9. nov. -- Redegjørelse av finansministeren om endr. av St.prp. nr. 1 (2001--2002) om statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002 2001 235 Møte fredag den 9. november kl. 10 President: J ø r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 12): 1. Redegjørelse av finansministeren om endringer av St.prp. nr. 1 (2001­2002) om statsbudsjettet medreg­ net folketrygden 2002 2. Referat Presidenten: Statsråd Per­Kristian Foss vil overbrin­ ge 1 kgl. proposisjon. Statsråd Per­Kristian Foss: På vegne av Regjerin­ gen har jeg den ære å overbringe 1 kgl. proposisjon, Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet medregnet fol­ ketrygden for 2002. Presidenten: Proposisjonen vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. Representanten Marit Arnstad vil framsette et privat forslag. Marit Arnstad (Sp): På vegne av representanten Ås­ laug Haga og meg sjøl vil jeg få lov til å fremsette et for­ slag om å få en bred gjennomgang av de virkninger WTOs avtaleverk og forhandlinger vil få på sentrale om­ råder av det norske samfunnet. Presidenten: Representanten Morten Lund vil fram­ sette et privat forslag. Morten Lund (Sp): På vegne av representanten Ås­ laug Haga og meg selv vil jeg foreslå at det opprettes en ordning med skattefritak for gaver som gis via lokale dugnadsfond til lokal organisasjon som driver virksom­ het av ikke­kommersiell karakter. Presidenten: Representanten Inge Ryan vil framsette et privat forslag. Inge Ryan (SV): Jeg vil på vegne av meg sjøl frem­ me forslag om å få utredet mulighetene for å gi nærbutik­ ker i utkantene kompensasjon fordi de utfører offentlige tjenester. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. S a k n r . 1 Redegjørelse av finansministeren om endringer av St.prp. nr. 1 (2001­2002) om statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002 Statsråd Per­Kristian Foss: Samarbeidsregjeringen legger i dag frem forslag til endringer i statsbudsjettet for 2002. Her finner vi rom for både å øke velferden og å senke skattene. Det er ikke et enten -- eller, slik enkelte har hevdet. For å trygge grunnlaget for velferdsordninge­ ne trenger vi et sterkt og vekstkraftig næringsliv. Da er lavere skatter og avgifter viktig. Vårt budsjettforslag prioriterer barn, utdanning, helse og eldreomsorg. Vi vil bekjempe fattigdom og nød både i og utenfor landets grenser. Vi styrker innsatsen til vei­ bygging, kollektivtransport, frivillige organisasjoner og miljøvennlig energiforskning. Vårt budsjettforslag innebærer samtidig en klar priori­ tering av skattelettelser. Det gis lettelser både for folk flest og for næringslivet. Beskatningen av boliger reduse­ res, minstefradraget økes, utbytteskatten avvikles, fly­ passasjeravgiften fjernes, og alkoholavgiftene settes ned. Disse endringene i budsjettet for 2002 skjer innenfor en ansvarlig ramme. Budsjettopplegget følger handlings­ regelen om å bruke avkastningen av Petroleumsfondet. Bruker vi mer oljeinntekter enn denne retningslinjen til­ sier, reduseres mulighetene for en rentenedgang. Lavere rente er god fordelingspolitikk, særlig for unge i etable­ ringsfasen og andre med stor gjeldsbyrde. Lavere rente er også bra for næringslivet. Det er god politikk for verdi­ skapingen. Samarbeidsregjeringen vil føre en økonomisk politikk der hovedmålene er arbeid til alle, økt verdiskaping, vi­ dereutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkur­ ransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. Velferdssamfunnets grunnlag er økonomisk vekst. Uansett utvikling i oljepriser og oljeproduksjon vil verdi­ skapingen i Fastlands­Norge være langt høyere enn olje­ inntektene. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produkti­ vitet -- både i offentlig og privat sektor. Samarbeidsregjeringen har som målsetting at veksten i statsbudsjettets utgifter over tid skal være lavere enn den økonomiske veksten i Fastlands­Norge. Det gir stør­ re rom for det private næringsliv. Det styrker folks mu­ ligheter til å klare seg på egen inntekt. Og det betyr at det offentlige i mindre grad skal bestemme over den enkeltes hverdag. Dette budsjettforslaget er et første skritt i en slik retning. Norsk økonomi påvirkes av utviklingen internasjo­ nalt. Særlig gjelder dette for de eksportrettede delene av næringslivet. Usikkerheten om den økonomiske utviklin­ gen har økt etter terroraksjonene i USA. Flere forhold bidrar imidlertid til å dempe utslagene på norsk økonomi som følge av svakere internasjonal vekst. Norske husholdninger har en god økonomi, og det ventes fortsatt sterk vekst i kjøpekraften neste år. Slik sett skiller vi oss fra bl.a. USA. Videre ventes investeringsakti­ viteten i Nordsjøen i liten grad å bli påvirket så lenge olje­ prisen ikke blir liggende på et lavere nivå enn i dag. Veksten i bruttonasjonalproduktet for Fastlands­Nor­ ge anslås nå til 1,6 pst. i 2002. Da den forrige finansmi­ nisteren la frem sitt budsjettforslag for en knapp måned siden, var prognosene for BNP­veksten 1,9 pst. Det er tegn til noe svakere etterspørsel etter arbeids­ kraft i enkelte sektorer. Arbeidsmarkedet fremover vil 9. nov. -- Redegjørelse av finansministeren om endr. av St.prp. nr. 1 (2001--2002) om statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002 2001 236 likevel fortsatt være preget av mangel på arbeidskraft i mange sektorer. Dette gjør det krevende å få lønnsvek­ sten ned mot nivået hos våre handelspartnere. Lønnskost­ nadene har de siste årene økt klart mer i Norge enn i våre konkurrentland. Siden midt på 1990­tallet har konkurran­ seevnen for næringslivet i Norge stadig blitt svekket. Det er derfor viktig at vårens inntektsoppgjør bidrar til å snu denne trenden. Det vil trygge jobbene. Flere utviklingstrekk peker i retning av en sterkere to­ deling av norsk økonomi. Det konkurranseutsatte næ­ ringslivet opplever tilbakeslag, mens aktiviteten i de mer skjermede delene av økonomien fortsatt er høy. Proble­ mene er blitt ekstra synlige nå. Nedgangen i internasjonal økonomi påvirker de eksportrettede delene av næringsli­ vet. Dette kommer på toppen av at Norge de siste årene har hatt en høyere kostnadsvekst enn landene rundt oss. Svaret på disse utfordringene er ikke å la det offentlige ese ut enda mer. Svaret er heller ikke å la Norge være et skattepolitisk annerledesland. Det er behov for en ny politisk kurs, slik velgerne har bedt om. Landene rundt oss setter ned skattene. Samarbeidsre­ gjeringen vil styrke vekstgrunnlaget for næringslivet ved å redusere skatter som bremser investeringer og nyska­ ping. Skattene og avgiftene skal også reduseres for den en­ kelte og for familiene. Vi får ikke et varmere og bedre samfunn av å kreve inn stadig mer av folks inntekter. Samarbeidsregjeringen ønsker å øke valgfriheten og gjø­ re borgerne bedre i stand til å klare seg på egen inntekt. Det statlige eierskapet er stort i Norge. Regjeringen ønsker et mindre og samtidig et mer profesjonelt forval­ tet eierskap. Dette vil over tid styrke det private nærings­ livet. Regjeringen vil kritisk vurdere omfanget og organi­ seringen av det statlige eierskapet. For selskaper der sta­ ten fortsatt er en betydelig eier, legger Regjeringen opp til at det må være et klart skille mellom statens rolle som eier og statens rolle som myndighetsutøver. I forbindelse med tilleggsproposisjonen foreslås det derfor å flytte ei­ erskapet av flere statlige selskaper