Forhandlinger i Stortinget nr. 9 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt S 2001--2002 2001 117 Møte fredag den 26. oktober kl. 10 President: J ø r g e n K o s m o D a g s o r d e n : Sakene på gårsdagens kart (nr. 6) Dessuten forelå følgende t i l l e g g s d a g s o r d e n (nr. 7): 1. Innstilling fra arbeidsordningskomiteen om fordeling til komiteene av de enkelte kapitlene og utkast til ro­ mertallsvedtak i forslaget til statsbudsjett for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001­2002), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 (2001­ 2002) (Innst. S. nr. 2 (2001­2002)) 2. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd (Innst. S. nr. 4 (2001­2002)) 3. Innstilling fra utenrikskomiteen om humanitær bi­ stand i forbindelse med krisen i Afghanistan (Innst. S. nr. 5 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 8 (2001­ 2002)) 4. Innstilling fra samferdselskomiteen om midlertidig statlig forsikringsansvar for norske luftfartøy og luft­ havner ved skader på tredjepart som følge av krigs­ og terrorhandlinger (Innst. S. nr. 6 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 103 (2000­ 2001)) Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag til settepresident. Jens Stoltenberg (A): Jeg foreslår Kjell Engebretsen. Presidenten: Kjell Engebretsen er foreslått som sette­ president. -- Andre forslag foreligger ikke, og Kjell Enge­ bretsen anses enstemmig valgt som settepresident for dagens møte. Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil framsette et privat forslag. Kenneth Svendsen (FrP): På vegne av meg selv og Thore Aksel Nistad har jeg den glede å foreslå å tillate flere aktører på Jernbaneverkets banenett. Presidenten: Representanten Steinar Bastesen vil framsette et privat forslag. Steinar Bastesen (Kp): Jeg fremmer forslag om å innføre et videreutdanningsår for lærere for å stimulere til kunnskapsvekst og motvirke utbrenthet. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. Presidenten vil foreslå at Stortinget behandler tilleggs­ dagsordenen etter den ordinære dagsordenen. -- Ingen innvendinger er kommet mot det, og det anses vedtatt. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om nødvendig -- fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 15.00 til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Ingen innvendinger er kommet mot det, og det anses vedtatt. Før vi starter dagens møte, vil presidenten nevne at han la merke til at det i går kom noen antydninger om at man kanskje var litt for slepphendt i forhold til forret­ ningsordenens bestemmelser om at all tale skal gå via presidenten. Presidenten må da få si at vi har så mange nye representanter i denne salen at han synes det er rime­ lig at Stortinget til en viss grad er overbærende inntil vi får kjørt oss inn i forhold til forretningsordenens bestem­ melser. -- Dette til orientering. Man fortsatte behandlingen av s a k n r . 1 Debatt om Hans Majestet Kongens tale til det 146. Storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes til­ stand og styring (Talen holdt i Stortingets møte 10. oktober 2001) s a k n r . 2 Debatt om Regjeringens erklæring (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 23. oktober 2001) Statsminister Kjell Magne Bondevik: Landet har fått en ny regjering, og det er staket ut en ny kurs. Etter å ha fulgt første dag av debatten, kan jeg konstatere at det synes å være et flertall i Stortinget for de politiske hoved­ linjene Samarbeidsregjeringen har trukket opp i sin er­ klæring. Det er jeg glad for. Debatten om trontalen og den nye regjerings erklæ­ ring bærer preg av at vi har en ny politisk situasjon. Det er over ti år siden sist vi hadde en sentrum--høyre­koali­ sjon. Både regjeringspartiene og opposisjonen må nå til­ passe seg nye realiteter. I et forpliktende samarbeid må alle både gi og ta. Re­ gjeringens politiske program er derfor ikke ren Kristelig Folkeparti­politikk, ikke ren Høyre­politikk og ikke ren Venstre­politikk. Vi har alle strukket oss for å nå fram til gode og omforente løsninger. Det har vi lyktes med. Vi har skapt flertall i Stortinget for en mer offensiv og framtidsrettet miljø­ og klimapolitikk enn den som ble ført av den avgåtte arbeiderpartiregjeringen. Slik tar vi bedre vare på forvalteransvaret. Vi har skapt flertall for større skatte­ og avgiftslettel­ ser. Valgfriheten for barnefamiliene sikres ved satsing både på full barnehagedekning og kontantstøtte. Slik gir vi større frihet under ansvar. 9 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 118 Vi har skapt bredere flertall for en utviklingspolitikk bygd på økt bistand og utvidet markedsadgang for utvik­ lingslandene. Og vi vil ta igjen forsømte muligheter til å hjelpe de svakest stilte i vårt eget land -- ikke minst fatti­ ge barnefamilier. Slik forsterker vi solidariteten. Vi vil bygge ut eldreomsorgen, forbedre helsetjenes­ tene og satse forebyggende. Vi har skapt flertall for å gi frivillige organisasjoner bedre vilkår. Offentlig ansvar kombinert med frivillig innsats skal gi bedre velferd. Vi har skapt nytt flertall for større grad av likebehand­ ling av offentlige og private foretak som vil bidra til å ut­ føre viktige velferdstjenester. Det gjelder bl.a. barneha­ ger og skoler. En mer omfattende modernisering av of­ fentlig sektor skal skje ved godt planlagte tiltak og i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Vi vil gjenskape prosjektet «Et enklere Norge». Slik fremmer vi åpenhet, økt likebehandling og modernisering. Vi vil fremme rettssikkerhet og trygghet for liv, helse og eiendom og bekjempe kriminalitet. Vi vil fornye For­ svaret og øke beredskapen mot nye samfunnstrusler. Sår­ barheten i forhold til IT­system, energi og vannforsy­ ning, trusler fra organisert kriminalitet og terror krever økt bevissthet og samordning. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om samfunnssikkerhet på bakgrunn av Sårbarhetsutvalgets innstilling. For å oppsummere: Det er skapt nytt flertall i viktige spørsmål -- til beste for miljøet og forvalteransvaret, fri­ het under ansvar, solidaritet med svakstilte, allmenn vel­ ferd, modernisering og trygghet. Regjeringens tiltredelseserklæring har høye ambisjo­ ner om politisk fornyelse. Det trengs fordi verden er i rask endring, teknologisk, politisk og økonomisk. Derfor vil Samarbeidsregjeringen aktivt fremme reformer for at Norge på en bedre måte kan ivareta både fellesskapsver­ diene og frihetsverdiene. Det gjør vi ikke minst for å sikre våre barns framtid. Derfor vil også satse sterkt på utdanning og på kom­ petanse. I skolen vil vi gjennomføre kvalitetsreformer med økt vekt på elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning. Utdanning styrker enkeltmenneskets evne til å ta ansvar for seg selv og for andre. Vårt mål er å føre en stabil og langsiktig politikk. Det vil gi sikrere grunnlag for enkeltmennesker, familier og bedrifter som tar ansvar for egen framtid. Og det kan bi­ dra til bedre ressursutnyttelse i offentlig sektor. Regjerin­ gen inviterer til bredt samarbeid i Stortinget om den kre­ vende fornyelsen som nå skal gjennomføres. Noen har i debatten spurt om Regjeringens forhold til Fremskrittspartiet. Til det vil jeg si følgende: Vi erkjen­ ner fullt ut at Fremskrittspartiet er avgjørende for dannel­ sen av den nye regjeringen. Det framgår faktisk også in­ direkte av regjeringserklæringens første setning. Men Samarbeidsregjeringen er en mindretallsregjering, og Fremskrittspartiet er altså ikke en del av dens parlamen­ tariske grunnlag. Derfor har vi ikke sett det aktuelt med generelle bindende avtaler verken med Fremskrittspartiet eller med andre. Men vi vil ikke utelukke at det kan bli aktuelt med avtaler i Stortinget med Fremskrittspartiet på enkelte avgrensede områder, i likhet med kontantstøtte­ avtalen som sentrumsregjeringen hadde med Høyre og Fremskrittspartiet i forrige stortingsperiode. I noen saker kan det ligge til rette for flertall med andre partier -- hvis disse partiene er åpne for det. Gjennom budsjettene vil Regjeringen konsekvent og gradvis -- etter som den økonomiske situasjonen gir rom for det -- gjennomføre stadig flere av målene i regjerings­ erklæringen og i Sem­erklæringen. På mange saksområder er ikke Stortingets partier mer uenige enn at gode og samlende løsninger kan finnes. I Norge har vi heldigvis solid erfaring for at samhold gir styrke når krevende oppgaver skal løses. Dette gjelder ikke minst de store utfordringene vi nå står overfor i det internasjonale samarbeidet for å bekjempe den nye ter­ rortrusselen. Her må det satses på bred front. Regjerin­ gen vil fastholde den store betydning det har at verdens­ samfunnet bygger opp en politisk allianse for fred, demo­ krati og trygghet. FN som universell organisasjon har her en hovedoppgave. Alle land må trekkes med i et forplik­ tende samarbeid for å spore opp terrorceller, ufarliggjøre dem og stanse finansiering av terrorvirksomhet. De militære tiltak USA nå gjennomfører med støtte av en lang rekke land, utgjør et legitimt forsvar i henhold til folkeretten og FN­pakten og er bekreftet av Sikkerhetsrå­ det. Slike operasjoner må legges opp med en klar målset­ ting om å unngå tap av sivile liv. Regjeringen vil gjøre sitt ytterste for å hjelpe den lidende sivilbefolkningen. Menneskene i Afghanistan har i mange år lidd under krig, naturkatastrofe og vannstyre. Det haster med hjel­ pen, og jeg regner med at Stortinget slutter seg til forsla­ get om å øke den humanitære nødhjelpen med 200 mill. kr. De kommende to til fire uker vil være avgjørende for å bygge opp den nødvendige beredskap i form av lagre og distribusjonsnett inne i Afghanistan. Det er også viktig å ha en fruktbar dialog med aktuelle innvandrermiljø i Norge. Jeg kan opplyse at kommunal­ ministeren og justisministeren vil invitere ledere for ak­ tuelle innvandrerorganisasjoner til et slikt dialogmøte. Som statsminister er jeg invitert av World Islamic Miss­ ion til deres moské i Åkebergveien i Oslo. Jeg er glad for denne anledning til å styrke båndene til det islamske samfunn i Norge og til å markere at dette ikke er en kon­ flikt mellom religioner, men en kamp mot terror. Regjeringen er dypt bekymret over voldsbruken i Midtøsten. Jeg hadde i går en telefonsamtale med PLO­ president Yasir Arafat og vil i morgen ha en telefonsam­ tale med Israels statsminister Ariel Sharon. Jeg har un­ derstreket at partene må avstå fra voldsbruk, Israel må trekke seg ut av de områdene de nå har invadert, og de palestinske myndighetene må sette alt inn på at de som stod bak mordet på Israels tidligere turistminister, blir ar­ restert og stilt til ansvar. Arbeidet for å bekjempe fattigdom er en prioritert oppgave. Nasjonalt vil fattigdomsbekjempelse blant bar­ nefamilier stå sentralt. La meg konkretisere noen målret­ tede tiltak Regjeringen tar sikte på: -- De veiledende sosialhjelpssatsene skal heves. -- Kontantstøtten skal holdes utenfor når sosialhjelpen beregnes. 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 119 -- De kommunale satsene for stønad til boutgifter må avspeile hva det reelt koster å bo. -- Boligtiltakene skal bedres og bostøttereglene gjen­ nomgås med sikte på forenklinger. Vi vil også satse på målrettede tiltak for å hjelpe flere inn i arbeidslivet. Bedre samordning mellom Arbeids­ markedsetaten, Trygdeetaten og sosialkontorene er en forutsetning for å få dette til. Vi vil fremme tiltak for å hjelpe uføretrygdede tilbake til arbeidslivet og sikre fleksible kombinasjoner av ar­ beid og trygd -- i pakt med intensjonsavtalen mellom par­ tene i arbeidslivet. Vi vil invitere alle partier, organisasjoner og berørte parter til et krafttak for å sikre at vi tar igjen det forsømte på dette viktige området -- bekjempelse av fattigdom i Norge. Familien er en grunncelle i samfunnet vårt. Vi har alle behov for en nær ramme rundt våre liv. Valgfrihet, rett­ ferdighet og likestilling er viktig i en offensiv politikk for dagens og morgendagens familier. Derfor skal vi ha både flere og rimeligere barnehageplasser, og kontantstøtten skal videreføres og økes i løpet av perioden. Vi vil jobbe hardt for å nå målet om full barnehagedekning innen 2003. Vi vil likebehandle støtten til offentlige og private barnehager. Derfor vil vi samle alle offentlige tilskudd til barnehagene i et direkte tilskudd. Endringene vil bli om­ talt i kommuneøkonomiproposisjonen til våren, med sik­ te på iverksettelse fra 1. januar 2003. Betydningen av en aktiv distriktspolitikk har vært framme i debatten. La meg derfor understreke at Regje­ ringens mål for distriktspolitikken er å sikre bosetting, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn over hele lan­ det, både i bygd og by. Tilgang til viktige samfunnstje­ nester som post­, tele­ og bredbåndstjenester i alle deler av landet er sentralt for å opprettholde bosettingsmønste­ ret og sikre likeverdige levekår uavhengig av bosted. Både nye og gamle næringer vil være sentrale i utvik­ lingen av en offensiv distriktspolitikk. Regjeringen vil ha fokus på verdiskaping. Skattelettelser og gode rammebe­ tingelser for småbedriftene er en sentral del av dette. Regional fordeling av statlige arbeidsoppgaver og pu­ blikumsrettede tjenester skal sikres ved at retningslinjene for statlig lokaliseringspolitikk følges opp. Gode sam­ ferdselsløsninger over hele landet vil redusere avstands­ ulempene og slik bidra til at vi når målene i distriktspoli­ tikken. Miljøutfordringene er store og overgripende. Vi vil skape mer bærekraftige løsninger i forhold til miljøet og klimautfordringene. Regjeringen vil legge fram en til­ leggsmelding til klimameldingen for å sikre: -- at en vesentlig del av utslippsreduksjonene skjer gjennom nasjonale tiltak -- en framskynding av et nasjonalt kvotesystem -- demonstrerbar framgang i å oppnå Kyoto­forpliktel­ sene innen 2005 -- fortsatt bruk av grønne skatter i miljøpolitikken Biologisk mangfold, framtidsrettet energipolitikk, sik­ ring av havmiljøene og opprydding i gamle miljøsynder er andre viktige miljøpolitiske satsingsområder for Re­ gjeringen. Vi står overfor store utfordringer både internasjonalt og nasjonalt, men vi har forutsetninger for å mestre dem. Til disse oppgavene ser Regjeringen fram til et godt sam­ arbeid med Stortinget. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jens Stoltenberg (A): Først vil jeg benytte anlednin­ gen til også fra Stortingets talerstol å gratulere Kjell Magne Bondevik med oppgaven som statsminister. Arbeiderpartiet er verken en del av Regjeringens grunnlag eller en del av Regjeringens basis. Vi er Regje­ ringens opposisjonsparti, men vi skal likevel legge vekt på å samarbeide med Regjeringen, finne gode løsninger der det er grunnlag for det, og vi ser fram til det samar­ beidet. Vi beklager at Kristelig Folkeparti valgte å gå til Høyre og Fremskrittspartiet for å finne grunnlag for en ny regjering. Vi mener at man kunne ha funnet bedre løs­ ninger i forhold til mange av de sakene Kristelig Folke­ parti er opptatt av, gjennom å samarbeide mot Arbeider­ partiet og mot venstresiden. Når Kristelig Folkeparti har gjort det valget de har gjort, vil vi likevel gjøre alt vi kan for å passe på saker vi sammen har vært opptatt av, og statsministeren nevnte to av dem i sitt innlegg. Det ene er flere og billigere barne­ hager. Der lovet Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre minst like stor satsing på flere og billigere barnehager som Arbeiderpartiet gjorde i valgkampen. Vi vet at den opptrappingen som Kristelig Folkeparti og Høyre sluttet seg til i Stortinget for et par år siden, innebærer minst 1 milliard kr mer pr. år i økte bevilgninger til barnehagene. Det er lagt inn i arbeiderpartiregjeringens forslag til statsbudsjett, og jeg håper og regner med og ber statsmi­ nisteren bekrefte at man ikke legger opp til å kutte på barnehager i det forslag til statsbudsjett som Regjeringen vil legge fram. Jeg ber ikke om et fullstendig statsbud­ sjett, jeg ber bare om at man står ved det man så tydelig og tallfestet lovet i flere runder i forhold til satsing på barnehager, som krever minst 1 milliard kr mer pr. år. Det andre er kampen mot fattigdom. Der er det lagt inn i budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet betydelig opp­ trapping når det gjelder nettopp det å få folk tilbake i jobb, attføring, hjelpe uføretrygdede tilbake og andre til­ tak i forhold til lønnstilskudd til bedrifter som tar inn ut­ satt arbeidskraft. Jeg håper at statsministeren også der kan bekrefte at det ikke kommer kutt på de områdene, for det handler om de aller svakeste. Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg får kan­ skje også benytte anledningen fra Stortingets talerstol til å gratulere representanten Stoltenberg som -- igjen -- Ar­ beiderpartiets parlamentariske leder. Forrige gang ble hans periode som det uvanlig kort. Jeg vil ønske ham en mye lengre periode denne gang. Når det gjelder barnehagesatsing, kan jeg forsikre at den nye regjering vil ha det som et prioritert område. Når 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 120 det gjelder bygging av barnehager, vet en jo at det ikke vedtas i regjeringskontorene. Det vedtas i kommunene og av eventuelle private utbyggere. Så det Regjeringen kan gjøre når det gjelder utbyggingstakt, er å legge til ret­ te for hvorvidt en hvert år får det antallet som en ønsker og har som mål -- og målsettingen er jo lik for den forrige regjering og for den nåværende regjering, nemlig full dekning innen 2003. Det vet en aldri med sikkerhet på forhånd. Alle regjeringer og alle barne­ og familieminis­ tre har erfart at utbyggingstakten ofte ikke har vært slik som en opprinnelig hadde tenkt. Men det er klart at vi har det samme målet som den avgåtte regjering, og vil legge til rette for det. Det som også er viktig, er å få ned prisene etter hvert. Problemet i dag er jo at mange private barnehager ikke får støtte fra kommunen, de får bare statstilskudd. Det gjør at prisene, spesielt i flere av disse private barnehage­ ne, er urimelig høye. Der tar nå den nye regjeringen et grep som den forrige ikke har gjort, nemlig å samle til­ skudd i ett tilskudd, slik at alt offentlig tilskudd når alle godkjente barnehager. Det forbauser meg at den forrige re­ gjering ikke tok slike grep. Den nye har nå lagt til rette for det og tar sikte på at det skal virke fra 1. januar 2003. Carl I. Hagen (FrP): Når de øvrige er i godt lune, la meg også slutte meg til og gratulere statsministeren med gjeninntakelsen av den viktigste -- nesten viktigste -- sto­ len her i salen. Jeg ønsker ham lykke til i tiden fremover og uttrykker det håp at han blir værende statsminister lenger enn forrige gang. Så har det særlig i media vært liten interesse for er­ klæringsdebatten, men langt mer interesse for å sette sø­ kelyset på habilitetsproblemer, bl.a. med utgangspunkt i en statsråds medlemskap i Frimurerlosjen. Jeg kan ikke se at det overhodet er noe problem for noen, i hvert fall ikke for statsråden. Men når Arbeiderpartiet har valgt å sette søkelyset på politikeres habilitet, vil jeg gjerne ut­ fordre statsministeren til å være med på å gjøre det. Ved siste valgkamp betalte Landsorganisasjonen i Norge 6,7 mill. kr til Arbeiderpartiets valgkamp, mot politiske løfter på vesentlige politiske områder. Det eksisterer en samarbeidsavtale mellom LO og Arbeiderpartiet. Den har visstnok aldri medført inhabilitet for arbeiderpartistatsrå­ der som er involvert i lønnsoppgjør. Der har vi i Norge et dramatisk habilitetsproblem -- for ikke å snakke om samtli­ ge arbeiderpartikommunestyrerepresentanter i dette land som er bundet gjennom en avtale med Norsk Kommune­ forbund i LO til å ivareta Kommuneforbundets interesser der hvor det kan være interessekonflikt mellom kommu­ nen og Kommuneforbundet. Det er et alvorlig habilitets­ problem, i motsetning til den bagatellen at en statsråd er medlem av Frimurerlosjen. Dette forpester på en måte mange forhandlinger i landets kommunestyrer, når man vet at Arbeiderpartiets representanter har en kontrakt. Vil statsministeren sørge for at vi får en revurdering av habilitetsreglene for folkevalgte? Statsminister Kjell Magne Bondevik: Siden det ble snakk om viktigheten av stoler i denne sal, er i hvert fall statsministeren og hans regjering seg fullt bevisst at en regjering til enhver tid er avhengig av å ha et godt for­ hold til Stortinget, og at all makt i så måte er samlet i denne sal. Jeg vil for øvrig, i rekken av gratulasjoner, få jeg henvende meg til ham som sitter på den aller fremste stol -- og gratulere presidenten. Når det gjelder politikeres habilitet, er det et interes­ sant spørsmål. Forholdet mellom Landsorganisasjonen og Arbeiderpartiet, som representanten Carl I. Hagen pekte på, må etter min vurdering først og fremst være et forhold som Arbeiderpartiet som parti vurderer. Jeg re­ gistrerer med interesse at det har oppstått en ny debatt innad i Arbeiderpartiet om dette forholdet. Vi som repre­ senterer andre partier, kan ha våre synspunkter på dette og kan synes at båndene er for tette, men jeg har likevel alltid vært blant dem som har hatt respekt for at når det gjelder dette, må Arbeiderpartiet og LO selv avgjøre hva de er tjent med. Det er vel en rekke politikere både i denne sal og i kommunestyrer som er medlemmer av ulike organisasjo­ ner som representerer interesser i vårt samfunn, og jeg har vanskelig for å se hvilke regelverk en kan utforme på dette området som skulle skape klare kjøreregler. Jeg imøteser gjerne en debatt om det, men jeg har vanskelig for å se at en her kan utforme et regelverk. Jeg tror det må være opp til den enkeltes skjønn å sørge for at en ikke bringer seg inn i et avhengighetsforhold som begrenser en folkevalgts frie vurderingsevne i utøvelsen av sitt verv. Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille statsmi­ nisteren noen spørsmål om den alvorlige internasjonale situasjonen, som vel overskygger mange av de problem­ stillingene som vi kan slite med i norsk politikk. Det er nå en meget alvorlig situasjon i Afghanistan, og ulike hjelpeorganisasjoner rapporterer om at inntil 100 000 barn kan være i faresonen for å miste livet i lø­ pet av ganske få uker hvis man ikke får inn omfattende humanitær hjelp og storstilt hjelpearbeid. Det er nå man­ ge humanitære organisasjoner som ber om at det innføres bombestans, slik at denne humanitære hjelpen effektivt kan nå fram til alle hjørner av Afghanistan, og det er også i ulike sammenhenger tatt til orde for at en bombestans bør gjøre det mulig for FN å komme med forslag om en politisk løsning. Vil Regjeringen ta initiativ, enten i Sik­ kerhetsrådet eller på annet vis, til at det innføres bombe­ stans i Afghanistan, slik at den humanitære hjelpen kan komme fram og det kan finnes en politisk løsning? Det andre spørsmålet er: I forrige stortingsperiode vedtok Stortinget at Norge internasjonalt skulle arbeide for et forbud mot bruk av klasebomber. Dette var det ri­ melig bred enighet om i Stortinget. Nå begynner rappor­ tene å komme om at klasebomber benyttes over Afgha­ nistan, og så langt kan vi konstatere at det landet som fra før av har 16 pst. av sitt territorium belagt av miner, nå kan komme i en ytterligere forverret situasjon, fordi re­ stene fra disse klasebombene oppfører seg nøyaktig som miner. Vil Norge internasjonalt følge opp det forslaget som ble fremmet i forrige stortingsperiode, og som fikk 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 121 flertall, nemlig om forbud mot bruk av klasebomber? Og vil man sørge for at dette synspunktet også blir tatt opp i all sin kraft i forhold til de krigshandlingene som nå på­ går i Afghanistan? Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg deler re­ presentanten Halvorsens bekymring for den humanitære situasjonen i Afghanistan. Men det er viktig å være klar over at en vanskelig humanitær situasjon i Afghanistan var oppstått lenge før de militære aksjoner. Dette er bl.a. resultat av et vanstyre i landet gjennom lengre tid. Det er viktig å ha det med seg at den vanskelige humanitære si­ tuasjonen ikke er noe som nå plutselig har oppstått. Den har vært der lenge. Derfor finner jeg det heller ikke riktig at en nå skulle ta et initiativ til en bombestans, fordi det vil kunne redusere det trykket det internasjonale samfun­ net nå har satt inn for å nå resultater, nemlig å uskadelig­ gjøre terrornettverket og stille de ansvarlige til ansvar. Terrornettverkene må brytes ned med politiske, økono­ miske, juridiske og militære tiltak. Dette står det interna­ sjonale samfunnet sammen om, og den kampen må vin­ nes. Hvis ikke tror jeg at konsekvensene vil bli langt ver­ re på lang sikt for befolkningen kanskje både i Afghani­ stan og i andre land. Angrepene mot USA ble jo fordømt av en hel verden, og et slikt initiativ som Kristin Halvor­ sen nå slo til lyd for, vil lett virke mot sin hensikt. Regje­ ringen vil hele tiden følge opp når det gjelder behovet for ytterligere humanitær bistand også fra norsk side. Når det gjelder bruk av virkemiddel i disse militære aksjonene, har ikke Norge en direkte innvirkning på dem. Holdningen til den type våpen som ble nevnt av Kristin Halvorsen, og som er forankret i Stortinget, er selvsagt den samme fra norsk side som den har vært. Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg må si jeg syns stats­ ministeren gav et noe defensivt svar i forhold til den al­ vorlige situasjonen vi står overfor i Afghanistan. Det er all grunn til å ta den på alvor og å bruke de midler som er nødvendig for å bekjempe terrorisme. Men det bør gjøres på en måte som i minst mulig grad rammer sivilbefolk­ ningen. Det er selvsagt ikke riktig at vi ikke har noe mid­ del for å motvirke den situasjonen som har oppstått når man nå bruker klasebombing. Vi har de virkemidler som vi har i andre sammenhenger -- vi kan bruke vår innfly­ telse gjennom Sikkerhetsrådet, vi kan bruke vår mulighet til å delta i debatten om dette. Det bør det legges et helt annet trykk i enn det statsministeren nå gav uttrykk for. Men det var et helt annet område jeg ville stille stats­ ministeren et spørsmål om. Den 9. mars i år 2000 var på mange måter en historisk dag. Da valgte den forrige re­ gjeringen ledet av Kjell Magne Bondevik å gå av på en viktig miljøsak. Miljøutfordringene er noen av de største og viktigste utfordringene vi står framfor i årene som kommer. I Sem­erklæringen på side 18 står det at den nye regje­ ringen forutsetter at ytterligere konsesjons­ og utslipps­ tillatelser for gasskraftverk kun skal gis «til gasskraftan­ legg basert på CO 2 ­fri teknologi». På side 19 i den sam­ me erklæringen står det at Samarbeidsregjeringen kan «akseptere en realisering av Snøhvit­prosjektet». Det åp­ ner en svært interessant problemstilling, for Snøhvit­pro­ sjektet kan ikke realiseres med mindre det bygges et stort gasskraftverk som skal brukes til å kjøle ned gassen. Jeg vil ikke ha et svar på alle de tiltak som Regjeringen har tenkt å sette inn for å gjøre det mulig å bygge CO 2 ­frie gasskraftverk, men jeg vil ha svar på: Betyr disse to ut­ sagnene at Regjeringen akter å gi konsesjon til utbygging av Snøhvit før det er klarlagt at det vil skje med utslipps­ frie gasskraftverk? Statsminister Kjell Magne Bondevik: Representan­ ten Enoksen må selvsagt ha lov til å mene. Men jeg kan ikke være enig med ham når han utlegger mitt svar i for­ bindelse med aksjonene i Afghanistan som «defensivt». Det er nødvendig at Norge viser fasthet i kampen mot terrorisme. Hvis ikke kan de humanitære konsekvensene på lang sikt bli uoverstigelige og katastrofale. Det må vi holde fast ved. Norge er og skal være i front når det gjel­ der å yte humanitær bistand til den lidende sivilbefolk­ ning, og målsettingen for aksjonen er også å unngå tap av sivile liv. Det er heller ingen uenighet om at bruk av en­ kelte typer klasebomber kan utgjøre et utilsiktet humani­ tært problem. Det er en erfaring vi klart kan trekke bl.a. fra Kosovo­operasjonene. Derfor er det nå på internasjo­ nalt nivå innenfor rammen av konvensjonen om forbud mot visse typer inhumane våpen igangsatt et arbeid med sikte på å etablere et regelverk samt legge begrensninger på bruk av visse typer klasebomber, eller eksplosive et­ terlatenskaper etter krigshandlinger, som det kalles i den­ ne sammenhengen. Dette er et arbeid som Norge støtter. Når det så gjelder gasskraft­ og miljøpolitikken, had­ de jeg håpet at Senterpartiets leder hadde sett og regist­ rert og anerkjent at vi i Sem­erklæringen faktisk etter min vurdering har flyttet stortingsflertallet i en mer mil­ jøvennlig retning enn det som ville skjedd uten dette samarbeidet. Når det gjelder CO 2 ­ og gasskraftproblema­ tikken i forhold til Snøhvit­prosjektet, vil det bli under­ gitt normal saksbehandling. Det vil også i tilfelle bli på­ lagt CO 2 ­avgift, som gasskraftverk på sokkelen allerede har. Jens Stoltenberg (A): Først kort til statsministerens første svar til meg om barnehager. Det var et ganske langt svar, men jeg oppfattet svaret dit hen at han var minst like mye for barnehager nå som han var før valget, og før valget lovet både Høyre og Kristelig Folkeparti minst like billige barnehager som Arbeiderpartiet. Det betyr at jeg med glede konstaterer at det vil ligge inne minst 1 milliard kr til billigere og flere barnehager neste år, og det er jeg glad for. Det neste er et helt annet spørsmål, og det er at en statsministers oppgave er å sørge for at Regjeringens po­ litikk henger sammen, at man ikke står på ulike syns­ punkter, prinsipper og holdninger i ulike deler av Regje­ ringens politikk. For tiden ser det ut til at Regjeringens holdning til økonomisk kriminalitet ikke henger sammen. For mens trygdeetaten og tolletaten bruker ano­ nyme tips aktivt i arbeidet for å bekjempe økonomisk 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 122 kriminalitet, tar Regjeringen innenfor fiskerisektoren sterk avstand fra den samme type virkemidler. Da er mitt spørsmål til statsministeren: Er det slik at kampen mot økonomisk kriminalitet er viktig for Regjeringen, og er det slik at man mener at det er helt i orden med anonyme tips når det gjelder kamp mot trygdemisbruk, kamp mot smugling og kamp mot annen type økonomisk kriminali­ tet, men ikke innenfor fiskerisektoren? Det er faktisk et viktig spørsmål, for det handler om en viktig metode, og det handler om et viktig spørsmål, nemlig økonomisk kriminalitet, og statsministeren bør sørge for at Regjerin­ gen har en felles holdning, ikke flere holdninger. Det minner om sprikende staur, og det har vi dårlige erfarin­ ger med. Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, statsmi­ nisteren er minst like mye for utbygging av barnehager nå som han var før valget. Men jeg akter ikke å drive budsjettbehandling over Stortingets talerstol i en tronta­ le­ og erklæringsdebatt. Det som er det avgjørende, er at Regjeringen stiller midler til disposisjon for de barneha­ geplasser som blir vedtatt bygd av kommuner og private. Det avgjøres faktisk ikke nødvendigvis av det tallet som står i budsjettet, det avgjøres av vedtak i kommuner og hos private utbyggere, og så får Regjeringen stille til dis­ posisjon det statstilskuddet som er nødvendig for å få det til. Men det denne Regjeringen har vært opptatt av, i motsetning til den foregående, er å gjøre et grep og å tref­ fe tiltak som gjør at vi kan sikre at prisene går ned ikke bare i offentlige barnehager, som får både stats­ og kom­ munetilskudd, men også i private barnehager, hvor flere til nå bare får statstilskudd. Det jobbet den forrige regje­ ringen lenge med. Det kom aldri noe forslag på bordet. Det har den nye regjeringen nå tatt et grep for og sagt at for å sikre likebehandling og for å få ned prisene også i de private, samler vi det i ett tilskudd. Så til noe helt annet -- tipstelefonen for fiskefusk. Denne tipstelefonen ble møtt med betydelig skepsis i næ­ ringen, fordi et slikt instrument kunne oppfattes som an­ giveri og skape vanskelige forhold mellom næringsaktø­ rer langs kysten. Begrunnelsen for fiskeriministerens standpunkt her er ikke at han ønsker å svekke kampen mot økonomisk kriminalitet, men han ønsker ikke å gjøre det ved anonyme tips som kan oppfattes som angiveri. Arbeidet med å få bukt med ulovligheter og bedre res­ surskontrollen i fiskerinæringen skal ikke påvirkes av dette. Det arbeidet vil fortsette med uforminsket styrke, det kan jeg forsikre representanten Stoltenberg om. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Thorbjørn Jagland (A): Det er to begivenheter som vi alle har opplevd de siste 15 årene, som har forandret verden. Begge begivenheter var uforutsette. Den første var Berlinmurens fall, som startet en samlingsprosess i Europa uttrykt gjennom NATO og EU. Den andre begi­ venheten er det som skjedde den 11. september, som tro­ lig kan komme til å få like skjellsettende virkninger som den første jeg nevnte. For det første tror jeg at dette vil føre til ikke bare at samlingsbestrebelsene i Europa vil fortsette med uforminsket styrke, men at det samarbeidet som vi allerede før den 11. september har sett ble styrket mellom EU, USA og Russland, kommer til å akselerere ytterligere. Vi har sett at dette triangelet mellom Europa, USA og Russland har gått sammen på Balkan, i økende grad i Midtøsten, og vi ser at det nå også er tilfellet når det gjelder bekjempelse av internasjonal terrorisme. Vi må regne med at dette mønsteret vil forsterke seg. Det er etter min mening et gode for vår felles klode, men det kan bli en stor utfordring for Norge, som ikke er med noen steder. Så jeg tror at den første begivenheten, Ber­ linmurens fall, og den siste, den 11. september, kommer til å måtte føre til at vi igjen må analysere vår situasjon både i Europa og i det internasjonale samfunn. For det andre tvinger dette fram et mye sterkere fokus på land der borgerkrig har herjet, der regjeringer har gått i oppløsning, der det ikke finnes noe administrativt appa­ rat eller noen strukturer, fordi det er her krigsherrer, narko­ baroner og terrorister opererer fra og har sine baser i. Til nå har vi trodd at dette problemet var langt borte, men nå er dette problemet blitt vår nabo. Og de gruppene som opererer, kan få virkemidler, f.eks. masseødeleggelses­ våpen, i sine hender som kan true hele menneskeheten. Det var det som slo meg sterkest den 11. september da jeg så tårnene på World Trade Center falle sammen. De som er i stand til dette, er i stand til hva som helst. Og dette problemet har vi sett andre steder i verden -- i Kongo i Afrika, i Sierra Leone, og nå i Afghanistan -- nemlig at vi ser krigsherrer, terrorister og kriminelle ope­ rere ut fra stater som i virkeligheten har gått i oppløsning. Jeg mener at den viktigste konsekvensen av dette er at FN må komme i førersetet og utvikle en bred strategi for å gjenopprette fred, for å bygge sivilt styre og politisk de­ mokrati, og for å få i stand økonomisk utvikling. Og det­ te var nettopp et av de tre punktene Norge la til grunn for sitt engasjement i Sikkerhetsrådet i FN da vi redegjorde for det i denne sal. Vi hadde da særlig Afrika i tankene. Men nå er Afghanistan blitt like høyaktuelt. Vi må forsø­ ke å utarbeide en bred strategi gjennom FN, som kombi­ nerer humanitær bistand, fredsbevarende operasjoner, oppbygging av demokratiske institusjoner, sivile organi­ sasjoner og langsiktig økonomisk bistand. Det er min klare oppfatning at FN må være i førersetet i dette. FN må ha hovedrollen når vi skal få til en gjenoppbygging av Afghanistan etter krigen. Og jeg har lyst til å legge til: Dette kommer ikke i stedet for de militære operasjonene, som nå er nødvendige. Hva er alternativet til dem? Alter­ nativet er sannsynligvis å sitte og vente på at disse nett­ verkene og disse gruppene skal kunne fortsette å operere ut fra Afghanistan, vente på neste angrep. Vi må bekjem­ pe dem militært, men samtidig er vi nødt til å ha et poli­ tisk fokus på hva som skal skje etterpå, for ellers oppnår vi ingen verdens ting. Det tredje som etter min oppfatning må bli virkningen av den 11. september, er at bekjempelse av fattigdom må øverst på dagsordenen. Men jeg har lyst til å understreke: Det er altfor enkelt å si at det er fattigdom som er årsaken til den terroren som vi ser. Det er også altfor enkelt å si at 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 123 dette har sitt grunnlag i islam. Religioner er blitt brukt til så mye opp gjennom historien. Kristendommen ble brukt til å lansere korstogene, bl.a. mot Midtøsten. Vi trakk ikke den konklusjonen av det at det var noe galt med kristendommen, men det var noen som utnyttet kristen­ dommen feilaktig, akkurat på samme måte som det nå er noen som utnytter islam feilaktig. Så det er ikke det som er årsaken. Det er ikke noen krig mot islam. Og vi kan heller ikke trekke den konklusjonen at det er fattige men­ nesker som benytter seg av terror. Etter min oppfatning har denne terroren sitt grunnlag i Midtøsten. Hvis vi ser på Midtøsten, er de arabiske lan­ dene gjennom tiår blitt ydmyket av sine regjeringer, på grunn av militære nederlag. Det er også en økonomisk misere i mange av landene i Midtøsten. Gjennom 30 år har man misbrukt muligheter som andre land har brukt, f.eks. i Egypt, et enormt fattig land der fundamentalis­ men vokser, i Syria, som står stille, i Irak, som for 30 år siden var et pluralistisk, sekulært samfunn med pressefri­ het og former for politisk demokrati, men som nå er et tyranni med enorme økonomiske problemer. Det er her terroren har sitt grunnlag. Men likevel må vi være klar over at denne terroren kan få sin utbredelse over hele verden hvis vi ikke bekjemper fattigdommen, fordi den finner sin næring og har sine røtter i fattigdommen. Det er derfor bekjempelse av fattigdom må øverst på den in­ ternasjonale politiske dagsordenen. Og så til slutt Midtøsten. Vi ser nå at Midtøsten truer internasjonal fred og sikkerhet. Derfor går det ikke len­ ger an å overlate dette til partene selv. Det internasjonale samfunn er nødt til å engasjere seg sterkere, rett og slett fordi det nå angår hele det internasjonale samfunn, for denne terroren har sine røtter i Midtøsten. Jeg ser det slik -- det er ikke noen forenkling, selv om det høres enkelt ut -- at det internasjonale samfunn tok på seg oppgaven å gjøre det som var helt nødvendig etter krigen, nemlig å opprette staten Israel. Det internasjonale samfunn må ta på seg oppgaven å opprette en palestinsk stat. Det kan ikke bli sikkerhet for Israel uten at palestinerne får sin frihet, og det kan heller ikke bli frihet for palestinere hvis ikke Israel garanteres sin sikkerhet. Dette må det interna­ sjonale samfunn ta på seg og sørge for blir virkeliggjort -- begge deler. Dette har Norge støttet siden inngåelsen av Oslo­avtalen, at målet for hele fredsprosessen måtte være å opprette en palestinsk stat. I første omgang kan dette skje ved at det utplasseres internasjonale observatører for å overvåke at de anbefalinger som den internasjonale Mitchell­komiteen kom med, blir gjennomført av begge parter. Jeg tror at 11. september kan bli historisk hvis vi inn­ ser det dette viser, at vi på vår felles klode deler felles skjebne, at vi trenger en sterkere global politikk og ster­ kere globale institusjoner og gjennom det må gjøre noe med den internasjonale fordelingen i verden. Vi er nødt til å gjøre noe med fordelingen. Vi må få fattigdommen øverst på dagsordenen, og vi må få sterkere globale insti­ tusjoner til å håndheve fred og sikkerhet. Jeg håper at den linjen vil fortsette, også innenfor FNs sikkerhetsråd, sær­ lig nå med å fokusere på den misèren som vi ser i mange deler av verden, som derfor huser disse terroristnettverk­ ene. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­ plassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Inge Lønning (H): Jeg konstaterer med tilfredshet at den enighet om hovedlinjene i norsk utenriks­ og sikker­ hetspolitikk som har vært der, også er til stede i fortset­ telsen. En trontaledebatt, respektive erklæringsdebatt, kalles for opposisjonens debatt. Så langt er mitt inntrykk at Ar­ beiderpartiet som det største opposisjonsparti har kjørt denne debatten som en nokså langdryg forsmak på salde­ ringsdebatten, og at tidligere statsminister Stoltenberg høres mer ut som en slags permanent finansminister som har hatt et kortvarig vikariat i statsministerstolen. Det kunne være fristende å interpellere representanten Jagland med et lite tilbakeblikk til tiltredelsen av den re­ gjering hvor han selv var utenriksminister. Tiltredelses­ erklæringen hadde ett eneste tema, nemlig å forandre for å fornye. Det gikk som en rød tråd gjennom hele erklæ­ ringen. Arbeiderpartiets oppgave var å forandre for å for­ nye, nærmere bestemt forandre offentlig sektor. Nå ble det ikke all verden ut av det, som kjent, både fordi det åpenbart var sterk uenighet internt i regjerings­ partiet om hvorvidt man virkelig ønsket å forandre of­ fentlig sektor, og det var enda større uenighet i de nær­ meste omgivelsene, nemlig i fagbevegelsen. Nå avtegner det seg nye samarbeidsmønstre hvor Arbeiderpartiet øns­ ker å samhandle med Senterpartiet og SV. Det er ikke ak­ kurat de to partiene som har utmerket seg med mest iver for å forandre offentlig sektor for å fornye. Det er vel ikke urimelig å si at Senterpartiets alternative slagord er bevare for å bevare. Hvorledes vurderer Jagland det nye samarbeidet? Thorbjørn Jagland (A): Jeg mener at representanten Inge Lønning hadde en feilaktig framstilling av det arbei­ derpartiregjeringen stod for og gjorde. Vi hadde et ambi­ siøst program for fornyelse av offentlig sektor, og det ble satt i gang svært mange ting som jeg tror denne regjerin­ gen kommer til å fortsette. Jeg må minne om at det som nå er i gang, er av de mest omfattende endringer i offentlig sektor siden den ble en betydelig del av vårt samfunn, f.eks. omorganise­ ring av sykehusene, som ble drevet fram i et hurtig tem­ po, som kom til vedtak her i Stortinget, og som jeg håper vil bli fulgt opp konsekvent av den nye regjeringen. Jeg må minne om omstruktureringen av Forsvaret, som var historisk, men som også var nødvendig i henhold til de vedtak som NATO gjorde på møtet i Washington. Det er svære ting som foregår ute i det norske samfunn nå på disse to sektorene. I tillegg vil jeg nevne politi­ og justis­ sektoren. At det var intern uenighet om dette i Arbeiderpartiet, ser jeg som et kvalitetstegn. At man kan gjennomføre så 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 124 store endringer uten debatt, er etter min oppfatning ikke mulig, og det hadde vært et svakhetstegn hvis det ikke hadde vært noen uenighet om det. Da får vi nemlig heller ikke de gode løsningene, når argumenter ikke kan brynes mot hverandre. Den interne uenigheten foreligger nå i Regjeringen. Jeg må minne om at Kristelig Folkeparti gikk imot omorganisering av sykehusene. Det er klart at det vil være uenighet mellom Senterpartiet, SV og Ar­ beiderpartiet om en del av disse tingene, men jeg kan ikke se det som noe enormt problem, ikke noe større pro­ blem enn at det er intern uenighet i Regjeringen. Ja, jeg tror kanskje problemet er størst ved at det er intern uenig­ het i Regjeringen. Jeg håper i hvert fall det ikke vil føre til at man ikke har kraft i det arbeidet som må gjøres nå, bl.a. i helsesektoren. Carl I. Hagen (FrP): Jeg er enig med tidligere uten­ riksminister og nåværende leder av utenrikskomiteen, Jagland, i at den pågående konflikten ikke er en i ut­ gangspunktet religiøs konflikt, og at den ikke er en kamp mot islam. Men jeg vil gjerne også stille et spørsmål om Jagland er kjent med noen sterkt muslimske land som over lang og vedvarende tid har vært stabile demokratier, og om han er oppmerksom på en lengre artikkel i Aften­ posten forleden dag og teoriene og synspunktene til en professor Huntington, som har varslet om mulige nye konfliktlinjer i fremtiden. Det kan kanskje være at han tar innover seg visse forskjeller som dog er mellom kristen­ dommen og islam, og hva det har avstedkommet. Så har jeg et spørsmål til partileder Jagland. Han har jo også tidligere påtatt seg rollen som partileder i for­ skjellige debatter her i huset. Det dreier seg om kampen når det gjelder habiliteten til fiskeriministeren som Arbeiderpartiets talsmenn nå har satt i verk. Det er det samme tema som jeg tok opp med statsministeren. Vi har et regelverk for habilitet i kommunestyrer. Hva er den prinsi­ pielle holdning fra Arbeiderpartiets leder når Arbeiderpar­ tiets kommunestyrerepresentanter er bundet av en avtale med Norsk Kommuneforbund og andre fagforeninger? Vil da Arbeiderpartiets representanter være habile når det i kommunestyret drøftes saker hvor det kanskje kan være en konflikt mellom kommunen og fagforeningene? Føler Arbeiderpartiets leder seg fullt ut habil når han er med på å utforme Arbeiderpartiets politikk, når Landsorganisasjo­ nen som motytelse for en gave på 6,7 mill. kr til Arbeider­ partiets valgkamp stiller politiske krav? Thorbjørn Jagland (A): Det vil bli noe for langt å gå inn i dette med islam og hvilke land som ikke har vært stabile demokratier. Jeg tror det er for enkelt slik som Carl I. Hagen her fremstilte det. I det hele tatt er det ikke særlig hensiktsmessig nå, tror jeg, i den opphetede inter­ nasjonale situasjonen å forenkle for mye. Jeg kan nevne ett muslimsk land, og jeg tror det for øvrig inntil nylig var det største, nemlig Indonesia, som har 180 millioner innbyggere fordelt på 500 stammer og 18 000 øyer. Jeg tror det var inntil for ganske kort tid siden det største muslimske land som har klart å holde dette sammen. Men i den grad det er konflikter, er ikke de knyttet til re­ ligion. De er knyttet til akkurat det faktum jeg nevnte. Man må ha litt kjennskap til hvordan denne verden er og hva slags land vi står overfor, og som har langt større problemer enn det et homogent land som Norge, har. Så gjaldt det habilitet. Fagbevegelsen og Norsk Kom­ muneforbund er ikke lukkede organisasjoner. Det er or­ ganisasjoner som er demokratiske, som har åpne møter. Deres kongresser og møter er helt åpne og fungerer i et demokratisk samfunn. Det er noe annet enn å delta i helt lukkede forsamlinger hvor man ikke vet hva som disku­ teres og heller ikke vet hvem som er medlem. Det er ikke slik at arbeiderpartifolk har noen habilitetsproblemer på grunn av dette. Det må være en fordel, synes jeg, at man har kontakter med folkelige organisasjoner. Jeg har i grunnen aldri hatt noe imot at Høyre har nær kontakt med NHO, og at en av direktørene i NHO nå sitter i Re­ gjeringen. Jeg vil kritisere Høyre for deres politikk, men jeg vil ikke mistenke dem for å ha uærlige hensikter. Jeg ser det tvert imot som en fordel at politiske partier har kontakter med brede organisasjoner som representerer brede interesser og grupper i vårt samfunn. Kristin Halvorsen (SV): Jeg deler en del av de be­ traktningene som Thorbjørn Jagland kom med innled­ ningsvis når det gjaldt Berlinmurens fall, den kalde kri­ gens slutt og det nye trusselbildet som nå har blitt veldig tydelig for alle og enhver etter den 11. september. Den nye diskusjonen om forsvars­ og sikkerhetspolitikk må jo gjelde hvordan man håndterer dette og hva det er som virker i kampen mot terrorisme -- hva som blir de nye krigshandlingene i denne internasjonale situasjonen etter den kalde krigens slutt. Jeg vil gjerne utfordre Thorbjørn Jagland til å si hva det er Arbeiderpartiet og stortingsflertallet mener er et vellykket resultat av de krigshandlingene som nå er rettet mot Afghanistan. For noe av det som nettopp er det nye trusselbildet, er at denne aksjonen, så langt vi vet, er gjennomført av statsborgere ikke fra Afghanistan, men fra Egypt og Saudi­Arabia, inspirert eller trent opp av bin Laden, men med tapetkniver og med vilje til å sette sitt eget liv til, og derfor har konsekvensene blitt så store. Hadde det vært slik at verden nå først og fremst var truet av missiler fra Afghanistan rettet inn mot mål i resten av verden, kunne man tenkt seg at det å uskadeliggjøre dem var det som kunne redde oss. Problemet er jo at selv om man skulle bombe Afghanistan sønder og sammen, er det ingen som kan si at man ikke må sitte og vente på at det kan komme en eller annen form for terroraksjon et eller annet annet sted. Da gjelder det jo å sørge for at man har et langsiktig perspektiv på det man nå gjør. Mange av dem som i dag er verdens terroristser og i ekstreme mil­ jøer som er villige til å bruke den typen handlinger, er jo rekruttert og bygd opp for å slå tilbake fiender i tidligere tider. For eksempel er bin Laden rekruttert fra CIA for å slå Sovjetunionen ut av Afghanistan. Når er denne aksjo­ nen vellykket? Thorbjørn Jagland (A): Jeg kan ikke forholde meg til at CIA i sin tid var med på å bygge opp bin Laden, når 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 125 bin Laden nå er en trussel mot hele menneskeheten. Da holder ikke slike historiske fakta. Vi kan ikke på grunn av at CIA var med på å bygge han opp, nå la være å gjøre noe. Når det gjelder hva man kan karakterisere som vellyk­ ket, måtte det være at man fikk slått ut kjernen av dette, som oppholder seg i Afghanistan. Men det er ikke nok, det baserte jeg hele mitt innlegg på. Men jeg må minne om, siden jeg også nevnte Sierra Leone i mitt innlegg -- og alle husker den tragedien som utspant seg i det landet, og som for så vidt fortsatt utspinner seg -- at man der klarte å opprette en viss stabilitet nettopp på grunn av at britiske styrker og andre styrker rykket inn. Hadde man ikke gjort det, hadde situasjonen vært like ille og fortsatt å destabilisere hele Vest­Afrika. Så det å unnlate å bruke militære virkemidler fører ikke til noe godt. Men man må ha et videre perspektiv enn det, og det er derfor jeg foku­ serte på at FN må utarbeide en bred strategi for å gjen­ opprette sivilt styre, for å få til økonomisk utvikling, og det er det vi også nå må få en bred drøfting av. Men jeg vil advare mot å tro at dette er så enkelt som at det dreier seg ikke om folk som kan fyre av raketter mot verden ut fra Afghanistan. Nei, det gjør ikke det, men det dreier seg om nettverk som er i stand til å utplassere mennesker over hele verden, og som kan gjøre sivile fly om til bom­ ber. Og de bombene kan finnes overalt, selv om de ikke lanseres i eller skytes opp fra Afghanistan, og det er det vi er nødt til å forholde oss til, ellers tror jeg at vi ikke tar vårt ansvar alvorlig. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Jan Tore Sanner (H): Når det gjelder helsereformen, vil jeg bare minne representanten Jagland om at Arbeider­ partiet på det punktet fulgte opp et standpunkt som Høyre og Fremskrittspartiet allerede hadde tatt. Det gjen­ står mye. Selv om ansvaret nå føres over til staten, gjen­ står det mye ikke minst i forhold til det å få mer helse ut av de pengene som bevilges, og det er et arbeid som den nye regjeringen vil starte på. Når Høyre søker samarbeid med det reelle sentrum, er det fordi vi har gode erfaringer med et slikt samarbeid. Samarbeid får frem det beste i partiene. Derfor er verken tiltredelseserklæringen eller Sem­erklæringen blåkopi av det ene eller det andre partiets program. Det er reelle samarbeidsdokumenter som bygger på konservative, li­ berale og kristeligdemokratiske verdier. Det handler om å verne menneskelivet og vise respekt for menneskever­ det, om frihet og personlig ansvar, om behovet for å ver­ ne om familien, de frivillige fellesskap og det sivile sam­ funns institusjoner. Arbeiderpartiet har preget norsk politikk gjennom fle­ re tiår. Valget i høst kan representere slutten på den sosi­ aldemokratiske epoken. Arbeiderpartiets nederlag kan skyldes at partiet er tappet for kraft og evne, men også at velgerne har mistet troen på Arbeiderpartiet. Jeg tror at velgerne ser at det moderne samfunns ut­ fordringer ikke kan løses ved at stadig mer makt og flere beslutninger skal flyttes fra den enkelte familien og det sivile samfunn over til staten. Når forandringene i sam­ funnet er så store som nå, er det behov for å verne og styrke de varige verdiene som gir oss identitet som indi­ vider og samfunnsborgere, og som verken staten eller markedet kan ta vare på. Det trengs et sterkt og konse­ kvent forsvar for det selvhjulpne mennesket, for familien og for de tusenvis av personer i et samfunn hvor de vik­ tigste ting i livet finner sted. En slik politikk bygger på tillit, ansvar og personlig frihet og innebærer bl.a. lavere skatt og større valgfrihet. Mens venstresiden alltid har snakket om at alt er poli­ tikk, legger vi til grunn at politikk også handler om å set­ te grenser for politikk. Verdigrunnlaget skal danne basis for politikken. Samarbeidsregjeringen vil sette kreftene inn på å gi våre barn og unge en best mulig utdannelse, modernisere offentlig sektor slik at vi kan få mer ut av ressursene, senke skatter og avgifter slik at familiene får beholde mer av sine egne inntekter og vilkårene for verdiskaping bedres, bekjempe fattigdom og nød både nasjonalt og globalt og føre en offensiv miljøpolitikk ba­ sert på målet om en bærekraftig utvikling. Dette er politikk som er gjenkjennelig i forhold til hva Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tidligere har sam­ arbeidet om, og det er en politikk som svarer på globali­ seringens utfordringer. Globaliseringen gir oss mange muligheter samtidig som utfordringene blir større. Kunn­ skap og evne til å bruke kunnskapen blir stadig viktigere for den enkelte, for bedriftene og for Norge. Kampen om investeringene krever at det gjøres mer attraktivt å inves­ tere og utvikle nye ideer i Norge. Miljøutfordringene kre­ ver vilje til internasjonalt samarbeid, men også evne til å feie for egen dør. Fattigdomsproblemene forutsetter at vi viser vilje til å hjelpe gjennom bistand, men også til å slippe den tredje verden til på vårt marked, slik at lande­ ne får mulighet til å skape mer velferd for sine innbygge­ re. Reaksjonene på tiltredelseserklæringen har vært gans­ ke forutsigbare. Det er ikke overraskende, men ganske avslørende at både Arbeiderpartiet og SV i sine første kommentarer var mer opptatt av å kåre hvilket parti som hadde fått mest gjennomslag, enn å analysere den kurs­ endring som erklæringen innebærer. Formålet er åpen­ bart et ganske utilslørt forsøk på å skape splid. Det er kanskje ikke så overraskende at det er de par­ tiene som gjennom år har demonstrert at de har vanske­ ligheter med å forholde seg til samarbeid, som også bru­ ker enhver anledning til å angripe andre partiers samar­ beid. Samtidig som Arbeiderpartiets ledelse sender sine sersjanter ut i marken for å angripe Kristelig Folkepartis familie­, miljø­ og skolepolitikk, ber ledelsen om godt vær og samarbeid. Det kan neppe være alvorlig ment. Vi frykter ikke Arbeiderpartiets og SVs forsøk på å slå sprekker i vårt samarbeid. Vi er forberedt på å bli satt på prøve, og vi skal vise at samholdet er sterkt. I går forsøkte Arbeiderpartiet å gjøre erklæringsdebat­ ten til en salderingsdebatt, mens SV bekreftet at partiet har ambisjoner om å bli drivkraften på venstresiden. Det er hyggelig for SV, men slett ikke bra for norsk politikk. Etter valget er det ikke den moderne radikalisme, men en 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 126 ganske så reaksjonær sosialisme som preger deler av SV. Et ikke ubetydelig antall av SVs stortingsrepresentanter er aktive medlemmer i Sosialistisk Ungdom, en organisa­ sjon som støtter revolusjon og vil avskaffe den private eiendomsretten. Dette er tankegods som de fleste partier på venstresiden parkerte på den historiske skraphaug i 1989 da «skammens mur» falt og frihet og demokrati vant frem. SV er ikke lenger bare et sjarmerende innslag i norsk politikk, men kan også bli en betydelig maktfaktor. Derfor er det helt nødvendig å fokusere på at den reak­ sjonære sosialismen er i ferd med å vinne terreng i parti­ et. Arbeiderpartiet har etterlatt seg et statsbudsjett for 2002 som på noen områder varsler et skritt i riktig ret­ ning. For 2001 foreslo Arbeiderpartiet rekordhøye skat­ te­ og avgiftsskjerpelser. For neste år foreslås lettelser. Men samtidig er det brutte løfter og en haug med ubetalte regninger. Budsjettet inneholder satsing på mange områ­ der, men til tross for økt bruk av oljepenger foreslår like­ vel arbeiderpartiregjeringen å skyve ubetalte regninger for rundt 13 milliarder kr over til budsjettet for 2003. Det største løftebruddet ligger i forslaget om å utsette fjernin­ gen av investeringsavgiften til den 1. oktober neste år. Den hadde Arbeiderpartiet lovet skriftlig å fjerne den 1. april, og det var ingen aprilspøk, ifølge Jens Stoltenberg på NHOs årskonferanse. Elavgiftslettelsen skal først skje den 1. juli 2002, og endringene i avskrivningsreglene har knapt budsjettvirkninger neste år. I tillegg kommer den manglende bevilgningsmessige oppfølgingen av for­ svarsreformen. Jens Stoltenberg har selvfølgelig rett når han sier at den nye regjeringen og Stortinget kan endre på arbeider­ partiregjeringens forslag. Spørsmålet er imidlertid om Arbeiderpartiet mener at det å forlate et bo med store ubetalte regninger er en ansvarlig og ryddig måte å opptre på. Det spørsmålet har vi ikke fått noe svar på. Også denne høsten vil kravene om å bruke langt flere oljemilliarder melde seg. Dersom en slik linje får gjen­ nomslag, er det dårlig nytt for alle dem som sliter med den høye renten. Internasjonalt preges økonomien av usikkerhet og fallende prognoser. Det øker behovet for å vise fasthet og skape tillit til den økonomiske politikken. Vi står overfor en kombinasjon av flere forhold som tilsi­ er at det nå først og fremst er pengepolitikken som bør stimulere aktiviteten i økonomien. Det gjelder utsiktene til svakere økonomisk vekst, som særlig vil ramme in­ dustrien, sterkere lønnsvekst enn hos våre handelspartne­ re og sterk valutakurs og et høyt rentenivå. Arbeiderpartiregjeringens budsjettforslag for neste år er allerede ekspansivt. Med et stramt arbeidsmarked kan ytterligere stimulans gjennom budsjettpolitikken måtte bli motvirket av fortsatt stram pengepolitikk. Det betyr høyere verdi på kronen i forhold til andre lands valutaer og et høyere rentenivå, noe som svekker tilliten til de nye retningslinjene for budsjettpolitikken. Det er derfor vik­ tig at den brede enigheten om de nye retningslinjene for forvaltning og bruk av petroleumsinntektene videreføres. En videreutvikling av velferdssamfunnet forutsetter et sterkt og konkurransedyktig næringsliv og en moderne, effektiv offentlig sektor. Arbeiderpartiet har gitt opp. Også i denne debatten har partiet gjentatt sitt budskap om at det ikke er mulig å forbedre de offentlige tjenestene samtidig som rammevilkårene for verdiskapingen be­ dres. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har lagt frem et samarbeidsdokument og en erklæring som viser at det er mulig. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torstein Rudihagen (A): Representanten Sanner sa at Arbeidarpartiet hadde gjort denne debatten til ein sal­ deringsdebatt. Det var jo da interessant å konstatere at re­ presentanten Sanner i så stor grad sjølv gjekk inn i ein budsjettdebatt. Samtidig seier òg representanten Sanner at det som skal vere Regjeringas politikk, ikkje kan vere ein blåkopi verken av Høgre eller av dei andre regjeringspartias pro­ gram. Men det er òg eit faktum at Høgre i valkampen lova store skatte­ og avgiftslettar. Så vidt eg hugsar, tal­ festa Petersen det til ca. 40 milliardar kr. Skulle ein leg­ gje tidlegare skattepolitisk talsmann Børge Brendes ut­ segn til grunn, så dreier det seg om 70­80 milliardar kr. Eg konstaterer da at dette er lovnader som Høgre ikkje greier å følgje opp i den nye regjeringa, men Høgre har tydeleg fått gjennomslag for monalege skatte­ og avgifts­ lettar, samtidig som det synest som om Kristeleg Folke­ parti og Venstre har fått gjennomslag for monaleg auking på faktisk -- tilfeldig kanskje -- somme av dei områda som Høgre i sitt siste alternative budsjett føreslo kutt på nettopp for å finansiere skatte­ og avgiftslettar. Spørsmå­ let mitt blir da ganske enkelt: Korleis skal den nye regje­ ringa greie å få dette til? Når det gjeld bruk av oljepengar, blir det sagt frå Re­ gjeringa, og det følgde representanten Sanner nå opp, at ein skal halde seg til den nye handlingsregelen -- og det er bra. Men prognosar frå Finansdepartementet syner at det innan 2005 vil gi oss ca. 24--25 milliardar kr meir i forhold til 2001­nivået. Samtidig seier Regjeringa at ho vil bruke halvparten av dette til skatte­ og avgiftslettar. Da blir spørsmålet mitt: Korleis skal ein kunne greie å fi­ nansiere dei resterande 18--19 milliardar kr? Jan Tore Sanner (H): Representanten Rudihagen bekrefter nå at Arbeiderpartiet ønsker å gjøre denne er­ klæringsdebatten til en salderingsdebatt, men jeg skal al­ likevel svare på Rudihagens spørsmål. Det er riktig at både Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har fått betydelig gjennomslag for sine stand­ punkter i den samarbeidserklæringen og det samarbeids­ dokumentet som er forelagt. Det er det som er samarbeid, at man må gi og man må ta. Vi i Høyre er stolte over, og jeg har forstått det slik at det er man i Kristelig Folkeparti og Venstre også, at man har satt sitt preg på samarbeidet. Hvordan Regjeringen konkret skal få dette til å gå opp, vet representanten Rudihagen at han vil få svar på 9. november. Men la meg vise til at Samarbeidsregjerin­ gen har pekt på at det er behov for omprioriteringer på budsjettet. Det er en vekst i økonomien som kan tas ut i 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 127 form av lavere skatter, men også ved å satse mer på prio­ riterte velferdsområder. Det er riktig at den nye hand­ lingsregelen gir rom for både å redusere skattene og å satse særlig innen kunnskap, teknologi og infrastruktu­ ren. Og vi mener alvor når vi sier at vi ønsker å moderni­ sere og effektivisere offentlig sektor. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet ensidig fokuserer på at modernisering av offentlig sektor skal bidra til å øke de offentlige utgiftene ytterligere. Vi er overbevist om at en målrettet effektivi­ sering og modernisering av offentlig sektor, som også innebærer bruk av anbud og konkurranseutsetting, vil bi­ dra til at vi får mer velferd ut av de pengene som bevil­ ges. Carl I. Hagen (FrP): Jeg har to spørsmål til Høyres parlamentariske nestleder, men først vil jeg med tilfreds­ het konstatere den prinsipielle avklaringen han gav når det gjaldt samarbeid, at man innad i de tre regjeringspar­ tier får gjennomslag, og at alle må gi og ta når det skal samarbeides. Det samme har Kristelig Folkepartis parla­ mentariske leder gitt uttrykk for. Jeg går ut fra at man husker det når man skal samarbeide med Fremskrittspar­ tiet om neste års statsbudsjett. Jeg har to spørsmål. Det første spørsmålet dreier seg om pensjoner. Folk har gjennom et langt liv betalt inn premie til folketrygden. Så blir de pensjonister, og så opplever man at de som er gift, får en avkorting i pensjo­ nen i forhold til andre som har betalt nøyaktig den sam­ me premien, men som ikke får avkorting fordi de ikke er gift. Er det Høyres prinsipielle syn at pensjonsrettigheter er en rettighet man har betalt for, eller er det Høyres prin­ sipielle syn at det er en sosial ytelse hvor myndighetene står fritt til å kunne foreta avkortinger og reduksjoner etter forgodtbefinnende? Det er en prinsipiell avklaring. Fremskrittspartiet ser på dette som opptjente rettigheter hvor myndighetene ikke skal kunne foreta avkortinger. Vi har derfor brukt sterke uttrykk om denne avkortingen. Det andre spørsmålet gjelder det fremlagte statsbud­ sjett, hvor den avgåtte regjering foreslår å bruke 18 507 mill. kr til å nedbetale sykehusenes gjeld -- olje­ penger utenfor budsjettrammer, for det har ingen aktivi­ tetsvirkning. Hvorfor vil ikke Høyre være med på det til­ svarende som Fremskrittspartiet går inn for, å nedbetale gjelden til alle fullførte bompengefinansierte veiprosjek­ ter med oljepenger, slik at alle disse bomstasjonene kan fjernes med den samme begrunnelsen som når det gjelder nedbetaling av sykehusenes gjeld og tidligere Gardermo­ banens gjeld? Jan Tore Sanner (H): La meg først bekrefte overfor representanten Hagen at vi har den samme forståelsen når det gjelder samarbeid, at samarbeid innebærer at man må gi og ta. Vi er glad for at Hagen på vegne av Frem­ skrittspartiet har erklært at man ønsker et godt samarbeid med den nye regjeringen. Det ønsker vi også, og vi ser frem til å kunne omsette det i praksis i Stortinget. Når det gjelder det første spørsmålet om pensjoner som Hagen tar opp, har jeg ingen problemer med å gi ut­ trykk for at utgangspunktet for pensjonen er en opptjent rettighet. Men hvordan dette konkret skal forholde seg i forhold til avkortingen, er et spørsmål som jeg tror vi skal gi den nye sosialministeren noe tid på å vurdere i forhold til det forslaget som Fremskrittspartiet har frem­ satt i denne sal. Når det gjelder spørsmålet om bruk av oljepenger, som gjelder det siste spørsmålet som Hagen tar opp, har samarbeidspartiene og Fremskrittspartiet en litt ulik opp­ fatning. Vi gir vår tilslutning til de retningslinjer som er nedfelt for økt bruk av oljepenger, og vi mener at det er fornuftig å holde fast ved de retningslinjene for å skape tillit til finanspolitikken. Vi ønsker ikke å gamble på at økt bruk av oljepenger skal bli besvart med en fortsatt stram pengepolitikk og et høyt rentenivå. Vi er overbe­ vist om at det vil kunne bidra til å undergrave industriens konkurranseevne. Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Representanten Sanner avla både i går og nå nettopp, i likhet med repre­ sentanten Ine Marie Eriksen, Sosialistisk Ungdom og un­ dertegnede en visitt. Jeg velger å skrive det på kontoen for furting over tapte skolevalg. Og selv om jeg gjerne diskuterer behovet for et sosialistisk samfunn med repre­ sentanten Sanner, vil jeg velge å snakke om noe annet i dag. Det er en økende tendens til at utenlandsk kapital tar over norske bedrifter. I 1995 stod utenlandsk eide bedrif­ ter for 18 pst. av industriproduksjonen i Norge. I 1999 stod utenlandske eiere for 28 pst. Dette har skjedd samti­ dig som norsk kapital har strømmet ut av landet både gjennom oljefondets investeringer i utenlandske selska­ per og gjennom norske kapitalisters etablering i lavkost­ land. Uansett hva man måtte mene om norske kapitalis­ ter, er det gunstig for Norge å ha et næringsliv som er ba­ sert her, som kan styres ut fra norske behov, og hvor be­ slutningene tas nærmere alle de nordmenn som blir berørt av det. Den motsatte situasjonen fører til større usikkerhet for arbeidsplasser og lokalmiljø. Kværner er nå i en situasjon der selskapets skjebne er lagt i uten­ landske hender, og vi har en rekke eksempler på, f.eks. det som skjedde med Hydro Seafood, at det ikke finnes nok norske eiermiljøer med tilstrekkelig evne eller vilje til å beholde sentrale deler av norsk næringsliv på norske hender. Den nye regjeringen har uttrykt et klart ønske om å føre en storstilt privatiseringspolitikk. Men en rekke øko­ nomiske kommentatorer har i det siste påpekt at det å legge ut statsbedrifter for salg i dag vil kunne støvsuge det innenlandske kapitalmarkedet ytterligere, og dermed føre til at enda flere norske bedrifter, både tidligere stats­ bedrifter og andre, havner på utenlandske hender. Spørsmålet til representanten Sanner blir da: Er Høyre villig til å gjennomføre sine planer om omfattende priva­ tisering også hvis konsekvensen er at eierskapet ved enda flere viktige norske bedrifter blir ført ut av landet? Er pri­ vatisering viktigere enn nasjonalt eierskap for Høyre? J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 128 Jan Tore Sanner (H): Når det gjelder replikanten, så er vel han en av dem som har erklært at han i Stortinget vil kjempe for Sosialistisk Ungdoms prinsipprogram, et program hvor man erklærer seg som tilhengere av revo­ lusjon og motstander av privat eiendomsrett. Det er klart at hvis man velger den medisinen og sier at vi skal avvik­ le den private eiendomsrett og staten skal eie alt, ja så sikrer man også at det er et 100 pst. statlig nasjonalt eier­ skap. Jeg er overbevist om at skal vi sikre en vekstkraftig norsk industri og et norsk næringsliv, er vi nødt til å satse også på privatisering. Jeg er overbevist om at årsaken til at vi får stadig mer utenlandsk eierskap i norske bedrif­ ter, er at man fra norsk side ikke har vært villig til å satse på en politikk som gir gode rammevilkår for norske in­ vestorer. Derfor har Høyre tidligere tatt til orde for at vi skal omgjøre folketrygden til investeringer i private pen­ sjonsfond, slik at vi får flere institusjonelle eiere i Norge. Derfor ønsker vi gradvis å redusere formuesskatten, slik at vi skaper bedre rammevilkår for investorene. Det er en politikk hvor man først og fremst skal beskatte kapital mest mulig, som bidrar til kapitaltørken på norske hen­ der, og som bidrar til at det først og fremst er utenlandske investorer som vil investere i norske bedrifter. Så hvis det er en invitasjon til å styrke det nasjonale eierskapet, så mottar vi gjerne den. Men da må det innbefatte privati­ sering, da må det innbefatte en nedtrapping av formues­ skatten, da må det bidra til at vi skaper gode rammevilkår for norske eiere som ønsker å investere i bedriftene. Det er den beste strategien for å sikre både et vekstkraftig næringsliv og å bevare det nasjonale eierskapet. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Per Sandberg (FrP): Parlamentarisk leder i Arbei­ derpartiet, Jens Stoltenberg, åpnet i går debatten med den påstand at velgerne ikke ønsket noen ny regjering, og slettes ikke en regjering dominert av høyresiden i norsk politikk. -- Det siste tolker jeg bare som en stadfestelse av at den nye regjeringen må basere seg på at Fremskritts­ partiet får større innflytelse. Dette er jeg selvsagt enig i, og jeg vil si: Det skulle bare mangle. Fremskrittspartiet har over 360 000 velgere bak seg i neste periode, noe mindre enn i forrige, men likevel er Fremskrittspartiet Norges tredje største parti, i forrige periode var vi nest største parti. Og da er min oppfordring til Stoltenberg, til Halvorsen, til Bondevik, til Enoksen og til Sponheim: Er det ikke nå på tide å akseptere og respektere disse 360 000 velgerne på lik linje med alle de andre velgerne, som måtte ha tatt et annet valg? At Stoltenberg nå tolker valgresultatet på denne måten, bekrefter bare at Arbei­ derpartiet innehar et -- ja, jeg vil sågar si -- menneskesyn og en holdning som kan karakteriseres med følgende ord, nemlig velgerforakt, undergraving av demokratiet. Jeg mener å kunne påstå at akkurat denne holdningen er det som har resultert i at Arbeiderpartiet har opplevd tidenes dårligste oppslutning. Velgerne har gjennom­ skuet Arbeiderpartiets neglisjering av folkets ønske om en kursendring, i mange år. Velgerne har gjennomskuet at Arbeiderpartiet har vært mer opptatt av sine sterke bånd til LO og enkelte arbeidsgrupper som de har båret fram på gullstol i tiår, enn å ta hensyn til den generelle sam­ funnsutviklingen. Velgerne har gjennomskuet at Arbei­ derpartiets skatte­ og avgiftspolitikk kun har vært et skalke­ skjul for å prioritere enkelte næringer og profesjoner, som har skapt store forskjeller mellom folk. Represen­ tanten Hagen var tidligere i dag innom dette med habili­ tet. Jeg vil definere det mer som «kjøpt og betalt». Det sier vi i Trøndelag. Velgerne har ønsket en ny kurs. Velgerne gav oss en mulighet til en flertallsregjering bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Dette har vi ikke fått til, selv om Fremskrittspartiet har prøvd etter beste evne. Nå har da Fremskrittspartiet etter en helhets­ vurdering gitt Samarbeidsregjeringen en viss prøvetid, og jeg håper virkelig at denne regjeringen i alle fall tar Fremskrittspartiets 360 000 velgere på alvor gjennom nettopp å la disse får sin demokratiske plass gjennom på­ virkning av kursendringen i norsk politikk. Og da bør det ikke komme flere utsagn på linje med det landbruksmi­ nister Sponheim kom med i går. Da er det viktig at for­ muleringene i Sem­erklæringen og regjeringserklærin­ gen om modernisering av offentlig sektor ender opp i konkrete effektiviseringstiltak. Jeg mener erklæringen er noe vag, bl.a. i forhold til fylkeskommunen. Jeg stiller spørsmål ved om Regjeringen skal evaluere fylkeskom­ munen eller bare vil vurdere å evaluere fylkeskommu­ nen. Jeg trenger vel ikke minne verken Høyre eller den nye kommunalministeren om tidligere målsettinger og programformuleringer. Det er viktig å merke seg at «den nye fylkeskommunen», som noen ynder å kalle den, fak­ tisk vil ha et mindre eksistensgrunnlag enn noen gang etter at sykehusreformen trer i kraft fra 2002. Frem­ skrittspartiet vil utfordre Stortinget allerede på det nåvæ­ rende tidspunkt med forslag. I sammenheng med dette vil jeg utfordre den nye re­ gjeringen til en debatt om den generelle kommunestruk­ turen. En nedleggelse av fylkeskommunen vil, hvis en gjør de rette grepene, styrke kommunenes selvråderett, som også mange andre er opptatt av. Å legge forholdene til rette for frivillige sammenslåinger av kommuner bør få større oppmerksomhet. Fremskrittspartiets syn på fyl­ keskommunen er klinkende klart. Når det gjelder antall kommuner, mener vi at innbyggerne må få bestemme dette gjennom folkeavstemninger. Uten folkeavstemnin­ ger vet vi jo ikke hva folket ønsker. Jeg tror at folk flest er mer bevisst på dette enn mange politikere er, og at folk flest ser fordelene ved et samarbeid utover det utbredte interkommunale samarbeidet. Vi må derfor få en omfat­ tende folkeavstemning, med anbefalte kommunesam­ menslåinger over hele landet. Innbyggerne vil bli mer og mer bevisst på den kvaliteten tjenestetilbudet inneholder, og ikke på hvorvidt tjenesten tilbys av Levanger kommu­ ne eller av Verdal kommune. Fremtiden vil bestå av mange flere tilbydere av alle kommunale tjenester -- på tvers av grenser. Kommune­ grensene bør ikke være til hinder for at en kan samle sen­ trale oppgaver under samme tak. Men kommunesam­ menslåinger må ikke under noen omstendigheter gjen­ 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 129 nomføres uten at dette skaper bedre inntektsgrunnlag samlet sett for kommunene. Jeg tror at innbyggerne i den enkelte kommune vil bli mer og mer opptatt av det ser­ vicetilbudet de måtte motta, enn av ubegrunnede grense­ oppganger mellom alle kommunale administrasjoner eller andre som måtte stå for dette. Fremskrittspartiet vil -- og har prøvd -- å skape en slik debatt. Personlig mener jeg at vi allerede er for sent ute enn for tidlig ute når det gjelder å gjøre klare og prinsipielle vedtak rundt dette. Jeg har selvsagt også registrert at den nye regjeringen i erklæringene vil forsterke innsatsen for å redusere skje­ ma­ og forskriftsveldet. Den vil gjenoppta og videreut­ vikle prosjektet «Et enklere Norge». En kan vel ikke si at Bondevik I hadde spesielt stor suksess med sitt prosjekt. Derfor er det betimelig å stille spørsmål om hvilken prio­ ritet dette nå vil få i den nye regjeringen. Fremskrittspar­ tiet krever nå resultater. Samtidig vil jeg her vise til en artikkel som jeg fant på nettet i går, der det står: «Lederne blir syke av byråkratiet Søvnløshet, konstant tretthet, utbrenthet og ulike kroppslige stressykdommer. Dette er plager som ram­ mer stadig flere småbedriftsledere. De blir syke av det offentlige skjemaveldet.» Og videre: «Internkontrollsystemer, kvalitetssikringssystemer, HMS, ... godkjenningsregler for ansvarsrettigheter, Arbeidsmiljøloven, Lov om dokumentasjon, skriv fra Plan­ og bygningsetaten og Statens byggtekniske etat. Byggmester Freddy Larsen lesser ringperm på ring­ perm på bordet.» -- og sukker tungt. Dette må vi gjøre noe med. Avslutningsvis vil jeg i mitt innlegg ta tak i et område hvor regjeringserklæringen er meget mangelfull, nemlig integreringspolitikken. Jeg registrerer at den nye kom­ munalministeren lover grenseløs arbeidsinnvandring, etter min mening med grunnløse argumenter om mangel på arbeidskraft. Den umiddelbare virkning dette vil få, er en enda større flom av asylsøkere på jakt etter arbeid i Norge, noe som også tidligere kommunalminister Bru­ stad har vært inne på i dag. Det virker ikke som om den nye regjeringen er klar over den arbeidskraft som finnes innenfor EØS­området, den arbeidskraft som kan frigjøres i Norge, eller den ar­ beidskraft som jeg mener kom meget godt fram under re­ presentanten Rafiqs innlegg her i salen i går. Det var for øvrig et meget godt innlegg, som jeg mener kan danne grunnlag for en bedre integreringspolitikk og bryte ned den forskjellsbehandling som skjer i det norske samfun­ net, bygd opp over lang tid gjennom en naiv og misfor­ stått innvandrings­ og integreringspolitikk fra Arbeider­ partiet. Men for å få satt Rafiqs tanker ut i praksis kan ikke Norge ha åpne grenser for nye asylsøkere. Nå må vi prioritere integrering av alle dem som allerede har fått opphold i Norge. Og det opplever jeg at også represen­ tanten Rafiq er opptatt av i sitt innlegg. Men da kan vi ikke samtidig ha åpne grenser for nye asylsøkere og flyktninger. I år opplevde Norge den største innvandring noensin­ ne. St.prp. nr. 101 for 2000­2001 sier noe om de økono­ miske og administrative konsekvenser som følge av økt antall asylsøkere i 2001. Men den sier ikke noe om alle de andre konsekvensene denne ukontrollerte innvandrin­ gen kan få. 2 000 asylsøkere er ennå ikke blitt registrert av politiet i Norge. Hva dette kan bety for oss i en hver­ dag preget av terror, er vanskelig å si noe om. Den nye regjeringen må nå vise ansvar og ta dette på alvor. De siste års ukritiske innvandring er ikke bare til hinder for en reell integrering, men skaper store proble­ mer for dem som virkelig har behov for asyl, og for dem som allerede har fått opphold i Norge. Daglig leser vi om næringsdrivende og kjøpesentre som stenger mennesker ute på grunn av at enkelte asylsøkerer gjør innbruddsraid rundt omkring i landet. Vi leste i går at unge somaliere nå blir rekruttert i stor stil som langere i Oslos narko­ miljø. Jeg vil avslutte med å spørre: Når skal vi ta denne ut­ viklingen på alvor? Fremskrittspartiet ønsker nå en fri meningsutveksling i utlendingspolitikken. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Sigvald Oppebøen Hansen (A): Som representanten Sandberg var inne på, har regjeringa Bondevik i Sem­er­ klæringa varsla ei kraftig oppmyking av regelverket for arbeidsinnvandring til Norge. Det Bondevik II­regjeringa i realiteten legg opp til, er ei omlegging av innvandrings­ politikken utan at dei eingong har gjort ei vurdering av konsekvensane. I og med at Framstegspartiet seier at dei dannar ein parlamentarisk «basis» for Bondevik­regjeringa -- eg trur nok mange vil kunne definere det som eit parlamentarisk grunnlag -- så er mitt spørsmål til representanten Sand­ berg, som er Framstegspartiets innvandringspolitiske talsmann: Kan ein tolke det slik at Framstegspartiet nå vil vere med på denne omlegginga av innvandringspoli­ tikken? Bondevik­regjeringa tar heller ikkje opp problema for dei 70 000 arbeidsledige som me har i dag, der ein stor del er innvandrarar. Og det er litt underleg å høyre repre­ sentanten Sandbergs innlegg med tanke på at Stortinget nå er invitert til å vedta eit forslag frå Framstegspartiet som går på at Regjeringa har Stortingets fulle tillit basert på Sem­erklæringa, altså denne erklæringa som varslar ei kraftig omlegging av regelverket for arbeidsinnvandring, eller ei «kursendring», som representanten Sandberg var inne på. Spørsmålet mitt blir da: Kan ein tolke det slik at Framstegspartiet vil stø denne omlegginga når dei på mange måtar trykkjer Sem­erklæringa til sitt bryst? Per Sandberg (FrP): Nei, slett ikke! Representanten Oppebøen Hansen har selvfølgelig også registrert at Fremskrittspartiet under hele prosessen har vært meget klar på at det er veldig mange ting i Sem­ erklæringen og også veldig mange ting i regjeringserklæ­ ringen som Fremskrittspartiet ikke kan støtte. Men vi har samtidig sagt at sett i en helhet inneholder disse erklærin­ 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 130 gene en kurs og en politikk som går mer i retning av Fremskrittspartiets ønsker om en kursendring. Hadde vi valgt annerledes og latt Stoltenberg­regje­ ringen og Arbeiderpartiet fortsette, så ville i hvert fall Fremskrittspartiet kommet i beit i forhold til sine tillits­ valgte og folkevalgte rundt omkring i landet. For det er ingen ting i budsjettframlegget fra Arbeiderpartiet som tilsier mindre innvandring og mindre penger til flyktnin­ ger enn det som ligger i erklæringene. Det er bare å se i St.prp. 101 for 2000­2001, som vi nå har til behandling, hva det har resultert i av ekstra bevilg­ ninger som vi nå må legge på bordet for at vi skal kunne greie den asylsøkermengden som har kommet i år. I år passerer vi altså 16 000 asylsøkere. Stoltenberg­regjerin­ gen har lagt opp til en nesten like stor innvandring neste år, og den budsjetterer med at det også neste år skal være en like stor innvandring. Det kunne Fremskrittspartiet i hvert fall ikke være med på. Men som sagt: Etter en helhetsvurdering mener vi at erklæringene inneholder en bedre politikk for Frem­ skrittspartiet enn det Stoltenberg­regjeringen og Arbeiderpartiet gjør. Men det er helt klart at Fremskritts­ partiet står på sitt program, og vi vil i forhold til dette med innvandring og utlendingspolitikken stå på vår politikk fra sak til sak. Ivar Kristiansen (H): Representanten Sandberg had­ de som et av sine viktigste poenger i sitt innlegg det for­ hold at Sem­kameratene burde ha respekt for Frem­ skrittspartiets 360 000 velgere, og det er et utgangspunkt som jeg forstår veldig godt. Jeg tror det ligger som en forutsetning for å nå mange av de mål som ligger i Sem­ erklæringen, at de tre partiene som nå utgjør regjerings­ blokken, må ha forståelse for Framskrittspartiets velgere. Men for å si som Carl I. Hagen tidligere har sagt, så handler politikk om å gi og ta. Og det er soleklart at hvert især av de tre partiene ikke har flertall alene. Det gjelder heller ikke for mitt parti, Høyre. Men ved å gå sammen i denne regjeringen får vi gjennomslag for atskillig mer enn ved å stå alene og være i opposisjon. Carl I. Hagen henviste tidligere i dag til de bindinger som ligger mellom bl.a. Arbeiderpartiet og LO. Og når vi henviser til de mange reformer som det er behov for in­ nenfor offentlig sektor, innenfor begrep som konkurran­ seutsetting, pasientpolitikk, sykehuspolitikk og skatte­ og avgiftspolitikk, er det helt soleklart at det også for Fremskrittspartiet i det alt vesentlige må være så mange forhold som peker i rett retning også i forhold til Frem­ skrittspartiets program, at man i tider som dette, når man velger å se fremover, ikke må glemme hva som kunne ha vært og kan være alternativet. Det må man hele tiden ha med seg på ferden videre. Det er så mye i Sem­erklærin­ gen og i statsministerens regjeringserklæring som også går i retning Fremskrittspartiet, at man heller ikke der kan glemme hva som vil være alternativet. Per Sandberg (FrP): Representanten Kristiansen har jo helt rett. Jeg kunne kanskje ha brukt Ivar Kristiansens replikk som svar til Oppebøen Hansen i forrige replikk­ runde. Det er klart at det er mange ting her, som jeg sa i mitt forrige svar, som Fremskrittspartiet mener er veldig bra. Men det skal fortsatt settes ut i praksis, det skal set­ tes ut i virke, og det var derfor mitt hovedinnlegg i dag inneholdt et par­tre spørsmål. Jeg ser og registrerer at erklæringen sier at nå skal denne regjeringen gjøre noe med skjemaveldet og byrå­ kratiet for næringslivet. Men det sa også Bondevik I­re­ gjeringen, og da skjedde det motsatte. Det er derfor jeg stiller spørsmål ved hvor høyt den nye regjeringen priori­ terer denne kampen mot byråkratiet og skjemaveldet. Jeg håper selvfølgelig at resultatet nå vil bli at vi på kort sikt ser resultater som gjør at vårt næringsliv virkelig føler at de har fått lettelser. Det samme gjelder også dette med konkurranseutset­ ting. Det gjenstår fortsatt å se hvorvidt den nye regjerin­ gen får fart på effektivisering, rasjonalisering og konkur­ ranseutsetting og anbudsprinsippene. Det gjenstår å se. Jeg setter spørsmålstegn ved det. Derfor drar jeg også fram den kanskje største byråkratiske mølla vi har, fylkes­ kommunen, og stiller spørsmål, særlig til Høyre, som har fløyet ganske høyt sammen med Fremskrittspartiet når det gjelder å legge ned fylkeskommunen: Vil vi nå istedenfor å vurdere en evaluering, rett og slett få en evaluering når man legger ned fylkeskommunen i løpet av neste periode? Det er mitt spørsmål og mine utfor­ dringer til den nye regjeringen. Men jeg skal si meg helt enig med representanten Kristiansen i at det er veldig mye bra i erklæringen, men det er også en hel masse ting som Fremskrittspartiet selvfølgelig ikke kan være med på. Heikki Holmås (SV): Fremskrittspartiet hadde jo tid­ ligere et slagord som het «Fremtiden skapes -- den vedtas ikke!». Men jeg merker meg jo at Sandberg her har en idé om at det går an å vedta fred og fordragelighet og slutt på all krig i verden, siden han tror at det ikke lenger skal være behov for å ta imot flere flyktninger i Norge. Han kunne jo istedenfor engasjere seg litt for fred i ver­ den ved å prøve å jobbe med folket og folkemeningen mot USAs bombing av Afghanistan og med palestinerne mot Israels terrorbombing av palestinske barn. Da hadde det vært færre folk i verden som hadde behøvd å flykte derfra i hvert fall. Jeg hadde tenkt å gripe fatt i Sandbergs innsats for norsk kulturliv, for den «rocker» jo hardt. I tillegg til at han vil avvikle all kultur som ikke lønner seg, har han nå øst av sin kulturelle innsikt og har etablert et nytt teater­ politisk program. -- Æ vil ha et ufarlig teater, sier han, re­ ferert i Dagbladet sist søndag. Derfor vil han stoppe en oppsetning på Trøndelag Teater av teaterstykket om na­ zisten og torturisten Henry Rinnan. -- Æ vil ha et ufarlig teater, no' som sprer glede og opplevelsa, ikke slike dype spekulasjona, sier han videre. Jeg synes det er bra at Sandberg ikke lenger sitter i kulturkomiteen. Jeg vet jo at Sandberg kommer fra et parti der det er forbudt med kritikk og man kun skal la seg underholde av lederen, og skjønner godt at han synes 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 131 det hadde vært fint om det var slik i resten av samfunnet også. Men jeg vil likevel spørre ham om to ting. Henrik Ib­ sen skrev samfunnsrefsende stykker om makt og moral, f.eks. «En folkefiende». Mener Sandberg at Ibsen burde holdt seg for god til det, eller mener han at teatrene ikke burde sette opp Ibsen? Det andre: Det blir færre og færre igjen her i landet som har opplevd krigen. Mener Sand­ berg at det ikke er så viktig å vise unge folk i dag ondska­ pen i nazismen og skape tanker omkring det, eller mener Sandberg at det ikke er så viktig å vise ungdom den rasis­ men som nazistene stod for? Per Sandberg (FrP): Først vil jeg si at her fikk vi et klart eksempel på SV i fri flyt og uten oppdragelse, et usminket SV som opptrer fra Stortingets talerstol og bl.a. gjør narr av en dialekt, og der representanten ikke på noen slags måte har satt seg inn i de sakene han etter bes­ te evne prøver å kommentere. Jeg vil gjøre representanten oppmerksom på at vi se­ nere i dag får et forslag der Fremskrittspartiet foreslår i gi 500 mill. kr til flyktninger i Afghanistan. Jeg formoder at representanten Holmås og SV vil stemme mot det, for slik ligger det i hvert fall i innstillingen. Når det gjelder saken om «ufarlig teater», anbefaler jeg representanten å ta seg et bedre kurs i trøndersk, for det var også totalt usminket og frekt, om jeg får lov til å si det slik. Jeg håper at det er siste gang vi får en slik opptreden fra denne talerstolen. Når det gjelder Rinnan, har jeg tatt helt andre hensyn, nemlig det at det her er mange barn som lider. Det er slik at Rinnans etterkommere faktisk har barn som begynner på barneskole i Levanger i dag. Levanger som lokalsam­ funn, særlig Rinnans familiemedlemmer, har over lang tid hatt nok belastning. Og jeg har aldri på noe tidspunkt uttalt at jeg skal be noen som helst om å stoppe et teater­ stykke. Men hvis jeg hadde vært direktør på dette teatret, hadde jeg vist ansvar for denne familien gjennom å si nei til å sette opp dette stykket. Jeg forstår at SVs represen­ tanter ikke har den type forståelse for menneskelig slit og menneskelig angst over lang tid som disse menneskene har hatt, men det har altså jeg. Derfor vil jeg forbeholde meg retten til å forsvare disse menneskene mot bl.a. re­ presentanter på linje med Heikki Holmås. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Presidenten vil for øvrig si at den siste runden var et typisk eksempel på hvorfor Stortingets forretningsorden er akkurat slik som den er, og at all tale skal være høvisk. Karin Andersen (SV): For SV er rettferdig fordeling en hovedsak og en hjertesak, både globalt og lokalt. Fat­ tigdommen har mange ansikter, og over 20 000 av dem er barn. De trenger akutthjelp, de trenger penger til skole­ sekk, til leirskole, til medlemskontingent i Speideren, og de bør få lov til å slippe å se moren sin fornedret krab­ be til Frelsesarmeen for å be om mat. De bør også slippe å leve i angst for om de fra måned til måned har tak over hodet. Slik er det dessverre i Norge i dag. De bør også få slippe å grue seg til skolestart fordi de vet at de ikke kan være med på bursdagsselskaper eller på skoleturer fordi foreldrene ikke har råd. Barn som vokser opp i fattige familier, er like mye verdt som andre barn. Alt snakk om vern av familien og barna faller dødt til jorda hvis vi svikter de fattigste bar­ na. SV har fremmet mange forslag om dette, både i for­ bindelse med utjamningsmeldingen i vår og seinere. Alle i Stortinget og Regjeringen har visst om denne fattig­ dommen. Og hva gjør da verdens rikeste land når de vet dette? Jo, da starter man en valgkamp der skattelette i milliardklassen til de rikeste er det pinlige hovedinnhol­ det. I løpet av valgkampen snudde dette. Det var i Holm­ gang da Frelsesarmeens Marit Solli med autoritet og ver­ dighet fortalte den usminkede sannheten om fattigdom­ men, og man kunne høre knappenåla falle i studio. SV utfordrer Regjeringen til å velge en klar side i kampen mot fattigdom, kamp mot fattigdom før skatte­ lette, og utfordringen til Regjeringen er: Flytt i hvert fall minst en milliard kr, som det første dere gjør, til fordel for de fattigste. Når man på krona har greid å bestemme hva f.eks. folk som har en lønn som en stortingsrepresen­ tant, skal få, og når det er i mangetusenkronersklassen, må det gå an å gjøre noe også for de fattigste. Barnetrygden har vært et hett tema, og noen har anty­ det at sosialhjelpsbrukere kanskje ville brukt pengene på rus og sprit hvis de fikk beholde dem. Jeg må si at i alle de åra jeg har fått barnetrygd, er det ingen som noensinne har spurt meg om hva jeg har brukt de pengene til. Jeg syns det er uakseptabelt å antyde at folk som er økono­ misk fattige, tar mindre ansvar for sine barn enn vi som er velberget. Hvis folk har et alkoholproblem, må de få hjelp for det, og det er ingen unnskyldning for å holde en hel familie og barna i fattigdom. Uansett er barna uskyl­ dige, og de skal ikke straffes for at mor og far har økono­ miske problemer. SV har fremmet mange forslag. Senterpartiet har fremmet de fleste av dem om igjen, og vi ber Regjerin­ gen om å se på disse forslagene. Som et eksempel kan jeg nevne at en enslig forsørgers barn bare på denne av­ kortingen i barnetrygden vil tape nesten 25 000 pr. år, og det er fryktelig mye penger. Jeg greier ikke å forstå hvor­ dan vi skal argumentere for at de ikke trenger disse pen­ gene når vi andre trenger dem. Statsministeren sa i sitt innlegg før i dag at han ville at kommunale stønader til bostøtte til fattige familier skulle kunne veie opp for noe av dette. Ja, jeg undrer meg på, når man ser kommuneøkonomien, hvordan statsministe­ ren kan mene at det skal gå i hop. Det burde være slik at det er en statlig oppgave å sikre at det i hvert fall er øko­ nomi til at dette lar seg gjennomføre. Det er andre det også er grunn til å oppfordre Regje­ ringen til å kaste sine krefter inn til fordel for. Det er dyrt å være sjuk. Dyrest er det hvis man er kronisk sjuk. Det kan funksjonshemmedes organisasjoner dokumentere for alle som vil høre på. De har regnet ut at funksjonshem­ mede i snitt betaler 8 000 kr i egenandeler i året, og at 35 pst. av dem betaler så mye som 24 000 kr totalt. Vi vil oppfordre Regjeringen til å innføre et tak 2 for funk­ 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt Trykt 9/11 2001 2001 132 sjonshemmede og kronikere, og det bør ligge på ca. 3 000 kr. Vi som er friske, betaler nemlig i gjennomsnitt 4 000 kr pr. år, og da er det rimelig at funksjonshemmede og kronisk sjuke som vi alle vet tjener mindre enn alle oss andre, også har et lavere tak for sine utgifter for nød­ vendig helsehjelp. En av Regjeringens flaggsaker i erklæringen er en økt og ganske massiv satsing på privatisering. SVs hovedsyn er at det er fullt mulig å gjøre ting både bedre og billigere også i offentlig sektor, uten å svekke kvaliteten og svek­ ke de ansattes lønns­ og arbeidsforhold. Gevinsten ved å effektivisere må brukes til å bedre kvaliteten på tjenes­ ten, ikke til skatteletter til private drivere. Det har vært et litt manisk kjør for privatisering nå, og Fremskrittspartiet er jo de mest maniske av alle. Alt som er privat, er lønn­ somt, og alt som er offentlig, er dyrt, ser ut til å være de­ res holdning. I Fremskrittspartiets verden er en hjelpe­ pleier en kostnad hvis det står kommune på frakken, men verdiskaper hvis det står AS på frakken, og jeg spør: Deler Regjeringen dette synet? Landstingsrevisorene i Stockholm har publisert en rapport som er basert på konsulentfirmaet AffärsConcept ABs evaluering av seks prosjekter innen omsorgssekto­ ren i Stockholm. Resultatet kan sammenfattes slik: Alle prosjektene ble dyrere. Ingen prosjekter kunne dokumen­ tere bedre kvalitet. I tillegg til kommunen var det bare tre ulike private anbydere som konkurrerte om de samme seks prosjektene, og Stockholm ble flinkere til å skrive anbudsdokumenter. Det siste er kanskje ikke så dumt, det å kunne vite hva en skal spørre om. Det er gjort tilsvarende erfaringer i Norge, og grunnen til det er sammensatt, men helt iøynefallende er det at kommunene i lang tid har vært underfinansiert og derfor bruker faktisk for lite penger til drift. Dette til tross er kommunene og de kommunalt ansat­ tes organisasjoner betydelig mer effektive og dyktige enn sitt rykte, og det er kanskje et viktig poeng. Det må være flere enn meg som finner det litt utidig at politikere både fra Høyre og Fremskrittspartiet konsekvent svartmaler og devaluerer arbeidet som de offentlig ansatte utfører. Det er vanskelig å se noen annen grunn til det enn at det er en bevisst strategi for å ødelegge offentlige etaters evne til å yte tjenester av tilstrekkelig omfang og kvalitet for å berede grunnen for privatisering. Strategien er i ferd med å lykkes. Undersøkelser viser at brukerne av offent­ lige tjenester i hovedsak er fornøyde, mens misnøyen øker hos dem som ikke bruker tjenestene. Det er altså de friske og velhavende av oss som holder liv i myten om offentlig udugelighet og bereder grunnen for konkurran­ seutsetting, i neste omgang ytterligere privatisering. For SV er det viktig å si at vi i velferdsstaten har bruk for hver eneste hjelpepleier, omsorgsarbeider, rengjører, hjemmehjelp og lærer, og vi er nødt til å bygge opp kom­ petanse. Vi er nødt til å sikre at vi får faglig dyktighet. Kravet om kompetanseheving må komme, men som et kvalitetskrav og ikke som en knockout­runde i anbud. Fra SVs side vil vi også si at det er behov for en re­ krutteringsmelding for omsorgsyrkene på linje med det man har hatt for lærerne, hvis man skal få et samlet løft som forplikter både regjering og storting til å følge opp nødvendige lønns­ og arbeidsvilkår. Det er ett område der markedet nå er nesten ubegrenset. Jeg syns det er greit å se på det hvis man vil vite hvordan dette fungerer, i tilfelle man går inn for en slik løsning. Det gjelder bo­ ligmarkedet. Der er valgfriheten og resultatet null for mange flere enn det vi liker å tenke på, og det er åpenbart at markedet ikke kan sikre bolig til alle. Nå er det snart en halv generasjon ungdom som risikerer å bli gjeldssla­ ver fordi det er det frie markedet de blir budt, og det frie markedet gir dem ingen valg. Noe av denne debatten dreier seg om at vi er veldig opptatt av å velge. Jeg må si at de gangene jeg har vært sjuk og har trengt hjelp, og det har vært noen ganger, er det ikke valgfriheten som har slått meg. Det er ikke da jeg griper etter katalogen med glanset papir for å se etter hvilket sjukehus som er best. Nei, da trenger jeg hjelp! Det er det som er hovedansvaret for oss, å sørge for at folk får hjelp, at de får kvalitet på den hjelpa, eller at for­ eldre kan velge nærskolen fordi den gir barna en kvali­ tetsmessig undervisning. Det er langs de linjene SV vil drive sin politikk. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Signe Øye (A): Regjeringen har i dag signalisert en kraftig oppmyking av reglene for arbeidsinnvandring. SV har tidligere gått inn for et såkalt green card­system. Den avgåtte regjeringen har allerede myket opp dagens regler kraftig, og fra 1. januar vil det bli veldig enkelt for arbeidsgivere her i landet å hente inn arbeidskraft som ikke finnes i Norge, fra land utenfor EØS. Arbeiderpartiet er enig i at vi skal kunne hente inn folk med kompetanse som vi mangler, og vi skal kunne gi beskyttelse til dem som trenger det. Problemet blir, mener Arbeiderpartiet, når en storstilt arbeidsinnvand­ ring, slik Regjeringen nå ønsker, fortrenger den arbeids­ kraftreserven som vi allerede har her i landet. Vi vet at det er mange som er ledige, og som trenger å komme i arbeid. Ikke minst gjelder dette innvandrere, men også andre. Det er folk med lav eller ikke noen utdanning. Svært mange av disse trenger å få litt hjelp for å komme i arbeid. De som er fattige, mangler veldig ofte også ar­ beid. Det er både Arbeiderpartiet og SV opptatt av. Jeg var på et møte mandag med ordførerne i Østfold, der vi diskuterte innvandring. De sa at det store proble­ met er å få disse innvandrerne i arbeid. Derfor sier de nei til å ta imot og bosette innvandrere. Da vil jeg spørre SV: Hva mener SV? Er SV enig med Regjeringen i at vi skal ha en storstilt innvandring? Og hvordan vil SV løse integreringen og ta vare på de som allerede er her, og som faktisk trenger å bo her? Karin Andersen (SV): SV har signalisert at vi ønsker en noe åpnere politikk når det gjelder muligheter for å kunne komme til Norge, få seg arbeid og bosette seg her. Det har vært en reaksjon på bl.a. Arbeiderpartiets veldig lukkede politikk, som har gjort det nesten ulovlig å ønske seg å kunne komme til Norge, mens vi har hatt en veldig Forhandlinger i Stortinget nr. 10 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt S 2001--2002 2001 133 (Karin Andersen) åpen holdning til at nordmenn ønsker å reise ut og forsø­ ke seg der. Vårt utgangspunkt for å åpne for en mer libe­ ral arbeidsinnvandring har vært at vi ønsker å gi positive signaler om at vi trenger mangfold og flerkulturellhet i Norge, og at vi bør oppføre oss mot andre slik vi vil at andre skal oppføre seg mot oss. Vi har også signalisert til Regjeringen at den ikke kan ta SVs støtte for gitt til sin modell for økt arbeidsinn­ vandring. Vi er opptatt av og engasjert i nettopp de tinge­ ne som Signe Øye var inne på i sitt innlegg, nemlig å si­ kre tiltak for arbeidsledige og for de innvandrerne som er i landet. Av den grunn har SV bl.a. fremmet forslag om at man skal ha rett til tiltak eller kompetanseheving etter fire uker hvis man er arbeidsledig. Slike konkrete forslag tror jeg faktisk vi er nødt til å komme med. Da nytter det ikke bare å si at vi skal ta vare på de funksjonshemmede og de arbeidsledige. Da må vi faktisk gjøre det òg, hvis ikke blir ikke dette troverdig. Da blir det bare en politikk for å holde andre folk ute av landet. Også når det gjelder asylsøkere med avslag, har SV ment at det er grunn til å være mer åpen enn det Ar­ beiderpartiet har stått for. Jeg har et konkret eksempel fra en kommune i mitt fylke, der en av asylsøkerne som har den spesialkompetanse som trengs for å kvalifisere og in­ tegrere de som faktisk får opphold, blir sendt ut, og det er ikke mulig å rekruttere vedkommende på spesialistbe­ stemmelsen, slik det er i dag. Disse tingene må rettes opp. Bent Høie (H): Jeg vil starte med å gratulere SVs parlamentariske nestleder med et meget godt valg. SVs stortingsgruppe har fått en betydelig fornying ved dette valget. Men i SVs tilfelle fører denne fornyingen para­ doksalt nok til en politisk forgubbing. Min gode venn Hallgeir H. Langeland og museumsvokterne i partiet har nå fått en stor gruppe unge meningsfeller inn i gruppen -- representanter som både står for en gammeldags sosialis­ me, har revolusjonære ideer og er motstandere av eien­ domsretten. Det er disse representantene som på mange måter utgjør partiets framtid. SVs leder Kristin Halvor­ sen har imidlertid de siste år brukt mye energi på å gjøre partiet modent for regjeringsmakt, og endelig har hun fått Jens til å blinke lurt. Jeg vil spørre representanten Karin Andersen om ikke Arbeiderpartiet nå klart må velge en mer radikal politisk kurs for at det kan bli aktuelt med et forpliktende samar­ beid med SV. Vi har i denne debatten opplevd et arbei­ derparti som har framhevet Schjøtt­Pedersens budsjett­ balanse som den viktigste politiske saken, noe som må fortone seg som langt fra SVs politiske prioriteringer. Karin Andersen (SV): Jeg vet ikke hvor mange gan­ ger vi kommer til å oppleve denne reprisen. Bare i løpet av denne debatten har dette temaet blitt tatt opp atskillige ganger, og det har blitt svart både fra partileder, fra nest­ leder og også fra dem spørsmålet konkret er adressert til -- og nå er det til meg. Jeg får bare gjenta at de som er valgt inn på Stortinget fra SV, er valgt på SVs program, og det er helt klart for dem som er valgt. Jeg skjønner at dette er litt vanskelig for Høyre å forstå. Det kan kanskje være en morsomhet at man i Høyre ser på SVs menn som gamle -- som unge utenpå og gamle inni -- og at vi i SV kanskje har hatt en tendens til å synes at unge Høyre­folk også er svært gamle når de ter seg i politikken. Men vi får la sånne ting ligge, tror jeg, og be­ gynne å diskutere politikk. Utgangspunktet for at SV så sterkt har invitert til et samarbeid med andre partier, er jo nettopp at vi ønsker gjennomslag for våre saker, mest mulig SV­politikk, akkurat som jeg regner med at Høyre ønsker mest mulig Høyre­politikk i den samarbeidskon­ stellasjonen de er i nå. Det er mulig at Høyre og Kristelig Folkeparti blir mer konservative eller mer liberalistiske sammen med Fremskrittspartiet, det gjenstår å se. Vi hå­ per det ikke skjer. Vi kommer til å utfordre Arbeiderpartiet og Senter­ partiet og for så vidt Kristelig Folkeparti til et samarbeid med oss om våre saker, og jeg ønsker selvfølgelig gjen­ nomslag for det. En del av den politiske debatten er vel å sette sine stempler. Poenget er jo at vi alle er valgt inn på Stortinget for å få mest mulig valuta igjen overfor de vel­ gerne som har stemt på oss. Vi i SV har innsett at vi kommer ikke til å få 50 pst. av stemmene, i hvert fall ikke i overskuelig framtid, og da må vi altså samarbeide med andre for å få det til. Så det politiske gjennomslaget vi ønsker å få, vil vi få i drøftinger med de andre partie­ ne. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Jorunn Ringstad (Sp): Regjeringserklæringa og også Sem­erklæringa inneheld mange formuleringar som dei fleste kan slutte seg til. Men det er òg klart at det er vesentlege endringar i den politiske plattforma denne Bondevik­regjeringa har, samanlikna med plattforma for sentrumsregjeringa. Eksempel på dette er at det no er større fokus på enkeltmennesket og mindre vekt på fel­ lesskapet; no er det større vekt på konkurranseutsetjing og på ny kurs for statens eigarskapspolitikk. Men det som blir meir interessant enn formuleringane i ulike dokument og erklæringar, er kva for politikk dette vil resultere i. Den fyrste klare peikepinnen på kva for politikk denne regjeringa vil føre, får vi når tilleggspro­ posisjonen til budsjettet kjem seinare i haust. Det blir in­ teressant å sjå om det då f.eks. er fellesskapsoppgåvene eller skattelette som blir prioritert høgast. Både i dokumentet frå Sem­forhandlingane og i er­ klæringa halden i Stortinget den 23. oktober i år står det: «En god næringspolitikk er også god distriktspoli­ tikk. Viktige distriktsnæringer som fiskeri, havbruk, landbruk og reiseliv bidrar til verdiskaping, spredt bo­ setting og gode levevilkår over hele landet.» Dette er eg heilt samd i. Men eg vil streke under at det er berre med ein god distriktspolitikk vi kan utnytte dei mange og store naturressursane i landet vårt. Store delar av naturrikdomane er spreidde rundt om i landet, ofte i område med liten busetnad. Skal vi kunne utnytte natur­ 10 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 134 ressursane, må vi satse på utvikling i heile landet. Det er òg verdt å merke seg at fleire av dei mindre folketette fylka ligg høgt på statistikken over fylke med stor eksportverdi. Desse fylka kjem òg godt ut på statistikken over fylke med stor produksjon pr. innbyggjar. God dis­ triktspolitikk og satsing i distrikta er grunnlagsinveste­ ringar for å kunne utnytte det utviklingspotensialet natur­ ressursane gir oss, og for at vi skal få ei så stor verdi­ skaping i Fastlands­Noreg som mogleg. Ein av grunnpilarane i distriktspolitikken er gode kommunikasjonar. Avstandane i Noreg er store. Dette set krav til infrastrukturen. Mange verksemder i landet har urimeleg store avstandskostnader fordi kommunikasjon­ ane ikkje er gode nok. Dårlege vegar, høge ferjekostna­ der og mange og høge bompengesatsar fører f.eks. til auka kostnader for næringslivet. Det blir vanskeleg å vere konkurransedyktig når avstandskostnadene er høge. Bondevik­regjeringa seier ho vil styrkje samferdsels­ innsatsen og auke vegløyvingane. Regjeringa vil òg satse på betre kollektivtransport. Vegløyvingar og kollektiv­ løysingar er viktige satsingsområde. Senterpartiet har lenge sagt at vi må sjå på dei ulike utfordringane ulike delar av landet har. Byar og tettbygde strøk har store ut­ fordringar for å betre kollektivtransporten. Satsing på kollektivtransport med buss og/eller bane vil kunne av­ laste noko av presset på vegnettet. I andre delar av landet er kollektivtilbodet nesten fråverande. Då blir eigen bil einaste alternativet for persontransport. Og når også veg­ transport mange stader er det einaste tilbodet for vare­ transport, må ikkje vegbygginga i distrikta bli nedpriori­ tert. Bondevik­regjeringa har lova avgiftslette for luftfar­ ten. Det denne regjeringa ikkje seier noko om, er fly­ plasstrukturen. Då kortbanenettet vart bygt ut for nokre tiår sidan, var dette ein revolusjon på samferdselsområ­ det for store delar av landet. Difor er det ikkje merkeleg at mange no reagerer når media kan fortelje at Luftfarts­ verket har gått gjennom flyplasstrukturen for kortbane­ nettet. Konklusjonen inneber at framtida kan vere usik­ ker for mange av flyplassane. Oppdraget er gitt av Stol­ tenberg­regjeringa, og mandatet frå regjeringa var å vur­ dere ulike strategiske grep framfor neste anbodsrunde. Det var også opning for å vurdere nedlegging og saman­ slåing av lufthamner. Dersom Luftfartsverket sine tilrå­ dingar blir følgde, vil dette setje mange distrikt kraftig tilbake. Senterpartiet meiner det må vere etablert trans­ portbetringar i andre transportformer som ikkje medfører ulempe for dei aktuelle regionane, før diskusjonen om nedlegging/samanslåing av flyplassar startar. Dette er ik­ kje situasjonen i dag, og det bør den nye regjeringa mer­ ke seg. Eg har registrert at det i tiltredingserklæringa frå Bon­ devik­regjeringa står at informasjons­ og kommunika­ sjonsteknologien gir nye moglegheiter for å ta heile lan­ det i bruk. Det er eg samd i, men -- og det er eit stort men -- då må denne teknologien vere eit tilbod til heile landet innan rimeleg tid. Dersom denne teknologien blir bygd ut i dei mest sentrale og folkerike delane av landet fyrst, og så litt etter litt kanskje blir bygd ut i resten av landet der­ som det løner seg, vil ikkje denne teknologien vere noko incitament for å ta heile landet i bruk. Vi må gå inn med statlege midlar, slik det t.d. er gjort i Frankrike. Den franske regjeringa overlet ikkje til marknadskreftene å styre kven som skal få breiband. Det bør vi heller ikkje gjere her i landet. Karita Bekkemellem Orheim (A): Det er gledelig at skole og utdanning var et av de mest sentrale temaene under valgkampen. Det var derfor knyttet store forvent­ ninger til Bondevik II­regjeringens arbeidserklæring, Sem­erklæringen. Jeg mener at denne erklæringen kort sagt kan beskrives på følgende måte: Det er klipp og lim av god vilje fra tre partiprogram. Den krevende politiske øvelsen blir konkretisering og inndekning på budsjettet for de politiske målsettingene som ligger i erklæringen. Vi kan slå fast etter debatten disse to dagene at det er li­ ten vilje til å gå inn på en slik konkretisering. Det blir salderingsdebatt, sier Høyre, når vi utfordrer dem på po­ litikken. Vi ser også at flere av punktene i Sem­erklæringen i hovedsak dreier seg om tiltak som Stoltenberg­regjerin­ gen var i gang med å gjennomføre. Eksempler på dette er innføring av lesetester, opprusting av skolebygg, satsing på IKT i grunnskolen og i den videregående opplæringen og forbedring av studiefinansieringen. Vi vet at lærerne er en yrkesgruppe som er utsatt for et enormt press fra flere hold. Lærernes viktige rolle i sko­ len kan kanskje gjenspeiles i dagens problem med å re­ kruttere lærere. For å løse de utfordringene som skolen står overfor, er vi politikere avhengige av å skape et godt samarbeidsklima med lærerne. Uttalelsene fra vår nye statsråd om udugelige lærere kan ikke sies å styrke yrkes­ stoltheten. En stadig hakking på lærernes dårlige fag­ kunnskap er en lite konstruktiv endringsstrategi. Jeg er enig med Clemet i at våre lærere bør ha en faglig fordyp­ ning i sine undervisningsfag, og at vår ambisjon er å gjø­ re lærerne best mulig, men jeg må si at jeg synes Regje­ ringen begynner i feil ende. Vi må først forbedre rekrut­ teringen til lærerutdanningen. Stoltenberg­regjeringen startet et arbeid med å heve statusen til lærerne, bl.a. gjennom en lønnsforhøyelse på 50 000 kr. Dette handler om å gjenreise statusen til lærerne og gjøre yrket mer at­ traktivt. Vi er ikke uenig i kravet om at lærerne skal ha en fag­ lig fordypning, men vi er uenig i at det skal innføres nye rigide regler. Vi må også bestemme oss for innholdet i lærerutdanningen. Stortinget har gjentatte ganger innført nye krav, som igjen skaper lite rom for fleksibilitet. Ar­ beiderpartiet fikk flertall i forrige stortingsperiode for å fjerne obligatoriske krav til engelskundervisning, dette mot Høyres stemmer. Sem­erklæringen inneholder krav om mer frihet til den enkelte skole, mens kravet om for­ dypning alene har den motsatte konsekvens. Vi må ikke opphøye faglig kunnskap til en ensidig de­ batt om antall vekttall på bekostning av pedagogiske ev­ ner. Pedagogiske egenskaper er også en forutsetning for god læring. Evnen til å formidle den faglige kunnskapen, dvs. den pedagogiske evnen, er like viktig. 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 135 Vi vet at dagens skole krever ulike former for fordyp­ ning, ikke bare i norsk og matematikk. Dette betyr at vi må organisere skoledagen på en annen måte gjennom oppdeling av klasser, sette lærere sammen i team, ja i det hele tatt tenke mer frihet og fleksibilitet. Det å si opp dår­ lige lærere kan vi faktisk også gjøre i dag. Som politikere må vi derfor ta et valg om hvilke fag som er viktige for lærerutdanningen. Arbeiderpartiet ønsker en lærerutdan­ ning som er mer fleksibel, og som gjør studentene mer motiverte -- motiverte til å fordype seg i fag de er interes­ sert i, og ikke minst får muligheten til å påvirke innhol­ det i sin egen utdanning. Vi vet at god læring er avgjørende for at våre barn får en plattform av kunnskap som de kan bygge videre på. Det legger et stort ansvar på lærerne og på foreldre­ ne, men det legger også et stort ansvar på oss som poli­ tikere. Helt til slutt har jeg lyst til å rose Bondevik II­regje­ ringen for å ta med i erklæringen at den offentlige grunn­ skolen skal være gratis. Det betyr at vi i hvert fall på det punktet er enige om å fjerne egenandeler i skolen. En god offentlig skole for alle skal også være en bærebjelke i den kommende tiden. Oslo har tidligere blitt trukket fram som utstillingsvin­ du for Høyre, men jeg håper ikke at de kuttene vi nå ser i Oslo kommune, vil gjenspeile det vi kommer til å se i Stortinget når denne borgerlige regjeringen legger fram sitt alternative statsbudsjett i løpet av få dager. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: I eit sam­ funn med raske endringar er det viktig med forankring i verdiar. Ein slik grunnleggjande verdi er respekten for det som er annleis. Vårt kulturelle mangfald aukar som følgje av inspirasjon utanfrå -- språkleg, kulturelt og sosialt. Kunst og kultur har ein egenverdi og er avgjerande for den enkelte sin personlegdom og livskvalitet. Kulturen gir forankring i ei tid med store forandringar. Kulturen gir både innsikt og byggjer bruer mellom folk og nasjo­ nar. Kultur innbyr til både aktiv deltaking og til beund­ ring og nyting. Vi plikter å halda i hevd den kristne og humanistiske kulturarven forfedrane våre har overlevert oss, og bringa han vidare til våre etterkomarar. Samtidig må vi ha eit kulturliv som gir nye impulsar og stimulerer til kreativitet og nyskaping. Samarbeidsregjeringa vil di­ for føra ein kulturpolitikk som styrkjer dei kulturelle røt­ ene våre og motverkar kulturell forflating. Vi ynskjer å satsa på både breidda og eliten innanfor norsk kultur. Vi vil føra ein politikk som sikrar vitaliteten og spennvidda i kulturlivet. Den offentlege kulturinnsatsen skal gi eit tilbod som er tilgjengeleg for folk i heile landet. Regjeringa ynskjer ei sterkare satsing på kunst og kultur i det offentlege rommet, på skulen og på arbeidsplassen. Samarbeids­ regjeringa vil sikra ei eiga kulturformidlingsordning i skulen, styrkja dei lovfesta musikk­ og kulturskulane og satsa på lokale og regionale kulturbygg. Heile spekteret av lokale kulturytringar, innvandrarkultur og andre minori­ tetskulturar må støttast aktivt. Samarbeidsregjeringa vil samstundes føra vidare ar­ beidet med opera i Bjørvika som eit viktig nasjonalt kul­ turlyft. Vi vil gjennomføra ein brei studie av utfordringane innanfor samansmelting av data, telefoni og medietekno­ logi. I ei tid med raske teknologiske nyvinningar er det vik­ tig å sikra allmennkringkastarar med klare kulturforplik­ tingar for norsk språk og identitet. Idretten er ei folkerørsle som aktiviserer mange born, unge og vaksne. Samarbeidsregjeringa vil leggja til rette for at både breiddeidretten og toppidretten skal ha gode vilkår. Regjeringa vil òg ha ei større satsing på idrettsan­ legg som er tilpassa behovet til dagens born og unge. Tippemidlane bør i større grad kanaliserast til stader med stor underdekking på anlegg. Samarbeidsregjeringa ynskjer at kyrkja skal få tilført ressursar slik at ho kan vera til stades i lokalmiljøet og vera ein reell verdiformidlar og kulturberar. Den norske kyrkja og andre trussamfunn må sikrast handlefridom og sjølvstyre innanfor ramma av norsk lovgiving. Regjerin­ ga vil halda fram reformarbeidet med overføring av stør­ re ansvar til kyrkjelege organ. Ei kyrkje som skal over­ leva, må overlevera bodskapen til komande generasjonar. Difor vil Samarbeidsregjeringa styrkja dåpsopplæringa. For miljøet og komande generasjonar er det viktig at vi har fått ei ny regjering. Samarbeidsregjeringa vil leg­ gja vekt på berekraftige løysingar og vera meir offensiv i forhold til klimautfordringane. Klimautfordringane treng meir offensive svar enn det arbeidarpartiregjeringa had­ de. Auka satsing på kollektivtrafikken er viktig for å nå måla i Kyotoprotokollen. Grunnlaget for ei ny satsing på kollektivtrafikk skal vi leggja i ei eiga stortingsmelding. Retninga er klar: -- Kapasiteten skal bli betre. -- Frekvensen skal aukast. -- Organiseringa skal bli meir effektiv. -- Prisane skal ned. For å sikra valfridommen for barnefamiliane vil Re­ gjeringa føra ein offensiv barnehagepolitikk og auka kontantstøtta. Sem­erklæringa understrekar at begge des­ se ordningane er nødvendige for at valfridommen skal vera reell. Dei tre samarbeidspartia har stått saman i Stor­ tinget om tiltak for å få fleire og billigare barnehagar. Den politikken vil Regjeringa føra vidare. Vi ynskjer å styrkja vår internasjonale solidaritet med dei som er fattige, dei forfølgde og dei som lir. Medan dei rikaste landa i verda er blitt rikare, har kløfta til dei fattigaste auka. Samarbeidsregjeringa vil at Noreg skal stå i front i det internasjonale samarbeidet for utvikling, gjeldslette og menneskerettar. Også dei fattige i Noreg er tente med ei ny regjering. Her heime har òg avstanden mellom dei rikaste og fatti­ gaste auka i dei siste åra. Samarbeidsregjeringa vil betra velferdsordningane og kjempa mot fattigdomsproblema i Noreg. Regjeringa vil leggja fram ein tiltaksplan med målretta tiltak for å hjelpa menneske ut av fattigdom. Til­ taka vil omfatta både økonomi, bustad og stimulering til arbeid framfor passiv mottaking av stønader. Regjeringa 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 136 vil ikkje minst arbeida for å betra levekåra for fattige bar­ nefamiliar. Dette er, saman med mykje anna som står i erklærin­ ga, politikk som eg som partileiar i Kristeleg Folkeparti i tillegg til å vera regjeringsmedlem er nøgd med. Priorite­ ringane blir harde, men politikken er klar. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Trond Giske (A): Det å arbeide med politikk, det å være politiker, er en veldig spesiell jobb. De beslutninge­ ne og de standpunktene som vi tar, har ofte store konse­ kvenser for de svært mange mennesker som beslutninge­ ne angår. Men de holdningene og de verdiene som vi for­ midler som politikere, har også stor betydning for veldig mange mennesker, i deres liv. Noe av det som har gjort mest inntrykk på meg som politiker noensinne, var når jeg i mitt tidligere virke som kirkeminister møtte folk som var slitt mellom sin kristne tro og sin homofile legning, folk som følte at de måtte velge mellom to sider ved seg selv som det var umulig å skille. Derfor gjorde det også et enormt inntrykk på meg å møte folk som var lykkelige og glade for det stand­ punktet som Stoltenberg­regjeringen tok, og som jeg ut­ trykte, at det å være homofil og det å være kristen er fullt ut forenlig, og det å være homofil er fullt ut likeverdig med det å være heterofil og skal kunne leves ut fullt ut. Statsråd Svarstad Haugland har tidligere sagt til Dag­ bladet at hun tolker Bibelen dit hen at homofile ikke bør leve ut sin legning. Og min anmodning til statsråd Svar­ stad Haugland er om hun ikke nå her fra Stortingets taler­ stol kan uttrykke én gang for alle -- som kirkeminister, men også som kulturminister og forvalter av viktige grunnleggende verdier i samfunnet vårt -- at det å være homofil og det å være heterofil er fullt ut likeverdig og må kunne leves ut, og at homofile på samme måte som heterofile bør ha en fullverdig plass i Den norske kirke i de stillingene som finnes der. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg må inn­ rømma at spørsmålet forbausar meg ikkje, men eg synest ikkje det har så mykje med politikk å gjera. Det har deri­ mot ganske mykje med teologi å gjera. Eg har òg møtt mange menneske som har vore slitne mellom sin kristne identitet og si seksuelle legning. Det gjer inntrykk på meg, som det òg tydelegvis har gjort på Trond Giske. Eg vil kort seia at dei vala enkeltmenneske må gjera, dei må dei ta, og eg har respekt for dei vala en­ keltmenneske tar i forhold til sitt liv. Eg tar mine val, Trond Giske tar sine val, og andre menneske tar sine val. Elles føler ikkje eg at denne talarstolen er den rette til å gå inn i ein djup teologisk diskusjon om kva som er rett eller gale. Vi veit at dette spørsmålet er eit spørsmål som i Kyrkja til tider blir diskutert ganske heftig. Den disku­ sjonen skal sjølvsagt få leva i Kyrkja utan at eg som kyrkjestatsråd skal blanda meg inn i han. Eg har nok mine personlege oppfatningar om dei teologiske spørs­ måla, men eg føler ikkje at det er rett å begynna med ei utlegging av det frå denne talarstolen. Ulf Erik Knudsen (FrP): Et av de områdene som fal­ ler inn under statsrådens departement, er Lotteritilsynet. Et annet område som også faller inn under kultur, er kor, korps og idrettslag. Ifølge meldinger i NTB og i NRK denne uken vil mange av disse organisasjonene innen dette feltet nå miste sjansen til å tjene penger på loddsalg -- en svært viktig inntektskilde for dem. Dette skyldes at det nyetablerte Lotteritilsynet er i gang med å stramme inn sitt regelverk for tildeling av lotteritillatelser. En representant for organisasjonene sier til NTB at det blir meningsløst å drive med det vi gjør og være en frivil­ lig organisasjon som tror at vi er til nytte for samfunnet. Flere kor og musikkorps over hele landet har allerede fått avslag på sine søknader om å bli godkjent som lotteri­ verdig organisasjon, og Lotteritilsynet kan ikke love end­ ringer ifølge pressen. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil statsråden gjø­ re for snarest å stoppe dette angrepet på det frivillige kulturliv? Eller støtter hun denne kampen mot kultur­ livet? Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Når eg skal svara på dette spørsmålet, må eg vel vera så ærleg å seia at eg føler meg litt på gyngande grunn. Eg har ikkje god nok greie på problemstillinga. Men eg har òg undra meg ein del over avisoppslaga i det siste som går på dette med dei som ikkje er såkalla lotteriverdige. Det eg kan lova representanten, er at dette vil eg ta opp i departementet og med Lotteritilsynet. Så får vi sjå kva bakgrunn dei har for sine vedtak, og korleis dei skal handheva dette. Som sagt har det undra meg litt, men eg har ikkje gått inn i materien godt nok til at eg kan gi eit klart svar på kva eg har moglegheit til å gjera, og kva som er rett av meg å gjera. Ågot Valle (SV): Jeg har lyst til å gi både en virkelig­ hetsbeskrivelse og en hilsen fra en regional aktør i kul­ turlivet. Han sa: Aldri har det vært så viktig å ha et oppe­ gående kunst­ og kulturliv, og aldri har vi slitt så mye. Jeg syns både statsrådens innlegg og Sem­erklæringa gir håp om at vi skal kunne få til et kulturløft. SV har det grunnleggende synet at kunst og kultur er gjæren som skal få det til å boble i samfunnet, og jeg støtter statsrådens mange grunngivinger for hvorfor det er viktig. Det er viktig fordi kunst og kultur har en egen­ verdi, men også fordi det gir oss ny kompetanse. I fram­ tida trenger vi ikke bare teoretisk kompetanse, men vi trenger kunstnerisk, kreativ, sosial, empatisk kompetan­ se, og derfor er det så utrolig viktig at vi får dette på plass i skolen. Og så er det også viktig ut fra et regionalpolitisk perspektiv. Derfor vil SV være med på å slåss for at kulturløftet ikke bare skal befinne seg i festtalene, men at det skal bli noe av. For hvor mye vi bruker på kunst og kultur i dette samfunnet er faktisk et politisk spørsmål. Vi mener jo at 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 137 minst 1 pst. av statsbudsjettet bør gå til dette. Jeg er redd for at kameratene som kulturministeren må stole på, ikke har den samme forståelsen. Da blir mitt spørsmål: Hva blir viktigst når kampen om kronene står? Er det å avskaffe flyseteavgiften og øke forsvarsutgiftene, eller er det å holde på de millionene som Arbeiderpartiet har foreslått? For å sette det i per­ spektiv: 300 mill. kr er en tiendedels fregatt. Så har jeg også et spørsmål til partilederen. SV og Kristelig Folkeparti er enige om at patent på liv­direk­ tivet er i strid med FNs konvensjon om biologisk mangfold, og at det vil føre til genrøveri. Er statsråden enig i at dette er et så viktig politisk spørsmål at Stor­ tinget bør gripe fatt i det, og at det ikke bare er Regje­ ringa som skal ta fatt i det? Og vil statsråden bidra til det? Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg takkar for gode ord frå representanten Valle. Eg trur vi langt på veg er einige i både beskrivinga som representanten gav, og at det er viktig at vi har rom for eit kulturlyft i eit så rikt land som Noreg. Målet om minst 1 pst. av BNP eller BNI til kultur er eit lystig mål, men eg trur det blir lenge til det blir nådd. Eg vil òg gi honnør til arbeidarpartiregjeringa. I det budsjettforslaget dei la fram, var det faktisk eit lyft på kulturen. Eg er glad for at når vi no skal gå i gang med budsjettdrøftingar -- eg skal ikkje ta dei herifrå -- så har eg eit betre utgangspunkt enn mange andre. For veldig mange løfte er ikkje innfridde, og dei må vi òg finna rom for, f.eks. til dei frivillige organisasjonane i forhold til momskompensasjonen, som det ikkje ligg inne nok pengar til, osv. Eg skal ikkje ta heile ramsa. Mitt utgangspunkt blir å kjempa for alt kva eg har kjært, og at så mykje som mogleg av det blir bevart i for­ hold til kulturbudsjettet. Men eg sit òg i eit kollegium der vi felles må ta eit ansvar, og der eg òg til sjuande og sist må vera med og ta det ansvaret i forhold til løfte som alle desse tre partia har gitt, og løfte som Arbeidarpartiet har gitt, og som det blir venta ute at vi innfrir. Dette blir krevjande. Men trøsta for meg må jo vera at det kunne ha vore verre dersom auken frå Arbeidarpartiet si side når det gjeld kulturen, hadde vore mindre enn det den reelt sett er. Eg er optimistisk. Eg har òg eit ynske om å gi mange av kulturutøvarane våre rundt omkring i landet ei handsrekking, slik at dei ser at dette er noko vi verkeleg satsar på, for vi treng det. Dersom vi skal vera ein rik na­ sjon, høyrer kulturen absolutt heime. Det er noko av det som gjer nasjonen rik -- det er ikkje berre økonomien som gjer det. Når det gjeld patentdirektivet, blir det handsama i Regjeringa på korrekt måte, og eg stiller meg bak den måten som Regjeringa legg opp den handsaminga på. Det er eit vanskeleg spørsmål for Kristeleg Folkeparti -- det veit spørjaren -- og vi må få handtera det deretter. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Statsråd Victor D. Norman: Samarbeidsregjeringen ønsker et sterkt og konkurransedyktig privat næringsliv, den ønsker utfoldelsesmuligheter for private bedrifter og ideelle organisasjoner også på områder som tradisjonelt har vært forbeholdt det offentlige, og den ønsker en vel­ fungerende offentlig sektor. Det er ikke noe motsetnings­ forhold mellom disse ønskene. Gode offentlige tjenester er en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv, og konkurranse fra private er et viktig virkemiddel i arbeidet for å gjøre offentlig sektor mer effektiv og brukervennlig. Skal vi få bedre offentlige tjenester uten at det går på bekostning av tilgangen på arbeidskraft og kompetanse til privat næringsliv, må vi imidlertid få mer ut av de res­ sursene som brukes i offentlig sektor, og vi må mobilise­ re mer av den kompetansen og arbeidskapasiteten som finnes hos eldre arbeidstakere, yrkeshemmede og uføre­ trygdede. Og ikke minst: Vi må forhindre ytterligere ut­ støting fra arbeidsmarkedet. Et inkluderende arbeidsliv og modernisering av offentlig sektor er derfor to sider av samme sak. Vårt arbeid for modernisering, brukerretting og effek­ tivisering i offentlig sektor skal tuftes på fire hovedprin­ sipper. Det første er at vi skal få et enklere samfunn. Det må bli lettere å finne frem i offentlig forvaltning, og det må bli færre og enklere regler og ordninger å forholde seg til. Jeg har personlig en sterkt omsorgstrengende sønn på 15 år. Utrolige mye av de 15 årene har gått med på å prøve å finne frem i det offentlige hjelpeapparatet. Det er en frus­ trerende opplevelse, som jeg dessverre deler med altfor mange enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter i dette landet. Det er for vanskelig å få det offentlige til å funge­ re når man trenger det. Og det er på tide at vi gjør noe med det. Det andre hovedprinsippet er at borgernes interesser og brukernes behov skal være utgangspunktet for alt vi gjør, og at brukerne -- eller kundene som jeg tror vi ofte kan tillate oss å kalle dem -- skal få reell valgfrihet på fle­ re områder. Monopoler er uheldige, og offentlige tjeneste­ monopoler er ikke noe unntak. Reell valgfrihet forut­ setter to ting: at pengene følger brukerne, og at kapasite­ ten i tilbudene er stor nok til at man kan ta imot dem som ønsker å skifte til et annet sykehus eller en annen skole, eller som ønsker å flytte til en annen kommune. Å la pen­ gene følge brukerne kan vi raskt gjøre noe med. Å sørge for stor nok kapasitet krever at vi utnytter ressursene be­ dre, og det vil ta lengre tid. Det tredje hovedprinsippet er helhet og mangfold. De grunnleggende problemstillingene er de samme hva en­ ten vi snakker om helsetjenester, skole, samferdsel eller forskning, og moderniseringsarbeidet må derfor gå på tvers av sektorene og bygge på de samme overordnede prinsippene. I den forstand er det behov for helhet. Sam­ tidig må vi ikke tro at det er mulig å sitte sentralt og finne gode løsninger for de enkelte etater og tjenesteproduse­ rende enheter. Målet er ikke et pent organisasjonskart -- det er bedre og billigere tjenester. For å få det til, må vi stimulere enhetene til selv å finne de beste løsningene for 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 138 sine brukere. Det vil stimulere til et mangfold som er ver­ difullt i seg selv. Fristilling, konkurranse og resultatbasert finansiering er naturlige og viktige elementer i et helhetlig ramme­ verk. Men jeg har lyst til å understreke at dette ikke er de eneste elementene. Moderniseringsarbeidet krever en innholdsrik verktøykasse og en pragmatisk holdning til hvilket verktøy som egner seg best i en gitt situasjon. Det fjerde og siste hovedprinsippet i moderniserings­ arbeidet er at det må forankres hos de ansatte. Gode of­ fentlige tjenestetilbud forutsetter entusiasme og pågangs­ mot hos dem som yter tjenestene. En prosess som de an­ satte i verste fall er imot, og i beste fall bare halvhjertet er med på, vil ikke føre til målet. Vi vil derfor legge stor vekt både på å lytte til de ansattes organisasjoner og å trekke dem sterkt inn i arbeidet. Moderniseringsarbeidet er et langsiktig, omfattende prosjekt som krever bred politisk forankring og en stabil, forutsigbar kurs. For å sikre koordinering og gjennomfø­ ring på tvers av departementer, vil arbeidet bli ledet av et utvalg av regjeringsmedlemmer. Vi ønsker samtidig et bredest mulig samarbeid med partiene på Stortinget, og i den forbindelse vil jeg be Stortinget om tidlig på nyåret å få gi en særlig redegjørelse om hovedlinjene i arbeidet. Jeg håper at modernisering i offentlig sektor skal bli en oppgave som mange vil føle eierskap til, og som alle vi som jobber i sektoren, vil gå til med entusiasme og på­ gangsmot. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): La meg først få gratulere statsråd Norman med utnevnelsen. Vi ser fram til en spennende og konstruktiv dialog. I løpet av det siste halvannet året er det gjennomført en betydelig fornyelse av offentlig sektor. Omstillinger i sykehusene, Forsvaret, politiet, innen høgre utdanning, i Posten og ligningsforvaltningen er viktige eksempler på det. Men statsrådens partifeller har fremstilt dette arbeidet som altfor lite, og at det går altfor sakte. Det gjør det natur­ lig å forvente at langt mer skal gjennomføres på langt kor­ tere tid av statsråd Norman. Statsrådens innlegg varsler ikke en slik endring, snarere var det i stor grad en viderefø­ ring av det omstillingsarbeidet som allerede er i gang. Hvilke store strukturtiltak ser statsråden for seg å gjennomføre det nærmeste året? Og i tilknytning til det: Statsråden ledet i 1991 arbeidet med utredningen «Mot bedre vitende? Effektiviseringsmuligheter i offentlig sektor». Hvilke av de forslag som der ble fremsatt, øns­ ker han nå å rette fokus mot som statsråd? Til slutt tillater jeg meg å rette en åpenbar misforståel­ se fra statsråd Svarstad Haugland. Det er i statsbudsjettet lagt inn kompensasjon for frivillige organisasjoner i for­ hold til momsreformen med 100 mill. kr i bevilgninger på ymseposten og dessuten en dobling av skattefradraget for bidrag. Statsråd Victor D. Norman: Jeg må få lov til å gra­ tulere Schjøtt­Pedersen med stortingsrepresentasjon! Som jeg har sagt i andre sammenhenger også i forhold til Schjøtt­Pedersen, har jeg veldig stor respekt for det moderniseringsarbeidet som den forrige regjeringen har drevet frem, men det er, slik jeg ser det, to alvorlige svakheter ved det: Det ene er at det mangler en helhet, man er i ferd med å velge forskjellige løsninger på for­ skjellige sektorer, og vi trenger å få en helhetlig tilnær­ ming. Det andre er at tempoet har vært for lavt i altfor mange år. Det er helt opplagt at arbeidet med modernisering av offentlig sektor er et langsiktig prosjekt, og det fins ingen enkle grep som gjør at vi over natten får en mer velfun­ gerende offentlig sektor. Men det er viktig at det er en jevn og klar fremdrift i arbeidet. Og noe av det viktigste vi ønsker å bidra til, er at det gjennomgående tempoet er høyere, i stedet for at vi får en skippertakstilnærming til saker. Det andre viktige jeg tror vi har å bidra med som gjør at tempoet kommer til å bli høyere, er at vi har en mer innholdsrik verktøykasse enn det den forrige regjeringen hadde og var villig til å ta i bruk. Og her kommer begre­ per som fristilling, konkurranse og resultatbasert finansi­ ering med større tyngde inn i vår verktøykasse. Samtidig inviterer vi alle andre som har ideer til gode verktøy til å spille det inn i verktøykassen. Når det gjelder analysen for ti år siden, «Mot bedre vi­ tende?», er det veldig interessant at hvis man leser den, så vil man oppdage at den handler om to ting. Den hand­ ler om et inkluderende arbeidsliv, og den handler om en modernisering veldig mye i retning av fristilling, bruker­ retting og resultatbasert finansiering. Så det jeg snakket om nå, var egentlig implementering av det vi holdt på med for ti år siden. Ulf Erik Knudsen (FrP): Vi i Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redu­ sere offentlig byråkrati. Gjennom dette kan vi gjøre of­ fentlig administrasjon mer oversiktlig for den enkelte innbygger og øke den enkelte innbyggers innflytelse. Et hyggelig biprodukt kan selvfølgelig være at vi sparer penger. Vi er av den oppfatning at Administrasjonsdeparte­ mentet må stå i spissen for dette arbeidet både for å rasjo­ nalisere egen og andre offentlige virksomheter. Admi­ nistrasjon av statsapparatet må gjøres så enkelt og så kostnadseffektivt som mulig. I denne sammenheng kan man vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjel­ der offentlig ansatte og offentlig administrasjon. En rap­ port som ble lagt fram av Statskonsult tidligere i år un­ derbygger dette grundig. Og den nye statsråden er heller ikke, som det ble sagt i forrige replikkveksling, ukjent med disse temaene. Han har jo også laget en rapport, NOU 1991:28, som er meget spennende lesning og med mange spennende forslag. I sin tiltredelseserklæring snakker Regjeringen om modernisering av offentlig sektor: brukerorientering, ser­ viceinnstilling, effektivisering, frigjøring av ressurser og konsentrasjon rundt det offentliges kjerneoppgaver. Det­ te lyder jo som det skulle vært hentet fra Fremskrittspar­ 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 139 tiets program. Og statsrådens tale kunne like gjerne vært hentet derfra. Det er hyggelig. Men hva kan vi konkret forvente oss? Hvilke konkrete tiltak blir de første vi ser når statsråden nå gyver løs på sitt arbeid? Når kommer det første konkrete forslaget om rasjonalisering, om effektivisering, innsparing og moder­ nisering, og hva vil det gå ut på? I replikkordvekslingen med Schjøtt­Pedersen var statsråden inne på dette, men jeg følte at svarene ble svært lite konkrete. Statsråd Victor D. Norman: Jeg har først lyst til å kommentere en språkbruk som jeg synes kanskje kan være litt uheldig i forhold til moderniseringsarbeidet, og det er tendensen til å sette likhetstegn mellom offentlig byråkrati og offentlig ansatte. Det å få gjort noe med det offentlige byråkrati er en viktig del av moderniseringsar­ beidet, men vi må ikke skape det inntrykket at de borti­ mot 700 000 offentlig ansatte som vi har i Norge, er byråkrater. De aller fleste av disse er folk som jobber ute med førstelinjetjenester i forhold til brukerne, og det er ikke noe mål å få bort folk som yter tjenester til befolk­ ningen. Bare for å ha sagt det i utgangspunktet. Når det gjelder å varsle helt konkrete tiltak, er det klart det hadde vært veldig fristende å si at nå skal vi i morgen og neste uke og uken deretter komme med en se­ rie konkrete enkeltforslag. Jeg vil advare mot den type tilnærming, for modernisering må ikke være en prosess hvor man er på jakt etter symbolprosjekter. Det må være en gjennomført, langsiktig linje. Og noe av det jeg tror har vært en svakhet i hele moderniseringsarbeidet, er at man har vært for ivrig etter å lage merkesaker og for lite opptatt av helhet og grunnleggende reformer. Det er klart vi kommer tilbake med mange konkrete saker. Noen av dem kommer til å komme veldig raskt. I redegjørelsen som jeg håper jeg kan få lov til å gi allere­ de i januar, håper jeg at vi også skal gå mye dypere inn i materien. Men jeg har ikke lyst til at vi skal forhaste oss i retning av at det er viktigere å gjøre noe enn å gjøre en god jobb, for det siste er det viktige. Inge Ryan (SV): Offentlige servicekontor har blitt et av de nye slagordene i moderniseringen av offentlig sek­ tor. Jeg har vært så heldig at jeg har holdt på med det si­ den 1992 som ordfører i en kommune. De offentlige ser­ vicekontorene består fortsatt. Jeg har også vært med å etablere offentlige servicekontor i de aller minste sam­ funnene i Finnmark, og har sett at etablering av offentli­ ge servicekontor har mange sider og mange problemer. Etter min mening har den største bøygen med å få etablert offentlig servicekontor vært de statlige etatenes manglende vilje til å være med. Jeg har opplevd at vi har hatt småkonger som har sittet i et direktorat eller på fyl­ kesnivå og forpurret det som Stortinget og regjeringen har sagt om etableringen av offentlige servicekontor. Det har ødelagt for mange gode løsninger rundt omkring og faktisk ført til at mange offentlige servicekontor har gått dukken, fordi man har gitt opp å slåss mot såpass kraftige motstandere. Det gjelder ikke bare viljen til å finne gode løsninger, men også manglende vilje til å bruke ressur­ ser. Mitt spørsmål til statsråden er derfor følgende: Vil statsråden sørge for at statsetatene fullt og helt deltar i etableringen av offentlige servicekontor? Og for det an­ dre: Vil statsråden sørge for at offentlige servicekontor blir en fornying og en forbedring av tjenestene til befolk­ ningen i Norge, og ikke en nedbygging, som vi ser ten­ densen til i dag? K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt presidentplassen. Statsråd Victor D. Norman: La meg begynne med å understreke hva som ligger i det jeg sa om hovedprinsip­ pene. Et av hovedprinsippene er at det er borgernes og brukernes behov som skal være utslagsgivende for hele måten vi utformer offentlig sektor på. Også når det gjel­ der de statlige etatenes medvirkning rundt omkring, vil denne regjeringen sterkt presisere at det ikke er etatenes interesser, det er brukernes interesser som skal være av­ gjørende for de organisatoriske løsningene vi velger. Når det gjelder å finne gode, brukervennlige organisa­ toriske løsninger, har jeg også lyst til å minne om det jeg sa om helhet og mangfold. Jeg tror offentlige servicekon­ tor i mange sammenhenger er en veldig nyttig måte å or­ ganisere tingene på, men vi må heller ikke der ta ett verk­ tøy og si at dét skal trekkes nedover hodet på hele offent­ lig sektor uansett om det fungerer godt eller dårlig. Så vi må finne et mangfold av løsninger. Mange steder kan of­ fentlige servicekontor være en veldig gunstig måte å gjø­ re det på, andre steder er det ikke så gunstig, men det av­ gjørende er at vi må finne en organisering som starter med brukernes behov, og legge vekt på det og ikke legge vekt verken på å få et pent organisasjonskart eller å ivareta etablerte etater, instanser eller organisasjoner. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Bendiks H. Arnesen (A): I Regjeringens tiltredelses­ erklæring sies det at en god næringspolitikk også er god distriktspolitikk. Dette har jeg ingen problemer med å stille meg bak. Distriktene er i besittelse av store natur­ ressurser og har et enormt potensial for økt verdiskaping og virksomhet. Dette er en verdiskaping som kommer hele landet til gode. Fiskeri og havbruk, som er typiske distriktsnæringer, stod i fjor for en eksportverdi på 31 milliarder kr. Dette er store beløp, og virksomheten skaper sysselsetting både i bygd og i by. De norske fiskeressursene er fellesskapets eiendom og skal forvaltes og utnyttes av fellesskapet til beste for næ­ ringsutvikling og bosetting. Derfor må vi forvalte fiske­ ressursene med sikte på langsiktig og bærekraftig avkast­ ning. Bærekraftig beskatning av ressursene forutsetter in­ ternasjonalt samarbeid og avtaler, og her må Norge være en pådriver. Sjøpattedyrene sel og hval spiller en viktig rolle i ha­ vets økosystemer. Som i andre levende ressurser må 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 140 overskuddet i disse bestandene høstes. I en så viktig sak må det ikke være følelsesmessige reaksjoner, men fagli­ ge vurderinger som skal være avgjørende for beskatnin­ gen. Det er viktig å sikre at vi har kontroll med fiskeres­ sursene, slik at vi kan høste av disse verdiene også i framtida. Arbeiderpartiregjeringen har lagt grunnlaget for en god kontroll og overvåking av våre fiskeressurser, og jeg håper at dette blir videreført av regjeringen Bondevik. Jeg vil sterkt advare mot forhastede utspill som uthuler den kontrollvirksomheten som er nødvendig for å sikre fiskeressursene. I denne sammenheng er jeg betenkt over at den såkalte tipstelefonen for fiskejuks med et penne­ strøk er blitt fjernet. Det er lite som tyder på at vi kan satse på økt uttak av villfisk i fremtiden. Derfor vil øket verdiskaping innenfor fiskerisektoren være knyttet til økt foredling og oppdrett. En for stor andel av norske havprodukter selges i dag ubehandlet. Økt videreforedling av sjømat vil gi grunn­ lag for lønnsom fiskeindustri og arbeidsplasser langs hele kysten. Dette setter krav til produktutvikling, forskning og kompetanse, og det må stimuleres til investering i distrik­ tene. Tilgangen på råvarer og den høye kompetansen på havbruk som vi allerede er i besittelse av, gir oss et stort fortrinn. Det er viktig å stimulere til et omfattende samar­ beid mellom forskningsinstituttene og bedriftene. Arbeiderpartiregjeringen har lagt grunnlaget for et na­ sjonalt løft for forskning og utvikling innenfor havbruk. Her vil jeg spesielt nevne den satsingen som gjøres i for­ hold til Fiskerihøgskolen i Tromsø. Jeg håper at den nye regjeringen følger opp denne satsingen, og at Stortinget samler seg bak den næringen som er den nest største etter oljenæringen, og som kan utvikles til noe langt mer. La meg også si at gode samferdselsløsninger for dis­ triktene er en forutsetning for at potensialet innenfor fis­ keri og andre næringer i distriktene skal kunne utnyttes. Her er mye gjort, men det er uten tvil mye som gjenstår. Jeg tror at vi i framtiden må se samferdsel og nærings­ liv mye mer i sammenheng. Vi vet at det er mange dis­ trikter som i dag har dårlig veistandard, og at dette be­ grenser både næringsutvikling og bosetting. Jeg er kjent med at det er mange distrikter som i dag sliter med så dårlig veistandard og bæreevne på veiene at det koster næringslivet store summer i omlasting og i kostbare framsendelser av varene til markedet. Dette skaper en dårlig konkurransesituasjon. Henrik Rød (FrP): Valgresultatet har gjort det klart at Norges innbyggere ønsket et regjeringsskifte, og vel­ gerne har gitt landet et storting med et flertall av tradisjo­ nelt borgerlige partier. Jeg er derfor glad for at man har lyktes med forhandlingene, og at landet nå har fått en ny regjering. Dette forplikter imidlertid, og Bondevik­regje­ ringen har etter mitt syn et stort ansvar for å sikre at vel­ gernes forventninger nå blir oppfylt. I det politiske grunnlaget for den nye regjeringen he­ ter det bl.a.: «Samarbeidsregjeringen vil styrke folks muligheter til å klare seg på egen inntekt, og gi større valgfrihet. Skatte­ og avgiftslettelser er nødvendig for å oppnå dette.» Fremskrittspartiet har i en årrekke kjempet for at skat­ te­ og avgiftstrykket i Norge må reduseres. Jeg synes der­ for det er gledelig å se at Regjeringen nå også vil priori­ tere dette. Jeg er imidlertid opptatt av at disse lovnader ikke kun blir festtaler, men at man aktivt følger dette opp i budsjettbehandlingen og gjennom forslag til vedtak her i Stortinget. I det politiske grunnlaget for Samarbeidsregjeringen fremgår det bl.a. at Regjeringen ønsker å fjerne bolig­ skatten, man ønsker å fjerne flypassasjeravgiften, man ønsker å avvikle dobbeltbeskatningen av utbytte, man ønsker å redusere elavgiften, man ønsker å heve inn­ slagspunktet for toppskatten, og man ønsker å øke bunn­ fradraget. Man ønsker også å redusere særavgifter på grensehandelsutsatte varer -- altså lokkevarer som alko­ hol, tobakk osv. Alt dette er meget positivt for folk flest og for næringslivet i Norge. Det sies imidlertid ikke noe om i hvilket tempo man ønsker å fjerne og redusere disse skatter og avgifter, og det gir grunn til bekymring. Fremskrittspartiet har i hver eneste budsjettbehandling her i Stortinget gått inn for ve­ sentlige skatte­ og avgiftskutt, og Samarbeidsregjeringen bør ikke ta for gitt Fremskrittspartiets støtte til en poli­ tikk og et budsjett som ikke har dette i seg. Avgiftsnivået på alkohol og tobakk representerer et stort problem for handelsnæringen i grenseområdene. Det er uholdbart at man bare må dra over svenskegrensen for å kunne handle kjøttvarer, alkohol og tobakk 30--40 pst., ja til og med også kanskje 50 pst., rimeligere enn i Norge. Det er opplagt at denne konkurransesituasjonen er dramatisk for handelsnæringen i grenseområdene. Jeg håper derfor at Regjeringen legger opp til vesentlige av­ giftsreduksjoner på disse områdene, slik at man kan opp­ nå et prisnivå som man kan sammenligne med våre nabo­ lands. Flikking og mindre avgiftsreduksjoner vil ikke ha den ønskede effekt for næringen og for forbrukerne. Det er en fullstendig harmonisering av avgiftsnivået som må til for at man skal kunne oppnå et tilsvarende prisnivå og rimeligere varer for forbrukerne og bedret konkurranse­ situasjon for næringslivet. Det er derfor grunn til bekym­ ring når landbruksminister Sponheim hevder at det er for stor fokusering på matvareprisene, og at dette ikke er en viktig sak for landets innbyggere. Dette kan tyde på at det ikke er samsvar mellom det Regjeringen legger til grunn i sin erklæring, og den politikken som statsråden faktisk ønsker å praktisere i perioden. Uansett vil Frem­ skrittspartiet aktivt følge opp dette viktige området i Stortinget med forslag som vil sikre innbyggerne rimeli­ gere matvarer og en bedret konkurransesituasjon for han­ delsnæringen. Næringslivets rammebetingelser generelt sett er også av stor betydning for Fremskrittspartiet. Jeg registrerer i den forbindelse at Bondevik­regjeringen ønsker å redu­ sere skjema­ og forskriftsveldet. Om man husker tilbake noen år, var også dette en av de viktigste sakene for Bonde­ 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 141 vik I­regjeringen. Vi husker også hvilke resultater som den regjeringen kunne vise til på området, og det tror jeg veldig få var imponert over. Jeg håper derfor at denne re­ gjeringen nå faktisk aktivt følger opp sine lovnader, slik at skjema­ og forskriftsveldet faktisk blir redusert, ikke som sist, da det ikke ble oppnådd ønskede resultater. Når det gjelder samferdselspolitikk, registrerer jeg at Regjeringen ønsker å øke investeringene med ca. 600 mill. kr pr. år i forhold til hva Arbeiderpartiet legger opp til i sitt opplegg. Dette er vel og bra, men vel så viktig er hvilke veistrekninger man faktisk ønsker å prioritere og forsere. Norges hovedinnfartsårer, E6 og E18 gjennom Østfold, har lenge vært nedprioritert i forhold til langt mindre trafikkerte veistrekninger andre steder i landet. Jeg mener det er viktig at denne utbyggingen nå forseres på raskest mulig måte. Ingmar Ljones (KrF): Det har vore interessant å føl­ gja debatten i tilknyting til forhandlingane på Sem og skipinga av Regjeringa. Det har spesielt vore fokusert på ulikskapen i samarbeidspartia sine program. Men som kjent er det ikkje ulikskapane som kan leggja grunnlaget for godt samarbeid, det er derimot det som desse partia har felles. Sem­erklæringa har lagt eit godt grunnlag for kursendring, som vil opplevast positivt for mange. Eg vil fokusera på nokre område som etter Sem­er­ klæringa og regjeringserklæringa vil merkast positivt. Som kommune­ og bypolitikar gjennom mange år har eg sett klårt uheldige sider ved gjeldande barnehagepolitikk. Mange småbarnsforeldre har stram økonomi, med studie­ lån, store etableringsutgifter og utgifter til barnehage. Det er store variasjonar i foreldrebetalinga for ein barne­ hageplass, den kan variera mellom frå i underkant av 3 000 kr til over 5 000 kr pr. månad pr. barn. No veit vi at det heller er unntaket enn regelen at for­ eldra kan velja barnehage og på den måten betalingssats. Dette opplever ein som urimeleg, og det er urimeleg. Dette føreslår no Samarbeidsregjeringa å retta opp ved at godkjende offentlege og private barnehagar får ei samla overføring frå staten. På den måten vil altså dei private og dei offentlege barnehagane bli stilte likt, og foreldra vil ikkje merka skilnad på dei tilboda dei får. I Sem­erklæringa heiter det på side 47 om kommune­ økonomien: «Overstyringen av kommunesektoren gjennom lover, forskrifter og øremerkede tilskudd som ikke er begrun­ net i overordnede nasjonale hensyn, må reduseres.» Her har Samarbeidsregjeringa vist at ho vil gi kom­ munepolitikarane ansvar og handlefridom i staden for detaljstyring -- slik det har vore i altfor stor grad -- av alt og alle. Dette vil gjera kommunepolitikken meir interes­ sant, og kommunepolitikarane kan få ansvar for det dei har gjort, ikkje for det sentrale styresmakter har bestemt. Altfor ofte er det kommunepolitikarane som blir skyte­ skive for vedtak som er gjorde på sentralt hald. Regjerin­ ga Bondevik si miljøsatsing vil også vise att -- og eg vonar det kan skapast optimisme både lokalt og sentralt. Eg registrerte med glede miljøvernministeren sitt ster­ ke engasjement frå første dag for å få bort den øydeleg­ gjande forureininga frå Sellafield­anlegga. Store meng­ der radioaktivt avfall påverkar, ja faktisk øydelegg, den delen av livsgrunnlaget vårt som vi er heilt avhengige av, og det har monaleg større omfang enn det vi trudde tid­ legare. Det er heilt utruleg at det i dag, nettopp no, blir sleppt ut technetium frå Sellafield som kan øydeleggja livsgrunnlaget i store havområde generelt og langs kys­ ten vår spesielt. Vi har inga tid å missa, og miljøvernmi­ nisteren og Regjeringa treng støtte for omgåande å få til avtalen som kan stoppa dei dødbringande utsleppa. Det er vel ingen i Stortinget som kan vera ueinig i dette. Regjeringa går også inn for å bruka naturgass slik det er omtalt på side 17 i Sem­erklæringa. Noreg kan bli eit føregangsland innan forskning og i utprøving av ny teknologi som kan utnytte ein vesentleg større del av naturgassen enn tilfellet er i dag ved kon­ vensjonell teknologi. Det er spennande å bli orientert om forskarane sitt ar­ beid med prosjekt der CO 2 ­gassen kan skiljast ut og bru­ kast som viktig ressurs, m.a. i produksjonen av fiskefôr. I går kom det ein rapport frå eit av desse forskingsmiljøa der dei kunne gjera greie for at CO 2 kan skiljast ut og vera ein ressurs i arbeidet med å produsera fiskefôr. Så eg trur nok at både Olje­ og energidepartementet og Mil­ jøverndepartementet snart vil få den dokumentasjonen på bordet og på den måten kunna starta eit godt arbeid slik at vi kan semjast om å bruka naturgassen på ein meir rik­ tig måte. Vi må no ta oss tid til å leggja bruken av natur­ gassen fram på ein annan måte, og det som tidlegare var sett på som ei ulempe, kan no bli ein fordel i arbeidet. Vi kan på den måten tillate oss å få ein storstilt bruk av na­ turgassen her til lands. Vi er inne i «Miljøets tiår», og her vil nok miljøvern­ ministeren og olje­ og energiministeren ha sentrale roller i det arbeidet som skal skje. Aud Gaundal (A): I næringspolitikken har vi hørt, særlig fra Høyres representanter, at markedet nå skal få råde, og at den offentlige satsinga ikke skal gå på bekost­ ning av norsk næringsliv. Det synes å være en kjøreregel som skal følges nøye. For deler av næringslivet kan det bli et problem. Det hender faktisk at både ledelse og an­ satte vil at det offentlige skal hjelpe til enkelte ganger. Jeg kan gjerne eksemplifisere dette med hvordan Arbeiderpartiet la opp sitt løp da leverandørindustrien, representert ved Aker Verdal, fikk problemer -- en total­ pakke som i ettertid viste seg å være helt riktig. Det var et politisk håndverk: offentlig satsing sammen med næ­ ring og marked -- en utmerket kombinasjon i enkelte til­ feller. Jeg stiller meg noe spørrende til om den Høyre­do­ minerte samarbeidsregjeringen er villig til slike tiltak når tonen så tydelig er ensidig hyllest til at markedet skal råde uansett. Et spørsmål kan være: Hva stiller Samar­ beidsregjeringa opp med for å avhjelpe situasjonen på Herøya? Er det markedet? Arbeiderpartiet har klare næringspolitiske prioriterin­ ger. Flere skal starte egne bedrifter, og vi må satse på områder der vi allerede er gode. Vi har en politikk hvor vi skal forvalte et samordnet og offensivt virkemiddel­ 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 142 apparat, utvikle et moderne statlig eierskap og bruke offent­ lig og privat kapital i partnerskap slik at vi i større grad kan stimulere til nyskaping i næringslivet. Den viktigste utfordringa er å skape flere verdier også i fastlandsnærin­ ga. Da får vi noe å dele. Så litt om landbruk. Jeg har sett i Nationen at statsråd Sponheim har lovet oss en landbrukspolitikk som er kje­ misk fri for Fremskrittspartiets landbrukspolitikk. I dag blir