11. okt. -- Finansministerens redegj�relse om stats� og nasjonalbudsjettet for 2002 2001 29 M�te torsdag den 11. oktober kl. 10 President: J � r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 3): 1. Finansministerens redegj�relse om stats� og nasjo� nalbudsjettet for 2002 2. Referat Presidenten: Representantene Gunnar Halvorsen og Anne Helen Rui, som har v�rt permittert, har igjen tatt sete. Presidenten skal meddele at valget av medlemmer og varamedlemmer til valgkomiteen som ble foretatt i Stor� tingets konstituerende m�te 9. oktober 2001, hadde som resultat at samtlige foresl�tte medlemmer og varamed� lemmer ble valgt med 161 stemmer. Presidenten vil senere innkalle valgkomiteen til dens f�rste m�te. S t a t s r � d K a r l E i r i k S c h j � t t � P e d e r � s e n overbrakte 11 kgl. proposisjoner (se under Refe� rat). S a k n r . 1 Finansministerens redegj�relse om stats� og nasjo� nalbudsjettet for 2002 Statsr�d Karl Eirik Schj�tt�Pedersen: Hendelsene 11. september rystet oss alle. Terrorangrepene i USA og hendelsene i kj�lvannet av dem har skapt �kt usikkerhet internasjonalt. Utsiktene til vekst i verdens�konomien er svekket. Det har v�rt sterke reaksjoner i finansmarkedene. Aksjekursene har g�tt kraftig ned, og oljeprisen har falt. Norge er et land som selger mye til utlandet, og kj�per mye fra utlandet. Norsk �konomi p�virkes av den inter� nasjonale utviklingen. Med lavere vekst i verdens�kono� mien m� vi v�re forberedt p� at oljeprisen kan g� ytterli� gere ned. Vi g�r derfor inn i en tid med �kt usikkerhet ogs� for norsk �konomi. Den �kte usikkerheten viser oss hvor viktig det er med en stabil og ansvarlig �konomisk politikk, en politikk som sikrer forutsigbarhet og langsiktighet. Regjeringen legger i dag fram et budsjett som bygger p� en slik politikk. Vi styrker fellesskapsl�sningene og setter ned skatten p� arbeid. Vi bruker mer av oljeinntektene enn tidligere, men ikke mer enn det som f�lger av den nye handlingsregelen for budsjettpolitikken som ble fastsatt i v�r. Det inne� b�rer en jevn og forsvarlig bruk av oljeinntektene. De nye retningslinjene for budsjettpolitikken har bred tilslut� ning i Stortinget. Internasjonal �konomi har de siste m�nedene utviklet seg klart svakere enn de fleste tidligere trodde. Allerede f�r terroraksjonene i USA var det klare tegn til lavere vekst b�de i USA, Europa og Japan. Terroraksjonene 11. september skapte frykt. Hendel� sene kan endre forbrukernes og n�ringslivets tro p� framtiden. Veksten i verdens�konomien kan i �r bli den laveste siden begynnelsen av 1990�tallet. Vi tror fortsatt at veks� ten internasjonalt vil ta seg opp igjen i l�pet av neste �r. Risikoen for et sterkere og mer langvarig tilbakeslag har imidlertid �kt. Svekkelsen av veksten internasjonalt vil gi lavere norsk eksportvekst. Ogs� p� andre omr�der i norsk �ko� nomi har det de siste m�nedene v�rt tegn til svakere ut� vikling. Lavere oljepriser vil etter hvert kunne gi lavere investeringer i Nordsj�en. Hovedbildet er likevel at aktiviteten i norsk �konomi er h�y. Vi har lav arbeidsledighet og h�y yrkesdeltakel� se. Produksjonen i Fastlands�Norge ansl�s � vokse med tett oppunder 2 pst. neste �r. Veksten begrenses i f�rste rekke av at vi mangler arbeidskraft. Av og til kan man f� inntrykk av at det er et problem at vi ikke har arbeidskraft � sette inn p� viktige omr�der. Men det er det jo ikke! Det er et kvalitetsstempel ved norsk �konomi at vi utnytter v�re ressurser p� en god m�te. Det er gjennom arbeid vi skaper verdier. Det er derfor vi har kunnet bygge ut barnehagene, skolene, helsevesenet og eldreomsorgen de siste �rene, og det er derfor vi har kunnet ha en formidabel vekst i den private velstanden det siste ti�ret. Ingen vil tilbake til en situa� sjon med h�y arbeidsledighet og med lokaler og produk� sjonsutstyr som st�r ubrukt, slik vi opplevde p� begyn� nelsen av 1990�tallet. Men denne situasjonen stiller oss samtidig overfor krevende utfordringer. I flere n�ringer er det n� stor mangel p� arbeidskraft. Med lav arbeidsledighet og re� kordh�y yrkesdeltakelse er det heller ikke mulig � hente s� mange flere ut i arbeidslivet. Mangelen p� arbeidskraft har gitt press p� l�nningene. Ogs� i �r ligger veksten i l�nnskostnadene klart h�yere i Norge enn i landene rundt oss. Dette er femte �r p� rad at l�nnsveksten i Norge er h�yere enn i de landene vi kon� kurrerer med. Neste �r ansl�s en kostnadsutvikling mer p� linje med v�re handelspartnere. Men det krever et mo� derat og ansvarlig l�nnsoppgj�r. Prisstigningen antas � bli lavere. Reall�nnsveksten neste �r vil derfor likevel kunne bli god. Norsk �konomi er sterk. Den er ogs� mer robust over� for �konomisk tilbakeslag enn p� siste halvdel av 1980� tallet. Det er viktig i en situasjon der utsikkerheten rundt oss har �kt. Norge er rikt p� naturressurser. Oljeinntektene gir oss en �konomisk handlefrihet som f� andre land har. Men vi m� ikke glemme at produksjonen i Fastlands�Norge ut� gj�r fire femtedeler av v�r samlede produksjon. Det er arbeidskraften som er v�r viktigste ressurs -- ikke oljen. Dersom