21. nov. -- Muntlig sp�rretime 2001 333 M�te onsdag den 21. november kl. 10 President: K a r i L i s e H o l m b e r g D a g s o r d e n (nr. 17): 1. Sp�rretime -- muntlig sp�rretime -- ordin�r sp�rretime (nr. 3) 2. Referat S a k n r . 1 Sp�rretime -- muntlig sp�rretime -- ordin�r sp�rretime Muntlig sp�rretime Presidenten: F�r vi g�r i gang, vil presidenten for or� dens skyld klarlegge et forhold som det oppstod misfor� st�elser om i den muntlige sp�rretimen forrige onsdag. Det gjaldt et hovedsp�rsm�l som ikke h�rte innunder det faglige omr�det til den statsr�den som fikk det, og heller ikke under de andre statsr�dene som var til stede. Presidenten har sett at det i pressen i ettertid har v�rt hevdet at dette sp�rsm�let skulle v�rt avvist av presiden� ten. Det har presidenten ikke anledning til og viser i den forbindelse til rundskriv fra Stortingets presidentskap av 17. oktober 1996, der det st�r f�lgende: �Dersom et sp�rsm�l gjelder noe som saklig sett h�rer under et regjeringsmedlem som ikke er til stede, m� representantene regne med at sp�rsm�let ikke vil bli besvart i den muntlige sp�rretimen. De m�tende re� gjeringsmedlemmer tar selv stilling til om og i hvilken utstrekning de vil svare p� noe som h�rer under en kol� lega som ikke er til stede.� Presidenten vil likevel understreke at representantene b�r unng� � stille sp�rsm�l p� omr�der som h�rer under regjeringsmedlemmer som ikke er til stede i den muntli� ge sp�rretimen. Da g�r vi i gang med dagens muntlige sp�rretime. Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsminis� terens kontor om at f�lgende regjeringsmedlemmer vil m�te til muntlig sp�rretime: -- utenriksminister Jan Petersen -- statsr�d Einar Steensn�s -- statsr�d Kristin Krohn Devold De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til � starte den muntlige sp�rretimen. De representanter som i tillegg til de forh�ndsp�meld� te �nsker � stille hovedsp�rsm�l, bes om � reise seg. -- Vi starter da med f�rste hovedsp�rsm�l, fra represen� tanten Kristin Halvorsen. Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille et sp�rs� m�l til utenriksministeren. USA har vedtatt at eventuelle terrorister skal d�mmes for en milit�rdomstol, som ikke ivaretar element�re si� vile rettigheter, f.eks. at rettssaken kan holdes for lukke� de d�rer, og straffen kan g� s� langt som til d�dsstraff. Jeg vil gjerne vite hva som er Regjeringens syn p� at USA n� gj�r dette. Jeg legger merke til at utenriksministeren i Dagsavisen i dag ikke engang er innstilt p� � kommentere saken, mens meningene fra parlamentariske ledere i de to andre regje� ringspartiene er meget sterke. Hva er Regjeringens syn? Utenriksminister Jan Petersen: Kristin Halvorsen refererte til dagens oppslag i Dagsavisen. Jeg m� begyn� ne med � si at det ikke er noe velegnet utgangspunkt for � mene noe s�rlig om saken. Dagsavisen har greid � la meg ha to standpunkter samtidig: P� den ene siden refe� rerer de et klart substansstandpunkt, hvoretter de sier at jeg ikke vil uttale meg. De to tingene g�r selvf�lgelig ikke i hop. Jeg m� derfor si at det oppslaget rett og slett ikke er bra. Jeg har ikke nektet � uttale meg om saken, men p� det tidspunktet da sp�rsm�let kom, ble det refe� rert til at jeg alts� ikke hadde kommet med noen offentlig uttalelse om saken. N�r det gjelder selve substansen i det hele, s� vil jeg f�rst legge til grunn at det det her dreier seg om, er jo an� slaget mot USA p� amerikansk territorium. I utgangs� punktet er det derfor slik at det er amerikansk lovgivning som gjelder her, og at det er et amerikansk anliggende. Men jeg noterer meg at det har blitt stor debatt om den lovgivningen som n� er under introduksjon i USA, og at det vil bli en h�ring i Kongressen n�r det gjelder mennes� kerettigheter, slik det meddeles i dagens nummer av Aftenposten. For min del m� jeg v�re veldig tydelig p� at vi legger til grunn at USA overholder sine internasjonale forplik� telser og grunnleggende menneskerettigheter. Jeg synes det er riktig fra min side � understreke at de forholdene m� overholdes i enhver slik lovgivning. Jeg vil ogs� legge til grunn at Norge ikke utleverer personer som risikerer � f� d�dsstraff i et annet land. Jeg har for �vrig lyst til � legge til at jeg tror det er vanskelig � jevnf�re dette sp�rsm�let med f.eks. tribuna� let knyttet til Jugoslavia. Det er jo ikke slik at Den inter� nasjonale domstolen er ment � v�re en erstatning for na� sjonale domstoler hvor de er dekkende. Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker statsr�den for svaret, men jeg vet ikke om vi er noe n�rmere en klarhet i hva som egentlig er Regjeringens syn p� dette. Er det slik at utenriksministeren mener at den lovgiv� ningen som er vedtatt i USA, bryter element�re menneske� rettigheter? Det er det ene sp�rsm�let. Og det andre er: Er det klokt at man skal bekjempe terrorisme med denne type rettsinstitusjoner? Lilletun sier det egentlig ganske godt n�r han sier at han tror ikke minst den muslimske verden vil ta det ganske ille opp om USA p� egen kj�l skal d�mme i en internasjonal konflikt. Hva er utenriksministerens syn p� dette? Utenriksminister Jan Petersen: Det var jo det siste sp�rsm�let jeg adresserte i de siste sekundene av mitt forrige svar. 21. nov. -- Muntlig sp�rretime 2001 334 La meg ta en parallell: Hvis vi f�r et terroristanslag mot Norge, f.eks. mot et eller annet bygg i Oslo, tror jeg det er rimelig klart at vi vil synes det er riktig at saken g�r for norske domstoler. Og derfor har ikke jeg noen innvendinger mot at saker av denne typen g�r for ameri� kanske domstoler. Dette var et anslag mot World Trade Center, p� Manhattan -- det er virkelig det tjukkeste USA. Det er derfor jeg sier at jeg synes jevnf�ringen med situasjonen i Rwanda eller i Jugoslavia ikke holder i det� te tilfellet. S� i det sp�rsm�let vil jeg v�re ganske tydelig p� hva jeg mener er riktig, nemlig: Jeg har ikke noen pro� blemer med at dette g�r for amerikanske domstoler. N�r det s� gjelder den konkrete lovgivningen som n� er under introduksjon -- s� vidt jeg skj�nner er det et pre� sidentdekret som m� fylles ut med n�rmere bestemmel� ser -- m� vi legge til grunn at USA m� overholde de kon� vensjoner som de har undertegnet, og grunnleggende menneskerettigheter. Jeg har ikke g�tt inn i en detaljstu� die av den lovgivningen som n� er gitt, for � ha (presi� denten klubber) en selvstendig oppfatning av det sp�rs� m�let. Men vi legger til grunn at menneskerettighetene blir overholdt her. Presidenten: Presidenten vil minne om at taletiden m� holdes. Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- �slaug Haga. �slaug Haga (Sp): For � holde den internasjonale al� liansen mot terrorisme samlet er det etter Senterpartiets oppfatning viktig at rettergangen mot Osama bin Laden og hans nettverk foreg�r p� en slik m�te at den oppfattes som legitim av hele det internasjonale samfunnet. En amerikansk milit�rdomstol vil neppe oppfattes som legi� tim av hele denne alliansen. N� h�rer jeg at utenriksministeren ser visse betenke� ligheter -- eller problemstillinger -- knyttet til � anvende samme tenkningen som vi gjorde i forhold til Rwanda� og Jugoslavia�domstolen. Jeg har alvorlige problemer med � se de betenkelighetene som utenriksministeren har nevnt, og vil gjerne be om � f� dette utdypet. S� mitt sp�rsm�l er konkret om utenriksministeren vil benytte Norges plass i Sikkerhetsr�det til � f� opprettet en spesi� aldomstol, som vi gjorde i forhold til Rwanda og Jugo� slavia, og som vi har hatt meget gode erfaringer med. Utenriksminister Jan Petersen: Jeg fors�kte � f� frem i sted at jeg synes at den jevnf�ringen ikke p� noen m�te er riktig. Det var to veldig konkrete vurderinger som ble gjort i de tilfellene som �slaug Haga her nevner. Jeg har derfor ikke noe problem med � se at et anslag mot USA, midt p� Manhattan, ogs� behandles av amerikans� ke domstoler. Jeg tror faktisk at Norge ville ha behandlet et anslag mot bygninger i Oslo p� samme m�te. Men det jeg er enig med �slaug Haga i, er at den retts� prosessen som m�tte komme, m� det s�rges for har bred legitimitet. Det er derfor vi understreker at de internasjo� nale konvensjonene og grunnleggende menneskerettig� heter i forbindelse med dette sp�rsm�let m� overholdes. Presidenten: Bj�rn Jacobsen -- til oppf�lgingssp�rs� m�l. Bj�rn Jacobsen (SV): Vi er alle kjende med behovet for � skape ein best mogleg internasjonal rettsorden. I s� m�te kan den tragiske hendinga 11. september vere med p� � skape st�rre oppslutnad om f.eks. Den internasjona� le straffedomstol -- ICC. Intensjonen med ICC er jo nett� opp � straffeforf�lgje enkeltpersonar som forbryt seg mot menneskeheita. I denne forbindelsen kan det verke som om den sivile rettsordenen blir sett til sides n�r George Bush gjev ordre om � rettsforf�lgje terroristmistenkte og anvende spesiel� le milit�rdomstolar. Medan det fr� Noreg og mange and� re land blir lagt sterkt vinn p� � styrkje prinsippa for rettsstaten, kjem det no eit amerikansk utspel som vil un� dergrave det internasjonale arbeidet for � styrkje prinsip� pa for rettsstaten. N�r ein innf�rer milit�rdomstolens prinsipp utafor det milit�re systemet, blir det p� ein m�te lagt opp til ein heilt annan justis enn dei rettsstatsprinsip� pa Noreg pr�ver � f� internasjonalt gjennomslag for. Eg vil sp�rje statsr�den om kva slags tiltak han vil setje i verk for � p�verke USA i denne samanhengen. Og vil det vere naturleg � ta dette opp med president Bush, f.eks. 5. desember? Utenriksminister Jan Petersen: Her er det en grunn� leggende misforst�else n�r det gjelder hva systemet egentlig er tenkt � dreie seg om. Det er ikke slik at Den internasjonale straffedomstol er tenkt som erstatning for en nasjonal rettergang. Poen� get er at den skal fungere som et sikkerhetsnett der hvor straffriheten r�der fordi en stat ikke selv vil eller kan gjennomf�re straffeforf�lgning. Det er jo det som er selve begrunnelsen for en slik internasjonal straffedom� stol, og en av grunnene til at Norge s� aktivt og s� sterkt nettopp har g�tt inn for den. S� jeg er veldig fremmed overfor selve den problemstillingen som her trekkes opp. Jeg tror det rett og slett dreier seg om en ganske grunn� leggende misforst�else. Men jeg m� f� komme tilbake til at det som m� ligge i bunnen for enhver rettsforf�lgning her, er at man over� holder de rettssikkerhetsgarantier, de konvensjoner som er internasjonalt avtalt, og de menneskerettigheter som ligger til grunn for slike uttalelser. Og sp�rreren kan v�re helt trygg p� at der vil Norge v�re tydelig. Vi vil selvf�lgelig ogs� dr�fte dette med amerikanske myndig� heter i de tilfeller hvor det byr seg en anledning. Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l. Sylvia Brustad (A): Jeg har et sp�rsm�l til olje� og energiministeren. Det viser seg n� at str�mleverand�rene kj�per billige� re str�m, men at det i liten grad kommer forbrukerne til gode. Str�mprisen p� den felles nordiske kraftb�rsen Nordpol har sunket kraftig i l�pet av den siste tida, men det f�rer ikke til billigere str�m for forbrukerne, til tross for at vi vet at str�mprisen betyr veldig mye for hushold� 21. nov. -- Muntlig sp�rretime 2001 335 ningsbudsjettene, og at mange har hatt problemer med � betale den. Det var ogs� bakgrunnen for at elavgiften ble satt ned i sommer, og den vil bli satt ytterligere ned. Da er det ogs� viktig at lavere priser i kraftmarkedet samti� dig med at elavgiften settes ned, ikke spises opp ved at str�mleverand�rene fortsatt tar like h�ye priser. Mitt sp�rsm�l er: Vil statsr�den foreta seg noe for � sikre at det faktum at str�mleverand�rene kj�per inn bil� ligere str�m, ogs� kommer forbrukerne til gode? Statsr�d Einar Steensn�s: N� har representanten Sylvia Brustad i en skriftlig henvendelse til departemen� tet bedt om svar p� det samme sp�rsm�let som hun n� stiller i den muntlige sp�rretimen. Hvis vi kan v�re ef� fektive og avlevere svaret her, gj�r jeg gjerne det, men dette er til en grundig vurdering og utredning i departe� mentet som svar p� sp�rsm�l nr. 33 fra representanten Sylvia Brustad. Det som er mitt ansvar som olje� og energiminister, er � legge til rette for at energimarkedet fungerer effektivt, dvs. at det skal komme forbrukerne til gode. Siden 1998 har forbrukerne hatt anledning til � skifte kraftleverand�r kostnadsfritt, og fra 1. februar i �r har det faktisk ogs� v�rt mulig for forbrukerne � gj�re dette gjennom Inter� nett. Det betyr at forbrukerne har en helt annen mulighet for � velge kraftleverand�r, og det kunne sette press p� de ulike kraftleverand�rene, slik at prisene gikk ned, til beste for forbrukerne. N� ser vi at forbrukerne dessverre er lite aktive i for� hold til � utnytte disse mulighetene. Det er mindre enn 15 pst. av alle husholdningene som skifter kraftleveran� d�r og p� den m�ten reagerer overfor leverand�rene. Jeg syns det er grunn til � se n�rmere p� disse meka� nismene. Det har med informasjon � gj�re og kanskje ogs� med m�ten dette blir ut�vet p�. N�r det gjelder den prisen som kraftleverand�ren tar, er det ikke ulovlig � ta h�y pris, men det er opp til forbru� kerne � s�rge for � utnytte markedet og presse leverand�� rene slik at prisen g�r nedover. N�r det gjelder selve de konkurransemessige forhol� dene knyttet til dette, sorterer det ikke under mitt depar� tement. Sylvia Brustad (A): Jeg syns svaret fra statsr�den er for defensivt. Jeg syns statsr�den her skyver et for stort ansvar over p� forbrukerne. Selvf�lgelig er det et ansvar for oss som forbrukere � f�lge med, men jeg tror ingen kan forvente at forbrukerne skal greie � f�lge med i alt som skjer fra dag til dag. Dessuten syns jeg ikke det er noen unnskyldning for at str�mleverand�rene, n�r de kj�per inn billigere str�m, ikke ogs� skal s�rge for at det kommer forbrukerne til gode. Forrige landbruksminister, Bjarne H�kon Hanssen, tok et initiativ overfor matvarekjedene, innkalte til et m�� te, passet p�, presset p� og sa hva han mente om matvare� prisene. Det gav resultater, sammen med andre tiltak. Jeg vil utfordre statsr�den p� om ikke han ogs� b�r invitere str�mleverand�rene til et m�te. Statsr�der har makt, og om ikke reell makt i denne sammenhengen betyr det noe hva en statsr�d mener offentlig. Mitt sp�rsm�l er: Vil statsr�den ta et initiativ til � invitere str�mleverand�rene til et m�te og si at de ogs� har i hvert fall et moralsk an� svar, etter mine begreper, for � s�rge for at n�r de kj�per inn billigere str�m, skal det ogs� komme forbrukerne til gode. Statsr�d Einar Steensn�s: Jeg syns det er en utmer� ket id�, og den skal jeg gjerne vurdere. Det var bare mitt anliggende her � klare opp i hva som er olje� og energi� ministerens ansvar formelt i forhold til konkurransesitua� sjonen. Men jeg sa ogs� i mitt f�rste svar at n�r vi ser at bare 15 pst. av husholdningene benytter denne anlednin� gen til � skifte kraftleverand�r og p� den m�ten gir et sig� nal til leverand�rene, er det noe med informasjonen som vi kanskje m� se n�rmere p�. Det var egentlig det den tidligere landbruksminister gjorde. Ved at han skiftet sin dagligvareleverand�r, fikk han fokus p� dette. Det er i grunnen en id� som jeg syns jeg kan videreformidle til forbrukerne, gjerne gjennom den muntlige sp�rretimen, men ogs� gjennom den type initiativ som Sylvia Brustad n� lanserte. Jeg tar gjerne opp den ideen. Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- �ystein Hedstr�m. �ystein Hedstr�m (FrP): Vi fikk en ny energilov i 1990, og det ble �pnet for private husholdningsabonnen� ter da vi fikk nye forskrifter fra januar 1995. Det fam�se er at vannmagasinene er fulle av vann. Selv om det, som statsr�den p�peker, ikke er s� mange tusen private hus� holdningsabonnenter som er ute i markedet, fungerer likevel markedet. Beviset p� det er at forskjellen mellom den dyreste og billigste str�mprisen er utjevnet -- det er bare en forskjell p� et par �re. Men allikevel er ikke dette markedet funksjonelt, fordi produsentene holder prisene oppe. Det kan ikke v�re slik at vi etter hvert f�r noen sto� re akt�rer som manipulerer dette markedet. Kan det ikke v�re greit at man f.eks. vurderer om Konkurransetilsynet skal g� inn og kontrollere dette, slik at det frie marked, der Norge var et foregangsland, ikke bringes i vanry? Statsr�d Einar Steensn�s: N�r det gjelder konkur� ranseforholdene p� markedet, er det Konkurransetilsynet som skal se til at det regelverk som kraftleverand�rene skal forholde seg til, blir fulgt. Det ligger ikke under mitt departement. Men jeg er helt enig med representanten Hedstr�m i at konkurransemyndighetene m� p�se at en ikke her skaper monolittiske strukturer i kraftmarkedet, slik at produsentene utnytter dette p� en slik m�te at det holdes unaturlig h�ye priser. For �vrig vil jeg si for min del at energiloven, som jeg fikk gleden av � v�re med p� � legge til rette for i den forrige regjering jeg deltok i, fungerer utmerket. Jeg vil si det slik at Norge her gikk foran og p� den m�ten libe� raliserte kraftmarkedet, til beste for forbruker. Og her har Hedstr�m helt rett: Prisdannelsen viser at det har skjedd noe positivt. Men n�r en ser at prisen p� elektrisk kraft er fallende i markedet uten at dette kommer forbruker til 21. nov. -- Muntlig sp�rretime 2001 336 gode, er det et stykke arbeid � gj�re for alle som er invol� vert i dette. Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l. Per Ove Width (FrP): Mitt sp�rsm�l g�r til forsvars� ministeren. Den f�rste i denne m�neden, alts� for ikke s� mange dager siden, var statsr�den i et intervju i Aften� posten hyggelig h�yt p� banen i forhold til mer penger til Forsvaret, penger til nye kampfly og penger til nye trans� portfly. Dette var gode nyheter. S� fikk vi tilleggspropo� sisjonen. Den inneholdt sv�rt skuffende bare noen f� lin� jer om Forsvaret. Hovedbudskapet var ganske enkelt at man skulle komme tilbake til saken til v�ren. Senere har statsr�den etter min mening inntatt en sv�rt defensiv holdning i forhold til hva hun uttalte i avisintervjuet, og ikke minst i forhold til hva H�yre markedsf�rte i valg� kampen. Da var Forsvaret h�yt p� banen, ikke minst fra n�v�rende utenriksministers side. Hvordan vil statsr�den forklare denne voldsomme retretten, og f�ler hun seg vel med situasjonen? Statsr�d Kristin Krohn Devold: Jeg vil f�rst takke Per Ove Width b�de for sp�rsm�let og for at han syntes jeg hadde v�rt hyggelig h�yt p� banen n�r det gjaldt vilje til � sl�ss for midler til Forsvaret. Det er jeg selvf�lgelig fortsatt. Jeg er ogs� tilfreds med den fremgangsm�ten den sittende regjering har valgt, nemlig � si at skal vi v�re helt sikre p� at vi f�r til samsvar mellom den vedtat� te struktur og den bevilgningen Stortinget vedtar, trenger vi noe mer tid enn de f� dagene vi hadde f�r tilleggsbud� sjettet ble fremlagt. Derfor synes jeg at den mest fornufti� ge fremgangsm�te var den som Regjeringen valgte, nem� lig � si at vi f�r en egen sak til v�ren, fortrinnsvis frem� lagt i mars, som gir oss mulighet til � s�rge for at denne balansen oppst�r. S� ble det ogs� vedtatt 13. juni at Regjeringen skulle forberede innkj�p av kampfly. Da vil jeg gjerne f� lov � minne om at innkj�p av nye kampfly er ansl�tt til � skulle skje rundt �r 2015. Det er det greit � ha sagt, for det ble etter intervjuet i Aftenposten dannet et inntrykk i media av at dette var n�rmest noe som skulle skje neste �r. Det jeg pekte p� i intervjuet, og som jeg er sikker p� at Re� gjeringen skal finne en l�sning p�, er at kostnadene ved disse nye kampflyene som kommer rundt �r 2015, ikke er lagt inn i noe forsvarsvedtak, f.eks. knyttet til det vi gjor� de 13. juni. Dette er et problem som Stortinget m� l�se i fellesskap med Regjeringen, og som jeg er sikker p� vi skal finne en l�sning p�. Det arbeidet starter opp med den proposisjonen som blir lagt fram, antakelig i mars. Per Ove Width (FrP): Jeg trodde at statsr�den etter den 13. juni hadde hatt rimelig god tid til � tenke litt mer enn det hun gir uttrykk for n�, og kunne kommet med noe mer i proposisjonen. I den samme artikkelen i Aftenposten mener statsr� den at det ikke er noe problem � finansiere nye kampfly ved � ta pengene rett fra oljefondet og dermed unng� in� flasjonsdrivende tiltak. Her st�r jo virkelig ogs� i Aften� posten: �Sikter mot oljefondet for � f� milliarder til kampfly�. Det kan ikke misforst�s -- det var forresten et pent bilde ogs�. Dette er Fremskrittspartiet helt enig i. Men noen dager senere rykker finansministeren ut og sier at det kommer ikke p� tale � bruke penger fra olje� fondet. Hva er riktig? For meg virker det som om det er noen i Regjeringen som ikke snakker sammen. I tillegg st�r v�re transportfly stort sett p� bakken for� di de er for gamle og utslitte. For at vi bl.a. skal kunne delta med norske styrker utenlands, er transportfly en forutsetning. I den samme artikkelen i Aftenposten sier statsr�den at dette er noe �vi m� ta stilling til sv�rt raskt�. Da regner jeg med, i henhold til denne uttalelsen, at bestillingen av transportfly er n�r forest�ende. Eller hvor st�r saken n�? Statsr�d Kristin Krohn Devold: Jeg er glad for at representanten Per Ove Width ogs� brakte inn transport� flyene her -- dem fikk jeg ikke nevnt i mitt f�rste svar. Det er riktig at det er et akutt behov for � finne en l�s� ning p� den transportflysituasjonen vi har, og det er riktig at vi bl.a. gjennom NATO�medlemskapet er forpliktet til � kunne stille en transportkapasitet. Men ogs� her vedtok Stortinget 13. juni at Regjeringen skulle forberede en l�s� ning for nye transportfly. Det er vi i gang med, og ogs� n�r det gjelder denne saken, vil det bli lagt fram forslag i proposisjonen til v�ren. Det m� sies � v�re en rimelig rask oppf�lging av Stortingets vedtak 13. juni. S� har jeg noen f� sekunder igjen til � ber�re min re� gjeringskollega Per�Kristian Foss' uttalelse her forrige uke, som gikk p� � f�lge handlingsregelen. Der gir jeg ham full st�tte, og jeg vil igjen gjenta at n�r det gjelder finansieringen av kampfly rundt �r 2015, m� vi finne fram til en finansiering av det p� en ansvarlig m�te. Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Marit Nybakk. Marit Nybakk (A): Statsr�d Krohn Devold har i l�� pet av kort tid greid � skape full forvirring -- for ikke � si maksimal forvirring -- b�de om neste �rs forsvarsbud� sjett, om budsjettrutiner, bruk av utenlandsbudsjett, bruk av oljepenger, kj�p av jagerfly og takten i omorganise� ringen av Forsvaret. Det sitter n� tusenvis av ansatte i Forsvaret og lurer p� hvordan organisasjonsprosessen egentlig kommer til � skje, hva som kommer til � foreg�, og hva slags �konomiske rammer de vil f� i forhold til den strukturen som er vedtatt. Ser statsr�den at hun ska� per uro, at hun skaper usikkerhet, at hun skaper uforut� sigbarhet? Hva vil hun gj�re for � rette det opp, og hva er det egentlig som kommer i proposisjonen til v�ren? Statsr�d Kristin Krohn Devold: Jeg tror at n�r det gjelder representanten Marit Nybakks beskrivelse av �full forvirring� i Forsvaret, var det f�rst og fremst knyt� tet til arbeiderpartiregjeringens fremlegging av statsbud� sjett. Da kom det en relativt kraftig pressemelding, ikke minst fra Forsvaret selv, fordi det var stor avstand mellom det budsjettet som ble fremlagt, og de kostnads� 21. nov. -- Muntlig sp�rretime 2001 337 beregninger som den forrige forsvarsministeren hadde lagt fram, senest i brev til forsvarskomiteen i september 2001. Etter at den nye regjeringen tiltr�dte og la fram sitt tilleggsbudsjett, og etter omtalen av v�re planer for en proposisjon til v�ren der, kom det en ny pressemelding fra Forsvaret, der en gav uttrykk for at det n� var positive signaler. Jeg tror at n�r det gjelder bekymringen omkring den holdning som finnes i Forsvaret om vilje til omstilling og vilje til � f�lge opp forpliktelser som Stortinget har, er det en mer optimistisk holdning etter regjeringsskiftet nettopp ved det veivalg og den metode som den nye re� gjering har valgt. Presidenten: Marit Arnstad -- til oppf�lgingssp�rs� m�l. Marit Arnstad (Sp): Vi ser med spenning fram til den varslede proposisjonen om ressursene til Forsvaret. Noen er opptatt av kampfly, mens andre er opptatt av de ualminnelig klare vedtak som Stortinget gjorde i v�r om� kring b�de den andelen som skal utf�re verneplikt, og ogs� Heimevernets stilling og de ressursene som skal brukes der, bl.a. til utdanningssenter og til andre tiltak in� nenfor Heimevernet. Mitt oppf�lgingssp�rsm�l g�r p� om vi i den varslede proposisjonen kan forvente at Regjeringen vil f�lge opp de meget klare vedtak som i alle fall forsvarsministerens og H�yres samarbeidende partier i Regjeringen var med p�, men som H�yre kanskje ikke var riktig s� klare p�. Statsr�d Kristin Krohn Devold: Slik jeg oppfatter representanten Arnstad, er hun s�rlig opptatt av at vi opprettholder en h�y vernepliktsprosent, og at planene for Heimevernet ogs� blir opprettholdt, slik det ble ved� tatt 13. juni. Der kan jeg forsikre representanten Arnstad om at vi nok har den samme innstillingen. Jeg er ogs� sv�rt opptatt av � opprettholde en h�y vernepliktspro� sent, og der har vel Stortinget antydet at den i hvert fall ikke b�r komme under 50 pst. Jeg tror faktisk ogs� at Heimevernet i s� m�te vil spil� le en viktig rolle. Etter hvert som b�de H�ren, Sj�forsva� ret og Luftforsvaret blir omstilt mer i retning av styrker som kan opptre internasjonalt, tror jeg at Heimevernet i stor grad kommer til � medvirke til at vi klarer verne� pliktsambisjonen v�r. Jeg tror Heimevernet er viktig i den forbindelse, og at det som Stortinget vedtok 13. juni, var riktig. Dette vil jeg ogs� ber�re i proposisjonen som kommer til v�ren, og jeg regner med at Stortinget og statsr�den vil ha et felles syn i dette sp�rsm�let. Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l. Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil gjerne stille et sp�rsm�l til utenriksministeren, som er b�de H�yres le� der og nummer to i Regjeringen. H�yres leder drev valgkamp p� skatt og skole. Vi ser i medieoppslag de siste dager at en rekke fylker n� drop� per l�rervikarer fordi de har d�rlig �konomi, som stats� sekret�r Bergersen i Kirke�, utdannings� og forsknings� departementet sier. Bakgrunnen er at fylkeskommunene har �konomiske problemer. I innev�rende �r vil fylkene f� et underskudd p� opp mot 2 milliarder kr p� grunn av mer aktivitet p� sykehu� sene. Det er uaktuelt � dekke dette underskuddet, sier kommunalministeren. Gapet mellom budsjett og resultat har aldri v�rt st�rre enn n�. Mitt sp�rsm�l blir derfor, p� bakgrunn av at uten� riksministeren ogs� er nummer to i Regjeringen: Hva vil Regjeringen gj�re for � s�rge for at fylkene n� ikke gj�r det som bl.a. �stfold varsler, � legge ned videreg�ende skoler og svekke undervisningstilbudet for � f� budsjettet til � g� i hop? Utenriksminister Jan Petersen: Vi er n� utenfor mitt ansvarsomr�de, og jeg skal derfor ikke g� dypt inn i problemstillingen, men jeg tillater meg likevel � knytte noen kommentarer til det, for det er for fristende til � la det v�re, for � si det som det er. Jeg kan bare bekrefte det som Enoksen sier, at det er riktig at skatt og skole var av de viktige sakene H�yre tok opp i sin valgkamp. N�r det gjelder skatt, er det ikke tvil om at vi har kommet godt i gang med � gjennomf�re de synspunktene vi har lagt til grunn -- og jeg ser at Enoksen nikker bekreftende til det. N�r det gjelder skolesp�rsm�lene, tror jeg vel at han i det samme budsjettet ogs� vil se at det er vi i gang med. Noe av det viktigste vi snakket om, var jo mer undervis� ningstid for ungene. Det ligger inne i budsjettet. Vi var ogs� meget tydelige p� at en rekke viktige reformer m�t� te gjennomf�res i norsk skole, og Enoksen har sikkert sett dagens Aftenposten, hvor undervisningsministeren redegj�r for hvordan hun tenker seg en ny l�rerutdan� ning lagt opp. Enoksen husker sikkert ogs� at nettopp l� reren og l�rerutdanningen var det jeg snakket mest om i valgkampen. S� det er ingen tvil om at vi klokker godt inn for de skatte� og undervisningsl�ftene som H�yre har gitt. Det er selvf�lgelig et fire�rsperspektiv p� denne re� gjeringens virksomhet, og ogs� p� de synspunktene som jeg la til grunn i valgkampen. N�r det gjelder hvordan fylkene konkret forvalter de midlene de f�r til disposisjon, vil jeg vise til det som den ansvarlige statsr�d ogs� har sagt, og stille meg fullt ut bak det. Men Enoksen vil sikkert p� bakgrunn av de l�f� tene jeg har gitt, og den redegj�relsen jeg n� har gitt, for� st� at H�yres politikk er i overensstemmelse med det inn� trykket velgerne fikk f�r valget. Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg er enig med utenriks� ministeren i at H�yre og Regjeringen er godt i gang med � gi skattelettelser, s�rlig til de som tjener mest, men jeg er ikke like enig i at Regjeringen er godt i gang p� skole� omr�det. Det hjelper lite � styrke l�rerutdanningen p� lang sikt n�r fylkeskommunene er i en �konomisk situa� sjon som gj�r at man ikke tar inn l�rervikarer, noe som er i ferd med � bli et �kende problem. Det hjelper lite � utdanne flere l�rere hvis de ikke kommer i arbeid. Det hjelper heller ikke � utdanne flere l�rere hvis fylkeskom� 21. nov. -- Muntlig sp�rretime 2001 338 munene m� legge ned videreg�ende skoler p� grunn av mangel p� penger. Det samme gjelder kommunene. For som kommunalministeren sa i Politisk kvarter i forrige uke: Kommunene har mer enn nok penger. De m� l�re seg � prioritere. De m� prioritere mellom skole og eldre� omsorg. Jeg kan ikke tro at Regjeringen mener at man skal pri� oritere vekk eldreomsorg. Da st�r skolen igjen, if�lge kommunalministeren. Skal kommunen prioritere vekk skole, blir det heller ikke der behov for de l�rerne som H�yre tar sikte p� � utdanne, og vi sitter tilbake med en d�rligere skole. Underskuddet i den videreg�ende skolen er p� n�rme� re 2 milliarder kr for � komme opp p� et akseptabelt niv�. Hva vil Regjeringen gj�re med disse tingene? Utenriksminister Jan Petersen: Som jeg sa, g�r jeg ikke dypere inn i det som er en annen statsr�ds ansvars� omr�de, men likevel er fristelsen til � si f�lgende ganske overh�ndtagende, og det er at denne regjeringen jo legger opp til en �konomisk politikk som legger et grunnlag for at renten kan g� ned. Ikke minst det offentlige -- kommu� ner og fylker -- vil ha stor glede av akkurat dette. Det er sv�rt viktig at man n� ikke setter i gang en spi� ral som gj�r at man g�r motsatt vei. Det vil g� ut over det form�let som Enoksen nevner. S� han kan v�re ganske trygg p� at det her legges opp til en balansert politikk som vil sikre og styrke skolen, og jeg tror vi skal kunne se velgerne trygt i �ynene n�r denne fire�rsperioden er omme. Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l. Thorbj�rn Jagland (A): Jeg vil sp�rre utenriksmi� nisteren om han har noen tanker om det danske valget og det som har foreg�tt i valgkampen der, med sterke till�p til fremmedfrykt og rasisme, og at flere partier enn Dansk Folkeparti har brukt terroranslagene den 11. sep� tember til dette form�let. Utenriksminister Jan Petersen: Jeg tror Thorbj�rn Jagland fra mange tidligere valgkamper i Norge vil vite at jeg er meget tydelig i sp�rsm�l som dreier seg om ra� sisme og fremmedfrykt, og jeg tror han vil finne at H�yre har en meget god tradisjon i norsk politikk for � holde to� leransen oppe som en av de grunnleggende samfunnsver� dier. At vi i politisk debatt i mange europeiske land har sett innslag som vi ikke liker, er jeg ikke et �yeblikk i tvil om, og det g�r inn i partier som jeg tror ogs� Thorbj�rn Jagland nok vil se at han kanskje ikke umiddelbart har regnet med. Jeg synes ikke det er riktig her � gi en l�pen� de kommentar til en avsluttet valgkamp i Danmark, men han skal v�re helt trygg p� at mitt st�sted er like fast og klart som det tidligere har v�rt. Thorbj�rn Jagland (A): Det var positivt � h�re de prinsipielle oppfatningene, som jeg ogs� visste at Jan Petersen har. Mitt tilleggssp�rsm�l g�r p� hvilke tiltak som han me� ner kan settes i verk her i Norge, hva som kan gj�res her i Norge for at man ikke f�r en liknende utvikling, der man nettopp bruker denne situasjonen med kampen mot terror til den type agitasjon og til � fremme politiske standpunkter som det man har sett i Danmark. Utenriksminister Jan Petersen: Debatten har n� g�tt over til hva som eventuelt skulle gj�res i Norge, og her tror jeg at det � ut�ve det politiske lederskapet er noe av det aller viktigste. Det er veldig viktig � understreke at kampen mot terrorismen ikke er et sp�rsm�l om kamp mellom sivilisasjoner, mellom religioner eller mellom folkegrupper, men en kamp som menneskeheten m� kjempe mot terroristene. Slik som den internasjonale ko� alisjonen har holdt meget godt sammen p� tvers av reli� gi�se skillelinjer, p� tvers av det noen teoretikere mener det burde v�re, er det et uttrykk for at man ikke m� koble fremmedfrykt og terroranslaget sammen. Terroranslaget var et anslag mot menneskeheten. Jeg m� si at jeg er vel� dig glad og stolt over at det p� bred front i norsk politikk har v�rt vilje til � ut�ve dette lederskapet, og Jagland skal v�re helt trygg p� at den sittende regjering skal fort� sette og v�re med og ut�ve dette lederskapet. Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Carl I. Hagen. Carl I. Hagen (FrP): Det var den danske sosialde� mokratiske regjeringssjef som b�de utskrev nyvalg etter den 11. september og ogs� �pnet for en debatt i Danmark om innvandrings� og flyktningpolitikken, meget for� tjenstfullt, fordi det er en viktig debatt i alle land. Jeg vil gjerne f� h�re om utenriksministeren er enig i at man ogs� i Norge burde ha en mer �pen og fri meningsutveks� ling om disse sp�rsm�lene, istedenfor at den skal v�re fullstendig stoppet og lukket av venstreorienterte journa� lister og den tidligere regjering. De greide � gj�re det. Jeg vil gjerne ogs� f� bekreftet at den norske regjering selvsagt vil ha et normalt forhold til den sannsynligvis nye danske regjering, og ikke -- slik som landbruksminis� teren har antydet at man skulle -- g� til kamp mot en ny regjering ledet av Venstres leder i Danmark, Anders Fogh Rasmussen, som han i g�r tydeligvis �nsket � spar� ke ut av den internasjonale organisasjonen de begge til� h�rer. Kan jeg f� en bekreftelse p� at Norges regjering vil ha et normalt forhold til den nye danske regjering og ikke vil foreta noen straffeekspedisjoner som man gjorde mot �sterrike? Utenriksminister Jan Petersen: F�rst til det siste: Svaret p� det er: selvf�lgelig. Til det f�rste sp�rsm�let m� jeg si at jeg er helt uenig i Carl I. Hagens situasjonsbeskrivelse. Jeg mener at vi har en god og �pen debatt om disse sp�rsm�lene, men det er ogs� en debatt som er verdiorientert, hvor vi er klare p� hva vi mener er riktig, og hva vi mener ikke er riktig. Det regner jeg med at Hagen ogs� respekterer. 21. nov. -- Muntlig sp�rretime 2001 339 Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l �yvind Vaksdal (FrP): Mitt sp�rsm�l g�r til olje� og energiministeren. Stortingsflertallet vedtok i v�r � tilf�re Statkraft totalt 16 milliarder kr i form av 6 milliarder kr i kapitaltilskudd og 10 milliarder kr i �kte l�ne� og garantirammer. Frem� skrittspartiet advarte sterkt mot dette p� bakgrunn av at Statkraft da kunne f� s� stor markedsmakt at de n�rmest ville f� monopol i det norske markedet, og at str�mkun� dene til slutt ville kunne bli rammet av enda h�yere str�mpriser. N� ser vi dessverre at v�re sp�dommer er i ferd med � g� i oppfyllelse, i og med at Statkraft stadig kj�per opp mindre kraftselskaper. Mitt sp�rsm�l blir der� for: Deler statsr�den Fremskrittspartiets og selvf�lgelig ogs� str�mkundenes bekymring over denne utviklingen, og hva vil statsr�den eventuelt gj�re for � hindre en slik monopolutvikling? Statsr�d Einar Steensn�s: Jeg tror det er veldig ver� difullt og viktig at det finnes ulike akt�rer i det norske kraftmarkedet. Sluttbruker, husholdningene og n�rings� livet skal ha valg mellom ulike alternativer. Det er til det gode for prissettingen p� norsk kraft. Men jeg er helt uenig med representanten Vaksdal n�r han tilskriver Statkrafts rolle i markedet �rsaken til at man ikke har den tilfredsstillende dynamikken i kraftmarkedet som er �n� skelig. Jeg var litt inne p� det i mitt svar til representan� ten Sylvia Brustad. Det ble et kompromiss under behandlingen av denne saken i v�r, og det endte med at Statkraft fikk tilf�rt 6 milliarder kr i �kt kapital. Det er viktig at vi har en norsk akt�r som er sterk nok til � kunne ivareta norske interesser i et nordisk kraftmarked. Kraftmarkedet vil sannsynligvis bli mer og mer internasjonalisert. Forel�� pig har man en �pen nordisk kraftb�rs, og det er viktig at det ogs� finnes en norsk akt�r. Samtidig m� man ta hen� syn til at man ikke f�r en monolittisk struktur, og jeg skj�nner at det er det representanten Vaksdal er opptatt av, at Statkraft skal f� en s� dominerende rolle at de de facto bestemmer s� � si prissettingen p� norsk kraft. Jeg tror at den nordiske kraftb�rsen vil motvirke slike uheldi� ge tendenser. Jeg mener at Stortinget gjennom den be� handling som ble foretatt, foretok en fornuftig balanse� ring mellom de to hensynene. �yvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsr�den for sva� ret. Jeg ser med tilfredshet at Konkurransetilsynet er be� gynt � se p� denne saken og for s� vidt har samme synet som Fremskrittspartiet har her. Statkraft har jo som m�l� setting � bli et ledende nordeuropeisk energiselskap, og det er greit nok. Det vi imidlertid ser, er at selskapet i all hovedsak ekspanderer innenlands, med de konsekvenser for konkurransen som jeg nevnte i mitt hovedsp�rsm�l. Jeg vil derfor f�lge opp med f�lgende sp�rsm�l: Kunne statsr�den tenke seg � gripe inn overfor Statkraft, og be om at den framtidige ekspansjonen skal skje utenfor Norge? Statsr�d Einar Steensn�s: Det som er grunnlaget for min h�ndtering av Statkraft, er de rammer som Stor� tinget la til rette for. Slike betingelser som det represen� tanten �yvind Vaksdal n� fremf�rer, er ikke noen del av de rammebetingelsene. I s� fall m� jeg komme til Stortin� get med nye premisser for Statkrafts agering i markedet. Jeg mener for min del at Statkraft har en tilfredsstil� lende konkurransekraft, og at Statkraft har gjort en meget god jobb. Det avspeiler seg ogs� i de betydelige avkast� ningene som vi har kunnet bruke til � �ke velferdsgoder osv. Innenfor de rammene som Statkraft har f�tt til dispo� sisjon, foretar de fornuftige disposisjoner og gj�r gode strategiske valg. Jeg mener at det er ingen grunn til � endre p� de forutsetningene som Stortinget nylig selv har satt opp. Presidenten: Da g�r vi videre til neste hovedsp�rsm�l. Karita Bekkemellem Orheim (A): Siden det hersker stor grad av enighet mellom Arbeiderpartiet og H�yre i utenrikspolitikken, vil jeg stille statsr�d og partileder Jan Petersen f�lgende sp�rsm�l: H�yre gikk som kjent offensivt ut i valgkampen p� to hovedsaker -- skatt og skole. H�yre har n� lagt fram sitt statsbudsjett. De foresl�r skattelettelser p� 1,5 mil� liarder kr. De gir skattelette for de rikeste, mens det er elever og studenter som m� betale for kj�pefesten for disse rikeste med kutt i utdanningsbudsjettet p� ca. en halv milliard kr. Studentene markerte sin avsky for to da� ger siden. Statsr�den uttalte til Dagbladet f�r regjerings� skiftet at folk skulle merke forskjellen n�r de kom til makten. Jeg er fristet til � sp�rre om ikke Jan Petersen f�r en flau smak i munnen n�r han ser p� innholdet i sitt eget budsjett. Er dette virkelig en oppfyllelse av valgl�ftene fra valgkampen om en bedre skole. Presidenten: Her vil presidenten minne om at sp�rs� m�lene skal reises til rette minister. Det blir opp til uten� riksminister Jan Petersen selv � avgj�re om han vil svare. Utenriksminister Jan Petersen: Ja, �rede president, jeg burde muligens motst�tt fristelsen, men jeg er ikke sikker p� om jeg kan det. Jeg m� si at dette, med all respekt for sp�rreren, var et litt pussig sp�rsm�l, for det var omtrent det samme som Enoksen stilte. Jeg tror jeg gav et rimelig fyllestgj�rende svar p� sp�rsm�let da. S� vidt jeg skj�nner, er man n� i mangel av utfordringer p� det utenrikspolitiske omr�de i ferd med � myke opp neste ukes finansdebatt. Det kan sikkert v�re interessant, det. N�r det gjelder min holdning til budsjettet, m� jeg si at dette er det f�rste budsjettet som vi har hatt mulighet til � f� h�nd om, og det har v�rt noen ganske f� uker vi har f�tt h�nd om det. P� den bakgrunn synes jeg at vi har begynt godt p� gjennomf�ringen av de sakene vi har lovt velgerne. Sp�rreren husker sikkert at Enoksen nikket anerkjennende til at vi har kommet et godt stykke p� vei 21. nov. -- Muntlig sp�rretime 2001 340 n�r det gjaldt skattesp�rsm�l. Jeg gav ham ogs� et svar n�r det gjaldt skole. N�r det gjelder selve sp�rsm�let om studiefinansierin� gen, vil jeg vise til at av flere l�fter som ble gitt p� stu� diefinansieringsomr�det, er det allerede klokket inn for to av dem i dette budsjettet. S� n�r sp�rsm�let var opp� summerende, m� jeg bare si at som et f�rste budsjett er dette meget bra som en �pning. Jeg synes sp�rreren skal glede seg til neste �rs fortsettelse. Karita Bekkemellem Orheim (A): En kan jo konsta� tere at statsr�den likte godt � snakke om skole f�r valget. Men etter valget er det ikke like fristende � bli utfordret p� temaet skolepolitikk. Jeg er fristet til � konstatere at Kjell Magne Bondevik fikk rett i sine uttalelser f�r valget om H�yres politikk: �Det er ikke nok � si �en bedre skole�. ... Jeg me� ner H�yre g�r for langt i l�fter om skatte� og avgifts� lettelser. Det vil svekke v�r mulighet til �kt innsats p� omr�der der dette er helt n�dvendig.� Det er jo slik for en regjering at det er statsbudsjettet som er det viktigste styringsinstrumentet. H�yre hadde n� muligheten til � ta et konkret og offensivt grep i skole� politikken, men det vi opplever fra H�yres statsr�d i sko� lesp�rsm�l, er at hun viser til Sem�erkl�ringen og de kommende fire �rene. Jeg er fristet til � si at med denne defensive �pningen i �rets forslag til statsbudsjett fra H�yre tror jeg det vil g� mange, mange �r f�r H�yres lovnader i valgkampen vil komme til � bli innfridd. Utenriksminister Jan Petersen: Dette synes jeg var en ganske fundamental misforst�else. N�r jeg ikke gikk lenger i � gi svar p� disse sp�rsm�lene, er det fordi vi har en deling mellom statsr�dene. Jeg lot meg likevel friste til n� i to runder � svare mer p� skolepolitikk enn p� utenrikspolitikk, s� jeg g�r med stor glede inn i disse sp�rsm�lene. Jeg m� da f� lov til � repetere igjen at vi i budsjettet viser de f�rste endringene i det som er et hovedsp�rsm�l for oss, nemlig �kt timetall til ungene. Vi gir i dag i Aften� posten en varsling om et av de andre hovedsp�rsm�lene, nemlig om hvordan vi legger opp l�rerutdanningen. To av de tre l�ftene n�r det gjelder studiefinansieringen, klokker vi inn for i dette budsjettet. Jeg er klar over at Arbeiderpartiet selvf�lgelig har som oppgave � se det negative i alt. Men jeg m� bare si at her tror jeg faktisk at n�r vi m�ter velgerne om fire �r, vil vi kunne vise til gode resultater. Vi er jo allerede i gang. Presidenten: Neste hovedsp�rsm�l kommer fra Ing� vild Vaggen Malvik. Ingvild Vaggen Malvik (SV): Regjeringen har i Sem�erkl�ringen lagt stor vekt p� at Regjeringens gass� politikk bygger p� et �nske om � stimulere fram s�kalt CO 2 �fri gasskraft. I s� m�te er det jo positivt at det er satt ned et offentlig utvalg som skal utrede mulighetene for utvikling av en mer milj�vennlig naturgassteknologi i Norge, og som skal avgi sin innstilling i mars. Etter SVs mening ville det v�re naturlig � avvente innstillingen fra dette offentlige utvalget f�r man even� tuelt inng�r en avtale om bygging av en gassr�rledning til det planlagte konvensjonelle gasskraftverket p� Skogn. Deler olje� og energiministeren denne oppfatnin� gen? Statsr�d Einar Steensn�s: Representanten Ingvild Vaggen Malvik begynte med � referere til Sem�erkl�rin� gen. Hun kunne gjerne fortsatt. Der st�r det veldig mye forstandig n�r det gjelder bruk av naturgass i Norge. �Samarbeidsregjeringen vil i st�rre grad ta i bruk naturgass til innenlands verdiskapning. ... Det er s�le� des behov for en satsing p� distribusjon og bruk av na� turgass innenlands.� Men den st�tte som Regjeringen �nsker � bidra med, skal v�re innenfor rammen av v�re internasjonale milj�forpliktelser. Det er alts� ikke aktuelt � finansiere transport av naturgass til s�kalte konvensjonelle gass� kraftverk. Regjeringen holder n� p� � arbeide med en gassmel� ding, som jeg h�per skal bli fremlagt p� slutten av v�rse� sjonen. Her vil Regjeringen konkretisere og detaljere n�rmere det regelverket som skal gjelde for slik st�tte som Ingvild Vaggen Malvik refererer til. St�rrelsen p� medfinansieringen m� ogs� Regjeringen dr�fte, priorite� ringer mellom ulike aktuelle prosjekter m� Regjeringen vurdere, og Stortinget m� inviteres til � v�re med og dr�fte hvordan en skal iverksette en slik viktig politikk, som har med b�de verdiskaping og milj�forvaltning � gj�re. Det er s�ledes ikke mulig � konkretisere n�rmere de forventninger som Industrikraft Midt�Norge m�tte ha til et planlagt gassr�r inn til Skogn. Hvis Industrikraft Midt� Norge allerede n� �nsker � ta en beslutning, m� de i s� fall foreta sine vurderinger p� grunnlag av de mer gene� relle formuleringene i Sem�dokumentet som jeg allerede har referert til. Vi kan ikke komme tilbake med konkrete bel�p, og vi kan ikke stille i utsikt noen konkret st�tte, f�r b�de regjering og storting har hatt sine dr�ftinger. Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg takker for svaret. Jeg vil stille statsr�den et oppf�lgingssp�rsm�l: Hvor� dan stiller statsr�den seg til prosedyrene ved den offentli� ge utredningen som kommer? Jeg oppfattet ikke at det sp�rsm�let ble besvart konkret. Vil man f�lge vanlige prosedyrer i forhold til muligheter for offentlige disku� sjoner rundt dette viktige sp�rsm�let, slik at man kobler den offentlige utredningen til stortingsmeldingen om na� turgass? Statsr�d Einar Steensn�s: Jeg kan svare bekreften� de p� det. Alle de som n� arbeider med sp�rsm�l knyttet til den� ne viktige saken, vil selvf�lgelig bli h�rt. Deres syns� punkter vil bli tatt med i de vurderinger som Regjeringen gj�r seg n�r det gjelder hvordan et regelverk for en med� finansiering av en milj�vennlig anvendelse av naturgass i Norge skal utformes. Derfor vil jeg bare bekrefte nok en� 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 341 gang at den begeistring som muligens er i visse milj�er i Tr�ndelag for antatte st�ttebel�p for et gassr�r, etter mitt syn synes � v�re noe overdreven. Jeg har ikke kunnet stille i utsikt hvor dette r�ret befinner seg p� priorite� ringslisten, ei heller st�rrelsen p� det eventuelle st�ttebe� l�p som en m�tte komme fram til. Presidenten: Da g�r vi til siste hovedsp�rsm�l. Christopher Stensaker (FrP): Jeg vil stille utenriks� minister Jan Petersen f�lgende sp�rsm�l: Som det g�r frem av media i den senere tid, har enkelte ledere i Nordalliansen i Afghanistan nektet allierte styrker p� afghansk jord. Hva akter statsr�den � gj�re for � forhin� dre at Nordalliansen etablerer et nytt undertrykkende tota� lit�rt regime i Afghanistan, etter at Talibans totalit�re re� gime har falt ved hjelp av vestlig milit�rmakt? Utenriksminister Jan Petersen: Jeg er enig i det grunnleggende premiss som Stensaker legger ned i sp�rsm�let sitt, nemlig at det er ingen l�sning i Afghani� stan som ikke er problematisk. Vi skal huske p� at grunnlaget for de milit�re aksjo� nene denne h�sten jo nettopp er at det afghanske regimet har gitt bin Laden den tryggheten og det territoriet som han trengte. Man var derfor n�dt til � begrense bin Ladens medhjelperes handlingsrom. Det var grunnlaget. Det er ikke dermed sagt at det ikke er all grunn til ogs� � reise sp�rsm�l om alternative regimer. Og det er bakgrunnen for at jeg i den debatten som var i Sikker� hetsr�det i forrige uke, nettopp understreket den type sp�rsm�l, ikke minst understreket at gjengjeldelser ikke m� forekomme. Jeg la merke til at ogs� representanter fra andre land gjorde det. N�r det gjelder den politiske l�sningen fremover, tror jeg at det riktigste og viktigste vi kan gj�re, er � gi FN ryggdekning i de bestrebelsene de n� er i ferd med, nem� lig � fors�ke � skape en politisk l�sning p� konflikten. Det ble av generalsekret�rens spesialrepresentant truk� ket opp et veikart for hvordan dette skulle gj�res, og det fikk Norges og andre lands fulle st�tte. Vi m� bare erkjenne at det � styre Afghanistan fra ut� siden, er ingen enkelt operasjon, for � si det slik. Afgha� nistans befolkning har jo nettopp hatt solid tradisjon for � motsette seg styring utenfra. Men jeg vil h�pe og tro at nettopp FN kan n� gjennom og finne en politisk l�sning som b�de det afghanske folk og omverdenen er tjent med. Christopher Stensaker (FrP): Jeg takker statsr�den for svaret og vil stille f�lgende tilleggssp�rsm�l: Vinteren st�r n� for d�ren, og mange sivile i Afghani� stan st�r overfor en katastrofe med hensyn til sult og kul� de. Vil statsr�den bidra til at en del av den norske u�hjel� pen blir omdisponert til katastrofehjelp til Afghanistan i denne forbindelse? Utenriksminister Jan Petersen: Jeg er helt enig i at det n� er en betydelig humanit�r utfordring i Afghani� stan. Den er ikke skapt av h�stens begivenheter, men av mange �rs vanstyre og ogs� naturkatastrofer. Paradokset i situasjonen er jo at det som har skjedd denne h�sten, har gjort at n�dhjelpsmidlene til Afghanistan kommer i meget, meget stor utstrekning. Norge f�r en sv�rt viktig oppgave fra �rsskiftet. Vi blir da leder i det som kalles Afghanistan Support Group, og vi holder for tiden p� med � legge opp opplegget for dette formannsskapet. Stortinget har dessuten n� nettopp bevil� get over 300 mill. kr, hvorav 200 mill. kr kom i l�pet av de siste ukene, til humanit�r bistand i Afghanistan. Og at Norge ogs� fremover vil yte et betydelig bidrag til n�d� hjelp i Afghanistan, det kan jeg forsikre Stensaker om. Presidenten: Tiden for den muntlige sp�rretimen er omme, og vi g�r over til den ordin�re sp�rretimen. Ordin�r sp�rretime Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte sp�rsm�lslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den oversikt som er omdelt p� representantenes plasser i salen. De foresl�tte endringer i dagens sp�rretime foresl�s godkjent. -- Det anses vedtatt. Endringene var som f�lger: Sp�rsm�l 3, fra representanten Sigbj�rn Molvik til kirke� og kulturministeren, vil bli besvart av landbruks� ministeren p� vegne av kirke� og kulturministeren, som er bortreist. Sp�rsm�l 7, fra representanten Gunn Karin Gjul til justisministeren, bortfaller, da sp�rreren har sykdomsfor� fall. Sp�rsm�lene 9 og 10, fra henholdsvis representantene Britt Hildeng og Torny Pedersen til barne� og familiemi� nisteren, m� utsettes til neste sp�rretime, da statsr�den er bortreist. S p � r s m � l 1 Lars Rise (KrF): �19. oktober i �r ble den katolske presten Father Nguyen Van Ly d�mt av en s�kalt folke� domstol i Vietnam til 15 �rs fengsel og 5 �r i husarrest p� grunn av sin kamp for religionsfrihet i Vietnam. Hva vil utenriksministeren gj�re for � p�virke vietna� mesiske myndigheter til � sette Father Ly fri?� Utenriksminister Jan Petersen: Religionsfrihet er garantert i Vietnams grunnlov. Vietnam er ogs� part i FN�konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som bl.a. sikrer religionsfrihet. Dersom Nguyen Van Ly er d�mt for sin religi�se tro, er dette derfor ikke bare h�yst kritikkverdig, men ogs� et brudd p� Vietnams internasjo� nale forpliktelser. S� vidt jeg forst�r, hevder vietnamesiske myndigheter at fader Ly er d�mt p� grunn av sine politiske aktiviteter og ikke sitt religi�se engasjement. Vi har ogs� f�tt opp� lyst at fader Ly ikke aksepteres av den katolske kirken i 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 342 Vietnam, og at heller ikke Vatikanet forventes � gi st�tte til hans sak som representant for den katolske kirke. Flere land, herunder USA og EU, stiller sp�rsm�l ved dommen mot fader Ly. Heller ikke vi er overbevist om at han har f�tt en rettferdig rettssak og dom. Jeg vil derfor ta fader Lys sak opp med den vietnamesiske visestatsminis� ter Cam n�r han kommer p� bes�k til Oslo i morgen. Lars Rise (KrF): Jeg vil gjerne f� takke utenriksmi� nisteren for svaret. Jeg synes det var meget positivt at han �nsker � ta opp denne saken med Vietnams visestats� minister. Vietnam fremst�r i dag for bes�kende utenfra som et liberalt og �pent samfunn, med reklame for Coca�Cola, Kodak, IBM, Nokia osv., og med gode muligheter n�r det gjelder f.eks. � investere og etablere nye bedrifter. Det kan derfor v�re lett � glemme at Vietnam er en av de f� gjenv�rende kommunistiske ettpartistater i verden. Og n�r det gjelder muligheten for � fremsette kritikk mot re� gjeringen, er det liten toleranse og �penhet. Den katolske presten Nguyen Van Ly og buddhist� munken Thich Quang Do, som i �r var nominert til Nobels fredspris, har fremst�tt som to av de fremste for� kjemperne for ytringsfrihet, religionsfrihet, demokrati og menneskeretter. Den eneste kriminelle handling fader Nguyen Van Ly har utf�rt, er, s� vidt jeg forst�r, at han har satt opp et banner utenfor kirken hvor det st�r: Vi krever religionsfrihet. Dessuten har han (presidenten klubber) skrevet et lite hefte hvor han krever religionsfri� het. N� ser det ut til at utenriksministeren har forst�else for at han er d�mt for politisk aktivitet. Jeg vil gjerne be om en n�rmere utdyping av det. Utenriksminister Jan Petersen: Jeg refererte det som hevdes fra de vietnamesiske myndigheters side, men poenget er at jeg n� �nsker � ta denne saken opp med vise� statsministeren i morgen, fordi jeg deler den beskrivelsen som Rise her har gitt. Lars Rise (KrF): Jeg synes det er sv�rt positivt at vi er helt enige i denne saken. Jeg synes bare det er viktig � p�peke ... Jeg m� nesten f� sp�rre om denne klokken er korrekt. Den st�r p� 38 sek. n�r jeg begynner � snakke. Presidenten: Presidenten beklager. Det kan hende at presidenten har glemt ... Lars Rise (KrF): Jeg blir litt forvirret. Og jeg trodde faktisk jeg hadde to minutter p� det f�rste innlegget. Presidenten: Nei, man har ett minutt. Lars Rise (KrF): Jeg beklager. Som sagt synes jeg det er positivt at vi er enige. Jeg synes det er viktig � se p� hva denne presten har gjort. Jeg hadde anledning til � bes�ke ham den 9. april i �r. Han satt da i husarrest. Jeg spurte ham: Hva best�r din forbrytelse i? Han fortalte da at han har skrevet et dokument som inneholder ni punk� ter om demokrati og religionsfrihet, og distribuert det til folk. Han har alts� skrevet i et hefte at Vietnam har sig� nert den internasjonale menneskerettighetskonvensjonen. Han har referert hva �� 18 og 19 sier, og p� den m�ten gjort det kjent for Vietnams befolkning at de har disse rettene. Men det ser ikke ut til at regjeringen t�ler kritikk. Det er positivt at Norge n� har startet en menneskeret� tighetsdialog med Vietnam, og jeg kunne tenke meg � h�re hvordan utenriksministeren vil f�re denne dialogen videre med Vietnam. Utenriksminister Jan Petersen: Jeg vil f�rst si at de opplysningene som Rise n� gir, er nyttig for min samtale med visestatsministeren i morgen. Jeg m� s�ledes bare kvittere tilbake for dem. N�r det gjelder hvordan vi skal angripe menneskeret� tighetsdialogen i bredere forstand overfor Vietnam, m� jeg f� lov � komme tilbake til det sp�rsm�let. Jeg tror bl.a. at utfallet av samtalene i morgen vil kunne gi meg en del viktige signaler for � vurdere det sp�rsm�let videre. Presidenten: Da vil presidenten minne om at sp�rrer� ne har ett minutt, mens statsr�dene har tre minutter til � svare. S p � r s m � l 2 Steinar Bastesen (Kp): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til finansministeren: �Det har i den siste tiden v�rt fokus p� forskjeller som mva.