til Nærings­ og han­ delsdepartementet. Vi foreslår også at Stortinget utvider Regjeringens fullmakter til å endre statens eierandeler i flere av selskapene som forvaltes -- og de som etter hvert vil bli forvaltet -- av Nærings­ og handelsdepartementet. Men gjennomføringen av endringer i statens eierandeler i de enkelte selskapene må bygge på forretningsmessige vurderinger, vurderinger av markedsutviklingen gene­ relt, utvikling i børskurser og strategiske forhold knyttet til det enkelte selskap. Regjeringen vil i en egen sak til Stortinget i vårsesjonen gi en samlet fremstilling av eier­ skapspolitikken. Regjeringen følger opp Sem­erklæringen ved å doble kapitalen i Miljøfondet, som er en del av Petroleumsfon­ det. Aksjeporteføljen i Miljøfondet investeres i selskaper i 22 land, selskaper som har små skadevirkninger på mil­ jøet, og som har en miljørapport eller et miljøstyringssys­ tem av tilfredsstillende kvalitet. Regjeringen vil også ar­ beide for at uttrekksmekanismen for Petroleumsfondet kan tas i bruk ved alvorlige brudd på våre forpliktelser i forhold til menneskerettigheter. Dette er nå under utred­ ning. Den avgåtte regjeringen har på mange utgiftsområder foreslått økninger som er i tråd med Sem­erklæringen. Det gjelder satsing på barnehager, økt innsats til helse­ og pasientbehandling, fortsatt utbygging av eldreomsor­ gen og opprusting av skolebygg. Disse tiltakene videre­ føres av Samarbeidsregjeringen. Men dette er ikke tilstrekkelig. Samarbeidsregjerin­ gen vil forsterke innsatsen overfor vanskeligstilte i og utenfor landets grenser. Dette gjør vi bl.a. ved å øke bar­ netillegget for uføre­ og alderspensjonister, og ved at kontantstøtten holdes utenfor ved utmåling av sosial­ hjelp. Vi styrker også innsatsen for behandling og rehabi­ litering av rusmiddelmisbrukere. Den internasjonale bi­ standen øker fra 0,89 pst. av bruttonasjonalinntekten for inneværende år til 0,92 pst. for neste år. Dette innebærer at vi beveger oss mot målet om å nå 1 pst. av BNI. Økt usikkerhet i verden rundt oss gjør det nødvendig å gjøre oss mindre sårbare overfor terror. Etter terroraksjo­ nene i USA den 11. september er det satt i verk en rekke tiltak for å forebygge tilsvarende hendelser i Norge. Jus­ tisdepartementet arbeider med en oversikt over det sam­ lede ressursbehovet for sivilt beredskap og politiets nød­ vendige beredskapstiltak. Regjeringen vil komme tilbake med en ny vurdering av dette behovet i en stortingspro­ posisjon om Forsvaret våren 2002. I denne omgang fore­ slås en styrking av bevilgningen til politiet og til sam­ funnssikkerhet og beredskap på 140 mill. kr. Vi skal legge til rette for bedre kvalitet i skolen. I førs­ te omgang vil vi styrke grunnskolen ved å øke timetallet i norskundervisning med 1 time pr. uke for 2.--4. klasse­ trinn. I tillegg trekker vi tilbake Stoltenberg­regjeringens forslag om å fjerne avgangseksamen i 10. klasse. Arbeiderpartiregjeringen ville innføre en stipendord­ ning for høyere utdanning som gjorde stipendet helt av­ hengig av avlagte vekttall. Det ville skyve for mye risiko over på studentene og ville kunne få uheldige og usosiale utslag. Regjeringen foreslår derfor for neste år å beholde dagens ordning med en stipendandel for alle på 30 pst. Stipendandelen skal gradvis trappes opp, og denne opp­ trappingen skal gjøres avhengig av studieprogresjonen. Dette vil gi en ekstra stimulans til studiegjennomføring uten å svekke grunntryggheten. Regjeringen fastholder økningen i kostnadsnormen. Derfor blir det økte utbeta­ linger til studentene fra kommende studieår. Regjeringen styrker innsatsen til veibygging og kol­ lektivtransport. Vi øker bevilgningene til opprusting av