6. nov. -- Tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 2001 knyttet til beredskapsformål 2001
186
Møte tirsdag den 6. november kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 9):
1. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Stortingets delegasjon til
Europarådets parlamentariske forsamling
(Innst. S. nr. 10 (2001­2002))
2. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Stortingets delegasjon til
EFTA­parlamentarikerkomiteen og den felles EØS­
parlamentarikerkomiteen
(Innst. S. nr. 11 (2001­2002))
3. Innstilling fra forsvarskomiteen om tilleggsbevilg­
ninger på statsbudsjettet for 2001 knyttet til bered­
skapsformål
(Innst. S. nr. 9 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 7 (2001­
2002))
4. Referat
Presidenten: Fra statsministerens kontor foreligger
følgende brev til Stortinget, datert 2. november 2001:
«I statsråd for H.M. Kongen holdt på Oslo slott
2. november 2001 kl. 1100 er bestemt:
Førsteamanuensis Christine Benedichte Meyer ut­
nevnes til statssekretær i Arbeids­ og administrasjons­
departementet.»
Presidenten foreslår at det refererte brevet vedlegges
protokollen, og anser det som vedtatt.
Representanten Bjarne Håkon Hanssen, som har vært
permittert, har tatt sete.
Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete:
For Aust­Agder fylke: Tormod Vågsnes
For Rogaland fylke: Inger Lise Aarrestad
For Troms fylke: Per­Willy Trudvang Amundsen og
Arne Bergland
For Sør­Trøndelag fylke: Jørund Leknes
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- fra representanten Inge Lønning om sykepermisjon
fra og med 6. november og inntil videre
-- fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om velferds­
permisjon for representanten Ivar Østberg i dagene 8.
og 9. november
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Oslo: Brit I. H. Andreassen
For Troms fylke: Leif Christian Johansen
3. Leif Christian Johansen innvelges i Lagtinget for den
tid han møter for representanten Ivar Østberg.
Presidenten: Brit I. H. Andreassen er til stede og vil
ta sete.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten meddele at innstillingene til sakene nr. 1 og 2
ikke har ligget ute i den reglementsbestemte tid, det vil si
48 timer. Med hjemmel i forretningsordenens § 32 vil
presidenten foreslå at Stortinget likevel behandler disse
saker nå.
-- Det anses som vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Stortingets delegasjon til Europa­
rådets parlamentariske forsamling (Innst. S. nr. 10
(2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 188)
S a k n r . 2
Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Stortingets delegasjon til EFTA­
parlamentarikerkomiteen og den felles EØS­parlamenta­
rikerkomiteen (Innst. S. nr. 11 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 188)
S a k n r . 3
Innstilling fra forsvarskomiteen om tilleggsbevilg­
ninger på statsbudsjettet for 2001 knyttet til beredskaps­
formål (Innst. S. nr. 9 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 7 (2001­
2002))
Marit Nybakk (A): Da Kåre Willoch den 4. juli i fjor
overleverte NOU 2000:24 Et sårbart samfunn, hadde han
forhåpentligvis ingen anelse om hvor aktuell utvalgsinn­
stillingen ville være et år senere. For her skisseres det
nye trusselbildet:
-- terrorangrep og sabotasje mot infrastrukturmål
-- forgiftning av matvarer og drikkevann
-- bruk av kjemiske og bakteriologiske våpen
-- sprenging av kjernekraftverk og atommateriale i hen­
dene på terrorister og ustabile regimer
-- For bare å ta noen eksempler.
Sårbarhetsutvalget vil vi komme tilbake til om noen
måneder. I dag slutter en enstemmig forsvarskomite seg
til forslaget fra Stoltenberg­regjeringen om å bevilge til­
leggsmidler for inneværende år til ekstra beredskap mot
terrorisme. Proposisjonen understreker at terrorangrep­
ene mot New York og Washington gjør det nødvendig å
iverksette tiltak både for å bidra til å forebygge tilsvaren­
de hendelser i Norge og for å bidra til å redusere skade­
virkningene.
Dagens innstilling viser ikke bare demokratiets og det
moderne teknologiske samfunns sårbarhet. Den viser
ikke minst hvor mange samfunnsområder som blir be­
rørt, og hvor bredt beredskapen må favne. For her ligger
det bevilgninger til helsemessig beredskap, til politi, til
lensmannsetat, til overvåking, til Sivilforsvaret, til kom­
munal kriseberedskap og selvfølgelig til militære tiltak.

