Forhandlinger i Stortinget nr. 27 27. nov. -- Finansdebatt S 2001--2002 2001 381 Møte tirsdag den 27. november kl. 10 President: K a r i L i s e H o l m b e r g D a g s o r d e n (nr. 19): 1. Finansministerens redegjørelse om stats­ og nasjo­ nalbudsjettet for 2002 i Stortingets møte 11. oktober 2001, og finansministerens redegjørelse om endrin­ ger av St.prp. nr. 1 (2001­2002) om statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002 i Stortingets møte 9. november 2001 2. Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 2002 og forslaget til statsbudsjett medregnet fol­ ketrygden for 2002 (Budsjett­innst. S. I (2001­2002), jf. St.meld. nr. 1 (2001­2002), St.prp. nr. 1 (2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1­4 (2001­2002)) 3. Innstilling fra finanskomiteen om skatte­, avgifts­ og tollvedtak for 2002, endring av Stortingets skatteved­ tak for inntektsåret 2001, endring av trygdevedtaket for 2001, rammetilskudd til kommunesektoren mv. for 2002, tilfeldige utgifter og inntekter i statsbud­ sjettet for 2002 og statsbudsjettets kapitler som gjel­ der utbytte mv. for 2002 (Budsjett­innst. S. nr. 1 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 1 (2001­2002), St.prp. nr. 1 (2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1­4 (2001­2002)) 4. Innstilling fra finanskomiteen om endring av Stortin­ gets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft i statsbudsjettet for 2001 (Innst. S. nr. 24 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 100 (2000­2001)) 5. Referat Presidenten: Fra Kystpartiets stortingsgruppe forelig­ ger søknad om sykepermisjon for representanten Steinar Bastesen fra og med 27. november og inntil videre. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknaden behandles straks og innvilges. 2. Vararepresentanten, Karl­Anton Swensen, innkalles for å møte i permisjonstiden. Presidenten: Karl­Anton Swensen er til stede og vil ta sete. Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to settepresidenter for Stortingets møte i dag -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresidenter. Oddvard Nilsen (H): Jeg foreslår Elisabeth Røbekk Nørve og Finn Martin Vallersnes. Presidenten: Elisabeth Røbekk Nørve og Finn Martin Vallersnes er foreslått som settepresidenter. -- Andre for­ slag foreligger ikke, og Elisabeth Røbekk Nørve og Finn Martin Vallersnes anses enstemmig valgt som settepresi­ denter for Stortingets møte i dag. S t a t s r å d P e r ­ K r i s t i a n F o s s over­ brakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat). Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at sakene nr. 1--4 behandles under ett -- og anser det som vedtatt. S a k n r . 1 Finansministerens redegjørelse om stats­ og nasjo­ nalbudsjettet for 2002 i Stortingets møte 11. oktober 2001, og finansministerens redegjørelse om endringer av St.prp. nr. 1 (2001­2002) om statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002 i Stortingets møte 9. november 2001 S a k n r . 2 Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 2002 og forslaget til statsbudsjett medregnet folke­ trygden for 2002 (Budsjett­innst. S. I (2001­2002), jf. St.meld. nr. 1 (2001­2002), St.prp. nr. 1 (2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1­4 (2001­2002)) S a k n r . 3 Innstilling fra finanskomiteen om skatte­, avgifts­ og tollvedtak for 2002, endring av Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2001, endring av trygdevedtaket for 2001, rammetilskudd til kommunesektoren mv. for 2002, tilfel­ dige utgifter og inntekter i statsbudsjettet for 2002 og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte mv. for 2002 (Budsjett­innst. S. nr. 1 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 1 (2001­2002), St.prp. nr. 1 (2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1­4 (2001­2002)) S a k n r . 4 Innstilling fra finanskomiteen om endring av Stortin­ gets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft i stats­ budsjettet for 2001 (Innst. S. nr. 24 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 100 (2000­2001)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten ordnes slik: Debatten føres over to dager, i dag og i morgen, med en samlet taletid på 7 ti­ mer og 10 minutter eksklusive replikker og 3­minutters­ innlegg. Taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpar­ tiet 110 minutter, Høyre 95 minutter, Fremskrittspartiet 65 minutter, Sosialistisk Venstreparti 60 minutter, Kriste­ lig Folkeparti 55 minutter, Senterpartiet 25 minutter, Venstre 10 minutter, Kystpartiet 10 minutter. Replikkordskiftet foreslås ordnet slik: Det blir adgang til fem replikker med svar etter innlegg av partigruppe­ nes hovedtalere, parlamentariske ledere, statsministeren og finansministeren, og tre replikker med svar etter talere 27 27. nov. -- Finansdebatt 2001 382 med 10 minutters taletid eller mer, samt etter øvrige statsråders innlegg uansett lengde innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Siv Jensen (FrP) (komiteens leder): Den 11. oktober la Stoltenberg­regjeringen frem sitt forslag til statsbud­ sjett for 2002. Den 9. november kom Bondevik­regjerin­ gen med sitt tillegg. I henhold til forretningsordenens § 19 skal finanskomiteen senest 20. november avgi innstil­ ling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger samt innstilling vedrø­ rende skatter og avgifter og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Det har finanskomiteen gjort. Komiteen har hatt kort tid til behandling av budsjettet. Selv om vi raskt kom i gang med høringer, var det selv­ sagt vanskelig å påbegynne den reelle behandlingen før tilleggsinnstillingen var kjent. På elleve dager maktet likevel komiteen å fullføre sitt arbeid i tråd med forret­ ningsordenen. Jeg vil derfor gi honnør til finanskomite­ ens medlemmer for godt utført arbeid, og ikke minst også til sekretærene som har utført sine oppgaver på en utmer­ ket måte. Det er selvsagt ikke noen ønskesituasjon at det i finans­ innstillingen ikke ble etablert noe flertall for et budsjett­ opplegg. Men det er min påstand at dette verken er mitt eller finanskomiteens formelle eller praktiske ansvar. Komiteen har gjort jobben sin. Hvorfor ble det så ikke budsjettenighet mellom regje­ ringspartiene og Fremskrittspartiet? Sett i den helt nære samtidshistories lys er det ikke så merkelig at det ikke har utkrystallisert seg noe flertall i finanskomiteen i år. Jeg har lyst til å sitere en tidligere leder av finanskomite­ en, Lars Gunnar Lie, som omtalte den subsidiære bud­ sjettenigheten mellom sentrumspartiene, Høyre og Frem­ skrittspartiet for 1999­budsjettet på følgende måte: «Samstundes har vi i sentrumspartia etter vår vur­ dering strekt oss langt -- meir enn 3,5 milliardar kr i den første innstillinga frå finanskomiteen og no ytter­ legare om lag 2 milliardar kr i den tilleggsinnstillinga som komiteen kom med seint fredag kveld.» Dette illustrerer noe av grunnen til at det ikke ble bud­ sjettenighet mellom regjeringspartiene og Fremskritts­ partiet om neste års budsjett. Samtlige budsjettforlik som har vært inngått innenfor gjeldende budsjettsystem, har medført milliardendringer i forhold til det forslaget regjeringen opprinnelig la frem. Eksempelvis gav den subsidiære enigheten i 1999 mellom sentrum, Høyre og Fremskrittspartiet en omprio­ ritering på nesten 10 milliarder kr, og medførte 4 milliarder kr i skatte­ og avgiftsreduksjoner. For 1998 -- etter enighet mellom sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet -- ble det gitt 1,8 milliarder kr i skatte­ og avgiftsreduksjoner. Denne gangen stoppet regjerings­ partienes bud på i overkant av 580 mill. kr, altså i under­ kant av 1 promille av statsbudsjettet. Og det var selvsagt ikke mulig for Fremskrittspartiet å sette sine fotavtrykk på budsjettet under slike forhold. Jeg har registrert at representanter fra regjeringsparti­ ene forsøker å fremstille årets situasjon som helt annerle­ des enn og usammenlignbar med tidligere opplegg. Hva er det som er annerledes? Tidsmessig har vi denne høsten vært i tilnærmet iden­ tisk situasjon som vi var i høsten 1997, da sentrumsregje­ ringen tiltrådte og la frem tilleggsinnstillingen på om lag samme tidspunkt som i år. Det kan dermed ikke være den usammenlignbare situasjonen. Vi er i år, som tidligere, i den situasjon at vi har en mindretallsregjering som legger frem et budsjett de ønsker å forhandle frem flertall for. Hele poenget med forhandlinger er at de parter som del­ tar i dem, skal sette sitt stempel på det gjennom å ha opp­ nådd politisk gjennomslag for saker som i utgangspunk­ tet ikke er regjeringens politikk. Heller ikke her har vi noen ny og unik situasjon som ikke kan sammenlignes med tidligere. Det eneste som i tilfelle er nytt, er at vi har en regjering som ønsker å redusere det samlede skatte­ og avgiftstrykket, samt prioritere annerledes enn arbei­ derpartiregjeringen gjorde. Og jeg trodde hele poenget med et regjeringsskifte var at en ny regjering skulle føre en annen politikk enn den forrige. Så heller ikke dette er spesielt oppsiktsvekkende eller revolusjonerende. Det som derimot er nytt og relativt oppsiktsvekkende, er at vi har en mindretallsregjering som mer og mer later til å tro at den er en flertallsregjering, og at den dermed ikke trenger å etablere flertall i Stortinget. Det kom svært tydelig frem gjennom de budsjettforhandlinger som ble ført mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Hva var det så Fremskrittspartiet forlangte? Vi gjorde det klart før vi gikk i forhandlinger at avstanden mellom vårt eget alternativ og Regjeringens opplegg var så svim­ lende at det ville være urealistisk å bruke dette som ut­ gangspunkt. Derfor gikk vi inn i forhandlingene med et realistisk utgangspunkt med klart prioriterte områder og reell og uttalt vilje til å komme regjeringspartiene i møte på halvveien. Dette ville ha medført en endring i størrel­ sesorden 6 milliarder kr, altså knapt 1 pst. av statsbud­ sjettet. Fremskrittspartiet prioriterte først å få fjernet de for­ verringer som Bondevik­regjeringen foretok i forhold til Stoltenberg­regjeringen: blåreseptordningen, nettolønns­ ordninger for fergerederiene, videreføring av landslinje­ ne og kompensasjon for autodieselavgift for ekspress­ bussene. Videre prioriterte vi å reversere forslag til skatteskjerpelser som ligger i budsjettet, herunder firma­ bilordning, kilometergodtgjørelse, flyttebilordning samt diverse mindre avgiftsøkninger. Vi prioriterte også lave­ re egenandel i forbindelse med sykdom, og vi ville ha gjennomslag for gradvis å fjerne avkortingen av grunn­ pensjonen til gifte og samboende pensjonister. Vi ønsket en raskere pasientbehandling ved våre sykehus gjennom å øke den innsatsbaserte finansieringen og ved å la den innsatsbaserte finansieringsordningen også omfatte pri­ vate sykehus. Vi mente det var nødvendig med en sterke­ re sosial profil i skatteopplegget, og ville derfor gi lettel­ ser for dem med lave inntekter og sørge for at også én­ 27. nov. -- Finansdebatt 2001 383 inntektsfamiliene, alle som skattes i kl. 2, skulle nyte godt av lettelser i toppskatten. Vi ønsket å sikre at For­ svaret ble finansiert i tråd med den vedtatte forsvars­ struktur som regjeringspartiene selv var med på å vedta for noen få måneder siden. Vi mente det var nødvendig med ytterligere reduksjoner i alkoholavgiftene for å få stoppet grensehandelen, og ikke minst var vi opptatt av å få til et krafttak mot kriminalitet. Vi minnet regjerings­ partiene om en rekke løfter de hadde gitt i løpet av valg­ kampen, både hva gjaldt veibygging og avgifter på både biler og motorsykler, men vi la også stor vekt på struktur­ tiltak som ville bidratt til å effektivisere norsk økonomi og konkurranseutsatt store deler av Kommune­Norges oppgaver. Vi hadde selvsagt også oppfattet den svært fastlåste holdningen hva gjelder økt bruk av oljepenger, noe som medførte vilje fra vår side til å finansiere skatte­ og av­ giftsreduksjoner og økte utgifter med kutt på andre områ­ der. Heller ikke dette ble akseptert av regjeringspartiene. Vi opplevde at alle forsøk på å nå frem til enighet hele ti­ den ble begrenset av hva som står nedfelt i Sem­erklæ­ ringen. Men Fremskrittspartiet antok virkelig at siden dette var erklært politikk fra de tre regjeringspartiers si­ de, ville de selvsagt også fremme disse forslagene på egen kjøl. Det er med andre ord ikke Fremskrittspartiets jobb å hjelpe Sem­kameratene til å gjennomføre egen po­ litikk. Det som er vår jobb og vår forpliktelse overfor våre velgere, er å forsøke å få gjennomført deler av Fremskrittspartiets politikk. Og det måtte selvsagt også blitt noe av resultatet fra en vellykket budsjettforhandling, nemlig at Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for noe som vi virkelig var opptatt av i et omfang som i hvert fall lignet på det sentrumspartiene oppnådde i forlik med Arbeider­ partiet, eller som i omfang lignet på hvilken som helst av de siste budsjettavtaler i dette hus. Det fikk vi ikke. Vi ble tilbudt mindre enn 1 promille av det totale statsbudsjettet -- historisk lite og dermed oppsiktsvekken­ de i den forstand at regjeringspartiene burde vite bedre. Statsministeren selv gjorde et nummer av hvor store be­ vegelser sentrumspartiene fikk til i forhandlinger med Arbeiderpartiet for inneværende års budsjett. Hvorfor skulle situasjonen være annerledes i år? I finansinnstil­ lingen har derfor Fremskrittspartiet konsentrert seg om å presentere sitt alternative og helhetlige budsjettopp­ legg. Fremskrittspartiet er opptatt av å legge forholdene til rette for høyere vekst og for at norsk økonomi ikke skal gå inn i en resesjon på kort sikt. Det er derfor vi med en viss undring registrerer at Regjeringen ikke har tatt dette innover seg. Det skjer en markant forverring i verdens­ økonomien, og da bør det iverksettes finanspolitiske til­ tak som kan bidra til å forhindre en mulig norsk resesjon. Det vil heller ikke være noen motsetning mellom slike tiltak og en politikk for langsiktig økonomisk vekst. Fremskrittspartiets hovedmålsetting for den økono­ miske politikken er økt velferd gjennom høyere økono­ misk vekst, lavere skatter og avgifter, en bedring av det offentlige tjenestetilbudet, lavere ledighet og lav og sta­ bil inflasjon. Lav og stabil inflasjon er en forutsetning for et lavt og stabilt rentenivå. Men Fremskrittspartiet mener at Regjeringens forslag vil medføre lav økonomisk vekst og økt ledighet, og at det ikke gir tilstrekkelige garantier for lav og stabil inflasjon og dermed heller ikke for lav og stabil rente. I vårt alternativ har vi lagt vekt på følgende: -- avgiftsreduksjoner som øker økonomiens effektivi­ tet, og som på kort sikt får direkte virkning på pris­ stigningen og derved på renten -- skattereduksjoner som øker økonomiens effektivitet og arbeidsinnsatsen, og som får virkning på kjøpe­ kraften og dermed på fremtidige lønnsoppgjør -- investeringer i forskning, veibygging og IKT, som bereder grunnen for effektivitetsforbedringer og pro­ duktivitetsvekst -- investeringer i helsevesenet som fører til økt pasient­ behandling og dermed færre på trygdeytelser og flere i arbeid -- lovendringsforslag og reformer som over tid virker effektiviserende og produktivitetsfremmende på norsk økonomi -- Ved å redusere skatte­ og avgiftssatsene legges grunnlaget for økte skatte­ og avgiftsinntekter til den norske stat. Det er nødvendig med økt verdiskapning fordi det danner grunnlaget for at også offentlig sektor kan vokse uten å ta mer av kaka til privat sektor. Velferdsstaten skal finansieres, og da må de som til syvende og sist skal be­ tale regningen, få muligheten til å tjene pengene først. Vi må stimulere folk til å arbeide mer. Det må være lønn­ somt å jobbe noen timer ekstra. Vi må stimulere til flere investeringer og selv bidra gjennom produktive offentli­ ge investeringer. I sum fører slike tiltak til at bruttonasjo­ nalproduktet vokser, verdiskapningen øker og vår velferd kan bli bedre uten at vi får inflasjon og høyere rente. Man kan få inntrykk av at Regjeringen mener at øko­ nomien er tilnærmet statisk, og at økonomiens vekstevne er skrevet i stein. Fremskrittspartiets påstand er selvsagt at vekst ikke er en forutbestemt størrelse som storting og regjering ikke har noen innflytelse over, og som vi må tilpasse alle andre forhold til. Det er jo gjennom å legge grunnlaget for økt vekst at vi fører en ansvarlig finanspo­ litikk. Etter vårt skjønn dreier en for stor del av debatten om statsbudsjettet seg om budsjettbalansen og hvorvidt budsjettet virker nøytralt på etterspørselen. Økonomisk vekst fremmes av politikk som gjør det lønnsomt å jobbe og politikk som gjør at produktiviteten øker. Produktivi­ teten vil øke ved at det legges til rette for økte investerin­ ger i norsk økonomi, og at den kapital og arbeidskraft som er tilgjengelig, brukes på en mer effektiv måte. Fremskrittspartiets økonomiske politikk er innrettet på å stimulere til en høyere økonomisk vekst i fastlands­ økonomien. Lavere skatter og avgifter stimulerer til økte private investeringer både i bedriftene og i husholdninge­ ne. Fremskrittspartiet satser på infrastruktur og forsk­ ning, både gjennom eksempelvis veibygging og økte midler til forskningsfond og forskningsutstyr. Dette kombineres med lavere offentlige utgifter samlet sett, og dermed også en lavere underliggende utgiftsvekst i stats­ 27. nov. -- Finansdebatt 2001 384 budsjettet. Langsiktig ansvarlighet i finanspolitikken dreier seg først og fremst om å øke samlet verdiskapning. Sparing når det gjelder oljeinntekter, har ingen verdi i seg selv. Poenget er at vi sørger for størst mulig verdi­ skapning nå og i fremtiden. Grunnlaget for vekst og ver­ diskapning legges gjennom ansvarlige investeringer i uli­ ke former for formue som gir avkastning, og ved å legge rammevilkårene til rette slik at ressursene blir brukt best mulig. Fremskrittspartiet foreslår å benytte nær 20 milliarder kr mer av oljepengene neste år, som er en fornuftig og balansert bruk, og som må veies opp mot skatte­ og avgiftsreduksjoner på 39 milliarder kr og redu­ serte offentlige utgifter på 19 milliarder kr. Handlingsregelen for bruk av oljepenger ble etablert i vår, og flertallets intensjon var at retningslinjene skulle være enkle og fungere som en rettesnor i det løpende budsjettarbeid. Regelen innebærer at man korrigerer bl.a. for variasjon i skatteinntekter som følge av aktiviteten i økonomien, regnskapsomlegginger og særskilte midlerti­ dige inntekter og utgifter. I statsbudsjettforslaget er dette forsøkt vist gjennom at det overføres 36 milliarder kr fra oljefondet som deretter korrigeres for såkalte konjunk­ turbestemte aktivitetskorreksjoner, som i realiteten er skatte­ og avgiftsinntekter som av en eller annen grunn er «til overs». Med andre ord regner man ikke med at inn­ tektene strukturelt vil holde seg på dette nivået, fordi vi overstiger det man har beregnet er den såkalte trendut­ viklingen i skatte­ og avgiftsinnbetalingene. Det er meget interessant at man justerer for at skatte­ og avgiftsinnbetalingene er ekstraordinært høye, samti­ dig som vekstanslaget for BNP er justert kraftig ned. Så trekker man fra reelle utgifter som man later som ikke er brukt og dermed kan trekke fra underskuddet. I budsjett­ forslaget utgjør dette 19 milliarder kr, og det er sletting av gjeld som følge av statlig overtakelse av sykehusene. Dette er interessant, fordi dersom man etter en slik logikk betaler all statlig innenlands gjeld eller overtar og betaler kommunenes gjeld, bompengeselskapers gjeld eller lig­ nende med oljepenger, så vil det budsjettmessig fremstå som om man strukturelt ikke bruker mer penger i det hele tatt. Alle skjønner at dette er kreativ bokføring eller fi­ nansdepartementalsk aritmetikk. Man kan kalle det hva man vil -- kjært barn har mange navn -- men hadde landet vært uten oljepenger, så måtte man ha tjent disse pengene før man brukte dem, eller man måtte ha lånt dem. Det er litt i overkant kvikt å late som om de verken er tjent eller brukt. Fremskrittspartiet stemte mot innføringen av handlingsregelen, fordi vi mener at den fører til hand­ lingslammelse og ikke til handling. Så er vi dessverre fortsatt i det sporet at Stortinget ikke skal skille mellom bruk av penger i utlandet og bruk av penger i Norge. Heller ikke skal vi skille mellom pen­ ger brukt til investeringer og penger brukt til forbruk. Men det er besynderlig og fullstendig meningsløst, fordi det forhindrer dette hus fra å foreta seg fornuftige ting med vår rikdom. Ingen vil være tjent med å sløse bort formuen som nasjonen har opparbeidet seg, men vi er heller ikke tjent med bare å bygge opp en enorm formue plassert i utenlandske verdipapirer som ingen riktig vet hva skal brukes til i fremtiden. Hvorfor er det logisk å la 3 300 anleggsarbeidere gå på ledighetstrygd fremfor å bevilge mer penger til veibygging, som fører til at vi kan redusere utbetalingene over ledighetsbudsjettet fordi an­ leggsarbeiderne kommer i jobb, og som fører til at vi får bedre og flere veier, som igjen fører til økt verdiskapning og forbedret konkurranseevne? Hvorfor er det logisk at Forsvarets jagerpiloter risikerer å miste sertifikatene sine på grunn av mangel på flytimer, fordi Norge ikke har råd til å kjøpe kampfly, eller at Forsvaret må bruke av drifts­ midlene sine til å leie inn utenlandske helikoptre fordi de norske er så dårlige at de står på bakken? Hvorfor blir det inflasjon i Norge hvis vi bruker penger på å reklamere for Norge som turistmål, i tysk TV? Hvorfor blir det in­ flasjon i Norge hvis vi sender revmatikere og andre kro­ nikere på behandlingsreiser til sydligere strøk? Hvorfor blir det inflasjon i Norge hvis vi bygger sykehjemsplas­ ser til dem av våre eldre som ønsker det, i Spania? Hvor­ for blir det inflasjon i Norge hvis vi kjøper studieplasser for våre studenter i utlandet? Hvorfor blir det inflasjon i Norge hvis vi anskaffer nye politibiler fra Tyskland? Dette kunne vi gjort hvis det hadde vært reell vilje til å gjøre det, og det hadde ikke ført til inflasjon. Vi registre­ rer at flertallet er mer opptatt av budsjettbalansen enn av å løse praktiske problemer med praktiske virkemidler. Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets forslag til fastsettelse av rammer for bevilgninger over statsbudsjet­ tet for 2002, og ser frem til en lang og interessant finans­ debatt. Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp de forslagene hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Hill­Marta Solberg (A): Finansinnstillingen gir som kjent ingen avklaring på hvilket flertall som eventuelt vil fremstå ved slutten av denne todagersdebatten om bud­ sjettet for neste år. Etter å ha hørt finanskomiteens leders redegjørelse for det indre liv i forhandlinger som har fun­ net sted mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, så er det min vurdering at sannsynligheten for en subsidi­ ær støtte fra Fremskrittspartiet ikke er blitt større. Innleg­ get fremstod som en understrekning av hvilke problemer Regjeringen er oppe i. Fremskrittspartiets fremste finanspolitiker understre­ ket i innlegget at partiets mål er å skape økt velferd, og virkemidlene er å stimulere til vekst gjennom lavere skatter. I finansinnstillingen fremkommer det at regje­ ringspartienes skatteopplegg for dem med inntekter un­ der 200 000 kr gir betydelig mer skatt for dem med lave inntekter enn Arbeiderpartiets skatteopplegg for den samme inntektsgruppen. Mitt spørsmål til representanten Siv Jensen er: Er representanten Jensen enig i at Arbei­ derpartiets skatteopplegg er langt bedre for dem som har de laveste inntektene? Og videre: Kan det likevel bli slik at Fremskrittspartiet støtter et skatteopplegg som gir mer skatt på de lave inntektene enn hva Arbeiderpartiets opp­ legg innebærer? 27. nov. -- Finansdebatt 2001 385 Siv Jensen (FrP): Problemet med både Arbeiderparti­ ets og regjeringspartienes skatteopplegg er at de lettelse­ ne som blir gitt til dem med lave og midlere inntekter, vil være så marginale at det knapt vil merkes på den enkeltes lommebok i løpet at et år. Og jeg synes nok at Hill­Marta Solberg skylder å gjøre oppmerksom på at det er sum­ men av skatte­ og avgiftsforslagene for neste år som vil påvirke økonomien til hver enkelt av oss. Vi har betyde­ lige avgifter knyttet til vårt helt vanlige forbruk som ikke blir redusert med Arbeiderpartiets opplegg. Sett med Fremskrittspartiets øyne er det summen av dette som vil være avgjørende for hva som er et godt og hva som er et mindre godt opplegg for skatter og avgifter for neste år. Fremskrittspartiets utgangspunkt er at det er nødven­ dig med kraftige reduksjoner både i skatter og avgifter, slik at flere mennesker kan leve av egen inntekt. Det er mulig man kan fremstille det slik som Hill­Marta Sol­ berg her gjør, men i de oppleggene som er foreslått, snakker vi altså om noen ytterst få hundrelapper til hver enkelt skatteyter i dette land. Og det vil selvsagt ikke merkes når vi på den annen side får mye av dette spist opp igjen på grunn av prisøkninger på en rekke andre områder. Jeg forstår at Arbeiderpartiet har et behov for å forsøke å fremstille sitt opplegg som svært mye bedre enn regjeringspartienes, men jeg tror nok det er å trekke dette mye lenger enn det strengt tatt er forsvarlig å gjøre. Etter vårt skjønn ville det derimot blitt et betydelig bedre skatteopplegg hvis man hadde vært villig til å ta et kraft­ tak også for dem som hadde lave inntekter, og ikke minst også for alle dem som ikke vil få toppskattreduksjoner, som altså er skatteytere i klasse 2. Det er jo helt merkelig at når man har brukt en hel valgkamp til å snakke om be­ hovet for redusere toppskatten for skatteyterne, så velger man bort en veldig viktig gruppe som ikke får nyte godt av det. Jan Tore Sanner (H): Representanten Siv Jensen stilte i sitt innlegg spørsmålet: Hva har endret seg siden budsjettforhandlingene i forrige stortingsperiode? Både høsten 1997 og 1998 satt Høyre og Fremskrittspartiet på samme side av forhandlingsbordet, og den viktigste end­ ringen siden den gang er at man da forhandlet om et bud­ sjett som i utgangspunktet la opp til skatte­ og avgiftsøk­ ninger. Denne gang forhandler man med utgangspunkt i et budsjett som legger opp til historiske skatte­ og av­ giftslettelser. Det innebærer også at handlingsrommet er mindre. Jeg er glad for at Siv Jensen -- om hun ikke var så ty­ delig på det i sitt innlegg, er hun tydelig på det i et inn­ legg i Dagens Næringsliv i dag -- understreker at Bonde­ vik­regjeringens budsjett «går i riktig retning». Det er et godt utgangspunkt. Jeg er også glad for å kunne under­ streke at selv om man ikke har kommet frem til en avtale, så er samarbeidspartiene og Fremskrittspartiet i budsjett­ innstillingen enige på mange områder. Det gjelder forsla­ get om å fjerne dobbeltbeskatningen av utbytte, fjerne flyseteavgiftene, redusere boligskatten, redusere det stat­ lige eierskapet, utvide momskompensasjonsordningen og også utvide ISF­ordningen for sykehus. Ett av de områdene hvor det er uenighet, er i spørsmå­ let om bruk av oljepenger. Vi må ta til etterretning at Fremskrittspartiet er uenig med et bredt flertall i Stortin­ get når det gjelder virkningen av økt bruk av oljeinntek­ ter. Det er også åpenbart at Fremskrittspartiet har en an­ nen vurdering enn det de ledende økonomiske miljøene har, når det gjelder konsekvensen av en mer ekspansiv fi­ nanspolitikk. Jeg viser der til bl.a. et oppslag i Dagens Næringsliv i dag, hvor to økonomer slår fast at Frem­ skrittspartiets opplegg vil føre til renteoppgang. Mitt spørsmål til Siv Jensen er om Fremskrittspartiet også er uenig i de retningslinjene som Norges Bank sty­ rer etter når det gjelder pengepolitikken, for i dem er det nedfelt at man i utgangspunktet ikke skal ta hensyn til ef­ fektene av lavere avgifter når man skal fastsette renteni­ vået. Siv Jensen (FrP): Det er riktig at Fremskrittspartiet og Høyre i forhandlingene høsten 1997 og 1998 satt på samme side av bordet. Derfor var det all mulig grunn til å regne med at når man hadde byttet ut Senterpartiet med Høyre i regjering, ville det bli betydelig enklere for Fremskrittspartiet å delta i forhandlinger om et statsbud­ sjett. Men så enkelt viste det seg ikke å være. Jeg har sagt det mange ganger tidligere at det fremstod som langt enklere -- sett med mine øyne i hvert fall -- å forhandle med den daværende sentrumsregjeringen om endringer, i forståelse av at alle parter skulle sette sitt preg på et bud­ sjettopplegg. Jeg registrerer også at Jan Tore Sanner er opptatt av å fremstille dette som «historiske» skattereduksjoner. Jeg har bare lyst til å minne om at vi for inneværende års budsjett opplevde historiske skatteøkninger. Summen av det som foreslås i år, vil bidra til nettopp å nullstille de økningene vi fikk i fjor. Så realiteten er jo at vi strengt tatt ikke har kommet spesielt mye lavere når det gjelder de samlede skatte­ og avgiftsbyrdene som det norske folk og de norske bedriftene er påført gjennom de senere år. Så er det helt korrekt at Bondevik­regjeringens bud­ sjett går i riktig retning. Det har jeg ingen problemer med å erkjenne. Men jeg håper også at representanten Sanner kan være enig i at spørsmålet om bruk av oljepenger ikke var en sentral del av de forhandlingene vi nylig har vært gjennom, rett og slett fordi vi hadde respekt for at regje­ ringspartiene hadde en annen oppfatning. Da burde man også kunne forvente en større vilje fra regjeringspartiene til å komme opp med kuttforslag som kunne skape de nødvendige rom for andre prioriteringer som Frem­ skrittspartiet var opptatt av. Når det gjelder retningslinjene for Norges Bank, har Fremskrittspartiet i mange år vært en pådriver for å få en fri og uavhengig sentralbank som ikke blir styrt av poli­ tiske innfall fra tid til annen. Det er jo hele forutsetningen for å ha en troverdig pengepolitikk. Men vi har der like mye et ansvar for å føre en finanspolitikk som over tid legger til rette for at vi kan få renten ned. Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Fremskrittspartiet har ikke fått gjennomslag for så mye som de skulle ønske 27. nov. -- Finansdebatt 2001 386 i forhandlingene som aldri ble fullført. Det skal de fleste av oss være glade for. Fremskrittspartiet gikk til valg med slagordet «FOR FOLK FLEST» og profilerte seg som et parti for arbeids­ folk. Partiets alternative statsbudsjett forteller en annen historie. Kanskje burde slagordet gjøres om til «For rik­ folk flest». For hva slags grep er det Fremskrittspartiet tar i sitt alternative statsbudsjett? Jo, de går inn for å støt­ te forslaget om å fjerne utbytteskatten og få lettelser i op­ sjonsbeskatningen, til tross for at vi vet at 90 pst. av disse lettelsene kommer de 10 pst. rikeste i Norge til gode. Fremskrittspartiet går inn for massive kutt -- 3,4 milliar­ der kr -- i rammetilskuddet til kommunene, noe som vi vet vil ramme basisvelferdstilbudet rundt omkring i lan­ det. Det er jo ganske utrolig at et parti som vil bruke 19 milliarder kr mer av oljepengene, ikke kan finne rom for å opprettholde overføringene til skoler og helsetilbud lokalt. Fremskrittspartiet tar til orde for deregulering av ar­ beidsmarkedet for «å begrense organisasjonenes makt». Fremskrittspartiet vil at lønninger skal framforhandles individuelt, og at lønnsfastsettelsen skal skje lokalt på hver enkelt bedrift. Slik skal folk flest kastes ut i konkur­ ranse med hverandre om hvem som kan tilby den billig­ ste arbeidskraften. De rikeste i Norge vil fryde seg hele veien til banken hvis Fremskrittspartiet får det som de vil. På toppen av det hele er det ett skattefradrag som Fremskrittspartiet ikke vil gi, og det er skattefradrag for fagforeningskontingent til alle de arbeidsfolk som er fag­ organiserte. Vi vet fra andre land at kombinasjonen av lav kapital­ beskatning, kutt i offentlig sektor og svekkede fagfore­ ninger fører til økte økonomiske forskjeller. Mitt spørs­ mål til Siv Jensen er: Hva slags interesse mener Frem­ skrittspartiet at folk flest har av en økt forskjellsutvikling også i Norge? Siv Jensen (FrP): Det er relativt kostelig å høre SV forsøke å fremstille det som om det er SVs politikk -- da gjerne i samarbeid med Senterpartiet og Arbeiderpartiet -- som i sum vil føre til at forskjellene i dette landet blir mindre. Det er jo gjennom de siste 15--20 årene at for­ skjellene i Norge har økt, og det er i hvert fall ikke fordi Fremskrittspartiet har hatt makt og innflytelse over na­ sjonens utvikling! Tvert imot, det er jo partier som ligger nærmere Audun Lysbakken og hans parti som har hatt ansvaret, og dermed bidratt til at forskjellene mellom folk har blitt kraftig forverret. Men da er spørsmålet: Er det i seg selv et problem at vi er forskjellige, eller er det et større problem at vi ikke klarer å legge til rette for at de som virkelig trenger hjelp fra det offentliges side, får det? Det må jo være vår aller største utfordring, nemlig å sørge for velferdsordninger som bidrar til at de som av ulike grunner faller utenfor, får tilstrekkelig og fornuftig hjelp fra offentlige myndig­ heters side. Men det må ikke være ensbetydende med at vi ikke skal kunne bygge opp private kapitalmiljøer og private eiermiljøer i dette landet som vil være med på å løfte verdiskapningen videre! Jeg har lyst til å trekke frem et eksempel, nemlig den kampen som pågår i et av landets største selskaper for tiden: Kværner. Hvis det der ute ikke hadde vært eiere med kapital som var villige til å investere i norsk næringsliv, hadde vi kanskje ikke fått løsninger på den type eierskapsproblemer som man her står overfor. Antakeligvis er det slik at SVs løsning på dette er at staten skal gå inn og overta eierskapet i samtli­ ge deler av norsk næringsliv. Men det blir altså ikke mer produktivt av den grunn! Derfor må man klare å føre en skatte­ og avgiftspolitikk som legger til rette for mer næ­ ringsliv, et selvstendig næringsliv som kan stå på egne ben, og samtidig bruke skatte­ og avgiftspolitikken slik at også helt vanlige folk klarer å leve av egen inntekt. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Låg rente er god forde­ lingspolitikk, og rentenivået er eit av dei instrumenta som gjev sterkast utslag både for unge i etableringsfasen, for kommunane og for næringslivet. Derfor er det svært viktig for samarbeidspartia at budsjettet for neste år skal ha ei innretning som kan leggja grunnlaget for ei rente­ nedsetjing. Eg erkjenner at Framstegspartiet har eit noko anna syn enn oss når det gjeld økonomisk politikk og den innverk­ naden dei ulike elementa har på den økonomiske utvik­ linga. Eg skal lata dette liggja, men vil fokusera på målet ei låg rente. Spørsmålet vert då: Deler Framstegspartiet vårt syn som går ut på at ei låg rente er god fordelingspo­ litikk, at ei låg rente er viktig for unge i etableringsfasen, at ei låg rente er viktig for kommunane, og at ei låg rente er viktig for næringslivet? Representanten Siv Jensen var delvis innom nokre av desse spørsmåla, men eg har like­ vel lyst til å gå litt meir grundig til verks. Mitt spørsmål til slutt vert då: Dersom svaret på desse spørsmåla er ja, kan representanten Jensen seia litt om kor viktig det er for Framstegspartiet å føra ein økonomisk politikk som kan leggja grunnlaget for ei låg rente? Siv Jensen (FrP): Jeg tror samtlige partier i dette hus er av samme oppfatning når det gjelder viktigheten av å få et lavt og stabilt rentenivå i Norge. Det er ingen uenig­ het om det. Det vi derimot diskuterer, er hvordan vi skal få det til. Og da har jeg lyst til å minne representanten Sørfonn om at fra regjering etter regjering, i statsbud­ sjettbehandling etter statsbudsjettbehandling, har den samme argumentasjonen vært brukt -- fra de samme par­ tier som har sittet med ansvaret -- nemlig at budsjettet må være akkurat så stramt, krittstreken må gå akkurat der, for at vi skal få renten ned. Men hva er det som har skjedd? Har vi fått lavere ren­ te som følge av den argumentasjonen som Sørfonn og hans partifeller har ført gjennom mange, mange år? Det er jo nettopp det vi ikke har fått. Og da må man begynne å stille seg spørsmålet: Tar vi i bruk de virkemidlene som vi bør, for å legge forholdene til rette for at renteforskjel­ len mellom Norge og land omkring oss skal bli mindre? Vi er av den oppfatning at det som er ansvarlig og for­ nuftig finanspolitikk, det er å sørge for at vår økonomi kan vokse for å danne grunnlaget for at vi får økt velferd for samtlige av nasjonens innbyggere. Det er all mulig 27. nov. -- Finansdebatt 2001 387 grunn til å bekymre seg når man nå ser at i anslag etter anslag -- anslag som kommer fra Regjeringen og anslag som har kommet fra tidligere regjeringer -- justerer man jo ned veksten i norsk økonomi for hvert år som går. Spørsmålet er hvor lenge man skal sitte stille og se på at veksttakten i norsk økonomi faller som en stein, før man begynner å ta i bruk andre virkemidler som bidrar til å snu den trenden og sørger for at vår økonomi vokser på en sunn og forsvarlig måte, slik at vi får verdiskapning og klarer å holde en lav og stabil inflasjon, som er forut­ setningen for at vi skal få renten ned. Morten Lund (Sp): Jeg vil litt inn på de praktiske følgene av Fremskrittspartiets politikk for mange inn­ byggere. Skole, barnehage og eldreomsorg er viktig for Senter­ partiet, for Fremskrittspartiet og for svært mange folk. Så er det slik at mange kommuner er i en veldig vanskelig økonomisk situasjon. Det er ikke noe nytt, det har vært slik lenge. Forventningene er langt større enn det økono­ mien strekker til, sier de som styrer i kommunene, og de som jobber i kommunene. Og mange innbyggere sier at tjenestene ikke er gode nok i forhold til det de har blitt forespeilet bl.a. i valgkampen. Senterpartiets konklusjon er at det trengs 3 mil­ liarder kr utover det Regjeringen har foreslått. Vi ønsker også at gjelden skal bli slettet med 12 milliarder kr. Da vil vi få bedre skole, flere og billige barnehager, romsli­ gere sosialhjelp og bedre barnevern. Fremskrittspartiet vil kutte istedenfor å plusse på. De har en helt annen opp­ skrift. Det skal kunne spares 3,4 milliarder kr i kommu­ nesektoren totalt. Og vi leser i innstillingen at det mener Fremskrittspartiet det er lett å gjøre allerede neste år. Det er ikke noe problem, for det er noen som har utredet at det går an å spare 10 pst., kanskje 20 pst., av det som kommunene bruker. I Os kommune har Fremskrittspartiet hatt to år på seg for å få effektivisert og få til billige og gode tjenester. I nesten ingen andre kommuner i landet fins det noe parti som har slike muligheter, for i Os bestemmer Frem­ skrittspartiet. Men så skjønner jeg at det ikke har gått så veldig godt. Etter Fremskrittspartiets mening skal Os kommune få 5--6 mill. kr mindre neste år. Senterpartiet ønsker at de skal få 8--10 mill. kr mer. Spørsmålene til re­ presentanten Jensen blir da: Har det gått så bra i Os kom­ mune? Fins det så lettvinte muligheter for å spare pen­ ger? Og blir det bedre tjenester av en politikk med så mye strammere rammer? Siv Jensen (FrP): Først vil jeg få lov å rette opp en åpenbar misforståelse. Fremskrittspartiets opplegg for kommunene for neste år bidrar ikke til lavere inntekter for Kommune­Norge samlet sett. Tvert imot vil summen av alle de forslag som Fremskrittspartiet fremmer i sitt alternative opplegg, føre til at kommuneøkonomien sam­ let sett styrkes med flere milliarder kroner. Jeg har lyst til å ta representanten Lund på ordet når han sier at mange folk ute i Kommune­Norge mener at tjenestene fra kommunene ikke er gode nok. Ja, det er jeg helt enig i. Men da må man snart begynne å stille seg spørsmålet: Hvorfor er de ikke det? Det er jo med dagens system og dagens regelverk og med dagens styring at innbyggerne rundt omkring i det ganske land ikke får den kvaliteten på de tjenestene som de faktisk har krav på. Kanskje det skyldes at vi ikke har vist noen vilje til å la kommunene få lov til å konkurranseutsette de tjenestene som de skal tilby innbyggerne sine? På alle andre områ­ der hvor vi som forbrukere kan oppleve konkurranse, velger vi oss bort fra det som ikke er i tråd med den kva­ liteten vi ønsker oss, og over til dem som tilbyr oss det vi vil ha. Hvorfor i alle dager er Senterpartiet så motstander av at det prinsippet også skal gjelde for kommunale tjenes­ ter? Hvorfor i alle dager skal det ikke være mulig for inn­ byggerne i vårt land å kunne få konkurranse på helt nød­ vendige tjenester, som bidrar til at kvaliteten på tjenestene går opp og prisen ned? Det burde jo være en fornuftig måte å disponere midler på også i Kommune­Norge. Det betyr ikke at man gir opp styringen og kontrollen med tje­ nestene, men at man faktisk lar andre som er mer kompe­ tente til det, produsere tjenestene rimeligere og bedre. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Hill­Marta Solberg (A): Statsbudsjettet for 2002 er det første budsjettet som skal vedtas etter at den nye handlingsregelen for bruk av oljepenger og endringer i penge­ og valutapolitikken ble vedtatt. Både regjeringen Stoltenberg og regjeringen Bondevik legger denne hand­ lingsregelen til grunn for den økonomiske politikken. Ved å bruke forventet realavkastning av Petroleumsfon­ det kan oljepenger fases inn i norsk økonomi på en jevn og forsiktig måte. Det er positivt at et flertall på Stortinget er enige om rammene for finanspolitikken. Bare Fremskrittspartiet stiller seg helt utenfor denne virkeligheten. Det fremstår derfor som ekstra underlig at regjeringspartiene kun har gått til Fremskrittspartiet for å forhandle om budsjettet, altså til det partiet Regjeringen er mest uenig med i fi­ nanspolitikken. I nasjonalbudsjettet brukte regjeringen Stoltenberg de økte mulighetene denne handlingsregelen gir, på to må­ ter: til å redusere skatter og avgifter, spesielt redusere skatten på arbeid, og til å styrke innsatsen på viktige vel­ ferdsområder. Da regjeringen Bondevik la fram sine endringer på statsbudsjettet, viste det seg at nye anslag for inntekter og utgifter for staten gav ytterligere rom på om lag 2 milliarder kr for neste år. Dette kan skje uten at det blir brukt mer oljepenger enn den vedtatte handlingsregelen tilsier. Arbeiderpartiet aksepterer naturligvis de nye an­ slagene fra Finansdepartementet og innarbeider dem i vår budsjettinnstilling. Før valget presenterte Arbeiderpartiet våre viktigste prioriteringer i statsbudsjettet for 2002 og de kommende årene: -- Vi ville ha bedre sykehus, vi ville fortsette utbyggin­ gen av eldreomsorgen, og vi ville ha billigere medi­ siner til eldre og uføre. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 388 -- Vi ville ha bedre kvalitet i skolen, opprusting av sko­ lebygg og mindre egenbetaling i skolen. -- Vi ville ha flere barnehageplasser og lavere foreldre­ betaling. -- Vi ville ha lavere skatt på lønnsinntekt, vi ville heve fagforeningsfradraget og fortsatt ha full lønn under sykdom. -- Vi ville sette ned elavgiften og sikre landets elektri­ sitetsforsyning. -- Og til slutt: Vi ville slå ring om Norges bistand til verdens fattigste og vår støtte til FN. Alle disse områdene følges opp i regjeringen Stolten­ bergs budsjett for neste år og styrkes betydelig. Arbeiderpartiet er svært tilfreds med at våre satsinger på barnehage, på helsevesen, på eldreomsorg og på opp­ rusting av skolebygg vinner fram. 2002 kan dermed bli det året barnehageutbyggingen igjen skyter fart, samtidig som foreldrebetalingen blir kraftig redusert. Uten at re­ gjeringen Stoltenberg hadde satset slik, ville dette neppe blitt resultatet. Vi er tilsvarende skuffet når regjeringen Bondevik II nå kutter i arbeiderpartiregjeringens satsing på en bedre studiefinansiering, på gratis skolebøker i videregående skole og på forskning. Regjeringen Stoltenbergs budsjett for 2002 hadde en klar sosial profil, med satsing på barn, på helse og på å bedre situasjonen for de vanskeligst stilte. Det økte handlingsrommet i statsbudsjettet gir rom for ytterlige­ re å styrke innsatsen overfor dem som trenger det mest. Regjeringen gir derimot mest til dem som allerede har mest. Av det økte handlingsrommet bruker Arbeiderpartiet om lag 1,4 milliarder kr på tiltak overfor de vanskeligst stilte, hvorav over 800 mill. kr går til skattelettelser på de laveste inntektene. Satsen i minstefradraget økes fra 22 til 24 pst. Det gir betydelig skattelette på lønnsinntekter mellom 140 000 og 175 000 kr. Samtidig økes den skat­ tefrie nettoinntektsgrensen for pensjoner. Det gir betyde­ lige skatteletter på pensjonsinntekter. Arbeiderpartiet tar også et løft for en mer sosial bolig­ politikk. Stoltenberg­regjeringen la opp til en økning av Husbankens ramme med 2 milliarder kr for neste år, noe som bl.a. kunne gitt 4 000 flere husstander etableringslån i forhold til i år. Dessverre fulgte ikke Bondevik­regje­ ringen opp dette, noe som spesielt vil ramme ungdom i etableringsfasen. Arbeiderpartiet derimot vil ytterligere øke boligtilskuddet til utleieboliger, og vi vil styrke bo­ støtteordningen. Regjeringen regner med at arbeidsledigheten vil øke til neste år, men unnlater å øke bevilgningen til arbeids­ markedstiltak. Arbeiderpartiet mener det trengs en aktiv innsats for å motvirke og forebygge arbeidsledighet. Der­ for foreslår vi å bruke 45 mill. kr mer til arbeidsmarkeds­ tiltak. Når vi vet at arbeid er det beste virkemidlet for å forebygge fattigdom, er dette en viktig prioritering. Vi vet at mange sliter med store utgifter til medisiner og egenandeler. Det var bakgrunnen for at Stoltenberg­ regjeringen foreslo gratis medisin på blå resept for uføre og eldre over 67 år. Arbeiderpartiet vil i tillegg bruke 95 mill. kr til å re­ dusere taket på egenandeler til medisiner fra 1 500 kr til 1 350 kr. Det vil gjelde for alle. I sum representerer dette en betydelig reduksjon i egenandelene. Det vakte naturligvis mye oppstyr da regjeringen Bondevik II gikk imot vårt forslag om gratis medisin på blå resept til eldre og uføre. Jeg registrerer med tilfreds­ het at regjeringspartiene etter hvert er kommet til at dette er gode forslag som bør bli vedtatt. Arbeiderpartiet vil også forsterke innsatsen for å fore­ bygge rusproblemer. I tillegg støtter vi forslaget om vel 70 mill. kr mer til behandling av rusmiddelmisbrukere. Etter at Bondevik­regjeringen la fram sitt alternative budsjett med massive kutt i nærings­ og distriktsstøtten, har det strømmet inn nærmest et skred av protestbrev. Jeg vil sitere fra et av dem. Det kommer fra lederen i Sandane Næringshage: «Regjeringa har i sitt framlegg til statsbudsjett 2002 skamklipt SND og kutta kommunale næringsfond. Dette inneber ein dramatisk nedtur for nyetablering og nyskaping for oss i distrikta. Nyetablerarar som har gode forretningsidear, treng både fagleg og økonomisk hjelp i ein startfase før dei er så oppe og går at dei tener nok pengar til å stå på eigne bein. Ser ikkje regjeringa dei openberre negative resultata av desse kutta?» Jeg kan bare slutte meg til dette spørsmålet. Når Regjeringen utover dette foreslår kutt i landbruks­ overføringene og fjerner fraktutjevningsordningen, betyr dette kraftige forverringer for Distrikts­Norge. Regjerin­ gens forslag til endringer på statsbudsjettet fortjener der­ for stemplet distrikts­ og næringsfiendtlig. I dag, ved begynnelsen av en to dagers debatt om det viktigste dokumentet Stortinget skal vedta i høst, nemlig neste års statsbudsjett, er det altså fortsatt uklart hvilket budsjett Stortinget vedtar i morgen kveld. Finansinnstil­ lingen som vi nå debatterer, gir ingen avklaring om hvil­ ket budsjett som får flertall. Dette er en svært uvanlig og også en alvorlig situa­ sjon. Landet har fått en ny borgerlig mindretallsregjering som etter omtrent 45 dager er i sin første store konflikt med Stortinget. Regjeringen har ikke tatt seg bryet med å finne ut hvilke flertallsløsninger det kunne vært mulig å oppnå i Stortinget. Da det var et faktum at forhandlinge­ ne med Fremskrittspartiet ikke førte fram -- vi har tidlige­ re fått en grundig utdypning av hvorfor det ikke lyktes -- valgte Regjeringen å se bort fra den øvrige opposisjon, og velger etter all sannsynlighet i stedet å møte Stortinget med tvang. Det er en merkelig opptreden fra en mindre­ tallsregjering. Det må i løpet av debatten, slik jeg ser det, bæres fram en eller annen krykke for Regjeringen, slik at den skal komme seg helskinnet gjennom budsjettbehandlingen. Jeg antar at fødselshjelper Hagen også påtar seg rollen som assistent. På denne måten har aldri tidligere et stats­ budsjett blitt vedtatt. Statsministeren kan komme til å bruke sitt kraftigste våpen overfor Stortinget allerede første høsten i stortingsperioden. Resultatet vil likevel bli at det ikke finnes et flertall som tar ansvaret for gjennom­ føringen av neste års budsjett. Det kan tvinges fram et 27. nov. -- Finansdebatt 2001 389 flertall for Regjeringen, men det er like fullt ikke et fler­ tall for Regjeringens politikk. Det må være lov å si at om ikke dette er enestående svakt, er det i hvert fall enestå­ ende. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jan Tore Sanner (H): Når man lytter til representan­ ten Hill­Marta Solberg, er det litt vanskelig å få tak i hva hun egentlig ønsker å formidle når det gjelder den nye re­ gjeringens budsjett, for i det ene åndedraget sies det at budsjettet i stor grad er en videreføring av den sosiale po­ litikken Arbeiderpartiet har stått for, en utbygging av vel­ ferdssamfunnet, og i det neste åndedraget høres det ut som om det budsjettet som ble lagt frem for noen uker si­ den, er noe av det mest dramatiske som har skjedd i nye­ re norsk historie. Det er for øvrig svært spennende å følge Arbeiderpar­ tiet om dagen. Partiet er alt annet enn forutsigbart. Det kan vel best sammenlignes med et bevegelig mål, eller for å sitere Dagsavisen fra 20. november: «Arbeiderpar­ tiet kommer halsende etter Bondevik II­regjeringen». Og det er vel kanskje det inntrykket som sitter mest igjen etter at Arbeiderpartiet måtte gå av etter at velgerne gav partiet reisepass ved valget i høst, nemlig at Arbeiderpar­ tiet nå kommer halsende etter Bondevik­regjeringen på flere områder. Det gjelder i spørsmålet om å bekjempe fattigdom, som Dagsavisen særlig tok for seg, det gjelder i skattepolitikken, hvor Arbeiderpartiet i fjor la frem for­ slag om historiske skatte­ og avgiftsøkninger, mens de i år forsøker å konkurrere med Samarbeidsregjeringen når det gjelder skattelettelser, det gjelder i barnehagepolitik­ ken, hvor Høyre foreslo økte bevilgninger i fjor, noe Ar­ beiderpartiet gikk imot, men som de nå er for, og det gjelder i skolepolitikken, hvor Høyre gjennom alle år har foreslått flere undervisningstimer -- Arbeiderpartiet var imot, nå er de for. Mitt spørsmål til Hill­Marta Solberg er om dette er et utslag av en ny politisk kurs som Arbeider­ partiet vil holde fast ved, eller om den kursendringen som vi nå har sett, er mer taktisk begrunnet i den politis­ ke situasjonen vi befinner oss i. Hill­Marta Solberg (A): Jeg skjønner at det ikke var så enkelt for representanten Sanner å takle at de også fikk litt ros, men når det er et faktum at regjeringen Bondevik II viderefører Arbeiderpartiets viktige satsinger på barne­ hage, på helse og på eldreomsorg, og altså ikke har gått løs på disse i sitt justerte budsjett, er naturligvis vi veldig glade for det, for det betyr at vi kan få en bedre satsing på barnehager til neste år enn vi har hatt på svært, svært len­ ge, og som er i tråd med det Arbeiderpartiet har gått inn for. Når Regjeringen gjør noe positivt, så skal de få ros for det av Arbeiderpartiet. Det kan jeg forsikre om. Og når de tilsvarende gjør noe vi mener er svært uheldig, så skal de også bli fortalt det. I så måte skal vi, som vi har sagt før, være en konstruktiv opposisjon. Når representanten Sanner spør om det ligger en ny­ orientering fra Arbeiderpartiet, bl.a. gjennom vår skatte­ politikk, må jeg få minne om at da Stortinget behandlet den nye handlingsregelen for finanspolitikken, la faktisk Arbeiderpartiet til grunn at deler av det økte rommet skulle brukes til å lette skatter og avgifter. Før den nye regjeringen overhodet var påtenkt, la regjeringen Stolten­ berg faktisk fram et budsjett med betydelige skattelettel­ ser, med bruttolettelser på vel 7 milliarder kr, og der bud­ sjettvirkningen for neste år var 3,5 milliarder kr i samle­ de skatte­ og avgiftslettelser. Så dette er ikke et forsøk på å løpe etter den regjeringen som sitter, dette er politikk som Arbeiderpartiet presenterte i sitt forslag til nasjonal­ budsjett. Ellers vil jeg si at når representanten Sanner velger å referere til Dagsavisens beregninger av hvordan Ar­ beiderpartiet støtter de som har det vanskeligst, tillater jeg meg å si at den artikkelen i Dagsavisen ikke var spe­ sielt oppdatert og informativ, for å si det forsiktig. Også på det området har Arbeiderpartiets opprinnelige budsjett en rekke viktige tiltak som vi ytterligere har styrket gjen­ nom finansinnstillingen. Per Erik Monsen (FrP): Fremskrittspartiet er veldig opptatt av å stimulere til vekst i økonomien ved å gjøre det mer attraktivt å jobbe. Derfor har vi, som mange an­ dre, vært opptatt av den såkalte toppskatten, også kalt overtidsskatten -- en skatt som opprinnelig hadde som formål å ramme dem med høy inntekt, men som etter hvert rammer bortimot en million arbeidstakere i dette landet. Stoltenberg­regjeringen foreslo å øke grensen for be­ taling av toppskatt fra 289 000 kr til 320 000 kr, noe som var et skritt i riktig retning etter mitt syn. Men det er med forundring jeg registrerer at ingenting ble gjort for dem som skatter i klasse 2, i stor grad barnefamilier og enslige forsørgere. Spørsmålet er: Hvorfor denne helt urimelige forskjellsbehandlingen? Hill­Marta Solberg (A): Det er hyggelig at Frem­ skrittspartiet også gir Arbeiderpartiet honnør for at vi faktisk har gjort viktige ting i skatte­ og avgiftspolitik­ ken. Det er også riktig at arbeiderpartiregjeringen foreslo å justere taket i toppskatten. Det har aldri vært meningen at vanlige lønnsinntekter skulle betale toppskatt. Det var derfor åpenbart at når nivået på toppskatten slo inn alle­ rede ved 289 000 kr i inntekt, rammet det på en annen måte enn det som var tilsiktet. Det var også bakgrunnen for at vårt budsjettframlegg inneholdt en betydelig juste­ ring. Nå har vi opplevd -- kanskje spesielt i løpet av valg­ kampen -- en viss auksjon, slik det ofte kan bli. Det hadde vi også på dette punktet, og den nåværende regjering var da i hvert fall sikker på én ting, at den skulle gå lenger enn Arbeiderpartiet når det gjaldt toppskatten. Nå ser vi av budsjettillegget som kom fra den nye regjeringen, at det ikke er tilfellet, og at de har et opplegg for toppskatt som er helt identisk med det Arbeiderpartiet har foreslått. Det gjelder også spørsmålet omkring toppskatten i forhold til skatteklasse 2. Så det er et faktum at det er et stort flertall i Stortinget som er enige om det som har vært Arbeiderpar­ tiets forslag når det gjelder toppskatt for 2002. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 390 Øystein Djupedal (SV): I likhet med mange har jeg registrert at når den nye regjeringen klarte å komme opp med noen ekstra penger, valgte Arbeiderpartiet å bruke disse på dem som sitter nederst ved bordet. Vi i SV er til­ freds med at Arbeiderpartiet i så måte kommer oss i mø­ te. Det kan vel egentlig ikke oppfattes som noe annet enn en kraftig selvkritikk av det Arbeiderpartiet tidligere har stått for. Men det forbauser meg at det må ekstrapenger til. Man må liksom vinne i lotto før man bryr seg om dem man burde ha brydd seg om før. Uansett er SV glad for at Arbeiderpartiet nå åpenbart har lagt om til en annen kurs og ikke bare fokuserer på dem som har mest, men også fokuserer på dem som har minst. -- Men la det ligge. Jeg har en utfordring til representanten Hill­Marta Solberg. Nå har finansministeren sagt at han ønsker et yt­ terligere nedsalg i DnB. Det kan bety at DnB, i likhet med ved tidligere nedsalg av statens aksjer, havner på utenlandske hender. Jeg la merke til at tidligere statsmi­ nister Jens Stoltenberg tok selvkritikk på Arbeiderparti­ ets holdning til salg av Kreditkassen, og det var vi glade for. Vi var de eneste som den gangen advarte mot dette. Tidligere har også Fokus Bank blitt solgt ut. Det var på nippet at Storebrand ble solgt ut, og nå har Regjeringen åpnet for at også Gjensidige NOR kan bli et aksjeselskap, og da er det fare for at enda en bank går ut. Satt på spis­ sen -- i løpet av få år sitter vi kanskje igjen med bare Haltdalen Sparebank eller GS Banken, tidligere Gjerpen og Solum Sparebank. Ellers er alle øvrige sentrale fi­ nansinstitusjoner i Norge styrt fra utlandet. For en sivili­ sert nasjon er dette meget uheldig, og jeg tviler på at det finnes et eneste annet land i Europa som ville tillatt at en så viktig bit av det som er et sivilisert samfunn, nemlig bank­ og kredittvesenet, i all hovedsak styres fra utlan­ det. Utfordringen min til representanten Hill­Marta Sol­ berg er følgende: Vi har i dag lagt fram et forslag der vi ber om en tenkepause, om at departementet stopper ned­ salget av DnB i påvente av en stortingsmelding, for å sør­ ge for at vi i hvert fall har noe nasjonalt eierskap i bank­ og kredittvesenet til gavn for forbrukere og norsk næ­ ringsliv. Jeg håper at Hill­Marta Solberg kan ta imot den­ ne utfordringen. Hill­Marta Solberg (A): Jeg må først få lov å gå i rette med representanten Djupedal når han beskriver Ar­ beiderpartiets innsats for dem som, som han sier, «sitter nederst ved bordet». Det er et faktum at det budsjettet som arbeiderpartiregjeringen la fram i oktober, inneholdt en betydelig satsing nettopp rettet inn mot dem som har lite. Det lar seg summere til om lag 3 milliarder kr, en målrettet bruk av penger for å lette situasjonen for folk som har det vanskelig, både for å hjelpe folk tilbake til arbeid, for å gi folk rimeligere medisiner og for på en rekke områder å lette situasjonen for dem som har minst. Så den karakteristikken som representanten Djupedal forsøker å gi av Arbeiderpartiets politikk på dette områ­ det, er ikke riktig. Den er direkte misvisende. Arbeider­ partiet har brydd seg, og det var derfor naturlig for oss, når det var et økt rom for å bruke ytterligere ressurser neste år, at vi innrettet det på den samme måte. Vi fulgte opp en sosial profil som lå i budsjettet fra regjeringen Stoltenberg. Det er en politikk som Arbeiderpartiet står ved, og som vi også vil føre videre. Så til det forslaget fra SV som representanten Djupe­ dal viser til, knyttet til finansministerens signaler om nedsalg i DnB. Det har vært mange og store, viktige run­ der i Stortinget de senere år knyttet til statens engasje­ ment i finansnæringen, og det tyder på at vi for så vidt heller ikke er helt ferdig med de diskusjonene, i hvert fall hvis vi skal forstå finansministerens signaler riktig. Det er imidlertid slik at når det gjelder omfanget av nedsalg i DnB, har Stortinget gitt sine fullmakter gjennom å be­ skrive hva slags omfang dette nedsalget skal ha. Slik Ar­ beiderpartiet ser det, må den nye regjeringen, hvis man vil endre denne politikken, komme til Stortinget og be om nye og utvidete fullmakter, og da skal Arbeiderpartiet igjen befeste sin politikk på dette området. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Arbeidarpartiet sitt budsjettforslag fekk ein vesentleg betre sosial profil etter at Arbeidarpartiet kom i opposisjon. Eg skjønar godt at Arbeidarpartiet slit litt med å forklara dette, og eg skal derfor ikkje rippa opp i kva grunnane til det kan vera. Men eg har eit par spørsmål på nokre andre område. For det første: I budsjettavtalen mellom sentrumspar­ tia og Arbeidarpartiet for inneverande år var det ein avta­ le om å avvikla investeringsavgifta frå 1. april neste år. I budsjettforslaget frå arbeidarpartiregjeringa for 2002 vart avviklinga utsett til 1. oktober. I prosessen i komiteen har så Arbeidarpartiet gjort ei rekkje endringar i budsjettet, men punktet om investeringsavgifta er ikkje forandra. Spørsmålet er då kort og godt: Kvifor? Det andre spørsmålet går på at Stortinget ved fleire høve har lagt sterke føringar for at næringslivet i dei 14 kommunane som fekk auka arbeidsgjevaravgift frå 1. ja­ nuar 2000, skulle få full kompensasjon for meirkostnade­ ne som følgje av dette samt evaluering av soneinndelinga i 2003. Fullkompensasjon betyr 154 mill. kr pr. år. Av arbeidarpartiregjeringa sitt budsjettforslag kunne me lesa at den kompensasjonen som så langt var gjeven, var til­ strekkeleg, og at det derfor ikkje var nødvendig med nye løyvingar. Naturleg nok har dette vekt sterke reaksjonar i dei 14 kommunane det gjeld. Gjennom komitebehandlinga av budsjettet har Ar­ beidarpartiet lagt inn 20 mill. kr som visstnok er tenkt til dette føremålet. Behovet er altså 154 mill. kr. Eg forstår ikkje dette heilt. Spørsmålet er då: Er det slik å forstå at Arbeidarpartiet i motsetning til den avgåtte arbeidarparti­ regjeringa meiner at det likevel står igjen 12--13 pst. som næringslivet i desse kommunane ikkje har fått kompen­ sert? Hill­Marta Solberg (A): Jeg må si at jeg satt med stor undring og lyttet til replikken fra replikanten, at Ar­ beiderpartiet er blitt bedre i opposisjon. Ja, Arbeiderpar­ tiet kunne ha gjort som Regjeringen gjorde da det lå eks­ tra muligheter i norsk økonomi. Hva gjorde Regjeringen og representanten Sørfonns parti? Jo, de brukte 27. nov. -- Finansdebatt 2001 391 1,5 milliarder kr til å gi skattelette til dem som har aller mest. Arbeiderpartiet brukte 1,5 milliarder kr til å gi mer til dem som har minst. Det er forskjellen. Vi stod overfor nøyaktig det samme valget, men Arbeiderpartiet valgte ikke å bruke de økte mulighetene til å prioritere dem som allerede har mest, slik representanten Sørfonns parti har gjort. Så må jeg si, når det blir spurt om kompensasjonsord­ ningen til kommunene: Enhver som hørte denne replik­ ken, må jo tro at representanten Sørfonns parti har ordnet opp i dette. Det har de overhodet ikke. De hadde sågar muligheten fra regjeringskontorene, men har ikke lagt inn én krone for å følge opp den ordningen. Så får Ar­ beiderpartiet spørsmålet om hvorfor vi bare legger inn 20 mill. kr. Da er min hilsen til de kommunene at det må da være bedre med Arbeiderpartiets 20 mill. kr enn re­ presentanten Sørfonns 0 kr. Så dette mener jeg er en re­ plikk som gir grunnlag for å skape forvirring, som jeg nå håper at jeg har klart å oppklare. Odd Roger Enoksen (Sp): Sentrumsregjeringen tok initiativ til å starte et arbeid for utflytting av statlige ar­ beidsplasser fra Oslo. Vi har en sterk skeivdeling geogra­ fisk når det gjelder fordeling av statlige arbeidsplasser, og det ble igangsatt et arbeid som var ferdig like før sen­ trumsregjeringen gikk av i mars 2000. En god del av det arbeidet ble prisverdig nok fulgt opp av Arbeiderpartiet, som i sin regjeringstid under ledelse av Jens Stoltenberg faktisk kritiserte sentrum for at vi ikke hadde vært offen­ sive nok, og sa at Arbeiderpartiet fikk gjort mer med hen­ syn til utflytting enn det sentrumsregjeringen klarte å få gjennomført. Riktignok var det oppfølging av saker som stort sett var igangsatt fra sentrumsregjeringens side, men la det ligge i denne omgang. Det var prisverdig at Arbeiderpartiet fulgte det opp. Derfor er det desto større grunn til undring over at Ar­ beiderpartiet nå ikke er med på et forslag fra Senterpar­ tiet og Kystpartiet om å be Regjeringen legge fram en sak for Stortinget om utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo. Dette er ingen enkel sak, la det være helt klart. Også for Senterpartiet er det å ta en større gjennomgang av utflytting av statlige arbeidsplasser vanskelig. Det be­ rører enkeltmennesker. Det berører strukturer som er bygd opp over lang tid. Men det er helt nødvendig å gjennomføre et slikt arbeid for å få til en bedre geogra­ fisk fordeling, også av statlige arbeidsplasser. Det gjøres best etter vår oppfatning gjennom en helhetlig plan som kan bli vedtatt i Stortinget, og hvor man vet hva man har å forholde seg til over lang tid, slik at man kan få en god struktur på en slik utflytting av statlige arbeidsplasser. Mitt spørsmål til representanten Solberg er: Hvorfor har ikke Arbeiderpartiet etter det arbeidet man gjorde i regje­ ringen Stoltenberg, fulgt opp eller villet være med på et slikt forslag fra Senterpartiet og Kystpartiet? Hill­Marta Solberg (A): La meg aller først noen få sekunder gå tilbake til forrige replikksvar. I min forund­ ring over representanten Sørfonns spørsmål glemte jeg faktisk å svare på det om investeringsavgiften, som fak­ tisk var det punktet der de nåværende regjeringspartiene kraftigst angrep Arbeiderpartiet da budsjettet ble lagt fram. Man hadde altså nye muligheter innenfor ramme­ ne, men valgte å gjøre ingenting! Også da er det et mys­ terium hvordan det skytset igjen kan rettes mot Arbeider­ partiet. Så til siste replikk, fra representanten Enoksen, om ut­ flytting av statlige arbeidsplasser. Ja, jeg kan forsikre om at Arbeiderpartiet vil føre videre den politikken vi førte i regjering når det gjelder å vurdere utflytting og ikke minst at all nyetablering skal vurderes gjort utenfor ho­ vedstadsområdet såfremt det er mulig. Det er mange gode eksempler på at Arbeiderpartiet har fått dette til. Vi har gått inn for at Luftfartsverkets treningssenter skal legges til Tjeldsund. Vi har også satt i gang en prosess som forhåpentligvis også leder til at deler av Statskjøp kan flyttes ut av Oslo, kanskje til Narvik sågar. Det er jo positivt for oss nordlendinger, slik vi ser det. Dette kom­ mer vi til å følge veldig aktivt opp. Likevel er ikke vi enig i Senterpartiets tilnærming, at man kan gjøre ett samlende vedtak. Vi mener at det må følges løpende, vurderes fra sak til sak, institusjon for institusjon, avde­ ling for avdeling. Jeg kan forsikre representanten Enok­ sen om at i alle de sakene tror jeg Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal bli veldig enige. Presidenten: Presidenten vil spørre om representan­ ten Solberg vil ta opp forslag i forbindelse med sitt inn­ legg. Hill­Marta Solberg (A): Det vil jeg så gjerne. Jeg tar opp alle forslag som Arbeiderpartiet fremmer alene eller sammen med andre. Presidenten: Representanten Solberg har tatt opp de forslag hun refererte til. Replikkordskiftet er omme. Jan Tore Sanner (H): Utålmodighet er et godt tegn. I budsjettarbeidet har det kommet mange innspill og for­ slag om økte bevilgninger til gode formål, og forslag til skatter og avgifter som bør reduseres ytterligere. Mange har også vist til Sem­erklæringen, som har ambisjoner ut­ over det som har vært mulig å få til i dette første budsjet­ tet. Budsjettet innebærer en ny politisk kurs. Etter år med sosialdemokratisk styre står samfunnet overfor en rekke grunnleggende utfordringer. Budsjettet for 2002 er kun et første skritt, men et svært viktig skritt for å ruste samfun­ net til å møte den nye tiden: -- Lavere skatter og avgifter skal øke den enkeltes valg­ frihet og bedre rammebetingelser for næringslivet. -- Det statlige eierskapet skal reduseres samtidig som det skal profesjonaliseres. -- Offentlig sektor skal moderniseres for å gi oss bedre service og mer velferd. -- Innsatsen overfor dem som har det vanskeligst, skal styrkes. -- Skolen skal bli bedre. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 392 -- Det skal satses offensivt for å bedre miljøet. Budsjettinnstillingen viser at det er uenighet om prio­ riteringene. Det er allikevel en styrke at det er bred enig­ het om de nye retningslinjene som er etablert for bruken av oljeinntektene. Bruker vi mer oljeinntekter enn denne retningslinjen tilsier, reduseres mulighetene for en rente­ nedgang. Samarbeidspartiene har i budsjettarbeidet lagt avgjø­ rende vekt på at budsjettet skal legge et godt grunnlag for rentenedgang. Lavere rente er god fordelingspolitikk, viktig for næringslivet og verdiskapingen, og vil bety mye for Kommune­Norge. En familie med 1 mill. kr i gjeld vil spare 10 000 kr før skatt dersom renten går ned med én prosent. Det vil bety mye for en familie i etableringsfasen. For Kommune­Nor­ ge kan en slik rentenedgang bety om lag 700 mill. kr. Det er i dette perspektivet man må se samarbeidspartienes fast­ het i spørsmålet om bruk av oljepenger. Føres en mer ekspansiv finanspolitikk, vil det kunne styrke kronen ytterligere. Det vil kunne ramme konkur­ ranseutsatt næringsliv. Opposisjonen angriper budsjettet fra forskjellige kan­ ter. I de økonomiske miljøene er imidlertid dommen ganske entydig positiv. Sjeføkonom Knut Anton Mork uttalte til Reuters 9. november: «Regjeringen har gjort en bra jobb», mens sjeføkonom Tormod Andreassen uttalte til TDN Finans at: «Samarbeidsregjeringens forslag til statsbudsjett er en bedring i forhold til forslaget fra Stoltenberg.» For 2001 strammet Arbeiderpartiet inn overfor bedrif­ ter og privathusholdninger gjennom historisk høye skat­ te­ og avgiftsskjerpelser. For 2002 vil samarbeidsparti­ ene gjennomføre de største skatte­ og avgiftslettelsene i nyere tid. I 2002 får alle lavere skatt. I gjennomsnitt får alle en skatte­ og avgiftslettelse på 1 800 kr. Det er gledelig at Arbeiderpartiet nå beveger seg mot Høyre og åpner for noe lavere skatt. Men det er ikke til å komme forbi at Arbeiderpartiet det siste året har opptrådt som en bevegelig målskive. Det gjenstår å se om Arbeider­ partiets ledelse nå har lagt om kursen i retning Høyre på mer varig basis, eller om kursskiftet er mer taktisk be­ grunnet i den aktuelle situasjonen. Fortsatt innebærer Arbeiderpartiets budsjettforslag, også slik det fremkommer i finansinnstillingen, et høyere skatte­ og avgiftsnivå. For inntekter opp til 100 000 kr er Arbeiderpartiets opplegg nå like godt som samarbeids­ partienes, mens alle med en inntekt over dette må ut med mer av sin lønn med Arbeiderpartiets opplegg. Gjennom hele valgkampen, men også etter regjerings­ skiftet, har Arbeiderpartiet hevdet at det ikke er mulig å redusere skatter og avgifter samtidig som sentrale vel­ ferdsoppgaver styrkes. Samarbeidsregjeringen reduserer skatter og avgifter med nesten 12 milliarder kr samtidig som det satses mer på helse, mer på skole og mer på barnehager. Regjeringen har tatt et første og svært viktig skritt i kampen mot fattigdom i Norge: -- Barnetillegget til uførepensjonister med forsørgeran­ svar økes. -- Satsene for sosialhjelp justeres. -- Kontantstøtten holdes utenfor ved beregning av sosial­ hjelp. -- Tilskuddet til lys og varme i bostøtteordningen juste­ res. -- Det gjennomføres flere tiltak for rusmisbrukere. Arbeiderpartiets årelange kamp mot Forskjells­Norge har vært med på å skape Fattig­Norge. Det har vært vikti­ gere å holde noen igjen enn å sørge for at alle blir løftet opp. Arbeiderpartiet har vært mer opptatt av å styre live­ ne til de mange som kan klare seg selv, enn å hjelpe dem som virkelig trenger det. Vi betviler ikke den sosiale viljen i Arbeiderpartiet, men de har klart vist at de ikke har hatt evnen til å mål­ rette sine tiltak. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet nå mel­ der seg på i diskusjonen. Men det er nok flere enn leder­ skribenten i Dagsavisen som sitter med inntrykk av at «... Arbeiderpartiet kommer halsende etter Bondevik II­ regjeringen.» Etter at Arbeiderpartiet har forsøkt å gjøre Norge til et skattepolitisk annerledesland, er det behov for en ny kurs i næringspolitikken. Samarbeidsregjeringens forslag til budsjett for 2002 viser at vi allerede har startet kursend­ ringen: Det legges opp til en politikk -- for å styrke næringslivets konkurranseevne -- for å bedre vilkårene for kunnskapsbasert næringsliv -- for å fremme norsk, privat eierskap I 2001­budsjettet fikk Arbeiderpartiet innført dobbelt­ beskatning av utbytte. I budsjettet for 2002 foreslår Sam­ arbeidsregjeringen å fjerne dobbeltbeskatningen. Det be­ tyr en styrking av rammebetingelsene for norsk, privat eierskap, samtidig som det vil bidra til at overskuddet i bedriftene investeres i de næringsprosjektene som gir samfunnet størst mulig avkastning. Konkurransekraften til norsk næringsliv er tett knyttet til FoU­aktiviteten i landet, og særlig til hvordan FoU er koblet til næringslivet. Arbeiderpartiet har lagt opp til en svært lite effektiv utnyttelse av landets ressurser ved å drive en tilskuddspo­ litikk fremfor en nyskapingspolitikk. Den beste måten å få utnyttet FoU på er at bedrifter selv setter i gang pro­ sjekter som de senere kan se kommersiell nytte av, ikke at statlige instanser på vegne av næringslivet bestemmer hvilken kunnskap som trengs. Vi erstatter derfor til­ skuddspolitikken med et sterkt motiv for bedriftene, en utvidet skattefradragsordning for FoU. Fremfor å bygge opp tilskuddsordninger for å hjelpe bedriftene over de statlig skapte hindringene, vil samar­ beidspartiene bygge ned hindringer som hemmer skaper­ vilje og livskraftige bedrifter. Arbeiderpartiets næringspolitikk har ført til at staten, i fraværet av et godt fungerende kapitalmarked, har måttet fungere som en risikotakende investor. Med de ramme­ betingelser samarbeidspartiene legger opp til for norsk næringsliv, er forholdene bedre lagt til rette for at det pri­ vate kapitalmarkedet vil ha større incentiver til å investe­ re kapital i norsk næringsliv. SNDs rolle med hensyn til enkelte programmer kan derfor justeres. Private investorer er bedre til å bedømme 27. nov. -- Finansdebatt 2001 393 lønnsomheten av forskjellige investeringer enn det vi som politikere er gjennom våre bevilgninger til SND. For enkelte bedrifter i Distrikts­Norge kan tilgangen på det private kapitalmarkedet være vanskeligere enn for be­ drifter i sentrale strøk. Vi mener derfor SNDs virksomhet generelt bør rettes mot områder der markedet og private tilbud ikke fungerer tilfredsstillende. SND bør ha en sentral rolle for disse bedriftene i deres idé­, utviklings­ og kommersialiseringsfase. Vi ønsker at SND skal være en støtte for bedrifter i distriktene, ikke en av Norges største venture­kapitalister. Det statlige eierskapet i Norge er meget omfattende. Mens Arbeiderpartiet nå trykker på bremsen, tar Samar­ beidsregjeringen nye initiativ. Nå skal statens eierskap reduseres, og det private eierskapet skal styrkes. Det skal ryddes opp i statens roller, og eierskapet skal profesjona­ liseres. Statens fremtidige eierskap må begrenses til selska­ per av forvaltningsmessig karakter og selskaper der eierskapet har en klar politisk begrunnelse. Jeg er glad for at det i finansinnstillingen er et flertall som uttryk­ ker en felles holdning til behovet for å redusere det stat­ lige eierskapet. En mindretallsregjering er avhengig av å samarbeide med andre partier for å få flertall. Ved behandlingen av budsjettet for 2002 var det helt naturlig å søke samarbeid med Fremskrittspartiet. Arbeiderpartiet tapte valget. Samarbeidspartiene varslet en ny kurs, og Fremskritts­ partiet uttrykte at de foretrakk en ny regjering. Forhandlingene med Fremskrittspartiet viste dessver­ re at avstanden var for stor til at vi kunne bli enige om en avtale. Jeg mener at samarbeidspartiene strakk seg langt i forhandlingene. Vi kom Fremskrittspartiet i møte når det gjelder spørsmål om egenandeler, blåresept, refusjons­ ordning for sjøfolk, tiltak mot kriminalitet, lavere skatt for dem som tjener minst, momskompensasjonsordnin­ gen og ISF­ordningen. Vi åpnet for strukturendringer for å finne en løsning for Forsvaret, og åpnet for bindende avtaler mellom samarbeidspartiene og Fremskrittspartiet på avgrensede områder. Det er også verdt å understreke at handlingsrommet er mindre når utgangspunktet er et budsjett med relativt sto­ re skatte­ og avgiftslettelser. Jeg er imidlertid glad for at Fremskrittspartiets hovedtalskvinne i denne debatten og også i Dagens Næringsliv i dag har understreket at bud­ sjettet er et skritt i riktig retning. Det er ingen tvil om at det ville vært en fordel med en budsjettavtale. Etter budsjettbruddet foretok imidlertid samarbeidspartiene noen justeringer i Regjeringens bud­ sjettforslag for å komme Fremskrittspartiet i møte. Jeg vil uttrykke et håp om at Regjeringens budsjett, med de justeringer som er foretatt, kan sikres flertall ved morgendagens votering. Og med dette tar jeg opp innstil­ lingene som ligger til behandling i dag. E l i s a b e t h R ø b e k k N ø r v e hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Tore Nordtun (A): Det var interessant å høre repre­ sentanten Sanner nå når han tilhører regjeringsfraksjo­ nen. Hovedskillene i den økonomiske politikken går etter min oppfatning mellom den sittende regjering og Ar­ beiderpartiet på to vesentlige punkter. Den sittende regje­ ring satser utelukkende på ett spor. Det er skattelette til én del av næringslivet og til en spesiell gruppe. Det er god Høyre­politikk, og her er det tydelig at Høyre sitter med hånden på rattet. Arbeiderpartiet satser på et annet spor: bedre rammebetingelser og mindre skatt på arbeid, kombinert med en aktiv næringspolitikk. Hvordan greier Jan Tore Sanner å fremstille SND som et unikum etter dette budsjettframlegget, der SND nesten er radert? Ser ikke Jan Tore Sanner også hovedutfordrin­ gen, som han var inne på, i økonomien -- denne todelin­ gen som vi ser, hvor ledigheten er stor og omstillingsbe­ hovet er stort i den konkurranseutsatte næringen? Da trenger vi nemlig et instrument som kan være med og etablere nyskaping og utvikle denne næringen. Så sier Jan Tore Sanner at vi har tatt et første skritt, vi må møte den nye tid. Ja, er det å møte den nye tid med de store, dramatiske kuttene i SND­overføringene? Er det å møte den nye tid med den sentraliseringspolitikken som det her legges opp til? Er det vi nå ser, den nye kursen i Bondevik II­regjeringen? Og hvordan vil utslagene bli for distriktene? Dette er tydeligvis en næringspolitikk for ytterligere sentralisering. Jan Tore Sanner (H): Jeg er litt i tvil om det er kort­ tidshukommelsen som svikter i Arbeiderpartiet, eller om det er slik at partiet har lært. For ett år siden, da Arbeiderpartiet fremmet sitt for­ slag til statsbudsjett, var det historisk høye skatte­ og av­ giftsskjerpelser, og det rammet i særdeleshet næringsli­ vet. Gjennom budsjettforhandlingene den gang klarte sentrumspartiene å gjøre det noe bedre. Men allikevel er det helt åpenbart at det budsjettet Arbeiderpartiet gjen­ nomførte for 2001, innebar en vesentlig skjerpelse for næringslivet og har dermed skapt problemer for mange bedrifter også i Distrikts­Norge. Samarbeidsregjeringen er opptatt av å bedre de gene­ relle rammebetingelsene for næringslivet. I dette budsjet­ tet har man prioritert å fjerne flyseteavgiften. Gjennom den valgkampen vi har vært igjennom, var det ikke få be­ drifter i Distrikts­Norge som gav en helt entydig beskjed til oss om at flyseteavgiften måtte bort fordi den rammet bedrifter i Distrikts­Norge. Vi har prioritert å fjerne dobbeltbeskatningen av ut­ bytte, fordi dobbeltbeskatning av utbytte diskriminerer bedrifter som henvender seg til det norske kapitalmarke­ det, kontra bedrifter som forholder seg til det internasjo­ nale kapitalmarkedet. Fjerning av dobbeltbeskatning av utbytte er god næringspolitikk, og vi har vært mer opptatt av å bygge ned hindringene for de livskraftige bedriftene, bygge ned hindringene for skapervilje, enn å prioritere mer direkte støtte. Men vi mener at vårt forslag også innebærer at SND vil spille en viktig rolle i fremtiden, ikke minst for bedrifter i Distrikts­Norge. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 394 Per Erik Monsen (FrP): Høyre gikk til valg med løf­ ter om massive skatte­ og avgiftskutt. Vi i Fremskritts­ partiet følte det faktisk i en periode som om Høyre hadde stjålet klærne våre mens vi var ute og badet. For Fremskrittspartiet er det viktig å gjøre noe med både skattene og avgiftene. Det er faktisk slik at avgifte­ ne i mange tilfeller slår dårligere ut sosialt enn skattene gjør. Spørsmålet blir da: Hvordan henger det sammen med Høyres skatte­ og avgiftsprofil i valgkampen når Regjeringen nå faktisk foreslår økning i ikke mindre enn 15 ulike avgifter? Jan Tore Sanner (H): Det er riktig som Per Erik Monsen understreker i sin replikk, at enkelte avgifter blir økt til neste år, men det må ses i lys av at Samarbeidsre­ gjeringen legger frem et budsjettforslag som samlet sett reduserer skatter og avgifter med nesten 12 milliarder kr. Historisk sett er det svært mye. I ettertid har skatteforli­ ket fra 1992 blitt sett på som et forlik som innebar histo­ riske skatte­ og avgiftslettelser. Budsjettet for 2002 inne­ bærer større lettelser. I løpet av ganske få uker klarte samarbeidspartiene å foreta omprioriteringer på budsjettet. Jeg skal villig inn­ rømme at det var viktigere å fjerne dobbeltbeskatningen av utbytte, fjerne flyseteavgiften og redusere boligskat­ ten, enn å reversere skjerpingen for firmabileiere. Det var en prioritering som ble gjort fra samarbeidspartienes si­ de. Det ble prioritert å fjerne og lette skatter og avgifter som berørte folk flest, og som vil ha betydning for næ­ ringslivet. Men når det er sagt, vil jeg også understreke at i skatte­ og avgiftspolitikken er man, selv om Frem­ skrittspartiet ønsker å gå betydelig lenger enn samar­ beidspartiene, på en del områder enige. Når det gjelder dobbeltbeskatningen av utbytte, når det gjelder flyseteav­ giften, når det gjelder boligskatten, og også en rekke and­ re skatter og avgifter som vi ønsker å redusere, er samar­ beidspartiene og Fremskrittspartiet enige, selv om Frem­ skrittspartiet ønsker å gå lenger -- og da har vi i hvert fall kommet et skritt videre. Øystein Djupedal (SV): Jeg må starte med å gratule­ re Høyre. Hvis man ser i det som er regjeringspartienes finansinnstilling, og ser på det som er lagt fram av regje­ ringen Bondevik, er det ikke mulig å se noe annet enn helt tradisjonell, vanlig Høyre­politikk. Jeg klarer ikke å se at Kristelig Folkeparti overhodet har satt sitt stempel på dette. I så måte er det bare å gratulere Høyre med at Høyre nå har lyktes med å få kommandoen over denne regjeringens politikk, og redusert de øvrige partiene i Re­ gjeringen til rene støttepartier for Høyre. Likevel er det ikke nok for å få flertall i Stortinget. Det er ganske merke­ lig å se på den øvelsen som nå skjer og har skjedd i finans­ komiteen, i denne balansegangen, der Fremskrittspartiet hele tiden gir litt støtte og litt ydmykelse, litt støtte og litt ydmykelse. Det kan i sannhet ikke være enkelt å prøve å få dette til, men det ser ut til at man skal sjangle videre på en eller annen måte også gjennom denne debatten. Representanten Sanner la vekt på at Høyre hadde gjort så mye mot fattigdom i sitt budsjett. Det jeg legger mer­ ke til, er at når man snakker om fattigdom, må man ha et finsikte som er slik at man er 100 pst. sikker på at alle de tiltak man gjør, skal treffe 100 pst. Hvis det finnes den minste tvil om at dette ikke er målt på millimeteren, og at noen finner ut at denne ordningen ikke er 100 pst. god, må man erstatte den med en annen ordning eller ta ord­ ningen bort. Men når det gjelder skatt på aksjeutbytte, tar man bort 1,5 milliarder kr uten en eneste føring. Man sier elegant at dette fører til at man investerer mer i norsk næringsliv. Det gjør at Norge som ett av to land i OECD ikke har skatt på aksjeutbytte. Når det gjelder de rikeste, de som har mest, gir man altså glatt bort 1,5 milliarder kr. De 85 rikeste i Norge får 1,7 mill. kr hver, mens 3,5 millioner nordmenn ikke får en eneste øre av dette. Her skal man ikke bruke finsikte. Her skal man si: Joda, disse pengene går sikkert tilbake til næringslivet i form av investerin­ ger. Men det er jo ikke det som skjer. Vi vet at det private forbruket blant denne gruppen av det norske folk er enorm i forhold til det vanlige. Mitt spørsmål til representanten Sanner er: Hvorfor bruker man ikke finsikte på dette, mens alle de fattigste skal finsiktes helt ned på millimeteren? Jan Tore Sanner (H): Det er et interessant spenn i replikkene. I forrige replikk, som ble fremsatt av en re­ presentant fra Fremskrittspartiet, fikk jeg høre at det var ganske puslete greier som lå i finansinnstillingen, at Høyre tidligere hadde stjålet Fremskrittspartiets klær, og at man ikke kjente igjen det som nå lå i samarbeidsinn­ stillingen. Mens nå, fra SVs side, er det Høyre som gratu­ leres, og det er Høyre som har fått gjennomslag. Jeg tror vel kanskje at sannheten ligger et sted midt imellom. Ved en rask gjennomlesning vil man kunne gjenkjenne en sterk satsing på bistand, på miljø, frivillige organisasjo­ ner og ikke minst fattigdomsbekjempelse, hvor særlig statsministeren har hatt et stort engasjement som avteg­ ner seg i forslaget til budsjett. Så til spørsmålet som gjelder dobbeltbeskatning kon­ tra fattigdomsbekjempelse, hvor man er opptatt av at til­ takene skal treffe bedre. Det er ikke riktig at man er ute etter at tiltakene skal treffe 100 pst. Men jeg tror man må erkjenne, og som nå åpenbart Arbeiderpartiet også er­ kjenner, at de tiltakene som man har brukt, ikke har truf­ fet godt nok. Min anklage mot sosialdemokratiet er at man har vært mer opptatt av å fordele fra 80 pst. av be­ folkningen til 80 pst. av befolkningen, og vært mer opp­ tatt av millimeterrettferdighet blant dem som sitter midt på treet, enn å ha en politikk som gjør at man bekjemper fattigdom -- en politikk som gjør at man hever alle. Det er den ideologiske forskjellen. Når det gjelder aksjeutbytte, er det dobbeltbeskatnin­ gen vi er imot. Vi er imot at det skal være mer ulønnsomt å investere i næringslivet enn å sette pengene i banken. Vi er opptatt av å fjerne denne dobbeltbeskatningen fordi det er god næringspolitikk og fordi det vil bidra til at fle­ re vil investere i aksjer. Det vil bidra til å fjerne urettfer­ digheten mellom bedrifter som henvender seg til det norske kontra det utenlandske markedet. Jeg tror at det 27. nov. -- Finansdebatt 2001 395 også vil komme folk flest til gode fordi vi vil kunne få et mer livskraftig næringsliv. Morten Lund (Sp): I første del av valgkampen syn­ tes det å fjerne den forferdelige toppskatten å være en veldig god sak for Høyre. Men så ble det litt mer snakk om hva den toppskatten var for noe, hvem som betalte, hvor få det var, og hvor skjevt den var fordelt geografisk og mellom menn og kvinner. Så ble det stille, det ble ikke så mye mer snakk om toppskatten etter det. Men nå er den dukket opp. Og bare for å nevne eksempel: I min kommune er det 11 pst. av skattyterne som tjener over 300 000 kr. I Bærum er det tre ganger så mange. I Grat­ angen er det 7 pst. som tjener over 300 000 kr. I Sør­ Trøndelag er det 8 pst. som betaler toppskatt, i Akershus 16,5 pst., og kvinner tjener som kjent 60 pst. av det menn gjør. Men så dukker altså forslaget om å kutte i toppskatt opp i Foss­budsjettet, og de tar også med å fjerne skatt på aksjeutbytte. Jeg synes det er overraskende at hele Regje­ ringen ønsker det. Statistikk sier at i 1999 hadde 14 pst. av alle over 17 år en alminnelig inntekt over 300 000 kr, og av de skatte­ lettene til personer på 5 milliarder kr som nå gis ved års­ virkning, får altså den gruppen på 14 pst. fire av de milli­ ardene. Det er 65 pst. som har en inntekt under 150 000 kr. De får ingen skattegevinst, etter det jeg kan se. Så går det 1 milliard kr i skattegevinst til dem med inntekt mellom 150 000 og 200 000 kr. Det er 16 pst. av topp­ skatten som betales av kvinner, og det er 18 pst. av ak­ sjeutbyttet som betales til kvinner. 42 pst. av aksjeutbyt­ tet går til Oslo og Akershus, 5 pst. til de fire nordligste fylkene. Sanner snakket i sitt innlegg om det første år i den nye tid. Skal kvinner og distriktene tape like mye også i de neste årene av den nye tid? Jan Tore Sanner (H): Nå ble det mange prosenter i løpet av to minutter. Men hvis jeg skal besvare spørsmå­ let om hvorvidt kvinner og distrikter skal tape, så er sva­ ret nei. Etter min forstand er det ingen som taper på at man reduserer skatter og avgifter. Det er ingen som taper på at man bedrer rammebetingelsene for næringslivet -- snarere tvert imot. Jeg vet at Morten Lund også var mye på farten i valg­ kampen, og jeg antar at han også hørte kravet fra Dis­ trikts­Norge, og ikke minst ønsket fra bedriftene i Dis­ trikts­Norge, om at man skulle fjerne flyseteavgiften. Nå fjerner vi den. Jeg antar at Morten Lund også hørte alle bedriftene, også i Distrikts­Norge, som bad om at man skulle fjerne dobbeltbeskatningen av utbytte. Nå fjerner vi den. Det kommer næringslivet til gode, og det kommer befolkningen til gode. Ellers stusser jeg litt når det hevdes at det er så få som betaler toppskatt. Problemet med toppskatten slik den har vært inntil nå, er jo at den rammer også en vanlig indu­ striarbeider, sykepleiere, lærere. Med andre ord: Inn­ slagspunktet for toppskatten er blitt så lavt at det ikke lenger er de såkalt rike som man beskatter ekstra mye, men det er folk med helt gjennomsnittlige inntekter. Der­ for har vi tatt det første skritt for å heve det såkalte inn­ slagspunktet for toppskatt. Når det gjelder Regjeringens samlede skatte­ og av­ giftslettelser, er det ikke riktig at det bare er høye inntek­ ter som får glede av det. Faktisk får de laveste inntektene en større prosent av inntekt i skatte­ og avgiftslettelse enn de mer midlere inntektene. I gjennomsnitt er det 1 800 kr. Det er en god skatte­ og avgiftslettelse for alle inntektsgrupper, og det synes jeg er et godt første skritt i denne perioden. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Representanten Sanner sier at Bondevik II­regjeringen betyr en ny kurs i næringspolitikken. Ja, Bondevik I­regjeringen foreslo å styrke kommunale næringsfond. Bondevik II­regjeringen foreslår å fjerne det. Bondevik I­regjeringen foreslo en ny stor bevilgning til regional samordning. Bondevik II­ regjeringen foreslår å fjerne den. Bondevik I­regjeringen kjempet for fraktutjamning i distriktene. Bondevik II­re­ gjeringen foreslår å fjerne det. Bondevik I­regjeringen foreslo betydelige bevilgninger til vannkvalitet for næ­ ringslivet i distriktene. Bondevik II­regjeringen foreslår å fjerne dem. Næringsdepartementet og Fiskeridepartemen­ tet kutter alle, absolutt alle bevilgninger til utviklingspro­ gram i Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond. Jeg har merket meg at en av Norges mest kjente be­ driftsledere, også en kjent Høyre­mann, konsernsjef Jens Petter Ekornes, i Sunnmørsposten den 13. november sier: «Forslaget fra regjeringa om å kutte kraftig i bevilg­ ningene til SND er kort og godt en katastrofe.» Han sier videre: «Å vingeklippe SND på den måten som det nå lig­ ger an til, er intet mindre enn et grunnskudd for næ­ ringsutviklinga i distriktene. Jeg frykter for at dette bare er begynnelsen på en rasering av SND som driv­ kraft i næringsutviklinga på landsbygda.» Dette er utvilsomt en ny kurs i nærings­ og distrikts­ politikken. Men er ikke den største endringen i nærings­ og dis­ triktspolitikken at Kristelig Folkeparti ikke lenger mener det Kristelig Folkeparti har ment, men det Høyre har ment? Jan Tore Sanner (H): Dette hørtes vel mer ut som en replikk til Kristelig Folkeparti enn en replikk til meg. Men når spørsmålet først stilles, mener jeg at det budsjet­ tet som er lagt frem, og som nå er noe justert gjennom fi­ nanskomiteens innstilling, er et godt budsjett, som re­ flekterer de tre partiene som utgjør Samarbeidsregjerin­ gen. Jeg var tidligere inne på både bistandspolitikken, mil­ jøpolitikken, satsing på frivillige organisasjoner og fat­ tigdomsbekjempelse. I tillegg er det en god næringspoli­ tikk som hele Regjeringen stiller seg bak. Vi er opptatt av at vi skal gå fra en tilskuddspolitikk til en nyskapingspo­ litikk. Derfor ønsker man også å satse på generelle og go­ de, forbedrede rammebetingelser. Jeg forstår godt at det er enkelte som protesterer når noen tilskudd går ned, men hvis man ser på hva Regjerin­ 27. nov. -- Finansdebatt Trykt 12/12 2001 2001 396 gens budsjett samlet betyr for næringslivet, kan det ikke være noen tvil om at det er forbedrede rammebetingelser som ligger i bunnen. Å fjerne dobbeltbeskatningen, å fjerne flyseteavgiften og å redusere personskatten er en politikk for nyskapning og vekst i næringslivet. Og jeg er ganske overbevist om at Karl Eirik Schjøtt­Pedersen hus­ ker hvilke reaksjoner som kom fra næringslivet, særlig i Distrikts­Norge, på arbeiderpartiregjeringens budsjett. Det kunne vært fristende å spørre tilbake om det er slik at Arbeiderpartiet nå har lært, og derfor har endret sin politikk mer i retning av Høyre, eller om det er slik at det er korttidshukommelsen som svikter, og at de protes­ tene som kom fra næringslivet, ikke minst fra distriktene i forrige periode, allerede er glemt. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Øystein Djupedal (SV): Hvis en ser på norsk politikk utenfra, så må den fortone seg ganske merkelig. Verdens rikeste land, med større muligheter enn kanskje noe an­ net land, klarer ikke å prioritere det de fleste vil mene er viktigst. Vi klarer altså ikke å bruke vår handlefrihet til å tenke langsiktig og berede grunnen for et enda bedre Norge, et Norge som er mer solidarisk og mer miljøvennlig, og, ikke minst, å legge til rette for et næringsliv som ikke er ensidig råvarebasert. For det er dette som er vår store ut­ fordring: å bruke de ressursene landet er gitt, på en bedre og mer langsiktig måte. Det er SVs utgangspunkt i vårt alternative budsjett. Vårt mål er en bedre velferdsstat, som i større grad møter de behov og de utfordringer som befolkningen har. Det betyr at vi må gjøre noen valg. Og vi gjør disse val­ gene. Vi velger ikke skattelettelse for de som har mest. Vi velger ikke lavere strømpriser. Vi velger ikke kontant­ støtte. Vi velger ikke store forsvarsinvesteringer. Vi vel­ ger ikke privatisering. Vi velger ikke salg av statens eien­ dom. Vi velger simpelthen det vi lovet våre velgere i valgkampen: å satse på fremtiden, på barn og unge, på skole, på rettferdighet og på miljø. Det er våre priorite­ ringer. I vårt alternative budsjett klarer vi dette ved faktisk å bruke noe mindre penger enn det regjeringspartiene og Arbeiderpartiet gjør. Og vi gjør det nettopp for å vise at det er mulig å velge annerledes, vise at det er mulig å lage et mer solidarisk Norge innenfor den samme økono­ miske rammen. Vi velger å bruke den samme økonomiske rammen, delvis for å vise at dette er viktig, og vise at det går an å prioritere, men vi gjør det også fordi det i en meget spent internasjonal økonomi, kombinert med høy kapasitetsut­ nyttelse i norsk industri, er viktig å bruke finanspolitik­ ken til å stramme inn der det eventuelt skal strammes inn, og ikke rentevåpenet, som er et meget usosialt våpen. Det norske rentenivået er for høyt. SVs mål er at det skal ned. Derfor er det viktig å bruke finanspolitikken, altså de prioriteringer Stortinget gjør, til å sørge for at man får en mer solidarisk innstramming -- hvis det er nødvendig -- og ikke bruke pengepolitikken, som jo er al­ ternativet. Det som nemlig har skjedd gjennom de siste årene, er noe som kan karakteriseres som et pengepoli­ tisk kupp, etter hvert også institusjonalisert av Stortinget, ved at Sentralbanksjefen har tillagt seg en myndighet han før ikke har hatt, og ved at Stortinget etter hvert har gitt sin tilslutning til det. Hvis Sentralbanksjefen og hans sty­ re er uenig i de prioriteringer Stortinget gjør, eller er uenig i at lønnsoppgjøret har de rammene som partene i arbeidslivet er blitt enige om, så har han på selvstendig grunnlag muligheten til å si at renten skal opp. SV mener at finanspolitikken og pengepolitikken må trekke i samme retning, og at dette ansvaret burde ha vært forankret i Finansdepartementet. Skal man stramme inn, eller skal man slippe opp, er det de demokratisk valgte representantene i Stortinget som skal bestemme det, og ikke et rentevåpen, som er usosialt, bestemt av styret i Norges Bank. Vi var uenig i den beslutningen som den gang ble tatt, og vi viser i vårt alternative bud­ sjett hvordan det er mulig å holde seg innenfor den sam­ me balansen som angivelig er den mest ansvarlige, sam­ tidig som vi prioriterer det som er viktigst, gjennom disse mange tabeller og kolonner. La meg vise til fire hovedgrep som SV gjør i vårt al­ ternative budsjett. Noe av det viktigste er å få flere hen­ der i arbeid. En av Norges største utfordringer er at vi har mange ledige hender, samtidig som vi har høy kapasitets­ utnyttelse i industrien. Velferdsstaten trenger disse ledige hendene. Alle de som venter på pleie, og alle de som øns­ ker barnehageplass, vil ha bruk for dem, for dette vil kre­ ve flere ansatte. SV foreslo i revidert nasjonalbudsjett og fikk flertall for at regjeringen skulle pålegges å legge fram en plan for hvordan vi skulle klare å få flere ledige hender i ar­ beid. Dette har merkelig nok ikke blitt fulgt opp av Re­ gjeringen. Hvordan man sørger for å bruke sine ressurser bedre, burde være en tverrpolitisk utfordring for alle par­ tier på Stortinget. Vi har foreslått en rekke tiltak. La meg bare nevne noen av dem, for å vise hva vi har av arbeidskraftreserver allerede i dag. Vi foreslår å avvikle kontantstøtten kom­ binert med økt barnehageutbygging. Vi foreslår at man skal kunne gi lønnstilskudd, og ikke minst intervjue de som er uføretrygdet. -- Vi har opp mot 300 000 mennes­ ker som er uføretrygdet. Mange av disse kunne ha jobbet litt hvis det ikke nærmest er en automatikk i at man blir uføretrygdet når man kommer til doktoren. -- Man har muligheten til å kunne gi lønnstilskudd, for på den måten å stimulere arbeidsgivere til å ta inn mennesker som har vært uføretrygdet. Vi ønsker at alle arbeidsledige skal få mulighet til jobb, utdanning eller tiltaksplass i løpet av fire uker. Vi ønsker lavere skatt for dem som har lavtlønnede jobber. Vi ønsker en reduksjon over tid av vernepliktstiden. Ikke minst ønsker vi å stimulere eldre til fortsatt innsats i ar­ beidslivet. Vi ønsker også en oppmyking av innvand­ ringsstoppen, i den grad det er nødvendig. Noen av disse tiltakene er mulige på kort sikt, andre vil være mulige på lengre sikt. Det avgjørende er at vårt samfunn både får redusert presset i økonomien, og -- ikke Forhandlinger i Stortinget nr. 28 27. nov. -- Finansdebatt S 2001--2002 2001 397 (Djupedal) minst -- får løst de mange, mange oppgaver som vår vel­ ferdsstat består av, og der vi har bruk for hender som kan utføre arbeidsoppgavene. Dette er en langsiktig utfordring som SV trekker opp i sitt alternative budsjett. En annen utfordring vi trekker opp, er at vi ønsker et stopp i salg av statens aksjer i DnB, og trekker tilbake denne fullmakten som Regjeringen har bedt om. Vi me­ ner at hele Stortinget i større grad burde vært opptatt av hvordan vi sørger for å ha et nasjonalt eierskap. Det er viktig i industri, og det er viktig i bank­ og finansierings­ institusjoner. Jeg legger merke til at Høyre av rent ideologiske grunner nå ønsker å gå videre i et nedsalg av statens ak­ sjer, ikke fordi staten trenger pengene, ikke fordi dette nødvendigvis er et sterkt ønske fra bedriftene, men man ønsker rett og slett av ideologiske grunner å realisere dis­ se aksjene. Sett fra statens ståsted er dette meget uklokt. For det første vil et så stort salg av aksjer føre til en meget dårlig pris, en spottpris. Det betyr at vi gir bort statens penger. Men det som kanskje er mer alvorlig over tid, er at Norge reduseres til et rent filialland. Gjennom de siste år har vi sett at hovedkontorene til store, viktige institusjoner flyt­ tes ut, og beslutninger av stor betydning for vårt land tas i andre land. Vi mener at denne utfordringen, hvordan vi skal hindre at Norge blir et rent filialland med en ren rå­ varebasert økonomi der viktige beslutninger tas i utlan­ det, er en av vårt lands aller største utfordringer. Og vårt ønske er ikke nødvendigvis at staten skal eie mest mulig -- overhodet ikke. Men det har vist seg at de som har pri­ vat kapital og privat eierskap, dessverre ikke klarer å stå imot så snart de får et godt tilbud, og så selger de ut. Og det betyr at vi ønsker den langsiktige kapitalisten. Hvis ikke private kan være det, må staten være det, i hvert fall til man sørger for at dette ikke bare fyker til utlandet. Den tredje store utfordringen vi trekker opp, er at vi ønsker å kutte i oljeinvesteringer. Og det gjør vi av flere grunner. Vi gjør det av økologiske grunner, men vi gjør det også av økonomiske grunner. De økonomiske grun­ nene er delvis dette: Oljeindustrien som sådan tar en så stor del av den samlede investeringsmassen i Norge at andre lønnsomme investeringer i Fastlands­Norge må li­ de. Det har vi sett veldig klare eksempler på, fordi oljein­ vesteringer tar en stor del av den samlede investerings­ massen i Norge. Ønsker vi et livskraftig næringsliv, øns­ ker vi grønn kunnskapsindustri, må det frigjøres kapital -- privat kapital -- til å investere i disse områdene. I tillegg gjør det oss ekstremt sårbare når man baserer en økono­ mi i så stor grad på én råvare og prisen på én råvare og prisen på dollar. Det gjør nasjonen veldig sårbar for svingninger både når det gjelder renteuforutsigbarhet og inflasjonsuforutsigbarhet. Sett også fra et økologisk stå­ sted er det helt åpenbart riktig at man nå vrir investerin­ gene mot det som er mindre forurensende og mer frem­ tidsrettet enn den grå oljeøkonomien. Det betyr at vi i vårt alternative budsjett ønsker å anvise kutt i oljeinves­ teringer for på den måten å frigjøre kapital til å bruke på andre områder i økonomien. Det fjerde punktet vi legger vekt på i vårt alternative budsjett, er å styrke fellesskapets økonomi, og kommu­ nene er den viktigste arenaen for velferdsproduksjon i Norge. Det er her barnehageplassene finnes, det er her skolene finnes, det er her sykehjemmene finnes, det er herfra kollektivtrafikken drives. Og hvorfor dette rike landet ikke klarer å prioritere bedre tjenesteproduksjon i kommunesektoren, er for meg svært vanskelig å forstå. Vi klarer innenfor den samme rammen som Regjeringen å bruke 7,5 milliarder kr mer på velferdsproduksjon i norske kommuner. Denne regjeringen har jo sett det som et mål at veksten i offentlig økonomi til enhver tid skal være under veksten i bruttonasjonalproduktet. Man vel­ ger altså en dogmatisk formel for hvorfor man ikke skal ha en større vekst i kommuneøkonomien, istedenfor å se på hvilke oppgaver som faktisk kreves utført -- man tar isteden den dogmatiske økonomiske modellen. For SV er dette viktig. Det er viktig at vi har en velferdsstat som fungerer. Det betyr bedre og billigere tjenester, og det betyr at alle de løftene som vi gav i valgkampen, har vi fulgt opp. Men vi registrerer til vår store skuffelse at alle de andre som også snakket om kommuneøkonomi, om skoler, om barnehager, ikke har fulgt dette opp. Vi har kalt vårt alternative budsjett «Bruk mulighete­ ne -- sats på framtida», og dette burde være en fellesnev­ ner for alt det Stortinget faktisk gjør. Vi satser på barn, vi satser på miljø, vi satser på rettferdighet, og vi satser på internasjonal solidaritet. Og når vi nå ser at den nye re­ gjeringen har kommet og satt sitt høyrepreg på det bud­ sjettet som ble lagt fram, ser en også at skrittene dessver­ re går i feil retning. Kanskje særlig alvorlig er det å se på eierskapspolitikken, der man ønsker å selge ut det som stort sett er av statlige aksjer. Det har jeg allerede berørt, men over tid er dette meget alvorlig. Det andre som er meget alvorlig, er at man i dette budsjettet foreslår en oppheving av skatten på aksjeut­ bytte på mottakers hånd. Og grunnen til at dette er alvor­ lig, er for det første at det stiller Norge i en helt spesiell situasjon internasjonalt idet alle andre sammenlignbare land -- kanskje med unntak av ett, eller kanskje to -- i OECD­området har denne skatten, fordi den selvfølgelig er helt rimelig. Det andre er at dette har en fordelingspro­ fil som er ganske hårreisende. Det er altså slik at 3,5 mil­ lioner nordmenn overhodet ikke har glede av dette, mens de aller rikeste har betydelig glede av det. Og Finansde­ partementet selv har regnet ut at de 84 rikeste nordmenn får i snitt 1,7 mill. kr hver. Dette står i grell kontrast til det man gjør for de fattigste. Det man her holder på med, er altså ikke omfordelingspolitikk, man holder på med utdelingspolitikk. Man driver altså ikke fordeling lenger, og denne regjeringen har ikke som mål å drive forde­ lingspolitikk. Det er også veldig klart uttrykt av finans­ minister Foss: Han er mer opptatt av de fattige enn av at det er noen som er rike. Men skal man innenfor ansvarli­ ge budsjettrammer drive fordelingspolitikk, må man altså bruke det grepet som finnes, nemlig at man må ta fra 28 27. nov. -- Finansdebatt 2001 398 dem som har mest, og som har sterkest rygg til å bære det. Gjennom hele 1990­tallet har vi også sett at denne skjeve inntektsutviklingen har eksplodert. I all hovedsak skyldes dette det som inntil i fjor var skattefritt aksjeut­ bytte. Og etter SVs masing i mange, mange år om over­ veldende dokumentasjon på hvor sosialt urettferdig dette var, vedtok heldigvis Stortinget i fjor skatt på aksjeutbyt­ te. Det har i år blitt foreslått fjernet. Det vil vi sterkt ad­ vare mot. Dette har også en annen slagside som det er viktig å påpeke, nemlig at disse menneskene som får gle­ de av dette, i all hovedsak bor i Oslo­området. Dette er i all hovedsak middelaldrende menn som stort sett har ri­ kelig med penger fra før. Vi foreslår som kjent at aksjeskatten skal videreføres, og vi vil fortsette med det. Men det er selvfølgelig ikke nok. Hvis man skal drive omfordelingspolitikk, må man også sørge for kloke og treffsikre tiltak for dem som har minst. Vi tar til orde for et tak 2 i egenandelsordningen, rett og slett fordi det er svært mange kronikere som har betydelige egenandeler, ikke bare knyttet til medisiner, men knyttet til mange andre egenandeler vårt samfunn pålegger. Vi bruker 1 milliard kr til ulike boligtiltak, vi øker barnetrygden for det tredje og fjerde barn, vi vil fjerne egenbetalingen i skolen, som det er en skam at vi fremde­ les har, og vi vil holde barnetrygden utenfor sosialhjel­ pen. I tillegg er SVs skatteprofil i dette budsjettet slik at de med inntekt under 300 000 kr vil få skattelettelser med SVs opplegg. I tillegg satser SV på barna, i tråd med det vi lovet i valgkampen. Et av våre viktigste krav i valgkampen var at vi ønsket oss ned på svenske barnehagepriser, og vi foreslår det her. Vi foreslår å ta det første skrittet ned til 1 500 kr i snitt for barnehagesatsene. Dette var det mange partier i denne sal som lovet i valgkampen. Vi har finansiert dette og ønsker å gå videre, helt ned til 1 140 kr, som våre fat­ tige svenske naboer har råd til. Det har altså ikke vi råd til. Vi foreslår i tillegg også en satsing på skolen, som SV er kjent for. Vi ønsker å bruke 10 milliarder kr til satsing på ungdomsskolen. Vi ønsker mange ulike tiltak for å kunne skape en krevende, engasjert og lekende kunn­ skapsskole, en skole som møter barna våre på barnas egne premisser, men der kunnskap, kunnskap, kunnskap er det viktigste. Vi må fremme læringslyst og entusias­ me. Det gjør SV, men det krever altså at man setter av noe mer penger. Jeg var forleden dag på besøk på min gamle skole og ble ganske rystet over å se at pultene var de samme som da jeg gikk ut for 25 år siden. Jeg tror ikke det er så mange andre ansatte i norsk arbeidsliv som har de samme stolene som for 25 år siden. Jeg ser at presidenten har reist seg, og derfor skal jeg avslutte. Jeg vil til slutt ta opp de mange forslag som står i innstillingen, og også det som er utdelt på representan­ tenes plasser. Presidenten: Øystein Djupedal har tatt opp de forsla­ gene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Torstein Rudihagen (A): Det er lett å gi honnør til SVs budsjettopplegg på mange område, for i motsetnad til Regjeringas opplegg har SVs opplegg ein sosial og eg vil òg seie distriktsvennleg profil når det gjeld skatteopp­ legg, geografisk fordeling, satsing på barn og unge, helse og omsorg og tiltak for dei vanskelegstilte. Men når det gjeld tiltak for dei vanskelegstilte, har SV i den politiske debatten fokusert veldig mykje på sosial­ hjelpssatsar. Eg forstår ut frå det Djupedal her nå har sagt, at han er einig i at det viktigaste er forebyggjande tiltak mot fattigdom. Eg oppfatta det òg slik at han er einig i at det er viktig å satse på arbeidsmarknadstiltak, boligpolitikk, gratis skule, billige barnehagar, som han nemnde i innlegget sitt, og at folk primært må leve av ar­ beid eller eventuelt trygd dersom sjukdom, funksjons­ hemming eller alder krev det. Eg har jo tidlegare sett at SV har operert med sosial­ hjelpssatsar som gir nettoinntekter langt over manges ar­ beidsinntekt. Spørsmålet blir: Kor lett blir det å sjå ar­ beidsfolk i augo med eit slikt opplegg? Ser ikkje SV di­ lemmaet i dette dersom målet er arbeidslinja, og at vi må unngå å gjere sosialhjelpsmottak til ein permanent til­ stand? Øystein Djupedal (SV): Jeg takker representanten Rudihagen for en mulighet til å oppklare en åpenbar mis­ forståelse som er publisert gjennom Dagsavisen. Det viktigste er selvfølgelig at mennesker kan leve av egen inntekt. Det er det aller viktigste tiltaket vi kan gjø­ re for å bekjempe fattigdom. Derfor la jeg også i mitt innlegg stor vekt på at det finnes mye samfunnet kan gjø­ re for at mange av dem som har minst, kan leve av egen inntekt. Det er mange gode grunner til det. For samfun­ net er det et pluss, for den enkelte er det et pluss. Nå er det selvfølgelig slik at mange ikke kan leve av egen inntekt. Gjennom valgkampen ble det fokusert sta­ dig sterkere på de fattigste. Det skyldtes delvis SVs enga­ sjement gjennom lang tid. Både Arbeiderpartiet og ikke minst Kristelig Folkeparti og det som nå er regjerings­ partiene, hadde fullstendig oversett dette. Derfor kom dette midt under valgkampen som en bombe for de fleste. De færreste partiene, bortsett fra SV, var forberedt på dette. Vi har nemlig i mange år fokusert på det som vi kaller Forskjells­Norge, nemlig den forskjellsutviklingen som har funnet sted i vårt samfunn gjennom 1990­tallet. Det har dessverre vært i en periode da Arbeiderpartiet i all hovedsak har hatt regjeringsmakt. Nå legger vi merke til at det denne regjeringen gjør, er å komme med enkelte tiltak. Vi legger merke til at Ar­ beiderpartiet etter at de fikk noen bonuspenger av regje­ ringen Bondevik, kommer med noen tiltak. Det er vi gla­ de for. Vi er glade for at det nå forhåpentligvis finnes et flertall i denne sal for tiltak som faktisk vil få betydning for dem som sitter nederst ved bordet. Det er selvfølgelig ikke slik at SV ønsker at de som går på sosialhjelp eller annen offentlig ytelse, skal ha -- slik som det stod i Dags­ avisen -- stortingslønn. Dette er selvfølgelig helt misvi­ 27. nov. -- Finansdebatt 2001 399 sende! Jeg kan bare rette opp to åpenbare misforståelser i den artikkelen. Vi ønsker å fjerne kontantstøtten. Det be­ tyr at man automatisk tar bort en betydelig del av dette. Vi ønsker heller ikke at bilgodtgjørelse skal ligge inne i denne SIFO­satsen for sosialhjelp. Det gjør at denne fa­ milien som presenteres i Dagsavisen, med SVs regne­ stykke vil komme ut med noe over en tusenlapp mer enn det som er dagens nivå. Heidi Larssen (H): SV synes Samarbeidsregjering­ ens budsjett er usosialt, og mest usosialt er forslaget om å fjerne dobbeltbeskatningen av aksjeutbytte. Vi gir altså «Kake til de rikeste, smuler til de fattige». Nå er det jo slik at vi lever av de verdiene næringslivet skaper, og som er grunnlaget for samfunnets velstand. Både privatøkonomien, arbeidsplassene og kvaliteten på de offentlige velferdstjenestene avhenger av næringsli­ vets konkurransekraft. Fjerning av dobbeltbeskatning av aksjeutbytte er ett ledd i å bedre konkurranseevnen til norsk næringsliv og dermed skape arbeidsplasser. Den beste sosialpolitikken er å skape arbeidsplasser, og det er vel ikke SV uenig i -- det