12. juni -- Dagsorden 2001 3628 M�te tirsdag den 12. juni kl. 10 President: K i r s t i K o l l e G r � n d a h l D a g s o r d e n (100): 1. Innstilling fr� kyrkje�, utdannings� og forskings� komiteen om Gj�r din plikt -- Krev din rett. Kvalitets� reform av h�yere utdanning (Innst. S. nr. 337 (2000�2001), jf. St.meld. nr. 27 (2000�2001)) 2. Innstilling fr� kyrkje�, utdannings� og forskings� komiteen om framlegg fr� stortingsrepresentantane Terje Johansen, Odd Einar D�rum og Lars Sponheim om � gjere Noregs landbruksh�gskule til �Gr�nt uni� versitet� (Innst. S. nr. 334 (2000�2001), jf. Dokument nr. 8:57 (2000�2001)) 3. Innstilling fr� kyrkje�, utdannings� og forskings� komiteen om framlegg fr� stortingsrepresentantane Karin Andersen, Rolf Reikvam og Ursula Evje om n�dvendige tiltak for � sikre personar med lese� og skrivevanskar reelle moglegheiter til � f� h�gare ut� danning (Innst. S. nr. 336 (2000�2001), jf. Dokument nr. 8:113 (2000�2001)) 4. Innstilling fr� kyrkje�, utdannings� og forskings� komiteen om framlegg fr� stortingsrepresentantane Rolf Reikvam og Kristin Halvorsen om handlings� plan for auka satsing p� grunnskulen over ein 4��rs� periode (Innst. S. nr. 338 (2000�2001), jf. Dokument nr. 8:109 (2000�2001)) 5. Forslag fra stortingsrepresentant Hallgeir H. Lange� land p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 5. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 124): �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en plan for nedtrapping av kulldriften p� Svalbard, inkludert plan om etablering av n�ringsvirksomhet som kan erstatte arbeidsplas� sene som g�r tapt ved nedleggelse av kulldriften.� 6. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nesvik om lovfesting av kommunale r�d for funk� sjonshemmede innen utgangen av 2001 (Innst. S. nr. 267 (2000�2001), jf. Dokument nr. 8:87 (2000�2001)) 7. Innstilling fr� sosialkomiteen om forslag fr� stor� tingsrepresentantane Ola D. Gl�tvold og Magnhild Meltveit Kleppa om dekking av meirkostnader og ut� l�n av treningsutstyr for funksjonshemma (Innst. S. nr. 302 (2000�2001), jf. Dokument nr. 8:111 (2000�2001)) 8. Forslag fra stortingsrepresentant �se Gunhild Woie Duesund p� vegne av Kristelig Folkeparti, Frem� skrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstre� parti oversendt fra Odelstingets m�te 5. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 102): �Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stor� tinget forslag om endringer i lov om folketrygd som f�rer til at vedtak om yrkesskade fattes i ett kompe� tent organ og blir gyldig for andre ytelsesgivere.� 9. Forslag fra stortingsrepresentant Are N�ss p� vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 118): �Stortinget ber Regjeringen basere sin framtidige helsepolitikk p� det lovverket som er vedtatt for spe� sialisthelsetjenester, og de planer som ble ferdig utar� beidet i den enkelte helseregion i l�pet av 2000. Samarbeid og bedre koordinering mellom de en� kelte helseregioner, mellom de enkelte institusjoner og mellom spesialisthelsetjenesten og prim�rhelse� tjenesten m� tilrettelegges og klargj�res gjennom ut� arbeidelse av en nasjonal helseplan der alle deler av helsevesenet blir gjennomg�tt og samordnet. I forbindelse med utarbeidelse av en slik nasjonal helseplan m� ogs� finansieringsordningene gjen� nomg�s og forbedres; det samme gjelder ressurs� sp�rsm�lene n�r det gjelder investeringsbehov, per� sonellbehov, forskning og utdanning.� 10. Forslag fra stortingsrepresentant Are N�ss p� vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 118): �Stortinget ber Regjeringen opprette en offentlig koordinerings� og formidlingssentral for ledig be� handlingskapasitet som gir gratis formidling av n�d� vendig informasjon om behandlingskapasiteten i spesialisthelsetjenesten.� 11. Forslag fra stortingsrepresentant Are N�ss p� vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 118): �Stortinget ber Regjeringen utvikle en felles ar� beidsgiverpolitikk for � rekruttere og beholde ar� beidskraft i det offentlige helsevesen.� 12. Forslag fra stortingsrepresentant Are N�ss p� vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 118): �Stortinget ber Regjeringen iverksette en grundig, uavhengig evaluering av sykehusreformen etter and� re drifts�r. Evalueringen skal munne ut i en stortings� melding h�sten 2004.� 13. Forslag fra stortingsrepresentant Are N�ss p� vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 118): �Stortinget ber Regjeringen om at eventuell statlig overtakelse av psykiatriens f�rstelinjetjeneste (vernet botilbud, poliklinikker utenfor sykehus m.m.) og bar� ne� og ungdomspsykiatrien utredes, herunder samar� beid med prim�rhelsetjenesten. Ansvars� og eien� domsforhold til disse helsetjenestene skal inntil vide� re ikke endres.� Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3629 14. Forslag fra stortingsrepresentant Annelise H�egh p� vegne av H�yre og Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 118): �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at den inn� satsbaserte finansieringen av sykehustjenester (ISF) utbetales direkte til det enkelte helseforetak i samsvar med produksjon av tjenester.� 15. Forslag fra stortingsrepresentant Annelise H�egh p� vegne av H�yre og Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 118): �Stortinget ber Regjeringen inng� avtale med Get Medic eller andre private som tilbyr et fungerende informasjonssystem for formidling av ledig kapasitet ved norske og utenlandske sykehus, slik at norske pa� sienter kan f� reell mulighet til � benytte retten til fritt sykehusvalg.� 16. Innstilling fra sosialkomiteen om Rikshospitalets �konomi (Innst. S. nr. 306 (2000�2001), jf. St.prp. nr. 71 (2000�2001)) 17. Innstilling fra sosialkomiteen om akuttmedisinsk be� redskap (Innst. S. nr. 300 (2000�2001), jf. St.meld. nr. 43 (1999�2000)) 18. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nesvik om etablering av nye sengeplasser ved medi� sinske avdelinger i norske sykehus (Innst. S. nr. 301 (2000�2001), jf. Dokument nr. 8:36 (1999�2000)) 19. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentant Carl I. Hagen om innf�ring av en regelmessig og pliktig helseunders�kelse av jenter fra de kulturmilj�er som praktiserer kj�nnslemlestel� se av jenter, og innf�re straffeansvar for foreldrene til jentene som blir utsatt for kj�nnslemlestelse (Innst. S. nr. 303 (2000�2001), jf. Dokument nr. 8:93 (2000�2001)) 20. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene Valgerd Svarstad Haugland, �se Gunhild Woie Duesund og Are N�ss om tiltak for � f� utdannet helsepersonell tilbake til sine yrker (Innst. S. nr. 304 (2000�2001), jf. Dokument nr. 8:112 (2000�2001)) 21. Referat Presidenten: Det foreligger tre permisjonss�knader: -- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om velferdsper� misjon for representanten Mimmi B�ivi i tiden fra og med 13. juni til og med 15. juni -- fra representantene Liv Marit Moland og Shabhaz Tariq om permisjon i dagene 14. og 15. juni for � del� ta i den norske delegasjonen til den andre konferan� sen om �Kvinner og demokrati� i Vilnius Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. S�knadene behandles straks og innvilges. 2. F�lgende vararepresentanter innkalles for � m�te i permisjonstiden: For Aust�Agder fylke: May Britt Lunde For Finnmark fylke: Inger Lise Balandin For Oslo: Kai Ekanger 3. Inger Lise Balandin og May Britt Lunde innvelges i Lagtinget for den tid de m�ter for representantene Mimmi B�ivi og Liv Marit Moland Presidenten: Det er en glede � hilse Kronprins Haakon Magnus velkommen i Stortinget. Kronprinsen skal i dag og i morgen gjennomf�re et studiebes�k i Stortinget som ledd i det utdannelsespro� gram han n� er inne i. Vi er sv�rt tilfreds med at Deres Kongelige H�yhet viser en slik interesse for arbeidet i Stortinget. Det har vi til gjengjeld utnyttet ved � legge opp til et omfattende og anstrengende program. Vi �nsker Kronprinsen lykke til, og h�per oppholdet i Stortinget vil bli interessant og nyttig. Velkommen! Etter �nske fra kirke�, utdannings� og forsknings� komiteen vil presidenten foresl� at sakene nr. 1, 2 og 3 behandles under ett. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fr� kyrkje�, utdannings� og forskingskomi� teen om Gj�r din plikt -- Krev din rett. Kvalitetsreform av h�yere utdanning (Innst. S. nr. 337 (2000�2001), jf. St.meld. nr. 27 (2000�2001)) S a k n r . 2 Innstilling fr� kyrkje�, utdannings� og forskingskomi� teen om framlegg fr� stortingsrepresentantane Terje Johan� sen, Odd Einar D�rum og Lars Sponheim om � gjere Noregs landbruksh�gskule til �Gr�nt universitet� (Innst. S. nr. 334 (2000�2001), jf. Dokument nr. 8:57 (2000�2001)) S a k n r . 3 Innstilling fr� kyrkje�, utdannings� og forskingskomi� teen om framlegg fr� stortingsrepresentantane Karin Ander� sen, Rolf Reikvam og Ursula Evje om n�dvendige tiltak for � sikre personar med lese� og skrivevanskar reelle moglegheiter til � f� h�gare utdanning (Innst. S. nr. 336 (2000�2001), jf. Dokument nr. 8:113 (2000�2001)) Presidenten: Etter �nske fra kirke�, utdannings� og forskningskomiteen vil presidenten foresl� at debatten blir begrenset til 3 timer og 20 minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Arbeiderpartiet 80 minutter, Kristelig Folkeparti 30 minutter, H�yre og Fremskrittspartiet 25 minutter hver, Senterpartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti og Venstre 10 minutter hver og Tverrpolitisk Folkevalgte 5 minutter. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt h�ve til replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter inn� legg av hovedtalerne for hver partigruppe og fem replik� ker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjerin� gen. Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3630 Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Ranveig Fr�iland (A) (komiteens leiar og ordf�rar for sakene): Gjennom ei rekkje store og sm� reformer har vi gradvis bygd ut utdanningssystemet v�rt. Utdan� ningssektoren har utvikla seg med ekspressfart dei siste �ra. I 1956 var utdanning utover sju �r i folkeskule eit privilegium for dei f�. I dag tar om lag halvparten av norsk ungdom ei eller anna form for h�gare utdanning. Fridom og like moglegheiter hindrar einsretting og stagnasjon. Tilgang til kunnskap og moglegheit til utdan� ning er ein f�resetnad for den einskilde sin fridom. Rett� ferdig fordeling og like moglegheiter inneber at alle f�r moglegheit til deltaking, og vi tek alle krefter i bruk. Lik moglegheit til � ta utdanning er ein f�resetnad for eit rett� ferdig og godt samfunn. Enno er det diverre slik at einskilde grupper i samfun� net har l�gare utdanning enn gjennomsnittet. Dette er ei oppg�ve som vi m� ta p� alvor, for slik � utjamna sosiale skilnader. Oppg�va v�r er ikkje berre � utdanna dyktige studentar, men ogs� � bidra til at dei vert aktive, enga� sjerte og ansvarlege samfunnsborgarar. Det skjer ei omfattande utveksling av kunnskap trass i landegrensene. Her m� vi vera med. Internasjonal ut� veksling og utvikling og kompetanse er viktig n�r det gjeld kvaliteten i utdanningssystemet v�rt. Veksten i talet p� studentar det siste ti�ret har gjort at vi har f�tt ein mangfaldig studentmasse. Utfordringa no er � leggja til rette for dette mangfaldet, slik at flest mogleg f�r ei god gjennomf�ring av studia sine. Derfor trengst det endring og fornying av sektoren, og faktisk krev det store endrin� gar i undervisning og utdanning. Dette er det heldigvis tverrpolitisk semje om. Stortingsmeldinga og innstillinga er eit svar p� korleis vi kan auka kvaliteten i forsking og h�gare utdanning. Dette er ein kvalitetsreform som det har vore spurt etter lenge. Derfor er det med undring eg har f�lgt debatten i media -- i byrjinga var den prega av eldre professorar som var motstandarar av kvar endring, utan � dr�fta inn� haldet. Heldigvis har debatten vorte meir nyansert. Studie� organisasjonane har faktisk bidrege til det. Dei f�ler p� kroppen at utdanningssystemet treng endring, og stu� dentane er dei som reforma f�r st�rst verknad for. Eg har lyst til � gje honn�r til studentorganisasjonane for alle dei innspela dei har kome med, som har vore s�rs konstruktive. Dagens gradsstruktur er ikkje tilpassa internasjonal utvikling -- heller ikkje livslang l�ring eller arbeidslivet sitt behov. L�g gjennomstr�yming i utdanninga har �ko� nomiske kostnader, b�de for samfunnet og for individet. Ny l�gare grad p� tre �r pluss h�gare grad p� to �r og betre utnytting av studie�ret vil gjera at studentane kjem hurtigare gjennom utdanninga si. Dette betyr l�gare kost� nader for den einskilde og for samfunnet, som f�r nytta kompetansen til studenten kanskje eit �r tidlegare. Denne endringa er det brei tilslutnad til. Institusjon� ane sj�lve avgjer korleis innhaldet i