Forhandlinger i Stortinget nr. 22 20. nov. -- Økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001 S 2001--2002 2001 315 Møte tirsdag den 20. november kl. 10 President: K a r i L i s e H o l m b e r g D a g s o r d e n (nr. 16): 1. Innstilling fra kommunalkomiteen om økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001 (Innst. S. nr. 22 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 101 (2000­2001)) 2. Referat Presidenten: Fra Statsministerens kontor foreligger følgende brev til Stortinget, datert 16. november 2001: «I statsråd for H.M. Kongen holdt på Oslo slott 16. november 2001 kl. 1100 er bestemt: Journalist Siv Nordrum utnevnes til statssekretær ved Statsministerens kontor med tiltredelse 20. no­ vember 2001.» Presidenten foreslår at det refererte brevet vedlegges protokollen -- og anser det som vedtatt. Representantene Finn Kristian Marthinsen, Bjørn Hernæs, Ivar Kristiansen og Øyvind Vaksdal, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Den innkalte vararepresentant for Oslo, Ragnar Bøe Elgsaas, har tatt sete. Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Stortingets møter i dag og i morgen -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresident. Oddvard Nilsen (H): Jeg vil foreslå Finn Martin Vallersnes. Presidenten: Finn Martin Vallersnes er foreslått som settepresident. -- Andre forslag foreligger ikke, og Finn Martin Vallersnes anses enstemmig valgt som settepresi­ dent for dagens og morgendagens møter. S t a t s r å d E r n a S o l b e r g overbrakte 17 kgl. proposisjoner (se under Referat). S a k n r . 1 Innstilling fra kommunalkomiteen om økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001 (Innst. S. nr. 22 (2001­ 2002), jf. St.prp. nr. 101 (2000­2001)) Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 50 minut­ ter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 10 minutter, Høyre 10 minutter og de øvrige grupper 5 minutter hver. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Signe Øye (A) (ordfører for saken): I revidert bud­ sjett i vår ble det lagt til grunn at det ville komme totalt 8 000 asylsøkere hit til landet i år. Situasjonen nå viser seg å være en helt annen. Antall asylsøkere har økt dras­ tisk i de siste månedene. Nye prognoser viser at det totalt kan komme opp mot 16 000 i inneværende år -- etter de siste offisielle tallene som Stortinget har fått fra departe­ mentet. Dette betyr både økonomiske og administrative kon­ sekvenser på budsjettet til utlendingsfeltet i år, og det er det vi behandler i dag, i Innst. S. nr. 22. Det var regjerin­ gen Stoltenberg som la denne saken fram for Stortinget, men saken ble ikke trukket av den nye regjeringen, og dermed støtter også den St.prp. nr. 101 for 2000­2001. Tilleggsbevilgningene gjelder både politi, fri rettshjelp og Utlendingsdirektoratet. Økt antall asylsøkere fører til økt saksmengde både i UDI og i Politiet. Det er påpekt i proposisjonen at situa­ sjonen i UDI er alvorlig, fordi antall ubehandlede saker øker for hver dag. Det er grunn til å tro at den kraftige økningen i antall asylsøkere skyldes både generelle innstramminger i poli­ tikken i våre naboland, som Danmark og Tyskland, redu­ sert grensekontroll som følge av Schengensamarbeidet, og at debatten om arbeidsinnvandring her i landet har ført til at det i utlandet er dannet et inntrykk av at Norge trenger et stort antall ufaglærte arbeidsinnvandrere. Det er derfor behov for å sette inn nye tiltak. I proposisjonen foreslås det at norske utenriksstasjoner må ha et opplegg for aktivt å kunne informere om norsk asyl­ og innvan­ dringspolitikk og må kunne reglene for arbeidsinnvand­ ring, slik at det ikke er noen tvil om hva som er gjeldende rett. Det foreslås også raskere behandling, forenklede prosedyrer og differensiert tilbud i statlige mottak. Et enklere tilbud i mottak vil bl.a. innebære at asylsøkerne ikke får klær og kjøkkenutstyr, og at de kun får utbetalt lommepenger, da de inngår i en felleshusholdning. Det settes også inn tiltak når det gjelder internasjonalt samar­ beid og bruken av våre utstasjonerte politifolk, fordi det­ te er av stor betydning. Alle disse tiltakene støtter komi­ teen. I dag er det slik at en asylsøker kan begynne å arbeide så å si fra dag 1. Nå foreslås det at midlertidig arbeidstil­ latelse først gis etter tre måneder. Dette støtter et flertall fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Frem­ skrittspartiet. Mindretallet, SV og Senterpartiet, går imot en slik endring. De mener også at det er flere grunner for økt tilstrømning av asylsøkere enn det flertallet viser til. Dette regner jeg med at de vil ta opp i sine innlegg. Arbeiderpartiet mener at det er viktig at vi skiller asyl­ instituttet -- som gir rett til å være i mottak inntil saken er avgjort -- og arbeidsinnvandring. Det kan være mange 22 20. nov. -- Økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001 2001 316 gode grunner for at asylsøkerne får midlertidig arbeids­ tillatelse fra første dag. Det har også vært mulig nå i et par år. Erfaringene tilsier imidlertid at det er nødvendig å sette en grense for når en får tillatelse til å jobbe midlerti­ dig og tjene penger. Norge har nå foreslått tre måneder. De fleste andre land har lengre karantener, og sannsyn­ ligvis kommer EU til å foreslå seks måneder. På noen andre områder innenfor utlendingsfeltet ser man i dag at det er mindre behov for bevilgninger som følge av andre endrede forutsetninger. Blant annet redu­ seres integreringstilskuddet, kommunene tar imot 1 000 personer færre enn forutsatt i år, og bosettingen skyves ut i tid. Dette er ikke bra. Noe annet som gjør at vi bruker mindre penger, er at færre kosovoalbanere vender tilbake frivillig. En samlet komite viser til at færre saker enn forutsatt er behandlet i fullt nemndsmøte i Utlendingsnemnda. Re­ gjeringen skal evaluere nemnda, og komiteen forutsetter at man kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av dette forholdet. Fremskrittspartiet har i innstillingen fremmet tre min­ dretallsforslag, og jeg regner med at Fremskrittspartiets representanter gjør greie for disse forslagene. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Per Sandberg (FrP): Det er helt riktig, som repre­ sentanten Øye sier i sitt innlegg, at situasjonen er alvor­ lig. Fremskrittspartiet går i sine merknader mye lenger enn som så og vil vel mer eller mindre karakterisere det som en krise. Dette er en proposisjon som ble lagt fram av regjerin­ gen Stoltenberg. Ut fra St.prp. nr. 1 for 2001­2002, altså budsjettet fra samme regjering, ser vi at anslaget for asyl­ søkertilstrømning også neste år er økt betraktelig, til 12 000. Så ut fra det som representanten Øye nå sier, er det alvorlig. Mitt spørsmål til representanten Øye er da: Deler representanten det som ligger som forutsetning eller måltall neste år når det gjelder asylsøkertilstrøm­ ning, når vi har den situasjonen som vi har nå? Vi vet at anslaget for i år var ca. 8 000, og så får vi kanskje det dobbelte, altså opp mot 16 000 i år. Hvilke betraktninger har representanten Øye rundt et anslag på 12 000 neste år, som ligger i St.prp. nr. 1? Vil det bety at Arbeiderpar­ tiet vil akseptere en dobling også neste år -- kanskje 20 000, 22 000 eller 24 000 asylsøkere? Og betyr ikke det som Arbeiderpartiet nå ønsker å legge inn i økte anslag og utviding av mottakerapparatet, at Arbeiderpartiet også in­ direkte åpner for økt asylsøkertilstrømning neste år? Signe Øye (A): Det er jo slik at asylsøkerne kommer, uansett om man har regler eller ikke, men når vi nå leg­ ger inn økte ressurser og endrer forutsetningene, er det på mange områder slik at det igjen vil gi en effekt som gjør at man sannsynligvis vil få en mindre tilstrømning. Jeg tror bl.a. at hurtigdomstoler, som vi har innført, og som gjør at veldig mange avvises etter veldig kort tid, vil bi­ dra til at vi får færre asylsøkere i mottakene. Jeg tror det er veldig viktig at vi holder fast ved skillet mellom det som er en form for arbeidsinnvandring, og det som gjel­ der folk som trenger beskyttelse. Og etter ganske mange runder, både i Stortinget, i forrige regjering og også nå, tror jeg at man etter hvert begynner å få til grep som gjør at man klarer å skille mellom hvem som trenger beskyt­ telse, og hvem som ikke gjør det. Og det tror jeg er nød­ vendig for at vi skal kunne håndtere dette problemet også i framtiden. Så spør Sandberg om vi aksepterer 20 000 til neste år. Det er jo ikke slik at man aksepterer det ene eller det and­ re tallet. Nå har man sagt 12 000 til neste år. Kanskje kan dette bli mye mindre. For det er faktisk slik at tallene går veldig opp og ned, og varierer veldig mye fra måned til måned. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Per Sandberg (FrP): Akkurat nå angrer jeg litt på at jeg i komiteen ikke satte fram et ønske om fri debatt. Det virker som om det er lagt litt lokk på dette, for det er fort­ satt slik at vi ikke skal debattere den type saker i Norge. Vi skal ikke ha noen meningsytring om det. Og jeg blir jo litt skremt når representanten Øye i sitt svar til meg i forrige replikkrunde sier at asylsøkere kommer, uansett hvilke anslag vi legger oss på. Det er jo derfor vi har en slik sak her i dag! Det er derfor vi må tilleggsbevilge fle­ re hundre millioner kroner, det er fordi vi har inntatt en holdning hvor vi sier at asylsøkerne kommer, uansett hva vi foretar oss. Og det er jo derfor Fremskrittspartiet gjen­ nom flere år har prøvd å få til en debatt og få til et regel­ verk, slik at vi kunne ha regulert det, slik at departemen­ tet og UDI kunne ha forholdt seg til et fastlagt budsjett. Budsjettdisiplin oppe i det hele skal jeg ikke ta opp, men det er klart at når vi legger opp til et anslag, bør vi også sørge for at det er et system, slik at vi greier å holde oss innenfor det. I år skulle det ikke vært tatt imot flere enn 8 000 asylsøkere i forhold til budsjettet. Men jeg skjøn­ ner godt at det blir vanskelig når vi inntar den rollen at uansett hvilke anslag vi legger oss på, uansett hva slags politikk vi ønsker, så kommer asylsøkerne. Jeg syns også det er veldig interessant når Øye sier at vi i større grad må skille mellom dem som skal ha be­ skyttelse, og dem som ikke skal ha beskyttelse. Forrige gang vi debatterte dette, i forbindelse med St. meld. nr. 17 for 2000­2001, ble det jo bekreftet fra Arbeider­ partiet at det ikke var folk som trengte beskyttelse, som kom og søkte asyl i Norge, det var faktisk folk som kom hit på grunn av fattigdom, og som søkte asyl av en helt annen årsak. Nå ser vi at debatten om innvandrings­ og asylproble­ matikken blomstrer opp i land omkring oss. I de landene pekes det også på de områdene som Fremskrittspartiet har prøvd å få en fri meningsutveksling om tidligere, nemlig dette med den store veksten i familiesammenfø­ ringer, eksplosiv vekst i antall tildelte statsborgerskap, store utgifter til utlendinger på sosial­ og sunnhetsområ­ dene osv. Dette er ting som Fremskrittspartiet i mange, mange år har prøvd å få en åpen og fri meningsutveks­ ling om, men så har vi hatt politikere og politiske partier 20. nov. -- Økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001 2001 317 rundt oss som har lagt et lokk på debatten. Nå er det på tide at vi ser alvoret i konsekvensene de siste års asyl­ og flyktningpolitikk har. Ikke minst må vi se alvoret av kon­ sekvensene ut fra situasjonen for de menneskene som har kommet til Norge og fått opphold, og som bor og skal eksistere i Norge, for det blir også en bør for dem. Vi må legge inn større og sterkere ressurser for å få de mennes­ kene som har kommet til Norge, og som har fått opphold, ut i jobb og bli integrert. Når vi vet at det i enkelte grup­ per er 40--60 pst. arbeidsledighet, er det der vi må legge inn ressursene. Da kan vi ikke fortsette Bondevik I­regje­ ringens politikk med åpne grenser. Vi må ta innover oss at kurven siden 1997, da Bondevik I åpnet grensene, har gått rett til værs. I år får vi ny rekord. Den forrige var for 14 år siden. Da må vi holde litt igjen på asylsøkertil­ strømningen og flyktningtilstrømningen, slik at vi får konsentrere oss om den jobben som skal gjøres i Norge overfor de menneskene som har fått opphold. Jeg har i svake ordelag fått bekreftet fra den nye regjeringen at den ønsker det, men den er på den andre siden igjen vel­ dig opptatt av å drive reklame verden rundt for arbeids­ innvandring. Så dette er to forskjellige forhold. Nå må vi konsentrere oss om én ting, og det er å få orden på inte­ greringspolitikken innenfor landets grenser. Da må vi ha en pause. Jeg vil avslutningsvis fremme de tre forslagene fra Fremskrittspartiet, som for øvrig ikke er helt nye, men som flere og flere, i hvert fall i land rundt omkring oss, er veldig opptatt av. Det ene går på Flyktningkonvensjonen fra 1951 som må revideres, og det er også to forslag som går på direkte innstramming av den asylsøkertilstrømnin­ gen som vi opplever nå. Presidenten: Representanten Sandberg har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Heikki Holmås (SV): Jeg registrerte at representan­ ten for Fremskrittspartiet har tenkt å drive politikk for menneskeverd gjennom budsjettene og forholder seg sterkt til at hvis vi har sagt at det skal tas imot 8 000 folk i løpet av et år, skal