hørtes ikke slik ut på hr. Djupe­ dal. Samtidig som Samarbeidsregjeringen bedrer ramme­ betingelsene for næringslivet for å skape og sikre ar­ beidsplasser, styrkes også innsatsen overfor dem som har det vanskeligst. SV har imidlertid større ambisjoner. De sier i finansinnstillingen: «All fattigdom skal fjernes.» Når man vet at den nåværende offisielle definisjonen av fattigdom omfatter dem som har under halvparten av gjennomsnittsinntekten, vil vel det innebære at det alltid vil være fattige -- hvis man ikke ønsker å fjerne alle inn­ tektsforskjeller. Mitt spørsmål til Djupedal blir da om SV faktisk øns­ ker å gå så langt i sin omfordelingspolitikk at de vil fjer­ ne alle inntektsforskjeller og på den måten bli kvitt fat­ tigdommen. Eller er de enig med Høyre i at det er behov for en ny definisjon av fattigdom, og at vi må målrette tiltakene og gjøre noe for dem som har de største behove­ ne? Øystein Djupedal (SV): Jeg vil takke representanten Larssen for en god replikk, for det er selvfølgelig slik at SV ønsker privat næringsliv. I vårt alternative budsjett har vi mange tiltak for å styrke det private næringslivet. Men det å fjerne aksjeutbytteskatten styrker ikke norsk næringsliv; det forutsetter en slags trylleformel som sier at alle de som mottar disse pengene, på en eller annen måte investerer dem igjen, og det finnes jo ingen automa­ tikk i det. Det man gjør med dette tiltaket, er at man styr­ ker aksjonærenes konti, og det kan sikkert finnes gode, aktverdige grunner for det, sett fra et høyreståsted. Men hvis man er opptatt av å styrke norsk næringsliv, er det helt andre virkemidler som ville vært langt mer treff­ sikre, men her går jo Regjeringen i helt motsatt retning. Man fjerner SND­tilskudd -- noe NHO og næringslivet raser over -- som nettopp bidrar til vekst, arbeidsplasser og privat næringsliv i Distrikts­Norge. Og det vi til vår store forbauselse registrerer, er at det er kapitaltørke i mange av disse bedriftene. Det finnes altså ikke privat kapital som man ønsker å investere i lukrative, gode be­ drifter i Distrikts­Norge. For å skape denne veksten må altså SND inn. Det er ikke noe mål for SV at staten skal være borti dette, men vi registrerer til vår store forbausel­ se at norske kapitalister ikke tar det samfunnsansvaret de burde ha tatt. Derfor er det viktig at man har slike ordnin­ ger som SND, og at man har kommunale næringsfond for å skape verdier, velstand og vekst i norsk næringsliv. Så er det selvfølgelig et mål -- og det vil jeg tro alle vil være enig i -- at fattigdom bør fjernes. Fattigdom bør fjer­ nes i dette rike landet som flyter over av melk og hon­ ning, men som ikke klarer å bruke sine ressurser klokt nok. Det er klart at det er et mål at fattigdom skal fjernes, men en filologisk diskusjon om definisjonen av dette be­ grepet vil SV ikke være med på. Den definisjonen som er gitt på dagens fattigdom, mener vi er mer enn holdbar. Det å fjerne fattigdom ved å trikse og endre statistikker, endre tabeller eller endre definisjoner hjelper ikke et eneste menneske. Det som er det viktigste, er hvilke til­ tak Stortinget er i stand til å komme med for at de men­ neskene som faktisk har bruk for vår støtte og solidaritet, får det. Per Erik Monsen (FrP): I dette øyeblikk foregår det en demonstrasjon utenfor med sikte på å sikre arbeids­ plassene i norsk maritimt næringsliv. SV foreslår i budsjettinnstillingen at Regjeringen skal legge fram et forslag om oppheving av de særlige reglene for rederiselskaper i skatteloven fra 2002. Siden de land norske rederier og norske sjøfolk konkurrerer med, nett­ opp har slike særlige regler, ville dette etter min oppfat­ ning, hvis det ble gjennomført, føre til slutten for norske rederier og norske sjøfolk. Spørsmålet blir: Er det dette SV ønsker seg, eller me­ ner SV virkelig at norske rederier kan konkurrere med utenlandske under helt andre rammebetingelser enn de andre land har? Øystein Djupedal (SV): Norge har stolte maritime tradisjoner som også vi ønsker å ivareta, men av en eller annen merkelig grunn har det spredd seg en forestilling om at dette er en næring som må subsidieres offentlig. Det er riktig at mange land har foretatt flere skattegrep som gjør det mer lukrativt å investere i rederivirksomhet enn i mange andre ting, nettopp fordi man er gitt helt spesielle ordninger. Det har vi også gjort for vår egen maritime næring knyttet til rederibeskatningen. Jeg mener at denne rederibeskatningen er grunnleg­ gende usunn og bør fjernes. Jeg mener norske rederier har rygg til å bære en helt ordinær bedriftsbeskatning. Jeg mener at norske rederier har all mulig grunn til selv å ønske å oppføre seg som en hvilken som helst annen norsk bedrift, med de samme rammebetingelsene. Norske rederier og den maritime næring er sterke. De har flinke folk, de er konkurransedyktige, og de har kapi­ talsterke mennesker bak seg, nemlig den norske reder­ standen, som vil være i stand til å klare konkurranse på de vilkår som det øvrig norsk næringsliv har. På mange 27. nov. -- Finansdebatt 2001 400 måter synes jeg det er et paradoks, fordi nesten alle de store, tunge bedriftene vi har, driver kontinuerlig konkur­ ranse med utlandet. Nesten på en hvilken som helst ar­ beidsplass kan man si at denne varen kan produseres bil­ ligere et annet sted, dette kan gjøres et annet sted til en lavere kostnad. Og det å gå inn på den karusellen at man hele tiden skal presses til å endre skatte­ og avgiftsnivået for å harmonisere nedover, er et grunnleggende usunt trekk, det vil nemlig undergrave finansieringen av hele velferdsstaten. Jeg mener at norsk næringsliv, og at man også internasjonalt, i større grad bør være opptatt av det­ te. Jeg har ledet en arbeidsgruppe i Nordisk Råd som har sett på dette med skattedumping, og det er nå tatt initiativ både innenfor OECD og innenfor EU når det gjelder til­ tak for å hindre at land skal kunne gå foran i denne usun­ ne skattekonkurransen. For dette er en grunnleggende usunn skattekonkurranse som det ene land etter det andre dessverre presses til å bli med på. SV mener at norsk ma­ ritim næring vil ha råd til helt ordinære norske skattebe­ tingelser. Bjørg Tørresdal (KrF): SV har mange gode forslag til mange gode saker, deriblant forbedring av skolen. Det mangler ikke på gode forslag i deres alternative budsjett til forbedringer av skolebygg, kvalitet og innhold, til økt lærertetthet og mindre klasser, som for så vidt er samme sak. Det er vanskelig å være uenig i SVs formulering om at en vil skape verdens beste skole. Men spørsmålet til Djupedal blir: Er ikke dette en unyansert ja til alt­poli­ tikk? Hvor realistisk er det å greie å gjennomføre den? Nå mener SV å finne rom i sitt alternative budsjett til å kunne gjennomføre en slik satsing i skolen, og spesielt i ungdomsskolen. Men hva med hender til å gjøre job­ ben? Nå sa Djupedal at det var SVs politikk å ha flere tiltak for å få flere hender i arbeid. Men er det en gjennomtenkt SV­politikk at det er et stort behov for mange lærere for å følge opp den planen for skolen som SV legger opp til? Hvor mange lærere er det bruk for for å ta i bruk disse 10 milliarder kronene? Har en gjort et regnestykke på hva det vil koste å rekruttere nye lærere, og er dette med­ regnet i SVs kostnadsberegninger? SV foreslo flere tiltak for å få flere hender i arbeid, men vil en finne de lærerne som skal gå inn i skolen, ved å ta vekk kontantstøtte, ved å gi lønnstilskudd til uføre, ved lavere skatt til dem som har lavest inntekt, ved å sti­ mulere eldre til å stå lenger i jobb, eller ved arbeidsinn­ vandring? Er det her SV vil finne muligheten til en stor lærerrekruttering? Nå sa Djupedal at ja, SV ønsker et næringsliv. Men er det ikke slik at en stadig økning i antall offentlig ansatte i barnehager, skole osv., mange gode formål som vi øn­ sker, vil få konsekvenser for hvor mange ansatte vi har igjen til næringslivet? Øystein Djupedal (SV): Jeg takker for en god re­ plikk, som gir meg muligheten til å snakke om noe av det som ligger mitt hjerte aller nærmest, nemlig hvordan vi skal greie å bruke våre ressurser best i vårt samfunn. Hvis representanten slår opp i dagens innstilling, vil hun se balansen i SVs budsjett, som faktisk er 23 mill. kr mindre enn Regjeringens. Vi strammer altså inn 23 mill. kr mer enn det Regjeringen gjør. Det gjør vi nemlig, som jeg sa i mitt hovedinnlegg, for å vise at det finnes handle­ frihet og det finnes mulighet til å prioritere annerledes, hvis man vil. Jeg anviste også i mitt innlegg hvordan vi faktisk gjør dette, uten at jeg skal gå i detalj om det. Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti ser det gode i SVs politikk. Jeg er glad for at man her kanskje er villig til å møte oss noe mer enn de så langt har gjort, i satsin­ gen på skolen. Det finnes altså ikke noe valg, man kan like det eller ikke, men det kommer til å bli flere ansatte innenfor alt som går på velferdsproduksjon og alt som går på kunnskapsproduksjon. Hvis vårt samfunn overho­ det skal ha noen mulighet til fremdeles å være et vel­ ferdssamfunn utover i dette århundret, vil det kreves sta­ dig mer. Det vil bli krevd bedre eldreomsorg, flere barne­ hageplasser og bedre skoler. Dette vil ikke være noe SV­ krav alene, alle vil kreve det -- til og med høyrefolk me­ ner at skolen skal være bedre. Da trenger vi folk. Og hvordan greier vi å skape ressurser i vårt samfunn til å satse på dette som alle mener er viktigst? Ja, da må man faktisk prioritere. Det betyr at alle tiltak som kan fore­ slås, enten av SV eller andre, for å få mennesker til å stå lenger i jobb og for å få mennesker til å bruke sin arbeidskraft bedre, på en annen måte, er tiltak vi ønsker hjertelig velkommen. For det er dypest sett dette som er viktig: Kunnskap er framtiden. Det finnes ikke noe annet alternativ enn at vi har kunnskap. I revidert budsjett har vi valgt å ta med en tabell, som vi tar med i hvert eneste av våre alternative budsjett, for den viser hva som er vårt samfunns viktigste ressurser. Mange tror at det er oljefor­ muen, men på denne tabellen er den en liten «pillemikk» helt nederst i venstre hjørne. Det er folk, det er det vi har i hodet, det vi har i hendene, som er vår nasjons viktigste fortrinn. Det er dette vi må prøve å gjøre enda bedre. Det betyr at det å satse på folk, er å satse på framtiden, og det er faktisk SVs alternative budsjett i et nøtteskall. Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg har merket meg at SV legger vekt på at det skal lønne seg å arbeide, og at man til tross for den kampen som SV fører, i likhet med Sen­ terpartiet, for utjamning og for mer rettferdig fordeling, nå har gått ganske kraftig tilbake på den kritikk som ble framført mot Senterpartiet for kort tid tilbake, da SV mente at Senterpartiets forslag til sosialhjelpssatser var bortimot lusent, og at vi burde ha støttet SVs forslag. Nå har man gått tilbake og innser at man ikke kan legge sosial­ hjelpssatsene på et nivå som gjør at det ikke lønner seg å jobbe. Jeg er glad for det. Men i og med at dette allerede er avklart, har jeg lyst til å spørre representanten Djupedal om et helt an­ net tema. SV kutter i dette budsjettet med 2,8 milliar­ der kr i bevilgningene til Forsvaret. Jeg har ikke tenkt å spørre om SVs forsvarspolitikk. At de ulike partiene har ulike prioriteringer her, erkjenner jeg, og det får vi leve med. Men i likhet med Senterpartiet gikk SV imot investering i fregatter, en investering som både Senter­ 27. nov. -- Finansdebatt 2001 401 partiet og SV mente var en feilslått investering. Jeg re­ gistrerer altså at SV nå kutter 2,8 milliarder kr og i budsjettkommentarene sier at man er uenig i at det skal investeres i fregatter og stridsvogner. Nå er det imid­ lertid inngått kontraktsrettslige forpliktelser på inves­ teringer i fregattene. Senterpartiet erkjenner at selv om vi var uenig i den investeringen, så må vi faktisk følge opp de forpliktelsene som vi har inngått gjennom kon­ traktene. Mitt spørsmål til Djupedal blir derfor: Hvor­ dan kan det ha seg at SV bruker så mye av forsvarsbud­ sjettet som fregattinvesteringene innebærer, til å salde­ re sitt budsjett med økte utgifter på andre områder, når SV vet, på samme måte som Senterpartiet, at det her er inngått bindende kontraktsrettslige forpliktelser som må innfris uavhengig av om SV og Senterpartiet var uenig i investering i fregatter i sin tid? Øystein Djupedal (SV): Jeg tror at denne høsten for mange av oss, også meg, har vært en lærepenge i hvor­ dan man har tenkt tradisjonelt når det gjelder å se farer, og at nye farer oppstår på områder man kanskje ikke had­ de tenkt seg. Det betyr at det norske forsvaret og også vi i Stortinget, tror jeg, nå har fått en voksenopplæring i at det moderne trusselbildet er veldig forskjellig fra det trusselbildet som vi på en måte tradisjonelt er opplært til å se. Det betyr at en styrkeoppbygging i Indre Troms ikke øker vår sikkerhet, det betyr at mange av de tradisjo­ nelle forsvarsinvesteringer som er foretatt for å øke vår egen trygghet, overhodet ikke er i nærheten av å øke vår egen trygghet, for det er ikke derfra trusselen kommer. Det trusselbildet som har blitt rullet opp i all sin gru for­ an hele verdens øyne, gjør at vi innenfor også dette feltet er nødt til å se på hva vi bruker pengene på, hva vi fak­ tisk investerer i. Vi er selvfølgelig innforstått med at Forsvaret har inn­ gått kontrakter når det gjelder mange av disse tingene. Vi mener faktisk at det hadde vært riktig å reforhandle noen av disse kontraktene for å få dem mindre omfangsrike og på den måten komme seg ut av dem, slik at man kan bru­ ke også disse pengene til i større grad å møte det trussel­ bildet som de fleste nå oppfatter som langt mer alvorlig enn det Forsvaret tradisjonelt har hatt. Vi imøteser en de­ batt også om dette, fordi vi registrerer til vår store skuf­ felse at veldig mange fremdeles sitter fast i et tradisjonelt trusselbilde, på tross av at denne høsten har vært en for­ ferdelig voksenopplæring for mange av oss. Det betyr at flere burde være enig i at mange av de forsvarskontrakte­ ne vi har inngått, bør reforhandles, rett og slett fordi de ikke er representative for det som faktisk er trusselen mot Norge. Trusselbildet er annerledes, og det betyr at det at Sjøforsvaret klart å lure Stortinget til å inngå disse kon­ traktene om fregatter, var en ulykke. Det er riktig at SV og Senterpartiet advarte sterkt mot dette, men selv om vi tapte den kampen, kan det ikke være sånn at vi ikke kan fortsette med å si at disse pengene burde vi ha brukt på en bedre og klokere måte. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Kristeleg Folkeparti legg forvaltaransvaret til grunn for den økonomiske poli­ tikken. Me meiner det er viktig at òg den økonomiske styringa av landet byggjer på eit fundament som har ba­ sis i eit fast og stabilt verdisyn. Forvaltaransvaret medfører -- at me ser lenger fram enn til neste dag -- at ein legg avgjerande vekt på at det skal koma gene­ rasjonar etter oss -- at me ser heilskapen i og analyserer konsekvensane av den politikken me vil føra Det er brei politisk forståing for kor stor del av petro­ leumsinntektene som til kvar tid skal takast i bruk. Denne forståinga byggjer på grundige og gjennomgripande ana­ lysar frå ulike fagmiljø, som Statistisk sentralbyrå, Noregs Bank, Finansdepartementet og uavhengige fag­ miljø med høg kompetanse. Å leggja seriøse faglege analysar til grunn for våre vedtak meiner eg er god forvaltning. Framlegget frå sam­ arbeidspartia er såleis utforma i tråd med eit slikt syn. I budsjettilrådinga frå desse tre partia har vi makta å få til ei kursendring i den økonomiske politikken. Det er ei dreiing som m.a. vil styrkja arbeidsplassane i dei konkur­ ranseutsette næringane, ved t.d. -- bortfall av dobbelt skattlegging av utbytte -- bortfall av investeringsavgifta -- bortfall av flyseteavgifta -- auka veginvesteringar -- forbetra ordningar med skattefrådrag for investerin­ gar i forsking og utvikling -- redusert skatt på tilsetteopsjonar Ein god næringslivspolitikk er ein god distriktspoli­ tikk. Det har kome kritikk mot Regjeringa for at satsinga på distriktspolitikken ikkje har fått høg nok prioritet. Eg vil seie det på følgjande måte: Ved å leggja til rette for eit budsjett som kan medføra rentenedgang -- eit budsjett som vil styrkja konkurranseutsett næringsliv -- ved å styr­ kja lågrisikolåneordninga i SND med ein halv milliard kroner, og med andre grep som òg gjev betre til­ gang på kapital til næringslivet, har samarbeidspartia lagt opp til ein distriktspolitikk som vil vera robust over tid. Ved at dei generelle rammevilkåra for næringslivet vert gjort betre, styrkjer me distriktspolitikken. Når det gjeld landbruket, må reduksjonen over stats­ budsjettet klårt sjåast i samanheng med det Regjeringa seier i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4: «Forut for jordbruksforhandlingane 2002 gjennom­ føres en utredning med sikte på forbedringer av skatte­ og avgiftsregler for landbruket.» Det er vidare klårt at den avtalen me no er inne i, ikkje skal rammast av reduksjonen, og at det skal førast reelle forhandlingar til hausten. Regjeringspartia har ved handsaminga i finanskomi­ teen gjort endringar som ytterlegare styrkjer dei områda som Regjeringa prioriterer. I tillegg til å auka barnetil­ legget til uføretrygda, halda kontantstøtta utanfor berek­ ningsgrunnlaget ved utmåling av sosialhjelp, auka inn­ satsen for rusmisbrukarar og auka minstefrådraget har samarbeidspartia redusert utgiftstaket for betaling av 27. nov. -- Finansdebatt 2001 402 eigendelar for medisinar frå 1 500 kr til 1 350 kr og fø­ reslege at uføre­ og alderspensjonistar vert fritekne for eigendel for medisinar og sjukepleieartiklar på blå re­ sept frå 1. oktober. Dette styrkjer Regjeringa sin innsats for å forbetra forholda for dei som økonomisk har det aller tyngst. For Kristeleg Folkeparti er dette eit priori­ tert område. Også den totale verknaden av skatte­ og avgiftsletten som Samarbeidsregjeringa gjer framlegg om, viser ein profil som vi gjerne vedkjenner oss. For storparten av lønstakargruppene vil skatte­ og avgiftstrykket neste år i høve til 2001 verta redusert med mellom 0,7 og 1,1 pst. Eller sagt på ein annan måte: Neste år får kvar person i gjennomsnitt ein skatte­ og avgiftslette på noko over 1 700 kr. Det er ei prioritert oppgåve for Kristeleg Folkeparti å oppretthalda og vidareutvikla velferdssamfunnet. I den samanhengen ser me at private kan yta nyttige supple­ ment på område som barnehagar, sjukehus og ulike andre velferdstilbod. Dette står ikkje i motsetnad til det offent­ lege sitt ansvar. Her snakkar me om både-- og. I vårt bud­ sjettforslag er barnehageinnsatsen styrkt med 1 milliard kr i auka overføringar i forhold til inneverande års bud­ sjett. I tillegg er driftstilskotet prisjustert med 170 mill. kr. Dette er viktige tiltak for å nå målet om full barnehagedekning i 2003. Den floraen av frivillige lag og organisasjonar som vert drivne og haldne oppe av idealisme, engasjement og pågangsmot, utfører ein innsats som ikkje berre er impo­ nerande, men som faktisk er uerstatteleg. Den samfunns­ messige verdien av dette arbeidet vert rekna til 40 milliardar kr pr. år. Om overslaget er rett eller gale, kan eg ikkje gå god for, men uttrykka «imponerande», «uvurderleg» og «uerstatteleg» står eg inne for. På denne bakgrunnen har Samarbeidsregjeringa i til­ leggsproposisjonen gått inn for ytterlegare 100 mill. kr som kompensasjon for ekstra utgifter som frivillige orga­ nisasjonar har fått som følgje av momsreforma frå 1. juli i år. Kjem budsjettforslaget vel i hamn, er det då 200 mill. kr til rådvelde for dette føremålet. Det står så att å finna eit enkelt og treffsikkert system som gjer at midlane kjem der dei skal. I tilleggsproposisjonen har Samarbeidsregjeringa vid­ are varsla at den vil sjå nærare på ulike tiltak som kan be­ tra dei økonomiske vilkåra for dei frivillige organisasjon­ ane. I revidert nasjonalbudsjett til våren vil ein m.a. sjå nærare på innretninga for inntektsfrådrag for gåver til fri­ villige organisasjonar. Det er ikkje berre fattigdomssituasjonen i vårt eige land som er prioritert område for Regjeringa; også inter­ nasjonalt vil Samarbeidsregjeringa ta ansvar. Målsetjinga er at utviklingsbistand frå Noreg skal aukast til 1 pst. av BNI innen 2005. Det er i samband med dette budsjettet teke eit godt steg i rett lei, ved at ODA­godkjend bistand vil utgjere 0,92 pst. av BNI i 2002 mot 0,89 pst. i 2001. Dette er Kristeleg Folkeparti godt nøgd med. Me i Kristeleg Folkeparti er stolte over at miljøvern­ ministeren har markert Samarbeidsregjeringas miljøpoli­ tikk på ein positiv og tydeleg måte. For å styrkja miljø­ profilen endå meir inneheld budsjettforslaget m.a. kol­ lektivsatsing på 65 mill. kr, forsking på CO 2 ­frie gass­ kraftverk vert ytterlegare auka med 30 mill. kr, og enøk får ei ekstrasatsing på 20 mill. kr. Resultatet av stortingsvalet i haust synte eit sterkt øns­ ke om ein ny politisk kurs i fedrelandet. Allereie dette første budsjettforslaget frå Samarbeidsregjeringa viser at ein ny kurs er mogleg -- og realistisk. Dette inneber ein økonomisk politikk der hovudmåla er arbeid for alle, vi­ dareutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og ei berekraftig utvikling. Eit sterkt og kon­ kurransedyktig næringsliv er ein av føresetnadene for å nå desse måla. Neste år, når Samarbeidsregjeringa får leggja heile budsjettet, like frå dei første grunnsteinane, vil denne politiske kursen verta endå tydelegare. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ranveig Frøiland (A): Det er mange ting i budsjettet i dag som eg er glad for at regjeringa Stoltenberg får gjennomslag for med støtte frå den nye regjeringa og re­ gjeringspartia. Det gjeld bl.a. satsing på barnehagar, sat­ sing på utdaning og at eigendelar på blå resept skal bort, som Sørfonn nemnde ein del om. Men når det er rom for auka bruk av pengar, skil vi lag med Kristeleg Folkeparti, for då vil Kristeleg Folke­ parti gje dei 100 personane som har høgast inntekt, 1,5 mill. kr i skattelette. Dei 3 000 med høgast inntekt får skattelette i snitt på 190 000 kr. Dette vil ikkje Arbeidar­ partiet vera med på. Vi vil gje mest skattelette til dei som tener minst. Så det er der vi skil lag -- i tillegg til at vi skil lag i den nye kursen for næringspolitikken, som Sanner brukte tida si til å skryta av. Og då ser eg at representan­ ten Sørfonn ikkje har det godt. Eg trur aldri vi har fått så mange spørsmål om kutt i SND og i dei tiltaka som SND representerer, som vi har fått denne hausten. Det er dra­ matisk det som skjer. Men 80 pst. av alle dei tiltaka som SND er inne i, er vellukka. Sidan 1993 har 15 000 små og mellomstore bedrifter fått tilskot frå SND. Og i tillegg til dei 32 milliardar kr som er brukte, får ein altså 70 milliardar kr frå private, og mellom 40 000 og 50 000 arbeidsplassar er etablerte sidan 1993. Kristeleg Folkeparti vil no gje skattelette til allereie etablerte bedrifter, men vil ikkje tenkja på nyetablering. Dette er veldig dramatisk for kommunane i Noreg og for distrikta. Dette er trist. Og så tar eg på meg å reisa rundt i lag med representanten frå Kristeleg Folkeparti for å for­ klara desse ni kommunane i Hordaland at 20 mill. kr er mindre enn null. Det skal verta ei oppleving. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Først av alt kan eg for­ sikra representanten Frøiland om at representanten Sør­ fonn har det svært godt. Så det er unødvendige bekym­ ringar. Når det så gjeld dobbelskattlegging av utbytte, vil eg minna representanten Frøiland om at i fjor i Budsjett­ innst. S nr. 1 stod Kristeleg Folkeparti og bl.a. Arbeidar­ partiet i lag i ein fleirtalsmerknad der det heitte at fleir­ talet «viser til at utbytteskatten kun skal gjelde for 2001». 27. nov. -- Finansdebatt 2001 403 Det er òg på den bakgrunnen interessant å høyra argu­ mentasjonen frå Frøiland i dag. Men når det gjeld dobbelskattlegginga av utbyttet, er den eitt av fleire ledd for å skaffa risikovillig kapital til næringslivet, og det meiner me er rett og det meiner me er viktig. For nettopp når det gjeld distriktspolitikk, er ein god næringslivspolitikk den beste distriktspolitikken. Og me seier ikkje at SND ikkje er viktig, men det er slik at i den innretninga som er vald, er det lagt opp til å prio­ ritera den vide distriktspolitikken framfor den smale -- om ein kan seia det slik. Det er òg moglegheit for å prio­ ritera SND sine bedriftsretta tiltak i distrikta, det kan fyl­ keskommunane gjera, slik at ein har eit visst handlings­ rom som kan treffa der det er behov for det. Men ser ein på det som samla er gjort, avvikling av utbytteskatten, innføring av eit forbetra FoU­frådrag og fjerning av fly­ seteavgifta osb., meiner me at me totalt sett står godt oppreiste med den næringslivspolitikken som det vert lagt opp til her, og me er overtydde om at i distrikta, der verdiskapinga for ein stor del skjer, vil dette få positive utslag. Gjermund Hagesæter (FrP): Det er klart at det er enkelte positive ting i regjeringspartia sitt framlegg til statsbudsjett, m.a. er det positivt at ein no har gjort eit kutt i alkoholavgiftene. Og spesielt med tanke på at Sverige vil setje ned vinavgiftene frå 1. desember i år, er dette openbert eit skritt i riktig retning. Problemet er ber­ re at avgiftsreduksjonane er altfor små, og då spesielt på vin. Med tanke på m.a. svenske avgiftsreduksjonar burde derfor avgiftsreduksjonane på vin òg vore på minst 15 pst., slik som det er gjort framlegg om for brennevin. I samband med det ønskjer eg å stille følgjande spørs­ mål til Kristeleg Folkeparti sin finanspolitiske talsmann, Ingebrigt S. Sørfonn: Kva for ein strategi er det som ligg bak forslaget om å redusere brennevinsavgifta med 15 pst., medan vinavgifta berre blir redusert med 5 pst.? Ønskjer Kristeleg Folkeparti i større grad å styre forbru­ ket over frå vin til brennevin, eller er det andre strategiar som ligg bak? Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg takkar for ein re­ plikk som gjev meg høve til å klargjera litt meir det som ligg bak forslaget som eg har vore med på når det gjeld reduksjon av alkoholavgiftene. Det er nemleg slik at når det gjeld brennevin, vert fak­ tisk litt mindre enn halvparten omsett via Vinmonopolet. Resten skjer via andre meir eller mindre illegale omset­ ningsformer og ­ledd. Og i Sem­erklæringa, regjerings­ erklæringa frå dei tre partia, heiter det at ein har som mål å redusera det totale alkoholforbruket og bringa meir av alkoholomsetninga inn i lovlege former. Når det så gjeld vin, vert det i mindre grad omsett ille­ galt. Eg hugsar ikkje heilt prosenten der, men ein langt større del vert i alle fall omsett via Vinmonopolet. Når det gjeld øl, er det liten illegal omsetning. Så denne av­ giftsinnretninga, der avgiftsreduksjonen på brennevin er størst, er først og fremst for å prøva å føra ein større del av alkoholomsetninga tilbake til Vinmonopolet, for der­ med å kunna bruka det edruskapspolitiske verkemiddelet som Vinmonopolet var tenkt å skulla vera. Heidi Grande Røys (SV): Det er ein del av oss som har problem med å kjenne igjen Kristeleg Folkeparti sin politikk i den innstillinga som vi har til behandling i dag. På fleire av dei viktige områda ser det ut som om Kristeleg Folkeparti har tverrsnudd frå sine tidlegare standpunkt og latt Høgre få store gjennomslag. Ta eigarskap: På heimesida til Kristeleg Folkeparti kan vi lese under overskrifta «Nasjonalt eierskap -- of­ fentlig eigerskap» følgjande: «Det er et mål å sikre nasjonalt eierskap i nærings­ livet. Dette gjelder ikke minst i næringer med stor stra­ tegisk betydning og i enkelte nøkkelbedrifter. I noen tilfeller -- som finanssektoren -- er det få andre virke­ midler enn direkte offentlig eierskap som kan sikre na­ sjonalt eierskap.» Korleis kan då Kristeleg Folkeparti vere med på tide­ nes største nedsal og utsal av statlege eigardelar? Det er ingenting i dagens situasjon som tilseier at det hastar med å få selt ut statlege eigardelar. Tvert imot, det vert åtvara mot det frå fleire hald fordi vi ikkje har nasjonale, langsiktige investorar som kan ta imot det som skal sel­ jast ut. Dermed vert ytterlegare gode norske bedrifter og god norsk kompetanse selde på billigsal til utlandet. På heimesida til Kristeleg Folkeparti kan ein òg lese kva dei eigentleg meiner om distriktspolitikk: «Vi ønsker at bosettingen skal opprettholdes også i distrikts­Norge. Da må vi være villige til å bruke øko­ nomiske virkemidler for at det skal skje.» Men korleis kan då Kristeleg Folkeparti no vere med på dei gigantiske kutta i distrikspolitiske verkemiddel som nettopp dette budsjettframlegget er? Vi hugsar at Bondevik braut den fyrste runden i forhandlingane med Høgre fordi distriktspolitikken var for dårleg. Men kva var det Kristeleg Folkeparti vann i andre runde, utanom statsministerposten? Regjeringa sitt framlegg betyr kutt i SND med 1,7 milliardar kr, som no har vorte 1,3 milliardar kr etter at regjeringspartia har lagt inn igjen ein halv milliard kr. Vi har kutt i kommunale og regionale næringsfond med 350 millionar kr, kutt i jordbruksavtalen med 300 millionar kr, osb. Kan Kristeleg Folkeparti i det heile vedkjenne seg ein sånn distriktsprofil? Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Replikken gjekk vel spesielt på to hovudområde. For det første gjekk han på statleg eigarskap. Det er i det heile tatt ikkje noko pro­ blem for Kristeleg Folkeparti -- med det som me både har sagt og stått for tidlegare -- å stå inne for m.a. den merk­ naden som er lagd inn i budsjettinnstillinga, og det som elles kjem til uttrykk i Regjeringa sin politikk. Me seier her m.a. at me går inn for «at staten rydder opp i sitt eierskap i næringslivet og definerer hva man vil med eierskapet i hvert enkelt tilfelle». Det trur me kan vera ei nyttig øving. Me seier vidare: 27. nov. -- Finansdebatt 2001 404 «Statens fremtidige eierskap må begrenses til sel­ skaper av forvaltningsmessig karakter, og selskaper der eierskapet har en klar politisk begrunnelse.» Vidare: «Slike begrunnelser for direkte offentlig eierskap kan være å ivareta økonomisk virksomhet markedet ellers ikke kan løse, f.eks. særlige infrastrukturoppgaver, for­ valtning av viktige fellesverdier, hovedkontorfunksjoner og forsknings­ og utviklingsinnsats.» Når det så gjeld distriktspolitikken, prøvde eg å svara litt på det òg i førre replikken. Me har hevda, og me hev­ dar framleis, at den beste forma for distriktspolitikk er ein god næringslivspolitikk. Det er gjort ei viss omleg­ ging av ein del verkemiddel -- det er rett. Men med dei grepa som totalt er tekne, både ved fjerning av flysete­ avgift, avvikling av dobbelskattlegging av aksjeutbytte, innføring av ein sterkare grad av forskings­ og utvi­ klingsfrådrag og reduserte skattar på aksjeopsjonar, er me overtydde om at dette vil gje ein betre tilgang på risiko­ villig kapital som gjer at samla sett skal næringslivet -- òg i distrikta -- koma godt ut. Åslaug Haga (Sp): Uansett hva representanten Sør­ fonn måtte si om Regjeringas distriktspolitikk, represen­ terer framleggelsen av Samarbeidsregjeringas budsjett at Kristelig Folkeparti har gjennomført en distriktspolitisk snuoperasjon av dimensjoner. Denne snuoperasjonen har skjedd etter det tidspunktet da Kristelig Folkeparti og Senterpartiet satt sammen i regjering. La meg ta noen eksempler: Under Bondevik I ble sat­ singen på SNDs distriktspolitiske ordninger styrket. Un­ der Bondevik II ble bevilgningene til SNDs låneordnin­ ger og tilskudd foreslått redusert med det vi nå vel vet er 1,3 milliarder kr sammenlignet med årets budsjett. Under Bondevik I ble det satt av en egen pott til profilering av distriktene, Bondevik II har ingen lignende satsing. Bonde­ vik I opprettet et prosjekt med utdanning av det vi kalte positivitetsagenter, under Bondevik II ser ikke det pro­ sjektet ut til å bli videreført. Under Bondevik I var det tung satsing på kommunale næringsfond, Bondevik II har kuttet ut hele posten. Bondevik I ville legge alle nye statlige arbeidsplasser utenfor Oslo, Bondevik II har ikke sagt at de vil følge opp dette. Bondevik I ønsket bred­ bånd til hele landet til lik pris, Bondevik II mener at mar­ kedet skal ta seg av utbygging av bredbånd, med de skjevheter som vi vet vil følge av dette. -- Eksemplene kunne vært flere. Samarbeidsregjeringa har sagt at det har vært begren­ set hvilke endringer en har hatt mulighet til å gjøre i sitt budsjett sammenholdt med Arbeiderpartiets budsjett. Det er imidlertid sagt at man har angitt en retning. Mitt spørsmål til representanten Sørfonn er: Er det slik å forstå at Kristelig Folkeparti vil gå inn for ytterli­ gere og forsterket svekkelse av den distriktspolitiske sat­ singen i årene som kommer? Ingebrigt Sørfonn (KrF): Representanten Haga og eg er vel ueinige om premissane for spørsmålet, og då blir vel svaret kanskje ikkje akkurat slik som represen­ tanten hadde ønskt det. Når ho spør om me ønskjer ei yt­ terlegare svekking av distriktsprofilen, meiner me at det faktisk ikkje er ei svekking av distriktsprofilen. Me øn­ skjer å halda oppe ein sterk distriktsprofil, ein nærings­ livsprofil, for -- som tidlegare sagt -- det er i distrikta at mykje av næringsutviklinga , næringsverksemda og ver­ diskapinga skjer. Derfor er distriktspolitikk og nærings­ livspolitikk to sider av same sak. Når det gjeld dei verkemidla som er brukte, vil eg òg understreka at kanskje eit av dei aller viktigaste verke­ midla er renteinstrumentet. Det å leggja til rette for eit budsjett som kan gje grunnlag for ei rentenedsetjing, vil vera eit verkemiddel som vil bety svært mykje for Kom­ mune­Noreg. Ein halv prosent rentenedgang vil for Kommune­Noreg representera 400 mill. kr. I tillegg er det lagt inn ytterlegare ein halv milliard kroner i lågrisikolån til SND under budsjettbehandlinga til regjeringspartia. Eg deler difor slett ikkje konklusjo­ nen til representanten Haga om at dette er ei svekking av distriktsprofilen. Trond Giske (A): Det er noe jeg ikke forstår! Nå sier representanten Sørfonn at dette ikke er noen svekkelse av distriktspolitikken. Sammenlignet med det statsbudsjettforslaget som lå på bordet da regjeringen Bondevik overtok, har man re­ dusert distriktssatsingen og næringsutviklingen på en rekke områder: tilskudd til forskning og utviklingskon­ trakter 65 mill. kr, utviklingstilskudd 114 mill. kr, til­ skudd til næringsutvikling i marin sektor 30 mill. kr, kommunale næringsfond 93,3 mill. kr, etableringssti­ pend 50 mill. kr osv. Det er fakta som ligger på bordet. Da synes jeg at representanten Sørfonn kan være såpass ryddig at han står på talerstolen og sier: Ja, dette er en svekkelse. Det var muligens nødvendig for å få til et bud­ sjett. Mitt spørsmål er: Hvordan kan bortfall av utbytteskatt og skattefradrag for forskning kompensere for dette? Dette er i stor grad bedrifter som ikke er i skatteposisjon, og som ikke betaler utbytte. Det kan ta ti år for en ny be­ drift før man kommer i skatteposisjon og betaler utbytte. Det jeg ønsker en forklaring på, er hvordan dette kan kompensere for disse dramatiske kuttene i distriktspoli­ tikken. Så sier representanten Sørfonn at man vil satse på den store næringspolitikken, ikke på den lille. Mitt spørsmål er da: Er dette en linje som regjeringen Bondevik og samarbeidspartiene vil fortsette til neste år slik at vi før eller siden kommer til et tidspunkt hvor vi bare driver stor næringspolitikk, altså skattefradrag og skattelette, og ikke har distriktspolitiske tiltak gjennom SND osv. i det hele tatt? For hvis det var riktig som representanten Sør­ fonn sa, at å satse på den store næringspolitikken var mye mer fornuftig enn å satse på den lille, burde konsekven­ sen være å gå videre i denne retningen med skattelette i stedet for satsing på SND. Sannheten er jo selvsagt at alle de bedriftene som er avhengig av noe hjelp i en oppstar­ tingsfase, ikke blir hjulpet av disse skattelettelsene til den Bondevik­ledede Høyre­regjeringen, men at de trenger 27. nov. -- Finansdebatt 2001 405 disse tilskuddene, etableringsstipendene og hjelpen, i en startfase. Og så et lite spørsmål til slutt: Hvorfor er det helt rik­ tig å kutte alkoholavgiftene med 15 pst. i år når man sa bastant nei til å være med på det samme kuttet da Arbeider­ partiet foreslo det i fjor? K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her gjen­ inntatt presidentplassen. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Dette vart mange spørs­ mål på kort tid. For det første: Når det gjeld korleis utbytteskatten vil verka for dei som ikkje er i skatteposisjon -- slik oppfatta eg spørsmålet -- vil fjerning av denne gje tilgang på risiko­ villig kapital som igjen vil vera med og styrkja nærings­ livet, styrkja nyetablerarar osb. Her er det ein klar samanheng. Når det gjeld FoU­satsing, har eg registrert at det i re­ vidert vart gjeve ei klar bestilling til Regjeringa på å leg­ gja fram eit forslag basert på Hervik­utvalet. Det vart ik­ kje gjort av Stoltenberg­regjeringa -- det var ein svært av­ korta modell som vart lagd fram. Samarbeidsregjeringa har løfta dette ein god del, slik at det er mange fleire be­ drifter som no vert omfatta av skattefrådrag for FoU­in­ vesteringar. Representanten hadde eit spørsmål til som fall ut for meg, eg noterte litt kjapt her -- Trond Giske (A) (fra salen): Alkoholavgiften! Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Takk for det! Når det gjeld alkoholavgifta, er den absolutt ikkje noko problem. Eg gjorde greie for den i førre svar. I fjor hadde vi nemleg ein dialog med våre samarbeids­ partnarar den gangen om å kombinera ei nedsetjing av al­ koholavgifta med førebyggjande edruskapspolitiske til­ tak. Så vidt eg hugsar, var det ein stor grad av usemje mellom våre sosialfraksjonar når det gjaldt akkurat det punktet om dei edruskapspolitiske tiltaka som vart føre­ slegne av Arbeidarpartiet den gongen -- dermed den usemja. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Morten Lund (Sp): «Rike mener høyere skatter ikke vil hjelpe fattige», var NTB­overskriften etter en MMI­ undersøkelse. De med husstandsinntekt over 500 000 kr ville ikke ha økte skatter for å utjevne forskjellene. Også Regjeringen tenker mest på de rikeste. Foss­budsjettet øker forskjellene dramatisk ved å dele ut lettelser i topp­ skatt, utbytteskatt og opsjonsskatt på over 4 milliarder kr i årsvirkning. 14 pst. av alle over 17 år fikk hele denne gevinsten. De 65 pst. som tjener under 150 000 kr, fikk ingen skattegevinst -- bare 1 milliard kr mindre skatt til dem med inntekter mellom 150 000 og 200 000 kr. De seneste justeringer i komiteen gav litt til de fattige -- uten å ramme de rikeste. Det må ha vært mange med dårlig råd som stemte på disse tre partiene -- kanskje ut fra det Kristelig Folkeparti og Venstre skrev til langtidsprogrammet i vår sammen med Senterpartiet: «Forskjellene mellom de aller rikeste og de aller fattigste i Norge øker. Disse medlemmer vil arbeide for å snu denne utviklingen.» Jeg vil nevne noen store tapsposter i samfunnsregn­ skapet i dette innlegget. Jeg har allerede nevnt én. Politi­ kernes troverdighet har blitt for tynnslitt. Vi må bli mer opptatt av å skape enighet om å hjelpe dem som trenger det mest, også etter valgkampen. Det handler om vilje til å holde ord, til å samarbeide, til å lage regler for vår bud­ sjettering som tillater at de som ikke vil satse på dem som har minst, blir nedstemt. Jeg tror Norge nå vil ha godt av en flertallsregjering. Den må bestå av dem som bryr seg om å hjelpe der hjelpen trengs mest. Vi må få mindre po­ litisk spill. Senterpartiet har tilbudt samarbeid også med denne regjeringen, ut fra ønsket om å påvirke i retning av bedre fordeling, bedre distriktspolitikk og bedre vilkår for byg­ gende verdiskaping. Samarbeid er Senterpartiets tradi­ sjon. Vi har svært sjelden blitt avvist. Sviktende tillit til folkevalgte er en av flere store taps­ poster i samfunnsregnskapet som ikke står der, fordi de ikke kan tallfestes. Noen tapsposter er godt nok utredet, men mottiltakene i budsjettet er puslete. Sykefraværets omfang, årsaker og kostnader er vel­ kjent: 220 000 tapte årsverk. Vi vet hva som forebygger hjerte­ og karsykdommer, kreft, muskel­ og skjelettlidel­ ser, mentale lidelser. Medisin mot høyt kolesterol koster i dag staten like mye som idretten får av tippemidlene. Det er slik at medisinposten ikke har noen limit. Idretten må selge mer lodd. Mangel på arbeidskraft og følgene av det for verdiska­ pingen, lønns­ og prispresset, er vel kjent. Samtidig er det mye villig arbeidskraft som ikke får delta. En gruppe er de over 55 år. Det påstås å være 50 000 årsverk. Uføre og de på attføring utgjør 330 000 årsverk. Arbeidsløse utgjør 80 000 årsverk. Av de yrkeshemmede er det 30 000 som ønsker å arbeide. Innvandrere kan gi 180 000 ekstra årsverk i løpet av 10 år, sies det. De deltidsarbeid­ ende ønsker å arbeide 23 000 årsverk ekstra. Ved men­ nesker i helsekø mister vi 7 000 årsverk. Fra alle disse burde vi kunne hente 100 000 årsverk. Med samme yrkesdeltagelse og arbeidstid som menn kunne kvinner delta med 380 000 årsverk ekstra, har Sta­ tistisk sentralbyrå regnet ut. Likevel fortsetter vi å under­ betale kvinner og belønne rike mannfolk med skattelette, og åpner for mer import av arbeidskraft. Svart økonomi er en annen stor tapspost, 100 milliar­ der kr årlig i omsetning, sies det. Sentraliseringskostna­ der er ytterligere en tapspost, at norsk fisk foredles i Kina likeså, og at eierskap uten samfunnsansvar får lov til å spre seg. Videre er det urettferdig fordeling i samfunnet, f.eks. at 32 pst. av kvinnene i 1999 tjente under 100 000 kr. Senterpartiet har overskrifta «Forebygge bedre og bygge videre» for vårt budsjettopplegg. Vi mener be­ 27. nov. -- Finansdebatt 2001 406 stemt at tapspostene kan reduseres om bevilgninger, skatter og avgifter brukes rett. Vi ønsker å koste på litt mer for å spare mye om noen år. Å kutte forebyggende tiltak er dumt når det kan gi svære kostnader senere. Vi har synliggjort forebyggingstanken ved å gjøre opplegget avhengig både av et lån fra oljefondet på et par milliarder og ved å foreslå skattelette bare til dem med lave lønnin­ ger. Senterpartiet vil bruke mye penger på å forebygge at barn blir kriminelle, og at unge og voksne blir klienter og pasienter. Vi vil sette inn 2,5 milliarder kr mer i en bedre grunnskole, bedre barnevern, flere og billigere barneha­ geplasser, bedre tiltak mot rusmiddelmisbruk og romsli­ gere sosialhjelp. Vi synes det er meningsløst å redusere alkoholavgiftene i et omfang som ifølge fagfolk vil med­ føre 100 flere dødsfall i året. Vi øker avgiften på røyke­ tobakk med over 40 pst., fordi vi tror at færre unge da vil begynne å røyke. Senterpartiet vil forebygge sentralisering etter sen­ trumsregjeringens oppskrift ved å stimulere eksisterende og nytt næringsliv gjennom SND og andre gode virke­ midler, og flytte statlige arbeidsplasser dit det er ledige arbeidshender. Vi vil satse 1 milliard kr på samferdsels­ sektoren, der det finnes store behov og mange ledige maskiner og fagfolk. Et bedre nett av gang­ og sykkelveier forebygger ulykker og får flere til å gå eller sykle til jobb og skole. Vår styrking av kommuneøkonomien vil bidra til at færre grendeskoler blir nedlagt, og færre unger blir avhengige av skoleskyss. Vi vil foreslå at det lages en stortingsmeld­ ing om betydningen av økt fysisk aktivitet og bedre kost­ hold. Regjeringen har nå bekreftet at bredbåndutbygging går mye tregere enn Stortinget har forutsatt. Vi foreslår en halv milliard kroner fra staten det første året. Ikke minst for å kunne desentralisere statlig administrasjon vil et godt utbygd bredbåndsnett være viktig. Vi ser at befolkningsnedgangen er særlig bekymrings­ full i innlandet, og forslår at det nedsettes en innlands­ kommisjon lik den Odvar Nordli en gang ledet, og som visstnok medvirket til at olympiaden og storflyplassen havnet nord for Sinsen. Senterpartiet vil forebygge fattigdom og dårlige leve­ kår ved å bidra til at folk kommer i arbeid. Vi foreslår 150 mill. kr ekstra til arbeidstrening og til vernede be­ drifter. Så vil vi bevilge betydelige midler rettet mot de mange fattige bostedsløse. Senterpartiet vil bidra mer til det forebyggende og helsefremmende arbeid som drives i regi av frivillige or­ ganisasjoner. Vi lanserer et krafttak for lokale lag og for­ eninger ved å foreslå skattefradrag for gaver til disse. Sli­ ke skattefritak er innført i de fleste land. Frivillig sektor bør få nullsats innenfor momssystemet. For 2002 forhøy­ er vi kompensasjonen for tjenestemomsen til 200 mill. kr. Timesatsen for tilskudd til kultur­ og musikkskolene økes fra 69 til 100 kr, og vi ønsker en betydelig økning av støtte til lokale og regionale kulturbygg. Senterpartiets alternative budsjett ble lagt fram før Foss­budsjettet. Vårt alternativ inneholder en ekstra sat­ sing på distrikt og verdiskaping på 3,4 milliarder kr. Sær­ skilte tiltak til forebygging og fordeling beløper seg til 4,5 milliarder kr ekstra i forhold til Arbeiderpartiets bud­ sjett. Arbeiderpartiets satsing på distrikt, på utjevning og på kommunesektoren var særdeles skuffende. At Foss­bud­ sjettet var betydelig verre, forandrer ikke vår kritikk av Arbeiderpartiet. Også Arbeiderpartiet prioriterte reduk­ sjon av toppskatten. Så har de i ettertid brukt 2 œ Foss­ milliarder til å forbedre både sosial­ og distriktsprofilen. Foss­budsjettet massakrerer bevilgningene til nyskap­ ing i SND og Forskningsrådet og den ekstra stimulans til distriktene gjennom kommunale næringsfond og nærings­ hager. Disse kuttene vil medføre store tap. Det er ikke bare distriktsbedrifter og ­kommuner som protesterer, men det er der det vil svi mest. Senterpartiet vil hjelpe nyetablerere ved å fjerne den avgift som betales til Brønnøysundregistrene. Vi vil stimu­ lere det eierskapet som tar mest samfunnsansvar, ved å fjerne arveavgiften på næringsformue i familiebedrifter. Senterpartiet vil beholde den nye tilskuddsordningen for forskning og utvikling som nå foreslås fjernet, utvide den til flere bedrifter og lovfeste 20 pst. tilskudd for å unngå uforutsigbare budsjettkutt. Dette siste synes å være den eneste reelle motforestilling fra næringsliv og forskere mot å beholde en tilskuddsordning i stedet for det foreslåtte skatteincentivet. Senterpartiets skatteopplegg gir over 1 milliard kr i skattelette i forhold til Stoltenbergs forslag til dem med inntekter mellom 120 000 og 200 000 kr. Etter vårt opp­ legg er det skattelette i forhold til dagens system for alle med inntekter under 500 000 kr. Vi innfører et særskilt skattefradrag på 500 kr til enslige med lav inntekt. Det trengs flere målrettede tiltak til fordel for denne gruppen, som har blitt hengende etter i den økonomiske utviklin­ gen, bl.a. på grunn av økede kommunale avgifter og bo­ kostnader. Det er bra at skoleelever og studenter vet å si fra om løftebrudd. Men hva med kommunesektoren, som blir sit­ tende med den verste svarteper? Jeg tror tiden er inne til å innføre en reservasjonsrett mot nye oppgaver og reformer som det ikke følger penger med, inntil det innføres et lo­ kalt selvstyre med reelt innhold -- uten pinsettstyring. Jeg synes også sjøfolkene har grunn til å si skikkelig fra. De maritime næringene har opplevd mer uforutsig­ barhet enn noen annen næring, samtidig som det mariti­ me cluster dokumenteres som en suksess. Her har vi lyk­ tes. Nå må Regjeringen fortelle hvordan vi skal lykkes videre. Jeg er skuffet over at arbeidet ikke er kommet lenger, og at den forrige regjeringen ikke satte det i gang da det var lovet. Jeg håper at hele flåten blir med i den ut­ redning som kommer, også kystfrakteflåten, som bør moderniseres under norsk flagg og med norske sjøfolk. Så vil jeg få sette fram de forslag som Senterpartiet står bak i innstillingen. Presidenten: Representanten har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 407 Svein Roald Hansen (A): Representanten Morten Lund viste til at Senterpartiet har mye mer til det kom­ munene har ansvaret for, og Senterpartiet pleier også å framheve viktigheten av å sikre verdiskapingen i hele landet, og at folk skal ha et like godt tjenestetilbud, uan­ sett hvor de bor. Kommunenes inntekter er svært ulike, og vi skal ikke så langt utenfor hovedstadens bygrense før vi finner kommuner med inntekter som er blant de laveste i landet, målt pr. innbygger. Kommunene i Østfold har f.eks. i snitt de laveste inntektene pr. innbygger i landet. Mens utgiftsnivået i disse kommunene ofte ligger nær 100 pst., ligger inntektene nærmere 90 pst. Med et slikt gap er det så å si umulig å gi innbyggerne det tjenestetilbud de bør ha. Jeg håper Senterpartiet også har innbyggerne i strøke­ ne sør for hovedstaden i tankene når de peker på at tje­ nestetilbudet skal være uavhengig av bosted. Så har Senterpartiet i sitt budsjett 680 mill. kr mer til vei, og begrunnelsen er bl.a. hensynet til verdiskapingen i distriktene. Uansett hvor i landet verdiskapingen skjer, skal omtrent 80 pst. av det vi eksporterer og importerer, og som fraktes over land, gjennom flaskehalsene E6 og E18 i Østfold. Det hjelper ikke så mye å få fisketrailerne fort ut av Møre og Romsdal hvis de må stå i kø på E6 før de passerer Svinesund. Jeg håper derfor at Senterpartiet vil være med og bru­ ke noen av sine 680 millioner for å bidra til at vi kan få flertall for å få større fart på utbyggingen av E6 og E18 gjennom Østfold enn innen de 16 årene det nå er lagt opp til. Det vil være et bidrag til verdiskapingen både i dis­ triktene og i mer sentrale strøk. Jeg håper at Senterpartiet vil forsøke å bidra til et flertall for dette, selv om vi snak­ ker om hovedveien til Europa. Morten Lund (Sp): De to temaene som er tatt opp her, den kommunale fattigdommen og mangelen på sam­ ferdselsmidler, er vel noe av det som opptar folk aller mest, og som fyller lokalaviser og riksaviser. Jeg tror at den kommunale fattigdommen er stor, og at det er svært få kommuner som har det romslig nok i for­ hold til de oppgavene som Stortinget har pålagt dem. Hvorfor det nå har blitt slik, kan en virkelig lure på, så god kontakt som vi burde ha med våre velgere, og så vik­ tige tjenester som kommunene står for. Men min oppfat­ ning er i hvert fall at den kommunale fattigdommen fins over hele landet, i alle typer kommuner. Det er mulig at vi nå burde ha innført et storbytilskudd til de største bye­ ne; det er mulig at vi er kommet dit igjen. Men ellers er det spørsmål om mer penger, rett og slett -- mer penger og større frihet for kommunene til å få gjort jobben iste­ denfor å drive med detaljsøknader og rapporteringer et­ terpå. Så er spørsmålet hvor vi da skal satse disse ekstra mil­ lionene til vei. Senterpartiet vil nok satse de pengene len­ ger ut i distriktet enn Høyre og Fremskrittspartiet vil -- jeg trodde kanskje ikke det var så stor forskjell mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet der. De som kjører fiske­ trailerne fra Hitra eller fra kysten oppe i Nord­Norge, sy­ nes kanskje det aller viktigste er å kunne kjøre med full last helt nede fra laksemerdene, at vi greier å få opp stan­ darden på de ytterste veiene. De synes vel det er enda viktigere enn å få bort de siste svingene ved grensen. Men eksportveiene våre er viktige. Jeg tror at vi i fram­ tida er nødt til å få gjort noe slik at vi kan kjøre mer av fisken vår ut ved hjelp av båt, for hvis vi når de målene vi har innenfor havbruksnæringen vår, kommer veiene våre rett og slett ikke til å ha kapasitet nok. -- Vi får håpe vi når dit. Torbjørn Hansen (H): Senterpartiet befester i sitt forslag til statsbudsjett rollen som annerledespartiet i norsk politikk. Spesielt i avgiftspolitikken får dette store konsekven­ ser for næringslivet og for folk flest. Prisnivået i Norge på alkoholholdige drikkevarer og tobakk ligger skyhøyt over nivået i våre naboland. Norske landbruksvarer er betydelig dyrere enn svenske og danske landbruksvarer. Handelslekkasjen mot Sverige har eksplodert de siste årene og var i 2000 mellom 3,5 milliarder og 7,5 milliarder kr. I år fortsetter veksten -- selv etter halver­ ingen av matmomsen har handelslekkasjen mot Sverige økt med 10 pst. Prisforskjellene er uforståelige for folk flest, og de innretter seg deretter. Videre er det et omfattende og økende illegalt og ure­ gistrert alkoholforbruk i Norge. Dette undergraver mu­ ligheten for å føre en effektiv alkoholpolitikk, fordi folk i mindre og mindre grad bruker den norske vinmonopol­ ordningen, som har vært basis for norsk alkoholpolitikk i en årrekke. Fra 1. desember kutter Sverige avgiften på vin med nye 19 pst. I løpet av kort tid ventes EU å øke reisekvote­ ne mellom medlemslandene betydelig. Dette presser fram enda lavere avgifter i Sverige, og Norge blir mer og mer et avgiftspolitisk annerledesland. Senterpartiets svar på disse utfordringene for 2000 er å øke avgiften på røyketobakk med 40 pst. Partiet går dessuten imot en­ hver nedsettelse av det særnorske avgiftsnivået. Så mitt spørsmål til representanten Lund er: Er Senterpartiet enig i at handelslekkasjen mot Sverige er et stor og økende problem, og hva er i så fall Senterpartiets tiltak for å redusere denne lekkasjen? Morten Lund (Sp): Det store spørsmålet er jo hvilke verdier og hvilke temaer en har i fokus. For fire år siden kom det en ny sentrumsregjering. Den hadde minstepensjonister, småbarnsforeldre og dis­ triktene i fokus. Dit førte man de ekstra pengene. Denne gangen er det millionærene og billigere brennevin som er i fokus. Det er en enorm forskjell på de to regjeringene. Senterpartiet ønsker å opprettholde et norsk landbruk. For å greie det trenger vi et skikkelig grensevern; det er det vi arbeider for hele tiden. Vi ønsker å ha et grense­ vern når det gjelder råvarer, og vi ønsker det når det gjel­ der videreframstilte varer. Det å fjerne prisforskjellen mellom Sverige og Norge er totalt urealistisk hvis vi øns­ ker å opprettholde lønnsforskjellen. Vi har 20 pst. høyere lønn i Norge. Hvis vi skal fjerne handelslekkasjen, må vi ned på svensk lønnsnivå. Og det greier vi ikke. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 408 Senterpartiet ønsker heller ikke at landbruket skal komme ned på svensk nivå når det gjelder produksjons­ måten. Svensk landbruk er langt på vei et industriland­ bruk. Vi ønsker ikke å innføre et slikt for å fjerne prisfor­ skjellen på landbruksvarer. Så var det dette med brennevin. Komiteen har nettopp fått et brev fra finansministeren, fra Høyre, i forbindelse med kvotene for grensehandel. Fremskrittspartiet ønsker at kvotene skal være de samme mellom Norge og Sverige som mellom EU­landene. Finansministeren har sagt i brevet at vi må glemme det, fordi all handel da kommer til å gå over grensen. Det er ikke realistisk at vi skal kunne ha de samme prisene, heller ikke på brenne­ vin, som det svenskene har. Når det gjelder røyketobakk, har den, ifølge den in­ stansen som fortalte komiteen om tobakksavgiften, vist seg ikke å være en grensehandelsvare. Folk reiser ikke over fem mil for å kjøpe tobakk. Øystein Hedstrøm (FrP): Det ble brudd i forhandlin­ gene når det gjaldt budsjettet, mellom samarbeidsparti­ ene og Fremskrittspartiet. Da var parlamentarisk leder i Senterpartiet veldig raskt ute og ønsket et bredt budsjett­ forlik. Men det var helt tydelig at samarbeidspartiene ikke ville lytte på det øret. De tenkte kanskje at det ville være uforenlig med Samarbeidsregjeringens politikk med Høyre som det dominerende partiet som hadde vun­ net valget, og Senterpartiet. Jeg kjenner representanten Lund godt. Han var leder i næringskomiteen i forrige periode, og han var en sterk talsmann for en tradisjonell landbruks­ og distriktspoli­ tikk. Men når vi ser i Sem­erklæringen, er det en del nye tanker og visjoner som kommer, som vel også Senterpar­ tiet måtte føle seg bundet av hvis de skulle gå inn i et for­ lik med Regjeringen. Jeg tenker da på at man skulle redu­ sere forskjellene i matvarepriser mellom våre naboland og Norge, som ble forsterket av Bondevik i etterkant. Og så har vi denne lov om konsesjonsgrenser for ervervs­ messig husdyrhold -- svin, kylling, egg osv. Der ønsker man nå å vurdere grensene for å komme mer på linje med andre land og få til mer konkurranse. Jeg snakket masse om dette i valgkampen fordi Østfold­bøndene ikke skjønte hvorfor de skulle tape for svenske bønder når kravet til helse, miljø og sikkerhet var det samme. Er Sem­erklæringen og Regjeringens landbruks­ og distriktspolitikk forenlig med hva Senterpartiet kommer til å stå for fremover? Morten Lund (Sp): Sem­erklæringens innhold over­ rasket oss, og det ville selvfølgelig ikke ha vært slik om Senterpartiet hadde vært med i forhandlingene. Når det overrasket oss, var det ikke fordi vi syntes det var rart at Høyre ville ha Høyre­politikk. Det var rart at det partiet som vi hadde skrevet fellesinnstilling med til langtids­ programmet og til revidert nasjonalbudsjett, hadde foran­ dret seg såpass mye. Vi inviterte likevel til et budsjettforlik. Vi syns det bør være slik at det fra finanskomiteen leveres en innstilling som har flertall, eller som er sikret subsidiær tilslutning fra et flertall. Vi inviterte til et forlik for å få en bedre fordeling og for å få et bedre resultat når det gjaldt dis­ triktspolitikk og satsingen på de svakeste -- på de områ­ dene vi syntes det var størst skjevhet i forhold til det vi ønsket. Vi har vært aktive for å få til samarbeid, som jeg har sagt tidligere. Denne gangen fikk vi ikke noe svar. Matvareprisene i Norge og Sverige har faktisk nærmet seg hverandre de senere år. Det har skjedd bl.a. ved at momsen ble kuttet. Jeg syns det var på høy tid, den burde kanskje ha vært kuttet enda mer. Det har også skjedd ved at bøndene har gitt fra seg inntekt, og jeg tror vi har nådd grensen for en tid tilbake. De kan ikke gå lenger ned hvis vi skal ha håp om å beholde et norsk landbruk. Jeg har oppfattet at et flertall i det norske folk ønsker det, og at de også ved flere anledninger har sagt at de ønsker å be­ holde de støtteordningene vi har, for å kunne beholde det norske landbruket. Jeg har ikke møtt særlig mange som ønsker at vi skal produsere broiler­ og svinekjøtt i industri­ anlegg. Folk er mer opptatt av kvaliteten på matvarene enn av prisen. Det syns jeg vi har fått nok av eksempler på det siste året. Øystein Djupedal (SV): Senterpartiet gikk til valg på en sentrumsregjering, som ikke ble overveldende godt mottatt, iallfall ikke noen suksess. Velgerne sa i hvert fall ikke ja til det. Det betyr at to av de tidligere regjeringska­ meratene nå har valgt å gå sammen med Høyre. Og jeg registrerer at Senterpartiet, i hvert fall enkelte i Senter­ partiet, nå har tatt til orde for at man skal finne seg nye samarbeidspartnere. Jeg har også registrert at vi har fått brev. Det er jo hyggelig å få brev. Jeg har registrert at Arbeiderpartiet også fikk brev. Jeg antar at også Arbeiderpartiet syns det er hyggelig å få brev. Det er jo en ting i den moderne tid at det ikke er så hyggelig å få en e­post som et brev! Det som stod i brevet, var at man inviterte til et budsjettsam­ arbeid -- det var nå den siden. Men det jeg ønsker å ut­ fordre representanten Lund på, er følgende: Hvordan ser Senterpartiet for seg at de skal komme tilbake i en makt­ posisjon? Hvilke partier vil de nå finne det naturlig å alli­ ere seg med? Jeg la merke til at partiets leder, Odd Roger Enoksen, fikk på pukkelen da han foreslo at man skulle samarbeide med Arbeiderpartiet, og ble kraftig irettesatt av bl.a. partiets nestleder, som mente at dette burde man i hvert fall ikke si, om man mente det. Derfor lurer jeg på om det i den invitasjonen som Senterpartiet nå har sendt, også ligger en tanke om et mer forpliktende samarbeid fra Senterpartiet mot Arbeiderpartiet og SV. Eller føler Senterpartiet seg bekvemt der de er? Morten Lund (Sp): Vi føler oss ikke bekvemme med det valgresultatet som ble, men det er ikke noe å gjøre med det. Vi inviterte til et samarbeid rundt budsjettet, og jeg sa i stad hvorfor vi gjorde det. Vi syns at alle sammen skal prøve å finne fram til samarbeidsløsninger, slik at vi slip­ per å være i den situasjonen som vi er i akkurat nå. Det var kanskje ikke vi som burde hatt det største ansvaret for det, men vi tok nå det initiativet. Vi sa også fra hvilke 27. nov. -- Finansdebatt 2001 409 forbedringer vi ønsket. Jeg tror Regjeringen ville ha tjent på det, hvis de hadde gått inn på det. Når en regjering gjør seg helt avhengig av ett parti, og utelukker samar­ beid med andre, og når politikken etter min mening blir så sterkt omlagt som den har blitt nå, er partiene i den re­ gjeringen nødt til å få reaksjoner fra velgerne sine. Jeg tror ikke at de som stemte på de partiene, hadde ønsket så store gevinster for de aller rikeste. Jeg tror ikke at de som stemte på Kristelig Folkeparti, hadde sett for seg at det i det første budsjettet skulle komme lettelser i alkohol­ avgiften som enkelte sier vil føre til at 100 flere vil dø. Så er det en annen sak, det med forpliktende samar­ beid i en regjering. Vi har sagt at det er lite sannsynlig at det vil skje i denne perioden. Vi kan ikke tvinge oss inn i noe samarbeid, og jeg tror at et samarbeid i en regjering for vår del vil skje etter at vi har hatt et stortingsvalg. Da vil vi se hva velgerne sier om det som har skjedd i denne perioden, i forhold til vår innsats og i forhold til andres innsats. Når det gjelder det som skjer i samfunnet av for­ andringer innen den tid -- det var sagt her at dette er det første år i den nye tid -- er jeg litt redd for at det kan bli store forandringer hvis denne regjeringen fortsetter å samarbeide kun med Fremskrittspartiet i årene framover. Gjermund Hagesæter (FrP): Senterpartiet er etter eiga utsegn opptatt av gode tenester i kommunane, men, slik eg har forstått det, imot konkurranseutsetjing av of­ fentleg sektor. Samtidig er Senterpartiet også imot mono­ pol i næringslivet og for størst mogleg konkurranse der, noko som er positivt. I den samanhengen har eg følgjan­ de spørsmål til representanten Morten Lund: Dersom konkurranse fungerer og er positivt innanfor næringsli­ vet, vil det ikkje då vere fornuftig å konkurranseutsetje enkelte kommunale tenester ved at det offentlege betaler, og at den beste tilbydaren utfører tenestene? Kan repre­ sentanten Morten Lund forklare kvifor konkurranse er positivt i næringslivet, men altså ikkje i offentleg sektor? Morten Lund (Sp): Kommuner driver med så mangt, og jeg vet at det fortsatt er noen som tviholder på at det er kommunalt ansatte som skal hente søppel og brøyte veie­ ne, for den del, eller måke snø. I mange andre kommuner er det lenge siden de sluttet med det. Men omsorg, helse­ tjenester og undervisning er av de basistjenestene som jeg synes at kommuner skal drive med. Jeg synes også at de andre som jobber på en skole, skal være kommunalt ansatt, og at en ikke skal ty til konkurranseutsetting når det gjelder vaktmestertjenester og renhold, f.eks. Men vi får etter hvert erfaringer fra dem som har konkurranse­ utsatt innenfor helsetjenester, innenfor vannforsyning, innenfor omsorg. En del av seniorene fra Stortinget var på befaring i Danmark for å høre om deres erfaringer rett etter at Stortinget trådte sammen i år, og jeg traff da en representant fra Høyre som fortalte om hvilken resolu­ sjon de hadde vedtatt. Det var tverrpolitisk enstemmighet når det gjaldt hva de som var fra Norge, hadde erfart fra de danske forsøkene. Det var negativt, de ønsket ikke at vi skulle slå inn på den veien som noen i Danmark var kommet ganske langt på. For det har vist seg, som noen har advart mot, at etter en tid er man ikke fornøyd med dem som har hatt det, og så er det ikke noen som står klar til å ta over -- det er ikke noe etablert apparat for å overta akkurat der. Noen steder i landet vil det kunne gå godt med konkurranseutsetting, fordi det er noen som konkur­ rerer. Andre steder er det ikke slik. Så vi er skeptisk til konkurranseutsetting av basistjenestene, som handler om omsorg, som handler om skole, som handler om helsetil­ bud. Så til det litt større, det som staten driver med. Det kom en liten avis her nå om dagen om erfaringene fra New Zealand. Jeg var så heldig å få lov å besøke det lan­ det i min første stortingsperiode. De var tidlig ute med privatisering, og vi er kanskje der de var for 15 år siden. De erfaringene det står om i den avisen, er ikke veldig positive verken når det gjelder arbeidstakernes situasjon eller resultater når det gjelder offentlige tjenester. Presidenten: Replikkordskiftet er over. May Britt Vihovde (V): Venstre er godt fornøgd med den utforminga budsjettet har fått etter Samarbeids­ regjeringa sine endringar av Stoltenberg­regjeringa sine forslag. Budsjettet har fått ein god miljøprofil, ein god sosial profil og ein offensiv næringspolitikk, i tråd med Venstre sine prioriteringar. Regjeringa prioriterer auka satsing på ei rekkje områ­ de, m.a. fattigdomsnedkjemping, rusomsorg, kollektiv­ trafikk, beredskap mot terror, miljøvennleg energifor­ sking, utdanning og frivillige organisasjonar. Den nye regjeringa gjennomfører ein langt meir of­ fensiv miljøpolitikk enn den førre regjeringa, overfor Sellafield og i klimapolitikken, i arbeidet for forurein­ ingsfrie gasskraftverk og for utbygging av kollektivtra­ fikken. Miljøfondet blir auka med 1 milliard kr. Nokre av dei mest utsette og gløymde i samfunnet, dei narkomane, får endeleg eit skikkeleg lyft, og innsatsen for dei fattigaste blir auka ved m.a. auka barnetillegg, bu­ støtte og minstefrådrag. Støtta til frivillige organisasjonar blir auka med 100 mill. kr. Ei rekkje område har fått betydeleg auka løyvingar i forhold til budsjettet for 2001. Det gjeld m.a. utbygging av barnehagar, auka løyvingar til helse og pasientbe­ handling, bistand, vidareføring av utbygging av eldreom­ sorga og utbetring og bygging av nye skulebygg. Det har under budsjettforhandlingane dessverre ikkje lukkast å oppnå einigheit om budsjettet. Samarbeidspar­ tia har etter dette justert sitt budsjettforslag. Her blir det foreslått ytterlegare skattelettar for dei med låge arbeids­ inntekter og for pensjonistar, reduserte eigendelar på medisinar, tilskot til ferjereiarlag, meir til kollektivtra­ fikk, politi, domstolar og distriktsutvikling. Venstre ser det som svært viktig at budsjettet blir in­ nanfor ein ansvarleg økonomisk ramme, og at vi følgjer handlingsregelen om ikkje å bruka meir enn avkastninga av petroleumsfondet. Ytterlegare bruk av oljepengar vil vanskeleggjera lågare rente. Det kan vera freistande å bruka meir oljepengar på mange gode område. Og kvar for seg kan slike forslag 27. nov. -- Finansdebatt 2001 410 høyrast tilforlatelege ut, det skal jo berre brukast litt meir pengar her og litt meir pengar der. Dessverre lurer ein seg sjølv, og prisen som må betalast, kan vera dramatisk når ein uansvarleg finanspolitikk fører til høgare rente. Ingen innstrammingar rammar meir usosialt enn høg ren­ te, og spesielt rammar det dei unge som skal etablera seg. Eit ansvarleg budsjett vil derimot leggja grunnlag for rentenedgang. Lågare rente gir betre vilkår, både for pri­ vatpersonar, for næringslivet og for kommunane. Vi har fått mange telefonar og brev når det gjeld kutta i løyving­ ane til SND, men det er likevel ikkje tvil om at alle for­ betringane for næringslivet mange gonger veg opp for desse kutta. Eksempelvis utgjer kuttet på SND ca. 400 mill. kr, medan forbetringane for næringslivet ligg på nærmare 3 milliardar kr. Både fjerning av dobbeltskatt­ legging av utbytte, fjerning av flypassasjeravgifta, auka frådrag for forsking i næringslivet og betre opsjonsskatt­ legging er eksempel på tiltak som styrkjer arbeidsplass­ ane. Opposisjonen har funne lite å kritisera i dette budsjet­ tet. Samarbeidsregjeringa har ikkje kutta i velferden, slik Arbeidarpartiet spådde, men tvert imot styrkt satsinga på ei rekkje viktige velferdsområde i forhold til Stoltenberg­ regjeringa sitt forslag -- meir til dei som har minst, til rus­ omsorg, til det frivillige Noreg, til miljø og til utdanning, for å nemna noko. Det er derimot først nå, etter valet, at Arbeidarpartiet har begynt å interessera seg for dei fattigaste. Men i sta­ den for å koma med tiltak som verkar, vel dei å driva symbolpolitikk for dobbeltskattlegging av utbytte -- ein skatt som rammar norsk næringsliv og arbeidsplassar, og som Arbeidarpartiet sjølv argumenterte mot i klare orde­ lag fram til for eit par år sidan. Det var ein klar føresetnad i budsjettavtalen mellom Arbeidarpartiet og sentrumspartia for 2001 at utbytte­ skatten berre skulle gjelda for 2001. Nå følgjer Samar­ beidsregjeringa opp avtalen -- eller ein kan vel seia at Kristeleg Folkeparti og Venstre, som var med på denne avtalen, følgjer han opp -- og fjernar dobbeltskattleggin­ ga. Venstre seier seg faktisk godt fornøgd med budsjett­ forslaget som nå ligg til behandling i Stortinget, sjølv om det er ting som vi vil jobba vidare for for å få med ved neste krossveg. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ranveig Frøiland (A): Det var mange ting å ta tak i her, men eg har lyst til å vera litt positiv, for eg trur det er veldig mange ting vi står saman om i dette Stortinget. Det er lagt inn i Stoltenberg­regjeringa sitt budsjett, som òg den nye regjeringa, Bondevik II, følgjer opp, og det er satsing på veldig mange velferdsordningar -- barnehagar, som representanten nemnde, og ulike andre ting. Men eg synest det er veldig stygt når ein representant står på talarstolen og seier at det er først etter valet at Arbeidar­ partiet har begynt å interessera seg for dei vanskelegstil­ te, for representanten veit veldig godt at det ikkje er sant. Vi la inn veldig mange tiltak i forhold til dei vanskeleg­ stilte i Stoltenberg­regjeringa sitt budsjett, tiltak som ut­ gjer over 2 milliardar kr. Så har altså regjeringa Bonde­ vik funne rom for å bruka meir pengar, og vi er sjølvsagt heilt innforstått med at det skal vi òg gjera. Då brukar vi endå meir på dei vanskelegstilte, og Venstre er med på å gje skattelette til dei som har aller mest, altså 1,5 mill. kr til dei hundre rikaste. Men det som er den største skilnaden i politikken til dei to regjeringane, er jo akkurat næringsopplegget. At det er ein offensiv næringspolitikk -- vel, det går på skat­ ten, men så er det alle dei som ikkje er i skatteposisjon. Eg trur May Britt Vihovde har fått like mange brev om SND som vi har fått, om kva konsekvensane er. Og når vi f.eks. ser på det vi skal leva av i framtida, på havpro­ dukta våre og skjelnæringa, ser ein at med dette kuttet i forsking på næringsutvikling i fiskerisektoren på 30 mill. kr vert skjelnæringa ikkje i stand til å utvikla seg vidare. Dette er ei næring som er viktig for vårt distrikt, som er viktig for heile Noreg, og som er viktig for ek­ sporten, og då lurer eg på kva svar May Britt Vihovde har til dei som har fått desse over 400 konsesjonane som no vert stoppa. May Britt Vihovde (V): Eg har lyst til å begynna med å snakka litt om den sosiale profilen, for represen­ tanten Frøiland meinte at eg var litt urettferdig mot Arbeid­ arpartiet då eg sa at det var først etter valet at dei hadde begynt å bekymra seg for dei fattigaste. Så trekkjer ho fram denne utbytteskatten, dobbeltskattlegginga, som om vi gir til dei rike, medan dei fattige ikkje får noko. Men på budsjettet for 2001 ligg det ganske mange skatteskjer­ pingar for norsk næringsliv som regjeringa Stoltenberg har lagt inn, og som vi var med og forhandla fram, men det ligg veldig lite til dei fattige. Og i revidert budsjett, der vi var med og prøvde å forhandla oss fram til gode løysingar, var faktisk Arbeidarpartiet nesten ikkje villig til å bevega seg ein millimeter for å hjelpa dei som då hadde minst. Ein fekk ein sosialhjelpssats, og det gjekk ut brev til Kommune­Noreg om å redusera sosialhjelps­ satsen og laga ein minstestandard, som veldig mange kommunar har følgt opp, og som veldig mange i dag har problem med å klara seg på. Så når Arbeidarpartiet snakkar om dobbeltskattleg­ ging når ein set inn gode tiltak for norsk næringsliv for at ein skal få eit næringsliv som skal investera i arbeids­ plassar -- arbeidsplassar som alle er avhengige av -- lagar ein det eg kallar for misunningspolitikk. Det var ein som sa at den mest smittsame sjukdomen i Noreg var avund­ sjuka -- det var verken medisinar for han eller mogleghei­ ter til å førebyggja han. Og det eg nå føler at Arbeidar­ partiet legg opp til, er at ein bruker denne dobbelskatt­ legginga -- det at ein vil ha eit næringsliv som skal ha moglegheiter til å investera i gode arbeidsplassar -- og knyter det opp mot dei som har minst. Denne regjeringa har vilja visa -- og vil visa -- at vi faktisk kan gjera begge delar. Vi vil ha eit næringsliv som produserer tenester, som eksporterer, og som gir tilbake skattepengar til Noreg som vi kan bruka til dei som har minst, og som vil vera med på å løfta dei. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 411 Gjermund Hagesæter (FrP): Tall frå i sommar viser at det er over 3 000 anleggsarbeidarar som går ledige. I tillegg til det er det også mange anleggsmaskinar som står ledige og ubrukte for tida. Fordelinga i landet viser at nesten 1 000 av desse ledige anleggsarbeidarane kjem frå Rogaland og Hordaland, og i den samanhengen har eg eit spørsmål til representanten May Britt Vihovde. Synest ho det er fornuftig at desse går arbeidsledige og hevar ar­ beidsløysetrygd, eller ville det vore meir fornuftig sam­ funnsøkonomisk å få desse ut i produktivt arbeid, slik at ein også kunne fått realisert mange nyttige vegprosjekt? May Britt Vihovde (V): Eg kunne jo vore freista til å svara ja på spørsmålet frå Hagesæter. Men eg har lyst til å minna om at Regjeringa legg opp til å auka løyvingane til samferdselssektoren. Ein legg opp til å konkurranseut­ setja f.eks. Statens vegvesen, og det vil gjera at veldig mange små og mellomstore entreprenørar kan gå inn og konkurrera, få oppdrag både innan drift og innan vedlike­ hald og bygging av vegnettet vårt. Det er veldig positivt. Så trur eg òg at når ein får gode konkurransevilkår, gode rammevilkår for norsk næringsliv, slik at dei ulike bedriftene kan bruka desse anleggsarbeidarane, kan det òg vera positivt. Men eg har ikkje lyst å hoppa på å seia at ein skal flytta pengar frå arbeidsløyseløyvingane og over på veginvesteringane. Eg trur ikkje dette har stort å seia. Dette har noko med å halda ein stram økonomi, hal­ da dei offentlege investeringane nede, slik at ein ikkje får renteoppgang. Det rammar alle desse anleggsarbeidara­ ne. Det rammar òg norsk næringsliv. Det rammar dei som f.eks. vil gå inn og investera i nye maskinar og nytt utstyr for å kunna konkurrera, og forhåpentlegvis då kon­ kurrera med Statens vegvesen. Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Venstre gikk til valg med høy bannerføring i en del saker som også er viktige for SV. Det gjaldt bl.a. saker som har med miljø og ungdom under utdanning å gjøre. Venstre snakket mye både om behovet for å styrke kollektivtrafikken og om behovet for å øke stipendene til studentene. De snak­ ket om hvor viktig det er å få til en ordning med gratis lærebøker i den videregående skole, og de snakket om studentrabatt på kollektivtrafikk. Hva er det så som skjer når Venstre har vært med å legge fram et statsbudsjett? Jo, alle disse områdene blir nå utsatt for kutt. Jeg har her et notat fra Natur og Ung­ dom som nylig er offentliggjort, der det bl.a. kommer fram at hvis man blar litt i budsjettforslaget til regjerin­ gen Bondevik, vil man komme fram til at det totale regne­ stykket når det gjelder kollektivtrafikken, er et kutt på 115 mill. kr. Vi vet også at Regjeringen har trukket tilba­ ke det lovte tillegget i stipendet til studentene. Vi vet at Regjeringen har tatt vekk pengene som skulle gå til ut­ lånsordning for skolebøker. Hvis man blar litt i utdan­ ningsbudsjettet, vil man finne at det også er kuttet i stu­ dentrabatten, bl.a. på NSBs langdistansetog, som vil gjø­ re at det blir vesentlig dyrere for studenter å reise med tog. Dette er stikk i strid med det som Venstre hadde som hovedsaker i valgkampen. Mitt spørsmål er da: Er det slik at disse prioriteringene er Venstres egne, og uttrykk for de valg Venstre mener er viktige å ta -- f.eks. at pen­ gene nå går til skattelette isteden -- eller om dette er Høyre­ politikk som Venstre har måttet bøye seg for underveis i prosessen? May Britt Vihovde (V): Når ein sit i ei stortings­ gruppe med to representantar og partiet er med i regje­ ring, synest eg at Venstre skal vera veldig godt fornøgd med dei påplussingane og den miljøprofilen som vår re­ gjering har fått til i dette budsjettet. Så har eg lyst til å seia litt om utlånsordningane og sti­ pend. Det kan vel ikkje forbausa representanten Lysbak­ ken at Venstre går imot å leggja på 100 mill. kr på ei ut­ lånsordning der ein skal kjøpa inn bøker som skal liggja der, og som skuleelevane våre skal bruka, og så skal ein kanskje ikkje ha nok pengar til å bytta ut desse bøkene. Venstre har alltid vore imot den måten å gjera det på. Vi ønskjer at elevane i vidaregåande skule skal få stipend, og det kjem vi og denne regjeringa til å jobba for. Når det gjeld stipendordninga, er det ei ordning som er slik at ein blir ramma dersom ein er sjuk og ikkje kla­ rer å ta eksamen, og det er òg noko som Venstre har vore imot. Vi vil auka stipenddelen, og det er òg noko som denne regjeringa kjem til å gjera, sjølv om ein ikkje har fått til alt i denne omgangen. Men det er vel ingen som er forbausa over at ein har klart å reversera ei ordning som desse tre partia er imot. Så til kollektivtrafikken. Vi slost i budsjettforliket i fjor for å få 190 mill. kr til styrking av kollektiv, og det klarte vi. Vi har følgt opp i dette budsjettforslaget ved å leggja på 50 mill. kr til kollektivsatsing. Det går til infra­ struktur, til T­banen. Endeleg kan ein få fortgang i eit veldig viktig prosjekt for Bergen, som også representan­ ten Lysbakken er opptatt av, nemleg bybanen, eit pro­ sjekt som har lege i dødvatn, som ingen har sagt at ein verkeleg vil gjera noko med. Denne regjeringa har gripe fatt i det og har løyvt 5 mill. kr til planlegging. Ein har òg sett av meir pengar til studentrabattar, til rabattar til ung­ domen vår. Det er for å visa at dette vil vi satsa på. Så har eg lyst til å seia at for Venstre er det viktig å vera der makt blir utøvd, vera med for å kunna påverka, og påverka retninga. Det vil aldri SV klara. Marit Arnstad (Sp): Representanten Vihovde fikk ikke helt plass i sitt første replikksvar til å si så veldig mye om en offensiv næringspolitikk, så jeg skal gi repre­ sentanten en ny mulighet. Uansett om Venstre sier at dette budsjettet represente­ rer en offensiv næringspolitikk, er det nok mange som vil hevde at Samarbeidsregjeringens budsjett innebærer at både Kristelig Folkeparti og Venstre har gjennomført en distriktspolitisk og næringspolitisk snuoperasjon av di­ mensjoner. En kan jo spørre seg om hva som egentlig har skjedd i løpet av det siste halve året. Har situasjonen i distriktene endret seg vesentlig? Har utfordringene til SND og næringspolitikken endret seg vesentlig siden Venstre stod sammen med Senterpartiet i merknader der 27. nov. -- Finansdebatt Trykt 12/12 2001 2001 412 vi understreket betydningen av en aktiv, målrettet og spe­ sifikk næringspolitikk? I sentrumsregjeringen stod Senterpartiet og Venstre sammen om å styrke SND. Det er ingen grunn til å baga­ tellisere de 1,2 milliarder kr man nå reduserer med på SND. Under sentrumsregjeringen stod Senterpartiet og Venstre sammen om å opprette nye distriktspolitiske til­ tak, som nå raderes ut av den nye regjeringen. Høyres næringsminister har offentlig gitt uttrykk for at dette bare er starten på en kursendring. Dette er en kursendring der den spesifikke næringspolitikken skal bygges ned til for­ del for generelle skattelettelser. På den fronten er det jo unektelig en del igjen å oppfylle av løftene til Regjerin­ gen. Mitt spørsmål til representanten må jo da bli: Vil Venstre være med på en fortsatt nedbygging av nærings­ politiske og distriktspolitiske tiltak, som vi nå ser det i dette budsjettet, og som næringsministeren hevder bare er starten på en kursendring når det gjelder næringspoli­ tikken? May Britt Vihovde (V): Eg prøvde i mitt innlegg å trekkja fram at ein kuttar på SND med 400 mill. kr, men legg samstundes inn ein auke i rammevilkåra til norsk næringsliv på 3 milliardar kr. Eg har lyst til å seia at inn­ trykket etter mitt møte med Distrikts­Noreg under val­ kampen var: Kva er behovet? Jo, vi har behov for meir arbeidskraft. Vi har behov for meir til samferdsel. Vi har eit ønske om meir til forsking og utvikling. Vi vil ha sta­ bile rammevilkår på lik linje med Europa, slik at vi kan utvikla og skapa gode arbeidsplassar både i byane og elles i landet. Vi synest at rentenivået i Noreg er for høgt. Utruleg mange ute i Distrikts­Noreg kom og sa til meg: Få ned flypassasjeravgifta. Når ein då skulle gå inn og gjera val, har vi faktisk valt at dette var viktig å få til i første omgang. Så var ein med på å kutta på SND. Det meiner Venstre var den rette prioriteringa å gjera ved denne krossvegen. Dersom ein leverer eit stramt budsjett og får ned renta, vil det koma Distrikts­Noreg til gode. Det vil koma Kommune­Noreg til gode -- dei som då skal levera gode velferdstilbod til oss som bur i Distrikts­Noreg. Det vil koma det nærings­ livet til gode som skal produsera gode og framtidsretta arbeidsplassar. Det vil koma alle dei til gode som skal etablera seg, uansett kor dei skal etablera seg. Vi i Venst­ re meiner det er ein god distriktsprofil i dette budsjettet, sjølv om ein har kutta ned på løyvingane til SND. Vi vil heller halda vakt ved at dei ordningane ein set i verk, skal vera dei som gir mest mogleg resultat. Som sagt: Kutta på SND smertar. Eg trur dei smertar alle dei tre partia i Regjeringa. Men ein valde å prioritera andre ting, meir retta mot næringslivet, som eg faktisk trur vil hjelpa be­ tre. Ranveig Frøiland (A): Eg trur at vi fort kan einast om at forslaga som ligg føre til budsjettet i dag, vil leggja eit godt grunnlag for at rentene kjem til å gå ned. Det er det ikkje berre det forslaget som representanten Vihovde er med på å leggja fram, som er med på. Men det som eg bad om ordet for, galdt sosialhjelpa. Representanten Vihovde sa at det var sendt ut eit brev til alle kommunane om å redusera sosialhjelpa. Så vidt eg veit, vart det sendt ut rettleiande retningsliner -- ikkje for å redusera sosialhjelpa, for det var opp til kommunane å avgjera den sjølve, og veldig mange kommunar har auka sosialhjelpssatsene sine. Så det går ikkje an å seia sånt, det er ikkje tilfellet. Det er tull frå ende til annan. Så sa ho at i det budsjettet som no er lagt fram av re­ gjeringa Bondevik, er sosialhjelpssatsene auka. Då ber eg om ei lesarrettleiing som kan fortelja meg kor det står at dei er auka. Eg har lese det slik at ein har som føremål å auka dei, men ein skal koma tilbake til dei konkrete satsane. Eg ber om at Vihovde fortel meg kor det står, så skal eg sjølvsagt ta det til etterretning. Når det gjeld utlånsordning for skulebøker, synest eg det er greitt at ein har som haldning at det skal vera sti­ pend i staden for utlån. Men då må ein bruka dei pengane som var inne på regjeringa Stoltenbergs budsjett på 100 mill. kr, til ei stipendordning. Men May Britt Vihov­ de har vore med på å fjerna desse pengane. Derfor vert det ikkje noka stipendordning. Når det gjeld den ordinæ­ re stipendordninga, er det heilt feil at dersom ein er sjuk, får ein ikkje utbetalt stipend med den ordninga som vi i Arbeidarpartiet var med på å innføra. Ein kan ha utset­ jing på to år og likevel tena på at ein får meir stipend med den ordninga som vart vedteken i juni i år, enn med det som regjeringa Bondevik no legg opp til. May Britt Vihovde (V): Lat meg starta med skulebø­ kene til dei i vidaregåande skule. Ein kunne jo ha valt å bruka desse 100 mill. kr som låg i regjeringa Stolten­ bergs forslag om å utvida innkjøp av bøker, og lagt dei inn i ei ordning, men i staden valde vi at ein skal jobba med dette for å få til ein skikkeleg stipendordning. Så den er utsett. Men det må ikkje forbausa representanten Frøiland at vi ikkje gjekk inn med 100 mill. kr til å kjøpa endå fleire bøker som kanskje ville bli liggjande. Så var eg vel kanskje litt unøyaktig då eg snakka om sosialhjelpssats. Her sende regjeringa Stoltenberg eit brev om rettleiande sosialhjelpssatsar som var mindre enn det veldig mange av kommunane har i dag. Ein bad òg om at barnetrygda og kontantstøtta skulle haldast utanom, det skulle reknast som inntekt når ein begynte å rekna dei ut. Og det har gjort at veldig mange kommunar har gått inn og redusert sosialhjelpssatsen sin. Har ein kommune begynt med det, har neste kommune begynt, fordi ein har sagt at ein må ha ein viss likskap. Det har ført til at veldig mange er komne opp i ein utruleg vans­ keleg situasjon, og det var dei allereie før. Det Samarbeidsregjeringa har gjort, er at dei har pris­ justert satsane i dei rettleiande retningslinene og lagt inn midlar til kommunane, slik at ein faktisk får høve til å rekna inn kontantstøtta og dermed får auka løyvingane til sosialhjelp. Og det er for å hjelpa dei som har aller minst. I tillegg har vi lagt inn meir pengar med omsyn til m.a. våre tunge rusmisbrukarar. Det låg eit forslag om 30 mill. kr i auke frå regjeringa Stoltenberg. Det har Re­ gjeringa plussa på med 71,5 mill. kr. Det er eit godt skritt Forhandlinger i Stortinget nr. 29 27. nov. -- Finansdebatt S 2001--2002 2001 413 (Vihovde) på vegen til å hjelpa dei som har aller minst. Det er noko som denne regjeringa ønskjer å satsa på, og Venstre vil vera med i denne regjeringa for å medverka til at det er der ein satsar. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Karl­Anton Swensen (Kp): Kystpartiet vil gi dette budsjettet en verdikonservativ sentrumsprofil. Derfor legger vi vekt på to ting spesielt. Det ene er at skatte­ og avgiftspolitikken i større grad bør bidra til at folk flest får muligheten til å leve av egen inntekt. Det andre er at dis­ triktene skal gis gode vekstvilkår, slik at vi får en balan­ sert utvikling i hele landet, og at presset i byene minskes. Hvordan skal vi sikre at skatte­ og avgiftspolitikken gjør det lettere for folk flest å klare sine forpliktelser og derved utvikle seg til myndige og selvstendige mennes­ ker? Kystpartiet foreslår at man reduserer skatter og av­ gifter på nødvendighetsgoder som mat, bolig og arbeid. På denne måten kan alle få råd til å kjøpe sunn og god mat. De har større mulighet til å bo trygt i sin bolig, og de kan ha jobb å gå til. Da matmomsen ble redusert fra 23 til 12 pst., var det mange som tvilte på om dette skulle komme forbrukerne til gode. Men det har vist seg i ettertid at matprisene er redusert med ca. 10 pst. fra mai til i dag. Kystpartiet vil derfor gå videre på denne veien, og legger frem forslag til votering om en ytterligere reduksjon av momsen fra 12 til 6 pst. Det vil gi besparelser for forbrukerne på 1,1 milliarder kr. I tillegg vil det bidra til større konkur­ ransekraft for norsk næringsliv og minske handelslekka­ sjen til utlandet. Vi håper på bred støtte til vårt forslag. Boligen er i dag belastet både med fordelsskatt, for­ muesskatt og eiendomsskatt. Og det er en internasjonal trend som går i retning av å beskatte bolig hardere, fordi den ikke er så lett flyttbar som andre skatteobjekter, boli­ gen ligger jo fast der. Kystpartiet vil gå den andre veien og fjerne alle former for boligskatt. Særlig vil vi fokusere på inntektsskatten på fordel ved egen bolig. En bolig må nemlig holdes ved like og repre­ senterer derved en utgift for de fleste. Da blir det under­ lig å betale inntektsskatt av stipulerte økonomiske forde­ ler ved å bo i eget hus. Derfor er vi glade for at Regjerin­ gen på sikt har forpliktet seg til å avvikle fordelsskatten på bolig, og at Fremskrittspartiet er enig i denne målset­ tingen. Men Kystpartiet mener at disse partiene går for sakte frem for å nå målet. Vi foreslår at bunnfradraget økes fra 80 000 kr til 200 000 kr, noe som vil gi besparel­ ser for boligeierne på ca. 780 mill. kr i 2002. Det å eie sin egen bolig gir trygghet i hjemmet og tre­ ning i å forvalte verdier. Derfor er det viktig å legge bed­ re til rette for at flere kan eie. I dag er dokumentavgiften et hinder for en slik utvikling. Kystpartiet støtter derfor forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om å frita personer under 30 år fra å betale dokumentavgift når de kjøper sitt eget hus. Kystpartiet vil gi skattelettelser for næringslivet, slik at vi fortsatt skal ha full sysselsetting både i by og bygd. Investeringer i distriktene vil ha en mindre prisdrivende effekt enn investeringer i byene. Vi foreslår en videre distriktssatsing på mange områder. Rederinæringen trenger like rammevilkår som våre konkurrenter i andre land. Kystpartiet vil derfor gå inn for en bedre refusjonsordning for sjøfolk, og vi ser at vårt forslag om nettolønnsordning i skipsfartsnæringen, som ble fremmet nå, ser ut til å bli en realitet. Kystpartiet vil opprettholde avskrivningsreglene på 1999­nivået, før sentrum og Arbeiderpartiet reduserte av­ skrivningssatsene. Dette tilsvarer en besparelse for næ­ ringslivet på 417 mill. kr. Vi ønsker også å opprettholde en ordning med høyere avskrivningssats i distriktene. Kystpartiet ønsker en større satsing på næringslivet og arbeidsplassene i distriktene og foreslår at bevilgnings­ rammen til SND økes med om lag 2,2 milliarder kr ut­ over Regjeringens forslag. Det trengs større bevilgninger til skole og helse, og derfor foreslår Kystpartiet at rammetilskuddene til kom­ munene og fylkeskommunene økes med 1,3 milliarder kr. Vi vet jo at det der ligger store utfor­ dringer i pensjonsforpliktelsene til kommunene, ekstra regninger fra KLP. Kystpartiet vil redusere transportkostnadene og har derfor forslag om reduserte fergepriser og større satsing innenfor veisektoren. Vi vil opprettholde transportstøtten når det gjelder drivstoff og frukt, som Regjeringen fore­ slår å ta bort. Kystpartiet er skeptisk til at bedriftene i bl.a. Nord­Norge ikke gis de samme rammevilkår som bedriftene i Nord­Sverige og Finland når det gjelder transport av varer. Det vises i denne sammenheng til at EU har mye gunstigere ordninger med avstandstransport­ støtte for bedriftene. Kystpartiet vil også peke på at man må få en større satsing på de maritime næringene og rammevilkårene for å få en større del av transportvolumet over på kjøl. Dette forutsetter også at den maritime infrastrukturen blir bed­ re og mer utbygd. Kystpartiet støtter forslagene om å utrede utflytting av statsinstitusjoner fra Oslo. En slik utflytting vil skape vekst i andre deler av landet og redusere presset i Oslo. Kystpartiet vil redusere skattetrykket for både privat­ personer og bedrifter, samtidig som vi vil opprettholde et godt offentlig tjenestetilbud i hele landet. Dette gjøres ved å foreta en begrenset reduksjon i det enorme over­ skuddet på statsbudsjettet. De økonomiske utsiktene er ikke så gode som tidligere antatt, derfor er det rom for en viss stimulering av økonomien. På denne bakgrunn vil jeg fremsette de forslagene som Kystpartiet har kommet med i innstillingen. Presidenten: Karl­Anton Swensen har satt fram de forslag han refererte til. Olav Akselsen (A): Finansminister Foss var tydeleg ikkje heilt nøgd då han presenterte budsjettforslaget frå Regjeringa. Han unnskylda seg med at det hadde vore lite tid til å endra på det framlagde budsjettet frå arbeidar­ 29 27. nov. -- Finansdebatt 2001 414 partiregjeringa. Statsministeren har sagt noko liknande i eit avisinnlegg. Tidlegare år har Høgre i sine alternative budsjett hatt for vane å flytta på rundt 20 milliardar kr. I fjor skrytte dåverande parlamentariske leiar i Kristeleg Folkeparti, Kjell Magne Bondevik, uhemma av at han hadde fått til tidenes største endring i framlagt budsjett. Endringane i fjor var på omtrent 20 milliardar kr. Då var han altså i opposisjon. I år, med heile regjeringsapparatet i ryggen, har det vore vanskelegare å føreta omprioriteringar, og Regjeringa nøyer seg difor med å flytta på i overkant av 4 milliardar kr. Personleg er eg sjølvsagt glad for at endringane ikkje blei større. Arbeidarpartiets budsjett var eit godt budsjett med satsing på barn og unge, fleire og billegare barneha­ gar, opprusting av skulebygg, meir til helse og lågare skatt på arbeid -- så jo færre endringar, jo betre. Litt meir bekymra blir eg når eg ser på endringane som er gjorde, ikkje minst når både statsministeren og fi­ nansministeren slår fast at dette berre er begynnelsen. Endringane som er gjorde, viser kva veg Regjeringa øn­ skjer å gå, heiter det. Om så er tilfellet, er det all grunn til å gratulera Høgre, for det kan ikkje vera tvil om at det er dette partiet som har fått stemplet sitt på dei endringane som er gjorde. Rett nok finst det nokre små påplussingar òg på område som skal vera viktige for dei andre regje­ ringspartia, men desse påplussingane fungerer vel meir som alibi, eller fikenblad, enn som reelle prioriteringar. Dei vesentlege endringane som er gjorde, er som hen­ ta frå Høgre sitt partiprogram. Skattelette går til dei som har mest frå før. Dei hundre med høgst inntekt får 1,5 mill. kr i skattelette, medan dei med låge inntekter får lite eller ingenting og må ta til takke med auka utgifter til medisinar og skulebøker. Regjeringa føretar ei total omlegging av næringspoli­ tikken. Skattelette synest å vera einaste gyldige resept frå Regjeringa. Viktige ordningar som i vår hadde brei opp­ slutning på Stortinget, blir raserte fordi Venstre og Kristeleg Folkeparti har skifta side. Forkortinga av «SND» synest å ha fått ei ny meining. Samarbeidsregje­ ringa nedprioriterer distrikta. Bedrifter, gründerar og lokal­ samfunn landet rundt er i opprør på grunn av Bondevik­ regjeringa sine kutt i Statens nærings­ og distriktsutvi­ klingsfond, SND. SND har vore eit av dei viktigaste næ­ ringspolitiske verkemiddel det siste tiåret. Tusenvis av bedrifter og titusenvis av arbeidsplassar har blitt oppretta og trygga på grunn av ordningane til SND. I juni blei stortingsmeldinga om SND behandla her i huset. Ei uav­ hengig vurdering av SND viser at det er gjort ein god jobb, at SND har verka etter føresetnadene, og at ein har oppnådd gode resultat. Difor peika eit breitt fleirtal på Stortinget, inkludert Kristeleg Folkeparti og Venstre, på verdien av det arbeidet SND gjer, og slo fast at løyving­ ane til SND skulle halda fram omtrent på dagens nivå. Kristeleg Folkeparti og Venstre, saman med tidlegare sentrumskamerat Senterpartiet, sa i ein merknad: «Disse medlemmer vil også legge til rette for et bredt register av offentlig støtte­ og utviklingstiltak og gjøre risikokapital mer tilgjengelig for små og mel­ lomstore bedrifter. I dette viktige arbeidet står SND helt sentralt.» Men det var då og ikkje no. Mindre enn eit halvt år seinare har Kristeleg Folkeparti og Venstre nemleg ofra store delar av distrikts­ og næringspolitikken sin for å kunna regjera saman med Høgre. Det Regjeringa no føre­ slår, er nemleg å gjennomføra det som Høgre og til dels Framstegspartiet gjekk inn for i vår, den gongen til sterke protestar frå Kristeleg Folkeparti og Venstre. Ei så radi­ kal nedskjering som det Regjeringa no føreslår, får svært alvorlege konsekvensar for næringslivet, særleg i Dis­ trikts­Noreg. SND spelar ei viktig rolle for å hjelpa fram gründerar og småbedrifter i ein vanskeleg oppstartings­ fase, men òg alt etablerte bedrifter nyttar seg av SND sine ordningar. Sjølv innan vekstnæringar kan det vera behov for fødselshjelp. Havbruksnæringa og IT­industrien er mellom dei som reagerer sterkast på dei nye kuttforslaga. Kutta kjem på verst tenkjeleg tidspunkt. Terrorhand­ lingane den 11. september forsterka nedgangen i den in­ ternasjonale økonomien. Marknaden for mange norske eksportvarer går ned, og Regjeringa har sjølv varsla auka arbeidsløyse. Næringslivet slit, og etterspørselen etter risikokapital er større enn på lenge. Samtidig har den pri­ vate kapitalmarknaden tørka inn. Utryggleiken er stor her heime og internasjonalt. Kutt i statlege støtteordningar og risikokapital er difor eit heilt feil signal no. Reaksjon­ ane i næringslivet og i distrikta har ikkje late venta på seg. Distrikta er i opprør. Lågare skatt er vel og bra for dei som får det, men faktum er at svært mange av dei som nyttar seg av SND sine ordningar, ikkje betalar skatt i det heile. Særleg gjeld dette nyetablerte bedrifter og småbedrifter i ein tidleg utviklingsfase. I praksis slår denne politikken ut til fordel for byar og for store bedrif­ ter. Omlegginga av næringspolitikken fører til overføring av pengar frå distrikta til sentrale strok, frå småbedrifter i oppstartingsfasen til store veletablerte konsern, og ikkje minst til eigarane av desse. Regjeringa har f.eks. priori­ tert å fjerna utbytteskatten. Halvparten av den skattelet­ ten på 1,3 milliardar kr som dette gjev, hamnar i Oslo­ området, og resten hamnar stort sett i dei andre store bya­ ne våre. I desse dagar flaumar det over med negative meldin­ gar om kva kutta vil føra til i praksis. Inn­bunken i næ­ ringskomiteen har blitt nærast uoverkommeleg på grunn av protestskriv og fortvila meldingar frå dei som blir ramma av kutta. Også lokalpolitikarar land og strand rundt protesterer, og det er blitt tatt til orde for ein dis­ triktsopposisjon internt i Kristeleg Folkeparti -- forståe­ leg nok all den tid desse kutta strir med Kristeleg Folke­ parti sitt program. Føreseielege rammevilkår har vore eit honnørord for noverande regjeringsparti og har vore brukt flittig dei siste åra. Kutta i SND gjev vel alt anna enn ein føreseieleg situasjon. At Regjeringa også føreslår å fjerna refusjonsordninga for utanriksferjene, gjev vel heller ikkje ein særleg føreseieleg situasjon. Tvert imot må vel det vera eit av dei klaraste løftebrota så langt i denne perioden. For eit år sia gjekk eit samla storting inn for å gje Statkraft ein føreseieleg utbyttepolitikk ved at ein skulle ta 50 pst. av overskotet. Eit år etterpå føreslår 27. nov. -- Finansdebatt 2001 415 regjeringspartia at ein skal ta 80­90 pst. av overskotet. Så lenge varte den føreseielege situasjonen. I tillegg til kutt i SND føreslår Regjeringa eit kutt på 300 mill. kr i landbruket -- landbruket veit me som kjent finst hovudsakleg i distrikta. Regjeringa fjernar fraktut­ jamningstilskotet, og tilskotet til kommunale nærings­ fond blir òg fjerna, noko som vil redusera kommunane si moglegheit til å driva næringsutvikling lokalt. Alt i alt er vel dette eit av dei mest distriktsfiendtlege budsjetta på svært lang tid. At ei Høgre­dominert regje­ ring fremmar eit slikt forslag, er vel kanskje ikkje så mer­ keleg, då me alle veit at dette er ein politikk som Høgre har kjempa for i mange år. At Kristeleg Folkeparti deri­ mot har gått med på desse endringane, er vanskelegare å fatta. Partiet har i alle fall ofra store delar av sin distrikts­ og næringspolitikk, men det er vel kanskje den betalinga ein må gje for å få statsministeren. Éin ting er i alle fall sikkert: Så langt er det Høgre som har fått politikken. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ivar Kristiansen (H): Dette ble veldig mye. Repre­ sentanten fra Arbeiderpartiet starter med å omtale Bonde­ vik­regjeringens budsjettforslag som såkalte bagatell­ messige endringer. Deretter gyver representanten løs på disse såkalte bagatellmessige endringer, og man gir ut­ trykk for at det skal rasere både næringspolitikk og dis­ triktspolitikk, med den suverene forglemmelse at man selv, når man advarer mot en ekstrem utbyttepolitikk, som man sier, etter at Gul bok er lagt frem av Stolten­ berg­regjeringen, plusser på med å bruke 700 mill. kr, ved å saldere med økt utbytte. Så dette henger overhodet ikke på grep. Jeg vil bare minne om at den såkalte rase­ ring av SND, er kutt på 17 pst. i forhold til Stoltenberg­ regjeringens forslag. Arbeiderpartiet har nesten uten unntak siden 1990­tal­ let vært med på å avgjøre budsjettene her i huset. Man har på disse årene systematisk bidratt til å svekke norske konkurranseutsatte arbeidsplasser år for år. Det har blitt færre og færre av dem, man har tapt konkurransekraft, og man har tapt markedsandeler. Man har bidratt til å gjøre Norge til et skatte­, avgifts­ og rentepolitisk annerledes­ land. Hvis ikke Arbeiderpartiet skjønner at det beste bi­ drag til Distrikts­Norge, og til enhver konkurranseutsatt arbeidsplass i dette landet, nå er å få det særnorske, høye rentenivået til meget raskt å krype nedover, er man ikke det man utgir seg selv for å være, nemlig arbeidsplass­ enes beste venn og talsmann. Så dette henger overhodet ikke i hop, og det viser at Arbeiderpartiet ikke vet hvil­ ken fot man skal stå på når det gjelder næringspolitikken. Olav Akselsen (A): Det er svært mange av regje­ ringspartia sine veljarar som er skuffa etter at Regjeringa har lagt fram sitt budsjett, fordi svært få av lovnadene som regjeringspartia kom med i valkampen, er følgde opp. Og det må vera grunn til å seia at alt i alt er det gjort få endringar i høve til det budsjettet som blei lagt fram av den førre regjeringa. Eg har merka meg at regjeringspar­ tia har ein teknikk der dei finn ei sak som ikkje har noko med desse endringane å gjera, nemleg rentespørsmålet. Men det er ingenting i dette nye budsjettforslaget frå den nye regjeringa som skil seg frå den førre Regjeringa sitt budsjett i høve til spørsmålet om rentepolitikk. Begge budsjetta held seg til den same totalramma. Det er fordel­ inga av pengane me diskuterer i denne salen i dag. Verk­ nadene i forhold til totaløkonomien og i forhold til rente­ spørsmålet er uendra. Så i den grad renta vil gå ned, noko den truleg vil gjera, er det like stor grunn til å gje den før­ re regjeringa æra for det som den nye regjeringa. Så eg har ei viss forståing for at ein prøver å trekkja fram dette spørsmålet, fordi det er svært lite ein kan visa til i høve til dei endringane som er gjorde. Då er det forståeleg at ein prøver å finna ei anna forklaring. Eg kritiserer ikkje Høgre for å fremma sin politikk. Det er sjølvsagt derfor ein kjempar politisk, for å få gjen­ nomslag for den politikken ein har stått for. Det eg prøv­ de å gje uttrykk for i mitt innlegg, er verknadene av den­ ne politikken. Det er rart at to parti som så seint som for eit halvt år sia var sterkt ueinige i denne politikken, no faktisk ikkje berre går inn for han, men òg seier at dei har blitt for denne politikken. Det føler eg er merkeleg. Øystein Hedstrøm (FrP): Representanten Akselsen var veldig opptatt av dette med forutsigbarhet med hen­ syn til rammebetingelsene, eller mangel på sådan, hos samarbeidspartiene. Fremskrittspartiet er også opptatt av langsiktige, forutsigbare rammebetingelser. Tidligere i dag var det en demonstrasjon foran Stortin­ get. Medlemmer av Norsk Sjømannsforbund, Maskinist­ forbundet og Norsk Sjøoffisersforbund forsøkte å over­ bevise politikerne om at det er viktig med langsiktige forutsigbare rammebetingelser. Og jeg syns det er glede­ lig at den avgåtte Stoltenberg­regjeringen la fram en ny­ vinning når det gjaldt en nettolønnsordning for sjøfolke­ ne, da spesifisert til Fjord Line og Color Line. Jeg håper, hvis vi får vedtatt en ramme i morgen, at det skal bli mu­ ligheter til å få løftet inn denne ordningen som vår nye regjering har fjernet i sitt statsbudsjett. Nettolønnsord­ ning betyr nemlig langsiktige, forutsigbare rammebetin­ gelser. Finland, Sverige, Danmark og en rekke andre land som våre sjøfolk må konkurrere med, har disse ram­ mebetingelsene. Så jeg vil ta representanten Akselsen på ordet her. Vil han bidra til at man gjennom et verbalfor­ slag i det minste kunne få utredet en nettolønnsordning for norske sjøfolk -- ikke bare spesifisert til Fjord Line og Color Line -- for å bedre forutsigbarheten? De faktiske forhold er at Stortinget kanskje to ganger i året i samband med budsjettet og revidert nasjonalbudsjett endrer ram­ mebetingelsene, og det er ikke norsk sjøfart tjent med. Olav Akselsen (A): Lat meg først seia at eg har svært stor forståing for den demonstrasjonen som var utanfor her i dag. I fleire år har det partiet eg tilhøyrer, blitt kriti­ sert av eit fleirtal her i salen for at ein ikkje har greidd å stilla opp med gode nok rammevilkår for denne næringa. Dette er sjølvsagt eit resultat av prioriteringar som me har gjort i det partiet eg er med i. Men det har vore eit fleirtal som gong på gong har sagt at det vil gje denne 27. nov. -- Finansdebatt 2001 416 næringa føreseielege rammevilkår. Det viser seg at når ein får makt til å utøva den politikken, er det vanskeleg­ are å gjennomføra desse tiltaka. Den førre Bondevik­regjeringa kutta i refusjonsord­ ningane, stikk i strid med alt dei hadde lova, og trass i at dei hadde kritisert Arbeidarpartiet for ikkje å vera føre­ seieleg nok på dette området. Og ei av dei store overrask­ ingane i det budsjettet som den noverande regjeringa la fram, var forslaget om å fjerna dei ordningane for ferje­ reiarlaga som ein hadde lagt opp til, slik at dei skulle få føreseielege rammevilkår på lik linje med det ein har i nabolanda. Så igjen -- eg har full forståing for at folk pro­ testerer, for det er svært mange som har røysta på desse partia nettopp for å sikra gode rammevilkår. Og når dei då ser at det første desse partia som dei har røysta på, gjer, er å rømma frå lovnadene sine, så skjønar eg at ein både blir bekymra og forarga over det som har skjedd. Når det så gjeld forslaget om at ordningane for ferje­ reiarlaga bør gjerast meir generelle, så er ikkje eg i stand til å svara konkret på det her og no. Det får me diskutera vidare i komiteen når det måtte høve seg. Men me vil kjempa for at dei ordningane som me la opp til i vårt budsjett, kan overleva, slik at den delen av næringa i alle fall får føreseielege rammevilkår. Inge Ryan (SV): Representanten Olav Akselsen var opptatt av distriktspolitikk i sitt innlegg, og det er jeg veldig glad for. Han pratet mye om at det er et dårlig dis­ triktsbudsjett som er blitt lagt fram for oss nå, og det er jeg helt enig i. Det er vel et av de dårligste distriktsbud­ sjettene vi noen gang har sett, som vil bety en negativ ut­ vikling, tror jeg, i Distrikts­Norge. Men det er ikke det første dårlige distriktsbudsjettet vi ser. Jeg som har levd i Distrikts­Norge de siste 20 årene, og som har drevet lo­ kalpolitikk, har følt dette tett på kroppen og har opplevd at de aller, aller fleste statsbudsjettene som har kommet, har vært dårlige for distriktene. De har ikke vært like dår­ lige alle sammen, det har gått litt i bølger -- enkelte har vært brukbare, enkelte har vært svært dårlige. Denne gangen får vi igjen et svært dårlig distriktsbudsjett. Det er ikke noe problem med et dårlig distriktsbudsjett for ett år. Det vil ikke føre til dramatiske endringer i Distrikts­ Norge. Problemet er at vi har hatt en distriktspolitikk de siste 20 årene som har vært dårlig. Og mitt spørsmål til Olav Akselsen blir derfor: Kan Olav Akselsen og Arbeiderpartiet tenke seg å være med på å kaste den distriktspolitikken vi har, over bord, at vi lager oss et nytt puslespill, et mye større puslespill, og legger nye brikker og tenker distrikt på nytt igjen, så vi slipper å få den enorme forvitringen og utarmingen som vi opplever dag etter dag, vi som velger å bosette oss oppe i dalene, ute på øyene og inne i fjordene? Kan Arbeiderpartiet -- de som har vært med og styrt dette landet i mange år -- tenke seg at vi nå revurderer fullstendig den norske distriktspolitikken og legger brikkene på nytt? Olav Akselsen (A): Eg har stor forståing for at folk som bur i ein del av landet der det er nedgang i be­ folkninga, talet på eldre går opp og det blir vanskelegare og vanskelegare å halda oppe tilbod som skular, barneha­ gar og den type ting, er bekymra. Så vidt eg skjønar, kjem Inge Ryan frå ein slik plass, og han opplever det kanskje derfor slik at den distriktspolitikken som har vore ført i Noreg i dei siste 20 åra, har vore feil. Eg trur dessverre ikkje at me kan gjera vedtak om at folk skal bli buande der dei bur. Men på den andre sida meiner eg at dei tiltaka me legg til rette for her på Stor­ tinget, har betydning for befolkningsutviklinga og kan vera med og styra utviklinga i store delar av landet, og då er det viktig at me finn fram tiltak som er best mogleg. Det finst altså eksempel på distriktsområde der ein òg har hatt vekst i befolkninga, og fått ei mykje gunstigare be­ folkningssamansetjing enn det som f.eks. er tilfellet i indre delar av Nord­Trøndelag. Når ein har opplevd ein negativ trend over mange år, bør ein gå igjennom alle dei verkemidla ein har, for å sjå om ting kan gjerast på ein betre og meir effektiv måte, og om andre tiltak har betre verknad enn dei tiltaka ein har brukt til no. Den førre regjeringa hadde i alle fall ein of­ fensiv politikk med omsyn til å prøva å lokalisera mest mogleg av den statlege aktiviteten, særleg ny aktivitet, til andre delar av landet enn Oslo­gryta. Dersom ein er einig i den beskrivinga at mange ting har gått feil veg dei siste åra, bør ein i alle fall ikkje gå inn for det budsjettet som regjeringspartia no har frem­ ma, for det vil medverka til ei sterkare sentralisering og ein mykje vanskelegare situasjon for Distrikts­Noreg, ik­ kje minst når det gjeld å skapa nye arbeidsplassar. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Per Erik Monsen (FrP): Det snakkes fra mange hold vakkert om nødvendigheten av å bedre kommuneøkono­ mien fordi det er her velferden skapes. Likeverdige til­ bud skal være målet innenfor kommunenes kjerneområ­ der som skole, helse og omsorg. Så har man skapt et system som i praksis viser seg å prioritere helt andre politiske målsettinger. Rapporten fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkes­ kommunal økonomi viser at fordelingen av de statlige rammeoverføringene til kommunene i stor grad er med­ ansvarlig for det. Samlebegrepet «kommuneøkonomien» gir egentlig svært liten mening når vi ser at inntektsfor­ skjellene kommunene imellom er meget store, og at disse forskjellene i stor grad er skapt i denne sal. Når gjennom­ snittsinntekten for kommunene i Vestfold er 91 pst. av landsgjennomsnittet, og den for kommunene i Østfold er 92 pst., mens den tilsvarende prosenten for Finnmark er 133, viser det med all mulig tydelighet at geografi er det viktigste kriteriet for fordeling av de statlige rammeover­ føringene. I tillegg kommer arbeidsgiveravgiften, elav­ giften, spesielle skatteregler osv. Dette fører naturligvis til det alle sier de er imot, nemlig store forskjeller i de kommunale tjenestetilbudene. Fremskrittspartiet mener at overføringene fra staten til kommunene skal skje etter objektive kriterier. Derfor må en vesentlig større del gis som innbyggertilskudd, fordi det er den delen av rammeoverføringene som gis etter 27. nov. -- Finansdebatt 2001 417 kriterier som tar hensyn til kommunenes ulike utgiftsbe­ hov, og som legger til rette for en likeverdig kommunal service i alle landets kommuner. Andre tilskudd, som Nord­Norge­tilskuddet, regionaltilskuddet og det ekstra­ ordinære skjønnstilskuddet, er motivert ut fra en politisk tenkning som har som mål å forfordele noen kommuner og regioner på bekostning av andre, basert på geografisk beliggenhet. Fremskrittspartiet ønsker å sikre alle kommuner et li­ keverdig tilbud innenfor kjerneområdene skole, helse og omsorg. Vi mener at den beste måten å gjøre dette på er å la staten overta det direkte økonomiske ansvaret for disse aller viktigste offentlige oppgavene. Bare på den måten kan vi unngå de store og til dels dramatiske forskjellene i tjenestetilbudene som vi ser i dag. I Fremskrittspartiets alternative budsjett kutter vi ca. 3,4 milliarder kr i overføringene til kommunesektoren, men virkningen på lønninger og priser som følge av Fremskrittspartiets samlede opplegg vil føre til at stort sett alle kommuners økonomi styrkes. Fremskrittspartiet mener at det er store potensielle ef­ fektiviseringsgevinster å hente i offentlig virksomhet, ikke minst i kommunesektoren. Effektivitet er først og fremst et spørsmål om å oppnå resultater, fortrinnsvis med mindre ressursinnsats. Den sosialdemokratiske løs­ ningen har hele tiden vært å putte mer penger inn i of­ fentlig sektor framfor å se på selve organiseringen og ef­ fektiviteten. Dette betyr ineffektivitet og gir ikke sam­ funnsøkonomisk optimale løsninger. Markedsøkonomien har vist at konkurranse er et godt virkemiddel for å oppnå størst mulig effektivitet og gode tilbud til rimelige priser. Derfor bør også offentlige tje­ nester konkurransestimuleres. Det er ingen grunn til at oppgaver som det offentlige har ansvaret for, må utføres i offentlig regi. Det offentlige kan konsentrere seg om å fi­ nansiere tjenestene og overlate til private å produsere dem. Skal private bedrifter og offentlige etater konkurre­ re om oppdrag, forutsetter det at konkurransen er reell. Det er dessverre ikke tilfellet i dag, og det er særlig to forhold som gjør at det er slik. For det første har det offentlige ofte ikke en reell pris­ ing av sin tjenesteproduksjon, fordi ikke alle kostnader er med i kalkylen, som husleiekostnader, deler av adminis­ trasjonskostnader o.l. For det andre må vi få en moms­ kompensasjonsordning som er generell, og som ikke fa­ voriserer produksjon med egne ansatte. Det er avgjøren­ de at Regjeringen følger opp sine løfter fra Sem­erklæ­ ringen og lager en momskompensasjonsordning som er generell, som går direkte til den avdeling eller den etat som har hatt utgiften, og som gir kompensasjonen ve­ sentlig raskere enn i dag. Da først vil vi kunne hente ut effektiviseringsgevinster fra offentlig sektor, som ikke minst Høyre har basert sine løfter om skattelette på. Vi har fått en ny regjering som er blitt til med støtte fra Fremskrittspartiet. Grunnlaget for en slik støtte var løfter om at denne regjeringen ville føre en annen poli­ tikk enn arbeiderpartiregjeringen. Særlig hadde vi store forventninger til Høyres løfter om betydelige skatte­ og avgiftslettelser. Det er ikke å ta for hardt i å si at våre for­ ventninger så langt ikke på langt nær har blitt innfridd. Det er overraskende at en regjering med Høyre som det absolutt største partiet står fast på et budsjettforslag som inneholder skatte­ og avgiftsskjerpelser på en lang rekke områder. Regjeringen ønsker å øke tobakksavgiften, engangs­ avgiften på bil, årsavgiften, omregistreringsavgiften, bensinavgiften, dieselavgiften, båtmotoravgiften, smøre­ oljeavgiften, CO 2 ­avgiften, avfallsavgiften, kjemikalie­ avgiften, sjokoladeavgiften, grunnavgiften på drikkeva­ reemballasje, miljøavgiften på drikkevareemballasje og sukkeravgiften. Dette er forslag om skjerpelser av 15 uli­ ke avgifter. Fremskrittspartiet går imot disse skjerpelsene og fore­ slår i tillegg en lang rekke lettelser på avgiftssiden, både fordi vi mener at det generelle skatte­ og avgiftsnivået i Norge er altfor høyt, og fordi avgiftene rammer spesielt usosialt, dvs. uten hensyn til betalingsevne. Særlig gjel­ der dette noen avgifter, som f.eks. elavgiften og bilavgif­ tene, som i tillegg til at de er usosiale, også utgjør bety­ delige beløp for den enkelte. Derfor foreslår Fremskritts­ partiet betydelige reduksjoner i disse avgiftene. Fremskrittspartiet tar også den betydelige og stadig voksende handelslekkasjen til Sverige og Danmark på al­ vor og ønsker å gjøre noe med den. Den eneste farbare veien å gå er å gjøre noe med det høye norske avgifts­ nivået, spesielt alkoholavgiftene, fordi alkohol er kanskje den viktigste lokkevaren i forhold til grensehandelen, men også fordi den store avgiftsforskjellen mellom Norge og resten av Europa gir grobunn for organisert kri­ minalitet av betydelige dimensjoner. Vi har sett fremvek­ sten av mafialignende organisasjoner som har spesialisert seg på smugling av sprit og tobakksvarer. Fortjeneste­ mulighetene er enorme, og smuglingen sammen med hjemmebrenning og taxfree­handel har ført til at under 50 pst. av brennevinet som drikkes i Norge, omsettes gjennom Vinmonopolet. I det illegale markedet er til­ gjengeligheten stor, også for mindreårige, og kvaliteten dårlig, til tider livsfarlig. Fremskrittspartiet mener at det i lengden er umulig for et land å leve med så store forskjeller i avgiftsnivå i for­ hold til nabolandene, og vil gjøre noe med det nå. Derfor foreslår vi å redusere tobakksavgiftene med 40 pst. og å redusere alkoholavgiftene ned til svensk nivå. Vi mener det er nødvendig å gjøre såpass kraftige grep hvis vi skal greie å endre folks atferd. En reduksjon på henholdsvis 15 og 5 pst., slik Regjeringen foreslår, vil etter vår opp­ fatning ikke ha noen effekt i retning av å endre folks va­ ner, men bare føre til reduserte inntekter for staten. Når vi vet at Sverige blir nødt til å redusere sine avgifter yt­ terligere, er det viktig at Norge også følger med for å unngå en ytterligere økning i smugling og grensehandel. At dette vil koste staten betydelige avgiftsinntekter, er ikke nødvendigvis riktig selv om Finansdepartementet påstår at det er slik. Det finnes noe erfaring fra utlandet som sier det motsatte. I Sveits, som hadde et høyt av­ giftsnivå i forhold til nabolandene og et betydelig grense­ handelsproblem, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert med i gjennomsnitt ca. 40 pst. fra 1. juli 1999. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 418 Til tross for at det totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året etter, steg statens avgiftsinntekter. I tillegg fikk Sveits full momsgevinst av all grensehandel som ble trukket hjem fra nabolandene. Budsjettet inneholder ingen tiltak for å fornye bilpar­ ken, noe som ville være det viktigste miljøtiltaket på bil­ siden. Den norske personbilparken har en gjennomsnitts­ alder på ca. ti år, og nærmere 40 pst. av bilene er fortsatt uten katalysator for rensing av avgasser. Den høye gjen­ nomsnittsalderen er også et sikkerhetsaspekt, idet nye bi­ ler er betydelig sikrere enn eldre. De siste årene har det vært en rivende utvikling på dette området, og det bør ikke være slik at norske bilister på grunn av høye avgifter skal være nødt til å kjøre rundt i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land. Ved avgiftsomleggingen i 1996 ble det lagt til grunn at vektkomponenten skulle stå for ca. 45 pst. av engangsavgiften på typiske familiebiler. Vekten av slike biler ble den gang anslått til ca. 1 100 kilo. Etter den tid har vekten på slike biler økt med 50--100 kilo, vesentlig som følge av økt sikkerhet, både konstruksjons­ messig og som følge av nytt sikkerhetsutstyr som kolli­ sjonsputer, blokkeringsfrie bremser osv. Vektøkningen har ført til at vektkomponenten nå står for rundt 60 pst. av engangsavgiften. I tillegg slår progre­ sjonen i effekt og volumdelen kraftig ut. Dette rammer i særlig grad barnefamilier, som er avhengig av større biler som nødvendigvis også må ha en større motor, men som av økonomiske grunner må velge små og mer trafikkfar­ lige biler som ikke dekker familiens behov. Derfor fore­ slår Fremskrittspartiet en gjennomsnittlig reduksjon i en­ gangsavgiftene på 20 pst. som et første skritt for å få et avgiftsnivå på linje med gjennomsnittet i Europa. Frem­ skrittspartiet ønsker også å senke andre avgifter på bil og bilbruk som drivstoffavgiftene, årsavgiften og omregis­ treringsavgiften. Norge har et utall av mer eller mindre godt begrunne­ de avgifter. Noen har en historisk begrunnelse, noen blir begrunnet ut fra miljøhensyn, mens andre er rent fiskale. Fremskrittspartiet mener at Regjeringen bør ta en gjennomgang med sikte på å fjerne de avgiftene som er dårlig begrunnet, har liten økonomisk betydning, skaper økt byråkrati og stort sett bare er til irritasjon for folk flest. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Signe Øye (A): Fremskrittspartiet er mer opptatt av å dele ut 1,5 milliarder kr i skattelettelser til de rikeste her i landet enn av å gi skattelettelser til dem som tjener minst, eller som har de laveste pensjonsinntektene. Fremskritts­ partiet vil gi de 3 000 rikeste med de høyeste inntektene en skattelette på i gjennomsnitt 190 000 kr. Det er faktisk mer i skattelettelser til disse 3 000 rikeste enn det som de med de laveste inntektene totalt tjener og skal leve av. Mitt spørsmål til representanten Monsen er: Hvem er det da Fremskrittspartiet prioriterer? Er det de 3 000 med de svært høye inntektene, eller er det de mange hundre tusen med de laveste inntektene? Arbeiderpartiet foreslår å øke skattefradraget fra 900 kr til 1 800 kr når det gjelder fagforeningskontingen­ ten. Det betyr rundt 300 kr i skattelettelse til hver enkelt arbeidstaker. Det er Fremskrittspartiet imot. Og selv om Fremskrittspartiet sier at de er enige i at skattene skal senkes, er de imot at skattene senkes på dette området. Fremskrittspartiet er imot at arbeidsfolk organiserer seg, og de vil tilbake til den tiden da folk stod med lua i hånda og måtte be om tillegg og faglige rettigheter. Mitt spørsmål til representanten Monsen er: Hva er grunnen til at Fremskrittspartiet er for skattelettelser for dem som gir gaver til f.eks. fiskeklubben, men imot at de som beta­ ler fagforeningskontingent, skal ha de samme rettigheter til skattefradrag? Per Erik Monsen (FrP): Jeg ble litt usikker på hva som var spørsmålet her, men det dukket jo opp til slutt. Jeg oppfattet at det som innledning kom en rekke påstan­ der om Fremskrittspartiets politikk som i høyeste grad er uriktige. Jeg vil ta for meg noe av det. For det første det som dreier seg om skattelettelse til de rikeste. Jeg går ut fra at det siktes til utbytteskatten. Det er faktisk slik at det er usedvanlig viktig for norsk næringsliv at det ikke er en dobbel beskatning på utbytte. Grunnen til det er for det første at vi må ha risikovillig kapital i Norge. For det andre er det helt urimelig -- og ikke bare det; det er også dumt -- å forskjellsbehandle penger i banken og penger investert i næringslivet. Derfor er det viktig at vi blir kvitt denne skatten, som for så vidt også var planen i budsjettforliket. Hadde Arbeiderpartiet vært opptatt av skattelettelser for de fattige, hadde de antakelig støttet Fremskrittspartiets opplegg, for det er faktisk bedre for dem med aller minst inntekt enn det som Arbeiderpartiet selv har lagt fram. Når det gjelder fradraget for fagfore­ ningskontingent, mener vi at det er mye viktigere for de fagorganiserte å få skattelettelse enn dette spesielle fra­ draget. Torbjørn Hansen (H): Først vil jeg betone at Frem­ skrittspartiet har en økonomisk politikk som på mange måter er meget god. Skatte­ og avgiftslettelser, privatise­ ring og modernisering av offentlig sektor er tiltak som bedrer vekst og verdiskaping, både privat og i det offent­ lige. Her er Fremskrittspartiet godt på linje med det øko­ nomiske grunnlaget for Samarbeidsregjeringen, og på dette området er forhåpentligvis Regjeringens budsjett­ forslag en kursendring som også er god lesning for Frem­ skrittspartiet. Valgkampens hovedbudskap fra Fremskrittspartiet har imidlertid også vært å øke bruken av oljepenger kraf­ tig og bryte handlingsregelen for bruk av oljeformuen. En slik politikk vil gi økt inflasjonspress og renteøkning. Det har konsekvenser. 1 pst. renteøkning vil for en hus­ holdning som har 1 mill. kr i gjeld, bety 10 000 kr i økt rente. For bedriftene er finanskostnadene og rentenivået en svært viktig rammefaktor, og for kommunene, som har 80 milliarder kr i gjeld, vil 1 pst. rente bety 27. nov. -- Finansdebatt 2001 419 800 mill. kr i økte utgifter. Høyt rentenivå rammer derfor usosialt, og det hindrer også vekst i økonomien. Det er unison enighet mellom de økonomiske fagmil­ jøene om at brudd på handlingsregelen vil gi renteøk­ ning. Det er også unison enighet i bankene og megler­ foretakenes analysemiljøer om at økt bruk av oljepenger vil gi renteøkning. Og vi kan faktisk observere nervøsite­ ten i rentemarkedet når usikkerheten om brudd på hand­ lingsregelen stiger. Da vil jeg bare spørre representanten Monsen om han kan nevne en eneste fagøkonom som går god for Frem­ skrittspartiets bruk av oljepenger, om at dette ikke påvir­ ker rentenivået. Og hvis både markedet og fagmiljøene forventer at en svekket budsjettbalanse vil gi inflasjons­ press, hva tror representanten Monsen da vil skje med renten hvis man gjennomfører det. Per Erik Monsen (FrP): Dette blir på en måte hakk i plata fra de siste budsjettbehandlingene. Vi har hørt om ansvarlighet. Arbeiderpartiet har på en måte definert seg som det partiet som er det ansvarlige. Det Arbeiderpartiet til enhver tid gjør, er ansvarlig -- også når det gjelder bru­ ken av oljepenger. Nå viser det seg at Regjeringen på en måte har over­ tatt Arbeiderpartiets definisjon. Regjeringen definerer også det Arbeiderpartiet til enhver tid foreslår, som det ansvarlige. Fremskrittspartiet er også enig i at økt rente er usosi­ alt. Men det vi har sett de siste årene, hvor det har vært snakket om stramme budsjetter, ansvarlighet og rente­ nedgang, har jo ført til det motsatte. Vi har stort sett fått renteoppgang. Heikki Holmås (SV): Det er én ting som jeg har hørt til det kjedsommelige i den offentlige debatten, og det er hvor forferdelig det er med denne dobbeltbeskatningen av aksjeutbytte. Men det kan ikke være andre enn høyre­ siden med sin iboende angst for å betale skatt som synes det er viktigere å telle hvor mange ganger man betaler en skatt, enn hvor stor andel man faktisk betaler. 28 pst. betales i bedriftene, og deretter betales det 11 pst. i utbyttebeskatning. Det skulle gi i underkant av 37 pst. skatt, og det er fortsatt mindre enn den skatten som vanlige folk som betaler toppskatt, betaler, som altså er 28 pst. pluss en trygdeavgift pluss 13,5 pst. i toppskatt. Jeg betaler gladelig heller 1 pst. skatt ti ganger enn å be­ tale 40 pst. skatt én gang. Det viser jo at dette bare er en språklig dekkoperasjon fra høyresiden for å skjule at det vi holder på med, er å gi skattelette til de rike -- først som sist. Hvis Fremskrittspartiet stemmer for Regjeringens budsjett, må jo det bety at man synes det er viktigere med skattelette på aksjeutbytte til dem som tjener mest, enn å gi skattelette til dem som tjener mindre. Dette budsjettet vil jo føre til at de økonomiske forskjellene mellom folk i Norge kommer til å bli større. Da er spørsmålet mitt: Hvordan kan Fremskrittspartiet etter dette kalle seg et parti for folk flest? Per Erik Monsen (FrP): Jeg har jo sagt noen ord tid­ ligere om dette med skatt på aksjeutbytte. Det er viktig at aksjeutbytte blir beskattet i bedriftene. Men når det gjelder dette med 28 pst., er det faktisk for­ skjell på arbeidsinntekt og inntekt på aksjer, i den for­ stand at de som har aksjeinntekt, ikke får noen pensjon. De får ingen pensjonsrettigheter av dette. Folketrygd­ avgiften er ikke inkludert. Det er heller ikke noen motset­ ning mellom det å gi skattelette til dem med høye inntek­ ter og dem med lave inntekter. Nå er det ikke alltid slik at de som har aksjer, har høye inntekter. Det er veldig man­ ge småsparere som også har aksjeinntekter, så jeg ser ikke noen motsetning her. Med hensyn til kapital til næringslivet sa jeg også i stad at det er viktig at vi ikke skattlegger inntekt av ak­ sjer annerledes enn vi skattlegger inntekt av annen kapi­ tal. Det er ikke noe ønske for dem som er interessert i norsk næringsliv, at de som har kapital, skal sette disse pengene i banken i stedet for å investere dem i næringsli­ vet -- og bankinnskudd har ikke denne ekstra beskatnin­ gen. Det ble sagt fra en av SVs talsmenn her i dag at vi hadde for lite risikovillig kapital i Norge -- og dette må jo være en måte å skaffe det på. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Presidenten vil foreslå at formiddagens møte heves, og at forhandlingene starter igjen kl. 18.00. -- Det anses vedtatt. Møtet hevet kl. 14.55. Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 420 Møte tirsdag den 27. november kl. 18 President: K a r i L i s e H o l m b e r g D a g s o r d e n : Sakene på dagens kart (nr. 19) Man fortsatte behandlingen av s a k n r . 1 Finansministerens redegjørelse om stats­ og nasjo­ nalbudsjettet for 2002 i Stortingets møte 11. oktober 2001, og finansministerens redegjørelse om endringer av St.prp. nr. 1 (2001­2002) om statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002 i Stortingets møte 9. november 2001 s a k n r . 2 Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 2002 og forslaget til statsbudsjett medregnet folke­ trygden for 2002 (Budsjett­innst. S. I (2001­2002), jf. St.meld. nr. 1 (2001­2002), St.prp. nr. 1 (2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1­4 (2001­2002)) s a k n r . 3 Innstilling fra finanskomiteen om skatte­, avgifts­ og tollvedtak for 2002, endring av Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2001, endring av trygdevedtaket for 2001, rammetilskudd til kommunesektoren mv. for 2002, tilfel­ dige utgifter og inntekter i statsbudsjettet for 2002 og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte mv. for 2002 (Budsjett­innst. S. nr. 1 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 1 (2001­2002), St.prp. nr. 1 (2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1­4 (2001­2002)) s a k n r . 4 Innstilling fra finanskomiteen om endring av Stortin­ gets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft i stats­ budsjettet for 2001 (Innst. S. nr. 24 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 100 (2000­2001)) Statsråd Per­Kristian Foss: For en uke siden la OECD frem sin oversikt over den økonomiske utviklin­ gen i den industrialiserte verden, herunder Norge. Deres prognoser er at den økonomiske veksten i 2002 vil kunne bli den laveste verden har sett på rundt 20 år. Det er klart at Norge ikke er upåvirket av dette. Særlig vil de eksport­ rettede deler av næringslivet være utsatt. Likevel er de norske husholdningene i en forholdsvis solid stand finan­ sielt, i motsetning til i de fleste andre land. Lav prisstig­ ning og skatte­ og avgiftslettelser bidrar også til dette. OECDs prognoser hva gjelder norsk økonomisk utvik­ ling neste år, stemmer godt overens med de justerte an­ slag som er lagt frem i tilleggsproposisjonen fra Regje­ ringen. Det er derfor intet grunnlag for å uttale, slik lede­ ren i finanskomiteen gjør i en artikkel i en av dagens avi­ ser, at Regjeringen «drastisk har nedjustert vekstanslaget for fastlands­ økonomien i de nærmeste årene». Det er det intet grunnlag for. Det er grunn til å understreke at OECD også i sine analyser understreker usikkerheten om den videre utvik­ lingen. Den økonomiske veksten forventes imidlertid al­ lerede i 2003 å ta seg opp til det nivået vi har sett de siste fem årene. Økonomisk vekst vil likevel ikke komme som manna fra himmelen uten at vi også politisk legger for­ holdene til rette for nyskapning og verdiskapning. Samarbeidsregjeringen vil føre en politikk som sikrer velferden gjennom økonomisk vekst. Vi vil derfor redu­ sere skatter og avgifter, gjøre Norge enklere og mindre byråkratisk og forsterke konkurransepolitikken, som et ledd i dette. Problemene i internasjonal økonomi synlig­ gjør nå i større grad svakhetene også i norsk økonomi. Konkurranseutsatt næringsliv opplever tilbakeslag, mens aktiviteten i skjermede sektorer fortsatt er høy. Vi ser med andre ord en sterk tendens til todeling i økonomien. Den delen av næringslivet som skal være grunnlaget for fremtidig velferd, blir mindre og stadig mer skviset. Det­ te kan ikke fortsette hvis vi ønsker et fortsatt høyt vel­ ferdsnivå. Samarbeidspartienes budsjettforslag er et skritt i riktig retning for å snu denne utviklingen. I dagens situasjon er det først og fremst pengepolitik­ ken som bør stimulere aktiviteten i norsk økonomi. Kom­ binasjonen av utsikter til svakere økonomisk vekst inter­ nasjonalt, som særlig vil ramme eksportindustrien, ster­ kere lønnsvekst enn hos våre handelspartnere, sterk krone­ kurs og et høyt rentenivå, tilsier dette. De gjeldende retningslinjene for den økonomiske politikken innebærer at pengepolitikken har fått en klarere rolle i å stabilisere utviklingen i norsk økonomi. Regjeringen legger vekt på at budsjettet skal gi rom for lavere rente fremover. Norges Bank har signalisert at det kan være aktuelt med rentekutt. En mer ekspansiv fi­ nanspolitikk vil redusere mulighetene for en rentened­ gang. Det vil være dårlig nytt både for unge i etablerings­ fasen og for konkurranseutsatt næringsliv. Regjeringens opplegg for 2002 legger etter min oppfatning bedre til rette for en rentenedgang i forhold til den foregående regjerings opplegg. Vi har et opplegg med lavere utgifts­ vekst, også lavere enn veksten i bruttonasjonalproduktet slik det er nedjustert. Vi har et opplegg der uttaket av olje­ fondet i større grad brukes til skatte­ og avgiftslettelser. Det bidrar til mindre press. Og vi har et opplegg der det statlige kredittvolumet er noe lavere enn i den foregåen­ de regjerings opplegg. Det bidrar i samme retning. Regjeringen har lagt vekt på at budsjettpolitikken skal legge grunnlaget for et lønnsoppgjør til våren som næ­ ringslivet kan bære. Det hviler også et ansvar på arbeids­ livets parter for å bidra til at lønnsveksten nå kommer ned mot nivået hos våre handelspartnere. I formiddagens debatt har Regjeringen -- ikke overras­ kende -- opplevd kritikk mot sitt budsjettopplegg. Men kritikken spriker sterkt. Fra Fremskrittspartiet får vi høre at opplegget er puslete og har for lite høyreprofil. Fra Arbeiderpartiet og SV­hold brukes sterke uttrykk som «rasering», og man gratulerer Høyre med å være budsjett­ Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 421 vinner. Jeg har vel levd lenge nok i denne salen på et vis, til å skjønne at slik «ros» har et helt annet siktemål, nem­ lig å skade våre samarbeidspartier, Kristelig Folkeparti og Venstre. På en måte er kanskje den form for ros en av­ sløring av at samarbeidslinjen i Arbeiderpartiet ikke har nådd helt frem ennå, for å si det forsiktig. Det går nemlig an å lage et budsjettopplegg med mer enn ett parti som vinner. Det finnes mer en én sannhet. Det er litt av sam­ arbeidets natur, og det kommer vel etter hvert. Vesentlige satsingsområder i den foregående regje­ rings opplegg videreføres også i denne regjerings bud­ sjettopplegg. Helse, eldreomsorg og barnehager er de viktigste av disse områdene. Det er et uttrykk for en bred enighet i politikken som jeg setter pris på. Regjeringen skal videreføre satsingen på disse områder. U­hjelpssat­ singen i budsjettet er rekordhøy, med 80 pst. av bruttona­ sjonalinntekten, og til og med fra arbeiderpartihold -- vel, riktignok fra avgåtte statsråder, men det er kanskje fra slike man hører det -- får Regjeringen ros for å gjøre noe med fattigdomsproblemene, for å gjøre mer enn andre. Dette har utløst at andre har kommet etter med liknende tiltak, til dels forsterket tiltakene. Det er jo bra. Dette kal­ les i politikken for synergieffekter, og det hjelper på. Regjeringen har blitt angrepet sterkt for å fjerne dob­ beltbeskatningen på utbytte. Denne skatten var ment å være midlertidig, og derfor er den også fjernet. Men jeg undrer meg litt over det voldsomme angrepet på dobbelt­ beskatningen. I Ot.prp. nr. 35 fra 1990­91om skatterefor­ men 1992, skriver arbeiderpartiregjeringen følgende: «Departementet legger på bakgrunn av disse vurde­ ringene til grunn at ved utformingen av utbyttebeskat­ ningsreglene er det viktig å unngå dobbeltbeskatning av aksjeselskap og aksjonær.» Videre: «Det er viktig at avkastning på investeringer i aksje­ selskap ikke skattlegges forskjellig fra avkastning på finanskapital for øvrig.» Det er jeg hjertens enig i, og det er denne regjerings politikk. Det har også vært sosialdemokratisk politikk i ca. ti år. Derfor var det litt underlig å høre på den debat­ ten som var her i formiddag, at dette tiltaket skulle være et særlig tiltak for å hjelpe de vel bemidlede, eller de ri­ ke. Det er jo da en karakteristikk det også av Arbeider­ partiets politikk på 1990­tallet. Jeg har også lyst til å sitere tidligere stortingsrepresen­ tant, nå med tittelen administrerende direktør, Paul Chaf­ fey, som i et uketidsskrift nylig sa følgende: «Fjerning av utbytteskatten vil gjøre det mindre at­ traktivt å låse penger inne i bedriftene og mer attraktivt å investere i bedrifter og bransjer med høyere avkast­ ning. Endring av skattleggingen av personalopsjoner vil gjøre det mer attraktivt å belønne gode resultater med mulighet for medeierskap i bedriftene og dermed mulighet til å ta del i den verdistigning som skjer i en virksomhet som lykkes.» Det synes jeg er en meget nyttig erkjennelse, og det tiltres. Avslutningsvis har jeg lyst til å berøre et tema som har vært noe perifert, men dog inne i debatten, nemlig statens eierskap i Den norske Bank. Stortinget har i en innstilling fra forrige periode, Innst. S. nr. 245 for 1999­2000 om statens eierskap i Kreditkassen, gitt sin fullmakt til statlig nedsalg i Den norske Bank, dog begrenset til å stoppe på 33 1 /3 pst. Regjeringen legger for sin del denne fullmakt til grunn for sin politikk. Stortingsflertallet har også øns­ ket at Den norske Bank skal utvikle seg til å bli en leden­ de norsk finansinstitusjon, og dette kan nødvendiggjøre strukturløsninger. Dersom det skulle oppstå konflikt mellom Stortingets to målsettinger -- eierskapsbegrens­ ningen når det gjelder det statlige eierskapet, og ønsket om utvikling til én ledende norsk finansinstitusjon -- vil vi forelegge saken for Stortinget på nytt. Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte. Hill­Marta Solberg (A): Det må vel kunne sies om finansministeren at han i sitt innlegg var akkurat så be­ kymret som en finansminister bør være, litt bekymret over hvordan internasjonal utvikling vil påvirke norsk økonomi, litt bekymret over tiltakene i todelingen i norsk økonomi, og også litt bekymret over en mulig sterkere lønnsvekst i Norge enn i våre konkurrerende land. Men det som var virkelig interessant, var å høre på finansmi­ nisterens utdyping av «samarbeidets natur», som statsråd Foss omtalte det. Jeg skjønner at det har vært nødvendig -- ja, selvfølge­ lig helt avgjørende nødvendig -- å være opptatt av samar­ beidet i en regjering bestående av tre partier. Regjeringen ønsker jo også selv å bli husket som Samarbeidsregjerin­ gen. Det som kanskje gir grunn til undring, er at det over­ hodet ikke bekymret finansministeren, som for kort tid siden la fram sitt aller første statsbudsjett -- vi har det til debatt i Stortinget i dag, og vi skal også debattere det i morgen -- at det ikke er noe flertall som har uttrykt vilje til å støtte hans budsjett her i salen. Finansministeren viet ikke den utfordringen Regjeringen står overfor i møte med Stortinget, med ett eneste ord i sitt innlegg, og det synes jeg var ganske oppsiktsvekkende. Det må vel også kunne sies, i samarbeidsånden da, at Regjeringens nyvinning når det gjelder samarbeidstenk­ ningen, i hvert fall ikke har slått ut i forhold til opposisjo­ nen på Stortinget. Hvis det hadde vært tilfellet, ville vi hatt en annen situasjon i denne finansdebatten enn det vi faktisk har. Min utfordring til finansministeren er: Er det mulig for Stortinget å få høre finansministerens vurdering av si­ tuasjonen han og hans regjering befinner seg i, der hans framlagte budsjett ikke har noe avklart flertall ved be­ handlingen i Stortinget i dag og i morgen? Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg forstår at problemet var at jeg var sånn passelig bekymret for økonomien, men litt for lite bekymret for den politiske situasjonen. La meg bare si om økonomien at jeg tilstrebet å gi en ganske nøktern beskrivelse, og markerte vel også en viss avstand til tendenser til svartmaling av norsk økonomi, hvilket jeg mener det ikke er noe grunnlag for. Jeg tror Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 422 jeg traff sånn noenlunde, og jeg føler også at det ikke er stor uenighet om akkurat beskrivelsen i forhold til tidli­ gere og nåværende regjeringspartier. Så til situasjonen i Stortinget. Det hadde vært en for­ del om budsjettet hadde vært lagt frem ikke bare med en beskrivelse av interessant arbeid i komiteen og ros til ko­ miteens medlemmer, hvilken jeg meget gjerne tiltrer, men også med en avklart situasjon hva gjelder et flertall. Men når jeg lytter til debatten, må jeg nok si at jeg opple­ ver ikke den helt store avstand eller dramatikk. Og jeg re­ gistrerte at finanskomiteens leder i en artikkel som står offentliggjort i Dagens Næringsliv, skriver om Bonde­ vik­regjeringens budsjettforslag at det «går i riktig ret­ ning». Jeg husker jo også såpass langt tilbake som til for fire år siden, da vi også diskuterte budsjettsamarbeid. Da var det et budsjett som inneholdt ganske betydelige skatteøk­ ninger, som det var mulig å oppnå enighet om ved å re­ dusere skatteøkningene, dog ikke helt fjerne dem. Nå dreier det seg om et budsjett med skattelettelser som etter mitt beste skjønn går i en slik retning at også Fremskritts­ partiet vil kunne støtte det. Og det har vært uttrykt fra denne talerstolen ved flere anledninger. Jeg skal ikke la meg invitere til å spekulere ytterligere i debattens utfall i dag eller i morgen. Jeg skal bare peke på at det er bred oppslutning i Stortinget om å respektere det som ofte omtales som det nye budsjettsystemet, det som nå altså har vart i over en periode. Siv Jensen (FrP): Finansministeren innledet med å snakke litt om prognosene for vekstutsiktene for norsk økonomi, hvor han bl.a. påpekte at det ikke var belegg for min påstand om at Regjeringen hadde nedjustert vekstanslagene for norsk økonomi. Første spørsmål til fi­ nansministeren blir da: Betyr det at finansministeren er godt fornøyd med de vekstprognoser vi nå ser for norsk økonomi for de kommende årene, og at han og Regjerin­ gen ikke vil foreta seg noen verdens ting for å bidra til økt vekst? Det ville i så fall være en betydelig avklaring i en så viktig debatt. Men det finansministeren sa som jeg er enig i, er hvor viktig det er å legge til rette for nyskapning og verdiskap­ ning. Og et virkemiddel som man kan bruke, og som jeg har registrert at finansministeren, dog før han ble finans­ minister og i valgkampen, var veldig opptatt av å gi ut­ trykk for, et område vi kunne bruke noe av vår oljerik­ dom på, er å investere i veibygging, særlig fordi vi hadde ledig kapasitet. Det gikk 3 300 ledige anleggsarbeidere. Det ville være en fornuftig måte å disponere noe av vår rikdom på, ikke minst fordi det også ville bidra til økt verdiskapning. Senest i Brennpunkt på NRK for ikke mange dagene siden var finansministeren -- dog før han ble finansminister -- sitert på dette. Da blir mitt neste spørsmål: Mener finansministeren dette fortsatt, eller var det noe han bare mente før han ble finansminister, og mens det var valgkamp? Det kunne også være en ganske interessant avklaring å få på et spørsmål som veldig mange mennesker lurer på hvorfor vi ikke kan, særlig når vi nå har fått resultatene for olje­ fondet for tredje kvartal, som viser betydelig fall, og at investeringene våre er høyst usikre. Kanskje det da kan være fornuftig å se på andre måter å plassere noe av vår nasjonalformue på, slik at den vokser og kommer flere av befolkningen til gode. Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg tror det er ganske viktig å ha nyanser når man skal beskrive økonomi. Det er forskjell på å si at Regjeringen har drastisk nedjustert vekstanslagene og til å konstatere en viss nedjustering av vekstanslagene for innenlandsk BNP med tre tideler. An­ slagene for ledigheten er justert opp med to tideler. OECDs prognoser for Norge, som har kommet etter at Regjeringen la frem sine, bekrefter i all hovedtrekk dette. Det er ikke noe drastisk over dette. Jeg tror også at uttrykk som at norsk økonomi ikke har «råd til en stat som går amok i å samle jordisk gods i form av utenlandske papirer», heller ikke er noen treffen­ de beskrivelse på norsk økonomi. Jeg tror ikke man tref­ fer mange økonomer verken hjemme eller ute som synes at dette liksom bidrar til å gjøre Norge til et attraktivt land å investere i, slik vi alle vil bidra til. Jeg mener at veiutbygging er et meget fornuftig områ­ de for statsbudsjettet å investere i. Sem­erklæringen, som er Regjeringens grunnlag for fire års budsjetter, innehol­ der ganske ambisiøse satsinger både på veiutbygging og på kollektivsatsing. Det er min hensikt at dette skal føl­ ges opp i hvert enkelt budsjett fremover, i tråd med det de økonomiske rammer muliggjør. Jeg tror imidlertid at man er litt på villspor hvis man ser dette som en slags al­ ternativ oljefondsinvestering. Jeg tror også at man er på villspor hvis man bruker en periodisk nedgang i aksje­ verdier som følge av terrorangrepet på USA den 11. september, som begrunnelse for veiutbygging. Jeg har mange bedre begrunnelser enn det, men jeg forstår at vi da er enige om konklusjonen. Øystein Djupedal (SV): Det som slo meg da jeg hør­ te finansministeren her i Stortinget, var den tonen som han anla, ikke nødvendigvis det han sa. Jeg er litt forbauset over at en finansminister som ikke har flertall bak sitt budsjett i Stortinget, kan tillate seg å drive harselas på den måten som vi kjenner det fra Per­ Kristian Foss den gangen han satt her i Stortinget. For så langt jeg kjenner til det, finnes det ikke flertall bak Re­ gjeringens budsjett, og det må vel nærmest forstås dithen at dette heller ikke var noen invitasjon til at noen even­ tuelt skulle støtte Regjeringens budsjett. Det kan vel da vanskelig forstås på noen annen måte enn at Regjeringen nå har innsett at det bare er med tvang man kan få et bud­ sjett igjennom i Stortinget. Det er ingen god start for en regjering, og det er heller ingen god start etter min vurde­ ring at finansministeren velger å bruke harselas isteden­ for å bruke invitt. Men la nå det ligge. Det får være en annen diskusjon. I avslutningen av sitt innlegg tok finansministeren opp dette med salg av DnB. La meg bare si følgende: Jeg la merke til at tidligere statsminister Jens Stoltenberg forle­ den dag i et TV­program knyttet til salget av Kreditkas­ Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 423 sen sa at hvis man eier 33,3 pst. og egentlig har et blok­ kerende mindretall, vil situasjonen være slik at når det kommer et bud på en bank, vil ikke staten på tross av det klare å blokkere for de andre private eiernes ønske om å realisere en gevinst. Hvis man nå skal selge seg ned til 33,3 pst. i DnB, kan den samme situasjonen oppstå som oppstod i forbindelse med Kreditkassen. Det kan da være at Dresdner Bank, Deutsche Bank eller en eller annen stor internasjonal aktør ønsker å kjøpe DnB fordi dette er en lukrativ bank. Det som jeg tror må bekymre Per­Kristian Foss -- for han er også i sin alminnelighet bekymret for næringsli­ vets rammevilkår -- er: Tenk den situasjonen at vi ikke har oppegående forretningsbanker med hovedkontor ba­ sert i Norge. Nå har Kreditkassen gått, nå har Fokus Bank gått, nå har andre finansinstitusjoner nesten gått -- og det var bare på håret at ikke Storebrand også fôr uten­ lands. Ser ikke han fra sitt ståsted det som mange næ­ ringslivsledere nå advarer mot i avisene, nemlig at vi ikke må stille oss i en slik situasjon at også DnB havner utenlands? Statsråd Per­Kristian Foss: Det er mange måter å se på moroa på. Men at jeg liksom skulle ha drevet harselas i mitt innlegg over mulighetene for Regjeringen til å få flertall for sitt økonomiske opplegg i salen, har jeg litt problem med. Jeg prøvde i all enkelhet å peke på at flere partier faktisk har pekt på at det er stort sammenfall mellom den avgåtte regjering og den nåværende regje­ ring på en del viktige prioriteringsområder som jeg nevn­ te, eldreomsorg, barnehager og helse. Jeg pekte også på at det partiet som har bidratt til at vi har fått et regjerings­ skifte, Fremskrittspartiet, også har karakterisert budsjet­ tet som et skritt i riktig retning, men ikke nok skritt, det skjønner jeg jo. De har også fremhevet at budsjettet på et par viktige områder tilfredsstiller de krav som dette par­ tiet har stilt, nemlig lavere utgiftsvekst og historiske skat­ telettelser -- ikke nok, men i riktig retning. Så til Den norske Bank. Først litt om historieskrivin­ gen: Det var vel ikke akkurat press eller noe lignende som fikk stortingsflertallet til å snu. Jeg opplevde den prosessen som representant fra salen. Jeg tilhørte ikke flertallet, men jeg registrerte jo at flertallet endret oppfat­ ning ut fra endrede synspunkter på hvordan verden, og særlig bankstrukturen i Norden, hadde utviklet seg. Det er tillatt å endre oppfatning, og det førte også til et klar­ signal til at staten solgte sine aksjer til det som nå er Nordea, som er en bank som bidrar til et godt tilbud i Norge og til konkurransen i bankstrukturen i Norge. Jeg har i mitt innlegg fremhevet det som stortingsfler­ tallet har bedt om, nemlig at Den norske Bank blir en le­ dende finansaktør i Norge. Det er noe man politisk ikke kan vedta. Man kan heller ikke legge frem en plan for det. Men dette er en invitt til Den norske Bank til even­ tuelt å søke mulige strukturløsninger. Jeg tror på at slike strukturløsninger finnes dersom de ikke dikteres fra poli­ tisk oven, men dersom de kommer som et initiativ fra banken selv. Morten Lund (Sp): Høyres valgløfter var mindre skatt og bedre skole, og skatteløftet holdes til gagns: 5 milliarder kr mindre personskatt påløpt enn i dag -- 80 pst. av det til de rikeste. Skattelettene som vidunderkur også for næringslivet har vi fått hørt om i en del replikkordskifter i dag. Ny­ etablerere som ikke betaler skatt, har fordel av det, selv om de også mister starthjelpen fra SND og fra kommunale næringsfond. Næringslivet i distriktet, der de får lite av denne skatteletten, har også fordel av det, selv om de også mister mye av den hjelpen de har hatt før. Men skoleløftene var det kanskje ikke råd til, og det er kanskje også vanskelig å se hvordan skattelette skal gi bedre skole. Når det gjelder grunnskolen, finner vi i bud­ sjettet 100 mill. kr utover det som var lovet i vår, og det skal gå til én time i uken i norsk til 2. og 4. klasse fra høs­ ten. De skal da antakelig lære å skrive takkekort korrekt! Senterpartiet tror det koster mye å få til en bedre sko­ le, og at det allerede i dag er for lite penger til å få det til. Det trengs flere voksne som gir ungene lyst til å lære. De trenger en god start, og skolen skal også delta for å fore­ bygge kriminalitet. I dag har kommunene så lite penger at de legger ned grendeskoler, og de har ikke råd til vikarer. Hvis de skal få til noe utover dette, er alternativet deres når de ikke har flere vikarregninger å kutte på, kanskje å kutte på el­ dreomsorg og barnehager. Spørsmålet til finansministe­ ren er da: Når skal skoleløftet bli konkretisert med økte midler til dem som driver grunnskolen? Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg vil starte med å gi Senterpartiet ros. Det skjer ikke hver dag. I dagens etter­ middagsnyhetssending hørte jeg Senterpartiets leder, Enoksen, var ute og sa at skylden for Senterpartiets kjempe­ dårlige valg bare var én: Senterpartiet selv. Med erfaring fra mange års beskrivelser av valgnederlag tror jeg det er en ærlig og god forklaring og en veldig enkel forklaring. Men det enkleste er ofte det beste. Én ting til vil jeg også gi som et råd, og det er: Hold litt fast på politikken over tid! Når jeg nå hører Morten Lund tale om utbytteskatt, kjenner jeg ikke igjen tidligere finansminister Restad, Senterpartiets Restad, og et parti som jo advarte mot utbytteskatten og understreket at den skulle være midlertidig. Jeg tror man tjener på å holde litt linje over tid, også i slike spørsmål hvor mange taler varmt om forutsigbarhet. Jeg tar til meg den kritikk eller ros det måtte være å si at skatteløftene er oppfylt til gangs. På skolesiden har vi også gjort en del, men en del gjenstår. Jeg tror det er vik­ tig at vi nå har gitt et økt timetall, som gjør det mulig å styrke undervisningen i norsk. Redskapsfag er viktig. Jeg er helt enig i at skolen har oppgaver også utover det rent undervisningsmessige. En god skole kan ikke bare av­ leses av bevilgninger og økonomi. Den har sammenheng med kvalitet på ledelse, foreldreoppslutning og stemning i et lærerkollegium, for å si det slik, og den samlede opp­ slutning om skolen i lokalmiljøet. Det er viktig, men det er ikke alt som kan styres via budsjetter. Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 424 Nå starter vi en prosess med skolepolitisk reform, hvor en del av reformen vil være å desentralisere og overlate mer ansvar til den enkelte skole, mindre A4­sty­ ring fra sentralt hold. Det tror jeg vil utløse en del lokal kreativitet, som faktisk heller ikke lar seg avlese av bud­ sjetter, men som kan gi bedre skoler, bedre undervisning og et bedre miljø. Tore Nordtun (A): Det er faktisk mange nye retninger i dette statsbudsjettet som er framlagt. Det jeg har lagt mest merke til, er at Regjeringen i statsbudsjettet legger opp til en omfattende privatisering av bedrifter. Jeg ser at en av begrunnelsene for denne omfattende privatiseringen er at det statlige eierskapet framover skal begrenses til sel­ skap av en forvaltningsmessig karakter og selskap der eierskapet har en klar politisk begrunnelse. For å ta et eksempel: Vi har Statkraft, som er den desi­ dert største elektrisitetsprodusenten, og som eier og dis­ ponerer vannkraftanlegg og magasiner i stor stil. Det har vært et meget godt redskap for den norske stat og det norske samfunn i oppbyggingen av hele industrisamfun­ net vårt. Det har etter det jeg kan skjønne, ikke vært noen belastning verken for staten eller samfunnet at vi har hatt dette redskapet. Skal vi også her ha en gigantisk privati­ sering? Og hva med det norske eierskapet i denne bedrif­ ten? Hadde det ikke vært fornuftig å sette noen stolper på plass framover? Er det slik nå at vi skal få nok kapitalister i det norske samfunn til å ta vare på disse selskapene når de nå skal privatiseres? Hvordan vil det gå med dette selskapet når den historisk sett klare betingelsen om hjemfallsretten kommer inn? Kan finansministeren redegjøre for det? Finansministeren sa at de hadde hatt veldig liten tid på seg til å få gjort det de ville. Man jammen har de fått gjort mye når det gjelder distriktsstøtten! De kutter ca. 1 milliard kr i SND. Blir det slik, tror jeg at vi ved neste budsjett skal få en varmere runde i dette storting. Statsråd Per­Kristian Foss: Ja, representanten Nord­ tun er en velvillighetens mann, så han overøser oss med ros for å ha fått gjort mye på kort tid! Jeg tar det til meg, selv om vel ikke alt var ment direkte positivt. Spørsmålet var om det ikke snart var på tide å «sette noen stolper på plass», for å bruke replikantens eget ut­ trykk. Det er jeg helt enig i. Jeg tror det er på tide med en fordomsfri gjennomgang av det statlige eierskapet, og se hva det er vi egentlig fortsatt trenger. Statkraft var en gang et redskap for bl.a. industrikon­ trakter. Det er det ikke lenger. Statkrafts forhold til hjem­ fallsretten er ikke noen nødvendig sammenheng. Vi skal i Regjeringen utrede dette nærmere og legge det frem på egnet måte, men hjemfallsrett kan man jo i prinsippet be­ holde uten å ha Statkraft som sådan. Jeg registrerer at Arbeiderpartiets leder, Jens Stolten­ berg, har gitt uttrykk for noe jeg også er enig i, nemlig at det kanskje er behov for et visst statlig eierskap enkelte steder, i alle fall i mindretallsposisjoner, for å sikre tilstede­ værelse i Norge, lokalisering av hovedkvarter, osv. Det kan være en absolutt hørbar begrunnelse. Men i for­ hold til Statkraft er vel kanskje ikke faren for utflytting det som er det mest nærliggende! Jeg tror anleggene lig­ ger rimelig fast. Jeg tror derimot det er i forhold til andre typer virksomheter -- la oss kalle det kunnskapsindustrien i veldig vid forstand -- at faren for utflytting av både forsk­ ningsbiter og hovedkvarterer er mer faretruende, for å si det slik. -- Vi skal få en bred gjennomgang av det som er av begrunnelser . Jeg registrerer at den åpenhet som var til stede i Ar­ beiderpartiet i forrige periode for salg av statsaksjer, ikke i samme grad er der nå. Men la meg si det slik at det skal godt gjøres å få solgt så mye som Arbeiderpartiet gjorde i sin siste regjeringsperiode i løpet av rimelig kort tid. Det er ikke noe mål i seg selv, men jeg tror vi skal fortsette på litt av samme linjen. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Heidi Grande Røys (SV): Representanten Øystein Djupedal har i sitt innlegg gitt ein ganske god gjennom­ gang av det som er SVs hovudprioriteringar i vårt alter­ native budsjett, så eg skal konsentrere meg om ein del område som han ikkje var inne på. Eg skulle gjerne ha sett at debatten omkring budsjettet i haust hadde dreidd seg om andre ting enn om kven som gir mest skattelette og kven som har ansvaret for at vi ik­ kje har fått eit fleirtalsforslag her i dag. Eg skulle gjerne høyrt at fleire var opptatt av kommuneøkonomi og dis­ triktspolitikk òg når det ikkje er valkamp. I debatten om kven som har skulda for manglande fleirtal, har dei dramatiske forslaga frå Regjeringa når det gjeld distriktspolitikk, nesten ikkje fått sin plass, før i dag. Heldigvis vakna næringslivet etter kvart, og vi fekk eit ras av protestar mot kutta i SND­ordninga spesielt. Regjeringspartia valde så å pynte litt på forslaget i inn­ spurten i finanskomiteen, men framleis er det ikkje tvil om at forslaga når det gjeld distriktspolitikk, er svært dårlege. SV har derimot valt ein sterk distriktsprofil i sitt for­ slag. Vi satsar både på næringsutvikling og på teneste­ utvikling i distrikta. Det er press i sentrale strøk på både bustader og infrastruktur, mens distrikta tapar i kampen om arbeidsplassar. Det er òg sånn, dessverre, at avstan­ den mellom folk og tenestetilbodet blir større i distrikta. Vi gjer noko med det. Eit av dei viktigaste grepa er å styrkje kommuneøkonomien. Det hjelper ikkje at bedrif­ tene ute i distrikta kan tilby deg ein interessant jobb, når kommunen ikkje kan stille opp med skular til ungane, ein barnehageplass eller at det er eit rimeleg oppegåande kultur­ og fritidstilbod å nytte seg av. Folk vert nemleg meir opptatte av å ha kvalitetar på fritida si, og det held ikkje å tilby rein natur åleine. Folk finn det òg lite inter­ essant at ungane må busse fleire mil på dårlege vegar kvar dag, eller at opningstidene i barnehagen er så knap­ pe at ein ikkje kan vere i full jobb, og langt mindre pend­ le. Å klare å behalde eit godt velferdstilbod ute i kommu­ nane er difor veldig viktig om vi skal klare å stoppe flytte­ straumen til sentrale strøk. SV gir kommunane eit sånt lyft. Vi styrkjer kommuneøkonomien med 4 milliardar kr Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 425 i frie inntekter og ytterlegare over 3 milliardar kr gjen­ nom diverse andre øyremerkte tilskot. Slik får kommu­ nane ei moglegheit til å halde ved lag grendeskulane sine, ha eit oppegåande barnehagetilbod, gode helsetenester og rike kulturtilbod. Eit anna tiltak er den differensierte arbeidsgjevarav­ gifta. Den er eit av våre mest sentrale distriktspolitiske verkemiddel. Den gjer arbeidskrafta billegare i distrikta enn i sentrale strøk. Vi har valt å leggje inn ytterlegare 1 milliard kr i denne ordninga. Sånn blir det lettare å få til både nyetablering, hindre sentralisering av arbeidsplass­ ane og heller flytte arbeidsplassane frå sentrale strøk og ut i disrtrikta. Det var jo eit ganske vesentleg debattemne i valkampen, i alle fall ute i distrikta. Det er elles brei semje om at vi skal ha eit lønsamt og blomstrande næringsliv om vi skal klare å halde oppe velferdsstaten. Den nye regjeringa har høg flaggføring på å tilretteleggje for nyskaping og næringspolitikk, og det har fått ein brei plass i Sem­erklæringa. Det blir difor både uforståeleg og ganske vanskeleg å skjønne at dei mest dramatiske kutta i dette budsjettet kjem på ramme­ ne til SND, på dei regionale og dei kommunale nærings­ fonda og på jordbruksavtalen. Ein representant frå Arbei­ darpartiet siterte før i dag ein frå Sandane Næringshage, som er i mitt heimfylke. Ein annan representant, som for­ valtar dei kommunale og regionale næringsfonda, uttala då han såg dette budsjettet, at heretter kan vi ikkje drive med noko anna enn prat. Eg trur det er nok prat og litt for lite handling frå før av, slik at å kutte her er veldig dårleg politikk. SND spelar nemleg ei viktig rolle som pådrivar i nærings­ og distriktsutviklinga. Spesielt i desse tider når ein opplever tørke i marknaden for risikokapital, er det viktig at vi har dette offentlege instrumentet som stimu­ lerer til nyskaping og utvikling. Mange andre land stimulerer næringslivet sitt, mens denne regjeringa altså gir oss det mest dramatiske kuttet i distriktsverkemidla nokosinne. SND er med på å få fram gründarar og småbedrifter i ein vanskeleg oppstartsfase, og vi registrerer at hav­ bruksnæringa og IT­industrien er mellom dei som reage­ rer skarpast på forslaget. Det er ikkje nokon ukjent høg­ repolitikk å ville kutte i selektiv næringsstønad, men at Kristeleg Folkeparti, som i sitt program skriv at ein nett­ opp må vere villige til å bruke økonomiske verkemiddel for å kunne halde oppe busetnad i Distrikts­Noreg, er med på dette, er meir enn vi kan forstå. No seier Regjeringa at skattelette og vegbygging skal vege opp mot desse kutta. Men ser vi på utbytteskatten, er den ikkje berre skeivt fordelt, men den er òg mykje uheldig for distrikta. Nesten halvparten av skatteletten på 1,3 milliardar kr går altså til Oslo­området, og for ein stor del til aksjonærar i større, etablerte selskap. Eit fylke som Sogn og Fjordane, der eg kjem ifrå, ville motta 1,2 pst. av lettane i utbytteskatten. Same fylke får òg 15 millionar kr meir til veg, men til saman blir jo dette berre småsummar samanlikna med dei kolossale kutta i distriktsretta tilskot. Så kan ein jo lure på kor det vart av det kystmanifestet som Høgre presenterte i valkampen. For nettopp opp­ drettsnæringa og ein del av dei maritime næringane, som skipsbyggingsindustri og anna, vert ramma av kutt i SND­midlane. Og i tillegg har ein altså kutta på forsking og utvikling innanfor fiskeri­ og havbrukssektoren. SV gjer altså det motsette. Vi går mot kuttforslaga og tvert imot aukar risikolånordninga med 200 millionar kr. Når det gjeld den næringsretta forskinga, har SV valt å vidareføre den såkalla FUNN­ordninga. Og ikkje berre vidarefører vi den, vi aukar den med 400 millionar kr framfor å opprette ei skatteintensivordning for forsking og utvikling. Ordninga har for så vidt berre eksistert eit halvt års tid, men den er veldig vellukka. Den er føreseie­ leg, den er ubyråkratisk, den er lite ressurskrevjande, og den er rask. Det er vår oppfatning at ei tilskotsordning vil fungere langt betre enn skatteinsentiv, fordi mange av desse bedriftene ikkje har den nødvendige likviditeten til å gå inn i eit langsiktig forskingsprosjekt. Det går òg for så vidt ei ganske lang tid frå ein puttar inn pengar i eit forskings­ og utviklingsprosjekt til det gir ein positiv kontantstraum tilbake til bedrifta. Difor er eit kontanttil­ skot mykje betre, og det kunne vere avgjerande for om bedrifta skal kunne gå inn i ei forskingsverksemd. Sjølv om hovudstadspressa prøver å framstille det som noko anna, og sjølv om det er farleg å snakke om for dårlege vegar når ein kjem frå Sogn og Fjordane, som har hatt Opseth i mange år i denne salen, prøver eg meg like­ vel, for eg kjenner på kroppen kvar dag i mitt fylke kva ein slit med ute i distrikta med for få og for dårlege vegar og med vegar som er utsette for ras. Det rammar person­ transport, og det rammar varetransport. SV nesten doblar rassikringspotten, og vi legg inn 130 millionar kr meir til rassikring det kommande året. Vi aukar òg den fylkesfor­ delte ramma til vegbygging med 150 millionar kr. Vi har òg lagt på plass den kompensasjonen for autodieselavgif­ ta for ekspressbussane som Regjeringa foreslo fjerna. Desse bussane er nettopp viktige for kollektivtilbodet i distrikta, og det er jo ikkje akkurat godt frå før av. Vi vil­ le ha fått eit redusert rutetilbod om ein ikkje får kompen­ sasjonen på plass igjen. Samla sett har altså SV ein svært god distriktsprofil, og vi har ein veldig god kommuneøkonomi i vårt bud­ sjettforslag, og vi skulle gjerne ha sett at desse forslaga fekk det fleirtalet vi meiner dei fortener. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Reidar Sandal (A): Representanten Grande Røys la i første del av innlegget sitt stor vekt på at det er viktig å satse tungt på velferd òg i åra som kjem. Det er eg einig i. Det er òg eit av hovudresonnementa til Arbeidarpartiet i denne finansinnstillinga. Vi vil satse tungt på ein klar og god sosial profil gjennom barnehageutbygging, der vi tek eit historisk nytt krafttak, gjennom å forbetre sjukehus­ vesenet vårt, ved framleis å satse på eldreomsorga og innfri dei forpliktingane vi har gått inn på på dette området, og ikkje minst, som SV­representanten òg var inne på, styr­ kje kvaliteten i opplæringa vår på alle plan. Det å styrkje velferda og få til meir utjamning er ein politikk som Arbeidarpartiet og SV langt på veg kan vere einige om. Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 426 Det som derimot overraskar oss i Arbeidarpartiet, er at SV ikkje vil vere med på den auken i satsen for minste­ frådraget som Arbeidarpartiet foreslår i finansinnstil­ linga, frå 22 pst. til 24 pst. Vårt opplegg vil gi ein skatte­ lette på vel 700 mill. kr i forhold til Bondevik II­regjerin­ ga. SV går berre halve vegen i forhold til vårt forslag. Det forslaget som vi har fremja på dette punktet, vil gi ein skattelette til dei som tener under 200 000 kr i året, og vil verkeleg vere eit handslag til dei som sit nedst ved bordet. Det undrar meg at SV ikkje vil vere med på Arbei­ darpartiet sin utjamningspolitikk på dette området, og eg vil utfordre representanten Grande Røys til å forklare oss kvifor dette utjamnings­ og solidaritetstiltaket ikkje kan få SVs støtte. Heidi Grande Røys (SV): Takk til representanten Reidar Sandal for mykje ros for SVs velferdspolitikk! Som han peikar på, er det heilt rett at vi er einige om my­ kje, og vi er einige om mange av innretningane. Eg er òg veldig glad for at eg i min første periode, i finanskomite­ en, opplever at Arbeidarpartiet og SV er einige om så­ pass mykje i den finansinnstillinga som ligg føre, som det vi faktisk er. Når det gjeld den direkte utfordringa om minstefrå­ draget og satsen, er ikkje vi med på Arbeidarpartiet sitt forslag, fordi vi meiner at vi har eit som er mykje betre. Vi aukar minstefrådraget til 49 500 kr. Vi har ein sats på 23 pst., og vi har i tillegg eit frådrag i arbeidsinntekta på 36 100 kr. Dette, i lag med mange andre forslag som re­ presentanten Djupedal var inne på før i dag, gjer at vi meiner at vår pakke vil gi ein betre profil og meir skatte­ lette til dei som har inntekt under 300 000 kr, enn regje­ ringa Stoltenberg sitt framlegg. Så før Arbeidarpartiet kjem med noko som er betre enn vårt, vel vi å stå på vårt eige. André Dahl (H): Representanten Grande Røys var til dels svært opptatt av kvalitet i skolen, forskning og skatt, men SV kjemper jo med nebb og klør og innimellom også med lakkerte negler mot bl.a. temaskoler, fristilling og økt fokusering på forskning der. Men det er veldig greit hvis man bare kaller det for et eller annet som har med miljø og solidaritet å gjøre. I Akershus fikk vi nesten lyst til å opprette en par og tretti solidaritetsskoler og så etterpå fylle dem opp med solidaritet i praksis, nemlig Høyres materielle skolepoli­ tikk. Jeg skal ikke stille spørsmål om skolepolitikk, men trekke noen paralleller til SVs kjærlighet til noen andre ord i språket, som er markert med rene ord for alle de pengene SV ikke tiltror folk flest å råde over med vett og forstand, i SVs merknader om avgiftspolitikken. I en ekstremt stakket stund av et lite flyvedyktig be­ vinget øyeblikk trodde jeg at det helt store hadde skjedd. På side 23 i budsjettinnstillingen ønsker SV «en gjen­ nomgang av avgiftssystemet med sikte på en forenkling og forbedring». Men som alle vet, fikk verken Adam eller Eva -- eller får en del av oss i denne salen -- så altfor lang tid i paradis. «Målet er ikke at statens inntekter skal reduseres, men å skape et avgiftssystem som i minst mu­ lig grad skaper unødige vridninger ...». Målsettingen er å ha avgifter som «fremmer miljø, sikkerhet og helse». Kjært barn har mange navn, og barnet var i denne sam­ menhengen altså uekte, da bl.a. elavgiften skal «økes markert». Mitt spørsmål til SV er følgende: Når skal SV i dis­ triktspolitikken begynne å bekymre seg for at det mang­ lende sosiale miljøet, redusert helse og manglende fø­ lelser av sikkerhet, spesielt i distriktene, er et direkte re­ sultat av at konsekvensen av SVs visjon ser ut til å være at en god avgiftsbetaler er en totalt utmattet avgifts­ betaler? Heidi Grande Røys (SV): Det er heilt riktig at SV er opptatt av avgifter, ikkje nødvendigvis med den føreset­ naden at ein skal få mindre inntekter til velferdsstaten, men for å sjå på korleis dei er bygde opp. Difor har vi også lagt inn eit forslag for å sjå på dei ulike typar avgif­ ter vi har, slik at vi skal vere sikre på at dei avgiftene vi betalar, faktisk har ein misjon. Dette gjeld spesielt særav­ giftene. Sjølv om replikanten er ueinig med meg, meiner eg at dei fleste avgiftene har eit fornuftig formål. Nokre av dei er anten knytte til å fremje miljøvenleg åtferd eller så skal dei betre helsa, som f. eks. tobakksavgifta. Andre har berre til formål å finansiere fellesskapets utgifter, som f.eks. heile momsreforma -- og for så vidt òg ar­ beidsgivaravgifta. Men det eksisterer altså i tillegg eit mylder av store og små avgifter, og det gjer at summen av avgiftssystemet i liten grad vert målretta. Difor ynskjer SV ein gjennomgang av avgiftssystemet, nettopp med tanke på både forenkling og forbetring. Skal folk forstå dei avgiftene dei betalar, må ein kunne ha ei for­ nuftig forklaring på dei, og då trur eg at eg er einig med replikanten. Målsetjinga for SV er altså ikkje å ha færre avgifter eller færre inntekter til statskassa, men vi skal ha avgifter som fremjar miljø, som fremjar sikkerheit og som fremjar helse. I tillegg skal dei altså bidra til statens inntekter. Det vil føre til at enkelte avgifter nok fell bort, mens andre avgifter faktisk vil auke med SVs forslag. Per Erik Monsen (FrP): Det ser ut til at det er vans­ kelig å ta en replikk på en SV­er uten å snakke om avgif­ ter. Men det er et par ting som forundrer meg -- og jeg har også tenkt å spørre om avgifter. Representanten Grande Røys var inne på i hvert fall to ting i sitt innlegg. Det ene var miljø, og det andre var i høyeste grad distrikt. Når det gjelder bilavgiftene, er jo de skyhøye i Norge. Det har ført til at vi har Europas -- i hvert fall Vest­Euro­ pas -- eldste bilpark, med en gjennomsnittsalder på ti år. Vi har 700 000 kjøretøyer på veiene som ikke har av­ gassrensing; vi har biler som er -- om ikke trafikkfarlige, så i hvert fall -- atskillig mindre sikre enn de nye bilene. Og det jeg lurer på, er: Hvorfor kan ikke SV tenke seg å se på bilavgiftene ut fra et miljøaspekt for å fornye den norske bilparken og få disse 700 000 miljøgrisene av vei­ Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 427 en? Ti år gamle -- og eldre -- biler forurenser bortimot ti ganger så mye som nye biler. Det var det ene spørsmålet. Og så har jeg et spørsmål som går på noe beslektet, nemlig bensin­ og dieselavgiftene, altså drivstoffavgifte­ ne, som er høye, og som SV ønsker å gjøre enda høyere. Det må være sånn at i et langstrakt land som Norge må bil -- og bilbruk -- være det mest fornuftige, kanskje det eneste realistiske, fremkomstmiddel i distriktene. Når man velger å ha noen av verdens høyeste avgifter på drivstoff, må jo det bety at man legger store avstands­ ulemper på folk som bor i distriktene. Dette gjelder ikke bare når de skal inn til sentrale strøk, men de har også ofte stor avstand til sine egne sentre, de har stor avstand når de skal delta i et sosialt liv, de må kjøre sine barn, osv. -- de bruker antakelig bilen mer enn folk som bor i sentrale strøk, og har ofte ingen mulighet til å bruke kol­ lektive transportmidler. Hvorfor ønsker ikke SV å hjelpe distriktene og ha en bedre distriktsprofil på sine bensin­ og dieselavgifter? Heidi Grande Røys (SV): Eg takkar representanten Monsen for replikken, for det gav meg høve til å kome inn på eit av dei distriktspolitiske verkemidla våre som eg ikkje fekk tid til i mitt innlegg. Representanten Monsen er opptatt av bilavgifter, kor distriktsvenleg eller ­uvenleg dette med bensin­ og bilav­ gifter er. Då kan eg glede representanten Monsen med å seie at han burde jo støtte forslaget frå SV om ei differen­ siert årsavgift på bil, dvs. at det vert vel ein tusenlapp bil­ ligare å eige bil i distrikta enn i sentrale strøk, nettopp ut frå den argumentasjonen at distrikta har eit mykje dårle­ gare kollektivtilbod som alternativ. Ein tusenlapp i skat­ telette i året er eg sikker på at folk ute i distrikta ikkje er leie for. Når det gjeld spørsmålet om kor dyr eller billig bensin eller diesel er, er det for så vidt ein debatt som stadig gjentar seg, og det vert ikkje meir sant sjølv om det vert gjentatt ofte at vi har eit særs høgt avgiftsnivå på bensin og diesel. Målt i forhold til løn og kor mange timar ein må jobbe for å kjøpe ein liter bensin, er det vel berre Russland som er billigare enn Noreg når det gjeld ben­ sinprisen -- så eg trur eg lét det liggje. Men altså: Vi har føreslått å innføre ei differensiert årsavgift på bil, som gjer det 1 000 kr billegare å eige bil i distrikta. I tillegg går vi jo, i motsetning til Framstegs­ partiet, inn for ei fraktutjamningsordning, sånn at vi som bur der ute, med litt færre bensinstasjonar enn her i det sentrale austlandsområdet, òg skal kunne kjøpe bensin til omtrent same pumpepris som i sentrale strøk. Så fraktut­ jamningsordninga er ei anna ordning som eg synest Framstegspartiet skal vurdere å verte med på å gjeninn­ føre. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Bjørg Tørresdal (KrF): Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har lagt fram sitt forslag til statsbudsjett. Ut­ gangspunktet for budsjettforslaget er Sem­erklæringen, som er en felles politisk plattform for de tre regjerings­ partiene. En sentrumsregjering, bestående av Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er ikke det samme -- og fører heller ikke den samme politikk -- som en samar­ beidsregjering med Høyre, Venstre og Kristelig Folke­ parti. Kristelig Folkepartis stempel i budsjettforslaget er blitt etterlyst. Har Kristelig Folkeparti sviktet sine hjerte­ saker? Nei, det har vi ikke. I Samarbeidsregjeringens for­ slag til budsjett ligger det en formidabel barnehagesats­ ing, slik som Kristelig Folkeparti lovte i valgkampen. Riktignok er det en videreføring av Stoltenberg­regjerin­ gens forslag -- like fullt er det god Kristelig Folkeparti­ politikk. For Kristelig Folkeparti er en satsing på barne­ hager parallelt med en videreføring av kontantstøtten, noe som sikrer valgfrihet for barnefamiliene. Og det er en retning partiet ønsker i familiepolitikken. Et annet klart Kristelig Folkeparti­stempel er budsjett­ forslagets satsing på bistand. Økt hjelp til verdens fattig­ ste er og har alltid vært god Kristelig Folkeparti­politikk. Det samme gjelder satsingen på miljøet. Samarbeids­ regjeringen har lagt fram et budsjett med god miljøprofil. Det er lagt opp til en offensiv satsing på energiforsk­ ning ved at det foreslås ytterligere 30 mill. kr til forsk­ ning på CO 2 ­frie gasskraftverk i tillegg til de 20 mill. kr som var foreslått av Stoltenberg­regjeringen. Dette viser at Samarbeidsregjeringen ønsker å gjøre Norge til en progressiv energinasjon. Det ligger potensial både for miljøet og for næringslivet i denne satsingen. Samarbeidsregjeringen foreslår økte bevilgninger på 65 mill. kr til kollektivtiltak -- et første og viktig steg for å styrke kollektivtransporten, særlig i storbyene. Også satsingen på kollektivtransport viser vilje til å redusere utslippene våre. Regjeringen legger opp til et løft for kalking av vann og vassdrag samt økte bevilgninger til PCB­opprydding. Samarbeidsregjeringen har lagt fram et framtidsrettet budsjett med en klar miljøprofil, og dette vises også gjen­ nom de økte rammene for Miljøverndepartementet samt dobling av miljøfondet til 2 milliarder kr. Så litt om Regjeringens forslag til reduserte alkohol­ avgifter. Rusmiddelmisbruk er et av landets største sosial­ medisinske problem. En effektiv ruspolitikk krever både holdningsskapende arbeid og en restriktiv alkohol­ politikk. Den relativt restriktive alkoholpolitikken i Norge har på flere områder vært vellykket. Skadeomfan­ get hos oss er mindre enn i andre land, og de siste årene har flere EU­land begynt å vurdere mer restriktive tiltak som likner norske og svenske. Vinmonopolet må opprett­ holdes som alkoholpolitisk virkemiddel. Kristelig Folkeparti vil redusere alkoholforbruket i Norge og arbeide for å kontrollere skjenking og omset­ ning bedre. Kristelig Folkeparti ønsker en restriktiv og ansvarlig ruspolitikk. Høye alkoholavgifter er med på å begrense forbruket. Kristelig Folkeparti har ut fra dette stått i første rekke når det gjelder å holde høyt nivå på alkoholavgiftene. Men ulovlig produksjon og smugling av alkohol er et omfat­ Em. 27. nov. -- Finansdebatt Trykt 12/12 2001 2001 428 tende problem som må bekjempes. Vi har behov for en gjennomtenkt avgiftspolitikk for å redusere illegal om­ setning av alkohol. Vi kan ikke lukke øynene for at høye avgifter kan føre til at andelen av ukontrollert omsetning øker. Det er vik­ tig for Kristelig Folkeparti å ha kontrollert omsetning. Regjeringen foreslår at alkoholavgiftene nå senkes. Den viktigste begrunnelsen for å senke avgiftene på alkohol er å begrense uregistrert og ukontrollert omsetning og forbruk. Det uregistrerte forbruket består i smugling, hjemmeproduksjon, taxfreehandel og grensehandel. Ulovlig omsetning av alkohol representerer et økende samfunnsproblem. Kristelig Folkeparti holder fast ved sin restriktive og ansvarlige alkoholpolitikk og vurderer det som et nød­ vendig tiltak å gå inn for at alkoholavgiftene nå senkes, slik at en størst mulig del av alkoholomsetningen skal skje i lovlige, kontrollerte og ansvarlige former. Utfordringen for Kristelig Folkeparti i Samarbeids­ regjeringen er både å satse på våre viktige hjertesaker som barnehage, miljø, bistand, skole, frivillige organi­ sasjoner og ruspolitikk og samtidig å finne rom for mål­ rettede skatte­ og avgiftslettelser, spesielt til dem med de laveste inntektene og for næringslivet. Det har Kris­ telig Folkeparti og Samarbeidsregjeringen klart i sitt forslag. Torny Pedersen (A): Norge har fått en ekte Høyre­ regjering med det ytterste av høyrekreftene som rygg­ sekk. «Som man reder, ligger man», heter det i et gam­ melt ordtak. Denne Bondevik­regjeringen har ingen ting til felles med den forrige regjeringen Bondevik, som ble kjent for å styre etter prinsippene for Anderledeslandet. Nå er det et høyt spill om konkurranse og enkeltindividets frihet som gjelder. Heldigvis videreføres skolebyggingen, bar­ nehagepolitikken og også helsepolitikken fra Stolten­ berg­regjeringen. Jeg er faktisk enig i frihet for enkeltmennesket, men de beste demokratiske løsningene får man med frihet i et stort fellesskap. Det er jeg sikker på at Kristelig Folke­ parti også mente iallfall fram til 19. oktober 2001. Felles­ skapsløsninger betyr også at distriktene skal være med­ regnet i nasjonalbudsjettet. For meg som kommer fra Nord­Norge, er regjeringen Bondeviks budsjett nærmest distriktsfiendtlig. Bondevik sier til Verdens gang 19. oktober i år at den nye regjeringen «vil gjerne også føre en aktiv distriktspo­ litikk». Det nytter ikke bare å ville, selv en statsminister må ha mot til å handle. Men handlingen i budsjettet for 2002 fra Bondevik­regjeringen går i helt motsatt retning av en positiv utvikling for distriktene. Bare fire og en halv linje i Sem­erklæringen er viet distriktspolitikken. I disse linjene nevnes at primær­ næringene vil være de sentrale næringer. Men hva hjelper det når man i samme åndedrag kutter med 300 mill. kr i midler til jordbruksstøtten? Her ligger bl.a. tilskudd til bygdeutvikling og Verdiskapningsprogrammet for mat. Er dette å styrke primærnæringene? Alle i dette landet har fått med seg Bondevik­regjerin­ gens kutt i SND­midler. For utviklingen av nordnorsk næringsliv er et aktivt SND­apparat av avgjørende betyd­ ning. Et utall av prosjekter vil gå tapt dersom forslaget til reduksjon i SND­midler gjennomføres. Nord­Norge har ikke en kapital­ og eierstruktur som kan erstatte et oppegående statlig støtte­ og tilretteleg­ gingsapparat. Det er den risikofylte delen av prosjekter som SND må ta. Det gjør ikke bankene. I Nord­Norge er det mange levedyktige bedrifter som aldri hadde sett da­ gens lys uten støtte og lån fra SND i en sårbar oppstar­ tingsfase. Her står LO og NHO sammen i kampen for å bevare og styrke SND. Men det svir like mye i små kommuner med bortfallet av kommunale næringsfond. For mange små og mellom­ store bedrifter ute i de minste kommunene er disse pen­ gene fra et kommunalt næringsfond et være eller ikke være for bedriften og bosettingen. Det nytter ikke å komme og si at en halv prosent ned­ gang i renten oppveier for disse statlige tiltakene. Skal man tro OECD, er ikke rentekutt noen selvfølgelighet, og hvordan skal Regjeringen forsvare kutt i SND og kutt i næringsfond, kutt i pristilskuddet, kutt i tilskuddet til ek­ spressbussene og kutt i overføringene til kommunene dersom det store rentekuttet ikke kommer? Pristilskuddet er en sak for seg selv. At et bortfall av tilskudd på olje og bensin kan medvirke til en økning i bensinprisene i Nord­Norge på inntil 50 øre, ser ikke ut til å bekymre sittende regjering i det hele tatt. Samtidig kuttes særtilskuddet for en del varer til Nord­Norge, bl.a. frukt. Hva nytter det da å snakke om kosthold og ernæring? Bortfall av tilskuddet til ekspressbussene kan i verste fall få store negative følger. Fra Fauske -- den kommunen jeg bor i -- og nordover er det ingen jernbanespor, ergo er det ingen konkurranse. Allikevel vil disse ekspressbusse­ ne miste tilskuddet, og kanskje kan vi stå uten et kollek­ tivt tilbud fra Fauske og nordover -- dvs. vi blir helt uten. Man kan jo selvfølgelig ta fly -- med de økningene i fly­ prisene som Nord­Norge nå får ved at man legger moms på innkjøp til selskapene. Bare Bodø og Tromsø har fly­ seteavgift, så bortfall av denne avgiften hjelper ikke resten av Nord­Norge noen ting. Dette er sannheten om satsingen på distriktspolitikk fra den nye regjeringen Bondevik. Svein Flåtten (H): For et år siden la den da sittende arbeiderpartiregjeringen frem et budsjett med 12 milliarder kr i skatte­ og avgiftsøkninger. I år er belø­ pet det samme i Samarbeidsregjeringens forslag. Men fortegnet er det motsatte. Økningen er snudd til tilsvaren­ de lettelser. Regjeringens forslag til skattelettelser er en av de største skatte­ og avgiftsreduksjoner i nyere norsk historie. Samarbeidspartienes forslag er et budsjett som i til­ legg til å gi skatte­ og avgiftslettelser til folk med vanlige inntekter, også legger opp til en skattepolitikk som frem­ mer verdiskapingen og mulighetene for norsk næringsliv. I løpet av 2002 fjernes flypassasjeravgift, investeringsav­ Forhandlinger i Stortinget nr. 30 Em. 27. nov. -- Finansdebatt S 2001--2002 2001 429 (Flåtten) gift og ikke minst dobbeltbeskatningen av aksjeutbytte, i tillegg til at avgiftene på grensehandelsutsatte varer redu­ seres. Samtidig økes minstefradraget, og boligbeskatnin­ gen reduseres. Dette gir klare signaler om ny kurs og rik­ tig retning både for norsk næringsliv og for folk flest -- en kurs som også var tydelig ønsket av velgerne ved høstens valg og avspeilet seg i regjeringsskiftet, som et flertall i Stortinget faktisk ønsket. Til tross for store skatte­ og avgiftslettelser gir samar­ beidspartienes forslag til budsjett rom for rentenedgang. Norge har et rentenivå på opp mot det dobbelte i forhold til land som vi sammenligner oss med i EU­systemet. Et statsbudsjett med en stramhet som gir rom for rentened­ gang, har derfor avgjørende betydning for norsk nærings­ livs konkurranseevne, for familier med stor gjeldsbyrde og ikke minst for økonomien i norske kommuner, som i dag faktisk har en samlet gjeld på opp mot 80 milliarder kr. Et redusert rentenivå er således en sent­ ral målsetting for samarbeidspartiene. For en familie med 1 mill. kr i gjeld vil en rentenedgang på 1 pst. bety en nettobesparelse på over 7 000 kr i året. For norske kom­ muner kan en tilsvarende rentenedgang bety en forbed­ ring i den totale kommuneøkonomien på opp mot 800 mill. kr. Et redusert rentenivå er ikke minst et viktig element for å få til et moderat hovedoppgjør mellom par­ tene i arbeidslivet denne våren. For å få til alt dette er det avgjørende at budsjettets stramhet bevares, og at balan­ sen ikke svekkes. På samme måte som skatte­ og avgiftsreduksjonene er historiske, er også Arbeiderpartiets snuoperasjoner fra tidligere standpunkter og prioriteringer historiske i for­ bindelse med denne budsjettbehandlingen -- fra massive skatteøkninger særlig for næringslivet i fjor til at man nå også i Arbeiderpartiet ser behovet for lettelser. Valget i september får ta ansvaret -- eller æren om man vil -- for Arbeiderpartiets raske forflytning til nye standpunkter i så vel skatte­ og avgiftspolitikken som i deler av sosial­ politikken. Det kanskje beste eksempel på snuoperasjon både i innhold og retorikk er dobbeltbeskatningen av ut­ bytte, som Arbeiderpartiet nå går helhjertet inn for, etter å ha avvist den iherdig på hele 1990­tallet med bakgrunn i nøytralitet for finansieringsform, som kom i skatterefor­ men av 1992. Etter hvert har Arbeiderpartiet bøyd seg for LOs krav om å ha en såkalt særskatt på avkastning av in­ vesteringer i næringslivet, og den tidligere beskrivelse fra Arbeiderpartiet om aksjeutbytte som en ønsket risiko­ villig investeringskapital for næringslivet har man erstat­ tet med den retoriske betegnelse «skattelettelser til de ri­ ke», som vi har hørt fra flere talere her i dag. Det er verdiskapingen i fastlandsøkonomien som på sikt bestemmer utviklingen av det norske velferdssam­ funnet. Den overveiende delen av arbeidsplassene i Fast­ lands­Norge finner vi i små og mellomstore bedrifter. Hvis vi skal opprettholde aktiviteten i næringslivet i den­ ne type bedrifter, må vi styrke langsiktig norsk eierskap, norske investorer og gjennom det norske arbeidsplasser. Vi trenger en verdiskaping på bred front i alle disse mindre virksomheter, som utgjør over 95 pst. av arbeids­ plassene i privat sektor. Da er det ganske vanskelig å for­ klare for dem som har tenkt å starte noe eget, at skulle man ta ut sin allerede beskattede oppsparte egenkapital i form av aksjeutbytte, må man betale skatt nok en gang -- slik at det faktisk er bedre passivt å ha kapitalen stående som bankinnskudd. Samarbeidspartiene og Regjeringens forslag om å av­ vikle denne spesielle særskatten gir en prinsipiell likhet i skattevilkår for de forskjellige finansieringstyper. Det blir ikke billigere å lånefinansiere enn å finansiere med egenkapital. For den fremtidige verdiskaping og næ­ ringslivets konkurranseevne er det nødvendig med økt forutsigbarhet. Det er derfor grunn til for næringslivet å hilse velkommen den reform av inntekts­ og formuesbe­ skatningen som regjeringspartiene varsler i Sem­erklæ­ ringen. Det er også grunn til å merke seg at det i finanskomi­ teens innstilling er et flertall av partier som i sine respek­ tive merknader formulerer i det vesentlige sammenfal­ lende prinsipper for en ny skattereform: flatere og mer rettferdig skattesystem, økte bunnfradrag og redusert toppskatt, fjerning av delingsmodell, reduksjoner i for­ muesskatten og ikke minst det viktige begrep internasjo­ nalt konkurransedyktig bedriftsbeskatning. (Presidenten klubber.) Hvis ikke minst det sistnevnte prinsipp kan bli liggende som fundament for Regjeringens og Stortingets behandling av et nytt skattesystem, har norsk næringsliv, norske investorer og norske arbeidstakere grunn til å se med optimisme på fremtiden. Presidenten: Presidenten ber om at taletiden holdes. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Hadde Senterpar­ tiet sitt budsjettforslag blitt vedtatt, ville landet hatt eit statsbudsjett med vekt på førebygging, verdiskaping, distrikt og fordeling. Då ville dei som får dei største for­ delane av fjerning av utbytteskatten, hatt nokre hundre tusen mindre kvar til å investera i hytteslott og symjebas­ seng. Dei 84 som har størst forteneste av dette forslaget, ville mista den millionen som dei no er stilte i utsikt av Regjeringa. Samtidig ville mange enkeltpersonar og be­ drifter som ser ressursane i distrikta, som ser mogleghei­ tene til arbeidsplassar og busetjing, som ser at ein god distriktspolitikk òg er ein god bypolitikk, fått nødvendig tilrettelegging og risikokapital til det. Om Senterpartiet fekk gjennomslag, ville langt fleire kvinner og langt fleire lågtlønte få behalda meir av inn­ tekta si. Senterpartiet føreslår nemleg at satsen i minste­ frådraget vert auka til 27,5 pst., noko som for den som te­ ner 150 000 kr, utgjer 8 000 kr meir i skattefri inntekt i høve til i dag. Senterpartiet vil dessutan ha eit skattefrå­ drag for einpersonshushald med inntekt under 150 000 kr og føreslår som første trinn i ein opptrappingsplan 500 kr i 2002. Vi senkar trinn 2 i toppskatten og får plass til ein eigen utjamningsmilliard. Hadde vi fått gjennomslag, ville det medført 150 mill. kr til tak over hovudet til bustadlause, dessutan nye etter­ vernstiltak for rusmiddelmisbrukarar, opptrapping mot SIFO sine satsar for sosialhjelp, barnehage i staden for 30 Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 430 kontantstøtte til sosialhjelpsklientar, og dessutan at alle familiar, òg dei fattigaste, fekk høve til å bruka barne­ trygda og eingongsstønaden på ungane. Vi ville òg fått plass til å styrkja barnevernet og snu det usolidariske bu­ støtteforslaget som Arbeidarpartiet har fremja, og som Bondevik II følgjer opp. Vi er einige i at bustøttetaket i dei fire største byane blir auka, men vi er djupt ueinige i at resten av bustøttemottakarane i dette landet skal betala for det. Om Senterpartiet fekk fleirtal, ville vi venteleg ha sloppe nokre av dei mange overskriftene som fortel om kvardagen i Kommune­Noreg. Visst vert det gjort svært mykje godt arbeid og ytt mange gode tenester i kommu­ nane i dag, men dei høyrer vi dessverre for lite om. Vi høyrer derimot om utslitne foreldre som må senda sine vaksne funksjonshemma barn på dør fordi dei ikkje orkar meir, fordi kommunane ikkje stiller opp. Vi høyrer om småbarnsforeldre som står i kø og undrar seg over kor dei nye barnehageplassane og oppussinga av alle skulane eigentleg vart av. Kommunane deira har jo ikkje pengar til dette. Det viser budsjettbehandlinga i den enkelte kommunen. Barneombodet ropar varsku i høve til inn­ haldet i skulane. Og det er dessverre òg skapt stor uvisse i høve til ei verdig avslutning av eldreplanen. Senterpartiet tar KS -- kommunane sin eigen organisa­ sjon -- på alvor. Dei melder om eit behov for 7 milliardar kr i år og til neste år for å følgje opp det Stortinget har lova innbyggjarane i den enkelte kommunen. Hadde Senterpartiet fått fleirtal, ville kommunane hatt midlar til dei oppgåvene som kommunane no er pålagde -- ikkje med ein gong, men på lengre sikt. Dei ville dessutan som eit første trinn i ein plan for å retta opp den ubalansen som i dag er i kommunesektoren, hatt 12 milliardar kr til sletting av gjeld. Vi skjønar ikkje at det er meir heltemo­ dig å slette gjeld til Gardermobanen enn til kommunane for å halda ved lag tilbod overfor barn, unge og eldre. Senterpartiet sitt budsjett er eit budsjett for reduserte forskjellar. Kristeleg Folkeparti og Venstre har bytta ut Senterpartiet med Høgre. Bondevik II sitt budsjett er pre­ ga av det. Dominansen er så klar at det gir grunn for å stilla spørsmål om den delen av Kristeleg Folkeparti som er opptatt av ei offensiv distriktssatsing, av utjamning, av å redusera forskjellar, faktisk òg er bytta ut med Høgre. Gjermund Hagesæter (FrP): Framstegspartiet har i sitt alternative statsbudsjett tatt på alvor og lagt vekt på dei utfordringane som Noreg står overfor. Den norske stat har i dag ein særdeles god økonomi. Samtidig har vi eit urimeleg høgt skattenivå, det er blant dei høgaste i verda. Eit høgt skattenivå og eit komplisert skattesystem verkar på mange måtar som sand i samfunnsmaskineriet. Det reduserer produktivitetsveksten og dermed også den framtidige verdiskapinga, samtidig som det kostar unød­ vendig mykje å administrere, både for skattytar og for det offentlege. Eit unødvendig høgt skattenivå vil også med­ føre større kapitalflukt til utlandet og også at fleire blir avhengige av overføringar frå det offentlege, med dei ne­ gative konsekvensane det har. Derfor ser Framstegspar­ tiet på skattelette og eit enklare skattesystem som ein av dei absolutt viktigaste føresetnadene for ei god og stabil velstandsutvikling. I vårt alternative statsbudsjett har vi derfor foreslått skattelette på nesten 15 milliardar kr meir enn det som Regjeringa har foreslått. Den største delen av skattepakken vår går på at vi aukar personfrådraget med heile 9 900 kr i klasse 1 og 19 800 kr i klasse 2. Dette kostar totalt 6,2 milliardar kr og vil naturlegvis bety størst prosentvise skattelette for dei med dei lågaste inntektene. Etter vår oppfatning er det også dei som har størst behov for skattelette. Vi synest også at det er direkte feil å bruke administrative ressursar på å skattleggje dei med dei absolutt lågaste inntektene. Derfor har vi i vårt budsjett foreslått at den såkalte fri­ kortgrensa blir sett til 50 000 kr, og at altså ingen som te­ ner under dette beløpet, skal måtte betale skatt. Oppjuste­ ring av særfrådraget for eldre og uføre frå 17 640 kr til 25 000 kr har vi også foreslått for å styrkje den økono­ miske situasjonen for desse gruppene. Også auken av fiskar­ og sjømannsfrådraget med 15 000 kr er prioritert i vårt budsjett. Dette er eksempel på eit frådrag som ikkje har vore justert sidan 1992. Utanom dette er rammevilkåra for konkurranseutsett sjø­ fart forbetra på ei rekkje område. Det er også noko som vi ser som absolutt nødvendig for å sikre desse arbeids­ plassane. Vi har også foreslått at innslagspunktet for toppskatt skal setjast til 350 000 kr i klasse I og 403 000 kr i klasse II. Dette betyr at også eininntektsfamiliar får toppskatt­ slette og ikkje toppskattsskjerping slik Bondevik­regje­ ringa i sitt budsjett har lagt opp til. Framstegspartiet er sjølvsagt også imot dei andre skat­ teskjerpingane som Regjeringa har foreslått. Dette gjeld m.a. den urimelege skatteskjerpinga når det gjeld firma­ bil og køyregodtgjersle. Denne skatteskjerpinga verkar dårleg grunngjeven og vil openbert medføre auka lønns­ krav og dermed auka prispress. Til liks med andre skatte­ skjerpingar vil dermed også denne skjerpinga redusere moglegheitene for ein rentereduksjon. Etter vårt opplegg skal alle med formue under 800 000 kr i klasse I og 830 000 kr i klasse II bli fritatt for statleg formuesskatt. Etter vår oppfatning bør det nemleg vere mogleg å spare nokre kroner, f.eks. som ein tryggleik for alderdommen, utan å bli straffa for det i form av statleg formuesskatt. Framstegspartiet sitt alternative statsbudsjett er eit gjennomtenkt, gjennomarbeidd og heilskapleg budsjett som vil kome folk flest til gode i form av betre kjøpekraft og større verdiskaping for framtida. Vi er også ganske trygge på at vårt alternative statsbudsjett gir eit betre grunnlag for lågare løns­ og prisstiging, høgare produkti­ vitetsvekst, større arbeidstilbod og dermed også lågare rente enn Regjeringa sitt statsbudsjett vil gi. Tore Nordtun (A): Verdiene som vi bygger vår poli­ tikk på, skal ikke bare være til pynt. De skal være rette­ snoren for politiske beslutninger, og ikke minst skal det være samsvar mellom det vi sier, og det vi gjør. Bondevik II­regjeringen sier mye om mangt, og mye kan vi være enig i. Eksempelvis sier spesielt Kristelig Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 431 Folkeparti at de er imot økte forskjeller, men i forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gir de først og fremst lavere skatt til dem som tjener mest. Det er dokumentert at de økte forskjellene vi har vært vitne til den senere tiden, skriver seg fra de økte aksjeut­ byttene. Utjamningsmeldingen, som den første Bonde­ vik­regjeringen la fram, viste at det nettopp var kapital­ inntektene som bidrog mest til økte forskjeller i vårt sam­ funn. Når nå regjeringen Bondevik II, ifølge finansminister Foss' beregninger, vil gi de hundre personer med høyest inntekt over 1,5 mill. kr i skattelettelser, mens inntekter under 300 000 kr får null i skattelettelser, går regjeringen Bondevik II i stikk motsatt retning i forhold til de analy­ ser som utjamningsmeldingen la opp til. Arbeiderpartiet har denne budsjetthøsten tatt nye og viktige skritt for å fordele bedre og har prioritert skatte­ lette på arbeid -- vist i handling at det skal lønne seg å ar­ beide. Skattereglene må innrettes slik at det virker moti­ verende å delta i arbeidslivet. Derfor foreslår Arbeider­ partiet å øke minstefradraget til 43 000 kr samtidig som satsen økes til 24 pst. Disse to grepene vil relativt sett gi mest skattelettelse til de med de laveste inntektene. Arbeiderpartiet viderefører de samme fordelingshen­ syn også overfor de med lave og middels pensjonsinntek­ ter. Arbeiderpartiet tar initiativ til en skattelettelse på 2 300 kr for en enslig pensjonist med 160 000 kr i pen­ sjon, sammenliknet med skatteopplegget til regjeringen Bondevik II. Det er viktig at et skattesystem utformes slik at det ivaretar fordelingshensyn. Men den store overraskelsen i budsjettet er den om­ leggingen av næringspolitikken vi nå er blitt vitne til. Med et kutt på til sammen over 1 milliard kr i nærings­ og distriktsstøtten er dette en dramatisk omlegging. Satsing på nye næringer får et alvorlig skudd for bau­ gen i Bondevik II­regjeringens budsjettforslag. Spesielt vil reduserte muligheter for risikoavlastning til utvikling av havbruksnæringen få konsekvenser. Dette er en priori­ tert næring i Norge, fordi det her ligger store potensial i framtiden. Nå vil utviklingen i beste fall ta lengre tid, og i verste fall vil næringen stagnere. Utviklingsprosjekter innen petroleumssektoren vil også være avhengig av egenkapital, som i dag ikke fin­ nes. Morgendagens næringsliv vil kun formes av etabler­ te bedrifter i skatteposisjon, mens gründere og personer med pågangsmot og vilje til ny satsing blir nedprioritert. Det ufødte næringsliv overlates til seg selv, og det blir vanskeligere å føre gode ideer fram til kommersialise­ ring. Det er også et paradoks at mens Bondevik II­regjerin­ gen prediker satsing på internasjonalisering i et globalt marked, avvikles incentivene og stimuleringstiltakene til å gå ut internasjonalt. Alle må ha lov til å mene noe om utviklingstrekk i samfunnet. Spesielt Kristelig Folkeparti og Venstre had­ de sterke meninger om Forskjells­Norge. De mente at de ubemidlede også måtte tas hensyn til. Men det nytter ikke bare med formaninger og besvergelser. Regjeringen må presentere forslag til tiltak. Det er Regjeringens jobb. Forslaget i budsjettet fra Bondevik II går stikk i strid med det man sa om bedre kår for de som har minst. Det er et tilbakeskritt fordelingsmessig og dis­ triktsmessig. Elisabeth Røbekk Nørve (H): Jeg vil først få lov til å sitere fra Dagbladet 28. oktober: «Når en påtroppende sosialminister fra Høyre sier at det viktigste er å avskaffe fattigdommen, da gjør det vondt.» Det var det tidligere statsråd Grete Knudsen fra Arbeiderpartiet som sa. Ja, det er forståelig. Men jeg kan opplyse om at det føltes heller ikke særlig godt å bli stemplet som hjerteløs av Arbeiderpartiets representan­ ter, som under hele valgkampen hamret kontinuerlig på at velferdsstaten ville bli rasert dersom Høyre kom til makten. Flere av Arbeiderpartiets veteraner har innrøm­ met og beklaget at Arbeiderpartiet sviktet dem som sitter nederst ved bordet. For oss fra regjeringspartiene føles det godt å ha en sosialminister som virkelig tar fattigdom og rus på alvor. Regjeringen har en sosialminister som går ut og møter folket, lytter og tar enkeltmennesket på alvor. Regjeringa vil satse på mer person­ og målrettede tiltak for bedre å kunne hjelpe langt flere enn i dag. Regjeringen har fore­ løpig lagt inn ca. 250 mill. kr for å starte kampen mot fat­ tigdom, og det skal videre utarbeides en tiltaksplan. Det er behov for et felles løft og for å motarbeide fat­ tigdom i fremtida. Det er derfor positivt at Arbeiderpar­ tiet nå er villig til å delta i det viktige arbeidet som må gjøres. Regjeringa vil i første omgang starte med å igang­ sette tiltak som spesielt vil lette hverdagen for uføre med barn og en del alderspensjonister. Det gjøres ved bl.a. å prisjustere de veiledende satsene for sosialhjelp, heve barnesatsene i de veiledende retningslinjene, øke barne­ tillegget til uførepensjonister med 5 136 kr pr. år, og pris­ justere tilskuddet til lys og varme i bostøtteordningen, som ikke har vært justert siden 1996. Kommunene rådes til å holde kontantstøtten utenfor ved beregning av sosial­ hjelp. Den skattefrie netto inntektsgrensen for pensjo­ nister økes med 1 000 kr. Dagens egenandelstak på lege­ tjenester og medisiner senkes ned til 1 350 kr, i motset­ ning til Stoltenberg­regjeringens forslag som innebar en økning til 1 500. Blå resept­ordningen legges inn igjen, til tross for at Regjeringa egentlig ønsket en bedre ord­ ning for kronikere og funksjonshemmede med stort for­ bruk av helsetjenester. Her vil Regjeringa komme tilbake med et langt mer treffende system. Strømavgiftene sen­ kes med 2 øre fra 1. januar. Vi står dessverre overfor nok en stor utfordring, som vil trenge raske og omfattende handlinger. Velferdsstaten har lenge slitt med et alvorlig samfunnsproblem sett i forhold til rusmisbruk. Stadig flere barn og unge blir hek­ ta på rus, med påfølgende alvorlige psykiske lidelser, som ofte fører til dødelig overdose eller selvmord. Det som tidligere var et storbyproblem, er nå daglig kost over hele landet. Blant mange skremmende eksempler i den senere tida kan jeg nevne at det i VG tirsdag 18. oktober Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 432 står at 11­ og 12­åringer kjøper heroin på Plata i Oslo. I Dagbladet for fredag 2. november stod det: «Hver femte ungdom på Røros bruker dop. Skolen ble stengt.» Hva er galt? Hvem bryr seg? Har vi -- voksensamfun­ net -- sluttet å se barna, se de unge? Har vi sluttet å lytte til barn og unge? Jeg ønsker å invitere Stortinget til en bred mobilise­ ring og krig mot narkotikaondet. I den sammenheng kre­ ves det tett samarbeid mellom flere faginstanser, her­ under psykiatri, rus­, barne­ og familievern, i tillegg til de frivillige organisasjonene med flere. Det er viktig med et tett samarbeid innen rusmiddelomsorgen og psykiatri­ en. Det er derfor positivt at helseministeren og departe­ mentet vil la ruskapittelet følge psykiatrien når staten overtar sykehusene. Regjeringen har for 2002 lagt inn i budsjettet 20 mill. kr til lavterskel helsetiltak for rusmid­ delmisbrukere og 35 mill. kr legemiddelassistert rehabi­ litering. Regjeringen vil komme tilbake med en egen tiltaks­ plan mot rus, som skal ta for seg både forebygging og re­ habilitering. I den sammenheng håper jeg at Stortinget vil få en bred debatt om hvordan vi skal gå til felles krig for å bekjempe narkotikaondet. Audun Bjørlo Lysbakken (SV): En sosialistisk poli­ tikk for Norge det neste året ville vært å bruke pengene våre på omfordeling, internasjonal solidaritet, miljø og utdanning. Dessverre er det ikke det vi kommer til å få. Vi får en borgerlig politikk med stor B. Det betyr større klasseskiller, ingen nye løft for å oppfylle våre klimafor­ pliktelser, ingen løft for gjeldslette, økt bistand eller åp­ ning for bruk av oljepenger til næringsutvikling i u­land. Og det betyr et svik mot de løfter som er gitt norsk ung­ dom under utdanning. Nettopp ungdommens situasjon burde vært langt mer framme i denne debatten. Stortinget er fullt av velstående middelaldrende menn. Nok engang er det de velstående middelaldrende mennenes behov som har nådd fram i statsbudsjettet. Hvem er det som tjener på at utbytteskat­ ten fjernes? Hvem er det som tjener på skattelette på op­ sjoner? Hvem er det det nye innslagspunktet for topp­ skatt vil tjene? Det er en klar overvekt av nettopp de velstående middelaldrende mennene i disse gruppene. Disse pengene, som øses ut for å gi mer til dem som alle­ rede har mye, vil SV bruke til andre formål, bl.a. til å bedre unge menneskers kår. Hvem er det som ville tjene på bedre studiefinansiering med stipend og høyere kost­ nadsnorm? Hvem er det som ville tjene på barnehagetak­ ster på 1 500 kr i måneden? Hvem er det som ville tjene på SVs bevilgning på 400 mill. kr til gratis læremidler i den videregående skole? Hvem er det som ville tjene på de 10 milliarder kr SV over fire år vil bruke til å ruste opp ungdomsskolen? Hvem er det som ville tjene på bygging av de 2 500 billige utleieboligene SV vil bygge neste år? Og hvem ville tjent på at frikortgrensen heves til 35 000 kr, slik vi foreslår i vårt alternative budsjett? Studentene ville tjent på det. Det ville betydd en gjen­ reising av heltidsstudenten og slutt på studentenes dob­ beltrolle som både mennesker under utdanning og billig arbeidskraft. Småbarnsforeldre ville tjene på billige bar­ nehager og billig SFO. Unge mennesker i etableringsfa­ sen ville tjene på billigere utleieboliger og mindre press i boligmarkedet. Elever i videregående skole ville tjene på gratis læremidler og uavhengighet av sine foreldres lom­ mebok. Elever i ungdomsskolen ville tjene på at det ble brukt penger på opprusting av arbeidsplassen deres. Og ungdom flest ville tjent på at frikortgrensen heves. Ikke minst nå når millionærene skal få innkassere ut­ byttet sitt skattefritt, blir urettferdigheten i at ungdom skal skatte for sine sommerjobbsslanter, spesielt påfal­ lende. Politikk handler om å velge side mellom ulike interes­ ser i samfunnet. De prioriteringer og valg vi gjør, er et ut­ trykk nettopp for hva vi setter først og hvem som er vik­ tigst. For å prioritere noe må vi velge bort noe annet. Ole Brumm­politikk finnes ikke når det lages budsjett. Det er ingen som har råd til alt, og dermed kommer de virkelige prioriteringene til overflaten. Vi i SV later ikke som om vår politikk er like bra for alle; det blir ingen kjøpefest i Holmenkollåsen med vårt skatteopplegg. På samme måte er Regjeringens budsjett et uttrykk for prioriteringer: Skattelette er viktigere enn kollektivtrafikk, enn utjevning, enn ungdomstiltak. Ingen kan påstå det motsatte etter å ha sett hvor pengene i Regjeringens budsjett går. Hva blir konsekvensene av dette, f.eks. for unge men­ nesker, spesielt de som ikke har en far eller en mor som kan heve store summer i aksjeutbytte? Jeg så en av kon­ sekvensene sist uke. Da var jeg på besøk i Os kommune i Hordaland. Den kommunale fattigdommen i Norge har der gitt seg uttrykk i at flertallet i kommunestyret har kastet øynene sine på kommunens eneste ungdomstilbud, allaktivitetshuset, hvor ungdom kan ha en møteplass, lage arrangementer, ha fester og møter. Ungdomstilbudet skulle bli salderingspost på kommunebudsjettet. For dis­ se ungdommene er det fullstendig uforståelig at det kan skje i det styrtrike Norge. Nå er Os kommune ikke bare offer for for små overfø­ ringer fra Stortinget, men også for Fremskrittspartiets styre der og dets noe spesielle pengebruk. Men jeg tror likevel kuttet i Os­ungdommens tilbud er symptomatisk for situasjonen mange steder i Kommune­Norge. Verken den forrige eller den nye regjeringen har vist vilje til å øke overføringene til kommunene til et nivå som kunne forhindret dette. En annen konsekvens så vi for en uke siden i gatene utenfor her. Elevorganisasjonene og studentorganisa­ sjonene arrangerte da en masseprotest hvor mange tusen elever og studenter krevde at beslutningen om å avskaffe ordningen med utlån til skolebøker og om ikke å heve stipendet til studentene skulle omgjøres. På parolene sine beskyldte de Regjeringen for tyveri. En slik beskyldning er vel ikke så parlamentarisk, så jeg skal ikke gjenta den her, men bare slutte meg til intensjonen i parolegrunnla­ get. Det er uansett et løftebrudd av dimensjoner fra regje­ ringspartiene. I år etter år har løfte om at læremidlene i Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 433 skolen skulle bli gratis, vært gitt. Jeg deltok selv i en masse skolevalg i valgkampen i høst. Det pleide å funge­ re sånn at elevene stilte spørsmålet om vi var for at skole­ bøkene og læremidlene skulle bli gratis. Det er kanskje den saken elever på norske skoler har vært mest opptatt av. Da pleide alltid hendene å fyke i været fra de aller fleste partiene i panelet, som nok en gang var samstemt enige om at nå skulle det bli gjort noe med situasjonen for læremidlene i skolen. Dette er et løfte som har vært gitt i ti år til norsk ungdom, og fint lite har skjedd. Nå har vi altså faktisk kommet dit at til og med de 100 mill. kr som etter mye om og men var kommet på plass i utlåns­ ordningen, ble tatt vekk. Det er en ordning som vi i SV hele tiden har ment var for dårlig, men som var et skritt på veien mot de bevilgningene som trengs for å gjøre norske elever uavhengig av sin mors og fars lommebok. De som måtte være bekymret for økende politikerfor­ akt blant ungdom, har grunn til ettertanke. Folk blir sinte når de ser at samfunnet vårt flommer over av penger, at kjøpesentre i glass og marmor bygges ved siden av sko­ ler som ikke har penger til det mest elementære vedlike­ hold, og at i en situasjon der det private forbruket er i vekst, må folk likevel betale penger -- som veldig mange av disse ungdommene har problemer med å skaffe for å få gå på skolen. Forklaringen om at dette grepet har blitt gjort fordi ordningene ikke var gode nok, holder ikke vann. SV de­ ler som sagt vurderingen, verken den foreslåtte utlåns­ ordningen eller de foreslåtte betingelsene i forbindelse med hevingen av stipendene var regler som vi hadde sans for. Men disse bevilgningene kunne selvsagt vært gitt også med andre og bedre betingelser. Det gjorde ikke Re­ gjeringen, fordi pengene skulle være med på å finansiere helt andre formål. Mager kommuneøkonomi og innstramminger i offent­ lig sektor blir ofte presentert som uavvendelige, nærmest som grep Stortinget må gjøre for å tilpasse seg globalis­ eringen og den nye tid. Men Stortinget er ikke uten hand­ lingsrom. Tvert imot viser SV med vårt alternative bud­ sjett at det også innenfor de rammene de andre partiene mener er ansvarlige, hadde gått an å skape en ganske an­ nen utvikling i Norge -- en utvikling som ville skape en helt annen hverdag for de fattige, som ville snu utviklin­ gen slik at vi evner å møte det stadig større behovet for en levende velferdsstad, og som ville gi mange ungdom­ mer en forbedret tilværelse. En urettferdig politikk for større klasseskiller kunne vært erstattet av en rettferdig politikk for fordeling. Dessverre har vi en regjering som ikke vil prioritere slik. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Synnøve Konglevoll (A): Representanten Audun Bjørlo Lysbakken tok i sitt innlegg opp mange saker der SV og Arbeiderpartiet står hverandre nært -- studiefinan­ siering og gratis skolebøker, for å nevne noe. Jeg skal også ta opp en sak der det viser seg at SV og Arbeiderpartiet står hverandre ganske nært. Den 15. november kunne Dagsavisen nemlig melde at nå har SV skiftet mening når det gjelder sosialhjelpssatser. «SV har nå bestemt seg for at sosialhjelpsmottakere ikke skal få kontantstøtte,» skriver Dagsavisen, og siterer SVs Karin Andersen: «Ja, for de får en belønning for ikke å bruke barnehagen. Og det er uheldig.» I tillegg går det fram av det samme oppslaget at SV også vil redusere sitt eget forslag til sosialhjelpssatser som de profilerte i valgkampen, med ytterligere 2000 kr, som de mente går til bilhold. Nå er det ikke første gang det skjer et løftebrudd her i landet, og det er lov å skifte mening, så jeg skal kanskje ikke bli så provosert. Men dette var altså en av de vik­ tigste sakene til SV i valgkampen og en sak der man mo­ raliserte over Arbeiderpartiet. Vårt argument var hele tida at sosialhjelpsmottakere som har en svært vanskelig økonomisk situasjon, ikke ytterligere bør motiveres til å velge bort et barnehagetilbud. Nå har SV en helt lik argu­ mentasjon, og nå mener SV at de satsene som de gikk inn for i valgkampen, nok var for høye. Så jeg vil spørre representanten Lysbakken: Hva syns han er moralsk riktig: å være ærlig den dagen alle andre kommer med overbud, eller å være den som lover mer til alle, men galopperer vekk fra løftene når stemmene er telt opp, og det viser seg at man har fått inn flere stor­ tingsrepresentanter? Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Representanten Konglevoll har rett i at det for vår del er et viktig mål å bedre situasjonen for sosialhjelpsmottakere med barn. Vi ønsker primært å heve barnetilleggene, men hvis det ikke er mulig, står vi på vårt forslag om at kontantstøtten ikke må regnes med i sosialhjelpen. Det går nettopp på at det for oss er helt avgjørende å gjøre noe med situasjonen for denne gruppen. Det aller viktigste her er at sosialhjelps­ mottakere med barn får beholde barnetrygden, og ikke, sånn som i dag, blir forskjellsbehandlet. Mens alle andre grupper i samfunnet vårt, til og med millionærene og de aller rikeste, får beholde barnetrygden, skal altså de som har aller minst, holdes utenfor. Det er jo et område der vi registrerer at vi foreløpig ikke har fått Arbeiderpartiet helt med oss, men det er selvfølgelig anledning til å kom­ me etter. Når det gjelder replikantens siste innspill til meg, er det jo ikke sånn at SV har kommet med overbud i forbin­ delse med dette budsjettet. Tvert imot er det sånn at vi holder oss til de samme rammene som Arbeiderpartiet har lagt opp i sitt budsjett, f.eks. Men vi gjør en del grep som i enda større grad vil snu den skjevfordelingen vi har mellom privat og offentlig sektor, og som vil gjøre noe med den sosiale skjevfordelingen i samfunnet vårt. Det er løfter som vi vil stå ved også den dagen vi blir et enda større parti enn i dag. Det vil nettopp være selve poenget for oss med økt innflytelse å få gjennomført en politikk som er vår egen, og den vi faktisk står for. Morten Lund (Sp): Jeg skal få ta opp et litt annet ungdomsspørsmål med representanten for SV. Det dreier seg om de ungdommene som ønsker å bli sjøfolk, og som var representert på utsiden her i dag. De føler at mulighe­ Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 434 tene for å fortsette å ha norske sjøfolk er forverret, det er for uforutsigbart. Den refusjonsordningen vi har for sjø­ folk, har kanskje ikke vært god nok. Det har gått opp og ned både med den og med verftsstøtten, og noen har vel hatt problemer med de ordningene, fordi de kanskje har syntes at det har dreid seg like mye om redernes interes­ ser som de ansattes interesser. Men et faktum er det like­ vel at for at ungdommer skal kunne starte i den næringen og kunne få ledende stillinger innen næringen, må de be­ gynne nedenfra. Jeg er litt usikker på hvor SV er i det bildet, om en ønsker at vi skal få til tiltak som gjør norske sjøfolk kon­ kurransedyktige i de deler av næringen der en har kon­ kurranse med land der det faktisk er skattesubsidier inne i bildet i forhold til sjøfolkenes lønninger. Det er da en li­ ten utfordring til SV: om de ønsker å være med og sikre ordninger slik at en både i Nordsjøen og på fergefarten i forhold til naboland kan ha skattesubsidier for disse yr­ kesgruppene. Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Representanten Morten Lund viser til den demonstrasjonen som var utenfor her tidligere i dag, med representanter for sjø­ folkenes fagforeninger. Vi har all mulig forståelse og solidaritet med dem som har kommet i en vanskelig situasjon i en presset næring. Men for oss er det en del viktige prinsipielle spørsmål i denne saken. Det kan ikke være sånn at norske myndig­ heter skal gå inn og drive skattesubsidiering av de ulike sektorer i næringslivet som til enhver tid måtte være ut­ satt for hard internasjonal konkurranse. Og det kan heller ikke være sånn at det er statens oppgave å steppe inn hvis rederiene ikke er i stand til å betale ordinær hyre til nors­ ke sjøfolk. Det er jo en rekke næringer som i en interna­ sjonalisert økonomi kommer under hardt press når det gjelder f.eks. lønnskostnader. Og det vil være en rekke næringer som i så fall vil kunne rette et tilsvarende krav til oss. Jeg syns det er et poeng å spørre Morten Lund om vi ikke burde stille et tilsvarende krav til rederiene og til bransjen, om ikke de også har et ansvar for norske sjø­ folk, og om det virkelig er sånn at det er et spørsmål som skal skyves over på det offentlige. I tillegg vet vi at selv med refusjonsordningen tilsetter rederiene i veldig stor grad utenlandske sjøfolk. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Statsråd Laila Dåvøy: Samarbeidsregjeringens fami­ liepolitikk baserer seg på å sette barna i sentrum. Grunn­ laget for barns trygghet og personlighetsutvikling legges i familien og gjennom samvær med foreldre. Det er forel­ drene som har hovedansvaret for sine barn. I de tilfeller hvor hjemmet ikke makter å ivareta sine omsorgsoppga­ ver, har imidlertid samfunnet en plikt til å tilrettelegge ordninger som sikrer at alle barn får gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår. Regjeringen ønsker i sterkere grad å styrke det forebyggende arbeidet i barnevernet, og vil spesielt legge til rette for ordninger hvor foreldre og mil­ jøet omkring gis muligheter til å løse oppgavene. Vi står overfor to hovedutfordringer i barnehagepoli­ tikken: fullføre utbyggingen og redusere nivået på forel­ drebetalingen. Jeg oppfatter at det er bred enighet om dette. Det er også bred enighet om at det er nødvendig å tilføre sektoren mer midler for å nå målene. Budsjettfor­ slaget for 2002 er derfor ekspansivt og innebærer en øk­ ning på 1 milliard kr. Denne satsingen er viktig for å bed­ re driftssituasjonen for barnehagene, og bør gjøre det mulig å redusere foreldrebetalingen i både kommunale og private barnehager. I budsjettet er det også funnet rom for å øke satsingen på kvalitetsutvikling for barnehagene. Samarbeidsregjeringen legger dermed opp til å videreføre budsjettforslaget fra Stoltenberg­regjeringen. Samtidig har vi sagt at vi tar sikte på å endre det viktigste virke­ middelet i sektoren: den offentlige finansieringen. Dagens finansieringsordning har vært tilnærmet uen­ dret siden 1970­tallet. Staten gir øremerket driftstilskudd til alle godkjente barnehager. Kommunal finansiering, derimot, er frivillig. Kommunene er blitt pålagt mange store oppgaver de senere årene, og med trange budsjetter har nok ofte barnehagene tapt i den kommunale priorite­ ringen av midler. Dette har resultert i at særlig de private barnehagene har fått en vanskelig og lite forutsigbar øko­ nomisk situasjon. For barnefamiliene har resultatet blitt at plassene er blitt dyre, og fortsatt er det altfor mange fa­ milier som ikke får det barnehagetilbudet de ønsker til sine barn. For Samarbeidsregjeringen har det vært viktig å er­ kjenne at vi ikke tror det er realistisk å nå målene om full behovsdekning og lavere foreldrebetaling dersom vi ikke samtidig gjør noe med virkemidlene for å styre sektoren. Vi tror ikke det er tilstrekkelig bare å bevilge mer penger, vi er også nødt til å ta nye grep. I Sem­erklæringen har vi derfor varslet at vi tar sikte på å legge om finansieringen av sektoren og samle alle offentlige tilskudd i ett statlig tilskudd. En slik omlegging er omfattende og krever et betydelig forarbeid før den kan gjennomføres. Samarbeidsregjeringen ser på ekteskapet som den beste rammen for barns oppvekst, og vil verne og styrke ekteskapet som samlivsform. Mange familier sliter imid­ lertid i dagens samfunn og trenger assistanse for å løse sine samlivsproblemer. For disse utgjør familievernets arbeid et viktig bidrag. For å sikre et fortsatt godt funge­ rende familievern, tilpasset de utfordringer de står over­ for, vil Regjeringen i 2002 gjøre en økt satsing på kom­ petanseutvikling i familievernet. En fremtidsrettet familiepolitikk må ta hensyn til alle typer familier, og ikke minst må alle mennesker respek­ teres og behandles som likeverdige, uavhengig av kjønn, alder, religion, hudfarge, etnisk tilhørighet, funksjons­ dyktighet og seksuell legning. Kvinner og menn må ha like muligheter til å delta i arbeids­ og organisasjonsliv og i familielivet. Og det offentlige har et spesielt og sær­ lig ansvar for å sikre reell likestilling. Vi opplever i samfunnet i dag et økende kjøpepress blant barn og ungdom, og man ser en klart mer aggressiv markedsføring rettet nettopp mot denne gruppen. Barn Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 435 og ungdom må derfor læres opp til å være mer bevisste og kritiske til reklame og den kommersielle påvirkningen de blir utsatt for. Samarbeidsregjeringen vil opprettholde en restriktiv linje for reklame rettet mot barn, og ser det som spesielt viktig at ikke barnehage og skole blir arena­ er for markedsføring og kommersialisering. Jeg mener vi fra Regjeringens side har lagt et godt grunnlag for en offensiv satsing på Barne­ og familie­ departementets satsingsområder. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Eirin Faldet (A): Jeg ser av tilleggsproposisjonen til Bondevik II­regjeringen at forslaget om godkjenning av og krav om kvalitet i barnevernsinstitusjonene blir truk­ ket tilbake. Stoltenberg­regjeringen mente at god omsorg for barn i barnevernsinstitusjon var for viktig til å vente på arbeidet med stortingsmeldingen til oppfølging av Befring­utvalgets utredning om plassering av ansvaret for barnevernet til stat eller fylke. Derfor ble proposisjonen om godkjenning av barnevernsinstitusjonene fremmet. Jeg mener at disse barna har ventet lenge nok. Kan statsråden fortelle Stortinget når Bondevik­regje­ ringen vil legge frem saken på nytt, for å sikre disse bar­ na en trygg og god oppvekst og skjerme dem fra dårlige omsorgstilbud som faktisk er styrt av markedskreftene? Jeg håper statsråden er enig i at disse barna har ventet lenge nok, og at noe må gjøres raskt. Når kommer den saken? Statsråd Laila Dåvøy: Det er riktig at vi har valgt å trekke tilbake, foreløpig, odelstingsproposisjonen om godkjenning av og krav om kvalitet i barnevernsinstitu­ sjonene. Men det gjør vi ikke fordi at vi mener at vi ikke skal komme tilbake med denne saken, og ikke fordi at vi ikke mener at kvalitet i barnevernet er utrolig viktig. Grunnen til at vi har trukket den tilbake er at det i kjøl­ vannet av helsereformen, sykehusreformen, er en del områder som vi skal se på, bl.a. barnevern og rusomsorg, i en sammenheng. Dette har også Stortinget vært opptatt av. I arbeidet med odelstingsproposisjonen om godkjen­ ning og kvalitet i barnevernet og i barnevernsinstitusjo­ nene var ikke problemstillingen knyttet til helsereformen innenfor alle disse områdene vurdert. Det er grunnen til at vi har trukket den tilbake. Vi vil se dette i en helhet. Vi kommer tilbake så raskt vi kan, og vi er i Regjeringen i gang med å se alle disse områdene i sammenheng. Det går på oppgavefordeling i fylkeskommune, kommune og stat. Karin S. Woldseth (FrP): Det var mye godt i det statsråden sa. Det er godt å høre at statsråden prioriterer forebyggende barnevern, med barnet i fokus. Det var også godt å høre fra statsråden at foreldrene har hovedan­ svaret. Men ikke ett ord ble nevnt om kontantstøtten, det til tross for at dette er en av Kristelig Folkepartis hjerte­ saker og helt fram til 1998 var enda mer ytterliggående enn det Fremskrittspartiets forslag er i dag. I Sem­erklæringen står det: «En forutsetning for økt valgfrihet og økt likestil­ ling for småbarnsforeldre er at barnefamiliene har øko­ nomi til å velge omsorgsform.» Videre står det at Samarbeidsregjeringen vil viderefø­ re kontantstøtten og øke beløpet i perioden. Fremskrittspartiet er, med virkning for det budsjettet som ligger til behandling nå, det eneste partiet som går inn for å utvide kontantstøtten til å gjelde flere og å øke valgfriheten. Så vidt jeg kan se har ikke kontantstøtten økt i Samarbeidsregjeringens forslag til statsbudsjett for 2002. Og det er vel neppe tvil om at signalene fra Sem­ erklæringen har skapt forventninger hos mange små­ barnsfamilier. Og når man da i forslag til statsbudsjett for 2002 ikke finner igjen de lovnadene, som står svart på hvitt i Sem­erklæringen, er det klart at dette skaper usik­ kerhet og uforutsigbarhet for dem det gjelder. Mitt spørsmål til statsråd Dåvøy blir derfor: Når har Samarbeidsregjeringen tenkt å oppfylle sine løfter om valgfrihet for småbarnsforeldre og øke kontantstøtten? Er det snakk om å øke beløpet for dem som allerede har kontantstøtte, eller er det også snakk om å utvide kon­ tantstøtten til å gjelde fireåringer? Statsråd Laila Dåvøy: Jeg takker for rosen som kom i forhold til det jeg har sagt. Jeg kan bare gjenta at fore­ byggende barnevern blir en enormt viktig sak i tiden framover. Når det gjelder kontantstøtten, så skal den økes, det er riktig. Men hvis det skal være valgfrihet for foreldre, me­ ner vi at det viktigste tiltaket akkurat nå er å få nok bar­ nehageplasser. Derfor er dette også sterkt prioritert. Dersom representanten Woldseth hadde lest Sem­er­ klæringen veldig nøye, ville hun også finne en rekkeføl­ ge i disse tiltakene. Der står det nemlig at barnehagene skal prioriteres først, dernest en økning av kontantstøt­ ten. Og så er det et tredje punkt som jeg godt kan nevne når jeg først er inne på det, og det er at pappapermisjonen skal økes. Så vi har altså laget en rekkefølge i disse tilta­ kene. Når det så gjelder om kontantstøtten skal økes direkte for dem som har det pr. i dag, og eventuelt utvides til også å gjelde nye aldersgrupper, må jeg få lov til å kom­ me tilbake til det når vi har utredet hva dette skal inne­ holde, og når kontantstøtten skal økes. Heidi Grande Røys (SV): I Sverige kostar ingen bar­ nehageplass meir enn 1 140 kr i månaden, mens gjen­ nomsnittsprisen her i landet dessverre er fleire tusen kro­ ner høgare. Regjeringa Stoltenberg foreslo i sitt budsjettframlegg at kommunane skal få ei plikt til å tilby barnehageplass. Det synest vi i SV er ein siger, ikkje berre for dei barna som står i barnehagekø, men òg for SV, som har foreslått det fleire gonger. Stoltenberg­regjeringa legg òg inn 1 milliard kr til barnehagesatsing, fyrst og fremst til utbygging, men òg ein liten sum for å få ned prisen. Likevel er dette langt frå lovnaden om 1 500 kr. Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 436 SV har i sitt budsjett lagt inn pengar slik at ein kan ta det fyrste steget for å nærme seg svenskeprisen. Vår løy­ ving vil gje rom for å redusere foreldrebetalinga til 1 500 kr i månaden neste år. I valkampen kom Kristeleg Folkeparti med ein lovnad til veljarane sine om at no skulle barnehageprisen ned til 1 500 kr i månaden. Dessverre synest vi at vi ser lite av det i budsjettframlegget frå Samarbeidsregjeringa. Heller ikkje i Sem­erklæringa er det konkretisert kva pris denne regjeringa synest det er rimeleg å betale for ein barneha­ geplass. Vil statsråden sørgje for at Kristeleg Folkeparti sin veljargaranti om 1 500 kr i månaden blir nådd? Og kan vi få ein tidsplan frå statsråden for korleis Regjeringa skal nå denne målsettinga? Kan statsråden svare på kvifor ein ikkje fann rom for å nærme seg dette målet i Regjeringa sitt budsjettframlegg? Kva var det som var viktigare den­ ne gongen? Statsråd Laila Dåvøy: For å ta det siste først: Jeg vil på det sterkeste avvise at vi ikke nærmer oss. Det er lagt inn en betydelig økning i driftstilskuddet til barnehager som skal sikre at kommunale og private barnehager får mulighet til å redusere foreldrebetalingen. Når det er sagt, vil jeg si at vi ser for oss at det i perio­ den blir en tilnærmet halvering av foreldreprisen i for­ hold til nivået i dag. Stortinget har sagt at de ønsker en 50/30/20­deling når det gjelder betaling av barnehager, 50 pst. fra staten, 30 pst. fra kommunen og 20 pst. fra foreldrene. Dette vil vi følge opp på en annen måte. Vi vil gi ett statstilskudd, som vil være på 80 pst. Hvis vi går ut fra det nivået foreldrebetalingen er på i dag, og tenker oss at foreldrene skulle betale 20 pst. av dette, ville det pr. i dag vært på ca. 1 500 kr. Dette tenker vi å innfri i lø­ pet av en fireårsperiode, selvsagt med forbehold om pris­ stigning. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ranveig Frøiland (A): Arbeidarpartiet følgjer opp lovnadene til veljarane ved valet: betre sjukehus, utbyg­ ging av eldreomsorga, rimelegare medisinar til eldre og uføre, ein betre kvalitet i skulen, opprusting av skule­ bygg og nei til eigenbetaling i skulen. I tillegg lovde vi fleire barnehageplassar og lågare foreldrebetaling. Arbeidarpartiet er tilfreds med at Bondevik II­regje­ ringa følgjer opp desse gode velferdstilboda, for dei er viktige. Og eg synest det er storarta at det i 2002 igjen kan verta bygt tusenvis av nye barnehageplassar, og dessutan at budsjettet gjev grunnlag for å redusera forel­ drebetalinga. For den er for høg, det er vi alle einige om. Vi har fått auka handlingsrom for å bruka fleire kro­ ner. Arbeidarpartiet vil bruka 1,4 milliardar kr på tiltak for dei som har det aller vanskelegast. Og vi vil gje skat­ telette, mest til dei som tener under 175 000 kr. Kristeleg Folkeparti vil prioritera skattelette til dei som tener mest. Vi ser av tabellar at dei 3 000 med høgaste inntekter vil få ei skattelette på 190 000 kr i snitt. 190 000 kr i skatte­ lette er meir enn svært mange som eg kjenner, tener som jobbar og har full inntekt, og som altså ikkje tener meir. Men det er viktig å gje desse skattelette, meiner regje­ ringspartia. Men det som er mest dramatisk i denne budsjettinn­ stillinga, er ei omlegging av næringspolitikken, gjennom kutt i SND og kutt i distriktsstøtta. Rundt 15 000 små og mellomstore bedrifter har låna og tilskota sine i SNDs ut­ viklingsprosjekt. 80 pst. av prosjekta som SND er med på, er vellukka, viser rapportar. Sidan 1993 har SND medverka til at mellom 40 000 og 50 000 arbeidsplassar har kome i distrikta. Det har vore svært brei semje om å satsa stort på t.d. oppdrett av fisk i alle variantar. Skjeloppdrett kunne ha vorte ei ny næring. Det har vore viktig å sjå på denne næ­ ringa, og det er delt ut 420 konsesjonar til skjeldyrking. Mange entusiastiske og dyktige fagfolk har starta dyr­ king av blåskjel, kamskjel og østers, i tiltru til at staten ville vera ein stabil og langsiktig samarbeidspartnar. Men når det vert kutta 30 mill. kr i Fiskeridepartementets bud­ sjett, kan det føra til at svært mange skjelbedrifter langs kysten vår står i fare for aldri å nå det nivået for lønsam drift som dei hadde tenkt seg -- som ei følgje av kuttet i SNDs program. Svært mange private investorar har satsa store pengar og bidrege med betydeleg kapital. Alle i denne næringa arbeider i randsona mellom forsking og kommersiell drift. Og det er desse verkemidla Regjeringa har føreslått fjerna. Dette synest eg er veldig trist for ei ny næring, ei næ­ ring som kunne ha vorte stor. Vi veit frå oppdrett av laks og nye artar at det tar mellom 15 og 20 år frå ein kan sat­ sa til det vert kommersielt. Denne næringa er no i ferd med å stoppa opp. Vi har fått mange brev. Sinte, frustrerte og forbanna folk har skrive til oss. Eg har lyst til å sitera frå eitt brev noko som dei fleste har skrive om: «Vi ser ikke bort i fra at det nye budsjettet samlet sett gir norsk industri bedre vilkår enn tidligere. For nyetablering er imidlertid skattelette for bedrift og ak­ sjonærer virkningsløst. Dette fordi nyetablerte bedrif­ ter ikke utbetaler utbytte og de fleste av oss «gründere» er realistiske nok til å budsjettere med underskudd de første årene. ... Vi forventet dessuten at forståelsen av sammenhengen mellom nyskaping og inntektsgivende industri var større hos denne partigruppen» -- det vert referert til regjeringspartia. -- «I dag tyder mye på at vi tok feil.» Slik er svært mange av dei breva som vert skrivne til oss om denne alvorlege, nye situasjonen. Presidenten: Presidenten ber Ranveig Frøiland passe på ordbruken sin. Et mer høvelig ord skulle vært anvendt forut for sitatet i innlegget. Statsråd Kristin Clemet: Utdannings­ og forsk­ ningsdepartementets budsjettforslag er på til sammen 45 milliarder kr. Når vi vet at det går mange milliarder kroner til utdannings­ og forskningsformål også over andre departementers budsjetter, forteller det hvilken Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 437 enormt stor sektor vi står overfor. I tillegg brukes det sto­ re beløp, ja noen sier like store beløp, i privat sektor. Vurdert i et slikt perspektiv kan selvsagt ikke Regje­ ringens forslag til endringer i Stoltenberg­regjeringens budsjettforslag for 2002 ses som veldig omfattende. Men de representerer viktige signaler. Vi har sagt at vi vil sat­ se på bedre kvalitet, økt mangfold og tryggere lærings­ miljø i skolen. I budsjettet har vi foreslått økte satsinger på alle tre områder. For det første: Vi foreslår å øke timetallet i norsk med én time i 2., 3. og 4. klasse, og vi foreslår å opprettholde den sentrale eksamen i grunnskolen etter at den var strø­ ket av den forrige regjering. Dessuten fortsetter vi satsin­ gen på IKT i utdanningen. For det andre: Vi foreslår å styrke de private høysko­ lene med ca. 18 mill. kr, slik at bevilgningene kommer i samsvar med den kostnadsnormen Stoltenberg­regjerin­ gen fremforhandlet. Og for det tredje: Vi bevilger mer penger til innsats mot mobbing og problematferd i skolen som et bidrag til å sikre elevene et trygt læringsmiljø, og vi viderefører planen om en offensiv opprustning av skolebygg. Samtidig opprettholdes satsingen på kvalitetsrefor­ men i høyere utdanning, og vi fortsetter opptrappingspla­ nen for forskning. Det er en viss reduksjon i den sektor­ vise satsingen på forskning sammenlignet med arbeider­ partiregjeringens forslag, men samtidig økes Forsknings­ fondet med ytterligere 2 milliarder kr, og vi utvider ordningen med skattefradrag for privat forskning. Disse endringene må ses i sammenheng med de lettelser i be­ driftsbeskatningen som foreslås, og som gjør det lettere for bedriftene selv å prioritere ny teknologi, kunnskap og forskning. Det er helt nødvendig dersom vi skal nå målet om en FoU­innsats minst på OECD­nivå innen 2005. Innenfor grunnopplæringen er problemstillingen en annen. Vi er allerede på toppen i OECD i ressursbruk, men skårer bare gjennomsnittlig når det gjelder kunn­ skap. Riktignok vet vi for lite om hvilket utbytte elevene får av norsk skole, bl.a. fordi vi er for dårlige til å måle og bedømme kvalitet, men det vi vet, tyder ikke på at vi ligger på topp. Det er ikke behov for å snu opp ned på norsk skole. Mye fungerer allerede bra, og noen steder fungerer det veldig bra. Vi imponerer f.eks. mange andre land med vårt perspektiv på livslang læring og en meget høy andel for høy utdanning i Norge. Men fordi vi også har dårlige resultater, og fordi også andre land i dag satser betydeli­ ge ressurser på å forbedre sitt utdanningssystem, trengs det en ny kurs. Vi må satse mer på innholdet i skolen, og vi må interessere oss mer for det utbyttet elevene har av skolen. Og det er ikke bare et bevilgningsspørsmål. Vi må også forandre holdninger, fornye utdanningssystemet og bli flinkere til å lære av de beste. Skal vi få en bedre skole, er det nå også på tide å se hele grunnutdanningen i sammenheng og sørge for at den holder høy kvalitet og kan gjennomføres uten blindveier, omveier og overlapping. Mer enn 95 pst. av elevene går videre fra grunnskole til videregående opplæring. Den forrige regjeringen nedsatte et utvalg for å vurdere dette, og det er et arbeid vi vil videreføre, men med større vekt på å vurdere og utvikle kvalitet. Reform 94 og Reform 97 var i stor grad strukturreformer som kom fra oven -- nå er det på tide å fylle grunnutdanningen med bedre innhold. La meg avslutningsvis si et par ord om de mest om­ stridte budsjettendringene Regjeringen har foretatt, nem­ lig studiefinansieringen og utlånsordningen for bøker. Jeg har ingen problemer med å forstå at studentorganisa­ sjonene gjerne vil ha en høyere stipendandel allerede nå, men tillater meg likevel å understreke at vi har oppfylt tre av de fire mål vi har satt oss for studiefinansieringen i denne fireårsperioden: -- Vi har reversert arbeiderpartiregjeringens forslag om full konverteringsordning. -- Vi innfører ikke vårt eget forslag til konvertering, som altså er en mildere konverteringsordning, før Kvalitetsreformen i høyere utdanning er gjennom­ ført. -- Vi øker kostnadsnormen til 80 000 kr. I tillegg skal vi, som lovet, øke stipendandelen til 40 pst. i løpet av perioden. Utlånsordningen for bøker blir ikke fjernet, men den bygges ikke videre ut. Vi synes ikke at det er en god ord­ ning, bl.a. fordi bøker raskt blir foreldet -- det er faktisk et kronisk problem i norsk skole -- og fordi utlånte bøker ikke kan brukes aktivt. Og de bør jo særlig kunne brukes aktivt i videregående opplæring, som er en studieforbere­ dende skole også. Jeg forstår selvsagt at elevene gjerne vil ha erstattet denne ordningen med en annen ordning umiddelbart, men det har ikke vært mulig. Departemen­ tet arbeider nå med alternative løsninger som skal kom­ me elevene til gode, og som vi vil få komme tilbake til. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Vidar Bjørnstad (A): Gjennomgangsmelodien for Høyre i valgkampen var lavere skatter og bedre skole, og selv om mer penger ikke nødvendigvis utgjør alt, så er det en god hjelp. I Bondevik II­regjeringens budsjett har Høyre fått gjennomslag for store skattelettelser i milliardkroners­ klassen, men det kuttes i forsknings­ og utdanningsbud­ sjettet med œ milliard kr, som Arbeiderpartiet har ment burde gå til høyere stipendandel, billigere læremidler i videregående skole og næringsrettet forskningstilskudd. Og det er ikke bare for å dyrke vondskapen at jeg uttryk­ ker at jeg er skuffet, men jeg skjønner heller ikke at ut­ danningsministeren faktisk kan være fornøyd med de rammene hun har fått tildelt. Arbeiderpartiet har fortsatt gratis læremidler for alle i videregående skole som mål. Og i et svar fra Finansde­ partementet til Arbeiderpartiet når det gjelder utlånsord­ ningen og kostnader for elevene, argumenteres det med at elevenes utgifter i praksis ikke er så store fordi de både kjøper brukte bøker og selger egne. Er det da kreativt boksalg som vil danne grunnlaget for Regjeringens vur­ deringer av kostnader for elevene til læremidler i videre­ gående skole? Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 438 Spørsmål 2 gjelder en mer spesiell, men aktuell sak som delvis har noe å gjøre med kostnader i videregående skole: I dagens Verdens Gang beskrives en situasjon hvor manglende betaling for kopiering av læremateriell i videregående skole vil få konsekvenser for elevenes ka­ rakter i orden og oppførsel. Etter min oppfatning virker det svært urimelig. Hva er statsrådens oppfatning? Statsråd Kristin Clemet: La meg først få takke re­ presentanten Vidar Bjørnstad for opptil flere spørsmål. Jeg vil bare først si at det jeg er aller mest opptatt av når vi skal lage statsbudsjett, er at vi lager et helhetlig budsjett som legger til rette for verdiskaping. Jeg vet at forutsetningen for velferd, forutsetningen for at vi skal kunne bruke offentlige midler på forskning og på utdan­ ning, er at vi styrker verdiskapingen i Norge. I dag har vi et problem i Norge ved at offentlig sektor vokser vold­ somt, mens vi risikerer å ta strupetak på privat sektor og konkurranseutsatt sektor. Gjør vi det, blir det ingenting igjen å bruke for å satse mer på utdanning og forskning over offentlige budsjetter. Utdannings­ og forskningsbudsjettet er et meget om­ fattende budsjett. Det ligger kraftige satsinger inne. Vi har også foreslått endringer som betyr økte satsinger. Bare satsingen på økt timetall i 2., 3. og 4. klasse betyr Œ milliard kr i året. Når vi endrer på studiefinansieringen og utlånsordningen for bøker, er ikke det primært for å spare penger. Vi har en annen modell for studiefinansier­ ingen enn Arbeiderpartiet, og jeg vet, og jeg er sikker på at representanten Bjørnstad også vet, at studentene fore­ trekker den modellen. At de gjerne ville ha hatt den med en gang, er en annen sak, men de foretrekker faktisk vår modell for studiefinansiering. Når det gjelder forskning, må vårt samlede forsk­ ningsopplegg, som også innebærer større skattefradrag for privat FoU, også ses i sammenheng med skatteopp­ legget. Dobbeltbeskatning av utbytte bidrar til å låse ka­ pital i bedriftene istedenfor at den frigjøres til teknologi, kunnskap og forskning i nye bedrifter og nye prosjekter, så det er et meget godt tiltak også for å stimulere forsk­ ningen i privat sektor. Når det gjelder bøkene, har vi ikke brutt noe løfte der heller. Vi har sagt at vi ikke er tilhenger av utlånsordnin­ gen. Vi ønsker oss i stedet en stipendordning. Men hvis jeg kan være så fri fra Stortingets talerstol, da vil jeg si at det er mulig at tiden løper fra både stipendordning og ut­ lånsordning. Jeg står her med en brosjyre fra Læringssen­ teret, som viser at det nå kommer gratis læremidler på nett. Det er læremidler som kontinuerlig blir oppdatert, som elevene kan bruke sammen med andre læremidler eller ikke, og som kommer både på bokmål og nynorsk. Her er utviklingen ganske rivende, og den vil jeg følge med i, men forslag skal komme. Ursula Evje (FrP): Statsråden oppgav at rammen for utdanning og forskning er på hele 45 milliarder kr. Dette er uhyggelig mye penger! Denne rammen skal gå til bed­ re kvalitet, styrking av private høyskoler og mangfold. Mangfold gir seg mange utslag, bl.a. studier i utlan­ det. De studentene som reiser til utlandet, ønsker noe an­ net eller større utfordringer enn det de får ved institusjo­ nene i Norge. Valg av studieretning kan mange ganger også ses på som en protest mot den styringsglede og di­ mensjoneringsiver som et flertall på Stortinget utøver. Ved behandlingen av Mjøs­utvalgets innstilling ble det vedtatt av Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskritts­ partiet, Senterpartiet og Venstre at dagens system for ge­ byrstipend for utenlandsstudenter skal videreføres med «forholdsmessig» samme økning i kostnadsnormen som for studenter i Norge. Den tidligere Stoltenberg­regjerin­ gen ønsket ikke å bøye seg for et flertall på Stortinget i denne saken, som er så viktig for disse studentene -- kan­ skje også for nasjonen som helhet. Dette beklager jeg på vegne av Fremskrittspartiet. Det er da med vantro jeg ser at den sittende regjering ikke synes å ha foretatt seg noe for å rette opp denne litt trassige holdningen fra Arbeiderpartiet i regjering. Jeg ber statsråden klargjøre om det er et bevisst valg av Re­ gjeringen, eller om det skyldes dårlig tid ved fremleggel­ se av Tillegg nr. 4 at utenlandsstudentene ikke får en kostnadsnorm som tar hensyn til kostnadene i studielan­ det, eventuelt om dette forholdet vil bli rettet opp snarest mulig. Statsråd Kristin Clemet: Jeg er helt enig med repli­ kanten i at studier i utlandet er meget positivt. Det tren­ ger vi mer av -- flere utenlandske studenter i Norge og norske studenter til utlandet. Når det så gjelder dette med studiefinansiering, peker også representanten på noe som er helt riktig, nemlig at det under dekke av den store debatten vi har hatt om kostnadsnormer, stipendandeler og studiefinansiering, i Stoltenberg­regjeringens forslag til statsbudsjett ligger en rekke forslag som avvikler eller reduserer enkelte andre ordninger. Det gjelder ikke bare utenlandsstuden­ tene, men det gjelder forsørgertillegg for ektefelle, øvre aldersgrense for reisestipend, kunstfagstipend osv. Og som representanten var inne på, innføres det en felles kostnadsnorm i Norge og utlandet, samtidig som man va­ lutajusterer gebyr og tilleggsstipend. Man har også tatt odontologi inn i gebyr/stipendandelen. Mye av dette re­ presenterer forenklinger. Det tror jeg den forrige regje­ ringen har rett i at det gjør. Vi har ikke hatt tid til å gå inn i alle disse detaljene i forbindelse med at vi la fram vår tilleggsproposisjon. Disse enkeltspørsmålene i forhold til studiefinansierin­ gen er jeg nødt til å gå inn i i forbindelse med at vi skal videreutvikle den generelle studiefinansieringen for kommende budsjetter. Men dette er altså ett av mange enkeltspørsmål som skjuler seg bak de endringene i stu­ diefinansieringen som Stoltenberg­regjeringen har lagt fram. Lena Jensen (SV): Jeg vil starte med et sitat fra Sem­ erklæringen, der det står at Samarbeidsregjeringen vil «avskaffe utlånsordningen for lærebøker i videre­ Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 439 gående skoler og i stedet bygge ut stipendordning for elevene». SV er glad for at Regjeringen har valgt å gå over til SVs modell for skolebokstipend for dekking av skolema­ teriell i den videregående skole. SVs modell er mer rett­ ferdig og en praktisk ordning, en modell som også inklu­ derer utgifter for yrkesfagstudenter. SV foreslo i sitt al­ ternative budsjett 400 mill. kr for å nå målet om lik rett til utdanning og gratis videregående skole. I Arbeiderpartiets forslag til budsjett lå det 100 mill. kr til skolebokstipend. Dette er en modell som SV ikke ønsker, men som vi ser er bedre enn ingen mo­ dell. Samarbeidsregjeringen har fjernet utlånsordningen fra budsjettet uten å tilføre midler til en stipendordning, og også uten å love at midler skal komme. Dette er et para­ doks, om ikke Regjeringen har forlatt prinsippet om lik rett til utdanning. Dette fører til økte utgifter for elevene, uansett hvordan vi ser på det. Elevene er taperne, og det var de som skulle bli vinnerne ved årets budsjett! I dagens VG var det en artikkel om en jente. Foreldre­ ne hadde ikke betalt papirpengene hennes, og skolen tru­ et med nedsettelse av ordenskarakteren hennes. Økt beta­ ling vil føre til økte forskjeller mellom fattige og rike og føre oss bort fra prinsippet om lik rett til utdanning i Nor­ ge. Regjeringens forslag er et enda større paradoks, når Sem­erklæringen og Regjeringen gang på gang gir ut­ trykk for at det viktige er at fattigdommen skal fjernes. Mitt spørsmål til statsråden er: Når vil man sette inn midler til skolebokstipend? Og spørsmålet jeg vil følge det opp med, er: Kan vi se en satsing på skolebokstipend i revidert nasjonalbudsjett til våren? Statsråd Kristin Clemet: Først til det spørsmålet som ble nevnt i replikken her, og som også ble nevnt av representanten Bjørnstad, men som jeg ikke rakk å svare på siden jeg fikk så veldig mange spørsmål. Når det gjel­ der oppslaget i Aftenposten Aften i går og i VG i dag om papirpenger, ordenskarakteren og ordensregler, så la meg bare si at dette fastsettes lokalt, og at det er et spørsmål som for tiden håndteres av utdanningsdirektøren i Oslo. Så til spørsmålet om stipendordning: Først vil jeg bare si at Samarbeidsregjeringen ikke har fjernet utlånsord­ ningen i den forstand at vi har tatt tilbake de 200 mill. kr som tidligere er bevilget til utlånsordningen. Midlene ek­ sisterer, de er der ute og kan selvfølgelig fortsatt benyttes til utlånsordning. Men det vi har valgt å gjøre, er å ikke bygge den videre ut. Bakgrunnen for dette er altså ikke primært å spare penger, men at det ikke er noen god ord­ ning. Jeg har i grunnen forstått elevene og elevorganisa­ sjonene slik at de ideelt sett også ønsker seg en stipend­ ordning eller noe annet enn en utlånsordning, formodent­ lig med samme begrunnelse som vi har, nemlig at en ut­ lånsordning ikke fungerer så bra i forhold til oppdaterte læremidler. Vi har for tiden hele studiestøttesystemet for elever i videregående opplæring til vurdering, og jeg finner det mest forsvarlig at vi får vurdert det i en sammenheng og i en helhet når vi også skal vurdere en stipendordning for bøker. Men som jeg sa i stad, vil jeg ikke binde opp tan­ ken helt. Det skjer såpass mye spennende på dette områ­ det at jeg også vil ha med meg den utviklingen jeg ser når det gjelder digitale læremidler, som faktisk nå legges ut gratis på nett for enkelte kurs i videregående opplæring. Det må vi også ta med i bildet når vi skal vurdere hva vi skal gjøre i fremtiden. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Arne Sortevik (FrP): Mitt fokus er på flertallet som ikke finnes. Regjeringen har tilbudt Fremskrittspartiet tiende. Ca. 10 pst. av pakken med tallfestede økonomiske ønsker fra Fremskrittspartiet har funnet nådens lys hos regjerings­ partiene. Regjeringens tiende er sviende, en sviende av­ visning av et parti som fundert på 363 000 velgere har åpnet veien nettopp for denne regjeringen. Det oppfattes som sviende når den tilbudte rammen på knappe 600 mill. kr også er mindre enn en promille av utgiftene på budsjettet! Når forslag om systemendringer heller ikke imøte­ kommes fra regjeringspartiene, blir det samlede utbyttet mindre enn magert. Det kan neppe komme særlig overraskende på regje­ ringspartiene at Fremskrittspartiet både ønsket og for­ ventet et godt bytte fra selve budsjettbehandlingen. Me­ ner denne regjeringen virkelig at behandling, forhandling og tilbud er det beste man kan servere sine politiske støt­ tekontakter? Da har den et problem. Det virker faktisk ganske provoserende å bli behandlet som småspurv på det politiske fuglebrettet når Regjeringen aller nådigst legger ut sine politiske smuler. Det blir også provoserende når Regjeringen opererer med talltrylleri. La meg ta et eksempel: Vi må unngå rente­ økning i julegave, blir det sagt når Fremskrittspartiet bl.a. krever en skattereduksjon på 1 milliard kr for lav­ inntektsgruppene. I forrige uke behandlet vi Innst. S. nr. 22 om hva alle de ekstra asylsøkerne koster i inneværen­ de år -- henimot 8 000 asylanter til en årskostnad på 100 000 pr. person. Her følger pengene asylantene, og her økes budsjettet for å dekke behovet. Greit nok om det kunne gjelde flere enn lykkesøkende asylanter! Er det slik at når formålet med pengebruken bare er edel og god, så skånes også økonomien for enhver tenke­ lig inflatorisk eller opphetende effekt? La meg ta et annet eksempel: Stortinget skal senere behandle tilleggsbevilgninger for 2001. Også i den saken blir det slik at kartet, altså budsjettet, tilpasses terrenget, altså pengebruken. Da blir det også slik at de rammer som ble lagt ved årets begynnelse, og som på det tids­ punkt skulle være både ansvarlige og ikke­inflasjonsska­ pende, blir overskredet ved årets avslutning dersom det er politisk flertall for det, med andre ord: om den politis­ ke viljen er til stede. Ja, da er det faktisk også slik at ved årets slutt kan det vedtas tilleggsbevilgninger som kan gjøres overførbare, dvs. som også kan brukes året etter. Da går man aktivt inn i de økonomiske rammene for året etter, til og med etter at rammene for neste år er lagt. Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 440 Konklusjonen blir derfor at regjeringspartiene bruker talltrylleri. De avviser ønskene fra Fremskrittspartiet med henvisning til overoppheting og inflasjon. Men når Regjeringen selv mener formålet er viktig, svinger de tryllestaven og skaffer til veie penger som det åpenbart ikke hefter økonomisk uansvarlighet ved. Bedre kan nep­ pe selveste Harry Potter gjøre det! Utenfor salen og ute blant velgerne står imidlertid slikt talltrylleri lite til tro­ ende! Også regjeringspartienes systemendringsvegring er uforståelig. For eksempel: Hvorfor vil ikke Regjeringen endre regnskapsforskriftene, slik at de kommuner som vil benytte adgangen til å låne penger til opprustning av skolebygg også slipper å avsette avdrag som de ikke skal betale før om fem år, i sine årlige regnskaper? Uten den­ ne endringen får avdragsutsettelsen ingen økonomisk virkning. Et annet eksempel: Hvorfor vil ikke Regjeringen øre­ merke de 100 millionene til den ene ekstra norsktimen for 2.--4. klassetrinn fra høsten 2002? Regjeringen må da skjønne at med den stramme økonomien mange kommu­ ner opplever, vil mange elever ikke se snurten av denne undervisningstimen. Slik kunne jeg fortsette, eksemplene er dessverre mange. Åpenbar manglende evne og vilje til å samarbei­ de med den part man er avhengig av å støtte seg på, tyder på sterkt og akutt behov for etterutdanning. Jeg trodde faktisk at de første rundene i denne regje­ ringens tilblivelse hadde gitt de tre regjeringspartiene læ­ ringseffekt. Enten har man likevel ikke lært, eller så har lagringen av læringen sviktet. Det som står igjen er et skammelig tiende til Fremskrittspartiet, og samtidig nok et politisk spark til det partiet Regjeringen baserer sin ek­ sistens på. Det er å leve farlig, talltrylleri gir nemlig in­ gen politisk immunitet. F i n n M a r t i n V a l l e r s n e s hadde her overtatt presidentplassen. Torstein Rudihagen (A): Stoltenberg­regjeringa sitt budsjettopplegg var ei oppfølging av reformer og tiltak som regjeringa anten hadde sett i gang eller ville gjen­ nomføre i tråd med det Arbeidarpartiet hadde lova før valet. Den nye handlingsregelen for bruk av oljepengar gir eit noko større handlingsrom. Det gav rom for ei sam­ la skatte­ og avgiftslette på ca. 3,5 milliardar kr, minste­ frådraget vart heva, frådraget for fagforeiningskontin­ genten dobla, innslagspunktet for toppskatten heva og el­ avgifta senka. Samstundes låg det her ei satsing på barn, utdanning, helse og tiltak for dei mest vanskelegstilte, m.a. meir til barnehagar for å byggje ut 10 000 nye plas­ sar og redusere foreldrebetalinga, eit opplegg for opprus­ ting av skuleanlegg, ein auke til helsevesenet på 3,5 mil­ liardar kr, ei oppfølging av psykiatriplanen og ei utviding av eldrereforma. For dei som slit mest økonomisk, er tilgangen på bil­ ligare barnehagar, gratis leirskuleopphald og utlånsord­ ning for lærebøker viktig. Arbeid og tilgang på bustad er avgjerande. Derfor er det ein auke i tiltaksarbeidet, i bu­ stadtilskot og bustøtte, og låneramma for Husbanken vart foreslått utvida med 2 milliardar kr. Da Bondevik II­re­ gjeringa auka innslaget på inntekter og reduserte anslaga på utgiftene, gav det oss rom i budsjettforhandlinga for å styrkje tiltak for dei mest vanskelegstilte og redusere skattane for dei lågtlønte, utan å bryte handlingsregelen for den økonomiske politikken. Ein føresetnad for at skuta skal bere, er eit konkur­ ransedyktig og verdiskapande næringsliv. For å styrkje næringslivet ligg det i budsjettforslaget frå Stoltenberg­ regjeringa ei ordning med skattereduksjon for forskings­ utgifter, lågare avskrivingssatsar, ei meir fleksibel SND­ ordning og ei styrking av samferdsla. Det norske folk skal gle seg over at Bondevik II­regjeringa har følgt opp mange av desse områda. Men så har Regjeringa gjort dramatiske endringar i retning av eit usosialt og distrikts­ fiendtleg budsjett. Skattelette som er ytterlegare auka med 3,4 milliardar kr, kjem mest dei rikaste til gode. Dei 10 pst. rikaste i landet tek ut 90 pst. av aksjeutbyttet. Det er dei som dreg nytte av at skatt på aksjeutbytte blir fjer­ na. Det er feil at dette er ein skattelette for å hindre ei innlåsing av kapital, og at dette er ein lette som kjem næ­ ringslivet til gode. Aksjeutbytte som blir reinvestert i ny verksemd blir ikkje utbytteskatta. Det er ikkje noko ille i skattelette i seg sjølv, den skal vi gjerne unne folk, men det er konsekvensane, kutta som må gjerast for å finansi­ ere dette, som blir ille, òg for næringslivet. Bondevik II­regjeringa sitt budsjettframlegg betyr 1,7 milliardar kr mindre til utviklingsprosjekt i norsk næ­ ringsliv. Dette vil ramme små og mellomstore verksem­ der, spesielt nyetablert og ufødd verksemd som satsar sterkt på innovasjon og nyskaping. Dette kjem i ei tid da vi treng nyskaping og innovasjon, og der vi slit med å få nødvendige etableringar i Distrikts­Noreg. Etterspørse­ len etter risikokapital er stor og den private kapitalmark­ naden liten. Derfor treng vi den statlege risikokapitalen. Skatteincentiv hjelper ikkje mykje for nyetableringar og småbedrifter i ei tidleg utviklingsfase. For dei er det meir spørsmål om å få til eit overskot som gir skatt. Dessutan viser det seg at SND har gjort ein god og nødvendig jobb for utvikling av kompetanse og innovasjon. Det konklu­ derte eit stortingsfleirtal -- inkludert Kristeleg Folkeparti og Venstre -- med så seint som i vår. Reaksjonar frå næ­ ringslivet i distrikta har heller ikkje late vente på seg, hel­ ler ikkje når det gjeld kuttet på verdiskapingsprogrammet i skogbruket og 300 mill. kr på neste års landbruksopp­ gjer. Det siste gir ein årsverknad på det doble, og det er òg ei undergraving av forhandlingsinstituttet for landbru­ ket. Med ei aukande sentralisering i samfunnet vil både by og land vere tente med ei sterk distriktssatsing. Dessverre ser det no ut til at det blir fleirtal for det motsette. Rolf Reikvam (SV): Politikerforakten er økende. Folks tillit til politikere og det politiske system er svek­ ket. Dette ytrer seg på forskjellige måter: en dramatisk svikt i medlemstallet i politiske partier og organisasjoner, og i at folk velger å holde seg borte ved valgene. Ved lo­ kalvalg har vi vært nede i en deltakelse på under 60 pst. Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 441 Det er flere grunner til denne utviklingen. Utviklingen er likevel så alarmerende at vi har plikt til å ta den på alvor. Ett forhold er åpenbart: manglende samsvar mellom det vi sier når vi behandler en melding, og det vi gjør når vi i budsjettet skal vise våre prioriteringer. De siste årene har vi behandlet flere store utdannings­ meldinger. Midt oppe i alle de gode formuleringene, som er nedfelt i form av prinsipper og lovnader, har vi hatt en valgkamp der utdanning og skole ble hovedtemaet, og der de store ordene og lovnadene ikke ble mindre. La meg derfor ta et kort tilbakeblikk for å minne om noen saker: For to år siden behandlet vi en melding om like­ verdige utdanningstilbud. Meldingen påviste forskjeller mellom kommuner og mellom skoler. Selv om flertallet mente det ikke var grunn til å gripe inn, var meldingen klar på at utviklingen måtte følges nøye. Etter det har vi fått dokumentert at det foregår en omfattende egenbeta­ ling i grunnskolen. Utviklingen er så dramatisk at skoler gir elevene nedsatt oppførselskarakter dersom foreldrene ikke betaler i tide, jf gårsdagens oppslag i Aftenposten Aften. Vi har fått vedtatt en forskningsmelding med klare mål, som vi to år etter at den ble vedtatt, ikke har beveget oss i retning av. Det var tendenser til det i budsjettforsla­ get fra Stoltenberg­regjeringen, men etter det nye forsla­ get er vi tilbake til status quo i forhold til målet. Vi har vedtatt en kompetansereform, der livslang læ­ ring er lovfestet, og der lovfestede rettigheter for voksne både til grunnskoleutdanning og til videregående opplæ­ ring er gjennomført. Stortinget understreket at staten skulle fullfinansiere de nye rettighetene. I det budsjettet som vi skal vedta, finnes det ikke fem øre som kan til­ bakeføres til disse vedtakene. For fire måneder siden vedtok vi en omfattende re­ form av høyere utdanning. Det er både en innholds­/kva­ litetsreform og en strukturreform. Vi fikk servert rekne­ stykker som viste at dette ville koste flere hundre millio­ ner kroner bare for de statlige høyskolene. Komitemed­ lemmene nikket og sa at dette skulle tas i budsjettet for 2002. Dessuten ble det lovet en ny studiefinansierings­ ordning med høyere kostnadsnorm og stipendandel. Kostnadsnormen blir økt, men det skal komme som økt lån for studentene. Istedenfor økt satsing på de høyere ut­ danningsinstitusjonene reduserer vi rammene fordi års­ kullene blir noe mindre, som om utgiftene varierer pro­ porsjonalt med antall studenter! Alle som har vært innom en utdanningsinstitusjon, vet at marginalkostnadene er null i mange tilfeller, og i beste fall beveger de seg i trap­ petrinn. Reduserte bevilgninger under dekke av at stu­ denttallet går ned, er ikke en satsing på høyere utdan­ ning, slik alle partiene lovet for fem måneder siden. I vårt budsjettforslag har vi fulgt opp det vi har sagt i forbindelse med disse meldingene. Vi foreslår å lovfeste gratisprinsippet i grunnskolen: Det koster noe over 200 mill. kr. Vi tar et løft for heving av kvaliteten i grunnskolen ved å foreslå et minstetimetall som skal sik­ re kvalitet, og ikke minst redusere forskjellene. Vi fore­ slår gratis lærebøker i videregående skole, slik at vi slip­ per at elever gis nedsatt oppførselskarakter fordi forel­ drene ikke har pengene når skolene krever det. Vi fore­ slår mer til høyere utdanning, slik vi lovet i juni. Og det var en lovnad som vi gav sammen med resten av partiene her på Stortinget. Vi foreslår økt forskningsinnsats fordi det er det vi skal leve av i årene fremover, og det var det vi lovet da vi behandlet den stortingsmeldingen. Men det betyr at vi ikke har penger til skattelette for dem som har mest i utgangspunktet. Dessuten må vi omprioritere og nedprioritere visse områder. Men det var det vi lovet i valgkampen, og derfor følger vi det opp. Jeg er ganske overbevist om at folk mener dette er redelig, og derfor er det også det beste middel mot økt politikerforakt. Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Forrige gang jeg var statsråd, skjedde det et skifte i internasjonal politikk. Fra å være et område som var uinteressant for de fleste, beveget utviklingspolitikken seg fra en randsone inn mot sentrum av det som man i internasjonal politikk var opp­ tatt av, og stod på øverste del av dagsordenen under G8­ møter. Amerikanske presidenter og franske desslike var opptatt av gjeldslette og av å få et gjennombrudd for fat­ tigdomsbekjempelse. Nå, halvannet år etter, har det skjedd enda mer. For­ rige helg var jeg i Ottawa på et møte med IMFs og Ver­ densbankens styrende organer. Der var det to saker som stod på dagsordenen: For det første konsekvensen av den 11. september for internasjonal økonomi, ikke minst for de mange utviklingsland som er meget hardt rammet av den nedgangen man har opplevd, og for det andre hvor­ dan vi i fellesskap kan nå tusenårsmålene, som det heter, målene om halvering av antall mennesker som lever i ek­ strem fattigdom, innen 2015. Det er åtte ulike mål, bl.a. på områdene grunnutdanning, barnedødelighet, mødre­ dødelighet osv. Ja, her er det klart at alle må gjøre sitt, enten det er utviklingslandene eller oss. Det som er gledelig, er at det er større enighet enn noen gang, og større enighet enn på lenge. Her satt altså Kofi Annan, James Wolfensohn, som er president i Ver­ densbanken, og Horst Köhler, som er president i Det in­ ternasjonale valutafondet, IMF. Alle har gjort det å nå fattigdomsbekjempelsesmålene til en felles sak og til en felles dugnadsjobb. Det er større enighet, men det er også store utfordrin­ ger. Og det er tre ting som har skjedd de siste par årene som har bidratt til dette: For det første begynte det i 1999/2000, da vi fikk et gjennombrudd for gjeldslette internasjonalt. Og selv om det er langt igjen -- og det er svært langt igjen for de lan­ dene som ennå ikke har fått en løsning på sine gjeldspro­ blemer -- må vi likevel si at det har skjedd et betydelig skifte. Gjeldsplanen fra norsk side var den første, og vi er med det budsjettet som nå behandles i Stortinget, rede til å gjøre nye utvidelser når det gjelder gjeldsplanen, slik den foregående regjering la opp til, og slik denne regje­ ring legger opp til. For det andre: På handelsområdet har vi fått et nytt rammeverk for forhandlingene gjennom toppmøtet nå i Doha, hvor en har lagt mye større vekt på utviklingsland­ Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 442 enes mulighet til å få mer rettferdige handelsvilkår og til å få større markedsadgang. Rammene er på plass, men det betyr ikke at vi er ferdig med jobben. Også her gjen­ står det svært mye før en har nådd mål, og rammeverket må følges opp i konkrete forhandlingsresultater. Det tredje er tusenårsmålene, altså målene om en halvering av antallet mennesker i ekstrem fattigdom, en forpliktelse for utviklingslandene selv og en forpliktelse for oss. Det er ingen tvil om at gjeld og handel vil være svært viktig for å kunne nå disse målene. Internasjonale rammevilkår er avgjørende for utvikingslandenes mulig­ het til det. Derfor er også slike rammevilkår satt i fokus på Regjeringens dagsorden. Men vi kan ikke greie det uten bistand. Verdensban­ ken har regnet ut at internasjonal bistand må dobles inter­ nasjonalt for å nå dette målet. Det er altså ikke «trade not aid», men «trade and aid» -- ikke et enten -- eller, men et både -- og. I Sem­erklæringen har Regjeringen forpliktet seg til å nå 1 pst. av BNI innen 2005. Det er vårt bidrag til å nå disse målene. Og i forslaget til statsbudsjett er vi kommet noen skritt nærmere målet. Vi har videreført satsingen fra den foregående regjering, og vi er nå oppe i et forslag på 0,92 pst. av BNI. Samtidig skal vi få mer bistand, mer fattigdomsbekjempelse for hver krone. Det betyr at vi må konsentrere innsatsen, og det betyr at også i dette bud­ sjettet fra den foregående regjering, som vi følger opp, er det lagt til rette for et sterkere fokus og en sterkere kon­ sentrasjon om de fattigste landene. En felles dugnadsinnsats er tvingende nødvendig. Og her er det faktisk ganske løfterike utviklingstrekk på gang. Flere land øker nå sin bistand, og flere land deltar aktivt i å sette internasjonal utviklingspolitikk på dagsor­ denen. Selv om nye meldinger som har tikket inn i kveld, tyder på det motsatte i Danmark, er likevel trenden blant likesinnede land svært positiv. Og det er ikke minst vik­ tig nå som veldig mange utviklingsland er hardt rammet av de internasjonale nedgangstidene, for noens vedkom­ mende 30 pst. inntektstap bare på grunn av endringer i råvarepriser og tap av turistinntekter. Klarer vi å nå målene om å gjøre mer for fattigdoms­ bekjempelse, klarer vi å gjennomføre den dugnadsinnsat­ sen, vil vi også ha større mulighet til å vinne kampen mot terrorisme, og iallfall til å redusere rekrutteringsgrunnla­ get for terrorisme. Dette er kjempeviktig. Kofi Annan og andre internasjonale størrelser har understreket at selv om det ikke er en automatisk sammenheng, er det liten tvil om at fattigdomsbekjempelse -- det å bli inkludert, tatt med og å oppleve å bli tatt på alvor i det internasjona­ le samfunn -- det forebygger terrorisme. Derfor henger dette sammen, og derfor er dette også fokus for Regjerin­ gens fattigdomspolitikk. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gunhild Øyangen (A): Først vil jeg slå fast at det er gledelig at Bondevik II­regjeringen følger opp Arbeider­ partiets satsing på bistand. Det innebærer en økning også i år. Det betyr at det er bred enighet om norsk utviklings­ politikk, og det skaper forutsigbarhet for dem som tren­ ger det mest i verden. I Norden har vi lange tradisjoner for en felles profil og felles holdning i bistandspolitikken. Den nye statsminis­ teren i Danmark, Anders Fogh Rasmussen, presenterte i dag sin nye Venstre/konservative regjering. I den nye re­ gjeringen er utviklingsministerposten fjernet. I tillegg har de i regjeringserklæringen varslet at de vil redusere be­ vilgningene til utviklingsbistand og miljøbistand til utvik­ lingslandene med 1,5 milliarder kr i forhold til den sosi­ aldemokratiske regjeringens forslag. Formannen i det danske Kristeligt Folkeparti, Jann Sjursen, har i dag i media uttrykt sterk utilfredshet med at regjeringen legger ned utviklingsministeriet. Hvilke følger mener utviklingsministeren regjerings­ endringen i Danmark vil få for den nordiske profilen på den internasjonale bistanden? Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg vil kreditere representanten Øyangens replikk med å si at det faktisk er større enighet om utviklingspolitikken nå enn noen gang, også med den nye regjeringen som inkluderer Høyre og som stiller seg bak målsettingene om 1 pst. innen 2005. Det er veldig gledelig. Det interessante er i og for seg at i nordisk sammenheng nå -- hvis jeg bare skal ta en helt objektiv presentasjon av sakens fakta -- er det slik at det bare er i Norge det er en ren utviklingsminister. Dan­ mark har, som Gunhild Øyangen sa, signalisert å fjerne posten i dag. Finland har en kombinasjon med miljø, og Sverige har en kombinasjon med immigrasjon. Det interes­ sante er at dette er en utvikling som har pågått over tid, mens utviklingen har vært motsatt på Kontinentet, hvor man faktisk har oppgradert utviklingsposten og utvik­ lingssatsingen. Man skal selvsagt være varsom med å gå inn og kom­ mentere andre lands indre anliggender og andre regjerin­ gers prioriteringer, men det er ingen tvil om at min parti­ felle, Jann Sjursen, satte som en klar premiss at dersom det skulle bli aktuelt for Kristeligt Folkeparti å gå inn i regjering, var det meget viktig at det ikke skjedde kutt i bistanden, og at man beholdt en offensiv satsing på dette området. Det betyr at Kristeligt Folkeparti er gjenkjenne­ lig, enten man er i Norge eller Danmark, og man ser også konsekvensen av det nå: Kristeligt Folkeparti er ikke med i den regjeringen som er i Danmark. Vi håper at vi til tross for disse endringene på nordisk side kan opprettholde en høy profil og den tradisjonelle nordiske pådriverrollen både når det gjelder omfang og ikke minst når det gjelder innretning i forhold til å sette fattigdomsorientering og fattigdomsbekjempelse i fokus. Jeg håper ikke at dette betyr at Danmark ikke blir med på laget. Jeg vil gjøre hva jeg kan fra mitt ståsted for å ta Danmark med på laget i det nordiske utviklingsminister­ samarbeidet som vi har. Der vil også Danmark være re­ presentert, men da med en annen type representasjon enn det som har vært tilfellet før. Christopher Stensaker (FrP): Fremskrittspartiet mener at bundne blandede kreditter er en form for u­hjelp Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 443 som gagner både norsk næringsliv og mottakerlandene, men vi ser at statsråden nå går inn for at denne ordningen avvikles. Vi er så godt som det eneste av de land som gir bistand, som vil gjøre denne endringen fra bundne til ubundne. Slik vi ser det, vil næringslivet kunne falle helt ut, og dette vil være uheldig og kan vel ikke være menin­ gen? Vi registrerer også at man nå går inn for å innføre ubundne kreditter fra årsskiftet uten at fungerende garan­ tiordninger er på plass. Dette er lite seriøst hvis man vil ha norsk næringsliv aktivt deltakende i utviklingshjelpen. Jeg ser også at Tek­ nologibedriftenes Landsforening ikke kan anbefale in­ dustrien å engasjere seg innenfor dette området slik som virkemidlene har utviklet seg innenfor bistandspolitikken de siste årene -- til det er rammebetingelsene for dårlige og ustabile. Å vri innsatsen overfor næringslivet fra eks­ portbistand til direkte investeringer i lokal produksjon samsvarer dårlig med industriens egeninteresse. Mener statsråden at det gagner Norge og norsk indu­ stri at andre lands næringslivsaktører får særfordeler fra sine myndigheter, mens Norge er det første landet i Vest­ Europa til å avvikle bundne kreditter, når vi ser bort fra England, som har en rekke andre særfordeler med sine tidligere kolonier? Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Det er ikke kor­ rekt som representanten sier, at dette er et særnorsk til­ tak. Det er OECDs utviklingskomite -- DAC -- som i fel­ lesskap har gjort et vedtak om avvikling av såkalt bundet bistand, bundne kreditter og annen bistand for MUL­ land, altså for de fattigste utviklingslandene. Det er heller ikke korrekt at Norge er først ute. Andre land som er like­ sinnet, har vært ute før oss, og blant dem er Storbritannia, som avviklet sin bundne bistand tidligere i år. Det er heller ikke slik at denne regjeringen er den som er først ute med dette. Dette lå i arbeiderpartiregjeringens budsjett som oppfølging av OECDs utviklingskomites -- DACs -- vedtak, og dette er vedtak som vi tilrår fortsetter. Og da er det heller ikke slik at næringslivet vil falle helt ut. Tvert imot er det slik at norsk næringsliv nå kan få delta i en konkurranse om et mye større bistandsmarked enn det som har vært tilfellet før. I takt med den avviklin­ gen som nå vil skje av bundne kreditter i OECD, vil altså bistandsmarkedet bli vesentlig større. Og i budsjettet har vi sagt at vi vil bistå norske bedrifter til å vinne anbuds­ konkurranser i den sammenhengen. Vi har også lagt opp til et partnerskap med NHO og andre næringslivsorganisasjoner for å sørge for at vi for­ serer strategien for næringsutvikling i sør. Man ser ikke at norske bedrifter melder seg ut. Tvert imot, vi har hatt en fornuftig, god og tett dialog. Det vil vi ha i fortsettel­ sen for å sikre deltakelse og skape arbeidsplasser i sør i forhold til oppfølgingen av strategien. Når det gjelder garantiene, arbeider vi hardt med å få en løsning på dette, og det vil vi komme tilbake til Stor­ tinget med. Til slutt: Det er alltid et paradoks for en person som i alle år fra Fremskrittspartiets representanter har hørt om fri konkurranse, at man skal unnta noen områder fra fri konkurranse -- da skal det altså være slik at man skal ak­ septere en høyere kostnad. Det er ca. 30 pst. dyrere med slike bundne kreditter, så det er ineffektiv bruk av bi­ standsmidler. For det andre er det altså slik at man ikke ønsker konkurranse her. Jeg er for konkurranse, og jeg mener at norske bedrifter kan vinne mange nye kontrak­ ter i dette markedet. Bjørn Jacobsen (SV): I sitt alternative budsjett føre­ slo SV 5 milliardar kr til eit solidaritetsfond. La oss bru­ ke litt av dei ressursane som vi har, til å bidra til ei betre verd. Eg vil vise til at blant andre parti var Kristeleg Folke­ parti og Venstre i samband med behandlinga av statsbud­ sjettet for 2001 med på å be regjeringa om å utgreie eit utviklingsfond. I Budsjett­innst. S. nr. 3 for 2000­2001 uttrykkjer eit fleirtal: «Dette flertallet ser fram til at Regjeringen så snart som mulig kommer tilbake til Stortinget med en nær­ mere vurdering av både prinsipielle og praktiske sider av en slik fondsordning. Dette flertallet forventer at ut­ redningen belyser hvilke utviklingsformål et eventuelt slikt fond kan brukes til, hvordan forvaltningen kan or­ ganiseres og hvilke retningslinjer en kan legge til grunn for tilføring av midler til utviklingsfondet.» I SV seier vi oss sjølvsagt leie for at dette ikkje er følgt opp verken av Stoltenberg­regjeringa eller Bonde­ vik­regjeringa. Eg vil spørje statsråden om når ho kan kome til Stor­ tinget med ei brei vurdering av eit slikt utviklingsfond. Statsråd Hilde Frafjord Johnson: SV er og har all­ tid vært en god alliert for Kristelig Folkeparti i arbeidet for mer midler til dem som står svakest i verdenssamfun­ net, og for internasjonal solidaritet. Det ønsker vi fortsatt skal være tilfellet -- fra begge sider. Kristelig Folkeparti er for et utviklingsfond. Vi har ar­ beidet for et fond og for utredningen av et fond. Og det ble altså vurdert av den foregående regjering, altså arbei­ derpartiregjeringen, og i budsjettproposisjonen som ble lagt fram i høst, konkluderte man med at man ikke gikk inn for dette, og man la opp til litt andre løsninger i for­ hold til hvor oljefondet skulle investere geografisk. Dette var den konklusjon som Arbeiderpartiet kom fram til som en oppfølging av den merknad som SV­representan­ ten ganske riktig refererte til, og som bl.a. jeg var instru­ mentell i å få på plass. Vi har ikke forandret oppfatning. Vi er fremdeles for et utviklingsfond. Vi har også forsøkt å få gjennomslag for dette. Men i en helhet hvor tre partier skal fremfor­ handle sine standpunkter, har vi altså ikke klart å få gjen­ nomslag for dette. Dette er et av de områdene hvor SV og sentrumsparti­ ene står for meget fornuftige standpunkter, men hvor vi ikke har flertall i denne sal. Så jeg kan ikke love at jeg vil komme tilbake med et forslag fra denne regjering om et utviklingsfond. Jeg kan imidlertid love at vi skal bruke ti­ den og jobbe for realiseringen av et slikt forslag på sikt, Em. 27. nov. -- Finansdebatt Trykt 12/12 2001 2001 444 men som en del av denne regjeringens plattform ligger ikke utviklingsfondet inne. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Heidi Larssen (H): Den økende globaliseringen åp­ ner nye muligheter, muligheter som vi bør vite å utnytte. Samtidig gjør den økende konkurransen at ideer realise­ res, bedrifter investerer og ressurspersoner flytter dit rammebetingelsene er best. Vi må hevde oss i denne kon­ kurransen, en konkurranse som ikke kjenner noen lande­ grenser. Globaliseringen bringer også utfordringer, for heller ikke miljøproblemer og forurensing kjenner landegren­ ser. Norsk industri kan ikke pålegges strengere miljøkrav enn andre land. Industrien flytter, men miljøproblemene blir de samme. Vi vil at bedrifter og ressurspersoner skal bli værende i Norge, ja, vi er også helt avhengig av det. Det er verdier næringslivet skaper, som legger grunnla­ get for velferdsstaten, og som er en forutsetning for å nå de målene vi har satt oss. Bedriftene er ikke lenger av­ hengig av nasjonalstaten, men nasjonalstaten er avhengig av bedriftene. Derfor skjerpes kampen mellom nasjoner og regioner om investeringer, arbeidsplasser og skatte­ inntekter. En av grunnene til at vi senker skatter og avgifter, er at andre land gjør det eller kommer til å gjøre det. At vi i tillegg ønsker at mindre skal gå gjennom det offentlige, at den enkelte person og bedrift skal bestemme mer selv og ta mer ansvar for seg og sine, er et ekstra argument. Jeg er stolt over Samarbeidsregjeringen, som har ført Norge inn på en ny kurs. I fjor fikk vi et budsjettforlik som økte skattene med nesten 12 milliarder kr. I år får vi et budsjett som senker skatter og avgifter med omtrent det samme. Det er godt å ha fått en regjering som holder arbeiderpartiregjeringens løfter fra i fjor om å fjerne dob­ beltbeskatningen av aksjeutbytte, når den ikke selv klarer det. Det er ikke usosialt å fjerne dobbeltbeskatningen av aksjeutbytte, snarere tvert imot. Vi trenger mennesker med kapital som kan settes inn i nye arbeidsplasser. Den beste sosialpolitikken er som kjent å skape arbeidsplas­ ser. Norge trenger flere kapitalister, ikke færre. Norge trenger mer norsk privat eierskap, ikke mindre. I tillegg er det heller ikke klokt å skattlegge kapitalinntekter som opptjenes i bedriftene, hardere enn andre kapitalinntek­ ter, som f.eks. fra bankinnskudd. Vi ønsker også et rentenivå som er mer på linje med våre handelspartnere. Da må vi føre en stram finanspoli­ tikk. Fremskrittspartiet tror ikke det er nødvendig. De vil bruke 20 milliarder kr mer av oljefondet neste år. Ad­ varsler fra økonomer i finansmiljøer og sentralbanksje­ fen om at en mer ekspansiv finanspolitikk vil gi en over­ oppheting med økende lønnsvekst, inflasjon og økende rente, biter ikke på dem. Jeg synes det er litt trist at Fremskrittspartiet står for en økonomisk politikk som vil føre til høyere rente til skade for enkeltpersoner, bedrifter og kommuner. Siv Jensen sa i debatten tidligere i dag, at Fremskrittspartiets politikk over tid ville føre til lavere rente. For det første vil det være et gigantisk eksperiment som ingen i det økonomiske miljøet tror på. Og for det andre vil det ikke hjelpe de unge som i dag skal etablere seg på boligmar­ kedet, eller den bedriften som i dag har problemer med å håndtere sin gjeld. De eneste som kanskje har glede av høy rente, er pensjonister med penger på bok og nedbe­ talte hus. Er det bevisst og villet politikk? Marit Nybakk (A): Som Arbeiderpartiets finanspoli­ tiske talskvinne understreket på formiddagens møte, får Arbeiderpartiet gjennomslag for det meste av sitt bud­ sjettforslag -- når alt kommer til alt. Det gjelder gledelig nok på de viktigste velferdsområdene, bl.a. på barne­ hagesektoren. Mer overraskende er det at Bondevik II også slutter seg til Stoltenberg­regjeringens framlegg til økonomiske rammer for forsvarsbudsjettet. Jeg ser da bort ifra de midlene til bevilgninger til sivilt beredskap som er be­ grunnet i antiterrortiltak etter 11. september, som også vi naturligvis gir vår tilslutning til. Da Stoltenberg­regjeringen våren 2001 la fram sin langtidsplan for Forsvaret, var anbefalingen en dobbel omlegging: en betydelig reduksjon i Forsvarets volum ledsaget av en modernisering, og fornyelse av den gjen­ værende strukturen i samsvar med dagens og framtidas sikkerhetspolitiske utfordringer. Stortinget gav gjennom behandlingen den 13. juni 2001 støtte til de aller fleste overordnede grep i omstil­ lingen av Forsvaret. Stortinget gav også sin tilslutning til arbeiderpartiregjeringens overordnede mål med hensyn til driftsinnsparinger, herunder en årsverksreduksjon til­ svarende 5 000 personer. Det var også enighet i debatten om at Forsvaret i en årrekke har befunnet seg i en dyp og strukturell krise. Men stortingsflertallet ønsket å opprett­ holde en større struktur enn foreslått, noe vi advarte imot -- rett og slett fordi vi mente at da ville Forsvaret fortsatt forbli underfinansiert, noe som gjør at omstillingene nes­ te gang ville bli enda mer dramatisk. Høyres nyslåtte forsvarsminister gikk svært høyt på banen rett etter at hun tiltrådte, og lovte 3 milliarder kr i tillegg til det framlagte arbeiderpartibudsjettet, for ikke å snakke om de beløpene deres talspersoner snakket om i juni. De skal jeg forbigå i stillhet her -- de som ønsker det, kan slå opp og se. Da tilleggsproposisjonen fra Bondevik II kom, viste det seg altså at Høyre, ved den samme statsråd Krohn Devold, sluttet seg til vårt budsjettframlegg i sin helhet og varslet at hun vil komme tilbake med en egen proposi­ sjon som tar for seg nødvendige endringer i forsvars­ strukturen og forslag til bevilgninger av denne, i tillegg til tiltak mot terrorfare. Og man kan spørre seg: Betyr det en tilnærming til det Arbeiderpartiet opprinnelig kom med? Dermed har Regjeringen, ved forsvarsministeren, i lø­ pet av noen uker greid å skape full forvirring både om neste års forsvarsbudsjett, om budsjettrutiner i sin almin­ nelighet og om takten i og omfanget av omorganiserin­ gen av Forsvaret. Tusenvis av ansatte sitter nå og lurer på Forhandlinger i Stortinget nr. 31 Em. 27. nov. -- Finansdebatt S 2001--2002 2001 445 (Nybakk) hva som kommer til å skje, og hva slags økonomiske rammer de kommer til å få. I omleggingen som Forsvaret skal gjennom, er det muligens en ting som er viktigere enn noe annet, og det er at det er overensstemmelse mellom vedtatt struktur, pålagte oppgaver og forventede økonomiske rammer. Kun da vil Forsvaret makte å gjennomføre den høyst nødvendige omleggingen på en god måte. Den oppgaven og det ansvaret hviler på flere partier i denne sal. For å få gjennomført de nødvendige endringene er det sikkert at vi bør få et bredest mulig flertall, et bredest mulig forlik, mellom de politiske partiene på Stortinget. Dette har man fått til i Danmark, og jeg mener at det vil være formålstjenlig også i Norge. Jo bredere et slikt for­ lik er, jo bedre er det. Mangel på forutsigbarhet er en vesentlig årsak til de vanskelighetene Forsvaret har hatt i de senere år. Vi tren­ ger nå et robust og moderne forsvar og en sikkerhets­ og forsvarspolitikk som skaper trygghet i hverdagen for folk flest. Det framtidige forsvaret må også ta innover seg at de nye trusselbildene betyr et økt samarbeid mellom mi­ litært og sivilt beredskap. Et stort, men umoderne forsvar vil ikke være til noen hjelp for Norge, verken nasjonalt eller internasjonalt, og vil heller ikke på en hensiktsmes­ sig måte kunne samarbeide med våre allierte. Det bør vi ta innover oss når tilleggsproposisjonen kommer, samtidig med at vi også får Sårbarhetsutvalgets innstilling til behandling. Kenneth Svendsen (FrP): Den beste måten å sikre et allsidig og lønnsomt næringsliv på er sammen med skat­ te­ og avgiftsreduksjoner å bygge ut veinettet. Dette øns­ ker NHO og de andre næringslivsorganisasjonene. I et langt land med spredt bosetting, slik som Norge, er sat­ sing på veibygging helt avgjørende for at næringslivet skal kunne utvikle seg. Det trodde jeg også Høyre innså. En kan få et feilaktig inntrykk hvis en leser hva Høyre mente før, f.eks. i fjorårets budsjettbehandling. I Bud­ sjett­innst. S. nr. 13 for 2000­2001 står det på side 33 un­ der Høyres merknad: «Disse medlemmer vil vise til Høyres alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningene til riks­ veginvesteringer med 1 mrd. kroner. Høyre vil blant annet bruke disse midlene til å få ferdigstilt påbegynte veganlegg hvor det er anleggsstopp eller liten fremdrift på grunn av manglende bevilgninger.» Når en leser budsjettforslaget fra Regjeringen, der som kjent Høyre også er med, kan en konstatere noe som er lite kjent, nemlig at heller ikke de pengene Høyre ville bevilge i fjor, er med. Kanskje det er slik at Høyre mener at Stoltenberg fant opp en mirakelkur i løpet av fjoråret og fikk fremdrift i veibyggingen uten å bevilge mer pen­ ger, for en grunn må det jo være når Høyre i år ikke vil bruke det samme som i fjor. Jeg skal fortsette å sitere fra Høyres merknader og for­ slag som ble behandlet i fjor. På side 46 i samme bud­ sjettinnstilling har Høyre og Fremskrittspartiet en felles­ merknad under «Tilskot til ekspressbussar»: «Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er meget overrasket over at Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre reduse­ rer bevilgningen til ekspressbussene.» Jeg må innrømme at jeg om mulig er enda mer over­ rasket over at Høyre da de kom i Regjering, foreslo å fjerne hele ordningen som de i fjor var så for. Jeg ser i finansinnstillingen at de delvis har snudd og lagt inn 25 mill. kr for neste år. Det er selvfølgelig bedre enn ingenting, men når en vet at det for fjoråret ble be­ vilget 50 mill. kr og at Høyre foreslo å øke dette til 76,7 mill. kr, så kommer ordtaket «Det er langt mellom liv og lære» til sin rett. Som om dette ikke skulle være nok, har jeg lyst til å nevne hva Høyre sammen med de to andre næringsvenn­ lige partiene på Stortinget, Kristelig Folkeparti og Ven­ stre, klarer å få seg til. En stor del av énmannsbedriftene i Norge bruker samme bil i arbeid og privat. Dette er i stor grad litt større biler med totalvekt opp til 6 tonn. Disse bilene ønsker selvfølgelig disse næringsvennlige partiene å ta fra denne delen av næringslivet, som er snekkere, teppeleggere, flisleggere og andre små håndverkere. Det betyr i praksis at mange av disse små næringsdrivende nå har valget mellom to onder: enten å kjøpe seg en person­ bil og en liten lastebil eller å gå opp i bilstørrelse. Begge disse alternativene fører til økte kostnader og økt for­ urensning, og som om ikke det skulle være nok, vil disse små bedriftene måtte nøye seg med en enda mer ukom­ fortabel arbeidsplass. Hvor mange ganger har vi ikke i denne sal hørt Høyre og Venstre diskutere hvem av dem som er mest vennlig­ sinnet overfor småbedriftene i dette landet? Jeg er redd for at hvis disse partiene får fortsette å være nærings­ vennlige, så er det ikke så mange småbedrifter å være næringsvennlige mot lenger. Men det stopper ikke her, for også de som har sin dag­ lige arbeidsplass på veien, selgere og andre som bruker bilen i sitt arbeid, skal tas av disse næringsvennlige parti­ ene, for nå skal også de som har firmabiler, tas kraftig. Mange av dem som bruker firmabil, rammes virkelig hardt, først fordi de fleste av dem er bundet til leasing­ kontrakter som de ikke har mulighet til å komme seg ut av, og for dem er dette ikke noe annet enn en ekstra be­ skatning. For det andre vil de fleste av beskatningshen­ syn tvinges til å velge seg en mindre og billigere bil i fremtiden. Nå vet jeg at flertallet i denne sal ønsker at det skal skje, men disse næringsvennlige partiene, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, bør tenke på at denne ty­ pen bil er en arbeidsplass der brukerne tilbringer arbeids­ dagen sin. Rett skal være rett -- jeg er klar over at mange av disse forslagene opprinnelig kom fra Arbeiderpartiet. Men hvorfor tror Regjeringen at Fremskrittspartiet bidrog til at den nye regjeringen Bondevik kom på plass? Tror den det var for at den skulle fortsette med den næringsfiendt­ lige politikken som regjeringen Stoltenberg la frem? Det er derfor med skuffelse jeg registrerer at disse forslagene får regjeringen Bondeviks støtte, og da lurer jeg på hvor­ for en skal fortsette å støtte en slik Regjering. 31 Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 446 Trond Helleland (H): Den 11. september går inn i historien som en grufull dag, en dag som endret vårt ver­ densbilde. Synet av World Trade Center i flammer og ru­ iner sitter klistret til netthinnen på alle. Terroraksjonene i USA har konsekvenser også for Norge. Terrorangrepene mot USA den 11. september sat­ te et kraftig søkelys på samfunnets sårbarhet og behov for ekstra innsats for økt sikkerhet og beredskap. Det er derfor med stor tilfredshet jeg konstaterer at Samarbeidsregjeringen i sin tilleggsproposisjon har sat­ set kraftig og på et bredt spekter for å redusere samfun­ nets sårbarhet. Regjeringen Stoltenberg hadde små mu­ ligheter for å følge opp dette i sitt budsjett, men jeg håper at et samlet storting vil følge opp de tiltak som er fore­ slått av Bondevik­regjeringen. Jeg merket meg med inte­ resse det Marit Nybakk sa i sitt innlegg, at Arbeiderpar­ tiet selvfølgelig ville støtte Bondevik­regjeringens for­ slag mot terroristbekjempelse. Etter nyttår vil Sårbarhetsutvalgets innstilling bli lagt fram for Stortinget. Oppfølging av denne blir uhyre vik­ tig. Jeg vil understreke behovet for en koordinert innsats for samfunnets sikkerhet. Her må alle relevante sektorer samarbeide. Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å forebygge lignende hendelser i Norge. Justisdepartementet arbeider med å få oversikt over det samlede ressursbehovet for si­ vilt beredskap og Politiets, inkludert POTs, nødvendige beredskapstiltak. Dette er et omfattende arbeid. Regjerin­ gen vil derfor komme tilbake med en ny vurdering av det samlede ressursbehovet senere, i tilknytning til en egen stortingsproposisjon som Forsvarsdepartementet vil leg­ ge fram våren 2002. Men i denne omgang foreslås det altså en styrking i bevilgningen til Politiet og til sam­ funnssikkerhet og beredskap på 140 mill. kr til de mest presserende behov i 2002. Blant tiltakene som foreslås, er videreføring av iverksatte sikkerhetstiltak på Garder­ moen hovedflyplass med 3,9 mill. kr. Oslo politidistrikt har ansvar for ambassadevakthold og livvakttjenste. En videreføring av det økte vaktholdet og de øvrige sikker­ hetstiltakene som er igangsatt, vil påføre Oslo politidis­ trikt betydelige utgifter, gjennomsnittlig en merkostnad på 1,5 mill kr pr. uke. Dette gir behov for en tilleggsbe­ vilgning på 39 mill. kr for første halvår 2002, noe Regje­ ringen også foreslår. Dette er tiltak som vil styrke vakt­ hold og øke samfunnets sikkerhet, og dermed øke bor­ gernes trygghet. Regjeringen vil også ta andre grep, grep for å forebyg­ ge terroranslag og grep for å stå bedre rustet dersom ka­ tastrofen skulle ramme Norge. Det vil bli foretatt en egen vurdering av ressurssitua­ sjonen i POT, bl.a. på bakgrunn av terroraksjonen i USA. Dette er et stort og viktig arbeid som har høy prioritet. I denne omgang fremmes tiltak for å løse de mest prekære behovene. De akuttiltakene som er beskrevet i St. prp. nr. 7 for 2001­2002 om merutgiftene for dette, er anslått til 9 mill. kr første halvår neste år. I tillegg foreslås å styrke bemanningen i POT, bl.a. for å øke kapasiteten innen analyse og teknologi. Det foreslås også en bevilgning på 10 mill. kr til nødvendig teknologisk utstyr. Vi er som nasjon helt avhengig av at overvåkingstje­ nesten har tidsmessig teknologi og gis adgang til å bruke de nødvendige metoder for raskt og effektivt å kunne av­ dekke virksomheter og grupper som er en trussel mot samfunnets sikkerhet. Dersom Norge skulle bli utsatt for terroranslag av ulik art, er det viktig å ha en beredskap for raskt å kunne iverksette tiltak som gjenoppretter tryggheten og sikker­ heten for befolkningen. Et av de nye tiltakene Samar­ beidsregjeringen foreslår, er å øve politireserven, noe som ikke har skjedd på svært mange år. Politireserven består av 5 400 mannskaper, og det foreslås å øve 600 av dem i 2002. I tillegg er det påkrevd med en utstyrsmessig opprusting av mannskapene. For å trene og ruste opp 600 mannskaper blir det totale bevilgningsbehov 10,8 mill. kr. Sivilforsvaret har også store behov, og noe av det viktigste er å øve de såkalte innsatsgruppene til Sivilfor­ svaret. Det var foreslått å øve 3 000 mannskaper ved ut­ gangen av 2001. I tillegg foreslår Regjeringen å øve 15 000 mannskaper neste år. At disse blir øvd, er et vik­ tig element, slik at man kan ta utgangspunkt i den gjel­ dende trusselsituasjon. Det bevilges 15 mill. kr til dette tiltaket. Direktoratet for sivilt beredskap skal også styrke sitt samarbeid med fylkesmennene for å styrke kommunenes evne til å håndtere kriser. Tidligere trusselvurderinger har avdekket at gassmaskene er for dårlige. En må skifte ut én av sju gassmasker. Dette foreslås det bevilgninger til. Og det foreslås bevilgninger til andre tiltak, bl.a. å oppgradere varslingssystemene i Norge. Dette er tiltak som vil styrke beredskapen, redusere samfunnets sårbar­ het og styrke innbyggernes trygghet. Samarbeidsregje­ ringen vil følge opp disse tiltakene og komme tilbake med nødvendige tilleggsbevilgninger i 2002. Svein Roald Hansen (A): De største utfordringene vi står overfor i den økonomiske politikken, er å håndtere oljerikdommens forventninger og fristelser. Møte med folk gjennom valgkampen viste at det er stor utålmodighet etter å bruke av de store oljeinntektene for å få bort barnehagekøene, sykehuskøene og sykehjemskøe­ ne. Det er betydelig mindre forståelse for at vi trenger å samle inn så mange penger gjennom skatter og avgifter som før, når oljefondet fylles opp i det tempo det gjør. I en situasjon hvor det ikke er knapphet på penger, men hvor problemet er mangel på ledige hoder og hen­ der, består utfordringen i å ta i bruk de voksende oljeinn­ tektene på en måte og i et tempo som kan styrke verdi­ skapingen, bygge ut velferden og bidra til en rettferdig fordeling. Det er dette som ligger til grunn for Stoltenberg­regje­ ringens budsjett og for de justeringer som er gjort i Arbei­ derpartiets budsjettforslag: flere og billigere barnehage­ plasser, en bedre skole, et bedre helsevesen og en bedre utbygd eldreomsorg. Det er bra at disse prioriteringene overlevde regjeringsskiftet. Det som ikke overlevde regjeringsskiftet like godt, var statsbudsjettet som virkemiddel for fornyelse og næ­ ringsutvikling og en rettferdig fordeling. Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 447 Gjennom kuttet i SND­apparatets virkemidler rammes omstillings­ og utviklingsmulighetene i hele landet. Be­ driften AxxessIT i Halden har gjennom et tidligere ut­ viklingsprosjekt med SND­støtte skapt 100 arbeidsplasser og en eksport verdt 2 milliarder kr. Nå står bedriften for­ an et nytt utviklingsprosjekt, og lederen sier til Halden Arbeiderblad: «Kuttet i SND­ordninger kommer på det verst ten­ kelige tidspunktet ... ... Lån og tilskudd fra SND er en viktig faktor for næ­ ringslivet i en tid der kostnadsnivået øker, rentenivået er høyt og krona sterk, og der det er stor usikkerhet og treghet i markedet.» Skal oljerikdommen brukes på en måte som trygger og øker verdiskapingen, bygger velferden og bidrar til en rettferdig fordeling, må den benyttes til å fornye og ut­ vikle vårt næringsliv. Da er store kutt i ordninger som SND et alvorlig skritt i feil retning. Like viktig er det å forhindre at oljeinntektene brukes på en måte som presser lønninger og priser i været her hjemme, slik at våre tradisjonelle eksportbedrifter ikke lenger får solgt sine varer fordi de blir for dyre. Derfor må en stor andel av de ekstra milliardene olje­ fondet gir oss å bruke hvert år, benyttes til å redusere skattene og avgiftene. Det fornuftigste vi kunne gjøre, var å se dette i sammenheng med inntektsoppgjørene, slik at lavere skatter og avgifter kunne kombineres med nøkterne lønnstillegg. Da ville vi få en situasjon hvor økt reallønn for den enkelte kunne kombineres med økt kon­ kurranseevne for bedriftene. Det ville gi tryggere ar­ beidsplasser og økt verdiskaping. En forutsetning for en slik tenkning er en rettferdig fordeling, og at skattelettelsene må innrettes i tråd med dette, slik vi gjør i Arbeiderpartiets budsjettopplegg. Regjeringen prioriterer annerledes når den bruker 1,2 milliarder kr på å fjerne utbytteskatten. Det gir både titusener og hundretusener i skattelettelse til noen få per­ soner, som vel i hovedsak har én ting til felles: De får en skattelettelse de kunne greid seg godt foruten. Vi må i årene framover fortsette slik Arbeiderpartiet har gjort de siste to--tre årene, nemlig redusere skattene for de som tjener lite og for de med vanlige inntekter -- altså for de som har størst behov for å sitte igjen med en større andel av sin inntekt. Det er også behov for å foreta en opprydding i og re­ dusere nivået på mange av våre særavgifter. Med unntak av Fremskrittspartiet er det bred enighet om særavgiftene i de budsjettforslagene som ligger til behandling. Det er faktisk bred enighet om alle særavgiftene, inkludert en reduksjon av alkoholavgiftene, som jeg tror vi må se på som en begynnelse på en tilpasning til våre naboland. En slik tilpasning er nødvendig både for at vi skal kunne be­ holde Vinmonopolet som et fornuftig alkoholpolitisk redskap, og for å kunne bevare en viss respekt for de be­ grensninger som gjelder ved grensepasseringene etter handleturene hos våre nordiske naboer. Å møte de forventninger og den utålmodighet som ek­ sisterer i forhold til raske forbedringer i våre velferdsord­ ninger og lavere skatter og avgifter, er en felles utford­ ring for alle partier som ser faren ved å ta inn for store olje­ inntekter i norsk økonomi for fort. Den eneste mulighe­ ten vi har, er å bruke de økte oljeinntektene på en måte som folk flest opplever som rettferdig og riktig i forhold til de viktigste problemene de står overfor i sin hverdag. Og Regjeringens endring i forgjengers budsjettforslag var ikke noe godt bidrag til dette. Hans Kristian Hogsnes (H): Samarbeidsregjering­ ens forslag til 2002­budsjett er faktisk ganske hyggelig lesning for Kommune­Norge. Noen vil kanskje si at det ikke er så flust at det flyter over av velstand, men bud­ sjettet inneholder en reell økning av de samlede inntekte­ ne til kommunene. Dette vil komme godt med. Svært mange kommuner sliter med økende utgifter, voksende gjeld og fortsatt store uløste oppgaver. Etter min mening har Samarbeidsregjeringen et offensivt opplegg for å styrke kommuneøkonomien, og Sem­erklæringen er me­ get klar på forpliktelsen om en fortsatt realøkning av kommunesektorens rammer i årene som kommer. Kjernepunktet i en slik strategi er samtidig at det må være samsvar mellom de oppgavene som blir pålagt kommunene og fylkeskommunene, og de midler som blir avsatt for å gjennomføre dem. Jeg tror det er en riktig lin­ je å redusere tallet på øremerkede tilskudd og la disse være forbeholdt viktige nasjonale prioriteringer i en startfase. Videre må overstyringen av kommunesektoren gjennom stadig nye lover, forskrifter og de nevnte øre­ merkede tilskudd reduseres. Dette handler om å revitali­ sere det kommunale selvstyret. Det skal rett og slett løn­ ne seg for kommunene å ta ansvar for egne prioriteringer, og en slik politikk vil definitivt stimulere til nye og bedre løsninger av lokale oppgaver. Derfor er det viktig når vi nå får forslag om å utvide momskompensasjonsordnin­ gen. Det vil stimulere til konkurranse og til fornuftig samarbeid. Jeg hører til dem som har klokkertro på posi­ tive virkemidler, på en politikk som gir incitamenter til å forbedre egen situasjon -- en politikk som stimulerer kommunene til å forsøke nye løsninger, til å forenkle sin organisering og sette innbyggerne mer i fokus for kom­ munens aktivitet og tilbud. Kjernen i en god distriktspolitikk må ligge i utvikling og etablering av verdiskapende og variert næringsliv med produktive og lønnsomme arbeidsplasser. Det gir grunnlag for bosetting og for levedyktige lokalsamfunn. En rekke av de skatte­ og avgiftspolitiske tiltak som fore­ slås i Samarbeidsregjeringens budsjett, vil helt klart gi bedre rammebetingelser for næringslivet. Vi trenger ikke flere arbeidsplasser der de har som hovedoppgave å ad­ ministrere distriktspolitikkens mange støtteordninger. Derfor er Samarbeidsregjeringen på et helt riktig spor når den nå iverksetter tiltak som sikrer en mer effektiv bruk av virkemiddelapparatet og en bedre kontroll i forhold til at oppnådde resultater er i tråd med målsettingene. Jeg er også tilfreds med at Samarbeidsregjeringen varsler at den i revidert nasjonalbudsjett for 2002 vil komme tilbake til problemstillingene rundt økte pen­ sjonsutgifter i kommuner og fylkeskommuner. Dette er Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 448 et sammensatt problem, og den akutte situasjonen når det gjelder ekstra pensjonsutgifter i 2001, er svært langt på vei ivaretatt gjennom at kommunene får beholde merinn­ gang av skatt. Hva som blir situasjonen for 2001, vil vi altså komme tilbake til. Men dette handler om flere ting. For det første har økte forpliktelser, utløst av gode lønnsoppgjør og avtaler, påført kommunene store omkostninger. Her er vi flere om ansvaret. Det andre er at mange kommuner har fått en interessant leksjon i hvilken risiko det innebærer å ha et eieransvar i selskaper som skal konkurrere i et interna­ sjonalt marked. Det kan være meget hyggelig i medgangs­ tider, men innebærer altså et ansvar og en risikoekspo­ nering i tider hvor avkastningen ikke er like imponeren­ de. Det er ikke gitt at det er Stortinget som skal ta hele regningen når utviklingen på børsen ikke ble som noen håpet. Mye av det ansvaret ligger faktisk hos de som eier forsikringsselskapet, og som selv har valgt å eksponere en dobbeltrisiko. Ingvild Vaggen Malvik (SV): Utgangspunktet for SVs politikk er ønsket om en rettferdig verden i økolo­ gisk balanse. Jeg synes det er på sin plass i denne finans­ debatten å minne om at et statsbudsjett er et virkemiddel for å nå politiske mål, og slett ikke noe mål i seg selv -- selv om det i media kan synes som om dette er det store spenningsmomentet. Jeg føler meg overbevist om at voteringen i morgen vil gi oss et budsjett. Jeg er ikke like overbevist om at det er et budsjett som vil være et egnet virkemiddel for å rea­ lisere SVs overordnede politiske mål. Men det mest in­ teressante er jo spørsmålet om dette budsjettet vil være et redskap for å nå Regjeringens egne målsettinger, slik de er skissert i Sem­erklæringen: Er dette et budsjett som vitner om en offensiv miljø­ og ressurspolitikk basert på målet om en bærekraftig utvikling? Når man har jobbet en stund med miljøproblemer, blir man etter hvert vant til å lese rapporter om hvordan tin­ genes tilstand stadig forverres. Man blir vant til å se kur­ ver som enten går rett i været eller rett nedover. Utslippe­ ne av farlige stoffer øker, antallet arter dør ut i rekordfart, og urskog og naturen forgiftes i økende grad. Avskogin­ gen fortsetter -- tropisk regnskog vil kunne være en saga blott i løpet av våre levedager. Vi bombarderes jevnlig med rapporter om tingenes tilstand. Vi sjokkeres ikke lenger av rapporter om dioksin i brystmelk. Vi rister bare på hodet når vi hører at fisk ikke kan spises på grunn av miljøgifter, eller at tang uten­ for sørlandskysten nå inneholder radioaktive stoffer fra Storbritannia. Det er et faktum at det er de fattigste som vil bli ram­ met av miljøproblemene først. Mange hundre millioner som i dag ikke har tilgang til ferskvann, vil få langt større problemer i fremtiden. Det er de fattige som ikke vil kunne beskytte seg mot malaria og kolera og andre sykdommer som kommer i kjølvannet av en stadig var­ mere verden. Det er ikke vi i Norge og andre rike land som først og fremst blir rammet. Vi bare forårsaker pro­ blemene. Det virkelig ironiske er at det jo faktisk er i vår inte­ resse å gjøre noe med disse problemene. Biologisk mangfold representerer faktisk en verdi. Bare spør en som har fått livet sitt forlenget etter en transplantasjon som gikk bra på grunn av den lille sopptypen norske for­ skere fant på Hardangervidda for 25 år siden. Bare spør den grunneieren som mister sin hovedinntekt fordi vill­ laksen forsvinner fra vassdraget hans. Men flertallet i denne sal synes ikke å ha noen god forståelse for hvordan virkelige og bærekraftige verdier skapes. Ikke at det mangler på informasjon. Vi vet hva som skjer om vi ikke tar problemene på alvor. Vi har sett flere eksempler i historien på følgene av feilslått forvaltning og av det ikke å ta varsler på alvor. Faktum er at vi har nok kunnskap til å redde miljøet på ti planeter. Problemet er først og fremst at flertallet i denne sal ikke har den po­ litiske vilje som kreves. Vi diskuterer i dag finanskomiteens innstilling til bud­ sjettet for 2002. Som vanlig, må jeg dessverre si, er det ingenting som tyder på at flertallet i denne sal er villig til å ta naturens signaler alvorlig. Alarmen gikk for flere tiår siden, og nå står røde lys og blinker verden over. Flertal­ let i denne sal er imidlertid mer opptatt av å redusere skattene til historiens rikeste og mest privilegerte gruppe. Det er etter min mening rett og slett skammelig. Når vi i SV har foreslått å øke rammene for Miljø­ verndepartementet med ca. 200 mill. kr, er det et beskje­ dent tall i forhold til hva det virkelige behovet ligger på dersom man skulle foreta den snuoperasjonen som er nødvendig, og som SV ønsker, nemlig en omstilling til et bærekraftig samfunn. SV har mange ganger understreket viljen til å samar­ beide med Regjeringen om en bedre miljøpolitikk. Vår bekymring for hvilken miljøpolitikk vi får når Regjerin­ gen har valgt seg Fremskrittspartiet som støtteparti, er ikke blitt mindre etter å ha fulgt denne debatten. Og vi vil nok en gang sette spørsmålstegn ved hvordan Regjerin­ gen ser for seg at de skal få vedtatt et statsbudsjett med en troverdig miljøprofil, når man er avhengig av et god­ kjentstempel fra Fremskrittspartiet. Den beskjedne økningen på Miljøverndepartementets budsjett som Regjeringen foreslo, skapte ingen entusi­ asme i SV, og etter at forslaget fra regjeringspartiene om å kutte 33 mill. kr på det samme budsjettet kom på bor­ det, ble den svake økningen faktisk til en reell reduksjon i forhold til forslaget fra Stoltenberg­regjeringen. Jeg føler meg fristet til å sitere den danske Storm P., som gav to av sine personer sittende på en benk følgende dialog: «Si meg, hva synes du om verdenssituasjonen?» Den andre svarte: «Ingenting -- jeg har et rusk i øyet.» Et rusk i øyet gir som kjent problemer med gangsynet, og det er vel problemet med det rådende flertall. Odd Holten (KrF): Årets budsjettrammer tar ut­ gangspunkt i Stoltenberg­regjeringens og Samarbeidsre­ gjeringens forslag. Samarbeidsregjeringen hadde meget kort tid på seg til sitt justeringsarbeid i forhold til Sem­erklæringens inten­ Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 449 sjoner for de kommende fire år. Samarbeidsregjeringen må derfor på en rekke områder føre videre Stoltenberg­ regjeringens forslag. Det blir først ved neste års budsjett­ framlegg at Samarbeidsregjeringen kan legge fram et helhetlig budsjettforslag. I Sem­erklæringen heter det bl.a. at de politiske priori­ teringer som er fastlagt i dette dokumentet, vil bli mulig­ gjort gjennom strukturendringer, modernisering, omfor­ deling og en mer målrettet bruk av den merverdi som blir skapt i det norske samfunn i fireårsperioden. På denne bakgrunn var det helt naturlig å satse på enkelte områder, som f.eks. et bedre tilbud for spesielt utsatte grupper in­ nen helsesektoren, bl.a. innenfor psykisk helse, og til gjennomføring av kreftplanen, som også er et område hvor det har vært stor forsømmelse. Begge disse område­ ne må bli tatt på alvor på grunn av det behov som forelig­ ger. Videre er det grunn til å glede seg over at frivillige or­ ganisasjoners økonomi blir styrket i kampen mot fattig­ dom med 100 mill. kr mer enn Stoltenberg­regjeringens forslag -- ut fra at kampen mot fattigdom nasjonalt og in­ ternasjonalt er et viktig saksfelt for Samarbeidsregjerin­ gen. Herunder kommer opptrappingsplanen for bistand, som en ønsker å øke med hele 250 mill. kr utover arbeider­ partiregjeringens forslag. Denne opptrappingsplanen må ses i sammenheng med de betydelige utfordringene vi står overfor i den fattige delen av verden. Som medlem av samferdselskomiteen finner jeg også grunn til å tilkjennegi den visjonen som ligger i Regjerin­ gens forslag, om å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken, dels ved økte investeringsrammer og dels ved å prioritere satsing på utbygging av kollektivtransport. I dette arbeidet vil en forsøke å ta i bruk økt konkurranse­ utsetting og utvidet bruk av OPS­ordninger for prioriterte tiltak. Dog må en også på dette saksfeltet se forslaget til budsjettjustering fra Samarbeidsregjeringen i et fireårs­ perspektiv. Utfordringene er mange -- herunder investeringer i og oppgradering av ferdsleder, merker og fyr for økt sikker­ het innen sjøtransport, men man må også være villig til å prioritere sentrale områder med stor trafikkbelastning langs våre stamveitraseer. I denne forbindelse er det na­ turlig for meg å rette oppmerksomheten mot utbyggingen av Østfoldpakke fase 1, Oslopakke 2 og E18s videre­ føring fra Vestfold via Telemark, Aust­Agder og Vest­ Agder. For Østfoldpakke fase 1 er det viktig å kunne holde anleggstempoet oppe ut fra at ca. 75 pst. av all godstrans­ port på vei går over E6 og E18 via Østfold. Her bør en unngå at anleggene stopper opp i budsjettåret 2002 -- det­ te ved at spørsmålet drøftes videre via revidert nasjonal­ budsjett, herunder muligheten for opptak av lån med for­ ståelse om økte rammer for budsjettåret 2003. Det har svært liten hensikt med store veiinvesteringer for å få fram viktige godstransporter fra Kyst­Norge til Europa dersom fremkommeligheten på østlandsområdet skaper forsinkelser. Men dypest sett må vi erkjenne at satsing på økt kollektivtransport er et svært viktig ele­ ment for å mestre de store trafikale problemer østlands­ området har til daglig. Målet må derfor være å få flere trafikanter over på jernbane, buss og lokalbaner. Utvilsomt må vi fort kunne enes om at det norske folk ønsker en ny politisk kurs med nye prioriteringer. Ho­ vedmålet må være full sysselsetting og en positiv videre­ utvikling av det norske velferdssamfunnet med rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling til beste for enkelt­ mennesket. Reidar Sandal (A): Stortinget behandlar i dag ei finansinnstilling som iallfall på eitt punkt har ein klar arbeidarpartiprofil. Neste år skal det nemleg brukast 1 milliard kr til å byggje fleire barnehageplassar og til å redusere foreldrebetalinga. Regjeringa Stoltenberg fore­ slo det. Eg vil gi Bondevik­regjeringa ros for at den har halde fast ved den same politikken. Her er Regjeringa på rett kurs. Det er også positivt at det blir satsa tungt for å få betre sjukehus, og at eldreomsorga skal forbetrast slik regjerin­ ga Stoltenberg foreslo. Skulebygg blir rusta opp, og det skal leggjast betre til rette for opplæring. Arbeidarpartiet og regjeringspartia står i lag om desse sakene. Det er det positive med finansinnstillinga. På andre felt derimot legg regjeringa Bondevik opp til ein svært uheldig poli­ tikk, ein politikk som skapar større forskjellar i samfun­ net vårt. Skattelette vil regjeringa Bondevik gi i rik mon. Skatte­ letten går til dei som har mest frå før. Dei mest velstå­ ande i samfunnet vårt blir vinnarane. Personar med store aksjeutbytte håvar inn nesten 1,5 milliardar kr i skattelet­ te. Ein slik skattepolitikk kan ikkje Arbeidarpartiet god­ ta. Det har vi ikkje sosialt samvit til. At Kristelig Folke­ parti har det, vekkjer faktisk betydeleg oppsikt. Arbeidarpartiet gir det største handslaget til dei som tener minst. Vi vil auke satsen i minstefrådraget med 2 prosentpoeng, til 24 pst. Dermed får personar som tener under 195 000 kr i året, vesentleg skattelette. Dei rikaste skal framleis betale skatt på aksjeutbyttet sitt, meiner Arbeidarpartiet. Bondevik­regjeringa riv grunnlaget unna distriktspoli­ tikken. Kutta i løyvingane til SND og distrikts­ og regio­ nalpolitiske tiltak er dramatiske. Offentlege forskings­ og utviklingsmidlar blir reduserte med 60 pst. Utviklingstil­ skot blir kutta med 60 pst. Løyvingane til å skape ar­ beidsplassar i distrikta blir skorne ned med 350 mill. kr i forhold til forslaget frå regjeringa Stoltenberg. Som om ikkje dette var nok: Bondevik­regjeringa kut­ tar dramatisk i fiskeriforskinga, og programmet for ut­ vikling av fiskerinæringa blir fjerna. Slikt er nærings­ fiendtleg. Havbruk og fiskeri er framtidsnæringar i landet vårt. Vi må gi dei vekstvilkår -- ikkje stikke kjeppar i hju­ la for desse næringane. Reaksjonane på distrikts­ og regionalpolitikken til re­ gjeringa Bondevik har vore uvanleg sterke, ikkje minst frå folk som til vanleg står regjeringspartia nær. Fleire næringslivsleiarar seier det slik: Vi treng stimuleringstil­ tak for distrikta og næringslivet, ikkje skattelette. Å gi skattelette fører ikkje til at det blir satsa meir på nyskaping. Erfaringane viser at SND nettopp har sin styr­ Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 450 ke i denne viktige fasen av arbeidet. Investorane held seg vekke til prosjekta blir mindre risikable. Staten har altså ei overmåte viktig oppgåve med å yte såkorn og hjelpe fram entreprenørane og gründerane. Det kan i neste run­ de vere med på å auke verdiskapinga i samfunnet vårt. Næringspolitikarane i mitt eige fylke kallar regjeringa Bondevik sitt forslag for dramatisk. Reelt sett vil det innebere ei avvikling av SND, slik vi kjenner det i dag. Det meste av utviklingsaktiviteten ved hovudkontoret vil falle vekk. SND som inngang til statlege verkemiddel som Forskingsrådet, Eksportrådet og Designrådet blir dermed nokså uinteressant, hevdar næringspolitikarane i Sogn og Fjordane. NHO i fylket går langt på veg like hardt ut i sin kritikk av regjeringa Bondevik sin distrikts­ og næringspolitikk. Endringane kjem på eit svært ugunstig tidspunkt. Det er nedgang i den internasjonale økonomien. Marknaden for mange norske eksportvarer fell. Arbeidsløysa vil kan­ skje auke, seier Regjeringa. Næringslivet vårt er på jakt etter risikokapital i ei tid då private utlånarar ikkje vil stille opp. Når Bondevik­regjeringa byggjer ned statlege støtteordningar og svekkjer risikokapitalen, går det i feil retning. Verdiskapinga vil li. Regjeringa Bondevik sin distrikts­ og næringspolitikk fører til sentralisering av kapital og arbeidsplassar. Ein slik politikk vil Arbeidarpartiet motarbeide. Næringslivet treng stimulans i nyskapingsarbeidet. Det trengst derfor nok midlar både til SND og til sentrale distrikts­ og regio­ nalpolitiske tiltak. Anne Berit Andersen (H): En godt utbygd samferd­ selssektor er en viktig forutsetning for en god distriktspo­ litikk. God framkommelighet, både når det gjelder bil, båt, bane og lufttransport, er viktig for å redusere distrik­ tenes avstandsulemper. Et bedre transporttilbud er nød­ vendig for å skape ny virksomhet og utvikle eksisterende næringsliv i distriktene. Det er nødvendig å få ned transportkostnadene. Sam­ arbeidsregjeringen ønsker en omlegging av distriktspoli­ tikken, med en sterkere vekt på utbygging av samferdsels­ tilbudet og et lavere skatte­ og avgiftsnivå, mens bevilg­ ningene til offentlige støtteprogrammer blir redusert. Et av de viktigste tiltakene Samarbeidsregjeringen foreslår, er å fjerne passasjeravgiften fra 1. april 2002. Det vil bety en vesentlig forbedring av rammevilkårene for luftfarten, noe som igjen vil bety lavere priser for pas­ sasjerene. Samarbeidsregjeringen foreslår å øke riksveibevilg­ ningene med 100 mill. kr mer enn Stoltenberg­regjerin­ gen. Et godt utbygd veisystem har ikke bare stor betyd­ ning for utviklingen i distriktene, gode forbindelsesårer knytter også kommunene sammen til sterke regioner. Lister­pakken vil f.eks. ha en slik virkning internt i Vest­ Agder når dette prosjektet blir realisert. Det er også viktig å prioritere veistrekninger med sto­ re trafikkmengder og høye ulykkestall. Eksempler på sli­ ke strekninger er E18 og E39 gjennom Agderfylkene. Det er derfor et positivt signal Samarbeidsregjeringen gir ved å øke bevilgningene til E18 i Aust­Agder med 40 mill. kr. Det er også nødvendig å styrke kollektivtilbudet, spe­ sielt i og rundt de store byene. Det er derfor gledelig at Samarbeidsregjeringen foreslår å øke bevilgningene til kollektivtransport med 65 mill. kr i forhold til regjerin­ gen Stoltenberg. I tillegg til å øke bevilgningene til veisektoren må vi også få mer igjen for de midlene vi har til rådighet. På veisektoren, som på alle andre områder, må vi ha en kri­ tisk gjennomgang av vår organisasjonsstruktur. Jeg er derfor veldig fornøyd med Regjeringens forslag til om­ organisering av Statens vegvesens forvaltningsdel. Her er det store effektivitetsgevinster å hente ut ved en ny orga­ nisering. Mindre ressurser vil gå til administrasjon og til­ svarende mer til veiformål. Når det gjelder produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen, foreslår vi denne omgjort til et statlig aksjesel­ skap. Dette er viktig for å få full konkurranseutsetting av produksjonsoppgavene. Her vil vi ha et klart skille mellom bestiller­ og utførerrollen, slik at det blir lik kon­ kurranse mellom aktørene. Sem­erklæringen har fokus på hvordan statlig sektor skal organiseres. Vi må følge nøye med, det er en nød­ vendighet. Vi lever i et samfunn i endring og omstilling. Da må vi også være villig til endring og omstilling innen­ for de områder som vi som politikere har ansvar for. Presidenten: Den reglementsmessige tiden for kvelds­ møtet er straks over. Presidenten vil foreslå at møtet fort­ setter til taler nr. 41 på talerlisten har hatt ordet. -- Det anses bifalt. Eirin Faldet (A): Det er begrenset hvor store endrin­ ger man kan få til i løpet av en uke, sa Per­Kristian Foss da han la fram regjeringen Bondeviks budsjettforslag. Etter å ha sett dette budsjettet priser i alle fall jeg meg lykkelig for at Bondevik II­regjeringen ikke hadde flere dager til disposisjon. For grovt regnet er det vel bare Aksjesparerforeningen som har grunn til å glede seg over dette budsjettet. I Hedmark har vi i alle fall ingen grunn til å ta bølgen. Bondeviks og Høyres forslag til kutt i Statens næ­ rings­ og distriktsutviklingsfond, SND, vil få dramatiske konsekvenser for næringslivet i Hedmark. Innlandet har få kapitaleiere som er villige til å ta risiko ved å investere i næringslivet i Hedmark. Det er altså Kristelig Folkepar­ ti og Høyre som ønsker å redusere når det gjelder nyska­ ping og bedriftsutvikling i distriktene. Det er trist. Like håpløst er det når denne regjeringen også hadde planer om å fjerne tilskudd til drivstoff for bussruter. Det ville ha medført at ekspressbusser måtte redusere rutetil­ budet eller legge ned. Mange ekspressbusser fjerner nå også rabattordninger for pensjonister og studenter. Jeg kan som eksempel nevne at Trysilekspressen hadde måt­ tet halvere sitt rutetilbud dersom Bondevik­regjeringen hadde fått vedtatt sitt budsjettforslag. At Bondevik­regje­ ringen også kutter i penger til landbruket før det er innle­ Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 451 det forhandlinger, må vel tolkes som et rent diktat til hele næringen. Jeg er stolt over at regjeringen Stoltenberg fant rom for en skikkelig økning på kulturbudsjettet. Gode kultur­ tilbud er god distriktspolitikk. Et levende kulturmiljø skaper trivsel og tilhørighet i Bygde­Norge, men det er samtidig viktig å understreke at kultur har en verdi i seg selv. Den utfordrer oss, den utvikler oss, den underholder oss, den gir oss noe å leve for, og den gir oss tid til etter­ tanke. Det er derfor viktig at vi nå legger til rette for at både profesjonelle og amatører får gode vilkår. Det som er trist, men som egentlig ikke er noen over­ raskelse, er at Bondevik II­regjeringen kutter i presse­ støtten. Nordmenn er et avislesende folk, og nettopp nordmenns interesse for sin lokalavis og lokale nyheter er unik. Med Regjeringens opplegg går det mot avisdød for nr. 2­aviser, noe som svekker mangfoldet i den nors­ ke avisfloraen. Arbeid for alle er fortsatt et hovedmål for Arbeider­ partiet. Og da mener vi alle. Arbeiderpartiet mener det er viktig at folk som har stått på i mange år i arbeidslivet, mange i tungt arbeid, kan gå av med avtalefestet pensjon og æren i behold. De aller fleste har en restarbeidsevne som samfunnet trenger, og som kan gi den enkelte ver­ dighet og en følelse av å være til nytte. Regjeringen Bondevik I endret muligheten for å kombinere arbeid og trygd fra 1G til 4 000 kr. Samfunnet har behov for den kompetanse og livserfaring som eldre arbeidstakere har, ikke minst i politikken. Derfor bør vi stimulere folk til å delta i lokalpolitikk og i samfunnsnyttig arbeid uten at de blir straffet økonomisk. Derfor vil jeg be regjeringen Bondevik II om å komme tilbake til Stortinget med for­ slag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mu­ lighet for arbeidsinntekt inntil 1G. For å oppsummere: Med Bondevik II­regjeringens budsjettopplegg for 2002, herunder kulturbudsjettet, må jeg si at Kristelig Folkeparti nå har begravd sin distrikts­ profil en gang for alle. Og jeg er ikke så sikker på at det er nok å be til høyere makter for å få gjenopprettet tilliten hos distriktene. Torbjørn Hansen (H): Stortingsvalget gav velgerne muligheten til å gi signaler om skattepolitikken. Den mu­ ligheten benyttet de fullt ut. Når Samarbeidsregjeringen nå legger opp til en historisk kraftig kursendring i norsk skatte­ og avgiftspolitikk, er dette i tråd med de forvent­ ninger velgerne har signalisert. Frustrasjon er nok en del av forklaringen på den sterke meldingen til Stortinget. Da Stoltenberg­regjeringen la fram statsbudsjettet for 2001 i november i fjor, inneholdt dette skatte­ og avgiftsøkninger på 12 milliarder kr. Stoltenberg­regjeringen foreslo bl.a. konjunkturavgift på all byggeaktivitet. Forslaget rystet en samlet bygge­ næring og samtlige entreprenører og utbyggere i Norge. De særnorske flyseteavgiftene økte også kraftig. Det ærverdige norske flyselskapet Braathens er nå i ferd med å bli slukt av konkurrenten, bl.a. som følge av det sær­ norske skattetrykket. Stoltenberg­regjeringen innførte dobbeltbeskatning av næringslivet. Dette rammer familiebedriftene. Skatte­ messig er det mer gunstig å sette penger på en bankkonto og å investere i eiendom enn å eie aksjer i norsk nærings­ liv. Arbeiderpartiet har i en årrekke argumentert mot dobbeltbeskatning. I 2001 skiftet holdningen over til en populistisk retorikk om hardere beskatning av rikfolk, dvs. egenkapitalen i norske bedrifter. Arbeiderpartiets omstillingsevne når det gjaldt dette standpunktet, impo­ nerte meg. Stoltenberg­regjeringen innførte også moms på tje­ nester. Noen tjenester, som f.eks. treningsaktiviteter, fikk så momsfritak i form av utspill i selve valgkampen. Vi husker vel alle daværende utenriksminister Jagland da han møtte ansatte i en industribedrift, iført joggedress, og annonserte at treningsaktiviteter skulle få momsfritak. Andre tjenester, som førerkortopplæring og trygghets­ alarmer, fikk derimot ikke momsfritak. Folk oppfattet dette som klart urimelig. Stoltenberg­regjeringen skrudde også opp boligskat­ ten med 15 pst. Avgiften på elektrisitet ble økt kraftig. Det ble dyrere å bo, uavhengig av inntektsnivå. Alt dette bidrog til en sterkt økende frustrasjon i velgermassen. Da så valgkampen 2001 kom i gang, kokte det rundt skatte­ og avgiftsspørsmål. Folk og bedrifter merket ef­ fektene av forhandlingene på Hotel Plaza. Sosialkontore­ ne kunne melde om en flom av henvendelser fra folk som ikke kunne betale sine strømregninger. Elavgiften hadde økt med nesten 100 pst. de siste to årene. Over halvpar­ ten av strømregningen er avgift. Midt i valgkampen prøvde derfor regjeringen Stolten­ berg å korrigere. Dette resulterte i relativt panikkartede valgkamputspill om skatter og avgifter, bl.a. om elavgif­ ten. Så sent som 26. juli lovte Stoltenberg at avgiften skulle settes ned med 1 øre, og det med tilbakevirkende kraft fra 1. juli. Folk flest kjøpte dette utspillet, og folk flest tror faktisk i dag at regjeringen satte ned elavgiften med 1 øre fra 1. juli. Som saksordfører for St.prp. nr. 100 for 2000­2001, om endring av elavgiften i statsbudsjettet for 2001, kan jeg bekrefte at avgiften fremdeles er 11,30 øre. Det har vist seg at det er meget kostnadskrevende og komplisert å gjennomføre en avgiftsreduksjon på elektrisitet med til­ bakevirkende kraft. Forbrukerne måtte ha betalt denne kostnaden. Videre het det i forslaget at avgiftsreduksjonen skulle belastes 2001­budsjettet med 130 mill. kr. Det er ikke korrekt. Avgiftsreduksjonen kan først avregnes etter Stortingets vedtak. Det er i første faktura etter årsskiftet. Hele kostnaden med valgkamputspillet måtte dermed tas i 2002. Konklusjonen fra en samlet finanskomite er at det ikke blir noen avgiftsreduksjon fra 1. juli i år. Saken ved­ legges protokollen, og avgiftsreduksjonen behandles hel­ ler i statsbudsjettet for 2002. Her foreslår derimot Samarbeidsregjeringen enkelt og greit å senke elavgiften med 2 øre fra årsskiftet. Dermed får forbrukerne kompensert for manglende gjennomfø­ Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 452 ring av det urealistiske valgkampløftet fra Stoltenberg og samtidig redusert elavgiften med ytterligere 1 øre. Samarbeidsregjeringen har iverksatt en skattepolitisk kursendring etter bare tre uker i posisjon. Skatte­ og av­ giftskutt på 12 milliarder kr er et meget godt skritt på vei mot målsettingen i Sem­erklæringen. Kuttet er like stort som regjeringen Stoltenbergs skatteskjerpelser for 2001. Samarbeidsregjeringen foreslår bl.a. å oppheve dobbelt­ beskatning av utbytte, fjerne flyseteavgiften, redusere boligskatten, rydde opp i momsreformen, redusere skatt på arbeid og øke fradragene for forskning og utvikling. Og som nevnt ordnes det opp i rotet rundt elavgiften. I tillegg til skatte­ og avgiftslettelser vil Samarbeids­ regjeringen sørge for at skatte­ og avgiftspolitikken blir mer langsiktig, gir stabile rammevilkår og oppfattes som troverdig, forutsigbar og rettferdig. Dette er i seg selv en viktig del av kursendringen. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Regjeringa Stolten­ berg la i haust fram eit budsjett i god sosialdemokratisk ånd. Den økonomiske situasjonen tilsa eit nøkternt bud­ sjett, men gav rom for auka satsing på velferd og på skat­ te­ og avgiftslette. Bondevik II fann etter ny vurdering grunn til å justera nokre inntekts­ og utgiftspostar. Det gav oss i Arbeidarpartiet rom for ytterlegare satsing på velferd og på skattelette for dei som tener minst. Ramme­ ne ligg til rette for rentenedgang. Framstegspartiet tyk­ kjest ikkje å ta dette alvorleg. Dei tykkjest å ha gløymt at for sterkt press i økonomien fører til renteauke. Det ram­ mer urettferdig dei som har mest lån og minst inntekter, oftast ungdom, i tillegg til at det fører til ein vanskelegare konkurransesituasjon for norske bedrifter. Slik sett er eg glad for at Regjeringspartia ikkje har gitt etter for Fram­ stegspartiet sitt press for å bruka meir av oljefondet. Etter same logikken skulle ein venta at regjeringspartia ville venda seg til Arbeidarpartiet for å få fleirtal, men Bonde­ vik ser det visst som eit betre alternativ å stilla kabinetts­ spørsmål. Arbeidarpartiet har fått gjennomslag for viktig satsing på barnehagar -- fleire plassar og lågare pris -- på helseve­ sen, eldreomsorg og opprusting av skulebygg. Bondevik går diverre imot viktige tiltak som auka stipenddel og gratis skulebøker. Og når Bondevik får meir pengar til disposisjon, brukar han brorparten til dei som har mest frå før, medan Arbeidarpartiet styrkjer innsatsen ytterle­ gare overfor dei som har minst. Eg kan nemna skattelette til lågtlønte og pensjonistar, auka tilskot til utleigebusta­ der, styrking av bustøtteordninga, auka innsats på rusfel­ tet og fleire arbeidsmarknadstiltak. Ikkje nok med det: Medan Bondevik har laga eit dis­ triktsfiendtleg budsjett, syner Arbeidarpartiet seg igjen som distriktas beste ven. Bondevik vil nærast rasera dei distriktsretta løyvingane til SND, Arbeidarpartiet vil hal­ da fram ei høg satsing. Aktiviteten har vore stor rundt i landet for å synleggjera konsekvensane av dei foreslåtte kutta. Sokndal Næringsforening hevdar m.a: «Sokndal kommune har i en 4 års periode hatt stil­ ling som omstillingskommune. Flere prosjekter er igangsatt og en del prosjekter er under prosjektering. Med de forslagene som foreligger til kutt i rammene for distriktene, er vi redd en stor del av det arbeidet som er nedlagt og de pengene som allerede er brukt vil være til liten eller ingen nytte.» I staden for å leggja til rette for næringsutvikling og verdiskaping i distrikta nullar Bondevik II i verste fall ut effekten av pengar som alt er løyvde. Når dei i tillegg tek bort fraktutjamningsordninga og reduserer løyvingane til jordbruksoppgjeret, forstår eg at det vert opprør i Dis­ trikts­Noreg. Når det gjeld ekspressbussane, har Regje­ ringa heldigvis snudd. Eg kjenner mange lokalsamfunn der ekspressbussane har svært mykje å seia for busetnad og for trivsel. Samferdsel er viktig for busetnad, for trivsel og ikkje minst for arbeidsplassar og næringsverksemd i det gans­ ke land. Mange hadde store forventningar om auka løy­ vingar då me fekk ny regjering. Dei hadde nemleg over­ bydd oss med milliardbeløp i vår då me handsama Nasjo­ nal Transportplan. Lovnadene vart gjentekne i Sem­ erklæringa. Resultatet vart 150 mill. kr meir enn hjå Stoltenberg­regjeringa. Situasjonen no er at Arbeidarpar­ tiet vil løyva litt meir enn Regjeringa til samferdselsføre­ mål. Sist periode var det òg slik at sentrum og Høgre lova monaleg meir enn oss, men dei løyvde mindre. Arbeidarpartiet lova i Nasjonal Transportplan ein kraftig auke i løyvinga til samferdselsføremål. Det skal me føl­ gja opp. Arbeidarpartiet vil av dei 200 ekstra millionane bruka 60 mill. kr til kollektivsatsing i våre fire største byar, mest i Oslo, 15 mill. kr til utvida rabattordning for elevar og studentar, 10 millionar meir til rassikring og 60 mill. kr til auka løyvingar til einskilde vegstrekningar som òg Regjeringa vil auka løyvingane til. I tillegg vil me i Arbeidarpartiet løyva 40 mill. kr til nye prosjekt på E6 og E18 gjennom Østfold og 5 mill. kr til oppstart av ny innfartsveg til Kragerø. Det er svært mange alvorlege ulukker i Østfold. Dei siste 10 åra har 52 menneske mista livet på E6. Dette må me ta på alvor. Nå som reguleringsplanen er klar, gjer me framlegg om å løyva 40 mill. kr til nye prosjekt i tillegg til dei 230 mil­ lionane som ligg inne i budsjettet frå før, og me inviterer alle parti til samarbeid om dette i komiteen. Situasjonen i luftfarten er svært usikker. Saman med SV og Senterpartiet har me difor bede om snarast å få ei sak om dette tilbake til Stortinget. Arbeidarpartiet er reie til å ta ansvar i denne vanskelege situasjonen og hindra at flyplassar vert heilt eller delvis stengde, eller at naudsynt utbetring vert utsett på grunn av dårleg økonomi i Luft­ fartsverket. Raymond Robertsen (H): Det store spørsmålet i høstens politiske debatt har vært om man kan gjennom­ føre skatte­ og avgiftslettelser samtidig som man bygger ut velferden. Etter få uker ligger svaret i Stortinget gjen­ nom Samarbeidsregjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Det er mulig å sette ned skatter og avgif­ ter, bedre rammevilkårene for konkurranseutsatt sektor og samtidig øke innsatsen på prioriterte velferdsoppga­ ver slik som f.eks. fattigdomsbekjempelse og utdanning. Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2001 453 Utdanning var et stort og viktig tema i valgkampen, og Samarbeidsregjeringen leverer etter bare tre uker i re­ gjering. Nivået på lese­ og skriveferdigheter blant elever i den norske skolen er et problem vi må ta på alvor. Derfor foreslår Samarbeidsregjeringen i sin tilleggsproposisjon å øke norskundervisningen for elever fra 2. til 4. klasse med en time pr. uke. Til sammen vil disse barna få over 120 timer mer norskundervisning, sammenlignet med i dag. 240 mill. kr foreslås brukt på å styrke norskunder­ visningen for de aller minste. Det å vokse opp uten å kunne lese og skrive skikkelig er en skjebne ingen bør oppleve i Norge. I mitt hjemfyl­ ke, Finnmark, møtte jeg for en stund siden en godt vok­ sen mann som hadde levd hele sitt liv nettopp uten å kun­ ne lese og skrive. I den grad man kan snakke om tapte muligheter, er vel han et godt bilde på det. Hans personli­ ge evner fikk aldri vokse, da han var avskåret fra videre utdanning og inngangsbillett til arbeidsmarkedet. Dette er et eksempel på hvorfor større fokusering på lese­ og skriveferdigheter nettopp er så viktig i utdanningspolitik­ ken. Samarbeidsregjeringen foreslår også å videreføre da­ gens ordning med obligatorisk eksamen ved avslutning av grunnskolen. Stoltenberg­regjeringen foreslo å kutte 12 mill. kr på ordningen med sentralgitt eksamen i grunnskolen. Høyre vurderer det som viktig for en mål­ rettet undervisning at eksamensordningen videreføres. Testing gjennom eksamen er en metode elevene vil møte i senere utdanningsløp. Studentene er fremstilt som budsjettets tapere, men det er ikke riktig. Studentene er kanskje den gruppen som til neste år vil få den største prosentvise økning av sin kjøpekraft og levestandard. Kostnadsnormen for studen­ tene økes med nærmere 15 pst. for neste skoleår. I tillegg fjernes taket på 5 200 kr pr. måned som studenter kan tje­ ne før de mister sin utdanningsstøtte, og erstattes av en øvre grense på 100 000 kr pr. år. Samarbeidsregjeringen avviser også å innføre en konverteringsordning før man er ferdig med gjennomføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning. I Stoltenberg­regjeringens forslag lå det en risiko for studenter som ikke fulgte normal studie­ progresjon, for å miste hele sitt utdanningsstipend. Sam­ let sett er det nye forslaget fra Samarbeidsregjeringen bedre for alle studenter. Samarbeidsregjeringens utdanningspolitikk er funda­ mentert på Sem­erklæringen, og viktige stikkord er, som statsråden har vært inne på, kvalitet, mangfold og læ­ ringsmiljø. Regjeringens tilleggsproposisjon er bare en begynnelse, og Stortinget vil i fremtida få seg forelagt mange forslag til forbedring av utdanningssystemet i Norge. Presidenten: Presidenten foreslår at debatten nå av­ brytes. -- Det anses vedtatt. Første taler i Stortingets møte i morgen blir statsmi­ nister Kjell Magne Bondevik. Møtet hevet kl. 22.20.