Forhandlinger i Stortinget nr. 39 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet S 2001--2002 2001 561 Møte tirsdag den 4. desember kl. 10 President: J ø r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 21): 1. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til styret for pensjonsordningen for stortingsrepresentantene (Innst. S. nr. 39 (2001­2002)) 2. Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 vedkommende rammeområ­ de 5, Justis­ og politidepartementet (Budsjett­innst. S. nr. 4 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001­ 2002)) 3. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 vedkom­ mende rammeområde 14 Stortinget mv., enkelte ka­ pitler under Finans­ og tolldepartementet (Budsjett­innst. S. nr. 10 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001­ 2002)) 4. Referat Presidenten: Representantene Leif Lund og Britt Hildeng, som har vært permittert, har igjen tatt sete. De innkalte vararepresentanter, for Buskerud fylke Unni Hennum Lie, og for Møre og Romsdal fylke Ola T. Heggem, har tatt sete. Fra representantene Åge Konradsen og Per Ove Width foreligger meddelelse om at de trekker tilbake de innvil­ gede permisjonssøknader for tiden fra og med 4. desember til og med 6. desember. -- Disse meddelelser tas til etterretning. Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søk­ nad om sykepermisjon for representanten Tore­Arne Strøm fra og med 4. desember og inntil videre. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknaden behandles straks og innvilges. 2. Vararepresentanten, Tomas Norvoll, innkalles for å møte i permisjonstiden. Presidenten: Tomas Norvoll er til stede og vil ta sete. S t a t s r å d O d d E i n a r D ø r u m over­ brakte 4 kgl. proposisjoner (se under Referat). Presidenten: Før sak nr. 1 tas opp til behandling, vil presidenten meddele at denne innstillingen ikke har ligget ute i den reglementsmessige tid, dvs. 48 timer. Med hjemmel i forretningsordenens § 32 vil presiden­ ten foreslå at Stortinget likevel behandler denne saken nå. Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­ slag. -- Det er da vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til styret for pensjonsordningen for stortingsrepresentantene (Innst. S. nr. 39 (2001­2002)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 585) S a k n r . 2 Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 vedkommende rammeområde 5, Justis­ og politidepartementet (Budsjett­innst. S. nr. 4 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter og Senter­ partiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og etter inn­ legg fra medlemmer av Regjeringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Trond Helleland (H) (komiteens leder): Det er hyg­ gelig for justiskomiteen å kunne starte ballet her i Stor­ tinget med fagkomiteens budsjettbehandling. Vi legger fram en budsjettinnstilling som på svært mange punkter er enstemmig. Komiteens generelle merknader gir uttrykk for stor grad av enighet om hoved­ strategiene for kriminalitetsbekjempelse. Vi slutter opp om to hovedstrategier: forebygging av kriminalitet og rask reaksjon på kriminelle handlinger. Det finnes ingen enkle løsninger i kriminalpolitikken. Søkelyset må rettes mot det ansvaret den enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som inn­ virker på kriminalitetsutviklingen. Samfunnet må sette klare grenser for akseptabel atferd i form av riktig og rask reaksjon. Samfunnets sikkerhet og beredskap vil bli styrket gjennom dette budsjettet. Regjeringen har lagt inn en pakke på 140 mill. kr for å iverksette nødvendige tiltak etter de grusomme terrorangrepene på USA 11. september. Terrorangrepene satte et kraftig søkelys på samfunnets sårbarhet og behov for ekstra innsats for økt sikkerhet og beredskap. Komiteen er tilfreds med Regjeringens satsing på det­ te området, bl.a. ved at både POT og den sivile beredska­ pen får økte bevilgninger. 39 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet 2001 562 Kriminalitetsbildet er i stadig større grad preget av inter­ nasjonale miljøer og grenseoverskridende kriminalitet. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med å tilpasse norsk lov­ verk og samarbeidsformer til internasjonale forhold. I arbeidet for trygghet, kriminalitetsbekjempelse og rettssikkerhet er politi­ og lensmannsetaten, domstolene og kriminalomsorgen i en særstilling. Innsatsen til aktø­ rene i denne straffesakskjeden er av stor betydning både i forhold til forebygging, i forhold til å hindre ny krimina­ litet og i forhold til ivaretakelsen av kriminalitetens ofre. 2001 vil gå over i historien som året da det ble vedtatt omfattende organisatoriske reformer i justissektoren. Strukturendringene i politiet og førsteinstansdomstolene og opprettelsen av den nye domstolsadministrasjonen i Trondheim skal settes i verk neste år. Målet er en effekti­ visering og fornyelse av justissektoren. Også iverksettel­ sen av nylig vedtatte lovendringer knyttet til etterforsk­ ningsmetoder og straffegjennomføring vil kunne bidra til en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Det er viktig å følge disse reformene nøye. Fokus på økt tempo i straffesakskjeden må fortsatt ha førsteprioritet. Jo raskere reaksjon som iverksettes ved lovbrudd, jo større forebyggende effekt vil reaksjonen ha. Hver dag som går før en forbryter møter reaksjon, dom og soning, svekker sjansen for at samfunnets innsats har effekt. Spesielt når unge er tiltalt, er det viktig med rask straffesaksavvikling. Jahre­rapportens forslag til ef­ fektivisering av straffesakskjeden peker på at den største utfordringen når det gjelder saksbehandling, er å bli kvitt restansene hos politijuristene. For å hindre ny kriminali­ tet og tilbakefall må det ikke gå for lang tid fra en krimi­ nell handling begås til domsavsigelse, soning og rehabili­ tering igangsettes. Det er derfor viktig med en balansert og fleksibel ressurstilførsel til de ulike ledd i straffesaks­ kjeden. Politi­ og lensmannsetat har blitt tilført store ressurser de siste årene. Dette har gitt merkbare resultater. Nå ser vi en tendens til økt press på domstoler og kriminalom­ sorg. Faren for økt saksopphoping og soningskøer er til stede. Økte ressurser til domstolene og kriminalomsor­ gen må prioriteres de nærmeste årene. Kriminalomsor­ gen har blitt tilført nye midler gjennom Regjeringens til­ leggsproposisjon, noe som gir bedre mulighet til å opp­ rettholde det høye aktivitetsnivået og kapasitetsutnyttel­ sen i fengslene. Jeg vil også peke på flertallsmerknaden fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti som åpner opp for å ta i bruk sivilforsvars­ og forsvarsanlegg for å redu­ sere soningskøen. Vi ber spesielt om en vurdering av Vardåsen leir ved Kongsvinger. Jeg vil understreke at dette må være en overgangsfase mens vi venter på at nye fengsler blir bygd. Presset på domstolene øker også, spesielt i Oslo byrett er opphopingen stor. Flertallet -- Høyre, Fremskrittspar­ tiet og Kristelig Folkeparti -- har derfor funnet rom for å sette av 15 mill. kr ekstra til domstolene, hvorav største­ delen bør tilføres Oslo­domstolene. Fangetransport er en stor utgiftspost for både politi og kriminalomsorg. Det samme flertallet ber om at det gjen­ nomføres en prøveordning hvor fangetransport settes ut på anbud. En slik ordning må være under politiets ledelse og kontroll. Det bør også igangsettes andre tiltak for å re­ dusere ressursbruken til fangetransport. Det er viktig å frigjøre midler slik at både politiet og kriminalomsorgen har ressurser som kan settes inn på prioriterte oppgaver. Komiteen tar også opp mange viktig problemstillinger i sine fellesmerknader, noe de ulike medlemmene av ko­ miteen etter hvert vil komme tilbake til. Jeg er veldig godt fornøyd med samarbeidet i justisko­ miteen. Jeg takker komiteen for et godt samarbeid, og jeg vil anbefale komiteens flertallsinnstilling. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Knut Storberget (A): Jeg vil også berømme mine komi­ temedlemmer og komiteens leder i forhold til det arbei­ det som er gjort i justiskomiteen. Kampen mot kriminalitet fortjener faktisk en så pass bred enstemmighet som man hadde, og for så vidt har, i justiskomiteen på mange områder. Jeg er glad for at mye av den justispolitiske debatten som har vært i samfunnet tidligere, har vi lagt til side og på mange måter klart å bli enige om de brede linjene. Særlig glad er jeg for at justiskomiteen har pekt på to årsaker til kriminalitet som man ønsker å gjøre noe med. Det er kampen mot fattigdom -- og da særlig at vi må re­ dusere de økte forskjellene vi ser i samfunnet -- og kam­ pen mot et økende alkoholforbruk. Jeg vil i så måte spør­ re komiteens leder, representanten Helleland, om hva slags tiltak Høyre i regjering tenker seg i forhold til å re­ dusere forskjellene i Norge for igjen å redusere krimina­ liteten, og hva slags tiltak man tenker seg for å redusere det økende rusforbruket vi ser, særlig i yngre aldersgrup­ per. Jeg må også i forhold til det representanten Helleland sa når det gjelder spørsmålet om en balansert ressurstil­ førsel til straffesakskjeden, spørre om hva som er årsaken til at Høyre og regjeringspartiene, som på tampen av ko­ mitebehandlingen ble enig med Fremskrittspartiet, fak­ tisk ikke har fulgt opp det man skrev i innstillingen om at kriminalomsorgen nå trengte ytterligere ressurstilførsel. Hva er det som gjør at man da man flyttet 50 mill. kr på tampen av komitebehandlingen, ikke fant en eneste kro­ ne til kriminalomsorg, noe man vitterlig sa var noe av det viktigste man skulle gjøre? Trond Helleland (H): Her er det rom for lange utred­ ninger på bakgrunn av de gode spørsmål som represen­ tanten Storberget stilte: Hva vil Høyre gjøre for å reduse­ re de økte forskjellene og for å begrense rusmiddelbru­ ken -- og hvorfor har vi ikke gitt mer midler til kriminal­ omsorgen? Når det gjelder dette med Fattig­Norge, er det en pro­ blemstilling som Stortinget har hatt på sin dagsorden len­ ge. Men jeg vil vel hevde at det er først etter at den nye sosialministeren har kommet på plass, at det virkelig har blitt fart i den debatten. Det er konkrete tiltak på gang, og det vil bli gjort ting både innenfor skatte­ og avgiftssyste­ 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet 2001 563 met, innenfor tilgangen til arbeidsmarkedet og innenfor andre områder for å hjelpe dem som er i en vanskelig situasjon -- også i forhold til sosialhjelpssatser og annet der den forrige regjeringen la seg på et lavt nivå. Når det gjelder rusmiddelmisbruket, er jeg veldig opptatt av de nye narkotiske stoffene som dessverre flo­ rerer i altfor stor grad i ungdomsmiljøer. Jeg tror vi fram­ over må fokusere kraftig på holdningene til narkotika, på holdningene til den livsstilen som mange ønsker å være en del av, men at det må kunne gå an å operere innenfor de miljøene uten å bruke den type stoff. Alkoholmisbru­ ket er også et stort problem, og det peker komiteen på i mange felles merknader. Storberget har selv bidratt til disse gode merknadene, så jeg viser til dem. Når det gjelder kriminalomsorgen, har vi bl.a. pekt på at det er et press. Vi ønsker, i motsetning så langt til Ar­ beiderpartiet, å ta i bruk utradisjonelle metoder for å øke tilgangen på soningsplasser. Vi peker, som jeg gjorde i mitt innlegg, på bl.a. Vardåsen leir i Kongsvinger -- i Storbergets eget fylke. Vi peker på at det må være mulig å ta i bruk andre anlegg for å få dette på plass. Dette vil ta tid, men vi skal ikke hvile. Vi skal stå på, og vi skal satse på kriminalomsorgen videre. Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg vil gi honnør til Høyre for at de er med på en svært grundig og etter mitt syn korrekt analyse av hva det er som forårsaker krimi­ nalitet. I innstillingen til nytt budsjett for justissektoren skriver en enstemmig komite at kampen mot kriminalitet ikke alene kan føres innenfor de rammer justissektoren råder over, men krever en helhetlig politikk som gir like muligheter for utdanning og arbeid til alle, sosial trygg­ het og små forskjeller mellom folk. Videre skriver vi at kampen mot fattigdom er av sær­ lig betydning. Slik jeg ser det, er dette forpliktende utta­ lelser som vil slå tilbake på oss sjøl dersom vi ikke nå styrer utviklinga i en kriminalitetsforebyggende retning, slik vi her har definert den. Med tanke på at Høyre er det største partiet i den nå­ værende regjering, og ifølge min partileder er det partiet som utformer politikken i denne regjering, vil jeg stille representanten Helleland følgende spørsmål: Føler han at hans parti med neste års statsbudsjett bidrar til en utvik­ ling som i mindre grad produserer kriminalitet? Eller har representanten Helleland behov for å ta noen telefoner for å fortelle sin regjering hvordan justiskomiteen ser på dette, slik at vi ved neste korsvei kan få et budsjett med en noe større touch av sosial profil? Trond Helleland (H): Jeg synes det er interessant at når Høyre og den nye Regjeringen har satt kampen mot fattigdom på dagsordenen, er det SV og Arbeiderpartiet som utfordrer Høyre på dette. Det viser nettopp at vi har truffet når vi har tatt opp dette temaet -- når vi sier at vi vil bekjempe fattigdommen, når vi sier at det viktigste og mest sosiale en kan gjøre i forhold til budsjettet for neste år, er å sørge for at rentenivået går ned, at den enkelte får mer å rutte med, og at den enkelte har større muligheter til å klare seg. Det er viktige tiltak. Det er viktig om du er fattig eller rik. Det er viktig å kunne disponere mer av egen inntekt, det er viktig å kunne ha muligheten til å nedbetale huslån, ha muligheten til å skaffe seg en bolig osv. Kampen mot fattigdom er viktig, det er riktig. Men det aller viktigste når det gjelder kriminalitet, er at søke­ lyset, som komiteen også sier, må rettes mot det ansvar den enkelte har for egne handlinger. Den enkeltes hand­ linger er ikke noe som oppstår i et vakuum, de oppstår naturligvis som en følge av det miljøet den enkelte vok­ ser opp i. Så det å se kriminalitetsbekjempelse i et større perspektiv, slutter Høyre seg hundre prosent til. Det å ha en god oppvekstpolitikk, det å ha muligheten for trygge oppvekstvilkår, det å ha et kulturtilbud, det å ha et skoletil­ bud -- i det hele tatt det å ha en rekke tiltak som rettes inn mot at barn og unge får et trygt oppvekstvilkår, er kan­ skje noe av det aller viktigste i kampen mot kriminalitet. Jan Arild Ellingsen (FrP): Gjennom budsjettproses­ sen i komiteen har det vært en utkrystallisering ved at man har søkt fellesskapsløsninger som man synes har vært positive. På samme tid er det også avklart en del interessante forhold. En utfordring som går fra oss til Høyre og komi­ telederen, blir i forhold til det som har med sivil verne­ plikt å gjøre. Vi har oppfattet at Høyre har vært et parti som iallfall tidvis har stått oss nær når det gjelder å be­ kjempe kriminaliteten, men også i forhold til vårt syn når det gjelder sivil verneplikt. Denne gangen snur Høyre og åpner for at man faktisk kan lette adgangen til å søke si­ viltjeneste framfor militærtjeneste. Det hadde vært inter­ essant å høre hva som har ført til Høyres dreining i hold­ ningen til nettopp denne problemstillingen. Trond Helleland (H): Jeg tror ikke Høyre har snudd i forhold til synet på sivil verneplikt. Tvert imot har et av årets mest omdebatterte temaer knyttet til denne budsjett­ innstillingen vært nedleggelse av forskolen på Hustad leir. Den har naturligvis vært et viktig tiltak, men både den forrige regjeringen og denne har gått inn for nedleg­ gelse -- riktignok for å overføre tilbudet i form av kortere kurs -- og seminarvirksomhet. Høyre er naturligvis -- og vil fortsatt være -- et parti som er opptatt av at den enkelte skal utføre verneplikt, og fortrinnsvis innenfor det militære. Det er det ingen tvil om. Høyre mener at militærtjenesten er noe av det vik­ tigste norske gutter kan være med og delta i, og det er en viktig del av dannelsen av det enkelte menneske. Men vi respekterer naturligvis at noen tar et annet valg, at noen ønsker å gjennomføre en sivil verneplikt. Da er det viktig at vi har en sivil verneplikt som gir den enkelte mening, og som gir noe tilbake til samfunnet. Det føler jeg at vi er med på å legge til rette for gjennom denne innstillingen. Vi er opptatt av at den sivile verneplikten skal være leng­ re enn militærtjenesten. Det skal ikke være noe lettere å gjennomgå en sivil tjeneste enn en militær tjeneste. Det har vært mye diskusjon om begrepet «sivil verne­ plikt». Personlig har jeg fortsatt den oppfatningen at det som er verneplikt, er i det militære. Men jeg aksepterer at 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet 2001 564 Stortinget har valgt å forandre navnet til «sivil verne­ plikt». Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Gunn Karin Gjul (A): En ny regjering skaper alltid forventninger og spenning om hvilken politisk linje den vil legge seg på. Gjennom budsjettbehandlinga i justisko­ miteen har vi fått noen svar. Med Fremskrittspartiet som støtteparti ser vi nå de første tegn til en klar høyredrei­ ning i justispolitikken. Fremskrittspartiet har riktignok fått lite gjennomslag i bruk av penger, men derimot opp­ siktsvekkende stor innflytelse på de mer strukturelle si­ dene av justispolitikken. Stikkord er konkurranseutset­ ting av fangetransport og signaler om privatisering av fengslene. De politiske skillelinjene i Stortinget har fram til i dag i svært mange saker gått mellom Høyre og Fremskritts­ partiet på den ene siden, og Arbeiderpartiet, sentrum og SV på den andre siden. Hvor denne skillelinja går nå, er høyst uavklart. Men det er tydelig at Høyre har tatt det første stikk internt i Regjeringa i kampen om innholdet i kriminalpolitikken. Jeg er overrasket over at Venstre og justisminister Dørum, som jeg ser på som en stor beskytter og forsvarer av rettsstaten, i det hele tatt vil åpne for konkurranseut­ setting av fangetransport. Behandling av personer i politiets varetekt, herunder fangetransport, er en offentlig oppgave hvor det må stil­ les strenge krav til opplæring, erfaring og vandel for de personer som utfører denne tjenesten. Jeg trodde virkelig at Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet delte dette standpunktet. Arbeiderpartiet mener bruk av makt ikke må privati­ seres. Dersom fangetransport skal overlates til private, vil det medføre at private må gis adgang til å bruke makt dersom den som transporteres, setter seg til motverge. En slik privatisering av maktbruk har viktige, prinsipielle si­ der. For meg synes det helt klart at Regjeringa ikke kan ha tenkt særlig gjennom konsekvensene av et slikt for­ slag. Dessuten er ingen av de berørte fagmiljøene konsul­ tert. De mange rettslige problemstillingene denne privati­ seringen av makt fører meg seg, er heller ikke avklart. Her ser det ut som det kun er behovet for å blidgjøre Fremskrittspartiet, som har betydd noe. Arbeiderpartiet mener kriminalitet ikke er noe vi kan kjøpe oss vekk fra kun gjennom mer penger til politiet og strengere fengselsstraffer. Vi vet at de samfunn som ensi­ dig har satset på en slik linje, har den høyeste kriminali­ teten. Det trengs innsats hvor alle må bidra -- enkeltper­ soner, frivillige organisasjoner, lokale og sentrale myn­ digheter, og hele rettssystemet inkludert. Fattigdomsbekjempelse er ikke viktig bare fordi fat­ tigdom er et onde i seg selv, men også fordi store for­ skjeller mellom folk skaper grobunn for kriminalitet. Et samfunn med små forskjeller er derfor et gode også i kri­ minalpolitisk sammenheng. Den nye regjeringa legger opp til store skattelettelser, konkurranseutsetting av helsevesenet og kraftig vekst i antallet private skoler -- en politikk som på alle disse om­ rådene vil føre til større forskjeller blant folk. Jeg er for­ undret over at partier som Kristelig Folkeparti og Venstre vil være med og bidra til en slik utvikling. Arbeiderpartiet og SV vektlegger i våre merknader behovet for ytterligere styrking av rettshjelpen. Vi vet fra store rettshjelpsundersøkelser at den del av befolkninga som har størst behov for sosiale ytelser, er de som minst kjenner sine rettigheter. Det udekkede rettshjelpsbehovet i befolkninga knytter seg altså i stor grad til lovgivninga som skal sikre utjev­ ninga av forskjellene i samfunnet. Arbeiderpartiet mener derfor at rettshjelpstilbudet må være en del av velferds­ systemet og et viktig redskap for å sikre en utjamning av forskjellene mellom folk. Vi foreslår derfor, sammen med SV, at Regjeringa må komme tilbake til Stortinget med egen sak om fri rettshjelp der gratis førstegangskon­ sultasjon, fri juridisk rådgivning knyttet til offentlige ser­ vicekontorer, jusstudentenes rolle og utvidelse av retts­ hjelpslovens saklige dekningsområde behandles. Dette er tiltak et flertall i komiteen tidligere har sluttet opp om, da stortingsmeldinga om fri rettshjelp ble behandlet. Jeg formoder at ikke den interne uenigheten mellom Høyre på den ene siden og Kristelig Folkeparti og Venstre på den andre siden i behandlinga av meldinga om fri retts­ hjelp vil lamme Regjeringa i den videre oppfølging av denne viktige saken. I arbeidet med å forebygge kriminalitet blant barn og unge er det grunnleggende å legge til rette for trygge oppvekstvilkår, like muligheter til utdanning og gode so­ siale nettverk. Arbeiderpartiet mener det må fokuseres på tiltak som kan forhindre ny kriminalitet blant barn og unge som al­ lerede har begått kriminelle handlinger. I straffesaksav­ viklingen må saker med unge lovbrytere prioriteres, slik at samfunnets reaksjon kan komme raskere enn i dag. Flere unge begår lovbrudd før de har nådd den kriminelle lavalder på 15 år. Også overfor disse ungdommene må samfunnet reagere, først og fremst i form av mekling i konfliktråd. Slike meklinger må være basert på frivillig­ het. Arbeiderpartiet og SV foreslår derfor å øke støtten til konfliktrådene med 4 mill. kr. Det må i tillegg utvikles en helhetlig strategi for reaksjonsformer for lovbrudd blant barn og unge i aldersgruppen 12--18 år, tilpasset lovbruddets karakter og den enkeltes livssituasjon. Frihet fra overgrep og frihet fra frykt er grunnleggen­ de i et velferdssamfunn. Vold mot kvinner er brudd på menneskerettighetene. Mye er de siste årene gjort for å bedre voldsutsatte kvinners situasjon. Strafferammen er skjerpet, og voldsoffererstatningen er forbedret. Men fremdeles gjenstår en rekke uløste problemer. Politiets arbeidsmetoder må forbedres for å kunne avdekke og do­ kumentere vold mot kvinner. Arbeiderpartiet er derfor glad for at en enstemmig komite går inn for at det oppret­ tes familievoldskoordinatorer ved alle politidistriktene, som dermed får spisskompetanse på familievold. For å sikre ressurser til dette arbeidet foreslår Arbeiderpartiet og SV at det i tillegg avsettes 3,2 mill. kr til etablering av familievoldskoordinatorer. I tillegg fore­ 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet 2001 565 slår vi at det bevilges 1,8 mill. kr til prosjektet Alternativ til Vold. Terroren mot USA 11. september bidrog til en kraftig opptrapping av sikkerhets­ og beredskapstiltakene i Nor­ ge. Komiteen gir sin samlede tilslutning til de økte be­ vilgningene Regjeringa har foreslått på dette området. Fremdeles mangler den fulle oversikten over de behov for ressurser som bl.a. overvåkingspolitiet har. Vi har derfor full forståelse for at Regjeringa har behov for å komme tilbake senere med de endelige tallene over de behov som foreligger, knyttet til sikkerhet og beredskap. Politiet har de senere årene vært budsjettvinneren in­ nenfor justissektoren. Det synes å ha gitt resultater. Opp­ klaringsprosenten har økt, og saksbehandlingstida er på vei ned. Arbeiderpartiet har i tillegg store forhåpninger til at politireformen kan frigjøre ressurser til mer operativ polititjeneste. Vi mener politiets ressursbehov ikke alene kan løses med mer penger. Det er nå behov for å se på or­ ganiseringen og på hvordan en mer effektivt kan bruke de pengene en allerede har til disposisjon. Samtidig med den kraftige satsingen vi har hatt på po­ litiet de senere årene, opplever vi et økt press på domsto­ lene og kriminalomsorgen. Opphoping av saker og dan­ ning av soningskøer er et voksende problem. For å hindre ubalanse i straffesakskjeden og dermed reversering av den positive utviklingen vi har sett i arbeidet for å få en hurtigere straffesaksbehandling, må det gis mer penger til domstolene og kriminalomsorgen. Arbeiderpartiet har derfor sammen med SV foreslått at det settes av 8 mill. kr mer til domstolene og 20 mill. kr mer til krimi­ nalomsorgen. I går besøkte jeg innsatte i Ringerike fengsel. En av de tingene som jeg fikk med meg tilbake til Stortinget, var noe en fange sa til meg. Han sa at betydningen av innhol­ det i soningen og behovet for rehabilitering av fanger aldri må glemmes. Vi må hindre at mennesker som sitter inne, blir gjengangere i fengslene. Og jeg er helt enig med ham. Like viktig som at fengsling oppleves som straff, er det å hindre at innsatte blir gjengangere i fengs­ lene. Arbeiderpartiet ønsker derfor en enda sterkere inn­ sats for å bedre innholdet i soningen. Helt til slutt vil jeg ta opp mindretallsforslaget fra Ar­ beiderpartiet og SV. Presidenten: Gunn Karin Gjul har tatt opp det forsla­ get hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Linda Cathrine Hofstad (H): Jeg må si at det er litt rart å høre Arbeiderpartiet snakke om fattigdomsproble­ matikk nå, og at de utfordrer Høyre på det. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er en knusende dom over et nes­ ten sammenhengende arbeiderpartistyre i over 70 år. Det er selvfølgelig et mål at økte bevilgninger til poli­ tiet skal resultere i et tryggere samfunn, og at forbrytelser avsløres og forhindres. Men det hjelper ikke bare med økte bevilgninger. Det er også kjempeviktig å se på mu­ lighetene for andre alternativer. Prøveordninger der fangetransport settes på anbud, er et slikt eksempel. Det vil frigjøre vesentlig tid og ressur­ ser i politiet, slik at de kan vise seg mer i gatebildet og bruke ressurser på kriminalitetsbekjempelse. Når det hevdes at fangetransport utført av sivile strider mot retts­ sikkerheten, er det å snu det på hodet. Det er når fange­ transport krever så store ressurser fra politiet at oppkla­ ring og bekjempelse av kriminalitet blir nedprioritert, og når folk flest føler utrygghet i hverdagen, at rettssikker­ heten blir truet. Et annet eksempel er de kreative grepene samarbeids­ partiene og Fremskrittspartiet har gjort når det gjelder den sprengte kapasiteten i norske fengsler. Her har vi bedt om at sivilforsvars­ og forsvarsanlegg kan vurderes brukt som fengsler, og at det skal åpnes for at private ak­ tører gis mulighet til å bygge og leie ut til kriminalom­ sorgens drift. Hva gjør Arbeiderpartiet? Jo, de sier nei, nei og nei til samtlige nye alternativer vi har kommet med. Men det overrasker meg ikke i særlig stor grad at Arbeiderpartiet, med sine sterke og tette bånd til fagbevegelsen, ikke øns­ ker å se på andre muligheter. Mitt spørsmål til nestlede­ ren i justiskomiteen blir derfor følgende: Når vil Ar­ beiderpartiet løsrive seg fra båndene til LO og være villig til å foreta nye grep, slik at vi kan møte de store ut­ fordringene vi står overfor i justissakene? Gunn Karin Gjul (A): Jeg er glad for at representan­ ten Hofstad er svært opptatt av fattigdomsproblemene, for det er også Arbeiderpartiet. Men forskjellen på et høyreparti og et sosialdemokra­ tisk parti er at vi ikke bare ønsker å gi almisser til dem som er fattigst, men at det skal bli mindre forskjeller mel­ lom folk. I det budsjettet som ble vedtatt bare for noen dager tilbake, ser vi ikke akkurat at Høyre har bidratt til at forskjellene blant folk er blitt mindre. Det viktigste til­ taket fra Høyre i regjering da de fikk mer penger til dis­ posisjon, var å gi mer skattelette til dem som har mer enn nok fra før. Vi synes det er viktig å satse både på å ha en god boligpolitikk -- der ser vi nå at Høyre svikter -- og på å ha en god utdanningspolitikk. Også der ser vi nå at Høyre svikter. Vi ser det som viktig å skape minst mulig forskjeller mellom folk og bidra til at det ikke blir slik at det er kun de som har behov for penger, som skal tildeles det, slik at man får et klart skille mellom dem som er vir­ kelig fattige, og oss andre. Høyre snakker om fattigdomsbekjempelse, og det er jeg veldig glad for. Men hvem er det som er de fattigste og svakeste innenfor rettsvesenet? Jo, det er de som sitter i fengsel. Arbeiderpartiet har sammen med SV tydelig signalisert at vi ønsker å gjøre mer for dem som er i feng­ sel. Skal vi bidra til at folk ikke blir kriminelle gjengan­ gere, er vi nødt til å gjøre noe med innholdet i soningen. Derfor har Arbeiderpartiet og SV foreslått 20 mill. kr mer til kriminalomsorgen. Det er bare en start -- med det store behovet som finnes innenfor kriminalomsorgen -- for å få til et bedre innhold i soningen. Så til dette med fangetransport. Man kan godt påstå -- som representanten Hofstad -- at dette er gammelt tanke­ 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet 2001 566 gods fra Arbeiderpartiet. Men jeg er ganske sjokkert over at ikke også Høyre, et parti som tidligere har vært opptatt av rettssikkerhet for menneskene, nå vil følge opp dette. André Kvakkestad (FrP): Det ble sagt at det er vik­ tig å se og tenke helhet i straffesakskjeden, og det er jeg veldig enig i. I den sammenheng kom siste taler inn på domstolene. Den såkalte økningen på 8 mill. kr som Arbeiderpartiet har foreslått, er i realiteten et netto kutt på 2 mill. kr i for­ hold til de midler som ble lagt inn i finansinnstillingen. Man kan i utgangspunktet stille spørsmål om hvorvidt en økning på 8 mill. kr er bedre enn det som allerede lå inne, nemlig en økning på 10 mill. kr. -- Men nok om det. Det spørsmål som jeg godt kunne tenke meg svar på, er: Hvis man er opptatt av å se hele straffesakskjeden i sammenheng, hvorfor har man ikke da i det minste sett domstolsbehandlingen i sammenheng? For Arbeiderpar­ tiet har ikke lagt inn en eneste krone når det gjelder øk­ ning av bevilgninger til lagmannsretten. Med full prø­ vingsrett osv. i ankeinstansen ville en tro at Arbeiderpar­ tiet også så behovet for å gi midler slik at man hindret lange køer i lagmannsretten. For det kan vel ikke være slik at man kun er interessert i å redusere køene til by­ og herredsretten, og ser det som helt i orden at sakene hoper seg opp i tidsrommet mellom dom i herreds­ og byretten og behandling i lagmannsretten? Gunn Karin Gjul (A): Hvor representanten Kvakke­ stad får de tallene fra, og at det faktisk er et kutt fra Ar­ beiderpartiet i bevilgningene til domstolene, stiller jeg meg litt undrende til. For også Arbeiderpartiet støttet, sammen med resten av Stortinget, opp om den økningen regjeringen Bondevik foreslo til domstolene i forbindelse med budsjettet. Det er riktignok slik at det brukes 1 milliard kr årlig på domstolene. At representanten Kvakkestad da klarer å framstille det som om forskjellen på om en får til noe innenfor domstolene eller ikke får til noe innenfor domstolene er disse 2 mill. kr til lagmanns­ retten, stiller jeg meg svært undrende til. Det som er viktig innenfor dette området, er at vi ikke får en ubalanse i straffesakskjeden. Vi har hatt en stor innsats overfor politiet de senere årene. Det vi ser nå, er at vi er i ferd med å få en ubalanse hvor vi får et økt press på domstolene, og hvor vi er i ferd med å få et økt press i forbindelse med lange soningskøer. Det overrasker meg litt at Fremskrittspartiet, som sammen med Arbeiderpar­ tiet deler bekymringen for en ubalanse i straffesakskje­ den, ikke velger å bevilge mer penger til kriminalomsor­ gen. I forbindelse med den budsjettbehandlingen vi har hatt i komiteen, har vi hatt noen friske midler til disposi­ sjon, som vi kunne ha fordelt for å få utjevnet denne uba­ lansen. Det Fremskrittspartiet svarer med, er å gi enda mer penger til politiet og litt mer til domstolene, men in­ genting til kriminalomsorgen. Inga Marte Thorkildsen (SV): SV og Arbeiderpar­ tiet har hatt et særdeles godt samarbeid i denne budsjett­ prosessen, men jeg er dessverre nødt til å uttrykke skuf­ felse over at også Arbeiderpartiet har bestemt seg for at Forskolen på Hustad skal nedlegges. I løpet av den tiden som har gått fra arbeiderpartiregjeringen avgav sin bud­ sjettinnstilling og fram til justiskomiteen endelig avgav sin, har vi fått utallige henvendelser fra representanter for forskolen, ansatte, fagbevegelsen, de sivile verneplikti­ ges tillitsmannsapparat og fra Fræna kommune. De viser alle til at en nedleggelse vil medføre store konsekvenser, selvsagt for Fræna kommune som mister 12 arbeidsplas­ ser, men ikke minst for selve utviklingen av innholdet i den sivile verneplikten. I løpet av de 17 årene forskolen har eksistert, har den ytt store bidrag til hvordan den sivile verneplikten skal utvikle seg. Ved skolen har f.eks. VOKT -- volds­ og konfliktforebyggende tjeneste -- blitt til, og den har hatt verdifulle innspill til det såkalte ByPass­opplegget ved Dillingøy. De sivile vernepliktige får god opplæring i te­ maer som vold og årsaker til vold, tiltak mot mobbing og kriminalitet, unge sosiale nettverk -- sårbarhetsfaktor, rusbruk og identitet -- kommunikasjon med barn og ung­ dom, konfliktløsing og taushetsplikt. Jeg vil gjerne spørre Arbeiderpartiet om de synes vur­ deringene som ble lagt til grunn for beslutningen om å nedlegge denne skolen, virkelig var gjennomtenkte, og om man egentlig tror at man får gjennomført en tilsva­ rende kompetanseutvikling videre framover uten å måtte pøse på med ekstra midler. Jeg vil særlig spørre om man ikke syns det ville vært realt å gi de ansatte ved forsko­ len, de tillitsvalgte blant de sivile vernepliktige og Fræna kommune sjøl en mulighet til å uttale seg i forkant av en så vidt dramatisk beslutning. Kunne de ikke i det minste få et år på å omstille seg dersom det er slik at man mener at Forskolen er for dårlig innholdsmessig? Eller er dette bare et sparetiltak fra den forrige og den nåværende re­ gjerings side? Gunn Karin Gjul (A): Det er riktig som representan­ ten Inga Marte Thorkildsen nevnte, at Arbeiderpartiet og SV har hatt et usedvanlig godt samarbeid i forbindelse med denne justisinnstillingen. Det er kun på ett område våre veier skilles, og det er i spørsmålet om forskolen på Hustad. Men når det gjelder sivil verneplikt og de spørs­ målene representanten tar opp i forhold til de voldsfore­ byggende tiltakene, både VOKT og ByPass, er vi svært enig med SV. Disse tiltakene må videreføres, de må for­ bedres og de må utvikles enda mer. Disse tiltakene har vist seg å være svært vellykkede når de blir gjennomført av sivile tjenestepliktige. De bidrar til å forebygge vold i skolesamfunn og i ungdomsmiljøer, og det ønsker vi å videreføre. Årsaken til at vi har vært med på en innstil­ ling der vi går inn for nedleggelse av forskolen på Hu­ stad, er at vi mener at den utdanningen man får der, er god, men at den er lite tilrettelagt i forhold til å forberede de sivile tjenestepliktige for det arbeid de skal ut i i tje­ nesten sin. Derfor ønsker vi at disse pengene i større grad blir brukt til å få flere av dem som står i kø til sivil tjenes­ te, inn i tjeneste, og at man i tillegg bruker midler på ord­ ninger som VOKT og ByPass. Vi ser at det er et problem at man har ulike ordninger i de ulike delene av landet -- i 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet 2001 567 Møre og Romsdal og nordover har man en ordning med en forskole, mens man i Sør­Norge kun har et innrulle­ ringsprogram gjennom Dillingøy. Derfor har vi gått inn for en løsning der vi velger å legge ned forskolen på Hu­ stad. Jan Arild Ellingsen (FrP): Som nyvalgt stortingsre­ presentant vil jeg innledningsvis få lov til å skryte litt av komiteen og den måten jeg har opplevd at komiteen har jobbet på. Den vilje som samtlige partiers representanter har vist for å finne fram til løsninger som alle kan stille seg bak, har imponert. Komiteen har samlet sett vist stor vilje til å ta et justispolitisk ansvar gjennom å søke felles­ løsninger. Det har ikke vært slik i alle de øvrige politiske fora som undertegnede har deltatt i. Totalt sett gir denne arbeidsformen inspirasjon og inngir samtidig tillit og ut­ fordringer. At komiteen har søkt felles­ og flertallsløsninger betyr ikke at det ikke finnes store politiske skillelinjer. Og slik skal det være. Komiteen har gjennom sine fellesmerknader bl.a. pekt på at rask reaksjon og balanse i straffesakskjeden er vik­ tig. Det slutter selvfølgelig Fremskrittspartiet seg til. Men det må da samtidig være et paradoks for de partiene som har vært i regjering, at dagens situasjon ikke er bed­ re enn hva tilfellet er. Vi trenger mer politi, domstolenes kapasitet må økes, og det samme gjelder for kriminalom­ sorgen. Hvordan dette skal kunne løses innenfor dagens rammer, er uforståelig for oss i Fremskrittspartiet. Det finnes kanskje noen som tror at alt kan løses med gode ord og tanker, men realiteten er at penger må til. I motsatt fall blir resultatet svært utilfredsstillende. Et annet område som bekymrer og utfordrer komite­ en, er den økende barne­ og ungdomskriminaliteten. Her må man finne en løsning. I motsatt fall vil problemene bare øke på, og med dagens rammer er i allfall ikke jus­ tissektoren i stand til å håndtere dem. Tidligere kunne man kanskje ha bedt Forsvaret om hjelp, men de har om mulig enda større problemer. Gjengkriminalitet er også et problem som vårt sam­ funn er nødt å forholde seg til. Fremskrittspartiet ser med spesielt stor bekymring på gjenger som hovedsakelig be­ står av innvandrerungdom. Mange av disse ser ikke ut til å akseptere norske lover og regler. Det fører igjen til økende problemer, samtidig som det fører til vansker for dem med tilsvarende bakgrunn som overholder vårt re­ gelverk. I slike tilfeller må vi i fellesskap vise at disse holdninger og den slags atferd er uakseptabelt, og at dette vil bli slått hardt ned på. Innen politiet og domstolene er det foretatt store om­ legginger, og disse etatene må nå vise at de framstår som mer handlingsdyktige i tiden som kommer. Omstrukture­ ringene må gi seg utslag i økt produksjon. Frigjorte mid­ ler som følge av endret struktur må benyttes til å styrke andre områder innen justissektoren. Fremskrittspartiet har innsett at det må midler til for å komme videre, med andre ord, vi styrker politiet. Mer synlig politi betyr mindre kriminalitet. Domstolene sliter med etterslep av saker, noe som er uverdig for et rikt land som vårt. Fremskrittspartiet har derfor i sitt alternative statsbudsjett styrket domstolene med 50 mill. kr -- fordi det er nødvendig. Videre har også vi i Fremskrittspartiet erkjent at kri­ minalomsorgen ikke er tilfredsstillende utbygd. Det be­ kreftes ved at det står ca. 1 600 mennesker i kø som ven­ ter på å få gjøre opp for seg. Av respekt også for disse må kriminalomsorgen styrkes, noe vi har gjort ved å tilføre 84 mill. kr til sektoren i vårt alternative statsbudsjett. I forhold til kriminalomsorgen har Fremskrittspartiet vært en forkjemper for å gjøre ting annerledes enn før. I erkjennelsen av at dagens rammer ikke strekker til, må noe gjøres. Fremskrittspartiet har derfor vært en pådriver for at private skal kunne drive fengsler i Norge. Vi ser på det som et supplement og ikke som en trussel mot det be­ stående. Og faktum er jo at det offentlige, gjennom sine rammer, på grunn av manglende politisk vilje fra de øvri­ ge partiene ikke makter å ta unna det behovet som eksis­ terer. Derfor mener vi at andre må være med og styrke omfanget gjennom driftsavtaler med kriminalomsorgen. Fremskrittspartiet mener også at en bør vurdere å kjøpe soningsplasser i utlandet dersom det finnes ledig kapasi­ tet. Så langt har et flertall i komiteen kun sluttet seg til at private skal kunne bygge fengsler her til lands -- et skritt i riktig retning, men dessverre så altfor kort. Det som dog er positivt, er at et flertall i komiteen har sluttet seg til Fremskrittspartiets initiativ om å benytte seg av forsvars­ og sivilforsvarsanlegg for å bedre dagens kapasitet. Det synes vi er svært positivt. Et annet område hvor komiteen har uttrykt ønske om ytterligere innsats fra Regjeringen, er i forhold til perso­ ner som overføres til § 12­soning. Innen dette området finnes det i dag ulike tilbud, og komiteens flertall har på­ pekt nødvendigheten av at det inngås hensiktsmessige og kostnadseffektive driftsavtaler med private behandlings­ institusjoner. I så måte vil jeg få lov til å peke på at stif­ telsen RI­BO i Nordland bistår nettopp denne gruppen dømte på en positiv måte. Det er bl.a. gjennom å ha flere aktører at disse tilbudene videreutvikler seg. Det skal selvfølgelig være slik at det overordnede ansvaret, både økonomisk og faglig, skal ligge hos offentlig myndighet, men mangfold skaper bedre tilbud enn det monopolsys­ temene gjør. Fremskrittspartiet vil derfor følge opp dette arbeidet videre i tiden som kommer. Det primære må være at også denne gruppen personer må gis soningstil­ bud som er korrekte i forhold til deres funksjonsnivå. I motsatt fall blir det helt feil. Samtidig er det et annet ve­ sentlig moment, nemlig at samfunnet også skal beskyttes mot disse menneskene og deres kriminelle atferd. Siden det dessverre er et hovedproblem at justissekto­ ren ikke får tilført nødvendige midler, har Fremskritts­ partiet som mål å komme med forslag til nye måter å løse oppgavene på. Det har vi gjort i forhold til kriminalom­ sorgen og soningskøene. En annen utfordring er de utgiftene som påføres i for­ bindelse med fangetransport i ulike sammenhenger. Det­ te feltet er vanskelig å budsjettere og vil derfor kunne gi svingninger. For Fremskrittspartiets del mener vi at tiden 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet 2001 568 nå er moden for å konkurranseutsette deler av denne opp­ gaven. Og det har et flertall i komiteen støttet opp om. Etter tilbakemeldinger fra bl.a. Falken, forventer vi nå at det vil bli fokusert mye mer på utgiftene innen dette om­ rådet. På bakgrunn av innspill fra justiskomiteen ser vi fram til at Justisdepartementet tar tak i saken og lager et opplegg som gjør at også private firmaer gis anledning til å konkurrere. At man unngår monopol innen tjeneste­ yting er et positivt bidrag, som gir de økonomisk ansvar­ lige flere referanser å vurdere tjenesten ut fra. Fremskrittspartiet har med stor interesse videre regist­ rert at justisministeren ser positivt på de endringer som flertallet i komiteen har kommet fram til. Det vil derfor være slik at de private nå må bevise egne påstander; at de faktisk er minst like gode faglig sett, til en fordelaktig pris. Som en del av komiteens inn­ stilling fremmes det et forslag om en slik prøveordning vedrørende fangetransporten. Her, som innen fengselsdrift og soning for dem som i vanlig forstand er soningsudyktige, skal det overordnede faglige og økonomiske ansvar ligge hos statlige myndig­ heter. På den måten vil det være ryddige forhold til både offentlige og private instanser som konkurrerer innen samme fagfelt. Det kan ofte virke som om det norske folk i mange sammenhenger kun er en stor inntektskilde for staten. I så fall må en kunne spørre om det viktigste er staten eller folket. Som ombudsmann for folk flest vil mitt svar selv­ følgelig være folk flest. Det er derfor med stor glede jeg registrerer at en samlet komite har avvist Bondevik­ regjeringens forslag om å øke passgebyret, noe som ville påført det norske folk en utgiftsøkning på 15 mill. kr. Det er positivt og fornuftig, ikke minst med tanke på at disse gebyrene ble økt med 29,3 mill. kr for inneværende år. Sånn sett framstår avvisningen som både rettferdig og fornuftig. Nå er det jo ikke slik at politikk nødvendigvis oppfattes som verken rettferdig eller fornuftig, men i det­ te tilfellet har påstanden sin berettigelse. Innen redningstjenesten er det mange store utford­ ringer i tiden som kommer. Redningshelikoptertjenes­ ten skal behandles av Stortinget våren 2002, og et nytt radiosamband, TETRA, skal innarbeides og utvikles slik at de tre nødetatene får et felles radiosamband. På denne måten bør tjenesten bli forbedret i forhold til det som er situasjonen i dag, og en samordning til et felles nødnummer vil gi innbyggerne en enklere tilgang til nødhjelp. Videre skal Sårbarhetsutvalgets melding følges opp. Som en konsekvens av det som skjedde i USA den 11. september, står også vårt samfunn overfor utfordrin­ ger som vi for kort tid tilbake så på som urealistiske i et godt og trygt samfunn som vårt. Det trodde man muli­ gens i USA også. Faktum er at slike forhold som det Sår­ barhetsutvalget pekte på, er nettopp forhold vi må være i stand til å håndtere i en gitt situasjon. Vår fordel er at vi har økonomi til å løse oppgavene, samtidig som vår gode økonomi gjør oss svært utsatte. Det er et tankekors og et faktum som vi må leve med. En hovedutfordring for de øvrige partiene blir nå å følge opp Fremskrittspartiets satsing, slik at de misfor­ hold som er i straffesakskjeden, rettes opp. Avslutningsvis vil jeg ta opp Fremskrittspartiets for­ slag i innstillingen. Presidenten: Representanten Ellingsen har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Synnøve Konglevoll (A): «... kriminalitet må be­ kjempes etter to hovedstrategier: Forebygging av kri­ minalitet og rask reaksjon på kriminelle handlinger. I kriminalitetsbekjempelsen er årsaker og virkemidler sammensatte og kompliserte. Det finnes ingen enkle løsninger.» Slik innleder en samlet komite sine generelle merkna­ der i justiskomiteens innstilling. Videre er det en samlet komite som peker på at kampen mot kriminalitet krever «en helhetlig politikk som gir like muligheter for utdan­ ning og arbeid til alle, sosial trygghet og små forskjeller mellom folk». Dette vitner om nye perspektiver fra Fremskrittsparti­ et, som i den offentlige debatten stort sett fokuserer på lengre og strengere straffer og mer politi. At vi har et po­ liti som er i stand til å gjøre jobben sin, er selvsagt viktig. Politiet gjør en viktig jobb også når det gjelder forebyg­ ging, men det er ikke nok. Det er viktig å ha en aktiv forebyggingsstrategi, herunder å begrense tilgangen på alkohol og ha en streng våpenpolitikk. Derfor er jeg glad for at Fremskrittspartiet er med på følgende merknad: «For å sikre trygghet for alle grupper i befolknin­ gen, må tiltak rettet mot å begrense omfanget av rus­ middelbruk være av sentral betydning. Det må rettes en særlig innsats for å redusere alkoholrelatert vold og kriminalitet.» Jeg har følgende spørsmål til representanten fra Frem­ skrittspartiet: Hvordan ser Fremskrittspartiet for seg at dette skal følges opp i praktisk politikk? Betyr dette at Fremskrittspartiet har moderert seg når det gjelder pris på alkohol, og når det gjelder tilgjengelighet på alkohol? Og betyr det at Fremskrittspartiet i kommunestyrene vil gå inn for en mer restriktiv skjenkepolitikk enn i dag? Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg takker for utfordrin­ gen fra representanten fra Arbeiderpartiet. Faktum er at det Fremskrittspartiet er bekymret for, er ikke rusbruken, men rusmisbruken. Der ligger det en ny­ anse som jeg tror man skal være seg veldig bevisst. Det vi er opptatt av, er at det skal være forordninger, ret­ ningslinjer, som er klare og tydelige, og som selvfølgelig skal overholdes. Det er det overordnede. At folk ellers har et fornuftig forhold til rusmidler, synes vi er en sak for den enkelte -- en må gå i seg selv og finne ut av det. Det det offentlige har et ansvar for, er å påse at de lover, regler og retningslinjer som til enhver tid er vedtatt, blir overholdt. Det er det overordnede. Det har vært vår poli­ tikk, og det skal fortsatt være vår politikk. 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet 2001 569 Carsten Dybevig (H): Fra Kristelig Folkeparti og Høyres side er vi fornøyd med at vi har fått Fremskritts­ partiets støtte og tilslutning til hovedtrekkene i justisbud­ sjettet for 2002. Vi er fornøyd med enigheten og den samarbeidsviljen som Fremskrittspartiet har lagt for da­ gen. Imidlertid er det slik at vi har blitt enige om en del viktige strukturtiltak, bl.a. en prøveordning med å sette fangetransport ut på anbud. Når det gjelder kriminalom­ sorgen og bekjempelse av soningskøene, har vi blitt eni­ ge om bl.a. at private skal gis mulighet til å bygge, om­ bygge og leie ut fengsler i tillegg til at vi skal bruke sivil­ forsvarsanlegg og eventuelt forsvarsanlegg for å redusere soningskøene. Imidlertid har jeg et par spørsmål til Fremskrittsparti­ ets representant når det gjelder klargjøring av standpunk­ tet til hans parti. Hvor i utlandet bør Norge kjøpe so­ ningsplasser? Og hvordan skal dette eventuelt organise­ res? Fremskrittspartiet har ivret veldig for at private skal kunne drive norske fengsler. Da spør jeg i tillegg: På hvilken måte skal samfunnet utøve sin myndighet når private driver fengsler? Jan Arild Ellingsen (FrP): På nytt takker jeg for ut­ fordringen og vil få presisere noe her fra talerstolen. Når det gjelder spørsmålet om hvor man skal kjøpe soningsplasser, forutsetter jeg at det ikke vil være riktig av Stortinget og justiskomiteen å detaljstyre Regjeringen. Jeg regner med at Regjeringen selv ønsker å ha et ord med i laget når det gjelder å vurdere dette. Men at vi sier noe om mulighetene og åpner for det, finner jeg helt na­ turlig. Det regner jeg med at også representanten fra Høyre finner fornuftig, siden han faktisk har støttet opp om det selv. Når det gjelder det som går på at private skal kunne drive fengsler, har vi heller ikke der noen bekymringer. Faktum er at hvis det skulle ende opp med et flertall som skulle åpne for det, må det lages et delegeringsreglement hvor man graderer den myndighet de private får, jf. det man har ved tvangsinnleggelser. Det fins et system som også ivaretar mennesker med ulike lidelser som ikke selv kan avgjøre ting, hvor det offentlige kan gå inn og overta styringen ved tilbud som de selv ikke er i stand til å si ja eller nei til. Uten sammenlikning for øvrig vil det også kunne være slik innen dette systemet at man lager et delege­ ringsreglement som gjør at også de offentliges interesser ivaretas på den måten. Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg er i og for seg fristet til å spørre om Fremskrittspartiet med den innstil­ linga vi har avgitt, og hvor vi har skrevet oss med på en analyse hvor kampen mot fattigdom og sosiale forskjel­ ler står sentralt, nå har endret sin holdning til dette -- men jeg skal la det være! I stedet vil jeg spørre representanten Ellingsen om hva som er årsaken til at hans parti har latt være å skrive seg med på komiteflertallets merknad om at man er glad for at det i disse dager er på høring et forslag om hjemmel for politiet til å fjerne voldsmenn fra sine hjem. Er det slik at Fremskrittspartiet er lei seg for at dette forslaget er på høring? Eller har partiet andre forslag til rask reaksjon overfor denne relativt store andelen av befolkningen, som samtidig ivaretar kvinners og barns mulighet til å bli boende hjemme, slik at de ikke skal måtte reise på et krisesenter? Til opplysning kan jeg nevne at for disse kvinnene og barna oppleves det ofte som et ekstra overgrep at det er de som må flytte, og ikke han som har forårsaket krisen, samt at de barna det gjelder, rives opp fra nærmiljøet sitt. I tillegg føler de ofte skam over å måtte forklare for sine venner hvorfor de f.eks. tar taxi eller buss til skolen i ste­ det for å gå sammen med vennene sine slik som før. Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg takker for en ny ut­ fordring, fra SV. For Fremskrittspartiet vil det selvfølgelig være et overordnet mål at vi skal ha en helhetlig politikk. I den ligger selvfølgelig også en kamp mot fattigdom. Det skulle for øvrig bare mangle, for fattigdom er ikke noen god løsning. Folk som er fattige, har selvfølgelig som overordnet mål å komme seg ut av den, og det skal vi støtte opp om. Når det gjelder hjemmelen om voldsmenn, er det helt korrekt at vi skrev oss ut av den merknaden. Det skyldes at den nok har en større perspektivramme enn som så. For oss vil det være et paradoks hvis noen inngår et par­ forhold, at vedkommende som utøver handlinger som man selvfølgelig ikke skal gjøre, så må flytte ut av sitt eget hjem -- det synes vi blir for enkelt. Før vi vil si ja eller nei til hjemmelen, må vi jo se det fulle innholdet i den. Når det gjelder Fremskrittspartiets innsats i forhold til kriminalpolitikken, er vi opptatt av offerets stilling. Men vi finner at det også må være slik at partene i alle fall må ses i sammenheng i forhold til hvem som skal kastes ut av hvilket hjem. Når det gjelder Fremskrittspartiets innsats overfor kvinner som er utsatt for vold, skal vi selvfølgelig fort­ sette å støtte opp om det. Vi har bl.a. tatt initiativ til å stille spørsmål til justisministeren om mobile voldsalar­ mer, så jeg føler at Fremskrittspartiet er på rimelig trygg grunn her. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Inga Marte Thorkildsen (SV): I 1995 jobbet jeg som freelancejournalist i mitt hjemfylke Vestfold. Da var jeg med på å dekke en sak hvor vi møtte en kvinne som lever på kode 6 sammen med sine to barn, i skjul for en voldelig mann. Siden den tid har jeg møtte mange kvinner som har vært utsatt for kjønnsspesifikk vold og forfølgelse, og noen av dem har blitt mine nære venner. En av disse kvinnene har jeg tenkt spesielt mye på, for hun var en fantastisk varm og klok dame. Hun hadde vært utsatt for en voldtekt og hadde brukt ti år av sitt liv på å bearbeide opplevelsen såpass at hun var i stand til å kle av seg foran 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet 2001 570 en mann igjen. Denne kvinnen brukte, som så mange an­ dre, lang tid på å bli trodd. Hun hadde jo tatt med seg voldtektsmannen hjem etter en fest og hadde derfor i manges øyne «selv bedt om det». Omsider ble han like­ vel dømt, etter at flere andre kvinner anmeldte den sammen mannen for liknende forhold. Etter soningen ble han sendt tilbake til sitt hjemland, rett i fanget på andre kvinner, som ikke hadde forutsetninger for å vite hva slags mann dette var. Hun sa nemlig til meg: Hvordan kan vi akseptere at han nå blir sluppet løs på nye kvinner bare fordi disse kvinnene ikke er norske? Jeg ble veldig overrasket over at hun, som hadde fått ødelagt et ekte­ skap og ti år av sitt liv, kunne tenke på denne måten. Og jeg kan forsikre dere om at det ikke var av omsorg for voldtektsmannen hun sa dette, men av omsorg for kvin­ nene i et land med dårligere rettslig beskyttelse for vold­ tektsofre enn vi har, og med et enda dårligere behand­ lingsapparat for voldsmenn. For SV er det grunnleggende at kvinner uansett nasjo­ nalitet skal ha rett til beskyttelse mot overgrep. For oss er det et stort tankekors at overgrep mot andre lands kvin­ ner også skjer under indirekte medvirkning fra den nors­ ke stat. Vi har dessverre mange eksempler på dette, i til­ legg til det ovennevnte. Blant annet tvinges kvinner gjen­ nom treårsregelen til å forbli gift med voldelige ekte­ menn av frykt for å bli sendt tilbake til hjemlandet, og kvinner som søker om selvstendig opphold nettopp på dette grunnlag, mistenkeliggjøres og har store problemer med å bli trodd, fordi man her frykter et rush av såkalt uverdig trengende -- kvinner som vil påstå at de blir mis­ handlet, for å snike til seg opphold i et av verdens rikeste land. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at i mellomtida blir krise­ sentrene fylt opp av kvinner som har kommet hit gjen­ nom gjenforening, eller som er hentet hit av en norsk mann, gjerne via et av de mange kontaktbyråene som nå opplever sin store gullalder. Jeg undres hvor høyt dette står på dagsordenen hos norske myndigheter. I en rapport av den svenske statsvi­ teren Maria Bexelius kommer det fram at kvinner som søker beskyttelse i Sverige, må bevise sin troverdighet to og en halv gang så bra som menn i samme situasjon. Det kunne vært interessant å se en tilsvarende analyse av norsk utlendingspraksis. Problemet er bl.a. at det ikke fø­ res tilstrekkelige statistikker til at noe slikt ville være mulig -- kanskje et uttrykk for at dette ikke er et prioritert område. Jeg skal ikke avkreve justisministeren noe svar på dette, da jeg er fullt klar over at dette ikke ligger under hans myndighetsområde. Jeg nøyer meg med å be om at justisministeren, som jeg oppfatter som en mann med et ønske om å hjelpe kvinner som er utsatt for kjønnsspesi­ fikk forfølgelse, setter dette på dagsordenen innad i Re­ gjeringa. Som medlem av justiskomiteen, med bekjem­ pelse av vold mot kvinner som hovedprioritet, kan jeg ikke la være å ta utenlandske kvinner med i betraktnin­ gen, særlig ikke når mange av disse kvinnenes ulykke­ lige situasjon delvis er et resultat av norsk politikk og praksis. Hva så med norske kvinners troverdighet og beskyt­ telsesbehov? Siden vi har en justisminister som er opptatt av enkeltmenneskers fortellinger, skal jeg videreformidle tre. Den første handler om en kvinne som jeg møtte for noen år siden. Hun ble voldtatt på vei hjem en natt i Oslo sentrum. Det var en overfallsvoldtekt, i motsetning til det som oftest er tilfellet, nemlig at voldtektsmannen er en bekjent av offeret. Denne kvinnen anmeldte forholdet, men ble anbefalt å trekke anmeldelsen da det viste seg at den angivelige voldtektsmannen fikk en av landets mest kjente advokater som sin forsvarer. Hun fikk klar beskjed om at en eventuell rettssak ville føles som et nytt over­ grep, at hennes troverdighet ville plukkes fra hverandre, og at hun som alenemor og glad i en fest ville stå ribbet tilbake. Gjennom de årene jeg har jobbet med dette tema­ et, har jeg opplevd mange som har vært i samme situa­ sjon. Jeg kan også vise til rapporten Domstolenes hold­ ninger i voldtekts­ og sedelighetssaker, som ble utgitt av Barneombudet og Likestillingssenteret tidligere i år. SV mener at det trengs en satsing i hele straffesaks­ kjeden for å øke politiets og påtalemyndighetenes kom­ petanse på dette området, og vi vil ha en styrking av bi­ standsadvokatenes stilling. Det er ikke akseptabelt at holdninger vi har brukt årevis på å bekjempe, fordi de har bidratt til å holde kvinner fanget i en stereotyp og tradi­ sjonell forestilling om hvordan skikkelige kvinner oppfø­ rer seg, lever videre innen deler av rettsapparatet. SV vil forsvare grunnleggende rettsstatsprinsipper, men vi ak­ septerer ikke at menn går fri eller får en mildere straff fordi kvinner har oppført seg på en utfordrende måte, drukket alkohol eller hatt for mange partnere. Slike hold­ ninger er helt uakseptable. Den andre historien handler om en kvinne jeg møtte for kun kort tid siden. Hun lever på kode 6, eller som hun sier selv: «Jeg eksisterer ikke». Hun har to døtre og har flyttet tre ganger det siste halvåret. Døtrene føler at de le­ ver i et fengsel, de kan ikke oppgi telefonnumrene sine til noen eller ta med venninner hjem. Denne kvinnen må leve på trygd siden hun ikke kan belage seg på å bli bo­ ende lenge nok på ett sted til at hun kan jobbe. Hennes problem er bl.a. at hjelpeapparatet svikter dem, at sosial­ kontoret ikke vil ut med penger siden hun ikke har en fast adresse, og at det er mangel på kunnskap om disse kvin­ nenes situasjon. Hva er så disse kvinnenes situasjon? De er på konstant flukt fra en voldelig mann de har hatt et nært og kjært forhold til en gang. Flere av dem har histo­ rier med over 50 henlagte anmeldelser, og de forteller at de har blitt anbefalt av det lokale politiet å flytte, siden politiet selv ikke kan garantere for deres sikkerhet. Man­ ge av disse kvinnene har store psykiske problemer og historier med selvmordsforsøk. Barna føler at ingen er i stand til å beskytte dem, aller minst deres egen mor. Som denne spesielle kvinnen sa da jeg traff henne: «Jeg har problemer med å synge «Ja, vi elsker» på 17. mai. Jeg elsker ikke Norge akkurat nå». -- Denne kvinnen er til opplysning ikke av fremmedkulturelt opphav. Jeg registrerer at departementet nå arbeider med tiltak som går på retten til å endre personnummer og identitet. Er altså Norges svar til disse damene og deres barn at vi intet kan gjøre med årsaken til deres problemer, at vi ak­ 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet 2001 571 septerer disse mennenes vold og trusler, og at barna må finne seg i å hete Nina eller Trude i stedet for sine egent­ lige navn? Er det dette vi kan gjøre for dem? SV mener at det ikke holder å fokusere på voldsalar­ mer eller på besøksforbud. Vi krever, eller i hvert fall øn­ sker, en uavhengig gjennomgang av sakene til alle de kvinnene og barna som lever i skjul i Norge. Vi kan ikke akseptere den fallitterklæringen det er at løsningen på de­ res problemer er å skjule dem enda bedre. Og jeg må spørre: Er det ikke i seg sjøl et bevis for at noe foregår, at politiet anbefaler folk å flykte, eller når kvinner velger å la barna sine leve som i et fengsel, stadig på flukt uten å kunne slå seg til ro noe sted? Har vi så liten tiltro til disse kvinnene at vi velger å tro at de rett og slett ikke bryr seg om sine egne barns beste, eller som Foreningen 2 Foreld­ re innimellom hevder, at de gjør det for å sabotere menns samværsrett? Den tredje kvinnen jeg vil fortelle om i dag, traff jeg tilfeldig i en oppgang i en av Oslos forsteder. Jeg var på vei opp trappa på besøk til noen venner da jeg hørte et forferdelig leven og så en mann komme ut av en leilig­ het. Bak ham stod en kvinne og hennes barn og strigråt. Jeg kontaktet politiet og ble hos kvinnen og sønnen hen­ nes til de ankom. Jeg bestemte meg for å bli der mens po­ litiet tok opp forklaring, for å se hvordan politiet håndte­ rer dette. Og jeg må si at jeg ble dypt sjokkert over hva som så skjedde, eller rettere sagt ikke skjedde. Til tross for at inventaret i leiligheten var knust, ble det ikke tatt noen bilder. Politiet tok ikke ut offentlig påtale, til tross for at mannen hadde vært i leiligheten den spesielle da­ gen for å true kvinnen fra å anmelde tidligere voldsepiso­ der. Mannen hadde egen nøkkel til leiligheten, og denne ble ikke konfiskert. Han ble heller ikke innbrakt der og da, til tross for at politiet fikk oppgitt mannens bosteds­ adresse. Og da jeg ringte jourhavende adjutant, mannen som tok avgjørelsene om at her skulle ingen ting gjøres, fikk jeg bare snakke med ham etter å ha forklart at jeg er medlem av justiskomiteen på Stortinget -- en svært så pinlig affære. Denne jourhavende adjutanten forklarte sine avgjørelser ved å vise til tre forhold: For det første at det kun hadde vært materielle skader i leiligheten, bort­ sett fra en liten kul i kvinnens bakhode. At den lille gut­ ten var livredd for at mamma skulle dø, var tydeligvis av mindre interesse. For det andre viste han til Oslo­politiets manglende ressurser, og sa at dersom jeg hadde visst hvor mye husbråk det er i Oslo, ville jeg ikke krevd mer av ham, for i så fall kunne ikke politiet bruke sine res­ surser på alt det andre de var pålagt. For det tredje viste han til at det tross alt kunne vært kvinnens eventuelle provokasjoner som hadde ført til voldsepisoden i leilig­ heten. For meg viste dette følgende: Det er ikke bare mangel på kunnskap og ressurser som gjør at mange kvinner opplever at de ikke får hjelp, men også holdninger -- holdninger som går ut på at kvinner provoserer, derfor blir de slått. At kvinner kan til og med kan ha et ansvar selv siden de tross alt har valgt ektemann selv, fikk vi bl.a. høre fra en lensmann på Vestlandet tidligere i år, en holdning Fremskrittspartiet for øvrig var raskt ute med å støtte, ikke minst fordi denne lensmannen viste til at mange av disse mennene er muslimer. Det er ofte med forundring jeg ser det voldsomme en­ gasjementet som legges for dagen når den synlige volden i gata omtales, fordi jeg ser at så mye av den private vol­ den får fortsette i det skjulte uten det samme synlige en­ gasjementet. Jeg tenker: Har vi ennå ikke forstått at mye av den såkalte offentlige volden nettopp er et resultat av den volden som foregår i folks private hjem? Ligger det fortsatt noen gammeldagse holdninger i bunnen som handler om at den private volden nettopp er privat, og at kvinnene på mange måter har seg selv å takke? Jeg er glad for at justiskomiteen samlet uttrykker i en merknad at justisdebatten må basere seg på den forskningen vi har tilgang til, og håper at dette vil medføre økt fokusering på voldens årsaker. Vi kan nemlig gi politiet så mye res­ surser vi bare hæler, men det hjelper så sørgelig lite så lenge vi produserer et samfunn som gir vold og annen kriminalitet ny næring, eller så lenge vi ikke evner å sette i verk raske og riktige reaksjoner som medfører at folk begynner å forandre seg. Jeg er derfor både glad og trist nå når vi har avgitt vår innstilling -- glad fordi vi har fått en langt bedre analyse av hva som er voldens årsaker, og for at vi i det hele tatt har fått med noe om den kjønnsspesifikke volden som kvinner og barn lider under. Jeg er også glad fordi vi har fått med at debatten i større grad må dreies mot hvordan vi kan forhindre at kriminalitet oppstår og hvordan vi kan forhindre den høye andelen gjengangere i norske fengs­ ler. Men jeg er også trist, fordi jeg syns vi i for liten grad følger dette opp i praksis -- jeg ser at vi fremdeles ender opp med å mene en masse fine ting om et samfunn med små forskjeller, en satsing på skole og utdanning, en bed­ re kommuneøkonomi, flere billige boliger, osv., mens vi altså ender opp med å gjøre det stikk motsatte, fordi vi har det flertallet vi har. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gunn Karin Gjul (A): Representanten Thorkildsen viste i det innlegget hun nettopp holdt, et brennende og sterkt engasjement for rettssikkerheten til kvinner, og det deler jeg med henne. Jeg tror det er veldig mange kvinner som i dag sliter med å ha en voldstrussel over seg, som vil være stolt over å ha en slik talskvinne som represen­ tanten Thorkildsen i dette stortinget. Vi vet at veldig mange jenter er redde for å gå ut om kveldene, fordi de er redde for å bli utsatt for overgrep, og det reduserer bevegelsesfriheten deres og ikke minst begrenser og ødelegger deres livskvalitet. Vi vet også at veldig mange kvinner som lever i parforhold, frykter vold fra partneren sin, og dette har representanten Thor­ kildsen på en utmerket måte beskrevet i sitt innlegg. Vi vet at det i de siste årene er satt i verk en rekke til­ tak etter at Stortinget har fokusert sterkt dette med kvin­ ner og vold. Det er satt i verk en handlingsplan for å be­ kjempe vold mot kvinner, strafferammene er skjerpet og voldsoffererstatningen er forbedret, og den er økt. Men hovedproblemet er at menn slår. Det problemet har vi 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet 2001 572 ikke funnet en god løsning på, og min utfordring til re­ presentanten Thorkildsen er om hun har gjort seg noen tanker med hensyn til hvordan man skal løse det proble­ met at menn slår, hvordan man skal klare å behandle det. Inga Marte Thorkildsen (SV): Først vil jeg takke for rosen fra representanten Gunn Karin Gjul. Hun har helt rett i at vi er nødt til å prøve å finne ut hvordan vi kan forhindre at disse mennene bruker vold. Ett mulig tiltak er Alternativ til Vold med sin avdeling i Oslo som Arbeiderpartiet og SV forsøkte å bevilge pen­ ger til i vårt alternative budsjettforslag, fordi vi mener at vi må gjeninnføre det spleiselaget som Oslo kommune og staten tidligere stod for, og som innebar at også menn utenfor Oslo kommune kunne få det tilbudet om hjelp med sine voldsproblemer. Det som var tragisk da staten trakk seg ut av det prosjektet, var at Oslo kommune stilte krav om at kun Oslos borgere skulle få lov til å benytte seg av tilbudet, og for min del, som kommer fra Vestfold, innebar det at ingen menn fra Vestfold lenger kunne få hjelp med voldsproblemene sine, bl.a. fordi familievern­ kontorene ikke er i stand til å ta seg av det, og psykiatrien er jo nede i knestående, som vi vet. Femti Akershus­fa­ milier mistet det tilbudet de hadde. Vi er nødt til å ha en målrettet innsats som går på hvordan vi kan hjelpe dem som har et voldsproblem, en­ ten de er dømt for det, og da ligger det inn under krimi­ nalomsorgen, eller de ikke er dømt for det, men sjøl søker hjelp. Og jeg vil be representantene fra de andre partiene om å være med på at det skal komme et løft på akkurat dette området. Jeg ble intervjuet av en journalist en gang som spurte hva er viktigst: Behandling for ofrene eller for overgri­ perne? Det syns jeg er et latterlig spørsmål. Man kan ikke stille det opp mot hverandre, fordi en overgriper som ikke får hjelp, vil i neste omgang finne nye ofre. Så det blir å snu det hele på hodet. Vi er nødt til å gjøre begge deler. André Kvakkestad (FrP): Representanten fra SV holdt et langt og godt innlegg hvor vold ble beskrevet som noe menn gjør mot kvinner. Nå er det vel slik at vold både fysisk og psykisk i utgangspunktet kan være mer enn som så. Thorkildsen sa i et tidligere replikkordskifte at hun ønsket en vurdering av hjemmelen og Fremskrittspartiets synspunkt når det gjaldt dette å kaste ut menn fra sine hjem. Jeg kunne godt tenke meg å stille spørsmålet på en litt annen måte. Dersom man kjøper en leilighet og beta­ ler for denne, så flytter det ut fra SVs synspunkt en kvin­ ne inn i denne leiligheten og man får en voldsepisode eller flere, som jeg på ingen måte vil forsvare. Anser man det da i enhver sammenheng riktig at det er eieren av lei­ ligheten som skal flytte ut? En annen sak som SV er veldig opptatt av, er den re­ duserte legitimiteten for SEFO. Dette bunner i at det er for få av de anmeldte sakene som fører til domfellelse. Det betyr altså, slik jeg forstår det, at SV vurderer vellyk­ kethet for et organ etter hvor mange ganger det blir dømt, eller blir domfellelser. Eller kan det faktisk tenkes at få domfellelser betyr at det norske politiet ikke er så rå og voldelige som SV noen ganger gir inntrykk av? Og anser SV det som viktigst at saker blir oppklart uavhengig av om noe straffbart har foregått eller ikke? Eller er det kun domfellelser av polititjenestemenn i seg selv som er et kriterium for hvorvidt SEFO er et fungerende organ eller ikke? Inga Marte Thorkildsen (SV): Hvis representanten Kvakkestad hadde fulgt skikkelig med, hadde han fått med seg at jeg ikke definerte vold som noe som foregår mellom kjønn, eller fra en mann og mot en kvinne. Det jeg etterlyste, var et like stort engasjement for den volden som foregår inne i folks private hjem, som for den som foregår ute på gata. Og jeg håper faktisk at Fremskritts­ partiet akkurat her er en av dem som føler seg truffet. Når representanten Kvakkestad sier at vi på en måte må tenke på den private eiendomsretten, minner det meg om en journalist som intervjuet meg om dette forslaget om å fjerne voldsmannen fra hjemmet, som er et SV­for­ slag. Han spurte om det var slik å forstå at SV nå ikke lenger bryr seg om den private eiendomsretten. Så viste jeg til Orderud­saken, og sa at det ikke er slik at vi skal akseptere at folk skal bli boende eller arve en eiendom uansett hva disse menneskene har gjort. Så spurte han om det nå var slik at Thorkildsen likestiller drap på fire men­ nesker med at noen kvinner bare blir slått litt. Det er ikke slik å forstå. Det som er poenget med det­ te, er at vi må få en rask reaksjon. En rask reaksjon kan være at mannen blir fjernet fra hjemmet sitt for eksempel i ti dager, som man har det i noen andre land, slik at han skjønner at det han gjør, ikke er akseptabelt, og at det at det skjer i hans hjem, ikke gjør det mer akseptabelt. Det er jo nettopp for å bryte med dette, det at denne volden liksom er privat, at det er noe som angår bare dem fordi det skjer inne i deres hjem og ikke ute på gata. Så til SEFO -- nå ser jeg at jeg har veldig dårlig tid på meg. Men det vi peker på, er ikke at vi må ha flere dom­ mer bare fordi vi tror eller mistenker at alle disse politi­ mennene som blir anmeldt, er skyldige, men fordi vi me­ ner at SEFOs legitimitet svekkes når det virker som om politiet i stor grad på en måte etterforsker seg selv. Einar Holstad (KrF): Jeg vil berømme representan­ ten Thorkildsen for hennes engasjement for voldtekts­ ofrene. Kristelig Folkeparti har absolutt sammenfallende synspunkter når det gjelder omsorgen, ikke minst i per­ spektiv av rettssikkerheten for voldtektsofrene, og støtter veldig mye av dette lange innlegget som gikk på det te­ maet. Jeg har lagt merke til at SV sammen med Arbeider­ partiet i en merknad om rehabilitering og rusomsorg ser positivt på frivillige organisasjoner i den sammenhengen. Men samtidig er man bekymret for framveksten av reli­ giøse organisasjoners tilbud og engasjement. Jeg opple­ ver dette som en motsetning. Jeg oppfatter vel religiøse organisasjoner i denne forstand som kristne organisasjo­ 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet 2001 573 ner, og at man også benevner dem som frivillige, så disse to uttalelsene vil for meg stå mot hverandre. Jeg undres også på hva det er med kristne organisasjo­ ner som kan gi mindre valgfrihet til brukerne, og jeg ber representanten Thorkildsen om å dokumentere dette eller underbygge denne påstanden. Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg kunne tenke meg å lese opp denne merknaden. Jeg er egentlig veldig glad for at representanten Holstad tok opp dette spørsmålet, for det er jo et av de stridstemaene vi hadde i komiteen. Her står det: «Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og So­ sialistisk Venstreparti mener det er positivt med frivil­ lig innsats innen rehabilitering og rusomsorg. Disse medlemmer ønsker seg imidlertid en gjennomgang av kriteriene og rutinene ved tildeling av midler og opp­ følging av prosjekter i regi av frivillige organisasjoner. Disse medlemmer er bekymret for at fremveksten av religiøse tilbud i sum kan gi mindre valgfrihet til bru­ kerne, samt at det offentlige ansvar uthules og svekkes ved at midler som kunne vært brukt til å styrke eksis­ terende tilbud blir brukt til opprettelse av nye.» Jeg skjønner ikke hva som er så truende ved det vi ut­ trykker her. Det vi sier, er jo nettopp bare at det kan svekke det offentlige ansvar. Vi er usikre på det, men vi har en mistanke om det, og vi ønsker i hvert fall å få vite om så er tilfellet. Jeg kan ikke forstå at det skal være så viktig på en måte å favne om eller -- jeg holdt på å si -- klemme på de religiøse organisasjonene så mye at man ikke er i stand til eller er villig til å prøve å finne ut om det er slik at dette er kvalitativt gode nok tilbud, og om det er slik at en del av de menneskene som trenger hjelp, får tilbud de egentlig ikke ønsker seg, fordi at framvek­ sten av religiøse organisasjoner er så formidabel at valg­ friheten nettopp blir mindre. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Einar Holstad (KrF): Det er bekymringsfullt at bar­ ne­ og ungdomskriminaliteten øker. Antall siktede mel­ lom 15 og 17 år har steget relativt mye, og det ser ut til at stadig flere har begynt en uheldig utvikling før fylte 15 år. Det kan være en sammenheng mellom raskere påtale­ avgjørelser og ved det flere siktede statistisk sett, men den økende barne­ og ungdomskriminaliteten er reell. Kristelig Folkeparti hevder at barn og unge trenger ty­ delig grensesetting. Vi mener at dette er til barns og un­ ges beste. Forskning har entydig vist at barn og unge som ikke opplever tydelig grensesetting, klarer seg dårligere enn dem som blir møtt med klare grenser. Grensesetting for barn og unge er først og fremst et foreldreansvar, men også samfunnet må ha midler til å markere grensesetting. Kristelig Folkeparti mener det må rettes en særlig inn­ sats for å redusere alkoholrelatert vold og kriminalitet. Sammenhengen mellom rusmiddelbruk, vold og krimi­ nalitet er veldokumentert. I undersøkelser av vold i hjem­ met blir alkoholpåvirkning registrert som en viktig for­ klaringsfaktor. Kvinner som har vært utsatt for grov vold fra nåværende eller tidligere ektefelle, angir selv alkohol som viktigste forklaring på at de har vært utsatt for vold. Mye tilsier at den type vold som her omtales, omfattes av store mørketall. Mange barn vokser opp i hjem hvor frykten for volden tidvis avløses av kampen for å bevare fasaden og lojaliteten til foreldrene. For å sikre trygghet for alle grupper i befolkningen må tiltak rettet mot å be­ grense omfanget av rusmiddelmisbruk tillegges større betydning. Strafferettspleien må være effektiv i alle ledd. Det er viktig at samfunnet reagerer på straffbare handlinger og at reaksjonene kommer raskt. Utmålingen av straff skal speile handlingens grovhet, men også ta individuelle hensyn. Straffeloven har som regel tilstrekkelig strafferamme for kriminelle handlinger. Strafferammen utnyttes imid­ lertid ikke godt nok. Kristelig Folkeparti har i lang tid ar­ beidet for å øke straffeutmålingen for forbrytelser som retter seg mot enkeltpersoner, som voldshandlinger og seksuelle overgrep. Forbrytelser som skader enkeltmen­ nesker, skal ikke straffes mildere enn økonomiske for­ brytelser. Saker om seksuelle overgrep, inklusiv vold­ tekt, blir lavt prioritert, noe som igjen resulterer i at få sa­ ker blir oppklart og ført for retten. Kristelig Folkeparti mener slike saker må gis høyere status og prioritet hos politi og påtalemyndighet, samtidig som kompetansen heves. Det er et problem for rettssikkerheten at så mange voldtektssaker henlegges på grunn av bevisets stilling. Kristelig Folkeparti mener det må være straffbart å kjøpe seksuelle tjenester. Det holdningsskapende arbeidet mot porno og prosti­ tusjon må intensiveres. Organisasjoner som gir de prosti­ tuerte muligheten til et bedre liv, må styrkes. Rettsstatens grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper og internasjonale forpliktelser skal ivaretas i all straffe­ rettspleie. Her er det særlig viktig å begrense varetekts­ bruken, bl.a. gjennom innføring av ordninger med tids­ frister. Også nye etterforskningsmetoder som den tekno­ logiske utviklingen gir muligheter for, må vurderes i lys av dette, og skje innenfor rammen av våre menneskeret­ tighetsforpliktelser. Vurderingen kan bli forskjellig av­ hengig av handlingens grovhet og omfang. For å redusere soningskøen bør soningskapasiteten ut­ vides. Kristelig Folkeparti støtter derfor komiteflertallet som ønsker å utvide fengselskapasiteten ved å gi private muligheten til å bygge/ombygge og leie ut til kriminal­ omsorgens drift. Det er en forutsetning at byggene utfor­ mes etter myndighetenes spesifikasjoner for å sikre opp­ satte mål i straffegjennomføringen. Flertallet i komiteen ber derfor Regjeringen i en overgangsfase om å vurdere muligheten for å benytte sivilforsvarsanlegg og eventuelt forsvarsanlegg til å redusere soningskøen. Vardåsen leir i Kongsvinger vurderes spesielt. Svært mange gjengangere i norske fengsler har et rus­ problem. Ekstern behandling av innsatte med avhengig­ hetsproblemer er et viktig bidrag til kriminalomsorgen. Frivillige organisasjoner og medarbeidere bør trekkes ak­ tivt med og støttes med statlige midler. Kristelig Folke­ parti peker på at ett eksempel er prosjektet «Nytt Liv» på 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet 2001 574 Modum, som kan bli et supplement i denne sammenhen­ gen. Vi ber derfor departementet vurdere dette og liknen­ de prosjekter med tanke på eventuell støtte. Den 1. desember gikk fristen ut for å søke om erstat­ ning for opphold i japanske fangeleire under den andre verdenskrigen. Kristelig Folkeparti er glad for at justis­ ministeren har signalisert at fristen for å søke erstatning forlenges ut desember. Jeg er enig med statsråd Dørum når han uttaler til avisen Vårt Land i går at fristen må være fornuftig. Ordningen er ment å være et håndslag til dem som satt i fangenskap, og deres pårørende. St.meld. nr. 44 for 2000­2001, om redningshelikopter­ tjenesten i fremtiden, ligger til behandling i komiteen. Sentralt i meldingen er forslaget om å etablere kortere re­ aksjonstid på redningshelikopterbasene. Det hjelper lite å ha utstyret i beredskap hvis det ikke kan brukes ved be­ hov og kommer i bruk i tide; spesielt vinterstid med lave sjøtemperaturer betyr noen få minutter fra eller til liv eller død for dem som ligger i sjøen og venter på rednin­ gen. Jeg ser også fram til en ny stortingsmelding om sam­ funnssikkerhet og beredskap. Justisdepartementet vil se dette arbeidet i sammenheng med rapporten fra Sårbar­ hetsutvalget og Regjeringens handlingsplan for økt sik­ kerhet og beredskap langs kysten. Etter terroraksjonene i USA den 11. september er det nødvendig å se på organi­ seringen av alt rednings­ og beredskapsarbeid i forhold til begrepene fred, krise og krig. Vi ser det som viktig at det er innledet et formelt sam­ arbeid mellom de tre nødetatene, og startet opp et pro­ sjekt for å utrede nærmere teknologiske , organisatoriske og økonomiske konsekvenser ved mulig innføring av et felles radiosamband for nød­ og beredskapsetatene basert på TETRA­standarden. Dagens analoge radiosamband som brukes av nødetatene og andre etater med bered­ skapsansvar, må byttes ut i løpet av fem--ti år. I utred­ ningsprosjektet som startet opp i Trondheimsområdet i fjor høst, brukes TETRA­radioer som erstatning for gam­ le, analoge radiosamband. Dersom man velger full ut­ skifting av dagens analoge systemer med TETRA­sam­ band innen fire­seks år, vil dette kreve investeringer i størrelsesorden 3­4 milliarder kr. Jeg kan i dag ikke se andre muligheter til å skaffe et fullverdig sambandsnett for våre nødetater enn de kvaliteter et TETRA­samband representerer. Sjelden har et Dokument nr. 8­forslag vist seg så seig­ livet som det representanten Roy N. Wetterstad fremmet i 1995 om etablering av fast helikoptertjeneste i politiet. En intern arbeidsgruppe i departementet fikk i oppdrag å utrede spørsmålet nærmere, men konkluderte høsten 1996 med at det ikke var behov for å gjennomføre et sær­ skilt prøveprosjekt. Stortinget mente derimot at det var nødvendig å igangsette et toårig prøveprosjekt med heli­ koptertjeneste i politiet i løpet av 1997. Selv om evalueringen av prøveprosjektet på de fleste punkter var positive, konkluderte departementet i 1999 med å videreføre ordningen med innleie av helikopter ved behov. Samme år bad et samlet storting departemen­ tet om en ny vurdering med kost--nytte­effekten i fokus, og samtidig vurdere dette opp mot beredskap og forebyg­ gende effekt ved egen helikoptertjeneste i politiet. Nok en gang synes det som om man laget en utredning hvor svaret var gitt på forhånd. Man ønsket å holde fast ved den gamle ordningen med innleie ved behov. Et samlet storting bad i fjor departementet i egen sak vurdere ulike alternativer for å dekke politiets behov for helikopterstøtte. St.meld. nr. 51 for 2000­2001, Helikop­ ter i politiet, ligger nå til behandling i komiteen. Det er nå Stortingets oppgave i løpet av vårsesjonen å avslutte denne saken som startet i dette hus for sju år siden. «Look to Norway» heter det i et kjent sitat fra siste verdenskrig. Men når det gjelder denne saken, bør vi sna­ rere se på andre nasjoner for å lære noe om å følge med i utviklingen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Anne Helen Rui (A): Da Kristelig Folkeparti og Venstre forrige gang var i regjering sammen, var de to partiene veldig opptatt av et prosjekt som de kalte «Et enklere Norge». I denne innstillingen går de sammen inn for å sette fangetransport ut på anbud. Jeg har vanskelig for å se at dette kan bli enklere -- for: Da skal jo noen lage anbudsspesifikasjonene i anbuds­ papirene, forskjellige sikkerhetsnivåer skal spesifiseres, innkomne anbud skal leses og avgjøres i konkurranse, og alt dette skal gjøres av noen ansatte. At transporten skal skje etter spesifikasjonene, skal kontrolleres av politiet. Så skal én sende fakturaer, en annen skal sørge for at ut­ betalingene skjer, og en tredje skal kontrollere at statens penger er brukt på riktig firma, og at firmaet har gjort det på riktig måte, at firmaet sender regnskaper riktig, og at det betales skatt. Er dette forenkling? Jeg lurer på om Kristelig Folke­ parti kan gi meg et svar på om dette ikke heller er byrå­ kratiserende. Einar Holstad (KrF): Representanten Rui har tyde­ ligvis bekymret seg for hvordan det skal gå med Kristelig Folkepartis politikk på dette området. Dette er ikke prøvd ut så langt. Men vi ønsker ut fra en samlet vurdering å støtte en utprøving av dette. Og vi har tro på at dette kan være -- over tid -- en avlastning for de funksjoner politiet har i denne forbindelsen. Når det gjelder representanten Ruis problemstilling rundt tidsbruk og ressursbruk i forbindelse med anbuds­ innhenting, så lager man ikke en spesifikasjon for hver eneste runde, for hver eneste fange. Man lager et konsept og kjører en runde, og sannsynligvis finner man ut at det­ te kan brukes flere ganger, så jeg deler ikke den bekym­ ringen som Rui har på dette punkt. Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg må få lov til å takke representanten Holstad for et tydelig engasjert forhold til helikopterdrift, som tydeligvis skal vedvare utover. Det skal han i hvert fall få støtte til fra Fremskrittspartiet. Det er derimot et annet moment i innstillingen som bekymrer oss mer, og det gjelder holdningen til krimina­ 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet 2001 575 litet. Vi har nå registrert at Kristelig Folkeparti støtter opp om at man i større grad skal bruke samfunnsstraff og åpen soning enn det som er et faktum i dag. Og da lurer vi på om dette er en dreining, slik at det skal være en po­ litikk som går mer på å vende det andre kinnet til. Vår bekymring ligger i om ikke dette kan være en form for avkriminalisering av dem som utfører kriminelle hand­ linger. Er ikke representanten fra Kristelig Folkeparti be­ kymret for signaleffekten og konsekvensen av en fler­ tallsmerknad fra justiskomiteen, som Kristelig Folkeparti er med på, om at mulighetene nå er til stede for en milde­ re form for straff? Einar Holstad (KrF): Som enkeltindivid vil jeg vel håpe og tro at jeg alltid kan vende det andre kinnet til. Om samfunnet kan gjøre det i alle sammenhenger, er vel mer tvilsomt. Jeg setter ikke likhetstegn mellom åpen soning og et­ tergivelse av straff, slik jeg forstod replikantens innled­ ning. Det er for oss et overordnet mål å få de innsatte satt fri og ut i samfunnsnyttig funksjon. Tilbakeføring fra en kriminell løpebane til gagns samfunnsindivid ute i frihet er en prosess, og i denne prosessen ønsker vi å bruke alle midler for å tilrettelegge og forberede den straffedømtes tilbakevending til samfunnsnyttige funksjoner. Det ligger bak våre holdninger til dette. Når det gjelder signaleffekten, kan det vel gjerne snus den andre veien, at det å vise omsorg og omtanke for de innsattes framtid også gir en form for signaleffekt, som kan ha positive virkninger. Inga Marte Thorkildsen (SV): Det blir mye flying på meg i dag. Presidenten får si ifra hvis han blir lei. Kristelig Folkeparti har med dette budsjettet, etter hva jeg kan forstå, valgt å følge partiet Høyres ønske om bud­ sjettsamarbeid med Fremskrittspartiet. Dette har etter SVs syn medført en uforholdsmessig satsing på politi­ og lensmannsetaten, mens særlig kriminalomsorgen fremde­ les må nøye seg med smuler. Arbeiderpartiet og SV har i sitt felles opplegg lagt inn et løft for denne sektoren ved å ha gitt mer til konflikt­ rådene og til studentrettshjelpen. Vi har også i merknads form lagt føringer i forhold til fri rettshjelp, fordi vi ser at det fremdeles er et udekket behov for denne hjelpen i be­ folkningen. Vi har videre lagt inn et verbalforslag om at alle skal ha rett til én gratis konsultasjonstime, noe Kris­ telig Folkeparti kommer til å stemme ned sammen med sine budsjettpartnere. Mitt spørsmål er: Føles det ikke litt rart og kanskje til og med litt ekkelt for Kristelig Folkeparti, som i svært mange saker har stått både Arbeiderpartiet og SV nær, at det nå er Fremskrittspartiet som er partiets hovedsam­ arbeidspartner? Eller føler Kristelig Folkeparti at de nå har fått stort gjennomslag for sin linje i justispolitikken med dette budsjettet? I tillegg vil jeg be om svar på det samme spørsmålet som jeg stilte Høyre noe tidligere i dag, nemlig om Kris­ telig Folkeparti opplever at neste års statsbudsjett legger opp til en snuoperasjon i forhold til det faktum at Norge sliter med økende økonomiske forskjeller, en forsømt kommuneøkonomi og fattigdomsproblemer? Einar Holstad (KrF): Kristelig Folkeparti har fulgt Høyre i fanget på Fremskrittspartiet, eller var det om­ vendt -- at Høyre har fulgt Kristelig Folkeparti? Vi ved­ står oss de faktiske forhold. Når det er sagt, vil jeg tillate meg å vise til at dette samarbeidet faktisk har ført til at Kristelig Folkeparti og Høyre har bidratt med 5 mill. kr ekstra til kriminalomsorg i forhold til Stoltenberg­regje­ ringens budsjettforslag. For å ta det siste, hva gjelder fattigdom, og når repre­ sentanten Thorkildsen i stikkords form nevner kommu­ neøkonomi, kunne jeg være fristet til å holde et lengre innlegg. Som ordfører i Enebakk stod jeg den gangen for etablering av fattigkommuneaksjonen, og når det gjelder tilstanden i Kommune­Norge, tør jeg påstå at jeg kjenner den bedre enn mange representanter i denne sal. Det er riktig som replikanten antydet, at kommune­ økonomien i Norge er vanskelig -- ikke minst i området rundt Oslo og rundt de store byene. Kristelig Folkeparti vil satse på å styrke kommuneøkonomien ved alle anled­ ninger nettopp med tanke på å gjøre hverdagen bedre for dem som har det aller vanskeligst. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Marit Arnstad (Sp): Komiteens innstilling viser at det er bred enighet om mange av de spørsmålene som er behandlet under Justisdepartementets budsjett, og det er viktig. Det er også viktig at man har en analyse som ko­ miteen for en stor del stiller seg samlet bak. Både årsakene til og virkemidlene i forhold til krimi­ nalitet er sammensatt. Det finnes ikke noen enkle svar. Ofte vil debatten om kriminalitet fokusere på muligheten eller de manglende mulighetene til rask og god reaksjon. Og det er kanskje ikke så rart; det er selvsagt helt avgjø­ rende at den som har begått et straffbart forhold, stilles til ansvar, og at samfunnet setter klare grenser for uaksepta­ bel atferd. Derfor er det også viktig at vi har en løpende debatt om politiets muligheter til å utføre sitt arbeid, om rettsvesenets innsats og ikke minst om hvorvidt straffen for de ulike kriminelle handlinger står i forhold til hva samfunnet mener er en riktig reaksjon. Senterpartiet mener også at det er nødvendig å gå nær­ mere inn på det forebyggende arbeidet. Vi synes det er gledelig at komiteen berører dette såpass omfattende som man har gjort i dagens innstilling. Når det gjelder det forebyggende arbeidet, er det etter Senterpartiets oppfatning to sammenhenger som behøver større oppmerksomhet. Det ene er det faktum som komi­ teen peker på i sin innstilling, at store forskjeller mellom folk skaper grobunn også for kriminalitet og vold. Det andre er at undersøkelser, bl.a. fra Sverige, viser at en stor andel av dem som er dømt for vold, har vært i politi­ ets søkelys fra de var veldig unge. Det er nok tall som heller ikke er så forskjellige fra Norge. Dette viser hvor viktig det er å drive et forebyggende arbeid tidlig, hvor viktig det er å fange opp barn og unge når de beveger seg 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet Trykt 18/12 2001 2001 576 inn i en faresone, og gi dem muligheten til å snu utviklin­ gen. Jeg tror at mange i realiteten ser at enkelte unger har problemer veldig tidlig, men fordi barnehage, skole og SFO ikke gis nok ressurser til å følge opp alle i forhold til egne behov, får ting utvikle seg uten at det gis tilstrekke­ lig hjelp. Fordi vi forsømmer debatten om forebygging, får vi ofte en debatt i denne salen omkring reparasjonsbudsjet­ tene. Vi får en debatt om utgifter til barnevern, til feng­ selsvesen og til sosialhjelp som er mye større enn det den trenger å være. Det er behov for å snu denne trenden. Vi må være villig til å sette inn flere ressurser, bl.a. til skole, for å arbeide for at det blir et bedre sosialt miljø og for å følge opp enkeltpersoner bedre. Vi må være villig til å diskutere forebygging i forhold til hvordan hele samfun­ net organiseres, om vi velger å planlegge slik at lokale samfunn fremmer oversikt og tilhørighet, og om vi bidrar til å sikre rettferdig fordeling, bidrar til gode oppvekstvil­ kår og bidrar til å forebygge kriminalitet. Vi må også vie mer oppmerksomhet til hvordan gjengvold kan forhin­ dres, og hvorledes rasistiske holdninger kan motarbeides. Senterpartiet er opptatt av den forebyggende innsat­ sen, og vi erkjenner at det er et spørsmål som går langt utover debatten om det budsjettet en i dag har. I forhold til dagens budsjett og komiteens innstilling er Senterpar­ tiet som sagt godt fornøyd med at komiteen har blitt enig på så mange punkter. Innenfor den ramme som er vedtatt for budsjettet, vil Senterpartiet støtte de omprioriteringer som foreslås fra Arbeiderpartiet og SV. Vi er en smule forbauset over det forslag som har framkommet om å nedlegge Forskolen for sivile verne­ pliktige på Hustad. Vi har vanskelig for å se den gode be­ grunnelsen for dette forslaget, sett i lys bl.a. av arbeidet med den såkalte VOKT­opplæringen som foregår på skolen. Senterpartiet er av den oppfatning at spørsmålet om det videre opplæringstilbudet til de sivile tjeneste­ pliktige burde vurderes i en bredere sammenheng, og i kontakt med de berørte partene, før det ble tatt beslutnin­ ger av den art som angår nedleggelse av Forskolen på Hustad. Med dette vil jeg ta opp forslag nr. 4, fra Senterpartiet, som er omdelt på representantenes plasser. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­ sen. Presidenten: Representanten Arnstad har tatt opp det forslaget hun viste til. Det blir replikkordskifte. Knut Storberget (A): Jeg er glad for at representan­ ten Arnstad for så vidt gir styrke og bredde til det funda­ mentet som faktisk ligger i kriminalpolitikken i denne budsjettdebatten. Jeg er også glad for at representanten Arnstad når det gjelder årsaksbildet til kriminalitet, på­ pekte at det kanskje ikke først og fremst er kampen mot fattigdom i seg sjøl som det bør fokuseres sterkest på i denne sammenheng, men kanskje på kampen for å redu­ sere forskjeller. Det er kanskje også en del av årsaken til at kriminaliteten, i hvert fall vinningskriminaliteten, vok­ ser i perioder hvor folk bare har det bedre og bedre, men hvor forskjellene blir større. Det er der Regjeringa etter vår mening ikke tar grep. Men det som også kunne være interessant å spørre Senterpartiet om, er om enigheten også strekker seg inn mot de prinsipielle spørsmål som er reist i denne bud­ sjettdebatten, og som bl.a. dreier seg om statens og myn­ dighetenes viktige maktbruk, enten det er i biler, i retts­ saler eller i fengsler, og om representanten Arnstad og Senterpartiet er enig med Arbeiderpartiet og SV i at man er ute på mildt sagt farlige veier når man skal privatisere fangetransport og også lukter på spørsmålet om å drifte og bygge fengsler i privat regi. Marit Arnstad (Sp): Jeg har merket meg komiteens merknader omkring disse punktene, både når det gjelder privat fangetransport og private fengsler. Senterpartiet har ikke noe dogmatisk forhold til om ting skal være of­ fentlige eller private. Men jeg blir jo litt overrasket over at svaret på ethvert problem i det offentlige ser ut til å være at en skal privatisere. Jeg tror at det bildet er langt mer sammensatt enn som så. Svaret på de problemene en ser innenfor disse områdene -- for vi må jo erkjenne at de finnes -- både når det gjelder utgifter til fangetransport og også når det gjelder soningskøer, kunne etter min mening ha vært mer variert og mer nyansert enn det som fram­ kommer mellom partiene i dagens innstilling. Det er godt mulig at en også innenfor det offentlige kunne ha vært mer fleksibel i utføringen av oppgavene, eller at en faktisk tilførte de ressursene som var nødven­ dige for å løse oppgavene bedre. Det er ikke slik at det alltid er et spørsmål om organisering av oppgavene. Det kan jo sjølsagt være et spørsmål om etatene får tilført de ressursene som skal til for å få utført dem på en forsvar­ lig måte. Jeg synes generelt at det blir litt enkelt når en ved et­ hvert offentlig problem eller ved enhver myndighetsopp­ gave sier at et bedre svar er å privatisere. Jeg ville på dis­ se to områdene heller ha valgt å se på hvilke forbedringer en kan gjøre i det offentlige tilbudet, og hvordan en kan gjøre det offentlige tilbudet mer fleksibelt enn i dag. Men det er på ett punkt jeg ikke vil stille meg helt avvisende til de merknader som har kommet fra Kristelig Folkepar­ ti, Høyre og Fremskrittspartiet, og det gjelder spørsmålet om i en overgangsperiode å bruke Forsvarets institusjo­ ner til soningsanstalter. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Statsråd Odd Einar Dørum: Regjeringen har i bud­ sjettforslaget for 2002 prioritert samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse, oppfølging av om­ stillinger og rask reaksjon og balanse i straffesakskjeden. Terroraksjonene i USA den 11. september og den på­ følgende kampen mot terrorisme har på en markert måte satt sitt preg på verden og på vår hverdag. Terroren har også satt sitt klare preg på det løpende arbeid vi utfører i Forhandlinger i Stortinget nr. 40 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet S 2001--2002 2001 577 (Statsråd Dørum) justissektoren. Terroren har også gitt justissektoren nye utfordringer å takle. I situasjonen vi nå er inne i, med økt oppmerksomhet og ressursbruk på samfunnets sikkerhet, er jeg opptatt av at vi samtidig finner en god balanse mellom samfunnets behov for sikkerhet og den enkelte borgers rettigheter. Rettsstatens prinsipper og individenes krav på rettssik­ kerhet må vi alltid stå på og ha med oss, selv når vi tref­ fer de vanskeligste og vondeste beslutninger for å be­ kjempe terror. Regjeringen har i sitt budsjettforslag prioritert å iverk­ sette beredskapstiltak innenfor sivilforsvaret og politiet for å gjøre samfunnet sikrere og mindre sårbart overfor mulige terroranslag. Regjeringen har foreslått bevilget 140 mill. kr til dette formålet i 2002. Justisdepartementet arbeider nå med å få en oversikt over det samlede ressursbehovet for sivilt beredskap og politiets, inklusiv POTs, nødvendige beredskapstiltak. Dette er et omfattende arbeid. Regjeringen vil derfor komme tilbake med en ny vurdering av det samlede res­ sursbehovet senere, eventuelt i tilknytning til en egen stortingsproposisjon som Forsvarsdepartementet vil leg­ ge fram våren 2002. Sårbarhetsutvalgets innstilling peker på en rekke ut­ fordringer det moderne komplekse samfunn står overfor. Dette er blitt ytterligere aktualisert som følge av terroran­ grepet på USA. Justisdepartementet vil følge opp Sårbar­ hetsutvalgets innstilling i forbindelse med at departe­ mentet våren 2002 legger fram en stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap. Regjeringen har som mål å redusere kriminaliteten og øke rettssikkerheten i samfunnet. Målrettede tiltak for å bekjempe barne­ og ungdomskriminalitet, organisert kri­ minalitet, rasisme og vold er spesielt prioritert. Regjeringen er opptatt av å forhindre at barn og ung­ dom begynner på en kriminell løpebane. Vi ønsker å til­ rettelegge for at de barn og unge som begår kriminelle handlinger, skal motiveres og støttes til annen atferd. Det pågår allerede kontinuerlig et arbeid for å utvikle fore­ byggende tiltak og utforme og bruke tilpassede reaksjo­ ner. Årsakene til kriminalitet er mange og krever et bredt sett av virkemidler og dermed innsats fra mange forskjel­ lige offentlige instanser. Regjeringen har tro på at det lig­ ger en gevinst i å samle og koordinere det forebyggende arbeidet som i dag utføres av forskjellige offentlige in­ stanser, men også av ulike frivillige instanser. Forvalt­ ningssamarbeidet vil foregå på forskjellige nivåer, både mellom departementer og i de instanser som møter barn og unge i hverdagen, som f.eks. politiet, skolen, helseve­ senet og barnevernet, og blant foreldrene og de ulike fri­ villige ildsjeler vi har i vårt samfunn. Organisert kriminalitet innenlands og mellom land øker behovet for bedre koordinering og samarbeid både internt i Norge og i forpliktende samarbeid mellom land. Skal vi ha berettiget håp om å bekjempe den organiserte kriminaliteten, må innsatsen samordnes og effektivise­ res. Her vil ROK, Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet, ha en helt sentral rolle. Jeg vil spesielt nevne et langvarig prosjekt underlagt ROK som retter ekstra oppmerksomhet mot bakmenn i alvorlig nar­ kokriminalitet, smugling og hvitvasking av penger. Jeg er ikke i tvil om at organiserte kriminelle vil merke at kampen mot bakmennene nå er kommet over i en ny fa­ se. Regjeringen vil motarbeide rasisme og etnisk diskri­ minering på en aktiv måte. Dette vil skje ved en rekke til­ tak som vil bli gjennomført for å styrke lovverket, ret­ ningslinjene og oppmerksomheten denne kampen skal ha i hele samfunnet. La meg tilføye at når jeg treffer unge mennesker bl.a. på Holmlia i Oslo som sier at de fortsatt er redde, er det en opplevelse jeg faktisk velger å ta med meg og må gå inn i både i kontakt med dem, deres nær­ miljø og politiet. Reduksjon av vold er en generelt viktig målsetting for Regjeringen. Det skal rettes ekstra oppmerksomhet mot vold i hjemmet og vold mot kvinner og barn. I dette ar­ beidet vil familievoldskoordinatorer i politidistriktene være sentralt. Det er og vil bli iverksatt tiltak som retter seg mot forebygging for å hindre vold og overgrep, bedre politiets behandling av saker angående hjemmevold og ha en mer målrettet innsats overfor både offer og overgri­ per i voldssaker. Retten og muligheten til å ha et sosialt liv er viktig. Justisdepartementet vil derfor i 2002 starte et prøveprosjekt med mobile voldsalarmer som skal tryg­ ge voldsutsatte også utenfor hjemmet. Justissektoren og Justisdepartementet har i de senere år gjennomgått betydelige endringer og omstillinger. Ved årets begynnelse ble Politidirektoratet og de nye re­ gionale ledd i kriminalomsorgen satt i drift. Det arbeides videre med å gjennomføre ytterligere reformer i politiet, bl.a. ved en betydelig reduksjon i antall politidistrikter. Gjennomføringen av politireformen vil styrke politiets utadrettede virksomhet. Domstolenes uavhengighet vil bli styrket ved etableringen av en egen domstoladminis­ trasjon i Trondheim i andre halvår 2002. Regjeringen er tilfreds med at dette arbeidet går etter planen. Målsettingen med de tiltak som allerede er gjennom­ ført, og de tiltak vi vil gjennomføre, er å få en mer effek­ tiv oppgaveløsning og måloppnåelse i justissektoren. Omorganiseringen skal også bedre servicen til brukerne, bidra til en bedre og mer effektiv styring av underliggen­ de virksomheter, gi større rom for langsiktig overordnet planlegging og føre til bedre samordning på tvers av de­ partementene. De første viktige skritt er tatt, nå må vi ta de neste nødvendige skritt mot en bedre organisert justis­ sektor. Et flertall i komiteen mener at en utvidelse av feng­ selskapasiteten bl.a. bør kunne baseres på at private gis mulighet til å bygge og ombygge og så leie ut til krimi­ nalomsorgens drift. Bruk av sivilforsvars­ og eventuelt forsvarsanlegg, f.eks. Vardåsen leir i Kongsvinger, som et ledd i å redusere soningskøen, er komiteen også inn­ stilt på. Dette er synspunkter jeg tar med meg i mitt ar­ beid, sammen med det forhold at komiteens flertall ber om at det gjennomføres en prøveordning hvor fangetran­ sport settes ut på anbud under politiets ledelse og kon­ troll. Samtidig skal vi vurdere andre tiltak for å spare res­ 40 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet 2001 578 surser ved fangetransport, som f.eks. bruk av sivilt ansat­ te. Jeg tror det er riktig å vinne erfaringer før eventuelt større omlegginger av dagens innarbeidede ordninger gjøres. Straffesakskjeden er et prioritert område for Regjerin­ gen. Høy kvalitet på arbeidet i politiet, domstolene og kriminalomsorgen er viktig, likeså rask flyt i straffesaks­ kjeden, slik at saker går så raskt som mulig fra politiet til domstolene og deretter kriminalomsorgen. Gjennom effektiv straffesaksbehandling styrkes rettssikkerheten. Bevis sikres bedre, vitner husker bedre, fornærmede får en raskere avklaring, og straffedømte kan raskere gjøre opp for seg. Vi ser nå at de senere års satsing på straffesakskjeden begynner å gi resultater. Politiet har raskere saksbehand­ ling og økt oppklaringsprosent. Domstolene behandler flere saker enn før, og kapasitetsutnyttelsen og produk­ sjonen av soningsdøgn i kriminalomsorgen er veldig høy. Utviklingen den senere tid viser at presset nå er størst i domstolene og i kriminalomsorgen. I begge disse ledde­ ne har restansene vært økende, selv om antall behandlede saker i domstolene og kapasitetsutnyttelsen i fengslene har økt. Regjeringen tar i sitt budsjettforslag sikte på å videre­ føre et høyt aktivitetsnivå i hele straffesakskjeden. Jeg registrerer at justissektorens budsjett under bud­ sjettbehandlingen i Stortinget er styrket med netto 30 mill. kr. Som følge av at regjeringspartiene har lagt mid­ ler til nye stillinger i politibudsjettet, har vi nå et budsjett som burde sikre at alle politistudenter som går ut fra Politihøgskolen våren 2002, får tilbud om jobb. Dette er et forslag som, sammen med andre forslag i dagens bud­ sjettinnstilling, også har Fremskrittspartiets subsidiære støtte. Regjeringspartienes styrking av domstolene betyr at et høyt aktivitetsnivå opprettholdes også i dette leddet, og at det ved enkelte domstoler vil kunne iverksettes tiltak for å sikre at saker behandles grundig, samtidig som de forholdsvis raskt bringes fram til avgjørelse. Jeg ser at komiteen også er opptatt av sammenhengen i straffesaks­ kjeden generelt og forholdene i domstolene spesielt, og at det under behandlingen i komiteen er omdisponert yt­ terligere 5 mill. kr til domstolene. Under komitebehand­ lingen er det også omdisponert 3 mill. kr til konfliktråde­ ne. Regjeringen har foreslått økt bevilgning til kriminal­ omsorgen. Dette gir kriminalomsorgen mulighet til å opprettholde det høye aktivitetsnivået og kapasitetsutnyt­ telsen i fengslene. Arbeidet med soningens innhold vil også kunne opprettholdes tilnærmet på dagens nivå. So­ ningskøen og prognosene viser at det er behov for å øke fengselskapasiteten. Den nye anstalten i Østfold er et til­ tak Regjeringen prioriterer for å møte denne utfordringen på noe sikt. Som et ledd i Regjeringens videre satsing på kriminalomsorgen videreføres også det høye opptaket av antall aspiranter ved Kriminalomsorgens utdanningssen­ ter i 2002. Jeg er tilfreds med det budsjettet som foreligger for 2002. Det gir justissektoren gode muligheter for å utføre sine oppgaver på en god måte i det kommende år. Samti­ dig er det viktig å understreke at utfordringene er mange, og de krever at vi gjennom året, som i foregående år, vi­ ser omstillingsevne og tilpasningsdyktighet til de endre­ de behov vi vil møte. Jeg vil til slutt gjerne si noe til representanten Thor­ kildsen, fordi jeg synes det er viktig når stortingsrepre­ sentanter benytter Stortingets talerstol til å dele erfarin­ ger som de har høstet, med andre. Jeg ser den måten å jobbe på, som vitneutsagn, som ikke alene skal avgjøre et arbeid, men som er viktige. Det er med på å gi ansikt til og kunnskap om mennesker vi ikke kjenner, og jeg vil gjerne understreke at representanten Thorkildsens inn­ legg og de eksempler hun nevnte, gjorde et sterkt inn­ trykk på meg. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gunn Karin Gjul (A): Partiet Venstre har lange og gode tradisjoner når det gjelder forsvaret av rettsstaten og forsvaret av folks rettssikkerhet. Jeg har derfor veldig vanskelig for å forstå at statsråd Dørum i det hele tatt åp­ ner døra på gløtt for privatisering av fangetransport, og jeg registrerte også at statsråden i sitt innlegg ikke viste noen stor entusiasme for forslaget. Jeg vil da utfordre statsråden litt på de problemstillingene som knytter seg til denne privatiseringen. For det første er ingen av de be­ rørte fagmiljøene konsultert, og det er en rekke rettslige problemstillinger som ikke er avklart, og som må avkla­ res før man i det hele tatt setter i gang med dette. Mitt spørsmål er om statsråden syns det er forsvarlig å privati­ sere makt. Er det greit å delegere makt f.eks. til Falken eller Securitas? Arbeiderpartiet synes på ingen måte at det er greit å delegere makt utover den maktutøvelsen vi allerede har i politiet. Har statsråden tenkt igjennom pro­ blemstillingen knyttet til bl.a. krav om vandel med hen­ syn til dem som skal utføre fangetransporten, og spørs­ målene rundt taushetsplikt? Og har statsråden tenkt igjennom at såkalt lette transporter, som man her i første rekke snakker om kan utføres av private, kan utvikle seg til å bli svært vanskelige fangetransporter? Kanskje er det slik at man sparer noen kroner på fangetransporter, men er det virkelig blitt slik at noen sparte kroner og ører er viktigere enn den enkelte borgers rettssikkerhet? Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal avstå fra pole­ mikk, selv om det var en klar polemisk undertone i repre­ sentantens spørsmål til meg. Forslaget fra komiteens flertall går på følgende: Man er opptatt av at politifaglig innsats ikke i tilstrekkelig grad hjelper dem som skal ha hjelp, enten det er på gata eller ved oppfølging i politidistriktene. Man er kjent med at en stor del av politiets tid går til fangetransporter. Man er da opptatt av å se på om man kan ha en bedre ressurs­ utnyttelse, og det kommer til uttrykk på to måter: For det første ber man oss om å gjennomføre en prøveordning med anbud, men under ledelse og kontroll av politiet, dvs. altså selve myndighetsutøvelsen, for det andre ber man om at vi ser på andre ressurssparende tiltak, som 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet 2001 579 f.eks. bruk av sivilt ansatte. Dette ser jeg på som at komi­ teen ber departementet om å se på ulike tiltak som i sum sørger for at politifaglig innsats blir konsentrert der folk har bruk for det, enten i direkte synlig innsats eller ved det vi kaller aktivt politi ved innsatsen i politidistriktene. På denne måten gir komiteens flertall opplegget til å skaffe oss et referansegrunnlag, en erfaringsbase, for å se om vi kan gjøre ting på en bedre måte. Det er faktisk slik at det i Sem­erklæringen står helt klart og tydelig -- og den har jeg vært med på å lage -- at man skal se på situa­ sjoner hvor man kan frita politiet, altså det vi kaller den politifaglige innsatsen, for oppgaver som andre kan gjø­ re. Men jeg har tidligere i denne salen på spørsmål svart, og jeg gjentar det i dag, at det er ikke myndighetsutøvel­ sen man kan sette bort, men hvis det er praktiske oppga­ ver man kan sette bort og dermed få mer igjen for penge­ ne, gjør vi selvfølgelig det. På samme vis har en fraksjon i komiteen gitt uttrykk for, noe ingen har kommet inn på, at vi skal se på kostnadene ved uttransportering av asy­ lanter, som er veldig høye. Vi har plikt til å gjennomgå kostnadene for å se at vi har mest mulig effektivitet for skattekronene. Så skal vi samtidig selvfølgelig sørge for at både rettssikkerhet og myndighetsutøvelse blir ivare­ tatt på en skikkelig måte. Jan Arild Ellingsen (FrP): Vi starter med motsatt ut­ gangspunkt i forhold til det forrige representant tok opp i sitt spørsmål til statsråden. Vi ønsker å rose statsråden for det initiativet han har tatt, og den kreativiteten han har utvist så langt i forhold til å tenke annerledes. Faktum er at grunnen til at man er nødt til å gjøre de håndgrep­ ene, er en konsekvent underbudsjettering, hvor skiftende regjeringer ikke har tatt det nødvendige ansvaret. Derfor må vi gjøre ting utradisjonelt. Vi støtter selvfølgelig opp om at vi skal lage et prøveprosjekt hvor fangetransporten vurderes satt ut på anbud for å frigjøre midler. Det sam­ me gjelder private fengsler. Har vi alternativer som kan frigjøre midler, skal de prøves ut. Det samme gjelder for­ svars­ og sivilforsvarsanlegg dersom det kan frigjøres midler til å styrke øvrige biter av justisbudsjettet. Da blir mitt spørsmål til statsråden: Finnes det utover de mo­ mentene og forholdene vi nå har sett på, andre oppgaver der statsråden ser for seg at man kan gjøre ting annerle­ des ved omstrukturering og omorganisering, som også vil frigjøre midler? Vi har registrert at statsråden har på­ pekt at driftsbudsjettet til politi­ og lensmannsetaten bl.a. bør ses på, og vi imøteser svarene med spenning. Statsråd Odd Einar Dørum: Det er et faktum at i den saken som har vært nevnt om fangetransport, men først og fremst om fengsler, har Fremskrittspartiet hatt ett utgangspunkt og Arbeiderpartiet et annet, og Arbeider­ partiets utgangspunkt er «vil ikke». Så har regjeringspar­ tiene kunnet danne flertall sammen med Fremskrittspar­ tiet når det gjelder fengsler -- ikke ved å sette bort drift, men ved å gjøre noe så praktisk som å la noen bygge, og så leie bygget -- og så har man da sagt seg villig til å gå inn på en rekke ressurssparende tiltak for fangetranspor­ ten. Det representanten Ellingsen spør meg om i den for­ bindelse, er om det er andre steder vi kan ha trykk. Det er klart at vi kan ha trykk gjennom politireformen, gjennom den situasjon at vi i politidistriktene nå kanskje vil opple­ ve at politiledere lokalt vil måtte se på kostnadene ved de husleiekontraktene de har, opp mot f.eks. de midlene de har til rådighet for å drive fritt og hjelpe folk. Og det kan jo da tenkes, når husleiekontrakter skal fornyes, at man har valget -- ikke å gjøre det dårlig, men litt mindre bra enn det «bra» man har nå, til fordel for at man kan bruke de midlene man da får, til å sørge for at det er folk til rå­ dighet, enten ute eller inne på stasjonene, for å drive det som jeg kaller for aktivt politi, nemlig et politi som er til­ gjengelig for folk, og som man samtidig vet følger opp tiltakene. På samme måte er jo det som ligger i domstolene, et tema, ved å se på moderne saksbehandlingsystemer, hvor det ligger betydelige midler i budsjettet for neste år, men som dermed ikke er fullført. Denne tenkningen tror jeg vi må ha med oss hele veien, og vi må tore å ha den tenk­ ningen. Den kommer for så vidt også de representantene fra Arbeiderpartiet og SV i møte som har vært opptatt av at man også må organisere det offentlige på en slik måte at man får mer igjen for kronene. Det å få mer igjen for kronene, må vi alle være opptatt av, og det er mitt ut­ gangspunkt. Og til representantens spørsmål om min grunnholdning, kan jeg bekrefte: Jeg tenker på den måten hele tiden, for det er min plikt. Inga Marte Thorkildsen (SV): Først vil jeg gjerne få takke statsråd Dørum for hans lydhørhet og det jeg opp­ fatter som et virkelig ønske om å gjøre noe for disse kvinnene og barna, og også for at han deler min oppfat­ ning om at enkeltpersoners historier er viktig for å få be­ lyst forhold i samfunnet. Jeg har noen spørsmål -- sannsynligvis for mange til å kunne bli besvart på en grundig måte på så vidt kort tid, men da får også statsråden anledning til å tenke gjennom det til neste spørretime. Det første spørsmålet er om statsråden kan konkretise­ re hvordan og med hvilket tidsperspektiv man vil oppret­ te familievoldskoordinatorer ved de nye politidistriktene, som statsråden har sagt at han ønsker å få til. Har statsrå­ den noen planer for hvordan kompetansen på dette områ­ det kan styrkes i straffesakskjeden for øvrig? Og har han tanker om hvordan vi kan få endret på holdninger som i dag bidrar til å forhindre kvinner fra å søke hjelp? Statsråden har i dag fått høre historier om kvinner som lever på konstant flukt, og har sikkert også hørt historier om dette tidligere. Hva tenker statsråden å gjøre for disse familiene? Til slutt: Hva vil Regjeringen foreta seg for å forebyg­ ge vold mot kvinner og barn, og for å hjelpe disse men­ nene til å få bukt med sin voldelige adferd? Statsråd Odd Einar Dørum: Spørsmålet om spiss­ kompetanse i politidistriktene står på dagsordenen i den styringsdialogen som departementet og jeg som statsråd har med Politidirektoratet. Det er med andre ord et arbeid 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet 2001 580 som vi allerede har vært opptatt av, og som jeg vil fort­ sette å være opptatt av. Det var et arbeid jeg også var opptatt av sist jeg satt i den statsrådsposisjonen som jeg har nå, så det vil jeg følge opp. Jeg regner også med at Politidirektoratet selvfølgelig har merket seg den debat­ ten som foregår i Stortinget, og det er min plikt å ha trykk på den. Når det gjelder andre sider ved straffesakskjeden, fin­ nes det nok mange anledninger generelt i den offentlige debatt til å være opptatt av hvordan mennesker møtes, men vi kan også gi lovbeskyttelse. Vi har gitt lovbeskyt­ telse via skjerpet reaksjon ved overgrep mot kvinner, bl.a. ved grov uaktsomhet ved voldtekt. Det er gjort end­ ringer for å beskytte kvinner mot injuriesøksmål dersom de ikke når fram, altså for å beskytte noen mot det som noen av oss vil kalle for det dobbelte overgrep. Når det gjelder forebygging generelt, tror jeg forebyg­ gingen preges av at vi må gi det som er skjult, et ansikt, slik at de mennesker som har mot til å stå fram -- og det krever faktisk veldig mye, vi må ikke vente det av alle -- er med på å gi ansikt til noe. Jeg tror også at det «ansik­ tet» må kunne føre til konfrontasjoner, slik at de som ut­ fører overgrep, må kunne tåle å bli konfrontert med det som skjer. Det er nok et krevende opplegg, som ikke jeg skal improvisere fra Stortingets talerstol, men jeg tror på den type arbeid. Jeg tror dessverre også at Norge av og til er et så over­ siktlig samfunn at vi må hjelpe noen ved å gi dem ny identitet og voldsalarmer, og dessverre også ved å flytte på seg. Men på spørsmål tidligere har jeg fra denne taler­ stol svart at jeg støtter det initiativ som min forgjenger tok når det gjaldt å skjerpe besøksforbudet i forhold til vold i samliv. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Anne Helen Rui (A): Budsjettinnstillingen fra justis­ komiteen blir vedtatt i dag med et nytt privatiseringsved­ tak og flertallsmerknader om privates inntog i kriminal­ omsorgen. Dette blir vedtatt fordi Norge har fått en høy­ revridd Bondevik II­regjering som sitter på fanget til Fremskrittspartiet. Og den som har noen på fanget, må jo få noe igjen for tyngden ved å ha noen på fanget. Dette privatiseringsvedtaket retter seg mot de innsatte som skal transporteres mellom rettssaler og fengsel før dom er falt, og mellom fengsler etter dom. Dette syns jeg er prinsipielt betenkelig. Ellers er ikke justisbudsjettet så veldig mye forandret fra det Stoltenberg­regjeringen la fram, selv om jeg ikke skal underslå at det er kommet noen viktige påplussinger underveis i prosessen. At Kap. 410, Herreds­ og byrett­ ene, får økt sine rammer med 13 mill. kr, er meget bra, spesielt for Oslo som har den lengste ventetiden nå. For Forskolen på Hustad og for de sivile vernepliktige vil dette budsjettet bety endring. Jeg vil understreke at det er en meget god jobb som gjøres på Hustad, spesielt med VOKT­prosjektet. De kunnskapene som her gis, burde antakelig være en del av pensum på videregående. Men den kunnskapen må i framtida formidles til disse ungdommene vi her snakker om, på en annen måte, ved kurs og seminarer. Justisbudsjettet betyr lønn for de ansatte og drift av hele justissektoren. Men hva betyr dette budsjettet egent­ lig for vanlige folk rundt omkring i Norge? Riktig forvaltet vil det bety økt trygghet for enkelt­ mennesker og økt sikkerhet i våre lokalsamfunn. Når po­ litiet kan prioritere å møte opp på foreldremøter og gi foreldre og lærere innsikt i ungdommens narkotika­, al­ kohol­ og rusvaner og hva de som foreldre og lærere bør se etter og gjøre for å unngå at ungdommene ruser seg, handler det om å forebygge kriminalitet, men også om å forebygge ødelegging av unge liv og deres familier. Hvis politiet tar flertallsmerknaden fra komiteen på alvor og uttaler seg i høringene til skjenkebevillingssake­ ne i bystyrene om sammenhengen mellom for mange skjenkesteder, rus, vold og kriminalitetsutvikling, vil kanskje lokale politikere forstå sammenhengen, tro på politiet og være seg sitt ansvar bevisst. Da vil vi kanskje se at forskningsresultater som viser at rus og voldsutvik­ ling henger sammen, viser noe annet hvis vi fikk færre skjenkesteder. Når konfliktrådene rundt omkring i kommunene våre trer i kraft og kaller inn f.eks. en 13­åring som har utført sin første kriminelle handling, der skal han møte ansikt til ansikt det mennesket som denne handlingen har gått ut over, han skal innrømme at han har gjort det, og at det er feil, han skal be om unnskyldning for det han har gjort, og han skal finne måter å gjøre opp for seg på. Da hand­ ler det om å forebygge en videre kriminell løpebane, men også om trygghet for flere ofre. Derfor er jeg spesielt glad for at Kap. 474, Konfliktråd, blir styrket med 3 mill. kr. Når vi i innstillingen samlet går inn for at alle de nye politidistriktene må ha ansatte som kan mye om og tar seg spesielt av familievold, handler det om trygghet og sikkerhet for f.eks. gamle foreldre som har en voksen narkoman eller kanskje alkoholisert sønn som ofte er hjemme og ønsker seg penger av sine gamle foreldre og gjør livet vanskelig for dem. Når de ønsker seg hjelp, vil de kanskje få hjelp. Det kan også handle om trygghet og sikkerhet for en mor og hennes barn der faren i huset er voldelig mot dem i edru eller ruset tilstand, om de får hjelp av politiet til å få slutt på den hjemmevolden de opp­ lever. Min påstand er derfor at justisbudsjettet kan ha stor betydning for helt vanlige mennesker i deres hverdag. Carsten Dybevig (H): I forhold til Stoltenberg­regje­ ringens forslag til statsbudsjett vil det nå bli gitt 37,2 mill. kr mer til domstolene. Totalt vil rettsvesenets budsjettramme med dette øke med 10 pst. De økte bevilgningene viser at Regjeringen styrker rettssikkerheten for den enkelte og resulterer i en hurtige­ re straffesaksbehandling. Den enkelte som er siktet og påtalt, skal ha en sikkerhet for at vedkommendes sak blir behandlet av rettsvesenet raskest mulig. I år 2000 var den gjennomsnittlige saksbehandlings­ tiden for straffesaker i herreds­ og byrettene tre måneder. For straffesaker behandlet med jury i lagmannsretten var 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet 2001 581 gjennomsnittlig saksbehandlingstid sju måneder. I tillegg bruker politiet ca. seks måneder i sitt system fra pågripel­ se til påtale. Det tar altså i gjennomsnitt ni måneder fra forbrytelse til domsavsigelse. Med behandling i lag­ mannsretten tar det ytterligere seks måneder. Veien mellom forbrytelse, siktelse, påtale, rettssak, dom og soningsstart skal være kortest mulig for den en­ kelte og ikke slik som statistikken i dag viser. Derfor vil en rask behandling hos politiet og i domstolene være av avgjørende betydning både for rettssikkerheten til den siktede, som straks vil få en mulighet til å renvaske seg for mistanker, og for folk flest som skal oppleve at retts­ vesenet og kriminalitetsbekjempelsen er effektiv. Den registrerte kriminaliteten har steget med 10 pst. fra 1996 til 2000. Dette skyldes i hovedsak flere anmeld­ te narkotikaforbrytelser og tradisjonelle vinningslov­ brudd. For vinningskriminaliteten er det tyveriene som dominerer. Et viktig utviklingstrekk er det stigende antall tilfeller av ran, trusler og grove tyverier fra person på of­ fentlig sted. Altså selv med en utvidelse av den mulighe­ ten politiet har hatt til å overvåke særlig utrygge områ­ der, spesielt i hovedstaden, øker denne type kriminalitet. Den alminnelige oppfatningen blant det norske folk er at det skal være trygt å bevege seg på offentlige steder. Det­ te er en oppfatning som må vedvare. Derfor er det svært viktig at domstolene får tilført midler slik at det blir slått hardt ned på denne type kriminalitet, både gjennom mer synlig politi i det offentlige rom og strengere reaksjons­ former fra domstolene mot denne type blind vold. Kun et uanstendig samfunn viser unnvikelse overfor blind vold, som ran og trusler på offentlig sted. Høyest frekvens blant de siktede har aldersgruppen 18--20 år. Det ser ut til at stadig flere har begynt en uhel­ dig utvikling før fylte 15 år. Oslo har også registrert fremvekst av ungdomsgjenger dannet med utgangspunkt i ulike etniske grupperinger. De siste dagers rettssak i Oslo Tinghus vitner om at vi må være innstilt på nulltole­ ranse for denne type vold. Når familien ikke strekker til, har derfor det norske samfunnet i tiår, gjennom kommuner, skoler, frivillige organisasjoner, idrettslag og andre barne­ og ungdoms­ aktiviteter drevet forebyggende arbeid. Allikevel opple­ ver vi at ungdommens frustrasjon får utløp i rå vold. Mange kommuner har til og med en rekke samarbeids­ konstellasjoner mellom de ulike instansene. Kriminali­ tetsbekjempelse kan ikke være løsrevet fra politikken på andre områder. Den viktigste kriminalitetsbekjempelsen drives i hjemmet, på skolen og på arbeidsplassene. Nesten 60 pst. av de som var siktet for forbrytelser i 1994 ble siktet for en ny forbrytelse i løpet av den etter­ følgende femårsperioden. Tilbakefallet er størst blant dem som er siktet for narkotikakriminalitet. Dette betyr at kriminalomsorgen ikke i tilstrekkelig grad har lyktes i å rehabilitere de kriminelle. Vi har ikke lov til å la være å benytte frivillige organisasjoner i tillegg til det offentlige i arbeidet med rehabilitering av de innsatte. For kriminalomsorgen økte soningskøen i 2000. Pr. 8. august 2001 var det 1 600 dommer hvor domfelte ikke hadde påbegynt soning innen to måneder etter at de var mottatt av kriminalomsorgen. Det er ikke akseptabelt at soningskøer bygger seg opp. Forberedelsene til bygging av et nytt fengsel i Østfold er i gang, og nye midlertidige løsninger, som bruk av kompetente militære anlegg, forsø­ kes utnyttet. Vardåsen ved Kongsvinger er et slikt anlegg. Jo raskere reaksjon fra lovbrudd til endelig domsavsi­ gelse, desto større effekt vil reaksjonen ha -- ikke minst i forhold til folks alminnelige respekt for rettssystemet. For hver dag som går før en forbryter møter reaksjon, dom og soning, svekkes sjansen for at samfunnets innsats har effekt. En hurtigere saksavvikling er også viktig for å unngå en oppsamling av straffbare forhold og en straffe­ utmåling i strid med den alminnelige rettsoppfatning. Kriminalitetsbildet blir i stadig større grad preget av internasjonale miljøer og grenseoverskridende kriminali­ tet. Denne organiserte kriminaliteten, med sterke innslag av vold, trusler og represalier, er en alvorlig trussel mot rettsstaten og må bekjempes konsekvent og effektivt, na­ sjonalt og internasjonalt. Neste års budsjett er derfor en styrking av kriminali­ tetsbekjempelsen, både med økte midler til politi og domstoler og nye strukturtiltak i kriminalomsorgen. André Kvakkestad (FrP): Som mange tidligere tale­ re har sagt, er det å se straffesakskjeden i sammenheng svært viktig. Slik sett er det ikke bare politiet som det er viktig å prioritere, men også et godt fungerende dom­ stolsapparat. Fremskrittspartiet har innenfor den rammen man har hatt til rådighet, prioritert politi, konfliktråd og domsto­ ler. Det er da slik at vi har ønsket innenfor rammen å styrke politiet med 25 mill. kr. Det er for oss bekym­ ringsfullt når man får signaler om at de stramme bud­ sjettrammene politiet har, medfører at nødvendige ob­ duksjoner og analyser ikke blir utført. En skal ikke se bort fra at alvorlig kriminalitet ikke oppdages bare fordi man har avsatt for lite midler for po­ litiet til å ta disse analysene og prøvene. Nå vises ikke i statistikken det store behovet for flere rekvisisjoner av disse prøvene, men det hevdes -- og i og for seg med god grunn -- at man ikke ønsker å rekvirere prøver og obduk­ sjoner man ikke har råd å betale for. Domstolene er en meget viktig del av den totale straf­ fesaksbehandling. Behov for raske reaksjoner mot krimi­ nalitet og kriminelle handlinger krever også et godt fun­ gerende domstolsapparat. Derfor har Fremskrittspartiet valgt å styrke både herreds­ og byrettene og lagmanns­ rettene, utover det som lå i finansinnstillingen. Det er i den sammenhengen greit å påpeke overfor en del repre­ sentanter fra Arbeiderpartiet at fagbudsjettet forholder seg til finansinnstillingen og Stortingets vedtak vedrø­ rende rammer og ikke utelukkende til Regjeringens for­ slag. Det er altså i henhold til et tidligere stortingsvedtak om rammer vi fordeler. Det er slik at Fremskrittspartiet ikke ser noe behov for å lette adgangen til å velge sivil verneplikt fremfor mili­ tærtjeneste. Her har Fremskrittspartiet og Høyre tidligere stått sammen. Nå har Høyre valgt å gå ut av den merkna­ den de tidligere har stått sammen med Fremskrittspartiet 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet 2001 582 om. Når Helleland da viser til at denne endringen fra Høyres side i forhold til hva man tidligere har sagt, ikke har noen innholdsmessig betydning, fremstår det som noe underlig. Det er også hyggelig at en samlet komite går imot øk­ ningen av passgebyret. For Fremskrittspartiet er det vik­ tig at det å få utstedt det eneste internasjonalt godkjente identitetsbevis, ikke skal være en ren fiskal inntektskilde. Ja, for selv innen Schengen­landene, hvor en kun trenger identitetsbevis og ikke har passkontroll, er det faktisk for nordmenn kun det norske passet som tilfredsstiller de kravene til identifikasjon som Schengen­avtalen stiller. Så til slutt: Arbeiderpartiet har snakket mye om at det å transportere en person, en fange, fra A til B er en myn­ dighetsoppgave av store dimensjoner. Spørsmålet om hvem som skal transporteres, hvor man skal transporteres og hvordan man skal transporteres, vil fortsatt være en oppgave det offentlige har full kontroll og styring med. Det er ikke slik at private aktører løper rundt og prøver å finne mennesker de ønsker å transportere, fordi de driver med fangetransport. Det er faktisk ikke innholdet som skal være det privat definerte. Det skal være definert av det offentlige, men det er den praktiske transporten in­ nenfor de fastsatte rammer som eventuelt kan utføres av private. Jeg kan vanskelig se at det er spesielt prinsipielt problematisk. I den sammenheng er det jo i og for seg interessant å se på barnevernsinstitusjoner, der flere private aktører er med i bildet og der tvang ikke er en uvesentlig del av mange opplegg. Det kunne vært interessant å høre om det er en myndighetsoppgave som Arbeiderpartiet ønsker å nasjonalisere 100 pst. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Knut Storberget (A): Etter representanten Kvakke­ stads utlegninger om Arbeiderpartiets syn på privat fan­ getransport er jeg i hvert fall nødt til å dvele noe ved det i mitt innlegg. Men jeg har aller først lyst til nå på tampen av justis­ debatten, å påpeke noe av det som jeg oppfatter som hovedutfordringene som vi står overfor, og som vi fak­ tisk til dels kan være enige om. Og jeg syns det er natur­ lig å ta utgangspunkt i at for ti måneder siden var det fle­ re av oss som valgte å gå i tog i Oslos gater etter det gru­ fulle som hadde skjedd på Holmlia. Det viste med tyngde at det fortsatt er mulig også utenfor denne sal og utenom de virkemidler vi rår over, å mobilisere folk i kamp mot kriminalitet, enten den rammer så alvorlig som den gjor­ de på Holmlia, eller det er hverdagskriminalitet som ram­ mer mindre alvorlig, eller annen type kriminalitet som kanskje er mer skjult. Det er fortsatt mulig å mobilisere -- ja, jeg oppfatter det faktisk slik at tiden er overmoden i forhold til det å kunne mobilisere og viljen ute til faktisk også å bli mobilisert. Dette har jo faktisk også gitt resul­ tater, så bildet er ikke helmørkt, slik som mange kanskje tror når de leser Oslo­aviser og andre media, som ynder å framstille de store ulykkene, som på mange måter blir det som sitter igjen på netthinnen når vi skal vurdere norsk kriminalitetsbilde. Som flere har vært inne på i debatten, ser vi jo faktisk at man i løpet av de siste årene har klart å øke oppdagel­ sesprosenten, man har klart å oppklare flere saker, og man har klart å drive det gjennom hos politiet på kortere tid enn det man gjorde tidligere. Jeg vil også våge den påstanden at man i flere distrikter i Norge og under flere domstoler faktisk har klart å gjøre dette på en såpass hur­ tig og grei måte at man har sett klar effekt i kriminalitets­ bildet, særlig når det gjelder yngre aldersgrupper. Jeg syns det er riktig at vi har det med oss i forhold til de ut­ fordringene vi har, for det viser nemlig at det som virke­ lig nytter i denne kampen, er de seige, mer kjedelige til­ takene som kanskje ikke får de store avisoverskriftene, men som faktisk går på å sette de aktørene som er i straffe­ sakskjeden, i stand til å gjøre jobben -- og ikke nødven­ digvis spørre oss hvor streng reaksjonen skal være, eller hvor strengt vi må ta den enkelte, men om hvor raskt og hvor klart vi kan få gjort dette. Men jeg mener at det finnes skyer på himmelen i for­ hold til norsk kriminalitet, og jeg syns justisministeren for så vidt gav et greit bilde av det, både spørsmålet om organisert kriminalitet og i høyste grad spørsmålet om rusrelatert kriminalitet, som justiskomiteen samlet, etter mitt skjønn prisverdig, nå peker på. Det er jo et paradoks at de som gjerne har ivret mest for «frihet», særlig anført av Fremskrittspartiet lokalt og også her i Stortinget -- frihet i forhold til spill, frihet i for­ hold til våpen, frihet i forhold til rusmidler -- også er de som på mange måter skal være de mest aktive forkjem­ perne i forhold til kriminalitet. Og så ser man at man i den ene enden faktisk bidrar til å øke omfanget av krimi­ nalitetsbildet. Jeg tror at den veksten vi nå ser i norsk rusmiddelfor­ bruk, særlig blant yngre mennesker -- alkoholforbruket vokser, og det vil ikke slutte å vokse etter de grep som et samlet storting har gjort når det gjelder avgifter -- og også det vi ser når det gjelder introduksjon av nye rusmidler, er hovedutfordring nr. 1 når det gjelder norsk kriminali­ tetsdebatt. Den andre skyen på himmelen er selvfølgelig det som en samlet justiskomite har pekt på, at det finnes propper i systemet. Sakene stopper opp. Pøser vi på med midler og ressurser i én del av straffesakskjeden, skaper det raskt propper i en annen del av kjeden. Og det er den hovedut­ fordringen jeg føler at regjeringspartiene ved denne an­ ledningen ikke har grepet tak i. Det leder meg over til spørsmålet om kriminalomsor­ gen. For meg er det et paradoks at vi samlet sett i gene­ relle merknader og i de spesielle merknader sier at nå må framtidens satsing når det gjelder justispolitikk, komme på domstoler og kriminalomsorg. Komiteens leder har presisert det i debatten, Fremskrittspartiets representanter har presisert det i debatten, og endog justisministeren har pekt på det. Hva er det så komiteens flertall gjør med én gang man får noe ekstra midler til rådighet, enten det er ved litt in­ tern triksing med budsjettets ramme eller de 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2002 vedk. rammeomr. 5, Justis­ og politidepartementet 2001 583 30 milliardene som ble lagt på bordet i forbindelse med finansinnstillingen? Jo det er faktisk å ignorere totalt det området i straffesaksavviklingen og straffesakskjeden der man sjøl har vært med og pekt på at man nå trenger flere ressurser, nemlig kriminalomsorgen. Og der blir jo Arbeiderpartiet og SV stående alene med ønsket om at en god del av de pengene som kom etter at budsjettene var lagt fram av de respektive regjeringer, burde gå til krimi­ nalomsorg -- ikke nødvendigvis fordi vi syns at 20 mill. kr er et så voldsomt stort beløp, men fordi det faktisk også bidrar til å vise innretningen for hvordan de framtidige justisbudsjetter bør være. Jeg må si at jeg er spent på om regjeringspartiene og Fremskrittspartiet virkelig følger opp de generelle merk­ nader man har i årets justisbudsjett, i revidert nasjonal­ budsjett og i neste års statsbudsjett med henblikk på spørsmålet om man virkelig er villig til å satse på krimi­ nalomsorg, både når det gjelder flere plasser, og når det gjelder kvalitetsheving innenfor kriminalomsorgen, som er nødvendig. Det leder meg over til den andre, mer generelle, prin­ sipielle debatten som det har vært tilløp til i dag, og det gjelder spørsmålet om privatisering innenfor straffesaks­ avviklingen. Jeg må si at jeg syns justisministeren griper noe lett på det som står i innstillingen fra justiskomiteen, hvor det faktisk ikke bes om noen utredning eller noen ny referanse i dette spørsmålet om fangetransport, men hvor det enkelt og greit bes om at man nå gjennomfører en prøveordning hvor fangetransport settes ut på anbud. Etter mitt skjønn er det det første alvorlige skritt når det gjelder å trekke private krefter inn på et område hvor sta­ ten alene tidligere har vært i en helt klar monopolsitua­ sjon i forhold til hvem som skal utøve maktmyndigheten. Det er jo det som er det prinsipielle, og det er jo det man ikke har fått avklart i forhold til de mer prinsipielle inn­ vendinger. Nå skal man faktisk sette i gang et prøvepro­ sjekt som man ikke har vurdert grunnlaget for. Og det sy­ nes jeg er alvorlig. Det er alvorlig, ikke nødvendigvis fordi man ikke klarer å innbille seg eller se for seg mulig­ heten av at private kan transportere fanger -- som repre­ sentanten Kvakkestad mer polemisk framstilte det -- men fordi dette er det første steget på veien. Og vi hørte jo Fremskrittspartiets replikk til justisministeren som egent­ lig klart angav hvor presset mot den nåværende regjerin­ gen kommer til å ligge i framtidens justisdebatter. Får vi mer av dette spørsmålet? Og hvorfor er dette alvorlig? Hvorfor reiser vi dette prinsipielle spørsmålet? Jo, ikke første og fremst fordi vi er imot at enhver kan transporte­ re mennesker, men fordi dette dreier seg om maktutøvel­ se som tidligere har vært på statens hånd alene. Og den maktutøvelsen mener vi i Arbeiderpartiet fortsatt bør lig­ ge på statlige myndigheters hånd, fordi det er knyttet særegenheter til den. Det kan f.eks. skje under en trans­ port at man har behov for å bruke makt, men grensen må være veldig klar. Det andre er spørsmålet om kontroll med denne mak­ ten. I hvilken grad ser man for seg at det er mulig å kon­ trollere denne maktanvendelsen når man setter transpor­ ten ut på private hender? Det tredje spørsmålet er kanskje vel så viktig. Det har verken med penger, makt eller kontroll å gjøre, det har faktisk å gjøre med denne maktens legitimitet. Jeg tror en av hovedutfordringene i norsk kriminalitetsdebatt og kri­ minalpolitikk framover faktisk blir å sørge for at borger­ ne i dette landet har tillit til dem som utøver makten, og at de har tillit til de maktmidler som disse myndighetene skal gjøre bruk av. Og jeg er ikke så sikker på om legiti­ mitetsdebatten kommer styrket ut av en slik måte å drive justispolitikk på som vi nå ser, hvor et flertall i justisko­ miteen har samlet seg om å sette i gang et slikt prøvepro­ sjekt. Og der syns jeg faktisk at Venstre­mann og justis­ minister Dørum mer aktivt bør på banen for nettopp å flagge spørsmålet om behovet for legitimitet i forhold til de ganske enorme maktmidlene som samfunnet etter hvert får i forhold til vanlige borgere i den viktige kam­ pen mot kriminalitet. Jeg er redd for at en slik uthuling av legitimiteten faktisk kan bidra til å gjøre annet politi­ arbeid verre, og at man i så måte biter seg sjøl litt i halen. Og derfor er vi i Arbeiderpartiet meget skeptiske til å begi oss inn på en slik ordning. Jeg hadde egentlig ønsket en mye klarere prinsipiell avklaring fra justisministeren på akkurat dette. Til slutt: Mest av alt er jeg glad for at vulgærdebatten under denne behandlingen har vært fraværende, og at vi har vært enige om mye. Men jeg er svært bekymret for at regjeringspartiene denne gang ikke har valgt å balansere ressursanvendelsen i straffesakskjeden ved å overse spørsmålet om kriminalomsorg. Linda Cathrine Hofstad (H): Trygghet og rettssik­ kerhet er fundamentale forutsetninger for at et velferds­ samfunn skal fungere. Kampen mot kriminalitet og for et tryggere samfunn er viktig for Høyre. Kriminalitetsbekjempelse er mer omfattende enn bare et spørsmål om økte politimannskaper og strengere straf­ fer. Vel så viktig er den enkeltes holdning til rett og galt, og vel så viktig er det at vi politikere nærmer oss de ut­ fordringene vi står overfor, med ydmykhet og vilje til å tenke nytt, for det finnes ingen enkle og lettvinte løsnin­ ger når det gjelder bekjempelse av kriminalitet. Jeg er derfor veldig glad for at flertallet i komiteen denne gang gir klart uttrykk for at man ønsker å bidra til at det blir tatt nye grep i justissektoren. Det er ingen grunn til å legge skjul på at neste års bud­ sjett fremstår som et veldig godt budsjett. Jeg er veldig tilfreds med at Samarbeidsregjeringen foreslo å øke be­ manningen ved politikamrene ved å bevilge 20 mill. kr til flere stillinger. Det økte antall stillinger vil sikre at alle politistudenter som går ut fra Politihøgskolen neste år, får tilbud om arbeid i politiet. Det er også veldig bra at samarbeidspartiene og Frem­ skrittspartiet sikret økte driftsmidler til politiet med 10 mill. kr, som ytterligere et bidrag i kampen mot krimi­ nalitet. Innenfor justissektoren må man være villig til å se på nye alternative grep for å sikre økt trygghet i befolk­ ningen. Jeg synes det er veldig gledelig at budsjettsamar­ beidet med Fremskrittspartiet førte til et løft for et mer effektivt politi og justisvesen. 