vi jammen ikke ta imot flere, uav­ hengig av hvordan situasjonen i verden er og ting ellers ligger an. Jeg har et spørsmål til Per Sandberg: Hvis asylsøker nr. 8 001 kommer fra Nord­Korea og er demokratifor­ kjemper og mot kommunistregimet der, skal vi da stenge døren og si: Det kommer ikke på tale å ta din asylsøknad opp til vurdering, fordi du ble nr. 8 001? Så til det neste spørsmålet. La oss si at vi hadde ved­ tatt at 8 000 kreftpasienter skulle behandles i løpet av et år, og kreftpasient nr. 8 001 var en gammel dame som ville dø hvis hun ikke fikk behandling. Mener Per Sand­ berg at vi da skal ha samme type budsjettpolitikk som skal bestemme at nr. 8 001 ikke skal kreftbehandles, for­ di vi har vedtatt bare 8 000 behandlinger? Per Sandberg (FrP): For det første ville ikke måltal­ let ha vært 8 000 hvis Fremskrittspartiet hadde fått be­ stemme budsjettinnholdet. For det andre blander repre­ sentanten begrepene vesentlig her, men han peker på et viktig område, nemlig det at vi betrakter alle menneskene som kommer til Norge og søker om opphold, som asylsø­ kere. Nå bekreftes det i denne proposisjonen av UDI at 40 pst. av de asylsøknadene som har kommet de siste månedene, er åpenbart grunnløse. Jeg vil gå så langt som til å si at av de 60 pst. som er igjen, er 90 pst. grunnløse i forhold til asylopphold. Så har vi lagt oss på den linjen i Norge, som representanten er veldig opptatt av og har vært den sterkeste talsmann for, i hvert fall partiet, at vi skal gi opphold uavhengig av hvilke ansøkninger man har. Det er den politikken vi har drevet i Norge. Uansett hvilken grunn man har for å komme hit, skal man til sy­ vende og sist få opphold på humanitært grunnlag. Det er derfor vi har den situasjonen vi har i dag. Det er bekreftet også av departementet at bare i 2000 var det vel 7--8 pst. som hadde god nok grunn til å søke om asyl i Norge. Å fremsette dette som useriøst og sammenlikne det med at vi ikke gir opphold for den ene personen som overstiger 8 000 fordi han har en sykdom, blir helt meningsløst. Det er derfor vi har den situasjonen som vi har i Norge i dag, fordi vi har ikke greid å integrere de store mengdene med økonomiske flyktninger som er kommet til Norge med asylsøknad i kofferten. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg synest ikkje det skal stå uimotsagt, det Per Sandberg hevdar, at det i Noreg ikkje er vilje til ei drøfting av asyl­ og flyktning­ politikken. Det er det i høgaste grad. Seinast i vår hadde Stortinget ein brei gjennomgang av asyl­ og flyktningpo­ litikken. Men eg er glad for, når eg høyrer Per Sandbergs innlegg, at det framleis er slik at det ikkje er vilje til å drøfta asyl­ og flyktningpolitikken på Framstegspartiets premissar. Eg har to spørsmål til Per Sandberg. Det fyrste går på forslaget om å starta arbeidet med revisjon og fornying av Flyktningkonvensjonen, for eg ser at for Framstegs­ partiet er grunngivinga for det at den må tilpassast da­ gens verkelegheit. Då vil eg minna Per Sandberg om at dagens verkelegheit faktisk er at det er uro, krigstilstand og store flyktningstraumar fleire stader i verda. Det er jo slik at det er svært mange fattige land som på ein heilt annan måte enn den vestlege verda tar eit ansvar på det området. Er det på den måten Framstegspartiet vil tilpas­ sa Flyktningkonvensjonen til dagens verkelegheit? Eg reknar med at han er klar over at UNHCR, altså Høg­ kommissæren for flyktningar i FN, har peikt på at Noreg pr. dato gir for få opphald etter asylinstituttet. Mitt andre spørsmål gjeld Per Sandbergs omsorg for dei som allereie har kome hit til landet. No har det i den aller seinaste tida blitt avdekt fleire tilfelle der einslege mindreårige asylsøkjarar har altfor dårleg oppfølging. Spørsmålet er: Kan Per Sandberg tenkja seg å vurdera det forslaget som Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og SV har stått saman om tidlegare, nemleg at dei mottaka der det er einslege mindreårige asylsøkjarar, får status som barnevernsinstitusjon og difor ei tettare oppføl­ ging? 20. nov. -- Økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001 2001 318 Per Sandberg (FrP): En må jo på en måte være litt skyggeredd når en påstår at situasjonen i dag, i 2001, kan sammenliknes med den i 1951, da Flyktningkonvensjo­ nen kom på plass. Det er klart at jeg bruker begrunnelse­ ne fra UDI og fra departementet. Når situasjonen er slik at de fleste som kommer til Norge, ja majoriteten, kom­ mer hit med åpenbart grunnløse søknader, må vi ta det innover oss. Da er det ikke slik at disse personene er i noen terrorsituasjon, i noen krigssituasjon eller er poli­ tisk forfulgt. Det er det som ligger i at det er åpenbart grunnløst. Representanten viser til debatten i forbindelse med St.meld. nr. 17 for 2000­2001 og til at det her var åpen­ het. Åpenheten fra det store flertalls side gikk på at utlen­ dingsloven skal oppmykes, at asylsøkere og flyktninger selv skal få større påvirkning på asyl­ og innvandrings­ politikken i Norge, og at det skal innføres en tvang over­ for kommunene angående utplassering. Det var det det store flertallet i debatten la i «åpenhet» den gangen. Vi må gå andre veien. Nå må vi få strammet inn utlendings­ loven, og vi må stille krav. Vi må stille krav overfor dem som kommer til Norge. Når det gjelder bekymringen med hensyn til enslige asylsøkere, deler jeg den, og det har jeg gjort i lang, lang tid. Det er klart at dette viser hvordan integreringspolitik­ ken i Norge har spilt fallitt -- en total fiasko. Når jeg ser hvordan en greier å plassere disse enslige asylsøkerne på den måten som vi har gjort, slik vi opplevde i forrige uke, blir jeg skremt. Jeg skal være villig til å diskutere med Senterpartiet hvorvidt vi også skal ta i bruk andre insti­ tusjoner for å ivareta situasjonen til disse unge asyl­ søkerne. Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg tar ordet fordi for­ slag nr. 2 frå Framstegspartiet undrar meg litt. Det går ut på å be Regjeringa arbeida for at ein startar arbeidet med ein revisjon og ei fornying av Flyktningkonvensjonen for å tilpassa den til dagens verkelegheit. I 1951 vart Flykt­ ningkonvensjonen laga på bakgrunn av ein krig i Europa, ein krig med mange flyktningar som flykta frå forfølging og krig. No har vi nye krigar og dessverre nye flyktningstrau­ mar -- også i Europa. Kva er det som er så ulikt i høve til dagens verkelegheit? Eg lurar på om representanten Sandberg har snakka med flyktningar frå Kosovo, frå Bosnia, frå Afghanistan og Somalia og spurt dei om kor­ leis deira situasjon er. Så vidt eg veit, etter å ha snakka med desse menneska, er det nettopp krig og forfølging ein flyktar frå, også i dag. Per Sandberg (FrP): Det er mulig jeg var litt uklar i min forrige svarreplikk, for dette spørsmålet anser jeg for å dreie seg om det samme som det forrige. Forskjellen er at i 2001 har vi en enorm strøm av asylsøkere med åpen­ bart grunnløse søknader. Det hadde vi ikke etter den an­ nen verdenskrig. Det er den store forskjellen. Derfor må vi gå inn i og få revidert FNs flyktningkonvensjon, som på en måte hindrer Norge i å utøve streng asylsøkertil­ strømming. For det er jo den som blir brukt imot oss. Det er den som har blitt brukt imot Fremskrittspartiet i ti år, fordi vi har villet ha en streng asylpolitikk og en streng flyktningpolitikk. Motargumentene fra bl.a. Kristelig Folkeparti har vært: Men vi må jo forholde oss til inter­ nasjonale konvensjoner, og da særlig FNs flyktningkon­ vensjon. Ja vel, da må vi foreslå å revidere den, slik at vi kan utøve vår egen politikk. Det er også sterkt fremhevet i den debatten som pågår i Danmark i dag, der bl.a. det danske Venstre, søsterpartiet til Venstre i Norge, en av Kristelig Folkepartis regjeringskollegaer, kanskje vil passere 30 pst. under valget og bli Danmarks største par­ ti, fordi de har sett de problemene som oppstår med den type asyl­ og flyktningpolitikk som har vært ført i Dan­ mark, og som føres i Norge, og som det danske folket nå har sagt fra om at man må gjøre noe med. Og de bruker akkurat samme argumentasjonen som jeg har brukt i mitt hovedinnlegg i dag: Nå må vi i noen år konsentrere oss om å løse de problemene som er innenfor landets gren­ ser, og få til en integrering av alle de menneskene som er kommet hit og har fått opphold. Før vi greier å få på plass den type integrering, kan vi ikke ta imot den strøm­ men av asylsøkere som vi nå mottar. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Heikki Holmås (SV): Vi behandler her en proposi­ sjon som tar utgangspunkt i at prognosene har endret seg. Nå er det jo sånn med prognoser at de har en tendens til nesten aldri å slå til -- slik også med prognosene for i år, og slik også helt sikkert med prognosene for neste år. Jeg får si som en økonom sa en gang i tiden: Våre økono­ miske prognoser slår feil gang på gang på gang, men det betyr jo ikke at vi bare kan slutte å lage disse prognose­ ne. Og det er et viktig poeng. Vi må jo forholde oss til de endringene som finner sted, og når prognosene endrer seg, må vi forandre politikken deretter. Men det er klart at det som skjedde 11. september, og krigen i Afghanistan, forteller oss noe om at den verden vi lever i, og som vi er nødt til å forholde oss til i årene som kommer, ikke kommer til å bli en verden som er preget av mer trygghet og færre mennesker på flukt enn det vi har sett i årene som har gått. Tvert imot er det mye som tyder på at det også i årene som kommer, kommer til å være nok av mennesker som har behov for beskyttelse. Det er greit, og da skal Norge ta sitt ansvar. Vi i Stortin­ get må være voksne og ta vårt ansvar for de folkene som kommer hit. For pr. dags dato er det de fattigste landene i verden som tar imot de største mengdene av flyktninger, det er de fattigste landene i verden som bærer den største byrden for konflikt i verden og for den fattigdommen som finnes. Det er viktige ting for oss å huske når vi sit­ ter her og behandler slike saker som dette. Vi tilhører et av de rikeste landene i verden. Da er vi nødt til å ta an­ svar både for å ta imot de folkene som søker seg til Nor­ ge, og sørge for å bidra til fred og utjevning i verden. Det er mange grunner til at folk bestemmer seg for å dra opp røttene og ta med seg pikk og pakk og unger og dra til et annet land. Noen av dem kan være forfulgt poli­ tisk eller religiøst, på grunn av sin seksuelle legning, 20. nov. -- Økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001 2001 319 eller være på flukt på grunn av miljøkatastrofer, på grunn av krig -- forskjellige ting. Andre folk kan være økono­ miske flyktninger. Noen vil kalle dem for lykkejegere, andre vil si det er folk som rømmer eller stikker av fra ett sted til et annet sted for å sørge for sin egen familie og sine egne unger, fordi de føler de har en forpliktelse til å gjøre det, og fordi de føler at de ikke klarer det på en skikkelig måte i det landet der de er. Det kan være man­ gel på arbeidsplasser, det kan være sult, det kan være hva som helst. I tillegg har man en del folk som drar som er tilknyttet kriminelle miljøer. De kan være tilknyttet en mafia, de kan være involvert i dop, de kan være involvert i men­ neskesmugling. Jeg synes det er viktig å skille mellom disse forskjellige kategoriene. Og jeg og SV synes det gjøres en feil når det fra UDIs side og fra departementets side nå legges opp til, og som flertallet har gått inn for, å putte alle mennesker som har såkalt åpenbart grunnløse søknader, i samme bås, for vi mener at det må være mu­ lig å skille klart mellom folk som er økonomiske flykt­ ninger, folk som kommer fordi de søker å finne utkomme til seg og sine i et annet land, og folk som er her med åpenbart kriminelle hensikter. Det er ikke lenger siden enn forrige århundre -- og nå snakker jeg om det 19. århundret, eller kanskje det 20. år­ hundret, jeg er litt usikker på det -- at folk utvandret til Amerika nettopp for å søke å skaffe seg et økonomisk ut­ komme. Og det var ingen som så på dem som kriminelle. Det er ingen som snakker om våre forfedre som krimi­ nelle. Jeg har selv to grandonkler som drog til Statene for å skaffe seg noe å leve av, fordi det var trangt med hen­ syn til ting å leve av i Norge. Det var ingen som ville ha plassert dem i samme bås som kriminelle i det øyeblikket de kom til USA. Derfor mener jeg også at det er feil at vi nå legger opp til å gjøre det i Norge. Vi må skille mellom folk som har et kriminelt rulleblad, som har bidratt til menneskesmug­ ling, og som er med på de greiene der, og andre. Folk som har mafiatilknytning, lager problemer for vanlige folk, for vanlige flyktninger, for vanlige folk som kom­ mer, som har økonomiske motiver for å komme til Nor­ ge. Og da er vi nødt til å skille ut de kriminelle, mens de andre folkene som kommer av økonomiske grunner, må vi behandle på en ordentlig måte. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torbjørn Andersen (FrP): Representanten Heikki Holmås fra SV uttalte at mange har behov for beskyttelse også i årene som kommer. Det er selvsagt en riktig på­ stand. Men da må vi også vite at asylinstituttet ikke må bringes i miskreditt. Vi må opprettholde den legitimitet som skal ligge i asylinstituttet. La meg gripe fatt i et bemerkelsesverdig fenomen i norsk asylpolitikk som også SV må ta innover seg. Av antall asylsøkere i 1999 og 2000 som kom til Norge, var det altså 1 pst. som fikk innvilget asyl i Norge. 