vi f.eks. bevilger oss selv 2,5 timer kortere ukentlig arbeidstid, reduserer vi nasjonalformuen like mye som om hele oljeformuen ble borte. For � f� til en stabil �konomisk utvikling m� vi s�rge for at vi tar oljeinntektene gradvis i bruk. Det krever at bruken av oljeinntektene skilles fra opptjeningen, som jo varierer mye fra �r til �r. Mesteparten av de h�ye oljeinn� tektene i �rene framover b�r derfor settes til side i petro� leumsfondet. Usikkerheten om st�rrelsen p� framtidige 11. okt. -- Finansministerens redegj�relse om stats� og nasjonalbudsjettet for 2002 2001 30 oljeinntekter taler ogs� for stor forsiktighet i budsjett� politikken. Den siste tids kraftige fall i oljeprisen gir en viktig p�minnelse om det. Jeg er glad for at det er s� bred enighet om de ny ret� ningslinjene for den �konomiske politikken som Regje� ringen la fram i v�r, ikke bare i Stortinget, men ogs� i de �konomiske fagmilj�ene. Budsjettpolitikken skal gi en jevn og forsvarlig bruk av oljeinntektene. Samtidig skal den jevne ut svingninger i �konomien. Det ble etablert en handlingsregel for budsjettpolitikken som sier at oljeinn� tektene skal fases inn om lag i takt med avkastningen av petroleumsfondet. Regelen er enkel og troverdig. Regjeringens budsjettforslag f�lger denne handlings� regelen. Vi bruker forventet realavkastning av petrole� umsfondet -- verken mer eller mindre. Det ville v�re sv�rt uheldig dersom noen i mangel p� evne til � gj�re politiske valg skulle falle for fristelsen til � bryte med de nye retningslinjene som har f�tt s� bred oppslutning. Det ville fjerne troverdigheten, og med det forutsigbarheten. Dette ville svekke mulighetene for en lavere rente. Handlingsregelen for budsjettpolitikken tilsier en �k� ning i bruken av oljeinntekter fra 2001 til 2002 p� om lag 6 milliarder kr. Dette er 2 milliarder kr mer enn ansl�tt i revidert nasjonalbudsjett i mai. Det er flere grunner til denne oppjusteringen. I revi� dert nasjonalbudsjett ble det gjort oppmerksom p� at an� slagene for petroleumsfondet ikke inkluderte inntekter fra salg av Statoil�aksjer og salg av SD�E�andeler. Dette er n� innarbeidet. Bruken av oljeinntekter i innev�rende �r ser dessuten ut til � bli lavere enn tidligere ansl�tt, og dermed blir �kningen fra i �r til neste �r st�rre. Anslage� ne for petroleumsfondet er basert p� den informasjonen Regjeringen hadde da den avsluttet arbeidet med budsjet� tet. Vi legger opp til at vel halvparten av det �kte hand� lingsrommet benyttes til � redusere skatter og avgifter. Det er i tr�d med det vi la opp til i v�r. Da sa vi ogs� at hensynet til konkurranseutsatt sektor og hensynet til � unng� store omstillinger i �konomien skal tillegges stor vekt. Det �kte handlingsrommet m� derfor brukes p� en m�te som styrker vekstevnen i �konomien. Lavere skatt p� arbeid, tiltak for en bedret infrastruktur og tiltak for � bringe fram ny kunnskap gjennom forskning og utvikling er viktig i denne sammenheng. Enkelte synes � tro at den nye handlingsregelen for bruk av oljepenger sammen med den �rlige �konomiske veksten kan betale for store utgifts�kninger og store skat� tereduksjoner. Men s� enkelt er det ikke. Handlingsregelen gir rom for � bruke om lag 6 milliarder kr mer pr. �r de n�rmeste �rene, dvs. 24 milliarder kr mer i 2005 enn i 2001. Hvis halvparten brukes til � redusere skatter og avgifter, er det 12 milliarder kr. �kt produksjon og vekst i �konomien gir �kte skatte� inntekter som kan brukes til � finansiere �kte utgifter og nye satsinger. I den politiske debatten er det imidlertid mange som glemmer at �konomisk vekst ogs� trekker med seg �kte utgifter. H�yere vekst tilsier normalt ogs� h�yere reall�nn. Det betyr �kte l�nnsutgifter ogs� i of� fentlig forvaltning. Tilsvarende �ker ytelsene i folketryg� den i takt med l�nnsutviklingen. I tillegg �ker bistanden i takt med veksten i �konomien. Dette viser at man ikke kommer utenom de vanskelige prioriteringene. Store utgifts�kninger eller store skattere� duksjoner kan bare gjennomf�res ved kutt i andre deler av budsjettet. Derfor blir det like viktig � se hvordan man rydder plass til slike satsinger, som � se hvilke satsinger man vil rydde plass til. Eller for � si det enda klarere: Handlingsrommet i budsjettpolitikken bestemmes av skatteinntektene som f�lger av den �konomiske veksten, og den �kte bruken av oljeinntekter som f�lge av handlingsregelen. Men de velferdsordningene vi allerede har etablert, vil alene kun� ne legge beslag p� store deler av dette. Fram til 2010 vil hele handlingsrommet som f�lger av veksten i �konomi� en, kunne g� med til � finansiere de etablerte velferdsord� ningene. I tillegg vil ogs� halvparten av handlingsrom� met som f�lger av �kt bruk av oljeinntekter, kunne g� med. Dette ble grundig belyst i Regjeringens langtidspro� gram. Dette understreker ogs� at vi stadig m� lete etter hvor� dan vi kan utnytte ressursene p� en bedre m�te, f� mer velferd ut av pengene. Regjeringen vil styrke fellesskaps� l�sningene. Derfor fornyer vi dem, slik vi gj�r gjennom reformene i sykehusvesenet, ved universitetene, i