graden skal vera, og korleis ein kan nytta studie�ret best mogleg. Dersom in� stitusjonen sj�lv tykkjer det er f�rem�lstenleg, kan dei �g nytta ei tresemesterordning. Skal alt dette lukkast -- det er jo intensjonen -- m� til� h�vet mellom studenten og institusjonen styrkjast. Avta� le mellom partane er d� viktig. Evaluering, attendemel� ding, f�rst informasjon n�r ein byrjar, og undervegsvur� deringar og i tillegg oppf�lging er heilt n�dvendig. Tal� materialet som vi har p� avlagde vekttal, syner oss at strykprosenten er for h�g. Ei unders�king f.eks. fr� Uni� versitetet i Bergen -- det er �g andre som har gjort dette -- syner at nettopp tettare oppf�lging av f�rstesemesterstu� dentar har f�rt til at 95 pst. har klart eksamen. Dette betyr at ting kan gjerast betre p� ein annan m�te. D� er sj�lv� sagt undervisninga heilt sentral, og kvalitet er n�kkelor� det. N�r det gjeld undervisningsforma, skal den involvera og engasjera. Her kan det peikast p� b�de prosjekt og feltarbeid og problembasert l�ring. Det er viktige for� hold. N�r det gjeld eksamen, sluttevalueringa, er det viktig med attendemelding undervegs. Det er faktisk ein av dei viktigaste tinga. Mange har uttrykt redsel for ikkje � hen� ga med i svingane n�r ting skal g� fortare. Det trur eg er ein overdriven redsel. Det er nettopp alle dei tiltaka som styrkjer tilh�vet mellom student og institusjon, som skal hindra dette. Eg vil �g understreka at til dette oppf�l� gingsarbeidet trengst det sj�lvsagt meir ressursar, b�de menneskelege og �konomiske. Reforma betyr fleire kro� ner pr. student. Fr� Arbeidarpartiet si side har det alltid vore ein f�re� setnad for gjennomf�ringa av reforma at studiefinansier� inga skulle betrast. Lyftet i stipenddelen er faktisk tide� nes store lyft: 1,3 milliardar kr. Moglegheita for � vera heiltidsstudent er igjen teken attende -- 1 000 kr meir i m�naden. I dag f�r ein student utbetalt 67 550 kr pr. studie� �r i st�tte. Av dette er 20 200 kr stipend. Resten er l�n. Stipenddelen er p� 30 pst., og alt dette vert utbetalt ved oppstart. No aukar utbetalinga ved semesterstart til 80 000 kr med den nye ordninga, ein auke i h�ve til i dag p� 12 000 kr, og s� vert 39 pst. omgjort til stipend etter kvart som studiet vert gjennomf�rt. Dette er ei heilskapleg reform. Lengd p� studiet kom� binert med nye undervisningsformer, evaluering, avtale og slutt p� dei gammaldagse slutteksamenane knytt opp til auka stipend gjer dette til ei gjennomtenkt reform. Eg er veldig glad for at vi f�r tilslutning til denne heilskaple� ge reforma. Institusjonane m� �g endra sin organisasjon. Univer� siteta og h�gskulane v�re verkar i ulike regionar i ulike landsdelar, med ulikt behov for arbeidslivet i regionen. Dette b�r ein finna att i tilbodet, og det gjer vi. Universi� teta og h�gskulane v�re har vore gode p� dette, men dei treng �g st�rre fridom for � kunna f�lgja med i utviklinga og omstillinga. Sj�lv om institusjonane treng fridom, er det viktig med samfunnsstyring over heile utdanningssektoren v�r, slik at vi har samanheng i kva vi vil med utdanninga, at Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3631 vi har den spreidd over heile landet, og at vi varetar b�de regionane og arbeidslivet sitt behov for utdanning, i til� legg til det som skal skje p� forsking. Derfor er eg veldig glad for at det vert fleirtal for at vi skal ha forvaltnings� selskap med utvida fullmakter n�r det gjeld institusjon� ane v�re. Med dette kan ein alts� vareta regionane sine behov og vareta dei sm� faga, som ikkje �konomisk er s� lukrative, men som trengst for heilskapen. Stortinget har gjeve �utvida fullmakter� meir innhald enn det meldinga gjorde, og g�r samla inn for � utdjupa korleis randsonen til universitet og h�gskular kan verta organisert. Dette kjem vi attende til n�r lovene skal end� rast i h�ve til dei vedtaka som vert gjorde i dag. I dag har vi valt rektor, noko som fungerer godt, og som b�r halda fram. Men det er eit fleirtal, fr� Arbeidar� partiet og Framstegspartiet, som opnar for fors�k med til� setjing �g her. Det er likevel p� mellomleiarniv� at det trengst endring, og eg er glad for at det vert gjort i dag. Arbeidarpartiet og Senterpartiet med subsidi�r st�tte fr� Framstegspartiet sikrar at lova vert endra slik at institutt� leiar skal tilsetjast, ikkje veljast, som i dag. Vi er framleis eit lite land, og dess viktigare er det � satsa p� f�, men dyktige grunnforskingsmilj�. Debatten om institusjonsnemning reflekterer dagens situasjon, der h�gare utdanning og forsking st�r overfor nye utfordrin� gar. Fleire fagmilj� ved fleire h�gskular er i ei slik utvik� ling at dei fyller dei faglege kriteria til universitetsnem� ning. Ei klar arbeidsdeling og ein konsentrasjon av fagmilj� styrkjer det norske utdanningssystemet. Derfor meiner Arbeidarpartiet at kravet om ein doktorgrad for � verta kvalifisert som universitet ville hindra ei st�rre spreiing av dei faglege ressursane mellom institusjonane. Bruken av sj�lve universitetsnemninga er i denne samanhengen mindre viktig enn �nskem�la om � f� eit meir variert ut� danningssystem med meir konsentrert forskingsinnsats p� h�gt internasjonalt niv�. Oppretting av forskarutdanning er sv�rt ressurskrev� jande. Derfor er det underleg at fleirtalet �nskjer � utnyt� ta ressursane p� ein slik m�te at dei h�gskulane det her er snakk om, skal bruka mange �r og ressursar p� � skaffa seg dei tre ekstra doktorgradane dei m� ha for � s�kja om � kalla seg universitet, spesielt sett i lys av at h�gskulane er sentrale akt�rar i regional innovasjon og st�ttar utvik� linga av n�ringsliv og offentleg verksemd. Det er trist at ikkje Arbeidarpartiet f�r fleirtal for at Stavanger, Bod� og Agder fyller dei vilk�ra som vi har sett som kriterium, og kunne kalla seg universitet dersom dei s�kte om det. I tillegg burde ein sj� p� eit mogleg innlandsuniversitet. Dette er det berre Arbeidarpartiet som �nskjer. Fleirtalet i Stortinget vil leggja til grunn dei kriteria som Mj�s�utvalet trekte opp i NOU 2000:14, om end� breiare aktivitet og fire doktorgradar dersom ein skal kunna s�kja om � kalla seg universitet. Eg trur ikkje det er s� mange h�gskular som kjem til � klara � oppfylla dei kriteria i overskodeleg framtid. Institusjonane skal vareta trong for masseutdanning og kvalitetsutdanning. I denne samanhengen vil institu� sjonane sin fridom vera viktig for � sikra god omstil� lingsevne. Gjennom den reforma som