T­banen i Oslo og til forsert planlegging av bybane i Ber­ gen. Vi vil dessuten styrke den nye landsomfattende ord­ ningen for skole­ og studentrabatt på kollektive trans­ portmidler. Ordningen skal tre i kraft fra 1. august 2002. Vi foreslår å øke bevilgningene til frivillige organisa­ sjoner med 100 mill. kr i forhold til forslaget fra den foregående regjering. Dette skal bl.a. sørge for at organi­ sasjonene blir fullt ut kompensert for økte kostnader som følge av momsreformen. Regjeringen tar utgangspunkt i at det skal gis ramme­ betingelser som gjør det mulig etter hvert å etablere CO 2 ­ 9. nov. -- Referat 2001 237 frie gasskraftverk. Derfor foreslår Regjeringen en økt innsats på dette området. Samarbeidsregjeringen foreslår flere endringer i re­ gjeringen Stoltenbergs forslag til skatte­ og avgiftsopp­ legg for 2002. Vi har foretatt klare prioriteringer på ut­ giftssiden i budsjettet. Den reelle underliggende utgift­ sveksten på statsbudsjettet er 1 ¼ pst. Det er klart lavere enn veksten i bruttonasjonalproduktet for Fastlands­Nor­ ge. Dermed skaper vi rom for å sette ned skatter og avgif­ ter. Samarbeidsregjeringens forslag til endringer i stats­ budsjettet vil gi grunnlag for høyere økonomisk vekst. Ved å bruke en større del av handlingsrommet i budsjet­ tet til skatte­ og avgiftslettelser vil vi også kunne bidra til lavere rente. Regjeringen vil oppheve utbytteskatten. Dobbeltbe­ skatning av utbytte har uheldige virkninger. Blant annet vil kapitalinntekter som opptjenes i bedriftene, skattleg­ ges hardere enn andre kapitalinntekter, som f.eks. bank­ innskudd. Utbytteskatt innebærer også at gjeldsfinansier­ ing blir skattemessig favorisert fremfor egenkapitalfinan­ siering. Dette er et brudd på det såkalte nøytralitetsprin­ sippet som Stortinget tidligere har sluttet seg til i forbindelse med bl.a. skattereformen tidlig på 1990­tal­ let. Norsk og internasjonal økonomi blir i stadig større grad en kunnskapsøkonomi. Derfor er det viktig å legge forholdene til rette for utvikling av kunnskap, kompetan­ se og teknologi. Regjeringen legger vekt på at norske be­ drifter skal kunne hevde seg i den stadig skarpere inter­ nasjonale konkurransen som kunnskapsøkonomien inne­ bærer. Vi vil derfor forbedre ordninger med skattefradrag for investeringer i forskning og utvikling. Regjeringen foreslår også å gi visse lettelser i beskatningen av opsjo­ ner i arbeidsforhold. Det skal være mulig å leve av egen inntekt. Vi foreslår derfor å øke minstefradraget. Om lag 210 000 personer vil få lavere marginalskatt på personinntekten neste år. På den måten vil vi også bidra til å øke tilgangen på ar­ beidskraft. Det er viktig i en situasjon hvor arbeidsmar­ kedet fortsatt er presset. Den avgåtte regjering ville øke skatten på egen bolig. Samarbeidsregjeringen ønsker å fjerne denne skatten. I denne runden vil vi derfor reversere Stoltenberg­regje­ ringens forslag om å øke ligningsverdiene. I tillegg fore­ slår Regjeringen å heve bunnfradraget i boligbeskatnin­ gen. Det gjør at opp mot 40 000 personer slipper såkalt skatt på fordelen av å bo i egen bolig i forhold til den foregående regjeringens forslag. Regjeringen foreslår at flypassasjeravgiften skal av­ vikles fra 1. april neste år. Samtidig foreslås det å rever­ sere særordningen med nullsats i momssystemet for luft­ farten. Flypassasjeravgiften kan ha bidratt til å svekke lønnsomheten for flyselskaper som opererer på det nors­ ke markedet. Samtidig har en slik avgift rammet ekstra hardt distrikter hvor flytransport er helt nødvendig. For at avviklingen av flypassasjeravgiften også skal komme forbrukerne til gode, vil Konkurransetilsynet umiddel­ bart gå gjennom alle avtaler og ordninger