politi� et, i Forsvaret og i likningsforvaltningen. Budsjettforslaget som Regjeringen legger fram i dag, gir bedre og rimeligere velferdstjenester for folk flest. Det gir en mer rettferdig fordeling og et l�ft for de van� skeligst stilte, og det gir lavere skatt p� arbeid. Samtidig bidrar forslaget til en stabil �konomisk utvikling. Regjeringen legger fram et budsjett som vil bedre oppvekstvilk�rene for barn og unge. Sp�r du en ung familie hva som er deres st�rste utfor� dring, vil sv�rt mange svare at det er mangelen p� barne� hageplass, og hvis de har barnehageplass, prisen forel� drene m� betale. Da m� vi gj�re noe med det! Et godt barnehagetilbud er viktig for barnas oppvekst� vilk�r og for foreldrenes mulighet til � delta i arbeids� livet. Regjeringen vil at alle barn som �nsker det, skal f� tilbud om barnehageplass. Samtidig vil vi halvere forel� drebetalingen. Regjeringen foresl�r derfor en kraftig �kning i bevilg� ningene til barnehager. Satsingen er p� om lag 1 milliard kr. Det skal gi 10 000 nye barnehageplasser. Foreldrebetalingen kan settes ned med om lag 4 000 kr i forhold til niv�et i f�rste halv�r 2001. Vi vil foresl� en lovfestet rett til barnehageplass fra 2006. Og Arbeider� partiet vil foresl� 1 milliard kr ekstra til barnehager hvert �r framover til vi n�r m�let om halvering av foreldrebeta� lingen i l�pet av de neste fire �rene. En god bolig er avgj�rende for oppvekst og levek�r. Boligprisene har fortsatt � �ke, s�rlig i de store byene. Vi legger i dag fram flere tiltak som gj�re det enklere for unge mennesker � f� et sted � bo. Utl�nsrammene i Hus� banken �kes med 2 milliarder kr. Rammen for boligtil� skuddet �kes, slik at bygging av utleieboliger kan trappes opp. Bost�tten �kes i de store byene. Samtidig m� vi 11. okt. -- Finansministerens redegj�relse om stats� og nasjonalbudsjettet for 2002 2001 31 minne hverandre om at en ansvarlig �konomisk politikk som hindrer �kt press p� renta, er det aller viktigste for � hindre at unge mennesker f�r �kte boutgifter. Det frivillige arbeidet er en ressurs for Norge, en res� surs som fortjener st�tte og oppmuntring. Det frivillige barne� og ungdomsarbeidet er av stor betydning for akti� ve lokalmilj�er og for � forebygge sosiale problemer. P� en vanlig ettermiddag driver 300 000 barn og unge under 17 �r idrett. Et sted mellom 25 000 og 30 000 foreldre stiller gratis opp. B�de idrettslagene, kor og korps, spei� derbevegelsen og det �vrige organisasjonslivet gj�r en uvurderlig innsats. Regjeringen vil derfor st�tte opp om det frivillige arbeidet som skjer blant barn og unge. Arbeiderpartiet og sentrumspartiene var ved behand� lingen av revidert nasjonalbudsjett i �r enige om at de fri� villige organisasjonene skulle kompenseres for merutgif� ter som f�lge av momsreformen. Dette f�lges n� opp. I tillegg dobles skattefradraget for gaver til frivillige orga� nisasjoner. Regjeringen legger fram et budsjett der bevilgningene til kultur trappes opp. Kulturlivet i Norge blomstrer. Kul� turen gir oss inspirasjon, skaperkraft og tilh�righet. Der� for vil vi trappe opp bevilgningene til kultur hvert �r fram til 2005. Vi starter allerede i �r, og vi fortsetter nes� te �r. Dette gj�r det mulig med �kt satsing p� bl.a. museer, biblioteker, arkiver og film. Pressest�tten �kes. Det er viktig at flere f�r muligheten til � oppleve ulike deler av v�rt kulturliv. Vi foresl�r derfor �kt festivalst�t� te, �kte midler til jazz og rytmisk musikk, dans og opera. I tillegg legges det fram en investeringsplan for nasjonale kulturbygg og tusen�rssteder, med prosjekter og bevilg� ningsbehov fram til 2005. Det foresl�s startbevilgninger for en rekke av disse prosjektene over hele landet. Regjeringen legger fram et budsjett som vil styrke ut� danning og forskning. Arbeiderpartiet har gjennomf�rt mange store utdan� ningsreformer de siste �rene: Skolestart for seks�ringer, ti �rs grunnskole, rett til tre�rig videreg�ende utdanning og kraftig utbygging av h�yere utdanning. N� er oppga� ven � �ke kvaliteten i utdanningen. Det er et stort behov for opprusting av skoleanleggene mange steder. Nedslitte skoler er et symbol p� at det of� fentlige ikke klarer � l�se oppgavene godt nok. Dette m� og skal vi gj�re noe med. Kommunene og fylkeskommu� nene har hovedansvaret for denne oppgaven. Vi vil sette kommunene og fylkeskommunene bedre i stand til � gj�� re jobben. Derfor �kes kommunesektorens inntekter i 2002 reelt med om lag 3,5 milliarder kr sammenliknet med det inntektsniv�et for 2001 som ble lagt til grunn i v�r. Av dette utgj�r de frie inntektene om lag 1� milliarder kr. Dette er det samme som Regjeringen varslet i v�r. I tillegg vil vi etablere en ny statlig finansieringsord� ning for skoleanlegg. Denne ordningen skal sette kom� munene i stand til � ta opp rentefrie l�n p� i alt 15 milliarder kr til rehabilitering, tilrettelegging og ny� bygging av skoleanlegg. Ogs� kvaliteten p� undervisningen m� bedres. Vi vil bedre l�rerutdanningen. Vi vil ta nye tak for � sikre l� rerne gode l�nns� og arbeidsvilk�r. Og vi �ker bevilgnin� gene til