stortingsmeldinga legg opp til, og som innstillinga i dag f�lgjer opp, overf�� rer ein vesentleg st�rre fullmakter og beslutningsmyn� digheit til institusjonane sj�lve -- og eg har vore inne p� dette med randsoneverksemda. Men dette set st�rre krav til interne styringsorgan og forvaltning. Derfor er det sv�rt gledeleg at det er fleirtal �g for � auka talet p� eksterne styremedlemmer. Dette kan tilf�ra institusjonane gode idear og kompetanse, som vil vera av veldig stor verdi. Forsking har ei sv�rt sentral rolle og relevans for un� dervisninga og for tilgang p� ny kunnskap og kompetan� se. Stortinget diskuterte forskingsmeldinga i fjor, s� det er ikkje grunnlag for � ta dette opp igjen her. Eg vil berre peika p� at den m� f�lgjast opp b�de med opptrappings� plan og med pengar. Forskingsfondet er etablert, og pen� gar har kome p� fondet, men det m� f�lgjast opp. Meir pengar pr. student betyr denne reforma, og gjennomf�� ringa krev auka innsats fr� det offentlege i form av auka l�yvingar kvart �r. Det m� n�dvendigvis med ei s� stor reform ta litt tid f�r den kan innf�rast og implementerast. Derfor har ein sagt at i l�pet av 2002 skal det meste vera p� plass, men innfasinga totalt skal vera i 2003. Veldig mange av insti� tusjonane er budde p� � gjera det, s� eg trur at det skal g� veldig greitt. Eg har �g lyst til n�r eg har takka studentorganisasjon� ane for deira bidrag, � seia at styret i Universitets� og h�gskuler�det �g har vore aktive medspelarar i heile de� batten og har kome med innspel og med ulikt materiell til komiteen i arbeidet. Det har vore til uvurderleg hjelp. For det er heilt klart at ein m� ha b�de studentane, organisa� sjonane og institusjonane med p� lag dersom ein slik stor reform skal gjennomf�rast. Heilt til slutt tar eg opp det framlegget Arbeidarpartiet har i innstillinga. Fordi eg er saksordf�rar for to andre sa� ker, skal eg ta det samtidig. Det gjeld Innst. S. nr. 334, om �Gr�nt universitet�. Det er eit framlegg om � flytta Veterin�rh�gskulen til �s. Komiteen har ikkje p� nokon m�te f�lt at dei er kompetente nok eller har kunnskap nok til � gjera dette, s� her har vi f�tt innspel b�de fr� Veteri� n�rh�gskulen, fr� Veterin�rinstituttet og fr� Veteri� n�rh�gskulens avdeling i Sandnes, som �nskjer � vera med p� dette arbeidet. Derfor ber ein samr�ystes komite om � f� ei utgreiing av alt dette s� vi kan koma tilbake til det igjen og handsama det p� ein tilfredsstillande m�te, slik at ein kan fatta dei vedtaka som er naudsynte. Den tredje saka eg er ordf�rar for, gjeld framlegg fr� representantane Karin Andersen, Rolf Reikvam og Ursula Evje om n�dvendige tiltak for � sikra personar med lese� og skrivevanskar reelle moglegheiter til � f� h�gare utdanning. Vi har fr� komiteen si side valt � omtala det i den innstillinga som ligg f�re n�r det gjeld St.meld. nr. 27, alts� Innst. S. nr. 337, s� denne saka vert � leggja ved protokollen. Presidenten: Ranveig Fr�iland har tatt opp det forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3632 Arne Lyngstad (KrF): Ranveig Fr�iland sa at dette var en helhetlig reform, og saksordf�reren har i s� m�te gitt et godt bidrag i innstillingen for � f� til dette. Det som imidlertid var det mest offensive grepet i Regjerin� gens melding, var punktet om studiefinansiering -- �kt kostnadsnorm, 39 pst. stipendandel. Det minner litt om at Regjeringen faktisk ville prioritere studentene. De skulle vinnes for kvalitetsreformen. Ved en n�rmere gjennomlesning s� vi f�lgende: Det var ingen garantier for at institusjonene fikk ressurser til � gi studentene bedre oppf�lging, og studentene skulle f� stipend n�r eksamen var avlagt, og de fulgte studiepro� gresjonen. Men kombinasjonen av lite ressurser og sti� pend avhengig av eksamen legger jo all �konomisk risi� ko p� studenten. Slik st�r studenten i fare for � bli svarte� per i spillet mellom institusjoner og departement. Arbeiderpartiet har valgt � g� sammen med Frem� skrittspartiet for � f� sin studiefinansieringsmodell gjen� nom. N� ser det ut til at Arbeiderpartiet har f�tt kalde f�t� ter i forhold til sitt eget forslag, for i Dagbladet i dag le� ser vi: �Giske snur�. �F�lg med i timen og f� stipend!�, sier Dagbladet. Hva er det som ligger i dette? Hva er egentlig Arbeiderpartiets politikk n�r det gjelder studie� finansiering.? St�r de ved Regjeringens opplegg n�r det gjelder studiefinanseringen og studiefinansieringsmo� dell, stipendmodell, eller er det helt nye takter som vi ogs� n� ser? Pr�ver Arbeiderpartiet � ri to kjepper samti� dig? Presidenten: For ikke � si to hester! (Munterhet i sa� len.) Ranveig Fr�iland (A): Eg er ikkje bygd for ride� sport, men det er no ei anna sak! F�rst vil eg takka for honn�r for � f� gjennom den store reforma. Det er ein takk eg kan returnera til alle, for dette er ikkje noko �eikvin� nesshow�. Det er ikkje slik at stortingsmeldinga inneheld garan� tiar n�r det gjeld �konomi. Dersom vi les innstillinga, ser vi at sentrum har lagt inn mange hugselappar, at dei skal hugsa � koma tilbake igjen med pengar n�r budsjettet vert handsama til neste �r. Det er greitt, sj�lvsagt. Vi skal �g -- og har det ikkje berre in mente -- vera med p� � auka n�r budsjettet kjem, men det er ut fr� budsjettproposi� sjonane midlane skal l�yvast. Derfor er det ei reform som sj�lvsagt seier klart at her trengst det meir midlar. N�r det gjeld studiefinansiering, har eg kjempegodt samvit p� vegner av Arbeidarpartiet -- 1,3 milliardar kr, heving av stipenddelen fr� 30 pst. til 39 pst. Dette lovde �g Kristeleg Folkeparti i f�rre valkamp, men dei klarte det ikkje d� dei sat i regjering. Men eg er veldig glad for at Kristeleg Folkeparti er med Arbeidarpartiet no n�r vi hevar det. Det er klart at eg er glad for det, for det skal eit fleirtal til for � f� gjennomf�rt det. Arbeidarpartiet har sagt klart fr� n�r det gjeld studiefinansieringsmodellen v�r. Vi rir ikkje to hestar, for vi har sagt at dette med heiltidsstudenten er veldig viktig, og vi har alts� auka med 1 000 kr i m�naden, og ein f�r utbetalt 80 000 kr med det same. S� skal det alts� konverterast til stipend n�r ein har avlagt eksamen. Men s� har vi sagt at dersom vi ikkje klarar � f� alt dette p� plass, skal vi sj� p� ei ord� ning der ein prosentdel kan betalast ut i forkant, slik �g Kristeleg Folkeparti g�r inn for. Inge L�nning (H): La meg pr�ve et lite kompromiss� forslag: Kanskje er det �kjepphester� som er den riktige