�systemet f�rer til mellom transportn�ringen til lands og til sj�s. For eksempel m� det beregnes mva. p� transport mellom anlegg til Statens vegvesen om denne foreg�r p� kj�l, mens landtransport er fritatt. Anleggsar� beid vedr�rende veiutbygginger er fritatt mva. mens til� svarende ved havner er mva.�pliktig. Hva er �rsaken til dette, og vil statsr�den vurdere � fremme forslag om � likestille avgiftssystemet for disse to n�ringene?� Statsr�d Per�Kristian Foss: Det er noe uklart for meg og for departementet hva som ligger i sp�rsm�let, men jeg vil gi en generell omtale av momsregelverket p� transportomr�det som kanskje kan bidra til en oppkla� ring. Varetransport er en momspliktig tjeneste. Denne av� giftsplikten er generelt utformet og inneb�rer at det ikke har noen betydning hvilket transportmiddel som brukes. Virksomheter som driver slik transport, skal beregne ut� g�ende moms p� omsetningen, samtidig som de har fra� dragsrett for inng�ende merverdiavgift p� anskaffelser. Persontransport er imidlertid unntatt fra merverdiavgift. Representanten mener at det foreligger en forskjells� behandling mellom sj�� og landtransport, eksempelvis for transport mellom anlegg til Statens vegvesen. Som nevnt er det uklart hva det her siktes til. Det er imidlertid gitt s�rregler i regelverket for moms i forhold til offentlig vei. Det skal ikke betales moms ved 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 343 tjenester som gjelder planlegging, prosjektering, anlegg, reparasjon og vedlikehold bl.a. av offentlig vei. Fritaket omfatter ogs� ren transport helt frem til arbeidsstedet. Det skal imidlertid betales moms p� all varelevering i forbindelse med slike prosjekter. Videre gjelder fritaket kun i siste omsetningsledd, og det vil derfor bare v�re den som fakturerer arbeidsytelser, f.eks. tjenester, p� of� fentlig vei direkte til oppdragsgiver, som vil v�re stat, fylke og kommune, som omfattes av fritaket. Bakgrunnen for dette fritaket er �nsket om � motvirke konkurransevridning og skape avgiftsmessig n�ytralitet mellom offentlig og privat drift i veisektoren. Uten denne regelen ville det l�nt seg for Statens vegvesen, kommu� ner eller fylkeskommuner � benytte egne ansatte til � ut� f�re tjenestene, i stedet for � kj�pe tjenestene fra private. Jeg er opptatt av at regelverket for moms skal virke mest mulig n�ytralt. Dette er ogs� uttalt i Sem�erkl�rin� gen. Regjeringen skal sette ned et utvalg som skal se p� konkurransevridning i forhold til kommunene. Jeg kan imidlertid ikke se at det er grunnlag for � innf�re nye s�rordninger p� transportomr�det. Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker for anledningen til � forklare finansministeren hvordan dette fungerer, og jeg skal gj�re det veldig enkelt. Ved frakt av asfalt f.eks. fra et statlig anlegg til Sta� tens vegvesen eller hvor som helst: N�r lastebilen kj�rer asfalten til kaia og laster den om bord i en lasteb�t, er lastebilen fritatt for moms p� transporten. Lasteb�ten m� kreve inn moms. N�r b�ten legger til kaia og laster over til lastebilen igjen for frakt videre, blir det momsfritt � frakte asfalten fra kaia og til anlegget. Det m� i h�yeste grad v�re en forskjellsbehandling. Anleggsarbeid p� jernbanelinjer til kaia er momsfritt, det er ikke avgift p� anlegget. Men hvis man kommer til kaia og skal fendre kaia for at en b�t skal kunne legge til, m� man betale moms p� fenderanlegget. Det er i h�yeste grad en konkurransevridning mellom landtransport og sj�transport, og den er p� 24 pst. Statsr�d Per�Kristian Foss: Det er som kjent Stor� tinget, inkludert sp�rreren, som har fastsatt prosenten her, og som alts� har fastsatt regelverket. Jeg tror kanskje sp�rreren g�r litt utenom det fritaket som gjelder, som er fritak knyttet til anlegg p� offentlig vei. Regelverket for offentlig vei skiller ikke mellom hvilke transportmiddel som benyttes -- lastebil, traktor, tanks -- hvis man skulle �nske det, men det er vel mindre aktuelt -- b�t og andre transportmidler. Fritaket omfatter alts� ren transport helt frem til arbeidsstedet. I praksis, st�r det i mitt manus� kript, m� det imidlertid antas at alt vesentlig av slik transport skjer p� land. Det m� sies � v�re et understate� ment, i og med at det dreier seg om vei. Men det er ingen forskjellsbehandling s� lenge det dreier seg om anlegg knyttet til offentlig vei. Steinar Bastesen (Kp): For meg er det helt uforst�e� lig at ikke finansministeren forst�r at 24 pst. moms be� regnet p� anlegg som har med b�t � gj�re, er konkurranse� vridende, n�r det er momsfritak p� anlegg som har med veg, biltransport og jernbane � gj�re. Er det slik � forst� at vi skal sette hjul p� b�tene for � f� momsfritak for de anleggene som har med b�ter � gj�re? Her er det en stor grad av konkurser i kystfraktefl�ten, og det er p� grunn av at konkurranseforholdet er vridd til fordel for veg. Her er kommet uttalelser i stortingsmeldinger og i Stortinget gang p� gang om at man skal flytte mer transport over p� sj�. Det er ogs� nevnt i Nasjonal transportplan at man skal mer over p� sj�. Som en kuriositet m� jeg nevne at transport p� sykkel -- for � ta et lite sidesprang -- har f�tt flere sider i Nasjonal transportplan, mens frakt p� sj� st�r det nesten ingenting om. Det er selvf�lgelig Stortingets ansvar. Jeg gjentar sp�rsm�let: Hva er �rsaken til dette? Vil statsr�den fremme forslag om � likestille avgiftssystemet for disse to n�ringene? Statsr�d Per�Kristian Foss: Som det er svart i hoved� svaret og i tilleggssvaret, er svaret nei. Regjeringen plan� legger ikke � fremme nye unntaksbestemmelser i forhold til momssystemet og tilh�rende lov� og regelverk. Hvis re� presentanten har sett forskjeller som statsr�den ikke har sett, er statsr�den s�rdeles lydh�r for forslag som m�tte komme fra Stortinget basert p� faktiske forhold i det n� v�rende regelverk, eventuelt endringer av dette. Steinar Bastesen (Kp): Jeg kan love statsr�den det. S p � r s m � l 3 Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra Sigbj�rn Molvik til kirke� og kulturministeren, vil bli besvart av landbruks� ministeren p� vegne av kirke� og kulturministeren. Sigbj�rn Molvik (SV): Jeg vil stille f�lgende sp�rs� m�l til kirke� og kulturministeren: �Styret for NRK vurderer p� nytt � g� tilbake p� pla� nene om � skille ut �stfold og Nordland som egne fjern� synssendinger til tross for at Stortinget i statsbudsjettet for 1996 �kte NRK�lisensen for � fullf�re utbyggingen av distriktsfjernsyn. Hva vil statsr�den gj�re for � s�rge for at Stortingets vedtak om utbygging av distriktsfjernsyn blir gjennom� f�rt?� Statsr�d Lars Sponheim: Jeg legger til grunn at ut� bygging av distriktsfjernsyn i �stfold og Nordland er bindende vedtatt av Stortinget. Etter den avklaringen som kom fram da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2001, ser jeg det som selvsagt at NRK f�lger opp Stortin� gets forutsetninger. Dette blir bekreftet av NRK, som opplyser at det blir etablert egne fjernsynssendinger for �stfold og Nordland i 2002. Det er derfor ikke riktig at styret for NRK vurde� rer � g� tilbake p� planene om slike sendinger. Sigbj�rn Molvik (SV): Jeg takker statsr�den for sva� ret, som jeg oppfatter som sv�rt positivt. Sj�lsagt legger 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 344 jeg til grunn at det er forpliktende for Regjeringa, og at det vil bli fulgt opp overfor NRK. Noe av bakgrunnen for mitt sp�rsm�l er at s� vidt jeg vet, ble denne saken utsatt nok en gang i NRKs styrem�� te den 12. november. I et brev til departementet fra NRK datert 6. april i �r skriver NRK f�lgende: �Vi har derfor vedtatt at rekruttering og oppl�ring av medarbeidere i �stfold og Nordland skal skje i 1. halv�r 2002 med oppstart av sendinger i l�pet av 3. kvartal samme �r.� Denne utsettelsen i styrem�tet n� i november gj�r meg urolig i forhold til om den tidsplanen som er skissert av NRK, vil holde. Jeg har derfor f�lgende sp�rsm�l til statsr�den: Vil statsr�den s�rge for at denne tidsplanen for gjennomf�ring av Stortingets vedtak n� blir fulgt uten ytterligere utsettelser? Statsr�d Lars Sponheim: Ja -- i det nevnte brev fra NRK til departementet sier NRK: �NRK vil s�ledes planlegge oppstart av egne distrikts� sendinger for fjernsyn i �stfold og Nordland fra h�s� ten 2002.� Det legger departementet til grunn, og det skal skje. Sigbj�rn Molvik (SV): Takk for positivt svar. S p � r s m � l 4 �ystein Hedstr�m (FrP): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til v�r �rede landbruksminister: �Ulovlig rituell slakting og salg av kj�tt til muslimer har v�rt utbredt i �stfold. Nylig oppdaget dyreverns� nemnda i Mosseregionen et nytt tilfelle av halal�slakting. For � tilfredsstille en muslimsk skikk p�f�res dyrene sterke lidelser n�r de tappes for blod i bevisst tilstand i slakteprosessen. Vil statsr�den skjerpe beredskapen mot ulovlig rituell slakting?� Statsr�d Lars Sponheim: I henhold til dyreverns� loven � 9 skal dyr som skal slaktes, bed�ves f�r blodtap� ping. Dette kravet er utdypet og videref�rt i forskrift om dyrevern p� slakterier. Det er ikke anledning til � dispen� sere fra dette kravet. Av samme grunn gis det heller in� gen tillatelser til s�kalt halal�slakting i Norge. Lovlig rituell slakting, der dyret bed�ves f�r blodtapping, gjen� nomf�res imidlertid ved en del slakterier i Norge. For � f�re tilsyn med at dyrevernsregelverket overholdes, er det i hvert veterin�rdistrikt en statlig dyrevernsnemnd som har ansvar for � f�re tilsyn med alt dyrehold og in� spisere steder der dyr holdes. De har ogs� ansvar for � f�re tilsyn med dyr under transport. P� slakterier er det ansatt egen tilsynsveterin�r som har ansvar for � se til at regelverket overholdes. Statens dyrehelsetilsyn har ingen indikasjoner p� at ulovlig rituell slakting har et s�rlig omfang. I 1999 ble det avdekket rituell slakting i en veil�s bygd i omr�det til Fylkesveterin�ren for Hordaland og Sogn og Fjordane. Fylkesveterin�ren for Oslo, Akershus og �stfold har ny� lig fulgt opp et tilfelle hvor sauer ble rituelt slaktet p� g�rden hos en bonde. For en del �r siden ble det fra Fyl� kesveterin�ren for Buskerud, Vestfold og Telemark rap� portert om et fors�k p� kj�p av et st�rre antall dyr som det er grunn til � anta var ment � skulle slaktes rituelt. Fors�ket ble imidlertid avverget. De aktuelle tilfeller av ulovlig rituell slakting skjer i det skjulte og p� steder som vanskelig vil kunne avdek� kes ved de ordin�re rutinekontroller som foreg�r. Dyre� eiere i Norge er generelt motstandere av rituell slakting, og bevisstheten omkring dette er relativt h�y. Tips om mistanke eller konkrete forhold fra allmennheten vil der� for bidra til � avdekke slike forhold. Ettersom slik slakting ikke forekommer p� norske slakterier, og det i henhold til hygienereglene heller ikke er tillatt � omsette kj�tt fra dyr som er slaktet utenfor slakterier, mener jeg at ulovlig rituell slakting ikke er et utbredt fenomen i Norge i dag. Statens dyrehelsetilsyn har og skal fortsatt ha h�y beredskap i slike saker. �ystein Hedstr�m (FrP): Jeg takker statsr�den for svaret, som jeg syns var veldig defensivt. Det er en rekke innspill som er kommet ang�ende halal�slakt. Jeg har ogs� v�rt i kontakt med Dyrevernalliansen, en omfatten� de allianse, som sier at det er indikasjoner p� dette. I �st� fold har pressen v�rt ute og avdekket tilfeller. Jeg vil minne om at dette er en bestialsk form for slakting og et grovt brudd p� dyrevernsloven. Jeg tok opp dette i 1998 med tidligere landbruksmi� nister Gj�nnes, og han gjennomf�rte nettopp det som statsr�den n� refererer til. Men det har alts� vist seg ikke � v�re nok. Vi har vurdert dette i samband med bl.a. Dyrevernalliansen, hva man kunne gj�re for � bedre for� holdene. Kunne f.eks. statsr�den vurdere at det ble laget en in� formasjonsbrosjyre som blir utdelt til dem som driver virksomheter rundt omkring, slik at ingen er i tvil om re� gelverket? En annen m�te � gj�re dette p� er at man kan p�legge produsenter � melde fra om d�dsfall og d�ds�r� sak i slakteprosessen, slik at man kan ta stikkpr�vekon� troller og v�re ute for � fors�ke � avdekke dette p� en an� nen m�te. (Presidenten klubber.) Da vil det ikke v�re s� lett � unnskylde seg heller. For det man ofte merker, er at produsentene sier de ikke kjenner regelverket. Men en� hver n�ringsdrivende ellers i Norge m� kjenne det ele� ment�re regelverket for n�ringsdrift. Her b�r det ikke v�re noen forskjellsbehandling. Presidenten: Presidenten minner om at taletiden skal holdes. Statsr�d Lars Sponheim: Jeg forst�r ikke at dette var et defensivt svar. Jeg gir uttrykk for at vi har ingen toleranse for den type ulovligheter det her er snakk om. Det er ikke akseptabelt at dyr slaktes og utsettes for dette. S� langt Landbruksdepartementet kjenner til, er omfan� get ikke stort. Men det som er registrert gjennom de siste �rene, er uakseptabelt; derfor m� vi komme dette ondet til livs. Og det b�r v�re uproblematisk, fordi det finnes 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 345 gode lovlige alternativer for muslimer for � f� til den ri� tuelle slakting som de �nsker. N�r det gjelder � kunne komme til livs dette og fore� bygge at det skjer, s� m� vi huske at her gjelder det � mo� bilisere mange gode krefter. Publikum m� melde fra, og melde til politiet, n�r de har mistanke om at slikt skjer. Det er viktig � mobilisere dyreeiere, at ikke de p� noe vis selger eller leverer fra seg dyr som de kan ha mistanke om kan bli utsatt for den type slakting. Jeg vil f�lge opp initiativet fra representanten Hed� str�m p� en slik m�te at jeg tar kontakt med Statens dyre� helsetilsyn om hvordan vi n� kan mobilisere gjennom in� formasjon, som her er nevnt, overfor muslimske organi� sasjoner, men ogs� kanskje �ke informasjonen til dyre� eierne s� en er sikker p� at de ikke selger dyr til dette form�let. �ystein Hedstr�m (FrP): Jeg takker for positiviteten i tilleggssvaret. Statsr�den nevnte at det ikke var noen to� leranse p� dette omr�det, at det ikke skulle v�re noe slingringsmonn. Men hvorfor er det beviselig slik at dyre� vernsnemnder som oppdager dette, ikke direkte g�r til anmeldelse n�r det er et grovt brudd p� dyreverns� loven � 9, som statsr�den viste til? Hvorfor blir ikke sakene automatisk anmeldt n�r det er s� grove over� tramp? Statsr�d Lars Sponheim: Dette vil jeg ta opp med Statens dyrehelsetilsyn, for jeg mener det er helt n�dven� dig at man forf�lger dette og statuerer sv�rt sterke ek� sempler p� at staten ikke aksepterer noen toleranse p� dette feltet. Dette m� vi komme til livs, for vi har gode alternativer for dem som �nsker rituell slakting. Dette vil jeg ha en dialog med Statens dyrehelsetilsyn om. S p � r s m � l 5 Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil stille f�lgende sp�rsm�l til justisministeren: �Pressen har avdekket at en rekke personer i Finn� mark har v�rt utsatt for overv�king helt opp til v�r tid. Blant annet er det avsl�rt at en rekke samer har v�rt overv�ket. Det har dreid seg om s� vel personer med pressefaglig bakgrunn som personer med tilknytning til H�gskolen i Finnmark og Samisk H�gskole i Kauto� keino. Vil statsr�den ta noe initiativ til en gjennomgang av retningslinjene for Politiets overv�kingstjeneste?� F i n n M a r t i n V a l l e r s n e s hadde her overtatt presidentplassen. Statsr�d Odd Einar D�rum: F�rst generelt: Lund� kommisjonen gjennomf�rte et grundig arbeid i forhold til � avdekke ulovlig overv�king b�de mot enkeltpersoner og mot milj�er i det norske samfunnet. Parallelt med det� te ble det gjort et arbeid av historikerne Bergh og Erik� sen. P� side 227 i bind II i deres verk heter det: �Det m� understrekes at overv�kingspolitiet ikke p� noe tidspunkt overv�ket den samiske befolkningen p� bredt grunnlag. Det var hele tiden et f�tall samer som ble registrert og gjort til gjenstand for aktive over� v�kingstiltak.� Som f�lge av Lund�kommisjonen har vi f�tt et innsyns� utvalg. Det er ikke kjent for Justisdepartementet hvor mange samer som har s�kt om innsyn. Etter at Innsynsut� valget har avsluttet sitt arbeid, vil jeg vurdere om sekre� tariatet kan gi en redegj�relse for antallet samer som har s�kt om innsyn, og behandlingen av disse sakene p� ge� nerelt grunnlag, forutsatt at deres samiske identitet er kjent. For � kunne ivareta sine oppgaver er politiet avhengig av � ha kontakt med personer i en rekke milj�er. Opps�� kende virksomhet gjennom kontaktskapende arbeid og samtaler utgj�r viktige elementer i politiarbeidet. Dette gjelder selvf�lgelig ogs� for POT. I overv�kingsinstruk� sen er det fastsatt at POT bl.a. skal gi bistand og r�d til forsknings� og undervisningsinstitusjoner. Gjennom slik kontakt bedres POTs muligheter til � forebygge ulovlige handlinger, samtidig som tjenesten kan bli gjort kjent med forhold som er, eller som kan utvikle seg til, ulovli� ge handlinger. Dette er bakgrunnen for at POT i Finnmark ogs� har hatt kontakt med ledelsen ved Samisk h�gskole i Kauto� keino senest i 2000. I samtalene ble det bl.a. gitt en kort innf�ring i hva POT arbeider med, og hvorfor man �n� sket kontakt. Tilsvarende kontakt har POT tidligere hatt med ledelsen ved H�gskolen i Finnmark og andre h�g� skoler og universiteter en rekke andre steder i landet. Det er s�ledes ikke noe ekstraordin�rt som har funnet sted i forhold til h�gskolene i Finnmark. Det forhold at h�g� skolen i Kautokeino er en samisk h�gskole, gj�r ikke at den blir gjenstand for spesiell oppmerksomhet fra POTs side. Det er en misforst�else dersom man tror at personer eller institusjoner som POT tar kontakt med, anses som en trussel mot rikets sikkerhet. Det er ogs� et poeng at ingen -- verken i Finnmark eller andre steder i landet -- blir registrert av POT p� grunn av at man er journalist, eller p� grunn av etnisk til� h�righet. Jeg minner om at Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenester -- det s�kalte EOS�utvalget -- ut�ver kontroll med overv�kingstjenestens arbeid. Ut fra de forhold jeg har pekt p�, kan jeg ikke se at de forhold som ber�res i sp�rsm�let, n�dvendiggj�r noen ny gjennomgang av retningslinjene for Politiets overv� kingstjeneste. Derimot vil jeg sterkt understreke betyd� ningen av at POT har en organisasjon, ressurser og kom� petanse som samsvarer med de nye utfordringer tjenesten n� st�r overfor, et sammensatt trusselbilde, hvor bl.a. in� ternasjonal terror inng�r. Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg registrerer svaret fra justisministeren. Jeg har lyst til � ta opp to problemstil� linger i tilknytning til det. F�rst: Man kan f� inntrykk av at spesielt journalister med tilknytning til det samiske milj�et har v�rt overv� 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime Trykt 5/12 2001 2001 346 ket. Journalisten Johs. Kalvemo i NRK Sameradioen har f�tt innsyn i sin mappe og kunne der se at ganske utstrakt grad av overv�king hadde funnet sted av ulike turer han hadde v�rt p�, bes�k i Russland og ogs� andre steder p� Nordkalotten, som jo er helt naturlig i og med at dette er omr�der der det bor samer. Det samme gjelder i forhold til Odd Mattis H�tta, som i sin tid var redakt�r i NRK Sameradioen, og som n� jobber ved H�gskolen i Finn� mark. Jeg vil sp�rre justisministeren om han ikke ser det be� tenkelige i at man kanskje spesielt fra overv�kingstjenes� tens side gransker journalister i deres gjerning, som fore� g�r i full �penhet, og at man p� den m�ten faktisk kan ha behov for � la noen overv�ke overv�kingstjenesten. Og hvem skal i s� fall ta h�nd om det? Statsr�d Odd Einar D�rum: N�r det gjelder H�ttas sak, er den godt beskrevet i Bergh og Eriksens bok -- p� en m�te som ogs� maner til kritisk refleksjon over hvor� dan overv�kingstjenesten gj�r sitt arbeid. N�r det gjelder journalister, har jeg gitt et generelt svar p� det. Man overv�kes ikke fordi man er journalist eller ut fra etnisk bakgrunn. At det foreg�r et arbeid, er ikke i seg selv noe som f�rer til at det blir en etterforsk� ning. N�r det gjelder hvem som overv�ker overv�kingstje� nesten, har vi i Norge hatt Lund�kommisjonen, som var s�rdeles grundig. Vi har Bergh og Eriksens verk, som er meget grundig, og som kom i 1998. Vi har EOS�tjenes� ten, som er et viktig organ, og som er Stortingets organ. S� vil jeg tilf�ye, siden jeg f�ler at det ligger i repre� sentantens sp�rsm�l: Vil jeg som statsr�d forvisse meg om at tjenesten i sitt forebyggende arbeid g�r fram med kompetanse, dyktighet og innsikt fordi vi trenger det? Ja, det vil jeg gj�re. Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker igjen for svaret. Jeg oppfatter det slik at man har en innsynsrett knyttet til egen mappe som strekker seg fram til 8. mai 1996. Det er bra at personer kan se p� hva slags m�te man har v�rt overv�ket, og det kan jo p�virke overv�kingstjenesten i deres arbeid s� man ikke tar seg til rette overfor personer der det virker urimelig at man skal drive med over� v�king. Jeg har lyst til � sp�rre justisministeren om det er ri� melig � se p� ordninger som strekker seg i tid utover det. Kunne man tenke seg at det tidsrommet fortl�pende for� skyves, nettopp for at overv�kingstjenesten vil m�tte ha in mente at de kikkes i kortene, at andre vil kunne se mappa si p� et senere tidspunkt, og at man dermed m� v�re kritisk med hensyn til hva slags type overv�king man bedriver, og i hvor stor og utstrakt grad man gj�r det? Statsr�d Odd Einar D�rum: Jeg tar utgangspunkt i de ordningene vi har n�, og definitivt i EOS�utvalget, som Stortinget har opprettet, og som jeg ser p� som et viktig organ. Jeg f�ler at vi p� mange m�ter ogs� har skaffet oss et historisk blikk, b�de gjennom Lund�kom� misjonen og gjennom Bergh og Eriksens arbeid. Det som er situasjonen n�, er at vi m� ha en overv� kingstjeneste som er rett organisert, som har ressurser lovmessig og teknisk, men ogs� n�r det gjelder kompe� tanse, for � m�te den nye trusselsituasjonen. Hvordan man ut�ver kontakt, ber�rer en del av repre� sentantens sp�rsm�l til meg. Og jeg gjentar mitt svar til representanten: Jeg vil gj�re det jeg kan for at denne tje� nesten skal fungere p� en best mulig m�te. Jeg er helt sikker p� at vi er enige om at den skal arbeide p� en slik m�te at man registrerer og overv�ker dem som skal over� v�kes, og at man ikke skaffer seg un�dvendige fiender. Det er jo der kvalitetsskj�ringspunktet ligger. Jeg vet at tjenesten er innstilt p� det, og jeg vil ogs� aktivt f�lge det opp i det som ligger til mitt ansvar som statsr�d for denne tjenesten. S p � r s m � l 6 Signe �ye (A): Jeg vil stille f�lgende sp�rsm�l til jus� tisministeren: �Forrige helg ble en kvinnelig drosjesj�f�r fra Oslo voldtatt ved Hob�l kirke. Drosjesentralen, som ogs� kun� ne lokalisere hvor voldtekten skjedde, varslet politiet. Likevel brukte politiet, som rykket ut fra Moss, ca. 40 minutter p� � komme fram til stedet. Politiet klarte der� med ikke � forhindre voldtekten. Hvorfor brukte politiet s� lang tid p� � rykke ut, og ville politiet ha kommet raskere til gjerningsstedet der� som Follo�politiet hadde rykket ut f�rst?