Forhandlinger i Stortinget nr. 265
15. juni -- Dagsorden
S 2000­2001
2001 3943
Møte fredag den 15. juni kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 103):
1. Innstilling frå sosialkomiteen om endringar i stats­
budsjettet for 2001 som følgje av takstoppgjera for
psykologar og fysioterapeutar
(Innst. S. nr. 339 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 93
(2000­2001))
2. Innstilling frå næringskomiteen om statens eierandel
i Telenor ASA
(Innst. S. nr. 348 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 95
(2000­2001))
3. Innstilling frå næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Inger Stolt­Nielsen om tiltak som
kan sikre norske sjøfolks konkurransedyktighet in­
nenfor det regelverk som gjelder for EU­området
(Innst. S. nr. 349 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:98
(2000­2001))
4. Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal­
budsjett 2001
(Budsjett­innst. S. II (2000­2001), jf. St.meld. nr. 2
(2000­2001))
5. Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin­
ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet
folketrygden 2001
(Innst. S. nr. 325 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 84
(2000­2001) og St.prp. nr. 94 (2000­2001))
6. Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen
medrekna folketrygda for 2000
(Innst. S. nr. 244 (2000­2001), jf. St.meld. nr. 3
(2000­2001))
7. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 44/2001
og 45/2001 av 30. mars 2001 om endring av vedlegg
IX i EØS­avtalen (direktiver om elektroniske penger)
(Innst. S. nr. 323 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 85
(2000­2001))
8. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Djupedal og Kristin
Halvorsen om en forvaltning av Petroleumsfondet
som ivaretar grunnleggende hensyn til både miljøet
og menneskerettigheter
(Innst. S. nr. 320 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:79
(2000­2001))
9. Innstilling frå finanskomiteen om forslag frå stor­
tingsrepresentantane Siv Jensen og Øystein Hed­
strøm om å unnta bedrifter som blir momspliktige 1.
juli 2001 frå investeringsavgift
(Innst. S. nr. 322 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:92
(2000­2001))
10. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik
Monsen om å likestille privat utleie av båtplasser og
båtforeninger når det gjelder merverdiavgiftsplikt
(Innst. S. nr. 321 (2000­2001), jf. Dokument nr.
8:104 (2000­2001))
11. Forslag fra stortingsrepresentant Britt Hildeng på
vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
oversendt fra Odelstingets møte 28. mai 2001 (Jf.
Innst. O. nr. 115):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en opp­
trappingsplan med statlig finansiering for bygging av
billige utleieboliger, studentboliger og lavinnskudds­
boliger for førstegangsetablerere i statsbudsjettet for
2002.»
12. Forslag fra stortingsrepresentant Per­Kristian Foss
på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
oversendt fra Odelstingets møte 28. mai 2001 (Jf.
Innst. O. nr. 115):
«Stortinget ber Regjeringen instruere lignings­
kontorene om å legge til grunn at klager på dagens
ligningstakster skal tas til følge ved at takst maksi­
malt settes til 30 pst. av husets tekniske verdi eller 30
pst. av observerbar markedspris hvis dagens lig­
ningstakst overgår dette.»
13. Forslag fra stortingsrepresentant Per­Kristian Foss
på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og represen­
tanten Karl N. Meløysund oversendt fra Odelstingets
møte 28. mai 2001 (Jf. Innst. O. nr. 115):
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at for­
muesskatten og fordelsbeskatningen av egen bolig
skal avvikles gradvis i løpet av 4 år, og fremme for­
slag i statsbudsjettet for 2002 til 1. trinn i en slik fire­
årig avviklingsplan.»
14. Forslag fra stortingsrepresentant Valgerd Svarstad
Haugland på vegne av Kristelig Folkeparti og Venst­
re oversendt fra Odelstingets møte 28. mai 2001 (Jf.
Innst. O. nr. 115):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til
nytt system for boligtaksering basert på brannforsik­
ringstakst/fullverdiforsikringstakst, der inntektsbe­
skatningen av fordel ved å bo i egen bolig og fritids­
hjem opphører, og boliger av normal standard unngår
boligskatt.»
15. Forslag fra stortingsrepresentant Siv Jensen på vegne
av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte
28. mai 2001 (Jf. Innst. O. nr. 106):
«Stortinget ber Regjeringen fremme en stortings­
melding som gir en oversikt over rammebetingelser
for petroleumsvirksomheten til internasjonalt kon­
kurrerende oljeselskaper i Norge, på Norges konti­
nentalsokkel, samt andre territorier og kontinentalso­
kler.»
16. Forslag fra stortingsrepresentant Siv Jensen på vegne
av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte
28. mai 2001 (Jf. Innst. O. nr. 106):
«Stortinget ber Regjeringen fremme en sak som
utreder og/eller fremmer forslag om systemer/model­
ler for en varierende marginalskatt avhengig av olje­
prisen, slik at marginalskatten reduseres når råolje­
prisen er lav.»
17. Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Djupedal
på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 28. mai 2001 (Jf. Innst. O. nr.
106):
265

15. juni -- Statens eierandel i Telenor ASA 2001
3944
«Stortinget ber Regjeringen å fremme forslag om
endring av kapitalavskrivningsreglene for virksom­
het på sokkelen, slik at disse blir mer i samsvar med
installasjonenes faktiske levetid, i løpet av året.»
18. Innstilling fra Stortingets presidentskap om oppret­
telse av en fast delegasjon til den Interparlamentaris­
ke Union (IPU)
(Innst. S. nr. 350 (2000­2001))
19. Referat
Dessuten forelå følgende
t i l l e g g s d a g s o r d e n (nr. 104):
1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg av
medlemmer til styret for domstoladministrasjonen
(Innst. S. nr. 351 (2000­2001))
Presidenten: Presidenten vil foreslå at Stortinget be­
handler tilleggsdagsordenen etter den ordinære dagsorde­
nen. -- Ingen innvendinger er kommet mot dette, og det
anses vedtatt.
Før vi går i gang med behandlingen av dagsordenen er
det en glede for meg å ønske parlamentspresident Heinz
Fischers delegasjon fra Det østerrikske parlament vel­
kommen til Stortinget -- til et offisielt besøk i Norge. Vi
ønsker dere et godt opphold og håper på og ser fram til
hyggelige og nyttige samtaler.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om nødvendig
-- fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 15 til
dagens kart er ferdigbehandlet.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens
forslag, og det anses vedtatt.
Presidenten kan allerede nå si at det blir nødvendig å
fortsette etter kl. 15.
S a k n r . 1
Innstilling frå sosialkomiteen om endringar i stats­
budsjettet for 2001 som følgje av takstoppgjera for psyko­
logar og fysioterapeutar (Innst. S. nr. 339 (2000­2001),
jf. St.prp. nr. 93 (2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4028)
S a k n r . 2
Innstilling frå næringskomiteen om statens eierandel
i Telenor ASA (Innst. S. nr. 348 (2000­2001), jf. St.prp.
nr. 95 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 50 minutter,
og at taletiden blir fordelt slik:
Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige gruppene 5 mi­
nutter hver og en av de uavhengige representantene 5 mi­
nutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til ordinært replikkordskifte, men til fem replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, har en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Kjell Opseth (A) (ordførar for saka): Noreg har få
næringsverksemder som er eller kan bli lokomotiv for
små og mellomstore verksemder inn i ein internasjonal
marknad. Telenor er og framfor alt kan bli ei slik verk­
semd, og er ei av dei få innan teknologi og kommunika­
sjonsområdet. Dette er område som er i sterk vekst, men
det er også på desse områda dei strukturelle endringane
skjer raskast. Det dreier seg om å kjøpe eller bli kjøpt.
Det er difor naturleg og nødvendig at staten som ein do­
minerande eigar av Telenor legg tilhøva til rette for at
selskapet kan utvikle seg til ei drivkraft på dette viktige
området.
Det å leggje tilhøva til rette for at Telenor kjøper og
ikkje blir kjøpt, kan skje på fleire måtar: Staten kan med
sin finansielle styrke kapitalisere opp selskapet slik at det
har musklar til å kjøpe. Ein kan, slik det blir foreslått i
St. prp. nr. 95, selje seg ned -- i dette tilfellet frå 51 pst.
og nedover mot 34 pst. For det tredje kan ein velje å gå
for å gje fullmakter både til nedsal og kapitalutviding.
Slike fullmakter burde Regjeringa ha sjølv om eit
oppkjøp eller ein fusjon kjem når Stortinget er samla. Det
å sleppe å gå vegen om Stortinget i ein slik situasjon er
det som gjev størst fleksibilitet.
Det er eit fleirtal som sluttar seg til at Regjeringa får
fullmakt til å redusere staten sin eigardel i Telenor ned mot
34 pst. gjennom ein kombinasjon av emisjon og nedsal.
Fleirtalet understrekar at ein må sikre at hovudkonto­
ret og viktige strategiske funksjonar som mobil­ og satel­
littenestene framleis blir i Noreg, vidare at Telenor også i
framtida må vere aktiv i forskings­ og utviklingsarbeidet.
I proposisjonen heiter det:
«For at Telenor skal kunne utvikle seg som en kon­
kurransedyktig aktør, må selskapet ha mulighet til å
kunne foreta større oppkjøp eller delta i fusjoner hvor
selskapets aksjer benyttes som byttemiddel i transak­
sjonen.»
Eg må vedgå at eg vil bli forundra dersom eit slikt
oppkjøp eller fusjon kan skje berre ved å bytte aksjar. I
ein slik større transaksjon er det i høgste grad sannsynleg
at det også blir nødvendig med vederlag i kontantar.
Så nokre ord om det som har vore mest omtalt i saka
etter at komiteen avgav innstilling.
Eg har meint og meiner at ut frå ønsket om å utvikle
Telenor til eit sterkt nasjonalt kommunikasjonsselskap
burde selskapet ha større handlefridom til strategiske til­
passingar. Det ville verksemda først ha dersom det også
vart gjeve fullmakt til Regjeringa til å leggje inn ytterle­
gare eigenkapital for å finansiere nye strukturtransaksjo­
nar og eventuelle oppkjøp.
Det var eg som brakte dette spørsmålet inn i saka, ved
at eg tok spørsmålet opp med både departementet og Tele­

15. juni -- Statens eierandel i Telenor ASA
2001 3945
nor. Eg fekk ikkje noka negativ tilbakemelding frå depar­
tementet. Telenor si tilbakemelding kom, som naturleg
var, under høyringa i komiteen -- ikkje som ei oppmo­
ding, men som eit uttrykk for at det ville vere ein fordel
at det også vart gjeve ei fullmakt til Regjeringa slik at ein
kunne delta i ei eventuell kapitalutviding. Eg kan ikkje
sjå at det er nokon grunn til å kritisere administrerande
direktør Hermansen i denne saka. Eg meiner Telenor si
åtferd overfor saksordførar og komite har vore profesjo­
nell.
Høyringa med departementet gav ikkje avklaring på
spørsmålet om ei ytterlegare fullmakt. Den kom først
etter at representanten Lilletun stilte eit skriftleg spørs­
mål. I svaret vart det gjeve uttrykk for at departementet
meinte at spørsmålet om kapitalutviding kunne ein kom­
me tilbake til Stortinget med på vanleg måte. Eg vonar for
Telenor sin del at departementet har rett. Det låg nemleg
til rette for å få fleirtal for å gje Regjeringa fullmakt også
på dette området. Eg understrekar at det var snakk om ei
fullmakt.
Eg vedgår at det gjekk noko fort i svingane i denne sa­
ka. Det får vi grunngje med den korte tida vi hadde på ei
så viktig sak. Det var berre viljen alle partia synte, som
gjorde det mogeleg å handsame saka innanfor den fristen
vi hadde -- all den tid dette er siste dagen i dette Stortin­
get.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Jon Lilletun (KrF): Telenor ASA er eit av våre vikti­
gaste selskap. Innanfor telekom, IKT, er det hovudmoto­
ren og den viktigaste årsaka til at Noreg er eit leiande
land innanfor bruk av mobiltelefon og satellittkommuni­
kasjon.
IKT er eit av dei satsingsområda som Stortinget har
vedteke ved behandlinga av forskingsmeldinga. Det er
difor viktig at Telenor framleis er eit selskap med norsk
hovudkontor. Dette vert slege fast i innstillinga skal vere
slik. Det er òg viktig at FoU­aktivitetar, viktige strategis­
ke funksjonar og hovudkontor for mobil­ og satellitt­
funksjonar framleis blir i Noreg. På dei premissane slut­
tar Kristeleg Folkeparti seg til ei fullmakt om eit nedsal
til 34 pst. av aksjane, men vi vil òg stå fast på at 34 pst.
skal det vere, for å sikre dei funksjonane som eg snakka
om.
Så til ein del andre forhold i saka som har fått mykje
merksemd.
St. prp. nr. 95 må vere eit av dei tynnaste dokumenta
Stortinget har fått presentert i ei så stor og viktig sak. An­
svaret for Telenor ASA vart flytta over frå Samferdsels­
departementet til Nærings­ og handelsdepartementet for
å sikre meir profesjonell eigarskap til selskapet. Lat oss
sjå på kva som har skjedd: fyrst ei behandling av nedsalet
som skaper mykje merksemd i avisene; mange konsulen­
tar er nytta til høge prisar; det er sett fram skuldingar som
ikkje vert tilbakeviste, i forhold til favorisering av dei
store kontra dei små aksjonærane.
Så har vi òg lese i avisene den seinare tid at det er
strid i Regjeringa i forhold til utnemning av nytt styre og
ny styreleiar. Ytterlegare er det uheldig for selskapet at
ein slik strid pågår, og at ein ikkje kjem fram til ei avkla­
ring.
Så har me kome dit at me no har fått ein proposisjon
med lite substans. Ut frå kor viktig saka er, har komiteen
likevel behandla den -- og gjeve den ei ansvarleg behand­
ling. Men eg må seie eg er forundra over departementet
si handtering av saka. Det kjem eit innspel frå Telenor
om at ein òg treng ytterlegare ei fullmakt utover det som
ligg i proposisjonen. Ut frå Kristeleg Folkeparti sitt syn
må ein ta ei slik oppmoding på alvor, og eg tok så eit ini­
tiativ, slik som saksordføraren seier, til å få ei vurdering
frå departementet. Det er altså ikkje slik som ei avis refe­
rerer statsråden, at det er ho som har spurt komiteen om å
kome med førespurnad om eit brev -- det er eg som har
teke det initiativet. Så vert det slått fast at det ikkje er eit
slikt behov. Då er det sjølvsagt at ein ikkje går for det, ut
frå det brevet som ein fekk attende.
Men ein vert endå meir forundra når ein les i avisa at
statsråden ønskjer å sende direktøren for Telenor på vak­
senopplæringskurs. Både sitjande statsråd og eg har vore
opptekne av kompetansereforma og vaksenopplæring,
men eg trudde ikkje at ein skulle bruke det på den måten
som statsråden her tilrår. Ser ikkje statsråden kva dette
gjer med tilliten til eit slikt selskap som heile tida er av­
hengig av tillit?
Det er no behov for ei klårgjering frå statsråden. For
det fyrste: Vil statsråden syte for at eit eventuelt nytt ned­
sal vil foregå på ein profesjonell måte som ikkje får
samme slagside som førre nedsal? For det andre: Vil
statsråden i salen her i dag gje uttrykk for om ho har tillit
til direktøren i Telenor? Det går ikkje an at det skal hen­
ge igjen ein uklårleik. Viss ho er sitert rett, at han skal på
vaksenopplæringskurs, er det opplagt at slik kan det ikkje
halde fram. Dette må statsråden seie frå om i dag: Har
statsråden tillit til direktør Hermansen, eller har ho ikkje?
For det tredje må statsråden klargjere følgjande: Når vil
vi få utnemninga av eit nytt styre, og vil ein no syte for at
det vert tryggleik rundt selskapet?
Ansgar Gabrielsen (H): Den saken vi behandler i
dag, har absolutt prinsipielle overtoner når det gjelder
statlig eierskap, for ikke å si hemmende statlig eierskap.
Men det er først og fremst en sak om Telenor og om
hvem som ikke skal sitte på en totalt dominerende aksje­
post.
Regjeringen foreslår et nedsalg av statens eierandel i
Telenor i dag fra ca. 77 pst. til 34 pst. Forslaget er kort
og godt begrunnet med at et statlig eierskap i det omfan­
get som nå er tilfellet, er skadelig for selskapet. Regjerin­
gen mener at dagens statlige eierskap i Telenor er en
hemsko hva gjelder selskapets industrielle muligheter, og
det svekker faktisk verdien av statens egne aksjer. Regje­
ringens konklusjon og det operative grepet som tas, er at
man foreslår å selge seg ned til 34 pst.
Jeg har registrert LOs sterke og vedvarende motstand
mot å svekke statens eierskap i Telenor, en motstand som

15. juni -- Statens eierandel i Telenor ASA 2001
3946
komiteen aller motvilligst fikk meddelt i høring mandag
11. juni fra Stein Reegård.
Høyre deler fullt ut beskrivelsen fra Regjeringen om
behovet for nedsalg. Telenor går imidlertid et skritt len­
ger enn Regjeringen ved at Hermansen i notat datert 11.
juni til komiteen også beskriver omdømmet til både Re­
gjeringen og for så vidt Stortinget når han skal beskrive
hvordan markedet oppfattet et nedsalg til 34 pst.:
«Staten kan bli oppfattet som en mer finansiell og
profesjonell investor, selv om den norske stat og vårt
politiske miljø i så måte ikke har et spesielt godt om­
dømme i markedet.»
Høyre deler Telenors syn på hvordan markedet må an­
tas å oppfatte staten som eier. Gårsdagens uttalelse fra
næringsministeren i Aftenposten om Telenors konsern­
sjefs behov for voksenopplæring, er etter mitt skjønn et
eksempel på hvordan man som storaksjonær ikke bør
opptre. I et selskap av Telenors størrelse vil det selvføl­
gelig være en stor fordel at man til enhver tid har en kon­
sernsjef som ikke har et påtrengende behov for voksen­
opplæring.
Representanten Lilletun stilte spørsmål om statsråden
har tillit til Hermansen. Det får selvfølgelig statsråden ri­
kelig anledning til å utdype siden. Men la meg si det slik:
Det er ikke vilkårlig hvordan man saksbehandlingsmes­
sig skal håndtere disse tingene, og hvilke uttalelser som
kommer fra en aksjonær som sitter på 77 pst., selv om
det er styret som primært skal ha tillit til sin administre­
rende direktør. Jeg minner om at statens eierandel har en
verdi på 50 milliarder kr, så dette investeringsfondet vi
diskuterte i begynnelsen av uken, hvor for øvrig også
Grete Knudsen led et nederlag, blir jo for rene småpenge­
ne å regne i forhold til dette.
Det som imidlertid vakte en viss oppsikt, var jo at Te­
lenor i høringen hadde et fromt ønske om en fullmakt fra
Regjeringen på 15 milliarder kr. Saksbehandlingsmessig
kan man mene mye om at de kom som de gjorde. Men
det som er underlig, er at ikke statsråd Grete Knudsen har
problematisert rundt det poenget i det hele tatt i denne
proposisjonen vi nå behandler. For det er klart at med et
nedsalg til 34 pst., hvor man samtidig har den prinsipielle
holdningen at man skal beholde den 34 pst.­andelen, må
man jo legge sjekkheftet på pulten til Hermansen hvis
man samtidig mener at han skal ha industriell frihet til å
gjøre det som er nødvendig for å ivareta Telenors interes­
se, og derigjennom aksjonærenes interesse. Jeg syns det
er høyst kritikkverdig at ikke Regjeringen og Grete
Knudsen som næringsminister har problematisert rundt
dette. Jeg opplevde det som kom fra Telenor, som om det
nærmest brast for Telenor.
Det som også er oppsiktsvekkende, er at saksordføre­
ren -- fra Arbeiderpartiet -- retter en så utvetydig og eks­
plisitt kritikk mot Regjeringens håndtering av denne sa­
ken. Jeg syns det er en understreking av det Høyre sa da
vi behandlet Telenors privatisering for et år siden, om
hvilken rolle staten bør ha i dette. All erfaring tilsier at
Telenor har rett i sitt notat når de beskriver staten som ei­
er. Det er politisk virvar, og det ser man også av innstil­
lingen, der en del partier ønsker å henge en hel masse
juletrepynt på Telenor som vi vet vil svekke verdien av
disse aksjene i markedet, og at ledelsen i Telenor, i komi­
teen representert ved sosialdemokratene Hermansen og
Moland, nærmest får allergiske utslett når de hører be­
skrivelsen av hvilke oppgaver enkelte politiske partier
tillegger Telenor. Så det er helt åpenbart at man setter
store verdier på spill.
En annen ting man skal være klar over, er at nærmest
all ekspansjon for Telenor nå vil foregå utenfor Norges
grenser, og ved å øke kapitaltilgangen til Telenor er det
klart at man eksponerer en større risiko på andre steder
enn på norsk jord.
Til slutt vil jeg ta opp Høyres forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Ansgar Gabrielsen har
tatt opp det forslag han refererte til.
Øystein Hedstrøm (Frp): Fremskrittspartiet er enig i
at staten gis fullmakt til å redusere sin eierandel i Tele­
nor. Vi mener det er fornuftig at selskapet selv bestem­
mer fremdriften for dette, basert på forretningsmessige
vurderinger. Gjennom å gi fullmakt for nedsalg og emi­
sjon ned mot 34 pst., vil det gi større fleksibilitet og mu­
ligheter til raskere beslutninger om løsninger som er til
selskapets beste, og som ivaretar statens og dermed be­
folkningens verdier.
Vi er inne i en tid sterkt preget av endrede strukturer
og nye allianser innenfor teleindustrien. Denne prosess
må ikke hindres eller vanskeliggjøres gjennom at Tele­
nor har mindre mulighet til deltakelse på grunn av poli­
tisk sendrektighet i beslutningsfasen, eller ved å gi poten­
sielle partnere et inntrykk av at det dreier seg om et sterkt
politisert selskap. Telenor må ikke tape fordi selskapet
ikke gis spillerom for utvikling. Derfor må forholdene nå
legges til rette og virksomheten gis rammebetingelser på
linje med hva andre land har gitt sine teleselskaper.
Etter gjennomført børsnotering og påbegynt delpriva­
tisering er det selskapets ledelse og styre som på normal
måte i forhold til sine aksjonærer styrer selskapets virk­
somhet og vurderer hvilken struktur, utbyttepolitikk og
lønnsomhetskrav som bør danne grunnlag for den lang­
siktige forretningsutvikling og verdiskaping. Det må
være klinkende klart.
I den rivende utvikling som telesektoren befinner seg i
over hele verden, må selskapene yte maksimalt for å hen­
ge med i utviklingen. Utfordringene er å tilby nye og
bedre tjenester til lavere priser til bedrifter og personer.
Derfor er det viktig å åpne for at flere eiere kan komme
inn i Telenor. Nye profesjonelle krefter og spredning av
risiko kan være fornuftig, tatt i betraktning de store in­
vesteringer Telenor sannsynligvis skal gjennom.
Det som er noe spesielt i denne saken, er at Tormod
Hermansen i høringen i næringskomiteen gav uttrykk for
ønskeligheten av statlig deltakelse ved en kapitalutvidel­
se i selskapet med inntil 15 milliarder kr. Selskapet skul­
le jo være et profesjonelt selskap etter børsnoteringen.
Likevel hadde ikke Hermansen varslet verken den domi­
nerende eier, styret eller de ansatte på forhånd. Det er
oppsiktsvekkende at en så rutinert konsernsjef velger

15. juni -- Statens eierandel i Telenor ASA
2001 3947
ikke å følge de vanlige spillereglene. I vårt åpne samfunn
kan det virke svært uheldig i forhold til både mulige
strukturtransaksjoner og allianser, som nettopp er bak­
grunnen for at denne saken har kommet raskt og har fått
en rask behandling i næringskomiteen. Det kan gi signa­
ler i markedet og være til skade for selskapet.
Jeg skjønner godt at Tormod Hermansen vil ha et
størst mulig sugerør i statskassen. Enhver konsernsjef vil
selvfølgelig ikke si nei til mest mulig egenkapital som
ikke må forrentes til enhver tid.
Fremskrittspartiet vil si et bastant nei til ny statlig del­
takelse. Det blir for lett hvis Hermansen bare kan knipse
med fingrene for å få sin vilje gjennom. Heldigvis har
næringskomiteen vendt tommelen ned for disse ønsker.
Det er et signal om at i en ny tid for Telenor må også
Hermansen og selskapet følge de normale spilleregler,
nemlig å overbevise aksjonærer om at en aksjeutvidelse
er fornuftig. Det er ikke lenger noen lettvinn vei til sta­
tens penger.
Det politiske flertallet er fortsatt fiksert på at staten
skal beholde minst 34 pst. eierandel for å sikre at hoved­
kontorer og forskningsuniter har nasjonal forankring. En
annen måte å sikre dette på uten en betydelig statlig eier­
andel, er å etablere en såkalt gyllen aksje på statens hånd,
som gir veto når det gjelder endringer i selskapets ved­
tekter. Fremskrittspartiet mener dette er å foretrekke, for­
di en betydelig statlig eierandel ikke gir noen garanti for
en fornuftig og god forretningsmessig styring.
Morten Lund (Sp): Denne saken har avslørt for dem
som ikke visste det før, at det ikke er det statlige eierska­
pets størrelse som er problematisk, men måten eierskapet
håndteres på i praksis. Jeg vil få ta opp Senterpartiets for­
slag om at Regjeringen skal utrede og foreslå en ny orga­
nisering av eierskapet, bl.a. for at en statsråd og et viktig
selskap ikke skal kunne komme i en situasjon som den vi
nå opplever. Det må bli et ekstra ledd mellom en statsråd
og det enkelte aksjeselskap. Jeg er redd krangelen mel­
lom direktøren og statsråden i media kan koste selskapet
tillit og staten store beløp.
En grundig debatt om formålet med statlig eierskap,
hvordan dette forvaltes i det enkelte aksjeselskap, og i
sum for alle for å oppnå det som er til beste for Norge,
hvordan sameierskap med private skal håndteres, burde
vi hatt før privatiseringsbølgen startet. Men bedre sent
enn aldri. Vi mener at også eierskap under andre departe­
menter bør vurderes, inkludert «pengebingene» Folke­
trygdfondet, Petroleumsfondet, Bankinvesteringsfondet
og SND Invest.
Den norske stats finansielle styrke er et faktum som
må kunne utnyttes som et konkurransefortrinn for næ­
ringslivet. Derfor ønsker Senterpartiet å få en utredning
om et stort private equity -- fond som kan tre inn i tilfeller
som Dyno, Hydro Seafood, Storebrand og nå Telenor.
Jeg er fornøyd med at det nå er avslørt vilje til å ta ri­
siko for å beholde og styrke norske hovedkontor og utvi­
klingsmiljøer. Dog må det være lov å være kritisk til
hastverket sist mandag og tirsdag. Vi bør skaffe oss et fi­
nansielt instrument som kan hjelpe flere enn Tormod
Hermansen. Når det er så mange som nå stiller kritiske
spørsmål, bør Regjeringen få det oppdraget som Senter­
partiet foreslår.
Jeg vil understreke at jeg mener Telenor er et godt ek­
sempel på at statlig eierskap ikke er et hinder for å hevde
seg godt i internasjonal konkurranse. I fjor da selskapet
var 100 pst. statseid inntil 4. desember, investerte man
for 50 milliarder kr. Jeg greier ikke å se at dagens situa­
sjon for selskapet er så vanskelig at det kreves hastebe­
handling. Det er vedtatt at den statlige eierandelen kan
reduseres fra dagens 77 pst. til 51 pst. Aksjekapitalen
kan utvides med 10 pst. uten nye vedtak. Det er ikke
mange selskap som har en slik handlefrihet. Senterpartiet
kan ikke gå inn for å redusere statens eierandel til 34 pst.
-- og det er fordi begrunnelsen er så farlig negativ, og for­
di utredningen er så overflatisk og mangelfull. Stortinget
bør ta debatten om å forbedre det statlige eierskapet, og
så gjøre det som trengs for at det skal bli bedre. Gjør vi
ikke det, blir vi møtt med de samme argumenter om dår­
lig eierskap i Statoil, i finanssektoren og i kraftsektoren,
og etter hvert når det gjelder veier, sykehus, jernbane og
post. Da er vi snart husmenn i eget land.
Senterpartiet ønsker å vurdere en slik sak på et brede­
re og bedre grunnlag enn den syltynne utredningen som
har blitt kalt en proposisjon. Telenor eier og driver det
meste av norsk telekommunikasjon. Hva betyr endringen
for de samfunnsoppgaver Telenor er pålagt? Hvordan på­
virkes mulighetene for å beholde hovedkontoret mv.?
Hva mener de ansatte? Vil ikke en økt investering i Nye
Telenor være mer lønnsomt enn å spre milliardene tynt
utover globusen?
Ingen av disse forhold er nevnt. Det som er nevnt om
selskapet og bransjen, er alt slikt som var velkjent da for­
rige vedtak om statens eierandel ble gjort.
Senterpartiet vil at det statlige eierskapet skal være
langsiktig og forutsigbart, ikke minst av hensyn til priva­
te medeiere. Det er det ikke når 51 pst. statlig andel ble
bestemt for ett år tilbake, men nå omtales som problema­
tisk for staten og selskapet.
Senterpartiet vil at det statlige eierskapet skal være
aktivt, og at formålet skal være tydelig for de selskap
som eies, og for dem vi eier sammen med. Jeg tror ikke det
skremmer andre eiere at staten er en krevende eier, ikke
bare når det gjelder økonomisk utbytte, men også når det
gjelder plassering av hovedkontor og FoU­aktiviteter.
Senterpartiet vil at statlig eierskap skal være positivt
for de selskaper som eies. Vi som mener det, kan ikke
samtidig omtale staten som eier på en negativ måte. Vi
må kunne tåle at en stor statlig eierandel er uvant for en­
kelte av aktørene på Nasdaq­børsen. Det går an å forklare
at slik er det bestemt. Jeg tror våre selskaper med en stor
statlig eierandel er fristende investeringsobjekter fortsatt.
Det må også flertallet på Stortinget ha ment da vedtak om
børsnotering og privatisering ble gjort. Eller er det kanskje
slik at vedtakene om beskjedne private andeler ble gjort
bare for å tilfredsstille kritikerne i Arbeiderpartiet?
Presidenten: Morten Lund har tatt opp det forslag han
refererte til.

15. juni -- Statens eierandel i Telenor ASA 2001
3948
Øystein Djupedal (SV): Sjelden, tror jeg, har Stortin­
get fått seg forelagt en sak med så store økonomiske kon­
sekvenser som er så dårlig forberedt, og ikke minst, som
er så dårlig begrunnet.
Man kommer altså her, helt på slutten av en fireårspe­
riode, med et lite hefte som man slenger på Stortingets
bord og ber om at man må bli ferdig med dette før som­
merferien -- en sak hvor konsekvensene utgjør mange,
mange milliarder, og som begrunnes ut fra følgende,
nemlig selskapets industrielle muligheter.
Hvis en tenker på hva Telenor har vært gjennom de
siste årene under det statlige eierskapet, er det ingenting
som tyder på at Telenor ikke kunne ha vært en betydelig
aktør. Telenor befinner seg allerede i dag på de fleste av
kontinentene i vår verden under det statlige eierskapet.
Etter at man i høst hadde bestemt at man skulle slippe inn
privat kapital, har Telenor fremdeles fortsatt å være ak­
tiv. Og hvis en tenker gjennom denne begrunnelsen som
gis, nemlig at statlig eierskap i et sånt selskap i seg selv
er en hemsko for industriell utvikling, hva vil da være det
neste argumentet når det gjelder Statoil, Hydro eller and­
re selskaper som staten har betydelig eierandel i? I disse
selskapene, sier Arbeiderpartiet -- iallfall så langt -- er det
viktig å ha en dominerende statlig eierposisjon, fordi dis­
se selskapene representerer noe mer enn bare å være in­
dustrielle selskaper. Det betyr at disse argumentene som
Arbeiderpartiet i dag fører i marken for å selge ned Tele­
nor, i neste omgang selvfølgelig vil slå tilbake som en
boomerang mot alle de andre selskapene som Arbeider­
partiet så langt mener det er viktig å ha statlig eierskap i.
Dette var bare én begrunnelse, for å vise hvor dårlig for­
beredt denne saken er, og hvor lite tid man må ha brukt i
departementet til å tenke gjennom dette.
Så følgende: Ville en privat aksjonær ha oppført seg
på denne måten? Telenor eller telekom­aksjer er nå på
sitt laveste på mange år. I Aftenposten forleden stod det i
en artikkel at en fryktet total kollaps innenfor telekom­
sektoren. I en situasjon hvor telekom­aksjer gjennom de
siste år er priset historisk lavt -- det viste jo også høstens
salg av Telenor, da vi bare fikk en brøkdel av det man i
utgangspunktet hadde forventet da man drev med for­
handlinger med Telia året før -- ville et privat selskap ha
sagt at vi skal gi bort dette selskapet til spottpris, som jo i
realiteten er det Stortinget nå er i ferd med å gjøre. Man
gir en fullmakt til å selge et verdifullt kompetanseselskap
i en situasjon der aksjene er priset lavere enn på mange,
mange år! Ville en privat aksjonær ha oppført seg sånn?
Selvfølgelig ikke. Og det som forbauser meg, helt uav­
hengig av hva man måtte mene om privat eierskap i Tele­
nor, er at ikke noen snart begynner å ha omsorg for sta­
tens -- folkets -- penger. Er det riktig å gi bort folkets pen­
ger til spottpris, uavhengig av om man mener at det skal
være privat eierskap i Telenor eller ikke? For det er jo det
man her gjør, ut fra en begrunnelse som er så syltynn at
jeg vil tro at de fleste i Arbeiderpartiet krympet seg da de
fikk denne lille lefsa slengt på bordet og ble bedt om å
ferdigbehandle saken før sommeren.
Jeg føler meg relativt overbevist om følgende: En pri­
vat aksjonær, eller en privat eier, i Telenor eller i et hvil­
ket som helst annet selskap, ville aldri ha oppført seg på
en sånn måte. Jeg føler meg også overbevist om følgen­
de: Hvis Telenor har bruk for større handlekraft, ville en
profesjonell, langsiktig eier ha sagt at denne staten er rik,
vi kan omprioritere noen av statens midler for eventuelt å
gå inn i Telenor.
SV har da fremmet et forslag som et alternativ til den
rådende innstilling: Hvis Telenor er nødt til å ha mer ka­
pital enn det man i dag har for å være industrielt aktiv,
kan man rette en emisjon mot aksjonærene, både de i sta­
ten og de øvrige aksjonærene, for å gi selskapet denne
handlekraft -- hvis det da er nødvendig. Og det er godt
mulig at det er nødvendig. Jeg har også registrert at sel­
skapets administrerende direktør har antydet at dette er
nødvendig, for det er altså sånn at dette selskapet på
mange måter er ganske verdifullt for det norske samfun­
net.
Begrunnelsen som nå gis, er at man skal ha en eieran­
del på 34 pst., fordi det skal gi ringvirkninger i det norske
samfunn. Men 34 pst. eierandel i dag, hva er det i mor­
gen, når de som forvalter eierskapet, har et så lite lang­
siktig perspektiv? Og med utsiktene til det stortinget vi
muligens får til høsten, kan det selvfølgelig bety at vi
kanskje i løpet av de neste fire år, ikke har noe norsk te­
leselskap. Det betyr altså at Telenor kan være et helt an­
net sted, og at det vi har igjen i Norge, er en filial av et
stort internasjonalt telegigantselskap. Den utviklingen
skyldes arbeiderpartiregjeringen gjennom denne perio­
den, og etter den første fadesen i fjor høst -- det var etter
alle betraktninger, kommersielle eller politiske, en fadese
-- går man med åpne øyne inn og gjør den samme fadesen
en gang til, med utsikt til et svært borgerlig storting som
lenge har ønsket å kvitte seg med hele Telenor. Da sitter
Norge og kompetansen og industrien i Norge ribbet
igjen, dessverre.
Jeg tar også opp det forslaget som er omdelt i salen.
Presidenten: Øystein Djupedal har tatt opp det forsla­
get han refererte til.
Leif Helge Kongshaug (V): I denne saken ber Regje­
ringen om fullmakt til å redusere statens eierandel i Tele­
nor ned mot 34 pst. Dette benevner mange som et fri­
slepp som var nesten utenkelig for et år siden. Saken vi­
ser også hvor fort bransjen endrer seg, og nødvendighe­
ten av handlefrihet og posisjonsendringer.
At saken blir underlagt så kort behandlingstid, er kan­
skje et eksempel på hvor fort ting skjer i bransjen. Like­
vel har merknaden fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre sin berettigelse med tanke på muligheten for
grundig behandling sett i forhold til sakens store nasjona­
le betydning.
Venstre er en del av flertallet i komiteen som ser det
som viktig at selskapet deltar i allianser med andre sel­
skap for å kunne opprettholde sin konkurransedyktighet
på sikt. Dersom den nye handlefriheten brukes fornuftig i
de strukturendringene som pågår, vil det bidra til å øke
aksjeverdien i selskapet.

15. juni -- Statens eierandel i Telenor ASA
2001 3949
Fra Venstres ståsted er det viktig at Telenor gis mulig­
heter til å forbli et sterkt og konkurransedyktig selskap
med en sterk nasjonal forankring. Dette sikrer en ved å
ha en størrelse på eiersiden som kan hindre eventuelle
vedtektsendringer. Hovedkontoret må ligge i Norge.
Viktig er det også at strategiske funksjoner og hovedkon­
tor for mobil­ og satellittfunksjoner fremdeles blir i Nor­
ge. Videre er det viktig med satsing på FoU og IKT, med
det lokomotivet som Telenor er innen IKT.
Når næringskomiteens tilråding blir vedtatt i dag, har
selskapet et handlingsrom og et økonomisk potensial
som medfører at selskapets ledelse ikke trenger å stå på
gangen med lua i hånda når forhandlinger og struktur­
endringer pågår i bransjen. Dagens vedtak vil etter Ven­
stres mening klart styrke selskapet i konkurransen på det
internasjonale markedet, og gi rom for ytterligere vekst
og sysselsetting.
Når det gjelder de 15 milliardene og, hadde jeg nær
sagt, spillet og underholdningen rundt disse i forhold til
ulike personer, er ikke det en del av det formelle saksun­
derlaget. Likevel kan ikke dette forbigås uten kommen­
tar. Det kan synes som om det er et behov for sterkere
styringssignal og en tydelig klargjøring av spillereglene
som gjelder mellom den største eier og frontspilleren på
laget. I en så stor og viktig sak er det uheldig at det kom­
mer motstridende signaler om behov fra den største eier
og daglig leder i selskapet. Dette kan påvirke tilliten til
selskapet og likeså dets renommé. Strategiene og tiltake­
ne i et selskap som Telenor, deriblant kapitalbehov, må
være avklart internt med eieren og ikke basert på sponta­
nitet og polemikk. Dette er en dramatisk situasjon. Stor­
tingets uttrykte vilje er å styrke Telenor. Statsråden og le­
delsen i selskapet kan ha svekket selskapet.
Jeg syns dette er en vanskelig situasjon og en drama­
tisk situasjon. Vi snakker om milliardverdier tilhørende
det norske folk. Statsråden må nå, når hun om et øye­
blikk får ordet, avklare disse forholdene og gjennom kla­
re signaler tydeliggjøre spillereglene og styringssignaler,
og gjennom det gjenopprette den nødvendige tilliten til
selskapet og ledelsen.
Statsråd Grete Knudsen: Det denne saken dreier seg
om, er behandlingsformen på statens hånd dersom det
fremmes et konkret forslag fra Telenor om en transak­
sjon som er så stor at spørsmålet kommer opp om staten
vil redusere sin eierandel i Telenor til under 51 pst.
Det er her viktig å understreke at når Stortinget gir
Regjeringen fullmakt til å kunne ta stilling til en even­
tuell konkret transaksjon som Telenor måtte fremme,
medfører det i seg selv ikke noen endring i hvordan sta­
ten vil stille seg til et slikt konkret forslag fra selskapet.
Regjeringen vil ikke stille svakere krav for å si ja til en
slik transaksjon i en situasjon hvor den har fullmakt til å
ta beslutning selv i forhold til om den måtte ha forelagt
saken for Stortinget. Det er tempoet i beslutningsproses­
sen som er den vesentligste forskjellen.
Proposisjonen er ikke basert på et konkret forslag fra
selskapet. Den dreier seg, som sagt, om hvordan staten
på sin hånd vil behandle eventuelle forslag som måtte
komme fra selskapet, og som ikke vil kunne håndteres
innenfor den eksisterende fullmakten om å redusere sta­
tens eierandel ned til 51 pst.
Departementet har imidlertid gjennom den ordinære,
løpende kontakt med selskapet kjent til og blitt gjort
kjent med at det foregår samtaler og gjennomføres sam­
arbeidstiltak mellom mange av de sentrale aktørene i te­
lekom­sektoren. Noe av dette kan det også på kort varsel
bli nødvendig for Telenor og Telenors eiere, eller aksjo­
nærer, å ta stilling til. Et eksempel som var oppe en peri­
ode, var samtalene med en tung eier i TeleDanmark.
Departementet har jevnlig dialog med flere av de in­
ternasjonale bankene som følger Telenor og telekom­
bransjen nøye. Gjennom denne kontakten holder vi oss
løpende oppdatert om hvordan Telenors stilling og utvik­
ling etter børsintroduksjonen vurderes i de internasjonale
kapitalmarkedene. Vi har også påbegynt vurderingen av
hvordan en reduksjon av statens eierandel bør skje. Jeg
viser her til at Regjeringen har fullmakt til å redusere sta­
tens eierandel gjennom en kombinasjon av aktivt salg og
emisjon, samt at bindingstiden etter børsintroduksjonen
gikk ut 4. juni, slik at vi nå også -- om det skulle vise seg
at det var tid og det riktige tidspunktet for selskapet -- kan
foreta nedsalg.
Når det gjelder rådgivere, kan jeg for øvrig opplyse at
departementet har gjennomført en internasjonal anbuds­
runde for å knytte til seg også noen banker som på kort
varsel kan engasjeres som rådgivere for departementet
dersom det kommer opp forslag fra Telenor om gjen­
nomføring av en større transaksjon.
Så til slutt til spørsmålet fra representanten Lilletun.
Stortinget har sluttet seg til en helt bestemt prosedyre når
det gjelder valg av styre og valgkomiteordninger i Tele­
nor. Det valgkomitearbeidet pågår, og det er faktisk be­
driftsforsamlingen som i neste omgang skal utnevne en
styreleder. Valgkomiteen har ikke kommet til Regjerin­
gen med et endelig forslag. Men Stortinget har altså slut­
tet seg til helt bestemte prosedyrer for hvordan dette skal
skje. Det ivaretas.
Det andre spørsmålet gjaldt hvorvidt hovedaksjonæ­
ren har tillit til konsernsjefen. Ja, i aller høyeste grad. Det
som er aller viktigst, er at også styret har tillit til konsern­
sjefen, for det er styret også aksjonærene forholder seg
til. Men samtidig måtte jeg på spørsmål om man hadde
opprettholdt ordinære kommunikasjonslinjer og kjørere­
gler, si at her har det nok vært noe kommunikasjonskrøll
som må rettes opp.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jon Lilletun (KrF): Eg tek til etterretning svaret frå
statsråden i forhold til utnemning av ny styreleiar, men
registrerer at måten det er handtert på, har ført med seg
dei spekulasjonane som eg nemnde. Men eg avventar, og
forventar at det her vert ein ryddig prosess som kjem til
ei snarleg avklaring.
Når det gjeld spørsmålet om tillit til konsernsjefen, er
eg glad for at det er avklart. Samtidig vil eg gjerne spørje
statsråden: Er det ein profesjonell måte å utøve eigarskap

15. juni -- Statens eierandel i Telenor ASA 2001
3950
på å skape den typen mistillit, ved rett og slett å seie at
ein direktør skal sendast på vaksenopplæring? Er ikkje
ein profesjonell måte å gjere det på å ta det opp med sitt
styre? Når ein seier at ein direktør skal sendast på vak­
senopplæring, er det så dramatisk at det eigentleg er kort
prosess. Når ein majoritetsaksjonær seier det, vil eg seie
at det er sterkt kritikkverdig, og eg vil gjerne spørje ein
gong til: Meiner verkeleg statsråden at det er ein profe­
sjonell måte å utøve sin eigarskap på?
Så er eg glad for at ein no har skaffa seg ytterlegare
kompetanse når det gjeld rådgjeving i forhold til dei
eventuelle emisjonane og nedsala som skal skje. Vil då
statsråden love at vi slepp den type oppslag om forforde­
ling, om mangel på informasjon osv. som vi hadde i fyr­
ste runde? Har ein teke sjølvkritikk, og vil ein no syte for
at det vert ryddige forhold rundt det?
Statsråd Grete Knudsen: Først til prosedyrene om
hele børsintroduksjonen, som Regjeringen har lagt frem i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Vi har fra Re­
gjeringens side vurdert det slik at børsintroduksjonen
foregikk på en ryddig måte. Selvsagt er det alltid ting
som kan gjøres bedre, og som vi i alle fall må gå inn og
se på i et eventuelt videre arbeid med et nedsalg.
Når det gjelder styret, er jeg glad for at også represen­
tanten Lilletun er innforstått med den måten dette skjer
på. Men ellers er det naturlig i et slikt kjempeselskap at
det er mange som både er engasjert og har ulike agendaer
i slike prosesser. Det er nok velkjent i lignende selskap.
Så tilbake til dette med tillit, som vi absolutt har, som
en stor aksjonær. Men Telenor har flere aksjonærer, og i
forbindelse med en eventuell kapitalutvidelse vil det
være flere som måtte være involvert. Når ikke styret had­
de noen planer om en slik utvidelse, og jeg ble spurt om
kjøreregler i dette tilfellet -- i et helt åpent samfunn og
med åpne prosesser der alle visste hva som hadde skjedd
også i forbindelse med komiteens arbeid -- skulle det bare
mangle at jeg ikke sa at her syntes jeg, som hovedaksjo­
nær, at det var noen skjønnhetsfeil som burde rettes opp.
Ansgar Gabrielsen (H): Da jeg hørte Grete Knud­
sens svar nå, slo den tanken meg at statsråden er meget
selektiv med hensyn til når hun velger å være veldig for­
mell, og når hun velger den andre utgaven. Når man
snakker om valgkomiteen og det som skal foregå der, blir
det veldig formelt, og når man kommer til karakteristik­
ker av administrerende direktør, skal man ha en folkelig
utgave av Grete Knudsen. Jeg synes kanskje man skulle
legge seg på én linje hele tiden -- det er litt mer forutsig­
bart.
Til voksenopplæringen: Lilletun snakket som om det
liksom var tenkt å sende Hermansen av sted på voksen­
opplæring. Jeg tviler på at det var det som var statsrådens
tanke -- jeg oppfattet det som at hun selv hadde tenkt å
forestå voksenopplæringen. Men det som er det underli­
ge i denne saken, er alt det som i realiteten ikke kommer
frem. Man kan bare ane en del understrømninger i det
man hørte i innlegget fra Opseth. Det er klart at i trekan­
ten Opseth--Knudsen--Hermansen kan man bare tenke
seg hvilken energi som utløses i dens origo. Det er bety­
delige krefter! Og det er klart at når det her blir et snev av
motstridende interesser, kan man jo bare tenke seg hvil­
ken lydisolering som må til for at det ikke skal slippe ut
og nå frem til redaksjonene i Akersgata.
Dette er et kroneksempel på hvordan man ikke bør
forvalte et statlig eierskap. Og det viser meg at det i reali­
teten ikke er mulig med noe alternativ til samrøre på den
ene siden og profesjonalitet på den andre siden. For jeg
registrerer at det ikke er noen annen aksjonær i Telenor
som har hatt behov for å karakterisere Hermansen.
Det andre som jeg virkelig lurer på, er om det rett og
slett er ren taktikk fra Grete Knudsen at hun først frem­
mer en proposisjon som går på nedsalg. Hun vet jo hvilke
partier hun vil få med på det -- det sa vi fra om i fjor -- og
hun vet hvem hun kan få med på å putte penger inn i stat­
lig eierskap. Er det faktisk slik at Grete Knudsen også ser
34 pst.­grensen som et problem?
Statsråd Grete Knudsen: Regjeringen ser ikke 34
pst.­ordningen som noe problem, og vi har også vært kla­
re på at vi slutter oss til den holdningen som komiteens
flertall har både om et hovedkontor og om utvikling og
forskning.
Så til spørsmålet om det har vært noe taktikkeri her,
ved at man på den ene siden gikk til 34 pst. og så på den
andre siden eventuelt skulle ha fått til noe i et samrøre i
komiteen. Det er jo nettopp det jeg har vektlagt når jeg
sier at Telenor har mer enn én aksjonær. Og så vidt vi
som hovedaksjonær var og er kjent med, foreligger det
ingen planer om emisjon. Hvis det skulle foretas en kapi­
talutvidelse, er det jo klart at en måtte ha forholdt seg til
den samlede aksjonærgruppen. Og når vi da naturlig nok
har hatt kontakt med styrets ledelse, har ikke dette med
en kapitalutvidelse vært noe tema.
Øystein Hedstrøm (Frp): Det var med stor overras­
kelse og forbauselse komiteens medlemmer møtte kon­
sernsjef Tormod Hermansen til høring, hvor han gav ut­
trykk for at det kunne være ønskelig med nye statssubsi­
dier i inntil 15­milliarderkronersklassen -- og dette uten
at styret, den mest dominerende eier eller de ansatte i sel­
skapet hadde hørt noen ting om det. Det virker jo nesten
som om konsernsjefen lever i de gamle statsselskapenes
tidsalder og har glemt at selskapet nå er børsnotert og
inne i en delprivatiseringsprosess. Og dette er jo ikke noe
hvilket som helst selskap, det er det største og mest do­
minerende telekom­selskapet i Norge, der skattebetaler­
ne og det norske folk har satt inn betydelige milliardbe­
løp. Så hvor har Hermansen vært?
Jeg er mest opptatt av de internasjonale ringvirkninger
og signaler dette kan gi. Vi er inne i en strukturprosess,
det skal knyttes nye strategiske allianser osv. Her snak­
ker vi om å spise eller å bli spist. Jeg vil derfor stille føl­
gende spørsmål til statsråden: Hva kan dette selskapet ha
tapt i anseelse på grunn av den uproffe behandlingen og
håndteringen som konsernsjefen stiller seg bak og har
hatt hovedansvaret for? Vil det redusere det norske folks
verdier i selskapet når det gjelder aksjens likviditet?

15. juni -- Statens eierandel i Telenor ASA
2001 3951
Statsråd Grete Knudsen: Det var nettopp på bak­
grunn av hovedaksjonærens kontakt med internasjonale
miljøer at selskapets styre vuderte det slik at det var rik­
tig å legge frem den proposisjonen som vi i dag behand­
ler her i Stortinget, med å ha en romslighet om det skulle
vise seg å oppstå en situasjon der allianser og fusjoner
kunne være aktuelle. Og vi har absolutt det inntrykket at
Telenor står seg bra internasjonalt, noe som også blir
vurdert ut fra hvordan selskapet fungerer. Selskapet har
en god ledelse, og det har også et godt styre. Og det er jo
på den bakgrunn man blir vurdert.
Når det gjelder denne skjønnhetsfeilen, må vi rette
den opp igjen. Og jeg mener fortsatt det er riktig -- i et
åpent samfunn -- at vi også gjør rede for dette. Jeg har
heller ikke i det brevet som gikk til komiteen, avvist det
som komiteen tok opp, men jeg har hatt en ikke­holdning
til en slik kapitalutvidelse, fordi det faktisk var helt umu­
lig innenfor en ramme på fire timer å gjøre alle slike vur­
deringer, i og med at styret heller ikke har hatt dette som
en aktuell problemstilling.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg tror det skal langt mer
til enn å rette opp noen skjønnhetsfeil, som statsråden nå
hevder, for hvis det er én ting jeg er enig med represen­
tanten Gabrielsen i, så er det at dette er et kroneksempel
på hvordan eierskap ikke skal utøves -- ikke bare statlig
eierskap, men eierskap generelt. En privat eier kunne
aldri ha funnet på å håndtere eierskapet sitt på en slik
måte som statsråden her har gjort. Statsråden har nemlig
skapt det inntrykk at statlig eierskap er til hinder for at
selskapet skal kunne utvikle seg videre. Samtidig sier
hun her i dag at det ikke er sikkert at Regjeringen vil bru­
ke fullmakten til å selge seg ned. På tross av at statlig ei­
erskap er et hinder for videre utvikling, har Regjeringen
og stortingsflertallet fortsatt til hensikt å opprettholde et
sterkt statlig eierskap. Staten skal være den dominerende
og faktisk også en blokkerende eier, samtidig som det er
til hinder for videre utvikling, og man bruker den type ar­
gumenter åpent i media.
Dernest sier statsråden at Telenor har en leder som
trenger voksenopplæring, og hun sier også her i dag at
det er styret som får avgjøre hvorvidt man har tillit til
denne lederen. Da må jeg si at i sum skaper dette et inn­
trykk av håndteringen som mildt sagt ikke er bra. Jeg er
enig med dem som tidligere har hatt ordet, og som sier at
dette rett og slett vil bety å kaste milliarder på båten når
nå nedsalget i Telenor skal gjennomføres.
Mitt enkle spørsmål til statsråden er: Ser ikke statsrå­
den at det også er en del andre som har behov for voksen­
opplæring når det gjelder hvordan eierskap skal håndte­
res, og at det kanskje ville være en fordel å organisere ei­
erskapet i statlige bedrifter slik som Senterpartiet har
foreslått, nemlig å fristille det i et eget investeringssel­
skap som skal opptre rent profesjonelt, og hvor statens
eierinteresser skal ivaretas på en måte som gjør at vi får
mest mulig ut av det statlige eierskapet?
Statsråd Grete Knudsen: Først har jeg lyst til å si at
dersom Stortinget nå slutter seg til Regjeringens forslag
om en fullmakt, må det bety at flertallet i dette hus mener
at det kan oppstå situasjoner hvor det vil være riktig av
staten å akseptere ikke lenger å ha majoritet i selskapet.
Man gir herved en fullmakt til at Regjeringen kan vurde­
re det, og ha en enklere form for behandling om den situ­
asjonen skulle oppstå.
Så har styret tillit til konsernsjefen, og det har også
den største aksjonæren. Men man snur saken på hodet
hvis man ikke mener at det må være visse prosedyrer og
kjøreregler som er klare, og som en aksjonær må kunne
si hva man mener om.
Så til Senterpartiets forslag om holdingselskap. Jeg
har stor sans for det forslaget som Senterpartiet har kom­
met med, men jeg tror det også trenger å utredes nærme­
re. Regjeringen har et arbeid i gang mellom ulike depar­
tementer, og jeg har selv slått til lyd for at selve holding­
selskapsmodellen kan være en måte å få statens eierskap
ytterligere profesjonalisert på. Men det betyr også at
Stortinget må avgi til regjeringsapparatet en rekke full­
makter som i dag er nedfelt i Grunnloven. Derfor mener
jeg at dette er et arbeid som trenger noe tid.
Rolf Reikvam (SV): Det prinsipielle spørsmål som
ligger til grunn her, er hvorledes staten skal forvalte sin
finansformue. Man har egentlig to muligheter, enten som
egenkapital eller som fremmedkapital. Det er for så vidt
ikke noe nytt at Høyre mener at dette primært skal brukes
som fremmedkapital i ulike bedrifter. Det er også det Re­
gjeringen legger opp til ved at man foreslår å gå ut på
egenkapitalsiden, og det innebærer at man sannsynligvis
skal inn med fremmedkapital i andre virksomheter.
Men uavhengig av dette prinsipielle spørsmål er det
en del pragmatiske spørsmål som melder seg i den situa­
sjonen vi er i nå. Mener statsråden at det er et godt tids­
punkt å selge seg ut av Telenor? Er det en god måte å for­
valte fellesskapets formue på, å gå inn for et nedsalg med
så lav aksjekurs som det er nå? Vil ikke dette bety at sta­
ten, fellesskapet, taper store summer, at man overfører
statlige verdier til eventuelle fremtidige, private nye -- jeg
tenker det blir en del nye -- aksjonærer i dette selskapet?
Det synes jeg statsråden må svare på på en rimelig god
måte.
Så til forslaget vårt om å legge til rette for en emisjon
i Telenor. Telenor er jo ute blant ulver, og skal man være
ute blant ulver, må man tute sammen med de ulvene man
er sammen med. Egenkapitalsituasjonen for Telenor,
iallfall slik som det blir framstilt av direktøren, er slik at
den bør bli bedre, slik at de får større handlefrihet. Mener
statsråden at det vil være fornuftig å gå inn for en rettet
emisjon, og at staten bør være villig til å tilføre egenkapi­
tal, slik at de får en noe større handlefrihet for å kunne
fungere blant de ulvene de er ute blant?
Statsråd Grete Knudsen: Det at Stortinget i dag
mest sannsynlig vil gi Regjeringen fullmakt til å gå vide­
re ned mot en terskel på 34 pst., betyr ikke at staten skal
selge seg ut med en gang og skal selge til -- jeg holdt på å

15. juni -- Statens eierandel i Telenor ASA 2001
3952
si -- lavest bydende. Det betyr at det kan oppstå situasjo­
ner der det kan være aktuelt å gå inn i allianser.
Ta eksemplet med Telia/Telenor. Den situasjonen
oppstod at det kunne bli en fusjon mellom Telia og Tele­
nor. Da hadde også den statlige andelen der kommet un­
der 51 pst.
Det kan med det arbeidet som nå pågår, og den aktivi­
teten som pågår internasjonalt, oppstå situasjoner der det
blir muligheter for allianser, som også hovedaksjonæren
må ta standpunkt til. Da gir i dag Stortinget fra seg den
fullmakten man ellers hadde hatt, til Regjeringen, som
kan foreta salget på en rask måte, hvis man mener det er
riktig.
Så til det andre spørsmålet, om SVs forslag om å opp­
kapitalisere selskapet, der styret ikke har foreslått det.
Styret i et børsnotert selskap har ikke foreslått det, men
SV mener å kunne vite at det er det beste for selskapet.
Departementet har ikke på det nåværende tidspunkt vur­
dert spørsmålet om å gi Regjeringen fullmakt til å delta i
en slik kapitalutvidelse, fordi heller ikke det spørsmålet
har vært vurdert av styret i Telenor.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Kjell Magne Bondevik (KrF): La meg først gjøre
det klart at Kristelig Folkeparti er enig i det hovedgrepet
som dagens innstilling handler om, nemlig at statens ei­
erskap i Telenor kan reduseres ned mot 34 pst., av grun­
ner som har framgått både av innstillingen og i debatten.
Jeg vil likevel understreke viktigheten av at vi beholder
Telenor som et selskap hvor staten har betydelig innfly­
telse, med hovedkontor og viktige strategiske funksjoner
også når det gjelder mobil­ og satellittfunksjoner, i Nor­
ge.
Men jeg tror at slik som det internasjonale telemark­
edet har blitt, er det nødvendig at staten går ned i eieran­
deler i Telenor for at Telenor skal få den handlefriheten
en trenger til å inngå fornuftige allianser.
Så til det spørsmålet som særlig har vært oppe mot
slutten av debatten, nemlig spørsmålet som kom opp un­
der komiteens behandling om en mulig kapitalutvidelse
på 15 milliarder kr. Slike spørsmål må håndteres på en
helt annen profesjonell måte enn det det var tilløp til.
Det kan sies mye om konserndirektørens håndtering
av dette. Men når så statsråden selv fulgte opp i intervju i
Aftenposten og uttalte at konserndirektøren her trenger
voksenopplæring, har hun ikke akkurat bidratt til å styrke
tilliten til konsernsjefen, som er avhengig av tillit når han
skal operere i et tøft internasjonalt telemarked. Dette har
ikke bare vært uprofesjonelt håndtert av en konserndirek­
tør. Det har vært uprofesjonelt håndtert av statsråden.
Det er også en annen side ved dette som gir grunn til
undring. Statsråden har snakket om krøll i kommunika­
sjon og manglende koordinering. Vi har sett det i forhol­
det mellom statsråden, som representant for majoritetsei­
erne, og Telenor­ledelsen, men det har sannelig også av­
slørt seg krøll eller manglende koordinering innad i re­
gjeringspartiet i håndteringen av denne store saken. Når
vi har hørt statsråden uttale seg, og vi har hørt Arbeider­
partiets fraksjonsleder, Kjell Opseth, uttale seg, ser vi
hvordan et stort spørsmål takles så ulikt innad i regje­
ringspartiet at det er grunn til forbauselse. I saker av den­
ne karakter må et regjeringsparti opptre på en helt annen
og ryddig måte.
Vi kommer forhåpentligvis ut av denne saken uten at
for stor skade er skjedd, men det skyldes i denne saken
dessverre ikke regjeringspartiet.
Lars Sponheim (V): Vi er kommet i en merkelig
situasjon i denne saken. Statsråden har gitt uttrykk for at
hun har tillit til Telenors konsernleder, men ikke sett be­
hov for å gå tilbake på sine uttalelser om at han har be­
hov for voksenopplæring. Hun forklarte det med at det
var en slags skjønnhetsfeil over dette. Det er et slags
skjønnhetskurs hr. Hermansen da har behov for, etter hva
jeg forstår. Dette bør statsråden rydde opp i.
Saken, slik den står nå, har etter mitt skjønn følgende
elementer: Regjeringen har bedt om -- det er hovedele­
mentet i saken -- å få den forretningsmessige frihet til å
sikre verdier i Telenor. Det er bra. Det styrker selskapet.
Det får Regjeringen i dag, og jeg er sikker på at den kom­
mer til å bruke den på en forretningsmessig riktig måte
for aksjonærene, også staten.
Men under saksbehandlingen i Stortinget har Telenors
konsernsjef svekket seg selv og selskapet i betydelig
grad gjennom sin oppførsel overfor Stortinget. Det er al­
vorlig. Det er i og for seg ikke en sak for Stortinget kan­
skje, kanskje heller ikke for statsråden, men jeg regner
med at det er en sak mellom styret i konsernet og kon­
sernsjefen.
Så har statsråden bidratt til å svekke Telenors ledelse
og autoritet gjennom sine uttalelser om behovet for vok­
senopplæring. Det er et betydelig problem for Stortinget
og statsråden.
Så har statsråden satt styret i selskapet i en håpløs si­
tuasjon. For det er jo slik at det er styrets, ikke den enkel­
te eiers, oppgave å uttrykke tillit eller det motsatte til
konsernets ledelse. Når så da den største eier har valgt å
gå inn i den rollen som er styrets, har styret selvfølgelig
kommet i en håpløs situasjon. Skal de nå ekspedere vide­
re den største eiers syn på konsernlederen, eller må styret
trekke noen konklusjoner om sin egen rolle? Det er i en
situasjon hvor vi leser i avisene at Regjeringen sliter med
å finne ny styreformann til selskapet. Hvem som er kom­
petent til å være styreformann i det selskapet, stiller nå
opp for å bli det, når en har en eier som opptrer på denne
måten? Det er kanskje det største spørsmålet etter denne
debatten.
Etter min oppfatning har statsråden valget mellom å
gjøre to ting: enten sørge for å stå dette løpet ut, og der­
med sørge for på en eller annen måte -- uten å vise til for­
malisme, for dette handler om realiteter -- at konsernle­
delsen må trekke noen konklusjoner på grunnlag av den
største eiers syn på konsernledelsen, eller innrømme at
disse uttalelsene om konsernlederen og behovet for vok­
senopplæring aldri skulle vært sagt, og at det var uheldig.

15. juni -- Statens eierandel i Telenor ASA
2001 3953
Det har statsråden fortsatt anledning til å gjøre fra Stor­
tingets talerstol.
Kjell Opseth (A): La meg få lov å seie til represen­
tantane Djupedal, Reikvam og Enoksen, som alle tre var
inne på at dette fyrst og fremst dreier seg om nedsal: Nei,
det gjer ikkje det, det dreier seg fyrst og fremst om å ha
ein handlefridom til å la Telenor gå inn i fusjonar dersom
det kjem opp spørsmål om det i løpet av dei månadene
Stortinget ikkje er samla. Slik sett er det prisverdig både
frå Telenor si side og departementet si side at dei ber om
den handlefridomen.
Så er det nokre av oss som meiner at det burde vore
gjeve endå større handlefridom, nemleg også ei fullmakt
til å vere med i ei eventuell kapitalutviding, men dette
blir så av mange, også av representanten Bondevik,
framstilt som om det nærmast er ei løyving på
15 milliardar kr. Det det var snakk om, var altså ei full­
makt til å delta i ein emisjon med inntil 15 milliardar kr.
Det er noko forskjell på dei to resonnementa.
Men så vil eg gjerne seie at det er sjeldan eg har høyrt
ein debatt i Stortinget som så klart fortel oss at no må vi
gjere noko med den statlege eigarskapen. Det kan ikkje
herske tvil om at ein bør leggje den statlege eigarskapen
ut i eit eller fleire holdingselskap som opererer innanfor
fastsette rammer, fastsett av Stortinget, på lik linje med
Bankinvesteringsfondet eller liknande institusjonar.
Ein kan seie mykje om handsaminga av denne saka
her i Stortinget. Ja, det spesielle med den er jo at den har
vore gjennomført på relativt kort tid, særdeles kort tid,
sett ut frå sakas store verdi, men nettopp fordi det var
viktig for Telenor å få større handlefridom dersom det
var nødvendig, var det viktig å få saka handsama.
Det har ikkje skjedd noko særdeles unormalt, slik re­
presentanten Bondevik ville ha det til. Eg har vore i dette
huset i snart 20 år, og det har ikkje vore noka uvanleg
handsaming i komiteen. Men eg kan klart sjå i ettertid at
ein kanskje skulle ha tatt seg tid til å stille ein del spørs­
mål skriftleg. Då hadde vi iallfall unngått ein del debatt
om dette. Det er ikkje nokon tvil om at Telenor fekk eit
spørsmål frå mi side om det var behov for også ei full­
makt til kapitalutviding, og det svarte dei på i komiteen.
Ære vere dei for at dei gjorde det, men det var ikkje noka
oppmoding om å få den fullmakta. Dei sa berre at det
kunne vere tenleg å få den.
Ansgar Gabrielsen (H): Man kan mene mye om
Opseth, og det er vel en av de representantene som i dag
går ut, som det har vært ment mye om. Jeg synes at han i
dag i hvert fall har lagt til grunn en grad av ærlighet som
jeg nesten ikke hadde trodd jeg skulle høre fra talersto­
len. Og da tenker jeg på hvem som har spurt om hva -- og
det er ikke skriftlig.
Det som imidlertid er denne sakens kjerne, er handle­
måten til statsråden, og på hvilken måte hun i realiteten
har svekket Telenor. Hun har gjort det vanskelig for Te­
lenor. Etter mitt syn har hun gjort det vanskelig for sty­
ret, og selvfølgelig har hun gjort det vanskelig for kon­
sernsjefen. Hun har faktisk også bidratt til å gjøre letin­
gen etter ny styreleder vanskelig. Så her er altså selve
problemet statsrådens håndtering -- jeg vil si statsrådens
utsagn i Aftenposten i går. Og da betyr det følgende: Det
er bare statsråden som kan løse den knuten. For hvis det
er slik at Grete Knudsen, statsråden, under vignetten
åpenhet forbeholder seg retten til å meddele det norske
folk til enhver tid hva hun måtte tenke om de enkelte
konsernsjefers behov for voksenopplæring, betyr det
f.eks. at vedkommende som er styreleder i Telenor, som
også er direktør i Hydro, kanskje om 14 dager får en slik
karakteristikk. Hva vet jeg?
Jeg kan ikke begripe med min beste vilje at det skal
koste næringsministeren noe som helst å gå opp på denne
talerstol og si at når det gjelder krøll i kommunikasjon --
det har hun selv sagt at det har det vært, og det tar jeg til
etterretning -- har det i tillegg vært en viss grad av krøll i
hennes egen formulering. Det betyr at hvis statsråden
kunne gå opp på denne talerstolen og liksom viske ut det
som ble sagt på en mobiltelefon fra sydlige breddegrader,
ville det faktisk kunne bety at det norske folks verdier i
Telenor i realiteten ville kunne få en opptur. Hun ville
gjøre det lettere for selskapet, og hun ville i realiteten gi
et bidrag for å sikre Telenors framtid. Jeg vil gjerne at
næringsministeren i et innlegg sier hvorfor det er så vel­
dig vanskelig for næringsministeren å bidra til dette.
Jon Lilletun (KrF): For Kristeleg Folkeparti har det
vore omsynet til Telenor, omsynet til ei viktig bedrift in­
nanfor eit satsingsområde, som har lege til grunn for våre
handlingar i denne saka.
Eg har gjennomgått tidlegare at eg synest det har vore
uryddig behandling av Telenor, heilt frå overtakinga i
Nærings­ og handelsdepartementet og fram til i dag, som
har svekt Telenor. Eg har vidare gjeve uttrykk for at det
bør statsråden rydde opp i. Det skal eg kome tilbake til.
Eg vil òg gjerne få seie eit par ord om saksordførar.
Saksordførar har opptredd heilt ryddig, og eg kan stad­
feste det han har sagt i den delen som eg har vore inne i, i
denne saka. Dette seier eg ikkje for å setje opp saksord­
førar i forhold til statsråden, men rett skal vere rett, og
sanninga skal fram her.
Men så til realiteten -- det er to ting.
Eg er veldig skuffa over at ikkje statsråden har vore
villig til å gå noko i seg sjølv på talarstolen vedrørande
oppslaget i Aftenposten. Eg deler heilt representanten
Gabrielsen sitt krav om at ho må komme opp og gjere
det.
Det andre er: I Aftenposten er ho sitert på at ho bad
komiteen sende eit brev. Det er altså ikkje tilfellet. Det
var eg som tok initiativet til det brevet. Ho kan vere feil­
sitert, og det kan ho få lov til å stadfeste.
Meiner statsråden at statleg eigarskap skal utøvast på
den måten at ein skal uttrykkje seg offentleg kvar gong
det kjem opp ein situasjon der ein direktør eventuelt har
gjort noko som statsråden som majoritetseigar ikkje er
samd i? Ser ikkje statsråden at her har ho gått eit steg for
langt? Og er det ikkje mogleg å få ei orsaking for det?
For Kristeleg Folkeparti er det altså viktig framleis å gå
inn for statleg eigarskap på 34 pst., både her og i ein del

15. juni -- Statens eierandel i Telenor ASA 2001
3954
andre bedrifter. Men måten som statsråden handterer det­
te på, gjev jo representanten Gabrielsen rett i at det ser ut
som om det er vanskeleg å få det til.
Eg deler representanten Opseths intensjonar og visjo­
nar om korleis statleg eigarskap skal utøvast og norsk ka­
pital skal setjast inn i norsk næringsliv. Men statsråden
held på å undergrave heile moglegheita for å gjennomfø­
re den politikken ut frå det som er Kristeleg Folkepartis
visjon her.
Eg ventar at statsråden no kjem opp og går i rette med
seg sjølv både i høve til sitatet om at ho har bede om eit
brev, og i høve til vaksenopplæringa.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg registrerer at både
statsråden og Kjell Opseth uttaler seg positivt om våre
forslag. Da er det desto mer uforståelig at Arbeiderpartiet
ikke kan stemme for et forslag som ikke innebærer på
sparket å organisere eierskapet i et eget selskap, men som
faktisk bare ber Regjeringen om å utrede en annen orga­
nisering av det statlige eierskapet -- helt i tråd med det
som både representanten Opseth og statsråden har uttalt.
Kjell Opseth sier også at dette dreier seg ikke om et
nedsalg, men om muligheten til å delta i fusjoner som det
måtte komme opp spørsmål om i løpet av sommeren, når
Stortinget ikke er samlet. Det er for enkelt. Næringsmi­
nisteren har nemlig lagt igjen det inntrykk at statlig eier­
skap er uheldig for selskapets utvikling. Det er mulig hun
har ment å si noe annet. Det er mulig at næringsministe­
ren ikke har ment noe annet enn å si at dersom selskapet
skal kunne delta i fusjoner, så må vi selvsagt ha mulighet
til å redusere statens eierandel for at det skal bli en fusjon
med et annet selskap. Det åpnet faktisk også sentrums­
partiene for i forbindelse med fusjonen med Telia -- rik­
tignok gjennom en langvarig prosess og etter en helt an­
nen modell enn den Regjeringen nå har valgt. Men stats­
rådens uttalelser har altså bidratt til å skape det inntrykk
at statlig eierskap er uheldig for utviklingen av et sel­
skap. Det vil selvsagt få konsekvenser også for Statoil,
hvor man nå er ute i markedet og skal selge aksjer i et
selskap hvor staten fortsatt skal ha 2/3 eierskap. Det vil
selvsagt også ha konsekvenser for Telenor og for videre­
utviklingen av Telenor, hvor staten fortsatt skal sitte som
den største eier og ha en blokkerende posisjon. Så det er
for enkelt å si at det dreier seg om et nedsalg.
Dernest sier representanten Opseth at det ikke er noe
uvanlig i håndteringen av denne saken fra komiteens si­
de. Jeg må oppriktig talt si at jeg vil håpe det er noe
uvanlig over håndteringen av denne saken! Hvis det er så
enkelt at lederen for en stor statlig bedrift skal kunne
komme på høring i en komite og på spørsmål fra komite­
medlemmene, så vidt det framgår av oppslag i media, og
de rykter som verserer, nærmest over bordet signalisere
at det kunne vært kjekt å ha 15 milliarder kr i økt egenka­
pital, hvorpå partiene er innstilt på å gi fullmakt til at Re­
gjeringen skal kunne gå inn med 15 milliarder kr i egen­
kapital, uten noen forutgående saksbehandling, uten å ha
stilt spørsmål til Regjeringen, ja, hvis ikke det er en
uvanlig måte å håndtere saken på i næringskomiteen, så
skjønner ikke jeg noen ting. Og med tanke på at de sam­
me partier har vært særdeles tilbakeholdne med å bruke
50 mill. kr for å opprettholde 160 grendeskoler i en an­
nen sak vi skal behandle i dag, settes det hele i et ganske
merkverdig lys.
Øystein Djupedal (SV): SVs syn på denne saken
skulle etter hvert være vel kjent. Vi deler ikke den inn­
stilling som flertallet nå vil gå inn for.
Det betyr allikevel ikke at vi ikke mener at mye av det
som har skjedd her, er kritikkverdig. Jeg var en av dem
som tok initiativet til den store etterutdanningsreformen i
forrige stortingsperiode, og de fleste av oss har vel til ti­
der bruk for både voksenopplæring og etterutdanning.
Det er i grunnen en klok leveregel at man aldri har lært
nok her i verden, at man stadig vekk kan lære mer, og
ikke minst stadig vekk kan se at ting man har både sagt
og gjort, nødvendigvis ikke bestandig var fryktelig klokt.
Det er også en del av den store etterutdanningsreformen.
Når jeg registrerer at statsråden har sagt det hun har
sagt, må jeg si at hvis jeg hadde vært adm. direktør i et
selskap som slik hadde fått passet påskrevet offentlig, så
hadde jeg vel tatt det som en ganske sterk irettesettelse.
Jeg ville sterkt ha vurdert hva dette egentlig betyr. Etter
min vurdering er den oppfordring som har kommet fra
representanter fra en rekke parti, svært riktig: Dette er
uklokt og må korrigeres fra Stortingets talerstol!
Det som er åpenbart, er følgende, helt uavhengig av
hva SV måtte mene om børsnoteringen av Telenor: Tele­
nor er ikke lenger en statlig forvaltningsbedrift, men et
børsnotert selskap og dermed underlagt helt andre -- skal
vi si -- kommersielle og lovmessige spilleregler enn de
gamle forvaltningsselskapene var. Og det betyr at det er
selskapets styre som er ansvarlig overfor departementet,
og ikke selskapets adm. direktør. Grete Knudsen lever
åpenbart i den villfarelse at det fremdeles er den gamle
arbeiderpartikulturen som skal kunne styre disse selska­
pene. Det betyr at min svært innstendige oppfordring er, i
likhet med mange andres her, at det ville være klokt av
fru Knudsen å korrigere det inntrykket som er skapt gjen­
nom disse intervjuene i avisene.
Statsråd Grete Knudsen: For å ta det siste først:
Som også Gabrielsen og Lilletun har vært inne på, så har
jeg sagt det jeg har sagt, at jeg ser at kjørereglene burde
vært overholdt på en bedre måte. Så kan jeg utmerket
godt ta innover meg, at det burde jeg sagt i de stille rom
og ikke i de åpne rom.
Samtidig er det helt klart at de vanlige kjørereglene
ikke minst må følges i et børsnotert selskap, og at det er
de styrende organene som vis à vis sine ulike aksjonærer
må ta opp ordninger som igjen i tilfelle et storting kan gi
fullmakt til. Og i dette tilfellet hadde altså Regjeringen
på den korte tiden, med en 24 timers frist, ikke noen mu­
ligheter til å kunne si verken det ene eller det andre. Og
det gir jo også brevet klart melding om.
Når det gjelder oppslaget i Aftenposten, om at jeg har
bedt om et brev, som representanten Lilletun også bad
meg om å svare på, er jeg feilsitert. Det er mye jeg er
feilsitert på. Det jeg ikke er feilsitert på, er det jeg sier

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 3955
om at jeg burde ha tatt opp i de stille rom dette med vok­
senopplæring, men de øvrige tingene når det gjelder ak­
kurat det brevet, er jeg feilsitert på i Aftenposten.
Jeg er glad for at det nå er en bred enighet om den
fullmakten som Regjeringen får. Men det betyr ikke, som
Enoksen også er inne på, noe nødvendig nedsalg. Det be­
tyr at det kan være en mulighet for å gå inn i allianser og
fusjoner.
Helt til slutt om det som Enoksen videre tar opp når
det gjelder det statlige eierskapet. Nå er ikke jeg sikker
på, for jeg mener at det bør utredes, at svaret er f.eks. ett
eneste holdingselskap. Det kan være flere ordninger, for
det blir ganske mye hvis dette skal være inn under ett.
Jeg har tidligere nevnt Bankinvesteringsfondet som selve
malen, at det vil kunne være en mulig modell å gå videre
etter. Men igjen, det er mye som er knyttet til Grunnlo­
ven når det gjelder statens eierinteresser, så dette er òg en
debatt som må foregå i Stortinget ved avgivelse av even­
tuelle fullmakter.
Kjell Opseth (A): Det er iallfall ein ting som er bra
med denne debatten, og det er at det er full semje om at
alle ønskjer eit sterkt og slagkraftig telekommunika­
sjonsselskap i landet vårt gjennom Telenor.
Elles bad eg først og fremst om ordet for å seie at etter
20 år er det siste gongen eg er på denne talarstolen, og vil
gjerne få lov til å takke for mange harde debattar, også i
dag.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Når representanten
Opseth avsluttet på den måten, vil jeg gjerne for min del
kvittere tilbake og takke representanten Opseth, og det
gjør jeg i full oppriktighet, for et stort arbeid som har satt
ham i respekt, men også for mange «fighter» og harde
oppgjør. Denne debatten har hatt et visst slikt innslag,
men det ødelegger ikke den anerkjennelse vi gir Opseth
både som stortingsrepresentant og som statsråd i ulike
departement.
Likevel må jeg få lov til å kvittere litt tilbake til ham --
og det vet jeg at han liker -- for noe han sa i sitt forrige
innlegg, nemlig at han ikke trodde at representanten Bon­
devik var fullt klar over forskjellen på en bevilgning og
en fullmakt til en kapitalutvidelse. Jo, jeg har vært med
så lenge i politikken at den forskjellen vet jeg faktisk.
Selv om det her har vært snakk om en fullmakt til en ka­
pitalutvidelse på inntil 15 milliarder kr, betyr ikke det at
det er et lite spørsmål. Det er jo en svær sak å skulle gi en
slik fullmakt. Det var vel heller ikke så troskyldig som
det kunne høres ut fra Opseth, at det bare var et spørsmål
som var reist nærmest i all troskyldighet i komiteen. Det
var fordi det var aktuelt, at et slikt forslag om en fullmakt
kunne bli fremmet. Det vil jeg fastholde -- og både
Opseth og jeg har lang fartstid i dette huset -- ville være
en veldig uvanlig fremgangsmåte. Det fremkommer av
statsrådens svarbrev til komiteen, hvor det står:
«Departementet har forutsatt at man vil måtte gå til
Stortinget dersom et slikt tilfelle ble aktuelt...».
Det står videre:
«Departementet har for øvrig ikke hatt anledning til
å vurdere nærmere de forskjellige spørsmål -- i relasjon
til selskapet og markedet -- som reiser seg ved even­
tuelt å ha en stående fullmakt av den karakter som er
omtalt.»
Det er megetsigende -- det står mye både på og mel­
lom linjene i det svaret.
Det verste ved denne saken er likevel måten statsrå­
den har opptrådt på. Nå sa hun at hun tar innover seg at
det hun sa i forhold til konserndirektøren og voksenopp­
læring, burde hun ha sagt i de stille rom, og ikke i de
åpne rom. Det var en ganske klar innrømmelse av noe
som ikke burde ha skjedd. Det var godt innrømmelsen
kom, og da synes jeg vi skal ta den til etterretning.
Presidenten: Ansgar Gabrielsen -- representanten har
hatt ordet to ganger før og får ordet til en kort merknad.
Ansgar Gabrielsen (H): Den skal bli meget kort.
Det statsråden sa etter oppfordring, om at disse utta­
lelsene burde vært sagt i de stille rom, var et nødvendig
svar, og jeg tar det til etterretning.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg tar også til etterret­
ning det svar som er gitt, og som var helt nødvendig å få.
Men jeg vil føye til, i forhold til statsrådens imøtekom­
mende svar når det gjelder vårt forslag, at jeg tror det
også kan være fornuftig å organisere eierskapet i flere
selskap. Det kan være én tenkelig modell. Vi er selvsagt
ikke fastlåst på måten dette bør organiseres på. Jeg tror
faktisk vi er såpass nær hverandre nå at det burde være
mulig å få flertall for at dette spørsmålet bør utredes. For
Senterpartiets forslag er formulert som følgende:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og foreslå en ny
organisering av det statlige eierskapet i selskaper som
er organisert som aksjeselskaper og som driver forret­
ningsvirksomhet.»
Det er altså åpent. Regjeringen kan selv velge å utrede
og organisere eierskapet i flere holdingselskap, i ett hold­
ningsselskap eller etter andre modeller som Regjeringen
måtte finne formålstjenlig. Så det er et forslag som er ut­
formet helt i tråd med det som statsråden nå gir uttrykk
for bør gjennomføres.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 4028)
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten nå foreslå at sakene nr. 3--10 blir behandlet under
ett. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 3
Innstilling frå næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Inger Stolt­Nielsen om tiltak som kan
sikre norske sjøfolks konkurransedyktighet innenfor det
regelverk som gjelder for EU­området (Innst. S. nr. 349
(2000­2001), jf. Dokument nr. 8:98 (2000­2001))

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
3956
S a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal­
budsjett 2001 (Budsjett­innst. S. II (2000­2001), jf.
St.meld. nr. 2 (2000­2001))
S a k n r . 5
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin­
ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folke­
trygden 2001 (Innst. S. nr. 325 (2000­2001), jf. St.prp. nr.
84 (2000­2001) og St.prp. nr. 94 (2000­2001))
S a k n r . 6
Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen
medrekna folketrygda for 2000 (Innst. S. nr. 244 (2000­
2001), jf. St.meld. nr. 3 (2000­2001))
S a k n r . 7
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 44/2001 og 45/
2001 av 30. mars 2001 om endring av vedlegg IX i EØS­
avtalen (direktiver om elektroniske penger) (Innst. S. nr.
323 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 85 (2000­2001))
S a k n r . 8
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Djupedal og Kristin Hal­
vorsen om en forvaltning av Petroleumsfondet som ivare­
tar grunnleggende hensyn til både miljøet og menneske­
rettigheter (Innst. S. nr. 320 (2000­2001), jf. Dokument
nr. 8:79 (2000­2001))
S a k n r . 9
Innstilling frå finanskomiteen om forslag frå stor­
tingsrepresentantane Siv Jensen og Øystein Hedstrøm om
å unnta bedrifter som blir momspliktige 1. juli 2001 frå
investeringsavgift (Innst. S. nr. 322 (2000­2001), jf. Do­
kument nr. 8:92 (2000­2001))
S a k n r . 1 0
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik
Monsen om å likestille privat utleie av båtplasser og båt­
foreninger når det gjelder merverdiavgiftsplikt (Innst. S.
nr. 321 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:104 (2000­
2001))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 35
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 60 minutter, Kristelig Folkeparti 25
minutter, Høyre og Fremskrittspartiet 20 minutter hver,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti 10 minutter
hver, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte 5 minutter
hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra statsministeren og finansministeren, og tre re­
plikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver
partigruppe og etter parlamentariske ledere samt etter
innlegg fra øvrige medlemmer av Regjeringen innenfor
den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Dag Terje Andersen (A) (finanskomiteens leder og
ordfører for sakene nr. 4--7): Årets behandling av revidert
nasjonalbudsjett og endringene i statsbudsjettet har blitt
oppfattet som lite dramatisk. Det er kanskje en fordel i en
situasjon der økonomien ikke akkurat skriker på nye løf­
ter og eventuelle sprekk i budsjettsammenheng.
Budsjettet og revisjonen bygger på den budsjettavta­
len som vi hadde sammen med sentrumspartiene for årets
budsjett, der vi mener å ha fått til gjennomslag for ytterli­
gere styrking av velferden, oppfølging av de vedtatte re­
formene som vi er i gang med innenfor helse, psykiatri,
kreft, fastlegeordningen, innenfor eldrereformen med
satsing på en bedre eldrereform, som vi er inne i det siste
året av, og en historisk satsing på kommunesektoren,
som jo står for mye av velferdsproduksjonen.
Revidert nasjonalbudsjett har jo tidligere blitt omtalt
som gjennomføringsmeldingen, og det er helt i tråd med
det nylig avsluttede Budsjettreformutvalgets intensjon og
innstilling at årets reviderte nasjonalbudsjett i stor grad
er tekniske endringer på grunnlag av anslagsendringer
gjennom året. I fjor startet vi revideringen med en del
udekkede regninger som måtte finansieres, og av den
grunn ble det en del store kutt. I år har vi altså hatt et noe
annet og mer oversiktlig utgangspunkt.
Vi har kommet fram til innstilling ved skiftende fler­
tall, det som ofte omtales som slalåmkjøring. Fra regje­
ringspartiets side ville vi selvfølgelig gjerne hatt en hel­
hetlig avtale som kunne gi noe større forutsigbarhet i for­
hold til hvilke områder som skal prioriteres, men det er
altså noe varierende flertall bak de forslag som nå ligger i
innstillingen.
Det er likevel bred enighet om noen punkter. Det er
satset ytterligere 100 mill. kr til omstilling og forsknings­
midler ved universitetene. Det er satt av 17,5 mill. kr for
å styrke muligheten for at nyutdannet politifolk kan få
komme i jobb så fort som mulig. Ikke minst er vi glade
for den styrkingen av opptreningsinstitusjonene som det
er bred oppslutning til, på 25 mill. kr, og det er også godt
at vi har klart å finne en økonomisk mulighet til å sørge
for at de som eventuelt ville fått investeringsavgift i bare
ni måneder, slipper den omstilling som de ville vært av­
hengige av for en kort periode. I tillegg til de rene drifts­
utgiftspostene er det satt av ytterligere 2,5 milliarder kr
til forskningsfond og GIEKs garantiramme. Jeg må legge
til at det er ikke lånerammen, som det står i innstillingen,