betegnelsen. Da den n�v�rende regjering tiltr�dte, leverte den en erkl�ring her i Stortinget hvor det egentlig var �n stor programsak som ble lagt frem, nemlig fornyelse av of� fentlig sektor. I forrige uke fikk Regjeringen gjennom� slag for den store sykehusreformen, som den argumen� terte ganske sterkt og ganske godt for var en helt n�dven� dig reform n�r det gjelder � selvstendiggj�re og fristille de tunge sykehusinstitusjonene. Den samme argumenta� sjonen finner man ikke spor av i denne sak. N�rmere be� stemt finner man n�yaktig den motsatte argumentasjon, nemlig at det som er riktig n�r det gjelder helsesektoren, er fullstendig galt n�r det gjelder h�yere utdanning. Ja, Arbeiderpartiet g�r faktisk s� langt at man i denne inn� stillingen �nsker � lukke d�ren totalt selv for mulige for� s�k med den modellen som Regjeringen g�r inn for n�r det gjelder den viktige helsesektoren. Jeg tillot meg i debatten med helseministeren i forrige uke � minne om et skriftsted som sier at et hus som kom� mer i strid med seg selv, ikke kan bli st�ende. Det �nsket ikke helseministeren � kommentere. Men kanskje �nsker komiteens leder � kommentere hvordan det henger sammen at det som er et helt n�dvendig reformgrep p� �n sektor, er et helt forkastelig reformgrep p� en annen sektor. Og s� vil jeg igjen sp�rre hvorfor Arbeiderpartiet av alle partier har sl�tt seg sammen med Fremskrittspartiet n�r det gjelder � skape flertall dels for en studiefinansie� ringsmodell etter prinsippet pisk og straff for dem som ikke klarer � henge med, istedenfor premiering, og at man ogs� n�r det gjelder kunstfagstipendet, har fulgt den samme linje. Det er ikke studentene i l�pet som skal st�t� tes, men det er de som lykkes i � fullf�re og lykkes i � etablere seg som kunstnere, som skal bel�nnes. Ranveig Fr�iland (A): Eg h�yrer vonbrotet i repre� sentanten Inge L�nning sin bodskap fordi han ikkje har f�tt fleirtal for det som han er mest oppteken av, nemleg � privatisera universiteta v�re. P� det omr�det ville han ha teke fleirtal i salen i lag med b�de Framstegspartiet og andre, om det var eit �nske om det. Det er forskjell p� sjukehusreforma og den store kva� litetsreforma i h�gare utdanning. Men begge desse refor� mene er ei fornying av sektoren. Sjukehusreforma skal gje eit likt tilbod over heile landet og styrast mest mogleg likt, slik at pasientane skal vera trygge p� at dei f�r eit til� bod same kvar dei bur i landet. N�r det gjeld universiteta og h�gskulane v�re, som er store samfunnsinstitusjonar som skal ta opp i seg det lo� kale n�ringslivet og dei lokale behova ved � opna for fleire eksterne medlemmer i styret, er det noko heilt anna. Det g�r det ikkje an � samanlikna for Arbeidarpartiet, og det seier faktisk fleirtalet i Stortinget �g. Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3633 S� er det ikkje slik at Arbeidarpartiet har sl�tt seg saman med Framstegspartiet. Vi har lagt fram eit forslag som Framstegspartiet har slutta seg til, og det f�r vi fleir� tal for. Og eg kan gjenta end� ein gong at det er ei veldig bra reform n�r det gjeld � auka stipenda. Eg f�ler at vi p� alle omr�de har f�tt tilslutning til det meste i reforma v�r. Vi er veldig glade for at H�gre og Inge L�nning ikkje har f�tt gjennomslag for at student� ane skal f� ein sjekk som dei skal ta med seg, og s� sj� kvar dei endar og kvar dei vil studera. V�rt forslag vil gje mykje st�rre fridom for den enkelte institusjonen. Det meiner vi er eit samfunnsansvar som vi tar p� alvor. Rolf Reikvam (SV): Dette er en utdanningspolitisk reform, men n�r det gjelder studiefinansieringen, er det ogs� en sosial reform. Der har Arbeiderpartiet valgt � sl� seg sammen med Fremskrittspartiet. Og det burde be� kymre dem at Fremskrittspartiet ikke er av dem som har g�tt i bresjen for gode sosiale reformer. Men her velger de alts� � alliere seg med dette partiet. Til grunn for denne reformen ligger et spesielt men� neskesyn, og det menneskesynet g�r ut p� at jo mer man pisker, jo bedre g�r det. Jo mer man pisker studentene, i st�rre grad gjennomf�rer de studiene. Jeg tror ikke det er riktig. Det alvorlige med denne reformen er det som g�r p� rekruttering. Vi vet i dag en god del om hvem som tar opp l�n i Statens l�nekasse. Vi vet i dag at det er skjev re� kruttering til universitet og h�gskoler, og det skyldes i stor grad studiefinansieringsordningen. Og det er grunn til � tro at endringen i studiefinansieringen vil forsterke denne skjevheten. Vi vet at barn av akademikerforeldre, barn av foreldre med god �konomi, er overrepresentert i L�nekassen. De t�r og har muligheten til � ta opp studie� l�n p� en annen m�te enn det arbeiderklassens barn har. Det er grunn til � regne med at denne omleggingen, der man i utgangspunktet f�r alt utbetalt som et l�n, og s� skal dette konverteres til stipend etter hvert som man gjennomf�rer, vil skremme en god del folk bort fra L�ne� kassen. Og da er sp�rsm�let til Arbeiderpartiet: Vil den� ne reformen svekke muligheten for lik rett til utdanning, og er det riktig av Arbeiderpartiet � alliere seg med Fremskrittspartiet i sosiale reformer? Ranveig Fr�iland (A): Lik rett til utdanning er ve� sentleg for Arbeidarpartiet, og �g for SV. Men kva i all verda er det som fortel representanten Reikvam at barn av arbeidarklassen er d�rlegare enn andre n�r det gjeld � f� gjennomf�rt studiane? Det er ingen tal som fortel det. S� seier Rolf Reikvam at studiefinansieringa i dag er s� d�rleg at det er skeiv rekruttering. Det er jo nettopp det vi gjer noko med! Vi aukar utdanningsst�naden med 12 000 kr. Det har aldri vore teke eit slikt lyft f�r. Og det er ingenting som fortel at p�standen til Reikvam om at studentar ikkje v�gar � ta opp l�n, er riktig. No har vi laga til ei reform der ein skal ha tettare opp� f�lging av studentar. Undervisninga er vesentleg. Avtale mellom institusjon og student er vesentleg. Evaluering undervegs -- det er ikkje nokon som kjem til � slutta n�r dei skal ta eksamen, og som ikkje veit kor dei st�r. Det skal vera ei tett oppf�lging heile tida som er forpliktande mellom student og institusjon. Det er nettopp for � hindra st�rre strykprosent at denne reforma er s� grundig i det heilskaplege. Eg m� gjenta at barn av arbeidarklassen studerer akkurat like mykje som barn fr� dei andre sam� funnsklassane. Vi betrar stipenddelen, slik at dei kan f� studera p� heiltid og ikkje m� ta jobb ved sida av, som altfor mange studentar lyt gjera i dag. Dei f�r alts� 80 000 kr pr. �r no. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Arne Lyngstad (KrF): Vi lever i en global kunn� skaps�konomi der befolkningens kunnskap er n�kkelen til livskvalitet og velferd. Det forutsetter at vi har et ut� danningssystem med god kvalitet, der unge og voksne har mulighet til � f� den utdanning de �nsker og trenger for � fungere i et moderne samfunn. I denne kunn� skaps�konomien har vi et internasjonalt kunnskaps� marked med hard konkurranse. I denne virkeligheten skal norske universitet og h�gskoler finne sin plass. Dette var bakgrunnen for at dav�rende statsr�d Lille� tun satte ned Mj�s�utvalget for � utrede rammevilk�rene for framtidens h�yere utdanning, og som dagens innstil� ling bygger p�. N�r Kristelig Folkeparti har jobbet med � reformere h�gere utdanning for et nytt �rtusen, har vi lagt avgj�ren� de vekt p� kvalitet, frihet, likeverd og velferd. Innstillin� gen i dag sikrer den kvalitet, frihet og likeverd som Regje� ringen ikke la opp til, mens studentenes velferd i studiefi� nansieringen kommer i fare med Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets opplegg. Ved n�rmere studium av meldingen har vi spurt oss selv: Sikret meldingen den n�dvendige kvalitet? Gav den universitet og h�gskoler n�dvendig frihet for � kunne gi gode studietilbud? �kt kostnadsnorm og stipendandel i studiefinansieringen var bra, men var det turbostudenten vi �nsket? Ble vi her presentert for en kvalitetsreform som i virkeligheten var en effektiviseringsreform? Det grunnleggende i h�gere utdanning m� v�re kvali� tet. Vi trenger en fortl�pende evaluering av institusjon� enes undervisning og forskning, og vi trenger et uavhen� gig senter for akkreditering og evaluering som p� faglig grunnlag kontrollerer og bevitner institusjonenes kvalite� ter. Denne uavhengigheten fra departementet er viktig for omd�mmet internasjonalt, og et senter vil v�re en p� driver for at institusjonene fokuserer p� kvalitetssikring. Fortsatt m� det v�re institusjonene som har ansvaret for at alle fag og grader holder internasjonale kvalitetsm�l. Regjeringens forslag om et evalueringsorgan er ikke nok. Jeg er glad for at det n� er oppslutning om Mj�s�utval� gets forslag om et senter for akkreditering og evaluering. V�r fokusering p� kvalitet gj�r at Kristelig Folkeparti ogs� avviser Regjeringens forslag til universitetsstatus basert p� en doktorgrad. Det m� fortsatt v�re en arbeids� deling mellom universitet og h�gskoler. Universitetene b�r fortsatt ha en rimelig bredde og dybde p� hovedfags�/ masterniv� og innenfor forskerkompetanse og forskerut� Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3634 danning. Mj�s�utvalget har formulert gode kriterier for nye, framtidige universitet. Disse kriteriene virker slik at vi f�r en dynamisk utdanningsstruktur, og gir institusjo� nene mulighet til � h�yne sin kvalitet. Vi m� styrke de gode forskningsmilj�ene, ogs� de utenfor dagens univer� siteter. H�gskoler med doktorgradsutdanning, som Agder, Stavanger og Bod�, m� f� videreutvikle seg gjennom tildeling av forskningsmidler. Det samme gjelder andre gode forskningsmilj�. Slik kan gode h�gskoler f� utvikle seg og f� akkreditering som universitet. Kristelig Folkeparti mener en ny gradsstruktur med tre�rig bachelorgrad og to�rig mastergrad som hovedmo� dell vil gj�re det lettere for norske studenter � ta deler av sin utdanning i utlandet. Jeg kan ikke uten videre se at dagens gradssystem gj�r norsk utdanning bedre enn h�g� ere utdanning i andre vestlige land. Sammen med en tet� tere oppf�lging av den enkelte student, nye studieformer og bedre utnyttelse av studie�ret mener Kristelig Folke� parti det er mulig � f� til et bedre kvalitativt studium. Men dette vil kreve �kte ressurser. Kristelig Folkeparti mener derfor vi m� f� en satsingsreform, ikke en spare� reform. Vi er rede til � tilf�re universitet og h�gskoler res� surser i 2002 og 2003 i et omfang som gj�r en kvalitets� reform mulig. Det er imidlertid viktig at et l�ft for under� visning ikke g�r ut over �kt forskningsinnsats. Regjerin� gen skal n� fortsette arbeidet med en ny, tredelt finansieringsmodell. Jeg finner grunn til � understreke at utformingen av denne vil v�re viktig for hvorvidt man klarer � f� til incentiver for b�de kvalitet, studentutveks� ling og n�dvendig omstilling. For at universitet og h�gskoler skal kunne utvikle bedre omstillingsevne og kvalitet, var det en viktig kon� klusjon i Mj�s�utvalget at disse m�tte ha st�rre frihet fra departementet. Mj�s�utvalget kalte derfor sin innstilling for �Frihet med ansvar�. Ogs� Regjeringen mente de gav st�rre frihet ved � innf�re nettobudsjettering ved h�gsko� lene. Dette er ikke frihet god nok for framtidsrettede in� stitusjoner. Jeg er derfor glad for at Stortinget n� g�r len� ger. Kristelig Folkeparti vil gi h�gskolene mulighet til � opprette og nedlegge studier p� inntil tre �rs lengde. Regje� ringen ville ha inntil to �r. Videre f�r institusjonene selv frihet til � utforme innholdet i bachelorgraden, mens Regjeringen ville ha detaljerte krav. Kristelig Folkeparti �nsker � organisere institusjonene som forvaltningsorgan med s�rskilte fullmakter, men det forutsetter at institu� sjonene har frihet til � g� inn i randsonevirksomhet som aksjeselskap, slik en delutredning fra Mj�s�utvalget skis� serer. Dette er viktig for � styrke samarbeidet mellom in� stitusjonene og n�ringslivet om forskning og regional n�ringsutvikling. Jeg er glad for at komiteen st�tter det� te, og slik er langt mer konkret enn det Regjeringen er i meldingen. Kristelig Folkeparti mener ogs� institusjonene selv b�r bestemme hvordan de organiserer sin interne styring. Vi er dessuten �pne for fors�ksordninger med s�rlovs� selskap hvis institusjoner mener de har behov for det for � l�se sine oppgaver. Kristelig Folkeparti tror st�rre frihet for universitet og h�gskoler er n�dvendig for at institusjonene selv skal ta ansvar for egen utvikling. Dette legger vi n� til rette for. En stor svakhet ved Regjeringens melding var at den ikke anla noe helhetlig perspektiv for h�gere utdanning. Statsr�d Giske valgte � legge eierskap til grunn for synet p� h�gere utdanning. For Kristelig Folkeparti er kvalitet viktigere enn eierskap. Derfor mener vi at de private h�g� skolene er noe mer enn et supplement til offentlige uni� versitet og h�gskoler. I dag g�r 10 pst. av norske studen� ter p� private