­ stille det som en nedgang og en ikke­satsing på havbruk og på fiskerinæringen, er for meg en gåte. Det er altså slik at man både satser på forskning og på utvikling, og det skal bli resultater. Marit Arnstad (Sp): Når til og med Fremskrittspar­ tiet gir så tydelig uttrykk for misnøye med Regjeringens utviklingsarbeid innenfor marin sektor, ville jeg kanskje som statsråd ha redusert sigarføringen litt i forhold til de svar som gis oss som er nye i næringskomiteen, og som heller ikke legger skjul på at vi er nye i næringskomiteen. For jeg regner med at statsråden ikke vil benekte at det faktisk er slik at han fjerner 30 mill. kr fra SNDs planlag­ te satsing på næringsutvikling i marin sektor. Det er et faktum. Statsråden bestyrer jo et av de aller minste budsjett i regjeringskollegiet. Da er det et åpenbart spørsmål: Hvorfor måtte han akkurat kutte der, i det budsjettet som fra før av er så lite? Hvorfor måtte han ta 30 mill. kr ak­ kurat fra dette budsjettet? Det burde ha vært unødvendig * Ble ikke sagt fra Stortingets talerstol. Det siterte var en del av tek­ sten i en interpellasjon fra representanten Svein Ludvigsen Forhandlinger i Stortinget nr. 50 Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. S 2001--2002 2001 735 (Arnstad) etter min mening, tatt i betraktning at Fiskeridepartemen­ tets budsjett fra før av er så begrenset. Vi har fått en regjering som vil bygge ned statens an­ svar for deltakelse i næringsvirksomhet. Det er jo én ting. Men at den også vil bygge ned forsknings­ og utviklings­ innsatsen innenfor en sektor med et så stort forventet po­ tensial som marin sektor, synes jeg er overraskende. Fortsetter det slik, kommer vi, som Nordlys skriver i en kommentar, aldri ut av startgropa. Alle -- også statsråden i sitt forrige replikksvar -- påpeker at det er et stort poten­ sial for verdiskaping i fiskeri­ og havbruksnæringen. Likevel kommer vi oss aldri videre fordi vi ikke tar i bruk tilstrekkelige virkemidler til å komme oss ut av startgropa. Det er jo det som skjer når man kutter 30 mill. kr til næringsutvikling på dette området. Fra næ­ ringslivets side pekes det bl.a. på at dette er en fare i for­ hold til framtidig satsing på torskeoppdrett. Var det virkelig nødvendig å gjøre dette? Og vil stats­ råden, slik komiteen ber om, vurdere situasjonen på nytt i forhold til revidert nasjonalbudsjett og eventuelt komme tilbake med et bevilgningsforslag? Statsråd Svein Ludvigsen: For å ta det siste først: Hva statsråden og Regjeringen måtte komme tilbake til i fremtidige budsjetter når det gjelder det ene eller det and­ re budsjettkapittel, skal vi se når tiden er moden. Men re­ presentanten kan være helt trygg på at denne regjeringen kommer til å ha stor bevågenhet når det gjelder utviklin­ gen innenfor havbruksnæringen og fiskerinæringen, nett­ opp fordi der er et potensial. Men representanten Arnstad så vel som Nordlys, som hun refererte til, tar grundig feil når de sier at vi ikke kommer oss ut av startgropa. Faktum er jo at vi er langt oppe på oppløpssiden. At Senterpartiet står igjen i start­ gropa i forhold til denne næringen, er i så fall Senterpar­ tiets problem. Vi andre er i ferd med å komme langt opp på oppløpssiden. Jeg minner om at laks, som jo er en suksesshistorie i norsk fiskerinæring, er en suksess som ikke først og fremst ble båret frem av SND. Den ble båret frem av industrien selv, båret frem av forskere som trodde. Men når man da nærmest gjør dette til et være eller ikke være med hensyn til hvorvidt man skal utløse poten­ sialet, at det må ligge på Arbeiderpartiets nivå, slik de foreslo i sitt opprinnelige budsjettforslag, stiller jeg spørsmålet som også næringsministeren var inne på: Hvordan kan det da henge sammen at Arbeiderpartiet år etter år har foreslått kutt i SND? Dette henger derfor ikke helt sammen. Men jeg understreker: Havbruksnæringen og fiskeri­ næringen er av de næringer som har størst vekstpotensial, og vi har lagt inn betydelige midler både til forsknings­ fartøy, til nyskaping og til instituttene. Dette kommer til å gi resultater, og vi skal være med også i tiden fremover. Jeg vil minne om at prioriteringer på marin sektor ligger fast både i Forskningsrådets og Fiskeridepartementets prioriteringer. Grethe Fossli (A): Jeg er litt usikker på om statsrå­ den ble litt sår på meg, ut fra måten han svarte på replik­ ken min på. Men det er da vitterlig sånn at den utviklin­ gen og den massive satsingen som det er lagt opp til på forskningssiden, er lagt inn av regjeringen Stoltenberg i St.prp. nr. 1. Og det er da vitterlig sånn at de kuttene som er foretatt, er foretatt av regjeringen Bondevik. Jeg kan ikke ha lest så feil. Selv om jeg er ny, lover jeg fiskerimi­ nisteren å følge godt med, men da må vi ha en litt annen tone enn han la opp til i sitt svar. Statsråd Svein Ludvigsen: Nei, fiskeriministeren er på ingen måte sår over å møte en som også forstår at fisk er god og trygg mat, og at fiskeripolitikk er interessant. Men det forhindrer jo ikke at fiskeriministeren kan ha en oppfatning om hvorvidt man har lest nok når man skulle sette seg inn i det. Det er klart at det opprinnelige forslaget som lå på bordet, var Stoltenberg­regjeringens. Vi har foretatt visse kutt, også ut fra en helhetsvurdering som skulle bidra til at næringslivet fikk bedre rammevilkår. Jeg er ikke et øy­ eblikk i tvil om at de avgifts­ og skattekutt som Regjerin­ gen har gått inn for, og som Stortinget synes å gi sin støt­ te til, og de muligheter som det nå er for at man skal få et rentekutt etter at vi har gjennomgått en periode med re­ kordhøye renter, vil være med på å bidra til at ikke minst fiskeindustrien, havbruksindustrien og fiskebåtene får betydelige kostnadskutt. De vil da være bedre i stand til å være med og ta sin del av den nyskaping som skjer, for vi ser samtidig at det viktigste incitamentet for å lykkes når det gjelder nyskaping og utvikling, er ikke først og fremst å få statlige midler, men at man legger inn kompe­ tent kapital, og at de som legger inn kapitalen, har en egeninteresse av å lykkes. At offentlige kroner skal være med på å bidra til dette, er det rom for også i det budsjet­ tet som denne regjeringen har lagt frem, og som vil få full tilslutning i Stortinget i kveld. K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­ sidentplassen. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Bendiks H. Arnesen (A): Det er «med forundring jeg registrerer at vår nye regjering presenterer en slik dis­ triktsfiendtlig næringspolitikk som det de gjør i sitt bud­ sjettforslag for neste år». Dette er ikke mine ord, men et ordrett sitat fra et avis­ innlegg som den profilerte høyreordføreren i Kvænangen i Troms, Harald Olsen, hadde i Nordlys den 20. novem­ ber i år. Jeg deler ordfører Olsens forundring, men jeg er nok aller mest forundret over Kristelig Folkeparti i denne sammenheng. Vi har vel neppe noen gang tidligere sett et så dramatisk skifte i holdning til distrikts­ og næringspo­ litikk som den helomvending Kristelig Folkeparti nå har foretatt. Jeg merket meg at næringsministeren i finansdebatten sa at han til da ikke hadde møtt en eneste næringsdriven­ 50 Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 736 de som foretrakk Stoltenberg­regjeringens budsjett frem­ for det budsjettet som den nåværende regjering har lagt fram. Dette stiller jeg meg undrende til, fordi vi som sit­ ter i næringskomiteen, og andre representanter, har fått mange henvendelser fra næringsdrivende i det ganske land om de alvorlige konsekvensene kuttene i Bondevik II­ regjeringens budsjettforslag vil ha for næringsliv og for distrikt. Både næringsdrivende og politikere har hatt forhåp­ ninger om at Arbeiderpartiet skulle klare å rette opp det­ te, men denne muligheten er borte så lenge Kristelig Fol­ keparti ikke vil være med på å danne flertall for den poli­ tikken velgerne har trodd Kristelig Folkeparti egentlig stod for. Mest betenkelig synes jeg det er at det kuttes i virke­ midlene for utvikling av fiskeri­ og havbruksnæringen. Vi snakker her om en næring med et enormt potensial for økt verdiskaping og med muligheter til etablering av si­ kre og gode arbeidsplasser i distriktene og ellers i landet. Målet må fortsatt være at verdiskapingen i størst mu­ lig grad skal skje der det lokale råstoffet finnes. Men skal vi få dette til, må det være tilgang på risikokapital. Dette vil ikke være mulig å få til uten at vi har et sterkt SND. De kommunale næringsfondene har også vært viktige for å gi starthjelp til de som har ønsket å komme i gang med næringsvirksomhet, og for tilrettelegging av næ­ ringsvirksomhet lokalt. Her er det snakk om å hjelpe i gang folk som vil noe, og som ser mulighetene og viktig­ heten av fortsatt verdiskaping og bosetting i distriktene. Hvordan skatte­ og avgiftslettelser skal erstatte SND og de kommunale næringsfondenes viktige rolle, er for meg helt uforståelig. Jeg vil henlede oppmerksomheten på det komiteens flertall har uttalt om kuttene i tilskuddet til næringsutvik­ ling i marin sektor, og på at en samlet komite ber om at Regjeringen eventuelt må komme tilbake med forslag til bevilgning i revidert nasjonalbudsjett for 2002. Dette vi­ ser at det er flere her i Stortinget enn Arbeiderpartiet og den øvrige opposisjon som innerst inne er bekymret for konsekvensene av den nye politiske linjen vi nå ser. Jeg er glad for at et stort flertall i komiteen ber Regje­ ringen om så snart som mulig å utrede et system for å si­ kre at norske sjøfolk kan konkurrere om arbeidsplassene i norsk skipsfart. Jeg tror også det er viktig å komme i dialog med EU for å finne felles regler for subsidiering innenfor skipsfarten. Norge har lang tradisjon som skipsfartsnasjon, og vi har stor kompetanse på dette området. Det er viktig at vi legger til rette for at denne viktige næringen fortsatt kan ha sin plass i Norge, og at vi fortsatt kan rekruttere nors­ ke sjøfolk til den norske flåten. Michael Momyr (H): Det spesielle med Norge er ikke at vi har bosetting over hele landet; det spesielle med Norge er at vi har et næringsgrunnlag over hele lan­ det. Landbruket er en meget viktig del av dette nærings­ grunnlaget. I dag