99 pst. fikk avslag. Men så var det også slik at bare kanskje rundt halvparten av dem som fikk avslag, til syvende og sist ble utvist fra Norge. Svært mange får opphold på hu­ manitært grunnlag eller på andre typer grunnlag her i lan­ det. Og kunnskapen om at det er mulig å få opphold f.eks. på humanitært grunnlag er spredt i svært mange asylsøkerproduserende land, og mennesker i disse lande­ ne øyner nå håp om å kunne komme inn i Norge selv om de vet at de ikke innfrir kravene som ligger i utlendings­ loven og i Flyktningkonvensjonen for å få asyl. Det sti­ mulerer selvsagt mennesker som vet at de for så vidt ikke er asylsøkere, men som vet at det er mulig å få bli i Norge allikevel. Burde vi ikke i en slik situasjon stramme inn på mu­ lighetene for å få opphold på humanitært grunnlag, for på den måten å signalisere til omverdenen hvor liten mulig­ het det er for å få bli i Norge om man ankommer som så­ kalt falsk asylsøker? Tror ikke representanten Heikki Holmås at det ville ha en preventiv effekt og luke ut flere potensielle asylsøkere til Norge om de vet at mulighetene for å få bli i Norge nå er svært begrenset? Er ikke repre­ sentanten fra SV enig i at dette er et effektivt tiltak for å bli kvitt mange såkalte falske asylsøkere? Heikki Holmås (SV): Jeg er faktisk enig i to av de tingene som ble sagt av Andersen fra Fremskrittspartiet. Det ene er det siste han sa, at det er helt åpenbart at hvis en klarer å gjøre noen preventive tiltak i forhold til de som er kriminelle, og informerer folk om asylpolitikken som gjelder i Norge, så vil det faktisk føre til at færre folk kommer til Norge. Og det er også SV enig i. Det er et godt poeng, og det står ikke Fremskrittspartiet alene om å mene. Det andre som jeg syns er et godt poeng, er det repre­ sentanten Andersen sier om at vi ikke må bringe asyl­ instituttet i miskreditt. Men her peker du på et viktig po­ eng som SV har påpekt i mange år, og som jeg mener Regjeringen og Arbeiderpartiet bl.a. bør ta innover seg. Det er at når vi har en ordning som gjør at 99 pst. av fol­ kene som søker, får avslag på sin asylsøknad, så gir det et inntrykk som Fremskrittspartiet etter min oppfatning bruker for å få gjennomslag for sin politikk. De bruker det at det er så mange som får avslag, som en brekkstang til å fortelle folk at disse folkene ikke fortjener opphold i Norge. Men det er jo ikke sannheten. Sannheten er jo at en rekke av de menneskene som får avslag, og som sene­ re får opphold på humanitært grunnlag, fortjener å få bli i Norge. Og derfor burde man utvide det grunnlaget man gav asyl på, til å omfatte mange, mange flere. Da hadde man sørget for at folk i stedet for å få opphold på huma­ nitært grunnlag, fikk skikkelig asyl, noe som også ville være med på å avklare den misforståelsen som Per Sand­ berg trakk fram i sitt innlegg, der han sier at 60 pst. av de søknadene som ikke blir regnet som grunnløse, faktisk er det -- for det er en utbredt misforståelse. Presidenten: Presidenten vil gjøre representanten Heikki Holmås oppmerksom på at det personlige prono­ men du ikke er parlamentarisk tiltaleform. Flere har ikke bedt om ordet til replikk. 20. nov. -- Økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001 2001 320 Anita Apelthun Sæle (KrF): Det kjem dobbelt så mange asylsøkjarar som ein hadde rekna med, til Noreg. Og det skapar naturlegvis ein del problem. Det er berre å ta hatten av for dei landa som klarar slikt, for det er fram­ leis ikkje Noreg som har verkelege problem med flykt­ ningar. Men at både politi og UDI har aukande bunkar av ubehandla saker, i tillegg til køen av klager som har vore der altfor lenge, fortel om ei krise. Tidlegare kommunalminister Sylvia Brustad freista å ta tak i problema, ikkje minst på grunn av kontinuerleg engasjement frå Stortinget. Men når Pricewaterhouse­ Coopers' rapport frå 1. august, som ho sette i gang, tar ut­ gangspunkt i halvparten av den reelle tilstrøyminga av asylantar, seier det seg sjølv at her må ein tenkja nytt. Kristeleg Folkeparti trur at det å redusera saksbehand­ lingstida i seg sjølv vil føra til mindre tilstrøyming av så­ kalla grunnlause asylsøknader. Det er for mange attrak­ tivt å få opphald i Noreg eller i Vesten, sjølv om det ber­ re er så lenge som saksbehandlingstida varer. Det er òg behov for å konsolidera situasjonen. Ein må snarast dela bunkane, slik Kristeleg Folkeparti har bedt om tallause gonger, og gjera godkjenninga av enkle saker raskt, uby­ råkratisk og enkelt. Å få ned og bort køane er faktisk heilt nødvendig for at den enkelte skal få auka rettstrygg­ leik. Kristeleg Folkeparti er som ein av fødselshjelparane til Utlendingsnemnda bekymra for at nemndas oppstart har vore prega av kjempekøar og mange administrative avgjersler. Føresetnaden for nemnda var at asylsøkjarar skulle få auka rettstryggleik og ein ny sjanse til å forklara saka i møte med nemnda. I alle høve ser vi at startvans­ kane har vore store, og vi vil avventa dei tiltaka som Re­ gjeringa vil setja i verk for å betra denne situasjonen, og ser dermed fram til ei evaluering av Utlendingsnemnda. Denne stortingsproposisjonen godkjenner ei rekkje løyvingar som er nødvendige for å makta den faktiske si­ tuasjonen. Kristeleg Folkeparti vil streka under at krig i Europa, i tillegg til naud og fattigdom i austblokklanda, er ei viktig forklaring på stor tilstrøyming av flyktningar. Og vi må ikkje gløyma at sjølv om Noreg ikkje kan løysa problema i verda, så dreier flyktningstraumen seg om menneske, menneske som ganske enkelt og naturleg ynskjer å arbeida for ei betre framtid for seg sjølve og for borna sine. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torbjørn Andersen (FrP): Det er slik at Kristelig Folkeparti selv i sin tid under Bondevik I­regjeringen i 1997 sterkt har bidratt til at vi har fått de tilstandene som vi må gjøre noe med, og som Stortinget behandler her i dag. Fremskrittspartiet advarte og har advart i en årrekke mot konsekvensene av å myke opp innvandrings­, asyl­ og flyktningpolitikken. I 1997 og senere var det lite ge­ hør for det Fremskrittspartiet talte om i denne sammen­ heng. Men nå står vi her i dag og får klart og tydelig et bevis på at det Fremskrittspartiet sa den gangen, og også sa i årene etter og årene før, faktisk var riktig. Så Anita Apelthun Sæle fra Kristelig Folkeparti har gjennom sitt eget parti bidratt til at vi har fått den enorme tilstrømmin­ gen av asylsøkere til Norge som vi er vitne til i dag, og som faktisk er årsaken til at vi har denne debatten. La meg utfordre representantene fra Kristelig Folke­ parti i forhold til å se hvor villige de er til å innrømme at en del av hovedforklaringen nettopp kommer fra dem selv. Mener representanten fra Kristelig Folkeparti at den liberaliseringen som Bondevik I­regjeringen la opp til i 1997--1998, faktisk kan være en stor del av hovedforkla­ ringen på den rekordhøye asylsøkertilstrømmingen til Norge som vi ser i dag? Eller er det slik at Kristelig Folke­ parti tror at det er helt andre ting som gjør at vi i år kan­ skje får 16 000 asylsøkere, mens prognosene var det halve? Jeg vil gjerne få et svar på det. Anita Apelthun Sæle (KrF): Det er sant, og eg er stolt over at Bondevik I­regjeringa mjuka opp flyktning­ og asylpolitikken og innførte ein meir human flyktning­ politikk. Det var ikkje veldig store endringar, men eg meiner det var små endringar i riktig lei, fordi -- som eg sa i mitt innlegg -- dette dreier seg om menneske i ein vanskeleg situasjon, menneske som forsøkjer å få eit bet­ re liv. Eg trur ikkje at det er det som er problemet. Svaret er heilt krystallklart frå Kristeleg Folkeparti til Fram­ stegspartiet: Vi trur ikkje at det er det som er problemet. Det er krig, det er fattigdom og det er nød, i tillegg til Schengen­løysinga, som eg trur er hovudgrunnen til at fleire kjem til Noreg akkurat no. Og det vil eg påstå at Bondevik I­regjeringa ikkje er hovudansvarleg for. Heikki Holmås (SV): Jeg har bare et spørsmål til Anita Apelthun Sæle, og det går på det jeg tok opp i mitt innlegg, nemlig spørsmålet som knytter seg til rettssik­ kerhet og menneskeverd. Mener representanten Anita Apelthun Sæle at det er en god idé å plassere de folkene som vi anser som lovlydige asylsøkere, som er i Norge fordi de håper på en bedre fremtid her, i samme bås som kriminelle asylsøkere, som er i Norge gjerne fordi de ønsker å søke en bedre økonomisk fremtid her, men som vi i hvert fall ikke vil ha? Mener Anita Apelthun Sæle at det er en god idé, når vi vet at en del av disse folkene som har kriminell bakgrunn, vil komme til å skape et vel­ dig dårlig miljø og definitivt ikke vil ha en positiv innfly­ telse overfor alle de andre, gjerne familier med små un­ ger som kommer til Norge? Mener representanten det er en god ide? Anita Apelthun Sæle (KrF): Rettstryggleik er vik­ tig for alle menneske -- flyktningar så vel som andre. Når det gjeld dei som er valdelege, er eg glad for at SV no innser at asylsøkjarar som er i ubalanse eller eventuelt valdelege, får spesiell innkvartering. Etter det eg kan hugsa, var ikkje det SV si meining i vår, men det er lov å endra syn. Dei som er kriminelle og har utført ei kriminell hand­ ling, for det må til før vi kan klassifisera folk som krimi­ nelle, bør etter Kristeleg Folkeparti sitt syn varetekts­ fengslast. Vi må finna måtar å skilja dei som er kriminel­ le, frå andre lovlydige folk på. Men ein ynskjer å samla 20. nov. -- Økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001 2001 321 dei som ein er temmeleg sikker på skal ut ganske fort, på eigne plassar, slik at dei ikkje vert ein del av det norske samfunn ei veldig kort tid, men det må vera dei som har heilt grunnlause asylsøknader og som uansett skal ut. Eg håpar det ikkje er altfor mange kriminelle blant dei. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Vi drøftar i dag eit tema der representanten Apelthun Sæle i mange år har hatt eit sterkt engasjement. Ho minte i dag om Bondevik I­regjeringa si oppmjuking av asyl­ og flyktningpolitik­ ken. På eit område der statsministeren hadde ein sterk profil, var det på det tidspunktet ikkje fleirtal i Stortinget, nemleg å få ein gjennomgang av omgrepet «sterke men­ neskelige hensyn» for om mogleg å gi fleire opphald på humanitært grunnlag. Dersom Kristeleg Folkeparti har gjennomslag i den regjeringa dei no er ein del av, så vil det vera eit fleirtal på dette punktet. Er det eit område der representanten Apelthun Sæle og Kristeleg Folkeparti vil engasjera seg? Det skulle vel vera endå meir nødvendig i dag enn det var for få år tilbake, å ha ein gjennomgang her. Mitt spørsmål nummer to går i forhold til situasjonen for einslege mindreårige asylsøkjarar -- desse under 18 år som kjem åleine til landet. Det har dukka opp eksempel som viser at verken mottak eller kommunar følgjer godt nok opp. Ein einsleg mindreårig i Noreg vert gjenstand for ei heilt spesiell merksemd. Meiner Apelthun Sæle framleis at ein einsleg mindreårig asylsøkjar bør givast same tilbod som ein norsk einsleg mindreårig, nemleg eit tilbod under barnevernet? Vil representanten stå ved det som Senterpartiet, SV og Kristeleg Folkeparti tidlegare har stått saman om? Anita Apelthun Sæle (KrF): Sentrumsregjeringa, som Magnhild Meltveit Kleppa var ein del av, gjennomførte ei oppmjuking av asyl­ og flyktningpolitikken, og eg skjønar godt at Magnhild Meltveit Kleppa var stolt over det, for det var eg òg. «Sterke menneskelige hensyn» er eit viktig omgrep. No skal ein altså gjennomgå utlendingslova, også med omsyn til «sterke menneskelige hensyn». Representanten Meltveit Kleppa er vel kjend med korleis arbeidet i ei re­ gjering går føre seg, og eg tør seia at representanten kan­ skje kan verta overraska over kor mykje godt som kan koma også frå den nye Bondevik­regjeringa. Når det gjeld einslege mindreårige asylsøkjarar, er det eit stort problem. Det er vel eit lite problem i tal, men det er eit stort problem menneskeleg sett og rettsleg sett. Det er vel ikkje berre mitt hjarte som blør for dei barna som er åleine i verda, og som også kjem i situasjonar der dei ikkje burde ha vore. Om desse skal høyra under barne­ vernet -- vi har prøvd det ein gong utan å få det til, og eg stod for det -- eller om vi skal få andre løysingar, det overlèt eg faktisk til den gjennomgangen som vi skal ha av utlendingslova. Men det som eg og Kristeleg Folke­ parti alltid primært har meint, er at desse barna i størst mogleg grad bør plasserast i normale familiar, som fos­ terbarn, for der har dei best av å vera, med ei normal opp­ draging, med ein normal kvardag med dei rammene, dei reglane og dei vilkåra som barn skal ha, og det vil vi framleis jobba for, same kva administrasjon det skal vera under. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er mange en­ keltpersonar som kan vera med og gi St.prp. nr. 101 for 2000­2001 eit ansikt. Når Stortinget i dag gjer vedtak om økonomiske og administrative konsekvensar på utlen­ dingsfeltet, er det t.d. mellom anna fordi det bur tusen personar i mottak som UDI hadde tenkt skulle få ein bu­ stad i ein kommune i løpet av 2001. Det er ikkje plass til desse personane i kommunane. Lokale folkevalde strevar med spørsmål frå UDI, avklaring i lokalsamfunnet og økonomiske prioriteringar. Ifølgje media seier fleire kommunar no at dei ikkje har bustader disponible. Senter­ partiets råd til kommunalministeren er at ho tek det innover seg, at ho erkjenner at det er manglande samsvar mellom oppgåver og midlar i kommunane. I år inneber dette ei innsparing på 194 mill. kr. Men det kan bety auka utgifter seinare. Det er ei hard belastning for mange av dei som blir verande svært lenge i mottak. Så var det òg 900 færre kosovoalbanarar som reiste til­ bake før fristen. Blant dei var det nokre som sjølve meinte at dei ikkje hadde noko å reisa tilbake til, og det var nokre som meinte at dei måtte vera i Noreg så lenge dei kunne, og prøva alle ankemoglegheiter, ikkje minst av omsyn til barna sine. Der er det difor spart 13,5 mill. kr. Utlendingsnemnda ser ikkje ut til å fungera etter in­ tensjonen. Færre saker enn rekna med blir behandla i nemnda -- og der er 25 mill. kr spart. Men i tillegg går eg ut frå -- sjølv om kommunalministeren ikkje hadde noko engasjement for å oppretta Utlendingsnemnda -- at kom­ munalministeren syter for at Utlendingsnemnda fungerer etter intensjonen, at ho der ikkje avventar ei evaluering, men faktisk brukar si stilling til å syta for at nemnda fun­ gerer slik som Stortinget hadde tenkt. Det er einslege mindreårige som opplever at dei ikkje får den omsorga, den støtta og den hjelpa som var føre­ setnaden seinast ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 for 2000­2001 om flyktningpolitikken. Det viser seg at det er mottak og kommunar som ikkje følgjer godt nok opp. Eg finn grunn til å understreka nettopp det i dag. Eg er svært uroleg for dei einslege mindreårige som dette gjeld, som ikkje er så mange, men som det er så av­ gjerande viktig å få gitt ein god start i Noreg. Eg ber om at det blir tatt tak i dette før gjennomgangen av utlen­ dingslova, for den gjennomgangen skal jo, etter det eg forstår, vara ut året 2003. Vi i Noreg må òg halda oss til at vi lever i ei verd med uro, krigstilstandar og fattigdom, der nokon som har reelt grunnlag for det ber om ly, etter FN og andre sine kon­ vensjonar, og der det er nokon som bankar på døra vår fordi dei vil gjera det same som mange nordmenn gjorde for kort tid tilbake -- då dei søkte lukka i USA og i andre land. Senterpartiet er einig i dei tiltaka som det i dag er fø­ reslått å setja i verk for å sortera saksmengdene i høve til 20. nov. -- Økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001 2001 322 å avvisa raskare dei som ikkje synest å ha ein grunn som held til å søkja asyl. Men vi er djupt ueinige i at dei som på førehand synest å kunna verta definerte som grunnlau­ se søkjarar, skal plasserast saman med dei som har karak­ teristikken kriminelle. Det synest vi er feil, og vi vil be om at statsråden er spesielt merksam på rettstryggleiken i høve til såkalla hurtigprosedyrar, og at ho òg har i fokus det som gjeld tolketeneste, og det som skjer på innsida av mottaka, for å gjera tilhøva betre for dei som blir verande her i alle fall for ei stund. Lat meg så heilt til slutt understreka: Det er eitt for­ slag som Senterpartiet spesielt tar avstand frå, og det er å ta frå asylsøkjarane den moglegheita som dei i dag har til å søkja arbeidsløyve. Det betyr så mykje for dei som får det. Dei får moglegheit til eit meir meiningsfylt tilvere. Dei kan då òg fylla ledige jobbar i dette landet og på den måten få ei anna moglegheit til kontakt med lokalsam­ funnet rundt mottaket. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Per Sandberg (FrP): Representanten Meltveit Kleppa viser åpenbar bekymring for de enslige asylsøkerne som Norge har tatt imot. Det er ikke så mange, sier hun, men det er i hvert fall et faktum at de siste fem årene har vi i Norge tatt imot ca. 1 500 enslige mindreårige asylsøkere, helt ned til sju år. I dag er vel situasjonen slik at det er mellom 2 500 og 3 000 enslige asylsøkere i Norge. Et av forholdene som representanten Meltveit Kleppa pekte på, var at vi må gjøre en ekstra innsats når det gjel­ der disse barna. Det er jeg helt enig i. Men når det fra eksperthold påpekes at det i Norge faktisk ikke finnes kompetanse verken innenfor barne­ og ungdomspsykia­ trien, innenfor omsorgsdelen eller innenfor helsevesenet generelt til å ta vare på disse barna, hvilke tiltak skal vi da sette inn først? Det er heller ingen tvil om -- nå har vi ikke noen tall å gå ut fra i Norge, men i hvert fall ut fra de tallene som danske myndigheter har funnet fram til -- at det her er snakk om en meget stor del ankerbarn, dvs. barn som sendes til Norge for på den måten å bane vei for resten av familien gjennom familiegjenforening i ettertid. Har re­ presentanten Meltveit Kleppa noen synspunkter på det? Jeg har lyst til å utfordre representanten Meltveit Kleppa også når det gjelder den nye bosettingsordningen som er på gang, der i hvert fall jeg synes å se at kommu­ nene nå på en måte blir tvunget til å ta imot et visst antall flyktninger ut fra KS' og fylkeskommunenes syn. Deler representanten Meltveit Kleppa det synet, eller mener hun at kommunene fortsatt står fritt til å si ja eller nei til mottak av flyktninger? Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det går fram av Senterpartiets merknader då den nye busetjingsordninga vart behandla, at vi ikkje var noko særleg entusiastiske til ho. Samtidig innsåg vi at det var behov for det samarbei­ det mellom KS og Regjeringa som KS tilbaud seg på vegner av kommunane. Vi meiner nok at utgangspunktet her skal vera frivillig innsats frå kommunane si side, men vi trur at langt meir kunne vorte gjort for å kopla dei kommunane som faktisk seier ja til fleire flyktningar, men som ikkje får tildelt fleire til busetjing, med dei som no er på mottak altfor lenge. Så til situasjonen for einslege mindreårige. Eg trur vi skal erkjenna at mellom desse finst det såkalla ankerbarn. For Senterpartiet vil det viktigaste likevel vera å intensi­ vera innsatsen overfor dei som openbert har kome hit åleine frå ein krigstilstand, og som har behov for nødven­ dig oppfølging og hjelp så raskt som mogleg at dei ikkje skal få ein langt vanskelegare ungdoms­ og vaksentil­ stand. Noko kompetanse finst det på dette området, og vi har fått råd frå dei som innehar denne kompetansen, både i mottak der det er plassert einslege mindreårige, og òg i barnevernsinstitusjonar, om at barna bør bli flytta så fort som mogleg ut i kommunar, der det ikkje finst ekspertar, men der det finst familiar som er villige til å gi barna fos­ terheimar og bidra på den måten. Torbjørn Andersen (FrP): La meg få minne repre­ sentanten Magnhild Meltveit Kleppa om at hun også tilhø­ rer et parti som i sterk grad har bidratt til at vi har fått den situasjonen som er bakgrunnen for debatten her i dag. En ting som er et stort problem, er saksbehandlingsti­ den. Den må ned. Det hevder vi alle sammen. Det har vi for så vidt sagt i lang, lang tid, men saksbehandlingstiden blir bare lengre og lengre. Fremskrittspartiet har lenge sagt og har i sitt program at vi må få ned antallet asylsøkere. Det i seg selv vil løse mange av de problemene som vi har fått innover oss nå. Jeg vil gi representanten Meltveit Kleppa et par utfor­ dringer. Når det f.eks. gjelder bosetting, vet vi at det fak­ tisk er slik at UDI ikke er noe særlig glad i små kommu­ ner. Det må være sårt for en som er representant fra et distriktsparti, og som er de små kommunenes talsmann. Jeg vil gjerne ha en kommentar til det. Representanten Meltveit Kleppa var i innlegget sitt inne på Utlendingsnemnda, og sa noe slikt som at den ikke fungerer. Da kunne jeg kanskje si som fremskritts­ partirepresentant: Hva var det vi sa? Vi var sterkt imot opprettelsen av Utlendingsnemnda. Selv om den skal evalueres, forhåpentligvis om ikke så altfor lang tid, vi­ ser det seg at det er riktig det representanten sier, at det ser ut til at den ikke fungerer slik forutsetningen var den gangen den ble opprettet. Viser ikke det, siden Utlen­ dingsnemnda skulle være et effektivt virkemiddel for å avlaste og få ned ventetiden, at andre partier faktisk bør lytte litt mer til den politikken Fremskrittspartiet fremfø­ rer på dette området? Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg veit ikkje kva representanten Andersen siktar spesielt til når han påstår at Senterpartiet er medansvarleg for den tilstrøyminga vi no har av flyktningar og asylsøkjarar til Noreg. Eg må minna om at det som er hovudgrunnen, er at millionar er på flukt frå uro og krigstilstandar. Det trur eg at andre enn Senterpartiet må ta ansvaret for. Så forstod eg det slik at representanten Andersen òg sikta til den lange saksbehandlingstida som i dag er i 20. nov. -- Økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001 2001 323 UDI. Eg reknar med at han har registrert at Senterpartiet, m.a. i lag med noverande kommunalminister, hadde eit sterkt engasjement i førre periode for å få ned saksbe­ handlingstida. Det er uverdig at så mange skal måtta ven­ ta så lenge, anten det er snakk om familiegjenforeining eller arbeidsløyve. Det er òg uverdig at det skal ta så lang tid å få behandla ein asylsøknad. Når det gjeld busetjing i små og store kommunar, har eg eksempel på små kommunar som har tatt imot flykt­ ningar og der integreringa har vore vellukka. Men eg har forståing for at det er nokon som kanskje kjem frå ein stor by, som veit at det i andre byar i Noreg bur nokon som dei kjenner godt, og at dei då flyttar dit. Så eg un­ derstreka kor vanskeleg akkurat tvangsplassering kan ve­ ra. Frivillig busetjing bør òg vera utgangspunktet. Så til slutt når det gjeld Utlendingsnemnda: Senterpar­ tiet var skeptisk til opprettinga av Utlendingsnemnda. Det galdt (presidenten klubbar) om rettstryggleiken var god nok. Det var argumentasjonen. Eg skal koma tilbake til det, for eg ser at eg har overskride taletida mi. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Statsråd Erna Solberg: Det var regjeringen Stolten­ berg som la frem St.prp. nr. 101 for 2000­2001. Samar­ beidsregjeringen så ingen grunn til å trekke tilbake denne proposisjonen, og komiteinnstillingen viser, selv om ikke debatten nødvendigvis gjør det, at det er bred enighet om forslagene til budsjettendringene som er fremmet i pro­ posisjonen. Jeg oppfatter det også slik at det er bred enig­ het om alvoret i situasjonen vi i dag er oppe i. Alle ledd i utlendingsforvaltningen -- politiet, utenriksstasjoner, Ut­ lendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda -- er hardt presset. Antallet ubehandlede saker er rekordhøyt, og saksbehandlingstiden er vesentlig lengre enn det den bur­ de vært for de aller fleste sakstyper. Det er flere grunner til at vi er der vi er i dag, men en av de viktigste er selvfølgelig den store økningen i antal­ let asylsøknader de siste fire årene. Prioriteringen av asylsakene fremfor andre utlendingssaker har igjen ført til økende restanser og lengre saksbehandlingstid også for andre søknadstyper. Inneværende års budsjett var opprinnelig basert på en forutsetning om at det ville komme 7 200 nye asylsøkere. Dette tallet ble oppjustert til 8 000 nye asylsøkere i revi­ dert nasjonalbudsjett. Etter en rekordartet tilstrømning i sommermånedene, med om lag 2 000 nye asylsøkere i måneden, la regjeringen Stoltenberg til grunn at det ville komme 16 000 nye asylsøkere. Etter at tilstrømningen har gått noe ned de siste to månedene, ser det nå ut til at vi vil ende på et sted mellom 14 000 og 15 000 asylsøke­ re i år. Aldri tidligere har det kommet så mange asylsøke­ re på ett år. Asylsøkerne kommer fra om lag 90 land. De største gruppene kommer fra land i Sentral­ og Øst­Europa: Russland, Ukraina, Kroatia, Bulgaria, Tsjekkia, Bosnia og Jugoslavia. Fortsatt kommer det mange fra «gamle» asylland som Irak og Somalia, men også fra «nye» land som Mongolia, som vi har fått en plutselig tilstrømning av folk fra. Det er verdt å merke seg at de færreste melder seg på norsk grense eller på en flyplass. De langt fleste melder seg inne i landet, ofte helt uten reisedokumenter. Når identitet og reiserute er usikker, blir saksbehandlin­ gen i mange ledd mer komplisert og tidkrevende. Det er klart at det er et større antall åpenbart grunnløse søknader i inneværende år enn det har vært tidligere, men jeg er ikke enig med Per Sandberg som sa at majoriteten av søknadene åpenbart er grunnløse. Det er viktig at vi får behandlet disse åpenbart grunnløse søknadene raskt og sikret en rask retur. Jeg er opptatt av at norske myn­ digheter skal gi klare signaler om at det ikke lønner seg å søke asyl i Norge med mindre man har et beskyttelsesbe­ hov. Det betyr at jeg bl.a. mener at det er viktig å fasthol­ de dagens praksis med at avslag på asylsøknaden betyr at man må reise ut av landet, selv om asylsøkeren er i ar­ beid. Dette er etter min mening et viktig signal, som gir beskjed om at asylinstituttet ikke er en inngangsvei til ar­ beidsmarkedet i Norge, og som -- hvis dette signalet sen­ des ut godt og konsistent -- vil bety at en del av de grunn­ løse asylsøknadene etter hvert vil bortfalle. Det er ikke slik at det at man søker om asyl og ikke får akseptert asylgrunnlaget sitt, gjør at man er kriminell. Vi må skille mellom det at man faktisk forsøker seg på å komme hit