h�gskoler, og vi sp�r ikke om skolene er private eller offentlige n�r studentene drar utenlands. Da sp�r vi etter kvalitet. Det offentlige skal fortsatt ha et an� svar for � tilby god h�gere utdanning, men jeg er tilfreds med at det n� er oppslutning om � legge til grunn en mer likeverdig behandling av offentlige og private utdan� ningstilbud som oppfyller klare kvalitetskrav, og at disse behandles etter samme prinsipp, slik vi har forpliktet oss til i Bologna�erkl�ringen. Derfor m� vi f� et enklere re� gelverk for private h�gskoler, f.eks. ved godkjenning av fagplaner, og vi m� f� en felles lov for statlige og private institusjoner i h�gere utdanning. N�r vi i tillegg f�r et uavhengig senter for akkreditering og evaluering, f�r vi et reelt likeverd bygd p� kvalitet mellom offentlige og private institusjoner, til beste for alle. Stortingsmeldingen skisserer ogs� en ny ordning for studiefinansiering. Kristelig Folkeparti mener en god statlig studiefinansiering er viktig for � gi alle en lik rett til utdanning. Vi trenger � gjenreise heltidsstudenten. Kristelig Folkeparti vil �ke kostnadsnormen med 1 100 kroner i m�neden og gi 40 pst. stipendandel. Vi er sv�rt bekymret over at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet st�tter Regjeringens forslag om � gj�re hele stipendet av� hengig av vekttall og studieprogresjon. Vi tror dette �ker gjeldsfrykten blant studentene, og kan forsterke den skje� ve sosiale rekruttering til h�gere utdanning. Spesielt kan mange studenter oppleve l�ringsmilj�et p� siste �ret i en bachelor� eller mastergrad som sv�rt vanskelig, noe som kan g� ut over studieutbytte og resultat. Kristelig Folke� parti vil jobbe for at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet mister sitt flertall etter stortingsvalget, og vil allerede n� varsle politisk kamp for at alle studenter skal f� et basis� stipend. Dette mener vi vil bedre studieinnsatsen. Jeg beklager ogs� at det ikke er flertall for � gjeninn� f�re kunstfagstipendet. Jeg er imidlertid tilfreds med at studentbarnefamiliene skal f� �kt st�tte ved at fors�rger� tillegget for barn �ker. Med unntak av studiefinansieringen er Kristelig Folke� parti forn�yd med at vi n� f�r en reform av h�gere ut� danning med bred oppslutning her i Stortinget. Stortinget har tatt de utfordringer som Mj�s�utvalget beskriver, p� alvor. Stortinget sikrer n� kvaliteten p� h�gere utdan� ning. Vi gir st�rre frihet til institusjonene, sikrer en like� verdig behandling av private og offentlige institusjoner og viser vilje til � finansiere en kvalitetsreform. Jeg kon� staterer at dagens innstilling er annerledes enn Regjerin� gens melding, og at Kristelig Folkeparti er medforslags� stiller for 17 av de 19 vedtakspunktene. Jeg tar med dette opp forslagene i innstillingen som Kristelig Folkeparti har sammen med andre partier. Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3635 Presidenten: Arne Lyngstad har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Synn�ve Konglevoll (A): Det b�r v�re udiskutabelt at h�yere utdanningspolitikk er et av de aller mest sentra� le virkemidlene vi har i distriktspolitikken. For Arbeider� partiet er det et grunnleggende m�l at vi skal ha gode ut� danningstilbud over hele landet. Det er en viktig grunn til at Arbeiderpartiet er sv�rt skeptisk til opprettelse av stadig nye private tilbud i en situasjon der det allerede er bygd ut utdanningstilbud til omtrent alle som s�ker. Vi frykter at det � legge enda mer til rette for private akt�rer, kan f�re til at det opprettes flere av de mest popul�re utdanningstilbudene i sentrale str�k. Dette kan igjen f�re til at s�kinga til h�yskolene i distriktene g�r ned, og i verste fall vil man m�tte redusere antall studieplasser i distriktene, ja, kanskje legge ned hele fagtilbud. Kristelig Folkeparti har i hele denne stortingsperio� den, bl.a. i budsjettbehandlinga, markert seg som en sterk tilhenger av private h�yskoler. I behandlinga av den stor� tingsmeldinga som vi behandler i dag, tar Kristelig Folke� parti et steg enda lenger mot H�yre. Da sentrumsregjeringa, med Jon Lilletun i spissen, la fram stortingsmeldinga om dimensjonering av h�yere ut� danning i mai 1999, het det: �De private h�gskolene ut� gj�r et viktig supplement til de statlige�, mens i den inn� stillinga vi behandler i dag, g�r de tre sentrumspartiene sammen med Fremskrittspartiet og H�yre og understre� ker, som representanten Arne Lyngstad var inne p� i sitt innlegg, �at enkelte utdanningstilbud ved private institu� sjoner er mer enn et supplement til offentlige tilbud�. Mine sp�rsm�l til representanten Arne Lyngstad er derfor f�lgende to: For det f�rste: Tar Kristelig Folke� parti n� avstand fra det Bondevik�regjeringa sa om at private h�yskoler er et supplement? For det andre: Ser representanten Arne Lyngstad at �kt vekst av private til� bud innenfor h�yere utdanning vil kunne ramme utdan� ningstilbud i distriktene, f.eks. H�gskolen i Nord�Tr�n� delag? Arne Lyngstad (KrF): Kristelig Folkeparti mener fortsatt at de statlige h�gskolene og de offentlige univer� sitetene vil v�re b�rebjelken i v�rt h�gere utdannings� system, og at de fortsatt m� v�re det. Imidlertid vet vi at konkurransen om og tilbudet til studentene faktisk ikke bare kommer fra de private insti� tusjonene og akt�rene. Det er godt mulig for studenter i Norge, norske studenter, � dra utenlands. Det er godt mu� lig for studenter i Norge � melde seg p� Internett og f� ut� danning gjennom det. Dette er tilbud som gj�r at vi har et helt annet utdanningsmarked. Derfor blir egentlig n�kkel� sp�rsm�let vi st�r overfor: Hvilke institusjoner er det som kan gi den beste kvaliteten? Da tror jeg det er viktig at de statlige h�gskolene og universitetene i Norge f�r bedre rammevilk�r, slik at de kan gi det studietilbudet. Private akt�rer har vi i Norge. Vi har lange tradisjoner for private akt�rer i h�gere utdanning, f.eks. innen helse� utdanning. Innen teologi vet vi at den st�rste institusjo� nen er privat -- det samme innen �konomiutdanningen. Ja, BI gir i dag, s� vidt jeg vet, utdanning p� 40 forskjel� lige steder i Norge. Dette viser faktisk at man sp�r etter et kvalitativt godt tilbud, ikke n�dvendigvis om hvem det er som driver det. Men for at vi skal kunne ha h�gere ut� danning som verkt�y i en regional n�ringsutvikling, n� alle med god h�gere utdanning, er det viktig at det of� fentlige har de statlige h�gskolene rundt