� Statsr�d Odd Einar D�rum: F�rst noen ord om hen� delsesforl�pet. Jeg har f�tt opplyst at Oslo Taxi mottok alarm fra den angjeldende taxi kl. 05.33. Kl. 05.50, dvs. 17 minutter et� ter, mottok Moss politistasjon melding fra Oslo Taxi om at det var utl�st en alarm fra en taxi, og at de var urolige for at det �kunne ha tilst�tt sj�f�ren i bilen noe�. At det kunne dreie seg om en voldtektssak, var det ingen indika� sjoner p�. Den aktuelle bilen skulle st� i et veikryss ved Hob�l kirke. Patruljen fra Moss ble umiddelbart sendt i retning det oppgitte sted. Patruljen kj�rte utrykning. Patruljen meldte at den var i det oppgitte omr�det og startet s�k kl. 06.15, dvs. 25 minutter etter at Moss politi� stasjon mottok melding fra Oslo Taxi. De konsentrerte s�ket i omr�det ved Hob�l kirke, da dette var det eneste referansepunktet som var oppgitt. Da patruljen ikke fant den aktuelle bilen der, valgte de � utvide s�ket til ogs� � omfatte vestsiden av Rv 120. Kl. 06.30 ringte Oslo Taxi til politivakta og korrigerte gjerningsstedet, og 7 minutter senere ringte de igjen og opplyste at en annen taxi hadde m�tt den etters�kte kol� legaen p� Rv 120. Etter disse opplysningene var patrul� jen, som da var like i n�rheten, raskt p� stedet, dvs. in� nenfor en ramme av 2--3 minutter. Moss politidistrikt opplyser at taxien som kom til unn� setning, umiddelbart kj�rte fra Oslo i retning Hob�l etter at alarmen gikk. Ved en tilfeldighet m�ttes de to taxiene Forhandlinger i Stortinget nr. 24 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime S 2001--2002 2001 347 (Statsr�d D�rum) p� Rv 120. Det er all grunn til � ber�mme taxisj�f�ren for vedkommendes innsats. S� noen ord om arbeidsdelingen mellom Moss og Follo politidistrikter. Det er i Moss politidistrikt, som ogs� i Follo politidistrikt, kontinuerlig aktiv tjeneste. Dette be� tyr at lensmannskontorene inng�r i tjenesteordning ved Moss politistasjon og dekker hele politidistriktet. I politi� ets patrulje befant det seg en tjenestemann fra Moss og en lensmannsbetjent. Slik situasjonen er beskrevet, synes det ikke som om politiet kunne ha grepet inn tidligere, heller ikke om ut� rykningen hadde skjedd fra Ski politistasjon, jf. det fak� tum at stedsangivelsen ved den f�rste meldingen var un�yaktig og kom hele 17 minutter etter at alarmen i tax� ien var utl�st. Signe �ye (A): Jeg takker justisministeren for svaret. Jeg m� imidlertid tilf�ye at voldtekt er en meget alvorlig sak som jeg regner med har topp prioritet i politiet n�r det skjer. Jeg tror at justisministeren og jeg skal v�re eni� ge om at dette ikke var godt nok h�ndtert. Vi hadde faktisk en sak der alarmen ble utl�st i bilen, en bil som inneholdt en GPS�sender, og vi vet at kj�reav� standen mellom Moss og Hob�l er litt over tre mil. Slike signaler som man sender ut til innbyggerne om at politiet kan v�re p� stedet i rimelig tid, holder ikke i denne sa� ken. Jeg vil sp�rre statsr�den: Mener virkelig statsr�den at 50 minutter, eller opp mot det, er akseptabelt i en sak der man egentlig har gode indikasjoner p� omtrent hvor ste� det er? Statsr�d Odd Einar D�rum: Selvf�lgelig er vold� tekt uakseptabelt, og selvf�lgelig skal det reageres p� det. Det jeg har m�ttet gj�re i denne situasjonen, er � inn� hente informasjon. Det som har skjedd, er at politiet i Moss har innhentet logg og lydlogg fra Oslo Taxi. Her framkommer det at det gikk hele 17 minutter fra alarmen ble registrert hos Oslo Taxi til politiet i Moss ble varslet. Det er ukjent hva grunnen til dette er. Lydloggen gir el� lers ingen indikasjon p� hva som skjer i drosjen. S� ryk� ker politiet ut, og de s�ker tilleggsinformasjon. N�r de har f�tt den, kommer de raskt til stedet. Samtidig har alarmen f�rt til at en drosjesj�f�r har kommet sin kollega til unnsetning. Det betyr at mange har gjort det de ut fra situasjonen har kunnet. Med den informasjonen jeg har, har politiet reagert s� raskt som de kunne, gitt informa� sjonsbildet og informasjonsstr�mmen. Hvis det er noe som kan effektiviseres i dette, vil vi selvf�lgelig se p� det. Jeg deler selvf�lgelig representan� tens bekymring, og at vi med alle signaler skal sl� fast at vi ikke godtar denne type overgrep. Men jeg vil i hvert fall i denne sammenhengen under enhver omstendighet rose �ndsn�rv�ret b�de hos vedkommende som trykket inn alarmknappen, og hos taxisj�f�ren som kom til ste� det. Signe �ye (A): Jeg takker statsr�den for svaret. En av begrunnelsene til politiet for at de brukte s� lang tid, var at det er s� mange sm�veier rundt Hob�l kir� ke. N� bor jeg tilfeldigvis i Hob�l, s� jeg kjenner veinet� tet der ganske godt. Men dette er jo ikke en spesiell situa� sjon. De fleste steder der det skjer noe, er det ganske mange veier som f�rer fram til akkurat der �stedet er. Og jeg vil igjen si at her var det mange ting som kunne ha v�rt gjort for � lokalisere stedet n�rmere. Hvorfor hadde ikke politiet kontakt med taxisentralen underveis, slik at man kunne ha brukt den som en �loka� lisator� for � komme fort fram? Jeg vil ogs� sp�rre: Er det ikke slik at i en s� alvorlig sak m� flere distrikter samarbeide bedre seg imellom, slik at man kan v�re flere biler og dermed ogs� komme fram til stedet raskere? Statsr�d Odd Einar D�rum: Som det framg�r av det materialet jeg har innhentet, forel� det ingen klar indika� sjon p� hva som hadde skjedd. B�de Moss og Follo poli� tidistrikter har opplyst at de ikke visste hva som hadde skjedd. Derfor gjorde man ikke det som er vanlig. Der� som det f.eks. kommer inn en melding om ran, er det ru� tine at man varsler omkringliggende distrikter. Jeg skal ikke g� n�rmere inn i det materialet vi inn� hentet, men det er i hvert fall et faktum at politiet ikke har oppfattet situasjonen slik at det var voldtekt. De fikk meldingen etter 17 minutter. Hvis det er noe i dette som man i en god diskusjon med taxin�ringen kan l�re noe av, skal jeg s�rge for at det selvf�lgelig blir gjort, for vi er alle tjent med at abso� lutt alle gj�r sitt beste. Jeg har den informasjonen jeg har f�tt, og basert p� den har politiet gjort hva de har kunnet. Men kan vi l�re noe, slik at vi neste gang i et samarbeid mellom alle gode krefter blir bedre, vil b�de representan� ten og jeg v�re meget tilfreds med at vi oppn�r det. S p � r s m � l 7 Fra representanten Gunn Karin Gjul til justisministe� ren: �Regjeringen Stoltenberg fremmet h�sten 2000 for� slag for Stortinget om � lovfeste ordningen med volds� offererstatning fra staten samt � �ke den maksimale er� statningsutbetalingen per skadetilfelle fra 200 000 kroner til 1 000 000 kroner. Justiskomiteen st�ttet lovfestingen, og uttalte bl.a. at �Det vil bidra til en ytterligere styrking av voldsofrenes stilling�. Fungerer loven etter intensjonen, eller har lovfestin� gen tvert imot gjort det vanskeligere for voldsofre � f� er� statning?� Presidenten: Dette sp�rsm�let bortfaller. S p � r s m � l 8 Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg har et sp�rsm�l til justisministeren: 24 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 348 �Det er dessverre et faktum at mange norske kvinner daglig utsettes for vold og trusler, noe som f�rer til redu� sert livskvalitet. Vil statsr�den ta initiativ til at det iverksettes et pr�ve� prosjekt hvor et antall utsatte kvinner utstyres med volds� alarmer?� Statsr�d Odd Einar D�rum: Det ble startet et pr�ve� prosjekt med voldsalarmer i 1997, og siden da har 1 880 klienter hatt alarm, og pr. i dag er 524 alarmer i bruk. Er� faringene med voldsalarm er gode. Alarmen ser ut til � ha en forebyggende effekt, og klientene rapporterer om st�r� re trygghet. Dagens alarm er montert i den voldsutsattes hjem og kan ikke brukes utend�rs. Dette inneb�rer at den volds� utsatte f�r en begrenset bevegelsesfrihet og livskvalitet. Det er uakseptabelt at kvinner og deres barn p� denne m�ten hindres i � ha et tiln�rmet normalt liv i sitt eget n�rmilj�. Det har derfor lenge v�rt et �nske om en mobil voldsalarm. Politidirektoratet er i samarbeid med Oslo politidistrikt i gang med � vurdere hvordan et pr�vepro� sjekt med utdeling av mobile voldsalarmer skal iverkset� tes. Siktem�let er � finne fram til ordninger som kan iverksettes raskt, samtidig som de gir den voldsutsatte god trygghet. F�rste del av prosjektet vil bli iverksatt al� lerede i l�pet av de to f�rste m�nedene neste �r. Samar� beid med vaktselskap vurderes som ett alternativ, men det er ogs� aktuelt for politiet � p�ta seg ansvar for � ope� rere alarmene direkte. Oslo politidistrikt har allerede fremmet forslag om dette. Gjennom de erfaringene som h�stes i pr�veprosjekt� ene, vil det bli tatt standpunkt til hvilke ordninger som skal innf�res p� permanent basis. Dette vil vi m�tte kom� me tilbake til s� raskt som overhodet mulig. Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg takker for et positivt svar. Jeg synes dette er helt n�dvendig, for det er klart at det er livskvaliteten til det enkelte mennesket som her st�r p� spill. Det er jo slik at enkelte kvier seg for � forla� te sine hjem av redsel for hvem de kan m�te utenfor. I s� m�te vil mobile voldsalarmer kunne v�re et utmerket hjelpemiddel. Jeg registrerer �g at statsr�den sier at man vurderer vaktselskap. I den forbindelse vil jeg gjerne sp�rre om statsr�den vil ta initiativ til at flere vaktselskap kan bist� politiet i dette arbeidet, slik at man f�r flere referanse� punkter � basere en permanent ordning p�. Statsr�d Odd Einar D�rum: Det vi vil gj�re n�, er � teste muligheter. Det kan inneb�re at vi pr�ver b�de GSM� og GPS�ordningene, som hver for seg har forde� ler, men ogs� noen ulemper, og at vi deretter trekker kon� klusjoner etter pr�veperioden. Vi har selvf�lgelig ikke n� tatt stilling til valg av alarmleverand�r. Her kan flere fir� maer v�re aktuelle. Vi tar sikte p� � gjennomf�re et pr�veprosjekt i Oslo, supplert med testing i et mindre politidistrikt. Men det viktigste er at vi vet hva teknologien gir gitt at vi har for� skjellige variabler, og at vi har et reaksjonsopplegg. N�r vi s� ser p� hva som i sum vil gi best effekt av tilgjenge� lig teknologi, og man har et reaksjonsopplegg som fun� gerer, vil vi komme tilbake til dette med praktiske ord� ninger s� raskt som mulig. Jeg kan forsikre representanten -- jeg m� vel ha lov til � si det som statsr�d -- at jeg personlig har et sterkt enga� sjement i dette. Det vet jeg at mange i politiet ogs� har. Etter � ha m�tt mange av de kvinnene som har v�rt utsatt for dette, vet jeg ogs� hvor forferdelig deres livssituasjon er. Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg takker p� nytt for en positiv vinkling p� problemstillingen og vil avslutte med � stille enda et sp�rsm�l til statsr�den: Er det i dag mange firmaer som produserer voldsalarmer som har den kvali� teten man ettersp�r, eller er det fare for at vi havner i en situasjon hvor vi f�r et monopolsystem? Statsr�d Odd Einar D�rum: Nei, etter min kunn� skap kan flere firmaer v�re aktuelle. Det er fordi, etter de opplysninger som er innhentet, vi har modeller som f.eks. er bygd p� GSM, som vi vet dekker noen steder og ikke andre steder, og s� har vi GPS, som vi vet dekker, men som ikke alltid gj�r det hvis det er mye betong. Poenget her har v�rt � ikke vente p� det ideelle, men � pr�ve ut det som er utrolig mye bedre enn � v�re stengt inne i sitt hjem, og s� f�r vi se hva som i sum gir det bes� te resultatet. Men uansett vil resultatet bli at de kvinnene vi snakker om, f�r en mye st�rre frihet i sitt daglige liv. Det er hele hovedhensikten med � teste det ut. S p � r s m � l 9 Fra representanten Britt Hildeng til barne� og familie� ministeren: �Redd Barna avholdt 12. november 2001 en konfe� ranse om barns oppvekst i isolerte trossamfunn. Konfe� ransen avdekket problemer barn og unge har f�tt etter � ha brutt ut av slike samfunn. Utdannelse, helse og trygde� ytelser er rettigheter disse barna i liten utstrekning f�r del i. Hva vil statsr�den gj�re med dette?� S p � r s m � l 1 0 Fra representanten Torny Pedersen til barne� og fami� lieministeren: �Mange akt�rer driver barnehager i Norge, og alle gode krefter m� forenes for � n� m�let om full barnehage� dekning. Studentbarnehagene er et viktig bidrag, og f�r s�gar eget tilskudd over Kirke�, utdannings� og forsk� ningsdepartementets budsjett. Statsr�den har i m�te med akt�rene sagt at det st�r ubrukte barnehagepenger p� Barne� og familiedepartementets budsjett for innev�ren� de �r. Vil statsr�den omdisponere disse pengene til student� barnehagene, slik at de kan tilby flere barnehageplasser til studentene til en lav pris?� 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 349 Presidenten: Disse sp�rsm�lene er utsatt til neste sp�rretime. S p � r s m � l 1 1 Heikki Holm�s (SV): Jeg har et sp�rsm�l: �I budsjettet for 2001 ble det bevilget penger til byg� ging av 1 000 studentboliger. Likevel ble det bare gitt til� sagn til bygging av 911,5 hybelenheter. Oslo og Akers� hus�h�gskolenes studentsamskipnad fikk ikke tilsagn til bygging av noen til tross for at prosjektene ville st� klare til innflytting h�sten 2002. Med dette vil dekningsgraden for akershush�yskolestudentene bli p� 0 pst. Hva vil statsr�den gj�re for � skaffe studentene ved Oslo og Akershus�h�gskolene et skikkelig boligtilbud?� Statsr�d Kristin Clemet: I forslaget til statsbudsjett for 2002 �nsker Regjeringen � bevilge i alt 218 mill. kr til bygging av studentboliger. Dette er 26 mill. kr mer enn forslaget fra den forrige regjeringen. Studentsam� skipnadene ble i begynnelsen av november, med forbe� hold om Stortingets endelige budsjettvedtak, invitert til � s�ke om tilsagn om statstilskudd i 2002. S�knadsfristen er satt til 1. januar 2002. Departementet vil deretter fore� ta en grundig vurdering av s�knadene som er kommet inn. Oslo og Akershus�h�gskolenes studentsamskipnad er invitert til � s�ke om statsst�tte til bygging av student� boliger p� lik linje med andre studentsamskipnader, og samskipnadens s�knad vil bli behandlet etter de kriterier som er gitt for forvaltning av tilskuddet. I behandlingen av s�knadene legges det vekt p� eksis� terende dekningsgrad av studentboliger p� s�kerstedene, antall utenlandsstudenter, tilflyttede studenter og utvik� lingen i studentmassen. Det kan tas hensyn til s�rskilte lokale faktorer, og situasjonen p� det private boligmarke� det er ogs� viktig. Vektlegging av disse momentene har gjort at de store byene og s�rlig Oslo�regionen har blitt prioritert ved fordelingene av tilsagn de senere �r. Det vil antakelig v�re n�dvendig � fortsette denne linjen i noe tid fremover. Heikki Holm�s (SV): Jeg takker for svaret. Det var egentlig et all right svar. Men jeg har likevel et oppf�l� gingssp�rsm�l -- det skulle bare mangle. Et av problemene for studentsamskipnadene de siste �rene har v�rt at n�r man har s�kt, har det tatt lang, lang tid f�r s�knaden har blitt behandlet. I �r f.eks. ble ikke bevilgningsvedtaket fattet f�r i august--september. Det er jo tr�blete, for hvis man har lyst til � planlegge for frem� tiden, er du n�dt til � komme i gang med en del av de prosjektene. Du kan ikke bare la dem ligge brakk. OAS har jo p� en m�te gamblet litt med � g� foran, for de reg� net med at de kom inn under alle disse kriteriene som du snakket om, alts� press p� boligmarkedet, lav deknings� grad fra f�r. Sp�rsm�let mitt er: Ser du at de faller spesielt inn un� der en del av de kriteriene du stiller? Og vil dere ha et tidlig tildelingstidspunkt for bevilgningene? Presidenten: Presidenten registrerer at l�ringskurven er relativt lang. Jeg m� ogs� i dag minne representanten Heikki Holm�s om at en adresserer til presidentskapet og omtaler medrepresentanter og statsr�der i tredjeperson. Statsr�d Kristin Clemet: Jeg er ikke kjent med at selve den lange behandlingstiden har v�rt et stort pro� blem, men det jeg kan si, er at hele systemet er ganske komplekst. Man kan si at resultatet av studentboligbe� vilgningen avhenger av mange forhold. Det avhenger av selve bevilgningen og av den samlede tilsagnsrammen som har opparbeidet seg over �r, og av det faktiske til� skuddet pr. bolig. Og dette gir et ganske komplekst sys� tem som det kanskje kan v�re grunn til � se n�rmere p�. N�r alt kommer til alt, s� er dette et budsjettsp�rsm�l. Jeg h�per at representanten Holm�s synes det er positivt at vi i v�rt budsjettforslag for neste �r har lagt inn 26 mill. kr ekstra. N�r det gjelder fremtidige tilsagn, er det jo samskipnadene vi gir tilsagn til, s� man kan si at resultatet vil avhenge av b�de hvem som f�r tilsagn fra departementet, og hvorledes samskipnadene selv priori� terer. Heikki Holm�s (SV): Jeg takker for svaret. Selvf�lgelig er jeg glad for de 26 mill. kr ekstra. Pro� blemet er bare at de er tatt direkte fra bygging av ung� domsboliger, der det ble kuttet 34 mill. kr. S� det er ikke noe � rope h�yt hurra for, bortsett fra for studentene, og det er jeg selvf�lgelig glad for. Statsr�den er sikkert ogs� glad for � f� mer penger p� sitt budsjett, selv om det blir mindre p� noen andres. Det er flere ting som interesserer meg og opptar meg, men den viktigste er: Studentsamskipnadene har et pro� blem i forhold til dette med langsiktigheten n�r det gjel� der disse bevilgningene. Jeg skj�nner at man ikke kan forskuttere bevilgninger mange, mange �r inn i fremti� den, men likevel m�tte det v�re greit for studentsamskip� nadene � kunne forholde seg til at Regjeringen har noen ambisjoner med hensyn til hvor mange studentboliger som skal bygges, og at man kan se dette i lys av bl.a. de� mografisk utvikling. S� sp�rsm�let mitt er: Vil statsr�den ta initiativ til � f� laget en slags form for langsiktig plan, der behovet blir analysert og der ambisjoner ogs� blir sl�tt fast? Statsr�d Kristin Clemet: Som jeg refererte til, er systemet ganske komplisert, og derfor har jeg f�tt opplyst at man de senere �r har s�kt � forenkle systemet ved ikke � regulere tilsagnsfullmakten, slik at antall tilsagn kun p�virkes av faktisk bevilgning -- for til sjuende og sist kommer dette an p� bevilgningene. Det er et budsjett� sp�rsm�l. Jeg synes det er grunn til � legge vekt p� den mang� lende forutsigbarhet som representanten Holm�s tar opp. Jeg ser ikke noen grunn til � gj�re dette mest mulig kom� plekst, det b�r v�re mest mulig forutsigbart, og s� f�r jeg heller i de �rlige budsjettdebattene komme tilbake til hva det faktisk blir av bevilgninger, om det kan v�re tilfreds� stillende for representanten Holm�s. Det vil det nok sik� 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 350 kert ikke alltid v�re, men vi har i hvert fall n� et bud� sjettforslag som inneb�rer at det kan bygges noen flere studentboliger enn det man kunne gjort med den forrige regjeringens budsjettforslag. Jeg tar med meg de r�dene jeg har f�tt, og jeg skal se p� dette systemet for � gj�re det enklest mulig og mest mulig forutsigbart, dog uten � ta stilling til de �rlige bud� sjettforslag. S p � r s m � l 1 2 Andr� Kvakkestad (FrP): �I Verdens Gang 4. no� vember 2001 ble det vist til en dom der bl.a. to milj�arbeidere ved en barneskole ble d�mt for s�rlig brutal vold. Dette er personer som i sitt arbeid skal v�re forbilder for barn og rollemodeller ved konflikth�ndte� ring. Vil statsr�den fremme n�dvendige tiltak eller forslag om lovendringer, slik at personer d�mt for grov vold ikke f�r arbeide i skolen?� Statsr�d Kristin Clemet: Lov av 17. juli 1998 om grunnskolen og den vidareg�ande oppl�ringa stiller krav om politiattest ved ansettelser i grunnskolen. Politiattes� ten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller d�mt for seksuelle overgrep mot barn. Loven sier ogs� at per� soner som er d�mt for slike overgrep, ikke kan tilsettes i grunnskolen. Et slikt yrkesforbud er helt spesielt i Norge. Det griper sterkt inn i tanken om at straffed�mte skal f� en sjanse til � komme tilbake til samfunnet. Men en slik regel ble alt� s� ansett for � v�re n�dvendig for � hindre seksuelle overgrep mot barn i skolen og, som vi vet, ogs� i barne� hagen, hvor det gjelder en tilsvarende bestemmelse. Yrkesforbudet i oppl�ringsloven rammer bare seksu� elle overgrep mot barn, ikke overgrep generelt. Slik jeg oppfatter representantens sp�rsm�l, sp�rres det etter et yrkesforbud for voldsd�mte generelt, og ikke vold mot barn spesielt. Det b�r etter min mening sterke grunner til for � nekte noen � ut�ve et yrke, og s� lenge det ikke er noen fare for elevenes helse og sikkerhet, synes jeg vi skal v�re var� somme med � gi slike forbud. Dersom vi skulle gi yrkes� forbud og kreve politiattest for lovbrudd som kan gj�re en l�rer til et d�rlig forbilde, kan det bli vanskelig � vite hvor mye vi b�r ta med. Det kan selvf�lgelig tenkes straffbare handlinger som b�r diskvalifisere fra arbeid i skolen. Her gir imidlertid straffeloven � 29 domstolene muligheten til � frad�mme en person retten til � inneha stilling �som den skyldige ved den straffbare handling har vist seg uskikket til eller m� fryktes � ville misbruke eller som i s�rlig grad krever almen tillit�. Domstolene vil da kunne vurdere dette kon� kret fra tilfelle til tilfelle, og dette er etter mitt syn bedre enn � ha et generelt yrkesforbud i skolen for de og de lovbruddene. S� lenge vi har denne sikkerhetsventilen, finner jeg det un�dvendig � endre dagens regler. Jeg forsikrer imid� lertid at jeg vil f�lge n�ye med i tiden fremover, og even� tuelt vurdere tiltak om dette hvis det likevel skulle vise seg n�dvendig. Andr� Kvakkestad (FrP): Jeg takker statsr�den for svaret og er enig i at et yrkesforbud er et alvorlig skritt � ta. Samtidig ser man at vold er et tiltagende problem i samfunnet, og ikke minst i skolen. N�r man er i en situa� sjon hvor selv domstolene p�peker at volden er av sv�rt grov karakter og ogs� i en dom uttrykker nesten sjokk over m�ten ting er blitt gjort p�, blir sp�rsm�let om dette er gode rollemodeller. Hvis statsr�den ikke �nsker � lage et yrkesforbud, kunne statsr�den tenke seg muligheten av � ta dette med i hva som skal v�re med i en politiattest, slik at en ar� beidsgiver kan ta det med i betraktning? Statsr�d Kristin Clemet: Jeg synes representanten Kvakkestad tar opp et veldig viktig problem, som det ikke er lett � se enkle l�sninger p�. Det vi snakker om her mer generelt, er l�ringsmilj�et vi har i skolen: om barn, og i og for seg de som arbeider i skolen, kan f�le trygg� het og befinne seg i et godt og trygt milj� p� skolen, noe som ogs� er en forutsetning for at man skal kunne l�re bort, og for at man skal kunne l�re. Jeg ser med bekymring p� utviklingen i skolen, hvor vi ser vold, mobbing, rasisme og diskriminering. Man kan si at den alminnelige mobbingen kanskje ikke har �kt i omfang, men at den alvorlige mobbingen har det. Dette m� vi gj�re noe med. N�r det s� gjelder sp�rsm�l om yrkesforbud, er volds� begrepet litt vanskeligere enn dette med seksuelle over� grep. Straffeloven skjelner ikke mellom vold mot barn og vold mot voksne, og det vil nok ogs� kunne finnes for� mildende omstendigheter i voldssituasjoner som ikke vil kunne fremkomme p� politiattesten. Derfor er jeg ogs� i utgangspunktet skeptisk til � f�lge representanten Kvakkestads andre forslag, men jeg skal i hvert fall ta med meg hans synspunkter til vurdering, fordi jeg har sagt at jeg vil f�lge situasjonen n�ye. Andr� Kvakkestad (FrP): I denne saken var det milj�� arbeidere det gjaldt, alts� de man ansetter nettopp for � f� et godt milj� og gjerne ogs� tar med seg i konflikth�ndte� ring. Da blir det kanskje spesielt p�fallende n�r disse per� sonene d�mmes for det man anser for � v�re s�rlig brutal vold. Dersom man f�r en politiattest hvor det st�r at man har blitt d�mt for en voldelig handling, ville det jo v�re mu� ligheter for arbeidsgiver til � ta dette opp med vedkom� mende. Eller anser statsr�den det for � v�re en for stor belastning for en arbeidss�ker? Statsr�d Kristin Clemet: Jeg vil i hvert fall ikke love noe n�. Jeg mener at dette kan v�re vanskelig, fordi det kan v�re formildende omstendigheter knyttet til voldsepiso� der, som ikke fremkommer av politiattesten. Dessuten mener jeg at det kan reise en ny debatt. Hva er da det neste? Hvis form�let er � ha gode rollemodeller og for� 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 351 bilder i skolen, kan man tenke seg en lang rekke krimi� nelle forhold -- som man i og for seg har gjort opp for og man skal f� en ny sjanse -- som kunne v�re relevante i en slik kontekst. Men jeg tar med meg synspunktene, og vil selvf�lge� lig f�lge situasjonen n�ye. Jeg er helt ut enig med repre� sentanten Kvakkestad i at han her ber�rer et meget alvor� lig problem. Det kan det ikke v�re noen tvil om. S p � r s m � l 1 3 Synn�ve Konglevoll (A): �En unders�kelse som Arbeidstilsynet har gjort ved 227 videreg�ende skoler, h�gskoler og universiteter, viser at elever ved de fleste norske undervisningssteder utsettes for farlige kjemikali� er uten � bli opplyst om farene. Hva vil Regjeringen gj�re for � rydde opp i denne uholdbare situasjonen?� Statsr�d Kristin Clemet: Elever og studenter er i en del tilfeller beskyttet av arbeidsmilj�loven. Blant annet gjelder deler av loven for elever og studenter som deltar i praktisk oppl�ring der liv eller helse kan v�re i fare. Dette gj�r at Arbeidstilsynet kan gripe inn i kjemiunder� visningen etter arbeidsmilj�loven � 11, som omhandler helsefarlige stoffer. Kirke�, utdannings� og forskningsdepartementet har dessuten i den senere tid tatt initiativ til � styrke helse�, milj�� og sikkerhetsarbeidet ved universitetene og h�g� skolene. Det har bl.a. v�rt avholdt en st�rre konferanse om dette i sektoren. Ved tildeling av budsjettmidler har departementet de siste �rene p�lagt institusjonene � etablere velfungerende systemer for helse�, milj�� og sikkerhetsarbeid. Institu� sjonene skal bl.a. ha internkontrollsystemer som sikrer at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utf�� res og vedlikeholdes i samsvar med helse�, milj�� og sik� kerhetslovgivningen. Ved etatsstyringsm�ter er institu� sjonene bedt om � rapportere om status i arbeidet, og vi har f�tt bekreftet at det er etablert gode ordninger ute ved institusjonene. Jeg er derfor overrasket over den tilstanden ved uni� versiteter og h�gskoler som Konglevoll refererer til, og som skal fremg� av Arbeidstilsynets rapport. Jeg har der� for bedt om at Arbeidstilsynets rapport kommer til depar� tementet, slik at vi kan f� satt oss grundig inn i den. N�r det gjelder de videreg�ende skolene, er det fyl� keskommunen som er arbeidsgiver og skoleeier. Det er derfor fylkeskommunen som m� s�rge for at elvene ved slike skoler gis den beskyttelse de skal ha etter arbeids� milj�loven. Jeg vil likevel ta med meg innspillet fra re� presentanten Konglevoll i departementets arbeid med nye lovregler om elevenes arbeidsmilj� i oppl�ringslo� ven. Synn�ve Konglevoll (A): Jeg vil takke statsr�den for svaret. Det er positivt at statsr�den vil sette seg inn i saken. Dette er en sv�rt alvorlig situasjon, og da er det ogs� viktig, dersom det viser seg at rapporten medf�rer riktig� het, at statsr�den g�r aktivt inn i saken og s�rger for at det blir ryddet opp s� raskt som mulig, slik at h�ndtering av kjemikalier skjer i overensstemmelse med arbeidsmil� j�loven. Statsr�den var inne p� at arbeidsmilj�loven gjel� der p� dette omr�det allerede i dag innenfor undervis� ningssektoren. Mitt sp�rsm�l er: Vil statsr�den ogs� g� aktivt inn i saken og f�lge den opp dersom det viser seg at dette er tilfellet? Statsr�d Kristin Clemet: N�r jeg har bedt om � f� rapporten fra Arbeidstilsynet, er det nettopp fordi jeg vil sette meg grundigere inn i den. Sammenhengen er, som jeg sa, at jeg er litt overrasket over de tallene som er fremkommet, p� bakgrunn av de lovbestemmelsene vi har, og p� bakgrunn av det arbeidet departementet har gjort, som ikke skulle tyde p� at omfanget av problemet kunne v�re s� stort. Jeg m� avvente rapporten for endelig � kunne si hva vi eventuelt gj�r med dette. Jeg er n�dt til � sette meg inn i den f�r jeg kan svare p� det. Synn�ve Konglevoll (A): Jeg regner med at vi f�r mulighet til � komme tilbake til dette senere i Stortinget. Jeg h�per at statsr�den vil s�rge for at Stortinget blir in� formert p� en passende og egnet m�te om hvordan situa� sjonen er rundt p� skolene og i de h�yere utdanningsin� stitusjonene. Dette er som sagt en meget alvorlig sak, dersom dette viser seg � stemme, som er n�dt til � f�lges opp ogs� av den politiske ledelsen i Utdanningsdeparte� mentet. Statsr�d Kristin Clemet: Jeg stiller meg naturligvis til disposisjon for Stortinget dersom Stortinget �nsker det. S p � r s m � l 1 4 Trond Giske (A): Jeg vil stille f�lgende sp�rsm�l til utdanningsministeren: �Privatskoleloven krever at private skoler med til� skudd skal v�re av minst like god kvalitet som den of� fentlige skolen. Erfaringsmessig kan det ta tid � forsikre seg om at kvaliteten p� blant annet l�replaner, l�rekref� ter og lokaler er god nok. I tillegg skal lokalsamfunnet uttale seg, blant annet fordi nyetableringer kan ramme grendeskoler. N� varsler departementet at behandlingen skal ta tre--fire m�neder. Vil statsr�den med dette svekke lovens krav om kvali� tet eller lokalsamfunnets rett til medbestemmelse?