som kan hindre nyetableringer og en sunn konkurranse i luftfarten. I Sem­erklæringen varslet Regjeringen enkelte juste­ ringer i momsreformen som ble innført fra 1. juli i år. Re­ gjeringen mener det er galt at kjøreopplæring som eneste undervisningstjeneste skal være momspliktig. Derfor foreslås det at kjøreopplæring unntas fra moms. Samtidig foreslår Regjeringen at tjenester som gjelder drift av trygghetsalarmer, generelt skal unntas fra moms. Regjeringen vil redusere særavgiftene på grensehan­ delsutsatte varer. Regjeringen foreslår i første omgang at brennevinsavgiftene reduseres med 15 pst. Reduserte priser på brennevin vil gjøre det mindre lønnsomt med smugling og hjemmebrenning, slik at mer av omsetnin­ gen kommer over i lovlige former. I tillegg foreslår Re­ gjeringen å redusere avgiftene på andre drikkevarer med 5 pst. Resultatet av Samarbeidsregjeringens endringsfor­ slag samlet sett er at hver nordmann i gjennomsnitt får 1 700 kr i skatte­ og avgiftslette for neste år. Dette er mer enn en fordobling av hva resultatet ville vært med den foregående regjerings forslag. Samarbeidsregjeringen legger frem sine forslag til endringer i statsbudsjettet for 2002 nøyaktig tre uker etter at vi slapp til i regjeringskontorene. Vi har gjort vik­ tige endringer, men det er ikke tvil om at vi på mange områder skulle hatt mer tid til å gå lenger. Viktigst er det likevel at forslagene staker ut en ny kurs i den økonomis­ ke politikken, en politikk der vi holder fast ved hand­ lingsregelen for bruk av oljeinntekter og dermed legger et godt grunnlag for rentenedgang. Det er en politikk som gir større rom for den enkeltes egne ønsker og behov. Og det er en politikk der hensynet til vekstevnen i økonomi­ en står i sentrum. Det er bare ved å følge en slik kurs at vi over tid kan trygge velferden. Derfor bruker vi hand­ lingsrommet i budsjettpolitikken til å gi skatte­ og av­ giftslettelser for å bedre rammebetingelsene for nærings­ livet og til fordel for folk flest. Generasjoner før oss har gjort Norge til et godt sam­ funn. Regjeringen inviterer med dette Stortinget til sam­ arbeid om et budsjett som gjør Norge til et enda bedre land å bo i. Presidenten: Presidenten foreslår at finansministerens redegjørelse om endringer i statsbudsjettet for 2002 leg­ ges ut til behandling i et senere møte -- og anser det som vedtatt. S a k n r . 2 Referat 1. (68) Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet (St.meld. nr. 39 (2000­2001)) 2. (69) Biologisk mangfold. Sektoransvar og samord­ ning (St.meld. nr. 42 (2000­2001)) 3. (70) Forslag fra stortingsrepresentant Arne Sortevik om klargjøring og presisering av beregningsgrunnla­ get for vann­ og avløpsgebyrer i landets kommuner (Dokument nr. 8:17 (2001­2002)) Enst.: Nr. 1­3 sendes energi­ og miljøkomiteen. 9. nov. -- Referat Trykt 22/11 2001 2001 238 4. (71) Evaluering av kontantstøtten (St.meld. nr. 43 (2000­2001)) Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen. 5. (72) Redningshelikoptertjenesten i fremtiden (St.meld. nr. 44 (2000­2001)) 6. (73) Helikopter i politiet (St.meld. nr. 51 (2000­ 2001)) 7. (74) Etterforsking av seksuelle overgrep mot barn (St.meld. nr. 52 (2000­2001)) Enst.: Nr. 5­7 sendes justiskomiteen. 8. (75) Forslag fra stortingsrepresentant Morten Lund om en handlingsplan for å stimulere til ansettelse av eldre arbeidstakere, herunder redusert eller fjerning av arbeidsgiveravgift for alle over 55 år (Dokument nr. 8:14 (2001­2002)) Enst.: Sendes kommunalkomiteen. 9. (76) Dei fiskeriavtalene Noreg har inngått med and­ re land for 2001 og fisket etter avtalene i 1999 og 2000 (St.meld. nr. 50 (2000­2001)) Enst.: Sendes næringskomiteen. Møtet hevet kl. 10.25.