skal vi vedta et budsjett innenfor rammeområde 11, landbruk, og debatten i dag har vist at det er ganske stor enighet om de målene vi har. Det legges vekt på at vi også i fremtiden skal ha et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur. Vi skal altså fremdeles utnytte det næringsgrunnlaget vi har. I sitt forslag til budsjett har Re­ gjeringen foreslått at vi tidlig i år 2002 skal ha en gjen­ nomgang av skatte­ og avgiftsreglene i landbruket. Ved denne korsveien har vi satt en stopper for et forslag fra Stoltenberg­regjeringen om en avgiftsøkning på 18 mill. kr ved å utvide avgiftsgrunnlaget for fôr til husdyr. Landbruksnæringen hevder selv at det er denne nærin­ gen som gjennom de siste år har foretatt den største ef­ fektiviseringen. Det er et utsagn jeg er enig i, men her er det nødvendig å peke på at denne effektiviseringen har skjedd innenfor et ramme­ og avtaleverk som ikke akku­ rat har gitt den enkelte bruker særlig frihet til å ta egne grep, og i hvert fall ingen frihet til å gjøre nye grep. Ef­ fektiviseringen er et resultat av at den enkelte gårdbruker har arbeidet lengre dager, arbeidet hardere og kjøpt dyre­ re traktor som har fått unna det samme arbeidet på kor­ tere tid. Ulempen er at den kostbare investeringen ikke blir brukt optimalt. Traktoren blir brukt kortere tid, og den står lenger i garasjen. Enten en traktor blir brukt eller den står i garasjen, trekker den på kapitalutgiftene. Jeg er glad for at landbruksministeren i flere sammen­ henger har uttrykt at det er på tide å gå gjennom regelver­ ket. Det vil si at vi kan la flere som ønsker samdrift som form, få velge den formen. Vi kan også i framtiden få andre former for samarbeid, der noen velger å gå inn i et selskap med begrenset ansvar med maskiner eller med kapital. For å gjøre bildet enkelt, betyr det at den kost­ bare traktoren kan brukes i flere timer. Det betyr også at den enkelte gårdbruker på en helt annen måte enn det han har mulighet til i dag, kan skaffe seg den fritiden han gjerne ønsker. Vi vil simpelthen slippe bonden fri. Vi vil forandre systemet slik at vi kan bevare den positive ef­ fekten landbruket har for landets verdiskaping. I budsjettet er det også lagt vekt på viktigheten av ar­ beidet med å samordne de statlige tilsynene i ett statlig tilsyn. Den forestående omorganiseringen av kontroll­ virksomheten skal føre til styrket kontroll, både med im­ portert og norskprodusert mat, sikre kvaliteten og hindre smitte og sykdom. Budsjettet vi skal vedta i dag, legger grunnlaget for at vi neste år kan regne med en rentenedgang. Tallene for­ teller at hvis vi får en rentenedgang på 1 pst., betyr det at landbruket som næring får 400 mill. kr i reduserte utgif­ ter. Hvis vi ser på det sammen med den bebudede gjen­ nomgangen av skatte­ og avgiftsreglene, har jeg ingen problemer med å rettferdiggjøre at det i budsjettforslaget er foreslått en reduksjon på 300 mill. kr i kap. 1150. Jeg er optimistisk på vegne av norsk landbruk. Det er en næring med bred kompetanse og stor allsidighet. Fremfor alt består denne næringen av folk som yter stor arbeidsinnsats. Ved å gi næringen muligheter til fortsatt å utnytte det næringsgrunnlaget vi har, åpner vi for en fort­ satt vekst og en positiv utvikling av norsk landbruk. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Det er bred enig­ het om at Norge trenger flere bein å stå på etter hvert som Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 737 inntektene fra oljevirksomheten kommer til å bli mindre. Fiskeri­ og havbruksnæringen er allerede en av våre vik­ tigste eksportnæringer, og den har betydelige vekstmu­ ligheter. Det er betydelige muligheter for vekst innenfor den tradisjonelle fiskerinæringen. Den største muligheten er faktisk gjennom økt verdiskaping som følge av bedre forvaltning av ressursene, men dernest har vi også åpen­ bare muligheter til å øke foredlingen av det råstoffet som vi bringer på land. Vi må ha større ambisjoner enn å laste fisken på trailere som bringer den til bearbeiding i indus­ trianlegg i andre land. For det andre har vi betydelige muligheter for vekst i havbruksnæringen, ikke minst oppdrett av marine arter. Vi ser nå en betydelig interesse for oppdrett av torsk. Helårstilgang på fersk torsk fra oppdrett kan om noen år utgjøre en verdiskaping som tilsvarer dagens produksjon av laksefisk. For det tredje er det betydelige muligheter for utvik­ ling av marin bioteknologi. Dette er det neppe noen ue­ nighet om, men vi kommer ikke videre med bare prat. Arbeiderpartiregjeringen presenterte i langtidsprogram­ met fire sektorer hvor Norge har særlige fortrinn og sær­ lige næringsklynger som vi må bygge opp under. Marin sektor er en av dem. Samtidig må vi målrette forsknings­ innsatsen. Marin sektor er en av fire prioriterte forsk­ ningsområder. Arbeiderpartiet satte i verk et program gjennom SND for utvikling av forretningsmulighetene i marin sektor. Vi ønsket en nasjonal strategi for nærings­ rettet bioteknologi, og vi ønsket en nasjonal satsing på oppdrett av torsk, med Troms og Finnmark som spyd­ spisser i utviklingen. Men det var ikke bare prat, vi satte i gang utviklingsprogrammet for marin sektor. I arbeider­ partiregjeringens budsjettforslag ble bevilgningene til fiskeri­ og havbruksforskning økt med 60 pst. -- 60 pst. -- på et eneste år. Jeg må takke fiskeriministeren for den til­ liten som ligger i at han etter at han kuttet Fiskerideparte­ mentets budsjett med 65 mill. kr, fortsatt mener at det er så mye igjen av Arbeiderpartiets satsing at det er grunn­ lag for å si at det er en satsing i neste års budsjett. Vi satset, vi tok sats. Norge må ha som ambisjon å være verdens fremste fiskerinasjon. Men hva opplever vi så med den nye regjeringen? Jo, fiskeriforskningen kut­ tes med 30 mill. kr i forhold til arbeiderpartiregjeringens forslag. Det er vanskelig å se at dette er en regjering som ønsker å satse på fiskerinæringen. Fiskeridepartementets og Næringsdepartementets bevilgninger til utviklings­ program for fiskerinæringen kuttes helt. Hver eneste kro­ ne som Fiskeridepartementet skulle bevilge til kommer­ sialisering av utviklingsmulighetene i marin sektor, er borte. Hver eneste krone som næringsministeren skulle bevilge til kommersialisering av mulighetene i marin sektor, er borte. Samtidig har vi også betydelige kutt in­ nenfor programsatsingen fra Kommunaldepartementets side. Det betyr at satsingen på utvikling av fiskerinærin­ gen blir fjernet. I tillegg kommer de generelle kuttene i nærings­ og distriktspolitikken, som slår inn i forhold til finansieringen av flåten, i forhold til finansieringen av in­ dustrien, i forhold til finansieringen av havbruksnærin­ gen, og som slår inn i forhold til å legge grunnlaget for en utvikling som de ulike distriktspolitiske virkemidlene skal bygge opp under. Og så presterer representanter for regjeringspartiene å stå på denne talerstolen og lovprise og si at de er fornøyd med at Regjeringens budsjett på fiskerisektoren blir vedtatt uendret. At de har mage til det! Det var en satsing, Bondevik­regjeringen har imid­ lertid fjernet satsingen. Det må jeg si gjør meg meget trist å se. E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt president­ plassen. Silja Ekeland (H): Norsk konkurranseevne har grad­ vis blitt svekket gjennom hele 1990­tallet. Dette har ført til at norsk industri har tapt markedsandeler og terreng i forhold til konkurrenter i markedet. Når vi ser klare tegn til at konjunkturene endrer seg i negativ retning i noen av våre viktigste markeder, er det etter vår oppfatning særlig viktig å gi norsk næringsliv gode og forutsigbare rammebetingelser. På tross av at den nye regjeringen bare hadde tre uker på å forberede et budsjett, ser vi klart at det representerer en ny kurs i norsk næringspolitikk. Budsjettet markerer at Regjeringen ønsker å gå fra spesielle enkelttiltak til generelt gode rammevilkår for hele næringslivet. Forsla­ get er et viktig bidrag til å styrke konkurranseevnen og få dempet det høye rentenivået, og er et bidrag til økt inn­ sats innenfor forskning og utvikling. Utformingen av skattesystemet har stor betydning for utviklingen av det private eierskapet i næringslivet. Re­ gjeringens forslag om å avvikle utbytteskatten og forsla­ get om skattelettelser for bedriftenes investeringer i forskning og utvikling gir næringslivet betydelig bedre vilkår. Dobbeltbeskatningen på aksjeutbytte har ført til vridninger i investeringene, fra aksjer til andre spare­ objekter. Dessuten har utbytteskatten også ført til at norske eiere har blitt diskriminert i forhold til utenlandske og of­ fentlige eiere. Avvikling av utbytteskatten vil igjen opp­ rette nøytralitet i bedrifts­ og kapitalbeskatningen. Skattelettelser på opsjoner i arbeidsforhold vil styrke bedrifters muligheter til å gi medarbeidere økt eierskap i bedriftene. Dette forslaget vil kunne lette nystartede be­ drifters tilgang på arbeidskraft og bidra til at opsjoner i større grad benyttes som et positivt virkemiddel for be­ drifter, særlig de i etableringsfasen. Den bedriftsbaserte forskningen er betydelig lavere hos oss enn hos våre viktigste handelspartnere. Regjerin­ gen har derfor foreslått å innføre skattefradrag for 20 pst. av utgiftene til forskning og utvikling i små og mellom­ store bedrifter. En utvikling som går i retning av gradvis svekket konkurranseevne for norsk næringsliv, under­ streker viktigheten av å ha et næringsliv i stadig utvik­ ling, et næringsliv som er i stand til å konkurrere med våre handelspartnere. Forslaget om skattefradrag vil gi incentiver for norske bedrifter til å investere mer i FoU, og representerer dermed et viktig middel i målet om å nå det gjennomsnittlige OECD­nivået i vår forskningsinnsats. Kommunikasjonsteknologi vil prege utviklingen i norsk næringsliv i tiden som kommer. Det er derfor svært Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 738 viktig at Norge klarer å følge med i utviklingen. IKT kan bidra til at etablering av virksomheter i distriktene blir enklere, og at bosettingen i distriktene kan opprettholdes gjennom lønnsomme bedrifter som produserer tjenester som kan distribueres og produseres med