datautstyr i skolen. Grunnskolen skal v�re gratis. Da gj�r det inntrykk n�r vi h�rer om barn som blir st�ende igjen hjemme fordi foreldrene ikke har r�d til � betale egenandelen for � dra p� leirskole. Vi foresl�r derfor � innf�re gratis leirskole� opphold i grunnskolen fra h�sten 2002. Vi vil bygge ut ordningen med gratis l�remidler i videreg�ende oppl� ring med sikte p� at alle skal f�r gratis l�remidler fra h�sten 2003. Det vil kunne spare hver elev for 3 000-- 4 000 kr pr. �r. Et av de mange tiltakene denne regjeringen har gjen� nomf�rt for � fornye offentlig sektor, er en reform for �kt kvalitet i h�yere utdanning. Gradsstrukturen endres slik at den blir mer lik strukturen i andre land. Studiene blir kortere. Studentene kommer raskere ut i arbeid, og de f�r �kt stipend slik at de kan se seg r�d til � studere p� heltid. Universitetene og h�gskolene f�r n� �kte midler for � starte arbeidet med denne kvalitetsreformen. Samtidig foresl�r vi � �ke utdanningsst�tten til studentene til 80 000 kr fra h�sten 2002. Dette er en �kning p� om lag 10 000 kr pr. �r. Regjeringen foresl�r en reell �kning i den samlede forskningsinnsatsen p� om lag 1,7 milliarder kr. Det er en kraftig �kning -- langt utover det Stortinget tidligere har lagt til grunn. Av dette utgj�r en ordning med ekstra skattefradrag for forskning i n�ringslivet om lag 400 mill. kr. I tillegg til grunnforskningen prioriterer vi forsk� ning innen marin sektor, energi og milj�, medisin og in� formasjonsteknologi. Fondet for forskning og nyskaping �kes med 1 milliard kr. Samtidig foresl�r vi � etablere Niels Henrik Abels minnefond som skal bidra til � syn� liggj�re matematikk� og realfagene -- og Norge som kunnskapsnasjon. Regjeringen legger fram et budsjett som vil �ke inn� satsen n�r det gjelder helse og pasientbehandling ved sy� kehusene. Gode helsetjenester er en sentral del av det offentlige velferdstilbudet. Vi har gode helsetjenester b�de n�r det gjelder omfang og kvalitet. Men ventelistene ved syke� husene er for lang, til tross for at vi bruker mer penger til helseform�l enn noen gang. I fjor�rets finanstale pekte jeg p� at vi n� bruker fire ganger mer til helsevesenet enn vi gjorde i 1960, at Norge er blant de landene i Europa som bruker mest of� fentlige penger til helse, og at vi behandler om lag 100 000 flere pasienter enn for ti �r siden. Og jeg pekte p� at problemene i helsevesenet ikke bare er et penge� sp�rsm�l. Det er vel s� mye et sp�rsm�l om � organisere helsevesenet bedre. Derfor gav Regjeringen seg selv to �r p� � f� fram en bedre modell for offentlig sykehusdrift. Mange mente at Regjeringen tok seg vann over hodet. Men Regjeringen har ogs� her holdt det den har lovet. Fra 1. januar 2002 skal staten overta ansvaret for sykehusene. Reformen vil gi en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene og dermed �kt behandlingskapasitet. Vi vil prioritere tiltak for � unng� un�dig venting p� ut� redning og behandling. Vi vil gj�re det enklere � benytte retten til fritt sykehusvalg. Et nasjonalt ventelisteregister 11. okt. -- Finansministerens redegj�relse om stats� og nasjonalbudsjettet for 2002 Trykt 25/10 2001 2001 32 skal gi bedre oversikt over ledig kapasitet ved de enkelte sykehus. Disse tiltakene skal redusere ventetiden til et absolutt minimum. Regjeringen foresl�r samtidig � bevilge mer til helse� sektoren enn noen gang tidligere. Det foresl�s en samlet reell vekst p� hele 3,5 milliarder kr i 2002. Regjeringen vil trappe opp innsatsen innenfor psykisk helsevern og kreftomsorg, i tr�d med de handlingsplan� ene Stortinget har vedtatt. Mange eldre og uf�re har store utgifter til medisiner. Det gjelder s�rlig de kronisk syke. Vi foresl�r derfor at medisiner p� bl� resept skal v�re gratis for uf�retrygde� de og for eldre over 67 �r. Ordningen vil gjelde fra 1. ok� tober 2002. Vi foresl�r dessuten omfattende skjermings� tiltak som vil gj�re helsetjenestene billigere for dem med store sykdomsutgifter. Med de tiltak som foresl�s i bud� sjettet for 2002, har vi langt p� vei oppn�dd det som var intensjonen med et s�kalt egenandelstak nr. 2. Regjeringen legger fram et budsjett hvor vi vil fortset� te utbyggingen av eldreomsorgen. For f� �r siden var manglende enerom p� sykehjem� mene det mest sentrale tema i norsk politisk debatt. Etter at Jagland�regjeringen la fram eldreplanen v�ren 1997, er det gjort et betydelig l�ft for � styrke eldreomsorgen i alle deler av landet. Hjemmetjenestene er bygd ut, flere har f�tt enerom p� sykehjemmene, og det er bygd om� sorgsboliger med held�gns omsorg og pleie. Regjeringen f�lger opp eldreplanen med ytterligere bevilgninger neste �r. Rammen for tilskudd til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger foresl�s utvidet. Det kan gis tilsagn om 10 200 nye boenheter neste �r. N�r handlingsplanen avsluttes, er det dermed lagt til rette for bygging av hele 33 400 sykehjemsplasser og om� sorgsboliger siden 1997. Regjeringen legger fram et budsjett som skal sikre mer rettferdig fordeling og l�fte de vanskeligst stilte. De fleste av oss har opplevd en betydelig