fordi man selv føler seg forfulgt, og det at vi objektivt sett mener at de ikke er det, eller at situasjonen ikke er så alvorlig at de faktisk får det. Den situasjonen jeg har beskrevet i utlendingsforvalt­ ningen, innebærer et behov for ikke bare større ressurser, men også evne til omstilling og nytenkning. Det er startet et omstillingsarbeid i Utlendingsdirektoratet som skal gi resultater på noe sikt. Dette arbeidet vil bli videreført og intensivert, og det vil omfatte alle andre ledd i utlen­ dingsforvaltningen. Følgende tiltak iverksettes nå av Utlendingsdirektora­ tet: -- Hurtigprosedyrer ved behandling av asylsøknader fra enkelte områder. Det er altså slik at når man kommer fra en type område hvor man ikke antas å produsere asylsøkere, eller det ikke er politisk forfølgelse, har man med Stortingets aksept fra i vår innført en hur­ tigprosedyre for denne behandlingen. Her tar direkto­ ratet utgangspunkt i kunnskap om beskyttelsesbeho­ vet i området. Alle gis en individuell behandling, og hvis det er tvil om grunnlaget for beskyttelse, gis sa­ ken en grundigere behandling. Hurtigprosedyre skal ikke gå på bekostning av rettssikkerhet. -- Samarbeidet mellom Utlendingsdirektoratet og uten­ riksstasjonene styrkes. Utenriksstasjonen skal være godt oppdatert på norsk innvandringspolitikk, og det skal på kort tid være mulig å iverksette særskilte in­ formasjonsopplegg. Det ble gjort både i Bulgaria og i Kroatia. Jeg mener vi også må vurdere det etter hvert som vi får flere visumfrie land innenfor Schen­ gen gjennom Schengen­avtalen, og iverksette dette på et tidlig tidspunkt. -- Utlendingsdirektoratet og Politidirektoratet har un­ der arbeid bedre rutiner for samarbeid med sikte på 20. nov. -- Økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001 2001 324 hurtigere saksbehandling og på å unngå dobbeltar­ beid. Her er det en del å hente ved at politiet og Ut­ lendingsdirektoratet nå gjør noe av det samme arbei­ det i den begynnende fasen. -- Utlendingsdirektoratet utreder nå systemet for trans­ ittmottak, slik flere har vært inne på. De tar sikte på et system som i større grad tar hensyn til at noen skal raskt ut, ikke fordi de har begått kriminelle handlin­ ger, men fordi vi faktisk mener at de ikke har hatt be­ skyttelsesgrunnlag, og at andre vil måtte være lenger i mottak og derfor ha behov for flere tiltak. Og la meg bare si et par ord om denne differensieringen: Vi har i Stortinget -- da jeg satt i Stortinget -- vært opptatt av at vi skal sørge for at mottakene blir en god start på integreringsprosessen. Da er det forstyrrende i denne integreringsprosessen hvis naboen har fått avslag og er på vei ut. Og det er forstyrrende hvis man har fått jobb, og naboen ikke får lov til å begynne å jobbe, hvis man får en forskjellsbehandling på de samme mottakene. En av grunnene til at vi sorterer, er faktisk at vi ønsker å skape et bedre integrasjonsgrunnlag for dem som sannsynligvis vil komme til å få opphold i Norge, enten på asylgrunnlag eller på humanitært grunnlag. -- Det er satt i gang et prosjekt for å avgjøre de 11 000 eldste sakene av andre sakstyper enn asyl, dvs. det som Stortinget også i vår var svært opptatt av, bl.a. spørsmålet om familiegjenforening. Alle disse søk­ nadene skal være behandlet innen 1. juli 2002. Da skal vi være ferdig med alle restanser som ligger der. Målsettingen er at familiegjenforeningssaker som er kommet etter at vi satte i gang med dette prosjektet, ikke skal ta lengre tid enn fem måneder. -- I tillegg jobber UDI med å forbedre servicen. Alle sa­ ker blir lagt til en saksbehandler med en gang de kommer, og det såkalte siloprinsippet forlates i disse dager. Det betyr at den enkelte kan få kontakt med sin saksbehandler i alle fall i visse begrensede tider i lø­ pet av en uke. Servicen vil kanskje derfor bli bedret og mye av kritikken dermed falle bort. I tillegg til disse tiltakene foregår det interne omorga­ niseringer i direktoratet for å øke produksjonen. Det skjer en økt spesialisering av saksbehandlingen. Det opprettes en avdeling som kun skal behandle asylsaker, og en av­ deling for behandling av andre utlendingssaker. Der det er mulig å skille ut enkle saker for forenklet behandling, vil det blir gjort. Direktoratet vurderer også ulike måter å øke beredskapen på for å kunne ta unna saker løpende ved situasjoner med store ankomster som nå. Jeg har lyst til å understreke at Regjeringen prioriterer meget høyt tiltak for å få en velfungerende utlendingsfor­ valtning. Vi kan ikke leve med en situasjon der antallet nye søknader over tid er større -- og i perioder langt større -- enn antallet avgjorte søknader. En raskere og mer ef­ fektiv behandling av asylsakene er også nødvendig for at vi skal kunne behandle de andre sakene langt raskere enn det som har vært tilfellet i dag. Ikke minst gjelder dette familiegjenforeningssaker, hvor jeg har sagt at målet er at ingen saker skal ta lengre tid enn fem måneder når alle opplysninger foreligger. De aller fleste av disse sakene bør ta betydelig kortere tid enn dette. Den lange saksbehandlingstiden virker i seg selv selv­ forsterkende på problemene. Kombinasjonen av arbeids­ tillatelser og lang saksbehandlingstid kan gi feil signaler. Det vanskeliggjør retur av dem som ikke har et beskyttel­ sesbehov. Samtidig blir den administrative merbelastnin­ gen større, bl.a. fordi det må svares på en mengde hen­ vendelser. Jeg vil derfor sørge for at hver sten snus for å få en bedre organisering av behandlingen av utlendingssaker. Det vil også innebære å vurdere å flytte oppgaver ut av UDIs saksbehandlingssystem, og andre forenklinger i lov­ og regelverk. Jeg kommer til å ha en gjennomgående fokusering på flaskehalsene for å få disse fjernet, fra før­ ste kontakt man har med UDI eller politiet, til det eventu­ elle utfallet, uttransportering eller integrering i kommu­ nene. Alle flaskehalsene må vi gjennomgå, og komitele­ deren har pekt på en av dem -- tolketjenesten. Den er et stort problem. Vi har 57 autoriserte tolker i dag etter autoriseringsordningen. Vi har én tolk som kan tolke de mongolske flyktningene vi har fått. Slike flaskehalser tar tid, og problemet er at for øyeblikket har vi ingen funge­ rende tolkeutdanning i Norge i det hele tatt, slik at her er det større problemer som også må løses i vårt samfunn for at utlendingsdelen skal fungere. Det er ikke grunn til å legge skjul på at utfordringene fortsatt er enorme på dette området, og at det er et langt stykke før vi er i mål med en tilfredsstillende utlendings­ saksbehandling, men vi skal i alle fall arbeide hardt i rik­ tig retning. F i n n M a r t i n V a l l e r s n e s hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Signe Øye (A): En av grunnene til en så sterk økning av nye asylsøkere i den senere tid er at Norge har gitt inntrykk av at vi har behov for et stort antall arbeidsinn­ vandrere. Dette støttes også av regjeringspartiene i inn­ stillingen, og dermed regner jeg med at det er akseptert at det er en av grunnene til at vi nå føler et veldig trykk i forhold til nye asylsøkere. Etter at den nye regjeringen, Bondevik II, ble etablert, har jo kommunalministeren tatt til orde for å åpne for en storstilt arbeidsinnvandring av ufaglærte. Fatter vi vedta­ kene her i salen i dag, vil det bli satt i gang tiltak ved utenriksstasjonene som skal klargjøre for arbeidsinn­ vandring. Da tenker jeg ikke på de regler som gir tillatel­ se til sesongarbeidere, og til faglærte med kompetanse, og en oppmyking av de reglene som vi allerede har ved­ tatt skal gjøres gjeldende fra 1. januar, men jeg er opptatt av de signalene som gis når det gjelder ufaglærte. Mitt spørsmål til kommunalministeren er: Hvilken in­ formasjon vil kommunalministeren gi til norske utenriks­ stasjoner om mulighetene for ufaglærte til å få jobb her i landet? 20. nov. -- Økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001 2001 325 Statsråd Erna Solberg: Jeg har merket meg i debat­ ten at Arbeiderpartiet nå bruker den samme argumenta­ sjonen som de absolutt var uenig i den gang Fremskritts­ partiet brukte den mot Grete Faremo da man startet libe­ raliseringen med hensyn til familiegjenforening, for det var jo ikke Bondevik I som gjorde det. Det startet med den forutgående arbeiderpartiregjeringen. Da ble arbei­ derpartiregjeringen sterkt kritisert av Fremskrittspartiet nettopp for at de sendte ut signaler. Den økningen vi så allerede før Bondevik hadde liberalisert reglene i 1997 og begynnelsen av 1998, ble da bl.a. Arbeiderpartiet kri­ tisert for. Jeg har merket meg at Arbeiderpartiet nå bru­ ker dette halmstrået kontinuerlig i debatten for å si at de­ batten om arbeidsinnvandring er den viktigste årsaken. Det er etter min mening ikke den viktigste årsaken at vi har en norsk diskusjon om arbeidsinnvandring, men det er klart at den er medvirkende. Det skal vi alle inn­ rømme, at det vi sier, er medvirkende. Derfor har jeg også ved alle anledninger det har vært mulig, selv om jeg vanligvis ikke kommenterer enkeltsaker, sagt veldig klart fra om at asylinstituttet ikke er noen inngang til det nors­ ke arbeidsmarkedet. Det mener denne regjeringen at det ikke skal være. Det betyr at det dummeste man kan gjøre hvis man vil jobbe i Norge, er å begynne med å søke asyl. Vi skal ikke gjøre det slik at folk som kommer til Norge, skal kunne bo på et asylmottak på det offentliges regning og benytte den perioden til å skaffe seg en ar­ beidskontakt i Norge. Derfor må vi heller liberalisere ar­ beidsmarkedet, rydde på andre områder, slik at det er andre veier inn i Norge for personer som ønsker å jobbe her, og som har kvalifikasjoner som vårt arbeidsliv tren­ ger. Vi kommer til å informere norske utenriksstasjoner om det til enhver tid gjeldende lov­ og regelverk som fin­ nes på dette området. Per i dag er det ikke lov til å ta inn ufaglærte annet enn som sesongarbeidere. Vi vil derfor ha en prosess hvor vi vil finne frem til nye lovendringer som myker opp skillet mellom faglærte og ufaglærte. Det vil vi i så fall sende til Stortinget, og når Stortinget har fattet vedtak om det, vil norske utenriksstasjoner bli in­ formert om hvordan man der skal informere folk som er interessert i å komme til Norge for å arbeide. Men vi vil hele tiden informere om at asylinstituttet ikke er veien å gå. Per Sandberg (FrP): Jeg må si jeg ble litt overrasket over den avslappede holdningen statsråden har til den problematikk vi i dag debatterer. Jeg registrerte jo at statsråden i Bergens Tidende den 22. oktober konkluder­ te med at det nå skal åpnes for økt arbeidsinnvandring. I den sammenheng pekte statsråden også på en hel del som må tilrettelegges i Norge for at vi skal greie å takle dette. Jeg vil også få lov til å klargjøre en åpenbar misforstå­ else som statsråden gjorde seg skyldig i da hun påpekte at Arbeiderpartiet også har medvirket til at vi har fått den situasjonen som vi har i dag. Nå skal ikke jeg uskyldig­ gjøre Arbeiderpartiet på noen som helst måte, men det er klart at alle tall fra statsrådens departement viser at den økende asyl­ og flyktningtilstrømming til Norge startet umiddelbart etter at Bondevik I reklamerte med at vi skulle myke opp flyktning­ og asylpolitikken i Norge. Det er hennes egne tall som viser det. Det er klart at den reklamen som statsråden nå fremfø­ rer, ikke vil få noen mindre virkning på tilstrømmingen i fremtiden. Derfor vil jeg gjerne utfordre statsråden på to områder. Det ene gjelder mangelen på arbeidskraft. Vi vet at det innenfor Schengen nå er millioner av mennes­ ker på vandring som ikke har fått opphold i noe land i Europa. Når statsråden viser til at alle de andre landene strammer inn sin politikk, reklamerer altså den nye regje­ ringen med at vi i Norge skal myke opp. Hva tror statsrå­ den da vil skje med de millioner som allerede er på vand­ ring innenfor Schengen? Det andre er at vi i disse budsjettider vet at Høyre er veldig opptatt av bl.a. budsjettdisiplin. Men nå sa jo statsråden i den artikkelen i Bergens Tidende at det her også må på plass en hel del, bl.a. når det gjelder dette med bosetting, og at alle disse arbeidstakerne skal få per­ manent opphold etter tre år. Vil ikke det påvirke norsk økonomi? Statsråd Erna Solberg: Alle analyser når det gjelder økt arbeidsinnvandring viser en nettofortjeneste for Nor­ ge. Det er mye mer lønnsomt å få en arbeidsdyktig 20­ åring til Norge, selv om vedkommende har familie og barn med seg, enn å fø opp en selv -- for å si det slik -- forutsatt at denne personen er i arbeid. Forutsatt at vi får dem i arbeid, viser alle de makroøkonomiske analysene dette. Derfor er det veldig viktig for meg å si at arbeids­ innvandringsliberalisering må knyttes til at folk har et jobbtilbud, at de kan få seg jobb, og at vi ikke benytter arbeidsinnvandringsregelverket til at folk som ikke vil få seg jobb, kommer hit. Så til diskusjonen om statistikken. Jeg har jo vært noe lenger på Stortinget og har deltatt i denne debatten noe lenger enn Sandberg, og jeg husker også debatten i Ar­ beiderpartiet om Grete Faremos liberalisering. Våren 1997 foretok altså arbeiderpartiregjeringen en liberalise­ ring når det gjelder flere kriterier knyttet til humanitært opphold, noe Høyre, sammen med Fremskrittspartiet, var kritisk til å foreta på det tidspunktet. Jeg bare