ny teknologi. Vi mener det er markedet og ikke politikere som best vet hvilken teknologi en bør satse på. Det vi som politi­ kere derimot må sørge for, er at aktørene i telecomsekto­ ren sikres like konkurransevilkår. Først når konkurransen er reell, vil forbrukerne få tilgang til den nyeste og mest konkurransedyktige teknologien, til gode priser. Ett tiltak er at det sørges for at flere aktører, gjennom leie av kapa­ sitet, kan tilby digitale tjenester. Arbeiderpartiets næringspolitikk har ført til at staten, i fravær av et godt fungerende kapitalmarked, har måttet fungere som en risikotakende investor. Med de ramme­ betingelser samarbeidspartiene legger opp til for norsk næringsliv, er forholdene lagt mye bedre til rette for at det private markedet vil ha større incentiver til å investe­ re kapital i norsk næringsliv. SNDs rolle med hensyn til enkelte programmer kan derfor justeres. Private investo­ rer er bedre til å bedømme lønnsomheten av forskjellige investeringer enn det vi som politikere er gjennom våre bevilgninger til SND. For enkelte bedrifter i Distrikts­ Norge kan tilgangen på det private kapitalmarkedet være vanskeligere enn for bedrifter i sentrale strøk. Vi mener derfor at SNDs virksomhet generelt bør rettes mot områ­ der der markedet og private tilbud ikke fungerer tilfreds­ stillende. SND bør ha en sentral rolle for disse bedriftene i deres idé­, utviklings­ og kommersialiseringsfase. Vi ønsker at SND skal være en støtte for bedrifter i distriktene, ikke en av Norges største venture­kapitalis­ ter. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Modulf Aukan (KrF): Det er med betydeleg undring eg høyrer Arbeidarpartiet sine talarar beskriva Kristeleg Folkeparti sin næringspolitikk. Vår tilnærming til det å vera næringslivsgründer er at det skal vera mogleg å byggja opp ei verksemd ved å leg­ gja stein på stein. Ved å innføra avsetningsmoglegheiter for forsking og utvikling skal det bli mogleg å reinveste­ ra ein del av avkastninga, med andre ord: byggja ut ved hjelp av eigne surt erverva kroner. Det var også denne tankegangen som låg bak distriktsskattelova som Borten­ regjeringa innførte i 1969. Det finst mykje privat kapital i Noreg. Utfordringa vert å gjera det attraktivt med positive verkemiddel å kanalisera ein del av denne kapitalen inn i produktiv næringsverksemd. Kommunale næringsfond er ikkje avvikla, slik det vert hevda. Rett nok vert det ikkje påfyll i år, men vi som var kommunepolitikarar da denne ordninga vart innført, veit at det i starten heller ikkje var årlege påfyllingar. Frå opposisjonen vert det stadig hevda at Kristeleg Folkeparti har vorte påtvinga Høgre sin næringspolitikk. Sem­erklæringa er eit resultat av politikken til tre parti, også på dette området. Derfor er det vår tru at dette vil verta ein slitesterk politikk. For ein gründer som også har opplevd å få avslag hos SND fordi utviklinga av eit produkt har kome for langt -- med andre ord ein som har vist eit for stort privat initiativ utan å spørja saksbehandlaren på førehand -- er det svært viktig med ei forenkling og kanskje også ei sanering av nokre ordningar. Eg stiller spørsmålet. Samarbeidsregjeringa har gjennom Sem­erklæringa lagt malen for ein god landbrukspolitikk. Den har vore omtala tidlegare av andre talarar frå Kristeleg Folkeparti, så eg skal ikkje gå langt inn på det. Arbeidet med å setja denne politikken ut i livet slik at utøvarane på bygdene får vilkår som gjer at også ungdom ser seg tente med å satsa på utdaning/arbeidskraft, vert krevjande. Denne ut­ fordringa vil Kristeleg Folkeparti ta del i. Olav Akselsen (A): Eg skal prøva ikkje å forlengja debatten unødvendig, men det var fiskeriministeren sine svar og ikkje minst framferd i replikkrundane som gjer det nødvendig med eit lite innlegg frå mi side. For det første er det slik at sjølv om fleire parti i dag stemmer for budsjettet, er ikkje det nødvendigvis uttrykk for full tilslutning. Når Regjeringa får tilslutning til bud­ sjettet i dag, kjem det av først og fremst statsministeren sitt kabinettsspørsmål og Stortinget sitt budsjettregle­ ment. Merknadene i innstillinga viser at det er eit fleirtal som faktisk er svært skeptisk til det den nye regjeringa no gjer med Fiskeridepartementet sitt budsjett og dei verke­ midla som finst i andre budsjett. Når det i dag er kome kritiske spørsmål til fiskerimi­ nisteren, er det ikkje på grunn av manglande innsyn, men på grunn av realitetar i den politikken den nye regjeringa fører. Den nye regjeringa har kutta på fleire område, og då må det vera legitimt for stortingsrepresentantar å prø­ va å få eit svar på korfor så har skjedd. Når fiskeriminis­ teren vel å svara på desse spørsmåla med personangrep, så reknar eg med at det er fordi han ikkje har gode nok svar. Men om eg kan få gje eit råd, må det vera at statsrå­ dar, særleg i ei mindretalsregjering, prøver å opptre på ein slik måte at det blir lett å få til eit samarbeid med den komiteen som er ansvarleg for vedkomande sitt område. Ivar Kristiansen (H): Jeg synes jo jeg merket en li­ ten undertone på slutten av debatten av en betydelig grad av hårsårhet. Jeg oppfattet ikke fiskeriministeren som å ha en legning som bærer preg av at han pryder debatten ved hjelp av personangrep. Men det må jo være anled­ ning til i en debatt som dette å drive en viss grad av selv­ forsvar, ut fra de adjektiv som opposisjonsrepresentante­ ne har prestert å avlevere i denne debatten. Jeg skjønner ikke hvordan Akselsen kan velge å tolke det slik at det ikke er flertall for Regjeringens budsjett­ forslag, med de små justeringer det legges opp til her, og hvordan han samtidig er i stand til å tolke Fremskrittspar­ tiets presentasjon av sitt alternativ til å være et bidrag som går mer i retning av å støtte politikken som SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet representerer i dag. Da tror jeg man må gå i garderoben og tenke litt nøyere Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 739 gjennom hva slags alternativ det er Fremskrittspartiet vil stå for i sin politiske agering. Nå har jeg hørt Arbeiderpartiets representanter frem­ stå som den reneste jammerdal og representere et hylekor på samtlige av de 24 rammeområdene. Så det er ikke bare på Fiskeridepartementets budsjett at det er støy rundt de kutt som forestås. Og det er greit at Schjøtt­Pedersen slår på stortromma -- det er ikke første gang -- men det er interessant å regi­ strere hvordan han er i stand til å legge til side virkningen av de tiltak som Regjeringen foreslår på området forsk­ ning og på området skattepolitikk. Hvis man ser helt bort fra at Forskningsrådet får tilført økte ressurser, at Forsk­ ningsfondet får en opprustning av sitt budsjett, at man har skatteincentiver innenfor FoU­ordningen som helt klart vil styrke forskningsinnsatsen, hvis man også ser bort fra at det gis skatteincitamenter til bedrifter som ikke er i skattbar posisjon, som gjør at de får netto utbe­ talt 20 pst. av sin forskningsinnsats, hvis man ser bort fra virkningen besparelsen i form av utbyttebeskatning har også for fiskerinæringen, og hvis man velger å se bort fra virkningen av et rentekutt, som vi satser på å få på plass, ja, da har man belegg for å stå på isen. Men jeg synes det er en tynn is Karl Eirik Schjøtt­Pedersen vakler seg vide­ re på i denne debatten. Og når han snakker om at man har mage til å forsvare et slikt budsjett, med henvisning til kuttet innenfor marin forskning på 30 mill. kr, må det være lov å spørre Schjøtt­Pedersen (presidenten klubber) hvordan han hadde mage til å etterlate seg en regning på 35 mill. kr, som var en underbudsjettering av flyttekost­ nadene for Kystdirektoratet til Ålesund. Presidenten: Presidenten må henstille om at taletiden følges. Presidenten har stor forståelse for at det er mye å si, men presidenten mener at klokken er så mange at det er nødvendig å stramme inn litt på tidsbruken. Inge Ryan (SV): Høyres Ivar Kristiansen snakket om både hårsårhet og det å gå i garderoben. Vi i SV er ikke hårsåre, det er vi ikke, men vi er vel­ dig skuffet over Kjell Magne Bondevik og Kristelig Folke­ parti. Jeg må få lov å si det. Jeg hørte på Bondevik mange ganger i valgkampen, der han gang på gang understreket hva som var Kristelig Folkepartis satsingsområder -- og alltid var distriktspolitikk med. Jeg hadde ikke tenkt å gå i garderoben. Jeg hadde tenkt meg på banen i lag med Bondevik og spille distriktspolitikk -- spille ballen. Og så opplever jeg at Bondevik og Kristelig Folkeparti sparker den distriktspolitiske ballen utover sidelinjen. Da blir man skuffet, man får nesten lyst til å gå i garderoben. SV syns at det budsjettet som ble lagt fram, var vans­ kelig å forholde seg til. Jeg vil bare understreke at vi kommer til å stemme mot rammene på alle tre områdene, for vi syns det er et uforsvarlig budsjett Stortinget har tenkt å vedta nå i kveld. Det er da en stemmeforklaring fra vår side. Marit Arnstad (Sp): Det som får meg til å ta ordet, er vel egentlig det siste svaret fra fiskeriministeren, der han slår fast at Høyre med sitt budsjettforslag skal ha kommet seg ut av startgropa når det gjelder satsingen på marin sektor, mens Senterpartiet -- og også Nordlys, for­ stod jeg -- fortsatt står tilbake i startgropa fordi vi våger å opplate vår munn og kritisere Regjeringen for at de har kuttet 30 mill. kr på utviklingsarbeidet i marin sektor. Ettersom statsråden åpenbart mener at det bare er Senterpartiet som har mage til i det hele tatt å kritisere den type ting, vil jeg bare få lov til å referere fra en pres­ semelding som var sendt ut fra Fiskerinæringens Lands­ forening tidligere denne måneden, der de viser til at fis­ keforedlingsbedriftene er av dem som blir hardest ram­ met av Regjeringens forslag til kutt i SNDs bevilgninger. De viser også til at Regjeringen begrunner sitt forslag med innføring av gunstige skatteregler for bedriftene. Men det vil kun komme de etablerte og største til gode, og de mener at SND har vært det viktigste virkemiddelet for nyskaping innenfor den sektoren som de represente­ rer. Så det finnes flere enn Senterpartiet som mener at disse nedskjæringene er et problem, bare så det er sagt