velstandsut� vikling de siste �rene. Men ikke alle har f�tt del i denne utviklingen. Vi vil styrke fellesskapets innsats for de vanskeligst stilte. Over 70 pst. av de �konomisk vanskeligstilte er uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Det er en n�r sammen� heng mellom �konomiske problemer og mangel p� jobb. Derfor m� vi f� flest mulig inn i arbeidsmarkedet, og vi m� hindre at folk skyves ut av arbeidsmarkedet. Tiltake� ne for yrkeshemmede �ker vesentlig. Det legges opp til fors�k med bruk av l�nnstilskudd for � f� uf�repensjon� ister tilbake i arbeid. Samtidig vil de ordin�re arbeids� markedstiltakene bli rettet inn mot utsatte grupper p� ar� beidsmarkedet, spesielt ungdom og innvandrere. Vi vil �ke innsatsen for bostedsl�se i de store byene. Vi vil styrke boligtilskuddet, slik at det kan bygges flere utleieboliger. Vi vil ogs� �pne for at frivillige organisa� sjoner kan motta st�tte b�de til drift og investeringer til helhetlige boligtilbud for bostedsl�se. I �r er det satt i gang et arbeid for � bedre levek�rene til bostedsl�se i de st�rste byene. Arbeidet vil bli trappet opp i 2002. Vi vil �ke boutgiftstaket i bost�tteordningen i de fire st�rste by� ene. Det foresl�s en styrking av rusomsorgen. B�de den forebyggende innsatsen og innsatsen for � hjelpe og be� handle rusmiddelmisbrukere foresl�s styrket. For � gi �kt �konomisk trygghet foresl�r vi � �ke bar� netillegget for alders� og uf�repensjonister. Enslige for� s�rgere med funksjonshemmede barn f�r rett til st�nad til barnetilsyn samtidig med forh�yet hjelpest�nad. Vi vil etablere en ny st�nadsordning for unge som blir alvorlig syke under utdanning. Pensjonsreglene for langtidspasi� enter i institusjon gj�res gunstigere. Problemene for de vanskeligst stilte er ofte sammen� satte og varierer fra person til person. Derfor m� det en helhetlig tiln�rming til. De tiltakene som Regjeringen foresl�r i budsjettet, er en oppf�lging av Handlingsplan for �konomisk og sosial trygghet, som Regjeringen pre� senterte samtidig med langtidsprogrammet i v�r. Den har nettopp en slik helhetlig tiln�rming. Gjennom de forsla� gene som fremmes i budsjettet, inviterer Regjeringen Stortinget til samarbeid om � l�fte de vanskeligst stilte. Det var bred enighet om dette i valgkampen, og vi legger til grunn at det ogs� vil v�re bred enighet om dette n�r de virkelige prioriteringene skal gj�res. Regjeringen legger fram et budsjett som vil �ke bi� standen og det internasjonale engasjementet. Den �konomiske forskjellen mellom rike og fattige land �ker. Fattigdom er en av de st�rste utfordringene i v�r tid. Norge m� ta sin del av ansvaret. Tre milliarder mennesker i verden m� klare seg med mindre enn 20 kr pr. dag. FN har uttalt at hiv/aids kan utgj�re en trussel mot stabilitet og sikkerhet hvis epidemien ikke bringes under kontroll. Hvert minutt d�r seks barn fordi de ikke f�r n�dvendige vaksiner. Vi kan ikke snu oss bort og si at dette ikke ang�r oss. Derfor foresl�r Regjeringen en bety� delig �kning i bistanden til utviklingshjelp. Bistandens andel av bruttonasjonalinntekten �ker til 0,90 pst. Be� vilgningene til bistand �ker med hele 1,2 milliarder kr til neste �r. M�let er � trappe opp bistanden til 1 pst. av brut� tonasjonalinntekten. Det overordnede m�let for norsk bistand er � redusere fattigdommen ved � bedre de �konomiske, sosiale og po� litiske k�r i de land Norge har utviklingssamarbeid med. Bevilgningene til helse og utdanning i fattige land vil bli �kt. Vi vil bidra til � sikre vaksinering av verdens barn gjennom det globale vaksineinitiativet som Norge var med p� � ta initiativet til. Og vi vil bidra i kampen mot tuberkulose, polio og hiv/aids. Regjeringen legger fram et budsjett som vil sikre et bedre milj�, renere energi og trygg mat. Kugalskap og munn� og klovsyke i Europa er en p� minnelse om verdien av trygge matvarer. Det er allerede satt i verk tiltak for � sikre dette, bl.a. gjennom systema� tisk kvalitetsarbeid og kontroll i alle ledd i matvarekje� den. Innsatsen videref�res og trappes opp til neste �r. Samtidig �kes bevilgningene til �kologisk landbruk. Vi vil styrke innsatsen for � sikre bedre tilgang til v�re friluftsomr�der. Det gjelder s�rlig strandsonen, som er utsatt for stort press. Barn og unge skal gis st�rre mulig� heter til naturopplevelser. Vi vil styrke kulturminnever� net og vernet av det biologiske mangfoldet. Forhandlinger i Stortinget nr. 3 11. okt. -- Finansministerens redegj�relse om stats� og nasjonalbudsjettet for 2002 S 2001�2002 2001 33 (Statsr�d Schj�tt�Pedersen) Flere havarier de siste �rene har vist at sikkerheten og beredskapen til sj�s ikke er god nok. Tiltak for bedre sj�� sikkerhet er viktig, b�de av hensyn til milj�et og av hen� syn til sikkerheten for dem som ferdes til sj�s. Vi foresl�r en betydelig styrking av dette arbeidet. I tillegg vil det bli vurdert � utvide grensen for det norske territorialfarvan� net fra 4 til 12 nautiske mil. Dette vil gi bedre kontroll med seilingsrutene til utenlandske skip. Vi �nsker � trappe opp bevilgningene til kollektivtran� sporten. Det