registrerer lakonisk at Arbeiderpartiet nå velger samme argumenta­ sjonsteknikk mot oss nå som den de avviste da Frem­ skrittspartiet på det tidspunktet brukte den mot dem. Og i løpet av rimelig kort tid ble det en økning. Men det var to prosesser som pågikk samtidig -- Bondevik I­prosessen og Arbeiderpartiets liberalisering når det gjelder noen andre av disse kriteriene. Jeg er ikke avslappet i den situasjonen vi har. Jeg er veldig opptatt av at vi skal sende ut klare signaler om hva vi vil, og hvor vi vil. Men jeg er også opptatt av at vi ikke skal skape en situasjon hvor mangelen på arbeidskraft i Norge bidrar til at våre muligheter for å løse velferdsopp­ gavene i fremtiden, blir dårligere. Det er faktisk slik at mangel på arbeidskraft i dag kan medføre mangel på job­ ber om noen år. Det er nok av eksempler på bedrifter som har vurdert å flytte sin produksjon ut av landet, fordi de på kort sikt ikke får tak i kvalifisert arbeidskraft og har 20. nov. -- Økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001 2001 326 problemer med å fortsette produksjonen her. Det er et problem som Fremskrittspartiet aldri adresserer, nemlig den mangel på arbeidskraft som vi har, og som faktisk er et av de største langsiktige problemene vi har i norsk økonomi. Heikki Holmås (SV): Jeg har tre spørsmål til Erna Solberg. Kan ikke vi bare bli enige om at utgangspunktet for debatten må være at det kan være en forskjell på det indi­ viduelt opplevde beskyttelsesbehovet for et menneske hvor som helst i verden og den norske stats objektive -- objektive og objektive -- oppfatning av at dette er et be­ skyttelsesbehov som er tilstrekkelig til å få opphold i Norge? De to tingene er på en måte greie å slå fast. Men da er det to ting som virker rart for meg. Statsrå­ den argumenterer bl.a. for at man ikke skal gi arbeidstil­ latelse til folk som søker asyl her, fordi dette ikke skal være noen inngang, slik at folk skal kunne strømme hit og ha dette som en inngang til å komme inn på det norske arbeidsmarkedet. Ut fra en slik tankegang som vi nettopp la til grunn, og jeg så statsråden nikke med hodet: Hvis det er slik at man føler et individuelt beskyttelsesbehov når man kommer til Norge, og det viser seg at det norske samfunn sier at vedkommende ikke har et tilstrekkelig beskyttelsesbehov, men at vedkommendes arbeidskraft ville være interessant for oss, og at vedkommende i be­ handlingsprosessen får arbeidstillatelse her og skaffer seg jobb, burde jo alle disse tingene ligge til rette for at dette skulle tjene alle bra, nemlig at vedkommende får seg jobb, og at det norske samfunnet får den arbeidskraft som vi har behov for. Da synes jeg det virker litt som en panikkpolitikk å sende ut signaler som sier: Nei, du skal ikke få lov til å få jobb i det hele tatt. Det andre spørsmålet har jeg stilt tidligere: Er det en god idé å putte mennesker som føler at de har et indivi­ duelt beskyttelsesbehov, men som vi mener har grunnlø­ se søknader, sammen med kriminelle? Er det en god idé? Og det tredje spørsmålet gjelder de mindreårige asyl­ søkerne: Hva kan vi gjøre for dem? Til slutt vil jeg bare komme med et tips. Fra da jeg var i Forsvaret, husker jeg at FN­personell slet med den type senskader som jeg tror at en del av de mindreårige asyl­ søkere også sliter med. Et samarbeid der ville kanskje være lurt. Statsråd Erna Solberg: Tre spørsmål er mye å svare på på to minutter. Jeg begynner med det første: Jeg er enig i at det vil være forskjell på den individuelle opplevelsen av et be­ skyttelsesbehov og det vi objektivt mener er en individu­ ell forfølgelse. Men det er nå en tilstrømning av mennes­ ker fra en hel rekke land, bl.a. i Øst­Europa, som ikke har menneskerettighetsproblemer, men som åpenbart har andre grunner for å komme hit. Og det er mennesker fra den listen av land hvor de etter en intervjurunde, hvis det ikke avdekkes andre begrunnelser i det intervjuet, vil bli satt på hurtigbehandlingstoget. Hvis det avdekkes andre grunner eller indikasjoner på at de har beskyttelsesbehov, går man til en lengre behandling, og da plasseres de altså i et vanlig mottak. Bulgarerne som kom i sommer, er et eksempel på dette. De var lurt hit til landet av noen som utnyttet dem. Ha det bildet med i hodet, altså at bulgarer­ ne som kom i sommer, er et eksempel på en slik hurtig­ behandling, og slike strømmer vil vi sannsynligvis inni­ mellom få fra andre steder også. Når man fant ut at vi kunne trenge en person når ved­ kommende hadde fått seg jobb og hadde bosatt seg her, hadde det vært greit hvis det bare hadde vært så enkelt som at det var den enkeltpersonens behov det gjaldt. Men her er det altså spørsmål om signalvirkningene av det vi gjør. Da begynner vi å svekke asylinstituttet vårt, da be­ gynner vi å lage asylinstituttet vårt om til en jobbsøkings­ prosess, og det har vi satt foten ned for. Det betyr at det er enkeltpersoner som jeg gjerne synes, hvis det ikke hadde hatt noen signalvirkning, skulle få lov til å bli i Norge. Men for å spare noen milliarder på budsjettet, for å spare mange mennesker for falske forhåpninger -- det er traumatisk å komme hit på falske forhåpninger -- for å spa­ re alle for den type lidelser som måtte oppstå, må man av og til komme frem til løsninger som åpenbart ikke er lette å forstå for dem som står rundt denne enkeltpersonen. Så til kriminelle: Kriminelle blir satt på hurtigbehand­ ling hvis de er siktet, og da vil man vurdere hvor alvorlig den siktelsen er. I gitte tilfeller -- hvis det er alvorlige til­ feller -- kan de varetektsfengsles i denne perioden. Da vi behandlet spørsmålet om mottakskonseptet i vår, var SV de som var mest imot at vi skulle legge føringer i det kompromisset som opposisjonen kom frem til, at vi skul­ le lage egne ordninger for kriminelle. Jeg er litt forbauset over de nye signalene som kommer fra SV i denne debat­ ten. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Statsråden har gitt ei ryddig orientering om på kva måte ho no følgjer opp både vanskelege og viktige utfordringar. Eg vil be henne om å utdjupa to punkt. Det eine gjeld Utlendingsnemnda. Som eg avslutta ein tidlegare replikk med, var Senterpar­ tiet i utgangspunktet skeptisk til opprettinga av ei slik nemnd. Vårt utgangspunkt var at departementet framleis skulle ha ankebehandling for òg å ha ei viss oversikt over kva for saker som vart anka. Så lét vi oss overtala av at rettstryggleiken ville bli betre ivaretatt i Utlendings­ nemnda, og at det ville bli betre høve til grundig saksbe­ handling. Då blir mitt spørsmål: På kva måte følgjer statsråden opp det som er sagt om at denne nemnda ikkje ser ut til å fungera etter intensjonen pr. dato, altså det at ikkje så mange saker blir behandla der? Nemnda skal evaluerast, men gjer statsråden noko før den tid? Det andre området gjeld, som ho sjølv sa det, at ho er opptatt av å fjerna flaskehalsar. Det synest eg er veldig bra. Ein flaskehals som ho så vidt var inne på, er tolke­ tenesta. Eg vil gi henne høve til å utdjupa kva for planar ho har for å styrkja tolketenesta, som jo openbert er ein flaskehals i dag. Statsråd Erna Solberg: Når det gjelder Utlendings­ nemnda, baserer Regjeringen seg på at vi har etablert en 20. nov. -- Økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001 2001 327 utlendingsnemnd. Den må få litt tid til å fungere før vi kan trekke store konklusjoner. Det er problemer knyttet til saksbehandlingstiden, til mengden av saker og til hele Utlendingsnemnda, slik det er i dag. Det var det i og for seg ved den gamle behandlingen også. Saker lå lenge i departementet før de fikk sin avslutning, så det er ikke noe nytt. Det som nok har skjedd, er at alle har klaget. Vi har fått en ny nemnd, og før det har kommet en presedens for og en forståelse av hvordan denne kommer til å fungere, så har alle som har fått avslag, klaget. For å gå tilbake igjen til eksempelet med bulgarerne fra i sommer: Alle har klaget. De skal da behandles i klagesystemet, og det påvirker på en måte statistikken. Slik at når det er få sa­ ker som går til nemnda, må man også se det på bakgrunn av hvilke typer saker det kommer klager på. Jeg går ut fra at ingen i Stortinget mener at vi skulle hentet inn noen av bulgarerne som kom, for at de skulle møte i nemnda. Når det gjelder de åpenbart litt mer grunnløse søknader som vi har snakket om, vil noe av statistikken også avspeile at vi har hatt en annen type tilstrømning til Norge i den se­ nere tiden, som gjør at vi må gjøre noe i forhold til det. Vi jobber kontinuerlig med effektivitet i forhold til alle leddene her. Vi følger med, og vi har hatt et eget opplegg internt i Utlendingsnemnda som går på rettssik­ kerhet og samordning. Vi kommer også til å gå gjennom lovhjemlene rundt dette. Vi mente at når vi fikk en slik rettslignende klageinstans, burde det medføre noe i for­ hold til hvor mange saker som gikk til rettsvesenet. Nå ser det ut som om mange går til rettsvesenet likevel. Det er veldig mange omgjøringsbegjæringer, og det er veldig mange saker som behandles, ikke bare én gang, men kan­ skje opp til fem ganger i klagenemnda, slik at vi er nødt til å diskutere disse spørsmålene. Når det gjelder tolketjenesten, står den på den listen over ting vi må gjøre noe med. Jeg tror vi må organisere etterspørselssiden for å få en bedre utdanning av tolker i Norge. Da må vi, som en storforbruker av tolker, samar­ beide med andre deler av det offentlige som også trenger tolketjenester, bl.a. rettsvesenet og deler av helse­ og so­ sialtjenestene. Her er det mange ting å ta fatt i. Torbjørn Andersen (FrP): Jeg vil tillate meg å følge opp noe av det de to tidligere replikanter har vært inne på når det gjelder arbeidsinnvandring. Jeg synes ikke stats­ råden skal slippe så lett unna i den saken. Hun uttaler at debatten om arbeidsinnvandring ikke er en årsak til økt asylstrøm til Norge. Dette sier hun kategorisk, og en kan jo spørre seg hvordan hun kan være så sikker på det. I innstillingen står det bl.a. at den kraftige økningen i antall asylsøkere skyldes at debatten om arbeidsinnvand­ ring har ført til at det i utlandet er dannet et inntrykk av at Norge trenger et stort antall ufaglærte arbeidsinnvandre­ re. Dette er altså stikk i strid med det som statsråden ut­ talte her tidligere. Jeg vil gjerne ha greie på om Regjerin­ gen og statsråden vil fortsette å ha en høy profil på debat­ ten om arbeidsinnvandring til Norge og opprettholde denne etter mitt skjønn stimulansen til økt asylstrøm til Norge. For min del er det ikke tvil: Den debatten som har vært om arbeidsinnvandring, har vært et bidrag -- selvføl­ gelig ett av flere -- til å motivere for asylsøking til Norge. Derfor vil jeg gjerne ha en vurdering, nok en gang, fra statsråden på dette. Jeg er dypt uenig i det hun uttalte i en tidligere replikk når det gjelder arbeidsinnvandringsdebattens påvirkning på asylstrømmen. Jeg vil ha et svar på om det er slik at Regjeringen fortsatt vil ha en høy profil på akkurat den debatten som går på behovet for økt arbeidsinnvandring til Norge fra land utenom EØS­området, som jeg sier fortsatt vil bidra til å stimulere til økt asyltilstrømming. Statsråd Erna Solberg: Jeg tror at hvis representan­ ten Andersen leser referatet fra hva jeg svarte i forrige re­ plikkordskifte, vil han oppdage at jeg sa akkurat det sam­ me som han sa i sin replikk, nemlig at jeg er enig i at det­ te kan være én av flere årsaker, men jeg mener ikke at det er en hovedårsak. Jeg mener faktisk at saksbehandlingsti­ den i utlendingsadministrasjonen er en vel så viktig årsak i denne sammenhengen. Den lange saksbehandlingstiden som gjør at folk blir værende her så utrolig lenge at de sannsynligvis får opphold på humanitært grunnlag til slutt fordi de har fått så sterk kontakt med det norske mil­ jøet, og har plantet så gode røtter her, kan faktisk være en like stor årsak. Det at vi ikke får saksbehandlingen igjen­ nom, medfører også at flere blir her. Jeg tror ikke man skal overse alle de signalene som blir gitt. Samtidig er det viktig å si, som jeg også har sagt, at det dummeste en gjør hvis en egentlig vil komme her for å jobbe, er å søke asyl i Norge. Vi kommer ikke til å være mer liberale selv om en har vært her og jobbet midlertidig fordi en har vært asylsøker. Det skal ikke gi noen inngangsbillett til å få bli permanent i Norge. Vi må skille arbeidsinnvandring og asylinstituttet ganske klart fra hverandre. Det kommer vi sannsynligvis også til å gjøre organisatorisk. Det er en av de oppgavene Regje­ ringen vurderer, å flytte saksbehandlingen på disse områ­ dene ut av UDI og over til arbeidsmarkedsetaten eller til politiet. Jeg mener vi på en eller annen måte må ha en balanse i denne debatten. En av grunnene til den store tilstrøm­ ningen er bl.a. at vi har liberalisert reglene i forhold til dem vi krever visum av. Som medlem av Schengen har vi nå fått flere visumfrie land. Det har gjort at søkere fra land som vi før kunne kontrollere gjennom visumadgan­ gen, nå kan komme i ganske store mengder til Norge uten silingen gjennom visum, uten at de må oppsøke norsk utenriksstasjon. Det gjør at vi må være føre var, for det blir nå flere land som blir visumfrie gjennom Schen­ gen­systemet. Det gjør at vi må være føre var i forhold til informasjonen i disse områdene, slik at vi ikke får nye tilstrømninger av søkere som kommer til Norge fordi de ikke lenger må gå på norsk ambassade for å få visum. Vi må tilpasse oss disse andre tingene, og jeg tror at noe at dette kan forklares også med de andre årsakene som det er redegjort for. Jeg skjønner at det er behagelig å ha en hjemlig norsk politikkårsak, men årsaken kan faktisk være ting som skjer ute i verden. Vi kan heller ikke se bort fra at situasjonen vi har i Afghanistan, også vil 20. nov. -- Økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001 2001 328 medføre flyktningstrømmer som vi må ta høyde for fremover. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Kari Lise Holmberg (H): Det er ikke vanskelig å slutte seg til utsagnet om at fattigdom og håpløshet i sto­ re folkegrupper bidrar til at mange ønsker å bedre sin livssituasjon og derfor gjerne kommer til Norge. Vi vet at det er slik, og vi kan sterkt beklage en vanskelig verdens­ situasjon. I motsetning til både SV og Fremskrittspartiet mener imidlertid Høyre at det er viktig å stå fast ved den asyl­ og flyktningpolitikken som føres i Norge i dag. Men det er all grunn til å være kritisk til hvordan vi utø­ ver vårt arbeid på utlendingsfeltet. Den drastiske økningen i antallet asylsøkere må få konsekvenser for både økonomi og forvaltning. Det er nødvendig at kommunene nå mottar et større antall av dem som har fått oppholdstillatelse i Norge. Dette burde være mulig siden integreringstilskuddet foreslås økt, og siden ekstratilskuddene til bosetting av eldre og funk­ sjonshemmede også har økt. Vår nye bosettingspolitikk, som er utarbeidet i samråd med KS, og som tar hensyn til folketall og geografi, ser ut til å få en vanskelig start. Mange kommuner har så langt sagt nei til ny bosetting, og mange kommuner vil ta imot et lavere antall enn det som blir foreslått. Kommuner vegrer seg, og det er fort­ satt et stort gap mellom behov og tilbud. Vi står fortsatt overfor store utfordringer, for nå som før er det slik at alle som har fått oppholdstillatelse, må bosettes i en kom­ mune. Og nå som før er dialogen med kommunene like viktig. UDIs utfordringer og problematiske situasjon har man grepet godt fatt i. Det er kommet positive forsikringer fra statsråden her. Det er også viktig at partiene slutter opp om de tiltak som departementet mener må til for å hindre at antall asylsøkere med åpenbart grunnløse søknader, økes ytterligere. At alle utenriksstasjoner bør ha oppda­ tert informasjon om asyl­, innvandrings­ og arbeidsmar­ kedspolitikken må være en selvfølge. Når det gjelder UDIs organisering, er det satt i verk en rekke omstillingstiltak. Ikke minst viser erfaringene at en rask behandling av asylsøknadene og et enklere tilbud i mottak vil få konsekvenser for tilstrømningen, interna­ sjonalt samarbeid likeså. Det er viktig at Norge fører en politikk på linje med andre land i Vest­Europa. Derfor støttes forslaget om at det innføres en ordning med mid­ lertidig arbeidstillatelse først etter tre måneder. En av de viktigste oppgavene vi står overfor, er å få UDI og utlendingsforvaltningen til å fungere på en bedre måte. Det er en oppgave Stortinget bør kunne stå sammen om. Torbjørn Andersen (FrP): Antall asylsøkere som strømmer til Norge, vil i år nå et nytt historisk toppnivå på anslagsvis 14 000--16 000 asylsøkere fra mer enn 90 land. Utviklingen på asylområdet synes nå å være i ferd med å komme ut av kontroll, og det er fristende å legge til ut av kontroll fordi flertallet ikke har vært villig til å lytte til dem som lenge har advart mot konsekvensen av å ta for lett på norsk asylpolitikk. Følgene er at Stortinget nå må ty til noe nær panikklignende tiltak for å forsøke å begrense den økende asylstrømmen til Norge. Hele vårt behandlingsapparat for å håndtere asylproblematikken er rett og slett i ferd med å knekke sammen, og norsk inn­ vandrings­ og asylpolitikk er i ferd med å skjære seg. Men la meg få si, for forfulgte mennesker er selvsagt asylinstituttet viktig, og det er et uttrykk for en nødven­ dig internasjonal humanisme som vi alle setter pris på. Men på den andre siden ser vi et utstrakt og økende mis­ bruk av asylinstituttet, og det politiske flertall her på Stortinget har selv skyld i den uthuling av asylinstituttet som vi nå er vitne til. Vi har ført en slepphendt og liberal politikk på dette området i mange, mange år. Vi vet at i perioden 1999--2000 fikk bare 1 pst. av asylsøkerne som kom til Norge, innvilget asyl. Realiteten på asylområdet i Norge i dag er at 99 pst. av asylsøkerne ikke viser seg å oppfylle kravene i utlendingsloven og Flyktningkonvensjonen om asyl, og dette er bemerkel­ sesverdig. Egentlig skulle man kunne si at de 99 pst. som ikke innfrir kriteriene for asyl, skulle utvises, men så er det altså slik at rundt halvparten av dem får bli på hu­ manitært grunnlag eller gjennom andre ordninger vi har på dette området. Og det faktum at det er vel kjent ute i verden at så mange allikevel får bli i Norge selv om de ikke innfrir kriteriene for asyl, stimulerer i seg selv asylsøkertilstrømningen til Norge. Og den liberalisering på innvandrings­, asyl­ og flyktningområdet som startet i 1997, og for så vidt før den tid også, ser vi resultatene av i dag -- et asylpress mot landet som savner side­ stykke. Norge er et svært lite land, med tilsvarende svært be­ grensede muligheter for å ta imot et høyt antall asylsøke­ re. Og dette må vi ta konsekvensene av. Vi er simpelthen tvunget til å føre en streng asylpolitikk for fremtiden, og til å ha strenge kriterier for grunnlaget for å innvilge opp­ hold i Norge. Langt flere bør avvises umiddelbart på norskegrensen, vi må slutte å gi generøst opphold på humanitært grunnlag, vi må stramme inn mulighetene for familiegjenforening og signalisere klart til omverdenen at vi vil føre en langt strengere asylpolitikk fra nå og fremover. Det som skjer nå på dette området, er ene og alene et bevis på at den politikk Fremskrittspartiet lenge har stått for, er den beste og den riktige politikk å satse på frem­ over. Carl I. Hagen (FrP): Dette er en meget interessant innstilling. Etter en litt nærmere studie har jeg to spørs­ mål til statsråden, om hun vennligst kunne oppklare disse for meg, og én kommentar. I Innst. S. nr. 22, nederst på side 1 annen spalte, står det en beskrivelse av den asyl­ innvandringen som nå foregår: «Dette innebærer merbehov i 2001 på følgende budsjettkapitler som gjelder utlendingsforvaltningen: ...» 20. nov. -- Økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001 2001 329 Merbehov -- det skulle da være en beskrivelse av et overslagsbevilgningskapittel, for det er jo en plikt for Re­ gjeringen når statsbudsjettet er vedtatt om høsten, å holde seg innenfor budsjettkapitlenes rammer. Det er en regje­ rings plikt å sørge for at man overholder budsjettet. Her presenteres det altså et merbehov, som om det dreide seg om sykepenger. Fordi folk var mer syke, var det et mer­ behov. Og det er en overslagsbevilgning. Det er en rekke overslagsbevilgninger. Kan statsråden oppklare om det er slik å forstå at Regjeringen nå praktiserer en rekke av de kapitler som her endres, som om det var en overslags­ bevilgning. Og da er mitt spørsmål: Når kommer stikk­ ordet «overslagsbevilgning»? Eller hva vil Regjeringen gjøre neste år for å overholde bevilgningskapitlet? Det andre gjelder integreringstilskuddet. Hvis vi sier at integreringstilskuddet for én flyktning er 80 000 kr pr. år, vil det for ti være 800 000 kr, for hundre vil det være 8 mill. kr og for tusen vil det være 80 mill. kr. Når ansla­ get i innstillingen på side 2 første spalte sier at det kom­ mer tusen færre enn beregnet til integrering i kommune­ ne, hvorledes kan da besparelsen være 194 mill. kr? Hvis dette var gjennomsnittstall for et år, ville det jo bare være ca. 80 mill. kr lavere. Så hvordan kan da besparelsen være 194 mill. kr når det er tusen færre som bosettes i kommunen? Det tredje gjelder annen spalte på side 2. Jeg synes det er gledelig at både Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti også tar til etterretning at den kraftige øknin­ gen i asylsøkertilstrømningen sannsynligvis skyldes både generelle innstramninger i asylpolitikken i våre nabo­ land, som Danmark og Tyskland, der man altså aksepte­ rer Fremskrittspartiets begrunnelse, noe de tidligere ikke har gjort, det skyldes en redusert grensekontroll som føl­ ge av Schengen­samarbeidet, og at debatten om arbeids­ innvandring har ført til at det i utlandet er dannet et inn­ trykk av at Norge trenger et stort antall ufaglærte ar­ beidsinnvandrere. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet nå omsider har fått medhold i det vi har hevdet er blant forklaringene på den store tilstrømningen. Spørsmålet er hva Regjeringen vil gjøre når tilstrømningen er over det dobbelte av det re­ gjeringspartiene tidligere hadde planlagt. Vil de bare si ja og amen og ta imot asylinnvandrere og bevilge de nød­ vendige penger, eller vil man prøve å gjøre noe, som andre land gjør, for å begrense tilstrømningen? Per Sandberg (FrP): Jeg vil også gjerne kommentere det som siste taler var inne på. Det er jo interessant å leg­ ge merke til at statsråden har et avslappet forhold til på­ standene om at reklamen for mangel på arbeidskraft i Norge fører til økt tilstrømning, mens Høyre i Stortinget peker på det som ett av de elementære problemene. Men det var ikke det. Statsråden var tidligere inne på et punkt her i en re­ plikkveksling om de makroøkonomiske forhold -- det med å ta hit folk fra utenfor EØS­området, at de på en måte ville tjene landet og skape inntekter. Jeg skulle delt det statsråden sa der, hvis vi kunne ha brukt det argumen­ tet i forhold til den arbeidsledigheten vi har i Norge in­ nenfor enkelte grupper, for vi vet at arbeidsledigheten in­ nenfor enkelte grupper av asylsøkere og flyktninger som har fått opphold i Norge, er opp mot 40--60 pst. Derfor legger også Fremskrittspartiet nå stor vekt på at vi må få de menneskene som har fått opphold i Norge, ut i ar­ beidslivet, men ikke ut fra sånn som situasjonen er nå. Jeg utfordret statsråden tidligere i dag når det gjelder påstandene om mangel på arbeidskraft. Der blir vi sann­ synligvis ikke enige. Men innenfor Schengen utfordret jeg statsråden. Vi vet at innenfor Schengen­området er det nå mange millioner mennesker på vandring, bl.a. mange mennesker som har fått opphold i enkelte land i Europa gjennom asylsøknad, og som også er arbeidsledi­ ge. For situasjonen er faktisk den at i andre land, utenfor Norge, men innenfor Schengen­området, er det enda større arbeidsledighet blant folk som har søkt asyl og som har fått opphold. Hva tror statsråden skjer når Regje­ ringen nå på nytt skal åpne for å reklamere for at Norge mangler arbeidskraft? Mitt spørsmål er ganske enkelt: Vil disse menneskene som ikke har fått arbeid eller annen form for integrerings­ tilbud i disse landene, komme til Norge, eller vil de stå fast? Når vi da peker på dette med reklamen, og vet at departementet nå, særlig i forhold til problemene på Bal­ kan, har vært inne med svære avisannonser for å fortelle om de faktiske forholdene i Norge, vil da også statsråden og den nye regjeringen ta i bruk slike virkemidler innen­ for Schengen­området som virkelig slår fast at det ikke bare er å komme til Norge og tro at det her står ledige ar­ beidsplasser klar til dem? Det er nemlig det signalet som nå gis. Jeg blir på en måte også litt skremt -- for det kan også bli et spørsmål -- når statsråden uttaler til Bergens Tidende: «Det kommer til å bli kostnadskrevende. Å hente dem hit, skaffe dem bolig, betale for norskopplæring koster penger. Troen på en eksplosjon i arbeidsinn­ vandring er overdrevet.» Er det virkelig slik at statsråden nå kan garantere at den formen for reklame ikke vil føre til økt arbeidsinn­ vandring i de kommende år? Statsråd Erna Solberg: Jeg antar at representanten Sandberg til slutt mente økt antall asylsøknader, ikke ar­ beidsinnvandring. Jeg håper det blir økt arbeidsinnvand­ ring neste år, for jeg tror vi kommer til å mangle arbeids­ kraft. Jeg håper de kommer via den ordinære veien, nem­ lig ved å søke arbeid istedenfor å bruke asylinstituttet. Jeg føler på mange måter at jeg har svart på noen av de spørsmålene som i dag har kommet i flere replikker fra Fremskrittspartiet knyttet til spørsmål om arbeidsinn­ vandring. Når det er snakk om at det kommer til å koste, mener vi bl.a. at det skal koste arbeidsgiverne noe, og mer enn i dag, å importere arbeidskraft, dette bl.a. for å sikre seg at førstevalget blir å ta dem som er i Norge. I tillegg legger Regjeringen sterk vekt på å få gjort noe for bedre å integrere de personene som allerede er her, i ar­ beidslivet. Og når det gjelder ufaglært arbeidskraft, kom­ mer vi ikke til å vike fra det kravet at man først skal ha søkt etter arbeidskraft i Norge, og eventuelt ikke fått kva­ 20. nov. -- Økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001 Trykt 5/12 2001 2001 330 lifiserte søkere, før man får lov til å importere arbeids­ kraft fra andre land. De tingene er det altså tatt hensyn til. I de 26 prosjektene som har pågått, er det ganske man­ ge gode og spennende resultater når det gjelder integre­ ringspolitikken. Og vi har satt i gang -- og allerede an­ nonsert overfor KS -- en prosess som vi skal