4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2002 vedk. Stortinget mv., enkelte kap. under Finans­ og tolldep. 2001 584 Enkeltsaken som kanskje er mest debattert i dag, gjel­ der prøveordningen hvor fangetransport skal settes ut på anbud. Fangetransport på anbud vil frigjøre vesentlig tid og ressurser i politiet, slik at politiet kan vise seg mer i gatebildet og bruke ressurser på kriminalitetsbekjempel­ se. Og jeg må ærlig innrømme at jeg har vanskelig for å forstå den redsel som Arbeiderpartiet og SV har i forhold til dette, og hva den går ut på, for vi har jo nettopp under­ streket hvor viktig det er at dette må skje under politiets ledelse og kontroll, for å sikre at jobben gjøres forsvarlig. I likhet med representanten Thorkildsen er jeg også opptatt av utfordringene vi står overfor når det gjelder vold mot kvinner. Vold mot kvinner er brudd på grunn­ leggende menneskerettigheter og et alvorlig samfunns­ problem. Det er derfor svært positivt at man nå har startet oppfølgingen av den vedtatte handlingsplanen «Vold mot kvinner II 2000­2003». Handlingsplanen forplikter på mange måter politi og rettsvesen til å prioritere arbei­ det for å styrke kvinners rettssikkerhet gjennom ulike til­ tak. Jeg er svært fornøyd med at Regjeringen iverksetter et forsøksprosjekt i 2002 med mobile voldsalarmer. Dette er veldig bra, for det kommer til å hjelpe mange kvinner til en tryggere hverdag. Jeg har stor tro på at denne regje­ ringen med justisministeren i spissen vil komme til å pri­ oritere dette arbeidet. Troen styrkes også hvis man går tilbake og ser på det arbeidet justisministeren gjorde for­ rige gang han satt i regjering. Jeg har også stor tro på at denne regjeringen faktisk vil levere resultater som sørger for at kvinner som utsettes for vold, faktisk kan få mulig­ heten til å leve uten frykt for eget liv i sine egne hjem. Jeg setter stor pris på at Regjeringen prioriterer opp­ rettelsen av spisskompetanse på områdene vold og sek­ suelle overgrep ved de enkelte politidistriktene, og at det i løpet av 2002 vil bli tatt initiativ til å opprette familie­ voldskoordinatorer ved hvert av landets 27 politidistrikt. For Høyre og regjeringspartiene er kampen mot bar­ ne­ og ungdomskriminalitet en viktig prioritering. I den­ ne sammenheng har konfliktrådene ute i kommunene vist seg å ha stor effekt overfor ungdom som begår en første kriminell handling. Konfliktråd, hvor gjerningspersone­ ne må møte den skadelidte ansikt til ansikt, stå til rette for sine handlinger og gjøre opp for seg, bidrar til å øke forståelsen for personlig ansvar og respekt for medmen­ nesker. Økte bevilgninger til konfliktrådene er en billig investering for samfunnet. Det finnes mye dokumenta­ sjon på at unge mennesker som er i ferd med å pådra seg en kriminell løpebane, opplever konfliktråd som en ve­ sentlig vekker og et hinder for å havne i uføre. Jeg er der­ for svært tilfreds med at Samarbeidsregjeringen sammen med Fremskrittspartiet lyktes i å prioritere konfliktråde­ ne ved en styrking av budsjettet med 3 mill. kr. Dette er en av statsbudsjettets poster som ikke er av mest impone­ rende størrelse, men hvor resultatet av bevilgningen vil ha stor betydning. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 585) S a k n r . 3 Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 vedkommende rammeområde 14 Stortinget mv., enkelte kapitler under Finans­ og tolldepartementet (Budsjett­innst. S. nr. 10 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001­2002)) Ågot Valle (SV) (komiteens leder): Budsjettinnstillinga fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen inneholder ingen dramatikk. Innstillinga er enstemmig og helt i overens­ stemmelse med Presidentskapets forslag og Regjeringas oppfølging i budsjettproposisjonen. Budsjettinnstillinga omfatter Stortinget og de institu­ sjonene som er underlagt Stortinget. Det gjelder Stortin­ gets ombudsmann for forvaltningen, Riksrevisjonen og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, overvå­ kings­ og sikkerhetstjeneste. Den største budsjettøkningen har Stortinget, med pluss 63 800 000 kr. Budsjettet omfatter den parlamenta­ riske virksomheten i vid forstand. Det gjelder administra­ tiv drift av Stortinget, Stortingets deltakelse i internasjo­ nale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stor­ tingsrepresentantenes godtgjørelse. Den relativt store øk­ ningen er et resultat av viktige vedtak som ble gjort av det forrige storting. På grunnlag av arbeidet til det såkalte Brørby­utvalget vedtok Stortinget i juni i år det største og viktigste bidra­ get til å forbedre stortingsrepresentantenes arbeidsvilkår for flere tiår. Støtteapparatet rundt stortingsrepresentan­ tene styrkes i dette budsjettet, og det vil skje en videre opptrapping i senere år. Dermed skulle forholdene ligge vel til rette for at vi som representanter kan styrke om­ budsrollen og arbeide grundigere med prinsipielle saker, slik intensjonen har vært. Den andre nyvinninga er vedtaket om åpne høringer. Dette vedtaket ble gjort på grunnlag av første delutred­ ning fra det såkalte Frøiland­utvalget, som nå er i gang med å utrede Stortingets kontroll med regjering og for­ valtning. Komitehøringer er nå, som en hovedregel, åp­ ne. Det er uhyre viktig i det kontinuerlige arbeidet med å styrke demokratiet. Demokratiet forutsetter åpenhet, bl.a. åpenhet rundt hvem som driver lobbyvirksomhet, og hvem som da kan legge viktige premisser for Stortingets beslutninger. Folk her i landet skal ha innsyn i Stortingets arbeid. Det er en viktig forutsetning for å bringe debatten ut til dem sakene gjelder, og for at det skal bli mulig å enga­ sjere seg i sakene. Det vil styrke demokratiet. Ordningen med åpne høringer forutsetter at det blir flere hørings­ saler her i Stortinget. Ombyggingene som da er nødven­ dig, vil bli muliggjort ved dette budsjettet. Demokratiet forutsetter åpenhet i forvaltninga enten det gjelder stat, fylkeskommuner eller kommuner. Fra 1. januar 2001 gjelder offentlighetsloven også for Stor­ tinget. Komiteen understreker at dette vil øke allmennhe­ tens mulighet til innsyn, at det vil gjøre beslutnings­ grunnlaget bedre og øke tilliten til Stortinget. Komiteen 4. des. -- Votering i sakene nr. 1 og 2 2001 585 fremhever også Sivilombudsmannens engasjement og undersøkelser om bruk av offentlighetsloven, bl.a. i Lil­ lehammer kommune og Trondheim kommune. Kontroll er en av de oppgavene som ethvert parlament utøver. Stortingets egen kontroll både er og skal være en politisk aktivitet. Det arbeidet som Frøiland­utvalget er i gang med, er derfor svært viktig. Utvalget har frist til ut februar 2002, og Stortinget vil så få anledning til å drøfte en rekke prinsipielle problemstillinger og forslag -- som Riksrett som institusjon, Stortingets krav på informasjon i kontrollsaker, kontroll­ og konstitusjonskomiteens ar­ beid, parlamentariske granskningskommisjoner og Riks­ revisjonen. Riksrevisjonen er kanskje Stortingets viktigste pre­ missleverandør i kontrollsaker. Det har i det siste vært tilløp til debatt rundt rammene for Riksrevisjonen. Stor­ tinget vil få anledning til å komme tilbake til lov og re­ gler for Riksrevisjonen. Men jeg vil understreke betyd­ ningen av at Riksrevisjonen har rett til å undersøke opp­ lysninger og dokumenter der den sjøl finner det nødven­ dig -- med andre ord gjøre jobben sin. Kanskje vil det være behov for grunnlovsendringer som følge av Frøiland­utvalgets rapport. Jeg tror at både dette utvalgets arbeid og den debatten som har vært etter Stortingets eget seminar om behov for konstitusjonelle reformer i mars i fjor, vil synliggjøre behovet for å gå gjennom Grunnloven. Jeg vil berømme tidligere stor­ tingspresident Kirsti Kolle Grøndahl for at hun har tatt fatt i dette. Grunnloven er et grunnfjell for demokratiet og men­ neskerettighetene. Grunnlovens innhold og tolkning end­ res og tilpasses tida. Historikeren Sverre Steen har sam­ menlignet Grunnloven med et kunstverk. «Kunstneren skaper det i inspirasjonens store øyeblikk, etterslekten tolker det og finner verdier i det som kunstneren selv ald­ ri har hatt fremme i sin bevissthet,» har han sagt. Dette understreker behovet for en gjennomgang av Grunnlo­ ven. Med dette vil jeg anbefale budsjettinnstillinga. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 596) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi er da klare for votering. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet: Som medlemmer og varamedlemmer til styret for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter for perio­ den 2001/2002­2004/2005 velges: M e d l e m m e r : 1. Sigvald Oppebøen Hansen 2. Heidi Larssen 3. John I. Alvheim, leder 4. Heidi Grande Røys 5. Odd Holten V a r a m e d l e m m e r : 1. Aud Gaundal 2. Trond Helleland 3. Lodve Solholm 4. Bendiks H. Arnesen 5. Magnhild Meltveit Kleppa V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­ slag. Det er -- forslagene nr. 1 og 2, fra Gunn Karin Gjul på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 3, fra Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 4, fra Marit Arnstad på vegne av Senter­ partiet Forslagene nr. 1--3 er inntatt i innstillingen, og forslag nr. 4 er omdelt på representantenes plasser. Marit Arnstad (Sp): Bare en kort stemmeforklaring, ettersom Senterpartiet ikke er representert i justiskomite­ en. Jeg vil anbefale Senterpartiets representanter å stem­ me for forslag nr. 1, for forslag nr. 2 og for forslag nr. 4. Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at re­ presentanter som kommer inn i salen etter at en sak er tatt opp til votering, ikke kan delta i voteringen. Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet: «Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak om opplæring for sivile tjenestepliktige, herunder en vurdering av Forskolen i Hustad leir.» Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme for forslaget. De øvrige partiene har varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Forslaget fra Senterpartiet ble med 85 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.08.09) Presidenten: Det skal nå voteres over rammeområde 5 med tilhørende mindretallsforslag. Vi starter med forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet: 4. des. -- Votering i sak nr. 2 2001 586 «Rammeområde 5 (Justis) I På statsbudsjettet for 2002 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 61 Høyesterett (jf. kap. 3061) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 49 899 000 400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 196 862 000 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ........................................... 9 534 000 405 Lagmannsrettene (jf. kap. 3405) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 154 384 000 410 Herreds­ og byrettene (jf. kap. 3410) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 946 027 000 21 Spesielle driftsutgifter ......................................................................... 96 220 000 414 Domsutgifter 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 70 278 000 430 Kriminalomsorg (jf. kap. 3430) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 1 455 910 000 21 Spesielle driftsutgifter ......................................................................... 44 098 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................... 46 852 000 70 Tilskudd ............................................................................................... 8 555 000 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 108 047 000 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 .................................. 5 321 104 000 21 Spesielle driftsutgifter ......................................................................... 58 913 000 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres ... 14 594 000 70 Tilskudd ............................................................................................... 6 012 000 441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 .................................. 1 098 666 000 442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 161 234 000 443 Oppfølging av innsynsloven 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 5 112 000 70 Erstatninger, overslagsbevilgning ....................................................... 2 000 000 445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 74 518 000 446 Kontrollen med den militære påtale­ og disiplinærmyndighet (jf. kap. 3446) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 4 365 000 4. des. -- Votering i sak nr. 2 2001 587 448 Grensekommissæren 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 3 829 000 450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 230 883 000 455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 36 669 000 21 Spesielle driftsutgifter .......................................................................... 5 240 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................... 4 000 000 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten ..................... 4 635 000 72 Tilskudd til nød­ og sikkerhetstjenester ............................................... 56 000 000 456 TETRA -- felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 25 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................... 5 000 000 460 De særskilte etterforskningsorganene 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 6 706 000 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 493 600 000 467 Norsk Lovtidend 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 2 332 000 470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 6 219 000 70 Fri sakførsel ......................................................................................... 278 777 000 71 Fritt rettsråd .......................................................................................... 187 510 000 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak .................................................... 17 643 000 471 Statens erstatningsansvar 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 725 000 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning ....................................... 47 389 000 71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning ...................................... 72 381 000 474 Konfliktråd 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 3 404 000 60 Overføringer til kommunene, kan overføres ........................................ 29 573 000 475 Bobehandling 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 38 638 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .................................................. 7 528 000 477 Erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. ver­ denskrig 1 Driftsutgifter, kan overføres ................................................................. 1 000 000 70 Erkjentlighetsbeløp, overslagsbevilgning, kan overføres .................... 45 000 000 1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 17 357 000 Totale utgifter ....................................................................................... 11 560 222 000 I n n t e k t e r 3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400) 1 Diverse inntekter .................................................................................. 949 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 4. des. -- Votering i sak nr. 2 2001 588 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan: III Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan bestille varer ut over den gitte bevilgning, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp: IV Videreføring av bobehandling Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan bestemme at det under ordningen med utgifter til fortsatt bobehandling pådras forpliktelser utover gitt be­ vilgning under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 7 mill. kroner, men slik at total­ rammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 25 mill. kroner. V Nettobudsjettering Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan: 1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­ handling post 1 Driftsutgifter, inntektene ved avhol­ 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410 ) 1 Rettsgebyr ............................................................................................ 808 800 000 4 Lensmennenes gebyrinntekter ............................................................. 137 000 000 3430 Kriminalomsorg (jf. kap. 430) 2 Arbeidsdriftens inntekter ..................................................................... 40 631 000 3 Andre inntekter .................................................................................... 8 362 000 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432) 3 Andre inntekter .................................................................................... 365 000 3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440) 1 Gebyrer ................................................................................................ 186 460 000 3 Salgsinntekter ...................................................................................... 7 463 000 4 Gebyrer -- vaktselskap ......................................................................... 199 000 3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441) 3 Salgsinntekter ...................................................................................... 983 000 5 Personalbarnehage ............................................................................... 2 122 000 3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442) 2 Diverse inntekter ................................................................................. 5 038 000 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450) 1 Inntekter av arbeid ............................................................................... 55 936 000 2 Salgs­ og leieinntekter ......................................................................... 388 000 3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470) 1 Egenandeler m.m. . .............................................................................. 24 493 000 4507 Datatilsynet (jf. kap. 1507) 1 Kursavgifter ......................................................................................... 1 023 000 Totale inntekter .................................................................................... 1 280 212 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner overskride bevilgningen under mot tilsvarende mer­ inntekter under kap. 410 post 1 ................... kap. 3410 post 3 kap. 430 post 1 ................... kap. 3430 post 3 kap. 430 post 1 ................... kap. 3430 post 14 kap. 440 post 1 ................... kap. 3440 post 2 kap. 440 post 1 ................... kap. 3440 post 3 kap. 441 post 1 ................... kap. 3441 post 2 kap. 441 post 1 ................... kap. 3441 post 3 kap. 442 post 1 ................... kap. 3442 post 2 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten 1 Driftsutgifter 80 mill. kroner 4. des. -- Votering i sak nr. 2 2001 589 delse av kurs og konferanser i regi av Konkursrådet, samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet. 2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­ handling post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebe­ talte inntekter under ordningen med utgifter til bobe­ handling. VI Førtidsdimittering i siviltjenesten Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan bestemme førtidsdimittering av mannskaper slik det fremgår i omtalen under kap. 450 Sivile vernepliktige. VII Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­ departementet i 2002 kan: V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.08.40) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Ar­ beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti: «Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak for Stortinget om fri rettshjelp, der gratis førstegangskon­ sultasjon, fri juridisk rådgivning knyttet til offentlige servicekontor, jusstudenters rolle og utvidelse av retts­ hjelpslovens saklige dekningsområde behandles.» Senterpartiet har varslet at de vil stemme for forslaget. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti ble med 58 mot 51 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.09.16) Presidenten: Det vil så bli votert alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, på rammeområde 5. Komiteen hadde instillet. A. Rammeområde 5 (Justis) I På statsbudsjettet for 2002 bevilges under: overskride bevilgningen under mot tilsvarende mer­ inntekter under kap. 1507 post 1 kap. 4507 post 1» Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 61 Høyesterett (jf. kap. 3061) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 49 899 000 400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 199 862 000 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ........................................... 