innf�res en landsomfattende ordning med ungdomskort og studentrabatt. Regjeringen vil �ke bevilgningene til klimaforskning, herunder forskning p� CO 2 �frie gasskraftverk og milj�� vennlige energikilder. Vi �nsker at en st�rre del av v�re gassressurser skal tas i bruk i Norge og �ker bevilgninge� ne til utbygging av infrastruktur for naturgass. Hittil har vi solgt det meste av gassen ubearbeidet til kontinentet. Vi har solgt r�varen. Andre land har skapt verdier gjennom foredling. P� samme m�te som det er et m�l � videreforedle en st�rre andel av fisken i Norge, b�r det ogs� v�re et m�l � foredle en st�rre andel av gassen i Norge. Slik kan vi skape verdier, skape arbeidsplasser og samtidig et bedre milj�. Regjeringen oppnevnte sist fredag et offentlig utvalg for � forberede en slik milj�vennlig bruk av gass i Norge. Vi vil legge fram en stortingsmelding om en helhetlig bruk av gass i Norge. Statsministeren har mange ganger pekt p� at forvand� lingen av Norge fra et fattig samfunn til et velferdssam� funn handler om at vi har lykkes bedre enn mange andre land i � kombinere to grunnleggende verdier: verdien av � skape og verdien av � dele. I den politiske debatten glemmes det ofte at velferds� samfunnet avhenger av begge deler. Det er ikke bare et sp�rsm�l om � produsere mer for � bli rikere. Mange land har store rikdommer uten at det betyr at folk flest har det godt. P� den andre siden er det heller ikke slik at vi kan ta velferden for gitt, og at det bare handler om � fordele st�rre stykker av en kake som vokser av seg selv. La meg ta to eksempler p� det siste: Mange f�r meg har pekt p� historien om Spania som ble rik p� gull, lente seg tilbake i rikdom, sluttet � skape nye produkter, ny kunst og ny kultur. Det ble begynnelsen p� en lang nedgangstid. Andre har pekt p� erfaringene fra Nederland som fikk store inntekter fra gassutvinning p� 1960�tallet. De bruk� te pengene til en kraftig utbygging av offentlig sektor. Kostnadene steg, og industri og annen konkurranseutsatt virksomhet ble kraftig svekket. Historiene viser at det ikke er noen selvf�lge at rik� dom p� naturressurser styrker en �konomi. Man m� sam� tidig klare � opprettholde og styrke vekstevnen i resten av �konomien. Vi st�r n� ved et veiskille i overgangen fra industri� og oljealderen til kunnskapssamfunnet. Oljeproduksjonen er p� sitt h�yeste. Norge vil v�re avhengig av ny verdiskap� ing for � opprettholde og bygge velferdssamfunnet vide� re. Den raske teknologiske utviklingen, globaliseringen og den �kte internasjonale konkurransen gir n�ringslivet i alle land store utfordringer. Vi m� gripe mulighetene ny teknologi gir for framtidig sysselsetting, vekst og vel� ferd. Kunnskap, id�er og kreativitet vil v�re v�r viktigste kapital i framtiden. Derfor er utdanning og forskning helt avgj�rende for videre n�ringsutvikling. Regjeringen legger fram et budsjett hvor vi satser p� n�ringsutvikling og aktiv distriktspolitikk. N�ringspolitikken skal stimulere til omstilling og ny� skaping. Vi foresl�r �kte bevilgninger til n�ringsrettet forskning. Vi foresl�r �kte bevilgninger til forsknings� og utviklingskontrakter. Og vi foresl�r skattefradrag for FoU�arbeid i sm� og mellomstore bedrifter. Virkemidlene til Statens n�rings� og distriktsutvik� lingsfond foresl�s lagt om. SND gis st�rre fleksibilitet til selv � utnytte rammene for tilskudd, l�n og garantier. Samtidig vil bevilgningene til ulike tiltak for nyskaping og nyetableringer bli �kt. Distriktspolitikken skal bidra til at hovedtrekkene i bosettingsm�nsteret opprettholdes og til at vi sikrer like� verdige levek�r i alle deler av landet. Vi vil videref�re et h�yt ambisjonsniv� i distriktspolitikken, bl.a. gjennom regionale n�ringslivstiltak. Vi �ker innsatsen til verdi� skapingsprogrammene for norsk matproduksjon og for bruk og foredling av trevirke. Det blir etablert et eget verdiskapingsprogram for reindrift. Norge har rettigheter til noen av verdens st�rste og mest produktive kyst� og havomr�der. God utnyttelse av disse ressursene gir grunnlag for arbeidsplasser, boset� ting og utvikling langs kysten. Den norske havbruksn�ringen er et eventyr -- et resul� tat av forskning og p�gangsmot, og med et enormt poten� sial for videre utvikling. Dette er et omr�de hvor vi kan f� mye igjen for en nasjonal satsing. Marin sektor er ogs� utpekt som et prioritert forskningsomr�de. Bevilgninge� ne til marin forskning -- forskning i fiskeri og havbruk -- �kes med hele 60 pst. i Regjeringens budsjettforslag for neste �r. En godt utbygd infrastruktur er viktig for n�ringsut� viklingen og for � sikre bosetting i alle deler av landet. Bevilgningene til vegform�l og jernbane �kes nominelt med 1,3 milliarder kr. Bevilgningene til utbygging av bredb�nd blir �kt. Flere land i Europa, bl.a. Sverige og Danmark, har innf�rt lettelser i skatter og sosiale avgifter for sine sj�� folk. Vi foresl�r derfor at fergerederiene i utenriksfart skal f� likeverdige rammebetingelser som tilsvarende re� derier i de �vrige nordiske land. En ny ordning for � ivareta dette skal gjelde fra 1. juli 2002. Det har v�rt mye fokus p� skatte� og avgiftspolitikken det siste �ret. Skatter og avgifter er n�dvendig for � fi� nansiere et godt barnehagetilbud, en god skole og gode helsetjenester. Derfor m� skatte� og avgiftsniv�et ses i sammenheng med det velferdstilbudet som tilbys. Felles� skapsl�sningene er godt utbygd i Norden. Derfor har ogs� de nordiske landene et h�yere skatte� og avgiftsniv� enn resten av Europa. Regjeringen legger fram et budsjett som gir lavere skatt p� arbeid. 