29. nov. -- Redegjørelse av miljøvernministeren om klimaforhandlingene i Marrakech 2001
554
Møte torsdag den 29. november kl. 10
President: K a r i L i s e H o l m b e r g
D a g s o r d e n (nr. 20):
1. Redegjørelse av miljøvernministeren om klimafor­
handlingene i Marrakech
2. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om samtyk­
ke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr.
77/2001 av 19. juni 2001 om endring av vedlegg XIII
i EØS­avtalen (skipsavfallsdirektivet)
(Innst. S. nr. 27 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 102
(2000­2001))
3. Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om samtyk­
ke til deltaking i ei avgjerd i EØS­komiteen om end­
ring av protokoll 31 i EØS­avtala om deltaking for
EFTA/EØS­statane i ei fellesskapsramme for samar­
beid for å fremje berekraftig byutvikling
(Innst. S. nr. 26 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 9 (2001­
2002))
4. Referat
Presidenten: Fra representanten Eli Sollied Øveraas
foreligger søknad om permisjon i tiden fra og med 3. de­
sember til og med 6. desember, og fra representantene
Åge Konradsen, Finn Kristian Marthinsen og Per Ove
Width om permisjon i tiden fra og med 4. desember til og
med 6. desember, alle for å delta i Den vesteuropeiske
unions parlamentariske forsamlings 47. sesjon i Paris.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden: For Buskerud fylke: Unni Hennum
Lie
For Møre og Romsdal fylke: Ola T. Heggem
For Troms fylke: Anna Amdal Fyhn
For Vestfold fylke: Vidar Andersen
3. Vidar Andersen innvelges i Lagtinget for den tid han
møter for representanten Per Ove Width.
S a k n r . 1
Redegjørelse av miljøvernministeren om klimafor­
handlingene i Marrakech
Statsråd Børge Brende: Jeg er glad for å kunne gi
Stortinget en redegjørelse om den siste utviklingen i de
internasjonale klimaforhandlingene.
Klimatoppmøtet i Marrakech for tre uker siden var en
viktig milepæl i arbeidet for å bekjempe menneskeskapte
klimaendringer. Det ble her oppnådd enighet om det inter­
nasjonale regelverket for gjennomføringen av Kyotoproto­
kollen, og det bør nå være klart for at protokollen kan rati­
fiseres av tilstrekkelig mange land til at den kan tre i kraft.
Globale miljøproblemer krever samarbeid om globale
løsninger. Dette gjelder i særlig grad for de menneske­
skapte klimaendringene.
FNs klimapanel la tidligere i år frem sin tredje hoved­
rapport. Rapporten gir oss enda tydeligere dokumenta­
sjon på at menneskelig aktivitet fører til endringer i kli­
maet. Det har utvilsomt vært en global oppvarming de
siste 50 årene, og det vesentligste av dette skyldes sann­
synligvis menneskeskapte endringer.
Hvis denne utviklingen får fortsette, kan det få katas­
trofale følger både når det gjelder økt temperatur, ekstre­
me værforhold, økt ørkenspredning, issmelting og hav­
stigning. Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren
og tregheten i klimasystemet gjør global oppvarming
uunngåelig. Vi må derfor forberede oss på klimaendrin­
ger, selv om Norge og andre land gjennomfører utslipps­
reduserende tiltak i tiden fremover.
I Norge vil vi trolig få økt årstemperatur og mer ned­
bør. Det vil også bli flere stormer og mer ekstremvær,
noe som kan bli både ubehagelig og svært kostbart for
oss som bor her i landet.
Konsekvensene av klimaendringer er likevel langt
større for de fattigste utviklingslandene, fordi manglende
ressurser gjør dem dårlig rustet til å tilpasse seg klima­
endringene. Samtidig har disse landene bare i liten grad
bidratt til problemene. Norge og andre rike land har der­
for et moralsk ansvar både for å redusere sine klimagass­
utslipp og for å bøte på konsekvensene.
For å stanse den globale oppvarmingen må vi så raskt
som mulig begynne å redusere de globale utslippene av
klimagasser. De tiltakene vi setter inn for å redusere da­
gens utslipp, vil kunne begrense de langsiktige klimaend­
ringene og skadevirkningene. Industrilandene må reduse­
re sine utslipp. Samtidig trenger vi en global løsning der
det også legges til rette for utslippsbegrensninger og se­
nere reduksjoner også i utviklingsland.
Ikrafttredelse av Kyotoprotokollen vil være et viktig
skritt i riktig retning. Selv om Kyotoprotokollen bare leg­
ger opp til om lag 5 pst. reduksjon i klimagassutslippene
i industrilandene i årene 2008--2012 i forhold til nivået i
1990, og dette ambisjonsnivået er blitt redusert etter at
USA sa nei til protokollen, er den likevel en milepæl i
den globale innsatsen for å motvirke menneskeskapte
klimaendringer.
Til grunn for møtet i Marrakech lå den politiske avta­
len fra partskonferansen i Bonn i juli i år. Denne avtalen
gav avklaringer på mange politiske spørsmål, men man
lyktes ikke med å ferdigstille beslutningstekster på vikti­
ge områder.
I Bonn ble det enighet om spørsmål av stor betydning
for u­landene. Dette dreier seg hovedsakelig om finansi­
ering av teknologioverføring, kompetanseoppbygging og
tiltak for tilpasning til et endret klima. Det ble fra en
gruppe i­land, inkludert EU, Norge, Canada, Island, New
Zealand og Sveits, gitt løfte om et finansieringsnivå på
410 mill. dollar fra 2005. Jeg anser dette gjennombrud­
det på finansieringssiden som svært viktig også for det
videre samarbeidet med u­land under Klimakonvensjo­
nen. Fra norsk side vil vi følge opp vårt finansielle ansvar
og fortsatt søke et aktivt samarbeid med u­landene på klima­
området. Det er helt avgjørende.