det i avstemninga klart hvem som støtter den nye Regjeringa og den nye kursen i norsk politikk. Når Frem­ skrittspartiet vil ha denne avstemninga, er det for å si fra om at de vil ha gjennomslag for sin politikk. I Arbeiderpartiet er vi helt enig i at i landbruksnærin­ ga er utfordringene store nok, bl.a. gjennom WTO, vete­ rinæravtalen og EØS­avtalen, om vi ikke i tillegg skulle få fremskrittspartipolitikk. I så måte er vi enige med Sponheim. I Arbeiderpartiet vil vi fortsatt ha en attraktiv land­ bruksnæring og en aktiv matproduksjon i hele landet. Det er et viktig grunnlag for å få bosetting i hele landet og for å løse sentrale samfunnsoppgaver på en god måte. Vi er spent på om Carl I. Hagen er enig med Spon­ heim -- særlig med tanke på avstemninga i dag -- og på hvordan Hagen i ettertid tolker avstemninga. Vil han gi statsråd Sponheim lov til å føre den landbrukspolitikken statsråden har signalisert? Det er jo allerede i dag her i salen gitt klar beskjed fra Fremskrittspartiet om at det må bli slutt med den type utspill. Arbeidskraftbehovet er en utfordring. I Arbeiderpar­ tiet vil vi at alle som ønsker seg sysselsetting, mye eller lite, skal få muligheten, særlig ut fra det faktum at øko­ nomisk selvstendighet er nært koblet til om en har arbeid eller ikke. Det nytter ikke å snakke om å gjøre noe for de svakeste uten at en samtidig ser på sysselsetting, og da er både arbeidsmarkedstiltak og lønnstilskudd viktig. I intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er det forpliktelser som regjeringen Stoltenberg gav, og det er mange gode tiltak i det framlagte budsjettet. Med en tydelig trend der vi ser oppsigelser og permit­ teringer i deler av norsk næringsliv, mener vi det er feil politikk å fokusere så ensidig på at en økt arbeidsinn­ vandring på 10 000 er det som skal løse problemet, slik Samarbeidsregjeringen gjør. Norsk næringslivs utfor­ dringer i årene framover møtes etter vårt syn verken med ensidig hyllest til markedet eller med hyllest til arbeids­ innvandring. Åge Konradsen (H): Terrorangrepet mot USA den 11. september var ikke bare et anslag mot USA. Det var i realiteten et anslag mot hele den frie verden og det sivile samfunnet. På nytt ble vi minnet på vår globale tilhørig­ het. Søkelyset settes nå på fred og sikkerhet og om vi som nasjon har et system som er godt nok til å gi våre innbyg­ gere den beskyttelse som trengs om det også i vårt land skulle inntreffe en uforutsett situasjon. Det er vel ikke til å komme fra at utviklingen i beredskapsarbeidet nesten alltid har skjedd på bakgrunn av ulykker som har rammet oss, og ikke som bevisste valg av strategier og målsettin­ ger. Derfor må Norge og resten av den frie verden ha en fast holdning til de kreftene -- uansett hvor -- som prøver å forrykke den stabilitet, balanse og trygghet som ethvert fritt individ har krav på. Derfor er det vår rett og plikt som nasjon å slå kontant tilbake mot antikrefter som ved hjelp av terror og frykt søker å ødelegge samfunn hvor frihet og demokrati har fått slå rot. For meg er det et paradoks å registrere de kreftene, også i denne salen, som ønsker å redusere eller avslutte Norges engasjement overfor klodens verste terrorister. Det er nå på tide at staten står fram som en sentral og en­ hetlig aktør, slik at vår sårbarhet reduseres mest mulig. Vinterens skipsforlis langs Norskekysten har vist at vi står dårlig rustet til å ivareta krisehåndtering ved ulykker. Det er derfor i denne sammenheng viktig at Stortinget i større grad setter søkelyset på økt kystberedskap. Vi tren­ ger en ny politikk som tar hensyn til kystens sårbarhet, og som ivaretar de næringsmessige interessene og det potensialet som befinner seg der. Det er i våre nordområ­ der muligheter og utfordringer ligger, når vårt land f.eks. har klart motstridende mål og strategier knyttet til Sval­ bard, fiskevernsonen rundt Svalbard og det uavklarte spørsmålet om delelinjen. Vår nytte og avhengighet av områdene er utvilsom, like­ så områdenes sårbarhet. Derfor må Forsvaret fortsatt kunne drive overvåking og utføre grunnleggende militæ­ re, stabiliserende oppgaver. Sjøforsvaret har lang tradi­ sjon for tett samvirke med kystsamfunnene gjennom bi­ stand til sjøredning, kontroll med utenlandske fartøyer, kystberedskap og aksjonsledelse, bistand til politi og toll­ oppsyn, oljevernberedskap, fiskerikontroll og ivaretakel­ se av våre rettigheter i de omstridte områdene i nord. Det sies fra tid til annen at vi nordlendinger er ishavsimperia­ lister, men faktum er at det langsiktige livsgrunnlaget i Norge er utnyttelsen av ressursgrunnlaget i havet. Stortinget behandlet i juni langtidsproposisjonen for Forsvaret og kom fram til en struktur som det var stor enighet om. Men man ble ikke enige om hva dette skulle koste. Det er med forbauselse jeg registrerer at få måne­ der etter det store forliket, da Forsvarets ledelse jublet over vedtaket som ble gjort, fremmer arbeiderpartiregje­ ringen et budsjettforslag for 2002 hvor man på nytt kom­ mer i en total underdekning i forhold til vedtatt struktur. Arbeiderpartiet har tydeligvis glemt Forsvarets rolle som et betydelig sikkerhetspolitisk virkemiddel, og at fred ikke er noe vi har, men noe vi kan miste hvis vi ikke ver­ ner den aktivt. Den nye samarbeidsregjeringen har for­ stått dette, og i Sem­erklæringen slås det derfor fast at den forsvarsstrukturen som Stortinget vedtok, skal gjen­ nomføres og finansieres. Britt Hildeng (A): Det grunnleggende målet for vel­ ferdsstaten har vært å sikre alle en sosial og økonomisk grunntrygghet, sikre rettferdig fordeling av verdiskapin­ gen og gi alle like muligheter til deltakelse og til å utvi­ kle evner og anlegg. Langt på vei har vi i Norge lyktes med dette. Norge blir karakterisert som et av de beste landene å bo i, der levekårene er jamnere fordelt enn i knapt noe annet land. En sterk offentlig sektor med soli­ 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 143 de velferdstilbud til alle borgere sammen med økonomis­ ke ytelser gjennom folketrygden har vært og bør fortsatt være det viktigste redskapet i en rettferdig fordelings­ politikk og bekjempelsen av fattigdom. For heller ikke i velferdslandet Norge er fattigdom­ men utryddet. Ennå er det grupper som lever i økono­ misk nød, og som ikke har fått sin del av velstandsøknin­ gen som resten av befolkningen har vært med på. Det er grupper av enslige forsørgere, grupper av funksjonshem­ mede, av uføretrygdede, av bostedsløse, av rusmiddel­ misbrukere, av langtidsarbeidsledige og grupper av asyl­ søkere og innvandrere. De fattige er således en sammen­ satt gruppe. Men felles for dem er at de er i en økono­ misk situasjon som i seg selv gjør at de utestenges fra deltakelse i store deler av samfunnslivet. Arbeiderpartiet har i sitt budsjett på flere områder gått inn for å øke ytel­ sene i folketrygden til vanskeligstilte, til funksjonshem­ mede, til uførepensjonister, og foreslår å redusere egen­ andeler på vesentlige områder. Arbeiderpartiregjeringen foreslo også i sitt budsjett å øke sosialhjelpssatsene og har varslet en gjennomgang av de veiledende retningslin­ jene. Behovet for å styrke de fattiges økonomi er åpenbart. Således er direkte økonomiske overføringer viktig og nødvendig, men ikke tilstrekkelig. 70 pst. av dem med minst å leve av har ingen tilknytning til arbeidslivet. De har manglende utdanning, dårligere helse, lavere leve­ alder og dårligere boforhold. En god offentlig skole for alle og et sterkt offentlig helsevesen er verktøy i fattig­ domsbekjempelsen. En privatisering av disse felles­ skapsløsningene vil ikke bare øke de sosiale forskjelle­ ne, men jeg er redd for at det faktisk også vil skape flere fattige. Å styrke og utvikle de tiltak som gjør det lettere å være i arbeid for uføretrygdede, for funksjonshemmede, for enslige forsørgere og for innvandrere, blir viktig i fat­ tigdomsbekjempelsen. Da blir det noe fundamentalt galt å bygge ned arbeidsmarkedstiltakene, slik partiene i Bon­ devik­regjeringene gang på gang har gjort. Arbeidsmar­ kedstiltakene er nettopp den broen som gjør at mange langtidsledige kommer tilbake til arbeidslivet. Barn bærer med seg sin sosiale arv. Således har barn av fattige foreldre en tendens til selv å bli fattige når de blir voksne. Om fattigdomsbekjempelsen skal være reell, må den derfor bygge på tiltak som er med på å bryte den sosiale arven. Derfor er rimelige barnehager, skolefri­ tidsordninger, lekseleseprosjekter så viktige. Derfor er gratis skole med gratis skolebøker og leiropphold osv. så viktige tiltak. Å ikke følge opp disse tingene vil være et stort tilbakeskritt. At barn vokser opp i fattigdom, kan ingen akseptere i et så rikt land som vårt. Og vi kan gjøre noe med det. Men jeg er redd for at den politikken som er varslet fra Bondevik­regjeringen, vil føre til større forskjeller og dermed bryte med den fordelingspolitikken som har lig­ get til grunn for vårt velferdssamfunn. Større grad av pri­ vatisering av helsesektoren, av utdanningssektoren og av de kommunale omsorgstjenestene er endringer som vil ramme dem som i utgangspunktet har dårligst økonomi. Det er endringer som ikke er egnet til å bryte den sosiale arven de fattige bærer med seg. Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg skal ta for meg de sto­ re utfordringer politikerne i denne sal har når det gjelder en fremtidig landbrukspolitikk i landet vårt. Dette er den mest gjennomregulerte næringen vi har, og veldig mange lover stammer fra mellomkrigstiden, uten å ha blitt sær­ lig forandret. Jeg synes derfor det er merkverdig når vår nye landbruksminister ønsker å nedtone oppmerksomhe­ ten rundt matvareprisene. Stort sett hele det norske folk er opptatt av og stiller seg spørsmål om hvorfor vi skal ha Vest­Europas høyeste matvarepriser, sammen med et par andre land. Hvorfor skal det være slik? Jeg er veldig glad for at vår statsminister i sin tiltre­ delseserklæring fokuserer nettopp på matvareprisene og gir et løfte om at prisforskjellene mellom Norge og våre naboland ikke skal øke, men skal reduseres. Det blir jo da slik at Fremskrittspartiet og det norske folk er nysgjer­ rige på hvilke virkemidler den nye regjeringen skal ta i bruk for å redusere disse forskjellene. Vi vet at den tidli­ gere landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen startet et arbeid. Han var uredd og fokuserte veldig mye på siste­ leddet, på matvarekjedene, og fikk ved halvering av mat­ momsen fra juli i år et prispoliti i det norske folk som mer aktivt var ute og sammenlignet matvareprisene. Det norske folk fikk i det arbeidet god hjelp av VGs matvare­ barometer, som hele tiden har fulgt utviklingen med argus­ øyne. Men dette er ikke nok. Det som må gjøres, er at Regjeringen må granske alle ledd i matvarekjeden fra jord til bord. ECON, NILF og andre forskningsinstitutter har gått gjennom alle ledd i matvarekjeden og sett at det er betydelige innsparingsgevinster i andre ledd hvis Regjeringen er interessert i å gjøre noe med det. Alle vet vi at det er vanskelige klimatiske forhold i Norge, og at vi ikke kan bli best på pris sammenlignet med andre land lenger syd i Europa, for å ta det eksemplet. Men vi kan gjøre en god del. Hvorfor skal det være slik at landbruks­ sektoren er skjermet for konkurranselovgivning? Hvor­ for skal det være slik at det styres av en 40--50 år gammel lov som heter omsetningsloven? Konkurransetilsynet sier i hver eneste årsmelding at hvis konkurransereglene og konkurranselovgivning fikk lov å gjelde internt i Norge -- vi kan selvfølgelig ha en tollmur utad på matva­ rer -- ville prisene gå nedover. Isteden har de som har styrt dette landet til nå, ikke vært interessert i å fokusere på dette. I valgkampen forklarte jeg befolkningen, særlig i mitt eget fylke, at det er mulig å redusere matvareprisene be­ tydelig. Hvorfor skal en bonde i Värmland eller i Bo­ huslän vinne i utgangspunktet, selv om de klimatiske og topografiske forhold er sammenlignbare? Hvorfor skal det være slik? Hvorfor skal vi ha konsesjonsgrenser i er­ vervsmessig husdyrhold? Hvorfor skal vi ha en omset­ ningslov som er slik at når vi får en overproduksjon, f.eks. på svinekjøtt, så legges det inn på et fryse­ eller re­ guleringslager for å holde prisene oppe i Norge? Og så får vi etter hvert et enormt overskudd, slik vi fikk i 1999, da det ble dumpet 1 900 tonn prima storfe­ og svinekjøtt 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 144 på det internasjonale markedet -- svinekjøttet helt ned i 3 kr kg og storfekjøttet 7--8 kr kg -- mens prisene ble holdt oppe i Norge. Jeg er enig med Konkurransetilsynet i at det beste hadde vært om man fikk solgt dette på billigsalg i Norge, slik at norske skattebetalere kunne få litt mer igjen av sine egne penger. Så slapp vi samtidig å konkurrere på verdensmarkedet med de fattige land i den tredje verden som forsøker å få utenlandsk valuta og bygge seg opp med reell konkurranse på matvaresektoren. Vi gir altså bistand i 10--12 milliardersklassen med den ene hånden, mens vi ofte nekter å kjøpe produktene med den andre, eller konkurrerer ut landene i den tredje verden på grunn av våre subsidieordninger. Det synes jeg er en lite hen­ siktsmessig politikk, og jeg håper at regjeringen Bonde­ vik vil endre på dette. Utenriksminister Jan Petersen: Det er med forvent­ ninger og vilje til endringer at Samarbeidsregjeringen nå tar fatt. Regjeringserklæringen, bygd på Sem­erklærin­ gen, viser ny kurs på en rekke områder. Jeg har vært med på mange åpninger av fireårsperio­ der i Stortinget, med mange kommentarer om at Høyre har vært i skyggenes dal, og jeg konstaterer med stor til­ fredshet at arbeid gjennom hele 1990­tallet nå har ført oss tilbake i regjeringskontorene. Og når vi er kommet dit, er det ikke minst fordi det har vært tydelig tale i vik­ tige spørsmål som bedre skole og lavere skatt. Dette er uttrykk for viktige enkeltsaker, men også uttrykk for en av de store utfordringene Norge står overfor, nemlig be­ hovet for å modernisere Norge og være på høyde med en verden i forandring. Det samarbeidet som vi nå tar fatt på, er et genuint samarbeid hvor det dreier seg om å gi og ta. Statsministe­ rens observasjon om at dette ikke er Høyres program, ikke Kristelig Folkepartis program og ikke Venstres pro­ gram, er et veldig viktig utgangspunkt for arbeidet. Vi har greid å arbeide oss sammen, slik at alle de deltakende partier får mer til i dette regjeringssamarbeidet enn vi vil­ le gjort på andre måter. Men det er også riktig som Odd­ vard Nilsen observerte tidlig i debatten i går, nemlig at det var lett å definere et verdifellesskap mellom de tre samarbeidende partier. Det vil sikkert stå strid om mange av forslagene. Det gjør det gjerne når det er noe man vil. Men samtidig er det viktig å understreke at på en del helt sentrale områder er det nå nødvendig å manifestere bred enighet. Det knyt­ ter seg ikke minst til det terroranslaget som skjedde 11. september. Og jeg oppfattet Arbeiderpartiets leder, Thorbjørn Jagland, slik tidligere i debatten at han nettopp ønsker å manifestere den brede enigheten i kampen mot terrorismen. Terroristanslaget mot New York og Washington var ikke bare rettet mot USA, men mot hele det internasjona­ le samfunnet og grunnleggende verdier som menneske­ verd, åpenhet og toleranse. Norge står sammen med hele det internasjonale samfunn i å fordømme disse gru­ somme ugjerninger. Vi står sammen på tvers av politis­ ke, religiøse og etniske skillelinjer for å oppspore og straffe de ansvarlige. Internasjonal terrorisme utgjør også en trussel mot Norge. Sammen med en verdensomspennende koalisjon av land og organisasjoner er vi engasjert i en kamp mot internasjonal terrorisme. Dette er en kamp vi ikke har råd til å tape. Bare gjennom en samlet og målrettet innsats kan vi unngå at lignende terrorhandlinger skjer igjen. Kampen mot internasjonal terrorisme må være bred og langsiktig. Det må benyttes et bredt sett av virkemid­ ler, både militære, politiske, diplomatiske, rettslige, fi­ nansielle og humanitære. Når fokus nå er rettet mot Afghanistan, skyldes dette at de ansvarlige bak terroran­ slagene mot USA, Osama bin Laden og hans nettverk, skjuler seg i Afghanistan og støttes av Taliban­regimet. De amerikanskledede militære aksjoner i Afghanistan er rettet mot bin Laden og hans støttespillere. Man gjør sitt ytterste for å unngå å ramme sivilbefolkningen. Dette i motsetning til terroristene, som hadde uskyldige sivile som mål. Både USA og ethvert annet land som blir rammet av internasjonal terrorisme, har en soleklar rett til selvfor­ svar. Denne retten er forankret i FN­pakten, og slått fast gjennom vedtak i FNs sikkerhetsråd. Det er bred internasjonal enighet om de politiske og militære tiltak som er iverksatt. Vi ser et enestående sam­ hold mellom verdens stater som gir håp om utvidet sam­ arbeid også på andre områder. Norge står også fullt og helt bak de militære operasjo­ nene. Osama bin Laden og hans støttespillere kan ikke bekjempes uten bruk av militære maktmidler. Vi må bru­ ke den tiden som er nødvendig for å ramme terroristene og deres nettverk, og vi må legge til grunn at de militære tiltakene vil kunne bli langvarige. Parallelt med de militære tiltakene pågår et omfatten­ de arbeid innen FN, EU, NATO og andre organisasjoner som Norge selvfølgelig støtter fullt ut. Jeg hadde på lørdag gleden av å delta på den europeis­ ke konferanse hvor nettopp terrorisme var tema. Taliban har siden de grep makten systematisk tilside­ satt befolkningens grunnleggende behov og de mest ele­ mentære menneskerettigheter. Særlig kvinner er utsatt for overgrep. Både Taliban­regimets vanstyre, tørke og andre naturkatastrofer har bidratt til en svært alvorlig situasjon for sivilbefolkningen i landet. Nærmere 4 millioner afghanere har over de siste årene flyttet til na­ bolandene, og nærmere 1 million er flyktninger i eget land. Den humanitære situasjonen i Afghanistan har lenge, og lenge før 11. september, vært alvorlig og kan raskt forverres. Det arbeides derfor aktivt med å få frem ytter­ ligere nødhjelpsforsyninger før vinteren setter inn. Dette skjer mens de militære operasjoner pågår. Norge er en av de viktigste bidragsytere til det huma­ nitære arbeidet i Afghanistan. Den humanitære bistanden fra Norge er trappet betydelig opp de senere uker, totalt 305 mill. kr, hvorav 200 mill. kr i bevilgninger som Stor­ tinget antakeligvis vil vedta senere i dag. Bistanden blir 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 145 nå distribuert både gjennom FN, Røde Kors og andre norske frivillige organisasjoner. For Norge er det særlig viktig å ivareta et nært og for­ pliktende samarbeid med våre naboland, med EU, øvrige europeiske land og USA. Med disse land har Norge et særskilt verdifellesskap samtidig som vi deler en rekke utfordringer, både på det sikkerhetspolitiske og økono­ miske området. Regjeringen vil føre en aktiv Europa­po­ litikk. Grunnlaget for Norges tilknytning til EU vil fort­ satt være EØS­avtalen, supplert av Schengen­avtalen og det andre etablerte samarbeidet mellom Norge og EU. Vi vil benytte EØS­avtalen så effektivt som mulig og ønsker å utvikle den i takt med nye behov. Jeg registrerer at det er fremmet forslag som dreier seg om behandlingen av patentdirektivet, som man ønsker behandling av i Stor­ tinget. Dette er Regjeringen innstilt på. I en europeisk sammenheng har EU en stadig viktige­ re rolle å spille på det utenriks­ og sikkerhetspolitiske området. Regjeringen vil søke å utvide det utenrikspoli­ tiske samarbeidet med EU gjennom en bred politisk dia­ log. Ikke minst vil det være interessant å utvikle samar­ beidet med EU i våre nærområder, spesielt i nord. Det vil være viktig å videreføre en tett kontakt og nær dialog med EU også når det gjelder utviklingen av en felles eu­ ropeisk sikkerhets­ og forsvarspolitikk. Men NATO vil forbli ankerfestet for norsk sikkerhets­ og forsvarspoli­ tikk. Iverksettelsen av NATOs kollektive forsvarsfor­ pliktelser etter terroranslaget 11. september viser at alli­ ansen er rede til å møte de nye truslene vi står overfor. I europeisk sikkerhetspolitisk sammenheng er det samtidig viktig med et tettest mulig samarbeid mellom EU og NA­ TO. De positive resultater som er oppnådd på Balkan i den senere tid, er et resultat av dette tette samarbeidet. Samarbeidsregjeringen vil legge opp til et aktivt norsk engasjement til støtte for fred, stabilitet og økonomisk ut­ vikling på Balkan. Et fortsatt internasjonalt engasjement på Balkan er nødvendig for å legge til rette for varig regi­ onal stabilitet. Gjennomføringen av den politiske ramme­ avtalen i Makedonia og etableringen av demokratiske in­ stitusjoner i Kosovo forutsetter også et slikt nærvær. Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd gir oss en enestående mulig til å påvirke hvordan vi møter de glo­ bale utfordringer og trusler mot internasjonal fred og sik­ kerhet. Dette gjelder også kampen mot internasjonal ter­ rorisme. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Haakon Blankenborg (A): Det er prisverdig at den nye regjeringa vil føre vidare den breie semja det er i Stortinget og i Norge om kampen mot terrorisme. Det er viktig at Regjeringa medverkar vidare til at denne semja kan brukast til å utvikle og styrkje den verdsomfattande alliansen mot terrorismen, slik som utanriksministeren framheva. Denne nye situasjonen har ført til at også det europeis­ ke samarbeidet har blitt tettare og truleg vil skyte fart på ei rekkje nye område, slik som desse terroraksjonane har gjort det nødvendig at dei ulike landa søkjer saman for å verne seg sjølve mot terrorisme. Norge har inngått avtale om Schengen, slik utanriksministeren var inne på. Både den gamle og den nye regjeringa slutta seg til eit forslag om avtale med Europol som også er eit bidrag til kampen mot terrorisme. Dette var utanriksministeren inne på i innlegget sitt. Men det er klart at det justis­ og politimessige samar­ beidet i EU vil gå vidare enn det både Europol og Schen­ gensamarbeidet legg til rette for, og særleg slik som våre avtaler på desse to områda legg til rette for. Derfor vil det vere av interesse for Stortinget å høyre om Regjeringa også har ein ambisjon om å gå vidare på det justis­ og po­ litimessige samarbeidet i Europa, om det også skulle gå utover Schengen­ og Europol­avtalen. Med andre ord: Dei to avtalene vi alt har inngått eller er i ferd med å inn­ gå, må ikkje stå til hinder for at Norge kan gå vidare og samarbeide med EU på det justis­ og politimessige områ­ det i kampen mot terrorisme. Utenriksminister Jan Petersen: Jeg har først lyst til å si at det er langt mer enn et slags politisk ritual når man både i opposisjon og i posisjon på dette området uttryk­ ker vilje til enighet. Det er en svært viktig realitet, og derfor synes jeg den måten mitt innlegg ble møtt på av Haakon Blankenborg, er viktig. Jeg synes derfor det var viktig den måten den tidligere utenriksminister og jeg byttet plass på, nemlig hvor understreking av fellesskapet var viktig. Når jeg sier dette, er det fordi jeg tror norske politike­ re står overfor en ganske betydelig lederskapsoppgave når det gjelder å bygge forståelsen for det som nå skjer, bygge forståelsen for at det kan ta tid, men også bygge forståelsen for at terrorisme er noe som kan ramme alle, som også kan ramme oss. Det er derfor det er så viktig med denne brede internasjonale koalisjonen. Det betyr at vi selvfølgelig også vil vurdere andre til­ tak enn dem som hittil har vært inne. Et av dem ble nå nevnt av Haakon Blankenborg, og det gjelder ytterligere samarbeid på det europeiske plan. Om det er samarbeid som finner sin plass innenfor Schengensamarbeidet eller utenfor, kan for så vidt være en del av en diskusjon. Men jeg kan bekrefte at Norge har som ambisjon å delta tett i alt internasjonalt samarbeid, herunder også når det gjel­ der de helt konkrete idéene som nå drøftes på det euro­ peiske planet. Vi er nettopp svært interessert i å komme i inngrep med disse prosessene og kunne gi våre bidrag i disse diskusjonene. Men det er svært viktig at vi her, både på det europeiske kontinent og i verden for øvrig, er enstemmige og har tiltak som gjør at landene reagerer likt på de utfordringer som vi nå står overfor. Jeg tror det var Thorbjørn Jagland som i sitt innlegg antydet at vi nå står overfor en utfordring som kunne være like enorm som Berlinmurens fall. Det forteller litt om størrelsen på det vi står overfor. 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 146 Morten Høglund (FrP): Regjeringen legger i doku­ mentet fra Sem opp til å integrere utviklingslandene i verdensøkonomien ved å la dem få selge sine varer og tjenester på verdensmarkedet. Som en følge av det vil man åpne opp for friere import av varer fra utviklingslan­ dene. Dette er positivt og viser en erkjennelse av at en mer åpen verden, inkludert åpen handel, er den beste må­ ten å bekjempe fattigdom og heve velstandsnivået på for verdens befolkning. Men det er alltid en fare for at gode målsettinger ikke blir realisert i møte med f.eks. sterke pressgrupper nasjo­ nalt og internasjonalt. Det er som kjent mange grunner for ikke å foreta seg noe. Men det er mitt håp at Regjerin­ gen virkelig har ment det den skrev. I første omgang står vi nå overfor nye WTO­samtaler som vil kunne bety mye i denne sammenheng, samtidig som det alltid vil være mulig å gjøre mye nasjonalt. Mitt spørsmål til utenriksministeren blir derfor: Hvor­ dan vil Regjeringen arbeide for å sikre at de positive mål­ settingene fra Sem på dette området kan bli realisert? Utenriksminister Jan Petersen: Jeg setter pris på at Sem­erklæringen på dette punktet ble møtt med en så åpen og positiv holdning. Det er helt riktig at vi anser en mer åpen internasjonal handel som ett av mange viktige tiltak for å få til utvikling i den tredje verden. Det er jo slik at det er tre hovedområder som er viktige. Det ene er bedre tilgang til de internasjonale markedene. Det andre er et systematisk arbeid for et godt styresett i utviklings­ landene. Det tredje er ikke minst utviklingshjelp, hvor også Regjeringen har høye ambisjoner. Når disse tre fak­ torene går sammen, tror jeg det skal være mulig å få løst det som er en hovedutfordring på den internasjonale sce­ ne, nemlig å få til en bedre økonomisk utvikling i den tredje verden. Når det gjelder de konkrete oppfølgingene, er det helt riktig at det som står i Sem­erklæringen, også skal gjen­ nomføres. Det vil vi redegjøre for overfor Stortinget. WTO­forhandlingene vil straks begynne -- det er faktisk ikke lang tid frem til det. Det ble fra den tidligere regje­ ringen redegjort for en del grep på dette området. Jeg vil gjerne drøfte om det er nødvendig å komme tilbake til Stortinget med en ytterligere redegjørelse før vi møter i Qatar. Men Høglund kan være helt sikker på at denne de­ len av Sem­erklæringen skal vi virkelig ta på alvor, her og i andre sammenhenger. Kristin Halvorsen (SV): Jeg har egentlig lyst til å starte med å gratulere Jan Petersen som utenriksminister. Jeg er klar over at han en stund ønsket seg en annen posi­ sjon, men det ser vel nå ut som om han trives så godt at det må være lov å si det fra Stortingets talerstol. Så er jeg også glad for at Regjeringen er innstilt på å imøtekomme det forslaget som SV og Senterpartiet har lagt inn, og som dreier seg om stortingsbehandling av di­ rektivet om patent på liv. Men så slutter harmonien. Det trengs en meget omfat­ tende diskusjon om hva det er som virker i kampen mot terrorisme. Flere talere har i dag vært inne på at den 11. september gikk kanskje det nye trusselbildet som verden står overfor, opp for mange flere enn før. Fra SVs side har vi vært opptatt av at den gamle måten å tenke militærmakt på, ikke virker i forhold til det som virkelig er farene etter den kalde krigens slutt. Det er terror mot f.eks. oljeinstallasjoner i Norge, det er kanskje miljø­ katastrofer, men det går også på den sårbarheten et moder­ ne samfunn har, særlig hvis man utsettes for aksjoner der noen er villig til å sette sitt eget liv til. Da blir spørsmålet: Hva er det som virker på dette på kort og lang sikt? Hvis man nå gjennomfører omfattende krigshandlinger i Afghanistan, der det snart ikke er mer å bombe, når er disse aksjonene i tilfelle vellykkede, og når er det man kan si at man har vunnet et slag mot terro­ rismen? Det tror jeg kan bli aldri. Samtidig kan man få en voldsom humanitær katastrofe i kjølvannet av disse krigshandlingene. Den er ikke ny, den har vært der før, men den kan akselerere. I den situasjonen kan man stille seg slik at den humanitære katastrofen øker grunnlaget for rekruttering til terrorisme, og ikke motsatt. Denne ter­ roren kan nok være trent eller oppildnet fra Afghanistan, men befinner seg i tilfelle i celler som kan være spredt rundt i veldig mange andre land. Er Regjeringen innstilt på å vurdere en bombestans for å få inn humanitær hjelp, slik at man forsikrer seg om at man ikke stiller seg slik at man øker grunnlaget for rekruttering til terror? Utenriksminister Jan Petersen: Takk for hyggelig hilsen -- men jeg er enig med Kristin Halvorsen i at så er det på tide å komme i gang med diskusjonen, og på det punktet tror jeg vi faktisk er både en del enig og en del uenig. Det jeg gjerne vil gjøre ganske klart, er at det er en meget alvorlig, helt konkret internasjonal situasjon vi er oppe i, dette er ikke noe seminar, dette er noe som nå trenger handling. Det er derfor Norge har vært så tydelig i sin støtte til de aksjonene som nå foregår, og det er en tydelighet som jeg i aller høyeste grad assosierer meg med og vil bringe videre. Jeg tror det er helt avgjørende at vi også har disse militære operasjonene for nettopp å ramme bin Laden og hans nettverk. Det er Taliban­regi­ met som holder sin hånd over ham, og derav de militære målene som nå er plukket ut. Jeg er imidlertid helt enig med Kristin Halvorsen når hun understreker at den humanitære situasjonen ikke er noe som ble skapt den 11. september. Den er meget al­ vorlig, og har vært det lenge. Da er det det underlige pa­ radokset at det er nettopp den situasjonen vi nå er oppe i, som har gjort at verdenssamfunnet er mer oppmerksom på dette enn det har vært tidligere. Og som vi kommer tilbake til i senere saker, er det nå en betydelig vilje i ver­ denssamfunnet til også å bistå. Når det så gjelder spørsmålet om bombestans, vil jeg ikke kunne anbefale det, simpelthen fordi det gir Taliban og bin Laden mulighet for å omgruppere, for å holde stri­ den gående lenger, og det vil i aller høyeste grad være til skade for sivilbefolkningen og vil motvirke hensynet til det å løse den humanitære katastrofen. Vi er dessverre derfor nødt til å holde det trykket som nå er på. 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 147 Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet. Knut Storberget (A): Som ny representant var det med spenning jeg så fram til disse to dagers debatt, og det er med en viss glede at jeg ved siden av den alminne­ lige og for så vidt ventede posisjonering partiene gjør her i stortingssalen -- og for så vidt også gjensidige lykkeønsk­ ninger -- også ser og hører en gjensidig og unison enighet i forhold til den fattigdomsproblematikken vi står overfor her i Norge. I dag lever flere tusen norske barn i familier de fleste av oss ville karakterisere som fattige. Inntekten i hushol­ det ligger langt under det de fleste av oss har til disposi­ sjon. Utviklingen også i Europa og ellers viser at det er ta­ perne som forblir tapere, og som fortsatt taper. Gapet mellom de av oss som har mye fra før, og de som har lite, er blitt større. De med aller minst, sliter aller mest. Stoltenberg­regjeringas forslag til statsbudsjett synlig­ gjør flere løft for denne gruppen, bl.a. satsingen på bar­ nehager, det å få folk i arbeid eller utdanning, en gratis skole og ikke minst den innsatsen som nå er foreslått på boligsektoren. De forslag som ligger i den avgåtte regje­ ringas forslag til statsbudsjett hva angår egenandeler på medisiner og helsetjenester, kommer også de som har minst, til gode. Økningen i barnetillegget for alders­ og uførepensjonister og det å gi enslige forsørgere med funksjonshemmede barn rett til stønad til barnetilsyn, samtidig med forhøyet hjelpestønad, er således svært målretta tiltak mot de fattigste barnefamiliene. Endelig er økningen i bevilgningene til spesielle arbeidsmarkedstil­ tak for yrkeshemmede svært viktig for å få flere ut i ak­ tivt arbeid i en tid hvor det å få seg arbeid igjen kan se ut til å bli vanskeligere. Men fattigdommen i Norge er ingen fast størrelse. Den politiske debatten må derfor ikke bli en mannjev­ ning om hvem som byr høyest hva gjelder størrelsen på sosialstønaden. Gjenreisningen av tilliten til alle oss poli­ tikere, uavhengig av parti, er avhengig av at vi i felles­ skap kan gjøre noe nå med fattigdomsproblematikken. Jeg er redd en politisk framtid hvor fellesskapsløsninger svekkes til fordel for bl.a. omfattende skattelette for de rikeste av oss. En slik villet politisk utvikling har bare én historisk erfaring: Den skaper større forskjeller, og de fattige blir fattigere. Vi vil få flere sosialhjelpstrengende. De handlingsplaner, tipunktslister, Dokument nr. 8­for­ slag og andre ellers gode tiltak det samlede politiske Norge nå ser ut til å ville fremme, må ikke glemme det perspektiv at antall sosialhjelpsmottakere i Norge nå må ned. Regjeringas varsel om en tiltaksplan mot fattigdom bør derfor først og fremst ta et oppgjør med den forde­ lingsurettferdigheten som ligger i de varslede skattelett­ ene. Likevel bør vi alle i vårt kommende arbeid her på Stortinget kunne samle oss om et felles økonomisk løft med henblikk på stønaden til livsopphold for de barnefa­ milier som nå klart ligger under fattigdomsgrensa. Den varslede gjennomgang av satsene for sosialhjelpen og behovet for økning signalisert i Stoltenberg­regjeringas budsjettforslag, bør innebære at vi kan samle oss om et felles godt løft. Det har vi råd til. Vi har faktisk ikke råd til å la være. Det er fristende å si at før vi gir oss mer skattelette, billigere alkohol, eller billigere flybilletter for den saks skyld, bør vi ta denne jobben først. Jeg orker ikke som politiker flere historier om barn som ikke tør gå på skolen fordi de ikke har det utstyret som andre barn har, eller om mødre som ikke får dekket de mest grunnleggende behovene til barna sine hva angår både mat og bolig, eller om boforhold som enhver av oss ikke ville tilby sine egne barn, og særlig hospitsplassene i de store byene. De fattigste barnefamiliene, særlig med aleneforsør­ gere, kan lett identifiseres. Disse kan også lett hjelpes. Vi vet hvem de er. De venter på oss. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Både den forrige regjeringens trontale og den nye regjeringens erklæring har inneholdt en uforbeholden støtte til den amerikanske krigføringen i Afghanistan. Det har vært manet til sam­ hold flere ganger fra denne talerstolen. Men noen av oss må stille oss utenfor det samholdet. Det gjelder ikke bare SVs stortingsgruppe, men 40 pst. av befolkningen i lan­ det vårt, ifølge en meningsmåling i Dagbladet i dag. Hva er det de 40 pst. ikke kan stå sammen med Regje­ ringen om? Jo, vi kan ikke akseptere at vold mot uskyldi­ ge amerikanere skal rettferdiggjøre vold mot uskyldige afghanere. Vi kan ikke akseptere en verden hvor prinsip­ pet om øye for øye skal få råde, for det gjør en hel verden blind og fører oss inn i nye ulykker. Når verdens rikeste land bomber verdens fattigste, hjelper det ingenting mot terrortrusselen. Tvert om gjør det samfunnene i Vesten til enda mer fristende mål. Vold utryddes ikke med vold. Den eneste måten å skape fred og stabilitet i verden på, er gjennom en omlegging av Vestens utenrikspolitikk og økonomiske politikk som slipper det jerngrepet den rike verden har om den fattige, og legger til rette for utvikling på egne premisser og sosial rettferdighet i u­landene. En forsiktig begynnelse på en sånn omlegging kan f.eks. være anerkjennelse av en palestinsk stat. Det kan være gjeldslette, og det kan være å droppe kravet om en utvi­ delse av frihandelssystemet i WTO og heller akseptere kravet som nå kommer fra mange uland, om en revisjon av den forrige WTO­runden. Den norske støtten til krigen har vært uten forbehold. Det har dessverre heller ikke blitt uttrykt forbehold etter at det ble klart at det nå er omfattende sivile tap i Afgha­ nistan. Vi vet at amerikanske bomber har drept mineryd­ dere fra FN, at de har truffet boligområder og sykehus, at de har truffet matvarelagre. Vi vet også at USA bruker klasebomber, til tross for at menneskerettsorganisasjoner gjentatte ganger har fordømt bruken av dette våpenet. De som blir drept i bombeangrepene, er ikke de eneste ofre­ ne. En stor humanitær katastrofe er under utvikling. Vi vet at ødeleggelse av infrastruktur, av sykehus og mat­ lagre, av broer og veier, på sikt tar livet av enda flere enn 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt Trykt 9/11 2001 2001 148 det selve bombene gjør. Det er uforståelig for meg at noen i demokratiets navn kan støtte dette. Vår nye utenriksminister, Jan Petersen, var nylig i Roma og demonstrerte også der samhold -- i dette tilfellet med den italienske statsminister Berlusconi. Den samme Berlusconi uttalte for få uker siden at dette er en konfron­ tasjon mellom sivilisasjoner, og at vi måtte være klar over at den vestlige sivilisasjon er den islamske overle­ gen. Jeg betakker meg for samhold med krefter som står for et sånt syn. Vi vil ikke velge side for Bush eller for bin Laden. I stedet vil vi velge et tredje standpunkt: Vi er på ofrenes side -- ofrene på begge sider -- og mot voldsut­ øverne på begge sider. Det er derfor vi krever at bombe­ angrepene må stanses. Inger S. Enger (Sp): Vi ønsker alle et levende lokal­ demokrati i dette landet. Det ble -- så vidt jeg oppfattet det -- uttrykt klart av alle partiene i valgkampen. Det ble også på vegne av kommunene lovt mye. Det skulle bli bedre og flere barnehager, lavere foreldrebetaling, bedre skoler, eldrepakken skulle følges opp, det skulle bli mer penger til vei, osv. Ord som lavere, dårligere og dessver­ re ble ikke brukt i denne sammenhengen. Greit nok, men det krever oppfølging. I erklæringen fra den nye samarbeidsregjeringen kan vi lese: «De offentlige velferdsordningene er avhengig av kommuneøkonomien. Regjeringen vil styrke kommu­ nesektorens rammer i perioden, øke det kommunale selvstyret og legge til rette for effektivisering.» Igjen: greit nok, men det krever oppfølging. For det er nå vi er ved sakens kjerne. Det kommer sta­ dig nye reformer av ulike slag fra storting og regjering. Det kan være mye riktig og viktig i det. Men de kommer ofte som pålegg til kommunene uten at det dekkes opp med midler. De fullfinansieres altså ikke. Det er alvorlig. Innbyggerne får ikke det tjenestetilbu­ det de burde hatt -- og som storting og regjering har skapt forventninger om. Dessuten: Alle mister tillit til folk som ikke holder løfter. Slik er det også i forholdet mellom lo­ kalpolitikere og innbyggere, for det er lokalpolitikerne som skal gjennomføre tiltakene med for få midler. Det er en håpløs oppgave og svært alvorlig for lokaldemokrati­ et. Det blir etter hvert få som vil være med i lokalpolitik­ ken når hovedoppgaven blir å fordele nedskjæringer minst mulig smertefullt. På TV i går var det et innslag nettopp om mangel på samsvar mellom oppgaver og midler til kommunene. Innslaget var fra Troms, med en Kristelig Folkeparti­ordfører i spissen, men eksemplet kunne like gjerne vært fra f.eks. Oppland. Den nye kommunalministeren har gitt uttrykk for at nå er det storbyenes tid. Senterpartiet ønsker naturligvis at folk i storbyene skal ha et godt tjenestetilbud, men det finnes uløste oppgaver i hele landet. Likeverdige tilbud kan ikke være avhengig av postadresse. Og kommunal­ ministeren mener vel ikke at det er riktig å ta fra de små og gi til de store. Samarbeidsregjeringen har dessuten stor tro på kon­ kurranseutsetting av tjenester i offentlig sektor. Det skal gi innsparing og bedre service, men det kan like gjerne skape forskjeller og utrygghet. Å tro at en kan spare mye, er også mistillit til dem som faktisk arbeider i denne sek­ toren. Til slutt: Vi håper den nye regjeringen følger opp løf­ tene sine, slik at hele landet kan ha gode velferdsordnin­ ger og likeverdige tilbud. Folk fortjener det, og Senter­ partiet vil sørge for at det ikke blir glemt. Heidi Sørensen (SV): Sem­erklæringen inneholder signaler om en bedre miljøpolitikk på noen områder. Det gjelder overgang til en mer bærekraftig energiproduk­ sjon, det gjelder satsing på kollektivtrafikk, og det gjel­ der noen etiske spørsmål rundt bruk av genteknologi. Men når det gjelder et av hovedgrepene i miljøpolitik­ ken, er Sem­erklæringen defensiv og skuffende svak. Regjeringen slår fast at prinsippet om grønn skatt fort­ satt skal benyttes i miljøpolitikken, men det er også alt den gjør. Mens Regjeringens visjoner for store skatte­ og avgiftslettelser broderes ut over flere sider, finnes det få tegn i Sem­erklæringen om å legge skatte­ og avgiftspo­ litikken i en mer miljøvennlig retning. Vårt syn er at en grønn skatteomlegging er nødvendig for å skape en mer bærekraftig utvikling, og at hovedgre­ pene i den må være at vi skal flytte beskatning på arbeid og kapital over til beskatning på forbruk og forurensning. Dessverre går de skattemessige endringene i Sem­erklæ­ ringen i motsatt retning. Det er ikke å vri i miljøvennlig retning når Regjeringen vil redusere forbruksavgiften på strøm. Norge har allerede Nordens laveste forbruksavgif­ ter på strøm, og selvfølgelig da også det høyeste energi­ forbruket. Det er heller ikke god miljøpolitikk å fjerne avgiften på den minst miljøvennlige reiseformen vi har, nemlig flying av passasjerer. En grønn skattereform handler ikke bare om skatter og avgifter. Det handler også om å fjerne subsidier. Der­ for er det et alvorlig skritt i feil retning når Kristelig Folke­ parti godtar at gasskraftverket som skal bygges i for­ bindelse med Snøhvit­prosjektet i Finnmark, skal subsi­ dieres med 1 milliard kr. Gasskraftverket som planlegges bygd på Snøhvit, slipper ut bitte lite grann mindre CO 2 enn et av Naturkrafts planlagte verk på Vestlandet. Jeg har stor respekt for det valget Kjell Magne Bondevik gjorde da han som den første statsminister i norgeshisto­ rien gikk av på en miljøsak våren 2000. På den bakgrunn er det vanskelig å forstå hvordan den andre regjeringen Bondevik med sitt politiske grunnlag kan akseptere en subsidie på 1 milliard kr til forurensende gasskraft i Finnmark. Snøhvit­prosjektet innebærer en milliardsub­ sidiering av forurensning, og det er dessverre det stikk motsatte av en grønn skattlegging. Presidenten: Neste taler er Olav Gunnar Ballo. Det er en liten begivenhet at ektefellene kommer etter hverandre på talerlisten i Stortinget. -- Vi får ta det med oss. Olav Gunnar Ballo (SV): Dette er ikke replikk, det er innlegg, og jeg skal holde meg til det. Forhandlinger i Stortinget nr. 11 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt S 2001--2002 2001 149 (Ballo) Jeg registrerer at Bondevik II­regjeringen kommer inn på sykehusene og sykehusreformen i sin tiltredelses­ erklæring, at man vil følge opp sykehusreformen, og at det frie sykehusvalg og den innsatsstyrte finansieringen av sykehus skal utvides til også å omfatte private sykehus som har avtale med regionale helseforetak. Det kan man forstå siden Kristelig Folkeparti, som kanskje var et av de partiene som sterkest markerte motstand mot sykehus­ reformen, nå tvinges i en retning som er den motsatte av det de ønsket i vår. Jeg skal ikke her harselere over det, men jeg synes det er vel verdt å legge merke til. Jeg synes det har vært interessant å se de artiklene som Kommunal Rapport har hatt omkring det som har skjedd innenfor sykehusvesenet de siste årene. Mange av artiklene har vært basert på tall fra SINTEF Unimed om utviklingen innenfor sykehussektoren. I en artikkel den 19. oktober i fjor står det at «penger kutter ikke helsekøene», rett og slett ut fra tall fra de uli­ ke fylkene om hvem som bruker mest på sykehussekto­ ren og hvem som bruker minst. I den grad det er noe samsvar, er kanskje køene vel så lange der man har brukt mest innenfor sykehussektoren. Når Bondevik II­regje­ ringen har som mål å redusere skattene og avgiftene, man skal redusere utgiftsveksten, og så velger løsninger in­ nenfor sykehussektoren som bare virker kostnadsdriven­ de, er det bemerkelsesverdig. Jeg vil gi statsministeren det råd -- det går via presidenten -- at han leser Kommu­ nal Rapport fra 18. oktober i år. Øverst på side 11 står det at sykehusene «går mot gigantunderskudd». Man snak­ ker om størrelsesordenen 1,3 milliarder kr. Om det er tilfeldig eller ikke, vet ikke jeg, men lenger ned på sam­ me side står det at når det gjelder sykehjemmene, at «ef­ fektiviseringen har gått for langt». Det som skjer, er at fattige kommuner tvinges til å legge mange pasienter inn på sykehus, rett og slett fordi man ikke kan ta hånd om sykehjemsbehandlingen på en god måte. Man kan ikke innenfor den hjemmebaserte omsorgen sikre dem et for­ svarlig tilbud, og man tvinges inn i sykehussektoren på grunn av det. Den prioriteringen som Regjeringen her foretar innenfor sykehussektoren, får mer ressurser inn der, er en gal prioritering, som vil føre til at kostnadsvek­ sten øker, og at man får mindre mulighet til å redusere skatter og avgifter. Jeg vil tilrå at statsministeren ser på det hvis man har tenkt å komme Høyre i møte med tanke på å dempe utgiftsveksten innenfor norsk helsevesen. Tor­Arne Strøm (A): Den nye regjeringen legger opp til en klar høyredreining. I sum er dette et opplegg for økte forskjeller. Jeg er bekymret for at vi kan komme til å få et samfunn med større klasseskiller og et samfunn med færre rettigheter og muligheter for folk flest. Det som blir spennende å se, er om alle løftene som Regjerin­ gen har kommet med, blir innfridd -- mange lovnader til det meste og i tillegg store skatte­ og avgiftslettelser. Ar­ beiderpartiets politikk handler om å skape mer trygghet, mer rettferdighet og flere muligheter for alle. Tiltredelseserklæringen utfordrer også de faglige ret­ tighetene, bl.a. svekket oppsigelsesvern ved at adgangen til midlertidig ansettelser utvides, og det gjelder også økt adgang til bruk av overtid. Dette er med på å gjøre ar­ beidstakernes rettigheter og arbeidsmiljø dårligere. Det varsles også en massiv konkurranseutsetting for å moder­ nisere offentlig sektor. De skal forenkle, fornye og forbe­ dre offentlig sektor. Målet er hele tiden det samme: å gjø­ re tjenestene bedre for alle. Men det er ikke en fornyelse og styrking av våre felles velferdsordninger å legge opp til en omfattende privatisering. Dette er ikke veien å gå, og vil heller bety en svekkelse av offentlige tjenester. Er­ faringer har vist at de som regjerer sammen i dag, har stått for en politikk som vil svekke de fagorganisertes rettigheter. Bondevik I­regjeringen har vist resultater i negativ retning da den halverte det skattefrie fradraget for fagforeningskontingenten. Under Bondevik II­regje­ ringen vil man øke skattefradraget for bidrag til frivillige organisasjoner, men fagforeningskontingenten er ikke nevnt i denne sammenheng. Dette er nok et bevis på at vi kan regne med fortsatt angrep på de faglige rettighetene. Arbeiderpartiet vil ha et samfunn hvor alle, uavhengig av størrelsen på lommeboken, skal ha like muligheter. Det skal være lik rett til utdanning. Vi ønsker ikke et samfunn der kvaliteten på utdanningen avgjøres av forel­ drenes økonomi eller sosiale bakgrunn. Barnehager og skolefritidsordninger skal sikre barns trygghet og gi beg­ ge foreldrene mulighet til å være i arbeid. Et inkluderen­ de arbeidsliv skal få flere til å delta i arbeidslivet. Ar­ beiderpartiet vil at eldre skal ha et godt omsorgstilbud og at alle skal ha et godt helsetilbud. Dette er selve grunnla­ get for den norske velferdsmodellen. Med den nye regje­ ringen ser det ut til at dagens velferdsordninger vil slå sprekker, og vi frykter at den politikken som Regjeringen vil føre, betyr at det kommer til å bli kuttet i velferdsord­ ningene for å finansiere skattelettelser. Siri Hall Arnøy (SV): Gjennom historien kan Kriste­ lig Folkeparti vanskelig beskyldes for å ha spilt en viktig rolle i kampen mot diskriminering av homofile og lesbis­ ke. Å appellere til dette partiet i spørsmål som angår le­ vekår for denne gruppen, kan kanskje her ses på som noe godtroende. Men det hender jo at det kommer noe godt ut av å tro godt, selv om sine politiske motstandere. Og i håp om at det eventuelt kan tilskrives tabbekvoten for nye representanter, tar jeg sjansen på å forsøke. I forrige stortingsperiode ble det dokumentert at én av fire lesbiske og homofile under 25 år har forsøkt å ta sitt eget liv. For alle som kan slutte seg til Samarbeidsregje­ ringens ønske om å føre en politikk som verner om men­ neskelivet, er dette alarmerende tall. Da Stortinget i vår behandlet St.meld. nr. 25 for 2000­ 2001, fremmet SV en rekke konkrete forslag for å gjøre noe med dette. For eksempel foreslo SV at Homofiles Ungdomstelefon, et sårt tiltrengt informasjonstilbud for unge lesbiske og homofile, burde bli gratis. I SV er vi glade for at det i den nå avgåtte arbeiderpar­ tiregjeringens forslag til budsjett legges opp til en satsing som vil være et første skritt i retning av å bedre levekåre­ ne for denne gruppen. Samtidig registrerer vi at det spe­ kuleres i hvorvidt Kristelig Folkeparti legger hindringer i 11 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 150 veien for denne satsingen, ut fra en forventning om at Kristelig Folkeparti skal være motstander av ethvert til­ tak som gjør det enklere å være lesbisk eller homofil. I Kristelig Folkepartis program framholdes neste­ kjærligheten som en sentral del av Kristelig Folkepar­ tis verdigrunnlag, og det slås fast at nestekjærligheten bygger på at alle mennesker er like mye verdt. Dersom denne nestekjærligheten også skal anvendes i den prak­ tiske politikken, kan ikke Kristelig Folkeparti si nei til sårt tiltrengte tiltak for å bedre levekårene for homofile og lesbiske. Jeg håper derfor Kristelig Folkeparti bru­ ker sjansen til å vise at de i praksis står for denne neste­ kjærligheten, istedenfor å leve opp til det fordomsfulle bildet av Kristelig Folkeparti som et mørkemanns­ parti. Heikki Holmås (SV): Hvis du skulle si hva du synes er det viktigste i verden, hva ville du da ha sagt det var? Jeg tror jeg ville sagt at det var trygghet og kjærlighet. For uten kjærlighet blir du ensom, og uten trygghet har du ingen ting, og det er så utrolig lett å glemme når vi sit­ ter her -- eventuelt ikke sitter -- i stortingssalen og disku­ terer nasjonens og verdens framtid. Da er det så utrolig lett å glemme oppi alle invitter og visitter at hovedoppga­ ven vår på Stortinget er å sørge for at sjansen blir størst mulig for folk her i landet og i resten av verden til å føle kjærlighet og trygghet. Og spørsmålet er da: Hva kan vi da gjøre for at folk skal kunne bli tryggere? I Aftenposten på onsdag snakket Line Ruud fra rus­ middeletaten om hva som skjer med ungdom som ikke har et sted å bo. Hun sier: «Mange av de boligløse ungdommene som henger her i sentrum, tilbys brukerdoser med hasj av voksne kriminelle i rusmiljøet. De voksne vil få ungdommene til å bli langere.» Det ender med at disse ungdommene selv begynner å bruke narkotika og havner på kjøret. Vi skal ikke hjelpe disse ungdommene for å forebyg­ ge rusmiddelbruk og kriminalitet. Vi skal bruke penger for å hjelpe disse ungdommene fordi de fortjener det, for­ di de fortjener å føle trygghet, fordi de fortjener å føle fri­ het fra å bo på gaten, frihet til å finne seg en jobb, frihet til å føle at de lever et bra liv. Dette skal vi gjøre fordi det er det som er vår hovedoppgave, nemlig å sørge for trygghet til folk. Og da må vi sørge for en skikkelig bo­ ligpolitikk. Etter min oppfatning er det sosialdemokra­ tiets store seier i etterkrigsperioden at de klarte å få ført en skikkelig boligpolitikk som klarte å skaffe boliger til folk. I dag har vi et av verdens mest liberaliserte boligmar­ keder, uten at det har ført til noe som helst bra. Vi sitter med noen av verdens høyeste boligpriser på utleie. Og som alle som har prøvd å finne seg et sted å bo her i ho­ vedstaden de siste årene, vet, er kampen knallhard og pri­ sene urimelig høye. Og så er spørsmålet: Hva er det som er løsningen på dette? Er det å føre en mer markedstil­ passet boligpolitikk, sånn som Høyre nå signaliserer? Sem­erklæringen signaliserer at Husbanken skal gjøres om i mye større grad i retning av å være en førstehjems­ bank. Det betyr at de vil spytte mer penger inn på etter­ spørselssiden i økonomien. De vil først og fremst bruke pengene til å hjelpe folk til å finne seg et sted å bo, folk som i utgangspunktet skal prøve å kjøpe seg noe. Vi vil istedenfor satse på en helhetlig boligpolitikk som gjelder alle, og som kan sørge for at de som har det vanskeligst, får det bra. Carsten Dybevig (H): Arbeiderpartiet prøver stadig i debatter å fremstå som mer ansvarlig i velferdspolitikken enn alle andre partier. Arbeiderpartiets såkalte satsing på helsesektoren har resultert i at 260 000 personer i dag står i helsekø. Tall fra SINTEF viser at sykehusene de siste ti årene har fått 30 pst. mer penger uten at de har blitt mer effekti­ ve. Sykehusene fikk nesten 6 milliarder kr mer i fjor enn i 1992, målt i fjorårets kroneverdi. Likevel behandler sykehusene bare 9 pst. flere pasienter. Det behandles alt­ så færre pasienter pr. krone i dag enn i 1992. Selv om 50 000 enkeltindivider har ventet i mer enn ett år på utredning eller behandling ved norske sykehus, står mer enn 2/3 av utenlandsmilliarden ubrukt. Så kan man spørre seg: Er dette en tilfeldighet? Svaret er nei -- det er et resultat av Arbeiderpartiets mislykkede helse­ politikk. Politikken må derfor endres, og det har den nye regjeringen lagt opp til i Sem­erklæringen. Det må gjøres et sterkere organisatorisk og praktisk skille mellom oppgavene som bestiller og som utfører av sy­ kehustjenester. Maktstrukturene må endres. I dag er produsenten av tjenestene, sykehusene, også bestiller av tjenestene. Hvil­ ken motivasjon ligger i å effektivisere helsevesenet med en slik organisering? Det nytter ikke å snakke om refor­ mer i helsevesenet og samtidig føre en politikk som ikke løser problemene. Lov om pasientrettigheter gir rett til spesialistvurde­ ring innen 31 virkedager. Med 260 000 i sykehuskø ven­ ter i dag en pasient gjennomsnittlig 237 dager på behand­ ling. Dette utgjør 174 000 år i helsekø. Det mangler i dag ikke tilbud til pasienter verken in­ nen det offentlige helsevesen eller det private. Det mang­ ler i dag vilje og muligheter til å gjøre noe med pasien­ ters helhetlige sykdomsforløp. Med det utgangspunkt å ville øke bruken av ordnin­ gen «Kjøp av helsetjenester» har Halden kommune satt i gang Halden­prosjektet, som har som utgangspunkt å bruke flest mulig av de tilgjengelige tilbudene i Helse­ Norge via et eget servicekontor. Det betyr at primærleger og pasientene selv kan få en inngangsbillett til behand­ lingstilbudene direkte -- uten å gå om lokalt sykehus. Denne ordningen gjør at sykehusene må levere, og at pri­ mærhelsetjenesten må bestille. Er kunden ikke fornøyd, vil han selv kunne velge et annet alternativ, det være seg et offentlig tilbud, et privat tilbud eller -- om nødvendig -- et utenlandsk tilbud. Dette sikrer pasientene de rettighe­ ter de har krav på. Dette er god politikk, og det er en del av Sem­erklæ­ ringens intensjon om å bli kvitt Arbeiderpartiets uverdige sykehuskøer. 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 151 K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt presidentplassen. Jan Olav Olsen (H): Velgerne gav gjennom valget en klar beskjed. Norge skulle ha en ny regjering, som skulle gi landet en ny kurs. Gjennom Sem­erklæringen og tiltredelseserklæringen har samarbeidspartiene og Re­ gjeringen levert varen. Vi får en ny kurs. Kommentarene etter regjeringsdannelsen viser til ful­ le at den nye optimisme og pågangsmot har funnet gjen­ klang hos folk flest. Grunnlaget for Regjeringen kommer klart fram i verdiforankringen som erklæringen innledes med. Jeg vil få lov til å berømme Regjeringen for et tydelig kursvalg. Det er viktig å understreke at den nye regjerin­ gens politikk bygger på klare verdivalg, som respekt for menneskeverdet, personlig ansvar og frihet for enkelt­ mennesket -- for å nevne noen. På område etter område er erklæringen tydelig preget av optimisme og pågangsmot. Jeg skal få lov til å nevne to områder, først skole. Det faglige innholdet i skolen skal styrkes. Erklæringen er klar på dette punktet, og det­ te er svært viktig. Erklæringen er også klar på behovet for å styrke skolen når det gjelder undervisning, materiell og lokaler. Styrkingen av skolen er ikke bare et spørsmål om penger, men like mye et spørsmål om organisering og prioriteringer. En styrking av elevenes ferdigheter i kjer­ nefag må komme. Jeg er derfor svært glad for Regjerin­ gens klare forsikringer om at dette vil bli prioritert. Dernest vil jeg nevne samferdsel. Ingen bør være uenig i at veibevilgningene må økes. Gjennom flere år har det ikke vært tilstrekkelig vilje til å bevilge de nød­ vendige midler for å sikre gode transport­ og kollektivtil­ bud. Gode tilbud er avhengig av veier med den nødven­ dige standard og framkommelighet. Erklæringen er klar på at veibevilgningene skal økes. Det er et positivt og godt signal, som vil bli tatt vel imot, ikke minst ute i dis­ triktene. Mitt geografiske ståsted gjør det naturlig å trek­ ke fram stamveien E18/E39 Oslo--Stavanger, en svært viktig stamvei og en av de mange veier med en standard langt under det forsvarlige. Økt trafikksikkerhet og nød­ vendig framkommelighet for personer og gods krever økte bevilgninger, slik at forsvarlig standard kan nås på et langt tidligere tidspunkt enn tidligere forespeilet. Jeg har stor tiltro til at Regjeringen nå tar fatt på arbeidet med å øke veibevilgningene, slik det framkommer i til­ tredelseserklæringen. Velgerne bad om en ny regjering, og det har vi fått. Velgerne bad om en ny politikk og en ny kurs, og det får vi. Etter 1990­årenes uforutsigbarhet ser mange nå fram til at vi skal få stabilitet og forutsigbarhet, og det bør denne Regjeringen være en garantist for. Martin Engeset (H): Norge er en del av en åpen og globalisert økonomi. Dette har vært og er en helt avgjø­ rende forutsetning for den velferd og det velferdssam­ funn vi opplever. I en slik situasjon er det i lengden en komplett umulig­ het å være et skattepolitisk annerledesland. Dette har Høyre hevdet lenge. Jeg er derfor svært glad for at det politiske grunnlaget for den nye samarbeidsregjeringen har tatt dette innover seg, slik det er formulert i Sem­er­ klæringen og fremført av statsminister Bondevik her i Stortinget tirsdag gjennom Regjeringens tiltredelses­ erklæring: «Regjeringen vil derfor senke det samlede skatte­ og avgiftsnivået betydelig gjennom stortingsperio­ den.» Og videre: « ... samtidig som forskjellen i matprisene i forhold til våre naboland reduseres.» I Sem­erklæringen heter det at Regjeringen vil «redu­ sere særavgiftene på grensehandelsutsatte varer». Dette er bra og helt nødvendig. Og det haster. Sverige vil fra 1. desember redusere sine avgifter på vin ytterligere, med 19 pst. I dagens Aftenposten kan vi lese at salget til nordmenn ved det svenske Systembo­ laget nå er så høyt og salget ved Vinmonopolet i Norge så lavt at hele Vinmonopolets eksistens er truet. Nå mener for så vidt jeg at en verre ulykke kunne ramme Norge enn at Vinmonopolets posisjon undergraves, men det bør være egnet til bekymring for noen hver også i denne sal at smugling og illegal omsetning av alkohol florerer, ikke minst blant ungdom, at salget av lovlig brennevin på Vinmonopolet er på sitt laveste nivå siden krigen -- og dette skyldes definitivt ikke at folk drikker mindre -- og at nordmenn legger igjen om lag 1 milliard kr i avgifter til den svenske stat gjennom det som handles på System­ bolaget. Dette er en utvikling som simpelthen ikke kan fortset­ te, og som vi ikke bare kan sitte rolig og se på. Nettopp derfor er jeg glad for at Samarbeidsregjeringen har for­ pliktet seg til å redusere særavgiftene i årene fremover. Det vil nemlig være god edruskapspolitikk, god miljøpo­ litikk, god næringspolitikk og god budsjettpolitikk på én og samme gang. Torbjørn Andersen (FrP): Flere tiår med ulike ar­ beiderpartiregjeringer har medvirket til at Norge i dag er blitt et land som sliter med svært høye skatter og avgif­ ter, vi har blitt belemret med utallige detaljregulerende lover og forskrifter og et vell av påbud, forbud og over­ flødige reguleringer på alle områder i det norske sam­ funn. Samtidig er de offentlige velferdstilbudene blitt heller middelmådige. De er blitt svært kostbare og lite ef­ fektive som følge av den offentlige monopolsituasjonen innenfor velferdsproduksjonen. Videre er stadig større offentlige ressurser blitt satt inn på økt kontrollvirksom­ het både overfor næringsliv og privatfolk for å passe på at alle forholder seg hundre prosent korrekt til skogen av de utallige lover og forskrifter, påbud, skjemavelde og reguleringer som finnes fra det offentliges side. Norge er i tillegg til dette ressurskrevende byråkratiet og reguleringsveldet belemret med Europas høyeste skat­ te­ og avgiftsnivå. Vi har Europas høyeste rentenivå, de dyreste bilene, den dyreste bensinen, de dyreste flyreise­ ne, den dyreste alkoholen, den dyreste maten osv., osv. Dette er resultatet av flere tiår med feil politikk signert 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 152 Det norske Arbeiderparti. Alt dette har altså i sum bidratt til at vi har fått et særnorsk pris­ og kostnadsnivå som i dag svekker norsk konkurransekraft og vår evne til økt verdiskaping, og det hemmer videreutvikling av det nors­ ke velferdssamfunnet. Jeg er overbevist om at norsk næringsliv og det norske velferdssamfunnet ville ha stagnert sakte men sikkert dersom vi ikke nå hadde fått en ny politisk kurs for lan­ det. Fortsatt arbeiderpartistyre ville ha betydd stadig høy­ ere skatter og avgifter, stadig flere offentlige inngrep, flere nye forbudslover og flere kompliserende regulerin­ ger for samfunnet av alle slag. Det er derfor grunn til å være forventningsfull og håpefull til at det politiske kurs­ skifte den nye Bondevik­regjeringen bør stå for, iverkset­ tes straks. Bondevik­regjeringen må straks starte arbeidet med sanering og forenkling av lover og reguleringer, få ned skatter og avgifter, avvikle offentlige monopoler og få fart på moderniseringen av offentlig sektor, for å nev­ ne noe. Det var i så måte godt å høre statsråd Normans innlegg tidligere her i dag. Jeg forventer at regjeringspartiene vil se på Frem­ skrittspartiet som et viktig parti å forholde seg til i frem­ tiden, både i flere enkeltsaker her i Stortinget og ikke minst i de kommende års budsjettforhandlinger. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Peter Gitmark (H): De britiske konservatives leder sa for få år siden at Storbritannia trengte en fornuftsrevo­ lusjon. Det trenger sannelig Norge også. Etter ti år med nærmest sammenhengende arbeiderpartistyre trenger Norge virkelig en fornuftsrevolusjon. Det er en slik for­ nuftspolitikk Samarbeidsregjeringen vil føre. Et enklere Norge, et åpnere Norge og frihet for enkeltmennesket er for Høyre og for Samarbeidsregjeringen mer enn bare slagord, det er et mål for politikken. Fjerning av åpningstidsloven på hverdager, slik at vanlige folk kan få lov til å kjøpe brød og melk når de selv ønsker det, i butikker også over 100 m 2 , skattelettel­ ser, spesielt til de som har minst, og en fullstendig gjen­ nomgang av det skjemaveldet som finnes i offentlig sek­ tor, er en begynnelse på denne fornuftsrevolusjonen -- en fornuftsrevolusjon som det norske folk vil nyte godt av inn i fremtiden, inn i fremtiden med Samarbeidsregjerin­ gen. André Dahl (H): Før og under valgkampen og til dels også under denne debatten har Arbeiderpartiet fokusert svært så sterkt og negativt på de få prosentene av norske skoleelever som av ulike grunner har valgt å begynne på en privat skole, og om mulig enda sterkere på de få pro­ millene som har valgt å begynne på en kristen privatsko­ le. Denne valgfriheten ser derimot Samarbeidsregjerin­ gen positivt på, og velger i motsetning til Arbeiderpartiet å rette fokuset mot og bruke energien på de noen og nitti prosent skoleelever i den offentlige skolen, hvorav dess­ verre 20 pst. sliter med å lese og skrive skikkelig, svært mange stryker på grunn av teoripresset på yrkesfag, og kvaliteten på realfagene kan skape skremmende frem­ tidsutsikter for de som i fremtiden håper å komme seg noenlunde velberget over broer skapt av nyutdannede in­ geniører. Høyre har i lang tid blitt beskyldt for å være visjonslø­ se i sin skolepolitikk. Min erfaring fra arbeiderpartistyrte Akershus og andre tilliggende herligheter er imidlertid at Arbeiderpartiets visjoner for skolen stort sett har begren­ set seg til tvungent skolevalg basert på hvor man sover om natten, gårds­ og bruksnummer. De fleste av SVs og Arbeiderpartiets talere har under denne debatten hatt store problemer med å forstå at Kriste­ lig Folkeparti i samarbeid med Høyre er villig til å gi betydelige skattelettelser og til å konkurranseutsette of­ fentlig sektor. Men når innfallsvinkelen er at én krone i skattelettelse bare er en tapt og kald krone for den da pre­ sumptivt hjertevarme og omsorgsfulle delen av økono­ mien må man selvfølgelig bli forundret. Jeg må imidler­ tid si at jeg blir forundret over at det ikke ses på som po­ sitivt at flest mulig blir i stand til å klare seg selv. Repre­ sentanten Stoltenberg sa det egentlig ganske treffende i går da han understreket at Arbeiderpartiets mål for sin modernisering er at sparte penger i offentlig sektor skal forbli i offentlig sektor. Arbeiderpartiets eventuelle inn­ sparinger lider på den måten av hjemlengsel, eller skatter og avgifter som det også kalles. Så til slutt over til et punkt i regjeringserklæringen som må ha kommet som et sjokk på en del representan­ ter, i alle fall på representanten Bekkemellem Orheim, som de siste par årene har brukt mye tid på å dyrke inn­ trykket av at Kristelig Folkeparti er et intolerant parti. Om dette punktet har det fra Arbeiderpartiet rådet øredø­ vende taushet, og det er kanskje ikke så rart når man ser regjeringserklæringens understreking av respekt for tro, hudfarge, etnisk bakgrunn og også seksuell legning. Det er et uttrykk for at Samarbeidsregjeringen har fått frem det beste i alle tre partier. Når det gjelder politikk i for­ hold til minoriteter i det norske samfunn, håper og for­ venter jeg selvfølgelig at Arbeiderpartiet og Bekkemel­ lem Orheim stiller opp og ikke rir gamle kjepphester. Det samme fromme ønsket vil jeg for øvrig sende over til representanten Siri Hall Arnøy, som i dag holdt et mer balansert innlegg enn det jeg har opplevd f.eks. fra tidli­ gere statsråd Bekkemellem Orheim. Steinar Bastesen (Kp): Jeg har fått omdelt fire for­ slag i salen, og jeg skal begrunne de fire forslagene. Når det gjelder forslag nr. 22, som går på at det er be­ stemt at det skal prøveskytes på det planlagte Regionfelt Østlandet, er det flere spørsmål som bør stilles. Hva er det som skal demonstreres med den skytingen? Hva skal bevises eller motbevises? Og hva skal resultatet av den demonstrasjonen brukes til? Hvem skal bruke resultatet av denne demonstrasjonen? Hva slags grunneiere er det som har gitt tillatelse til å benytte denne grunnen? Hvor­ dan er grunneierne informert? Hvordan er veieiere infor­ mert? De faller utenfor avtalen om bruk av veinettet i henhold til inngått avtale. Hvorfor er de gitte våpentyper valgt? Hvor stor grad av relevans har de gitte våpentype­ 26. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 2001 153 ne til senere bruk for Regionfeltet? Er det meningen at de berørte partene skal ha denne typen informasjon som her er bestemt, gjennom avisen? Man kan undres på hvorfor jeg, som er en kystens mann, tar opp dette. Men det som det dreier seg om, er at det står sterk strid om dette skytefeltet. Det er ennå ikke finansiert, og her er det snakk om milliardinvesteringer. Forslag nr. 23 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlings­ plan for å få overført mer av godstransporten fra land til sjø». Ja, ulykken i St. Gotthard­tunnelen nylig skulle tyde på at veiene er mer enn overbelastet, så det er på høy tid at man nå begynner å ta dette alvorlig. Nærskipsfrakte­ flåten ligger stort sett med brukket rygg og er i ferd med å gi opp. Forslag nr. 24 går på at hvis man skal overføre trans­ port til sjø, må man lage en plan for å utvikle hurtiggåen­ de lastebåter og ferjer som kan ta over en del av veitrans­ porten. Det forhindrer selvfølgelig ikke at vi skal ha et godt veinett, og vi trenger en skikkelig E6 nordover, der man produserer i massevis og har vanskelig for å få vare­ ne fram. Forslag nr. 25, som er det siste, går på Kystbered­ skapsutvalgets innstilling; den var ferdig i 1999, men til dags dato har ingen regjering grepet fatt i det omfattende dokumentet som går på beredskap, overvåking og i det hele tatt kontroll med hva som foregår på kysten og ute i havet. Det er på høy tid at Regjeringen griper fatt i det og gjør noe med det. Den forrige regjering la fram en mel­ ding om dette som ikke grep fatt i det mest elementære. Jeg var inne på det i mitt hovedinnlegg i går og pekte på nødvendigheten av å ha en samordning av det som skal foregå på kysten. Jeg tar herved opp forslagene som er omdelt, og håper at de kan få støtte. Presidenten: Steinar Bastesen har tatt opp de forsla­ gene han refererte til. Per Roar Bredvold (FrP): For noen få måneder si­ den ble St.prp. nr. 45, Omleggingen av Forsvaret i perio­ den 2002--2005, behandlet og vedtatt. Dette innebar en omstilling av Forsvaret og dermed en ny prislapp på drøye 30 milliarder kr. Dette ser det dessverre ikke ut som om den tidligere Stoltenberg­regjeringen har skjønt, for de leverte et budsjettforslag som lå langt under dette beløpet. Dette verken vil eller kan Fremskrittspartiet være med på. Dessuten skulle man tro at dagens situasjon ute i verden ville gi oss alle en enda større forståelse for at Norge bl.a. må ha et forsvar som kan ivareta de oppga­ ver som Forsvaret blir pålagt, på en riktig og forsvarlig måte. Det fremlagte budsjettforslaget gjenspeiler en ne­ glisjering av Norges og våre samarbeidslands forsvarsbe­ hov. Her kan nevnes at Norge gjennom vårt NATO­med­ lemskap er engasjert gjennom at NATO­paktens artikkel 5 for første gang er utløst siden alliansen ble stiftet. Når det gjelder budsjettet, registrerer Fremskrittspar­ tiet at verken investeringer til Hærens mobiliseringsbri­ gader eller utgifter til eventuelle nye transportfly er tatt med. Dette vil resultere i et totalt sett dårligere forsvar. Fremskrittspartiet ser bl.a. med uro på at man vil reduse­ re innkallingen av mannskaper til førstegangstjeneste. Fremskrittspartiet ser også med uro på at man vil kutte i øvelser for HV, slik at bare befal og spesialister får trene. Dette skjer i en tid der HV­styrker allerede har vært ut­ kalt som en følge av terrortrusselen. Ellers ser Fremskrittspartiet det store behovet for økte midler til bl.a. både luft­, sjø­ og hærkrefter. Når Hæren nevnes, må det planlagte skyte­ og øvingsfeltet i Hed­ mark, Regionfelt Østlandet, nevnes, og den tidsramme som er fastlagt, må holdes, og både personell og installa­ sjoner både på Rena, i Elverum og ikke minst på Hasle­ moen må inngå i dette konseptet. Den uro som nå dess­ verre er på Haslemoen, må fjernes ved at leiren tilføres arbeidsoppgaver i henhold til leirens muligheter. Som avslutning på et forsvarsinnlegg -- dog kort -- vil jeg spøkefullt si at «if you pay peanuts, you get mon­ keys». Ellers er jeg godt fornøyd med de signaler som er gitt av den nye regjeringen i forbindelse med ekspressbusser, og tenker da bl.a. på Østerdal Billags søknad om flere ru­ ter. Det må være positivt at det finnes de som vil trans­ portere folk, og dessuten uten at dette koster det offentli­ ge noe. Olemic Thommessen (H): Et av Regjeringens uttalte mål er at Norge skal bli en nasjon som ligger i teten inter­ nasjonalt når det gjelder ny teknologi, kompetanse og kunnskap. Kort sagt: Dette betyr en satsing på det krea­ tive Norge. Denne debatten har i betydelig grad koblet dette til satsing innenfor forskning og utdanning, noe som selvsagt også er riktig. Imidlertid mener jeg at det også er på sin plass å understreke kulturpolitikkens be­ tydning i denne sammenheng. Blant kunstens viktige oppgaver er å vise vei til ny­ tenkning gjennom å overraske og stille oss på tankemes­ sige prøver. På samme måte som vitenskapen trenger grunnforskningen, trenger samfunnslivet kunsten som kilde til nytenkning og skapende prosesser. Det kanskje mest iøynefallende eksempel på de utfordringene vi står overfor, er utviklingen i forhold til innhold på nett. Dette området stiller store krav til samarbeid mellom teknolo­ giske miljøer og formgivere innenfor design, lyd og le­ vende bilder. Vi lever i en endringens tid, der vi ikke ukritisk kan støtte oss på gamle strukturer og institusjo­ ner, men hvor vi må ha et våkent blikk for å ta i bruk nye instrumenter for å nå våre mål. Kulturpolitikken er kanskje det området som ligger best til rette for å utvikle dette. Sem­erklæringens signal om å etablere et kulturmin­ nefond i samarbeid med private interesser er et interes­ sant eksempel i denne sammenheng. De instrumenter vi snakker om, er nemlig antakelig ikke ensidig offentlige initiativer, men snarere arenaer som vokser fram, kanskje fra uventet hold. Det offentliges utfordring for å lykkes med det ska­ pende Norge ligger således i vår evne til å handle raskt og vise fleksibilitet nok til å ta ballene når de farer forbi. 26. okt -- Humanitær bistand i forbindelse med krisen i Afghanistan 2001 154 Det er her vi kan vise vår evne til å skape arenaer, der kunst og kultur, vitenskap og næringsliv, ja, hele sam­ funnslivet i sin alminnelighet finner møtesteder der for­ utsetningene for samhandling og nyskapning naturlig er til stede. Harald T. Nesvik (FrP): Vi nærmer oss nå slutten på en to dager lang debatt om trontalen og Regjeringens fremtidige gjøren og laden. Etter de innleggene som har vært her fra de forskjellige parlamentariske ledernes side og fra de forskjellige statsråder i den nye samarbeidsre­ gjeringens side, må jeg si at jeg ser fram til det arbeidet som skal skje. For også denne gangen er det fra en Bonde­ vik­regjering blitt lagt vekt på det som har med skjema og skjemavelde å gjøre. Jeg håper i hvert fall at den nye næringsministeren er litt mer effektiv når det gjelder å avskaffe skjema, enn den forrige næringsministeren i den tidligere Bondevik­regjeringen var. Man kan ikke nå komme tilbake om et par år og si at det vi har klart å gjø­ re på dette feltet, er å samle skjemaene i en bok, og så har man fortsatt det samme skjemaveldet som man hadde i utgangspunktet. Det må kunne forventes av denne regje­ ringen at det nå vil bli en betydelig reduksjon i antall skjema som virker som en hemsko for det norske næ­ ringslivet, og det tror jeg virkelig at man kan få til der­ som man virkelig ønsker det. Det jeg opprinnelig bad om ordet for, gjelder to for­ slag som Fremskrittspartiet har fremmet. Det er forslage­ ne nr. 12 og 13. Forslag nr. 12 handler om å be Regjeringen følge opp Stoltenberg­regjeringens positive holdning til etablering av et sprøyterom. Jeg vil bare presisere at dette gjelder den forsøksordningen som man nå prøver å få på plass, slik at man virkelig kan få se om vi med det kan få ned overdosedødsfallene i dette landet. Det er en skremmen­ de statistikk på dette feltet. Vi er nødt til å ta disse tinge­ ne på alvor for å få redusert overdosetilfellene, og jeg hå­ per i hvert fall nå at man etter det som har skjedd de se­ nere dagene, og den debatten som har vært, kan samles om at dette er ett av de virkemidlene som må prøves. I forslag nr. 13 fra Fremskrittspartiet ber Stortinget Re­ gjeringen fremme nødvendige tiltak for å overføre ansva­ ret for rusmisbrukere til helsevesenet. Fremskrittspartiet har forstått det slik at dette er noe som allerede er under vurdering, og vi har også blitt bedt om å gjøre dette om til et oversendelsesforslag, slik at man får ta det i den proses­ sen som kommer. Med dette ønsker vi å gjøre dette forsla­ get om til et oversendelsesforslag, slik som det er bedt om. Presidenten: Forslag nr. 13, fra Fremskrittspartiet, er da gjort om til et oversendelsesforslag. Presidenten kan ikke se at det er flere som har bedt om ordet. Per Sandberg (FrP) (fra salen): Hr. president! Presidenten: Per Sandberg får ordet. Per Sandberg (FrP): Bare et meget kort innlegg. Jeg vil gjerne fremme forslagene nr. 16--21, som er omdelt i salen. Takk. Presidenten: Representanten Sandberg har tatt opp de forslag han refererte til. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1 og sak nr. 2 på dagsorden nr. 6, og debatten om disse sakene er der­ med avsluttet. (Votering, se side 156) Vi går da over til sakene på tilleggsdagsordenen, dagsorden nr. 7. S a k n r . 1 Innstilling fra arbeidsordningskomiteen om forde­ ling til komiteene av de enkelte kapitlene og utkast til ro­ mertallsvedtak i forslaget til statsbudsjett for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001­2002), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 (2001­2002) (Innst. S. nr. 2 (2001­2002)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 161) S a k n r . 