6. nov. -- Tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 2001 knyttet til beredskapsformål
2001 187
Bredden i og omfanget av framtidas sikkerhetspoli­
tikk vil komme til å bli en utfordring for det politiske
miljøet. Og mer enn noe tydeliggjør St.prp. nr. 7 og for­
svarskomiteens innstilling behovet for en reorganisering
av Forsvaret og et bredt forsvarspolitisk forlik basert på
kvalitet og mobilitet, og med utgangspunkt i det nye trus­
selbildet.
Jeg er glad for at Oslo politidistrikt i dag får nærmere
30 mill. kr ekstra for inneværende år. De har hatt en be­
tydelig økning i omfanget av vakthold av offentlige byg­
ninger, av ambassader og av særskilt utsatte personer.
Nobelprisutdelingen ved 100­årsjubileet den 10. desember
vil trolig kreve det maksimale av det Oslo politidistrikt
og nabofylkene kan bidra med.
Også Politiets overvåkingstjeneste får i innstillingen
en ekstrabevilgning på 4 mill. kr.
En naturlig konsekvens av trusselsituasjonen er at
Sivilforsvarets innsatsgrupper skal få ekstra trening. Det­
te vil jeg sterkt understreke. Allerede i inneværende år er
det snakk om ca. 3 000 mannskaper, med en helårsvirk­
ning på 15 mill. kr. Også nødetatene, politi, brann og hel­
se, vil få ekstra opplæring, spesielt knyttet til beredskap
mot atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen.
Sosialdepartementet styrker også beredskapen på dekon­
taminering -- både til bruk på skadested og på sykehuse­
ne. Som et strakstiltak har Sivilforsvaret i Oslo bestilt to
mobile dekontamineringsenheter for hurtig levering, og
begge vil være operative i løpet av kort tid.
I Sårbarhetsutvalgets innstilling legges det vekt på at
risikobildet endrer seg kontinuerlig og alltid er en reflek­
sjon av de utviklingstrekk som til enhver tid kjenneteg­
ner vårt eget samfunn og våre omgivelser. Det tror jeg vi
kan nikke gjenkjennende til og følge opp kontinuerlig.
Men i tillegg kommer det uforutsigbare, som på kort
sikt kan endre både den internasjonale situasjonen,
maktbalansen og den hjemlige forsvars­ og utenriks­
politikken.
Berlinmurens fall fjernet den kalde krigen og satte i
fokus utviklingstrekk som hadde vært i det internasjonale
samfunnet en stund: etniske konflikter, borgerkriger, ter­
rorregimer, terrornettverk, masseødeleggelsesvåpen og
grenseoverskridende kriminalitet.
11. september 2001 har ikke bare vist oss at slike pro­
blemer og trusler er i våre nærområder; de er her, og de
er det åpne og sårbare demokratiets fremste trussel på
flere måter. Det blir vår store utfordring.
Med dette anbefaler jeg forsvarskomiteens enstemmi­
ge innstilling.
Statsråd Odd Einar Dørum: Terrorangrepene i USA
11. september viser hvor sårbart det moderne samfunnet
er. Angrepene viser dessuten at fredstidshendelser kan ha
like stort skadeomfang som krigshendelser. Endringene i
trusselbildet fra krigsscenarioer til fredstidshendelser må
få konsekvenser for prioriteringene innenfor vårt sikker­
hets­ og beredskapsarbeid. Sårbarhetsutvalget anbefaler
en bred tilnærming til aktuelle scenarioer, høy fleksibili­
tet og stor omstillingsevne. Dette er jeg enig i. Jeg tror
det er en forutsetning for at vi skal kunne møte fremti­
dens sikkerhets­ og beredskapsutfordringer på en effek­
tiv måte, og jeg ser for meg at det vil kreve viktige og
prinsipielle grep både på militær og sivil side.