til opplysning også for fiskeriministeren. Etter Høyres siste innlegg vet jeg egentlig ikke hvem det er som virker mest hårsår her i salen. Men på slutten av denne debatten har jeg bare lyst til å fastslå at rent fak­ tisk er det ikke flertall for det budsjettet som ligger her i dag. Det budsjettet som ligger her i dag, blir bare vedtatt fordi man valgte å stille sitt første kabinettsspørsmål på det. Statsråd Ansgar Gabrielsen: Som presidenten sa, det begynner å bli sent på kvelden, og jeg skjønner at presi­ denten begynner å få liten tid. Jeg synes allikevel vi skal bruke den tiden som er nødvendig. Det som fikk meg til å ta ordet, var Schjøtt­Pedersen, som nå har forlatt salen -- jeg vet ikke om det er for å tør­ ke de krokodilletårene han avleverte på talerstolen. Men når Schjøtt­Pedersen sier at det er «meget trist å se» Re­ gjeringens innsats i forhold til forskning, antar jeg at den tristheten vil gi seg ganske fort når han kommer ut av sa­ len. Det har vært mange tall frem og tilbake i lufta, men det som er et uomtvistelige faktum, er at Samarbeids­ regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år har en forskningsramme på 11,7 milliarder kr. Det er en økning på 9,7 pst. fra foregående år. Det er imidlertid riktig at det er en reduksjon i forhold til det som var Stoltenberg­ regjeringens utgangspunkt, på 263 mill. kr. Men så har vi økt Fondet for forskning og nyskaping med 2 milliarder kr. Avkastningen av det fondet inngår jo i forskningen. I tillegg har vi utvidet ordningen med skat­ teincentiver til å gjelde bedrifter med opp til 100 ansatte istedenfor 50. Og det vil også gjelde for bedrifter som ikke er i skatteposisjon. Jeg tror at i den grad en er villig til å ta på seg et par objektive briller, vil en i hvert fall i det minste kunne si at nivået på forskning totalt sett er -- om det ene forslaget er 10, 20, 50 eller 100 mill. kr større eller mindre enn det andre, tror jeg er vanskelig å si -- til­ nærmet likt. Og så kan man jo felle de krokodilletårene man måtte ha tilgjengelig. Em. 6. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep. og Kommunal­ og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2001 740 Når det gjelder hvorfor vi har kuttet forskjellige ste­ der, er det ganske åpenbart. Det er av de årsakene som vi er blitt skjelt ut for nokså sammenhengende: Vi har satset på generelle rammebetingelser og på reduserte skatter av avgifter, som er en betydelig årsak til at vi etter all sann­ synlighet vil få en rentenedgang, som kanskje er viktige­ re for norsk næringsliv, norske husholdninger og norske kommuner enn mange av de postene man er villig til å felle krokodilletårer over. Så helt til slutt til SND: Bendiks H. Arnesen hadde på ny en feilreferanse til hva jeg sa i finansdebatten. Jeg er­ kjenner at det er kommet bunkevis med henvendelser knyttet til kutt på enkeltposter. Slik vil det alltid være. Det jeg har sagt, er at jeg ennå ikke har fått noen henven­ delser som viser at man i sum f.eks. i en bransje eller i en bedrift vil foretrekke Stoltenberg­regjeringens budsjett­ forslag. Og siden Bendiks H. Arnesen hadde en svær bunke, som han sa, kunne det for så vidt ha vært interes­ sant i hvert fall å få presentert ett av disse navnene. Jeg hadde denne utfordringen i finansdebatten. Og det kan godt tenkes at slik dokumentasjon forefinnes, jeg sier bare at jeg ikke har sett den ennå. Men debatten er jo ikke over ennå, selv om presidenten stresser litt i forhold til tidsfaktoren. Presidenten: Presidenten er ikke stresset. Presidenten har overhodet ikke til hensikt å stoppe denne debatten. Presidenten bare antydet at vi måtte holde den taletiden som er tildelt, som nå er 3 minutter. Statsråd Ansgar Gabrielsen (fra salen): Det var for­ nuftig. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): I tilknytning til det bl.a. representanten Arnesen var inne på, kan jeg be­ krefte at Arnesen ikke er den eneste som har fått mye post før jul -- og det har ikke vært julekort. Det har vært relativt mange henvendelser om kuttene, spesielt i SND og i næringspolitikken generelt. Og jeg synes at noe av de mest interessant innspillene har kommet fra ny­ skapingsbedrifter, som understreker at skattetiltak ikke kan kompensere for kutt i de distriktspolitiske og nærings­ politiske virkemidlene, ganske enkelt på grunn av at de bedriftene som rammes, ikke er i skatteposisjon. Og da er spørsmålet hvordan vi skal få fram denne nyskapingen -- det er poenget. Men det var faktisk ikke derfor jeg bad om ordet. Statsråden inspirerte meg til å ta ordet på grunn av Re­ gjeringens stadig understreking av mulighetene for en nedgang i rentenivået. Ja, det er muligheter for en ned­ gang i rentenivået, og markedet forventer en nedgang. Men det er ikke et resultat av denne regjeringens poli­ tikk. Denne regjeringen har jo nøyaktig de samme øko­ nomiske hovedrammene og den samme økonomiske hoved­ innretningen som lå til grunn for Stoltenberg­regje­ ringens budsjett. Og jeg er tilfreds med at man holdt på handlingsregelen. Jeg var blant dem som appellerte vel­ dig sterkt til at man burde gjøre det, for i motsatt fall ville man ha svekket tilliten til norsk økonomisk politikk, og man ville ha hatt en stor risiko for at man ikke skulle slippe fram den rentenedgangen som markedet nå for­ venter. Men når man bruker utsiktene til en mulig rente­ nedgang som begrunnelse for at man har vært nødt til å kutte i budsjettet, blir det det rene og skjære tøv. Da er det slik at man innenfor de rammene som det har vært viktig å holde for å kunne slippe fram en mulig rentened­ gang, har foretatt prioriteringer. Denne regjeringen har prioritert å kutte 65 mill. kr på fiskeri, å kutte viktige be­ vilgninger til SND, til næringsutvikling, til distriktspoli­ tikk osv., for å slippe fram andre ting. Men man må ikke prøve å framstille det som at disse kuttene var nødvendig for å slippe fram en rentenedgang. Tvert imot er disse kuttene resultat av politiske prioriteringer. Men de øko­ nomiske hovedrammene lå vel til rette for denne rente­ nedgangen gjennom Stoltenberg­regjeringens budsjett. Det ble også bekreftet i Norges Banks forrige hovedsty­ remøte, hvor de endret utsiktene for den framtidige pris­ utvikling, som igjen gjør at utsiktene for en rentenedgang blir anslått større etter budsjettframlegget enn tidligere. Presidenten: Presidenten er noe usikker på om «det rene og skjære tøv» er å strekke det litt langt. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Det er jeg fullsten­ dig klar over. Men sannheter er det jo lov til å si fra Stor­ tingets talerstol. Presidenten: Det vil presidenten i hvert fall påpeke som en veldig dårlig tilbakemelding til presidenten. Statsråd Ansgar Gabrielsen: La meg si med en gang: Jeg har intet behov for å karakterisere Schjøtt­Pedersen. Det synes jeg han vanligvis greier veldig godt selv. Det som var mitt poeng med hensyn til de prioriterin­ gene vi har gjort i budsjettet i forhold til en mulig rente­ nedgang, er følgende: Jeg sier ikke at de omdisponerin­ ger vi har gjort, er årsak til en eventuell rentenedgang, og at det som var alternativet, de prioriteringene som var gjort innenfor den samme økonomiske rammen fra Stol­ tenberg­regjeringen, skulle hatt et helt annet perspektiv i forhold til disse tingene. Men jeg antar at økonomen Schjøtt­Pedersen er enig med meg i at hvis man innenfor én og samme økonomiske ramme reduserer utgiftene og gir skattelette, så øker i hvert fall muligheten. Det gir ikke samme virkning om man velger å gi det som skatte­ lette eller som utgift -- eller kanskje han ikke er enig med Norges Banks analyse på det punktet? Jeg oppfatter det slik at det er en allment akseptert økonomisk læresetning at hvis man velger å prioritere kutt på utgiftssiden for å gi det tilsvarende i skattelettelse, så har det en gunstigere innvirkning på mulighetene for lavere rente enn om man velger alternativet: å beholde ut­ giftene på et høyere nivå. Jeg har oppfattet at det er slik, ut fra tidligere budsjettproposisjoner fremmet også av Schjøtt­Pedersen, og jeg ser det vel i proposisjonen som ligger til grunn i høst, at det er noe av bildet i forhold til de 7 milliarder kr som lå som helårsvirkning for skatte­ og avgiftsreduksjonene fra den forrige regjeringen. Em. 6. des. -- Votering i sak nr. 4 2001 741 Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se neste spalte) S a k n r . 5 Innstilling fra næringskomiteen om behov for økt be­ vilgning til naturskadeerstatning i statsbudsjettet for 2001 (Innst. S. nr. 21 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 99 (2000­2001)) Øystein Hedstrøm (FrP) (ordfører for saken): Komi­ teen har behandlet denne saken som dreier seg om beho­ vet for økt bevilgning til naturskadeerstatning i statsbud­ sjettet for inneværende år. Bevilgninger til naturskadeerstatninger er tilpasset år med gjennomsnittlig skadeomfang, og erstatningene blir utbetalt etter at skaden er utbedret. Fristen for utbedring er tre år, og dette virker inn på den årlige utbetalingen. Komiteen har merket seg at flommen på Sør­ og Øst­ landet og i Nordland i fjor høst har medført et ekstraordi­ nært stort skadeomfang. Det har derfor meldt seg et behov for tilleggsbevilgninger, og jeg viser til merknader om det i innstillingen. Jeg vil anbefale komiteens innstilling. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 751) S a k n r . 6 Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god­ kjennelse av endringer av 5. desember 2000 i kapittel V i Internasjonal konvensjon av 1. november 1974 om sikker­ het for menneskeliv til sjøs (Innst. S. nr. 35 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 12 (2001­2002)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 752) Stortinget har nå kommet til behandlingen av sak nr. 7 på dagsorden nr. 24. Saken som her ligger til behandling, har ved en inku­ rie ikke ligget ute den reglementsbestemte tiden, dvs. 48 timer. Med hjemmel i forretningsordenens § 32 vil presi­ denten foreslå at Stortinget likevel behandler denne sa­ ken nå. -- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag -- det anses da som vedtatt. S a k n r . 