� Statsr�d Kristin Clemet: Svaret er nei. Jeg vil legge stor vekt p� at de private skolene som godkjennes, har h�y kvalitet. Jeg vil ogs� oppfylle lovens krav om h�ring av kommunen, fylkeskommunen og Statens utdannings� kontor. H�ring og kontroll av l�replaner kan skje paral� lelt. Godkjenning av l�rere og lokaler blir gitt av Statens utdanningskontor etter at positivt vedtak er g�tt ut fra de� 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 352 partementet, men f�r tilskudd utbetales. P� denne bak� grunn mener jeg at en ambisjon om en behandlingstid p� tre--fire m�neder er forsvarlig for sv�rt mange av de s�k� nader departementet mottar. Jeg tar i denne sammenheng forbehold om at alle n�dvendige opplysninger er p� plass fra s�kerens side, og at saken ikke er spesielt vanskelig � vurdere. Trond Giske (A): Jeg takker for svaret. I Dagsavisen 12. november fremmes det p�stand om at regjeringen Stoltenberg skal ha trenert 40 privatskole� s�knader, de skal visstnok ha blitt liggende i en skuff. Statsr�d Lilletun i den foreg�ende regjeringen sa i Stor� tinget at de i gjennomsnitt brukte ett �r p� privatskole� s�knader. Under regjeringen Stoltenberg ble privatskole� s�knadene i gjennomsnitt behandlet en god del raskere. Mitt sp�rsm�l til statsr�den er: Hvordan f�r hun en raskere saksbehandlingstid til � rime med en trenering av privatskoles�knader, og har hun noen dokumentasjon p� disse p�standene som statssekret�ren kommer med, om at politisk ledelse skal ha trenert privatskoles�knader i Utdanningsdepartementet? Statsr�d Kristin Clemet: S� vidt jeg husker, er det Dagsavisen som skriver dette, og slik jeg erindrer min statssekret�rs uttalelse, sier han til Dagsavisen at Dags� avisen m� stille sp�rsm�l om trenering til den forhenv� rende statsr�d, nemlig statsr�d Giske. Jeg har ikke noe grunnlag for � p�st� at s�knader har v�rt trenert. Det jeg derimot vet, er at det kan ha tatt betydelig lengre tid � av� gj�re s�knader enn tre--fire m�neder. I noen tilfeller har det v�rt helt velbegrunnet fordi alle opplysninger ikke har foreligget. I andre tilfeller kan det v�re kurante saker hvor alle opplysninger foreligger, og hvor behandlingen kan foreg� etter den prosedyren jeg nevnte i mitt f�rste svar, og da er min ambisjon at da skal vi ogs� gj�re det s� raskt som mulig. Trond Giske (A): Jeg er glad for svaret og presiserin� gen fra statsr�den. Jeg tror praksisen og behandlingen, slik statsr�den har redegjort for, vil ligge an til � bli gans� ke lik den forrige regjeringens. Men det gjenst�r et sp�rs� m�l, og det er problemstillingen: Skal skolene ha kvali� tetskontrollen f�r man f�r det nye statstilskuddet, eller skal man gi statstilskudd ut fra en rekke forutsetninger om kvaliteten og s� f� en kontroll i ettertid? En ettertids� kontroll kan v�re like byr�kratisk og like tidkrevende og like kostnadskrevende som en kvalitetskontroll p� for� h�nd, og kan i tillegg, hvis man ikke har hatt en god nok kontroll fra begynnelsen av, utsette elever for skoler med d�rlig kvalitet. Mitt sp�rsm�l er: Vil statsr�den i forbin� delse med nye skoler forsikre seg p� forh�nd om at f.eks. likestillingsloven er opprettholdt, og at kvaliteten p� un� dervisningsmateriell og l�replaner er tilsvarende som i den offentlige skolen, eller vil hun overlate det til forut� setninger og deretter kontroll i ettertid? Statsr�d Kristin Clemet: Slik systemet er i dag, og som jeg ikke har noen umiddelbare planer om � endre, kan alts� h�ring og kontroll av l�replaner skje parallelt. Godkjenning av l�rere og lokaler skjer ved Statens ut� danningskontor, og det skjer etter at positivt vedtak har g�tt ut, men f�r tilskuddet er utbetalt. Deretter f�res det tilsyn med disse skolene, slik det f�res med alle skoler, og i noen tilfeller har det ogs� v�rt f�rt s�rskilt tilsyn med noen skoler etter tidligere statsr�d Giskes initiativ. Det er en selvf�lge at skoler skal f�lge norsk lov, det gjelder b�de offentlige og private skoler. Det er en betin� gelse for � kunne drive skole i Norge, og hvis man av� dekker at norsk lov ikke f�lges n�r man driver tilsyn av skoler, er det selvf�lgelig ikke noe grunnlag for � f� lov til � drive skole. N�r det gjelder fremtidens system for kontroll og til� syn, hvis vi skal endre privatskoleloven, m� jeg f� lov til � komme tilbake til det n�r vi eventuelt fremmer forslag om det. S p � r s m � l 1 5 Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra Lena Jensen til ut� dannings� og forskningsministeren, vil bli tatt opp av re� presentanten Rolf Reikvam. Rolf Reikvam (SV): Jeg skal stille f�lgende sp�rsm�l til utdannings� og forskningsministeren: �I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 39 for 1998�1999 Forskning ved et tidsskille vedtok Stortin� get at marin sektor skulle v�re et av hovedsatsingsomr� dene innen forskning. P� hvilken m�te �nsker statsr�den � f�lge dette opp?� Statsr�d Kristin Clemet: Stortingets behandling i februar 2000 av St.meld. nr. 39 for 1998--99, Forskning ved et tidsskille, slo fast at det er fem omr�der som skal ha s�rlig prioritet i de n�rmeste �rene. Hovedprioriterin� gen er den langsiktige, grunnleggende forskningen, grunnforskningen, og i tillegg skal det gis prioritet til fire brede, tematiske satsinger: marin forskning, medisin og helse, informasjons� og kommunikasjonsteknologi og forskning i skj�ringsfeltet mellom milj� og energi. Disse prioriteringene har siden behandlingen av St.meld. nr. 39 blitt fulgt opp i statsbudsjettene. Det er etter min mening ingen tvil om at marin forskning er et prioritert omr�de. Myndighetene har lagt til rette for � styrke den privat� finansierte marine forskningen gjennom innf�ringen av FoU�avgiften for fiskeri� og havbruksn�ringen, som er et s�rsyn innenfor forskningssystemet v�rt. For 2001 vil fondets inntektsgrunnlag v�re 90--100 mill. kr, og det er n�ringens egne behov og interesser som skal ligge til grunn for de prioriteringene som blir gjort. Videre vil den privatfinansierte marine forskningen fra 2002 bli styrket gjennom skattefradragsordningen for forsknings� og ut� viklingsutgifter, som foresl�s innf�rt. Regjeringen fore� sl�r som kjent � innf�re en utvidet ordning i forhold til den ordningen Stoltenberg�regjeringen foreslo i sitt bud� sjett. Den offentlige finansieringen av marin forskning har blitt styrket gjennom store utstyrsinvesteringer. Et nytt 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 353 havforskningsfart�y, som etter planen skal st� ferdig 1. februar 2003, er f.eks. kostnadsberegnet til 400 mill. kr. I tr�d med Stortingets vedtak skal avkastningen fra Fon� det for forskning og nyskaping fordeles til langsiktig grunnleggende forskning generelt og til langsiktig forsk� ning innenfor de fire tematiske omr�dene. Den marine forskningen blir prioritert i tildelinger fra Forskningsr� det gjennom fondet. Nytt fra 2002 er dessuten at minst 100 mill. kr fra avkastningen fra fondet skal brukes til en satsing p� funksjonell genomforskning, FUGE. Satsin� gen bygger p� anbefalingene i den nasjonale FUGE�pla� nen, hvor marin bioteknologi er trukket fram som et sen� tralt element. Regjeringen foresl�r ogs� � �ke fondskapi� talen til fondet med 3 milliarder kr neste �r, fra 10 til 13 milliarder kr. Offentlig finansiering av norsk forskning bygger p� sektorprinsippet, det vil si at hvert departement er an� svarlig for forskning p� sin sektor. Utdannings� og fors� kningsdepartementet har ansvar for forskning knyttet til utdannings� og forskningssektoren samt et hovedansvar for den langsiktige, grunnleggende forskningen. Utdan� nings� og forskningsministeren skal ogs� koordinere forskningspolitikken, det vil si at jeg har et spesielt an� svar for � f�lge opp de overordnede forskningspolitiske prioriteringene som er fastsatt av regjering og storting. I henhold til sektorprinsippet har fiskeriministeren ho� vedansvaret for marin forskning. Andre departementer, som Landbruksdepartementet, N�rings� og handelsde� partementet, Milj�verndepartementet og Utdannings� og forskningsdepartementet er ogs� engasjert i marin forsk� ning. Jeg vil i samarbeid med fiskeriministeren og andre be� r�rte statsr�der s�rge for � f�lge opp prioriteringen av marin forskning, b�de gjennom de �rlige budsjettene og gjennom tiltak for �kt kvalitet. Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret. Dette var jo en kjapp gjennomgang av det foreliggende statsbud� sjettet, og det var jo greit nok. Men n�r vi ser p� den mar� ine forskningen, er det jo i statsbudsjettet, bl.a. et kutt in� nenfor Fiskeridepartementets budsjett til n�ringsrettet forskning p� 20 mill. kr. Jeg registrerer at statsr�den an� tar at den private sektor vil bidra med ganske mye innen� for dette omr�det. Men uansett hvor mye vi klarer � f� ut av den private sektor, tror jeg det er veldig viktig at den offentlige sektor viser at dette skal v�re et hovedsat� singsomr�de, slik som det er nedfelt i stortingsmeldingen og innstillingen fra komiteen. Derfor blir dette et galt sig� nal, slik som det er lagt opp til, ved at en har kuttet p� den n�ringsrettede forskningen fra Fiskeridepartementet. Mitt tilleggssp�rsm�l til statsr�den blir da: Er ikke statsr�den bekymret for det signalet som hun sender ut ved at man har kuttet i den n�ringsrettede forskningen innenfor Fiskeridepartementets budsjett, og f�ler ikke statsr�den behov for � ta fatt i det p� en litt annen m�te enn det som er gjort s� langt? Statsr�d Kristin Clemet: Det ligger inne et lite kutt i forhold til Stoltenberg�regjeringens forslag, det er riktig. Men det betyr ikke at det ikke er en �kning i forhold til i fjor. Jeg vil si at det var et tidsskille, det var ikke bare meldingen som het Forskning ved et tidsskille, men det var et tidsskille for mye av forskningen i forbindelse med behandlingen av forskningsmeldingen. Hvis man ser p� det som har skjedd i 2000 og 2001, og hva som vil skje i 2002 n�r det gjelder marin forskning, er det ingen tvil om at omr�det er prioritert. Og hvis man ser p� fordelingen av avkastningen fra forskningsfondet -- det er litt vanske� lig � tolke tallene -- er det antakelig den sektoren, det te� matiske omr�det, som har hatt den sterkeste veksten. Jeg synes ikke det er urimelig, for det er her et veldig stort verdiskapingspotensial og dermed et veldig stort vel� ferdspotensial, og det er ganske viktig for bosettingen i Norge. S� dette er et felt som m� prioriteres. Men det er nok ogs� riktig som representanten er inne p�, at privat sektor m� gi et betydelig bedret bidrag hvis vi skal n� OECD�m�let. Derfor er vilk�r for privat forsk� ning, hvor vi har minst to incentiver innenfor dette om� r�det, veldig viktig. Men jeg legger ogs� vekt p� det ko� ordinerende ansvaret jeg har i kommende statsbudsjetter. Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for tilleggssvaret og� s�. Men jeg vil f�lge opp litt rundt dette med den private forskningen, den private andelen. Ut fra tidligere erfaring -- n� snakker jeg generelt, og ikke bare innenfor marin forskning og marin sektor -- er det jo grunn til � v�re litt bekymret for at vi ikke har greid � f� fram de forsknings� midlene som vi har v�rt p� jakt etter ved de ulike incen� tiv som vi har tatt i bruk. Her legger statsr�den veldig stor vekt p� den private forskningen, at det p� mange m� ter skal bli svaret n�r det gjelder fremtidens forsknings� innsats. Jeg h�per for s� vidt at statsr�den har rett, at vi vil greie � l�se ut forskningsmidler innenfor privat sektor. Men jeg tror likevel det vil v�re et veldig viktig signal hvis det offentlige kan si at de ogs� kan �ke andelen, selv om det har v�rt en �kning. Derfor blir det et litt galt sig� nal n�r vi f�r et kutt her p� 20 mill. kr i forhold til det som l� i Stoltenberg�regjeringens budsjett. Og det signa� let tror jeg lett kan bli oppfattet slik at vi ikke greier � l�se ut de midlene som vi egentlig �nsker innenfor privat sektor. Statsr�d Kristin Clemet: Jeg er i hvert fall glad for at representanten Reikvam er s� opptatt av dette, for det er jeg ogs�. Da m� jeg bare understreke at det ikke er noe kutt i forhold til innev�rende �r, men det er alts� et mindre kutt med hensyn til de omprioriteringer vi har gjort p� statsbudsjettet i forhold til Stoltenberg�regjerin� gens forslag. Men jeg er enig i at vi m� gj�re ganske mye for � f� privat sektor til � forske mer. Dette er jo en sektor som ikke bare kommer til � nyte godt av skatteincentivene, som blir mer omfattende enn det Stoltenberg�regjeringen legger frem, det er en sektor der man ogs� har valgt et system med avgifter, som jo er et s�rsyn. Det har sam� menheng med at det er veldig mange sm� bedrifter in� nenfor denne sektoren, hvilket er tilfellet for Norge gene� 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 354 relt ogs�, og det har bidratt til at det er bygd opp ganske betydelige midler akkurat p� denne sektoren som det kan forskes for. Og, som sagt, siden meldingen ble fremlagt og behandlet i februar 2000 har det v�rt en meget sterk satsing p� dette feltet, og det kommer vi til � fortsette. S p � r s m � l 1 6 Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil gjerne stille f�l� gende sp�rsm�l til fiskeriministeren: �Til NRK Finnmark har fiskeriministeren uttalt at han ser p� leveringsplikten som et distriktspolitisk virkemid� del. Hvilke konkrete tiltak vil statsr�den fremme for � sik� re at leveringsplikten overholdes?� Statsr�d Svein Ludvigsen: Leveringsplikt knyttet til torsketr�lkonsesjoner er ett av flere distriktspolitiske vir� kemidler. Oppbyggingen av ferskfisktr�lerfl�ten skjedde i det vesentlige som en konsekvens av etableringen av frossenfiskindustrien p� 1960�tallet. Industrien var av� hengig av jevn og sikker r�stofftilf�rsel, et forhold som kystfl�ten p� det tidspunktet ikke kunne tilfredsstille. Konsesjon for ferskfisktr�lere ble derfor tildelt rederier som hadde tilknytning til filetanlegg. Denne tilknytnin� gen var tilstrekkelig for at form�let med konsesjonen skulle oppn�s, nemlig leveranse til industrien. Senere ble tilknytningen mellom rederi og filetindustri svekket, og myndighetene p�la i stedet tr�lerne leveringsplikt til be� stemte steder og bestemte bedrifter. Opprinnelig gjaldt leveringsplikten bare ferskfisktr� lere. Senere har ogs� rundfrysetr�lere og enkelte sm�tr� lere hvor filetindustrien har hatt eierinteresser, blitt p� lagt leveringsvilk�r. Jeg uttalte til NRK Finnmark at Fiskeridepartementet vil foreta en gjennomgang av leveringsvilk�rene knyttet til torsketr�lere. Jeg finner det imidlertid ikke form�ls� tjenlig � se p� leveringsplikten isolert. Jeg �nsker � vur� dere dette virkemiddelet, som er et distriktspolitisk virke� middel, sammen med andre distrikts�, n�rings� og regio� nalpolitiske virkemidler. I den forbindelse kan jeg opp� lyse at ogs� fylkesbindingene knyttet til deltakeradgangen i fisket etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle red� skap, de geografiske begrensninger enhetskvoteordnin� gen setter og andre regionale/geografiske virkemidler, vil bli gjennomg�tt. Jeg vil komme tilbake til konkrete tiltak n�r jeg har foretatt denne gjennomgangen. Det er viktig at man gj�r tingene i riktig rekkef�lge. N�r det gjelder leveringsvilk�r, vil ogs� det s�kalte Eierskapsutvalget, som bl.a. skal vurdere forhold knyttet til eierskap til fiskefart�y og deltakerloven, se n�rmere p� disse forholdene. Odd Roger Enoksen (Sp): Det svaret som fiskerimi� nisteren n� gav, kan jeg ikke akkurat si er egnet til � be� rolige. For meg h�res det ut som at fiskeriministeren har til hensikt � lempe p� flere av de bestemmelsene som har bidratt til at vi har sysselsetting og bosetting langs hele kysten i mange sm� lokalsamfunn, der folk har hatt sik� kerhet for sine investeringer, b�de i industribedrifter og i hus og hjem. Det vi her snakker om, er alts� de brudd som er foretatt p� leveringsforpliktelsene. Den begrunnelse som fiskeri� ministeren har brukt overfor NRK Finnmark, om at mye har skjedd siden leveringsforpliktelsen ble knyttet til tr� lerne, kan ikke jeg se er noen god begrunnelse for � overse at det faktisk foreg�r brudd. Da legitimerer man at man g�r bort fra konsesjonsvilk�rene, og at tr�lerfl�ten tar seg til rette. Kan fiskeriministeren akseptere at dette skjer? Statsr�d Svein Ludvigsen: Jeg vil understreke at i den gjennomgangen som jeg har funnet det n�dvendig � foreta, og som det er betimelig � foreta, ligger det ikke noe varsel om at man skal lempe p� betingelsene. Jeg har understreket -- jeg gjorde det ogs� i mitt svar -- at leve� ringsforpliktelsen og leveringsvilk�rene er knyttet til andre distriktspolitiske virkemidler, og det ligger det ikke noe varsel om at man skal avvikle. Men det er alts� et faktum at skiftende regjeringer, ogs� regjeringer hvor sp�rreren har v�rt med, p� 1990�tallet har praktisert le� veringsvilk�rene i st�rre og mindre grad p� en lempelig m�te. Det har hatt mange �rsaker: Eierstrukturen i fl�te og industri er endret, filetindustriens vilk�r er for tiden vanskelige, russertorsken har gjort at det ikke har v�rt det samme behovet for � holde hardt p� dette. Jeg �nsker � ta en gjennomgang, slik at man har juri� diske og praktiske ordninger som virker i forhold til hen� sikten, og at man har sanksjoner. Et av problemene i dag er jo at sanksjonsmulighetene ikke er s� helt enkle � h�ndheve. Fra min side understreker jeg alts� at dette er et distriktspolitisk virkemiddel, det skal v�re et distrikts� politisk virkemiddel, men det m� ikke forhindre at vi ser p� enhver ordning med den nye tids �yne. Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg takker statsr�den for svaret og forutsetter at n�r statsr�den sier at det skal v�re et distriktspolitisk virkemiddel ogs� i framtiden, s� vil han holde fast p� det. Jeg erkjenner at det selvsagt kan v�re grunner til � lempe p� leveringsforpliktelsene for enkeltfart�yer i for� bindelse med f.eks. eierskifte. Men det er stor forskjell p� det og p� generelt grunnlag � uttale at mye har skjedd si� den leveringsforpliktelsene ble gitt, og at man derfor ikke akter � foreta seg noe, slik det n�rmest framstod i NRK Finnmark i forrige uke. Jeg konstaterer at fiskeriministeren har et noe annet syn p� det i dag, og at han vil komme til � f�lge opp at le� veringsforpliktelsene vil blir overholdt, og vil pr�ve � f� til virkemidler som skal sikre at det skal kunne skje. Statsr�d Svein Ludvigsen: Jeg reserverer meg mot den oppfatning som sp�rreren har om at jeg har endret standpunkt. Dette standpunktet og denne argumentasjo� nen har jeg hatt hele tiden. At sp�rreren vil tillegge meg andre motiver, kan ikke jeg svare for. Men jeg understre� ker at denne gjennomgangen er n�dvendig, og at det er betimelig � gj�re dette. Deretter skal vi trekke konklusjo� nene om hvordan dette skal praktiseres i tiden fremover. 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 355 S p � r s m � l 1 7 Rolf Terje Klungland (A): �Flere oljeselskaper, blant annet BP, setter n� som krav til nyansatte offshore� arbeidere at de m� bo i Stavanger�omr�det. Dette bryter med flere prinsipper i forhold til arbeidsgivers mulighet til regulering av fritiden til de ansatte. Samtidig vil dette f�re til at kj�rkomne skatteinntekter forsvinner fra Dis� trikts�Norge. Hva vil statsr�den foreta seg i forhold til en utvikling der arbeidsgiver legger f�ringer for fritiden til de ansatte, som f.eks. hvor de skal bo?� Statsr�d Victor D. Norman: Jeg er kjent med at bl.a. BP krever at nytilsatte skal ha et ansettelsesforhold til selskapet, og ikke f.eks. til en enkelt innretning p� norsk sokkel. Dette har bl.a. sammenheng med et �nske fra sel� skapets side om � ha fleksibilitet i ansettelsesforholdene og � legge til rette for rotasjon av personell som arbeider i landorganisasjonene og p� innretningene p� sokkelen. N�r det gjelder kravet om bostedsadresse, kjenner jeg ikke selskapets beveggrunner for dette. I utgangspunktet st�r imidlertid arbeidsgiver fritt til � ansette hvem han vil, og p� de vilk�r han selv fastsetter, jf. dog de begrens� ningene som ligger i lov om likestilling mellom kj�nnene og arbeidsmilj�loven � 55 A om forbud mot diskrimine� ring. Problemstillingen vedr�rende adgangen til � stille bostedsadresse som vilk�r i en ansettelsesavtale er s�le� des av privatrettslig karakter. Det betyr at arbeidsmilj�� og sikkerhetsmyndigheten ikke har anledning til � ta stilling til lovligheten. Rimeligheten av vilk�ret om fast bosted i en arbeidskontrakt m� eventuelt pr�ves for domstolene. Rolf Terje Klungland (A): Regjeringen er i utgangs� punktet imot lovregulering hvis det ikke er n�dvendig for � ivareta helse og milj�. Det overrasker meg derfor at statsr�den med sitt svar faktisk vil provosere fram en form for lovregulering i forhold til dette sp�rsm�let. Det m� ikke v�re tvil om at en arbeidsgiver i utgangs� punktet har rett til � kreve at arbeidstakeren skal stille seg til hans disposisjon i arbeidstiden. Noe helt annet blir det n�r en arbeidsgiver i utgangspunktet nekter folk � arbei� de for seg dersom de ikke flytter til et bestemt sted. Der� som en drar dette lenger, kan konsekvensene av statsr� dens holdning bli at f.eks. de som arbeider for en bilfor� handler, f� inn i arbeidskontrakten at de er n�dt til � kj�re bestemte biler, eller at andre f�r p�bud om konkret bo� sted, noe som vil f�re til en sentralisering i Norge. Statsr�d Victor D. Norman: Jeg har stor sympati for tankegangen bak representantens sp�rsm�l. Men la meg presisere igjen: Vi har avtalefrihet i Norge, og jeg �nsker ikke � legge begrensninger p� den avtalefriheten. I denne avtalefriheten ligger bl.a. ogs� at arbeidstakere kan ta opp med sine organisasjoner sp�rsm�let om ansettelses� vilk�r. Hvis vi her skulle gripe inn i avtalefriheten utover det som jeg allerede har referert til, ville vi ogs� p� grunnleggende m�te begynne � angripe avtalefriheten mellom partene i arbeidslivet. Rolf Terje Klungland (A): Det har v�rt en allmenn oppfatning at jobber i offshoresektoren skal v�re tilgjen� gelig for alle i Norge uansett bostedsadresse. Det er fordi olje� og gassressursene er en felles ressurs. For kommu� ner i Distrikts�Norge betyr skatteinntektene fra disse ar� beidstakerne mye. Mener statsr�den at distriktshensyn skal vektlegges n�r det gjelder denne industrien? Og vil en slik eventuell behandling av ansettelser kunne f� konsekvenser for konsesjonsbehandlingen n�r det gjelder tildeling av nye felt? Hva vil statsr�den eventuelt foreta seg for � f� slutt p� en slik uverdig behandling av ansatte i offshoresekto� ren? Statsr�d Victor D. Norman: Jeg vil minne om at veldig mange i offshoren�ringen faktisk bor andre steder enn i Stavanger eller Bergen eller andre basebyer. Jeg sy� nes det er veldig gledelig at forholdene i n�ringen er s�nn at det har v�rt mulig. Og jeg synes det er gledelig i den grad denne n�ringen som andre n�ringer har en ka� rakter og et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som gj�r en spredning av bosettingsmulighetene faktisk mulig. Men vi m� ikke g� derfra til � legge begrensninger p� forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og mellom arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorga� nisasjoner. Det vil ha langt mer negative virkninger p� avtalefriheten i det norske samfunnet enn jeg tror vi kan overskue, hvis vi gir oss inn i regulering av dette n�. S� svaret p� sp�rsm�let er: Nei, jeg akter ikke � ta ini� tiativ til � gripe inn i friheten til avtaler mellom arbeids� giver og arbeidstaker. S p � r s m � l 1 8 Hill�Marta Solberg (A): Jeg skal f� lov til � stille f�l� gende sp�rsm�l til arbeids� og administrasjonsministe� ren: �Stoltenberg�regjeringen arbeidet aktivt med desen� tralisering og utflytting av statlige arbeidsoppgaver fra hovedstadsomr�det. Som et ledd i dette arbeidet ble det nedsatt en arbeidsgruppe for � vurdere Statskj�ps framti� dige rolle, organisering og lokalisering. Arbeidsgruppen skulle ta utgangspunkt i at Statskj�ps virksomhet skal flyttes til Narvik. Vil statsr�den videref�re prosessen med utflytting av Statskj�ps virksomhet?� Statsr�d Victor D. Norman: La meg f�rst si at Sam� arbeidsregjeringen akter � videref�re arbeidet for desen� tralisering og flytting av statsoppgaver som med fordel kan utf�res andre steder i landet enn i Oslo. Premisset for dette arbeidet m� imidlertid ikke v�re at Distrikts�Norge er en klient som trenger statlige arbeidsplasser som sosial� st�tte, det m� v�re at oppgaver og etater kan f� et bedre hjem et annet sted enn i Oslo. Tar vi det som utgangs� 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 356 punkt og vurderer ulike typer statlig virksomhet ut fra de oppgavene som skal l�ses og de behov virksomhetene har for kompetanse, tror jeg vi ofte vil finne at vi f�r en bedre statlig sektor om virksomheter plasseres andre ste� der enn i hovedstaden. N�r det gjelder sp�rsm�let om hvor Statskj�ps virk� somhet b�r ligge, er det slike synspunkter jeg vil legge til grunn. Jeg er innstilt p� seri�st � vurdere forslaget om � legge enheten til Narvik, men vurderingen m� ta ut� gangspunkt i et prinsipp om funksjonalitet og m� derfor ikke ha lokalisering til Narvik som premiss. La meg i den forbindelse kort minne om hva problem� stillingen er: Statens forvaltningstjeneste, med avdeling Statskj�p, skal omstilles til � betjene departementsfelles� skapet. Omstillingen vil p�g� i perioden 2001�2003. Av� deling Statskj�p har i dag prim�rt funksjoner for depar� tementene og statsforvaltningen for �vrig, men p� enkel� te utvalgte omr�der har Statskj�p konkrete oppgaver i forhold til kommunal sektor. Disse oppgavene gjelder s�rlig ansvaret for forvaltning og drift av rammeavtaler p� IT�omr�det og som programsekretariat for e�handel i offentlig sektor. Avdeling Statskj�p har dermed et betydelig bredere nedslagsfelt enn det en omorganisert Statens forvalt� ningstjeneste vil f�. Jeg er derfor enig med den tidligere regjeringen i at det er n�dvendig � vurdere alternative roller, oppgaver og organisering av Statskj�p. I denne sammenheng er det etter min mening ogs� viktig � ta hensyn til mulighetene for � se p� hele organi� seringen av offentlige innkj�p i et st�rre perspektiv og p� fritt grunnlag. P� denne bakgrunn har arbeidsgruppen som utreder Statskj�ps fremtid f�tt et bredt mandat. Arbeidsgruppen skal bl.a. -- gi en oversikt over omfanget av offentlige tjenestetil� bud p� innkj�psomr�det overfor kommunal og statlig sektor -- vurdere om det er behov for � utvide innkj�pssamar� beidet i offentlig sektor, eventuelt foresl� organisato� riske endringer -- foresl� fremtidig rolle og organisering for Statskj�p i det offentlige innkj�psarbeidet, bl.a. basert p� en vur� dering av effektiviseringspotensialet, utarbeide alter� nativer og anbefalinger om bl.a. arbeidsoppgaver, brukergrunnlag, organisering, kompetansebehov, fi� nansiering, tilknytningsform og eventuelt nytt navn for virksomheten -- vurdere fremtidig organisering av innkj�psordningen i Forvaltningsnettsamarbeidet Arbeidsgruppen skal ogs� vurdere Statskj�ps fremti� dige rolle og organisering ut fra m�lsettingen om at man gjennom offentlige innkj�p skal bidra til utvikling av et innovativt og konkurransedyktig n�ringsliv. I tillegg til alt dette ble det i arbeidsgruppens mandat lagt inn at gruppen skulle ta utgangspunkt i at Statskj�ps virksomhet skal flyttes til Narvik. Jeg mener prinsipielt at det er uheldig p� den m�ten � legge fasiten som f�ring p� analysen, og jeg �nsker derfor alts� � avvente grup� pens �vrige vurderinger f�r jeg tar stilling til sp�rsm�let om lokalisering. Hill�Marta Solberg (A): Jeg takker for svaret. Jeg registrerer med bekymring det som er konklusjo� nen i statsr�dens svar. Hvis ikke de politiske myndighe� ter har en aktiv holdning til sp�rsm�let om utflytting og lokalisering utenfor hovedstadsomr�det, tror jeg sv�rt f� virksomheter vil komme til statsr�den og si: H�r her, vi vil sv�rt gjerne bli flyttet p�, vi vil v�re lykkelige for det. Jeg h�per statsr�den ikke sitter og venter p� slike henvendelser. De vil han f� sv�rt f� av. Her m� det en aktiv holdning til fra Regjeringens side. Det fins en rekke positive eksempler p� utflyttingsbe� slutninger som er tatt politisk. Jeg nevner f.eks. Br�nn�y� sundregistrene, jeg nevner utflytting av avdelingen til Nasjonalbiblioteket til Mo i Rana, som er meget vellyk� ket. Og jeg synes det er viktig � f� h�re statsr�dens presi� sering, at ikke dette bare skal skje n�r det er bekvemt � flytte ut. Har Regjeringen en aktiv holdning til disse sp�rsm�lene? Statsr�d Victor D. Norman: Ja, men vi har ogs� en aktiv holdning som g�r p� at prosessene m� v�re ryddi� ge. Vi ser p� utflytting av statlige oppgaver som en del av den samlede moderniseringsinnsatsen i staten. Og jeg m� �rlig talt si at ser vi historisk p� det, virker det ikke som de fremgangsm�tene som har v�rt brukt tradisjo� nelt, har bidratt til utflytting av statsinstitusjoner i stor skala. Jeg er opptatt av at vi skal ha en ryddig prosess hvor utgangspunktet er � finne gode hjem for statsoppgaver, og at prosessene frem til dette skal v�re prosesser som b�de gj�r at de ber�rte etater f�ler at de er med p� proses� sen, og ikke minst at de ansatte i virksomheten f�ler at de har eierskap til prosessen. Og jeg trodde jo �rlig talt at representanten Solberg var enig i de synspunktene. Hill�Marta Solberg (A): Jeg er selvf�lgelig enig i at man skal ha de ansatte med p� laget, ellers blir ikke en slik prosess vellykket overhodet. Men mitt anliggende er ogs�: Hvor skal dette initiativet komme fra? Det initiati� vet m�, slik jeg ser det, ogs� v�re et politisk initiativ. Regjeringen Stoltenberg tok mange slike politiske ini� tiativ og var bl.a. i gang med en vurdering av utflytting av deler av statens l�nns� og personalforvaltning. En rek� ke private virksomheter har lagt sine l�nns� og personal� forvaltningsavdelinger ut fra de sentrale deler av landet og har lyktes meget godt med det. Er dette et eksempel som ogs� vil bli fulgt opp av den nye regjeringen? Statsr�d Victor D. Norman: Dette er et av mange eksempler som vil bli fulgt opp i det l�pende modernise� ringsarbeidet. La meg understreke at i forbindelse med moderniseringen er mulighetene for flytting veldig mye st�rre enn de har v�rt i tradisjonelle organisasjonsfor� mer. Men nettopp derfor, hvis vi skal f� utnyttet disse mulighetene, og hvis distriktene skal ha f�lelsen av at de f�r institusjoner fordi institusjonene passer der, er det 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 357 veldig viktig at prosessene frem til utflytting er korrekte. Det er klart det skal v�re et politisk engasjement, vi skal ha sterke politiske f�ringer p� at det som kan flyttes ut, skal flyttes ut, men vi skal ikke begynne med fasiten, vi skal begynne med sp�rsm�let. Presidenten: Sp�rsm�l 19 er fra representanten John I. Alvheim til sosialministeren. Presidenten kan ikke se at Alvheim er til stede, og vi g�r forel�pig forbi dette sp�rs� m�let. Vi g�r da til sp�rsm�l 20. S p � r s m � l 2 0 Gunnar Halvorsen (A): �Den avtalefestede pen� sjonsordningen (AFP) gir mulighet til � g� av med pen� sjon fra 62 �r. Mange �nsker � utf�re mindre arbeidsopp� drag, men f�r redusert pensjon dersom inntekten oversti� ger 4 000 kroner per �r. Vil statsr�den medvirke til at AFP�pensjon ikke skal avkortes for inntekter opptil folketrygdens grunnbel�p?