I sin utredning NOU 2000:24 Et sårbart samfunn
peker Sårbarhetsutvalget på mange av de aktuelle utfor­
dringer det moderne samfunnet står overfor. Den økende
avhengigheten både nasjonalt og internasjonalt av sam­
funnskritiske funksjoner tilsier at trusler mot disse funk­
sjonene ikke må undervurderes. I sin omtale av terror­
trusselen uttaler utvalget:
«Trenden i internasjonal terrorisme er at antallet ak­
sjoner går ned, men at aksjonene forårsaker større ska­
der og flere drepte. En forklaring på mer voldelig ter­
rorisme kan være at tiltak for å beskytte tradisjonelle
terrormål, slik som kjente offentlige bygninger, am­
bassader, fly og flyplasser, har ført til at terrorgrupper
i større grad velger lettere tilgjengelige mål (turistat­
traksjoner, undergrunnsstasjoner, kjøpesentre og lig­
nende) og dermed mindre diskriminerende terroran­
grep. Det er blant annet en trend mot større bruk av bil­
bomber og bomber plasserte i fly i stedet for flykap­
ring. Andre mener dessuten at den harde kampen om
medias oppmerksomhet fører til stadig mer voldelige
aksjoner.»
Det som omtales her, er det som er vel kjent fra histo­
rien og militærhistorien som asymmetriske aksjoner. Det
betyr at man veldig konsentrert går inn på de tiltak som
har enorm skadevirkning, men som det krever veldig
mye både å forebygge, oppdage og etterpå gjøre noe
med. Men det vi alle antakelig kan være enige om, er at
få av oss kunne tro at Sårbarhetsutvalgets analyse skulle
bli bekreftet så tidlig.
Etter 11. september mener Regjeringen det er nødven­
dig å iverksette enkelte skadeforebyggende og skadere­
duserende akutt­tiltak. De skadeforebyggende tiltakene
skal bidra til å forebygge tilsvarende hendelser i Norge.
De skadereduserende tiltakene skal sikre at samfunnet er
i stand til å håndtere en situasjon hvis lignende angrep
blir rettet mot oss. Det anses som særlig viktig å styrke
Sivilforsvarets krisehåndteringsevne og beredskapen mot
masseødeleggelsesvåpen, som, som også saksordføreren
var inne på, berører andre av samfunnets forvaltningsor­
ganer og ansvarsområder. Jeg viser i denne sammenheng
til regjeringen Stoltenbergs tilleggsbevilgningsforslag
for Sosial­ og helsedepartementet i St.prp. nr. 3 vedrø­
rende akutt­tiltak for å styrke helseberedskapen.
I St.prp. nr. 7 om «Tilleggsbevilgning på statsbudsjet­
tet for 2001 knyttet til beredskapsformål» foreslo regje­
ringen Stoltenberg tilleggsbevilgninger til en del viktige
tiltak innenfor politiets beredskap og innenfor den sivile
beredskapen.
Totalt foreslo regjeringen Stoltenberg en tilleggsbe­
vilgning på 97,3 mill. kr i 2001. I tillegg foreslås det om­
disponeringer i forsvarsbudsjettet på 50 mill. kr knyttet
til kryptert mobilt samband i statsforvaltningen. Dette er
viktige og nødvendige tiltak etter mitt syn. Regjeringen
vil evaluere hvilke resultater disse tiltakene har, bl.a.
gjennom tilsynsvirksomhet og utarbeidelse av resultatin­
dikatorer.

6. nov. -- Voteringer 2001
188
I de nærmeste årene vil det være en utfordring for Re­
gjeringen å rette arbeidet med samfunnssikkerhet og be­
redskap mot de trusler som får de alvorligste samfunns­
messige konsekvensene. Terrorangrepene i USA
11. september viser at de samlede ressurser som blir in­
volvert i slike hendelser, må være mest mulig samordnet.
Ikke minst gjelder dette i forbindelse med utnyttelse av
Sivilforsvarets ressurser, hvor innsatsen kommer i berø­
ring med allerede etablerte systemer for ivaretakelse av
ulike typer beredskapssituasjoner.