forsøke å få bredt ut som hovednormen ved bosetting i kommunene, og få kommunene med på en frivillig ordning om at vi nå skal bruke dette som hovedmønster for integreringen. Altså: Når man kommer til en kommune, får man et opp­ legg som er individtilpasset, og som innebærer en kombi­ nasjon av norskopplæring og praksis, og en form for lønn. Forslaget om denne lønnsutformingen, som det er et lovutvalg som har utredet, vil forhåpentligvis komme til Stortinget før sommeren. Jeg tør ikke garantere det, for det tar jo litt tid å bearbeide høringsuttalelsene. På dette området har jeg ikke oppfattet at det egentlig er så store motsetninger. Spørsmålet er bare om vi klarer å få det gjennomført. Så til spørsmålene fra Carl I. Hagen om bevilgninge­ ne. Vi kommer jo tilbake med disse forslagene fordi vi ser det er behov for økninger i budsjettet, altså økninger i ut­ giftsbehovene som enten måtte medført regelendringer -- ikke sant -- eller økte bevilgninger. Stoltenberg­regjerin­ gen har foreslått for Stortinget, og vi har ikke trukket det tilbake, at man skal bevilge disse midlene, for vi mener faktisk at det innenfor dette området er mye å spare frem­ over ved å få bedre saksbehandling, hurtigere saksbe­ handling. Men på kort sikt er det et merbevilgningsbehov for å følge de lover og regler som i dag gjelder i forhold til behandlingen av den enkelte asylsøker som kommer til Norge. Vi kan ha en prinsipiell diskusjon om vi skal gjøre endringer i disse lovene og reglene, som Fremskrittspar­ tiet har invitert til flere ganger, men når det gjelder bud­ sjettet er det mulig vi må lage overslagsbevilgninger for dette over tid, hvis det er mer i tråd med budsjettoppleg­ get til Stortinget. Foreløpig har vi klart å legge dette inn i en ordning hvor vi har kommet tilbake til Stortinget i re­ vidert, og nå med forslag til en ekstrabevilgning på dette området. Når det gjelder de 194 mill. kr, er forklaringen helt riktig. Det skal være ca. 85 mill. kr som er virkningen av dette året. Resten er etterslep fra dårlig budsjettering tid­ ligere. Man har faktisk hatt et mindre forbruk på dette området, pluss en overført bevilgning, som gjør at man nok overbudsjetterte ved inngangen til dette året. Det er det svaret jeg får fra byråkratiet på spørsmålet om hvor­ for den posten er høyere enn det som burde fremgå av at tusen færre har bosatt seg. Carl I. Hagen (FrP): Bare til de to siste tingene som statsråden nevnte. Det er vel slik at Regjeringen også har en plikt til å studere bevilgningsreglementet til Stortinget og til å føl­ ge det. Og hvis det er slik at en bevilgning egentlig er en overslagsbevilgning, med andre ord at det er hendelsene i løpet av året som styrer hvor mye penger som går med, skal man gi stikkordet «overslagsbevilgning», for man kan ikke fortsette en praksis hvor man lager et budsjett som egentlig ikke betyr noe om høsten. Og når noen av oss har vært i forhandling med de nåværende regjerings­ partier, som kommer med 10 mill. kr her og 15 mill. kr der og lager store nummer ut av det, ville det være litt ar­ tig om man skulle si at vi kommer tilbake til høsten og tilpasser budsjettet til det som ser ut til å bli regnskapet. Da blir budsjettet bare tull. Jeg synes Regjeringen kanskje kunne kikke litt på be­ vilgningsreglementet og si at hvis man har tenkt og plan­ lagt å føre en politikk hvor man er en passiv tilskuer til at det er mengden av hendelser som styrer pengeforbruket, da har Regjeringen plikt til -- ikke å spørre Stortinget -- å føye til ordet «overslagsbevilgning» som stikkord, og da er det i orden. Det bør Regjeringen alvorlig vurdere, og jeg håper statsråden gjør det. Når det gjelder det andre, om at byråkratiet opplyser til statsråden at det har vært en del opplysninger om noe overbudsjettering i tillegg til det man hadde beregnet, ville det kanskje vært en idé å nevne det i proposisjonen, opplyse Stortinget om sin feil, istedenfor å begrunne det med at fordi det er en nedgang i antall bosatte på tusen personer, sparer man 194 mill. kr, når det reelle tallet er 85 mill. kr. Man kunne kanskje fortelle Stortinget den fulle og hele sannhet. Jeg vil ikke overdrive akkurat dette i denne saken, men det er enkelte sammenhenger hvor det faktisk er relativt fornuftig av en regjering å gi Stor­ tinget den fulle og hele sannhet og alle opplysninger. For øvrig konstaterer jeg at statsråden ikke hadde noen innvendinger nå mot at beskrivelsen fra Arbeider­ partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i innstillingen om hvorfor det kommer så mange innvandrere, er i samsvar med det Fremskrittspartiet har påpekt i de senere år. Det er alltid hyggelig når vi får rett -- det pleier vi jo som reg­ el å få! Statsråd Erna Solberg: Det er forskjell på disse be­ vilgningene. Det kan godt tenkes at noen av dem i fremti­ den burde være overslagsbevilgninger, nettopp ut fra det faktum at vi vet hva en gjennomsnittlig mottaksplass koster når en person kommer og faktisk må bo der. Flykt­ ningene kommer uansett, det har man mindre kontroll over. Jeg skal ta med meg det Hagen sa, at det bør vi vur­ dere også fra Regjeringens side framover. Så til spørsmålet om hva som burde stått i proposisjo­ nen. Vi har ikke gått inn og kvalitetssikret alle elementer i denne proposisjonen som ble fremmet av Stoltenberg­ regjeringen. Det overordnede er at vi ikke er uenig i de politiske prinsipper som er lagt inn der, og vi er enige om at behovet for bevilgningen er til stede. Og basert på det skal vi sørge for at vi skriver mye bedre forklaringer nes­ te gang på disse områdene. Så til den såkalte aksepten av det Fremskrittspartiet tidligere har sagt. Jeg har svart på, tror jeg, minst tre re­ plikker knyttet til dette før Carl I. Hagen tok sitt tre mi­ nutters innlegg. Jeg har altså nyansert forholdet. Jeg av­ viser ikke at hjemlig debatt har en påvirkning, men dette ble størstedelen av debatten her. Jeg tror Schengen­end­ Forhandlinger i Stortinget nr. 23 20. nov. -- Votering S 2001--2002 2001 331 (Statsråd Solberg) ringene har større betydning når det gjelder visumbiten, altså at man har mindre visumplikt. Dette gjør at vi er nødt til å jobbe på en annen måte. Bl.a. kom tilstrømnin­ gen av bulgarere litt brått på oss i sommer, og vi hadde ikke da vært føre var. Så et svar til det Sandberg sa: Ja, vi jobber med infor­ masjonsopplegg hvor vi forsøker å identifisere når vi kan regne med at det kommer nye slike strømmer, for å se om det er områder hvor vi preventivt må lage informa­ sjonsmateriell i forhold til hvordan man går frem hvis man ønsker å komme til Norge. I tillegg er jeg opptatt av at vi skal gi det andre signa­ let, nemlig at vi avviser at det, selv om man har midlerti­ dig arbeidstillatelse fordi man har søkt asyl, er mulig å bli her når man har fått avslag. Da skal man sendes ut av landet, selv om bedriften man jobber i, kunne ønske at man blir her. Dette er et viktig signal om at asylinstituttet skal vernes for dem som trenger beskyttelse. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1 K a r i L i s e H o l m b e r g gjeninntok her presidentplassen. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da kan vi gå til votering. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Per Sandberg satt fram tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber Regjeringen snarest vurdere alterna­ tive tiltak, slik at grunnløse asylsøkere kan stoppes og returneres på grenseoverganger og flyplasser.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen arbeide for at man i FN starter arbeidet med en revisjon og fornying av flykt­ ningkonvensjonen.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innføre en «hurtig­pa­ ragraf» i utlendingsloven slik at «åpenbart grunnløse» asylsøknader avslås uten ankerett.» Forslagene tas opp til votering. V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 91 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 12.25.44) Komiteen hadde innstillet: I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r : 440 Politi­ og lensmannstjenesten (jf. kap. 3440) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441, post 1 forhøyes med .................................... 27 000 000 fra kr 4 831 999 000 til kr 4 858 999 000 440 Politi­ og lensmannstjenesten (jf. kap. 3440) 21 Spesielle driftsutgifter ................................................................................................... 10 000 000 fra kr 54 473 000 til kr 64 473 000 470 Fri Rettshjelp (jf. kap. 3470) 71 Fritt rettsråd, forhøyes med .......................................................................................... 15 000 000 fra kr 126 666 000 til kr 141 666 000 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 17 000 000 fra kr 297 843 000 til kr 314 843 000 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med ................................................. 211 440 000 fra kr 928 133 000 til kr 1 139 573 000 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) 60 Integreringstilskuddet, kan overføres, nedsettes med ................................................... 193 650 000 fra kr 2 064 736 000 til kr 1 871 086 000 72 Tilbakevending for flyktninger, kan overføres, nedsettes med ..................................... 13 500 000 fra kr 17 000 000 til kr 3 500 000 524 Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524) 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, nedsettes med ........................................... 25 000 000 fra kr 41 334 000 til kr 16 334 000 I n n t e k t e r : 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, nedsettes med ................................................... 66 200 000 fra kr 502 087 000 til kr 435 887 000 23 20. nov. -- Referat 2001 332 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 2 Referat 1. (89) Endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 2001 m.m. under Olje­ og energidepartementet og ut­ bygging, anlegg og drift av Kristin­feltet (St.prp. nr. 24 (2001­2002)) Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen. 2. (90) Endringar på statsbudsjettet for 2001 under Bar­ ne­ og familiedepartementet (St.prp. nr. 14 (2001­ 2002)) 3. (91) Endringer på statsbudsjettet for 2001 under Ar­ beids­ og administrasjonsdepartementet (St.prp. nr. 26 (2001­2002)) Enst.: Nr. 2 og 3 sendes familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen. 4. (92) Endringar i løyvingar mv. i forsvarsbudsjettet for 2001 (St.prp. nr. 21 (2001­2002)) Enst.: Sendes forsvarskomiteen. 5. (93) Endringar på statsbudsjettet for 2001 under di­ verse kapittel administrerte av Justis­ og politidepar­ tementet (St.prp. nr. 16 (2001­2002)) 6. (94) Samtykke til garantistillelse for Anders Jahres dødsbo som ledd i et forlik (St.prp. nr. 17 (2001­ 2002)) Enst.: Nr. 5 og 6 sendes justiskomiteen. 7. (95) Endringer på statsbudsjettet for 2001 under ka­ pitler administrert av Kirke­, utdannings­ og forsk­ ningsdepartementet (St.prp. nr. 13 (2001­2002)) Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­ miteen. 8. (96) Endringer i statsbudsjettet 2001 under Kommu­ nal­ og regionaldepartementets forvaltningsområde (St.prp. nr. 19 (2001­2002)) Enst.: Sendes kommunalkomiteen. 9. (97) Samtykke til godkjennelse av endringer av 5. desember 2000 i kapittel V i Internasjonal konven­ sjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs av 1. no­ vember 1974 (St.prp. nr. 12 (2001­2002)) 10. (98) Endringar av løvingar på statsbudsjettet 2001 under Nærings­ og handelsdepartementet (St.prp. nr. 15 (2001­2002)) 11. (99) Endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 under Landbruksdepartementet (St.prp. nr. 25 (2001­2002)) Enst.: Nr. 9­11 sendes næringskomiteen. 12. (100) Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 115/2001 av 28. september 2001 om endring av vedlegg II i EØS­avtalen (direktiv om tau­ baneanlegg til persontransport) (St.prp. nr. 11 (2001­ 2002)) Enst.: Sendes samferdselskomiteen som forelegger sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til utta­ lelse før innstilling avgis. 13. (101) Endring av løyvingar mv. for 2001 på Sam­ ferdselsdepartementets område (St.prp. nr. 18 (2001­ 2002)) 14. (102) Forlengelse av midlertidig statlig forsikrings­ ansvar for norske luftfartøy og lufthavner ved skader på tredjepart som følge av krigs­ og terrorhandlinger (St.prp. nr. 27 (2001­2002)) Enst.: Nr. 13 og 14 sendes samferdselskomiteen. 15. (103) Endringer under enkelte kapitler på statsbud­ sjettet for 2001under Sosial­ og helsedepartementet (St.prp. nr. 22 (2001­2002)) Enst.: Sendes sosialkomiteen. 16. (104) Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 2001 (St.prp. nr. 23 (2001­2002)) Enst.: Sendes sosialkomiteen med unntak av kap. 2530, som foreslås sendt familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen, og kap. 2540, 2541, 2542, 2543 og 5704, som sendes kommunalkomiteen. 17. (105) Endringar på statsbudsjettet for 2001 under ka­ pittel administrerte av Utanriksdepartementet (St.prp. nr. 20 (2001­2002)) Enst.: Sendes utenrikskomiteen. Møtet hevet kl. 12.30. 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) 1 Tilbakevending for flyktninger, nedsettes med ............................................................. 13 500 000 fra kr 47 000 000 til kr 33 500 000 Kap. Post Formål Kroner