Forhandlinger i Stortinget nr. 21
16. nov. -- Samt. til inngåelse av avtale om oppretting av Det interamerikanske investeringsselskapet
S 2001--2002
2001 303
Møte fredag den 16. november kl. 10
President: K a r i L i s e H o l m b e r g
D a g s o r d e n (nr. 15):
1. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Stortingets delegasjon til
NATO­parlamentarikerforsamlingen
(Innst. S. nr. 15 (2001­2002))
2. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Stortingets delegasjon til par­
lamentarikerforsamlingen til Organisasjonen for sik­
kerhet og samarbeid i Europa (OSSE)
(Innst. S. nr. 16 (2001­2002))
3 Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Stortingets delegasjon til Den
vesteuropeiske unions (VEUs) parlamentariske for­
samling
(Innst. S. nr. 17 (2001­2002))
4. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Stortingets delegasjon til Den
Interparlamentariske Union (IPU)
(Innst. S. nr. 18 (2001­2002))
5. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Stortingets delegasjon for for­
bindelser med Europaparlamentet
(Innst. S. nr. 19 (2001­2002))
6. Innstilling fra utenrikskomiteen om overenskomster
inngått med fremmede makter i 1999
(Innst. S. nr. 13 (2001­2002))
7. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til inn­
gåing av avtale av 23. mars 1986 om oppretting av
Det interamerikanske investeringsselskapet (IIC)
(Innst. S. nr. 14 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 97 (2000­
2001))
8. Innstilling fra utenrikskomiteen om nordisk samar­
beid
(Innst. S. nr. 20 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 56
(2000­2001))
9. Referat
Presidenten: Representantene Hallgeir H. Langeland
og Arne Lyngstad, som har vært permittert, har igjen tatt
sete.
Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søk­
nad om sykepermisjon for representanten Britt Hildeng
fra og med 20. november og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Ragnar Bøe Elgsaas, innkalles
for å møte i permisjonstiden.
3. Ragnar Bøe Elgsaas innvelges i Lagtinget for den tid
han møter for representanten Britt Hildeng.
S a k n r . 1
Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og
varamedlemmer til Stortingets delegasjon til NATO­parla­
mentarikerforsamlingen (Innst. S. nr. 15 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 311)
S a k n r . 2
Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Stortingets delegasjon til parla­
mentarikerforsamlingen til Organisasjonen for sikkerhet
og samarbeid i Europa (OSSE) (Innst. S. nr. 16 (2001­
2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 312)
S a k n r . 3
Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Stortingets delegasjon til Den vest­
europeiske unions (VEUs) parlamentariske forsamling
(Innst. S. nr. 17 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 312)
S a k n r . 4
Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Stortingets delegasjon til Den In­
terparlamentariske Union (IPU) (Innst. S. nr. 18 (2001­
2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 312)
S a k n r . 5
Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Stortingets delegasjon for forbin­
delser med Europaparlamentet (Innst. S. nr. 19 (2001­
2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 312)
S a k n r . 6
Innstilling fra utenrikskomiteen om overenskomster
inngått med fremmede makter i 1999 (Innst. S. nr. 13
(2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 313)
S a k n r . 7
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til inn­
gåing av avtale av 23. mars 1986 om oppretting av Det in­
teramerikanske investeringsselskapet (IIC) (Innst. S. nr.
14 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 97 (2000­2001))
21

16. nov. -- Nordisk samarbeid 2001
304
Julie Christiansen (H) (ordfører for saken): Jeg skal
kort redegjøre for at det foreligger to syn i denne saken
fra komiteen. Som det fremgår av innstillingen, støtter
alle partier, bortsett fra Fremskrittspartiet, tiltredelse til
avtale om medlemskap i Det interamerikanske investe­
ringsselskapet -- IIC. IIC er en selvstendig søsterorgani­
sasjon til Den interamerikanske utviklingsbanken, hvor
Norge har vært medlem siden 1985.
Komiteens flertall mener dette investeringsselskapet
er et viktig supplement til utviklingsbanken, fordi det så
målrettet arbeider for å støtte opp om etablering og mo­
dernisering av primært små og mellomstore private be­
drifter. Det interamerikanske investeringsselskapets mål­
settinger om å gi privat sektor en større rolle i utviklings­
prosessen, og også de resultater det kan vise til, passer
som hånd i hanske i forhold til den norske strategien for
næringsutvikling i sør.
Det er nå to år siden Regjeringen valgte å bli medlem i
Det interamerikanske investeringsselskapet, under forut­
setning av parlamentarisk godkjennelse, noe den nå får.
Morten Høglund (FrP): Jeg vil kort redegjøre for at
Fremskrittspartiet, som saksordfører var inne på, har et
annet syn. Vi ser behovet for denne type institusjoner,
men den fragmentering som vi nå ser i stadig flere finan­
sieringsinstitusjoner, synes ikke vi nødvendigvis er en
heldig utvikling. Vi kan konsentrere oss om f.eks. Ver­
densbanken og andre tunge institusjoner. Vi ser også at
det er ikke alle andre land som nødvendigvis er med på
denne satsingen, bl.a. har Canada valgt å stå utenfor. I en
slik sammenheng synes ikke vi at Norge som et lite land
behøver å delta i enhver sammenheng på dette området,
og at vi heller kan konsentrere de tross alt begrensede
ressursene vi har, om de største og tyngste institusjonene
på dette området.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet.
(Votering, se side 313)
Stortinget er nå kommet til behandlingen av sak nr. 8
på dagsorden nr. 15.
Saken som her ligger til behandling, har ikke ligget
ute i den reglementsbestemte tid, dvs. 48 timer. Med
hjemmel i forretningsordenens § 32 vil presidenten fore­
slå at Stortinget likevel behandler denne saken nå.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens
forslag. -- Det anses som vedtatt.
S a k n r . 8
Innstilling fra utenrikskomiteen om nordisk samar­
beid (Innst. S. nr. 20 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 56
(2000­2001))
Åslaug Haga (Sp) (ordfører for saken): I stortings­
meldinga om arbeidet i Nordisk Råd blir vi minnet om at
det til neste år er et halvt århundre siden det nordiske
samarbeidet ble formalisert ved opprettelsen av Nordisk
Råd. Siden etableringen av Nordisk Ministerråd i 1971
har også dette organet styrket kontakter og samarbeid
mellom folk i Norden. I denne perioden har samarbeidet
gjennomgått store endringer. Etter den kalde krigen og
oppløsningen av Sovjetunionen er samarbeidet forsterket
og styrket gjennom nærområdesamarbeidet med de bal­
tiske stater og Nordvest­Russland. Den europeiske di­
mensjonen i samarbeidet er også gradvis blitt styrket.
Den såkalte nordiske vismannsgruppen la fram rap­
porten «Öppet för världens vindar» under sesjonen i
Reykjavik i fjor. Rapporten viser til hvilke overordnede
trender det nordiske samarbeidet må forholde seg til i
tida som kommer samt hvilke tilpasninger som kreves.
Som et resultat av en omfattende vurdering og anbefalin­
ger som rapporten bidrog med, vedtok Nordisk Råd på
sin 53. sesjon i København 2001 en ny organisasjons­ og
utvalgsstruktur som vil tre i kraft fra årsskiftet. Den nye
utvalgsstrukturen medfører at de geografiske utvalgene
blir erstattet med fem fagutvalg, bl.a. for å oppnå større
politisk forankring for nordiske saker i de nasjonale par­
lamentene. Den nye strukturen gir et godt utgangspunkt
for det fortsatte nordiske samarbeidet.
Utvidelsen av EU og de baltiske lands forventede inn­
treden i unionen vil endre innholdet i nærområdepolitik­
ken på en avgjørende måte. Effekten av økt globalisering
og fordypningen av integrasjonen i Europa vil øke beho­
vet for en nordisk samordning for å forsterke Nordens
innflytelse og for å fremme nordiske verdier og interes­
ser. Det nordiske samarbeidet er en viktig kanal for å gjø­
re nordiske synspunkter kjent og for å fremme nordiske
interesser med henblikk på viktige prosesser i EU og
EØS. Det er viktig å styrke de kontakter, den informa­
sjonsutveksling og de påvirkningsmuligheter man har i
forhold til EU, og som da skjer gjennom dette tette nor­
diske samarbeidet.
Det er samtidig viktig at det økende internasjonale
elementet i det nordiske samarbeidet ikke fører til at det
tradisjonelle samarbeidet skyves vekk. Det nordiske kul­
tursamarbeidet i vid forstand må fortsatt være bærebjel­
ken i det nordiske samarbeidet. Det er derfor bekym­
ringsfullt at det nordiske kulturbudsjettet er skåret ned.
Dette har svekket kulturens muligheter til å oppfylle den
nordiske kulturavtalens målsettinger. I 2002 må dette ret­
tes opp, og det må ikke minst legges opp til en satsing
overfor barn og unge på kulturområdet.
Rapporten «Nordboernes rettigheter» ble presentert
ved Nordisk Råds sesjon i København i oktober 2001.
Rapporten viser at myndighetene i de nordiske land har
liten eller ingen kunnskap om fellesnordiske avtaler og
regelverk for fri bevegelighet i Norden. Dette skaper
unødvendige problemer både for bedrifter og enkeltper­
soner som ønsker å etablere seg i de nordiske nabolande­
ne. Den endelige rapporten vil foreligge i mars neste år,
og det blir viktig at dette arbeidet følges opp. På den po­
sitive siden bør vi imidlertid merke oss etableringen av
den nordiske servicetelefonen «Hallo Norden», hvor
nordboere som sitter fast i byråkratiet, kan ringe og få
hjelp. Dette er et meget nyttig tiltak.
Det interne nordiske samarbeidet vil alltid være den
grunnleggende og viktigste delen av det nordiske samar­

16. nov. -- Nordisk samarbeid
2001 305
beidet. Det er i denne forbindelsen utmerket at Strategien
for et bærekraftig Norden -- med et tidsperspektiv på 20
år -- er vedtatt. Det er viktig at Regjeringa følger opp rap­
porten under formannskapet i Ministerrådet i 2002.
Det er også lagt fram en ny strategi for nærområde­
samarbeidet, hvor fokus i samarbeidet nå vil flyttes mer
mot Nordvest­Russland og de russiske områder rett øst
av Baltikum. Bakgrunnen for denne dreiningen i det nor­
diske nærområdeprogrammet er den forventede østlige
utvidelsen av EU og den generelle politiske, økonomiske
og sosiale utviklingen i nærområdene.
I meldinga som vi har til behandling, har Regjeringa
også gitt en redegjørelse for samarbeidet i Arktisk Råd,
Barentsrådet, Østersjørådet og Vestnorden­samarbeidet.
Dette er nyttig, og det er avgjørende viktig at arbeidet i
de ulike regionale foraene samordnes. Det er ønskelig å
få utredet mulighetene for en bedre koordinering av nær­
områdeaktiviteter. Det vil også være viktig at EUs arbeid
med den nordlige dimensjonen bygger på og utnytter den
aktiviteten som finner sted i de regionale samarbeidsor­
ganisasjonene i nord.
Når det gjelder Barentsregionen, er det utvilsomt rik­
tig at det folk til folk­samarbeidet som har funnet sted,
har hatt størst suksess, mens det økonomiske samarbeidet
ikke har vært like framgangsrikt. Årsakene til dette er
Russlands vanskelige økonomiske situasjon, handelshin­
dre av byråkratisk art og det faktum at infrastrukturen er
bygd for nord­sør­kontakter. Russlands økonomi er imid­
lertid i bedring, og det er en begynnende optimisme blant
norske bedrifter som har etablert seg -- eller som planleg­
ger å etablere seg -- i Barentsregionen. Dette bør defini­
tivt gi grunnlag for økt økonomisk samarbeid.
Barentssamarbeidet bør allment styrkes gjennom økt
prosjektsamarbeid, både på sentralt og på regionalt plan.
Det er på sin plass å gi honnør til Barentssekretariatet,
som har bygd opp et betydelig kontaktnett i og en bety­
delig kompetanse på Nordvest­Russland. Dette arbeidet
bør videreutvikles.
Integrasjonsbestrebelsene i Europa og den endrede
sikkerhetspolitiske arkitekturen innebærer at Norden i
dag i større utstrekning enn før har felles utenriks­ og
sikkerhetspolitiske interesser. Terroraksjonene 11. sep­
tember i år har aktualisert dette i enda større grad.
Gjennom NORDCAPS har de nordiske landene etab­
lert et tett samarbeid i forhold til internasjonale fredsope­
rasjoner i regi av FN. Dette er gledelig. Det er også øn­
skelig at SHIRBRIG­konseptet videreutvikles med sikte
på å styrke evnen til å utplassere styrker raskt i regi av
FN­ledede, fredsbevarende operasjoner.
Det er lagt fram følgende forslag til hovedsatsingsom­
råder i det nordiske formannskapsprogrammet for 2002:
-- barn og ungdom
-- matvaretrygghet
-- bærekraftig utvikling i Norden og nærområdene
Dette anser flertallet i komiteen som gode og viktige
satsingsområder.
Fremskrittspartiet har valgt å melde seg ut av de felles
merknadene om nordisk samarbeid, merknader som de
andre partiene i Stortinget står sammen om. Fremskritts­
partiet hadde en noe mykere form på sin holdning til
Nordisk Råd i fjor, hvor man reiste tvil om nytten av
samarbeidet. I år er Fremskrittspartiet tilbake til sin for­
mulering for to år siden, og mener at Nordisk Råd i sin
nåværende form bør legges ned, eller omorganiseres.
Men det er altså bare Fremskrittspartiet som står på dette
standpunktet.
Jeg vil anbefale tilrådingen fra komiteen til vedtak i
denne saken.
Berit Brørby (A): Saksordføreren var svært grundig i
sin gjennomgang av det nordiske samarbeidet, og vi fra
Arbeiderpartiet er enig i alt hun har sagt. Derfor vil jeg
bare kommentere én ting.
Etter sesjonen i Nordisk Råd i København for noen
uker tilbake var overskriftene i avisene etterpå: Grense­
løst dårlig. Det synes jeg vi skal ta på alvor. Overskrifte­
ne viste til ambassadør Norrbacks delrapport om den
praktiske oppfølgingen av de mange samarbeidsavtaler
som Nordisk Råd har fått til gjennom snart 50 år. Nå er
det slik at journalistene ofte skriver med unødig store
bokstaver, og det har til en viss grad skjedd også her.
Det nordiske samarbeidet er mye og mangt, og svært
mye fungerer bra. Og det er også så velorganisert at vi
kanskje ikke tenker over det i det hele tatt. Men det er
grunn til bekymring når innbyggere i de nordiske lande­
ne opplever at nordiske avtaler ikke fungerer, og at de må
slåss mot et sterkt byråkrati. Det skal være helt unødven­
dig, og der har vi politikere en jobb å gjøre.
Norrbacks rapport tar for seg en rekke forslag til for­
bedringer av det nordiske samarbeidet. Vi som sitter her i
denne salen, må ta det som en utfordring og sørge for at
resultatene av snart 50 års nordisk samarbeid blir fulgt
opp og får skikkelig rotfeste i samtlige nordiske lands
parlamenter. Vi kan ikke lenger hvile på at vi fikk til
passfrihet og felles arbeids­ og utdanningsmarked, at det
er det eneste som i praksis står igjen av det nordiske sam­
arbeidet. Det må mer til, og jeg håper -- når denne rappor­
ten skal analyseres ytterligere og samarbeidsministrene
forhåpentligvis kommer med noen endringsforslag til
hvordan vi skal få til et bedre og tettere nordisk samar­
beid -- at vi neste år, når vi har 50­års jubileum, kan si at
vi skal gå nye 50 år til beste for Nordens innbyggere, for
det er faktisk derfor vi holder på med det.
Julie Christiansen (H): I meldingen om nordisk
samarbeid minner Regjeringen om at det neste år er 50 år
siden det nordiske samarbeidet ble formalisert ved opp­
rettelsen av Nordisk Råd. Og i 1971 fikk vi Nordisk Mi­
nisterråd. Høyre mener det er grunn til å være både til­
freds og stolt av mye av det man har oppnådd gjennom
nordisk samarbeid.
Men jeg må si meg enig med forrige taler i hennes
vektlegging av viktigheten av å følge opp ambassadør
Norrbacks rapport om den praktiske oppfølgingen av de
avtaler og det regelverk som er etablert for å komme
Nordens befolkning til gode. Da må vi sørge for at avta­
lene og regelverket fungerer slik at det kommer Nordens
befolkning til gode.

16. nov. -- Nordisk samarbeid 2001
306
Det nordiske samarbeidet lå faktisk i integrasjon og
det å jobbe for økt frihet og bevegelighet over grensene,
foran det europeiske samarbeidet lenge. Den tiden må vi
vel si er forbi. Drivkraften i europeisk integrasjon er EU,
og EU går foran både i dybde og bredde. Men det gjør
ikke det nordiske samarbeidet mindre verdifullt eller
mindre viktig etter Høyres mening, snarere tvert imot sett
med norske øyne.
I tillegg til den egenverdi et samarbeid i Norden har,
basert på den felles kultur og historiske og verdimessige
bakgrunn vi har, er det nordiske samarbeidet etter Høyres
mening en viktig kanal for Norge inn mot viktige proses­
ser nettopp i EU. Vi må bruke det nordiske samarbeidet
aktivt for å få gjort våre analyser, våre prioriteringer og
interesser kjent hos de nordiske EU­landene. Dette er det
også bred enighet om i det norske politiske miljøet.
Jeg synes det i denne sammenheng er grunn til å dvele
litt ved hvilken innflytelse de nordiske EU­lands for­
mannskap viste seg å gi for nordiske verdier og priorite­
ringer. Det finske EU­formannskapet fikk satt den nord­
lige dimensjon på dagsordenen i EU. EUs nordlige di­
mensjon og innholdet i denne kan komme til å bli føren­
de for hele EUs politikk overfor både Østersjøregionen
og Barentsregionen, og ikke minst også for EUs samar­
beid med Russland på ulike felt.
I det videre arbeidet med den nordlige dimensjon in­
nenfor EU er det svært viktig at Norge aktivt bruker are­
naene som Nordisk Råd og organisasjonene, samarbeids­
foraene innenfor nærområdene, representerer, for å bidra
med våre erfaringer og våre interesser og vårt perspektiv
i dette viktige arbeidet. Det handler om intet mindre enn
å integrere Russland i de europeiske samarbeidsstruktu­
rene og å bidra til en videre positiv demokratisk og øko­
nomisk utvikling i Russland. Det åpner seg nå også nye
muligheter for å få Nordvest­Russland og Barentsregio­
nen i fokus nå som Nordisk Ministerråds nærområdestra­
tegi skifter fokus, mer mot dette geografiske området.
Høyre har tidligere vært opptatt av at et sterkere norsk
engasjement i Østersjøregionen er en forutsetning for
også å få økt de andre nordiske landenes engasjement i
forhold til utfordringene knyttet til Nordvest­Russland
og nordområdene. Nå har altså Nordvest­Russland fått
økt oppmerksomhet, og vi må utnytte dette for å komme
betydelige skritt lenger i arbeidet med miljø­
utfordringene, som selvfølgelig må stå øverst på den pri­
oriteringslisten, men også utfordringer knyttet til den ge­
nerelle politiske, økonomiske og sosiale utviklingen i
nærområdene.
Høyre har også vært opptatt av at Norge og de andre
nordiske landene kan og må bidra med en utbygging og
en oppbygging av det sivile samfunn i Russland generelt
og i Nordvest­Russland spesielt. Partisamarbeid, samar­
beid mellom frivillige organisasjoner, bidrag til å bygge
opp frivillige organisasjoner og andre typer folk til folk­
samarbeid må stå sentralt. Jeg håper at Norge kan bidra
til at dette nå også blir en nordisk prioritering i nærområde­
samarbeidet.
Så til den nye utvalgsstrukturen i Nordisk Råd.
At det ble nødvendig med en ny omstrukturering av
det nordiske samarbeidet kun fem år etter at den siste
strukturen ble fastlagt, er vel et uttrykk for to ting. For
det første er det et uttrykk for at forholdene i vår del av
verden også er i endring. De baltiske land er som kjent på
vei inn i EU, og det er ikke gitt å si hvilken betydning det
vil få for EUs nordlige dimensjon og for det nordiske
samarbeidet på sikt. Det kan hende at vi i noen år vil få
en debatt om vi bør utvide Nordisk Råd til også å omfatte
de baltiske landene.
Det andre forholdet denne omstruktureringen viser, er
at det nordiske samarbeidet er dynamisk, og at vi, fordi
vi har en lang tradisjon, evner å tilpasse oss nye forhold.
Høyre mener de nye fagutvalgene er et godt utgangs­
punkt for det videre nordiske samarbeidet, og at det for­
ankrer samarbeidet bedre enn det gjorde tidligere, i de
nasjonale parlamentene. Men, som vi også påpeker i inn­
stillingen, skulle vi gjerne sett at denne fagstrukturen
også inneholdt et utenriks­ og sikkerhetspolitisk fagut­
valg. Jeg tror det er på det rene at alle lands befolkninger
i økende grad føler at de lever i et nasjonalt og i et inter­
nasjonalt samfunn. Utviklingen av den sikkerhetspolitis­
ke arkitekturen i Europa og økt integrasjon av forsvars­
og sikkerhetspolitikk i EU gjør at vi burde kunne utnytte
det interessefellesskap og det felles kultur­ og verdi­
grunnlag vi har med de nordiske landene, bedre. Høyre
mener et eget utenriks­ og sikkerhetspolitisk utvalg på en
bedre måte kunne ha ivaretatt behovet for en nordisk dia­
log, samordning og politikkutforming på dette området.
Alle de nordiske landene står overfor store utfordringer i
Norden, i nærområdene, i Europa og globalt.
Under Nordisk Råds sesjon i København ble ikke
overraskende også kampen mot internasjonal terrorisme
et viktig tema for debattene. Jeg vil gjerne avslutte med å
si at Norden skal og bør bidra i kampen mot internasjonal
terrorisme. Vi må bruke de samarbeidsstrukturer vi har
etablert, til å gjøre våre felles tiltak bedre samordnet og
koordinert. Norden kan f.eks. spille en viktig rolle i for­
hold til å befeste et samarbeid med Russland i denne vik­
tige kampen. Derfor vil jeg fremheve noe den danske
statsminister, Nyrup Rasmussen, understreket i Køben­
havn, knyttet til den «task force»­gruppen som er nedsatt
under Østersjørådet for bekjempelse av internasjonal kri­
minalitet, at det arbeidet som foregår der, også må ses i
lys av vår felles bestrebelse for å bekjempe internasjonal
terrorisme. Vi må også integrere dette perspektivet i Ba­
rentssamarbeidet og i vårt øvrige samarbeid i den nordli­
ge del av Europa.
Christopher Stensaker (FrP): Vi ser i dag en verden
som er i forandring, der det som skjer, krever at det tas
hurtige beslutninger. Det må søkes å unngå altfor mange
mellomledd mellom de som tar beslutningene, og de som
beslutningene går ut over. Slik jeg ser det, er det gjen­
nom tid utviklet et stadig økende byråkrati som gjør
veien lang og uoversiktlig frem til beslutning tas.
11. september viser også at man må ha organer som er
handlekraftige, og som kan ta hurtige beslutninger.

16. nov. -- Nordisk samarbeid
2001 307
Fremskrittspartiet mener at Nordisk Råd i sin nåvæ­
rende form bør legges ned eller omorganiseres. Vi synes
det er naturlig med et bredt samarbeid mellom de nordis­
ke land, og særlig på regjeringsnivå, men synes resultatet
av mange års parlamentarisk samarbeid i Nordisk Råd er
små. Vi vil også peke på at det foregår et utstrakt parla­
mentarisk samarbeid i mange andre europeiske og inter­
nasjonale organisasjoner, som f.eks. Europarådet, OSSE,
NATO og IPU.
Fremskrittspartiet ønsker ikke å legge ned nordisk
samarbeid, men ser på -- og tror på -- det nordiske samar­
beidet helt uavhengig av Nordisk Råds funksjon og ek­
sistens. De økonomiske kostnadene, som beløper seg til
ca. 187 mill. kroner, har liten eller ingen målbar effekt.
Vi mener derfor at disse midlene bør kunne benyttes på
mer målbare tiltak. Det synes å være uklare kriterier for
hvorledes f.eks. bistandsmidler til miljøtiltak skal forde­
les. Dette har resultert i at økonomisk svært sterke sel­
skaper har mottatt norsk støtte til miljøtiltak. Vi så for
ikke så lenge siden et russisk foretak som gikk med
milliardoverskudd, men hvor Norge bidrar til å rydde
opp etter forurensning.
Det gjennomgående for de ulike sektorenes arbeid i
Nordisk Råd og nordisk samarbeid er at dette er organer
som i stor grad jobber med en klar forankring i den poli­
tikk som føres innen EU. Da Norge ikke er medlem av
EU, kommer vi i en situasjon som ligger på siden av det
interesseområdet flertallet av medlemslandene represen­
terer, og har de begrensninger at vedtak som fattes, inne­
bærer en binding av politiske beslutninger som må være i
samsvar med EUs bestemmelser.
Fremskrittspartiet vil understreke at det mest fruktbare
nordiske samarbeid skjer gjennom de mange uformelle
kontakter som skapes via det private marked i tilknytning
til handel og reiser. Også private organisasjoner har
verdifulle kontakter over landegrensene i Norden. Det
samme gjelder våre universiteter og høyskoler.
Også på regjeringsplan kan det ha stor verdi å bli kjent
med andre nordiske lands erfaringer og finne frem til fel­
les løsninger, ikke minst når det gjelder lovgivning. Vi
tviler imidlertid sterkt på verdien av den parlamentariske
kontakt. Dette gjelder særlig så lenge vi ikke er medlem
av EU. Erfaringer synes å vise at de andre nordiske land
ikke legger særlig iver for dagen når det gjelder å ivareta
norske interesser innenfor EU.
Fremskrittspartiet mener hovedsatsingsområdet for
det nordiske formannskapsprogrammet for 2002 bør
være å arbeide for å avvikle Nordisk Råd i sin nåværende
form og se på muligheter for å ivareta nordisk samarbeid
på andre måter. Vi vil derfor fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor de
andre nordiske land om å nedlegge Nordisk Råd.»
Inge Ryan (SV): Som nytt medlem i Nordisk Råd må
jeg si at jeg ble overrasket over hvor enormt mye det var
å sette seg inn i, og hvor mye som foregikk i dette foru­
met. Og når jeg nå hører på debatten, må jeg si meg enig
med flere av dem som har hatt innlegg her. Jeg må si jeg
er overrasket over Fremskrittspartiet, som ikke ser ver­
dien av at vi skal ha et samarbeid i Norden. Jeg syns nes­
ten det blir historieløst hvis vi ikke skal ha et tett og godt
samarbeid mellom disse landene, slik det har vært i alle
år på forskjellig vis.
Men jeg har lyst til å peke på en del sider som jeg tror
vi er nødt til å gjøre noe med hvis dette samarbeidet skal
bli godt. Det første er at vi blir mer tydelige på hva vi vil
-- hva vil det norske storting med Nordisk Råd? I det
første møtet som jeg nå har vært med på i Nordisk Råd,
syntes jeg det virket noe for tilfeldig hva vi skulle, hvilke
norske interesser vi skulle ivareta, og hva vi ville ha som
effekt ut av et møte i Nordisk Råd. Nå kan det skyldes at
jeg er ny og ikke hadde nok innsikt i hvordan dette fore­
gikk, men jeg syntes dette møtet virket noe for tilfeldig.
Derfor tror jeg vi er nødt til å ta oss sammen og i forkant
av møtene i Nordisk Råd bli flinkere til å bestemme oss
for hva vi ønsker å oppnå med det.
Det andre jeg har lyst til å si, går på dette med bred­
den. Jeg syns bredden i saker er formidabel. Jeg syns vi
favner enormt vidt, og jeg tror det ville være en fordel --
med de knappe ressursene som vi har, både menneskelig
og når det gjelder penger -- om man kunne ha snevret inn
noe og konsentrert seg om de aller viktigste sakene. Da
måtte de sakene som ble betraktet som noe mindre vikti­
ge, bli tatt bort. På den måten tror jeg det er mer realistisk
å komme lenger på en del viktige områder.
Det tredje -- og det har jeg hørt at det er flere som har
tatt opp her -- går på dette med gjennomføringsregimet. I
Nordisk Råd mener man veldig mye, men man handler
relativt lite. Og det er klart at når flere som har erfaring
fra Nordisk Råd, har vært oppe her og påpekt det, tror jeg
det er en kolossalt viktig jobb for Norge, som nå skal
lede Nordisk Råd, og for vår minister, som er til stede i
salen i dag, å ta fatt i akkurat det med at vi må bestemme
oss for at nå skal vi få et system der vi mener litt mindre,
men gjennomfører mye mer.
Statsråd Svein Ludvigsen: Det nordiske samarbeidet
står svært sterkt i de nordiske land og kan godt være et
forbilde for andre regioner i Europa. I en region med så
nære felles interesser som den nordiske har alle land be­
hov for og nytte av samråd og samarbeid. Det gjelder
både i forhold til integrasjonsbestrebelsene i Europa og i
forhold til utviklingen på den globale arena.
For Norge er det nordiske samarbeidet særdeles nyt­
tig. Det bygger bro mellom de nordiske EU­medlemmer
og EØS­medlemmer, og de nordiske land samarbeider
aktivt om EU/EØS­saker for å ivareta fellesnordiske
interesser i europapolitikken. Regjeringen er helt enig
med komiteflertallet, som påpeker at globalisering og
fordypet integrasjon øker behovet for nordisk samord­
ning. De nordiske EU­landenes statsministre har nå tatt
konsekvensene av dette og har avtalt å holde regelmessi­
ge samråd foran hvert toppmøte i Det europeiske råd. Og
de nordiske EU­medlemmenes statsministre er enige om
at det påhviler dem et særlig ansvar for informasjon til
Norge og Island. I så måte står dette i skarp kontrast til
representanten Stensakers påstand om at EU­landene i
Norden nærmest ikke bryr seg.

16. nov. -- Nordisk samarbeid 2001
308
På det felles statsministermøtet i København i forbin­
delse med sesjonen ble det også lagt vekt på det nordiske
samarbeidet om bærekraftig utvikling, særlig rettet inn
mot toppmøtet i Johannesburg neste høst, som kan legge
grunnlaget for et økt og forpliktende internasjonalt sam­
arbeid på dette området. Dette tette nordiske samarbeidet
er også viktig for snarlig varsling og oppmerksomhet i
europasaker hvor man ikke har sammenfallende interes­
ser. Da er det spesielt viktig å kjenne sine naboer godt.
Jeg vil fremheve den positive betydningen Nordisk
Råd har som en viktig møteplass og partner for Nordisk
Ministerråd, og jeg ønsker å invitere til et tett og godt
samarbeid med parlamentarikere, selvsagt først og fremst
med den norske delegasjonen til Nordisk Råd. I den nor­
diske krets kjenner vi hverandre og kan si åpent hva vi
oppriktig mener. Det er viktig for å drive fram sakene i
en felles dynamikk mellom råd og ministerråd, mellom
Nordisk Råd og de enkelte lands regjeringer og parla­
ment.
Jeg vil bruke litt tid i dette innlegget på at Norge i
2002 skal ha formannskapet i det nordiske regjerings­
samarbeidet. Det omfatter både det formelle samarbeidet
i Nordisk Ministerråd og det uformelle samarbeidet
mellom utenriks­, forsvars­ og utviklingsministrene. Un­
der Nordisk Råds sesjon i København for knappe tre uker
siden presenterte statsminister Kjell Magne Bondevik det
norske formannskapsprogrammet, et program som i høy
grad viser at det nordiske samarbeidet retter blikket
fremover. Fremtiden er stikkordet for Norges ledelse av
regjeringssamarbeidet i 2002.
Barn og unge er et av de prioriterte områdene i det
norske formannskapsprogrammet, som vi har kalt «Mor­
gendagens Norden». Dagens barn og unge er morgenda­
gens Norden. La meg si det slik: Selv om barn og unge
utgjør omtrent 25 pst. av befolkningen i våre land i dag,
utgjør de 100 pst. av vår fremtid. Vi må ta vare på vår
egen fremtid, og derfor setter vi barn og unge øverst på
dagsordenen. Vi vil styrke samarbeidet om barne­ og
ungdomspolitiske spørsmål. Vi vil forbedre oppvekst­ og
levevilkårene for utsatte barn og unge i Norden. For­
mannskapet kommer til å sette søkelyset på levevilkåre­
ne for fattige barnefamilier. Vi vil gi barne­ og ungdoms­
arbeidet en klar nærområdedimensjon. Vi vil rette innsat­
sen mot barn og unges helse og levevilkår i Nordvest­
Russland og Baltikum. Der vil vi konsentrere oppmerk­
somheten om smittevern, tiltak innenfor forebyggende
helsearbeid, tiltak for funksjonshemmede barn, tiltak for
gatebarn og barn i fare for utstøting og seksuelle over­
grep og tiltak for barn under offentlig omsorg.
Vi skal videre bekjempe rasisme og fremmedfrykt og
utvikle en trygg identitet i et flerkulturelt Norden. Det
nordiske samarbeidet skal fremme interesse for, kunn­
skap om og respekt mellom folk med ulik sosial og et­
nisk bakgrunn i Norden. Norge vil invitere til et bredt
nordisk ministermøte for å diskutere samarbeid om, an­
svar for og prioritering av barn og unge.
Matvaretrygghet er et viktig politisk spørsmål i alle de
nordiske land, og med våre felles interesser vil et utvidet
samarbeid mellom de nordiske land om dette ha stor nyt­
te for oss alle. Matvaretrygghet er derfor den andre ho­
vedsaken for det norske formannskapet.
Vi vil skape en politisk plattform for matvaretrygghet,
og Norden skal samle sine krefter. Da kan vi få gjennom­
slag i internasjonale fora der kriterier og standarder for
matvaretrygghet bestemmes. Vi vil derfor utarbeide et
nordisk forbrukerpolitisk handlingsprogram. Dette skal
øke forbrukernes innflytelse på utformingen av matpoli­
tikken. Vi skal videre prioritere gjennomføringen av for­
slag på matvareområdet i den nordiske strategien for bæ­
rekraftig utvikling, og vi vil bedre dialogen mellom pro­
dusenter, forbrukere og myndigheter. Det ambisiøse, ar­
beidskrevende og omfattende arbeidet på dette området
skal lede fram til at de nordiske land allerede på matmi­
nistermøtet i 2002 skal drøfte og vedta en handlingsplan
for økt matvaretrygghet i Norden.
Med den nordiske 20­årsstrategien for en bærekraftig
utvikling i Norden har vi som en av de første regioner i
verden en felles plattform for hvordan man med langsik­
tig politikk og samarbeid kan møte miljøutfordringene.
Oppfølgingen av den nordiske strategien for bærekraftig
utvikling er da også den tredje hovedsaken for det norske
formannskapet.
Vi vil arbeide for en vellykket oppfølging av strategi­
en gjennom samordnet innsats nasjonalt og nordisk. Vi
vil få lokale myndigheter, næringsliv og frivillige organi­
sasjoner til å ta ansvar for gjennomføringen. Vi vil foku­
sere på hvordan nordisk samarbeid og samhandling kan
styrke arbeidet på havmiljøområdet. På Nordsjøkonfe­
ransen i Bergen i mars neste år tar vi de første skritt for å
etablere en økosystembasert forvaltning av Nordsjøen.
Vi vil sammen med østersjølandene bidra til å etablere et
forsøksområde for å redusere klimagassutslipp på en
kostnadseffektiv måte i Østersjøregionen.
Norge vil arbeide for at de nordiske land presenterer
felles initiativ på FNs toppmøte om bærekraftig utvikling
i Johannesburg i 2002.
Den norske regjeringen ser fram til å lede det nordiske
regjeringssamarbeidet, og personlig gleder jeg meg til å
ta fatt på det. Det nordiske samarbeidet skal fortsatt være
relevant og interessant for alle nordiske land og til gagn
for alle som bor i Norden og våre nærområder.
Det forrige norske formannskapet i 1997 gav høy pri­
oritet til arbeidet med å finne former for et godt samar­
beid mellom det offisielle og det frivillige samarbeidet i
Norden. En strategi for dette samarbeidet ble forelagt og
vedtatt av Nordisk Råd i 1998.
Vi vil i løpet av 2002 sørge for at vi får en første vur­
dering av de initiativ som er tatt i Ministerrådet for å
styrke den frivillige sektorens muligheter for samarbeid
med den offisielle delen av det nordiske samarbeidet. Si­
tuasjonen for frivillige organisasjoner i nærområdene og
muligheter for tettere samarbeid vil også bli tatt opp i
2002.
Vi har i Norden betydelige kunnskaper om det nordis­
ke foreningsliv og deres historiske røtter. Men vi mang­
ler tilstrekkelig kunnskap om innvandrernes forenings­
virksomhet. Det er derfor tatt initiativ til fellesnordisk
forskning på dette området, og de første resultatene ven­

16. nov. -- Nordisk samarbeid
2001 309
tes våren 2002. Bedre kunnskaper gir bedre muligheter
for en tettere dialog og samarbeid med innvandrernes or­
ganisasjoner og deres medlemmer.
Jeg er dessuten sikker på at de sakene Norge har valgt
å prioritere i sitt formannskap, vil kunne engasjere de fri­
villige organisasjonene.
Det er fortsatt en viktig oppgave å fjerne eller reduse­
re grensehindringer som oppstår på grunn av ulike nasjo­
nale regler eller administrasjon av regelverket. Oppgaven
krever et kontinuerlig politisk søkelys på slike spørsmål.
Av mange grunner kreves det en bedre samordning av
lover og regelverk i Norden. Det voksende grenseregio­
nale samarbeidet, som akkurat nå kanskje er mest synlig
omkring Øresund, gjør behovet for samordning svært ak­
tuelt. Problemene må løses for hele Norden, ettersom
grenseregionale regler skaper nye forvaltningsgrenser in­
nen landene. Behovet forsterkes dessuten ytterligere ved
at flere og flere kommer til å bo og arbeide i mer enn ett
land som følge av den nordiske og den europeiske inte­
grasjonen og det voksende samarbeidet mellom bedrifter
og foretak i Norden.
Under Nordisk Råds sesjon presenterte ambassadør
Ole Norrback en utredning, slik flere har nevnt, som fo­
kuserte på problemer som enkeltmennesker kan oppleve.
Saksordfører Haga nevnte dette spesielt. Norrbacks ut­
redning fokuserte på problemer som enkeltmennesker
kan oppleve når de krysser grensene for å arbeide eller
bo i et annet nordisk land. Norrbacks rapport vakte inte­
resse hos media, og etter mitt skjønn hadde man i media
kanskje feil fokus. Som Norrback sier i sin rapport, be­
skriver den en del av det nordiske samarbeidet. Rappor­
ten er ikke ferdig, men media fremstilte det nordiske
samarbeidet som mislykket, og med respekt å melde for­
teller det kanskje mer om historieløshet i media enn om
mangel på resultater i det nordiske samarbeidet. Det var
en urimelig konklusjon, og Ole Norrback har selv tilba­
kevist en slik tolkning av rapporten. Men jeg er enig i at
det kreves mer nordisk samarbeid og bedre samordning
av landenes regelverk. Norrback­utredningen peker på et
viktig problem, det at det fortsatt mangler kunnskap om
gjeldende nordiske avtaler og regelverk, og om hvor den­
ne kunnskapen finnes. Denne svikten i våre forvaltnings­
organer må rettes opp.
Det vil bli en viktig oppgave for det norske formann­
skapet å sørge for at Norrbacks beskrivelser og hans
sluttrapport, som ventes ferdig senest l. mars 2002, blir
fulgt opp og gir positive resultater. Regjeringen vil holde
Stortingets delegasjon orientert om dette, og jeg la merke
til at representanten Brørby klart understreket disse tin­
gene i sitt innlegg.
Samarbeidet med nærområdene er en viktig del av det
nordiske samarbeidet, og jeg her helt enig med represen­
tanten Julie Christiansen i at nærområdesamarbeidet skal
ha et sterkt politisk trykk. Den reviderte nærområdestra­
tegien som ble vedtatt av rådet under sesjonen i slutten
av oktober, endrer ikke samarbeidets geografiske ramme.
Nærområdesamarbeidet skal fortsatt omfatte de tre bal­
tiske landene, Nordvest­Russland, Kaliningrad og det
arktiske området. Når det gjelder Kaliningrad, er Minis­
terrådet i forhandlinger med russiske myndigheter om
etablering av et informasjonspunkt som gjør det mulig å
starte konkrete aktiviteter i området.
Norge vil legge vekt på å følge opp den reviderte nær­
områdestrategiens forslag om at tyngdepunktet i virk­
somheten gradvis skal forskyves til det russiske nærom­
rådet. Det blir en viktig oppgave å styrke dialogen med
de russiske myndigheter.
Som komiteen bemerker i sin innstilling, er det viktig
med bedre koordinering av nærområdeaktivitetene, og
det er tatt flere initiativ i denne forbindelse, bl.a. i Øster­
sjørådet og fra norsk side.
I Østersjørådet har man på sitt siste møte i juni i år
vedtatt retningslinjer for struktur og arbeidsmetoder for å
få til en bedre koordinering av arbeidet.
På grunnlag av en rapport fra den nordiske forsk­
ningsinstitusjonen NORDREGIO om mulighetene for en
bedre koordinering av de regionale rådenes nærområde­
aktiviteter, inviterte Norge formannskapene for Arktisk
Råd, Barentsrådet, Østersjørådet og Nordisk Ministerråd
til et uformelt samrådsmøte i september i år. Etter min
mening trenger man ikke flere utredninger, men at man i
det daglige arbeidet i disse fire regionale rådene har opp­
merksomhet på behovet for koordinering.
I juni i år deltok jeg på en større konferanse på Fær­
øyene om beskyttelse av havet og bærekraftig utnyttelse
av ressursene i Nord­Atlanteren. Det gav meg igjen en
sterk påminnelse om at vi ikke må glemme det vestnor­
diske samarbeidet og mulighetene for et nærmere samar­
beid med Nordens vestlige naboer.
Det er derfor bra at Ministerrådet nå skal vurdere pro­
sjekter med de vestlige nabolands kystområder. Fra
norsk side vil vi derfor i formannskapsperioden aktivt
overveie hensiktsmessige samarbeidsprosjekter med
nærområdene i vest, dvs. Shetland, Orknøyene, Hebride­
ne, Skottland og de østlige kanadiske provinser.
Til slutt vil jeg med henvisning til komiteens merknad
om kulturbudsjettet si at Regjeringen er svært opptatt av
å opprettholde styrken i en av de viktigste bærebjelkene i
det nordiske samarbeidet. Norge har ikke ønsket ned­
skjæringer i budsjettet, og vi har vært positive til en øk­
ning av de fellesnordiske ressursene når det har vært mu­
lig å få det til. Norge vil under sitt formannskap i 2002
arbeide for at kulturens sentrale plass i Ministerrådets
samlede virksomhet opprettholdes.
Marit Nybakk (A): I motsetning til representanten
Ryan har jeg gått ut av Nordisk Råd etter en fireårsperio­
de. Det kan absolutt være grunn til refleksjoner omkring
både omfanget av arbeidet og arbeidet som sådant, og de
prioriteringer som gjøres. Men det gjør da Nordisk Råd
kontinuerlig, slik jeg har opplevd og registrert det.
Jeg tror det er viktig for Norge, som statsråden under­
streket helt innledningsvis, å ha et nordisk samarbeid,
fordi det gir oss både informasjon og innflytelse i forhold
til våre naboer som er medlemmer av EU, slik at vi kan
få denne gjensidige informasjonen.
Denne meldingen om nordisk samarbeid viser jo også
hvilken bredde og hvilket omfang det nordiske samar­

16. nov. -- Nordisk samarbeid 2001
310
beidet fremdeles har, et samarbeid som jeg faktisk tror er
dypt forankret hos folk flest. Jeg vil veldig gjerne under­
streke at Norden ikke bare er et geografisk område, men
baserer seg på et nordisk verdifellesskap. Det har også
vært viktig i det arbeidet vi har drevet med i vår nærom­
rådepolitikk, å eksportere -- for å kalle det det -- den nor­
diske måten å organisere samfunnet på: den velfungeren­
de velferdsstaten kombinert med markedsøkonomi og
stor grad av folkelig deltakelse.
Det nordiske samarbeidet gjelder i bunn og grunn at vi
med utgangspunkt i det nordiske fellesskapet kan finne
felles løsninger på felles problemer. Et område som jeg vil
trekke fram som et eksempel fra den perioden jeg har sittet
i Nordisk Råd, var initiativet, som for øvrig ble tatt fra
norsk side, for å få til felles tiltak mot tvangsekteskap -- et
felt som det ble lagt ned et omfattende arbeid i, og som
også ble behandlet nå sist gang Nordisk Råd var samlet.
Selv om det nordiske kultursamarbeidet i vid forstand,
slik komiteen uttrykker det i sin innstilling, fortsatt vil
være bærebjelken i det nordiske samarbeidet, har Nor­
disk Råd også i denne perioden i økende grad vært preget
av nærområdepolitikk, ikke minst gjelder det Nordens
forhold til Russland og EU. Fra norsk side har vi også,
som jeg understreket, stor nytte av dette arbeidet i for­
hold til nærområdene ikke bare i EU/EØS­saker, men
også i kontakten til de baltiske land og til Russland. Og
jeg synes ikke minst de nordiske formannskapsperiode­
ne, der Finland og Sverige satte både Norden og EUs
nordlige dimensjon på dagsordenen, har vært veldig nyt­
tige også for Norge.
Nordisk Råd har engasjert seg sterkt i arbeidet for å gi
EUs nordlige dimensjon substans og meisle ut prioriterte
områder og programmer. Det har vært viktig for oss -- og
jeg har vært så heldig at jeg har fått lov til å jobbe sær­
skilt med det -- å bidra til at EUs nordlige dimensjon leg­
ger størst vekt på Nordvest­Russland og Barentssamar­
beidet. Økt parlamentarisk samarbeid mellom Norden,
EU­parlamentarikere og parlamentarikere fra de baltiske
land og kanskje ikke minst regionale dumaer er satt på
dagsordenen, sammen med planer for å koble finansier­
ingsorganisasjoner til allerede foreslåtte prosjekter for
Nordvest­Russland. Jeg tror at problemene i Nordvest­
Russland langsiktig kan løses i et aktivt samarbeid
mellom Russland, EU, EUs samarbeidspartnere i EØS,
altså Norge og Island, og selvfølgelig også USA, Canada,
Barentsregionen og områder som omfattes av det arktis­
ke samarbeidet.
Et sterkt EU­engasjement i Barentsregionen og Nord­
vest­Russland er også ønskelig av sikkerhetspolitiske
grunner i vid forstand. Jo dypere Russland involveres i
europeiske integrasjonsprosesser, jo sterkere blir bånde­
ne landene imellom. Russland er og blir derfor helt sen­
tralt i utviklingen av en nordlig dimensjon i EU. Her har
Norden, som sagt, et helt spesielt ansvar. Det er dessuten
viktig for oss at arbeidet med den nordlige dimensjon må
ta utgangspunkt i å utnytte den aktiviteten som finner
sted i de regionale samarbeidsorganene i nord.
Den endrede sikkerhetspolitiske arkitekturen i Europa
betyr også at Norden i dag i større utstrekning enn før har
felles utenriks­ og sikkerhetspolitiske interesser, og at
man dessuten har fått sikkerhetspolitiske debatter. Jeg vil
vise til det tidligere talere har sagt om det, og bare i til­
legg vise til det komiteen sier om at erfaringene fra
SFOR i Bosnia og KFOR i Kosovo viser at de nordiske
land har vilje til å stille betydelige militære styrker til rå­
dighet for en fredsbevarende innsats hvis det trengs.
Så helt til slutt: Jeg tror at både sivile og militære be­
redskapstiltak og sikkerhetspolitikk får økt betydning i
samarbeidet i Norden i tiden framover, og det skyldes na­
turligvis det som skjedde 11. september. Også i kampen
mot internasjonal terrorisme tror jeg at vi får et økt sam­
arbeid. Jeg vil slutte meg til det som Julie Christiansen sa
i den forbindelse, at vi må integrere dette perspektivet i
det nordiske samarbeidet.
Lars Rise (KrF): Det nordiske samarbeidet har gått
gjennom ulike faser i de nesten 50 årene Nordisk Råd har
eksistert. Kristelig Folkeparti mener at det politiske sam­
arbeidet som er utviklet mellom de nordiske land gjen­
nom disse årene, både gjennom felles prosjekter og til­
tak, utforming av en felles politikk på en rekke områder,
og også gjennom det uformelle nettverk og vennskap
som bygges mellom politikere i medlemslandene, er me­
get verdifullt.
For Norge er deltakelse i Nordisk Råd ikke blitt mindre
viktig etter hvert som andre nordiske land er blitt medlem­
mer av EU. Norge er som ikke­EU­medlem kanskje det
land hvor betydningen av å være med i Nordisk Råd er
størst. Det synes noe overilt for meg når Fremskrittspartiet
nå kort og godt foreslår at Nordisk Råd skal legges ned.
For oss er det viktig at vi kan bidra til å utforme en
felles nordisk politikk som kan fremmes i EU. Nordisk
Råd blir dermed en meget viktig kanal for å fremme
norske interesser inn i EU. Den kontakt vi har gjennom
Nordisk Råd, er viktig for oss, både når det gjelder infor­
masjonsutveksling og påvirkningsmuligheter i forhold til
EU. Dette gjelder selvsagt spesielt når et av de nordiske
land har formannskapet i EU.
Når Fremskrittspartiet nå foreslår at man skal legge
ned Nordisk Råd, synes jeg det er nokså merkelig. Jeg
synes faktisk at Fremskrittspartiet kunne nøyd seg med å
foreslå at Norge melder seg ut, og ikke i tillegg begynne
å engasjere seg i at også de andre nordiske land må av­
slutte sitt samarbeid. Dersom Sverige, Danmark, Finland
og Island vil fortsette sitt samarbeid, så burde Norge hol­
de seg unna å foreslå at dette samarbeidet skal avsluttes.
Og jeg lurer på: Dersom Fremskrittspartiet skulle ha et
tilsvarende syn på eksempelvis Europarådet, betyr det at
Fremskrittspartiet ikke ville nøye seg med å foreslå at
Norge skulle melde seg ut, men at de 42 andre europeiske
land også burde avslutte sitt samarbeid? Det er jo på denne
måten at man nå må forstå Fremskrittspartiets forslag om
at Nordisk Råd skal nedlegges. Kan vi ikke la de andre
nordiske land få lov til å fortsette samarbeidet, så får heller
Fremskrittspartiet foreslå at Norge melder seg ut?
Som det fremgår av St.meld. nr. 56 for 2000­2001, er
det utviklet et samarbeid på en lang rekke områder, og
jeg vil spesielt fremheve det vi kan gjøre sammen på

16. nov. -- Voteringer
2001 311
miljøsektoren. De nordiske miljøvernministrene har
gjennom flere år søkt å påvirke internasjonalt i miljø­
spørsmål av felles interesse. Forurensning kjenner ingen
landegrenser, og det er viktig at vi sammen kan bidra til å
få knesatt prinsippet om at forurenser skal betale. Det
står også i meldingen at det er en del av basisen for det
nordiske samarbeidet.
Utslippet av technetium 99 fra Sellafield i Storbritan­
nia og La Hague i Frankrike truer det marine miljø over
hele Norden, men særlig Norge. Dette er spørsmål som
de nordiske miljøvernministrene har tatt opp gang på
gang i høflige former, særlig overfor den britiske regje­
ring. Jeg må si at jeg har fått nytt håp nå etter at miljø­
vernminister Børge Brende har satt dette så sterkt på
dagsordenen, men jeg tror det er viktig at vi kan få en
samlet front fra nordisk side når det gjelder angrepene på
ømfintlige organismer i havområdene. Vi vet at radio­
aktiviteten akkumuleres. Halveringstiden er 200 000 år.
Det truer ikke bare et rent miljø, men det truer våre eks­
portinteresser. Da er det veldig viktig at vi sammen i
Norden kan arbeide for en bindende konvensjon om mil­
jø. Det mangler vi faktisk. Vi har ca. 130 konvensjoner
om miljø nå som er av internasjonal karakter, men det er
bare to av dem som er bindende. Det er Kyoto­avtalen --
det er i hvert fall intensjonen at den skal bli bindende, når
den nå skal ratifiseres -- og Konvensjonen om biologisk
mangfold. Men vi trenger en europeisk konvensjon om
miljø og sanksjonsmuligheter.
Beskyttelse av havet er meget viktig, og det er en fel­
les nordisk oppgave. Jeg synes derfor det var flott å høre
statsråden snakke om mulige samarbeidsprosjekter som
involverer Shetland, Orknøyene og Hebridene. Da vil
dette med radioaktiviteten og forurensningen måtte kom­
me på dagsordenen. Siden det er skrevet inn i alle doku­
menter at det er enighet i Norden om at forurenser skal
betale, har vi alvorlige mangler i våre lovverk, ikke minst
i de internasjonale bestemmelser. Vi har bestemmelser
for personer og for selskaper, men når det kommer til sta­
ter og det statlige rettslige ansvar, mangler vi bestemmel­
ser. Derfor er det så viktig å få en bindende avtale. Og en
av de aller viktigste utfordringer for det nordiske samar­
beidet vil etter min mening være om vi kan bidra til å få
en bindende konvensjon av europeisk karakter, i første
omgang for miljøet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Morten Høglund (FrP): Representanten Rise stilte en
del spørsmål ved Fremskrittspartiets forslag, hvor vi, som
riktig beskrevet, tar til orde for å ta opp hele Nordisk Råds
funksjon og stilling. Om alternativet skulle være at Norge
skulle melde seg ut, ser ikke vi det som et alternativ. Norge
er en del av Norden, Norge skal forbli en del av Norden, og
vi -- som vi også tidligere har understreket -- ønsker et tett
nordisk samarbeid. Det vi setter spørsmålstegn ved, er den
parlamentariske dimensjonen gjennom Nordisk Råd.
Mitt spørsmål til Rise blir om ikke også Kristelig
Folkeparti ser at ting kan gjøres bedre, og at det kanskje
kan gjøres på en annen måte for at vi kan få den dynamikk,
den effektivitet og de resultater av det nordiske samar­
beidet som vi alle er enige om at vi ønsker. At Norge setter
seg på sidelinjen ved utelukkende å trekke seg ut, ser ikke
vi som noen god løsning. Og ønsker man etter en grundig
debatt om Nordisk Råds fremtid å fortsette med Nordisk
Råd i nåværende form, er selvsagt også Fremskrittspartiet
innstilt på at Norge må delta på de arenaer som eksisterer.
Lars Rise (KrF): Selvsagt ser vi i Kristelig Folkeparti
muligheter for å forbedre samarbeidet i Nordisk Råd og
for å se om vi kan få mer konkrete tiltak og prosjekter og
mer matnyttig politikk ut av dette samarbeidet. Men jeg
synes det er en helt annen måte å formulere det på enn det
som vi kan lese ut av forslaget fra Fremskrittspartiet, hvor
man faktisk foreslår at Regjeringen skal ta initiativ til å få
nedlagt Nordisk Råd -- punktum. Og når vi får høre nå at
Fremskrittspartiet er åpne for å fortsette samarbeidet i Nor­
disk Råd hvis de andre mener at vi skal beholde det, for­
står jeg egentlig ikke meningen med dette forslaget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Christopher Stensaker (FrP): Mange representan­
ter fremhever fra denne talerstol viktigheten av samar­
beid mellom de nordiske land. Det er jeg selvfølgelig til­
henger av. Det er derfor merkelig at de samme represen­
tantenes politiske partier gjør det de kan for å hindre
f.eks. et åpent marked. Dette synliggjøres bl.a. ved at av­
giftsnivået i Norge er så høyt av det hindrer fri flyt av va­
rer og tjenester, som ville vært naturlig mellom nordiske
land. Jeg viser til den økende handel som nordmenn nå
foretar i Sverige, uten at de norske myndighetene ser
sammenhengen mellom pris og etterspørsel. Norge har
også sørget for å stenge ute billige varer fra utlandet, som
ikke harmoniserer med vilje til samhandel mellom land,
som så mange tar til orde for.
Når det gjelder det sikkerhetspolitiske og militære
samarbeidet, vil jeg vise til behovet for et sterkt Forsvar
som den siste utviklingen i verden viser. Det er derfor
merkelig at de som så varmt går inn for å forsvare freden,
ikke er villige til å bevilge de nødvendige midlene i det
forslag til budsjett som nå foreligger.
Når det så gjelder Nordisk Råd, har vi kun uttalt oss
om Nordisk Råd og forenkling av systemet, og ikke om
de andre organene innenfor Norden. Vår mening er å for­
enkle og effektivisere, for å samarbeide på en bedre måte
enn det gjøres i dag. Og det er det vårt forslag går ut på,
nemlig at man går sammen og ser på om Nordisk Råd
kan omorganiseres -- og hvis ikke, legges ned.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 313)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da kan vi gå til votering.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:

16. nov. -- Voteringer 2001
312
Som medlemmer og varamedlemmer av Stortingets
delegasjon til NATO­parlamentarikerforsamlingen for
stortingsperioden 2001/2002­2004/2005 velges:
M e d l e m m e r :
1. Thorbjørn Jagland.
2. Jan Tore Sanner.
3. Per Ove Width.
4. Kjetil Bjørklund.
5. Jon Lilletun.
V a r a m e d l e m m e r :
1. Ranveig Frøiland.
2. Trond Helleland.
3. Per Roar Bredvold.
4. Gunnar Halvorsen.
5. Åslaug Haga.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Som medlemmer og varamedlemmer av Stortingets
delegasjon til parlamentarikerforsamlingen til Organisa­
sjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa velges for
stortingsperioden 2001/2002­2004/2005:
M e d l e m m e r :
1. Kjell Engebretsen.
2. Eirin Faldet.
3. Bjørn Hernæs.
4. Christopher Stensaker.
5. Audun Bjørlo Lysbakken.
6. Åse Wisløff Nilssen.
V a r a m e d l e m m e r :
For Engebretsen: Sigvald Oppebøen Hansen.
For Faldet: Ola D. Gløtvold.
For Hernæs: Sverre J. Hoddevik.
For Stensaker: Thore A. Nistad.
For Lysbakken: Hallgeir H. Langeland.
For Wisløff Nilssen: Heidi Larssen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Som medlemmer og varamedlemmer av Stortingets
delegasjon til Den vesteuropeiske unions parlamentaris­
ke forsamling velges for stortingsperioden 2001/2002­
2004/2005:
M e d l e m m e r :
1. Marit Nybakk.
2. Åge Konradsen.
3. Per Ove Width.
4. Rolf Reikvam.
5. Finn Kristian Marthinsen.
V a r a m e d l e m m e r :
For Nybakk: Asmund Kristoffersen.
For Konradsen: Beate Heieren Hundhammer.
For Width: Morten Høglund.
For Reikvam: Sigrun Eng.
For Marthinsen: Eli Sollied Øveraas.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Som medlemmer og varamedlemmer til Stortingets
delegasjon til Den Interparlamentariske Union velges for
stortingsperioden 2001/2002­2004/2005:
M e d l e m m e r :
1. Oddbjørg Ausdal Starrfelt.
2. Finn Martin Vallersnes.
3. Thore A. Nistad.
4. Karin Andersen.
V a r a m e d l e m m e r :
For Ausdal Starrfelt: Knut Storberget.
For Vallersnes: Sonja Irene Sjøli.
For Nistad: Ola T. Lånke.
For Andersen: Magnhild Meltveit Kleppa.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Som medlemmer og varamedlemmer av Stortingets
delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet vel­
ges for stortingsperioden 2001/2002­2004/2005:

Trykt 28/11 2001
16. nov. -- Referat
2001 313
M e d l e m m e r :
1. Thorbjørn Jagland, leder.
2. Haakon Blankenborg.
3. Gunhild Øyangen.
4. Inge Lønning, første nestleder.
5. Oddvard Nilsen.
6. Finn Martin Vallersnes.
7. Morten Høglund.
8. Christopher Stensaker.
9. Kristin Halvorsen.
10. Bjørn Jacobsen.
11. Jon Lilletun.
12. Åslaug Haga, annen nestleder.
V a r a m e d l e m m e r :
1. Jens Stoltenberg.
2. Hill­Marta Solberg.
3. Sylvia Brustad.
4. Julie Christiansen.
5. Kari Lise Holmberg.
6. Siri A. Meling.
7. Carl I. Hagen.
8. Siv Jensen.
9. Ågot Valle.
10. Einar Holstad.
11. Lars Rise.
12. Odd Roger Enoksen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet:
Utenriksdepartementets forelegg for Stortinget om
overenskomster som er inngått med fremmede makter i
1999 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykkjer i inngåing av avtale av 23. mars
1986 om oppretting av Det interamerikanske investe­
ringsselskapet (IIC).
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de øns­
ker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 84 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 11.20.40)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten har Christopher Stens­
aker satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor de
andre nordiske land om å nedlegge Nordisk Råd.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.21.29)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 56 (2000­2001) -- om nordisk samarbeid --
vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 9
Referat
1. (85) Forslag fra stortingsrepresentantene Åslaug
Haga og Morten Lund om å opprette en ordning med
skattefritak for gaver som gis via lokale dugnadsfond
til lokal organisasjon som driver virksomhet av ikke­
kommersiell karakter (Dokument nr. 8:20 (2001­
2002))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
2. (86) Forslag frå stortingsrepresentant Magnhild Mel­
tveit Kleppa om at kommunane og fylkeskommu­
nane blir tilført ekstra midlar for 2001 som fylgje av
auka pensjonskostnader (Dokument nr. 8:19 (2001­
2002))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
3. (87) Forslag fra stortingsrepresentant Inge Ryan om
gjeninnføring av støtten til utkantbutikker (Doku­
ment nr. 8:21 (2001­2002))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
4. (88) Forslag fra stortingsrepresentantene Marit Arn­
stad og Åslaug Haga om å få en bred gjennomgang av
de virkninger WTOs avtaleverk vil få på sentrale om­
råder av det norske samfunnet (Dokument nr. 8:18
(2001­2002))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
Møtet hevet kl. 11.25.