Stortinget er tidligere informert om -- bl.a. gjennom
regjeringen Stoltenbergs budsjettproposisjoner -- at det
etter planen skulle legges frem en stortingsmelding om
samfunnssikkerhet og beredskap i løpet av 2001. Jeg er
imidlertid kommet til at fremleggelsen må utsettes til
februar 2002. Årsaken til dette er bl.a. at meldingen vil
drøfte konsekvensene av terroranslagene i USA for Nor­
ges sikkerhets­ og beredskapsarbeid. Meldingen vil vide­
re være en samlet rapportering i forhold til sårbarhetsut­
redningen, i tillegg til at den vil reflektere rapporten fra
Redningsberedskapsutvalget, som er gitt i oppdrag å gi en
vurdering av organiseringen av rednings­ og beredskaps­
ressursene våre, konsekvensene av Forsvarets langtidspro­
posisjon mv. Dette utvalget fikk også utsatt sin avgivelse
til 1. november dette år bl.a. for å vurdere sine anbefalin­
ger i lys av terroranslagene mot USA 11. september.
Jeg vil understreke at Regjeringens mål er å heve sik­
kerhetsnivået generelt, slik at sivilbefolkningen kan føle
seg trygg i forhold til alle tenkelige trusler. I Regjerin­
gens politiske plattform heter det at samfunnets økende
sårbarhet i forhold til IT­systemer, energi­ og vannforsy­
ning, trusler fra organisert kriminalitet, terror osv. krever
større bevissthet og samordning. I denne sammenhengen
viser jeg til at Sårbarhetsutvalget foreslår særlig organi­
satoriske endringer som kan tilrettelegge for økt fokus og
mer samordning og slagkraftig bruk av ressursene for å
styrke samfunnssikkerheten. Som kjent har Justisdepar­
tementet et samordningsansvar for den sivile beredska­
pen i dag. Dette innebærer bl.a. tilsyn med departemente­
nes beredskapsarbeid. Dette ser ikke ut til å være tilstrek­
kelig for å møte fremtidens utfordringer. Regjeringen
tror derfor at den mest effektive måten å sikre dette på, er
å forankre totalansvaret for samfunnets sivile sikkerhet i
Justisdepartementet. Som justisminister vil jeg følge opp
denne oppgaven. Jeg anser derfor samfunnets sikkerhet
og beredskap som min viktigste oppgave i tiden som
kommer, og jeg vil på ulike måter komme tilbake til de
utfordringer dette representerer.
Per Ove Width (FrP): I og med at det er en samlet
komite som står bak dette, er det ikke nødvendig å dvele
så lenge ved saken. Jeg vil bare vise til saksordførerens
greie redegjørelse og slutte meg til den og det vedtak
som er foreslått av en samlet komite.
Etter terroraksjonene 11. september er det ingen som
kan være i tvil om at det må iverksettes tiltak som kan
forebygge tilsvarende hendelser. Etter USAs motangrep
er det en generell fare for nye terrorangrep også mot vårt
land. De investeringer og tiltak som nå foreslås, må også
ses på bakgrunn av at investeringer til disse formål gjen­
nom en årrekke mer eller mindre er blitt neglisjert. Det
måtte altså til en hendelse som den som fant sted 11. sep­
tember, for å starte oppbyggingen av noe som det muli­
gens nå blir bevilget for lite penger til. Vi i Fremskritts­
partiet ser derfor med stor interesse frem til Regjeringens
bebudede stortingsmelding om samfunnssikkerhet og be­
redskap, i håp om at den vil ta større høyde for etterslepet
som har oppstått i forbindelse med bevilgninger til bl.a.
det som det nå er pekt på i denne proposisjonen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 189)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare til å votere over sakene på
dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
Til medlemmer og varamedlemmer av Stortingets de­
legasjon til Europarådets parlamentariske forsamling
velges for stortingsperioden 2001/2002--2004/2005:
Medlemmer:
1. Haakon Blankenborg.
2. Martin Engeset.
3. André Kvakkestad.
4. Øystein Djupedal.