7 Innstilling frå næringskomiteen om endringar av løy­ vingar på statsbudsjettet 2001 under Nærings­ og han­ delsdepartementet (Innst. S. nr. 36 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 15 (2001­2002)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 752) S a k n r . 8 Innstilling fra næringskomiteen om endringer av be­ vilgninger på statsbudsjettet for 2001 under Landbruks­ departementet (Innst. S. nr. 37 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 25 (2001­2002)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 752) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da går vi til votering i de resterende sa­ kene, nr. 4--8 som vi har hatt til behandling i kveldsmøtet. Det er en lang og meget krevende avstemning, så vi håper at vi i fellesskap skal komme gjennom den. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det satt fram 16 for­ slag. Det er: -- forslag nr. 1, fra Ivar Kristiansen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti -- forslag nr. 2, fra Ivar Kristiansen på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 3 og 4, fra Marit Arnstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 5--15, fra Øystein Hedstrøm på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 16, fra Marit Arnstad på vegne av Senter­ partiet Det voteres først over forslag nr. 16, fra Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at det gis fritak for innbetaling av gebyr til foretaksregis­ teret ved nyregistrering av virksomhet.» V o t e r i n g : Forslaget fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bi­ falt. Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5--15, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntekte­ ne til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbei­ de nivået av gebyrene i tråd med selvfinansieringsprin­ sippet over en 2­årsperiode for budsjettene 2003 og 2004 slik at næringslivet tilgodeses i form av reduserte gebyr.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber Regjeringen heve nivået for støtte i refusjonsordningen for sjøfolk til 20 pst. av brutto lønnsutgifter samt inkludere bøyelastere for transport av råolje i tillegg til andre fartøyer i petroleumsvirk­ somhet og brønnbåter på samme nivå for refusjon.» Em. 6. des. -- Votering i sak nr. 4 2001 742 Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om endringer i skatte­ og avgiftssystemet slik at refusjons­ ordningen for fergerederier gjøres om til en nettomo­ dell etter svensk mønster.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede en nettomodell som kan gjøres gjeldende for alle norske sjøfolk som er utsatt for internasjonal konkurranse. Det forutsettes at Regjeringen presenterer konkrete forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.» Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en ordning hvor det overordnede an­ svar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings­ og handelsdepartementet.» Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av omsetningsloven.» Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved erverv av fast eiendom.» Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om av­ vikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om ervervsmessig husdyrhold.» Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk som ikke begrenses til kommune, fylke eller region­ nivå, men gjøres landsomfattende.» Forslag nr. 14 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end­ ringer i skattelovens § 8.2 punkt 2a slik at beløpsgren­ sene for skattefordelen i skogavgiftsordningen opphe­ ves og skattefordelen økes til 50 pst. fra og med 2003.» Forslag nr. 15 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for og fremme forslag om salg av deler av Statskog SFs pro­ duktive barskogeiendommer.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 22.59.05) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om et fond som kan bidra til investeringer for å oppnå må­ let om at alle husstander skal ha tilgang til bredbånd in­ nen 2004.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med skattefradrag for bedrifter som investerer i bredbånd. Saken legges fram for Stortinget i løpet av 2002.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet ble med 78 mot 19 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 22.59.30) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «Endring i statlige eierposter Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsde­ partementet i 2002 kan: 1. redusere den statlige eierandelen i Cermaq ASA (under fisjon) -- både havbruksvirksomheten og landbruksvirksomheten -- ned til 34 pst. De to virksomheter kan noteres på Oslo Børs 2. selge statens aksjer i Moxy Trucks AS 3. justere statens eierandel i Nammo AS i intervallet 34 til 51 pst. 4. redusere den statlige eierandelen i Norsk Hydro ASA ned til 34 pst. Den tidligere fullmakten til å kjøpe aksjer opp til 51 pst. bortfaller 5. redusere statens eierandel i Raufoss ASA ned til 34 pst. 6. overdra statens aksjer i Svalbard Samfunnsdrift AS vederlagsfritt til Longyearbyen lokalstyre per 1. januar 2002 7. redusere statens eierandel i Telenor ASA ned til 34 pst. 8. redusere statens eierandel i NOAH AS ned til 34 pst. 9. redusere statens eierandel i Kongsberg Gruppen ASA ned til 34 pst. 10. selge statens aksjer i A/S Olivin 11. samtykke i at Store Norske Spitsbergen Kulkom­ pani A/S kan redusere sin eierandel i datterselska­ pet Store Norske Svea AS (under stiftelse) ned til 51 pst. 12. selge statens aksjer i Arcus AS 13. lage et opplegg for og gjennomføre salg av aksjene i SND Invest AS.» V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 59 mot 39 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 22.59.53) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget ly­ der: Em. 6. des. -- Votering i sak nr. 4 2001 743 «Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsde­ partementet får fullmakt til å: -- selge statens aksjer i Moxy Trucks AS -- selge statens aksjer i Arcus AS -- selge statens aksjer i AS Olivin -- lage et opplegg for og gjennomføre salg av aksjene i SND Invest AS» V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti bifaltes med 53 mot 45 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.00.17) Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens forslag til vedtak, og vi starter med rammeområde 9. Komiteen hadde innstillet: A. Rammeområde 9 (Næring) I På statsbudsjettet for 2002 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) 1 Driftsutgifter .................................................................................... 134 350 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................. 33 620 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ....................................... 15 600 000 71 Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat .............................. 3 000 000 901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) 1 Driftsutgifter .................................................................................... 169 300 000 902 Justervesenet (jf. kap. 3902) 1 Driftsutgifter .................................................................................... 82 750 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................................... 100 000 904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904) 1 Driftsutgifter .................................................................................... 153 700 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................ 6 600 000 905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) 1 Driftsutgifter .................................................................................... 93 700 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................................... 32 600 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................ 3 200 000 906 Bergvesenet (jf. kap. 3906) 1 Driftsutgifter .................................................................................... 9 450 000 30 Sikrings­ og miljøtiltak, kan overføres ............................................ 4 400 000 907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907) 1 Driftsutgifter .................................................................................... 203 800 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................................... 8 300 000 908 Skipsregistrene (jf. kap. 3908) 1 Driftsutgifter .................................................................................... 7 450 000 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk 70 Tilskudd, overslagsbevilgning ......................................................... 249 300 000 71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, kan overføres, overslagsbevilgning ......................................................................... 120 000 000 Em. 6. des. -- Votering i sak nr. 4 2001 744 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling 70 Tilskudd .......................................................................................... 13 000 000 913 Standardisering 70 Tilskudd .......................................................................................... 26 000 000 914 Spesielle IT­tiltak 21 Senter for informasjonssikring, kan overføres ............................... 4 500 000 22 Samordning av IT­politikken, kan overføres .................................. 5 900 000 50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres ............. 53 500 000 922 Norsk Romsenter 70 Tilskudd, kan overføres .................................................................. 259 100 000 923 Forsknings­ og utviklingskontrakter 70 Tilskudd, kan overføres .................................................................. 100 000 000 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 70 Tilskudd, kan overføres .................................................................. 23 200 000 71 EUs rammeprogram for forskning og teknologi, kan overføres ..... 557 900 000 929 Bedriftsrettet kompetanseoverføring 70 Tilskudd .......................................................................................... 