� Statsr�d Ingjerd Schou: Det har v�rt mye oppmerk� somhet rundt de nye delpensjonsreglene i AFP�ordnin� gen og s�rlig toleransebel�pet p� 4 000 kr. AFP gir arbeidstakere mulighet til � g� av med pen� sjon fra fylte 62 �r. Pensjonen beregnes likevel som om man st�r i arbeid til 67 �r. Det vil si at man kan g� av med pensjon opp til fem �r f�r den ordin�re pensjonsal� deren uten at det f�r noen betydning for pensjonens st�r� relse. Slik sett er AFP en sv�rt gunstig ordning. Ordnin� gen er basert p� avtale mellom partene i arbeidslivet. F�l� gelig er det ikke uten videre opp til sosialministeren � foresl� endringer. Det nye delpensjonssystemet g�r ut p� at man kan re� dusere arbeidstiden og motta delpensjon for den tiden man ikke arbeider. Dersom inntekten reduseres til f.eks. 60 pst. av tidligere inntekt, skal vedkommende motta 40 pst. av full pensjon. Dersom det viser seg at pensjo� nisten tjener mer eller mindre, skal pensjonsandelen jus� teres tilsvarende. Det er imidlertid lagt inn et toleranse� bel�p p� 4 000 kr, slik at ikke ethvert avvik skal f�re til justeringer. Dette toleransebel�pet er satt av administrati� ve grunner og har ingen sammenheng med det tidligere fribel�pet p� folketrygdens grunnbel�p. Det var i forbindelse med inntektsoppgj�ret 1997 at partene i arbeidslivet �pnet for � kunne ta ut delpensjon. F�r dette m�tte man slutte helt i arbeid for � f� AFP. De tidligere reglene om kombinasjon av pensjon og arbeids� inntekt var ikke tilpasset adgangen til delpensjon. Det viste seg at en god del arbeidstakere kunne f� en h�yere inntekt ved � ta ut delpensjon fremfor � fortsette i fullt ar� beid. Dette ble ogs� pekt p� av partene i arbeidslivet. Sp�rsm�let om � finne fram til mer hensiktsmessige regler ble overlatt til det s�kalte F�rtidspensjonsutvalget. Utvalgets forslag til det nye pro rata�systemet ble fulgt opp av den forrige Bondevik�regjeringen h�sten 1999 og gjennomf�rt under Stoltenberg�regjeringen. Intensjonen var � gj�re det mer gunstig � arbeide enn � ta ut pensjon. Norge st�r som kjent overfor en stor fors�rgingsbyr� de som f�lge av at det blir flere eldre som lever lenger, samtidig som vi ser en klar tendens til �kt tidligpensjo� nering. Det er derfor viktig � ha ordninger som motive� rer til � fortsette i arbeid. Samtidig er det n�dvendig � ivareta behovet til dem som er slitne etter mange �r i ar� beidslivet. I denne situasjonen st�r man overfor et dilemma. P� den ene siden vil pensjonister �nske � kunne tjene noe uten fradrag i pensjonen. P� den annen side vil gunstige delpensjonsordninger stimulere folk til � pensjonere seg tidligere og i st�rre grad enn de ellers ville gjort. Arbeidskraftbehovet vil �ke i tiden fremover. Det er derfor viktig � forhindre �kningen i tidligpensjoneringen. I stedet for � ha gunstige ordninger m� man unng� at ar� beidsdyktige og arbeidsvillige forlater arbeidslivet man� ge �r f�r den ordin�re pensjonsalderen p� 67 �r. Mange synes at toleransebel�pet p� 4 000 kr i AFP er noe lavt. P� den annen side vil det v�re vanskelig � ope� rere med et fribel�p innenfor dagens pro rata�system. Jeg har ogs� merket meg at partene i arbeidslivet, bl.a. LO og NHO, har uttrykt at de ikke �nsker � justere toleransebe� l�pet. S� langt tyder erfaringene p� at det er f�rre som tar ut AFP enn tidligere, noe som nettopp var hensikten med de nye reglene. For �vrig skal ogs� pensjonskommisjonen bl.a. se n�rmere p� behovet for �kt yrkesaktivitet og behovet for fleksibilitet i pensjonssystemet. I den sammenheng vil det ogs� v�re naturlig � foreta en vurdering av ulike re� gler for kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt. Gunnar Halvorsen (A): Jeg takker for svaret. Det var jo omfattende, og jeg skj�nner at dette er en kompli� sert sak. Man kan velge hvilket ben man vil st� p� og fin� ne forskjellige vinkler. Men mitt utgangspunkt er et rettferdighetssyn. Al� derspensjonister kan alts� fra 1. januar 2002 ta ut to gan� ger grunnbel�pet i folketrygden, og uf�re kan ta ut �n gang grunnbel�pet i folketrygden. De som f.eks. har v�rt i Politiet og i Forsvaret, og politikere kan ta ut full l�nn i tillegg til pensjonen hvis man driver i privat sektor, og s� skal mange som da kanskje er g�tt tr�tte etter mange �r i arbeidslivet, som statsr�den var inne p�, bli avspist med � kunne tjene 4 000 kr. Det oppfattes som urettferdig. Jeg vil da sp�rre statsr�den: Mener statsr�den virkelig at det er rettferdig at folk skal bli trukket hvis man f.eks. gj�r et samfunnsmessig arbeid i kommunestyret eller er med i domstolene og lignende? Statsr�d Ingjerd Schou: N� er det det � si at denne ordningen f�rst og fremst er en avtale mellom partene i arbeidslivet, NHO og LO. N�r det er sagt, er det vel ogs� grunnlag for � si at utgangspunktet m� v�re at det er ar� beidslinjen som er tellende, og at man ikke m� komme i en situasjon hvor det l�nner seg � ta ut avtalefestet pen� sjon n�r man er 62 �r, ved at man da kan ha en inntekt som overstiger den man faktisk ville hatt om man hadde st�tt i arbeid frem til 67 �r. 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 358 N�r det gjelder s�raldersgrenser, s� er jo en tidligpen� sjonering med AFP noe en arbeidstaker skal kunne velge fritt, og s�raldersgrenser i tjenestepensjonssystemet inneb�rer ikke bare en rett, men ogs� en plikt til � slutte i stilling ved oppn�dd aldersgrense. P� den andre siden er det ogs� et klart behov for en gjennomgang av s�ralders� grensene i det offentlige, som kan v�re i gunstigste laget. Men jeg understreker at dette er et forhold som bl.a. til� ligger partene i arbeidslivet, og det er ogs� et forhold som pensjonskommisjonen bl.a. vil vurdere. Gunnar Halvorsen (A): Jeg er enig i at det er partene i arbeidslivet som har forhandlet fram denne ordningen. Men det er jo en tredje part i dette systemet, og det er sta� ten. S� vidt jeg vet, ble ordningen alts� gjort gjeldende fra august 2000 ved et politisk vedtak, og Arbeiderpartiet og SV stemte faktisk imot at grensen ble satt ned til 4 000 kr. F�r var det 1G. Derfor m� det v�re en politisk sak som vi i Stortinget kan gripe fatt i. Sett fra en arbeidsgivers synspunkt er det veldig vans� kelig hvis en trenger litt hjelp �yeblikkelig. Man har kan� skje en som har g�tt av for et �r siden, som kjenner job� ben sv�rt godt. Hvis man f�r sykdom i bedriften, og rin� ger til den som er AFP�pensjonert, f�r man til svar at han dessverre ikke kan, fordi han da vil tjene 4 000 kr, og hele AFP�ordningen vil ryke. Det kan ikke v�re sam� funns�konomisk fornuftig heller. Samfunnet vil jo tjene penger p� � f� disse 62��ringene inn i arbeidslivet. Statsr�d Ingjerd Schou: Det er om lag 60 pst. ar� beidstakere i Norge som er omfattet av AFP�ordningen, ikke 100 pst., men 60. Det er klart at denne ordningen gir en mulig pensjonering for 62��ringer, men utgangspunk� tet var at denne ordningen skulle v�re for de slitne ar� beidstakerne. Det er ogs� noe ulik AFP�ordning for offentlig og pri� vat sektor -- bare for � ha understreket det. AFP�ordnin� gen i staten finansieres over statsbudsjettet. I kommune� sektoren er det arbeidsgiverne som finansierer det, alts� b�de kommuner og fylkeskommuner. Men i privat sektor dekker arbeidsgiverne det meste av pensjonsutgiftene, mens staten dekker 40 pst. av l�pende pensjonsutgifter for 64�, 65� og 66��ringene. Det vil si at staten dekker ogs� om lag 25 pst. av de samlede utgiftene i privat sek� tor. Bel�pet p� 4 000 kr er ikke en endring av et bel�p som var der i forhold til 1G tidligere. Det kom som en f�lge av at man endret retningslinjene. Presidenten: Vi g�r da tilbake til sp�rsm�l 19. S p � r s m � l 1 9 John I. Alvheim (FrP): Mitt sp�rsm�l g�r til den �rede sosialminister. �Kan en bruker av personlig assistentordning, og som selv har arbeidsgiveransvar, kreve � f� fremlagt vandels� attest fra den personlige assistenten f�r kontraktsinn� g�else?� Statsr�d Ingjerd Schou: Brukere av offentlige tje� nester, og s�rlig barn, skal ha trygghet for at man ikke blir utsatt for overgrep av personer som er gitt tillit. For � skjerme barn fra kontakt med personer som har beg�tt overgrep, kan det i dag kreves vandelsattest for ulike grupper personell, som bl.a. ansatte i barnehager, i grunnskolen og i barnevernet. Det er i dag ikke lovhjemmel for � kreve fremlagt po� litiattest og vandelsattest ved ansettelser i helse� og sosial� sektoren. I strafferegistreringsforskriftens � 12 omtales en rekke grupper som det kan kreves vandelsattest for ved ansettelse, deriblant enkelte grupper innen helse� og sosialsektoren, men personlige assistenter h�rer ikke blant dem. N�r det gjelder helse� og sosialsektoren, har Stortinget tidligere behandlet sp�rsm�let om politiattest og vandels� attest og i vedtak nr. 406 14. juni 2000 bedt om at �1. Regjeringen legger fram en vurdering og lovforslag til hvordan vandelsattest for helsepersonell kan sikre at barn som s�ker til helsevesenet, ikke m�ter helse� personell som har beg�tt seksuelle overgrep mot barn eller umyndige. 2. Regjeringen i egnet form legger fram en bred vurde� ring av hvordan barn og andre spesielt utsatte grup� per i m�te med offentlig og/eller privat sektor, utover helse� og oppvekstsektor, skal sikres mot overgrep og garanteres rettssikkerhet og trygghet.� Det er n�dvendig � ta disse sp�rsm�lene opp p� bred basis. Det er satt ned et offentlig utvalg som skal gjen� nomg� strafferegistreringsloven og utarbeide forslag til ny lov om politiregistre -- det s�kalte Strafferegistrerings� utvalget. Regjeringen vil komme tilbake til sp�rsm�let om krav til politiattest og vandelsattest mv. i helse� og sosialsektoren n�r innstillingen fra dette utvalget forelig� ger. Utvalgets innstilling er ventet 1. mars neste �r. Ut� valgets mandat inneb�rer bl.a. at utvalget skal �gjen� nomg� eksisterende regler for bruk av politiattest og straffeopplysninger i forbindelse med vandelskontroll og akkreditering/autorisasjon av personell�. Dette vil gi det n�dvendige grunnlaget for en bred gjennomgang av den brede vurderingen n�r det gjelder vern av barn og andre utsatte grupper som Stortinget har bedt om. Brukere av ordningen med personlige assistenter for funksjonshemmede vil ofte v�re barn, og enkelte vil kunne v�re umyndiggjort. Dette er utsatte grupper som har behov for et vern, og jeg er opptatt av � gi disse trygghet og sikkerhet mot overgrep. Jeg vil derfor raskt komme tilbake til dette sp�rsm�let n�r Strafferegistrer� ingsutvalgets innstilling foreligger. John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsr�den for sva� ret og registrerer at norsk lov ikke tillater fremleggelse av vandelsattest overfor voksne hjelpetrengende. Det har dessverre vist seg at b�de st�ttekontakter for barn og voksne og personlige assistenter i enkelte tilfel� ler p� mange ulike omr�der har beg�tt grove misligheter i forhold til brukeren av tjenestene. Jeg synes personlig at det er en svekkelse av systemet n�r man ikke kan garan� tere at hjelpel�se mennesker f�r hjelp som man kan stole 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 359 p� fra det offentlige, og jeg stiller meg enda mer uforst� ende til at en bruker av personlige assistenter som selv tar arbeidsgiveransvaret, ikke skal kunne foresp�rre om vandelsattest, slik at man kan v�re trygg p� den tjenesten man f�r, trygg p� at ikke det blir beg�tt overgrep. Jeg oppfatter det slik at sosialministeren vil komme tilbake til dette n�r utvalget har fremlagt sitt arbeid, men kunne tenke meg et oppf�lgingssp�rsm�l: Hva mener statsr�den man b�r gj�re med dette? Statsr�d Ingjerd Schou: Det jeg mener, er at disse utsatte gruppene, som skal ha den samme tryggheten som alle andre, skal v�re sikret at de personene -- og de tje� nestene -- som de har daglig omgang med, skal v�re skikket. Slik sett kommer jeg, som sagt, raskt til � f�lge dette opp n�r Strafferegistreringsutvalgets innstilling foreligger, fordi jeg har den samme intensjon som repre� sentanten Alvheim, at man skal sikre trygghet. S p � r s m � l 2 1 Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal f� stilla f�lgjande sp�rsm�l til n�ringsministeren: �Kv�rnerkonsernet, med sine 35 000 tilsette, har unik kompetanse og dermed avgjerande betydning for olje� og gassindustrien. Ringverknadene er store, til d�mes for le� verand�rindustrien og for ulike regionar og lokalsam� funn. Rogaland er eit d�me p� det siste, 2 300 personar er tilsette i Kv�rner Rosenberg og Kv�rner Egersund. Det ligg f�re eit framlegg til ei langsiktig finansiell l�ysing for Kv�rner. Vil statsr�den f�reta seg noko for � sikra ei slik l�y� sing og dermed ogs� sikra arbeidsplassar og kompetanse i Norge?� Statsr�d Ansgar Gabrielsen: Kv�rner ASA har en omfattende virksomhet i hele verden, med 35 000 ansatte til sammen, hvorav ca. 5 000 i Norge -- og som sp�rs� m�lsstilleren sier, er ca. halvparten av dem lokalisert i Rogaland. Selskapet er dermed stort i norsk sammen� heng, og som n�rings� og handelsminister er jeg selvf�l� gelig opptatt av utviklingen i dette selskapet. Det er vel kjent at Kv�rner over tid har hatt �kono� miske problemer, og at det har v�rt n�dvendig � skaffe ny kapital til selskapet. I den situasjonen har N�rings� og handelsdepartementet sett positivt p� at styret, ledelsen, de ansatte og noen av de st�rste aksjon�rene i h�st ved flere anledninger har bedt om m�ter for � orientere om situasjonen i selskapet. 30. oktober ble det kjent at selskapet sammen med den st�rste aksjon�ren, Yukos, og selskapets finanskre� ditorer hadde kommet fram til en l�sning som etter sty� rets oppfatning l�ste b�de de kortsiktige likviditetspro� blemene og det langsiktige kapitalbehovet som var i sel� skapet. L�sningen skal forelegges aksjon�rene p� en ek� straordin�r generalforsamling 29. november i �r. Jeg konstaterer at styret i Kv�rner, den st�rste aksjo� n�ren og finanskreditorene i fellesskap har kommet fram til en l�sning som etter deres oppfatning l�ser probleme� ne i selskapet. Dette er positivt, og jeg h�per en finner en l�sning som kan gjenskape tilliten til dette selskapet b�de blant kundene, leverand�rene og finansinstitusjonene, og selvf�lgelig blant de ansatte, og at man dermed sikrer ar� beidsplassene og den kompetansen som sp�rsm�lsstille� ren refererer til. Aker har i dag annonsert i media -- og de henvender seg til aksjon�rene i Kv�rner med henblikk p� den gene� ralforsamlingen som skal g� av stabelen 29. november. Hva som n� skjer fremover mot generalforsamlingen, er det selvf�lgelig vanskelig � vite. Min holdning til saken har v�rt og er at det er aksjo� n�rene og styret f�rst og fremst som sammen med -- selvf�lgelig -- finanskreditorene m� l�se det problemet som selskapet har kommet opp i. Det er jo ikke et pro� blem som har oppst�tt i den siste m�neden eller to, det er en lang prosess og en del strategiske valg som er gjort i selskapet, som har resultert i at man har kommet dit man er. Men slik jeg ser saken, m� b�de de kortsiktige og langsiktige problemene selskapet er i, l�ses av dem som til n� har jobbet med � l�se den oppgaven. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er eit skj�r av uverkelegheit over dagens situasjon. Stortinget og Regje� ringa er p� ulikt vis opptatt av � stimulera til ny n�rings� verksemd. Dei same akt�rane har i dette tilfellet eit lite synleg engasjement for � sikra 5 000 arbeidsplassar, med det kunnskapsmilj�et dei representerer, og dei ringverk� nadene dette f�r. Det fortel sitt om behovet for ein strate� gi, for ein nasjonal kapitalbase som kan sikra strategiske bedrifter p� norske hender -- det siste vil Senterpartiet koma tilbake til ved eit anna h�ve. Men no ligg det f�re ei framforhandla langsiktig l�ys� ing for Kv�rner. Styret, bankane, eit fleirtal av aksjon�r� ane og dei tilsette st�r bak. L�ysinga er ikkje ideell, men det er den som no er anbefalt. Det er full oppslutning om at denne l�ysinga kan sikra arbeidsplassane og kompe� tansen i Noreg. Det er viktig. Kva har n�ringsministeren � seia til dette, og kva kan han gjera i ein slik samanheng? Vil han f�reta seg noko for � sikra full oppslutning? Statsr�d Ansgar Gabrielsen: Det er helt riktig som det sies, at Stortinget flere ganger har understreket vik� tigheten av � stimulere til ny n�ringsvirksomhet. Jeg kan ikke se at Stortinget har uttrykt at det har v�rt viktig � redde selskaper som er p� vei mot -- jeg holdt p� � si -- den andre enden av en slik linje. Jeg kan ikke se at det i en situasjon som den vi er i n�, er virkemidler som det er relevant � bruke. Hvis det er slik at de n�v�rende aksjon�rene ikke er villig til � bruke mer penger, og de kreditorene som har skutt inn ca. 10,5 milliarder kr, hel� ler ikke er villig til � bruke mer penger, finner jeg det unaturlig � sette i gang med � bruke av skattebetalernes penger n�r de som skulle ha interesse av � sikre disse verdiene, ikke er villig til det. Uansett utfallet av denne saken tror jeg at de tingene som er liv laga i Kv�rner -- alt eller deler av det -- vil g� videre. Og jeg har selvf�lgelig ingen mulighet til � g� ut 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 360 og si at jeg st�tter den ene aksjon�rgruppen framfor den andre, eller at den ene l�sningen er bedre enn den andre. K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her gjen� inntatt presidentplassen. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er ein stor ak� sjon�r som har lagt fram eit forslag som er avvist av bankane. Eg legg vekt p� at det forslaget som no ligg f�� re, er tilr�dd av dei tilsette, som innehar dei arbeidsplass� ane og den kompetansen som eg synest det er viktig for n�ringsministeren � engasjera seg i � sikra. Det handlar ikkje berre om arbeidsplassar, men det handlar faktisk om ein unik kompetanse for Noreg. Det gjeld 1 700 ar� beidsplassar i Stavanger og 600 i Egersund. Men det gjeld i tillegg 400 i Lier, 130 i H�yanger, 90 i Odda, 100 i Mosj�en, 80 i Kristiansand, 550 i Bergen, 50 i Moss og 900 i Oslo -- til saman, som n�ringsministeren sa, om lag 5 000 arbeidsplassar. Har landet ein n�ringsminister som er interessert i � vurdera eit eventuelt anna alternativ enn det som no er framforhandla? Gjer han noko i den samanhengen? N� ringsministeren har til vanleg meiningar om s� mangt og mykje. Han m� jo ha meiningar om den uroa som no er skapt n�r det gjeld Kv�rner, og som kan bety kunnskaps� flukt. Det er stabilitet Kv�rner no treng. Statsr�d Ansgar Gabrielsen: Hva gjelder kunn� skapsflukt, registrerer jeg i hvert fall at sp�rreren i Dag� bladet i dag st�tter den gruppen som representerer det al� ternativ som ligger lengst fra Norge. Det er ikke min jobb � gi anbefalinger til generalfor� samlingen i Kv�rner om hva de b�r gj�re, og hva de ikke b�r gj�re. Selv om de ansatte har tatt standpunkt i saken, er det allikevel slik at det skal v�re et kvalifisert flertall p� generalforsamlingen som skal ta stilling til dette. Det ville etter mitt skj�nn v�re helt usmakelig hvis n�rings� ministeren skulle gi anbefalinger om hvilken kurs selska� pets �verste organ b�r velge i en slik situasjon. Det finner jeg ikke relevant. Derimot er det klart at man m� ha oppmerksomhet knyttet til � pr�ve � bidra i de omr�dene av landet som blir s�rlig hardt rammet ved en eventuell konkurs. Men � g� inn med statlige midler p� det n�v�rende tidspunkt er som sagt ikke aktuelt. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): President! Berre ei openberr mistyding! Presidenten: En liten tilleggskommentar. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er ikkje statle� ge midlar sp�rjaren her har tatt opp, det er eit engasje� ment fr� n�ringsministeren si side. Statsr�d Ansgar Gabrielsen: Det har jeg redegjort for. S p � r s m � l 2 2 Torbj�rn Andersen (FrP): Jeg skal f� stille samferd� selsministeren f�lgende sp�rsm�l: �Risdal Touring AS i Aust�Agder har i lengre tid ar� beidet for � opprette ekspressbuss Kristiansand--Aren� dal--Oslo. L�yve er tidligere avsl�tt under henvisning til at toget ikke skal f� mer konkurranse p� denne streknin� gen. Avslaget representerer et brudd p� god konkurranse� politikk og svekker det viktige ekspressbusstilbudet p� S�rlandet. Er det denne Regjeringens politikk � s�rge for mest mulig fri konkurranse innen transportsektoren, slik at Risdal Touring AS straks kan f� l�yve i henhold til sel� skapets s�knad?� Statsr�d Torild Skogsholm: Samferdselsdeparte� mentet fattet 5. oktober i �r vedtak i saken om l�yve p� strekningen Kristiansand--Arendal--Oslo etter s�knad fra Risdal Touring AS. Det er fra f�r gitt l�yve til og etablert ekspressbuss p� denne strekningen av Nettbuss S�r AS, S�rlandsekspressen. I tillegg kommer S�rlandsbanens rutetilbud. Etter samferdselsloven skal det foretas en behovspr�� ving ved tildeling av l�yve for persontransport i rute. Det skal bl.a. foretas en avveining mellom skadevirkninger for annen etablert ruteg�ende trafikk og den nytte kollek� tivbrukerne kan ha av et nytt tilbud. I saken om l�yve p� strekningen Kristiansand--Aren� dal--Oslo ble skadevirkningene for toget ansett � v�re av en slik art at s�knaden fra Risdal Touring AS ble avsl�tt. Risdal Touring har innen klagefristens utl�p klagd p� de� partementets vedtak av 5. oktober i �r. Klagesaken er for tiden til forberedende behandling i Aust�Agder fylkes� kommune, og den vil bli behandlet p� vanlig m�te etter forvaltningslovens regler. Jeg vil derfor m�tte f� komme tilbake til saken senere. Torbj�rn Andersen (FrP): Jeg takker statsr�den for svaret. Men la meg f� poengtere at Aust�Agder er et fyl� ke som absolutt har behov for et best mulig persontrans� porttilbud til de sentrale steder av landet. I fylket er til� gjengeligheten til b�de fly og tog heller tungvinn for mange reisende. Ekspressbusstilbud er for sv�rt mange innbyggere i Aust�Agder b�de det mest tilgjengelige og fleksible tilbudet som man har i dag, i tillegg til privatbil, n�r man skal til Oslo. Markedet tilsier at det er et klart behov for et utvidet ekspressbusstilbud her. Det kan umulig v�re denne regjeringens politikk � be� grense transporttilbud som folk setter pris p�, og forhin� dre fri konkurranse. La meg si det slik: Statsr�den burde straks s�rge for � tillate Aust�Agder et utvidet ekspress� busstilbud til det sentrale �stlandet. Og nok en gang: Det kan umulig v�re denne regjeringens politikk � forhindre konkurranse i transportsektoren eller � v�re s� udemo� kratisk at man vil nekte folk p� S�rlandet et utvidet trans� porttilbud, som alts� det store flertall p� S�rlandet �n� sker. 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 361 Statsr�d Torild Skogsholm: Samferdselsministeren er selvf�lgelig ogs� opptatt av at det skal v�re et godt kollektivtilbud til dem som bor i Aust�Agder. Sem�er� kl�ringen er jo rimelig klar p� at vi ser positivt p� ek� spressbuss som et godt kollektivtransportmiddel. Som jeg sa i stad, er det gitt l�yve p� strekningen, samtidig som vi har et godt jernbanetilbud. Bussen har den fordelen at den er mer fleksibel enn jernbanen. Der� for ser vi positivt p� ekspressbusser. Men som sagt er det allerede gitt l�yve. I forhold til denne konkrete saken kan jeg ikke uttale meg, fordi den ligger til behandling. Torbj�rn Andersen (FrP): Jeg registrerer det, og takker statsr�den nok en gang for svaret. Men jeg vil iall� fall f� minne om hva statsr�den uttalte i denne sal for en uke siden, i siste sp�rretime, om en noenlunde lignende sak: �Jeg �nsker en mer liberal l�yvepolitikk. Selv om dette vil kunne konkurrere med jernbanen, er det vik� tigst for meg samlet sett � f� etablert et bedre kollek� tivtilbud.� Denne uttalelsen fra statsr�den forrige onsdag burde love godt. Jeg tror slett ikke at utvidet ekspressbussl�y� ve, som jeg her tar opp, vil bety noe s�rlig for togtilbu� det, men jeg tror heller det vil v�re en konkurrent til pri� vatbil p� den kanten av landet. Et utvidet ekspressbusstil� bud Kristiansand--Arendal--Oslo vil ha b�de forbruker� messige, konkurransemessige, distriktsmessige og ogs� milj�messige positive sider dersom privatbilbruken g�r noe ned som f�lge av �kt ekspressbusstilbud. S� nok en gang: Jeg h�per derfor at statsr�den vil s�rge for en vel� villig behandling, s� raskt som mulig, av ankes�knaden til Risdal Touring om � f� opprette dette ekspresstilbudet Kristiansand--Arendal--Oslo. Statsr�d Torild Skogsholm: Jeg skal love � ta saken s� fort den kommer til departementet. S p � r s m � l 2 3 Sigrun Eng (A): Eg till�t meg � stille f�lgjande sp�rsm�l til samferdselsministeren: �Ny E18�parsell i Vestfold er tatt i bruk, og den nye bompengefinansierte firefelts motorvegen f�r berre ro� sande omtale. Men rabattordningar for pendlarar, som m� kj�pe �rskort for � f� den beste rabattordninga, verkar stivbeint. I praksis vil det seie at 5 000 kroner av julel�n� na vil g� til �rskort p� arbeidsreiser. Arbeidsgivarar for� skotterer og trekkjer tilbakebetalinga over �ret. Kan statsr�den medverke til at rabattordninga kan endrast til � gi 50 pst. reduksjon ogs� p� andre abonne� mentstypar?