5. Elsa Skarbøvik.
Varamedlemmer:
1. Synnøve Konglevoll.
2. Olav Akselsen.
3. Bent Høie.
4. Per Erik Monsen.
5. Jorunn Ringstad.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Som medlemmer og varamedlemmer av Stortingets
delegasjon til EFTA­parlamentarikerkomiteen og Den
felles EØS­parlamentarikerkomiteen velges for stortings­
perioden 2001/2002--2004/2005:
Medlemmer:
1. Vidar Bjørnstad
2. Gunn Karin Gjul

6. nov. -- Referat
2001 189
3. Julie Christiansen
4. Morten Høglund
5. Heidi Sørensen
6. Ivar Østberg.
Varamedlemmer:
1. Reidar Sandal
2. Finn Martin Vallersnes
3. Hans Kristian Hogsnes
4. Lodve Solholm
5. Ågot Valle
6. Morten Lund.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
På statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 4
Referat
1. (63) Forslag fra stortingsrepresentant Siv Jensen om
tilpasninger i regelverket slik at godkjenning av kon­
serndannelser i finansinstitusjoner også kan omfatte
at et datterselskap har eksterne minoritetseiere som
ikke er finansinstitusjoner (Dokument nr. 8:10
(2001­2002))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
2. (64) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Baste­
sen om å innføre et videreutdanningsår for lærere for
å stimulere til kunnskapsvekst og motvirke utbrent­
het (Dokument nr. 8:13 (2001­2002))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen.
3. (65) Forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth
Svendsen og Thore A. Nistad om å tillate flere aktø­
rer på Jernbaneverkets banenett (Dokument nr. 8:12
(2001­2002))
Enst.: Punkt 1 sendes samferdselskomiteen. Punkt
2 tas ikke under behandling, jf. Grunnloven
§ 12 tredje ledd.
4. (66) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Baste­
sen om å gjeninnføre norsk grensekontroll mot
Schengen (Dokument nr. 8:9 (2001­2002))
Presidenten: Denne saken foreslås lagt ut til gjen­
nomsyn for tingets medlemmer i minst en dag og deretter
ført opp på kartet til behandling, jf. forretningsordenens
§ 28 tredje ledd bokstav c.
Steinar Bastesen har bedt om ordet.
Steinar Bastesen (Kp): Forslaget i Dokument nr. 8:9
mener jeg bør oversendes til justiskomiteen. Begrunnel­
sen for det er følgende: Norge er i krig. Vi er i en terror­
krig. Vi aner ikke hva slags folk som kommer til dette
landet. Det melder seg folk på politistasjonene som vi
ikke aner hvor kommer fra. Det er nødvendig å gi dette
en grundig behandling, slik at alle partiene får meddele
Kap. Post Formål: Kroner
440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ................................... 11 400 000
fra kr 4 858 999 000 til kr 4 870 399 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med ................................... 29 600 000
fra kr 1 015 812 000 til kr 1 045 412 000
451 Sivilt beredskap (jf. kap. 3451)
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 11 300 000
fra kr 256 120 000 til kr 267 420 000
45 Større utstyrsanskaffelser, kan overføres, forhøyes med .............................................. 40 000 000
fra kr 15 855 000 til kr 55 855 000
1522 Statens forvaltningstjeneste
45 Større utstyrsanskaffelser, kan overføres, forhøyes med .............................................. 5 000 000
fra kr 10 481 000 til kr 15 481 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
45 Større utstyrsanskaffelser, kan overføres, forhøyes med .............................................. 50 000 000
fra kr 6 318 461 000 til kr 6 368 461 000
1792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsutgifter, reduseres med ........................................................................................ 50 000 000
fra kr 1 922 000 000 til kr 1 872 000 000

6. nov. -- Referat 2001
190
skriftlig hva de synes om dette forslaget. Derfor bør det
oversendes til justiskomiteen.
Presidenten: Representanten Steinar Bastesen har tatt
opp forslag om at Dokument nr. 8­forslaget skal oversen­
des til justiskomiteen.
Det voteres alternativt mellom Presidentskapets for­
slag til behandlingsmåte og forslaget fra representanten
Bastesen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom Presidentskapets for­
slag og forslaget fra Steinar Bastesen bifaltes President­
skapets forslag mot 1 stemme.
Videre ble referert:
5. (67) Innberetning fra valgkomiteen om oppnevning
av varamedlemmer for utenrikskomiteens medlem­
mer av Konsultasjonsorganet for EØS­saker (EØS­
utvalget) (S. nr. 12 (2001­2002))
Presidenten: Her gjør presidenten oppmerksom på at
det skal gjøres en korreksjon i den foreliggende innberet­
ning, idet II skal utgå. Innberetningen vil bli beriktiget i
den trykte utgaven.
Referatsaken foreslås vedlagt protokollen -- det anses
vedtatt.
Møtet hevet kl. 10.30.