3 11. okt. -- Finansministerens redegj�relse om stats� og nasjonalbudsjettet for 2002 2001 34 Vi bruker vel halvparten av det �kte budsjettrommet som f�lger av den nye handlingsregelen for budsjettpoli� tikken, til � redusere skatter og avgifter. Innbetalte skat� ter og avgifter reduseres neste �r med om lag 3,5 milliarder kr. Regjeringens forslag tilsvarer en p�l�pt skatte� og avgiftslettelse i 2002 p� 7,7 milliarder kr. Innslagspunktet i toppskatten �kes fra 289 000 kr i 2001 til 320 000 kr i 2002. Ingen som har gjennomsnitts� l�nn eller lavere, skal lenger betale ... (Brannalarmen g�r.) Presidenten: Da blir vi n�dt til � avbryte m�tet og for� late bygningen. M�tet avbrutt kl. 10.40. Stortinget fortsatte sine forhandlinger kl. 11.10. Presidenten: Onde tunger ville ha det til at presiden� ten trengte en pause, men det stemmer ikke! Alt om alt var det n� i hvert fall en god �velse. Jeg gir da igjen ordet til statsr�d Karl Eirik Schj�tt�Pe� dersen -- han trenger ikke begynne helt p� nytt! Statsr�d Karl Eirik Schj�tt�Pedersen: Det naturli� ge for helheten ville jo v�rt � begynne p� nytt, men jeg tror heller ikke jeg skal gj�re det! For �vrig har det vel ikke v�rt pause under finanstalen siden Brofoss' ber�mte tale. Vi f�r h�pe det blir lenge til neste gang det blir pau� se! -- Innslagspunktet i toppskatten �kes fra 289 000 kr i 2001 til 320 000 kr i 2002. Ingen som har gjennomsnitts� l�nn eller lavere, skal lenger betale toppskatt. Regjerin� gen foresl�r ogs� � �ke minstefradraget. Forslagene inne� b�rer at nesten 200 000 skattytere f�r redusert den s�kal� te overtidsskatten. De med under 320 000 kr i inntekt vil etter dette betale en maksimal overtidsskatt p� under 36 pst. De som har mest, m� ogs� bidra mest til fellesskapet. Skatten p� aksjeutbytte foresl�s derfor videref�rt. I budsjettforliket for 2000 vedtok sentrumspartiene, H�yre og Fremskrittspartiet en s�rskilt skatte�kning for fagorganiserte. Regjeringen foresl�r � endre dette. Fra� draget for fagforeningskontingent og fradraget for gaver til frivillige organisasjoner dobles, fra 900 kr til 1 800 kr. Elavgiften ble foresl�tt satt ned med �n �re pr. kWh fra 2. juli i �r. Fra 1. juli neste �r vil vi sette avgiften ned med �n �re til. De endringene som ble vedtatt i satsene for avskriv� ninger p� investeringer under fjor�rets budsjettbehand� ling, f�rte i enkelte tilfeller til at satsene ble lavere enn det faktiske verdifallet p� kapitalen. Regjeringen mener at satsene b�r v�re i tr�d med den faktiske verdiforrin� gelsen, og foresl�r derfor � �ke avskrivningssatsene til� svarende en skattelette for n�ringslivet p� 1,5 milliarder kr. N�ringslivet nyter ogs� godt av at vi fjerner om lag 500 tollsatser p� industrivarer. Stortingets vedtak om � fjerne investeringsavgiften fra 1. april 2002 vil gi et inntektstap p� om lag 3,5 milliarder kr p� 2002�budsjettet og 6 milliarder kr p� �rsbasis. In� vesteringsavgiften har uheldige sider med mange kom� pliserte fritak. Avgiften har blitt ytterligere uthulet ved at virksomheter som ble momspliktige fra 1. juli i �r, ble fritatt for investeringsavgiften. Regjeringen ser det derfor som viktig at investeringsavgiften blir fjernet i 2002. Regjeringen mener at lettelser i skatten p� arbeid n� m� prioriteres. Med en samlet skatte� og avgiftslettelse p� 3,5 milliarder kr er det Regjeringens vurdering at en s� omfattende lettelse for n�ringslivet som fjerning av investeringsavgiften representerer, enten m� gjennomf�� res over noe lengre tid eller delvis finansieres med skatteskjerpelser p� andre omr�der. Regjeringen vil, etter en samlet vurdering, tilr� at tidspunktet for avviklingen av investeringsavgiften utsettes med et halvt �r, til 1. ok� tober 2002. Dette budsjettet bygger p� at menneskenes frihet ikke skapes mot velferdssamfunnet, men gjennom velferds� samfunnet. Frihet betyr � kunne ta i bruk sine evner og anlegg, utvikle seg og bidra. Men denne friheten er bare reell hvis alle har mulighet til � oppn� den. Derfor bygges frihet i fellesskap: Ved � gi alle lik rett til utdanning, lik rett til grunnleggende helsetjenester, en god bolig, en trygg alderdom -- et samfunn hvor alle er sikret de grunnleggende velferdsgodene, og hvor fel� lesgodene bygges ut gjennom en solidaritet der den som har mest, ogs� m� bidra mest. Det er dette som har gjort Norge til det FN kaller verdens beste velferds� samfunn. Dette budsjettforslaget viser Arbeiderpartiets politikk, slik vi presenterte den i valgkampen, og slik vi vil f�lge den opp gjennom hele denne valgperioden. Samtlige l�f� ter i det �verdipapir� til