15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001
272
M�te torsdag den 15. november kl. 10
President: K a r i L i s e H o l m b e r g
D a g s o r d e n (nr. 14):
1. Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjo�
nen etter terrorangrepene mot USA
(Redegj�relsen holdt i Stortingets m�te 8. november
2001)
2. Referat
Presidenten: Representanten Ola D. Gl�tvold vil
framsette et privat forslag.
Ola D. Gl�tvold (Sp): Jeg skal p� vegne av stortings�
representanten Olav Gunnar Ballo og meg selv fremme
forslag om at endringer p� statsbudsjettet for 2000 under
kap. 2790, post 72 Sykebehandling i utlandet p� gitte vil�
k�r kan disponeres til sykebehandling i Norge.
Presidenten: Representanten Trond Giske vil fram�
sette et privat forslag.
Trond Giske (A): P� vegne av Vidar Bj�rnstad og
meg selv vil jeg fremme forslag om opprettelse av en na�
sjonal kunnskapsbase.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet p� regle�
mentsmessig m�te.
S a k n r . 1
Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjo�
nen etter terrorangrepene mot USA
(Redegj�relsen holdt i Stortingets m�te 8. november
2001)
Presidenten: Etter �nske fra utenrikskomiteen vil pre�
sidenten foresl� at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, H�yre 15 minutter,
Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti
10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar�
tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi�
nutter.
Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning
til replikkordskifte p� inntil fem replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre vil presidenten foresl� at de som m�tte tegne
seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid
p� inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Thorbj�rn Jagland (A) (komiteens leder): Det var
en meget god redegj�relse statsministeren holdt, og jeg
vil p� ny bekrefte at Arbeiderpartiet st�tter den politik�
ken som den internasjonale koalisjonen f�rer.
Det hevdes at de milit�re aksjonene vil n�re opp un�
der og f�re til �kt rekruttering til terrorisme, men det fin�
nes ikke holdepunkter i historien for at denne type umen�
neskelige krefter vil f� mer st�tte hvis man viser fasthet
og sl�r tilbake. Tvert imot, det er hvis de ser at de kan
oppn� noe, at de f�r blod p� tann og �kt rekruttering. In�
gen liker bomber og krigshandlinger, men alternativet er
at den humanit�re katastrofe som vi har sett i Afghanis�
tan, f�r lov til � fortsette. Det er et tankekors at man ikke
h�rte noe fra dem som n� er imot bombing da fire millio�
ner afghanere ble drevet p� flukt, og sivilbefolkningen
ble hengt i et stort antall p� fotballstadionen i Kabul.
Men de milit�re aksjonene har bare mening hvis de
f�lges opp. Aldri f�r har det v�rt mer p�krevd at det in�
ternasjonale samfunn under FN�mandat trer inn med en
bred strategi. Aldri tidligere har begrepet �humanit�r in�
tervensjon� hatt st�rre mening enn akkurat n�, og v�rt
mer p�krevd enn i dette tilfellet, en bred strategi som for�
utsetter internasjonalt milit�rt n�rv�r under FN�mandat,
at det blir en omfattende humanit�r bistand, at det skjer
en oppbygging av et sivilt styre i landet, og at det blir en
langsiktig �konomisk hjelp. Og det er nettopp denne bre�
de strategien for fred som Norge sa man ville prioritere �
arbeide for, da vi tok sete i Sikkerhetsr�det for snart et �r
siden.
Jeg sa det var en meget god redegj�relse, men jeg har
lyst til � legge til at jeg er forundret over at statsministe�
ren ikke ber�rte Midt�sten i sin tale her. Terrornettverk�
ene s�ker ly i stater som har falt sammen, og som selv
beherskes av krigsherrer, narkobaroner og banditter. Det�
te har vi sett mange andre steder i verden, bl.a. i Sierra
Leone. Dette terrornettverket under bin Laden har sin
opprinnelse i Midt�sten, men det s�ker ly i Afghanistan,
en stat som har falt fullstendig sammen, og som til n� har
v�rt behersket av Taliban, som ikke er noe ordin�rt styre
i det hele tatt, og som heller ikke har hatt full kontroll
over landet.
Terrornettverket har sin opprinnelse i Midt�sten, s�r�
lig i Saudi�Arabia, et land som har importert Vestens
symboler og luksus til sin egen overklasse, men ingen�
ting annet, et land der st�rstedelen av befolkningen lever
i fattigdom, bl.a. fordi halvparten av kvinnene verken f�r
lov til � arbeide eller f�r lov til � kj�re bil -- de f�r knapt
nok lov til � g� ut p� gaten. Det er denne sosiale situasjo�
nen i mange av de arabiske landene som f�rer til at terro�
ren f�r �kende oppslutning, og jeg har lyst til � legge til,
ogs� f�rer til konflikten mellom palestinerne og Israel.
Den krigstilstanden som har v�rt i Midt�sten i s�
mange ti�r, hindrer en n�dvendig politisk og �konomisk
fornyelse i omr�det. Og skal man snakke om at noe n�rer
opp under terror, s� er det etter min oppfatning palesti�
nernes mangel p� frihet. Bin Laden har aldri gjort noe for
palestinerne, men den sosiale situasjonen som eksisterer i
Midt�sten, f�rer til at han f�r tilslutning. Ogs� andre ter�
rororganisasjoner f�r tilslutning p� grunn av at palesti�
nerne mangler frihet. Derfor h�per jeg at den nye regje�
ringen vil, slik den gamle gjorde, ta til orde for at det in�
ternasjonale samfunn ogs� m� blande seg inn i Midt�
�sten. Det finnes ingen annen vei lenger, for vi ser at

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001 273
denne terroren n� rammer oss alle. Derfor m� det interna�
sjonale samfunn gripe inn og si at dette kan vi ikke len�
ger leve med. Man m� s�rge for at ogs� palestinerne f�r
sin egen stat. Det er kanskje det viktigste vi kan gj�re for
� hindre at terror f�r �kende oppslutning i verden. For det
er her hele kjernen til dette ligger, etter min oppfatning.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg er enig med Thorbj�rn
Jagland n�r han understreker den n�re sammenhengen
mellom krisen i Midt�sten, situasjonen for palestinerne,
og det nedslagsfeltet som terrorister � la bin Laden har
muligheter for � appellere i forhold til.
Jeg synes imidlertid at Thorbj�rn Jagland er vel rask
med � sl� fast at det finnes ingen bakside av den medal�
jen som vi n� ser, n�r han sier at alle kan se at det er fast�
het og det � sl� tilbake som virker. Det er nemlig ingen
som i dag har oversikt over om de krigshandlingene vi
har sett i Afghanistan, har �kt rekrutteringen til funda�
mentalistiske milj�er, og som s�danne har lagt grobunn
for �kt terror p� sikt. Men vi vet at i noen av de landene
som n� er blant USAs allierte, f.eks. Saudi�Arabia og
Tyrkia, s� er element�re brudd p� menneskerettigheter
en viktig grunn til at mange kan trekkes i fundamentalis�
tisk retning. Jagland var jo ogs� selv inne p� menneske�
rettighetssituasjonen i Saudi�Arabia.
Det jeg �nsker � utfordre Jagland p�, er: P� hvilken
m�te tok hans egen regjering opp situasjonen n�r det
gjaldt menneskerettigheter, behovet for demokrati, fryk�
ten for at mangel p� demokrati kan f�re til ekstreme
milj�er, med Saudi�Arabia -- og med Tyrkia, som er et an�
net eksempel -- den gang de selv satt i regjering? Og p�
hvilken m�te mener de n� at den n�v�rende regjering b�r
ta opp den type situasjon som kan �ke terrorfrykten p� sikt?
Det andre er: Bispem�tet har bl.a. vedtatt at det b�r
holdes en spesialsesjon i FN mot terror. Slike spesialse�
sjoner har v�rt holdt f�r, f.eks. n�r det gjelder situasjo�
nen for barns rettigheter, og n�r det gjelder kampen mot
aids. Blir det en spesialsesjon, betyr det at man p� en helt
annen m�te m� forberede seg og forplikte seg, enn om
det tas opp i andre former i FN. Vil Jagland og Arbeider�
partiet st�tte en slik id�?
Thorbj�rn Jagland (A): F�rst m� jeg f� si at jeg
overhodet ikke slo fast at det ikke finnes noen baksider
ved det som n� gj�res. Det er i h�yeste grad tilfellet, men
problemet er alle de baksidene som finnes ved � ikke
foreta seg noe.
Man kan si mye om forhistorien her, men man kan i
hvert fall sl� fast at baksiden ved at det internasjonale
samfunn ikke har gjort noe i Afghanistan annet enn � gi
humanit�r bistand -- som har v�rt ganske stor i hvert fall
fra Norges side gjennom flere �r -- har f�rt til denne hu�
manit�re katastrofen. Det er egentlig et veldig godt ek�
sempel p� at man m� gj�re mer av det FNs generalsekre�
t�r tok til orde for p� FNs millenniumsforsamling, nem�
lig humanit�r intervensjon n�r man ser at en sivilbefolk�
ning til de grader lider p� grunn av deres egne ledere.
Men det er ikke det vi diskuterer n�. N� diskuterer vi:
Hva skal vi gj�re framover? Det er mange baksider ved
det vi gj�r, mange uheldige ting, men det er enda verre �
sitte og ikke foreta seg noe som helst.
N�r det gjelder hva vi gjorde med hensyn til mennes�
kerettighetene i Saudi�Arabia og Tyrkia, kan jeg si: Jeg
var selv i Saudi�Arabia i vinter og m�tte hele lederskapet
der, og det var f�rste gang Norge tok opp menneskeret�
tigheter med Saudi�Arabia. Vi tok det opp rett overfor le�
derne i Riyadh. Jeg kom direkte fra Ankara, der jeg ogs�
hadde tatt opp menneskerettighetssituasjonen pluss en
lang rekke enkeltskjebner i Tyrkia. S� det har v�rt tatt
opp. Og jeg h�per man vil fortsette med � ta opp og dr�f�
te menneskerettighetssituasjonen i Saudi�Arabia.
N�r det gjelder spesialsesjonen i FN: Generalforsam�
lingen n� dreier seg jo om dette. Sikkerhetsr�det har hatt
et eget m�te. Om det kan bli n�dvendig � ha en egen spe�
sialsesjon, vel, det f�r man i s� fall dr�fte.
Jon Lilletun (KrF): Fyrst finn eg grunn til � takke og
gje kompliment til utanrikskomiteen sin leiar og for at
Arbeidarpartiet har vore ryddige i h�ve til slike situasjo�
nar om no har lege f�re. B�de i regjering og i opposisjon
er det viktig i slike situasjoner som vi har no, at det er ei
brei politisk plattform for den regjeringa som til kvar tid
sit. Der vil eg gje full ros til utanrikskomiteen sin leiar og
til Arbeidarpartiet.
Det som gjorde at eg bad om ordet til ein replikk, var
det vesle avsnittet som utanrikskomiteen sin leiar hadde
om Midtausten. I trontaledebatten gjorde statsministeren
greie for at han akkurat hadde hatt samtalar med b�de
Sharon og Arafat, og vi s�g �g ved Arafat sitt bes�k her i
Noreg at det arbeidet for fred i Midtausten som har vore
sterkt i Noreg i fleire regjeringar, held fram. Difor er det
ikkje tvil om at det allereie er sett i gang ein solid innsats
for � f�re vidare eit heilt n�dvendig arbeid.
Det er to kommentarar til som eg gjerne vil ha i h�ve
til det.
Den eine er at det er opplagt at menneskerettane sin
situasjon i Midtausten er viktig. Og d� er det �g grunn til
� minne om at eit av problema i dei palestinske omr�da
er at formann Arafat i liten grad har klart � lage institu�
sjonar som gjer at menneska der meiner at dei p� ein
m�te har f�tt del i det dei trudde dei skulle f� del i. Det er
den eine biten -- i tillegg til at �g handlem�ten fr� Israel i
den nye regjeringa sj�lvsagt har medf�rt det same.
Det andre eg gjerne ville sp�rje representanten Jag�
land om, er: N�r han seier at det m� verte ein palestinsk
stat, er det noko vi er samla om, men er det d� slik, som
eg g�r ut fr�, at Jagland meiner at det m� skje i forhold til
ei forhandlingsl�ysing der alle partar p� ein m�te er med
og kan f� eigarskap til ei slik l�ysing?
Thorbj�rn Jagland (A): Jeg sa bare at jeg var litt
forundret over at Midt�sten ikke ble ber�rt i redegj�rel�
sen, fordi det har v�rt mye diskusjon om hva som er �r�
sakene til akkurat denne terroren vi ser her. Jeg for min
del tror -- og det tror jeg ogs� det er mange andre som
gj�r -- at den har sin bakgrunn i situasjonen i Midt�sten,

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001
274
og en helhetlig strategi for � f� bukt med denne terroren
m� inneb�re � skape fred mellom palestinerne og israe�
lerne.
Jeg er helt enig i at det som Lilletun sa om menneske�
rettighetssituasjonen og i det hele tatt om situasjonen i de
palestinske omr�dene. Men det belyser noe viktig, nem�
lig at en krigssituasjon som dette omr�det egentlig har
befunnet seg i i nesten hele etterkrigstiden, f�rer til at
man ikke f�r til en politisk, sosial og �konomisk utvik�
ling, og det legger s� � si lokk p� store underliggende
problemer. Derfor m� det n� v�re i alles interesse at man
f�r til en fred som kan f�re til politisk og sosial utvikling.
N�r det gjelder dette med en l�sning p� den pales�
tinsk�israelske konflikt, var det grunnlaget for Oslo�avta�
len at man skulle forhandle seg fram til en l�sning. Der�
for har vi bl.a. tatt avstand fra vold, voldsbruk p� pale�
stinsk side s� vel som voldsbruk p� israelsk side. En l�s�
ning kan bare finne sted gjennom forhandlinger mellom
de to parter. Men jeg tror det internasjonale samfunn n�
m� legge et sterkere press p� partene i omr�det, pluss at
man m� etablere et internasjonalt n�rv�r i omr�det, i
hvert fall for � overv�ke en ny forhandlingsrunde og en
v�penhvile. Jeg tror ogs� det er helt n�dvendig at det in�
ternasjonale samfunn tar et ansvar for � garantere en pa�
lestinsk stat, samtidig som man garanterer den israelske
staten. Det kan ikke bli frihet for palestinerne uten at
Israel garanteres sikkerhet -- og omvendt.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg syns at representanten
Jagland er veldig kjapp og veldig skr�sikker i forhold til
at det man n� har foretatt seg, er klokt for framtiden.
Dette er alts� et omr�de av verden som har v�rt herjet
av krig og borgerkrig i mange ti�r. Siden Sovjetunionen
trakk seg ut av Afghanistan, har dette v�rt et glemt hj�r�
ne av verden med voldsomme overgrep mot sivilbefolk�
ningen og en stor humanit�r katastrofe. De som n� har
utf�rt terrorhandlinger, bin�Laden og disse andre Muja�
heddin�soldatene, ble jo i sin tid rekruttert av USA fordi
hovedfienden som man skulle sl� tilbake den gangen, var
Sovjetunionen. Og den gangen bagatelliserte man nett�
opp dette: Hva gjorde det vel � rekruttere noen f� mus�
limske soldater n�r den store kampen dreide seg om � f�
slutt p� den kalden krigen?
P� samme m�te st�r man n� i fare for � foreta seg noe
i dag som kan f�re til ny terror p� sikt. Dette vet vi fak�
tisk ikke noe om. Men det som vi har hatt den st�rste
frykten for i forbindelse med de krigshandlingene som n�
har foreg�tt i Afghanistan, i tillegg til for den humanit�re
situasjonen inne i Afghanistan, har v�rt: Hva skjer i
mange andre land i regionen, i mange andre milj�er der
mange av bin Ladens argumenter har gjenklang, der man
n� kan se at USA er den store fienden og er satt inn i
kampen mot islam? Det er jo det som biskopene har
holdt fram n�r de har protestert mot krigen og krevd
bombestans. Det er jo det som mange Aghanistan�kjen�
nere har holdt fram. Mange av dem som har v�rt opptatt
av denne regionen er nettopp de som n� har engasjert
seg, de som ikke glemte, men som pr�vde � f� resten av
verden til � v�re interessert i hva som faktisk skjedde i
Afghanistan. Det er det de har holdt fram n�. De frykter
en ny situasjon hvor verden glemmer Afghanistan p�
nytt, hvor de overlates til seg selv.
Thorbj�rn Jagland (Ap): Jeg kan ikke se at jeg har
v�rt skr�sikker p� det som gj�res. Tvert imot s� er det all
grunn til � sp�rre hva som vil skje, men det er bare det at
�n linje m� velges.
Jeg m� minne om hva FNs sikkerhetsr�d har sagt b�de
f�r og etter den 11. september om bin Laden. Jeg m�
minne om hva NATOs r�d gjorde den 12. september. Jeg
m� minne om at dette har en bred st�tte i det internasjo�
nale samfunn. S� hvis SV n� ber om at den norske regje�
ring skal forandre sin linje, er det en ganske dramatisk
sak. Jeg lurer p� om SV i en situasjon der de f.eks. hadde
sittet i en regjering -- siden det er det som er m�let for SV
-- kunne st�tt for en slik linje. Jeg tror ikke det hadde v�rt
mulig. FN, det internasjonale samfunn, har bestemt seg
for en linje. Vi er medlem av NATO som st�tter denne
linje, og den m� vi da fors�ke � st�tte opp under.
Vi ser at det kan v�re i ferd med � �pne seg en ny mu�
lighet i Afghanistan, men jeg la til i mitt innlegg at det
ikke vil f�re til noe bra hvis det internasjonale samfunn
n� ikke tar et fullt ansvar for det som skal skje videre.
Hvis man n� bare lar Afghanistan igjen seile sin egen sj�,
er vi ikke et skritt n�rmere noen l�sning. Da vil disse
krigsherrene, narkobaronene og kriminelle fortsette �
styre landet. Det er dette det internasjonale samfunn ikke
lenger kan sitte og se p�.
Alle m� jo se at den krigf�ring som n� har v�rt, har
�pnet opp en mulighet for at det internasjonale samfunn
faktisk kan foreta seg noe, og det er det jeg synes at
Norge skal fortsette � st�tte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Oddvard Nilsen (H): F�rst la meg ber�mme statsmi�
nisteren for en utmerket redegj�relse knyttet til Afgha�
nistan, og ogs� lederen av utenrikskomiteen for hans inn�
legg her, som jeg syntes var godt og �to the point�. Jeg
st�tter fullt og helt det som der ble sagt.
Situasjonen i Afghanistan endrer seg fra time til time.
Faktisk mens vi har m�te her, skjer det betydelige ting i
Afghanistan. Utviklingen de siste dagene har vist at den
milit�re innsatsen i Afghanistan har gitt resultater, uan�
sett hva noen fors�ker � hevde. Fortsatt kan vi regne med
at vi kanskje bare er i begynnelsen av saken. Og fortsatt
vil det v�re slik at vi m� anstrenge oss for � ta til fange
og stille til rette terroristene i Afghanistan -- bin Laden og
hans nettverk.
Vi er imidlertid kommet et godt stykke p� vei. Det er
blitt vanskeligere, mye vanskeligere for bin Laden og
hans nettverk � operere uforstyrret og beskyttet ut fra af�
ghansk territorium. Denne muligheten har v�rt en viktig
faktor for at bin Laden og al�Qaida�nettverket har kunnet
gjennomf�re sine aksjoner rundt omkring i verden.
Internasjonal terror er med p� � undergrave det sam�
funnet som vi b�de nasjonalt og internasjonalt �nsker �
ha. Skal vi fortsatt kunne basere oss p� et internasjonalt

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001 275
rettssamfunn, p� fred, p� stabilitet, p� forutsigbarhet og
p� internasjonalt samarbeid, m� vi bekjempe terroris�
men, kjempe mot dens r�skap og dens totalte forakt for
mennesker med et annet syn enn det de selv har.
Vi har lenge levd med terror av forskjellige former,
men 11. september i �r opplevde vi en dramatisk opp�
trapping i brutaliteten. Osama bin Laden og hans nett�
verk tok med kaldt blod livet av flere tusen helt uskyldi�
ge og forsvarsl�se mennesker. Uttalelser fra bin Laden
etterp� viser at angrepet ikke bare var et angrep p� USA,
men at han ser p� alle andre som har en annen oppfatning
enn han selv, som motstandere som han har rett til � drepe.
Det er en samlet verden som har gjort felles sak i kam�
pen mot terrorisme. Dette arbeidet er solid forankret b�de
i FNs sikkerhetsr�d og i Hovedforsamlingen. Ogs� FN�
pakten har soleklare formuleringer knyttet til retten til
forsvar mot angrep. En effektiv bekjempelse av terroris�
men forutsetter et bredt sett av virkemidler. Det er selv�
sagt at de milit�re angrepene ikke alene vil stanse terro�
rismen, men det er like selvsagt at f�r vi ikke stanset nett�
verket til bin Laden og rykket dette opp med roten og
stille de ansvarlige til ansvar, vel -- s� har vi fortsatt en
verden med terrorisme.
Samtidig med de milit�re operasjonene f�res det en
bred kamp med andre midler. Oppbyggingen av en ver�
densomspennende allianse mot terrorisme er helt avgj��
rende. Etterretning, etterforskning og tiltak for � stanse
pengestr�mmene vil v�re viktig for � begrense mulighe�
tene for terroristene til � gjennomf�re nye aksjoner. I Af�
ghanistan m� vi v�re beredt til � bidra til � gjenoppbygge
et fungerende samfunn basert p� de forskjellige folke�
grupper i landet. Hovedansvaret for dette arbeidet ligger
selvsagt i Afghanistan selv, men selvsagt skal det ogs�
v�re slik at vi andre skal bidra for � bygge dette samfun�
net videre opp.
P� den forebyggende siden er det viktig � fortsette ar�
beidet for � bekjempe fattigdom og utvikle demokrati og
respekt for menneskerettighetene verden over. Det er
imidlertid naivt � tro at vi lykkes i dette dersom vi ikke
tar terroren alvorlig, og dersom vi ikke makter � rydde
bort terrorgruppen i Afghanistan. Terroren undergraver
mulighetene til � leve et normalt liv og til � arbeide for en
bedre verden. Arbeidet for demokrati, for menneskeret�
tigheter og for �konomisk utvikling m� basere seg p� en
fungerende internasjonal rettsorden. N�r internasjonale
ledere skal samles for � l�se globale problemer, m� de
selvsagt kunne v�re trygge. Det m� ikke v�re slik at
man frykter for � samarbeide fordi terrorister kan bruke
samlingsstedet som sitt f�rste m�l.
Skal vi lykkes i det som alle �nsker, nemlig � skape en
bedre verden med rettigheter og demokrati, m� det inter�
nasjonale samfunn fungere. Da m� vi ikke bli truet av en
terrorisme som vi kan risikere �delegger alt vi �nsker �
bygge. Skal vi lykkes i dette, m� vi vise fasthet. Jeg er
glad for at flertallet i Stortinget har gjort det, med sikte
p� for en gangs skyld � g� til direkte angrep mot terroris�
men, selv om virkemidlene, som jeg har understreket fle�
re ganger, m� v�re mer enn bare det vi ser n� i Afghani�
stan.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Olav Gunnar Ballo (SV): Det er ingen grunn til � tro
at det ikke r�r full enighet i Stortinget om at man skal be�
kjempe internasjonal terrorisme. Men sp�rsm�let er med
hvilke midler internasjonal terrorisme skal bekjempes.
Den tidligere amerikanske sikkerhetsr�dgiveren Brent
Scowcroft uttalte i et intervju med Der Spiegel den
15. oktober at det var via fredelige midler, gjennom sivil�
iserte tiltak man hadde muligheter for � kunne gj�re noe
med internasjonal terrorisme, mens krigshandlinger
h�yst sannsynlig ville �ke rekrutteringen og medf�re nye
terrorhandlinger. Men som et tiltak i forhold til opinio�
nen i USA ville det virke godt.
Jeg registrerer at Nilsen understreker behovet for in�
ternasjonalt samarbeid, som jo nettopp kan v�re en m�te
� bekjempe internasjonal terrorisme p�, ved at nasjoner
samarbeider om sivile tiltak b�de n�r det gjelder ren et�
terretning, og n�r det gjelder lov og dom knyttet til inter�
nasjonal terrorisme. Det finnes ogs� eksempler p� at det
har v�rt vellykket. Man kan nevne Lockerbie, hvor man
fikk utlevert terroristene og fikk dem d�mt ved en skotsk
domstol i Nederland. Det samme gjelder i forhold til an�
grepene p� amerikanske ambassader i Dar�es�Salaam og
Nairobi. S� sivile tiltak er absolutt alternativer. Men n�r
Nilsen s� sterkt understreker behovet for internasjonalt
samarbeid, hvordan stiller Nilsen seg da til at USA ikke
har fulgt opp sine �konomiske forpliktelser overfor FN,
ikke har ratifisert ABM�avtalen, ikke har st�ttet dem som
ville sette makt bak avtalen om ikke�spredning av biolo�
giske v�pen, ikke har fulgt opp ikke�spredningsavtalen
om atomv�pen, etter at de har ratifisert den, ikke har st�t�
tet avtalen om etablering av en permanent krigsforbryter�
domstol, og ikke har st�ttet Kyoto�protokollen? Dette er
eksempler p� at USA selv g�r mot internasjonale avtaler
som nettopp kunne bidra til at man trygget verdenssam�
funnet og gjorde det til et bedre sted � v�re. Vil H�yre
v�re med og bidra til at man �ver press p� USA, slik at
man f�lger opp denne typen internasjonale avtaler?
Oddvard Nilsen (H): Det er jo slik at SV har v�rt det
partiet som har v�rt mot � bombe i Afghanistan. Det er
umulig � vite hva det ville ha f�rt til, men jeg tror at hvis
verdenssamfunnet hadde fulgt SVs intensjoner og tanker,
ville bin Laden sittet trygt i Afghanistan. Hans nettverk
ville v�rt like sterkt som tidligere. Jeg sp�r meg selv om
vi da hadde hatt en tryggere verden. Jeg tror svaret p� det
�penbart er nei.
Det som skjer der nede, har sine negative sider. Det er
ingen av oss som liker � slippe bomber. Det er ikke slik
at jeg tilh�rer en gruppe iskalde, eldre menn som ikke har
hjerte i dette. Selvsagt ser vi alle de fasetter som ligger
der. Men sp�rsm�let er: Hva skal verdenssamfunnet gj��
re? Hvorledes skal vi i fellesskap bygge en trygg verden?
42 pst. av Afghanistans innbyggere er barn. Er det ikke
ogs� en oppgave � s�rge for at vi gjennom dette greier �
etablere et styresett, et demokrati, iallfall en form for de�
mokrati, og utvikle Afghanistan slik at disse menneskene
kan m�te en bedre verden enn den verden som bin Laden