2 Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd (Innst. S. nr. 4 (2001­ 2002)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 178) S a k n r . 3 Innstilling fra utenrikskomiteen om humanitær bi­ stand i forbindelse med krisen i Afghanistan (Innst. S. nr. 5 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 8 (2001­2002)) Haakon Blankenborg (A) (ordførar for saka): Dette framlegget frå komiteen er på mange måtar ein konse­ kvens av innlegg som er framførte tidlegare i går og i dag. Eg viser først og fremst til innlegga frå utanriksmi­ nister Jan Petersen og frå Thorbjørn Jagland, men også frå mange andre som har streka under behovet for å føre vidare den breie semja som vi har hatt omkring Norges forhold til utviklinga i Afghanistan. Denne saka dreiar seg berre om løyving til humanitæ­ re føremål. Framlegget frå Regjeringa byggjer på appell frå FN og ei vurdering av behov hos dei humanitære or­ ganisasjonane som skal operere i området. Det finst ikkje eitt enkelt rett tal med omsyn til kva som kan vere den korrekte løyvinga til dette formålet, men 200 mill. kr er det ein har kome fram til i den førre regjeringa og i denne regjeringa, og det byggjer då på det ein ser som ein rime­ leg norsk innsats. Det er eit stort bidrag frå Norge saman­ likna med det andre land går inn med. Slik sett markerer Norge klart ein vilje til å bidra på det humanitære områ­ det i denne delen av Asia. 26. okt. -- Midlertidig statlig forsikringsansvar for norske luftfartøy og lufthavner ved skader på tredjepart som følge av krigs­ og terrorhandlinger 2001 155 Om det skulle vise seg nødvendig, vil naturlegvis alle vere budde på å kome tilbake med ytterlegare løyvingar til dette formålet. Men slik situasjonen er i dag, ser fleir­ talet i komiteen ingen grunn til å gå inn for andre forslag enn det som ligg frå Regjeringa, fordi det er det ein byg­ gjer på, ut frå FNs appell og vurdering av behovet hos dei humanitære organisasjonane. Ein vidare debatt om situasjonen i Afghanistan høyrer ikkje heime i samband med denne innstillinga. Den bør ein ta i ein annan samanheng. Morten Høglund (FrP): Fremskrittspartiet er glad for at vi med relativt stor fart nå kan få denne saken be­ handlet og gi FN et positivt svar på deres bønn om midler til akutt bistand. Vi synes det er flott at vi nå kan få bevil­ get 200 mill. kr i hjelp, og vi synes det er positivt at det er enighet om å kunne komme tilbake og bevilge enda mer. Men vi synes det beste hadde vært om vi kunne ha gitt mer i dag og fått støtte for vårt forslag om 500 mill. kr til FN. Fremskrittspartiet mener Norge på grunn av sin ek­ sepsjonelt gode økonomi, som innebærer store over­ skudd på statsbudsjettet, er i en unik posisjon i forhold til de fleste andre land når det gjelder å bidra økonomisk for å avhjelpe den vanskelige humanitære situasjonen som nå eksisterer i Afghanistan og nærområdene. Vi mener det er koordinert, tung innsats gjennom FN og FNs organer som kan gi best effekt når det gjelder å avhjelpe de lidelser og den nød som nå eksisterer. Én ting er å møte dag til dag­problemene, men det er også ønske­ lig å se litt fremover, i hvert fall inkludere den vinteren vi nå står overfor. I den sammenheng er utfordringene så formidable at vi allerede nå vil gi en romslig støtte på 500 mill. kr, som bør gi FN et visst handlingsrom. Jeg har prøvd å få klarhet i de appeller som ligger om finansiell hjelp til Afghanistan. De er mange, og de er daglige. Jeg kan derfor ikke se at manglende behov skal være grunnen til å avvise Fremskrittspartiets forslag om å bevilge 500 mill. kr til humanitær bistand i Afghanistan. Det er også viktig å få med seg at andre land, som USA og Storbritannia, har tatt på seg en tung rolle i kam­ pen mot terroristnettverket rundt Osama bin Laden. Vi mener Norge med sine økonomiske ressurser kan gi et viktig positivt bidrag gjennom omfattende økonomisk støtte til FNs humanitære arbeid i Afghanistan. Jeg vil få ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillin­ gen. Presidenten: Representanten Morten Høglund har tatt opp det forslag han har referert til. Bjørn Jacobsen (SV): Det vil senere komme en rede­ gjørelse om hele situasjonen i Afghanistan. Da skal vi ta en grundigere debatt. Nå gjelder det bevilgninger. 200 mill. kr er ikke noe beskjedent beløp, og som det står i innstillingen, er vi vil­ lige til å bevilge mer. I SVs alternative budsjett vil vi legge fram forslag om bevilgninger som kan forebygge krig på en bredere basis. I SV er vi opptatt av at når Stortinget først bevilger mid­ ler til humanitær bistand, skal den bli så effektiv som mulig. SV mener at bombestans i Afghanistan nærmest er en forutsetning for å få en effektiv bruk av de 200 millionene som det nå foreslås at Stortinget bevilger. Humanitær bistand i bomberegn er vanskelig å få til å bli effektiv. Vi må la hjelpeorganisasjonene få best mulige arbeidsforhold. Utenriksminister Jan Petersen: På bakgrunn av den debatten vi nå har hatt i to dager, ligger det ikke an til et lengre innlegg om dette, fordi vi har vært gjennom man­ ge av de viktige problemstillingene. Jeg har bare lyst til å si et par ting. Det ene er at når Stortinget nå tar denne saken til behandling så tidlig, er det en klar markering av den viljen som finnes til å bistå på det humanitære området. Det er helt riktig som Haa­ kon Blankenborg sier, at dette beløpet er fremkommet etter en vurdering i den forrige regjering, og som den nye regjering vurderer som riktig, og også etter samtaler med de parlamentariske ledere. Dette er ledd i en større inter­ nasjonal operasjon. Nå er det varslet bistandsbeløp for i overkant av 5 milliarder kr, og det er et formidabelt be­ løp. Allikevel er Norges innsats over det man etter folke­ tallet og andre kriterier kunne forvente, og det synes jeg er en god markering fra norsk side. Presidenten: Debatten om sak nr. 3 på tilleggsdagsor­ denen er dermed avsluttet. (Votering, se side 179) Stortinget har nå kommet til behandlingen av sak nr. 4 på tilleggsdagsordenen. Denne saken har ikke ligget ute i den reglementsmessige tid, dvs. 48 timer. Med hjemmel i forretningsordenens § 32 vil imidlertid presidenten fore­ slå at Stortinget likevel behandler denne saken. -- Ingen innvendinger har kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt. S a k n r . 4 Innstilling fra samferdselskomiteen om midlertidig statlig forsikringsansvar for norske luftfartøy og lufthav­ ner ved skader på tredjepart som følge av krigs­ og terrorhandlinger (Innst. S. nr. 6 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 103 (2000­2001)) Petter Løvik (H) (leiar for komiteen og ordførar for saka): Den saka som ligg føre her, er eit direkte resultat av den tragedien som skjedde den 11. september, og det er ein samrøystes samferdselskomite som står bak inn­ stillinga. Når eg vel å ta ordet heilt kort, er det berre for å gjere alle oppmerksame på -- om det likevel skulle vere nokon som ikkje har lese proposisjonen skikkeleg -- at dette er ei sak med ganske enorme teoretiske dimensjonar. Om vi ikkje gjer noko, betyr det at norske fly kan bli sette på bakken ganske umiddelbart, og om vi gjer det vedtaket som samferdselskomiteen samrøystes har gått inn for, 26. okt. -- Votering i sakene nr. 1 og 2 2001 156 betyr det at vi teoretisk utset den norske staten for ein ri­ siko på 2 000 milliardar kr, eller -- for å seie det på ein litt meir folkeleg måte -- tre oljefond. Likevel er det grunn til understreke at dette er svært hypotetisk, fordi det føreset at alle luftfartøy som er om­ fatta av dette, havarerer, og at kvar av dei gjer skade for ca. 15 milliardar kr på tredjepart. Men det er likevel enorme beløp, og økonomisk sannsynlegvis ei av dei største sakene som Stortinget nokon gong har behandla. Det er ikkje frå nokon i komiteen og heller ikkje frå departementet noko ønske om at staten skal stå som for­ sikringsselskap i slike tilfelle, men på bakgrunn av det som skjedde den 11. september, har det vore umuleg å få til private ordningar. Men både departementet, den gam­ le og den nye regjeringa og ein samla samferdselskomite er innstilte på at ein så snart som muleg skal kome tilba­ ke til den private marknaden med desse forsikringsord­ ningane. Departementet har sagt klart frå at ein vil følgje utviklinga løpande for å sjå kva som skjer her, slik at det­ te er ein situasjon som maksimalt kan vare fram til 23. november. Skulle det bli behov for ytterlegare utvi­ dingar, vil saka kome tilbake til Stortinget. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4 på tilleggsdagsordenen. (Votering, se side 179) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da er vi klare til votering over sakene nr. 1 og 2 på dagsorden nr. 6. Presidenten vil for ettertiden be om at representantene er så snille å sette seg når de kommer inn i salen. Det gjør det mulig for innpiskerne, som har en meget vanskelig jobb, å greie å skaffe seg raskest mulig oversikt over om mandatfordelingen er slik som den skal være i henhold til valget. Votering i sakene nr. 1 og 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram 25 for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Kristin Halvorsen på vegne av Sosi­ alistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 2--4, fra Odd Roger Enoksen på vegne av Senterpartiet -- forslagene nr. 5--8, fra Kristin Halvorsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 9, fra Carl I. Hagen på vegne av Frem­ skrittspartiet -- forslagene nr. 10 og 14, fra Arne Sortevik på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 11, fra Karin S. Woldseth på vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 12 og 13, fra John I. Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 15, fra Harald T. Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 16--21, fra Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 22--25, fra Steinar Bastesen på vegne av Kystpartiet Forslagene er omdelt på representantenes plasser i sa­ len. Presidenten vil foreslå følgende voteringsrekkefølge: Først vil presidenten la votere over forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet, dernest voteres det over forslagene nr. 22--25, fra Kystpartiet, dernest over forslagene nr. 2--4, fra Senterpartiet, dernest over forslagene nr. 5--8, fra Sosia­ listisk Venstreparti, og dernest over forslagene nr. 10--21, fra Fremskrittspartiet. Presidenten gjør her oppmerksom på at forslag nr. 13 er endret til et oversendelsesforslag. Til slutt vil presidenten la votere over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Det er fra de ulike gruppelederne bedt om anledning til å få ordet til en stemmeforklaring. Hvis man er litt samarbeidsvillig, skal det være mulig både for presiden­ ten og for Stortinget å komme seg gjennom denne vote­ ringen. Jens Stoltenberg (A): Først bare en kort generell stemmeforklaring. Det er svært mange forslag her. I mange av dem kan Arbeiderpartiet være enig i intensjo­ nen og retningen, og det kan også godt hende at vi på et senere tidspunkt kommer til å stemme for forslag med omtrent samme ordlyd. Men jeg mener at denne type for­ slag trenger en mer ansvarlig saksbehandling enn det som er mulig å gjennomføre når de fremmes direkte i sa­ len -- vi har komiteer, vi har et system, og vi har Doku­ ment nr. 8­instituttet. Selv om vi nå kommer til å stemme imot de aller fleste forslagene, innebærer det ikke at vi nødvendigvis er motstandere av intensjonen i forslagene, men det innebærer simpelthen at jeg mener det er uan­ svarlig å ta stilling til en nøyaktig ordlyd i så mange forslag med så dårlig saksbehandling som denne type behandling innebærer. Det mener vi enten vi er i posi­ sjon eller i opposisjon. Så får vi eventuelt komme tilba­ ke til dem etter hvert i komiteer, i Dokument nr. 8­sam­ menheng eller i forbindelse med dokumenter fra Regje­ ringen. Det er to forslag jeg vil anbefale Arbeiderpartiets stor­ tingsgruppe å stemme for. Det ene er forslag nr. 7, fra SV, om å få lagt fram en egen stortingsmelding om grunnskolen. Det er et arbeid som vi uansett mener burde vært satt i gang, og da vil forslag og tiltak som eventuelt fremmes i den meldingen, være ting vi kan ta stilling til etter hvert. Det andre er forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet, om å følge opp regjeringen Stoltenbergs positive holdning til etablering av sprøyterom. Det er også fra vår side en svært avklart sak. Så vil jeg knytte en kort merknad til et forslag fra Fremskrittspartiet om nye retningslinjer for trygdeopp­ gjøret. Her har Arbeiderpartiet tidligere i Stortinget tatt initiativ til endringer. De endringene er gjennomført, og vi har gjennom to trygdeoppgjør regulert G faktisk litt over lønnsutviklingen. Vi vil vurdere ytterligere skjer­ pinger av retningslinjene. Det vil vi gjøre i samråd med pensjonistorganisasjonene, derfor stemmer vi ikke for 26. okt. -- Votering i sakene nr. 1 og 2 2001 157 forslaget i dag, men vil vurdere eventuelt å stemme for liknende forslag senere i stortingsperioden. Oddvard Nilsen (H): Jeg vil forsøke å gi en stemme­ forklaring for regjeringspartiene. Jeg må nok dessverre bruke litt tid på å sørge for at vi alle får dette med oss. Til forslag nr. 1, fra SV: Utenriksministeren har i møte i dag sagt at dette vil komme til Stortinget som sak. Jeg mener dette på en måte er avgjort. Forslaget bør der­ for kunne trekkes eller eventuelt oversendes, i og med at det er kommet så klare signaler fra Regjeringen om at man vil gjøre nettopp dette. Så forslag nr. 2, fra Odd Roger Enoksen. Det foregår fire ganger i året konsultasjoner med KS knyttet til kommuneøkonomien. I tillegg får vi en kommunepro­ posisjon hvert år. Vi mener derfor at dette forslaget er unødvendig, og vil anbefale regjeringspartiene å stem­ me mot det. Når det gjelder det neste forslaget, nr. 3, knyttet til det å forby utsetting av genmodifiserte organismer, har Norge i dag et meget strengt lovverk på dette området. Vi har en meget streng godkjenningsordning, og det er fak­ tisk ingen slike genmodifiserte produkter som er god­ kjent i Norge. Samarbeidsregjeringen er innstilt på å vi­ dereføre dette. Vi tror det er hensiktsmessig at den prak­ sis som er lagt til grunn, føres videre, og vi mener at re­ gelverket ikke bør endres nå. Vi ber da om at dette forslaget blir oversendt Regjeringen. Forslag nr. 4 ligger det mange gode intensjoner i. Vi ber om at forslaget blir oversendt. Hvis ikke, må vi stem­ me mot det. Så forslag nr. 5: Et toprissystem er allerede under ut­ arbeidelse i Regjeringen. Det er også en del problemer knyttet til familieøkonomien med det. Vi ber om at det forslaget blir oversendt, for dette er, som sagt, til vurde­ ring. Når det gjelder forslag nr. 6, er det selvsagt slik at denne regjeringen vil vurdere samtlige forslag i en dis­ triktspolitisk sammenheng. Vi mener at forslaget dermed er unødvendig, og vil stemme mot forslaget. Forslag nr. 7 ligger det også mange gode intensjoner i. Men fristen er kort, mars 2002! Vi ber om at forslaget blir gjort om til et oversendelsesforslag, ellers vil vi stemme mot det. Når det gjelder forslag nr. 8, er det stor enighet i Stor­ tinget knyttet til det å oppruste skolene med disse 15 milliardene. I tillegg er det også i departementet i gang en vurdering av dette med lovfesting av miljøkrav. Derfor ber vi om at også det forslaget blir oversendt Re­ gjeringen for vurdering. Så til forslag nr. 9, fra Carl I. Hagen. Det er jo slik at når man vil gi Regjeringen tillit, er selvsagt Regjeringen glad for det, ikke minst når det også vises til Sem­erklæ­ ringen og til disse spørsmålene som samtlige tar utgangs­ punkt i Regjeringens politikk. Så vi har ingen problemer med det, og er bare glad for det. Men jeg vil understreke premissene, nemlig at det ikke innebærer en tilslutning til en slags ny konstitusjonell praksis der etablering av en ny regjering krever eksplisitt tillitsvotum i Stortinget. Det ligger ikke i våre intensjoner, men vi vil stemme for forslaget slik det nå ligger. Når det gjelder forslagene nr. 10 og 11, er disse under bearbeidelse i departementet. Det er nedsatt en arbeids­ gruppe som allerede 1. november skal ha sitt første møte, og skal være ferdig med en sak 1. januar 2002. Derfor ber vi om at disse forslagene blir oversendt. Så forslag nr. 12: Regjeringen Stoltenberg sendte et forslag ut til høring om opprettelse av en forsøksordning med sprøyterom, og høringsfristen er 11. januar. Regje­ ringspartiene mener at det vil være riktig og mest fornuf­ tig å la den høringsrunden gå, slik at de instanser som er bedt om å uttale seg om dette, får uttale seg. Jeg har fått informasjon om at Regjeringen er innstilt på å komme tilbake til Stortinget med en sak om dette så snart som overhodet mulig, men vi mener at høringsinstansene bør få lov å uttale seg før vi gjør vedtak i saken. Så hvis dette da kan oversendes til Regjeringen, er vi glad for det, hvis ikke må vi stemme mot det forslaget som nå ligger her. Så er forslag nr. 13 omgjort til et oversendelsesfor­ slag. Forslag nr. 14, om ressurssituasjonen i grunnskolen går jo på mye av det samme som SVs forslag, nr. 7. Det ligger mange gode intensjoner i det, men vi ber om at det blir omgjort til et oversendelsesforslag. Når det gjelder forslag nr. 15, ligger det også gode in­ tensjoner i det, og de aller fleste av oss har en målsetting for dette. Men vi mener at det vil være galt å endre da­ gens system her, så dette forslaget vil vi be om blir over­ sendt, ellers vil vi stemme mot det. Forslagene nr. 16--25 vil jeg rå regjeringspartiene til å stemme imot. Carl I. Hagen (FrP): Først til det generelle som Jens Stoltenberg tok opp. Jeg kan være enig i at etter et valg kan det nok se ut som om noen er veldig ivrig etter å komme i gang med å sette frem forslag. Der kan vi kan­ skje ved senere anledninger være litt mer påpasselig og ta disse opp i andre sammenhenger. Men vi syntes like­ vel det var riktig å fremlegge en del forslag, fordi vi også er kjent med at hvis andre partier gjerne vil ha et forslag komitebehandlet eller vurdert litt nærmere i komite, er det selvsagt full anledning til å foreslå et forslag over­ sendt til komite istedenfor å oversende det til Regjerin­ gen. Det er full anledning til å oversende et forslag til ko­ mite. Jeg konstaterer at Jens Stoltenberg ikke benyttet seg av den muligheten til å få komitebehandlet de forsla­ gene han verbalt mente skulle komitebehandles, og da får vi bare ta det til etterretning. Når det gjelder forslag nr. 1, ser ikke vi noen grunn til en særbehandling av ett av direktivene, men mener at det bør behandles på normal måte. Jeg vil råde Fremskritts­ partiets gruppe til å stemme mot forslag nr. 1 om særbe­ handling. Når det gjelder forslagene nr. 2--4, fra Senterpartiet, vil jeg anbefale Fremskrittspartiets gruppe å stemme mot forslagene nr. 2 og 3, men for forslag nr. 4, som er i tråd med det vi har gitt uttrykk for under valgkampen. Jeg hadde for så vidt regnet med at det kanskje blir vedtatt, 26. okt. -- Votering i sakene nr. 1 og 2 2001 158 fordi andre partier under valgkampen og i fjernsynssen­ dinger har gitt inntrykk av at de mener det samme som står i forslag nr. 4. Forslag nr. 5 vil jeg be om at SV vurderer å få over­ sendt til Regjeringen. Det er litt for bastant å gå på disse prinsippene nå, men det kan også inneholde noen ele­ menter som bør vurderes noe nøyere. Hvis det ikke blir oversendt eller noe annet, vil jeg anbefale vår gruppe å stemme mot forslag nr. 5. Når det gjelder forslag nr. 6, vil jeg under henvisning til det Oddvard Nilsen sa, anbefale at man stemmer mot det forslaget. Når det gjelder forslag nr. 7, vil jeg si at vi har et bed­ re alternativ i forslag nr. 14, som har noe bedre premis­ ser. Jeg vil derfor anbefale å stemme mot forslag nr. 7. Når det gjelder forslag nr. 8, hvor den operative delen av forslaget er å få en egen plan for opprustning av skole­ bygningene på grunnskolens ungdomstrinn, så er det re­ lativt viktig, særlig etter den valgkampen som har vært. Slik sett vil jeg på grunn av den operative delen, som er den viktigste, anbefale vår gruppe å stemme for forslag nr. 8. Blir forslaget om en slik plan vedtatt, vil vi selvsagt komme tilbake til de øvrige premisser som ligger i for­ slaget når vi har selve planen til behandling, og da ikke ta stilling til detaljene i premissene nå. Forslag nr. 9, fra meg selv, vil jeg selvsagt anbefale Fremskrittspartiets gruppe å stemme for. Jeg aksepterer den forklaringen som Høyres parlamentariske leder gav. Men det er av og til, hvis de samme tingene skjer i mange, mange tilfeller, noe som heter sedvane. Hvis man noen gang eventuelt skal få etablert en sedvane ved mange hen­ delser, må man komme i gang med det en første gang. Foreløpig vil det ikke medføre noen endringer i vårt kon­ stitusjonelle system eller vår praksis, men det vil kunne være en begynnelse. Det vil kun utviklingen fremover kunne vise. Og i alle tilfelle kunne man kanskje også få en nærmere vurdering av hvorledes Stortinget kan komme mer inn i prosedyrer ved regjeringsskifter etter et valg. Så jeg vil anbefale at Fremskrittspartiet stemmer for. Det ble anmodet om å oversende forslagene nr. 10 og 11, fra Fremskrittspartiet. Jeg ser ingen grunn til det, for­ di det også er litt viktig at når det er betydelige hendelser som skjer ute i det norske samfunn, bør Stortinget kunne si at det er i hvert fall et tema som vi skal undersøke og vurdere. Og forslag nr. 10 går kun ut på at det skal fore­ tas en særskilt drøftelse av bruk av politi/fysisk makt i gjennomføring av vedtak, som vi har sett på TV, og da burde det ikke være noe vanskelig å være med på å gi en instruks til Regjeringen om at det skal Regjeringen vurdere. Det er det som ligger i forslaget. Det sier ikke noe om resultatet av vurderingen. Men Stortinget bør også kunne vise befolkningen at man faktisk følger med og tar tak i ting og ber Regjeringen sette i verk arbeid. Derfor vil jeg opprettholde forslaget slik som det ligger, og egentlig burde det vært enstemmig vedtatt. Det sam­ me gjelder forslag nr. 11, som også andre partier har vært opptatt av, og det går ut på å vurdere en ordning, og vi synes man kunne si at det skal Regjeringen gjøre, også i en slik form. Så vi opprettholder det. Når det gjelder forslag nr. 12, slutter vi oss til det som har vært planene fra regjeringen Stoltenberg. Det har vært forlydender om at prøveprosjekter med sprøyterom i Oslo kanskje skal stoppes. Det synes vi ville være me­ get, meget uheldig, og derfor opprettholder vi forslag nr. 12, slik som det lyder, og med den forklaringen som jeg har gitt, at det er det som er iverksatt og planlagt, som skal videreføres. Vi skal ikke ha noen stopp i dette. Og vårt parti behøver faktisk ikke noen høringsuttalelser for å ha en mening om det. Det kan ikke være slik at politis­ ke partier alltid skal ha høringsuttalelser før de har en mening om en sak. Vi skal faktisk også kunne ha menin­ ger på egen kjøl. Forslag nr. 13 er omgjort til et oversendelsesforslag, som presidenten har sagt. Forslag nr. 14 synes jeg er et bedre alternativ når det gjelder en del av premissene, men det bør legges frem en egen melding om ressurssituasjonen i grunnskolen. Vi opprettholder derfor det forslaget, og vi vil ha en egen melding om det. Når det gjelder forslag nr. 15, er ordlyden i den nye regelen vi foreslår, delvis identisk med det Jens Stolten­ berg sa i Stortinget i går. Vi hadde håpet at Arbeiderpar­ tiet nå ville slutte seg til det. Jeg forstår at det vil ikke Ar­ beiderpartiet. Det kan vi bare ta til etterretning. Vi har hele tiden kjempet for at det ikke skal stå «om lag» -- alt­ så at regulering av grunnbeløpet skal skje «om lag» i takt med lønnsveksten. Det har nemlig av regjeringer og stor­ tingsflertall vært benyttet til å underregulere grunnbelø­ pet. Og hvis vi skal få stoppet det, bør man faktisk endre regelverket i samsvar med det Jens Stoltenberg fortjenst­ fullt sa i går, og derfor opprettholder vi vårt forslag. Forslagene nr. 16--21 vil vi selvsagt både opprettholde og anbefale Fremskrittspartiets gruppe å stemme for. Forslagene nr. 22, 23, 24 og 25, fra Steinar Bastesen på vegne av Kystpartiet, vil jeg anbefale Fremskrittspar­ tiets gruppe å stemme imot. Kristin Halvorsen (SV): Når det gjelder forslag nr. 1, har utenriksministeren i debatten i dag imøtekommet innholdet i det forslaget, og vi er derfor innstilt på å gjøre det om til et oversendelsesforslag. Når det gjelder forslag nr. 2, er det et forslag som SV kan støtte. Når det gjelder forslag nr. 3, er det også et forslag som SV kan støtte, med de endringene som er omdelt på re­ presentantenes plasser. Når det gjelder forslag nr. 4, ønsker vi at det gjøres om til et oversendelsesforslag. Hvis ikke det skjer, vil SVs gruppe stemme imot. Når det gjelder SVs forslag nr. 5, merker vi at vi er inne i en prosess der flere partier viser sympati for forsla­ get. Det fins da to muligheter, enten å trekke forslaget, slik at Stortinget kan bruke høsten på å jobbe videre med det, eller å oversende det til Regjeringen. SV ønsker å trekke dette forslaget i denne omgangen for å komme til­ bake til det i andre sammenhenger i løpet av høsten og med en nærmere presisering av hvordan det kan gjen­ nomføres. 26. okt. -- Votering i sakene nr. 1 og 2 2001 159 Når det gjelder forslag nr. 6, opprettholdes det. Når det gjelder forslag nr. 7, opprettholdes også dette forslaget. Forslag nr. 8 ber vi om å få gjort om til et oversendel­ sesforslag. Det er et forslag som vi ikke kan få flertall for i denne omgang, men som vi kommer til å fortsette å ut­ fordre Regjeringen på i forbindelse med budsjettbehand­ lingene. Forslag nr. 9 anbefaler jeg SVs gruppe å stemme imot. Forslag nr.10 anbefaler jeg SVs gruppe å stemme for. Forslag nr. 11 anbefaler jeg SVs gruppe å stemme imot. Jeg har min tvil om klokskapen i at en så tilspisset situasjon der politiet faktisk må hente barn og flytte dem fra en forelder til en annen, er en situasjon som blir bedre om foreldrene står i hver sin ende og drar i ungen. Forslag nr. 12 ønsker SV å stemme for. Det dreier seg om etablering av sprøyterom. I debatten er det fra repre­ sentanten Nesvik klargjort at det dreier seg om de forsø­ kene som er i gang. Det ønsker SV å uttrykke sin støtte til. Forslag nr. 13 er omgjort til et oversendelsesforslag. Så til forslag nr. 14. Hvis jeg oppfattet Fremskrittspar­ tiet riktig, er det forslaget opprettholdt. Det er et forslag som vi enten ønsker blir oversendt Regjeringen eller øns­ ker å anbefale gruppen å gå imot. Og det er på grunn av føringene i innhold -- ikke ressursbiten -- som SV ikke deler Fremskrittspartiets syn på. Forslag nr. 15 ønsker jeg å anbefale SVs gruppe å stemme for. Det dreier seg om pensjonistoppgjøret. Forslagene nr. 16, 17, 18, 19, 20 og 21 anbefaler jeg SVs gruppe å gå imot. Forslagene nr. 22 og 23, fra Steinar Bastesen, ønsker SV å støtte. Forslag nr. 24 ønsker SV å støtte hvis det ikke kan omgjøres til et oversendelsesforslag. Det samme gjelder for forslag nr. 25, som vi også skulle ønske at forslagsstilleren kunne omgjøre til et oversendelsesforslag. Odd Roger Enoksen (Sp): Forslag nr. 1 er allerede omgjort til et oversendelsesforslag. Forslag nr. 2 vil jeg anbefale Senterpartiets gruppe å stemme for. Forslag nr. 3 er jeg på bakgrunn av den fortolkning som er gitt fra Høyres parlamentariske leder, innstilt på å gjøre om til et oversendelsesforslag. Jeg vil nødig ha det forslaget nedstemt. Og med den forklaring som er gitt om at man fortsatt vil legge en restriktiv fortolkning til grunn og opprettholde den praksis som så langt har vært fulgt, omgjøres dette forslaget til et oversendelsesforslag. Forslag nr. 4 vil jeg også be om at blir omgjort til et oversendelsesforslag. Til tross for at samtlige partier i valgkampen har sagt at man ønsker å videreføre refor­ men, må jeg konstatere at dette forslaget ligger an til å bli nedstemt her i salen. Det vil jeg nødig. Derfor vil jeg ha det omgjort til oversendelsesforslag. Jeg vil anbefale Senterpartiets gruppe å stemme for forslagene nr. 6 og 7. Forslag nr. 8 er omgjort til et oversendelsesforslag. Jeg vil be Senterpartiets gruppe om å stemme mot for­ slag nr. 9. Videre vil jeg be Senterpartiets gruppe om å stemme for forslagene nr. 10 og 11. Jeg vil også be om at de stemmer for forslag nr. 12, med den begrunnelse som her er gitt, at det er de forsøk som er igangsatt, som skal videreføres, og at det ikke tas stilling til permanent innføring av sprøyterom. Forslag nr. 13 er omgjort til oversendelsesforslag. Jeg vil anbefale Senterpartiets gruppe å stemme mot forslag nr. 14, for forslag nr. 15 og mot forslagene nr. 16, 17, 18, 19, 20 og 21. Jeg vil anbefale gruppen å stemme for forslagene nr. 22, 23 og 24. Jeg vil be representanten Bastesen om å omgjøre for­ slag nr. 25 til et oversendelsesforslag. Steinar Bastesen (Kp): Jeg skal følge anmodningen om å omgjøre forslag nr. 25 til et oversendelsesforslag. Men jeg håper at Regjeringen ikke lar det støve bort i skuffen, slik både den forrige regjeringen har gjort, og som det allerede har vært antydning til. Jeg kommer ikke til å slippe den saken. De andre forslagene opprettholder jeg. Når det gjelder de øvrige forslagene, tar vi det på sparket under avstemningen! (Munterhet i salen) Presidenten: Vi skulle da være klare til å gå til vote­ ring. Vi voterer først over forslag nr. 9, fra Fremskrittspar­ tiet, som lyder: «Erklæringen fra Regjeringen Bondevik, basert på Sem­erklæringen og svar på spørsmål fra Fremskritts­ partiets stortingsgruppe, godkjennes, idet Regjeringen har Stortingets tillit.» V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 58 stemmer for og 52 stemmer mot forslaget. (Voteringsutskrift kl. 15.45.35) Sonja Irene Sjøli (H) (fra salen): President! Jeg stemte feil. Jeg stemte imot, jeg skulle stemt for. Presidenten: Da blir stemmetallene 59 stemmer for forslaget og 51 stemmer imot. Dermed er forslaget bifalt. Forslagene nr. 22, 23 og 24, fra Kystpartiet, tas opp til votering. Forslag nr. 22 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utsette den planlagte prøveskytingen 1. og 2. november 2001 i det nye plan­ lagte Regionskytefeltet Østlandet inntil endelig fi­ nansiering og planlegging er avsluttet, da det ikke fin­ nes faglige grunner for prøveskyting nå.» Forslag nr. 23 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlings­ plan for å få overført mer av godstransporten fra land til sjø.» 26. okt. -- Votering i sakene nr. 1 og 2 2001 160 Forslag nr. 24 lyder: «Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å utarbei­ de en handlingsplan for å utvikle hurtiggående lastebå­ ter og ferjer til frakt av gods og trailere.» Her har Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet sig­ nalisert sin støtte til forslagene. V o t e r i n g : Forslagene fra Kystpartiet ble med 88 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.46.47) Presidenten: Forslag nr. 25, fra Kystpartiet, er omgjort til et oversendelsesforslag. Forslagets ordlyd endres da til: «Det henstilles til Regjeringen snarest å følge opp kystberedskapsutvalgets (KYBAL) sin innstilling av 16. august 1999.» Presidenten foreslår at forslaget blir oversendt Regje­ ringen uten realitetsbehandling. -- Det anses vedtatt. Forslag nr. 2, fra Senterpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide en forplik­ tende opptrappingsplan som sikrer at kommunenes inntekter er i samsvar med oppgavene.» Sosialistisk Venstreparti har varslet sin støtte til dette forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Senterpartiet ble med 88 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.47.54) Presidenten: Forslagene nr. 3 og 4, fra Senterpartiet, er omgjort til oversendelsesforslag. Ordlyden til forslag nr. 3 endres til: «Det henstilles til Regjeringen å forberede et lov­ forslag om midlertidig forbud mot genmanipulert/gen­ modifisert mat i en 10­årsperiode.» Ordlyden til forslag nr. 4 endres til: «Det henstilles til Regjeringen å sørge for at alle kommuner som har søkt om tilskudd til omsorgsboli­ ger/sykehjemsplasser i samråd med Husbanken og fyl­ kesmann/fylkeslege innen fristen 1. oktober 2001, skal sikres tilskudd.» Presidenten foreslår at forslagene blir oversendt Re­ gjeringen uten realitetsbehandling. -- Det anses vedtatt. Forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om et to­pris­system for elektrisitet til husholdningene med sikte på å redusere den totale energibruken.» Forslaget er trukket. Forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede de distriktspoli­ tiske konsekvenser av Semerklæringens opplegg for privatisering og nedsalg av statlig eierskap.» Her har Senterpartiet varslet sin støtte. V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 88 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.48.54) Presidenten: Forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstre­ parti, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen melding om ressurssituasjonen i grunnskolen. Det er spesielt viktig å få vurdert om forskjeller i rammetime­ tall betyr ulikt tilbud til elevene og om timetallet er så lavt at det går ut over skolenes muligheter til å realisere læreplanenes mål. Meldingen må vurdere om minste­ standarder i form av et minste timetall skal lovfestes. Meldingen skal legges fram innen mars 2002.» Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet at de støt­ ter forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble 59 mot 52 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.49.28) Presidenten: Forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstre­ parti, er omgjort til et oversendelsesforslag. Ordlyden til forslaget endres dermed til: «Det henstilles til Regjeringen å fremme en egen plan for opprustning av skolebygningene på grunnsko­ lens ungdomstrinn. Planen skal legge til grunn at sko­ lebygningene skal oppfylle miljøkravene i forskriften om miljøretta helsevern. Opprustningen skal gjennom­ føres i løpet av en fireårsperiode og i hovedsak finan­ sieres av statlige midler. Planen skal forelegges Stor­ tinget i løpet av februar 2002.» Presidenten foreslår at forslaget blir oversendt Regje­ ringen uten realitetsbehandling. -- Det anses vedtatt. Forslagene nr. 10 og 15, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om at det i tilknytning til gjennomgang av barnevernlov og barnelov foretas en særskilt drøftelse av bruk av politi/fysisk makt i gjennomføring av vedtak, samt klargjøring av hvilke endringer i norsk lovverk som må foretas for at dette lovverket skal være i samsvar med FNs konvensjon om barnets rettigheter.» Forslag nr. 15 lyder: «Retningslinjene for den ordinære regulering av pensjonistenes inntekter endres slik at første setning lyder: «Siktemålet for reguleringa skal vera å gi pen­ sjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling i takt med lønnsveksten for øvrig i samfunnet og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagde til grunn for gjen­ nomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles».» 26. okt. -- Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen 2001 161 Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de støtter forslagene. V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 39 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.50.31) Presidenten: Forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å vurdere en ord­ ning som innebærer at i de tilfeller hvor barn blir hen­ tet med hjelp fra politiet, skal begge foreldrene være til stede.» Senterpartiet har varslet at de ønsker å støtte forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.51.03) Presidenten: Forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen følge opp Regjeringen Stoltenbergs positive holdning til etablering av sprøyte­ rom.» Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­ partiet har varslet at de vil støtte forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes med 69 mot 42 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.51.50) Presidenten: Forslag nr. 13, fra Fremskrittspartiet, er omgjort til et oversendelsesforslag. Ordlyden til forslaget endres til: «Det henstilles til Regjeringen å fremme de nød­ vendige forslag for å overføre ansvaret for rusmisbru­ kere til helsevesenet.» Presidenten foreslår at forslaget blir oversendt Regje­ ringen uten realitetsbehandling. -- Det anses vedtatt. Det voteres så over forslagene nr. 14 og 16--21, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 14 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen mel­ ding om ressurssituasjonen i grunnskolen. Meldingen bør angi kvalitetsmessig minstestandard med hensyn til mål for elevenes ferdigheter i basisfag (lesing, skriving, regning og engelsk) samt foreslå de struktur­ og ressurs­ tiltak som vil være nødvendig for å sikre hurtig etable­ ring av en slik minstestandard. Meldingen skal legges frem innen utgangen av første halvår 2002.» Forslag nr. 16 lyder: «Stortinget ber Regjeringen iverksette en reform med avvikling av fylkeskommunen.» Forslag nr. 17 lyder: «Stortinget ber Regjeringen praktisk iverksette for­ søk med å overlate fylkeskommunens oppgaver til kommunene og avvikle fylkeskommunen hvis et fler­ tall av befolkningen og kommuner i et fylke ønsker å delta i et slikt forsøk.» Forslag nr. 18 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innvilge forsøk med at kommuner overtar ansvaret for videregående skoler hvis enkeltkommuner ønsker dette.» Forslag nr. 19 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag som hindrer andre gangs bosetting for flyktnin­ ger som er utplassert i en kommune før dette er god­ kjent og akseptert av myndighetene i kommunen.» Forslag nr. 20 lyder: «Stortinget ber Regjeringen arbeide for at man i FN starter arbeidet med en revisjon og fornying av Flykt­ ningkonvensjonen.» Forslag nr. 21 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for asylsøknader slik at klart grunnløse søknader ikke kan ankes.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 94 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.52.32) Presidenten: Forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet, er omgjort til et oversendelsesfor­ slag. Forslaget får da følgende ordlyd: «Det henstilles til Regjeringen å legge fram spørs­ målet om godkjenning av Patent på liv­direktivet til behandling i Stortinget.» Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. --Det anses ved­ tatt. Presidenten vil foreslå at Hans Majestet Kongens tale til det 146. Storting ved dets åpning og melding om Nor­ ges rikes tilstand og styring samt Regjeringens erklæring i Stortingets møte den 23. oktober 2001 vedlegges proto­ kollen. -- Det anses vedtatt. Det skal så voteres over sakene på tilleggsdagsorde­ nen. Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen Komiteen hadde innstillet: A Forslaget til statsbudsjett medregnet folketrygden for terminen 1. januar -- 31. desember 2002 (St.prp. nr. 1 (2001­2002), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2001­2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 (2001­2002)) fordeles til stor­ tingskomiteene slik: 26. okt. -- Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen 2001 162 Kap. Kap. ENERGI­ OG MILJØKOMITEEN Rammeområde 12 (Olje og energi) I Utgifter: Inntekter: 1800 Olje­ og energidepartementet 1810 Oljedirektoratet 4810 Oljedirektoratet 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 4829 Konsesjonsavgiftsfondet 1830 Energiforskning 4860 Statsforetak under Olje­ og energideparte­ mentet 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petro­ leumsvirksomheten 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 2442 Disponering av innretninger på kontinental­ sokkelen 2443 Petoro AS 2490 NVE Anlegg 5490 NVE Anlegg 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje­ og energidepartementet Øvrige romertall Olje­ og energidepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Tilsagnsfullmakter IV. Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning V. Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel VI. Overføring av eiendomsrett mot bruksrett VII. Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser Rammeområde 13 Miljø I Utgifter: Inntekter: 1400 Miljøverndepartementet 4400 Miljøverndepartementet 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning 4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning 1425 Vilt­ og fisketiltak 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond 1426 Statens naturoppsyn 4426 Statens naturoppsyn 1427 Direktoratet for naturforvaltning 4427 Direktoratet for naturforvaltning 1429 Riksantikvaren 4429 Riksantikvaren 1441 Statens forurensningstilsyn 4441 Statens forurensningstilsyn 1443 Statens beredskapsansvar mot akutt forurensning 1444 Produktregisteret 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 5322 Statens miljøfond, avdrag 2422 Statens miljøfond 2465 Statens kartverk 5621 Statens miljøfond, renteinntekter Øvrige romertall Miljøverndepartementet II. Merinntektsfullmakter 26. okt. -- Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen 2001 163 Nr. 1, kap. 1400 postene 1 og 21 kap. 1427 post 21 kap. 1429 post 1 kap. 1441 post 1 kap. 4400 postene 2 og 21 kap. 4427 postene 1, 9 og 54 kap. 4429 postene 2 og 9 kap. 4441 postene 4 og 9 Nr. 2 og 3 III. Fullmakt til overskridelser IV. Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning V. Omdisponeringsfullmakt VI. Bestillingsfullmakter VII. Tilsagnsfullmakter VIII. Kjøp av makeskiftearealer FAMILIE­, KULTUR­ OG ADMINISTRASJONSKOMITEEN Rammeområde 1 (Statsforvaltning) I Utgifter: Inntekter: 1 H. M. Kongen og H. M. Dronningen 2 H. K. H. Kronprinsen og H. K. H. Kronprinsessen 20 Statsministerens kontor 21 Statsrådet 24 Regjeringsadvokaten 3024 Regjeringsadvokaten 664 Pensjonstrygden for sjømenn 666 Avtalefestet pensjon (AFP) 1500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet 4500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opp­ lærings­ og utviklingsarbeid 1510 Fylkesmannsembetene 1520 Statskonsult 4520 Statskonsult 1522 Statens forvaltningstjeneste 4522 Statens forvaltningstjeneste 1530 Tilskudd til de politiske partier 1541 Pensjoner av statskassen 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsord­ ningen for apoteketaten 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden 1544 Boliglån til statsansatte 1546 Yrkesskadeforsikring 4546 Yrkesskadeforsikring 1547 Gruppelivsforsikring 4547 Gruppelivsforsikring 1550 Konkurransetilsynet 1560 Pristilskudd 1580 Bygg utenfor husleieordningen 1581 Eiendommer til kongelige formål 1582 Utvikling av Fornebuområdet 1583 Utvikling av Pilestredet Park 4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park 2445 Statsbygg 5445 Statsbygg 5446 Salg av eiendom, Fornebu 2470 Statens Pensjonskasse 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte Kap. Kap. 26. okt. -- Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen Trykt 9/11 2001 2001 164 Øvrige romertall Arbeids­ og administrasjonsdepartementet IV. Unntak fra bruttoprinsippet V. Partistøtte VIII. Særaldersgrense for fengselsbetjenter/fengselsførstebetjenter IX. Fullmakter til å overskride X. Omdisponeringsfullmakter XI. Fullmakter til å igangsette eller utvide byggeprosjekter XII. Diverse fullmakter Finansdepartementet III. Fullmakt til overskridelse Rammeområde 2 (Familie og forbruker) I Utgifter: Inntekter: 800 Barne­ og familiedepartementet 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak 840 Krisetiltak 841 Familievern og konfliktløsning 844 Kontantstøtte 845 Barnetrygd 846 Familie­ og likestillingspolitisk forskning, opplys­ ningsarbeid m.v. 847 Kompetansesenter for likestilling 848 Likestillingsombudet 850 Barneombudet 852 Adopsjonsstøtte 854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet 856 Barnehager 857 Barne­ og ungdomstiltak 858 Statens ungdoms­ og adopsjonskontor 859 UNG i Europa 3859 UNG i Europa 860 Forbrukerrådet 3860 Forbrukerrådet 862 Positiv miljømerking 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt sam­ arbeid 866 Statens institutt for forbruksforskning 867 Forbrukertvistutvalget 868 Forbrukerombudet 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger Øvrige romertall Barne­ og familiedepartementet II. Satser for barnetrygd III. Satser for kontantstøtte IV. Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon Rammeområde 3 (Kultur) I Utgifter: Inntekter: 300 Kulturdepartementet 3300 Kulturdepartementet 301 Deltaking i internasjonale organisasjoner 3301 Deltaking i internasjonale organisasjoner 305 Lotteritilsynet 3305 Inntekter fra spill og lotterier Kap. Kap. Forhandlinger i Stortinget nr. 12 26. okt. -- Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen S 2001--2002 2001 165 320 Allmenne kulturformål 3320 Allmenne kulturformål 321 Kunstnerformål 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom 323 Musikkformål 3323 Musikkformål 324 Teater­ og operaformål 3324 Teater­ og operaformål 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer 326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål 3326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål 328 Museums­ og andre kulturvernformål 3328 Museums­ og andre kulturvernformål 329 Arkivformål 3329 Arkivformål 334 Film­ og medieformål 3334 Film­ og medieformål 335 Pressestøtte 336 Informasjonsberedskap -- Norsk rikskringkasting Øvrige romertall Kulturdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Tilsagnsfullmakter IV. Dekning av forsikringstilfelle V. Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd VI. Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m. FINANSKOMITEEN Rammeområde 19 (Rammetilskudd mv. til kommunesektoren) I Utgifter: Inntekter: 571 Rammetilskudd til kommuner 3571 Tilbakeføring av forskudd 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 573 Kompensasjon til fylkeskommuner ved statens overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten Øvrige romertall Kommunal­ og regionaldepartementet IV. Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med rammefinansiering V. Forskudd på rammetilskudd Rammeområde 20 (Tilfeldige utgifter og inntekter) I Utgifter: Inntekter: 2309 Tilfeldige utgifter 5309 Tilfeldige inntekter Øvrige romertall Finansdepartementet VIII. Omdisponering fra kap. 2309 Tilfeldige utgifter Rammeområde 21 (Eksportgarantier mv.) I Utgifter: Inntekter: 2460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt 5460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt Kap. Kap. 12 26. okt. -- Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen 2001 166 Øvrige romertall Nærings­ og handelsdepartementet III. Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter) VI. Tilsagnsfullmakter Nr. 2 VIII. Garantifullmakter Nr. 3 og 4 Rammeområde 22 (Finansadministrasjon) I Utgifter: Inntekter: 1600 Finansdepartementet 1602 Kredittilsynet 4602 Kredittilsynet 1610 Toll­ og avgiftsetaten 4610 Toll­ og avgiftsetaten 1618 Skatteetaten 4618 Skatteetaten 1620 Statistisk sentralbyrå 4620 Statistisk sentralbyrå 1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner 1634 Statens innkrevingssentral 4634 Statens innkrevingssentral 1637 EU­opplysning 1650 Statsgjeld, renter m.m. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank 5341 Avdrag på utestående fordringer 5351 Overføring fra Norges Bank 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forret­ ningsdrift 5603 Renter av statens kapital i statens forretnings­ drift 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Øvrige romertall Finansdepartementet II. Merinntektsfullmakter IV. Garantifullmakter V. Fullmakt til fortsatt bobehandling VI. Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap VII. Mindreinntektsfullmakt Folketrygden II. Statstilskudd til finansiering av folketrygden Rammeområde 23 (Skatter og avgifter) I Utgifter: Inntekter: 5501 Skatter på formue og inntekt 5506 Avgift av arv og gaver 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirk­ somhet på kontinentalsokkelen 5511 Tollinntekter 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. Kap. Kap. 26. okt. -- Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen 2001 167 5526 Avgift på alkohol 5527 Vinmonopolavgiften m.m. 5531 Avgift på tobakkvarer 5536 Avgift på motorvogner m.m. 5537 Avgifter på båter m.v. 5541 Avgift på elektrisk kraft 5542 Avgift på mineralolje m.v. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter m.v. 5545 Miljøavgifter i landbruket 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall 5547 Avgift på helse­ og miljøskadelige kjemikalier 5555 Sjokolade­ og sukkervareavgift 5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. 5557 Avgift på sukker 5558 Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m. 5559 Avgift på drikkevareemballasje 5565 Dokumentavgift 5571 Totalisatoravgift 5577 Avgift til staten av apotekenes omsetning 5578 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater 5580 Avgift på flyging av passasjerer 5583 Særskilte avgifter m.v. i bruk av frekvenser 5700 Folketrygdens inntekter Øvrige romertall Arbeids­ og administrasjonsdepartementet II. Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2002 (jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1) Sosial­ og helsedepartementet V. Diverse fullmakter Nr. 2 Rammeområde 24 (Utbytte mv.) I Utgifter: Inntekter: 5316 Kommunalbanken AS 5616 Renter og utbytte i Kommunalbanken AS 5618 Innskuddskapital i Posten Norge BA 5620 Renter og utbytte fra Statens nærings­ og dis­ triktsutviklingsfond 5623 Aksjer i SAS AB 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as 5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet 5651 Aksjer i selskaper under Landbruksdeparte­ mentet 5652 Innskuddskapital i Statskog SF 5656 Aksjer i selskaper under Nærings­ og handels­ departementets forvaltning 5670 Renter og utbytte fra Entra Eiendom AS 5671 Renter og utbytte fra BaneTele AS 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje­ og energi­ departementet 5685 Aksjer i Statoil ASA Kap. Kap. 26. okt. -- Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen 2001 168 5691 Avkastning på bevilget kapital i Statens Bank­ investeringsfond 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank Øvrige romertall Kommunal­ og regionaldepartementet VIII. Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS Sosial­ og helsedepartementet V. Diverse fullmakter Nr. 1 FORSVARSKOMITEEN Rammeområde 8 (Forsvar) I Utgifter: Inntekter: 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd 451 Samfunnssikkerhet og beredskap 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap 1700 Forsvarsdepartementet 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under For­ svarsdepartementet 1720 Felles ledelse og kommandoapparat 4720 Felles ledelse og kommandoapparat 1723 Sikkerhetstjenesten 4723 Sikkerhetstjenesten 1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarets overkommando 4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under Forsva­ rets overkommando 1731 Hæren 4731 Hæren 1732 Sjøforsvaret 4732 Sjøforsvaret 1733 Luftforsvaret 4733 Luftforsvaret 1734 Heimevernet 4734 Heimevernet 1735 Forsvarets etterretningstjeneste 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 1790 Kystvakten 4790 Kystvakten 1791 Redningshelikoptertjenesten 4791 Redningshelikoptertjenesten 1792 Norske styrker i utlandet 1795 Kulturelle og allmennyttige formål 4795 Kulturelle og allmennyttige formål 4799 Militære bøter 2463 Forsvarsbygg Øvrige romertall Justis­ og politidepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1, kap. 451 post 1 kap. 3451 post 3 Nr. 2 V. Nettobudsjettering Nr. 3 Forsvarsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Bestillingsfullmakter IV. Tilsagnsfullmakt V. Nettobudsjettering av salgsomkostninger VI. Organisasjon og verneplikt Kap. Kap. 26. okt. -- Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen 2001 169 VII. Investeringsfullmakter VIII. Fullmakter vedrørende fast eiendom JUSTISKOMITEEN Rammeområde 5 (Justis) I Utgifter: Inntekter: 61 Høyesterett 400 Justisdepartementet 3400 Justisdepartementet 405 Lagmannsrettene 410 Herreds­ og byrettene 3410 Rettsgebyr 414 Domsutgifter 430 Kriminalomsorg 3430 Kriminalomsorg 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten 3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten 441 Oslo politidistrikt 3441 Oslo politidistrikt 442 Politihøgskolen 3442 Politihøgskolen 443 Oppfølging av innsynsloven 445 Den høyere påtalemyndighet 446 Kontrollen med den militære påtale­ og disiplinær­ myndighet 448 Grensekommissæren 450 Sivile vernepliktige 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter 455 Redningstjenesten 456 TETRA -- felles radiosamband for nødetatene 460 De særskilte etterforskningsorganene 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 467 Norsk Lovtidend 470 Fri rettshjelp 3470 Fri rettshjelp 471 Statens erstatningsansvar 474 Konfliktråd 475 Bobehandling 477 Erstatning til nordmenn som satt i japansk fangen­ skap under 2. verdenskrig 1507 Datatilsynet 4507 Datatilsynet Øvrige romertall Justis­ og politidepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1, kap. 410 post 1 kap. 430 post 1 Kap. 440 post 1 kap. 441 post 1 kap. 442 post 1 kap. 3410 post 3 kap. 3430 postene 3 og 14 kap. 3440 postene 2 og 3 kap. 3441 postene 2 og 3 kap. 3442 post 2 III. Bestillingsfullmakter IV. Videreføring av bobehandling V. Nettobudsjettering Nr. 1 og 2 VI. Førtidsdimittering i siviltjenesten Kap. Kap. 26. okt. -- Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen 2001 170 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet II. Merinntektsfullmakter Kap. 1507 post 1 kap. 4507 post 1 KIRKE­, UTDANNINGS­ OG FORSKNINGSKOMITEEN Rammeområde 17 (Utdanning og forskning) I Utgifter: Inntekter: 200 Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet 3200 Kirke­, utdannings­ og forskningsdeparte­ mentet 202 Læringssenteret 3202 Læringssenteret 203 Statens utdanningskontorer 3203 Statens utdanningskontorer 204 Foreldreutvalget for grunnskolen 3204 Foreldreutvalget for grunnskolen 206 Samisk utdanningsadministrasjon 210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole­ og kirkebygg 221 Grunnskolen 3221 Grunnskolen 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat 3222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat 223 Videregående opplæring 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opp­ læring 226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå 3232 Statlige skoler med opplæring på videre­ gående nivå 240 Private skoler m.v. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning 3243 Kompetansesentra for spesialundervisning 248 Særskilte IKT­tiltak i utdanningen 249 Andre tiltak i utdanningen 253 Folkehøgskoler 254 Tilskudd til voksenopplæring 3254 Tilskudd til voksenopplæring 256 VOX -- Voksenopplæringsinstituttet 3256 VOX -- Voksenopplæringsinstituttet 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksen­ opplæringen 259 Kompetanseutviklingsprogrammet 260 Universitetet i Oslo 261 Universitetet i Bergen 262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet 263 Universitetet i Tromsø 264 Norges handelshøgskole 265 Arkitekthøgskolen i Oslo 3265 Arkitekthøgskolen i Oslo 268 Norges idrettshøgskole 269 Norges musikkhøgskole 3269 Norges musikkhøgskole 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter 273 Statlige kunsthøgskoler 3273 Statlige kunsthøgskoler 274 Statlige høgskoler 3274 Statlige høgskoler 278 Norges landbrukshøgskole 279 Norges veterinærhøgskole 3279 Norges veterinærhøgskole 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler 3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler 282 Privat høgskoleutdanning 283 Det norske meteorologiske institutt 3283 Det norske meteorologiske institutt 285 Norges forskningsråd Kap. Kap. 26. okt. -- Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen 2001 171 286 Fondet for forskning og nyskaping 3286 Fondet for forskning og nyskaping 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak 288 Internasjonale samarbeidstiltak 294 Kirkelig administrasjon 3294 Kirkelig administrasjon 295 Presteskapet 3295 Presteskapet 297 Nidaros domkirke m.m. 3297 Nidaros domkirke m.m. 920 Norges forskningsråd 1020 Havforskningsinstituttet 4020 Havforskningsinstituttet 1021 Drift av forskningsfartøyene 4021 Drift av forskningsfartøyene 1023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU 4023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU 1137 Forskning og utvikling 2410 Statens lånekasse for utdanning 5310 Statens lånekasse for utdanning 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning Øvrige romertall Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Tilsagnsfullmakter IV. Diverse fullmakter Nærings­ og handelsdepartementet VI. Tilsagnsfullmakter Nr. 1, kap. 920 post 50 Fiskeridepartementet II. Merinntektsfullmakter Kap. 1020 postene 1 og 21 kap. 1021 postene 1 og 21 kap. 1023 postene 1 og 21 kap. 4020 post 3 kap. 4021 post 1 kap. 4023 post 1 IV. Fullmakt til å etablere aksjeselskap KOMMUNALKOMITEEN Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid) I Utgifter: Inntekter: 500 Kommunal­ og regionaldepartementet 502 Valgutgifter 503 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. 520 Utlendingsdirektoratet 3520 Utlendingsdirektoratet 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvan­ drere 522 Senter mot etnisk diskriminering 523 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighe­ tene 524 Utlendingsnemnda 526 Nasjonale minoriteter 540 Sametinget 3540 Sametinget 541 Tilskudd til samiske formål 550 Lokal næringsutvikling 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvik­ ling Kap. Kap. 26. okt. -- Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen 2001 172 580 Bostøtte 581 Bolig­ og bomiljøtiltak 582 Skoleanlegg 585 Husleietvistutvalget i Oslo 3585 Husleietvistutvalget i Oslo 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 587 Statens bygningstekniske etat 3587 Statens bygningstekniske etat 1570 Arbeidstilsynet 4570 Arbeidstilsynet 1571 Direktoratet for brann­ og elsikkerhet 4571 Direktoratet for brann­ og elsikkerhet 1573 Statens arbeidsmiljøinstitutt 4573 Statens arbeidsmiljøinstitutt 1575 Forskning og utredning 1577 Norges brannskole 4577 Norges brannskole 1590 Aetat 4590 Aetat 4591 Arbeidsmarkedstiltak ( jf. kap. 1591) 1591 Arbeidsmarkedstiltak 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede 4592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshem­ mede 1593 Aetats salg av bedriftstjenester 4593 Aetats salg av bedriftstjenester 1595 Ventelønn m.v. 4595 Ventelønn m.v. 2412 Den Norske Stats Husbank 5312 Den Norske Stats Husbank 2426 SIVA 5326 SIVA 5613 Renter fra SIVA 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank Øvrige romertall Kommunal­ og regionaldepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med regionale utviklingsprogram VI. Tilsagnsfullmakter VII. Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger Arbeids­ og administrasjonsdepartementet II. Merinntektsfullmakter Kap. 1570 post 1 kap. 1571 post 1 kap. 1573 postene 1 og 21 kap. 1577 post 1 kap. 4570 postene 1, 6 og 7 kap. 4571 post 6 kap. 4573 postene 2 og 3 kap. 4577 post 1 III. Tilsagnsfullmakter VI. Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån VII. Fullmakt til å omgjøre Arbeidsforskningsinstituttet til stiftelse Rammeområde 7 (Dagpenger mv.) I Utgifter: Inntekter: 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangst­ menn 2541 Dagpenger 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. 5705 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dag­ penger Kap. Kap. 26. okt. -- Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen 2001 173 KONTROLL­ OG KONSTITUSJONSKOMITEEN Rammeområde 14 (Stortinget mv.) I Utgifter: Inntekter: 41 Stortinget 3041 Stortinget 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, over­ våkings­ og sikkerhetstjeneste 51 Riksrevisjonen 3051 Riksrevisjonen NÆRINGSKOMITEEN Rammeområde 9 (Næring) I Utgifter: Inntekter: 900 Nærings­ og handelsdepartementet 3900 Nærings­ og handelsdepartementet 901 Styret for det industrielle rettsvern 3901 Styret for det industrielle rettsvern 902 Justervesenet 3902 Justervesenet 904 Brønnøysundregistrene 3904 Brønnøysundregistrene 905 Norges geologiske undersøkelse 3905 Norges geologiske undersøkelse 906 Bergvesenet 3906 Bergvesenet 907 Sjøfartsdirektoratet 3907 Sjøfartsdirektoratet 908 Skipsregistrene 3908 Skipsregistrene 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling 913 Standardisering 914 Spesielle IT­tiltak 922 Norsk Romsenter 923 Forsknings­ og utviklingskontrakter 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 929 Bedriftsrettet kompetanseoverføring 930 Statens veiledningskontor for oppfinnere 934 Internasjonaliseringstiltak 935 Internasjonale investeringstiltak 937 Reiselivstiltak 938 Omstillingstiltak 939 Støtte til skipsbygging 950 Forvaltning av statlig eierskap 3950 Forvaltning av statlig eierskap 953 Kings Bay AS 2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond 5320 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond 5327 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene mv. 2425 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene Øvrige romertall Nærings­ og handelsdepartementet II. Merinntektsfullmakter IV. Tap på garantier og garantiliknende ordninger V. Fullmakt til overskridelse VI. Tilsagnsfullmakter Nr. 1, kap. 923 post 70 kap. 930 post 70 Kap. Kap. 26. okt. -- Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen 2001 174 VII. Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning VIII. Garantifullmakter Nr. 1 og 2 IX. Dekning av forsikringstilfelle X. Endring i statlige eierposter Rammeområde 10 (Fiskeri) I Utgifter: Inntekter: 1000 Fiskeridepartementet 4000 Fiskeridepartementet 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner 1030 Fiskeridirektoratet 4030 Fiskeridirektoratet 1050 Diverse fiskeriformål 2415 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, fiskeri­ og andre regionalpolitiske tiltak Øvrige romertall Fiskeridepartementet III. Tilsagnsfullmakter Kap. 1050 post 73 Rammeområde 11 (Landbruk) I Utgifter: Inntekter: 1100 Landbruksdepartementet 4100 Landbruksdepartementet 1107 Statens dyrehelsetilsyn 4107 Statens dyrehelsetilsyn 1110 Statens landbrukstilsyn 4110 Statens landbrukstilsyn 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunn­ skapsutvikling m.m. 1114 Statens næringsmiddeltilsyn 4114 Statens næringsmiddeltilsyn 1140 Miljø­ og næringstiltak i jordbruket 1142 Miljø­ og næringstiltak i skogbruket 1143 Statens landbruksforvaltning 4143 Statens landbruksforvaltning 1145 Jordskifterettene 4145 Jordskifterettene 1146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging 4146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging 1147 Reindriftsforvaltningen 4147 Reindriftsforvaltningen 1148 Naturskade -- erstatninger og sikring 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen 1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift 5571 Totalisatoravgift Øvrige romertall Landbruksdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein IV. Tilsagnsfullmakter V. Salg av fast eiendom VI. Avvikling av fond Kap. Kap. 26. okt. -- Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen 2001 175 SAMFERDSELSKOMITEEN Rammeområde 18 (Samferdsel) I Utgifter: Inntekter: 1060 Kystadministrasjon 4060 Kystadministrasjon 1064 Havnetjenesten 4064 Havnetjenesten 1065 Fyrtjenesten 4065 Fyrtjenesten 1066 Lostjenesten 4066 Lostjenesten 1067 Trafikksentraler 4067 Trafikksentraler 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler 1300 Samferdselsdepartementet 4300 Samferdselsdepartementet 1301 Forskning og utvikling m.v. 1310 Flytransport 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 1313 Luftfartstilsynet 4313 Luftfartstilsynet 1314 Havarikommisjonen for sivil luftfart 1320 Statens vegvesen 4320 Statens vegvesen 1330 Særskilte transporttiltak 1350 Jernbaneverket 4350 Jernbaneverket 1351 Overføringer til NSB BA 1354 Statens jernbanetilsyn 1360 Samferdselsberedskap 1370 Kjøp av posttjenester 1380 Post­ og teletilsynet 4380 Post­ og teletilsynet 2450 Luftfartsverket 5450 Luftfartsverket 5612 Renter av lån til Posten Norge BA 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS Øvrige romertall Fiskeridepartementet II. Merinntektsfullmakter Kap. 1060 post 1 kap. 1064 kap. 1065 post 1 kap. 1066 post 1 kap. 4060 postene 1 og 7 kap. 4064 post 7 kap. 4065 post 7 kap. 4066 post 1 III. Tilsagnsfullmakter Kap. 1064 post 60 Samferdselsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Fullmakter til overskridelse IV. Omdisponeringsfullmakt V. Bestillingsfullmakt VI. Forskutteringer VII. Eksterne tilskudd VIII. Merinntektsfullmakter IX. Bestillingsfullmakt X. Garantifullmakt XI. Fullmakt til forskuttering XII. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter XIII. Fullmakt til å kreve inn bompenger Kap. Kap. 26. okt. -- Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen 2001 176 XIV. Merinntektsfullmakter XV. Bestillingsfullmakter XVI. Forskutteringer XVII. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter XVIII. Opprettelse av aksjeselskap XIX. Bestillingsfullmakter XX. Overføringer til og fra reguleringsfondet SOSIALKOMITEEN Rammeområde 15 (Sosial og helse) I Utgifter: Inntekter: 600 Sosial­ og helsedepartementet 3600 Sosial­ og helsedepartementet 612 Statens institutt for rusmiddelforskning 3612 Statens institutt for rusmiddelforskning 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddel­ misbrukere m.v. 660 Krigspensjon 670 Tiltak for eldre 673 Tiltak for funksjonshemmede 674 Handlingsplan for funksjonshemmede 675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede 676 Kompetansesentra for funksjonshemmede 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene 3700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene 701 Forsknings­ og forsøksvirksomhet 703 Helsetjenesten for innsatte i fengsel 705 Kursvirksomhet og stipendier 706 Sosial­ og helsedirektoratet 3706 Sosial­ og helsedirektoratet 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt 3707 Nasjonalt folkehelseinstitutt 711 Statens rettstoksikologiske institutt 3711 Statens rettstoksikologiske institutt 715 Statens strålevern 3715 Statens strålevern 716 Kreftregisteret 718 Rehabilitering 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid 730 Statlig helsetjeneste 732 Regionale helseforetak 3739 Behandlingsreiser til utlandet 739 Andre utgifter 742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede 750 Statens legemiddelverk 3750 Statens legemiddelverk 751 Apotekvesenet 3751 Apotekvesenet 797 Helse­ og sosialberedskap Øvrige romertall Sosial­ og helsedepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Bestillingsfullmakter IV. Tilsagnsfullmakter Kap. Kap. 26. okt. -- Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen 2001 177 Rammeområde 16 (Folketrygden, sosial og helse) I Utgifter: Inntekter: 2600 Trygdeetaten 2603 Trygderetten 2650 Sykepenger 2660 Uførhet 2662 Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning 2663 Medisinsk rehabilitering m.v. 2670 Alderdom 2680 Etterlatte 2683 Stønad til enslig mor eller far 2686 Gravferdsstønad 5701 Diverse inntekter 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 2750 Syketransport m.v. 2751 Medisiner m.v. 2752 Refusjon av egenbetaling 2755 Helsetjeneste i kommunene 2790 Andre helsetiltak Øvrige romertall Sosial­ og helsedepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Folketrygdytelser UTENRIKSKOMITEEN Rammeområde 4 (Utenriks) I Utgifter: Inntekter: 100 Utenriksdepartementet 101 Utenriksstasjonene 3101 Utenriksstasjonene 102 Særavtale i utenrikstjenesten 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet 115 Presse­, kultur­ og informasjonsformål 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utvik­ lingshjelpen 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) 142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene 143 Utenriksdepartementets administrasjon av uten riksstasjonene 150 Hovedsamarbeidsland 151 Regionbevilgning for Afrika 152 Regionbevilgning for Asia 153 Regionbevilgning for Midtøsten 154 Regionbevilgning for Mellom­Amerika 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling 161 Næringsutvikling 3161 Tilbakeføringer samarbeid med næringslivet 162 Overgangsbistand (gap) 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettig­ heter Kap. Kap. 26. okt. -- Votering i sak nr. 2 på tilleggsdagsordenen 2001 178 B St.prp. nr. 1 (2001­2002) Skatte­, avgifts­ og tollved­ tak, behandles av finanskomiteen, jf. rammeområde 23. C Statsbudsjettets 90­poster, kapitlene 2800 Statens pe­ troleumsfond, 5800 Statens petroleumsfond og 5999 Statslånemidler behandles av finanskomiteen, utenfor rammeområdene. D Utenrikskomiteen avgir innstilling om Svalbardbud­ sjettet. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 på tilleggsdagsordenen Komiteen hadde innstillet: Som medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd velges for ett år: Medlemmer: 1. Berit Brørby. 2. Jens Stoltenberg. 3. Aud Gaundal. 4. Asmund Kristoffersen. 5. Britt Hildeng. 6. Anne Berit Andersen. 7. Julie Christiansen. 8. Trond Helleland. 9. Oddvard Nilsen. 10. Raymond Robertsen. 11. John I. Alvheim. 12. Øyvind Korsberg. 164 Fred, forsoning og demokrati 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering 166 Tilskudd til ymse tiltak 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklings­ hjelp (ODA) 170 FN­organisasjoner 171 Multilaterale finansinstitusjoner 172 Gjeldslette 173 Støtte til prioriterte temaer via multilaterale kanaler 197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjo­ nale miljøtiltak 198 Frivillige bidrag FN­operasjoner 480 Svalbardbudsjettet 1471 Norsk Polarinstitutt 4471 Norsk Polarinstitutt Øvrige romertall Utenriksdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Omdisponeringsfullmakter IV. Fullmakt til overskridelse V. Agio/Disagio VI. Bestillingsfullmakter VII. Tilsagnsfullmakter VIII. Garantifullmakter IX. Dekning av forsikringstilfelle X. Forskuttering av nødhjelpsleveranser til FN XI. Ettergivelse av fordringer XII. Bruk av opptjente rentemidler Nærings­ og handelsdepartementet VIII. Garantifullmakter Nr. 5 Miljøverndepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1, kap. 1471 post 1 kap. 4471 postene 1, 3 og 4 Kap. Kap. 26. okt. -- Votering i sakene nr. 3 og 4 på tilleggsdagsordenen 2001 179 13. Thore A. Nistad. 14. Inge Ryan. 15. May Hansen. 16. Lena Jensen. 17. May­Helen Molvær Grimstad. 18. Jan Sahl. 19. Arne Lyngstad. 20. Odd Roger Enoksen. Varamedlemmer: For nr. 1--5: 1. Bendiks H. Arnesen. 2. Signe Øye. 3. Anne Helen Rui. 4. Sigrun Eng. 5. Leif Lund. For nr. 6--10: 1. Inge Lønning. 2. Elisabeth Røbekk Nørve. 3. Bent Høie. 4. Kari Lise Holmberg. 5. Sverre J. Hoddevik. For nr. 11--13: 1. Christopher Stensaker. 2. Karin S. Woldseth. 3. Henrik Rød. For nr. 14--16: 1. Geir­Ketil Hansen. 2. Ingvild Vaggen Malvik. 3. Sigbjørn Molvik. For nr. 17--19: 1. Jon Lilletun. 2. Anita Apelthun Sæle. 3. Åse Gunhild Woie Duesund. For nr. 20: Ola D. Gløtvold. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 på tilleggsdagsordenen Presidenten: Under debatten har Morten Høglund satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 92 mot 18 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.56.49) Komiteen hadde innstillet: I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer: V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 på tilleggsdagsordenen Komiteen hadde innstillet: Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2001 kan inngå avtaler om statlig forsikringsansvar for luftfartøy operert av norsklisensierte fly­ og helikopter­ «Kap. Post Formål: Kroner 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak 70 Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak, kan over­ føres, økes med .................................................................................................. 500 000 000 fra kr 1 288 000 000 til kr 1 788 000 000» Kap. Post Formål: Kroner U t g i f t e r : 191 70 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak, kan overføres, økes med .................................................................................... fra kr 1 288 000 000 til kr 1 488 000 000 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA), Spesielle driftsutgifter, reduseres med .............................................................. fra kr 712 399 000 til kr 662 399 000 200 000 000 50 000 000 26. okt. -- Referat Trykt 9/11 2001 2001 180 selskaper samt for norskregistrerte SAS­fly. Forsikrings­ ansvaret omfatter kun skader på tredjepart, eksklusive selskapets passasjerer og ansatte, som følge av krig og terrorhandlinger. Slike avtaler kan også inngås med nors­ ke lufthavner som ikke er dekket av statens selvassuran­ se. Avtalene skal inngås på følgende vilkår: 1. Tilsagn om statlig forsikringsansvar kan gis på inntil 1 750 mill. USD per skadetilfelle. Forsikringsansva­ ret overfor det enkelte selskap skal, med unntak for lufthavner, begrenses til å erstatte, på samme vilkår, bortfall av tidligere krigsansvarsforsikring. 2. Selskap som inngår avtale om statlig forsikringsan­ svar skal betale premie. 3. Det statlige forsikringsansvaret skal gjelde inntil 30 dager, regnet fra og med 25. september 2001. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å forlenge forsikringsansvaret ytterligere inntil 30 dager. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Vi går så tilbake til dagsorden nr. 6. S a k n r . 3 Referat 1. (38) Energi­ og miljøkomiteen melder å ha valgt Bror Yngve Rahm til leder, Hallgeir H. Langeland til nestleder og Øyvind Vaksdal til sekretær 2. (39) Familie­, kultur­ og administrasjonskomiteen melder å ha valgt Sonja Irene Sjøli til leder, May Hansen til nestleder og Trond Giske til sekretær 3. (40) Finanskomiteen melder å ha valgt Siv Jensen til leder, Hill­Marta Solberg til nestleder og Ingebrigt S. Sørfonn til sekretær 4. (41) Forsvarskomiteen melder å ha valgt Marit Ny­ bakk til leder, Åse Wisløff Nilssen til nestleder og Bjørn Hernæs til sekretær 5. (42) Justiskomiteen melder å ha valgt Trond Helle­ land til leder, Gunn Karin Gjul til nestleder og Jan Arild Ellingsen til sekretær 6. (43) Kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen melder å ha valgt Rolf Reikvam til leder, Søren Fred­ rik Voie til nestleder og Karita Bekkemellem Orheim til sekretær 7. (44) Kommunalkomiteen melder å ha valgt Magn­ hild Meltveit Kleppa til leder, Per Sandberg til nest­ leder og Hans Kristian Hogsnes til sekretær 8. (45) Kontroll­ og konstitusjonskomiteen melder å ha valgt Ågot Valle til leder, Martin Engeset til nestle­ der og Kjell Engebretsen til sekretær 9. (46) Næringskomiteen melder å ha valgt Olav Akselsen til leder, Øystein Hedstrøm til nestleder og Ivar Kristiansen til sekretær 10. (47) Samferdselskomiteen melder å ha valgt Petter Løvik til leder, Jorunn Ringstad til nestleder og Geir­ Ketil Hansen til sekretær 11. (48) Sosialkomiteen melder å ha valgt John I. Alv­ heim til leder, Bjarne Håkon Hanssen til nestleder og Åse Gunhild Woie Duesund til sekretær 12. (49) Utenrikskomiteen melder å ha valgt Thorbjørn Jagland til leder, Inge Lønning til nestleder og Ås­ laug Haga til sekretær Enst.: Nr. 1--12 vedlegges protokollen. 13. (50) Intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv -- budsjettmessige konsekvenser mv. (St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 1 (2001­2002)) 14. (51) Tilleggsforslag i statsbudsjettet for 2002 under kapitler administrert av Kirke­, utdannings­ og forsk­ ningsdepartementet (St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 2 (2001­2002)) (Budsjettkapitler og romertall i St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 1 og 2 (2001­2002) er fordelt på rammeområder og sendt de respektive komiteer i Innst. S. nr. 2 (2001­2002)) 15. (52) Forslag fra stortingsrepresentantene Lodve Sol­ holm, Øystein Hedstrøm og Harald T. Nesvik om at innførselskvotene av reiseutstyr og reisegods, som alkohol og tobakk m.m., harmoniseres med EUs reg­ ler (Dokument nr. 8:8 (2001­2002)) Enst.: Nr. 13--15 sendes finanskomiteen. 16. (53) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Baste­ sen om tiltak som kan bidra til at færre unge faller utenfor arbeidslivet gjennom tidlig uføretrygding (Dokument nr. 8:3 (2001­2002)) Enst.: Sendes kommunalkomiteen. 17. (54) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Baste­ sen om at kontrollen og eierskapet til naturressurse­ ne, og da særlig matressursene i sjø og på land, kan forbli på norske hender (Dokument nr. 8:5 (2001­2002)) 18. (55) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om åpning av kommersiell fangst av kongekrabbe (Dokument nr. 8:6 (2001­2002)) Enst.: Nr. 17 og 18 sendes næringskomiteen. 19. (56) Forslag fra stortingsrepresentantene Magnhild Meltveit Kleppa, Eli Sollied Øveraas og Rune J. Skjælaaen om seks strakstiltak for å motvirke fattig­ dom i Norge (Dokument nr. 8:2 (2001­2002)) 20. (57) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Baste­ sen om tiltak som kan sikre døve og sterkt hørsels­ hemmede barn rett behandling til rett tid (Dokument nr. 8:4 (2001­2002)) Enst.: Nr. 19 og 20 sendes sosialkomiteen. 21. (58) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Baste­ sen om å intensivere arbeidet overfor Storbritannia for å få stengt Sellafield­anlegget (Dokument nr. 8:7 (2001­2002)) Enst.: Sendes utenrikskomiteen. Møtet hevet kl. 16.