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 3957
det vil bli korrigert, men garantirammen som blir utvi­
det. Det har vi fått til innenfor et ansvarlig finanspolitisk
opplegg som gir inntrykk av god økonomisk orden, og
det er nødvendig.
Vi har mye penger i Norge: 632 milliarder kr på olje­
fondet er det anslaget som det blir operert med i revidert
nasjonalbudsjett. Det betyr at hver eneste nordmann har
130 000 kr--140 000 kr stående på konto, som en sikker­
het både i forhold til framtidige pensjoner og sikkerhet i
forhold til å opprettholde velferdsnivået framover. Det
gir oss et svært godt økonomisk utgangspunkt hvis vi
klarer å forvalte disse pengene på en slik måte at vi ikke
får pris­ og kostnadsvekst, som jo ville spise opp mye av
effekten av den handlefriheten som vi har.
Derfor er det bra at vi i løpet av våren har blitt enige
om økonomiske rammer og om retningslinjer for den
økonomiske politikken, som gjør at vi på et bredt politisk
grunnlag i Stortinget snakker om de samme økonomiske
størrelsesordenene, ved at Norges Bank har fått et opera­
tivt mål på 2,5 pst. inflasjon som styringsmål for et fort­
satt mål om stabil valutakurs. Vi har her i Stortinget fått
bred oppslutning om en handlingsregel som sier at vi
skal bruke realavkastningen av oljefondet, og ikke slik
som enkelte til stadighet foreslår, at vi skal ta av kontoen
til norske innbyggere for alle gode formål, men bruke
noe av avkastningen til investeringer som kan gi felles­
skapet ny utvikling. I tillegg skal vi selvfølgelig ta hen­
syn til konjunkturene og justere i forhold til det. Det gir
forutsigbarhet i forhold til å bygge velferd. Det gir også
forutsigbarhet i forhold til den konkurranseutsatte sekto­
ren, som da vet hva de økonomiske rammevilkårene
kommer til å bli framover, og som vet at det kommer til å
bli investert i samferdsel, i forskning og i rammevilkår
som har stor betydning for den konkurranseutsatte sek­
torens konkurransevilkår i framtiden.
Vi vil altså bruke handlefriheten til å styrke helsesek­
toren -- bruke penger på helse -- men også få mer effekt ut
av de pengene vi bruker på helse. Vi vil styrke barneha­
gesektoren, både ved at alle må få tilbud, men også ved
at tilbudet må bli billigere. Vi vil fortsatt ha betydelig
støtte til skolefritidsordningen. Vi må sørge for at kom­
munene er i stand til å ivareta skolene fysisk bedre enn
det de gjør i dag, slik at vi ellers i landet ikke får like
mange dårlige eksempler som i det Høyre­styrte Oslo på
hvordan skolen framstår. Vi trenger å redusere egenande­
lene i skolen. Vi trenger å styrke eldreomsorgen. Vi tren­
ger å styrke samferdselen innenfor et ansvarlig økono­
misk opplegg.
Vi trenger også å justere -- og det skjer i år -- noe på
avgifter. En del avgifter går ned i år, selv om en kanskje
ikke kan få inntrykk av det i den daglige debatten. Det er
signalisert at trinn I i toppskatten bør oppjusteres slik at
ikke så mange -- som i dag -- betaler toppskatt av relativt
alminnelige inntekter. Og det er andre forhold, som f.eks.
fradrag for fagforeningskontingent på skatten, som vi
mener bør justeres opp. Men det er justeringer.
Det som vi nok en gang opplever på slutten av en stor­
tingsperiode, er en enorm flom av løfter. Vi har nå kveld
etter kveld kommet med forslag om -- ikke vi da, men
«vi» i form av debatten her i Stortinget -- enorme utgifts­
økninger, som det ikke er anvist inndekning for.
Det er også enkelte som kjører det samme løpet i for­
hold til skatt. For det budsjettet som vi reviderer, var
Høyres ambisjon at skattene skulle reduseres med
19,4 milliarder kr, i hovedsak for næringslivet, og -- i den
grad personskatteytere vil dra nytte av det -- for dem med
absolutt høyest inntekt. For å få til det var det forslag om
å kutte i sykelønnen, slik at en person som f.eks. har
300 000 kr i inntekt og ville fått en skattelette på 700 kr,
allerede ved én dags sykdom ville ha tapt på opplegget til
Høyre, mens de som har over 1 mill. kr inntekt, selvføl­
gelig ville tjent på opplegget til Høyre. Det var forslag
om å kutte i AFP­ordningen og andre ordninger som vi
mener det er viktig å satse på.
Men så har det tatt av. I løpet av mars, etter Høyres
landsmøte, passerte skatteløftene til Høyre
40 milliarder kr. Og nå er Høyres skatteløfter oppe i
78 milliarder kr, hvis en da skal ta på alvor det som Høy­
res tillitsvalgte sier om det norske skattenivået framover.
Dette minner litt om valgkampen i 1981 -- for de av oss
om husker den -- der Kåre Willoch måtte gå ut og be sin
partileder Benkow om å vise noe edruelighet. Det gjorde
han allerede da Høyres løfter den gangen passerte
10 milliarder kr. Men det er ingen Willoch som griper
inn i den løftegalloppen som nå foregår. For i tillegg til
78 milliarder kr i skattelette er det nå -- i sene nattetimer
her -- et mye større tilbud til Forsvaret, et mye større til­
bud til samferdsel og større tilbud til helse, skole og ut­
danning -- i tillegg til de enorme løftene om skattelette.
Dette er løfter som selvfølgelig aldri i verden kommer
til å bli oppfylt. Det er antakeligvis heller ikke meningen
at de skal bli oppfylt -- det er for å lokke velgere. Men det
er et tankekors -- når vi har det presset i økonomien som
vi har -- at den type pengebruk eventuelt ville føre til en
pris­ og kostnadsvekst som ville ødelegge den unike mu­
ligheten vi nå har til å bruke vårt felles handlingsrom.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Det er eit opp­
slag i Dagens Næringsliv i dag som eg vil spørja repre­
sentanten Dag Terje Andersen noko om. Det står at Fi­
nansdepartementet ikkje orienterte Stortinget om Sosial­
og helsedepartementet sitt syn på kven innafor alternativ
medisin som skulle bli fritatt for moms på sine tenester.
Det står vidare:
«Schjøtt­Pedersen orienterte ikke politikerne i Stor­
tingets finanskomité om Sosial­ og helsedepartemen­
tets syn på saken. Først torsdag i forrige uke da fikk fi­
nanskomiteen kjennskap til anbefalingen.»
Det eg vil spørja representanten om, er: Visste arbe­
idarpartifraksjonen i Stortinget om Sosial­ og helsede­
partementet sitt syn på kven dei syntest skulle bli fritatt
for moms når momsreforma tar til å gjelda?
Etter mitt og Kristeleg Folkeparti sitt syn er det betre å
frita ei behandlingsform for mykje enn ei for lite. Det har
vore mykje merksemd rundt momsreforma i forhold til

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
Trykt 5/7 2001
2001
3958
alternativ behandling. Vi har òg hatt ein del rundar i ko­
miteen om det.
Mitt andre spørsmål til Dag Terje Andersen er om han
kan vera ein pådrivar overfor finansministeren og Fi­
nansdepartementet for at ein skal frita så mykje som mog­
leg innafor alternativ medisin, og om ein kanskje kan
setja seg ned og lytta til kva Sosial­ og helsedepartemen­
tet seier i denne saka.
Altså: Visste arbeidarpartifraksjonen om dette før oss
andre? Kvifor vart vi ikkje orienterte? Og kan Dag Terje
Andersen ta på seg oppgåva å vera ein pådrivar i forhold
til finansministeren?
Dag Terje Andersen (A): Jeg oppfattet spørsmålet
dit hen at tidligere statsråd Svarstad Haugland nok i noen
grad har levd med at den regjeringen hun var en del av,
lot seg representere med forskjellige syn. Det la vi jo av
og til merke til på utsiden av den regjeringen.
Jeg tar utgangspunkt i at de svarene Stortinget får fra
Regjeringen, er Regjeringens syn og alle statsråders syn.
Det er slik vi i Arbeiderpartiet er vant til å ta ansvar og
sitte med regjeringsmakt. Andre får eventuelt forklare
behovet for at forskjellige statsråder skulle fly rundt og
representere forskjellige syn. Det ble lagt merke til at det
var en del av den forrige regjeringens arbeidsform.
Jeg forutsetter altså at Regjeringen har gitt uttrykk for
Regjeringens samlede syn, og at den har gjort det samme
i de brev som er besvart. Når vi får et svar fra finansmi­
nisteren, stiller jeg som leder av komiteen aldri spørsmål
til andre fagstatsråder for å kontrollere om de eventuelt
har et annet syn på vegne av Regjeringen enn det finans­
ministeren har. Jeg beklager at jeg må bruke tid på å si
dette, for det burde være ganske åpenbart.
Når det gjelder grensegangene på helsedelen av
momsreformen, vet jeg at statsråd Schjøtt­Pedersen på
vegne av en samlet regjering kommer til å gå igjennom
de avgrensninger som nå er gjort, i det forskriftsarbeidet
som er gjennomført. Men det er nå litt merkelig, for vi
har faktisk sittet sammen og laget en budsjettavtale, der
vi vedtok i fellesskap lovgrunnlaget for hva som skulle
være innenfor og hva som skulle være utenfor momsre­
formen. I tillegg har altså Regjeringen etter det inkludert
navngitte helsetilbud som i tillegg til den regelen som
Kristelig Folkeparti for et halvt år siden var for, har fått
fritak. Da virker det ganske underlig at Kristelig Folke­
parti fremdeles er på full flukt bort fra sine egne stand­
punkter -- også på dette området.
Per­Kristian Foss (H): Man kan iallfall si at Høyre
og Arbeiderpartiet har én ting til felles, at begge partier
snakker om Høyre. Nå har Arbeiderpartiet hatt sentral­
styremøte, forstår jeg, og brukt to dager på å snakke om
Høyre, og dette innlegget fra Dag Terje Andersen var in­
tet unntak.
Problemet er bare at man ikke engang kan klare å hol­
de seg til sannheten, men sprer usannheter, og man sprer
forvrengninger som man selv har lansert i pressen. Opp­
slaget i dagens Dagbladet var initiert av en henvendelse
fra statssekretær Norheim til Dagbladet som presenterte
et tall som vi ikke går god for. Og så hitsetter man det
som Høyres tall. Det er en måte å bruke Finansdeparte­
mentet på som jeg tror man skal tenke seg godt om før
man fortsetter med. Man kan lett inflatere respekten for
embetsverket på den måten.
Det andre jeg vil si, er at lederen i finanskomiteen
kanskje bør holde seg til egne dokumenter, og bør veile­
de sin parlamentariske leder til å lese Budsjett­innst. nr. 1
for 2000­2001, altså finansinnstillingen, hvor det på side
18 står en tabell som grundig tilbakeviser det skattetall
som er brukt ved en inntekt på f.eks. 300 000 kr. Der står
det meget enkelt -- og jeg skal ta den enkleste tabellen --
at en enslig lønnstaker i skatteklasse 1 får en lettelse på
1 905 kr med vårt opplegg. Det er ikke 700 kr! Såpass
må det kunne gå an å sitere fra en innstilling. I tillegg
kommer selvfølgelig lettelser som knytter seg til avgifter.
Hvis vi holder oss til Statistisk sentralbyrås beregninger,
vil gjennomsnittlige avgifter for en enslig person inne­
bære ca. 1 200 kr.
Det må iallfall kunne gå an å føre en debatt hvor man
holder seg til tall som er trykket i innstillingen. Så kan
man være enig eller uenig om en enslig forsørger, en ens­
lig person, fortjener 1 900 kr i skattelettelser, og om det
er en trussel mot velferdsstaten. Om en enslig forsørger,
en enslig person, fortjener 1 200 kr i skattelettelse, kan
man være enig eller uenig i, men la oss holde oss til fak­
tiske tall. Jeg tror faktisk debatten vil tjene på det.
Dag Terje Andersen (A): Det tallet som jeg har re­
gistrert at Dagbladet i dag bruker, 78 milliarder kr, kom­
mer altså av relativt enkel prosentregning med utgangs­
punkt i det brutto nasjonalprodukt som Norge i dag har.
Å regne prosent av det kan de selvfølgelig gjøre i Finans­
departementet, men det kan andre også -- de fleste av oss
har lært det. Jeg for min del har for øvrig lært det på en
grendeskole som ble nedlagt mens nåværende stortings­
representant Enoksen var kommunalminister. Men det
kommer vi vel tilbake til senere i debatten.
Det blir altså lovet 78 milliarder kr i skattelettelser
hvis vi skal ta det Høyres representant, i dette tilfellet
Børge Brende, sier, på alvor. Det forbeholdet må jeg
nødvendigvis ta. Når representanten Foss ironiserer i for­
hold til at jeg skulle ha spredd usannheter, må jeg si at
det legger jeg stor vekt på ikke å gjøre. Men det har jeg
registrert at Høyre nå om dagen legger stor vekt på å gjø­
re -- om skatt, der de framstiller Norge som et høyskatte­
land til tross for at vi måtte øke våre skatter og avgifter
med 50 milliarder kr hvis vi skulle hatt samme nivå som
Sverige, og ikke minst i forhold til moms, der diverse re­
presentanter fra Høyre har vært ute og beklaget at det blir
moms på dirigenter, som aldri har vært foreslått, at nors­
ke finansinstitusjoner taper i forhold til utlandet, som er
direkte feilinformasjon. Aktiv feilinformasjon fra Høyres
side på punkt etter punkt hører til dagens orden. Det pre­
ger det tidligere seriøse partiet Høyre om dagen.
Og når representanten Foss tar utgangspunkt i en ad­
varsel mot å spre usannheter, har jeg en mistanke om at
han gjør det med utgangspunkt i den kjente realitet at ty­
ven tror at alle stjeler.

Forhandlinger i Stortinget nr. 266
15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
S 2000­2001
2001 3959
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Kenneth Svendsen (Frp): Jeg skal verken snakke om
skatt eller avgifter denne gangen, jeg skal snakke om Ar­
beiderpartiets svik mot arbeiderne.
Ut fra navnet skulle en tro at Arbeiderpartiet var et
parti for arbeidere, og kanskje det var slik en gang. I fest­
taler er det kanskje slik ennå den dag i dag, og der hører
vi også at det var Arbeiderpartiet som bygde dette landet.
I virkelighetens verden er det ikke slik lenger, selvfølge­
lig utenom i festtaler. Dette får den delen av arbeidskraf­
ten som arbeider i anleggssektoren, erfare -- og det til
gagns. Over 3 000 personer står arbeidsledige, over
3 000 hender er ledige, klare til å ta tak for å bygge lan­
det fremover, istedenfor passivt å sitte og motta arbeids­
ledighetstrygd.
Maskiner og utstyr står ubrukt og er klart til bruk. Vi
har arbeidskraft, vi har utstyr og ikke minst har vi pen­
ger, mer enn nok av det. Vi har med andre ord alt det som
skal til for å bygge landet. Og hva gjør da det som skulle
være partiet for arbeiderne og for dem som tidligere har
bygd dette landet? De vil ikke bruke penger på å sette
disse arbeidsledige hendene i arbeid, de vil ikke bruke
penger på å bygge ut dette landet. Arbeiderpartiet har et
standardsvar på alle slike spørsmål. Hver gang ordene
«bruk penger» nevnes, sier de: inflasjon, press i økono­
mien. Og det gjentar de til det kjedsommelige.
Mitt spørsmål er: Når man har disse pengene og har
muligheten til å bruke dem, når vi har ledige anleggsar­
beidere som mottar arbeidsledighetstrygd, men som er
klare til å begynne å arbeide, når vi har maskinene -- alt
ligger til rette -- hvordan kan det bli press i økonomien
da?
Dag Terje Andersen (A): Det er faktisk et innmari
godt spørsmål. Hvis vi har ledig kapasitet, bør vi ikke da
øke aktiviteten? Vårt svar på det er ja. Derfor har vi lagt
fram et forslag til transportplan for den neste perioden
som tar utgangspunkt i at vi skal bruke 2 milliarder kr,
nesten mer hvert år enn det vi bruker i denne perioden.
Regjeringen foreslo ca. 1,3 milliarder kr mer enn det som
er årets nivå, og vår stortingsgruppe var med på å løfte
det med 500 mill. kr., en halv milliard. Det var begrunnet
nettopp i at vi ser at det her er en mulighet til å gjøre noe
som vi kan få en effekt ut av når vi setter inn mer penger,
ikke bare få økte priser, men faktisk få bygd mer.
Så utgangspunktet for spørsmålet er feil. Vi har fore­
slått mer til den sektoren, for det er en av de tingene vi
prioriterer innenfor den handlingsregel som vi nå har lagt
for den økonomiske politikken; av hensyn til innbygger­
ne rundt omkring i landet, av hensyn til konkurranseut­
satt industri og fordi det er kapasitet til å gjøre det.
Jeg gleder meg over at en representant fra Frem­
skrittspartiet så grundig har understreket at det er viktig å
ha nasjonalbudsjetter, å ha målstyring, å bruke ressurse­
ne på en for samfunnet god måte -- altså det som heter
blandingsøkonomi, og som Fremskrittspartiet ofte tar av­
stand fra. Jeg er glad for at verden går framover, og at vi
kan være enige om at det er riktig å prøve å målsikte oss
inn mot det som gir samfunnsmessig gode resultater.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): I Noreg har den
økonomiske politikken vore stabil lenge. Finanspolitik­
ken har vore lite ekspansiv, noko òg revidert nasjonal­
budsjett viser ganske ettertrykkeleg. Vi politikarar må ta
eit stort ansvar i forhold til fordeling av finanspolitikken,
pengepolitikken og inntektspolitikken.
Pengepolitikken er blitt endra nyleg, men det har ikkje
ført til dei store endringane anna enn i teorien. Likevel
ser vi at det ikkje akkurat er rentenedgang som blir mest
omtalt for tida. Prisveksten er i grunnen for stor, og også
det private forbruket. Dette er ikkje bra. Men eg vil peika
på at revidert nasjonalbudsjett vel ikkje tar tak i eit av dei
verkeleg store problema vi har her i landet, nemleg man­
gelen på arbeidskraft. SV har lagt inn eit forslag i revi­
dert nasjonalbudsjett om det, og vi frå Kristeleg Folke­
parti vil støtta dette forslaget, der ein ynskjer ein plan for
auka tilgang på arbeidskraft, som er ei av dei store utfor­
dringane vi har i landet vårt i dag.
Regjeringa har lagt fram ein revisjon av budsjettet, og
det er bra. Det er ikkje ein full budsjettrunde, og det skal
vi vera glade for. Vi frå opposisjonen la heller ikkje opp
til krise då dette vart behandla. Frå Kristeleg Folkeparti
og sentrum si side har vi forslag til omposteringar på om
lag 1 milliard kr, og det er ikkje meir enn ein kan venta
seg når ein handsamar eit revidert budsjett.
Eg vil nemna nokre få punkt, bl.a. i forhold til moms­
reforma. For det fyrste synest eg det er litt pussig med
alle desse partia som seier ja til moms på tenester, men
ikkje akkurat i dag -- vi må venta til etter valet før vi kan
innføra det. Og det seier jo sitt om haldningane deira.
Men eg er òg glad for at vi no har gått inn i behandlinga
av momsreforma. Kristeleg Folkeparti har vore med på å
ta ansvar, vi må òg ta belastningane, og vi må få lov til å
gi beskjed når det er noko vi reagerer på.
For det fyrste er eg veldig glad fordi vi har fått unntatt
bedrifter som blir momspliktige, frå investeringsavgifta
når den òg fell vekk frå 1. april 2002. Eg er òg glad for at
alle dei frivillige organisasjonane skal få kompensasjon
for det som dei blir belasta med i forhold til momsrefor­
ma -- for å nemna eit par område.
I samband med representanten Dag Terje Andersen
sitt svar når det gjeld moms på alternativ medisin, vil eg
minne han om at vi frå Kristeleg Folkeparti si side held
oss faktisk til avtalar, og ein av føresetnadene i den av­
talen som vi hadde med Regjeringa, var at ein skulle sjå
på dette med alternativ medisin og momsfritak. Det bad
vi om. Regjeringa kom tilbake med eit for dårleg opp­
legg. Vi har hatt mange rundar, og no er det Finansdepar­
tementet som skal utarbeida forskrifter. Då er det viktig
for oss at òg vi får all den faginformasjonen på bordet
som Finansdepartementet har tilgjenge til. I staden for å
hovera over ulike standpunkt som statsrådar i tidlegare
regjeringar har hatt, synest eg at representanten kunne ha
svara på spørsmålet mitt, noko han faktisk ikkje gjorde.
266

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
3960
Vi held oss til avtalen, vi ynskjer momsfritak for alterna­
tiv medisin, og vi vonar at det blir følgt opp på ein betre
måte enn det som representanten Andersen la opp til i sitt
innlegg.
I tillegg vil eg nemna ein del av dei store utfordring­
ane vi har når det gjeld helsevesenet. Det ligg mange ut­
fordringar framfor oss, både når det gjeld helsevesen og
når det gjeld eldreomsorg. Difor kjem vi til å støtta for­
slag som går på at eldrereforma skal vidareførast. Med
omsyn til forslaget som ligg føre frå Senterpartiet når det
gjeld sjukehusreform og etterslep i forhold til fylka, må
vi ikkje legga til rette for at sjukehusa no legg ned avde­
lingar og lèt vera å behandla pasientar fordi dei ikkje har
midlar til det. Å venta på at staten skal overta frå 1. janu­
ar 2002 blir for defensivt. Difor kjem vi til å støtta forsla­
get frå Senterpartiet som ligg på bordet i dag.
Det er ikkje mange vekene igjen til valet, og regje­
ringsproblematikken blir tatt opp av både den eine og
den andre. Eg ser det slik at Arbeidarpartiet si glanstid
kanskje er over i norsk politikk. Dei får det ikkje til like
bra som enkelte andre sosialdemokratar i andre land får
det til for tida. Arbeidarpartiet har vel òg -- med dei man­
ge år med makta som dei har hatt -- fått ein slags kultur
og ein samarbeidsevne som gjer at ikkje alle andre hop­
par til med ynske om å samarbeida med partiet. Dette er
ei utfordring for partiet som dei bør ta innover seg.
Så blir det peikt på at det er Høgre som er det einaste
reelle alternativet til Arbeidarpartiet. Eg trur at det frå
Arbeidarpartiet si side er lettast å seia det på den måten.
Men eg vil minna om at trass i dårlege meiningsmålingar
for enkelte i dag, er det òg eit anna alternativ, nemleg
sentrumsalternativet. Vi står faktisk med tre statsmini­
sterkandidatar -- Jens Stoltenberg, som er statsminister,
Kjell Magne Bondevik frå sentrumspartia og Jan Peter­
sen frå Høgre. Det er ikkje berre kampen mellom Arbei­
darpartiet og Høgre som står på dagsordenen.
For Kristeleg Folkeparti har familiepolitikken alltid
vore viktig, og inkludert i den har satsinga på barnehagar
vore viktig for partiet, langt viktigare enn enkelte politis­
ke motstandarar ynskjer å tillegga oss. Når vi går for val­
fridom for barnefamiliane, er det tre poeng som eg vil
trekkja fram. Valfridomen legg til rette for ei kontantstøt­
te til dei som ikkje vel barnehageplass. Det er eitt mo­
ment, det er på plass. Men eg vil òg nemna barnehage­
plass til alle og til ein pris som foreldra kan betala. Dei to
siste momenta er ikkje på plass enno. No har vi sett at
Høgre har skifta standpunkt når det gjeld finansieringa
av barnehagane. Vi er glade for det, no ynskjer dei ikkje
at støtta skal gå direkte til familiane, men til den barneha­
gen som barnet er i. Kristeleg Folkeparti vil støtta det
framlegget som ligg her frå Høgre og Framstegspartiet,
for vi trur at det vil føra til at barnehageprisane vil kunna
gå ned, og ikkje minst vil det føra til at både dei private
og dei kommunale barnehagane får den same statsstøtta.
Vi vonar at Regjeringa kjem tilbake med ein offensiv
plan når det gjeld det.
Eg vil utfordra Arbeidarpartiet i denne saka. Det går
rykte om at Arbeidarpartiet sjølv jobbar med ei slik om­
legging. Då kan dei jo nytta sjansen til å visa gjennom
innlegg i dag at dei støttar forslaget frå Høgre og Fram­
stegspartiet.
Dokument nr. 8:79, som vi òg handsamar i dag, er for­
slag om etiske retningslinjer for oljefondet. Sentrumspar­
tia har heile tida ynskt å etablera etiske retningslinjer for
oljefondet som tar omsyn til menneskerettar og miljø --
det gjorde vi i førre periode, og det gjorde vi i regjering.
Men dette krev betre og meir stabiliserte kriterium og
verktøy som kan handtera informasjon i forhold til inves­
teringar i veldig stort omfang.
I handlingsplanen for menneskerettar foreslo sen­
trumsregjeringa i tillegg ei fornya vurdering av omsynet
til menneskerettar i forhold til Petroleumsfondet. Dette
skulle gjerast når ein hadde gjort seg praktiske erfaringar
med forvaltninga av miljøfondet, og i mellomtida skulle
Noreg vera ein pådrivar internasjonalt for å utvikla ver­
kemiddel og verktøy for ivaretaking av slike omsyn.
Stortinget slutta seg til dette, og dette inneber at Regje­
ringa er forplikta til å følgja det opp. Difor er det i grun­
nen ganske oppsiktsvekkjande at verken Arbeidarpartiet
eller Høgre lèt til å villa slutta seg til eit tilsvarande for­
slag her i dag, nemleg forslag nr. 2 i innstillinga til Doku­
ment nr. 8:79. Det har mykje den same ordlyden og det
same innhaldet som det som vart omtalt i handlings­
planen for menneskerettar.
Utviklinga internasjonalt går òg såpass fort at det bør
vera grunnlag for ei fornya vurdering i løpet av 2002 for
etablering av etiske retningslinjer for menneskerettar og
miljø. Desse bør baserast på erfaringane internasjonalt og
frå forvaltning av vårt eige miljøfond. Frå Kristeleg Fol­
keparti si side meiner vi at Petroleumsfondet ikkje skal
investera i selskap som produserer landminer i strid med
internasjonale konvensjonar som Noreg har underteikna.
Vi bør trekka oss ut. Vi meiner likevel at det prinsipielt
er betenkeleg dersom Stortinget skal begynna å behandla
enkeltselskap her i salen. Dette høyrer med til Regjeringa
sitt eige ansvar. Regjeringa må kartlegga og verifisera
kva for selskap det gjeld, og følgja stortingsfleirtalet sine
retningslinjer i forhold til dette. Dette er grunnen til at
Kristeleg Folkeparti ikkje kan stemma for SV sitt forslag
på dette punktet.
Eit anna forhold som òg bør vurderast, er investerin­
gar i selskap som er involverte i verksemder som finansi­
erer krig. Vi har no ein situasjon i Sør­Sudan som er
vanskeleg for oss å takla. Vi prøver å hjelpa til med kon­
fliktmekling, samtidig som det ser ut som pengane våre
òg er med på å finansiera ein del av den krigen som går
føre seg der.
Heilt til slutt vil eg fremma alle dei forslaga som
Kristeleg Folkeparti er forslagsstillar til.
Presidenten: Representanten Svarstad Haugland har
tatt opp de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ranveig Frøiland (A): Arbeidarpartiet og sentrum
har jo avtale om det budsjettet som vi har for inneveran­
de år. Og sjølv om Kristeleg Folkeparti ikkje var så hip­
pen på å vera med når det gjaldt revidert nasjonalbudsjett

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 3961
-- etter det dei uttalte den gongen -- så ser vi, og det stad­
fester jo òg Svarstad Haugland i dag, at innstillinga ber
preg av stor semje. Sjølv om ein flyttar på nokre millio­
nar, er det stor semje om dette opplegget, og det er vi
sjølvsagt glade for. Mange av desse påplussingane er det
behov for.
Men det eg vil utfordra Svarstad Haugland på, er litt
av det ho var inne på i innlegget sitt om det framtidige re­
gjeringssamarbeidet. Eg veit ikkje om vi skal snakka så
mykje om dagens gallup, for etter den er det jo mange
parti som ikkje kjem inn på Stortinget, og det er vel nød­
vendig dersom ein skal vera i regjering. Men Kristeleg
Folkeparti har opna meir og meir for eit samarbeid med
Høgre. Eg føler no at døra er vidopen for at Høgre skal
vera ein del av den regjeringa som Kristeleg Folkeparti
vil vera med i. Eg forstår òg at det er samtalar med Fram­
stegspartiet i forhold til å verta president, for no skal dei
ha den store semja på borgarleg side om at politikken må
leggjast om.
Eg synest det er rart når eg ser i innstillinga på alle
desse velferdsordningane og barnehagane, som Svarstad
Haugland peikar på, som er så viktige. Eg er heilt einig i
at det må verta lågare pris for foreldra -- det er vi nøydde
til å få til. Men alle desse velferdsordningane krev auka
inntekter til staten. Eg skal ikkje snakka om Høgre sine
skattelettar i 70­milliardarklassen, eg kan halda meg til
40­milliardarklassen, og eg spør Svarstad Haugland:
Korleis kan ho tenkja seg eit samarbeid med Høgre, som
vil ha store skattelettar, når Kristeleg Folkeparti er så
opptekne av å ta vare på desse velferdsordningane?
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): No skal eg ik­
kje nytta høvet til å forsvara andre parti sine standpunkt.
Det kan dei gjera sjølve. Men eg vil slå fast at vi i Kriste­
leg Folkeparti -- eller sentrum, så vidt eg har oversikt
over -- ikkje har inngått nokon avtale, korkje om presi­
dentskap eller noko anna. Det vi går til val på, er sen­
trumsalternativet. Sentrumsalternativet er Kristelig Fol­
keparti sitt val, som vi vil fremma for veljarane. Det er
veljarane som bestemmer om vi får høve til å danna ei ny
sentrumsregjering. Eg har ikkje spekulert i andre regje­
ringsalternativ, og det vil eg heller ikkje gjera. Men eg
veit det er mange andre som spekulerer. Eg les òg aviser
og ser kva dei skriv. Dette observerer vi. Men vårt alter­
nativ er sentrum, og så er det veljarane som skal be­
stemma om vi får høve til å danna ei ny sentrumsregje­
ring, noko som vi ynskjer, og som eg trur vil vera godt
for norsk politikk. Det ligg masse fornuftig politikk i dei
tre sentrumspartia, og vi har samarbeidd og har klart å bli
einige, trass i at vi er ueinige på nokre enkeltpunkt. Den
spekuleringa som alle andre held på med, er noko vi ob­
serverer. Eg vil seia det slik: Dersom vi begynner å spe­
kulera i andre alternativ, svekker vi vårt eige alternativ.
Det ynskjer eg ikkje å gjera.
Altså: Kristeleg Folkeparti går for sentrumsalternati­
vet.
Per­Kristian Foss (H): Jeg vil si meg enig i den siste
uttalelsen om at det er massevis av fornuft i de tre sen­
trumspartiene. Jeg er enig i to tredjedeler av den uttalel­
sen.
Min replikk blir vel litt på siden, for på mange måter
var ikke det siste innlegget til Svarstad Haugland rettet
mot Høyre. Det var mer en slags intern diskusjon mellom
forlikspartiene om hva de egentlig ble forlikte om. Det
skal ikke jeg legge meg bort i. Jeg vil bare konstatere at
partier som blir forlikte om det samlede økonomiske
opplegget i et land, iallfall veldig vanskelig kan fremstå
som hovedmotstandere. Jeg tror man skal ha en viss for­
ståelse for at folk ikke oppfatter det slik.
Jeg registrerer at man fortsatt er uenig om momsrefor­
men. Jeg registrerer at Kristelig Folkeparti føler seg snytt
når det gjelder grensegangene mellom skolemedisin og
alternativ medisin. På en pressekonferanse i dag kl. 9 sier
finansministeren ifølge pressereferatene til NTB «at alle
unntaksbestemmelser og avgrensningsproblemer nå er
avklart fra departementets side». Betyr det at Kristelig
Folkeparti med dette har gitt sin fullmakt til departemen­
tet? Eller er det fortsatt en diskusjon om avgrensnings­
problemene? Det brev som i dag er omtalt i avisene,
som gjelder alternativ medisin, er et brev som meg be­
kjent har vært offentlig tilgjengelig siden februar. Det er
jo mulig å spørre om faglige råd, også fra andre enn Fi­
nansdepartementet, særlig når det gjelder medisinske
problemer, skulle jeg tro.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Det er no ein­
gong slik at her i denne salen er det ikkje noka regjering
som har hatt fleirtal på mange, mange år. Difor er kvar
regjering -- og slik trur eg faktisk det vil vera etter valet
òg, om ikkje noko veldig revolusjonerande skulle skje --
avhengig av å få ei avtale med parti på Stortinget for å få
i stand eit budsjett.
Høgre valde ein litt feig variant. Dei ville berre subsi­
diært støtta eit budsjett som sentrumsregjeringa la fram.
Vi valde i haust å gå inn i ei budsjettavtale, og stod for
den. Då blir det alltid noko vi er nøgde med, og noko vi
er mindre nøgde med, på same måten som det er noko re­
gjeringspartiet er nøgd med, og noko regjeringspartiet er
mindre nøgd med. Dette er politikkens vesen dersom vi
ynskjer å utføra noko, og det ynskjer faktisk både eg og
Kristeleg Folkeparti.
Eg føler meg absolutt ikkje snytt når det gjeld grense­
gangane mellom skulemedisin og alternativ medisin. Eg
veit ikkje korleis forskriftene er utforma; eg har ikkje sett
dei, men eg vil lesa dei. Finansministeren har sagt at dei
er i samsvar med dei merknadene vi har lagt inn, og så
får vi lese og sjå om vi er nøgde. Vi har gitt sterke signal
om at det er betre å la ei behandlingsform for mykje få
fritak enn ei behandlingsform for lite. Dette har vi òg gitt
uttrykk for i samtalar vi har hatt med finansministeren og
arbeidarpartifraksjonen. Difor vonar eg at vi blir nøgde
når vi ser forskriftene. Om vi ikkje blir nøgde, så veit vi
telefonnummeret til finansministeren.
Per Erik Monsen (Frp): Jeg vil spørre om noe som
faktisk har vært tema tidligere, og som sannsynligvis
kommer til å bli diskutert både i dag og i valgkampen

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
3962
framover. For oss som står utenfor samarbeidet rundt
budsjettet, er dette et tema som egentlig er ganske ufor­
ståelig.
Kristelig Folkeparti skriver i sine merknader under
sysselsettingspolitikken følgende:
«Manglende arbeidskraft i noen sektorer, begrenser
mulighetene til å satse.»
Gjennom møter, brev og høringer har vi fått grundig
dokumentert både fra arbeidsgiver­ og arbeidstakersiden
at anleggsbransjen har ca. 3 000 ledige, og at 80 pst. av
det tunge anleggsutstyret står ubrukt for tiden. Jeg har
også fått lister over ferdig planlagte prosjekter som kan
settes i gang umiddelbart.
Vi har altså arbeidskraften, pengene og prosjektene.
Likevel går Kristelig Folkeparti imot de nødvendige be­
vilgninger. Mener virkelig Kristelig Folkeparti at det er
bedre å ha disse 3 000 menneskene gående på dagpen­
ger? Det er høyt kvalifiserte arbeidstakere som kunne ut­
ført viktig samfunnsgagnlig arbeid. For sikkerhet skyld:
Dette er ikke arbeidstakere som uten videre kan overfø­
res til andre bransjer, som f.eks. bygg, og det er også vik­
tig å presisere at det haster med å gjøre noe, både av hen­
syn til arbeidstakerne og av hensyn til det kostbare utsty­
ret som nå er i ferd med å bli solgt ut.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Representan­
ten Monsen peiker på eit veldig viktig område. Mangel
på arbeidskraft er -- som eg òg sa i innlegget mitt -- ei av
dei store utfordringane vi står framfor i Noreg i dag. Di­
for vil vi støtta SV­forslaget der ein ber Regjeringa legga
fram planar for å få auka arbeidskrafttilgang. Eg vil ut­
fordra Framstegspartiet til å vera med på dette forsla­
get. Når det gjeld større arbeidsinnvandring, er jo Fram­
stegspartiet og Arbeidarpartiet dei to partia som seier nei
til det, men dei kunne ha vore med på å betra den situa­
sjonen vi har på arbeidsmarknaden når det gjeld mange­
len på arbeidskraft.
Når det så gjeld anleggsbransjen, har mange av oss
vore i samtalar både med LO og andre. Dei peikar på det
same som representanten Monsen peikar på. Vi har nok
hatt eit ynske om å kunna bruka meir midlar i anleggs­
sektoren, infrastrukturen og vegsektoren, men det har vi
ikkje funne rom for. Alternativet er jo å bruka meir mid­
lar, slik at vi sprengjer dei økonomiske rammene vi har.
Faren ved å bruka mykje meir pengar enn det vi gjer i
dag, som regjeringspartia har peikt på -- eg må innrømma
at eg likar det ikkje, men det er no slik det er -- er at vi
kan få auka renta. Og det ville vera veldig uheldig for
mange andre. Det er klart at det ikkje er bra at desse fol­
ka går utan arbeid, det er klart at det ikkje er bra at an­
leggsmaskinane står der utan at dei er i verksemd, og det
er klart at det heller ikkje er bra at vi har mange uløyste
oppgåver på denne sektoren.
Det eg kunne tenkja meg, var å få ein skikkeleg gjen­
nomgang av kva vi kan gjera utan at det skaper større
press i økonomien vår -- setta desse folka i arbeid med
midlar utan at det blir skapt større press i økonomien vår.
Det vonar eg at finansministeren jobbar vidare med. Dei
momenta som Monsen trakk fram i sin replikk til meg, er
heilt korrekte, men eg har ikkje det heilt gode svaret på
det.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per­Kristian Foss (H): Etter det nå etter hvert mye
omtalte budsjettforliket for inneværende år er det kom­
met sterke reaksjoner på skatte­ og avgiftsnivåene. Det
gjelder både økningene på det svært høye skatte­ og av­
giftsnivået vi hadde fra før, og det gjelder utformingen av
de skatter og avgifter vi nå er i ferd med å få.
De siste økningene som Arbeiderpartiet og sentrums­
partiene gjennomførte, var vel for mange dråpen som
fikk begeret til å flyte over. Ikke minst var mange skuffet
over at Regjeringen foreslo skatte­ og avgiftsøkninger
etter at Arbeiderpartiet -- regjeringspartiet -- så sent som i
revidert nasjonalbudsjett i fjor gav uttrykk for at det
norske skatte­ og avgiftsnivået var høyt, og at det ikke
var rom for økninger. Før dette var også Arbeiderpartiets
leder Thorbjørn Jagland på et ganske kjent landsmøte,
17. november 1998, mener jeg å huske det var, ute med
en ganske omfattende omtale av det norske skattenivået,
og da i en politisk situasjon som var vanskelig for regje­
ringen Bondevik. Han uttalte meget klart at det norske
skatte­ og avgiftsnivået var meget høyt, og at Arbeider­
partiet var innstilt på for neste år, altså 1999, å gå for in­
gen økning verken av skatter eller avgifter. Dette utsag­
net står i skarp kontrast til det arbeiderpartiregjeringen
gjorde etter at den kom til makten og la frem sitt første
helhetlige budsjett for 2001. Da foreslo de skatte­ og av­
giftsøkninger på 13,5 milliarder kr! Litt mindre ble det
gjennom sentrumsforliket, men fortsatt var det en rekord
i skatte­ og avgiftsøkninger. Det er ikke rart at nye utspill
fra finansministeren på forsiden i VG hvor han sier at
skatte­ og avgiftsnivået ikke skal øke i 2002, blir møtt
med hånlatter. Dette har folk hørt før, men det har altså
ikke skjedd. Folk har sin egen oppfatning om troverdig­
heten av den type utspill.
Finansministerens skatteløfte ble da også raskt av­
kledd som det det egentlig var, nemlig en garanti for at
Arbeiderpartiet vil øke nye skatter og avgifter i 2002 for
å finansiere de ubetalte regningene fra budsjettforliket.
Det er disse ubetalte regningene i 2002 finansministeren
gjemmer seg bak når han hevder, stikk i strid med en­
hver virkelighetsoppfatning, at det ikke er skatteøkninger
i budsjettet for inneværende år.
Det er all grunn til å advare mot denne taktikken. Fra
regjeringspartiet kommer man nå, når Stortinget tar sin
siste arbeidsdag i dag, i tiden framover til å lekke stadig
nye godbiter. Nye politiske sekretærer og statssekretærer
kommer til å løpe ned avisredaksjonene for å fortelle om
alt det gode som kommer til høsten på ulike utgiftsområ­
der. Da er det på tide å stille spørsmål om hvordan dette
skal finansieres. Da vil svaret på det være, når det brin­
ges nederst i spalten: Det kommer vi tilbake til i budsjet­
tet for neste år. Dette er jo det eneste svar vi får når vi
spør Arbeiderpartiet hvordan de vil finansiere de ubetalte
regningene som allerede ligger, før lekkasjene starter, i
forliket for inneværende år. Derfor er ikke Regjeringens

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 3963
fagre løfter særlig mye verdt. Ingen andre er så gjennom­
førte på dette at de kun viser frem den ene siden av med­
aljen, som nettopp Arbeiderpartiet.
Folk flest er grundig lei av skatte­ og avgiftsnivået.
Det synes jeg er med god grunn. Norge har et skatte­ og
avgiftsnivå i verdenstoppen. Samtidig er ikke de offentli­
ge tjenestetilbudene gode nok på en rekke viktige områ­
der. Det offentlige velferdstilbudet står ikke i forhold til
et skatte­ og avgiftsnivå på verdenstoppen.
Hva er så Arbeiderpartiets svar på dette? Jo, de mener
at det norske skatte­ og avgiftsnivået ikke er høyt, altså i
strid med det de har uttalt tidligere, så sent som i den be­
rømte landsmøtetalen fra Jagland i november 1998. De
hevder at det faktisk er ganske lavt, i hvert fall hvis man
sammenligner med de land som ligger høyest i verden,
nemlig resten av Norden.
Selv dette er galt. Arbeiderpartiet lever også på dette
området i fortiden. Det går an, og vi har gjort det, å hente
inn oppdaterte tall fra Internett fra de respektive lands fi­
nansdepartementer -- de ligger ute. Tallene for 2001 viser
at Fastlands­Norge og Danmark ligger omtrent likt på
rundt 49 pst. skatt i andel av BNP. Finland ligger på
rundt 45 pst., altså klart lavere enn Norge. Det som deri­
mot er riktig, er at svenskene, foreløpig, har et høyere
skatte­ og avgiftsnivå enn oss. I 1997, om vi går tilbake,
hadde svenskene et skattenivå på rundt 55 pst. av BNP.
Siden da har Sveriges skattenivå gått ned hvert eneste år.
I 2001 anslår det svenske finansdepartementet at tallet vil
ligge på rundt 51 pst. av BNP, og at det vil komme ned
mot 50 pst. i 2002. Det er en nedgang på nærmere 5 pro­
sentpoeng på fem år. Det er ikke lenge før Sverige har et
lavere skatte­ og avgiftsnivå enn Norge, etter de tall som
nå er innhentet. Da vil Norge ha verdens høyeste skatte­
og avgiftsnivå -- ikke slått av noen. Det kunne kanskje
være på sin plass å minne om Gro Harlem Brundtlands
ord: Det er typisk norsk å være god. Hun burde tilføyd at
det i hvert fall gjelder på skatte­ og avgiftsområdet.
Det bør ikke overraske noen, når man ser dette høye
nivået kombinert med det inntrykk man har -- og det er jo
et dekkende inntrykk -- av at Norge er ganske rik på olje­
og gassinntekter, at man ikke skjønner sammenhengen
mellom å ha et så høyt nivå og samtidig være så rik. Skal
ikke vanlige folk også få nyte noe godt av den rikdom
som tilflyter staten?
I tillegg til skatte­ og avgiftsøkningene og det høye ni­
vået, er det en tredje grunn til reaksjoner og til den skat­
te­ og avgiftstretthet som nå oppleves blant folk flest. Det
er merverdiavgiftsreformen. Jeg skal ikke her gå inn på
alle eksemplene, de er velkjente fra de siste måneders
mediedekning. Det er åpenbart et problem at en så omfat­
tende reform, med store avgrensningsproblemer, presses
gjennom på kort tid uten skikkelig høring og uten skikke­
lig tid til grundig behandling i Stortinget. Når behandlin­
gen i Stortinget ender opp med at man skal avklare de
siste detaljer i forskriftene via telefon mellom forlikspar­
tiene etter at Stortinget har gått fra hverandre, er det noe
som tyder på at dette er uforberedt, og at de stakkars næ­
ringsdrivende som skal forholde seg til dette, kan ha et
problem. La meg tilføye at det er vel ikke alle som har
anledning til, som fru Svarstad Haugland, å ta en telefon
til finansministeren for å ordne opp i sine momsregnska­
per.
Dette er noe av bakgrunnen for at Høyre gikk mot
hele reformen, og jeg må si at i ettertid har det vist seg at
vi fikk rett: Den var dårlig forberedt.
Det er patetisk når Arbeiderpartiets nye strategi går ut
på å hevde at Høyre egentlig er for momsreformen. Høy­
res standpunkt er: Vi utelukker ikke at det på enkelte om­
råder som i dag er fritatt fra momsen, kan være grunn til
å pålegge moms. Etter Høyres mening må imidlertid det­
te avgjøres etter en langt grundigere behandling enn det
vi har sett til nå. I tillegg ønsker vi, i forhold til Regjerin­
gens forslag, overgangsordninger for å redusere proble­
mene med konkurransevridning mellom de som investe­
rer før og etter en slik reform, og for å gi næringsdriven­
de en viss grad av forutsigbarhet.
Etter en slik grundig prosess kan det tenkes at Høyre
ville støttet utvidelse av merverdiavgiften til enkelte nye
områder. Men det blir meningsløst å påstå at Høyre er for
en reform vi i Stortinget har stemt imot. Når finansminis­
teren på en pressekonferanse i dag uttaler at Høyre gjen­
nom hele 1990­tallet har støttet dette, vil jeg utfordre fi­
nansministeren til å finne dokumentasjon for det. Første
gang, i fjor, da momsreformen ble lagt frem for Stortin­
get, hadde vi tatt vårt standpunkt. Jeg ber om å bli re­
spektert for det standpunkt man har inntatt i Stortinget,
og det er vel uttrykk for en slags form for desperasjon når
man må søke andres støtte for en reform man føler det litt
problematisk å stå for.
Jeg har også med interesse merket meg Arbeiderparti­
ets varme forsvar for lavere matmoms, et tiltak som fi­
nansministere fra Arbeiderpartiet -- ja, ikke bare finans­
ministere, men også Arbeiderpartiets talsmenn i slike sa­
ker -- har argumentert godt mot på hele 1990­tallet; en­
kelte har sågar fortsatt med det. Etter at Arbeiderpartiet
tapte denne saken i forliket med sentrumspartiene i fjor,
har vi imidlertid sett et eksempel uten sidestykke på at
man prøver å snu nederlag til seier. Nå er det matmom­
sen som er Arbeiderpartiets bærebjelke i forsvaret av
statsbudsjettet for i år. Jeg tror faktisk at den type kuven­
dinger er noe folk gjennomskuer og skjønner.
Jeg skal i denne sammenheng droppe å gå videre med
å omtale matmomsen, bare peke på at vi er imot den
halvering som har funnet sted, og har en annen innret­
ning på avgiftskutt knyttet til reduksjon i elavgift, fly­
plass­ og passasjeravgift, bensin­ og dieselavgift, alko­
holavgifter og engangsavgift på bil.
Samtidig foreslår Høyre en del nye satsinger på vikti­
ge utgiftsområder. Jeg er glad for at Høyre har vunnet
gjennom særlig på området forskning. Forskningsfondet
får økte midler. Det er flertall nå for en skatteordning
som stimulerer bedriftene til å satse på forskning og ut­
vikling. Vi får flertall et stykke på vei for å øke bevilg­
ningene til universitetene, omstillingsbevilgningene, som
er særlig viktig. Og jeg må si at denne forskningsvillig­
heten er det gledelig at vi har fått tilslutning til; forskning
er grunnmuren for fremtidens samfunn, og det er et om­
råde der Norge beklageligvis etter hvert har blitt hengen­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
3964
de etter andre land. Det hadde vært hyggelig om vi også
hadde fått flertall for noen av påplussingene på skolesek­
toren, ikke minst på etterutdanning, men vi får vente til
neste års budsjett. Samtidig foreslår Høyre også økte be­
vilgninger til veiinvesteringer, til politi og fengsler og til
regionsykehusene.
Til behandling i dag ligger også St.meld. nr. 2, revi­
dert nasjonalbudsjett, utover selve bevilgningsbiten. Ett
punkt jeg har merket meg her, er omtalen av industrisek­
toren. Der fremgår det at industrien nå har tapt markeds­
andeler i utlandet hvert år i fire år, og denne utviklingen
vil fortsette ifølge Regjeringen. Samtidig ser vi at syssel­
settingen i eksportindustrien faller. Vi har nå flere uføre­
pensjonister enn sysselsatte i industrien. Det sier noe om
landets strukturproblemer.
Norge har i dag et høyt rentenivå, og det er fare for yt­
terligere økninger. Vi har høy inflasjon. Ifølge Statistisk
sentralbyrå har konsumprisveksten vært 4,3 pst. de siste
12 månedene. På toppen av dette har Arbeiderpartiet økt
skatter og avgifter kraftig. Folk får seg nå med andre ord
en trippelsmell fra Regjeringen og fra Arbeiderpartiet:
høye renter, høy inflasjon og høye skatter og avgifter.
Samtidig har vi en skole som ikke er god nok, et hel­
sevesen som preges av sykehuskøer, køer på veier og
tendenser til utflytting av bedrifter og næringsliv. Vi ser
altså at Arbeiderpartiets politikk bygger ned næringslivet
for å gjøre plass for en stadig økende offentlig sektor.
Dette er Arbeiderpartiets velferdsstat. Det er det Ar­
beiderpartiet går i forsvar for når de angriper Høyre fordi
vi vil legge om politikken.
Høyre har en visjon om et velferdssamfunn der pen­
sjonen i større grad er sikret gjennom individuelle ord­
ninger, der skatter og avgifter er lavere og gir folk flest
større frihet, der bedrifter flytter til Norge, og hvor kunn­
skapsindustrien dominerer konkurranseutsatt sektor. Da
trenger vi verdens beste skole og en universitets­ og forsk­
ningssektor som internasjonalt er konkurransedyktig, i
alle fall på en del viktige områder.
En slik visjon lar seg ikke omsette i praksis over nat­
ten. Desto viktigere er det da å begynne med et av de
mest påtrengende problemene, nemlig mangel på ar­
beidskraft. Vi har lagt frem følgende forslag i denne siste
sesjonen og i stortingsperioden under ett:
-- Vi vil åpne for økt arbeidsinnvandring.
-- Vi vil redusere antallet forbrukte sykedager gjennom
egenandeler.
-- Vi vil redusere tendensen til å bruke uføre­ og AFP­
pensjon.
-- Vi vil ha endringer i alderspensjonen, slik at folk flest
får større belønning dersom de står ett år eller to eller
tre ekstra før de pensjonerer seg.
-- Vi vil ha mindre byråkrati. Bare momsreformen i seg
selv krever 200 ansatte, har Finansdepartementet
opplyst.
-- Vi vil fjerne fylkeskommunen.
-- Vi vil ha tiltak som får folk raskere tilbake i jobb ved
sykdom og lidelser, uavhengig av hvem som betaler
og utfører behandlingen.
-- Vi vil konkurranseutsette offentlige tjenester, for å
sikre at vi får best mulige tjenester for lavest mulig
ressursbruk.
Dette er noen av de tiltakene som går inn i den helhet
å øke tilgangen på arbeidskraft. I sum vil disse tiltakene
monne. De vil føre til at vi kan løse samfunnsoppgavene
på en bedre måte og samtidig gi rom for lavere skatter og
avgifter -- uten at norsk økonomi tar skade.
Samtidig har tiltakene jeg har nevnt, ett fellestrekk:
Arbeiderpartiet er stort sett mot alle. Arbeiderpartiet kal­
ler det rasering av velferdsstaten når vi foreslår slikt. Det
er det selvfølgelig ikke. Dette er noen av tiltakene som
vil gi oss ny kurs og nye muligheter for velferdssamfun­
net. Det er dette som gjør det mulig med lavere skatter og
avgifter og en bedre skole.
Jeg tillater meg avslutningsvis å ta opp de forslag der
Høyre er alene eller største forslagsstiller.
Presidenten: Representanten Foss har tatt opp de for­
slag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Dag Terje Andersen (A): La meg få begynne med å
ta opp de forslag Arbeiderpartiet har fremmet eller er
medforslagsstiller til. Det var formaliteten.
Jeg la merke til at representanten Foss sa at vi bygger
ned næringslivet i Norge. Og det sier representanten Foss
på det tidspunkt da sysselsettingen er høyere enn den
noen gang har vært. Norske bedrifter, den ene etter den
andre, legger fram rekordgode resultater, og vi har bedre
kontroll med de framtidige utgifter enn alle andre land
rundt oss. Det blir av Høyre om dagen beskrevet som om
det skulle være selve verdens jammerdal. Jeg lurer på om
vi er tjent med sånt.
Livet er ikke enkelt, men det er på langt nær så vans­
kelig som Høyre vil ha det til. Og et eksempel på det er
momsreformen. Nå har det pågått en kampanje i lang tid
med aktiv feilinformasjon fra Høyres side. Det gjelder
moms på dirigenter, noe Høyre førte kampanje på noen
dager, til alle ble klar over at det aldri var foreslått. Det
gjelder finansinstitusjoner, som representanten Foss på­
stod burde sette opp renten på grunn av momsreformen,
inntil den ballen ble lagt død og han gikk på trynet dagen
etter. Ganske nylig var det en reportasje i NRK om for­
skjellen på moms i Stortingets egen kantine og den kanti­
nen som er satt bort til drift av andre, som åpenbart var
feil, men som likevel ble framstilt som riktig.
Da er spørsmålet mitt: Skal det fortsette slik? Og det
andre spørsmålet mitt er: Er det det Jan Petersen sier om
40 milliarder i skattelette, eller er det det Børge Brende
sier om 78 milliarder i skattelette, som er det riktige for
Høyre?
Presidenten: Presidenten vil anta at «å gå på trynet»
ikke er en del av det parlamentariske språk.
Representanten Dag Terje Andersen har tatt opp de
forslag han refererte til.

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 3965
Per­Kristian Foss (H): Jeg skjønner på tonen at Dag
Terje Andersen ikke har det godt om dagen, men jeg skal
ta det litt lugnt jeg, tror jeg. Og la meg si det sånn at hvis
Dag Terje Andersen trenger råd for hvordan man håndte­
rer dårlige meningsmålinger og dårlige resultater, så er
det bare å spørre oss. Vi kan alle svar, og har holdt på
med dette i mange år. Så på det konsulentområdet skulle
vi kunne by på litt av hvert.
Jeg har ikke uttrykt at Norge er verdens jammerdal.
Det jeg faktisk har fremstilt, er det som står i Regjerin­
gens egne dokumenter. Konkurranseutsatt sektor faller,
både i markedsandeler og i sysselsetting. Det er ubestri­
delig. Jeg synes kanskje man da skal holde seg til det,
fremfor bare å finne på en rekke morsomme ord og ut­
trykk om noe helt annet.
Dag Terje Andersen påstod at vi driver aktiv feilinfor­
masjon. La meg da bare ta eksemplet med Stortingets
kantiner, siden det er nærliggende. Det oppslaget i en
TV­kanal var faktisk basert på opplysninger fra Finans­
departementet, ved en av tjenestemennene. Og det viser
vel kanskje at spørsmålet om grensegang i forhold til hva
som er kantinedrift som et ledd i egen virksomhet, og hva
som er innleid forretningsvirksomhet, kan være noe van­
skelig, for å si det forsiktig. Det andre eksemplet hans
var fra finansnæringen. Jeg vet ikke hvilket uttrykk som
der er parlamentarisk, men jeg står ved hvert ord jeg har
sagt i den sammenhengen. Det er klart at hvis finansnæ­
ringen påføres økte utgifter til moms på 800 mill. kr, slik
Finansdepartementet mener de gjør -- det står altså i do­
kumentet -- eller på ca. 1,5 milliarder kr, slik næringen
selv mener de gjør, om det er det høyeste eller det laveste
tallet, kommer kunden uansett til å måtte betale for dette.
Hvis man tror at bankene tar dette på egen kappe og ikke
sender regningen videre, må jeg faktisk tillate meg å si at
da tror jeg man er naiv i forhold til hvordan markedet vir­
ker. De økte kostnader bank og forsikring får som følge
av momsreformen, kommer noen til å betale, og de noen
er oss vanlige kunder, enten i form av økte gebyrer eller i
form av økt rentemargin -- hvilket betyr økte renter for
oss.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Gjennom 10--15 år vart
ei rekkje pasientar på Vestlandet feilbehandla av ein tid­
legare tannlege. Feilbehandlinga førte for mange til både
store problem, sterke smerter, delvis uførleik og for ein
del òg psykiske lidingar. 66 av desse pasientane har reist
erstatningssøksmål mot staten på grunn av staten sitt til­
synsansvar. I revidert nasjonalbudsjett føreslår Regjerin­
ga ei opprydding i desse tilhøva. Oppryddinga går ut på
ei statleg medfinansiering av behandlingskostnadene.
Men så stiller Regjeringa eit krav for ei statleg støtte, den
skal nemleg berre gjevast dersom mottakar gjev avkall
på framtidig krav mot staten grunngjeve i staten sitt til­
synsansvar.
I Kristeleg Folkeparti har me i merknads form gjeve
tydeleg uttrykk for at me er sterkt ueinige i dei vilkåra
som Regjeringa her stiller. Me meiner at dette er eit vik­
tig rettsprinsipp, mens Høgre også i denne saka stiller seg
bak Regjeringa sitt vilkår for støtte til tannlegeoffera.
Kan representanten Foss forklara den prinsipielle bak­
grunnen for Høgre sitt standpunkt her?
Per­Kristian Foss (H): Ja, som man skjønner er det
ikke de store prinsipielle problemene mellom Kristelig
Folkeparti og Høyre.
I denne saken synes jeg i og for seg Regjeringen har
kommet til en konklusjon som er fornuftig, og som har
rimelig god dekning i øvrig rettspraksis. Inngår man et
forlik, godtar man en erstatning, så får man også si at det
er det siste ord som er sagt om saken. Da må man ikke på
toppen av det fortsette rettsforfølgelse. Det synes jeg er
rimelig, og vi har godtatt det.
Siv Jensen (Frp): Hvert år i hele denne perioden har
finanskomiteen i forbindelse med revidert nasjonalbud­
sjett sørget for å sikre alle de nyutdannede politistudente­
ne jobb. I år, i motsetning til alle de andre årene, sørger
et flertall i finanskomiteen for at så ikke skjer. Flertallet
har bevilget 17,5 mill. kr, som betyr at kun et fåtall av
politihøyskolestudentene vil gå rett ut i jobb i stedet for
rett ut i arbeidsledighet. Jeg har sågar hørt forlydende om
at Oslo politidistrikt kunne trenge 200 av de nyutdannede
for å få bukt med kriminalitetsbølgen i Oslo.
Så har jeg registrert at det i et av politistudentenes
egne skrifter har vært uttalt fra representanten Foss at
Høyre selvsagt ville vurdert å foreslå mer midler hvis det
hadde vært mulig å anta at det kom til å bli flertall for
det. Men all erfaring tilsier at man er nødt til å foreslå
disse tingene for at det skal være et grunnlag for å samle
flertall. Meg bekjent er det bare Fremskrittspartiet som
har fremmet forslag i innstillingen om de tilstrekkelige
midlene for at alle studentene skal komme seg ut i jobb.
Dernest har Senterpartiet den nest beste bevilgningen.
Hva er grunnen til at Høyre i år i motsetning til i alle
tidligere år har valgt å sende viktige og dyktige nyutdan­
nede rett ut i ledighet?
Per­Kristian Foss (H): Jeg vet ikke om representan­
ten Siv Jensen helt har fått det med seg, men Politihøg­
skolen i dag er ingen etatsskole -- det er ikke slik at alle
som kommer ut av Politihøgskolen, har et krav på å få
jobb i en etat -- den er etter omleggingen en høyskole der
man må søke på vanlig måte.
Vi har denne gang prioritert sterkest det vi mener er
det største problemet, nemlig soningskøene. Jeg er fak­
tisk overrasket over at representanten Jensen heller ikke
legger så sterk vekt på det, for det har vært en av Frem­
skrittspartiets sterke deler av debatten nå i vår, nemlig at
det er der det i vesentlig grad svikter. Et stykke på vei får
vi her flertall. På driftsbevilgningen til politiet har vi 27,5
mill. kr i påplussinger, hvorav 17,5 mill. kr går direkte til
stillingsopprettelse, mens andre går til spesialtiltak som
også innebærer stillinger. Så det korrekte beløp er ikke
17,5 mill. kr, men 27,5 mill. kr. Hvorvidt dette gir opp­
rettelse av et antall stillinger som gir alle politihøyskole­
studenter som vil søke, en jobb -- og jeg understreker:
ikke nødvendigvis søke en jobb i Oslo­området, men

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
3966
søke en jobb i Norge et sted -- har det vært noe uklarhet
om.
Jeg forstår det slik på de opplysninger jeg har fått rett
før denne debatten, at Justisdepartementet regner med at
dersom det som nå ligger an til å bli vedtatt, blir vedtatt,
vil det bare være 50--60 studenter som ikke har fått jobb
før sommeren starter -- før sommeren starter. Det må jeg
si er rimelig godt tatt i betraktning av at Justisdeparte­
mentet også har opplyst at det blir ledige stillinger etter
hvert. Så her synes jeg man har strukket seg meget langt.
Og la meg si det slik: Det var ikke på noe tidspunkt under
komiteens arbeid noe som tydet på at det ville være fler­
tall for en høyere bevilgning.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Før vi går videre på den ordinære talerlisten, får Lars
Sponheim ordet til en meget kort merknad.
Lars Sponheim (V): Siden jeg ikke er tildelt taletid,
vil jeg få ta opp forslag nr. 120 på vegne av Kristelig Fol­
keparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og representantene Vidar Kleppe og Steinar Bas­
tesen.
Presidenten: Lars Sponheim har tatt opp det forslag
han refererte til.
Siv Jensen (Frp): Regjeringen presenterte et revidert
budsjett med en del salutter. Man skryter av at statens
nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten øker med
33,5 milliarder kr i forhold til saldert budsjett. Det er en
reell økning i innbetalte skatter og avgifter på vel
6,7 milliarder kr. Oljefondet ligger an til å bli
41 milliarder kr større enn forventet. Man ser ut til å styr­
ke driftsbalansen med utlandet med 45 milliarder kr mer
enn forventet, nå anslått til totalt 200 milliarder kr. Så
skal selvsagt Regjeringen i tillegg til dette bruke
6,6 milliarder kr mindre av de såkalte oljepengene enn
man forutsatte i budsjettet i høst. Med andre ord: Staten
tjener mer penger enn forventet. Og da skal man altså
ifølge Regjeringens logikk bruke enda mindre penger på
befolkningen. En eller annen magisk formel har ført til at
dette kalles for budsjettbalanse. Jeg konstaterer at det er
beregnet ytterligere 6,7 milliarder kr mer i inntekter fra
skatter og avgifter.
Hva gjør Regjeringen med det? Jo, de tar det til etter­
retning og reduserer bruken av oljepenger. Tenk om de
heller kunne sagt: Så flott, da kan vi redusere noen avgif­
ter eller skatter for å rette opp noen av de feilene vi gjor­
de i høst! Og enda bedre, fordi bl.a. den økte elavgiften
førte til økt inflasjon: Ja, la oss redusere den da, så vi kan
bidra til redusert inflasjon! Men på andre områder er det
nettopp dette man gjør. Man konstaterer anslagsfeil og
korrigerer dem.
Vi er kommet inn i en ond sirkel i norsk økonomi.
Økte skatter og avgifter fører til økt prisstigning, som
igjen fører til økte lønnskrav, som i sin tur vil føre til økt
lønnsvekst. Summen av dette vekker rentespøkelset. Og
hva er Regjeringens svar på det? Jo, de sier: Vi trenger et
høyt skatte­ og avgiftsnivå for å sikre velferdsstaten.
Men når ble dette en etablert sannhet?
Vi har handlingsrom. Vi har en økonomisk handlefri­
het i dette landet som de fleste andre land i verden bare
kan drømme om. Vår statlige rikdom har nå blitt vår
største fiende. Vi er ikke administrerende direktører for
«AS Statskassen», hvor målet vårt skal være størst mulig
overskudd. Vi er representanter for det norske folk, og da
er det dem som vi først og fremst plikter å ta hensyn til.
Statistisk sentralbyrå har nylig kommet med en stati­
stikk som viser at nordmenns gjeld øker i 2001. Det er
ikke så rart når staten tar mer og mer av lønnen vår, og
samtidig øker prisene på varer og tjenester gjennom økte
avgifter. Da sier det seg selv: Endene skal fortsatt møtes
for hver enkelt av oss, og ett eller annet sted må vi fak­
tisk klare å finansiere det.
Hensikten med revidert budsjett er i hovedsak å juste­
re budsjettet. Men det betyr like fullt at hvis det har
skjedd noe i løpet av året som man ikke tok hensyn til i
budsjettet, har man et ansvar for å gjøre noe med det i re­
vidert budsjett. Og hva er det som har skjedd i løpet av
året? Vi vet at 3 000 personer mister eller har mistet job­
ben sin i anleggsbransjen. Siden de fleste av dem ikke
har noen annen jobb å gå til, blir de arbeidsledige og går
på trygd. Hvorfor i all verden bevilger vi ikke penger til
veibygging, som ville være en fornuftig investering, som
ville føre til reduserte transportutgifter og mer lønnsom
samfunnsøkonomi og samtidig reduserte utgifter over
trygdebudsjettet? Dette er ikke bare kynisk, det er dumt.
Vi vet at det er store problemer ved flere av landets
sykehus. Senest på onsdag var ledelsen ved fire av lan­
dets større sykehus ute og advarte i forhold til situasjo­
nen. Men pengebingen er og forblir lukket. Vi vet at
kommunene bygger for få sykehjemsplasser, og at dette i
all hovedsak skyldes at det statlige tilskuddet pr. plass er
for lavt. Hvorfor øker vi ikke da det statlige tilskuddet,
når vi i alle festtaler snakker om behovet for en tilfreds­
stillende eldreomsorg?
Vi vet at i hvert fall et par hundre nyutdannede politi­
folk skal sendes rett ut i ledighet. Budsjettbalansen er
med andre ord viktigere for flertallet i denne sal enn å be­
kjempe kriminalitetsbølgen. Kan finansministeren venn­
ligst forklare meg hvorfor det blir høyere rente i denne
nasjonen hvis vi ansetter disse i et allerede hardt presset
politikorps, fremfor å gi dem ledighetstrygd? Det er helt
umulig å forstå, men kanskje finansministeren kan klare
å forklare det.
Og når det er sagt: Nok en gang har vi vært vitne til en
rystende kriminell handling. Nok et skuddrama. Og vi
kan ikke la være å gjøre noe med det, for da vil det skje
igjen. I dagens VG har man en oversikt over flere av
gjengene som herjer i Oslo sentrum. Og disse gjengene
ler av norske myndigheter, de ler av politiet, og de er på
god vei til å etablere gatetyranniet. Folk er redde. Ja, folk
er redde -- det er ikke noe man bare kaster om seg med.
Det er en virkelighet som vi må ta innover oss.
Da må vi iverksette strakstiltak. Vi må handle nå, før
vi tar ferie. Jeg har derfor tillatt meg på vegne av Frem­
skrittspartiet å fremme en serie forslag vedrørende vå­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 3967
penbruk, ransaking, styrking av driftsbudsjettet til politi­
et, særlig i Oslo, og pansring av politibiler. Det er jo helt
sprøtt at Oslo­politiet har så dårlig budsjett at på den ti­
den av uken hvor kriminaliteten er verst, i helgene -- natt
til lørdag og søndag -- har ikke politiet råd til å sette nok
patruljer ut i gatene. Dette er tiltak som politiet selv øns­
ker seg. Og selv om vi må gjøre mer -- mye, mye mer -- er
i hvert fall dette viktige skritt. Jeg regner derfor med at
disse forslagene får bred tilslutning i kveld. For ingen i
denne salen kan reise på sommerferie uten å stemme for
disse forslagene!
Så er det momsreformen. Den fortjener etter mitt
skjønn tittelen «Vårens styggeste eventyr». Definisjonen
av hvilke tjenester som skal unntas fra tjenestemomsen
1. juli, er fremdeles like uklar, og grensetilfellene er sta­
dig like håpløse.
Vi erkjenner at flere land i Europa har moms på tje­
nester. Men det er grunn til å slå fast at den momsreformen
som nå blir iverksatt, er en ulykke fordi den rammer virk­
somheter helt tilfeldig. Det har vært et kobbel av lobbyis­
ter som har tråkket ned Stortinget helt siden i høst. Og
alle har særdeles gode argumenter for at nettopp den og
den tjenesten absolutt må unntas. Noen har lyktes, andre
har ikke lyktes. Men den uklare avgrensningen, disse til­
feldighetene og det hullete forarbeidet som departemen­
tet har gjort, vil føre til konsekvenser som ingen har
oversikt over. Regjeringen sier at de ikke tror at reformen
vil ha noen innvirkning verken på inflasjonen eller ren­
ten. Jeg tror at Regjeringen må tro om igjen.
Hvis vi i fullt alvor ikke kan gjøre noe med disse helt
akutte områdene, men samtidig kan bruke 2 milliarder kr
på å slette gjelden til NSB -- som Stortinget gjorde i går --
ja, da har vi et problem. Vi har et problem med å ta inno­
ver oss virkeligheten. Og det kan ikke være sånn at hver
gang denne salen skal diskutere budsjett, så låser vi oss
fast til budsjettbalansen fremfor å se på hvordan hvert
enkelt tiltak vil virke på ulike deler av økonomien. Men
det er det vi gjør, hver eneste gang -- og det er antakelig
grunnen til at politikerforakten bare øker.
Det er også grunnen til at vi ser store utslag på me­
ningsmålingene for tiden. For det er et økende misfor­
hold mellom de vedtak som fattes i denne salen, og det
folket der ute forventer at vi skal gjøre på deres vegne.
Da må noen begynne å stikke fingeren i jorda og få en
virkelighetsoppfatning som harmonerer mer med den
folk flest er i besittelse av.
Og det er ikke sånn at den magisk definerte budsjett­
balansen er så magisk at hvis vi fatter noen fornuftige
vedtak og tar i bruk det handlingsrommet som vi tross alt
har, ja så blir det inflasjon, så blir det renteøkninger, og
så går det aldeles over styr med norsk økonomi. Det er
ingen partier i denne salen som ønsker det! Alle partiene
i denne salen er opptatt av akkurat det: å bidra til å holde
renten lavest mulig.
Men hvis det er sånn som finansministeren sier, at de
økte avgiftene fører til økt inflasjon, som igjen legger
press på renten, ja, da må det også være sånn at reduserte
avgifter i seg selv bidrar til å redusere inflasjonen og på
sikt legge grunnlag for lavere rente. Det er en helt åpen­
bar sammenheng. Men da er finansministeren uenig. Han
er enig i første delen av resonnementet, men er helt uenig i
den andre. Da har vi et problem. For hva er det da som
skal til for at vi skal få redusert skatte­ og avgiftstrykket i
dette landet, hvis det alltid skal bli argumentert med at
enhver lettelse vil føre til press i økonomien? Det er tull!
Det er godt at det er stadig flere i denne sal som får opp
øynene for behovet for kraftige reduksjoner i skatte­ og
avgiftstrykket.
Helt til slutt tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i
innstillingen og de som er omdelt i salen i dag.
Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp
de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Grethe G. Fossum (A): Når jeg hører representanten
Siv Jensen fra Fremskrittspartiet, får jeg så lyst til å flytte
fra Norge, fordi det er så forferdelig å bo her. Den virke­
lighetsbeskrivelsen hun kommer med, er noe underlig for
meg. Når hun samtidig påstår at hun er en representant
for det norske folk som vet hva det norske folk vil ha,
blir jeg enda mer urolig.
Jeg tror det er viktig å ha en politikk som omfatter de
aller fleste grupper -- kvinner, barn, ungdom, eldre, ar­
beidstakere, arbeidsløse osv. Og når jeg ser nøye på
Fremskrittspartiets politikk, ser jeg faktisk ganske tydeli­
ge slagsider.
La meg ta den gruppen som jeg er opptatt av, nem­
lig kvinner. De tjener mindre enn menn -- altså vil en
skattelette for kvinner bety mindre enn for høytlønte
menn f.eks. Kvinner er oftere syke enn menn, fordi gra­
viditet går under sykdom, og karensdager blir faktisk
også dyrere for kvinner enn for menn.
Kvinner er brukere av kultur. Vi benytter kulturtilbud­
ene oftere, og når Fremskrittspartiet raserer tilskuddet til
kultur, betyr det at det fritidstilbudet som kvinner vil ha,
rammes av Fremskrittspartiets kulturpolitikk. Kvinner er
opptatt av arbeidsmiljøloven og av ordnede arbeidsfor­
hold, slik at de begge kan være omsorgspersoner og ar­
beidstakere. Med en slik liberalisering som Fremskritts­
partiet legger opp til, blir det vanskelig for kvinner.
Jeg er klar over at avgiftsreduksjonen som Frem­
skrittspartiet går inn for, vil være en fordel for kvinner og
menn, så det er ikke det jeg spør om. Mitt spørsmål til re­
presentanten Siv Jensen er: Føler hun ikke at det manns­
dominerte Fremskrittspartiet faktisk har en kvinnefiendt­
lig politikk?
Siv Jensen (Frp): Nei, det gjør jeg ikke. Tvert imot.
Og i motsetning til representanten Fossum vil ikke jeg
skjære alle kvinner over én kam, men behandle kvinner --
og menn -- som enkeltmennesker.
Når representanten Fossum står på denne talerstolen
og snakker om behovet for å føre en politikk som omfat­
ter de fleste grupper, vil jeg stå på denne talerstolen og
snakke om en politikk for enkeltmennesket -- en politikk
som lar hver enkelt person, hver enkelt borger i dette
land, selv få ta beslutninger uten at vi skal sitte i denne

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
3968
sal og late som om vi vet bedre. Det er en politikk som
også er en god politikk for kvinner. Hvorfor i alle dager
er det sånn at samtlige kvinner i dette landet bare skal
være opptatt av kulturbruk, eller arbeidsmiljølov eller ka­
rensdager, som representanten Fossum fremhevet? Hvor­
for i alle dager skal ikke vi som kvinner være like opptatt
av at det føres en avgiftspolitikk i dette landet som er slik
at de også kunne ha råd til eksempelvis å kjøre rundt i bi­
ler som er sikre, når de skal frakte det aller mest dyrebare
de har, nemlig barna sine? Med Arbeiderpartiets politikk
er jo disse prisgitt å kjøre rundt i bitte små, fæle, usikre
biler, og vil i en kollisjonssituasjon aldri klare å komme
fra det med livet i behold. Det burde kvinner være like
opptatt av som å være opptatt av karensdager. Og kvin­
ner burde være like opptatt som menn av skattelette. Hva
er dette for slags påstand, at kvinner ikke er opptatt av
skattelette? Jeg personlig er i hvert fall det, men det er
mulig at jeg ikke faller inn under kategorien kvinner slik
som Grethe Fossum definerer dem.
Men igjen, enkeltmennesket og deres rettigheter bur­
de stå i fokus i politikken, ikke gruppetenkningen.
Og til slutt: Det er ingen grunn til å ville flytte fra det­
te landet. Jeg tror vi alle sammen gjerne vil bo her. Men
vår jobb er å gjøre det til et enda bedre sted å bo fremfor
et verre sted å bo.
Elsa Skarbøvik (KrF): Fremskrittspartiet har masse
penger å bruke til forskjellige tiltak. Når det gjelder sko­
lesaker, står Kristelig Folkeparti sammen med Frem­
skrittspartiet i enkelte saker, f.eks. i tilskudd til lønns­
kompensasjon for private skoler, tilskudd til skolepenger
for elever ved internasjonale skoler i Norge og støtte til
United World College. Vi ønsker også et kraftig løft i
satsingen på forskning og høyere utdanning, og foreslår
tiltak for å motvirke den passiviteten som gjør seg gjel­
dende i Regjeringens forskningspolitikk.
Den 14. april i fjor hadde representanten Evje en in­
terpellasjon i Stortinget om nedlegging av små skoler,
der hun sa:
«Dette er ikke bra. Det er rett og slett en politikk ba­
sert på selvskudd uten snev av fremtidige vyer om fort­
satt liv i Distrikts­Norge.»
Ja, Kristelig Folkeparti er også enig i disse ordene.
Men vi gjør noe med det. Derfor har Kristelig Folkeparti
foreslått 50 mill. kr i ekstra skjønnsmidler, slik at grende­
skolene kan sikres videre.
Fremskrittspartiet har en annen tanke om kommune­
økonomi enn Kristelig Folkeparti, men nå får ikke deres
modell gjennomslag. I revidert budsjett skal det ikke kjø­
res omkamp på utallige politiske spørsmål, men man skal
fremme forslag på de områdene hvor problemene er mest
akutte, sier Fremskrittspartiet.
I programmet til Fremskrittspartiet står det at de skal
«legge til rette for at grendeskoler opprettholdes», og det
gjorde man også ved siste budsjettbehandling hvor det
ble foreslått 25 mill. kr ekstra.
På side 75 har Kristelig Folkeparti, sammen med
Senterpartiet og Venstre, en merknad om grendeskoler
som nå er truet av nedleggelse, og vi foreslår da at det er
viktig å opprettholde grendeskolene, og foreslår å øke
bevilgningen over fylkesmannens skjønnspott med
50 mill. kr, som tildeles kommuner med nedleggingstru­
ede skoler.
Hvorfor er det ikke sammenheng mellom ord i Frem­
skrittspartiets program og dette at de ikke kan stemme
for et slikt forslag i forbindelse med revidert?
Siv Jensen (Frp): Først til en åpenbar misforståelse.
Det er ikke sånn at Fremskrittspartiet har mer penger enn
Kristelig Folkeparti. Vi har bare et annet syn på hvordan
de skal brukes. Det er hele forskjellen.
Så til grendeskolene. Da Kristelig Folkeparti satt i re­
gjering sammen med Senterpartiet og Venstre, hadde dis­
se tre partiene mange anledninger til å gjøre et løft for
grendeskolene i dette landet. Og det gjorde de ikke. Det
var i disse tre partienes egen regjeringstid at grendesko­
lene faktisk ble hardest rammet og hardest utsatt, og at vi
stadig så nedleggelser, og det altså fra de tre partiene som
forsøker å fremstille seg som distriktenes beste venner. I
den tiden var det noen av oss andre som presset på for å
få økt bevilgningene til grendeskolene, slik at vi skulle
ha forutsigbare rammer og muligheten til å overleve. Jeg
kan ikke huske at det på det daværende tidspunkt var så
fryktelig viktig for Kristelig Folkeparti. Men Frem­
skrittspartiet har altså i flere år arbeidet for en styrking av
grendeskolene, fordi det er et viktig supplement, særlig i
distriktene hvor det er langt mellom de store byene, og
hvor nettopp grendeskolene er et viktig alternativ, særlig
for mindre barn. Da blir det litt kunstig -- for å si det pent
-- når Kristelig Folkeparti i dag plutselig tar på seg hatten
der de skal være brennende opptatt av grendeskolenes
fremtid, men da de hadde sjansen, lot de være å gjøre noe
med det.
Jan Tore Sanner (H): Høyre og Fremskrittspartiet er
enige om at skatte­ og avgiftsnivået må ned, og at det kan
gjøres mye for å få velferdstjenestene bedre, så jeg skal
derfor ikke stille spørsmål om det.
Når jeg hører på representanten Jensen, får jeg assosi­
asjoner om lottomillionærene slik de fremstilles i rekla­
mefilmen. De preges i hvert fall ikke av særlig bekym­
ring for morgendagen, og det er enkelte likhetstrekk mel­
lom måten lottomillionærer fremstilles på, og Frem­
skrittspartiets politikk. Begge er glade i å bruke penger
og kanskje ikke så opptatt av hva man skal leve av i mor­
gen. Jeg tenker selvfølgelig på Fremskrittspartiets hold­
ning til konkurranseutsatt sektor. Det er ikke så lenge si­
den at Carl I. Hagen uttalte at han ikke brydde seg noe
særlig om at det ville bli færre ansatte i konkurranseutsatt
sektor med Fremskrittspartiets politikk. I Dagens Næ­
ringsliv svarte han vel da han ble konfrontert med dette i
fjor høst: and so what?
Mitt spørsmål til representanten Jensen er om hun de­
ler Hagens holdning til konkurranseutsatt sektor.
Siv Jensen (Frp): La meg først si at jeg faktisk er
uenig i de betraktningene som representanten Sanner
gjør seg når det gjelder lottomillionærer. Stadig flere lot­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 3969
tomillionærer som blir intervjuet i ulike tidsskrifter, bla­
der, på TV osv., er svært nøkterne mennesker som litt
overrasket registrerer at de mottar et par tre millioner
kroner, setter dem på bok og lever et helt vanlig liv vide­
re. Det er faktisk det som er representativt for lottomillio­
nærene i Norge -- de er nøkterne, vanlige mennesker.
Så er det altså slik at vi har et annet syn på hvordan vi
skal forvalte vår rikdom enn Høyre har, for Høyre er i
dette tilfellet helt enig med Arbeiderpartiet. De skal ikke
bruke en øre mer av vår rikdom på å la befolkningen få
nyte godt av den. Det skal spares, og det skal spares. Det
skal spares så mye at vi sparer oss til fant.
Vi er enige om behovet for å redusere skatter og av­
gifter. Vi er enige om at det også betyr betydelig effekti­
visering av offentlig sektor og andre deler av økonomien.
Det er vi helt enige om. Men det betyr også at vi med
vårt handlingsrom kan bruke noe av vår rikdom på bl.a. i
dag å investere i vår egen fremtid. Hvorfor i alle dager
skulle det bli inflasjon om vi flytter noe av vår rikdom fra
et oljefond plassert i utlandet, og investerer i fornuftige
tiltak som på lengre sikt vil gi oss besparinger og effekti­
viseringer i vår egen økonomi? Hvorfor i alle dager er
det galt? Når vi f.eks. i revidert budsjett har foreslått å
opprette et fond der det avsettes de nødvendige milliar­
der kr slik at vi over en 20­årsperiode kan finansiere
kampflyene til Forsvaret, så er altså ikke det et forslag
om å bruke 30 milliarder kr i dag, men det er et forslag
som sikrer Forsvaret den tilstrekkelige rammen de har
bedt om. Og det er ikke uansvarlig, det er en annen måte
å budsjettere på.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Odd Roger Enoksen (Sp): Under avviklingen av
denne stortingsperiodens siste debatt opplever vi en
norsk økonomi i god tilstand, statsfinansene er utmerket,
folk flest opplever å få det romsligere økonomisk i sin
egen hverdag, og arbeidsledigheten er på et lavmål -- for
å ta noen av de tegn som viser at de fleste av oss har det
bra. Men til tross for dette er det mange som opplever sin
egen situasjon som vanskelig, og opplever at de offentli­
ge tjenestene ikke strekker til, ikke er gode nok.
Vi har i de siste dagene i forbindelse med behandlin­
gen av revidert nasjonalbudsjett og etter at finanskomite­
en hadde avgitt sin innstilling, opplevd en strøm av hen­
vendelser om grendeskoler som blir lagt ned. Det er fak­
tisk ikke riktig som representanten Siv Jensen sa, at det
ikke ble gjort noe fra sentrumsregjeringens side for å
styrke grendeskolene. Det ble tvert imot sågar innført
øremerkede ordninger nettopp for å styrke grendeskole­
ne. Vi opplever nå historisk mange forslag om nedleg­
ging av grendeskoler. Vi får også henvendelser fra kom­
muner som må øke barnehageprisene og redusere tilbu­
dene, om sykehus som må redusere aktivitet og si nei til
de aller svakeste pasientgruppene. Vi får reaksjoner på
store mangler innenfor samferdselssektoren, med rasfare
på mange viktige veistrekninger, manglende vedlikehold
og investeringer som bare delvis blir gjennomført. Men
til tross for den gode økonomiske situasjonen vi er i, er vi
ikke i stand til å løse disse oppgavene, som for mange
oppleves som prekære.
Per­Kristian Foss sa i sitt hovedinnlegg at velgerne
hadde krav på å få vite hvem som skal betale regningene
for de mange løfter som Arbeiderpartiet vil komme med i
tiden fram mot valget. Det er jeg enig med Per­Kristian
Foss i. Men Høyres svar, store og uansvarlige skattelet­
telser, vil ikke avhjelpe den situasjonen mange opplever
-- tvert imot. Den situasjonen vil forsterkes. Høyres kom­
muneopplegg vil føre til enda dårligere skole, enda dyre­
re barnehager, enda større problemer for vanskeligstilte
grupper ved at man f.eks. vil svekke sykelønnsordnin­
gen, enda flere grendeskoler vil bli nedlagt, enda flere
gårdbrukere må gi opp sine livsverk fordi Høyre vil kutte
rått i gårdbrukernes inntekter.
Jeg er ikke uenig i at det er behov for å se på skatte­
og avgiftspolitikken -- tvert imot. Det er all grunn til å
gjøre det. Vi må se på om avgiftene fungerer sånn som
intensjonen med avgiftene er at de skal fungere. Det er
Senterpartiet innstilt på å være med på.
Vi må også se på hvordan vi bedre kan innrette skatte­
systemet for å forbedre situasjonen for de svakeste grup­
pene spesielt, og på hvordan vi kan styrke aktivt langsik­
tig eierskap i næringslivet nå når delingsmodellen skal
fjernes, etter initiativ fra sentrumspartiene. Det blir viktig
å legge til rette for en skattepolitikk overfor næringslivet
som stimulerer til nyskaping og utvikling.
Men Høyres løfter om skattelettelser løser ikke de
problemene som folk flest nå føler på kroppen. Det er
derfor beklagelig å registrere at de partiene som framstil­
ler seg som hovedmotstandere i norsk politikk -- Høyre
og Arbeiderpartiet -- nå går sammen i en storkoalisjon i
mange av de sentrale politiske spørsmålene som vi står
overfor. Skattepolitikken skiller disse to partiene grun­
dig, men det er også dessverre et av få spørsmål hvor de
ikke har funnet hverandre. De har funnet hverandre i mil­
jøpolitikken, i synet på EU­medlemskap, i den sentralise­
ringspolitikken som føres, i synet på statlig eierskap -- se­
nest i dag har vi fått eksempel på hvordan Arbeiderpar­
tiet nå selger seg ned, nesten etter innfallsmetoden, i sto­
re selskaper som Telenor. Vi ser det også i forhold til
moderniseringspolitikken, hvor det siste eksemplet er
barne­ og familieministerens støtte til Høyres barnehage­
politikk.
Det er derfor ikke bare Senterpartiet, men også mange
av ordførerne fra Arbeiderpartiet, som reagerer på at Ar­
beiderpartiet under behandlingen av kommuneopplegget
i går, valgte støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet. Arbei­
derpartiordførere i Nord­Norge er rasende over at Ar­
beiderpartiet tar til takke med en slik støtte for å slippe å
gi mer penger til skole og barnehagetilbud lokalt, eller
for å si som ordføreren i Balsfjord, fra Arbeiderpartiet,
sa: Jeg får bakoversveis. -- Det gjelder altså ikke under­
tegnede, men ordføreren i Balsfjord.
Og videre: Det må bli mer samsvar mellom det arbei­
derpartiledelsen sier, og de rammene som kommunene
får til rådighet. Sentrum ønsker å gi Kommune­Norge
300 mill. kr ekstra i revidert nasjonalbudsjett nettopp for
å styrke skolene, for å styrke barnehagene, og for å kun­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
3970
ne løse andre oppgaver som de folkevalgte i kommunene
måtte ønske å prioritere. Sentrumspartiene ønsker bl.a. å
redde de over 160 grendeskolene som nå står i fare for å
bli lagt ned, men vi konstaterer at det ikke er politisk vil­
je til å gjøre dette fra et flertall i Stortinget. Arbeiderpar­
tiet, Høyre og Fremskrittspartiet synes åpenbart at ned­
legging av denne type skoler er en grei del av den såkalte
moderniseringen av offentlig sektor.
For oss i Senterpartiet er det nasjonale og lokale selv­
styret viktig, men skal lokalt selvstyre bli mer enn reto­
rikk og kommunepolitikere mer enn gisler for statlige
nedskjæringer, krever det at vi øker kommunenes inntek­
ter, og at det blir samsvar mellom de oppgaver vi som
politikere pålegger kommunene, og de midlene de får til
å kunne realisere disse velferdsoppgavene. Da kan vi
ikke fraskrive oss ansvaret. Vi må ta ansvaret, vi må ved­
kjenne oss det, og vi må gjøre noe med situasjonen for de
folkevalgte på lokalplanet istedenfor å konstruere debat­
ter som tåkelegger fakta. Det er sammenheng mellom
kommuneøkonomi, skole og velferd.
Det er nettopp vi på Stortinget som kan gjøre noe med
disse sakene. Når Stortinget ønsker bedre skoler og bedre
velferd for folk flest, vet vi at det er kommunene som må
oppfylle ønsker og innfri de løftene vi som stortingsre­
presentanter gir, som vi skal gi, og som vi kommer til å
gi i tiden fram mot valget.
I 1997 tok Anne Enger Lahnstein initiativet til et el­
dreforlik som hevet minstepensjonen med 1 000 kr i må­
neden. Nylig tok Senterpartiet et lignende initiativ over­
for barn og unge, som alle partier, med unntak av Frem­
skrittspartiet, sier de vil prioritere i den stortingsperioden
vi går inn i. Så langt har vi ikke klart å samle de andre
partiene om å få til et sånt felles løft for barn og unge,
men dersom det er reell vilje til og et ønske om å styrke,
gi et løft til, skolene, barnehagene og eldresektoren, vil
jeg minne om at det faktisk var i går vi hadde testen på
om viljen til å gjennomføre disse løftene var til stede. Det
var i går testen på det fant sted i forbindelse med behand­
lingen av kommuneøkonomien for neste år. Høyre og
Arbeiderpartiet hadde da muligheten til å vise at de me­
ner alvor med sine løfter.
De kan også gjøre det i revidert nasjonalbudsjett i dag,
men vi må registrere at det faktisk ikke er flertall for å gi
et sånt løft til kommunesektoren. Dermed gir man heller
ikke et løft til barn og unge, man gir ikke et løft til skolen
-- vi får ikke en bedre barnehage, vi får ikke lavere barne­
hagepriser uten at kommunene blir satt økonomisk i
stand til dette. I går -- og i dag -- har vi altså hatt selve
lakmustesten på om disse partiene mener alvor med sine
valgløfter. Dessverre er ikke den testen bestått.
Senterpartiet og de andre sentrumspartiene er de enes­
te partiene som har fulgt opp de løftene vi har gitt om sat­
sing på skole og barnehage, med de pengene det faktisk
koster.
Så kan det være lett for mange å si at Senterpartiet v/
Senterpartiets leder selv satt i Kommunaldepartementet i
ett år. Hva gjorde Senterpartiets leder i den situasjonen?
Jeg har ærlig innrømmet, også mens jeg var kommunal­
minister, at vi ikke fikk gjort nok. Vi gav kommunene et
løft, også i en situasjon hvor landets økonomi var særde­
les vanskelig, hvor børsene rundt omkring i hele verden
raste, hvor renten steg til langt over 10 pst., og det var
nødvendig å ta tunge, økonomiske tak for å være sikker
på at ikke arbeidsledigheten skulle øke og at økonomien
ikke skulle gå av skinnene. Vi tok det ansvaret, men til
tross for store kutt på enkelte områder, klarte vi altså å
prioritere kommunesektoren og gi et løft til kommune­
sektoren. Vi skulle gjerne ha kommet lenger, men nå er
vi faktisk i en situasjon hvor det ikke er tilfellet.
Den sektoren som vi i sterkest grad var nødt til å kutte
i, i den vanskelige situasjonen vi da befant oss i, var sam­
ferdselssektoren. Det har jeg også erkjent mange ganger
før. Og vi ser nå at vi har stor arbeidsledighet i samferd­
selssektoren. Over 3 000 går ledige. Vi har store uløste
oppgaver innenfor denne sektoren -- rassikring som ikke
er utført, sentrale, sterkt trafikkerte veier som utsettes for
steinras hver eneste uke, vedlikehold som får større og
større etterslep. Til tross for det, og til tross for at det nå
er snart tre år siden vi var i den vanskelige økonomiske
situasjonen som gjorde det nødvendig å kutte på sam­
ferdselsbevilgningene, er det bare å registrere at det fak­
tisk ikke er vilje i Stortinget til å gjøre nødvendige priori­
teringer for å få de ledige hendene i arbeid, for å kunne
sette de 3 000 som nå går på ledighetstrygd, inn i fornuf­
tig og nødvendig arbeid, med rassikring, med vedlike­
hold og med å løse noen av de mange investeringsoppga­
vene som fortsatt gjenstår.
Jeg vil til slutt ta opp de forslag som Senterpartiet er
alene om, med unntak av forslag nr. 85. Det står Senter­
partiet alene om i innstillingen til revidert nasjonalbud­
sjett -- men paradoksalt nok ble det enstemmig vedtatt i
går, til tross for at ingen andre partier ville være med på å
fremme det. Jeg tar også opp de forslag hvor Senterpar­
tiet er det største partiet blant forslagsstillerne.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Presidenten: Odd Roger Enoksen har tatt opp de for­
slag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Berit Brørby (A): Enoksen startet sitt innlegg med å
si at vi har det bra. Men da jeg hørte på resten, hørtes det
ikke sånn ut.
Siden Arbeiderpartiet overtok Regjeringen, har kom­
munenes inntekter økt betraktelig. Arbeiderpartiet har
også sørget for omfattende systemendringer, slik at de­
taljstyringen av kommunene avtar. Inntektssystemet for
kommunene er endret, slik at vi får en mye bedre og jev­
nere fordeling mellom alle landets kommuner. -- Alt dette
på bare ett år og tre måneder!
Så til representanten Enoksens tid i regjeringen som
kommunalminister, og han innrømmet akkurat nå at de
ikke fikk gjort mye for kommunesektoren -- ja, result­
atmessig må det fortone seg som et mareritt: Aldri har
kommunene fått så liten oppmerksomhet som under En­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 3971
oksens tid i departementet, og aldri har gjelden til kom­
munene økt så mye som i de årene det var sentrumsregje­
ring.
Riktignok pynter nå Senterpartiet og Kristelig Folke­
parti på kommunebildet sitt med å bevilge 250 mill. kr
mer til grendeskolene. Men det som er mest iøynefallen­
de nå, er at med Senterpartiet trygt ute av regjeringskon­
torene -- ja, nær sagt av Stortinget også -- er det ikke
grenser for hva kommunene skal få.
Det som er enda mer oppsiktsvekkende, er at hold
sammen­strategien til sentrumspartiene har fått en alvor­
lig knekk. I kommuneopplegget for neste år har f.eks.
Kristelig Folkeparti kun snaue 500 mill. kr mer til kom­
munene enn Arbeiderpartiet. Men Senterpartiets forslag
om 4 milliarder kr på toppen av de 3,5 milliardene som
Arbeiderpartiet har, pluss 12 milliarder til gjeldslette er
vel rekord fra Senterpartiets side. Kan representanten En­
oksen gi oss en analyse av hvorfor Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet ser så totalt forskjellig på hva som er
kommunenes økonomiske behov?
Odd Roger Enoksen (Sp): Det vi nå fikk høre, var en
plate som vi har hørt mange ganger før, og som vi nok
skal få komme til å høre på nytt ganske mange ganger.
Men det blir altså dessverre ikke mer riktig om det blir
gjentatt ved enhver anledning.
Som nåværende kommunalminister Sylvia Brustad
skriver både i budsjettet og kommuneproposisjonen: År­
saken til de store underskuddene i kommunesektoren er
måten vi har valgt å finansiere eldrereformen på. Det er
framhevet i hvert eneste dokument som kommunalminis­
teren har skrevet. Nåværende kommunalminister var
ikke så innstilt på å gi den forklaringen mens hun var le­
der i kommunalkomiteen og satt i opposisjon. Men like
etter at hun hadde inntatt kommunalministerstolen, fikk
hun et annet syn på årsaken til underskuddene. Det var
altså faktisk etter et finansieringsopplegg som ble vedtatt
av mer eller mindre et enstemmig storting, som fører til
at i en tøff investeringsperiode på fire år, hvor kommune­
ne skal investere 30 milliarder kr i eldreomsorgen og få
det finansiert over 30 år, må nødvendigvis underskudd­
ene bli store.
Så er det riktig og fint -- både rett og bra -- at Arbeider­
partiet har fulgt opp det arbeidet som ble igangsatt fra vår
side for å redusere detaljstyringen av og øremerkingen til
kommunesektoren. Jeg registrerer at det opplegget som
Arbeiderpartiet har lagt fram, er nøyaktig en kopi av det
som det ble jobbet med i sentrumsregjeringens tid og i
min tid som kommunalminister. Men jeg registrerer også
at det samme Arbeiderpartiet raskt hopper av de forsla­
gene og går tilbake til øremerking så fort man ser en mu­
lighet til det, slik som barne­ og familieministeren nå sig­
naliserer i forhold til barnehagestøtten, som er den største
andelen av øremerking til kommunesektoren. Her fore­
slår altså barne­ og familieministeren å ta alt av overfø­
ringer til barnehagesektoren ut av rammeoverføringene
til kommunene og la det følge brukerne av barnehagene,
som er en politikk som hittil Høyre og Fremskrittspartiet
har stått alene om.
Dernest er det faktisk slik at Arbeiderpartiet har en
vedvarende tendens til å bruke ulike sammenlignings­
grunnlag når man skal fortelle om veksten i kommune­
økonomien. Det har vært presisert mange ganger før, men
det ser ikke ut til at Arbeiderpartiet er i stand til å ta inno­
ver seg fakta.
Børge Brende (H): Det siste året har Senterpartiets
kampsak vært økte skatter og avgifter. Sammen med Ar­
beiderpartiet har man da dessverre fått gjennomslag for
dette i Stortinget. Det endte for inneværende år med de
største skatte­ og avgiftsøkningene i en mannsalder. Det­
te er nødvendig, selvsagt, fordi Senterpartiet ikke er vil­
lig til å omstille offentlig sektor, ikke villig til konkurran­
seutsetting, ikke villig til nedleggelse av fylkeskommu­
nen, ikke villig til å innføre momskompensasjonsregler
som gjør at privat sektor er konkurransedyktig i forhold
til kommunesektoren.
I fjor høst var dobbeltbeskatning av aksjeutbytte Sen­
terpartiets kampsak. Samtidig la Regjeringen frem et for­
slag om 10 pst. økning i boligskatten. Det var ikke
Senterpartiet fornøyd med, og derfor fikk man i forhand­
linger med Regjeringen økt boligskatten fra 10 pst. til
15 pst. Nå i år har man da brukt mye tid på å forklare
hvorfor man egentlig er for en lavere boligskatt, men det
er i budsjettet man får se hva partiet står for.
Elavgiften har man fått til en kraftig økning av, slik at
60 pst. av strømregningen nå går rett inn i statens kasse.
Det er da Senterpartiets hilsen. Man fikk også gjennom­
slag for kutt i barnetrygden.
Dette har selvsagt vakt sterke reaksjoner i Distrikts­
Norge. Og ikke minst har den kraftige økningen i flypas­
sasjeravgiften vakt ganske sterke reaksjoner. Poenget er
at flypassasjeravgiften nå fullstendig mangler begrunnel­
se. Når fullprisbillett tur­retur Trondheim--Oslo koster
3 801 kr og Tromsø--Oslo tur­retur 5 826 kr, er det ikke
rart at folk reagerer. Senterpartiet reagerer ikke.
Derfor vil jeg benytte anledningen til å spørre repre­
sentanten Enoksen: Synes representanten at flypassasjer­
avgiften, som han har sørget for skal være så høy, nå har
blitt for høy? Hvis han mot formodning skulle mene at
den er for høy, selv om han selv har ansvaret, vil han da
stemme for en halvering av flypassasjeravgiften, slik
som Høyre og Fremskrittspartiet foreslår, for å rekke ut
en hånd til Distrikts­Norge?
Odd Roger Enoksen (Sp): Det er en helt feilaktig
framstilling representanten Børge Brende gir av det som
har skjedd i forhold til skatte­ og avgiftspolitikken. Sen­
trumspartiene -- med Senterpartiet -- har faktisk fått til et
bindende vedtak, fått til lovendring i en sak som Høyre
har hatt som en av sine kampsaker i mange år, men ikke
klart å få gjennomslag for -- fjerne investeringsavgiften,
som utgjør 6,5 milliarder kr for norsk næringsliv. Vi har
fått flertall for å fjerne formuesskatten på arbeidende ka­
pital eller på næringsformue, et forslag som Høyre for så
vidt har vært imot, men som de prisverdig nok i fjor støt­
tet. Dessverre gjennomførte ikke Regjeringen opplegget
på en slik måte at det var mulig endelig å finalisere det,

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
3972
men det går jeg ut fra vi har mulighet til å komme tilbake
til.
Vi fikk fjernet delingsmodellen, og har fått til vedtak
om at den skal vekk, et forslag som vil bety at vi kan få
en bedre skattemodell for aktive og langsiktige eiere. Vi
har også lagt fram, og faktisk fått vedtatt, et forslag som
ville innebære at ni av ti boligeiere ville slippe boligskatt,
og som ville gitt 3,7 milliarder kr i skattelette. Når Høyre
for en gangs skyld har mulighet til å skape flertall for et
skatteletteforslag som ville merkes i lommeboka til folk
flest, stemmer de altså mot det samme skatteletteforslag.
Så til flypassasjeravgiften. Det er to forhold som spe­
sielt har vært avgjørende for den sterke økningen vi har
sett i flyprisene. Det ene er EØS­avtalens inngripen i for­
hold til en nasjonal avgiftspolitikk, som Høyre i 1992 og
i tiden etterpå gjentatte ganger har sagt ikke skulle skje,
men som vi nå ser skjer på område etter område. Det gjør
at vi har vært nødt til å innføre like avgifter på streknin­
ger hvor vi nasjonalt sett ønsker å føre en aktiv distrikts­
politikk, men hvor EØS­avtalen forhindrer det. Det andre
er faktisk liberaliseringen av luftfarten, som Høyre har
vært en pådriver for, ikke passasjeravgiften. Det er nem­
lig påvist at 60--70 pst. av økningen i flyprisene kommer
som en konsekvens av liberaliseringen og økning i fly­
prisene, og ikke på grunn av økte avgifter. Og om vi re­
duserer passasjeravgiften med de beløp som representan­
ten Brende nå tar til orde for, vil det merkes mest på de
korteste strekningene, minst på de lange strekningene.
Jeg er derfor av den oppfatning at skal vi gjøre noe, skal
vi gå en annen vei, bl.a. øke den statlige støtten til kort­
banenettet, slik at vi kan få ned prisene spesielt på de
strekningene som nå er hardest belastet.
Øystein Djupedal (SV): Da jeg hørte representanten
Enoksens innlegg, lurte jeg på om vi egentlig diskuterte
revidert nasjonalbudsjett, for han brukte mange ord på å
fortelle hva Senterpartiet ønsket å gjøre med kommune­
økonomien, og hvor viktig det var å satse på barn og unge,
men at man dessverre, som han sa, ikke hadde fått flertall
for dette. Hvis man ser gjennom innstillingen, vil man jo
tro at det ikke er snakk om det samme. Det er mulig at hr.
Enoksen nå blander sammen med kommuneproposisjo­
nen for neste år, men det ligger altså ingenting i dette do­
kumentet, verken fra Senterpartiet eller de øvrige sen­
trumspartiene, som skal bedre den offentlige økonomien.
Men det som er ganske påfallende, er at hvis Senter­
partiet og de øvrige sentrumspartiene hadde ønsket det,
hadde det på viktige punkter vært mulig å få flertall for
en styrking av den offentlige økonomien. La meg ta det
fylket som jeg kommer fra, Sør­Trøndelag, der Senter­
partiet har fylkesordføreren, Arnt Frøseth. Han har vært
her nede -- han er vel her også i dag -- og fortalt om hvor
ille det er i fylkeskommunen. I går hadde vi Troms fyl­
keskommune på besøk, og nesten alle fylkeskommunene
i landet har vært her. Og det er egentlig flertall med sen­
trum for en styrking av regionsykehusenes økonomi,
hadde Senterpartiet og de øvrige sentrumspartiene vært
opptatt av det. Men man har altså ikke nevnt det med et
ord. Generelle økninger til kommuner eller fylkeskom­
muner finnes ikke nevnt et eneste sted, men så later man
som om 25 kr i skjønnstilskudd til utsatte grendeskoler er
et eller annet, mens satsingen som andre partier prøver å
gjøre på barn og unge, på barnehager -- ja det være seg
hva det vil innenfor den offentlige økonomien, har altså sen­
trumspartiene, inkludert Senterpartiet, overhodet ikke vært
med på i det hele tatt. Derfor blir det ganske påfallende at
man i kommuneproposisjonen strør om seg med milliarder,
flere milliarder enn noensinne, men det er altså for neste år.
Den situasjonen som norske kommuner, fylkeskom­
muner og regionsykehus er oppe i nå, er dramatisk. Den
er beskrevet som dramatisk, og er faktisk dramatisk. Det
betyr at skal det være mulig å komme gjennom resten av
dette året på en noenlunde ansvarlig måte, slik at pasien­
tene skal få den behandlingen de skal ha krav på, må
Stortinget ekstrabevilge penger. At vi ikke har fått til det,
skyldes utelukkende Senterpartiet og de øvrige sentrums­
partiene, for for en gangs skyld var faktisk Høyre, Frem­
skrittspartiet og SV enige. Da manglet vi bare sentrum,
men de falt oss i ryggen.
Odd Roger Enoksen (Sp): Det representanten Dju­
pedal nå sier, er direkte feil. For det første er det fra sen­
trumspartienes side foreslått en økt ramme til kommune­
sektoren på til sammen 300 mill. kr. Det er altså en øk­
ning i rammen nettopp for å styrke mulighetene for å
kunne opprettholde kommunale tjenestetilbud, for å klare
å holde nede barnehageprisene, for å sørge for at vi har
gode skolefritidsordninger og gode skoler, og at vi skal
ha en god eldreomsorg. Det har vi gjort i erkjennelse av
at de økonomiske rammene som ble vedtatt i budsjettet i
fjor høst, ikke er tilstrekkelige, ikke er så gode som Ar­
beiderpartiet framstilte det som den gangen. For vi har en
strøm av ordførere som forteller om behovet for kutt i
kommunale tjenester på grunn av manglende økonomi.
Det er dessverre ikke flertall for en slik økt bevilgning til
kommunesektoren. Så det jeg sa i mitt innlegg, er ingen
sammenblanding med kommuneproposisjonen. Det er
derimot en beklagelse av at det ikke var mulig å få fler­
tall for en helt nødvendig styrking av kommunenes øko­
nomi for inneværende år.
Dernest fremmet Senterpartiet i forbindelse med den
saken som var til behandling i Stortinget i går, om opp­
gjør i forbindelse med statlig overtakelse av sykehus, for­
slag om at ingen fylkeskommuner skal bli nødt til å redu­
sere aktiviteten ved sine sykehus inneværende år, og at
det skal kompenseres fullt ut i forbindelse med overta­
kelsen av sykehusene. Det gjorde vi for å sikre at fylkes­
kommunene i det siste halvåret de driver sykehusene,
ikke skal bli nødt til å redusere tilbud, bli nødt til å si opp
personell, og bli nødt til å gå inn i en vanskelig situasjon,
slik vi ser mange har gjort. Det var dessverre ikke mulig
å få flertall for det forslaget i går heller, og vi har altså
fremmet det på nytt i dag, som forslag nr. 121. Jeg håper
det lir en bedre skjebne i dag, og at et flertall her på Stor­
tinget er i stand til å se konsekvensene av at fylkeskom­
munene og kommunene nå faktisk er underfinansiert.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 3973
Øystein Djupedal (SV): Jeg beklager å måtte si det,
men det Enoksen nå sa, er dessverre ikke riktig. Det fin­
nes ikke én krone til fylkeskommunen i sentrums opp­
legg i den innstillingen vi i dag behandler. Hvis man prø­
ver å gi inntrykk av noe annet, er det simpelthen feil.
Man må fra Senterpartiets side åpenbart blande sammen
hvilke innstillinger vi har til behandling. Det hadde vært
flertall med sentrum hvis man hadde villet.
Det som jeg syns er det mest påfallende med den de­
batten vi har i dag, er at et viktig felt av norsk økonomi
overhodet ikke er debattert, og det er oljeøkonomien. Det
som har skjedd gjennom dette halvåret, fra statsbudsjettet
ble vedtatt og fram til nå, er at investeringstakten i Nord­
sjøen faktisk øker. Etter det budsjettet vi nå har til be­
handling, skal altså staten investere hele 4 milliarder kr
mer i Nordsjøen enn det det var stipulert med i fjor høst.
Disse investeringene er ennå ikke bundet i kontrakter,
men det sier et eller annet om at aktiviteten nå er på vei
opp.
Denne biten er totalt unndratt politisk behandling,
selv om aktiviteten i Nordsjøen selvfølgelig også slår inn
i fastlandsøkonomien -- selv om det ikke regnes på den
måten. Disse 4 milliarder kr til økt aktivitet i Nordsjøen
kunne vært brukt på en annen måte for å rette opp ting
som vi mener er viktig. Og det SV da gjør, er at vi bruker
en del av disse pengene til å investere i fastlandsøkono­
mien -- i det stortingsflertallet mener er viktig -- isteden­
for å investere dem i den svarte oljeøkonomien i Nord­
sjøen, nettopp for å få til den omstilling av det norske
samfunn som alle sier er nødvendig. For hvis vi fortsetter
å la denne biten av økonomien bli overlatt til markedet
alene, betyr det at det blir færre ressurser å investere i det
vi mener er viktig, nemlig barn, unge, utdanning og
forskning -- alt det Stortinget ellers bruker mye tid på å si
at vi ikke har råd til å satse på.
Vi ønsker å vise at det fins et handlingsrom i økono­
mien, nemlig ved å bruke mer penger på barnehager, på
forskning, på utdanning og på skoler. Og dette fins det
handlingsrom for hvis man igjen ønsker en politisk sty­
ring av oljeøkonomien. Men det som er det påfallende, er
at hele denne store biten av norsk økonomi -- som har
stor aktivitetspåvirkning på norsk økonomi -- skal Stor­
tinget egentlig ikke legge seg opp i. Langt bak i statsbud­
sjettet står det plutselig en tabell over SDØE, og hvilke
utgifter man forventer at SDØE skal ha. Men SDØE er
folkets penger. Det er en del av de investeringer Stortin­
get skal foreta.
Vi ønsker å vri investeringsstrømmen bort fra Nord­
sjøen og over i det som skal bygge framtidens kunn­
skapsøkonomi -- for det er vel egentlig ingen som tror at
vi skal leve av oljen i framtiden. Vi er nødt til å bygge
opp en kunnskapsindustri i Norge som gjør at vi får flere
ben å stå på. Og dette er et av de viktigste grep det fak­
tisk er mulig å gjøre, og et grep jeg vil tro de fleste i prin­
sippet er enig i -- hadde det ikke vært slik at man hadde
laget et kunstig skille mellom hva som er Nordsjøen og
hva som er fastlandet.
En annen side av dette med oljen er også viktig i da­
gens innstilling, nemlig hva vi bruker disse oljeinntekte­
ne på. SV har gjennom et Dokument nr. 8­forslag doku­
mentert at vi investerer deler av oljeformuen i selskap vi
saklig sett aldri ville ha tatt i med ildtang, hadde vi visst
at vi gjorde det. Et selskap i Singapore investerer i land­
miner. Det har vi dokumentert. Og senest i denne uken er
det dokumentert at vi er tungt inne i to selskaper som dri­
ver med systematisk tvangsarbeid i Burma, selv om nors­
ke regjeringer helt siden Jagland har sagt at alle private
norske investorer helst skal holde seg unna Burma for at
man ikke skal gi støtte til militærdiktaturet. Samtidig kan
altså staten uten moralske anfektelser f.eks. gå inn i Uno­
cal eller i TotalFinaElf, hvor det har blitt dokumentert
omfattende brudd på menneskerettigheter og omfattende
bruk av tvangsarbeid i det landet som vi ikke ønsker
samhandel med. Dette er bare to eksempler av en hel rek­
ke eksempler der oljefondet faktisk brukes helt systema­
tisk til å støtte selskap som undergraver alt det Norge står
for i utenrikspolitikken.
Vi har i dag fremmet forslag om at vi må ha etiske ret­
ningslinjer for oljefondet. Vi har dessverre ikke kommet
helt i mål, for det er enkelte som fremdeles innbiller seg
at dette vil bety tapt avkastning på oljeformuen, og ikke
minst at det er teknisk umulig -- og ingenting kan være
mer misvisende. Begge deler er feil. Det er all mulig
grunn til å tro at dette over tid vil gi større avkastning,
men ikke minst viktig er det at stadig flere store pen­
sjonsfond verden over nå har retningslinjer for å unngå
disse problematiske bedriftene. I Norge har KLP begynt,
og Storebrand har hatt det lenge. I Sverige fins det mange
slike fond, og i USA -- kapitalismens høyborg -- har nå 13
pst. av alle de store pensjonsfondene ulik form for innret­
ning. Det er også interessant å se at mange av de store
norske kapitalforvalterne nå går ut og støtter SV og sier
at vi må ha dette for å unngå denne typen etiske konflik­
ter.
Vår utfordring er -- dessverre -- at vi ikke kommer helt
i mål i denne runden. Sentrumspartiene har kommet oss
et stykke i møte, men jeg må jo si at det er påfallende å
legge merke til at et sosialdemokratisk parti som den
norske regjering utgår fra, ikke ønsker å gå inn og si at
man selvfølgelig ikke skal investere i landmineproduk­
sjon. Man lager i stedet en finurlig ordning som sier at
hvis det fins en våken journalist eller en våken stortings­
representant som oppdager at vi er inne i et eller annet vi
ikke burde vært inne i, så skal vi ha muligheten til å trek­
ke oss ut. Dette blir feil.
Jeg vil til slutt ta opp de forslagene i innstillingen som
SV enten er alene om eller hvor vi er største fraksjon.
Presidenten: Øystein Djupedal har tatt opp de forslag
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det er ikke vans­
kelig å si seg enig med representanten Djupedal i at det
er vesentlig med investeringer i det som er viktig. Spørs­
målet blir bare hva som er viktig. Representanten listet
opp en hel del ting som Kristelig Folkeparti uten videre
også vil slutte seg til. Men jeg vil gjerne snu litt på spørs­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
Trykt 5/7 2001
2001
3974
målet: Hva er det da som gjennom innstillingen framgår
som uviktig for SV? Det er tydelig at det dreier seg om
politiet.
Ifølge Regjeringen konstaterer man at erfaringene
med stipendordningen for politifolk, for å få dem ut i dis­
triktene og for å få stillinger besatt ved lensmannskonto­
rene, er gode, og at stipendordningen er viktig for å få
dette til. Partiet til Djupedal sier nei til dette. For øvrig er
det også framlagt tall som viser at det ikke er tilstrekkeli­
ge midler til å sikre jobb til det økte antall studenter ved
Politihøgskolen når det siste store kullet uteksamineres
nå i vår. Her kan man være enig eller uenig i måten å reg­
ne på, men alle partiene unntatt SV innser at det er en
mangel i bevilgningene. SV sier at det ikke trengs midler
til å få disse i arbeid. Betyr dette at det å ha synlig politi
og det å ha personer ved lensmannskontorene i distrikte­
ne er en uvesentlig oppgave for SV, ja en uviktig sak?
Øystein Djupedal (SV): Jeg vil takke for en god re­
plikk, fordi den gir meg anledning til å si at vi selvfølge­
lig gjennom revidert har gjort som mange andre partier:
Vi prioriterer hva vi mener er viktigst.
Hvis vi skal gå inn på politiet og justispolitikken, er
situasjonen den at ingen enkeltetat gjennom de siste år
har fått større bevilgningsøkning enn politi­ og lens­
mannsetaten. Hvert eneste år har vi bevilget mer penger
fra Stortinget, og det har vært nødvendig. Det at vi nå
skal bevilge mer, eller for den saks skyld gi en garanti for
at politihøyskolestudenter skal være garantert jobb når de
kommer ut, synes jeg er en ganske merkelig måte å tenke
på, ikke fordi at det ikke kan være bruk for disse politi­
studentene innen politi­ og lensmannsetaten, men det fin­
nes ingen andre studenter i Norge som har garanti for
jobb når man går inn i et studium. Det gjelder alle som
ønsker å studere til hva det måtte være, jurist, førskolelæ­
rer, økonom, man kan nevne hvilken som helst yrkes­
gruppe i samfunnet. Alle ungdommer går inn i et studium
med en slags uvisshet om hva som ligger på den andre si­
den. Hvis man skal si at politi­ og lensmannsetaten og
deres høyskole er så viktig at alle som går der, skal være
garantert jobb, så gjerne for meg, men jeg synes ikke
nødvendigvis at det er en riktig prioritering. Det er veldig
mange som sannsynligvis også kan gå gjennom et studi­
um og ikke være garantert å få bruke den utdanningen,
slik man ønsker.
Vi har vært med på en økning av bevilgningene til po­
liti­ og lensmannsetaten over år. Det vil vi også gjøre vi­
dere hvis det viser seg at det er nødvendig. Men jeg må
jo si at hvis vi sammenlikner f.eks. med barnehagesekto­
ren og utdanningssektoren, ønsker vi å bruke pengene
der istedenfor innen politi­ og lensmannsetaten. Dette er
et ærlig og ryddig valg fra SVs side. Vi har sagt barn og
unge først. Vi ønsker å flytte investeringer fra oljeøkono­
mien til kunnskapsindustrien, til det som kan skape ny
vekst og framgang i Norge. Det er SVs prioritering. Det
betyr at det i denne innstillingen er mange forslag som vi
saklig sett har sympati for, og også kunne ha stemt for,
men som vi ikke stemmer for, rett og slett fordi SV gjør
denne viktige prioriteringen.
Grethe G. Fossum (A): Jeg kan ikke si annet enn at
jeg blir litt opprørt når representanten Djupedal fra SV
sier at oljefondet helt systematisk brukes til å støtte sel­
skaper som bl.a. bryter menneskerettighetene. Jeg ber om
at de påstandene trekkes tilbake fra SV.
En sak som etiske regler for bruk av pengene i Petro­
leumsfondet har vært debattert mye, og jeg er sikker på at
den innsatsen SV har gjort for rett og slett å få en debatt
om det, har vært bra. Men vi er alle tjent med at det føres
en edruelig debatt om dette.
Det har blitt investert av oljefondet på et økonomisk
grunnlag. Det har ikke vært tatt svært mange andre hen­
syn. Nå er det et skifte i den strategien, og det tror jeg at
SV skal være fornøyd med. Det er problemer med å finne
fram til etiske, objektive retningslinjer for investering av
penger fra oljefondet. Det er vanskelig å finne fram til
det, og derfor har flertallet gått inn for å bruke en ut­
trekksmekanisme. Det er slik at alle i Det norske storting,
så vidt jeg kjenner til, er interessert i at det ikke investe­
res penger i firmaer, selskaper, som produserer miner, og
det tror jeg at representanten fra SV burde gjøre klokt i
ikke å så tvil om.
Det jeg er litt opptatt av, er at vi følger utviklingen på
dette området nøye i framtiden. Vi takker alle for den
jobben som SV har gjort med denne saken, men la det
være slik at vi ikke sprer unøyaktigheter om hva dette er.
Vi er uenige om metodene for hvordan vi skal gjøre det,
men alle partiene vil gjøre noe.
Øystein Djupedal (SV): Det er ganske interessant å
legge merke til at det som man får til på Wall Street, skal
vi ikke få til i Norge. Det er ganske interessant å legge
merke til at mange av dem som forvalter statens penger,
er de som er mest aktive med hensyn til å si at dette ikke
er mulig, mens mange private som forvalter fonds, sier at
dette er fullt mulig. Hvorfor gjør de det? Jo, de gjør det
selvfølgelig fordi de ser at det over tid er en stor belast­
ning å være inne i den type selskap, som selvfølgelig
ikke gir god fortjeneste, og som er etisk problematisk.
Det stortingsflertallet nå gjør, er å etablere en uttrekks­
mekanisme på bakgrunn av at vi har dokumentert at våre
penger er investert i et firma i Singapore som produserer
landminer.
Hvis det virkelig er slik at en våken journalist, politi­
ker eller et eller annet dokumenterer uttrykkelig at denne
bedriften har vi investert penger i, og de produserer dette,
kan vi i verste fall trekke oss ut, men isteden kunne vi ha
ligget i forkant, vært preventive og sørget for at vi aldri
ville vært i nærheten av denne typen bedrifter. Det er det
etiske retningslinjer dreier seg om. Det er det KLP, Sto­
rebrand og pensjonsfondene i USA holder på med, fordi
det både er forretning og etikk samtidig, og dette er
klokt.
Det vi gjør når det gjelder oljefondet, er at vi sprer
pengene utover en rekke selskap. Vi har ikke peiling på
hvor disse pengene investeres. Vi har klart å dokumente­
re hvor en del av pengestrømmen går. Nå senest er det
dokumentert at det er investert i Unocal og TotalFinaElf i
Burma. Disse selskap har systematisk brutt menneskeret­

Forhandlinger i Stortinget nr. 267
15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
S 2000­2001
2001 3975
(Djupedal)
tighetene i Burma i mange, mange år. Vi har dokumen­
tert det samme når det gjelder Singapore Technologies
Engineering, som produserer landminer, som er forbudt
etter landminekonvensjonen. Men vi har ikke noen ga­
ranti for at det ikke finnes andre produsenter av landmi­
ner, eller at det er investert i andre firmaer andre steder i
verden og som systematisk bruker tvangsarbeid, syste­
matisk bruker barnearbeid, systematisk bryter ILO­kon­
vensjonen, som de to burmeserne som var i Norge denne
uken, har dokumentert for de parlamentariske lederne på
Stortinget. Det er dette som er det etiske dilemma. Det
betyr at vi systematisk investerer penger i mange selskap
som har rein samvittighet, mens mange av dem vet vi
ikke har det.
Kristin Krohn Devold (H): Jeg la merke til at repre­
sentanten Djupedal i sin replikk til Enoksen gav ros til
Høyre i motsetning til til sentrumspartiene. Da er det
hyggelig å kunne gi ros tilbake. For SV fortjener det,
ikke minst når det gjelder forståelse for småbarnsfamilie­
nes hverdag og behovet for en bedre barnehagepolitikk.
Jeg er glad for at SV og Høyre i dag står sammen om ek­
strabevilgninger til barnehagene på henholdsvis
270 mill. kr og 240 mill. kr -- i motsetning til Arbeider­
partiet, som gjerne vil være best på barn, men som i ste­
det blir best på ord og ikke på handling.
Høyre og SV innser at barnehagene er grunnleggende
for barnefamilienes hverdag, og at prisene derfor må ned.
Så lenge minst like mange barn går i private som i offent­
lige barnehager, vil Høyres forslag om statsstøtte til hver
barnehageplass gi lavere priser til alle. Nå har statsråden
sagt at Arbeiderpartiet i mangel av resultater vurderer å
støtte Høyres modell. Mitt spørsmål er derfor: Kan SV i
fremtiden tenke seg, fordi SVs forslag om maksimalpris
er nedstemt, å vurdere å støtte Høyres modell, slik at bar­
nehageprisene går ned for alle, både i private og offentli­
ge barnehager? Det vil i så fall gi SV muligheten til på
enda et område å sikre folks hverdag i handling, der Ar­
beiderpartiet foreløpig nøyer seg med ord.
Øystein Djupedal (SV): La meg få takke represen­
tanten Krohn Devold for en hyggelig replikk. Det er helt
riktig at hadde sentrumspartiene vært sammen med oss i
denne innstillingen om barnehager, hadde vi klart å redu­
sere barnehagetakstene mer. Den bløffen som Regjerin­
gen har lagt fram for Stortinget, er en omdisponering av
penger vi allerede har bevilget til barnehager. Det viste
seg dessverre at det ble bygd færre barnehageplasser i
fjor, bare 1 900, mens målsettingen var 8 000. Dette
driftstilskuddet flyttet altså Regjeringen glatt -- og det er
klokt selvfølgelig -- over til driftstilskudd i sin alminne­
lighet, og sa at dette er vår store satsing på barnehager.
Men dette er penger som Stortinget allerede hadde bevil­
get til denne sektoren, og jeg synes det er ganske påfal­
lende å legge merke til at man later som at dette er ny sat­
sing.
Hadde sentrum eller Arbeiderpartiet vært sammen
med Høyre, Fremskrittspartiet og SV, hadde vi kanskje
fått flertall for dette, og den honnøren skal Høyre abso­
lutt ha, at de har sett hvor viktig denne sektoren er.
Så spør Krohn Devold om vi vil være med på den mo­
dellen som Høyre nå har foreslått. Det er riktig at vår pri­
mærmodell er denne: Vi ønsker maksimaltak for barne­
hagetakster. Det betyr at det ikke skal være mulig for en
kommune å ha høyere takst. Vi har sagt at vi ønsker å slå
svenskene. De har vel, så vidt jeg husker riktig i farten,
1 140 eller 1 240 kr som maksimalpris fra 1. januar neste
år. Det er SVs uttrykkelige målsetting at dette rike olje­
landet skal bruke noe av sin rikdom på å sørge for billi­
gere barnehageplasser.
Vi ser selvfølgelig det poenget at mange av disse pen­
gene som vi har gitt til kommunene, ikke går til det vi har
tenkt. Jeg registrerer nå med stor skuffelse at mange av
de kommunene, som nå får disse 240 mill. kr til lavere
barnehagepriser, som ligger i budsjettet, allerede nå sig­
naliserer at dette ikke skal gå til lavere takst. Det betyr at
det forslaget som Høyre har lansert, er noe som vi alvor­
lig vil vurdere hvis ikke kommunene tar seg sammen og
sørger for at prisene går ned. Hovedutfordringen ligger
nå hos kommunene og kommunepolitikere, at de faktisk
følger opp disse uttrykkelige vedtak som Stortinget gjør.
Hvis de ikke gjør det, må vi se, sammen med andre parti­
er, på hvordan man skal sørge for at dette skal skje, for
selvfølgelig skal disse pengene komme foreldrene til go­
de. Det er en uttrykkelig forutsetning.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Terje Johansen (V): Venstre og sentrum har i revi­
dert nasjonalbudsjett igjen tatt ansvar og sørget for vikti­
ge omprioriteringer og forbedringer i Regjeringens for­
slag, samtidig som balansen i forhold til vedtatt budsjett
er beholdt.
Venstre og sentrum har sikret flertall for en rekke for­
bedringer. Det blir økte bevilgninger til viktige områder
for Venstre som forskning og høyere utdanning, styrket
politiinnsats, trafikksikkerhet, kultur og velferd. Det sik­
res bedre kår for det frivillige Norge og for mindre be­
drifter enn det arbeiderpartiregjeringen la opp til.
Det er flertall for 100 mill. kr mer til forskning ved
universitetene som bl.a. går til flere nye stipendiatstillin­
ger. Fondet for forskning og nyskaping tilføres
2,5 milliarder kr. Det er videre svært gledelig at det er
flertall for Hervik­utvalgets forslag om skattefradrag for
styrket forskningsinnsats i næringslivet.
Private skoler styrkes med 25 mill. kr. Blant annet
sikres driften ved United World College. Politiet får nær­
mere 30 mill. kr mer, som går til å sikre nye stillinger til
politihøgskolestudentene, samt trappe opp innsatsen mot
organisert kriminalitet.
Bevilgningene til rassikring økes med 70 mill. kr, som
vil bidra til styrket trafikksikkerhet. Opptreningsinstitu­
sjonene får 25 mill. kr og Rikshospitalet 30 mill. kr. I til­
legg er det sikret mer midler til ulike prosjekter innen
kultur og kulturminnevern.
De 42 000 bedriftene som fra 1. juli kommer inn un­
der momsreformen og som Regjeringen ville skulle beta­
267

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
3976
le investeringsavgift i ni måneder fram til hele avgiften
fjernes i 2002, slipper nå investeringsavgiften. Dette
innebærer en lettelse for disse bedriftene på rundt
100 mill. kr. I tillegg kommer alle kostnadene bedriftene
unngår når de slipper å sette seg inn i et komplisert re­
gelverk som uansett skal fjernes bare ni måneder senere.
Jeg tør minne om at dette var en av hovedsakene for
Venstre i kampen like før jul.
Venstre og sentrumspartiene sikrer videre at de frivil­
lige organisasjonene blir fullt ut kompensert for de økte
kostnadene på grunn av momsreformen. Dette innebærer
full kompensasjon også for økte utgifter i 2. halvår 2001.
Budsjettbehandlingen er ellers preget av Regjeringens
manglende evne til å håndtere momsreformen på en uby­
råkratisk måte. Forskriftene er Regjeringens jobb, og det
har vært Finansdepartementets ansvar å legge opp til en­
kle og fornuftige avgrensinger.
Venstre og sentrumspartiene har hele tiden krevd kla­
re, logiske og fremfor alt romslige avgrensinger. Det til­
løp til kaos vi nå ser med Finansdepartementets forslag til
praktisering av momsreformen, er utelukkende Regjerin­
gens ansvar, ikke Stortingets.
Venstre er fornøyd med at unntakene for moms på rei­
seliv, idrett og kultur nå er på plass, men Venstre mener
at dette skal innebære fritak for alt reiseliv, all idrett og
all kulturaktivitet. Venstre forutsetter at Regjeringen sør­
ger for å følge opp dette i utarbeidelsen av forskriftene.
Venstre har hele tiden gått inn for at all medisinsk be­
handling skal unntas fra moms, enten det er skolemedisin
eller alternativ medisin. Finansdepartementet gikk inn
for at bare akupunktur og homøopati skulle unntas i til­
legg til skolemedisin. Dette er både ulogisk og urettfer­
dig i forhold til alle de andre seriøse behandlerne innen­
for alternativ medisin.
Fagdepartementet på området, Sosial­ og helsedepar­
tementet, gikk derimot i sin anbefaling inn for at det aller
meste av alternativ medisin skulle unntas fra moms. So­
sial­ og helsedepartementet mente grensen måtte settes
slik at oppfølgingen blir enklest mulig. Dette er helt i
tråd med Venstre og sentrumsregjeringens forenklings­
prosjekt «Et enklere Norge», et prosjekt som under Ar­
beiderpartiet nå stopper opp. Finansdepartementet har
valgt å ignorere rådet fra Sosial­ og helsedepartementet.
Etter komiteens behandling har helseområdet fått en
noe bedre utforming, som inkluderer flere utøvere innen­
for alternativ medisin, slik Aarbakke­utvalget og Sosial­
og helsedepartementet har foreslått. Venstre forutsetter at
Finansdepartementet nå følger opp Stortingets merkna­
der, slik at de seriøse aktørene innenfor alternativ medi­
sin også unntas fra moms.
Presidenten: Presidenten vil spørre om Terje Johan­
sen hadde forslag han skulle ta opp.
Terje Johansen (V): Ja, jeg tar herved opp Venstres
forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Terje Johansen har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Torstein Rudihagen (A): Eg registrerer at represen­
tanten Terje Johansen gjerne vil ta æra for det han kallar
forbetringane som blei gjorde då budsjettet blei behand­
la, og òg nå i revidert budsjett. Det gjeld i så fall òg dei
forbetringane som Arbeidarpartiet og sentrum i felles­
skap har funne fram til. Representanten Johansen veit så
inderleg vel at her var det mange ting som måtte falle på
plass etter budsjettforliket når det gjaldt momsreforma,
som vi i fellesskap har funne fram til løysingar på.
Spørsmålet mitt er om representanten Johansen, på
samme måten som han vil ta æra, òg vil ta ansvaret. Bak­
grunnen er at då Arbeidarpartiet la fram budsjettforslaget
sitt, var det nokre klare målsetjingar som vi hadde trekt
opp, m.a. å styrkje offentleg velferd. I ei tid da vi er heilt
avhengige av å gjere det innanfor ansvarlege økonomis­
ke rammer for å unngå kostnadsauke og renteauke og ik­
kje forverre konkurransesituasjonen for næringslivet, var
det ei utfordring, og det gjorde òg at vi da måtte komme
med nokre tiltak for å bremse på presset i den private
sektoren, m.a. konjunkturavgifta, som nå har falle bort,
og så kom jo dette med konjunkturavgift på bygg inn,
som etter kort tid òg fall bort. Alle hugsar jo korleis
Venstre karakteriserte Arbeidarpartiet sitt forslag då. Det
var nærmast som ein katastrofe å rekne for, den satsinga
vi hadde på offentleg velferd.
I budsjettforliket var vi òg samde om prinsippa for
momsreforma. Momsen skulle aukast med 1 pst., det
skulle vere halv matmoms, og så skulle vi ha ein generell
tenestemoms, med unntak av på nokre område.
Eg registrerer, seinast i Aftenposten frå 8. juni, at Jo­
hansen no prøver å distansere seg frå ein del av det som
han der var med og tok ansvar for. Han seier:
«Jeg frykter at det vi får til sist, ikke er det vi ble
enige om.»
Mi utfordring er: Kva er det i momsreforma som er på
tvers av dei prinsippa som ein var samd om?
Terje Johansen (V): Det jeg frykter når det gjelder
momsreformen, er at det vi har diskutert med Arbeider­
partiet, blir noe annerledes enn det vi tilsynelatende har
vært enige om. Det gjelder f.eks. avgrensningene på kul­
tur, f.eks.: Hva med agent­ og impressariovirksomheten,
som Venstre absolutt mener bør være unntatt også, og,
når det gjelder medisin, alt det som Sosial­ og helsede­
partementet, viste det seg i ettertid, hadde foreslått skulle
være unntatt fra moms? Det er det jeg frykter.
Men la meg bare si når det gjelder å ta æren for ting:
Det er én sak Venstre ene og alene tar æren for, og det er
fjerning av investeringsavgiften. Det som mange her i
Stortinget har snakket om og jobbet for, er det Venstre
som har klart i et samarbeid med Arbeiderpartiet, og det
samarbeidet bestod i at vi trakk Arbeiderpartiet med.
Eselbeina vises fortsatt som spor i golvet rundt omkring,
der vi trakk dem med og forlangte at dette skulle være
noe som de var med på, før vi overhodet gikk inn og for­
handlet. Det var det vi kalte covercharge­en, eller inn­
gangsbilletten, på Plaza. Og den inngangsbilletten kostet

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 3977
Arbeiderpartiet 18,5 milliarder kr i forhold til det bud­
sjettet de la fram -- dette budsjettet som var en trussel mot
kvinnearbeidsplasser og distriktsarbeidsplasser ved at
man ville legge moms på reiselivet og legge på arbeids­
giveravgiften 1,5 pst. Alt dette fikk vi fjernet, inklusive
investeringsavgiften. Og det er vi faktisk stolte av.
Siv Jensen (Frp) (fra salen): President! Det er en
åpenbar misforståelse.
Presidenten: Det er ikke mulig å oppklare misforstå­
elser som man ikke engang selv er delaktig i.
Neste taler er Per Kristian Monsen, unnskyld, Per Erik
Monsen.
Per Erik Monsen (Frp): Jeg er blitt kalt litt av hvert i
dag og får bare akseptere det. Det jeg ikke aksepterer, er
det punktet hvor Venstre påtar seg æren for noe som fak­
tisk er et resultat av et Dokument nr. 8­forslag lagt fram
av Siv Jensen fra Fremskrittspartiet.
Vi er i slutten av en stortingsperiode, og Venstre har
profilert seg på særlig to områder. Det kunne være inter­
essant å høre representanten Johansens synspunkt på re­
sultatet etter fire år hvor Venstre faktisk har hatt en stor­
tingsgruppe og til og med sittet i regjering.
Det første spørsmålet går på forholdene for små og
mellomstore bedrifter, som Venstre har ønsket å være
talsmann for. Sett fra mitt ståsted har Venstre gjort svært
lite positivt for disse, snarere tvert imot, både når det
gjelder egne forslag, og når det gjelder å gi støtte til gode
forslag fra andre. Er Venstre fornøyd med resultatet etter
disse fire siste årene hvor Venstre har hatt, i hvert fall
hvis en skal tro meningsmålingene om dagen, en histo­
risk mulighet til å gjøre noe?
Det andre spørsmålet går på miljøavgifter, som også
har vært et satsingsområde for Venstre. I Dagsavisen for
i dag sier selve miljøguruen i Norge, Bellonas Frederic
Hauge, følgende: «CO2­avgiften er meningsløs og uten
virkning», og «miljøavgiftene gir meg en dårlig magefø­
lelse, fordi de stort sett ikke virker sånn som de er ment».
Hva synes Venstre om en slik knusende dom over et av
sine hjertebarn?
Terje Johansen (V): Jeg trodde at Fremskrittspartiet
med sin relativt store gruppe nå faktisk hadde lært at det
er flertall som skal til for å styre Norge. Venstre har fak­
tisk vært med på å skaffe flertall for saker som riktignok
også har vært fremmet av Fremskrittspartiet, men som de
aldri klarte å få gjennomslag for. Vi har klart å skaffe
flertall bl.a. for at investeringsavgiften skal fjernes. Det
skjedde etter heftige bataljer, som har vært omtalt i me­
dia, men når Fremskrittspartiet har kommet med de sam­
me forslagene, har det bare blitt vifting med flagg fra si­
delinjen. Og det er der Fremskrittspartiet står i norsk po­
litikk. De står på sidelinjen og oppnår faktisk ikke noe
særlig, mens Venstre med sine seks representanter har
vært i regjering, som representanten helt riktig påpeker,
og vi har oppnådd mye. For småbedriftene har vi faktisk
gjort en svær jobb, ta f.eks. delingsmodellen. I det forli­
ket vi inngikk med Arbeiderpartiet, står det nå eksplisitt
fast at delingsmodellen skal fjernes. Det har Venstre fak­
tisk vært med på å skape grunnlag for. Det har vi fått
flertall for sammen med Arbeiderpartiet, som jo er en av
de heftigste motstanderne av den slags tiltak.
Det er flere elementer i dette samme budsjettforliket
som taler til småbedriftenes fordel, og la meg nevne det
siste som vi har klart å få til, og da faktisk sammen med
Fremskrittspartiet, at Hervik­utvalgets forslag om skatte­
fradrag for forsknings­ og utviklingsutgifter for bedrifte­
ne, nå skal gjennomføres. Det har vi klart å få et flertall
for, og det er vi stolte av. Og vi har tenkt å fortsette med
å arbeide for småbedriftene også i neste periode.
Børge Brende (H): Jeg har ikke tenkt å melde meg
inn i den diskusjonen som nå pågår mellom Fremskritts­
partiet og Venstre. Jeg vil faktisk benytte anledningen til
å gi honnør til Venstre fordi man i budsjettforliket fikk
gjennomslag for at man den 1. april neste år skal fjerne
investeringsavgiften. Men jeg syns også representanten
Terje Johansen i sitt innlegg burde lagt litt vekt på at det
er et skår i gleden at den først skal fjernes den 1. april
neste år, og at man ikke har dekket inn fjerningen. Man
har altså fattet et vedtak i Stortinget om at investerings­
avgiften skal bort, og det koster 6,5 milliarder kr på hel­
årsbasis, som representanten Johansen var inne på, men
den kan jo godt erstattes med andre skatte­ og avgiftsøk­
ninger hvis man går i kompaniskap med Arbeiderpartiet.
Det er derfor det er viktig å få til et bredt borgerlig alter­
nativ, som faktisk kan gjennomføre fjerningen av inves­
teringsavgiften og gjøre noe med delingsmodellen uten
at det kommer skatter og avgifter på andre områder.
Venstres leder har vært inne på -- og han sitter jo ring­
side her i forhold til hr. Johansen -- at skatte­ og avgifts­
omleggingen må være provenynøytral, at vi ikke skal gi
skatte­ og avgiftslettelser ved bare å endre på systemet.
Hvis man skal fjerne investeringsavgiften, 6,5
milliarder kr, og i tillegg gjøre noe med delingsmodel­
len og gjøre arbeidende kapital fritatt for formuesskatt,
blir dette raskt en regning på 12--15 milliarder kr. Er det
slik at Venstre nå kan tenke seg å gi dette i form av re­
elle lettelser, eller er det slik at man skal ta det igjen i
andre skatte­ og avgiftsøkninger? Og i så fall: Hvilke
andre skatte­ og avgiftsøkninger er det Venstre har i
tankene? Er det f.eks. å øke elavgiften slik at enda mer
enn 60 pst. av det en betaler i strømregning, nå skal gå
rett til staten?
Terje Johansen (V): La meg først få lov til å si når
det er snakk om Hervik­utvalget, at det faktisk var Venst­
re som nedsatte utvalget, og gjorde at det som nå frem­
kommer, blir en realitet, både ved at vi nedsatte utvalget
og ved at vi har sørget for et flertall for forslag fra det.
Det er egentlig mange skår i gleden hos Venstre. Det
er jo ikke alt vi har fått til slik som vi egentlig ønsket det,
men det er noe som Høyre nå også bør venne seg til, for
dersom de skal være med og danne regjering i neste peri­
ode, vil de nok fort merke at det å stå på sidelinjen er noe

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
3978
annet enn å sitte og skulle finne kompromisser som det
skal skapes flertall for i Stortinget.
Vi kan berolige Høyre på ett punkt: Vi synes at nok er
nok på skatte­ og avgiftssiden, og vi kan godt tenke oss å
være med på å smøre en skattereform, slik den er proto­
kollert i forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrum, med
skattelettelser. Hvor langt vi skal gå, gjenstår å se når vi
får overblikk over økonomien.
Vi akter ikke å fremme forslag om å øke noen av de
skatter og avgifter som vi nå synes er høye nok. Faktisk
synes vi i Venstre at de grønne skattene og avgiftene,
som ble nevnt her tidligere, har vært delvis et svik mot
velgerne og borgerne. Forutsetningen, slik Venstre la til
grunn da vi lanserte begrepet om «grønne» skatter og av­
gifter for snart ti år siden, var at de inntektene som vi tok
inn fra dette, skulle gå til nedsettelse av skatt på lønns­
inntekter og eventuelt til nedsettelse av arbeidsgiverav­
giften. Det har vi ikke klart å få flertall for, og det bekla­
ger vi, men vi ser fram til å gjøre noe med det i neste pe­
riode.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Regjeringen
la i revidert nasjonalbudsjett opp til å holde fast ved den
innretningen av budsjettopplegget for inneværende år
som Stortinget vedtok før jul. Jeg er glad for at et bredt
flertall i finanskomiteen legger opp til å følge Regjerin­
gens anbefaling. Dermed unngår vi at budsjettpolitikken
nå øker presset i norsk økonomi.
Aktiviteten i økonomien er høy, selv om veksten har
avtatt de siste to årene. I mai økte konsumprisene med
4,3 pst. fra samme måned i fjor. Korrigert for utviklingen
i avgifter og elektrisitets­ og bensinpriser har prisveksten
imidlertid holdt seg relativt stabil hittil i år, med en 12­
månedersvekst på om lag 2Ÿ pst.
Enkelte forhold trekker i retning av at prisveksten vil
avta markert i månedene framover:
-- Halveringen av matmomsen fra 1. juli vil bidra til la­
vere priser på matvarer.
-- Avgiftene på bensin og diesel går ned med 40 øre fra
1. juli.
-- Det er samtidig grunn til å vente at elektrisitetspri­
sene utover i andre halvår i år vil øke mindre enn på
samme tid i fjor, og dermed bidra til å redusere 12­
månedersveksten i konsumprisene.
Samtidig er det stor usikkerhet om utviklingen inter­
nasjonalt. Utviklingen i Europa har vært svakere enn lagt
til grunn i revidert nasjonalbudsjett, i hovedsak fordi av­
matningen i USA har smittet mer over på europeiske
økonomier enn ventet.
Merverdiavgiften er en av de fremste kildene til å fi­
nansiere vår felles velferd. Norge er i dag det eneste land
i den vestlige verden utenom USA som ikke har generell
moms på tjenester.
Momsreformen bringer vårt momssystem mer på linje
med det våre viktigste handelspartnere har hatt i en år­
rekke, og den sikrer framtidig finansiering av velferds­
samfunnet. Samtidig betyr reformen en lettelse for folk
flest. Det folk flest vil merke 1. juli er at matvareprisene
reduseres med rundt 10 pst., og at avgiftene på bensin og
diesel går ned med 40 øre.
Stortingets behandling av momsreformen sist høst
førte til at det ble vedtatt en rekke unntak. Finansdeparte­
mentet har derfor måttet foreta vesentlige avgrensninger
av flere unntak. Jeg har ikke funnet det riktig å fastsette
de endelige forskrifter og avgi våre fortolkningsuttalelser
før finanskomiteen avgav sin innstilling til revidert bud­
sjett, og Stortinget fattet de endelige lovvedtak sent i går.
Finansdepartementet har i dag fastsatt alle gjenstående
forskrifter og fortolkningsuttalelser.
Det er bl.a. fastsatt to nye forskrifter som innebærer
en klar forenkling og forbedring av regelverket for næ­
ringsdrivende. Den første gjelder en ny forskrift om kjøp
av tjenester fra utlandet, som forhindrer konkurranse­
vridning mellom tjenester som leveres innenlands, og tje­
nester som leveres fra utenlandsk tjenesteyter til bruk i
Norge. Den andre gjelder en ny forskrift som gir en gene­
rell adgang til frivillig registrering for utleiere som leier
ut bygg og anlegg til avgiftspliktig virksomhet. Dette
innebærer en likestilling mellom å drive avgiftspliktig
virksomhet i eide og leide lokaler.
Det er også gjort vedtak om lempinger i plikten til å
beregne merverdiavgift ved uttak av tjenester. Det gjel­
der advokaters deltakelse i advokatvakt hvor tjenestene
ytes gratis, og det gjelder uttak fra avgiftspliktig til ikke­
avgiftspliktig virksomhet i samme selskap.
Helsetjenester er unntatt fra avgiftsplikten i Norge, i
likhet med det som ellers gjelder innen EØS­området.
Som i Sverige er fritaket avgrenset mot alternativ medi­
sin. Etter en samlet vurdering vil homøopati og akupunk­
tur også bli omfattet av unntaket. Vi har også lagt til
grunn at andre alternative behandlingsformer som utøves
av offentlig godkjent eller autorisert helsepersonell, skal
unntas i samsvar med finanskomiteens innstilling. Etter
gjennomgangen av høringsuttalelsene har vi videre kom­
met til at alle kosmetiske operasjoner utført av lege, skal
unntas. Et slikt unntak praktiseres også i våre naboland.
Finansdepartementet har i dag avgitt en omfattende
fortolkningsuttalelse om unntaket for finansielle tjenes­
ter. Jeg har lagt stor vekt på at avgrensningen av dette
unntaket skal være slik som i våre naboland, og jeg viser
spesielt til forliket mellom det danske skatteministeriet
og sparebankenes datasentral i Danmark. Vi har også
fulgt opp merknaden fra finanskomiteen om at likeartede
finansielle tjenester som utøves ved forvaltning av verdi­
papirfond og investeringsselskaper, blir avgiftsmessig
behandlet på samme måte. Vi har her lagt til grunn at
også der kjøp og salg besluttes av investeringsselskapet
selv, vil et forvaltningsselskaps tjenester være avgiftsfri
når vesentlige deler av oppfølgingsarbeidet foregår i for­
valtningsselskapet.
Det er også vedtatt omfattende unntak innen reiseliv.
Persontransport, overnatting samt formidling av slike tje­
nester blir som kjent unntatt også etter 1. juli. Person­
transport med fly vil fra 1. juli få nullsats i merverdiav­
giftssystemet. Det betyr en avgiftslettelse på 300 mill. kr.

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 3979
Etter gårsdagens lovvedtak om guiding, vil det aller mes­
te av reiselivssektoren være unntatt.
Finansdepartementet har i dag også fastsatt forskriften
om halv matmoms på næringsmidler. Næringsmidler i alle
ledd omfattes av den reduserte satsen. Som i andre land
krever den lavere matmomsen en avgrensning mot serve­
ringstjenester. Vi har valgt å gi en grundig og detaljert for­
tolkning for å avgrense dette best mulig og sikre best mu­
lig forutsigbarhet for de næringsdrivende som berøres.
La meg for øvrig understreke at avgiftsmyndighetene
også har en veiledningsfunksjon. Fra starten av vil jeg
legge opp til at det i stor grad gis veiledning og forebyg­
ging av feil, fremfor rene kontroller.
Jeg har registrert mer eller mindre seriøse forsøk på å
latterliggjøre de avgrensningene som må foretas både når
det gjelder tjenester og næringsmidler. Vi har som sagt i
all hovedsak fulgt de avgrensningene som våre naboland
Sverige og Danmark er kommet fram til etter å ha prakti­
sert moms på tjenester i en årrekke, og hvor Sverige også
har hatt lavere moms på matvarer i en årrekke.
Norge synes imidlertid å få flere unntak enn nabolan­
dene, f.eks. er det moms på overnatting både i Sverige,
Danmark og Finland. Flere unntak gir flere vanskelige
avgrensninger. Men vanskelige avgrensninger har det jo
også vært tidligere i momssystemet.
Det var i lang tid et eget utvalg bestående av bl.a. stor­
tingsrepresentanter som vurderte om en trykksak var en
bok uten moms, eller et blad med full moms. Donald
Duck i heftet form hadde full moms, mens Donald Duck
i innbundet form var fritatt for moms. Den nye momsre­
formen fjerner en del slike vanskelige avgrensninger. Det
er f.eks. utviklet et skille mellom standardisert og spesia­
lisert programvare for edb. Standardprodukter har vært
ansett som en avgiftspliktig vare, mens det spesialsydde
har vært en avgiftsfri tjeneste. Men hva da med alle de
ulike programvaresammensetninger som finnes i dagens
marked, og muligheter for digital overføring over Inter­
nett? Alt dette behandles likt etter reformen.
For ikke å snakke om ulike tolkninger. Det er over 30
år siden den gjeldende momsloven ble vedtatt, men fort­
satt må vanskelige spørsmål avklares hos skattemyndig­
hetene, i departementet og i domstolene. Vi kan derfor
ikke forvente at alle vanskelige avveininger vil være av­
klart i dag.
Og noen vanskeligheter fortsetter etter Stortingets ut­
trykte ønske. Hvis et hotell anskaffer en stol og setter den
i restauranten, vil det være fradragsberettiget. Dersom
den settes i resepsjonen, er det delvis fradragsrett. Og
settes den i hotellrommet, er det ikke fradragsrett, for
overnatting er fritatt for moms. Dette ønsket som kjent
Regjeringen å gjøre noe med.
I forhold til lavere moms på matvarer er det selvfølge­
lig enklere avgrensninger, både f.eks. for Høyre og SV,
som er mot lavere moms på mat, enn for oss som er for at
matvareprisen fra 1. juli skal bli redusert med nær 10 pst.
Politikk er også å gjøre riktige beslutninger, selv om
det er enklere å stille seg på sidelinjen og rope.
Da lekkasjene fra Storvik­utvalget ble kjent i media,
var Per­Kristian Foss den mest positive. I Aftenposten
6. april 1990 uttalte Foss at han ikke avviser prinsippet
om moms på tjenester, men at skattebetalerne da må få
pengene igjen på andre områder. Enten i form av redusert
skatt, eller ved redusert moms på f.eks. matvarer, slik
som nå.
Foran valget i 1997 sendte Høyres leder Jan Petersen
ut en pressemelding hvor han krevde at de andre partiene
skulle fortelle velgerne hva de mente om moms på tje­
nester, før valget.
«Spørsmålet om moms på tjenester har vært oppe til
vurdering i syv år, og svaralternativene begrenser seg
i hovedsak til ja eller nei», sa Petersen.
Ved behandlingen av nasjonalbudsjettet høsten 1999
framgikk at Høyre var generelt for moms på tjenester. Og
da reformen ble behandlet i Stortinget sist høst, sa Høy­
res Kjellaug Nakkim i debatten i Odelstinget:
«Høyre støtter denne tilnærmingen. Vi mener at et
slikt system fanger opp utviklingen av nye varer og tje­
nester i samfunnet.»
Og så foreslo Høyre reformen utsatt til etter valget.
Jeg er glad for at et flertall i Stortinget faktisk gjen­
nomfører det de mener er riktig. Jeg er glad for at forbru­
kerne på denne måten får redusert moms på matvarer.
Selv om en har fått enkelte vanskelige grensedragninger,
så gir merverdiavgiftsreformen et bredere avgiftsgrunn­
lag og en modernisering av momssystemet. Jeg er tilfreds
med at vi nå har klarlagt forutsetningene for innføring av
generell merverdiavgiftsplikt fra 1. juli.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Det var litt frei­
stande å ha ein replikk som gjekk på momsreforma, men
eg er iallfall glad for at finansministeren minte oss på kva
ein del folk har sagt før om denne reforma.
Eg vil spørja finansministeren om ein annan ting som
eg synest er langt vanskelegare reint etisk sett. Det går på
etiske retningslinjer for bruk av Petroleumsfondet. Som
finansministeren er kjend med, ligg det eit forslag, for­
slag nr. 2, i innstillinga til Dokument nr. 8­forslaget frå
Øystein Djupedal, der ein uttrykkjer omtrent det same
som eit fleirtal her på Stortinget har sagt ja til før, nem­
leg:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ internasjo­
nalt for videreutvikling av verktøy for etablering av
etiske retningslinjer for menneskerettigheter og miljø,
bl.a. gjennom samarbeid med organisasjoner og forum
for investorer ...»
Eg skal ikkje gjenta alt som står der. Men poenget er
at då Stortinget handsama handlingsplanen for men­
neskerettar, foreslo sentrumsregjeringa, i tillegg til nokre
andre tiltak, ei fornya vurdering av omsynet til mennes­
kerettane i forhold til Petroleumsfondet. Dette skulle gje­
rast når ein hadde gjort seg praktiske erfaringar med for­
valtninga av miljøfondet. I mellomtida skulle Noreg vera
pådrivar internasjonalt for å utvikla verkemiddel og
verktøy for ivaretaking av slike omsyn. Dette har altså
Stortinget slutta seg til. Og dette er det då ei plikt for Re­
gjeringa å følgja opp. Korleis skal Regjeringa følgja det

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
3980
opp når ein ikkje eingong kan vera med på å vedta for­
slag nr. 2 i innstillinga, som kjem frå sentrumspartia og
SV? Det er mange vanskelege problemstillingar. Vi har
landmineproblemstillingar, som finansministeren kjen­
ner godt, vi har Sudan­konflikten, der vi på den eine sida
skal prøva å skapa fred, og på den andre sida er vi kan­
skje indirekte med på å støtta krig, og vi har Burma --
som òg er nemnt.
Kristeleg Folkeparti seier ikkje at vi her i Stortinget
skal begynna å vedta kva selskap og kva land, men vi bør
ha retningslinjer som Finansdepartementet og Regjeringa
kan handtera. Og kva gjer Regjeringa for å følgja opp det
Stortinget har vedtatt, og som òg Arbeidarpartiet har støt­
ta?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg finner
grunn til å minne om at heller ikke regjeringen Bondevik
foreslo for Stortinget etiske retningslinjer som går så
langt som det representanten her trekker opp i sitt spørs­
mål.
Fra arbeiderpartiregjeringens side er vi opptatt av at
etiske hensyn også tillegges vekt i forvaltningen av Pe­
troleumsfondet. Det er viktig å understreke at fondet
plasseres i land og i selskap Norge har omfattende sam­
handel med, og at man er underlagt de generelle retnings­
linjene for utenrikspolitikken slik som det legges for
økonomisk samkvem med omverdenen.
Fra Regjeringens side og fra norsk side vil vi aktivt
følge med i den internasjonale utviklingen og de erfarin­
gene som høstes ved ulike former for etiske retningslin­
jer. Vi har også sett enkelte av eksemplene som har vært
trukket fram den siste tiden, bl.a. om en mulig produsent
av antipersonellandminer i Singapore, som viser at inves­
tering i enkelte selskap stiller oss overfor spesielt van­
skelige, juridiske, etiske og politiske dilemma. Dersom
f.eks. Petroleumsfondet nå er investert i et selskap som
produserer antipersonellandminer, kan det ikke utelukkes
at staten bryter minekonvensjonen. Dette er også ut­
gangspunktet for at Regjeringen vil ta initiativ til å endre
forskriften for forvaltning av Statens petroleumsfond på
en slik måte at det er mulig at en i helt spesielle situasjo­
ner kan utelukke enkeltselskaper gjennom en uttrek­
ningsmekanisme.
Jeg tror det er viktig å si at vektlegging av etiske hen­
syn i forvaltningen av Petroleumsfondet, slik Regjerin­
gen legger opp til, også vil kunne ha en viss holdnings­
skapende effekt og være et positivt bidrag i den interna­
sjonale dialogen om disse spørsmålene.
Mitt svar er derfor at vi både vil følge opp det som vi
har redegjort for i revidert budsjett, og vi vil delta aktivt i
den internasjonale dialogen, slik jeg forstår at represen­
tanten etterspør.
Per­Kristian Foss (H): Etter å ha hørt finansministe­
ren bruke hele sitt innlegg på å tale om momsreformen,
skjønner jeg at det skal bli den store kampsaken for Ar­
beiderpartiet i valgkampen. Det ser jeg frem til, og kan­
skje også en del velgere med meg.
Finansministeren var så vennlig å hitsette et sitat fra
meg. Det er et meget godt sitat. Og hvis finansministeren
fulgte med i mitt innlegg, sa jeg nøyaktig det samme
selv.
Det vi er imot, er speilvendingsprinsippet, at alt skal
underlegges moms, hvis ikke det eksplisitt er unntatt. Vi
utelukker ikke at vi kan ta område for område og under­
legge det moms, men det har altså ikke Regjeringen
gjort, og vi var ikke tilfreds med det som forelå. Varian­
ten at det foreslås utsatt til etter valget, er et sitat finans­
ministeren ikke finner dekning for noe som helst sted.
Jeg har lyst til å gjøre oppmerksom på at når finansmi­
nisteren i sine innlegg skal tale om andre partier, bør han
holde seg til sannheten. Da er et direkte, korrekt sitat en
fordel. Jeg står her med et notat som jeg har fått av en del
pressefolk, som påstås å være distribuert fra Finansde­
partementet, hvor man gjengir følgende:
«På landsmøtet i vår vedtok partiet» -- jeg legger til
at det er Høyre -- «at det norske skatte­ og avgiftsnivået
skal reduseres til EU­nivå.»
Det er et ukorrekt sitat. Jeg ber Finansdepartementet
om å finne frem sitatet i Høyres program på side 52, hvor
det står:
«Høyre vil derfor senke avgiftene ned mot et nor­
disk og europeisk nivå.»
Det er noe annet -- hvis man kan lese det innenat.
Jeg synes i og for seg det er hyggelig at Arbeiderparti­
et, Regjeringen og Finansdepartementet nå bruker mye
tid på Høyre, men det hadde vært en fordel at debatten
foregikk renhårig, slik at man siterte korrekt.
Avslutningsvis har jeg lyst til å spørre hva Regjerin­
gen mener. Det kunne jo være et poeng det også. Selv
Arbeiderpartiet skal ha innflytelse i opposisjon etter val­
get. Mine to spørsmål er som følger: Hva vil Arbeider­
partiet gjøre med skattenivået? Skal det nedover i forhold
til EU­nivå, skal det være uendret i forhold til EU­nivå,
eller skal det oppover i forhold til EU­nivå?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg vil gjer­
ne få lov til å rette to åpenbare feil i representanten Foss’
replikk.
Det ene er at Foss viser til at Høyre aldri har uttalt seg
om speilvending. Representanten Nakkim uttalte seg
ganske detaljert om det i debatten i Odelstinget
30. november i fjor. Der sa representanten følgende:
«Loven tar utgangspunkt i en speilvending av da­
gens regelverk, slik at i prinsippet skal alle varer og tje­
nester være momspliktige så sant det ikke er gitt ek­
splisitt unntak. Høyre støtter denne tilnærmingen.»
Videre gir representanten Foss uttrykk for at det er
feilaktig å vise til at Høyre har gått inn for en lettelse på
40 milliarder kr, og at sitater fra det er tatt ut av løse luf­
ten.
Nå har det jo tidvis vist seg at det kan være noe ulike
syn mellom Høyres leder og Høyres parlamentariske
nestleder. Jeg må få lov til å vise til to sitater fra Høyres
leder, først i Aftenpostens nettavis 6. mai 2001, hvor re­
presentanten Petersen sier:

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 3981
«Den ytterste prislappen er 40 milliarder kroner
hvis norske skatter og avgifter skal ned på EU­nivå.
Dette må skje over tid.»
Og tilsvarende sies i en rekke A­presse­aviser, bl.a. i
Sarpsborg Arbeiderblads nettavis, også 6. mai:
«40 milliarder i skattelette må til skal vi nærme oss
EU­nivå.»
Men det er ikke det mest interessante. Det mest inter­
essante er at det var et nytt intervju med representanten
Børge Brende i Økonomisk Rapport for få dager siden,
hvor representanten Brende forholder seg til skatte­ og
avgiftsandelen for Fastlands­Norge, ikke Norge inklusiv
sokkelen, slik representanten Petersen har gjort. Og her
gjør han det klart at denne målsettingen innebærer at
skatter og avgifter må reduseres med 78 milliarder kr,
eller nesten dobbelt så mye som partilederen har snakket
om siden begynnelsen av mai.
Representanten Brende bekrefter den nye målsettin­
gen i et intervju med Dagbladet 15. juni. Der benekter
Brende også at partiet noen gang har tallfestet målsettin­
gen, og hevder at tallet 40 milliarder kr kommer fra Ar­
beiderpartiet. Men han beskriver altså hvilken utvikling
det må være.
Det hersker det rene kaos om hva som er Høyres syn
på den framtidige skatteutviklingen. Representanten Pe­
tersen sier én ting, Foss sier noe annet, og Brende det sis­
te. Det ville være nyttig å få det avklart.
Per­Kristian Foss (H): President! Jeg ber om ordet
til å oppklare en misforståelse!
Presidenten: Misforståelser kan oppklares i den grad
det har betydning for den videre debatten.
I dette spørsmålet vil presidenten vurdere det slik at
det kan ha en nytte for den videre debatten. Foss har or­
det til å oppklare en misforståelse.
Jan Petersen derimot, han deltar ikke i dette replikk­
ordskiftet.
Per­Kristian Foss (H): Mitt spørsmål gikk kun på
følgende: Kan finansministeren gjengi Høyres program
på en korrekt måte? I notatet distribuert av Finansdepar­
tementet som statsråden leste fra, er Høyres program si­
tert galt. Vil statsråden bekrefte eller avkrefte det?
For øvrig minner jeg om -- for debatten -- at jeg spurte
om hva statsråden selv mente.
Presidenten: At man ikke svarer på spørsmål, er noe
som gjentar seg stadig i dette huset, så det kan umulig
være en misforståelse.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg fant
grunn til å bruke min tid på å oppklare de misforståelser
som representanten Foss har skapt.
Jeg har aldri gitt uttrykk for at jeg har sitert Høyres
program. Derimot har jeg sitert Høyres leder, og det er
grunn til å tro at Høyres leder gir uttrykk for det som er
Høyres politikk.
Men det som er situasjonen i denne sammenhengen,
er at Høyres leder gir uttrykk for ett syn, representanten
Foss for et annet og representanten Brende for et tredje.
Hva mener Høyre?
Presidenten: Da tror presidenten at dette får gjenstå til
en senere anledning. Det er ikke mulig å avklare den slags
spørsmål i et replikkordskifte hvor representanten Peter­
sen ikke er involvert. Dette får bli gjenstand for nærmere
drøftinger senere på dagen.
Siv Jensen (Frp): Jeg har to spørsmål til finansminis­
teren, og begge gjelder for så vidt innlegget han holdt.
Innledningsvis snakket finansministeren om sin be­
kymring for prisveksten. Det er vel ikke så interessant
bare å høre at finansministeren er bekymret for prisvek­
sten, men vel så interessant hvordan han har tenkt å få
den ned. Tidligere har finansministeren gitt uttrykk for at
økte avgifter i seg selv bidrar til økt prisstigning. Hva er
da finansministerens resept for å få prisstigningen ned,
hvis det ikke er å redusere avgifter, som enkelte av oss
faktisk hevder vil være en god måte å få prisstigningen
ned på?
Det neste spørsmålet er knyttet opp mot momsrefor­
men. Det har gjennom lengre tid vært hevdet at det er
nødvendig å utvide momskompensasjonen for kommu­
ner og fylkeskommuner til å omfatte alle tjenester, slik at
kommunene på fritt og reelt grunnlag kan vurdere hvor­
vidt de skal kjøpe tjenester utenfra eller produsere dem
selv. Arbeiderpartiet har så langt vært svært motvillig
mot en slik omlegging av kompensasjonssystemet, sam­
tidig som Arbeiderpartiet signaliserer et sterkt ønske og
et sterkt behov for å modernisere offentlig sektor, slik at
man altså bruker pengene på en mest mulig effektiv må­
te. Det betyr jo, hvis det er slik at kommunene ikke skal
få full kompensasjonsadgang, at det vil bli dyrere for
kommunene å kjøpe visse tjenester utenfra; ergo ender
de opp med å måtte produsere dem selv. Er det slik arbei­
derpartiregjeringen ønsker å modernisere offentlig sek­
tor? Eller vil Arbeiderpartiet på et eller annet tidspunkt i
fremtiden også komme til den erkjennelse at det er behov
for en utvidelse av denne kompensasjonsordningen?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Først til spørs­
målet om momskompensasjon. Det er riktig som repre­
sentanten Jensen sier, at Regjeringen ikke har fremmet
forslag om en utvidelse av den. Jeg konstaterer at Stortin­
gets flertall har hatt den samme vurderingen.
Når det gjelder spørsmålet om avgifter og virkningen
på prisstigningen, vil en reduksjon i enkelte avgifter iso­
lert sett redusere prisnivået og midlertidig redusere pris­
veksten. Men en avgiftsendring vil imidlertid ikke påvir­
ke prisveksten korrigert for avgiften direkte, dvs. den
prisveksten som er den sentrale størrelsen, bl.a. ut fra
målet for pengepolitikken. En vesentlig nedsettelse av
avgiftene, slik representanten Jensen tradisjonelt går inn
for, kan derimot ha den motsatte effekten på den såkalt
underliggende prisstigningen. En avgiftsreduksjon vil
kunne føre til et økt etterspørselspress i økonomien, og i

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
3982
en situasjon med et høyt aktivitetsnivå og mangel på ar­
beidskraft kan det bidra til å forsterke den underliggende
pris­ og kostnadsveksten.
Så reiser representanten Jensen spørsmål om hva som
er det sentrale i forhold til å bringe prisveksten nedover.
På kort sikt viser jeg til det som jeg sa i mitt innlegg rela­
tert til avgifter, at utviklingen i konsumprisindeksen over
året forventes å avvike vesentlig fra det bildet vi har sett i
første halvår, ganske enkelt på grunn av at redusert
moms på matvarer i andre halvår, reduserte avgifter på
bensin og diesel, og forventninger om en lavere veksttakt
når det gjelder elektrisitetsprisene, vil gi en lavere pris­
stigning enn det som vi har sett i første halvår.
Men det vesentligste spørsmålet vil selvsagt være at vi
klarer å innrette en budsjettpolitikk som ikke øker presset
i norsk økonomi. Det er utgangspunktet for det forslaget
Regjeringen har lagt fram for Stortinget i revidert bud­
sjett. Derfor er jeg også svært tilfreds med at Stortinget
har sluttet seg til det økonomiske opplegget gjennom be­
handlingen her i dag.
Odd Roger Enoksen (Sp): Man kan si mangt om fi­
nansministeren, men én ting skal han ha, og det er at han
møter godt forberedt -- med tanke på et tidligere replikk­
ordskifte her i dag.
For få dager siden vedtok Stortinget statlig overtakel­
se av sykehusene gjennom et forlik mellom Arbeiderpar­
tiet og Fremskrittspartiet. At det opplegget som det ble
enighet om, mer minner om en konfiskering av fylkes­
kommunale eiendommer enn om forhandlinger mellom
likeverdige partier, får så være. Det skal jeg la ligge i
denne omgang.
Flertallet mener at det meste blir atskillig bedre når
staten får hånd om sykehusene. Senterpartiet er mot stat­
lig sykehusovertakelse. Men til tross for det, er også vi
innstilt på at vi skal få et best mulig helsevesen også etter
at staten har overtatt. Det er derfor bekymringsfullt at vi
de siste dagene har fått mange og alarmerende meldinger
om en sterk reduksjon i aktiviteten ved flere sykehus
rundt omkring i det ganske land -- opplysninger som ikke
var kjent på det tidspunktet da finanskomiteen gikk i
gang med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, og
som heller ikke er omtalt i budsjettet. Flere fylker disku­
terer å legge ned sykehus. Få måneder før staten skal
overta sykehusene diskuterer man faktisk å legge ned lo­
kalsykehus eller å avvikle tilbud og dermed også si opp
personell -- fagpersonell som vil være påkrevd å ha også
etter at staten har overtatt sykehusene.
Med bakgrunn i at Senterpartiets forslag fra behand­
lingen av kommuneproposisjonen i går om full kompen­
sasjon for underskudd ble nedstemt, ser Senterpartiet seg
faktisk nødt til å støtte Høyres forslag om å bevilge
250 mill. kr mer til regionsykehusene, rett og slett for å
unngå at vi nå risikerer at fylkeskommunene ikke fullt ut
får dekket det underskuddet som opparbeides i innevæ­
rende år, og for å unngå at fylkeskommunene må bygge
ned aktiviteten få måneder før statlig overtakelse. Vil fi­
nansministeren bidra overfor Arbeiderpartiets gruppe,
slik at det blir flertall for det forslaget som Senterpartiet
har fremmet i dag, for at underskuddet skal kunne bli
dekket?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Først: Når
det gjelder kommunesektorens økonomi, har Regjerin­
gen og Arbeiderpartiet lagt stor vekt på at vi ønsker å styrke
overføringen til kommunesektoren for best mulig å sette
kommunesektoren i stand til å utføre de viktige oppgave­
ne som kommunesektoren skal utføre. Det har altså re­
sultert i at det i kommuneøkonomiproposisjonen, som i
disse dager har vært til behandling her i Stortinget, er lagt
opp til en rimelig sterk vekst i kommunesektorens øko­
nomi også fra 2001 til 2002.
Regjeringen vil selvsagt løpende følge utviklingen i
kommunesektorens økonomi, herunder den type pro­
blemstillinger som representanten tar opp.
Når det gjelder spørsmålet om statlig overtakelse av
sykehusene, viser jeg til den behandling som Stortinget
nettopp har foretatt av det, og vurderingen av et rimelig
økonomisk oppgjør.
Når representanten spør om jeg finner det rimelig å
medvirke til en tilslutning til det forslag som er fremmet
fra Senterpartiet, vil jeg vel generelt advare mot forslag
av typen blankosjekk med sikte på å møte framtidige ut­
fordringer. Jeg tror at vi generelt vil være tjent med å
foreta analyser av situasjonen og eventuelt treffe tiltak
dersom det skulle være nødvendig, og ikke gi generelle
garantier uten å ha en -- skal vi si -- detaljert forståelse av
hva de innebærer.
Øystein Djupedal (SV): Det var interessant å legge
merke til at statsråden brukte hele sitt innlegg på å for­
klare momsreformen. Jeg må med all respekt si at det er
ikke vanskelig å latterliggjøre denne momsreformen. Det
er påfallende å legge merke til hvor dårlig utredet en så
viktig reform har vært, når man den samme dag som
Stortinget oppløses før sommeren, legger fram de siste
avgrensninger og sier at det nå er i orden.
Jeg har i grunnen bare ventet på at statsråden skulle
komme med en omfattende redegjørelse om «bamse­
moms» også. Den kom ikke, men det kommer vel sikkert
et eget rundskriv om «bamsemomsen» senere. Men la det
ligge. La meg ta det som jeg egentlig valgte å ta opp.
Etter at Stortinget nå i dag har diskutert landminepro­
duksjonen i Singapore og etiske retningslinjer, har Fi­
nansdepartementet akseptert at man skal kunne etablere
en uttrekksmekanisme for selskap som åpenbart bryter
internasjonale avtaler eller norsk lov. Det er jo et lite
skritt på veien til et eller annet som kanskje over tid kan
bli etiske retningslinjer. Jeg antar at grunnen til at dette
nå foreslås, er at den dokumentasjonen SV har lagt på
bordet om denne landmineprodusenten i Singapore som
oljefondet har investert penger i, er blitt for pinlig. Men
det betyr altså at først i etterkant, etter at ting er doku­
mentert, skal man ha muligheten til å trekke seg ut. Man
skal altså aldri ligge i forkant og si at dette var en bedrift
vi åpenbart ikke burde inn i. Dette vil bli et stigende pro­
blem, og mange etiske fond i hele verden, pensjonsfond i

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 3983
USA og også norske fond, ser jo dette og prøver nå å lig­
ge i forkant.
Men la meg være helt konkret til finansministeren. I
denne uken har to burmesere vært i Norge etter en invita­
sjon fra Kirkens Nødhjelp og LO. De dokumenterer om­
fattende bruk av tvangsarbeid i Burma, et land som den
norske regjering ikke ønsker at private investorer skal gå
inn i. I to selskap, Unocal og TotalFinaElf har vi inves­
tert nesten 1,4 milliarder norske kr. Dokumentasjonen på
omfattende og systematiske brudd på menneskerettighe­
ter er overveldende. Vil statsråden ta initiativ til at denne
uttrekksmekanismen også skal gjelde disse to selskap,
der det er dokumentert omfattende brudd på internasjo­
nale avtaler og norsk lov?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: La meg først
si i forhold til spørsmålet om moms og moms på tjenester
-- og jeg holdt på å si «bamsemums» -- at jeg har gitt Stor­
tinget en rimelig bred redegjørelse for de avgrensningene
som i dag er foretatt i forhold til forskrifter og forvalt­
ningsuttalelser. Det har jeg gjort fordi jeg har oppfattet at
det er interesse i Stortinget for saken og oppfølgingen av
den. Derfor har jeg funnet det rimelig å avklare hvordan
vi har fulgt opp Stortingets merknader og de intensjoner
som her er uttrykt.
Samtidig er det for meg viktig å vise til at jeg har re­
gistrert at det er kommet noe kritikk mot at ikke forskrif­
tene er fastsatt tidligere -- også i media fra stortingsrepre­
sentanter, senest fra representanten Foss i Nettavisen. Jeg
antar at det kunne ha blitt oppfattet upassende av Stortin­
get dersom forskriften var blitt fastsatt før Stortinget had­
de gjort sine lovvedtak, som de vitterlig gjorde i går, og
også før innstillingen fra finanskomiteen forelå i en sak
hvor departementet visste at finanskomiteen hadde hatt
mange høringer som også knyttet seg til forskriftsarbei­
det, og som det var rimelig å avvente før vi trakk våre
konklusjoner. Derfor en så detaljert redegjørelse, der jeg
-- etter min vurdering -- følger opp de intensjoner som
stortingsflertallet har gitt uttrykk for.
Når det gjelder spørsmålet om investeringer i Burma,
viste representanten bl.a. til TotalFinaElf. Jeg må få lov
til å minne om at TotalFinaElf er en stor operatør på
norsk sokkel. Dette illustrerer en problematikk som Re­
gjeringen har beskrevet bl.a. i revidert nasjonalbudsjett,
om at ulike deler av norsk politikk nødvendigvis også må
henge sammen. Og det naturlige spørsmål i forhold til re­
presentantens innfallsvinkel vil jo være: Hvis man mener
at det ikke er rimelig å ha en investering av en mindre
post i Petroleumsfondet, er det da slik at man mener at
det ikke er rimelig at denne operatøren får anledning til å
opptre på norsk sokkel? Jeg har ikke registrert at det
synspunktet er kommet til uttrykk.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Inger Stolt­Nielsen (TF): Det at ikke Regjeringen
har fulgt opp fjorårets vedtak om rammevilkår for norske
sjøfolk, som gjentas i blåkopi i dagens innstilling, er ikke
bare ufattelig arrogant, det er direkte uansvarlig. Uten
sjøfolk er det ikke mulig å drive skipsfart.
Vi har i dag ca. 18 000 norske sjøfolk. Hvert år de
nærmeste årene vil 1 700 av disse gå av med pensjon, og
tilveksten ble i vinter beregnet til 450 offiserer, hvorav
350 kommer fra maritim fagskole. Men av et totalt års­
kull på 371 lærlinggodkjente fagskoleelever står pr. dato
127 uten lærlingplass, fordi det ikke lenger er tilstrekke­
lig mange fartøyer inne i refusjonsordningen. Det betyr
at muligheten til å få 350 offiserer ut av årskullet, er re­
dusert til ca. 200, for noen går aldri videre i utdannelsen.
Dette året får vi altså 1 700 i pensjonsavgang og en til­
vekst på totalt 300.
Både bøyelastere, fergerederier og kabelleggingsfar­
tøyer har lærlinger om bord. Bøyelasterne har et poten­
sial for 50 lærlinger, i dag har de 16. Kabelfartøyene vil
uten refusjonsstøtte ikke ha råd til å fortsette med lærlin­
ger. De forslagene jeg ber om å få støtte til, gjelder ikke
rederienes behov, det dreier seg om sjøfolkenes tillit og
Norges behov for norsk sjømannskompetanse.
Det er i dag en betydelig avskalling i begge ender av
aldersskalaen. Personavgangen kan ikke endres, men de
nyutdannede er i ferd med å forlate yrket i et stort antall
mens de ennå er unge nok til å få gode avansementsmu­
ligheter i andre yrker. Tendensen er tydelig, om bord er
det relativt få høyskoleutdannede offiserer tilbake, og ut­
viklingen akselererer. Velutdannet ungdom vil ikke ta
sjansen på å bli stående om bord til de blir kastet i land,
og de opplever debatten om rammevilkår som nedverdi­
gende. De vil respekteres, og de vil ikke oppleve det som
deres forgjengere opplevde, og som de blir advart mot av
eldre kolleger, at nordmenn som går i land, blir erstattet
med utlendinger, og at det norske fagmiljøet om bord
forvitrer. Dette er den utviklingen som kommer, og den
kommer uhyggelig fort dersom ikke Stortinget tar an­
svar. Vi kan miste vår maritime kompetanse på mindre
enn ti år. Men lenge før det forsvinner vår mulighet til å
opprettholde norsk utdanning. Uten norske sjøfolk om
bord til å ta seg av den praktiske opplæringen, nytter det
ikke å ha et skoletilbud i land. Systemet bryter sammen
av mangel på fagfolk, med de fatale ringvirkninger det
har i hele næringsclusteret. Dette skyldes ikke mangelen
på interesse for yrket, det skyldes den utarming av mil­
jøet som ble resultatet av Stortingets vedtak i 1998. Den
tilliten som ble skapt gjennom en kostbar rekrutterings­
kampanje basert på en avtale mellom organisasjonene og
staten, kan ikke gjenvinnes om den ved dagens vedtak
går tapt. Skal vi da begynne å avertere i England, i Dan­
mark eller i Sverige for å rekruttere til norsk lostjeneste?
Og hvor skal vi hente den nødvendige kompetansen til
hele det forvaltningsapparat vi som kystnasjon har bruk
for?
Hvis vi ikke tar ansvar for å beholde den grunnstam­
me av norske sjøfolk som utgjør vår kjernekompetanse,
tar det ikke lang tid før også norske rederier med hoved­
kontor i Norge flytter ut. En skal ikke lenger enn til Lon­
don for å finne et godt maritimt miljø av norsk opprinnel­
se. Og sjøfartsnasjonen England betaler det det koster å
ta vare på sin kompetanse. Det gjør også andre europeis­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
3984
ke nasjoner, bare ikke Norge, for vi vasser i penger, så vi
har ikke råd!
Dagens vedtak gir avgjørende signaler til alle aktører
innen maritim sektor, spesielt til sjøfolk og deres rederi­
er. Nå får de enkelte partier vise hva de står for, og kom
ikke her og snakk om den hellige budsjettbalansen, for
dette dreier seg om overslagsbevilgninger som kan dek­
kes inn av årets enorme overskudd. Det parti eller de par­
tier som har regjeringsambisjoner, skylder det norske
maritime miljø å gi klart svar på hva de kan forvente seg
før valget. De partier som ikke kan gå inn for de fremlag­
te forslagene, gir samtidig et klart signal om at kostnaden
ved å ivareta norsk sjømannskompetanse vil bli brukt
som vekslepenger i høstens forhandlinger mellom partie­
ne. La det være krystallklart: Den slags kompromisser
ikke Kystpartiet med.
På mange måter er situasjonen i dag atskillig mer dra­
matisk enn den var da de maritime rammepakkene ble
vedtatt i forrige periode, for den tilliten vi nå taper, vil vi
ikke kunne bygge opp igjen på de nærmeste 50 årene. Vi
blir utradert som maritim nasjon hvis vi ikke tar ansvar
for sjømannskompetansen vår.
All makt i denne sal -- ja vel, med makt følger ansvar,
og jeg oppfordrer Stortinget til å ta ansvar for å gjenopp­
rette den skade som denne næringen ble påført i 1998.
Gjenopprett den tilliten som norske sjøfolk venter på!
Jeg tar håpefullt opp mine forslag, og håper at Stortin­
get tar ansvar.
Presidenten: Inger Stolt­Nielsen har tatt opp de for­
slagene hun refererte til.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Ved avslutningen av
behandlingen av budsjettet for 2001 -- revideringen av
det -- vil jeg slå fast at Kristelig Folkeparti har opptrådt
ansvarlig i utformingen av den økonomiske politikk for
inneværende år. Vi har bidratt for bl.a. på denne måten å
søke å unngå nye renteøkninger. Vi har påvirket utfor­
mingen av budsjettet, først og fremst ved hovedbehand­
lingen av det, men også ved revisjonen, men vi har selv­
sagt ikke fått alt slik vi skulle ønske.
Sentrumspartienes innvirkning på budsjettbehandlin­
gen i fjor høst førte til tidenes største endring av et regje­
ringsforslag til budsjett, med en flytting på ca.
20 milliarder kr. Dette var nødvendig, særlig fordi Stol­
tenberg­regjeringens forslag var bedrifts­ og næringslivs­
fiendtlig, og det var nødvendig for å rette opp andre
skjevheter, bl.a. for å få en bedre styrking av helsetjenes­
ten, bedre arbeidsvilkår for frivillige organisasjoner, for
kulturlivet, for formål innenfor skole og forskning.
Vi vil nå få en reform av momssystemet fra 1. juli.
Egentlig er det bred enighet om prinsippet om at tjenester
skal underlegges momssystemet, selv om det av og til
ikke høres slik ut. Men det er også en annen viktig re­
form som inntrer samtidig, og det er halvert moms på
matvarer. Det gir oss billigere mat. Og dette hadde ikke
kommet uten sentrumspartienes arbeid og standhaftighet.
Arbeiderpartiet var i utgangspunktet mot en halvering av
matmomsen. Likevel var tydeligvis landbruksministeren
inne på at han selv skulle fronte en mediekampanje i for­
bindelse med at vi får en lavere matmoms, før han så
igjen trakk seg fra dette.
Dette er siste dag i Stortinget i en fireårsperiode. Jeg
synes derfor også det er grunn til å si noe i den forbindel­
se. Denne stortingsperioden har politisk vært uvanlig in­
teressant, og mye har endret seg underveis. Stortingspe­
rioden startet med at Arbeiderpartiet frivillig gav fra seg
regjeringsmakten. Sentrumsalternativet, som bare kort
tid tidligere ble kalt dødfødt, tok over. Todelingen i
norsk politikk ble brutt. Sentrum viste seg ikke bare vil­
lig til å styre, men også styringsdyktig. Vi holdt orden på
norsk økonomi, også i økonomisk turbulente tider. Vi var
med og satte litt av en ny politisk dagsorden, med vekt på
verdispørsmål, på familiepolitikk, på miljøpolitikk, på
distriktspolitikk og i bunnen av det hele lå forsvaret av
velferdssamfunnet og solidaritet nasjonalt og internasjo­
nalt. Vi startet en opptrapping av ressurser til skolen,
særlig innenfor IKT og for en bedring av lærernes ar­
beidssituasjon. En videre styrking av skolen, en indre så
vel som en ytre opprustning av skolen, må være noe av
det første en ny regjering tar tak i.
En ny regjering er det et sterkt ønske om i det norske
folk. Mange vil ha et skifte. Det vil også Kristelig Folke­
parti. Vi har så gode erfaringer med sentrumssamarbeidet
at vi også går til valg på det alternativet. Egentlig er sen­
trum det eneste erklærte alternativet til Arbeiderpartiet.
Noen prøver nå igjen å erklære dette alternativet for dødt.
Jeg tror kanskje det er klokt å være litt forsiktig. Noen av
dem som gjør det, har brent seg på det før.
Arbeiderpartiet hamrer i disse dager løs på høyrekref­
tene, og i politisk forstand da Høyre og Fremskrittsparti­
et. Én ting er at de på denne måten -- tror jeg -- har bidratt
til Høyres vekst. Når folk ønsker et skifte, og Arbeider­
partiet peker på Høyre, går selvsagt mange akkurat dit, så
det er jo ris til egen bak. Men noe annet er at denne kon­
frontasjonen også i stor grad gir et misvisende bilde av
det som skjer reelt i politikken. I sak etter sak -- ikke i
småsaker, men i store saker -- har Arbeiderpartiet det sis­
te året gått sammen med de såkalte høyrekreftene -- Høy­
re og/eller Fremskrittspartiet. Jeg kunne levere en lang
liste i så måte. Jeg skal bare kjapt nevne noen eksempler
på det: det statlige eierskapet til sykehusene, store deler
av kommuneøkonomiproposisjonen, modellen for stu­
diefinansiering, at Arbeiderpartiet og Høyre gikk imot
Kristelig Folkepartis forslag om ny handlingsplan for å
få utdannet helsepersonell tilbake i sitt yrke, i spørsmål
om politireform, kraftbalanse, petroleumsfrie soner, EUs
matsminkedirektiv, gasskraftsaken, skytefeltsaken, IT
Fornebu­saken osv.
Dette viser at vi ikke lenger har en klar todeling i
norsk politikk. Vi har flere politiske tyngdepunkt. Og
selv om sentrum for tiden tallmessig står relativt svakt --
men faktisk samlet sett ikke så veldig mye annerledes
enn ved inngangen til valgkampen i 1997, hvis noen ten­
ker tilbake -- er vi politisk en farligere motstander for Ar­
beiderpartiet enn de såkalte høyrekreftene, fordi sentrum
har vist at vi kan styre, og vi kan styre støtt, og vi har vist
at vi står for en sosialt ansvarlig politikk, som Arbeider­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 3985
partiet ikke med noen troverdighet kan skremme med.
Da skremmer de heller med høyrepartiene.
Jens Stoltenberg, nå statsminister, den gang parlamen­
tarisk leder, erklærte sentrumsregjeringen som eneståen­
de svak. Nå ved avslutningen av denne stortingsperioden
ser vi hvordan arbeiderpartiregjeringen har lidd en rekke
betydelige politiske nederlag. Hans karakteristikk slår til­
bake som en kraftig bumerang. Arbeiderpartiet led et
kraftig nederlag ved budsjettbehandlingen: i forbindelse
med matmomsen, i forbindelse med boligskatten, i for­
bindelse med Nasjonal transportplan, i forbindelse med
auksjonsprinsippet for oppdrettskonsesjoner, i privatsko­
lespørsmålet, når det gjelder det statlige investeringssel­
skapet, i flere miljøpolitiske saker, i flere kirkepolitiske
saker, i flere kulturpolitiske saker -- for å nevne noe. Lis­
ten kan gjøres lengre og mer konkret, hvis noen ønsker
det. Stoltenbergs karakteristikk av sentrumsregjeringen
slår tilbake og bør smerte hans eget parti og regjering ved
inngangen til sommeren og en forestående valgkamp.
Når det gjelder det forestående valg, er vel det eneste
som er sikkert, at utfallet er usikkert. Men jeg tror nokså
bestemt at vi kan få et storting til høsten som igjen vil
kreve stor vilje til fleksibilitet fra ansvarlige politiske
partier for å finne løsninger. Intet klart flertallsalternativ
avtegner seg.
Før den tid skal vi ha en valgkamp. Noen sier i dag at
den stort sett bare vil dreie seg om skatter og avgifter.
Jeg tror de som sier det i juni, kan komme til å ta feil. Det
vil åpenbart bli et viktig tema, og det også fordi det er
skjevheter i skatte­ og avgiftssystemet som bør rettes
opp. For eksempel bør vi heve innslagspunktet for topp­
skatten, vi bør fjerne fordelsbeskatningen på bolig, vi bør
få lettelser for lavere og midlere inntekter og ikke minst
fjerne investeringsavgiften for næringslivet. Men hvis
valgkampen skulle bli et kappløp om å love mest mulig
på ulike områder og størst mulige skatte­ og avgiftslettel­
ser, gjør vi en alvorlig feil. Vi overskygger bl.a. store ut­
fordringer vi har innenfor helsesektoren, innenfor eldre­
omsorgen, innenfor skole­, familie­ og miljøpolitikken --
for å nevne noen sentrale spørsmål. Et kappløp om skat­
te­ og avgiftslettelser mellom de politiske partier blir per­
spektivløst, og det er grunn til å advare oss alle mot det.
Til slutt: Det Kristelig Folkeparti vil prioritere i den
forestående valgkamp, er familiepolitikken ved forsvar
for kontantstøtten, forsert barnehageutbygging, økt pap­
papermisjon, en miljøpolitikk med vekt på tiltak for re­
duserte klimautslipp og større satsing på kollektivtrafikk,
og det er en skolepolitikk med vekt på både en indre og
ytre opprustning, bedring av skolelokaler og læremidler,
og en sterk verdiformidling og en faglig kvalitetsbedring
-- og midt oppe i dette ikke å forglemme at vi fortsatt har
store uløste oppgaver innenfor helsesektoren og eldre­
omsorgen, hvor vi må følge opp de vedtatte opptrap­
pingsplaner.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tom Thoresen (A): Det er naturligvis riktig som
Bondevik sier, at Høyre, Arbeiderpartiet og også Frem­
skrittspartiet har samarbeidet om ett og annet i denne
stortingsperioden. Men å bruke det til å si at det danner et
mønster i norsk politikk, blir like treffsikkert som da Au­
krust på bakgrunn av objektive fakta regnet ut at hæren
på Stiklestad bare var 30 cm høy.
Det budsjettet vi reviderer i dag, er et budsjett som er
framstått som et samarbeidsprosjekt mellom Regjeringen
og sentrumspartiene. I svært mange av de tunge, økono­
miske spørsmålene, f.eks. i skattespørsmål, hører man til
stadighet fra mellompartiene synspunkter som likner mer
på arbeiderpartisynspunkter enn på høyresidens.
Jeg skjønner at Bondevik er veldig opptatt av å fram­
heve sentrumsalternativet. Men som regjeringsalternativ
etter det valget vi får til høsten, later det jo til å bli stadig
mindre sannsynlig. Derimot later det også til at Bondevik
i hvert fall ikke avviser å inngå i regjeringskonstellasjo­
ner med andre, om sentrumsalternativet ikke skulle holde
stikk. Ja, etter enkelte avisoppslag å dømme, handler
man til og med forskuddsvis med Stortingets valg av pre­
sident -- hvis man skal tro avisoppslagene. Og da spør
jeg: Hvis dette er en opsjon fra Bondeviks side, synes jeg
velgerne rimeligvis bør få vite det før valget. Og da bør
man også spørre seg om sentrum er villig til å inngå i de
skattetiltak og i den økonomiske helhet som høyrepartie­
ne står for.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Tom Thoresen sa at
ja, Arbeiderpartiet har vel samarbeidet om ett og annet
med høyrepartiene. Nei, ikke ett og annet. Jeg nevnte
noen eksempler, og jeg kan faktisk nevne flere på store,
viktige saker. Det er ikke noe smårusk, men det er store
saker. Jeg synes i og for seg det er greit, men det er ikke
greit når Arbeiderpartiet forsøker å skape den store av­
stand til de samme partier. De skremmer med dem som
en trussel mot velferdsstaten, og så lener de seg til akku­
rat de samme partiene i flere saker av betydning for vel­
ferdsstaten. Dette henger ikke sammen, og det er det vi
må avsløre. Det er ikke det at det er samarbeidet som er
noe galt i seg selv; det må en ha i et storting hvor en ikke
har klare flertallskonstellasjoner. Men da skal en heller
ikke gi inntrykk av noe annet, og det er det jeg anklager
Arbeiderpartiet for å gjøre.
Når det gjelder budsjettet, har Kristelig Folkeparti og
sentrumspartiene vist ansvar. Men grunnen til at vi kunne
ta ansvaret for dette budsjettet, var jo at arbeiderpartiregje­
ringens forslag ble kraftig omkalfatret. Det har vel aldri
noen gang i Stortingets historie vært en så stor endring.
Det var kun det som gjorde at vi kunne ta ansvaret for det.
Når det gjelder skatter og avgifter, har vi sagt at vi
ønsker en del opprettinger og forbedringer: bort med bo­
ligskatten, hev innslagspunktet for toppskatten så det
ikke rammer vanlige inntekter, lettelser i bunnen og fjer­
ning av investeringsavgiften. Men vi vil ikke være med i
et videre kappløp utover dette om flest mulig skatte­ og
avgiftslettelser i mange ti­milliarderkronerklassen. Det
har vi sagt klart fra om, det ansvaret tar vi -- og jeg tror
heller ikke det er gjennomførbart.
At sentrumsalternativet blir stadig mindre sannsynlig
-- jeg tror nok hr. Thoresen skal tenke seg litt om før han

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
3986
erklærer det dødt; det har andre gjort før. Samlet sett er
vi på gallupene egentlig ikke så veldig mye svakere enn
vi var i 1997, selv om to partier for øyeblikket sliter
tungt.
Vi har ikke forhandlet om president i forhold til andre
alternativer, det kan jeg trygt forsikre hr. Thoresen om.
Vi har ikke lagt andre planer enn sentrumsalternativet, og
drøfter derfor heller ikke premisser for eller utformingen
av andre.
Kenneth Svendsen (Frp): Jeg skal love at Frem­
skrittspartiet ikke skal delta i noe kappløp om skatte­ og
avgiftsreduksjoner. Vi skal mene akkurat det samme som
vi har ment de siste årene. Vi er forutsigbare på det områ­
det.
Jeg registrerte også at representanten Bondevik heller
vil satse på helse, og her kommer det første sist. I poli­
tikk er ord viktige, men de får altså ikke fullt utslag før
de omgjøres til handling. Det vet i hvert fall Fremskritts­
partiet. Dessverre ser det ut til at Kristelig Folkeparti tror
at ord fører til økt pasientbehandling. Selv om ord også
er viktig for Fremskrittspartiet, tror vi ikke det hjelper i
dette tilfellet.
Fremskrittspartiet foreslår en kraftig økning i bevilg­
ningene for å få behandlet flere av de 280 000 som står i
kø og venter på behandling. Fremskrittspartiet omgjør
med andre ord ord til handling. Det gjør ikke Kristelig
Folkeparti, og det selv om de vet om problemene. Jeg vil
sitere fra merknadene til sentrumspartiene i innstillingen
i avsnittet om fylkeskommunal helsetjeneste:
«Når det gjelder de andre somatiske sykehusenes
merbehov for inneværende år, viser helseministeren til
at det ikke er hans ansvar, men påhviler fylkeskommu­
nene alene. Disse medlemmer» -- altså sentrum -- «vil
understreke at det ikke er tilfelle, at helseministeren
nettopp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
burde vært interessert i å sikre driften ved sykehusene
fullt ut, ved å øke bevilgningene til fylkeskommunene
...»
Fremskrittspartiet foreslo akkurat det Kristelig Folke­
parti sier med ord, men Kristelig Folkeparti omgjør ikke
ordene sine til handling. Hvis Kristelig Folkeparti mente
det de skrev, ville de ha stemt for Fremskrittspartiets for­
slag om ekstrabevilgninger som ville ha fjernet køen av
syke mennesker -- en kø som staten har lovet skal bli fjer­
net.
I tillegg til dette ønsker Fremskrittspartiet å tilføre fyl­
keskommunene midler, slik at de kan dekke sine egenan­
deler ved kjøp av nytt utstyr. Her gjør Kristelig Folkepar­
ti heller ingen ting.
Mitt spørsmål til representanten Bondevik er: Hvorfor
vil ikke Kristelig Folkeparti gjøre det de sier når det gjel­
der økte bevilgninger til pasientene? Og hvorfor ønsker
de ikke å være med på å bevilge mer penger til egenande­
ler ved sykehusene?
Kjell Magne Bondevik (KrF): Det er ikke riktig at
ikke Kristelig Folkeparti er med på tiltak og budsjettfor­
slag som betyr økt pasientbehandling. Det skjer faktisk
en økning på det området fra budsjett til budsjett. Riktig­
nok går Fremskrittspartiet noen ganger langt lenger, fordi
de har inndekningsforslag som etter vårt skjønn, sosialt
og på annen måte, er helt uakseptable, og som vi ikke
kan være med på, enten det nå går ut over folk som lever
i distriktene, som driver i primærnæringene, eller det går
ut over folk ute i den fattige verden. Dette er usosiale
nedskjæringstiltak som Kristelig Folkeparti ikke vil være
med på. Det er klart det er lett for Fremskrittspartiet, når
de ikke er med i et ansvarlig budsjettflertall, å vifte med
en rekke isolert sett gode forslag. Men slik kan ikke en
ansvarlig budsjettpartner opptre.
Jeg vil også minne representanten Kenneth Svendsen
om at det var sentrumsregjeringen og en statsråd fra
Kristelig Folkeparti som la fram tre opptrappingsplaner
for helsesektoren som gjør at vi skal forbedre situasjonen
-- øke pasientbehandlingen og kutte køene -- på de tre
områdene som kanskje er mest forsømte. Det gjelder in­
nenfor psykiatrien, det gjelder innenfor kreftomsorgen,
og det gjelder det å skaffe mer og mer moderne utstyr til
våre sykehus. Dette er å gå fra ord til handling.
Og når det så gjelder situasjonen i inneværende år, vil
Kristelig Folkeparti støtte det forslaget som er lagt fram
av representanten Enoksen i dag:
«Stortinget legger til grunn at ingen fylkeskommu­
ne skal være tvunget til å redusere aktiviteten ved sine
fylkessykehus annet halvår 2001 på grunn av trang
økonomi. Eventuelt underskudd som opparbeides i
2001, basert på vanlig aktivitet ved sykehusene, skal
dekkes i forbindelse med sykehusoppgjøret mellom
staten og fylkeskommunene.»
Dette viser at vi også er villige til handling for å holde
våre sykehus skadesløse i forbindelse med aktiviteten i
inneværende år og overgangen fra fylkeskommunalt til
statlig eierskap. Kristelig Folkeparti står for handling for
å bedre situasjonen i helsesektoren.
Dag Terje Andersen (A): Representanten Thoresen
stilte spørsmål knyttet til den pågående debatten om
hvordan valg av stortingspresident eventuelt kan inngå
som et element i mulige framtidige regjeringskabaler.
Representanten Bondevik viste da til at han ikke var med
på slike diskusjoner nå, og det var vel for så vidt heller
ikke det spørsmålet fra Thoresen gjaldt.
På Kristelig Folkepartis landsmøte i 1997 sa daværen­
de statsministerkandidat Bondevik at det var uaktuelt for
Kristelig Folkeparti å inngå noe form for samarbeid som
kunne bidra til at Fremskrittspartiet fikk innflytelse i
norsk politikk. Dette er jeg klar over er fritt gjengitt, men
på den andre siden var dette kraftigere uttalt den gangen,
så jeg har mye å gå på.
Noe av det som kommer til å stå igjen etter sentrums­
regjeringen, er nettopp at Fremskrittspartiet fikk reell
innflytelse over norsk politikk gjennom de budsjettfor­
handlinger som foregikk i to runder. Men på bakgrunn av
den klare distansering som representanten Bondevik tid­
ligere har stått for i forhold til Fremskrittspartiet, finner
jeg grunn til å spørre om igjen: Kan det tenkes noen
situasjon der representanten Bondevik kan bidra til å gjø­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 3987
re den fremste representanten for det partiet som han så
klart har tatt avstand fra, til Norges nest fremste repre­
sentant, altså bidra til at denne representanten velges til
Stortingets president? Kan det tenkes noen situasjon der
Kristelig Folkeparti i framtida vil bidra til det?
Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg skjønner at Ar­
beiderpartiet nå ønsker å konstituere det neste storting i
dag. Det har faktisk undertegnede overhodet ikke tenkt å
bidra til. Dette var en teori jeg så lansert i Dagbladet i
går, som et ledd i en mulig regjeringskonstellasjon som
altså ikke er den Kristelig Folkeparti går til valg på. Vi
går til valg med en sentrumsregjering uansett dagsaktuel­
le galluper. Det alternativet har vi tenkt å slåss for. Og da
å begynne å diskutere premisser for et annet alternativ,
akter jeg overhodet ikke å begi meg inn på. Vi har ikke
lagt slike planer, og ønsker derfor heller ikke å diskutere
dem.
Når det gjelder Fremskrittspartiet, sa Dag Terje An­
dersen at det nok var en fri gjengivelse av noe jeg skulle
ha sagt tidligere. Ja, det tror jeg var en meget fri gjengi­
velse. Det jeg har sagt når det gjelder Kristelig Folkeparti
og Fremskrittspartiet, er at vi ikke akter å inngå et regje­
ringssamarbeid eller en fast politisk konstellasjon. Men
vi akter å samarbeide med alle partier på Stortinget fra
sak til sak. Det har vi gjort med Fremskrittspartiet i noen
saker og noen budsjetter, og vi har gjort det med Ar­
beiderpartiet i andre.
Hr. Dag Terje Andersen samarbeider med Frem­
skrittspartiet i sak etter sak. Hvis det er å gi Fremskritts­
partiet politisk innflytelse, har han vært meget aktiv,
også nå på slutten av denne stortingsperioden. Han har
gjort det i sykehusreformen, han har gjort det til en viss
grad i kommuneøkonomiproposisjonen, han har gjort det
i modellen for studiefinansiering, han har gjort det i om­
organiseringen av sosial­ og helseforvaltningen, han har
gjort det i spørsmål om EUs matsminkedirektiver, han
har gjort det i spørsmål om petroleumsfrie soner, og han
har gjort det, ikke minst, i spørsmål om IT Fornebu, som
vi kommer tilbake til i denne debatten, hvor samarbeidet
mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har vært
meget uheldig og ført til høyst klanderverdige resultater
så langt. Han har gjort det i skytefeltsaken på Østlandet.
Dag Terje Andersen har gitt Fremskrittspartiet uhyre stor
innflytelse i en rekke store saker. Han bør gå litt mer for­
siktig i forhold til andre partier.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Hill­Marta Solberg (A): Revideringen av statsbud­
sjettet for inneværende år er avgrenset til små justeringer
av det opplegget som ble vedtatt i fjor høst. Innretningen
av budsjettet, som Arbeiderpartiet og sentrumspartiene
stod sammen om da budsjettet ble vedtatt, holdes fast.
Det betyr at vi fremdeles har et statsbudsjett som har ho­
vedmål om arbeid for alle, rettferdig fordeling, videreut­
vikling av velferdssamfunnet -- det ligger fast. Og vi har
et økonomisk opplegg som legger grunnlaget for fortsatt
stabil økonomisk utvikling for landet og trygge arbeids­
plasser. Det er ansvarlig politikk.
Hovedprioriteringene i statsbudsjettet ligger fast. Vi
får et bedre helsevesen, bl.a. ved at bevilgningene er økt
med 2,6 milliarder kr. Sammen med økningen i de frie
inntektene til kommunesektoren i årets budsjett er helse­
sektoren dette året styrket med mer enn 3 milliarder kr.
Dette kommer i tillegg til de grep Regjeringen nå får
gjennomført for bedre organisering og pasientbehandling
-- i tråd med de lovvedtak som ble fattet i forrige uke her
i salen.
Behovet for bedre organisering og styring blir igjen
bekreftet når vi nå får henvendelser om krise i økonomien
ved flere regionsykehus. Stortinget vil ikke kunne hånd­
tere dette før vi går fra hverandre. Men vi må legge til
grunn at Regjeringen følger denne utviklingen, og, om
nødvendig, iverksetter tiltak.
Helsesektoren er og blir spesiell. Knapt noen sektor
har så stor betydning for folks hverdag som helsesekto­
ren. Knapt noen offentlige tjenester legger beslag på så
store ressurser som våre sykehus. Av et statsbudsjett på
om lag 500 milliarder kr går om lag 40 milliarder kr til
sykehussektoren.
De feil og mangler som kommer til syne gjennom pa­
sientkøer, gjennom sterkt varierende tilbud rundt om i
landet og manglende ansvar, må tas alvorlig. Jeg tror at
av alle viktige reformer som Stortinget denne våren har
vedtatt, vil nettopp helsereformen være den viktigste --
ikke for staten som eier, men for pasientene.
I inneværende år vil det bli gitt tilsagn for bygging av
5 800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Alt ty­
der på at vi vil nå eldreplanens mål om 12 000 nye års­
verk og 24 400 nye eller utbedrede sykehjemsplasser og
omsorgsboliger innen utgangen av dette året.
Så har Stortinget etter forslag fra Regjeringen tidlige­
re i år vedtatt å utvide planens ramme med ytterligere
5 000 enheter. Her må vi også kunne legge til grunn at
Regjeringen følger utviklingen nøye med hensyn til for­
deling av tilsagn mellom inneværende år og neste år, slik
at planlagte utbygginger kan gjennomføres på en rasjo­
nell måte. I går gjorde også Stortinget vedtak som støtter
en slik fleksibilitet i sluttfasen av denne viktige eldresat­
singen.
Arbeiderpartiet legger opp til en historisk satsing på
barnehagene. Vi skal ha flere barnehageplasser, og forel­
drebetalingen skal reduseres betydelig. I 2001 bygges
6 000 nye barnehageplasser. Redusert foreldrebetaling
kan bare skje ved at staten tar et større ansvar for kostna­
dene. Derfor vil Stortinget i dag -- etter forslag fra Regje­
ringen -- bevilge 240 mill. kr til redusert foreldrebetaling
fra annet halvår i år. Til neste år økes dette til
1 milliard kr i tråd med det kommuneopplegget som ble
vedtatt her i Stortinget i går. Da reduseres kostnaden for
foreldrene med om lag 4 000 kr pr. år. Det vil ha stor be­
tydning for mange barnefamilier.
Dette er likevel bare begynnelsen. I løpet av kommen­
de stortingsperiode skal barnehagesektoren tilføres totalt
om lag 5 milliarder kr. Behovet for barnehageplasser
skal dekkes, og foreldrebetalingen skal halveres -- ned til

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
3988
20 pst. av kostnadene. Dette vil være et betydelig løft for
barnefamiliene, og vil uten tvil bli tidenes barnehagesat­
sing.
Vi står ved slutten av en stortingsperiode og foran et
stortingsvalg. Meningsmålingene har over lang tid vist at
den politiske situasjonen har endret seg. Partiene til
høyre i politikken har hatt klar framgang. Valget til høs­
ten vil på denne bakgrunn bli et regjeringsvalg. Alternati­
vet til arbeiderpartiregjeringen vil være en regjering der
Høyre er størst. Like klart synes det å være at de må ha
støtte fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet for å
nå fram med sine regjeringsambisjoner. Hvordan Kriste­
lig Folkeparti skal være med og betale for Høyres skatte­
lettelser, er derimot mildt sagt uklart.
Også etter å ha hørt representanten Bondeviks forma­
ninger om ikke å avskrive sentrumsalternativet vil jeg
likevel mene at sentrumsalternativet nå står fram som
svært lite realistisk. At sentrumspartiene ikke tror på sitt
eget alternativ, blir jo bekreftet ved at Kristelig Folkepar­
ti og Venstre nå har en klar åpning for regjeringssamar­
beid med Høyre. Det trengs jo ikke mange ytterligere
kommentarer når vi ser at den tredje samarbeidspartne­
ren i sentrum, Senterpartiet, sterkt beklager at de andre to
sentrumspartiene nettopp har gitt uttrykk for slike åpnin­
ger. Nå er vi jo flere som sliter med velgeroppslutningen,
men skal vi dømme etter dagens meningsmålinger, har
også velgerne etter hvert mistet troen på sentrumsalterna­
tivet.
I går behandlet Stortinget kommuneproposisjonen,
med tilhørende økonomiske rammer for kommunesekto­
ren i 2002. Kristelig Folkeparti la åpenbart vekt på å hol­
de en ansvarlig økonomisk linje -- sannsynligvis med
mulig regjeringsmakt i sikte -- med bare mindre påplus­
singer i forhold til Regjeringens opplegg. Senterpartiet
har derimot åpenbart gitt opp alle forsøk på å framstå
som et ansvarlig regjeringsparti, med forslag om påplus­
singer i de frie inntektene på 4 milliarder kr og gjeldslet­
te overfor kommunesektoren på 12 milliarder kr. Jeg sa
det i går, og jeg sier det i dag: Slikt er utilslørt overbuds­
politikk!
Det er forståelig nok godt å være Høyre­leder for tiden.
Men som padler har jeg lært meg at i kraftig medvind er
risikoen for avdrift stor. Hvis dagens oppslag om Høyres
skatteløfter skulle ha snev av virkelighet over seg -- ja, da
tror jeg at Høyre allerede har vært utsatt for betydelig av­
drift. Kan virkelig ikke Høyre i løpet av denne debatten
avklare om skatteletten de tilbyr, er 40 milliarder? Eller
er den kanskje det dobbelte?
I dag sår Høyres Børge Brende betydelig tvil om
hvorvidt Jan Petersens anslag på 40 milliarder kr er Høy­
res eget, eller et han har fått fra Arbeiderpartiet. Jeg har
egentlig alltid trodd at Høyre kunne regne, men nå er jeg
i tvil.
Men enten skatteletten er på 40 milliarder kr eller
nærmere det dobbelte, må velgerne før valget få seg fore­
lagt konsekvensene av en slik politikk. Høyre bør fortelle
velgerne hvilke fellesgoder som skal skjæres ned og bort.
Vi vet at Høyre vil kutte i lønnen for dem som blir syke.
Vi vet at Høyre kutter i distriktsmidlene til næringslivet
og i overføringene til landbruket. Vi vet at Høyre tar mil­
liarder fra bistanden til noen av de fattigste landene i ver­
den. Men løfter av den dimensjon som vi nå snakker om,
vil kreve mer -- ja mye, mye mer.
Skillelinjene i politikken er blitt klarere. Valget står
mellom satsing på våre fellesgoder som skole, helsetje­
nester og barnehager på den ene siden, og Høyres skatte­
løfter, som først og fremst kommer dem med de høyeste
inntektene og formuene til gode, på den andre siden. Det
vil være et klart utgangspunkt foran stortingsvalget til
høsten.
Så den 10. september vil det være et valg mellom fort­
satt arbeiderpartiregjering eller en høyredominert regje­
ring med støtte fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Einar Steensnæs (KrF): I dag våknet vi til ganske
oppsiktsvekkende meningsmålinger. Jeg tror det er for­
nuftig å understreke at dette er meningsmålinger, og altså
ikke et endelig valgresultat. Jeg er ganske sikker på at de
partier som kom dårlig ut av disse meningsmålingene, vil
gjøre alt de kan -- det inkluderer også sentrumspartiene --
for å rette på dette. Og fra sentrumspartienes side skal vi
virkelig sette alle kluter til for å klare dette.
Men hvilken strategi har Arbeiderpartiet? For Ar­
beiderpartiet må jo dagens måling framstå som en sjokk­
måling. 22,8 pst. er en klar indikasjon på at mange av Ar­
beiderpartiets velgere har mistet troen på partiet. Hva kan
grunnen til dette være? Det er nok ikke én enkelt forkla­
ring, tror jeg for min del da. Men jeg vil lufte noen muli­
ge forklaringer: Mangel på lydhørhet for de bekymringer
og de protester som skjer ute i distriktet, kort og godt
mangel på en troverdig distriktspolitikk, ikke minst i
Nord­Norge. En uklarhet, jeg vil si grensende til rot, når
det gjelder gjennomføringen av momsreformen, som har
irritert folk. Og ikke minst oppfølgingen av den avtale
som sentrumspartiene inngikk med Arbeiderpartiet, som
er rettet opp i innstillingen, men som burde ha vært rettet
opp allerede da proposisjonen ble presentert for Stortin­
get. En trang til å overregulere folks liv og hverdag gjen­
nom detaljerte bestemmelser i det politiske systemet i
stedet for å respektere folks valg og prioriteringer selv.
Og så har Arbeiderpartiet tatt på seg å forenkle og vide­
reføre sentrumsregjeringens prosjekt «Et enklere Nor­
ge», men det går i feil retning ifølge NHO og ifølge det
man kan se av angstbitersk holdning i forhold til å gi stat­
lige selskaper ny eierstruktur og nødvendig handlefrihet.
Jeg skal ikke gi Arbeiderpartiet råd, men jeg vil gjerne
spørre Arbeiderpartiets parlamentariske leder om hun
kjenner seg igjen i noen av disse beskrivelser, som kan
forklare Arbeiderpartiets problemer på gallupen.
Hill­Marta Solberg (A): Med de dramatiske sving­
ninger vi har sett i opinionsutviklingen for mange partier
i løpet av det siste året, har det ikke manglet på gode for­
søk på å forklare hva som skjer i den politiske opinionen.
Det er jo for så vidt også tillatt for representanten
Steensnæs å melde seg på i den øvelsen. Og jeg synes ikke

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 3989
at valgforsker Steensnæs -- hvis det var den rollen han
forsøkte ikle seg -- brakte noe særlig nytt og spennende på
banen i dag. For når det gjelder å forklare utviklingen i
opinionen, har nok de fleste forklaringer allerede vært
gitt. Men likevel, når det gjelder forklaringen som repre­
sentanten Steensnæs prøver seg på, at det er Arbeiderpar­
tiets svake distriktspolitikk som skal være årsaken til at
vi har sviktende oppslutning blant velgerne, må kanskje
representanten Steensnæs heller ta en titt på hvordan ut­
viklingen er for andre partier på gallupen i tillegg til Ar­
beiderpartiet. For hvis det var slik at det var forklaringen,
er det i hvert fall for mitt vedkommende et mysterium at
distriktets velgere går til Høyre og Fremskrittspartiet, og
at Senterpartiet, som stadig påberoper seg å være distrik­
tenes talsmenn og talskvinner, stuper på målingen. Så
den forklaringen er etter all sannsynlighet altfor enkel.
Jeg må si at det egentlig er en utrolig forestilling når
representanten Steensnæs går på denne talerstolen og ral­
jerer over gjennomføringen av momsreformen, en reform
som sentrumspartiene sammen med Arbeiderpartiet ved­
tok før jul, en reform som ble mer komplisert nettopp på
grunn av de forhold som sentrumspartiene prioriterte, og
som ikke minst ble mer komplisert fordi sentrumspartie­
nes representanter i Stortinget til enhver tid hadde nye
ønsker på sin liste om hvordan denne reformen egentlig
skulle bli.
Børge Brende (H): Møtet i dag startet med at Dag
Terje Andersen fra Arbeiderpartiet hevdet at vi i Norge
har vi et lavt skatte­ og avgiftsnivå, for så i neste ånde­
drag å hevde at skal vi bevege oss ned mot EUs nivå, så
vil det koste mange milliarder. Poenget er at i Norge har
vi et høyt skatte­ og avgiftsnivå. Arbeiderpartiet vil be­
holde det høye skatte­ og avgiftsnivået. Høyre vil reduse­
re det. Det er faktisk en forutsetning for at vi fortsatt skal
ha vekst i samfunnet.
Representanten Solberg var veldig opptatt av regne­
ferdigheter. Da spisset jeg faktisk ørene. Representanten
Solberg var nemlig på Redaksjon 21 i forrige uke og hev­
det at Høyres skattelettelser vil gi en person med inntekt
på 300 000 kr 700 kr i skattelette. I innstillingen til stats­
budsjettet for inneværende år har vi fått beregnet disse
tallene fra Statistisk sentralbyrå. Det viser seg at ved­
kommende ville få en skattelette på 1 950 kr med Høyres
opplegg for 2001. Hvis man har et gjennomsnittlig
strøm­ og bensinforbruk og har en bil, ville man i tillegg
spare 1 200 kr, til sammen 3 160 kr.
Mitt spørsmål til representanten Solberg blir: Hvordan
har Arbeiderpartiet kommet frem til tallet på 700 kr? Pre­
sidenten sa jo etter replikkordskiftet til finansministeren
at det er frivillig om man vil svare på spørsmålet, men
jeg gjentar faktisk spørsmålet: Hvordan har Arbeiderpar­
tiet kommet frem til dette?
Det har også vært slik at Arbeiderpartiet har vanske­
ligheter med å vedstå seg de store skatte­ og avgiftsøk­
ningene som folk flest nå merker, på strømregningen, bo­
ligskatten og årsavgiften på bil. Og den siste utgaven av
dette stod finansministeren for i søndagens utgave av
Dagbladet. Der sa han:
«Jeg reagerer på at Høyre kommer med en åpenbar
bløff. Partiet gir inntrykk av at regjeringen har økt
skatter og avgifter. Det har vi ikke.»
Mitt andre spørsmål -- som jeg også håper å få besvart:
Er det slik at skattene og avgiftene er økt i år, eller er de
ikke økt?
Hill­Marta Solberg (A): Det er vel å fare litt stygt
fram med sannheten å si at Arbeiderpartiets talspersoner
i denne salen har påstått at vi har et lavt skattenivå. Men
det vi har hevdet, og som det også er betydelig grunnlag
for å hevde, er at vi har et skattenivå som er på linje med
våre nordiske naboer. Representanten Foss har brukt ve­
sentlig tid på denne talerstolen i dag på å utdype det og
understreke at ja, vi har et skattenivå på linje med Dan­
mark, Finland har et litt lavere skattenivå, og vi har et la­
vere skattenivå enn Sverige.
Men når vi i Arbeiderpartiet forsvarer vår posisjon,
for å si det slik, i forhold til våre nordiske naboer, er det
fordi vi også vil forsvare det velferdsnivået vi har, som
også er på linje med resten av Norden, og som faktisk
også er blant de beste i verden.
Hvis det er slik at Høyre ønsker seg et velferdsnivå til­
svarende gjennomsnittsnivået i Europa, deler vi faktisk
ikke det ønsket. Vi vil slåss for det velferdsnivået vi har.
Jeg er faktisk i tvil om Høyre vil det.
Så tilbake til regnestykkene. Ja, det var et interessant
regnestykke Brende ønsket nærmere svar på, og jeg skal
forklare:
Det er faktisk slik at hvis en ser på lønnsintervallet
150 000--300 000 kr, som er en helt vanlig måte å regne
på, er skatteletten med Høyres forslag 700 kr -- det er
gjennomsnittstallet. Hvis man gjør som representanten
Foss og sier eksplisitt at man tjener eksakt 300 000 kr, er
det 1 900 kr. Men for å tilfredsstille Høyres krav om pre­
sisjon skal jeg i alle mine fremtidige innlegg og debatter
ta utgangspunkt i de som tjener 275 000 kr, for da er
Høyres skatteløfte bare 420 kr. Og da er det slik at det
ikke engang er én dags sykefravær som tar fra dem skat­
teløftet, med bare en halv dag er hele skatteløftet borte!
John I. Alvheim (Frp): De private opptreningsinsti­
tusjonene utgjør ca. 50 pst. av den rehabilitering som i
Norge i dag gis til kreftpasienter, ortopediske pasienter
og til pasienter med hjerte­/karsykdom osv. De gir faglig
like god behandling som de offentlige rehabiliteringsin­
stitusjonene, hvis det ikke er spesialinstitusjoner. Og det
som burde være mer interessant i denne type debatt, er at
opptreningsinstitusjonene gir denne rehabiliteringen for
ca. halvparten av det det koster ved en offentlig institu­
sjon.
Den økonomiske situasjonen for de fleste av disse re­
habiliteringsinstitusjonene er i dag slik at flere sannsyn­
ligvis må legge ned driften når dette driftsåret er ute. Det
gjelder bl.a. noen av de store og kanskje de faglig beste,
nemlig Modum Bad og Nord­Norges Kurbad i Tromsø. I
Tromsø vil dette bli en katastrofe for rehabiliteringspasi­
entene allerede fra neste år, hvis ikke noe skjer. De
25 mill. kr som er lagt inn av flertallet i revidert, er fak­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
Trykt 5/7 2001
2001
3990
tisk bare en symbolsk bevilgning. Det man burde ha lagt
inn, var minimum 100 mill. kr, slik Fremskrittspartiet har
gjort, og slik det er tilstrekkelig og godt dokumentert at
behovet er.
Nå er det slik at de private opptreningsinstitusjonene
aldri noen gang har vært Arbeiderpartiets hjertebarn, og
mitt spørsmål til representanten Hill­Marta Solberg er
følgende: Vil Arbeiderpartiet i fremtiden endre på denne
innstillingen i forhold til de private opptreningsinstitu­
sjonene? Og vil Arbeiderpartiet ved høstens behandling
av statsbudsjettet sørge for at disse institusjonene kan
opprettholde driften også neste år?
Hill­Marta Solberg (A): Jeg vet ikke riktig hvor re­
presentanten Alvheim har det fra at Arbeiderpartiet har et
dårlig forhold til private opptreningsinstitusjoner. De al­
ler fleste av de vi har, er private, og svært mange av dem
eksisterer i dag nettopp fordi de har fått støtte og oppføl­
ging fra Arbeiderpartiet, både i regjeringsposisjon og i
Stortinget.
Så er representanten Alvheim som erfaren sosialpoli­
tiker også vel kjent med at det har vært mange kompli­
serte forhold rundt refusjonssatser og ulike holdninger
knyttet nettopp til disse institusjonene, og at det gjennom
behandling også i Stortinget har vært gjort mange forsøk
på å skape et klarere og enklere system for det, uten at
man egentlig har kommet fram til noen endelig, god løs­
ning
Jeg skal gi representanten Alvheim rett i at det fortsatt
ligger en politisk utfordring i å komme videre på dette
området -- det har han helt rett i.
Så har Arbeiderpartiet, som også Alvheim viste til, i
årets revisjon av statsbudsjettet lagt inn 25 mill. kr for å
unngå at vi skal få økte egenandeler, og for å gi disse in­
stitusjonene en videre mulighet framover.
Når det gjelder deres overlevelsesmulighet, stoler jeg
på det vår helseminister har uttalt. Han har besøkt flere
av disse institusjonene. Han har også gitt uttrykk for at
det ikke er noen fare for deres eksistens, og da tar jeg
også høyde for at det kommer til uttrykk når vi skal legge
de økonomiske rammer for et nytt år.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jan Petersen (H): Etter å ha lyttet til Arbeiderpartiets
talere i denne debatten, slår det meg ganske tydelig at nå
har folket fortjent at Stortinget tar ferie!
Arbeiderpartiet har forsøkt seg på to argumentasjons­
linjer om Høyres skattepolitikk. Punkt A: Det betyr ikke
mer enn 420 kr for store inntektsgrupper. Punkt B: Høy­
res skattelettelser er så uansvarlige og umulige å gjen­
nomføre at det vil sette velferdssamfunnet i fare. Jeg går
ut fra at selv Hill­Marta Solberg vil forstå at disse to ar­
gumentasjonslinjene ikke lar seg gjennomføre samtidig,
og jeg vil anbefale at Arbeiderpartiet velger argumenta­
sjonslinje.
Nå må jeg innrømme at jeg var av dem som eksplo­
derte under finansministerens forsøk på utlegninger av
hva Høyre mener. Men jeg må jo også innrømme at jeg
greier ikke å vedlikeholde en eksplosjon over lengre tid,
og har følgelig kommet til at det der var for så vidt ikke
så mye å ta på vei for. -- Jeg skal gi en begrunnelse for
det senere.
Finansministerens instrument er jo stortromme, og jeg
må si at de spørsmål han nå behandler, krever noe mer
finmotorikk enn det han åpenbart er i stand til å stille opp
med. Poenget er rett og slett at Per­Kristian Foss stilte
ham to spørsmål. Det ene var om departementet, når de
briefer pressen, ville være så vennlig å sitere Høyre kor­
rekt. Det har de ikke gjort. Høyres vedtak er følgende:
«Derfor mener Høyre at det totale skatte­ og av­
giftsnivået må reduseres ned mot nivået i EU­lande­
ne.»
Det er sitatet. Det er for øvrig det jeg har talt om og
forklart til pressen. Jeg har gitt noen indikasjoner på hva
det kan bety i tall. Det er selvsagt avhengig av hvilket
tidspunkt vi snakker om. Dette er et dynamisk område.
Men det forteller hvilken vei vi ønsker å gå, og hva vi
ønsker å strekke oss mot. Jeg har sagt både ting om gjen­
nomføringstidspunkt og andre ting som finansministeren
sikkert har merket seg. Det er derfor et ganske merkver­
dig forsøk på fortolkning man foretar, og jeg vil anbefale
at han holder seg til det vi rent faktisk har vedtatt, og som
jeg har snakket om.
Det som imidlertid er viktigere, er om finansministe­
ren vil være så vennlig å forholde seg til poenget i Per­
Kristian Foss' replikk, nemlig: Hva er den norske regje­
rings politikk? Hvordan ser den på forholdet til det nivået
som utvikler seg i EU? Det er stadig vekk Sverige som er
Arbeiderpartiets store eksempel. Men poenget er at
Sverige har foretatt en vurdering av hva de ønsker å gjø­
re, og de går stikk motsatt vei av Norge. De har akseptert
at det er ikke mulig å være et skattepolitisk annerledes­
land. Det er en problemstilling som Arbeiderpartiet og fi­
nansministeren ikke er i stand til å forholde seg til. Jeg
vil anbefale finansministeren at han begynner med å kon­
sentrere seg om den type ting. Da vil han for øvrig ramle
over en del ganske eiendommelige ting, f.eks. at en av de
tingene som er skoleeksempel på hva som er Høyres kal­
de samfunn, nemlig vår sykelønnsreform, den har altså
svenske sosialdemokrater gjennomført i dobbelt dose.
Og når det svenske sosialdemokratiet gjennomfører det,
ja da er det et varmt tiltak. Men når Høyre gjør det halve
i Norge, da er det kaldt. Det betyr bare at Arbeiderpartiet
har viklet seg inn i et resonnement de ikke er i stand til å
komme seg ut av.
Det som er realiteten, og det Arbeiderpartiet kommu­
niserer, er følgende: De har rett og slett ikke tenkt å gjøre
noe særlig med skattenivået. Og det er det folk har opp­
fattet. Mange sier at Arbeiderpartiets problem i dag er at
de kommuniserer ikke med folk, folk forstår ikke hva de
mener. Jo, hele poenget er at folk forstår hva Arbeider­
partiet mener. Arbeiderpartiet er tydelige. Arbeiderpar­
tiet er et høyskatteparti og der er ikke folk enig. Det er
det som er Arbeiderpartiets problem.
Så brukes en eiendommelig blanding av tall, skrems­
ler, trusler, vilje til å misforstå og for så vidt relevant
nok, de motkreftene som er ute i det norske samfunn.

Forhandlinger i Stortinget nr. 268
15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
S 2000­2001
2001 3991
(Petersen)
Men folk ser forskjell. De partier som ønsker å gjøre noe
med skattenivået, vil tross motkreftene arbeide for å få
det ned fordi Norge i en globalisert verden ikke kan være
et skattepolitisk annerledesland. Og så er det altså Ar­
beiderpartiet som er mer opptatt av å splitte hår enn å få
tak i realitetene i hva det dreier seg om. -- Det er forskjel­
len. Det har folk forstått, og det er det som er Arbeider­
partiets problem i dagens samfunn.
Det er helt eiendommelig at Arbeiderpartiet ikke tør å
gå skikkelig inn i denne debatten. Det er liksom noe lud­
vigsk over Arbeiderpartiets tilnærmelse til skattepolitik­
ken: Skattelettelser? Å nei -- det er fali' det!
Det er altså ikke fantasi til å finne ut hvordan man kan
gjøre ting annerledes i Norge. De underliggende, vanske­
lige tingene har ikke Arbeiderpartiet tort å gripe fatt i, og
det er bakgrunnen for at dette landet nå trenger en ny
kurs for å utløse de mulighetene som ligger i dette sam­
funnet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg har all forståelse for at
representanten Jan Petersen ikke ønsker å diskutere alle
sider ved Høyres skatteløfter. Men det kan jeg forsikre at
han skal få lov til å gjøre i ukene og månedene framover.
Jeg skal i hvert fall være en bidragsyter i så måte.
For hvis bildet var så enkelt som representanten Peter­
sen forsøker å framstille det, da ble det også litt for ensi­
dig. Faktum er at skatteløftene fra Høyre er grunnleggen­
de usolidariske. For det er en uomtvistelig sannhet og det
er et sitat fra Høyres skattetabell, som Per­Kristian Foss i
dag har oppfordret meg til å bruke -- at hvis du tjener
275 000 kr, så får du 420 kr i skattelette av Høyre.
Og hvorfor er det så grunnleggende usosialt? Jo, fordi
jeg også stoler på det Jan Petersen sier når han sier at vi
skal bruke hele 40 milliarder kr til skattelette! Og da sier
det seg selv at det er helt andre enn folk med inntekter
under 300 000 som skal nyte disse godene. For faktum er
at det er de som har de høye inntektene, som også stikker
av gårde med store skattelettelser med Høyres opplegg.
Derfor er det grunnleggende usolidarisk, og derfor er det
riktig både å snakke om det store volumet som Høyre til­
byr i skattelette, og den kjensgjerning at folk med små
inntekter nesten ikke får noen ting.
Og som jeg sa i sted: Tjener du 275 000, får du 420 kr
i skattelette. Og da holder det med en halv sykedag, så
har du tapt skattegodet fra Høyre -- en halv sykedag etter
Høyres opplegg for sykelønn. Så dette er grunnleggende
usolidarisk.
Det kunne vært interessant i hvert fall å få brakt klar­
het i følgende i denne debatten: Er det slik at Jan Peter­
sen vedkjenner seg sine uttalelser i pressen om at skatte­
løftet til Høyre beløper seg til opp imot 40 milliarder kr?
Eller er det slik som Børge Brende sier i dagens aviser, at
dette er tall som er kommet fra Arbeiderpartiet?
Jan Petersen (H): Dette blir jo verre og verre. Jeg
oppfattet innledningen til Hill­Marta Solberg faktisk slik
at hun koblet denne skattetabellen sammen med de 40
milliardene, og så regnet hun ut at alle andre vanlige
lønnsmottakere da ville få en differanse på mellom 40
milliarder kr og disse angivelige 420 kr ganger antall
skattytere. Med all mulig respekt, men det håper jeg
Hill­Marta Solberg ikke mente. Hvis hun mente det, er jo
dette blitt aldeles tøvete -- jeg finner ikke noe bedre ut­
trykk, president! Jeg skal gjerne diskutere det med Hill­
Marta Solberg, men kanskje på et annet tidspunkt og un­
der andre omstendigheter, for dette vet hun selv ikke
henger på greip.
Hvis man imidlertid forlater disse 40 milliardene og
holder seg til dagens skattelettelse, altså for årets bud­
sjett, som andrar seg til andre beløp, som hun vet, har
hun så vidt jeg skjønner, glemt en del elementer, f.eks.
hele avgiftselementet, som betyr svært mye for folk med
lave inntekter. Det er jo der Arbeiderpartiet nå bommer
så sørgelig, fordi man vet at når Arbeiderpartiet fører
denne høyavgiftspolitikken, rammer det en masse men­
nesker med ganske svak skatteevne. Det er det Arbeider­
partiet ser bort fra, og det er det de ikke har skjønt.
Når det gjelder å vedstå seg sitatene, er jeg ikke sikker
på hva hun er ute etter, men jeg vil bare nevne at jeg har
uttalt meg til så mange aviser som vil høre på, om den
setningen som jeg har nevnt, som jeg siterer igjen:
«Derfor mener Høyre at det totale norske skatte­ og
avgiftsnivået må reduseres ned mot nivået i EU­lande­
ne.»
Det er det vedtaket Høyre har, og det er det jeg har talt
over. Jeg har også gitt en indikasjon på hva slags tall det­
te skal kunne dreie seg om. Det har jeg snakket om hele
tiden, hverken mer eller mindre enn dette. Jeg vil tro at
Arbeiderpartiet bør se seg tjent med at vi holder en debatt
på et reelt grunnlag, som altså er Høyres program slik
som det er vedtatt, og som Finansdepartementet gjerne
kan få et eksemplar av hvis de måtte trenge det.
Presidenten: Presidenten går ut fra at han ikke behø­
ver minne Jan Petersen om at ordet «tøvete» ikke er et
parlamentarisk uttrykk, men gjør det av hensyn til alle an­
dre.
Jan Petersen (H): Hadde presidenten hatt et bedre
forslag, ville jeg ha akseptert det.
Ola T. Lånke (KrF): Jeg har lyst til å sende en gratu­
lasjon til Jan Petersen i anledning de gode galluptallene.
Slikt gir jo gjerne litt god selvfølelse og er godt å ta med
seg.
Det har vært mye snakk om forskjellene mellom par­
tiene i dag. Jeg har først lyst til å understreke at Høyre og
Kristelig Folkeparti har mange fellesverdier, som ikke
minst kommer til uttrykk i den komiteen som jeg jobber i
-- familie­, kultur­ og administrasjonskomiteen. Vi stod
sammen om kontantstøtten, som vi vet har betydd veldig
mye for svært mange småbarnsfamilier i Norge.
Men det har dreid seg veldig mye om skatt, skatt og
atter skatt, og skattelette. Jeg skal ikke begi meg inn på å
utfordre Petersen på hvilke tall som er de korrekte for
268

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
3992
hva som er Høyres målsetting når det gjelder skattelette --
om det er 20, 40 eller 78 milliarder kr. Det er uansett
svimlende tall, som jeg tror folk flest egentlig har lite for­
hold til når det kommer til stykket.
Det som er mitt poeng, og som jeg har lyst til å utford­
re Petersen på, er hva som egentlig skjuler seg bak å være
opptatt av verdier. Jeg tror veldig mange har problemer
med å forstå hvordan Høyres skattelettepolitikk kan la
seg forene med sterk satsing på f. eks. skole i tiden som
kommer, i tillegg til betydelige kutt i overføringen til
landbruk, som vi vet vil ramme distriktene, betydelige
kutt i sykelønn -- mange milliarder kr -- kutt i bistanden
til fattige land, inntil 2,5 milliarder kr. Vi vet at Høyre er
opptatt av gjeld og handel. Det er vel og bra, men bistand
er nødvendig for å redde mennesker fra fattigdom. Og vi
vet at 1,4 millioner mennesker i verden har bare en dollar
å leve for.
Mitt spørsmål til representanten Jan Petersen er av
ideologisk karakter. Jeg har lyst til å utfordre ham på føl­
gende: Hvilke verdier mener han Høyres politikk er ut­
trykk for? Hva betyr de ikke­materielle verdiene i for­
hold til det som dreier seg om skattelette?
Jan Petersen (H): Jeg vil først si meg enig i at Høyre
og Kristelig Folkeparti har mange felles verdier, det er
mye vi kan stå sammen om. Jeg har også lyst til å legge
til at vi tidligere har vist i praksis at vi kan finne frem til
gode løsninger i fellesskap. Det er ingen som er i tvil om
hva min plan A dreier seg om. Jeg ville gjerne at det var
et samarbeid som skulle se dagens lys igjen, men jeg for­
står at det kommer ikke til å bevege seg på denne siden
av valget, og det har vi selvfølgelig akseptert som en del
av virkeligheten. Vi sier til folk at jo bedre valg Høyre
gjør, jo lettere får man gjennomført de standpunktene
Høyre står for.
Også på det skattepolitiske området er det en del vikti­
ge felles spørsmål som vi kan stå sammen om. Jeg har
med stor glede lagt merke til at Kjell Magne Bondevik
har talt til fordel for å heve innslagspunktet for toppskat­
ten. Jeg vet at Kristelig Folkeparti sammen med oss øns­
ker å sette en strek over boligskatten, så her er det mange
gode begynnelser.
Men så får jeg litt problemer med hva Lånke mener
med «de ikke­materielle verdiene», for det er da ikke
spesielt immaterielt at staten plutselig skal overta veldig
mye av folks inntekter. Det er jo like mye harde penger
som alle andre. Det er bare spørsmål om hvem som skal
disponere dem. Det er ikke slik at det er en mindre mate­
riell innfallsvinkel enn det å si at man skal ha skattelettel­
ser. Poenget er rett og slett om man stoler på at folk dis­
ponerer inntektene sine på en fornuftig måte, og det gjør
vi. Det er et ideologisk spørsmål.
Men det er mer enn ideologi her, bl.a. et spørsmål om
det er mulig for Norge å være et skattepolitisk annerle­
desland. Bør ikke vi gjøre oss de samme refleksjoner
som Sverige? Det er et av de viktige motiver bak det vi
har gjort.
Våre årlige budsjetter viser at vi får budsjettene til å
gå i hop. Det viser at det er ansvarlige måter å gjøre det
på. Jeg vil ikke på noen måte overfortolke de menings­
målingene som vi nå ser, men man kan vel si at skrems­
lene hittil ikke har slått spesielt godt an ute i folket heller.
Siv Jensen (Frp): Siden Høyre og Fremskrittspartiet
er svært enige om behovet for å redusere skatter og av­
gifter, synes i hvert fall jeg at det ville være en interes­
sant øvelse å få kartlagt i hvilken takt og i hvilket tempo
Høyre har tenkt å gjennomføre sine skatte­ og avgiftsløf­
ter.
Jeg har fire år bak meg i dette hus. Den 8. september
1997 uttalte Høyres finanspolitiske talsmann, Per­Kristi­
an Foss:
«Frp melder seg inn blant overbudspartiene.»
Han uttalte videre at vi var «en trussel mot norsk øko­
nomi».
På et senere tidspunkt, da Fremskrittspartiet la frem
sitt alternative statsbudsjett for 1998, der vi foreslo 27
milliarder kr i skatte­ og avgiftslettelser, tilhørte vår poli­
tikk en annen planet, ifølge den samme talsmannen.
Jeg gleder meg over -- og er førstemann til å gjøre det
-- at Høyre har begynt å bli litt tøffere i skatte­ og avgifts­
politikken, iallfall når de snakker. Men vi har alle sett at
Høyre opererer med et tall på ca. 40 milliarder kr. Da
kunne det være interessant å vite om disse 40 milliardene
skal gjennomføres på ett år, to år, fem år, ti år, 20 år. Har
man en ti års horisont på å gi 40 milliarder kr i lettelse,
trenger man altså ikke gi mer enn 4 milliarder kr pr. år i
lettelse. Det får selvfølgelig som konsekvens at folk om­
trent ikke kommer til å merke det på lommeboka, og da
vil det selvfølgelig kanskje være vanskeligere å forsvare.
Den forklaringen kan jeg godt tenke meg å få fra Høyre.
Dernest er det også veldig interessant å få vite hvor­
dan Høyre har tenkt å dekke dette inn. Er det slik at Høy­
re skal dekke inn hver eneste skatte­ og avgiftskrone kro­
ne for krone, som de alltid har sagt? Eller er det slik som
Per­Kristian Foss tidvis har sagt i den senere tid, at man
også er åpen for å dekke inn noen av skatte­ og avgiftsre­
duksjonene ved å bruke oljepenger?
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Jan Petersen (H): Denne replikken synes jeg var et
overbevisende argument for at det kunne være en fordel
å ha mer enn ett årsbudsjett å arbeide med. Men det er jo
slik at det er i årsbudsjettene vi arbeider.
Jeg må vise til den nære historie, hvor vi har greid å
gjøre ganske betydelige endringer på skattesiden innen­
for et saldert og oppgjort budsjett, hvor det ikke bare har
vært plass til skattelettelser, men det har også vært plass
til enkelte utgiftsøkninger på områder vi mener er vikti­
ge, som f.eks. skole, forsvar og veibygging. Og det siste
årets tall var jo i størrelsesorden 20 milliarder kr i forhold
til det forslaget som forliket gikk ut på. Så det viser at vi
kan.
Når det gjelder målsettingen, må jeg gjenta det jeg har
sagt i flere runder i dag, nemlig at vi ikke har gitt noe
tidspunkt for denne målsettingen. Men vi mener at det er

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 3993
viktig å ha en målsetting og en forståelse av dynamikken,
og ikke minst bruke denne målsettingen også til å forstå
hvor det brenner mest. Og jeg vil gjenta: Vi må altså ikke
tro at dette landet kan være et skattepolitisk annerledes­
land, at vi kan forsøke å ha et skattenivå her helt uten
tanke på hvordan verden der ute ser ut. Der spørsmålet
tror jeg sikkert vi er enige om. Men jeg har gjort det helt
klart at det ikke er slik at vi kan love å gjennomføre det i
løpet av fireårsperioden, men vi skal gjøre det vi kan for
å nå målsettingene.
Det vil være tre kilder for å oppfylle skatteløftene:
Det ene er det jeg har snakket om, nemlig omdispone­
ring på årets budsjett, der vi altså har greid ganske svære
beløp.
Det andre er den økonomiske veksten som jevnlig er
på statsbudsjettet. Det ville være helt urimelig om den i
sin helhet skal gå til offentlig forbruk. Og dette forsterkes
jo av at vi tar i bruk avkastning fra oljefondet.
Det tredje dreier seg om modernisering av offentlig
virksomhet. Det er nødvendig å frigjøre midler som også
bør kunne gå til skattelettelser. I den sammenheng er det
viktig å ha regjeringsdeltakelse, for da sitter vi på litt av
kommandoposisjonene.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er glad for at
behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er blitt det det
bør være, nemlig en revisjon av det budsjettet vi allerede
har vedtatt. Revidert er ikke et nytt budsjett, men det er
en melding om gjennomføringen av det budsjettet vi ved­
tok før jul. Derfor er det normalt bare nødvendig med
mindre justeringer og endringer. Det la Regjeringen opp
til, og det har vi også fått flertall for.
Budsjettet innebærer i all hovedsak en videreføring av
det budsjettet det ble flertall for her i Stortinget før jul,
med enkelte mindre justeringer og endringer. Det tar jeg
som et uttrykk for at det oppe i all diskusjonen, alle for­
beredelser til valgkamp, fortsatt er mulig å mønstre et
flertall for en ansvarlig politikk her i Stortinget, og at det
faktisk i år i mindre grad enn ved tidligere behandlinger
av revidert nasjonalbudsjett, kanskje spesielt sammenlig­
net med valgåret 1997, har vært mulig å få til flertall for
en ansvarlig politikk og videreføring av det budsjettet
som ble vedtatt i fjor høst. Det innebærer også at det er
flertall for å videreføre en økonomisk politikk som har de
samme kjennetegnene og bygger på de samme verdiene
som det det ble flertall for da selve budsjettet ble vedtatt,
nemlig at vi på en ansvarlig, skrittvis måte skal forbedre,
bygge ut, et av verdens beste velferdssamfunn.
Det skal vi gjøre, for selv om Norge er et godt land å
bo i for de aller fleste, så er det fortsatt mangler, fortsatt
svakheter ved det norske velferdssamfunnet. Fortsatt er
det slik at for mange faller utenom, for mange får ikke ta
del i den velstandsutviklingen de aller fleste opplever. Da
er det viktig å gjøre noe med manglene, da er det viktig å
gjøre noe for å sørge for at alle blir med, og derfor har vi
et budsjett der vi skrittvis gjør noe med de utfordringene.
Vi har et budsjett som innebærer et bedre helsevesen,
et budsjett der vi finansierer en viktig helsereform, nem­
lig en fast lege til alle nordmenn. 95 pst. fikk den legen
de ønsket seg. Det er et svært høyt tall og viser at refor­
men har kommet godt i gang. Vi har et budsjett som
innebærer at vi behandler flere pasienter ved norske
sykehus enn noen gang før. Ventetidene blir kortere,
ventelistene går ned, og behandlingskapasiteten øker.
Vi har et budsjett som innebærer at vi får flere og bil­
ligere barnehager. De siste årene har vi opplevd at det har
vært en kraftig nedgang i utbyggingen av nye barnehage­
plasser, samtidig har det vært en kraftig oppgang i beta­
lingen for barnehageplasser. Vi ønsker å gjøre noe med
begge deler: en oppgang i utbyggingen og en nedgang i
prisene. Det er flertall i Stortinget for å øke tilskuddet pr.
barnehageplass, slik at det er grunnlag for å se noe lavere
priser allerede i år. Det er det første skrittet, men det er
første gang på svært mange år at vi nå får en økning i til­
skuddet pr. barnehageplass, slik at vi kan snu den utvik­
lingen som har vært, med stadig dyrere barnehageplas­
ser.
Så har vi et budsjett som tar viktige skritt for en bedre
skole -- ikke alle skrittene på en gang, men noen viktige
skritt. Vi har et budsjett som finansierer et lønnsløft for
lærerne. Lærerne får økt lønn, elevene får mer undervis­
ning og billigere skolebøker -- mange steder vil vi begyn­
ne å innføre gratis skolebøker -- og det vil bli mer PC­ og
IT­utstyr i skolen. Vi har et budsjett som også innebærer
at vi tar et tak for dem som har det aller vanskeligst, med
innsats i forhold til boligpolitikk og arbeidsmarkedstiltak
for dem som faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.
Vi ønsker å bygge ut det norske velferdssamfunnet
skritt for skritt og gjøre et godt velferdssamfunn enda
bedre for å rette opp skjevheter og mangler. Da handler
det om vilje til å skaffe penger og til å bruke mer penger
på de områdene hvor vi ser at det er mangler, men det
handler ikke minst også om å bruke pengene bedre. Og
det vi ser ved slutten av denne stortingssesjonen, er at det
knapt noen gang tidligere er vedtatt større og viktigere
reformer som har ett formål, nemlig at vi skal bruke det
offentliges penger bedre, slik at vi får mer helse, mer ut­
danning, mer politi og mer velferd for hver krone vi bru­
ker over de offentlige budsjettene. Det å bygge ut det
norske velferdssamfunnet handler om å bruke mer pen­
ger på viktige områder, men det handler ikke minst om å
få mer velferd igjen for de pengene vi bruker. Og det gjør
vi ved sykehusreformen, en reform som gir sykehusene
økt ansvar og dermed også bedre forvaltning av pengene.
Vi samler eierskapet hos én eier. Det er en stor reform
som omfatter hundre tusen ansatte og mange hundre tu­
sen pasienter hvert eneste år.
Avtalen med lærerne betyr også en fornyelse av of­
fentlig sektor. Lærerne får økt lønn -- elevene får til gjen­
gjeld mer undervisning. Reformen av høyere utdanning,
som ble vedtatt for noen dager siden, innebærer den stør­
ste fornyelsen av norsk høyere utdanning på svært mange
år. Elevene får mer undervisning -- til gjengjeld skal de
gjennomføre studiene raskere, lære mer på kortere tid.
Studiefinansieringen skal bedres nettopp med det formål,

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
3994
slik at helhetsstudenten kan gjenreises, og vi får bedre ut­
nyttelse av de pengene vi bruker på høyere utdanning. De
siste årene har antall vitenskapelig ansatte ved norske
høyere utdanningsinstitusjoner økt med 40 pst., antall
studenter har økt med 10 pst. Det er et bilde på at vi kan­
skje ikke har hatt den utvikling innenfor høyere utdan­
ning som vi burde hatt når det gjelder god bruk av ressur­
ser. Det er vi nå i gang med å gjøre noe med.
Så til Forsvaret. 5 000 sparte årsverk og 2
milliarder kr i innsparte midler vil gi et sterkere forsvar
og bedre bruk av pengene. Politiet: nesten 500 flere poli­
tifolk i gatene, mindre byråkrati og mer politi. Forenk­
ling i kommunal sektor, som også innebærer innsparin­
ger der.
Men så kommer en stor misforståelse. Den misforstå­
elsen begikk etter min vurdering representanten Petersen,
på vegne av Høyre, i sitt forrige innlegg. Man skaper
nemlig et inntrykk av at fornyelse av offentlig sektor --
med de store reformene som vil gjøre at vi får mindre by­
råkrati, mindre administrasjon, færre på kontor, flere som
yter tjenester, færre politifolk på kontorene, flere i gate­
ne, mer behandling pr. lege og en mer effektiv offentlig
sektor -- gir grunnlag for å frigjøre penger til skattelettel­
ser. Det er helt feil. Poenget er at de milliardene vi nå
sparer i Forsvaret -- 5 000 færre ansatte, 2 milliarder kr
spart hvert eneste år -- er penger som vi skal bruke til å
styrke Forsvaret. Og aller minst Høyre er i nærheten av å
ha ekstra penger til skattelette i forbindelse med forsvars­
reformen. Tvert imot, de bør jo øke skattene for å fi­
nansiere sine løfter om stadig nye milliarder til Forsvaret.
Tilsvarende for politiet: Vi sparer inn mye penger på
politiet, men det gir ikke frie midler til skattelette -- det er
penger vi trenger til å styrke politiet. Høyere utdanning
det samme: Vi reformerer høyere utdanning, får den mer
effektiv, får mer penger igjen for de midlene vi investe­
rer. Men det blir ikke frie midler til skattelette -- det blir
mer penger til bedre høyere utdanning. Slik er det selv­
følgelig i skolen, og slik er det også på alle de andre om­
rådene.
Det illustrerer at Høyres idé om at man kan få titalls
milliarder kroner i skattelette finansiert gjennom fornyel­
se av offentlig sektor, er grunnleggende feil, for på alle
de områder hvor vi nå er i gang med å fornye offentlig
sektor, er den fornyelsen ikke et tiltak for å spare penger
slik at vi kan dele ut milliarder av kroner ved lavere skatt
først og fremst til dem som tjener mest, men det er et tiltak
for å få et bedre forsvar, bedre politi, bedre høyere utdan­
ning, bedre helsevesen -- stort sett et bedre velferdssam­
funn her i landet vårt.
Det illustrerer noe av Høyres problem, nemlig at de nå
-- kanskje bare overgått av Fremskrittspartiet -- lover mer
enn de kan holde. Det er ikke seriøst av et regjeringsparti
å operere med skattelettelser i størrelsesordenen 40--
80 milliarder kr, for det er det vi snakker om, etter at
Høyres skattepolitiske talsmann har snakket om at vi skal
ned på EU­nivå når vi ikke tar hensyn til oljen, og samti­
dig gir inntrykk av at det er mulig å skaffe mer penger til
veier, forskning, skole, helse, politi og mange andre gode
formål. Problemet for Høyre er at de nå lover så mye at
de skaper forvirring om hva de faktisk lover. Problemet
er at de har skapt et inntrykk av at de skal fjerne formues­
skatt, boligskatt, lette på avskrivningsregler for nærings­
livet, fjerne toppskatt, øke minstefradragene og mange
andre skatter og avgifter. Og i hver skattedebatt skaper
de et inntrykk av at det er noe de skal gjøre ganske raskt.
Når vi summerer dette for dem, sier de at her må vi tenke
oss om, dette kan ta tid -- og det er over svært mange år.
Vi mener det er et rimelig krav at Høyre, som nå lover
mer enn noe annet parti, bør forsøke å tallfeste hva som
skal gjøres i kommende stortingsperiode. Det kravet bør
vi som sitter i denne salen, få innfridd, fordi vi bør få vite
hva Høyre står for i skattepolitikken -- ikke minst velger­
ne bør få vite hva de faktisk står for. Arbeiderpartiet står
for en skrittvis utvikling av det norske velferdssamfun­
net. Det har vi gjort i mange år, og det skal vi fortsette
med.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Statsministeren sa at
vi får en ansvarlig behandling av revidert nasjonalbud­
sjett, det blir den justering en revisjon skal være. Det er
jeg enig i, og det har faktisk Kristelig Folkeparti og sen­
trum sterkt medvirket til. Når vi har tatt ansvaret for
inneværende års budsjett i det hele tatt, er det fordi vi
fikk til en historisk kraftig endring av Regjeringens for­
slag, på ca. 20 milliarder kr.
Ellers har året etter regjeringsskiftet også vært preget
av at Regjeringen har måttet gå på en rekke nederlag i til
dels store saker. Stoltenberg innledet sin regjeringsperio­
de med å si at den forrige regjering var «enestående
svak». Jeg tror de 2 œ år vi styrte, sammenlignet nå med
det vel ene året Stoltenberg har styrt, viser at sentrumsre­
gjeringen faktisk står seg ganske godt. Hans karakteri­
stikk slår tilbake som en bumerang, og det kunne vært in­
teressant å få en ærlig, realistisk karakteristikk av det
hans egen regjering har vært igjennom.
Statsministeren er -- positivt nok -- sterkt opptatt av
barnehageutbygging, ønsker en oppgang i byggingen, en
nedgang i priser. Det er er et syn vi deler. Kristelig Fol­
keparti vil ha en reell valgfrihet. Derfor må vi i tillegg til
dette også ha en kontantstøtte.
For å sikre flere barnehageplasser nå og for å sikre la­
vere priser har Kristelig Folkeparti kommet til at hele
støtten til barnehager bør gå direkte til barnehagen, bl.a.
for å unngå at godkjente private barnehager ikke får
kommunestøtte, slik tilfellet er for mange i dag, og der­
med blir svært dyre. Barne­ og familieministeren har ut­
talt seg åpent og etterlatt inntrykk av en positiv vurdering
av en slik omlegging. Det foreligger et konkret forslag i
dag. Vil statsministeren anbefale Arbeiderpartiet å stem­
me for det for å få fart i barnehageutbyggingen for å re­
dusere prisene? Og vil statsministeren også være med på
at vi må unngå at fylkeskommunale sykehus i den om­
leggingsfasen de nå er inne i, blir tvunget til å redusere
aktiviteten i inneværende år? Kan vi få Arbeiderpartiets
støtte til det forslaget som foreligger fra representanten
Enoksen om at det ikke skal skje?

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 3995
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg vil gjerne be­
nytte anledningen til å takke Kristelig Folkeparti for en
ansvarlig tilnærming til revidert nasjonalbudsjett. Tidli­
gere anså jeg Høyre som et mer ansvarlig parti i den øko­
nomiske politikken enn Kristelig Folkeparti. Nå mener
jeg de er i ferd med å bytte plass. Høyre er i ferd med å
bli et uansvarlig parti på borgerlig side, mens Kristelig
Folkeparti i hvert fall i vår har vist en større grad av an­
svar enn det vi har opplevd tidligere, og det er jeg glad
for.
Når det gjelder barnehager, er utgangspunktet følgen­
de: De årene vi hadde sentrumsregjering, var det en kraf­
tig nedgang i utbyggingen av nye barnehageplasser i
Norge. Vi hadde den laveste utbyggingstakten på svært
mange år. I tillegg økte prisene, og spesielt økte de for de
aller minste barna, fordi man innførte ordningen med
kontantstøtte, som innebærer at hvis man velger barneha­
geplass, mister man kontantstøtten og må i tillegg betale
for barnehageplassen.
Vi prøver nå å få fortgang igjen i barnehageutbyggin­
gen. Da er det viktig å diskutere ulike modeller for hvor­
dan den finansieres. Men uansett hvilken modell man går
inn for, enten den modellen som Stortinget samlet seg
om for ett år siden, nemlig en deling mellom kommuner
og stat, eller andre modeller, har de det til felles at mo­
dellene krever penger. Hovedproblemet med barnehage­
satsingen de siste årene er at det har vært for lite penger
lagt inn i satsingen, og resultatet har blitt en kraftig ned­
gang i utbyggingen og en kraftig økning i prisene.
Det er faktisk slik at under sentrumsregjeringen gikk
tilskuddet pr. barnehageplass ned. Det ble altså gitt sta­
dig mindre penger pr. barn i barnehage.
Det bidrar selvsagt til å gjøre barnehageplassene be­
dre, dette er første året på svært lenge at tilskuddene går
opp. Det betyr også at jeg mener at selv om det er viktig
å diskutere ulike modeller, er det viktigste nå å markere
politisk vilje til å mobilisere penger til barnehagesekto­
ren. De første skrittene fikk vi til da vi vedtok budsjettet i
fjor høst, og så får vi en påplussing nå, og det er det førs­
te skrittet for billigere barnehager.
Jan Petersen (H): Statsministeren har en pussig defi­
nisjon av ordet «ansvarlig». Han skal nå i hvert fall ha
ros for å holde fast ved det faktum at det Arbeiderpartiet
til enhver tid mener, er det eneste ansvarlige. Det holder
han fast på uansett hva slags tilbakemeldinger han får fra
folket på dets politikk. Problemet til statsministeren er at
han ikke har fantasi til å se at ting kan gjøres annerledes
enn det han selv har lagt opp til, og når noen forsøker å
gjøre noe annerledes, er det pr. definisjon uansvarlig.
Statsministeren devaluerer ansvarlighetsbegrepet på den
måten han argumenterer.
Når det gjelder skatt, har jeg besvart det spørsmålet.
Det ble ikke reflektert i det manuskriptet statsministeren
hadde, men det kan vi da for så vidt komme tilbake til.
Men jeg har lyst til å si at det ville være en god begynnel­
se hvis Finansdepartementet kunne redegjøre korrekt for
hva Høyres skattepolitikk er. Vi får håpe at det kan være
noe å starte med.
Statsministeren var for øvrig meget imponert over den
reformpolitikken Arbeiderpartiet har satt i gang. Jeg må
si at en del av det har vært bra -- politireformen, f.eks. En
del av det var nok høyst nødvendig, ikke minst skapt av
Arbeiderpartiets egen underbudsjettering. Det gjelder For­
svaret, hvor han åpenbart er svært imponert over at vi nå
kommer oss opp på det nivået som vi krever av de nye
medlemslandene i NATO. Men poenget er at det Ar­
beiderpartiet gjør, er altfor lite, og det er altfor fantasiløst.
Når vi gjennomførte helsereformen, burde også Ar­
beiderpartiet vært villig til å nedlegge fylkeskommunen.
Det torde man ikke, og det koster penger.
Men så til et spørsmål som dreier seg om «vilje til å
skaffe penger», som statsministeren sa. Da er spørsmålet:
Kunne statsministeren si litt om hva slags skattepolitikk
vi kan vente fra Arbeiderpartiets side? Finansministeren
har tidligere vært ute og sagt at han lover at han ikke vil
øke skatte­ og avgiftsnivået i statsbudsjettet for 2002.
Det sa også Thorbjørn Jagland for et par år siden, og så
ble det altså en historisk høy økning av skattene. Mitt
spørsmål til statsministeren er: Er det noen større grunn
til å stole på Schjøtt­Pedersen i år 2001 enn det var til å
stole på Thorbjørn Jagland i 1998?
Statsminister Jens Stoltenberg: Når det gjelder
egenskapen fantasi, mener jeg det er blant de egenskaper
mennesker, og spesielt beslutningstakere, bør ha i en pas­
se dose, i den forstand at man bør ha fantasi til å tenke
nytt. Jeg mener at de reformene vi har gjennomført, ikke
minst f.eks. innenfor høyere utdanning -- at tusener av
ungdom får mer utdanning og kommer raskere ut i ar­
beidslivet enn med dagens ordning -- er et uttrykk for en
god og ansvarlig mengde politisk fantasi.
Derimot mener jeg at når Høyre nå opererer med løf­
ter om skattelettelser på fra 40 til 80 milliarder kr, har
man fått litt for mye fantasi. For det er bare i fantasiver­
denen at det er mulig, hvis man ikke skal gjennomføre
dramatiske kutt i velferdsordninger som de aller fleste
nordmenn anser som helt avgjørende: helse, utdanning,
barnehager, skoler og andre viktige områder. Problemet
er at det nå er forvirring i Høyre. Det er altså et problem
at Høyres skattepolitiske talsmann tallfester dette helt
klart til at skattenes og avgiftenes andel av BNP må redu­
seres fra 49 pst. av BNP til 42 pst. av BNP, slik Høyre
regner i siste nummer av Økonomisk Rapport. Det er
78 milliarder kr. Han skal bruke seks år på det. Vel, det
er altså titalls milliarder i løpet av fire år. Det er bare i
fantasiverdenen det er mulig å gjennomføre, hvis ikke --
og det er det som er det skumle med Høyres forslag --
man skal gjennomføre veldig dramatiske kutt i helse, ut­
danning og de andre viktige fellesgodene vi finansierer i
fellesskap i vårt land.
Det er riktig at vi da kommer ned på gjennomsnittsni­
vået i EU, men vårt mål er jo å ha en velferdsstat som er
vesentlig bedre enn gjennomsnittet i EU. Da må vi imid­
lertid også være villig til å betale noe mer enn gjennom­
snittet, men på linje med våre nordiske naboland.
Det er riktig som Hill­Marta Solberg sa i stad, nemlig
at det blir 420 kr mindre i skatt for en som tjener

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
3996
275 000 kr. Er en syk en halv dag, har en med Høyres
opplegg tapt hele skattelettelsen. Har en høye inntekter,
høye formuer, tjener en med Høyres opplegg. Det er et
usosialt opplegg.
Carl I. Hagen (Frp): På en måte synes jeg statsmi­
nister Stoltenberg er litt pussig. Da Fremskrittspartiet lå
veldig høyt på meningsmålingene og jeg var i debatt
med ham, snakket han hele tiden om Fremskrittspartiets
problem. Nå ligger Høyre relativt høyt på meningsmålin­
gene, og statsminister Stoltenberg snakker om Høyres
problem. Jeg tror faktisk det er veldig mange i arbeider­
bevegelsen og Arbeiderpartiet som ville synes det var in­
teressant om statsminister Stoltenberg snart begynte å in­
teressere seg litt for Arbeiderpartiets problemer, for i
mange sammenhenger er de relativt større og mer bety­
delige enn de problemene som Høyre eventuelt har, og
de Fremskrittspartiet eventuelt har. Jeg synes det kunne
vært artig å høre: Når skal statsministeren begynne å be­
kymre seg over sitt eget partis problemer?
Så sa han i sitt innlegg at det som trengs når det gjel­
der barnehager, er å mobilisere penger til barnehagene
for at en skal kunne senke prisene og øke takten i barne­
hageutbyggingen. I dag er det altså Høyre og Frem­
skrittspartiet som foreslår en økning av disse bevilgnin­
gene på 20 pst., mot Arbeiderpartiets skarve 10 pst. Kan
jeg få statsministerens forsikring om at han vil huske det­
te når vi kommer til valgkampen, og ikke gi de vanlige
feilaktige fremstillingene av sine konkurrenter?
SVs leder i Transportarbeiderforbundet sier nå:
«Kutt avgiftene på bensin og elektrisitet!»
Og videre står det:
«Det er nok ikke et krav som har støtte i mitt parti,
men steinrike Norge har råd til lavere avgifter på ben­
sin og elektrisitet, sier Østvold, som leder LOs Norsk
Transportarbeiderforbund.»
Mitt siste spørsmål blir da: Er dette like uansvarlig
som statsministeren hevder at det er når Fremskrittspar­
tiet kutter sterkt i elavgifter og bensinavgifter nettopp for
å kompensere for prisøkningen, slik at vi kunne få et noe
lavere prisnivå i dette land, slik at vi igjen kanskje kunne
få et lavere rentenivå? Dette kan altså, som Østvold sier,
gjøres uten å gjøre noe annet enn å redusere det store
overskuddet i det «steinrike Norge».
Statsminister Jens Stoltenberg: For det første bruk­
te jeg mesteparten av mitt eget innlegg til å snakke om
Arbeiderpartiets politikk og det Regjeringen har fått til.
Men jeg mener også det er mitt ansvar å få fram noen av
de politiske forskjellene i forhold til de sakene som nå er
oppe til debatt.
Da Regjeringen la fram sin satsing på barnehager, la
vi fram forslag om en økning som dreier seg om flere
milliarder kroner over fire år. Vi tar noe i høst, og
1 milliard kr neste år. Da sa jeg at jeg var sikker på én
ting, og det var at andre partier ville by over. Det er vi
vant til. Det skjedde nøyaktig det samme da vi la fram el­
dreplanen våren 1994, der vi skulle ruste opp eldreom­
sorgen i Norge. Men det som er kjennetegnet ved Arbei­
derpartiet, er at når vi legger fram denne type planer, løf­
ter, for å ruste opp viktige velferdsgoder, enten det er el­
dreomsorgen eller barnehagene, gjennomfører vi dem.
Problemet er at de siste årene, spesielt under sentrumsre­
gjeringen, ble det en bråstopp i barnehageutbyggingen,
det ble en kraftig prisøkning, og tilskuddet pr. plass gikk
ned. Nå går tilskuddet pr. plass opp, og det er ikke over­
raskende at andre partier nå kappløper om å by over oss.
Men det er først når vi kommer i regjeringskontorene, at
vi igjen faktisk får flertall for å satse på barnehager, be­
vilge mer penger til barnehager og få til tiltak som skritt
for skritt, år for år, skal sørge for lavere priser.
Når det gjelder avgifter, tror jeg jeg skal minne om
følgende: For første gang er bensinavgiften satt ned, med
over én krone, med kr 1,20 eller kr 1,30. Dieselavgiften
er satt ned, momsen på mat halveres, og husholdningene
tjener samlet sett på den momsomleggingen som nå gjen­
nomføres. Så det gjennomføres avgiftsreduksjoner, men
innenfor en ansvarlig økonomisk ramme.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg merker meg at stats­
ministeren gjentar budskapet om ansvarlighet, på samme
måte som representanten Hill­Marta Solberg gjorde tidli­
gere i dag, da hun karakteriserte Senterpartiets forslag
om 12 milliarder kr i gjeldssanering til kommunene som
«utilslørt overbudspolitikk». At det at man for noen få
dager siden la 15 milliarder kr på bordet til ny egenkapi­
tal i Telenor skal være så mye mer ansvarlig, har jeg pro­
blemer med å forstå. Men nok om det.
Statsministeren brukte en stor del av sitt innlegg til å
beskrive behovet for å få et bedre helsevesen, og at stat­
lig overtakelse av sykehusene skal bidra til det. Statsmi­
nisteren unnlot fullstendig å svare på Kjell Magne Bon­
deviks spørsmål om Arbeiderpartiet vil gi støtte til det
forslag som undertegnede har fremmet tidligere i år, som
tilsier at sykehusene rundt omkring i fylkene skal få dek­
ket sine underskudd som oppstår i 2001, basert på opp­
rettholdelse av vanlig aktivitet i inneværende år.
Det er et faktum at svært mange sykehus, om ikke de
aller fleste, nå er i en situasjon hvor de må redusere akti­
viteten. Det er sågar snakk om å legge ned lokalsykehu­
sene noen få måneder før staten skal overta ansvaret for
sykehusdriften av den enkle grunn at man er i en trengt
økonomisk situasjon. Vi har altså lagt fram et forslag
som innebærer at den ordinære aktiviteten ved sykehuse­
ne skal kunne opprettholdes i inneværende år.
Jeg har tidligere spurt representanter både fra Regje­
ringen og Arbeiderpartiet om de vil støtte et slikt forslag,
men de kaller det for en blankofullmakt til å kjøre på som
man vil fra fylkeskommunens side. Det ene er at det vit­
ner om fullstendig mangel på tillit til våre fylkespolitike­
re, det andre er at det står i forslaget at det skal være ba­
sert på vanlig aktivitet. Vil statsministeren bidra til at fyl­
keskommunene skal kunne opprettholde ordinær aktivi­
tet ved sykehusene i inneværende år?
Statsminister Jens Stoltenberg: Dette spørsmålet
har vært oppe også tidligere i debatten, og som parlamen­
tarisk leder Hill­Marta Solberg og andre talere fra Ar­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 3997
beiderpartiet har understreket, er vår vurdering at syke­
husene og fylkene har rammer til å ha et ansvarlig aktivi­
tetsnivå i 2001. Det er bl.a. et resultat av at sentrumspar­
tiene og Arbeiderpartiet fant sammen gjennom et
budsjettforlik i fjor, noe som innebærer at sykehusene
aldri før har fått større bevilgninger, og at det aldri før
har blitt behandlet flere pasienter enn nå. Det er altså be­
vilget mer penger til sykehusene enn det noen gang har
blitt gjort under sentrumsregjeringen.
Nå er det selvsagt slik at vi følger utviklingen i syke­
hussektoren, og vi er inne i en krevende omstilling. Den
omstillingen blir finansiert på en måte som gjør at fylke­
ne skal være i stand til å videreføre innsatsen i forhold til
videregående skole og andre viktige velferdsordninger --
selv om man tar sykehusene ut, og selvfølgelig også tar
noe finansiering ut i den sammenheng.
Jeg tror det avgjørende når det gjelder sykehus, er føl­
gende: Norge er det landet i Europa med det høyeste an­
tall leger i forhold til innbyggertall. Samtidig går antallet
behandlede pasienter pr. lege ned. Og vi har mye verdi­
fullt utstyr som bare brukes noen få timer om dagen, ja
kanskje bare noen få timer i uken. Så problemet når det
gjelder norske sykehus, er altså ikke bare et spørsmål om
å bevilge mer penger -- det skal vi gjøre -- men det er også
et spørsmål om at vi har altfor dårlig utnyttelse av alle de
pengene vi allerede har bevilget, enten det er til lokaler,
utstyr eller lønninger til de ansatte i helsevesenet. Det er
et stort problem, og derfor gjennomfører vi en sykehusre­
form som gjør at vi skal kunne få bedre utnyttelse av res­
sursene som investeres i sykehusvesenet.
Øystein Djupedal (SV): La meg følge opp den dialo­
gen som har pågått om barnehager, og om hvilken stor­
stilt satsing man nå står foran. Det som ligger i revidert,
er en omdisponering av tidligere midler. Det er helt rik­
tig, som statsministeren har sagt, at det under sentrums­
regjeringen ble bråstopp i barnehageutbyggingen, og det
gjør at det også står igjen mye penger som nå er omdis­
ponert til at man skal ha lavere kontingent. Og det er bra.
Men samtidig ser vi at mange kommuner ikke bruker de
pengene som allerede er bevilget til å redusere barneha­
gekontingenten for foreldrene. Hvis nå de ambisiøse pla­
nene som ligger her -- som er enda mer ambisiøse hos
SV, det er nok riktig -- blir gjennomført, og hvis den ut­
byggingstakten holdes, er jo det tross alt positivt.
Det vi ser, er at kommunene tar disse pengene til egen
inntekt, og at det ikke er foreldrene til barnehagebarn
som får lavere kontingent. SV har derfor lansert en idé
som vi har tatt fra Sverige, der vårt søsterparti sammen
med Miljöpartiet og det sosialdemokratiske partiet fra
1. januar 2002 skal innføre maksimaltakst i barnehager.
Dette har man gjort i den erkjennelse at det kommunale
selvstyret er vel og bra, men at det ofte viser seg at det
faktisk ikke er så bra at det kommer foreldrene til barne­
hagebarn til gode. Prisene i Sverige er, så vidt jeg husker,
satt til 1 240 kr, altså omtrent en tredjedel av det en van­
lig norsk barnehageplass koster -- både i kommunale og i
private barnehager.
Min utfordring til statsministeren er denne: Hvis det
nå viser seg -- og det er det all mulig grunn til å tro etter
de foreløpige rundene som er gått i Kommune­Norge -- at
disse nye 240 mill. kr som kommer i denne runden, ikke
går til reduksjon av takst, og at kanskje også de nye mil­
liardene Stortinget skal bruke i framtiden, ikke vil gå til
reduksjon av barnehagetakstene, vil da statsministeren
gjøre som hans søsterparti i Sverige, nemlig sørge for at
Stortinget vedtar maksimaltakster for barnehager som
gjør at det ikke er mulig å unngå at denne gevinsten kom­
mer foreldrene til barnehagebarn til gode?
Slik det er nå, koster det mange steder over 4 000 kr
for en barnehageplass. Barnehageplass er blitt et luksus­
gode, og slik kan vi altså ikke ha det. Utfordringen til
statsministeren er veldig enkel: Vil han sørge for at vi
kan få maksimaltakst også i norske barnehager?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg har hatt mange
lange samtaler med statsminister Göran Persson i
Sverige om hva de har gjort på sin barnehagesektor. Og
vi har helt sikkert mye å lære av dem, og det har vært
nyttige samtaler. Det er to ting å si om Sverige i forhold
til Norge. Det ene er at de har brukt noen år på det, så det
var ikke noe som skjedde fra det ene året til det andre.
Det andre er -- og det er kanskje en viktigere forskjell -- at
i Sverige er så godt som alle barnehager kommunale. Og
det er de ikke i Norge. Det kan man like eller ikke like,
men det er et resultat av den mobiliseringen vi hadde for
barnehager på 1980­ og 1990­tallet, som ikke minst Ar­
beiderpartiet også støttet gjennom statlige tilskudd til pri­
vate barnehager, og som gjør at 40 pst. av norske barn
går i private barnehager. Da må vi passe på så vi ikke
innfører regler som gjør at det blir en drastisk nedgang i
antall barnehageplasser, og situasjonen i Norge er noe
annerledes enn situasjonen i Sverige.
Det vi har sagt, er at vi skal øke de statlige tilskuddene
til barnehagene så mye at vi kan halvere den samlede for­
eldrebetalingen for barnehageplasser. I dag betaler forel­
drene omtrent 40 pst. av hva en barnehageplass koster.
Det skal ned i 20 pst. Den differansen skal staten betale,
og da blir det billigere barnehageplasser.
En norsk barnehage, i motsetning til en svensk, for å
si det slik, er alt fra tre unger i stua til naboen eller et
eller annet allrom i borettslaget eller en bedriftsbarneha­
ge til en privat barnehage til en stor kommunal barneha­
ge. Prisene varierer fra noen hundrelapper til mange tu­
senlapper. Noen steder gjør foreldrene mye dugnadsar­
beid. Lokalet er stilt til disposisjon av en bedrift eller et
borettslag, og prisen er kanskje lav. Andre steder er det
dyre lokaler, lite dugnadsarbeid, høye kostnader, stor be­
manning, og prisen er høy. Det mangfoldet gjør at vi me­
ner at det som først og fremst er viktig i forhold til barne­
hager nå, er å gi mer statlig støtte pr. plass. Da blir barne­
hageplassene billigere, og vi får allerede melding om at
det skjer i mange kommuner.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
3998
Carl I. Hagen (Frp): Av og til når jeg snakker med
folk fra andre land om situasjonen i Norge, sier de fleste
at det er et snodig land. Jeg forteller at våre sykehus nå
må foreta visse innskrenkninger i sin virksomhet som be­
grunnes med mangel på penger til å betale lønninger. Det
skyldes bl.a. at sykehusene har et underskudd fra i fjor
som må dekkes inn i inneværende års virksomhet.
Så forteller jeg at vårt politi har gamle politibiler som
man ikke har midler på budsjettene til å få reparert, og at
man venter til de blir tre år gamle så man kan skifte dem
ut. Jeg snakker om at vi nå har en prisstigning som i ho­
vedsak skyldes økte priser på bensin, diesel, strøm og
andre ting, og at de høye prisene skyldes veldig, veldig
høye avgifter.
Jeg forteller om forskjellige områder hvor vi har pro­
blemer, samtidig som vi har et skyhøyt skatte­ og avgifts­
nivå og et overskudd på statsbudsjettet, lagt opp til ca.
190 milliarder kr, og som i forbindelse med revidert viser
seg å vokse til 230 milliarder kr.
Det er da de ikke får dette til å henge sammen. Hva er
vitsen med den store oljevirksomheten og inntektene der­
fra hvis de ikke skal komme folk flest til gode i form av
lavere skatter, lavere avgifter og tilstrekkelig med midler
til de viktigste områdene for folk flest? Jeg må bare si at
jeg skjønner det heller ikke.
Jeg har heller ikke fått noen god begrunnelse verken
fra Karl Eirik Schjøtt­Pedersen eller statsminister Jens
Stoltenberg, og særlig ikke når vi snakker om de enkelte
tingene. Det kan ikke være slik at hvis vi fjerner gjelden
til sykehusene så de ikke behøver å dekke den inn, blir
det inflasjon av det. Det er det Stoltenberg og Schjøtt­Pe­
dersen sier, men det merkverdige er at da stortingsflertal­
let i går skar bort 2 milliarder kr av NSBs gjeld, hørte vi
ingen ting til den problemstillingen. Her snakker man
med to tunger.
I revidert nasjonalbudsjett og i bevilgningene har
Fremskrittspartiet nettopp lagt opp til å gjøre noe med
hovedproblemene. Vi øker bevilgningene til sykehusene,
så de i hvert fall ikke kan bruke mangel på penger som
unnskyldning for ikke å utnytte kapasiteten. Vi senker
avgiftene på drivstoff, bensin, diesel og strømavgiftene,
slik at vi bidrar til å få prisstigningen ned, og folk flest
får det bedre. Hvis vi fikk lavere prisstigning, kunne vi
også ha håp om lavere rente, som ville komme folk flest
til gode.
Alt dette går Arbeiderpartiet imot. Da er det ikke, som
Arbeiderpartiet sier, mangel på kommunikasjon som er
problemet til regjeringspartiet når det synker på me­
ningsmålingene. Det er glimrende kommunikasjon, og
jeg håper at Jens Stoltenberg og Karl Eirik Schjøtt­Pe­
dersen blir enda bedre i kommunikasjon og virkelig får
frem at de bekjemper nedsettelse av avgifter, slik at folk
skal få det bedre, og at de virkelig får frem at de bekjem­
per bevilgninger til helsevesenet. Selv det å utvide ad­
gangen til å få noen medisiner på blå resept, som er for
de svakeste i økonomisk sammenheng, greier Regjerin­
gen og sentrumspartiene i dag å si nei til. Akkurat som
det ble noe inflasjon av at noen kronisk syke slapp å be­
tale skyhøye egenandeler for nødvendige medisiner. Det
er helt ubegripelig.
Så er dette landet blitt rammet av mer og mer krimina­
litet, særlig landets hovedstad. Jeg vil bare vise en gang
til til dagens Verdens Gang på side 10 og 11, om hvem
som «sprer frykt». Så er det slik at Stortinget i dag med
noen enkle grep kan gjøre noe drastisk for å bekjempe
denne kriminaliteten, både ved å fatte noen vedtak som
gir Regjeringen fullmakt, og ved vedtak om mer penger,
slik at de har muligheten til å doble bemanningen i Oslo­
politiet i helgene, får flere folk ut på gata for å virke fore­
byggende på kriminaliteten. Så er det mangel på penger
som er begrunnelsen fra regjeringspartiet, og sikkert også
sentrumspartiene, SV og Høyre.
Vi har laget en pakke, forslagene nr. 107­116, som har
med dette å gjøre. Det burde jo være mulig for et storting
å reagere når det er åpenbart at det går veldig galt. Når
folk begynner å få frykt, kan vi av og til vise handlekraft.
Jeg synes det er trist at det ikke er noen tegn som tyder på
at det er andre enn Fremskrittspartiet som tar det innover
seg. Revidering av budsjettet skal være revidering i for­
hold til det som har skjedd siden sist, og her har det
kommet en del nye opplysninger siden sist. Det som vi
synes burde skje, er at vi nå viste handlekraft og fortalte
Oslos befolkning at vi skal bidra til å få mer trygghet i
gatene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tom Thoresen (A): Hvis det skulle bli et regjerings­
skifte etter valget, betyr det at Carl I. Hagen antakelig vil
få sterkere innflytelse på norsk politikk. Det kan selvføl­
gelig være mange måter å sikre seg den støtten på. En av
dem ble antydet i Dagbladet i går. Det skal jeg ikke gå
nærmere inn på nå, selv om det kunne vært en meget in­
teressant debatt mellom Carl I. Hagen og meg.
Når man ser på den økonomiske politikken, later Ha­
gen nå til å være tilbake på det stadiet som Anders Lange
var på da slagordet vel var: «La Nordsjøens skatter betale
folkets skatter.» Nå er det en ganske bred enighet i Stor­
tinget om hvilket rom vi skal kunne ha for hva vi kan ta
ut av avkastningen av oljeformuen. Så får hvert enkelt
politisk parti prioritere i forhold til det, hva enten man vil
bruke de pengene til å bygge velferdsstaten videre ut,
eller om man vil gi dem ut i skattelettelse, som kan ram­
me sosialt meget ulikt.
Men Hagen får jo dette til å høres ut som om det er en
form for gratispolitikk. Hvis høyrepartiene skal ha ster­
kere innflytelse over norsk politikk etter valget, må det
også være relevant å se hva som befinner seg på baksiden
av medaljen. For det er jo ikke slik, heller ikke i Frem­
skrittspartiets økonomiske opplegg, at alt kommer i til­
legg. Det skal også tas fra noe. Det tas fra dem som er
fattigst ute i den store verden. Det tas fra tryggheten til
dem som blir syke på jobben her hjemme. Jeg tror den
helheten i fremskrittspartipolitikken bør Hagen også prø­
ve å få fram for velgerne i god tid før valget. Det er også
en form for politisk anstendighet.

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 3999
Carl I. Hagen (Frp): La meg først si at det er bedrø­
velig at vi blir nødt til å savne Tom Thoresen når vi skal
drøfte Stortingets konstituering til høsten. Det har vært
en stor glede å ha de jevnlige disputter som alltid har
fulgt når Tom Thoresen har tatt replikk på mine innlegg i
de forskjellige, litt større debatter. Det er noe av det jeg
kommer til å savne. Der har også Arbeiderpartiet handlet
usedvanlig uklokt.
Jeg gleder meg hvis det blir slik at vi får sterkere inn­
flytelse. Det ville være til det beste for det norske folk og
særlig for folk flest. Det er faktisk slik at vi aldri har for­
latt slagordet: «La Nordsjøens skatter betale folkets skat­
ter.» Vi har alltid sett på disse inntektene som å være dis­
ponible både til økte utgifter og til å redusere skatter og
avgifter. Vi har også hele tiden holdt oss edruelige i for­
hold til den økonomiske situasjon. Men det er faktisk
mulig å si ja takk, begge deler, og at vi nå kan få både i
pose og sekk -- innenfor rimelighetens og fornuftens ram­
mer, og der er det ulike synspunkter på hva som er rime­
lighetens og fornuftens rammer. Vi har altså et annet syn
enn noen byråkrater i Finansdepartementet, som alle and­
re i denne sal har oppnevnt til guruer, og som aldri har
sett forskjell på en krone brukt til drift eller investering,
eller en krone brukt i Norge eller i utlandet.
Det er ikke slik at alt må strammes inn. Det er mulig å
bevilge 2 milliarder kr til anlegg innen veisektoren uten
at det har noen negative virkninger, annet enn at vi redu­
serer arbeidsledighetstrygdutbetalingene. Vi får egentlig
veiutbygging for de samme pengene pluss litt til og får
utnyttet ledig kapasitet. Det er mulig å spare sykehusdi­
rektørene for å gruble på hvordan de skal spare penger og
heller la dem begynne å se på hvordan de skal behandle
flere pasienter. Det er mulighet til å gi midler til politiet
uten at vi bør ha problemer med det. Så det er faktisk en
feil beskrivelse som Tom Thoresen dessverre hadde i sin
siste replikk til meg.
Bror Yngve Rahm (KrF): Det var interessant å regi­
strere i den siste replikkvekslingen den frykten som Tom
Thoresen uttrykker for å gi Fremskrittspartiet innflytelse
i norsk politikk. Vi har registrert at det i løpet av den fire­
årsperioden som er gått, faktisk er Arbeiderpartiet av
samtlige i denne sal som har bidratt mest til å gi Frem­
skrittspartiet innflytelse.
En av disse sakene er IT Fornebu, som jeg gjerne vil
be Carl I. Hagen si litt om. Dette var en stor sak i 1998­
1999. Nå har det gått to år siden Stortinget fattet sitt ved­
tak, og det er mye som tyder på at prosjektet som Frem­
skrittspartiet var med og kjempet gjennom i Stortinget,
sliter sterkt med å komme i gang. Det er liten framdrift,
og innholdsmessig er det fortsatt mye uavklart.
En foreliggende statusrapport bekrefter dette. Mange
planer er igangsatt uten endelige avklaringer, og en rekke
prosjekter beskrives i denne statusrapporten som fortsatt
på idéstadiet. Kommunaldepartementet forklarer mang­
lende framdrift i prosjektet med nødvendige avklaringer
i forhold til ESA, at eiendomsoverdragelsen fra Oslo
kommune tok lengre tid enn forutsatt, og at kollektivtrans­
portløsninger foreløpig er i det blå. I de siste dagene har
det også blitt kjent at SINTEF og BI går ut av styret i IT
Fornebu. Da er det grunn til å si at det går rimelig trått
med det prosjektet som Arbeiderpartiet og Fremskritts­
partiet vel på det tidspunktet så på som et prestisjepro­
sjekt.
Spørsmålet til Carl I. Hagen blir derfor om han er til­
freds med prosjektets framdrift, og om det svarer til de
forventninger og forutsetninger som han og stortingsfler­
tallet på det tidspunktet hadde til prosjektet. Hvis ikke:
Ser Hagen da behov for å utsette ytterligere innbetaling
av aksjekapital til nærmere avklaringer er foretatt i for­
hold til hvorvidt Stortingets forutsetninger om innhold
og framdrift er ivaretatt, i tråd med det forslag som Lars
Sponheim har fremmet i Stortinget i dag?
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Carl I. Hagen (Frp): Først til Bror Yngve Rahms åp­
ningsbemerkning om hvem som skulle ha bidratt til mest
innflytelse for Fremskrittspartiet i norsk politikk. La meg
gjøre det klart at jeg har ingen problemer med at andre
partier eventuelt vil konkurrere om å få æren for å ha gitt
oss mest innflytelse, og det er helt i orden om den kon­
kurransen mellom andre partier om å gi oss innflytelse
fortsetter etter valget. Det vil være helt greit, det har vi
ingenting imot, og så får Kristelig Folkeparti og Ar­
beiderpartiet krangle om den æren. Men de første to åre­
ne i denne stortingsperioden, vil jeg tillate meg å si, end­
ret dramatisk på den måten Fremskrittspartiet ble omtalt
på i norsk presse og i Stortinget, så her er det i tilfelle
meget aktiv konkurranse.
Jeg skjønner at Bror Yngve Rahm ikke vil ha revide­
ring av nasjonalbudsjettet og slike ting på dagsordenen,
men finne en sak som han tror skal være en god sak. Vi
kommer selvsagt til å stemme imot det forslaget som er
lagt frem av Lars Sponheim. Vi har litt tålmodighet med
prosjekter. Alle prosjekter vil av og til ha noen proble­
mer, og det er klart at Høyre­styrte Bærum gjør hva de
kan for å stoppe at Norge skal få et internasjonalt IT­miljø
og IT­senter, som alle de andre nordiske landene har.
Det må selvsagt Høyre og Kristelig Folkeparti fortsette
med å gjøre, for de er jo litt sjalu for at det var noen and­
re som prøvde seg på å gjøre noe som ville være fornuf­
tig på lang sikt. Visjonene om dette senteret er selvsagt
fremdeles til stede, selv om Bærum Høyre prøver å lage
litt vansker for utbyggingen av det.
Vi synes ikke det er noe særlig fornuftig at man i Stor­
tinget går inn for å bryte avtaler som er forpliktende, som
det er i den foreliggende situasjon, og komme i erstat­
ningsansvar og en masse juridisk krangling. Det er fak­
tisk det Stortinget burde slutte med, å blande seg inn i
forretningsmessige forhold og gjøre det slik at det er mer
og mer dekning for det som Rosengren sa, at i Norge er
det slik at når det er laget avtaler i næringslivet, kommer
Stortinget og politikerne og lager vansker og tror det er
de som skal styre bedrifter og slikt i detalj. Den galeien
blir ikke vi med på.

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
4000
Jan Tore Sanner (H): Jeg skal la IT Fornebu ligge,
selv om det er fristende etter Hagens siste svar.
Høyre har ikke noe imot å gi Fremskrittspartiet større
innflytelse, i hvert fall ikke på de områdene hvor vi er
enige. Skatte­ og avgiftspolitikken er et område hvor
Høyre og Fremskrittspartiet har samme mål. Vi kan være
litt uenige om hvor mye, og hvordan det skal finansieres,
men vi er enige om målet, og det er det vesentlige. Våre
to partier er også enige om behovet for å modernisere of­
fentlig sektor.
Når det gjelder viljen til å satse på skole og utdanning,
har det vært stor avstand mellom Høyre og Fremskritts­
partiet. Høyre mener at skole og utdanning er et viktig
område, at det kanskje viktigste vi kan gi den oppvoksen­
de slekt, er en god utdannelse. Vi er også opptatt av å
sikre næringslivet kompetent arbeidskraft.
I tidligere år har Fremskrittspartiet kuttet ganske
sterkt i skole­ og utdanningssektoren, bl.a. i budsjettet til
Universitetet i Oslo. Vi gleder oss over at Fremskrittspar­
tiet i revidert kommer etter Høyre og nå er villig til å sat­
se mer på skole og utdanning.
Mitt spørsmål til Hagen er om denne nyorienteringen
er tilpasset at vi nærmer oss et valg, om det er et ledd i en
form for dobbelkommunikasjon, hvor man kutter i bud­
sjettet og plusser på i revidert, eller om det er utslag for
en mer varig kursendring, at Fremskrittspartiet nå i likhet
med Høyre ønsker å satse mer på skole­ og utdannings­
sektoren.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg synes det var riktig festlig
at Jan Tore Sanner nå snakket om å satse på skole og ut­
danning, og jeg er veldig glad for at Høyre faktisk har be­
gynt å gjøre det.
Men når det gjelder innholdet i skolepolitikken, og det
er jo det som er det viktige -- Kristin Halvorsen kan gjer­
ne le, men jeg har ingen problemer med å finne tilbake til
forslag fra midten av 1980­tallet og begynnelsen av
1990­tallet som ble hudflettet fra Høyres side, og som nå
er viktige elementer i Høyres politikk -- er vi veldig glad
for at Høyre først endret sin politikk i samsvar med det vi
har stått for tidligere, og så vil satse på det, men Høyre
har fremdeles ikke tatt det siste skrittet.
Hvis vi skal satse på skole og utdanning fra Stortinget,
må vi gjøre det til et statlig ansvar. Det hjelper ikke å
pøse ut noe penger til Kommune­Norge, så de kan bygge
flere kulturhus, ansette flere byråkrater og bruke mer på
representasjon. Det er jo først i det øyeblikket Stortinget
på statsbudsjett bevilger direkte til skole og utdanning, at
vi kan snakke om å satse på det.
Vi har nå i over ti år sagt at skole og utdanning må bli
et statlig ansvar, slik at vi kan styre pengene til skole­ og
utdanningsinstitusjoner. Vi har etter 15 år greid å få et
flertall for dette når det gjelder sykehusene -- med Høyre­
støtte og til slutt Arbeiderpartiets. Det er en tilsvarende
reform vi trenger i skole og utdanning, slik at vi får et
best mulig tilbud på dette området over hele landet og
ikke blir avhengig av lokalpolitikeres innfall i budsjettsi­
tuasjoner. Det er jo det som også er årsaken til at vi har
hatt et forfall i skolebygninger. Der har det vært et desi­
beldemokrati. De som har ropt høyest i borggården når
budsjettet vedtas, har fått penger, og så har man hver
gang utsatt vedlikeholdet av skolebygningene. Det er det
vi må få slutt på. Vi må få en helhetlig styring også av
den sektoren. Men jeg regner vel med at det tar fire­fem
år før Høyre kommer til akkurat det standpunktet også.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Erik Dalheim (A): I de fleste årene jeg har levd, har
velferden i dette landet blitt sikret gjennom spleiselag,
ved at vi har lagt ut for hverandre i perioder i livet hvor
vi enten ikke tjente penger fordi vi var for unge eller for­
di vi gikk på skole, var syke eller arbeidsledige. Solidari­
tet kalte vi det i det miljøet som valgte meg til Stortinget.
Vi visste at det ikke var noe som het gratis lunsj; alt måt­
te betales.
Ergrelsen gikk ut over dem som i mindre grad var
med på spleiselaget. Vi så at skattesystemet var slik
skrudd sammen at de som angivelig skulle betale mye
skatt, og som påstod at de gjorde det, gled unna. Gradvis
fikk vi på plass et skattesystem som tok mer av inntekten
til dem som allikevel hadde mer igjen enn dem jeg kjen­
te, hadde brutto i «påsan». Vi fikk også skatt på forbruk.
I dagens skattesystem fungerer spleiselaget bedre enn
før, men nå skal reverseringen selges, og jeg må innrøm­
me at så langt har den blitt solgt godt. Titusener på tituse­
ner av løftemillioner deles nå ut uten noen særlig vekt­
legging av hva mindre penger til spleisen betyr for dem
som er avhengig av den. Hundre tusen kroner i redusert
toppskatt til en som tjener en million, selger tydeligvis
akkurat nå bedre enn titusener på titusener av millioner i
egenandeler der spleisen tidligere betalte. Den så langt
usynliggjorte listen med egenandeler som skal kvittere ut
skattelettene, først og fremst til dem som har mye fra før,
burde nå begynne å interessere medieinformatørene noe
mer.
Som alle her vet, holder jeg på med avgifter, og jeg
skal innrømme at det er et par av våre 20 særavgifter som
vi burde kvitte oss med, ikke fordi de hadde gjort brusen
og sjokoladen billigere, men fordi de er særnorske og lat­
terliggjørende. Når det gjelder de andre, er jeg til enhver
tid villig til å diskutere innretning og størrelse. Selv tok
jeg initiativet til at avgiftene knyttet til bil skulle omleg­
ges og tilpasses ny teknologi og miljøforbedringer allere­
de i 2003. Men derfra til mer eller mindre å pelle vekk en
og en skatte­ eller avgiftsart, som Høyre nå legger opp
til, uten å synliggjøre konsekvensene for spleiselaget,
grenser etter min oppfatning til kortsiktig folkeforføring.
Vi fatter nå de endelige vedtak knyttet til den moms­
reform som bl.a. Høyre tok initiativet til. I en slik prosess
vil det naturlig nok være slik at de som får sine fortjenes­
temarginer presset, vil ha mye å tjene på å påvirke oss til
å gjøre spesielle unntak akkurat for dem, selv om det går
på bekostning av spleisen. Det er en real og grei adferd
fra deres side. Men jeg må si at det forundrer meg at me­
dia, enten det gjelder f.eks. silikonpupper eller trenings­
studioer, har vært ensidige medklakører med forbrukerne
i front, uten nevneverdig oppmerksomhet mot de gledes­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 4001
hyl dyktige lobbyselskaper har uttrykt når mediestrategi­
en på vegne av de næringsdrivende har lyktes. Når et
nytt momssystem nå er på plass, ser vi at i morgen er det
hverdag igjen.
Jeg skal slutte nå -- altså sånn ordentlig -- og jeg er litt
lei meg for det. Men jeg vil koste på meg et lite ønske på
tampen, og det er at det å spleise og legge litt ut for hver­
andre når det trengs, vil stå litt sterkere fram mot 10. sep­
tember enn i dag.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg må si jeg misunner Carl
I. Hagen frekkhetens nådegave. At det går an å stå her
uten å rødme og legge fram for Stortinget en oppfatning
av virkeligheten og sannheten som om Fremskrittspartiet
har vært skolens varmeste forsvarer gjennom alle år! Det
er jo helt utrolig. Det finnes ikke én sektor Fremskritts­
partiet har kuttet mer på enn skolesektoren, og han står
like frisk og freidig, uten å rødme, og påstår at de er den
varmeste forsvareren for skolen, akkurat som han sier at
Fremskrittspartiet har hatt slagordet «La Nordsjøens
skatter betale folkets skatter» i årevis. Det ligger nå til
behandling et grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen om å
gjerde inn oljefondet sånn at ingen skal falle for fristel­
sen til å bruke en eneste krone av det, for det skal gå til å
sikre pensjonene. Det ligger til behandling, men Carl I.
Hagen står med brask og bram og mener noe helt annet,
og det har vært Fremskrittspartiets politikk fra tidenes
morgen. Nei, jeg må si jeg misunner representanten Carl
I. Hagen evnen til å drive med den slags omskriving.
Det viktigste for SV er at man har et perspektiv på den
politikken vi driver hver eneste dag, som er sånn at vi
ikke bare skal overtale en velger vi treffer på gaten i dag
og i morgen og kanskje i overimorgen, men som også tå­
ler dagens lys og kritisk gjennomgang om 10 år og om
20 år. Er det sånn at det en gang i framtiden går an å se
unger og kanskje barnebarn i øynene og si: Ja, i år 2001
gjorde vi følgende prioriteringer, og de var riktige for
framtiden? Det er det perspektivet som norsk politikk
mangler mest av alt etter min oppfatning. Det er det per­
spektivet som går i glemmeboken når man kan sette seg
ned og irritere seg over en avgift eller to -- til og med fire
kan jeg irritere meg over. Men i den store sammenhen­
gen testes vi på om vi gjør de viktige og riktige priorite­
ringene for framtiden, og da har vi søren meg mye å hen­
ge fingrene i.
Vi har en kollektivtrafikk som er sånn at den hver
eneste dag er en beskjed til dem som prøver å ta T­banen,
toget eller hva det måtte være, om vær så snill å ta pri­
vatbilen, for dette fungerer fryktelig dårlig. Er det en
framtidsrettet politikk som gjør at klimaproblemene blir
mindre, og at vi får folk til å ta ansvar for framtiden, vel­
ge annerledes og mer miljøansvarlig? Nei. Er det et an­
svar for framtiden man tar når man sørger for at landets
skoler, og særlig ungdomsskoletrinnene, er i en slik for­
fatning -- og nå snakker jeg både om utstyr og om inn­
hold -- at fryktelig mange av dem som går der hver eneste
dag, mistrives? Når man spør en 13­åring eller en «fjor­
tis» om hva det er de holder på med, sier de: Jeg venter
på at jeg skal modnes. Vi må ha en krevende, utfordrende
kunnskapsskole som inkluderer alle, og som gjør at alle
blir litt bedre ut fra de mulighetene og forutsetningene de
har.
For ikke lenge siden traff jeg en liten kar, ikke på en
spesialskole, men på en spesiell skole. Det var en natur­
skole. Han fortalte meg hva han holdt på med der. Så sa
han: Jeg er fryktelig dårlig i matte, så sank han liksom to
centimeter, og i engelsk, han sank to centimeter til, og i
norsk -- og når han hadde ramset opp alt han var fryktelig
dårlig i, var det ikke store karen igjen. Men jeg er ganske
god på båter, sa han, og så er jeg egentlig veldig god på
påhengsmotorer, og fisking -- alt det der er jeg veldig god
på. Det får jeg holde på med her, og da blir jeg på en
måte bedre i det andre også. Det synes jeg var en veldig
god forklaring på hva slags utfordringer vi har når det
gjelder det norske skolesystem.
Vi kan ikke tillate at en hel generasjon av 13­, 14­, 15­
og 16­åringer har en hverdag som gjør at de krymper, og
ikke vokser. Det absolutt vesentligste som Stortinget nes­
te periode burde gjøre, før man gjør noe annet -- før Høy­
re får gjennomslag for å pælme skattelettelser etter folk
som har god råd fra før -- både morgen, middag, kveld og
gjerne midt på natta, er å få skolen opp og stå, for det er
den som er vår viktigste nasjonalformue. Det er de unge
som skal sikre framtidens pensjoner. Det er de som skal
ta valg etter oss, og da må vi ta de riktige valgene nå.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): «Sleipner»­ulykka set
på ein vond måte søkjelys på tryggleiken for kysttrafik­
ken, og tryggleiken for denne trafikken har kome i fokus
på ein heilt annan måte enn tidlegare. For kysten sitt folk
er det ein del namn som vekkjer veldig vonde assosiasjo­
nar. Det eine er Sletto -- det havstykket der «Sleipner»­
ulykka skjedde. Eit anna er Stad -- eit havstykke som er
uhyggeleg og frykta av alle sjøfolk. Det er tallause forlis
som har skjedd der, og det er liv som har gått tapt på det­
te havstykket.
Kristeleg Folkeparti har, saman med dei andre sen­
trumspartia og representanten Bastesen, fremja eit for­
slag om å løyva 5 mill. kr for å framskunda prosjektet
Stad skipstunnel. Dette vil gje sikrare seilas for små
fraktfartøy, for hurtigbåtsambanda mellom Møre og
Romsdal og Sogn og Fjordane, for brønnbåtfrakt av
smolt osv. Me veit at SV er svært oppteke av å markera
eit sterkt engasjement for trafikktryggleik landverts. Det­
te prosjektet som eg nemner, er eit viktig handslag for å
betra tryggleiken langs kysten.
Mitt spørsmål er: Kvifor vil ikkje SV gje støtte til det­
te forslaget?
Kristin Halvorsen (SV): Det prosjektet som repre­
sentanten nevner, er en gjenganger i Stortinget. Jeg hus­
ker fra mine tidligere år i finanskomiteen at det kom ofte
opp i forbindelse med både revidert og ellers.
Hva er så grunnen til at ikke SV smeller til med støtte
til et prosjekt som jeg tror koster en halv milliard kroner
eller noe slikt hvis det blir realisert? Det er rett og slett

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
4002
fordi vi tror at hvis man er opptatt av sikkerhet langs kys­
ten, og har en halv milliard kr til disposisjon, kan man
gjøre mange bedre og lurere ting for å ruste opp sikker­
heten. Det dreier seg om fyrtjenester, det dreier seg om
redningstjenester, det dreier seg om Kystvaktas mulighe­
ter -- det finnes rett og slett mange andre tiltak for å styr­
ke sikkerheten som bør komme foran Stad­tunnelen.
Kjellaug Nakkim (H): En viktig og riktig priorite­
ring er prioriteringen for å kunne gi barn og unge en god
oppvekst. Av vesentlig betydning for å kunne oppnå det­
te er bl.a. å ha en god skole, og også at barn og unge kan
delta i forskjellige fritidsaktiviteter.
I Norge er det en tradisjon for at så godt som nesten
alle former for fritidsaktiviteter er organisert gjennom
utallige klubber og foreninger av alle sorter, spredt rundt
om i hele Norges land. Jeg registrerer at SV har som mål­
setting å frita barn og unge for egenandeler vedrørende
kultur­ og fritidstilbud. Dette synes jeg er meget positivt.
Begrunnelsene for å fjerne egenandelene er gode, fordi
høye egenandeler ekskluderer mange fra det sosiale fel­
lesskap det er å delta i forskjellige aktiviteter. Noen for­
eldre har kanskje ikke økonomi til det, mens det er andre
som heller ikke prioriterer dette. Årsaken til at egenande­
lene har blitt så høye, er at det har blitt langt vanskeligere
og langt tøffere å drive disse klubbene og foreningene --
enten det gjelder speideren, idrett, teater, fotball, musikk­
korps eller hva det nå kan være.
Mitt spørsmål er: Hvilken innretning har SV tenkt seg
for at det skal kunne la seg gjennomføre å fjerne disse
egenandelene? Er det å støtte de frivillige organisasjone­
ne ved forenkling av regler og lover og direkte støtte,
eller er det å gi enkelte en fribillett utvalgt via kommune
eller stat? Eller er det bare et fromt ønske?
Kristin Halvorsen (SV): Jeg er veldig glad for at
Kjellaug Nakkim tar opp disse spørsmålene, de ligger
meg tungt på hjertet. Jo flere barn og unge vi klarer å in­
kludere i ulike fellesskap, jo flere er det som får prøvd
seg og får en tilhørighet, og jo færre er det som kan re­
krutteres til andre steder der de får tilhørighet. Dette er
det viktigste og vesentligste forebyggende arbeid man
kan bedrive, selv om jeg først og fremst vil legge vekt på
den verdien det har i seg selv. Og jeg synes det hadde
vært fint om flere Høyre­folk også kunne være opptatt av
dette. For det er jo veldig mange av de frivillige organi­
sasjonene som står laglig til for hugg når kommunene har
elendig økonomi, og altfor mange kroner blir spinket og
spart på dem, selv om vi på dette feltet vet at vi kunne ut­
løse veldig mye aktivitet for lite penger. Så hvis dette
også kunne bli virkeligheten for Høyre­folk land og
strand rundt -- og man kunne gjerne begynt i Oslo f.eks.
og sørget for at mange av de ungdomstiltakene som har
lidd en sakte død i hovedstaden, fikk noen kroner sånn at
de kunne blomstre opp igjen -- hadde det vært skrekkelig
viktig.
Jeg tror vi må nærme oss dette på flere fronter. For det
første må vi over statsbudsjettet drive en aktiv gjøds­
lingspolitikk for at frivillige organisasjoner skal kunne få
direkte tilskudd. Så må kommunene gjøre det samme for
å sørge for at egenandelene blir så lave at alle barn kan
delta.
Dette er også en del av det som er dagens fattigdoms­
problem. Fattigdom i det rike Norge handler i veldig stor
grad om hvorvidt man har råd til å være med på det som
barn og unge stort sett er med på. Så jeg takker intenst
for engasjementet fra representanten Nakkim. Jeg ønsker
et godt samarbeid på dette feltet, og håper at hennes hil­
sen går direkte til byrådet i Oslo.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Tom Thoresen (A): Når jeg hører på dagens skatte­
debatt, griper jeg meg i å tenke en tanke: Er det slik at
vanlige mennesker har fått det dårligere i de 24 årene jeg
har vært på Stortinget? Er det slik at de blir flådd og tråk­
ket ned i søla mer brutalt enn tidligere? Jeg er kommet til
at svaret på det er nei. Tvert imot er det vel slik at de aller
fleste i samfunnet har fått det vesentlig bedre. Da snakker
jeg om deres levestandard. Jeg snakker ikke bare om at
de har opplevd en betydelig reallønnsforbedring også
etter skatt, men om at problemer som vi i perioder har
slitt ganske alvorlig med, høy arbeidsledighet eller en in­
flasjon som spiser opp kjøpekraften fordi vi ikke har
klart å holde nok orden i økonomien, stort sett ikke er det
som er hovedtrekkene ved norsk økonomi i dag.
Så er det noen andre ting som kan slå en i øynene, og
det er at på noen områder opplever vi offentlig fattigdom.
På noen og heldigvis veldig marginale felter opplever vi
privat fattigdom. Så langt jeg kan klare å se rundt meg, er
ikke svaret på noen av disse problemene skattelettelse.
Tvert imot er det slik at det krever en økt offentlig inn­
sats, og dermed også en økt offentlig finansiering, og så
kan det være et debattema om noe kan endres for å gjøre
ting mer rettferdig. Det er en debatt som selvfølgelig Ar­
beiderpartiet må være med på. Men Arbeiderpartiet kan
jo ikke selge ut de offentlige behov, kan ikke selge ut
kampen mot den marginale, men derfor også veldig al­
vorlige private fattigdommen med å prøve å konkurrere
om å være et lavskatteparti. Det kan selvfølgelig være et
taktisk poeng fram mot en eller annen valgdebatt, men
jeg tror ikke det er bærekraftig som politikk for Arbei­
derpartiet. Jeg tror heller ikke at det er bærekraftig som
politikk overhodet. Bak skattelettepartienes populære
løfter til folk flest ligger jo en økt privat utrygghet og en
økt offentlig forvitring på utvalgte felter. Det kan ikke
være noe mål.
Så er det jo ikke bare penger heller som løser proble­
mene. Det har vært diskusjon både i denne debatten og i
andre tidligere debatter om svake regjeringer. Man kan
f.eks. sammenlikne den foregående mindretallsregjerin­
gen med den nåværende mindretallsregjeringen. Og det
jeg da finner som den mest slående forskjellen, er at den
mindretallsregjeringen som sitter nå, ikke har vært redd
for å fremme reformer, store reformer, for å modernisere
viktige sider av vårt samfunn. Ja, til og med momsrefor­
men er en viktig reform når vi skal se hvordan vårt totale
skattesystem skal virke. Men det har vært reform om

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 4003
høyere utdanning, det har vært reform i Forsvaret, det har
vært reform om sykehusene, osv.
Store reformer har det til felles at de er omdiskutert --
selvfølgelig er de det -- og det er mange aktører som øns­
ker å være med i diskusjonen, selvfølgelig det også. Sto­
re reformer har ofte det ved seg at mens de diskuteres, gir
de ikke umiddelbar politisk profitt, men når de er brakt
fram til et avsluttet resultat, vil antakelig de fleste oppda­
ge hvor nødvendige de er for å bringe samfunnet fram­
over. Spørsmålet om hvorvidt en regjering er sterk eller
svak, er ikke hvorvidt den fra en mindretallsposisjon får
alle opplegg fra a til å igjennom i Stortinget.
Spørsmålet om styrke og svakhet er spørsmålet om
hvem som tør fremme reformene.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Datoen 1. juli 2001 vert
ein merkedag. Då vert momsen på matvarer halvert.
Dette er meir enn eit handslag; det er eit praktisk og mål­
retta tiltak for å prioritera barnefamiliar og andre som i
kvardagen sin opplever at utgiftene til matvarer tar ein
vesentleg del av dei disponible inntektene. For Kristeleg
Folkeparti er ei halvering av matmomsen praktisk utjam­
ningspolitikk. Difor har dette vore og er ei høgt prioritert
sak for oss.
Som kjent er halveringa av matmomsen ein del av
momsreforma. Sjølve momsreforma vart vedteken før
jul. Men ein gjer ei rekkje oppryddingar og presiseringar
gjennom handsaminga av revidert nasjonalbudsjett. Det
var tidleg klart at utan spesielle tiltak ville momsreforma
føra med seg store ekstrakostnader for det viktige arbei­
det som frivillige lag og organisasjonar utfører. Difor
fekk me inn i budsjettavtalen med Arbeidarpartiet i fjor
haust at ein skulle koma nærmare attende til dette i revi­
dert. Me er godt nøgde med at det er semje om at organi­
sasjonane skal kompenserast fullt ut for meirkostnadene
som følgjer av reforma. Ved at ein kjem attende til denne
saka til hausten, vert det tid til på ein god og forsvarleg
måte og i samarbeid med dei det gjeld, å finna fram til ei
enkel og treffsikker ordning for den praktiske gjennom­
føringa av tiltaket.
I statsbudsjettet sist haust hasta eit fleirtal igjennom at
§ 8 i eigedomsskattelova skulle iverksetjast frå 1. januar i
år, trass i sterke åtvaringar. Kristeleg Folkeparti var den
gongen med i eit mindretal som føreslo utsetjing av im­
plementeringa med eitt år, slik at dei svære inntektstapa
som vert påførte enkelte kraftkommunar, kunne avdem­
past. No er det ikkje noka god politisk øving å seia: Kva
var det me sa? Men me ser resultatet av hastevedtaket.
Elleve kommunar har meldt om eit skattetap på i over­
kant av 60 mill. kr, mens Regjeringa har lagt inn
25 mill. kr til dekning av tapet. Sjølv dei som utgjorde
fleirtalet i fjor haust, bør nok vedgå at Stortinget med for­
del kunne ha tatt seg litt meir tid. Det er nemleg ikkje slik
at alle kraftkommunar lever i ei eventyrleg overflod av
pengar og velstand. Faktum er at ganske mange innbyg­
gjarar i desse elleve kommunane no tydeleg merkar kon­
sekvensane av inntektsbortfallet.
Elles gjev Regjeringa i revidert eit oversyn over ram­
mevilkåra for norsk kraftproduksjon. I samband med det­
te må eg få understreka at kraftnæringa er viktig for Dis­
trikts­Noreg, både som arbeidsgjevar og som skattebeta­
lar. Næringa er no sterkt konkurranseutsett gjennom den
opne nordiske kraftmarknaden. Difor må denne viktige
næringa i landet vårt få høve til å konkurrera på like vil­
kår med utanlandske aktørar. Frå Kristeleg Folkeparti
ventar me difor at Regjeringa følgjer opp framstillinga si
og kjem attende til Stortinget med konkrete forslag til
rammevilkår som sikrar denne nasjonale næringa god
konkurranseevne.
Norsk skipsfartsnæring har dei beste føresetnadene
for vekst, utvikling og fornying. Kristeleg Folkeparti er
difor med i ein merknad som understrekar dette, og som
konkluderer med å be Regjeringa om å koma attende i
statsbudsjettet for 2002 med forslag som sikrar konkur­
ransedyktige vilkår for norske sjøfolk, både dei som ar­
beider i norske ferjereiarlag, og på andre fartygrupper.
Me må ta vare på denne tradisjonsrike og framtidsretta
næringa.
Elles er Kristeleg Folkeparti svært oppteke av miljø­
trusselen frå ulike hald. Store nasjonale NO x ­utslepp er
ein slik trussel. Ei ganske stor forureiningskjelde er den
viktige ferjeflåten som me har langs kysten. Eg er difor
svært nøgd med at eit stort fleirtal i finanskomiteen har
stilt seg bak ein merknad som er tydeleg på at utskif­
tingstakta for gamle ferjer må forserast, og at det er nød­
vendig å gje klarsignal for gassdrivne ferjer i samband
der det ligg til rette for det. Fleirtalet, som består av alle
partia bortsett frå Framstegspartiet, pålegg Regjeringa å
koma attende i budsjettet for 2002 med ein plan for inn­
fasing av gassdrivne ferjer. Eg er viss på at me her er på
terskelen til det som kan verta ein positiv miljørevolu­
sjon for Kyst­Noreg.
Til slutt må eg koma inn på ein feil i Innst. S. nr. 325.
Eg ber om at ein merknad frå Kristeleg Folkeparti om
Kunstnernes Informasjonskontor, som skulle ha stått til
slutt under avsnitt 10.2 i innstillinga under omtalen av
kapittel 320 post 78, vert teken inn i referatet frå dette
møtet.
Merknaden lyder slik:
«Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
viser til at Regjeringen foreslår å opprette Senter for
internasjonal formidling av billedkunst og at tilskud­
det til Kunstnernes Informasjonskontor (KIK) skal
overføres til det nye senteret fra 2002 for å finansiere
dette.
Disse medlemmer vil understreke at en slik overfø­
ring av ressurser ikke bør finne sted før det er foretatt
en evaluering av Kunstnernes Informasjonskontor og
den fremtidige situasjonen ved dette kontoret er faglig
vurdert.»
Grethe G. Fossum (A): Inntil i dag har Statens petro­
leumsfond vært styrt av økonomiske hensyn med ønske
om høy avkastning med moderat risiko. Jeg er glad for at
Regjeringen etter behandlingen av saken om etiske ret­
ningslinjer for forvaltning av Petroleumsfondet i dag vil
vektlegge også et annet hensyn, nemlig etikk i forhold til
investering i selskaper.

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
4004
SV har ønsket seg etiske retningslinjer for Petrole­
umsfondet før pengene investeres. Arbeiderpartiet,
Høyre og Fremskrittspartiet har sett de praktiske proble­
mene med å finne avgrensninger for hvilke aktiviteter
som skal omfattes av etiske retningslinjer. Det er ikke
helt riktig slik SV fremstiller saken, at flertallet ønsker å
investere våre felles penger uten tanke for hva kapitalen
produserer.
Flertallet er klar over at investeringer i enkelte selska­
per kan gi både etiske og politiske dilemmaer. Flertallet
er derfor enig med Regjeringen i at det er nødvendig å
finne en mekanisme som hindrer uønsket investering.
Løsningen som flertallet har valgt, er en uttrekningsme­
kanisme, hvor en i helt spesielle situasjoner kan trekke ut
investeringer fra selskaper, f.eks. selskaper som produse­
rer miner. Internasjonale konvensjoner, godkjent av Nor­
ge, skal være en av rettesnorene for uttrekningsmekanis­
men. Det skal utarbeides retningslinjer, og det skal ikke
styres av journalisters arbeid, slik representanten Djupe­
dal påstod i sitt innlegg tidligere i dag.
Viljen til å gjøre noe med dette problemet er stor blant
politikere i alle partier, og utviklingen på dette området
vil bli fulgt nøye. La meg innrømme at det skurrer litt i
mine ører når sentrumsalternativet vil presse Arbeider­
partiet til å lage etiske retningslinjer for oljefondet, noe
de selv faktisk ikke klarte å gjøre i de to og et halvt årene
de selv satt i regjering.
Dette er den siste debatten Stortinget har før vi går inn
i en valgkamp. Jeg synes det er viktig at kortene legges
på bordet.
Høyre har for tiden en svært enkel dagsorden. De til­
byr både bedre skole og skattelette. De vil fjerne avgifter,
samtidig som de vil gi et bedre helsetilbud. Jeg er usikker
på om skattelettelsen er på 40 milliarder kr eller
78 milliarder kr, men jeg vet i hvert fall at
40 milliarder kr er det samme som vi bruker årlig på sy­
kehusdrift.
Det er også interessant å følge Høyre på et annet om­
råde, nemlig når det gjelder hva de lover å bruke penger
på, for de gjør nemlig det også. Det er tydelig at de nå
kjemper med Fremskrittspartiet om å være best til å love.
Problemet er at de en eller annen gang blir nødt til å inn­
fri løftene, og Høyre har jo bestemt seg for at de skal bru­
ke den samme rammen som oss andre. Spørsmålet som
gjenstår da, er: Hvor kutter de?
Høyre har vært prisverdig klar i ett kutt, og det er i
forhold til sykelønnsordningen. Konsekvensen av deres
kutt på dette området er at folk som tjener lite, og er
gjennomsnittlig syke, taper på Høyres opplegg, og folk
som er syke i lengre perioder, taper ganske dramatisk.
Hver krone som gis ut i skattelette, må betales på en
eller annen måte -- enten ved at en tjeneste ikke lenger til­
bys, eller at man må betale egenandeler i barnehager, i
skolefritidsordninger eller på skolen.
Problemet er også at en skattelette i en størrelsesorden
opp til 78 milliarder kr ikke er spesifisert av Høyre. Så
min bønn til Høyre er: Fortell det norske folk hva konse­
kvensen av avgifts­ og skatteletten betyr for velferdstje­
nesten, hva folk vil miste eller må betale for i Høyre­
samfunnet. Uten at Høyre røper baksiden av medaljen,
får ikke det norske folket et reelt valg.
Vi har to klare alternativer i norsk politikk: Høyre og
Arbeiderpartiet. Jeg er opptatt av forskjellen mellom dis­
se to partiene, og jeg skal gjøre mitt for å vise hva for­
skjellene er. Jeg håper at Høyre vil vise oss konsekven­
sen av sine skattelettelser.
Kenneth Svendsen (Frp): Situasjonen i Norge er at
vi har mange veiprosjekter som burde vært løst til beste
for folk flest, ikke minst slik at næringslivet fikk sine
produkter raskt, effektivt og billig fram til markedet. Et
utall av prosjekter, slik som f.eks. Lofast i Lofoten, står
som monumenter over statlig udugelighet. Påbegynte
veier som det er brukt hundrevis av millioner kroner på,
stopper rett i fjellveggen, eller en bro stopper ute i intet --
eksemplene er mange.
Ser en på alle disse eksemplene, skulle en tro at en var
kommet til et land som på en eller annen måte hadde
sluppet opp for penger, at landet på en eller annen måte
var blitt blakk midt under arbeidet. Når en reiser landet
rundt, er det ikke bedre. Det er dårlige veier, smale veier,
som E6, og svingete veier som burde vært rettet opp. Hva
gjøres i revidert budsjett for 2001? Jo, det gjøres ingen
ting.
3 000 menn fra anleggsbransjen går arbeidsledige.
Hender som burde vært i arbeid, maskiner som burde
vært i arbeid, står stille. Dette er det faktiske tilfellet for
anleggsbransjen, og Regjeringen gjør ingen ting. Det er
for øvrig nøyaktig det samme som sentrumspartiene gjør
-- ingen ting.
I det samme tidsrommet som dette skjer, får staten ek­
straordinære inntekter på 41 milliarder kr, men stortings­
flertallet oppfører seg som om disse pengene ikke eksis­
terer. Jeg utfordrer finansministeren eller noen andre i
denne salen til å komme opp på denne talerstolen og for­
klare meg hvordan det å bruke 2 milliarder kr mer, som
Fremskrittspartiet har foreslått, for å få disse anleggsar­
beiderne ut av ledighetskøen, kan skape inflasjon.
En skulle tro at stortingsflertallet hadde som mål å
plage folk flest. For hvilken annen avansert grunn skulle
det være for å øke momsen fra 23 til 24 pst.? Og hvorfor
skal man ellers innføre moms på tjenester fra 1. juli? Er
det akutt pengemangel som gjør dette? Har flertallet opp­
lysninger om en slunken statskasse som Fremskrittspar­
tiet ikke vet om? Hvilken avansert form for logikk er det
som ligger bak at hvis en leier en privat båtplass, så skal
man betale moms, men hvis man er medlem i en båtfore­
ning ved nabokaia, så skal man slippe å betale moms?
Og ikke nok med det. Regjeringen og sentrumskame­
ratene har med Senterpartiet i spissen som mål at en fa­
milie som bor i Oslo eller Kristiansand, kan dra til en for­
nøyelsespark, som i realiteten er et stort tivoli, uten å be­
tale moms. Bor derimot familien på en øy utenfor Bodø
og skal ta en weekend i Bodø med barna for å gå på tivo­
li, ja da har disse budsjettkameratene bestemt at denne
familien skal betale moms. Det er logisk!
Vann er ikke vann, i hvert fall ikke i momssammen­
heng, for kjøper man vann fra et vannverk, slipper man

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 4005
moms, dvs. det er ikke helt sant, for kommer vannet fra
samme vannverket, men er tappet på flaske, ja da er det
24 pst. moms på det. Her er det mye logikk ute og går.
Dette er ikke enestående eksempler, men en del av en
lang rekke ulogiske utslag av stortingsflertallets ønske
om å straffe befolkningen med sitt stadige jag etter flere
og høyere avgifter.
I budsjettet for 2001 vedtok det samme flertallet å øke
elavgiften kraftig. En av de viktigste grunnene til dette
var at det var forferdelig at det norske folk hadde fått la­
vere strømpris på grunn av konkurranse i markedet.
Fremskrittspartiet synes det er flott at konkurranse sørger
for at det norske folk får lavere strømpris. Fremskritts­
partiet ønsker at folk flest skal få lavere avgifter, og der­
for foreslår vi en kraftig reduksjon i avgiftene på elek­
trisk kraft -- til beste for folk flest.
Selv om elavgiften svir for folk flest, er dette ikke den
eneste skatt, avgift eller ordning som gjør at strømprisen
er høy. Eiendomsskatten er en slik skatt, som kraftsel­
skapene selvfølgelig sender videre til forbrukeren. Sta­
tens forkjøpsrett ved hjemfall av kraftverk er også med
på å heve prisen. Fremskrittspartiet mener at det er viktig
å få en internasjonal harmonisering av skatter og avgifter
i kraftsektoren. Det har vi også foreslått.
For Norge, som det langstrakte land det er, og den
norske befolkning som skal bo her, er det særdeles viktig
at prisnivået på drivstoff er overkommelig. Det er det
ikke i dag. En pris på bensin og diesel på over 10 kr pr.
liter er altfor høyt. Fremskrittspartiet foreslår derfor at
avgiften reduseres, slik at prisen fra pumpe skal komme
ned til ca. kr 6,50 pr. liter. Det er en pris som vil hjelpe
folk flest. Ikke minst er det en pris som vil være mer nor­
mal, med de avstander og den topografi vi har, for ikke å
snakke om at oljen som ligger under Nordsjøen og Ba­
rentshavet, er befolkningens eiendom, og det vil etter
mitt syn ikke akkurat være urettferdig om folk flest fikk
noen fordeler av disse oljerikdommene.
Fremskrittspartiet foreslo i statsbudsjettet en kraftig
nedskjæring av avgiftene på personbiler. Dessverre var
det ikke ett parti som støttet Fremskrittspartiet da dette
forslaget ble fremmet. I forbindelse med revidert nasjo­
nalbudsjett har Høyre for første gang på mange år fore­
slått reduserte bilavgifter. Selv om reduksjonen er langt la­
vere enn det Fremskrittspartiet har foreslått, velger Frem­
skrittspartiet å støtte dette, selv om det egentlig hører
hjemme i den ordinære budsjettbehandlingen. Det er helt
uforståelig at i et langstrakt land som Norge, hvor bilen er
uunnværlig, velger flertallet på Stortinget å ha noen av
verdens høyeste bilavgifter. Forstå det den som kan!
Signe Øye (A): Da regjeringen Stoltenberg fikk ved­
tatt sitt budsjett for 2001, hadde det en klar politisk pro­
fil:
-- Arbeiderpartiet økte satsingen på viktige velferdsom­
råder som helse, eldreomsorg, skole og barnehager.
-- Arbeiderpartiet fikk til en mer rettferdig fordeling na­
sjonalt og internasjonalt, med sterk omfordeling
gjennom skattesystemet, ved økt skatt på aksjeinn­
tekter, men lettelser i skatten på arbeidsinntekter, og
i tillegg en kraftig økning i bistandsmidlene.
-- Arbeiderpartiet fikk også tilslutning til en ansvarlig
bruk av oljeinntektene. Det har gitt trygghet for ar­
beid og personlig økonomi for svært mange her i lan­
det. Ja, selv svært lave ledighetstall går nedover. Det
er bra.
Derfor er Arbeiderpartiet glad for at man i revidert na­
sjonalbudsjett har styrket disse hovedprioriteringene yt­
terligere.
Det er i revidert nasjonalbudsjett blitt rom for å øke
midlene til bl.a. forskning, høyere utdanning, opptre­
ningsinstitusjoner, Rikshospitalet, Glittreklinikken, far­
tøyvern, politi og rassikring.
Det klarer vi fordi vi holder orden i økonomien og
ikke skyver problemene og ubetalte regninger foran oss,
slik vi opplevde i fjor, da det lå mange, mange ubetalte
regninger igjen etter sentrumsregjeringen.
For Arbeiderpartiet er et bedre helsevesen svært høyt
prioritert. Vi har i år økt bevilgningene med om lag 2,6
milliarder kr. Sammen med økningen i de frie inntektene
til kommunesektoren i årets budsjett er helsesektoren
styrket med mer enn 3 milliarder kr. Med en slik utvidel­
se vil flere enn noen gang tidligere bli behandlet ved sy­
kehusene våre.
Det er nesten utrolig at Kristelig Folkeparti, Senter­
partiet og Venstre tar hele 494 mill. kr fra arbeidsmar­
kedstiltakene når de skal dekke inn sine påplussinger i
revidert nasjonalbudsjett -- de partiene som daglig påstår
at de er så opptatt av fordeling og fattigdomsbekjempel­
se. Det går vel ikke an å være mer treffsikker når man
skal ta fra de fattige, enn å gå løs på arbeidsmarkedstil­
takene for yrkeshemmede, tiltak som disse er helt avhen­
gig av for å komme i arbeid og utdanning og få en varig
bedre økonomisk situasjon.
Høyre viser også sitt sanne ansikt i innstillingen.
Høyre kutter 100 mill. kr i Rikstrygdeverkets budsjett.
Det vil innebære at det ikke settes av tiltak mot trygde­
misbruk, det blir ingen tiltak for å få flere uføretrygdede i
arbeid, landsdekkende forsøksordning for transport av
funksjonshemmede forsvinner. I tillegg må etaten kutte
mer enn 400 stillinger, en nedbemanning på over 10 pst.
Konklusjonen er helt klar: Det blir ingen økt satsing på å
få ned økt sykefravær og uførepensjonering, som Høyre
er så opptatt av. Høyres måte å få ned sykefraværet på er
å innføre kutt i sykelønnsordningen, slik at de som er av­
hengig av å tjene sin vanlige månedslønn, må gå på ar­
beid selv om de blir syke. Det er Høyres sanne ansikt.
Høyres skattelettelser betyr mindre til viktige vel­
ferdstjenester. Hver krone en sparer i skattelettelse med
Høyre, må en betale som økte priser på skolefritidsord­
ningen, det blir mindre lønn hvis en blir syk, dyrere kol­
lektivpriser, ikke gratis skolebøker på videregående sko­
le, osv. Alt dette kan man lese rett ut av Høyres forslag til
kutt i statsbudsjettet for i år. Høyre kutter i revidert na­
sjonalbudsjett også i distrikts­ og utviklingstilskudd med
200 mill. kr, selv om de er fullt klar over at pengene alle­
rede er fordelt i år.

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
Trykt 5/7 2001
2001
4006
Arbeiderpartiet har sammen med sentrumspartiene
lagt fram et forslag om å bevilge 20 mill. kr til medisiner
på blå resept. Medisiner er noe Stortinget elsker å invol­
vere seg i, både nå og tidligere. Her framstår stortingsre­
presentantene som virkelige fagfolk på området, men slik
vet vi jo at det ikke er. Nå er det på høy tid at Stortinget
slutter å vedta om medisinene skal hete det ene eller an­
dre. Vi har andre som skal gjøre den jobben. Derfor
fremmes det en blankobevilgning på 20 mill. kr til blåre­
septordningen uten å angi navn på medisinen. Det får
helseministeren ta seg av.
Det er også mange «gratisforslag» i revidert nasjonal­
budsjett i år, forslag som man kanskje helst ikke ønsker
flertall for fordi det ikke finnes inndekning. Det verste
eksemplet er kanskje veibevilgningene som Senterpartiet
gikk ut og flagget i media. Veibevilgningen skulle opp
med 2 milliarder kr. Og hva er resultatet? Jo, resultatet er
70 mill. kr til rassikring. Da lurer folk utenfor dette huset
på hva som skjer.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Reidun Gravdahl (A): Vi vil fordele pengene rettfer­
dig, slik at de svakeste får hjelp. Alle kan bli syke og ha
behov for rehabilitering. Jeg har gode venner som ikke
ville ha levd i dag uten et opphold på en opptreningsinsti­
tusjon i en gitt situasjon. Dette høres dramatisk ut, men
livsfarlig høyt blodtrykk i tillegg til andre alvorlige lidel­
ser kan være det.
Vi har mange opptreningsinstitusjoner, og jeg vil hev­
de at de alle er av stor betydning når det gjelder behand­
ling og etterbehandling for å bedre funksjonsevnen til
mange. Store operasjoner eller belastninger over tid nød­
vendiggjør intensiv opptrening med profesjonell hjelp.
Mange eldre har mulighet til å greie seg selv etter et opp­
hold, og mange har fått hjelp til å komme seg på beina og
videre i livet.
Mange av opptreningsinstitusjonene tar imot flere ka­
tegorier pasienter og har tilbud for forskjellige lidelser.
Noen har spesialisert seg på én lidelse, men har også til­
bud for andre pasientgrupper. Paulsrud, Sofienberg, Stef­
fensrud, Tonsåsen -- jeg kunne nevnt mange. Alle har de
gode tilbud som hjelper mange pasienter. Og kvinner i
distriktet har et arbeid å gå til og gjør en samfunnsnyttig
innsats.
Jeg er glad for den tilleggsbevilgningen som nå kom­
mer i revidert. Egenbetalingsordningen ble endret til
gode for pasientene, men det har medført en utilsiktet
virkning som har forverret den økonomiske situasjonen
for noen av institusjonene. Jeg vet at flere av dem sliter,
det arbeides mange timer for en liten betaling, og regn­
skapet må følges nøye fra måned til måned.
I går møtte jeg lederen for Wolla. Der har flere av be­
tjeningen gått inn med egenkapital for å sikre arbeids­
plassen sin. De har hevet kompetansen innen kreftomsor­
gen og har et tilbud for brystkreftopererte kvinner. Men
de sliter med økonomien og bruker mye av kreftene sine
på det arbeidet. Jeg har ikke oversikt over hvor mange av
institusjonene som har et tilbud for kreftpasienter, men
jeg vet at Paulsrud har det. Dette er viktige tilbud, for­
holdsvis nært beliggende til Gjøvik sjukehus, hvor det nå
bygges ut en kreftenhet med økt strålekapasitet.
Departementet har nå en gjennomgang av opptrenings­
intitusjonene og deres rammebetingelser. Det er viktig å
finne et balansepunkt som ivaretar pasientenes behov, og
som setter institusjonene i stand til å fortsette dette vikti­
ge arbeidet.
Jørn L. Stang (uavh): Mildt sagt må man vel kunne
si at infrastrukturen i Norge er meget variabel. Sammen­
ligner man med mange andre europeiske land, kan man
slå fast at veistandarden er et trist kapittel.
Skiftende regjeringer har totalt neglisjert utbyggingen
av E6 gjennom Østfold, mens Sverige har bygd ut en om­
trent ti ganger så lang strekning til firefelts motorvei.
Dette arbeidet samt arbeidet med en ny Svinesundbro av­
sluttes i 2007, og dette skjer uten bompengefinansiering.
E6, sammen med E18 til Sørlandet, har en spesielt
stor trafikktetthet, og er meget sterkt belastet med ulyk­
ker. Situasjonen pr. i dag er at veistrekningen til tider
nærmest bryter sammen. Når turistsesongen tar til for
fullt, med den ordinære valfarten til Sverige, og når Nor­
ges største tungtrafikk ruller samtidig på de samme vei­
strekninger, behøver man ikke ha stor fantasi for å forstå
hvilke problemer det skaper for å få avviklet trafikken på
landets hovedvei nr. 1.
I forbindelse med stortingsdebatten om Nasjonal
transportplan i februar ble det ikke flertall for konkrete
endringer, men ifølge Østfold­kollega Signe Øye er det
fra hennes side blitt uttalt til mediene at det blir mer pen­
ger til stamveien gjennom Østfold i årene som kommer.
De statlige bevilgningene vil øke, blir det skråsikkert
hevdet fra samme hold. Det er også understreket at det er
behov for en rask gjennomføring av tiltakene, både når
det gjelder hensynet til fremkommelighet, og ikke minst
når det gjelder hensynet til trafikksikkerhet. Hvor er de
tilstrekkelige bevilgninger blitt av? Ikke engang en avta­
le om en 50/50 pst.­fordeling av investeringene på E18 i
Indre Østfold mellom stat og kommune er blitt innfridd.
Avtalen er blitt brutt. I stedet skyver man den sårt treng­
te tempoplanen for utbygging langt ut i tid. Så hvor er
den bebudede forseringen i de årlige budsjetter, inklu­
dert revidert budsjett? Her må det vises ansvar, og der­
for foreslår representanten Vidar Kleppe og underteg­
nede at utbygging starter umiddelbart uten bompengefi­
nansiering.
Arbeidsgruppen for bedre kommunikasjon mellom
Oslo og Gøteborg fyrer av en kraftsalve mot ansvarlige
politikere for at de ikke tar problemene med vei gjennom
Østfold på alvor. Statens vegvesen i Østfold er sikker på
at flere vil miste livet, spesielt på E6, før en eventuell fi­
refelts motorvei er ferdig en gang i fremtiden.
Hittil i år, i løpet av fem måneder, har elleve mennes­
ker mistet livet på strekningen gjennom Østfold fylke.
Siden en firefelts E6 ble åpnet i Akershus fylke, er det
ikke skjedd noen dødsulykker. Hva skjer nå? Mens man
venter på et initiativ fra stortingspolitikerne, setter man

Forhandlinger i Stortinget nr. 269
15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
S 2000­2001
2001 4007
(Stang)
opp en betongvegg mellom kjørefeltene på deler av E6.
Det er de løsningene man kommer med.
Ifølge Econ Senter for økonomisk analyse vil det ikke
bli noe press i økonomien ved at man bevilger rundt 3
milliarder kr mer til utbygging av veier i Norge. Jeg vil
bare ha sagt det, i og med at vi fremmer et forslag om
omprioriteringer her på 3,3 milliarder kr til veiformål.
Jeg tar herved opp forslaget fra Vidar Kleppe og un­
dertegnede.
Presidenten: Representanten Jørn L. Stang har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Tore Tønne: Jeg tar ordet for å kommentere
to helsepolitiske forslag som er fremmet etter at innstil­
lingen i saken ble lagt fram.
Det første forslaget er fremmet av representanten Dag
Terje Andersen på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om å bevilge
20 mill. kr i tillegg til innstillingen til styrking av blåre­
septforskriften § 9. Jeg finner det meget tilfredsstillende
at det ved denne bevilgningen blir skapt rom for å inklu­
dere flere medisiner i ordningen for pliktmessig refusjon.
Det kan synes som et beskjedent beløp i den store sam­
menheng, men det vil gi rom for å inkludere f.eks. lege­
midlene Vioxx og Celebra med virkning fra 1. juli 2001.
Dette er medisiner det fra et helsepolitisk synspunkt er
ønskelig å inkludere, og som vil ha stor betydning for
mange leddgiktpasienter og pasienter med reumatiske li­
delser.
Den andre saken gjelder forslaget fra representanten
Enoksen på vegne av Senterpartiet om at ingen fylkes­
kommune skal være tvunget til å redusere aktivitetene
ved sine fylkessykehus annet halvår 2001 på grunn av
trang økonomi, og at eventuelle underskudd som oppar­
beides i 2001, skal dekkes i forbindelse med sykehusopp­
gjøret mellom staten og fylkeskommunene.
Jeg har stor forståelse for ønsket om å unngå redusert
aktivitet ved fylkessykehusene. Jeg mener også at det
budsjett som ble vedtatt i samarbeid mellom Arbeider­
partiet og sentrumspartiene, og som nå har vært gjen­
stand for behandling i revidert nasjonalbudsjett, gir
grunnlag for å unngå det. Om så skulle vise seg ikke å
være tilfellet, skyldes det i hvert fall ikke det vedtak Stor­
tinget nettopp har fattet om at staten skal overta ansvaret
for sykehusene fra kommende årsskifte. Vi har ennå ikke
noen samlet oversikt over den økonomiske utvikling i
fylkeskommunene og ved deres forskjellige sykehus så
langt i år, men det vil være et nært samarbeid mellom
staten, sykehusene og de nåværende sykehuseiere, dvs.
fylkeskommunene, i tiden fremover i forbindelse med
overføringen av eieransvaret til staten. Som ledd i dette
vil vi selvsagt følge utviklingen i sykehustilbudene svært
nøye og vurdere eventuelle ekstraordinære tiltak, om det
viser seg nødvendig. Jeg mener det vil være en bedre
måte å håndtere den økonomiske situasjon for sykehuse­
ne på enn på et generelt grunnlag å vedta en dekning av
alle eventuelle fremtidige underskudd.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Annelise Høegh (H) (fra salen): President, er det an­
ledning til replikk siden det er etter en statsråd?
Presidenten: Nei, ikke etter treminuttsinnleggene.
Det er bare den tilmålte taletid.
Asmund Kristoffersen (A): Vi har i den senere tid
fått opplysninger om at økonomien ved flere av våre re­
gionsykehus er i en grunnleggende ubalanse, som de nå­
værende eierne, fylkeskommunene, ikke ser ut til å ha
økonomiske muskler til å håndtere fullt ut. Dette viser --
etter Arbeiderpartiets mening -- at reformen med 100 pst.
statlig eierskap og organisering gjennom foretak som
Stoltenberg­regjeringen fremmet og fikk vedtatt i Stor­
tinget, i høyeste grad var nødvendig. At den enkelte fyl­
keskommune er for liten -- nesten i bokstavelig forstand --
til å bære regionsykehusene på sine skuldre, har blitt mer
og mer åpenbart. De utallige besøk i storting og regjering
fra regionsykehusene også tidligere når problemene har
toppet seg, bare bekrefter det jeg her sier.
Året 2001 er ekstraordinært i den forstand at fylkes­
kommunene forbereder seg til å overlevere sykehusene
til staten. Med bakgrunn i denne overgangsfasen med
skifte av eier og i den økonomiske situasjonen spesielt
regionsykehusene synes å være, er jeg for så vidt glad for
de signaler som helseministeren nylig gav om en oppføl­
ging på dette området. Dersom en gjennom denne kon­
takten skulle avdekke en situasjon som skulle tilsi behov
for ekstraordinære tiltak, også økonomiske, må man for­
utsette at Regjeringen tar de initiativ som situasjonen
måtte tilsi. Jeg viser også til vår parlamentariske leder,
Hill­Marta Solbergs, innlegg tidligere i dagens debatt.
Helseministeren kommenterte forslag nr. 121 som Enok­
sen har lagt fram. Jeg vil bare si at det ville være svært
oppsiktsvekkende om Stortinget i denne sak skulle gi en
blankofullmakt til alle fylkeskommunale sykehus til å
bruke de midler de måtte ønske å bruke, og de så skulle
sende regningen til en annen part, staten.
Så en kort kommentar til spørsmålet om en ny organi­
sasjonsmodell for en sentral sosial­ og helseforvaltning,
som bl.a. innebærer at elleve etater slås sammen.
Det aller viktigste er å ha en sterk faglig sosial­ og
helseforvaltning. Den oppdelingen vi har i dag, kan føre
til en uønsket oppsplitting av fagmiljøer. Den kan føre til
uønsket dobbeltarbeid. Dette kan sette en sperre for nød­
vendig samarbeid og derved svekke de faglige resultater.
Videre er det viktig at vi ikke ordner oss med større sen­
tralt byråkrati enn det som faglig sett er ønskelig og nød­
vendig. Vi bør hele tiden huske på at pasientene ikke er å
finne i korridorene verken i departementer, direktorater
eller lignende steder.
Oppgavene innenfor helse, omsorg og sosiale tiltak
vokser. Dette setter krav til god ressursutnytting.
Terje Knudsen (uavh): En av de sakene som nå er til
behandling, går på å likestille utleie av private båtplasser
269

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
4008
med båtforeninger, hvor sistnevnte slipper merverdiav­
gift.
Det er mildt sagt at denne saken har opprørt båtfolket.
Alle er i stand til å se at dette fører til en sterk konkurran­
sevridning mellom båtforeningene og de private utleier­
ne. Denne urettferdigheten forsterkes av at de private
båtplassutleierne har gjort sine investeringer i anlegg
rundt omkring uten å ha fått muligheter til å trekke fra
merverdiavgift.
I mange områder har ikke båtbrukerne noen valgmu­
lighet. De er henvist til å leie båtplasser av private utleie­
re, som er merverdiavgiftspliktige. I de tilfeller hvor de
private anleggene ligger side om side med båtforening­
enes anlegg, blir likevel prisene forskjellige, fordi den
ene er avgiftspliktig mens den andre slipper. Jeg må si at
denne saken finner sin verdige plass i den etter hvert me­
get omtalte faunaen av nærmest litt klønete avgiftsvedtak
som er gjort av avgiftspartiene i denne forsamling. Imid­
lertid er det ikke for sent, det er mulig å omgjøre dette i
dag.
Britt Hildeng (A): Det reviderte budsjettet som Re­
gjeringen har lagt fram, er en bekreftelse på Arbeiderpar­
tiets og Regjeringens vilje til å slå ring om velferden.
Det å sikre sykelønnsordningen, sikre pensjonene og
gjennomføre eldrereformen, psykiatri­ og sykehusrefor­
men og fastlegeordningen gir trygghet for den enkelte og
gjør Norge til et godt land å leve i. Men dette krever også
at vi alle bidrar etter evne, slik at fellesskapet kan bli i
stand til å skape den nødvendige basis i form av økono­
misk og sosial sikkerhet for den enkelte.
Dette grunnlaget er nødvendig for den enkeltes valg­
frihet dersom valgfriheten skal gjelde for alle og ikke
bare for dem som greier seg i et hardt marked. Offentlige
pensjoner, gratis sykehus og skoler for alle koster pen­
ger. Derfor ser vi også nødvendigheten av å sikre felles­
skapet et økonomisk grunnlag som gjør det mulig å byg­
ge ut den ønskede velferden. Skattepolitikken er et virke­
middel i så måte, men dette virkemidlet må brukes på en
rettferdig måte, slik at de som har høye kapitalinntekter
og store formuer, bidrar mer, mens de med lave og al­
minnelige arbeidsinntekter bør få lettelser.
Både utbyggingen av den offentlige sektor og en rett­
ferdig skattepolitikk handler om en rettferdig fordeling,
hvilket er det grunnleggende for Arbeiderpartiet. Dersom
det økonomiske grunnlaget for fellesskapet svikter, er al­
ternativet at velferdsgoder produseres og finansieres på
annen måte. Privatisering og høyere egenandeler må
nødvendigvis bli svaret, det være seg innenfor sykehus­
sektoren, utdanningssektoren, eldreomsorgen osv. Faren
er at det vil gi oss et samfunn der en på en helt annen
måte må belage seg på private løsninger, så som private
helseforsikringer, private pensjonsordninger osv. Dette
vil kunne gi oss et samfunn med store sosiale og økono­
miske forskjeller. Det er et samfunn Arbeiderpartiet ikke
ønsker.
Helt til slutt vil jeg gjøre oppmerksom på en sak som
står noe lenger ned på dagsordenen. Det er sak nr. 12, om
å instruere ligningskontorene ved behandling av klager
på boligligningstakster. Jeg vil gjerne varsle, mens jeg
har ordet, at Arbeiderpartiet vil stemme for det forslaget.
Ottar Kaldhol (A): Arbeidarpartiet tek alltid tak i dei
store utfordringane. Arbeidarpartiet tek også ansvar for
at fornying av offentleg sektor er vår tids måte å sikre
målet om fridom og tryggleik for alle på. Den største ut­
fordringa er å ta dei rette endringsgrepa, slik at vi kan
takle dei utfordringane som kjem, og ikkje minst utnytte
dei moglegheitene som både ny kunnskap og ny teknolo­
gi gir høve til.
Offentleg sektor vert i dag stilt overfor dei same krava
til fornying som privat sektor. Etter å ha arbeidd i indus­
trien i mange år veit eg at endringar på arbeidsplassen
kan føre til at det vert skapt uvisse om framtida, og at det
naturlegvis vert stilt spørsmål ved om endring og forny­
ing er nødvendig. Det finst fleire døme på bedriftsleiarar
som ikkje gjorde dei endringane som var nødvendige for
å møte utfordringane, slik at arbeidsplassane vart sikra.
Men det finst òg mange bedriftsleiarar som i samar­
beid med dei tilsette møter utfordringane med mot, vilje
og handlekraft. Det er den same utfordringa vi har i of­
fentleg sektor, og vi som politiske leiarar skal vurderast
på akkurat same måten. Det er vår evne til å styre utvik­
linga -- med mot, vilje og handlekraft -- som viser at vi
tek leiaransvaret for ei framtidsretta utvikling i offentleg
sektor. Regjeringa viser at den tek dette ansvaret på al­
vor, gjennom ein prosess med mange konkrete endrings­
tiltak.
For Arbeidarpartiet er ikkje endringar i offentleg sek­
tor eit mål i seg sjølv, men vi tek på alvor at fornying er
nødvendig som ein reiskap for å sikre oppslutninga om
velferdssamfunnet, og ikkje minst foredle det vi har arva.
Vi vil ha eit samfunn som også i framtida gir tryggleik og
fridom for alle. Vi tek på alvor at det er eit politisk leiar­
ansvar å vise veg inn i ei tid der auka fridom til einskild­
mennesket er ei stor utfordring for offentleg sektor. Den
fridomen vi har i dag til å nytte all tilgjengeleg teknologi
heile døgnet, fører til store endringar i samfunnet. Ar­
beidsoppgåver vert dramatisk endra, ja mange er det ikkje
lenger bruk for.
Men fridom for alle er meir enn dagleg bruk av mobil­
telefon, datamaskin og betalingskort:
-- Fridom er den økonomiske tryggleiken som full løn
under sjukdom gir.
-- Fridom er å ha rett til å gå av med pensjon når ein vert
62 år.
-- Fridom er å ha rett til livslang læring.
-- Fridom er å ha rett til medverknad på arbeidsplassen.
Arbeidarpartiet tek ansvar for å sette brukarane sine
behov i sentrum. Vi tek ansvar for å overføre ressursar
frå administrasjon til tenesteproduksjon, og vi tek ansvar
for offentleg tilsette sin rett til medverknad i denne vikti­
ge saka. Arbeidarpartiet tek ansvaret for at denne forny­
inga er vår tids måte framleis å sikre målet om fridom og
tryggleik for alle på.
Thore Aksel Nistad (Frp): Samme dag som Regje­
ringen la fram revidert statsbudsjett, viste tallene fra

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 4009
Aetat at 3 146 anleggsarbeidere var ledige. 1 602 stein­
og sementarbeidere, 886 anleggsmaskinkjørere og flere
hundre andre anleggsarbeidere går nå på ledighetstrygd.
En maskinpark verdt over 400 mill. kr. står nå uvirksom.
Dette er dagens situasjon, og det er skammelig at Ar­
beiderpartiet og Kristelig Folkeparti ikke vil gjøre det
minste for å avhjelpe situasjonen, samtidig som veinettet
skriker etter økt vedlikehold, og en hel rekke veiprosjek­
ter står halvferdige. Norge, som flyter over av oljepen­
ger, ønsker heller å ha dyktige veiarbeidere i arbeidsle­
dighet enn å satse på en utbygging av Europas dårligste
veinett.
Sju fagorganisasjoner i anleggssektoren har advart
statsminister Stoltenberg mot den høye ledigheten i bran­
sjen. Til og med LO sier det samme. Kompetansen blir
borte, og en verdifull maskinpark står bare og ruster bort.
At Arbeiderpartiet svikter veibyggingen, vet vi fra før.
Arbeiderpartiet tenker kun på å flå bilistene for mest
mulig penger. I dag tar de hele 40 milliarder kr pr. år,
mens til vedlikehold, drift og veibygging yter staten til­
bake kun 10 milliarder kr. Dette gjør Arbeiderpartiet
godt støttet av Kristelig Folkeparti.
I et innlegg i Stortinget den 16. mai sa Kristelig Fol­
keparti­representanten Jan Sahl:
«Situasjonen i anleggsbransjen er blitt vanskelige­
re, og det opplyses at 2 000­3 000 ansatte er permittert
eller sagt opp. I ettertid har situasjonen forverret seg,
og LO Industri har bedt Regjeringen om å øke bevilg­
ningene til anlegg med minimum 2 milliarder kr i for­
bindelse med revidert nasjonalbudsjett. Sentrumsparti­
ene har lenge påpekt at det var rom for økte samferd­
selsbevilgninger.»
I dag får vi fakta på bordet: Det er og blir Fremskritts­
partiet som vil satse på en moderne infrastruktur. Vi i
Fremskrittspartiet synes det er bedre å få de 3 000 ledige
og alle maskinene i gang til veibygging, og derfor har
Fremskrittspartiet foreslått 2 milliarder kr ekstra.
Torstein Rudihagen (A): I forslaget til statsbudsjett
for 2001 gjorde Regjeringa eit kraftig grep for å styrkje
offentleg velferd og gjere den mest mogleg lik for alle.
Samtidig veit vi at det utan stor verdiskaping blir lite til
velferd og lite til fordeling. Det var derfor nødvendig å
halde seg til ansvarlege økonomiske rammer for å unngå
stor kostnadsauke, renteauke og dermed eit mindre kon­
kurransedyktig næringsliv. Det var det enkle overordna
målet.
I budsjettavtalen med sentrum blei ein del endra, men
hovudlinjene førte vidare. Det er dei òg gjort i revidert,
òg etter handsaminga her. Innanfor dei same ansvarlege
rammene er det likevel funne rom for å styrkje universi­
teta, det er løyva meir til forsking, Rikshospitalet, m.a.
Opptreninginstitusjonane er i ein vanskeleg situasjon,
der dei treng eit lyft. Dei har ei viktig rolle i rehabiliterin­
ga for å få folk ut i arbeid igjen -- heilt i tråd med det som
er vår politikk. Ramma for desse institusjonane må der­
for vere slik at dei kan eksistere, og eigendelane må hal­
dast på eit nivå som ikkje ekskluderer nokon. Dei ekstra
25 mill. kr som dei nå får, har mykje å seie i ein vanske­
leg situasjon. Men det er nødvendig at dette blir følgt opp
i neste års budsjett.
Arbeidarpartiet vil stemme imot eit forslag om å løyve
25 mill. kr ekstra til private skular. Vi meiner at det er
5 mill. kr av desse som er fornuftig bruk til støtte for utan­
landske skular i Noreg og norske elevar i utlandet, m.a.
ved United World College.
Elles er kraftig reduksjon i skattar og avgifter på nytt
Høgre og Framstegspartiet si flaggsak. Ingen gler seg
over skattar og avgifter, den pina kunne nokon kvar vore
kvitt. Det er sjølvsagt populært. Men mange vil ha betre
velferdsordningar, betre kommunikasjonar, betre kom­
muneøkonomi, meir til landbruket, ja betre tilbod nær
sagt på alle område. Kan ein kome utanom at det trengst
pengar til dette? Da blir det eit spørsmål om kor mykje
skattar og avgifter ein må ha. Det må vere samsvar mel­
lom offentlege utgifter og inntekter -- så enkelt er det.
Høgre vil finansiere skatte­ og avgiftslette med mind­
re offentleg velferd for oss alle -- mindre sjukeløn, mind­
re distrikts­ og næringsstøtte og redusert bistand. NSB
skal svekkast. Landbruket skal få mindre. Arbeidsmark­
nadstiltak skal byggast ned. Tilskot til skule og fritids­
ordningar skal reduserast. Lågare skatt, javel, men vil vi
betale ein slik pris? Skal velferden vere for alle, eller skal
vi bygge ned Velferds­Noreg for å gjere det best råd for
dei som er rikast likevel?
Odd Einar Dørum (V): Det har i tilknytning til be­
handlingen av revidert nok en gang vært en debatt om
avgangskullet på Politihøgskolen er sikret jobb. Grunnen
til at debatten er reist, er at Stortinget gjennom flere år
har styrt inntaket på skolen slik at det har vært et større
antall kandidater uteksaminert enn det antallet ledige stil­
linger som det ved naturlig avgang blir i denne etaten
hvert år. Stortinget har til nå sørget for at avgangskullet
har fått de jobbene de skulle ha -- som Norge trenger og
er tjent med -- fordi vi har ønsket et større antall politi­
folk. I denne sammenhengen er det nå blitt reist påstan­
der om at inntil 250 av de 425 som er i kullet, vil stå uten
jobb. Venstres gruppe har funnet det rett på nytt å be om
opplysninger fra Regjeringen -- og Regjeringen har jo
tidligere også gitt opplysninger i proposisjonen -- og i
den sammenheng konstaterer vi at det er Regjeringens
vurdering at ca. 250 vil kunne få jobb i stillinger som blir
ledige fra nå og senest fram til september, slik at det da
gjenstår ca. 175 som ikke har jobb. Ifølge de erfaringstall
man har fra de senere år hvor man har tatt inn store kull,
og etter vedtak i Stortinget i forbindelse med revidert na­
sjonalbudsjett, vil man ved den tilleggsbevilgning som er
lagt inn i finanskomiteens innstilling, kunne gi jobb til
ca. 90. Da gjenstår 85. Hvis man også tar hensyn til at fi­
nanskomiteen -- til Venstres store glede, for dette er en
sak vi brenner sterkt for -- har opprettet et langvarig pro­
sjekt for å bekjempe alvorlig organisert kriminalitet, med
30 stillinger, er vi i nærheten av et tall på 50--80 kandida­
ter som ikke med det samme vil få jobb. Venstre legger
til grunn at Regjeringen følger dette såpass nøye at disse
politifolkene ikke blir gående uten arbeid, og at man, om
nødvendig, faktisk kommer tilbake i nysalderingen for

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
4010
dette året, slik at de kan sikres for folk i gata. Det er ikke
noen tvil om at det er det som det er avgjørende når vi
først har så store kull.
Så er det også slik ifølge den kunnskap vi alle har, at
inntaket til Politihøgskolen for det kullet som kommer
neste år, omtrent skal tilsvare den avgangen man da har;
etter å ha foretatt en opptrapping, har man altså tilpasset
situasjonen. Men Venstre legger sterk vekt på at Regje­
ringen følger dette nøye, slik at dette anslagsvise tallet,
etter de opplysninger vi har fått fra justisminister Harlem
i dag, ca. 80 kandidater, ikke blir gående uten jobb, at
man sørger for at de får jobb, om nødvendig kommer til­
bake i forbindelse ved nysalderingen. Grunnen til at jeg
understreker det så sterkt, er at statsministeren selv er
veldig opptatt av å få politifolk ut i gatene. Han sier rik­
tignok at det skjer ved å slå sammen politidistrikt. Det er
med respekt å melde ikke måten det skjer på. Det kan
kanskje gi resultater på lang sikt. Den kortsiktige virk­
ningen får vi ved at disse studentene følges opp på den
måten som vi her tilrår, og ved å skaffe karriereveier og
statusmessig belønning for politifolk som gjør feltarbeid
i gata. Det er hovedgrepene.
Marit Tingelstad (Sp): Tidligere i denne uka debat­
terte Stortinget St.meld. nr. 27. Det skal gjøres et betyde­
lig kvalitetsløft for høgskole­ og universitetssektoren,
slik at Norge kan være i front på kompetanse. Det er det
stor enighet om i dette hus.
Statsråd Giske kunne ikke svare på spørsmål fra meg
om hva det innebærer når Regjeringen sier i meldingen at
kvalitetsreformen kan gjennomføres innenfor eksisteren­
de budsjettrammer. Er det arbeiderpartiregjeringens
framlagte budsjettforslag i fjor høst som legges til grunn,
eller er det det justerte budsjettet som sentrumspartiene
presset fram med 400 mill. kr i pluss? Det ønsker jeg fi­
nansministerens svar på. Jeg minner om at 400 mill. kr
var svært nødvendig, selv om det heller ikke er nok for å
hjelpe sektoren.
I dagens innstilling blir det ytterligere en påplussing
på 100 mill. kr til rekrutteringsstillinger og til nødvendi­
ge omstillingsprosesser. Dette kommer i et litt spesielt
lys, syns jeg, når statsministeren i stad forskutterte ge­
vinsten Regjeringen hadde lagt inn i den store reformen,
og han vet at det faktisk er Stortinget som har økt bud­
sjettpostene for høgere utdanning.
Senterpartiet har tatt på alvor at omstilling koster,
både i form av friske penger og endringsvilje. Stortinget
sørger også for at Forskningsfondet får en betydelig øk­
ning, 2,5 milliarder, slik at det kan bli mer til forskning
gjennom økt avkastning.
Et annet opplæringsområde er de kommunale musikk­
og kulturskolene. Det er trist at det ikke er flertall for å
øke timetilskuddssatsen -- den har stått stille i mange år --
dette ville ha betydd at flere elever kunne fått ta del i dis­
se unike tilbudene.
Videre er det smålig at ikke folkehøgskolene kunne
fått påplussingen på 10 mill. kr. Senterpartiet mener det
er viktig å ivareta dette skoleslaget som en oase i utdan­
ningsfloraen. Det er nettopp på slike områder i utdan­
ningspolitikken en ser tydelig skillet mellom Arbeider­
partiet og Senterpartiet. Vi ønsker ikke en A4­modell
uten variasjoner. Mangfold er nødvendig for å gi ungdom
valgmuligheter, og folkehøgskolene har et tilbud som er
unikt. Mange mener at året på folkehøgskolen var det
beste de har hatt. Flertallet i Stortinget er øyensynlig ikke
så opptatt av det.
Døvekirken får heldigvis 700 000 i tilskudd, for de er
i en prekær budsjettsituasjon, men Arbeiderpartiet og SV
vil ikke være med på det. Det er jeg forundret over, da
jeg oppfatter disse partiene som svært opptatt av de funk­
sjonshemmede.
Videre konstaterer jeg at høgskolen på Nesna ikke får
noe tilskudd til byggestart, og det er synd, for der er det
en veldig vanskelig situasjon.
Veterinærhøgskolen får heldigvis 2 mill. kr takket
være Stortinget.
Jeg la merke til at representanten Rudihagen trakk
fram opplæringssentrene som veldig viktige i rehabilite­
ringsøyemed. Det er bra. Men jeg syns det er litt dristig
når den samme representanten går ut og sier at dette skjer
ved hjelp av Arbeiderpartiet. Tvert imot, den påplussin­
gen var ikke prioritert fra Arbeiderpartiets side, men fra
Senterpartiet.
Øyvind Korsberg (Frp): Stortinget vedtok nylig å gi
Rikshospitalet en tilleggsbevilgning på 270 mill. kr for
inneværende driftstermin. Det er bra. Den økonomiske
situasjonen ved regionsykehusene er minst like vanskelig
som ved Rikshospitalet. Regionsykehusene har kuttet på
sine tjenestetilbud, men vil likevel gå med betydelig un­
derskudd. Det er helt nødvendig at en i revidert nasjonal­
budsjett bevilger mer midler til regionsykehusene og til
fylkeskommunene, slik at de kan utnytte den behand­
lingskapasiteten som sykehusene i realiteten har, til å få
ned de lange pasientkøene.
Fremskrittspartiet fremmet et Dokument nr. 8­forslag
om en tilleggsbevilgning på 1 milliard kr til innenlands
behandling ved offentlige sykehus. Forslaget fikk dess­
verre bare Fremskrittspartiets egne stemmer. Derfor har
jeg lyst til å kommentere forslag nr. 121 fra Senterpartiet,
som går ut på at underskudd som opparbeides i 2001, ba­
sert på vanlig aktivitet ved sykehusene, skal dekkes i for­
bindelse med sykehusoppgjøret mellom staten og fylkes­
kommunene. Det er beklagelig at Senterpartiet først nå
har oppdaget at det har vært en mangeårig økonomisk
krise ved norske sykehus. Eller er det dagens galluptall
som er årsaken til Senterpartiets hyggelige snuopera­
sjon? Sist jeg så en liknende snuoperasjon, var i fjor høst,
da Arbeiderpartiet hadde galluper på rundt 20 pst., og
som et resultat av det reduserte de bensinavgiften for å
prøve å opptre troverdig og lure til seg velgernes tillit
igjen.
Arbeiderpartirepresentant Dag Terje Andersen sa i sitt
innlegg tidligere i dag at han var glad for at Arbeiderpar­
tiet, sentrum og Høyre ville øke tilskuddet til opptre­
ningsinstitusjonene med 25 mill. kr. Det skal tydeligvis
ikke mye til for å glede representanten Andersen.
25 mill. kr sprer ingen glede blant opptreningsinstitusjo­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 4011
nene og pasientene her til lands. Det er et faktum at de
fleste institusjonene sliter voldsomt økonomisk, og at det
er et akutt behov for å bevilge mer penger. Hvorfor ikke
flere partier følger Fremskrittspartiet her og er med på å
bevilge 108,5 mill. kr, slik vi har foreslått, er meg full­
stendig ubegripelig. Resultatet av den gjerrigknarkpoli­
tikken som Arbeiderpartiet står i spissen for, er at mange
sykehus og opptreningsinstitusjoner må stenge og redu­
sere pasientbehandlingen kraftig.
Jeg er sjeleglad for at det er valg snart, slik at velgerne
og pasientene får si sitt om Arbeiderpartiet -- si sin me­
ning om den manglende helsepolitikken som Arbeider­
partiet er sjef for i denne sal.
Per Erik Monsen (Frp): Finanskomiteens flertall har
i denne innstillingen tydeligvis bare hatt ett formål for
øye, nemlig å sikre den såkalte balansen i budsjettet. Det
er for meg ganske uforståelig at det f.eks. ikke er mulig å
skape flertall for å få 3 000 ledige anleggsarbeidere ut i
produktivt arbeid i stedet for å la dem gå ledige og motta
trygd. Tallene er Aetats egne, og vi vet at i tillegg står
mesteparten av det tunge utstyret som anleggsbransjen
disponerer, uvirksomt. Det må være samfunnsøkonomisk
ulønnsomt. Vi snakker ikke her om nødsarbeid, men om
gjennomføring av viktige prosjekter innen vei og jernba­
ne, som er ferdig planlagt og er klare til å settes i gang,
og som når de er gjennomført, vil gi positive bidrag til
produktiviteten i Norge. Vi har pengene, vi har arbeids­
kraften, og vi har maskinene. Likevel velger altså flertal­
let å la denne kompetente arbeidskraften gå ledig, og en
hel bransje utarmes i budsjettbalansens navn -- en balanse
som i virkeligheten ikke er annet enn at noen i Finansde­
partementet har tenkt på et tall.
Det kan umulig være noen som virkelig tror at det
skaper større press i økonomien å la folk utføre nyttig ar­
beid enn å la dem gå uvirksomme og motta dagpenger.
At det i tillegg er med på å tappe en viktig bransje som vi
i fremtiden i høyeste grad vil ha bruk for, for høyt kvali­
fisert arbeidskraft, gjør dette ekstra tragisk.
Jeg er klar over at mange har tatt opp dette temaet i
dag. Når jeg også velger å gjøre det, er det fordi det viser
hvor galt det kan gå når man gjør som flertallet har gjort i
denne saken, og binder seg til masten, i den forstand at
budsjettbalansen blir hellig, og hindrer gode og fornufti­
ge tiltak av rent formelle grunner.
Det går heller ikke an å kommentere denne innstillin­
gen uten å nevne det virkelig store revynummeret, nem­
lig momsreformen. Det er en stor reform, som vil berøre
en mengde enkeltmennesker og bransjer, og som nå, bare
14 dager før innføringen, har begynt å bli avklart. Det er
en lang rekke vanskelige avgrensninger som det fremde­
les er betydelig politisk uenighet om. Og de bransjer som
blir berørt, må jo fortvile. Så langt er reformen stort sett
bare til glede for norske revyartister, men de har til gjen­
gjeld mye å glede seg over.
Karin Kjølmoen (A): Norge er en sjøfartsnasjon, og
skipsfart og maritim næring er et av næringsområdene
der det ligger til rette for å utvikle næringsklynger. I den
sammenheng er maritim sektor også et av de områdene
som er tiltenkt økt forskingsinnsats, noe som vil være en
viktig forutsetning for å holde på og utvikle Norges posi­
sjon som sjøfartsnasjon.
Maritim offshorevirksomhet og skipsfart i og ut fra
Norge er et viktig bidrag til framtidig verdiskaping.
Norske sjøfolk har et godt renommé og står både for
kompetanse og ansvar.
Ettersom skipsfartsnæringen er svært internasjonali­
sert, er det vanskelig for Norge å ha andre rammevilkår
enn de land vi konkurrerer med. Ferjerederiene våre,
Fjord Line og Color Line, sliter i dag med rammevilkår
som er dårligere enn våre nabolands. Lønnskostnadene
til disse to selskapene er ca. 35­40 pst. høyere enn for
danske og svenske konkurrenter. Danmark har en ord­
ning med nettolønn for tilsatte på ferjer i nordisk fart.
Næringsdepartementet arbeider med å kartlegge hvil­
ke tiltak som er nødvendige. Næringskomiteen er kjent
med at det maritime miljøet ser svært positivt på de sig­
nalene departementet har kommet med.
Etter Arbeiderpartiets syn er det riktig å vurdere refu­
sjonsordninger innenfor rammen av en total skipsfartspo­
litikk. Siktemålet må være å få fram ordninger som setter
næringen i stand til å foreta langsiktig planlegging. Det
er vanskelig for rederinæringen å håndtere en situasjon
der man står ovenfor endringer i rammevilkårene hvert
år.
I revidert nasjonalbudsjett blir det slått fast at Regje­
ringen skal utarbeide et forslag til ulike tiltak som sikrer
mer likeverdige vilkår for de norske ferjerederiene. Be­
handlingen av revidert nasjonalbudsjett viser tilslutning
til Regjeringens opplegg, og at det er et saksfelt som har
Stortingets interesse. Det borger godt for framtidig norsk
sjøfartsnæring.
Inger Stolt­Nielsen (TF): Norsk skipsfarts bidrag til
handelsbalansen med utlandet var i fjor på i overkant av
70 milliarder kr. Da Sverige i mai i år tok hele den EU­
anbefalte konkurranserammen i bruk, kostet det totalt 1,3
milliarder kr, gammel og ny ordning inkludert. Det til­
svarer en refusjonsstøtte på 30,13 pst. Ordningen trer i
kraft midt i budsjettåret, for i Sverige vurderte Riksdagen
det som for risikabelt å vente til nytt budsjettår.
Ingen av våre rederier bortsett fra fergerederiene har
truet med å flagge ut, de bare gjør det etter hvert som det
blir nødvendig. Når det ikke lenger blir mulig å skaffe
mannskaper til en norskbemannet nordflåte, kan de først
velge å gå over i NIS. For norske skip i NIS er det imid­
lertid satt en premiss om en minstebemanning av norske
sjøfolk. Og vi er allerede i den situasjonen at det gis dis­
pensasjon fra kravet om norsk bemanning, rett og slett
fordi det ikke er nok sjøfolk å oppdrive. Det neste steget
er å gå over til en annen flaggstat. Så på mindre enn ti år
kan vi stå ikke bare uten en nordflåte, men også med et
NIS­register uten norske mannskaper og uten maritim
kompetanse på land. Da er det norske flagget på sjøen re­
dusert til å bli et bekvemmelighetsflagg, og den norske
æra som en av verdens ledende skipsfartsnasjoner vil
være ugjenkallelig over.

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
4012
Den dagen norsk skipsfarts historie i det tyvende år­
hundre skal skrives, med den skammelige behandlingen
av norske sjøfolk etter siste krig, i siste halvdel av århun­
dret, og når historien om avviklingen av norsk skipsfart i
begynnelsen av det enogtyvende århundre skal skrives,
kan dette stortings avgjørelser komme til å få en sentral
plass. Da kan ingen si at Stortinget ikke visste hva det
gjorde. Det er den spanskesyken som statsministeren ad­
varte mot i sin nyttårstale, men som hans regjering nå
styrer oss rett inn i, uten at det er vilje i Stortinget til å
gjøre noe med det.
Det holder ikke å gi rederiene gode skatterammer, det
kan de få hvor som helst. Det er kompetansemiljøet som
holder rederienes hovedkontor her, og mange rederier
begynner å få problemer med å skaffe seg den sjømanns­
faglige kompetanse som ethvert godt rederi er avhengig
av. Når den ikke lenger finnes her, ja da flyttes hoved­
kontorene, og bare postkassene blir igjen.
Sverige våget ikke å vente til et nytt budsjettår. Hvor­
dan kan norske politikere som kaller seg ansvarlige, vå­
ge?
Vi har hatt en budsjettdebatt her i dag som har vært en
utrolig krangel mellom vårt politiske lederskap om hvem
som har sagt hva -- en sitatkrangel, en valgkamp som
kunne passet i et studentersamfunn, men ikke i Det nors­
ke storting. Jeg tror vårt politiske lederskap skal være
glad for at det er få velgere som har fulgt denne debatten.
Lars Gunnar Lie (KrF): Revisjonen av budsjettet i
år har gått føre seg utan den store dramatikken. Det er
bra.
Også ved denne budsjetthandsaminga har sentrums­
partia vist at ein tek ansvar. Av dei områda vi prioriterte,
vil eg særleg seia meg nøgd med at det vert fleirtal for
fleire ressursar til utdaning og forsking, og til å gjera
vegane tryggare ved den forsterka løyvinga til rassikring.
Diverre vert det ikkje fleirtal for å gje løyving til å fram­
skunda departementet sitt arbeid med prosjektet Stad
skipstunnel, noko som har med tryggleiken langs kysten
å gjera.
Som saksordførar for sak nr. 9 om Dokument nr. 8­
framlegget om å hindra at dei verksemdene som kjem inn
under momssystemet frå 1. juli, også skal betala investe­
ringsavgift, vil eg gje uttrykk for glede over at det lét seg
gjera å få ein samla komite bak dette framlegget. Dette
vil vera til stor hjelp for mange små verksemder, som
med dette slepp å setja seg inn i og praktisera det svært
innvikla og kompliserte regelverket for denne avgifta,
som Stortinget i tillegg har gjort vedtak om skal avviklast
frå april neste år.
Eg vil omtala framlegg nr. 30, frå Høgre, om ei eva­
luering av momsreforma sin effekt på leigebilverksem­
dene -- dette vil ha noko å seia for sal av elektriske bilar.
Eg vil oppmoda Høgre om å gjera dette om til eit over­
sendingsframlegg.
Det var ein person som sa til meg i restauranten no i
ettermiddag at eg ikkje måtte freista ei oppsummering
etter 16 år som medlem av Stortinget i eit treminuttsinn­
legg. Det skal eg heller ikkje gjera. Men i det siste inn­
legget som eg har som stortingsrepresentant, vil eg gje
uttrykk for takksemd for dei meiningsbrytingane eg har
fått vera med på i denne salen.
Harald T. Nesvik (Frp): Innledningsvis vil jeg bare
si at jeg håper dette ikke blir mitt siste innlegg i denne sa­
len. Men hvem vet når velgerne har talt?
Jeg vil gå litt inn på det som har med medisiner å gjø­
re og muligheten til blåreseptrefusjon, og også det som
har å gjøre med opptreningsinstitusjoner.
Enkelte innlegg som har blitt holdt her i dag, må jeg
innrømme rett og slett gjør meg matt. Representanten
Gravdahl stod på denne talerstol for en liten stund tilbake
og snakket om satsingen på opptreningsinstitusjonene,
om de fantastiske 25 mill. kr som man hadde funnet plass
til for å styrke dem. Dette er ikke å styrke opptreningsin­
stitusjonene, dette er å seigpine dem. I realiteten er det
bare en styrking på 16,5 mill. kr, fordi man hadde jo lagt
inn en egenandelsøkning fra 190 kr til 220 kr som man
har fjernet. Så selve økningen for opptreningsinstitusjo­
nenes del er faktisk 16,5 mill. kr og ikke 25 mill. kr.
Så litt om medisinene. Det er en skam at vi skyver
kronikere og andre syke mennesker foran oss for å holde
den hellige budsjettbalansen. Legemidlene Vioxx og Ce­
lebra er fortsatt ikke på blå resept til tross for at Lege­
middelverket har anbefalt det. Helseministeren nevnte så
vidt at med det forslaget som ligger her fra flertallet, kun­
ne man ta det inn fra 1. juli. Det stemmer ikke overens
med det overslaget som helseministeren har sendt til
meg. For der sier man at det koster 30 mill. kr. Så man er
ikke redelig verken på det ene eller det andre området når
det gjelder summene.
En annen problemstilling er Remicade og Enbrel for
reumatikerne. Skal vi virkelig være så smålige i denne
sal at vi ikke sørger for at de som har behov for disse le­
gemidlene, får tilgang til de beste legemidlene som fins?
Vi er en av verdens rikeste nasjoner, og allikevel kan
ikke flertallet i denne sal stemme for Fremskrittspartiets
forslag om å gi 100 pst. refusjon for begge disse lege­
midlene i en innsatsstyrt finansiering i sykehusene.
Hvorfor? Hvorfor skal vi skyve denne gruppen foran oss
og ikke hjelpe disse menneskene som fra før sliter med
sin sykdom?
Med astmamedisinen Singulair er det fortsatt ingen
ting som skjer. Den kortisonfrie astmamedisinen ligger
og venter. Andre land har fått den inn på refusjonsord­
ningen sin, mens et av verdens rikeste land venter. Vi har
ikke penger.
Enkelte ganger blir man matt og fortvilt. Jeg synes
synd på de syke i dette landet, men jeg er glad det snart
er valg, for de har sitt talerør i Fremskrittspartiet.
Bendiks H. Arnesen (A): I denne debatten om skat­
tetrykk, skattelettelser og avgifter vil jeg også nevne et
par forhold som berører mennesker som sliter med syk­
dom og lidelser. De trenger ikke først og fremst skattelet­
telser, de trenger hjelp.
Også jeg mener at rehabilitering er svært viktig for at
mange mennesker skal kunne klare hverdagen eller mak­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 4013
te å være i en jobb. I denne sammenheng har vi gode til­
bud, både offentlige og private. Arbeiderpartiet mener
faktisk at de private opptreningsinstitusjonene er et me­
get viktig supplement til de offentlige tilbudene, og de er
viktige for å kunne effektivisere sykehusene.
Jeg har selv besøkt over halvparten av de 40 opptre­
ningsinsitusjonene. I hele denne stortingsperioden har
disse institusjonene slitt med økonomien, og de har mang­
let god nok forutsigbarhet for sin drift. Så jeg er glad for
at det i denne innstillingen ligger forslag om påplussin­
ger som betyr at økningene i egenandelene for brukerne
kan unngås, og at det kan bli en forhøyelse av kurpenge­
satsen.
Men jeg er bekymret for at noen av opptreningsinsti­
tusjonene fortsatt vil måtte slite med for dårlig inntje­
ning. Jeg har bl.a. hatt kontakt med kurbadet i Tromsø,
Vikersund Kurbad, Opptreningssenteret i Salangen,
Hokksund Kurbad, Skibotn­senteret osv. Alle melder om
for lav inntjening i forhold til de kostnadene de har for å
kunne sikre god kvalitet på behandlingen.
Jeg er kjent med at departementet arbeider med nye
regler og ny finansieringsordning for disse institusjone­
ne, og det synes jeg er veldig bra. Det er på tide at vi får
det nå!
Det er viktig at dette kommer i forbindelse med bud­
sjettet for 2002, og at det er innrettet slik at institusjone­
ne får den forutsigbarheten de hittil har manglet. Jeg er
imidlertid noe bekymret for at noen av disse kan få pro­
blemer med driften resten av året, og jeg er redd for at en
vanskelig økonomi kan gå ut over kvaliteten. Jeg vil der­
for anmode Regjeringen om å følge dette nøye og om
nødvendig sette inn tiltak for å sikre disse opptreningsin­
stitusjonenes framtid. Dette er for viktig til å drive valg­
kamp og overbudspolitikk på, slik Fremskrittspartiet
gjør. Men det må gjøres og avklares i en dialog med in­
stitusjonene og med brukergruppene.
Jeg er ikke tilhenger av at Stortinget skal drive med en
form for forhåndsgodkjenning av nye medisiner på blåre­
septordningen, slik det har vært en tendens til. Jeg vil
imidlertid si at et mål må være å sørge for at brukerne får
til rådighet den beste medisinen med minst bivirkninger
for å bedre livskvaliteten. Dette har også samfunnsøko­
nomisk betydning. Jeg er derfor glad for at vi stiller
20 mill. kr til disposisjon, og jeg håper at de nevnte gikt­
medisinene og astmamedisinene blir vurdert i forbindel­
se med budsjettet for 2002.
Jorunn Ringstad (Sp): Det er i dag eit skrikande be­
hov for å få gjort noko med vegane rundt om i landet.
Vegstandarden er mange stader svært dårleg, og behovet
både for rassikring og vedlikehald er stort. Vi veit m.a. at
ved komande årsskifte vil etterslepet i vedlikehaldssekto­
ren vere ca. 9,5 milliardar kr. I tillegg ventar også mange
både små og store lokalsamfunn på gjennomføring av
nye anlegg.
Når vi veit at det er over 3 000 arbeidslause innan an­
leggssektoren, og at 80 pst. av maskinparken står uverk­
sam på grunn av manglande oppdrag, er det oppsiktsvek­
kjande at stortingsfleirtalet ikkje tek dette på alvor. Og la
meg få leggje til: Eg trur ikkje så svært mange av an­
leggsarbeidarane går over i omsorgsyrka, slik enkelte
meiner burde skje. Eg trur svært mange har valt yrke ut
frå interesse, og då blir spranget frå å køyre tunge an­
leggsmaskinar til arbeid i omsorgsyrka stort.
Trongen for større løyvingar til vegsektoren og er­
kjenninga av situasjonen i anleggssektoren var den direk­
te årsaka til at Senterpartiet foreslo å auke løyvingane til
vegsektoren med 1 milliard kr i revidert nasjonalbudsjett.
Denne summen ville Senterpartiet dele på vedlikehald,
rassikring og litt til investeringar.
Ved voteringa seinare i dag ser det ut som det blir
fleirtal for 70 mill. kr til rassikring. Eg er sjølvsagt glad
for at det blir auka midlar til vegbygging, men fleirtalet i
denne salen ser ut å akseptere at fleire tusen anleggsar­
beidarar går ledige. Støtte til Senterpartiet sitt forslag vil­
le gitt mange av dei ledige arbeidarane nytt arbeid, og vi
hadde klart å vidareføre den kompetansen som ligg i den­
ne arbeidsstokken. Denne kompetansen kan no gå tapt.
Etter Senterpartiet si meining ville det vere god poli­
tikk å investere i vegsektoren. Dette ville skape syssel­
setjing og varige verdiar for framtida.
Steinar Bastesen (TF): På tampen av denne stortings­
perioden skal jeg prøve å ha en liten oppsummering. For
mitt vedkommende har det vært en utrolig interessant
opplevelse å komme inn på Stortinget og få bivåne alle
de rare vedtakene vi har klart å enes om i denne salen. Et
av de merkeligste vedtakene var forbudet mot vannscoo­
ter. Det står i innstillingen at dette er et redskap som bru­
kes til fornøyelseskjøring, så det kan vi ikke tillate å bru­
ke. Stortinget vedtar altså at man ikke skal få lov å ha det
artig! Jeg har sagt det før i denne salen, men det var noe
av det merkeligste.
En annen ting som for meg har vært litt vanskelig å
forstå, er at hvis det på en øy på 400 m brenner ned et
hus, så får ikke de som bor der, lov til å bygge det opp
igjen. Det har kanskje bodd folk på den øya i tusenvis av
år. Dette er på grunn av strandsoneloven.
Jeg har opplevd at hele fiskerinæringen er blitt gjort til
kjeltringer. Jeg har opplevd at vi har gitt fullmakt til Fis­
keridepartementet til å sette i verk administrative forføy­
ninger etter forvaltningens frie skjønn, der forvaltningen
er lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. Når
man skal ta ut en domstol, må domstolen dømme Stortin­
get, og det går jo ikke an. Det er akkurat som i reklamen
for Kinder­egg. En er dømt til å tape.
Jeg har opplevd andre negative ting. Posten er i stor
grad nedlagt.
Av de positive tingene jeg vil peke på, er at vi har
klart å få til at alle kan høre radio oppe i Barentshavet,
helt til Newfoundland og til Novaja Semlja. Det er av de
positive tingene.
Vi har fått ordnet med fond for å lete etter omkomne
på havet, og vi har videre sikret at Loran C­stasjonen på
Bø fortsatt er i drift, iallfall hvis det stortinget som kom­
mer, fortsatt står ved det som blir vedtatt i dag.
Vi har fått økt forståelse for viktigheten av å ivareta
sikkerheten på kysten. Vi har fått i gang en debatt som

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
4014
jeg mener jeg har bidratt nokså sterkt til. Det som er vik­
tig i framtiden, er å sikre velferd for alle, sikre at natur­
ressursene er til fordel for folket og ikke blir solgt til ut­
landet, for så å sende pengene etter.
Vi trenger gode skoler og høyskoler, og i den forbin­
delse vil jeg vise til forslag nr. 3, som spesielt gjelder
Høgskolen på Nesna. Jeg må si som det står i fjellvettreg­
lene: Det er ingen skam å snu, verken for Høyre eller
Arbeiderpartiet, og stemme for det forslaget.
De politiske partiene står mellom staten og folket. Vi
er på full fart inn i embetsmannsveldet. Folket får ikke
kontakt med politikerne, de er som en buffer mellom fol­
ket og staten.
Taletiden min er ute, og jeg vil meddele at jeg tar opp
de forslagene jeg sammen med andre har fremmet i for­
bindelse med budsjettinnstillingen.
Presidenten: Representanten Bastesen har tatt opp de
forslagene han refererte til.
Ranveig Frøiland (A): Eg er glad for at vi får til ein
auke på det som vi skal satsa på i framtida: kunnskap og
kompetanse. På universitetsområda treng dei heilt klårt
meir pengar, men her trengst òg ei stor ny reform som
nett er vedteken, og her trengst òg litt omorganisering.
Eg må jo seie at når eg høyrer sentrumspartia her i dag
skryta av at dei har vore medverkande til å auka fondska­
pitalen på fondet til forsking, skal eg berre vera glad for
det, sidan dei for to år sidan stemte mot heile fondet.
Men vi skal gløyma det som ikkje er så greitt, og så gler
vi oss over det som er viktig, og det er at fondskapitalen
vert auka.
Eg har lyst til i tilknyting til Bastesen sitt innlegg å
seia litt om høgskulane våre som treng nybygg. Det er
ikkje berre på Nesna, men på mange ulike plassar i Noreg --
eg treng ikkje ramsa dei opp alle saman -- at det no er
viktig med nybygg til høgskulane. Og derfor synest eg at
å stemme for 1 mill. kr til Nesna er berre for å senda ei
helsing heim, for det betyr ingenting for høgskulen på
Nesna. Det som betyr noko for Høgskulen på Nesna, er
at Statsbygg får beskjed om at dei skal jobba vidare, slik
at ein kan få realisert dette bygget som er nødvendig. Så
når Arbeidarpartiet seier nei til dette, er det ut frå at vi
skal gjera det som vi har prioritert tidlegare, nemleg byg­
gja ut, men eg reknar med og føretset at dette kjem ein
tilbake til i det ordinære budsjettet med skikkelege løy­
vingar. Dette gjeld òg for ein del andre høgskular, for det
er mykje for dyrt å la vera å vedlikehalda desse høgsku­
lane, å ikkje å byggja dei ut. Det betyr berre at ein må lei­
ga seg inn i andre lokale som kanskje er endå dyrare.
Derfor lyt staten ta eit krafttak for å rusta opp og byggja
ut dei høgskulane som er prioriterte frå Stortinget si side
tidlegare, og det er høgskule både i Nesna, i Stavanger, i
Østfold og i Bergen. Men å stå med 1 mill. kr til eit slikt
høgskulebygg, synest eg er for tutlete. Så her må ein ber­
re stå på at det skal byggjast, og det må Statsbygg gjera.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Morten Lund (Sp): Forslag nr. 117 skal gjøre det
mulig for NTNU å selge en tomt til Studentsamskipna­
den i Trondheim, slik at planene om 300 studentboliger
kan realiseres. Kirke­, utdannings­ og forskningskomite­
ens besøk i Trondheim har utløst forslaget.
Stortinget har sagt at stat og kommune må gjøre mer
for at det blir bygd flere studentboliger. I dette tilfellet
fins det en statlig tomt, eid av NTNU, som skal selges,
og som er klar for slik bygging. Samskipnaden vil bygge,
men nådde ikke opp i konkurransen om høyeste pris. Jeg
har stilt spørsmål til statsråd Giske om dette tilfellet, og
av statsrådens svar går det fram at det trengs et vedtak i
Stortinget for at NTNU skal kunne selge til samskipna­
den, som lå om lag 20 pst. under høyeste pris. Forslag
nr. 117 er ikke et pålegg om at NTNU skal selge til sam­
skipnaden, men åpner for at det kan skje.
I svar på Magnhild Meltveit Kleppas spørsmål nr. 273
opplyste statsråd Brustad at departementene nå går gjen­
nom avhendingsinstruksen, slik at bl.a. boligspørsmål og
lokalsamfunnshensyn kan ivaretas ved salg av statlig eien­
dom.
Stortinget behandlet i går en egen sak om samme prin­
sipp. Regjeringen foreslo at kravet om markedspris skul­
le fravikes når det gjaldt eiendommen Birkelid i Songda­
len kommune. Regjeringen fant at det var mest sam­
funnsnytte av dette, selv om prisen bare ble 20 pst. av
taksten. Det var et flertall på Stortinget enig i.
Etter hyppige behandlinger med mye positiv vilje til å
få bygd flere studentboliger, håper jeg at det i dag er vilje
til å bidra til noe mer konkret.
Trondheim Studentråd har i dag fattet følgende vedtak
om denne saken:
«Trondheim Studentråd mener det er svært uheldig
dersom NTNUs tomter på Rosenborg blir solgt uten å
ta hensyn til bygging av studentboliger.
Trondheim Studentråd mener det er viktig for
Trondheims status som en god studieby at deknings­
graden for studentboliger økes.»
Studentrådet oppfordrer så til at forslaget støttes. Jeg
håper at Arbeiderpartiet ønsker å få den løsningen som
studentene i Trondheim ber om.
Jeg vet at finansministeren er kjent med saken, og jeg
vil da gjerne spørre: Dersom det må legges fram en egen
sak for Stortinget for å gjøre et unntak, vil en oversendel­
se av det forslaget som foreligger her, være tilstrekkelig
til at Regjeringen kan bevirke at salget utsettes inntil
stortingsvedtaket er gjort? For ordens skyld: Dersom Ar­
beiderpartiet vil, kan vedtaket gjøres nå. Da vil det være
det samme flertallet som i gårsdagens sak om det samme
temaet.
Presidenten: Morten Lund har tatt opp det forslaget
han refererte til.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Noen opp­
lysninger som Stortinget bør være kjent med.
Jeg har fra Norges Bank fått opplyst at Representant­
skapet i banken i sitt møte den 14. juni vedtok å etablere
et eget selskap for kontanthåndtering, betinget av Finans­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 4015
departementets svar på foreleggelsen av spørsmålet om
utskilling av kontanthåndteringen 18. januar i år, som
Stortinget er orientert om gjennom revidert nasjonalbud­
sjett. Banken har også informert om at interessen fra and­
re banker for å delta i et slikt selskap for kontanthåndte­
ring er såpass stor at selskapet i tilfelle kan komme til å
bli etablert med en eierandel noe over 1/3 fra Norges
Banks side allerede i starten.
Fra Eksportfinans har Nærings­ og handelsdeparte­
mentet og Finansdepartementet nettopp fått opplyst at et
av de sentrale internasjonale ratingbyråene har nedgra­
dert Eksportfinans med virkning fra 12. juni. Nedgrade­
ringen er etter det som er opplyst, gjort i henhold til nye
retningslinjer i dette ratingbyrået, som ble gjort kjent
5. juni. Eksportfinans har samtidig opplyst at en statlig eier­
andel på 15 pst. vil kunne bidra til at ratingen til Eksport­
finans ikke nedjusteres ytterligere. En slik nedjustering
av ratingen vil påvirke Eksportfinans' innlånskostnader
og vil derfor også kunne påvirke prisen på en 15 pst. eier­
andel i Eksportfinans.
En statlig eierandel som foreslått må fremdeles for­
ventes å bidra til å oppnå lavere innlånskostnader for Eks­
portfinans. Det vil imidlertid kunne bli aktuelt å vurdere
prisen for en 15 pst. eierandel nærmere.
I revidert nasjonalbudsjett er det pekt på at det er stor
usikkerhet om provenyet fra engangsinntektene fra tilde­
ling av konsesjoner og salg av Oslo Børs. Det er siden
blitt klart at en vesentlig del av inntektene fra riksdek­
kende reklamefjernsyn vil påløpe over flere år. Videre
innebærer Stortingets behandling av forslag til endring
av oppdrettsloven at prisen pr. konsesjon for oppdrett av
laks og ørret ikke vil bli satt høyere enn 5 mill. kr. Samlet
sett gjør dette at engangsinntektene trolig vil bli noe la­
vere enn budsjettert i 2001, selv om det fortsatt er bety­
delig usikkerhet knyttet til det samlede provenyet i år. Fi­
nansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte
inntektsanslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.
Lars Sponheim (V): Den sak som kanskje har skapt
mest dramatikk i denne fireårsperioden, er saken om IT­
og kunnskapssenteret på Fornebu. Stortingets siste be­
handling var den 7. mars 2000, og for dem som husker,
var det som kjent to dager før regjeringen Bondevik ble
felt på gasskraftsaken.
Regjeringen Bondevik ble støttet av et mindretall i
spørsmålet om valg av utbygger på Fornebu. Flertallet,
bestående av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet -- også
populært kalt HedOp­alliansen i mediene, etter Hedstrøm
og Opseth -- bestemte at IT Fornebu, også kjent som
grupperingen rundt skipsreder Fred. Olsen, skulle få opp­
draget, men med klare forutsetninger og føringer om
framdrift og innhold i prosjektet. Ikke minst var det klare
føringer fra stortingsflertallet for å sikre IT­, kunnskaps­,
forsknings­, utviklings­ og nyskapingsdelen av dette pro­
sjektet.
Etter dette siste besøket i Stortinget, ett av mange, har
arbeidet videre vært håndtert av Stoltenbergs regjering
på basis av stortingsvedtakene. De siste dagene er det
skapt usikkerhet om hvorvidt prosjektet skrider fram slik
stortingsflertallet forutsatte. Den siste uken har det blitt
kjent at to sentrale styremedlemmer fra forskningsmiljø­
ene har trukket seg fra styret i IT Fornebu. Kommunal­
ministeren bekrefter i brev til Venstres stortingsgruppe
ved undertegnede i går at det er problemer med framdrift
i prosjektet. Og det er skapt usikkerhet om hvorvidt forsk­
nings­ og nyskapingsdelen av prosjektet blir oppfylt etter
intensjonene.
Så har det skjedd at det er kommet et brev fra selska­
pet IT Fornebu i ettermiddag, hvor det trues med rettssak
hvis det ikke betales inn fra staten «NOK 218 151 000»,
som det står, innen 25. juni 2001. Det i seg selv er jo en
sak for Stortinget å stoppe opp ved, ved en avsluttende
debatt som denne.
Men la meg heller si at hvis dette brevet har relevans
for det forslaget som foreligger, forslag nr. 120, insinue­
res det fra selskapets side at Stortingets forutsetning, slik
flertallet -- Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet -- sørget
for, ikke etterleves av IT Fornebu. Enda viktigere blir det
da at forslag nr. 120, fra Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, repre­
sentanten Vidar Kleppe og representanten Steinar Baste­
sen, blir vedtatt for å sikre at Stortingets klare forutset­
ninger om nyskaping, forskning og undervisning blir et­
terlevd, slik at ikke resultatet bare blir et lønnsomt eien­
domsprosjekt for noen investorer.
Ansgar Gabrielsen (H): Høyres syn på lobbyproduk­
tet IT Fornebu er godt kjent. Vi var imot at staten skulle
engasjere seg på eiersiden; vi ønsket å selge ut disse tom­
tene.
Stortingsflertallet valgte å overkjøre regjeringen Bon­
devik, som Sponheim sa, to dager før den valgte å gå av.
Den samme regjeringen valgte ikke å sette foten ned den
7. mars, hvilket den selvfølgelig hadde hatt anledning til
-- og dette hadde ikke vært en aktuell problemstilling. Nå
har kommunal­ og regionalministeren sendt et brev til
Stortinget med orientering om status pr. i dag. For å si
det sånn: Det er interessant å lese hva undertegnede sa
for ett år siden, og i hvilken grad det stemmer med den
faktiske situasjonen på den nedlagte og delvis nedstøve­
de flyplassen.
Det som det er grunn til å stille spørsmål om i dag, er
det forholdet som er omtalt i et brev som er kommet til
Stortingets Presidentskap, datert 15. juni, hvor det i reali­
teten trues med at hvis ikke 242 mill. kr blir innbetalt,
blir det et juridisk etterspill. Jeg forutsetter -- selvfølgelig
-- at Regjeringen har lagt til grunn det stortingsflertallet
bestemte. Nå er det jo slik at vi har en arbeiderpartiregje­
ring, og siden det var alliansen Arbeiderpartiet/Frem­
skrittspartiet som tvang dette gjennom, forutsetter jeg at
de selv greier å etterleve de luftige og visjonære merkna­
dene de selv har ført i pennen. For når jeg i dag leser inn­
stillingen til den saken vi behandlet 7. mars i fjor, og det
i forbindelse med revidert har vært snakket om drømme­
rier, må jeg si at jeg synes det passet veldig godt.
Det jeg er veldig interessert i å få vite av en eller an­
nen representant fra Regjeringen som har greie på det,
eller som kan skaffe seg kunnskapen innen rimelig tid --

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
4016
og det vil si før debatten er omme -- er følgende: Er det
slik at de forutsetningene som stortingsflertallet, beståen­
de av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, la til grunn
for å bevilge til sammen i overkant av 400 mill. kr til
prosjektet på Fornebu, er ivaretatt? Eller er det slik at
man har inngått en avtale som er irreversibel, «selv om
det skulle foreligge endrede forhold», som det står i bre­
vet fra kameratene i IT Fornebu?
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg kan faktisk heller ikke
unnlate å si noen få ord knyttet til forslag nr. 120, om å
utsette innbetaling av aksjekapital til IT Fornebu.
Vi har, som to talere før meg har vært inne på, i dag
fått et brev fra IT Fornebu som sier at staten gjennom
SIVA, som representerer statens interesser, på ordinær
generalforsamling i IT Fornebu den 13. mars i år tegnet
seg for aksjer i selskapet med til sammen 242 390 000 kr.
Beløpet skal gjøres opp med kontant innbetaling, hvorav
10 pst. allerede er innbetalt.
I det svar som kommunal­ og regionalministeren gav
til Venstres stortingsgruppe v/Lars Sponheim -- det er
udatert, men jeg vil tro at det kom enten i går eller i dag --
sies det at så langt, pr. i dag, er 17,6 mill. kr benyttet til
eierandeler i IT Fornebu AS og 24,3 mill. kr til eierande­
ler i IT Fornebu Eiendom AS. De resterende 218 mill. kr
skal etter planen benyttes til kjøp av nye eierandeler i IT
Fornebu Eiendom AS -- og så står det i parentes: pr. 25.
juni 2001.
Det er altså ikke samsvar mellom de opplysningene
som gis i svaret fra statsråden, og de som gis i det brevet
som vi har fått oversendt fra IT Fornebu i dag, hvor det
sies at aksjetegning allerede er gjort. Det jeg gjerne vil ha
greie på, er hva som er tilfellet. Det er selvsagt interes­
sant å få greie på om man har inngått forpliktende avta­
ler, eller om det er som statsråden sier, at det skal benyt­
tes til kjøp av eierandeler. Dernest tar også jeg som en
selvfølge, som de to tidligere talerne, at Stortingets forut­
setninger innfris. I så måte skulle det forslaget være rele­
vant.
Tidligere i debatten sa statsministeren at man aktet å
sørge for å få forbedringer i helsevesenet gjennom en
bedre utnyttelse av utstyr på sykehusene. Statsministeren
sa at man har eksempler på utstyr som brukes bare noen
få timer i uken, og man gjennomfører nå en sykehusre­
form som tilsier en bedre utnyttelse av utstyr. Den aller
viktigste årsaken til at en stor del av det utstyret som be­
finner seg rundt omkring på våre mange sykehus, benyt­
tes lite, er at vi har spredt bosetning, og vi har et spinkelt
pasientgrunnlag ved mange av lokalsykehusene, noe som
medfører at en god del av det utstyret som er nødvendig
for å ha akuttfunksjoner på sykehusene, blir benyttet få
timer i uken.
På bakgrunn av statsministerens uttalelser skulle det
ha vært interessant å høre -- nå ser jeg at både statsminis­
teren og helseministeren har gått -- om dette utstyret skal
utnyttes bedre, og i tilfelle hvordan man har tenkt å gjøre
det. Det er nemlig bare én måte å utnytte dette utstyret
bedre på, og det er å ha færre sykehus med denne type ut­
styr. Dermed vil en øke pasientgrunnlaget, og dermed
også øke utnyttelsen. Det kunne være interessant å høre
om det er det Regjeringen legger til grunn.
Øystein Djupedal (SV): I likhet med de tre foregåen­
de talere ser jeg det nødvendig å avlegge IT Fornebu en
liten visitt.
I seg selv er jo dette en veldig spesiell sak med en spe­
siell historie også her i Stortinget. Det er jo spesielt at et
prosjekt som i utgangspunktet bare fire mennesker fant
klokt, har blitt vedtatt av Det norske storting. To av dem
satt dessverre her. De to andre var Per Morten Vigtel og
Fred. Olsen. Det er nå engang vedtatt, men det er vedtatt
med en rekke helt spesielle føringer. Det brevet vi i dag
har mottatt fra IT Fornebu, er ganske spesielt, i den for­
stand at det kan virke som om de forutsetninger Stortin­
get har lagt til grunn, ikke er fulgt.
Det er også grunn til å legge merke til følgende: Ver­
ken SINTEF eller BI, som begge har vært sentrale insti­
tusjoner i etableringen av IT Fornebu, ønsker nå, etter
hva jeg blir fortalt, lenger å sitte i styret og har trukket
seg, som gjør at den biten som jo for flertallet har vært
den viktigste, nemlig kunnskaps­ og innovasjonsbiten,
åpenbart er sterkt svekket. Hva som da gjenstår, er det i
grunnen helt opp til ministeren å svare på. Hvis det virke­
lig er sånn at Stortinget skal bruke flere hundre millioner
kroner på et prosjekt som gjenstår kun som et eiendoms­
prosjekt, har Stortingets mindretall dessverre fått sine
bange anelser bekreftet. Det betyr at noen fra Regjerin­
gen må oppklare dette spørsmålet: Er det virkelig sånn at
dette prosjektet er så sterkt endret i forhold til de forut­
setninger Stortinget har lagt? Det er ganske spesielt at et
selskap kommer med denne typen trusler mot Stortinget,
om rettssak. Hvis det er sånn at Regjeringen har inngått
en avtale med dette selskapet som ikke er i tråd med
Stortingets forutsetninger, betyr det ifølge brevet at
man har ca. ti dager på seg til å få dette i orden. Hvis
det ikke lar seg komme i orden, har vi en uhyre spesiell
situasjon.
Jeg vil veldig sterkt oppfordre de ansvarlige ministre
som måtte forefinnes i dette hus, om å undersøke denne
saken så fort som overhodet mulig, før denne debatten er
lukket.
La meg også kort berøre et forslag fra SV som er lagt
ut i salen i dag, som jeg vil be mine medrepresentanter
sterkt vurdere. Det er forslaget om å beholde en uavhen­
gig bioteknologinemnd. Stortingets flertall kommer til å
fatte et vedtak i dag som gjør at man skal samle disse
sentrale helse­ og sosialpolitiske institusjonene. Kreftre­
gisteret er her inntatt gjennom en avtale mellom Ar­
beiderpartiet og Fremskrittspartiet. Men Bioteknologi­
nemnda har altså Stortinget opprettet under den forutset­
ning at den skal være uavhengig. Hele poenget med Bio­
teknologinemnda er at den skal ha en uavhengig karakter
i forhold til myndigheter, i forhold til storting, i forhold
til regjering -- i forhold til besluttende makter. Hvis man
nå velger å legge Bioteknologinemnda inn under den
statlige etat som flertallet her ønsker, er det svært uheldig
i forhold til det mandat Stortinget har ønsket at Biotekno­
loginemnda skulle ha.

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 4017
Min innstendige oppfordring er derfor at stortingsfler­
tallet -- særlig Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet -- ten­
ker nøye igjennom om dette virkelig er klokt, for Biotek­
nologinemnda har Stortinget hatt en egen mening om,
nemlig at den skulle være uavhengig i forhold til ikke
minst denne sal.
Inge Lønning (H): La meg starte med å gi min tilslut­
ning til den siste del av Djupedals innlegg, og også peke
på at det i innstillingen fra finanskomiteen er en merknad
angående Teknologirådet, som er et parallelt organ til Bio­
teknologinemnda. Det er en flertallsmerknad som påpe­
ker at Stortinget har bedt om få en skikkelig redegjørelse
fra Regjeringen om de forslag Regjeringen har lagt frem
når det gjelder å endre vedtekter og sammensetning. Dis­
se to organene er begge opprettet for å være uavhengige,
kritiske organer, og det er ganske vesentlig at de forblir
det.
Jeg lyttet til statsministerens innlegg tidligere i denne
debatten med stor interesse. Han viste en rørende omsorg
for andre partiers problemer, og det er jo nesten heroisk i
den situasjonen han selv befinner seg. Men hvis man
kunne tillate seg det, kunne man kanskje etter å ha hørt
Arbeiderpartiets talere i denne debatt, gi et aldri så lite
råd tilbake: Det ville kanskje være klokt å legge litt
mindre av skolemesteraktig gravalvor i formaningene til
det norske folk om hva som er til folkets beste.
IT Fornebu har vært en gjenganger i denne stortings­
perioden, og det er ganske spesielt at saken dukker opp
igjen den siste dag i perioden. Det synes å være klart at vi
som har vært kritiske hele veien, særlig til den mest vi­
sjonære delen av prosjektet IT Fornebu, dessverre ser ut
til å få rett. Hvis dette skulle ende med en rettstvist som
Regjeringen har viklet seg inn i i forhold til dem som
hele tiden har vært pådrivere for å få Stortinget til å kjøpe
luftige visjoner, vil det være en bekreftelse på at prosjek­
tet hele tiden har vært uten fundament. Det gjelder også
argumentene som har gått på at dette er et gigantisk
fremtidsprosjekt når det gjelder norsk forskning og tek­
nologiutvikling. Det viser seg nå at dette har vært akkurat
så luftig som man hele veien har hatt inntrykk av når sa­
ken har vært behandlet her i Stortinget.
Jeg håper at det blir avklart hvorledes Regjeringen
vurderer situasjonen som er oppstått gjennom det brevet
som er kommet i løpet av dagen, og hvorledes Regjerin­
gen vurderer den konflikten som potensielt ligger her.
Det er også verdt å minne om at dette er det mest iøy­
nefallende eksempel på hva alliansen mellom Frem­
skrittspartiet og Arbeiderpartiet er i stand til å få til.
John I. Alvheim (Frp): Først et par ord om sammen­
slåingen av den statlige helseforvaltningen. Der har det
lyktes for Fremskrittspartiet i forhandlinger med Ar­
beiderpartiet å opprettholde Kreftregisteret som en selv­
stendig etat, og det er jeg veldig glad for. At de får rap­
porteringsplikt til Radiumhospitalet, er helt i tråd med
Kreftregisterets arbeid og utvikling. Jeg kan ikke på noen
måte sammenligne Bioteknologinemnda med Kreftregis­
teret i denne sammenheng, og vi vil derfor ikke stemme
for forslaget om å trekke ut Bioteknologinemnda.
Det jeg egentlig tok ordet for, var forslag nr. 121, fra
Senterpartiet, som er mer enn forunderlig. Jeg vet ikke
om Senterpartiet på grunn av den gallupen som forelig­
ger, rett og slett har gått i sjokk, eller er blitt så frustrert
og oppgitt at man har gått tvers gjennom den såkalte sen­
trumsmuren og avstedkommet dette forslaget. Når repre­
sentanten Enoksen i sitt hovedinnlegg presterte å si at
Senterpartiet, og kanskje andre, først ble oppmerksom på
regionsykehusenes vanskelige økonomi etter at finans­
innstillingen var avgitt, begynner jeg å lure på om man
egentlig er våken i timen, og jeg lurer på om representan­
ten Enoksen har vært i kommunikasjon med sin egen re­
presentant i sosialkomiteen.
Allerede ved revidert nasjonalbudsjett i fjor da vi be­
handlet sykehusproposisjonen, St.prp. nr. 47 for 1999­
2000, måtte alle og enhver av oss vite at den situasjonen
vi nå har ved regionsykehusene, ville komme. Så fikk vi
vedtaket i november om 1 milliard kr til behandling
utenlands fordi vi ikke ville bevilge penger til norske
sykehus innenlands, og som om ikke det var nok, hadde
vi et Dokument nr. 8­forslag fra Fremskrittspartiet om å
bevilge 1 milliard kr til behandling innenlands for en må­
neds tid tilbake. Da var man tydeligvis heller ikke obser­
vant i forhold til at de norske sykehus ikke bare slet med
sin økonomi, men faktisk hadde kapasitet som var uut­
nyttet. Og så kommer man med forslag etter at finansko­
miteens innstilling er avgitt, når man under arbeidet i fi­
nanskomiteen hadde rikelig mulighet til enten å fremme
egne bevilgningsforslag fra Senterpartiets side, eller å gå
inn på noen av de andre bevilgningsforslagene som lå
der, bl.a. fra Fremskrittspartiet, på ca. 1,1 milliarder kr.
Men det som er det tragiske ved dette forslaget, er, og det
må jeg bare innrømme: Fremskrittspartiet kan ikke stem­
me mot dette forslaget av hensyn til pasientene som ven­
ter i kø, både ved regionsykehusene og ved andre syke­
hus.
Vidar Bjørnstad (A): Noen få kommentarer når det
gjelder justissektoren. For noen uker siden ble det bevil­
get ekstra midler til domstolene. Ved behandlingen av re­
vidert nasjonalbudsjett her nå skjer det en styrking av
kriminalomsorgen og politi­ og lensmannsetaten. Jeg vil
understreke dette, og er fornøyd med denne markeringen
av helheten i straffesakskjeden.
Det har vært en diskusjon om mulighetene for ferdige
politihøgskolestudenter til å få arbeid innen etaten basert
på tilleggsbevilgninger i revidert nasjonalbudsjett til det­
te formålet. Det ble også berørt av stortingsrepresentant
Dørum. Ut fra beregninger departementet har bidratt
med, er det mitt syn at de aller fleste vil ha en ledig stil­
ling å gå til, og at ytterligere avgang og bevilgninger på
andre poster gjør at alle vil kunne få tilbud om jobb in­
nenfor relativt rimelig tid. Så har vi muligheten for å
komme tilbake til høsten når en har en mer eksakt kunn­
skap om status, og sikre seg at en kan nyttiggjøre seg po­
litiutdannet personell.

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
4018
Så noen kommentarer til forslag fra Fremskrittspartiet
som er omdelt i salen, kommentarer som går mer på form
enn på innhold. Jeg vil betegne forslagene som en totalt
useriøs behandling av viktige spørsmål knyttet til politi­
og lensmannsetaten. Det hadde vært fullt mulig å legge
slike forslag inn i justiskomiteen i løpet av hele vårhalv­
året, og i det omfang forslagene foreligger her i dag, er
det minst et grunnlag for et Dokument nr. 8­forslag. Det
hadde også vært muligheter til å legge inn disse forslage­
ne tidligere i revidert nasjonalbudsjett, slik at en hadde
hatt en viss sjanse til å kunne gå inn i realiteter. Etter min
oppfatning forsøker her Fremskrittspartiet å utnytte en
tragisk episode i Oslo i partipolitisk øyemed. Og det kan
umulig ha vært slik at dette har vært koordinert med
Fremskrittspartiets justispolitiske talsmann, eller at for­
slagsstilleren har fulgt med i timen. Når det gjelder ett
forslag, går det på spørsmålet om ransaking, og der er det
ikke muligheter for å gi fullmakter til Regjeringen, fordi
det her er spørsmål om lovendringer, og justiskomiteen
har for ca. tre måneder siden bedt departementet om å
vurdere en slik lovendring og komme tilbake til Stortin­
get, og det arbeidet er allerede i gang. Dette er å slå inn
åpne dører.
Så er det flere forslag der en vil gi Regjeringen full­
makt, fullmakt som Regjeringen allerede har. På et punkt
foregår det allerede et utredningsarbeid i Politidirektora­
tet, knyttet til bruk av pepperspray, og justiskomiteen har
hatt en gjennomgang av våpensituasjonen for politiet,
som man har funnet ut har vært tilfredsstillende, basert
på at de har egne tjenestevåpen og tilfredsstillende opp­
sett av MP 5. Vi bør ikke bruke stortingssalen til å slå inn
åpne dører, vedta pålegg som er under arbeid, eller på­
legg som rett og slett er gjennomført.
Modulf Aukan (KrF): Sentrumspartia og represen­
tanten Bastesen går i ein mindretalsmerknad inn for å
framskunda departementet sitt arbeid med prosjektet
Stad skipstunnel, med ei løyving på 5 mill. kr. Ein ber
samtidig om at Stortinget får seg forelagt ei sak om dette
pionerprosjektet innan utgangen av 2001.
Dette prosjektet vart første gongen nemnt her i Stor­
tinget i samband med hurtigrutemeldinga under den førre
sentrumsregjeringa, først på 1990­talet. Dåverande stats­
råd Lars Gunnar Lie starta med dette på ein lang og krong­
lete veg, og no er det opp til det komande storting å setja
dette viktige og banebrytande prosjektet ut i livet.
I denne merknaden, som eg skulle ynskt at fleire kun­
ne ha slutta seg til, tek ein for seg dei viktigaste praktiske
forholda for skipsfarten som denne tunnelen vil repre­
sentera. Eg vil i samband med det spesielt peika på den
moglegheita som opnar seg for kollektivtrafikken på
sjøen ved ei slik indre skipslei. Med den teknologien som
no er tilgjengeleg på hurtigbåtsida, vil ei rute mellom
Bergen og Ålesund/Molde gje eit heilt nytt og sikrare til­
bod i dette viktige området av landet, både når det gjeld
busetjing og -- ikkje minst -- på verdiskapingssida. For­
prosjekt, modellforsøk og økonomiske utrekningar har
vist at dette prosjektet har ein positiv kost­nytteverdi.
Med andre ord: Noreg som nasjon vil ha eit positivt utby­
te av at denne tunnelen vert bygd. I tillegg vil ein oppnå
auka tryggleik i dårleg vêr, noko som må vera eit av ho­
vudmåla i denne delen av landet.
Are Næss (KrF): Jeg er dypt skuffet over at Frem­
skrittspartiet går sammen med Arbeiderpartiet og danner
flertall for forslaget om omorganisering av den sentrale
sosial­ og helseforvaltningen, riktignok med den endring
at Kreftregisteret holdes utenfor. Denne omorganiserin­
gen som seiler under honnørordet fornyelse, er sterkt om­
diskutert i fagmiljøene. Tre etater skal erstatte elleve.
Dette er en sak som både fordi den er av prinsipiell ka­
rakter og på grunn av størrelsen burde vært fremmet som
egen sak for sosialkomiteen, slik at den kunne fått en
skikkelig behandling i en fagkomite, istedenfor å bli for­
sert gjennom Stortinget i revidert nasjonalbudsjett, hvor
den ingenting har å gjøre.
Blant de mange innvendinger som er kommet, vil jeg
spesielt nevne at professor i offentlig rett ved Universite­
tet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, som er medlem av Bio­
teknologinemnda, hevder at dens troverdighet overfor
allmennheten og fagmiljøene blir svekket ved denne om­
organiseringen. Dette er meget alvorlig. Bioteknologi­
nemndas uavhengighet og troverdighet er helt avgjøren­
de for dens arbeid. Kristelig Folkeparti støtter derfor sub­
sidiært SVs forslag om at Bioteknologinemndas sekreta­
riat beholder sin uavhengige og frittstående stilling. Men
det er prinsipielt galt at slike avgjørelser av stor organisa­
torisk betydning innenfor helseforvaltningen skal tas
uten å ha vært behandlet som sak av fagkomiteen i Stor­
tinget. Derfor har Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, SV,
Venstre og representanten Bastesen fremmet forslag om
dette. Jeg håper at Høyre subsidiært vil støtte dette for­
slaget.
Jeg er glad for at Stortinget, i motsetning til Regjerin­
gen i dens budsjettforslag, i dag i tolvte time finner rom
for 20 mill. kr til refusjon på såkalt blå resept § 9 for le­
gemidlene Celebra og Vioxx til pasienter med artrose og
artritt. Helseministeren sa «for eksempel», men jeg opp­
fatter at flertallets intensjon nettopp er disse medikamen­
tene. Hvis det er feil, ber jeg om å bli korrigert. Dette er
relativt kostbare medikamenter, men de gjør hverdagen
betydelig lettere for pasienter med store smerter, og ikke
minst gir de en betydelig redusert, bortimot fjernet risiko
for alvorlige komplikasjoner, som livstruende mageblød­
ninger -- noe som dessverre forekommer ved de medika­
mentene som Celebra og Vioxx skal erstatte. Ved å spare
pasientene for slike komplikasjoner, sparer man også
samfunnet for utgifter. Det hører med i regnestykket.
Men her er det likevel ikke pengene som skal bety mest,
men pasientene.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg har lyst til å komme litt inn
på en del av de sider som berører helsesektoren i revidert
nasjonalbudsjett.
Jeg er glad for at vi får en endring i forhold til Regje­
ringens forslag når det gjelder egenandeler innenfor re­
habilitering, slik at det ikke blir noen økning i egenande­
lene fra 190 til 220 kr, som Arbeiderpartiet opprinnelig

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 4019
foreslo, men at vi får en egenandel som fortsatt vil være
på 190 kr. Samtidig har vi funnet i hvert fall en del
midler til opptreningsinstitusjonene, slik at den prekære
situasjonen som nå er, kan bli mindre prekær, men jeg
må be om at Regjeringen så fort som mulig kommer
tilbake med et helhetlig og skikkelig finansieringsopp­
legg for opptrening og rehabilitering, og for de institusjo­
nene som driver med det, slik at vi kan få dette på rett
kjøl.
Jeg er også glad for at Glittreklinikken kunne få 2,2
milliarder kr for å redde driftsøkonomien ut dette året, i
motsetning til det som Regjeringen foreslo. Jeg må også
bemerke at jeg syns det er uryddig av departementet å
behandle Glittreklinikken slik den har vært behandlet i
flere år, når vi vet at sosialkomiteen og flertallet på Stor­
tinget har vist vilje til å bevilge, og vi så ser hvordan
dette forvaltes.
Så er jeg glad for at vi har fått 20 mill. kr på plass når
det gjelder blåreseptforskriftenes § 9, og skal ikke si noe
mer om det.
Så litt til de store linjene når det gjelder sykehusøko­
nomien og fylkeskommunene som sykehuseier. Hvis vi
ikke skulle ha nok midler, sa helseministeren, måtte man
se noe nærmere på det. Og det er jo nettopp det vårt for­
slag nr. 121 dreier seg om, at en må sikre at fylkeskom­
munene som sykehuseiere nå har en garanti for midler,
slik at dette ikke går ut over pasientbehandlingen siste
halvår i 2001, og lager dramatiske situasjoner for folk
som har behov for rask og god helsebehandling. Det er
ingen samlet oversikt fra fylkeskommunene, sa helse­
ministeren videre, men vi vet at det har kommet opplys­
ninger de siste dagene -- som et apropos til representan­
ten Alvheim -- som går på at vi er nødt til å få penger på
plass her. Derfor vil Senterpartiet stemme for forslaget
om 250 mill. kr til Regionsykehuset, og jeg håper at vo­
teringen blir lagt opp slik at vi kan gjøre det. Skulle det
falle, vil vi subsidiært støtte forslaget fra Fremskritts­
partiet, som bl.a. inkluderer 40 mill. kr til Radiumhos­
pitalet.
Når det gjelder Radiumhospitalet, har jeg lyst til å po­
engtere at Regjeringen må komme tilbake i statsbudsjet­
tet til høsten med en skikkelig plan for utbygging der,
slik at de to strålemaskinene kan komme på plass senest i
2003, slik helseministeren lovet i høst, men som han har
gått ifra nå, og slik at det også kan bli bedre forhold for
forskningen ved Radiumhospitalet.
Så en liten visitt til slutt til Fremskrittspartiet, som sier
at Arbeiderpartiet er sjef for helsepolitikken i denne sal
og må ta ansvaret for det. Ja vel, men det er nå sammen
med Fremskrittspartiet når det gjelder store og vidtrek­
kende saker i helsesektoren.
Annelise Høegh (H): Jeg har lagt merke til at hver
gang Arbeiderpartiet føler seg truet, sier de at Høyre er
en trussel mot velferdssamfunnet. Det skjedde i 1965 da
daværende sosialminister Olav Gjærevoll skrev brev til
alle Norges pensjonister og hevdet at Høyre ville gå imot
å innføre folketrygden. Noe lignende skjedde i 1981, og
det skjer i dag. Historisk sett kan vi kanskje derfor føle
oss ganske trygge på at slike grunnløse påstander vil gi
Høyre et kjempegodt valg.
Men hva er det Arbeiderpartiet mener er beviset for at
Høyre er en trussel mot velferden? La oss ta dagens sak
som eksempel. Hvem er det som foreslår at ikke bare
Rikshospitalet, men også de øvrige regionsykehusene får
bedret sin økonomi for å opprettholde pasienttilbudet?
Det er Høyre, ikke Arbeiderpartiet. Hvem er det som
foreslår at revmatikere og astmatikere får nye medisiner
med færre bivirkninger på blå resept? Det er Høyre, ikke
Arbeiderpartiet. Først i tolvte time kommer Arbeiderpar­
tiet og mellompartiene etter. Det er bra, men jeg er ikke
sikker på at det ville skjedd dersom ikke noen hadde gått
foran og presset, både pasienter og partier.
Hill­Marta Solberg sa i debatten om sykehusreformen
for noen dager siden at Høyre vil privatisere helsevesenet
og la lommeboken avgjøre tilgangen til helsevesenet. Det
vil vi ikke. Vi sikret flertall sammen med Fremskrittspar­
tiet for den nye sykehusreformen med 100 pst. offentlig
finansiering av statlige sykehus. Det har ikke mye med
privatisering å gjøre. Men Høyre vil ha variert eierskap
til sykehusene der både frivillige og rent private interes­
ser får medvirke. Det vil vi fordi det borger for mangfold
og nytenkning til pasientenes beste. De bryr seg ikke spe­
sielt om hvem som eier og driver sykehusene, dersom
staten betaler regningen, og det gjør den like mye i vår
modell som i Arbeiderpartiets.
For noen år siden drøftet Stortinget modernisering av
en rekke trygdeordninger. Det var den gang Hill­Marta
Solberg var sosialminister og la frem den såkalte vel­
ferdsmeldingen. Hvem utgjorde stort sett flertallet i synet
på folketrygden, velferdssamfunnets ryggrad? Det var
nettopp Arbeiderpartiet og Høyre. Så hvordan kan man
da få det til at det er Høyre som er en fare for velferden?
Det er Arbeiderpartiet som legger til side utredningene,
som Moland­utvalget og Olsen­utvalget, for å vurdere en
fondsbasering av tilleggspensjonene som en trygghetsre­
form for hele folketrygden. Det er Arbeiderpartiet som li­
der av beslutningsvegring, og sender spørsmål som alle­
rede er utredet, ut til nye pensjonskommisjoner.
Velferdssamfunnet skal forsvares gjennom forand­
ring. Vi skal forbedre, endre og tilpasse velferdsordnin­
gene til en ny virkelighet og til nye generasjoners krav.
Det er Høyres vei.
Børge Brende (H): Først vil jeg si at jeg kan slutte
meg til hvert ord som Annelise Høegh sa i sin siste tale
her fra Stortingets talerstol etter 20 år på Stortinget.
Så tilbake til den debatten som føres her i dag. Fra Ar­
beiderpartiet kommer det stadig nye tall om hva Høyres
skattepolitikk egentlig koster. I Arbeiderpartiets verden
er det utenkelig at det er mulig å leve i et land der skatte­
nivået ikke er på verdenstoppen. Høyre vil rasere vel­
ferdsstaten, er Arbeiderpartiets nye mantra.
Det er bare Sverige som har høyere skatte­ og avgifts­
nivå enn oss, og svenskene er på full fart nedover. Det
plager åpenbart ikke Arbeiderpartiet at vi snart har ver­
dens høyeste skattenivå, men at Høyre vil gjøre noe med
det. Derfor kommer det en strøm av utspill fra arbeider­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
4020
partiregjeringen ikke om Arbeiderpartiets politikk, men
påstander om Høyres skattepolitikk.
Høyre vil sette ned skatter og avgifter for å videreutvik­
le velferdssamfunnet. Arbeiderpartiets motstand mot la­
vere skatter og avgifter er den virkelige trussel mot vel­
ferdsstaten. Høyre har vist kort for hvordan vi vil løse ut­
fordringene. Vi vil sette skatte­ og avgiftsnivået ned mot
gjennomsnittet for EU­landene. Dette kombinerer vi med
omfattende tiltak for å bedre tilgangen på arbeidskraft,
økt konkurranseutsetting av offentlig sektor og avbyrå­
kratisering.
Samtidig er det ikke slik at enhver skatte­ eller av­
giftslette må dekkes inn av reduserte offentlige utgifter.
Veksten i økonomien gir hvert år spillerom for skatte­ og
avgiftslettelser, ikke minst kombinert med Høyres poli­
tikk for å redusere veksten i folketrygdens utgifter, som
er et spørsmål som Arbeiderpartiet har sluttet å adressere.
På toppen av dette kommer økt bruk av oljeinntekter.
Handlingsregelen innebærer at vi i 2010 vil bruke vel
40 milliarder kr mer i året av oljepengene enn i dag, hvis
man følger opplegget fra Arbeiderpartiet, og forutsatt en
innfasing som er i tråd med ansvarlige finanspolitiske av­
veininger.
Analyser fra bl.a. Statistisk sentralbyrå som kom for­
rige dagen, viser at det er enorm forskjell på om disse
midlene brukes til skatte­ og avgiftslettelser eller på økte
offentlige utgifter. Ifølge SSB vil 7 milliarder kr i olje­
penger brukt til avgiftslettelser, gi 1,5 pst­2 pst. lavere
priser enn om de samme midlene brukes til økt kommu­
nalt forbruk. Det er dermed åpenbart at en stor del av de
ekstra oljepengene må brukes til skatte­ og avgiftslettel­
ser for å unngå høy inflasjon og høy rente som følge av
økt bruk av disse pengene.
Når Arbeiderpartiet ikke vil sette ned skattene og av­
giftene, blir resultatet av Arbeiderpartiets politikk for
innfasing av oljepengene høy inflasjon og høy rente og
en offentlig sektor uten omstilling, hvor Kommunefor­
bundet igjen skal styre Arbeiderpartiets moderniserings­
politikk -- ingen konkurranseutsetting og høyere skatter
og avgifter enn nødvendig.
Dermed er Arbeiderpartiets politikk en trussel for vel­
ferdssamfunnet, og vi har mulighet til å skape en avløs­
ning i den politikken nå i høst.
Presidenten: Representanten Stolt­Nielsen har hatt
ordet to ganger i debatten og får ordet til en kort merknad.
Inger Stolt­Nielsen (TF): Dersom dette stortinget
hadde hatt vilje til å legge inn de nødvendige pengene for
å få skipsfartspolitikken vår på sporet igjen ved denne
budsjettrevisjonen, hadde det altså hatt stor anledning til
det, ikke minst etter at jeg kom med et privat forslag over
påske. Da bad jeg om at Stortinget skulle gi Regjeringen
instruks om å gjennomføre det vedtaket som vi fattet i
fjor, og som nå ligger inne, og som vi skal fatte på nytt i
år. Så får vi se hvilken virkning det har. Regjeringen har
bevist at den overhodet ikke bryr seg om hvilke vedtak vi
fatter. Den gjør som den vil.
Jeg tok opp noen forslag i mitt første innlegg her i
dag. Siden det nå åpenbart overhodet ikke er noen vilje
fra andre enn representanten Bastesen og meg til å få
norsk skipsfartspolitikk på sporet fra 1. juli, har jeg ingen
annen mulighet enn å trekke mine forslag. Når det gjel­
der kabelfartøyene, ligger det likevel inne et mindretalls­
forslag i innstillingen, så det får alle anledning til å vote­
re over. Jeg trekker herved de øvrige forslagene tilbake
for å unngå at de blir stemt ned mot to stemmer.
Presidenten: Det er registrert.
Steinar Bastesen (TF): Jeg hadde ikke tenkt å ta or­
det, men siden representanten Frøiland uttalte seg så po­
sitivt om Nesna, kunne jeg ikke dy meg. Det var jo vel­
dig trivelig å få positive signaler også fra Arbeiderpartiet.
De får jo sjansen i forbindelse med framleggelsen av
statsbudsjettet til høsten. Vi vet ikke hva slags storting
som kommer til å behandle det budsjettet, men vi får jo
håpe at flest mulig vil være positive. De har jo, som jeg
sa i mitt forrige innlegg, anledning til å stemme for for­
slag nr. 3, men jeg forstår jo også at når de er støtteparti
for Regjeringen, kan det være vanskelig når ikke Regje­
ringen vil i denne omgangen.
Det som forundrer meg litt mer, er at Høyre, som snak­
ker om skole og skatt, skatt og skole og er positiv til Nes­
na, ikke stemmer for. De sier de vil ha det på et ordinært
budsjett, men de får det liksom ikke til. Hvis de hadde
sagt ja til 1 mill. kr, hadde de sikret at det kom på bud­
sjettet til høsten. Det er heller ikke sikkert at det blir et
flertall fra Høyre som kommer til å styre i dette huset.
Jeg må si noen få ord om IT Fornebu. Det ble jo akku­
rat «det store eventyret» som mindretallet forutsatte. Det
ble storstilt subsidiering med statlige penger av et bolig­
prosjekt på Fornebu. Det er ikke til å tro at staten skal
holde på med boligbygging for de bedrestilte i samfun­
net! (Munterhet i salen) Jeg tror ikke det blir studenter og
de fattige som ber om å få seg leilighet borte på Fornebu.
Ja, ja. Jeg må si at når man sammenligner dette med det
som vi bruker til havner og til sjøfolk, er det nesten utro­
lig at det går an.
Nå skal Kystdirektoratet flyttes ut av Oslo. Det skal
flyttes til Ålesund. Hvem er det som skal betale regnin­
gen? Jo, det skal tas fra økningen til fiskerihavner som
ble bevilget i forbindelse med behandlingen av havne­
meldingen. 16 millioner av de kronene som skulle gå til
fiskerihavner, blir brukt til å flytte Kystdirektoratet. Det
var den forhøyelsen.
Jeg må si en annen ting når det gjelder havneutbyg­
ginger. Statens havnevesen har siden opprettelsen brukt
8 milliarder kr på havneutbygging i dette landet. De siste
to årene har vi slettet 14 milliarder kr i gjeld til Garder­
mobanen og NSB. Det blir det perspektiv over, det.
Jeg må si litt til slutt om ny bydel i Oslo øst. Hva vil
det koste? Der er startbevilgningen beregnet til
2 milliarder kr -- for å bygge en ny bydel i Oslo øst. Sam­
menlignet med 1 mill. kr til Nesna, blir det litt puslete det
Nesna­vedtaket som ingen kan stemme for. Takk, presi­
dent.

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 4021
Gunnar Breimo (A): Jeg ble fristet til å si at nå ble
det stigning i programmet, men det jeg skal framføre, er
litt for alvorlig til det.
I dette mitt siste innlegg i Stortinget vil jeg ta opp to
forhold. Det første gjelder nybygg ved Høgskolen i Nes­
na, som flere har vært inne på. Gjennom alle de åtte åre­
ne jeg har vært her, har Stortinget uttrykt skriftlig og ver­
bal støtte til dette prosjektet. I dag foreligger et mindre­
tallsforslag om 1 mill. kr i oppstartbevilgning. Jeg har
stor forståelse for at det ikke får flertall, så lenge de ikke
har de øvrige 99 millionene. En slik framgangsmåte er
for lettvint. Det blir bare en demonstrasjon og et slag i
luften. Selv om det ikke er noe stort prosjekt, hører en
oppstartbevilgning hjemme ved utarbeidelsen av ordi­
nært budsjett. Jeg er imidlertid svært glad for det som le­
deren i utdanningskomiteen, Ranveig Frøiland, sa i sitt
innlegg. Ut fra det håper jeg at Regjeringen i neste års
budsjett finner et beløp til oppstart som er så stort at pro­
sjektet kan fullføres så snart som overhodet mulig. Det
handler nemlig om en skole som er faglig på topp, men
bygningsmessig akterutseilt, samtidig som det nå også
begynner å handle om politisk troverdighet.
Det siste jeg vil foreta meg fra denne talerstol, er å
komme med noe så høytidelig som en liten appell -- en
appell om å etablere et tverrpolitisk samarbeid for å møte
det som lenge har vært samfunnsfiende nr. 1, nemlig pro­
blemene knyttet til rusmisbruk.
Utviklingen på dette området de siste årene er skrem­
mende, og er et kraftig signal om at samfunnet ikke gjør
nok på det forebyggende området. At Norge er på euro­
patoppen når det gjelder overdosedødsfall, er en situa­
sjon vi ikke kan leve med. Med 100 pst. sikkerhet vet vi
at over 300 unge mennesker vil dø i løpet av et år. Like­
vel er dette, med få unntak, et ikke­tema i denne salen.
Det er vanskelig å forstå med tanke på alt det engasje­
ment og den glød vi kan legge for dagen i andre saker,
som har liten eller minimal samfunnsmessig betyd­
ning.
Siden jeg sitter i glasshus like mye som alle andre, er
dette ikke ment som kritikk, og jeg vil håpe at det nye
stortinget ikke henfaller til skyldplassering, noe som
skjer altfor ofte. Heller ikke når det gjelder narkotikapro­
blemer, finnes det noen enkel løsning. Men siden det
dreier seg om et problemområde som alle partiene ser og
ønsker å gjøre noe med, skulle jeg ønske at Stortinget
kunne legge all partipolitisk uenighet til side og ta et
krafttak for å snu den eksplosive utviklingen vi nå har
sett.
Personlig vil jeg foreskrive en storsatsing i grunnsko­
len som det mest effektive tiltak. Det vil koste penger,
men de får samfunnet igjen senere i form av sparte repa­
rasjonskostnader. I grunnskolen treffer vi alle barna. På
et tidlig tidspunkt vil vi kunne se hvilke unger som kan
komme i faresonen. I et samfunn som vårt bør ikke
grunnskolen mangle penger og personell for å ta vare på
dem som kan falle utenfor.
Rusproblemene er i dag blitt så store at de krever før­
steprioritet fra landets fremste politikere. Ingenting bør
være viktigere enn å ta vare på barna og ungdommen vår.
«Vi er så få her i landet», skrev Nordahl Grieg under sis­
te verdenskrig. Det gjelder fortsatt, så vi har ingen å mis­
te.
Med disse ordene sier også jeg takk for meg.
Øystein Hedstrøm (Frp): Det er innlevert et forslag,
nr. 120, om å utsette ytterligere innbetaling av aksjekapi­
tal til selskapene i IT Fornebu i påvente av en gjennom­
gang for å få vurdert om Stortingets forutsetninger følges
angående innhold og fremdrift. Det må være klinkende
klart at dette forslaget vil Fremskrittspartiet stemme
imot.
Det som gjør at det trekker ut på Fornebu, er at pro­
sjektet hindres av politisk krangel. Heldigvis er konflik­
ten med ESA nå løst, men det pågår fortsatt en langvarig
strid mellom Bærum kommune og staten om valg og fi­
nansiering av kollektivløsninger til Fornebu. Dette har
ført til at Bærum kommune har avstått fra å gi dispensa­
sjoner til videre ombygging av Terminalbygget.
Nå har både Arbeids­ og administrasjonsdepartemen­
tet og Miljøverndepartementet gitt sin tilslutning til kra­
vene fra Telenor og IT Fornebu, nemlig å gå med på en
midlertidig kollektiv løsning. Departementene har bedt
Bærum kommune om inntil videre å akseptere et midler­
tidig, effektivt busstilbud. Er det ikke typisk norsk! Iste­
denfor å legge forholdene til rette, stikker man kjepper i
hjulene. Denne gangen er det Bærum, Norges rikeste
kommune. Hva har skjedd i andre land, Finland, Sverige
-- og i Ørestad nå, fellesprosjektet mellom Danmark og
Sverige? Der skjer det en rivende teknologisk utvikling.
Men her i Norge går det år etter år, og man merker det
veldig godt i denne salen at skepsisen er der. Selv om det
er personer med kontakter og store ressurser som står bak
senteret, kommer de ikke av flekken. Og nå er det altså
Bærum kommune som er bremseklossen.
Jeg har selv forsøkt å følge med i utviklingen der ute
fordi jeg føler et visst ansvar som saksordfører. Det er
faktisk full virksomhet i den gamle terminalbygningen
på Fornebu. Men hvem er villig til å inngå kontrakter
når man ikke vet og har sikkerhet for at Bærum kommu­
ne er villig til å gi dispensasjon så man kan finne løsnin­
ger?
Jeg skal komme med noen eksempler på hva man dri­
ver med der ute. Det er laget et konsortium der
IT Fornebu står sammen med Compaq, Sisco og en rekke
internasjonale større selskaper for å tiltrekke seg uten­
landske firmaer og forskningsuniter. Vi har også i gang
opprettelsen av et senter for fremragende forskning, Si­
mula­senteret, som skal være operativt til høsten. Sente­
ret skal samarbeide med de bedrifter som etablerer seg på
Fornebu. Det er faktisk meget stor interesse for å etablere
seg der ute. Mange bedrifter har meldt sin ankomst. Men
det er klart at de grunnleggende forutsetningene må være
til stede, og der er, som sagt, Bærum kommune bremse­
klossen i dag. Jeg håper at statsråden vil komme inn på
dette, og hvordan man kan bidra for å løse dette.
Torstein Rudihagen (A): Det har vore mange rundar
på spørsmålet om etablering av eit IT­ og kunnskapssen­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
Trykt 5/7 2001
2001
4022
ter på Fornebu. Det har vore mange omkampar, og nå
opplever vi altså òg eit lite, overrumplande forsøk på ein
omkamp på siste dagen i denne perioden.
Det er spørsmål om Stortinget sine føresetnader blir
følgde opp. Det blir jobba heilt i tråd med Stortinget sine
føresetnader, så langt eg kjenner prosjektet.
Det er mange som har harselert over denne visjonen,
og det er det gjort nå her også. Særleg frå distriktsståstad
er det lett å forstå det. Men poenget med å etablere eit IT­
og kunnskapssenter på Fornebu var jo nettopp at dei
skulle samhandle med dei regionale sentra, og dermed òg
medverke med ressursar og kompetanse som dei hadde
behov for for å kunne utvikle seg betre.
Vi sette nokre klare føresetnader da vi gjekk inn for
prosjektet med eit IT­ og kunnskapssenter på Fornebu.
For det første måtte det vere så stort og så attraktivt at det
blei internasjonalt konkurransedyktig. Problemet er at
norsk kompetanse må konkurrere med utanlandsk, og vi
har hatt ein litt for stor straum ut frå Noreg. Arbeidet er
på gang. Representanten Hedstrøm nemnde det som var
på gang i det arbeidet, og her er det inngått avtaler både
med nasjonale og internasjonale selskap.
For det andre sette vi eit krav om at det måtte skaffast
eit utviklingsmiljø, eit innovasjonsmiljø, i samhandling
mellom forsking, utdanning og norsk næringsliv. Det er
på gang, arbeidet går som planlagt i tråd med Stortinget
sine føresetnader.
Og det tredje var det som vi starta med, nemleg at det
måtte opprettast eit nettverk mot dei regionale sentra,
inkludert den nettbaserte undervisninga. Arbeidet der er
òg godt i gang, heilt i tråd med Stortingets føresetnader.
Når framdrifta -- og det skal eg vere einig med forslags­
stillarane i -- har vore for lita, har det utanforliggande år­
saker som IT Fornebu ikkje har hatt styring med. Ein har
nemnt konflikten med ESA og konflikten i høve til Bæ­
rum kommune og kollektivtransport. Det ville vere un­
derleg om vi nå på ein måte braut dei føresetnadene som
er lagde inn i prosjektet, når det blir jobba vidare med det
trass i ei forseinking på grunn av manglande godkjenning
frå Bærum kommune.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Flere talere
har tatt opp spørsmålet om IT­ og kunnskapssenteret på
Fornebu. Jeg syns det er viktig innledningsvis å presisere
et forhold som må være helt selvsagt. Selvsagt skal de
forutsetninger, de intensjoner og de visjoner Stortinget
har lagt til grunn for IT Fornebu, være førende for statens
deltakelse og ligge til grunn for den. Det må ligge som et
helt selvsagt og klart premiss.
Når det gjelder forvaltningen av 425 mill. kr som
Stortinget har bevilget som statlig eierkapital i Fornebu­
satsingen, så er situasjonen etter det jeg har fått opplyst,
følgende: De 260 mill. kr som ble bevilget over statsbud­
sjettet for 2000, er overført til SIVA SF og forvaltes av
SIVA Fornebu AS, som er 100 pst. eid av SIVA SF. Per i
dag er 17,6 mill. kr benyttet til eierandeler i IT
Fornebu AS og 24,3 mill. kr til eierandeler i IT Fornebu
Eiendom AS. De resterende 218 mill. kr skal etter planen
nyttes til kjøp av nye eierandeler i IT Fornebu Eiendom
AS. Jeg har fått opplyst at dette inngår i en forpliktende
avtale. Når det gjelder de 165 mill. kr som Stortinget be­
vilget til statlig eierkapital i Fornebu­satsingen i årets
statsbudsjett, så er alle disse midlene holdt igjen i påven­
te av konkrete og formelle beslutninger om kapitalutvi­
delse i de to selskapene, IT Fornebu AS og IT
Fornebu Eiendom AS.
Jeg har videre fått opplyst at noe av årsaken til at så
lite av midlene er disponert, er at framdriften i utviklin­
gen av IT­ og kunnskapssenteret på Fornebu har gått sak­
tere enn forutsatt. Årsakene til det skal være flere. Arbei­
det med ESA­godkjenning forsinket en del aktiviteter
med nesten ett år, fram til den 18. desember 2000 da av­
taleverket ble godkjent ved at ESA konkluderte med at
formell prosedyre ikke ville bli igangsatt. Avklaringen
om bl.a. kollektivtransporten til og fra Fornebu har også
vært tidkrevende. Det pågår for tiden forhandlinger for å
løse de gjenstående spørsmål. Næringsministeren har ny­
lig i brev til IT Fornebu varslet at Regjeringen tar sikte
på en rask beslutningsprosess så snart høringsprosessen
rundt siste tilleggsutredning om baneløsning på Fornebu
er avsluttet.
Regjeringen ser det som viktig at nasjonale forsk­
nings­ og undervisningsmiljøer er representert i styret i
IT Fornebu AS. Det skal være forsknings­ og kunnskaps­
kompetanse i styret, og om noen i styret går ut, vil andre
komme inn. Jeg har fått opplyst at det bl.a. er aktuelt med
representasjon fra forskningsparkene i styret. Staten vil
dessuten være representert i styret.
Som tidligere forutsatt, vil det bli gjort nærmere rede
for utviklingen av IT­ og kunnskapssenteret på Fornebu i
forslaget til statsbudsjett for 2002.
Tillat meg også kort å kommentere to andre spørsmål
som har vært oppe. Det har vært reist spørsmål knyttet til
bevilgningen når det gjelder refusjon av Vioxx og Cele­
bra. Her er helårsvirkningen 60 mill. kr, mens halvårs­
virkningen i utgangspunktet er 30 mill. kr. Siden prepa­
ratene er nye, har man lagt til grunn at det vil bli behov
for 20 mill. kr i år, slik også helseministeren refererte til.
Til slutt til representanten Lund, som tok opp spørs­
målet om å gjøre unntak fra avhendingsforskriften slik at
Studentsamskipnaden i Trondheim kan overta tomt fra
NTNU, det var spørsmål om oversendelse av forslaget:
Jeg kan ikke stille i utsikt at man vil kunne innfri det øns­
ket som representanten har gitt uttrykk for.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg registrerte at finansmi­
nisteren leste fra brevet som var sendt fra kommunalmi­
nisteren til Venstres stortingsgruppe, som for så vidt alle
har lest. Det som var spørsmålet, var om man på det tids­
punkt da man hadde ordinær generalforsamling og be­
stemte seg for å forplikte seg til å betale inn den resteren­
de delen av aksjekapitalen, hadde foretatt de kontrollene
man burde gjøre i forhold til innstillingen og alle visjone­
ne og alt -- for å si det på sørlandsk -- «marakkelskapet»
som stod der. Var de oppfylt, eller var de ikke oppfylt?

Forhandlinger i Stortinget nr. 270
15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
S 2000­2001
2001 4023
(Gabrielsen)
Jeg opplever svaret som at statsråden garanterer at på det
tidspunktet staten lot seg forplikte, var det innholdet som
var forutsatt, til stede. I motsatt fall har man altså forplik­
tet seg uten at premissene for bevilgningen er oppfylt.
Når det gjelder påpekingen av disse to forhold som er
begrunnelsen for manglende fremdrift, er jo det ting som
var langt fremme i debatten for ett år siden, nettopp det å
vente på avklaring i ESA, og det som gikk på kollektiv­
løsningene i forhold til Bærum. Og når det gjelder forsø­
kene fra bl.a. Carl I. Hagen og Øystein Hedstrøm på å
snakke om Bærum kommune som en Høyre­styrt kom­
mune, er det bare å si at det er et totalt tverrpolitisk miljø
i Bærum kommune som har frontet denne saken. Med
god grunn har de irritert seg ettertrykkelig over måten
staten har håndtert denne saken på. For det er et lobby­
produkt som skal presses igjennom til tross for advarsler
både hva gjelder kostnader for kollektivløsningene, og
mulighetene til i det hele tatt i virkelighetens verden å
kunne gjennomføre dem.
Men det svaret finansministeren gav, tolker jeg som
en garanti for at staten ikke har gått inn uten å gjøre de
undersøkelsene som ligger på Regjeringen, før man for­
pliktet seg til å betale inn hele aksjekapitalen, for det man
har betalt inn i aksjekapital, er til dette eiendomsselska­
pet, mens man har holdt igjen på det andre. Man har altså
forpliktet seg på eiendomsdelen, og utsagnene om at det­
te nærmer seg et reinspikka eiendomsprosjekt, ble jo i re­
aliteten bekreftet, for der har man bundet seg. Og jeg
skjønner godt at de private investorene vil ha den risiko­
avlastning det er å ha staten med på dette nå innlednings­
vis. Jeg vil inderlig håpe at det kan oppstå en situasjon
innen årets utgang der disse aksjene legges ut for salg.
Per­Kristian Foss (H): Det var representanten Hed­
strøms innlegg som fikk meg til å gripe ordet, delvis. Det
at IT Fornebu­prosjektet møter ESA­forskrifter, statens
manglende kollektivtilknytning, finansieringen av den,
og faktisk møter plan­ og bygningslov, burde vel ikke
overraske noen. I et demokrati er det jo slik at selv om
rike mennesker allierer seg med staten, må man følge
lov­ og regelverk. Det er ikke slik at pengepungen eller
makten gir dispensasjoner automatisk. Det burde slik sett
ikke være noen stor overraskelse. Men det er denne vir­
kelighet som andre møter til daglig, som staten møter nå
på Fornebu. Det er sikkert en interessant opplevelse, men
det mest skremmende er jo at noen er overrasket over
det.
Jeg har bare lyst til å gi en stemmeforklaring på for­
slag nr. 112, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder slik:
«Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å gi politiet
utvidet tillatelse til å foreta ransaking av personer og
biler.»
Dette forslaget har jeg problemer med å skjønne at
noen kan fremme, for dette er et forslag om å gi Regje­
ringen fullmakt til å endre norsk lov. Det er dog ikke slik
at Stortinget ved plenarvedtak kan gi fra seg lovgivnings­
myndighet. Forslagets politiske innhold har andre repre­
sentanter talt om tidligere. Det med å gi utvidet tillatelse
til å foreta ransaking av personer, gjelder jo, så den biten
av forslaget er unødvendig. Den andre biten, som gjelder
biler, er under forberedelse. Et lovforslag er varslet sendt
ut på høring. Som sagt, formen på dette forslaget er slik
at jeg lurer på om man har tenkt gjennom dette fullt ut,
for å si det forsiktig.
Ola D. Gløtvold (Sp): Det er noen av oss som kan­
skje kommer litt forstyrrende inn med ulike ransakinger
midt inne i IT Fornebu­debatten, men jeg har lyst til å ta
opp noen andre forhold, som også Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet står sammen om. Det gjelder ny orga­
nisasjonsmodell for helse­ og sosialsektoren sentralt.
Det er enighet i denne sal om at vi trenger en sterk,
faglig og sosial forvaltning når det gjelder disse område­
ne på statlig plan, men Regjeringen burde legge fram en
egen sak vedrørende denne organiseringen og den omor­
ganiseringsmodellen som nå er foreslått. I forliket med
Arbeiderpartiet har Fremskrittspartiet klart å plassere
Kreftregisteret utenfor denne nye modellen, slik Regje­
ringen foreslo, men Bioteknologinemnda burde i hvert
fall ha vært utenfor og hatt en nøytral og uavhengig rolle,
slik at troverdigheten dermed hadde blitt styrket i forhold
til den rådgiverrolle som Bioteknologinemnda har, ikke
minst når det gjelder etiske spørsmål. Når vi ikke får fler­
tall for at dette skal legges fram i sin helhet for Stortin­
get, ønsker vi å stemme for SVs forslag, nr. 118, som er
framlagt i dag.
Så til dette med økonomi og sykehus. Representanten
Alvheim prøvde å betvile beveggrunnene for det forsla­
get som Senterpartiet har lagt fram i dag, men han ønsket
gledelig nok å stemme for det. Bakgrunnen for dette er i
alle fall ikke galluptall, det er den innretning som Senter­
partiet hadde på kommuneproposisjonen, og den saken
som ble behandlet i går, og som ble nedstemt. Når vi ikke
fikk til en oppgjørsordning bl.a. med fylkeskommunene,
slik som det var foreslått der, mener vi at vi må gripe det­
te an på en annen måte og garantere for -- og det er det
som er hovedhensikten og saken -- at det er et tilbud om
helsebehandling og omsorg siste halvår av 2001. Det er
flere bekymret for her. Det var også bekymringer som
kom fram i debatten i går når det gjaldt kommuneøkono­
mien. Det er for øvrig gledelig at Fremskrittspartiet vil
stemme for dette, for det er ikke helt i samsvar med det
Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har blitt enige om
når det gjelder sykehusoppgjøret, og den ramme de har
satt til 200 mill. kr -- og niks mer i den sammenheng.
Til slutt bare litt om dette med hjemmebasert dialyse­
behandling av nyresviktpasienter, som Stortinget har ut­
talt seg om enstemmig, og hvor Regjeringen har handlet
stikk i strid med Stortingets anbefaling og forslag. Jeg
håper at Regjeringen gir denne ordningen en slik innret­
ning at den er i tråd med Stortingets ønsker og vedtak, og
slik at det blir en mye sterkere likestilling mellom hjem­
mebehandling og sykehusbehandling basert på hemodia­
lyse.
Jon Lilletun (KrF): Vi var mange som venta lenge
på ei avklaring frå Regjeringa og regjeringspartiet når det
270

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2001
4024
gjaldt spørsmåla som vart reiste i samband med IT For­
nebu. Så kom omsider representanten Hedstrøm på veg­
ner av Regjeringa og forsikra at alt var i orden. Han had­
de òg følgjande kraftsats: at ein måtte hugse på at det var
personar med kontaktar som stod for IT Fornebu. Det er
sikkert rett, men det var ikkje det som var svaret på
spørsmålet. Så kom òg representanten Rudihagen, som
forsikra at alt var som det skulle vere, mens det faktisk
står i brevet frå kommunalministeren at ein på ein del
område er eitt år forseinka. Det kan heller ikkje samsvare
heilt. Det som står igjen, og som eg ber finansministeren
svare heilt eksakt på, er: Den 13. mars teikna ein seg for
aksjar for 242 390 000 kr. Etter det representanten Rudi­
hagen seier, var alt på plass av det som låg som føreset­
nader då Stortinget behandla denne saka. Kan finansmi­
nisteren no stadfeste at det var slik då ein underteikna for
240 mill.? For det er nemleg slik etter det som står i bre­
vet frå IT­Fornebu, at i tilfelle manglande innbetaling
kan ein
«også risikere et erstatningsansvar for det tap IT For­
nebu Eiendom AS måtte lide ved at betaling ikke
skjer».
Det må bety at ein ikkje har tatt noko atterhald om at
ikkje alt er på plass. Med all respekt for representantane
Hedstrøm og Rudihagen -- dei teiknar no ikkje for Regje­
ringa.
Eg ber finansministeren om å avklara, både på bak­
grunn av det representanten Gabrielsen sa, og det eg har
prøvd å formulere presist no: Var føresetnadene på plass
den 13. mars då ein skrev under avtalen på 240 mill.?
Øystein Hedstrøm (Frp): Først til representanten
Foss. Ja, det er vanskelig for gründere og industrialister i
Norge å starte opp virksomhet; hver gang må de søke om
løyve, konsesjon, bevilling, tillatelse, lisens og dispensa­
sjon. Men her har vi et moment i tillegg. De som har
kjent Fornebu­prosessen på kroppen, interessentene, har
vært veldig avhengig av utrolig mange runder i Stortin­
get. Hvis jeg ikke tar feil, så var det den tiende runden
siste gangen vi behandlet det i februar i fjor.
Og til representanten Lilletun: Denne gangen er det
snakk om å få dispensasjon fra Bærum kommune. Det
nytter ikke for IT Fornebu og de andre interessentene å
inngå kontrakter hvis ikke kontraktene kan gi noen form
for sikkerhet. Det er jo en umulighet. Derfor stopper det­
te opp. Og dette er jo typisk for Norge. De andre nordis­
ke landene har etablert konkurransedyktige IT­ og kunn­
skapssentre for lenge siden. Det begynte i Oulo i Finland
på 1980­tallet ved hjelp av Nokia og en del andre selska­
per, og det er skapt tusenvis av arbeidsplasser. Vi har
Kista utenfor Stockholm med Ericsson­konsernet, og nå
Ørestad, et fellesprosjekt mellom Danmark og Sverige,
der mottoet til myndighetene er: Flott, sett i gang -- vi
skal hjelpe dere. Og der har vi kanskje den sterkeste tek­
nologiske veksten i hele Vest­Europa. Og forstadiet til
mobiltelefonen ble faktisk oppfunnet av en nordmann,
men han kunne ikke utvikle den i Norge. Men Nokia og
andre gjorde dette. Og Nokia er faktisk det største selska­
pet i Norden, dobbelt så stort som alle selskaper som er
registrert på Oslo Børs. Jeg mistenker at Bærum kommu­
ne bruker denne prosessen som et pressmiddel for å få til
baneløsning og finansiering av den, og så skal det gå ut
over en uskyldig tredjepart som ikke får utviklet seg og
skapt dette internasjonale IT­ og kunnskapssenteret som
vi trenger her i Norge for at vi skal komme oss ut av rå­
vareklemma.
Morten Lund (Sp): Litt tilbake til forslag nr. 117 og
studentboliger i Trondheim. Statsrådens tilbakemelding
på mitt spørsmål var mindre positivt enn ventet. Jeg har
imidlertid erfart at han og andre mener at prosjektet er
kommet så langt at det ikke er anledning til å vurdere
Studentsamskipnaden som kjøper av denne tomta. Jeg
mener at det ikke er slik. Og jeg viser også til statsråd
Giskes svar på spørsmål 432, der det står:
«Salg av Rosenborganleggene er for øvrig avhen­
gig av Stortingets tilslutning til forslag om romertalls­
fullmakt IV».
Jeg har i løpet av dagen fått anmodninger fra flere par­
tier om at forslaget bør oversendes, da det er et bredt øns­
ke om at studentboligene kan bli realisert, men at man
vet for lite om prosjektets status og om konsekvensene
av å gjøre dette vedtaket.
Jeg vil derfor gjøre om forslaget til et oversendelses­
forslag, og håper at Regjeringen vil gjøre sitt beste.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Når det gjel­
der IT Fornebu, vil jeg vise til den redegjørelse som jeg
varslet at Stortinget skal få ved første anledning, dvs. i
budsjettframlegget.
La meg få lov til å kommentere noe av den tidligere
debatten i dag. Etter min vurdering har denne debatten
avdekket at Høyre vanskelig kan vite hva de selv mener
om skatt. I en replikk til meg tidligere i dag uttalte Per­
Kristian Foss:
«Jeg har lyst til å gjøre oppmerksom på at når fi­
nansministeren i sine innlegg skal tale om andre parti­
er, bør han holde seg til sannheten. Da er et direkte,
korrekt sitat en fordel.»
Og så siterer han fra et notat og påstår at jeg har kom­
met med et ukorrekt sitat, og han sier videre:
«Jeg ber Finansdepartementet om å finne frem sita­
tet i Høyres program på side 52, hvor det står:
«Høyre vil derfor senke avgiftene ned mot et nor­
disk og europeisk nivå.»
Det er noe annet -- hvis man kan lese det innenat.»
Ja, det er riktig at det Foss siterer, står i Høyres pro­
gram i kap. 6.4. Men dersom representanten Foss tar seg
tid til også å lese kap. 2.5 i sitt eget partiprogram, så vil
han se at der står det:
«Derfor mener Høyre at det totale skatte­ og av­
giftsnivået må reduseres ned mot nivået i EU­lande­
ne.»
Altså det som det ble vist til fra min side i innlegget.
Foss kan få låne Høyres program hos meg dersom han
har lyst til å sjekke sitatet.
Men i tillegg til at representanten Foss ikke har fått
med seg hva som står i Høyres program, så er det flere

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2001 4025
som åpenbart ikke er trygge på hva de mener om det som
står der. Høyres leder Jan Petersen har altså til en rekke
medier referert til Høyres skatteløfter på 40 milliarder kr.
Det er 40 milliarder kr det koster å senke skattenivået til
EU­nivå med utgangspunkt i Norge, inkludert sokkelen.
I Økonomisk Rapport 14. juni sier imidlertid Høyres
skattepolitiske talsmann, Børge Brende, at Høyres mål er
å redusere skatteandelen til EU­nivå for Fastlands­
Norge­nivå, dvs. fra 49 til 42 pst. Det betyr en skattelette
på 78 milliarder kr. Og Brende lover også i tillegg at
skatteoperasjonen skal gjennomføres i løpet av seks--
åtte år. Dette er mildest talt uryddig. Jan Petersen vil
kutte skatten til EU­nivå som andel av BNP totalt.
Børge Brende vil kutte det til EU­nivå som andel av
BNP for Fastlands­Norge. Per­Kristian Foss vil ikke
forplikte seg i det hele tatt. Jan Petersen vil ikke tidfeste
løftet. Børge Brende vil tidfeste løftet til seks--åtte år.
Det må være lov til nok en gang å spørre: Hva mener
Høyre?
Jan Petersen (H): Det var for så vidt tilfeldig at jeg
kom etter denne tiraden fra finansministeren. Dette har
jeg forklart finansministeren før i dag. Og hvis finansmi­
nisteren ennå ikke har skjønt dette, så tror jeg man skal gi
opp. Finansministeren har tidligere vist all mulig vrang­
vilje i forhold til å lese annonser, hvor han helt åpenbart
ikke hadde forstått hva som stod -- selv om de fleste vil­
le ha forstått det -- og man har vært gjennom det samme
i dag. Jeg synes dette er ganske patetisk fra en finans­
minister, når han nå er oppe i det hjørnet han er at ikke
folk tror på skatteløftene hans, og så holder han på med
dette.
Det finansministeren skulle ha gjort, var å besvare det
spørsmålet Stortinget har stilt til ham i dag, og det spørs­
målet er: Bekrefter han eller bekrefter han ikke den opp­
fatningen Ansgar Gabrielsen gav uttrykk for? Vil han
kunne bekrefte at Ansgar Gabrielsen oppfattet ham riktig
når det gjaldt IT Fornebu? Det skal vi ha et klart svar på,
og da nytter det ikke å henvise til hva han har tenkt å si til
høsten. Han er nødt til å gi meg et svar nå.
Presidenten: Odd Roger Enoksen har hatt ordet to
ganger og får ordet til en kort merknad.
Odd Roger Enoksen (Sp): Tilbake til IT Fornebu
nok en gang, og jeg skal gjøre det kort.
Konflikten med ESA og problemene knyttet til kol­
lektivtransport var vel kjent da vi behandlet IT Fornebu ti
ganger i fjor. Når det ble behandlet ti ganger i Stortinget i
fjor, var det fordi to av stortingsrepresentantene hadde
oppnevnt seg selv til saksbehandlere og datofestet nøy­
aktig når de ulike tiltak skulle være gjennomført. De til­
takene er pr. dags dato ennå ikke på plass. Prosjektet er
sterkt forsinket.
Det går glimrende der ute, sier Hedstrøm. Ja, det går
så glimrende at planleggingen av markedskartleggingen
er igangsatt -- ikke markedskartleggingen, men planleg­
gingen av markedskartleggingen. Info­senteret er på idé­
stadiet. Nettbasert utdanning skal det legges fram en rap­
port om i løpet av sommeren 2001. Spinno på norsk­tilta­
ket er på idéstadiet, Senter for fremragende forskning­til­
taket er ikke aktuelt. Så fremragende går det altså med de
prosjektene som bedriften og senteret selv skulle ta seg
av. Dette har ingenting med statens sendrektighet å gjøre,
men viser at man er sterkt forsinket med dette prosjektet
på mange områder.
Kjell Magne Bondevik (KrF): IT Fornebu er en stor
og viktig sak. Spørsmålet var om, hvordan og eventuelt
hvor sterkt staten skulle involvere seg i eiendomsutvik­
ling og et forsknings­ og kunnskapssenter for IT på For­
nebu.
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet kjørte i kompa­
niskap. Det er jo for øvrig et litt interessant apropos i dis­
se dager, da Arbeiderpartiet forsøker å fremstille høyre­
kreftene som den store trusselen. Nå tyder ting på at de
advarslene dette flertallet fikk mot å kjøre fram på den
måten de gjorde, kan slå til. For å sikre at dette ble et pro­
sjekt vi kunne forsvare at staten gikk tungt inn i, gav
Stortinget klare føringer for å sikre kunnskaps­, forsk­
nings­, utviklings­ og nyskapingsdelen av prosjektet.
Avisoppslag og senere brev fra kommunalministeren til
Venstres gruppe tyder på at det har oppstått framdrifts­
problemer. Det viktige for Stortinget nå er å sikre at
Stortingets egne forutsetninger for å gå inn med mye ka­
pital, holder. Statsråd Brustad framstilte det slik i sitt
brev at bare et mindre beløp fra staten, vel 40 mill. kr, er
overført til prosjektet. Det resterende skulle overføres om
ti dager, den 25. juni. Men av brev fra IT Fornebu i dag
fremgår det at staten gjennom SIVA i mars forpliktet seg
på over 240 mill. kr. Hvis dette er riktig, er det desto mer
avgjørende at Stortingets forutsetninger er overholdt --
hvis ikke foreligger det et virkelig problem.
Forslaget fra representanten Sponheim på vegne av
flere partier og grupper i Stortinget innebærer at Regje­
ringen i realiteten -- hvis det skulle bli vedtatt -- får ti da­
ger til en gjennomgang før den etter avtalen skal innbeta­
le resten av beløpet den 25. juni.
Representanten Rudihagen påstod at dette var en om­
kamp om IT Fornebu. Nei, når styremedlemmer nå trek­
ker seg fra IT Fornebu, og statsråden i brev bekrefter at
det er fremdriftsproblemer, gjør ikke Stortinget annet enn
sin plikt når det bores i dette. Det er ikke spørsmål om en
omkamp.
Jeg har all respekt for representantene Rudihagen og
Hedstrøm, men finansministeren svarte ikke på Jon Lille­
tuns spørsmål om han kan garantere at forutsetningene
var innfridd den 13. mars, da staten forpliktet seg til
240 mill. kr. Finansministeren viste bare til en redegjø­
relse som -- så vidt jeg forsto -- skulle komme i forbindel­
se med budsjettet til høsten. Derfor gjentar jeg spørsmå­
let: Kan statsråden -- og ikke representanter for de to
nevnte partiene i Stortinget -- forsikre at forutsetningene
fra Stortinget var innfridd den 13. mars, da staten i reali­
teten forpliktet seg? Hvis det i ettertid skulle vise seg at
de forutsetningene ikke var innfridd, oppstår det et gi­
gantisk problem både i forhold til Stortinget og i forhold
til IT Fornebu, som i så fall truer med rettssak.

15. juni -- Forslag fra repr. Foss, oversendt fra Odelstinget, om
formuesskatten og fordelsbeskatningen av egen bolig mv.
2001
4026
Lars Sponheim (V): Er det noe som har preget den­
ne saken gjennom hele perioden, også under den forrige
regjeringen, er det det meget harde trykket fra Arbeider­
partiet og Fremskrittspartiet om at Stortingets vilje i sa­
ken skulle etterleves. Derfor er det naturlig, når Ar­
beiderpartiet selv har fått regjeringsmakt og kan sitte i
førersetet for å drive fram denne saken, at Regjeringen er
påpasselig -- og det regner jeg med at den har vært -- nett­
opp med å etterleve disse forutsetningene.
Hvilke sentrale forutsetninger var det stortingsflertal­
let av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet satte? Jeg vil
trekke fram spesielt to forhold som jeg regner med at
statsråden vil bekrefte at han hadde full oversikt over og
kan garantere lå til grunn for den avtalen som ble inngått
den 13. mars.
Det er altså to forhold. Det ene er det som skal skje
rundt nettbasert utdanning, det andre det som skal skje
rundt nyskaping av nye bedrifter der ute, det de selv har
kalt «Spinno på norsk», en slags finsk modell. Og i den
oversendelsen som er kommet til Stortinget fra kommu­
nalministeren, med et følgebrev fra SIVA, sies det pr.
31. mai noe om hvordan progresjonen er for de ulike om­
rådene. Jeg skal ta for meg de to områdene som har stått
sentralt. Først nettbasert utdanning:
«IT Fornebu Knowation AS var et av initiativene
som ble satt igang for realiseringen av denne målset­
tingen. På grunn av bl.a. manglende kapitaltilgang i
dette markedet primo 2001 fikk ikke dette selskapet
den veksten man hadde håpet på.»
Dette skriver statens operatør tilbake til Regjeringen.
Og så til en nyskaping, Spinno på norsk, som er skis­
sert. Der er konklusjonen som staten selv gir tilbake til
Regjeringen:
«Tiltaket er på idéstadiet; viktig å finne ut om mo­
dellen er anvendbart.»
Det er altså den informasjonen som Regjeringen får
pr. utgangen av mai. Da er det enda større grunn til å be
statsråden klarere: Hva visste man da man forpliktet seg
juridisk og hadde full ryggdekning i å gjennomføre Stor­
tingets vedtak pr. 13. mars?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg sa i mitt
tidligere innlegg at Stortingets forutsetninger selvsagt
legges til grunn når det gjelder Regjeringens oppfølging
og arbeid med IT Fornebu. Jeg har fra Kommunal­ og re­
gionaldepartementet fått opplyst at alle forutsetninger
var i orden på det tidspunkt beslutning ble fattet.
Videre har jeg -- som jeg også har sagt i mine tidligere
innlegg -- lagt til grunn at Stortinget har ønske om en
nærmere redegjørelse. Som jeg sa, vil den bli gitt i bud­
sjettframlegget for kommende år, men jeg antar at Stor­
tinget også vil kunne få en grundigere redegjørelse, slik
jeg antar at det er ønske om.
Jeg sier meg lei for at jeg fortsatt ikke har fått svar fra
representanten Petersen på spørsmålet om skatt. Petersen
legger til grunn en manøver som man ofte gjør når man
ikke har svar på et spørsmål. Petersen har fortsatt ikke
svart på om Høyre legger til grunn en reduksjon av skat­
tenivået fra BNP totalt, eller fra BNP for Fastlands­Nor­
ge. Det utgjør en ganske betydelig differanse. Siden Pe­
tersen nå har fått et klart svar på det spørsmål han stilte,
forutsetter og forventer jeg at han kanskje kan bidra med
et like klart svar tilbake på det spørsmål som jeg har stilt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 3--10.
(Votering, se sidene 4028--4072)
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
S a k n r . 1 1
Forslag fra stortingsrepresentant Britt Hildeng på
vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
oversendt fra Odelstingets møte 28. mai 2001 (Jf. Innst.
O. nr. 115):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en opptrap­
pingsplan med statlig finansiering for bygging av billige
utleieboliger, studentboliger og lavinnskuddsboliger for
førstegangsetablerere i statsbudsjettet for 2002.»
Carl I. Hagen (Frp): Jeg vil veldig kort si at vi synes
at dette var en jobb som burde overlates til det nyvalgte
Stortinget. Det har vi gitt uttrykk for i et møte hos stor­
tingspresidenten.
Samtidig synes vi det ville vært naturlig at man hadde
innhentet noen synspunkter på hvem som bør velges inn i
dette fra litt forskjellige andre. Derfor vil vi ved å stem­
me mot forslaget markere at vi synes det ble litt for man­
ge partipolitikere. *
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 11.
(Votering, se side 4072)
S a k n r . 1 2
Forslag fra stortingsrepresentant Per­Kristian Foss
på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre over­
sendt fra Odelstingets møte 28. mai 2001 (Jf. Innst. O. nr.
115):
«Stortinget ber Regjeringen instruere ligningskonto­
rene om å legge til grunn at klager på dagens ligningstak­
ster skal tas til følge ved at takst maksimalt settes til
30 pst. av husets tekniske verdi eller 30 pst. av observerbar
markedspris hvis dagens ligningstakst overgår dette.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4073)
S a k n r . 1 3
Forslag fra stortingsrepresentant Per­Kristian Foss
på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og representanten
* Innlegget gjelder saken på tilleggsdagsordenen, jf. Carl I. Hagens kom­
mentar på neste side.

15. juni -- Valg av medlemmer til styret for domstoladministrasjonen
2001 4027
Karl N. Meløysund oversendt fra Odelstingets møte 28.
mai 2001 (Jf. Innst. O. nr. 115):
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at for­
muesskatten og fordelsbeskatningen av egen bolig skal
avvikles gradvis i løpet av 4 år, og fremme forslag i stats­
budsjettet for 2002 til 1. trinn i en slik fireårig avviklings­
plan.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4073)
S a k n r . 1 4
Forslag fra stortingsrepresentant Valgerd Svarstad
Haugland på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre
oversendt fra Odelstingets møte 28. mai 2001 (Jf. Innst.
O. nr. 115):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til nytt
system for boligtaksering basert på brannforsikrings­
takst/fullverdiforsikringstakst, der inntektsbeskatningen
av fordel ved å bo i egen bolig og fritidshjem opphører,
og boliger av normal standard unngår boligskatt.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4073)
S a k n r . 1 5
Forslag fra stortingsrepresentant Siv Jensen på veg­
ne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte
28. mai 2001 (Jf. Innst. O. nr. 106):
«Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmel­
ding som gir en oversikt over rammebetingelser for petro­
leumsvirksomheten til internasjonalt konkurrerende olje­
selskaper i Norge, på Norges kontinentalsokkel, samt
andre territorier og kontinentalsokler.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4073)
S a k n r . 1 6
Forslag fra stortingsrepresentant Siv Jensen på veg­
ne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte
28. mai 2001 (Jf. Innst. O. nr. 106):
«Stortinget ber Regjeringen fremme en sak som utre­
der og/eller fremmer forslag om systemer/modeller for en
varierende marginalskatt avhengig av oljeprisen, slik at
marginalskatten reduseres når råoljeprisen er lav.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4073)
S a k n r . 1 7
Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Djupedal
på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odels­
tingets møte 28. mai 2001 (Jf. Innst. O. nr. 106):
«Stortinget ber Regjeringen å fremme forslag om
endring av kapitalavskrivningsreglene for virksomhet på
sokkelen, slik at disse blir mer i samsvar med installasjo­
nenes faktiske levetid, i løpet året.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4073)
S a k n r . 1 8
Innstilling fra Stortingets presidentskap om oppret­
telse av en fast delegasjon til den Interparlamentariske
Union (IPU)
(Innst. S. nr. 350 (2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4074)
S a k e n p å t i l l e g g s d a g s o r d e ­
n e n :
Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg av
medlemmer til styret for domstoladministrasjonen
(Innst. S. nr. 351 (2000­2001))
Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl: Bare en
kort merknad på vegne av Presidentskapet.
I innstillingen er det opplyst at endringene i domstol­
loven som er bakgrunnen for innstillingen, ventes å ville
bli sanksjonert i dag. Jeg kan nå bekrefte at lovbeslutnin­
gen er sanksjonert i statsråd i dag. I henhold til denne
lovbeslutningen skal det opprettes en sentral, frittstående
domstoladministrasjon som skal ledes av et styre. Kon­
gen skal oppnevne fem av styremedlemmene, og Stortin­
get skal velge to medlemmer, med personlige varamed­
lemmer. Presidentskapet innstiller på at Ole Henrik Mag­
ga og Turid Moldenæs blir valgt som medlemmer, med
henholdsvis Oluf Arntsen og Ragna Berget Jørgensen
som varamedlemmer. Valget gjelder for fire år, regnet
fra 1. august i år.
Jeg anbefaler at innstillingen blir bifalt.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg viser til det innlegget jeg
holdt under sak nr. 11, og som hørte hjemme her. Det ble
selvsagt fremført på grunn av en inkurie, som det pleier å
hete. Jeg vil bare vise til det glimrende innlegget under
sak nr. 11, og anbefaler Fremskrittspartiets gruppe om å
stemme mot innstillingen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til saken på
tilleggsdagsordenen.
(Votering, se side 4074)
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l gjeninntok her
presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare til å votere over sakene på
dagens kart.

15. juni -- Votering i sakene nr. 1--3 2001
4028
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2001 blir det gjort følgjande endringar:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Ansgar Gabrielsen på vegne av
Høyre
-- forslag nr. 2, fra Morten Lund på vegne av Senterpar­
tiet
-- forslag nr. 3, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosia­
listisk Venstreparti
Det voteres først over forslag nr. 3, fra Sosialistisk
Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om å
delta i en rettet emisjon mot dagens eiere i Telenor ASA.
Forslaget må inneholde en økonomisk ramme for den
statlige deltakelsen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem­
mer ikke bifalt.
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Senterpartiet, tas opp til
votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og foreslå en ny
organisering av det statlige eierskapet i selskaper som
er organisert som aksjeselskaper og som driver forret­
ningsvirksomhet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble med 91 mot 15 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.48.01)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Høyre, tas opp til vote­
ring. Forslaget lyder:
«Regjeringen får fullmakt til å selge statens eieran­
del i Telenor gjennom en kombinasjon av emisjon og
direkte salg av statens aksjer.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 84 mot 27 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.48.18)
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i at Regjeringen får fullmakt til å
redusere statens eierandel i Telenor ASA ned mot 34 pst.
gjennom en kombinasjon av emisjon og direkte nedsalg
av statens aksjer.
Presidenten: Høyre har varslet at de nå vil støtte inn­
stillingen subsidiært.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 98 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.48.54)
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:98 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentant Inger Stolt­Nielsen om tiltak som kan
sikre norske sjøfolks konkurransedyktighet innenfor det
regelverk som gjelder for EU­området -- vert lagt ved
møteboka.
Kap. Post Formål Kroner
739 Andre utgifter
61 Tilskot til driftsavtalar, blir auka med .......................................................................... 4 000 000
frå kr 202 000 000 til kr 206 000 000
2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetensta m.v.
71 Refusjon psykologhjelp, blir auka med ........................................................................ 4 000 000
frå kr 154 000 000 til kr 158 000 000
2755 Helsetenesta i kommunane
62 Tilskot til fastlønsordning fysioterapeutar, kan nyttast under post 71, blir auka med 5 000 000
frå kr 173 000 000 til kr 178 000 000
71 Refusjon fysioterapi, kan nyttast under post 62, blir auka med ................................... 30 000 000
frå kr 846 000 000 til kr 876 000 000

15. juni -- Votering i sakene nr. 4 og 5
2001 4029
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 2 (2000­2001) -- Revidert nasjonalbud­
sjett 2001 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Til sak nr. 5 er det satt fram i alt 121 for­
slag.
Det er:
-- forslag nr. 1, fra Valgerd Svarstad Haugland på veg­
ne av Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Valgerd Svarstad Haugland på veg­
ne av Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten
Steinar Bastesen
-- forslag nr. 3, fra Valgerd Svarstad Haugland på veg­
ne av Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senter­
partiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og repre­
sentanten Steinar Bastesen
-- forslagene nr. 4--6, fra Valgerd Svarstad Haugland på
vegne av Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Baste­
sen
-- forslag nr. 7, fra Valgerd Svarstad Haugland på veg­
ne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og representanten Steinar
Bastesen
-- forslag nr. 8, fra Per­Kristian Foss på vegne av Høyre,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og representanten Steinar Bastesen
-- forslag nr. 9, fra Valgerd Svarstad Haugland, på veg­
ne av Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og re­
presentanten Steinar Bastesen
-- forslagene nr. 10--12, fra Per­Kristian Foss på vegne
av Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og representanten Steinar Bastesen
-- forslagene nr. 13--15, fra Per­Kristian Foss på vegne
av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og representan­
ten Steinar Bastesen
-- forslagene nr. 16--18, fra Valgerd Svarstad Haugland
på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosia­
listisk Venstreparti, Venstre og representanten Stei­
nar Bastesen
-- forslag nr. 19, fra Per­Kristian Foss på vegne av Høyre,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 20 og 21, fra Per­Kristian Foss på veg­
ne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
-- forslagene nr. 22--32, fra Per­Kristian Foss på vegne
av Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Stei­
nar Bastesen
-- forslag nr. 33, fra Valgerd Svarstad Haugland på veg­
ne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og
representanten Steinar Bastesen
-- forslagene nr. 34--36, fra Per­Kristian Foss på vegne
av Høyre og Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 37, fra Per­Kristian Foss på vegne av Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten
Steinar Bastesen
-- forslagene nr. 38--40, fra Valgerd Svarstad Haugland
på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre
-- forslag nr. 41, fra Valgerd Svarstad Haugland på veg­
ne av Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten
Steinar Bastesen
-- forslag nr. 42, fra Per­Kristian Foss på vegne av Høyre,
Venstre og representanten Steinar Bastesen
-- forslag nr. 43, fra Siv Jensen på vegne av Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og represen­
tanten Steinar Bastesen
-- forslag nr. 44, fra Valgerd Svarstad Haugland på veg­
ne av Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
-- forslag nr. 45, fra Valgerd Svarstad Haugland på veg­
ne av Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 46, fra Per­Kristian Foss på vegne av
Høyre og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 47, fra Per­Kristian Foss på vegne av
Høyre og Venstre
-- forslagene nr. 48--51, fra Per­Kristian Foss, på vegne
av Høyre og representanten Steinar Bastesen
-- forslag nr. 52, fra Siv Jensen på vegne av Frem­
skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 53--56, fra Siv Jensen på vegne av
Fremskrittspartiet og representanten Steinar Baste­
sen
-- forslagene nr. 57--59 og 99, fra Per­Kristian Foss på
vegne av Høyre
-- forslagene nr. 60--76 og 107--116, fra Siv Jensen på
vegne av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 77, fra Odd Roger Enoksen på vegne av
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og represen­
tanten Steinar Bastesen
-- forslag nr. 78, fra Odd Roger Enoksen på vegne av
Senterpartiet og representanten Steinar Bastesen
-- forslagene nr. 79--82, fra Øystein Djupedal på vegne
av Sosialistisk Venstreparti og representanten Stei­
nar Bastesen
-- forslagene nr. 83 og 84, fra Odd Roger Enoksen på
vegne av Senterpartiet
-- forslagene nr. 86--91 og 118, fra Øystein Djupedal på
vegne av Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 92 og 93, fra Terje Johansen på vegne
av Venstre
-- forslagene nr. 94--98, fra representanten Steinar Baste­
sen
-- forslagene nr. 100--106, fra representanten Inger
Stolt­Nielsen, er trukket

15. juni -- Votering i sak nr. 5 2001
4030
-- forslag nr. 117, fra Morten Lund på vegne av Senter­
partiet
-- forslag nr. 119, fra Dag Terje Andersen på vegne av
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre
-- forslag nr. 120, fra Lars Sponheim på vegne av Kris­
telig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og representantene Vidar
Kleppe og Steinar Bastesen
-- forslag nr. 121, fra Odd Roger Enoksen på vegne av
Senterpartiet
-- forslag nr. 122, fra Jørn L. Stang på vegne av repre­
sentanten Vidar Kleppe og seg selv
Forslagene nr. 1--98 er inntatt i innstillingen, mens de
øvrige er omdelt i salen.
Før vi går til votering vil presidenten gjøre opp­
merksom på at det i forståelse med de involverte par­
tier ikke vil bli åpnet for oppsplitting av mindretalls­
forslag ved voteringen. Når vi kommer til voteringen
over innstillingens forslag til vedtak, er partiene inn­
stilt på å avstå fra den stemmegivning de normalt ville
foretatt -- dette for at vi skal slippe en svært tidkreven­
de og til dels komplisert votering hvor resultatet like­
vel er gitt.
Presidenten vil understreke den selvfølgelige forutset­
ning at når partiene aksepterer en slik voteringspraksis,
må dette ikke bli brukt mot et parti ved en senere anled­
ning.
Da skulle vi være klare for votering. Det voteres først
over mindretallsforslagene og så over innstillingens for­
slag til vedtak.
Vi starter med forslag nr. 122, fra representantene
Jørn L. Stang og Vidar Kleppe. Forslaget lyder:
«Kap. Post Formål
1320 30 Statens vegvesen -- Riksveg investerin­
ger forhøyes med ........... 3,3 milliarder
Kap. Post Formål
2309 01 Tilfeldige utgifter -- Driftsutgifter ned­
settes med ...................... 3,3 milliarder
E6 Oslo -- Svinesund (stamvegrute 1) forseres ut­
byggingen til fire felts motorveg fra fylkesgrensen
Akershus/Østfold til riksgrensen på Svinesund, uten
bompengefinansiering. Parallelt med utbygging av E6
i Sverige.
E18 Oslo -- Ørje forseres utbyggingen til motorveg
klasse A til riksgrensen ved Ørje, uten bompengefi­
nansiering.
E18 og E6 Oslo -- Vinterbro forbedres trafikkårene
slik at flaskehalsene fjernes.
E18 Oslo -- Kristiansand (stamvegrute 7) forseres
utbyggingen av strekningen med en fullverdig motor­
veg, uten bompengefinansiering.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra representantene Jørn L. Stang og Vidar
Kleppe ble mot 3 stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 94--98,
fra representanten Steinar Bastesen.
Forslag nr. 94 lyder:
I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Forslag nr. 95 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
forslag til en refusjonsstøtteordning for sjøfolk som
med virkning fra 1. juli 2001, omfatter:
1. Bøyelastere tas inn i refusjonsstøtteordningen.
2. Norske ferger i internasjonal trafikk tas inn i
refusjonsstøtteordningen.
Stortinget ber Regjeringen utrede og komme tilba­
ke med forslag om at satsen for refusjonsstøtte heves
fra 12 til 20 pst., og at denne økningen også gis virk­
ning fra 1. juli 2001.»
Forslag nr. 96 lyder:
«I Stortingets vedtak 28. november 2000 om pro­
duktavgift til folketrygden for fiskeri­, kval­ og sel­
fangstnæringa for 2001 gjøres følgende endring:
II første ledd skal lyde:
Produktavgifta skal fram til 1. juli 2001 være på 3,8
pst. Fra dette tidspunkt skal avgifta være på 3,2 pst.»
Forslag nr. 97 lyder:
«Stortinget forutsetter at Regjeringen i statsbudsjet­
tet for 2002 kommer med en avklaring av finansierin­
gen av oppmerkingen av skipsleia mellom ytre og ind­
re hovedled sør for Vega.»
Kap. Post Formål: Kroner
263 Universitetet i Tromsø:
50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 72 800 000
fra kr 778 076 000 til kr 850 876 000
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 3326):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 7 500 000
fra kr 204 813 000 til kr 212 313 000
328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328):
60 Tilskuddsordning for museer, forhøyes med ........................................................... 15 114 000
fra kr 142 329 000 til kr 157 433 000

15. juni -- Votering i sak nr. 5
2001 4031
Forslag nr. 98 lyder:
«I Stortingets budsjettvedtak av 28. november 2000
om CO 2 ­avgift på mineralske produkter gjøres følgen­
de endringer:
§ 2 nr. 1 bokstav c oppheves.
§ 3 nr. 2 ny bokstav f skal lyde:
f. Godstransport i innenriks sjøfart.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra representanten Steinar Bastesen ble
mot 2 stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 92 og 93,
fra Venstre.
Forslag nr. 92 lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Forslag nr. 93 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
frita fjernvarmeprodusenter for merverdiavgift i stats­
budsjettet for 2002.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Venstre ble mot 4 stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 86, 87,
89 og 90, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 86 lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål: Kroner
260 Universitetet i Oslo:
50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 229 000 000
fra kr 2 254 902 000 til kr 2 483 902 000
261 Universitetet i Bergen:
50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 127 500 000
fra kr 1 363 282 000 til kr 1 490 782 000
262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet:
50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 153 500 000
fra kr 1 743 012 000 til kr 1 896 512 000
263 Universitetet i Tromsø:
50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 75 800 000
fra kr 778 076 000 til kr 853 876 000
270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter:
74 Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes med .............................................................. 5 000 000
fra kr 53 370 000 til kr 58 370 000
320 Allmenne kulturformål:
81 Kulturell skolesekk, kan overføres, forhøyes med .................................................. 12 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 22 000 000
328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328):
60 Tilskuddsordning for museer, forhøyes med .......................................................... 13 114 000
fra kr 142 329 000 til kr 155 443 000
961 Reiselivstiltak:
70 Tilskudd til internasjonal markedsføring, forhøyes med ........................................ 10 000 000
fra kr 99 500 000 til kr 109 500 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320):
(NY) 71 Tilskudd til særskilte kollektivprosjekter, bevilges med ......................................... 25 000 000
2309 Tilfeldige utgifter (jf. kap. 5309):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 2 819 010 000
fra kr 8 126 353 000 til kr 5 307 343 000»
Kap. Post Formål: Kroner
100 Utenriksdepartementet
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 3 000 000
fra kr 339 892 000 til kr 342 892 000

15. juni -- Votering i sak nr. 5 2001
4032
71 Diverse tilskudd, forhøyes med ............................................................................... 2 000 000
fra kr 27 320 000 til kr 29 320 000
221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221):
67 Tilskudd til kommunale musikk­ og kulturskoler, overslagsbevilgning, forhøyes med 10 000 000
fra kr 83 500 000 til kr 93 500 000
239 Andre formål i videregående opplæring:
60 Utlånsordning for skolebøker i videregående skole, forhøyes med ........................ 200 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 300 000 000
285 Norges forskningsråd:
52 Forskningsformål, forhøyes med ............................................................................. 100 000 000
fra kr 639 020 000 til kr 889 020 000
324 Teater­ og operaformål (jf. kap. 3324):
78 Ymse faste tiltak, forhøyes med .............................................................................. 500 000
fra kr 25 904 000 til kr 26 404 000
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 3326):
78 Ymse faste tiltak, forhøyes med .............................................................................. 500 000
fra kr 67 645 000 til kr 68 145 000
328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328):
60 Tilskuddsordning for museer, forhøyes med ........................................................... 7 114 000
fra kr 142 329 000 til kr 149 443 000
334 Film­ og medieformål (jf. kap. 3334):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 2 000 000
fra kr 93 097 000 til kr 95 097 000
440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440):
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med .............................. 10 588 000
fra kr 4 803 911 000 til kr 4 814 499 000
571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571):
64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64, forhøyes med ....................... 50 000 000
fra kr 3 206 000 000 til kr 3 256 000 000
581 Bolig­ og bomiljøtiltak:
75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres, forhøyes med 200 000 000
fra kr 591 000 000 til kr 791 000 000
614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere mv.:
63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres, forhøyes med ....... 74 100 000
fra kr 148 700 000 til kr 222 800 000
730 Fylkeskommunenes helsetjeneste:
60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, nedsettes med ............. 159 000 000
fra kr 12 422 000 000 til kr 12 263 000 000
62 Tilskudd til regionsykehus, forhøyes med ............................................................... 94 800 000
fra kr 1 870 000 000 til kr 1 964 800 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet:
63 Særskilte tiltak, kan overføres, forhøyes med ......................................................... 2 000 000
fra kr 14 500 000 til kr 16 500 000
856 Barnehager:
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med............................................... 1 000 000
fra kr 13 624 000 til kr 14 624 000
60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post
70, forhøyes med ..................................................................................................... 260 000 000
fra kr 4 941 191 000 til kr 5 201 191 000
1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 2 000 000
fra kr 105 725 000 til kr 107 725 000
1107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 25 000 000
fra kr 192 492 000 til kr 217 492 000
Kap. Post Formål: Kroner

15. juni -- Votering i sak nr. 5
2001 4033
Forslag nr. 87 lyder:
«I Stortingets vedtak av 28. november 2000 om av­
gift på bensin skal I § 1 første ledd lyde:
Fra 1. juli 2001 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas­
sen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. li­
ter:
a) For blyholdig bensin med blyinnhold over
0,05 g/l: kr 4,85,
b) For blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l
eller under: kr 4,31,
c) For blyfri bensin: kr 4,06.»
Forslag nr. 89 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gi en vurdering av kon­
sekvensene av å inkludere statens utgifter i petrole­
umssektoren i det oljekorrigerte underskuddet, i for­
bindelse med Nasjonalbudsjettet for 2002.»
Forslag nr. 90 lyder:
1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350):
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med ....... 551 700 000
fra kr 1 061 609 000 til kr 1 613 309 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427):
33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres, forhøyes med .................................... 2 000 000
fra kr 30 489 000 til kr 32 489 000
1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429):
72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer,
kan overføres, kan nyttes under postene 21 og 60, forhøyes med .......................... 7 000 000
fra kr 89 684 000 til kr 96 684 000
1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441):
(NY) 38 Vansjø/Hobølvassdraget, bevilges med ................................................................... 3 000 000
39 Opprydningstiltak, kan overføres, forhøyes med .................................................... 15 000 000
fra kr 24 640 000 til kr 39 640 000
1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede:
70 Arbeidsmarkedstiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under kap.1591 post 70,
forhøyes med ........................................................................................................... 504 321 000
fra kr 2 517 840 000 til kr 3 022 161 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 50 000 000
fra kr 1 623 417 000 til kr 1 573 417 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760):
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ............... 800 000 000
fra kr 6 318 461 000 til kr 5 518 461 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon:
72 Tilskudd, kan overføres, forhøyes med ................................................................... 75 000 000
fra kr 263 000 000 til kr 338 000 000
1830 Energiforskning (jf. kap. 4829):
50 Norges forskningsråd, forhøyes med ...................................................................... 25 000 000
fra kr 181 448 000 til kr 206 448 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310):
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................ 506 000 000
fra kr 4 413 700 000 til kr 4 919 700 000
2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440):
30 Investeringer, forhøyes med .................................................................................... 1 328 000 000
fra kr 16 200 000 000 til kr 17 528 000 000
2790 Andre helsetiltak:
72 Sykebehandling i utlandet, nedsettes med .............................................................. 250 000 000
fra kr 13 000 000 til kr 237 000 000
5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv.:
70 Avgift, reduseres med ............................................................................................. 1 220 000 000
fra kr 126 271 000 000 til kr 125 051 000 000
5536 Avgift på motorvogner m.m.:
76 Avgift på bensin, forhøyes med .............................................................................. 494 000 000
fra kr 9 091 000 000 til kr 9 585 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner

15. juni -- Votering i sak nr. 5 2001
4034
«Stortinget ber Regjeringen om å instruere statens
representanter i alle bedriftsstyrer i at ingen toppledere
skal ha en etterlønnsavtale som er større enn 1 års­
lønn.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6
stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 88, fra Sosia­
listisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med
å innrapportere penger brukt til flyktninger i Norge
som ODA­godkjente u­hjelpsmidler.»
Kristelig Folkeparti har varslet at de vil støtte dette
forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot
28 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.55.06)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 91, fra Sosia­
listisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan for
økt tilgang på arbeidskraft i forbindelse med statsbud­
sjettet for 2002.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 83 og 84,
fra Senterpartiet. Forslag nr. 83 lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Forslag nr. 84 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere saksbehand­
lingsgangen og saksbehandlingsressursene i Rikstryg­
deverket med tanke på å redusere muligheten for tryg­
demisbruk.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Senterpartiet ble med 106 mot 8 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.55.44)
Presidenten: Forslag nr. 117, fra Senterpartiet, er i lø­
pet av debatten omgjort til et oversendelsesforslag. For­
slaget lyder da i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å gjøre unntak fra
Avhendingsforskriften -- vedtatt ved kgl. res.
19.12.1997 -- slik at Studentsamskipnaden i Trond­
heim kan overta tomt fra NTNU til omforent pris for
bygging av 300 studentboliger.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 121, fra
Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget legger til grunn at ingen fylkeskommu­
ne skal være tvunget til å redusere aktiviteten ved sine
fylkessykehus annet halvår 2001 på grunn av trang
økonomi. Eventuelt underskudd som opparbeides i
2001, basert på vanlig aktivitet ved sykehusene, skal
dekkes i forbindelse med sykehusoppgjøret mellom
staten og fylkeskommunene.»
Dette forslaget støttes også av Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og Tverrpolitisk Folkevalgte.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet bifaltes med 61 mot 52
stemmer. *
(Voteringsutskrift kl. 20.56.23)
Kap. Post Formål: Kroner
320 Allmenne kulturformål:
60 Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene, kan overføres, forhøyes med ........... 10 000 000
fra kr 58 300 000 til kr 68 300 000
440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440):
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med .............................. 43 088 000
fra kr 4 803 911 000 til kr 4 846 999 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med ...... 200 000 000
fra kr 4 075 528 000 til kr 4 275 528 000
2600 Trygdeetaten:
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 23 500 000
fra kr 3 868 200 000 til kr 3 891 700 000»
* Se ny votering over forslaget, side 4051

15. juni -- Votering i sak nr. 5
2001 4035
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 79--82,
fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar
Bastesen.
Forslag nr. 79 lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Forslag nr. 80 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å videreføre grup­
peinndelingen for opptreningsinstitusjonene i gruppe 1
og gruppe 2 inntil nye og gjennomarbeidede forskrifter
foreligger.»
Forslag nr. 81 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å tildele opptre­
ningsinstitusjoner i samme gruppe samme refusjons­
sats.»
Forslag nr. 82 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at det etab­
leres en Miljøpakke Groruddalen etter mønster av Miljø­
byen Gamle Oslo og Miljøpakke Grenland.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og represen­
tanten Steinar Bastesen ble mot 8 stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 78, fra
Senterpartiet og representanten Steinar Bastesen.
Kap. Post Formål: Kroner
320 Allmenne kulturformål:
50 Norsk kulturfond, forhøyes med ............................................................................. 3 000 000
fra kr 225 262 000 til kr 228 262 000
78 Ymse faste tiltak, forhøyes med .............................................................................. 1 700 000
fra kr 19 875 000 til kr 21 575 000
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322):
50 Utsmykking av offentlige bygg, forhøyes med ....................................................... 1 000 000
fra kr 4 365 000 til kr 5 365 000
324 Teater­ og operaformål (jf. kap. 3324):
71 Region­/landsdelsinstitusjoner, forhøyes med ........................................................ 2 152 000
fra kr 167 764 000 til kr 169 916 000
335 Pressestøtte:
71 Produksjonstilskudd, forhøyes med ........................................................................ 15 000 000
fra kr 180 000 000 til kr 195 000 000
571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571):
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med ................................................. 2 685 909 000
fra kr 28 510 007 000 til kr 31 195 916 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572):
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med ................................................. 639 091 000
fra kr 15 966 100 000 til kr 16 605 191 000
900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 3900):
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ............................................. 20 000 000
fra kr 46 800 000 til kr 66 800 000
1442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet:
70 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon,
forbruk og lokal Agenda 21, kan overføres, forhøyes med .................................... 7 000 000
fra kr 51 925 000 til kr 58 925 000
1790 Kystvakten (jf. kap. 4790):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 50 000 000
fra kr 553 473 000 til kr 603 473 000
1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 500 000
fra kr 229 150 000 til kr 229 650 000
2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten mv.:
75 Opptreningsinstitusjoner, forhøyes med ................................................................. 26 000 000
fra kr 480 650 000 til kr 506 650 000»

15. juni -- Votering i sak nr. 5 2001
4036
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet og representanten Steinar
Bastesen ble med 104 mot 10 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.57.04)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 77, fra
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten
Steinar Bastesen.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen forby import og omset­
ning av genmat, i første omgang ved å innføre et mid­
lertidig forbud (moratorium) i 10 år.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen ble med 76 mot 32
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.57.21)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 60--76,
fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 60 lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål: Kroner
571 Rammetilskudd til kommunene
64 Skjønnstilskudd forhøyes med ................................................................................ 100 000 000
fra kr 3 206 000 000 til kr 3 306 000 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320):
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes
under post 30, forhøyes med ................................................................................... 550 000 000
fra kr 6 083 199 000 til kr 6 633 199 000
31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under postene 23 og 30, forhøyes med ....... 250 000 000
fra kr 145 000 000 til kr 395 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner
239 Andre formål i videregående opplæring:
73 Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College, forhøyes med ............ 6 000 000
fra kr 18 951 000 til kr 24 951 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281):
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med .......... 100 000 000
fra kr 33 231 000 til kr 133 231 000
282 Privat høgskoleutdanning:
70 Tilskudd, forhøyes med ..................................................................................... 6 800 000
fra kr 395 794 000 til kr 402 594 000
294 Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294):
71 Tilskudd til kirkelige formål, forhøyes med ...................................................... 5 000 000
fra kr 76 760 000 til kr 81 760 000
328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328):
60 Tilskuddsordning for museer, forhøyes med ..................................................... 1 864 000
fra kr 142 329 000 til kr 144 193 000
440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440):
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ........................ 133 588 000
fra kr 4 803 911 000 til kr 4 937 499 000
571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571):
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med ............................................ 1 455 909 000
fra kr 28 510 007 000 til kr 29 965 916 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572):
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med ........................................... 752 091 000
fra kr 15 966 100 000 til kr 16 718 191 000
730 Fylkeskommunenes helsetjeneste:
60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, nedsettes med ....... 96 000 000
fra kr 12 422 000 000 til kr 12 326 000 000

15. juni -- Votering i sak nr. 5
2001 4037
Forslag nr. 61 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å sørge for en auto­
matisk utsendelse av personer som søker om asyl i
Norge, når de kommer fra land hvor det åpenbart ikke
er noen politisk forfølgelse av innbyggerne, for eksem­
pel fra Somalia, Nord­Irak og Øst­Europa, samt perso­
ner som kommer til Norge via et tredjeland.»
Forslag nr. 62 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at sykehusenes
utgifter til Enbrel og Remicade dekkes med 100 pst. ISF.»
Forslag nr. 63 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forslaget til statsbud­
sjett for 2002 innarbeide en endring i overføringssys­
temet til barnehager bestående i at dagens statlige og
kommunale støtte til barnehager slås sammen og for­
deles med likt beløp pr. barnehagebarn pr. time uav­
hengig av barnehagens eierskap.»
Forslag nr. 64 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge
frem forslag om at arbeidsgivers utgifter til etablering
og drift av personalbarnehager fritas for arbeidsgiver­
avgift og inntektsbeskatning.»
Forslag nr. 65 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette et fond for
deltagelse i utviklingen av og anskaffelsen av 60 nye
jagerfly. Regjeringen gis fullmakt til å utforme vedtek­
ter for fondets kapitalforvaltning, organisering og
gjennomføring av fondets formål.»
Forslag nr. 66 lyder:
«Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til
avgift på motorvogner V avgift på bensin med følgen­
de endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2001 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
a) For blyholdig bensin med blyinnhold over
0,05 g/l: kr.1,76
b) For blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l
eller under: kr.1,22
c) For blyfri bensin: kr.0,97.»
Forslag nr. 67 lyder:
«Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til
avgift på motorvogner VI avgift på mineralolje til
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320):
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med 2 000 000 000
fra kr 4 075 528 000 til kr 6 075 528 000
1422 Biomangfold, friluftsliv og kulturminner:
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 1 500 000
fra kr 11 249 000 til kr 12 749 000
1443 Statens beredskapsansvar mot akutt forurensning:
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 22 000 000
fra kr 30 806 000 til kr 52 806 000
1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk:
21 Betaling for statsoppdraget, forhøyes med ....................................................... 3 918 000
fra kr 345 690 000 til kr 349 608 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
(NY) 90 Jagerfly, bevilges med ....................................................................................... 30 000 000 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310):
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med .................................. 1 000 000
fra kr 4 413 700 000 til kr 4 414 700 000
71 Andre stipend, overslagsbevilgning, forhøyes med .......................................... 15 000 000
fra kr 809 000 000 til kr 824 000 000
2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten mv.:
75 Opptreningsinstitusjoner, forhøyes med ........................................................... 108 500 000
fra kr 480 650 000 til kr 589 150 000
2750 Syketransport mv.:
77 Syketransport, forhøyes med ............................................................................ 243 800 000
fra kr 1 152 000 000 til kr 1 395 800 000
5536 Avgift på motorvogner m.m.:
76 Avgift på bensin, nedsettes med ....................................................................... 2 700 000 000
fra kr 9 091 000 000 til kr 6 391 000 000
77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), nedsettes med 615 000 000
fra kr 4 203 000 000 til kr 3 588 000 000
5541 Avgift på elektrisk kraft:
70 Forbruksavgift, nedsettes med .......................................................................... 610 000 000
fra kr 6 530 000 000 til kr 5 920 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner

15. juni -- Votering i sak nr. 5
Trykt 5/7 2001
2001
4038
fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) med følgen­
de endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2001 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas­
sen med kr 1,66 pr. liter mineralolje til framdrift av
motorvogn.»
Forslag nr. 68 lyder:
«Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til
vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for bud­
sjetterminen 2001 med følgende endringer:
§ 1 første og annet ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2001 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 om særavgifter betales avgift til statskassen på
elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her
i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elek­
trisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 6,8 øre pr. kWh.
Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, ar­
beidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon
og veksthusnæringen.»
Forslag nr. 69 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med
fremlegget til statsbudsjett for 2002, innpasse etable­
ring av radiografutdanning i Buskerud fra høsten 2002
i sitt budsjettforslag.»
Forslag nr. 70 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skall­
dyr m.v. oppheves.»
Forslag nr. 71 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de lovend­
ringsforslag i sentralbankloven som er nødvendig for å
sikre Norges Bank operativ uavhengighet i forhold til
Finansdepartementet.»
Forslag nr. 72 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i Nasjonalbudsjettet for
2002 vurdere spørsmålet omNorges Banks forvaltning
av Statens Petroleumsfond bør skje ved egen aktiv ak­
sjeforvaltning, eller om forvaltningen fortsatt bør ba­
seres på å sette oppdraget ut på anbud.»
Forslag nr. 73 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede ulike modeller
for omorganisering av Folketrygdfondet med sikte på
en endring av statens eierskapshåndtering og forvalt­
ning av kapital og med sikte på å fondsbasere deler av
pensjonsforpliktelsene i folketrygden.»
Forslag nr. 74 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å oppheve statens forkjøpsrett av kraftanlegg.»
Forslag nr. 75 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag slik at ordningen med hjemfall til staten av pri­
vate kraftverk oppheves idet eiendomsretten til kraft­
verkene forblir hos nåværende eiere på permanent basis.»
Forslag nr. 76 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Na­
sjonalbudsjettet for 2002 fremme nødvendige forslag
til endringer i kraftskattesystemet slik at man oppnår
internasjonal harmonisering av skatter og avgifter.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 97 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.57.43)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 107--110,
fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 107 lyder:
«Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å endre vå­
peninstruksen slik at operasjonsleder/operativ uteleder
skal være den som gir tillatelse til bevæpning med sky­
tevåpen.»
Her vil presidenten gjøre oppmerksom på at det er
varslet en endring fra «skal» til «kan».
Forslag nr. 108 lyder:
«Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å endre vå­
peninstruksen slik at politiet gis anledning til å benytte
pepperspray.»
Forslag nr. 109 lyder:
«Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å endre vå­
peninstruksen slik at fremskutt lagring av våpen i kupé
blir gjennomført i samtlige politidistrikt.»
Forslag nr. 110 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2002 legge frem en redegjørelse vedrø­
rende våpensituasjonen i politiet, samt foreslå de nød­
vendige bevilgninger slik at alle polititjenestemenn
sikres personlig håndvåpen (revolver og MP5) samt
tilstrekkelig våpentrening.»
Høyre har varslet sin støtte til disse fire forslagene.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet -- med den foretatte
rettelse i forslag nr. 107 -- ble med 79 mot 35 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.58.16)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 111, fra Frem­
skrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2002 fremme forslag om tilstrekkelige
midler slik at alle politihøyskolestudenter som uteksa­
mineres våren 2002 sikres jobb.»
Her har Høyre, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte
varslet sin støtte.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 76 mot 37
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.58.38)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 112--116,
fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 112 lyder:

Forhandlinger i Stortinget nr. 271
15. juni -- Votering i sak nr. 5
S 2000­2001
2001 4039
(Presidenten)
«Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å gi politiet
utvidet tillatelse til å foreta ransaking av personer og
biler.»
Forslag nr. 113 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen minst doble antall poli­
tipatruljer i Oslo på kvelds­ og nattetid ut året.»
Forslag nr. 114 lyder:
«For statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende end­
ring:
Kap. 441 Oslo politidistrikt Driftsutgifter,
forhøyes med ........ 20 412 000
Fra kr 1 015 400 000 til kr 1 035 812 000.»
Forslag nr. 115 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at et tilstrek­
kelig antall politibiler pansres.»
Forslag nr. 116 lyder:
«For statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende end­
ring:
Kap. 441 Oslo politidistrikt
45 (NY) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
(pansring av biler),
forhøyes med ......... 4 000 000
Fra kr 0 til kr 4 000 000.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 97 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.59.00)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 57--59,
fra Høyre.
Forslag nr. 57 lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål: Kroner
197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak:
70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral­ og Øst­
Europa, kan overføres, forhøyes med ..................................................................... 31 500 000
fra kr 379 631 000 til kr 411 131 000
240 Private skoler m.v.:
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................ 33 200 000
fra kr 1 198 674 000 til kr 1 231 874 000
328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328):
60 Tilskuddsordning for museer, forhøyes med .......................................................... 4 864 000
fra kr 142 329 000 til kr 147 193 000
335 Pressestøtte:
71 Produksjonstilskudd, nedsettes med ....................................................................... 92 000 000
fra kr 180 000 000 til kr 88 000 000
73 Anvendt medieforskning og etterutdanning, nedsettes med ................................... 6 337 000
fra kr 12 674 000 til kr 6 337 000
75 Tilskudd til samiske aviser, nedsettes med ............................................................. 5 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 5 000 000
76 Tilskudd til ymse publikasjoner, nedsettes med ..................................................... 17 750 000
fra kr 35 500 000 til kr 17 750 000
77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark, nedsettes med .................................. 742 500
fra kr 1 485 000 til kr 742 500
730 Fylkeskommunenes helsetjeneste:
62 Tilskudd til regionsykehus, forhøyes med .............................................................. 244 800 000
fra kr 1 870 000 000 til kr 2 114 800 000
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150):
50 Fondsavsetninger, overslagsbevilgning, nedsettes med .......................................... 150 000 000
fra kr 1 604 560 000 til kr 1 454 560 000
73 Pristilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................................... 110 000 000
fra kr 1 747 370 000 til kr 1 637 370 000
74 Direkte tilskudd, kan overføres, nedsettes med ...................................................... 187 000 000
fra kr 6 771 524 000 til kr 6 584 524 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320):
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med ...... 500 000 000
fra kr 4 075 528 000 til kr 4 575 528 000
1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 35 000 000
fra kr 731 732 000 til kr 696 732 000
271

15. juni -- Votering i sak nr. 5 2001
4040
Forslag nr. 58 lyder:
«I Stortingets vedtak 28. november 2000 nr. 1245
om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for
budsjettterminen 2001 gjøres følgende endringer:
I
Vedtakets kapittel I § 2 og § 3 oppheves.
II
Endringene får virkning straks.»
Forslag nr. 59 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme et nytt forslag
til organisering av den statlige sosial­ og helseforvalt­
ning i tråd med merknadene i Innst. S. nr. 325 (2000­
2001). Kreftregisteret og Bioteknologinemndas sekre­
tariat beholder sin uavhengige og frittstående stilling.
Det opprettes ikke et nasjonalt folkehelseinstitutt.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre ble med 98 mot 16 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.59.22)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 99, fra
Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en gjen­
nomgang av erfaringene med tiltakssonen i Finnmark
og Nord­Troms og samtidig vurdere omlegginger og
mulige utvidelser.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 118, fra So­
sialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med sam­
menslåingen av den statlige sosial­ og helseforvaltning
om at Bioteknologinemndas sekretariat beholder sin
uavhengige og frittstående stilling.»
Presidenten forstår at Fremskrittspartiet og Arbeider­
partiet her vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 58 mot
56 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.04.46)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 53, 54,
55 og 56, fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar
Bastesen.
Forslag nr. 53 lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310):
73 Avskrivninger, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................ 15 000 000
fra kr 428 700 000 til kr 443 700 000
2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620):
50 Utviklingstilskudd, fond, nedsettes med ................................................................. 10 000 000
fra kr 161 000 000 til kr 151 000 000
2425 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene:
51 Distriktsutviklingstilskudd, fond, kan nyttes under kap. 551 post 51, nedsettes med 200 000 000
fra kr 793 400 000 til kr 593 400 000
2600 Trygdeetaten:
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 63 500 000
fra kr 3 868 200 000 til kr 3 804 700 000
5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.:
70 Avgift, forhøyes med ............................................................................................... 3 309 000 000
fra kr 126 271 000 000 til kr 129 580 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner
Kap. Post Formål: Kroner
279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279):
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ................ 13 000 000
fra kr 2 030 000 til kr 15 030 000
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser:
60 Oppstartingstilskudd, kan overføres, forhøyes med ................................................ 195 000 000
fra kr 1 582 000 000 til kr 1 777 000 000
730 Fylkeskommunenes helsetjeneste:

15. juni -- Votering i sak nr. 5
2001 4041
Forslag nr. 54 lyder:
«I Stortingets vedtak 28. november 2000 nr. 1245
om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for
budsjettterminen 2001 gjøres følgende endringer:
I
Vedtakets kapittel I § 1 nytt annet punktum skal ly­
de:
Fra 1. juli 2001 skal det betales 23 pst. avgift etter
bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om mer­
verdiavgift.
Vedtakets kapittel 1 § 3 oppheves.
II
Endringene får virkning straks.»
Forslag nr. 55 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gi en generell utvidet
frist til 31. desember 2001 med hensyn til at kommu­
nene skal erstatte midlertidige lokaler med permanen­
te. Det foretas således ingen endring av kommunenes
investeringsramme på dette felt nå.»
Forslag nr. 56 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gi ordinær blåresept­
refusjon (blåreseptforskriftens § 9) for legemiddelet
Aricept.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og representanten
Steinar Bastesen ble med 94 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.01.11)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 52, fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget
lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 92 mot 22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.01.28)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 48 og 49,
fra Høyre og representanten Steinar Bastesen.
Forslag nr. 48 lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
62 Tilskudd til regionsykehus, forhøyes med .............................................................. 194 800 000
fra kr 1 870 000 000 til kr 2 064 800 000
64 Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres, forhøyes med .................................. 200 000 000
fra kr 764 000 000 til kr 964 000 000
1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede:
70 Arbeidsmarkedstiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under kap.1591 post 70,
forhøyes med ........................................................................................................... 494 321 000
fra kr 2 517 840 000 til kr 3 012 161 000
5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.:
70 Avgift, nedsettes med .............................................................................................. 591 000 000
fra kr 126 271 000 000 til kr 125 680 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner
Kap. Post Formål: Kroner
263 Universitetet i Tromsø:
50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 71 500 000
fra kr 778 076 000 til kr 849 576 000»
Kap. Post Formål Kroner
155 Miljø og naturressursforvaltning:
70 Tilskudd til miljø og naturressursforvaltning, kan overføres, forhøyes med .......... 10 000 000
fra kr 310 000 000 til kr 320 000 000
228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf. kap. 3228):
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ............................................. 50 000 000
fra kr 326 585 000 til kr 376 585 000
238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring (jf. kap. 3238):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 25 000 000
fra kr 84 552 000 til kr 109 552 000

15. juni -- Votering i sak nr. 5 2001
4042
Forslag nr. 49 lyder:
«I Stortingets vedtak av 28. november 2000 om av­
gift på motorvogner B. V avgift på bensin gjøres føl­
gende endringer:
I § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933
nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på
bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
a) For blyholdig bensin med blyinnhold over
0,05 g/l: kr 4,25
b) For blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l
eller under: kr 3,71
c) For blyfri bensin: kr 3,46»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre og representanten Steinar Baste­
sen ble med 93 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.01.45)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 47, fra
Høyre og Venstre. Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 93 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.02.02)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 46, fra
Høyre og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
282 Privat høgskoleutdanning:
70 Tilskudd, forhøyes med ........................................................................................... 3 000 000
fra kr 395 794 000 til kr 398 794 000
286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286):
90 Fondskapital, forhøyes med .................................................................................... 7 500 000 000
fra kr 3 500 000 000 til kr 11 000 000 000
1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441):
39 Opprydningstiltak, kan overføres, forhøyes med .................................................... 5 000 000
fra kr 24 640 000 til kr 29 640 000
1830 Energiforskning (jf. kap. 4829):
50 Norges forskningsråd, forhøyes med ....................................................................... 5 000 000
fra kr 181 448 000 til kr 186 448 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310):
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 36 000 000
fra kr 4 413 700 000 til kr 4 449 700 000
5536 Avgift på motorvogner m.m.:
76 Avgift på bensin, nedsettes med .............................................................................. 235 000 000
fra kr 9 091 000 000 til kr 8 856 000 000
77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), nedsettes med 160 000 000
fra kr 4 203 000 000 til kr 4 043 000 000
5541 Avgift på elektrisk kraft:
70 Forbruksavgift, nedsettes med ................................................................................. 335 000 000
fra kr 6 530 000 000 til kr 6 195 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.:
(NY) 65 Boligtilbud for rusmisbrukere, kan overføres, bevilges med .................................. 20 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 3326):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 7 000 000
fra kr 204 813 000 til kr 211 813 000»

15. juni -- Votering i sak nr. 5
2001 4043
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti ble
med 92 mot 22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.02.19)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 45, fra Kriste­
lig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
88 mot 24 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.02.35)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 44, fra Kriste­
lig Folkeparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble
med 87 mot 26 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.02.54)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 43, fra
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og represen­
tanten Steinar Bastesen. Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og representanten Steinar Bastesen ble med 88 mot
25 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.03.10)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 42, fra Høyre,
Venstre og representanten Steinar Bastesen. Forslaget
lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Venstre og representanten Steinar
Bastesen ble med 89 mot 24 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.03.26)
Kap. Post Formål Kroner
571 Rammetilskudd til kommunene
64 Skjønnstilskudd, forhøyes med ............................................................................... 75 000 000
fra kr 3 206 000 000 til kr 3 281 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
263 Universitetet i Tromsø:
50 Statstilskudd, forhøyes med ................................................................................... 72 300 000
fra kr 778 076 000 til kr 850 376 000»
Kap. Post Formål Kroner
2600 Trygdeetaten:
1 Driftsutgifter, forhøyes med..................................................................................... 36 500 000
fra kr 3 868 200 000 til kr 3 904 700 000»
Kap. Post Formål Kroner
249 Andre tiltak i utdanningen
75 Særskilt tilskudd til toppidrettsgymnas, forhøyes med ........................................... 1 200 000
fra kr 10 928 000 til kr 12 128 000»

15. juni -- Votering i sak nr. 5 2001
4044
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 41, fra Kriste­
lig Folkeparti, Venstre og representanten Steinar Baste­
sen. Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Venstre og repre­
sentanten Steinar Bastesen ble med 90 mot 23 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.03.43)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 38, 39 og
40, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Forslag nr. 38 lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Forslag nr. 39 lyder:
«Stortinget samtykker i at tilsagnsfullmakt på kap.
1064 post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg økes med
6 mill. kroner i 2001, fra 7 mill. kroner til 13 mill. kro­
ner.»
Forslag nr. 40 lyder:
«Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­
sjonsdepartementet i 2001 kan gi tilsagn for inntil
494,321 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap.
1592 post 70.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre ble med 86 mot 28 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.04.02)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 37, fra
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representan­
ten Steinar Bastesen. Forslaget lyder:
Kap. Post Formål: Kroner
440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440):
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med .............................. 30 588 000
fra kr 4 803 911 000 til kr 4 834 499 000»
Kap. Post Formål: Kroner
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlige rom
78 Ymse faste tiltak, forhøyes med .............................................................................. 1 300 000
fra kr 35 634 000 til kr 36 934 000
571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571):
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med ................................................. 1 535 909 000
fra kr 28 510 007 000 til kr 30 045 916 000
739 Andre utgifter (jf. kap. 3739):
64 Tilskudd til RIT 2000, kan overføres, nedsettes med .............................................. 36 600 000
fra kr 125 900 000 til kr 89 300 000
1064 Havnetjenesten (jf. kap. 4064):
60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under postene 24, 30, 33
og 45, nedsettes med ...............................................................................................
6 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 44 000 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320):
(NY) 70 Tilskudd til kollektivtrafikk, bevilges med .............................................................. 75 000 000
1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede:
70 Arbeidsmarkedstiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under kap.1591 post 70, for­
høyes med ................................................................................................................ 47 200 000
fra kr 2 517 840 000 til kr 2 565 040 000»

15. juni -- Votering i sak nr. 5
2001 4045
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
Her har Fremskrittspartiet varslet sin subsidiære støtte.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og representanten Steinar Bastesen ble med 69 mot 45
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.04.21)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 34 og 36,
fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 34 lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Forslag nr. 36 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for
2002 fremme forslag om en forsøksordning i tråd med
Stortingets vedtak ved behandling av Innst. S. nr. 178
(2000­2001).»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 81
mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.04.41)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 35, fra
Høyre og Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2002
legge frem forslag om en omlegging av barnehagefi­
nansieringen slik at statens og kommunenes tilskudd
samles i et statlig øremerket tilskudd som følger barnet
til den barnehagen foreldrene velger, uavhengig av om
den er drevet av kommunen eller private.»
Her er det varslet støtte fra Kristelig Folkeparti og
Tverrpolitisk Folkevalgte.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 62
mot 52 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.05.02)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 33, fra Kriste­
lig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten
Steinar Bastesen. Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281):
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ............... 50 000 000
fra kr 33 231 000 til kr 83 231 000»
Kap. Post Formål Kroner
249 Andre tiltak i utdanningen:
21 Spesielledriftsutgifter,kanoverføres,kannyttesunderpostene60og70,nedsettesmed 22 500 000
fra kr 164 743 000 til kr 142 243 000
856 Barnehager:
60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post
70, forhøyes med .................................................................................................... 240 000 000
fra kr 4 941 191 000 til kr 5 181 191 000»
Kap. Post Formål Kroner
253 Folkehøgskoler
70 Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60, forhøyes med ........... 4 700 000
fra kr 362 530 000 til kr 367 230 000
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 3326):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 1 500 000
fra kr 204 813 000 til kr 206 313 000
1064 Havnetjenester (jf. kap. 4064)
(NY) 34 bevilges med ........................................................................................................... 5 000 000»

15. juni -- Votering i sak nr. 5 2001
4046
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og representanten Steinar Bastesen ble med 81
mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.05.19)
Presidenten: Det voteres over Forslagene nr. 22--29
og nr. 31 og 32, fra Høyre, Fremskrittspartiet og represen­
tanten Steinar Bastesen.
Forslag nr. 22 lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Forslag nr. 23 lyder:
«I Stortingets vedtak av 28. november 2000 om av­
gift på motorvogner m.m. for budsjetterminen 2001
gjøres følgende endring:
I
B -- I. Engangsavgift på motorvogner m.m.
§ 2 skal lyde:
Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og
satser:
Avgiftsgruppe a:
1. Personbiler,
2. varebiler klasse 1 og
3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:
II
Endringene trer i kraft 1. juli 2001.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet 2002 legge frem forslag om å likestille vekt­
årsavgiften mellom de forskjellige fjæringssystemer.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til
vedtak om avgift på flyging av passasjerer for budsjett­
terminen 2001 med følgende endringer:
II § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2001 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas­
sen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner
med kr 64 pr. passasjer.»
Forslag nr. 26 lyder:
Kap. Post Formål Kroner
430 Kriminalomsorg (jf. kap. 3430):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 51 700 000
fra kr 1 369 492 000 til kr 1 421 192 000
5536 Avgift på motorvogner m.m.:
71 Engangsavgift på motorvogner m.m., nedsettes med ............................................. 325 000 000
fra kr 10 418 000 000 til kr 10 093 000 000
5580 Avgift på flyging av passasjerer:
72 Avgift, nedsettes med .............................................................................................. 288 000 000
fra kr 1 490 000 000 til kr 1 202 000 000»
kr 29,50 pr kg av de første 1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 59,01 pr kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 118,03 pr kg av de neste 100 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 137,27 pr kg av resten (vektavgift),
Dessuten:
kr 8,71 pr cm 3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 22,81 pr cm 3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 53,65 pr cm 3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet, og
kr 67,02 pr cm 3 av resten (slagvolumavgift),
Dessuten:
kr 113,97 pr kW av de første 65 kW av motoreffekten,
Kr 415,67 pr kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
Kr 831,62 pr kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
Kr 1 407,29 pr kW av resten (motoreffektavgift).

15. juni -- Votering i sak nr. 5
2001 4047
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Forslag nr. 27 lyder:
«Regjeringen får fullmakt til å fordele reduksjonen
under kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter
med 743 mill. kroner, som følge av bortfall av behovet
for kompensasjon for innføring av merverdiavgift på
tjenester, jf. Finansdepartementets brev 23. mai 2001.»
Forslag nr. 28 lyder:
«I Stortingets vedtak av 28. november om avgift på
alkohol for 2001 gjøres følgende endringer:
Nytt II skal lyde:
Fra 1. juli 2001 skal avgiftssatsen i § 1 første ledd
nr. 1­4 være:
1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent
alkohol; 6,34 kr pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15­22 volumprosent
alkohol; 3,29 kr pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15
volumprosent alkohol; 3,29 kr pr. volumprosent
og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke;
a. til og med 0,7 volumprosent alkohol avgifts­
legges etter regelverket for alkoholfrie drik­
kevarer,
b. over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alko­
hol: 2,26 kr pr. liter,
c. over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alko­
hol: 8,51 kr pr. liter,
d. over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alko­
hol: 14,73 kr pr. liter.»
Forslag nr. 29 lyder:
«I Stortingets vedtak av 28. november 2000 om
grunnavgift på fyringsolje for budsjetterminen 2001
gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli 2001 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas­
sen på mineralolje med kr 0,195 pr. liter. Avgift skal
også, etter departementets nærmere bestemmelse, sva­
res av annen mineralolje dersom denne oljen kan be­
nyttes som fyringsolje.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for
2002 fremme forslag om endringer i avskrivnings­
reglene, basert på at disse skal fastsettes ut fra tilsva­
rende satser i andre land og dokumentasjon av drifts­
midlers økonomiske levetid. Stortinget ber videre Re­
Kap. Post Formål Kroner Kroner
1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429):
72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan over­
føres, kan nyttes under postene 21 og 60, forhøyes med ............................................. 3 000 000
fra kr 89 684 000 til kr 92 684 000
2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603):
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ................................................................................ ­2 405 600 000
2 Inntekter regionale flyplasser ........................................................ ­212 300 000
3 Fra reguleringsfondet ..................................................................... ­81 200 000
4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 1 692 000 000
5 Driftsutgifter regionale flyplasser, overslagsbevilgning ................ 209 000 000
6 Avskrivninger ................................................................................. 335 900 000
7 Renter av statens kapital ................................................................ 35 100 000
8 Til investeringsformål .................................................................... 364 100 000
Sum ................................................................................................... ­63 000 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 1610):
4 Gebyr for registrering av småbåter, nedsettes med ...................................................... 6 000 000
fra kr 13 500 000 til kr 7 500 000
5450 Luftfartsverket (jf. kap. 2450):
35 Til investeringsformål, forhøyes med .......................................................................... 24 100 000
fra kr 340 000 000 til kr 364 100 000
5526 Avgift på alkohol:
71 Produktavgift på brennevin, vin m.m., nedsettes med ................................................. 84 000 000
fra kr 4 863 000 000 til kr 4 779 000 000
72 Produktavgift på øl, nedsettes med .............................................................................. 121 000 000
fra kr 3 923 000 000 til kr 3 802 000 000
5542 Avgift på mineralolje m.v.:
70 Avgift på mineralolje, nedsettes med ........................................................................... 150 000 000
fra kr 693 000 000 til kr 543 000 000»

15. juni -- Votering i sak nr. 5 2001
4048
gjeringen legge frem forslag om at endringene gjen­
nomføres med virkning for inntektsåret 2001.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
utvide ordningen med kompensasjon for merverdiav­
gift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av vis­
se tjenester til å gjelde kjøp av alle tjenester. Stortinget
ber videre Regjeringen foreta de nødvendige tiltak for
å sørge for at kompensasjon for merverdiavgift til
kommuner og fylkeskommuners kjøp av visse tjenes­
ter fra registrerte næringsdrivende skjer direkte til den
institusjon/budsjettenhet som har anskaffet tjenesten.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representan­
ten Steinar Bastesen ble med 80 mot 34 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.05.42)
Presidenten: Forslag nr. 30 blir etter forslagsstillernes
ønske forandret til et oversendelsesforslag. Forslaget ly­
der i endret form:
«Det henstilles Regjeringen å foreta en evaluering
av endringene i merverdiavgiftsregelverket fra 1. janu­
ar 1998 for utleie og leasing av personkjøretøy, for å
kartlegge effektene for bransjen og virkningen for sta­
tens inntekter samlet sett. Evalueringen bes lagt frem
for Stortinget sammen med eventuelle forslag til juste­
ringer av reglene.»
Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Re­
gjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det voteres over forslagene nr. 20 og 21, fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Venstre.
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innlemme tilskuddet til
SFO i rammetilskuddet iht. Stortingets vedtak ved be­
handlingen av Innst. S. nr. 252 (1999­2000).»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å konkurranseutset­
te alt statlig kjøp av utbyggings­, vedlikeholds­ og
driftstjenester innen vegsektoren.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
ble med 76 mot 38 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.06.13)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 19, fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget
lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti ble med 74 mot 40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.06.30)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16, 17 og
18, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen.
Forslag nr. 16 lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak
om omorganisering av den sentrale sosial­ og helsefor­
valtningen for Stortinget.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber om at Regjeringen i budsjettet for
2002 bevilger de nødvendige midler for å få ryddet opp
på tomten etter Norsk Koksverk i Mo i Rana.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, So­
sialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar
Bastesen ble med 77 mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.06.48)
Kap. Post Formål Kroner
731 Rikshospitalet
50 Statstilskudd, forhøyes med ................................................................................... 37 300 000
fra kr 1 251 500 000 til kr 1 288 800 000»
Kap. Post Formål Kroner
739 Andre utgifter (jf. kap. 3739):
21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 65, nedsettes med ........ 8 400 000
fra kr 87 550 000 til kr 79 150 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760):
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under postene 1 og 44, nedsettes med 90 000 000
fra kr 1 039 108 000 til kr 949 108 000»

15. juni -- Votering i sak nr. 5
2001 4049
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13--15,
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og representanten
Steinar Bastesen.
Forslag nr. 13 lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2002 legge fram forslag til endringer i
beskatningen av opsjoner slik at fordelen av opsjonen
beregnes forholdsmessig over den perioden den oppar­
beides. Dette innebærer at arbeidsgiveravgift og skatt
beregnes som om fordelen av opsjonen ble utbetalt
jevnt over opsjonens løpetid og ikke bare i det inntekts­
året opsjonen utøves.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2002 legge fram forslag til endringer i
beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold slik at det
gis adgang til å utsette beskatningen til aksjene selges.
Fordelen av tildelte aksjeopsjoner beregnes ved ut­
øvelse av opsjonen.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og
representanten Steinar Bastesen ble med 75 mot 39 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.07.05)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10 og 12,
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
representanten Steinar Bastesen:
Forslag nr. 10 lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gi ordinær blåresept­
refusjon (blåreseptforskriftens § 9) til leukotrienanta­
gonister (Singulair) etter forskrivning av relevant spe­
sialist.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og representanten Steinar Bastesen ble med
73 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.07.28)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Kriste­
lig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og representanten
Steinar Bastesen. Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpar­
tiet og representanten Steinar Bastesen ble med 72 mot 42
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.07.44)
Kap. Post Formål Kroner
102 Særavtale i utenrikstjenesten:
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 3 500 000
fra kr 141 647 000 til kr 145 147 000
1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429):
(NY) 22 Fartøyvern, kan overføres, bevilges med ...................................................................... 7 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
2309 Tilfeldige utgifter (jf. kap. 5309):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................................... 3 312 010 000
fra kr 8 126 353 000 til kr 4 814 343 000»
Kap. Post Formål Kroner
221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221):
67 Tilskudd til kommunale musikk­ og kulturskoler, overslagsbevilgning, forhøyes med 5 000 000
fra kr 83 500 000 til kr 88 500 000»

15. juni -- Votering i sak nr. 5 2001
4050
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og
representanten Steinar Bastesen. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en gjen­
nomgang av hvordan kontakten mellom departement
og konkurransetilsyn har vært praktisert og forslag til
regelverk for denne kontakten for fremtiden i forbin­
delse med statsbudsjettet for 2002.»
Her har Kristelig Folkeparti og Senterpartiet varslet
støtte.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen
bifaltes med 69 mot 45 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.08.07)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og representanten Steinar Bastesen. Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosia­
listisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar
Bastesen ble med 74 mot 39 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.08.25)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5,
fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Venstre og representanten Steinar Bastesen.
Forslag nr. 4 lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at kabelleg­
gingsfartøyer skal omfattes av refusjonsordningen for
norske sjøfolk.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen
ble med 66 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.08.45)
Presidenten: Forslag nr. 6, fra Kristelig Folkeparti,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og representan­
ten Steinar Bastesen er trukket.
Det voteres over forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti, Venstre og representanten Steinar Bastesen. Forslaget
lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og repre­
sentanten Steinar Bastesen ble med 60 mot 54 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.09.06)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Kriste­
lig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti, Venstre og representanten Steinar Bastesen.
Forslaget lyder:
Kap. Post Formål Kroner
860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 4 600 000
fra kr 69 143 000 til kr 73 743 000»
Kap. Post Formål: Kroner
614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere mv.:
63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres, forhøyes med ............ 64 100 000
fra kr 148 700 000 til kr 212 800 000»
Kap. Post Formål Kroner
2445 Statsbygg (jf. kap. 5445):
32 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med .................................................. 10 000 000
fra kr 32 013 000 til kr 42 013 000»

15. juni -- Votering i sak nr. 5
2001 4051
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpar­
tiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representan­
ten Steinar Bastesen ble med 58 mot 56 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.09.23)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Kriste­
lig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for en praktise­
ring av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha
opptjent pensjonspoeng i folketrygden.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskritts­
partiet og Venstre bifaltes med 58 mot 56 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.09.42)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 120, fra
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre, representanten Vidar Kleppe og re­
presentanten Steinar Bastesen. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utsette ytterligere inn­
betaling av aksjekapital til seskapene i IT­Fornebu­
prosjektet til prosjektet er gjennomgått med tanke på
Stortingets forutsetninger om innhold og framdrift.
Det forutsettes videre at nyskapings­, forsknings­
og undervisningsdelen ikke er svekket i forhold til ei­
endomsutvikling.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 62 representan­
ter stemte mot forslaget og 52 for forslaget.
Anne Brit Stråtveit (KrF) (fra salen): Jeg stemte feil.
Per Kristian Foss (H) (fra salen): Jeg stemte feil.
Odd Roger Enoksen (Sp) (fra salen): Nå har jeg lyst
til å si at jeg også stemte feil.
Presidenten: Presidenten vil ikke ha noe imot å ta vo­
teringen om igjen, hvis det skulle bli bedt om det. Blir det
bedt om at vi tar voteringen om igjen? Det gjør det. Da tar
vi om igjen voteringen over forslag nr. 120.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterparti­
et, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, representanten
Vidar Kleppe og representanten Steinar Bastesen ble med
58 mot 56 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.11.15)
Per­Kristian Foss (H): Det gjelder forslag nr. 121,
som er behandlet og votert over. Jeg tør likevel anmode
om at voteringen kan tas på nytt. Jeg tror dessverre at
stemmerådgivningen var litt ufullstendig, og som følge
av det falt jeg for den svakhet ikke å reise meg. Det tror
jeg nok dessverre hadde en viss signalvirkning, som gav
et galt utfall. Det er altså forslag nr. 121, fra Senterparti­
et, og det gjelder sykehus og oppgjør, en debatt som i ho­
vedsak utspant seg i Stortinget i går. Jeg har grunn til å
tro at en rekke representanter kan ha stemt feil når det
gjelder det forslaget, så jeg tør anmode aller nådigst, selv
om det er i seneste laget, om at voteringen kan tas på
nytt.
Presidenten: Det betyr at Høyre vil stemme for dette
forslaget, er det riktig oppfattet?
Per­Kristian Foss (fra salen): Nei, imot.
Presidenten: Høyre vil stemme imot forslaget. Ja, da
tror presidenten for så vidt at hun ikke blandet Høyre inn
i dem som ville støtte forslaget, men hvem som hadde
skyld og ikke skyld, det får vi ta ved en senere anledning.
Da tar vi forslag nr. 121, fra Senterpartiet om igjen, hvis
ikke salen har noe imot det -- det har den ikke. Det er Senter­
partiets forslag nr. 121, og det er varslet støtte fra Frem­
skrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble med 59 mot 55 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.13.01)
Presidenten: Vi går så over til å votere over komiteens
innstilling.
For å spare litt tid vil presidenten foreslå at vi refere­
rer innstillingen ganske fortløpende uten å nevne kapit­
telnummerne, og slik at vi bare stopper opp når vi skal ha
en votering.
Kap. Post Formål Kroner
323 Musikkformål (jf. kap. 3323):
70 Nasjonale institusjoner, forhøyes med ......................................................................... 3 964 000
fra kr 133 332 000 til kr 137 296 000»

15. juni -- Votering i sak nr. 5 2001
4052
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
2 Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen:
1 (NY) Apanasje, bevilges med ...................................................................................... 2 100 000
11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 800 000
fra kr 38 136 000 til kr 38 936 000
20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 3 000 000
fra kr 45 720 000 til kr 48 720 000
21 Statsrådet (jf. kap. 3021):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 4 500 000
fra kr 78 000 000 til kr 82 500 000
101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 3 500 000
fra kr 784 290 000 til kr 787 790 000
102 Særavtale i utenrikstjenesten:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 1 000 000
fra kr 141 647 000 til kr 142 647 000
115 Presse­, kultur­ og informasjonsformål:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 900 000
fra kr 20 025 000 til kr 20 925 000
116 Deltaking i internasjonale organisasjoner:
71 Låne­ og tilskuddsordningen under EØS­avtalen, kan overføres, nedsettes med ........ 100 000 000
fra kr 194 856 000 til kr 94 856 000
140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 900 000
fra kr 118 940 000 til kr 119 840 000
141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 4 000 000
fra kr 157 860 000 til kr 161 860 000
142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 4 500 000
fra kr 188 415 000 til kr 192 915 000
143 Utenriksdepartementets administrasjon av utenriksstasjonene:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 8 500 000
fra kr 94 800 000 til kr 103 300 000
150 Bistand til prioriterte land og regioner:
70 Bistand til Afrika, kan overføres, forhøyes med .......................................................... 35 000 000
fra kr 1 540 000 000 til kr 1 575 000 000
71 Bistand til Asia, kan overføres, forhøyes med ............................................................. 20 000 000
fra kr 370 000 000 til kr 390 000 000
72 Bistand til Mellom­Amerika, kan overføres, forhøyes med ......................................... 3 000 000
fra kr 127 000 000 til kr 130 000 000
73 Bistand til Midtøsten, kan overføres, forhøyes med .................................................... 20 000 000
fra kr 170 000 000 til kr 190 000 000
154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid:
50 Fredskorpset, forhøyes med ......................................................................................... 8 000 000
fra kr 19 000 000 til kr 27 000 000
155 Miljø og naturressursforvaltning:
70 Tilskudd til miljø og naturressursforvaltning, kan overføres, forhøyes med ............... 20 000 000
fra kr 310 000 000 til kr 330 000 000
159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak:

15. juni -- Votering i sak nr. 5
2001 4053
70 Tilskudd, kan overføres, nedsettes med ........................................................................ 16 180 000
fra kr 40 466 000 til kr 24 286 000
161 Generelle bidrag -- FN­organisasjoner:
70 Tilskudd til FN­organisasjoner, forhøyes med .............................................................. 15 000 000
fra kr 2 229 500 000 til kr 2 244 500 000
163 Generelle bidrag -- finansinstitusjoner:
70 Innskudd i finansinstitusjoner, kan overføres, nedsettes med ....................................... 53 000 000
fra kr 1 091 500 000 til kr 1 038 500 000
191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak:
70 Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak, kan overføres,
forhøyes med .................................................................................................................
50 000 000
fra kr 1 238 000 000 til kr 1 288 000 000
192 Fred, forsoning og demokrati:
70 Tilskudd til generelle tiltak for fred, forsoning og demokrati, kan overføres, forhøyes med 25 000 000
fra kr 98 000 000 til kr 123 000 000
195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA):
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 144 720 000
fra kr 857 119 000 til kr 712 399 000
197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak:
70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral­ og Øst­
Europa, kan overføres, nedsettes med ........................................................................... 1 500 000
fra kr 379 631 000 til kr 378 131 000
198 Frivillige bidrag FN­operasjoner:
70 (NY) Tilskudd til fredsbevarende operasjoner og internasjonal strafferettspleie, bevilges
med ................................................................................................................................ 27 000 000
210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole­ og kirkebygg:
70 Tilskudd til trossamfunn og livssynssamfunn, overslagsbevilgning, nedsettes med .... 20 800 000
fra kr 106 796 000 til kr 85 996 000
229 Andre formål i grunnskolen:
72 (NY) Tilskudd til Lycée Francais René (Den franske skolen i Oslo) og Deutsche Schule
Oslo -- Max Tau (Den tyske skolen i Oslo), bevilges med ............................................ 5 000 000
239 Andre formål i videregående opplæring:
73 Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College, forhøyes med ........................ 2 500 000
fra kr 18 951 000 til kr 21 451 000
240 Private skoler m.v.:
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med .............................................................. 25 000 000
fra kr 1 198 674 000 til kr 1 223 674 000
249 Andre tiltak i utdanningen:
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 70, nedsettes med 23 000 000
fra kr 164 743 000 til kr 141 743 000
70 Tilskudd til IKT­tiltak, kan nyttes under post 21, forhøyes med .................................. 23 000 000
fra kr 2 811 000 til kr 25 811 000
253 Folkehøgskoler:
70 Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60, nedsettes med ................ 5 300 000
fra kr 362 530 000 til kr 357 230 000
254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254):
60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere, forhøyes med ......................................... 247 000 000
fra kr 405 314 000 til kr 652 314 000
62 Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere 16­20 år, forhøyes med ................. 36 000 000
fra kr 58 648 000 til kr 94 648 000
260 Universitetet i Oslo:
50 Statstilskudd, forhøyes med .......................................................................................... 219 000 000
fra kr 2 254 902 000 til kr 2 473 902 000
261 Universitetet i Bergen:
50 Statstilskudd, forhøyes med .......................................................................................... 120 000 000
fra kr 1 363 282 000 til kr 1 483 282 000
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Votering i sak nr. 5
Trykt 5/7 2001
2001
4054
262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet:
50 Statstilskudd, forhøyes med ......................................................................................... 149 000 000
fra kr 1 743 012 000 til kr 1 892 012 000
263 Universitetet i Tromsø:
50 Statstilskudd, forhøyes med ......................................................................................... 71 000 000
fra kr 778 076 000 til kr 849 076 000
279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 2 000 000
fra kr 155 351 000 til kr 157 351 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 97 000 000
fra kr 519 461 000 til kr 616 461 000
30 Fellesmidler, kan overføres, nedsettes med .................................................................. 2 000 000
fra kr 30 900 000 til kr 28 900 000
77 (NY) Tilskudd til Falstadsenteret, bevilges med .......................................................... 2 000 000
286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286):
90 Fondskapital, forhøyes med ......................................................................................... 2 500 000 000
fra kr 3 500 000 000 til kr 6 000 000 000
288 Internasjonale samarbeidstiltak:
72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, forhøyes med ..................................... 8 342 000
fra kr 90 026 000 til kr 98 368 000
294 Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294):
71 Tilskudd til kirkelige formål, forhøyes med ................................................................. 700 000
fra kr 76 760 000 til kr 77 460 000
73 (NY) Nidarosdomen, bevilges med .............................................................................. 1 500 000
320 Allmenne kulturformål:
62 (NY) Tilskudd til idrettsanlegg i Oslo, bevilges med ................................................... 8 000 000
78 Ymse faste tiltak, nedsettes med .................................................................................. 300 000
fra kr 19 875 000 til kr 19 575 000
81 Kulturell skolesekk, kan overføres, forhøyes med ....................................................... 7 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 17 000 000
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322):
72 Knutepunktinstitusjoner, forhøyes med ........................................................................ 263 000
fra kr 26 386 000 til kr 26 649 000
78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ................................................................................... 300 000
fra kr 35 634 000 til kr 35 934 000
323 Musikkformål (jf. kap. 3323):
70 Nasjonale institusjoner, forhøyes med ......................................................................... 1 714 000
fra kr 133 332 000 til kr 135 046 000
71 Region­/landsdelsinstitusjoner, forhøyes med .............................................................. 1 010 000
fra kr 88 963 000 til kr 89 973 000
324 Teater­ og operaformål (jf. kap. 3324):
70 Nasjonale institusjoner, forhøyes med ......................................................................... 6 264 000
fra kr 463 554 000 til kr 469 818 000
71 Region­/landsdelsinstitusjoner, forhøyes med .............................................................. 1 952 000
fra kr 167 764 000 til kr 169 716 000
328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328):
60 Tilskuddsordning for museer, forhøyes med ................................................................ 5 114 000
fra kr 142 329 000 til kr 147 443 000
70 Nasjonale institusjoner, forhøyes med ......................................................................... 1 783 000
fra kr 143 777 000 til kr 145 560 000
72 Knutepunktinstitusjoner, forhøyes med ........................................................................ 150 000
fra kr 16 086 000 til kr 16 236 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 1 700 000
fra kr 198 023 000 til kr 196 323 000
Kap. Post Formål Kroner

Forhandlinger i Stortinget nr. 272
15. juni -- Votering i sak nr. 5
S 2000­2001
2001 4055
430 Kriminalomsorg (jf. kap. 3430):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 26 700 000
fra kr 1 369 492 000 til kr 1 396 192 000
440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440):
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med .................................... 28 088 000
fra kr 4 803 911 000 til kr 4 831 999 000
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 17 324 000
fra kr 37 149 000 til kr 54 473 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441):
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med .................................... 412 000
fra kr 1 015 400 000 til kr 1 015 812 000
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 16 606 000
fra kr 17 550 000 til kr 944 000
451 Sivilt beredskap (jf. kap. 3451):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 6 000 000
fra kr 250 120 000 til kr 256 120 000
461 Særskilte ulykkeskommisjoner:
1 (NY) Driftsutgifter, bevilges med ................................................................................. 7 500 000
466 Advokatutgifter m.m.:
1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................................... 16 802 000
fra kr 318 737 000 til kr 301 935 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 177 000
fra kr 3 906 000 til kr 4 083 000
70 Fri sakførsel, forhøyes med ........................................................................................... 8 184 000
fra kr 197 012 000 til kr 205 196 000
71 Fritt rettsråd, forhøyes med ........................................................................................... 5 279 000
fra kr 121 387 000 til kr 126 666 000
500 Kommunal­ og regionaldepartementet (jf. kap. 3500):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 3 000 000
fra kr 135 479 000 til kr 138 479 000
502 Valgutgifter:
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 14 600 000
fra kr 95 985 000 til kr 110 585 000
520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 27 000 000
fra kr 270 843 000 til kr 297 843 000
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, nedsettes med ................................................. 262 000 000
fra kr 1 190 133 000 til kr 928 133 000
521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521):
60 Integreringstilskudd, kan overføres, forhøyes med ....................................................... 47 750 000
fra kr 2 016 986 000 til kr 2 064 736 000
524 Utlendingsnemda:
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 9 000 000
fra kr 55 345 000 til kr 64 345 000
21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, nedsettes med ............................................ 2 500 000
fra kr 43 834 000 til kr 41 334 000
552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling:
56 Omstilling og nyskaping, fond, forhøyes med .............................................................. 10 000 000
fra kr 79 000 000 til kr 89 000 000
571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571):
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med ....................................................... 1 285 909 000
fra kr 28 510 007 000 til kr 29 795 916 000
64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64, forhøyes med ............................. 25 000 000
fra kr 3 206 000 000 til kr 3 231 000 000
68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd, forhøyes med ...................... 2 930 000
Kap. Post Formål Kroner
272

15. juni -- Votering i sak nr. 5 2001
4056
fra kr 865 110 000 til kr 868 040 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572):
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med ...................................................... 389 091 000
fra kr 15 966 100 000 til kr 16 355 191 000
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser:
63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag, forhøyes med .................. 126 000 000
fra kr 708 000 000 til kr 834 000 000
600 Sosial­ og helsedepartementet (jf. kap. 3600):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 10 000 000
fra kr 158 900 000 til kr 168 900 000
604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse­ og sosialfaglige oppgaver m.v. (jf. kap.
3604):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 12 500 000
fra kr 42 100 000 til kr 54 600 000
610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 900 000
fra kr 27 180 000 til kr 26 280 000
612 Statens institutt for rusmiddelforskning og dokumentasjon (jf. kap. 3612):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 900 000
fra kr 21 480 000 til kr 22 380 000
614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.:
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 2 500 000
fra kr 32 100 000 til kr 29 600 000
63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres, forhøyes med ............ 19 100 000
fra kr 148 700 000 til kr 167 800 000
616 Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 3616):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 300 000
fra kr 20 530 000 til kr 20 830 000
673 Tiltak for funksjonshemmede:
65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom, kan overføres, forhøyes med ............ 15 000 000
fra kr 35 000 000 til kr 50 000 000
675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede:
1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 200 000
fra kr 13 000 000 til kr 12 800 000
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 700 000
fra kr 34 600 000 til kr 35 300 000
50 Norges forskningsråd, nedsettes med ........................................................................... 700 000
fra kr 23 400 000 til kr 22 700 000
676 Kompetansesentra for funksjonshemmede:
1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 5 200 000
fra kr 11 700 000 til kr 6 500 000
700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3700):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 2 700 000
fra kr 231 350 000 til kr 234 050 000
701 Forsknings­ og forsøksvirksomhet:
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 30 000
fra kr 129 700 000 til kr 129 670 000
711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 4 000 000
fra kr 45 960 000 til kr 49 960 000
719 Helsefremmende og forebyggende arbeid:
50 Norges forskningsråd, nedsettes med ........................................................................... 400 000
fra kr 25 900 000 til kr 25 500 000
730 Fylkeskommunenes helsetjeneste:
60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, nedsettes med .................. 558 000 000
fra kr 12 422 000 000 til kr 11 864 000 000
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Votering i sak nr. 5
2001 4057
61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v., overslagsbevilgning, forhøyes med 30 000 000
fra kr 3 173 500 000 til kr 3 203 500 000
62 Tilskudd til regionsykehus, nedsettes med .................................................................... 5 200 000
fra kr 1 870 000 000 til kr 1 864 800 000
67 Andre tilskudd, forhøyes med ....................................................................................... 5 200 000
fra kr 46 200 000 til kr 51 400 000
731 Rikshospitalet:
50 Statstilskudd, forhøyes med .......................................................................................... 67 300 000
fra kr 1 251 500 000 til kr 1 318 800 000
734 Det norske Radiumhospital:
50 Statstilskudd, forhøyes med .......................................................................................... 65 300 000
fra kr 296 400 000 til kr 361 700 000
735 Statens senter for epilepsi (jf. kap. 3735):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 2 100 000
fra kr 127 140 000 til kr 129 240 000
737 Barnesykehus (jf. kap. 3737):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................................... 700 000
fra kr 43 180 000 til kr 42 480 000
738 Helsetjenesten på Svalbard (jf. kap. 3738):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 1 500 000
fra kr 12 500 000 til kr 14 000 000
739 Andre utgifter (jf. kap. 3739):
21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 65, forhøyes med ........ 67 100 000
fra kr 87 550 000 til kr 154 650 000
50 Norges forskningsråd, nedsettes med ........................................................................... 370 000
fra kr 35 136 000 til kr 34 766 000
64 Tilskudd til RIT 2000, kan overføres, nedsettes med ................................................... 26 600 000
fra kr 125 900 000 til kr 99 300 000
90 (NY) Innskuddskapital regionale helseforetak, bevilges med ...................................... 500 000
750 Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 3750 og 5578):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 1 000 000
fra kr 99 150 000 til kr 100 150 000
830 Foreldreveiledning og samlivstiltak:
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 3 300 000
fra kr 6 850 000 til kr 3 550 000
70 (NY) Tilskudd, bevilges med ........................................................................................ 3 300 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet:
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 6 500 000
fra kr 61 030 000 til kr 67 530 000
64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning, for­
høyes med ..................................................................................................................... 75 000 000
fra kr 95 432 000 til kr 170 432 000
856 Barnehager:
61 (NY) Stimuleringstiltak, overslagsbevilgning, bevilges med ....................................... 12 000 000
64 Prøveprosjekt Oslo indre Øst, forhøyes med ................................................................ 3 500 000
fra kr 11 000 000 til kr 14 500 000
860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 1 600 000
fra kr 69 143 000 til kr 70 743 000
866 Statens institutt for forbruksforskning:
50 Basisbevilgning, forhøyes med ..................................................................................... 200 000
fra kr 17 551 000 til kr 17 751 000
868 Forbrukerombudet:
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 1 750 000
fra kr 9 436 000 til kr 11 186 000
900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 3900):
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Votering i sak nr. 5 2001
4058
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 16 000 000
fra kr 105 751 000 til kr 121 751 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med.................................................... 72 000 000
fra kr 46 800 000 til kr 118 800 000
902 Justervesenet (jf. kap. 3902):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 5 000 000
fra kr 74 900 000 til kr 79 900 000
941 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3941):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 3 600 000
fra kr 192 270 000 til kr 195 870 000
943 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk:
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med .............................................................. 20 000 000
fra kr 290 000 000 til kr 310 000 000
951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S:
70 Tilskudd, forhøyes med ................................................................................................ 75 000 000
fra kr 61 000 000 til kr 136 000 000
962 Omstillingstiltak:
71 (NY) Omstillingstilskudd til Sør­Varanger, kan overføres, bevilges med ................... 5 000 000
966 Støtte til skipsbygging:
50 (NY) Overføring til fond for støtte ved skipskontrakter, bevilges med ....................... 1 000 000 000
971 Eksportfinans ASA:
90 (NY) Kjøp av aksjer, bevilges med .............................................................................. 410 000 000
990 Industri­ og forsyningsberedskap (jf. kap. 3990):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 4 700 000
fra kr 13 010 000 til kr 17 710 000
1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 8 000 000
fra kr 258 724 000 til kr 266 724 000
1060 Kystadministrasjon (jf. kap. 4060):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 46 000 000
fra kr 80 567 000 til kr 126 567 000
1064 Havnetjenesten (jf. kap. 4064):
60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under postene 24, 30, 33 og
45, nedsettes med ......................................................................................................... 16 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 34 000 000
1067 Trafikksentraler (jf. kap. 4067):
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ..................... 9 820 000
fra kr 6 526 000 til kr 16 346 000
1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 7 000 000
fra kr 105 725 000 til kr 112 725 000
1107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 20 000 000
fra kr 192 492 000 til kr 212 492 000
70 Tilskudd til veterinær beredskap, nedsettes med .......................................................... 20 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 20 000 000
1114 Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 4114):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 35 000 000
fra kr 179 891 000 til kr 214 891 000
1140 Miljø­ og næringstiltak i jordbruket:
77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres, forhøyes med .................................... 1 400 000
fra kr 36 102 000 til kr 37 502 000
1143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143):
72 Erstatninger, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................ 3 000 000
fra kr 100 000 til kr 3 100 000
1310 Flytransport:
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Votering i sak nr. 5
2001 4059
70 Godtgjørelse for innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 71, forhøyes med 5 200 000
fra kr 387 800 000 til kr 393 000 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320):
31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under postene 23 og 30, forhøyes med ............. 70 000 000
fra kr 145 000 000 til kr 215 000 000
1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350):
23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, nedsettes med ............ 40 000 000
fra kr 2 779 812 000 til kr 2 739 812 000
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med ............. 61 700 000
fra kr 1 061 609 000 til kr 1 123 309 000
1351 Overføringer til NSB BA:
70 Betaling for persontransporttjenester, forhøyes med .................................................... 228 000 000
fra kr 987 000 000 til kr 1 215 000 000
1353 Etablering av NSB BA (jf. kap. 4353):
90 (NY) Egenkapital, bevilges med ................................................................................... 2 135 000 000
1354 Statens jernbanetilsyn:
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 7 300 000
fra kr 12 185 000 til kr 19 485 000
1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................................... 350 000
fra kr 125 525 000 til kr 125 175 000
1422 Biomangfold, friluftsliv og kulturminner:
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 3 000 000
fra kr 11 249 000 til kr 14 249 000
1425 Vilt­ og fisketiltak (jf. kap. 4425):
65 Fallvilt, kan overføres, forhøyes med ........................................................................... 1 000 000
fra kr 8 000 000 til kr 9 000 000
70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres, forhøyes med ................................................. 2 500 000
fra kr 11 000 000 til kr 13 500 000
71 Tilskudd til viltformål, kan overføres, forhøyes med ................................................... 2 000 000
fra kr 21 145 000 til kr 23 145 000
1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 3 000 000
fra kr 48 311 000 til kr 51 311 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 5 000 000
fra kr 107 548 000 til kr 112 548 000
60 Kommunal naturforvaltning, kan overføres, nedsettes med ......................................... 1 500 000
fra kr 2 012 000 til kr 512 000
1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429):
22 (NY) Fartøyvern, bevilges med ..................................................................................... 1 000 000
72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan over­
føres, kan nyttes under postene 21 og 60, forhøyes med .............................................. 2 000 000
fra kr 89 684 000 til kr 91 684 000
1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441):
73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet, forhøyes med ..................................................... 3 600 000
fra kr 91 443 000 til kr 95 043 000
75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................. 15 120 000
fra kr 136 152 000 til kr 151 272 000
76 Refusjonsordninger, nedsettes med ............................................................................... 10 000 000
fra kr 66 000 000 til kr 56 000 000
1443 Statens beredskapsansvar mot akutt forurensning:
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 2 000 000
fra kr 30 806 000 til kr 32 806 000
1463 Regional og lokal planlegging:
1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................................... 1 000 000
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Votering i sak nr. 5 2001
4060
fra kr 31 115 000 til kr 30 115 000
75 (NY) Miljøvennlig byutvikling, kan overføres, bevilges med ..................................... 1 000 000
1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk:
21 Betaling for statsoppdraget, forhøyes med ................................................................... 2 418 000
fra kr 345 690 000 til kr 348 108 000
1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning (jf. kap. 4470):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 1 000 000
fra kr 24 620 000 til kr 25 620 000
71 Internasjonale organisasjoner, kan overføres, forhøyes med ....................................... 800 000
fra kr 30 885 000 til kr 31 685 000
73 (NY) Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres, kan nyttes under post 1, bevil­
ges med ......................................................................................................................... 43 200 000
1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 779 000
fra kr 113 243 000 til kr 112 464 000
1500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500):
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 4 000 000
fra kr 79 431 000 til kr 83 431 000
1502 Tilskudd til kompetanseutvikling:
1 (NY) Driftsutgifter, bevilges med ................................................................................ 2 030 000
70 (NY) Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 1, bevilges med ........................ 18 500 000
1520 Statskonsult -- Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 20 174 000
fra kr 79 691 000 til kr 99 865 000
21 (NY) Spesielle driftsutgifter, bevilges med .................................................................. 20 450 000
1521 Statens informasjonstjeneste:
1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 20 174 000
fra kr 20 174 000 til kr 0
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 20 046 000
fra kr 20 046 000 til kr 0
1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 3 350 000
fra kr 267 331 000 til kr 270 681 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten:
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ...................................................... 313 742 000
fra kr 6 351 613 000 til kr 6 037 871 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning, nedsettes med 1 000 000
fra kr 76 150 000 til kr 75 150 000
72 For lærere i grunnskolen, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................... 243 258 000
fra kr 243 258 000 til kr 0
1544 Boliglån til statsansatte:
90 Lån, overslagsbevilgning, forhøyes med ...................................................................... 2 500 000 000
fra kr 1 500 000 000 til kr 4 000 000 000
1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 8 300 000
fra kr 66 576 000 til kr 74 876 000
1575 Arbeidsmiljøtiltak:
71 (NY)Tilskudd til Leverandørenes Utviklings­ og Kompetansesenter (LUKS), bevilges med 1 200 000
1580 Bygg utenfor husleieordningen:
31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med .................................. 24 000 000
fra kr 633 585 000 til kr 609 585 000
1582 Utvikling av Fornebuområdet:
35 (NY) Innløsing av areal til nasjonalt IT­ og kunnskapssenter, kan overføres, bevilges med 3 500 000
1590 Aetat (jf. kap. 4590):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 7 800 000
fra kr 1 543 064 000 til kr 1 550 864 000
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Votering i sak nr. 5
2001 4061
1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede:
70 Arbeidsmarkedstiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under kap.1591 post 70, for­
høyes med .................................................................................................................... 474 321 000
fra kr 2 517 840 000 til kr 2 992 161 000
1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 1 000 000
fra kr 194 450 000 til kr 195 450 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 6 000 000
fra kr 778 900 000 til kr 784 900 000
1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................................... 1 700 000
fra kr 2 892 750 000 til kr 2 891 050 000
1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620):
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 15 000 000
fra kr 91 000 000 til kr 106 000 000
1635 Oppgjør av skattefordelingstvist m.v.:
60 (NY) Betaling til kommuner med beløp til gode, bevilges med ................................... 25 300 000
70 (NY) Tilbakebetaling av skatt, overslagsbevilgning, bevilges med .............................. 304 200 000
1800 Olje­ og energidepartementet:
1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................................... 2 700 000
fra kr 101 250 000 til kr 98 550 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829):
74 (NY) Kompensasjon for tapt produksjon, bevilges med ............................................... 260 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon:
90 (NY) Innskuddskapital, Enova SF, bevilges med ......................................................... 5 000 000
2309 Tilfeldige utgifter (jf. kap. 5309):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................................... 2 619 010 000
fra kr 8 126 353 000 til kr 5 507 343 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310):
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med .............................................. 6 000 000
fra kr 4 413 700 000 til kr 4 419 700 000
72 Rentestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................................ 94 000 000
fra kr 1 498 000 000 til kr 1 404 000 000
2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615):
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, nedsettes med .............................................. 1 700 000 000
fra kr 12 574 000 000 til kr 10 874 000 000
2425 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene:
74 (NY) Dekning av tap på risikolån og garantier, bevilges med ...................................... 1 100 000
2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440):
22 Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med .................................................. 10 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 80 000 000
30 Investeringer, forhøyes med .......................................................................................... 3 900 000 000
fra kr 16 200 000 000 til kr 20 100 000 000
50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond, nedsettes med ................................ 8 000 000
fra kr 600 000 000 til kr 592 000 000
2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen:
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med .............................................................. 90 000 000
fra kr 150 000 000 til kr 240 000 000
2445 Statsbygg (jf. kap. 5445):
32 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med .................................................... 7 000 000
fra kr 32 013 000 til kr 39 013 000
2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603):
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ............................................................................................................. ­2 405 600 000
2 Inntekter regionale flyplasser...................................................................................... ­212 300 000
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Votering i sak nr. 5 2001
4062
3 Fra reguleringsfondet ................................................................................................. ­81 200 000
4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ............................................................................. 1 692 000 000
5 Driftsutgifter regionale flyplasser, overslagsbevilgning ........................................... 209 000 000
6 Avskrivninger ............................................................................................................ 335 900 000
7 Renter av statens kapital ............................................................................................ 35 100 000
8 Til investeringsformål ................................................................................................ 314 100 000
Sum ............................................................................................................................... ­113 000 000
30 Flyplassanlegg, kan overføres, nedsettes med .............................................................. 50 000 000
fra kr 700 000 000 til kr 650 000 000
2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603):
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ............................................................................................................ ­529 948 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ............................................................................ 506 006 000
3 Avskrivninger ............................................................................................................ 20 549 000
4 Renter av statens kapital ............................................................................................ 3 311 000
Sum .............................................................................................................................. ­82 000
2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490):
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ........................................................................................................... ­42 000 000
2 Driftsutgifter .............................................................................................................. 42 000 000
3 Avskrivninger ............................................................................................................ 3 970 000
4 Renter ........................................................................................................................ 1 540 000
Sum .............................................................................................................................. 5 510 000
2543 Ytelser til yrkesrettet attføring:
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................. 135 000 000
fra kr 4 784 000 000 til kr 4 919 000 000
71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................. 135 000 000
fra kr 1 351 000 000 til kr 1 486 000 000
2600 Trygdeetaten:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 29 500 000
fra kr 3 868 200 000 til kr 3 897 700 000
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 6 700 000
fra kr 37 600 000 til kr 30 900 000
2603 Trygderetten:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 800 000
fra kr 39 000 000 til kr 39 800 000
2650 Sykepenger:
70 Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning, nedsettes med .................... 849 000 000
fra kr 22 685 000 000 til kr 21 836 000 000
2660 Uførhet:
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................................... 280 000 000
fra kr 13 118 000 000 til kr 12 838 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................................. 220 000 000
fra kr 18 965 000 000 til kr 18 745 000 000
2663 Medisinsk rehabilitering m.v.:
70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 180 000 000
fra kr 4 635 000 000 til kr 4 815 000 000
74 Tilskudd til biler, forhøyes med 8 000 000
fra kr 900 000 000 til kr 908 000 000
75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, forhøyes med ............................................ 20 000 000
fra kr 2 662 000 000 til kr 2 682 000 000
2683 Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701):
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................ 140 000 000
fra kr 2 020 000 000 til kr 2 160 000 000
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Votering i sak nr. 5
2001 4063
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet:
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det
er forslag nr. 119, fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkepar­
ti, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder:
«Det bevilges 20 mill. kroner, i tillegg til innstillin­
gen, til styrking av blåreseptforskriftens § 9. Kap.
2751 post 70 forhøyes med 150 mill. kroner, fra kr
6 011 000 000 til kr 6 161 000 000.»
Det dreier seg om post 70, og presidenten har grunn til
å tro at dette vil bli enstemmig.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre bifaltes enstemmig.
Presidenten: Etter dette bortfaller innstillingens for­
slag til vedtak til kap. 2751, post 70.
Det voteres over de øvrige poster under kap. 2751, og
det er postene 72 og 73.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 11, fra
Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og re­
presentanten Steinar Bastesen. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gi preparatene Celebra
og Vioxx refusjon etter blåreseptforskriftens § 9.»
Dette forslaget vil også bli støttet av Kristelig Folke­
parti, Senterpartiet og Venstre.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og representanten Steinar Bastesen bifaltes
med 70 mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.15.23)
Videre var innstillet:
2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.:
74 Tilskudd til Glittreklinikken m.fl., forhøyes med ......................................................... 2 200 000
fra kr 100 000 000 til kr 102 200 000
75 Opptreningsinstitusjoner, forhøyes med ....................................................................... 25 000 000
fra kr 480 650 000 til kr 505 650 000
2750 Syketransport m.v.:
77 Syketransport, forhøyes med ........................................................................................ 239 800 000
fra kr 1 152 000 000 til kr 1 391 800 000
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
2751 Medisiner m.v.:
70 Legemidler, forhøyes med ............................................................................................ 130 000 000
fra kr 6 011 000 000 til kr 6 141 000 000
72 Sykepleieartikler, forhøyes med .................................................................................... 8 000 000
fra kr 921 000 000 til kr 929 000 000
73 Ortopediske hjelpemidler m.v., forhøyes med .............................................................. 4 000 000
fra kr 475 000 000 til kr 479 000 000
Kap. Post Formål Kroner
2752 Refusjon av egenbetaling:
70 Refusjon av egenbetaling, forhøyes med ...................................................................... 9 000 000
fra kr 1 795 000 000 til kr 1 804 000 000
2755 Helsetjeneste i kommunene:
70 Refusjon allmennlegehjelp, kan nyttes under post 61, forhøyes med ........................... 10 000 000
fra kr 2 044 000 000 til kr 2 054 000 000
3221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 221):
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, forhøyes med .................................................... 24 200 000
fra kr 24 395 000 til kr 48 595 000
3254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 254):
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, forhøyes med .................................................... 3 100 000
fra kr 57 112 000 til kr 60 212 000

15. juni -- Votering i sak nr. 5 2001
4064
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410 ):
1 Rettsgebyr, nedsettes med ............................................................................................ 3 930 000
fra kr 698 100 000 til kr 694 170 000
3451 Sivilt beredskap (jf. kap. 451):
3 Diverse inntekter, forhøyes med ................................................................................... 6 000 000
fra kr 9 270 000 til kr 15 270 000
3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520):
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, nedsettes med ................................................... 172 100 000
fra kr 674 187 000 til kr 502 087 000
3860 Forbrukerrådet (jf. kap. 860):
1 Salg av Forbrukerrapporten, nedsettes med ................................................................. 3 500 000
fra kr 14 971 000 til kr 11 471 000
3900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 900):
90 Salg av aksjer, forhøyes med ........................................................................................ 731 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 741 000 000
3902 Justervesenet (jf. kap. 902):
3 Kontroll­ og godkjenningsgebyr, forhøyes med ........................................................... 5 000 000
fra kr 14 300 000 til kr 19 300 000
3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904):
1 Gebyrinntekter, nedsettes med ..................................................................................... 7 500 000
fra kr 378 600 000 til kr 371 100 000
3990 Industri­ og forsyningsberedskap (jf. kap. 990):
1 Salgsinntekter, forhøyes med ....................................................................................... 4 700 000
fra kr 6 800 000 til kr 11 500 000
4067 Trafikksentraler (jf. kap. 1067):
3 (NY) Refusjon Europipe, bevilges med ....................................................................... 9 820 000
4107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 1107):
3 Gebyr­ og analyseinntekter m.m., nedsettes med ........................................................ 2 500 000
fra kr 19 303 000 til kr 16 803 000
4114 Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 1114):
1 Gebyr og analyseinntekter m.m., forhøyes med ........................................................... 35 000 000
fra kr 174 942 000 til kr 209 942 000
4140 Miljø­ og næringstiltak i jordbruket (jf. kap. 1140):
1 (NY) Refusjoner, bevilges med .................................................................................... 1 400 000
90 (NY) Avdrag, bevilges med .......................................................................................... 40 000
4143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143):
1 Driftsinntekter m.m, forhøyes med .............................................................................. 4 400 000
fra kr 22 329 000 til kr 26 729 000
80 Renteinntekter, nedsettes med ...................................................................................... 1 700 000
fra kr 1 759 000 til kr 59 000
4145 Jordskifteverket (jf. kap. 1145):
1 Saks­ og gebyrinntekter, nedsettes med ....................................................................... 3 000 000
fra kr 15 247 000 til kr 12 247 000
4164 Avikling av Statens Landbruksbank:
40 (NY) Salg av eiendom, bevilges med ........................................................................... 90 300 000
4352 NSB Gardermobanen AS (jf. kap. 1352):
90 (NY) Lån, bevilges med ............................................................................................... 1 118 626 000
4353 NSB BA (jf. kap. 1353):
90 (NY) Nedbetaling av lån, bevilges med ....................................................................... 2 135 000 000
4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425):
51 Viltfondet, forhøyes med .............................................................................................. 3 000 000
fra kr 55 645 000 til kr 58 645 000
52 Statens fiskefond, forhøyes med .................................................................................. 2 500 000
fra kr 27 000 000 til kr 29 500 000
4442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet (jf. kap. 1442):
90 Salg av aksjer, forhøyes med ........................................................................................ 2 549 000
fra kr 500 000 til kr 3 049 000
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Votering i sak nr. 5
2001 4065
4471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471):
4 Refusjon fra Svalbardbudsjettet, nedsettes med ........................................................... 779 000
fra kr 3 229 000 til kr 2 450 000
4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618):
6 Økonomitjenester, nedsettes med ................................................................................. 2 700 000
fra kr 13 700 000 til kr 11 000 000
4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620):
2 Spesialoppdrag, forhøyes med ...................................................................................... 15 000 000
fra kr 91 000 000 til kr 106 000 000
4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830):
50 Overføring fra fondet, forhøyes med ............................................................................ 260 000
fra kr 116 900 000 til kr 117 160 000
4860 Statsforetak under Olje­ og energidepartementet:
80 Inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft, forhøyes med ....... 23 000 000
fra kr 80 000 000 til kr 103 000 000
5311 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål (jf. kap. 2411):
1 (NY) Gebyr, bevilges med ............................................................................................ 7 500 000
90 (NY) Avdrag, bevilges med .......................................................................................... 4 337 500 000
5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412):
90 Avdrag, forhøyes med ................................................................................................... 320 000 000
fra kr 5 710 000 000 til kr 6 030 000 000
5320 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420):
50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd, forhøyes med ...................................................... 27 100 000
fra kr 5 000 000 til kr 32 100 000
51 Tilbakeføring fra tapsfond, forhøyes med ..................................................................... 8 400 000
fra kr 5 000 000 til kr 13 400 000
5326 SIVA (jf. kap. 2426):
71 Låneprovisjon, forhøyes med ........................................................................................ 500 000
fra kr 2 150 000 til kr 2 650 000
5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond:
50 Overføringer, forhøyes med .......................................................................................... 31 200 000
fra kr 4 284 800 000 til kr 4 316 000 000
5352 Tilbakeføring av midler fra Statens Bankinvesteringsfond:
90 (NY) Salg av aksjer, bevilges med ................................................................................ 7 749 967 000
5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440):
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ............................................................................................................ 149 900 000 000
2 Driftsutgifter .............................................................................................................. ­20 000 000 000
3 Lete­ og feltutviklingsutgifter .................................................................................... ­2 000 000 000
4 Avskrivninger ............................................................................................................. ­19 500 000 000
5 Renter ......................................................................................................................... ­8 400 000 000
Sum .............................................................................................................................. 100 000 000 000
30 Avskrivninger, forhøyes med 1 300 000 000
fra kr 18 200 000 000 til kr 19 500 000 000
80 Renter, forhøyes med .................................................................................................... 100 000 000
fra kr 8 300 000 000 til kr 8 400 000 000
5446 Salg av eiendom, Fornebu:
1 Leieinntekter, Fornebu, forhøyes med .......................................................................... 13 000 000
fra kr 2 000 000 til kr 15 000 000
40 Salgsinntekter, Fornebu, forhøyes med ......................................................................... 43 700 000
fra kr 654 300 000 til kr 698 000 000
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Votering i sak nr. 5 2001
4066
5450 Luftfartsverket (jf. kap. 2450):
35 Til investeringsformål, nedsettes med .......................................................................... 25 900 000
fra kr 340 000 000 til kr 314 100 000
5460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460):
50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum­ordningen, forhøyes med 6 600 000
fra kr 5 000 000 til kr 11 600 000
5465 Statens kartverk (jf. kap. 2465, 5491 og 5603):
1 (NY) Salg av anleggsmidler, bevilges med .................................................................. 3 918 000
5490 NVE Anlegg (jf. kap. 2490):
80 Renter, forhøyes med .................................................................................................... 300 000
fra kr 1 240 000 til kr 1 540 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445­2481):
30 Avskrivninger, nedsettes med ....................................................................................... 20 182 000
fra kr 693 630 000 til kr 673 448 000
5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.:
70 Avgift, forhøyes med .................................................................................................... 1 829 000 000
fra kr 126 271 000 000 til kr 128 100 000 000
5536 Avgift på motorvogner m.m.:
71 Engangsavgift på motorvogner m.m., nedsettes med ................................................... 75 000 000
fra kr 10 418 000 000 til kr 10 343 000 000
73 Vektårsavgift, nedsettes med ........................................................................................ 2 000 000
fra kr 345 000 000 til kr 343 000 000
5578 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750):
70 Registreringsavgift, nedsettes med ............................................................................... 3 000 000
fra kr 57 920 000 til kr 54 920 000
71 Kontrollavgift, forhøyes med ....................................................................................... 4 000 000
fra kr 33 030 000 til kr 37 030 000
5608 Renter av lån til statsforetak under Olje­ og energidepartementet:
80 Renter, Statnett SF, forhøyes med ................................................................................ 24 000 000
fra kr 96 000 000 til kr 120 000 000
5613 Renter fra SIVA:
80 Renter, forhøyes med .................................................................................................... 675 000
fra kr 54 925 000 til kr 55 600 000
5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412):
80 Renter, nedsettes med ................................................................................................... 269 000 000
fra kr 5 995 000 000 til kr 5 726 000 000
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410):
80 Renter, nedsettes med ................................................................................................... 193 000 000
fra kr 4 941 000 000 til kr 4 748 000 000
5620 Renter og utbytte fra Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420):
83 Utbytte, grunnfinansierings­ og lavrisikolåneordningen, forhøyes med ...................... 9 000 000
fra kr 30 000 000 til kr 39 000 000
84 Utbytte fra SND Invest AS, forhøyes med ................................................................... 22 200 000
fra kr 90 000 000 til kr 112 200 000
85 Rentemargin, risikolåneordningen, forhøyes med ....................................................... 8 300 000
fra kr 5 000 000 til kr 13 300 000
5623 Aksjer i SAS Norge ASA:
80 Utbytte, forhøyes med .................................................................................................. 48 700 000
fra kr 50 000 000 til kr 98 700 000
5656 Aksjer i selskaper under Nærings­ og handelsdepartementets forvaltning:
80 Utbytte, forhøyes med .................................................................................................. 153 000 000
fra kr 1 377 000 000 til kr 1 530 000 000
5680 Utbytte fra statsforetak under Olje­ og energidepartementet:
81 Utbytte, Statkraft SF, forhøyes med ............................................................................. 68 500 000
fra kr 562 500 000 til kr 631 000 000
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Votering i sak nr. 5
2001 4067
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kirke­, utdannings­ og fors­
kningsdepartementet i 2001 kan overskride bevilgninger
mot tilsvarende merinntekter under kapitler og poster
som angitt i tabellen nedenfor:
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kirke­, utdannings­ og forsk­
ningsdepartementet i 2001 kan:
1. gi tilsagn for inntil 3 000 000 kroner utover gitt
bevilgning på kap. 210 Tilskudd til trossamfunn
m.m. og privateide skole­ og kirkebygg, post 75.
2. gi tilsagn om tilskudd til kommunale musikk­ og kul­
turskoler for 1. halvår 2002 (2. halvdel av skoleåret
2001­2002) etter de satsene som blir fastsatt 2. halvår
2001 (1. halvdel av skoleåret 2001­2002), jf. kap.
221 post 67.
IV
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at universitetene kan nytte inn­
tekter ved salg av eiendommer til kjøp og vedlikehold av
andre eiendommer til undervisnings­ og forskningsformål.
V
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. det innføres nettobudsjettering ved statlige høgskoler
og vitenskapelige høgskoler så snart det lar seg prak­
tisk gjennomføre, tidligst fra 1. januar 2002.
2. Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet kan
overføre Ørland meieriskole til Sør­Trøndelag fyl­
keskommune fra tidligst 1. august 2001.
3. Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet kan
delfinansiere Restprosjektene over kap. 262 post 50
og ved salg av eiendom.
VI
Salg av aksjer
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2001
kan selge statens aksjer i filmproduksjonsselskapet
Norsk Film AS.
VII
Fullmakt til å avvikle og opprette virksomheter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet kan:
1. opprette Norsk filmfond og Norsk filmutvikling fra
det tidspunkt departementet bestemmer.
2. avvikle Audiovisuelt produksjonsfond per 30. juni
2001 og overføre fondets midler til nytt fond, Norsk
filmfond.
3. avvikle Statens studiesenter for film per 31. desember
2001 og overføre studiesenterets budsjettmidler og per­
sonale til ny statlig virksomhet, Norsk filmutvikling.
VIII
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at kap. 334 Film­ og mediefor­
mål, post 73 Norsk Film AS i 2001 endres til kap. 334
Film­ og medieformål, post 73 Norsk Film AS, kan nyt­
tes under post 71.
IX
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2001
kan gi nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobe­
handling for 7 000 000 kroner under ordningen med ut­
gifter til bobehanding, men slik at totalrammen for nye
tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 25 000 000
kroner.
X
Endringer på Svalbardbudsjettet
På Svalbardbudsjettet for 2001 blir det gjort disse
endringene under kap. 20 Statens bygninger i Longyear­
byen:
5685 Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s:
80 Utbytte, forhøyes med ................................................................................................... 1 668 000 000
fra kr 4 000 000 000 til kr 5 668 000 000
5691 Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond:
80 Avkastning på bevilget kapital, forhøyes med .............................................................. 220 193 000
fra kr 1 217 276 000 til kr 1 437 469 000
Kap. Post Formål Kroner
Fullmakt til å overskride
bevilgninger under
mot tilsvarende merinn­
tekter under
Kap. 268 post 1 Kap. 3268 post 11
Kap. 269 post 1 Kap. 3269 post 11
Kap. 273 post 1 Kap. 3273 post 11
Kap. 278 post 1 Kap. 3278 post 11
Kap. 279 post 1 Kap. 3279 post 11
Kap. 295 post 1 Kap. 3295 post 04

15. juni -- Votering i sak nr. 5 2001
4068
Bevilgningen på post 1 forhøyes med 1 500 000 kro­
ner fra 10 947 000 kroner til 12 447 000 kroner.
Bevilgningen på post 45 nedsettes med 1 500 000 kro­
ner fra 1 875 000 kroner til 375 000 kroner.
XI
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at:
1. kap. 500 Kommunal­ og regionaldepartementet, post
22 KOSTRA -- rapporteringssystem for kommunene
og fylkeskommunene får stikkordet kan overføres.
2. kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for inn­
vandrere, post 71 Kunnskapsutvikling får stikkordet
kan overføres.
XII
Fullmakter vedrørende RIT 2000
Stortinget samtykker i at:
1. dersom den planlagte utredningen av Dragvoll­ alter­
nativet viser at det ikke er grunnlag for å gå videre
med dette, gis Sosial­ og helsedepartementet og
Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet full­
makt til å igangsette arbeidet med fase 1 av RIT
2000­prosjektet innenfor en kostnadsramme på 4 538
mill. kroner.
2. dersom Sør­Trøndelag fylkeskommune står som eier
når dette eventuelt er aktuelt, gis Sosial­ og helsede­
partementet og Kirke­, utdannings­ og forskningsde­
partementet fullmakt til å inngå avtale med Sør­Trøn­
delag fylkeskommune om at fylkeskommunen kan
igangsette arbeidet med fase 1 innenfor den fastsatte
kostnadsrammen.
XIII
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Sosial­ og helsedepartemen­
tet i 2001 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning for inntil
362 mill. kroner under kap. 743 Statlige stimuleringstil­
tak for psykisk helsevern, postene 64 Omstrukturering og
utbygging av psykisk helsevern for voksne og 65 Utbyg­
ging av psykisk helsevern for barn og ungdom.
XIV
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Sosial­ og helsedepartemen­
tet i 2001 kan overskride bevilgningen under kap. 2600
post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 5701 Di­
verse inntekter post 1 Administrasjonsvederlag, post 4
Tolketjenester og post 5 Oppdragsinntekter.
XV
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. det av avgiftspliktig omsetning ved apotekene fra 1.
juli 2001 skal svares avgift etter disse satser:
Det gis et bunnfradrag på 6 mill. kroner for hvert fili­
alapotek i avgiftsgrunnlaget.
2. Sosial­ og helsedepartementet i 2001 kan:
a) kreditere statskassens mellomværende med Riks­
hospitalets apotek og debitere konto for forskyvnin­
ger i balansen med 2 765 699,63 kroner.
b) kreditere statskassens mellomværende med Riks­
hospitalets apotek og debitere konto for forskyvnin­
ger i balansen med 1 571 031,40 kroner.
c) debitere statskassens mellomværende med Radi­
umhospitalets apotek og kreditere konto for for­
skyvninger i balansen med 1 963 447,96 kroner.
XVI
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at det med virkning fra 1. janu­
ar 2001 skal følgende ytelse etter folketrygdloven utgjø­
re:
XVII
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at departementenes bevilgnin­
ger settes ned med til sammen 100 mill. kroner i forbin­
delse med høyere refusjon av sykepenger enn opprinne­
lig lagt til grunn ved omleggingen til direkte refusjon av
sykepenger for statlige virksomheter fra 1. januar 2000.
Finansdepartementet får fullmakt til å fordele beløpene
på departementsområdene i tråd med tabellen nedenfor:
Av de første 15 000 000 kroner: ingen avgift
Av de neste 8 000 000 kroner: 1,5 pst. avgift
Av de neste 10 000 000 kroner: 3,0 pst. avgift
Av resten: 3,5 pst. avgift
2a­2. Hjelpestønad etter lovens § 6­4 til
uføre som må ha tilsyn og pleie 3) 11 232
Departement Kroner
Utenriksdepartementet ..................... ­600 000
Justisdepartementet .......................... ­14 810 000
Sosial­ og helsedepartementet .......... ­15 480 000
Fiskeridepartementet ........................ ­1 930 000
Landbruksdepartementet .................. ­1 601 000
Samferdselsdepartementet ............... ­14 250 000
Miljøverndepartementet ................... ­1 180 000
Finansdepartementet ........................ ­8 410 000
Forsvarsdepartementet ..................... ­12 930 000
Kirke­, utdannings­ og forsknings­
departementet ................................... ­18 200 000
Kulturdepartementet ­930 000
Nærings­ og handelsdepartementet .. ­849 000
Olje­ og energidepartementet ........... ­600 000
Barne­ og familiedepartementet ....... ­290 000
Kommunal­ og regionaldepartementet ­1 155 000
Arbeids­ og administrasjonsdeparte­
mentet ............................................... ­6 785 000
Sum .................................................. ­100 000 000

15. juni -- Votering i sak nr. 5
2001 4069
Departementene får fullmakt til å foreta den endelige
fordelingen av beløpene på kapitler og poster.
XVIII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2001 kan gi Statens nærings­ og distriktsutvik­
lingsfond fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for
inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og
driftskapital, men slik at totalrammen for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger 144,7 mill. kroner.
XIX
Salg av aksjer
Nærings­ og handelsdepartementet gis fullmakt til å
selge alle statens aksjer i Norsk Medisinaldepot ASA
etter det opplegg som går fram av St.prp. nr. 84 (2000­
2001). Gjennomføringen av salget forutsetter Konkur­
ransetilsynets godkjenning av bedriftservervet.
XX
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at tilsagnsfullmakt på kap.
1064 post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg økes med
16 mill. kroner i 2001, fra 7 mill. kroner til 23 mill. kro­
ner.
XXI
Fullmakt til sletting av grunnfond
Stortinget samtykker i at grunnfondet i Statens Land­
bruksbank slettes.
XXII
Fullmakt til salg av aksjer
Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet kan
selge inntil 66 pst. av aksjene i Veterinærmedisinsk Opp­
dragssenter, VESO.
XXIII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. rammen for tilsagn utover bevilgning for 2001 blir
økt med 6,0 mill. kroner fra 173,844 mill. kroner til
179,844 mill. kroner under kap. 1427 post 33 Statlig
erverv, barskogvern.
2. rammen for tilsagn utover bevilgning for 2001 blir
økt med 5,256 mill. kroner fra 69,9 mill. kroner til
75,156 mill. kroner under kap. 2422 post 90 Statens
miljøfond, lån.
3. rammen for tilsagn utover bevilgning for 2001 blir
redusert med 44,2 mill. kroner, fra 270 mill. kroner til
225,8 mill. kroner under kap. 1470 post 73 Miljøtil­
tak i nikkelverkene på Kola.
XXIV
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at kap. 1470 post 73 Miljøtiltak
i nikkelverkene på Kola, får stikkordet kan nyttes under
kap. 1470 post 1.
XXV
Fullmakter som berører Statsbygg direkte
Stortinget samtykker i at Statsbygg i budsjetterminen
2001 kan:
1. slutte avtaler om kjøp av prosjekteringstjenester
innenfor den anslåtte utgiftsrammen for inntil 110
mill. kroner i forbindelse med forprosjektet for nytt
operabygg.
2. selge felt O på Gimlemoen for 5 mill. kroner til Kris­
tiansand kommune, og at salgssummen kan benyttes
til å delfinansiere vegprosjektet i tilknytning til Gim­
lemoenområdet.
XXVI
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at tilsagnsfullmakten under
kap. 1592 post 70 reduseres med 427,121 mill. kroner fra
900,061 mill. kroner til 472,940 mill. kroner.
XXVII
Oppgjør av skattefordelingstvist mv.
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet frafal­
ler tilbakebetalingskravene som følge av utbetaling på
vegne av kommuner og fylkeskommuner til Norsk Hyd­
ro ASA og Norsk Hydro Produksjon AS, jf. omtale av
kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist m.v.
XXVIII
Kompensasjon for merverdiavgift på tjenester
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2001
fordeler kompensasjon på 461 894 000 kroner til depar­
tementene som følge av innføringen av merverdiavgift
på tjenester. Departementene kompenseres med følgende
beløp:
Departement
Beløp
i 1 000
kroner
Utenriksdepartementet .............................. 1 261
Kirke­, utdannings­ og forskningsdeparte­
mentet ....................................................... 76 441
Kulturdepartementet ................................. 4 200
Justisdepartementet ................................... 23 853
Kommunal­ og regionaldepartementet ..... 13 475
Sosial­ og helsedepartementet .................. 42 836
Barne­ og familiedepartementet ............... 2 373
Nærings­ og handelsdepartementet .......... 14 216
Fiskeridepartementet ................................ 3 785
Landbruksdepartementet .......................... 18 597
Samferdselsdepartementet ........................ 87 276

15. juni -- Votering i sak nr. 5
Trykt 5/7 2001
2001
4070
Av beløpet omdisponeres 210 000 000 kroner fra
kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter til
poster som kompenseres for merverdiavgift på tjenes­
ter.
XXIX
Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. post 71
Engangsavgift på motorvogner m.m.
Fra 1. juli 2001 gjøres følgende endringer i Stortingets
vedtak av 28. november 2000 om engangsavgift på mo­
torvogner m.m. for budsjetterminen 2001:
§ 2 avgiftsgruppe c skal lyde:
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
XXX
Kap. 5580 Avgift på flyging av passasjerer, post 72
Fra 1. juli 2001 gjøres følgende endringer i Stortingets
vedtak av 28. november 2000 om avgift på flyging av
passasjerer for budsjetterminen 2001:
II. § 2 bokstav ny bokstav f skal lyde:
f. Flyging til lufthavn på Svalbard.
XXXI
Fullmakt til å iverksette tollreduksjoner
Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de
tollreduksjoner som følger av frihandelsavtalen mellom
EFTA­landene og Mexico.
XXXII
Korreksjon i det sentrale statsregnskapet --
Finansdepartementet
Finansdepartementet gis fullmakt til å korrigere diffe­
ranse i det sentrale statsregnskapet på 4 001 802,60 kroner
ved postering mot konto for forskyvninger i balansen.
XXXIII
Salg av aksjer
Stortinget samtykker i at 66 pst. av aksjene i Arcus
AS blir solgt til Sucra AS i samsvar med inngåtte avtaler.
XXXIV
Unntak for investeringsavgift
A
I Stortingets vedtak av 28. november 2000 om merver­
diavgift og avgift på investeringer mv. for budsjettterminen
2001 skal vedtakets kapittel II § 1 nytt annet ledd lyde:
Tjenesteytere som blir merverdiavgiftspliktige etter
første halvår 2001 som følge av lov 21. desember 2000
nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om mer­
verdiavgift med senere endringer, skal ikke betale avgift
på investeringer mv.
B
Endringene får virkning fra 1. juli 2001.
II
XXXV
Legemidlene Enbrel og Remicade
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med nytt
forslag til finansiering på grunnlag av en helhetlig vurde­
ring av legemidlene Enbrel og Remicade, som inkluderer
fordeler og ulemper for den enkelte pasient ved disse to
preparatene, i statsbudsjettet for 2002.
XXXVI
Hjemmebasert dialyse/DRG­systemet
Stortinget ber Regjeringen sørge for at Rikstrygdever­
ket gis hjemmel til å dekke kostnadene til dialysevæske
og forbruksvarer ved hjemmebasert posedialyse over po­
liklinikksatsene med virkning fra 1. juli 2001. Regjerin­
gen bes snarest mulig om å gjennomgå og utbedre DRG­
systemet for dialysebehandling.
XXXVII
Vilkår for røntgeninstitutter
Stortinget ber Regjeringen sørge for at Stortingets
vedtak av 3. mai 2001 om like vilkår for private og of­
fentlige røntgeninstitutter blir gjennomført etter forutset­
ningene.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Til XXXVIII foreligger det en endring
som komiteens leder har redegjort for under debatten.
Etter dette skal XXXVIII lyde:
XXXVIII
GIEK
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2001 under Garanti­Instituttet for Eksportkreditt
kan øke garantirammen for nye garantier og gammelt an­
Miljøverndepartementet ........................... 34 552
Arbeids­ og administrasjonsdepartementet 22 481
Finansdepartementet ................................ 41 700
Forsvarsdepartementet ............................. 68 100
Olje­ og energidepartementet ................... 6 748
Sum .......................................................... 461 894
Departement
Beløp
i 1 000
kroner

Forhandlinger i Stortinget nr. 273
15. juni -- Votering i sakene nr. 6--8
S 2000­2001
2001 4071
(Presidenten)
svar med kr 5 000 000 000, fra kr 30 000 000 000 til kr
35 000 000 000, for tilsagn om nye garantier ved eksport
til og investeringer i utlandet innenfor samfunnsdelen og
inkludert gammel alminnelig ordning.
V o t e r i n g :
Komiteens endrede innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
XXXIX
Teknologirådet
Stortinget ber Regjeringen om å legge spørsmålet om
endringer av mandat, vedtekter og sekretariatsfunksjon
for Teknologirådet frem som egen sak.
XL
Innsparingsfullmakt
Stortinget samtykker i at det spares inn 50 mill. kroner
på departementenes utgiftsrammer. Regjeringen gis full­
makt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet.
Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster og Stor­
tinget orienteres om fordelingen i forbindelse med ny
saldering av 2001­budsjettet i høst. Innsparingen tas
foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter,
med 50 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og
poster, tilbakeføres 50 mill. kroner til kap. 2309.
XLI
Norsk Reiselivshøyskole
Stortinget ber Regjeringen godkjenne Norsk Reise­
livshøyskole for statsstøtte.
XLII
Skattefradrag for FoU­utgifter
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbud­
sjettet for 2002 legge fram forslag om et skattefradrag for
bedriftenes FoU­utgifter i tråd med Hervik­utvalgets for­
slag og merknadene i denne innstillingen.
XLIII
Utredning av næringslovgivningen
Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en uavhengig
og tverrfaglig utredning av næringslovgivningen for små
og mellomstore bedrifter med sikte på forbedringer som
kan stimulere til næringsutvikling og nyskaping.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
XLIV
Kompensasjonsordning for merverdiavgift
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
kompensasjonsordningen for merverdiavgift til kommu­
ner og fylkeskommuner utvides til å gjelde alle tjenester.
Presidenten: Her er det Kristelig Folkeparti, Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte
som står bak innstillingen.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti har varslet at de vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 57 mot 56 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringutskrift kl. 21.17.21)
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 3 (2000­2001) -- Statsrekneskapen medre­
kna folketrygda for 2000 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­komite­
ens beslutning nr. 44/2001 og 45/2001 av 31. januar
2001 om endring av vedlegg IX til EØS­avtalen (direkti­
ver om elektroniske penger).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Valgerd Svarstad Haugland
på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosi­
alistisk Venstreparti og Venstre
-- forslagene nr. 3 og 4, fra Øystein Djupedal på vegne
av Sosialistisk Venstreparti
Forslagene nr. 3 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti, tas
opp til votering.
Forslag nr. 3 lyder:
«1. Stortinget ber Regjeringen umiddelbart trekke
ut Petroleumsfondets investeringer i Singa­
pore­bedriften Singapore Technologies Engi­
neering.
273

15. juni -- Votering i sakene nr. 9--11 2001
4072
2. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med retningslinjer for plassering av
Oljefondet i utlandet som sikrer at hensyn til
menneskerettigheter og miljø blir lagt til grunn
for investeringsvalg.
3. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en vurdering av hvordan bedrif­
ter som staten har betydelige eierandeler i, kan
sertifiseres etter standardene SA 8000 og ISO
14001.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen trekke ut Petroleums­
fondets investeringer i bedriftene Unocal og Total Fina
Elf grunnet bedriftenes anvendelse av tvangsarbeid i
prosjekter i Burma.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6
stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Forslagene nr. 1 og 2, fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre, tas opp til votering.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en rapporte­
ringsordning og en uttrekningsmekanisme for Petrole­
umsfondet som innebærer at investeringer kan trekkes
ut eller selskaper utelukkes når det viser seg at inves­
teringene er i strid med grunnleggende menneskeret­
tigheter, fundamentale miljøhensyn og konvensjoner
som Norge har undertegnet. Det må lages en liste over
slike kriterier som lar seg praktisere.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ internasjo­
nalt for videreutvikling av verktøy for etablering av
etiske retningslinjer for menneskerettigheter og miljø,
bl.a. gjennom samarbeid med organisasjoner og forum
for investorer som ønsker å ta slike hensyn i forvaltnin­
gen. På basis av erfaringene internasjonalt og fra vårt
eget miljøfond ber Stortinget om en fornyet vurdering
med sikte på etablering av slike etiske retningslinjer i
løpet av 2002.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, So­
sialistisk Venstreparti og Venstre ble med 75 mot 37
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.18.59)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:79 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Djupedal og Kristin Hal­
vorsen om en forvaltning av Petroleumsfondet som iva­
retar grunnleggende hensyn til både miljøet og mennes­
kerettigheter -- bifalles ikke.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 84
stemmer for komiteens innstilling og 12 stemmer mot.
(Voteringsutskrift kl. 21.19.29)
Signe Øye (A) (fra salen): Jeg stemte feil. Jeg skulle
stemt for.
Steinar Bastesen (TF) (fra salen): Jeg skulle ha stemt
imot.
Presidenten: Da skulle stemmetallene bli det samme.
Innstillingen bifaltes altså med 84 mot 12 stemmer.
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:92 (2000­2001) -- forslag frå stor­
tingsrepresentantane Siv Jensen og Øystein Hedstrøm
om å unnta bedrifter som blir momspliktige 1. juli 2001
frå investeringsavgift -- vert å leggje ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten har Per­Kristian Foss
satt fram et forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag
til endringer i merverdiavgiftsloven slik at utleie av
båtplasser ikke blir pålagt merverdiavgift.»
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:104 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik
Monsen om å likestille privat utleie av båtplasser og båt­
foreninger når det gjelder merverdiavgiftsplikt -- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom innstillingen og forsla­
get fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Stei­
nar Bastesen bifaltes innstillingen med 75 mot 38
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.20.50)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Britt Hildeng på vegne av Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte
28. mai 2001:

15. juni -- Votering i sakene nr. 12--18
2001 4073
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en opptrap­
pingsplan med statlig finansiering for bygging av billige
utleieboliger, studentboliger og lavinnskuddsboliger for
førstegangsetablerere i statsbudsjettet for 2002.»
Senterpartiet vil stemme for dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti bifaltes med 79 mot 34 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.21.59)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Per­Kristian Foss på vegne av Høyre, Frem­
skrittspartiet og Venstre oversendt fra Odelstingets møte
28. mai 2001:
«Stortinget ber Regjeringen instruere ligningskon­
torene om å legge til grunn at klager på dagens lig­
ningstakster skal tas til følge ved at takst maksimalt
settes til 30 pst. av husets tekniske verdi eller 30 pst. av
observerbar markedspris hvis dagens ligningstakst
overgår dette.»
Arbeiderpartiet har varslet at de vil stemme for.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre bi­
faltes enstemmig.
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Per­Kristian Foss på vegne av Høyre, Frem­
skrittspartiet og representanten Karl N. Meløysund
oversendt fra Odelstingets møte 28. mai 2001:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at for­
muesskatten og fordelsbeskatningen av egen bolig skal
avvikles gradvis i løpet av 4 år, og fremme forslag i
statsbudsjettet for 2002 til 1. trinn i en slik fireårig av­
viklingsplan.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt
71 stemmer mot forslaget og 38 stemmer for.
(Voteringsutskrift kl. 21.22.44)
Odd Einar Dørum (V) (fra salen): Jeg stemte feil,
jeg skulle stemt for.
Presidenten: Det innebærer at det ble avgitt 70 stem­
mer mot forslaget og 39 for.
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Valgerd Svarstad Haugland på vegne av Kris­
telig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets
møte 28. mai 2001:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til nytt
system for boligtaksering basert på brannforsikrings­
takst/fullverdiforsikringstakst, der inntektsbeskatningen
av fordel ved å bo i egen bolig og fritidshjem opphører,
og boliger av normal standard unngår boligskatt.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
87 mot 23 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.23.12)
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 28. mai 2001:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en stortings­
melding som gir en oversikt over rammebetingelser
for petroleumsvirksomheten til internasjonalt konkur­
rerende oljeselskaper i Norge, på Norges kontinental­
sokkel, samt andre territorier og kontinentalsokler.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 93 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.23.32)
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 28. mai 2001:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en sak som ut­
reder og/eller fremmer forslag om systemer/modeller
for en varierende marginalskatt avhengig av oljepri­
sen, slik at marginalskatten reduseres når råoljeprisen
er lav.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 95 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.23.52)
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 28. mai
2001:
«Stortinget ber Regjeringen å fremme forslag om
endring av kapitalavskrivningsreglene for virksomhet
på sokkelen, slik at disse blir mer i samsvar med instal­
lasjonenes faktiske levetid, i løpet av året.»

15. juni -- Referat 2001
4074
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem­
mer ikke bifalt.
Votering i sak nr. 18
Komiteen hadde innstillet:
1. Stortinget oppretter en fast delegasjon til Den Inter­
parlamentariske Union (IPU) bestående av fire med­
lemmer med personlige varamedlemmer som velges
for fire år om gangen første år i stortingsperioden.
2. I tillegg utpeker medlemmene av den faste delegasjo­
nen, i samråd med partigruppene, to medlemmer på
rotasjonsbasis foran hver konferanse.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 1 9
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Vi skal nå votere over saken på tilleggsdagsordenen,
dagsorden nr. 104.
Komiteen hadde innstillet:
Som medlemmer og varamedlemmer til styret for
domstoladministrasjonen velges for perioden 1. august
2001 -- 31. juli 2005:
1. Ole Henrik Magga, Kautokeino. Varamedlem: Oluf
Arntsen, Kristiansand S.
2. Turid Moldenæs, Tromsø. Varamedlem: Ragna Ber­
get Jørgensen, Bærum.
Presidenten: Fremskrittspartiet ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 89 mot 19 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.25.32)
Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl: Det 145.
storting, som er det fjerde storting i denne valgperioden,
har holdt 104 møter i plenum, 46 møter i Odelstinget og
16 møter i Lagtinget.
Den siste delen av sesjonen har vært preget av Stortin­
gets arbeid med viktige og omfattende reformer som vil
prege samfunnet vårt i årene som kommer: sykehusre­
form, politireform, endret oppgavefordeling for fylker,
stat og kommune, omfattende omlegginger av Forsvaret,
viktige endringer i domstolsadministrasjonen og en stor
reform når det gjelder høyere utdanning.
Stortinget har også vedtatt reformer for sitt eget ar­
beid. Budsjettreformen er gjort permanent, åpne høringer
skal være regelen og ikke unntak i komiteenes arbeid.
Representantenes arbeidsvilkår skal bedres, og det fore­
tas en grundig vurdering av alle sider ved Stortingets
kontrollvirksomhet.
I løpet av den siste fireårsperioden er det i tillegg gjort
små og store endringer i vårt eget regelverk, forretnings­
ordenen, som har hatt betydning for det daglige arbeidet
her i huset.
De tørre tall kan fortelle oss at komiteene har vært
gjennom et arbeidsomt år. De har avgitt 351 innstillinger
til Stortinget og 132 til Odelstinget, mens Regjeringen
har bidratt med sitt ved å holde 17 redegjørelser og frem­
me 97 stortingsproposisjoner, 53 stortingsmeldinger og
105 odelstingsproposisjoner. Til gjengjeld har Regjerin­
gen måttet besvare 535 spørretimespørsmål, om lag 440
skriftlige spørsmål og 23 interpellasjoner.
Representantenes egne bidrag til arbeidsbyrden har
bl.a. vært 133 Dokument nr. 8­forslag, og det er rekord,
mens det er lagt igjen 21 grunnlovsforslag, som overlates
til det kommende storting å behandle.
Da dette trolig er det siste ordinære stortingsmøtet i
denne sesjonen og i denne valgperioden, vil presidenten
takke alle som har bidratt til at Stortinget har kunnet ut­
føre sitt arbeid som folkevalgt organ, ikke minst de an­
satte i huset, men også pressen, som bidrar til at iallfall
noe av det vi driver med her i huset, kommer ut til dem
som har valgt oss.
Jeg vil også takke de regjeringene som har sittet i peri­
oden, for samarbeidet og mange harde tak gjennom fire
år.
Siden dette er det siste møtet jeg leder i Stortinget, vil
jeg takke dere for samarbeid og nødvendig overbæren­
het. Mye kunne sies, helst til hver enkelt. La meg si det
kort: Jeg kommer til å savne dere og dette huset.
Før møtet heves oppfordrer presidenten representante­
ne til å underskrive Stortingets og avdelingenes protokol­
ler. Lagtingsprotokollen er utlagt i lagtingssalen, mens
protokollen for Stortinget og Odelstinget vil bli lagt ut på
bordet i salen senere. Der kan dere underskrive dem etter
at Odelstinget har holdt sitt -- håper jeg -- korte møte.
Carl I. Hagen (Frp) (fra salen): President!
Carl I. Hagen (Frp): Ærede president! I denne fire­
årsperioden har jeg hatt gleden av i mesteparten av tiden
å lede den nest største stortingsgruppen, etter Arbeider­
partiet. Og fordi jeg også har vært den representant som
fra tid til annen har tillatt meg å være uenig med presi­
denten i enkeltsaker, og også tatt ordet flest ganger etter
møtets slutt, vil jeg benytte denne siste anledning til å få
lov å si et hjertelig takk for de åtte årene som stortings­
president Kirsti Kolle Grøndahl har ledet Stortinget. Det
har vært gjort på en utmerket måte på tross av noen få en­
keltsaker. Derfor synes jeg også at jeg er berettiget til å si
at stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl virkelig har
fått sitt navn inn i historien gjennom den reformvirksom­
het som har vært gjennomført i de siste åtte årene. Det

Trykt 5/7 2001
15. juni -- Referat
2001 4075
har vært innført spontanspørretime, det har vært innført
skriftlige spørsmål, og det har vært innført nye voterings­
ordninger. Dette møtet hadde i gamle dager vart minst to
timer lenger, til opplysning for dem som ikke har vært
her så lenge som enkelte av oss. Det har vært en enorm
besparelse.
Stortingspresident Kolle Grøndahl har også tatt initia­
tiv til et grunnlovsseminar, som har medført større inter­
esse for den type spørsmål. Det har blitt nedsatt -- etter
hennes initiativ -- et grunnlovsutvalg, som er i arbeid, og
som allerede har avgitt en delinnstilling og gjennomført
høringer.
Det har også vært gjennomført andre betydelige refor­
mer. Jeg vil få lov til å takke og gratulere stortingspresi­
dent Kirsti Kolle Grøndahl med meget godt utført arbeid.
Hun vil få sin plass i Stortingets historie.
Og helt til slutt ærede president, fordi vi av og til har
tillatt oss å være litt uenige når det gjelder ditt ivrige en­
gasjement for den såkalte kvinnesaken og kvinnerepre­
sentasjon, er det en spesiell glede for meg å ønske stor­
tingspresident Kolle Grøndahl lykke til som fylkesmann!
(Munterhet i salen)
(Akklamasjon i salen)
Presidenten: Dette var høyst ureglementert, men takk
for dom orda! (Munterhet i salen)
God sommer!
Møtet hevet kl. 21.30.
Stortingets forhandlingsprotokoll ble deretter under­
skrevet av de tilstedeværende representanter:
Kirsti Kolle Grøndahl, Erna Solberg, Erik Dalheim,
Odd Holten, Lars Sponheim, Reidun Gravdahl, Bendiks
H. Arnesen, Inger Stolt­Nielsen, Terje Johansen, Anneli­
se Høegh, Sigvald Oppebøen Hansen, Dag Terje Ander­
sen, Anne Brit Stråtveit, Sonja Irene Sjøli, Ursula Evje,
Jan Tore Sanner, Odd Einar Dørum, Jorunn Ringstad,
Harald T. Nesvik, Marit Nybakk, Siv Jensen, Ansgar Ga­
brielsen, Steinar Bastesen, Astrid Marie Nistad, Ane So­
fie Tømmerås, Øyvind Vaksdal, Kai Ekanger, Ingebrigt
S. Sørfonn, Thore Aksel Nistad, Ola T. Lånke, Rigmor
Kofoed­Larsen, Grethe Fossli, Ola D. Gløtvold, Karin
Kjølmoen, Signe Øye, Gunnar Skaug, Inge Lønning,
Christopher Stensaker, Karin Andersen, John I. Alvheim,
Per Erik Monsen, Berit Brørby, Øystein Hedstrøm, Ken­
neth Svendsen, Per­Kristian Foss, Oddvard Nilsen, Kjell
Magne Bondevik, Karin Lian, Britt Hildeng, Marit Tin­
gelstad, Torny Pedersen, Bjørn Hernæs, Ottar Kaldhol,
Sigrun Eng, Hill­Marta Solberg, Gunnar Breimo, Johan
J. Jakobsen, Aud Gaundal, Anne Helen Rui, Tom Thore­
sen, Odd Eriksen, Kjellaug Nakkim, Ole Johs. Brunæs,
Einar Olav Skogholt, Jørn L. Stang, Frank Willy Larsen,
Jan Petersen, Lars Gunnar Lie, Modulf Aukan, Anne En­
ger Lahnstein, Randi Karlstrøm, Gudmund Restad, As­
mund Kristoffersen, Børge Brende, Einar Steensnæs,
Kristin Halvorsen, Morten Lund, Are Næss, Leif Helge
Kongshaug, Marthe Scharning Lund, Odd Roger Enok­
sen, Vidar Kleppe, Jan Simonsen og Inge Myrvoll.