50 800 000 930 Statens veiledningskontor for oppfinnere 1 Driftsutgifter ................................................................................... 7 550 000 70 Utviklingsarbeider og stipend, kan overføres ................................. 8 100 000 934 Internasjonaliseringstiltak 70 Eksportfremmende tiltak, kan overføres ........................................ 184 000 000 71 Internasjonalt teknologisamarbeid .................................................. 20 000 000 73 Støtte ved kapitalvareeksport .......................................................... 40 200 000 935 Internasjonale investeringstiltak 70 Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond, kan overføres ............... 3 800 000 937 Reiselivstiltak 1 Driftsutgifter ................................................................................... 2 000 000 70 Tilskudd til internasjonal markedsføring ........................................ 117 500 000 71 Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS ................................................... 2 000 000 938 Omstillingstiltak 71 Omstillingstilskudd til Sør­Varanger, kan overføres ...................... 40 000 000 939 Støtte til skipsbygging 50 Overføring til fond for støtte ved skipskontrakter .......................... 1 500 000 000 950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................. 12 500 000 953 Kings Bay AS 70 Tilskudd .......................................................................................... 13 000 000 2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) 55 Landsdekkende innovasjonsordning, fond ..................................... 89 000 000 70 Administrasjon, kan overføres ........................................................ 185 500 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Em. 6. des. -- Votering i sak nr. 4 2001 745 2425 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskom­ munene 50 Bedrifts­ og næringsutvilking i distiktene, fond, kan nyttes under kap. 551 post 51 ................................................... 773 500 000 Totale utgifter 5 423 770 000 I n n t e k t e r 3900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 900) 1 Salgsinntekter fra beredskapslagre .................................................. 1 500 000 2 Ymse inntekter ................................................................................ 1 500 000 3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) 1 Patentavgifter ................................................................................... 103 000 000 2 Varemerkeavgifter ........................................................................... 51 400 000 3 Mønsteravgifter ............................................................................... 2 500 000 4 Forskjellige avgifter ........................................................................ 6 800 000 5 Inntekt av informasjonstjenester ..................................................... 5 500 000 3902 Justervesenet (jf. kap. 902) 1 Justergebyrer ................................................................................... 39 600 000 3 Kontroll­ og godkjenningsgebyr ..................................................... 19 700 000 4 Oppdragsinntekter ........................................................................... 100 000 3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904) 1 Gebyrinntekter ................................................................................. 386 100 000 2 Oppdragsinntekter og andre inntekter ............................................. 11 850 000 3905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905) 1 Oppdragsinntekter ........................................................................... 10 400 000 2 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter .......................................... 22 200 000 3 Ymse inntekter ................................................................................ 600 000 3906 Bergvesenet (jf. kap. 906) 1 Produksjonsavgifter m.v. ................................................................. 750 000 3907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907) 1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR .......................... 102 000 000 3 Diverse inntekter ............................................................................. 100 000 4 Gebyrer for skip i NIS ..................................................................... 45 900 000 5 Inntekter av velferdstiltak ................................................................ 3 000 000 3908 Skipsregistrene (jf. kap. 908) 1 Gebyrer NOR .................................................................................. 4 700 000 2 Gebyrer NIS .................................................................................... 5 500 000 5320 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) 50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd ................................................ 5 000 000 51 Tilbakeføring fra tapsfond ............................................................... 5 000 000 70 Låneprovisjon, grunnfinansierings­ og lavrisikolåne ordningen ..... 38 750 000 71 Garantiprovisjon, grunnfinansieringsordningen .............................. 200 000 73 Låneprovisjon, risikolåneordningen ................................................ 10 000 000 76 Tilbakeføring av tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier ...................................................................................... 4 800 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Em. 6. des. -- Votering i sak nr. 4 2001 746 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2002 kan: III Tap på garantier og garantiliknende ordninger Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2002 uten bevilgning kan: 1. utgiftsføre fastslåtte tap på garantier for lån til miljø­ verntiltak til NOAH AS under kap. 945 NOAH AS post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån. 2. utgiftsføre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtil­ tak på tomta til tidligere Norsk Koksverk under kap. 955 Norsk Koksverk post 71 Refusjon for miljøtiltak. 3. utgiftsføre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtil­ tak på tomta til Norsk Jern Eiendom A/S under kap. 956 Norsk Jern Eiendom A/S post 70 Refusjon for miljøtiltak. IV Fullmakt til overskridelse Stortinget samtykker i at Kongen i 2002 kan overskri­ de bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig ei­ erskap post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av me­ glerhonorar og utgifter til faglig bistand ved salg av stat­ lige aksjeposter. V Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte be­ vilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: VI Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2002 kan inngå forpliktelser for inntil 2,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings­ og handelsdepartementet post 21 Spe­ sielle driftsutgifter. VII Garantifullmakter Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2002 kan gi: 1. Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kro­ ner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 147,8 mill. kroner. 2. garanti for låneopptak til Svensk­Norsk Industrifond for inntil motverdien av SEK 80 000 000. VIII Dekning av forsikringstilfelle Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2002 kan gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tred­ jeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kap. III. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 53 mot 45 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.01.00) 5327 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene m.v. 50 Tilbakeføring av tilskudd ................................................................ 70 000 000 51 Tilbakeføring av tapsfond ............................................................... 20 000 000 5609 Renter av lån til statsforetak under NHD 81 Renter, Statkraft SF ......................................................................... 138 000 000 Totale inntekter 1 116 450 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner overskride bevilgningen under mot tilsvarende mer­ inntekter under kap. 901 post 1 .................... kap. 3901 postene 1 og 2 kap. 902 post 1 .................... kap. 3902 postene 1 og 3 kap. 902 post 21 .................. kap. 3902 post 4 kap. 904 post 1 .................... kap. 3904 postene 1 og 2 kap. 905 post 21 .................. kap. 3905 postene 1 og 2 kap. 907 post 1 .................... kap. 3907 post 3 kap. 907 post 21 .................. kap. 3907 post 5 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 923 Forsknings­ og utviklingskontrakter 70 Tilskudd ............................................................................................................... 140,00 mill. kroner 930 Statens veiledningskontor for oppfinnere 70 Utviklingsarbeider og stipend .............................................................................. 0,75 mill. kroner Em. 6. des. -- Votering i sak nr. 4 2001 747 Presidenten: Under dette rammeområdet gjenstår noen romertall som det blir votert over separat. Videre var innstillet: IX Det tas stilling til forslag om å gi Regjeringen full­ makt til salg av statens aksjer slik det foreslås i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001­2002), gjengitt i forslag til vedtak XII først etter at Stortinget har behandlet Regjeringens bebudede eierskapsmelding. Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 58 mot 38 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.01.39) Videre var innstillet: X Stortinget ber Regjeringen så snart som mulig om å utrede et forslag til et system for å sikre at norske sjøfolk er konkurransedyktige. Presidenten: Presidenten antar at Sosialistisk Venstre­ parti ønsker å stemme imot. -- Det nikkes. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 85 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.02.13) Videre var innstillet: XI Stortinget ber Regjeringen innenfor den samlede be­ vilgningen på kap. 909 fastsette refusjonssatsen for far­ tøyer i petroleumsvirksomhet og brønnbåter til 9,3 pst. Presidenten: Presidenten antar at Sosialistisk Venstre­ parti ønsker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 85 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.02.41) Videre var innstillet: XII Nærings­ og handelsdepartementet gis fullmakt til å overdra statens aksjer i Svalbard Samfunnsdrift AS veder­ lagsfritt til Longyearbyen lokalstyre pr. 1. januar 2002. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Vi går så til rammeområde 10. Komiteen hadde innstillet: B. Rammeområde 10 (Fiskeri) I På statsbudsjettet for 2002 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 1000 Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000) 1 Driftsutgifter .................................................................................... 69 500 000 70 Tilskudd diverse formål ................................................................... 500 000 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner 70 Tilskudd ........................................................................................... 6 330 000 1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030) 1 Driftsutgifter .................................................................................... 296 660 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................ 1 600 000 1040 Til gjennomføring av fiskeriavtalen 70 Tilskudd til støtte av fiskeriene m.m., kan overføres ...................... 90 000 000 Em. 6. des. -- Votering i sak nr. 4 2001 748 II Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 79 mot 19 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.03.20) Presidenten: Da har vi kommet fram til rammeområ­ de 11. Komiteen hadde innstillet: 1050 Diverse fiskeriformål 71 Sosiale tiltak, kan overføres ............................................................ 3 000 000 73 Tilskudd til Fiskerinæringens Kompetansesenter, kan overføres ... 10 500 000 74 Erstatninger, kan overføres ............................................................. 1 950 000 78 DNA­register for vågehval, kan overføres ...................................... 2 500 000 79 Informasjon ressursforvaltning ....................................................... 2 500 000 2415 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, fiskeri­ og andre regionalpolitiske tiltak 73 Rentestøtte stønadslån .................................................................... 1 000 000 Totale utgifter 486 040 000 I n n t e k t e r 4000 Fiskeridepartementet (jf. kap. 1000) 1 Refusjoner ....................................................................................... 10 000 4030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030) 1 Oppdragsinntekter .......................................................................... 10 000 2 Salg av registre, diverse tjenester .................................................... 80 000 4 Fangstinntekter overvåkingsprogrammet ....................................... 10 000 6 Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet ................................................. 600 000 7 Inntekter ved laboratoriene ............................................................. 2 840 000 8 Gebyr havbruk ................................................................................ 12 500 000 9 Gebyr Merkeregisteret .................................................................... 3 600 000 10 Gebyr kvalitetskontroll ................................................................... 23 500 000 11 Avgift fiskefôrkontroll .................................................................... 4 000 000 12 Gebyr ervervstillatelse .................................................................... 2 560 000 14 Refusjoner ....................................................................................... 10 000 Totale inntekter 49 720 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1050 Diverse fiskeriformål 73 Tilskudd til Fiskerinæringens Kompetansesenter ....................................................... 3 mill. kroner Em. 6. des. -- Votering i sak nr. 4 2001 749 C. Rammeområde 11 (Landbruk) I På statsbudsjettet for 2002 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100) 1 Driftsutgifter .................................................................................. 107 532 000 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- ordinære forvaltningsorgan, kan overføres, kan nyttes under post 50 ........................................ 4 741 000 50 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- forvaltningsorgan med særskilte fullmakter ....................................................................... 200 000 70 Tilskudd til driften av Staur gård ................................................... 300 000 1107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107) 1 Driftsutgifter .................................................................................. 186 901 000 70 Tilskudd til veterinær beredskap ................................................... 45 416 000 73 Tilskudd til tiltak mot dyresykdommer, overslagsbevilgning ....... 14 166 000 1110 Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110) 1 Driftsutgifter .................................................................................. 116 430 000 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m. 50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet ..... 106 848 000 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk 49 107 000 52 Støtte til fagsentrene, Planteforsk .................................................. 12 821 000 1114 Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 4114) 1 Driftsutgifter .................................................................................. 245 644 000 1140 Miljø­ og næringstiltak i jordbruket (jf. kap. 4140) 50 Driftsøkonomiske analyser m.m., NILF ........................................ 18 633 000 77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres ............................. 35 281 000 1142 Miljø­ og næringstiltak i skogbruket 50 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk ................................................................. 12 740 000 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket ................................ 3 381 000 71 Tilskudd til langsiktige investeringer og næringstiltak i skogbruket, kan overføres ........................................................... 87 939 000 76 Ressurs­ og miljøtiltak i skogbruket, kan overføres ...................... 18 415 000 1143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143) 1 Driftsutgifter .................................................................................. 139 673 000 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres ................... 13 045 000 71 Omstillingsstøtte til slakteri, kan overføres ................................... 9 100 000 72 Erstatninger, overslagsbevilgning ................................................. 100 000 1145 Jordskifterettene (jf. kap. 4145) 1 Driftsutgifter .................................................................................. 135 811 000 1146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 4146) 1 Driftsutgifter .................................................................................. 61 167 000 Em. 6. des. -- Votering i sak nr. 4 Trykt 3/1 2002 2001 750 1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147) 1 Driftsutgifter ................................................................................. 28 036 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 3 061 000 70 Tilskudd til fjellstuer ..................................................................... 625 000 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres ....................... 2 109 000 1148 Naturskade -- erstatninger og sikring 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres ............................. 20 016 000 71 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning ............................. 41 481 000 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) 50 Fondsavsetninger, overslagsbevilgning ........................................ 784 960 000 70 Markedsregulering, kan overføres ................................................ 222 500 000 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning ................................................. 2 156 417 000 74 Direkte tilskudd, kan overføres .................................................... 6 873 558 000 77 Utviklingstiltak, kan overføres ..................................................... 359 000 000 78 Velferdsordninger, kan overføres .................................................. 1 773 854 000 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen 51 Tilskudd til Utviklings­ og investeringsfondet ............................. 49 700 000 72 Tilskudd til organisasjonsarbeid ................................................... 5 300 000 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres .................. 46 200 000 79 Velferdsordninger ......................................................................... 1 800 000 1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift 70 Tilskudd til forvaltningsdrift ......................................................... 16 299 000 71 Distriktsrettet næringsutvikling .................................................... 3 031 000 73 Avviklingskostnader ..................................................................... 212 000 75 Oppsyn i statsallmenninger .......................................................... 6 713 000 Totale utgifter 13 820 263 000 I n n t e k t e r 4100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100) 1 Refusjon og gebyr ......................................................................... 386 000 4107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 1107) 3 Gebyr­ og analyseinntekter m.m. .................................................. 