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001
276
gir dette samfunnet? Det er det jammen en internasjonal
oppgave � s�rge for.
Og s� en ting til: Det er ikke slik at dette er en aksjon
fra USA. Det er verdenssamfunnet som har besluttet �
gj�re dette. Det er vedtatt i FN. Det er vedtatt i NATO.
Det er verdenssamfunnet som har g�tt til aksjon mot ter�
roristene. USA er en del av det, men det er ikke en USA�
aksjon alene.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg registrerer at Nilsen
ikke var i n�rheten av � gj�re et fors�k p� � besvare det
sp�rsm�let som jeg stilte. I stedet blander Nilsen to helt
forskjellige diskusjoner. Det ene er sp�rsm�let om hvor�
dan man skal bekjempe internasjonal terrorisme, hva
slags virkemidler kan vi sette inn, hva slags sivile tiltak
har verdenssamfunnet � ta i bruk for � kunne gj�re noe
med internasjonal terrorisme. Den debatten blander Nil�
sen sammen med en debatt om hvordan man kan skape
demokrati og fred i Afghanistan. Hvis det Nilsen og
H�yre var opptatt av, var � skape fred i Afghanistan,
hvorfor har man ikke da engasjert seg i det sp�rsm�let i
de fem �r som er g�tt siden Taliban�regimet overtok?
Hvorfor engasjerer ikke H�yre seg i situasjonen i Saudi�
Arabia, som p� mange m�ter er veldig lik, hvor kvinner
ikke har rettigheter, hvor vi ser at befolkningen under�
trykkes, hvor man p� alle m�ter tr�kker p� demokratiet?
Hvorfor er det slik at H�yre forsvarer at et slikt land skal
v�re en alliert i kampen for demokratiske rettigheter?
Det gj�r at man mangler troverdighet i forhold til det
man egentlig sier man skal bekjempe.
Hvis det er slik at H�yre har tenkt � legge om linjen
og n� v�re med og bekjempe regimer rundt omkring i
verden som er grunnleggende udemokratiske, vil SV
v�re det f�rste partiet som skal st�tte dem varmt i det.
Men det man ser her, er at man bare har et engasjement
n�r vestlige interesser er truet. Ellers engasjerer man seg
faktisk ikke i de land hvor det er udemokratiske styresett.
N�r det gjelder Midt�sten, skulle man jo i s� fall for�
vente at Nilsen ogs� her kunne v�re helt klar i forhold til
opprettelsen av den palestinske staten, og at han kunne
v�re helt klar n�r det gjelder forholdene i Saudi�Arabia.
Men dette er jo forhold som Nilsen overhodet ikke utta�
ler seg om.
N� er nok begrepet �hykleri� et uparlamentarisk ut�
trykk, s� jeg skal ikke ta det i bruk, men det m� jo v�re
mulig for H�yre, n�r man sier at man er opptatt av demo�
krati i forskjellige land, faktisk � v�re opptatt av det vi
ser at USA n� gj�r, nemlig at man ikke bryr seg om inter�
nasjonale avtaler nettopp for � skape demokratiske l�s�
ninger i de ulike landene som Nilsen sier at man ogs� i
H�yre er opptatt av � skape demokrati i.
Oddvard Nilsen (H): Det kan godt v�re at Ballo me�
ner at jeg p� mange m�ter ikke svarte p� sp�rsm�let. Jeg
svarte p� det etter min mening, for jeg mener faktisk at
det er dette som er essensen i det hele. Det er rett og slett
sp�rsm�l om en internasjonal rettsorden, om den skal
opprettholdes, om det er slik at vi skal ha et forum hvor
vi alle kan m�tes for � diskutere ulike virkemidler som vi
�nsker � ta i bruk, om vi skal kunne gj�re det sammen p�
et trygt sted, slik at vi i fellesskap kan l�se problemene.
Jeg er enig i at det finnes mange problemer i verden. Jeg
synes det er en gal karakteristikk representanten Ballo gir
av H�yre. Jeg mener at vi i H�yre p� mange omr�der har
vist et virkelig engasjement knyttet til det som er sagt.
Til syvende og sist koker dette ned til om man har et
verdenssamfunn som har forum hvor vi kan tre sammen,
som er trygt og sikkert, og som gj�r at vi i fellesskap kan
l�se problemene og gj�re det som skal til for at vi kan
bygge opp demokratier. Det er en langsom prosess, det er
et stykke fram. Men poenget mitt er at det som vi ser i
Afghanistan, og som SV p� mange m�ter har v�rt imot �
gj�re noe med, nettopp har den konsekvens at den inter�
nasjonale rettsorden er truet. Og det var poenget.
S� kan man her diskutere detaljer og punkter som i og
for seg kunne v�re viktig, men det er p� mange m�ter en
liten avsporing av debatten. For det vi diskuterer i dag,
knyttet til statsministerens redegj�relse om Afghanistan,
er hva vi kan gj�re. Det synes jeg det er viktig � f� fram,
nettopp fordi jeg mener at det truer mitt og ditt, og ikke
minst truer det v�re barns framtid. Det dreier seg om
hvordan vi skal ha det i verden, om vi skal ha et trygt
sted � bo. S� disse terroristene m� vi ta, uansett hva SV
mener!
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Morten H�glund (FrP): F�rst vil jeg starte med � be�
r�mme b�de den sittende og den avg�tte regjering for
den m�ten situasjonen etter den 11. september er blitt
h�ndtert p�. Statsminister Bondeviks redegj�relse i for�
rige uke er usedvanlig klar, og Fremskrittspartiet har
overhodet ingen problemer med � st�tte opp under det ar�
beid som gj�res fra offisielt norsk hold i samarbeid med
v�re allierte.
Terrorhandlingene mot USA den 11. september rystet
oss alle i sin brutalitet og ondskap. Ord ble fattige, inn�
trykkene var overveldende og sjokkerende. V�re barn
fikk plutselig et nytt ord i sin begrepsverden: terror.
Med bakgrunn i tragedien startet arbeidet med � fri
oss fra terror. FN vedtok klare resolusjoner om tiltak mot
terrorisme, NATO iverksatte artikkel 5 og stilte hele alli�
ansen bak USA. Vi opplevde samhold og fellesskap i
m�te med terrorens vesen -- denne gang representert ved
Osama bin Laden og hans nettverk under beskyttelse av
Taliban�regimet i Afghanistan.
Med bred internasjonal st�tte gikk USA og Storbritan�
nia til aksjoner mot Taliban�regimet for med milit�re
midler � fors�ke � knuse dette regimet og det terrornett�
verk som gjemmer seg i Afghanistan. Selvsagt var det in�
gen enkel beslutning; ingen �nsker krig. Taliban�regimet
fikk derfor flere muligheter til � l�se situasjonen. De
valgte � overse krav fra en s� � si samlet verden.
Straks de milit�re aksjonene startet, kom kravet om
stans i aksjonene, permanent eller midlertidig. Jeg undres
over denne holdning, denne mangelfulle vilje til � ville
rydde opp i ondskap og terror. Altfor ofte har ondskap
f�tt r�de, altfor ofte har vi sett at verdenssamfunnet har

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001 277
unnlatt � reagere ved overgrep og terror mot egen og
andre lands befolkning. Mye har blitt oversett, mange har
blitt glemt, verden har ikke alltid st�tt opp for � kjempe
for de undertrykte og de som er rammet av krig. Men n�
skjer det, n� har verden tatt standpunkt og g�tt til hand�
ling, til konkrete aksjoner for � f� slutt p� terror og en
menneskefiendtlig politikk. Og s� f�r man kritikk, kritikk
for � knuse et regime og terrornettverk som hele den de�
mokratiske verden ford�mmer.
Man etterlyser alternativer til bombing og milit�re
aksjoner. Ja, gjerne -- men hva er det som i dette tilfellet
var og er alternativet? Det snakkes om �nske om en poli�
tisk l�sning. Under det hele ligger det et fromt og godt
�nske om � snakke sammen, diskutere og forhandle, et
�nske om en avtale som sikrer at Taliban slutter � v�re
s� mye Taliban, og at Osama bin Laden skal bli snill,
eller f.eks. sitte i husarrest p� et for ham egnet sted. Slike
politiske l�sninger er pr�vd f�r i historien. Man har til og
med f�tt de verste diktatorer med p� b�de l�fte om fred i
v�r tid og ikke�angrepsavtaler. Dessverre gav ikke slike
forsikringer fred, det gav ikke sikkerhet for minoriteter,
det f�rte bare til enda st�rre handlingsrom for menn med
onde hensikter.
N�r vi har valgt � st�tte de aksjoner som gjennomf��
res mot Taliban, er det ikke fordi vi synes det er bekvemt
eller lettvint, men fordi vi dessverre ikke ser noe alterna�
tiv, og fordi historien har l�rt oss at det � unnlate � sl�
ned p� ondskap der den viser seg s� r� og brutal som i
dette tilfellet, er � utsette b�de egen og andres befolkning
for utrygghet og usikkerhet.
Taliban ville v�rt overlykkelig om vi hadde stanset
bombingen og sagt at n� skal vi forhandle. Kanskje had�
de vi endog f�tt innr�mmelser -- p� papiret. Men ville vi
v�rt tryggere fra terrorens vesen? Ville befolkningen i
Afghanistan blitt hjulpet? Ville de millioner som flyktet
fra Taliban�regimet, blitt oppmuntret til � reise hjem?
Nei, vi ville ikke ha oppn�dd noe annet enn � utsette pro�
blemet og kanskje skapt et enda st�rre problem.
Bombestans kunne hjulpet p� den humanit�re hjelpen,
blir det hevdet. Ja, til en viss grad er det klart at bombing
ikke er gunstig n�r man skal utf�re hjelpearbeid. Men
alle som har inng�ende kjennskap til situasjonen i Afgha�
nistan, sier at det er Taliban og ikke bombingen som har
v�rt det st�rste problemet for � f� frem den humanit�re
hjelpen til en befolkning som virkelig lider. Og de har
lidd lenge. Man kan f� inntrykk av at deres lidelser f�rst
startet da bombingen begynte. Dessverre er det mange �r
med krig og ikke minst noen �r med Taliban�regimet
som m� ta skylden for den vanskelige humanit�re situa�
sjonen som eksisterer i Afghanistan.
De humanit�re problemene var nesten glemt av ver�
denssamfunnet. N� er de l�ftet opp som en av de st�rste
prioritetene for b�de FN og mange hjelpeorganisasjoner.
5,5 millioner mennesker er rammet av mangel p� mat i
Afghanistan. Behovene er store. Heldigvis opplever vi at
verden stiller opp. Ogs� Norge bidrar aktivt, og vi har ek�
strabevilget 200 mill. kr til n�dhjelp. Fremskrittspartiet
�nsket � g� enda lenger. N� gir vi imidlertid Bondevik�
regjeringen p� nytt muligheten til � strekke ut enda en
hjelpende h�nd ved at vi i budsjettforhandlingene har
fremsatt et krav om 500 mill. kr i n�dhjelp til Afghanis�
tan. Mens vi i forrige runde knyttet hjelpen opp mot FN,
er vi denne gang �pne for � diskutere om hjelpeorganisa�
sjoner som f.eks. R�de Kors, Redd Barna og Kirkens
N�dhjelp b�r inkluderes.
Mye har skjedd de siste to m�nedene. Vi opplever n�
tilsynelatende at Taliban har mistet kontrollen over mye
av Afghanistan og er drevet vekk. Om de kan gjenoppst�
og vil fortsette krigen, er det for tidlig � si noe om. Men
uansett gir dette nytt h�p for Afghanistan, samtidig som
det viser at strategien som USA og andre allierte har st�tt
for, virker. Mange satte sp�rsm�lstegn ved om bombing
var det rette, om det ville nytte. Vi ser n� at bombingen
har slitt de talibanske styrker i filler, og at de har sett seg
n�dt til � evakuere fra de fleste byer.
Men selv med Taliban ute av regjeringskontorene i
Kabul, er det store utfordringer fremover knyttet til Af�
ghanistan. Ikke minst er det n� viktig � stable p� bena en
regjering som i st�rst mulig grad kan virke samlende og
stabiliserende, for er det noe befolkningen i Afghanistan
n� trenger, er det fred. 22 �r med s� godt som sammen�
hengende krig, har satt sine spor, ikke minst i menneske�
nes sinn.
Ingen skal undervurdere oppgaven � skape permanent
fred og stabilitet i Afghanistan. Dette vil kunne kreve
langvarig internasjonal tilstedev�relse p� flere plan, ogs�
milit�rt. Vi kan ikke p� ny tillate oss � glemme Afghani�
stan og s� la ekstreme grupper som Taliban f� mulighet
til � innta makten.
Vi vet at det n� jobbes p� spreng i FN for � finne
grunnlag for et styre som kan inkludere mange gruppe�
ringer, og gi den ro som er s� viktig. Vi m� st�tte alle
gode fors�k i s� henseende.
Nordalliansens raske fremrykninger har v�rt en blan�
det velsignelse. Selvf�lgelig har de en egeninteresse av �
dominere situasjonen og s�rge for at de selv er en frem�
tredende akt�r i et nytt styre. Vi beklager p� det sterkeste
at ikke Nordalliansen s� vel som andre akt�rer i Afgha�
nistan, etterlever Genevekonvensjonen vedr�rende krigs�
fanger. Dette m� p�tales og om mulig straffes.
Samtidig er det gledelig � se den livsglede som n� ut�
spiller seg i Kabul. Dette viser at det n� fra befolkningens
side er h�p om bedre tider. Vi h�per med befolkningen i
Afghanistan at dette er riktig. For det er f�rst med et godt
styre i Afghanistan og ved frav�r av mennesker som bin
Laden vi kan gjenskape trygghet, b�de i USA og i resten
av den demokratiske verden.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Vi i SV er enig i at
Taliban�regimet er sterkt undertrykkende, ikke minst
overfor kvinner. Men vi kan ikke akseptere at man i kam�
pen mot et sterkt undertrykkende regime som st�tter opp
om terrorister, velger � alliere seg blindt med regimer
som i like stor grad undertrykker sin egen befolkning, og
som i hvert fall vi i SV vil hevde bidrar til at terrorisme
oppst�r.

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001
278
Vi er mange som stiller oss f�lgende sp�rsm�l: Er det
urimelig � kreve at ogs� andre regimer, og da s�rlig de
regimene vi allierer oss med om dagen, endrer sine meto�
der overfor og sine holdninger til egen befolkning? Er
det greit at noen av v�re n�rmeste allierte n�r det gjelder
bekjempelse av terrorisme, er regimer som sj�l bidrar til
at terrorisme oppst�r? Er det klokt � la v�re � stille krav
til f.eks. Saudi�Arabia, Egypt og Pakistan om at ogs� de
skal vise respekt for grunnleggende menneskerettighe�
ter? B�r vi ikke fors�ke � presse fram demokratiserings�
prosesser som gj�r at avmaktsf�lelsen hos store befolk�
ningsgrupper omgj�res til maktdeling, til representativi�
tet?
Kina og Russland er land som begj�rlig har grepet
muligheten til � bekjempe det de sj�l hevder er terroris�
me. Det samme gjelder Israel. Disse landenes s�kalte
kamp mot terrorisme bidrar etter v�rt syn til det motsatte.
Flere regimer i Midt�sten og i Asia som vi n� er allierte
med, tillater i praksis ingen opposisjon. Saudi�Arabia er
et diktatur som systematisk foretar henrettelser og tortur,
og vi vet alle hvordan de behandler sine kvinner.
Jeg syns at det er en vond bismak knyttet til denne
kampen, og jeg har sv�rt liten forst�else for at man i det
ene �yeblikket, n�r det syns opportunt, heiser flagg for
menneskerettigheter og demokrati, mens man i det neste
glatt lar v�re � p�peke de samme bruddene. Er ikke ogs�
Fremskrittspartiet enig i at kampen for menneskerettig�
heter og demokrati m� st� sentralt uansett, og at det er ri�
melig � tenke seg at undertrykkelse og maktmisbruk,
uansett i hvilket land det m�tte forekomme, vil kunne
trigge nettopp den terrorismen vi alle �nsker � bekjem�
pe?
Morten H�glund (FrP): Selvf�lgelig er det overgrep
mot befolkningen og undertrykkelse av menneskerettig�
hetene i mange land. Vi har p� ingen m�te gitt uttrykk for
at det er isolert til Afghanistan og Taliban�regimet. Ar�
beidet for bedre menneskerettigheter er noe som m� p�g�
kontinuerlig, og selvf�lgelig m� vi p�tale undertrykkelse
der det skjer.
Samtidig synes jeg � h�re at USA n�rmest driver med
en politikk som oppmuntrer til at regimer som krenker
menneskerettighetene, kan best�. Det vil jeg ta sterk av�
stand fra. Og jeg vil ogs� etterlyse hvorvidt SV gjennom
sin, slik jeg opplever det, st�tte til Yasir Arafat har p�talt
de overgrep som skjer mot egen befolkning i det tilfellet.
S� det g�r an � v�re klar p� det som n� har skjedd i Af�
ghanistan, det som er et resultat av Taliban�regimets po�
litikk, at de har gitt n�ring til personer som Osama bin
Laden, og samtidig f�re en aktiv menneskerettighetspoli�
tikk andre steder. Vi skal ikke, fordi alle land ikke er like
demokratiske som oss, unnlate � st� opp n�r vi opplever
grusomheter som dem vi opplevde i forbindelse med ter�
rorhandlingene den 11. september.
�slaug Haga (Sp): �rsakene til terrorisme er mange.
Vi m� f.eks. lete etter �rsakene i Midt�sten, som flere ta�
lere har v�rt inne p� tidligere i dag, og i andre konflikt�
omr�der. Men vi kommer ikke unna at dyp global urett�
ferdighet er en viktig �rsak til at det er mulig -- ikke minst
-- � rekruttere til terrororganisasjoner.
Fremskrittspartiet er opptatt av n�dhjelp. Det er pris�
verdig, men n�dhjelp er ikke tilstrekkelig for � gj�re noe
med den fattigdommen som alts� bidrar til terrorisme. S�
mitt sp�rsm�l er: Erkjenner Fremskrittspartiet etter ter�
roranslagene 11. september at omfattende, langsiktig bi�
stand er n�dvendig for � bekjempe �rsakene til terroris�
me, og at dette derfor b�r endre partiets tradisjonelle
holdning til langsiktig bistand?
Morten H�glund (FrP): Det er riktig at Fremskritts�
partiet sterkt prioriterer n�dhjelp, og spesielt har vi gjort
det i denne situasjonen. Vi f�ler det er riktig at den rike
del av verden, inkludert Norge, bidrar aktivt i s� m�te.
N�r det gjelder langsiktig bistand, er ikke v�r hold�
ning f�rst og fremst knyttet til at vi ikke mener vi kan
avse pengene, men til hva vi mener er best for utviklin�
gen. Forskning, og ikke minst resultatene av den �penhet
og liberalisering som har v�rt i verdenssamfunnet de sis�
te �r, viser at handel har f�rt til betydelige fremskritt n�r
det gjelder � l�fte fattige ut av fattigdom. Prognosene
fremover er i s� m�te ogs� optimistiske. Det vesentligste
bidraget til en mer -- kall det gjerne -- rettferdig verden er
derfor en mer �pen verden, en verden hvor vi handler
med hverandre og har naturlige relasjoner. Vi har inn�
trykk av at bistand mange ganger blir en sovepute, og
ikke gir n�ring til det vi mener er en positiv utvikling og
en demokratisk utvikling. S� der bunner mye av v�r mot�
stand mot dette.
Vi kan gjerne ta innover oss at Fremskrittspartiet ogs�
m� ha en mer aktiv rolle i forhold til hvordan vi kan f�
mer demokrati og i st�rre grad sikre menneskerettigheter
rundt omkring i verden. Men v�r holdning til langsiktig
bistand mener vi er riktig -- og da riktig p� vegne av dem
som har behov for det: de fattige.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Kristin Halvorsen (SV): Da World Trade Center ras�
te sammen p� direkten foran en hel verden, ble det tyde�
lig for alle hvor utrolig s�rbart et moderne samfunn er for
terror og aksjoner gjennomf�rt av folk som verken fryk�
ter eget eller andres liv.
Den tiden da stormaktene tok hver sin side i konflik�
ten rundt omkring i verden, er endret, og den kalde kri�
gen er slutt. Det nye trusselbildet er borgerkriger, brudd
p� menneskerettigheter og konflikter innenfor nasjonal�
stater som raskt kan spre seg til andre verdenshj�rner.
11. september kan skje igjen, er beskjeden til det ame�
rikanske folk. De f�r beskjed om � v�re p� vakt, men
samtidig om � leve som normalt. Hva kan vi gj�re for �
minske sjansene for at vanvittige terrorangrep skjer
igjen? F�rste, andre og tredje bud er � tenke langsiktig.
Vi m� sp�rre oss: Vil det vi gj�r i dag, bekjempe terror
p� sikt og f�re oss n�rmere en fredelig verden? Eller l��
ser vi dagens problemer p� en s�nn m�te at det skapes
nye konflikter, som rekrutterer nye terrorister og som blir
til voldelige aksjoner og nye lidelser om fem eller ti �r?

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001 279
Den p�g�ende krigen i Afghanistan er et eksempel p�
hvordan verden har blitt mer utrygg fordi konflikter ikke
er l�st med tanke p� framtida, ja til og med med gamb�
ling med framtida som en uttrykt og n�dvendig risiko.
Jimmy Carters r�dgiver, Brzezinski, sa det slik til det
franske ukemagasinet Le Nouvel Observateur i 1998:
�Hva er viktigst for verdenshistorien, Taliban eller
Sovjet�imperiets sammenbrudd? Noen opphissede
muslimer, eller Sentral�Europas frigj�ring og slutten
p� den kalde krigen?�
Knapt noen ville finne p� � si noe lignende i dag. Men
det understreker viktigheten av � tenke mange skritt
framover hvis man virkelig har kampen for fred og mot
terror for �ye. For det som har skjedd, er jo at USA med
�pne �yne har finansiert og trent de milj�ene som i dag
har utf�rt terrorhandlinger, mot USA og mot andre land i
verden, fordi m�let p� kort sikt helliget middelet. Med
�pne �yne har alts� Pakistan og USA aktivt rekruttert,
st�ttet og finansiert Taliban og bin Laden. Nordalliansen,
som i dag framst�r som en viktig alliert, var det Russ�
land, India og Iran som st�ttet. La meg ogs� minne om:
P� samme m�te var jo ogs� Saddam Hussein i sin tid en
viktig alliert for USA, da konflikten dreide seg om krig
mot Iran. I dag er det ingen som betviler at Saddam Hus�
sein er en av verdens mest brutale diktatorer.
� tenke langsiktig betyr at man ikke kan glemme de
land og omr�der som lider under ekstrem fattigdom og
grove brudd p� menneskerettighetene -- og s� f�rst kom�
me p� dem igjen hvis CNN nevner dem, eller fordi det
smeller. Etter at Sovjet trakk seg ut av Afghanistan, har
landet v�rt glemt og fors�mt av verdenssamfunnet i over
ti �r. Da Taliban inntok Mazar�e Sharif i august 1998, ble
nesten 6 000 mennesker slaktet, omtrent like mange som
ble drept i New York. Den gangen var det sm� notiser i
verdenspressen, og de fleste av oss visste ikke engang
hvor Mazar�e Sharif var. Talibans grusomheter mot egen
befolkning ledet ikke til noen aksjoner for � styrte et un�
dertrykkende regime.
Dersom de midlene som brukes i dag til krigf�ring i
Afghanistan, var brukt til humanit�r bistand i det ti�ret
som har g�tt, kunne store lidelser v�rt unng�tt. Og der�
som den politiske interessen som Afghanistan i dag f�r,
hadde v�rt investert i � f� p� plass et mer demokratisk
regime lenge f�r, kunne grove brudd p� menneskerettig�
hetene v�rt unng�tt. Man kunne unng�tt regimer som hu�
ser terrorister. Og dette gjelder ikke bare for Afghanis�
tan, det gjelder p� mange omr�der i verden som i dag er
glemte konflikter.
Det er rett og slett s�nn at n�r det smeller, er det som
regel for sent. En veldig viktig oppgave for verden, for
FN og for alle land er � drive forebyggende arbeid, der vi
inng�r i en global kamp for menneskerettigheter ogs� i
de land som ikke har verdens �yne mot seg. Utgangs�
punktet for det m� v�re at hvert menneskeliv p� jorda
har lik verdi uansett hvor det fornedres eller drepes. Slik
er det ikke i dag.
En bred internasjonal allianse har s� langt st�tt
sammen i kampen mot terrorisme. USA har mange p�
lag, blant dem Saudi�Arabia, Tyrkia og andre land som
ikke respekterer element�re menneskerettigheter, og der
folkelige og demokratiske bevegelser ikke kan arbeide
fritt. Blant befolkningen i disse landene har bin Ladens
agitasjon et nedslagsfelt. Det er stor fare for at det eneste
stedet der mange av dem kan samles for � diskutere, er i
moskeene. P� denne m�ten kan mangel p� demokrati
f�re til at opposisjon mot undertrykkende regimer blir
mer ekstrem, religi�s og fundamentalistisk enn i samfunn
som er �pne for demokratisk debatt. Verdenssamfunnet
og USA m� derfor legge et stort press p� disse landene
for � f� p� plass en demokratisk utvikling.
Enkelte konflikter i verden roper p� en rettferdig l�s�
ning av sin egen grunn og for � hindre gjenklang for ter�
roristenes agitasjon. Den mest alvorlige og presserende
situasjon er for palestinerne. De som kan legge et mest
effektivt press p� israelerne, er nettopp USA. Jeg er glad
for at Jagland var s� klar i dag i forhold til � understreke
nettopp denne konflikten. De overgrep som palestinerne
utsettes for, er grove brudd p� menneskerettigheter, og
det skapes selvsagt ekstreme motreaksjoner. Det er en
fare for Israel og i neste omgang for USA selv. Den nors�
ke regjering m� derfor p� en helt annen m�te enn det
statsminister Bondevik har varslet til n�, legge press p�
Israel for � trekke seg ut av okkuperte omr�der og for�
handle fram en rettferdig fred med palestinerne.
En verden med store forskjeller og ekstrem n�d kan
aldri bli en rettferdig verden. Det betyr ikke at terrorisme
kan forklares med fattigdom. Men det betyr at terror kan
f� st�rre nedslagsfelt, og at kriger, konflikter og folke�
vandringer i sin tur ogs� er en trussel mot oss.
USA har ikke stilt opp for en mer rettferdig verdens�
ordning. Listen er lang over de internasjonale konvensjo�
nene som de enten trenerer, ikke underskriver eller ikke
�nsker skal effektueres. Listen er ogs� lang over hvor
mye penger de faktisk skylder FN, som er den som kan ta
et internasjonalt grep p� den verdenssituasjonen som i
dag eksisterer. En viktig jobb som Norge m� gj�re, er �
utfordre USA og presse USA til � stille opp p� interna�
sjonale forpliktelser.
Jeg skulle mange ganger �nske at jeg var totalpasifist
eller kunne stole blindt p� USA og George Bush i ett og
alt. Det hadde v�rt et enklere liv, og jeg hadde sluppet
mange vanskelige avveininger. Halvparten av Norges be�
folkning, biskoper og store deler av Kultur�Norge har
v�rt imot krigf�ringen i Afghanistan eller krevd bombe�
stans da den startet, ikke fordi vi er naive, eller fordi vi
st�tter terror. Vi har protestert mot krigf�ringen fordi den
rammer sivile i et land som er rammet av humanit�re ka�
tastrofer fra f�r, og ikke minst fordi krigshandlingene
kan f�re til ny rekruttering til terror. Resultatene av dette
kan vise seg om noen �r, og resultatene for dem som skal
overta en urettferdig verden etter oss, er det ingen som
kan garantere for i dag, men det er mange som har tatt
sjansen p� � gamble. Det er ingen grunn til � ha blind til�
lit til at USA vet hva de gj�r. De rekrutterte som kjent
selv bin Laden da Sovjet var hovedfienden.
I dag fremmer vi to forslag som jeg gjerne vil ta opp.
Det ene er for � utfordre Regjeringen til � kj�re en selv�
stendig og kritisk rolle i forhold til de diskusjonene som

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001
280
n� kommer om hva slags l�sninger som skal p� plass i
Afghanistan. Vi kan ikke som ett av f� land i verden stil�
le oss slik i de vanskelige avveiningene at vi blindt tar
alle forslag som kommer framover fra USA, som god
fisk. Tvert imot m� vi lojalt stille opp under det FN�spo�
ret som mange n� jobber for.
Det andre er et forslag som bl.a. Bispem�tet har frem�
met, om � avholde en spesialsesjon i FN�regi.
Presidenten: Kristin Halvorsen har tatt opp de forsla�
gene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Haakon Blankenborg (A): Dette var ei grei dr�fting
av alle feil som har vore gjorde i historia, og av kva som
b�r gjerast i framtida n�r det gjeld terror, fattigdom osv.
Men s� var det SVs politikk og kva SV meiner, og kon�
sekvensane av det SV m�tte finne p� � meine. Det har vi
ikkje h�yrt noko om, og no har vi h�ve til � h�yre det.
Eg forst�r at SV ville halde fram p� det sporet som FN
starta for mange �r sidan i forhold til Taliban og det ver�
net av terroristar som Taliban har st�tt for i Afghanistan.
Fleire bindande resolusjonar i Tryggingsr�det, 1333 og
1267 dei to siste �ra, har nettopp understreka dette. Men
lite har skjedd. Taliban har halde fram med � verne, og
resultatet var terroren mot USA i det siste. Men vil SV
halde fram med dette? N�r SV sp�r om konsekvensar av
milit�raksjonen, m� SV svare p� og vurdere konsekven�
sen av � la vere � gjere noko. Ville ein akseptert at den
humanit�re tragedien hadde halde fram i Afghanistan i
mange �r framover inntil ein hadde f�tt eit tilstrekkeleg
press? Trur ein at Taliban plutseleg ville innleie eit sam�
arbeid med det internasjonale samfunnet, tatt imot masse
pengar og endra systemet sitt i godvilje dersom ein berre
hadde halde fram p� denne leia? Det var ingenting som
tydde p� det. Resultatet var terroren i USA. Det m� vere
ei vurdering fr� eit stort parti. Eit stort parti kan ikkje
berre dr�fte situasjonen, eit stort parti m� ha ei holdning
og dr�fte konsekvensane av eigne holdningar, ikkje berre
diskutere konsekvensane av andres holdningar. Slik ogs�
med bombestans: SV var imot at milit�raksjonen skulle
starte og har heile tida vore for at bombeaksjonen skulle
stoppast. Men kva ville konsekvensen ha vore av det?
Jau, konsekvensen kunne ha vore at tragedien heldt fram,
at den milit�re situasjonen var like uklar, at borgarkri�
gen, som faktisk var i gang i Afghanistan d� milit�rak�
sjonen starta, ville halde fram. Dette er ogs� vurderingar
som SV m� ha med. SV m� diskutere konsekvensar av
eigne holdningar, ikkje berre konsekvensar av andres
holdningar.
Kristin Halvorsen (SV): Ja, det er riktig. Alle m� ta
ansvar for de standpunktene de tar i vanskelige situasjo�
ner. Jeg er forundret over at en s� dreven mann som
Blankenborg allerede n� kan v�re s� skr�sikker p� at de
krigshandlingene som er foretatt overfor Afghanistan,
kan oppsummeres som vellykket. Det som n� er situasjo�
nen p� bakken i Afghanistan, er det mange grunner til �
v�re meget urolig for. Det er et fryktet vakuum i forhold
til menneskerettigheter og den situasjonen som n� er for
sivilbefolkningen, men det er ogs� h�yst uklart p� hvil�
ken m�te man kan klare � etablere et alternativ til Tali�
ban. Det er ogs� det paradokset at de fleste av dem som
utf�rte terroraksjonene mot New York og Pentagon, har
ikke v�rt trent i Afghanistan. De har ikke sin bakgrunn
fra Afghanistan, de har heller ikke hatt sitt tilhold i Af�
ghanistan. Dette er en form for terror som er spredt i nett�
verk rundt omkring i verden, og det er vanskelig � se at
man kan rykke det opp med roten, som Oddvard Nilsen
sa her tidligere i dag, ved � bombe i Afghanistan.
Vi er helt enig i at Taliban�regimet m� styrtes og er�
stattes i Afghanistan -- av flere grunner, fordi de huser
bin Laden, men ogs� fordi det er et undertrykkende regi�
me. S� er sp�rsm�let: Hvordan gj�r man det med minst
mulig sivil lidelse? N� virker det som om Talibans opp�
slutning blant pashtunerne er i ferd med � rakne. Vi tror
at man hadde kommet lenger p� vei hvis man hadde g�tt
inn massivt med humanit�r bistand for � bygge opp det
som kunne v�rt et alternativ, og alle vi vet at det betyr at
man m� bygge en allianse som ogs� inkluderer den fol�
kegruppen som Taliban stort sett har hatt grepet om.
Finn Martin Vallersnes (H): Det skal tungtveiende
grunner til � forsvare bruk av milit�re aksjoner. I motset�
ning til Sosialistisk Venstreparti mener et bredt flertall at
den dokumenterte koblingen mellom terrorangrepet
11. september, bin Ladens nettverk og Taliban�regimet i
Kabul gjorde det n�dvendig � iverksette milit�re tiltak
og bombing i Afghanistan. Jeg konstaterer at SV fortsatt
ikke makter � forklare oss hva alternativene kunne v�rt.
Det afghanske folket var hardt pr�vet allerede f�r kri�
gen br�t ut. Et undertrykkende regime stod for grove
brudd p� menneskerettigheter og rettssikkerhet, som
sammen med fattigdom og t�rke hadde sendt millioner
p� flukt internt og til nabolandene. Samtidig var dette
den humanit�re krisen som verden i stor grad hadde
snudd ryggen til. Det afghanske folkets alvorlige offer
under bombingen m� veies mot resultatene, som vi n�
heldigvis kan begynne � summere opp som f�lger: Tali�
ban�regimet st�r for fall. Det gir grunnlag for en ny poli�
tisk l�sning i landet. I den prosessen m� FN sikre over�
gangen stabilitet, og at menneskerettigheter p� ny re�
spekteres. Uten Talibans beskyttelse ligger bin Ladens
nettverk mer �pent for opprulling, og verdens oppmerk�
somhet er p� ny vendt mot de akutte og langsiktige beho�
vene i Afghanistan.
I fortsettelsen kreves det full innsats for det humani�
t�re n�dsarbeidet, oppbygging av landet, sikring av den
politiske l�sningen og et systematisk arbeid mot terror�
ens tilgrunnliggende �rsaker. Gjennom sin lederoppgave
i Afghanistan Support Group i 2002 vil Norge ha en s�r�
lig mulighet til � gj�re en m�lrettet innsats. Den oppga�
ven g�r vi til med motivasjon, med styrke og med stor re�
spekt for de medmenneskene det gjelder, og for deres
kultur.
Kristin Halvorsen (SV): Det m� v�re lov � p�peke i
denne debatten at begrunnelsen for de aksjonene som er

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001 281
satt i gang i forhold til Afghanistan, har endret seg b�de
fra USAs side og i den norske debatten underveis. Det
var alts� ikke � styrte Taliban som var utgangspunktet.
Utgangspunktet var at man skulle finne og hente bin La�
den og sl� tilbake terroristene. S� har man endret argu�
mentasjonen underveis.
Jeg m� si jeg er imponert hvis man kan v�re s� skr�
sikker p� at man n� har brakt verden videre og framover.
Den l�rdommen som man m� ta av det som er skjedd i
dette omr�det tidligere, er: For det f�rste m� man ta an�
svar for at det er USA som selv har rekruttert og trent
opp disse milj�ene. For det andre kan man ikke sette i
gang med denne typen aksjoner uten � ha et spesielt blikk
til hele regionen, og til hva man kan rekruttere av funda�
mentalister ellers. Og det m� sies, i den norske debatten
og ellers. Det er jo s�nn sett ikke noe s�rstandpunkt som
SV har. Dette er nettopp diskusjoner som jeg regner med
foreg�r, i det minste bak lukkede d�rer -- hvis ikke er det
skikkelig skummelt. Og det blir jo tatt opp i mange sam�
taler og referert i mange samtaler med dem som t�r � si
sin hjertens mening til Powell, eller har sin egen hjertens
mening n�r de m�ter amerikanske myndigheter. Og det
skulle jeg �nske at flere i dette storting tok ansvar for.
Per Ove Width (FrP): Det forundrer meg hele tiden
at Kristin Halvorsen stadig poengterer at det er USA som
har l�rt opp bin Laden og hans medspillere til terrorak�
sjoner. Det unnskylder da vel ikke det faktum at de har
g�tt til terroraksjoner.
For �vrig syns jeg Thorbj�rn Jagland holdt et godt
innlegg her i dag, og jeg er helt enig i det han sier, og i
hans synspunkter. Men i en replikk til Jagland brukte
Kristin Halvorsen uttrykket om ham at han var �kjapp�
og �skr�sikker�. Er det noen som i sine kommentarer og
meninger om aksjonen i Afghanistan nettopp har v�rt
kjappe og skr�sikre, s� er det jo SV -- og som etter min
mening har tatt s� grundig feil. Og det forundrer meg
ikke at SV, etter at det n� synes som om aksjonen i Af�
ghanistan er vellykket, hele tiden pr�ver � bortlede opp�
merksomheten ved stadig � prate om andre ting. Den hu�
manit�re situasjonen i Afghanistan er �n ting, og det er
vi enige om, men de pr�ver stadig � snakke om utenfor�
liggende ting, bl.a. trekker de inn USAs innbetaling til
FN. USA har jo n� startet sin innbetaling, selv om det er
vel sent -- det kan vi v�re enige om -- men de har i hvert
fall oppfattet dette som at det n� er p� tide � gj�re opp for
seg. Den aksjonen er alts� i gang. Jeg oppfatter dette som
et fors�k fra SVs side p� � lede oppmerksomheten bort
fra den komplette feiltolkningen av det som har skjedd i
Afghanistan, som nettopp SV har.
Og da m� jeg sp�rre: Mener SV fremdeles at bombin�
gen i Afghanistan var feilsl�tt for � n� m�lsettingen? Og
videre: NATO har spilt en sentral rolle under denne ak�
sjonen. Hva er n� SVs holdning til NATO, og vil de f�l�
ge opp sitt program om � nedlegge NATO?
Kristin Halvorsen (SV): Det er vel riktig at jeg bruk�
te uttrykket �skr�sikker� om Jagland, og det tror jeg
egentlig var litt for sterkt. S� hvis jeg kan trekke det til�
bake, gj�r jeg det umiddelbart, for han var mer reflektert,
s�rlig i forhold til situasjonen i Palestina, enn en s�nn
betegnelse dekker.
S� m� jeg si at Fremskrittspartiet ikke har noe � l�re
SV om internasjonal politikk. Hvis man tror at det er �
snakke om noe annet � understreke den langsiktige
gamblingen man tar ved � gjennomf�re denne typen ak�
sjoner, ja da m� jeg virkelig si at jeg skulle h�pet at
Fremskrittspartiets representant levde p� en annen klode
enn min. Det er jo nettopp denne situasjonen som vi har
et ansvar for � forvalte, nemlig at det man gj�r p� kort
sikt, er fornuftig p� lang sikt. Og det er nettopp det som
har sviktet s� langt, og derfor man st�r oppe i denne situ�
asjonen. Da m� det v�re p� sin plass � understreke hvor
kortsiktig perspektiv man har hatt tidligere, og hva som
er �rsaken til at man kan rekruttere folk til terror, som er
s� fanatiske at de verken frykter for eget liv eller v�rer
andres liv. Dette gj�r jo nettopp at voldsspiralen og ter�
rorfrykten i verden har tatt en ny omdreining.
Det er vanskelig � se hvordan man skal forsvare seg
mot folk som ikke v�rer sitt eget liv eller tar andre hen�
syn. Det er jo nettopp den typen aksjoner som kan gjen�
nomf�res med bestialsk utfall. Og de trenger ikke engang
veldig avanserte v�pen. De flyene som krasjet inn i
World Trade Center, var kapret med tollekniver og tapet�
kniver. Da er ikke bomber et enkelt svar p� det. Da m�
man rett og slett ha det perspektivet for seg hele tiden,
nemlig: Hvordan hindrer man � rekruttere til den slags
type milj�er? Det er jo det eneste som kan bekjempe ter�
ror p� sikt.
Lars Rise (KrF): Afghanistans befolkning har v�rt
undertrykt av brutal krig og hatt en dramatisk humanit�r
situasjon gjennom de siste 22 �r. N� ser vi en strime av
h�p om en ny politisk utvikling i Afghanistan. Situasjo�
nen er fremdeles uklar, men det ser ut til at Taliban�styr�
kene n� har falt sammen som et korthus over store deler
av Afghanistan.
Kristin Halvorsen har gang p� gang fastsl�tt at for
hver dag det bombes, styrkes Taliban. Hun mener at
bombingen �ker tilslutning til terror og styrker Taliban�
styrkene. Forrige gang vi stod oppe i en situasjon med
bombing, av Serbia, st�ttet Kristin Halvorsen bombin�
gen, men hun fikk gjennomg� ganske kraftig i SV for
det. De milit�re aksjonene var imidlertid meget vellyk�
kede og har f�rt til at man n� har f�tt stanset myrderiene i
Kosovo. Og Milosevic sitter i Haag tiltalt for krigsfor�
brytelser og forbrytelser mot menneskerettene. Den gan�
gen ble bombingen definert av FNs generalsekret�r som
innenfor folkeretten, men man hadde ikke noe vedtak i
Sikkerhetsr�det. Denne gangen ser vi den bredeste allian�
se som vi antakelig noen gang har hatt i verdenshistorien,
en allianse hvor Iran og Libya st�r skulder ved skulder
med NATO, Storbritannia og USA. Bombingen har v�rt
i pakt med folkeretten, vi har vedtak fra Sikkerhetsr�det
og vedtak i NATO i henhold til artikkel 5, og den har
v�rt meget vellykket.
Kristin Halvorsens syn b�rer preg av at hun aldri har
sittet i regjering og slipper � tenke gjennom konsekven�

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001
282
sen av sine handlinger. Hun mener at aksjonene skal
stanses n�. Men hva slags budskap er det til Osama bin
Laden? Skal han fortsette � operere fritt med � planlegge
og gjennomf�re flere grusomme terrorhandlinger? Den
11. september var det den fjerde gangen han slo til. Han
har enorme ressurser. Jeg m� ogs� f� stille Kristin
Halvorsen det sp�rsm�l som hun ikke klarte � svare p� i
Aftenposten: Var det feil � bombe? Tre ganger stilte
Aftenpostens journalist det sp�rsm�let, og Kristin
Halvorsen, som vanligvis er prisverdig klar, klarte ikke si
at det var feil av USA � bombe.
Kristin Halvorsen (SV): Ja, jeg mener det var feil �
starte bombingen av Afghanistan, og jeg mener det var
riktig � kreve bombestans. Jeg mener at den situasjonen
som n� er i Afghanistan, er veldig uoversiktlig. Det er
ikke riktig at Taliban er styrket. Tvert imot. De er opp�
lagt meget svekket. Men hva som n� er situasjonen p�
bakken, p� hvilken m�te man kan f� p� plass et alterna�
tivt regime, og p� hvilken m�te man kan sikre lov og or�
den og at ikke dette landet p� nytt raser ut i borgerkrig, er
en veldig krevende oppgave for verdenssamfunnet. Og
det krever iallfall �n ting, nemlig at man har dette i fokus
og tar ansvar i mange, mange �r framover.
S� er jeg forundret over at Lars Rise -- som har god
kjennskap til det pakistanske milj�et i Norge og til Paki�
stan og til konflikten i Kashmir -- ikke ser hva man ogs�
kan gamble med i forhold til destabilitet i regionen, i for�
hold til rekruttering til nye konflikter, og ikke har noen
sans for at man skal tenke langsiktig og stille seg sp�rs�
m�l om man f�r igjen dette p� et annet og nytt og kanskje
mer brutalt vis i framtiden. Det sp�rsm�let har jo faktisk
ingen andre s� langt i debatten stilt seg. Har man n� gjen�
nomf�rt handlinger som gj�r at bin Laden kan rekruttere
flere som er villige til � gjennomf�re den slags ekstreme
terroraksjoner som vi s� i New York og Pentagon, eller
har man det ikke? Er verden forberedt p� � fokusere p�
menneskerettigheter og demokratisk utvikling i andre
land for � hindre at det skjer, eller har man n� stilt seg i
en slik situasjon at man bidrar til � �ke rekrutteringen til
terror? Det vet man faktisk ikke.
Haakon Blankenborg (A): Kristin Halvorsen seier
heilt rett at situasjonen i Afghanistan er uoversiktleg.
Derfor kan det vere vanskeleg � vere skr�sikker. Men det
blir litt rart n�r ein var s� skr�sikker i ein periode d� ein
faktisk nesten ikkje visste noko om situasjonen inne i
Afghanistan. D� var jo forslaga like krystallklare fr� SV
som dei er no. Derfor vil eg nok ein gong gi Kristin
Halvorsen h�ve til ogs� � reflektere over sine eigne for�
slag, ikkje berre over andres forslag -- lat no det liggje at
SV var imot at ein milit�raksjon skulle starte -- men kon�
sekvensane av � stoppe milit�raksjonen undervegs. Kva
ville det f�rt til? Ville det f�rt til at situasjonen i Afghani�
stan hadde blitt betre for dei som bur der? Det er vel trass
i alt det som er m�let? Ville det f�rt til ein meir effektiv
kamp mot terroren? Det kunne f�rt til at vi hadde f�tt
fleire terroraksjonar om ein hadde stoppa undervegs. Og
som Kristin Halvorsen seier, s� var ikkje Taliban�regimet
m�let for dette i seg sj�lv. Det var eit m�l fordi dei dekte
terroristane. Dette regimet er no i ferd med � forsvinne.
Dermed forsvinn ogs� vernet for terror og terroristgrup�
per.
S� skal vi jobbe saman p� lang sikt langs dei m�la
som Kristin Halvorsen nemner. Men det m� g� an � i det
minste pr�ve � sj� om det no finst ei strime av h�p for
folk i Afghanistan, nettopp som eit produkt av det som
har skjedd i det siste. Eg er heilt samd i at mykje er usik�
kert. Men g�r det an � sj� ei strime av h�p etter det som
no har skjedd? G�r det an � sj� at ein stopp undervegs
kanskje kunne f�rt til at vi hadde f�tt �revis med det
same terrorregimet i Afghanistan, det same vernet av in�
ternasjonale terroristar i mange �r framover, at det ville
vere ein konsekvens av dei forslaga som Kristin Halvor�
sen og SV legg fram? Eg sp�r fordi SV er eit stort parti,
som ogs� m� reflektere og ta konsekvensane av eigne
forslag, ikkje berre dr�fte konsekvensane av andres for�
slag.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vet ikke om det er jeg
som er skr�sikker og Blankenborg som er tvilende og re�
flekterende eller om det er omvendt, eller om vi kanskje
n� framst�r med de sterkeste argumentene man har p�
begge sider. Jeg syns vel kanskje ikke vi inviterer til �
dr�fte med �pen tvil. Alle som ser hvordan det kan utleg�
ges, kan jo lese Aftenposten av i g�r.
Jeg er mer overbevist n� enn mens bombingen p�gikk
om at det kunne v�rt klokt � ta en bombestans og pr�vd �
f� p� plass en humanit�r l�sning. For Taliban har opp�
lagt st�tt svakere blant pashtunerne n�r de f�rst ble pres�
set, enn det kunne virke som mens det p�gikk. Veldig
mange humanit�re organisasjoner var fortvila og krevde
bombestans for � f� inn humanit�r hjelp. Veldig snart er
vinteren rundt hj�rnet. Om det lykkes � lage et alternativ
til Taliban�regimet, er jo veldig mye avhengig av om Ta�
liban har oppslutning i egen befolkning. Om det kommer
til � v�re fortsatt geriljakrig i Afghanistan framover,
kommer til � v�re avhengig av om Taliban�geriljaen f�r
st�tte fra befolkningen. De har f�rre st�ttespillere uten�
fra enn f�r. Hvis de ikke har st�tte i lokalbefolkningen,
har de mye d�rligere utgangspunkt. Og det tror jeg fak�
tisk hadde v�rt et bedre utgangspunkt enn hvis man ikke
hadde gjort det.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jon Lilletun (KrF): Eg m� seie at eg har h�yrt repre�
sentanten Kristin Halvorsen argumentere meir overty�
dande for ting enn ho gjorde no i siste runden, men det
var sj�lvsagt ei subjektiv oppfatning fr� mi side.
Det er gledeleg med s� brei oppslutning om den nyan�
serte og gode utgreiinga som statsministeren hadde f�rre
veke. Det er allereie p� ei veke skjedd store endringar,
men utgreiinga st�r seg fordi ho var nyansert og langsik�
tig.
Av det som har skjedd av hendingar, er jo �g eit fly�
krasj i New York. Det viste oss korleis redsla sit i oss. I

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001 283
Afghanistan derimot ser det no ut til at vi er n�rare ei po�
litisk l�ysing: Ei strime av h�p er tent.
Inga l�ysing i ein situasjon som etter 11. september
har vore enkel. Det har vore mange grunnar til tvil. Like
fullt, den milit�re utviklinga i Afghanistan dei siste dag�
ane viser at bombinga s� langt har verka etter si meining.
Bombing var ei omstridd l�ysing, men den var naudsynt
-- det var ingen andre truverdige alternativ.
Terroren handlar likevel om mykje meir enn forsvar,
teknologi og pengar. For meg er det naturleg � fokusere
p� det humanit�re. Terror er ein djup trussel mot den
einskilde, mot det sivile samfunnet og mot grunnleggjan�
de verdiar som fridom og tryggleik.
Den sv�rt spente situasjonen i Afghanistan kallar p�
storstilt humanit�r hjelp. Mary Robinson appellerer no
til verdssamfunnet. Her skal vi ta del! Vi m� handle raskt
for � unng� ein humanit�r katastrofe i Afghanistan, f�r
den sv�rt kalde vinteren set inn. Verdssamfunnet f�lgjer
situasjonen tett, og m� m.a. syte for at eit nytt regime i
Kabul m� byggje p� menneskerettane og representere dei
mange ulike folkegruppene i landet. FN m� spele ei sent�
ral rolle n�r eit nytt styresett skal verte etablert og landet
byggjast opp. Koordinering og langsiktigheit i gjenopp�
bygginga vil vere sentralt i arbeidet n�r Noreg overtek
formannsskapen i Afghanistan Support Group p� ny�ret.
Utviklingsministeren er no i Pakistan, p� grensa til
Afghanistan. Ho har allereie bes�kt nokre av leirane for
afghanske flyktningar, og fortel om sterke inntrykk. Vi
m� no ta p� alvor den uretten som har vore noko av ki�
men til angrepa. Den lidinga vi ser i Afghanistan no, er
meir ei forklaring p� kva som har skapt dei desperate ter�
rorhandlingane, enn ein konsekvens av bombinga. Ek�
semplet Afghanistan viser behovet for � omdele ressursar
fr� rike til fattige land. Det vi treng, er heilskaplege stra�
tegiar som tek utgangspunkt i ei globalisert og samstun�
des s�rbar verd. Bistand, handel og gjeldslette er her dei
viktigaste pilarane. Kampen mot fattigdom og fornedring
er den viktigaste kampen vi st�r i. Lat oss aldri miste det
av syne.
Den nye situasjonen i Afghanistan aukar heldigvis
moglegheitene for � f� inn hjelpesendingar og hjelpeord�
ningar i landet. Mellom anna er det oppretta base i Us�
bekistan for � klare dette. I Utanriksdepartementets bud�
sjett har Regjeringa foresl�tt � auke l�yvingane til omr�
de som er p� veg ut av alvorlege humanit�re kriser, opp
til 345 mill. kr. Noreg gjev i tillegg 80 mill. kr til huma�
nit�re tiltak i Afghanistan. Over halvparten av dette be�
l�pet g�r til FN.
S� til ei heilt anna sak som vedkjem det same. Det kan
sj� ut som om livssynsdimensjonen ikkje ofte er synleg i
internasjonal politikk. Dette kan f� alvorlege konsekven�
sar for forst�ing av konfliktar, ogs� denne. Mange i
Vesten brukar for lett omgrepet �fundamentalisme� n�r
vi omtalar den muslimske verda. Naudsynt empati blir
diverre erstatta av ukl�re fiendebilete. Vi m� tvert imot
arbeide for � etablere og betre dialogen. Dette m� skje
nasjonalt og globalt. Politiske l�ysingar m� �g inkludere
dialog om livssyn. Fundamentalistiske haldningar som at
dialog er svik, m� bli motarbeidde. Tillit og respekt -- ik�
kje mistru -- m� vere utgangspunktet mot utvitskap og
frykt.
Eg synest det er trist � sj� at unge muslimske barn i
Noreg opplever � f� nedsetjande karakteristikkar knytte
til sin religion. Eg vil difor rose dei som st�r bak annon�
sekampanjar med plakatar som �Hemnen er ikkje s�t� og
�Ikkje skjer alle over ein kam�. Lat det gjelde oss alle.
Med sine sl�r er ein del kvinner tydelege i forhold til
si tru. For desse er det difor viktig at vi kan skilje mellom
skruppellause terroristar og alle dei som tilber sin reli�
gion i fred og tolsemd. Avstanden mellom ein fredeleg
muslim i Oslos gater og ein fanatisk sj�lmordsterrorist er
uendeleg lang. End� fleire uskuldige m� ikkje bli ramma
-- det har ingen av oss r�d til.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bj�rn Jacobsen (SV): Vi er n� kommet dit hen i Af�
ghanistan�krigen at den b�r stoppes snarest mulig, og g�
over p� den kanskje vanskeligste biten: � pr�ve � bidra til
� l�se konflikten i hele regionen p� lang sikt.
I SV har vi en lang liste med tiltak som vi mener p�
sikt vil kunne v�re med p� � l�se konflikten. Ett av dem
er opprettelsen av en palestinsk stat. At palestinerne selv
skal f� sin rettmessige stat, er en forutsetning for ro i den
arabiske verden. I tillegg ville det kunne v�re starten p�
en demokratiseringsprosess i hele regionen.
Som det har v�rt sagt her f�r, er ikke de arabiske land
kjent for altfor mye demokrati. Der kan jo til og med de
demokratiske erfaringer som Israel har gjort seg, v�re et
bidrag.
Jeg vil sp�rre representanten Lilletun hvordan Kriste�
lig Folkeparti vil bruke sin posisjon i Regjeringen for at
Norge skal �ve innflytelse utover det vi allerede gj�r i
dag, p� b�de USA og Israel, slik at opprettelsen av Pale�
stina blir den ene biten i et puslespill som kan bidra til en
ny start for hele regionen.
Jon Lilletun (KrF): Representanten Halvorsen sa i
eit innlegg at fyrste, andre og tredje bodet i denne saka
om terror var � tenkje langsiktig. Her er SV og Kristeleg
Folkeparti heilt einige, langsiktig tenking er viktig. Eg
h�par at vi �g kan vere like einige om dei andre boda.
N�r det gjeld sp�rsm�let fr� representanten Jacobsen,
vil eg replisere at eg ikkje heilt forst�r kva som hadde
blitt betre med � stoppe krigen -- anten tidlegare eller no.
No m� ein meir g� over til politistyrkar. At ein framleis
treng v�pna styrkar i Afghanistan for � hindre overgrep,
trur eg vi m� vere einige om, men eg trur �g vi g�r inn i
ein ny fase i store delar av Afghanistan, samstundes som
ein kanskje m� ta resten av styrkane til Taliban og bin
Laden, og d� trengst det vanleg krigf�ring. Difor er ikkje
det � stoppe eit alternativ.
N�r det gjeld Midtausten, er det heilt opplagt at det er
eit sentralt omr�de � vinne fram p�. Og eg er glad for at
representanten tok utgangspunkt i at det berre finst eitt
demokrati i Midtausten. Det er nemleg Israel. Men sam�
stundes m� det kome ei forhandlingsl�ysing som b�de
gjev Israel trygge grenser og opprettar ein demokratisk

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001
284
palestinsk stat med menneskerettar og med leveforhold
som kan vere med p� � f� terroren av vegen. Difor er eg
glad for at statsministeren allereie er i gang med ein tett
dialog med leiarane b�de for Israel og for dei palestinske
omr�da, og at den rolla Noreg har hatt, vil verte vidare�
f�rt. Men eg trur det er rett som viseutanriksminister
Melchior seier, at vi treng �g � styrkje den religi�se dia�
logen i Midtausten, skal vi kome vidare. Det er eitt av
problema at vi ikkje har l�yst den s� langt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
�slaug Haga (Sp): Situasjonen i Afghanistan er, som
mange har v�rt inne p�, uoversiktlig. Farene for borger�
krig er til stede, og lov og orden�situasjonen er kritisk.
Farene for at dette kan g� galt, er fortsatt til stede. Men
utgangspunktet tatt i betraktning syns utviklingen � g� i
en positiv retning.
P� mine fem minutter vil jeg konsentrere meg om fem
punkter som etter Senterpartiets vurdering vil v�re av�
gj�rende for � sikre en fortsatt positiv utvikling.
For det f�rste: Taliban�regimet syns � falle sammen,
men det st�r ingen klar til � ta over styringa av landet. In�
gen andre enn FN vil v�re i stand til � etablere et Afgha�
nistan�basert styre som sikrer et enhetlig Afghanistan.
Derfor m� det legges all mulig tyngde i � gi FN muskler
til � l�se denne oppgaven. Det er vanskelig � se for seg at
dette er mulig uten utplassering av en FN�styrke i en eller
annen form. Denne b�r umiddelbart planlegges, og
Norge b�r st� i f�rste rekke med � tilkjennegi deltakelse.
For det andre: FNs politiske jobb vil v�re umulig hvis
ikke n�dhjelpsarbeidet trappes opp. 5,5 millioner afgha�
nere har behov for hjelp over vinteren. 50 000 tonn mat
pr. uke m� inn i landet. Det er langt mer enn det som
kommer inn n�. Regjeringa m� erkjenne at n�dhjelpsbe�
hovet ikke er dekket, og at det ikke nytter � skjule seg
bak at det kommer mer n�dhjelp til landet n� enn f�r
bombinga startet.
For det tredje: Parallelt med politisk arbeid og n�d�
hjelpsinnsats m� det langsiktige gjenoppbyggingsarbei�
det umiddelbart planlegges og startes s� raskt som mulig.
Tidligere erfaringer tilsier at dette m� gj�res med til�
strekkelig respekt for lokale organisasjoner og strukturer.
Afghanerne m� ikke bli fratatt ansvaret for � bygge sitt
eget land. Gjenoppbyggingsarbeidet m� ledes av FN,
men -- og dette kan jeg ikke f� understreket sterkt nok --
at den langsiktige gjenoppbyggingen ledes av FN, fritar
ikke Vesten for ansvar. Vi m� for all del ikke gj�re tab�
ben igjen: velte ansvaret over p� FN, for deretter � glem�
me landet like fort som blitzlampene slukner, og la FN
st� igjen i hengemyra med problemene og ogs� skylda
n�r det g�r galt. NATO har finansielle midler til en mili�
t�r operasjon. Da har ogs� NATO�landene midler til �
gjenoppbygge og dermed forebygge at historien gjentar
seg. Norge m� ta p� seg ansvaret for � minne NATO�
partnerne om dette.
For det fjerde: Det diplomatiske arbeidet mot Afgha�
nistans naboland m� intensiveres. Det vil v�re avgj�ren�
de at landene i regionen trekkes inn i det fortsatte inter�
nasjonale arbeidet, og at man sikrer at nabostatene har et
humanit�rt og ikke et politisk anliggende overfor Afgha�
nistan. Stabilitet i Pakistan m� sikres for at vi skal f� en
positiv utvikling ogs� i Afghanistan. Norge, bl.a. som le�
der av st�ttegruppen for Afghanistan, b�r definitivt styr�
ke sitt diplomatiske engasjement i regionen.
Og mitt femte og siste punkt skal jeg benytte til � un�
derstreke f�lgende: Kampen mot terrorisme er ikke vun�
net ved at Taliban faller og eventuelt ved at Osama bin
Laden og deler av hans nettverk blir stilt til rette for ter�
roraksjoner. Kampen mot terrorisme kan bare vinnes n�r
vi forst�r og erkjenner de underliggende �rsakene til ter�
rorisme. Arbeidet med � skape en felles internasjonal for�
st�else av terrorismens �rsaker m� starte. Dette er kre�
vende og kanskje ubehagelig for en del land, men det m�
gj�res. Vi gjentar derfor v�rt forslag om en spesialsesjon
i FN om terrorisme, hvor denne prosessen forsiktig kan
starte. En begynnelse vil opplagt kunne v�re oppf�lgin�
gen av FNs sikkerhetsr�ds resolusjon 1373 som er avgj��
rende viktig i kampen mot terrorisme, men som sv�rt f�
land vil evne � f�lge opp fordi de verken har finansielle
muligheter eller administrativ kapasitet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Haakon Blankenborg (A): Eg er faktisk samd i alt
som �slaug Haga sa. Eg har berre ein kommentar n�r det
gjeld at Norge skal vere i f�rste rekkje til � bidra med ein
FN�styrke. Det skal vi sikkert vurdere n�r den dagen
kjem. Eg g�r ut fr� at det d� er �konomiske ressursar og
ikkje troppar, for det er kanskje litt meir avgrensa i h�ve
til personell -- ogs� Senterpartiets troppar er f�rre enn
f�r, s� det kan umogleg vere der det m� bli henta, og s�r�
leg mange andre plassar er det ikkje for tida. Eg g�r ut fr�
at Senterpartiet her pratar om �konomiske ressursar f�rst
og fremst.
S� har eg ogs� sett i avisene -- og det skal ein vere vel�
dig forsiktig med -- at Senterpartiet har meint at denne
milit�raksjonen burde stoppast. No vart det ikkje sagt
noko om det, s� det er vel eit tilbakelagt stadium. Derfor
synest eg ogs� at vi skal gi Senterpartiet h�ve til � f� pro�
tokollf�rt her i huset at dette faktisk ikkje er Senterparti�
ets holdning og ikkje har vore Senterpartiets holdning, at
Senterpartiet st�r aksjonen og no g�r inn for dei langsik�
tige tiltaka som alle er einige om.
�slaug Haga (Sp): N�r det gjelder det f�rste Blanken�
borg tar opp, om en FN�styrke, ordla jeg meg slik: �en
FN�styrke i en eller annen form�. Det kan v�re ulike
typer innsats FN vil m�tte stille opp med. Det vil v�re
snakk om betydelige finansielle ressurser knyttet til det,
sj�lsagt, som Norge b�r stille opp med. Jeg utelukker
heller ikke at det kan v�re aktuelt med personell i en
eller annen form.
S� til det andre sp�rsm�let. Jeg m� f� si til represen�
tanten Blankenborg at Senterpartiet aldri har bedt om en
endelig bombestans. Det vi bad om, var en bombepause
med det form�l � sikre at n�dhjelp skulle komme inn i
Afghanistan. Vi var i en situasjon hvor bombinga hadde

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001 285
foreg�tt i flere uker uten at vi hadde informasjon om
framgang p� noen som helst m�te. Vi visste at vinteren
n�rmet seg i Afghanistan ogs�, og vi visste at n�dhjelps�
behovene var store. Vi s� samtidig at folkemeningen
knyttet til aksjonene i Afghanistan gikk dramatisk ned,
og det knyttet seg ikke minst til bekymringa for den hu�
manit�re situasjonen. Nettopp derfor mente vi at det var
klokt, ogs� for � opprettholde den folkelige oppslutnin�
gen til aksjonene, at man tok en pause for � f� n�dhjelp
inn. Det var v�r begrunnelse for � be om bombepause, og
med den kunnskapen som vi hadde p� det tidspunktet,
mener jeg at det var en klok tiln�rming.
Kjetil Bj�rklund (SV): Terroranslagene mot World
Trade Center og Pentagon den 11. september viste oss et
nytt trusselbilde, der terrorister bev�pnet med hat og ta�
petkniver satte livet inn for � oppn� sine m�l. Handlinge�
ne var grusomme, rammet uskyldige og skapte frykt over
hele kloden. Handlingene viste oss ogs� til fulle s�rbar�
heten i v�re moderne samfunn. S�rbarhetsutvalget, som
K�re Willoch ledet, la i juli i fjor fram sin innstilling. I
denne offentlige utredningen dr�ftes de sikkerhetstrusle�
ne v�rt samfunn st�r overfor, p� en grundig m�te, med en
rekke forslag til tiltak. Det synes klart for S�rbarhetsut�
valget at invasjon fra �st ikke er den st�rste sikkerhetsut�
fordringen for dette landet i �rene som kommer.
I SV deler vi den oppfatningen og hilser en skikkelig
sikkerhetspolitisk debatt velkommen. Det kan ikke len�
ger v�re slik at vi skal bruke alle v�re ressurser p� for�
svarsbudsjettet til innkj�p av dyre b�ter, dyre fly og an�
net utstyr som er beregnet p� invasjon fra �st, n�r trusle�
ne er helt andre og mer sammensatte, som vi n� s� smer�
telig er klar over.
Jeg vil gjerne utfordre Senterpartiet til � ta innover seg
denne nye debatten og ikke bare v�re en del av det vanli�
ge flertall i denne sal som roper om mer ressurser til det
konvensjonelle forsvar -- et konvensjonelt forsvar som er
preget av tanken p� fortidens kalde krig, og som ikke i
tilstrekkelig grad fanger opp dagens trusselbilde, der vi
f.eks. skal sikre et av Europas st�rste matfat og v�re s�r�
bare oljeinstallasjoner.
Jeg vil for �vrig takke for st�tten til forslaget om en
spesialsesjon i FN mot terror.
E l i s a b e t h R � b e k k N � r v e hadde her
overtatt presidentplassen.
�slaug Haga (Sp): Senterpartiet er i f�rste rekke n�r
det gjelder � erkjenne at vi har et nytt sikkerhetspolitisk
trusselbilde. Utfordringene er mange. De knytter seg til
det vi har v�rt vitne til i den seinere tida, til terrorisme.
De knytter seg ikke minst til sikkerhet i forhold til trygg
mat. S� her er spekteret vidt, og det erkjenner vi helt og
fullt.
De nye sikkerhetspolitiske utfordringene m� m�tes
med andre virkemidler enn vi tradisjonelt har gjort. Der
er vi rede til � sette inn midler b�de i forhold til � sikre
trygg mat, som jeg brukte som et eksempel, og i forhold
til � bidra til at vi internasjonalt ordner oss slik at �rsake�
ne til terrorisme i s� stor grad som mulig forsvinner. Jeg
syns ikke det er klokt � trekke en direkte forbindelse
mellom dette vi snakker om n�, og de utfordringene som
vi har innenfor den mer tradisjonelle sikkerhetspolitiske
arena. Vi har v�rt gjennom en bred diskusjon i forhold til
forsvarsstruktur. Det er en relativt bred politisk enighet
om den i Stortinget, og ogs� vi st�r bak den. Vi mener det
er fullt mulig, og at det er klokt, parallelt � opprettholde
Forsvaret, som det har v�rt diskutert i Stortinget, og
Stortinget st�r bak, og samtidig v�re enda mer aktive enn
det vi har v�rt p� en del av de nye sikkerhetspolitiske
omr�dene, hvor vi har store utfordringer.
Julie Christiansen (H): La meg f�rst f� si meg enig i
mange av de punktene som representanten Haga listet
opp i forhold til det videre arbeidet n� for � bidra til � fyl�
le det maktvakuumet som er i Afghanistan, bidra til � sta�
bilisere situasjonen, og ogs� i forhold til det langsiktige
arbeidet for � bekjempe internasjonal terrorisme.
Men som det ogs� har kommet frem, er Senterpartiet
det andre partiet som har ment at Regjeringen b�r ta til
orde for bombestans eller bombepause med utgangs�
punkt i den humanit�re situasjonen i Afghanistan. N�
har det jo etter hvert kommet frem fra FN og fra andre
humanit�re hjelpeorganisasjoner at det f�rst og fremst er
Taliban og ikke de milit�re aksjonene som har hindret
humanit�r hjelp i � n� frem til afghanske n�dlidende.
Taliban er ansvarlig for plyndringer av FNs humanit�re
n�dhjelp og ogs� for trakassering av hjelpearbeidere.
Jeg synes ogs� det er grunn til � dvele lite grann ved
hva et krav om bombestopp ville betydd for de forpliktel�
sene vi har i forhold til NATO, og s�rlig etter at vi var
med p� � vedta i NATO at dette var en situasjon som ut�
l�ser bruk av alliansens artikkel 5, nemlig den artikkelen
som sier at et v�pnet angrep mot en av partene skal be�
traktes som et angrep mot alle, og at solidariteten i
NATO betyr at man skal bist� den angrepne part.
Senterpartiet legger jo stor vekt p� NATOs betydning
for v�r sikkerhet, b�de under den kalde krigen og i den
n�v�rende sikkerhetspolitiske situasjonen. S� hva mener
Senterpartiet at NATO�solidariteten egentlig inneb�rer?
Mener hun at et krav om bombepause p� en m�te ville
forsvares ogs� innenfor den solidariteten vi er en del av
innenfor NATO�alliansen?
�slaug Haga (Sp): Svaret p� sp�rsm�let er et meget
klart og tydelig ja. Sj�lsagt vil det kunne v�re mulig in�
nenfor rammen av artikkel 5 � be om en bombepause, og
gjennomf�re en bombepause. Jeg mener � ha lest artikle�
ne i NATOs traktat relativt n�ye, og det st�r ingenting i
de tekstene om at det ikke er mulig � gjennomf�re en
bombepause sj�l om man er inne i en aksjon, s� dette
mener jeg er fullstendig uproblematisk formelt sett. Det
som sj�lsagt ville v�rt mer problematisk, var � f� de �v�
rige NATO�landene med seg p� en bombepause. Og det
ville v�rt den politiske jobben som jeg mener det ville
v�rt klokt om Norge hadde p�tatt seg � gj�re. Det ville
v�rt krevende, men ikke umulig etter min oppfatning.
Men i forhold til det sp�rsm�let gikk p�, om det var for�

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
Trykt 28/11 2001
2001
286
melle problemer knyttet til en bombepause i forhold til
artikkel 5, s� er svaret helt opplagt at s�danne finnes
ikke.
Lars Rise (KrF): I store trekk vil jeg ogs� gi min til�
slutning til de synspunkter som �slaug Haga gav uttrykk
for. Det var en god analyse av hva som n� m� skje i tiden
fremover, bortsett fra at det kanskje er litt tidlig � ta stil�
ling detaljert, i hvert fall til norsk deltakelse i en slags
FN�styrke, kanskje en KFOR�lignende styrke, som jeg
tror det er stort behov for. Det har jo TV�bildene de siste
dagene understreket. Det er minst like stort behov n� i
Afghanistan for � forhindre grusomheter, som i Kosovo.
Men n�r Senterpartiet krever bombepause -- hva inne�
b�rer det? Senterpartiet vet jo at det har ikke kommet inn
s� mye n�dhjelp til Afghanistan p� mange �r som det
gj�r n�. Det jeg lurer p�, er: Skulle dette v�re en bombe�
pause over vinteren, eller hvor lenge tenker man seg at
denne stansen i bombingen skal vare? Og s� vil jeg sp�r�
re: Krever Senterpartiet fortsatt bombepause, og i tilfelle
hvor lenge? Mener Senterpartiet at Norge ved � bryte ut
av en allianse man har gitt full tilslutning til, kan oppfyl�
le sine forpliktelser i NATO? Norge har jo f�rst deltatt i
Sikkerhetsr�det og stemt for de milit�re aksjonene, og
deretter i NATO, hvor man har stemt for samme strategi.
Var det feil av Norge � stille opp og v�re beredt til � sen�
de egne styrker og delta i planleggingen av videre mili�
t�re aksjoner? Jeg vil be om at vi f�r en klargj�ring av
dette, og om Senterpartiet fremdeles mener at de milit�re
aksjonene m� stanses.
�slaug Haga (Sp): Jeg tror vel egentlig ikke at repre�
sentanten Rise er usikker n�r det gjelder Senterpartiets
utgangspunkt i denne saken. Vi sluttet opp om aksjoner
da de ble innledet, og det gav vi klart uttrykk for i Stor�
tinget da dette sp�rsm�let ble tatt opp i f�rste runde.
Det er sj�lsagt ikke slik at Senterpartiet �nsker �� bry�
te ut av en allianse� -- slik som representanten Rise ordla
seg. Det vi snakket om, var � skape en forst�else innenfor
alliansen av at det ville v�re klokt � gjennomf�re en
bombepause ut fra det behovet som eksisterte -- og til
dels fortsatt eksisterer -- i forhold til � f� n�dhjelp inn i
landet, at det ville v�re klokt fordi det samtidig ville gi
oss tid til aktivt diplomatisk arbeid, og det ville v�re
klokt ogs� ut fra � opprettholde den folkelige oppslutnin�
gen omkring aksjonene. Det var v�rt utgangspunkt for �
be om en bombepause.
Slik situasjonen har utviklet seg i Afghanistan de siste
dagene -- en situasjon som jeg tror ingen i denne sal var i
stand til � forutse for bare fem--seks dager siden -- er det
liten grunn til � tro at det n� vil v�re hensiktsmessig �
gjennomf�re en bombepause. Men det er en situasjon
som har utviklet seg raskt i l�pet av de siste dagene. Med
den kjennskapen vi hadde til situasjonen p� det aktuelle
tidspunktet hvor dette ble tatt opp, framstod det som en
meget klok tiln�rming.
Morten H�glund (FrP): Jeg forstod av representan�
ten Hagas svar p� siste replikk at den vurderingen man
gjorde den gang om bombepause, ikke n�dvendigvis var
riktig, og det synes jeg er veldig greit.
Et argument fra Senterpartiet -- og Haga -- var at den
folkelige st�tten til bombingen var sterkt svekket. Det
skal vi lytte til, vi skal alltid lytte n�r vi mottar folkelige
signaler. Men er ikke Haga enig med meg i at i en situa�
sjon med kontinuerlige milit�raksjoner, er det viktig at
man holder fast ved sine m�l, at man blander lyttingen til
folkemeningen med de milit�re vurderinger som hele ti�
den gj�res, og at man har tiltro til det man har igangsatt?
Det kan ellers bli vanskelig � gjennomf�re denne type
aksjoner.
Et annet sp�rsm�l: Man snakket om bombepause. Kan
Haga gi noen signaler om under hvilke forutsetninger
bombingen skulle gjenopptas? Hva m�tte ha v�rt oppfylt
for at s� skulle skje?
�slaug Haga (Sp): Vi er opptatt av fasthet i h�ndte�
ringen av situasjonen i Afghanistan. Derfor var det en
bombepause Senterpartiet gikk inn for, ikke en endelig
bombestopp.
Vi har mange � lytte til i forhold til hvordan vi b�r
h�ndtere en aktuell situasjon. Den milit�re siden, som
representanten H�glund var opptatt av, er en av de sidene
man b�r lytte til. Vi var ikke minst opptatt av � lytte til de
humanit�re hjelpeorganisasjonene som innstendig bad
om en bombepause for at vi skulle unng� en ytterligere
forsterkning av den humanit�re katastrofen som var un�
derveis og som delvis er i Afghanistan. S� her er det etter
min oppfatning behov for � lytte til mange og ikke bare
konsentrere seg om de holdninger og de vurderinger som
fremmes fra den milit�re siden.
N�r det gjelder sp�rsm�let om hvor lang en mulig
bombepause skulle v�re, ville det avhenge av hvor raskt
en ville kunne f� den n�dhjelpen inn i landet som vi men�
te det var n�dvendig � f� inn. Og la meg understreke: Det
er fortsatt et enormt behov for � f� n�dhjelp inn i Afgha�
nistan. Det ville v�re det ene utgangspunktet. Det andre
utgangspunktet ville v�re at en inns� at en gjennom den�
ne bombepausen ikke kom videre n�r det gjaldt det di�
plomatiske arbeid.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Statsr�d Odd Einar D�rum: Jeg har lyttet til debat�
ten og bestemt meg for � kaste det innlegget jeg hadde
tenkt � holde.
Jeg synes det er helt n�dvendig -- n�r vi lever i frede�
lige, snille og demokratiske Norge -- � ta ett perspektiv i
det som har skjedd i Afghanistan, og det som har skjedd
etter 11. september, p� alvor. Det er det som heter den
asymmetriske terrortrussel. Det betyr at noen ut fra sitt
eget moralske verdensbilde mener at de har rett til � bru�
ke hvilket som helst virkemiddel mot andre -- uansett
hvem det er. S� kan vi alle sammen, inne i oss selv og
sammen med andre, f�re en p�g�ende �ndelig debatt og
reflektere over hva som er det viktigste p� kort sikt og p�
lang sikt for � gj�re noe. Men det fratar oss ikke ansvaret
for p� kort sikt � handle, selv om det kan v�re smerte�

Forhandlinger i Stortinget nr. 20
15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
S 2001--2002
2001 287
(Statsr�d D�rum)
fullt. Det politiske liv handler som oftest ikke om � velge
mellom goder, men om � velge mellom de riktige ondene.
Hva har det � si for innenrikssituasjonen i Norge? Det
har i hvert fall det � si at S�rbarhetsutvalget -- som en av
representantene var inne p� tidligere -- som ble nedsatt i
min forrige tid som justisminister, og hvis innstilling
K�re Willoch la fram sommeren 2000, p� mange m�ter
har blitt drastisk aktualisert. Det er blitt aktualisert fordi
vi er blitt p�minnet om at et moderne samfunn er s�rbart.
I denne situasjonen har b�de den forrige regjeringen, ar�
beiderpartiregjeringen, og den regjeringen jeg sitter i,
gjort en rekke praktiske tiltak for � styrke politiet, Politi�
ets overv�kingstjeneste og den sivile beredskap, og vi har
gjort n�dvendige tiltak for � forberede oss p� mulige si�
tuasjoner med biologisk/kjemisk terror.
Det jeg vil dvele ved, er den demokratiske betraktnin�
gen vi da st�r overfor. Skal det v�re slik, fordi noe er
nytt og uvant, at en ikke skal snakke om det? Klarer vi
testen som demokrati p� at vi kan snakke om kriser som
g�r utover v�rt eget liv, men som ber�rer et samfunn? Jeg
er overbevist om at vi m� klare den testen, for det er bare
da vi kan beholde normaliteten i v�re liv, samtidig som
vi tenker tanken p� det utenkbare. Den viktigste forsi�
kringspremie innenriks i Norge p� dette, er jo at vi har en
styrket og opprustet sivil beredskap med alle dens ulike
ledd, at vi har et godt politi, at vi har en opprustet og mo�
derne overv�kingstjeneste som sammen med folkelige
organisasjoner gir kunnskap og grunnlag for handleevne,
som gj�r at vi reduserer s�rbarhet og forsvarer demokra�
tiet v�rt. En del av den diskusjonen er � snakke sant med
alvor om de trusselbilder vi kan st� overfor. Det m� vi
gj�re samtidig som vi lever v�re normale liv.
Hva har dette med de milit�re operasjonene i Afgha�
nistan � gj�re? Jo, det har med det � gj�re at ogs� p� den
internasjonale scenen hender det at en st�r overfor situa�
sjoner hvor en har valget mellom � handle om en stund
eller � handle n�. Og jeg er helt overbevist om at de
handlinger som er gjort -- for � bruke den terminologien
jeg har lagt an -- var n�dvendige og riktige onder, fordi
alternativene etter min mening var langt mer uoversiktli�
ge. Det er en del av politikkens vesen � st� ved de hand�
lingene som er gjort. Jeg sitter i en regjering som har
v�rt med p� de handlingene, og jeg st�r ved de handlin�
gene. Da �pner det seg selvf�lgelig, slik mange har v�rt
inne p�, en mulighet for ogs� � gj�re andre langsiktige og
n�dvendige tiltak, bl.a. n� � s�rge for humanit�r hjelp
inn i landet Afghanistan.
I v�rt eget land handler det om at n�r vi kommer s�
langt at vi kjenner truslene mot v�rt samfunn, s� m� vi la
folk kunne eie det. Vi er faktisk tjent med at vi har en
overv�kingstjeneste som jobber p� en slik m�te at vi
�pent vet at mye av det den jobber med, skal v�re der,
samtidig som vi vet at mye av det ikke kan v�re kjent,
for da har vi rett og slett ingen overv�kingstjeneste. Men
det er min plikt � snakke om det, og det er min plikt �
s�ke bredest mulig tilslutning og legitimitet til den typen
tjenester i samfunnets og demokratiets tjeneste for � v�re
sikker p� at det skal fungere.
Det betyr at vi ogs� i Norge, helt uavhengig av hva vi
n� har v�rt n�dt til � gj�re mot bin Laden og hans nett�
verk og den st�tte de har hatt i Taliban�regimet, m� tenke
over mulige utenkbare situasjoner i v�rt eget land uten �
ta av, samtidig som vi skaffer oss beredskap til � m�te
dem. Og jeg f�ler det som en helt n�dvendig plikt � la
disse tingene ligge der.
Jeg har merket meg en aviskommentator, som p� et
tidspunkt etter det som skjedde 11. september, stilte f�l�
gende prinsipielle og meget utfordrende sp�rsm�l: Klarer
moderne mennesker � forholde seg til kriser som kan ten�
kes � ber�re samfunnet, eller er vi blitt s� vant til det
samfunnet vi kjenner, at vi ikke klarer � tenke de tanke�
ne? Jeg tror at normaliteten i v�re liv, demokratiet v�rt,
kun beskyttes hvis vi klarer � sortere ogs� det vanskelige.
Det er et riktig svar. Det er � f� innsikt, det er � ha myn�
dighetsorganer som er godt forberedt. Det gjelder den si�
vile beredskap, og det gjelder overv�kingstjenesten. Det
er min visjon at vi skal ha en opprustet sivil beredskap,
en opprustet overv�kingstjeneste, som sammen med
folkelige organisasjoner gir oss kunnskap og handleevne,
som b�de reduserer s�rbarhet og beskytter demokratiet
v�rt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Heikki Holm�s (SV): Jeg har et sentralt og utfordren�
de sp�rsm�l til statsr�d D�rum, og det er f�lgende: Hvis
en skal kjempe for demokrati, som er listet opp som den
store saken her i forbindelse med alt som har skjedd etter
11. september -- det g�r det an � v�re kritisk til at man
driver p� med -- er det mulig � gj�re det hvis man g�r inn
og bryter fundamentale demokratiske rettigheter, hvis
man fratar mennesker grunnleggende demokratiske ret�
tigheter og innf�rer milit�rdiktatur eller milit�rregime�
liknende tilstander i forhold til rettsvesenet? Det var p�
en m�te et ledende sp�rsm�l. Svaret b�r �penbart v�re
nei.
Oppf�lgingssp�rsm�let mitt til statsr�d D�rum blir da:
Det som n� skjer i USA, der man i henhold til Dagbladet
og internasjonale media innf�rer milit�rdomstoler, be�
st�ende kun av f� medlemmer som kan d�mme mennes�
ker til d�den uten at de vanlige rettssikkerhetsprosedyrer
gjelder, uten at man beh�ver � melde fra om at det har
skjedd, er det forenlig med en kamp for demokrati? Og
vil statsr�d D�rum s�rge for � kjempe for litt mer demo�
kratiske spilleregler n�r man skal bekjempe terrorisme i
verden?
Statsr�d Odd Einar D�rum: Jeg er f�dt og oppvokst
i en tid da Norge vedtok beredskapslover som var t�ffere
enn noen i denne salen noen gang har tatt innover seg, in�
kludert meg selv, for en situasjon som man vurderte �
v�re en krigssituasjon. Amerikanerne f�ler at de er i en
slik situasjon. Jeg skal selvf�lgelig skaffe meg all den
innsikt de bruker n�r de takler det, akkurat som Storbri�
tannia gj�r.
Jeg ser ikke noe grunnlag for Norge i dag med den
kunnskap vi har n�, til � gjennomf�re f.eks. internerings�
20

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001
288
bestemmelser. Men jeg ser all mulig grunn for med �pen�
het � snakke om alvorlige asymmetriske trusler, som jeg
gjorde, og jeg skal svare prinsipielt.
N�r noen skyter p� deg, velger du da den pasifistiske
l�sningen, eller tar du igjen? Jeg velger � ta igjen. Er det
greit � forebygge kriminalitet? Ja. Men skal en ta den kri�
minelle i det �yeblikket vedkommende gj�r noe? Ja. Vil
noen, f.eks. emosjonelt, si at de vil gj�re alt de kan for �
forebygge en voldsforbrytelse, f.eks. vold mot kvinner?
Ja. Men mener noen i denne salen at vi ikke skal reagere
skarpt n�r noen gj�r det? Alle vil si at vi skal reagere
skarpt. Hender det at vi da kommer opp i dilemmaer? Ja,
men vi er n�dt til � velge de handlingsalternativene som
alltid beskytter det svakeste i systemet, og det er ingen�
ting som er mer s�rbart enn demokratiet. Kan det tenkes
at det da blir et tankekors for samfunnet? For noen sam�
funn har det �penbart blitt det. Det raser faktisk en of�
fentlig debatt om det i USA, og det skjer ogs� i Storbri�
tannia. I Norge �nsker jeg at vi skal v�re i forkant av en�
hver debatt ved � snakke �pent om s�rbarhet og om di�
lemmaene, slik at vi vet hva vi st�r overfor. Det er min
grunnholdning til dette. Derfor er det slik at da jeg sist
hadde ansvaret for justispolitikken, snakket jeg �pent om
et trusselbilde, fordi jeg synes at alvorlige ting skal et
folk eie. Da vet et folk hvor lenge de kan forsvare sin
normalitet, og de vet ogs� grensen n�r det eventuelt kom�
mer en ekstraordin�r situasjon. Jeg har ingen bedre forsi�
kringspremie enn det, og jeg akter � sl�ss for den.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsr�d Kristin Krohn Devold: Debatten i dag re�
presenterer det terroristene hater mest. Det er heldigvis i
v�rt land lov til � v�re kritisk til hva myndighetspersoner
sier, og til offentlig � uttrykke denne skepsisen. Men det
m� ogs� v�re tillatt � si klart fra at det ene er riktig, og
det andre er galt. Og til dem som m�ler 11. september og
milit�roperasjonene i Afghanistan med samme m�le�
stokk, har jeg f�lgende budskap: Tenk over konsekven�
sene av et slikt resonnement.
Jeg er ikke utelukkende et regjeringsmedlem i denne
sammenheng. Jeg er ogs� ansvarlig statsr�d for norske
soldater -- unge norske menn og kvinner -- som i en gitt
situasjon kan m�tte komme til � gi sine liv i kampen mot
terroristene. Det er et ansvar som tynger. Det er et ansvar
som gj�r at de etiske dilemmaene knyttet til bruk av mili�
t�re midler kommer n�rt innp� meg. Det er ingen som
trenger � overbevise meg om at krigf�ring alltid har en
alvorlig pris.
I enkelte tilfeller kommer imidlertid andre virkemid�
ler til kort. Av og til, men heldigvis sjelden, er milit�re
aksjoner et n�dvendig onde, selv om uskyldige alltid
rammes. I Afghanistan er m�let � �delegge bin Ladens
terroristnettverk og knekke Taliban�regimet, som b�de
beskytter og huser sentrale deler av dette nettverket. M�
let er at nye terroristangrep i hvert fall ikke skal springe
ut av treningsleire i Afghanistan og med bidrag fra regi�
met der. Jeg er sikker p� at vi vil lykkes med det, og jeg
er sikker p� at folk skj�nner at man ikke kan �delegge en
terroristleir eller en kommandohule utelukkende med po�
litisamarbeid, politisk press og finansielle virkemidler.
Jeg er derfor overbevist om at folk flest, n�r det virkelig
kommer til stykket, skj�nner at milit�roperasjonene var
og er n�dvendige for � gj�re slutt p� Taliban�regimets
milit�re evne og fortsatte vanstyre. Samtidig sendes et
klart signal til verdenssamfunnet: Den som gir en terro�
rist beskyttelse, m� selv regne med � bli behandlet som
en terrorist.
Utviklingen de siste dagene viser at den milit�re kam�
panjen gir resultater. St�ttet av f�rst og fremst ameri�
kanske styrker har Nordalliansen overtatt viktige byer,
milit�rbaser, flyplasser og andre viktige omr�der. Det
gir langt bedre muligheter for landeveistransport av for�
syninger inn i Afghanistan. Det vil lette forsyningen av
de milit�re styrkene, og det vil samtidig gj�re det mu�
lig � �ke den humanit�re bistanden betraktelig. Usbe�
kiske myndigheter har gitt tillatelse til at slik bistand
kan fraktes inn via Usbekistan. Taliban er i oppl�sning
og p� defensiven, men jeg vil likevel advare mot � tro at
de milit�re operasjoner kan innstilles i veldig n�r
fremtid.
Vi har h�rt rop om manglende milit�re resultater. Vi
har registrert ukritiske p�stander om omfanget av de hu�
manit�re lidelsene som var en direkte konsekvens av
bombingen. Men hos de aller mest skr�sikre b�r kanskje
ettertanken n� finne rom, uten at engasjementet for de
uskyldige ofre blir mindre av den grunn.
P� milit�r side bist�r vi allerede med � overv�ke ame�
rikansk luftrom mot nye terrortrusler. Vi vil snart delta i
sikringsoperasjoner i det �stlige middelhav, og vi har �p�
net v�rt eget land for forsyning og annen st�tte til allierte
som deltar i kampen mot internasjonal terrorisme. V�r
etterretningstjeneste yter viktige bidrag, vi har �kt sik�
kerheten ved allierte installasjoner i Norge, og snart vil
vi sammen med en rekke koalisjonspartnere ha en fast
representant ved sentralkommandoen i Florida. Selv
om det norske forsvaret ikke deltar med styrker i
Afghanistan, vil jeg ikke utelukke at NATOs humani�
t�re innsats i tiden fremover vil kunne aktualisere
norske bidrag.
Ingen nasjon kan v�re n�ytral i denne konflikten.
NATO�solidariteten har v�rt v�r sikkerhetspolitiske
b�rebjelke, og vi er fullt ut villig til � overholde v�re
forpliktelser.
Selve prinsippet -- forpliktelsen til � yte v�r n�re venn
og viktigste allierte st�tte -- er urokkelig. Det samme er
viljen til � st�tte en ukonvensjonell krig mot en fiende
som har brakt terror inn i hverdagen til folk. Det er like�
vel ikke en krig som kan vinnes utelukkende med milit�
re maktmidler, men den kan ikke vinnes uten. Og jeg er
trygg p� at vi vil lykkes til slutt.
Terrortrusselen mot Norge er lav. Men prisen kan bli
h�y dersom den ikke tas p� alvor. Jeg er trygg p� at For�
svaret med mannskaper og offiserer vil gj�re sitt aller
beste for � forebygge og bekjempe terrorismen. Vi har en
jobb � gj�re, og den vil bli gjort.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001 289
Heikki Holm�s (SV): Jeg vil gjerne arrestere -- riktig�
nok ikke bringe inn for noen slags form for domstol, men
arrestere -- Kristin Krohn Devold p� ett punkt, og det
gjelder m�let for det man driver p� med n�r det gjelder
den krigf�ringen som n� skjer fra USA og Storbritannias
side i Afghanistan.
Helt i begynnelsen, f�r bombene begynte � falle, var
Russland veldig tidlig ute og sa: Vi b�r ha som m�lset�
ting � knekke Taliban�regimet. Da sa USA: Det m� vi
ikke. Derfor sa statsministeren i sin redegj�relse:
�M�let i kampen mot internasjonal terrorisme er
klart: Vi m� forhindre nye terroranslag, og de ansvar�
lige for angrepene den 11. september og deres st�tte�
spillere m� oppspores og stilles til ansvar.�
Det st�r ingenting om � knekke Taliban�regimet.
Jeg merker meg at n�, litt senere, kommer vi tilbake
igjen, og n� har man gjennomf�rt en del bombing, og s�
har man g�tt inn i det som p� den ene siden p� en m�te
har v�rt en regul�r borgerkrig mellom parter i lang, lang
tid. S� gjennomf�rer man bombing, Taliban�styret blir
fordrevet, og n� kommer Kristin Krohn Devold og sier at
en av m�lsettingene der var � knekke Taliban�regimet,
for det har ogs� USA sagt.
Mitt poeng er f�lgende: Det har v�rt forstemmende i
denne debatten at H�yre og andre partiers m�te � disku�
tere utenrikspolitikk p� har v�rt � logre etter at USA har
snakket -- s� ogs� i forbindelse med hva det er som er
m�let for denne diskusjonen. Det hadde v�rt utrolig mye
bedre for Norge om vi hadde kunnet f� en selvstendig
utenrikspolitikk der man klarte � se de lange linjene, og
der man klarte � ta en del avgj�relser og standpunkter,
uavhengig av f�rst � lytte til hva som kommer tikkende
inn fra Washington.
Statsr�d Kristin Krohn Devold: Jeg vil understreke
at det er full enighet i Regjeringen om m�let for denne
aksjonen. Jeg vil ogs� understreke at det hender man f�r
mer informasjon underveis. Man kan ogs� ha noen lang�
siktige m�l og noen kortsiktige m�l.
Det har v�rt et langsiktig m�l med hele aksjonen �
unng� at terrorisme benyttes som et virkemiddel i in�
ternasjonal politikk. For � f� til det var det viktig � p�se
at Taliban�regimet i Afghanistan sluttet � st�tte inter�
nasjonal terrorisme. Det har vist seg at det har v�rt tet�
te b�nd mellom Osama bin Laden og det Taliban�regi�
met som vi ser i dag. Derfor er det n� et bredt interna�
sjonalt m�l -- ogs� formidlet av FNs talsmenn selv --�
f� brakt inn en ny og bredt sammensatt ledelse i Afgha�
nistan.
Men det som jeg synes har v�rt et st�rre problem i
denne debatten enn at H�yre�representanter logrer for
USA -- det gj�r vi nemlig ikke, vi er uenig med USA n�r
det gjelder flere ting, bl.a. n�r det gjelder � betale bidra�
get sitt til FN -- er at SV gjennom sin utrolig kritiske
holdning til alt USA gj�r, har v�rt blind for det denne
aksjonen egentlig handler om, nemlig � f� tatt de interna�
sjonale terroristene, stilt dem til ansvar, og ogs� stilt dem
til ansvar som har gjort oppbyggingen av dette terrorist�
nettverket mulig.
Per Ove Width (FrP): Jeg synes statsr�den holdt et
veldig klart og greit innlegg og er enig i alt det hun sier.
Men jeg m� allikevel sp�rre: Mener statsr�den at det
norske forsvaret er godt nok forberedt med tanke p� ter�
rorisme? Man kan naturligvis aldri v�re godt nok forbe�
redt. Man vet jo heller ikke hva slags anslag som even�
tuelt gj�res. Men er statsr�den komfortabel med den situ�
asjonen som det norske forsvaret n� er i i forbindelse
med terrortrusselen?
Og en annen ting: Statsr�den har ogs� varslet at det vil
komme en proposisjon til v�ren som skal omhandle b�de
�konomiske midler og tanker om det � motvirke terroris�
me. Mener statsr�den at det er tidsnok � komme med
denne proposisjonen til v�ren?
Statsr�d Kristin Krohn Devold: Det var to sp�rsm�l
som ble stilt. Det ene var om norsk forsvar er godt nok
forberedt.
Jeg tror vel vi m� v�re �pne nok til � si at det neppe er
noe forsvar i hele verden som har v�rt godt nok forbe�
redt p� en terroristsituasjon. Men det er positive sider ved
den omstillingen i det norske forsvaret som er p�begynt,
og som faktisk n� viser seg � v�re helt riktig i forhold til
den nye terrorsituasjonen. Det vi trenger mer av, er inter�
nasjonale, flyttbare enheter som kan operere sammen
med andre land. Det er vi i ferd med � f� b�de n�r det
gjelder sj�, luft og h�r. Og det at vi faktisk kunne melde
til NATO da artikkel 5 ble utl�st, at vi hadde noe � bidra
med, at vi har en fregatt i STANAVFORLANT, at vi har
en ub�t som kan bidra i STANAVFORMED, at vi har et�
terretningsteknologi, at vi har muligheter til � kunne stil�
le med overv�kningsressurser, viser at vi er i gang, og vi
har faktisk ting som er relevante for den nye terrorsitua�
sjonen.
Men s� til sp�rsm�l nr. to, om det er tidsnok � legge
fram en egen sak til v�ren. Til det kan jeg si at vi gj�r jo
ikke bare det. Vi har kommet med noen tiltak mot de nye
terrortruslene som allerede har passert Regjeringen gjen�
nom Justisdepartementet. Vi f�r en omgrupperingspropo�
sisjon, der Forsvarsdepartementet omdisponerer noen av
sine midler i henhold til den nye situasjonen, og s� har vi
selvf�lgelig noen tiltak som vi tar til v�ren. Vi har alts�
startet, og vi har en plan for � kunne tilpasse oss det nye
verdensbildet i enda sterkere grad enn det Stortinget kan�
skje la til grunn da vi 13. juni behandlet omstillingspro�
posisjonen for Forsvaret.
Marit Nybakk (A): Den 11. september fikk vi en
grotesk illustrasjon p� dagens sikkerhetsmessige utfor�
dringer, og at de har endret seg betraktelig.
Det har jo v�rt slik at sikkerhetsbildet har endret seg
tidligere ogs�, og vi har parallelt med den historiske ut�
viklingen selvf�lgelig ogs� modernisert b�de Forsvaret
og v�r beredskap i tr�d med det som har skjedd. Men det
som n� er grunnleggende forskjellig, er at vi har f�tt en
del uforutsigbare situasjoner, og vi har f�tt et helt nytt in�
ternasjonalt trusselbilde. Jeg har da en kommentar til
statsr�den: Det er ikke n�dvendigvis slik at panservogner
som ruller �stover i Nord�Norge, er det beste virkemidlet

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001
290
mot hvitt pulver som kommer i konvolutter, enten de er
sendt til statsmenn eller til andre, og som viser seg �
inneholde bakteriologisk v�pen -- s� n� er det viktig at vi
erkjenner hva de nye truslene som vi har beskrevet, inne�
b�rer.
Hvilke konsekvenser mener statsr�den dette vil f� n�r
det gjelder moderniseringen av Forsvaret? Og vil statsr�
den s�rge for at den moderniseringen holder den takten
som vedtaket fra juni mente at den skulle holde? Med
andre ord: Vil statsr�den s�rge for at vi ikke f�r en for�
sinkelse av en modernisering av Forsvaret som vil v�re
helt n�dvendig for � sikre at vi har tilstrekkelig bered�
skap i den nye sikkerhetspolitiske situasjonen som vi og
andre har havnet i?
Statsr�d Kristin Krohn Devold: Det er selvf�lgelig
helt riktig at panservogner i Nord�Norge ikke hjelper mot
hvitt pulver. Men jeg vil ogs� advare litt mot den retorik�
ken som SV benyttet seg av tidligere i dag, at fordi terro�
rister i dag benytter seg av teppekniver og ekstremisme,
beh�ver man ikke moderne teknologi. Det er mange tek�
nologier, mange teknikker og mange budsjettposter vi
m� benytte oss av for � f� et skikkelig virkemiddel mot
den nye terroren.
N�r det gjelder det hvite pulveret og det som g�r p�
bakteriologisk og kjemisk krigf�ring, s� m� vi �ke v�r
egen kompetanse p� omr�det og v�re egne beredskaps�
ressurser internt i Norge for � h�ndtere slike situasjoner.
Men vi m� faktisk ogs� eliminere kapasiteter i andre
land. I den forbindelse kan det v�re grunn til � nevne at
CNN i dag opplyste -- selv om vi tar forbehold om at det
kommer fra en mediekanal -- at det er funnet manualer
for � bygge opp kjernefysiske v�pen i Talibans hus i
Kabul, og det er ogs� opplyst at det er installert kjemiske
laboratorier for produksjon av kjemiske og bakteriologis�
ke v�pen i bin Ladens terroristleirer. Det er en illustra�
sjon p� at man av og til m� benytte fly, og kanskje til og
med bombefly, for � bekjempe den nye trusselen. Var det
noe situasjonen rundt World Trade Center�angrepet vis�
te, var det jo at det man kunne ha benyttet seg av -- selv�
f�lgelig hvis man hadde visst om det noen tid p� forh�nd
-- var fly til avskj�ring. Det var det virkemidlet som kun�
ne v�rt brukt.
Det vil si at ogs� i den nye trusselsituasjonen vil det
v�re helt n�dvendig med h�yteknologiske milit�re vir�
kemidler, samtidig som vi m� �ke beredskapsressursene
n�r og hvis ulykken f�rst skulle v�re ute.
Marit Nybakk (A): Jeg deler den oppfatningen som
statsr�den har gitt uttrykk for, nemlig at vi trenger b�de--
og.
Men det var ett sp�rsm�l som statsr�den ikke besvar�
te, og det var hvorvidt hun vil s�rge for at den moderni�
seringen av Forsvaret som Stortinget vedtok 13. juni, g�r
som planlagt. Formuleringer i den framlagte tilleggspro�
posisjonen fra Bondevik�regjeringen og ogs� i presse�
meldingen fra statsr�den selv har skapt en viss uro og en
viss usikkerhet knyttet til omleggingen av Forsvaret, og i
hvilken grad den kommer til � skje i den takten som var
forutsatt. Hvis det er noen gang vi har hatt behov for �
gj�re Forsvaret moderne og i pakt med den beredskap
som kreves i det nye trusselbildet, er det n�. S� jeg vil
sp�rre en gang til om statsr�den tar sikte p� at moderni�
seringen g�r sin gang, og ogs� om hvorvidt den omorga�
niseringsproposisjonen som hun tar sikte p� � legge fram,
kommer til � legge hindringer i veien eller begrense tak�
ten i omstillingsprosessen.
Statsr�d Kristin Krohn Devold: Jeg takker repre�
sentanten Nybakk for at hun gav meg anledning til � sva�
re ogs� p� det andre sp�rsm�let hun stilte. Det hender
man blir ivrig n�r man st�r her, og s� er plutselig de to
minuttene g�tt.
Selvf�lgelig skal vi opprettholde takten i modernise�
ringen av Forsvaret. Eller for � si det p� en annen m�te:
Min hensikt er � �ke takten i moderniseringen, fordi det
vi ikke visste 13. juni da omstruktureringsproposisjonen
ble vedtatt, var det som kom til � skje 11. september. Det
har gjort at vi ser at visse kapasiteter som ikke l� inne i
den helhetlige omstillingspakken av 13. juni, m� vi n�
skaffe oss litt raskere. Da kan det hende at vi m� g� enda
fortere fram n�r det gjelder � bygge ned strukturer som vi
ikke trenger s� mye lenger, for � kunne investere i andre
ting. Jeg skal gi et eksempel som jeg kommer p� i farten,
og det er luft til bakke�kapasitet for flyene v�re. Hvis fly�
ene v�re skal delta i internasjonale operasjoner -- det kan
v�re for � levere mat, det kan v�re for � st�tte opp om
humanit�re operasjoner -- er det viktig at de i hvert fall
kan beskytte seg mot angrep fra bakken. En del slike helt
akutte ting fremskynder ogs� behovet for n�dvendige
teknologiinvesteringer i Forsvaret for at vi skal kunne
stille opp for det FN og andre ber oss om. I en budsjett�
situasjon der Forsvaret hittil ikke har f�tt veldig mye mer
enn det har bedt om -- for � si det forsiktig -- kan det da
hende at man ogs� m� foreta noen omprioriteringer in�
nenfor den budsjettrammen som Stortinget blir enig om,
og at det kan g� i retning av � bygge ned noen anlegg i
Norge som vi har mindre bruk for, for � flytte penger
over til utstyr som vi er internasjonalt forpliktet til � stil�
le, og som vi i en ny terrorsituasjon har mer bruk for.
Heikki Holm�s (SV): Jeg synes egentlig Kristin
Krohn Devold utmerket godt understreket mitt poeng om
at det ikke er mye H�yre er uenig med USA i, da hun
klarte � f� fram at det de var mest uenig med USA i, var
at de faktisk burde betale sin gjeld. Jeg er veldig glad for
at H�yre mener at folk b�r betale sin gjeld, og at det ogs�
skal gjelde stater. Men jeg vil likevel dvele litt ved to av
de tingene som jeg tok opp i stad, og som jeg f�lte jeg
ikke fikk et veldig godt svar p�. Det ene er det som g�r
p� situasjonen i Afghanistan n�, alts�: N�r anser man m�
let for n�dd? De formuleringene som Kristin Krohn De�
vold kom med, var en smule runde, og jeg lurer p� om
statsr�den kan v�re litt mer konkret. N�r anser man m�
let for n�dd i Afghanistan?
Det andre sp�rsm�let mitt er: Hvilke deler av USAs
utenrikspolitikk er det de faktisk er uenig i, som de kan
trekke fram og si at se her, dette er vi faktisk uenig i?

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001 291
SV ble anklaget fordi vi var kritiske. Jeg m� si at det i
mitt parti ligger en grunnleggende holdning om � v�re
kritisk til alle former for makt. Vi er ikke avvisende til all
maktbruk, men vi er kritiske til makt. Det synes jeg ogs�
at H�yre godt kunne v�re. Disse to sp�rsm�lene kunne
jeg godt tenke meg � f� et litt bedre svar p�.
Jeg vil henvise til det jeg sa i stad til D�rum n�r det
gjelder disse milit�rdomstolene som n� innf�res i USA,
og som veldig mange er sterkt kritiske til, ogs� blant de�
mokratiske representanter i Kongressen. Er dette eksem�
pelvis noe der H�yre og Krohn Devold vil uttrykke kri�
tikk overfor USA?
Statsr�d Kristin Krohn Devold: Det er antageligvis
ganske mye det er uenighet om mellom USA og Norge,
eller for den del Bondevik�regjeringen. Jeg kan gi et helt
konkret eksempel fra noe jeg engasjerte meg i i forrige
periode, og det gjelder den internasjonale krigsforbryter�
domstolen. Norge var et av de f�rste landene til � ratifise�
re en slik ordning, og jeg har ogs� gjennom arbeidet i
justiskomiteen engasjert meg sv�rt mye for � f� b�de in�
ternasjonale domstoler for � stille forbrytere til ansvar og
andre ting som g�r p� trygghet for enkeltmennesket i det
sivile samfunn. Der er vi uenig med USA.
Jeg var ogs� til stede i FN h�sten 1999 og deltok i de�
batter der et samlet Europa var meget kritisk til USA n�r
det gjaldt FN�bidraget. Jeg tror faktisk at noe av det som
kan bli positivt med 11. september, er at USA har et helt
annet engasjement etter 11. september, ved at de faktisk
interesserer seg for det som skjer utenfor landets grenser
og har et helt annet engasjement n�r det gjelder � bry seg
om humanit�re situasjoner og faktisk aktivt vil hjelpe.
Jeg h�rer til dem som tror at p� samme m�te som
bombingen av Pearl Harbor gjorde at Amerika ble veldig
opptatt av � starte NATO som en trygghet for det interna�
sjonale samfunn, kan 11. september bety at USA har et
helt annet engasjement n�r det gjelder � bry seg om
fredsarbeid i den store verden. Og at dette har p�virket
holdningen deres til FN, er jo helt klart.
Derfor er det alts� ikke H�yres angivelige rolle som et
parti som st�tter opp om alt USA gj�r, som er saken, det
er ikke det som er temaet her i dag. Temaet her i dag er
hva vi skal gj�re for � f� en annen situasjon i Afghanis�
tan. Der hadde representanten et sp�rsm�l til, nemlig:
N�r har vi n�dd m�let? Det g�r det selvf�lgelig ikke an �
svare p�, men de fem punktene som spesialrepresentant
Brahimi fra FN har skissert for den videre framdriften,
slutter vi oss fullt ut til. De kan forh�pentligvis medvirke
til at vi raskest mulig n�r m�let.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.
Marit Nybakk (A): Da NATO for et par �r siden
vedtok sitt strategiske konsept, ble det nye trusselbildet
tegnet: terroristnettverk, internasjonal kriminalitet, men�
neskesmugling, narkotikahandel og spredning av masse�
�deleggelsesv�pen. Faren for at nukle�rt materiale eller
kjemiske v�pen skulle falle i hendene p� ustabile regimer
og terrorister, og fokus p� hvilende terrorceller var en del
av dette bildet som kom i tillegg til det mer tradisjonelle
trusselbildet. NATO erkjente at terrorisme kan skape in�
ternasjonal ustabilitet, og at det moderne, �pne og stadig
mer teknologiske og globaliserte samfunnet er s�rbart.
S� kom 11. september, og trusselbildet ble virkelig�
het. Da er det viktig, synes jeg, at vi ikke mister fokus i
debatten om kampen mot de ansvarlige for terrorangrep�
ene, slik jeg mener SV fullstendig har gjort.
Ingen er uenig i at kampen mot terrorisme m� v�re
langsiktig, og at vi m� se p� �rsakene. Vi m� ha b�de po�
litiske, diplomatiske og milit�re virkemidler. Det var
n�dvendig � fjerne det sterkt undertrykkende og brutale
Taliban�regimet, der bin Ladens folk har v�rt en integ�
rert del, ja, faktisk en del av regjeringen, i den grad man
kan snakke om regjering i Taliban�regimet.
Jeg er overrasket over SVs skr�sikkerhet, for � bruke
deres eget uttrykk, og mangel p� vilje til � trekke konse�
kvenser av sine egne holdninger. N�r tok SV opp det un�
dertrykkende terrorregimet til Taliban og deres beskyt�
telse og ikke minst integrering av bin Ladens nettverk?
Og hva ville konsekvensene v�rt hvis de milit�re aksjo�
nene ble stoppet f�r presset p� Taliban�regimet ble s�
sterkt at de n�, slik vi opplever, forh�pentligvis blir fjer�
net fra Afghanistan og vi f�r et bredt sammensatt regime
hvor FN spiller en rolle? Det er ogs� litt rart, synes jeg, at
SV st�ttet de milit�re aksjonene mot Serbia, mens det i
dette tilfellet, hvor det dreier seg om et betydelig verre
regime -- de kan omtrent ikke sammenliknes -- er full�
stendig umulig � kommunisere med dem n�r det gjelder
tiltak mot terrorisme og Taliban�regimet.
Nasjonalt m� vi tenke fundamentalt nytt innenfor v�r
forsvars� og sikkerhetspolitikk for � f�lge opp de behov,
krav og forpliktelser som Norges NATO�medlemskap
medf�rer, men f�rst og fremst for � sikre trygghet i hver�
dagen for folk flest. Samfunnssikkerhet og beredskap m�
bli en viktig oppgave. Jeg registrerer at Regjeringen vil
legge fram en strategimelding basert nettopp p� S�rbar�
hetsutvalgets innstilling, og im�tekommer det.
Risikobildet har alltid v�rt en refleksjon av utviklin�
gen b�de nasjonalt og globalt, og det m� vi hele tiden f�l�
ge opp. Men s� m� vi v�re forberedt p� det uforutsig�
bare, som p� kort sikt kan endre b�de den internasjonale
situasjonen, maktbalansen og ikke minst v�r sikkerhets�
politikk.
Arbeidet etter 11. september viser nemlig ikke bare
hvor s�rbare vi er, men ogs� hvor mange samfunnsomr�
der som m� trekkes inn i beredskapen og i forsvaret av
landet v�rt. Hva slags kapasitet har v�rt helsevesen hvis
et reagensr�r med bakteriologiske v�pen blir knust p� en
idrettsarena eller en musikkfestival? Hvor mange plasser
for tredjegradsforbrenning har Haukeland sykehus?
Hvordan er den kommunale kriseberedskapen i Norge?
Og hvordan er det norske forsvaret rustet til � m�te et
eventuelt terroranslag?
Vi m� vite hvilke midler vi skal ta i bruk mot bakterio�
logiske v�pen eller mot utvikling av terroristceller i
Norge. Blant annet derfor er ogs� en omfattende omleg�
ging av Forsvarets struktur og organisering n�dvendig.
Derfor er kystberedskap blitt viktigere. Derfor blir sam�

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001
292
arbeid mellom sivilt og milit�rt beredskap et omr�de
som vi m� se s�rskilt p� framover. Derfor er vi som na�
sjon avhengig av stabile internasjonale rammevilk�r og
et sterkt NATO. Derfor er vi avhengig av et samarbeid
med EUs forsvars� og sikkerhetspolitikk og et �kt enga�
sjement i v�rt forhold til Russland, bl.a. for � gjennomf��
re og gi substans til EUs nordlige dimensjon.
11. september 2001 har ikke bare vist oss at nye trus�
ler er i andre deler av verden eller i v�re n�romr�der. De
er her, og de er det �pne og s�rbare demokratiets st�rste
utfordring. La meg slutte meg til det som Kristin Krohn
Devold startet med, nemlig at den debatten vi har i dag,
representerer det terrorister hater mest, men som vi �ns�
ker � verne om.
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg bet meg merke i
bildet p� f�rste siden av Aftenposten i dag av en af�
ghansk kvinne. Det viste et helt ansikt, et sterkt ansikt,
ikke bare �ynene, som er det vi har v�rt vant til � se. Og
det sier litt om de mulighetene som n� foreligger, fordi
Taliban�regimet er et sterkt repressivt regime, som har
mange overgrep mot menneskerettigheter p� sin samvit�
tighet, s�rlig kvinner har v�rt undertrykket. Det er alts�
dette regimet som er p� vikende front og p� tilbaketog.
Det gir muligheter for dette samfunnet, men det er langt
frem, og de kommer sikkert til � oppleve mange vanske�
ligheter.
Den debatten vi har hatt her i dag, har vist at det er
bred enighet mellom mange partier. SV er vel ikke en del
av denne enigheten, men SV har det vel heller ikke noe
s�rlig greit i denne debatten.
Kampen mot terrorismen omfatter mye mer enn situa�
sjonen i Afghanistan. Men jeg har allikevel lyst til �
knytte mine bemerkninger til Afghanistan, ikke minst
fordi vi n� gjennom de siste dagene har sett en meget stor
forandring rent milit�rt sett. Det understreker at det var
viktig � f�lge det opplegget som man var blitt enige om,
at det var riktig ikke � gjennomf�re en bombestans, og
det var riktig � komme s� langt som man n� har gjort f�r
vinteren virkelig setter inn, og f�r vi f�r den humanit�re
situasjonen ogs� knyttet til vinteren innover oss.
Det er litt av det samme vi kan l�re av denne debatten
som vi l�rte av debatten om Kosovo. Mange er bekymret
underveis, men det har v�rt riktig � holde fast ved stand�
punktet.
Jeg tror det er to viktige forhold som m� ligge til
grunn. Det ene er at det er et langvarig problem som n�
skal l�ses i Afghanistan. �slaug Haga brukte uttrykket
fare for borgerkrig. Ja, det har v�rt krig og uro i dette
landet i 23 �r, det er det vi n� tar innover oss. Og det and�
re er at den humanit�re katastrofen har v�rt der i lang
tid, den er ikke skapt denne h�sten.
Jeg kommer nettopp fra et m�te i FN hvor Afghani�
stan stod helt sentralt. FNs spesialutsending la frem et s�
kalt veikart for hvordan han skal n�rme seg den politiske
l�sning, et veikart som har f�tt bred st�tte. Men det byg�
ger p� den viktige forutsetning at l�sningen m� forankres
i Afghanistan selv. Det nytter ikke � dytte l�sninger p�
fra utsiden. FN kan ha tilretteleggerrollen, men det er alle
folkegruppene der som m� v�re med og ha eierskap til
prosessen og resultatet selv. Det gjelder ikke minst den
pashtunske folkegruppe, for det er riktig at alle i Taliban
er pashtunere, men ikke alle pashtunere er talibanere.
Derfor m� det s�rges for en bred l�sning.
Det er viktig at Nordalliansen n� ikke hevner seg. Det
er viktig at omverdenen her er meget oppmerksom og
legger press p� at det skal de ikke gj�re, og det sier ogs�
Sikkerhetsr�dets resolusjon en del om etter et norsk initi�
ativ. Det er en konstruktiv holdning til FNs rolle blant
alle medlemslandene, det er stor st�tte, og jeg tror vi fak�
tisk kan komme til � se FN slik vi har �nsket � se organi�
sasjonen, n�r vi n� skal g� videre i gjenoppbyggingsar�
beidet i Afghanistan. Det er allerede FN�personell p� vei
tilbake igjen, og de vil st� sentralt b�de i den politiske
l�sningen og i selve gjenoppbyggingsarbeidet.
N�r det gjelder gjenoppbygging, m� vi huske at det
begrepet knytter seg ikke f�rst og fremst til bombingen
denne h�sten, men det knytter seg til resultatet av mange
ti�rs borgerkrig og store humanit�re problemer. Oppga�
ven er overveldende, den er sv�r, men det er viktig � gj��
re den.
Norge kommer til � f� en viktig rolle i dette arbeidet.
Fra �rsskiftet blir Norge formann i den s�kalte Afghan
Support Group, og vi studerer for tiden hvordan vi skal
n�rme oss dette formannskapet. Vi tror at det blir en stor
oppgave -- en oppgave som Norge meget gjerne tar p�
seg.
Jeg skulle gjerne hatt tid til � g� inn i den partipolitis�
ke debatten som SV har lagt opp til. Det er det -- heldig�
vis -- ikke tid til, og jeg er meget bevisst p� at jeg heller
ikke har stortingsrepresentantenes frihet til s� t�ff pole�
mikk som jeg kunne hatt lyst til. Men jeg m� bare si: Du
store all verden hva enkelte kan f� seg til � tro om H�yre!
Det er nok en del som har et visst behov for � justere seg
til virkeligheten og se hva vi virkelig st�r for. En del re�
plikanter har dessverre ikke greid det i dag.
K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her gjen�
inntatt presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg tror jeg skal pr�ve �
unng� � utfordre utenriksministerens verdighet i salen,
men jeg vil understreke at det som vi har holdt fram i de�
batten i dag, er det langsiktige perspektivet f�rst og
fremst i forhold til hva som faktisk virker i kampen mot
terror.
Utenriksministeren er i en meget krevende situasjon i
forhold til den faktiske situasjonen i Afghanistan, som er
uoversiktlig, og som vil kreve veldig stor oppmerksom�
het og mange initiativer fra Norges side i den perioden
som kommer.
N�r det gjelder de langsiktige sp�rsm�lene, som
dreier seg om p� hvilken m�te man n� kan hindre at det i
kj�lvannet av dette etableres nye og mer fanatiske milj��
er og rekrutteres til terror som kan vise seg om fem eller
ti �r -- for denne formen for ekstrem terrorisme, der folk

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001 293
setter egne liv p� spill, er det fryktelig vanskelig � forsva�
re seg mot -- vil jeg gjerne vite hvilken strategi utenriks�
ministeren har tenkt � arbeide for internasjonalt for �
hindre ytterligere rekruttering til terror. Det gjelder b�de
i forhold til menneskerettighetssituasjonen i Saudi�Ara�
bia, som n� har st�tt last og brast med dem som st�r bak
de aksjonene som har v�rt mot Taliban, men som vi vet
faktisk er hjemlandet til mange av dem som har utf�rt
terroraksjonene i New York, og i forhold til Tyrkia, der
moderate muslimske partier -- hvis de hadde skiftet reli�
gion, hadde de v�rt omtrent som Kristelig Folkeparti i
Norge -- er forbudt, og hvor situasjoner ofte er slik at hvis
man skal drive demokratisk opposisjonsarbeid, s� trek�
kes man mot det eneste stedet hvor det er mulig � m�tes,
nemlig moskeen. Og det betyr p� sikt at man kan f� mer
ekstreme milj�er enn man ville hatt i demokratiske sam�
funn der det er mulighet for �pen debatt, og der elemen�
t�re menneskerettigheter respekteres.
Jeg vil gjerne utfordre utenriksministeren til � si noe
om hvordan han har tenkt � bekjempe terror p� lang
sikt.
Utenriksminister Jan Petersen: La meg f�rst si at
jeg synes det var fryktelig leit at Kristin Halvorsen ikke
var villig til � utfordre min verdighet. Jeg hadde et par
ting jeg gjerne ville ha sagt, men jeg skj�nner at det er
hun ikke spesielt opptatt av � h�re.
Jeg er ogs� litt forvirret i forhold til det neste sp�rsm�
let. Jeg oppfatter det nesten som en invitasjon til � holde
statsministerens innlegg en gang til, for det var jo en
bredt anlagt redegj�relse han gav for Stortinget. Men
hvis man tenker p� hvilke elementer vi b�r ha inne i
sp�rsm�let om internasjonal bekjempelse av terror, er det
vel to viktige spor -- men det m� for s� vidt ikke unnskyl�
de den terroren som her er. Jeg tror for det f�rste at det er
sv�rt viktig at vi arbeider for �pne samfunn, for demo�
kratiske samfunn, for markeds�konomiske samfunn,
hvor toleranse st�r som en viktig del av verdisettet. Det
andre er at for Norges vedkommende m� det v�re viktig
� ha en strategi for � f� til �konomisk trygghet i store de�
ler av verden som n� ikke har det. Det forf�lger vi gjen�
nom bedre markedsadgang til de rike land, det forf�lger
vi gjennom bistandsvirksomhet, som to viktige politiske
verkt�y i denne sammenheng. Men s� enkelt som � si at
terror er et fattigdomssp�rsm�l, kan man jo ikke gj�re
det. Bin Laden er som man vet, en meget rik mann. Og
det er helt �penbart at det for kjernen i denne organisa�
sjonen er andre begrunnelser.
For det tredje -- det skj�nner jeg at Thorbj�rn Jagland
har etterlyst tidligere i debatten i dag -- tror vi at det er
viktig � fortsette arbeidet for forsoning og fred i Midt�s�
ten, hvor jeg tror alle er enige om at det er Mitchell�rap�
porten som er grunnlaget for det som n� skal gj�res. Det
er viktig � f� kontroll over volden, og s� f�r man g� vide�
re derfra.
�slaug Haga (Sp): Som om ikke problemene inne i
Afghanistan er store nok, med bin Laden p� afghansk
jord, krig og rivaliserende grupper som har kjempet mot
hverandre i ti�r, s� er ogs� Afghanistan plassert i et usta�
bilt omr�de av verden. Det diplomatiske arbeidet mot
alle Afghanistans naboland m� derfor etter v�r oppfat�
ning intensiveres. Afghanistans naboland m� trekkes inn
i det fortsatte internasjonale arbeidet, og vi m� sikre oss
at disse nabostatene har et humanit�rt og ikke et politisk
anliggende overfor Afghanistan.
Dette vil definitivt v�re en utfordring for Norge, ikke
minst som leder av st�ttegruppen for Afghanistan. Norge
er pr. i dag sv�rt svakt representert i regionen, og mitt
sp�rsm�l til utenriksministeren er om Regjeringa i tida
framover, ikke minst med utgangspunkt i lederansvaret
for st�ttegruppa, vil styrke Norges diplomatiske n�rv�r
og engasjement i regionen rundt Afghanistan.
Utenriksminister Jan Petersen: Det er slik at det an�
svaret som �slaug Haga nevnte, er et ansvar som vi f�r
fra 1. januar neste �r, og det betyr at denne regjeringen n�
holder p� � arbeide med opplegget for hvordan vi skal
gripe dette arbeidet an. Det er jo et arbeid hvor rammebe�
tingelsene utvikler seg kraftig dag for dag, som vi har
sett, og det er sv�rt viktig n� � f� et opplegg for dette ar�
beidet, slik at de forskjellige akt�rene ikke tr�kker i bena
p� hverandre, men at man n� virkelig greier � arbeide
sammen, slik at man f�r den maksimale utnyttelse av res�
sursene. Dette arbeidet er alts� under utvikling. Regjerin�
gen har ikke sittet mer enn i vel tre uker, slik at jeg sier
ikke at vi er ferdig med det, men at vi skal v�re ferdig
med det i god tid.
Hvilke organisasjonsmessige konsekvenser vi trenger
� trekke av det, m� jeg komme tilbake til n�r vi ser det
n�rmere opplegget for dette arbeidet. Men jeg er helt
enig med �slaug Haga i at det er viktig at de omliggende
land respekterer de politiske prosessene som n� m� inn�
ledes under FNs ledelse og tilretteleggelse. Mitt inntrykk
er vel at det ogs� p� mange m�ter kan komme til � bli re�
sultatet. Jeg tror alle er klar over at hvis man skal hindre
en videre opptrapping av flyktningstr�mmen, er det vik�
tig at man f�r til en trygg utvikling inne i Afghanistan,
slik at ikke de enkelte folkegrupper trekker dette ut til til�
svarende folkegrupper i andre land. Jeg tror p� mange
m�ter at det at FN n� f�r en s� sentral rolle fremover, vil
sikre at disse tingene kommer til � bli koordinert og skje
p� en skikkelig m�te.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg synes utenriksministe�
ren beveger seg p� et veldig generelt plan n�r det er
snakk om hva som faktisk virker p� lang sikt i kampen
mot terrorisme, og hvordan vi skal sikre oss � hindre �kt
rekruttering til terror. Jeg kan sp�rre helt konkret: Vil
utenriksministeren ta initiativ overfor USA og overfor
Saudi�Arabia for � f� lagt press p� det regimets brudd p�
menneskerettighetene, slik at en kan sikre en mer demo�
kratisk utvikling?
Sp�rsm�l 2 gjelder Tyrkia: Er det s�nn at utenriksmi�
nisteren vil ta opp og s�rge for et internasjonalt press mot
Tyrkia i forhold til � utvikle Tyrkia til et mer demokra�
tisk land, med st�rre rom for politisk utfoldelse og delta�
kelse?

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001
294
P� begge disse omr�dene vil det faktisk ha betydning
p� lang sikt hva slags press som legges nettopp p� disse
landene. Og de er jo n� allierte i kampen mot terror.
S� er jeg litt forundret over den strategien jeg s� at
utenriksministeren hadde i forbindelse med sitt m�te
med Powell. Det gikk fram av avisene -- grovt gjengitt --
at det som gjaldt for Jan Petersen i hans m�te med
Powell, var ikke � si noe som kunne provosere, for her
var det om � gj�re � opprette en kommunikasjon, og det
skulle i utgangspunktet forutsette at man ikke sa ett kri�
tisk ord. Men jeg tror alts� ikke at det er spesielt interes�
sant for noen utenriksminister � snakke med noen som
bare nikker og sier seg enig i hvert enkelt ord som kom�
mer. Tvert imot m� det v�re mye mer viktig for en uten�
riksminister, i en s� krevende situasjon, at man er sikker
p� at det blir reist sp�rsm�l om alvorlige innvendinger og
sider ved en konflikt.
Er det virkelig s�nn at utenriksministeren har tenkt �
fortsette � ha den strategien i forhold til USA at her gjel�
der det ikke � komme med ett kritisk ord, for da blir man
uvenner?
Utenriksminister Jan Petersen: N� kom Kristin
Halvorsen der jeg hadde h�pet hun hadde kommet i f�rs�
te runde -- etter � ha h�rt p� en del av debatten.
Jeg m� bare f�rst si til det hun sa til det f�rste sp�rs�
m�let hun stilte, at hun syntes jeg gav litt generelle svar,
at generelle sp�rsm�l gjerne gir generelle svar -- og
sp�rsm�let til Kristin Halvorsen i forrige omgang var
ganske generelt.
Men s� til sp�rsm�let om forholdet til USA. Jeg har
sittet og h�rt p� debatten her, og jeg har inntrykk av at
det i SV liksom er den oppfatningen at man ikke har et
selvstendig standpunkt med mindre man mener noe an�
net enn USA. Og dette skal man alts� ved enhver anled�
ning legge opp til.
Det er ikke riktig at ikke Norge p� en del omr�der har
andre oppfatninger enn USA. Og hvis Kristin Halvorsen
trenger et bevis p� det, vil jeg bare si at jeg holdt et inn�
legg i New York n� om pr�vestansavtalen som neppe var
amerikansk politikk, for � si det p� den m�ten. Det kom�
mer naturlig, og det kommer greit, og det er en forunder�
lig innvending at man da fra SV side fors�ker � p�st� at
jeg og mitt parti er s�kalte nikkedukker i forhold til USA.
Det er ikke riktig. Men jeg legger samtidig vekt p� at vi
har et helt grunnleggende fellesskap med USA, ikke
minst n�, hvor det har v�rt behov for � st� sammen i
kampen mot terrorisme, og hvor det er viktig � holde
sammen en stor internasjonal koalisjon for � f� presset
terrorismen tilbake, og for � f� enighet om det som m�
gj�res. Den koalisjonen har holdt aldeles utmerket
sammen, og jeg synes Norge har gjort en riktig jobb i den
sammenheng.
Men s� er det alts� slik at SV �penbart har behov for �
lufte sin antiamerikanisme p� ethvert tidspunkt. N� vet
jeg selvf�lgelig at en ikke skal bebreide leoparden for at
den har flekker, og SV ble jo p� mange m�ter startet med
veldig sterke innslag av antiamerikanisme. Men det at
man liksom absolutt hele tiden m� v�re uenig, ogs� i den
vanskelige situasjonen vi n� st�r overfor, synes jeg er �
g� for langt. Vi snakker om de tingene vi er enige om, og
vi snakker om de tingene vi er uenige om. Og jeg kom�
mer til � ha mange, mange muligheter for � snakke med
utenriksminister Powell fremover. S� enkelt er det.
N�r det gjelder sp�rsm�let om � p�virke i demokratisk
retning, er det et generelt �nske fra norsk side overfor
mange land � s�rge for at vi f�r en utvikling i retning av
demokrati og menneskerettigheter. Det kan kreve litt for�
skjellige strategier i forhold til forskjellige land, men det
kan vi komme tilbake til ved senere anledninger.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Jens Stoltenberg (A): Det er noen �yeblikk i histo�
rien som gj�r at vi stopper opp. Den 11. september var en
slik dag da det ble forskjell p� f�r og etter. Vi har sett ter�
ror og vold f�r, men ikke p� en s� omfattende, kynisk og
planlagt m�te, med s� store konsekvenser som vi s� den
11. september.
Norge deltar i alliansen mot terror. Det er en bred alli�
anse, en allianse som spenner over kontinenter, kulturer
og religi�se trosretninger. Og det er en allianse som har
vist seg sterk nok til � st� fast, selv i krevende stunder.
Kampen mot terror kan ikke vinnes med milit�re
midler alene. Derfor f�res kampen p� mange fronter: ved
politisk innsats, bl.a. gjennom tydelige og bredt forankre�
de vedtak i FN, ved �konomiske tiltak, bl.a. gjennom ras�
ke og omfattende tiltak mot finansielle nettverk som har
st�ttet opp om terroren, ved sterkere samarbeid mellom
politi og etterretning og gjennom en styrking av den na�
sjonale beredskapen.
Norge har under arbeiderpartiregjeringen og under
den sittende regjeringen bidratt aktivt. Dette handler i
h�yeste grad ogs� om v�r egen sikkerhet, og Regjeringen
har Arbeiderpartiets fulle st�tte for en klar og tydelig
profil.
Om kampen ikke kan vinnes med milit�re midler ale�
ne, kan den heller ikke vinnes uten bruk av milit�r makt.
Fra v�r del av verden er det en tung erkjennelse, slik det
var da NATO tok i bruk milit�r makt i Bosnia og i Koso�
vo. Det er forst�elig at mange f�ler ubehag og stiller
sp�rsm�l n�r bildene fra krigshandlingene n�r oss.
N� har kampene brakt Taliban p� vikende front. Et
grovt undertrykkende regime kan v�re p� vei ut. Og terror�
nettverket er p�f�rt varige skader og svekkelse. Det st�r
helt tydelig: Dette hadde ikke v�rt mulig uten m�lrettet
bruk av milit�r makt.
Dermed n�rmer vi oss tiden for � bygge det nye Af�
ghanistan. Det er en oppgave f�rst og fremst for afghane�
re, men der FN, landene i regionen og hele verdenssam�
funnet har en rolle � spille. Det m� ikke bli slik det ble
etter tidligere kriger, at verden vender det afghanske fol�
ket ryggen n�r krigshandlingene ebber ut.
Flere har i lang tid p�pekt at uten fred i Midt�sten vil
verden v�re utrygg. Det er enda tydeligere n�. Verdens�
samfunnet m� bidra slik at begge partene kommer i gang
med forhandlinger om fred. Bin Laden bruker situasjo�
nen for palestinerne i Midt�sten som et ledd i sin argu�

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001 295
mentasjon for sine handlinger. Konflikten er uten tvil
med p� � bygge opp under frustrasjon som blir til fanatis�
me blant mange muslimer i de arabiske landene.
Det er for enkelt � si at fattigdom er forklaringen p�
terror. Osama bin Laden kommer ikke fra fattige k�r. Og
det samfunn Taliban kjempet for, har brakt Afghanistan
mer fattigdom, undertrykkelse og underutvikling. Men
det er god dekning for � si at der fattigdom f�r r�de, kan
terroren lettere sl� rot. Rett til utvikling, rett til helse, rett
til utdanning og sikkerhet for grunnleggende menneske�
rettigheter er viktig for alle mennesker, men er ogs� vik�
tig for � skape en tryggere verden.
Vi opplever at angrepene mot New York ogs� m� for�
st�s som et angrep mot oss alle. P� samme m�te m� vi
oppfatte andres fattigdom og n�d som et angrep p� v�re
verdier. Vi m� ta aktivt del i den globale kampen mot fat�
tigdom. Jeg er derfor glad for at Regjeringen har valgt �
st� ved �kningen i bistandsbudsjettet.
Det som skjedde den 11. september har f�tt mange
konsekvenser. Det har blitt tydelig at vi trenger mer poli�
tikk, ikke mindre. Det gjelder b�de nasjonalt, til � h�nd�
tere utfordringene knyttet til terrortrusselen, men ogs� in�
ternasjonalt for � trygge internasjonal sikkerhet.
Det siste ti�ret har verden blitt mer global, ikke
minst �konomisk. Med den f�lger ogs� en s�rbarhet
som vi ikke har sett dybden av f�r det smalt i New
York. Det eneste svaret p� dette er at politikken m� f�l�
ge etter, opp p� et internasjonalt niv�. L�sningen ligger
i mer demokrati, mer fellesskap og sterkere politiske vi�
sjoner etterfulgt av konkret politisk handling, i en ver�
den hvor altfor mange mennesker lever i fattigdom og
undertrykkelse og uten grunnleggende menneskerettig�
heter.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Kampen mot
terrorismen har begynt � h�ste frukter. Diplomatisk ar�
beid har skapt en politisk allianse med tilslutning fra de
fleste av verdens land. Det er iverksatt et omfattende politi�
samarbeid for � spore opp terrorceller og tiltak for � sten�
ge terroristenes finansieringskilder.
Afghanistan kunne ikke forbli et beskyttet sted for ter�
rorister som planla massedrap av sivile rundt i verden.
Den milit�re strategien har n� begynt � gi resultater. Den
styrket ikke Taliban, som noen hevder, den har f�rt Tali�
ban�styrkene p� flukt fra store deler av landet. Mange
skifter side. Dette har �pnet nye muligheter.
For det f�rste: Uten Talibans jerngrep er det n� �pnet
nye forsyningsruter fra nord for n�dhjelp, mat, medisiner
og mye annet befolkningen trenger. Den milit�re fram�
gangsm�ten �pner for en kraftig styrking av den humani�
t�re innsats. Verdenssamfunnet m� n� st�tte opp, og
raskt starte gjenoppbyggingen av landet.
For det andre: Framgangen og Talibans oppgivelse av
hovedstaden Kabul gj�r at FN n� kan sette full kraft i ar�
beidet for � etablere et nytt styre, med deltakelse av alle
etniske folkegrupper i landet. Og det haster aller mest
med � f� p� plass styrker som kan hindre anarki, hevn og
un�dvendig voldsbruk, som det dessverre er sterke tradi�
sjoner for i dette omr�det.
For det tredje m� det glede alle � se hvordan afghaner�
ne etter Talibans flukt p� ny kan leve med st�rre frihet.
Et av verdens mest kvinnediskriminerende regimer er p�
defensiven. Jenter kan p� ny f� g� p� skole, kvinner kan
p� ny f� frihet til � g� ut og g� p� jobb.
Men vi m� ikke glemme at Taliban fortsatt har kon�
troll over viktige deler av Afghanistan. Og selv om man�
ge av terroristenes treningsleire er �delagt, er Osama bin
Laden og den �verste ledelsen i al�Qaida enn� ikke an�
holdt. De milit�re aksjonene mot terroristene og deres
st�ttespillere m� derfor fortsette. Men kampen mot inter�
nasjonal terrorisme f�res ikke bare p� slagmarken, og
heller ikke f�rst og fremst der. Den involverer et bredt
spekter av virkemidler, det v�re seg ogs� ulike politiske,
diplomatiske, rettslige og �konomiske initiativ og tiltak.
Viktig arbeid for dette foreg�r innenfor internasjonale or�
ganisasjoner.
N�r det gjelder Midt�sten�konflikten, som komiteens
leder var inne p�, har ogs� denne regjering et aktivt enga�
sjement. Noe av det f�rste jeg gjorde som statsminister,
var � kontakte statsminister Sharon og president Yasir
Arafat. Jeg appellerte til dem om � sl� ned p� voldsbruk
og terror, om at Israel trekker seg ut igjen av omr�de A,
og om at de gjenopptar forhandlinger om en l�sning av
konflikten. En stabil l�sning kan bare oppn�s gjennom
forhandlinger, slik ogs� Jagland uttrykte det, og i denne
m� inng� sikkerhet for Israel og selvbestemmelse og en
stat for palestinerne, i tr�d med FN�vedtak.
SVs leder, Kristin Halvorsen, sa at f�rste, andre og
tredje bud er at vi m� tenke langsiktig, og vil det vi n�
gj�r, i s� m�te hjelpe? Ja, vi skal tenke langsiktig, men vi
m�tte ogs� handle besluttsomt og rimelig raskt nettopp
for � hindre grufulle, langsiktige virkninger. SVs alterna�
tiv, ikke � gripe inn med milit�re aksjoner, ville jo kunne
oppfattes som et budskap til bin Laden og andre terroris�
ter om at det internasjonale samfunnet ikke griper inn
mot deres ugjerninger. Det kunne invitere til nye terror�
aksjoner. Samtidig m� arbeidet med langsiktige tiltak
forsterkes, bl.a. fattigdomsbekjempelse, respekt for men�
neskerettigheter, konfliktl�sning og konfliktforebyggen�
de arbeid og dialog mellom religi�se ledere.
Kampen mot internasjonal terrorisme vil ikke v�re
over med Talibans fall. Den vil ta flere �r og vil kreve
store ressurser. Det er en kamp vi ikke har r�d til � tape.
Den gjelder v�r felles framtid. For � vinne m� vi st�
sammen b�de nasjonalt og internasjonalt. Uten samhold
og felles anstrengelser vil vi ikke kunne lykkes.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg har lyst til � utfordre
statsministeren til � si sin mening om det forslag -- nr. 2 --
som SV har fremmet til debatten her i dag, og som egent�
lig er et initiativ fra bispem�tet i september, om at det
skal holdes en spesialsesjon i FN mot terror. Begrunnel�
sen for det forslaget er at det p� en helt annen m�te for�
plikter land b�de til � forberede seg og til � f�lge opp et�
terp�, og at det er en effektiv m�te � f� alle land i verden
til � diskutere grundig igjennom hvilke bidrag de kan gi i

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001
296
kampen mot terror. Jeg skulle gjerne hatt statsministe�
rens synspunkter p� dette forslaget.
Det andre som jeg har p� hjertet, er sp�rsm�let om
klasebomber. Jeg syns at den redegj�relsen som statsmi�
nisteren holdt for Stortinget, var overraskende forsiktig
og defensiv n�r det gjaldt oppf�lging av det vedtaket som
Stortinget har gjort, og som dreier seg om � arbeide inter�
nasjonalt for forbud mot klasebomber.
Jeg vil gjerne h�re Bondeviks mening om det som
bl.a. Norsk Folkehjelp sier. De sier at tonnevis av ameri�
kanske klasebomber de siste ukene er blitt drysset ned
over Afghanistan, og mange av de omr�dene som de n�
m�ysommelig har jobbet med � rydde, er ikke lenger til�
gjengelige, eller man er usikre p� om de er tilgjengelige.
Fra Norsk Folkehjelps side benekter man ogs� at det fin�
nes �smarte� eller �snille� klasebomber. Dette er bom�
ber som dreper b�de i og etter krigen. Man er n� i en
situasjon hvor man kan h�pe at man ganske raskt kan
komme seg over i en gjenoppbyggingsfase, der Norge
har en viktig rolle. P� hvilken m�te vil statsministeren
umiddelbart ta opp sp�rsm�let om full stans i bruk av
klasebomber og om tilgjengelige opplysninger til dem
som skal rydde miner, slik at man vet hvilke omr�der
som faktisk er utrygge?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: N�r det gjel�
der SVs forslag nr. 2, om en mulig spesialsesjon i FN i
kampen mot terror, vil jeg understreke at den p�g�ende
generalforsamling i FN i veldig stor grad er viet dette te�
maet p� grunn av den aktuelle situasjonen. Dessuten er
det viktig n� � prioritere en rask oppf�lging i Sikkerhets�
r�det, som jo har m�ter om situasjonen. Men jeg ser ikke
bort fra at en spesialsesjon slik dette forslaget sl�r til lyd
for, kan v�re en nyttig, supplerende ramme for det mer
langsiktige arbeidet p� dette omr�det. Men det er viktig
at dette ikke svekker nasjonenes forpliktelse til en rask
oppf�lging av Sikkerhetsr�dets bindende og omfattende
vedtak om terrorisme. Jeg ville derfor -- selv om jeg ikke
skal blande meg inn i Stortingets arbeid -- ha sett det som
tjenlig om dette forslaget kunne oversendes uten reali�
tetsvotering i dag.
N�r det s� gjelder oppf�lgingen av stortingsvedtaket
om � arbeide for et forbud mot bruk av klasebomber, vil
Regjeringen legge full kraft i det arbeidet. Vi har s� langt
fulgt en todelt strategi. I f�rste rekke og p� kort sikt har
Norge innenfor rammen av de forhandlingene som har
v�rt f�rt i Gen�ve, arbeidet for � samle enighet om et for�
bud mot bruk av klasebomber i tett befolkede omr�der, for
reduksjon av den s�kalte blindgjengerhyppigheten, og for
at det nedsettes en ekspertgruppe for en mer inng�ende
dr�ftelse av sp�rsm�let rundt bruken av klasebomber, som
vil fremme konkrete forslag til en videre oppf�lging.
I neste fase av arbeidet, som vil ta til i Gen�ve i de�
sember, vil vi i tillegg dr�fte med allierte og andre n�rt�
st�ende land muligheten for � n� m�lsettingen om et ge�
nerelt forbud mot klasebomber. Det vil jeg ogs� finne na�
turlig � ta opp med USA.
N�r det gjelder situasjonen i Afghanistan, er det viktig
s� snart krigshandlingene n� er over, at en ogs� setter
fortgang i arbeidet med � rydde opp n�r det gjelder miner
som har blitt liggende igjen i Afghanistan, b�de etter tid�
ligere krigshandlinger og etter de p�g�ende.
�slaug Haga (Sp): Jeg er glad for at statsministeren
ikke utelukker en spesialsesjon i FNs generalforsamling
p� et senere tidspunkt. Jeg hadde nok h�pet at han hadde
et litt st�rre engasjement for det, fordi en slik spesial�
sesjon m� forberedes meget n�ye. Det arbeidet b�r starte
n�. S� har man fra tre til fem m�neder p� � gjennomf�re
det.
Men mitt sp�rsm�l knytter seg ogs� til klasebomber.
Det er slik at Den internasjonal R�de Kors�komiteen er
den st�rste autoriteten p� internasjonal humanit�r rett.
Komiteen har bedt om en pause i bruken av klasebomber
inntil det foreligger et avtaleverk p� omr�det, som dels
skal regulere bruken og ikke minst regulere hvem som
har ansvar for at, og hvordan, opprydding skal foreg�.
Den internasjonale R�de Kors�komiteen er meget forsik�
tig i sine uttalelser. Den har f.eks. ikke tatt stilling til
hvorvidt det er klokt � bombe eller ikke bombe i Afgha�
nistan, for den �nsker ikke � bringe seg sj�l inn i den
type politiske debatter. Men Den internasjonale R�de
Kors�komiteen er helt klar i forhold til kravet om pause i
bruk av klasebomber. Kristelig Folkeparti pleier � v�re
opptatt av r�dene fra Den internasjonale R�de Kors�ko�
miteen. I forhold til den aktuelle situasjonen i Afghanis�
tan, er de tilsynelatende ikke det. Klasebomber brukes i
Afghanistan n�, og Regjeringa sitter stille i forhold til
det, sj�l om en har planer p� sikt.
S� mitt sp�rsm�l til statsministeren er: Mener statsmi�
nisteren og Kristelig Folkeparti at det er mulig � opprett�
holde en internasjonal rettsorden, hvis vi ikke etterlever
r�dene fra den st�rste autoriteten p� internasjonal huma�
nit�r rett?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Regjeringen
har et engasjement i kampen mot bruk av klasebomber.
Det er det ingen tvil om. Stortinget har gjort et vedtak.
Det vil Regjeringen f�lge opp. Og siden representanten
Haga nevnte statsministerens eget parti, har ogs� dette
partiet -- det vil representanten Haga v�re kjent med -- et
engasjement i dette sp�rsm�let.
Norges holdning er klar. Den er gjort kjent for USA.
Dette er jo en USA�/britiskledet aksjon i Afghanistan. Vi
er blitt gjort kjent med opplysninger den britiske regje�
ring har gitt i Underhuset om dette, etter � ha blitt bedt
om � unders�ke det. Dette har jeg redegjort for tidligere.
Da de opplysningene ble gitt, ble det sagt at klasebomber
var benyttet mot fem milit�re m�l -- en treningsleir for
terrorister, fire milit�re Taliban�stillinger -- og at ingen
av disse skulle ha tidsinnstillinger for s�kalt forsinket
eksplosjon. Men vi �nsker selv � finne mer ut av det, og
Regjeringens holdning er klar p� dette omr�det: Vi �ns�
ker � f� begrensninger og om mulig -- p� sikt -- et forbud
mot klasebomber med forsinket eksplosjon, som repre�
senterer noe av det samme humanit�re problemet som
antipersonellminer. Derfor er ogs� det Den internasjona�
le R�de Kors�komiteen st�r for i dette arbeidet, et enga�

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001 297
sjement som Regjeringen deler. Derfor har vi ogs� et en�
gasjement i dette i de dr�ftingene som skjer i Gen�ve.
Bj�rn Jacobsen (SV): Som ny representant pr�ver
man � lese stortingsproposisjonene fra perm til perm.
Man f�r seg jo da av og til noen overraskelser. Et stykke
ut i St.prp. nr. 1 fra Utenriksdepartementet st�r det under
overskriften �Den internasjonale straffedomstol (ICC)�:
�Da USA og Japan i �r 2002 ikke vil bidra til Den
internasjonale straffedomstol vil Norges andel av to�
talbudsjettet bli i overkant av 1 pst.�.
Hva sier dette oss om viljen til � v�re med p� � bygge
et internasjonalt rettssamfunn? Jeg er redd for at det f�y�
er seg inn i rekken n�r det gjelder uvilje mot � f� til en in�
ternasjonal rettsorden. Vi kjenner alle godt til Den inter�
nasjonale domstol i Haag, som behandler tvister mellom
stater. Albania og USA er de to eneste som har f�tt dom�
mer mot seg som ikke har blitt fulgt opp. Begge to ble
d�mt for minelegging til sj�s, henholdsvis i Korfustredet
og i nicaraguanske havner.
Mindre kjent -- og anerkjent -- er Den internasjonale
straffedomstol, som skal ha myndighet til � straffeforf�l�
ge og d�mme enkeltpersoner som har beg�tt folkemord,
forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.
Den internasjonale straffedomstol fikk sine vedtekter i
juli 1998, og de er undertegnet av en rekke stater. For at
domstolen skal kunne etableres, kreves ratifikasjon av
minst 60 stater. Hittil er det kun 47 stater som har ratifi�
sert, men man regner med at domstolen vil v�re operativ
fra neste h�st og ha sete i Haag.
Etableringen av denne internasjonale straffedomsto�
len blir beskrevet som et h�ydepunkt n�r det gjelder en�
keltindividets plikter og ansvar i forhold til folkeretten.
Sp�rsm�let mitt er: Hva kan statsministeren gj�re for at
den internasjonale rettsorden og denne spesielle straffe�
domstolen skal f� bedre k�r?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er enig
med representanten Jacobsen i viktigheten av � bygge ut
en internasjonal rettsorden og i den sammenheng ogs� f�
en effektiv internasjonal straffedomstol. Dette har Norge
v�rt engasjert i, det vil ogs� vi v�re engasjert i. Det vi
vil kunne gj�re i denne saken, er � appellere til alle ver�
dens land om � bidra til finansiering og oppbygging av
domstolen, og selvsagt til den n�dvendige ratifikasjon
slik at domstolens arbeid kommer til realisering. Dette
vil vi kunne gj�re b�de p� politisk niv� og p� diplomatisk
niv� gjennom de kanaler vi i s� m�te r�r over.
Norge har alltid v�rt tilhenger av � bygge opp en in�
ternasjonal rettsorden, og de intensjoner som represen�
tanten viste til her, deler Regjeringen.
Kristin Halvorsen (SV): F�rst kan jeg si at SV er
innstilt p� � etterkomme statsministerens �nske om � gj��
re forslag nr. 2 om til et oversendelsesforslag. Jeg syns
kanskje at statsministeren iler litt langsomt fram. Men
om vi ikke trenger hjelp fra h�yere makter for at han skal
f� opp farten, kan vi trenge hjelp fra noen biskoper -- s�
n� skulle det ligge godt til rette for at de kan �lobbe� in�
tenst overfor statsministeren i dette sp�rsm�let.
S� til sp�rsm�let om klasebomber. Jeg regner med at
situasjonen i Afghanistan milit�rt sett n� er s�nn at bombe�
aksjoner er i ferd med � avvikles, og at det i forhold til
det store sp�rsm�let � sikre folks element�re rettigheter
og sikre folk mot overgrep, faktisk er p� bakken det fore�
g�r. Men dersom man ikke kan v�re sikker p� det, vil jeg
be statsministeren om umiddelbart � f� slutt p� at det bru�
kes klasebomber i Afghanistan, fordi dette alts� er et land
som i s� stor grad er rammet av minelegging fra f�r, at
det er 16 pst. som er utilgjengelig. En god minerydder
rydder 20 kvadratmeter p� �n dag. Det er et meget m�y�
sommelig arbeid. Det andre jeg vil be om, er at han tar
dette opp med amerikanske og britiske myndigheter s�nn
at man f�r en meget klar oversikt over hvor disse bombe�
ne faktisk har landet. Det vil lette arbeidet i forhold til
den meget beklagelige oppryddingsaksjonen som m� p�
g�.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, vi �nsker
� f� mer informasjon om bruken av klasebomber i forbin�
delse med krigf�ringen i Afghanistan. Det som er proble�
met, er jo en s�kalt forsinket eksplosjon, i den grad det
brukes bomber av en kategori som virker p� den m�ten,
og det er det vi �nsker � arbeide for et internasjonalt for�
bud mot.
Jeg er enig med representanten Halvorsen i at det er
viktig n� n�r krigshandlingene forh�pentligvis om ikke
altfor lenge avsluttes, � f� informasjon om hvor det m�tte
v�re slike bomber, slik at en kan f� en rask opprydding
og uskadeliggj�ring av dem. N�r det gjelder mineryd�
ding, har jeg selv, forrige gang jeg var statsminister, be�
s�kt et par prosjekter, som bl.a. Norsk Folkehjelp pris�
verdig er engasjert i. Derfor vet jeg ved selvsyn litt om
hvor m�ysommelig dette arbeidet er. Jeg deler represen�
tanten Halvorsens engasjement i � f� begrensninger i og
p� sikt forbud mot bruk av den type v�pen som blir lig�
gende igjen, og som kan eksplodere og skade uskyldige
sivile lenge etter at krigshandlingene er over. Den hold�
ningen kommer jeg ogs� til � gj�re klinkende klar for
amerikanske myndigheter n�r jeg etter planen skal reise
til USA i f�rste uke av desember.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil
3 minutter.
Morten Lund (Sp): Det er full enighet om � bekjem�
pe all terrorisme, og det er ingen som har glemt 11. sep�
tember. Likevel er det halvparten av det norske folk som
er imot bombekrigen.
Jeg mener det var sv�rt feil � starte bombekrig mot
Afghanistan. Denne konflikten er ikke mellom stater,
men den er mellom det internasjonale samfunnet og et
nettverk av terrorister som befinner seg mange steder.
Bombekrigen rammer uskyldige, den har skapt frykt, den
jager hundretusener p� flukt -- mange er drept, andre har
blitt hjeml�se og matl�se, og et lands infrastruktur er

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001
298
sv�rt �delagt. Jeg frykter at dette bare f�rer til �kt hat og
st�rre grunnlag for �kt terrorisme, og at vi kan f� en
terrorismespiral, som terroristene �nsker. Og en av leder�
ne for dem er fortsatt ikke fanget.
Jeg h�rte statsministeren si at den humanit�re hjelpen
er �kt sterkt etter at bombingen startet. � m�le den hu�
manit�re situasjonen i antall tonn mat som tas inn over
grensen, er som � framstille milliardgevinster til de rikes�
te i Norge som et m�lrettet l�ft for de fattigste. Hjelpe�
organisasjonene har gitt et annet bilde. Situasjonen er
blitt dramatisk verre for hundretusener, sier de.
Vi burde ha l�rt av de andre krigene som Norge har
deltatt i eller st�ttet, og vi burde f�tt en rapport til Stor�
tinget om resultatene i forhold til de m�lene som ble satt.
Golfkrigen har gitt og gir enorme skader, hundretusener
uskyldige drept. Bosnia�krigen og Kosovo�krigen ram�
met sv�rt mange andre enn de onde lederne. Etnisk ren�
sing, store flyktningproblemer og mer hat ble resultatet.
Gjennoppbyggingen i dette landet g�r sakte. Viljen til �
bombe er st�rst.
La meg til slutt f� minne om Tampa�flyktningene, 432
afghanere p� flukt fra et land der de ikke torde v�re. Alle
ford�mte Australia som ikke ville hjelpe. Det var de mest
velst�ende som greide � flykte. Det var ingen, heldigvis,
som spurte om en eller ti av dem st�ttet Taliban. Hadde
de ikke greid � flykte, ville kanskje noen av dem v�rt
soldater, frivillig eller under tvang, og kunne ha ligget i
veggr�fta i dag og v�rt regnet som fiender av oss. For
meg er ogs� de menige soldatenes liv verdifulle.
S� h�rte jeg Thorvald Stoltenberg p� TV da hans bok
ble lansert. Han fortalte om sin tvil og gikk langt i � si at
han hadde vanskelig for � peke p� �n moderne krig i v�rt
n�romr�de som hadde v�rt verd prisen. Han nevnte Ko�
sovo�krigen spesielt. Det var godt � h�re om den tvilen.
Det er synd den ikke h�res i redegj�relsen fra Regjerin�
gen og i de innleggene som det har v�rt replikkordskifte
etter i dag.
Trine Skei Grande (V): Jeg vil slutte meg til all ro�
sen som statsministeren har f�tt for en meget god, grun�
dig og nyansert redegj�relse. Den tar tak i sakens realite�
ter, i sakens dilemma og i sakens utfordringer, og kon�
kluderer med den n�dvendige handlekraften som kreves
av et politisk lederskap.
Alt tyder n� p� at den milit�re aksjonen har hatt sin
planlagte virkning, og at dette var n�dvendig for � frata
bin Laden hans operasjonsevne og beskyttelse. Jakten for
� f� stilt ham og hans nettverk til ansvar vil fortsette. Jeg
er enig med dem som tidligere i debatten har framholdt at
uten de milit�re angrepene ville bin Ladens infrastruktur
og st�tte v�rt intakt, med den f�lge at vi hadde f�tt muli�
ge nye aksjoner.
Det er ogs� et faktum at det ikke p� mange �r har v�rt
f�rt inn s� mye humanit�r hjelp til Afghanistan som n�,
og det har skjedd parallelt med de milit�re angrepene.
Taliban�regimets sammenbrudd, iallfall i store deler av
landet, gir ogs� muligheter til � distribuere humanit�r
hjelp langt lettere. Som representanten Oddvard Nilsen
p�pekte, er den p�g�ende krigen mot terror en kamp p�
en bred front med et bredt sett med virkemidler. N� vil
hovedfokuset forh�pentligvis skifte fra milit�re aksjoner
til det humanit�re og det politiske. Det er det som kan
bygge og skape varige l�sninger.
Det internasjonale samfunnet har st�ttet fjerningen av
Taliban som terrorismens beskyttere og dermed ogs� un�
dertrykkere av sitt eget folk. Da m� det internasjonale
samfunn ogs� ta ansvar for at det afghanske folk f�r en
bedre framtid og ikke g�r inn i ny undertrykkelse, i nye
kriger og i intern uro. FN er forberedt p� det og har Nor�
ges fulle st�tte i arbeidet for et fredelig Afghanistan ba�
sert p� respekten for menneskerettigheter og for demo�
krati. Slagmarken kan ikke overlates til tilfeldige nye
makthavere uten bred legitimitet i folket. Den friheten af�
ghanske kvinner opplever i dag, m� v�re begynnelsen,
ikke bare et lite blaff. Grunnlaget for det syns n� � v�re
lagt, men det haster med � f� kontroll over situasjonen.
Kampen mot terrorisme er slett ikke vunnet, og den
vil fortsatt p�g� p� mange fronter og i mange �r. Det var
n�dvendig etter 11. september � samle en internasjonal
front for � ta kampen med et helt annet alvor enn f�r,
med alle de dilemmaene som f�lger med n�r man velger
� bruke milit�ret. Men vi snakker om en forsvarskamp
mot krefter som kan v�re i stand til � �delegge alt vi tror
p�, og alt vi kjemper for. I en s�nn kamp kan man ikke
v�re naiv, og man kan ikke fri seg for de ubehagelige be�
slutningene som kreves av et politisk lederskap.
Venstre er forn�yd med den m�ten Regjeringa og
statsministeren har h�ndtert dette p�. Norge h�rer med i
den solidariske fronten mot terrorisme, og ikke utenfor.
Vi h�per at den milit�re delen av kampen vil v�re over
s� snart som mulig, og at man kan fortsette med fokus p�
fred, tillit, frihet, demokrati og menneskerettighetenes
ukrenkelighet og p� bekjempelse av fattigdom og urett i
alle land. Det er den viktigste og beste m�ten � forebygge
nye terrorhandlinger p�.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg m� si at b�de den
forrige og den n�v�rende regjering har bidratt med skuf�
fende lite informasjon som har gitt folk mulighet til �
vurdere situasjonen i Afghanistan p� en balansert m�te.
Vi i SV syns ikke det holder � stole p� de opplysninger
USA og Storbritannia til enhver tid velger � g� ut med,
enten det gjelder bombers treffsikkerhet, typer bomber
eller Nordalliansens agenda oppi dette. Jeg kan vise til
Dagbladets intervju med talspersonen for Fairness and
Accuracy In Reporting i g�r eller hva vi i etterkant har
f�tt vite om hvordan det amerikanske propagandaappara�
tet fungerte under Golfkrigen. Vi er mange som har satt
sp�rsm�lstegn ved den norske regjerings vilje til � hente
inn balanserte opplysninger, eller i hvilken grad man i
det hele tatt har stilt seg kritisk til amerikanske vurderin�
ger underveis i denne krigen.
Jeg lurer p� om det noen gang blir tatt skritt for � f�
vite hva slags typer bomber som blir brukt i Afghanistan.
Jeg h�rte aldri at en slik problemstilling ble reist fra den
norske regjering, eller at det noen gang fra norsk side ble
framsatt krav om at man f.eks. m�tte unng� klasebomber.
S� vidt jeg vet, har b�de Arbeiderpartiet, Kristelig Folke�

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001 299
parti og Venstre stemt for at vi skal jobbe for et interna�
sjonalt forbud mot denne typen bomber.
Jeg undrer meg ogs� over at ingen, s� vidt jeg vet, fra
offisielt norsk hold har satt sp�rsm�lstegn ved at vi har
alliert oss med �penbare diktaturstater og land som syste�
matisk bryter menneskerettighetene. Jeg har liten tro p�
at det i l�pet av denne prosessen er stilt noen krav om at
f.eks. Saudi�Arabia m� endre sin politikk overfor sivilbe�
folkningen eller overfor saudiarabiske kvinner. For SV er
det grunnleggende at menneskerettighetene ikke blir
relative rettigheter, avhengig av hvem man til enhver tid
�nsker � samarbeide med.
Til slutt vil jeg si at jeg s�rlig har undret meg over
den raske tilslutningen til bombestrategien man etter
hvert slo inn p�. Har man overhodet vurdert alternative
l�sninger? Har man v�rt interessert i � vurdere alternati�
ve l�sninger? Jeg sp�r fordi jeg aldri har h�rt h�ytst�en�
de personer foreta vurderinger i den retning, annet enn �
avfeie muligheten for at de finnes. Det vi n� ser utspille
seg i Afghanistan, vil jeg sterkt advare mot � ta til inntekt
for at strategien man har valgt, har lyktes. Det er sv�rt
viktig at en snarest gir beskjed om at brudd p� menneske�
rettighetene gir konsekvenser. Det er sv�rt viktig at man
finner ut hvordan man skal forholde seg dersom anarki
bryter ut, og hvordan man eventuelt vil takle oppr�r un�
der fastem�neden Ramadan. Og vi m� for all del ikke ta
for gitt at Nordalliansens agenda er den samme som Ves�
tens.
Etter SVs syn er de beste v�pnene mot terrorisme de
motsatte av terroristenes egne, nemlig menneskerettighe�
ter, utvikling og demokrati. Ingen har s� langt klart �
overbevise meg om at bombestrategien er en lur strategi,
hvis m�let er � bekjempe terrorisme hvor den enn m�tte
oppst�.
Gunnar Halvorsen (A): Fredsprisvinneren Elie Wie�
sel har tidligere betegnet likegyldigheten som en av men�
neskehetens fremste fiender. I dag er det igjen grunn til �
fremheve hvor viktig det er at likegyldigheten ikke f�r
styre v�re liv og holdninger. Vi m� ikke stille oss like�
gyldig til passasjerene p� flight 11 fra Boston, vi m� ikke
stille oss likegyldig til de tusener av ansatte i World Trade
Center i New York, og vi m� ikke stille oss likegyldig til
hundrevis av brann� og redningsmannskaper som m�tte
gi sitt liv i arbeidet for � redde andre. Og vi m� ikke stille
oss likegyldig til terroren som vesen. En del av debatten
her hjemme viser b�de at vi har d�rlig hukommelse, og at
vi stiller oss likegyldig til terrorens og ondskapens sanne
ansikt.
Det er samtidig bare litt over 60 �r siden ondskapen
ogs� viste sitt sanne ansikt. Da hadde ondskapen bart. I
dag har den helskjegg. Den frie verden tok da et oppgj�r
med ondskapen, et oppgj�r vi i den frie verden i dag kan
h�ste godene av. Ogs� den gang var det mange som viste
likegyldighet og forst�else for teoriene og ondskapen.
�Peace in our time�, l�d det s� forlokkende, mens man
kunne h�re lyden av Hitlers marsjerende soldater og
fremrykkende stridsvogner. Heldigvis seiret ikke likegyl�
digheten. Vi �nsket � v�re frie mennesker. Men det kos�
tet enorme oppofrelser i d�d og lemlestelser. De d�de
imidlertid for v�r frihet.
I dag er igjen friheten truet. En bred koalisjon st�r
igjen opp for friheten fra terror og undertrykkelse. Hel�
digvis har s� godt som hele det politiske Norge st�tt opp
for � forsvare friheten. Likegyldigheten har med noen f�
unntak ikke sl�tt rot. Jeg vil derfor ber�mme statsminis�
ter Bondevik for hans gode redegj�relse. Den var omfat�
tende, strukturert og uredd. Likegyldigheten har ikke f�tt
sl� rot. Det er derfor det er viktig at vi n� st�r sammen i
det politiske Norge ogs� i den tiden som kommer. I dag
er det de milit�re virkemidler som st�r i fokus. Parallelt
med dette p�g�r det ogs� et bredt arbeid p� andre felt.
Kampen mot terror og ondskap s� ogs� vanskelig ut
etter nederlaget i Dunkerque. Det kunne v�re fristende �
gi opp, den gang som n�. Vi skal ikke gi opp. Likegyl�
digheten skal ikke f� seire. De som her hjemme hyler opp
om bombestans, skal selvf�lgelig f� lov til det i et fritt og
demokratisk samfunnssystem. Det er jo det vi forsvarer!
Fallh�yden kan imidlertid for enkelte bli stor n�r vi om
noen tid igjen f�r f�re en rasjonell og objektiv debatt om
den norske holdning til kampen mot terror.
Kjetil Bj�rklund (SV): P� SVs initiativ fattet Stor�
tinget vedtak i v�r om � be Regjeringen gi aktiv st�tte til
internasjonalt arbeid som kan lede fram til et forbud mot
klasebomber. Det var gledelig. Mindre gledelig er det
imidlertid at vi i SV n� m� etterlyse gjennomf�ringskraf�
ten i Kristelig Folkeparti, som er med p� � vedta anmod�
ninger som de siden ikke f�lger opp i tilstrekkelig grad
n�r de kommer i regjering. Dette gjelder ikke minst bru�
ken av klasebomber i Afghanistan og det � vise aktiv
motstand mot denne bruken.
Kjell Magne Bondevik sa i sin redegj�relse bl.a. at
�bruken av klasebomber i Afghanistan har etter v�re
opplysninger v�rt begrenset og rettet mot klart identifi�
serte milit�re m�l.�
Dette er ikke i samsvar med virkeligheten. If�lge Hu�
man Rights Watch ble klasebomber brukt ved fem anled�
ninger den f�rste uka i Afghanistan. Videre uttalte en
talsmann for FN 22. oktober at klasebomber hadde truf�
fet en landsby i n�rheten av Herat, og at ni var drept og
14 skadet. Hva som har skjedd etter dette, vet vi ikke.
Klasebombene som er brukt i Afghanistan, er av den
samme typen som ble brukt i Kosovo. En bombe inne�
holder et par hundre sm�bomber, som spres over store
omr�der. Bombene har tre funksjoner: De er panserbry�
tende, de sprenges i en mengde sm�deler som kan skade
mennesker i vid omkrets, og de er dessuten brannbom�
ber. Det finnes mange forskjellige typer klasebomber.
Men et fellestrekk for dem alle er at de inneholder
mellom 5 og 15 pst. blindgjengere. Det er ikke det eneste
problemet med klasebombene. Klasebombene har for det
f�rste d�rlig presisjon, for det andre utgj�r de sm� bom�
bene som ikke eksploderer med en gang, en stor sikker�
hetsrisiko ved at de er s� ustabile at de g�r av ved den
minste ber�ring. Ogs� oppryddingen av klasebombene er
en ekstremt vanskelig utfordring. De kan ikke ryddes opp
mekanisk eller med hunder eller metalldetektor. Som vi

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001
300
skj�nner, er det gode grunner for � bli kvitt denne typen
v�pen.
Den internasjonale R�de Kors�komiteen har laget
en grundig skisse til innholdet i et forbud mot klase�
bomber. Dette har de laget i forkant av m�tet ang�ende
avtalen om konvensjonelle v�pen som skal holdes i de�
sember. Sosialistisk Venstreparti forventer at Regjerin�
gen g�r offensivt ut i forbindelse med dette m�tet og
f�lger opp Stortingets klare vedtak. Norge b�r etter
SVs mening innta en frontrolle sammen med det inter�
nasjonale R�de Kors og internasjonale fora i dette ar�
beidet, i tr�d med det beste i v�re humanit�re tradisjo�
ner.
Per Ove Width (FrP): Den 11. september vil bli hus�
ket som den dagen verden v�knet i forhold til internasjo�
nal terrorisme. Aldri tidligere har vi s� klart sett hvilken
trussel som ligger i dette begrepet. I den vestlige verden
har vi frem til den 11. september trodd at vi ikke ville
kunne oppleve hendelser som dette. Den spontane reak�
sjonen p� dette forferdelige angrep p� menneskeverdet
var vantro og forferdelse. Det var i denne stund at en ny
og unik situasjon oppstod: Det ble dannet en global alli�
anse mot terror.
FNs sikkerhetsr�d vedtok enstemmig resolusjon 1368
dagen etter angrepet. NATO gav en utvetydig st�tte til
USA og ford�mte terrorangrepene. Angrepene medf�rte
at artikkel 5 tr�dte i kraft. Den norske regjering opptr�dte
resolutt og ryddig i denne situasjonen og har Fremskritts�
partiets fulle st�tte for sin linje.
I en situasjon hvor det er anerkjent at de angrep som
var rettet mot USA, har v�rt et angrep p� hele alliansen,
m� vi st� samlet. Det er derfor sv�rt uheldig at det opp�
st�r situasjoner i norsk politikk hvor det trekkes i tvil om
Norge st�tter kampen mot terrorisme eller ikke. Enhver
sak som bidrar til slik tvil, tjener terroristene. Norge m� i
tiden fremover vise lojalitet og initiativ i sitt forhold til
NATO.
USA er i en s�rstilling i denne situasjonen. De har
knyttet allianser p� tvers av tidligere ideologiske og reli�
gi�se skillelinjer, og fortjener honn�r for dette.
Vi st�r n� overfor et nytt trusselbilde som er mindre
konkret i den forstand at det ikke er knyttet til en geogra�
fisk begrensning. I arbeidet med � m�te denne trusselen
er det viktig � delta aktivt i utformingen av den interne
politikken i NATO p� dette felt. I FNs sikkerhetsr�d m�
ogs� Norge delta aktivt i denne debatten. Nasjonalt m� vi
ogs� ta innover oss denne trusselen. Det er gjennom
handling, og ikke bare gjennom debatter, vi kan m�te
denne og andre trusler. Forsvaret og politiet m� f� tilf�rt
midler og f� oppl�ring for � kunne forebygge og be�
kjempe situasjoner som kan oppst� som f�lge av terror.
En krig mot terror vil ta tid og kreve store ressurser.
Vi m� ikke komme i den situasjonen at politikerne i dette
land n� s�r tvil om viljen og evnen til � m�te denne type
trussel. For � bevare v�r levem�te er det essensielt � vise
vilje til � beskytte den, og dermed vilje og evne til � be�
kjempe de krefter som �nsker � bryte ned v�rt demokra�
tiske, frie og �pne samfunn.
Olav Gunnar Ballo (SV): Terrorangrepene i USA
den 11. september var uhyrlige handlinger som det er all
mulig grunn til at hele verden st�r sammen om � ta full�
stendig avstand fra. Det er handlinger som skremmer oss,
og som gj�r at vi alle f�ler et behov for et forsvar mot
den typen terrorhandlinger. Men -- og det er et viktig men
-- det er ikke f�rste gang vi ser, rundt omkring i verden, at
terrorister g�r til anslag, og at sivilbefolkningen rammes.
Det har skjedd gang p� gang.
Dessverre har det v�rt slik at den vestlige verden ofte
ikke har reagert, p� tross av at man i en rekke land har
opplevd folkemord, slik man opplevde det i Kambodsja --
eller at man i Vietnam opplevde bruk av napalm i forhold
til befolkningen, eller at man har opplevd anslag i Midt�
�sten med en rekke terrorhandlinger. Og det vi jo ser
gang p� gang, er at det ene lands frihetskjemper er det
andre lands terrorist.
Det vi virkelig m� passe oss for, er � ha p� en type
briller som gj�r at vi aksepterer en viss type handlinger
som rammer sivilbefolkningen, mens vi ikke gj�r det
hvis vi merker at vi selv, som en del av den vestlige ver�
den, kan bli truet. P� mange m�ter er jo det nye i forhold
til trusselbildet det at man merker at ogs� USA og sivil�
befolkningen i USA kan v�re offer for terrorangrep. Det
nye er jo ikke terrorangrep, det er at sivilbefolkningen i
v�r del av verden p� en helt annen m�te enn f�r rammes.
Og det overrasker meg at s� f� av dem som tar ordet i de�
batten her i dag, er opptatt av den passivitet som Vesten
tidligere har vist n�r det gjelder andre land som har blitt
rammet, hvor selvsentrert vi blir i v�rt forsvar for v�r
egen kultur, og hvor lite analyserende man blir med hen�
syn til �rsakene til at den typen terrorvirksomhet oppst�r.
Menachem Begin, f.eks., deltok jo selv i terrorvirksom�
het i 1946, da han var med p� et bombeangrep mot et ho�
tell i Jerusalem. Han har senere f�tt Fredsprisen.
Det finnes mange slike eksempler. Derfor er man n�dt
til p� en eller annen m�te � finne ut av hva det er som
skaper terrorhandlinger, og hvordan vi kan motvirke at
det skjer p� nytt. Det har v�rt hele budskapet som SV
har framf�rt her i dag, og s� vidt jeg ser, er det ingen av
de andre partiene som er villig til � g� inn p� det. Hvis
konsekvensen av det vi n� foretar oss i Afghanistan, er at
terrorbildet forsterkes ytterligere, hvordan kan da flertal�
let i denne salen forsvare det? Vi ser i USA at demokra�
tene n� g�r ut og tar kraftig til motm�le mot de lovend�
ringene som Bush har tatt initiativ til. Jeg har ikke h�rt
noen fra de andre partiene som her i dag har advart mot
det. Hva kan det komme av at vi i Norge blir en st�rre
forsvarer av en republikansk president i USA enn hans
egne partifeller og meningsmotstandere i USA? Det m�
da gi grunn til ettertanke for andre enn SV. Det forundrer
meg at det ikke skal v�re mulig � f�re en debatt i denne
salen der man problematiserer konsekvensene av krigs�
handlingene uten � bli mistenkt for � v�re forsvarer av
terroristene.
Finn Martin Vallersnes (H): Jeg synes at debatten i
dag har vist at det er veldig bred enighet om den politik�
ken vi har f�rt etter den 11. september.

15. nov. -- Debatt om statsministerens redegj�relse om situasjonen
etter terrorangrepene mot USA
2001 301
Jeg er glad for at debatten ogs� har vist at man i stor
grad vil fokusere p� hva som m� gj�res videre. Det gjel�
der n�dhjelpsarbeidet, det gjelder gjenoppbyggingen i
Afghanistan, og det gjelder de langsiktige politiske l�s�
ningene som ogs� m� innbefatte hvordan en forebygger
ytterligere utvikling av terror. Det siste har jeg lyst til �
utdype litt n�rmere.
Jeg ser i en artikkel av Gerald F. Seib i The Wall
Street Journal fra i g�r en referanse til at en i Afghanistan
n� har en befolkning hvor 42 pst. er under 14 �r. I Paki�
stan er det 40 pst. som er under 14 �r, og i Palestina fak�
tisk 45 pst. En overveiende del av befolkningen i disse
landene er alts� barn og unge.
Det sier seg vel selv at hvis man i den aldersgruppen
ikke f�r mat nok og ikke f�r skolegang, er man s�rbar og
har lett for � bli tiltrukket av ekstreme grupperinger. Jeg
tror dette er et forhold som en m� ta innover seg, at det i
disse landene er grunn til � fokusere mye p� en helt ny og
ung generasjon som utgj�r hovedtyngden av befolknin�
gen i landene. Hvis de ikke f�r tilfredsstilt prim�re be�
hov som mennesker og innbyggere, ikke f�r utdanning
og ikke har en visjon � leve for, f�r man en stadig rekrut�
tering ogs� til de milj�ene som vi �nsker � bekjempe,
som rekrutterer til terrorisme.
I den sammenheng tror jeg at man skal ta innover seg
at det i det arbeidet som m� gj�res overfor disse landene,
er helt avgj�rende at man viser respekt for deres egenart
og kultur, som grunnlag for at man kan vinne befolknin�
gens tillit -- da tenker jeg s�rlig p� den unge generasjo�
nen som vokser opp -- tillit til at de blir respektert av Ves�
tens land og kultur og tillit til at de kan samarbeide med
oss.
I et eventuelt senere oppf�lgingsarbeid fra FN, om det
n� m�tte bli en egen sesjon p� et senere tidspunkt, tror
jeg dette er et forhold som en b�r ta innover seg og ut�
dype videre.
Lars Rise (KrF): Jeg er enig i det representanten Bal�
lo sa, at det er vanskelig � v�re konsekvent i utenrikspo�
litikken. Men det at vi har v�rt passive i enkelte konflik�
ter tidligere, kan da ikke bli brukt som argument for �
v�re passive ogs� i denne situasjonen. Terrorhandlingen
den 11. september er noks� enest�ende. Den skiller seg
helt klart fra mange andre terrorhandlinger ved at den ble
iverksatt av et mektig nettverk som vi neppe har sett ma�
ken til. Al�Qaida�nettverket r�r over enorme ressurser.
De beskyttes av et regime som har skutt seg til makten,
og som er et av de r�este vi har sett. M�let er � drepe flest
mulig sivile. Den 11. september var jo faktisk fjerde
gang Osama bin Laden slo til.
Vi har i l�pet av denne debatten ikke f�tt vite hva
Kristin Halvorsens alternativ er, og hva det eventuelt
inneb�rer. Dersom Kristin Halvorsen hadde v�rt med�
lem av Regjeringen, la oss si utenriksminister, m�tte hun
ha tenkt gjennom konsekvensene av det hun foresl�r og
g�r inn for. Hun nevner at alternativet er diplomati og
samtaler med Taliban, men det har man jo faktisk fors�kt
i flere �r, uten at det har f�rt frem. Skulle Norge da v�re
det eneste land i verden som bryter ut av denne brede al�
liansen? Vi ser at land som Iran og Libya n� st�r last og
brast med Vesten og USA, og s� skulle Norge v�re det
eneste landet som bryter ut og ikke vil v�re med p� de
felles milit�re aksjonene?
Representanten Halvorsen sa i en svarreplikk til meg
at hun ikke kunne forst� at jeg overhodet ikke var opptatt
av langsiktige l�sninger. Jeg har lyst til � si at jeg er
sv�rt opptatt av det. Spesielt situasjonen i Pakistan er be�
kymringsfull. For det f�rste representerer den 54 �r lange
konflikten mellom India og Pakistan om Kashmir den
potensielt farligste konflikten i verden p� grunn av at
begge land har atomv�pen. For det andre ligger Pakistan
n� med brukket rygg �konomisk. N�r de av et statsbud�
sjett p� ca. 100 milliarder kr bruker 70 pst. av det p� be�
taling av renter og avdrag p� gjeld, skj�nner alle at det er
meget problematisk. N�r de da bruker nesten resten p�
forsvar, er det helt uholdbart. Det er en farlig situasjon,
ogs� politisk, n�r man har slike tilstander �konomisk.
Derfor mener jeg det er viktig at Norge n� vurderer hva
som kan gj�res multilateralt for � bedre gjeldssituasjonen
for Pakistan. Vi m� ogs� trappe opp bistanden betrakte�
lig. Ellers kan vi ogs� oppleve en farlig situasjon i de
omr�dene.
Audun Bj�rlo Lysbakken (SV): Vi har blitt bedt om
� velge side de siste m�nedene -- mot terroristene og for
USA. Jeg tar gjerne stilling mot terrorisme, men sp�rs�
m�let er om det n�dvendigvis betyr � v�re for USA. Er
det slik at USA bekjemper terrorisme? Verdens to leden�
de mottakere av amerikanske v�pen er Colombia og Tyr�
kia, tett fulgt av Israel. Hva sier det om USAs kamp mot
terror? Colombia er det landet som leder den dystre stati�
stikken over � v�re st�rst i antall menneskerettsbrudd p�
1990�tallet. De amerikanske v�penleveransene opprett�
holder terroren, krigen og menneskerettsbruddene som
holder konflikten levende. V�penstr�mmen til Tyrkia
�kte kraftig fra og med 1984. Hva skjedde i 1984? Jo, det
var det �ret Tyrkia for alvor startet sin krig mot kurderne
�st i landet. Hva var resultatet av det? Vi fikk to--tremilli�
oner flyktninger, etnisk rensing, titusener av drepte, og
3 500 byer og landsbyer ble �delagt. Er ikke det ogs� ter�
ror? USA skaffet 80 pst. av v�pnene tyrkerne trengte. Og
hva med overgrepene mot palestinerne? Hva med n�re
amerikanske allierte som Saudi�Arabia, en av versting�
ene p� Amnesty Internationals lister over brudd p� men�
neskerettighetene, en fundamentalistisk stat som henret�
ter mennesker ved halshogging og steining?
USA har foretatt flere milit�re intervensjoner det
siste �rhundret enn det det sv�rt s� ekspansive Romer�
riket gjorde i l�pet av flere �rhundrer i sin tid. Ofrene
for USAs politikk har v�rt mange. Vi vet at USA har
v�rt villig til � st�tte diktatorer og overgripere om de
bare er villige til � st� p� USAs side -- slik som Pi�
nochet, slik som Mobutu og Suharto, og slik som Osa�
ma bin Laden. I l�pet av 1980��rene bygde USA opp og
finansierte en leieh�r med tusenvis av muslimske fun�
damentalister til � bekjempe Sovjet i Afghanistan. Ut av
dette sprang b�de Taliban og andre fundamentalistiske
grupper.

15. nov. -- Referat
Trykt 28/11 2001
2001
302
P� tirsdag var 7 000 mennesker samlet p� Youngstor�
get i Oslo for � protestere mot krigf�ringen. Der var det
appellanter b�de fra Mellomkirkelig R�d og fra Islamsk
R�d som bad oss tenke over om det kanskje er s�nn at
man i kampen mot terror er i ferd med � ta i bruk terror�
ens metoder selv. Det er mange som burde tenke n�rme�
re over det.
Og de som i dag st�r skulder ved skulder med USA,
b�r tenke seg ekstra n�ye om. Er det s�nn at de st�tter
kampen mot terror n�r det er terror mot USA, men ikke
n�r terroren er beskyttet og sponset av USA? Hva slags
logikk er det i � v�re mot Taliban, men likevel for regi�
met i Saudi�Arabia, for regimet i Tyrkia og for � sponse
volden i Colombia? Det er s�nn USA opptrer, og vi har
h�rt f� ford�mmelser av det fra norsk hold.
Jeg skulle �nske at norske politikere som er s� opptatt
av � st�tte president Bush i tykt og tynt, ogs� ville begyn�
ne � fokusere kritisk p� den terroren som lever under
USAs egen beskyttelse.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi g�r da til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Kristin Halvorsen
satt fram to forslag p� vegne av Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 2 er av forslagsstilleren gjort om til et
oversendelsesforslag og endres i tr�d med dette. Forsla�
get lyder da i endret form:
�Det henstilles til Regjeringen � arbeide for at det
blir avholdt en spesialsesjon i FN mot terror.�
Presidenten foresl�r at dette forslaget oversendes Re�
gjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til
votering. Forslaget lyder:
�Stortinget ber Regjeringen om � ta initiativ til at
krigshandlingene i Afghanistan stoppes og til en poli�
tisk l�sning der langsiktig internasjonal forpliktelse til
humanit�r bistand til Afghanistan inng�r.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 89 mot
15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.18.18)
Presidenten: Presidenten foresl�r at statsministerens
redegj�relse i Stortingets m�te 8. november 2001 om si�
tuasjonen etter terrorangrepene mot USA vedlegges pro�
tokollen. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
M�tet hevet kl. 14.20.