9 534 000 405 Lagmannsrettene (jf. kap. 3405) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 153 384 000 410 Herreds­ og byrettene (jf. kap. 3410) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 946 027 000 21 Spesielle driftsutgifter .......................................................................... 96 220 000 414 Domsutgifter 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 70 278 000 430 Kriminalomsorg (jf. kap. 3430) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 1 455 910 000 21 Spesielle driftsutgifter .......................................................................... 44 098 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................... 46 852 000 70 Tilskudd ................................................................................................ 8 555 000 4. des. -- Votering i sak nr. 2 2001 590 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 108 047 000 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 .................................. 5 306 104 000 21 Spesielle driftsutgifter ......................................................................... 53 913 000 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres ... 14 594 000 70 Tilskudd ............................................................................................... 6 012 000 441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 .................................. 1 098 666 000 442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 161 234 000 443 Oppfølging av innsynsloven 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 5 112 000 70 Erstatninger, overslagsbevilgning ....................................................... 2 000 000 445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 74 518 000 446 Kontrollen med den militære påtale­ og disiplinærmyndighet (jf. kap. 3446) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 4 365 000 448 Grensekommissæren 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 3 829 000 450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 230 383 000 455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 36 669 000 21 Spesielle driftsutgifter ......................................................................... 5 240 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................... 4 000 000 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten .................... 4 635 000 72 Tilskudd til nød­ og sikkerhetstjenester ............................................... 56 000 000 456 TETRA -- felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 25 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................... 5 000 000 460 De særskilte etterforskningsorganene 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 6 706 000 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 493 600 000 467 Norsk Lovtidend 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 2 332 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 4. des. -- Votering i sak nr. 2 2001 591 470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 6 219 000 70 Fri sakførsel ......................................................................................... 278 777 000 71 Fritt rettsråd .......................................................................................... 187 510 000 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak .................................................... 17 643 000 471 Statens erstatningsansvar 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 725 000 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning ....................................... 47 389 000 71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning ...................................... 72 381 000 474 Konfliktråd 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 3 404 000 60 Overføringer til kommunene, kan overføres ........................................ 29 573 000 475 Bobehandling 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 38 638 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .................................................. 26 028 000 477 Erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. ver­ denskrig 1 Driftsutgifter, kan overføres ................................................................. 1 000 000 70 Erkjentlighetsbeløp, overslagsbevilgning, kan overføres .................... 45 000 000 1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 17 357 000 Totale utgifter ....................................................................................... 11 560 222 000 I n n t e k t e r 3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400) 1 Diverse inntekter .................................................................................. 949 000 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410 ) 1 Rettsgebyr ............................................................................................ 808 800 000 4 Lensmennenes gebyrinntekter .............................................................. 137 000 000 3430 Kriminalomsorg (jf. kap. 430) 2 Arbeidsdriftens inntekter ..................................................................... 40 631 000 3 Andre inntekter .................................................................................... 8 362 000 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432) 3 Andre inntekter .................................................................................... 365 000 3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440) 1 Gebyrer ................................................................................................. 186 460 000 3 Salgsinntekter ....................................................................................... 7 463 000 4 Gebyrer -- vaktselskap .......................................................................... 199 000 3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441) 3 Salgsinntekter ....................................................................................... 983 000 5 Personalbarnehage ............................................................................... 2 122 000 3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442) 2 Diverse inntekter .................................................................................. 5 038 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 4. des. -- Votering i sak nr. 2 Trykt 18/12 2001 2001 592 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan: III Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan bestille varer ut over den gitte bevilgning, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp: IV Videreføring av bobehandling Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan bestemme at: 1. det under ordningen med utgifter til fortsatt bobe­ handling pådras forpliktelser utover gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 7 mill. kroner, men slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke oversti­ ger 25 mill. kroner. 2. det i forbindelse med fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo pådras forpliktelser utover gitt bevilg­ ning under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 50 mill. kroner. V Nettobudsjettering Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan: 1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­ handling post 1 Driftsutgifter, inntektene ved avhol­ delse av kurs og konferanser i regi av Konkursrådet, samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet. 2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­ handling post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebe­ talte inntekter under ordningen med utgifter til bobe­ handling. VI Førtidsdimittering i siviltjenesten Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan bestemme førtidsdimittering av mannskaper slik det fremgår i omtalen under kap. 450 Sivile vernepliktige. VII Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­ departementet i 2002 kan: Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget ly­ der: 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450) 1 Inntekter av arbeid ............................................................................... 55 936 000 2 Salgs­ og leieinntekter ......................................................................... 388 000 3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470) 1 Egenandeler m.m. ................................................................................ 24 493 000 4507 Datatilsynet (jf. kap. 1507) 1 Kursavgifter ......................................................................................... 1 023 000 Totale inntekter .................................................................................... 1 280 212 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner overskride bevilgningen under mot tilsvarende mer­ inntekter under kap. 410 post 1 ................... kap. 3410 post 3 kap. 430 post 1 ................... kap. 3430 post 3 kap. 430 post 1 ................... kap. 3430 post 14 kap. 440 post 1 ................... kap. 3440 post 2 kap. 440 post 1 ................... kap. 3440 post 3 kap. 441 post 1 ................... kap. 3441 post 2 kap. 441 post 1 ................... kap. 3441 post 3 kap. 442 post 1 ................... kap. 3442 post 2 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten 1 Driftsutgifter 80 mill. kroner overskride bevilgningen under mot tilsvarende mer­ inntekter under kap. 1507 post 1 kap. 4507 post 1 Forhandlinger i Stortinget nr. 41 4. des. -- Votering i sak nr. 2 S 2001--2002 2001 593 «Rammeområde 5 (Justis) I På statsbudsjettet for 2002 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 61 Høyesterett (jf. kap. 3061) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 49 899 000 400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 199 362 000 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ........................................... 9 534 000 405 Lagmannsrettene (jf. kap. 3405) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 151 384 000 410 Herreds­ og byrettene (jf. kap. 3410) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 941 027 000 21 Spesielle driftsutgifter .......................................................................... 96 220 000 414 Domsutgifter 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 70 278 000 430 Kriminalomsorg (jf. kap. 3430) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 1 475 910 000 21 Spesielle driftsutgifter .......................................................................... 44 098 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................... 46 852 000 70 Tilskudd ................................................................................................ 8 555 000 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 108 047 000 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 ................................... 5 289 304 000 21 Spesielle driftsutgifter .......................................................................... 53 913 000 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres ... 14 594 000 70 Tilskudd ................................................................................................ 7 812 000 441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 ................................... 1 098 666 000 442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 161 234 000 443 Oppfølging av innsynsloven 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 5 112 000 70 Erstatninger, overslagsbevilgning ........................................................ 2 000 000 445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 74 518 000 446 Kontrollen med den militære påtale­ og disiplinærmyndighet (jf. kap. 3446) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 4 365 000 41 4. des. -- Votering i sak nr. 2 2001 594 448 Grensekommissæren 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 3 829 000 450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 230 883 000 455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 36 669 000 21 Spesielle driftsutgifter ......................................................................... 5 240 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................... 4 000 000 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten .................... 4 635 000 72 Tilskudd til nød­ og sikkerhetstjenester ............................................... 56 000 000 456 TETRA -- felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 25 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................... 5 000 000 460 De særskilte etterforskningsorganene 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 6 706 000 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 493 600 000 467 Norsk Lovtidend 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 2 332 000 470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 6 219 000 70 Fri sakførsel ......................................................................................... 278 777 000 71 Fritt rettsråd ......................................................................................... 187 510 000 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak .................................................... 18 643 000 471 Statens erstatningsansvar 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 725 000 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning ...................................... 47 389 000 71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning ..................................... 72 381 000 474 Konfliktråd 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 3 504 000 60 Overføringer til kommunene, kan overføres ....................................... 30 473 000 475 Bobehandling 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 38 638 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .................................................. 26 028 000 477 Erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. ver­ denskrig 1 Driftsutgifter, kan overføres ................................................................ 1 000 000 70 Erkjentlighetsbeløp, overslagsbevilgning, kan overføres .................... 45 000 000 1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 17 357 000 Totale utgifter ...................................................................................... 11 560 222 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 4. des. -- Votering i sak nr. 2 2001 595 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan: III Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan bestille varer ut over den gitte bevilgning, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp: IV Videreføring av bobehandling Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan bestemme at: I n n t e k t e r 3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400) 1 Diverse inntekter .................................................................................. 949 000 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410 ) 1 Rettsgebyr ............................................................................................ 808 800 000 4 Lensmennenes gebyrinntekter .............................................................. 137 000 000 3430 Kriminalomsorg (jf. kap. 430) 2 Arbeidsdriftens inntekter ..................................................................... 40 631 000 3 Andre inntekter .................................................................................... 8 362 000 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432) 3 Andre inntekter .................................................................................... 365 000 3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440) 1 Gebyrer ................................................................................................. 186 460 000 3 Salgsinntekter ....................................................................................... 7 463 000 4 Gebyrer -- vaktselskap .......................................................................... 199 000 3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441) 3 Salgsinntekter ....................................................................................... 983 000 5 Personalbarnehage ............................................................................... 2 122 000 3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442) 2 Diverse inntekter .................................................................................. 5 038 000 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450) 1 Inntekter av arbeid ............................................................................... 55 936 000 2 Salgs­ og leieinntekter .......................................................................... 388 000 3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470) 1 Egenandeler m.m. ................................................................................ 24 493 000 4507 Datatilsynet (jf. kap. 1507) 1 Kursavgifter .......................................................................................... 1 023 000 Totale inntekter 1 280 212 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner overskride bevilgningen under mot tilsvarende mer­ inntekter under kap. 410 post 1 kap. 3410 post 3 kap. 430 post 1 kap. 3430 post 3 kap. 430 post 1 kap. 3430 post 14 kap. 440 post 1 kap. 3440 post 2 kap. 440 post 1 kap. 3440 post 3 kap. 441 post 1 kap. 3441 post 2 kap. 441 post 1 kap. 3441 post 3 kap. 442 post 1 kap. 3442 post 2 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten 1 Driftsutgifter 80 mill. kroner 4. des. -- Votering i sak nr. 3 2001 596 1. det under ordningen med utgifter til fortsatt bobe­ handling pådras forpliktelser utover gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 7 mill. kroner, men slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke oversti­ ger 25 mill. kroner. 2. det i forbindelse med fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo pådras forpliktelser utover gitt bevilg­ ning under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 50 mill. kroner. V Nettobudsjettering Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan: 1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­ handling post 1 Driftsutgifter, inntektene ved avhol­ delse av kurs og konferanser i regi av Konkursrådet, samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet. 2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­ handling post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebe­ talte inntekter under ordningen med utgifter til bobe­ handling. VI Førtidsdimittering i siviltjenesten Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan bestemme førtidsdimittering av mannskaper slik det fremgår i omtalen under kap. 450 Sivile vernepliktige. VII Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­ departementet i 2002 kan: Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de støt­ ter innstillingen subsidiært. Senterpartiet har varslet at de støtter forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Ven­ streparti. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti bifaltes innstillingen med 57 mot 51 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.10.20) Presidenten: Da gjenstår å votere over innstillingens B. Komiteen hadde innstillet: B. Rammeuavhengig vedtak Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en prøveord­ ning hvor fangetransport settes ut på anbud under politi­ ets ledelse og kontroll, og vurdere andre tiltak for å redu­ sere politiets ressursbruk til fangetransport, herunder økt bruk av sivilt ansatte i politiet. Presidenten: Her har Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 58 mot 51 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.11.02) Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet: Rammeområde 14 På statsbudsjettet for 2002 bevilges under: overskride bevilgningen under mot tilsvarende mer­ inntekter under kap. 1507 post 1 kap. 4507 post 1» Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 41 Stortinget (jf. kap. 3041) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ............................................... 478 200 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................... 54 300 000 70 Tilskudd til partigruppene ................................................................... 66 900 000 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 3043) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 26 900 000 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, overvåkings­ og sikker­ hetstjeneste 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 3 200 000 51 Riksrevisjonen (jf. kap. 3051) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 259 400 000 Totale utgifter ...................................................................................... 888 900 000 4. des. -- Referat 2001 597 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 4 Referat 1. (109) Forslag fra stortingsrepresentantene Magnhild Meltveit Kleppa, Jorunn Ringstad og Inger S. Enger om en gjennomgang av lovgivningen om konsesjons­ kraft (Dokument nr. 8:25 (2001­2002)) Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen. 2. (110) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet fol­ ketrygden 2001 (St.prp. nr. 32 (2001­2002)) Enst.: Sendes finanskomiteen. 3. (111) Rettferdsvederlag av statskassa (St.prp. nr. 30 (2001­2002)) Enst.: Sendes justiskomiteen. 4. (112) Forslag fra stortingsrepresentantene Asmund Kristoffersen, Bjarne Håkon Hanssen, Olav Gunnar Ballo og Ola D. Gløtvold om sluttoppgjør mellom staten og fylkeskommunen som følge av statens overtakelse av sykehusene m.m. (Dokument nr. 8:26 (2001­2002)) Enst.: Sendes kommunalkomiteen. 5. (113) Embetsutnemningar m.m. 1. juli 2000 -- 30. juni 2001 (St.meld. nr. 5 (2001­2002)) Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen. 6. (114) Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 140/2001 av 23. november 2001 om endring av EØS­avtalens protokoll 2 og 3 om bear­ beidede landbruksvarer og andre landbruksvarer (St.prp. nr. 29 (2001­2002)) Enst.: Sendes næringskomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse før innstilling avgis. 7. (115) Samtykke til ratifikasjon av valfri protokoll av 6. oktober 1999 til FN­konvensjonen om å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner av 18. de­ sember 1979 (St.prp. nr. 31 (2001­2002)) Enst.: Sendes utenrikskomiteen. Møtet hevet kl. 13.15. I n n t e k t e r 3041 Stortinget (jf. kap. 41) 1 Salgsinntekter ....................................................................................... 66 000 3 Leieinntekter ........................................................................................ 5 984 000 3051 Riksrevisjonen (jf. kap. 51) 1 Refusjon innland .................................................................................. 250 000 2 Refusjon utland .................................................................................... 250 000 Totale inntekter ..................................................................................... 6 550 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner