Forhandlinger i Stortinget nr. 251
13. juni -- Dagsorden
S 2000­2001
2001 3725
Møte onsdag den 13. juni kl. 10
President: G u n n a r B r e i m o
D a g s o r d e n (nr. 101):
1. Innstilling fra forsvarskomiteen om omleggingen av
Forsvaret i perioden 2002­2005
(Innst. S. nr. 342 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 45
(2000­2001))
2. Innstilling fra forsvarskomiteen om omlegging av
Forsvarets eiendomsforvaltning
(Innst. S. nr. 343 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 77
(2000­2001))
3. Innstilling fra forsvarskomiteen om Forsvarets inves­
teringer
(Innst. S. nr. 316 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 75
(2000­2001))
4. Innstilling fra forsvarskomiteen om Ombudsmanns­
nemnda for Forsvarets innberetning om virksomhe­
ten i tiden 1. januar -- 31. desember 2000
(Innst. S. nr. 315 (2000­2001), jf. Dokument nr. 5
(2000­2001))
5. Innstilling fra forsvarskomiteen om endringer i Re­
gulativ for tillegg m.v. til utskrevne vernepliktige
mannskaper
(Innst. S. nr. 294 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 90
(2000­2001))
6. Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Hans J. Røsjorde, Per Ove
Width og Per Sandberg om opprettelse av et fond for
bevaring av festninger og andre militærhistoriske
bygninger
(Innst. S. nr. 314 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:52
(2000­2001))
7. Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Vidar Kleppe om avsetting av mid­
ler til å fullføre byggingen av Skjold­klasse MTB­er
som planlagt, som et pilotprosjekt utenfor den ordi­
nære budsjettramme
(Innst. S. nr. 313 (2000­2001), jf. Dokument
nr. 8:123 (2000­2001))
8. Innstilling fra næringskomiteen om jordbruksopp­
gjøret 2001 -- endringer i statsbudsjettet for 2001
m.m.
(Innst. S. nr. 345 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 92
(2000­2001))
9. Innstilling fra næringskomiteen om reindriftsavtalen
2001­2002, om dekning av kostnader vedrørende ra­
dioaktivitet i reinkjøtt, og om endringer i statsbud­
sjettet for 2001
(Innst. S. nr. 317 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 70
(2000­2001))
10. Forslag fra stortingsrepresentant Morten Lund på
vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 7. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 117):
«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram
forslag om en ordning som tillater bruk av helsepå­
stander ved merking og markedsføring av nærings­
midler.»
11. Forslag fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen på
vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og representanten
Terje Knudsen oversendt fra Odelstingets møte 7.
juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 123):
«Stortinget ber Regjeringen tildele 50 oppdretts­
konsesjoner for laks og ørret i den forestående tilde­
lingsrunden.»
12. Forslag fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen på
vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte
7. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 123):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
endringer i oppdrettsloven og andre relevante lover
som sikrer full etableringsfrihet innenfor oppdrett av
ørret og marine fiskeslag.»
13. Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm
på vegne av Fremskrittspartiet og representanten
Terje Knudsen oversendt fra Odelstingets møte
7. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 123):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skall­
dyr mv. oppheves.»
14. Forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 7. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 123):
«Stortinget ber Regjeringen utrede hjemfallsrett
av konsesjoner til staten ved opphør, og fremme for­
slag om dette til Stortinget.»
15. Forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 7. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 123):
«Stortinget ber Regjeringen avvente avgjørelsen
om antall nye konsesjoner til miljøkonsekvensanaly­
se for nye områder med matfiskoppdrett er gjennom­
ført.»
16. Forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 7. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 123):
«Stortinget ber Regjeringen avvente tildeling av
konsesjoner for lakseoppdrett i Neiden og Tana til
lakseutvalgets innstilling har blitt endelig behand­
let.»
17. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Lars Sponheim og Leif Helge
Kongshaug om en femårig opptrappingsplan for sat­
singen på merkevarebygging av Norge som reisemål
(Innst. S. nr. 344 (2000­2001), jf. Dokument
nr. 8:102 (2000­2001))
18. Referat
Presidenten: De innkalte vararepresentanter for Finn­
mark fylke, Inger Lise Balandin og Kirsti Saxi, har tatt se­
te.
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- fra representanten Anita Apelthun Sæle om sykeper­
misjon fra og med 13. juni og inntil videre
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om velferdsper­
misjon for representanten Leif Lund fra og med
kveldsmøtet onsdag 13. juni til og med 15. juni
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
251

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3726
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentantene for Hordaland fylke, Kari Man­
ger og Kurt­Arne Langeland, innkalles for å møte i
permisjonstiden.
3. Kari Manger innvelges i Lagtinget for den tid hun
møter for representanten Leif Lund.
Presidenten: Kurt­Arne Langeland er til stede og vil
ta sete.
Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten fore­
slå at sakene nr. 1 og 7 blir behandlet under ett -- og anser
det for vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra forsvarskomiteen om omleggingen av
Forsvaret i perioden 2002­2005 (Innst. S. nr. 342 (2000­
2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000­2001))
S a k n r . 7
Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Vidar Kleppe om avsetting av midler til
å fullføre byggingen av Skjold­klasse MTB­er som plan­
lagt, som et pilotprosjekt utenfor den ordinære budsjett­
ramme (Innst. S. nr. 313 (2000­2001), jf. Dokument
nr. 8:123 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 3 timer og
25 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 70 minutter, Kristelig Folkeparti 30
minutter, Høyre 25 minutter, Fremskrittspartiet 25 mi­
nutter, Senterpartiet 20 minutter, Sosialistisk Venstrepar­
ti 15 minutter, Venstre 10 minutter, Tverrpolitisk Folke­
valgte 5 minutter og en av de uavhengige representante­
ne 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og etter inn­
legg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Hans J. Røsjorde (Frp) (komiteens leder og ordfører
for sak nr. 1): Først er det antakelig best at jeg kommer
med det som heter rettelser og tillegg. Til tross for rela­
tivt lange og iherdige møter har det sneket seg inn et par
feil. Når det gjelder forslag nr. 32, er det i salen omdelt
en beriktiget tekst. Så skal det i innstillingen under XXII
punkt 1 føyes til: og ved garnisonen i Porsanger -- hvor­
dan kunne vi glemme det! XXXIII har falt ut. Komiteen
fremmer derfor dette som et eget forslag, forslag nr. 54,
og teksten er:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for­
slag om statushevende tiltak for vernepliktige.»
Så til behandlingen av dagens innstilling, Innst. S.
nr. 342. Innstillingen er basert på et solid grunnlag gjen­
nom Forsvarssjefens studie, gjennom Forsvarspolitisk ut­
valg, og langtidsmeldingen, som det tidligere het, er lagt
fram som en proposisjon. Det er en dramatisk omlegging
av Forsvaret, den mest dramatiske etter krigen. Og man­
ge av oss vil vel si, som Fremskrittspartiet, at det ikke
bare er en omlegging og en omstilling av Forsvaret, det
er også en kraftig nedbygging.
Komiteen har gjennomført et betydelig antall hørin­
ger, og dokumentet har bidratt til en svært bred debatt om
Forsvaret, selvsagt også en debatt om de mindre detaljer,
som kanskje av og til har en tendens til å ta overhånd.
Utgangspunktet for det hele, gjennom de dokumenter
som ligger til grunn, har på mange måter vært en noe
uvanlig tilnærming: Hva slags forsvar kan man gå ut og
kjøpe for ca. 35 milliarder kr? Etter komitelederens me­
ning er dette ikke et egnet utgangspunkt. Det mer tradi­
sjonelle, en analyse basert på sikkerhetspolitikk, forslag
til tiltak på hvordan vi militært skal møte utfordringene,
hvilke strukturer dette skal bygge på, og så til slutt reg­
ningen for det man ønsker, ville vært den normale prose­
dyre. Derfor er altså utgangspunktet blitt noe underlig.
Så vil noen si: Ja, så har også resultatet blitt noe underlig.
I den sikkerhetspolitiske delen av dokumentet er det
på mange måter et betydelig sammenfall mellom de ulike
fraksjoner. Det jeg tror er viktig å understreke, er at de
sikkerhetspolitiske mål ligger fast -- hvilket støttes av ko­
miteen -- og de er basert på det som var forutsetningen i
St. meld. nr. 22 for 1997­98.
Norge er i en spesiell situasjon. Vi befinner oss i et
hjørne av verden som på mange måter har mistet fokus,
men ikke har blitt mindre viktig for det. Vi kan altså ikke
forklare oss bort fra den situasjonen vi er i, med et bety­
delig ansvar for Barentshavet, hvor vi har enorme ressur­
ser som skal ivaretas og overvåkes. Vi registrerer fortsatt
uløste problemer knyttet til gråsonen. Vi ser i hovedtrekk
en mer offensiv russisk utenrikspolitikk, og ikke minst en
mer sentralstyrt politikk knyttet til håndteringen rundt
Barentsregionen og i forhold til Norge. Det kan vi altså
ikke komme bort fra. Det er en trend som på mange må­
ter nå peker i en retning som vi bør være oppmerksomme
på. Det har for Fremskrittspartiet vært vesentlig for tenk­
ningen omkring fremtidig struktur.
Fokus på nordområdene kommer også på miljøsiden.
Men jeg tror vi skal være oppmerksom på at med et
Norge liggende utenfor EU, med betydelige endringer in­
nenfor andre delen av NATOs interessesfære, med om­
legginger innen NATO og ikke minst med en åpenbar
omlegging av USAs tenkning når det gjelder forholdet til
Europa, og kanskje da også i forholdet til oss, har vi en
utfordring som vi er nødt til selv å bære ansvar for. Da er
det et grunnleggende spørsmål om vi håndterer dette an­
svaret på en måte som gjør oss i stand til å møte fremti­
dens utfordringer.
Samtidig med omleggingen i NATO skjer EU­tilnær­
mingen mot forsvarsinnsats på en ny måte, hvor vi på
mange måter kommer på siden. Defence Capabilities Ini­
tiative stiller store krav til hvorledes vi skal henge med i

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3727
materiellutviklingen og delta på vår måte i felles anstren­
gelser. Det krever penger. Samtidig er konsekvensen av
vår egen situasjon at vi selv må passe på en riktig balanse
mellom det som må gjøres for det rene nasjonale forsva­
ret, altså «in­place»­styrker som man nå populært kaller
det, og internasjonale operasjoner. Da er det vel ikke til å
stikke under stol (en mobiltelefon ringer i salen) -- nå
skjønner jeg varselklokkene ringer, jeg burde muligens
ikke ha sagt det -- at vi må balansere mot internasjonale
operasjoner på en måte som ikke blir mer enn det vi med
vår nasjons størrelse og vår økonomi skal kunne bidra
med. Vi behøver ikke å være absolutt nr. 1 i dette, for det
får konsekvenser på så mange andre måter -- og i hvert
fall så lenge tilførselen av økonomi til Forsvaret ikke er
slik den burde være.
Jeg slår fast at det er en dissens knyttet til de forsvars­
politiske mål og til forsvarskonseptet. Fra Fremskritts­
partiets side har vi pekt på behovet for å sikre en økono­
mi knyttet til det Forsvaret vi ønsker å få. Vi har endt opp
med et prinsipp om finansiering som er basert på at stabi­
litet og forutsigbarhet skal ligge i bunnen. Det har også
regjeringspartiet sagt, men hva opplever man da? Én av
de virkelig store variabler, nemlig kostnader knyttet til
internasjonale operasjoner, legger man nå innenfor ram­
men. Selv om rammen i løpet av prosessen fra Arbeider­
partiets side er økt fra 28 milliarder kr pr. år i gjennom­
snitt i fireårsperioden til 28,5­28,6 milliarder kr, og mel­
lompartiene har ristet seg løs til ca. 29 milliarder kr, har
altså Fremskrittspartiet lagt seg på 30,1 milliarder kr. Det
høres ikke ut til å være det store gapet. Men hensikten
med dette er å føre internasjonale operasjoner utenfor
rammen, slik Stortinget tidligere har sagt. Det gir større
grad av forutsigbarhet. I tillegg har vi brakt inn noe av
det aller viktigste og som trekker mest penger i hele peri­
oden, og det er finansiering av nye fly til erstatning for
F­16. Og hvorfor -- sier noen -- mase med dette nå? Poenget
er at hvis vi ikke tar beslutninger nå, får vi ikke et resul­
tat av dette når vi trenger det. Kostnadene med dette vil
fordelt i en 20­årsperiode bety 1,5 milliarder kr i året.
Det vil, om vi løfter dette ut av rammen og tilleggsfinan­
sierer det -- det har Norge råd til -- gi rom for å kunne føre
en ny struktur tryggere frem.
Vi har sagt at det samme bør gjelde når det gjelder er­
statning av vår transportflyflåte, som i hovedtrekk be­
finner seg på bakken. Det burde være åpenbart for de øv­
rige at dette er noe man burde ha grepet fatt i. Det gjør
man bare halvhjertet og halvveis. Man erkjenner åpen­
bart at det er behov for å ta tak, men så har man blitt gre­
pet i trøyen av finansministre av ulike kategorier.
Det er usikkert hvor dette fører hen. Det Stortinget nå
har gjort, plusset på slik vi i Fremskrittspartiet har gjort --
vi har ønsket å få en hær for fremtiden på fire brigader
som et minimum, med støttetropper, vi har ønsket å få et
heimevern med dagens struktur, som Regjeringen hadde
trukket ned til 60 000, men hvor den under press i løpet
av prosessen har latt seg bevege tilbake til utgangspunk­
tet, det burde man kanskje tenkt litt over på forhånd -- har
bidratt til at vi har fått en ny struktur. MTB­er er nå lagt
inn. Vi har fått en noe mer robust struktur. Jeg har bare i
en bisetning lyst til å understreke at hvis vi ikke makter å
løfte hærstrukturen opp -- her blir dessverre mellomparti­
ene svake i knærne når det røyner på, de ville ikke bygge
opp til en full fire brigaders struktur, for de var redd dette
skulle koste -- og ikke sørger for å ha en bredde og dybde
i hæren, vil det også være umulig for fremtiden å rekrut­
tere til internasjonale operasjoner, som jo nettopp er det
Regjeringen fokuserer så sterkt på. Her er det at flertallet
bringer Regjeringen inn på norsk jord i større grad enn
Regjeringen åpenbart hadde lyst til å delta med på for­
hånd.
Når dette nå skal kalkuleres og regnes på -- vi har fått
foreløpige tall underhånden hvor vi ser at dette nok kos­
ter mer enn det noen hadde tenkt seg -- får vi få dette tall­
materialet klart, og så får vi se hvorledes dette kan sikres
og trygges. Jeg vet mange har tenkt tanken om at man
skulle få et forlik, og statsråden har gått inn for å få et
forlik, men da måtte det i så fall være mulig å snakke om
et forlik som en bunnplanke. Vi vet ennå ikke hva dette
koster, og følgelig må et slikt forlik bygges på et mini­
mum, ikke på et maksimum, det gir ingen handlefrihet i
dette.
Det har altså vært en viss vegring mot å betale det
man vil ha. Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
har på mange måter villet ha det samme som Fremskritts­
partiet, men de har forsøkt å gjøre det så billig som mu­
lig. Og det er ikke slik at man kan greie å få alt mulig til
lav pris, det gir et veldig dårlig forsvar. Hvis man f.eks.
satser på at man skal hente inn økonomien knyttet til
grindpenger, som det kunne være fristende å anta at man
gjør i Senterpartiet, samle miljøpant på flasker, som kan­
skje Venstre gjør, og eller legge seg på kollektprinsippet
for Kristelig Folkepartis vedkommende, så blir det vans­
kelig å få til en troverdig finansiering. Fra Fremskritts­
partiets side har vi tatt et ansvar for dette.
En rekke andre grunnleggende forhold endres gjen­
nom forslaget. For det første er det den store ledestjerne
fra departementets side: å slå sammen Forsvarsdeparte­
mentet, FD, og Forsvarets overkommando, FO, eller det
som blir igjen av Forsvarets overkommando, til en integ­
rert enhet. Flertallet har klart sagt at det vil vi ikke ha. Vi
har gått inn for en samlokalisering, som betyr at vi etter
vår mening får en forsvarssjef som en selvstendig, synlig
del av Forsvaret, og vi har endog sagt i flertallsmerknad
at forsvarssjefens instruks skal videreføres. Det betyr at
vi ønsker en forsvarssjef som er synlig og klar, og ikke
pakket inn i et departement for å bli usynlig.
I den betydelige omlegging som finner sted, skjer en
dramatisk omlegging av ledelses­ og kontrollapparat og
kommandoapparat. Det er helt nødvendig, og det er be­
klagelig at ikke Forsvarets ledelse selv har grepet fatt i
dette mye tidligere. Varselskuddene kom tidlig på 1990­
tallet, så begynte man, og så klappet det hele sammen.
Nå må dette skje! Det betyr rett og slett at det nå må bli et
bedre forhold mellom de som skal lede, og de som skal
ledes. Og det er hva hele innstillingen på mange måter
understreker når det gjelder den delen.
Så er det ikke til å komme unna at en betydelig debatt
har reist seg omkring det fremtidige fellesoperative ho­

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3728
vedkvarteret. Her har et flertall, bestående av Høyre og
Arbeiderpartiet, lagt seg på Jåttå ved Stavanger, og det
finnes gode argumenter for å velge det. Men det finnes
også andre og vel så gode argumenter for å velge Reitan i
nord. Dette vil vi få vite mer om i løpet av debatten.
En viktig del av dette er også omstillingen og kostna­
dene knyttet til dette. Omstillingskostnadene er lagt inn
med 10 milliarder kr. Det er altså ikke billig å legge om. I
denne prosessen er det også varslet at man kan forvente
redusert aktivitet og kutt i materiellinvesteringene. Dette
er noe Fremskrittspartiet ikke ønsker. Vi har lagt inn en
viss økning av økonomien for å bedre på dette, for hvis
omleggingen skulle ta lang tid, betyr jo det at all annen
aktivitet dempes ned til et nivå som ikke er forsvarlig.
Når det gjelder verneplikten, står den fast. Det er ulike
syn på hvor lang vernepliktstiden skal være i Heimever­
net. Det vil andre komme inn på senere.
Jeg har lyst til å peke på at vi nå er nødt til å ta et kraf­
tig tak for å beholde den kompetansen som Forsvaret er
helt avhengig av, en kompetanse som ikke bare er knyttet
til yrkeskorpset, men også til reservebefalet. Derfor har
komiteen grepet fatt i det og fremmet et forslag i romer­
tallsform om å nedsette et utvalg hvor reservebefalets
rolle skal vurderes videre, dette fordi de utgjør en betyde­
lig komponent i våre styrker som deltar i internasjonale
operasjoner.
De langsiktige perspektivene og utfordringene frem­
over har komiteen i hovedtrekkene vært enig om. Vi har
et meget risikabelt tidsrom foran oss hvis ikke økonomi­
en bringes på plass, fordi kostnadsutviklingen er så sterk
som den er. Det er en utfordring for alle. Fremskrittspar­
tiet er villig til å ta den.
Med dette tar jeg opp de forslag som Fremskrittspar­
tiet har fremmet i innstillingen.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her
overtatt presidentplassen.
Presidenten: Hans J. Røsjorde har tatt opp de forslag
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Grethe Fossli (A): Etter å ha arbeidet sammen med
Hans J. Røsjorde i forsvarskomiteen i fire år, har jeg lært
å sette pris på både hans kunnskaper om Forsvaret, hans
gode hukommelse og ikke minst hans gode humør og hu­
mor. Jeg har også lært at når det gjelder verden rundt
oss, har Hans J. Røsjorde og jeg ikke helt det samme
syn. Det er også uenighet mellom oss når det gjelder de
forsvarspolitiske mål, og hvor mye som skal brukes til
Forsvaret.
Det som imidlertid forundrer meg denne gangen, er
Fremskrittspartiets manglende vilje til å foreta drastiske
endringer når det gjelder antall garnisoner. Jeg er svært
overrasket over at Fremskrittspartiets engasjement i Re­
gionfelt Østlandet ikke har resultert i en større samling
av Forsvaret i Østerdal garnison. Fremskrittspartiet har
valgt å beholde Hvalsmoen og Haslemoen en stund --
hvor lenge sier de ikke.
Jeg spør: Hvorfor undergraver Fremskrittspartiet etab­
leringen av regionfeltet, og hvor lenge tror de at Hvals­
moen og Haslemoen vil bestå? De foreslår også å behol­
de Stavern og Lahaugmoen. Hvordan skal driften kunne
reduseres når de beholder så mange garnisoner? Han un­
derstreket selv i sitt innlegg at omleggingen ikke må ta
lang tid. Dette undergraves etter min mening med de for­
slag Fremskrittspartiet har lagt fram.
Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg hadde ikke tenkt å kvit­
tere ut hilsener her. Jeg har altså representert Fremskritts­
partiet og ikke meg selv, jeg har lyst til å understreke det.
Det er da Fremskrittspartiets syn som angripes. Vel, vi
har lagt til grunn at den strukturen vi ønsker, det være
seg fredsstruktur eller krigsstruktur, og det siste er dog
det viktigste, er vi villig til å betale for. Jeg ser ikke den
samme betalingsvilje hos Arbeiderpartiet. Der har man
regnet lavt. Og jeg har lyst til å understreke noe jeg ikke
rakk i innlegget mitt: Den struktur som opprinnelig ble
foreslått, har mange med god fagmilitær innsikt hevdet er
underfinansiert. Hvis den er det, kommer vi jo aldeles
skjevt ut, og det burde Arbeiderpartiet ta innover seg.
Kanskje har man en for dårlig kommunikasjon med fi­
nansministeren -- hva vet jeg. Mye kan tyde på det. Hvis
man vil noe, skal man betale. Her ligger forskjellen mel­
lom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.
Det er riktig at vi har sagt at vi ønsker å beholde noen
garnisoner noe lenger. Begrunnelsen er at det koster
enormt mye å foreta investeringer. Framdriften på Rena
håper både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet skal gå
greit. Det vi sier, er: Sett i gang med det som det skal be­
gynnes med, se hva som kan brukes av eksisterende gar­
nisoner, og la dette få gå seg til.
Når det gjelder Stavern, som det ble pekt på, har vi
ment at Stavern er egnet hvis man legger tilstrekkelig
med utdanning der. Det er akkurat det samme som -- som
man peker på -- å legge noe annet der. Forvaltningsutdan­
ning og MP­utdanning kan man i hovedtrekkene legge
der hvor det er kapasitet. Det gjør Arbeiderpartiet. Det
finnes en smule distriktspolitikk også i Arbeiderpartiet --
jeg har lagt merke til at hornblåserne har skremt vettet av
Arbeiderpartiet i løpet av den siste natten.
Lars Rise (KrF): Jeg synes den tonen som komi­
teens leder anla, er beklagelig. Jeg hadde forventet en mer
seriøs omtale av det omfattende utredningsarbeidet som
er utført av sentrumspartiene, men jeg overlater til min
kollega, tidligere finansminister Gudmund Restad, å sva­
re på det. Representanten Røsjorde har tidligere vært
opptatt av å raljere over dem som vil svekke verneplik­
ten. Jeg har bladd litt i tidligere referater og sett at han
har gjort det.
Noe av det mest oppsiktsvekkende nå er at vi får en
allianse mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet når
det gjelder uthuling av verneplikten. I innstillingen står
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sammen om en
merknad om et opplegg som «vil gi en innkallingspro­
sent på omkring 50». Når vi vet at rundt 13 pst. frafall
etter oppmøte er det normale, betyr dette at Arbeiderpar­

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3729
tiet og Fremskrittspartiet med åpne øyne foreslår at knapt
40 pst. av de vernepliktige skal fullføre verneplikten. Det
var nettopp dette som mange i knallsterke ordelag kriti­
serte Regjeringen for da omstillingsproposisjonen ble
lagt fram i februar i år.
Jeg tillater meg å referere fra en uttalelse Fremskritts­
partiets sentralstyre offentliggjorde den 16. februar under
tittelen «Aldri mer 9. april». Der uttrykker Fremskritts­
partiet «stor bekymring» over at Stoltenberg­regjeringen
fremmer forslag som i virkeligheten medfører «en uthu­
ling av prinsippet om et vernepliktsforsvar». Nå gjør
Fremskrittspartiet seg til medansvarlig for denne uthulin­
gen. Og ikke bare det, de bryter også med Fremskritts­
partiets eget program. Der heter det:
«Fremskrittspartiet ønsker å videreføre verneplik­
ten for alle som er skikket til tjeneste.»
Jeg vil spørre representanten Røsjorde om det virkelig
er sant at Fremskrittspartiet har et så negativt syn på
norsk vernepliktig ungdom at de anser halvparten for
uskikket til vernepliktstjeneste. Enten må det være tilfel­
let, eller så bryter Fremskrittspartiet her med sitt program
om verneplikten.
Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg hadde ikke ventet en
såpass sterk hårsårhet etter en liten kommentar om hvor­
dan man samler penger i denne verden. Men når det først
er inntrådt, kan jeg lite gjøre med det.
De spørsmål som er reist knyttet til verneplikten, er
for så vidt betimelige. Det som har ligget til grunn for
Fremskrittspartiet, har vært å få frem en struktur som
gjør at flest mulig kan gjøre tjeneste. Gjennom å øke be­
manningen i Heimevernet oppnår vi nettopp det -- som er
noe helt annet enn det Regjeringen la opp til i utgangs­
punktet -- og gjennom å øke hærstrukturen og å øke
krigsstrukturen knyttet til Sjøforsvaret gjør vi også det.
Vi har i våre merknader pekt på at det er vesentlig at vi
får en befalsutdanning på tropps­ og kompaninivå som er
større enn det strukturen trenger, for å ha en reserve til å
kunne bygge opp igjen -- hvis man mener noe med evne
til gjenoppbygging. Alt dette bidrar til mer tjeneste.
Vi har selvsagt registrert at hvis man vil ta ut hver
eneste vernepliktige som -- jeg holdt på å si -- kunne ten­
kes å brukes, ville vi utdanne for en struktur som ikke
finnes. Det ville på mange måter være å gi folk en utdan­
ning, for så ikke å gi dem noen oppgaver. Det er viktig at
vi sørger for å få flest mulig ut. Og det er ingen som har
en patent løsning på dette. Løsningen til hr. Rises parti er
jo å kalle hele kullet inn til en eller annen form for sam­
funnstjeneste, som man, i tråd med Arbeiderpartiet, nå
vil ha utredet.
Vi har verneplikt. Fra Fremskrittspartiets side ønsker
vi flest mulig skikkede i uniform. Fordi skjevhet oppstår,
ønsker vi belønning til dem som gjør jobben, ved bl.a. å
øke sluttvederlaget. Vi har bedt om å få utredet et skatte­
fradrag som kompensasjon, i tråd med de prinsipper som
vi står for.
Gudmund Restad (Sp): Som representanten Rise vil
også jeg innledningsvis bemerke at saksordføreren, som
for øvrig også er komiteens leder, kunne ha spart seg de
bemerkninger han kom med om grindpenger og kollekt,
som understreker representantens fordommer om sen­
trumspartiene. Jeg hadde forventet at en saksordfører
hadde vært mer saklig og seriøs i sitt hovedinnlegg her i
salen.
Sentrumspartiene har utarbeidet et omfattende alter­
nativ til Regjeringens opplegg. Det har vi jobbet grundig
med, herunder også økonomien. Jeg har som tidligere fi­
nansminister hatt særlig oppmerksomhet omkring øko­
nomien. Vi vil ikke være med på å vedta en struktur som
ikke kan finansieres fullt ut. Fremskrittspartiet er med på
utgiftssiden og vil gjerne ha den strukturen som også vi
er for, men de har vegret seg for -- eller avstått fra -- å
være med på de nødvendige kuttene. Som vanlig skal
Fremskrittspartiet løse alt med mer penger til Forsvaret.
Det løser ikke problemene. Det kan bare sementere en
for dyr struktur.
For øvrig har jeg merket meg at Fremskrittspartiet
hvert år når vi har behandlet budsjettet, har foreslått
1--1,5 milliarder kr mer til Forsvaret. Nå ser vi i denne sa­
ken at når Forsvaret nå skal slankes kraftig, får Frem­
skrittspartiet plutselig behov for langt mer enn 1--1,5 mil­
liarder kr ekstra, som partiet tidligere har foreslått i bud­
sjettet. Jeg summerer beløpet til omkring 33--35 milliarder
kr -- fem--sju milliarder mer pr. år enn det Regjeringen
foreslår. Dette må oppfattes som en kraftig kritikk av Frem­
skrittspartiets egne forslag i alle års budsjetter. Hvilken for­
klaring har representanten Røsjorde på at Fremskrittspartiet
igjen skal være best bare ved å legge mer penger på bordet
og ikke være med på de omstillinger som her er påkrevd?
Hans J. Røsjorde (Frp): Det kan umulig være et mål
å ha flest mulig i uniform, som til overmål kanskje også
er dårlig, uten tilstrekkelig moderne utrustning. Det er
konsekvensen av å spre alt utover. Det opplever jeg at
Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre bidrar til.
Vi har vært med på kutt -- betydelige kutt. Vi har vært
med på å legge ned garnisoner, i hvert fall har vi foreslått
å legge ned garnisoner, nettopp for å spare og for å redu­
sere driften. Senterpartiet har bidratt til å opprettholde
virksomhet over hele landet. Så kan man sikkert diskute­
re det betydelige arbeidet som har vært gjort fra mellom­
partienes side, og jeg tror man vil finne en god del spørs­
målstegn knyttet til innsparingsmetodikken. Her har vi
sagt som så: Vi ser at det er nødvendig å modernisere
Forsvaret. Vi vet at det må ha utstyr og våpen som er til­
passet det miljøet det skal møte. Det koster dessverre
penger, og det har vi sagt at vi er villig til å betale. Når
det hevdes at vi nærmest har løpt løpsk med dette, så
husk på at vi nå øker strukturen i forhold til Regjeringen.
En annen ting som virker inn, er at også mellomparti­
ene nå ønsker å fravike prinsippet om tilleggsfinansier­
ing av utenlandsoperasjoner. Det er en stor og usikker
variabel, som er med på å skape usikkerhet. Hadde man
gjort det man var enig om for et par år siden, nemlig å
holde dette utenfor, hadde man ikke satt Forsvaret i den
klemma dette kan bli, for virksomheten kan øke. Da mis­
ter man handlefrihet på hjemmebane. Det er dette vi øns­

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3730
ker å fange opp. Vi vet at nytt materiell blir dyrere i tiden
som kommer. Det har også komiteen sagt når det gjelder
vyene framover i 20­årsperioden. Det erkjenner man. Vi
tar konsekvensen av det. Så kan man gjøre som mellom­
partiene gjør: Ville mest mulig, men betale minst mulig
for det. Det er forskjellen.
Hallgeir H. Langeland (SV): Saksordføraren og komi­
teens leiar var inne på at resultatet av behandlinga kan
henda var litt underleg. Det må eg seia meg einig i. Ikkje
minst synest eg at dette «møllposeforsvaret» som repre­
sentanten Røsjorde står bak, verkar veldig underleg. For
meg verkar det som om komiteens leiar her ikkje er villig
til å ta innover seg at ein har investert ca. 4 milliardar kr
på 1990­talet etter press frå bl.a. Framstegspartiet, og at
ein så skal bruka 650 mill. kr for å skjula dei feilin­
vesteringane som ein har gjort. Dette må eg få ein kom­
mentar til.
I tillegg er det spørsmål om ein med det nivået som
Framstegspartiet legg seg på, at ein går inn for stort sett
alt som finst av forsvarsmateriell, ikkje risikerer å koma i
ein møllpose igjen. Vil det bli sånn at fregattar og MTB­
ar blir liggande ved kai? Er det det som blir løysinga til
slutt, altså nye møllposeprosjekt?
Eg synest Framstegspartiet tenkjer veldig gammaldags i
forhold til Forsvaret. SV har i dag eit forslag som går på
at ein ytterlegare skal styrkja innsatsen i forhold til f.eks.
hacking. Me veit at ungdom kan gå inn og overta styrin­
ga, få kontroll over styringssystem som har stor innverk­
nad på vår forsvarsevne. Det burde ein satsa på. I staden
satsar Framstegspartiet på fregattar og tanks.
Til slutt: Det er tydeleg at Framstegspartiet ikkje treng
nokon kollekt, som det har vore snakka om, for her berre
pøsar ein ut av skattebetalarane sine pengar -- som Fram­
stegspartiet brukar i sin eigen retorikk -- på alt som kan
krypa og gå av forsvarsprosjekt. Eg må seia at den poli­
tikken som Framstegspartiet har når det gjeld Forsvaret,
er veldig uansvarleg.
Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg vil tvert imot hevde at
vi er ansvarlige. Vi er meget ansvarlige. Vi er altså ikke,
som forsvarsministeren antas å skulle ha uttalt, trygge på
at himmelen er blå, selv om den er rimelig grei utenfor
vinduene akkurat nå. Vi tror at det er bedre å være forbe­
redt og betale en forsikringspremie. Hele hensikten med
Forsvaret er på mange måter at det ikke skal brukes. Da
er det vellykket. Og den forsikringspremien ønsker vi å
betale. Vi ønsker ikke å bringe Forsvaret inn i en ny
9. april­situasjon. Vi ønsker rett og slett å forsikre det nors­
ke folk om at vi gjør hva vi kan. Det koster penger. Det
hjelper ikke å sitte med gammel teknologi når utfordrin­
gene ligger et annet sted.
Det hr. Langeland pekte på når det gjelder trusselen
mot samfunnsstrukturen, er riktig. Det er en god del av
det som allerede ligger inne fra komiteens side. Derfor er
vi veldig skuffet over at langtidsmeldingen ikke var
knyttet opp mot den sivile beredskap, hvor sårbarhets­
analyser burde ha ligget til grunn, at det ikke kom paral­
lelt med dette. Det har et flertall kritisert Regjeringen for.
Så til dette med møllposer: Man kan jo flire litt av be­
grepet, men alle vet hva det dreier seg om, og da synes
jeg det er greit. Det betyr at man tar vare på det man har,
og man gjør det på billigst mulig måte. Det ville etter
Fremskrittspartiets mening være noe underlig om man
skulle gjøre som Regjeringen ville gjøre, nedlegge det
ene dyre anlegget etter det andre i en periode hvor det
fortsatt er uforutsigbarhet og usikkerhet. Hvorfor i all
verden skulle vi gjøre det? Kostnadene med å videreføre
-- i møllpose -- ni kystartillerifort og seks undervannsan­
legg er ca. 25 mill. kr pr. år. Det er i den store sammen­
heng svært lite. Hvis dette er uansvarlig, hvis dette er
gammeldags og sidrumpa, så er det en meget billig for­
sikring. Det synes jeg hr. Langeland og SV skulle ta inn­
over seg. Vi tar ansvar. Vi forsøker å ivareta det beste av
det bestående og føre det videre.
Odd Einar Dørum (V): Først kanskje det viktigste:
Representanten Røsjorde på vegne av Fremskrittspartiet,
Venstre og de andre sentrumspartiene er enige om at vi
må ta på alvor hvor vi ligger.
Så til debatten om inndekning: Det handler ikke om
kollekt, det handler om å være tøff i omstilling. I et sam­
funn hvor vi er tøffe mot det vi skal levere i helsetjenes­
ter og i skole, må vi også kunne være tøffe mot ledelses­
strukturene og logistikkstrukturene i Forsvaret. Det er
der finansieringsforskjellen mellom sentrum og Frem­
skrittspartiet ligger. Vi har vært realistiske nok, men vi er
blitt nedstemt på en del av våre tiltak og justerte opp
rammen til 29 milliarder kr.
Men det som undrer meg, er at Fremskrittspartiet ikke
er tøff med hensyn til å ta de ledelsesstrukturene som er
der, hvor det nærmest har vært en sport i Forsvaret at den
ene utreder til neste utreder kommer, og det skjer ingen
slanking på toppen. Men det vi er enige om, er å produse­
re vernepliktige, så her får vi jo en test.
Skal man utdanne folk til Heimevernet basert på
3 000, må de stå 30 år i rullene, eller skal man utdanne --
slik som sentrum vil -- 4 200, står de 20 år i rullene når
man regner med realistiske frafallsprosenter. Så det er
det som gjør at verneplikten er troverdig -- det pluss det
at man har en vernepliktsbasert oppsetting i Hæren. Så
det er mange likhetspunkter, men forskjellen er tøffheten
ved å ville omstille på toppen. Det er ikke nok bare å be
dem på bunnen om å omstille, det må starte på toppen
hvis omstillingen skal være troverdig. Det er sentrums
hovedbudskap og for så vidt også utfordring til Frem­
skrittspartiet.
Hans J. Røsjorde (Frp): Enhver som leser innstillin­
gen, vil se at mellompartiene på mange måter har forsøkt
å bidra til en struktur som er tilnærmet lik den Frem­
skrittspartiet har foreslått, men evnen og viljen til å beta­
le er altså det vi diskuterer. I tillegg har mellompartiene
bidratt til en rekke dyre løsninger i distriktspolitisk -- vil
jeg tro -- innretning.
Det som er viktig, er selvsagt innsparinger, og det bi­
drar også Fremskrittspartiet med. Det sa jeg innlednings­
vis. Vi er nødt til å få bedre samsvar mellom de som skal

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3731
lede, og de som skal ledes. Og vi er med på tøffe ned­
skjæringer, men vi vil ikke forskuttere og presse dette yt­
terligere, for da kan det hele ramle totalt sammen.
Når det gjelder logistikkorganisasjon, har Stortinget
nettopp behandlet dette, gitt et oppdrag til departementet,
og det skal i sin tur komme med forslag til hvordan lo­
gistikkorganisasjonen skal se ut. Det er et oppdrag som
er gitt, og vi vil avvente dette. Det er klart at her ligger
det et betydelig innsparingspotensial, men å gå rundt og
nærmest stryke ut den enkelte, det kan altså ikke vi gjøre.
Vi vil vente og se hvorledes Regjeringen håndterer dette
framover, og da er det muligheter for at man kan få inn­
sparinger.
Det som er farlig, er at man legger inn en struktur som
man ikke betaler for. Det har vært Forsvarets ulykke
gjennom lang tid. Stortinget har vært enig om en struk­
tur, og så når bevilgningen har kommet årlig, er pengene
borte. Der har i hvert fall Fremskrittspartiet holdt seg på
bakken og betalt det det har kostet, mens andre partier
overhodet ikke har gjort det. De har flyktet fra forpliktel­
sene, og da går det ut over Forsvaret. Da blir det ubalan­
se, både enkel, dobbel og trippel ubalanse, som det er
nettopp nå. Følger man ikke nå opp og betaler for det
man vil ha, er Forsvaret ute i samme hengemyra i løpet
av fire år. Da er det ikke Forsvaret som har skylden, da
ligger skylden her i huset, hvor et flertall ikke tar innover
seg det ansvar man har ved å vedta en struktur.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Grethe Fossli (A) (ordfører for sak nr. 7): Endelig er
vi kommet til behandlingen av saken som mange i For­
svaret har sett fram til, enten med gru eller med glede.
Det samme gjelder mange lokalsamfunn rundt om i lan­
det.
Det har vært et stort engasjement. Utallige har de
brev, mailer, uttalelser, telefonsamtaler, leserinnlegg og
underskriftslister vi har mottatt, vært. Jeg forstår engasje­
mentet, og det er grunn til å sette pris på det. Forsvaret er
viktig.
Så over til resultatet av behandlingen i forsvarskomi­
teen. Saksordføreren har gitt en grei gjennomgang. Jeg
skal derfor konsentrere meg om Arbeiderpartiets poli­
tikk.
Vi er godt fornøyd med resultatet av behandlingen i
komiteen, selv om også vi taper noen saker og vi er sterkt
bekymret for økonomien i flertallets forslag totalt. En av
de sakene vi regner med å tape i voteringen, vil jeg kom­
mentere, nemlig integrert ledelse av Forsvaret.
Norge er ett av to NATO­land som pr. dags dato ikke
har integrert ledelse, dvs. at Forsvarsdepartementet og
Forsvarets overkommando er slått sammen. Tyrkia og
Norge har begge delt ledelse. NATO har i sin kontakt
med de nye medlemslandene og de som søker om med­
lemskap, anbefalt integrert ledelse.
Hva er så integrert ledelse? I NOU 2000:20 Et nytt
forsvar, skrevet av Forsvarspolitisk utvalg, sies følgende
om integrert ledelse:
«En integrert modell innebærer at forsvarssjefen
flytter til Forsvarsdepartementet med egen stab, og at
Forsvarets overkommando nedlegges i sin nåværende
form. Den fagmilitære strategiske delen av overkom­
mandoen integreres i departementet, mens operativ og
styrkeproduserende virksomhet flyttes til et nasjonalt
hovedkvarter (...), og til lokale og regionale avdelin­
ger. Forsvarssjefen vil fortsatt være regjeringens og
forsvarsministerens nærmeste militære rådgiver og ha
alminnelig kommando over Forsvarets styrker. Det er
i utvalget anført følgende argumenter for denne løsnin­
gen:
En integrert modell legger forholdene til rette for
effektiv og fleksibel krisehåndtering tilpasset et nytt
og sammensatt trusselbilde. ...
Innenfor det internasjonale samarbeidet har dagens
modell medført en viss uklarhet om norske militære
representanter hevder norske militære syn eller uttaler
seg på landets vegne. En integrert modell vil skape
større entydighet i slike sammenhenger. Det blir en­
klere å utarbeide og gjennomføre en helhetlig, nasjo­
nal strategi i NATO og i andre internasjonale organi­
sasjoner der Norge er representert både sivilt og mili­
tært.
En integrert modell vil sikre at relevante fagmilitæ­
re momenter følger arbeidet helt frem til beslutning
treffes av forsvarsminister eller regjering. Sivil side vil
bedre kunne trekke på fagmilitær kompetanse, og den
militære delen vil kunne nyttiggjøre seg sivil kompe­
tanse og kontinuitet. En integrert løsning vil gi for­
svarssjefens arbeid større gjennomslagskraft internt i
departementet og styrke ledelsens evne til helhetlig
prioritering mellom forsvarsgrenene.»
Forsvarspolitisk utvalg mener også at en integrert mo­
dell kan bidra til et høyere tempo i gjennomføringen av
politiske vedtak. De sier videre:
«En fortsatt delt løsning kan svekke forsvarssjefens
stilling. Dersom det blir opprettet et nasjonalt hoved­
kvarter i Norge, kan kraftlinjen i fremtiden komme til
å gå direkte fra departementet til dette hovedkvarteret,
noe som vil redusere forsvarssjefens betydning.»
Jeg kan konstatere at de øvrige representantene i for­
svarskomiteen ikke har lyttet til Forsvarspolitisk utvalg,
siden ingen av dem støtter integrert løsning. De har ikke
sett sammenhengen i den nye organiseringen, slik deres
partimedlemmer i Forsvarspolitisk utvalg har gjort.
En integrert modell ville ha medført at vi i enda ster­
kere grad ville få redusert den øverste ledelse i antall.
Den sjansen lar nå flertallet gå fra seg.
Så over til debatten om plassering av hovedkvarteret --
Jåttå eller Reitan. Dette er en sak hvor det har vært et
sterkt engasjement, spesielt i Nordland og i den nordlige
landsdel. Jeg forstår engasjementet, men vi mener at den
arbeidsfordeling som er foreslått mellom Fellesoperativt
hovedkvarter på Jåttå og det Regjeringen har foreslått for
Landsdelskommando Nord -- en fremskutt sådan i Reitan
-- er fornuftig og god.
LDKN vil få oppgaven som nasjonal krisestyrings­
kommando for nordområdene, slik som de er så gode på

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3732
allerede. Dette betyr at de må ha kapasitet til kontinuerlig
å holde oversikt over situasjonen i de nordlige havområ­
dene og i det tilhørende luftrom.
Nordområdene har en betydelig geografisk utstrek­
ning. Det velkjente kartet over Norges fastland med hav­
områder har vi fått presentert utallige ganger under ar­
beidet med denne proposisjonen. Dette området er også
av vital betydning for Norges sikkerhet og for dagens
og fremtidig verdiskaping. De uavklarte rettighets­
spørsmålene og de store miljøutfordringene gjør at vi
må ha et særlig fokus på nordområdene, både når det
gjelder sivil og militær krisehåndtering. Dette er bak­
grunnen for Regjeringens forslag om en nasjonal krise­
styringskommando for nordområdene. Som jeg sa: De
har gode kunnskaper på Reitan, og disse må vedlikehol­
des og utvikles videre. Vårt mål er at Reitan skal fram­
stå som en robust og effektiv kommando for nordom­
rådene.
Viktig er det også i denne sammenheng å merke seg at
Regjeringen har til hensikt å foreslå Reitan/Bodø som
sete for et senter for beredskap, redning og overvåking i
forbindelse med oppfølging av NOU 2000: 24 Et sårbart
samfunn. Regjeringen sier at de ønsker at senteret skal
ses i sammenheng med arbeidet for å styrke planlegging,
utvikling og samordning mellom Forsvaret og sivile eta­
ter når det gjelder beredskap, redning og overvåking i
norske områder.
Nærheten til krisestyringskommandoen på Reitan vil
skape grunnlag for utvikling av et godt fagmiljø, en ef­
fektiv ressursutnyttelse og synergieffekter.
Vi har valgt å plassere Fellesoperativt hovedkvarter
på Jåttå fordi vi mener at kontakten med NATO er viktig.
FOHK vil føre operativ kommando over alle tildelte
nasjonale styrker, ha overordnet territorielt ansvar og for­
utsettes å bli gitt full fellesoperativ funksjonalitet i freds­
tid. En av de viktigste oppgavene til FOHK vil være å
føre operativ kommando over de deler av Forsvarets
styrker som er i innsats i utlandet. Disse vil, når de er kla­
re i innsatsområdet, inngå i en flernasjonal styrke under
operativ kontroll av et flernasjonalt hovedkvarter. Ten­
densen er at slike operasjoner ledes av NATO. Nær kon­
takt med NATOs kommandostruktur forenkler denne
oppgaven.
Vi har registrert at det er delte meninger når det gjel­
der viktigheten av å bruke krefter på å beholde NATO
Joint Headquarter i Norge. Mange har meninger om det­
te, men vi mener at det å bidra til at NATO har et hoved­
kvarter i Norge, vil bidra til at de fremdeles fokuserer på
og har kunnskaper om denne delen av Europa.
Som mange har registrert, har stortingsgruppen endret
på en del i forhold til proposisjonen. Noen endringer er
resultat av arbeidet til fraksjonen i forsvarskomiteen,
andre -- og det gjelder de største endringene -- er resultat
av de tilbud vi har kommet med i forbindelse med for­
handlinger, som vi håpet ville føre til et forsvarspolitisk
forlik i Stortinget.
Jeg mener at vi i Arbeiderpartiet har strukket oss
langt, at Regjeringen, gruppens ledelse og forsvarsfraksjo­
nen har gjort hva vi har kunnet, og hva vi mener er for­
svarlig i forhold til økonomien, men jeg må konstatere at
vi ikke har lyktes.
Allikevel har vi valgt å stå ved de tilbud vi har kom­
met med, og er med på de vedtak dette gjelder. For oss
har det vært viktig å stå ved det vi sier. I vårt tilbud lå
følgende hovedelementer:
-- 5 MTB­er av Skjold­klassen innfaset fra 2003
-- Beholde 8 MTB­er av Hauk­klassen inntil Skjold­
klassen overtar
-- Utvidelse av HV til 80 000 soldater og HV­distrikte­
ne som i dag
Til dette, sammen med ytterligere kutt i Forsvarets
øverste ledelse samt ufravikelige krav til minimal byg­
ningsstandard, fikk vi et tillegg på litt over 600 mill. kr.
Senere har vi valgt å være med på noen nødvendige
utvidelser som følge av bl.a. HV­utvidelsen og andre for­
hold. Vi viderefører Heistadmoen og foreslår å legge re­
kruttskolen for Garden dit, sammen med HV­utdannin­
gen, som eventuelt ikke får plass på Værnes. Vi foreslår
også å videreføre befalsutdanningen for HV på Dombås,
vi er med på forslaget om å flytte flyskolen til Bardufoss
og beholde KNM Tyr.
Det er så langt vi har kunnet strekke oss, og det er så
langt vi synes det er forsvarlig. Går vi lenger, får vi et til­
legg til strukturen som vi mener skaper store driftsutgif­
ter.
Noen kommentarer til de utvidelsene vi har foreslått:
Den største og dyreste endringen er de nye MTB Skjold.
Som Høyre riktignok sier i sine merknader, gikk vi
sammen med dem og foreslo at dersom testing av forse­
riefartøyet var vellykket, skulle serieproduksjonen starte
umiddelbart. MTB Skjold er ikke noe billig fartøy, og
alle vet at det har vært en inngående diskusjon om Sjø­
forsvaret har behov for MTB Skjold, men vi har altså
valgt å legge inn disse fartøyene som første del av vårt
forhandlingstilbud, og vi er glad for at vi har kunnet bi­
dra til å finne løsninger på denne saken som så mange av
oss har vært engasjert i over lengre tid. Vi kunne jo ikke
la Høyre stå alene om å ville bygge Skjold. Sentrums løs­
ning var ikke god nok, innen 2005 ville Umoe Mandal ha
hatt store problemer. For å opprettholde kunnskapene om
MTB­våpenet inntil vi får Skjold foreslo vi altså å behol­
de noen av Hauk­klassen.
Ved siden av Heimevernet og MTB Skjold er det vel
de enkelte lokaliseringer som har vakt størst debatt, i
hvert fall i lokalpressen rundt omkring i landet. Det er
forståelig. Det er arbeidsplasser det dreier seg om, og det
er en kjensgjerning at flere av garnisonene våre er den
viktigste arbeidsplassen i kommunen. Dette gjelder bl.a.
for Våler i Hedmark, som har Haslemoen, og Evje og
Hornnes kommune, som har Evjemoen.
Det er dessverre slik at noen ganger må vi ta avgjørel­
ser som ikke er hyggelige, men nødvendige. Dette er til­
fellet med våre vedtak om å gå inn for å legge ned begge
disse garnisonene. Forsvaret må slankes, rasjonaliseres,
og driftskostnadene må ned. Da er den eneste muligheten
å legge ned noen garnisoner og samle driften på færrest
mulig steder. Valget er vanskelig, og vi har besøkt alle de
garnisoner og steder som har vært til vurdering. Ingen av

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3733
oss gjør dette med lett hjerte, men foretar vi ikke endrin­
ger nå, må vi gjøre det senere. Alle i Forsvaret har bedt
om at vi fatter vedtakene nå i vår. Ingen ønsker flere ut­
settelser.
Slike nedleggelser vil i første omgang føre til investe­
ringer i de garnisonene som må ta imot flere, men det er
tross alt utgifter over kortere tid. Målet er at en i fremti­
den skal få ned driftsutgiftene og få mer midler til å in­
vestere i sårt tiltrengt materiell. Hvis ikke hovedgrepene
tas nå, vil vi om bare noen få år sitte med en rekke folk
for mye som vi kun betaler lønn til, en rekke garnisoner
som vi drifter, og hvor det må foretas store vedlikeholds­
arbeider og ombygginger, og som vi i realiteten ikke får
utnyttet godt nok. Resultatet blir et forsvar med mange
folk, mange moer og uten godt materiell. Da er vi virke­
lig i krise.
Når det gjelder fremtidige materielle investeringer, er
det nok bare å nevne nye jagerfly, nye transportfly og
MTB­er av Skjold­klassen. Det er ikke småpenger det er
snakk om!
Regjeringen la opp til en omfattende omorganise­
ring av Forsvaret som skulle løse en del av de proble­
mene jeg har nevnt, og som skulle løse den doble uba­
lansen alle har vært så opptatt av, og vært enige om at
vi må bli kvitt. Hva har så skjedd? Jo, vi er oppe i det
samme uføret som vi har vært tidligere. Vi har strukket
oss langt for å få en avklaring som kunne skape forut­
sigbarhet for Forsvaret. Det fremgår av innstillingen at
vi har økt rammene fra 112 milliarder kr til
114 milliarder kr, men viljen var ikke til stede hos de
øvrige partiene.
Når det gjelder Høyre og Fremskrittspartiet, har de
alltid hatt mer penger til forsvar, og vi var vel klar over at
de kunne gå noe høyere, selv om vi i Arbeiderpartiet er
dypt uenig i noen av de sakene de har prioritert.
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har jeg derimot
ikke forståelse for. De har presentert et opplegg hvor de
legger opp til en drift som er mye høyere enn Regjerin­
gens forslag. Dette skulle de dekke inn ved å kutte enda
mer i personell i den øverste ledelse, redusere en del in­
vesteringer og foreløpig selge en del bygninger. Men det­
te går ikke i hop, ifølge våre beregninger. Jeg har ingen
høyere økonomisk utdannelse, men selv jeg har lært at en
ikke finansierer drift ved å selge eiendommer og få en
engangssum. Sentrumspartiene er med på alle påplus­
singene, men har ikke fått flertall for forslagene sine om
reduksjoner, fordi ingen av oss helt har forstått dem.
For å få den forutsigbarhet som vi så sårt trenger, har
vi lagt inn et forslag i dag hvor vi foreslår at planrammen
for Forsvaret i årene 2002--2005 fastsettes til
114 milliarder kr. Vi håper å få støtte, men jeg har også
registrert at det har kommet to andre forslag.
Med dette tar jeg opp de mindretallsforslag som Ar­
beiderpartiet har fremmet i innstillingen, og de som lig­
ger utdelt i salen.
Presidenten: Grethe Fossli har tatt opp de forslag hun
refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Anne Brit Stråtveit (KrF): Regjeringen har i propo­
sisjonen tatt utgangspunkt i dagens ordinære forsvars­
rammer og lagt til om lag 1,4 milliarder kr årlig til inter­
nasjonale operasjoner og så summert dette i sitt forslag
til en årlig ramme på 28 milliarder kr for kommende
planperiode. Regjeringen foreslår med andre ord at den
foreslåtte ramme på 28 milliarder kr skal inkludere inter­
nasjonale operasjoner.
I komiteinnstillingen står Arbeiderpartiet inne med en
særmerknad som mildest talt virker både uklar og selv­
motsigende. Først forutsetter arbeiderpartifraksjonen at
prinsippet om tilleggsfinansiering skal videreføres for in­
ternasjonale operasjoner. Så konstaterer de at Regjerin­
gen for perioden 2002--2005 inkluderer utgifter til inter­
nasjonale operasjoner innenfor rammen, og så konklude­
rer Arbeiderpartiet med at
«dersom utgiftene til internasjonale operasjoner i om­
stillingsperioden på signifikant vis overstiger det nivå
Regjeringen og Stortinget har lagt til grunn, så må be­
vilgningene økes deretter».
Kan representanten Fossli nå avklare om utgifter til
internasjonale operasjoner på 1,4 milliarder kr årlig er in­
kludert i Arbeiderpartiets forslag om en planramme på
114 milliarder kr for fireårsperioden?
Og så et lite spørsmål til, da det er naturlig å spørre
også Arbeiderpartiet om verneplikten, og om Arbeider­
partiet nå går bort fra prinsippet om allmenn verneplikt
når avtjening av verneplikten i realiteten kommer godt
under 50 pst. Er Arbeiderpartiet enig med Regjeringen,
som i proposisjonen sier at de vernepliktige ikke vil ha
«noe krav på å tjenestegjøre selv om vedkommende er
skikket»?
Grethe Fossli (A): Jeg er nødt til å gå litt tilbake i his­
torien.
I den forrige langtidsmeldingen for Forsvaret, som ble
fremlagt av regjeringen Bondevik, var også internasjona­
le styrker og finansieringen av disse omtalt. I Innst. S. nr.
245 for 1997­98, som er innstillingen til denne langtids­
meldingen, står det følgende:
«Meldingen legger til grunn at forsvarsplanlegging
innrettes mot en reell nullvekst i de to første årene av
kommende fireårs periode og med 0,5 pst. årlig, reell
vekst i de to siste årene. De faktiske bevilgninger blir
fastsatt som en del av den årlige budsjettprosessen, in­
nenfor en samlet budsjettprioritering hvor ulike hen­
syn må vektlegges. Meldingen legger opp til at merut­
gifter ved bruk av militære kapasiteter i internasjonale
fredsoperasjoner finansieres i tillegg til, eller som en
ytterligere økning av, forsvarsbudsjettet.»
Så går jeg over til Innst. S. nr. 152 for 1999­2000 til
St.meld. nr. 38 for 1998­99 om deltakelse i internasjona­
le styrker, en melding som også ble fremlagt av regjerin­
gen Bondevik. I innstillingen står det om finansiering:
«I Innst. S. nr. 245 (1997­1998) ga Stortinget sin til­
slutning til prinsippet om at deltakelse i internasjonale
militære operasjoner skal tilleggsbevilges utenfor den
ordinære forsvarsrammen. Grunnlaget for at Regjerin­
gen anbefalte dette prinsippet er at disse utgiftene er

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3734
vanskelige å forutse, og dermed også vanskelige å
planlegge for. Prinsippet innebærer at utgifter som er
knyttet til å opprettholde en struktur for deltakelse i in­
ternasjonale militære operasjoner dekkes innenfor for­
svarsrammen, mens utgifter knyttet til spesifikke for­
beredelser for og driften av de konkrete operasjoner
dekkes utenfor rammen.»
Begge disse stortingsmeldingene var fremlagt av re­
gjeringen Bondevik. Det siste sitatet var et sitat fra stor­
tingsmeldingen som var tatt inn i innstillingen, og dette
sluttet alle partier seg enstemmig til.
Erna Solberg (H): Utgangspunktet for Forsvarsstudi­
en og for utredningen har vært at forsvarssjefen i stedet
for å basere seg på hva Norge trenger av forsvar ut fra en
sikkerhetspolitisk og strategisk analyse, har utredet hva
slags forsvar han vil prioritere innenfor de rammene han
har vært vant til at Arbeiderpartiet har vært villig til å be­
vilge. Utgangspunktet har etter vår mening vært feil.
Vi er i en situasjon hvor Forsvaret er i en alvorlig uba­
lanse, og det er to elementer som har bidratt til denne
ubalansen. Det ene er fordyringer og mangelen på en del
organisatoriske endringer, men det andre er at flertallet
på Stortinget aldri har vært villig til å finansiere den
strukturen de faktisk har ønsket. Derfor er dagens situa­
sjon ganske alvorlig. Fordi Stortinget har valgt å si at ut­
gangspunktet ikke er en budsjettramme, men hva Norge
trenger av forsvar, kommer flertallet her i dag til å vedta
en struktur som faktisk inneholder mer enn det forsvars­
sjefen har sagt han vil bruke -- ca. 25 milliarder kr pr. år --
og mer enn det Regjeringen har lagt opp til.
Og da er mitt spørsmål til Arbeiderpartiet: Vil Ar­
beiderpartiet basere seg på hva flertallet faktisk vedtar i
dag, og bidra til at vi i fremtiden ikke får en alvorlig uba­
lanse som gjør at forsvaret vårt blir dårligere og dårligere
for hvert år? Når flertallet mener at vi trenger en større
krigsstruktur enn det Arbeiderpartiet ønsker, vil da Ar­
beiderpartiet innse at de i fremtiden også må være med
på å bevilge til den strukturen? Hvis ikke, vil vi være i en
situasjon hvor Arbeiderpartiet kommer til å bidra til å ut­
hule hele forsvarsevnen vår i årene fremover. Det er tes­
ten på om det Fossli sa, er riktig, nemlig at Forsvaret fak­
tisk er viktig også for Arbeiderpartiet.
Grethe Fossli (A): Det er riktig som representanten
Erna Solberg sier, at vi har vært i en ubalanse. Det er del­
vis Stortingets feil, men det er også delvis Forsvarets feil.
Vi skal være med på å ta på oss ansvaret for den ubalan­
sen. Men samtidig har jeg ikke lyst til å være med på den
kritikken av forsvarssjefen som en del kommer med, for­
di det forsvarssjefen har gjort, er nettopp å ta affære i for­
hold til det han har vært vant til fra Stortinget, nemlig at
vi gjennom behandlingen av langtidsmeldingene har gått
inn for et forsvar som vi senere ikke har finansiert opp.
Hvordan Arbeiderpartiet eventuelt vil følge opp de
vedtak som fattes i dag, vil vi jo måtte på se på i forbin­
delse med behandlingen bl.a. av de forslagene som er
lagt ut på bordet i dag. Men det er klart at en regjering
må forholde seg til et flertall i Stortinget, og så får vi i
neste omgang komme tilbake til dette i budsjettbehand­
lingene. Vårt forslag går jo fra budsjettåret 2002.
Hans J. Røsjorde (Frp): Fra regjeringspartiets side
har forutsigbarhet, sikkerhet og finansiering av Forsvaret
vært en gjennomgangsmelodi, og i Fremskrittspartiets
har vi sagt at det er vel og bra, men stabilitet på lavt nivå
er ikke særlig imponerende, og det kan være veldig farlig
når det gjelder Forsvaret.
Når det gjelder forutsigbarhet, har altså Arbeiderpar­
tiet nå snudd i forhold til det prinsipp som representanten
Fossli ganske riktig tok opp i sin replikkrunde med Kris­
telig Folkeparti. Det var altså en samlet komite som den
gangen gikk inn for tilleggsfinansiering, nettopp fordi det
var uforutsigbart og usikkert. De enkelte partier har så i
tur og orden hoppet vekk fra det prinsippet, og så fører
man internasjonale operasjoner inn innenfor rammen
med et snittall på 1,4 milliarder kr pr. år. Men hvis nå
dette skulle bli la meg si 1,8­2 milliarder kr, vil man da
være med på å tilleggsfinansiere? Er det en dramatisk ut­
vikling? Her har Arbeiderpartiet et ansvar og har altså
mistet troverdighet når man ikke er villig til å håndheve
et prinsipp mer enn et års tid av gangen. Kan represen­
tanten Fossli forsikre om at dette er med på å skape usik­
kerhet? Eller mener hun at det er sikkerhet i den type
budsjettering?
Så har Arbeiderpartiet sagt at fly er veldig viktig. Alle
erkjenner på mange måter det. Men når det gjelder å for­
plikte dette nærmere, er det lengste Arbeiderpartiet kun­
ne strekke seg til, å si at det «forberedes» i perioden. Fra
Fremskrittspartiets side, og også fra Høyres side, har vi
sagt: Vi erkjenner dette. Vi vet at vi må betale for det,
men tar vi det innenfor rammen, da dreper man også alt
annet over tid. Derfor ønsker vi å finansiere flyene uten­
for rammen. Så kan vi diskutere grad av gjenkjøp, for det
må vi, som mange har vært inne på, ha med i balansegan­
gen. Kan Arbeiderpartiet nå gi et klarere signal om de
ønsker å finansiere flyene utenfor rammen?
Grethe Fossli (A): Når det gjelder internasjonale
styrker og finansiering av disse, synes jeg det er riktig det
Regjeringen har gjort i proposisjonen, nemlig å vise hvor
stort vårt engasjement i internasjonale styrker er på det
nåværende tidspunkt, og hvor man regner at tersklene vil
ligge. Men så har vi også sagt -- og det har jeg svart på al­
lerede -- at dersom engasjementet skulle øke, vil vi måtte
være med på en tilleggsfinansiering. I tillegg til det vet vi
at det nå foregår et utvalgsarbeid i Forsvaret for å redu­
sere utgiftene i forbindelse med internasjonale styrker,
og jeg tror det arbeidet er viktig. Samtidig vil jeg under­
streke at det ikke må gå ut over sikkerheten til de soldate­
ne vi sender utenlands.
Når det gjelder flyene, har vi i merknads form sagt,
som representanten Røsjorde riktig sier, at vi skal be­
stemme oss i perioden. Vi skal ikke ha nye fly før i tiden
2012­2015 -- det er mange år til -- og vi har også sagt at vi
skal vurdere hvordan finansieringen skal foregå, og om
den skal foregå innenfor eller utenfor rammen. Vi har
ennå ikke bestemt oss for hva slags fly vi skal ha; det er

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3735
litt avhengig av prosessen videre i år, og vi er ikke rede
til å avklare hvordan finansieringen skal foregå, før vi vet
hva slags avtaler vi eventuelt vil få.
Gudmund Restad (Sp): Også jeg vil holde meg til
spørsmål om økonomi, og først til hva som skal finansi­
eres innenfor og hva som eventuelt skal finansieres uten­
for rammen. Jeg synes det svaret som representanten
Stråtveit fikk, var temmelig svevende, mer en historie­
beskrivelse enn et svar. Det ble noe bedre nå etter svaret
gitt til Røsjorde, men jeg føler likevel behov for å følge
dette ytterligere opp.
Det er vitterlig slik at Regjeringen i St. prp. nr. 45 har
foreslått at alle forsvarsutgifter, herunder til internasjona­
le operasjoner, utgifter til fregatter osv., skal finansieres
innenfor én ramme. Skal jeg da oppfatte representanten
Fosslis svar til Stråtveit slik at Arbeiderpartiet går imot
Regjeringens opplegg i St. prp. nr. 45, eller støtter de Re­
gjeringen?
Så til de øvrige spørsmål omkring økonomi. Sen­
trumspartienes omfattende utredning om et alternativ til
Regjeringens opplegg om vårt framtidige forsvar, er søkt
ufarliggjort ved kjente hersketeknikker som latterliggjø­
ring osv. I dette tilfellet forsøker man også å så tvil om
våre økonomiske beregninger. Det påstås at sentrums
opplegg skal være underfinansiert. Det vil jeg avvise.
Hadde våre viktigste kuttforslag innen f.eks. ledelses­
struktur, stabs­ og støttefunksjoner og forslag til en billi­
gere måte å skaffe til veie styrkene til internasjonale ope­
rasjoner på, blitt vedtatt, ville faktisk den strukturen som
nå blir vedtatt, kunne vært finansiert innenfor en årlig
ramme på om lag 28 milliarder kr.
Når våre kutt nå ikke blir vedtatt, viser vi ansvar og
øker den årlige rammen tilsvarende, altså med om lag 1
milliard kr. Arbeiderpartiet fremmer i dag forslag om en
planramme for fireårsperioden på 114 milliarder kr, som
er 2 milliarder kr mindre enn det sentrumspartiene fore­
slår. Jeg vil da spørre: Er de 114 milliarder kr i fireårspe­
rioden, eller 28,5 milliarder kr pr. år, det som skal til for
å dekke den strukturen som nå i dag faktisk vedtas, eller
dekker det kun den struktur som Arbeiderpartiet selv har
bidratt til flertall for?
Grethe Fossli (A): Ja, igjen til internasjonale opera­
sjoner. De 1,4 milliarder kr i langtidsproposisjonen er in­
nenfor de 28 milliarder kr. Men hvis det skulle dukke
opp ekstraordinære kostnader, vil vi vurdere å ta disse
utenfor rammen, som vi har vært med på og sagt tidligere
gjennom gjentatte innstillinger.
Når det gjelder troen på sentrumspartienes utrednin­
ger om de økonomiske forhold, innrømmer jeg ærlig at vi
har hatt problemer med å forstå en del av utregnin­
gene. Som et eksempel har jeg lyst til å vise til forslaget
fra sentrum om å beholde de maritime helikopterne på
Bardufoss. Jeg har vært der oppe og sett, og jeg har for­
stått det engasjementet som er på Bardufoss. Men i sin
utredning sier sentrum at for å beholde de maritime heli­
kopterne på Bardufoss trengs det en investering på 200
mill. kr. I forbindelse med de tallene vi har fått fra For­
svarsdepartementet og fra Forsvaret, sies det at ved å be­
holde maritime helikoptre på Bardufoss, trengs det en in­
vestering på 600 mill. kr. Siden vi ikke vet hvem som har
regnet ut de tallene sentrumspartiene sitter med, må altså
vi forholde oss til Forsvaret og de tallene vi får fra For­
svarets overkommando, Forsvarsdepartementet og de
kildene vi kjenner til.
Hallgeir H. Langeland (SV): La meg starta med
økonomi. Det vil bli fleirtal her i dag for ein auke på ca.
6,6 pst. av forsvarsbudsjettet. Det betyr at dette budsjettet
er det budsjettet som får størst vekst innan alle område.
Mitt spørsmål til representanten Fossli er då: Er det slik å
forstå at Forsvaret er det viktigaste området? Synest altså
Arbeidarpartiet at forslag knytte til vekst innan området
barn og unge ikkje er naturleg, men at det bør vere For­
svaret som får mest pengar?
Punkt to: Eg synest det er positivt at Arbeidarpartiet
og eit fleirtal går inn for å greia ut ein tredje kategori ver­
neplikt. Det har SV jobba for lenge, så det vil eg gje hon­
nør for at eit fleirtal, alle bortsett frå Framstegspartiet,
går inn for.
Det eg lurer på, er om det nå ikkje snart er på tide å gå
inn og sjå på verneplikta si lengd. I går, då me diskuterte
Mjøs­utvalet, diskuterte me å få ned utdanningsløpet på
høgskulane. Kvifor skal ein ikkje nå gå inn og sjå på ver­
neplikta i forhold til utdanningsløpet der, og vil Arbei­
darpartiet støtta eit forslag om dette som SV har lagt
fram i dag?
Til slutt dette med hovudkvarter. Slik eg forstår repre­
sentanten Fossli, er det først og fremst NATO sine behov
og NATO sitt nye konsept som gjer det naturleg å velja
Jåttå. Det er altså ikkje fyrst og fremst dei nasjonale be­
hov for miljø­ og ressursovervaking, men NATO sitt nye
konsept og NATO sine krav som gjer at ein vel Jåttå. Eg
vil gjerne ha ein kommentar på den påstanden.
Grethe Fossli (A): Nei, det er ikke slik at Arbeider­
partiet prioriterer Forsvaret framfor barn og unge. Årsa­
ken til at vi denne gangen har fått en langtidsproposisjon
og ikke en langtidsmelding, er at Regjeringen har ønsket
å ta et ordentlig grep for å få redusert de framtidige
driftsutgiftene i Forsvaret. Men i den fireårsperioden vi
går inn i, 2002--2005, må vi foreta en del investeringer
med det framtidige mål å redusere driftsutgiftene: færre
garnisoner, færre folk og mulighet til å drive et mer ef­
fektivt forsvar for en annen sum. Fireårsperioden som vi
går inn i, 2002--2005, vil få store investeringer etter våre
forslag. Men barn og unge står også høyt i Arbeiderparti­
ets politikk.
Når det gjelder vernepliktens lengde, foreslår vi å re­
dusere denne for heimevernssoldatene til fire måneder.
De øvrige partiene ønsker altså en lengre verneplikt. For­
svarspolitisk utvalg hadde en større utredning om verne­
pliktens lengde. Vi var ikke beredt til å foreslå dette nå,
men det er klart at det aller viktigste med verneplikten er
for oss at en soldat som har avtjent verneplikten, skal
kunne si til seg selv at nå har jeg brukt ett år av mitt liv
på noe fornuftig, jeg har lært mye, og jeg er en god soldat

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3736
etter at jeg er ferdig med å avtjene verneplikten. Det er
vårt hovedmål, og jeg tror at for å beholde forsvarsviljen
i dette landet må de som avtjener verneplikt, føle at de
har gjort noe fornuftig.
Så til NATO og Jåttå. Hvorfor vi går inn for hoved­
kvarter på Jåttå, har jeg sagt mye om i mitt innlegg, men
jeg har lyst til å trekke fram dette med erfaringene fra et
samvirke mellom NATO­hovedkvarteret og det norske
hovedkvarteret på Jåttå. Vi hadde aldri, tror jeg, fått le­
delsen av KFOR i Kosovo nå uten de erfaringene som
Skiaker hadde.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Lars Rise (KrF): Jeg konstaterer at representanten
Fossli med sitt svar til Restad unnlot å svare på spørsmå­
let om Arbeiderpartiets forslag om en planramme på
114 milliarder kr for fire år -- om dette dekker den struk­
turen som Arbeiderpartiet nå er med på å vedta. Jeg ber
om at Arbeiderpartiet oppklarer dette senere i debatten.
Forsvarskomiteens innstilling viser at Regjeringen har
lidd et kraftig nederlag når det gjelder omstillingplanen
for Forsvaret. Regjeringens forslag om å bygge ned Hei­
mevernets styrkestruktur er kontant avvist. Heimevernets
mobiliseringsstyrke skal fortsatt være på 83 000 mann.
Og regjeringen Stoltenbergs forslag om å fjerne missil­
torpedobåtene helt fra Sjøforsvaret er også blankt avvist,
så antallet fartøyer i Marinen vil bli markant høyere enn
foreslått.
Det er en klar melding forsvarskomiteen med den
foreliggende innstilling sender til Regjeringen. Proposi­
sjonen om omstillingsplanen for Forsvaret var altfor dår­
lig. Det er den etter mitt syn på flere måter.
For det første: Den foreslåtte styrkestrukturen er for
svak.
For det andre: Den allmenne verneplikten undergra­
ves ved at prosenten som gjennomfører førstegangstje­
neste, faller klart under halvparten.
For det tredje: Vektleggingen av tilstedeværelse i
Nord­Norge er for svak.
For det fjerde: Regjeringen har ikke klart å innarbeide
Sårbarhetsutvalgets innstilling i proposisjonen, så avkla­
ringen av flere viktige spørsmål må utsettes. Dette har
også gitt komiteen et dårlig beslutningsgrunnlag.
For det femte: Proposisjonen gir et dårlig beslutnings­
grunnlag når det gjelder økonomiske konsekvenser. Den
mangler vesentlige tallopplysninger, f.eks. om hvor stor
dagens mobiliseringsstyrke i de ulike forsvarsgrener er.
Det var faktisk nødvendig å ty til almanakken fra Det
kgl. Forsvarsdepartement for 2001 for å finne slike tall. I
samme almanakk finner vi også en rekke organisasjons­
kart med kommandolinjer over de ulike avdelinger i For­
svaret. Det var også umulig å finne ut hvor mange som
skal gis full førstegangstjeneste. Selv når vi fra sen­
trumspartiene stiller sentrale spørsmål halvannen må­
ned før innstillingen avgis, bl.a. om økonomiske konse­
kvenser, får vi til svar at departementet dessverre ikke
klarer å gi svar innen den tid komiteen har til å behand­
le saken.
Dette inngir ikke tillit. Derfor satte også sentrumspar­
tiene i gang et større utredningsarbeid for å klarlegge hva
som egentlig lå i Regjeringens omstillingsplan. Den inne­
holdt jo ikke engang et organisasjonskart over det framti­
dige Forsvaret som Regjeringen ønsket. Kristelig Folke­
parti, Senterpartiet og Venstre la fram et helhetlig alter­
nativ til omstillingsplanen for Forsvaret den 28. mai.
Etter hvert har vi fått gjennomslag for en rekke av
våre forslag:
-- Raseringen av Heimevernet er slått tilbake. Heime­
vernet får beholde 83 000 soldater.
-- Nedbyggingen av verneplikten er dempet, og an­
slagsvis 1 000 flere HV­soldater vil gjennomgå førs­
tegangstjeneste årlig. Det er en forbedring, men ikke
bra nok etter vår mening.
-- De foreslåtte forsvarsdistriktene er vraket.
-- I pakt med sentrumspartienes forslag gis territorielt
ansvar til dagens 18 HV­distrikter.
-- Som vi foreslo, blir det nå flertall for å styrke Hæren
med en mobiliseringsbrigade i Trøndelag, Brigade
12.
-- Som vi krevde, er missiltorpedobåtene igjen på plass
som strukturelement i Sjøforsvaret.
-- Vi har fått gjennomslag for bygging av nye MTB­er
av Skjold­klassen.
-- Sentrumspartiene ønsket å styrke den militære tilste­
deværelse i Nord­Norge. Det vil skje gjennom flere
av de nevnte tiltak, og ved at sentrum har fått gjen­
nomslag for sitt forslag om å flytte flyskolen til Bar­
dufoss.
-- De stasjonære kystfort og mine­ og torpedoanlegg --
som det er investert flere milliarder kroner i gjennom
de siste årene -- blir ikke vraket, men beholdes i
mobliseringsstatus.
-- Det er også blitt flertall for å flytte Forsvarets lønns­
administrasjon ut av Oslo.
Dette er bare noen eksempler. Listen kunne forlenges.
Det er uomtvistelig at sentrumspartienes alternativ har
fått et betydelig gjennomslag og ført til vesentlige end­
ringer i omstillingsplanen for Forsvaret. Og det var hyg­
gelig å lese i Aftenposten i går følgende uttalelse fra for­
svarssjef Sigurd Frisvold:
«Samtidig tror jeg at retningen på det Forsvaret vi
nå får i hovedsak er den riktige, sett ut fra dagens ut­
fordringer og ressurser.»
Nesten alle endringene som nå vedtas, går i samme
retning som de endringsforslag sentrumspartiene har lagt
fram. Men omleggingen er for svak, og mye gjenstår før
vi får det best mulige forsvar for pengene.
Det er særlig ett hovedområde hvor den prinsipielle
striden står, og hvor Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
har gått sammen om dårlige løsninger. De går sammen
om å svekke prinsippet om et folkeforsvar bygd på all­
menn verneplikt og vil i stedet bygge mer på bruk av pro­
fesjonelle yrkessoldater -- stående styrker.
Gjennom hele etterkrigstiden har Arbeiderpartiet stått
for en klar tradisjon i forsvarspolitikken: Det norske for­
svaret skal være et folkeforsvar, ikke et yrkesforsvar; vi
skal bygge på den allmenne verneplikten. Nå har Ar­

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3737
beiderpartiet valgt å gå sammen med Fremskrittspartiet
om et forslag som vil føre til at under halvparten av de
vernepliktige ungdommer -- ja, faktisk bare om lag 40 pst.
-- vil fullføre førstegangstjenesten.
De erkjenner det faktisk åpent i komiteinnstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet, skriver følgende:
«Flertallet konstaterer at dette i de nærmeste årene
vil gi en innkallingsprosent på omkring 50.»
Det de ikke skriver, er at med normalt frafall på ca.
13 pst. etter oppmøte vil det bety at bare rundt 40 pst. av
de vernepliktige kommer til å fullføre førstegangstjenes­
ten. Vi hørte at representanten Røsjorde i sitt hovedinn­
legg tidligere i dag understreket at verneplikten står fast,
og man kan da lure på hvordan det skal defineres heretter
i Fremskrittspartiets terminologi, og hvordan det skal
samsvare med det som står i Fremskrittspartiets program.
Denne undergravingen av den allmenne verneplikten
skjer gjennom en allianse mellom Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet, og det er det grunn til å sette utrops­
tegn ved. I agitasjonen fra Arbeiderpartiets ledende poli­
tikere hører vi stadig at en ikke­sosialistisk regjering vil
bety farlig innflytelse for Fremskrittspartiet. Samtidig
inngår Arbeiderpartiet i sak etter sak allianser med Frem­
skrittspartiet og driver igjennom dårlige løsninger -- mot
sentrumspartienes stemmer. Det er denne Arbeiderparti­
et­Fremskrittspartiet­alliansen som nå trumfer igjennom
at verneplikten bare skal gjennomføres av et mindretall,
og at det samtidig skal bli flere profesjonelle yrkesmili­
tære. Likevel vil Kristelig Folkeparti legge vekt på at vi
tross alt har oppnådd vesentlige forbedringer.
Som en følge av den økte styrkestrukturen blir det
nødvendig å opprettholde aktivitet ved flere moer og for­
legninger som Regjeringen ville nedlegge. For Hærens
og Heimevernets del gjelder det Heistadmoen, Haslemo­
en, Dombås og kanskje Kongsvinger, samt fire ekstra
HV­distriktsstaber rundt i landet. Innen Sjøforsvaret no­
terer vi at både Olavsvern og Karljohansvern videreføres,
stikk i strid med Regjeringens forslag.
Når det gjelder Forsvarets økonomiske ramme, må jeg
konstatere at ingen godtar Regjeringens ramme på
28 milliarder kr. Arbeiderpartiet plusser på vel en halv
milliard i året. Det gir neppe inndekning av de ekstra in­
vesteringer og aktiviteter de har gått med på i innstillin­
gen, men det får vi muligens høre senere. Og det er ikke
nok til å finansiere den strukturen som nå blir vedtatt,
uten at de godtar flere av sentrumspartienes innsparings­
tiltak.
Kristelig Folkeparti foreslår at Forsvarets årlige ram­
me skal utgjøre om lag 29 milliarder kr. Dette står vi
sammen om i sentrum. Dessuten vil vi skaffe inndekning
gjennom å foreslå ytterligere slanking av strategisk ledel­
se og Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO. Videre vil
sentrum ha en billigere organisasjonsform for Hærens
innsatsstyrke, med en mindre kjerne stående styrker og
langt flere vernepliktige på kontrakt. I tillegg gir andre
lokaliseringsgrep også investeringsbesparelser. Gjennom
høyere ramme og en rekke kostnadsreduserende tiltak får
sentrum årlig over 1 milliard kr mer enn Arbeiderpartiet
til å finansiere den økte styrkestrukturen og til å kjøre
flere vernepliktige gjennom førstegangstjenesten.
Høyre og Fremskrittspartiet lover også mer penger,
men uten å kreve samme slanking av byråkratiet som
sentrum. Jeg har med interesse notert meg at Fremskritts­
partiet slanker det topptunge forsvarsbyråkratiet minst,
og da selvsagt bevilger mest.
Da forsvarskomiteen var i Moskva, ble vi minnet om
noen av problemene i det russiske forsvar for tiden, hvor
man har 1,2 millioner offiserer, oberster og generaler
som skal ha sin lønn og sine økonomiske goder, mens det
var vanskelig å rekruttere ca. 60 000 soldater til tjeneste i
Tsjetsjenia. Dette er jo illustrerende for problemene vel­
dig mange steder. Og når det gjelder denne planen som pre­
sident Putin fikk om å kutte ned de 1,2 millioner med
300 000, våget han tydeligvis ikke å skjære igjennom og
gjennomføre dette. Men nå ser vi altså samme vegring
hos Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet -- man kan ikke
ta de nødvendige kuttene. Etter mitt og Kristelig Folke­
partis syn hadde det vært ønskelig med et bredt forlik
som også kunne inkludere dette.
Partienes ulike syn kommer nå til uttrykk i de for­
skjellige forslag til planrammer for fireårsperioden. Sen­
trumspartienes forslag om 116 milliarder kr burde kunne
være et samlende utgangspunkt. Hvis vi hadde fått til et
forlik, så hadde det gitt de beste rammer for den kreven­
de omstillingsprosessen som Forsvaret nå skal igjennom.
Fra sentrumspartienes side har vi vist vilje til å arbei­
de for et forlik. Vi har forsøksvis hatt sonderinger både
med Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, men
de har ikke ført fram. Vi har vel oppfattet at det har vært
liten vilje til dette, særlig hos Arbeiderpartiet og Frem­
skrittspartiet, til tross for at man skriver i proposisjonen
at man ønsker et bredt forlik. Vi må konstatere at størst
sammenfall av synspunkter har vi i denne saken hatt mel­
lom sentrumspartiene og Høyre.
Jeg nevnte at rekrutteringen til Heimevernet kanskje
vil bedres med om lag 1 000 pr. år i forhold til Regjerin­
gens rekordlave forslag. Likevel vil kapasiteten til å ut­
danne HV­personell i praksis bli for lav til at Forsvaret
over tid kan opprettholde en mobiliseringsstyrke i HV på
83 000 mann med de utdanningsgarnisoner som Ar­
beiderpartiet og Fremskrittspartiet vil bruke til HV­ut­
danning, dvs. Værnes og deler av Heistadmoen og Garni­
sonen i Porsanger.
Det er verdt å merke seg at Arbeiderpartiet og Frem­
skrittspartiet ikke klarer å svare klart på hvor mange nye
soldater som årlig må føres inn i rullene til Heimevernet
om styrken over tid skal opprettholdes på dagens nivå,
83 000. Det allet er nemlig høyere enn det antall HV­sol­
dater som alliansen Arbeiderpartiet­Fremskrittspartiet
heretter vil kjøre gjennom førstegangstjenesten. Kort
sagt mangler det indre sammenheng i deres løsning. For
å utfordre stortingsflertallet til å ta Heimevernets styrke­
struktur på alvor har Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
derfor fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge opp til at om lag
4 200 vernepliktige gjennomfører førstegangstjenes­
ten i Heimevernet hvert år.»

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3738
Det viktigste lokaliseringsspørsmålet i omstillingspla­
nen er dette: Hvor skal Forsvarets fellesoperative hoved­
kvarter ligge?
Sentrumspartiene og Fremskrittspartiet går inn for at
det skal legges til Reitan ved Bodø. Her har vi et faglig
godt begrunnet forslag om å legge en viktig offentlig
virksomhet til Nord­Norge, der mange av de største ut­
fordringene for landets forsvar har ligget og kommer til å
ligge også i fremtiden. Forslaget har sterk støtte innad i
Forsvaret. Vi har sett flere ekspertutredninger som har
konkludert i retning av Reitan. Mange i Nord­Norge vil
nok notere seg utfallet for å se om de skal sette et nytt
kryss på den lange listen over muligheter som gikk tapt
på grunn av alliansen Arbeiderpartiet og Høyre i denne
saken.
Min kollega Anne Brit Stråtveit vil gå nærmere inn på
Kristelig Folkepartis synspunkter når det gjelder Sjøfor­
svaret, og hun vil også utdype hvorfor vi mener Evjemo­
en skal bestå, og hvorfor samtlige av Forsvarets musikk­
korps bør videreføres.
Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet fremmer
sammen forslag nr. 11 om å opprettholde Evjemoen.
Dessuten fremmer Kristelig Folkeparti sammen med
Senterpartiet 13 andre forslag, forslagene nr. 16--28. Jeg
tar herved opp alle disse forslag.
Jeg vil bare få lov til å nevne et par av de forslagene.
Dessverre vil Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspar­
tiet legge ned Kvenvikmoen i Alta. Vi er bekymret for at
rekrutteringen av finnmarkinger til HVUB­utdanning nå
vil svekkes, ikke minst gjelder det blant samene. Kriste­
lig Folkeparti og Senterpartiet fremmer eget forslag om
at HVUB­utdanning videreføres ved Kvenvikmoen. Det
er forslag nr. 28, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer også føl­
gende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at spørsmålet
om lokalisering av ARS i Sør­Norge utredes nærmere.
En representant for hver av de tre aktuelle lokalise­
ringsstedene Kongsvinger, Mågerø og Gråkallen bør
delta i utredningsgruppen.»
Dette er forslag nr. 25.
Presidenten: Lars Rise har tatt opp de forslag han re­
fererte til.
Det blir replikkordskifte.
Tore Nordseth (A): La meg først få anbefale at Lars
Rise tar en grundigere titt på innstillingen, spesielt i for­
hold til Arbeiderpartiets forslag angående Karljohans­
vern, for der er det tydelig at han ikke har sett grundig
nok etter.
Som Rise var inne på, har sentrumspartiene utarbeidet
sitt eget alternative opplegg for Forsvaret, og i en presse­
melding utsendt fra de samme partiene hevder de også at
de har fått fullt gjennomslag for sitt alternative opplegg.
Dette alternativet innebærer flere styrker, langt høyere
utdanningsaktivitet, og at Forsvaret må drives på vesent­
lig flere plasser enn det som er foreslått i St.prp. nr. 45.
Grove kostnadsberegninger indikerer en ubalanse på i
beste fall 1,5 milliarder kr hvert år i de kommende åtte
årene. Sammenlignet med St.prp. nr. 45 øker de samlede
utgiftene ikke bare til investeringer i materiell, men også
på driftssiden og til investeringer i eiendom, bygg og an­
legg, slik at på lengre sikt er potensialet for ytterligere
ubalanse vesentlig større. Og det er nettopp denne uba­
lansen som har ført Forsvaret opp i den situasjonen de er
i i dag.
Så mitt spørsmål til representanten Rise blir som føl­
ger: Er sentrumspartiene bekvemme med dette bidraget
til ytterligere å forsterke den økonomiske ubalansen i
Forsvaret?
Lars Rise (KrF): Sentrumspartiene sendte ut en pres­
semelding for å understreke at vi har fått gjennomslag
når det gjelder krigsstrukturen, og vi ser at det har vært
bred oppslutning om de forslagene som vi fremmet gjen­
nom sentrumspartienes alternative utredning.
Det var helt nødvendig å komme med en alternativ ut­
redning, særlig når det gjelder kostnadsberegninger, for å
finne ut hvordan vi kunne etablere en struktur og få mer
forsvar for pengene -- hvordan vi kunne styrke Forsvarets
spisse ende -- fordi vi så at proposisjonen ikke gikk langt
nok når det gjaldt innsparingstiltak og vilje til å kutte i le­
delsesstrukturer, selv om det fra Regjeringens side var
annonsert slike tiltak på forhånd.
Etter hvert som vi gikk gjennom materialet, så vi at
det var grunnlag for å kutte betydelig mer enn det Regje­
ringen hadde lagt opp til. Problemet var at departementet
var svært lite samarbeidsvillig når det gjaldt å gi oss de
økonomiske størrelser som skulle gi grunnlaget for slike
kutt og endringer. Det var oppsiktsvekkende at vi leverte
spørsmål en og en halv måned før avgivelse som departe­
mentet svarte at de ikke var i stand til å svare på. Men to--
tre dager før vi skulle legge fram vårt alternativ, kom det
ganske mange svar på de tingene vi hadde spurt om. Det­
te gav muligheter for å kutte ytterligere i forhold til det
proposisjonen hadde lagt opp til. Det gav også mulighet
til en lang rekke av de tiltakene som vi ønsket, og som av
Fremskrittspartiet ble karakterisert som ... (presidenten
klubber).
Nå var jeg veldig lydig.
Hans J. Røsjorde (Frp): Det var synd det der, men
jeg går ut fra at vi får en anledning til å komme tilbake til
saken og får utdypet hr. Rises avslutning litt nærmere.
Presidenten: Presidenten er glad for militær orden.
Hans J. Røsjorde (Frp): Ja, jeg skal ikke si noe.
Hr. Rise har hele tiden i sitt innlegg sagt: Vi har fått
gjennomslag, vi har fått gjennomslag, vi har fått gjen­
nomslag. Noen ganger kan man få gjennomslag på dårlig
is! Det er meget farlig -- særlig hvis vannet er dypere enn
et par meter.
Jeg har bare lyst til å si til hr. Rise: Når noen har fått
gjennomslag, kunne det jo tenkes at dette gjennomslaget
i politisk sammenheng hadde å gjøre med at man faktisk
var enig. Og da er det altså et flertall som har greid dette.

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3739
Det er altså ikke en gedigen kreativitet av Kristelig Fol­
keparti, men det er rett og slett slik at andre har hatt sam­
me tanke. Da er det rett og slett en solidaritet som gjør at
man kommer fram til flertall. En viss ydmykhet i en slik
sammenheng hadde antakelig ikke gjort noe.
Prisverdig nok har altså mellompartiene satt i gang et
stort og jeg antar meget dyrt apparat for å regne -- i årevis
-- på hvorledes man kan foreta innsparinger. Hvordan
man finansierer det, har ikke jeg tenkt å spørre om. Man
har sagt at mye av innsparingene skal skje ved å drifte
billigere, og det er vel og bra det. Men så skal man selge
en mengde eiendommer. Det er også vel og bra. Men po­
enget er at eiendomssalg kun kan skje én gang. Hva så
med driften i det lange løp? Man kan altså ikke selge mer
enn det Forsvaret har, for da blir det teltliv alle steder, og
teltene har man stort sett solgt på forhånd.
Jeg har forstått at man skal selge Huseby. Hva så med
Gardens kaserner? Hva er forholdet med anlegg knyttet
til Huseby? Og hvor mange steiner skal selges på Akers­
hus? Kan representanten Rise fortelle meg hvordan dette
virker inn i forhold til å skaffe driftsmidler over tid?
Lars Rise (KrF): Dette gir meg jo en anledning til å
vise fram sentrumspartienes alternativ. Jeg regner med at
representanten Røsjorde har sett det. Det står på første
side at dette ble fremlagt 28. mai, og de andre partiene
har synliggjort sine alternativer først i innstillingen.
Det er veldig flott at man har tenkt tanker som er like i
de fleste partier. Men det er forskjell på å tenke tanker og
å synliggjøre dem i et dokument. Vi synes det har vært
positivt at vi har fått bred enighet om veldig mange for­
slag, og jeg vil selvfølgelig gi honnør til representanten
Røsjorde for både å ha tenkt tanker og også gitt uttrykk
for dem, men det er ikke kommet noe dokument fra
Fremskrittspartiet, og heller ikke fra Høyre. Så de andre
partiene har synliggjort sine standpunkter i innstillingen.
Når det gjelder I, så er det der oppsummert en rekke
punkter som ikke var med i Regjeringens forslag. Det
gjelder mobiliseringsbrigade i Trøndelag, det gjelder 14
Hauk­klasse MTB­er, det gjelder Skjold­klasse MTB­er,
det gjelder 9 kystfort, det gjelder 6 undervannsanlegg, og
det gjelder også at Heimevernets struktur skal omfatte
83 000 soldater -- for å nevne noe. Alt dette står i mot­
strid til det som Regjeringen foreslo i proposisjonen. Det
er positivt at Arbeiderpartiet etter hvert har sluttet seg til
mange av disse forslagene. Men det kan konstateres at
det er svært mange forslag også fra Arbeiderpartiet som
ikke har fått flertall i komiteen.
Når det gjelder finansieringen, har vi basert våre be­
regninger på tall fra departementet. Vi fikk tallene to--tre
dager før denne planen ble framlagt. Og i den grad det er
feil i denne planen, har de tallene forplantet seg fra Re­
gjeringens opplegg.
Hallgeir H. Langeland (SV): SV har ikkje høve til å
blanda seg inn i den interne debatten i forsvarskomiteen,
for me er ikkje medlem der. Men eg vil gjerne utfordra
Kristeleg Folkeparti på kva ein prioriterer i Kristeleg
Folkeparti.
I retorikken frå Bondevik, Rise og andre frå Kristeleg
Folkeparti snakkar ein om at ein skal satsa på barn og un­
ge, ein skal satsa på miljøet -- blir det sagt.
Seinast i går stemte Kristeleg Folkeparti mot eit for­
slag frå SV om å satsa 10 milliardar kr over ein 4 årspe­
riode på grunnskulen, ungdomstrinnet for å rusta opp.
Kristeleg Folkeparti er i likskap med SV klar over at un­
gar går heim frå skulen fordi dei har vondt i hovudet og
malinga ramlar ned av veggane, og dei forholda burde
ein gjera noko med. Mitt utgangspunkt er då: Nå foreslår
sentrumspartia å løyva 116 milliardar kr i planrammepe­
rioden -- ein vekst på 6,6 pst. Er det slik å forstå at den
prosentvise auken også vil koma innanfor miljøbudsjett
og skulebudsjett, eller er det faktisk slik at me her ser kva
Kristeleg Folkeparti prioriterer?
Så har SV eit forslag som går på utgreiing av verne­
plikta. Eg er glad for at Kristeleg Folkeparti er med på å
greia ut ein tredje kategori verneplikt. Men spørsmålet
gjeld tenestetid -- ikkje berre knytt til Heimevernet, som
Arbeidarpartiet svarte på, men til verneplikta innanfor
dei ulike kategoriane. Er det ikkje riktig at også Forsvaret
går inn og ser på verneplikta si lengd på den same måten
som ein gjer innanfor utdanningssektoren, der ein prøver
å bli meir effektiv og prøver å få ned utdanningstida? Vil
Kristeleg Folkeparti støtta SVs forslag om dette?
Lars Rise (KrF): Representanten Langeland spurte
om hva som er Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer,
og det er nettopp folkeforsvaret og tilstedeværelse i nord.
Jeg tror faktisk vi deler en del standpunkter med SV.
Når det gjelder miljøprofil, har vi gjentatt vårt syn når
det gjelder Regionfelt Østlandet og det meningsløse i å
bruke milliarder på utbygging av det skytefeltet, som etter
vår mening er unødvendig. Og vi har også markert dette i
innstillingen ved å be om en fullstendig oversikt over
kostnadene knyttet til Regionfelt Østlandet.
Når det gjelder representanten Langelands spørsmål
om våre prioriteringer for barn og unge, må vi si at vi har
et forsvar i dette landet også for barna og de unge. Jeg
har nettopp vært i Vietnam og sett hvordan et regime
som muligens ligger nærmere det samfunnssyn represen­
tanten Langeland står for, behandler sine barn og unge.
Det var ikke særlig lystelig. Vi har ikke så veldig lyst til
å forandre vårt samfunn grunnleggende, og vi trenger et
forsvar for å verne om den frihet som våre barn og unge
nyter godt av.
Så vil jeg også si at vi har gått inn for at alle kostnader
skal være innenfor rammen, fordi vi har tatt skarpt av­
stand fra det syn som Fremskrittspartiet og delvis også
Høyre har gitt uttrykk for, at Forsvaret skal være et fredet
område, slik at en struktur skal ligge fast uansett. Og her
kan jeg dele representanten Langelands syn, at hvis man
skulle gjøre tilsvarende for barn og unge eller for helse­
vesenet, kunne det vært vel så prisverdig som å gjøre det
for Forsvaret. Vi synes det er galt å frede Forsvaret i for­
hold til andre sektorer -- så der deler vi syn.
Gunnar Halvorsen (A): Jeg har to lokale spørsmål,
men de er allikevel av litt prinsipiell betydning. Det førs­

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
Trykt 2/7 2001
2001
3740
te gjelder Evjemoen. Kristelig Folkepartis parlamentaris­
ke leder og sentrums statsministerkandidat har gått i fak­
keltog med 1 500 mennesker på Sørlandet og sagt at Ev­
jemoen skal ha en militær aktivitet. Parlamentarisk leder
Enoksen har også vært der og gitt et klart inntrykk av at
Evjemoen skal bestå.
Det som kunne ha reddet Evjemoen, var at dette hei­
mevernsenteret, det såkalte heimevernskolesenteret, var
blitt lagt til Evjemoen. Det er nemlig akkurat det som
Evjemoen er skreddersydd for, for rekruttutdanning og
for HVs USK­utdanning. Det var et av alternativene som
arbeiderpartiregjeringen utredet i St.prp. nr. 45. Hvorfor
gikk ikke Kristelig Folkeparti og sentrum inn for at dette
HV­skolesenteret skulle legges til Evje, slik at Evjemoen
kunne ha vært reddet? Det er veldig overraskende etter
de klare uttalelsene.
Det andre gjelder Garden. Garden skal fortsette, det er
greit. Men Garden ønsker gjennomgående tjeneste, det er
den eneste avdelingen i Hæren som ikke har gjennomgå­
ende tjeneste, og gjennomgående tjeneste er som prin­
sipp fornuftig. Det å la Garden være på Evjemoen, er en
slags aktiv dødshjelp, er jeg redd for. Jeg tror ikke det på
lang sikt gir Evjemoen noe løft å beholde Garden. Det er
ganske kortsiktig. Derfor spør jeg representanten Rise fra
Kristelig Folkeparti: Hvorfor tenkte dere ikke konstruk­
tivt, og hvorfor stod dere ikke ved det dere lovte og det
klare inntrykket som sitter igjen, at sentrum skulle redde
Evjemoen?
Lars Rise (KrF): Jeg syns det var prisverdig å høre
representanten Halvorsens engasjement for Evjemoen.
Hvis det hadde vært litt mer av det samme engasjementet
fra representanten Halvorsen tidligere, er det mulig at vi
kunne ha fått til noe sammen. Nå kommer det kanskje litt
for sent.
Jeg må med respekt å melde si at det var Arbeiderpar­
tiet og Regjeringen som foreslo å legge ned Evjemoen, så
det er litt underlig at representanten Halvorsen nå angri­
per sentrum, som faktisk har kjempet for å bevare Evje­
moen, og at vi nå får ansvaret for at Evjemoen nedlegges.
Det er faktisk flertallet, bestående av Fremskrittspartiet
og Arbeiderpartiet, som har ansvaret for dette. Angrep er
jo det beste forsvar, og jeg forstår det behov som repre­
sentanten Halvorsen har både for å hilse hjem og marke­
re at han faktisk har forsøkt å bevare Evjemoen.
Dette har vi sett veldig lite til. Vi har ikke sett et enes­
te forslag, og når det gjelder det som representanten Hal­
vorsen nå sier, at HV skolesenteret burde ha ligget på Ev­
jemoen, vil jeg spørre: Hvor er forslaget om dette fra re­
presentanten Halvorsen? Det har vi ikke sett. Det er tvert
imot bare forslag om å legge ned Evjemoen. Vi har for­
slag i dagens innstilling om å bevare Evjemoen. Garden
har jo vært der lenge og hatt det bra, og vi har også åpnet
opp for annen aktivitet hvis det er ledig kapasitet. Det
som Arbeiderpartiet har gjort, er jo å drive aktiv døds­
hjelp. De har nå gått inn for å fjerne landforsvaret på Sør­
landet, mens vi vil opprettholde aktivitet og har kjempet
for dette, men har ikke fått oppslutning på grunn av re­
presentanten Halvorsen og hans parti. Så jeg må si jeg
stiller meg undrende til hele denne replikken.
Men jeg vil i hvert fall oppfordre hr. Halvorsen til å
stemme for vårt forslag om å bevare Evjemoen. Det er
det full anledning til.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Ingvald Godal (H): Fyrst ein liten replikk til repre­
sentanten Rise om dette om å få gjennomslag. Når det
t.d. gjeld MTB­ane, har Høgre stått heilt konsekvent for
den saka heilt sidan den fyrste gongen var oppe i Stortin­
get, mens dei andre partia, inkludert Kristeleg Folkeparti,
har hoppa av og på undervegs. Spørsmålet blir: De var
med i starten, de var med i landinga, men kvar var de un­
dervegs?
I siste nyttårstale sa Kong Harald m.a. følgjande om
omstillingsprosessen i Forsvaret:
«Det er mitt håp at de forestående endringer vil si­
kre at vårt land fortsatt har et militært forsvar som iva­
retar vår nasjonale trygghet, samtidig som vi yter vårt
bidrag til internasjonal fred og sikkerhet.»
Den uroa som Kongen her gav uttrykk for, er repre­
sentativ for ein flaum av spørsmål som me har fått frå
heile landet etter at FS 2000 vart lagd fram. Vanlegvis
bruker slike flaumar å gå på lokalisering. Denne gongen
har det i vesentleg grad gått på grunn av frykt for at det
norske forsvaret skulle bli altfor lite og svakt. Ein siterte
general Fleischers berømte spørsmål til general Ruge på
1930­talet:
«Dersom fienden angriper på flere steder, hvor vil
du da sette inn din lille, men gode hær?»
For å halde fokus på det vesentlege delte komiteen ar­
beidet med proposisjonen i to trinn:
1. vurdering av Forsvarets oppgåver og av kva slags
forsvar Noreg dermed treng
2. lokaliseringsspørsmåla
Eg må seia meg glad for at komiteen har lukkast i å
gjennomføre dette, men det har vore uvanleg arbeids­
krevjande, for FS 2000 var jo nærast ein stabsskulestudie
og ikkje ein analyse av oppgåver og behov, og også pro­
posisjonen er prega av dette.
Den grunnleggjande sikkerheitspolitiske faktoren for
Noreg er vår plassering i den strategiske geografien. His­
torisk har det vore av interesse for stridande partar å kun­
na nytte basar på norsk jord i samband med kampen om
sjørutene i Nord­Atlanteren eller for å hindre motstanda­
ren i å gjera dette. I fyrste verdskrigen avskrekka eit
sterkt norsk forsvar nokon frå å ta seg til rette. I den and­
re verdskrigen vart det i eit kappløp om å fylle det tom­
rommet som den norske nedrustinga på 1930­talet hadde
skapt. Dette forholdet er framleis aktuelt. I tillegg har
den russiske oppbygginga på Kola etter andre verdskri­
gen ført til at me like utanfor vår stuedør i nord har fått
den eineste konsentrasjon av militær slagkraft som kan
øydeleggje store delar av USA og Europa på svært kort
tid. Etter oppløysinga av Sovjetunionen og utviklinga
innan Russlands væpna styrkar og på grunn av den tek­

Forhandlinger i Stortinget nr. 252
13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
S 2000­2001
2001 3741
(Ingvald Godal)
nologiske utviklinga er den relative verdien av nordom­
råda aukande for Russland.
Ein konflikt, same kvar i verda den oppstår, som ut­
viklar eit aust/vest­perspektiv, vil på denne bakgrunnen
umiddelbart føre til auka spenning og sensitivitet i nord.
Dette vil kunna skje svært raskt. Dessutan er det i seinare
år oppdaga verdifulle førekomstar av olje og gass i dei
store havområda me har ansvaret for, i tillegg til dei rike
fiskeførekomstane. At grense­ og ansvarsforholda er
uavklåra i desse områda, aukar risikoen for konfliktar og
kriser, kriser som det vil kunna vera sterkt ynskjeleg at
me handterte sjølve, med eigne ressursar. Den stadig
meir pågåande haldninga frå russisk side i desse områda,
som no også statssekretæren i Utanriksdepartementet
omtalar i klare ordlag, forsterkar denne problematikken.
Heilt sidan Noreg slutta seg til FN­traktaten, har me
vore forplikta til å delta i internasjonale operasjonar. Då
NATO gjekk inn for å utvide engasjementet sitt til også å
gjelde dette, auka vårt ansvar på dette området tilsvaran­
de. Men det må aldri vera tvil om at Forsvarets primære
oppgåve er forsvaret av Noreg. Vårt forsvar skal formast
ut med dette for auga, og våre bidrag til internasjonale
operasjonar bør primært bestå av element der me er dyk­
tige ut frå ovannemnde prioritering.
Dette tilseier etter Høgre si meining følgjande oppgå­
ver for det norske forsvaret:
-- ved sin styrke i alliansesamanheng å førebyggje mi­
litære anslag mot norsk territorium
-- dersom angrep likevel kjem, å kunna forsvare heile
landet saman med våre allierte -- i den fyrste fasen, og
under mindre angrep, må me kunna stå imot åleine,
dette er ein føresetnad for hjelp
-- handtere kriser i norske havområde med eigne ressur­
sar
-- delta i internasjonale operasjonar
-- drive effektiv etterretning
-- hjelpe det sivile samfunnet
I nært samarbeid med fagmiljøa har Høgre kome fram
til at ovannemnde oppgåver tilseier følgjande krigsstruk­
tur:
For Hæren: Minimum fire brigadar. Dette oppnår me
ved å vidareføre dagens Brig 12, som er utgangslokalis­
ert i Trøndelag, og ved å byggje brigaden på Austlandet
ut til full brigade. Brig 12 er i dag relativt godt utstyrt og
hadde repetisjonsøving så seint som i 1999. Me legg til
grunn at det ikkje er naudsynt med særleg nytt utstyr i
perioden fram til 2005. Me er glade for at det er fleirtal
for dette, også av omsyn til førehandslagringa.
For Sjøforsvaret: Dei svært aktuelle tilsyns­ og krise­
handteringsoppgåvene i våre store havområde tilseier
m.a. eit heilt anna volum på marinen vår enn det som ligg
i proposisjonen. Høgre vil i tillegg til proposisjonens
framlegg vidareføre dei nyleg oppdaterte Hauk­klasse
MTB­ane og innføre åtte av Skjold­klassen. Me er svært
glade for at det no er fleirtal for å byggje i det minste
seks stykk Skjold. Det er i denne samanhengen grunn til
å minne om dei enorme verdiane som me håvar inn frå
dei områda der desse båtane skal vera vakthundar i 30--
40 år framover. Fregattkjøpet og MTB­ane kostar til
saman berre ca. to månaders inntekt frå sokkelen og ha­
vet.
For Luftforsvaret: Det er svært viktig snarast å koma i
gang med førebuingane til det heilt nødvendige kjøpet av
nye jagarfly, til erstatning for F­16 etter 2012, og nye
transportfly. Finansieringa her bør vera tilsvarande den
som er for fregattane: heilt eller delvis utanfor budsjettet.
Når det gjeld Heimevernet, viser det seg at framlegget
om ein reduksjon frå 83 000 til 60 000 er resultat av ein
rein «tenk på eit tal»­operasjon. Det ligg inga vurdering
av oppgåver og behov til grunn. Det er for dårleg. Me vil
difor halde på dagens 83 000 i Heimevernet. Eventuelle
endringar må koma som resultat av ei konkret vurdering.
Dette kan bli aktuelt i samband med handsaminga av inn­
stillinga frå Sårbarhetsutvalget.
Eg er glad for at det i dag blir fleirtal for det meste av
den strukturen som Høgre går inn for. Denne utforminga
av krigsstrukturen er elles ei vidareføring og forsterking
av framlegga i innstillinga frå Forsvarspolitisk utval. Det
er òg i samsvar med dei signala komiteen har fått frå NATO,
der det særleg vart peika på at Hæren etter framlegget
vart for liten, og der det òg vart understreka at rike
Noreg, som så gjerne vil ha hjelp i alle slags variantar,
førehandslager, øvingar osv., burde yte meir til eige for­
svar.
Den målestokken NATO brukar på forsvarsinnsatsen,
er prosent av brutto nasjonalprodukt. Det kan me like
eller ikkje, men me må berre ta til etterretning at det er
slik. Minstekrava til søkjarlanda er 2 pst. av BNP. Noreg
ligg i dag på 1,9 pst. Det er uhaldbart. Dersom me skal
opp på 2 pst., må budsjettet bli på 29,5 milliardar kr. Det
er eksakt den same summen som Regjeringa har kost­
nadsrekna den strukturen til som i dag blir vedteken. Det­
te burde passe godt. Difor har Høgre eit framlegg om at
Stortinget legg til grunn ei ramme på 118 milliardar kr i
den komande fireårsperioden, dvs. 29,5 x 4.
Den rasjonaliseringa av fredsdrifta som det er lagt opp
til i proposisjonen, har Høgres fulle støtte, og me ser
gjerne at ein går endå hardare til verks der det er rom for
dette.
Me er òg glade for at ein i innstillinga går inn for å re­
dusere standarden i Forsvarets bygg. Her må det òg gå an
å spara pengar.
I løpet av 1990­talet har Stortinget vedteke to lang­
tidsplanar for Forsvaret. Det har vore semje om struktu­
ren, men berre Høgre og Framstegspartiet har følgt opp i
dei årlege budsjetta. Dette er ei hovudårsak til den uba­
lansen og dei problema Forsvaret no slit med. I kvar ei­
naste budsjettdebatt har eg peika på dette. Det er no uom­
gjengeleg nødvendig å gjera noko med det, elles vil For­
svaret snart liggje i den same grøfta att -- berre på eit
endå lågare nivå.
Det kviler eit særleg ansvar på sentrumspartia til å føl­
gje opp den strukturen dei i dag er med på å skapa fleirtal
for. Det som no trengst, er ei forpliktande avtale mellom
partia om å følgje opp strukturen i dei årlege budsjetta i
komande fireårsperiode. Stortinget vedtek budsjett år for
år og kan ikkje forplikte seg utover det. Her er det partia
252

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3742
som må på banen. Det kviler no eit historisk ansvar på
desse for å gjeva Forsvaret stabile og føreseielege økono­
miske rammer. Dagens vedtak burde vera eit godt ut­
gangspunkt for ei slik langsiktig avtale. Dette er også den
einaste måten å unngå feilinvesteringar på. Det burde vel
til og med våre vener i Finansdepartementet vera opp­
tekne av.
Eg syner elles til innstillinga og tek opp framlegga frå
Høgre og frå Høgre og Framstegspartiet.
Presidenten: Ingvald Godal har tatt de forslagene han
refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Anne Helen Rui (A): Jeg har nå gjennom fire år lært
Ingvald Godal å kjenne som en engasjert, språklig frodig
og frittalende mann, til å stole på. Jeg har også gjennom
fire år hørt fra Godal og Høyre, fra denne talerstol og alle
andre talerstoler, om den såkalte doble ubalansen i For­
svaret, og at det først og fremst skyldes stortingsflertallet
-- og dermed Arbeiderpartiet og sentrum. Representanten
har også gjentatt det her i dag. Det har ikke blitt bevilget
noen penger inn i strukturen som er blitt vedtatt, har vært
gjennomgangstonen.
Så har da representanten Godal og de som har ment
det samme som han, egentlig fått gjennomslag, fordi Re­
gjeringen legger fram denne saken med en invitasjon til
et forlik for å få tilbake forutsigbarheten, gjennom fire­
årsperioden, som Forsvaret ville være veldig glad for å
få. Og så får vi det ikke til! Jeg mener at et forlik mellom
Arbeiderpartiet og Høyre ville gitt det beste forsvaret og
den mest realistiske rammen, og jeg syns det er synd at
Høyre nå har tatt mer hensyn, tror jeg, til gode galluper
og til det forestående valget, enn til Forsvarets forutsig­
barhet.
Har representanten Godal noen annen forklaring på
hvorfor Høyre nå ikke ser det som så nødvendig som de
har gjort helt til i dag, å sikre Forsvaret forutsigbare ram­
mer?
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Ingvald Godal (H): Me går inn for ein struktur, som
eg gjorde greie for i stad, med MTB­ar, med eit heime­
vern på dagens nivå, og med den fjerde brigaden inne.
Og det vil me betala for. Dersom me skulle kompromisse
på eit lågare nivå enn dette, måtte det bety at me tok bort
eit av desse elementa, t.d. Trønderbrigaden. Me har vore
gjennom ei veldig grundig vurdering og utgreiing av det­
te saman med bl.a. Generalinspektøren for Hæren, og do­
kumentasjonen viser at det er eit knekkpunkt ved fire bri­
gadar når det gjeld Hæren. Går me under det, rausar det
på ein måte utfor. Me vil ikkje ha nok til å stanse det av­
grensa angrepet som me må vera førebudde på kan koma
i løpet av kort tid. Det vil ikkje vera nok til å syte for re­
kruttering til internasjonale operasjonar, og det vil bli
svært vanskeleg å halde oppe kompetansen.
Difor går me for dei fire brigadane, og difor går me
for å finansiere dei. Eg skulle gjerne ha kompromissa
med Arbeidarpartiet -- det ville vore kjempefint å ha fått
med alle saman -- men dei ligg på eit for lågt nivå. Det
Forsvaret dei går for, er for dårleg.
Anne Brit Stråtveit (KrF): Kristelig Folkeparti og
Høyre står sammen på mange punkter i denne innstillin­
gen. I fellesskap bidrar vi til å få vedtatt et mer solid for­
svar enn det Regjeringen foreslo i omstillingsplanen. Vi
styrker verneplikten i forhold til arbeiderpartiregjering­
ens forslag, og vi styrker den militære tilstedeværelsen i
Nord­Norge, fordi det er der de største forsvarsmessige
utfordringene ligger for det nasjonale forsvaret. Og det
vil de gjøre i overskuelig fremtid.
En naturlig konsekvens av dette vil etter vår vurdering
være at også Forsvarets fellesoperative hovedkvarter leg­
ges til Reitan ved Bodø, som har alle forutsetninger for å
kunne fungere som nasjonalt hovedkvarter. En styrking
av Nord­Norge vil naturlig medføre et fellesoperativt ho­
vedkvarter i Bodø. Dessverre går Arbeiderpartiet og
Høyre nå inn for å legge det fellesoperative hovedkvarte­
ret til Jåttå.
Stemmegivningen til enkeltrepresentanter kan bli av­
gjørende i voteringen. Jeg ber representanten Godal om å
utdype sin begrunnelse for ikke å legge dette hovedkvar­
teret til Reitan, og Bodø.
Og så: I Høyres omtale av verneplikten forutsettes det
at tjenestetiden skal utnyttes skikkelig. Sentrumspartiene
har foreslått 100 effektive dager for førstegangstjeneste i
Heimevernet. Ville ikke dette være en bedre løsning for
Høyre enn bare å holde på en tjenestetid på seks måne­
der?
Så ønsker jeg også at Godal kan slå fast at Høyre øns­
ker en deltakelse på minst 50 pst. gjennomført første­
gangstjeneste, og at Høyre vil holde på at antallet HV­
soldater skal være 83 000. Da er det viktig for oss at det
handler om dette.
Ingvald Godal (H): Når det gjeld spørsmålet om Rei­
tan kontra Jåttå, er det gode argument for båe løysingane,
og fleirtalet i Høgres gruppe har kome til at Jåttå er best.
Når det gjeld fyrstegongstenesta i Heimevernet, går
me for seks månader, m.a. fordi seks månaders teneste
vil kvalifisere for deltaking i internasjonale operasjonar.
Det gjer ikkje fire månaders teneste. Mellompartia legg
seg her på ein slags mellomvariant på 100 dagar, som eg
eigentleg ikkje skjøner kor kjem frå, men det er sjølvsagt
betre enn fire månader -- det er vel ca. fem månader. Så
me får sjå kva resultatet blir i kveld. Det beste ville jo
vera om dei gjekk for seks månader, slik at me får ei full­
verdig fyrstegongsteneste som kvalifiserer for deltaking i
internasjonale operasjonar.
Når det gjeld verneplikta, synest eg det er uinteressant
om det er 48, 50 eller 52 pst. Det viktige er, etter mitt syn
-- og det har me i Høgre stått på gjennom heile 1990­ta­
let, tidlegare stod òg stortingsfleirtalet på det -- at det
skal vera likt for alle. Er ein kvalifisert, så skal ein kallast
inn. Dersom me går bort frå likskapsprinsippet og legg

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3743
den plikta berre på enkelte -- Knut skal ut i 12 månader,
Ola skal få sleppe, og dei er like vel utstyrte frå naturen
si side -- er det klart at det må kompenserast. Og då er me
snart i ein situasjon der det må kompenserast på ein full­
verdig måte, med full løn -- i praksis er me oppe i dei
same utgiftene som til eit profesjonelt forsvar.
Så det er likskapsprinsippet som er det springande
punktet her. Me står på likskapsprinsippet, og dersom det
blir overtaligheit, går me for at ein står kortare i rullane,
slik at me får bruke fleire. Men dersom overskotet blir
for stort, må me greie ut alternative måtar.
Gudmund Restad (Sp): Jeg skjønner godt hvorfor
representanten Godal vred seg unna representanten Strå­
tveits etterlysning av Høyres begrunnelse for valg av
Jåttå som hovedkvarter. At det er flertall i Høyres gruppe
for Jåttå, er jo ingen begrunnelse. Så dette var for enkelt.
Jeg vil derfor forfølge det spørsmålet. Spørsmålet om
lokaliseringen av fellesoperativt hovedkvarter er om­
fattet med stor interesse, naturlig nok, fordi Norge med
sitt valg av hovedkvarter gir et viktig signal til omverde­
nen. Ved voteringen i kveld vil Høyre ha avgjørelsen i
sin hånd.
Høyre ønsker i hovedsak samme krigsstruktur som
sentrum. Det er gledelig. Høyre ønsker også, som vi, et
langt større militært nærvær i nord enn det Regjeringen
hadde lagt opp til. Når også Fremskrittspartiet går for
det, blir det jo også vedtatt slik.
Det ville da være helt naturlig at Høyre, på samme
måte som sentrum og Fremskrittspartiet, la fellesopera­
tivt hovedkvarter til Reitan ved Bodø. Men av en eller
annen mystisk grunn vil Høyre legge hovedkvarteret til
Jåttå. Er ikke Høyre enig i at hovedkvarteret bør legges
nærmest mulig det potensielle operasjonsområdet? For
Godal er vel ikke uenig i at det er nettopp i nordområde­
ne vi har den største risikoen for episoder, knyttet til uav­
klarte grenser mot Russland i gråsonen, Svalbardsonen,
fiske, olje­ og gassressursene mv.
Hva er egentlig Høyres begrunnelse for valg av Jåttå
til hovedkvarter?
Ingvald Godal (H): Grunngjevinga til fleirtalet i
Høgre for å gå for Jåttå har med nærleiken til NATO­ho­
vudkvarteret å gjera, og dei fordelane som ligg i det. Det
er det som har gjort at det har tippa i den retninga for
fleirtalet.
Når det gjeld Reitan, er det sjølvsagt riktig som Re­
stad seier, at hovudoppgåvene for det norske Forsvaret i
ein krisesituasjon vil vera i nord, og at det er viktig å ha
eit hovudkvarter der nord som er i nærleiken av miljøet
og kan handtere dette på ein best mogleg måte. Difor er
eg fornøgd med, når hovudkvarteret blir på Jåttå, at me
har fått den løysinga for Reitan som Regjeringa går inn
for, og den støttar me.
Hans J. Røsjorde (Frp): Det er ikke uten videre lett
å komme med en replikk til Høyre. Dette har jo fra Høy­
res og Fremskrittspartiets side vært mer eller mindre et
parløp, hvor man har vært bundet sammen hele veien.
Det har ikke vært lett å slite seg løs for noen, har jeg inn­
trykk av -- jeg vet ikke hva sånt kan komme av.
Men på ett område er det åpenbart at Høyre nå har tatt
en ny kurs og blitt ledet ut muligens i en hengemyr av
andre partier som står noe lenger til venstre. Det dreier
seg om den såkalte tredje kategori tjeneste. Jeg husker
forhåpentligvis ikke feil når jeg sier at Høyre gikk sterkt
imot bruk av begrepet «sivil verneplikt», på samme måte
som Fremskrittspartiet gjorde det. Og både Høyre og
Fremskrittspartiet har vært opptatt av at de som gjør ver­
neplikten, skal ha honnør for det, og vi skal ikke straffe
noen som ikke har gjort tjeneste.
Høyre og Fremskrittspartiet står sammen om et for­
slag som lyder som så:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for­
slag om statusheving for vernepliktige, der bl.a. studie­
poeng, sluttvederlag og skattefritaksmodellen inngår
som virkemidler.»
Med andre ord: et klart ønske om å belønne, og beløn­
ne skikkelig, slik at man får kompensert for det året man
gjør tjeneste for samfunnet for øvrig.
Men så har altså representanten Godal kastet seg inn i
den såkalte tredje kategori og vil ha utredet det som kom
som et resultat av Forsvarspolitisk utvalg: en tredje kate­
gori verneplikt. Etter Fremskrittspartiets mening dreier
dette seg bare om en avart av siviltjeneste, og jeg vil
gjerne spørre hr. Godal: Mener han at dette i så fall vil
være en klar erstatning for verneplikt? Og hvorfor i all
verden kan man ikke klart ta prinsipielle standpunkter
med en gang, istedenfor å la seg dra med i en malstrøm
som bare ender ut i ulykka?
Ingvald Godal (H): Når me går inn for å få utgreidd
dette, er det fordi me vil bevara eit vernepliktsbasert for­
svar. Verneplikta har den fordelen at ein får tak i den bes­
te ungdommen, og ein får behalde skikkeleg sterke band
mellom Forsvaret og folket. Men føresetnaden er, som eg
var inne på i eit svar på ein tidlegare replikk, at ein kan
behandle folk med rimeleg grad av likskap. For å få det
til når ungdomskulla blir så mykje større enn det Forsva­
ret treng, sjølv om ein tek med at ein har ein trena reserve
og utdannar for det, kan det vera ein fordel dersom ein
kan finne andre måtar å bruke dei på, særleg for det som
har med tryggleik å gjera. Når me skal behandle Sårbar­
hetsutvalget si innstilling til hausten, kan det bli aktuelt å
finne oppgåver der det er naturleg å bruke slike. Dette vil
ha med landets tryggleik å gjera i ei litt utvida tyding.
Me har ikkje tatt stilling til noko, men me vil utgreie
det, for eg er overbevist om at den linja som Arbeidarpar­
tiet og Framstegspartiet no står for, nødvendigvis vil føre
oss inn i eit profesjonelt forsvar, som vil bli veldig lite og
veldig dyrt, og me vil miste alle dei fordelane som me
har med eit vernepliktsforsvar. Ein har jo gått over til eit
profesjonelt forsvar nedover i Europa, og der viser det
seg at ein får relativt bra rekruttering til offisersstanden,
men til dei meinige får ein -- for å sitere ein eller annan --
stort sett slike som ramlar ut av kneipene i Marseille. Ei
slik utvikling er ikkje me for. Me vil behalde dei beste i

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3744
Forsvaret, og derfor vil me utgreie dette for å kunna hal­
de ved lag likskapsprinsippet.
Odd Einar Dørum (V): Det er et gledelig faktum at
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Høyre står
sammen om svært mye, ikke minst -- som i den markerte
avslutningen Godal nå hadde -- om å sikre et forsvar for­
ankret i folket og ikke basert på den norske varianten av
kneipene i Marseille.
Jeg vil på basis av dette fellesskapet stille to oppklar­
ende spørsmål til representanten Godal. Jeg skal ikke ta
opp lokaliseringen Reitan/Jåttå, men jeg antar at repre­
sentanten Godal er enig med meg i at det ville være svært
uheldig hvis det norske forsvaret i fremtiden skulle få en
øverstkommanderende som ikke vet hva det vil si å være
i Nord­Norge. Så på hvilken måte vil representanten Go­
dal på vegne av Høyre, gitt Høyres standpunkt, sørge for
at vi får offiserer som har en annen rekrutteringsrute enn
Garden--Kosovo--Jåttå, slik at også Nord­Norge inklude­
res som en fast bestanddel i den forsvarspolitiske kompe­
tanse? Det er det ene.
Det andre er: Nettopp med det standpunkt som repre­
sentanten Godal gav uttrykk for, vil jeg gjerne at han ut­
dyper det standpunkt som jeg oppfatter at Høyre og sen­
trumspartiene har når det gjelder innsatsstyrken FIST­H,
hvor vi ønsker å bruke flere vernepliktige nettopp for
ikke å ende i den situasjon at vi sniker oss inn i et yrkes­
forsvar.
Jeg vil også avslutningsvis ta for gitt at når man først
skal ha det syn på verneplikt som Høyre har gitt uttrykk
for, må man også på et rett tidspunkt levere en styrke til
Heimevernet som gjør at vi ikke har et heimevern på
83 000 mann hvor en må stå i rullene i 30 år -- altså med
andre ord, en må produsere noen som kan stå der i 20 år,
gitt normale frafallsprosenter. Jeg tar det for gitt at Høyre
bl.a. på basis av Sårbarhetsutvalgets innstilling, som den
sittende regjering ikke har tatt med i proposisjonen, vil
komme til en slik konklusjon.
Ingvald Godal (H): Når det gjeld det med å sørgje for
at forsvarssjefen her i landet i framtida skal vera kjend
med nordområda, gjer ein det ganske enkelt ved å legge
det opp slik at det å vera sjef i nord, det å tenestegjera i
nord, som er det viktigaste området for oss, er svært me­
ritterande, slik at det nærmast blir utenkeleg at ein kan bli
sjef utan at ein har gjort skikkeleg teneste der oppe.
Når det gjeld innsatsstyrken og verneplikt, gjekk
Framstegspartiet og Høgre i samband med St.meld.
nr. 38 for 1998­99, som me behandla for eit år sidan, inn for
ei meir forsiktig linje enn fleirtalet gjorde, fordi me var
redde for at det fleirtalet, Arbeidarpartiet og mellompar­
tia, la seg på, ville bli ein gaukunge som sparka for my­
kje av det andre ut. Det har me sett heldt stikk, slik at det
no er i ferd med å bli justert. Me gjekk den gongen inn
for at me i fyrste omgang skulle setta oss i stand til å kun­
na oppfylle dei forpliktingane som me har overfor
NATO i samband med IRF osv., og så bygge styrken ut
gradvis i samsvar med dei årlege budsjetta, og i samsvar
med økonomi og behov. I dag står me på det same. Me
vil primært oppfylle våre forpliktingar overfor NATO,
og så deltar me utover det i den grad me finn at me har
råd.
Så til det med profesjonelle: Me må ha noko profesjo­
nelt, men me vil avgrense det til det som er nødvendig
for at me kan tilfredsstille NATOs krav.
Når det gjeld kor lenge ein skal stå i rullane i Heime­
vernet, seier me ingenting om det i innstillinga, og me er
fleksible der. Men dei må jo vera rimeleg unge, så nokre
og tjue år bør vera det normale.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Gudmund Restad (Sp): Regjeringen går i dag på et
nederlag så stort at den -- i en mer normal situasjon -- bur­
de ha vurdert sin stilling. Stortinget vil i kveld vedta en
krigsstruktur for Forsvaret som avviker sterkt fra Regje­
ringens opplegg. Det er nødvendig for å få et tilstrekkelig
og troverdig forsvar.
De største endringene består i styrking av landforsva­
ret ved at:
-- Trønderbrigaden videreføres
-- Heimevernet skal fortsatt bestå av om lag 83 000 per­
sonell
-- alle 18 HV­distrikter blir opprettholdt og gis territo­
rielt ansvar
Sjøforsvaret styrkes ved at:
-- MTB­våpenet videreføres som et strukturelement i
Sjøforsvaret, i første omgang med 14 oppgraderte bå­
ter av Hauk­klassen og deretter ved at disse gradvis
erstattes med seks båter av den nye Skjold­klassen
-- tre oppgraderte landgangsfartøyer beholdes med ett
mannskap
-- KNM «Tyr» fortsetter i strukturen
-- ni kystfort og seks undervannsanlegg beholdes i så­
kalt møllpose, altså slik at de relativt raskt kan tas i
bruk ved behov
Sentrumspartiene har lagt ned mye arbeid i utredning
og utarbeidelse av et alternativ til Regjeringens opplegg.
Med utgangspunkt i den sikkerhetspolitiske situasjonen
har vi foreslått en ny krigsstruktur, som i all hovedsak i
kveld blir vedtatt.
Vi legger stor vekt på at Forsvaret må bygges på all­
menn verneplikt. Kun slik kan Forsvaret forankres i folket
og forsvarsviljen bevares. Vi ønsker dessuten et langt stør­
re militært nærvær i nordområdene enn det Regjeringen
hadde lagt opp til. Dette har vært retningsgivende for sen­
trumspartienes alternative opplegg for framtidens forsvar.
I proposisjonen gis det en god beskrivelse av den sik­
kerhetspolitiske situasjonen og trusselbildet nå -- om lag
ti år etter Sovjetunionens oppløsning, Berlinmurens fall
og slutten på den kalde krigen. Problemet er bare at Re­
gjeringen ikke har tatt konsekvensen av sin egen analyse
og vurdering.
En massiv invasjon fra øst synes ikke sannsynlig de
nærmeste årene. Likevel er det for blåøyd å tro at vi nå
kan basere oss på varig «fred i vår tid». Usikkerhet om
utviklingen i Russland på litt sikt gjør det nødvendig med
et føre var­prinsipp også her.

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3745
Risikobildet viser at vi -- spesielt i nordområdene --
kan bli utsatt for episoder, særlig knyttet til hav­ og kyst­
områdene. Der har Norge omstridte havområder og uav­
klarte grenselinjer mot Russland i den såkalte gråsonen.
Vi kan oppleve episoder i vernesonen rundt Svalbard,
eller knyttet til fiskeressursene mer generelt. Også våre
rike olje­ og gassforekomster på sokkelen kan gi opphav
til konflikter. Nordområdene er sårbare for forurensning,
f.eks. fra russiske rustholker som transporterer farlig av­
fall langs vår kyst -- bare for å nevne noen utfordringer vi
kan stå overfor. Mulige episoder i nevnte område må
Norge være forberedt på å kunne håndtere med egne en­
heter -- i alle fall i første omgang.
Utfordringen omkring kriser og krisehåndtering innebæ­
rer grunnleggende problemstillinger. I første omgang er
det snakk om evnen til kriseavverging kontra krisehånd­
tering, noe som betinger permanent tilstedeværelse i det
potensielle nasjonale kriseområdet. Derfor er det nær­
mest uforståelig at Regjeringen la opp til en så omfatten­
de reduksjon i Sjøforsvaret at vårt nærvær i de aktuelle
områdene ville blitt redusert til et uforsvarlig minimum.
På begynnelsen av 1990­tallet hadde Sjøforsvaret om
lag 90 fartøyer. Nå er vi nede i ca. 50, og for framtiden
mente Regjeringen at vi burde klare oss med vel 20 far­
tøyer. I tillegg skulle 15 gjenværende kystfort legges
ned.
Heldigvis har stortingsflertallet tatt sitt ansvar og satt
skapet på plass. Vi har sørget for et sjøforsvar med bety­
delig større kapasitet og med mulighet for suverenitets­
hevdelse og fortsatt synlig tilstedeværelse i våre havom­
råder.
Jeg vil senere i innlegget komme tilbake til spørsmålet
om hvor det nasjonale hovedkvarteret bør lokaliseres.
Som nevnt vil sentrumspartiene basere Forsvaret på
allmenn verneplikt. Vi føler at man nå står ved et avgjø­
rende veiskille: Skal vi i Norge ha allmenn verneplikt,
eller skal vi ikke ha det?
Hvis man ved denne anledning ikke stadfester prinsip­
pet om allmenn verneplikt, men blir med på den sklidnin­
gen Regjeringen legger opp til, vil verneplikten og der­
med folkeforsvaret fort være undergravd. Man vil i så
fall bevege seg i retning av et profesjonalisert forsvar.
Det vil etter min mening være et stort tap for Norge og
vil raskt medføre at vi taper forsvarsevne og utholdenhet
i tilfelle en krig.
For å avverge denne uthulingen av vernepliktsforsva­
ret bør det settes en nedre grense for hvilken andel av de
mannlige årskullene som må gjennomføre førstegangs­
tjenesten. Grensen bør etter vår mening gå ved 50 pst.
Regjeringens opplegg ville medført at denne andelen
kom under 40 pst. -- når årskullene stiger til sitt maksi­
mum fram mot 2010.
I dag er årskullene av unge menn på knapt 27 000. In­
nen 2010 vil antallet være kommet opp i om lag 32 500.
Da bør altså vel 16 000 gjennomføre førstegangstjenes­
ten. Siden det er et betydelig frafall under førstegangstje­
nesten, særlig ved og like etter innrykk, bør om lag
19 000 innkalles til tjeneste.
For å skaffe plass til så mange rekrutter blir det behov
for noen flere leirer enn etter Regjeringens opplegg.
Konkret vil stortingsflertallet videreføre Heistadmoen,
Haslemoen, Dombås og sannsynligvis Kongsvinger av
de mange leirene som Regjeringen vil legge ned. I sen­
trumspartienes opplegg har vi dessuten behov for Evje­
moen og Kvenvikmoen for å få plass til utdanning av sol­
dater.
Jeg har registrert via media at vi i sentrum beskyldes
for å bedrive distriktspolitikk når vi beholder flere leirer
enn det Regjeringen går inn for. Det vil jeg avvise. Nå er
det riktignok slik at god forsvarspolitikk som regel også
har gode distriktseffekter, men vi har hele tiden hatt For­
svarets og landets interesser som ledetråd i vårt arbeid
med omstillingssaken. Jeg har nettopp forklart hvorfor vi
har behov for flere leirer enn Regjeringen, nemlig for å
kunne produsere flere soldater, særlig til Heimevernet.
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ønsker ikke en
så omfattende verneplikt som vi i sentrum. Likevel er det
skapt flertall for at om lag 1 000 flere ungdommer enn i
Regjeringens opplegg årlig skal gjennomføre sin verne­
plikt. Det er bra, men ikke tilstrekkelig til å opprettholde
en styrke på 83 000 mann i Heimevernet hvis mannska­
pene skal stå i rullene i 20 år, slik vårt opplegg forutset­
ter.
Skal man kunne holde en HV­styrke på 83 000 mann
som står i rullene i 20 år, må det utdannes om lag 4 200
HV­soldater hvert år. Vi har for øvrig foreslått at første­
gangstjenesten for HV­personellet skal være på 100 ope­
rative dager, noe som kan gjennomføres på om lag fem
måneder.
Forsvaret sliter i dag med den såkalte doble ubalansen
-- ubalansen mellom oppgaver og ressurser og ubalansen
mellom investeringer og drift. Dette har oppstått etter
mange års manglende handlekraft. Forsvaret har manglet
evne eller vilje til å gjennomføre Stortingets vedtak om
rasjonalisering og nedbemanning, og politikerne har
sviktet i sin økonomiske oppfølging av egne ambisjoner
for Forsvaret.
Hensikten med hele omstillingen denne gangen er å
fjerne disse ubalansene, og derved skape samsvar mel­
lom forsvarsstruktur og ­økonomi. Målet er å redusere de
årlige driftsutgiftene med om lag 2 milliarder kr, som kan
frigjøres til nødvendige investeringer. Resepten er å re­
dusere antall stillinger med om lag 5 000, samt konsent­
rere like virksomheter i større grad enn hittil. Det kan vir­
ke som en bitter medisin, men er nødvendig hvis pasien­
ten skal bli frisk igjen.
Den største svakheten med dagens forsvar er den kraf­
tig overdimensjonerte ledelsesstrukturen, bl.a. med hele
1 200 stillinger i Forsvarets overkommando. Det er uhørt
med tanke på størrelsen på det forsvaret som skal ledes.
Regjeringen har åpenbart sett dette problemet og går
inn for en betydelig slanking av toppledelsen. Likevel --
dette er ikke tilstrekkelig. Det må kraftigere lut til hvis
man ikke igjen om noen år skal komme inn i en tilsvaren­
de situasjon som nå. Sentrumspartiene vil fjerne ca. 600
stillinger mer enn det Regjeringen foreslår fra ledelses­

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3746
strukturen, og derved spare inn store beløp som kan bru­
kes til Forsvarets «spisse ende».
Når det gjelder toppledelsen, vil sentrumspartiene
samlokalisere Forsvarsdepartementet og den framtidige
forsvarsstaben, noe også Høyre og Fremskrittspartiet går
inn for, og som derfor blir vedtatt. Regjeringen foreslo en
full integrering av de to nevnte enhetene. Vi vil at for­
svarssjefen skal forbli en synlig leder av Forsvarets mili­
tære organisasjon og mener at dette best kan ivaretas ved
samlokalisering, og ikke ved full integrering.
Jeg vil så -- som annonsert innledningsvis -- komme
tilbake til spørsmålet om valg av lokaliseringssted for
Fellesoperativt hovedkvarter, som det har vært stor inter­
esse for i det siste, bl.a. i media. Det er ikke så rart, idet
plasseringen av hovedkvarteret vil gi klare signaler om
Norges prioriteringer.
Sentrumspartiene tar Norges nasjonale og internasjo­
nale ansvar for nordområdene på fullt alvor. Vi vil legge
til rette for norsk suverenitetshevdelse og myndighetsut­
øvelse i vårt mest utsatte område. Derfor ønsker vi et be­
tydelig større militært nærvær i nord enn det Regjeringen
la opp til. Det blir også nå resultatet av Stortingets be­
handling. Jeg viser til min oppsummering innlednings­
vis. Dermed blir det også en selvfølge for oss at hoved­
kvarteret må legges til Reitan ved Bodø.
Stikkordmessig vil jeg begrunne valget av Reitan som
lokaliseringssted for Fellesoperativt hovedkvarter slik:
-- Hovedkvarteret bør ligge i geografisk nærhet til det
mest sannsynlige operasjonsområdet.
-- Hovedkvarterplasseringen markerer evne, vilje og
troverdighet til nasjonalt fokus på nordområdene.
-- Troverdig håndtering av problemer i nordområdene
er et viktig bidrag til europeisk sikkerhet og stabilitet
og dermed i NATOs klare interesse.
-- Man bevarer tilliten, åpne linjer og god kommunika­
sjon mellom hovedkvarteret og NATOs SACLANT
og til Nordkommandoen i Russland ved å legge ho­
vedkvarteret til Reitan.
-- På Reitan ligger alt til rette for samlokalisering av ho­
vedkvarteret og CAOC­3.
Øvrige momenter finnes i innstillingen fra det såkalte
Gade­utvalget, som utredet kommandostrukturen, her­
under hovedkvarterplasseringen, høsten 2000, på opp­
drag fra Forsvarsdepartementet. Utvalget konkluderte
som kjent enstemmig med Reitan som lokaliseringssted
for Fellesoperativt hovedkvarter.
Jeg er selvsagt kjent med forsvarssjefens syn på denne
utredningen. Jeg har lest hans graderte tolvsiders lange
brev av 9. januar 2001 til Forsvarsdepartementet -- jeg
må si med stor forundring, tatt i betraktning hvem som er
henholdsvis avsender og mottaker. Hvis brevet ikke had­
de vært unntatt offentlighet, tror jeg det ville ha vakt stor
oppsikt om det ble tilgjengelig og innholdet allment
kjent.
Regjeringen foreslår altså Jåttå i Stavanger som loka­
liseringssted for hovedkvarteret -- i tråd med forsvarssje­
fens utvetydige ønske, bl.a. tilkjennegitt klart i ovennevn­
te brev. Dette blir utrolig nok også støttet av Høyre.
Høyre ønsker jo som oss -- og det vil også bli vedtatt -- et
betydelig større militært nærvær i nord enn det Regjerin­
gen la opp til. Da er det for meg helt ubegripelig at Høyre
ikke velger Reitan, men Jåttå som hovedkvarter. Det vit­
ner om en totalt sviktende logikk.
Komiteen går inn for at det opprettes to landsdels­
kommandoer -- én i nord og én i sør. Disse vil bli lagt til
henholdsvis Bodø og Trondheim.
Hele forsvarskomiteen -- altså også Arbeiderpartiets
forsvarsfraksjon -- avviser Regjeringens forslag om å
opprette åtte forsvarsdistrikt. Det medfører at komiteen
forutsetter at de 18 HV­distriktssjefene blir territorielle
sjefer i sine respektive distrikt.
Et flertall i komiteen, hvor også sentrumspartiene er
med, går inn for å opprettholde alle de tre nåværende lei­
rene i det området som bør utgjøre Østerdal garnison,
nemlig Rena, Terningmoen og Haslemoen, dette for å
kunne utnytte allerede foretatte investeringer i de to sist­
nevnte leirene og derved redusere behovet for store nyin­
vesteringer i Rena leir.
I denne sammenheng kommer inn i bildet Regionfelt
Østlandet, som Stortinget tidligere har vedtatt mot stem­
mene fra sentrumspartiene. Vi mener fortsatt at vedtaket
ikke burde vært fattet, men tar ikke noen ny debatt om
det her og nå.
Imidlertid burde det også være i flertallets interesse at
Stortinget ikke settes i en tvangssituasjon og derved må
gjøre feilinvestering i regionfeltet. Foreløpig er støykon­
sesjon ikke gitt for regionfeltet. Mye tyder på at støyso­
nen blir lagt slik at det kan medføre krav om innløsning
fra mange hundre eiere av boliger og fritidshus i områ­
det. Det vil i så fall medføre store ekstrakostnader for
Forsvaret.
Utbygningsvedtaket ble basert på et kostnadsoverslag
på ca. 1,2 milliarder kr, et beløp som allerede er oppjus­
tert. Den endelige regningen kan bli både det dobbelte og
i verste fall det tredobbelte. Før man setter spaden i jor­
da, bør derfor støykonsesjonen være gitt, samt nye full­
stendige kostnadsoverslag være utarbeidet og forelagt
Stortinget.
Sentrumspartiene har lagt inn et forslag om å forholde
seg slik. Jeg ber tilhengerne av regionfeltet, særlig de
som mener at også et skyte­ og øvingsfelt kan kjøpes for
dyrt, om å vurdere og helst stemme for vårt forslag. For­
svaret har kanskje bruk for disse pengene til viktigere
formål.
Mens jeg er inne på penger, vil jeg til slutt si noen ord
om økonomiske rammer for Forsvaret. Regjeringen har
foreslått en framtidig årlig ramme på 28 milliarder kr, alt
inkludert, herunder internasjonale operasjoner og fregatt­
kjøp.
Jeg er godt fornøyd med at Regjeringen opererer med
en samlet ramme for all forsvarsaktivitet og ikke videre­
fører nåværende forutsetning med en såkalt ordinær for­
svarsramme, og at enkelte utgifter -- som prinsipp -- skal
tilleggsfinansieres. Jeg viser til en omfattende merknad
fra sentrumspartiene om denne problemstillingen i inn­
stillingen.
Sentrumsalternativet ble holdt innenfor en samlet
ramme på 28 milliarder kr, det samme som Regjeringen

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3747
foreslår. Nå ser vi at vår forsvarsstruktur, og dermed ut­
giftsside, blir vedtatt, mens derimot bare en mindre del
av våre forslag til utgiftskutt blir vedtatt.
Vi legger avgjørende vekt på å få et reellt samsvar
mellom vedtatt struktur og årlige bevilgninger til Forsva­
ret. Sentrumspartiene forutsetter derfor at den framtidige
forsvarsrammen må økes med 1 milliard kr, til om lag
29 milliarder 2001­kroner. Vi fremmer derfor et forslag
om at planrammen for Forsvaret for fireårsperioden
2002­2005 fastsettes til 116 milliarder kr.
Til slutt vil jeg -- med tanke på erfaringene fra tidlige­
re omstillingsvedtak for Forsvaret -- si følgende: Nå må
forsvarsministeren og forsvarssjefen legge all sin autori­
tet i å få gjennomført de vedtak som Stortinget i kveld
fatter, så punktlig som mulig.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunnar Halvorsen (A): Representanten Restad sa at
Regjeringen her gikk på et stort nederlag. Jeg har tvert
imot lest, fra nøytrale observatører, at Regjeringen får
gjennomslag for opp til 95 pst. av de forslag som frem­
mes her. Jeg vil dvele ved de andre 5 pst., som vi ikke får
gjennomslag for.
Ett av de forslagene som det er meget overraskende at
Senterpartiet og Gudmund Restad ikke støtter, er sam­
menslåingen av Forsvarets overkommando og Forsvars­
departementet for å lage et sivilt­militært integrert for­
svarsdepartement. Dette ville gitt store fullmakter til de
avdelingene som er ute i distriktene. Jeg trodde Senter­
partiet var for distriktspolitikk. Det ville fjerne unødven­
dig dobbeltarbeid og større ressursbruk. Jeg trodde det
var slike ting som representanten Restad stod for. Derfor
er det for meg svært overraskende at Senterpartiet og Re­
stad ikke er med på akkurat det forslaget. Jeg vil gjerne
ha en begrunnelse -- og en god begrunnelse -- for at
Senterpartiet ikke støtter et slikt distriktspolitisk og res­
sursmessig fornuftig forslag. Jeg ser argumentene til
Høyre og Fremskrittspartiet. Dem ser jeg, og dem aksep­
terer jeg, for de vil ha en klar og tydelig forsvarssjef. Det
er det viktigste for dem, men det må være andre ting som
har betydning i den store sammenhengen, når man kan få
alle de andre gevinstene i tillegg. Vi har sagt at forsvars­
sjefen fremdeles skal være tydelig og klar.
Gi meg en god forklaring på det, Restad.
Presidenten: Man henvender seg til presidenten!
Gudmund Restad (Sp): Jeg har merket meg at Ar­
beiderpartiet, etter at innstillingen ble avgitt, har forsøkt
å selge den versjonen at Regjeringen får gjennomslag for
95 pst. av sine forslag. Nå gjentar Halvorsen det i replik­
ken.
Men det er jo slik at skal man lage omelett, må man
knuse noen egg. Når det er enighet om å redusere for­
svarsstrukturen med 5 000 stillinger -- og det er det full
enighet om -- skulle det bare mangle om ikke Regjerin­
gen får gjennomslag for en del av de forslagene de har
fremmet i proposisjonen. Men det er også et faktum, som
jeg var inne på innledningsvis i mitt innlegg, at Regjerin­
gen lider totalt nederlag når det gjelder den framtidige
krigsstrukturen. Jeg nevnte hva som skjer innen landfor­
svaret. Man viderefører Trønderbrigaden. Heimevernet
blir fortsatt på 83 000 og ikke 60 000, som Regjeringen
la opp til. Alle HV­distriktene videreføres. I Sjøforsvaret
blir det videreført en struktur med MTB­våpenet, forelø­
pig med de 14 oppgraderte båtene av Hauk­klassen, og
deretter blir de forutsatte seks nye båtene av Skjold­klas­
sen innfaset. Tre landgangsfartøyer blir videreført, i strid
med Regjeringens opplegg, og de 15 kystfortene blir ikke
nedlagt, slik Regjeringen la opp til. Er ikke dette totalt
nederlag, vet jeg ikke hva som skal til før Arbeiderpartiet
kan erkjenne et nederlag.
Så til spørsmålet om samlokalisering kontra integre­
ring av Forsvarsdepartementet og nåværende Forsvarets
overkommando, eller Forsvarsstaben som det blir heten­
de senere. Vår begrunnelse, som Halvorsen etterlyste --
han ville ha en god begrunnelse -- er først og fremst at vi
ønsker at forsvarssjefen ikke skal bli en grå byråkrat,
men en synlig leder av Forsvarets militære organisasjon
også i framtiden.
Bjørn Hernæs (H): Jeg er enig med representanten
Restad i at på ikke ubetydelige områder i denne proposi­
sjonen har Arbeiderpartiet lidd nederlag. Det er gledelig
at vi kan stå sammen om svært mye. Likevel, med hen­
visning til de smertelige erfaringer vi har fra de siste ti
årene, og med Senterpartiets manglende evne til å følge
opp med penger det de lover med ord, skulle jeg gjerne
ha en begrunnelse for hvordan den tidligere finansminis­
ter forklarer den underdekning på iallfall en halv milliard
kroner som Forsvarsdepartementet har regnet ut i forhold
til den strukturen som blir vedtatt.
Hvis jeg forstod Dørum rett tidligere i dag, vil han
dekke opp dette med det han kaller større tøffhet overfor
ledelsesfunksjonene i Forsvaret. Det kan sies ganske mye
om behovet for ledelse i den store omstillingsprosessen
Forsvaret er i nå. Det kan vi ta en annen debatt på, men
jeg trodde det var relativt vanlig praksis her i huset at vi i
Stortinget forholder oss til de tall som kommer fra depar­
tementet, og ikke mer eller mindre fantasifulle regne­
stykker. Jeg vil gjerne spørre representanten Restad --
gjerne i hans funksjon som forhenværende finansminis­
ter -- om han føler seg bekvem med den måten å regne
på, eller om han har en annen forklaring på den under­
dekningen på en halv milliard kroner som ligger fra For­
svarsdepartementet.
Så et spørsmål til, når det gjelder kraftsamlingen til
Østerdal garnison. Hele basisen for den samlingen av
hæren i Sør­Norge til Hedmark er regionfeltet, som
Senterpartiet med alle midler har motarbeidet, og som de
fortsetter å motarbeide med noen fantasifulle regnestyk­
ker. Jeg synes vi må få klarhet i hvor representanten Re­
stad vil at vi skal øve opp soldatene, som vi nå riktig og i
så stort omfang lokaliserer til Østerdal garnison.
Presidenten: Gudmund Restad får vel svare som stor­
tingsrepresentant og ikke som tidligere finansminister.

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3748
Gudmund Restad (Sp): Jeg er enig i at her er jeg i
egenskap av stortingsrepresentant. Men det er klart at
man lærte jo noe som finansminister, og det har jeg be­
nyttet i utredningen av kostnadene omkring det alternati­
vet som sentrumspartiene har utarbeidet og presentert, og
som i stor grad faktisk blir vedtatt i dag, iallfall når det
gjelder struktur og dermed utgiftssiden.
Dessverre ble det ikke mulig å få flertall for våre bety­
delige kuttforslag, bl.a. ytterligere kutt i ledelsesstruktu­
ren. Derfor har vi også tatt konsekvensen av det. Vi er
ansvarlige og øker den rammen som vi opprinnelig
opererte med, 28 milliarder kr, med 1 milliard kr, til
29 milliarder kr hvert år, eller omsatt til det som står i
forslaget, som er omdelt i salen, 116 milliarder kr i fire­
årsperioden 2002--2005.
Så hevder representanten Hernæs at dette representerer
en underdekning på en halv milliard kroner. Det har ikke
jeg hørt noe sted, annet enn som rykter her i salen. Jeg
går ut fra at når Arbeiderpartiet i dag fremmer et forslag
som faktisk ligger en halv milliard årlig under det som
sentrum legger opp til, altså 2 milliarder kr i fireårsperio­
den, er vel det etter en nøye utregning og vurdering i For­
svarsdepartementet av hva de tror er kostnadene ved den
strukturen som i dag vedtas. Jeg vil håpe at Arbeiderpar­
tiet ikke er så uforsvarlig at de har lagt inn inndekning
bare for det de selv har vært med på, for her er det på det
rene hva som blir vedtatt. Det er jo det som skal finansi­
eres i kommende fireårsperiode, ikke det Arbeiderpartiet
var med på.
Så til spørsmålet om regionfeltet. Jeg vet ikke om jeg
rekker det -- men noen få ord: Vi har jo da saken var oppe
i Stortinget, sagt hva vi mener om regionfeltet, de proble­
mene man har der, og de alternativene som finnes. Det
finnes alternativer i Sverige, som en kunne fått en avtale
om, og det finnes alternativer ikke minst i nord, som bru­
kes i dag, og som vil være fullt brukbart også for framti­
den. Men mitt hovedpoeng er at nå må man ikke gå i den
fella at man tror at dette skal koste 1,2 milliarder kr, som
det var forutsatt da regionfeltet ble vedtatt. Jeg tror jeg
kan inngå et veddemål med hvem som helst om at det
blir iallfall det dobbelte, og kanskje verre enn det.
Per Ove Width (Frp): Hvis Restad syntes han fikk
liten tid til å snakke om Østerdal garnison og Regionfelt
Østlandet, må han gjerne bruke litt tid i svaret til meg, for
jeg har tenkt å spørre om akkurat det samme. Noe som
tydeligvis opptar veldig mange, er hvordan Senterpartiet
har tenkt å løse den problematikken at de skal flytte folk
-- først skal de altså sentrere dem til Østerdal garnison, og
så skal de tydeligvis flytte dem til Nord­Norge for å øve.
Det høres helt uforsvarlig ut.
En annen ting: Senterpartiet ønsker å opprettholde fle­
re leire, sier de, eller garnisoner, de ønsker å opprettholde
mange flere fartøyer, og de ønsker å opprettholde mange
flere fort. Dette var Restad litt bekymret for når det gjaldt
media, for han mente at de ble beskyldt for å drive ren
distriktspolitikk, og kan det være annet enn ren distrikts­
politikk? På bakgrunn av at det også foreligger forslag
om å redusere Forsvaret med flere tusen mann, hvordan
har han tenkt å bemanne disse fartøyene og disse fortene,
som han ikke vil legge ned? Likeledes: Hvordan har han
tenkt å finansiere driften av disse tingene over tid, uten å
legge mer penger inn i strukturen?
En ting til til slutt: Restad er veldig opptatt av økono­
mi -- det vet vi alle. Når det gjelder Luftforsvarets stasjo­
ner Gråkallen, Mågerø og Kongsvinger, har det vært en
heftig debatt om det. Det absolutt dyreste alternativet er
Gråkallen. Senterpartiet vil gjerne opprettholde Gråkal­
len, til tross for at Forsvarssjefen i FS 2000 sier at han vil
nedlegge Gråkallen, fordi det er for dyrt, antageligvis.
Luftforsvarets øverste ledelse vil gjerne beholde Mågerø.
Hvordan kan han da forsvare å opprettholde Gråkallen
framfor Mågerø, når det tross alt er det dyreste alternati­
vet?
Gudmund Restad (Sp): Replikken omfattet så man­
ge temaer at jeg tviler på om jeg kan komme igjennom
alt og gi skikkelige svar i løpet av to minutter, så jeg får
begynne med det jeg føler er det viktigste.
Width påstår at sentrumspartiene vil opprettholde
langt flere leirer. Vi ønsker å opprettholde to som ikke
også Fremskrittspartiet er med på, nemlig Evjemoen og
Kvenvikmoen. Dem har vi bruk for, ikke av distriktshen­
syn, men fordi vi skal ha en større produksjon bl.a. i Hei­
mevernet. Vi klarer ikke å utdanne det vi har lagt opp til
for Heimevernet, hvis vi ikke kan ta de to leirene i bruk,
når nå flertallet ville beslaglegge en del av Heistadmoen
til gardeutdannelsen, som vi hadde forutsatt fortsastt
skulle foregå på Evje.
Så sier Width at vi vil opprettholde langt flere fort.
Nei, her har vi akkurat det samme opplegget som Frem­
skrittspartiet. Vi skal opprettholde 15 fort, og det går
både Fremskrittspartiet, Høyre og vi inn for. Arbeider­
partiet går inn for å legge ned alle disse fortene. Så her
har ikke Width vært nok til stede i komiteen, eller ikke
lest innstillingen godt nok.
Så er det riktig at vi i vårt opprinnelige opplegg gikk
inn for at en ubåt av Kobben­klassen fortsatt skulle være
i virksomhet, men det har vi under prosessen frafalt, for­
di vi har funnet at det er andre behov som er mer presse­
rende enn å bevare denne ene ubåten av Kobben­klassen,
siden seks andre ubåter blir videreført.
Så var det spørsmålet Gråkallen, Mågerø og Kongs­
vinger. Jeg er klar over at det legges fram regnestykker --
jeg har sett mange rare regnestykker -- som viser at Grå­
kallen skal være dyrere enn Mågerø, men jeg har også
sett regnestykker som viser det motsatte. Jeg har for min
del, og sentrum har for sin del, ønsket å legge mest vekt
på det faglige, hva man skal utføre på disse stasjonene,
og vi har innsett at Mågerø vil få flertall hvis det blir vo­
tert over det nå. Derfor har vi, for å få klarhet i hva som er
dyrest, hva som er billigst, og hva som er mest hensiktsmes­
sig forsvarspolitisk, sagt at dette bør utredes ytterligere.
Hallgeir H. Langeland (SV): Først ein kommentar
til det at Restad faktisk refererte til eit gradert brev som
han hadde lest, og som skulle vera ein argumentasjon i
forhold til eit eller anna. Det er jo litt dumt at vi ikkje har

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3749
lest det og fått fatt i kva det skal grunngi, så eg må be om
at det blir sagt noko meir, og at ein ikkje berre refererer til
det. Restad må også seia kva han refererer til, utan å gå
utover den graderinga som han held seg til.
Så sa Restad at Arbeidarpartiet hadde bl.a. tapt når det
gjaldt dei 15 kystforta, at dei har lidd nederlag på det.
Kven er det som eigentleg lir nederlag der -- møllposefor­
svaret som ein går inn for i den saka, og der ein skal hal­
da oppe ei Maginotlinje i Noreg, kystfort og andre fort,
som eg ikkje ser for meg skal kunna bli brukt til noko
med det første? Det er det gamle invasjonsforsvaret Re­
stad her er inne på, og som ein held seg til. Kanskje er det
for å dekka over at ein faktisk har investert mange milli­
ardar på 1990­talet nettopp i desse forta, og altså gjort
feilinvesteringar. Flaggkommandør Finseth seier at i lø­
pet av ti år vil dette kosta det norske samfunnet
650 mill. kr. Og dersom han er opptatt av å hushaldera
med Forsvaret sine pengar, burde han absolutt legga ned
desse forta.
Så kort om dette med FN­mandat. SV har eit forslag i
dag som er tydeleg på at kvar internasjonal operasjon
som Noreg deltar i, skal ha eit klart FN­mandat. I forhold
til EU, NATO og desse tinga, er Senterpartiet også så ty­
deleg som SV når det gjeld kva mandat ein operasjon
skal ha?
Gudmund Restad (Sp): Først til brevet. Jeg har gjen­
nom et langt liv i politiet vært vant til å håndtere graderte
opplysninger og aldri lekket et eneste ord. Det gjorde jeg
heller ikke i dag, men jeg bare gav til kjenne at jeg har
sett det aktuelle brevet, som er gradert, men med laveste
gradering, «begrenset». Men det kan ikke gjøres tilgjen­
gelig offentlig, fordi det er unntatt offentlighet. Det er
grunnen til at Langeland og andre ikke kunne få se det
brevet, noe altså vi i forsvarskomiteen har gjort.
Så var det dette med fortene, og at det er et nederlag
for Arbeiderpartiet. Jeg mener at det er et nederlag når
Arbeiderpartiet ikke vil opprettholde disse 15 fortene,
som det altså ikke koster mer enn 25 mill. kr i året å opp­
rettholde. Det er en billig forsikringspremie. Jeg er enig
med Langeland i at det ikke er noen umiddelbar fare for
en invasjon, men man må ikke være så blåøyd å tro at det
er varig «fred i vår tid». Det kan skje ting igjen. Det er
ustabilitet i Russland, så man kan aldri si aldri. Og hvis
en aggressor skulle tenke på å gå inn i landet fra sjøsida,
vil man måtte ta med i betraktning at her finnes det fak­
tisk noen fort som man må forsere, eller eventuelt unnla­
te å gå i land, fordi fortene er for farlige og det kan koste
for mye å komme seg forbi. Så dette tallet, 650 mill. kr i
løpet av ti år, er et helt ukjent tall for meg.
Så til slutt dette med FN­mandatet som Langeland
spurte om. SVs opplegg er helt i tråd med det Senterpar­
tiet nylig har vedtatt i sitt partiprogram.
Gunnar Halvorsen (A): Jeg vil bare følge litt opp
dette med sammenslåing av Forsvarets overkommando
og Forsvarsdepartementet, som jeg fikk en forklaring på,
nemlig at vi skulle ha en tydelig forsvarssjef. Det var ho­
vedargumentet, og dermed kastet Restad distriktspoli­
tikk, rasjonalisering og effektivisering på båten. Men når
det er slik at representanten Restad vil ha en tydelig for­
svarssjef, må han jo også lytte til denne forsvarssjefen.
Og da kommer jeg over på mitt neste spørsmål, som gjel­
der Reitan/Jåttå. Der har forsvarssjefen kommet med en
klar og tydelig anbefaling med hensyn til hva forsvars­
sjefen vil. Og jeg går ut fra at Restad legger avgjørende
vekt på det, i og med at han vil ha en slik selvstendig, ty­
delig og klar forsvarssjef.
Jeg vil stille nok et spørsmål til representanten Restad.
Vi var jo sammen med forsvarskomiteen i Brussel for å
få en oversikt og kanskje synspunkter og inntrykk med
hensyn til hva NATO mente om dette med felles opera­
tivt hovedkvarter. Svaret var vel at vi fikk ikke noe svar,
for de ville ikke legge seg opp i det, det var en nasjonal
sak som vi avgjorde på selvstendig grunnlag. Men hvilke
inntrykk etterlot det besøket hos representanten Restad?
Jeg fikk iallfall et tydelig og klart inntrykk av at Jåttå vil­
le være det beste -- det var det jeg fikk ut av det mellom
linjene -- og jeg må derfor spørre: Hvilket inntrykk fikk
representanten Restad? Og igjen: Vil han legge vekt på
det som forsvarssjefen sier, når han er så opptatt av at
forsvarssjefen skal være selvstendig?
Gudmund Restad (Sp): «Om jeg hamrer eller ham­
res, ligefuldt saa skal der jamres.» Sentrumspartiene er
beskyldt for å drive bare distriktspolitikk i denne saken
om omstillinger i Forsvaret, men nå presterer Halvorsen
å beskylde oss for å ha kastet distriktspolitikken på båten
når vi ikke vil integrere Forsvarsdepartementet og For­
svarets overkommando. Vi har ikke tatt distriktshensyn i
det hele tatt her heller, som vi ikke har gjort i de øvrige
spørsmål som vi har stått overfor i denne runden. Vår be­
grunnelse er at vi vil at forsvarssjefen skal være en synlig
person. Vi mener at det best kan oppnås ved samlokalise­
ring og ikke ved integrering, som jeg sa i mitt innlegg.
Men dette er jo et syn som gjelder uansett hvilken for­
svarssjef man har til enhver tid. Dette er ikke et tidsbe­
grenset standpunkt. Det vil gjelde enten forsvarssjefen
heter Frisvold eller noe annet i fremtiden. Det er et prin­
sippspørsmål.
Så sier Halvorsen at forsvarssjefen har foreslått Jåttå
som hovedkvarterets lokaliseringssted. Ja, det er jeg full­
stendig klar over, men dette gikk jeg grundig igjennom i
mitt innlegg. Det er mange som har helt andre syn, så her
finnes det mange gode syn. Vi har lagt vårt eget syn til
grunn for hvor det er naturlig å legge hovedkvarteret når
vi vet hvilke utfordringer vi står overfor, og når vi vet
hvor Forsvaret i all hovedsak skulle vært lokalisert, nem­
lig i Nord­Norge. Det ville vært helt urimelig, unaturlig
og ulogisk hvis vi skulle legge Forsvaret i nord og ledel­
sen i sør, for å overdrive.
Så viser Halvorsen til turen vår til Brussel og samtalen
med NATO­folk der. Hvilket inntrykk jeg sitter igjen
med? Ja, de norske som vi snakket med der, fikk jeg inn­
trykk av ville prøve å påvirke oss i retning av Jåttå, det
skal jeg innrømme. Men det er riktig, som også Halvor­
sen påviste, at NATO egentlig ikke har noe råd å gi i det­

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3750
te spørsmålet. Jeg viser til det faktum at i de fleste andre
europeiske land er det vanlig at det nasjonale hovedkvar­
teret og NATO­hovedkvarteret ligger atskilt. Så man har
funnet fordeler ved det, og det gjør vi også her i Norge.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg tar opp SV sine for­
slag, sånn at eg ikkje gløymer det.
Så ein kommentar til Restad og dette hemmelege bre­
vet. Det er jo klart at for oss som er vane med å ha hem­
melege tenester på nakken, er det viktig. Når det blir
brukt i ein argumentasjon for Reitan, slik eg forstår det,
og ein bruker dette offisielt, så blir det noko rart for SV.
Forsvaret blir i dag igjen ein budsjettvinnar for dei
neste fire åra. Forsvarsbudsjettet blir på minimum
29 milliardar kr kvart år. Det inneber ein vekst på 6,5 pst.
Ingen andre budsjett vil kunna få ein slik vekst. Nokre
burde hatt det -- miljøvernbudsjettet f.eks. Det budsjettet
er på 2,3 milliardar kr, altså snautt 10 pst. av forsvars­
budsjettet.
SV meiner at forsvarsbudsjettet bør ligga på mellom
23 og 25 milliardar kr i året. Det er meir enn nok, ikkje
minst når me ser oss rundt og prøver å finna dei reelle
fiendane som gjer at alle parti, unntatt SV, meiner det er
heilt nødvendig å bruka mest pengar på Forsvaret.
Dagens debatt viser alle som kan sjå, kva som blir pri­
oritert av dette Stortinget. SV vil prioritera framtida, me
vil prioritera barn og unge og miljø. Me kunne f.eks.
kjøpt ein berbar PC til alle ungane i grunnskulen berre
for dei pengane fleirtalet i dag bruker på MTB­ar. Ja,
tenk om viljen til å prioritera skulen hadde vore like stor
som den er til å prioritera Forsvaret! Då ville ungar som
elles må gå heim med vondt i hovudet på grunn av dårleg
ventilasjon, fått ordna opp i det, og ungar som må betala
skyhøge eigendelar for å koma seg på leirskule, hadde
sloppe det, elles hadde ein òg fått pussa opp dei skulane
som ser ut som dei skulle vore pussa opp for 50 år sidan.
Grunnen til at dei andre partia ikkje prioriterer dette,
er sjølvsagt at dei prioriterer Forsvaret. Dei prioriterer
investeringar i Forsvaret. Dei prioriterer ikkje barn og
unge og miljøet først, som SV gjer. Ja, seinast i går
stemte altså alle parti, unntatt SV, mot forslaget vårt om
å løyva 10 milliardar kr over ein fireårsperiode til sat­
sing på ungdomsskulen. Då viser fleirtalet sitt sanne an­
sikt.
SV ønskjer ikkje å følgja opp NATOs nye konsept,
verdspolitikonseptet. Me ønskjer ikkje at norske styrkar
skal brukast rundt omkring i verda for å forsvara NATO­
medlemmene sine interesser. Den dreiinga av Noregs
forsvar som blir vidareført i dag, vil SV åtvara sterkt
mot. SV har derfor lagt fram eit forslag som slår fast, og
som Restad nå sa at Senterpartiet er einig i, at FN er verds­
samfunnets organisasjon -- ikkje NATO, eller EU med
sine militære ambisjonar for den saks skuld. SV forutset
dermed at Senterpartiet og andre parti som meiner at fol­
keretten kjem først, at FN kjem først, og at det skal vera
eit sånt mandat før Noreg kan delta i militære operasjo­
nar, støttar SV sitt forslag om dette.
SV ønskjer med dette utgangspunktet ikkje å styrkja
NATOs posisjon i Noreg. Me ønskjer altså ikkje å legga
til rette for det nye NATO­konseptet. Dette er noko av
bakgrunnen for at me ikkje skal bygga opp meir NATO­
aktivitet på Jåttå ved heimbyen min. Dette er, som òg
Godal stadfestar i sitt innlegg, hovudgrunngjevinga for at
bl.a. Høgre går inn for å legga hovudkvarteret til Jåttå --
for å syta for at NATO får det som det vil. Det er meir i
samsvar med SV sin politikk å plassera dette på Reitan.
Det er i samsvar med SV sine forsvarspolitiske priorite­
ringar av miljø­ og ressursvern, vår prioritering av kyst­
vakt og kystovervaking samt det å vera til stades i Midt­
Noreg. Eit samla SV kjem derfor til å gå inn for Reitan. I
SV er det ikkje behov for at dei som kjem frå ulike delar
av landet, skal få lov å stemma slik dei vil for å halda seg
inne med dei lokale veljarane. Det synest SV er lite prin­
sipielt.
Så til musikken. I dag tidleg dukka det i hui og hast
opp nokre trombonespelarar, som saksordføraren òg var
inne på, som gjer, slik det ser ut, at det kan bli fleirtal for
at me kan oppretthalda korpsa i Halden og Kristiansand
og behalda dei sju korpsa. Det er positivt om så skjer. SV
vel i utgangspunktet å stemma for sentrumspartia sitt for­
slag om å oppretthalda dei viktige kulturinstitusjonane
som dette er. Det er viktig òg for Forsvaret sin legitimitet
at ein faktisk driv med andre ting enn kuler og krut, at ein
faktisk viser at ein òg driv med kultur i Forsvaret, som
desse korpsa er eit eksempel på.
Skandalen i høve til Regionfelt Østlandet rullar vi­
dare, og nå kjem støyproblematikken for fullt. At eit fleir­
tal har vedtatt dette hundreårets største naturinngrep, bør
ikkje føra til at ein ikkje brukar vettet, heller ikkje for
Høgre og Hernæs. Rett nok viser pengebruken her i dag
at kostnader og store rekningar ikkje er det største pro­
blemet, men det må vera mogleg å venta med anleggsar­
beida til spørsmål som gjeld støykonsesjonar, er avklarte.
SV støttar sentrumspartia sitt forslag om dette.
Verneplikta ser nå ut til å bli uthola, og det vil ikkje
SV vera med på. SV er svært fornøgd med at eit fleirtal
vil greia ut ein tredje kategori verneplikt. Det kan med­
verka til å styrkja verneplikta. Eg viser i den samanhen­
gen til eit SV­forslag om ein ny militær/sivil konstruk­
sjon for å takla miljøforureining, som ein tredje kategori.
SV trur ikkje det er mogleg å koma utanom ei ny vurde­
ring av lengda på verneplikta. Ei utgreiing av nedkorting
av lengda på verneplikta samsvarer òg med den tenkinga
som er velkjend i samband med utdaningsgangen i hø­
gare utdaning. Her arbeider ein med å få meir ut av utda­
ninga på kortare tid. Då er det forunderleg at me ikkje
skal gjera det same innan Forsvaret. Vi må kunna gå ut
frå at det er mogleg å bruka mindre tid til utdaning også
av vernepliktige.
SV sit som kjent ikkje i forsvarskomiteen -- somme vil
hevda at det er eit minus. Det er det nok. Men etter å ha
lese denne innstillinga med 33 romartalsforslag og 36
mindretalsforslag, i tillegg til at det i dag har dukka opp
ei mengd forslag frå folk som sit i komiteen, og med så
mykje som er usikkert i høve til det me held på med her
og nå og med så lite semje etter mi meining, vil eg seia at

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3751
her er det nokon som ikkje har gjort jobben sin, og det
trur eg ein samla komite må ta ansvar for. Det blei snak­
ka om at ein ønskjer eit nasjonalt forlik i forsvarspolitik­
ken. Det nasjonale forliket består av 60­70 forskjellige
forslag på ofte viktige punkt. Det er ikkje mykje forlik.
Det er grunn til å peika på noko som eg har vore inne
på før. Ein tenkjer framleis for tradisjonelt i forsvarspoli­
tikken. Når me veit at ein kan sitta heime i stova si og
driva med hacking og sabotera kommunikasjons­ og sty­
ringssystem som har mykje å seia for vår forsvarsevne, er
det urovekkande at forsvarskomiteen på siste eksamens­
dag tenkjer mest på bomber og tanks og på dyre og lite
framtidsretta investeringar. Eg håpar derfor på støtte til
SV sitt forslag om å fremma tiltak for ytterlegare å av­
grensa datasabotasje.
Forsvarskomiteen sine medlemmer har sikkert eit
ulikt syn på karaktersystem og vurderingsformer i sku­
len. Men det er grunn til å tru at dei mest iherdige karak­
terskalatilhengarane i komiteen helst ikkje vil bli vurder­
te med skulekarakterar i dag. Det er grunn til å tru at den
karakteren ville vore nedslåande.
G u n n a r B r e i m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Hallgeir H. Langeland har tatt opp de
forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Lars Rise (KrF): Jeg synes egentlig det er impone­
rende at anti NATO­partiet SV nå gjerne vil bruke 23­
25 milliarder kr på NATO­forsvaret i Norge. Jeg vil min­
ne om at i 1982 var de totale forsvarsbevilgninger på ca.
16 milliarder kr. Jeg vil gjerne at representanten Lange­
land, i samsvar med SVs program, forklarer dette at man
ønsker å bruke ca. 10 milliarder kr mer.
Nå sa ikke representanten Langeland ett ord om styr­
kestruktur og hvordan man skal fordele disse
25 milliardene på ulike avdelinger innen Forsvaret. Han
nevnte bare kystovervåking, kystvakt, og at man vil ha
hovedkvarteret på Reitan og tilstedeværelse i Midt­Nor­
ge. Men jeg kunne tenke meg en nærmere utdyping av
hvordan SV vil bruke disse 25 milliardene, hvorfor SV
mener at det er viktig med et så omfattende forsvar, og
hvem SV ser på som den mest sannsynlige fiende.
Så vil jeg også nevne at representanten fra SV brukte
ganske mye tid på å snakke om musikkorps. Men jeg re­
gistrerer at det ikke foreligger noe forslag om at Norge
skal melde seg ut av NATO, og jeg vil gjerne be repre­
sentanten Langeland om å redegjøre for hvorfor man
ikke foreslår dette.
Hallgeir H. Langeland (SV): Nei, eg var ikkje inne
på at me skulle melda oss ut av NATO for full musikk,
for det såg eg heller ikkje som nødvendig. Men SV tek
opp forslag om utmelding av NATO når det måtte passa
seg. Det føreligg i dag frå før bortimot 80 ulike forslag
på grunn av at forsvarskomiteen ikkje klarer å sam­
ordna seg og koma fram til eit nasjonalt kompromiss, og
då bør me som ikkje sit i komiteen, prøva å avgrensa oss
når det gjeld å fremma forslag. Men det forslaget vil duk­
ka opp, for det er igjen nyleg vedteke på SV sitt lands­
møte, og det er eit veldig viktig og korrekt standpunkt,
spør du meg.
Så spør representanten Rise om fiendebiletet. Det var
nettopp det eg prøvde å få fram i mitt innlegg, at SV prø­
ver å gripa fatt i dei reelle fiendebileta. Vi prøver å gripa
fatt i det faktum at det er miljøkatastrofar i vente. Det har
skjedd ein del miljøuhell langs norskekysten som kunne
vore unngått dersom ein hadde hatt ei operativ og skikke­
leg radarovervaking. Me grip fatt i det at me faktisk har
ansvaret for Europas største matressursar i forhold til ha­
vet, og då må me ha tilsyn med det. Og me grip fatt i det
faktum at me har leveransar av olje og gass til EU som
ville skapa store problem dersom EU ikkje fekk desse. Så
her har me vår argumentasjon for kva slags forsvar
Noreg treng.
Det som uroar meg, er at sentrumspartia ikkje klarer å
gjera slike opplagte ting, men startar med møllposefor­
slag, der ein altså opprettheld installasjonar som me aldri
får bruk for, og som samtidig vil føra til auka utgifter for
Forsvaret. Eg kan berre konstatera at for sentrumspartia
og Kristeleg Folkeparti er Forsvaret viktigare enn alle
andre saker.
Bjørn Hernæs (H): Jeg innrømmer gjerne at disku­
sjonen rundt lokalisering til Reitan eller Jåttå har vært
vanskelig. Jeg vil gjerne -- og det er ikke ofte -- få lov til å
takke representanten Langeland. Han gjorde meg betyde­
lig mer trygg på at Jåttå er det riktige standpunktet, i og
med at han begrunnet sin motstand med at det ville gi for
nær tilknytning til NATO. Det håper jeg at mellompartie­
ne merker seg.
Ellers vil jeg gjerne få lov til å si at når noen av oss
snakker om et nasjonalt forlik om Forsvaret som selvsagt
er mye nærmere enn det det matematiske antall forslag
skulle tilsi, så legger de fleste av oss i det at det ikke in­
kluderer Sosialistisk Venstreparti. I det hele tatt er det
nokså trist å oppleve hvordan det er mulig i en forsvars­
debatt å late som om det er en motsetning mellom Norges
nasjonale forsvar og forsvaret vårt i NATO. Men jeg vet
jo at SV har hatt et motsatt syn på det så lenge partiet har
bestått, og da er det litt rart at de ikke finner å ville frem­
me i klartekst forslag om at vi skal melde oss ut av
NATO også i denne debatten. I tidligere forsvarskomite­
er -- Langeland er ikke medlem av den nå -- har SV hatt
representanter som har vært veldig klare på det stand­
punktet.
Så sier representanten Langeland i forhold til å bevare
noen møllposer at det er kystfort som vi aldri får bruk
for. Jeg tar til etterretning at representanten Langeland
aldri har hørt om Oscarsborg.
Hallgeir H. Langeland (SV): Ja, nå ser eg at repre­
sentanten Hernæs var så nøgd med sin replikk at han
gjekk. Men la meg seia det sånn at sjølvsagt har SV høyrt
om 9. april og Oscarsborg og sånne ting. Men 9. april
kjem aldri tilbake -- det kjem ikkje ei sånn krigføring til­

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3752
bake til Noreg. Dessutan må det vera ein tankekross der­
som det er nokon som trur at dersom Noreg hadde vore
rusta til tennene, så hadde ein klart å stoppa Wehrmacht.
Det er rett og slett naivt å tru noko sånt. Ein kunne ha
prøvd å opphalda dei litt -- det er heilt korrekt.
Der er Hernæs tilbake i salen. -- Så til dette med NATO.
SVs landsmøte vedtok med stort fleirtal at Noreg skal
melda seg ut av NATO, og det jobbar SV for. Men det er
då ikkje nødvendig å demonstrera det ved kvart høve.
Det må eg ærleg innrømma. Men lat meg seia sterkt og
tydeleg: Noreg bør og skal melda seg ut av NATO der­
som SV får viljen sin.
Så til dette med lokalisering og Reitan. Nå veit eg frå
før at når det gjeld lokalisering og Gardermoen og sånt,
så har Hernæs reint rulleblad. Han har då aldri kjørt noko
løp i retning sine interesser, så vidt eg veit -- men me veit
det ikkje er sant, det eg sa nå. Poenget er at dersom ein
grip fatt i det forsvarskonseptet SV meiner er riktig, så er
det altså ikkje tvil om kvar hovudkvarteret må ligga. Det
må ligga i nærleiken av fiskeressursane, det må ligga
meir midt i Noreg enn i sør, i Stavanger. Og når ein er
mot NATO, så er det klart at ein ikkje vil vera med og
bygga opp eit NATO­hovudkvarter i Stavanger sånn at
det skal fungera på NATO sine premissar.
Hans J. Røsjorde (Frp): Representanten Langeland
gav karakterer til komiteen. Min erfaring som sensor er
at sensor skal være objektiv og forholde seg til pensum.
Jeg regner med at svært få av oss i denne salen ville få
ståkarakter med Langeland som sensor. Så mye om det.
I hr. Langelands versjon av forløpet til 9. april i hine
hårde dager og våre muligheter for å slå tilbake er det
gjort et -- skal vi si -- merkverdig innfall. Jeg tror det er
behov for studier også for hr. Langeland. Det finnes rik­
holdig med litteratur. Evnen til å lære skal jeg ikke dis­
kutere -- den tror jeg er der -- viljen er jeg mer i tvil om.
Til SVs prioriteringer: Det er riktig at hr. Langeland
og hans parti stadig har pøst penger inn i Forsvaret, men
usedvanlig sjelden fremmer de forslag om struktur. Det
har faktisk ikke skjedd siden hr. Ørnhøi bedrev den slags
øvelser. Det må vel bety at Ørnhøi­modellen ligger fast --
ryggsekken er mer slitt, ammunisjonen rusten og våpne­
ne deretter. Når i all verden vil hr. Langeland og SV leg­
ge fram et forslag til en struktur? Jeg skjønner at dette er
vanskelig, men når vil de gjøre det? Da hadde vi fått se
hva SV vil, og hva slags sammensetning de vil ha av for­
svarsstrukturen. Det hadde vært meget spennende.
Så til SV og NATO. I SV snakkes det om fremtiden. I
Fremskrittspartiet har vi prioritert fremtiden. Fremtiden
for unge, barn og eldre sikres gjennom et troverdig for­
svar. Det er en riktig prioritering. Andelen av BNP har
gått ned så det suser, så det er neppe det jeg vil kalle «en
oppblåsing» av forsvarsbudsjettene vi har vært vitne til.
SV var de første som skrek etter NATO­operasjoner i
Kosovo -- de nærmest jaget NATO inn i Kosovo. Tinge­
ne har muligens endret seg.
Hallgeir H. Langeland (SV): Ja, når det gjeld det
siste, NATO, føler eg på ein måte at ting har endra seg
litt. At eit fleirtal av SV gjekk inn for å delta i NATO­
operasjonen utan FN­mandat, er korrekt, men enkelte av
oss var imot ei slik deltaking. Nå er det eit samla parti
som slår fast -- som òg Røsjorde kan få stemma for i dag,
dersom han ønskjer det -- at dersom Noreg skal delta i
militære operasjonar, skal ein ha eit folkerettsleg grunn­
lag, for det er FN som er verdsorganisasjonen, ikkje
NATO, som det kan verka som at Røsjorde trur.
Så til dette med struktur. Eg må innrømma at forhol­
det mitt til Framstegspartiet sin struktur er følgjande: Til
meir pengar ein får til Forsvaret, til betre forsvar får ein,
nærmast uavhengig av retning og struktur. Når det gjeld
Framstegspartiet sin politikk, kan ein sjå på kva som
skjedde på 1990­talet. Korleis brukte ein pengane i For­
svaret? Jo, ein pøste pengar inn til ting ein ikkje hadde
bruk for. Derfor kjem ein nå stikkande med noko som ein
humoristisk kallar «møllposar», men som er monalege
feilinvesteringar. Me snakkar t.d. om 4 milliardar kr til
fort. Dette er rett og slett ei sløsing med pengar, og pådri­
varen i dette opplegget har vore Framstegspartiet og Røs­
jorde. Mitt spørsmål -- eg har tidlegare stilt det til Røsjor­
de -- er nettopp dette: Kva for nye feil gjer han i dag?
Dessverre trur eg at dei ikkje er få.
Så må ein veta, og det veit òg forsvarskomiteen sin
leiar, at det er umogleg for SV å fremma så mange svære
forslag -- i forhold til sentrumspartia sine litt utydelege
forslag -- når ein ikkje sjølv sit i komiteen.
Per Ove Width (Frp): Langeland åpnet innlegget
sitt med å si at SV bevilger 23--25 milliarder kr til For­
svaret. Det er mer enn nok, sier han. Jeg lurer på hva SV
egentlig mener med «nok»? Er 23--25 milliarder kr for
mye? Det må det tydeligvis være. Jeg vil gjerne høre hva
Langeland mener om det.
Han beskylder andre partier -- i hvert fall Fremskritts­
partiet -- for ikke å prioriterer barn og unge. Han viser til
skole, pc­er osv. og setter disse tingene opp mot hveran­
dre. Det er naturligvis ikke riktig. Forsvaret er jo -- som
det har vært sagt tidligere her i salen i dag -- nettopp ga­
rantien for at barna skal ha en fremtid.
Jeg forstår Langeland slik at han mener at uansett
hvor stort forsvar Norge har, så kan vi ikke stå imot en
ytre fiende. Mener han at Forsvaret skal nedlegges? Er
det like greit? Det vil jo bli mye billigere for Langeland.
Jeg ser av SVs forslag at de vil at Østerdalen garnison
skal bestå av Rena leir og Haslemoen. De vil legge ned
Terningmoen. Hvorfor vil de legge ned Terningmoen og
opprettholde Østerdalen garnison, når det ikke er -- som
jeg har sagt tidligere i dag -- noe sted å trene? De vil også
legge ned regionfeltet. Vil de -- i likhet med sentrumspar­
tiene -- frakte soldatene til Nord­Norge for at de skal tre­
ne der? Det kunne være interessant å høre. Det vil jo ikke
bli noe særlig billigere.
Korpsene har Langeland så vidt vært inne på. Det er
klart at det er hyggelig med korps -- jeg synes korpsmu­
sikk er flott. Nå ser det ut til at nattens bestrebelser har
gjort sitt: Halden har forsynt alle representantene med
mail med forslag om at korpset der nede bør beholdes,
og det ville være hyggelig. Men det er svært vanskelig å

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3753
argumentere for opprettholdelse av et korps når en litt
lenger borti veien samtidig legger ned en garnison.
Hallgeir H. Langeland (SV): For SV, som er opptatt
av å ha eit truverdig forsvar, er det klart at me ser for­
skjell på eit musikkorps og ein garnison. Men det er òg
ein stor forskjell når det gjeld prislappen. Det lét repre­
sentanten Width vera å nemna.
Når SV meiner at forsvarsbudsjettet i åra framover
bør ligga på mellom 23 og 25 milliardar kr, er det ut frå
ei vurdering av fiendebiletet og ut frå framtidige scenaria
av fiendebiletet. Det er òg ut frå det at me ikkje ønskjer å
delta aktivt i NATO si verdspolitirolle. Og det er her eg
meiner at Det norske storting går utover sine fullmakter.
For ein går altså inn og legg opp eit løp i forhold til For­
svaret som går ut på at ein skal ha styrkar klare til inter­
nasjonale operasjonar i NATO­regi -- Arbeidarpartiet er
tydelege på dette -- og at ein òg skal kunna stilla styrkar
til EU sin krisehandteringsstyrke. Trass i at Noreg ikkje
er medlem i unionen, så skal altså Noreg vera med og
forsvara unionens interesser. Dette er ikkje ein politikk
som samsvarar med den politikken som SV står for.
Det er ikkje nokon tvil her. SV vil ikkje vera med på
investeringar som Framstegspartiet og andre parti går inn
for. Me ønskjer å avgrensa det investeringsnivået som
ein legg seg på, nettopp for å kunna syta for at me har eit
forsvar som er til stades over heile landet, og SV vil, som
det einaste partiet på Stortinget, styrkja Kystvakta og
miljø­ og ressursovervakinga. Det trur eg etter kvart at
fleire kjem til å vera med på.
Til slutt til Terningmoen: Terningmoen ligg midt i El­
verum. Det er kapasitet nok i området. Derfor foreslår
me det me gjer.
Hans J. Røsjorde (Frp): Det er riktig, som hr. Lan­
geland sier, at han og hans parti ikke har vært represen­
tert i komiteen. Jeg har sagt før at det beklager jeg. Det
hadde antakelig virket oppdragende på hr. Langelands
forsvarspolitikk og forståelsen av denne, og han kunne
muligens forbedret sin egen gruppes tenkning. Det har
altså selv etter åtte år i komiteen ikke vært mulig for SV
å fremlegge forslag til en struktur. Vi håper -- hvis SV
blir representert på en måte som de blir fornøyd med ved
neste valg -- at man da også prioriterer forsvarskomiteen,
slik at man i løpet av fire år får se SVs forsvarsstruktur.
Det ville interessere svært mange også utover SVs rek­
ker.
Hr. Langeland sa at det har vært litt rot i rekkene når
det gjelder NATO. Ja, det har vi da vitterlig registrert.
Mener hr. Langeland nå at NATO burde komme seg ut
av Kosovo og det tidligere Jugoslavia fortere enn svint,
eller bør NATO fortsatt være der?
Så til norske soldater og struktur, for å vende litt til­
bake til det. Mener hr. Langeland og SV at norske sol­
dater skal ha skikkelig utstyr, i hvert fall minst på linje
med eller aller helst bedre enn en mulig motstander? Er
det en målsetting for SV? Eller skal man ha en billig
løsning som ikke gjør soldatene i stand til å gjøre job­
ben?
Så sa hr. Langeland at Fremskrittspartiet har bidratt til
en mengde sløsing. Vi er veldig glad for at Forsvaret ikke
har blitt satt på store prøver. Veldig mye av de investe­
ringer som ble gjort på slutten av 1980­tallet og tidlig på
1990­tallet, var investeringer som ble besluttet under den
kalde krigen. Hvem visste da hva som ville skje? Vi tok
ansvar, og er glad for at anleggene ikke ble brukt. I dag
må vi tenke videre i et 20­årsperspektiv. Det krever mot
til å foreta beslutninger om nyinvesteringer. Det er hr.
Langeland åpenbart ikke i stand til. Vil hr. Langeland
f.eks. investere penger i et luftforsvar for fremtiden, som
er helt nødvendig for å utøve suverenitet?
Hallgeir H. Langeland (SV): I forhold til NATO og
Kosovo er det ikkje tvil om at det er heilt nødvendig å
vera til stades i Kosovo. Men spørsmålet mitt i forhold til
at den saka nå blir tatt opp igjen, var om ein kunne ha
løyst dette på andre måtar enn det ein gjorde då ein utan
folkerettsleg grunnlag gjekk til angrep på ein sjølvsten­
dig stat, og faktisk gjennomførte ein del angrep som etter
mi meining er sterkt i strid både med det eine og det an­
dre, bl.a. var flyktningleirar, sjukehus og nyhetsstasjonar
nokre av angrepsmåla.
Det må frå norsk side og frå internasjonal side leggast
større vekt på å gjera noko før konfliktar oppstår. Det har
vore SV si linje så lenge eg har vore med i SV, å syta for
å hjelpa med økonomi der det er nødvendig, og å syta for
bistand der det er nødvendig, for å dempa konfliktnivået
rundt omkring i verda. Ikkje alle er interesserte i det.
Mange er interesserte i at det skal vera eit konfliktnivå,
slik at det vil oppstå krig og kriser. Eg seier ikkje at
Framstegspartiet er det. Men det er ikkje tvil om at dess
meir aggressivt ein opptrer internasjonalt, dess større
problem blir det, slik som me bl.a. ser i forhold til Bush.
Så til Luftforsvaret. Me kjem til å stemma mot forsla­
get frå bl.a. Framstegspartiet og Høgre, som òg er inten­
sjonen til fleirtalet, om å kjøpa nye transportfly og jagar­
fly. Når det gjeld Framstegspartiet, vil dei bruka
30 milliardar kr på nye fly. Dei pøsar ut av skattebetala­
rane sine pengar heile vegen.
Til slutt: Når det gjeld dette med karakterar, oppse­
ding og objektivitet, er noko av poenget nettopp at når
ein gjev karakterar, klarer ein ikkje å vera objektiv. Det
er det som er problemet for dei som er for slike system.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Odd Einar Dørum (V): Jeg vil, akkurat som sakens
ordfører, starte med noe av det mer prinsipielle, nemlig
trusselbildet.
Jeg deler de synspunkter representanten Røsjorde gav
uttrykk for ved begynnelsen av dagens debatt, nemlig at
Norge verken nå eller på noe annet tidspunkt kan heve
seg over sin geopolitiske plassering, og at det vil være di­
rekte naivt i norsk forsvarspolitikk å se bort fra det. Det
betyr ikke at vi nå har en invasjonstrussel fra vår nabo i
øst, men det ville være naivt med vår plassering på klo­
den å anta at vi skulle være så kloke at vi kunne se 10--
15--20 år inn i fremtiden, og så si: Vi kan med sikkerhet

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3754
regne med at vi ikke skal bli utsatt for noe som helst. På
det punkt deler Venstre, sammen med Kristelig Folke­
parti og Senterpartiet, det bildet som representanten Røs­
jorde tegnet, og som vi også har felles med Høyre. Vi ut­
trykte det slik i sentrumspartiene da vi la fram vårt alter­
nativ, at Regjeringen har også analysert dette, men de tok
i grunnen ikke konsekvensen av analysen.
Så til det som Venstre oppfatter som de tunge tingene
i denne saken. Jeg skal gå inn på dem før jeg kommer inn
på de praktiske konsekvensene.
For det første: Forsvaret må hvile i folket. Forsvaret
må hvile i folket på en slik måte at verneplikten og den
produksjonen som skjer gjennom den, er så seriøs og så
meningsfylt at noen har lyst på den, og at den samtidig
gir en slik kompetanse at man vil delta i dette. Men pro­
duksjonen må også være så god og må ha et slikt nivå at
man ikke om noen år risikerer at vernepliktsandelen er så
lav at det norske folk ikke er villig til å bevilge penger til
det forsvaret vi har. Eller at vi for den saks skyld, som
noen muntert sa før i dag, ender med et yrkesforsvar hvor
offiserene er bra, mens de vernepliktige soldatene rekrut­
teres fra det norske tilsvaret til kneipene i Marseille. Det
får man utelukkende til ved å ta i bruk de tradisjoner som
hviler i folket, og som vi kjenner til rundt i det ganske
land.
På det punkt er jeg urolig over de fellesmerknader
som Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har om verne­
plikten, fordi det kan oppfattes som at man ikke mener
det sterkt nok. Jeg er ved ettertanke kanskje mindre uro­
lig over Fremskrittspartiet enn over Arbeiderpartiet.
Grunnen til at jeg er det, er at Arbeiderpartiet i utgangs­
punktet faktisk la fram det dokumentet som vi behandler
i dag, og som hadde en så lav styrkeproduksjon at hvis
det ikke hadde blitt justert -- for det første av komiteen og
deretter delvis av Arbeiderpartiet selv -- så hadde vi vært
nede i en vernepliktsandel på 37 pst. Dette synes jeg er
alvorlig, og jeg synes det er gledelig at dette rettes noe
opp ved å øke utdannelsen gjennom Heimevernet, men
kanskje også først og fremst ved å styrke Hæren, både
ved jegerutdanning i bataljonsforband og Trønderbriga­
den. Og la meg kommentere det siste.
Det måtte være totalt useriøst for et land som er i alli­
anse med USA, ikke engang å prøve å gi en ryggdekning
og en sikring av de forhåndslagrene vi har, men å si på en
eller annen form for trønderengelsk: «Welcome to the
homeguard training senter in Stjørdal. Welcome»! Det er
mye bedre å vite at det er en intakt brigadestruktur som
kan mobiliseres, som kjenner lendet, og som kan stille
opp. Det ville vært totalt uansvarlig om ikke dette ele­
mentet hadde blitt innført. Det er blitt innført av flertal­
let, og jeg ser på det som meget positivt i forhold til da­
gen i dag.
Det andre elementet som er viktig for Venstre, er
nordområdene, og de er også blitt styrket. De er blitt styr­
ket bl.a. gjennom det som har skjedd med MTB som
strukturelement, og det er helt på sin plass, i hvert fall i
enhver form for fredstidskriser. En kunne jo tenke seg en
situasjon i vernesonen rundt Svalbard: Send en fregatt --
dramatisk eskalering. Send en MTB -- en holder seg til
den logikken som Norge har holdt i hele den kalde kri­
gen. Alle som blar i norsk historie -- jeg skjønte at repre­
sentanten Langeland ikke hadde gjort det -- vil vite at en
finner bilder omtrent fra hvert tiår hvor norske MTB­er
har brakt opp russiske trålere som var på ferd inn der de
ikke skulle være. Så dette er et forutsigbart element, og
det er et element som er helt nødvendig for å ha respekt
for sjøterritoriet vårt, og for å gi signal til alle andre om
at vi mener alvor med det.
Det viktigste, hvis man da skal levere det som er nød­
vendig, er at det er en produksjon som er tilstrekkelig.
Derfor må det være noen flere anlegg, derfor må det være
noen flere leirer, og på den måten er det bra at både Hei­
stadmoen, Haslemoen og Dombås er der. Men min uro
går på følgende: Heimevernet skal ha 83 000. Jeg håper
etter representanten Godals svar at man faktisk går gjen­
nom innstillingen fra Sårbarhetsutvalget som foreligger,
før man konstaterer hva et oppgradert kompetent heime­
vern, sammen med de nødvendige spesialistenheter -- en­
ten det er jegerenheter eller det er politiets spesialenheter
-- må ha for å møte de sårbarhetstrusler som vi nå er kjent
med, og som er kartlagt gjennom Willoch­utvalgets
innstilling, men som dessverre ikke er med i proposi­
sjonen.
Derfor er jeg glad for følgende: For 20 år siden utløste
jeg latter i losjen til høyre for meg da jeg ville styrke Hei­
mevernet. Det var en munter sesjon, og da skjønte jeg at
for deler av det norske offiserskorpset var Heimevernet
en slags underholdningsgeskjeft. Slik ser heldigvis ikke
Stortinget på det, og slik ser heller ikke Venstre på det.
Det er ikke ryggsekkalternativet som er temaet, men det
er mennesker som vet hvor de bor, som har kompetanse
og vet hvordan de skal opptre i kjent terreng. Det er en
uvurderlig ting, spesielt når man skal endre oppgaven sin
fra å passe på mobiliseringsdepoter til å passe på det som
det nye sårbarhetsbildet utsetter oss for. Da er det helt
uvurderlig, nettopp for å vite at man kan møte denne fa­
ren sammen med alle spesialistenheter, og da må man
produsere nok for å få det til.
Når det så gjelder hvordan vi skal finansiere dette,
hadde representanten Røsjorde i det som er hans styrke,
nemlig myndighet og humor, en slags fantasifull skild­
ring av hvordan Kristelig Folkeparti kunne drive kollekt,
Venstre­folk kunne ta inn flaskepant, og senterpartistene
kunne drive basar. Jeg må betro representanten Røsjorde
at i sentrum har vi en hemmelig plan for hvordan vi vir­
kelig skal få til slankingen i Forsvarets overkommando
og departementet, og det er at vi skal ha en kallelse når
representanten Røsjorde har tiltrådt som fylkesmann.
Kallelsen blir: Arranger en permanent stollek i Myntgata
og på Huseby til folk på grunn av representanten Røsjor­
des ustyrlige energi og munterhet nærmest gir opp og tar
en hvilken som helst pensjonsavtale som en fordel. Ja,
det kunne faktisk være et virksomt virkemiddel. Men jeg
skal ikke drive det lenger, for jeg er sikker på at det var
litt alvor i det. Alvoret i det er at det går ikke an å gå inn i
en debatt hvor Forsvaret skal legge ned moer, hvor folk
skal «blø» i tilhørigheten lokalt, og så skal man ikke kjø­
re beinhard rasjonalisering på toppen av toppsjiktet. Vi

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3755
lever i et Norge hvor politiet er utsatt for det. Represen­
tanten Hernæs, som har vært her oppe før, har jo halvert
antallet politidistrikter, og mener at han dermed får poli­
tifolk ut i gatene -- han har saldert på den måten. Helsear­
beidere er utsatt for det, lærere er utsatt for det, men ikke
oberster og generaler og majorer og de som er midt imel­
lom. Hva er dette for noe? Dette går ikke. Det går ikke an
å opptre på denne måten.
Noen har sagt at det var en stor skandale at Stortinget
ikke bevilget nok penger, og det kan være et poeng i det,
men det er da sannelig en like stor skandale at man ikke
klarer å levere rasjonalisering, at man nærmest sitter med
et system hvor den ene utredningen avløses av den andre,
mens den som laget den første utredningen, ikke tør gjøre
noe fordi han skal avansere til en høyere posisjon. Hvis
noen oppfatter dette som en kritikk av både faglige, ad­
ministrative og politiske ledelser uavhengig av parti, så
er det helt korrekt. Og den formuleres ikke for å være et­
terpåklok på vegne av fortiden, men for å lage et trykk på
vegne av framtiden.
Når sentrum nå legger inn et budsjett, hvor vi justerer
oss selv på 29 milliarder kr, vet vi at hvis vi har trykk på
det som skal til, som går på ledelsesstrukturene, og som
går på logistikkorganisasjonene, og vi har et minimum av
eiendomskompetanse når det gjelder å selge de riktige
tingene uten å gjøre noe dumt -- og da er det ikke stein­
heller på Akershus det er snakk om, heller ikke Gardens
kaserne på Huseby -- så får vi dette til. Men uten det tryk­
ket -- og jeg får si det høyt i salen: Jeg kjenner at når det
trykket er borte i kommunal organisering, og jeg har vært
sjef for noen andre enheter som ikke har hatt trykket -- da
skjer det jo ingenting!
Si til folk: Sitt rolig, skriv en utredning, og du får pen­
ger. De flytter ikke på seg, de flytter på alle andre. Og vi
skal ha et forsvar som skal ha forsvarsevne, vi skal ikke
ha et forsvar som skal ha papirflyttingsevne. Vi skal ikke
komme i nærheten av situasjonen i Spania etter Franco,
der det var så mange generaler og oberster igjen fordi de
hadde gjort seg fortjent til det.
Vi er nødt til å gå inn i disse strukturene med en type
tøffhet og en type styrke som vi ikke har gjort til nå. Hvis
ikke, håner vi det norske folk, de som rundt omkring skal
betale de pengene som i hvert fall Venstre er villig til å
være med på å betale. Vi håner de menneskene som skal
ha ordet i Forsvaret. Hvis man ikke utsetter toppstruktu­
rene for denne type kritisk gjennomgang, gjør man sim­
pelthen ikke jobben sin. Det er på det grunnlaget vi kan
sondere et opplegg, og når representanten Restad, som er
vel kjent som en systematisk petimetersjel med god over­
sikt, leverer 29 milliarder, og lover å levere, bør de par­
tiene som står nærmest oss i tall, nemlig Høyre og Frem­
skrittspartiet, ta det som et godt signal. For det er på den­
ne måten vi kan få til noe.
Jeg vil avslutte med å si til Arbeiderpartiet at jeg sy­
nes det er veldig viktig her i dag at Arbeiderpartiet for­
klarer sin noe tvetydige holdning til verneplikt. Skal ver­
neplikten bare avskaffes? Man tør ikke å si det. Eller me­
ner man virkelig det som veldig mange av oss nå sier, at
den skal være seriøs i framtiden og holdes fast på?
Venstre tror at den er helt avgjørende for at folk har tillit
til Forsvaret.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunnar Halvorsen (A): Representanten Dørum prø­
ver å tegne et trusselbilde der enkelte får karakteristik­
ken naiv, og der hans bilde av trusselen er det riktige.
Jeg tror at representanten sitter med et gammelt svart/
hvitt­apparat, og at han bør prøve å få fjernkontrollen i
gang og få skiftet over til det rette bildet. Jeg tror ikke at
det i dag er invasjonsforsvaret og trusselen i nord som er
det store. Vi skal ikke lenger ligge i en veigrøft i indre
Troms. Det er ikke det som er norsk politikk lenger.
Hvis en går over på det trusselbildet som jeg ser for
meg, så er det kanskje indre europeiske problemer. Det
er det som skjer i Kosovo, som er et problem for det
norske forsvaret, det er emigrasjonen fra Nord­Afrika
som svømmer inn over Europa i sør, det er åtte millioner
muslimer i Frankrike, det er fattigdom, det er miljøpro­
blemer -- jeg trodde faktisk Venstre var opptatt av de mil­
jøproblemene som kan skape alvorlige problemer for
samfunnet, jf. Tsjernobyl­ulykken -- det er IT­problemer,
hackere som kan lamme hele det norske forsvaret og hele
det norske samfunnet, det er strømforsyningen osv. Jeg
tror at hvis representanten Dørum greide å få stilt inn pa­
rabolen, slik at han fikk inn det rette trusselbildet, ville
han skjønne at det er ikke det forsvaret som han prøver å
tegne et bilde av, vi trenger i Norge.
Jeg vil be representanten Dørum om å komme med en
kommentar til om det ikke er slik at han lever i en svart/
hvitt­bildetid.
Odd Einar Dørum (V): Jeg forstår at representanten
Halvorsen ikke har lest Willoch­utvalgets innstilling.
Willoch­utvalget ble nedsatt av tidligere justisminister
Odd Einar Dørum for nettopp å tegne det trusselbildet.
Jeg beklager dypt at Sårbarhetsutvalgets innstilling ikke
er en del av saken vi behandler i dag. Det fører bl.a. til
begrunnelsen om at det er viktig at folk har del i forsva­
ret, det fører til begrunnelsen for et vitalt oppegående
forsvar, og det fører til at vi ikke skal ha et heimevern
hvor en må stå 30 år i rullene for å levere 83 000 mann i
produksjon. Dette fører det til, i tillegg til at det fører til
at vi har et kompetent politi, at vi har kompetente borge­
re.
Bildet i nord er ikke av invasjon, men av et rikt sted
på kloden med kjempestore ressurser, hvor det å opprett­
holde stabilitet, det å opprettholde forutsigbarhet, faktisk
er en del av vår internasjonale forpliktelse.
MTB­ene, som Arbeiderpartiet gikk med på under det
rimelige press som oppstod, er jo en del av det å vise at
vi yter vår innsats i nord. Og det vi har av forsvar, er ikke
mer enn det som er realpolitisk nødvendig for en tenkt
framtidig situasjon, som ikke jeg kjenner, men la oss si at
Putin V om 15 år fikk en krise i Sentral­Asia: Så kommer
resultatet: rykk fram til Vardø -- automatisk telefonsvarer
-- og en HV­tropp med utkjøpte Kalashnikov­er. Det er
en dårlig måte å gjøre det på. I en slik situasjon må vi

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
Trykt 2/7 2001
2001
3756
hvert fall tenke som finnene gjør. Finnene sier jo i dag
følgende: Mycket allvarlig reduktion av armén -- skall re­
duceras från 26 till 22 brigader. Og finnene skryter ikke,
de bare er der. De bare er der, slik at alle vet at en ikke
bare kan krype inn. Men de brauter ikke av det. Det er
det jeg snakker om: Vi skal ikke true noen, men vi skal
være såpass nærværende at vi ikke får alliansen av libe­
ralister, pasifister og slappfisker som bryter ned hele for­
svaret vårt.
Bjørn Hernæs (H): Det har vært mye god humor i
dag -- både om kollekt, flaskepant og stolleker -- en hu­
mor som jeg synes er aldeles utmerket i stortingsrestau­
ranten, men som jeg ikke synes har noe særlig for seg i
stortingssalen når vi diskuterer noe så viktig som det å ha
dekning for den forsvarsrammen som vi nå vedtar. Og
jeg tror at sentrumspartiene opptrer samlet når det gjelder
underdekningen.
Da jeg påviste en underdekning på en halv milliard
kroner i sted, tillot Restad seg å svare at dette hadde han
hørt som rykter. Nå vet ikke jeg hvordan kommunikasjo­
nen er mellom hr. Restad og hans parlamentariske leder,
men det er nå engang slik at Forsvarsdepartementet har
sendt et brev til de parlamentariske ledere og påvist en
underdekning på 461 mill. kr i forhold til de rammene
som Senterpartiet har beveget seg opp til. Da må jeg nok
en gang -- med den historien vi har om Forsvaret, hvor vi
har hatt gode vedtak, men manglende vilje til å følge opp
med penger -- si at vi må ha noe mer konkret: Hvor har
sentrumspartiene tenkt å ta disse pengene fra? Ellers hav­
ner vi i akkurat den samme situasjonen som tidligere
ganger.
Så er det regionfeltet. Den regjeringen som både Dø­
rum og Restad var medlem av, la frem meldingen om re­
gionfeltet, og de brukte begrepet nasjonale hensyn som
begrunnelse for at man ikke kunne øve på svensk jord.
Det var også den regjeringen som sa at det alternativet
som til slutt ble valgt, var det verst tenkelige av alle alter­
nativer.
Synes representanten Restad det er rimelig, etter dette
som kom fra hans egen regjering, å fortsette argumenta­
sjonen om regionfeltet som om man skulle kunne øve i
Sverige, og som om man ikke vet at det alternativet man
valgte, kunne vært bedre?
Og så, hvis det blir tid: Hvor skal vi øve? Jeg har bare
lyst til å avslutte med at når vi nå får denne kraftsamlin­
gen om Forsvaret i Hedmark, er altså ikke det på grunn
av sentrumspartiene, men til tross for den holdningen
som sentrumspartiene har hatt til dette viktige spørsmålet.
Presidenten: Presidenten går ut fra at replikken var
rettet til Odd Einar Dørum -- ikke til Restad.
Odd Einar Dørum (V): Det å bli forvekslet med den
gamle Kripos­mann og militærvenn Restad ser jeg på
som en anerkjennelse.
Når det gjelder spørsmål om inndekning, hadde sen­
trum en inndekning som vi har erkjent at folk enten ikke
har hatt tid til å gå inn i, eller ikke har godtatt. Derfor har
vi endret rammen, som Restad gjorde rede for tidligere i
dag, til 29 milliarder kr. Vi tar ansvar og vil komme til å
ta ansvar for den strukturen som blir vedtatt. Jeg vil ikke
uttrykke det på noen annen måte. Men vi mener faktisk at
det er helt nødvendig i en proposisjon -- som ikke er et
budsjett -- å ha den type trykk på strukturene at det som
til nå ikke har skjedd når det gjelder å slanke staber og
støttefunksjoner, omsider skjer. Det er helt nødvendig å
ha trykket!
Jeg må ærlig si -- hvis man fjerner seg fra enhver for­
svarserfaring, bare tar en kommunalpolitisk erfaring -- at
uten det trykket skjer det ikke noe. Jeg er opptatt av at
det trykket skal være der. Jeg synes at representanten
Hernæs skal glede seg over det jeg sa i en tidligere re­
plikk til representanten Ingvald Godal, nemlig at Kriste­
lig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, som jeg repre­
senterer -- ikke Senterpartiet, selv om jeg gleder meg
over å bli sammenlignet med Restad -- har mye felles
først og fremst med Høyre, men vi står også sammen
med Fremskrittspartiet på mange viktige punkter. Det er
en realitet som vi skal ta innover oss. Og når dette skjer,
er det viktig å være oppmerksom på dette og høre at vi
sier at vi justerer vår ramme. Men vi vil ha trykk. Vi vil
ha trykk på det omstillingsarbeidet som også må skje på
toppen i Forsvaret. Det norske folk, som betaler skatte­
regningen, fortjener det.
Når det gjelder skytefeltet, er det tidligere kommen­
tert av Restad, og jeg rekker ikke å ta det i dette innleg­
get. Vi legger fram forslag som vi mener er nødvendige,
når vi får nye kritiske spørsmål og kostnader på bordet.
Vi la fram et helhetlig opplegg den 28. mai. Vi er selvføl­
gelig svært opptatt av at folk skal bli øvd på en skikkelig
måte. Det vil vi også ta konsekvensen av.
Hans J. Røsjorde (Frp): I motsetning til andre setter
i hvert fall jeg stor pris på at hr. Dørum -- hr. Dørum -- gir
uttrykk for sine synspunkter med en blanding av alvor og
humor selv i stortingssalen.
Det er riktig som hr. Dørum sier: Når det gjelder be­
skrivelsen av omgivelsene, de utfordringene vi står over­
for, har Venstre og sentrumspartiene samme holdning
som Fremskrittspartiet -- og Høyre, for den saks skyld.
Det er nettopp det som er med på å danne grunnlaget for
å øke strukturen, en mer realistisk tilnærming enn det Ar­
beiderpartiet har brakt fram til debatt. Og slik som det nå
synes å bli, blir også resultatet en strukturøkning.
Så hadde hr. Dørum en adresse til Finland. Jeg får
bare si at i motsetning til Norge og Venstre i Norge un­
dertegnet ikke finnene mineprotokollen, men det er det
kanskje ikke fint å minne om.
Så har jeg lyst til å peke på at det som sentrumspartie­
ne, Høyre og Fremskrittspartiet nå sammen går inn for,
vil koste. Rett nok har ikke sentrum villet bruke penger
på å få en fjerde brigade, men antakelig må man opp i
minst 1,5 milliarder kr mer enn det som lå til grunn, og
da er også sentrums alternativ underfinansiert. Hva gjør
man så med det?
Så til spørsmålet om hvorfor vi ikke er med på å kutte
mer ned når det gjelder ledelse. Jo, vi er villige til det når

Forhandlinger i Stortinget nr. 253
13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
S 2000­2001
2001 3757
(Røsjorde)
den ledelsen som nå dannes, får omorganisert Forsvaret.
Man kan ikke fjerne den ledelse som skal gjøre jobben.
Man må ta tiden til hjelp og se hvordan det går. Jeg
skjønner jo veldig godt at en major ikke setter seg ut på
en gren og kutter av grenen på innsiden av seg uten på
ordre fra en general -- slik må man kunne tolke det.
Odd Einar Dørum (V): Representanten Røsjorde
oppsummerte på en presis måte i sin siste replikk at en
major selvfølgelig ikke gjør det. Det er jo ikke majoren
som er problemet. Det er generalen eller generalens over­
ordnede i linjen som er problemet. Og hvis ledelsen da
ikke har trykk, er det klart at det ikke kan forventes at de
som sitter nede, skal delta med noe engasjement. Min er­
faring fra mindre og større offentlige apparater er at hvis
ikke ledelsen eksponerer seg og får fram at den mener al­
vor, vil ethvert normalt tenkende menneske oppfordres
til å helgardere seg. Helt riktig!
Jeg er opptatt av å ha dette trykket på endringene. Jeg
har i beskjedenhet selv ledet endringsorganisasjoner som
handler om en annen form for liv og død enn forsvar.
Forsvaret skal handle om det som vi håper å forebygge,
men som er tøft nok når det skjer. Og jeg må si at det har
da vært mulig for den som har vært villig til å gå inn i
disse situasjonene som leder, men det er krevende.
Veldig krevende! Det enkleste er faktisk å holde seg
unna.
Jeg har tross alt begrenset erfaring fra å lede et depar­
tement og ha reorganisert det på ett år. Det var meget
krevende, og heldigvis var det dyktige folk. Men jeg har
følgende erfaring: Hvis man vet hva man vil og holder
trykk på det, får man også et resultat. Det er hele poenget
mitt. Dette presset, som jeg trodde det var tverrpolitisk
enighet om i dette stortinget, føler jeg det som en plikt å
holde trykk på når jeg har ordet her i dag.
Når det så gjelder økningen av krigsstrukturen, er det
rett at vi i utgangspunktet hadde fire brigader. Men vi
måtte også kompromisse i den realpolitikken som opp­
stod. Vi måtte øke rammen med 1 milliard kr og gikk ned
fra fire til tre og en halv brigade, i den forstand at vi faset
inn Trønderbrigaden, som vi hadde prioritert som nr. 1.
Men vi klarte ikke den styrkeoppbyggingen som vi kun­
ne gjort på Østlandet.
Bjørn Hernæs (H): Jeg synes jeg må være så elsk­
verdig at jeg gir representanten Dørum anledning til å
svare på det han ikke rakk i sin forrige replikk, nemlig
hans standpunkt når det gjelder Regionfelt Østlandet, og
hvor de styrkene som han nå er med på å legge til Øster­
dal garnison, skal øve. Det er ikke så veldig mange mu­
ligheter. Vi kan fortsette å skyte i de nasjonale verneom­
rådene på Dovre, med skyts som har en helt annen rekke­
vidde enn dem vi hadde den gangen det skytefeltet ble
anlagt, men vi har i dag en helt annen holdning til miljø
enn det vi hadde den gangen. Det andre alternativet er at
vi oppretter en luftbro -- jeg holdt på å si en Berlin­bro --
mellom Østerdalen og Nord­Norge. Det kan verken øko­
nomisk, praktisk eller miljømessig være særlig ønskelig,
men andre alternativer er jeg ikke i stand til å se. Jeg sy­
nes at sentrumspartiene -- jeg oppfatter fortsatt at de står
sammen -- burde gi et svar på dette.
Og så en ting til når det gjelder rammen: Jeg synes
fortsatt det blir for lettvint å lage en slags ordlek om en
underdekning på en halv milliard kroner. Dette er, som
jeg sa, tall som kommer fra Forsvarsdepartementet til de
parlamentariske lederne. Og jeg vil gjenta hva jeg sa i et
tidligere innlegg. Det er god praksis i Stortinget for at vi
ikke leker med hypotetiske tallstørrelser, men forholder
oss til de utredningene som kommer fra departementene.
Da holder det ikke å henvise til at representantene ellers
er gode med tall.
Så helt til slutt: Høyre har aldri brukt en innsparing på
450 polititjenestemenn til å saldere noe budsjett. Arbeider­
partiet la frem forslag om det, men det gjorde ikke vi.
Det tror jeg også at representanten Dørum er klar over.
Utover det: Vi gleder oss også over at det på meget
betydelige områder er forlik om Forsvaret mellom sen­
trumspartiene og oss.
Odd Einar Dørum (V): Representanten Hernæs har
helt rett i hvilke logiske alternativer som eksisterer, så
lenge det ikke eksisterer skytefelt i Østerdalen. Det er
helt riktig.
Det vi har bedt om, er at man skal få avklart de spørs­
mål som nå er reist. Det er det som ligger i vårt forslag.
Det går ikke lenger enn det. Vi syntes det var ansvarlig i
forhold til de problemer som er oppstått med hensyn til
støy og eventuelle kostnader. Det er det vi har bedt om.
Det er slik at inntil det feltet blir klart, må man bruke ek­
sisterende felt. Som beskrevet, ligger de på Dovre og i
Nord­Norge. Jeg har ikke noe å tilføye til det. Det var et
helt logisk resonnement som representanten Hernæs
framførte i mitt sted, og jeg slutter meg til det.
Når det så gjelder salderingen, må jeg si følgende: I
den proposisjonen vi fikk, stod det nesten ikke et tall. Det
fins heller ikke et organisasjonskart. Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre bad om å få tall fra Forsvarsde­
partementet. Vi fikk til å begynne med beskjed om at det
var nesten umulig å levere tallene. Ca. en uke før fristen
fikk vi noen svar, og etter hvert ble det en dialog om det­
te. Vi har en vilje til å gå inn med et hvilket som helst
tall, slik at det vi faktisk stemmer for, blir resultatet. Det
er slik vi har jobbet hele tiden. Slik begynte vi å jobbe,
og etter hvert begynte vi å få svar fra departementet. De
som sitter i komiteen, altså representantene Stråtveit,
Rise og Restad, jobbet slik, og de har justert seg. Vi er da
ansvarlige for at når vi ønsket en større produksjon og et
større nærvær i nord, justerte vi rammen vår til
29 milliarder kr, og det er klart at det gir vårt utgangs­
punkt for å operere videre.
Men jeg vil ikke kommentere dokumenter jeg ikke har
sett, fra denne talerstol. Jeg er nødt til å forholde meg til
det arbeidet som er gjort, og til det at vi vil ta ansvar for
våre handlinger.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
253

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3758
Anne Helen Rui (A): Før jeg begynner på mitt inn­
legg, må jeg få lov til å si at jeg forundres over at trykket
i Venstre er så mye større når de er i denne sal, enn når
de er i regjering. Det ble, som Riksrevisjonen har sagt til
oss, ikke gjort noe for å fjerne noen i Forsvarets over­
kommando i de to årene som Bondevik hadde regjerings­
makt.
Men nå er vi da endelig der da den store saka om om­
legginga av Forsvaret skal bli vedtatt. Det har vært ned­
lagt mye arbeid både innad i Forsvaret, i det politiske liv
og i departementet, og mye arbeid vil gjenstå i Forsvaret
etter denne dagen også. Mange frustrasjoner blant de an­
satte har det vært, og ennå er de ikke helt slutt, vil jeg tro.
Mange regnestykker er blitt regnet, og forskjellige resul­
tater er kommet fram overalt. Det gir grunn til bekymring
og gjør det ikke lettere å ta vanskelige avgjørelser her i
huset. Mitt håp er likevel at når vedtakene er blitt fattet,
så samles man om å gjennomføre dem. Det har ikke alltid
vært tilfellet i Forsvaret inntil i dag. Denne gangen håper
jeg at treneringer ikke vil finne sted. Sjøl om ikke alle
vedtakene vi er blitt invitert av Regjeringa til å fatte, vil
bli fattet, er det likevel slik at de aller fleste forslagene
fra Regjeringa vil bli vedtatt i kveld. Noen få videreut­
redninger vil bli gjennomført de kommende måneder.
Forsvaret har i mange år nå vært gjenstand for struk­
turomlegginger, både i Luftforsvaret og i Sjøforsvaret.
Jeg er bekymret for at den strukturen vi vedtar i dag, ikke
helt vil passe inn i den økonomiske rammen, sjøl om den
økonomiske rammen er blitt økt betraktelig. Det er viktig
at de ansatte nå kan få konsentrere seg om den egentlige
jobben sin, og ikke bare holde på med nye utredninger.
Uansett om debatten går høyest om økonomiske rammer,
nedleggelser og flyttinger, er og blir de ansatte det vik­
tigste vi har i Forsvaret. Derfor er personal­, familie­ og
rekrutteringspolitikken svært viktig, men det er også vik­
tig at det er rom for riktige investeringer, slik at de ansat­
te kan utføre sin jobb på en tidsriktig måte. Og så er det
viktig at Forsvaret fortsatt arbeider for å få opp kvinne­
andelen. Jeg vil påstå at det vil bli et bedre forsvar med
flere kvinner, også i høyere stillinger.
Mens Bondevik­regjeringa vendte tommelen ned,
stod Arbeiderpartiet og Høyre samlet gjennom hele
denne stortingsperioden om at de nye MTB­ene av
Skjold­klassen skulle bygges. Jeg er derfor spesielt glad
for at vi er blitt enige om at det skal bygges fem nye
MTB­ere. Disse fartøyene er flotte, funksjonelle, raske
og hypermoderne, utviklet og bygd i Norge for norske
forhold. Mange har de vært som har stått på i kampen
for Skjold og de arbeidsplassene denne bygginga vil
føre til.
Langs vår lange kyst er det oppgaver nok å ta fatt på:
tilstedeværelse, avskrekking og hjelp i nødssituasjoner er
noen av dem. Når vi nå bestemmer å legge ned de aller
fleste av sjøforsvarsdistriktene, som vi akkurat faktisk
har opprettet, og dermed vil få langt færre ansatte i ledel­
sesstrukturen i Sjøforsvaret, mener vi at det må være rom
for å drifte MTB­flåten uten at det skal gå ut over andre
deler av det operative Sjøforsvaret. Ut av kontorene og
over i fartøyene i praktisk sjømannskap ute langs vår lan­
ge kyst, må være målet. Mindre byråkrati og mer prak­
tisk arbeid må gjelde også i Forsvaret i framtida.
Jeg er også svært glad for at Kystvaktas base fortsatt
forblir på Sortland, og at deres viktige arbeid kan videre­
føres. Her er tilstedeværelsen viktig, men svært viktig er
også fiskerikontrollen og den hjelp Kystvakta gir i nøds­
situasjoner. På Barentshavet er den norske Kystvakta en
øyeblikkelig hjelp for alle mennesker fra alle nasjoner
som har sitt virke der oppe, og iallfall på vinterstid er det
ingen helgedag å arbeide på Barentshavet.
Forsvaret av Norge er bygd opp over tid over hele lan­
det, og mang en forsvarskommune har nytt godt av å ha
trygge og gode arbeidsplasser i Forsvaret og de skatte­
inntektene Forsvarets ansatte har ført med seg. Mange lo­
kalsamfunn har også nytt godt av de ansatte i Forsvaret
og deres familier, deres kunnskaper og engasjement.
Men det er en kjensgjerning at mange enheter er dyrere å
drifte enn færre og større, dessverre. Det dreier seg ikke
bare om at hver leir eller mo skal ha sin ledelse og sin
struktur, men enda mer om at Norge på lik linje med alle
andre land har hatt en eventyrlig teknologisk utvikling.
Nå kommuniserer vi via mail, mobil, tekstmeldinger og
videokonferanser, og sjeldnere via telefaks, seminarer,
konferanser og fysiske møter. Dette er en virkelighet som
hele det norske samfunnet må ta innover seg, også For­
svaret. Den nye teknologien gjør noen oppgaver overflø­
dige, men den er dyr å kjøpe inn, og den blir fort forel­
det.
Det snakkes spesielt fra sentrumspartiene om sentrali­
sering, men i virkeligheten er det en tilpasning til dagens
teknologiske virkelighet. Det er en utvikling vi kan mis­
like eller like, men uansett må vi som er valgt til å ha an­
svaret, ta denne utviklingen på alvor og forholde oss til
den på en offensiv måte. På samme måte som ny teknolo­
gi gir oss nye muligheter, har den også sine sidevirknin­
ger. Det trengs færre mennesker enn før til å gjøre de
samme jobbene. Forsvaret har vært flink til å utdanne
sine folk i alle grener og på alle vis til de viktige oppga­
vene de har i inn­ og utland. Men de har ikke vært like
flinke overalt til å samarbeide med hverandre innenfor de
samme utdannelsesgrenene på tvers av forsvarsgrenene.
Den omlegginga vi nå vedtar, vil sørge for at et samar­
beid nå vil bli det normale og ikke unntaket. Vi er også
opptatt av at utdannelsen på krigsskolenivå og oppover
snarest mulig må aksepteres på linje med sivile utdannin­
ger.
Nesten alle fylker mister noe i denne omlegginga.
Noen få får noe mer enn de har i dag, men det vanskelige
er å legge ned. Det er vondt for de ansatte, for noen helt
uforståelig. Det er sårt og vanskelig for lokalsamfun­
nene, nesten ufattelig, når vi ser på de flotte, gamle, vel­
holdte, historiske stedene som har gitt sine lokalsamfunn
identitet, trygghet og stolthet. I mitt hjemfylke, Vestfold,
gjelder dette leiren i Stavern. Jeg tror ordet «sorg» er det
eneste ordet som dekker og er den rette beskrivelsen på
manges personlige følelser når vi nå erkjenner det fak­
tum at nedleggelsen blir vedtatt her i kveld.
I ettertid må alle gode krefter samles i stat og kommu­
ner for å ta vare på de kulturhistoriske nasjonalskattene,

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3759
slik at allmennheten i framtida kan nyte godt av de vakre
naturperlene som Forsvaret ikke lenger trenger. Men li­
vet er slik at sorger og gleder følger hverandre. I Vestfold
vil vi nå få beholde Luftforsvarets stasjon på Mågerø på
Tjøme med dertil hørende skolevirksomhet, noe jeg set­
ter stor pris på. Befalsskolen på Karljohansvern i Horten
vil i framtida bli Sjøforsvarets befalsskole, men sjøfor­
svarsdistriktet og orlogsstasjonen må legges ned. Deri­
mot vil det tekniske verkstedet som gjør mange gode job­
ber for Forsvaret, bli beholdt i Horten. Om vi vil få be­
holde Kongelig Norske Marines Musikkorps i Horten, vet
vi ikke helt før avstemmingen er ferdig her i kveld. Men
vi i Arbeiderpartiet vil iallfall stemme for det.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her
overtatt presidentplassen.
Steinar Bastesen (TF):Vi diskuterer i dag omleggin­
gen av Forsvaret. Det er en stor og viktig sak. Det hand­
ler om hva slags forsvarsstruktur Norge skal ha i fremti­
den. Det handler om hvorvidt vi skal ha et troverdig for­
svar. Skal vi ha tilstedeværelse, og skal vi vise at vi hev­
der suverenitet over våre områder på land og ikke minst
på sjø? Det handler om å være i stand til å overvåke våre
havområder. Det handler om å forhindre at man får inn­
trengere. Det handler om å forhindre at vi får en katastro­
fe som kan ramme vår kyst, av både atomavfall som skal
fraktes nordover langs kysten, og av mengder med fly­
tende asfalt som skal fraktes sørover langs kysten. Det
handler om å ha en kystvakt som er operativ. Det handler
om å ha tilstedeværelse og vise flagget sitt. Og det hand­
ler om å verne og vakte over våre naturressurser som fins
i både norsk økonomisk sone og i Smutthullet og i
Smutthavet.
Det snakkes om krig og forsvar. Jeg vil si det så
sterkt: Den tredje verdenskrig utkjempes i dag, og den
gjelder hvem som skal kontrollere maten som verdens
befolkning skal spise, den reine maten -- maten i havet.
Det som foregår i dag, både i Barentshavet, i vår sone og
i Smutthavet, er helt uten kontroll. Kystvakta og våre
marinefartøyer har ingenting å gjøre i de internasjonale
smutthav og smutthull som finnes, som vi ikke har juris­
diksjon over.
Det handler også om å bevare våre kystfort, og jeg er
glad for den ordningen som en har kommet fram til i inn­
stillingen, at vi i det minste skal ha dem i «møllpose».
Jeg er også glad for at det er funnet plass til MTB­ene
på budsjettet, og selvfølgelig fregattene -- de kommer jo
-- men det dreier seg også om å ha såpass med penger at
man kan holde både kystvakt og fregatter i sving.
Vi har stridsbåtnettet -- det er greit -- det var vel det
som skulle være erstatningen for kystfortene, men jeg må
ærlig talt si at hvis man skulle satse alt på de stridsbåtene
og på soldater som omtrent skal bruke matpakke og ter­
mos­prinsippet når de skal ut og krige, blir det litt tynt
etter min oppfatning.
Det handler videre om hvorvidt vi skal ha et troverdig
luftforsvar. Det er opplagt at skal vi ha et forsvar, må vi
ha både et sjøforsvar og et luftforsvar. Vi må få kjøpe inn
kampfly, og de må kunne kjøpes inn utenfor rammene.
Det handler selvfølgelig også om hvorvidt vi skal del­
ta i krig i andre land. Jeg har sagt det før: Kystpartiet er
helt imot at vi skal drive krig i Kosovo eller noe som
helst annet sted i verden. Norge har alltid vært en fredsel­
skende nasjon. Vi har aldri drevet på med å krige i andre
land. Derfor må jeg si at den pengebruken, den sløsingen
med penger som foregår i forbindelse med vårt engasje­
ment i Kosovo, er uten samtykke fra Kystpartiet, iallfall.
Det handler videre om hvorvidt vi skal ha en troverdig
verneplikt, og med den innstillingen som ligger på bor­
det, ser det ut til at vi kan få også det på plass.
Jeg har kontinuerlig siden nyttår sammen med en rek­
ke andre representanter stilt en rekke spørsmål her i Stor­
tinget om kystovervåkingen, om å sikre at vi får en opp­
gradering av kystradarkjeden i sør. Ved å bruke 200--
300 mill. kr over en femårsperiode kan vi overvåke hele
norsk økonomisk sone med radar -- ikke til Tromsø, men
det sies jo at det er et arbeid i gang.
Så vil jeg si noen få ord om Reitan/Jåttå. Vi står over­
for en situasjon med samlokalisering av Forsvarets over­
kommando med NATO. Det er åpenbart at ved å nedprio­
ritere Reitan framfor Jåttå får man ikke den kontroll
med Barentshavet som man ville ha med Reitan som ho­
vedkvarter. Og jeg har lyst til å si det med et vers: Rei­ta­
ti­ra­ti­rei­ta­ti­Reitan! (Munterhet i salen)
Presidenten: Presidenten takker for dette vektige inn­
legget i debatten.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg deler standpunk­
tet til representanten Bastesen, men jeg skal ikke prøve å
fremføre det på den måten, bare kort og saklig og nøk­
ternt understreke at når det gjelder plasseringen av ho­
vedkvarter, er vi enige.
Dagens debatt om omleggingen av Forsvaret i kom­
mende fireårsperiode viser at regjeringen Stoltenbergs
forslag er blitt kraftig endret på flere områder. Flertallet
ønsker et sterkere nasjonalt forsvar og også en noe høye­
re økonomisk ramme, samtidig som det er bred enighet
om å opprettholde vår kapasitet og delta solidarisk i in­
ternasjonale operasjoner for fred og krisehåndtering.
Dette tror jeg er bra for Forsvaret, og det er bra for lan­
det.
Vi er tilfreds med at de fleste endringene drar utfallet
nærmere det alternativ som sentrumspartiene la fram
28. mai, nemlig: Heimevernets oppsetningsstyrke kuttes ikke
til 60 000 mann, slik Regjeringen foreslo, men Heime­
vernet får beholde 83 000 soldater, slik sentrum ønsket.
Den sterke nedbygging av verneplikten bremses, bl.a.
ved at Heistadmoen, utdanningsgarnisonen, oppretthol­
des -- også det i strid med Regjeringens forslag. I pakt
med sentrumspartienes forslag droppes forslaget om nye
forsvarsdistrikter, og det gis territorielt ansvar til dagens
18 HV­distrikter. Hæren styrkes i forhold til Regjerin­
gens forslag, med en mobiliseringsbrigade i Trøndelag.
Regjeringens forslag om å fjerne missiltorpedobåtene
som strukturelement i Sjøforsvaret blir avvist, og nye

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3760
MTB­er av Skjold­klassen vil bli bygd. Den militære til­
stedeværelsen i Nord­Norge styrkes innenfor flere for­
svarsgrener, ikke minst innenfor Marinen, som skal kon­
trollere våre store havområder.
Det er altså flertall for en sterkere krigsstruktur enn
det Regjeringen foreslo. Det som nå tegner til å bli fler­
tallets vedtak om forsvarsstruktur, ligger ganske nært
opp til sentrumspartienes alternativ på mange områder.
Når det gjelder finansieringen av det framtidige For­
svaret, har også sentrumspartiene et forslag som ligger
noe over Arbeiderpartiets. Det burde derfor nå ligge til
rette for å få subsidiær oppslutning fra andre partier un­
der voteringen omkring dette senere i dag.
På forhånd gav Regjeringen uttrykk for et sterkt ønske
om å få til et forlik som kunne forplikte partiene til å gi
Forsvaret stabile og forutsigbare rammer under den kre­
vende omstillingsperioden som de nå står foran. For min
del uttalte jeg full enighet til dette standpunkt. Det ville
vært en stor fordel å ha fått et bredt forlik, både om struk­
tur og om økonomiske rammer. Det er så langt ikke opp­
nådd. Og jeg må si det har forundret meg at ikke statsmi­
nisteren selv har lagt større tyngde inn i arbeidet for å
oppnå et slikt forlik. Han lot dette drive, slik at vi i dag
får et sprik på flere punkter, særlig når det gjelder økono­
misk ramme. Hvis Regjeringen mener et forlik er så vik­
tig som den har gitt uttrykk for, hadde jeg ventet et ster­
kere engasjement, ikke bare fra forsvarsministerens side,
som var i aktivitet, men også fra Regjeringens ledelse,
med sikte på å få til dette forsvarspolitiske forliket som
vi hadde vært tjent med.
Under sluttspurten med forsvarskomiteens innstilling
har sentrumspartiene tilpasset sine forslag noe med sikte
på at det kunne lette arbeidet for å få til vedtak som kun­
ne bli retningsgivende for et forlik. Det gjør også at vi
har funnet å måtte -- og ville -- øke den økonomiske ram­
me noe i forhold til Regjeringens forslag, men likevel in­
nenfor rimelighetens grenser.
Den forsvarsstruktur som det nå er flertall for, kan,
om den vedtas, sammen med sentrumspartienes forslag
til økonomiske rammer for fireårsperioden gi de rammer
som trengs for omleggingen av Forsvaret. Jeg utfordrer
derfor både partiene til venstre og til høyre for sentrum
til å se den muligheten som her ligger for samlende ved­
tak, selv om de ikke samsvarer med partienes primær­
standpunkt.
Det som skuffer meg mest med utfallet av dagens be­
handling, er at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i en
slags koalisjon i realiteten bidrar til å svekke den allmen­
ne verneplikt.
For øvrig blir det fattet mange gode vedtak i kveld.
Jan Petersen (H): Dette har vært en debatt velsignet
fri for enkeltspørsmål. Det tror jeg er meget riktig, fordi
en god del av de grepene som nå gjøres, er helt nødvendi­
ge for å rydde plass til mer kampkraft i Forsvaret. Vi
trenger de pengene for å få et bedre forsvar. Jeg har rik­
tignok fra tid til annen følt at jeg har sittet på kontormøte
i departementets budsjettavdeling, slik som debatten hit­
til har gått. Men det er heller ikke noe rart, fordi debatten
om forsvarsbevilgninger gjennom de siste årene ofte har
vært debatten om feilberegninger og tall som har vist seg
å bli andre. Og det er ikke noe rart at det er debatt om
dette.
Men det er en krevende behandling vi er gjennom, for
det spørsmålet som jo stilles, er hvor mye penger er vi
villig til å bruke på en forsikringspremie i en tid hvor den
aktuelle fiende ikke måtte stå rundt døren. Da er det fris­
tende å utsette og utsette og utsette, og det er jo historien
om 1990­årene og en av de viktige grunnene til den uba­
lansen som Forsvaret har fått.
Det er grunn til å understreke at Forsvaret er en forsik­
ringspremie. Vi skal ta høyde for det uventede, og uan­
sett hvor flinke skrivebordskrigerne er til å lage scenari­
er, så er altså historien om det forrige århundret historien
om de uventede utviklinger, og derfor må Forsvaret være
stort nok og forberedt nok på det uventede.
Jeg tror det er svært viktig å understreke at dette er et
forsvar som er basert i alliansen, hvor vi har en forplik­
telse til å ta vare på vårt eget, men samtidig sette oss i
stand til å virke for det felles beste. Det har før denne de­
batten vært forsøk på å lage motsetninger mellom satsing
her hjemme og satsing ute. Det er en falsk motsetning. Vi
må sette oss i stand til å operere og bidra ute, nettopp for
i sin tur å få solidaritet fra våre allierte her hjemme om
det skulle bli nødvendig.
Det er helt riktig at det har vært svært ønskelig å få til
et forlik om Forsvaret for å unngå den ubalansen vi har
hatt gjennom mange år. Men hvilket som helst forlik er
jo ikke ønskelig; Forsvaret må være godt nok. Og proble­
met med et forlik er jo at det alltid er den seneste båten i
konvoien som bestemmer farten, og i dette tilfellet Ar­
beiderpartiet. Det forslaget Regjeringen fremla, var rett
og slett for smått. Og når man sier at det var den realistis­
ke rammen -- ja, så er det et viljespørsmål hva som er rea­
listisk. Vi andre har gjennom år vært villig til å bevilge
høyere forsvarsbudsjetter enn Arbeiderpartiet, og hadde
derfor større muligheter for å få et forsvar som er godt
nok.
Vi får flertall for strukturen. Jeg vil advare represen­
tanter mot å gå for langt i å påta seg eierskapet til den
strukturen som er. Det er mange som har tenkt likt. Jeg
går ut fra at representanten Rise, når han ser igjennom re­
feratet fra sitt innlegg, vil forstå at han gikk vel langt --
bidraget har vel stort sett vært å sette plast rundt det man
hadde tenkt. Det er forskjellen. Realiteten er at mange av
disse tankene om krigsstrukturen har vært tenkt parallelt
i flere grupper, og det er jo nettopp styrken i saken at
man kan tenke likt. At det har vært nødvendig å kjempe
igjennom f.eks. MTB­ene, har vært tøft når ingen andre
er med, men det er en annen side av saken.
Det Forsvaret som vi nå i dag vedtar, har en prislapp.
Der tror jeg vi får legge departementets beregninger til
grunn, og den prislappen er altså 118 milliarder kr, og i
overensstemmelse med det fremmer Høyre i dag forslag.
Det forslaget er det beste grunnlaget for et forlik som
gjør at det er sammenheng mellom penger og struktur.
Alle andre lavere forslag vil gi problemer i større eller
mindre grad, avhengig av hvor detaljert man kan greie å

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3761
styre det. Men jeg synes ikke at dette er tidspunktet for
ved regneoperasjoner å forsøke å få det samme for en la­
vere pris. Det tror jeg kan gi oss ubehagelige overraskel­
ser.
Så er selvfølgelig spørsmålet: Skal vi da være med på
å stemme for forslag som ikke er våre egne? Det vil vår
gruppe overveie under den uttrykkelige forutsetning at
det da i så fall er gulv vi etablerer, og at det er muligheter
for å kjempe for å gå over senere. Det er en forutsetning
for det hele. Det må forslagsstillere senere kunne presise­
re, at vi stemmer i så fall for under den forutsetning at vi
er med på å etablere gulv.
Så en veldig kort bemerkning om Jåttå og Reitan. Jeg
har lyst til å si at jeg tror det er meget gode argumenter
for begge løsninger. Det betyr at begge løsninger er for­
svarlige. Problemet oppstår i det øyeblikk man gjør som
representanten Restad og sier at man sender signaler ved
sitt valg. Det er et meget uklokt standpunkt. Det kan mis­
forstås i andre land, og det er det intet grunnlag for.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg er nå engstelig for at stor­
tingsflertallet gjør nøyaktig det samme som stortingsfler­
tallet og Regjeringen har kritisert tidligere storting for,
nemlig at man vedtar en struktur som man ikke garante­
rer de nødvendige pengene til, slik Jan Petersen snakket
om.
Det foreligger ikke noen offisiell prislapp på det som
blir sluttvedtakene her i kveld, ganske enkelt fordi vi
ikke vet hva sluttvedtakene vil bli, før de er fattet. Imid­
lertid er det allikevel flere partikonstellasjoner som vil
gjøre det samme som vi har kritisert at Regjeringen bad
forsvarssjefen om å gjøre, nemlig å begynne med en øko­
nomisk ramme, og så si: Hva får vi av forsvar for dette?
Dette har Fremskrittspartiet alltid ment er galt. Med
utgangspunkt i Norges sikkerhetspolitiske situasjon, for­
svarspolitiske situasjon og vurdering av den langsiktige
usikkerhet i vårt naboland bør vi konstruere det Forsvaret
vi trenger i form av en struktur, og så kan vi spørre hva
det koster. Så kan vi forplikte oss til at vi i alle fremtidige
budsjetter skal binde oss til ikke å stemme for et budsjett
uten at dette gulvet som er konsekvensen av kostnadene,
er med i alternativet.
Så fort vedtakene er fattet når det gjelder struktur,
kommer derfor Fremskrittspartiets stortingsgruppe til å
be Forsvarsdepartementet om en offisiell beregning av
kostnadene ved den vedtatte struktur, og det er mye som
tyder på at det blir mer enn de 118 milliarder kr som Pe­
tersen nevnte. Vi er innstilt på at når det gjelder det som
blir prislappen på vedtakene om struktur, som skal reg­
nes ut korrekt etter en grundig gjennomgang, bør partiene
inngå en forpliktende, skriftlig avtale om at de i neste
fireårsperiode ikke stemmer for budsjettalternativer som
ikke har dette minimum av bevilgning, altså et gulv. Vi
ønsker ikke noe tak. Det er vårt utgangspunkt. Det er det
eneste som kan sikre den forutsigbarheten som alle snak­
ker om. Vedtar man nå noen rammer som ikke dekker det
som blir den vedtatte struktur, er vi igjen tilbake i det
gamle hvor det ikke er forutsigbarhet.
Så jeg inviterer de øvrige partier: La oss vedta struktu­
ren -- ikke vedta noen økonomisk ramme -- og finne ut
hva det koster! Og så undertegner vi alle -- etter mønster
fra kontantstøtteavtalen som nettopp gav forutsigbarhet
på det området -- på at vi ikke vil stemme for noe mindre
til forsvarsbudsjettet i den kommende fireårsperioden.
Så har det vært mange som har snakket mye om øko­
nomi også når det gjelder investeringer. Jeg kan ikke for­
stå at vi ikke nå kunne ha tatt avgjørelsen politisk om at
vi skal sørge for at når F­16 må fases ut, skal vi være
med i utviklingen av et nytt jagerfly, enten det europeis­
ke eller det amerikanske -- og det kan vi bestemme nå --
og at vi skal anskaffe 60 fly. Det kan da ikke være noen
grunn til at dette skal skape uforutsigbarhet ved at det
muligens skal tas innenfor rammen av det ordinære for­
svarsbudsjettet. Derfor har vi i revidert nasjonalbudsjett
fremmet forslag om å opprette et fond for deltakelse i ut­
viklingen av og anskaffelse av 60 nye jagerfly, og vi be­
vilger 30 milliarder kr. Det er fremdeles mindre enn den
merinntekten som staten har fått som følge av ekstraordi­
nære inntekter i inneværende år. Dette er et beløp som da
vil være satt til side, som står der, forvaltes, og automa­
tisk vil kunne betales ut over mange år. Slik slipper vi vi­
dere krangling om vi skal ha jagerfly eller ikke, som er
det forsvarssjefen har sagt er det viktigste på lang sikt.
Det kan ikke være slik at den ordinære forsvarsdriften
skal gå opp og ned i takt med store utstyrsanskaffelser,
eller om en regjering får flertall for en stor deltakelse i
internasjonale operasjoner. Det er denne utforutsigbarhe­
ten, det at man plutselig velger å gjøre noe som påfører
store kostnader, vi må komme bort fra. Derfor må vi fin­
ne ordninger som sikrer en jevn aktivitet i det ordinære
forsvar. Rent personlig synes i hvert fall jeg det hadde
vært best om vi kunne sørget for at alle de store anskaf­
felsene ble tatt utenfor de ordinære budsjettrammer. Når
det gjelder jagerfly, er det 30 milliarder kr over 20 år, alt­
så 1,5 milliarder kr pr. år. Det må være bedre å ta det i én
jafs -- så er det på plass -- enn å fortsette med å ha usik­
kerhet. Og hvis man skal ta det innenfor rammen, må
andre ting innenfor Forsvaret reduseres med
1,5 milliarder kr, eller et større beløp, fordi det vil være
noen år hvor pengene -- etter kontantstøtteprinsippet --
kommer til utbetaling.
Vi synes det er en helt uforsvarlig måte flertallet gjør
det på. Vi står fast på at vi vil lage en struktur slik vi har
foreslått, og vi er villig til å bevilge det det koster. Jeg sy­
nes det er uansvarlig av flertallet å gjøre det omvendt: å
ta utgangspunkt i hva de har råd til.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Regjeringens forslag til
omlegging av Forsvaret har sin basis i en grunnleggende
erkjennelse av at Forsvaret i en årrekke har befunnet seg
i en dyp, strukturell krise, og denne krisen hadde bare
vært marginalt bedre eller verre med noen hundre millio­
ner kroner mer eller mindre. Forsvaret er dårlig organi­
sert i forhold til de oppgaver det skal løse, samtidig som
de ressurser Forsvaret får tilført, er for små til å drive og
fornye det på ansvarlig vis.

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3762
I dag bruker vi for store summer på et forsvar som
ikke gir økt sikkerhet, men der gal bruk av pengene for
ofte fører til at vi setter fly på bakken, legger fartøyer til
kai og tærer på våre lagre. Vi vil ha mer sikkerhet for
hver krone, ikke mindre.
For hvert år som går, blir Forsvaret dessuten enda mer
gammeldags og i enda dårligere stand til å løse sine opp­
gaver, fordi midlene til å drive og ikke minst fornye det
på en skikkelig måte ikke finnes, og fordi utviklingen har
løpt fra den kalde krigens måte å organisere Forsvaret på.
Det mener faktisk alle land, også vår nabo i øst. Derfor er
alle land inne i en dyptgripende reorganisering av sine
forsvar. Vårt forsvar er med andre ord inne i en negativ
utviklingsspiral, som i løpet av få år vil føre til et for­
svarspolitisk sammenbrudd dersom ikke drastiske grep
tas. Om forholdsvis få år -- om vi ikke gjør noe med det,
og det ser det ut til at vi vil -- vil alt gå med til lønninger
og ren drift av et stort antall garnisoner uten at det produ­
seres reell forsvarsevne. For å sitere et enstemmig For­
svarspolitisk utvalg, der alle partiene på Stortinget var re­
presentert, og som avgav sin innstilling i fjor:
«Å motvirke Forsvarets voksende ubalanser og ut­
vikle et Forsvar som er tilpasset dagens virkelighet og
fremtidens krav, er ikke et spørsmål om justering og
rasjonalisering. Det kreves radikal omlegging.»
-- Dette sa alle, fra Fremskrittspartiet til SV.
På samme måte understreket forsvarssjefen i For­
svarsstudien 2000 behovet for en omfattende og rask om­
legging av Forsvaret. Han begrunnet dette behovet både
ut fra det sikkerhetspolitiske behov for å modernisere
styrkestrukturen, og ut fra det økonomiske behovet for å
redusere størrelsen på Forsvaret. Skulle vi vedlikeholde
og drifte dagens vedtatte struktur, som mange er tilhen­
gere av, ville det kreve minst 36 milliarder kr i årlige
budsjetter -- og jeg legger merke til at ikke noe parti er i
nærheten av det tallet her i dag.
Med basis i disse rådene fra forsvarssjefen og For­
svarspolitisk utvalg anbefalte Regjeringen i
St. prp. nr. 45 betydelige grep i Forsvarets struktur og or­
ganisasjon. Vi anbefalte både en reduksjon av størrelsen
på Forsvaret for å tilpasse det til realistiske, men økte --
jeg understreker økte -- økonomiske rammer, og en mo­
dernisering av Forsvaret for å tilpasse det til en ny sik­
kerhetspolitisk situasjon og den militærfaglige utvikling.
Den overordnede målsetting for anbefalingene var å leg­
ge til rette for en modernisering av Forsvaret gjennom å
kutte 5 000 årsverk og redusere de årlige driftsutgiftene
med 2 milliarder kr.
En omlegging i den størrelsesorden Regjeringen har
anbefalt, vil nødvendigvis være smertefull, for både
enkeltpersoner og lokalsamfunn. Vi mener imidlertid
dette er en pris som må betales om vi skal skaffe et mo­
derne forsvar tilpasset en ny tid, og ikke minst trygge
arbeidsplasser i framtiden. Jeg vil gjerne her fra denne
talerstolen gi min honnør til befals­ og arbeidstakeror­
ganisasjonene i Forsvaret for å ha tatt denne utfordrin­
gen på strak arm, selv om de selvsagt har hatt sine kri­
tiske merknader og derigjennom faktisk påvirket propo­
sisjonen. Regjeringen anbefaler videre, som kjent, tiltak
for å avhjelpe de sterkest berørte kommunene, og dem
er det flere av.
I tillegg til den høyst forståelige kritikk som proposi­
sjonen er blitt møtt med fra organisasjoner, lokalsamfunn
og enkeltpersoner som er sterkt berørt, er også Regjerin­
gen blitt kritisert for å anbefale en for sterk nedbygging
av Forsvaret. Vel, jeg viser til at i forhold til årets nivå
øker man i proposisjonen med 1 milliard kr og gjennom
Arbeiderpartiets opplegg i innstillingen med 1,5 milliar­
der kr i forhold til dagens nivå. Og det er en krevende
oppgave for de partier som ikke har for vane å kutte i sy­
kelønnsordningen eller i bistandsbudsjettet for å skaffe
ryggdekning for flere milliarder til Forsvaret.
Fra mange hold er proposisjonen blitt lagt ut som at vi
prioriterer deltakelse internasjonalt høyere enn forsvaret
av norsk territorium. Jeg er særlig glad for Høyres leders
kommentar på det punkt. Jeg kan ikke få understreket
sterkt nok hvor uenig jeg er i denne kritikken. Det er to
hovedårsaker til at jeg mener at denne argumentasjonen
er urimelig:
For det første vil et stort, men umoderne forsvar ikke
være til noen hjelp for Norge, verken nasjonalt eller in­
ternasjonalt. Et slikt forsvar vil ikke på en effektiv måte
kunne ta opp kampen mot en eventuell angriper. Den tid
er forbi da store armeer sloss mot hverandre. Et slikt for­
svar ville heller ikke kunne samarbeide på hensiktsmes­
sig måte med våre allierte. For meg er den viktigste grun­
nen til å modernisere Forsvaret nettopp at det er nødven­
dig både for å kunne operere effektivt sammen med våre
allierte i forsvaret av Norge, og for å kunne møte mindre
utfordringer mot norsk suverenitet raskt og effektivt på
egenhånd. Selv uten en eneste norsk soldat i Kosovo må
vi legge om det norske forsvaret.
For det andre er jeg i grunnleggende forstand uenig i
at det finnes noen motsetning mellom vår internasjonale
innsats og forsvaret av Norge. Som et lite land i en utsatt
strategisk posisjon er Norge fullstendig avhengig av både
stabile og forutsigbare internasjonale rammevilkår og et
sterkt og vitalt NATO. Gjennom vår innsats internasjo­
nalt bidrar vi til begge deler. Derfor er vår innsats ute av
direkte betydning for forsvaret av Norge. Hvis ikke vi
kan bidra ute, kan vi heller ikke regne med hjelp utenfra
om vi skulle trenge det.
Så til innstillingen. Jeg registrerer med betydelig gle­
de at Regjeringen har fått støtte for svært mange av sine
overordnede grep. Om lag 90 pst. av de lokaliseringsfor­
slagene Regjeringen har fremmet, og til dels under stor
protest, har fått komiteens tilslutning. Komiteen har gitt
sin tilslutning til Regjeringens overordnede mål med
hensyn til årsverksreduksjon tilsvarende 5 000 personell
-- en tøff utfordring -- og driftsinnsparinger samt moder­
nisering av Forsvarets styrkestruktur. Det er derfor ingen
tvil om, på tross av enkelte avisartikler, at forsvarskomi­
teen anbefaler Stortinget å slutte seg til en betydelig for­
svarsreform.
Jeg understreker dette fordi det gjerne er avvikene
fra proposisjonen som kommer i fokus, naturlig nok.
Men sant å si er ikke et forsvar til 29 milliarder kr eller
30 milliarder kr vesensforskjellig fra et forsvar til

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3763
28,5 milliarder kr, som er Arbeiderpartiets opplegg i inn­
stillingen. Man svikter ikke landet og glemmer 9. april
ved å gå inn for 28,5 milliarder kr, mens de som går inn
for 29 milliarder kr eller 30 milliarder kr, bærer arven vi­
dere med rak rygg. Komiteinnstillingen er heldigvis fri
for den slags, og debatten har i dag også stort sett vært
det. Det understreker hvor mye vi står sammen om, og
det er for ethvert lands sikkerhets­ og forsvarspolitikk det
aller viktigste. Og la meg her uttrykke uforbeholden hon­
nør til komiteens leder og saksordfører.
Jeg vil også legge til at når det er sagt fra enkelte at
krigsstrukturen avviker sterkt fra proposisjonens forslag,
må det ses i lys av de økonomiske realiteter i innstillin­
gen. Det er ikke slik at 20 000 flere personell i Heime­
vernet eller 10--15 fort i «møllpose» eller en litt slapp
brigade er et kjempetilskudd til stridsstrukturen i For­
svaret. Og til dem som føler at de har berget MTB­ene,
må jeg føye til: Sentrumspartienes MTB­opplegg var
også slapt i forhold til det vi nå har bidratt til, som sik­
rer produksjon av MTB Skjold fra 2003 på en langt an­
nen og direkte måte enn det som lå i sentrumspartienes
opplegg. Her står igjen Høyre og Arbeiderpartiet
sammen.
Men for sikkerhets skyld -- og jeg sier det klart og ty­
delig: Regjeringen vil som en selvfølge legge vedtakene
etter dagens debatt til grunn for den videre forsvarsrefor­
men. Samtidig må jeg si at jeg er sterkt opptatt av at det
som vedtas, må være finansiert. I motsatt fall er vi tilbake
til utgangspunktet: et systematisk underfinansiert forsvar
med en systematisk underfinansiert struktur som til slutt
bryter sammen, og som gjør at omstillingene neste gang
vil bli enda mer dramatiske enn det Regjeringen legger
opp til i sin proposisjon.
Foreløpige -- jeg understreker forløpige -- analyser i
departementet og Forsvarets overkommando viser at
flertallsforslagene ligger i størrelsesordenen 1,3--2,4 mil­
liarder kr over proposisjonens økonomiske nivåer årlig.
Når forskjellen mellom anslagene er så vidt stor, skyldes
det at departementet og Forsvarets overkommando har
lagt noe ulike forutsetninger til grunn. Lagring, repeti­
sjonsøving og begrenset investering i nytt materiell til
f.eks. Trønderbrigaden er mulig for 350 mill. kr i året,
men det blir en litt slapp brigade. Men vi kan selvfølgelig
si at vi har den, og sånn sett er det en blomst i knapphul­
let. Jeg synes ikke det er en fullgod løsning. Skal Trøn­
derbrigaden inngå i en tilnærmet firebrigadersstruktur i
et 20­årsperspektiv og fornyes troverdig, tilsier det ifølge
Forsvarets overkommando vel 1 milliard kr ekstra i året.
Uansett vil flertallstilleggene kreve et helt annet og
økt budsjettnivå enn det som er forutsatt i proposisjonen,
spesielt utover fireårsperioden. I tillegg kommer det me­
get betydelige ekstrakostnader knyttet til transportflyene
og som følge av komiteens forslag om å utsette beslut­
ningen om enkelte organisasjonsendringer. Jeg er imid­
lertid glad for at komiteen har bedt om nytt grunnlag for
raskt å kunne avklare virksomheten knyttet til Rygge,
Gardermoen og Kjeller.
Komiteens innstilling gir oppsummert ikke grunnlag
for en bindende og fastsatt økonomisk ramme. Rammen
henvises i realiteten til de årlige budsjettbehandlinger,
som før, og vi vet hvordan det kan gå.
Jeg leser innstillingen slik at der Fremskrittspartiet,
Høyre og sentrumspartiene har flertall, vil sentrum base­
re seg på at disse tilleggene koster 29 milliarder kr, mens
Høyre og Fremskrittspartiet mener det koster mer. Her er
Høyre, Fremskrittspartiet og jeg helt på linje. Det blir
ikke lettere ved at sentrumspartiene skriver følgende i
sine merknader til økonomiske rammer:
«Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet mener at dersom det viser seg at den
struktur som nå vedtas ikke kan videreføres som forut­
satt, må Regjeringen fremme forslag om nødvendige
tiltak for Stortinget.»
Dette representerer en betydelig utfordring, for å si
det mildt, og er hovedgrunnlaget for at vi ikke har funnet
grunnlag for å gi oss inn i et forsvarspolitisk forlik vel vi­
tende også om at vi har erfaringer for at sentrum og Ar­
beiderpartiet vanligvis ikke greier å heve seg så høyt opp
under alle de mange prioriteringer som melder seg til den
årlige budsjettbehandling. Jeg vil ta kraftig avstand fra at
statsministeren har latt dette «drive». Han har utvist stør­
re aktivitet også ved å følge nøye med i mine møter med
de parlamentariske ledere fra uke til uke og fra dag til
dag, så her er vi kommet akkurat så langt som det var
mulig å komme.
Manglende strategisk ledelse av Forsvaret har etter
mitt beste skjønn vært et hovedproblem i mange år.
Topptunge, ineffektive og til dels dobbeltarbeidende
strukturer i ledelses­ og kommandoapparatet er en like
viktig forklaring på Forsvarets problemer som for lave
bevilgninger.
Jeg er glad for innretningen på komiteens merknader
her, selv om Regjeringen ikke synes å få flertall for så­
kalt integrert løsning. Gjennom store omorganiserings­
grep, samlokalisering av forsvarssjefens stab med depar­
tementet og en betydelig slanking av ledelsesapparatet,
kan en langt på vei få de samme virkningene.
Avgjørende for Regjeringens beslutning om å anbefa­
le Forsvarets fellesoperative hovedkvarter lagt til Jåttå, er
de fordeler en samlokalisering mellom Forsvarets felles­
operative hovedkvarter og NATOs subregionale hoved­
kvarter vil gi. Det gir vesentlige synergieffekter når nors­
ke offiserer daglig får virke i et bredt sammensatt inter­
nasjonalt fellesoperativt miljø. Det gir dem god innsikt i
hvordan NATOs militære organisasjon fungerer, slik at
de blir bedre i stand til å sikre norske interesser i NATO­
systemet. Ved å legge det fellesoperative hovedkvarter til
Jåttå, gjør vi det dessuten mulig for NATO­hovedkvarte­
ret der å kunne fungere som et reelt hovedkvarter i krise
eller krig, fordi det på meget kort varsel vil kunne for­
sterkes med personell fra det fellesoperative hovedkvar­
teret.
Det er disse poengene, der det kompetansemessige ut­
byttet av samlokaliseringen er det viktigste, som gjør at
vi velger Jåttå. Det er ikke, som mange hevder, frykten
for at NATO vil trekke seg ut.
Det tyngste argumentet for å legge hovedkvarteret til
Reitan er de potensielle nasjonale utfordringer i nordom­

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3764
rådene. Det tar imidlertid Regjeringen i sine anbefalinger
høyde for gjennom å opprette en utvidet landsdelskom­
mando på Reitan, som nettopp skal fungere som en na­
sjonal krisestyringskommando med vekt på våre særlige
utfordringer i nordområdene, og som en mulig framskutt
kommandoplass for det fellesoperative hovedkvarter.
Her vil jeg avsanne alle forlydender om at forsvarssjefen
har planer om ikke å følge opp flertallsvedtak i salen.
Tvert imot, dette skal bli et meget vitalt organ som skal
drive med alt det Reitan har vist at de er gode til å drive
med, også i framtiden.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Lars Rise (KrF): Det ble gitt sterkt uttrykk for fra
første stund, også fra statsråden, at det var ønske om et
bredt forlik. Det står også i proposisjonen at man ønsker
et bredt forlik, og jeg merker meg at statsråden her mener
at statsministeren har utvist en betydelig aktivitet. Det er
vel mulig. Vi har jo ikke oversikt over hva han gjør oppe
på sitt eget kontor, men vi har ikke sett så veldig mye til
det her nede i Stortinget. Mitt inntrykk er at det har vært
svært liten interesse for et forlik i Arbeiderpartiet. Det
har vært utvist langt mer aktivitet og blitt brukt mye mer
energi på å få utmeislet felles standpunkter med Frem­
skrittspartiet, til og med om lokalisering og enkeltvedtak.
Jeg har merket meg at statsråden også her fra talerstolen
nettopp la vekt på enigheten med høyrepartiene, som
man ellers i Arbeiderpartiet er så opptatt av å skremme
med.
Jeg må spørre om statsråden er fornøyd med det arbei­
det som har vært gjort for å få til et forlik, og om han er
fornøyd med sin egen innsats i så måte?
Statsråden har etterlatt seg stor uklarhet når det gjel­
der de økonomiske konsekvenser av de vedtak som vil
bli fattet her senere i dag. I proposisjonen blir det fore­
slått at Forsvaret i løpet av fireårsperioden skal tilføres
112 milliarder kr til.
I innstillingen går Arbeiderpartiets representanter inn
for en årlig ramme på 28,667 milliarder kr, som tilsvarer
114,7 milliarder kr. Så legger Arbeiderpartiets represen­
tanter inn et forslag på 114 milliarder, altså 700 mill. for
lavt i forhold til det som står i deres egen merknad i inn­
stillingen.
Ekstra forvirrende blir signalet fra Arbeiderpartiet når
statsråd Godal ifølge NRK Tekst­TV sier at han ikke vil
love å øke bevilgningen med 6,6 pst. de neste årene. I
samme melding hevder statsråden at forsvarsbudsjettet
må være på 29 milliarder kr for å opprettholde den nye
strukturen. Dette tilsvarer nøyaktig det beløp sentrums­
partiene har lagt inn, nemlig 116 milliarder kr. Hvorfor
har Arbeiderpartiet da lagt inn et forslag om en ramme på
114 milliarder kr? Kan statsråden nå gi klarhet i: Hva er
de økonomiske konsekvenser av de vedtak som vil bli
fattet her senere i kveld?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Det er komiteens frak­
sjoner som har lagt inn de forslag som jeg oppfatter som
en oppfølging av de respektive alternativer, der Høyre og
Fremskrittspartiet har ett syn, sentrumspartiene et annet
syn og Arbeiderpartiet et tredje syn. Noe mer mystisk er
ikke det.
Jeg har altså registrert at det som forener Høyre,
Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, er en mer realistisk
holdning til hva ting koster hvis det skal være reell kapa­
sitet. Det er veldig lett å legge til både en, to og tre briga­
der hvis vi forhåndslagrer materiell og repetisjonsøver
lite grann, og sier at vi har dem der. Men det er jo briga­
der som dør ut om de ikke kontinuerlig vedlikeholdes
gjennom utstyr, store inntak av vernepliktige og alt det
andre. Så det er altså litt mye «lip service» ute og går i
deler av denne debatten. Det gjør at jeg mener at vi er
nødt til nå, med basis i de foreløpige innspill fra fagavde­
lingene i departementet og fra Forsvarets overkomman­
do, å finne ut av hva ting reelt koster, gitt de forutsetnin­
ger som skal legges til grunn. Da har jeg en meget sterk
mistanke om at Høyre og Fremskrittspartiet legger helt
andre forutsetninger til grunn for hva en oppegående bri­
gade er, enn det sentrumspartiene gjør. Det må vi iallfall
finne ut av. Jeg føler at det bl.a. er denne uklarheten som
har gjort det vanskelig å komme i mål.
Jeg tror Stortinget har liten sans for at vi nå går inn i
regnestykker og detaljer. Man har slitt håret av hverandre
i komiteen, statsråden og mange andre har vært i full
sving. Vi kommer ikke lenger nå. Men generelt er mitt
inntrykk at Forsvarets overkommando som regel under­
vurderer hva ting koster. De overvurderer det ikke. Men
sentrum ligger enda lavere. Og den gamle høvding, tidli­
gere finansminister Restad, burde ha lært dette fra sin tid­
ligere posisjon: Det er meget sjelden at kalkyler holder.
Når departementet -- som er litt mer forsiktig -- og For­
svarets overkommando sier at det er dette det koster, så
er det dristig å si at vi kan gjøre det så billig som bare
det.
Ingvald Godal (H): Etter det eg vil tillata meg å kalle
for eit veldig grundig arbeid i komiteen -- fordi proposi­
sjonen var mangelfull -- me har måtta ta utgangspunkt i
vår tryggingspolitiske situasjon og ei analyse av dei opp­
gåvene som Forsvaret skal gjera, har me no komne fram
til den strukturen som me meiner er det minimum landet
bør ha. I Høgre vil me legge dette til grunn i tida som
kjem, og følgje opp. Dersom me no får eit overslag over
kva denne strukturen kostar, vil me følgje det opp.
Når det då gjeld ei avtale, er det jo slik at eitt storting
ikkje kan forplikte eit anna. Dersom me skulle få ei avta­
le som er bindande for dei fire åra, er det partia som må
bli einige om å inngå ei skriftleg, forpliktande avtale for
resten av perioden. Det som eg meiner er einaste forsvar­
lege vegen framover, er at når me no får eit vedtak, så er
det ein pris på det -- den skulle me ha hatt, men kanskje
blir den litt utsett -- og då må partia koma saman og laga
ei avtale og forplikte seg til å koma med løyvingar i dei
åra som kjem, slik at Forsvaret kan vera føreseieleg.
Når det gjeld stortingsvedtak på dette området, har me
dessverre solid erfaring for at iverksetting av vedtaka
våre ikkje alltid blir gjord med den nødvendige fart og
presisjon. Det er me leie av. Eg vil no be statsråden om

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3765
verkeleg å syte for at det Stortinget i dag vedtek, blir
følgt opp med stor presisjon og fart .
Til slutt vil eg be statsråden om at han heile tida på
vegen vidare har auga opne for ytterlegare rasjonalise­
ring av Forsvarets struktur og fredsdrift.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg takker for utfor­
dringen og dyttet bak. Det er unødvendig, men likevel
velkomment. Det er nemlig slik at alle som har sagt at en
må sette stort trykk i omstillingen, har rett. Jeg må minne
om at det altså ligger en betydelig omstilling også i det
sentrale ledelsesapparatet gjennom de grep som flertallet
tar, og som tas i proposisjonen. Det er den største omdan­
ning av Forsvarets ledelsesapparat i nyere tid -- og det er
helt nødvendig.
Jeg har sagt fra denne talerstol før at da jeg som fersk
forsvarsminister oppdaget at de 10 -- 12 milliarder kr til
kampfly som vi trodde lå i skuffen, ikke var der, hadde
Forsvaret ikke bare et stort økonomisk problem, men
også et betydelig ledelsesproblem når den type overras­
kelser kommer brått på. Det var ikke det at min forgjen­
ger ikke begynte å skjønne det. Hun var i ferd med å sen­
de en ny investeringsprofil til Stortinget. Men det er like­
vel problemet i et nøtteskall. Det kan vi bare løse ved å
styrke den strategiske ledelsen i Forsvaret. Det er altså
hensikten gjennom de opplegg som både flertall og min­
dretall står bak. Vi mener man hadde vært best tjent med
en integrert modell, men, som jeg sa i mitt innlegg, en
samlokalisert modell med sterk slanking kan langt på vei
også gi de samme resultater.
Når det gjelder arbeidet med det forsvarspolitiske for­
lik, la vi altså ut to viktige initiativ. Vi sa at vi slutter oss
til og finner økonomisk inndekning for en økning av hei­
mevernsstrukturen med 20 000, herunder en økning av
vernepliktsmassen med 1 000 i året. Sentrum var ikke
fornøyd med det, men sa: Det er bra. Så kvitterte vi posi­
tivt til det som var Høyres hovedprioritet nr. 1, nemlig
MTB­ene, med full innfasing fra 2003. Jeg er redd for --
jeg sier redd for, jeg håper jo ikke det går slik -- at de
mest reelle pengene i dagens innstilling er de 2 milliarder
kr som vi har tilført ut fra en forpliktelse til å gjennom­
føre MTB Skjold. Men jeg håper jeg tar feil.
Hans J. Røsjorde (Frp): Dette begynner å bli inter­
essant. Det begynner kanskje også å bli konstruktivt.
Statsråden har hele tiden pekt på behovet for å få et
forlik på plass. Det var altså ikke mulig å etablere noe
slikt i komiteen, og det er helt riktig, som mange sier, at
dette nødvendigvis må bli en avtale mellom partiene, om
det er mulig. Og da er det viktig å vite hva vi først og
fremst vedtar: Her er det et flertall som bygger opp for en
ny og større struktur enn det statsråden og Arbeiderpar­
tiet opprinnelig gikk inn for. Det aksepterer statsråden.
Da er det også viktig at finansieringen er reell, som nett­
opp statsråden pekte på, og statsråden har sterkt under­
streket at han tror at Arbeiderpartiets måte å regne på, og
Høyre og Fremskrittspartiets måte å regne på, er noe mer
treffsikker enn det mellompartiene så langt har kunnet
oppvise.
Hvis dette er tilfellet -- statsråden antydet at prislappen
ville kunne øke med fra 1,3 til 2,4 milliarder, hva vet
man -- er vårt bidrag: Når Stortinget har fattet sin beslut­
ning om den fremtidige strukturen, må vi altså få depar­
tementet til å regne ut dette på en skikkelig måte, og få
det sikret også fra Forsvarets side, slik at man nå ikke
glipper det man har, og stiller seg selv umulig til. Her er
det vilje. Spørsmålet er: Vil nå statsråden regne på dette
så snart som mulig, slik at det er råd å få et skikkelig
grunnlag slik at partiene kan komme sammen og under­
tegne? Og vil statsråden ta et slikt initiativ selv, som de­
partementets ansvarlige, eller vil han bringe Arbeiderpar­
tiet på plass i en slik prosess, med full tyngde og bredde?
For det er jo nettopp som statsråden sier, det er reell bud­
sjettering som skal hjelpe Forsvaret ut av sumpen. Og får
vi ikke dette til, ja så er altså mye mislykket. Jeg føler at
statsråden har gitt et bidrag. Vi har gitt vårt bidrag til løs­
ning, og vi venter spent på statsrådens svar.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg har en følelse av at
de bidrag komiteens leder nå venter seg, er i klassen 1--2
milliarder kr, og det kommer ikke. Det kommer bare ikke
herfra.
Vi skal legge vedtakene til grunn. Men jeg har altså
veldig vondt for å tenke meg at vi gjennom de reelle bud­
sjettdiskusjoner i fireårsperioden kan løfte en reell krigs­
struktur opp på det nivået som Fremskrittspartiet går inn
for. Jeg skjønner godt at Fremskrittspartiet argumenterer
for det de argumenterer for, for de har jo pengene, mens
sentrum og Arbeiderpartiet vanligvis ikke har hatt de
pengene! Da kan man selvfølgelig velge noe midt imel­
lom og si at vi skal ha en stor krigsstruktur, men den skal
ikke fullt ut finansieres. Vi føler at det er et litt slapt
grunnlag for et forlik, at vi da ikke har den muligheten.
Hadde vi derimot gjennom de kontakter som var mellom
de parlamentariske lederne, lagt til rette for et opplegg
som vi følte var økonomisk bærekraftig og politisk verdi­
fullt, hadde det vært lettere. Nå har jeg vondt for å se nå
hvordan dette skal gå til. Det er selvfølgelig synd, men
jeg vil vise til at det altså er et flertall -- bortimot enstem­
mighet -- for betydelige strukturendringer, for en betyde­
lig omstilling. Og da går jeg ut fra at alle partier tar det
meget alvorlig når man legger til rette for oppfølging av
økonomiske rammer også i kommende fireårsperiode.
Gudmund Restad (Sp): Regjeringen beskriver i
St.prp. nr. 45 sin analyse og vurdering av den sikkerhets­
politiske situasjon og det nåværende trusselbilde. Jeg sy­
nes dette er en god analyse, bl.a. er det åpenbart at det er
i nord man risikerer episoder knyttet til våre havområder.
Der kan Forsvaret bli utfordret i forbindelse med uav­
klarte grensespørsmål i gråsonen, vi kan oppleve episo­
der i vernesonen rundt Svalbard, og vi kan oppleve epi­
soder i tilknytning til miljøutfordringer, i tilknytning til
fiskeressursene samt til de olje­ og gassressursene vi har.
Mitt første spørsmål blir derfor: Hvordan kan for­
svarsministeren forsvare sitt forslag til en så kraftig re­
duksjon i Sjøforsvaret som man finner i St.prp. nr. 45,

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3766
hvor bare vel 20 fartøyer skulle videreføres? Hvilket
nærvær i de mest utsatte områdene vil dette kunne gi?
Så har jeg merket meg at statsråden gikk kraftig til an­
grep på sentrumspartiene, mens han var mest opptatt av å
peke på enigheten med de partier som normalt er hoved­
utfordrerne, nemlig Høyre og Fremskrittspartiet. Det er i
seg selv påfallende.
Jeg merket meg også at statsråden mente at den struk­
turen som nå vil bli vedtatt, vil gå utover Regjeringens
foreslåtte ramme på 28 milliarder kr pr. år med fra 1,3
milliarder til noe over 2 milliarder -- altså fra 29,3 milli­
arder kr til vel 30 milliarder kr årlig. Da er det påfallende
at Arbeiderpartiet -- jeg antar i samråd med forsvarsmi­
nisteren -- foreslår en planramme i neste fireårsperiode på
bare 114 milliarder kr, altså 28,5 milliarder kr i året. Er for­
svarsministeren så pessimistisk med tanke på høstens
valg at han allerede nå ser bort fra at Arbeiderpartiet kan
komme til å sitte i regjering også i neste periode? Det er
jo allerede klart hvilken struktur som vil bli vedtatt når
Stortinget voterer senere i kveld. Hvorfor foreslår da ikke
Arbeiderpartiet en planramme som vil dekke de utgiftene
som den framtidige strukturen vil medføre?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg viser til tidligere
svar.
Vi oppfatter det nok som høyst usikkert hvilken plan­
ramme vi egentlig snakker om, for det er veldig avhengig
av hvilke forutsetninger henholdsvis sentrum og Høyre
og Fremskrittspartiet legger til grunn. Og det er godt mu­
lig å definere en brigade både til 1 milliard kr og til 200­
300 mill. kr. Disse tingene må finne sin avklaring gjen­
nom den videre prosess.
Så er det selvsagt slik at fraksjonen har hatt kontakt
med meg når det gjelder tilskuddet til rammen. Det skyl­
des altså et ønske om at vi må være sikre på at vi iallfall
har plass til en innfasing av MTB­er av Skjold­klassen
fra 2003, som vi oppfatter som et viktig spørsmål, også
av hensyn til de problemstillinger som representanten
Restad nevnte. Jeg mener at sentrumspartienes MTB­
opplegg i utgangspunktet er et svakere opplegg enn vårt,
med en innfasing fra 2005 -- og så skulle man til og med
holde det opp mot hva som skjedde med kostnadsutvik­
lingen på fregattene. Det var litt av et trekkspill, egentlig.
Jeg kan ikke se at realitetene i den nordnorske markering
er så veldig imponerende utover dette, hvis man ser på
sentrumspartienes opplegg.
Det er altså ikke slik at vi fratar Nord­Norge et felles­
operativt hovedkvarter, som de nå har. De skal drive med
det de gjør, med noe redusert bemanning, og være fullt
utstyrt for den operasjon som tilligger den nasjonale kri­
sestyringskommando av det slaget vi har i nord, og som
har fungert så veldig bra til nå.
Så vil jeg si at det å telle antall fartøyer i en struktur er
selvfølgelig populært, men ikke så veldig reelt. Det er
fullt mulig å tilføre Sjøforsvaret 50 nye små, fine fartøyer
-- da har vi 50 nye fartøyer. Men hvilken verdi har de i en
krigssituasjon? Det er jo det som er det sentrale. Og der
mener jeg at vi får mer ut av å se på fartøyenes stridsevne
enn av å holde på gamle landgangsfartøyer.
Hallgeir H. Langeland (SV): I replikkordskiftet med
Senterpartiet tidlegare kom det fram som eit ledd i ein ar­
gumentasjon at det skulle ligga føre eit brev som skulle
vera avgjerande i forhold til val av Reitan eller Jåttå, men
at dette brevet var gradert, og at ein ikkje kunne opplysa
om innhaldet. Det første spørsmålet mitt er derfor om det
ligg føre brev som delar av Stortinget ikkje får veta noko
om, som er avgjerande for ein argumentasjon i forhold til
lokalisering.
Så har eg lyst til å utfordra statsråd Godal på verne­
plikta. Eg synest det er veldig positivt at eit fleirtal, alle
minus Framstegspartiet, går inn for å vurdera ein tredje
kategori verneplikt. I går hadde me her ein svær debatt
om høgare utdanning -- det å få meir effektivitet i utdan­
ninga, få folk raskare ut av systema og syta for at ein får
meir til på kort tid. Er statsråden einig i at ein må gå meir
inn i den materien i forhold til Forsvaret òg, sjølv om han
har gjort det i vurderingane før dette? Bør han ikkje nå i
framhaldet av denne debatten gå inn og sjå om han ikkje
kan forbetra og modernisera den vernepliktsutdanninga
som ein har i dag, og korta ned på tida?
Til slutt: Det blir veldig mykje debatt om større inves­
teringar, om strukturar, det blir snakk om nye brigadar
som er slappe, osv., og det blir snakk om møllposar. Men
eg synest det er veldig lite debatt om framtidas utfordrin­
gar som går f.eks. på datasabotasje. SV har eit forslag på
dette for ytterlegare å få i fokus den problematikken.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Meiner Regjeringa at
ein har det nødvendige fokus på problematikken knytt til
sabotasje på datanettverk, når ein veit kva konsekvensar
sabotasje kan ha?
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for­
middagens møte er nå omme. Presidenten foreslår at vi
fortsetter formiddagens møte til dette replikkordskiftet er
fullført. -- Det anses vedtatt.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Det er riktig at brevet
fra forsvarssjefen til Forsvarsdepartementet er gradert,
men innholdet i argumentasjonen er kjent gjennom pro­
posisjonen, og det er dessuten kjent for komiteens med­
lemmer, så det har ikke hatt noen innflytelse på innstil­
lingen utover det man har satt seg inn i, og partiene har
som kjent valgt ulike standpunkter etter å ha lest det bre­
vet. Men det er altså sider ved brevet som gjør at det er
sikkerhetsgradert. Det betyr at de som ikke sitter i komi­
teen, ikke har sett det.
Når det gjelder verneplikten, er jeg enig i at dette er et
stort og sentralt tema, som mange har berørt i formidda­
gens møte. Det er mye å si om det. Det er klart det er
grunnleggende urettferdig at vi har 40­50­55 pst. som
ikke gjennomfører verneplikten. Det er like urettferdig
om det er 50 eller 45 pst. som gjennomfører -- like urett­
ferdig. Det er årsaken til at vi finner grunn til å uttrykke
glede over at et flertall sier at nå får vi se på en tredje ka­
tegori tjeneste som kan medvirke til å rette opp denne
urettferdigheten.
Så er jeg enig i at det er et stort poeng i seg selv å hol­
de så mange som mulig i Forsvaret gjennom den militære

13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3767
verneplikt. Men vi kan altså ikke la et prosenttall verne­
pliktige -- 50 pst., som er urettferdig det også -- være sty­
rende for selve forsvarsstrukturen. Det er jo Forsvarets
behov som er utgangspunkt for inntaket både av antall
offiserer og antall vernepliktige. Men jeg er enig i at vi
skal gjøre det vi kan for å holde det så høyt som mulig.
Det kan jo være at vi ved utgangen av denne fireårspe­
rioden har et grunnlag for å øke strukturen igjen, og da
blir det selvfølgelig flere som avtjener verneplikt, men
det er jo fordi Forsvarets behov tilsier det. Hva gjør vi
den dagen verdensfreden inntreffer? Skal sentrumsparti­
ene og SV da fortsatt ha stor vekt på verneplikten? Jeg
går ut fra at vi da er ferdig med den. Det er en teoretisk
problemstilling foreløpig, dessverre. Men vi må med
andre ord se dette i lys av Forsvarets behov og ikke ta ut­
gangspunkt i at dette skal være en fast prosentsats uansett
hva som skjer rundt omkring oss.
Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.
Vi tar pause i Stortingets forhandlinger og setter nytt
møte kl. 18.
Møtet hevet kl. 15.05.

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3768
Møte onsdag den 13. juni kl. 18
President: K j e l l E n g e b r e t s e n
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 101)
Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Hor­
daland fylke, Kari Manger, har tatt sete.
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 1
Innstilling fra forsvarskomiteen om omleggingen av
Forsvaret i perioden 2002­2005 (Innst. S. nr. 342 (2000­
2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000­2001))
s a k n r . 7
Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Vidar Kleppe om avsetting av midler til
å fullføre byggingen av Skjold­klasse MTB­er som plan­
lagt, som et pilotprosjekt utenfor den ordinære budsjett­
ramme (Innst. S. nr. 313 (2000­2001), jf. Dokument
nr. 8:123 (2000­2001))
Tor Nymo (Sp): De valg som Stortinget er invitert til
å gjøre i dag, vil avgjøre norsk forsvars troverdighet i
lang tid fremover. En radikal endring av Forsvaret er
nødvendig også i vårt land, men utgangspunktet må være
de oppgaver som vårt forsvar er satt til å løse. Det er det­
te som må være dimensjonerende for ressursene som stil­
les til rådighet, og ikke et forhåndsutpekt budsjettall.
Den fremlagte langtidsproposisjonen ville ikke ha gitt
landet et troverdig forsvar. Senterpartiet mener først og
fremst at de foreslåtte styrker til forsvar av eget territori­
um ikke gir landet tilstrekkelig sikkerhet, ei heller til­
strekkelig rekrutteringsgrunnlag for internasjonale ope­
rasjoner. For Norge, med sin geografiske beliggenhet, vil
suverenitetshevdelse forbli en prioritert oppgave. Vi
trenger et solid forsvar for å sikre våre interesser samt å
beholde nødvendig kompetanse.
Vår deltakelse i internasjonale operasjoner er riktig og
nødvendig, men bekymringene går på at dette budsjett­
messig skal få prioritet og gå ut over et troverdig hjem­
meforsvar. Det nasjonalt rettede forsvar av eget territori­
um basert på verneplikt må danne basis for vårt nye for­
svar for å gi den nødvendige legitimitet og forsvarsvilje i
folket.
Dimensjonerende for vårt forsvar må derfor være at vi
-- forsvarer norske områder og sikrer vitale samfunns­
funksjoner -- styrker som i proposisjonen var avsatt
til forsvar av eget territorium, stod ikke i forhold til
de oppgaver de var ment å løse
-- skal være i stand til å motta alliert hjelp på en trover­
dig måte
-- bevarer tilstrekkelig styrkebrønn for uttak av perso­
nell til internasjonale operasjoner
Det har også for Senterpartiet vært et prinsipp at det er
Forsvarets behov og ikke distriktshensyn som skal være
avgjørende for at midlene som stilles til disposisjon, gir
landet mest mulig forsvar for pengene.
Forsvarsbudsjettet skal ikke lenger bli en salderings­
post for andre nasjonale utfordringer. Stortinget har i alt­
for stor grad unnlatt å følge opp sine beslutninger med
nødvendige midler. Det er derfor beklagelig at det ikke
har vært mulig å oppnå et bredt forsvarspolitisk forlik
som på et akseptabelt nivå kan ivareta en langsiktig for­
utsigbarhet for vårt nasjonale forsvar. Stortinget må nå ta
vårt forsvar alvorlig og derved sikre landet et moderne
og troverdig forsvar av eget territorium som i tillegg kan
løse de forpliktelser vi som nasjon har internasjonalt.
Senterpartiet har ved utformingen av det fremtidige
forsvaret lagt avgjørende vekt på økt tilstedeværelse i
nordområdene. Dette er en forutsetning for vår evne til
suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og kontroll,
særlig i havområdene. Norges selvstendige evne til krise­
håndtering i nordområdene er et viktig bidrag til stabilitet
i Europa. I lys av disse oppgavene og det forhold at så
store deler av Forsvaret er lokalisert til Nord­Norge, går
vi også inn for å legge det fellesoperative hovedkvarteret
til Reitan ved Bodø.
Jeg er svært tilfreds med at et flertall i komiteen har
klart å slå tilbake Regjeringens og Arbeiderpartiets for­
slag om en betydelig svekkelse av Heimevernet. Derimot
er jeg lite tilfreds med at Arbeiderpartiet og Fremskritts­
partiet ikke er med på merknaden om å be Regjeringen
om å vurdere å opprettholde en befalsskole i Nord­
Norge, særlig av hensyn til rekrutteringen til befalsyrket
fra denne landsdelen.
Det er også svært positivt at en samlet komite ber Re­
gjeringen nedsette en egen arbeidsgruppe som skal utre­
de det vernepliktige og utskrevne befalets oppgaver og
funksjoner i det fremtidige forsvar. Det burde være en
selvfølge at vi skal ha et nasjonalt forsvarskonsept med
basis i verneplikt og mobilisering, der reservebefalet ut­
gjør hovedtyngden av alt befal i krigsorganisasjonen og
ved avdelingene i internasjonale fredsoperasjoner.
Representanten Fossli uttalte tidligere i dag at kostna­
dene med å etablere Bardufoss som maritim helikopter­
base beløper seg til 600 mill. kr. Disse tallene er ikke
korrekte, fordi de tar med investeringer til hel renovering
av Bardufoss flystasjon.
Imidlertid viser Forsvarets bygningstjenestes totalpro­
sjektutredning nr. 2 fra 1999 at Bardufoss må investere
for 18 mill. kr for å etablere seg som maritim helikopter­
base. Dette fordi Bardufoss i all hovedsak besitter den
nødvendige infrastrukturen.
Det er ingen investeringskostnader ved å videreføre
dagens drift av kystvakthelikopterskvadronen på Bardu­
foss. Den kostnaden som representanten Grethe Fossli
nevnte tidligere i dag vedrørende Bardufoss flystasjon,
fremstår som en ren manipulering av tall i et forsøk på å
dekke over den kjensgjerning at flytting av 337­skvadro­
nen til Sola medfører en ekstra kostnad på 800 mill. kr.

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3769
Gunnar Halvorsen (A): Dette er den aller viktigste
reformen som Forsvaret har vært gjennom etter krigen.
Den teknologiske utviklingen har gjennom lengre tid
gjort at en større reform fra kvantitet til kvalitet nå er
nødvendig. Trusselbildet er etter Berlinmurens fall den 9.
november 1989 dramatisk forandret, og faren for storkrig
virker ikke overhengende. Derimot er alvorlige regionale
konflikter mange og sikkerhetspolitisk farlige. Dette er
en realitet som vi må ta innover oss. Forsvaret må derfor
omstille seg til å bli mer mobilt og internasjonalt.
Samarbeidet i NATO og de transatlantiske forhold til
USA er fremdeles viktig for Norge og må styrkes. Det er
i tillegg viktig for Norge ikke å bli satt helt på sidelinjen i
det forsvarssamarbeidet som nå skjer i EU. Det blir en
vanskelig balansegang for mange europeiske land, og
kanskje ikke minst for NATO­land som ikke er medlem
av EU. EU­utvidelser utvikler nå den europeiske pilar
gjennom ESDI og ikke minst gjennom ESDP, European
Security and Defence Policy, som er en milepæl for ut­
vikling av felles tryggings­ og forsvarspolitikk i Europa.
Jeg tror det nå er satt i gang en langspurt mot en forsvars­
politisk union. Det er et tankekors at de nøytrale landene
Sverige og Finland nå styrer EU, med en finsk general
som leder av militærkomiteen og svenskene med hele
den politiske ledelsen av EU.
Når det gjelder de konkrete forslagene som skal stem­
mes over i Stortinget i dag, vil jeg gjerne kommentere
noen punkt. Forslaget om sammenslåing av Forsvarets
overkommando og Forsvarsdepartementet ser ikke ut til
å få flertall. Det er meget beklagelig. Nesten alle NATO­
land har en løsning der forsvarssjefen er øverste militære
rådgiver i et sivilt­militært integrert departement. Det er
vel nå bare Norge og Tyrkia som ikke har det. Dette gir
mange fordeler, ikke minst økonomisk og ressursmessig.
En behøver ikke å ha vært lenge i forsvarssystemet før en
ser dobbeltutredninger. Og dobbeltarbeid skjer -- først i
Forsvarets overkommando, så i Forsvarsdepartementet,
eller fram og tilbake. Slikt tar tid.
Forsvaret kan vel heller ikke skryte av god økonomisk
styring. Et integrert Forsvarsdepartement med delegerte
økonomiske styringsrammer ville gitt langt bedre res­
sursbruk og bedre evne til strategisk planlegging. Nå vil
samlokalisering gi noe gevinst, ikke minst når det gjelder
antall ansatte i de sentrale staber, og det trengs. Den
norske stabsstrukturen var vel bygd opp av amerikanerne
etter krigen og passer sikkert til USAs over 200 000 mill.
innbyggere.
Heimevernet har stor støtte i folket og er viktig for en
positiv totaloppfatning av Forsvaret. Det er derfor posi­
tivt at alle nå går inn for å opprettholde HV på dagens ni­
vå, med 83 000 mann og 18 heimevernsdistrikt, som skal
være lokalisert der de er i dag. Det er viktig å understre­
ke. Det eneste unntaket er Agder HV 07. HV­distriktssje­
fene blir også territoriale sjefer i fred, krise og krig, med
eget planelement. Dette vil styrke Heimevernet.
Når det gjelder etablering av et eget HV­skole­ og
kompetansesenter er dette blitt noe annerledes enn ut­
gangspunktet var i stortingsproposisjonen, der alt var
samlet på Værnes, og Evjemoen var nevnt som et alter­
nativ. Nå ser det ut til at HV­utdanningen på Dombås
sammenslått med tidligere befalskurs på Torpo skal fort­
sette. Dette tror jeg er fornuftig. Det som altså blir på
Værnes, er eventuelt befalsutdanningen, HV­USK, og re­
kruttutdanningen på fire til seks måneder. Det er jo akku­
rat denne utdanningen som har vært på Evjemoen, og
som Evjemoen er skreddersydd for. I tillegg ville opp­
rettholdelsen av Evjemoen sikret en tilstedeværelse i
landsdelen, og sikret befalsrekruttering fra Sørlandet. Jeg
er derfor uenig i vår egen innstilling om å plassere Hei­
mevernets skolesenter mellom en støyende flystripe og et
høyt gjerde på Værnes. Og det aller verste med Værnes
er de dårlige og uavklarte skytefeltene. Når Leksdal sky­
tefelt med 47 grunneiere skal utvides fra å være brukt ca.
30 dager i året til bortimot 365 dager i året, kan dette ska­
pe store problemer.
På Evjemoen kan man gå ut av leiren og være i øv­
ings­ og skytefeltet på fem minutter. På Værnes blir det
et militært liv i buss. Ja, enkelte har regnet ut at tap i opp­
læring er forskjellen på fire og seks måneders tjeneste.
Men det er dessverre ingen politiske partier som vil legge
Heimevernets skolesenter til Evjemoen.
På bakgrunn av disse realitetene tror jeg den desentra­
liserte strukturen bør fortsette med befalskurs på Dom­
bås, HVUB­utdanning på Kongsvinger og rekruttutdan­
ningen spredd på flere plasser.
Jeg vil gjerne kommentere dette med antall dager for
rekruttutdanning i HV. Det er tre forslag: Det er fire må­
neder, det er seks måneder, og det er 100 dager. Jeg skal
ikke si at jeg har noen bred erfaring, men jeg har vært 30
år i Heimevernet, og jeg har vært områdesjef i Heimever­
net, sånn som min kollega som er leder av forsvarskomi­
teen, så vi kan gjerne ta en debatt på det. Men mitt ut­
gangspunkt er at tjenestetid har svært lite med saken å
gjøre. Det viktige er å få motiverte soldater i Heimever­
net. Jeg har mottatt rekrutter med tre måneders utdan­
ning, rekrutter med seks måneders utdanning, og rekrut­
ter med 18 måneders utdanning. Jeg mener det har med
motivasjon fra soldatene å gjøre, og det har å gjøre med
at man har en oppgave å sette dem til når de kommer inn
på den fem dagers tjenesten. Det er like viktig at HV­om­
rådet og befal som er i HV­området, har grunnlag for å gi
dem motivasjon for å gjøre en god tjeneste de dagene.
Jeg synes at fire måneder er nok for å bli gode heime­
vernssoldater. Jeg minner om at Forsvarspolitisk utvalg,
som var bredt sammensatt, gikk for tre eller fire måne­
der, som var alternativene. Jeg synes dette har fått litt for
store dimensjoner, men la det være.
Jeg kommer ikke til å kommentere verken MTB­er
eller divisjonsmusikk eller DKSV, som blir nedlagt, altså
Distriktskommando Sør­ og Vestlandet blir nedlagt.
Marvika blir nedlagt, og på Kjevik skjer det forandrin­
ger. Dette vil andre kommentere. Jeg vil bare si at Sør­
landet blir sterkt berørt og militært svært svekket.
Nå når denne saken er ved veis ende, har det vært en
lang og omfattende prosess. Det startet med FS 2000,
Forsvarspolitisk utvalg, og så fikk vi St.prp. nr. 45. Jeg
føler det er mange som har tatt tunge tak. Det har ikke
vært enkelt å fortelle folk at det vi gjør, er til Forsvarets

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3770
beste og dermed til landets beste. Jeg har hørt mye om 9.
april. Jeg har hørt at «dere raserer Forsvaret». Jeg er dypt
uenig i det. Jeg synes det er riktig av meg å si at jeg synes
forsvarssjefen har stått rakrygget i denne omstillingspro­
sessen, som sikkert ikke har vært lett overfor 24 000 an­
satte, som er dem som omstillingen berører mest. Med
unntak av enkelte lokaliseringsvedtak er jeg fornøyd med
det vi skal vedta i dag.
Kristin Halvorsen (SV): Det er to utgangspunkt for
denne saken som Stortinget har til behandling i dag, og
som har vært utgangspunktet for de prosessene som nå
har gått over lang tid i diverse forsvarsutvalg.
Det ene er å ta det nye trusselbildet skikkelig innover
seg og si at den kalde krigen er slutt. Hva er nå det reel­
le fiendebildet, og hva er det som skal være vårt vik­
tigste forsvarsperspektiv? Dette er noe som SV har vært
opptatt av i en årrekke. I den forrige forsvarskommisjonen
var mange av de perspektivene som i dag ligger her fra
Regjeringen, inne. La meg ta noe av det som bekymrer SV
mest.
Vi har en situasjon hvor den viktigste trusselen fra
russerne ikke er at man kan komme med digre divisjoner
over grensen til Norge, men de store miljøproblemene på
Kola. Det viktigste spørsmålet i forhold til Russland er at
vi har en grense mellom to nasjoner hvor forskjellen i
levestandard er størst i hele verden, i våre nordområder.
Vårt utgangspunkt er at hvis man skal være redd for rus­
serne, må man være redd for russerne av riktig grunn. Da
er det miljøspørsmålene og gapet i levestandard som er
de største utfordringene.
Punkt to: Norge har et voldsomt stort ansvar i ver­
denssammenheng. Vi har et territorium tilsvarende
30 pst. av hele Europa utenfor vår kyst, som er et av ver­
dens viktigste matvarefat. Vi har forvaltet proteiner som
verdens befolkning trenger. Vi forvalter havområder der
fisk er en av de store utfordringene å ta vare på. Det er et
globalt ansvar vi har. Vi gjør det på vegne av verdens­
samfunnet. Det er en av de store utfordringene som
Norge har i forsvarspolitikken.
Det som er sprøtt, er at samtidig som en del partier i
Stortinget sitter og drømmer seg tilbake til hvordan det
var før den kalde krigen var slutt, er det ikke mulig å få
til et flertall for å styrke Kystvakten f.eks. Mens fiskefus­
ket raser, skal man drive å kutte på Kystvaktens aktivitet.
Det er å gå baklengs inn i framtiden.
Vi synes at arbeiderpartiregjeringen hadde ansatser til
å korrigere fiendebildet og trusselsituasjonen, slik at det
begynte å bli i tråd med det som var de faktiske forhold. I
tillegg til det som dreide seg om ressurser og miljø, har
vi sikkerhetsproblemene rundt oljeinstallasjoner og and­
re ting som dreier seg om Norges sårbarhet.
Men hva har skjedd i møte med Stortinget? Jeg må si
jeg forundrer meg over mellompartiene. Her har man
drevet en forsvarspolitikk ut fra distriktspolitiske hensyn
og ut fra ett overordnet mål, nemlig at minst halvparten
av unge norske menn må være innom verneplikten. Så
har man reist land og strand rundt. Man begynte i Sør­
Norge, og da man kom litt oppover i Nord­Trøndelag,
virket det som om reisevirksomheten stoppet opp, fordi
da hadde man visst lovt bort så mye at det ikke lenger var
noen penger å love bort. Man kan ikke drive forsvarspo­
litikk på den måten i år 2001.
Så kan man heller ikke si at over halvparten av unge,
norske menn skal være inne og klaske på noen våpen for­
di det er så viktig for Forsvaret. Hvis man ikke har en
meningsfylt verneplikt, er det en meget stor trussel i for­
hold til forsvarsviljen. Da må man finne et annet innhold
i verneplikten som handler om det trusselbildet man fak­
tisk har for seg.
Noe som er viktig for Regjeringen, men som har fått
en sørgelig skjebne i Stortinget, gjelder Regjeringens
ambisjon om å få planene som Forsvaret har, og de bud­
sjettene de faktisk skal operere innenfor, til å henge sånn
rimelig sammen. Men det som blir resultatet av dagens
behandling, er at dette gapet fortsatt vil være der, og den
situasjonen kommer til å fortsette videre framover. Det
kommer ikke til å være samsvar mellom planene i For­
svaret og de budsjettene som faktisk vedtas.
Her er jeg også forundret over sentrumspartiene. Me­
ner man virkelig i sentrumspartiene at man skal bruke
29 milliarder kr hvert år til forsvar i det gamle Forsvaret?
I går, da vi debatterte ungdomsskolen, var det ikke én
krone å få. Det holder ikke. Ikke kommer det til å holde
for sentrum heller. Derfor kommer det norske forsvar til
å leve på illusjoner også i framtiden, hvis ingen tar til
vettet -- snarest.
Tom Thoresen (A): Det innlegget jeg skal holde nå,
blir antakelig temmelig likt det Kristin Halvorsen akku­
rat holdt, for jeg tror hun har et helt riktig utgangspunkt.
Det er to årsaker til at vi er her nå. Det ene er at det
norske forsvar i mange år har ruslet og gått og utviklet
seg, ikke i forhold til den politiske situasjon vi står over­
for, ikke i forhold til det trygghetsbehovet vi har, men i
forhold til at gamle strukturer har blitt videreført.
Det er nok slik at geværsoldatene i Norge vil det være
stort behov for i internasjonale fredsoperasjoner. Men
når det gjelder et tidsmessig forsvar av det det norske
samfunn selv, innenfor alle realistiske beregninger, kan
bli utsatt for, er det lenge siden tyttebærkrigen. Det er --
om det ikke oppfattes som uærbødig -- også lenge siden
9. april, iallfall siden 1940. Antakelig er det slik at det er
teknologi, ledelse, informasjon, etterretning og kommu­
nikasjon, internt og med allierte, som kommer til å være
de viktigste mulighetene vi har til å forsvare norsk terri­
torium. Da er det, synes jeg, litt underlig at man innenfor
rammer som alle i denne debatten sier er knappe, når
man mener å ha noe mer midler til disposisjon, priorite­
rer opprettelse av nye brigader utover Regjeringens for­
slag. Jeg er langt fra sikker på om det kan være svaret på
de utfordringene vi står overfor.
Det andre hovedpoenget er at Norge ikke har manglet
forsvarsplaner. Vi har hatt mange og store utredninger
om Forsvaret. Det som har vært problemet, er at vi ved
de årlige budsjetter -- og det er i de årlige budsjetter at
slikt blir fastlagt -- ikke har klart å oppfylle rammene for
de planene vi har lagt. Dette er øvelser hvor mange av

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3771
oss er skyldige. Dette er øvelser hvor man i regjeringers
budsjettproposisjoner, målt mot mange andre og viktige
gjøremål, ikke har klart å oppfylle de rammene som har
vært lagt i forkant. Det har stort sett ved budsjettkompro­
misser i Stortinget, for å sikre flertall for budsjettenes
helhet, heller ikke vært oppfyllelse av forsvarsrammene
som har stått aller fremst i hodet hos de ulike represen­
tanter og partier. Det er en utvikling og en situasjon vi
må ta innover oss.
Den største tryggheten for vår trygghet og den største
tryggheten for vårt militære forsvar må derfor være å
bringe mest mulig realisme inn både i de forsvarsstruktu­
rer vi legger opp til, og i de forsvarsrammer vi ønsker å
leve etter. Så kan man ta med seg i den politiske debatt at
ulike partier har ulike ambisjonsnivåer og antakelig også
innenfor sine totale økonomiske prioriteringer, innenfor
den økonomi vi alle er avhengig av, ulike tilnærminger
til dette.
Men jeg vil særlig advare mot den tanken å tro at en
kan tyne mer forsvar ut av usikre beregninger. Etter mitt
beste skjønn -- og her blir jeg gjerne korrigert, hvis det er
saklig grunnlag for det -- hviler ikke minst mellompartie­
nes opplegg for det framtidige forsvar på en slik usikker­
het. Vi vet altså alle at den usikkerheten vil slå inn ved de
enkelte og de årlige budsjettbehandlinger.
Men et mer ekspansivt opplegg under mer usikre øko­
nomiske rammer tjener neppe sikkerheten, og iallfall
ikke Forsvaret. Derfor er det slik at man antakelig kan
møtes på forsvarsrammer som ligger noe over det Regje­
ringen har foreslått. Spørsmålet er om de realistiske pre­
missene for at man når fram til et slikt sluttall, er noe alle
parter kan stå inne for i de budsjettbehandlingene vi skal
få i årene som kommer.
Anne Brit Stråtveit (KrF): Kristelig Folkeparti vil
ha et forsvar som gir oss trygghet, slik at vi kan forsvare
oss mot militære angrep og ulike andre trusler til alliert
hjelp kan forventes ved større trusler og angrep. Et slikt
forsvar mener vi arbeiderpartiregjeringen ikke har lagt
opp til i tilstrekkelig grad i St.prp. nr. 45.
Kysten og havområdene våre, med de ressurser vi der
rår over, er uhyre viktige å verne om og kunne forsvare.
Sjøforsvaret ble ikke gitt den plass i Forsvaret som et
bredt flertall her i salen nå mener det bør ha. Det er gans­
ke underlig at Regjeringen foreslo å legge ned alle kyst­
fortene, og ikke ville prioritere MTB­er, verken viderefø­
ring av Hauk­klassen i tilstrekkelig grad eller bygging og
drift av fartøy i den nye Skjold­klassen.
Hvordan skulle vi forsvare oss om vi ikke var i stand
til å stille opp med mer enn det Regjeringen har foreslått,
og den reduksjon i antall fartøyer som da ville være re­
sultatet? Tidligere hadde vi en flåte på omkring hundre
fartøy. I dag har vi ca. 50, og med Regjeringens forslag
ville vi komme ned i en militær flåte på ca. 20 fartøy. Det
kan ikke være tilstrekkelig.
I pakt med sentrumspartienes forslag er missiltorpe­
dobåtene igjen på plass som strukturelement i Sjøforsva­
ret. Vi går inn for at det skal bygges i alt seks MTB­er av
Skjold­klassen.
FOs talsmann, Grandhagen, sa til Aftenposten i går at
han var overrasket over den kraftige styrkingen av Sjø­
forsvaret som Stortinget nå går inn for. Det burde han
ikke være. Her tar Stortinget i langt sterkere grad enn Re­
gjeringen konsekvensen av de trusler vi kan stilles over­
for på grunn av vår langstrakte kyst, våre store havområ­
der og de ressurser vi skal ta vare på der.
Jeg er svært, svært glad for MTB­bygging på Mandals
vegne, men det aller viktigste for Kristelig Folkeparti i
denne sammenheng er at det, slik vi ser det, er et stort be­
hov for et fartøy og våpen av Skjold­klassen. Nettopp
disse båtene kan gi oss en rask tilstedeværelse og den
sikkerhet som ligger i det. Sentrumspartiene ønsker å
styrke militær tilstedeværelse i nord. MTB­er vil her
være et svært godt element. Sentrumspartiene sikrer også
ivaretagelse av kystartillerianleggene, slik at de kan opp­
rustes og tas i bruk igjen om nødvendig. Her er det inves­
tert flere milliarder kroner de siste årene. Selvsagt har en
gjort det fordi en har ment at de har en forsvarsmessig
verdi. Det mener vi fortsatt.
Det er nødvendig å peke på at Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre sammen også har villet utvide
kystjegerutdanningen og etablere en kystjeger sør­utdan­
ning på Karljohansvern, Horten. Utdanningen skulle fo­
kusere på utfordringene i kyst­ og maritimt miljø, som
oljeinstallasjoner, rørledninger, landanlegg og transport.
Vårt forslag innebærer at Sjøforsvaret vil bli styrket
ved at
-- 14 missiltorpedobåter i Hauk­klassen videreføres
-- ny Skjold­klasse MTB­er med 6 fartøyer innfases
gradvis og erstatter gradvis Hauk­klassen
-- KNM «Tyr» beholdes
-- 9 kystfort og 6 undervannsanlegg beholdes i mobili­
seringsstatus
-- 3 landgangsfartøyer beholdes, med ett av dem i ope­
rativ drift
Dette mener sentrum er nødvendig for en nasjon som
Norge med vår beliggenhet og våre ressurser. Vi er glade
for at det meste av dette er det nå bred enighet om i Stor­
tinget, selv om Regjeringen ønsket en atskillig mindre
satsing på Sjøforsvaret.
Så over til noe helt annet. Det er meg uforståelig at
Stortinget i dag ser ut til å legge ned i hvert fall to av For­
svarets musikkorps -- iallfall helt til forslagene lå på bor­
det i dag morges. Sentrumspartiene ønsker å oppretthol­
de alle sju korps som er i virksomhet i dag. Neppe noen
av Forsvarets tjenester kan skape et engasjement og ten­
ne en slik glød som nettopp korpsmusikk. At et slikt en­
gasjement også kan være en stor motiveringsfaktor for å
skape og opprettholde forsvarsvilje i folket, er jeg over­
bevist om. Dette handler om at Forsvaret er synlig og
hørlig, og inspirerer til engasjement. Her, kjære storting,
må vi se verdien av å føre korpsene videre.
Kristelig Folkeparti og sentrumspartiene har foreslått
at korpsene på sikt kan overføres til Kulturdepartemen­
tets budsjett, og at det kan vurderes et samarbeid med
fylkeskommunene. Den musikktradisjon og den musik­
kulturelle verdi f.eks. Divisjonsmusikken i Kristiansand
har for hele Sørlandet, er det nesten utrolig at flertallet

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
Trykt 2/7 2001
2001
3772
ikke vil se verdien av og verne om. I proposisjonen står det
-- i forbindelse med omtale av de fem gjenværende korps:
«På denne måten vil landet totalt sett være godt
dekket med musikktjenester.»
Det er sørgelig å si, men det føyer seg glatt inn i rek­
ken av de nedskjæringer som finner sted på Sørlandet.
Ennå har jeg et håp om at stortingsflertallet vil stemme
for å beholde alle sju korps, eller i det minste støtte for­
slag om å flytte budsjettansvaret for de nedleggingstrue­
de korps fra Forsvarsdepartementet til Kulturdeparte­
mentets budsjettramme. Dette er i samme ånd som det vi
har skrevet i innstillingen, og slik det nå ser ut, gjelder
det kun budsjettansvar for to korps. Vi vil stemme for
forslag i dag som fører til bevaring av korpsene, og jeg
håper inderlig at flertallet er med på det. Dette er en gle­
delig vri fra Arbeiderpartiets side helt på tampen av den­
ne diskusjonen om musikkorpsene. Det kan umulig
sprenge Kulturdepartementets budsjett å overta ansvaret
for de to korpsene som flertallet ikke ser at Forsvaret har
bruk for. Kristelig Folkeparti og sentrum vil primært vi­
dereføre alle sju korps. Sentrumspartiene foreslår derfor i
innstillingen det som jeg tidligere har referert.
Kristelig Folkeparti går inn for at Evjemoen skal be­
stå. Sentrumspartiene og Høyre fremmer sammen forslag
om at Evjemoen opprettholdes med utdanning av solda­
ter til Hans Majestet Kongens Garde. Sentrum har i til­
legg ønsket å bruke Evjemoen til jegerutdanning, slik at
en på sikt ville utnytte den kapasitet som leiren har. I til­
legg har vi i merknads form også åpnet for å bruke leiren
til heimevernsutdanning når det med økt utdanning vil
presse seg fram et større behov for steder å utdanne folk
til Heimevernet. Dette gjør vi ikke bare for å oppfylle
gamle løfter. Ingen har ennå imøtegått at Evjemoen er
landets mest kosteffektive utdanningsgarnison, og den
har utmerkede skytefelt. Det er derfor uforståelig at nett­
opp denne leiren velges bort i en tid da innsparinger er et
av hovedmotivene for omlegging. Det viktigste anke­
punktet for oss er likevel at Stortinget nå velger å la Sør­
vestlandet være fullstendig uten landmilitær tilstedevæ­
relse. Hva det kan komme til å bety i framtiden med tan­
ke på både forsvarsvilje og beredskap, er jeg redd flertal­
let ikke ser.
At Regjeringen i St.prp. nr. 45 helt har utelatt å nevne
både kvinners plass i Forsvaret og Forsvarets ansvar for
en god familiepolitikk for sine egne, er oppsiktsvekken­
de. Jeg er glad for at en hel komite er med på å peke på at
Forsvaret må se til at familiære hensyn blir tatt på alvor,
særlig i den omstillingsperioden en nå går inn i. Det er
også viktig at omstillingen ikke blir et tilbakeslag for den
kvinnepolitikk som Forsvaret har i sine handlingsplaner.
Kristelig Folkeparti ønsker også at en tredje kategori
tjeneste kan bli utredet. Vi står overfor et utvidet trussel­
bilde, som kan tvinge fram ulike behov for tjenester. Vi­
dere kan behandlingen av Sårbarhetsutvalgets innstilling
føre til behov for mange og ulike måter å løse beredskaps­
oppgaver på. Dette kan, sammen med tjeneste for hjelpe­
organisasjoner og sivile, humanitære oppgaver, være
grunnlag for en tredje kategori tjeneste og en annen form
for militær verneplikt og siviltjeneste enn vi har i dag.
Til slutt er jeg glad for at Kristelig Folkeparti, Senter­
partiet og Venstre nærmest har fått fullt gjennomslag for
våre forslag til ny struktur for Forsvaret. Det er nå viktig
at omstillingen foregår i hurtigst mulig tempo, men i et
forsvarlig tempo, så vi så fort som mulig får det mer ef­
fektive Forsvaret som alle partier ønsker.
Jeg har litt tid igjen. Jeg har lyst å si litt til Kristin Hal­
vorsen fra SV, som snakket om at vi absolutt skulle ha
halvparten av ungdomskullene inn til meningsfylt tjenes­
te. Vi har sagt at vi ønsker denne tredje kategori tjeneste,
og jeg trodde det var noe som kanskje kunne være i en
ånd som SV ville like, dette med at alle på en måte har
ansvar for hverandre, at vi opparbeider en ansvarsfølelse,
at vi er med og deltar i samfunnet der det trengs. Jeg får
eventuelt komme tilbake med litt mer om det senere.
Ivar Kristiansen (H): Stortinget oppnådde ikke det
mange hadde håpet på, nemlig et bredt forsvarspolitisk
forlik. Selv om det sluttprodukt som avleveres i dag, er
blitt langt bedre enn Regjeringens forslag, så får dagens
behandling av langtidsproposisjonen preg av å ha mange
fellestrekk med de tidligere såkalte langtidsmeldinger.
Håpet denne gang har vært å unngå at dagens langtids­
proposisjon skulle lide samme skjebne som de forrige
langtidsmeldingene. Ønskelisten gikk som kjent én vei,
mens bevilgningstakten gikk den stikk motsatte.
Høyre har slåss hardt for å få en prioritert krigsstruk­
tur på plass. Vi er svært glade for at marinen har fått en
langt høyere prioritet enn planlagt. Høyre vil aktivt følge
opp fornyelsesbehovet for jagerfly og andre investerin­
ger som må foretas for å beholde en nødvendig utstyrs­
messig troverdighet. Dette skal Forsvaret og forsvarsven­
ner kunne stole på. På det økonomiske området har regje­
ringspartiet og sentrum ikke valgt å følge oss. Derfor er
jeg svært redd for at vi om få år igjen vil oppleve situa­
sjoner hvor vi billedmessig kan skilte med ny bil, båt
eller fly for den saks skyld, men hvor økonomien ikke
engang tillater påfyll av drivstoff. Hva som skal løses av
oppgaver og investeringer innenfor og utenfor rammen,
er også skjøvet ut i den såkalte gråsonen.
Selv om både Regjeringen og Forsvarssjefen benekter
det, er jeg svært redd for at så vel forsvarssjef som regje­
ring legger opp til et slags linjeskifte i norsk forsvarspoli­
tikk. Norge skal selvfølgelig utføre sine internasjonale
forpliktelser, men det må ikke etterlates det inntrykk at
siktemål og oppmerksomhet overfor de internasjonale
oppdrag og operasjoner har større synsfelt og attraktivitet
enn den oppmerksomhet nordområdene bør og skal ha.
Dette gjelder ikke bare spørsmålet om plassering av fel­
les hovedkommando. Militærpolitisk og sikkerhetspoli­
tisk er det ingenting som skulle tilsi redusert nasjonal
eller alliert oppmerksomhet i de gigantiske områder i
nord hvor vi er satt til å utøve suverenitetshevdelse. Til­
stedeværelse og nærvær i disse områdene burde ha en
klar førsteprioritet fra norsk side. Det kan man ikke len­
ger uten videre slå fast. Det er i disse områdene vi på
vegne av det internasjonale samfunn kan utføre den mest
fornuftige og meningsfylte jobb, nemlig å skape stabilitet
og ro.

Forhandlinger i Stortinget nr. 254
Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
S 2000­2001
2001 3773
(Ivar Kristiansen)
Om dette er Forsvarssjefens første prioritet, synes i
dag å være svært usikkert. Vi får daglige eksempler på at
Russland trapper opp språkbruken overfor norsk politikk
og aktivitet i Barentshavet, i vernesonene og når det gjel­
der norsk svalbardpolitikk. Fra russisk side vet vi at
Nordflåten har den høyeste prioritet. Vi har gang på gang
fått anskueliggjort eksempler på viktigheten av å håndte­
re episoder og konflikter i nordområdet på et nivå og
med metoder som hittil har vist seg hensiktsmessig. Det
er her vi etter all sannsynlighet finner grunnlaget og po­
tensialet for våre fremtidige økonomiske ressurser. Det
er her vi har den aller største militære trussel. Det er her
vi har den største miljø­ og forurensingstrussel, og det er
her den såkalte ressurskrisen truer. Det er i dette område
vi finner en av verdens største velstandskløfter. Derfor
vil det være meningsløst om Norge skulle trappe ned den
militære og politiske oppmerksomhet overfor disse om­
rådene, og derfor er det mer enn merkelig at Forsvarssje­
fen velger å flytte enda flere offiserer av høy rang sør­
over, med den følge at det i dag er plassert mer enn
85 pst. av offiserene med obersts rang eller høyere sør
for Sognefjorden.
Offiserer med høy rang flyttes sørover, og andelen er
nå på et historisk høyt nivå. Ser vi også dette forhold opp
mot Forsvarssjefens vedvarende forsøk på ytterligere å
redusere Reitans funksjon og status, så tar jeg det for gitt
at det ikke nedover i systemet skal være den rimeligste
grunn for tolkning når proposisjonen og forsvarsministe­
ren i dag slår fast at Reitan ikke skal nedlegges, at Rei­
tan, som statsråden sier det, skal videreføres i hovedsak
som en nasjonal krisekommando for nordområdene, og
at Reitan i hovedsak skal videreføre oppgavene som i
dag. Jeg anmoder statsråden om å gi Stortinget en bekref­
telse på at jeg har tolket proposisjonen og statsråden rett.
En slik bekreftelse vil fjerne en del av forsvarssjefens tå­
kelegging rundt Reitans fremtidige status.
Helt til slutt vil jeg si at jeg synes både regjering og
storting i langt større grad burde forholdt seg til Gade­ut­
valgets enstemmige innstilling, som bl.a. konkluderte
med Reitan som det naturlige nasjonale fremtidige ho­
vedkvarter, og som «knuste» forsvarssjefens Grinden­ut­
valg, som forsvarssjefen har brukt som sitt ankerfeste.
Det er på denne bakgrunn jeg har tillatt meg å snakke om
nordområdet og behovet for å velge Reitan som nytt na­
sjonalt fellesoperativt hovedkvarter.
Odd Eriksen (A): Arbeidet med å fornye, omstruktu­
rere og effektivisere Forsvaret har vært en kontinuerlig
prosess gjennom hele 1990­tallet og fortsetter inn i dette
tiåret. Mange lokalsamfunn hvor Forsvaret har en bety­
delig rolle, har levd i stor usikkerhet om hva fremtiden
vil bringe. Derfor vil dagens behandling og vedtak skape
nødvendige avklaringer, til glede for noen og tristhet for
andre. Men jeg vil samtidig understreke at omstillinger
og fornying må være en kontinuerlig prosess, slik at lan­
det til enhver tid har et tidsriktig, moderne og effektivt
forsvar. Og vi må ha et forsvar som kan operere innen­
for de økonomiske rammene Stortinget setter. Det må
være samsvar mellom de oppgavene vi pålegger For­
svaret, og de økonomiske rammene vi er villige til å gi
dem.
Mange av oss har de seneste dagene opplevd betyde­
lig pågang fra våre respektive landsdeler. I Nord­Norge
har Forsvarets tilstedeværelse vært helt avgjørende for
enkelte lokalsamfunns eksistensgrunnlag. Forsvarets om­
fattende tilstedeværelse i nord har vært direkte knyttet til
den sikkerhetspolitiske situasjonen og trusselbildet etter
andre verdenskrig. I dag er denne situasjonen endret,
trusselbildet er ikke lenger en russisk invasjon gjennom
Finnmark. Likevel har vi som nasjon betydelige interes­
ser å ivareta i våre nordlige områder. Dette er nasjonale
interesser. Det dreier seg om den nordlige landsdelen, det
dreier seg om havområder seks--sju ganger større enn
Fastlands­Norge, og det handler om ressursforvaltning i
nord med fiskeri, olje og gass. Det handler om uavklarte
grensejusteringer, og det handler om vernesonen rundt
Svalbard, som i dag kun er godkjent av Canada og Fin­
land. Det er også en kjensgjerning at vi som nasjon bru­
ker betydelige ressurser på å overbevise våre allianse­
partnere om viktigheten av NATOs tilstedeværelse i
Norge og i nordområdene.
Det er med det som bakgrunn at Nordland Arbeider­
parti vedtok og har arbeidet aktivt for at det fellesoperati­
ve hovedkvarteret skulle lokaliseres til Reitan ved Bodø.
Det er derfor et paradoks at samtidig med at vi forteller
våre allierte viktigheten av våre nordområder, så lokali­
serer vi den nasjonale kommandoen sørover til Jåttå ved
Stavanger. Det er imidlertid min oppriktige mening at
til tross for at Arbeiderpartiet samlet går inn for å legge
det fellesoperative hovedkvarteret til Jåttå og Stavanger,
viser utformingen av den nye Landsdelskommando Nord
som nasjonal krisestyringskommando at våre argumenter
og innspill er godt ivaretatt. Landsdelskommandoen vil
bli den nasjonale krisestyringskommandoen for nordom­
rådene. Dette betyr at landsdelskommandoen skal ha ka­
pasitet til kontinuerlig å holde oversikt over situasjonen --
også, og særlig, i de nordlige havområdene og i det tilhø­
rende luftrom. Landsdelskommandoen skal også i et be­
grenset tidsrom ha kapasitet til å lede operasjoner med
tildelte styrker. Selv om landsdelskommandoen i ut­
gangspunktet er en landkommando, skal den likevel be­
mannes med kompetanse fra de øvrige forsvarsgrenene.
Ser vi landsdelskommandoen som krisestyringskom­
mando i sammenheng med oppfølgingen av Sårbarhets­
utvalget, vil Reitan ved Bodø bli et senter for beredskap,
redning og overvåking. Som det også framgår av innstillin­
gen, vil NATOs luftoperasjonssenter videreføres på Reitan.
Totalt sett kommer den nordlige landsdelen godt ut av
de helt nødvendige omlegginger som vedtas i dag. For­
svarets aktivitet i Andøy kommune videreføres med fly­
stasjon for 333­skvadronen og Orionflyene. At Forsva­
rets lønnsadministrasjon legges til Harstad, og at Luftfor­
svarets flygeskole flyttes til Bardufoss, er veldig bra. Jeg
vil også vise til at både kystvaktbasen på Sortland og
Ramsund orlogsstasjon videreføres. Når i tillegg Heime­
vernet forblir som i dag, betyr det at Forsvarets tilstede­
værelse i store deler av Nordland også ivaretas.
254

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3774
Jeg sier dette fordi at når skuffelsen over at det felles­
operative hovedkvarteret ikke kom til Reitan, har lagt
seg, skal vi glede oss over at de helt nødvendige omleg­
ginger i Forsvaret har mange positive sider også for den
nordlige landsdelen.
Per Ove Width (Frp): Man kan bare si seg enig i inn­
ledningen til innstillingen:
«Forsvaret befinner seg i en dyp og vedvarende
strukturell krise.»
«Forsvarets størrelse står ikke i forhold til de ressur­
ser det blir tilført, og Forsvarets innretting er ikke eg­
net til å løse framtidens oppgaver.»
La meg begynne med Forsvarets ledelse. Innstillingen
tar sikte på et slankere og mindre topptungt forsvar. Det
blir nå foreslått grep i forhold til dette som skulle vært
gjort for mange år siden. Mange av elementene har vært
foreslått tidligere, men motstand, ikke minst innenfor
Forsvarets egne rekker, har gjort at det har vært vanske­
lig å få gjennomført.
Denne gangen må det bare lykkes. Nå har det gått så
langt at selv Forsvarets egne ansatte ser nødvendigheten
av å iverksette tiltak. Det er særlig Forsvarets ledelse og
kommandoapparat som fremstår som altfor omfangsrikt
og ressurskrevende i forhold til resten av Forsvaret. Re­
duksjonen må derfor i første rekke komme i Forsvarets
øverste ledelse, og den må være mye mer omfattende enn
i Forsvaret for øvrig.
Komiteen viser for øvrig til Innst. S. nr. 150 for 1992­
93, jf. St.meld. nr. 16 for 1992­93, der det ble pålagt et
kutt i ledelsesapparatet på 25 pst. Komiteen konstaterer
at dette målet ikke er nådd. Komiteen ser det derfor som
avgjørende at reduksjoner må foregå, som det heter, un­
der høyst forsvarlig tempo.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og
Høyre mener for øvrig at nettoreduksjonen i Forsvarsde­
partementet og Forsvarets overkommando må være på
minimum 40 pst.
Komiteen er for øvrig enig i at Forsvarets overkom­
mando legges ned i sin nåværende form, og at den nye
forsvarsledelsen organiseres slik at evnen til strategisk
planlegging og ledelse styrkes, samt at helhetlig ledelse
av Forsvaret blir en hovedoppgave. Det forutsettes at
oppgaver, myndighet og ressurser i større grad enn i dag
delegeres til lavere nivå i organisasjonen.
Så noen ord om Luftforsvarets luftkommando og kon­
trollstruktur. Det vakte betydelig oppsikt, og det med ret­
te, da det i proposisjonen ble foreslått å legge ned Luft­
forsvarets stasjoner Gråkallen og Mågerø, mens man vil­
le konsentrere virksomheten i Sør­Norge til Luftforsva­
rets stasjon Kongsvinger. Enda mer overrasket ble man
da man så en del av de begrunnelsene som var blitt brukt.
Av proposisjonen fremgikk det at alternativene Gråkallen
og Mågerø skulle ha en påstått mindre positiv nåverdi i
størrelsesorden 55--70 mill. kr. Det ble fort klart at disse tal­
lene måtte gjennomgå en ytterligere kvalitetssikring, bl.a.
fordi det var kommet nye opplysninger om fjellanleggene.
I et svar til komiteen må derfor departementet erkjen­
ne at det plutselig er snakk om en positiv nåverdi på
10 mill. kr til fordel for Mågerø i forhold til Kongsvin­
ger. På tross av dette opprettholder imidlertid Regjerin­
gen sitt syn om at man skal velge Kongsvinger fordi man
ønsker, som det heter, under ellers noenlunde like for­
hold å legge vekt på regionalpolitiske hensyn.
Jeg er glad for at Arbeiderpartiets stortingsgruppe
kom ut av fjellanleggene og så lyset i denne saken, slik at
vi i dag ser et flertall i komiteinnstillingen til fordel for
Mågerø, det billigste og beste alternativet. Aldri før har
vel fjellvettregelen om at det ikke er noen skam å snu,
hatt en større relevans enn i denne saken.
Tore Nordseth (A): La meg aller først få lov til å gi ros
til saksordføreren som etter min mening har gjort en al­
deles utmerket jobb med denne innstillingen.
Etter min mening har vi også kommet fram til en
svært god innstilling. Det er selvsagt ting som jeg bekla­
ger her, og det har jeg tenkt å komme tilbake til etter
hvert.
Bakgrunnen for innstillingen er St.prp. nr. 45 for
2000­2001, som igjen bygger på Forsvarsstudien 2000
og utredningen fra Forsvarspolitisk utvalg. Gjennom dis­
se dokumentene tar man innover seg at dagens forsvar er
i dyp krise. I dokumentene legges det opp til en omfat­
tende og nødvendig omstilling av Forsvaret i den kom­
mende perioden. Forsvaret må bli mer moderne og flek­
sibelt, og bedre tilpasset framtidens sikkerhetspolitiske
utfordringer.
I dag er det slik at vi står overfor et bredere og mer
sammensatt risikobilde. Utfordringene og de potensielle
truslene er mer diffuse enn før. Situasjonen kjennetegnes
av glidende overganger mellom det nasjonale og det in­
ternasjonale, og mellom fred, krise og krig. Økende gjen­
sidig avhengighet preger forholdet mellom land så vel
som verdensdeler. Dette bidrar til å viske ut skillene mel­
lom nasjonal og internasjonal sikkerhet. Slik sett er vårt
militære engasjement på Balkan et slags framskutt for­
svar av Norge. Dersom situasjonen i det tidligere Jugo­
slavia hadde kommet ut av kontroll og skapt alvorlige
motsetninger mellom Russland og de vestlige stormak­
ter, ville Norge trolig vært blant de land i Europa som
ville merket det først og mest direkte. Det er bl.a. disse
sikkerhetspolitiske rammebetingelsene som må legge
grunnlaget for innretningen av vårt framtidige forsvar.
Når det gjelder størrelsen på strukturen, må også --
selv om noen partier ikke synes å ta dette innover seg --
vår økonomiske evne legges til grunn. Kvaliteten på de
styrkene vi har, og tilstrekkelig fleksibilitet, mobilitet og
tilgjengelighet er, innenfor visse rammer, viktigere enn
det totale volumet. Det er dette som er grunnlaget for da­
gens innstilling.
Vi må ta et grundig og helhetlig grep for å modernise­
re og omstille det norske forsvaret etter den kalde krigens
slutt. Hensikten er ikke å redusere forsvarsbudsjettene,
tvert imot vil den strukturen som det legges opp til i inn­
stillingen, føre til en stor utvidelse av budsjettrammene,
noe som også ville ha vært tilfelle med Regjeringens
opprinnelige forslag. Vi må skape et nytt og bedre for­
svar, som alene når det gjelder rent nasjonale oppgaver,

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3775
og for øvrig sammen med våre NATO­allierte, kan hånd­
tere morgendagens utfordringer. NATO er og forblir bæ­
rebjelken i norsk forsvars­ og sikkerhetspolitikk. Her er
det ingen ting som har endret seg.
Dagens forsvar er i stor grad planlagt ut fra gårsda­
gens trussel om et massivt angrep på Norge. Vi må nå
sette inn ressursene der dagens og framtidens behov tilsi­
er det. Nasjonalt må vi sikre norske grenser, håndheve
vår suverenitet, utføre myndighetsutøvelse, avverge be­
grensede angrep og terrorisme og sammen med våre allier­
te være klare til å møte større trusler mot norsk sikkerhet.
Internasjonalt må vi bidra til alliansens innsats for sik­
kerhet i Europa og til FNs innsats for internasjonal fred
og stabilitet generelt. Samtidig må vi skape et forsvar der
ressursene brukes mer effektivt. I dag bruker vi store
summer på driften av en altfor stor fredsorganisasjon,
mens vi altfor ofte ser at fly settes på bakken, at fartøyer
legges til kai, og at vi må tære på beredskapslagrene.
Etter min mening legger innstillingen opp til en bra
tilnærming til den utviklingen Forsvaret bør ha i framti­
den, gitt de sikkerhetspolitiske, militærteknologiske og
økonomiske rammene som vi må forholde oss til.
Så over til de mer konkrete resultatene av omstillin­
gen, lokaliseringssakene.
En av grunnene til at Forsvaret befinner seg i den situ­
asjonen det er i i dag, er bl.a. at tidligere vedtak ikke er
fulgt opp og gjennomført. Et godt eksempel i så måte er
Stortingets behandling av omstillingen innenfor Sjøfor­
svaret, Poseidon, for noen år tilbake. I forbindelse med
behandlingen av denne saken ble det vedtatt at Hysnes
orlogsstasjon og øvingsavdeling skulle videreføres, i
strid med Regjeringens anbefalinger. Daværende statsråd
Løwer uttalte i den forbindelse at dette vedtaket måtte få
konsekvenser for andre deler av Sjøforsvaret. I ettertid
kan vi konstatere at det ikke har skjedd. Stortingets ved­
tak fra den gang er ikke respektert -- ingen andre forsøk
på omstilling er gjennomført. Og i dag inviteres Stortin­
get på nytt til å legge ned Hysnes orlogsstasjon og øv­
ingsavdeling. Jeg beklager sterkt at Stortingets vilje fra
1998 ikke er fulgt opp.
Et annet punkt i innstillingen som jeg ikke er fornøyd
med, er forslaget om å legge ned Luftforsvarets stasjon
Gråkallen. Prosessen med valg av lokalisering for ny
ARS i Sør­Norge har vært merkelig. FS 2000 foreslo
Mågerø som stedsvalg. I St.prp. nr. 45 er Kongsvinger
foreslått. Tidlig i prosessen fikk komiteen orientering om
at forskjellen mellom Mågerø og Gråkallen var marginal,
og at Kongsvinger lå et hestehode foran. Etter det som
tydeligvis må ha vært en lang og grundig prosess i depar­
tementet, ble tallene betydelig annerledes. Forskjellen
mellom Kongsvinger og Mågerø var plutselig blitt rela­
tivt liten, mens Gråkallen kom ut 100 mill. kr dyrere enn
de to andre. Jeg synes dette høres svært rart ut. Jeg tror
det ville ha vært fornuftig å velge Gråkallen i denne sa­
ken, dette på grunn av flere forhold. Blant annet ville
man ha fått en samling av kompetanse lokalisert tett i et
miljø i Midt­Norge. Foruten Gråkallen tenker jeg på mil­
jøet på Ørland hovedflystasjon og miljøet på Luftkrigs­
skolen.
Det er punkter i denne innstillingen som jeg er svært
godt fornøyd med, og jeg vil nevne et par eksempler.
Spesielt godt fornøyd er jeg med valget av Ørland som
hovedflystasjon og valget av Værnes som sted for re­
kruttutdanningen til Heimevernet. Ørland er den flysta­
sjonen i landet som har de desidert beste mulighetene for
å drive trening og øvelser. Stasjonen har stor kompetanse
og et godt miljø i forhold til å huse IRF­styrken. Videre
ligger stasjonen i et lokalmiljø hvor det overhodet ikke er
noen konflikter mellom de militære interessene og sivil­
befolkningen, noe som er tilfellet for flyplasser i mer tett­
bygde strøk og på steder hvor lufttrafikken er vesentlig
mye større enn på Ørland.
Så litt om Værnes i forbindelse med rekruttutdannin­
gen til Heimevernet. Etter min mening er dette av flere
årsaker et svært klokt valg. Den kanskje viktigste årsaken
er Midt­Norges betydning i nasjonal forsvarspolitisk
sammenheng. Jeg tenker da på NALMEB­avtalen om
amerikansk forhåndslagret utstyr i Midt­Norge. Det er av
avgjørende betydning for forsvaret av Norge at man ikke
signaliserer en forsvarsmessig nedprioritering av Midt­
Norge, slik at man risikerer amerikansk tilbaketrekning
av forhåndslagret materiell i Trøndelag. Det er akkurat
det man signaliserer hvis man ikke legger noen som helst
militær aktivitet til Værnes. Jeg skal gjerne innrømme at
kampkraften og evnen til å forsvare lagrene i en skarp
situasjon ikke er tilfredsstillende hos HV­rekrutter som
gjennomfører en fire eller seks måneders utdanning. Men
det er ikke dette det handler om. Det handler om å vise
vilje til å prioritere området og å vise militær tilstedevæ­
relse.
Videre er det en hel rekke fordeler med Værnes i for­
hold til andre aktuelle områder når det gjelder denne lo­
kaliseringen. Et moment er kommunikasjon. Det finnes
knapt noe annet sted i Norge som er bedre dekket i for­
hold til kommunikasjonsmuligheter. Man har en flyplass
-- naturlig nok -- man har E6, som går gjennom Stjørdal
kommune, og man har havn og jernbane. Øvingsmulig­
hetene er unike. For hva er det HV­soldater driver med?
Jo, i hovedsak er det sikring av objekter. I så måte er
Værnes og Stjørdal­området fulle av relevante objekter
for trening av rekrutter.
Jeg skal være den første til å innrømme at det finnes
skyte­ og øvingsfelt andre steder i landet som er bedre
enn Leksdal og Frigård skytefelt, som er aktuelle når det
gjelder Værnes. Men jeg vil peke på at utgiftene til opp­
rustning av disse skytefeltene er tatt med i kostnadsvur­
deringene som er gjort i forhold til Værnes. Med mini­
male investeringer vil disse skytefeltene holde godt mål i
forhold til den trening som skal gjennomføres.
Støy er et moment som har vært brukt som et argu­
ment mot Værnes i denne sammenhengen. Til det vil jeg
si følgende: Flyplasseieren, dvs. Forsvaret, er pålagt av
Miljøverndepartementet å utarbeide og ajourholde støy­
sonekart. Revidert støysonekart ble sist utarbeidet i 1999.
Kartene er utarbeidet etter retningslinjer fra Miljøvernde­
partementet. Jeg er ikke sikker på om alle støykart som
det har vært henvist til i denne prosessen, er utarbeidet
etter de samme retningslinjene.

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3776
Av disse støysonekartene fremgår det at de aller fleste
av de aktuelle bygningene ligger i støysone I og II. Kun
en liten del av bygningsmassen ligger i støysone III. En
stor hangar ligger i støysone IV, og det er vel helt natur­
lig at en hangar ligger nær opp til en flystripe. Det er
oppført nye kaserner, undervisningsbygg samt velferds­
bygg. Disse byggene er ført opp i henhold til de krav til
støyisolering som settes i byggeforskriftene, ut fra type
bygg og aktuell støysone. Dette er ivaretatt av Forsvarets
bygningstjeneste. Så jeg kan trygt anbefale Værnes som
lokaliseringssted for Heimevernets rekruttutdanning.
Presidenten: Presidenten er noe usikker på om forslag
nr. 50 er tatt opp.
Tore Nordseth (A): Hvis ikke, vil jeg benytte anled­
ningen til å ta opp forslag nr. 50, som er omdelt i salen.
Presidenten: Tore Nordseth har tatt opp det forslag
han refererte til.
Erna Solberg (H): Etter hvert er denne debatten blitt
svært fragmentert. Det er enkeltforslag og enkeltomstil­
linger som har dominert, og i mindre grad de store linje­
ne. På en måte er kanskje det viktigste faktumet som den­
ne debatten burde ha dreid seg om, blitt noe overdøvet,
nemlig det at vi har en alvorlig ubalanse i forhold til vårt
forsvar, og at Stortingets atferd de siste ti årene har bi­
dratt til dette -- sammen med den teknologiske utviklin­
gen. Den største utfordringen som vi skulle ha diskutert
her i dag, er hvordan vi igjen kan oppnå balanse mellom
behovet for et forsvar i Norge og de pengene vi er villig
til å bruke på det.
Mange bruker av og til forsikringspremie som eksem­
pel på hvorfor vi skal satse på et forsvar. Jeg er egentlig
ikke enig i det eksempelet, fordi en forsikringspremie er
noe man passivt betaler, og så får man penger igjen først
etter at det har brent. Forskjellen mellom dette og det å
satse på et forsvar er det som Tom Thoresen glemte i sin
opplisting av hva som er viktig å satse på, nemlig det
faktumet at et forsvar i seg selv gir en avskrekkingseffekt
som gjør det mindre trolig at en konflikt oppstår. Det er
egentlig det vi har bygd de siste 50 års forsvarspolitikk
på, og det er det vi fortsatt burde bygge forsvarspolitik­
ken vår på -- at vi har et forsvar som er avskrekkende
nok, som setter grenser, slik at et eventuelt begrenset
eller større angrep på norsk territorium aldri blir aktuelt,
fordi kombinasjonen av egeninnsats og alliansetilknyt­
ning gjør at vi oppfattes som et for vanskelig angrepsmål.
Det er nemlig ikke slik at den kalde krigen har gjort at vi
nødvendigvis har fått mindre behov for et forsvar. Det vi
faktisk har fått behov for, er et annet forsvar på noen om­
råder enn det vi hadde tidligere.
Det må være et tankekors for flertallet i Norge at vi
snakker om at vi kanskje har en mindre spent situasjon,
samtidig som vi altså har flere menn under aktiv tjeneste
i konfliktsituasjoner nå enn vi noen gang tidligere har
hatt.
Det at vi har fått fred, betyr ikke at vi har fått mindre
behov for forsvar. Derfor har det for Høyre vært viktig at
vi har bygd vår krigsstruktur på to vesentlige elementer.
Det er at vi skal ta hensyn til at vi må ha et forsvar som
kan fungere sammen med våre allierte. Det setter krav til
hvordan vi bemanner, hvordan vi oppruster, og at vi skal
kunne fungere sammen teknologisk. Men vi må også leg­
ge vekt på at norsk geografi stiller noen ekstra krav i for­
hold til hvordan krigsstrukturen skal se ut. For oss har
krigsstrukturen vært avgjørende, og det har den vært hele
tiden.
Vi mener at utgangspunktet for forsvarsstudien, nem­
lig det at Arbeiderpartiet ikke har vært villig til å bevilge
mer enn ca. 25 milliarder kr de senere årene, ikke kan
være styrende for hvordan vi skal dimensjonere Forsva­
ret, men behovene og hva som skal til for å få det forsva­
ret som vi mener skal dekke også et avskrekkingsper­
spektiv. Derfor har vi foreslått en balansert økning på
alle våpengrenene. Vi har sikret MTB­er, et mobilt og
kystnært forsvar, vi ønsker mer fly, større transportkapa­
sitet, og vi ønsker fire brigader, fordi vi mener det blir et
knekkpunkt i forhold til å bygge opp kompetansen hvis
vi går under akkurat dette nivået. Vi har adressert den
doble ubalansen. Vi mener at vi har lagt opp til en struk­
tur som vil gi troverdighet til vårt forsvar, også blant folk
utenfor dette hus, fordi vi har adressert spørsmålet om
krigsstruktur, spørsmålet om behovene, og ikke bare
spørsmålet om hvilken budsjettramme man skal ha.
Vi har følt at fokus har vært flyttet for langt vekk fra
de norske utfordringene, selv om vi er enig i at allianse­
tilknytningen vår gjør at vi må ha et aktivt samarbeid når
det gjelder internasjonale operasjoner. Det er blitt verre
ved at man fra Arbeiderpartiets side i innstillingen øns­
ker at internasjonale operasjoner skal løses innenfor ram­
men av det som nå bevilges. Det betyr igjen at vi kom­
mer i en situasjon hvor vi det enkelte året må kutte ned
på viktige investeringer og materiellagrene og de priori­
teringene vi har i Norge, for så å si at dette skal vi øke
neste år. Hver gang vi har gjort det, så har ikke økningen
kommet i budsjettene senere.
Jeg er lei for at vi ikke har klart å komme til enighet
om en budsjettramme som er tilpasset den krigsstruktu­
ren som flertallet vil ha. Jeg synes det hadde vært viktig
at vi iallfall hadde fastsatt et minste mulig terskelnivå ut
fra det Arbeiderpartiets hovedtalskvinne sa tidligere, at
de ville respektere et flertall. Den utfordringen ligger
etter hvert hos Fremskrittspartiet, ved at man her kan
etablere et flertall som iallfall ifølge representanten Foss­
li vil være et flertall de vil respektere.
Jørn L. Stang (uavh): Forsvaret er inne i den største
omstillingsprosess noen sinne, og mer kan ventes på sikt,
opplyser forsvarssjefen. I denne forbindelse er det planer
om at Hærens forvaltningsskole i Halden skal slås
sammen med tilsvarende skoler i Luftforsvaret og Sjø­
forsvaret til en felles skole for hele Forsvaret. Denne er
anbefalt lagt til Oslo og Akershus festning. Men Hærens
forvaltningsskole selv mener at den beste helhetlige løs­

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3777
ningen er en lokalisering i Halden, hvor alt er lagt til rette
for at skolen kan starte opp umiddelbart.
Denne konklusjonen er basert på en analyse av den
dokumentasjonen som ligger til grunn for den anbefalin­
gen som Prosjekt Argus har gitt forsvarssjefen og for­
svarskomiteen. Det er forhold som omfatter nærhet til
fagmiljøer i teknologi­ og høyskolebyen Halden, og hvor
mulighetene for å ta i bruk teknologibaserte undervis­
ningsmetoder er helt unike.
Et annet viktig forhold er basert på utnyttelsen av For­
svarets eiendomsmasse på Fredriksten festning. Det vil
være svært uheldig og lite i samsvar med sakens hoved­
innhold, å spare penger, å velge en løsning for Forsvaret
som fører til investeringer i nybygg og renovering i hun­
dremillionerklassen for å kunne gi et tilfredsstillende
skolemiljø. Alt står klart til bruk i Halden. Likevel ligger
det forslag om å få dette nedlagt, for så å bygge nytt i al­
lerede hardt pressede Oslo. I den forbindelse har jeg no­
tert at Høyre i Oslo synes det er nok press på Oslo som
det allerede er, og faktisk ønsker en del funksjoner ut av
hovedstaden.
Med henblikk på denne dokumentasjonen fra Argus
samt skolens egne anbefalinger vil representantene Vidar
Kleppe, Terje Knudsen og jeg derfor foreslå at Forsva­
rets forvaltningsskole etableres i sin helhet på Fredrik­
sten festning i Halden. Det betyr at Halden skal være
Forsvarets kompetansesenter i forvaltning og ledelse.
Selv om Halden står for forvaltningsutdannelsen, kan
denne være organisert plassert under Forsvarets skole­
senter Akershus festning. Det sikrer en samordnet utø­
velse av forvaltningen i Forsvaret å plassere det faglige
ansvaret på ett sted.
Det er naturlig med en slik virksomhet i Halden, fordi
det allerede eksisterer et faglig og pedagogisk miljø som
er godt utviklet. Nettverket med sivile institusjoner er
etablert, og de bygningsmessige og undervisningsmessi­
ge ressurser er tilrettelagt og klare til å tas i bruk.
Målet med omstillingen i Forsvaret er vel å få mer for­
svar ut av hver krone, skulle man tro. Er det da riktig å
blande militær lufttrafikk inn i landets sivile hovedfly­
plass, med de åpenbare problemer det vil medføre? Den
sammenblandingen man gjør ved å velge Gardermoen
fremfor Rygge som hovedflystasjon for Luftforsvaret, vil
etter min mening være nærmest fatal. Både i Regjerin­
gens og sentrumspartienes forslag velger man å spre drift
på både Rygge og på Gardermoen. Spørsmålet er om det
ikke er mest kostnadseffektivt å samle alt på ett sted.
Når det gjelder prosjektet med tankfly, er det viktig at
tankflyet kan betjenes et sted som har stor drivstoffkapa­
sitet. I dagens situasjon vet vi at denne kapasiteten på
Gardermoen er sterkt begrenset. Ved Rygge er denne ka­
pasiteten fem ganger større enn det militære drivstoffan­
legget på Gardermoen.
Rygge har som militær flystasjon også stor fleksibili­
tet når det gjelder landingsmuligheter. Rygge har et stort
antall flybunkere hvor jagerflyene parkeres i den daglige
tjenesten. I disse flybunkerne beskyttes flyene under
oppfylling av drivstoff og våpen. Det tekniske miljøet på
Rygge er en meget viktig brikke når det gjelder å kunne
opprettholde 15 minutters beredskap på 330 skvadronens
redningshelikopter. I Rygge får Forsvaret den frihet og
ikke minst fleksibilitet som er hensiktsmessig både i luft­
rommet og på bakken.
Igjen er det trusler om å legge ned Forsvarets musikk.
Det er andre gang på ti år man truer med å legge ned
noen av Norges sterkeste musikkformidlere, spesielt
overfor barn og ungdom. Distriktsmusikkorpsene er et
levende bevis på en kulturtradisjon som går flere hundre
år tilbake i tid. Forsvarets Distriktsmusikkorps Østlandet
har beviselig tradisjoner som går helt tilbake til 1734.
Slik sett hører disse syv institusjonene under et annet de­
partement hvor det er større sjanser for å overleve. Der­
for foreslår den uavhengige gruppens representanter at
dette legges til ett departement, nemlig Kulturdeparte­
mentet. Vi synes det er uheldig å blande inn enda et for­
valtningsnivå som fylkeskommunen representerer. Det er
ikke den rette instans for å kunne videreføre divisjons­
musikken og dens tradisjoner.
I tillegg til den musikkformidlingen korpsene utøver,
er også mange av musikerne aktive i de ulike lokalmiljø­
ene som instruktører for kor og korps. Dessuten har janit­
sjarmusikk stor betydning for landet. Vi vet alle hvor
viktig korps og kor er når høytidene er der.
Jeg tar herved opp forslagene fra Vidar Kleppe, Terje
Knudsen og meg selv.
Presidenten: Representanten Stang har tatt opp de
forslag han selv refererte til.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Dag Danielsen (uavh): Den forsvarsreformen vi de­
batterer i dag, burde handle om to forhold. For det første
burde den handle om hvordan Forsvaret kan modernise­
res for å håndtere hele bredden av oppgaver det er for­
ventet å skulle løse i dag og i overskuelig fremtid. For
det andre burde den handle om hvordan forsvarsledelsen
-- og da mener jeg både forsvarsministeren og hans de­
partement og forsvarssjefen og hans staber -- bedre kan
settes i stand til å drive og fornye sin organisasjon på en
hensiktsmessig måte.
Ut fra begge disse perspektivene utgjorde anbefalin­
gene fra Regjeringen et brukbart utgangspunkt. Det er i
St.prp. nr. 45 lagt betydelig vekt på både moderniserin­
gen av Forsvarets styrkestruktur og på nye virkemidler
for styrket ledelse av Forsvaret.
Selv om jeg mener at det burde brukes betydelig stør­
re ressurser på Forsvaret enn det Regjeringen har lagt
opp til, er jeg enig i retningen på omleggingen. En mo­
dernisering av Forsvaret er tvingende nødvendig, både
for å styrke vårt nasjonale forsvar og for å kunne ivareta
våre forpliktelser i NATO.
Jeg er derfor enig i den foreslåtte moderniseringen av
Forsvarets styrkestruktur, med større vekt på reaksjons­
evne, mobilitet og kapasitet til å løse alle typer oppdrag.
Jeg ville samtidig ønsket å bruke større ressurser på å
modernisere styrkestrukturen, da fortrinnsvis på struktur­
elementer som forsvarssjefen etterspør, som f.eks. tank­

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3778
fly, ubemannede luftfartøyer og en oppgradering av Hæ­
rens innsatsstyrke til en fullstendig brigade. Dessuten bør
Norge sterkt vurdere å gå til anskaffelse av kamphelikop­
tre, noe vi gjentatte ganger er blitt anmodet om i NATO.
Endelig mener jeg at større driftsmidler må tilføres, slik
at særlig trenings­ og øvingsnivået og det som skaper
motivasjon hos offiserer og soldater, kan heves.
Selv om jeg forstår argumentet om å ha en selvstendig
forsvarssjef, er mitt sentrale poeng når det gjelder den
anbefalte reform av Forsvarets øverste ledelse, at flertal­
let i komiteen avviser Regjeringens forslag om å integre­
re forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner i depar­
tementet. Da vil jeg trekke frem fem poenger.
For det første vil det styrke forsvarsledelsens evne til
strategisk planlegging og ledelse av Forsvaret ved at det­
te arbeidet skjer samlet innenfor én ledelsesstruktur. For
det andre vil det styrke forsvarssjefens egen mulighet til
å øve innflytelse på sentrale beslutningsprosesser. For
det tredje vil det styrke Norges evne til internasjonalt
samarbeid, både ved økt evne til enhetlig internasjonal
opptreden og ved at vi vil få en ledelsesordning lik den
våre mest sentrale allierte har. For det fjerde vil det styr­
ke vår evne til krisehåndtering, fordi fagmilitære råd vil
være umiddelbart og direkte tilgjengelige for politisk le­
delse, regjering og storting i krisesituasjoner. For det
femte vil det muliggjøre prioritering av den spisse ende
og store innsparinger i ledelsesapparatet gjennom syner­
gieffekter, fjerning av dobbeltarbeid og fjerning av orga­
nisasjonsnivåer.
Vidar Kleppe (uavh): Forsvaret skal forsvare oss i
kriser og krig. Jeg må si at jeg er ganske overrasket over
den innstillingen som foreligger i dag, når en ser på sig­
nalene gjennom 1990­tallet, på de omstillingene vi har
hatt, og hvilke oppgaver vi som folkevalgte vil gi Forsva­
ret.
Som jeg har tatt opp med forsvarsministeren før, er
også det tallmaterialet som ligger til grunn for de beslut­
ningene vi skal fatte når det gjelder hvor vi skal plassere
aktivitet, betegnende. Fra landsdel til landsdel, fra kom­
mune til kommune, som også har egeninteresse av å be­
vare det de har av forsvarsanlegg, ser en at det kommer
alternative utredninger når det gjelder kostnader. Og når
en da setter det opp mot det som er kommet fra departe­
mentet og i innstillinger, er det jo ingenting av det som
stemmer -- ikke i en eneste lokaliseringssak ser vi at det
er samsvar mellom de lokale utredningene og de gruppe­
ne som er nedsatt i den forbindelse, og det som Forsvaret
går inn for. Så jeg tror ikke at det går lang tid før vi får en
ny proposisjon til Stortinget der vi på nytt må behandle
økonomien. Jeg tror nemlig at den strukturen som er i
proposisjonen, er underfinansiert, og det til tusen -- ja
faktisk flerfoldige hundre millioner kroner, kanskje mil­
liarder. Så dette må vi slite med.
Men det som er det viktigste med den debatten og dis­
kusjonen vi har i dag, er at vi må se på de rammene som
vi skal gi vårt forsvar. Jeg tror at mange av dem som job­
ber i Forsvaret, er interessert i å drive et skikkelig og
greit forsvar. De blir ikke tatt på alvor i Forsvaret når de
kommer med nye tanker og nye ideer, det er bare snakk
om å flytte stillinger hit og dit. Jeg må også si at når en
ser på de innstillingene som er kommet, og på den debat­
ten som går på lokalisering, så ser vi jo at stort sett alle
representanter i denne sal, uavhengig av hvilket parti de
kommer fra, er opptatt av sine nærområder. Og det er
kanskje ikke så rart. Men jeg tror at det som er avgjøren­
de, og det som er viktig, er at vi får et forsvar som kan
betjene de utfordringene vi står overfor i framtiden, også
i lag med våre allierte. Jeg synes faktisk at det er viktig å
lytte til våre allierte. Når en da ser på det som er kommet
fram når det gjelder f.eks. orlogsstasjonene, som andre
representanter har vært inne på her, ser vi at de orlogssta­
sjonene og de sjøfartsdistriktene som har mest besøk,
som har de største øvelsene med våre allierte, i denne
meldingen faktisk blir radert ut, uten at en kan vise at en
sparer kroner og øre ved dette.
Og jeg må si at jeg er rystet og skuffet over mitt gamle
parti, Fremskrittspartiet, som faktisk har rasert alt som
heter landbasert forsvar på Sørlandet. Det finnes jo in­
genting igjen! Da nytter det ikke å komme med musikk­
korps og blåse litt i basunene, selv om det også er viktig.
Derfor er jeg helt nødt til å ta opp forslag nr. 38, som
går på at militær aktivitet opprettholdes på Evjemoen,
forslag nr. 39, om at Marvika opprettholdes som orlogs­
stasjon, og forslag nr. 40, som går på at en felles verne­
pliktsforvaltning for Forsvaret etableres i Kristiansand.
Det er økonomisk regningssvarende, og Forsvaret kom­
mer til å spare mange penger på å følge disse forslag,
som jeg fremmer på vegne av meg selv og representante­
ne Jørn L. Stang og Terje Knudsen.
Presidenten: Representanten Kleppe har tatt opp de
forslagene han refererte til.
Odd Holten (KrF): Innst. S. nr. 342, som behandler
regjeringen Stoltenbergs forslag om betydelige endringer
i Forsvaret, har i seg flere tunge prinsipper og enkeltsa­
ker som vil få betydning for landet og enkeltsteder i de
kommende tiår.
Kristelig Folkeparti slår i innstillingen fast at det nors­
ke forsvar også i framtiden skal være et folkeforsvar for­
ankret i verneplikten. Beklageligvis reises det fra Ar­
beiderpartiet og Fremskrittspartiet i innstillingen tvil om
dette standpunkt.
Kristelig Folkeparti mener at HV­tjenesten må videre­
føres og forsterkes, at organisasjonene må slankes i le­
derstrukturen, og ikke minst at nytt utstyr må fases inn i
de ulike våpengrener.
Som Østfold­representant forundres jeg meget sterkt
over at et strategisk og godt utstyrt anlegg som Rygge
hovedflystasjon foreslås nedlagt, eller at det nå kan ligge
an til at vi får en viss utsettelse i forbindelse med dette
utsettelsesforslaget som ligger i innstillingen. Dette er et
anlegg som har i seg store og gode kvaliteter, og alterna­
tivet er altså etter noens mening å flytte denne type akti­
vitet over til Gardermoen, et anlegg som allerede er
sprengt på grunn av sivil luftfart.

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3779
Heldigvis er det en del som nå ser behovet for å få en
utsettelse av saken. Østfold blir i denne prosessen meget
sterkt rammet, ved nedlegging av all militær aktivitet i
Fredrikstad, ved nedlegging av verkstedene i Rakkestad
og ved trussel om nedlegging, eventuelt omforming, av
Forvaltningsskolen i Halden.
Administrativt og økonomisk burde all utdanning på
dette området som har med forvaltning å gjøre, skje i
Halden, ikke minst ut fra den klare forutsetning at det vil
være økonomisk besparende, og at det også kan føre til
en god faglig kvalitet.
Divisjonsmusikken i Halden synes nå muligens å
være reddet, angivelig av Arbeiderpartiet, men det er jo
Arbeiderpartiet som har fremført denne reduksjonen i
innstillingen. Forslaget fra Arbeiderpartiet som vi nå blir
invitert til å være med på, er et forslag som kanskje kan
redde denne musikken, dog står det at det skal vurderes
en fremtidig struktur.
Jeg håper at det er mulig i denne salen nå å få tilslut­
ning til sentrumspartienes alternativ, nemlig å opprett­
holde syv militærkorps. Arbeiderpartiet har mulighet til å
støtte saken ved voteringen her i kveld.
Jan Sahl (KrF): Med kun tre minutter til rådighet
velger jeg strategien om å la munnen ta ut det hjertet spe­
sielt er opptatt av i denne saken, nemlig Forsvarets tilste­
deværelse i nord, og da spesielt plasseringen av Felles­
operativt hovedkvarter.
Sentrumspartiene understreket at hovedutfordringene
for det nasjonale forsvaret ligger i nordområdene, og tar
konsekvensen av det ved å foreslå at det fellesoperative
hovedkvarteret skal legges til Reitan ved Bodø.
Jeg velger videre å legge hovedvekten på Forsvarets
oppgaver i fredstid, med utgangspunkt i den posisjonen
vi har som maritim nasjon. Da blir det viktig å legge vekt
på det ressursgrunnlaget og det verdipotensialet som er
avdekket i tilknytning til de nordlige havområdene.
Norge er en maritim nasjon både i nasjonal og global
sammenheng. Norge har ingen betydelig militær maktpo­
sisjon, men som en liten nasjon forvalter vi havområder
på en måte som ingen annen nasjon kan vise maken til.
Det er jo dette som er vårt store fortrinn, og som samtidig
gjør oss sårbare i internasjonal sammenheng.
Størstedelen av norsk økonomisk sone ligger i nord.
Vi har gråsoneproblematikk i forhold til Russland, vi har
fiskevernsoner rundt Svalbard, vi har fiskevernsoner ved
Jan Mayen, og vi har Smutthullet og Smutthavet. Norge
er en havstat med nasjonale og regionale interesser i til­
knytning til olje, gass, fiskeri og havbruk. Nasjonale
forskningsmiljø har avdekket et betydelig verdiskapings­
potensial innenfor de marine næringer i løpet av de neste
30 år. Ressursgrunnlaget i Norskehavet og i Barentshavet
vil i framtiden ha avgjørende betydning for norsk økono­
mi. Samtidig vet vi at dette havområdet i dag er under
sterkt press fra andre land med hensyn til uttak og be­
skatning. Det er ingen grunn til å regne med at dette pres­
set vil avta i framtiden.
Det er på denne bakgrunn jeg med forundring har
merket meg at Arbeiderpartiet og Høyre vil legge det fel­
les operative hovedkvarteret for Forsvaret til en avkrok --
unnskyld, men jeg kaller det det i forhold til de utfordrin­
gene Forsvaret står overfor nasjonalt. Arbeiderpartiet og
Høyre prioriterer NATO og internasjonale operasjoner
ved å plassere hovedkvarteret på Jåttå -- stikk i strid med
fagmilitære tilrådinger -- og signaliserer dermed en ned­
prioritering av de store nasjonale utfordringene i nord­
områdene.
Kystbefolkningen har lært seg å tro på at det er håp i
hengende snøre, og snøret dras ikke inn før avstemnings­
resultatet foreligger i kveld. Det er et tankekors at en
samlet stemmegivning fra de nordnorske representantene
kan snu resultatet -- jeg bare nevner det. La det være helt
klart: I Kristelig Folkeparti vil vi prioritere de nasjonale
interessene i nordområdene og stemme for Reitan som
felles operativt hovedkvarter for Forsvaret.
Liv Marit Moland (A): Forsvarsreformen angår ikke
bare Forsvaret. Den angår også i stor grad kulturlivet i de
berørte regionene.
Stortinget har tidligere vist ved økte bevilgninger til
bl.a. symfoniorkestrene at vi ønsker å prioritere musikk­
livet i Norge. Det vil få store negative konsekvenser, spe­
sielt for Kristiansand Symfoniorkester, dersom musiker­
ne i Forsvarets musikkorps i Kristiansand skulle forsvin­
ne til andre steder i landet. Både i Halden og i Kristian­
sand er disse musikerne sterke ressurspersoner på mange
områder i musikklivet. De er instruktører for korps og
korpsdirigenter, de er pedagoger i kulturskolene, de spil­
ler for barnehager og skoler, og de har en viktig rolle i
høyskolemiljøet.
Dette er ikke bare forsvarspolitikk. Det er i høyeste
grad kulturpolitikk, en kulturpolitikk som er uvurderlig
og virkningsfull som forebyggende arbeid overfor barn
og unge. Det arbeidet disse musikerne utfører, er svært
viktig som alternativ i en ellers kommersiell hverdag. De
er aktive og profesjonelle ressurspersoner på mange om­
råder utenfor korpset sitt og har stor betydning for rekrut­
tering til musikeryrket.
I Kristiansand er dessuten symfoniorkesteret helt av­
hengig av musikerne i divisjonsmusikken. Uten dem vil­
le ikke symfoniorkesteret være noe annet enn et kammer­
orkester. Det vil derfor være nærmest en katastrofe for
musikklivet dersom disse musikerne forsvinner til andre
landsdeler. Forsvaret vil vel heller ikke i de nærmeste
årene spare så mye, fordi musikerne har krav på vente­
lønn.
Arbeiderpartiet vil med sitt forslag be Regjeringen gi
Forsvarsdepartementet og Kulturdepartementet en mu­
lighet til å komme fram til en løsning som er mye bedre
enn bare å legge ned korpsene i Halden og Kristiansand.
Vi har gjentatte ganger prøvd å vise hvor viktige disse
musikerne er for det totale musikklivet i regionene sine,
og vi håper med dette forslaget å nå fram.
Signe Øye (A): Som østfolding må jeg si meg meget
fornøyd i dag, fordi en videre utredning av Rygge Flysta­
sjon, slik flertallet nå går inn for, har vært en svært viktig
sak for oss i Østfold. Nå blir Gardermoen, Kjeller og

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3780
Rygge tatt ut av proposisjonen og utredet videre og skal
legges fram til ny behandling til høsten. Spørsmålene
som komiteen vil ha utredet, er om det går an å flytte
hele eller deler av verkstedsvirksomheten ved Luftfor­
svarets Forsyningskommando til f.eks. Rygge eller Gar­
dermoen, slik at ledige arealer på Kjeller kan selges. Det
vil også kreve ny utredning av 717­ og 720­skvadronene,
og om det i det hele tatt er mulig å flytte disse skvadrone­
ne til Gardermoen, slik proposisjonen gikk inn for.
Det er ikke mange årene siden 717­skvadronen ble
flyttet fra Gardermoen til Rygge av sikkerhetsmessige
årsaker. Rygge har ekspansjonsmuligheter for militær
virksomhet innenfor eksisterende landareal, noe som er
helt avgjørende for å få den effektivitet og fleksibilitet
som er målet med Forsvarets omstilling. På Gardermoen
er presset stort på mange områder, ikke minst på lufttra­
fikktjenesten, og det vil sannsynligvis være store proble­
mer med å akseptere at jagerfly i tillegg skal kunne drive
med øvelsesflyging.
Rygge har lager for ammunisjon som tilfredsstiller
alle krav, og ved å velge Rygge slipper man å frakte driv­
stoff helt fra Larkollen, den lange veien gjennom tett be­
folkede strøk og langs en sterkt trafikkert vei fram til
Gardermoen. Jeg regner med som en selvfølge at red­
ningshelikoptrene, som er plassert på Rygge i dag, ikke
flyttes før endelig vedtak er fattet.
Forvaltningsskolen i Halden er på plass, riktignok
med en deling mellom Oslo og Halden, men så sterkt
som Arbeiderpartiet har slått fast at all ny statlig virk­
somhet som etableres, skal etableres utenfor Oslo, har
jeg tro på at forvaltningsskolen i Halden kommer til å
vokse i årene som kommer, til fordel for Halden og det
unike skole­ og IT­miljøet som allerede er i byen. Halden
har mange fordeler i forhold til Oslo.
Til slutt vil jeg si at jeg er veldig glad for at Arbeider­
partiet har fremmet forslag om å be Regjeringen vurdere
om Divisjonsmusikken i Halden og Kristiansand skal
overflyttes til Kulturdepartementet og drives videre i
samarbeid med de aktuelle fylkeskommuner og kom­
muner. Stortinget kan ikke la en så viktig kulturinstitu­
sjon, med så store ringvirkninger i musikklivet som
Divisjonsmusikken har, gå tapt. Jeg håper derfor at
Arbeiderpartiets forslag, nr. 50, får flertall når andre
primærforslag faller.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Omleggingen av Forsva­
ret har vakt debatt og stort engasjement, både her på
Stortinget og rundt om i våre fylker. Det er omfattende
og nødvendige endringer som i dag skal vedtas. Men det
er bare det militære forsvar som er lagt fram, mens en
stortingsmelding om den sivile beredskap vil foreligge til
høsten.
Dagens forsvar er mer enn kuler og krutt. Derfor man­
gler dessverre en viktig del av totalforsvarsprinsippet og
den nødvendige helhetstenkning i debatten i dag. Av
merknadene kan det se ut som om Arbeiderpartiet har
forlatt prinsippet om totalforsvaret, og det undrer meg at
Regjeringen ved justisministeren ser det som naturlig å
fremme en stortingsmelding om den sivile beredskap
etter at Forsvaret er på plass, for bl.a. å kunne behandle
konsekvensene av endringene.
Den helhetlige tenkningen for bruk av virkemidler og
ressurser i fred, krise og krig blir en større utfordring når
det militære forsvar allerede er på plass. Realiteten er at
det militære forsvaret ikke kan fungere hvis det ikke kan
støtte seg på et sivilt samfunn som fungerer. Det må man
forholde seg til. Den som har ansvar for en sektor i freds­
tid, er også ansvarlig for å planlegge og gjennomføre til­
tak i krise og krig. Det tilsier at det burde ha vært et obli­
gatorisk kurs for både jenter og gutter om totalforsvarets
prinsipper. Det ville ha en nytteverdi for samfunnet og
den enkelte, samtidig som det kunne ivareta forståelsen
av at forsvar er viktig, og at det angår oss alle.
At de 18 HV­distriktene opprettholdes er meget posi­
tivt. Dermed opprettholdes også HV­04 i Kongsvinger.
Etter Regjeringens forslag skulle virksomheten på Vard­
åsen fortsette. Imidlertid har både Arbeiderpartiet og and­
re partier endret standpunkt til Mågerø. Det er andre gang
det foregår en kamp mellom Vardåsen og Mågerø. Derfor
ville en utredning, der en representant for hvert av de tre
aktuelle lokaliseringsstedene Kongsvinger, Mågerø og
Gråkallen var med i utredningsgruppen, ha fjernet den
usikkerhet som nå råder både blant ansatte og politikere på
de angjeldende stedene. Usikkerheten går på hvilke tall og
argumenter man egentlig kan stole på. Dessverre ser det
ikke ut til å bli flertall for en utredning.
For Regionfelt Østlandet har kostnadsoverslagene
blitt betydelig forhøyet siden Stortinget gjorde utbyg­
gingsvedtaket. Derfor mener Kristelig Folkeparti at et
nytt kostnadsoverslag burde legges fram. Hensynet til
miljø, støy og berørte naboer må tillegges stor vekt, og
støykonsesjonsspørsmålet må avklares før anleggsarbei­
det starter. Disse sakene er en naturlig følge av den gjen­
nomgang av Forsvaret som nå pågår.
Haslemoen består, og Kristelig Folkeparti har fore­
slått at kompetansesenteret for vognførere i Forsvaret bør
legges dit. Vernepliktsverket legges til Hamar -- så Hed­
mark forblir et klart forsvarsfylke, også etter omstillinge­
ne i Forsvaret.
Aud Blattmann (A): I min første periode som fast re­
presentant på Stortinget var forsvarskomiteen mitt spesi­
elle arbeidsområde. Fire år i komiteen gjorde meg ikke til
oberst, men jeg fikk et solid inntrykk av virksomheten og
innsikt i en del av det norske samfunnet som jeg som jen­
te ellers aldri ville ha fått.
På lik linje med den utenrikspolitikk som føres i lan­
det vårt, hvor det alltid har vært lagt vekt på å søke så
bred enighet som vel mulig, bør det også innenfor de pla­
ner som legges for Forsvaret, søkes så bred støtte som
mulig. Valgkamp og valgkamputspill passer dårlig i en
langtidsplan for Forsvaret. Jeg hadde håpet at det var mu­
lig å komme fram til en forpliktende avtale som hadde
sikret de framtidige planer -- et forsvarspolitisk forlik.
Det hadde Forsvaret tjent på, og fortjent, og det hadde
sikret budsjettene for Forsvaret de nærmeste årene.
Når det ikke lot seg gjøre, vil jeg allikevel i dag ut­
trykke glede over at innstillingen sikrer at det nå skal

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3781
bygges nye motortorpedobåter ved Umoe i Mandal. Selv
om jeg ikke på noen måte vil legge skjul på at min lojali­
tet til mitt parti aldri har blitt stilt på en større prøve enn
den dagen meldingen ble lagt fram, gav jeg aldri opp hå­
pet om at det allikevel skulle bli en realitet.
Hvorfor var MTB­ene så viktige? Var det fordi de
skulle bygges i mitt nærområde i Mandal? Viktig nok,
men ikke avgjørende. Var det fordi Mandal trengte ar­
beidsplassene? Viktig det også, men viktigst var det at
MTB­ene har en viktig jobb å gjøre i forsvaret av vår lang­
strakte kyst. MTB­ene er som kampfartøyer særlig tilpas­
set de spesielle og krevende forhold langs norskekysten.
Og sist, men ikke minst: Norsk industri har ved Skjold
igjen demonstrert at den er i stand til å produsere bane­
brytende teknologi, og det er ikke slik som enkelte har
hevdet, at norsk industri bestemmer hva slags fartøyer
Norge skal ha. Tvert imot er det Forsvarets behov som
har skapt Skjold. Forsvarssjefen har tidligere gitt uttrykk
for at om han fikk mer penger, ville han ikke bruke dem
på MTB­fartøyer.
Den avgjørelsen ligger hos oss her i Stortinget, og det
vedtaket skal vi bl.a. fatte i dag.
Og helt til slutt: Tillat meg å omskrive et par linjer av
et dikt av poeten Robert Frost: «We had promises to
keep, and a long way to go before we could sleep».
Per Roar Bredvold (Frp): Sjelden har vel en sak fått
større oppmerksomhet enn St.prp. nr. 45 om omlegging
av Forsvaret. Om det er fordi man er levende opptatt av
et godt forsvar, eller om man ser Forsvaret som god dis­
triktspolitikk, skal være usagt.
For Fremskrittspartiet er det sakens kjerne som er vik­
tig, altså å få et så godt forsvar som mulig for det antall
kroner man ønsker å bruke. Gjennom alle år, i alle debat­
ter, har Fremskrittspartiet ønsket et stort, effektivt og
godt forsvar og har også i sine budsjetter prøvd å tilrette­
legge for dette. I dagens sak gjelder dette bl.a. å opprett­
holde 83 000 mann innen Heimevernet, og det gjelder å
ha et godt luftforsvar, en hær, et sjøforsvar m.v. som kan
ivareta de ønsker landet har for sin og andres sikkerhet.
Jeg har både som beboer i Hedmark -- med mange mi­
litære installasjoner -- og som tidligere offiser, vært svært
opptatt av Forsvarets innhold, muligheter og nødvendig­
het i framtiden.
Når jeg nå tilfeldigvis har nevnt Hedmark, må jeg bru­
ke noe tid på dette. Her var bl.a. Heimevernet og Vardå­
sen på Kongsvinger og Haslemoen leir i Våler i Solør be­
rørt på en negativ måte, dvs. nedleggelse. Forsvarsmes­
sig ser det heldigvis ut som bare Vardåsen blir nedlagt,
og at den militære aktiviteten blir flyttet til Mågerø. Når
så dette blir bestemt, må Forsvaret både på Vardåsen og
på andre nedlagte militære installasjoner i den grad det er
mulig, gjøre annen bruk mulig så raskt det lar seg gjøre --
dette både for at negative ringvirkninger blir så små som
mulig for det lokalsamfunnet som før hadde store forde­
ler av Forsvaret, og for at eiendommene ikke forringes
nevneverdig.
Når det gjelder HV­04, vil Heimevernet være med på
å levendegjøre Kongsvinger Festning på en meget posi­
tiv måte. Det er snart bare på Kongsvinger Festning folk
flest kan oppleve et levende forsvar. Andre steder er det
som regel en lukket leir. En åpen leir tror jeg bestemt vil
skape positive linker mellom Forsvaret og sivilbefolk­
ningen.
Så til Haslemoen leir, som også var foreslått nedlagt.
Dette er en svært god leir, både kvalitetsmessig og på
andre områder. Det vil være svært uklokt å etablere et
militært kraftsenter i det indre østlandsområdet uten å ut­
nytte kapasiteten på Haslemoen. Når så Østerdal garni­
son er etablert, vil leiren på Rena samt Elverum med Ter­
ningmoen, og nå også heldigvis Haslemoen, utfylle hver­
andre på en helt perfekt måte, og man slipper store inves­
teringer som ellers måtte til hvis Haslemoen skulle ha
blitt nedlagt og virksomheten flyttet til et annet sted.
Ellers ser jeg på side 66, XXVIII i innstillingen, at
noen verksteder er foreslått nedlagt. Jeg går ut fra at dette
selvfølgelig ikke gjelder for Haslemoen tekniske verk­
sted, men at dette opprettholdes og videreføres så lenge
det er militær virksomhet på Haslemoen. Dette er et flott,
fremtidsrettet utbygd verksted som er en god vare­ og
tjenesteprodusent.
Jeg håper også at det arbeidet og de planer som er ved
både Rena leir og Regionfelt Østlandet går sin gang.
Tore Nordtun (A): Jeg vil legge vekt på to områder i
denne innstillingen Det ene er at Norge er ett av to
NATO­land som pr. dags dato ikke har en integrert ledel­
se, dvs. at Forsvarsdepartementet og Forsvarets over­
kommando er slått sammen. I NATOs kontakt med de
nye medlemslandene og dem som søker om medlem­
skap, anbefales helt klart en integrert ledelse. En integ­
rert modell legger forholdene til rette for en effektiv og
mer fleksibel krigshåndtering tilpasset et nytt og sam­
mensatt trusselbilde, noe som den nye tid krever. En
integrert modell vil skape større klarhet og ansvarsfor­
pliktelse. Det vil bli enklere å utarbeide og gjennomføre
en helhetlig nasjonal strategi i NATO og i andre interna­
sjonale organisasjoner der Norge er representert både si­
vilt og militært. Det er meget beklagelig at dette ikke nå
får flertall i denne sal.
Det andre punktet er debatten om plassering av ho­
vedkvarteret: Jåttå eller Reitan. Engasjementet i denne
saken har vært svært stort. Jeg kommer selv fra denne
«avkroken» som Sahl snakket om i stad, visst en helt
ubetydelig avkrok i Norge -- jeg er fra Stavanger i Roga­
land. Det ser ut til at denne avkroken vil få et flertall i
denne sal i kveld når det gjelder plasseringen. Det skyl­
des ikke minst utbrytere fra Kristelig Folkeparti, som
Sahl representerer. Jeg mener at den arbeidsfordelingen
som her er foreslått mellom Fellesoperativt hovedkvarter
på Jåttå i Stavanger og det Regjeringen har foreslått for
Landsdelskommando Nord, framskutt i Reitan, er fornuf­
tig og meget god.
Landsdelskommandoen vil få oppgaven som nasjonal
krisestyringskommando for nordområdet. Den skal ha
kapasitet og ekspertise for kontinuerlig å holde oversikt
over situasjonen i de nordlige havområdene og i det til­
hørende luftrom. Regjeringen sier at den ønsker senteret

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3782
skal sees i sammenheng med arbeidet for å styrke plan­
legging, utvikling og samordning mellom Forsvaret og
sivile etater når det gjelder beredskap, redning og over­
våking i nordområdene.
Arbeiderpartiet har valgt å plassere Fellesoperativt
hovedkvarter på Jåttå fordi man mener at kontakten med
NATO også er viktig. Hovedkvarteret vil føre operativ
kommando over alle tildelte nasjonale styrker som har
overordnet territorielt ansvar, og forutsettes å bli gitt full
fellesoperativ funksjonalitet i fred. En av de viktigste
oppgavene til hovedkvarteret vil være å føre operativ
kommando over de deler av Forsvarets styrker som er i
innsats utenlands. Disse vil, når de er klare i innsatsom­
rådet, inngå i en flernasjonal styrke under operativ kon­
troll av et flernasjonalt hovedkvarter. Tendensen er at sli­
ke operasjoner ledes av NATO. Nær kontakt med NA­
TOs kommandostruktur forenkler denne oppgaven.
Kenneth Svendsen (Frp): Slik det ser ut etter dagens
debatt, legges ØKN på Reitan ned, og den nye overkom­
mandoen legges til Jåttå utenfor Stavanger. Det er etter
mitt syn også et farvel til satsing på et nasjonalforsvar, til
fordel for deltagelse i internasjonale oppdrag. Det er rett
og slett et signal til hele verden om at Norge i fremtiden
ønsker å satse mer på internasjonale prestisjeoppdrag
som eventuelt skal føre til heder og gode ord i EU­ og
FN­sammenheng -- og dette skal gå på bekostning av et
nasjonalforsvar!
Jeg har lyst å spørre flertallet, som består av Arbeider­
partiet og Høyre, om de vet hvorfor vi har et forsvar, og
om de vet hva det betyr å flytte fra Reitan til Jåttå.
Et forsvar har som hovedmålsetting å hindre krig eller
kriselignende situasjoner, ved at en nasjon gjennom sat­
sing på et sterkt forsvar sender ut signaler til omverdenen
om at de ønsker å forsvare seg. Hvis enkelte områder er
spesielt truet eller spesielt verdifulle for det landet, settes
det inn ekstra tiltak i disse områdene. Med all mulig re­
spekt for flertallet stopper all mulig logikk her.
Hvis man ser for seg mulige konfliktområder, er det
vel ingen militær uenighet om at de sannsynlige konflikt­
områdene ligger i nordområdene. Og en må jo ikke være
spesielt oppvakt eller ha universitetsutdannelse for å se at
dagens og fremtidens rikdommer ligger i nordområdene.
Oljeutvinningen er på tur nordover, fremtidens fore­
komster ligger i disse områdene, verdens spiskammer
ligger i Barentshavet. Vi har uavklarte grenseområder
mot Russland, Svalbardområdene, sensitive transport­
korridorer fra Russland, osv. osv.
Og da velger altså flertallet, Arbeiderpartiet og Høyre,
å flytte fra dette området. Det er logikk det, logikk på
særdeles høyt plan!
Hvilket annet land som er ved sine fulle fem, ville fin­
ne på noe så lurt som å trekke sin overkommando bort fra
de områdene som i fremtiden vil være hovedinntektskil­
den for landet -- der det virkelig burde være viktig å være
til stede og hevde suverenitet?
Det er selvsagt ikke slik at EU­tilhengerne i Arbeider­
partiet og Høyre er så opptatt av fremtidige taburetter i FN
eller EU at de er villige til å ofre den nasjonale sikkerhet.
Men jeg er rimelig sikker på at de admiraler og gene­
raler i våre allierte styrker som følger med i diskusjonen
om Reitan kontra Jåttå, rister oppgitt på hodet over at
Norge setter internasjonal satsing fremfor et nasjonalfor­
svar.
Det eneste fornuftige er å satse på et nasjonalforsvar,
der hovedkvarteret legges til de områder hvor de fremti­
dige verdier og mulige konfliktområder ligger.
Når en legger signaleffekt, tilstedeværelse, et nasjo­
nalforsvar og hevding av suverenitet til grunn, er det bare
ett fornuftig valg for fremtidig overkommando, og det er
å legge den til Reitan. Selv om det kanskje er for mye
forlangt, håper jeg Arbeiderpartiet og Høyre tar til for­
nuft. Ellers blir dette en trist dag i landets historie.
Øyvind Korsberg (Frp): Som det har vært sagt flere
ganger, er det et flertall i forsvarskomiteen som har valgt
Jåttå ved Stavanger fremfor Reitan ved Bodø til nytt fel­
lesoperativt hovedkvarter i det nye norske forsvaret. Det
er sikkert noen få grunner for å velge Jåttå, men det er
etter mitt syn flere -- og viktige -- grunner for å velge Rei­
tan.
Representanten Grethe Fossli fra Arbeiderpartiet sa i
en replikkveksling tidligere i dag at det var hensynet til
samvirket med NATO som var viktig, et samvirke som
skal gi det norske forsvaret mulighet til å lede prestisje­
fylte NATO­operasjoner på Balkan og i Midtøsten. Der­
for har Arbeiderpartiet og også Høyre landet på Jåttå.
Det er et valg som bryter med den sikkerhetspolitiske
tenkningen og prioriteringen som har ligget til grunn for
norsk forsvars­ og utenrikspolitikk i mange tiår, en poli­
tikk som det i stor grad har vært bred politisk enighet om.
Nå velger Arbeiderpartiet og Høyre å flytte det for­
svarspolitiske fokus vekk fra nordområdene. Selv om
den direkte militære trusselen er blitt redusert det siste ti­
året, er det et faktum at nye trusselbilder har kommet til.
De miljømessige truslene kan i verste fall gi katastrofale
resultater for Norge og Nord­Norge spesielt. Det ressurs­
politiske og folkerettslige konfliktpotensialet er på ingen
måte redusert. Å minimere og forhindre mulige konflik­
ter i nord på disse uavklarte områdene har vært prioritert
innenfor norsk sikkerhetspolitikk.
Valget av Jåttå er å vende ryggen mot nord, sette fo­
kus og blikket mot sør og også utenfor landet.
Det er ikke bare spørsmål om Jåttå/Reitan som sann­
synliggjør at Arbeiderpartiet vrir blikket bort fra den
nordligste landsdelen. Når man har hørt på de innleggene
som arbeiderpartirepresentantene har fremført i denne
sak, og ikke minst når man leser innstillingen fra for­
svarskomiteen, er det vel få som er i tvil om at Arbeider­
partiet ønsker en kraftig nedbygging av Forsvaret i Nord­
Norge. Arbeiderpartiets nedbygging og redusering av det
norske forsvaret i nord synes jeg best synliggjøres gjen­
nom forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet. Det forslaget går
ut på at ni kystfort og seks undervannsanlegg skal utfa­
ses. Ett av de anleggene som Arbeiderpartiet foreslår
nedlagt, er Malangen kystfort, som er et av de beste i
hele verden. Det som imidlertid gjør Malangen kystfort
spesielt i denne saken, er at fortet står ferdig i dag, sam­

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3783
me dag som Arbeiderpartiet foreslår det nedlagt. Dersom
Arbeiderpartiets forslag hadde fått flertall, hadde man
bygd et fort til 250 mill. kr som de samme dag som fortet
var ferdigstilt, med prøveskyting og det hele, ville stenge
-- mure igjen hele fortet. 250 mill. kr rett ut av vinduet!
Bent Høie (H): Det er bred politisk enighet om at det
er riktig å ha ett felles hovedkvarter og to landsdelskom­
mandoer.
Uenigheten er knyttet til lokaliseringen av hovedkvar­
teret.
I debatten er det brukt mange spesielle argumenter --
også her i kveld. Når Høyre har bestemt seg for at Jåttå
utenfor Stavanger er den beste lokaliseringen, er dette
ikke på bakgrunn av at Høyre mener at en annen lokali­
sering ville ha ført til at NATO la ned sitt subregionale
hovedkvarter på Jåttå, eller at en ønsker å signalisere en
svakere tilstedeværelse i nord. Jeg vil advare sterkt mot
en slik argumentasjon, som bl.a. kom i de to siste innleg­
gene.
Høyre har derimot lagt stor vekt på forsvarssjefens
sterke militærfaglige vurderinger. Han skriver bl.a. i en
artikkel i Aftenposten:
«En samlokalisering på Jåttå for FOHK og NATO­
hovedkvarteret, under samme sjef, muliggjør en funk­
sjonell kommandostruktur med en smidig overgang fra
fred til krise og krig.»
Det ville ikke vært fornuftig å organisere seg annerle­
des når en vet at så vel alliert assistanse som norske styr­
ker i en krise eller krig vil bli overført til NATOs kom­
mando; det ville si det samme som å etablere et hoved­
kvarter som i en krigssituasjon ikke vil ha myndighet til
selv å lede operasjonene.
Ved en samlokalisering styrkes de personlige og fagli­
ge båndene mellom den norske kommandoen og NATO­
kommandoen. Det vil i sum gi bedre forutsetninger for
sammen å håndtere kriser og krigssituasjoner.
En samlokalisering på Jåttå imøtekommer også beho­
vet for ledelse av internasjonale operasjoner. En nasjon
av Norges størrelse kan ikke skusle vekk den enorme
muligheten for erfaringsutveksling som dette innebærer.
Det er ikke en konflikt mellom å ha et internasjonalt en­
gasjement og å ha et forsvarlig nasjonalt forsvar. For
Norge er det tvert imot en forutsetning. Men, en må også
være villig til å betale regningen for dette.
Lokaliseringen på Jåttå er, som flere har vært inne på,
ikke et signal om en nedprioritering av nordområdene.
Tvert imot, denne innstillingen vil i sum innebære en
sterkere fokusering på dette området.
Landsdelskommandoen på Reitan vil også ha en vik­
tig rolle som et fremskutt ledd i nasjonale fredstidsopera­
sjoner og krisehåndtering i dette området.
Sigrun Eng (A): Stortinget behandlar i dag forsvars­
komiteens innstilling om det framtidige forsvaret. Fram
til for kort tid sia var partia visstnok samde om å sette
forsvarspolitikken framom distriktspolitikken. Men etter
som drøftingane gjekk, blei det informert om at omsynet
til distriktspolitikken nok ein gong blei prioritert. Dette
har gått ut over Heimevernet òg.
Både forsvarssjefen og Regjeringa la til grunn at Hei­
mevernet burde vore lokalisert til Værnes. Men da inn­
stillinga kom, var utdanningsverksemda splitta opp mel­
lom fire stader: Værnes, Heistadmoen, Kongsvinger og
Dombås. Noko av grunnen var at Heimevernet hadde
auka frå 60 000 til 83 000 mann.
Som representant frå Buskerud er eg glad for at Hei­
stadmoen skal nyttast i framtida, men eg undrar meg
noko over at ein av dei to skulane som Heimevernet har,
nemleg Torpomoen i Ål kommune, nå etter komitebe­
handlinga blir lagd ned. Det var nok fleire som undra seg
da kommunen informerte både Forsvaret og forsvarsko­
miteen om at omsynet til Forsvaret måtte gå framfor eige
distrikt og dei 70 årsverka som direkte går tapt i éin kom­
mune.
Torpomoen har etter Himle­utvalet si innstilling vorte
rusta opp for om lag 30 mill. kr dei fire--fem siste åra, og
er i dag ein tidsmessig og moderne leir. Skulen har kapa­
sitet til å køyre tre kurs samtidig i eige skuleanlegg, i
motsetnad til skulen på Dombås, der store delar av un­
dervisninga må gjerast regionalt og ein står framfor store
utbyggingskostnader, nærare 100 mill. kr. Forsvarets
HV­skule på Torpo eig i tillegg eit øvingsområde på
3 500 mål. Det blir noko underleg når HV­skulen på
Dombås må utvidast, mens den store undervisningskapa­
siteten som alt er på Torpo i dag, også ville dekke beho­
vet i framtida.
For Stortinget og Forsvaret er det nok for seint å snu,
men eg vonar at dette er eit godt døme på konsekvensane
av ressursbruken når distriktsomsyna blir viktigare enn
målet. Folk får problem med å forstå kva vi driv med i
dette huset. Men eit fleirtal, der alle måtte gi og ta, skulle
skapast, og resultatet ser vi i dag.
Så nokre ord om Ringeriksregionen. Alle dei tre leir­
ane blir raderte bort. Kvifor Hvalsmoen må gå og Ingeni­
ørkompaniet flyttast til Haslemoen da innstillinga vart
som ho vart, undrar meg.
Men når ein region tek politiske ønske på alvor, og
mister 600--700 distriktsarbeidsplassar og ringverknade­
ne av desse, vonar eg at storsamfunnet har evne og vilje
til å vere litt rundhanda tilbake. Det er store utfordringar
for ein region å miste sin nest største arbeidsplass, og
omstillingsmidlar må inn.
Kjellaug Nakkim (H): Forsvaret er i dag i en dyp
strukturell krise, og ropet om omstilling har vært stort.
Det er på denne bakgrunn vi i dag skal ta stilling til hvil­
ket forsvar Norge trenger.
Balansen mellom kvalitet og kvantitet i Forsvaret er
vanskelig, men uhyre viktig. Slik balanse er det ikke i
dag. Stikkordet er, som sagt, omstilling. Vi må omstille
oss fra å være et mobiliseringsforsvar tilpasset den kalde
krigs tid, til å kunne stå imot alene inntil alliert hjelp
kommer, og til å kunne bidra effektivt i internasjonale
operasjoner. Moderne kriger, som Golf­krigen og Koso­
vo­krigen, viser at det er Luftforsvaret som er spydspis­
sen. Kampfly er en forutsetning for å hevde suverenitet i

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3784
eget luftrom. Kampfly er et viktig bidrag til internasjona­
le fredsoperasjoner. Norsk deltakelse i slike operasjoner
forutsetter fly som kan virke sammen med NATO­allian­
sens øvrige styrker og enheter. Dette er etter min mening
lite vektlagt fra Regjeringens side. Riktignok ligger det
forutsetninger om å kjøpe nye kampfly i innstillingen.
Men det antall som her er foreslått, går stort sett til erstat­
ning for de gamle F­16­flyene og de F­16­flyene som er
gått tapt.
Det står ikke bra til med vårt luftforsvar. Store deler
av flyparken har stått mer i hangaren enn de har vært i
luften. Det vi vet er at Luftforsvaret trenger 30 F­16­fly
til enhver tid for at pilotene skal kunne vedlikeholde og
forbedre sine ferdigheter. De norske flygerne ligger i dag
på NATOs minimumsnivå hva angår antall flytimer. Vi
har et ambisjonsnivå om å kunne ha en skvadron ute i in­
ternasjonale operasjoner. Det er derfor viktig at man ikke
utsetter dette økonomiske løftet for Forsvaret, men at
man nå aktivt beslutter å erstatte F­16­flyene med en ny
generasjon jagerfly, og et minimum bør være et antall på
60 fly.
Slik jeg ser det, er det vanskelig å sikre et effektivt
luftforsvar av hovedstaden og det sentrale østlandsområ­
det uten at Rygge hovedflystasjon fortsatt skal være fly­
operativ. Å legge Rygge i møllpose, som Regjeringen
vil, er et meget dårlig forslag. Rygge er viktig for øvings­
aktiviteten til våre jagerflygere og for allierte fly som
trenger en militær flyplass i sør på veg til Nord­Norge,
og gjør det enklere med deltakelse i allierte øvelser i At­
lanterhavsbassenget osv. Det er derfor et klokt forslag
som flertallet nå fremmer i innstillingen, om en ny utred­
ning vedrørende forholdet Rygge -- Kjeller -- Gardermo­
en. Like positivt er det at komiteen setter en kort tidsfrist.
Det ville være uholdbart om denne skulle gå over en lang
tid.
Jeg vil helt til slutt komme inn på Divisjonsmusikken
og den «la leve»­ aksjonen som vi har hatt der. Det hadde
vært et ønske at alle korpsene kunne ha bestått. Jeg tror
man underkjenner den kulturelle og kulturhistoriske be­
tydning disse har hatt, og et korps koster ikke mer på års­
basis enn en to timers øvelse med MTB.
På bakgrunn av det jeg sier nå, vil Høyre gi sin fulle
tilslutning til det forslaget som her er fremmet, og som
ligger i salen -- forslag nr. 50.
Grethe G. Fossum (A): La meg ikke legge skjul på at
jeg er skuffet over at Regjeringen ikke fikk flertall for at
Luftforsvarets stasjon skulle ligge i Kongsvinger. Kam­
pen har stått mellom Mågerøy og Kongsvinger, som så
mange ganger før. De økonomiske kostnadsforskjellene
mellom Mågerøy og Kongsvinger når det gjaldt utbyg­
ging, har vært minimale. Men vi ser jo alle at salg av
eiendom på Mågerøy nok ville ha tilført staten mye mer
penger enn salg av de samme eiendomsmassene i Kongs­
vinger.
Det synes også uviktig for flertallet i denne saken at
det burde ha vært tatt distriktspolitiske hensyn. Forskjel­
lene mellom Mågerø/Tønsberg­området og Kongsvinger
er ganske store. Bare nettotilflyttingen til disse to områder
viser forholdet 1:4 i Mågerøs favør, og det virker som det
er ganske lett å få nye arbeidsplasser til Mågerø­området.
Jeg tillater meg derfor å understreke alvoret i situasjo­
nen for Kongsvinger. De mister arbeidsplasser, kompe­
tanse og viktige ressurspersoner fra sitt lokalmiljø. Det er
nå viktig å komme i gang med bruk av omstillingsmidler
i dette området, som fra før av har svært liten tilflytting
og svært få nye arbeidsplasser å tilby.
Når Vardåsen nå nedlegges, må bygningsmassen bru­
kes til noe annet, og planene om hva de skal brukes til,
må startes omgående. Både Kongsvinger og distriktet
rundt trenger det. Problemer rundt NATO­radarens drift
fram til eventuelt år 2010 må ikke hindre at bygningene
der brukes til noe fornuftig.
Haslemoen er viktig i forsvarssammenheng og som en
ressurs i Våler kommune. At flertallet i komiteen forut­
setter at feltartilleriet videreføres på Haslemoen inntil vi­
dere, er bra. Og det er viktig at aktivitetsnivået holdes
oppe også fra Forsvarets side, slik at vi ikke opplever en
sniknedleggelse, en struping, av Haslemoen, uten politis­
ke vedtak i Stortinget.
Av og til kunne en nesten ønske seg at Forsvaret var
like kreative på Haslemoen som de var på Mågerø. Selv
etter at Regjeringen hadde foreslått at Mågerø skulle
nedlegges, fant de ut at de ville bruke bortimot
60 mill. kr til nyinvestering der. Og det kunne jo vært
greit om de brukte den samme økonomiske kreativiteten
på Haslemoen!
Berit Brørby (A): Med alle de lokale innlegg kom­
mer en ikke bort fra Forsvarets distriktspolitiske rolle.
Forsvarsreformen er snart et faktum, og at det er man­
ge meninger om hva som vil være et godt forsvar i fram­
tiden, skal en ikke forundres over -- det er politisk gjen­
kjennelig.
Jeg bor i et distrikt hvor det innenfor en avstand på 15
km blir lagt ned tre leirer: Hvalsmoen, Eggemoen og Hel­
gelandsmoen. Mange blir berørt, og 600--700 arbeids­
plasser blir nedlagt. Mange av dem som blir berørt, bor i
min kommune Jevnaker. Tar en med ringvirkningene
som bortfallet av tre leirer medfører, kan en regne med
en aktivitetsnedgang i området på om lag 5 pst. Det er
veldig mye, og blir selvsagt en utfordring for kommune­
ne og næringslivet. Det er forespeilet å kunne gi omstil­
lingsmidler til de samfunn som blir mest berørt. Det er bra.
Også den kolossale eiendomsmassen må finne en for­
nuftig anvendelse, til en fornuftig pris. I Hønefoss i Rin­
gerike kommune finnes det en høyskole som etter min
mening må kunne brukes i en omstillingspakke, både ut­
videlse og forbedringer må kunne være med i vurderin­
gene. Deler av Forsvarets eiendomsmasse må kunne be­
nyttes til rimelige boliger for både studenter og andre
som er i en etableringsfase.
Jeg tar det for gitt at kommunene i mitt område snart
har en omstillingsplan klar for å kunne gjøre seg nytte av
omstillingsmidlene. I den forbindelse håper jeg at det
ikke er de som skriker høyest, som får først og mest, men
at det blir en plan for å kunne gi omstillingsmidler til de
mest berørte kommunene.

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3785
Forsvarets omstilling merkes, og det er derfor viktig å
se framover og se på hva en så kraftig omstilling kan ut­
løse av nye muligheter.
For øvrig er jeg svært fornøyd med at HV­skolen på
Dombås skal videreføres.
Kari Økland (KrF): Kristelig Folkeparti ønsker et
sterkere nasjonalt forsvar enn det legges opp til i proposi­
sjonen. Folkeforsvaret og allmenn verneplikt må være en
grunnpilar i forsvarspolitikken, ikke yrkesforsvaret. Det
er derfor bra det ikke er oppslutning om å beskjære lan­
dets forsvarsevne i den grad Regjeringen har foreslått,
men derimot flertall for Trønderbrigaden, større heime­
vernsstyrke, alle HV­distriktene, MTB­er og kystfort
med mobiliseringsstatus. Med Regjeringens forslag ville
vi praktisk talt vært uten kystforsvar. Dette er nå avver­
get.
Sentrum prioriterer langt større tilstedeværelse i nord
enn Regjeringen. Det er her hovedutfordringene for det
nasjonale forsvaret ligger, med ressursene og konfliktpo­
tensialet i havområdene og områdets strategiske betyd­
ning. Fra Barentshavet kan man nå mål på hele den nord­
lige halvkule. Innstillingen er bedre enn proposisjonen,
men det er ubegripelig og urovekkende at Høyre og Ar­
beiderpartiet går inn for å legge hovedkvarteret til Jåttå
og ikke til Reitan, som bl.a. anbefales enstemmig av
Gade­utvalget. Mens Jåttå nærmest ligger ute på en flan­
ke, ligger Reitan noe sør for midtpunktet for vårt totale
suverenitetsområde.
-- Alle sentrale forsvars­ og sikkerhetspolitiske kriterier
tilsier at hovedkvarteret bør legges til Reitan.
-- Det gir nærhet til sannsynlig krise­ og operasjonsom­
råde.
-- Det markerer Norges evne og vilje til nasjonal fokus
på nordområdene overfor NATO og andre aktører.
-- Troverdig evne til å håndtere problemer i nord er et
viktig og konstruktivt bidrag til europeisk sikkerhet
og stabilitet og dermed også i NATOs interesse.
-- Et klart skille mellom nasjonal kommandostruktur og
den allierte gir Norge større fleksibilitet i forhold til
Russland når det gjelder krisehåndtering, jf. episoden
med «Kursk».
-- Reitan gir lavere investeringer.
Språkbruk og holdninger fra russisk side er urovek­
kende. Norge kritiseres for sin opptreden i fiskerivernso­
nen rundt Svalbard. Og denne uken stod statssekretær
Espen Barth Eide fram og advarte mot et stadig kjøligere
forhold mellom lille Norge og stormaktsnaboen i øst.
Potensialet for kriser av sikkerhetspolitisk art i nord­
områdene er stort. En mulig episode kan involvere rent
nasjonale forhold som ikke berører NATO, eller det kan
være forhold som NATO ikke vil involvere seg i. Vi skal
heller ikke se bort fra at andre nasjoner enn Russland vil
kunne utfordre Norge både sikkerhetspolitisk og ressurs­
politisk i fremtiden.
Lokaliseringen av hovedkvarteret bør vurderes ut fra
våre nasjonale behov og den signaleffekt plasseringen
gir. Det ser imidlertid ut til at Reitan taper til tross for
sterke anbefalinger. Da er den store utfordringen at søke­
lyset ikke blir dratt bort fra de nasjonale interessene som
vi finner spesielt mange av i nordområdene.
For øvrig må det være en forutsetning at forsvarspla­
nen som vedtas, får full dekning på konto, ikke bare i
dag, men også gjennom forutsigbare rammer i de årlige
budsjetter.
Karin Andersen (SV): Det viktigste når man skal
foreta så store endringer som vi gjør i dag, er at man først
og fremst lager et forsvarskonsept som ikke er utgått på
dato. Deretter må det være samsvar mellom mål og mid­
ler, og så må Forsvarets behov veies opp mot andre be­
hov.
I mange år har flertallet hatt en pose og sekk­strategi,
der investeringer og drift har kommet i tilfeldige bud­
sjettkompromisser og bare bitvis. Og slik vil det fortset­
te. Her ligger det store, udetonerte økonomiske bomber,
som til tross for at flertallet har tenkt å bruke opp mot
30 milliarder kr i året, vil overskride det. Jeg er i hvert
fall ikke så veldig forundret over Fremskrittspartiet, som
ikke synliggjør hvor mye dette koster. De har vel i hvert
fall skjønt at dette regnestykket ikke henger sammen.
Kampen om kronene står ikke bare innenfor Forsva­
ret, men den står mellom penger til Forsvaret og penger
til skole, omsorg og miljø. Er det da noe vi kan spare på?
Ja, SV mener det.
Fredsarbeid og arbeid for å skape stabilitet og å fjerne
trusler må ha en helt annen rolle i framtiden. Fredsbeva­
rende og fredsopprettende operasjoner er bare en del av
dette. Vårt ansvar for dette må håndteres i nordisk samar­
beid. At dette krever øvelser av en annen karakter enn
slik de er nå, er ikke vanskelig å forstå. Men det er ikke
et argument for at man skal ha et skytefelt på Østlandet.
Det er et resultat av den fortsatt gammeldagse tenkingen
om at det ikke går an å samarbeide -- sjøl med en fredelig
nabo som Sverige. Det er da snart 100 år siden 1905, og
det er over ti år siden Muren falt! Og i alle de oppdrag vi
skal ha utenfor landet, må vi samarbeide med våre nabo­
er. Her kan det spares penger, og det kan til og med hen­
de -- jeg er helt overbevist -- at det blir bedre øvelser av
det.
I tillegg har SV et forslag om at vi vil legge ned Ter­
ningmoen på Elverum. Det er av arealmessige grunner,
og vi vil flytte aktiviteten og samle den på Haslemoen.
Forsvar er ikke og skal ikke være distriktspolitikk.
Det er kanskje det området hvor det bør være minst dis­
triktspolitikk. Men i de tilfellene der det både forsvars­
faglig og økonomisk står likt, så kan en ta noen slike
hensyn. Og i et tilfelle der det dreier seg om Luftforsva­
rets stasjoner Gråkallen, Mågerø og Kongsvinger, har
regnestykkene flydd gjennom lufta. Og i innstillingen,
slik jeg ser det, står det ikke et eneste ord i flertallets be­
grunnelse om hvorfor de velger det ene framfor det an­
dre. Derfor finner SV det naturlig å støtte sentrums utset­
telsesforslag og få utredet dette, slik at vi får tallene på
bordet, og kan ta en reell beslutning ut fra det.
Bjørn Hernæs (H): Når det gjelder det siste innleg­
get, har jeg lyst til å minne representanten Karin Ander­

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3786
sen om at SV ble grunnlagt gjennom sin motstand mot
forsvars­ og sikkerhetspolitikken i Norge. SV er uten tro­
verdighet i alle spørsmål som har med forsvaret av landet
vårt å gjøre!
Hvorvidt dette blir en god dag for Forsvaret, gjenstår
å se. Det er veldig mye godt i proposisjonen, men det er
umulig å legge skjul på at det er bekymringsfullt at det er
så stor diskusjon om hvorvidt den strukturen som blir
vedtatt, blir oppfylt med tilsvarende mengde penger.
Forsvarsministeren sa i innlegget sitt tidligere at det å
hindre et nytt 9. april ligger ikke mellom 28,5 milli­
arder kr og 29,5 milliarder kr. Isolert sett er det riktig,
under forutsetning av, enten det er 28,5 milliarder kr
eller 29,5 milliarder kr, at det er samsvar mellom struktur
og det pengebeløpet.
Som tidligere medlem av forsvarskomiteen har jeg
også lyst til å si, i den utstrekning en bonde fra Hedmark
kan være troverdig i slike spørsmål, at det er ingen i
Høyre som ikke forstår betydningen av nordområdene
våre. Tvert imot, kanskje får man enda større forståelse i og
med at det er så pass fjernt fra det som er ens egen opp­
vekst. Og jeg må si at jeg tror ikke det tjener verken For­
svaret eller nordområdenes interesser å late som om det
er mindre engasjement og mindre aktivitet rundt den nye
landsdelskommandoen på Reitan, selv om vi etter en to­
talvurdering finner at det allierte hovedkvarteret best kan
lokaliseres til Jåttå. Jeg legger særlig stor vekt på at det
sjøoperative elementet er så sterkt ivaretatt i tilknytning
til landsdelskommandoen i Nord­Norge.
Utover det må jeg legge inn et par ord om betydnin­
gen av den kraftsamlingen vi har av Hæren i Hedmark
fylke. Og jeg har lyst til å si på vegne av fylket -- til tross
for den motstand som av og til blåses opp mot deler av
Forsvarets virksomhet -- at det store flertallet i Hedmark
er meget positiv til Forsvaret som institusjon, og vi ønsker
Forsvarets personell og deres familier velkommen i fylket.
Og i den sammenheng blir det nokså umulig når mot­
standen mot regionfeltet fortsetter tilsynelatende med
uforminsket kraft. Etableringen av regionfeltet er selve
årsaken til at vi får denne samlingen. Regionfeltet er en
forutsetning for at vi kan øve de mannskapene som vi
skal sende ut -- forhåpentligvis ikke, men om nødvendig
-- i skarpe operasjoner. Og det blir aldeles umulig å argu­
mentere for alle godene ved Forsvaret og ikke være villig
til å ta med det positive i regionfeltet samtidig.
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Gudmund Restad (Sp): I formiddagens møte ble det
framsatt en rekke påstander om nødvendige økonomiske
rammer for vårt framtidige forsvar.
Representanter for Høyre, bl.a. foregående taler, hev­
det at departementet skal ha sendt et brev til de parla­
mentariske ledere, og at brevet viser at den strukturen
som nå blir vedtatt, er underfinansiert med nærmere œ
milliard kr pr. år. Et slikt brev er ukjent for de parlamen­
tariske lederne i sentrumspartiene.
Høyre har i dag tidlig lagt fram et forslag om en plan­
ramme på 118 milliarder kr for kommende fireårsperio­
de, altså 29,5 milliarder kr pr. år, noe som synes godt til­
passet innholdet i det angivelige brevet til parlamentaris­
ke ledere.
I innstillingen på side 47 opererer imidlertid Høyre --
sammen med Fremskrittspartiet -- med et behov for en år­
lig rammeøkning på 3,5 milliarder kr utover Regjerin­
gens forslag på 28 milliarder kr i året. I tillegg vil Høyre
og Fremskrittspartiet finansiere internasjonale operasjo­
ner og fregatter -- til sammen 2,5 milliarder kr årlig -- ved
tilleggsbevilgninger. Det vil si at de to partiene mente at
det var behov for til sammen 6 milliarder kr årlig mer
enn det Regjeringen har foreslått. Det står i grell kontrast
til den beskjedne økningen på 1,5 milliarder kr årlig som
nå ligger i Høyres konkrete forslag. Og det er påfallende
tatt i betraktning at Høyre, sammen med Fremskrittspar­
tiet og ikke minst Arbeiderpartiet, sterkt har kritisert sen­
trumspartiene for angivelig underfinansiering i sitt opp­
legg.
Med forbehold om at Regjeringens foreslåtte årlige
ramme på 28 milliarder kr er tilstrekkelig for å finansiere
opplegget i proposisjonen, vil jeg fortsatt hevde at vårt
forslag om 29 milliarder kr pr. år, eller 116 milliarder kr i
fireårsperioden, skal være nok til å finansiere den struk­
turen som nå blir vedtatt. Hvis Regjeringens tall er feil,
har selvsagt denne feilen forplantet seg inn også i vårt
opplegg.
Jeg har ved slutten av formiddagens møte uformelt
mottatt et notat fra forsvarsministeren. Det viser en be­
regning av merkostnadene med endringer av strukturen i
forhold til Regjeringens opplegg. Notatet viser et udekket
beløp på 1 311 mill. kr. Etter økningen av den årlige ram­
men til 29 milliarder kr som vi har foretatt på grunn av
manglende flertall for våre kuttforslag, betyr det at vi kan
synes å stå overfor en underdekning på 311 mill. kr. Det
er et beskjedent beløp sett i forhold til det totale forsvars­
budsjettet, og ikke minst i forhold til de sterke påstande­
ne om en stor underfinansiering av vårt opplegg som er
framsatt tidligere i debatten.
Nå må derfor slaktingen av vårt opplegg -- herunder
det økonomiske -- kunne opphøre, når vi ser hvilke feil
andre partier har gjort i sine beregninger. Også forsvars­
ministeren bør dempe sin ordbruk overfor sentrumsparti­
ene så lenge departementets egne tall spriker som det vi
har sett i denne saken, og så lenge det har vært så store
problemer med i det hele tatt å få ut tall fra departemen­
tet.
Marit Tingelstad (Sp): Etter en lang dags debatt er
det kanskje ikke så populært å ta ordet, men siden For­
svaret har så stor betydning og innvirkning for hele lan­
det, er det naturlig at det blir en del hilsener hjem. Det
forventer faktisk velgerne våre.
Senterpartiet er svært glad for at Heimevernet får be­
holde 83 000 soldater, ikke minst ut fra betydningen av å
ha et folkeforsvar. Det er overordentlig viktig at folk flest
har kjennskap til og er fortrolige med Forsvaret. For­
svarsviljen er helt grunnleggende og Senterpartiet mener

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3787
den best ivaretas gjennom verneplikten og Heimevernet,
og at dette forankres i folkeviljen.
Heimevernets fortrinn er at det fins så å si overalt. Det
er positivt at 18 HV­distrikter blir opprettholdt, og det
betyr enormt mye både for forsvarsviljen og de stedene
som huser disse institusjonene.
Som opplending er jeg svært godt fornøyd med at
Heimevernsskolen på Dombås blir opprettholdt. En godt
fungerende og velholdt skole er av stor betydning, ikke
bare for Heimevernet, men også for lokalmiljøet i for­
hold til aktivitet og kompetanse. Opplandsbenken var på
Heimevernsskolen i januar i år, og for egen del vil jeg si
at jeg ble imponert. Topp moderne undervisningsutstyr
med siste nytt i opplæringsmetodikk med multimedietek­
nologiske løsninger. Det gjorde inntrykk.
Jeg er videre imponert over hva Dovre Ungdomsfo­
rum har gjort i denne saken. Ungdommene, som bl.a. har
ivret for Heimevernsskolen, har stått på, sendt brev,
brukt telefoner, vært her på Stortinget og informert om
Heimevernsskolen på Dombås. Det borger bra for demo­
kratiet at ungdom bryr seg så mye.
Til slutt litt om Forsvarets musikkorps. Det blir ikke
forstått om søkkrike Norge ikke skal ha råd til å opprett­
holde de tradisjonsrike musikkorpsene som betyr så mye
for miljøet i Forsvaret, og ikke minst for kulturaktivitet­
ene i omkringliggende miljøer.
Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet sier at
når Forsvaret må gjennom en så omfattende omorganise­
ring, må man også gå gjennom strukturen for Forsvarets
musikkorps. Dette blir smålig sett i forhold til det innspa­
ringspotensial ved å legge ned noen av korpsene. Det er
jo marginalt, ikke minst sett i forhold til den totale ram­
men som nærmer seg 30 milliarder kr.
Jeg syns at alle korpsene burde opprettholdes, men
støtter sentrumspartienes forslag om eventuell overføring
til Kulturdepartementet, dersom det er hensiktsmessig.
Det ser jeg som det nest beste.
Jeg registrerer også at regjeringspartiet nå gjør delvis
retrett med det forslaget som ligger på pultene våre i sa­
len i dag.
Til slutt. Siden dette er det siste innlegget jeg holder
om Forsvaret i denne salen, vil jeg takke for at jeg fikk
anledning til å være med på Forsvarets høgskoles sjefs­
kurs. Det var utrolig lærerikt og nyttig.
Inger Stolt­Nielsen (TF): Noen sender hilsen hjem,
og andre overbringer hilsen hjemmefra. Jeg må på grunn
av de råd jeg har fått av min egen fylkesgruppe, der også
fagmilitære er sterkt representert, gi signal om at jeg
kommer til å stemme for Jåttå som hovedkvarter.
Det er ingen tvil om at behovet for konstant militær
tilstedeværelse er størst i nord, og derfor var jeg lenge i
tvil. Jeg var egentlig mest innstilt på å stemme for Rei­
tan, men så er det jo det at vårt forsvar i fredstid, ved si­
den av å ha oppdrag i form av overvåking og inngripen i
forhold til grensekrenkelser og ulovlig aktivitet i vår
økonomiske sone, også må holde den nære kontakten til
NATO som skal være vår sikkerhet i tilfelle krig. Vi kan
ikke bestemme hvor i Norge NATO skal ha sitt hoved­
kvarter. For meg var dette avgjørende. Jeg tror den nære
kontakten mellom Norge og NATO som ligger i en sam­
lokalisering på Jåttå, er viktig -- ikke så meget i forhold
til Forsvarets oppgaver i fredstid, men i forhold til NA­
TOs beredskap her i tilfelle ufred. At rådene fra militært
hold er motstridende, skulle tyde på at lokaliserings­
spørsmålet som det er knyttet så meget oppmerksomhet
rundt, egentlig ikke er av avgjørende betydning for for­
svarsevnen. Det er imidlertid Stortingets vilje til å følge
opp de vedtak som fattes her i kveld gjennom de årlige
budsjettbehandlinger, som er avgjørende. Jeg tror ikke
beredskapen i nord vil svekkes ved de vedtakene som fattes
her i kveld, forutsatt at både Marinen og Flyvåpenet får den
materielle opprustning de har behov for, og at den aktive
tilstedeværelse av operative mannskaper ikke svekkes.
De fagmilitære utfordringene ved å være en kystna­
sjon med vår geografiske beliggenhet har vært uttøm­
mende beskrevet av en lang rekke talere før meg i dag,
men ett forhold som ingen har berørt, er den betydning
den maritime kompetanse som ligger i vår handelsflåte,
har for vår evne til å møte ufredstider. Norske sjøfolk har
gjennom to verdenskriger hatt avgjørende betydning for
å holde åpne de forsyningslinjer vi er avhengig av. Dette
er en reservestyrke av uvurderlig betydning for Norge,
men som dette storting ikke i tilstrekkelig grad synes å
forstå betydningen av. Det bevarer vår evne til maritim
kystforvaltning ved å ta de nødvendige grep for å sikre
en kjernegruppe av norske sjøfolk. Det ligger ikke i de
vedtak som skal fattes her i kveld, men mer i de vedtak
som skal fattes på Stortingets siste dag i denne sesjonen,
den 15. juni.
Til sist: Det er også et kulturpolitisk aspekt i forbin­
delse med proposisjonen som ligger her, idet to av For­
svarets korps er foreslått nedlagt. Nå er det jo så at det
ikke er med trompeter man forsvarer Norge -- det er len­
ge siden slaget om Jeriko -- men den kulturpolitiske be­
tydning av å beholde korpsene er likevel viktig for de
områdene som berøres.
Med dette vil jeg ta opp forslag nr. 41, som er omdelt i
salen.
Presidenten: Inger Stolt­Nielsen har tatt opp det for­
slaget hun refererte til.
Synnøve Konglevoll (A): I forrige uke ble det klart at
Arbeiderpartiet gikk inn for økte ressurser til Forsvaret
og gjennom det å videreføre MTB­våpenet.
I den innstillinga vi behandler i dag, er det en enstem­
mig komite som gir sin tilslutning til dette, og som går
inn for at den oppgraderte Hauk­klassen videreføres
foreløpig inntil 2015, eller inntil klassen kan erstattes av
Skjold­klassen. Komiteen forutsetter også at det bygges
fem nye MTB­er av Skjold­klassen, med oppstart 2003
og med gradvis innfasing.
Olavsvern er den eneste basen i Nord­Norge som er
spesialbygd for MTB­ene, og som har dokk, tørrdokk, la­
ger, sambandssenter og verksteder i et sikret fjellanlegg.
Basen er også den eneste, i tillegg til Bergen, som er god­
kjent av USA for anløp av «alle typer» marinefartøyer.

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
Trykt 2/7 2001
2001
3788
I denne debatten er det naturlig nok knyttet stor inter­
esse til de ulike forslagene som er fremmet, og til hva de
ulike partiene og representantene kommer til å stemme
på i kveld. Arbeiderpartiet kommer antakelig til å stem­
me for et alternativt forslag til X, der det heter i punkt 2:
«Olavsvern videreføres som base under Ramsund
orlogstasjon.»
Det kan da umiddelbart virke som om Arbeiderparti­
ets politikk er at det ikke lenger skal være aktivitet på
Olavsvern. Her er det behov for ei presisering fra for­
svarsministeren. Jeg vil derfor stille følgende spørsmål,
som jeg håper han kan gi et positivt svar på: I og med at
det er en del av også Arbeiderpartiets helhetlige forsvars­
opplegg å videreføre MTB­ene, vil ikke en logisk konse­
kvens av dette være at det fortsatt skal være aktivitet, om
enn med redusert bemanning, på Olavsvern i årene som
kommer?
Inger Lise Balandin (A): Jeg er enig i at vi må ha et
tidsmessig forsvar. Det som preger debatten i dag, er at
det er flere alternativer og modeller for å oppnå dette.
Stortinget må gjøre veivalg.
Jeg skal bruke taletiden til å snakke om HVUB­utdan­
ningen, eller Heimevernets befalsutdanning på Kvenvik­
moen i Finnmark. Utdanningen har vært en suksess i de
tre årene den har eksistert som et prøveprosjekt. Det er
lett å rekruttere kandidater generelt, og spesielt fra de sa­
miske miljøene. Andelen jenter er også høy. Faktisk er
det sterk konkurranse om plassene. Utdanningen har
skapt interesse for Heimevernet og for Forsvaret. Det er
kostnadseffektive plasser, dvs. lavkostnad pr. utdannet
elev.
Flertallet i Stortinget i dag går inn for å flytte utdan­
ningen til garnisonen i Porsanger. Jeg synes det er synd.
Jeg synes det er et feil valg. Utdanningen har vært der
tidligere. Den fungerte ikke på grunn av manglende re­
kruttering. Det kan være mange forklaringer på det. Én
forklaring er nok befolkningsstrukturen og opptaksområ­
det. Et annet alternativ er at utdanningen på Kvenvikmo­
en i dag har samarbeid med Høgskolen i Finnmark. I dag
er det kanskje bra at utdanningen er et forsøksprosjekt.
Det bør kunne gi rom for å vurdere utdanningen fram­
over. Prosjektet skal evalueres. Også de valg som skjer i
dag, vil måtte evalueres, og om mulig, må man korrigere
kursen.
Det er behov for en attraktiv utdanning for heime­
vernsbefal også i Finnmark og Nord­Norge som grunn­
lag for rekruttering til Forsvaret. Det er gjentatt flere gan­
ger i dag. Kvenvikmoen er den som klarer å lykkes i det.
Elsa Skarbøvik (KrF): Ingen avklaring for marine­
musikken, leste jeg som overskrift i Tønsberg Blad nylig.
Det er som å spare på skillingen og la daleren gå, tenkte
jeg da. Her snakker vi i dag om titalls milliarder kroner,
og så skal et par av de beste musikkorps vi har i landet
vårt, legges ned i denne sammenheng.
Kristelig Folkeparti vil opprettholde samtlige av For­
svarets musikkorps. Det burde være mulig å verdsette de
sju korpsene som de kulturinstitusjoner de er, og samti­
dig se nytten som Forsvaret har av dem. Kongelige Nors­
ke Marines Musikkorps i Horten er det korps som utfører
flest oppdrag for Forsvaret. Norge er en sjøfartsnasjon.
Korpset representerer lange tradisjoner i den gamle mari­
nebyen Horten, helt fra 1851. Det er også det eneste pro­
fesjonelle orkester i Vestfold, og marinemusikken er blitt
kalt selve «juvelen i kronen» blant militære korps.
Kulturlivet i Vestfold har hatt stor glede av marine­
musikken som formidler, inspirator og samarbeidspart­
ner. Her er det snakk om tradisjoner. De kan det være let­
tere å bryte ned enn å bygge opp. Det disse korpsene står
for, gir gode ringvirkninger for samfunnet rundt. Her
møtes det militære og sivile samfunn i skjønn forening.
Høytidsstundene marinemusikken gir, er verdt å ta vare
på. De gir glede og er til nytte for barn og voksne -- på
konserter, i skoler eller i militær sammenheng. De gir
også god PR for Forsvaret, og når Horten styrkes som ut­
danningsby for Forsvaret, er det også naturlig at marine­
musikken i Horten får fortsette.
Dessuten vil jeg gjøre oppmerksom på at når kronprin­
sen gifter seg 25. august med sin forlovede, blir det til to­
nene fra bl.a. marinemusikken. Jeg tror det vil hjelpe godt
på øvelsene fram til da at korpset ikke får dødsstøtet i dag.
Vi trenger alle de sju musikkorpsene i Forsvaret. De
representerer bindeleddet mellom det militære og sivile
samfunn. De er gode å ha når Forsvaret har seremonier
og staselige besøk, men de har også en kulturforpliktelse
overfor det sivile kulturliv.
Som Vestfold­representant er jeg glad for at Luftfor­
svarets virksomhet på Mågerø også vil fortsette etter
denne dagen. Jeg vet at det har vært debatt om lokalise­
ring av ARS i Sør­Norge, og sentrumspartiene har bedt
om en ny utredning. Jeg ser for min del ikke nødvendig­
heten av enda flere tall i forbindelse med dette og er
trygg på at Mågerø vil være det beste alternativ, også i
framtiden.
Ivar Østberg (KrF): Forsvaret har behov for en bety­
delig omlegging. Forsvaret har behov for balanse mellom
midler til investering og midler til drift. Forsvarsminister
Godal understreket dette sterkt i sitt innlegg og viste til at
mange andre land -- også vår store nabo i øst -- er i gang
med store omlegginger.
Utgangspunktet for omleggingen er og må være det
behov vi har i Norge for et nasjonalt forsvar, og hvilke
forpliktelser vi skal påta oss i en fortsatt aktiv satsing på
fredsskapende og fredsbevarende virksomhet gjennom
FN­godkjente internasjonale operasjoner.
Norge er langt -- mye av landet ligger mot nord. Våre
havområder er seks--syv ganger så store som landområ­
dene, og 60 pst. av havområdene ligger nord for Tromsø.
Norsk tilstedeværelse ved Svalbard og i Barentshavet er
nødvendig av territoriale, suverenitetsmessige og sikker­
hetsmessige årsaker. Det er derfor Kristelig Folkeparti
sammen med de andre sentrumspartiene legger avgjøren­
de vekt på økt tilstedeværelse i nordområdene.
Jeg representerer forsvarsfylket Troms og bor i for­
svarsbyen Harstad, og det er de militærpolitiske, for­
svarspolitiske og sikkerhetsmessige argumenter som har

Forhandlinger i Stortinget nr. 255
Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
S 2000­2001
2001 3789
(Østberg)
vært avgjørende for meg, som for Kristelig Folkeparti, i
denne sak. Store deler av Forsvaret er lokalisert til Nord­
Norge, og dette gjør det naturlig å lokalisere det felles­
operative hovedkvarteret til Reitan ved Bodø. Økt mili­
tær tilstedeværelse i Nord­Norge ville også blitt sikret
ved å samle mer av Luftforsvarets aktivitet rundt Bardu­
foss flystasjon.
Havområdene utgjør vårt største areal og vår største
utfordring. Jeg er glad for at Marinen foreslås styrket i
forhold til Regjeringens forslag, bl.a. ved at MTB­ene
beholdes, og at basen legges til Olavsvern i Tromsø. For­
svaret har sitt tyngdepunkt i Nord­Norge. Forsvaret vil
ha behov for å rekruttere befal fra landsdelen. Harstad
har over 100 års tradisjon med å utdanne befal ved BSIN.
Jeg må til slutt, så sterkt jeg kan -- i likhet med komi­
teens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og
Senterpartiet -- anmode Regjeringen om å vurdere å
opprettholde en befalsskole i Nord­Norge, særlig av
hensyn til rekrutteringen til befalsyrket fra denne lands­
delen.
Hans J. Røsjorde (Frp): Før iveren tar overhånd vil
jeg bare få lov til å ta opp forslag nr. 54, på vegne av for­
svarskomiteen.
Så til XXIII i innstillingen, som omhandler nedleggel­
se av tekniske verksteder. Nå er det jo nokså sannsynlig
at en del virksomhet vil bli opprettholdt på steder hvor
man formelt sett gjennom romertallet legger ned tekniske
verksteder. Jeg antar at det må bety at man gjør tilpasnin­
ger slik det også kan synes mulig å lese av proposisjonen,
der hvor drift føres videre. Jeg ser på det som logisk, og
jeg vil gjerne ha det bekreftet av statsråden.
Så litt om fremtidsvyene: Komiteen har under kap. 8 i
sine merknader understreket betydningen av at forsvars­
materiell relativt sett øker i pris mye mer enn den gene­
relle prisstigningen. Komiteen er enig om at det vil få
konsekvenser for hvorledes forsvarsbudsjettene må utvi­
kles videre framover. Komiteen peker på at «dette danner
grunnlag for betydelig grad av usikkerhet som har store
konsekvenser for forsvarsplanleggingen».
Komiteen peker også på at dersom man nå ikke greier
å holde balansen mellom utgiftene og det ambisjonsnivå
man legger seg på, kan dette bety at man må velge ytter­
ligere reduksjoner. Det vil da «uvegerlig føre til at hele
våpengrener må tas ut og at Forsvarets rolle og oppgaver
vil måtte vurderes på ny». Det vil i så fall være en meget
dramatisk utvikling.
Videre heter det:
«Komiteen vil kraftig understreke at en slik utvik­
ling vil sette Norge ute av stand til en troverdig suve­
renitetshevdelse og evne til å slå tilbake selv mindre
væpnede anslag.
Komiteen vil derfor sterkt advare mot en slik utvik­
ling.»
Jeg ser dette som et tegn på at det er en samlet komite
som påpeker at vi er nødt til å ha et økonomisk funda­
ment for det man vil mer, og det betyr i klartekst ikke
særlige muligheter for å kutte ned på krigsstrukturen. Det
vil da bety at hele kapasiteter forsvinner. Det vil være en
meget dramatisk utvikling.
I det samme kapitlet er det en samlet komite som pe­
ker på at Norge kontinuerlig må oppdatere sitt materiell
og sine kapasiteter, kunne innfase nye UAV­er som et
ledd i NATOs utbygging av DCI­kapasiter, anskaffe
tankfly innenfor en flernasjonal ramme og arbeide for
forutsigbar tilgang på strategisk sjøtransport, samtidig
som man anmoder om å anskaffe kamphelikoptre og få
det vurdert, og dertil selvsagt også sier:
«Komiteen vil også understreke behovet for at For­
svaret i nær fremtid, i løpet av 2001, tar stilling til på
hvilken måte Forsvarets kampflyflåte skal erstattes».
Dette er en sterk utfordring. Jeg vil gjerne vite statsrå­
dens syn på dette.
Presidenten: Representanten Røsjorde har tatt opp det
forslaget han refererte til.
Ingvald Godal (H): Eg vil berre ta ordet no på slutten
av debatten for å seia litt om planrammer og økonomien
rundt det, som òg Restad var inne på i stad.
Det viktige for oss i Høgre er strukturen. Me vil betala
det den strukturen me går inn for, kostar. Under marsjen
har me så godt me har kunna, prøvd å kalkulere kva dette
er, og det har sanneleg ikkje vore lett alltid. Det har vore
ganske vanskeleg å finne fram til eksakte kostnader ved
dei forskjellige elementa, og dei har variert over tid. Di­
for er det forskjell på det som står i merknadene våre, og
det forslaget me har lagt fram i dag. Forslaget i dag er ba­
sert på eit overslag som me fekk frå Regjeringa i går,
som syner at den strukturen som etter alt å dømme blir
vedtatt i dag, kjem til å koste 29,5 milliardar kr, dvs. 118
milliardar over fire år. Me legg då det til grunn. Det er
det beste me kan gjera.
Me vil når me kjem til votering, primært gå inn for
det, men me vil subsidiært støtte framlegget på 116 milli­
ardar kr frå mellompartia, fordi me ynskjer å medverke
til å etablere eit golv, slik at Forsvaret ikkje på nytt skal
detta heilt ned i kjellaren.
Dette med planrammer er sjølvsagt uforpliktande. Det
er ei rettesnor som dei som skal laga budsjett til neste år,
kan legge til grunn dersom dei er lure. Men det forpliktar
ingen. Difor er det viktige som skal skje no, at me må få
kontrollrekna kva det kostar, og så må partia koma
saman for å prøve å koma fram til semje om ein forplik­
tande avtale, der dei forpliktar seg til å følgje dette opp
dei komande fire åra. Det er berre slik me kan etablere
føreseielegheit for Forsvaret, som alle seier at dei er opp­
tatt av. Det vil me prøve på.
Eg håpar at me lukkast med dette. Eg håpar at me kan
få kostnadstala forholdsvis fort, og at partia vil strekke
seg for å koma fram til semje, for eg trur at føreseieleg­
heita har veldig mykje å seia. Om enkelte då må gå noko
ned, og andre må gå noko opp, bør dei gjera det for å få
til føreseielegheit.
Tor Nymo (Sp): I FS 2000 ble Bardufoss nedlagt
som flyplass. Dermed måtte alle avdelinger, luftvern in­
255

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3790
klusiv, flyttes fra flystasjonen. Da Forsvarsdepartementet
senere utarbeidet St.prp. nr. 45, ble Bardufoss flystasjon
gjenopprettet, uten at luftvernavdelingen kom med. Dette
kan ha ført til den misoppfatning at det i dag ikke er en
luftvernavdeling med NASAMS missilluftvern på Bar­
dufoss.
Det er i dag NASAMS luftvernbatterier på Bardufoss
hovedflystasjon, Bodø hovedflystasjon og Ørland hoved­
flystasjon. En flytting av NASAMS­batteriet på Bardu­
foss til en av de andre hovedflystasjonene vil føre til en
netto innsparing på fem årsverk. Flytting fører til merut­
gifter i form av oppussing, renovering og nybygg av in­
frastruktur. Deltakelse i øvelser i Troms vil for Bodø og
Ørland medføre en utgift på 5--7 mill. kr pr. øvelse, jf.
siste års øvelser.
Allierte avdelinger og Hæren i Troms har et stort be­
hov for å øve og trene regelmessig med NASAMS luft­
vernavdelinger. Det er kun i Nord­Norge -- Troms -- at alli­
erte avdelinger trener og øver regelmessig i store forband.
Det vil være en meget uheldig og skadelig situasjon
både for den norske hær og våre allierte ikke å trene
sammen med missilsystemer som NASAMS.
Bodø trener i forsvar av en flystasjon, Ørland trener i
forsvar av en flystasjon. Det er kun Bardufoss som trener
egne hærstyrker, allierte fly og landstyrker, samt en fly­
stasjon.
Det har spredt seg den oppfatning at det i komiteen, i
sluttfasen, var betydelig usikkerhet rundt status når det
gjelder NASAMS missilbatteri på Bardufoss. Hvis det
sprer seg et inntrykk av at beslutningen om å flytte NA­
SAMS missilbatteri fra Bardufoss var tatt på et usikkert
eller feil grunnlag, vil det være svært uheldig for trover­
digheten til vårt politiske arbeid her i huset.
Jeg tror derfor det ville være svært klokt om saksord­
fører Røsjorde fra Fremskrittspartiet, som støtter Regje­
ringen og Arbeiderpartiet, signaliserte at han og Frem­
skrittspartiet går imot flytting, inntil en har fått en full­
stendig avklaring av situasjonen for NASAMS missilbat­
teri på Bardufoss.
Ola D. Gløtvold (Sp): Dagens forsvarsdebatt er en
stor og betydningsfull debatt for vårt framtidige forsvars­
system og for vår forsvarsstrategi. Resultatet av den
framlagte St.prp. nr. 45 kan vel enklest oppsummeres
slik: «Sorgen og gleden de vandrer til hope.»
Senterpartiet er bekymret over beredskapen ved det
framtidige forsvaret, spesielt når det gjelder antall verne­
pliktige og tilstedeværelsen i våre nordområder. Vi er
glade for at Heimevernets rolle er styrket i forhold til Re­
gjeringens forslag og mener at dette er svært viktig i for­
hold til en folkeforsvarsstruktur og i forhold til Forsva­
rets tilstedeværelse og betydning i alle deler av landet,
også med hensyn til oppgaver som Forsvaret er med på å
løse i fredstid, og som gir Forsvaret høy status og legiti­
mitet i det sivile samfunn.
Som representant for Hedmark må jeg få lov til å
komme inn på en del av innstillingen som berører nett­
opp dette fylket. Jeg er godt fornøyd med at Verneplikts­
verket blir på Hamar, og jeg er også glad for at det har
blitt gjennomslag for at Østerdal garnison skal bestå av
både Haslemoen, Terningmoen og Rena leir, og at Hasle­
moen dermed ikke blir nedlagt. Det må være helt riktig å
benytte den ressursen som Haslemoen representerer, med
sin bygningsmasse og sine tilrettelagte arealer for militær
virksomhet. Haslemoen har også faglige ressurser som
bør kunne utnyttes videre, og gjerne i samvirke med and­
re og sivile aktiviteter som ligger nær opp til Haslemoen.
Senterpartiet ønsker at Regjeringen skal sørge for at
spørsmålet om lokalisering av ARS i Sør­Norge skal ut­
redes nærmere. Jeg hadde håpet på at et slikt forslag had­
de fått tilslutning, men dessverre ser det ikke slik ut. Det
hadde vært riktig, ikke minst på bakgrunn av de spriken­
de tall og kalkyler som har versert når det gjelder Luft­
forsvarets stasjoner.
Når det gjelder HV, vil jeg påpeke det gledelige ved
lokaliseringen av HV­04 til Kongsvinger Festning.
Kongsvinger Festning er et forsvarsanlegg som til dags
dato har hatt forsvarsaktivitet, og det bør det være også i
framtiden ved dette anlegget. Kongsvinger Festning er
også en kulturmessig perle, og Forsvaret kan vanskelig
presentere seg bedre enn ved dette anlegget. Det er også
ønskelig at HVs befalsundervisning kan drives ved dette
stedet, og etter Senterpartiets ønske om aktivitet og stør­
relse når det gjelder HV, vil det være behov for et slikt
tilbud ved Kongsvinger Festning.
Til slutt må jeg innom prestisjeprosjektet Regionfelt
Østlandet. Jeg forstår av innstillingen at for flertallet er
dette et prosjekt som ikke skal diskuteres. Men når res­
sursene samlet sett er meget begrenset for Forsvaret både
i dag og i all overskuelig framtid, burde det være høyst
aktuelt og ansvarlig å se nærmere på denne etableringen.
Senterpartiet vil at Regjeringen skal sørge for at anleggs­
arbeidene i forbindelse med Regionfelt Østlandet skal ut­
stå inntil støykonsesjonsspørsmålet er endelig avgjort, og
et nytt komplett kostnadsforslag er lagt fram. Kostnadene
ved Regionfelt Østlandet vil være av en slik størrelse
både miljømessig, i forhold til lokalbefolkningen og lo­
kal virksomhet og -- sist, men ikke minst -- i forhold til
Forsvarets egen økonomi at alt tilsier at man må ha en
grundig vurdering før en går videre på dette prosjektet.
Og det finnes alternativer, om man bare vil se dem og ta
tak i de sidene ved saken.
Grethe Fossli (A): Som dere hører, har det vært en
biologisk krigføring i komiteen, og forkjølelsesbasillene
har florert blant representantene!
I mitt hovedinnlegg i dag morges viet jeg en stor del
av tiden til forslaget om integrert ledelse. Jeg sa at jeg
var forundret over sentrumspartiene, og at de ikke støttet
sine medlemmer i Forsvarspolitisk utvalg, som regjerin­
gen Bondevik i sin tid nedsatte. Det som kanskje er enda
mer oppsiktsvekkende, er at både Venstre og Senterpar­
tiet i dag er med på vedtak som er stikk i strid med egne
stortingsvalgprogram. Riktignok er de programmene jeg
viser til, dem de går til valg på nå til høsten, men de kun­
ne altså ved å stemme sammen med Arbeiderpartiet om
integrert ledelse i dag, allerede få innfridd to av sine
valgløfter -- to av sine programløfter. Dette er forunder­

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3791
lig. Av og til er det slik at politikk og taktikk ikke går i
hop, og det ser vi et resultat av ved denne debatten.
Verneplikten har også vært et tema som sentrumspar­
tiene har gått høyt på banen med i denne debatten. Da er
det også interessant å lese Kristelig Folkepartis program
for den valgperioden som vi nå går inn i, hvor de sier
bl.a. at «verneplikten justeres etter behovet i forsvaret»,
noe de har gått imot i innstillingen, og gått imot i denne
debatten. Kanskje disse tre partiene bør lese sine egne
programmer før de går inn i en debatt i Stortinget.
Jon Lilletun (KrF): Det er spennande no når siste
komite er ferdig med sine avgjevingar, å kunne følgje ein
debatt det meste av ein dag, og det har vore spennande å
følgje denne debatten.
Leiaren i komiteen, Røsjorde, starta friskt opp med å
skildre korleis sentrumspartia tenkte å finansiere, og
Kristeleg Folkeparti ville da måtte ta opp kollekt. Det er
ikkje noko negativt å ta opp kollekt -- det har ein del gode
prinsipp i seg. For det er nemleg slik at skal ein få pengar
inn ved kollekt, må det finnast tillit hos dei som skal gje,
til at pengane vert administrerte på ein god måte, og at
ein har ei ryddig og skikkeleg rekneskapsføring. Det har
vore kritikk av sentrums rekneskapsføring, men debatten
har vist at andre òg har visse problem med tal. Eg må
seie at eg, når ein gjennom ti år har følgt kalkylar som
har vore i forhold til forsvarsanlegg, i forhold til om­
struktureringar, og sett resultatet etterpå, synest det had­
de vore behov for litt meir audmjukskap frå både Fram­
stegspartiet og Arbeidarpartiet i forhold til det. Ut frå de­
batten synest eg det verkar som om alle har fått ein del
gjennomslag, og det er ikkje tvil om i forhold til det
grundige arbeidet sentrum gjorde, at det er mange ting
det er vorte gjennomslag for. Men Regjeringa får òg støt­
te, vekselvis frå Høgre og Framstegspartiet, og nokre
gonger også frå sentrum.
Eg har to spørsmål til statsråden. Det er veldig interes­
sant at det er eitt forslag som er kome frå Arbeidarpartiet
i løpet av debatten, og det er i forhold til ei kulturpolitisk
sak, nemleg korpsa. Det er gledeleg. Men både i Østfold
og i Agder er det no selt inn på media, og det står på
Tekst­TV som eit vedtak, at desse korpsa skal overførast.
Slik eg les forslaget, står det «vurdere». Men i og med at
representantane -- som eg vil gje ros til -- frå Arbeidarpar­
tiet som har fremja forslaget, har presentert det som at no
skal desse korpsa bestå, ber eg om at statsråden òg gjev
ei stadfesting her om at det er meininga med det forsla­
get, sidan det er selt inn på den måten til dei lokale me­
dia. Det håpar eg at han har merka seg no og kjem tilbake
til.
Eg må elles beundre statsråden. Han har sete heile tida
og følgt nøye med i dag, og han har òg fått høyre ein god
del godt, sjølv om han har fått litt kritikk òg.
Avslutningsvis: Evjemoen ser ut til å gå sin død i mø­
te. Der er dei innstilte på å ta nederlaget og bite tennene
saman og få til noko. Representanten Brørby var òg inne
på det med omstillingsmidlar. Det er allereie bedrifter
som er interesserte i å etablere seg i nokre av lokala. Vil
statsråden gå raskt inn, akseptere ei rimeleg overføring
av lokala og kome med omstillingsmidlar, slik at ikkje
pessimismen får lov å ta overtaket og folk flyttar ut før
ein eventuelt har kome i gang med nye ting? Eg bed òg
om at statsråden kommenterer det punktet.
Per Sandberg (Frp): Debatten har dreid seg om
mange påstander omkring forskjellige avveininger.
Hvem skal en lytte til, hvilke forskjellige tallberegninger
og betydninger for Forsvaret skal en legge vekt på, osv.
Jeg er i hvert fall glad for at Fremskrittspartiet uten andre
hensyn enn til et nasjonalt forsvar enstemmig har gått inn
for brigade 12, og ikke minst for etablering av HV­utdan­
ningen på Værnes.
Det er på dette området jeg blir litt forundret. Jeg har
lyttet til representanten Bent Høye fra Høyre tidligere i
dag, som la stor vekt på forsvarssjefens sterkt uttrykte
prioriteringer vedrørende Jåttå og Reitan. Når det gjelder
Værnes i denne forbindelsen, har forsvarssjefen etter en
totalvurdering av det fremtidige forsvar funnet det mest
kostnadseffektivt å samle HV­utdanningen på Værnes.
Han har også vurdert det dit hen at en samling av HV­ut­
danningen på Værnes er den beste løsningen for totalfor­
svaret av Norge. Generalinspektøren for Heimevernet
har som øverste faginstans konkludert med at Værnes er
det rette stedet for lokalisering ut fra faglig og driftsbe­
sparende kriterier og Landsrådet for Heimevernet, et
bredt samfunnsmessig sammensatt råd, har etter grundi­
ge analyser fattet følgende vedtak, nemlig at HV­utdan­
ningen må samles, og at det best egnede stedet er på
Værnes. Disse fire overordnede instansene som har ho­
vedansvaret for å optimalisere Forsvaret innenfor gitte
rammer, går altså alle inn for samling på Værnes. Da stil­
ler jeg meg spørsmålet: Hvorfor lytter ikke Høyre, som
det eneste partiet, til disse instansene? Det eneste områ­
det hvor de gjør det, er i forhold til Jåttå og Reitan. Det
kan kanskje si litt om Høyre.
Værnes er videre vår viktigste mottaksstasjon for alli­
erte forsterkninger. Her og i området rundt ligger betyde­
lige amerikanske lagre av materiell og utstyr for bruk i
krigssituasjoner. Værnes skal motta, utruste og sende ut
den amerikanske troppestyrken NALMEB. Flystyrken i
denne krisestyrken utgjør én til fem ganger vår egen
fremtidige norske flystyrke, landstridskreftene utgjør
halvparten av vår fremtidige hær, det er 10 000 mann
som skal komme til Værnes, og det krever et profesjonelt
mottaksapparat. Det finner altså ikke Høyre det viktig å
prioritere.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Gjennom en lang
forsvarsdags ferd mot kveldens avstemning har det blitt
presisert at det viktigste er å spørre hva slags forsvar vi
trenger i framtiden, og ikke hvor mye forsvar vi kan få
for de pengene vi har valgt å legge i pengeboka.
Når så mange har vært prinsipielle, tillater jeg meg å
være provinsiell -- i samsvar med mange forutgående ta­
lere som har holdt treminuttersinnlegg. Det skjer store
endringer som følge av de vedtakene som vi fatter i
kveld, som kommer til å berøre mange mennesker og lo­
kalsamfunn. I all forandringen som blir vedtatt med kon­

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3792
sekvenser for Buskerud, er det Kongsberg­området som
blir en slags vinner. Heistadmoen får virksomhet i en viss
utstrekning til erstatning for det som fratas den i dag. Til
tross for den spesialtilpasning og den oppbygging som
har skjedd med tanke på Telemark­bataljonen, blir altså
mye tatt bort, ikke minst ved at Telemark­bataljonen flyt­
tes, slik det ser ut til nå.
Bygging av MTB­er er også viktig. Det er viktig for
vårt ansvar for store kyststrekninger og for havområdene,
men det er også viktig med tanke på teknologi og kompe­
tanseutvikling i Kongsberg­industrien, ettersom dette er
viktige komponenter i utrustning og navigering.
Men vedtakene i dag er dramatiske for Ål og Torpo,
og for Ringeriks­regionen. Nedleggelsene vil bety store
behov for omstillingsmidler, og jeg forutsetter at dette vil
bli imøtekommet når man konkret skal gå løs på de en­
kelte områdene som får problemer fordi store arbeids­
plasser blir lagt ned.
Til slutt vil også jeg uttrykke at jeg syns det er ubegri­
pelig at de kulturvirkningene av positiv karakter som mi­
litærkorpsene bidrar til i Halden og Kristiansand, skal
strykes for å spare vekslepenger. Her sparer vi ikke mange
kronene, men vi utarmer kulturen. Forslaget fra Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet burde derfor få bred tilslutning,
slik at man sikrer deres innarbeidede plass i samfunnet.
Bjørn Hernæs (H): I de årene jeg har vært på Stortin­
get, er det første gang en debatt om Forsvaret har blitt
vist så stor interesse og samlet så mange talere. Dette sy­
nes jeg er meget gledelig.
Jeg har lyst til å slutte meg til det forsonende innlegg
som representanten Lilletun holdt for kort tid siden, og
jeg kan være enig i både kollekt og andre veldedige og
frivillige tiltak for å styrke økonomien i både dette og
hint. Da blir det nærmest bare en bitteliten malurt i bege­
ret at Lilletun er med i det flertallet som vil legge 24 pst.
moms på den typen inntekter.
Jeg må si noen ord til om regionfeltet. På oppdrag av
Hamar Arbeiderblad gjorde Forsvarets bygningstjeneste
i 1999 en beregning som viste at bare transport og tjenes­
tedøgn, med de daværende mannskaper, til Nord­Norge
ville utgjøre 60 mill. kr. Jeg fastslår derfor at ikke bare
av hensyn til effektiviteten for trening av mannskapene,
men også av økonomiske hensyn er det helt sentralt å få
etablert regionfeltet.
Ellers er dette innenfor et konsept som er bra for For­
svaret, også veldig bra for Hedmark. Med unntak av en
nokså uforståelig beslutning om å flytte ARS til Mågerø
-- det ville være vanskelig å forstå om noen andre NATO­
land ville legge den type installasjoner ubeskyttet i hav­
gapet -- så har vi fått det meste som vi ønsker det, fra
Vernepliktsverket på Hamar til HV 04 på Kongsvinger
og etableringen av et utdannings­ og kompetansesenter
for Hærens kampvåpen innen 31. desember 2004. Jeg har
lyst til å understreke at kampvåpenet skal bestå av Infan­
teriet, Kavaleriet, Artilleriet og Ingeniørvåpenet under
ledelse av en felles våpeninspektør, kampinspektøren.
Komiteen legger til grunn at kampinspektoratet lokalise­
res til Rena leir. Så sier komiteens flertall, alle unntatt
Arbeiderpartiet, at man «forutsetter at Feltartilleriet vide­
reføres på Haslemoen inntil videre». Arbeiderpartiet
opprettholder altså sin motstand mot å beholde aktivitet
på Haslemoen.
Det er også viktig at komiteens medlemmer fra Kris­
telig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet definerer den nye
Østerdal garnison som en leir bestående av Rena leir,
Terningmoen og Haslemoen. Fra Høyres side legger vi
oss ikke borti hvilke våpen som forsvarssjefen ønsker å
henlegge til de enkelte leirene, men det ligger i konseptet
at Østerdal garnison består nå av de tre leirene, Rena,
Terningmoen og Haslemoen.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Det er kommet en del
spørsmål, og jeg er ikke sikker på om jeg greier å svare
på alle på en intelligent måte på 180 sekunder. Men jeg
får iallfall starte.
For det første kan jeg bekrefte at departementet er inn­
stilt på en gjennomgang av romertallsvedtakene for å se
hva som er en hensiktsmessig løsning i forhold til de
strukturvedtak som Stortinget ellers fatter.
For det andre kan jeg bekrefte at vi selvsagt er like
opptatt som før av å komme tilbake til Stortinget i egnet
form når det gjelder flykjøpene. Det sier seg selv at selv
om nye fly skal fases inn omtrent ti år fra nå og litt mer,
må vi ha en strategi for det på et atskillig tidligere tids­
punkt. Det ligger i kortene at vi må avklare en del strate­
giske valg allerede i løpet av kommende høst og iallfall
seinest kommende vår. Det må vi i egnet form på en eller
annen måte forholde oss til, også overfor Stortinget.
Representanten Godal spurte om tallmaterialet. Ja, vi
bidrar gjerne med tallmaterialet og så fort som mulig.
Men jeg må minne om at bak Forsvarsstudien og For­
svarsanalysen og proposisjonen ligger det et svært arbeid
for å få gjort ting så grundig og så ordentlig som mulig.
Regnestykker er avhengige av hvilke forutsetninger som
ligger til grunn. Jeg har oppdaget så pass mye gjennom
dagens debatt at det er ganske store sprik i hva Frem­
skrittspartiet, Høyre og sentrumspartiene legger i en bri­
gade. Det er ikke rart at det er slik, og dermed er det ikke
bare å spørre: Hva koster det? Man må også bestille så å
si hva man skal ha. Der tipper jeg det er litt forskjellige
ambisjoner bak de formuleringer som flertallet står bak,
f.eks. hva angår Trønderbrigaden, og det gjør at dette
selvfølgelig er en krevende prosess. Men vi stiller med
begeistring opp på ethvert oppdrag fra Stortinget og
kommer tilbake på så solid måte som mulig.
Representanten Lilletun spurte om det forslag som er
fremmet av Tore Nordseth på vegne av Arbeiderpartiet.
Det er jo ikke statsråden som har framsatt det forslaget,
og jeg synes derfor det er litt unfair å be meg om å svare
på hva det forslaget betyr. Jeg leser hva som står der, og
er ikke i tvil om at det betyr at de som står bak det, har et
sterkt og brennende ønske om at musikken skal fortsette
to steder til i landet, men man ber Regjeringen vurdere
det. Det er til og med en formulering om at det er Kultur­
departementet som skal ha ansvaret for dette. Selv om vi
har gemyttlige forhold i Regjeringen, er det ikke jeg som
disponerer kulturministerens budsjett. Jeg bør kanskje

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3793
være litt forsiktig med å gi et avklarende svar, iallfall po­
sitivt, på akkurat det spørsmålet.
Når det gjelder Evjemoen, er jeg selvsagt innstilt på at
hvis dagens opplegg går gjennom, må vi trå til overfor en
av de sterkest berørte kommuner i landet, i form av både
omstillingstiltak og eventuell fornuftig bruk av midler,
bygg og eiendommer som kan brukes i en offensiv næ­
ringsstrategi. Kjenner jeg de som bor i kommunen, rett,
er det atskillig pågangsmot når først resultatet ligger der.
Der tror jeg det kan vise seg å gå like bra som det har
gjort med mange andre kommuner, ikke minst i vårt nor­
diske naboland Sverige, hvor det er blitt flere arbeids­
plasser og ikke færre etter omstillingen.
Odd Roger Enoksen (Sp): For sentrumspartiene har
økt tilstedeværelse i og økt fokusering på nordområdene
vært viktig. Jeg mener at det viktigste bidrag vi som na­
sjon kan bidra med, også i internasjonal sammenheng, er
å forvalte og ivareta våre interesser i nordområdene på en
betryggende måte. Vi har store og til dels omstridte hav­
områder med store fiskeressurser, hvor vi også har felles
forvaltning med andre land. Vi har rike olje­ og gassres­
surser. Vi har uavklarte grenseforhold med bl.a. Russ­
land, og vi har problemstillinger når det gjelder verneso­
nene rundt Svalbard, i tillegg til at vi også har store om­
råder som er sårbare for forurensning.
Disse utfordringene stiller store krav både til tilstede­
værelse og til å kunne avverge kritiske situasjoner. Det
vil være for seint, og det vil komme til å oppfattes både
som en provokasjon og som dramatisk, dersom en krise­
situasjon skulle bli møtt med økt tilstedeværelse i nord.
Derfor er permanent tilstedeværelse nødvendig, og det er
nødvendig å ha et aktivt forhold til forvaltningen av
nordområdene. Det er derfor på denne bakgrunn uforstå­
elig at Regjeringen legger opp til en så omfattende re­
duksjon i Sjøforsvaret som vi har sett.
Sentrums overordnede prioritering i forhold til tilste­
deværelse i nord gjør det helt naturlig og selvfølgelig for
oss å velge Reitan som hovedkvarter. Jeg kan forstå Ar­
beiderpartiets valg av Jåttå på bakgrunn av den nedprio­
riteringen av nordområdene som Arbeiderpartiet og Re­
gjeringen har vist, og den fokuseringen de har hatt på in­
ternasjonale operasjoner. Men jeg har desto vanskeligere
for å forstå Høyres prioriteringer. Høyre har nemlig lagt
nøyaktig den samme tilstedeværelsen i nord og nøyaktig
den samme prioriteringen av nordområdene til grunn
som sentrumspartiene har gjort. Når man da velger å lo­
kalisere hovedkvarteret til Jåttå, blir det en sterk inkonse­
kvens i forhold til de prioriteringene som Høyre gjør,
også i forhold til Sjøforsvaret og tilstedeværelse i nord.
Så litt til de vedtak som nå ser ut til å bli fattet her i
dag. Statsrådens svar i replikkordskiftet tidligere i dag,
spesielt til forsvarskomiteens leder, synes jeg bidrog til å
skape uklarhet om hva som vil bli Regjeringens politikk
framover. Det fattes helt klare strukturvedtak her i dag,
som innebærer at den økonomiske rammen må heves ut­
over det som både Arbeiderpartiet nå legger til grunn, og
som også Regjeringen har lagt til grunn. Jeg synes ikke
forsvarsministeren gav et tilfredsstillende svar på om
strukturen vil bli fulgt opp med tilstrekkelige økonomis­
ke rammer. Derfor blir mitt enkle spørsmål til forsvars­
ministeren: Har forsvarsministeren gjennom de årlige
budsjett tenkt å sende Forsvaret ut i ny usikkerhet og en
ny ubalanse mellom den struktur som Stortinget vedtar i
dag, og de økonomiske rammer som Regjeringen har
tenkt å foreslå?
Lars Rise (KrF): Først til representanten Grethe Fossli,
som har vært så elskverdig å lese Kristelig Folkepartis
program, hvor hun har funnet bl.a. følgende formulering:
«... verneplikten justeres etter behovet i forsvaret.»
Nå synes jeg kanskje at representanten Fossli først og
fremst burde være opptatt av eget program, men jeg har
lyst til å si at akkurat det som står i programmet for kom­
mende periode, gjør vi. Det er bare det at ut fra sentrums­
partienes opplegg er det behov for langt flere soldater
enn det Arbeiderpartiet og Regjeringen hadde behov for.
Så dette at verneplikten justeres etter behov i Forsvaret,
skal nok følges opp.
Det vi har sett gjennom behandlingen av denne propo­
sisjonen, er at det har avtegnet seg en viktig allianse mel­
lom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Det mest opp­
siktsvekkende er at de to partiene nå går sammen om en
kraftig uthuling av verneplikten. Vi har ikke fått noe
skikkelig svar, verken fra Arbeiderpartiet eller Frem­
skrittspartiet, på hvorfor de nå vil forlate prinsippet om
den allmenne verneplikt.
Det er en historisk beslutning Arbeiderpartiet vil ta
sammen med Fremskrittspartiet her i kveld. Jeg har lyst
til å sitere et vedtak i sentralstyret i Fremskrittspartiet i
sin helhet. Det ble fattet 16. februar. Overskriften er «Ap
har glemt slagordet 'Aldri mer 9nde april'!»
«Fremskrittspartiets Sentralstyre konstaterer med
stor bekymring at Stoltenberg­regjeringen fremmer
forslag som i virkeligheten medfører en avvikling av et
forsvarlig og troverdig invasjonsforsvar samt en uthu­
ling av prinsippet om et vernepliktsforsvar. Regjerin­
gens planer for forsvaret medfører også at forsvaret av
Norge prioriteres lavere enn mulige operasjoner i and­
re land.
Fremskrittspartiets sentralstyre vil slå fast at partiet
må stå fast på løftet fra 1945 om 'Aldri mer 9nde april'
og ber stortingsgruppen utarbeide et helhetlig alterna­
tivt opplegg for forsvarspolitikken basert på man tar
utgangspunkt i å sikre Norge et forsvarlig og troverdig
invasjonsforsvar basert på almen verneplikt.»
Jeg er klar over de spesielle maktforholdene i Frem­
skrittspartiet, men jeg må likevel få lov til å spørre repre­
sentanten Røsjorde om hvordan han ser samsvar mellom
dette vedtaket i sentralstyret og det vedtak som Frem­
skrittspartiet skal gjøre her senere i kveld.
Så vil jeg henlede oppmerksomheten på forslagene
knyttet til Forsvarets musikkorps, og be om at man vur­
derer en gang til forslaget fra sentrum, hvor man har for­
mulert seg slik at man ber Regjeringen vurdere «å over­
føre deler av det økonomiske ansvaret til Kulturdeparte­
mentet og/eller fylkeskommunen». Det er veldig likt det
forslaget som er levert inn fra Tore Nordseth, men forsla­

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001
3794
get fra Nordseth gjelder jo bare to av korpsene. Det må
da være naturlig å få en slik vurdering for alle de syv
korpsene. Vi vil gjerne bevare alle syv korpsene. Men
jeg vil henstille til at man ser nærmere på teksten i for­
slag nr. 21 før man bestemmer seg endelig for hva man
skal stemme for.
Øystein Hedstrøm (Frp): Ikke en eneste liten møll
skal fly i luften fra Rygge hovedflystasjon dersom for­
svarsministerens forslag får gjennomslag i Stortinget.
Selvfølgelig trenger Forsvaret en omstrukturering og
modernisering. Det må være klinkende klart. Men hvem
er mest kompetent til å foreta luftstrategiske vurderinger
-- Forsvaret selv eller Regjeringen? Jeg bare spør. Ned­
leggelse av en militær flyvirksomhet ved en av landets
mest sentrale flystasjoner opprører alle forsvarsvenner.
Et luftforsvar trenger trening, noe som er påvist å være
svært vanskelig å få til på Oslo sivile lufthavn Gardermo­
en.
Forståelig nok vil all sivil lufttrafikk ha prioritet. Luft­
forsvarets primære oppgave i fredstid er trening. Skal vi
også i en fremtidig krisesituasjon akseptere at bare en
brøkdel av våre ekstremt verdifulle jagerfly og helikoptre
kommer i luften i Sør­Norge?
Sjefen for Luftforsvaret har i sitt bidrag til omstruktu­
rering foreslått flytting av Orion­fly fra Andøya til Bodø
og flytting av militær flyvirksomhet fra Gardermoen til
Rygge. Det er sikkert basert på gode og gjennomarbeide­
de utredninger under de rådende forhold.
Tvilsomme økonomiske analyser, som bl.a. viser at
salg av det militære anlegget på Gardermoen ikke skal ha
større salgsverdi enn 259 mill. kr, når det kostet
1,3 milliarder kr å bygge det for bare noen år siden, er
ikke troverdige. Lignende økonomiske analyser er heller
ikke kvalitetssikret i Regjeringens forslag. Det blir derfor
feil å gjøre vedtak på tvilsomme økonomiske analyser.
Vi bør lære av våre feil. Det er i ettertid påvist feil og til­
bakehold av opplysninger i rapporten om utbyggingen av
Gardermoen sivile lufthavn. Skal Stortinget igjen gjøre
viktige vedtak basert på feil og mangler? Nå gjelder det
mer enn en hovedflyplass på Østlandet. Det gjelder Nor­
ges fremtidige forsvar og den luftmilitære beredskapen i
landets viktigste område. Jeg vil innstendig oppfordre
alle representanter om å forsikre seg om at de riktige av­
gjørelsene blir tatt når det gjelder landets fremtidige for­
svar. Jeg vil også be om at det ikke brukes nordnorske
distriktspolitiske hensyn når vårt forsvar skal utformes.
Fremskrittspartiet har et eget forslag om å videreføre
717­ og 720­skvadronene på Rygge. Det er viktig at ho­
vedflystasjonen opprettholdes med tilnærmelsesvis da­
gens struktur.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg rakk ikke å besvare
et spørsmål fra representanten Synnøve Konglevoll i mitt
forrige treminuttersinnlegg. Hun spurte om Regjeringens
syn på Olavsvern. Det står i proposisjonen:
«Deler av Olavsvern orlogsstasjon videreføres på
mobiliseringsstatus for å kunne understøtte under­
vannsbåter ved behov.»
Det følger av de forslag som Arbeiderpartiet medvir­
ker til i dag, at vi i tillegg til det selvsagt får en beman­
ning og en aktivitet ved Olavsvern i tilknytning til MTB­
strukturen. Så her blir det altså virksomhet, men i hvilken
form, får vi forholde oss til når vi ser vedtakenes form i
sluttfasen.
Så var det representanten Enoksens spørsmål om vi så
å si garanterer rammen i fireårsperioden. Ja, jeg sa at vi
er selvsagt innstilt på å medvirke til et opplegg som gjen­
nomfører flertallsvedtakene i fireårsperioden. Men jeg
må minne om at det første som skjedde etter at forsvars­
minister Fjærvoll hadde lagt fram forrige langtidspro­
gram, med bravur, og sagt nullvekst i to år og så en viss
vekst, var at han få måneder etter reduserte forsvarsbud­
sjettet med 400--500 mill. kr -- ikke fordi han glemte hva
han hadde sagt eller lovet, men sannsynligvis fordi hans
statsrådskollegaer, Restad og Enoksen og andre, stod så
hardt på helhetlig krav til budsjettpolitikken at Fjærvoll
ikke fikk det som han ville. Det er jo det som var ulyk­
ken, at vi stod overfor prioriteringer som gjorde at Høy­
re, Fremskrittspartiet og faktisk også Arbeiderpartiet
måtte hjelpe til og rette litt opp på miseren den høsten,
kort tid etter at sentrumsregjeringen hadde lagt fram sitt
forslag til langtidsprogram. Det sier jo litt om hvilke
mekanismer som gjør seg gjeldende i sentrumspartiene
på disse områdene, og jeg tipper at det er grunnen til at
tilliten fra Høyres og Fremskrittspartiets side kanskje er
litt frynsete når det gjelder evnen til å følge opp på disse
sentrale områdene.
Vi er henvist til å takle disse tingene gjennom de ordi­
nære budsjettbehandlingene, akkurat som regjeringen
Bondevik gjorde -- ikke med særlig stort hell. Jeg håper
vi blir flinkere.
Odd Einar Dørum (V): Jeg skal ikke gå inn i forti­
den, men Arbeiderpartiet hadde vel et forhold til MTB­er
før de kom i regjering, så vidt jeg husker. La oss da, som
skrøpelige jordiske mennesker i en debatt som har et
dypt engasjement på forsvar, kanskje ta innover oss at
det er en meget bred mobilisering i denne salen for å gjø­
re noe med Forsvaret. Og la oss nå ikke da ta all fortids
kynisme innover oss, når vi ser på det. Det er faktisk mitt
utgangspunkt.
Jeg tok ordet rett og slett for å mane statsråden til en
smule ydmykhet, for de av oss som har slitt med å forstå
hva som faktisk ligger i Regjeringens egen proposisjon --
vi kunne ikke der lese at det var 37 pst. som skulle gjen­
nomgå verneplikten, vi kunne ikke der lese uten videre
hvilken styrkeproduksjon det var -- vi måtte jobbe oss
fram til tallene, men vi tok det i beste mening. Og etter å
ha tatt det i beste mening -- og faktisk da hatt en fornuftig
dialog om tall -- kom vi fram til flertallsposisjoner som
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har stemt
for, som produserer en krigs­ og en fredsstruktur.
Vi har da sagt at vi har justert oss underveis fordi vi
ikke nådde helt fram. Og derfor var jo representanten En­
oksens spørsmål til statsråden følgende: Når man ikke
når ideelt fram, er man da med på å levere? Og det mins­
te man må vente av Arbeiderpartiet, er at man i hvert fall

Em. 13. juni -- 1) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002--2005
2) Forslag fra repr. Kleppe om midler til bygging av Skjold­klasse MTB­er mv.
2001 3795
er med på å levere og justere seg i møte med virkelighe­
ten, som også andre har vært nødt til å gjøre. For når du
justerer deg i en behandling fordi du får virkeligheten i
ansiktet i den forstand at du ikke når fram med dine pri­
mære standpunkter, du må gjøre noe subsidiært, så må jo
Arbeiderpartiet for en gangs skyld også gjøre noe subsi­
diært.
Jeg er klar over at partiet har en tradisjon hvor man
ikke har vært nødt til å gjøre det, men utfordringen fra
flere representanter er om man er beredt til å gjøre det.
Det er da man skaper grunnlaget for å løfte et forsvar
som vi kan være bekjent av.
Og jeg tror statsråden skal høre undertonen hos mange
representanter -- meg inkludert. De har en vilje her. Jeg
har også statsrådserfaring. Og jeg skal ikke betro statsrå­
den hva jeg gjorde da jeg satt i den regjeringen -- jeg skal
ikke gjøre det, men jeg kan hviske det til deg bak i rotun­
den, du har sikkert en mistanke -- men utfordringen -- og
jeg var litt uhøytidelig i formen nå, så jeg tar sjølkritik­
ken før jeg får korreks på en annen måte -- er i grunnen:
Ta nå på alvor at noen har justert seg, og -- gjennom pre­
sidenten til statsråden -- følg nå opp da, at Arbeiderpartiet
også må kunne gjøre det, slik at man faktisk produserer
det som ligger der. Det er jo et bidrag til å få til løsninger.
Ja, forresten, jeg har også min «mo» -- Oscarsborg.
Jeg sier ikke mer. Det stedet er gull verdt i norsk historie.
Presidenten: Korreksen er gitt allerede.
Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg har en grov mistanke
om at dette blir en lang dags ferd mot natt. Nå er natten
heldigvis kort, så dette går fort over.
Representanten Nymo var meget engstelig for hva det
ville bety å flytte på NASAMS fra Bardufoss, og så kom
han med en oppmoding til meg, og antakelig da hele par­
tigruppen.
Nå tror jeg at dersom det skulle være gode økonomis­
ke og operative grunner for at man vurderer dette på ny,
er jeg hellig overbevist om -- nei, det er jeg ikke, jeg er
svært overbevist om at det vil så vel ministeren som For­
svaret selv forsøke å finne ut av på best mulig måte.
Så var det representanten Rise, som hadde lest andres
sentralstyrevedtak og hadde konsentrert seg noe mindre
om egen fremtidig programformulering. Det får nå så
være.
Jeg tror at man skal være meget varsom med å kritise­
re Fremskrittspartiet i forsvarspolitikken. Vi har faktisk
holdt det vi har lovet hele tiden -- og nettopp på det
grunnlag som hr. Rise, noe freidig, tillot seg å peke på,
«Aldri mer 9nde april», og nærmest latterliggjorde vår
politikk og vårt sentralstyres vedtak. Vi har stått for det
vi har gjort. Hva har hr. Rises parti gjort? Som statsråd
Godal pekte på: Noe av det første man gjorde, var å bru­
ke forsvarsbudsjettet, man fravek det opplegg, den struk­
tur og den ramme man var enig om. Og så begynner man
å kutte -- kutter og kutter og salderer. Det er det hr. Rises
parti har bidratt med.
Heller ikke Arbeiderpartiet er et parti som bør gå
skuddfri fra sine kutt, for heller ikke Arbeiderpartiet har
greid å følge opp dette. Og da har altså resultatet blitt så
dårlig som det har blitt over tid. Selvsagt skal Forsvaret
moderniseres og stå på, men det er altså slik at det koster
hvis man vil noe, og da må man i hvert fall ha ryggrad til
å stå for det man sier. Det har vi også gjort.
Hva greide man å få til i forlik med Arbeiderpartiet?
Jo, hr. Rises parti kuttet 100 mill. kr i drift for Luftfor­
svaret noen få uker etter at man hadde vært nødt til å leg­
ge penger inn i budsjettet til Luftforsvaret fordi flyene
stod på bakken. Jeg har lyst til å sitere en leder i Dagens
næringsliv, som gjentok flere ganger: «Hva slags tull er
det?»
Det er altså slik at Fremskrittspartiet har tatt forsvar
på alvor, og det har vi gjort i alle de år dette partiet har
vært representert på Stortinget. Jeg må dessverre si at det
har så menn ikke hr. Rises parti bidratt særlig med. Det
har vært vinglet, sagt noe og gjort noe helt annet. Det fin­
nes begrep for dette som ikke er særlig parlamentariske.
Per Sandberg (Frp): Jeg skal bryte inn i de store,
overordnede innleggene. Men det er klart at vi dreier mer
og mer inn på økonomi og det som forsvarskomiteens le­
der nå var inne på, at uten et stort fremskrittsparti hadde
nok Forsvaret både i tidligere tider måttet slite og må
ikke minst også i framtiden sannsynligvis måtte slite
voldsomt under det økonomiske presset. Sånn ser det
også ut når en ser på innstillingen i dag, der i hvert fall
sentrumspartiene legger opp til en framtidig struktur som
kan betegnes som at en handler for 50 kr og betaler 30 kr.
Kun Fremskrittspartiet ser ut til å møte de økonomiske
utfordringene i framtiden, og derfor er det artig for meg å
si noen ord om sak nr. 6 på dagsordenen.
Jeg registrerer med glede at alle parti støtter forslaget
fra representanten Røsjorde, representanten Width og
meg selv, der vi ber om opprettelse av et fond for beva­
ring av festninger og andre militærhistoriske bygninger i
framtiden. Det vil i hvert fall i framtiden sørge for at an­
svaret for utgiftene til drift og vedlikehold av disse byg­
ningene vil holdes utenfor Forsvarets ordinære driftsut­
gifter, sånn at det i hvert fall ikke skal være tyngende i
framtiden. Jeg er veldig glad for at hele komiteen står
bak dette forslaget -- og særlig i den grad at vi får oppret­
tet et nasjonalt fond, slik det er etablert i andre land også.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vet for så vidt ikke
om det blir spesielt fruktbart å bruke tid på å diskutere
hva som har skjedd i tidligere tider. Jeg minnes også tid­
ligere ledere av forsvarskomiteen som så for seg at det
skulle være mulig å få plass til langt flere investeringer
innenfor de økonomiske rammer som Forsvaret hadde til
disposisjon, enn det man fra det samme hold så etter at
man var kommet inn i regjering.
Men mitt spørsmål til forsvarsministeren i stad var be­
grunnet i det svar som ble gitt til forsvarskomiteens le­
der, hvor det ble sagt fra forsvarsministerens side at der­
som man hadde «lagt til rette for et opplegg som vi følte
var økonomisk bærekraftig og politisk verdifullt, hadde
det vært lettere» -- altså lettere å inngå et forlik.

Em. 13. juni -- Omlegging av Forsvarets eiendomsforvaltning 2001
3796
Jeg har stor forståelse for at de årlige budsjett og de
overordnede økonomiske problemstillinger som enhver
regjering og ethvert storting må forholde seg til, selvsagt
kan gi grunnlag for justeringer i budsjettene fra år til an­
net. Men det mitt spørsmål mer går på, er om utgangs­
punktet vil være den struktur som blir vedtatt i dag. Og
det har jeg all grunn til å spørre om med den tilnærming
som forsvarsministeren selv valgte i sitt svar til forsvars­
komiteens leder, for dersom ikke de økonomiske ramme­
ne holder fra år til år, er det ikke nok bare å justere dem
ned. Da ville vi fortsette å være i en situasjon hvor det vil
være stor ubalanse mellom økonomi og drift. Da vil det
f.eks. være nødvendig å se på investeringer, slik Senter­
partiet tok konsekvensen av for et års tid siden, da vi så
at de økonomiske rammene ikke holdt til å investere i
fregatter. Da tok vi konsekvensen av det og sa at vi må
utsette fregattinvesteringen.
Det er for så vidt et reelt politisk valg som man kan ta
underveis, å si at en del investeringer må tilsidesettes i en
periode for at ikke Forsvaret skal komme i en varig uba­
lanse. Men i dag fatter altså Stortinget krystallklare ved­
tak om den framtidige struktur, og da blir mitt spørsmål
på nytt: Vil de vedtak som blir gjort her i dag, bli fulgt
opp, eller mener forsvarsministeren fortsatt at det opp­
legget som blir vedtatt i dag, ikke er «økonomisk bære­
kraftig og politisk verdifullt», som han formulerte seg i et
svar til forsvarskomiteens leder?
Presidenten: Lars Rise har hatt ordet to ganger før og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Lars Rise (KrF): Jeg stilte representanten Røsjorde
et presist spørsmål om hvordan han kombinerer det ved­
taket han i dag skal gjøre sammen med Arbeiderpartiet
om å avvikle den allmenne verneplikten, med det krys­
tallklare vedtak som jeg leste opp her fra Fremskrittspar­
tiets sentralstyre. Jeg hadde lyst til å høre hans vurdering
av akkurat det spørsmålet. Istedenfor å svare på det, be­
gir representanten Røsjorde seg inn på en mer generell
utskjelling av Kristelig Folkeparti for forskjellige ting
han har irritert seg over opp gjennom årene i forbindelse
med vår forsvarspolitikk. Det kan jeg godt forstå. Røsjor­
de har vært mange år i dette huset og drevet med for­
svarspolitikk. Jeg traff Røsjorde første gang helt på be­
gynnelsen av 1980­tallet. Da var jeg selv vernepliktig, og
Røsjorde var allerede da i forsvarskomiteen. Jeg synes
kanskje, på tampen av debatten, at vi godt kan runde av
med å gi anerkjennelse også til representanten Røsjorde
for en stor innsats og for alt det han har gjort for Forsva­
ret gjennom de nesten 20 år han har vært her på Stortin­
get.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg skal gjøre et nytt
forsøk. Jeg sa i mitt hovedinnlegg følgende:
«Regjeringen vil som en selvfølge legge vedtakene
etter dagens debatt til grunn for den videre forsvarsre­
formen.»
Det sier seg selv. Samtidig har jeg gitt uttrykk for en
del betraktninger for øvrig fordi det ikke er helt glass­
klart for meg hva som er innholdet i flertallskonstellasjo­
ner rent økonomisk. Jeg har lagt fram noen foreløpige
beregninger, presentert ganske kort, som går ut på at man
kan få denne strukturen til en prislapp som varierer med
over 1 milliard kr, avhengig av hvilke forutsetninger man
legger til grunn.
Så legger jeg merke til at sentrumspartiene har formu­
lert en egen komitemerknad hvor det står:
«Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet mener at dersom det viser seg at den
struktur som nå vedtas ikke kan videreføres som forut­
satt, må Regjeringen fremme forslag om nødvendige
tiltak for Stortinget.»
Det er jo det som er det helt normale, og det må vi
eventuelt gjøre hvis dette på en eller annen måte ikke
skulle gå i hop. Det er ikke verre enn det. Slik må det væ­
re. Jeg tror jeg kan bekrefte at jeg er minst like opptatt av
å leve opp til Stortingets intensjoner som mine forgjen­
gere Fjærvoll og Løwer.
Tore Nordseth (A): Jeg konstaterer at verken Senter­
partiet eller Venstre har noen kommentarer i forhold til
sine programformuleringer om at de går inn for integrert
ledelse. Det ville vært interessant å få noen kommentarer
fra dem og høre hva det er som har forandret seg fra tid­
lig i vår og fram til nå, siden de da gikk inn for en integ­
rert ledelse i Forsvaret, men nå altså går imot det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 1 og 7.
(Votering, se sidene 3820 og 3831)
S a k n r . 2
Innstilling fra forsvarskomiteen om omlegging av
Forsvarets eiendomsforvaltning (Innst. S. nr. 343 (2000­
2001), jf. St.prp. nr. 77 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter,
og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Lars Rise (KrF)(ordfører for saken): Det er en sam­
let komite som vil gi Forsvarsdepartementet fullmakt til
å samle samtlige oppgaver knyttet til Forsvarets eien­
domsforvaltning i en egen forvaltningsbedrift direkte un­
derlagt departementet. Dette fremstår som et fornuftig
grep i en situasjon hvor det er behov for å synliggjøre to­
taløkonomien knyttet til Forsvarets eiendomsmasse. For
å oppnå en reell effektivisering og rasjonalisering er det
viktig å ha en full oversikt over den totale ressursbruk
knyttet til eiendomsforvaltning. Etablering av en egen
forvaltningsbedrift vil innebære en «win­win»­situasjon
for utleier og leietaker. Lokalavdelingene vil utvides mer

Em. 13. juni -- Omlegging av Forsvarets eiendomsforvaltning
2001 3797
til aktive forretnings­ og serviceorganer overfor leietake­
re, som forhåpentligvis vil få bedre service. Man kan
også håpe på en bedre forvaltning av eiendomsmassen.
Effektivitet er altså et stikkord, men det må være
grenser for effektivitet også. Når Regjeringen er så effek­
tiv at den forskutterer beslutninger som skal fattes i den­
ne sal, går det for langt, etter min mening.
I Dagens Næringsliv for 5. juni kan vi glede oss over
en hel side hvor det annonseres etter direktører til et helt
lederteam som ifølge annonsen skal forestå utviklingen
av Norges største eiendomsvirksomhet med hele
6 millioner kvadratmeter. Det var for så vidt mye interes­
sant informasjon i annonsen som ikke finnes i proposi­
sjonen, men det fremstår likevel som en sterkt kritikkver­
dig forskuttering av vedtak.
Under avsnittet «Ledelsesfilosofi» heter det bl.a.:
«Den nye virksomheten er en kunnskapsbedrift
hvor verdiskapning gjennom kompetanse og motiva­
sjon hos ansatte står sentralt. Driften skal baseres på
moderne mål­ og kvalitetsstyringsmodeller, med et
sterkt kundefokus og vekt på lagarbeid og samhand­
ling i de interne prosesser.»
Vi får ... President, jeg må for så vidt nå protestere på
tiden, nå hoppet det to minutter på klokken her.
Presidenten: Presidenten skal gi representanten den
tid han har fått tildelt -- nå er det fire minutter igjen.
Lars Rise (KrF): Det står 2,41 her. Jeg vil gjerne full­
føre innlegget.
Presidenten: Vær så god.
Lars Rise (KrF): Vi får med andre ord en rekke in­
teressante opplysninger om viktige sider ved denne be­
driften som ennå ikke er etablert. Det er bare en liten
hake ved det, nemlig at Stortinget ikke har fattet noe ved­
tak om å gi departementet fullmakt til å opprette bedrif­
ten. Det er riktignok opplyst med liten skrift i annonsen
at etableringen er forutsatt «at Stortinget vedtar St.prp
77», men jeg vil mene at det er grunn til sterk kritikk av
Regjeringen for fremgangsmåten.
Hva ville man gjort dersom Stortinget ikke hadde ruk­
ket å behandle saken? Da ville muligens millionbeløp
være kastet ut av vinduet. Det er åpenbart at Regjeringen
også har engasjert selskapet Hartmark til å rekruttere di­
rektørene. Følgelig er det sannsynligvis skrevet kontrakt
med dette selskapet, og det ser ut til å ha vært utført et
omfattende arbeid både med utvikling av organisasjons­
modell og ledelsesfilosofi.
Forsvarets bygningstjeneste ble gitt rammeforutset­
ninger som for forvaltningsbedrifter, med virkning fra
budsjettåret 1995. Gjennom St.prp. nr. 45, som vi har
brukt det meste av dagen på, legges det et grunnlag for
omfattende og dyptgripende endringer i Forsvarets struk­
tur, organisasjon og geografiske beliggenhet, selv om vi
nå er langt unna de grep Regjeringen foreslo i proposi­
sjonen. Den overgripende målsettingen er å skape grunn­
lag for balanse mellom Forsvarets mål, oppgaver og til­
gangen på ressurser. Sentralt i omstillingen er en vesent­
lig reduksjon i løpende driftskostnader og frigjøring av
midler til nødvendige moderniseringer i materiellstruktu­
ren. Det er helt nødvendig å forestå investeringer i EBA
for å komme ned på foreslåtte struktur. Målsettingen om
reduksjon i driftskostnader fordrer således investeringer.
Forsvaret representerer, som det fremgikk av annon­
sen, den største eiendomsbesitteren nasjonalt, med tilsva­
rende kapitalkrav og ­bindinger. I en situasjon hvor det
fordres vesentlig kostnadseffektivisering i forsvarsstruk­
turen, er det en erkjennelse at EBA­sektoren også krever
økonomisering, både med hensyn til løpende drift og
særlig også i forhold til kapitalforvaltning og ­planleg­
ging. Det bør derfor legges til rette for en profesjonaliser­
ing og rendyrking av rollene som henholdsvis eier, for­
valter og bruker.
En samlet komite mener at EBA som kapital i sin hel­
het bør overføres og aktiveres i regnskapene til Forsva­
rets bygningstjeneste som fremleier. En slik aktivering
anses som nødvendig for å understøtte en fremtidig øko­
nomisk forsvarlig kapitalforvaltning, herunder sterkere
fokus på grunnlaget for gjennomføring av investeringer.
I etableringen av et nytt styringssystem er det derfor sen­
tralt å legge grunnlaget for og innføre en husleiemodell
som i større grad ivaretar konsistens i kalkulering og
oppfølging av løpende drift og vedlikehold, og som leg­
ger grunnlaget for å spore EBA­massens verdiutvikling
over tid. Av hensyn til Forsvarets bygningstjenestes sær­
egne formål og rolle i forsvarssektoren vil tilknytnings­
formen forvaltningsbedrift bli anbefalt videreført.
Komiteen er enig i forslaget om at den foreslåtte nye
forvaltningsmodellen innføres etter at utviklings­ og om­
organiseringsarbeidet er ferdig, og at ny forvaltningsmo­
dell kan forutsettes innført fra 1. januar 2002. Militære
avdelinger skal fra dette tidspunkt betale husleie for bruk
av Forsvarets eiendommer til Forsvarets eiendomsfor­
valtning, men skal ikke belastes med kapitalkostnader for
bygg hvor investeringskapitalen allerede er avskrevet.
Presidenten: Hans J. Røsjorde har en taletid begrenset
til 5 minutter.
Hans J. Røsjorde (Frp): Det er oppfattet, og jeg hå­
per tidskvoten er korrekt denne gang. Jeg synes for øvrig
det var en god demonstrasjon som hr. Rise ble utsatt for,
når det gjelder gapet mellom mål og tildelte ressurser.
Saksordføreren gjorde grundig rede for det som en
samlet komite står sammen om, og det er ikke så veldig
mye mer å tilføye. Men det er en del ting som komiteen
har understreket, som jeg tror det er viktig å understreke
overfor statsråden.
Når FBT nå får en slik rolle, så er det jo veldig lett å
tenke på seg selv og kanskje i mindre grad tenke på For­
svaret, det er en mulig fallgruve. Her har departementet
et klart ansvar for å følge med, slik at ikke denne nye
ordningen på en måte blir en inntektskilde for FBT og en
utgift utover det som er strengt nødvendig for Forsvaret.
Og da er det også viktig som komiteen sier:

Em. 13. juni -- Omlegging av Forsvarets eiendomsforvaltning 2001
3798
«Komiteen vil videre understreke at det ikke skal
finne sted annen kapitaloppbygging på leverandørens
... hånd enn det som strengt tatt er hensiktsmessig for
å oppnå hovedmålet.»
Det er en viktig formulering.
Så er det også viktig at forsvarssjefen tar hånd om det­
te i krise og krig og ved beredskap. Videre er det viktig å
peke på at det er vanskelig å finne riktig balanse i et slikt
system når det er bare én leverandør og én kjøper. Det
stiller store krav også til Forsvaret til hvordan man skal
gå videre i dette. Det er ikke uten videre enkelt å leie ut
en leir og noen bygninger av denne, hvis det skulle være
behovet. Hva gjør man så med resten innenfor gjerdet?
Her er det en rekke problematiske ting. Og det siste og
det viktigste: Hva så med militære stridsanlegg -- hvorle­
des håndterer man dette? Det fremkommer ikke i særlig
grad av dokumentet. Her må det dog være slik at man
finner en egnet måte å håndtere stridsanlegg på, slik at
man ikke -- jeg holdt på å si -- leier skyttergraven den da­
gen krigen er i gang. Det er jo rimelig, men det må finnes
noen andre løsninger.
Med det avslutter jeg mitt innlegg -- tiden til rest: 2.47.
Presidenten: Presidenten må bemerke til de to siste ta­
lerne at når en ser hen til Forsvarets oppgave, så må en på­
regne overraskelser.
Anne Helen Rui (A): Vi har tidligere i dag hatt en
lang diskusjon i en stor sak med mange dimensjoner.
Den saken som vi nå er i gang med, har fått mye
mindre oppmerksomhet, men har også store dimensjo­
ner. Hvor mange mennesker i Norge vet at Forsvaret i
dag er Norges største eiendomsforvalter? Hele 1,25
mill.daa er grunnarealene på, hvorav 1 mill. daa er leid
grunn. Bygningsmassen er på hele 6 mill. m 2 fordelt på
27 000 bygninger og anlegg og 4 400 boliger. Det er
spredt rundt omkring i hele landet, og er av varierende
standard og alder.
I 1998 viste Forsvarets regnskaper at det ble brukt
hele 3,6 milliarder kr, som fordelte seg på investeringer,
vedlikehold, administrasjon, byggteknisk drift og leieav­
taler. Det er noen formidable summer det er snakk om i
bygg og anlegg i Forsvarets regi. Når det er snakk om sli­
ke summer og slike verdier, må vi være sikre på at for­
valtningen foregår på den aller beste måte. Det har vært
mer regelen enn unntakene at når Forsvaret bygger eller
utvider eller vedlikeholder, blir regninga til slutt større
enn først beregnet. Én gang har jeg hørt at det var under
budsjett, og da var det en kvinne, nemlig fru Jynge, som
var prosjektleder, hvis jeg ikke husker helt feil.
Når Forsvaret i framtida skal konsentreres mer og
være på færre steder, skal en del bygg og anlegg avhen­
des, og dette arbeidet bør skje raskt -- det har vi også vært
inne på før -- men ikke hals over hode. Jeg er enig i at det
skal tjenes penger, men ikke for enhver pris, til den aller
høyeste pris. Det må gå an å ta også andre hensyn når så
store verdier skal avhendes. Forsvaret må kunne ta hen­
syn til de lokalsamfunn de har vært en del av, og som
skal fortsette videre uten Forsvaret.
Når det skal legges strategier for dette arbeidet, bør
spesielle forhold som allmennhetens rett og andre sam­
funnsnyttige hensyn tas. Rekreasjonsområder er f.eks.
noe som antakelig vil bli enda mer etterspurt når det er
snakk om å få kompetent arbeidskraft til å flytte på seg.
Regjeringa får i denne saken full tilslutning til å orga­
nisere eiendomsforvaltningen under Forsvarsdeparte­
mentet som en forvaltningsbedrift. Komiteen er enig med
Regjeringa i at forvaltningsbedriftsformen vil kunne
ivareta balanseforholdet mellom statens og Regjeringas
sektorpolitiske styringsbehov og de forretningsmessige
rammebetingelser som er nødvendig for en virksomhet
som er forutsatt inntektsfinansiert. Men det er viktig at
brukernes behov blir godt ivaretatt, og at ytelsene skal
være målbare i pris og kvalitet i forhold til nøkkeltall fra
annen offentlig og privat eiendomsforvaltning.
Komiteen er enig med Regjeringa i at dette skal bli en
stor bedrift som først og fremst skal dekke Forsvarets
samlede behov for disse tjenestene, og som skal være et
aktivt forvaltnings­ og serviceorgan for brukerne. Når
styret skal opprettes, ser jeg det som naturlig at styrets
medlemmer har representativ kompetanse, da dette blir
en stor og kompleks organisasjon med en virksomhet
som har trekk som spenner fra det man finner i rene
kunnskapsorganisasjoner, til det som er typisk for en
håndverks­ og entreprenørvirksomhet. Jeg ser det som
naturlig at de ansattes organisasjoner blir representert i
styret. Det er også naturlig at ved beredskap, krise eller
krig vil hele denne selvstendige forvaltningsenheten bli
overført til forsvarssjefen.
Presidenten: I denne debatten, der hvert minutt teller,
vil presidenten presisere at de talere som heretter får or­
det, har en taletid begrenset til 3 minutter.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg skal være meget kort.
Saksordføreren og komiteens leder har sagt det ve­
sentlige i forbindelse med selve reformen, den er en pa­
rallell til det vi ser i sivil statlig eiendomsforvaltning:
modernisering ved å samle samtlige oppgaver knyttet til
Forsvarets eiendomsforvaltning i en forvaltningsbedrift
underlagt departementet. Det medfører i praksis at de
virksomheter som til nå har vært delt mellom Forsvarets
bygningstjeneste og de lokale forvaltningsmyndigheter
innen Forsvarets militære organisasjon, fra neste år blir
samlet i en ny forvaltningsbedrift. Jeg synes det vil være
passende å kalle den nye forvaltningsbedriften «For­
svarsbygg». Det er et navn som også rimer godt med det
komiteens leder nettopp sa. Dette er en bedrift som pri­
mært skal tjene Forsvarets formål og ikke alle mulige
andre eventualiteter som noen i en fjern framtid eventuelt
skulle komme på. Det er Forsvaret som er tjent med at
denne enheten opprettes for å ivareta de formål som er
beskrevet i proposisjonen.
Vi må legge opp til en mer rasjonell drift og forvalt­
ning av Forsvarets eiendommer. Vi sitter på svært mye,
etter mønsteret «kjekt å ha». Det er en bruk av ressurser
som ikke er forsvarlig i forhold til den situasjonen som
både samfunnet -- for den saks skyld -- og Forsvaret be­

Em. 13. juni -- Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om
virksomheten i tiden 1. jan.--31. des. 2000
2001 3799
finner seg i. Denne omleggingen av eiendomsforvaltnin­
gen skjer samtidig med den øvrige omstillingen av For­
svaret, og det er derfor et vesentlig moment at vi får disse
endringene på plass så fort som mulig. Jeg har merket
meg komiteens oppfordring om å bruke en nøktern stan­
dard ved rehabilitering og nybygging, men et visst mini­
mum følger som regel av plan­ og bygningsloven: krave­
ne til helse, miljø og sikkerhet osv. Jeg går ut fra at komi­
teen mener at vi ikke skal kompromisse når det gjelder så
viktige ting.
Sammenføyning av de lokale forvaltningsenhetene og
Forsvarets bygningstjeneste vil gi stordriftsfordeler og
grunnlag for effektivisering av driften. Like viktig er det
å sikre at den nye virksomheten blir en god arbeidsplass
for alle de involverte, med en felles og god bedriftskul­
tur.
Jeg har merket meg at komiteen på et vis jamstiller det
nye Forsvarsbygg med Statsbygg og forutsetter at For­
svarsbygg bør gis de samme fullmakter som Statsbygg
har med hensyn til likviditetstilførsel og fullmakt til å
iverksette byggeprosjekter der finansieringen forutsettes
dekket gjennom husleie, og innenfor de budsjettrammer
som er stilt til disposisjon for Forsvaret som bruker. I de
store oppgavene Forsvarets eiendomsforvaltning står
overfor i forbindelse med omstillingen, vil disse fullmak­
tene etter mitt skjønn være av stor betydning for å få til
enklere prosesser i selve omstillingsarbeidet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3830)
S a k n r . 3
Innstilling fra forsvarskomiteen om Forsvarets in­
vesteringer (Innst. S. nr. 316 (2000­2001), jf. St.prp.
nr. 75 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter,
og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, har en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Gunnar Halvorsen (A) (ordfører for saken): Jeg tror
dette skal gå ganske raskt.
Det kan på en måte føles som «å hoppe etter Wirkola»
når vi nå behandler den årlige investeringsproposisjonen
fra Forsvarsdepartementet. Sammenliknet med dagens
tidligere debatt og tidligere års investeringsproposisjoner
er det kun mindre prosjekter som omtales her, og da i det
vesentligste som endringer av eksisterende materiell­ og
byggeprosjekter. I tillegg er det også å bemerke at det på
nesten alle punkter er en tilnærmet enstemmig innstil­
ling. Derfor vil jeg bare meget kort berøre noen få punk­
ter i proposisjonen.
La meg imidlertid innledningsvis, etter fire år i for­
svarskomiteen som saksordfører for Forsvarets investe­
ringskapittel, si litt generelt. Det synes i Forsvaret som
om overskridelser er regelen og ikke unntaket, både når
det gjelder eiendoms­, bygg­ og anleggsprosjekter og
materiellprosjekter. Dette synes jeg er beklagelig, og jeg
vil anmode Forsvaret om at det som kan synes som en
etablert praksis, tvinges til opphør. Vi har tidligere i dag
drøftet Forsvarets langtidsperspektiver, med årlige utgif­
ter over statsbudsjettet i størrelsesorden opp mot
30 milliarder kr. Dersom vi som bevilgende politikere
skal kunne legitimere slike utgifter, må det ikke feste seg
det inntrykk at i Forsvaret sitter millionene løst når det
gjelder disiplin og håndtering av EBA­ og materiellin­
vesteringer. Forsvaret som etat vil på sikt undergrave sin
egen legitimitet dersom slike forhold ikke opphører.
I den innstillingen vi behandler i dag, er det en gjen­
ganger knyttet til forsvarsbygget på Huseby. Et flertall i
Stortinget gikk i fjor ikke med på å øke rammene for det­
te prosjektet med 15 mill. kr. I år fremmes det på nytt et
forslag om å øke rammene for prosjektet med 10 mill. kr.
I år er imidlertid begrunnelsen for økningen at det er fun­
net asbest og PCB. Flertallet i komiteen har etter å ha
innhentet ytterligere informasjon i saken, derfor funnet
grunnlag for å godkjenne kostnadsøkningen.
Med dette som grunnlag vil jeg anbefale innstillingen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 3830)
S a k n r . 4
Innstilling fra forsvarskomiteen om Ombudsmanns­
nemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i ti­
den 1. januar--31. desember 2000 (Innst. S. nr. 315 (2000­
2001), jf. Dokument nr. 5 (2000­2001))
Anne Brit Stråtveit (KrF) (ordfører for saken): Komi­
teen har behandlet Ombudsmannsnemnda for Forsvarets
innberetning om virksomheten i tiden 1. januar--31. de­
sember 2000. Jeg vil bare peke på noen få områder som
komiteen har merket seg.
Det er positivt at sosiale saker som blir brakt inn for
Ombudsmannen, har sunket fra 40 pst. til 7 pst. i løpet av
de ti siste årene. Likedan har antall refselser i militæret
vist en tydelig nedgang. Generaladvokaten har uttalt at
den disiplinære tilstanden i Forsvaret aldri har vært så
god som nå, og komiteen håper at den positive utviklin­
gen fortsetter. Vi har ikke fått tall for 2000, så dette har
han altså uttalt etter 1999.
Det er videre positivt at fritak for militærtjeneste av
overbevisningsgrunner, noe uventet, kanskje, har sunket
betydelig etter at ordningen med egenerklæring ble inn­
ført fra 1. januar 2000.
Det er noe underlig, for å si det mildt, at Fremskritts­
partiet i innstillingen ikke vil være med på en ren beskri­
velse av de fakta en kan lese i innberetningen fra Om­
budsmannen, som omhandler personer som gjennom ad­
vokat har gitt til kjenne at de har hatt til dels store proble­

Em. 13. juni -- Jordbruksoppgjøret 2001 -- endringer i statsbudsjettet for 2001 m.m. 2001
3800
mer med å praktisere sin religion fritt under
militærtjenesten. Dette er et område som er følsomt og
viktig for dem det gjelder. Resten av komiteen ønsker
derfor å tilkjennegi at det er viktig også å ha oppmerk­
somhet rettet mot spørsmål som har med retten til fri reli­
gionsutøvelse å gjøre. Dersom en ønsker ulike etniske
grupper representert blant befalet i Forsvaret, er det vik­
tig å vise respekt for den enkelte helt fra førstegangstje­
nesten av.
Så er det tre bekymringsområder. Det er:
-- den tydelige økningen med hensyn til brudd på rus­
middelreglene
-- den store økningen på 31 pst. i antall narkotikabeslag
i Forsvaret
-- den sterke økningen i antall dimitteringer med bak­
grunn i psykiske helseproblemer blant soldatene
På alle disse områdene ønsker komiteen at det settes i
verk tiltak for å få til en bedring, og ber departementet
vurdere hva som kan være hensiktsmessig å gjøre for å
oppnå ønskede resultater.
Til slutt vil jeg bare nevne at en samlet komite er opp­
tatt av at Forsvarets medisinske behandlingstilbud skal
være godt. Jeg viser til merknad om dette i innstillingen.
Jeg anbefaler komiteens innstilling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 3830)
S a k n r . 5
Innstilling fra forsvarskomiteen om endringer i Re­
gulativ for tillegg m.v. til utskrevne vernepliktige mann­
skaper (Innst. S. nr. 294 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 90
(2000­2001))
Anne Brit Stråtveit (KrF) (ordfører for saken): Det er
en enstemmig komite som står bak Innst. S. nr. 294, som
omhandler endringer i Regulativ for tillegg m.v. til ut­
skrevne vernepliktige mannskaper.
Reguleringen av godtgjøringene følger det prinsipp
forsvarskomiteen har gitt tilslutning til tidligere, nemlig
en fast binding til de tillegg som blir gitt for voksen ufag­
lært arbeidskraft.
Videre gjeninnføres med dette dagsatser for dimi­
sjonsgodtgjøring. Antall dager tjenestegjort vil dermed
være avgjørende for utbetalt dimisjonsgodtgjøring. Dette
vil virke utjevnende mellom de som har kort og de som
har en lengre førstegangstjeneste.
Så må jeg rette opp en del feil tall i innstillingen.
Først gjelder det side 1, spalte 2, der det i siste setning
under punkt 3. Bakgrunn står: «Omregnet til virknings­
tidspunkt 1. juli 2000 utgjør dette 1,8 pst.» Det skal være
1. juli 2001.
På side 2 står det under vedtak: «På statsbudsjettet for
2001 gjøres følgende endringer». Når det gjelder kap.
1720 post 01, står det «Driftsutgifter økes med 328 000
fra kr 1 175 528 000 til kr 1 503 528 000». Det siste tal­
let skal være kr 1 175 856 000. Når det gjelder kap. 1725
post 01, står det: «Driftsutgifter økes med 79 000 fra
kr 1 645 796 000 til kr 1 724 796 000». Det siste tallet
skal være kr 1 645 875 000. Jeg går ut fra at det var nok
opplysninger.
Dermed anbefaler jeg komiteens innstilling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 3830)
S a k n r . 6
Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Hans J. Røsjorde, Per Ove Width og
Per Sandberg om opprettelse av et fond for bevaring av
festninger og andre militærhistoriske bygninger (Innst. S.
nr. 314 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:52 (2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3831)
S a k n r . 8
Innstilling fra næringskomiteen om jordbruksopp­
gjøret 2001 -- endringer i statsbudsjettet for 2001 m.m.
(Innst. S. nr. 345 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 92 (2000­
2001))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 50 minutter,
og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 mi­
nutter hver. I tillegg får en av de uavhengige representan­
tene 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Gunnar Breimo (A) (ordfører for saken): Selv om også
staten bidrog til forhandlingsresultatet, vil jeg berømme
forhandlingsmotpartene fordi de medvirket til at det den­
ne gangen ble enighet om en avtale. Når jeg gjør det, er
det fordi det aldri kan være lett for en organisasjon å for­
handle fram et resultat som ikke er like positivt for alle
medlemmene. Det er mye som tyder på at skal forhand­
lingsinstituttet overleve med de utfordringene som jord­
bruket står foran, så vil det kreve en sterk ryggrad fra
faglagenes side. Jeg minner om at Stortinget har forutsatt
at det bl.a. skal skje en omfordeling av de økonomiske
virkemidlene innenfor jordbruksavtalen. Selv om en del
viktige problemstillinger foreløpig er skjøvet over til ar­
beidsutvalg, står det respekt av faglagenes holdning.
Så til årets oppgjør: Jeg konstaterer med tilfredshet at
de politiske partiene som samarbeidet tettest ved behand­
lingen av landbruksmeldingen for et drøyt år siden, har
nærmet seg hverandre under behandlingen av årets opp­

Em. 13. juni -- Jordbruksoppgjøret 2001 -- endringer i statsbudsjettet for 2001 m.m.
2001 3801
gjør. Å si at samarbeidet er gjenopprettet, vil nok være å
ta for sterkt i, men dagens innstilling viser at det fortsatt
er slik at de beste flertallsløsningene for jordbruket fin­
nes i krysningspunktet mellom sentrum og Arbeiderpar­
tiet. De nevnte partiene viser bl.a. til sluttprotokollen,
hvor partene innledningsvis bekrefter at utformingen av
de landbrukspolitiske virkemidlene er basert på premis­
sene som ble lagt ved Stortingets behandling av land­
bruksmeldingen.
Så skal det heller ikke legges skjul på at sentrumspar­
tiene gjennom enkelte formuleringer retter skytset mot
Arbeiderpartiet. Spesielt gjelder det selve forhandlinge­
ne, som de hevder knapt kan sies å ha vært reelle. Til det
vil jeg bare si at statens framgangsmåte, basert på sonde­
ringer, har vært i samsvar med tidligere praksis, også un­
der sentrumsregjeringen. På denne bakgrunn vil jeg hev­
de at kritikken skyter langt over målet. Fra Arbeiderparti­
ets side legger vi til grunn at landbrukets organisasjoner
ikke vil undertegne en avtale som ikke ivaretar medlem­
menes interesser på en akseptabel måte. Jeg føler meg
også 100 pst. trygg på at de aldri vil undertegne en avtale
som går på akkord med kravet om trygg mat. Det vil jo i
så fall undergrave hele næringens fundament.
Med bakgrunn i matskandalene i Europa er det helt
naturlig at mattrygghet bringes på bane også i forbindel­
se med behandlingen av denne saken. Jeg vil derfor sitere
hva en enstemmig komite sier om dagens forhold i Nor­
ge:
«Komiteen vil understreke at maten som omsettes i
Norge er og skal være trygg. Krav om stadig billigere
mat skal ikke imøtekommes på bekostning av krav til
trygg mat som produseres på en miljømessig bærekraf­
tig måte og med strenge krav til dyrevelferd. Komiteen
vil påpeke at både tradisjonelt landbruk og økologisk
landbruk skal tilfredsstille dette kravet.»
En enstemmig komite deler den oppfatningen at syk­
domssituasjonen ute i Europa gir grunn til ettertanke og
årvåkenhet også i Norge, men komiteen kan ikke se at
det på dette området er grunnlag for store endringer i den
politikken som ble trukket opp i landbruksmeldingen.
En videreføring av denne politikken vil ikke, etter ko­
miteens vurdering, føre til en svekkelse av den tillit nors­
ke forbrukere har til norsk mat og matproduksjon.
Det er også verdt å merke seg at komiteens flertall --
Arbeiderpartiet og sentrumspartiene -- mener at norsk
landbruk, til tross for en stadig sterkere fokusering på bil­
ligere mat, fortsatt har en struktur som gir klare fortrinn
både med hensyn til sunn og kvalitetsmessig god mat og
med hensyn til dyrehelse.
Hensynet til forbrukerne var et hovedelement i land­
bruksmeldingen, både med tanke på sikring av trygg mat
og akseptable priser. En framtidsrettet næringspolitikk
må ta forbrukernes krav og preferanser på alvor. Når det
gjelder avtalens konsekvenser for prisutviklingen, har
Regjeringen lagt til grunn at den avtalte målprisøkningen
vil gi et utslag på konsumprisindeksen på under 0,1 pst.
Det etablerte verdiskapingsprogrammet er blitt svært
godt mottatt i næringen. At det er registrert prosjektskis­
ser og ­søknader med et samlet søknadsbeløp som er
dobbelt så stort som de disponible midlene, er det beste
bevis for det. Arbeiderpartiet er derfor spesielt tilfreds
med at partene ble enige om å øke bevilgningene til pro­
grammet med 40 mill. kr.
Søknader om midler til økologiske prosjekter vil bli
prioritert, noe som på bakgrunn av våre ambisjoner på
dette området ikke bare er fornuftig, men også absolutt
nødvendig.
Da vi behandler en framforhandlet avtale, har jeg ikke
funnet det riktig å gå inn på enkelthetene i avtalen, heller
ikke rammens størrelse. Arbeiderpartiet har i Stortinget
alltid støttet et jordbruksoppgjør der partene er kommet
fram til enighet, så også denne gang.
Randi Karlstrøm (KrF): Jeg synes det er passende å
følge opp forsvarsdebatten i dag med jordbruksavtalen
og landets matvareberedskapspolitikk.
Det er et bratt og skrukkete land vi bor i, og mange sy­
nes det ikke egner seg til moderne og effektiv landbruks­
produksjon. Men landet vårt er rikt på vann -- og på vann
til rett tid. Vannkvalitet og tilstrekkelig vann i vekstse­
songen er den største begrensningen i verdens matvare­
produksjon. Norge er et land rikt på grasressurser, og
beitemark i utmark er ett av våre komparative fortrinn.
Her i landet har vi en god forvaltningstradisjon i forhold
til disse ressursene og en bevisst holdning til matvarebe­
redskap. Det synes jeg vi skal være stolte av.
Regjeringen Bondevik forhandlet fram en avtale om
jordbruksoppgjøret med begge organisasjonene både i
1998 og i 1999. Jeg vil nå gratulere Arbeiderpartiet med
at de for første gang på veldig lenge har fått i stand en av­
tale med begge jordbruksorganisasjonene. Fjorårets for­
handlingsbrudd var spesielt skuffende, da forventningene
fra signalene ved behandlingen av jordbruksmeldingen
ikke ble innfridd.
Kristelig Folkeparti vil stemme for avtalen. Vi mener
det er viktig at Stortinget forholder seg til den avtalen
som er forhandlet fram. Dersom vi skulle gå imot viktige
punkter i avtalen, vil det undergrave forhandlingene. Det
ville redusere verdien av organisasjonenes forhandlings­
rett, og det ville undergrave Regjeringens mulighet til å
føre reelle forhandlinger på vegne av staten og ut fra de
politiske retningslinjer vi har i Stortinget.
Jordbruksavtalen har en interessant historie gjennom
det siste århundret, og den har en god historisk og poli­
tisk begrunnelse. Den politiske vektleggingen har vært
litt ulik gjennom årene. Jordbruksavtalen og forhand­
lingsinstituttet er en materialisering av en samfunnsavta­
le mellom staten og jordbruksbefolkningen.
Samfunnskontrakten -- eller kanskje en skal si forvalt­
ningskontrakten -- skal sikre Norges befolkning matvare­
trygghet og matvareberedskap, sikre matvarer til rimelig
pris og sikre rimelige inntektsmuligheter for dem som
skal gjøre forvalterjobben. Den skal sikre miljøverdier,
kulturlandskap og nasjonale kulturverdier og tradisjoner.
Nå til dags er ikke slike samfunnsforpliktelser og næ­
ringsavtaler helt politisk korrekt, da veldig mange mener
at markedet og konkurransen skal ordne det meste til
beste for forbrukerne. Likevel tror jeg at jordbruksavta­

Em. 13. juni -- Jordbruksoppgjøret 2001 -- endringer i statsbudsjettet for 2001 m.m. 2001
3802
len og liknende solidariske forvaltningsopplegg som gir
nasjonal nytte, har framtida for seg. Jordbruksavtalen er i
seg sjøl en bærer av de beste tradisjoner i vårt demokrati
og folkestyre.
Det er ikke vanskelig å registrere at mange vil dette
forhandlingssystemet til livs. Det er heller ikke særlig
hemmelig at forhandlingssystemet, slik den politiske si­
tuasjonen er på Stortinget, gir staten stor makt over for­
handlingsutfallet. Staten kan straffe motparten ved å gå
med et dårlig opplegg til Stortinget hvis jordbruksorgani­
sasjonene gir opp å forhandle på grunn av rammen eller
politisk innhold. I Stortinget kan dagens regjering få fler­
tall for hva som helst -- til og med få flertall for å gå ned
med inntektene til landbruket. Dette er ingen god situa­
sjon for dem som skal forhandle på vegne av jordbruks­
befolkningen -- merk: på vegne av jordbruksbefolknin­
gen, ikke på vegne av organisasjonenes medlemmer.
Stortinget skal legge føringer for de lange linjer, og
jeg vil benytte den siste delen av innlegget til å gi noen
signaler. Før jeg går inn på dette, vil jeg ta fram noen de­
ler av avtalen som vi ikke er fornøyd med. Sjøl om det er
noe vi ikke er fornøyd med, vil vi sjølsagt stemme for av­
talen.
Vi er skuffet over at Arbeiderpartiet nok en gang be­
veger seg på grensen eller utenfor rammene av det jord­
brukspolitiske forliket fra våren 2000 når det gjelder inn­
tekt. Denne avtalen sikrer ikke aktive utøvere en inn­
tektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grup­
per i samfunnet. Den inntektsutviklingen som er nå,
sikrer ikke det vedlikehold og den moderniseringen som
denne næringen trenger.
Regjeringen har satt mye inn på at prisene skal gå ned
når momsreformen gjennomføres. Hele gevinsten skal
komme forbrukerne til gode. Da er det underlig å regi­
strere at den samme reformen skal gi utøverne i landbru­
ket 500 mill. kr mer i inntekt. Det anser jeg som urealis­
tisk med de premisser som er lagt fra Regjeringens side.
(Presidenten klubber)
Jeg vil til slutt bare si at jeg er glad for at Regjeringen
ikke fulgte opp det strukturgrepet de gjorde i fjor. Jeg hå­
per at de i fortsettelsen, ved neste avtale, går videre når
det gjelder å sikre allsidigheten i jordbruket. Jeg er glad
for det som er gjort med hensyn til samdrift, og den til­
leggsprotokollen som har kommet.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Ansgar Gabrielsen (H): Det er et visst uvirkelig preg
over landbruksdebatter i Stortinget i den forstand at uan­
sett hva som måtte bli sagt eller ikke sagt, har det, om en
ikke kan si at det ikke har noen betydning, iallfall kun
marginal betydning for utformingen av norsk landbruks­
politikk. Stortinget har nemlig i realiteten med det insti­
tuttet vi har for landbruksforhandlinger, avskåret seg selv
fra å ha meninger om dette. Det er nokså symptomatisk
når saksordfører Breimo fra Arbeiderpartiet sier helt til
slutt at han velger å ikke gå inn på noen enkeltheter fordi
det allerede foreligger en fremforhandlet avtale.
Jeg registrerte allikevel at det var en meget lettet saks­
ordfører. Hans fremtoning og kroppsspråk i år er ganske
annerledes enn i fjor, og det forstår jeg for så vidt. Jeg sy­
nes imidlertid det er veldig synd at Stortinget i realiteten
er totalt uten grunnlag for det jeg vil kalle konkrete land­
bruksdebatter, fordi de debattene vi har her, både med
hensyn til den taletiden vi har lagt opp til, og hele innret­
ningen på dette, viser at Stortinget har avskåret seg fra
disse tingene. Det er fullt ut overlatt til partene.
Det som har preget landbrukspolitikken -- hvis en skal
se på disse fire årene under ett -- vil jeg si i stor grad er
mangel på forutsigbarhet for de yrkesutøverne som er i
bransjen. Og selv om Breimo også uttrykte lettelse over
at man nå befant seg i dette skjæringspunktet mellom
sentrumspartiene og Arbeiderpartiet, og at St.meld. nr. 19
i stor grad lå til grunn, registrerte jeg også at represen­
tanten Karlstrøm var svært skuffet over at Arbeiderpar­
tiet fremdeles ikke fulgte det som man var enige om i
St.meld. nr. 19.
Jeg tror norsk landbruk og norske landbruksutøvere
fremdeles vil bli kasteballer fordi det ikke er villighet til
å gi forutsigbare rammebetingelser. De som i fjor ble
premiert i innstillingen, de utøverne som i fjor ble opp­
muntret -- enten det var de som drev med ammekuer, de
som drev med samdrift eller hva det måtte være -- er de
samme yrkesutøverne som i år skal straffes. Så den ving­
lingen denne blokkuavhengigheten resulterer i, er at de
yrkesutøverne som er i bransjen, har det særdeles lite for­
utsigbart. Det er like vanskelig for bønder som for andre
næringsdrivende å ha rammevilkår som endres så totalt
fra år til år. Derfor skjønner jeg godt den frustrasjonen
som eksisterer. Det er klart at når organisasjonene skal ta
gjennomsnittshensyn, tilfredsstiller de ingen, og derfor er
det -- som vi ser -- stor grad av uro blant dem som er yr­
kesutøvere her.
Jeg skal kort ta opp -- mens jeg husker det -- forslagene
nr. 1 og 2.
For Høyres del har vi i denne innstillingen pliktskyl­
digst skrevet inn hva vi mener om avtalen. Vi har også
pekt på hva man bør legge til grunn i et fremtidig norsk
landbruk. Etter mitt skjønn bør man legge til grunn at
dette er selvstendig næringsdrivende som bør ha ramme­
betingelser som er forutsigbare, langt mer forutsigbare
enn de stemningsrapportene som nedfelles i det land­
bruksoppgjøret som årlig finner sted.
Jeg synes vi i større grad skulle legge til grunn en po­
litikk som premierer bønder som legger opp til rasjonelle
løsninger, en politikk som har økonomiske incitamenter
til å gjøre ting som fremstår som økonomisk fornuftig, og
ikke dette systemet vi har med en overkompensasjon for
dem som driver smått og urasjonelt, og en tilsvarende
straff for dem som i realiteten velger å drive som fulltids­
bønder. Og det som skuffer meg særdeles med den avta­
len som er inngått, er at på en del områder hvor det i fjor
ble lagt klare føringer i denne retningen -- og som var Ar­
beiderpartiets politikk i fjor -- har man altså i år inntatt
den stikk motsatte holdning, ved at man på enkelte områ­
der har gått bort fra lineære tilskuddsordninger til å over­
kompensere for dem som driver litt på si og litt hobby­

Em. 13. juni -- Jordbruksoppgjøret 2001 -- endringer i statsbudsjettet for 2001 m.m.
2001 3803
preget, mens de som satser, har blitt straffet. En slik poli­
tikk kan jeg godt forstå at den norske bondestand ikke er
særlig begeistret for.
Det vil være langt frem før den som driver på full tid i
norsk landbruk, synes det er særlig tilfredsstillende så
lenge så mye av midlene går til drift av jordbruksproduk­
sjon som er det jeg vil kalle i stor grad hobbypreget. Det
vi trenger, er aktive, frie bønder som har økonomisk inci­
tament til å gjøre ting som fremstår som fornuftige. Før
vi får avviklet ordningen med hele dette instituttet, tror
jeg ikke vi vil få dette til.
Presidenten: Representanten Gabrielsen har tatt opp
de forslag han refererte til.
Øystein Hedstrøm (Frp): Fremskrittspartiet registre­
rer at Regjeringen i årets jordbruksoppgjør ikke gir ster­
ke signaler til jordbruket om nødvendigheten av en kurs­
omlegging. Det eneste som foretas, er etter vårt syn noen
små justeringer. Heller ikke når det gjelder spørsmålet
om kjøp og salg av melkekvoter eller samdrifter, ville de­
partementet bidra til mer effektive og rasjonelle løsnin­
ger som hadde et potensial i seg til lavere forbrukerpriser
og mindre utgifter til staten.
Fremskrittspartiet mener det må gjennomføres gjen­
nomgripende forandringer i jordbrukspolitikken som vil
styrke konkurransen i foredlingsleddene og matvarekje­
dene, redusere kostnadene og legge forholdene til rette
for mer rasjonelle driftsløsninger. Da må primærprodu­
sentene gis muligheter til inntekter og muligheter gjen­
nom å utvikle mer effektive bruk. Da er vi nødt til å gjøre
noe med alle produksjonsbegrensningene, som konse­
sjonsgrenser i lov om ervervsmessig husdyrhold, vi må
gjøre noe med restriksjonene på salg av jord­ og skogei­
endommer, vi må gjøre noe med bo­ og drivepliktsbe­
stemmelsene og mye, mye mer. I dag er det faktisk slik at
en bonde blir kriminalisert hvis han produserer stort, ef­
fektivt og billig. Dette må det bli en slutt på. Vi må få
den frie, norske bonden tilbake. Vi må føre en politikk
som utvikler mangfold, fleksibilitet, kjærlighet til jorda,
bygda, arbeidet, maten og mye, mye mer.
Vår landbruksminister har vært opptatt av at man
gjennom marginstudier i verdikjeden for matvarer skal
røke ut reven -- hvem som øker sine marginer og bærer
ansvaret for høye matvarepriser. Det må ikke bli slik at
kravet om knivskarp konkurranse matvarekjedene imel­
lom -- og som nå ser ut til å gi seg positive utslag gjen­
nom priskutt hos Rimi -- skal trekke oppmerksomheten
bort fra et kostbart og uhensiktsmessig reguleringssys­
tem som resulterer i at både bonde og forbruker taper.
Landbruksministeren tok selv initiativ til den nylig frem­
lagte NILF/Econ­undersøkelsen for å finne ut hvem som
var skyld i prisøkningene fra 1999 til i dag. Svaret som
fremkom, viste tydelig at det var den landbruksbaserte
industrien som bidrog til prisøkningen. Her må man bl.a.
rette oppmerksomheten mot den særegne lovgivning som
gjelder for foredlingsbedrifter innen samvirket. Jeg vil si­
tere fra Konkurransetilsynets årsberetning:
«Markedsreguleringene i omsetningsleddet bidrar
til begrenset konkurranse i flere av landbrukssektore­
ne. En årsak til lite fungerende konkurranse er rollen
samvirkeaktørene har som markedsregulator ...»
Og videre:
«Reguleringseksport gjør at innenlandsk salgsvolum
blir mindre og prisene høyere enn hva som ellers ville
vært tilfelle.»
Vi kjenner alle til problemene hos Norsk Kjøtt, som
både er markedsregulator, leverandør og konkurrent.
Mange mener det er oppskriften på en ineffektiv og kost­
bar markedsdannelse som ikke løser hovedutfordringen,
nemlig en effektiv og ikke konkurransevridende prisdan­
nelse i alle ledd i verdikjeden.
Vi har også den berømte omsetningsloven og Omset­
ningsrådet. Først benyttes virkemidler for å få produksjo­
nen opp, så klarer man ikke å stoppe dette i tide, og man
får en betydelig overproduksjon, for så å sette inn nye og
kostbare virkemidler for å få produksjonen ned. I dag er
vi da kommet i en underskuddssituasjon. De som taper,
er både bonde og forbruker.
Bonden må ofte betale flere kroner i omsetningsavgift
pr. kilo kjøtt i stedet for at midlene er i bondens eie i et
rasjonelt konkurransesystem som bidrar til å bedre lønn­
somheten. Markedsregulering og omsetningslov øker
også kostnadene for forbrukerne helt unødvendig, og det
har Konkurransetilsynet pekt på.
Skal det ha noen hensikt å foreta marginundersøkel­
ser, må man også foreta seg noe når en finner reven i ver­
dikjeden. Derfor må statsråden fokusere på prisøkninger
som skyldes landbrukspolitikken og den landbruksbaser­
te næringsmiddelindustrien. Regjeringen har ansvaret for
jordbruksoppgjøret og reguleringsordningene som admi­
nistreres av den landbruksbaserte industrien. Her må Re­
gjeringen foreta seg noe. Statsråden viste en resolutt opp­
treden overfor Rimi. Tilsvarende handlekraft på de områ­
der hvor skoen trykker, er et folkekrav!
Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag -- forslagene
nr. 3­9 -- som er referert i innstillingen.
Presidenten: Representanten Hedstrøm har tatt opp de
forslag han refererte til.
Morten Lund (Sp) (komiteens leder): Er det noen sam­
menheng mellom matprodusentenes inntektsnivå og
mattryggheten? Ja, helt klart, mener Senterpartiet og de
andre sentrumspartiene. Arbeiderpartiet, Høyre og Frem­
skrittspartiet ser ingen slik sammenheng. Så lenge fag­
lagene i landbruket signerer en avtale, er innholdet godt
nok til å sikre fortsatt trygg mat, sies det i innstillingen.
Ja, Høyre mener det er forsvarlig å fjerne 6 000 kr pr.
årsverk i første omgang for å få presset flere ut av jord­
bruket. Fremskrittspartiet vil kutte mye mer.
Hva var så jordbrukets alternativ til å skrive under av­
talen? Det var å få et oppgjør med en inntektsnedgang!
Når signalene er krystallklare på at statens forhandlere
vil få flertall i Stortinget også om det legges fram et mi­
nusoppgjør, er det ikke rart om jordbruket godtar et re­
sultat som er langt dårligere enn det Stortinget lovet for

Em. 13. juni -- Jordbruksoppgjøret 2001 -- endringer i statsbudsjettet for 2001 m.m.
Trykt 2/7 2001
2001
3804
ett år tilbake. Det som er rart, er at Arbeiderpartiet, som
tilhørte flertallet som lovet parallell utvikling i inntekt
som skulle gitt 12 000--15 000 kr pr. årsverk, også i år
bryter avtalen og presser gjennom et elendig resultat for
dem som garanterer oss tryggere mat enn noe annet land
i Europa. Jeg har tidligere sagt at en avtale med Ar­
beiderpartiet må man tinglyse før den er verdt å lage en
pressemelding om. Regjeringens politikk ved jordbruks­
oppgjøret i fjor og i år er ikke i samsvar med St. meld.
nr. 19 for 1999­2000 og den innstillingen som vi skrev
sammen.
Arbeiderpartiet framhever det norske landbrukets
trygghetsfortrinn, men har et opplegg for å fjerne det.
Små og spredte driftsenheter som gir lavt smittepress, er
bra, men nå legges det altså ned seks familiebruk om da­
gen på grunn av den dårlige økonomien. Lite omfang av
import og handel med levende dyr sikrer dyrehelsen. Ja,
men i dag er det den enkelte bruker som sørger for å be­
grense den handelen, Arbeiderpartiet, Høyre og Frem­
skrittspartiet sier fritt fram. Dyrefôr fritt for salmonella,
hormoner, antibiotika og genmodifiserte bestanddeler er
det beste. Arbeiderpartiet vil ikke forby Zink bacitracin i
fôret, og stemmer ikke for et forbud mot handel og bruk
av genmat, som foreslås i revidert nasjonalbudsjett.
Om landbruket ikke har den nødvendige støtte i Stor­
tinget for å få en rettferdig inntektsutvikling, har nærin­
gen en større tillit blant vanlige folk enn de fleste nærin­
ger. Da handelsrestriksjonene mot smitte av munn­ og
klovsyke ble iverksatt i vinter, var oppslutningen nær
100 pst. Jeg synes det er imponerende at norske husdyr
har en så god helsestatus ut fra den betydelige kontakt og
handel over grensene som i dag foregår. Hovedårsaken er
forsiktighet fra bøndenes side.
Ved de senere jordbruksoppgjør har prisforskjellen til
Sverige på kjøtt vært et hovedargument for lave tillegg.
Det er nå lagt fram en undersøkelse som viser at svenske­
handelen har vært mye oppblåst av dem som har drevet
kampanjene for billigst mulig mat -- enkelte politikere in­
kludert. Ved årets oppgjør øker svenskebondens kjøttpris
med kr 1,50, mens prisen til norsk bonde øker med bare
50 øre. Nå halveres matmomsen, noe som kan redusere
prisgapet med ytterligere 5--10 kr pr. kjøttkilo. Etter disse
prisjafsene er Oslo den tredje billigste hovedstad i Euro­
pa når det gjelder matpris i forhold til arbeidslønn, om
lag 20 pst. billigere enn Stockholm. Og det er ikke im­
portmaten som gir dette forspranget, det er de lave inn­
tektene i landbruket.
Finnes det noe annen vare­ eller tjenestegruppe der
Norge ligger så godt an? Får matbaronene karre til seg så
uhemmet noe sted? Jeg synes det er skammelig at noen
fortsatt snakker om kostbar norsk mat og gir landbruket
skylden.
Næringskomiteen har blitt informert om de meget
uheldige virkninger de nye bestemmelsene for enhets­
prising kan få dersom det ikke gis unntak for enkelte
grønnsaker, bl.a. økt transport og håndtering før varene
når butikken, og økte priser og dårligere kvalitet for for­
brukerne. Dette er ikke i forbrukernes interesse. Reglene
kan også gi matvarekjedene økt makt, sies det. Da blir
konkurransen enda svakere. Jeg håper Konkurransetilsy­
net finner at unntakene i EU­direktivene kan utnyttes slik
en enstemmig komite har pekt på.
Ammekuproduksjonens økonomi er et annet tema
som har opptatt komiteen. Det er vesentlig at ingen pro­
dusentgrupper blir hengende så mye etter i inntekt. Jeg er
bekymret for at det raskt blir behov for økt kjøttimport
dersom denne gruppen bønder skulle oppføre seg slik
markedets lover tilsier.
Til slutt en kommentar til samdriftene i melkeproduk­
sjonen. Debatten i media bekrefter at det er grobunn for
stordrift i europeisk målestokk også i norsk landbruk.
Derfor trengs det begrensninger. Stortingets flertall over­
prøvde en framforhandlet avtale i 1999 som fastsatte en
øvre grense ved tre deltakere i samdrifter. Det var en stor
tabbe! Senterpartiet mener en grense på 500 000 liter er
for høy.
Karin Andersen (SV): Først vil jeg ta opp de forsla­
gene som er omdelt i salen.
SV kommer til å stemme for denne avtalen. Det gjør
vi fordi vi synes det er prinsipielt riktig å stemme for en
framforhandlet avtale. Den andre grunnen til å gjøre det
er at det er åpenbart at et resultat i jordbruksoppgjøret
som skulle være avhengig av hva stortingsflertallet me­
ner, ville bli dårligere for landbruket. Det er vi helt over­
bevist om. Samtidig ser vi at dette er et tungt pressmiddel
overfor organisasjonene til å bli enige, og kanskje også
gå lenger enn de faktisk sjøl mener er riktig, for de har
ingenting å hente i Stortinget. Det er trist, men slik er det.
Derfor er det også trekk ved denne avtalen som SV
langt på veg ikke er særlig fornøyd med. Vi synes, sjøl
om det er noen gode ansatser her, at det fokuseres for lite
på trygg mat. Vi synes det fokuseres for mye på stordrift,
sjøl om det er satt inn noen bremser der i forhold til
samdrift f.eks. Vi er skeptiske til utredningene om om­
settelige kvoter som er tatt inn i forslaget.
Andre ting vi kan nevne som vi er positive til, er at det
spesielt i verdiskapingsprogrammet nå står at man skal
favorisere økologisk landbruk hvis slike prosjekter kom­
mer opp. Det synes vi er veldig positivt, og det peker i
riktig retning. Likeledes peker det i riktig retning at til­
skuddene til økologisk landbruk økes fra 50 mill. kr til
125 mill. kr i perioden. SV mener likevel at det er behov
for å satse mer. Det er fordi vi oppfatter at dette er den
viktigste forbrukerrettingen, den viktigste miljørettingen
og også den viktigste distriktspolitiske rettingen vi kan
gjøre i landbruket. Derfor tror vi dette er en framtidsstra­
tegi som også er en overlevelsesstrategi for landbruket.
SV er opptatt av å få fram mer forskning på dette om­
rådet, også mer forskning enn det denne proposisjonen
peker på at noen fagmiljøer har ment er riktig. Spørsmå­
let er om vi vet hva slags økologisk landbruk vi bør utvi­
kle. SV mener at vi har et stykke igjen å gå. Norges Bon­
delag har vedtatt at de vil fremme det de kaller et kunn­
skapsbasert økologisk landbruk. Det er etter SVs syn et
viktig signal fra Bondelaget, der de også ser behovet for
å styre denne utviklingen. Hvis vi bestemmer oss for å
effektivisere økologisk landbruk og løse flaskehalsene

Forhandlinger i Stortinget nr. 256
Em. 13. juni -- Jordbruksoppgjøret 2001 -- endringer i statsbudsjettet for 2001 m.m.
S 2000­2001
2001 3805
(Karin Andersen)
for rasjonell produksjon, vil vi samtidig forske fram ny
teknologi som kan tas i bruk i økologiseringen av det øv­
rige landbruket.
Økologisk landbruk gir miljø­ og ressursfordeler di­
rekte som det øvrige landbruket kan dra nytte av. Det kan
dra det i økologisk retning, og det vil gi en stor miljøge­
vinst. Om noen år kan vi kanskje sette en strek over
sprøyting mot ugress i konvensjonelt korn, takket være
ny teknologi og kunnskap fra økologisk landbruk. Det er
altså et behov for å vurdere hva vi skal utvikle. Vi må
finne forskningsinstitusjoner og prosjekter som styrer
raskt, og raskere, i retning av et moderne rasjonelt land­
bruk både når det gjelder det økologiske og å få økolo­
gisert det konvensjonelle landbruket hurtigere enn det vi
får gjort i dag med dagens bevilgninger. Derfor har vi
valgt å fremme de forslagene som ligger på bordet. De
peker framover, og er for så vidt ingen del av avtalen,
men er politiske signaler som SV mener er viktige, og
bør komme.
Vi ser at det er et stort behov for å sikre inntektene i
landbruket for bøndene. Samtidig ser vi at det er behov
for å holde utgiftene nede. Da må man velge hva det er
man ikke vil blåse opp tilskudd til. Derfor har SV bedt
Regjeringen om igjen om å se på om det er mulig å sette
et tak på overføringer til hvert bruk. Vi velger altså å kut­
te i toppen og ikke i bunnen, og mener at det vil ha en
svært positiv effekt både for antall arbeidsplasser og for
distriktene.
Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt
opp de forslag hun refererte til.
Leif Helge Kongshaug (V): Venstre er glad for at en
har lyktes i å komme til enighet med organisasjonene i
årets jordbruksforhandlinger. Det kan også andre partier
være, ikke minst regjeringspartiet. Det er en uro i land­
bruket som en ikke har sett maken til tidligere. Et forlik
demper noe av denne uroen.
Med tanke på kommende oppgjør er det for ryddighet­
ens skyld viktig å få på plass to elementer:
Det ene er at partene blir enige om hvilke år som skal
legges til grunn for beregning av inntektsutviklingen. I
respekt for seg selv må partene bli enige om en metode
slik at årlige inntektsvariasjoner blir fanget opp og lagt til
grunn på en ensartet måte.
Det andre er at skal det være reelle forhandlinger mel­
lom to parter, må det legges fram tilbud også fra statens
side, ikke en uformell skisse som ikke vil bli fremmet
som forslag for Stortinget ved et eventuelt brudd i for­
handlingene. Dette vitner om mangel på respekt for den
annen part fra statens side og hører ikke hjemme i mo­
derne forhandlinger i et demokratisk land. Slik fram­
gangsmåte hører hjemme i land med helt andre styresett,
og er ikke staten som forhandlingspart verdig. Dette må
endres ved kommende forhandlinger.
Når det gjelder selve avtalen, er resultatet som forelig­
ger, ikke i tråd med målsettingene om inntektsutviklin­
gen nedfelt i landbruksmeldingen. Ifølge Budsjettnemn­
da for jordbruket er en årsinntekt på 153 800 kr. Årets
avtale gir en økning i inntekten til ca. 160 000 kr. Dette
vil medføre at frafallet av yrkesutøvere fra næringen vil
fortsette å akselerere, rekrutteringen forverres og vedli­
kehold av driftsapparatet blir dårligere. Fra 1. januar
2000 til 1. januar 2001 har antall husdyrbruk gått ned
med nesten 5 000 -- over 10 pst., antall melkebruk med
nesten 14 pst., antall bruk med svineproduksjon med nes­
ten 20 pst.
En enstemmig komite uttaler at det norske landbruket
er en tradisjonsrik næring og en viktig verdibærer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, sier
at det trengs «en helhetlig landbrukspolitikk som både
ivaretar strukturen i landbruket og den enkelte brukers
økonomiske vilkår».
Vi skal ha et landbruk i hele landet. Hvordan rimer det
med de faktiske forhold med nedgang i antall bruk og yr­
kesutøvere?
Dette er dobbeltkommunikasjon. Etter Venstres me­
ning er tiden inne for en verdidebatt om norsk landbruk.
Den debatten må komme nå, hvis ikke er jeg redd for at
det kan bli for sent.
Det har vært sterk fokus på matpriser. Det er viktig
når en sammenligner matpriser, at en husker at en bor i et
høykostnadland, et land med høye priser generelt, men
også med høye lønninger. Da er det urimelig å forvente
at nettopp mat, med de produksjonsforholdene vi har i
dette landet, skal være mye rimeligere i forhold til inn­
tekt enn i andre land. I forhold til inntekt er maten billi­
gere i Norge enn i de andre nordiske landene, ja endog
mye billigere enn i f.eks. Stockholm. Norsk mat er på
femteplass i Europa.
Vi kan ikke ha et lønnsnivå som det vi har, og samtidig
matpriser som om vi skulle ha bodd i et lavkostnadland.
Dette er urealistisk politikk og urettferdig overfor dem som
skal ha sitt levebrød av å produsere mat, nemlig bøndene.
I landbruksmeldingen ble det påpekt behovet for gode
sosiale ordninger for bøndene. Dette innebærer å legge til
rette for bl.a. ordnet fritid. Mens andre yrkesgrupper får
flere fridager, legges det i avtalen opp til at bønder skal
få mindre fritid ved å kutte ned på avløsertilskuddet for
de minste bruk.
Flere undersøkelser viser at de fleste forbrukere vekt­
legger trygg og ren mat, godt vareutvalg og god tilgjen­
gelighet langt mer enn billig mat. Landbruksministeren
har selv sagt at munn­ og klovsyken i Europa har lært oss
en lekse, og at det er viktig at bøndene har en inntekt som
gjør at de ikke må ta snarveier.
Hadde landbruksmeldingen blitt behandlet i dag, ville
fokus vært sterkere på trygg mat enn på billig mat. Har vi
lært en lekse? Jeg stiller spørsmålet om behovet for en ny
landbruksmelding.
Opptrappingen mot mer økologisk jordbruk må fort­
sette. Årets jordbruksoppgjør tar nye trinn i den retning.
Det er bra. I den sammenheng er det også gledelig å mer­
ke seg flertallets syn på NORSØKs rolle som et uavhen­
gig forskings­ og kompetansesenter.
256

Em. 13. juni -- Jordbruksoppgjøret 2001 -- endringer i statsbudsjettet for 2001 m.m. 2001
3806
Det er flere som har vært inne på situasjonen for
ammeku og kjøttproduksjonen. Det er viktig at det er for­
utsigbarhet på det området, og her er det en del brukere
som kommer godt ut, de minste, mens de største kommer
dårligere ut gjennom oppgjøret. Likeså er det en del uro
rundt samdrift, og på det området, som på andre områder
i næringslivet, er det viktig med forutsigbarhet.
Til slutt gleder vi oss alle over verdiskapingsprogram­
met som er i godt gjenge, og som er et positivt bidrag i
denne sammenheng.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg er glad for at
partene i år kom fram til en avtale i jordbruksoppgjøret.
Jeg er særlig fornøyd med at vi også i år kan få fulgt opp
Regjeringens og Stortingets politikk, som har som mål at
prisforskjellene i forhold til Sverige kan reduseres. Sam­
tidig får vi bare en begrenset økning i budsjettoverførin­
gene til jordbruket. Dette er for meg viktige elementer i
avtalen, sammen med den sterke satsingen på økologisk
landbruk og virkemidler for økt mangfold i matmarkedet.
Ved vurdering av rammen er det foretatt en helhets­
vurdering av flere forhold. Det er behov for kostnadsre­
duksjon og omstilling i hele matvarekjeden -- og det er
lagt til grunn at reduksjonen i matmomsen blir utnyttet
av jordbruket på en offensiv måte for øke produksjon og
dermed inntekter. Avtalepartene hadde ulike forutsetnin­
ger på disse områdene. Avtalen innebærer et kompromiss
i forhold til forutsetningene om effektivisering og verdi
av momsreformen. Avtalen gir jordbruket mulighet for
en inntektsutvikling på linje med andre grupper. Men det
er viktig å understreke at dette innebærer økt fokusering
på god utnytting av markedsmulighetene, økt mangfold,
et balansert marked, strukturelle endringer og fornuftige
kostnadstilpasninger, slik Stortinget forutsatte ved be­
handlingen av landbruksmeldingen.
Fordelingsprofilen er i hovedsak den samme som ved
oppgjøret i fjor. Det er ikke riktig, som Høyre bl.a. hev­
der, at utjevningen av strukturprofilen ikke følges opp i
år. Strukturprofilen på tilskuddsordningene må nemlig
ses i sammenheng med målprisendringene. I flere pro­
duksjoner kommer større bruk vesentlig bedre ut i år enn
ved fjorårets oppgjør. Når det gjelder distriktsprofilen, er
den opprettholdt eller styrket.
Statens forhandlingsutvalg gikk inn i forhandlingene
med flere forslag til forenklinger, i tillegg til noen forslag
som hadde som hensikt å øke bøndenes handlingsrom.
Dette er nødvendig av hensyn til de næringsdrivende selv,
fordi mange forhold legger begrensninger på framtidens
pris­ og overføringsnivå. Jeg er glad for at avtalepartene er
enige om å utrede nærmere et system for kjøp og salg av
melkekvoter direkte mellom produsentene. Dette kan både
øke tilpasningsmulighetene for enkeltprodusenter og bidra
til at kvotene i større grad blir i bygda. Slike virkemidler er
Regjeringen bedt av Stortinget om å vurdere.
Stortinget har ved flere anledninger klart gitt i opp­
drag å forenkle virkemidlene i landbrukspolitikken. Noe
gjennomføres i årets avtale, og partene er enige om å set­
te i gang en større utredning med sikte på videre forenk­
linger til neste års forhandlinger. Forenklingene skal
selvsagt foregå innenfor de hovedmålsettinger for poli­
tikken som Stortinget har trukket opp, men vi må lete
etter enklere måter å nå målene på.
Jeg vil også understreke den framtidsrettede profilen
avtalen har gjennom satsingen på å videreutvikle det
økologiske landbruket, og å øke mangfoldet gjennom
verdiskapingsprogrammet for norsk mat. Sett fra jord­
brukets side er dette investering i framtidige markeder og
dermed framtidige inntektsmuligheter. Og det er en for­
brukerretting av næringspolitikken, fordi det legger til
rette for å imøtekomme trender i etterspørselen som jeg
er sikker på vil bli sterkere i årene som kommer. Alle
ledd i produksjon og omsetning av økologiske produkter
styrkes gjennom avtalen. Gjennom forskning på og ut­
vikling av økologiske produksjonsmåter gis det også vik­
tige bidrag til å utvikle produksjonsmåtene i hele land­
bruket i riktig retning.
Det er også bra at partene har vist forståelse for betyd­
ningen av økt verdiskaping og mangfold i jordbruket.
Avtalen innebærer opp mot en fordobling av frie midler i
verdiskapingsprogrammet for norsk mat. Det gir et godt
grunnlag for å øke valgmulighetene for forbrukerne, og
for å videreutvikle norsk matkultur med nye og spennen­
de kvalitetsprodukter.
Jeg gikk til jobben som landbruksminister med et stort
engasjement i forhold til dette med økt verdiskaping, og
jeg føler et sterkt eierskap til verdiskapingsprogrammet.
Den siste tiden har arbeidet med priser på volumvarene
tatt mye av min tid. Men her står jeg, og her står Regje­
ringen, på to ben, og grunnlaget vi står på, er en bære­
bjelke preget av ordene «trygg mat».
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jon Lilletun (KrF): Det var jo ei viktig presisering at
statsråden står på to bein.
Eg vil heilt innleiingsvis vise til det vår hovudtalar sa,
og det som står i merknaden i forhold til inntektsutviklin­
ga. Det står eg òg sjølvsagt bak.
Samstundes vil eg faktisk stå fram og gratulere stats­
råden med ein avtale. Dersom media har rett i at han rei­
ste frå Halvorsbøle med eit minus på 800 mill. kr og klar­
te å kome opp i det plusset som faktisk ligg her no, så er
det godt arbeid frå statsråden. Og det synest eg faktisk
ein kan vere raus nok til å seie, sjølv om vi veit at inn­
tektsutviklinga ikkje er som den skulle vere.
Eg vil òg gratulere saksordførar Gunnar Breimo. Det
er hyggeleg at han kan avslutte med ein framforhandla
avtale. Og eg er einig i det han sa. Kan hende landbruks­
politikk må utformast for faktisk å få det nokolunde leve­
leg for bøndene. Det høyrde vi i innlegga frå Høgre og
Framstegspartiet her i dag.
Eg har to spørsmål til statsråden. I og med at inntekts­
målsetjinga heller ikkje i år vert nådd, er statsråden samd
i at å bruke skattefrådraget vidare kan vere ein veg å gå
for å forbetra inntektssida? Vil han følgje opp det som re­
presentanten Kongshaug sa i forhold til det med ein­
skapspris på grønsaker? Her føler eg på ein måte at

Em. 13. juni -- Jordbruksoppgjøret 2001 -- endringer i statsbudsjettet for 2001 m.m.
2001 3807
Noreg er meir katolsk enn paven i tolkinga av denne for­
skrifta, og eg synest ikkje det kler statsråden å vere så ka­
tolsk. Vil han gjere sitt beste for å rydde opp i dette?
Og det siste: Neste år er FN­året for fjellverksemd --
eg hugsar ikkje akkurat det formelle namnet på engelsk.
Det er viktig. Mellom anna har Hedmark og Oppland
enno stor stølsverksemd. Det er òg mykje anna nærings­
verksemd som går føre seg på fjellet. Vil departementet
på nokon måte følgje opp FN­året?
Det vart tre spørsmål eg rakk, president -- eg sa to inn­
leiingsvis!
Presidenten: På litt overtid, riktignok.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: La meg først få
uttrykke glede -- det er hyggelig -- over at Lilletun synes
det er positivt at statsråden står trygt. La oss håpe han
fortsetter med det, også etter noen begivenheter i høst.
Det som er viktig å understreke, er at jeg helt klart
mener, som jeg også sa i mitt hovedinnlegg, at denne av­
talen så absolutt gir jordbruket mulighet for en inntekts­
utvikling på linje med andre grupper. Så jeg er klart
uenig med dem som hevder at dette ikke er å følge opp
St.meld. nr. 19 for 1999­2000. Men det som er viktig å
understreke, er at tilskuddsvirkemidlene over avtalen ale­
ne ikke vil føre til en tilfredsstillende inntektsutvikling.
Flertallet i Stortingets næringskomite har vært helt enig i
at slik vil det heller ikke være i fremtiden. I mitt hoved­
innlegg siterte jeg derfor faktisk fra innstillingen til næ­
ringskomiteen i forbindelse med behandlingen av
St.meld. nr. 19 i fjor, der bl.a. Lilletuns parti og de øvrige
sentrumspartiene sammen med Arbeiderpartiet utgjorde
flertallet, som sa at det er viktig å understreke at fremti­
dig inntektsutvikling vil handle om:
«God utnytting av markedsmulighetene, økt mang­
fold, et balansert marked, strukturelle endringer og
fornuftige kostnadstilpasninger».
Og gjør landbruket det som står i de fem punktene,
sammen med de endringene som nå skjer i målpriser og i
tilskuddsordninger, mener jeg absolutt at landbruket i til­
knytning til denne avtalen har en mulighet til en inntekts­
utvikling på linje med andre grupper. Men det er altså
ikke bare statens oppgave å sørge for at det skal skje. Det
er også klare oppgaver for landbruket i så måte.
Presidenten: Presidenten er overbevist om at repre­
sentanten Lilletun mener det er hyggelig at statsråden står
trygt. Noe mer usikker er han på om Lilletun er like opp­
tatt av at statsråden skal sitte like trygt.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg registrerer i hvert fall at
en del av dem som er opptatt av landbrukspolitikk i den­
ne salen, fysisk sett både står og sitter godt, og kanskje
sågar er vanskelig å flytte.
Det er snakk om dette skjæringspunktet. Vi går mot
slutten av en fireårsperiode, og undertegnede og land­
bruksministeren har fra forskjellige posisjoner tidvis
vært i dette skjæringspunktet når det gjelder en del vikti­
ge ting. Jeg har for så vidt satt pris på både Arbeiderpar­
tiets holdning og ikke minst statsrådens holdning til kon­
kurranse i matvarebransjen, for å si det sånn, ikke minst
innenfor de deler av varespekteret som har med landbruk
å gjøre. Statsrådens engasjement for konkurranse -- ikke
minst på melkeområdet, for å få opp en konkurrent til
Tine og få en slagkraftig enhet der -- tror jeg har vært vel­
dig viktig. Det er et arbeid som jeg håper statsråden vil
fortsette.
Statsråden nevnte disse fem punktene som var viktige
i forhold til utviklingen av norsk landbruk. Det siste og
femte punktet som han nevnte, har med struktur å gjøre.
Og det er ikke mange grep i dette landbruksoppgjøret
som kan sies å ha det i seg at det i hvert fall vil forsterke
en strukturutvikling. Nå skjer det en utvikling åkkesom,
og St.meld. nr. 19 for 1999­2000, fra Bondevik­regjerin­
gen, hadde jo også i seg det grepet at en på en måte skul­
le fortsette den strukturutviklingen som foregår, åkke­
som. Men i statens forhandlingsutspill var det et meget
godt forslag som går på punkt 5, om omsettelige melke­
kvoter. Arbeiderpartiregjeringen gikk inn for at vi skulle
ha omsettelige melkekvoter innenfor hvert fylke. Det
punktet måtte Regjeringen gi seg på i forhandlingene.
Det betyr at det er et stort flertall i Stortinget for det
standpunktet.
Jeg kunne tenke meg å høre statsrådens argumenta­
sjon for hvorfor det strukturgrepet er særs fornuftig, og
så fornuftig at Regjeringen faktisk fremmet det i for­
handlingene.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg tror jeg av­
slutter polemikken om hvordan jeg står og sitter, og går
rett på å svare på spørsmålene.
Når det gjelder spørsmålet om omsettelige melkekvo­
ter, vil jeg gjerne henvise til mitt hovedinnlegg, der jeg
sa at vi fra statens side har ment at det kunne være et vir­
kemiddel for å få til fornuftige strukturtilpasninger, ikke
minst innenfor melkeproduksjon. Det er også helt i tråd
med både St.meld. nr. 19 for 1999­2000 og standpunktet
til et stort flertall i denne sal, som påpeker behovet ikke
minst for strukturendringer, knyttet særlig til melk.
Det som preger enhver forhandlingssituasjon, er selv­
følgelig spørsmålet om å ta og gi. På noen områder må
man jenke seg for å greie å komme fram til en avtale. Ut­
gangspunktet her var at staten la inn i sitt tilbud at omset­
telige melkekvoter skulle etableres som en ordning.
Landbrukets organisasjoner var sterkt imot det. Landbru­
kets organisasjoner fremmet også en del synspunkter på
praktiske problemer knyttet til å gjennomføre det. Det
førte til et kompromiss i protokollen som går på at vi tar
oss et års mulighet til å tenke igjennom dette, altså i den
forstand at vi da skal utrede det grundig og ha denne ut­
redningen avsluttet i god tid innen neste års forhandlin­
ger.
Det som har vært en veldig sterk drivkraft for at jeg
har tenkt positivt rundt denne ordningen, er at når vi da
sier at vi må ha noen strukturtilpasninger, særlig på melk,
ser vi at den eneste muligheten for å få til det i dag, er
gjennom samdrifter. Det er den eneste måten å endre

Em. 13. juni -- Jordbruksoppgjøret 2001 -- endringer i statsbudsjettet for 2001 m.m. 2001
3808
strukturen på. Jeg tror det er et for snevert sett av virke­
midler for å kunne gjøre noen tilpasninger, og i så måte
vil kjøp og salg av melkekvoter være egnet.
Øystein Hedstrøm (Frp): Statsråden var i sitt inn­
legg inne på at 1. juli, når vi får halvering av matmom­
sen, vil prisforskjellene mellom Norge og Sverige bli re­
dusert. Det gjenstår å se. Det er noe vi alle håper og tror
på. Men nå er det kommet et nytt moment i tillegg. Den
norske kronen har styrket seg betraktelig, og det blir sta­
dig mer attraktivt -- foreløpig i hvert fall -- å handle i Sve­
rige. Det er det ingen tvil om.
Men så til disse marginundersøkelsene. Vi har hatt to
dette året, SIFOs undersøkelse i februar og den ved NILF
og ECON som kom nå i mai. De skulle finne banditten i
dramaet, eller røyke ut reven, sa statsråden, og har profi­
lert seg veldig på det og på sisteleddet, altså matvarekje­
dene. Men nå sier disse undersøkelsene klinkende klart at
det er den landbruksbaserte matvareindustrien, foredling­
sindustrien, som er banditten i dramaet. Det er jo ikke
noen vits i å koste på dyre undersøkelser når man har
røyket ut denne reven. Disse reguleringene ligger også
innenfor Landbruksdepartementets ansvarsområde. Her
har departementet virkelig mulighet til å komme med
forslag til konstruktive løsninger for å gjøre denne biten
mer effektiv, slik at dette kommer forbrukeren til gode.
Så jeg vil komme med et helt konkret spørsmål: Hva
har statsråden tenkt å foreta seg nå, når man har avdekket
banditten i dramaet?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: For det første er det
viktig å være klar over at denne marginundersøkelsen
som NILF og ECON gjennomførte, var en marginunder­
søkelse som studerte prisutviklingen på to kjøttslag for
en viss periode -- det var storfekjøtt og det var svinekjøtt.
Grunnen til at de to produktene var plukket ut, er som
Hedstrøm flere ganger har påpekt, at det er typiske gren­
sehandelsprodukter.
Det er ingen tvil om at resultatet fra den marginunder­
søkelsen viser at for den tidsperioden og for de to kjøtt­
slagene er det kjøttindustrien som har økt sine marginer.
Bonden har fått mindre betalt, kjøttindustrien har økt sine
marginer, forbrukerprisene har vært omtrent stabile. Og
som Hedstrøm selv sier, poenget med undersøkelsen var
nettopp å få fram hvem det er som har økt sine marginer,
for så å kunne gjøre noe med det.
Det blir imidlertid noe for enkelt å si at løsningen
umiddelbart er å gjøre noe med f.eks. markedsregule­
ringssystemet og samvirketenkningen. Det er ikke sånn
at denne marginundersøkelsen bare studerer samvirkede­
len av kjøttindustrien. På sluttleddet innenfor kjøttindus­
trien er 50 pst. av bedriftene private bedrifter, og den
andre halvparten er da Norsk Kjøtt og kjøttsamvirket. Og
det er særlig på denne siste biten, foredlingsbiten, at mar­
ginene virkelig har økt. Å si at årsaken ligger i omset­
ningsloven og dens system, blir en for enkel forklaring.
Men at det er behov for å gå grundig inn i dette og ikke la
kjøttindustrien som helhet få lov til å slippe unna med en
så klar marginøkning, vil jeg si meg enig med Hedstrøm i.
Morten Lund (Sp): Til det siste temaet: Vi var i inn­
stillingen litt inne på at når resultatet ble som det ble, var
det kanskje noen av dem som ikke økte marginene sine
så mye nå, som kanskje gjorde det for to­tre år siden, slik
at de hadde veldig mye å gå på. Det bør en også kikke litt
på.
Tilbake til vår behandling av landbruksmeldingen for
et år tilbake. Der var vi alle sammen opptatt av og foku­
serte på den begrensede handlefriheten vi kan ha, f.eks. i
forhold til landene rundt oss og de handelsreglene vi er
bundet av.
Vi så på prisutviklingen innenfor EU. Det ble sagt at
der kom prisene til å gå ned. De skulle gå ned 10--20 pst.
på kjøtt f.eks., ifølge Agenda 2010. Så viser det seg at det
gjør de ikke. Svenskeprisene går opp tre ganger mer enn
våre priser går opp.
Det ble også sagt at ifølge det WTO har bestemt, må
overføringene våre ned. Så har OECD funnet ut at over­
føringene i landene rundt oss går opp. Norge er faktisk
det eneste landet i Europa der overføringene går nedover
-- i tillegg har vi Australia. Vi må legge om politikken,
sier de i Europa nå, vi må få mer av den norske struktu­
ren -- på grunn av de erfaringene de har gjort med dyre­
sykdommene.
For et år tilbake var vi veldig opptatt av grensehande­
len, den var så enorm. Så har det vært gjort en undersø­
kelse som viser at den er ikke så enorm, den er bare en
tredjepart av det vi trodde og noen sa at den var i fjor.
Så er det gjort undersøkelser som viser at forbrukerne
er ikke så opptatt av billig mat som det vi trodde i fjor --
det er på 13. plass av 25 forhold, sier undersøkelsen, som
er gjort ved NTNU. Representanten Kongshaug var inne
på at vi antakelig burde ha en ny melding om norsk land­
bruk, fordi det har skjedd så store forandringer. Jeg synes
ikke vi fikk så mye ut av den forrige omgangen at vi bør
ha det. Men kunne vi ikke i forbindelse med det enkelte
jordbruksoppgjøret og meldingen til Stortinget få en opp­
datering av de forholdene vi la mye vekt på, slik at vi
hele tiden kunne fokusere på de samme forholdene, men
ikke overanstrenge oss på de temaene vi ikke trenger å
overanstrenge oss på?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Mitt utgangspunkt
vil være at jeg pr. i dag ikke ser noe behov for å utarbeide
noen nye landbrukspolitiske retningslinjer. Jeg føler meg
absolutt komfortabel med å leve med St. meld. nr. 19 for
1999­2000. Selv om det ikke var Stoltenberg­regjeringen
som skrev den, valgte vi å la den ligge i Stortinget. Vi vil
altså stå ved den meldingen som Bondevik­regjeringen
utformet, og vi mener at den prosessen som skjedde i
Stortinget, gav oss et grunnlag for flertallsmerknader
som det er mulig å føre en fornuftig landbrukspolitikk
innenfor.
I forhold til det som Morten Lund nå tar opp av kon­
krete saker, tror jeg det er to hovedbilder som vi er nødt
til å ta innover oss som formidable utfordringer for norsk
landbruk. Det ene er at det faktisk nå pågår forhandlinger
i Genève knyttet til WTO, som handler om hvordan det
fremtidige overføringsnivået skal reduseres i hele WTO­

Em. 13. juni -- Jordbruksoppgjøret 2001 -- endringer i statsbudsjettet for 2001 m.m.
2001 3809
systemet, og hvordan tollsatsene skal reduseres. For­
handlingene handler altså om hvordan denne typen re­
duksjoner skal gjennomføres. Alle land som er medlem
av WTO, sitter og forhandler om det.
Det andre viktige vi må forholde oss til, er at norsk
næringsmiddelindustri i dag varsler at prisforskjellene
mellom norske råvarer og alternative råvarepriser i Euro­
pa er så store at konkurransesituasjonen for norsk næ­
ringsmiddelindustri forverres. Man taper markedsandeler
og importen øker. Så jeg tror ikke det kan herske noen
tvil om at vi fortsatt har en utfordring i forhold til overfø­
ringsnivået, og at vi fortsatt har en utfordring i forhold til
prisnivået. Derfor er også stortingsmeldingen og behand­
lingen i Stortinget fortsatt egnede virkemidler for å møte
de utfordringene.
Karin Andersen (SV): I fjor ble det fokusert vold­
somt på matvarepriser, og særlig svenskehandel. I år har
det dempet seg litt, og det er vel en realitet at det for bar­
nefamiliene hadde betydd langt mer å få svenske barne­
hagepriser enn å få svenskepriser på maten i Norge. Det
hadde betydd mange flere tusen kroner til barnefamiliene
enn en momsreduksjon kan bety -- hvis vi er så heldige at
det faktisk blir en prisreduksjon av det.
Jeg har behov for å spørre statsråden om jeg forstod
ham rett når han sa at egentlig var innretningen på dette
oppgjøret slik at det var mest til de største, fordi hele tek­
nikken her og hoveddelen av økningen ligger i målpris­
økningen, slik at det er avhengig av at mekanismen med
momsreduksjon slår inn, at man får lavere pris og større
volum -- og derigjennom oppnådd målpris i markedet.
Dette vil da være best for dem som produserer mest.
Så et spørsmål til. Det dreier seg om økologisk mat.
Jeg har i flere år lekt frøken Detektiv og forsøkt å finne
økologisk mat i butikkene. Jeg har gjort en runde igjen,
og hvis jeg skulle levd av det, hadde jeg visstnok ikke
greid meg særlig lenge. Det var vanskelig å finne noe.
Statsråden har en stor forståelse av hva markedsføring
betyr. Regjeringen kjører også fram at man er veldig
opptatt av økologiske produkter, men samtidig holder
man fremdeles en lav profil når det gjelder hvordan man
skal markedsføre de nye produktene. I tillegg til det skal
man ta ut merpris i markedet før man har fått opp et vo­
lum, før man har latt forbrukeren se hva det er man kan
få kjøpt, og før man har fått prøvd det. Hvordan kan
statsråden tro at en slik strategi vil lykkes?
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Til det første først,
spørsmålet om profilen og innretningen på årets oppgjør.
Det helt åpenbart at når hoveddelen av inntektsveksten
kommer i form av priser, er det de bruk som produserer
mest, som vil få størst inntektsvekst. Derfor er det også
som jeg sa i mitt hovedinnlegg, slik at den profilen som
lå i fjorårets oppgjør, er videreført i årets oppgjør, men
på en annen måte. Profilen er den samme, nemlig at den
bonden som forsøker å leve av bruket, altså produserer
melk eller kjøtt, grønnsaker eller korn i et så stort omfang
at han har ambisjon om å hente sin inntekt fra det, vil
komme best ut av det, fordi det altså er prisjusteringer
som først og fremst gir inntektsveksten.
Så må jeg si at jeg kunne ha forstått kritikk på mange
områder knyttet til årets jordbruksoppgjør, men er det på
ett område jeg faktisk føler at jeg blir litt indignert over å
få kritikk, er det i forhold til satsingen på økologisk land­
bruk. Nå har man i årevis forsøkt å bygge seg opp et nivå
på bevilgningene til økologisk landbruk, og på alle de
årene greier man å komme opp til et nivå på 75 mill. kr.
Man hadde 75 mill. kr før årets oppgjør, og i statens til­
bud foreslo Regjeringen 150 mill. kr -- altså en fordob­
ling av bevilgningene -- for å møte de utfordringene Ka­
rin Andersen beskriver, på ett år. Så måtte vi altså sitte
med Bondelaget og Bonde­ og Småbrukarlaget og for­
handle det ned 25 mill. kr for å få en avtale, men vi øker
altså likevel med 50 mill. kr på et år, nettopp for å gripe
fatt i markedsutfordringen og alt det som Karin Andersen
er opptatt av. Selvfølgelig sier SV at de vil gjerne foreslå
mer. Det er ingen ny tone fra SV. Men på dette området
syns jeg faktisk at Regjeringen har fulgt mye av tenkin­
gen til SV.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid begren­
set til 3 minutter.
Sigrun Eng (A): Årets jordbruksavtale blei forhandla
fram av partane. Eg trur det gjorde næringsutøvarane
godt, men det gjorde òg organisasjonane og staten godt.
Dei blei på sett og vis med på vinnarlaget alle saman.
Eg registrerer at ingen er heilt nøgd med kronebelø­
pet, men oppgjeret har fått ein betre profil enn året før, da
det blei brot.
Verdien av å ha ein landbruksminister som frontar at
det nå er andre som skal gi sitt bidrag for å få matvare­
prisane ned, blir positivt mottatt -- berre ikkje av repre­
sentanten Morten Lund frå Senterpartiet. Han måtte vere
inne i ei mørketid da han skreiv innlegget sitt -- som van­
leg.
Nå har næringsaktørane fått ein statsråd som først og
fremst er landbruksminister, men heller ikkje kvir seg for
å ta konfrontasjonar med grossistane og detaljistledda.
Alle tener på det, også bønder, som forbrukarar, men
også ved at dei kan ta ut målprisar for produksjonen sin.
Når juli månad startar, blir matmomsen halvert. Det
blir interessant å sjå korleis det vil verke på etterspørse­
len. Eg håper at statsråden vil halde fram med å vere
vaktbikkje.
Det var ein nifs situasjon Europa var inne i tidlegare i
vår. Munn­ og klauvsjuke og kugalskap rasa. Tiltak blei
sette inn, og ein fokuserte på at trygg og sikker mat skul­
le og ville ein ha.
Tiltak om førebygging ligg også inne i årets avtale.
God merking av norsk produksjon vil auke etterspørselen
etter norske varer. Eg synest at Arbeidarpartiet si satsing
på auke av økologisk produksjon er god.

Em. 13. juni -- Jordbruksoppgjøret 2001 -- endringer i statsbudsjettet for 2001 m.m. 2001
3810
Så vil eg vil nemne verdiskapingsprogrammet. Den
satsinga som ein gjorde i fjor, blei svært godt mottatt.
Derfor er denne budsjettposten auka. Det er mange som
vil gjere nytte av den økonomiske ramma for å førebu
seg på ein ny kvardag. Nisjeproduksjon og moglegheit
for å styrkje næringsgrunnlaget på bruka gjer sitt til at
pessimismen nå er snudd.
Arbeidarpartiet er svært nøgd med at avtalen er i
hamn. Vinklinga på kven som skulle få mest, har organi­
sasjonane vore med på å påverke. Eg registrerer at sen­
trum heller ikkje har kasta seg frampå med overbodspoli­
tikk i eit valår. Eg registrerer at høgresida vil legge poli­
tiske føringar som ville rasere Bygde­Noreg, ved å gi
mest til dei med dei største stordriftsfordelane.
Eg er glad for heilskapstenkinga som næringkomi­
teens fleirtal har lagt fram i denne innstillinga.
Kari Økland (KrF): Avstanden mellom krav og til­
bud i årets jordbruksforhandlinger var stor. Det er også
avstanden mellom årsverksinntekten i jordbruket og and­
re grupper.
Jeg ble faktisk overrasket og litt lettet over at partene
kom fram til en omforent avtale i år. Jordbrukets for­
handlingsutvalg har tydeligvis vist god forhandlingsvilje.
Resultatet ligger et stykke fra det primære kravet til fag­
lagene, men i forhold til tilbudet er det klart å foretrekke.
Avtalen gav imidlertid ikke næringen det inntektsløf­
tet som trengs, men en inntekt pr. årsverk på ca.
160 000 kr. Inntektsøkningen de siste tre år blir da rundt
15 000 kr, mot 38 000 kr i sammenligningsgruppen. Det­
te er alarmerende både for rekrutteringen til næringen og
vedlikehold og modernisering av driftsapparatet. Enda
flere må legge ned eller bli deltidsbønder. Man skal også
være klar over at en betydelig del av inntektsveksten i
2000 skyldtes oppkjøp av melkekvoter, en inntektsvekst
som i stor grad går til dem som trapper ned.
Men la meg nevne noen positive elementer i avtalen.
Reduksjonen av bunnfradraget er positivt, særlig for
mindre bruk. Videreføring av dokumentasjonskravet for
avløsning ved ferie og fritid er med og sikrer en god vel­
ferdsordning, som bl.a. er viktig for rekrutteringen. Fjer­
ning av dokumentasjonskravet som staten foreslo, kunne
i den vanskelige økonomiske situasjonen som jordbruket
befinner seg i, ha ført til at bønder valgte ikke å ta ut fe­
rie. Dette ville ha svekket velferdsordninger det har tatt
årtier å bygge opp.
For å opprettholde en sunn matproduksjon og sikre en
økologisk utvikling i landbruket er det viktig å bevare
hovedtrekkene i bruksstrukturen. Gårdsbruk med allsidig
produksjon bidrar til god utnyttelse av lokale ressurser,
og er viktig å ta vare på. Allsidighet, med kombinert hus­
dyr­ og planteproduksjon, er også sentralt i økologisk
landbruk.
Dyretragediene i Europa har demonstrert vår sårbar­
het og avhengighet av å produsere mat på naturens pre­
misser. Holdningen til trygg mat og norsk mat er styrket.
En enstemmig næringskomite understreker viktigheten
av å ha en nasjonal matproduksjon og mener at krav om
billigere mat ikke skal imøtekommes på bekostning av
krav til trygg mat som produseres på en miljømessig bæ­
rekraftig måte, med strenge krav til dyrevelferd.
Dette står i kontrast til de økonomiske realitetene i
landbruket. Skal vi ha et variert landbruk i hele landet,
som ivaretar nettopp dyrehelse og matvaresikkerhet, må
det nødvendigvis koste penger.
Marit Tingelstad (Sp): La meg først si at det er bra at
det ble en avtale mellom staten og bondeorganisasjone­
ne, selv om resultatet er en fortsatt struping av næringsut­
øvernes rammevilkår. Det som imidlertid bekymrer meg
mest, er rekrutteringen. Det er skremmende få søkere til
den tradisjonelle landbruksutdanningen.
I dette korte innlegget vil jeg si litt om økologisk land­
bruk, som står sentralt i avtalen. La meg innledningsvis
si at vårt småskalalandbruk på mange måter kan sies å
ligge nært opp til økologisk produksjon sammenlignet
med andre land hvor landbruket langt på vei er industria­
lisert. Særlig i fjellbygdene med stor grad av småfedrift
blir fortsatt utmarksressursene utnyttet godt. Dette er vik­
tig, ikke bare økologisk sett, men også for å bevare kultur­
landskapet, et viktig moment også sett med turismeøyne.
Senterpartiet mener det er viktig å dreie all produk­
sjon i mer økologisk retning. Faren ved å gå over til noe
helt nytt er imidlertid at en kan komme til å forkaste alt
det gamle som ubrukbart. Da bør vi stille spørsmålet:
Hvordan hadde f.eks. landbruket sett ut uten kunstgjød­
selen, som Norge klarte å utvikle for snart 100 år siden?
Jeg synes dette hører med i historiebeskrivelsen.
Jeg har merket meg at komiteen i innstillingen sier at
det er et ambisiøst mål når 10 pst. av jordbruksarealet
skal være økologisk innen år 2010. Det tilsvarer ca. 800
bruk. Skal dette lykkes, må næringsutøverne få tilstrek­
kelig kunnskap om økologisk jordbruk. I tillegg må det
drives opplysning, slik at særlig barn og unge, som er de
kommende forbrukere, får innsikt i hva det betyr å dyrke
mat etter økologiske prinsipper, også prismessig. Når det
er sagt, mener jeg det er nødvendig med mer generell in­
formasjon om mat og matproduksjon. I dag er det bare
fokusert på kravet om billigere mat, til tross for at vi har
den billigste maten av alle naboland målt etter inntekt.
Det er gjennom skoleverket en best kan sikre kunn­
skapsformidlingen om økologisk jordbruk. I dag formid­
les dette i flere ulike fag, mens spisskompetansen fins
ved naturbrukslinjene, i særlig grad ved linjer som har
økologi som hovedmålsetting.
Økologisk landbruk handler ikke bare om en måte å
drive landbruk på, men det bygger på et helhetssyn som
bl.a. inkluderer forsvarlig bruk av naturressursene. Jeg
mener det er vesentlig å ha skoler/kompetansesentre for
økologisk landbruk flere steder i landet, slik at en lettere
får tilgang på kunnskap. For selv om en kan gå inn på
nettet og lese seg til mye, er det faktisk slik at landbruk
utøves i naturen -- på garden, på beitene og på stølen eller
setra. Det er der en får den fulle innsikt i hvordan proses­
sene foregår.
La meg trekke fram noen eksempler: Sogn Jord­ og
Hagebruksskule i Aurland har en landslinje med økolo­
gisk landbruk. Jeg er også kjent med at i Brønnøy kom­

Em. 13. juni -- Jordbruksoppgjøret 2001 -- endringer i statsbudsjettet for 2001 m.m.
2001 3811
mune i Nordland arbeides det med noe lignende. Jeg hå­
per Regjeringen vil være med og bidra til at en kan lyk­
kes med dette.
For øvrig er det Norges landbrukshøgskole, NLH,
som utdanner de fleste rådgivere, lærere og forskere i
landbruksfag, og disse vil være helt sentrale aktører hvis
vi skal nå målet om 10 pst. økologisk produksjon innen
2010.
Jon Lilletun (KrF): Så seint burde ein eigentleg ikkje
ta ordet to gonger, men sjølv om eg kan verte misfor­
stått, må eg seie at statsråden freista meg over evne: Det
var nemleg to spørsmål han ikkje svarte på -- men han
svarte då på spørsmålet om inntektsutviklinga.
Det er heilt rett, som statsråden seier, at dei fem for­
skjellige områda skal verke saman i forhold til inntekts­
utviklinga. Men det er jo ikkje slik at dei alle kan takast
ut med ein gong. Det er jo noko som kjem til å ta tid, og
dermed risikerer ein å sakke endå meir akterut dersom
ein ikkje får gjort ein del andre grep. Når det gjeld verdi­
skapingsprogrammet, som statsråden skal ha all ros for,
er det slik at det er ein lang veg å gå før ein kan hauste av
det ein sår. Ein skal gjere det likevel, eg er heilt på linje
med statsråden der. Men eg synest han er altfor sterk i
måten å argumentere på når han seier at dette vil føre til
at inntektsutviklinga -- med desse fem punkta -- vil vere
på linje med andre grupper, og kanskje kan ein ta igjen
nokre gap òg. Det går ikkje.
Så vil eg gjerne få eit svar frå statsråden på det som
representanten Kongshaug tok opp -- to av dei tinga han
tok opp. Det eine gjeld utrekninga av inntektsutviklinga.
Ein bør ha eit fast regelverk, ei fast forståing av korleis
dette skal gjerast, for det er ein tendens til at ein vel det
som passar -- er det best inntektsutvikling eitt år, vel ein
det, er det eit anna år, så vel ein det. Det har sikkert for­
skjellige regjeringar gjort, så eg står ikkje her og berre
kritiserer statsråden. Men eg vil spørje om han er samd i
at det vil vere fornuftig å kome fram til ein avtale om det­
te.
Det andre spørsmålet som han ikkje har svart på, har
med jamførprisane på grønsaker å gjere, for dette er opp­
lagt eit stort problem -- det ser ut som ein har overfortol­
ka ei EU­forskrift. Vil statsråden ta eit kraftig initiativ til
å syte for å kome til møtes grønthandlarane og faglaga
her?
Så prøver eg ein gong til å seie noko om det FN­året
som eg synest er spanande, for det ligg mykje i forhold
til næringsutvikling her -- det ligg mykje livskvalitet i å
bruke naturen og bruke fjellet. Og så vidt eg har forstått,
har det ikkje vore av særleg interesse for Regjeringa å
promotere dette FN­året. Det synest eg at ein burde. Der­
som det er slik at statsråden ikkje har vore borti den saka,
aksepterer eg det, men då håpar eg han kjem opp her og
seier at dette skal han gå inn i, og så skal han sjå til å få
gjort noko med det.
Ein ting til -- eg har 5 sekund igjen -- nemleg mjølke­
kvotar. Vi aksepterer sjølvsagt at det er oppretta eit utval,
men Kristeleg Folkeparti har vore imot kannibalismen
blant bøndene når det gjeld mjølkekvotar, og det skal
mykje til at det utvalet klarer å overtyde oss om noko an­
na. Så i utgangspunktet er vi svært skeptiske til sal av
mjølkekvotar.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Under overskrifta
«Andre politikkområder» blir det i St.prp. nr. 92 vist til
St.meld. nr. 34 for 2000­2001, om distrikts­ og regional­
politikken. Der blir det sagt at kjønns­ og livsfaseper­
spektivet er ein føresetnad for utvikling av robuste sam­
funn. Og i det dokumentet vi behandlar i kveld, blir føl­
gjande slått fast:
«Utviklingen når det gjelder likestilling og rekrutte­
ring i landbruket går sakte.»
Men det er då slik at ein viktig føresetnad for rekrutte­
ring er positiv omtale, det er folk som trivst med sitt ar­
beid, som kjenner at dei blir respekterte og verdsette,
som opplever at dei blir tilbodne inntekter i samsvar med
den innsatsen dei gjer, og i samsvar med inntektsutvik­
linga hos andre grupper.
Sentrumsregjeringa la fram forslag til to jordbruks­
oppgjer som gav grunn for optimisme i landbruket.
St.prp. nr. 39 for 1999­2000 medverka til det same. Sta­
ten sitt tilbod i år viser dessverre at Arbeidarpartiet ikkje
står ved eit klart lyfte om parallell inntektsutvikling i
landbruket i forhold til andre grupper. Arbeidarpartiet,
som elles er oppteke av inntektene til ulike arbeidsta­
kargrupper, vil altså at bøndene skal behandlast i sær­
klasse -- dei skal ned i inntekt i ei tid der alle andre får
påslag i inntektene sine. Det blir noko merkeleg når
Arbeidarpartiet nærmast undrar seg over at likestilling og
rekruttering går sakte -- det kan jo sjå ut som om det fak­
tisk er vilja politikk frå Arbeidarpartiet si side.
Med det bakteppet vi no ser i Europa, skulle ein tru at
landbruksministeren ville vera særs oppteken av å leggja
betre til rette for produksjon av norsk kvalitetsmat som
norsk landbruk kunne medverka endå meir til om han
sytte for større optimisme og framtidstru.
I innstillinga til St.meld. nr. 34 seier Arbeidarpartiet at
dei har som mål å halda ved lag hovudtrekka i bu­
setjingsmønsteret og likeverdige levekår over heile lan­
det. Då kunne dei iallfall stå ved dei felles lovnadene frå
Arbeidarpartiet og sentrum i samband med St.meld.
nr. 19 for 1999­2000.
I kommuneproposisjonen kjem det ein ny skrue. Då
blir tilskotet til landbrukskontora i kommunane lagt om,
noko som i høgaste grad inneber ein trussel mot den rett­
leiinga som òg skulle medverka til optimisme og fram­
tidstru.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Om det er statsrå­
den eller om det er Magnhild Meltveit Kleppa som bidrar
til optimisme i norsk landbruk, får andre avgjøre. Men
jeg syns ikke akkurat det var mye framtidstro i det siste
innlegget. Jeg mener at vi nå systematisk jobber med vik­
tige områder der vi ser muligheter for norsk landbruk --
f.eks. verdiskapingsprogrammet og økologisk landbruk.
På område etter område jobbes det nå systematisk med å
styrke konkurransesituasjonen for norsk landbruk. Så får

Em. 13. juni -- Reindriftsavtalen 2001--2002 mv. 2001
3812
vi være uenige om det, men det er i hvert fall det som er
utgangspunktet.
Det som fikk meg til å ta ordet, var Jon Lilletun, som
stilte så mange spørsmål i sin replikk til meg at jeg ikke
fikk tid til å svare på alle. Jeg skal derfor gjøre det nå.
Jeg har ikke sagt at det er bare de fem områdene som
jeg nevnte i mitt hovedinnlegg, som skal gi inntekt -- alt­
så økt mangfold, et balansert marked, strukturelle endrin­
ger, fornuftige kostnadstilpasninger og fokus på god ut­
nytting av markedsmulighetene. Det skal være én bit av
jobbingen, og det må landbruket ta tak i. I tillegg skal stat
og jordbruksavtale bidra. Derfor er det også slik at årets
jordbruksavtale bidrar til inntektsutviklingen med rundt
œ milliard kr -- i form av økte målpriser på rundt 300
mill. kr, 40 mill. kr i budsjettøkning og omdisponeringer
innenfor jordbruksavtalen for å gi inntektsvirkning, som
til sammen utgjør ca. œ milliard kr. Det har da staten
satt inn. Så har man satt inn en momsreform fra 1. juli
verd 6,5 milliarder kr. Og så peker man på en del andre
muligheter. Summen av det bør kunne gi landbruket
inntektsmuligheter neste år på linje med andre grup­
per.
Hvis man skal ha som utgangspunkt at statens bidrag i
de framtidige jordbruksforhandlingene skal overgå det
som i sum ligger inne i forhold til jordbruket i år, tror jeg
man gir landbruket svært urealistiske signaler. Jeg ser da
på alt det som staten i år iverksetter overfor landbruket
for å kunne gi inntektsmuligheter inn i fremtiden.
Så vil jeg si i forhold til spørsmålet som både Kongs­
haug og Lilletun har tatt opp, at jeg tror det vil være helt
feil å etablere et fast punkt. Det syns jeg også lå veldig
klart i St.meld. nr. 19. Måten jordbruksoppgjørene er
gjennomført på de siste årene, handler om å se inntekts­
utvikling over tid for å kunne danne seg best mulige bil­
der. Det å etablere faste punkt tror jeg vil være veldig feil.
Når det gjelder FN­året, skal jeg ta tilbudet fra Lille­
tun om å gå nærmere inn i det, og så få komme tilbake til
det.
Om enhetspris vil jeg si at vi vil følge opp merknaden
om å ta dette opp med Konkurransetilsynet. Det vil ar­
beids­ og administrasjonsministeren gjøre umiddelbart.
Randi Karlstrøm (KrF): Jeg vet at det ikke er måten
å bli populær på å forlenge møtet, men jeg har lyst til å
kommentere det at ministeren ble så indignert over kri­
tikk når det gjelder satsing på økologisk landbruk. Da vil
jeg si at det ikke bare er å pøse på med penger på det
økologiske, for det er problemstillinger som dukker opp
når man satser på økologisk landbruk som en nisjepro­
duksjon. Økologibegrepet er også diskutabelt i forhold til
hva som er en bærekraftig utvikling. Blant annet får vi en
kjempeproblemstilling i forhold til å lage to distribu­
sjonslinjer i norsk landbruk.
Det er viktig i den videre utforming av landbrukspoli­
tikken å diskutere forholdet mellom distriktspolitikken
og økologisering, eller om man skal velge økologisk
landbruk som en nisje. Hvis en f.eks. ser på satsing på
økologisk landbruk i Nord­Norge, får vi fort et kjempe­
problem med distribusjon og transport. Allerede nå er det
innenfor det konvensjonelle jordbruket ikke økonomisk
grunnlag for å ha det desentraliserte fordelingssystemet
som vi har.
Jeg vil også si at et av de store økologiske spørsmåle­
ne innen norsk matproduksjon er hvordan beiteressur­
sene i Norge blir brukt, der faktisk kanskje den viktigste
landbrukspolitiske problemstillingen er hva vi gjør med
vår rovdyrpolitikk, og den behandlingen som den saken
vil få i neste periode, i 2003.
Så man må ikke forenkle det økologiske begrepet til
kun nisjeproduksjon. Den økologiske utfordringen går på
hele matproduksjonen, og ambisjonen er jo at den skal
bli mer bærekraftig.
Karin Andersen (SV): Bare til den siste debatten:
Jeg skjønner at statsråden ikke forstår det signalet som
SV ønsker å gi, nemlig at SV ønsker å være statsrådens
beste medspiller når det gjelder økologi. Spørsmålet som
jeg stilte statsråden i stad, var om han mente at strategien
med å ta ut merpris i markedet var en god strategi når
man ønsket å utvikle det som statsråden sjøl sier er en del
av framtida for norsk landbruk. Han svarte ikke på det.
Isteden ble han ganske indignert fordi han faktisk hadde
kommet med et bedre tilbud enn det det var mulig å få
plass til i årets oppgjør, og det forstår jeg. Jeg oppfatter
det som positivt at statsråden ønsker å gjøre noe med det.
Men spørsmålet mitt pekte altså mer framover: Har man
tenkt å fortsette denne strategien, som vi mener er kon­
traproduktiv i forhold til det målet man har? Ser man
ikke at man i en overgangsperiode må ha en annen poli­
tikk for å nå fram?
I tillegg til det er jeg veldig enig i mye av det repre­
sentanten Karlstrøm sa, at her er man nødt til å tenke noe
utover det som er en nisje, og man er nødt til å se på en
plan for utnytting av utmarksbeite for å produsere økolo­
gisk mat. Der er det konfliktområder der gode miljøsaker
står mot hverandre, altså en bærekraftig rovdyrforvalt­
ning og en økologisk produksjon av mat. De konfliktene
kommer vi nok ikke unna, selv om de er vanskelige og
tunge for mange partier.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 3831)
S a k n r . 9
Innstilling fra næringskomiteen om reindriftsavtalen
2001­2002, om dekning av kostnader vedrørende radio­
aktivitet i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjettet for
2001 (Innst. S. nr. 317 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 70 (2000­
2001))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 50 minutter,
og at taletiden blir fordelt slik:
Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 mi­
nutter hver, en av de uavhengige representantene 5 mi­
nutter.

Em. 13. juni -- Reindriftsavtalen 2001--2002 mv.
2001 3813
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Karin Kjølmoen (A): Den inngåtte reindriftsavtalen
for 2001­2002 har en ramme på 103 mill. kr. I tillegg av­
settes en disposisjonsbevilgning på 3,5 mill. kr til dek­
ning av kostnader vedrørende radioaktivitet. Innenfor
rammen er det avsatt 7 mill. kr til et eget verdiskapings­
program for reindriften over Reindriftens Utviklings­
fond. Videre er det avsatt 12 mill. kr over Reindriftens
Utviklingsfond til innløsning av driftsenheter og andre
strukturtiltak i distrikter med behov for tiltak for tilpas­
ning av antall driftsenheter og reintall. Avtalen tar hen­
syn til de største utfordringene som reindriftsnæringen
står overfor.
Jeg har merket meg at Sametinget uttaler bl.a. følgen­
de: Sametinget er fornøyd med at avtalepartene kom
fram til et omforent resultat under årets avtaleforhandlin­
ger.
Reindriftsavtalens ramme er økt fra 93 mill. kr til
103 mill. kr. Avtalens viktigste mål er å stimulere til
størst mulig verdiskaping innenfor de gitte rammene, til­
passe antall driftsenheter til ressursgrunnlaget gjennom
økonomiske virkemidler samt bidra til inntektsfordeling.
Likeså uttaler Sametinget at det er fornøyd med at det
utenom reindriftsavtalen er avsatt 20 mill. kr til engangs­
støtte til krisetiltak i deler av Finnmark og Troms. Disse
midlene ble vedtatt bevilget under Stortingets behandling
av Innst. S. nr. 224 for 2000­2001 tidligere i vår.
Flertallet i næringskomiteen er enig i at avtalens vik­
tigste mål er å stimulere til størst mulig verdiskaping in­
nenfor de gitte rammene, tilpasse antall driftsenheter til
ressursgrunnlaget gjennom de økonomiske virkemidler
som ble gitt, og bidra til inntektsøkning. Dette er viktig
for å opprettholde de overordnede målsettingene om en
økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig reindrift.
Økologisk balanse er en forutsetning for næringens
fremtid. En næring i økologisk ubalanse har ikke noen
mulighet til å oppnå verken økonomisk eller kulturell
bærekraft.
Reindriften har svært lange tradisjoner i Norge. Det er
den eneste næringen som er en ren samisk næring.
Det er tatt et viktig grep i avtalen for å sikre en frem­
tidsrettet næring ved enigheten om å etablere et verdiska­
pingsprogram for reindriften. Dette mener vi i Arbeider­
partiet vil styrke inntektsgrunnlaget i næringen gjennom
økt foredling og videreutvikling av produkter basert bl.a.
på næringens kunnskap og kultur. Mulighetene er man­
ge.
Satsingen på kvinnerettede tiltak har avtalepartene
blitt enige om skal videreføres gjennom øremerkede
midler. Kvinners deltakelse i reindriften er viktig både
kulturelt og sosialt og kan på sikt være en forutsetning
for næringens videre drift.
Selv om utfordringene er mange, må det finnes løs­
ninger. Løsningene må finnes gjennom fortsatt samhand­
ling og dialog mellom de berørte parter. Denne avtalen er
et eksempel på en slik samhandling.
Randi Karlstrøm (KrF): Årets reindriftsavtale er en
god avtale. NRL har i hvert fall gitt uttrykk for at de er
veldig fornøyd -- jeg var der på landsmøtet nylig.
Det nye i denne avtalen er verdiskapingsprogrammet,
og det ønsker jeg hjertelig velkomment. Det skal bli vel­
dig spennende å se fremover hva man kan få ut av dette
programmet. Programmet skal ikke bare drive med ver­
diskaping rundt kjøtt, men også rundt skinn, horn og and­
re tradisjonelle råstoffer.
Denne tilleggsnæringsstrategien skulle vi ha hatt i
reindrifta for ti år siden, og jeg føler på mange måter at vi
har tapt ti år -- ti år som vi skulle brukt til tilleggsnærin­
ger, har vi tapt med omstillingsprogrammet. Vi har brukt
mange penger på tiltak som jeg tror vi i ettertid kanskje
vil sette spørsmålstegn ved.
Jeg tror også det er viktig i dette arbeidet at man går
inn i prosjekter -- utviklingsprosjekter, kompetansepro­
sjekter -- på sidanivå. Det er mange som har erfart at når
de setter i gang med turismeprosjekt eller andre prosjekt
som bryter litt med tradisjonen, kan de andre i sidaen rea­
gere negativt på ulike måter. Så det å sette i gang utvik­
lingsprogram på sidanivå eller reinbeitedistriktsnivå
tror jeg er en riktig måte å gjøre det på. I reinbeitedistrik­
tene har de jo også fått i oppdrag å sette et øvre tak på
reintallet. Jeg tror at man i arbeidet med å finne fram til
den optimale måten å bruke beiteressursene på, også kan
gå i gang med å få til gode samarbeidsprogram innenfor
sidaen eller reinbeitedistriktene.
Vi bør også være litt forsiktige med å ta ut for mye ar­
beidskraft i reindriften, fordi en rekke arbeidsoperasjoner
i denne næringen krever ganske mye manuelt arbeid,
dvs. ganske mye arbeidskraft. Flere driftsenheter har fak­
tisk opplevd at de får problemer med arbeidsoperasjoner
fordi de er blitt for alene. Man kunne også godt prioritert
de tilleggsnæringsmidlene som finnes, til de distriktene
der man er blitt enige om det øvre reintallet, dvs. at man
prioriterer de reindriftsdistriktene der gjennomsnittet er
veldig lavt.
Jeg tror også man skal være litt dristig og litt offensiv
når det gjelder å finne fram til nye ordninger innenfor det
regelverket som nå skal utformes for merkeordninger for
mat, og legge til rette for at også fjellslaktet rein kan om­
settes på et lokalt marked eller som nisjeprodukt. Vi som
bor i Finnmark, vet at dette omsettes ganske direkte til
forbruker, og vi finnmarkinger kjøper helst slikt som vi
kan få kjøpt direkte fra produsent. Så her ligger det en
kvalitetsvurdering fra forbrukerne, men i den ordningen
som gjelder i dag, er ikke denne omsetningen godkjent.
Vi ønsker altså at man her skal være litt offensive for å få
dette inn i lovlige former.
Jeg vil til slutt ta opp dette med bruken av arbeidskraft
i forbindelse med flytting om våren. Når man skal utfor­
me virkemidlene videre, tror jeg det er viktig at man går
bevisst inn og støtter arbeidsoperasjoner som er veldig
arbeidskrevende, slik at man skal kunne klare å beholde
en del miljøvennlige tradisjoner. Og det med flytting til

Em. 13. juni -- Reindriftsavtalen 2001--2002 mv. 2001
3814
kysten som beitevandring -- det å bruke den tiden det tar,
tre­fire uker, å flytte sammen med familien -- er en tradi­
sjon man skal ta vare på og hegne om. Jeg tror faktisk at
det å ta seg av simlene som skal kalve, på en god måte, er
en forutsetning for at denne næringen fortsatt skal være
dyrevennlig.
Jeg støtter årets reindriftsavtale. Den er god, og det
skal bli spennende å følge opp resultatene.
Til slutt vil jeg ta opp forslaget fra Kristelig Folkepar­
ti, Høyre, Senterpartiet og Venstre.
Presidenten: Randi Karlstrøm har tatt opp det forsla­
get hun refererte til.
Ivar Kristiansen (H): Hvis vi går gjennom årets av­
tale og studerer den nøye, er det bare én pil som peker
oppover, og det er det statlige bidraget til reindriftsnærin­
gen. De andre faktorene som kan måles i tall, viser en ut­
vikling som ikke er forutsagt. Og jeg tror at vi etter å ha
tatt noen runder om norsk reindriftspolitikk, bør gjøre
opp den form for status at vi litt forsiktig kan si at den
mer eller mindre har spilt fallitt. Og den bør i hvert fall
ikke fortsette med det som utgangspunkt at vi skal plusse
på det statlige bidraget med 20--30 pst. pr. år. Det er fak­
tisk tilfellet i enda større grad i år enn det var i fjor. Når
det skjer samtidig med at vi ser at næringen får utdelt
vederlag for arbeid og egenkapital som faller med et like
stort prosenttall som det statlige bidrag går opp, går det
ikke i hop.
Vi ser også at utviklingen med hensyn til tap av slak­
tevekt går den gale veien -- spesielt i Vest­Finnmark. Alle
de fagre målsettinger som er flagget fra denne forsamlin­
gen på vegne av næringen, går ikke som forventet og
som besluttet. Vi ser at reintallet i Finnmark mer eller
mindre er halvert på ti--tolv år. Selv om tallet er blitt
halvert, er ikke beiteforholdene blitt det spor bedre, sna­
rere tvert imot. Vi får i større og større grad nedslitte vin­
terbeiteområder, og vi ser at årskalvene i altfor stor grad
dør av sult eller utmattelse. Begrep som tragedier er i
mange sammenhenger ikke for sterkt å bruke om dette.
Jeg ønsker ikke å kritisere noen i noen spesiell grad
med min innledning til denne debatten, men da jeg regis­
trerte at avtalepartene -- altså staten og NRL -- i fjor ikke
maktet å bli enige om et øvre reintall, syntes jeg det var
beklagelig. Enda mer beklagelig er det at partene for den­
ne avtalen har valgt å ta ut det punkt i avtalen som har
berørt det å skulle fastsette et øvre reintall. Det er svært
beklagelig. For det er der vi er nødt til å begynne. Skal man
få en bærekraft i utviklingen med harmoni mellom antall
dyr og beitegrunnlag, må noen ta dette spørsmålet langt
mer alvorlig enn man har mannet seg opp til å gjøre hittil.
Da Stortinget i fjor besluttet å be Regjeringen om, i
samarbeid med reindriftsutøverne, å fastsette et øvre
reintall for hvert distrikt, må det i dag være grunn til å
stille spørsmålet: Hva er gjort? Hva ble resultatet, og
hvor ser vi oppfølgingen? Samtidig anmodet Stortinget
også i fjor i forbindelse med fjorårets reindriftsavtale å
be Regjeringen om å gå gjennom Reindriftsforvaltnin­
gen, den offentlige forvaltning, både sentralt og lokalt.
Spørsmålet her som jeg håper statsråden kan svare på,
hvis han skal ha ordet i debatten, er: Hva er gjort? Hva
ble resultatet? Mitt poeng er at dagens reindriftspolitikk i
regi av staten går for full maskin i gal retning. Slik kan vi
ikke verken økonomisk, økologisk eller miljømessig
fortsette, for det bærer bare i en retning som ingen av oss
til syvende og sist ønsker.
Øystein Hedstrøm (Frp): Fremskrittspartiet er grunn­
leggende uenig i den reindriftspolitikk som føres i dag.
Tilskudds­ og reguleringsordninger har virket mot sin
hensikt, fordi de skaper flere problemer enn de løser.
Det var midt på 1970­tallet politikerne fant ut at rein­
drift skulle være et statlig støtteområde, og det ble eta­
blert en ordning med reindriftsavtale. I denne perioden
gikk mange ungdommer inn i reindriften, hadde forvent­
ninger og satset stort. Men de negative resultatene viste
seg snart. Støtteordningene bidrog til et betydelig større
antall yrkesutøvere enn næringsgrunnlaget tilsa, med for
mange rein og nedbeitet natur.
Resultatet ble både økonomiske og miljømessige pro­
blemer. Reinkjøttet hadde faktisk dobbelt så høy verdi
før reindriftsavtalen kom i 1976. Storsamfunnet økte sine
utbetalinger, og prisene gikk ned. Eller sagt på en annen
måte: Vi har et skoleeksempel på hvordan planøkonomi
fungerer. Først bestemmer Stortinget at reindriften skal
stimuleres med økte statssubsidier. I neste omgang viser
det seg at subsidiene ikke virker på grunn av at det blir
for mange rein i forhold til beitegrunnlaget. Først bygges
det opp støtte­ og reguleringsordninger som ikke funge­
rer, og i neste omgang må delvis de samme politikere
støtte opp om nye tiltak for nedtrapping, som et forsøk på
å bøte på de problemene de selv er med på å skape. Vi
har fått et system der stort sett ingen er fornøyd, verken
reindriftssamene, hvor en god del sliter med økonomien,
eller skattebetalerne som hele tiden må betale regningen
for politiske eksperimenter.
En annen konsekvens er miljøproblemene. Forskere,
bl.a. ved Norges geologiske undersøkelse, har fastslått at
reindriften er en større trussel mot vegetasjonen i nord­
områdene enn utslippene fra Nikel. Nedbeiting forårsa­
ket av rein har skadet mer enn 70 pst. av økosystemet i
større eller mindre grad på Finnmarksvidda. Mye av ska­
dene vil være irreversible i et tidsperspektiv på flere tiår.
Erosjonsprosessene som er begynt på grunn av overbei­
ting, kan ende med ørken på Finnmarksvidda. Norske,
russiske og finske forskere har arbeidet i fellesskap med
undersøkelser her. Satellittbilder fra de siste 25 år viser
helt tydelig at stadig større områder er ødelagt. Når rein­
flokken spiser opp eller tråkker ned vegetasjonen over
store områder, kan regn og vind deretter vaske vekk
jordsmonnet og ny vegetasjon får ikke feste.
Fremskrittspartiet mener derfor det haster med å endre
reindriftspolitikken. Hvis ikke reintallet tilpasses beite­
grunnlaget, kan fortsatt overbeiting ende med ørken på
Finnmarksvidda. Det er ikke Finnmark tjent med, og det
har Fremskrittspartiet advart mot gang på gang. Vi har
hele tiden forfektet at en overgang til et markedsbasert
system vil stimulere til en nødvendig flokkreduksjon i

Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Ivar Kristiansen, oversendt fra Odelstinget, om
å tildele 50 oppdrettskonsesjoner for laks og ørret
2001 3815
forhold til de tilgjengelige beiteressursene. Vi oppnår en
slanking av næringen, samtidig som de gjenværende ar­
beidsplasser blir sikrere og mindre avhengig av offentlig
støtte. Reduserer vi det offentlige ansvar og konsentrerer
oss om en fornuftig ressursforvaltning, vil reindrifts­
næringen ha positive utviklingsmuligheter for dem som
fortsetter i yrket.
Nå må storsamfunnet velge, enten det statssubsidierte,
men miljøødeleggende kaos eller det frie marked med
færre aktører, men hvor beiteressursene høstes på en bæ­
rekraftig måte. I fremtiden vil det være uholdbart for næ­
ringsutøverne i reindriften å være totalt avhengig av en
uforutsigbar politisk vilje til å fortsette subsidieringen.
Kun gjennom tilnærmet lik behandling med andre bran­
sjer og næringer vil man finne frem til lønnsomme pro­
duksjoner. Det vil være det eneste varige og troverdige
grunnlag for bosetting. Hvis man virkelig ønsker å tilby
en nasjonal minoritet gode muligheter og fremtidshåp for
sin ungdom, er dette veien å gå. På denne måten kan vi få
en utvikling bort fra et ensidig næringsreservat og mot
større variasjon i arbeidstilbud og muligheter som særlig
unge mennesker krever for ikke å forlate distriktene. Det­
te gjelder uansett språk og kulturell bakgrunn.
Fremskrittspartiet vil motsette seg de foreslåtte be­
vilgningene på kap. 1151 som følge av reindriftsavtalen.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Det er en primær
målsetting i reindriftspolitikken å legge til rette for en
reindrift som er økologisk, økonomisk og kulturelt bære­
kraftig, og dyrevernmessig forsvarlig.
Det er en kjensgjerning at de utfordringer næringen og
forvaltningen står overfor, er mange og omfattende. Jeg
er derfor glad for at næringskomiteens flertall slutter seg
til Regjeringens politikk, slik den kommer til uttrykk i
proposisjonen om reindriftsavtalen for 2001­2002.
Reindriftens ressursgrunnlag er truet av flere årsaker.
En vesentlig økning av rovdyrtapene med påfølgende
produksjonssvikt og problemstillinger knyttet til areal­
inngrep går igjen i de fleste reinbeiteområdene. Men det
er også betydelige regionale forskjeller. I Finnmark har
mangelen på klare rammebetingelser med hensyn til
reintall og beiteområder resultert i en kritisk ressurssitua­
sjon, særlig i Vest­Finnmark. Hovedutfordringen blir
derfor å få rammebetingelsene på plass.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener reintallsre­
guleringen for ettertiden må bli en sentral del av rein­
driftsavtalen. Til det vil jeg minne om at det er nettopp
det som har vært prøvd i de siste 10--15 årene, og da uten
å lykkes. Reintallsreguleringen med hjemmel i reindrift­
sloven ble derfor trukket ut av fjorårets avtale. Rein­
driftsforvaltningen har nå lagt fram grunnlagsmaterialet
slik at Reindriftsstyret kan fastsette øvre reintall for dis­
triktene i Finnmark. Områdestyrene vil da kunne følge
dette opp ved å fastsette øvre reintall pr. driftsenhet der
reineierne ikke selv blir enige om fordelingen av distrik­
tets reintall.
Så litt om selve avtalen. Avtalen har fått en økt ramme
fra 83 til 103 mill. kr. Avtalens viktigste mål er å stimu­
lere til størst mulig verdiskaping i næringen innenfor git­
te rammer, tilpasse antallet driftsenheter til ressursgrunn­
laget og bidra til inntektsfordeling.
I avtalen er det tatt et viktig grep for å sikre en fram­
tidsrettet reindriftsnæring ved at det er enighet om å etab­
lere et verdiskapingsprogram for reindriften. I årets avta­
le har programmet fått en økonomisk ramme på
7 mill. kr. I utarbeidelsen av grunnlaget for dette pro­
grammet har flere aktører gitt innspill, både forskere, for­
valtning og næring. Jeg har tro på at dette programmet på
sikt vil styrke reindriftsnæringen gjennom at det vil utlø­
se kreativitet og entreprenørskap, og i løpet av noen tid
skape nye arbeidsplasser. En viktig utfordring er etter
min oppfatning å bruke næringens kultur, særpreg og tra­
disjon i en næringsmessig sammenheng med det formål å
sikre næringen høyere verdiskaping knyttet til produk­
sjon.
Gjennomsnittlig reintall pr. driftsenhet er lavt i enkel­
te deler av de nordligste reinbeiteområdene. Dette gjelder
også deler av de områdene som har et for høyt reintall i
forhold til beiteressursene. Den nødvendige reduksjon av
reintallet i disse områdene kan ikke skje samtidig som
det økonomiske grunnlaget for alle eksisterende driftsen­
heter opprettholdes.
Ordningen med innløsning av driftsenheter og andre
strukturtiltak i distrikter med behov for tiltak for tilpas­
ning av antall driftsenheter og reintall, er derfor styrket
vesentlig i avtalen med en økning på 8 mill. kr til
12 mill. kr.
Ved siden av verdiskapingsprogrammet og innløsning
av driftsenheter er økningen i avtalens ramme lagt på to
områder. De direkte inntektsgivende tilskudd er tilpasset
slik at en større andel av reindriftsutøverne skal komme
inn under avtalens virkemidler. Dessuten er det lagt inn
1 mill. kr til videreføring av kvinnerettede tiltak i rein­
driften. Med dette mener jeg at årets reindriftsavtale
følger opp målene for reindriftspolitikken på en god
måte, og jeg er glad for at komiteens flertall støtter opp
om det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 3833)
S a k n r . 1 0
Forslag fra stortingsrepresentant Morten Lund på
vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
7. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 117):
«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram
forslag om en ordning som tillater bruk av helsepåstan­
der ved merking og markedsføring av næringsmidler.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3833)
S a k n r . 1 1
Forslag fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen
på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og representanten

Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Sponheim og Kongshaug om
merkevarebygging av Norge som reisemål
2001
3816
Terje Knudsen oversendt fra Odelstingets møte 7. juni
2001 (Jf. Innst. O. nr. 123):
«Stortinget ber Regjeringen tildele 50 oppdrettskon­
sesjoner for laks og ørret i den forestående tildelingsrun­
den.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3833)
S a k n r . 1 2
Forslag fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen
på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte 7. juni
2001 (Jf. Innst. O. nr. 123):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
endringer i oppdrettsloven og andre relevante lover som
sikrer full etableringsfrihet innenfor oppdrett av ørret og
marine fiskeslag.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3833)
S a k n r . 1 3
Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm
på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Terje
Knudsen oversendt fra Odelstingets møte 7. juni 2001 (Jf.
Innst. O. nr. 123):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at lov
av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr mv.
oppheves.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3834)
S a k n r . 1 4
Forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 7. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 123):
«Stortinget ber Regjeringen utrede hjemfallsrett av
konsesjoner til staten ved opphør, og fremme forslag om
dette til Stortinget.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3834)
S a k n r . 1 5
Forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 7. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 123):
«Stortinget ber Regjeringen avvente avgjørelsen om
antall nye konsesjoner til miljøkonsekvensanalyse for nye
områder med matfiskoppdrett er gjennomført.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3834)
S a k n r . 1 6
Forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 7. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 123):
«Stortinget ber Regjeringen avvente tildeling av kon­
sesjoner for lakseoppdrett i Neiden og Tana til lakseut­
valgets innstilling har blitt endelig behandlet.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3834)
S a k n r . 1 7
Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Lars Sponheim og Leif Helge
Kongshaug om en femårig opptrappingsplan for satsin­
gen på merkevarebygging av Norge som reisemål (Innst. S.
nr. 344 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:102 (2000­
2001))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 50 minutter,
og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper
5 minutter hver og en av de uavhengige representantene
5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Erling Brandsnes (A): Da fikk jeg gleden av å starte
sluttspurten i dag.
Reiselivsnæringen har stor betydning i Norge, og den­
ne næringen er blant de største næringer i en rekke land.
Norsk reiseliv nådde en topp i 1998, og alle trodde at
stigningen for næringen ville fortsette. Slik har det ikke
blitt, og det er først og fremst utlendingene som svikter
den norske turistnæringen. Innenlandsmarkedet har imid­
lertid bidratt i positiv retning.
Med en opphetet norsk økonomi, med press på priser
og lønninger som vi får meldinger om i disse dager, kan
inflasjonen i Norge bli høyere enn i land vi konkurrerer
med. Det er et faktum at Norge ikke er og ikke har vært
et reisemål som tiltrekker seg reisende fordi det er lave
priser. Faren for at prisforskjellen øker, er altså til stede.
Ifølge forslaget til vedtak i denne saken blir Regjerin­
gen bedt om å legge fram en femårig opptrappingsplan
for satsing på merkevarebygging av Norge som reisemål.
Dette blir støttet av en enstemmig komite.
Når flertallet imidlertid finner begrunnelse for dette
med at regjeringen Stoltenberg gjentatte ganger har fore­
tatt nedskjæringer på bevilgningene, må en kunne si at
det tas vel hardt i. En bør huske på at Stoltenberg­regje­
ringen har lagt fram ett forslag til statsbudsjett. Ser en litt
tilbake i sentrumsregjeringens tid, gikk bevilgningene til
internasjonal markedsføring ned med 6 mill. kr fra 1998

Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Sponheim og Kongshaug om
merkevarebygging av Norge som reisemål
2001 3817
til 1999, fra 88 mill. kr og ned til 82 mill. kr, en nedgang
på nær 7 pst. Så det er vel best at vi alle feier for vår egen
dør i denne saken.
Det positive må jo være at uansett hvem som sitter i
regjering, og uansett hvor mange regjeringer vi får de
neste fem år, er det enstemmighet om å få til en mer
langsiktig satsing enn det historien viser, slik jeg nå har
beskrevet.
Næringskomiteen besøkte Tyskland under verdensut­
stillingen Expo 2000 og hadde faglig innspill om reiseliv
både i Hamburg og Hannover. Der kom det fram at næ­
ringen ønsket seg langsiktighet i satsingen på markedsfø­
ring. Samtidig var det uro for at vi kunne bli for dyre, selv
om dyre produkter var mulige å selge hvis produktet var
godt nok. Dette må være et viktig signal til næringen selv,
produkt og service må ha en høy kvalitet. Det vil gjøre
vondt verre om det reklameres for et produkt som ikke
holder det reklamen sier.
Det bør derfor også satses på en nasjonal innsats for å
forbedre de norske reiselivsproduktene. I Irland er det
strenge krav til å få en nasjonal godkjennelse som et an­
befalt reisemål eller besøkssted, og har en fått denne god­
kjenningen, blir stedet kontrollert med jevne mellomrom.
Det blir da et kvalitetsstempel å kunne få bruke det irske
nasjonalsymbolet, den trebladede hvitkløveren, eller,
som blomsten heter i Irland, shamrock. Shamrock­en har
blitt et meget kjent kvalitetssymbol for de reisende i Ir­
land.
Det kan i denne forbindelse være på sin plass å nevne
at ved behandlingen av St.meld. nr. 15 for 1999­2000,
Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer,
understreket et flertall i komiteen at det var et behov for å
finne fram til modeller for slagkraftig finansiering av fel­
lesgoder. En ordning med en «turistskatt» skulle utredes.
Forutsetningen var at dette skulle forvaltes og finansieres
av næringen selv.
Dette kan på en måte sammenlignes med ulike måter å
få penger til forskning på, slik næringskomiteen har be­
handlet tiltak for landbruk og fisk tidligere. Hvis en la det
an på samme måten, ved at en liten del av omsetningen
gikk til et slikt utviklingsfond for næringen, ville
1 promille av total omsetning bety 50 mill. kr. Dette må i
så fall næringen selv bestemme seg for, uten at staten ver­
ken skal ta inn eller forvalte en slik eventuell «turist­
skatt».
Til slutt kan det bemerkes at når vi diskuterer reiseli­
vet, blir det naturlig nok mest snakk om personer, uten­
landske eller norske, som er på reise, og som benytter seg
av reiselivsproduktene over det ganske land. Mindre
oppmerksomhet blir viet de positive virkningene denne
næringen har for mange lokalsamfunn. Turistanleggene
er i høy grad også til nytte for den lokale befolkningen,
både som et besøks­ og servicested og i form av lokale
arbeidsplasser. Mange steder er turistbedriftene lokale
motorer i mer enn utviklingen av reiselivet.
Randi Karlstrøm (KrF): Reiselivsnæringen finner
vi overalt i vårt land, og reiselivsnæringen betyr faktisk
ganske mye for distriktene.
Reiselivsmeldingen tok opp hovedproblemet til alle
de bransjene og alle de aktivitetene som er tilknyttet den­
ne næringen, nemlig lønnsomheten. Og et av de viktigste
virkemidlene for å øke lønnsomheten i denne næringen
er å gjøre den mer profesjonell og mer planmessig på
markedsføring.
I meldingen sa man veldig klart at vi må ha mer pen­
ger som skaper mer nytte, og vi må gjøre markedsførin­
gen av Norge mer planmessig -- kort sagt: Vi må ville
noe med reiselivet i Norge, og vi må satse. Om vi sam­
menligner oss internasjonalt, bruker Norge lite penger på
markedsføring, så for å skaffe oss en profil ute i det inter­
nasjonale markedet og for å lage et positivt image, må vi
satse. Vi må gjøre det planmessig, og vi må skape nytte i
de bedriftene som skal øke sin lønnsomhet. Derfor er jeg
veldig glad for at en enstemmig komite går inn for at vi
nå skal få en femårig plan i forbindelse med budsjettet
for 2002.
Ivar Kristiansen (H): Etter den veldig positive be­
handlingen vi hadde for et par år siden av reiselivsmel­
dingen, var det en nokså samstemt komite og et samstemt
storting som var enig om målsettingen. Vi kom nærmest
bokstavelig talt godt ut fra hoppet. Men så har oppfølgin­
gen av reiselivsmeldingen gått mer eller mindre i glem­
meboken, og det er antakelig i dag relativt uinteressant
om det er Bondevik­regjeringen eller Stoltenberg­regje­
ringen som har sviktet i oppfølgingen. Det er bare å kon­
statere at vi ikke har fulgt opp det som var hovedkonklu­
sjonen, å satse på internasjonal merkevarebygging av
Norge som turistmål og konsept.
Dette er en næring som utvikler seg helt annerledes i
Norge enn hva vi ser i våre naboland i Europa og i det in­
ternasjonale reiselivsmarked for øvrig. Der ser vi en
vekstøkning på 5--10 pst. i land det er naturlig å sammen­
likne seg med, mens faktorene innenlands dessverre først
og fremst har minusvarianter som fortegn.
Sårbar er reiselivsnæringen spesielt i Distrikts­Norge.
Den har en verdiskaping som er betydelig, like stor som
primærnæringene til sammen, og en langt større syssel­
setting. Det er en næring som sysselsetter først og fremst
kvinner, men som dog preges av relativt lav lønnsomhet i
snitt. Derfor er jeg glad for at forslagsstillerne, Sponheim
og min komitekollega Kongshaug, nå faktisk har fått
flertall for sitt forslag. Det er ikke et forslag som vedleg­
ges protokollen, men et forslag som forplikter Regjerin­
gen til å foreslå oppfølging i kommende budsjett. Det er
det all grunn til å trekke frem.
Sagt i en bisetning tror jeg at man ikke skal konsentre­
re seg så veldig mye om å følge opp begrepet «turist­
skatt». Jeg er ganske sikker på at hvis vi lykkes med mer­
kevarebygging, og hvis vi lykkes med å få vekst og ut­
vikling innenfor reiselivet, få besøk fra utlandet, så vil
turistene likevel i rikelig monn få anledning til å stifte til­
strekkelig bekjentskap med det norske skatte­ og avgifts­
nivået.
Øystein Hedstrøm (Frp): Den positive trend vi had­
de i første halvdel av 1990­tallet for reiselivet, er byttet

Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Sponheim og Kongshaug om
merkevarebygging av Norge som reisemål
2001
3818
ut med stagnasjon eller langt lavere vekst. Dette er be­
kymringsfullt, særlig i distriktene, hvor mange reiselivs­
bedrifter sliter med lav lønnsomhet. Reiselivsnæringen
har stor betydning for norsk økonomi og sysselsetting
med en betydelig inntjening av valuta gjennom utlendin­
gers kjøp av reiselivstjenester i Norge. Det er en betyde­
lig næring med et stort vekstpotensial. Derfor ønsker
Fremskrittspartiet et langt høyere nivå på bevilgninger til
markedsføring av Norge som turistmål for å bøte på det­
te. Vi har prioritert økte bevilgninger på dette området i
mange år fordi vi mener det er en av de aller viktigste
brikkene som må på plass for å lykkes. Ved statsbudsjet­
tet for inneværende år foreslo vi en økning på 20 mill. kr
til internasjonal markedsføring av Norge som turistmål.
Videre ble dette området tilgodesett i vårt utenlandsbud­
sjett med 200 mill. kr til turistreklame i utlandet for bud­
sjetterminen 2001.
Selnes­utvalgets rapport gir nøyaktig det samme råd:
En styrket internasjonal profilering og markedsføring vil
bidra til å bedre lønnsomheten i bransjen bl.a. gjennom
høyere betalingsvillighet og bedre kanalisering av trafikk
til mindre attraktive årstider. Fremskrittspartiet tror den
internasjonale markedsføringen i fremtiden i større grad
vil påvirke turisten direkte gjennom merkebygging og in­
formasjon og i mindre grad påvirke turisten gjennom
mellomleddene. Den internasjonale markedsføringen har
ikke vært tilstrekkelig målrettet mot bygging av merke­
vare. Profileringsfremstøt og tyngre merkevarebygging
har ikke vært gjort tilstrekkelig.
Internasjonal markedsføring av reisemål krever imid­
lertid en intensiv og langsiktig relasjonsbygging både
mot reiselivsbransje og forbruker. Det er og vil være en
tøff kamp om markedsandelene i en av verdens største
næringer, og manglende satsing vil bety at Norge sakker
akterut i en stadig tiltagende internasjonal konkurranse.
Det har heller ikke vært lett for bransjen med de mer
eller mindre tilfeldige kutt i bevilgningene den har opp­
levd, og begrunnelsen for det. Bransjens investeringslyst
kan også begrenses fordi myndighetenes mangel på sta­
bilitet og forutsigbarhet skaper stor usikkerhet. Det skjer
mens en del andre land i stadig større grad ser på mar­
kedsføring som en langsiktig prosess. Når man f.eks. i
Danmark gir trygghet gjennom treårige budsjetter, går
Norge den motsatte veien. Aggressiv og ressursrik inn­
sats for høyt profilerte turistland gir positive resultater,
mens norsk reiselivsinnsats drukner av mangel på ressur­
ser. Dette er trist, og etter vår oppfatning er det også helt
unødvendig.
Jeg vil gi honnør til Venstre, som har reist denne sa­
ken. Det er også gledelig at hele komiteen samles bak et
forslag om at Regjeringen skal legge frem en femårig
opptrappingsplan for satsing på merkevarebygging av
Norge som reisemål senest sammen med forslag til stats­
budsjett for neste år. Det vil være positive signaler til
bransjen som kan gi optimisme i en vanskelig tid. Vi må
heller ikke glemme at det allerede er investert betydelige
beløp av næringen her hjemme. Det foreligger et stort og
uutnyttet potensial som kan realiseres gjennom tyngre og
mer målrettet markedsføring.
Leif Helge Kongshaug (V): Forslaget som vedtas her
i dag om en femårig opptrappingsplan for merkevarebyg­
ging av Norge som reisemål, på bakgrunn av Venstres
Dokument nr. 8­forslag, er et politisk gjennombrudd for
en av Norges viktigste, men kanskje minst påaktede næ­
ringer.
Norsk næringspolitikk har tradisjonelt handlet om å
ivareta interessene til de store aktørene, de med sterke or­
ganisasjoner og politiske krefter i ryggen. Dem er det
ikke så fryktelig mange av i reiselivet, særlig ikke i dis­
triktene. Reiselivet er en typisk småbedriftsnæring og
derfor en næring som lett blir oversett innenfor en tradi­
sjonell industripolitikk, selv om den sysselsetter over
150 000 mennesker i Norge.
Dette var bakgrunnen for at sentrumsregjeringen og
tidligere næringsminister Lars Sponheim tok initiativ til
en egen stortingsmelding om reiselivsnæringen. Reise­
livsnæringen dokumenterte at økt lønnsomhet og større
konkurransekraft er helt nødvendig for at reiselivsnærin­
gen skal lykkes i årene framover. Bedrifter som ikke kla­
rer å oppnå økt lønnsomhet, vil bukke under fordi de ikke
klarer å tiltrekke seg arbeidskraft eller investeringer.
En hovedstrategi i denne meldingen for å øke lønn­
somheten var å trappe opp satsingen på å profilere Norge
som reisemål og merkevare i utlandet. Dette fikk tilslut­
ning i Stortinget, men sittende regjeringer har ikke fulgt
opp. Både i revidert budsjett for 2000 og i budsjettforsla­
get for 2001 foreslår Regjeringen å redusere bevilgninge­
ne til Norges­profilering. Sammen med forslag om å leg­
ge moms på reiselivet og innføre 1,5 pst. ekstra arbeids­
giveravgift ble dette skritt i helt gal retning. Heldigvis ble
alle disse forslagene avvist av Stortinget. Men å hindre
skadelige forslag er selvsagt ikke godt nok dersom reise­
livsbedrifter som sliter med små lønnsomhetsmarginer
og svikt i turiststrømmen, skal få tilbake framtidstroen.
Det er i lengden uholdbart at Stortinget ved hver kors­
vei må gripe inn for å hindre innføring av forverrede
rammevilkår for norsk reiseliv, mens alle våre viktigste
konkurrentland ruster opp sin markedsføringsinnsats.
Derfor må norsk reiseliv sikres garantier om en langsik­
tig og forutsigbar satsing på Norge som turistmål, i tråd
med strategien i reiselivsmeldingen. Flertallet, alle unn­
tatt Arbeiderpartiet, sier i denne innstillingen at målet på
kort sikt må være å nå et nivå på internasjonal markeds­
føring som minst er på høyde med en satsing som våre
naboland gjennomfører.
Det er Venstre meget godt fornøyd med, og det er et
helt nødvendig tiltak for å sikre framtiden til store deler
av den norske reiselivsnæringen. Jeg går ut fra at Regje­
ringen retter seg etter det enstemmige forslaget fra komi­
teen om at en femårig opptrappingsplan skal legges fram
senest sammen med statsbudsjettet for 2002, og at stats­
råden vil bekrefte det i sitt innlegg.
Så litt til spørsmålet om turistskatt. Venstre ser det
slik at dersom næringen selv er villig til å bidra med be­
tydelig økte midler til felles merkevarebygging, f.eks.
gjennom en turistskatt, må staten forplikte seg til å mot­
svare dette med minst like stor opptrapping av det offent­
lige bidraget. Jeg vil understreke at det for Venstre er

Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Sponheim og Kongshaug om
merkevarebygging av Norge som reisemål
2001 3819
uaktuelt å påtvinge reiselivet en eventuell turistskatt.
Dette initiativet må eventuelt komme fra næringen selv,
og dersom det kommer, skal Venstre være klar til å følge
det opp med betydelige statlige midler i et felles spleiselag.
Til slutt: Det er gledelig at en enstemmig komite står
bak komiteens tilråding. Det burde gi forventninger og
forutsigbarhet for norsk reiseliv og optimisme for næ­
ringsutøverne. I denne sene kveldstund er dette en stor
seier for en næring med et stort potensial -- norsk reise­
livsnæring.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: I den senere tid
har det versert en engasjert diskusjon rundt Norges Tu­
ristråds strategiske satsing for å etablere Norges posisjon
som «merkevare» i utvalgte segmenter i reiselivsmarke­
det. Etter min mening er det av stor betydning at en så
viktig profilering blir drøftet grundig innen reiselivsnæ­
ringen før det tas standpunkt til hvordan en eventuell
femårig opptrappingsplan skal utformes. De kostnads­
messige sidene av den må også utredes grundig.
Jeg har tro på en fortsatt sterk satsing på merkevare­
bygging og at det vil kunne få stor betydning for reise­
livsnæringen. Det handler om synliggjøring av Norge
både nasjonalt og internasjonalt.
Det er en nær sammenheng mellom merkevarebyg­
ging og den reiselivsportalen som Turistrådet bygger
opp. Merkevarebyggingen skal skape oppmerksomhet og
interesse for Norge i prioriterte markeder, mens visitnor­
way.com skal gi produktinformasjon og gjøre bestillings­
klare produkter tilgjengelig på en lettfattet og effektiv
måte. Dette vil gi en mer direkte markedsføring mot for­
bruker. Som et ledd i dette har Turistrådet etablert et nært
samarbeid med reiselivsnæringen i alle deler av landet,
samtidig som det er etablert et eget merkevareforum med
deltagelse fra 20 sentrale reiselivsorganisasjoner og be­
drifter. Disse dekker geografisk viktige reiselivsregioner.
Merkevarebygging er først og fremst et ansvar for næ­
ringen. Reiselivsnæringen har som andre næringer et
selvstendig ansvar for markedsføring av egne produkter.
Den enkelte reiselivsbedrift må være seg sitt ansvar be­
visst, og bidra med gode produkter tilpasset turistenes sta­
dig økende behov for opplevelser, service og tilgjengelig­
het. Næringen må også bidra med økonomiske midler til
den felles internasjonale markedsføringen av Norge.
Selnes­utvalget antydet i sin rapport hva en plan for
merkevarebygging vil kunne koste. Det heter der at det
samlede statlige tilskuddet til den internasjonale mar­
kedsføringen burde økes til 300 mill. kr i løpet av tre år,
og deretter holdes forutsigbar på dette nivået for en pe­
riode på tre--fem år. Det sier seg selv at en så omfattende
plan vil måtte kreve et grundig forarbeid både i Turistrå­
det og i næringen før det eventuelt kan fattes noe vedtak
om gjennomføring. Av bevilgningen til Turistrådet for
inneværende år er det satt av 16,5 mill. kr i direkte støtte
til merkevarebygging. Til andre aktiviteter er det satt av
70 mill. kr. Det er altså allerede en betydelig aktivitet fra
myndighetenes side på dette området.
Regjeringen vil med basis i det Stortinget i dag vedtar,
be Turistrådet starte opp en dialog med næringen med
sikte på at de foreliggende planene kan bli ytterligere
konkretisert hva angår profilering, næringsmedvirkning
og finansiering. Denne prosessen vil måtte gå utover i
2001. Målet må være at arbeidet kan avsluttes slik at en
kan komme tilbake til Stortinget i forbindelse med stats­
budsjettet for 2002. Det er imidlertid av stor betydning at
en gir seg så god tid at en får med seg hovedtyngden av
næringen i en eventuell satsing, slik at den får den nød­
vendige forankringen.
Komiteen har også berørt spørsmålet om innføring av
«turistskatt». For å utrede alternative modeller for en mu­
lig «turistskatt» har Nærings­ og handelsdepartementet,
Reiselivsbedriftenes Landsforening og Landsdelsutval­
get for Nord­Norge og Nord­Trøndelag samarbeidet om
et mandat for en utredning som nå er sendt ut til relevan­
te utredningsmiljøer. Hensikten er å finne fram til model­
ler som gir slagkraftig finansiering av fellesgoder. Stor­
tinget fremhevet ved behandlingen av stortingsmeldin­
gen at en finansieringsordning må omfatte noe mer enn
kun finansiering av felles markedsføring, og at initiativet
for en slik finansiering må komme fra næringen selv. En
slik ordning kan dekke finansiering til reiselivets infra­
struktur i sin helhet, som bl.a. kan innebære felles mar­
kedsføring både internt i Norge og mot utlandet, turistin­
formasjon, merking av severdigheter, veier, turiststeder
og andre fellesgoder.
Konklusjonen fra den planlagte utredningen vil fore­
ligge i løpet av 2001, og vil deretter være gjenstand for
drøftinger og vurderinger både i Regjeringen og i reise­
livsnæringens bransjeorganisasjoner før endelig beslut­
ning fattes.
Terje Knudsen (uavh): Stortingets næringskomite
forutsatte i Budsjett­innst. S. nr. 8 for 2000--2001 at rei­
selivsmeldingens strategi for økt satsing på Norges­pro­
filering skulle følges opp i de kommende budsjettår. Det
var sagt at nasjonal samordning og langsiktig satsing på
Norge som turistmål var helt nødvendige tiltak for å sikre
fremtiden for denne næringen. Derfor kom Dokument nr.
8­forslaget fra Venstres representanter om en femårig
opptrappingsplan på et veldig riktig tidspunkt. Det må
sies at det var fortjenstfullt av disse representantene at de
tok opp denne saken som har fått så bred støtte.
Det har vært all grunn til å være bekymret over den ut­
viklingen vi har sett tendenser til innen norsk reiseliv i
den senere tid.
Når reiselivsnæringen opplever en langt lavere vekst
enn utviklingen i land det er naturlig å sammenligne oss
med, da blir det nødvendig med en strammere oppfølging
av reiselivsmeldingen.
I tillegg til det høye norske kostnads­ og avgiftsnivået
skyldes den lave veksten i næringen manglende interna­
sjonal markedsføring. Det er derfor viktig at merkebyg­
ging av Norge som reisemål følges opp av Regjeringen,
slik at behovet for økt profilering og merkebygging av
norske reiselivsprodukter blir fulgt opp, slik også statsrå­
den bekreftet i sitt innlegg.
Jeg tror heller ikke at en eventuell innføring av en ny
«turistskatt» vil være et egnet bidrag til å løse de utford­

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 1
Trykt 2/7 2001
2001
3820
ringer man står overfor i reiselivsnæringen. Jeg tror i
likhet med Høyre og Fremskrittspartiet at den offentlige
innsatsen må konsentreres om det man omtaler som «rei­
selivets infrastruktur», med tiltak som felles markedsfø­
ring, informasjon, merking av turiststeder og en del fel­
lestiltak som kan tjene næringen og føre til bedre ramme­
vilkår. Det var også dette poenget statsråden var innom.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Rita Tveiten (A): No er det ikkje sikkert at eg skal
bruka tre minutt.
Det er kanskje på grunn av at det er så seint på kvel­
den at minnet er litt svakt. Det var nemleg slik at i sam­
band med budsjettbehandlinga for 1999 var det Arbeidar­
partiet sin næringsfraksjon ved Kjell Opseth som sette
fram forslag om at det skulle lagast ei eiga reiselivs­
melding, og det slutta seinare alle partia i komiteen seg
til. Eg vil òg minna om at reiselivsmeldinga vart behand­
la i juni i fjor. Det er derfor ikkje grunn til å avskriva Re­
gjeringa sin vilje til å følgja opp vedtaket i meldinga.
Som sagt er det kort tid sidan meldinga vart behandla og
vedtaka låg føre. Men eg synest det er positivt at Stortin­
get er utålmodig på vegner av reiselivsnæringa. Det har
reiselivsnæringa grunn til å sjå lyst på. Så med dei orda
vil eg berre håpa at klårleiken i saka er noko betre.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.
(Votering, se side 3834)
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l overtok her pre­
sidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare for votering. Dette er en
votering som krever atskillig konsentrasjon, men vi får
håpe at vi med felles innsats får fram de riktige resultater.
Votering i sak. nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 54
forslag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Lars Rise på vegne av Kristelig Fol­
keparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet
-- forslagene nr. 2--11 og nr. 51, fra Grethe Fossli på
vegne av Arbeiderpartiet
-- forslag nr. 12, fra Lars Rise på vegne av Kristelig
Folkeparti, Høyre og Senterpartiet
-- forslagene nr. 13--16, fra Hans J. Røsjorde på vegne
av Høyre og Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 17--29, fra Lars Rise på vegne av Kris­
telig Folkeparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 30, 31 og 52, fra Ingvald Godal på veg­
ne av Høyre
-- forslagene nr. 32--37, fra Hans J. Røsjorde på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 38--40, fra Vidar Kleppe på vegne av
Terje Knudsen, Jørn L. Stang og seg selv
-- forslag nr. 41, fra Inger Stolt­Nielsen på vegne av
Steinar Bastesen og seg selv
-- forslagene nr. 42--46, fra Hallgeir H. Langeland på
vegne av Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 47--49, fra Jørn L. Stang på vegne av
Vidar Kleppe, Terje Knudsen og seg selv
-- forslag nr. 50, fra Tore Nordseth på vegne av Ar­
beiderpartiet
-- forslag nr. 53, fra Lars Rise på vegne av Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
-- forslag nr. 54, fra Hans J. Røsjorde på vegne av ko­
miteen.
Forslagene nr. 1--37 er inntatt på sidene 62 -- 64 i inn­
stillingen, mens de øvrige er omdelt i salen.
Presidenten gjør oppmerksom på at forslag nr. 32, fra
Fremskrittspartiet, foreligger i beriktiget utgave omdelt i
salen.
Det voteres først over forslag nr. 38, fra representante­
ne Vidar Kleppe, Terje Knudsen og Jørn L. Stang. For­
slaget lyder:
«Militær aktivitet opprettholdes på Evjemoen med
grunnleggende rekruttutdanning i HMKG og oppret­
telse av jegerutdannelse også i Sør­Norge.»
Her har sentrumspartiene varslet at de vil stemme for.
V o t e r i n g :
Forslaget fra representantene Vidar Kleppe, Terje
Knudsen og Jørn L. Stang ble med 117 mot 46 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.46.02)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 39, 40,
48 og 49, fra representantene Vidar Kleppe, Terje Knud­
sen og Jørn L. Stang.
Forslag nr. 39 lyder:
«Marvika opprettholdes som orlogsstasjon.»
Forslag nr. 40 lyder:
«En felles vernepliktsforvaltning for Forsvaret eta­
bleres i Kristiansand. Vernepliktsverkets sentrale stab
i Oslo og de 6 regionale avdelinger i Oslo, Hamar,
Kristiansand, Bergen, Trondheim, og Harstad legges
ned.»
Forslag nr. 48 lyder:
«-- Forsvarets forvaltningsskole (FFS) etableres i sin
helhet på Fredriksten festning i Halden.
-- Forsvarets forvaltningsskole (FFS) skal være For­
svarets kompetansesenter i forvaltning og ledelse.
-- Forsvarets forvaltningsskole (FFS) i Halden skal ha
det faglige ansvaret/overordnet koordinering, samt
forvaltningsutdannelsen på alle nivå i Forsvaret.
-- Forvaltningsutdannelse på høyeste nivå (FSTS II­ni­
vå) skal gjennomføres i Halden, men kan være or­
ganisatorisk plassert under Forsvarets Skolesenter
Akershus Festning (FSAF).»
Forslag nr. 49 lyder:
«Rygge flyplass videreføres som flystasjon med
stasjonering av EK kalibreringsfly og taktiske helikop­
ter, samt kunne betjene kampfly.

Forhandlinger i Stortinget nr. 257
Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 1
S 2000­2001
2001 3821
(Presidenten)
Rygge flystasjon skal ha et eget skole­ og kompe­
tansesenter.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra representantene Vidar Kleppe, Terje
Knudsen og Jørn L. Stang ble mot 4 stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 42, 43 og
45, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 42 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å utrede en diffe­
rensiert nedkorting av tjenestetiden for verneplikten.»
Forslag nr. 43 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om
en egen sivil­militær avdeling som kan stå for oppryd­
ning etter miljøforurensning i krigs­, krise­ og fredstid.»
Forslag nr. 45 lyder:
«Østerdalen Garnison skal bestå av Rena leir og
Haslemoen. Terningmoen legges ned.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 9
stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 44, fra Sosia­
listisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge til grunn at
norske styrker kun kan delta i internasjonale militære
operasjoner som har et FN­mandat.»
Her har Kristelig Folkeparti og Senterpartiet varslet at
de vil stemme for.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 109
mot 51 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.47.26)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 46, fra Sosia­
listisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme med forslag
som ytterligere kan begrense muligheten til å kunne
sabotere de kommunikasjons­ og styringssystemene
som har betydning for vår forsvarsevne.»
Her har Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
varslet at de vil stemme for.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 108
mot 55 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.47.50)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 32, 33
og 34, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 32 lyder i beriktiget form:
«1. Forsvarets felles MP­utdanning etableres i Stavern
2. Forsvarets felles vernepliktsforvaltning etable­
res i Harstad»
Forslag nr. 33 lyder:
«1. Forsvarets felles forvaltningsskole etableres i
Stavern.
2. Fremtidig forvaltningsutdanning på stabsskole II­
nivå vil være en integrert del av FSTS innenfor
FSAF.
3. Forsvarets informasjonssystem/personell­kom­
petansesenter (FIS/P­KS) videreføres i Stavern.»
Forslag nr. 34 lyder:
«Ingeniørvåpenets virksomhet på Hvalsmoen vide­
reføres.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 142 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.48.16)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 30, fra Høyre.
Forslaget lyder:
«Heimevernets skole og kompetansesenter etableres
på Heistadmoen. Utskrevet befalskurs for HV fortsetter
på Kongsvinger. I den grad behovet krever det, benyttes
også Evjemoen, Værnes og Dombås. Torpo legges ned.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 136 mot 26 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.48.39)
Presidenten: Det skal nå voteres over forslagene nr. 17,
19, 26 og 29, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.
Forslag nr. 17 lyder:
«1. 334­skvadronen gjenopprettes ved Haakons­
vern/Flesland som skvadron for helikoptrene til
fregattene.
2. 337­skvadronen forblir ved Bardufoss flystasjon i
forbindelse med innføring av enhetshelikoptre.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Kystjegerutdanning i Sør­Norge etableres på Karl­
johansvern.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge opp til at om lag
4 200 vernepliktige gjennomfører førstegangstjenesten
i Heimevernet hvert år.»
Forslag nr. 29 lyder:
«HVUB­utdanning videreføres også på Kvenvik­
moen.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble
med 118 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.49.15)
257

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 1 2001
3822
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 18, 22,
23 og 27, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen dimensjonere Forsva­
rets logistikkorganisasjon (FLO) slik at det kan spares
inn om lag 200 mill. kroner årlig i forhold til Regjerin­
gens opplegg.»
Forslag nr. 22 lyder:
«All forvaltningsutdannelse legges til Halden.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at anleggsar­
beidene i forbindelse med Regionfelt Østlandet utstår
inntil støykonsesjonsspørsmål er endelig avgjort og et
nytt komplett kostnadsoverslag er lagt fram.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det skjer en
reduksjon i Forsvarets ledelsesstruktur utover Regjerin­
gens opplegg tilsvarende minst 200 mill. kroner årlig.»
Her har Sosialistisk Venstreparti varslet at de vil
stemme for.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble
med 110 mot 53 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.49.49)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13, 15 og
16, fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 13 lyder:
«Innsatsstyrken (FIST­H) utvides til brigade.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for­
slag om statusheving for vernepliktige der bl.a. studie­
poeng, sluttvederlag og skattefritaksmodellen inngår
som virkemidler.»
Forslag nr. 16 lyder:
«1. Nye jagerfly til erstatning for dagens F­16­flåte
anskaffes utenfor og som tillegg til den ordinæ­
re budsjettramme for Forsvaret.
2. Nye transportfly til erstatning for dagens C­130­
flåte anskaffes utenfor og som et tillegg til den
ordinære budsjettramme for Forsvaret.
3. Omfanget av gjenkjøp knyttet til anskaffelse av
nye fly vurderes med grunnlag i presset på norsk
økonomi på det gjeldende tidspunkt.
4. Deltakelse i internasjonale operasjoner finansieres
som tillegg til de ordinære forsvarsbudsjetter.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med
116 mot 47 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.50.16)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Kris­
telig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Evjemoen opprettholdes med utdanning av solda­
ter til Hans Majestet Kongens Garde.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpar­
tiet ble med 94 mot 68 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.50.44)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Arbei­
derpartiet. Forslaget lyder:
«Ni artillerifort og seks undervannsanlegg (tor­
pedo/mine) utfases.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 98 mot 65 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.51.04)
Presidenten: De mindretallsforslag som nå gjenstår,
vil bli tatt opp til votering i tilknytning til innstillingens
forslag til vedtak.
Vi står nå foran det presidenten optimistisk vil kalle
en middels komplisert votering.
Noen signaler om ønsket stemmegivning er oppfattet,
og presidenten tror hun har oppfattet de fleste. Hun vil i
hvert fall legge inn det hun har oppfattet, men det er in­
gen grunn til å stole blindt på de rådene presidenten gir.
Det er naturligvis hver enkelts ansvar.
Men presidenten regner med at eventuelle ønskede
avvik fra presidentens opplegg blir meldt underveis. Pre­
sidenten vil likevel oppfordre til at man viser tilbakehol­
denhet med ønsker som vil komplisere voteringen ytterli­
gere. Den er komplisert nok som den er. Det betyr at man
kanskje kan akseptere subsidiær støtte til innstillingen
der ens eget primære forslag har falt -- dette bare som en
vennlig oppfordring.
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget slutter seg til Forsvarets framtidige styrke­
struktur som beskrevet i St.prp. nr. 45 (2000­2001) kap.
5.3.5, med følgende endringer/tillegg:
1. Det opprettholdes en mobiliseringsbrigade i Trønde­
lag (BRIG 12).
2. Jegerforband på minimum bataljonsnivå.
3. 14 Hauk­klasse MTB­er beholdes.
4. Skjold­klasse MTB­er innfases med 6 fartøyer.
5. 9 kystfort legges i «møllpose».
6. 6 undervannsanlegg beholdes i «møllpose».
7. KNM Tyr beholdes.
8. Anskaffelse av nye kampfly forberedes.
9. Anskaffelse av transportfly forberedes.
10. Nasjonal kommando­ og kontrollorganisasjon (3.
linje nivå) baseres på eksisterende organisasjon med
18 HV­distrikter og med territorielt ansvar.
11. Heimevernets struktur skal omfatte 83 000 soldater.
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette
endringene.

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 1
2001 3823
Presidenten: Til dette romertallet foreligger det et al­
ternativt forslag, og det er forslag nr. 2, fra Arbeiderparti­
et. Presidenten vil dele opp innstillingen, men hun vil
starte med forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget ly­
der:
«Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige styr­
kestruktur som beskrevet i St.prp. nr. 45 (2000­2001)
kap. 5.3.5 med følgende endringer/tillegg:
-- Et mindre antall Hauk­klasse MTB beholdes inntil
6 fartøyer Skjold­klasse er ferdig innfaset.
-- KNM Tyr beholdes.
-- Anskaffelse av nye kampfly forberedes.
-- Anskaffelse av transportfly forberedes.
-- Nasjonal kommando­ og kontrollorganisasjon (3.
linje nivå) baseres på eksisterende organisasjon
med 18­distrikter med territorielt ansvar.
-- Heimevernets struktur skal omfatte 83 000 soldater.
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette
endringene.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 98 mot 65 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.52.42)
Presidenten: Det voteres over innstillingens I, og pre­
sidenten vil nå gå punktvis fram. Vi starter med punktene
1, 2, 3, 5 og 6. Her har Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti varslet at de vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til punktene 1, 2, 3, 5 og 6 bifal­
tes med 88 mot 73 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.53.27.)
Presidenten: Vi går videre til punktene 4, 8 og 9. Her
har Arbeiderpartiet varslet at de vil stemme for, mens So­
sialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til punktene 4, 8 og 9 bifaltes
mot 9 stemmer.
Presidenten: Det voteres så over punktene 7, 10 og
11.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til punktene 7, 10 og 11 bifaltes
enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Forsvarets overkommando legges ned tidligst mulig i
omleggingsperioden, og senest innen 31. desember 2004.
Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med
forslag av generalinspektørenes plass i den nye struktu­
ren.
Presidenten: Her foreligger det et alternativt forslag,
og det er forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget foreslår å nedlegge Forsvarets over­
kommando, og å opprette Forsvarsstaben og samle den
strategiske ledelsen av Forsvaret som integrert ledelse
slik Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 45 (2000­2001).»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 91 mot 71 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.54.53)
Presidenten: Det voteres nå over innstillingens II. Ar­
beiderpartiet har varslet at de vil stemme subsidiært for II.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
III
1. Forsvarsstaben opprettes og samlokaliseres med For­
svarsdepartementet tidligst mulig i omleggingsperio­
den, og senest innen 31. desember 2004.
2. Stortinget ber Regjeringen sørge for at personellre­
duksjonene i det som i dag er FD og FO skal føre til
en merinnsparing på årlige driftsutgifter på 75 mill.
kroner relatert til St.prp. nr. 45 (2000­2001).
Presidenten: Også her har Arbeiderpartiet varslet at
de vil stemme subsidiært for innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
Dagens forsvarskommandoer (FKN, FKS), de tre sjø­
forsvarsdistriktene (SDN, SDV og SDS) og fire distrikts­
kommandoene (DKN, DKT, DKSV og DKØ) i Hæren
legges ned. Det opprettes:
1. Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK), Jåttå i Stavan­
ger,
2. Landsdelskommando Nord (LDKN), Reitan, og
3. Landsdelskommando Sør (LDKS), Trondheim.
Presidenten: Til punkt 1 under dette romertall forelig­
ger det et alternativt forslag, og det er forslag nr. 1, fra
Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) legges til
Reitan ved Bodø.»

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 1 2001
3824
Det voteres alternativt mellom innstillingens punkt 1
og dette forslaget.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til IV punkt 1 og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Frem­
skrittspartiet og Senterpartiet bifaltes innstillingen med
94 mot 69 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.56.25)
Presidenten: Så skal vi ta stilling til forslag nr. 36, fra
Fremskrittspartiet. Presidenten antar at dette forslaget
trekkes når innstillingens punkt 1 er vedtatt.
Hans J. Røsjorde (Frp) (fra salen): Forslaget trekkes,
president!
Presidenten: Det voteres så over komiteens innstilling
til IV, punktene 2 og 3.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
V
Hærens 14 territorielle regimenter legges ned.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
VI
Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke etableres med:
1. en delvis vervet hurtig reaksjonsstyrke på inntil 700
personell
2. en reaksjons­ og oppfølgingsstyrke på inntil 1100
personell
3. en forsterkningsstyrke på inntil 400 personell.
Standkvarter for Hærens del av Forsvarets innsatsstyr­
ke vil være Østerdal garnison.
Presidenten: Her foreligger det et alternativt forslag,
og det er forslag nr. 20, fra Kristelig Folkeparti og Senter­
partiet. Forslaget lyder:
«Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke etableres
med:
-- en hurtig reaksjonsstyrke på inntil 700 personell
sammensatt av en kjerne av vervet personell og et
større antall vernepliktige med erfaring fra interna­
sjonale operasjoner på kontrakt
-- en reaksjons­ og oppfølgingsstyrke på inntil 1 100
personell
-- en forsterkningsstyrke på inntil 400 personell.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble
med 121 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.58.02)
Presidenten: Det voteres så over innstillingens VI.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 114 mot 49 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 00.58.43)
Videre var innstillet:
VII
Det opprettes to utdannings­ og kompetansesentra:
1. Utdannings­ og kompetansesenter for Hærens kamp­
tropper, betegnet KAMPUKS, lokalisert til Østerdal
garnison med et kampinspektorat.
2. Utdannings­ og kompetansesenter for Hærens tren­
våpen, betegnet logistikk UKS (LOGUKS), på Sess­
vollmoen med et treninspektorat.
De våpenvise regimenter med de våpenvise inspekto­
rater og de våpenvise utdannings­ og kompetanse­
sentra legges ned. Dette omfatter Søndenfjeldske
Dragonregiment, Artilleriregimentet, Ingeniørregi­
mentet, Sambandsregimentet, Trenregimentet, Våpen­
teknisk regiment, samt utdannings­ og kompetanse­
sentra for Hærens Intendantur, Hærens våpentek­
niske korps og Hærens transportkorps.
3. Infanteriets befalsskoler i Trondheim og Harstad, og
leirene Hvalsmoen, Eggemoen, Helgelandsmoen,
Evjemoen og garnisonen i Fredrikstad legges ned.
Presidenten: Her foreligger det et alternativt forslag
til innstillingens punkt 3, og det er forslag nr. 4. fra Arbei­
derpartiet.
Det voteres først over innstillingens punkt 1.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til VII punkt 1 bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Vi tar så for oss innstillingens punkt 2.
Her har Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
varslet at de vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til VII punkt 2 bifaltes med 117
mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.59.26)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra Ar­
beiderpartiet. Forslaget lyder:

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 1
2001 3825
«Infanteriets befalsskole i Trondheim og Harstad,
og leirene Haslemoen, Hvalsmoen, Eggemoen, Helge­
landsmoen, Evjemoen og garnisonen i Fredrikstad leg­
ges ned.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 99 mot 63 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.59.50)
Presidenten: Det voteres så over innstillingens punkt
3. Her har Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
varslet at de vil stemme imot, mens Fremskrittspartiet har
varslet subsidiær støtte.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til VII punkt 3 bifaltes med 119
mot 44 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.00.29)
Videre var innstillet:
VIII
Utdanningsavdelingen ved Agder Regiment nedleg­
ges.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
IX
En fregatt, to landgangsfartøyer, fire undervannsbåter,
en minelegger, ett depotfartøy (KNM Horten) utfases. En
minesveiper tas ut av styrkestrukturen.
Presidenten: Her foreligger det et alternativt forslag,
forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
«En fregatt, fem landgangsfartøyer, fire under­
vannsbåter, en minelegger, 6 Hauk klasse MTB­er og
ett depotfartøy (KNM Horten) utfases. En minesveiper
tas ut av styrkestrukturen.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med
98 mot 65 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.01.09)
Videre var innstillet:
X
1. Orlogsstasjonene Olavsvern, Hysnes, Ulsnes, Mar­
vika og Karljohansvern nedlegges.
2. Olavsvern videreføres som base under Ramsund
orlogstasjon.
Presidenten: Her foreligger det et alternativt forslag,
forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
«Orlogsstasjonene Olavsvern, Hysnes, Ulsnes,
Marvika og Karljohansvern nedlegges.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med
91 mot 72 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.01.46)
Videre var innstillet:
XI
Kysteskadren opprettes på Haakonsvern. Kystartille­
riinspektoratet og Marineinspektoratet nedlegges.
XII
Befalsskolen for Sjøforsvaret opprettes på Karljo­
hansvern. Befalsskolen for Marinen og Befalsskolen for
Kystartilleriet nedlegges.
XIII
Kystjegerkommandoen opprettes ved Harstad. Bolær­
ne øvingsfort, Herdla øvingsfort, Hysnes øvingsavdeling,
Nes øvingsfort og Trondenes øvingsavdeling nedlegges.
XIV
L­70 våpensystemet utfases.
Steinar Bastesen (TF) (fra salen): Jeg skal stemme mot
XIII.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til XI, XII og XIV bifaltes
enstemmig.
2. Komiteens innstilling til XIII bifaltes mot 1 stemme.
Videre var innstillet:
XV
1. Luftforsvarets flystasjoner organiseres i tre katego­
rier; hovedflystasjoner, flystasjoner og mobilise­
ringsflystasjoner.
Stasjonene omorganiseres og endrer status:
2. Bodø og Ørland nedlegges som hovedbaser og vide­
reføres som hovedflystasjoner.
3. Rygge nedlegges som hovedflystasjon.
4. Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme overfor
Stortinget forslag om fremtidig virksomhet på
Rygge, Gardermoen og Kjeller, for behandling i
høstsesjonen 2001.
5. Bardufoss nedlegges som hovedbase og organiseres
som flystasjon.

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 1 2001
3826
6. Gardermoen og Andøya nedlegges som deploye­
ringsbaser og videreføres som flystasjoner.
7. Sola kadreflystasjon nedlegges som deployerings­
base og organiseres som flystasjon.
8. Evenes, Langnes, Værnes, Flesland og Torp nedleg­
ges som deployeringsbaser og videreføres som mobi­
liseringsflystasjoner.
9. Banak nedlegges som flystasjon og legges under
Bodø hovedflystasjon som egen stasjonsgruppe.
Presidenten: Til punkt 4 under dette romertall forelig­
ger det et alternativt forslag, forslag nr. 35, fra Frem­
skrittspartiet. Forslaget lyder:
«720­skvadron og FEKS/717­skvadron videreføres
på Rygge flystasjon.»
Videre har Kristelig Folkeparti og Venstre varslet at
de vil stemme imot punkt 7.
V o t e r i n g :
1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til XV punkt 4 og forslaget fra Fremskrittspartiet
bifaltes innstillingen med 137 mot 25 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.03.10)
2. Komiteens innstilling til XV punkt 7 bifaltes med
121 mot 42 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.03.36)
3. Komiteens innstilling til de øvrige punkter under XV
bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
XVI
Luftforsvarets skvadroner organiseres og lokaliseres slik:
1. En kampflyskvadronstruktur bestående av 338
skvadron lokalisert ved Ørland hovedflystasjon, og
331­skvadron og 332­skvadron lokalisert ved Bodø
hovedflystasjon.
2. 334­skvadron gjenopprettes ved Sola flystasjon som
skvadron for helikoptre til fregattene.
3. 337­skvadron overføres til Sola flystasjon i forbin­
delse med innføring av enhetshelikopter.
Presidenten: Her foreligger det et alternativt forslag
til punktene 2 og 3, forslag nr. 28, fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«330­, 334­ og 337­ skvadronen legges ikke til Sola.
Kystvaktens helikoptre forblir på Bardufoss og fregatt­
helikoptrenes base legges til Flesland/Haakonsvern.»
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til XVI punkt 1 bifaltes
enstemmig.
2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til XVI punktene 2 og 3 og forslaget fra Kristelig Fol­
keparti og Senterpartiet bifaltes innstillingen med
120 mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.04.32)
Videre var innstillet:
XVII
Luftforsvarets stasjoner Gråkallen og Kongsvinger
legges ned, og virksomheten konsentreres til Luftforsva­
rets stasjon Mågerø.
Presidenten: Her foreligger det et alternativt forslag,
forslag nr. 25, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at spørsmålet
om lokalisering av ARS i Sør­Norge utredes nærmere.
En representant for hver av de tre aktuelle lokalise­
ringsstedene Kongsvinger, Mågerø og Gråkallen bør
delta i utredningsgruppen.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet bifal­
tes innstillingen med 118 mot 41 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.05.08)
Videre var innstillet:
XVIII
Rekruttutdanning i Luftforsvaret legges til KNM Ha­
rald Haarfagre.
XIX
Luftoperativt inspektorat, luftkommando­ og kontrollin­
spektorat og bakkebasert støtteinspektorat opprettes på
Rygge. Lufttjenesteinspektoratet, Luftverninspektoratet, Eva­
lueringsinspektoratet, Baseforsvarsinspektoratet, Flytryg­
gingsinspektoratet og Luftkontrollinspektoratet nedlegges.
XX
Luftforsvarets befalsskole i Stavern og Luftforsvarets
tekniske befalsskole på Kjevik nedlegges. Luftforsvarets
befalsskole ved Luftforsvarets skole­ og kompetansesen­
ter Kjevik opprettes.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
XXI
Luftforsvarets skolesenter Stavern nedlegges.
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet at de
vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 141 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.05.41)

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 1
2001 3827
Videre var innstillet:
XXII
1. Heimevernets førstegangsutdanning gjennomføres
på Værnes og Heistadmoen.
2. Heimevernets skolevirksomhet på Torpo legges ned.
3. Heimevernets skole­ og kursvirksomhet videreføres
på Dombås.
4. HV­07 lokaliseres til Kristiansandområdet.
Presidenten: Her foreligger det en korreksjon ved at
Garnisonen i Porsanger skal inn under punkt 1.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- bi­
faltes enstemmig.
Videre var innstillet:
XXIII
1. Et militærmedisinsk utdannings­ og komptansesenter
(MUKS) etableres.
2. Sanitetsregimentet, Lahaugmoen, og Luftforsvarets
sanitetsskole, Stavern, nedlegges.
3. MUKS vurderes lokalisert innenfor alternativene
Østerdalen Garnison, Sessvollmoen og Lahaugmoen.
Presidenten: Her har Arbeiderpartiet et alternativt
forslag, forslag nr. 8. Forslaget lyder:
«Et militærmedisinsk utdannings­ og kompetanse­
senter (MUKS) etableres på Sessvollmoen. Sanitetsre­
gimentet, Lahaugmoen og Luftforsvarets sanitetssko­
le, Stavern, nedlegges.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med
90 mot 73 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.06.44)
Videre var innstillet:
XIV
Forsvarets militærpolitiskole opprettes på Sessvoll­
moen. Militærpolitiskolen i Stavern, militærpolitiskolen
på Haakonsvern og militærpolitiseksjonen på Sessvoll­
moen nedlegges.
Presidenten: Det som står som XIV, er feil. Det skal
være XXIV.
Her har Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
varslet at de vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- bi­
faltes med 119 mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.07.20)
Videre var innstillet:
XXV
1. Luftvernets utdannings­ og kompetansesenter etable­
res på Rygge.
2. Luftvernutdanningen ved Ørland og Bodø viderefø­
res med en NASAMS­gruppe på Ørland og en
NASAMS­gruppe i Bodø.
3. NALLADS­batteri for utdanning av det landbaserte
luftvernet i Sjøforsvaret og ett NALLADS­batteri for
utdanning til Hæren etableres på Bardufoss
4. Luftvernutdanningen ved Østfold regiment i Fredrik­
stad nedlegges.
Presidenten: Her har Arbeiderpartiet et alternativt
forslag, forslag nr. 9. Forslaget lyder:
«Luftvernets utdannings­ og kompetansesenter
etableres på Rygge. Luftvernutdanningen ved Ørland
og Bodø videreføres som en NASAMS­gruppe på Ør­
land og en NASAMS­gruppe i Bodø. Det etableres ett
NALLADS­batteri i Bodø for utdanning av det land­
baserte luftvernet i Sjøforsvaret og ett NALLADS­bat­
teri i Rusta leir for utdanning til Hæren. Luftvernut­
danningen ved Bardufoss hovedflystasjon og ved Øst­
fold regiment i Fredrikstad nedlegges.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med
88 mot 73 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.07.49)
Videre var innstillet:
XXVI
Et felles kompetansesenter for vognførerutdanning
etableres på Sessvollmoen.
Presidenten: Her har Kristelig Folkeparti, Senterpar­
tiet og Venstre varslet at de vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 121 mot 42 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 01.08.18)
Videre var innstillet:
XXVII
Forsvarets forvaltningsskole etableres, samlokalise­
res og organiseres i Oslo ved Forsvarets skolesenter
Akershus festning (FSAF). Framtidig forvaltningsutdan­
ning på stabsskole II­nivå vil være en integrert del av
Forsvarets stabsskole (FSTS) innenfor FSAF, mens For­
svarets forvaltningsskole/Halden opprettes for gjennom­
føring av den øvrige forvaltningsutdanningen.

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 1 2001
3828
Forvaltningsskolene i Hæren (Halden), Sjøforsvaret
(Bergen) og Luftforsvaret (Stavern) sammen med For­
svarets overkommando/økonomiutviklingsavdelingen i
Oslo, Kompetansesenter forvaltning (KFV) og Forsva­
rets informasjonssystem/Personell­kompetansesenter
(FIS/P­KS) i Stavern legges ned.
Presidenten: Her har Kristelig Folkeparti, Fremskritts­
partiet, Senterpartiet og Venstre varslet at de vil stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 97 mot 66 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.08.46)
Videre var innstillet:
XVIII
Forsyningssenter Sør­ og Vestlandet inklusiv Evje
tekniske verksted og filial Voss, Forsyningslager Trøn­
delag (EBA­avdelingen og MEB­avdelingen viderefø­
res), Heistadmoen tekniske verksted, Hvalsmoen tekniske
verksted, Rakkestad tekniske verksted, Haslemoen teknis­
ke verksted og Rinnleiret tekniske verksted nedlegges.
XXIX
Lønnsadministrasjonen samles og lokaliseres til Har­
stad etter at de planlagte omorganiserings­ og effektivi­
seringsprosessene er gjennomført. Øvrige avdelinger for
lønnsadministrasjon legges ned.
XXX
En felles vernepliktsforvaltning for Forsvaret etable­
res på Hamar. Vernepliktsverkets sentrale stab i Oslo og
de seks regionale avdelingene i Oslo, Hamar, Kristian­
sand, Bergen, Trondheim og Harstad legges ned.
XXXI
Stortinget ber Regjeringen nedsette en egen arbeids­
gruppe som skal utrede det vernepliktige og utskrevne
befalets oppgaver og funksjoner i det fremtidige forsvar.
XXXII
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre innsparinger
på om lag 75 mill. kroner pr. år ved tilpassing av Forsva­
rets eiendommer, bygg og anlegg til minimal bygnings­
standard.
Presidenten: Det er igjen oppstått en feil i trykken.
Der det nå står XVIII, skal det være XXVIII.
Steinar Bastesen (TF) (fra salen): Jeg ønsker å stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- bi­
faltes mot 1 stemme.
Presidenten: Vi er da ferdige med voteringer over
innstillingens forslag til vedtak.
Det gjenstår fremdeles en del mindretallsforslag på
ikke uvesentlige områder, og presidenten vil da først ta
for seg de forslagene som berører tjenestetiden for første­
gangstjenesten i Heimevernet.
Det er:
-- forslag nr. 10, fra Arbeiderpartiet
-- forslag nr. 14, fra Høyre og Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 24, fra Kristelig Folkeparti og Senterpar­
tiet
Forslag nr. 14, fra Høyre og Fremskrittspartiet, lyder:
«Tjenestetiden for førstegangsutdanning av HV­
personell settes til 6 mnd.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 115
mot 47 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.10.03)
Presidenten: Forslag nr. 10, fra Arbeiderpartiet, lyder:
«Tjenestetiden for førstegangsutdanning av HV­
personell settes til 4 måneder.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 89 mot 74 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.10.22)
Presidenten: Forslag nr. 24, fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, lyder:
«Førstegangstjenestens lengde for personell til HV
skal være 100 operative dager.»
Både Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet har
varslet at de vil stemme for dette forslaget subsidiært.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet bi­
faltes enstemmig.
Presidenten: Og så har vi kommet til den mer musi­
kalske delen av kveldens voteringer, og her foreligger det
desidert flest forslag. Det er:
-- forslagene nr. 11 og 50, fra Arbeiderpartiet
-- forslag nr. 21, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
-- forslag nr. 31, fra Høyre
-- forslag nr. 37, fra Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 41, fra representantene Inger Stolt­Nielsen
og Steinar Bastesen
-- forslag nr. 47, fra representantene Jørn L. Stang, Vi­
dar Kleppe og Terje Knudsen
Forslag nr. 47, fra representantene Jørn L. Stang, Vi­
dar Kleppe og Terje Knudsen, lyder:
«Forsvarets 7 eksisterende musikkorps i Halden,
Oslo, Horten, Kristiansand, Bergen, Trondheim og i
Harstad videreføres.

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 1
2001 3829
Stortinget ber Regjeringen å overføre det økono­
miske ansvaret for musikkorpsene til Kulturdeparte­
mentet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra representantene Jørn L. Stang, Vidar
Kleppe og Terje Knudsen ble mot 4 stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Forslag nr. 41, fra representantene Inger
Stolt­Nielsen og Steinar Bastesen, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å flytte bud­
sjettansvaret for de nedleggingstruede korps fra For­
svarsdepartementets til Kulturdepartementets bud­
sjettramme og innpasse driften av korpsene i de årlige
budsjett på kulturområdet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra representantene Inger Stolt­Nielsen og
Steinar Bastesen ble mot 6 stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Forslag nr. 37, fra Fremskrittspartiet, ly­
der:
«Forsvarets musikk organiseres med en struktur på
fire korps:
Forsvarets stabsmusikkorps (Oslo)
Hærens musikkorps i Harstad
Luftforsvarets musikkorps i Trondheim
Sjøforsvarets musikkorps i Bergen
Forsvarets distriktsmusikkorps i Kristiansand og
Halden legges ned.
Kongelig norske marines musikkorps Horten leg­
ges ned.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 141 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.11.56)
Presidenten: Forslag nr. 31, fra Høyre, lyder:
«Det videreføres en struktur på fem korps lokalisert
til Oslo, Harstad, Trondheim, Bergen og Kristian­
sand.»
Nå har Fremskrittspartiet varslet at de vil stemme for
dette forslaget subsidiært.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 117 mot 45 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.12.18)
Presidenten: Forslag nr. 21, fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, lyder:
«Forsvarets eksisterende 7 musikkorps i Harstad,
Trondheim, Bergen, Oslo, Halden, Horten og Kristian­
sand videreføres. Regjeringen bes vurdere å overføre
deler av det økonomiske ansvaret til Kulturdeparte­
mentet og/eller fylkeskommunen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble
med 105 mot 58 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.12.41)
Presidenten: Med mindre det nå kommer innvendin­
ger mot det, vil presidenten votere samlet over forslagene
nr. 11 og 50, fra Arbeiderpartiet. -- Det ser ut til å bli god­
tatt.
Forslag nr. 11 lyder:
«Forsvarets musikk organiseres med en struktur på
fem korps. Forsvarets distriktsmusikkorps Sørlandet i
Kristiansand og Forsvarets distriktsmusikkorps Øst­
landet i Halden legges ned.»
Forslag nr. 50 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innen 2003 vurdere om
Divisjonsmusikken i Halden og Kristiansand skal
overflyttes til Kulturdepartementet og drives videre i
samarbeid med de aktuelle fylkeskommuner og kom­
muner.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet bifaltes enstemmig.
Presidenten: Da blir det musikk i Forsvaret heretter
også.
Det voteres så over forslag nr. 54, som er fremsatt av
komiteens leder på vegne av komiteen. Det dreier seg om
et forslag som skulle vært en del av flertallsinnstillingen,
men som er falt ut. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for­
slag om statushevende tiltak for vernepliktige.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra komiteen bifaltes enstemmig.
Presidenten: Da gjenstår det å votere over tre forslag
som gjelder planrammen for Forsvaret i årene 2002­2005.
Det er:
-- forslag nr. 51, fra Arbeiderpartiet
-- forslag nr. 52, fra Høyre
-- forslag nr. 53, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre
Forslag nr. 52, fra Høyre, lyder:
«Stortinget legger til grunn en ramme på kroner 118
mrd. for forsvarsbudsjettet i kommende 4­årsperiode.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 136 mot 27 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.14.05)

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 2--5 2001
3830
Presidenten: Forslag nr. 53, fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, lyder:
«Stortinget legger til grunn at planrammen for For­
svaret i perioden 2002­2005 fastlegges til 116 mrd.
kroner.»
Her har Høyre varslet sin subsidiære støtte.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre ble med 94 mot 69 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.14.30)
Presidenten: Forslag nr. 51, fra Arbeiderpartiet, ly­
der:
«Stortinget legger til grunn at planrammen for For­
svaret i årene 2002­2005 fastsettes til 114 mrd. kro­
ner.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 99 mot 64 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.14.49)
Presidenten: Da skulle vi, så vidt presidenten forstår,
være ferdig med voteringen i sak nr. 1.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet får
fullmakt til å samle samtlige oppgaver knyttet til Forsva­
rets eiendomsforvaltning i en forvaltningsbedrift direkte
underlagt Forsvarsdepartementet. Forvaltningsbedriften
vil i hovedsak basere sin inntjening på kostnadsdekkende
husleie fra brukerne av Forsvarets eiendommer, bygg og
anlegg.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
I
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å starte opp nye
investeringsprosjekter som presentert under nye prosjek­
ter, pkt. 2, i proposisjonen. Utbetalinger for 2001 skal
holdes innenfor rammen av bevilgningene gitt i Budsj.­
innst. S. nr. 7 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000­2001),
kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og ny­
anlegg.
II
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å endre tidlige­
re godkjente prosjekter som anført i proposisjonens pkt.
3, herunder endrede kostnadsrammer.
III
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å forlenge beta­
lingsutsettelse av oppgraderingskostnadene over kap.
1732 post 1 for overføring av Storm­klasse MTBer til
Latvia og Litauen til 2003 som beskrevet i pkt. 4.2 i pro­
posisjonen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 5 (2000­2001) -- om Ombudsmanns­
nemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i
tiden 1. januar -- 31. desember 2000 -- vedlegges proto­
kollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
På statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
1720 Felles ledelse og kommandoapparat
01 Driftsutgifter økes med ...................................................................................................... 328 000
fra kr 1 175 528 000 til kr 1 503 528 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under FO
01 Driftsutgifter økes med ...................................................................................................... 79 000
fra kr 1 645 796 000 til kr 1 724 796 000
1731 Hæren
01 Driftsutgifter økes med ...................................................................................................... 3 671 000
fra kr 4 500 386 000 til kr 4 504 057 000

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 6--8
2001 3831
Presidenten: Før vi går til votering, vil presidenten
foreta en korrigering av til­beløpet på to kapitler.
Det gjelder kap. 1720 der til­beløpet skal være
1 175 856 000. Så er det kap. 1725 der til­beløpet skal
være 1 645 875 000.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med de foretatte rettelser -- bi­
faltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen utrede ulike ordninger for
organisering av eierskap og forvaltning av eiendommer,
bygg og anlegg med historisk verdi. Regjeringen anmo­
des om at det i utredningen legges særlig vekt på å vurde­
re opprettelsen av et nasjonalt fond på linje med National
Trust slik forvaltningen er organisert i USA og Storbri­
tannia.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:123 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentant Vidar Kleppe om avsetting av midler
til å fullføre byggingen av Skjold­klasse MTB­er som
planlagt, som et pilotprosjekt utenfor den ordinære bud­
sjettramme -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten er det satt fram 13 for­
slag. Det er:
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Ansgar Gabrielsen på vegne
av Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje
Knudsen
-- forslagene nr. 2--9, fra Øystein Hedstrøm på vegne av
Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen
-- forslagene nr. 10--13, fra Karin Andersen på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
Presidenten gjør oppmerksom på at forslag nr. 9 skal
utgå, da det er identisk med forslag nr. 2.
Vi voterer først over forslagene nr. 10--13, fra Sosia­
listisk Venstreparti.
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2002
legge til rette for en raskere opptrapping av produk­
sjon, omsetning og markedsordningene for økologisk
mat.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en
raskere økologisering av det konvensjonelle jordbru­
ket.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen øke forskningsinnsat­
sen på økologisk landbruk utover anbefalingene i pro­
posisjonen.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre et tak for over­
føringer til hvert bruk.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 10
stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 3--8,
fra Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen.
1732 Sjøforsvaret
01 Driftsutgifter økes med ....................................................................................................... 1 274 000
fra kr 2 791 531 000 til kr 2 792 806 000
1733 Luftforsvaret
01 Driftsutgifter økes med ....................................................................................................... 1 205 000
fra kr 3 607 579 000 til kr 3 608 784 000
1734 Heimevernet
01 Driftsutgifter økes med ....................................................................................................... 690 000
fra kr 757 252 000 til kr 757 942 000
1790 Kystvakten
01 Driftsutgifter økes med ....................................................................................................... 126 000
fra kr 553 473 000 til kr 553 599 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål
01 Driftsutgifter økes med ....................................................................................................... 9 000
fra kr 120 998 000 til kr 121 007 000
Kap. Post Formål Kroner

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 6--8 2001
3832
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk
som ikke begrenses til fylkes­ eller regionnivå, men
gjøres landsomfattende.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Eksisterende ordning med jordbruksavtale opphe­
ves.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til jord­
brukssubsidier og andre statlige økonomiske tiltak
overfor jordbruket i sammenheng med statsbudsjettet
uten forutgående forhandlinger.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å disponere
jordbrukssubsidier for den resterende del av innevæ­
rende budsjettår med en ramme på 2 250 mill. kroner
lavere enn det vedtatte budsjett på kap. 1150 Til gjen­
nomføring av jordbruksavtalen.»
Forslag nr. 7 lyder.
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
oppheving av omsetningsloven.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
gradvis reduserte tollsatser for import av jordbruksva­
rer med sikte på å oppnå reell konkurranse fra industri­
land og utviklingsland i det norske markedet.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og representanten
Terje Knudsen ble med 137 mot 24 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.19.30)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra
Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje Knud­
sen. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om av­
vikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om
ervervsmessig husdyrhold.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og representan­
ten Terje Knudsen ble med 116 mot 47 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 01.19.51)
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komi­
teens innstilling og forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskritts­
partiet og representanten Terje Knudsen. Forslaget lyder:
«Forslag til ny jordbruksavtale bifalles ikke.»
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
II
Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i
2001 kan omdisponere inntil 10 mill. kroner av overført
beløp på kap. 1150 post 70 til dekning av kostnader ved­
rørende radioaktivitet i kjøtt mv.
III
Stortinget samtykker i at totalrammen for bruk av mid­
ler fra Landbrukets utviklingsfond, eksklusive administra­
sjonsutgifter, fastsettes til 1 013 mill. kroner for 2002 og
forvaltes etter retningslinjene som er trukket opp i kapittel
7.3 og 8.2.1. Landbruksdepartementet gis fullmakt til om­
disponeringer innenfor rammen hvis behovet for midler til
ulike tiltak utvikler seg annerledes enn forutsatt.
IV
Landbruksdepartementet gis fullmakt til å fastsette
vedtekter for Landbrukets utviklingsfond.
V
Stortinget samtykker i at Norsk institutt for skogforsk­
ning (Skogforsk) kjøper 16,66 pst. av aksjene i Norwe­
gian Forestry Group.
Kap. Post Betegnelse Kroner
1150 50 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
Fondsavsetninger, økes med ................................................................................... 6 050 000
fra kr 1 604 560 000 til kr 1 610 610 000
70 Markedsregulering, kan overføres, reduseres med ................................................ 7 000 000
fra kr 230 500 000 til kr 223 500 000
73 Pristilskudd, overslagsbevilgning, økes med ........................................................ 3 600 000
fra kr 1 747 370 000 til kr 1 750 970 000
74 Direkte tilskudd, kan overføres, reduseres med .................................................... 9 650 000
fra kr 6 771 524 000 til kr 6 761 874 000
78 Velferdsordninger, kan overføres, økes med ......................................................... 15 000 000
fra kr 1 798 454 000 til kr 1 813 454 000
4150 70 Tilbakebetaling av tilskudd til reguleringsanlegg, bevilges med ............................ 8 000 000

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 9--17
2001 3833
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt
116 stemmer for komiteens innstilling og 47 stemmer for
forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten
Terje Knudsen.
(Voteringsutskrift kl. 01.20.16)
Aud Blattmann (A) (fra salen): President! Jeg stemte
feil, jeg skulle ha stemt for.
Presidenten: Da blir stemmetallene 117 stemmer for
og 46 stemmer mot komiteens innstilling, som dermed er
vedtatt.
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten har Randi Karlstrøm satt
fram et forslag på vegne av Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om det innen­
for det nye regelverket for merkeordningen for norsk
mat bør legges til rette for salg av fjellslakta rein til lo­
kalt marked og som nisjeprodukt.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre bifaltes med 92 mot 68 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.21.05)
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Presidenten: Fremskrittspartiet og representanten Terje
Knudsen har her varslet at de vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 134 mot 26 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.21.53)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Morten Lund på vegne av Senterpartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 7. juni 2001:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram
forslag om en ordning som tillater bruk av helsepåstan­
der ved merking og markedsføring av næringsmidler.»
Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme for
dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble med 120 mot 42 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.22.35)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ivar Kristiansen på vegne av Høyre, Frem­
skrittspartiet og representanten Terje Knudsen oversendt
fra Odelstingets møte 7. juni 2001:
«Stortinget ber Regjeringen tildele 50 oppdretts­
konsesjoner for laks og ørret i den forestående tilde­
lingsrunden.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og representan­
ten Terje Knudsen ble med 115 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.23.01)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ivar Kristiansen på vegne av Høyre oversendt
fra Odelstingets møte 7. juni 2001:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
endringer i oppdrettsloven og andre relevante lover
som sikrer full etableringsfrihet innenfor oppdrett av
ørret og marine fiskeslag.»
Kap. Post Formål Kroner
1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen
51 Tilskudd til Reindriftens Utviklingsfond,
økes med ............................................................................................................................. 8 000 000
fra kr 33 700 000 til kr 41 700 000
72 Tilskudd til organisasjonsarbeid
økes med ............................................................................................................................. 250 000
fra kr 4 800 000 til kr 5 050 000
75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres,
økes med ............................................................................................................................. 1 750 000
fra kr 42 700 000 til kr 44 450 000
82 (Ny) Kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt,
bevilges med ....................................................................................................................... 3 500 000

Em. 13. juni -- Referat
Trykt 2/7 2001
2001
3834
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 117 mot 45 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.23.24)
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Øystein Hedstrøm på vegne av Fremskrittspar­
tiet og representanten Terje Knudsen oversendt fra
Odelstingets møte 7. juni 2001:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skall­
dyr mv. oppheves.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten
Terje Knudsen ble med 139 mot 24 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.23.51)
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Ven­
streparti oversendt fra Odelstingets møte 7. juni 2001:
«Stortinget ber Regjeringen utrede hjemfallsrett av
konsesjoner til staten ved opphør, og fremme forslag
om dette til Stortinget.»
Morten Lund (Sp) (fra salen): Senterpartiet støtter for­
slaget.
Jon Lilletun (KrF) (frå salen): Også Kristeleg Folke­
parti.
Steinar Bastesen (TF) (fra salen): Og Kystpartiet.
Presidenten: Ja, nå tør ikke presidenten å holde det
åpent lenger.
Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og representanten
Steinar Bastesen vil altså stemme for dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 108
mot 54 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.24.33)
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Ven­
streparti oversendt fra Odelstingets møte 7. juni 2001:
«Stortinget ber Regjeringen avvente avgjørelsen
om antall nye konsesjoner til miljøkonsekvensanalyse
for nye områder med matfiskoppdrett er gjennomført.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 9 stem­
mer ikke bifalt.
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Ven­
streparti oversendt fra Odelstingets møte 7. juni 2001:
«Stortinget ber Regjeringen avvente tildeling av
konsesjoner for lakseoppdrett i Neiden og Tana til lak­
seutvalgets innstilling har blitt endelig behandlet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 9 stem­
mer ikke bifalt.
Votering i sak nr. 17
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen legge fram en femårig opp­
trappingsplan for satsingen på merkevarebygging av
Norge som reisemål, i tråd med strategien i St.meld. nr. 15
(1999­2000) som Stortinget har gitt sin tilslutning. Opp­
trappingsplanen legges fram senest sammen med for­
slaget til statsbudsjett for 2002.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 1 8
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 01.25.