� Statsr�d Torild Skogsholm: Grunnlaget for � gi ra� batt er bl.a. at faste trafikanter ikke skal f� en urimelig �konomisk belastning. Rabatter skal ogs� virke som et motiv for � velge betalingsformer som gir rasjonell tra� fikkavvikling og lave innkrevingskostnader. Prinsippet er at forh�ndsbetalte antall passeringer gjennom bomsta� sjonen skal gi rabatt. Jo flere antall passeringer trafikan� ten har forh�ndsbetalt for, jo h�yere rabatt f�r trafikan� ten. Statens vegvesens takstretningslinjer for bompenge� prosjekter p� offentlig vei gjelder for alle bompengepro� sjekter i Norge. Det foreligger ingen spesialtilpasning for Vestfold. Det er vedtatt lokalpolitisk i Vestfold at rabat� tene skal v�re i henhold til gjeldende takstretningslinjer. Det foreligger ikke noe vedtak som g�r ut p� at enkelte grupper, f.eks. pendlere, skal ha en spesiell rabattstruktur fremfor andre grupper. Jeg mener at dagens rabattstruktur er meget gunstig for trafikantene. Dersom 50 pst. rabatt skulle knyttes til et mindre antall turer, vil dette medf�re lavere inntekter for bompengeselskapene enn forutsatt, og det vil medf�� re lengre tid f�r bommen kan fjernes. Sigrun Eng (A): Eg takkar statsr�den for svaret, sj�lv om eg kanskje hadde forventa ei litt meir pragmatisk l�y� sing av kvarmannsens �konomiske utfordringar ved ar� beidsreise i eigen bil. Mange av dei som har arbeidsreise til Oslo�regionen, har enn s� lenge to bommar dei m� gjennom -- Lier�bommen i tillegg til den i Vestfold. Do� kumenterte arbeidsreiser der gir pollettar med rabatt, utan at ein m� ha �rskort. Med statsr�dens svar medver� kar ikkje Venstre til forenkling, n�r ho veit at arbeidsgi� varane skal forskottere, og at dei ogs� skal st� for inn� krevjing av tilbakebetalinga, dvs. at byr�kratiet veks. Kunne i det minste statsr�den medverke til at folk med dokumenterte arbeidsreiser kunne f� innbetaling gjen� nom autogiro eller andre ordningar, slik at dei kan gjere det sj�lve? Statsr�d Torild Skogsholm: De retningslinjene som ligger fra Statens vegvesen, er enkle. Slik sett er de i tr�d med b�de denne regjeringens og Venstres politikk. N�r det gjelder Lier�bommen, ble den etablert f�r disse ret� ningslinjene kom, slik at den kan ikke helt sammenlignes med prosjektet i Vestfold og andre nyere bompengepro� sjekter. Men det er fortsatt et m�l at vi skal ha enkle l�s� ninger som er gode for trafikantene som ferdes. Vi m� imidlertid forholde oss til de felles retningslinjene som er gitt p� dette omr�det, bl.a. av hensyn til at vi �nsker � f� fjernet disse bomstasjonene n�r prosjektet og finansierin� gen er avsluttet. Sigrun Eng (A): Eg takkar statsr�den for svaret. Grunnen til sp�rsm�lsstillinga er at gjennom desse bomstasjonane er det ingen forskjell p� gjennomfartstra� fikk og arbeidsreisande, dersom ikkje vedkomande beta� ler 5 000 kr, som er ein forholdsvis stor sum, i �rskort for � f� den maksimale rabatten. I tillegg ligg det ogs� f�rin� gar for forskottering av ny veg vidare mot T�nsberg i bompengeavgifta. Skj�nar statsr�den frustrasjonen, og trur statsr�den at dette gjer det enklare � f� plassert bomstasjonar p� andre vegprosjekt, n�r dette fullt ut g�r opp for folk? Mange f�ler seg f�rte bak lyset n�r bom� pengeselskap driv ein slik rigid innkrevjingspolitikk. 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime Trykt 5/12 2001 2001 362 Statsr�d Torild Skogsholm: Prinsippet n�r det gjel� der disse bompengestasjonene, er at de er der for � skaffe inntekt til prosjektet. N�r det gjelder Vestfold konkret, er det lokal oppslutning om de prosjektene som er i gang, og derfor regner jeg med at man lokalt ogs� har vurdert aspektene n�r det gjelder betalingssystemer i bompenge� stasjonene. Jeg har tillit til at man, n�r en slik veiutbyg� ging kommer p� departementets bord, og skal vedtas i Stortinget, lokalt har veid for og mot n�r det gjelder beta� lingssystemer, og at man har funnet at det er en aksepta� bel m�te � gj�re det p�. S p � r s m � l 2 4 �got Valle (SV): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til sam� ferdselsministeren: �Hordaland vegkontor og Bergen kommune �nsker � bygge en ny parsell med fire felt langs s�ndre innfarts�re. Byggingen p�g�r etter planer som er 22 �r. Med unntak av Fj�sangerkrysset nekter vegkontoret � milj�revidere planene. Bergen kommune avsl�r � bruke bestemmelser om konsekvensutredning av planene. Forurensningspro� blemene p� strekningen er store i dag, og nye felt skal gi 60 pst. �kt trafikk innen 2015. Hvordan vil statsr�den forhindre at ny motorveg inn mot Bergen blir bygget i strid med Grunnloven � 110 b?� Statsr�d Torild Skogsholm: De delene av s�ndre innfarts�re i Bergen som det har v�rt diskusjon om, er parsellene S�r�s--Hop og Hop--Fj�sanger. S�r�s--Hop er bygd og grovplanert midt p� 1970�tallet, men det ble ikke satt trafikk p� parsellen f�r i 1983. Hop--Fj�sanger ble ferdigstilt og �pnet i 1988. Hele strekningen ble grov� planert som firefeltsvei, men bare to av feltene ble gjort helt ferdig. Det som skal gjennomf�res n�, er � fullf�re veien fra to til fire felt ved � ferdigstille de siste to feltene p� strekningen. Det er riktig at man regner med en betydelig trafikk� vekst i Bergensdalen fram mot 2015, og at en stor del av denne er forutsatt � komme p� s�ndre innfarts�re. Tra� fikkveksten er en konsekvens av en forventet �kt aktivi� tet i omr�dene s�r for Bergen. I trafikkprognosene er det i tillegg til den generelle trafikkveksten ogs� tatt h�yde for en trafikkvekst som er generert av �kt boligbygging og n�ringslivsetablering i bydelene s�r for Bergen. Det er alts� ikke slik at en utvidelse fra to til fire felt p� s�nd� re innfarts�re er �rsaken til en forventet trafikkvekst. Tra� fikkveksten vil komme uavhengig av om s�ndre innfarts� �re utvides eller ikke. Et veinett som ikke er tilpasset trafikken, vil bli over� belastet, med k�problemer, �kt forurensing og �kt ulyk� kesrisiko som konsekvens. Et overbelastet veinett vil ogs� f�re til at trafikken fordeler seg p� sekund�rvegnet� tet, bl.a. boliggater og veier med fotgjengere og syklister, med de ulempene dette medf�rer for dem som bor og oppholder seg i disse gatene. La meg ogs� understreke at utbyggingen av veinettet ikke er tilstrekkelig for � bedre framkommelighets� og milj�problemene i Bergen S�r. Det er viktig at ogs� kol� lektivtrafikken blir bygd ut. Jeg vil i den forbindelse vise til Bergensprogrammet for transport og milj�, som Ber� gen kommune og Hordaland fylkeskommune har vedtatt. Som et ledd i dette programmet �nsker Bergen kommune � satse offensivt p� kollektivtransport, bl.a. bybane. Jeg mener det er av st�rste viktighet � f� til en slik kollektiv� satsing i Bergen, og viser bl.a. til Regjeringens forslag om � bevilge 5 mill. kr p� kommende �rs statsbudsjett for � forsere planleggingen av bybane. Jeg tar sikte p� � leg� ge fram en proposisjon om Bergensprogrammet i v�rse� sjonen 2002. Utvidelsen av s�ndre innfarts�re vil bli gjennomf�rt i samsvar med gjeldende lover og regler. De milj�messige kvaliteter i prosjektet sikres i dette tilfellet gjennom byg� geplanprosessen og gjennom oppf�lging av de retnings� linjer for st�y og luftforurensing som gjelder for alle ty� per nye veiprosjekt. Jeg har derfor ingen grunn til � tro at reglene og retningslinjene som fullf�ringen av denne innfarts�ren vil bli gjennomf�rt etter, er i strid med Grunnloven. �got Valle (SV): Jeg takker for svaret. Jeg tror det er �n ting som b�de statsr�den og SV er helt enig i, og det er at svaret p� trafikkproblemene i Ber� gen framover m� v�re bybane. Problemet er at vi har en asfaltallianse som setter veg f�rst -- s� ogs� her. To ganger har Hordaland vegkontor tatt seg til rette og foretatt utvidelser til fire felt p� denne strekningen uten at parts� og demokratirettigheter er blitt ivaretatt i plan� prosessen. Og p� et sp�rsm�l fra meg kritiserte dav�ren� de statsr�d Odd Einar D�rum dette sterkt og lovte � passe p� Hordaland vegkontor. N� st�r vi alts� overfor en tred� je utvidelse, til fire felt, der de som f�r f�le konsekvense� ne, har s� lite rettigheter som overhodet mulig. Jeg er alt� s� ikke enig i at Grunnloven blir fulgt i dette, for Grunn� loven skal sikre retten til milj�informasjon, slik at folk skal kunne delta i beslutningsprosessene og handle ut fra det, for � sikre milj� og helse. (Presidenten klubber.) De som n� f�r f�le denne utvidinga p� kroppen, har alts� ikke f�tt muligheter til � delta i beslutningsprosesse� ne -- jeg h�rer at presidenten klubber, og jeg skal grunngi det etter statsr�dens svar. Statsr�d Torild Skogsholm: Som jeg sa, er dette en vei som er planlagt for lang tid tilbake, og det man gj�r n�, er � gjennomf�re det som var planlagt. Men jeg vil igjen understreke at det er viktig � tenke helhetlige l�s� ninger, nettopp for � ivareta ogs� milj�et. Derfor handler Bergensprogrammet om mye mer enn bare vei, det hand� ler ogs� om kollektivtransport. Og der ser jeg at det er viktig � f� det p� plass s� tidlig som vi kan, slik at vi f�r nettopp denne helhetlige l�sningen. �got Valle (SV): Jeg takker igjen for svaret. Jeg mener at folk ikke har f�tt lov til � delta i denne beslutningsprosessen -- n�r denne utvidinga skal foreg�. Jeg vil minne om at fem velforeninger har henvendt seg til diverse myndigheter for � f� muligheten til � delta i beslutningsprosessene. Jeg minner ogs� om at fylkes� Forhandlinger i Stortinget nr. 25 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime S 2001--2002 2001 363 (Valle) mannens milj�vernavdeling har bedt om milj�revidering av denne utvidinga. Argumentet som brukes for ikke � konsekvensutgreie utbygginga n�, er at det dreier seg om en ferdigstillelse, slik ogs� samferdselsministeren har sagt. Jeg vil da sp�r� re: Tror statsr�den at dette argumentet hadde v�rt brukt dersom det hadde dreid seg om utvidelse av en fabrikk som spyr ut gift? Jeg er helt enig i at det er viktig � se helhet her. N� vil �kt trafikk p� denne vegstrekningen f�re til kork p� neste omr�de, som er Danmarksplass. Det er ingen planer om � utvide Danmarksplass. Jeg vil oppfordre statsr�den til � trekke tilbake planene og se dem i sammenheng med Bergensprogrammet, slik at man kan f� den helheten som statsr�den nettopp talte s� varmt for. Statsr�d Torild Skogsholm: Utbyggingen er plan� lagt for lang tid tilbake, og vi f�r en trafikk�kning her som vi nok ikke ville komme utenom uansett om denne veien blir utvidet eller ikke. Jeg ser det som et stort pro� blem om mye trafikk skulle g� p� sekund�rveinettet, i boligomr�der og lignende, fordi jeg ser trusselen i for� hold til milj� og trafikksikkerhet som enda st�rre. Men jeg tar med meg de innspillene jeg n� f�r, spesielt i for� hold til � se p� helheten og finne gode l�sninger, b�de framkommelighetsmessig og milj�messig, for Bergen. Det er innspill som jeg vil ta med meg framover, og spe� sielt n�r vi n� skal arbeide videre med Bergensprogram� met. S p � r s m � l 2 5 Thore A. Nistad (FrP): Jeg m� f� lov til � stille f�l� gende sp�rsm�l til samferdselsministeren: �Etter at bomstasjoner/bomringer har blitt den nye fi� nansieringsm�ten for veibygging i Norge, har dette med� f�rt store kostnader for funksjonshemmede. I Osloringen er det fritak for funksjonshemmede med parkeringsbevis, mens mange andre steder er det betaling. Vil statsr�den s�rge for fritak for denne gruppen, uan� sett om det kalles bomring eller bomstasjon?� Statsr�d Torild Skogsholm: Prinsippet for bompenge� innkreving er at brukeren av den forbedrede veistreknin� gen som f�lge av den bompengefinansierte utbyggingen skal betale for det. Funksjonshemmede er ogs� brukere av veien og skal derfor i utgangspunktet betale, p� lik lin� je med andre trafikanter. Bompengeringer er derfor et unntak fra denne regelen, som ble fastsatt av departe� mentet tidlig p� 1990�tallet. Begrunnelsen for dette er at departementet mener det er naturlig � avgrense ordnin� gen til bompengeringer, da disse er lokalisert i byomr� der med et forholdsvis godt utbygd kollektivsystem. Fri� taket vil da v�re knyttet til at kollektivtrafikken er unn� tatt for bompenger. Begrunnelsen for fritaket for beve� gelseshemmede vil v�re at de i liten grad vil kunne velge � bruke kollektive transportmidler, slik som andre kan, for � unng� bompengeavgiften. Thore A. Nistad (FrP): Jeg synes det er en litt mer� kelig problemstilling. Statsr�den sier at funksjonshem� mede er brukere p� lik linje med alle andre. Jeg vil ikke betrakte dem som brukere p� linje med alle andre. De er dessverre n�dt til � bruke bil. De f�r da ogs� spesialbiler, og de f�r et eget kort med parkeringsbevis s� de kan par� kere der de �nsker. De kan ogs� kj�re fritt i bomringene. Men jeg skj�nner p� statsr�den at hun ikke har til hensikt � gj�re noe med dette n�r det gjelder bomringene. Det er tross alt en stor kostnad. N�r det kommer en bomstasjon som Fj�rland, skal man betale 145 kr pr. vei. Det vil si 290 kr for � dra p� bes�k. Synes ikke statsr�den at dette er en urimelig ekstrabelastning for disse som allikevel har det vanskelig i samfunnet? Statsr�d Torild Skogsholm: N�r det gjelder � legge til rette for bevegelseshemmede, mener jeg det er viktig � finne fram til gode transportl�sninger. Prinsippene ligger fast om at n�r det gjelder bompengeinnkreving, er det brukerne som skal betale. Det er flere grupper i v�rt sam� funn som mener at det burde gis rabatter. Vi har retnings� linjer p� dette omr�det som vi f�lger -- og som f�lges ved slike bompengeprosjekter. N�r det ikke er bompengerin� ger, ligger det inne at ogs� bevegelseshemmede skal be� tale for bruken av denne veien. Thore A. Nistad (FrP): Jeg skj�nner at statsr�den ikke vil gj�re noe her. Hun vil tvert imot legge til grunn at hun vil ha �gode transportl�sninger�. Jeg vil sp�rre statsr�den om hva hun mener med gode transportl�snin� ger for disse ute p� bygdene, hvor det overhodet ikke fin� nes noe annet alternativ enn � bruke bil. Statsr�d Torild Skogsholm: Det er riktig at det er en del bevegelseshemmede som har bil, og som vil ha van� skeligheter med � bruke andre transportmidler. Det leg� ges det s� vidt jeg skj�nner, i rimelig grad godt til rette for. Disse ordningene ligger utenfor mitt omr�de. Men n�r det gjelder � betale for infrastruktur, som alle m�, vil det fortsatt legges opp til at denne gruppen som det sp�r� res etter, skal betale p� lik linje med andre, bortsett fra i bompengeringene, der det er et helt annet kollektivtran� sporttilbud enn ute p� landsbygda. S p � r s m � l 2 6 Per Roar Bredvold (FrP): Jeg tillater meg � stille f�lgende sp�rsm�l til samferdselsministeren: �Totale kostnader per passasjer og kilometer p� tog kontra ekspressbusser er et viktig samfunnssp�rsm�l for � f� et s� godt tilbud til de reisende som mulig. Hva er, som et eksempel, de absolutte kostnader for� delt per passasjer p� en strekning p� R�rosbanen mellom Tynset og Oslo?� Statsr�d Torild Skogsholm: Staten kj�per person� transporttjenester fra NSB p� R�rosbanen for i st�rrel� sesorden 50--60 mill. kr pr. �r. Det nye togtilbudet p� R�� rosbanen som ble innf�rt i januar 2001, omfatter bl.a. to� 25 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 364 talt fem avganger hver vei mellom R�ros og Hamar p� hverdager, med 90 seter pr. avgang, og 11 avganger hver vei mellom Rena og Hamar. De reisende fra Tynset til Oslo benytter to statlige kj�psprodukter, R�rosbanen og intercitytoget Lillehammer--Oslo. Togskiftet skjer p� Ha� mar. For de aktuelle produktene legges det for 2002 opp til � kj�pe persontogtjenester for 51 mill. kr p� R�rosba� nen og 62 mill. kr p� intercitystrekningen Oslo--Lille� hammer. Isolert for R�rosbanen tilsvarer det statlige tjeneste� kj�pet en kostnad p� i st�rrelsesorden 200--250 kr pr. rei� se. I tillegg til de midlene som benyttes til statlig kj�p av persontransporttjenester med tog fra NSB, har Jernbane� verket de siste ti �rene i gjennomsnitt brukt om lag et til� svarende bel�p til drift, vedlikehold og investeringer p� R�rosbanen hvert �r. For 2001 blir det brukt ca. 60 mill. kr til drift og vedlikehold av R�rosbanen p� strekningen Tynset--Hamar. Persontrafikken p� R�ros� banen p�virker infrastrukturkostnadene s�r for Hamar kun marginalt. Fordelt p� ca. 240 000 �rlige reiser p� R�rosbanen til� svarer de �rlige kostnadene til infrastruktur grovt sett i gjennomsnitt 250 kr pr. reise. Jeg vil gj�re oppmerksom p� at det er generelt sv�rt vanskelig � fordele infrastruk� turkostnadene p� antall passasjerer, b�de fordi de fleste kostnadene og tiltakene er passasjeruavhengig, og fordi ogs� godstrafikken p� R�rosbanen er en kostnadsdriver. Vi trenger en god jernbane i Norge. Derfor er det vik� tig � bruke penger p� jernbanen. Det er ogs� viktig � ha et godt veinett som b�de er trafikksikkert og som gir bed� re fremkommelighet. S� n�r vi skal velge mellom jernba� ne og vei, vil det v�re snakk om hva som l�ser v�re ut� fordringer best, b�de p� kort og p� lang sikt. Derfor me� ner jeg at det er viktig � satse b�de p� jernbane og p� vei. Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsr�den for et omfattende og godt svar, som jeg senere vil g� inn og se n�rmere p�. Vi har f�tt noen tall. N�r jeg n� h�rer de tallene, blir sp�rsm�let til statsr�den: Hvor langt kan statsr�den strek� ke seg for hvor mye en billett skal/b�r koste? Statsr�d Torild Skogsholm: N�r det gjelder prisene p� de ulike transportmidlene, vil jeg si at det har betyd� ning for hvilke valg de reisende tar n�r de velger sin reise� m�te. Derfor er det viktig for oss � tenke over, n�r vi skal kj�pe disse tjenestene fra NSB, hva som er gode l�snin� ger p� kort og p� lang sikt. Vi �nsker � ha et jernbanenett som er et godt og milj�vennlig alternativ til transport p� vei. S� jeg vil ikke gi noe konkret svar n�r det gjelder niv�et p� billettkostnadene. Det som er viktig for meg � gi et klart signal om, er at ogs� jernbane er viktig som framkommelighets� og transportmiddel i Norge. Derfor vil vi fortsatt satse p� det. Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker nok en gang for svaret. Det som er viktigst for Fremskrittspartiet og meg, er at de reisende skal f� et s� godt tilbud som mulig. Det er vi sikkert alle sammen enige om. Men n�r man bare tar de 59,8 mill. kr som er st�tte til NSB, vet vi at det finnes et bussselskap der som heter �sterdal Billag, som sier at med 59,8 mill. kr kan de kj�re minst 20 gratis avganger pr. d�gn. Dette m� jo f� noen klokker til � ringe for oss alle sammen. N�r vi i tillegg vet at det er prat om at man skal skifte sviller p� denne strekningen for 350 mill. kr, som ikke er tatt med i svaret til statsr�den, for at persontoget skal kla� re � kj�re s� fort som det er tiltenkt, og n�r vi ogs� vet at det skal v�re tanker og planer om elektrifisering av ba� nen til en hittil ukjent sum, blir dette ganske h�ye total� kostnader pr. passasjer. Ser ikke da statsr�den at det helt sikkert ville v�re greit at et busselskap gjorde denne job� ben, kanskje p� en bedre m�te, eller at vi la ut driften p� anbud? Statsr�d Torild Skogsholm: Det er ingen tvil om at denne regjeringen er positivt innstilt til bruk av ekspress� busser. Det har vi ved flere anledninger gitt uttrykk for. Vi ser at bruk av buss gir en fleksibilitet som kanskje to� get til sine tider mangler. Men vi ser ogs� at jernbanen er et viktig framtidsrettet transportmiddel. Derfor er det viktig at vi fortsatt satser p� jernbanen, at reisende ser det som attraktivt ogs� � reise med jernbanen, fordi vi nett� opp da klarer � l�fte blikket og se framover i tid, tenke langsiktig og finne gode, langsiktige l�sninger. Dette trenger ikke n�dvendigvis � komme i konflikt med at vi bruker ekspressbuss som et godt transportmiddel i visse omr�der av landet. S p � r s m � l 2 7 Svein Roald Hansen (A): Jeg skal f� stille f�lgende sp�rsm�l til forsvarsministeren: �I forbindelse med behandlingen av Forsvarets fremti� dige struktur vedtok Stortinget at bruken av Rygge hoved� flystasjon skulle utredes p� nytt innen 15. september. Ar� beidsgruppa har levert sin innstilling, og det er kjent at den konkluderer annerledes med hensyn til de �konomis� ke gevinstene ved � legge ned all flyaktivitet ved Rygge enn det som l� til grunn for den forrige regjeringens for� slag. N�r vil statsr�den legge denne saken fram for Stortin� get?� Statsr�d Kristin Krohn Devold: Jeg vil takke for sp�rsm�let. Jeg kan bekrefte at arbeidsgruppen som var nedsatt av forrige regjering, konkluderte med at det innenfor de operative krav og rammer som gjelder for Luftforsvaret, ikke umiddelbart ville v�re en �konomisk gevinst ved � relokalisere virksomheten p� Rygge, Gardermoen og Kjeller. I den sammenheng vil jeg bl.a. vise til presse� melding av 2. oktober og brev til forsvarskomiteen av 17. oktober 2001 fra min forgjenger i statsr�dsstolen. Imidlertid har denne regjeringen i Tillegg nr. 4 bebu� det at det er behov for � vurdere endringer og justeringer b�de i Forsvarets styrkestruktur og organisasjon, som 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 365 skal f�lges opp i en egen proposisjon til v�ren. I arbeidet som er igangsatt, inng�r ogs� en vurdering av ytterligere rasjonalisering i Luftforsvaret. I likhet med forrige regje� rings opplegg ser jeg spesielt p� virksomheten p� Rygge, Gardermoen og Kjeller. I den forbindelse er det aktuelt � vurdere nye alternativer, bl.a. i lys av NATOs behov og fremtidige norske behov for transport� og tankflykapasi� tet. Jeg er innstilt p� � konkludere om fremtidig virksom� het p� Rygge, Gardermoen og Kjeller i forbindelse med dette arbeidet, som jeg alts� tar sikte p� � legge fram for Stortinget ca. ved p�sketider. Svein Roald Hansen (A): Jeg takker for svaret, og har en viss forst�else for behovet for � se situasjonen i Rygge i sammenheng ogs� med aktiviteten p� andre ste� der, p� Gardermoen og Kjeller, n�r man n� skal ha en ny gjennomgang. Det bekymringsfulle i det er knyttet til den usikkerhet som man p� Rygge og de andre stedene vil leve i. Det er en frykt for at det blir en kompetanseflukt gjennom den� ne usikkerhetsperioden. Det er ogs� opprettet et selskap som �nsker � �pne for sivil lufttrafikk p� Rygge, og det er �nskelig � f� en raskest mulig avklaring slik at det ar� beidet kan komme videre. Men jeg vil sp�rre statsr�den om det i den vurderin� gen, n�r man alts� ogs� trekker inn Gardermoen og Kjel� ler, ligger en ytterligere mulighet for at man kan beholde flyaktivitet ved Rygge flystasjon. Statsr�d Kristin Krohn Devold: Det ble ved Stor� tingets behandling av proposisjonen -- alts� i forbindelse med Innst. S. nr. 342 for 2000�2001 -- den 13. juni vist til det potensialet som kunne ligge i salg av Kjeller, ved � flytte ut verkstedsenheter fra Luftforsvarets forsynings� kommando, LFK. Det var det som gjorde at Stortinget vedtok � f� utredet dette videre, samt muligheten for � flytte hele eller deler av verkstedsvirksomheten til �n av Luftforsvarets stasjoner. I den utredningen som den forrige regjering p�begyn� te, kom det frem strenge faglige krav fra Luftfartsverket til milit�r bruk av Gardermoen, spesielt i test� og �vel� sesflyging for jagerfly og helikoptere, og det endrer for� utsetningene for hvilke virksomheter som kan legges til Gardermoen. I lys av dette ser vi alts� p� det p� ny. Jeg skj�nner representantens bekymring for det med kompe� tanseflukt. Det er et generelt problem n� n�r vi st�r over� for omstillingene i Forsvaret, og derfor skal jeg bestrebe meg p� at vi s� raskt som mulig kommer med en anbefa� ling. Svein Roald Hansen (A): Jeg takker statsr�den for svaret, og velger � h�re at det her i hvert fall ikke ligger mindre muligheter for at det kan v�re flyaktivitet og kanskje bli ny aktivitet som kan erstatte flyttingen av jagerflyene p� Rygge flystasjon. Jeg h�per at ogs� de signalene kan gis p� en slik m�te at vi kan beholde kompe� tansen p� Rygge i de m�nedene som m�tte v�re n�dven� dig f�r statsr�den konkluderer. Statsr�d Kristin Krohn Devold: Da vil jeg bare kort bemerke at jeg selvf�lgelig ikke har kompetanse innen� for mitt felt, som er Forsvarsdepartementet, til � ha me� ninger om den sivile luftfarten. Men at det skal kunne v�re muligheter for aktiviteter p� Rygge n�r det gjelder den milit�re luftfarten, det er riktig, og det er ogs� en av de tingene som vi n� utreder n�rmere. Svein Roald Hansen (A): Hvis jeg bare kan f� gi en kort bemerkning: Jeg forst�r at det ligger utenfor forsvarsministerens felt dette med den sivile lufttrafikken, men jeg vil allike� vel be om at forsvarsministeren i vurderingene har det med, for det vil v�re med og senke kostnadene ved den milit�re driften av flyplassen hvis det kommer i gang si� vil lufttrafikk ved Rygge. S p � r s m � l 2 8 �yvind Korsberg (FrP): Jeg vil stille f�lgende sp�rsm�l til forsvarsministeren: �Det er et �kende �nske i Sj�forsvarets ledelse om � lokalisere hele MTB�fl�ten til Olavsvern. St�tter statsr�den en slik omstrukturering av MTB� fl�ten?� Statsr�d Kristin Krohn Devold: Som jeg var inne p� i mitt forrige svar, har Regjeringen varslet at den til v�ren vil legge frem en proposisjon med eventuelle for� slag til endringer og justeringer b�de i Forsvarets styrke� struktur og organisasjon. I den sammenheng skal selvf�l� gelig ogs� Sj�forsvarets organisasjon settes under lupen. Men inntil eventuelle forslag om endringer foreligger er det naturligvis Stortingets beslutning som gjelder. Og n�r det gjelder Olavsvern, er Stortingets beslutning at Olavs� vern som orlogsstasjon legges ned og videref�res som base under Ramsund orlogsstasjon for � kunne underst�t� te MTB�er og undervannsb�ter n�r de skal operere i nord. Jeg vil presisere at Stortinget ikke har vedtatt at det skal v�re fast stasjonering av MTB�er ved Olavsvern. Det er derfor -- med det vedtaket som foreligger -- viktig � skille mellom hva som er en underst�ttelsesfunksjon, og hva som er en fast stasjonering. I den gjennomgangen jeg skal foreta, der jeg alts� tar sikte p� � komme med en slags anbefaling rundt p�sketi� der, vil jeg imidlertid legge stor vekt p� hensynet til ra� sjonell drift og potensial for ytterligere innsparinger for de �rene vi har foran oss. �yvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsr�den for svaret. Jeg er glad for at statsr�den vil velge � f�lge opp de beslutninger som Stortinget tidligere har tatt, og det skul� le vel egentlig bare mangle. Statsr�den sier at hun skal komme tilbake til denne sa� ken til v�ren, og det ser jeg frem til. Det har v�rt veldig mye usikkerhet rundt Olavsvern i mange �r n�, det er jo bare � minne om at Arbeiderpartiet har jobbet aktivt for � pr�ve � f� lagt ned Olavsvern. S� jeg er iallfall gledelig 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 366 overrasket over at Sj�forsvaret n� jobber ganske aktivt for � �ke aktiviteten i nordomr�dene, og det er vel ogs� et resultat av at Reitan ved Bod� i sin tid ble nedlagt. Det har jo skjedd ting denne h�sten som gj�r Forsvarets til� stedev�relse i nordomr�dene mer aktuell. Ministeren sier at hun skal komme tilbake til v�ren med denne saken. Tar ministeren ogs� da sikte p� at den� ne saken skal v�re ferdigbehandlet i v�rsesjonen? Statsr�d Kristin Krohn Devold: Ja, min klare inten� sjon n�r jeg antyder p�sketider som fremleggelsestids� punkt for en proposisjon, er at alle er tjent med at vi f�r vedtak f�r sommeren. Det har ogs� v�rt et klart signal til de organene her i huset som vil m�tte behandle en slik proposisjon. S� vil jeg ogs� knytte noen kommentarer til sp�rrer� ens premiss for sp�rsm�let, nemlig at det er et �kende �nske i Sj�forsvarets ledelse om � lokalisere hele MTB� fl�ten til Olavsvern. Jeg oppfatter det slik at de signaler som jeg har mottatt fra deler av Sj�forsvaret, har v�rt at n�r man f�r etablert en ny Skjold�klasse, er det enkelte som kunne tenke seg at Hauk�klassen i st�rre grad kunne rendyrkes for nordomr�dene. Det har ogs� v�rt en disku� sjon om hvorvidt stortingsvedtaket fra juni kunne tolkes i retning av at man skulle videref�re �tte Hauk MTB�er, eller 14. Denne regjeringens konklusjon har v�rt 14, og det �ker selvf�lgelig muligheten for tilstedev�relse i nord. �yvind Korsberg (FrP): Jeg takker igjen statsr�den for svaret. Bakgrunnen for mitt sp�rsm�l til statsr�den er medie� oppslagene i begynnelsen av november, der en del innen� for Sj�forsvaret -- ganske h�yt oppe i systemet -- tok til orde for � stasjonere MTB�klassen ved Olavsvern. N� vil mange parter bli ber�rt av en eventuell omleg� ging av Sj�forsvaret. Det gjelder sv�rt mange arbeids� plasser, og det m� jo en kommune som Troms� ta hensyn til, ikke minst de ansatte og deres familier. Dersom det blir en omlegging og man velger � flytte MTB�fl�ten til Olavsvern, hvor raskt vil dette kunne skje? Statsr�d Kristin Krohn Devold: Jeg vil selvf�lgelig v�re forsiktig med � foregripe noen konklusjon p� det arbeidet som skal gj�res frem mot en v�rproposisjon. Jeg tror jeg i denne omgang vil begrense meg til � peke p� at man i det vedtaket som ble gjort den 13. juni, har opprett� holdt b�de Sortland, Ramsund og Olavsvern som base, og at en praktisk utfordring vi har foran oss, vil v�re � finne en noe slankere struktur enn det dette representerer, og at det er helheten i den �konomiske pakken til Forsva� ret som vi f�r til til v�ren, som vil avgj�re hvilket ambi� sjonsniv� vi kan legge oss p� ogs� n�r det gjelder Sj�for� svarets fremtid. S p � r s m � l 2 9 Sylvia Brustad (A): Jeg vil f� stille f�lgende sp�rs� m�l til milj�vernministeren: �Jakt og fiske har lange tradisjoner i Norge. For man� ge er det en viktig kilde til rekreasjon. Denne kvalitet er det viktig at vi utvikler og tar vare p� for fremtidige ge� nerasjoner. Da er det viktig at alle har denne muligheten til jakt og fiske. Arbeiderpartiet �nsker � fastsette ram� mepriser for jakt og fiske p� privat grunn. Vil statsr�den f�lge opp dette?