19 902 000 4110 Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 1110) 1 Gebyr og analyseinntekter m.m. ................................................... 88 114 000 4114 Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 1114) 1 Gebyr og analyseinntekter m.m. ................................................... 256 413 000 4143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143) 1 Driftsinntekter m.m. ..................................................................... 22 999 000 4145 Jordskifterettene (jf. kap. 1145) 1 Saks­ og gebyrinntekter ................................................................ 12 687 000 4146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 1146) 2 Driftsinntekter ............................................................................... 16 749 000 4147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147) 1 Driftsinntekter m.m. ..................................................................... 1 500 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 51 Em. 6. des. -- Votering i sak nr. 5 S 2001--2002 2001 751 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2002 kan: 2. overskride kap. 1100 Landbruksdepartementet post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold med et beløp som svarer til merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen. III Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2002 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Rein­ driftsforvaltningen post 1 Driftsutgifter med inntil kr 500 000 i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein. IV Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt an­ svar ikke overstiger følgende beløp: V Salg av fast eiendom Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2002 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 5 mill. kroner. VI Avvikling av fond Stortinget samtykker i at Kornfondet avvikles og at eventuelle gjenværende midler i fondet blir overført til kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. post 73 Pristilskudd. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 65 mot 33 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.04.02) Videre var innstillet: VII Stortinget ber Regjeringen framlegge et forslag om en endring av skogavgiftsordningen hvor beløpsgrensen oppheves og skattefordelen utvides. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstillet: I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring: 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150) 80 Markedsordningen for korn ........................................................... 122 000 000 Totale inntekter 540 750 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 1. overskride bevilgningen under mot tilsvarende mer­ inntekter under kap. 1100 post 1 .................. kap. 4100 post 1 kap. 1107 post 1 .................. kap. 4107 post 3 kap. 1110 post 1 .................. kap. 4110 post 1 kap. 1114 post 1 .................. kap. 4114 post 1 kap. 1143 post 1 .................. kap. 4143 post 1 kap. 1145 post 1 .................. kap. 4145 post 1 kap. 1146 post 1 .................. kap. 4146 post 2 kap. 1147 post 1 .................. kap. 4147 post 1 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1148 Naturskade, erstatninger og sikring 70 Tilskudd til sikringstiltak ........................................................................................... 2 mill. kroner 71 Naturskade, erstatninger ............................................................................................ 10 mill. kroner Kap. Post Formål Kroner 1148 Naturskade -- erstatninger og sikring 71 Naturskader, erstatninger, kan overføres, økes med ..................................................... 80 000 000 fra kr 40 273 000 til kr 120 273 000 51 Em. 6. des. -- Votering i sakene nr. 6--8 2001 752 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstillet: Stortinget samtykker i godkjennelse av endringer av 5. desember 2000 i kapittel V i Internasjonal konvensjon av 1. november 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 7 Komiteen hadde innstillet: I statsbudsjettet for 2001 blir det gjort følgjande end­ ringar: V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 8 Komiteen hadde innstillet: Kap. Post Formål: Kroner U t g i f t e r : 900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, blir auka med ............................................... 8 600 000 frå kr 118 800 000 til kr 127 400 000 911 Bedriftsretta kompetanseoverføring 75 EUs SMB­program, kan overførast, blir auka med ................................................... 2 700 000 frå kr 6 000 000 til kr 8 700 000 922 Norsk Romsenter 70 Tilskot, kan overførast, blir redusert med .................................................................. 7 200 000 frå kr 246 700 000 til kr 239 500 000 956 (nytt) Norsk Jern Eiendom A/S 70 Refusjon for miljøtiltak, blir løyvd med .................................................................... 2 100 000 2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) 91 Lån til risikolåneordninga, overslagsløyving, blir redusert med ................................ 185 000 000 frå kr 5 500 000 000 til kr 5 315 000 000 92 Lån til grunnfinansierings­ og lågrisikolåneordninga, overslagsløyving› blir redusert med ........................................................................................................ 1 640 000 000 frå kr 38 500 000 000 til kr 36 860 000 000 I n n t e k t e r : 3900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 900) 90 Sal av aksjar, blir auka med ....................................................................................... 468 300 000 frå kr 741 000 000 til kr 1 209 300 000 3958 (nytt) Kapital, ymse ventureselskap 90 Sal av aksjar, blir løyvd med ...................................................................................... 8 900 000 5320 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) 91 Avdrag på uteståande fordringar, risikolåneordninga, blir redusert med ................... 210 000 000 frå kr 5 450 000 000 til kr 5 240 000 000 93 Avdrag på uteståande fordringar, grunnfinansierings­ og lågrisikolåneordninga, blir redusert med ........................................................................................................ 6 230 000 000 frå kr 38 500 000 000 til kr 32 270 000 000 5620 Renter, utbytte frå Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) 81 Renter, risikolåneordninga, blir auka med ................................................................. 18 000 000 frå kr 175 000 000 til kr 193 000 000 86 Renter, grunnfinansierings­ og lågrisikolåneordninga, blir redusert med .................. 56 000 000 frå kr 715 000 000 til kr 659 000 000 Em. 6. des. -- Referat 2001 753 I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer: V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 9 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 23.05. Kap. Post Formål: Kroner U t g i f t e r : 1107 Statens dyrehelsetilsyn 1 Driftsutgifter, økes med ................................................................................................... 13 750 000 fra kr 212 492 000 til kr 226 242 000 70 Tilskudd til veterinær beredskap, reduseres med ............................................................. 20 000 000 fra kr 20 000 000 til 0 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m. 40 (ny) Kjøp av bygg, bevilges med ............................................................................................. 11 334 000 1114 Statens næringsmiddeltilsyn 1 Driftsutgifter, reduseres med ........................................................................................... 27 000 000 fra kr 214 891 000 til kr 187 891 000 1143 Statens landbruksforvaltning 50 (ny) Avslutning av Statens Landbruksbank, bevilges med ...................................................... 14 600 000 72 Erstatninger, overslagsbevilgning, økes med ................................................................... 3 300 000 fra kr 3 100 000 til kr 6 400 000 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 50 Fondsavsetninger, overslagsbevilgning, reduseres med .................................................. 6 000 000 fra kr 1 610 610 000 til kr 1 604 610 000 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med ........................................................... 13 000 000 fra kr 1 750 970 000 til kr 1 737 970 000 2411 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål 71 Rentestøtte, økes med ...................................................................................................... 25 600 000 fra kr 500 000 til kr 26 100 000 I n n t e k t e r : 4100 Landbruksdepartementet 90 (ny) Avvikling av Statens skogplanteskoler AS, bevilges med ............................................... 19 000 000 91 (ny) Salg av aksjer, bevilges med ............................................................................................ 9 474 000 4114 Statens næringsmiddeltilsyn 1 Gebyr og analyseinntekter m.m., reduseres med ............................................................. 27 000 000 fra kr 209 942 000 til kr 182 942 000 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 50 Refusjon fra Kornfondet, reduseres med ......................................................................... 20 000 000 fra kr 121 000 000 til kr 101 000 000 4164 Avvikling av Statens Landbruksbank 40 Salg av eiendom, reduseres med ...................................................................................... 14 600 000 fra kr 90 300 000 til kr 75 700 000 5545 Miljøavgifter i landbruket 71 Miljøavgift, plantevernmiddel, reduseres med ................................................................ 25 000 000 fra kr 60 000 000 til kr 35 000 000 5614 Renter av lån til landbruksformål 80 Renter, bevilges med ........................................................................................................ 16 500 000 5651 Aksjer i selskap under Landbruksdepartementet 80 Utbytte, reduseres med .................................................................................................... 8 666 000 fra kr 21 500 000 til kr 12 834 000