velgerne som Arbeiderpartiet gikk til valg p�, er innarbeidet i budsjettet. Det kan vi gj�re fordi vi ikke lover mer enn det vi kan holde, og for� di vi har gjort klare prioriteringer -- barnehager, skole og helse f�rst. Regjeringen mener at budsjettforslaget er godt tilpas� set utfordringene for norsk �konomi. Budsjettforslaget f�lger handlingsregelen om � bruke forventet avkastning av oljefondet. Vi har lagt stor vekt p� � innfase oljeinn� tektene p� en m�te som ikke gir for sterke virkninger p� innenlandsk ettersp�rsel. Markedet forventer en moderat rentenedgang gjennom neste �r. Ved � bruke mer oljeinn� tekter enn Regjeringen foresl�r, er det fare for at rentene vil bli liggende h�yere enn dette. Norsk �konomi er sterk. Verdiskapingen er h�y. Vel� ferdsniv�et er h�yt. Arbeidsledigheten er lav. Dette er ikke tilfeldig. Det er resultatet av en vellykket �kono� misk politikk. 11. okt. -- Referat 2001 35 Terroraksjonene i USA 11. september har �kt usikker� heten om den �konomiske utviklingen. Det understreker n�dvendigheten av at den ansvarlige �konomiske politik� ken f�res videre. Regjeringens budsjettforslag trygger grunnlaget for en fortsatt god �konomisk utvikling. Regjeringen inviterer Stortinget til samarbeid om et budsjett som gir �kt velferd og videre utbygging av fel� lesgodene! Presidenten: Presidenten vil foresl� at finansminis� terens redegj�relse om stats� og nasjonalbudsjettet for 2002 legges ut for behandling i et senere m�te. -- Ingen innvendinger er kommet mot dette forslag, og det anses vedtatt. S a k n r . 2 Referat 1. (7) Saker som Stortinget ikke har behandlet i sesjo� nen 2000�2001 (Dokument nr. 11 (2000�2001)) Enst.: Vedlegges protokollen. 2. (8) Samtykke til godkjenning av E�S�komiteens be� slutning nr. 77/2001 av 19. juni 2001 om endring av vedlegg XIII i E�S�avtalen (skipsavfallsdirektivet) (St.prp. nr. 102 (2000�2001)) Enst.: Sendes energi� og milj�komiteen, som fore� legger sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse f�r innstilling avgis. 3. (9) Norsk Klimapolitikk (St.meld. nr. 54 (2000� 2001)) Enst.: Nr. 3 sendes energi� og milj�komiteen. 4. (10) Sikring av museumsbanen ved Norsk Berg� verksmuseum (St.prp. nr. 5 (2001�2002)) 5. (11) I ytringsfrihetens tjeneste. M�l og virkemidler i mediepolitikken (St.meld. nr. 57 (2000�2001)) Enst.: Nr. 4 og 5 sendes familie�, kultur� og admi� nistrasjonskomiteen. 6. (12) Endring av Stortingets vedtak om forbruksav� gift p� elektrisk kraft i statsbudsjettet for 2001 (St.prp. nr. 100 (2000�2001)) 7. (13) Statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjetterminen 2002 (St.prp. nr. 1 (2001�2002)) 8. (14) Nasjonalbudsjettet 2002 (St.meld. nr. 1 (2001� 2002)) Enst.: Nr. 6--8 sendes finanskomiteen. 9. (15) Datatilsynets �rsmelding for 2000 (St.meld. nr. 53 (2000�2001)) Enst.: Sendes justiskomiteen. 10. (16) �konomiske og administrative konsekvenser p� utlendingsfeltet som f�lge av �kt antall asyls�kere i 2001 (St.prp. nr. 101 (2000�2001)) 11. (17) Samepolitikken (St.meld. nr. 55 (2000�2001)) Enst.: Nr. 10 og 11 sendes kommunalkomiteen. 12. (18) Grunnlovsforslag fremsatt p� 144. Storting: (Dokument nr. 12: (1999�2000)) 13. (19) Riksrevisjonens unders�kelse av regjeringens gjennomf�ring av Handlingsplan for atomsaker (Do� kument nr. 3:9 (2000�2001)) 14. (20) Riksrevisjonens unders�kelse vedr�rende mul� ti�bi tilskudd til utdanningstiltak i regi av UNESCO og Verdensbanken (Dokument nr. 3:10 (2000�2001)) 15. (21) Riksrevisjonens unders�kelse av saksbehand� lingstider for klagesaker vedr�rende merverdiavgift og investeringsavgift (Dokument nr. 3:11 (2000� 2001)) 16. (22) Riksrevisjonens unders�kelse av klagesaksbe� handlingen ved fylkesmannsembetene (Dokument nr. 3:12 (2000�2001)) Enst.: Nr. 12--16 sendes kontroll� og konstitusjons� komiteen. 17 (23) Behov for �kt bevilgning til naturskadeerstat� ning i statsbudsjettet for 2001 (St.prp. nr. 99 (2000� 2001)) Enst.: Sendes n�ringskomiteen. 18. (24) Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S og Svea Nord�prosjektet (St.prp. nr. 2 (2001�2002)) Enst.: Sendes n�ringskomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse f�r innstilling avgis. 19. (25) Midlertidig statlig forsikringsansvar for norske luftfart�y og lufthavner ved skader p� tredjepart som f�lge av krigs� og terrorhandlinger (St.prp. nr. 103 (2000�2001)) Enst.: Sendes samferdselskomiteen. 20. (26) Endring av bevilgningene p� statsbudsjettet for 2001 for � styrke den helsemessige beredskap mot atom�, biologiske og kjemiske v�pen (St.prp. nr. 3 (2001�2002)) Enst.: Sendes sosialkomiteen. 21. (27) Samtykke til inng�ing av avtale av 23. mars 1986 om oppretting av Det interamerikanske investe� ringsselskapet (IIC) (St.prp. nr. 97 (2000�2001)) 22. (28) Samtykke til inng�else av en avtale mellom Kongeriket Norge og Den europeiske politienhet (Europol) om samarbeid om bekjempelse av alvorli� ge former for internasjonal kriminalitet (St.prp. nr. 98 (2000�2001)) 23. (29) Nordisk samarbeid (St.meld. nr. 56 (2000� 2001)) Enst.: Nr. 21--23 sendes utenrikskomiteen. M�tet hevet kl. 11.15.