� Statsr�d B�rge Brende: Jeg er helt enig med repre� sentanten Brustad i at jakt og fiske er en viktig del av sv�rt mange nordmenns friluftsliv. Vi m� derfor b�de si� kre tilgjengelighet til jakt og fiske for alle som �nsker det, og ikke minst arbeide for b�rekraftige bestander for beskatning. Adgangen til jakt og fiske skiller seg likevel fra andre friluftsgoder ved at den ikke omfattes av allemannsret� ten. Retten til jakt og fiske tilligger i utgangspunktet grunneierne. Ved siden av friluftsform�let er dessuten hensynet til landbruksn�ringen nevnt i form�lsparagra� fen til viltloven. P� tilsvarende m�te sl�r lakse� og inn� landsfiskeloven fast at h�stingen ogs� skal skje til beste for rettighetshaverne. I St.meld. nr. 39 for 2000�2001 om friluftsliv -- som jeg vet at representanten kjenner godt til -- som den for� rige regjeringen la fram, legges det til grunn at landbru� ket i stigende grad m� hente inntekter fra utmarksn�rin� gen, herunder jakt og fiske. Det st�r bl.a. at en m� s�ke � utvikle varierte og attraktive tilbud som ogs� kan gi inn� tekter til grunneierne. Det er fastsatt forskrift om korttyper og prisrammer for fiske, sm�viltjakt og villreinjakt i statsallmenningene. For �vrig er det ingen prisreguleringer av disse godene. Det fremstilles av enkelte som om noen vil la markedet styre prisene. Poenget er at i dag er det opp til den enkelte grunneier � fastsette prisene. S� vil man m�tte vurdere om det er prisene som begrenser tilgangen. 191 000 betalte jegeravgift for sesongen 2000--2001, og totalt er det som nevnt 350 000 registrerte i jegerregisteret. Milj�vernmyndighetene og rettighetshaverne har gjennom flere �r -- og dette er viktig -- samarbeidet om � utvikle driftsplaner for forvaltningen av de h�stbare vilt� og fiskeressursene. Hensikten med det er � legge til rette for at rettighetshaverne kan ta et langt st�rre ansvar for ressursene. Samtidig skal driftsplanene sikre at befolk� ningen f�r et bredt og variert tilbud om jakt og fiske, og dermed bidra til � styrke den n�ringsmessige betydnin� gen av utmarksressursene. N�r det s� gjelder sp�rsm�let om rammepriser p� jakt og fiske, uttalte den forrige regjeringen i samme melding at den vil endre dagens praksis og gi Direktoratet for na� turforvaltning en ny hjemmel til � fastsette rammepriser for ulike jakt� og fisketilbud. Det ble imidlertid under� streket at en slik hjemmel skal brukes med stor forsiktig� het der jakt og fiske inng�r i kombinasjon med overnat� ting og guiding, og at det n�ye skulle utredes. Jeg viser til at Samarbeidsregjeringen ikke har trukket friluftsmeldingen, og at den n� ligger til behandling i ko� miteen. Stortinget vil derfor f� god anledning til � disku� tere sp�rsm�let om priser p� jakt og fiske, og herunder 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 367 om det er behov for en slik sikkerhetsmekanisme som forslaget om rammepriser er ment � v�re. Sylvia Brustad (A): Jeg syns statsr�den er litt uklar i svaret. Det som jeg syns er bra i det statsr�den sier, er at han �nsker at alle skal ha god tilgjengelighet til naturen. Men jeg vil ogs� si her som jeg tror jeg sa i den forrige sp�rretimen, at det faktisk er handling som teller, og ikke ord. Jeg registrerer at statsr�den pr�ver � lage et skille i all� mennhetens rettigheter i forhold til jakt og fiske p� et rent formalistisk grunnlag. For Arbeiderpartiet er det � kunne drive med jakt og fiske ogs� noe som vi definerer under allmennhetens rettigheter, at det er noe alle m� kunne ha mulighet til, uansett hvor rik eller fattig man er. Jeg vil ogs� sitere en kollega av statsr�den, Bj�rn Her� n�s fra Hedmark, som til Hamar Arbeiderblad den 14. august i �r sa som f�lger: �Markedet m� bestemme prisen. ... Jakt, fiske og turisme er store vekstn�ringer. Det grunneieren vil ha, og det brukerne er villige til � betale, m� bestemme pri� sen p� jakt og fiske.� Det betyr at markedet skal bestemme. Er statsr�den enig i det? Statsr�d B�rge Brende: I henhold til det lovverket vi har i dag, er det fri prisfastsettelse for jakt og fiske uten� om p� statsallmenning. Det er ogs� et system som tidli� gere regjeringer har g�tt inn for og forholdt seg til. Det � la markedet styre er faktisk det som har v�rt situasjonen i alle �r. S� er sp�rsm�let om man opplever en prissetting som er s� ufornuftig at man b�r gripe inn. Og meg be� kjent, iallfall i henhold til de opplysningene jeg har f�tt, uttalte tidligere statssekret�r i Milj�verndepartementet, Stein Lier Hansen, at man ikke kjente eksempler som gjorde et pristak i og for seg n�dvendig, men at det var av preventive hensyn. Derfor blir det litt villedende at man skal stoppe �ville priser p� jakt og fiske� -- det var en avistittel forrige dagen. Men jeg syns at det er en vik� tig sak � se n�rmere p�, derfor f�r Stortinget ogs� anled� ning til � dr�fte dette i forbindelse med friluftsmeldin� gen. Sylvia Brustad (A): Jeg velger � tolke det statsr�den sier, positivt -- p� den m�ten at jeg velger � forst� det slik at hans representanter i komiteen er fristilt i forhold til det Ansgar Gabrielsen og Bj�rn Hern�s har uttalt, at det er markedet som skal bestemme. I s� fall er jeg glad for det, for da �yner jeg muligheten for at det kan v�re mu� lig � oppn� flertall for rammepriser p� dette omr�det. Hvis den tolkningen er gal, vil jeg gjerne ha svar p� det. Poenget er jo, n�r arbeiderpartiregjeringa i sin tid gikk inn for rammepriser, og i forbindelse med den meldinga vi n� skal behandle: Preventive hensyn er �n ting, en an� nen ting er at i deler av landet er det etter hvert blitt s� dyrt at det ikke er alle som har r�d til dette. Det er en ut� vikling som Arbeiderpartiet �nsker � hindre. Derfor er det viktig � f� avklart hva statsr�den her mener. Hvis det ligger i det at hans representanter i komiteen har friere t�yler enn det tidligere H�yre�representanter har hatt, er jeg selvf�lgelig glad for det. La meg p� tampen ogs� legge til: N�r statsr�den sier at landbruket m� hente inntekter annetsteds fra, g�r jeg ut fra at det kuttet p� 300 mill. kr som Regjeringa har lagt opp til, ikke skal oppveies av dyrere priser p� jakt og fiske i den st�rrelsesorden, for da er vi i alle fall ute p� helt ville veier. Statsr�d B�rge Brende: Det er en stor misforst�else at de H�yre�representantene som representanten nevnte, har g�tt inn for at det skal bli dyrere � drive med jakt og fiske. De har gjort rede for dagens lovverk, nemlig at det er fri prisfastsettelse n�r det gjelder jakt og fiske. Men selv med fri prisfastsettelse har arbeiderpartipolitikere, og den tidligere statssekret�ren i sommer, sagt at man ikke ser grelle eksempler som i dag n�dvendiggj�r en slik prismekanisme. Jeg bare minner om det. Samarbeidsregjeringen �nsker ikke at priser for jakt og fiske skal sprette i v�ret. Vi har som utgangspunkt at dette skal v�re en mulighet for alle, som det ogs� er i dag. Det er hundretusenvis av mennesker i Norge som driver med jakt og fiske, med utgangspunkt i de prisene som n� er. N�r det gjelder Samarbeidsregjeringens syn, har vi valgt ikke � trekke friluftsmeldingen. S� f�r vi se p� de eksemplene som kommer fremover, og foreta en total� vurdering av prismekanismen. S p � r s m � l 3 0 May Hansen (SV): Jeg vil stille f�lgende sp�rsm�l til milj�vernministeren: �H�yre fremmet i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 24 for 2000�2001 Regjeringens milj�vern� politikk og rikets milj�tilstand et forslag om en tiltaks� pakke for drikkevannskilden Vansj�. Det fikk flertall. Vansj� er drikkevannskilde for 60 000 mennesker. Van� sj� ble stengt i h�st for bading fordi det ble p�vist tok� siner. L�ftene fra regjeringspartiene i valgkampen var store, men det er ikke lagt inn midler i statsbudsjettet til en tiltakspakke. Hva vil statsr�den gj�re for � redde drikkevannskilden Vansj�?� Statsr�d B�rge Brende: Jeg er sv�rt opptatt av � bedre vannkvaliteten i Hob�l--Vansj�vassdraget, slik at Vansj� fortsatt skal kunne brukes som drikkevannskilde for 60 000 mennesker, og fortsatt skal kunne v�re et ver� difullt rekreasjons� og friluftsomr�de. Det er derfor vik� tig for meg � tilbakevise p�standene om at det ikke er satt av midler p� statsbudsjettet for � forbedre vannkvaliteten i Vansj�. Det er ogs� viktig for meg � understreke at vannforsyningen til omr�det i dag er tilfredsstillende, p� grunn av vannbehandlingen ved Vansj� Vannverk. De to hovedkildene for menneskeskapte tilf�rsler av n�ringssalter til Vansj� er landbruksvirksomhet og spredt avl�p i tilknytning til vassdragene som drenerer til Vansj�. Det har i en �rrekke v�rt d�rlig vannkvalitet i 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 368 Hob�l--Vansj�vassdraget, og det er derfor allerede gjen� nomf�rt flere tiltak innenfor b�de avl�ps� og landbruks� sektoren for � bedre vannkvaliteten. Fylkesmannen i �st� fold har stilt strenge krav til kommunene n�r det gjelder de store utslippene fra avl�p. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har satt krav til h�ygradig rensing ved tettste� der oppstr�ms i Akershus fylke. Gjeldende nasjonale av� l�pskrav er s�ledes i stor grad etterkommet. P� landbrukssiden er det lagt stor vekt p� virkemidler som redusert jordarbeiding, overgang til v�rpl�ying, bruk av fangvekster, bygging av fangdammer og bruk av vegetasjonssoner for � redusere n�ringssaltutslippene fra denne sektoren. Disse tiltakene har imidlertid ikke v�rt tilstrekkelig for � oppn� �nsket vannkvalitet i Vansj�. Regjeringen foresl�r, i samarbeid med n�ringsorganisasjonene i land� bruket, i budsjettforslaget for 2002 at det avsettes 3 mill. kr over Landbrukets utviklingsfond til tiltak i vassdragets nedb�rsfelt. Regjeringen har dessuten foresl�tt en ny tilskuddspost over Milj�verndepartementets budsjett til kommunenes arbeid med en helhetlig vannforvaltning, hvorav 2 mill. kr i 2002 i hovedsak vil g� til Morsa�prosjektet. Dette er knyttet til at Morsa�prosjektet er utpekt som pi� lotprosjekt for gjennomf�ring av EUs nye rammedirektiv for vann. Arbeidet p� lokalt og regionalt niv� for � redusere for� urensningsproblemene i Hob�l--Vansj�vassdraget er sv�rt viktig. Det er mye positiv vilje i lokalsamfunnet til � gjennomf�re n�dvendige tiltak, noe som er helt avgj�� rende for � klare � redusere forurensningen til Hob�l-- Vansj�vassdraget. Regjeringen foresl�r derfor � st�tte dette viktige arbeidet i Vansj�omr�det med 5 mill. kr neste �r. May Hansen (SV): 2 mill. kr er ikke en tiltakspakke. Dette er bare en dr�pe i havet. En tiltakspakke er et splei� selag. Dette er ikke et spleiselag. Kostnadene bare til av� l�pstiltak er 160 mill. kr i denne fire�rsperioden. Kostna� dene totalt p� landbruk og avl�p er opp til 250 mill. kr. Spesielle geografiske forhold i drikkevannskilden ne� derst i nedb�rsfeltet krever dyrere avl�psl�sninger enn i en del andre vassdrag. Mange husstander har ikke r�d til disse avl�psl�sningene. Har statsr�den et svar p� hva staten har tenkt � bidra med for � rydde opp n�r det gjelder de utfordringene som her er p� avl�pssiden? 2 mill. kr, er ikke et spleiselag. Statsr�d B�rge Brende: Sp�rreren hadde som pre� miss i sitt sp�rsm�l at det ikke er �lagt inn midler i stats� budsjettet til en tiltakspakke�. Det er lagt inn 5 mill. kr i statsbudsjettet. Jeg skulle gjerne ha lagt inn mer penger til dette prosjektet, det innr�mmer jeg, men det er et stramt budsjett, s� jeg synes det i alle fall b�r v�re en god begynnelse. Det er mange prosjekter rundt omkring som jeg gjerne skulle brukt mer penger p�, men dette prosjektet har i alle fall blitt tilgodesett med 5 mill. kr. Det er et pilotprosjekt. Vi skal selvsagt jobbe med � dra med oss de andre akt�rene for � f� en vannkvalitet som m�ter de standarder vi b�r ha i v�rt samfunn. May Hansen (SV): Jeg hevder fortsatt at dette ikke er en tiltakspakke, det er kun penger til � videref�re pro� sjektet. En tiltakspakke betyr at man g�r inn med midler for � l�se de problemer som ligger der. Toksiner fra bl� gr�nnalger kan i ukjente mengder f�re til leverkreft. 60 000 drikker fra denne drikkevannskilden, hvor disse toksinene er blitt p�vist i h�st -- og det er nytt. Hvis det ikke settes inn en massiv redningsaksjon, er dette en tikk� ende milj�bombe. Staten har v�rt inne med tiltakspakker andre steder i landet -- Mj�sa og J�ren -- hvor man har fi� nansiert opptil 50 pst. Vansj� er unik fordi det er en drik� kevannskilde. Det er annerledes enn de andre tiltakene staten har v�rt inne i. SV har foresl�tt �kte bevilgninger p� statsbudsjettet til dette prosjektet. Vil milj�vernminis� teren gi Stortinget anbefalinger om � st�tte det? Statsr�d B�rge Brende: Vi har satt av 5 mill. kr til dette prosjektet innenfor en stram budsjettramme. Som jeg sa, skulle vi gjerne hatt flere midler ogs� til dette pro� sjektet. Jeg har ingen problemer med den beskrivelse som representanten gir. Vi har utfordringer p� vannsiden i Norge, selv om vi p� en del punkter er ganske gode. Vi har en relativt bra vannkvalitet, men vi har en god del � g� p�. Fra Regjeringens side blir vi selvsagt gjerne med p� et s�nt spleiselag fremover. Det jeg fikk til n� i h�st til dette var 5 mill. kr. Jeg har merket meg engasjementet, og hvis Stortinget lar oss f� lov til det, kan det hende at vi ogs� legger frem et budsjett til neste �r. S p � r s m � l 3 1 Heidi S�rensen (SV): Jeg tillater meg � stille f�lgen� de sp�rsm�l til milj�vernministeren: �Mener statsr�den at det styrker eller svekker Norges posisjon i arbeidet for � stanse den alvorlige atomforu� rensningen fra Sellafield�anleggene at Halden�reaktoren tester MOX�brensel nettopp fra Sellafield, og hvis dette svekker Norges muligheter til � bekjempe atomforurens� ningen som truer matfatet v�rt langs hele kysten, vil statsr�den ta initiativ til at Halden�reaktoren i framtiden ikke skal ta imot MOX�brensel fra Sellafield?� Statsr�d B�rge Brende: F�rst m� jeg si jeg er veldig glad for at vi n� har f�tt en skikkelig debatt rundt Sella� field, og vi har dessuten hatt god hjelp fra flere represen� tanter fra SV, og ikke minst de frivillige lag og organisa� sjoner rundt omkring. S� Sellafield er en prioritert sak for denne regjeringen. Vi jobber p� nordisk basis, vi jobber i forhold til irene, og vi har ogs� bedt om en rettslig vurde� ring i forhold til de foreliggende utslippene av techneti� um 99. Men det representanten S�rensen n� tar opp, er ogs� en bit av det totalbildet som man m� dukke inn i. Haldenprosjektet er et samarbeid mellom ca. 100 stat� lige atomsikkerhetsorganisasjoner, forskningsinstitutter og industribedrifter i 20 medlemsland. Prosjektet benyt� tet Halden�reaktoren til � teste ut ulike typer kjernebren� 21. nov. -- Ordin�r sp�rretime 2001 369 sel. Hensikten med MOX�forskningen, sies det, s� vel som for forskningen p� andre typer kjernebrensel som inng�r i prosjektet, er � gj�re bruken sikrere og mer �ko� nomisk. I en tid der atomkraftverkene m�ter �kt konkur� ranse som f�lge av deregulering, har de behov for � kon� trollere at tiltak for � �ke effektiviteten og redusere kost� nadene ikke p�virker sikkerheten negativt. I Norge er vi da i den heldige situasjon at vi ikke har kjernekraft, i for� hold til produksjon av energi p� kommersiell basis. MOX produseres b�de p� grunnlag av plutonium fra reprosessering av brukt brensel, f.eks. i Sellafield, og fra lagrene av v�penplutonium som f�lge av nedrustningsav� talene. Sp�rsm�let har v�rt reist om v�rt arbeid for � stanse utslippene fra Sellafield svekkes gjennom Halden� prosjektets MOX�relaterte virksomhet, som ogs� repre� sentanten S�rensen tar opp. Denne bekymringen er bak� grunnen for at Milj�verndepartementet har tatt initiativ til en ekspertutredning av forholdet mellom forskningen i Halden og Norges arbeid med Sellafield�saken. Utred� ningen skal foreligge i april neste �r, i god tid f�r Regje� ringen skal ta stilling til sp�rsm�let om videref�ring av statsst�tten til Haldenprosjektet og eventuelle vilk�r for denne st�tten. Av 30 delprosjekter og oppdrag under Haldenprosjek� tet dreier seks seg om MOX og annet plutoniumsbrensel. Da Stortinget v�ren 1999 behandlet St.meld. nr. 22 for 1998�99, Videref�ring av Haldenprosjektet, forutsatte energi� og milj�komiteens flertall, inkludert representan� tene for de tre n�v�rende regjeringspartiene, at testingen av MOX�brensel utelukkende skulle foretas i den hensikt � bedre sikkerheten ved denne type brensel. Siden den gang har det v�rt �kende fokusering p� produksjonen av MOX i Sellafield og dens betydning som grunnlag for vi� deref�ring og ekspansjon av reprosesseringsvirksomhe� ten. Utslippene fra Sellafield ber�rer viktige norske inter� esser. Jeg ser det derfor som meget viktig at vi fra norsk side ikke driver virksomhet som vil undergrave v�r inter� nasjonale p�driverrolle i Sellafield�saken. (Presidenten klubber.) Hvis jeg da f�r lov til � fortsette med to setninger til, president, vil jeg sette pris p� det, for jeg tror det er der clouet ligger! P� grunn av at vi ikke vil undergrave v�r internasjona� le virksomhet og aktivitet p� dette omr�det, kan det v�re aktuelt � sette som vilk�r for fortsatt statsst�tte etter �r 2002 at Halden�reaktoren ikke skal ta imot MOX�brensel fra Sellafield. Regjeringen vil ta endelig standpunkt til dette n�r den varslede utredningen foreligger. Heidi S�rensen (SV): Jeg takker for svaret, og er glad for at det vil bli foretatt noe her. De siste dagene har vi i SV uten hell pr�vd � kartlegge hvordan atombrenselet som fraktes fra bl.a. Sellafield til Halden�reaktoren i Norge, blir transportert. Jeg lurer p� om statsr�den kan fortelle hvordan dette atombrenselet blir transportert, og hvordan sikkerheten ved disse trans� portene er ivaretatt. Statsr�d B�rge Brende: Jeg har v�rt klar over at re� presentanten S�rensen er opptatt av dette, og sjekket det da f�r jeg dro fra departementet. Det er ikke noen tvil om at transport av MOX�avfall skjer fra Halden, bl.a. over til Sellafield�anlegget. Det skjer helt i henhold til det som er IEAs forskrifter p� omr�det. Men som vi ogs� har under� streket i annen sammenheng, hvor det er tale om � trans� portere MOX fra Japan til Sellafield, er det en viss risiko knyttet til denne transportvirksomheten. N� er det jo bare en tusendel av det som man ser av transport til Sellafield� anlegget i tiden fremover, som kommer fra Halden�reak� toren. Men som jeg sier, er jeg opptatt av Sellafield�an� legget. Det er en meget viktig sak for oss, vi kan ikke fin� ne oss i de radioaktive utslippene som det st�r for. Derfor er det naturlig for oss � gjennomg� virksomheten med MOX�biten i Halden, og hvis vi konkluderer med � bruke statsst�tten i den sammenheng, vil muligens den skips� trafikken opph�re, hvis vi da ikke lenger skal drive med MOX i Halden. Heidi S�rensen (SV): Statsr�den har i Dagsavisen re� degjort for at han vil legge fram en stortingsmelding om havmilj�. Atomforurensningen fra Sellafield er en av de forurensningskildene som truer v�re havomr�der. Ogs� den eventuelt framtidige nye frakten av atomavfall langs Norskekysten vil kunne medf�re trusler mot v�rt havmil� j�. Jeg lurer da p� om statsr�den i forbindelse med den varslede meldingen vil vurdere et forbud mot frakt av atomavfall til sj�s innenfor den norske 200�milssonen. Statsr�d B�rge Brende: Jeg vil ta med meg innspil� let i det videre arbeidet. Som sagt er et av ankepunktene v�re mot det planlagte MOX�anlegget i Sellafield at det vil �ke transporten av avfall -- brensel -- som vi ikke �nsker langs kysten v�r. Sikkerheten til sj�s og mulige ulykker knyttet til trans� port av den type avfall m� ogs� v�re en viktig del av havmilj�meldingen. Det gjenst�r selvsagt � se n�r jeg greier � f� fremlagt havmilj�meldingen. Det er jo ikke sikkert at utredningen knyttet til MOX�biten av Halden� anlegget er klar p� det tidspunktet hvor meldingen legges frem. Men jeg er i alle fall glad for at vi i Samarbeids� regjeringen har blitt enige om � vurdere statsst�tten n�r det gjelder den virksomhet som n� drives i forhold til MOX i Halden. Det er jo et ganske sterkt og etter min mening nytt signal. S p � r s m � l 3 2 Ingvild Vaggen Malvik (SV): �I tr�d med energi� og milj�komiteens innstilling i juni 2001 slo samarbeids� plattformen for den nye Regjeringen fast at Norge skal f�lge opp Rio�konferansen gjennom � etablere en nasjo� nal Agenda 21. Frivillige organisasjoner har v�rt sv�rt kritiske til den avg�tte regjeringens manglende samar� beid i denne prosessen. 21. nov. -- Referat 2001 370 Hvordan vil statsr�den sikre at samtalene med tredje sektor styrkes, slik at resultatet blir et sektorovergripende milj�perspektiv i tr�d med Sem�erkl�ringen?� Statsr�d B�rge Brende: La meg forsikre om at jeg legger opp til � styrke dialogen med tredje sektor i opp� f�lgingen av Rio�konferansen og under forberedelsene til toppm�tet i Johannesburg neste �r. For � understreke at dette ikke bare er gode intensjoner fra min side, vil jeg vise til at jeg i l�pet av de fire f�rste ukene som er g�tt si� den Regjeringen tiltr�dte, har hatt m�ter med 34 milj�� vernorganisasjoner og deres nettverk, b�de i grupper og enkeltvis. Det er alts� ikke bare velmenende ord fra min side n�r jeg lover styrket kontakt med frivillig sektor, jeg legger vekt p� � f�lge opp med konkret handling. I kontakt med organisasjonene har jeg f�tt klare mel� dinger om at de ikke er forn�yd med den prosessen som har v�rt hittil n�r det gjelder deres medvirkning i utvik� lingen av en b�rekraftstrategi. De �nsker en nasjonal Agenda 21 -- en konkret handlingsplan med et kortere tidsperspektiv. Det gj�r denne regjeringen ogs�, slik vi signaliserte i Sem�erkl�ringen. Med dette som et felles m�l ligger forholdene godt til rette for en konstruktiv medvirkning fra det sivile samfunn for � utvikle b�de en strategi for b�rekraftig utvikling og en handlingsplan, en nasjonal Agenda 21. Her gjelder det imidlertid at vi ikke �setter kjerra for� an hesten�. Vi m� ha hovedtrekkene i strategien ferdig f�r vi g�r i gang med konkretiseringen, alts� selve hand� lingsplanen, Nasjonal Agenda 21. Vi vil legge opp til en mer dynamisk prosess med tredje sektor i dette arbeidet. I tillegg til tredje sektor tenker jeg ogs� p� n�ringsliv, ar� beidstakerorganisasjoner, forskning og kommuner. Vi har en plattform gjennom Nasjonalkomiteen for Interna� sjonale Milj�sp�rsm�l, NIM, som et utgangspunkt. Det er ogs� lagt et godt grunnlag for � fange opp alt det posi� tive som skjer i samarbeidet mellom de ulike akt�rene p� lokalplanet, som vi fikk demonstrert p� den store Synergi 21�konferansen, som nylig er avholdt. Utfordringen g�r ogs� til tredje sektor. Det m� mobili� seres til en bred medvirkningsprosess ogs� i deres orga� ner, slik at de innspillene som kommer, har bred forank� ring p� grunnplanet og kan tilf�re nye og dristige forslag til hvordan vi sammen kan bygge et b�rekraftig sam� funn. Regjeringen �nsker en god kommunikasjon med viktige grupper i denne prosessen, og jeg legger derfor opp til � forsterke informasjonsvirksomheten bl.a. via Internett, ikke minst for � n� ungdommen. Departemen� tets internettsider er for �vrig de mest benyttede av tema� sidene v�re. Vi skal ogs� bruke dette for � styrke kom� munikasjonen med tredje sektor i arbeidet frem mot toppm�tet om b�rekraftig utvikling neste �r i Johannes� burg, som jeg nevnte i sted. Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg takker for svaret. P� Synergi 21�konferansen i Stavanger, som statsr� den refererte til, kom en gruppe kommuner med en sterk oppfordring til Regjeringen om � st�tte det videre arbei� det med Lokal Agenda 21, gjennom � opprette et s�kalt Agenda 21�fond, hvor kommuner s� vel som frivillige grupper og organisasjoner skal kunne s�ke st�tte. Vil statsr�den vurdere � ta initiativ til opprettelsen av et slikt Agenda 21�fond? Statsr�d B�rge Brende: Regjeringen har n� fremlagt sitt budsjettforslag, der vi har styrket milj�sektoren med ca. 100 mill. kr -- 50 mill. kr p� kollektivsiden, 20 mill. kr p� energi�konomiseringssiden, 30 mill. kr til forskning p� CO 2 �frie gasskraftverk og 6 mill. kr til styrking av Milj�verndepartementets budsjettrammer. En av de tingene som jeg gjerne ogs� skulle hatt plass til, er et slikt fond som representanten Vaggen Malvik tar til orde for, men det var det rett og slett ikke plass til in� nenfor rammene av en styrking p� 100 mill. kr. Men jeg h�per at vi med de midlene som n� ligger der, skal kunne komme i m�l ogs� med en skikkelig Nasjonal Agenda 21�gjennomf�ring. Da er vi ikke minst avhengige av at kommunene n� videref�rer det viktige milj�arbeidet som skjer, som en del av kommunereformen. Ingvild Vaggen Malvik (SV): I sommer, da samtlige partier i energi� og milj�komiteen, med unntak av Frem� skrittspartiet, gikk inn for en fortsatt �kt satsing p� Lokal Agenda 21 samt � lage en nasjonal Agenda 21, ble Lokal Agenda 21�enheten i Milj�verndepartementet lagt ned. Vil statsr�den s�rge for at denne omorganiseringen ikke blir til hinder for en fortsatt sterk satsing p� Lokal Agen� da 21 fra Milj�verndepartementets side? Statsr�d B�rge Brende: Denne saken skal jeg se n�rmere p�, og jeg skal ogs� se p� hvor det er naturlig � plassere det arbeidet. Dette skal jeg ta med meg. Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet. S a k n r . 2 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. M�tet hevet kl. 14.05.