omkring, og at vi har universitetene rundt omkring. Det offentlige skal ikke springe fra sitt ansvar der. Vi skal derimot ta det, og gj�re dem i stand til � konkurrere om de gode studentene. Petter L�vik (H): Fleirtalet, inklusiv Kristeleg Folke� parti, har ein eigen merknad om at det er viktig � satse p� forsking i Nord�Noreg. H�gre er sj�lvsagt einig i at vi skal satse p� forsking i Nord�Noreg. Vi har, som repre� sentanten Lyngstad kjenner godt til, lagt inn i revidert budsjett ein sterk auke i Forskingsfondet, noko Kristeleg Folkeparti ikkje ville vere med p�. Vi kan la akkurat det� te ligge her. Det var den regionale fordelinga represen� tanten Lyngstad var litt opptatt av. H�gre vil styrkje forskinga i Nord�Noreg -- ja. Men vi ser eit behov for ei styrking over heile landet. Og n�r Kristeleg Folkeparti og andre likevel har valt � nemne spesielt ein landsdel, Nord�Noreg, i denne samanhengen, betyr det at det skal vere ein relativt sterkare auke i Nord� Noreg enn andre stader? Skal satsinga vere sterkare der enn i Tr�ndelag? Er det M�re og Romsdal det skal g� ut over? Er det Vestlandet, S�rlandet, Austlandet? Eller er det berre ei generell viljeserkl�ring at vi nemner Nord� Noreg, men s� meiner vi i grunnen det same som H�gre, at forsking er det viktig � auke over heile landet? Det hadde vore litt interessant � f� kome litt i djupet av kva representanten Lyngstad og Kristeleg Folkeparti meiner om akkurat dette. Arne Lyngstad (KrF): Da jeg lyttet til replikken, satt jeg egentlig og lurte p� om det var en misunnelig sunn� m�ring som hadde replikk. Men jeg lar v�re � tenke s�nn. Det er klart at utgangspunktet for Kristelig Folkeparti, ogs� n�r det gjelder tildeling av forskningsmidler, er at det skal ligge kvalitativt gode prosjekter til grunn. Det har imidlertid ikke forhindret Kristelig Folkeparti i � gj�� re grep som har styrket forskning og utdanning i Nord� Norge. Kristelig Folkeparti var en p�driver for etablering av Universitetet i Troms�. Vi var ogs� en p�driver for � f� flyttet Polarinstituttet fra Oslo til Nord�Norge. Og det er klart at n� st�r vi foran en ny �kning i den norske forsk� ningsinnsatsen som ogs� m� komme de ulike regionene i Norge til gode, ogs� Nord�Norge. Nord�Norge har en rekke gode forutsetninger for � kunne komme opp med gode forskningsprosjekter innenfor flere viktige forsk� ningsomr�der, bl.a. innenfor marin sektor. S� jeg tror at det problemet som L�vik skisserer, faktisk er noe repre� sentanten fors�ker � gj�re til et prinsippsp�rsm�l, som i realiteten ikke er det, for vi vet at vi skal �ke forsknings� innsatsen, og at nordnorske forskningsmilj�er er kvalita� tivt p� h�yde med andre forskningsmilj�er. Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3636 Ursula Evje (Frp): Innstillingen har under avsnittet om forskning et lite bidrag som sier at flertallet -- det er alle de borgerlige -- �nsker � slutte seg til en ordning med skattefradrag for investeringer i n�ringslivets forskning, etter Hervik�modellen. Fremskrittspartiet har to ganger n� fremmet et konkret forslag om skatteincentiver for n�ringsbasert forskning etter flertallsmodellen i Hervik�utvalget. Det har begge gangene blitt nedstemt. N� skjedde det merkverdige at n�ringskomiteen p� fredag la frem et konkret forslag i en sak, som forslag I, om fradrag for n�ringsbasert forskning etter Hervik�mo� dellens flertallsforslag. De eneste som stemte imot dette p� fredag, var Arbeiderpartiet. Jeg vil derfor be represen� tanten Lyngstad om � utdype n�ye hvorfor han gang p� gang g�r imot nettopp skatteincentiver etter Hervik�ut� valgets flertallsinnstilling n�r disse er foresl�tt fra Frem� skrittspartiet i konkrete saker, samtidig som han tilslutter seg en merknad som den jeg har referert. Arne Lyngstad (KrF): Det er riktig at Kristelig Folke� parti har v�rt opptatt av � �ke n�ringslivets forsk� ningsinnsats. Vi har flere ganger p�pekt at en tilskudds� ordning ikke har v�rt tilstrekkelig, og at skatteincentiver m� til for � f� ut den ekstra innsatsen som er n�dvendig. Det har ikke st�tt p� Kristelig Folkeparti. Vi har hele ti� den jobbet for � f� dette til, og hvis jeg ikke husker helt feil, ble det i forbindelse med SND�meldingen p� fredag gjort vedtak om � legge Hervik�utvalgets prinsipper til grunn. Det st�r i hvert fall i innstillingen til revidert na� sjonalbudsjett, og der er det et flertall, for n� har ogs� Senterpartiet gitt sin tilslutning til dette forslaget. S� jeg f�ler meg p� trygg grunn, at dette blir vedtatt n� i v�r. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Inge L�nning (H): To korte merknader f�rst: Jeg tar opp det ene forslaget i innstillingen som H�yre st�r alene om -- forslag nr. 5. Og s� en liten merknad til mitt lille replikkordskifte med saksordf�reren tidligere i debatten. Jeg spurte hvor� for Arbeiderpartiet er absolutt imot flertallsforslaget fra Mj�s�utvalget om organisasjonsform for universiteter og h�yskoler. Det er et forslag som er n�yaktig likt Arbeider� partiets forslag til organisasjonsreform innenfor helse� sektoren. Jeg fikk til svar at grunnen er at Arbeiderpartiet er imot privatisering. Det m� jo bety at den reformen Arbeiderpartiet har f�tt tilslutning til i Stortinget p� helse� omr�det, er en privatiseringsreform. Da tror jeg saksord� f�reren m� ha en litt spesiell oppfatning av hva hun har v�rt med p� � st�tte sin egen regjering i n�r det gjelder en av de viktigste reformene i denne stortingsperioden. Det er ikke alle som har like stor sans for kategorien eldre professorer, og jeg innser jo at det � ha levd en stund kan v�re et betydelig handikap -- s�rlig hvis man har hukommelsen i behold. Jeg har opplevd ganske man� ge universitets� og h�yskolereformer med tilh�rende lo� ver i l�pet av de siste ti�r i Norge. Og det er �n erfaring som for meg st�r som den helt bombesikre erfaring man kan trekke ut av disse forskjellige lovene og reformfors�� kene. Det er at vi i Norge lider av en betydelig overdose av tro p� detaljstyring ved lovgivningens hjelp. Den uni� versitets� og h�yskoleloven vi har i dag, tror jeg det er allmenn enighet om i hele sektoren er altfor detaljert, og den er i altfor h�y grad basert p� den tanke at styrings� ordningene n�dvendigvis m� v�re de samme ved samtli� ge institusjoner, uavhengig av institusjonenes st�rrelse, uavhengig av deres profil, uavhengig av deres status. Om det er en erfaring vi burde v�re modne til � trekke n�r vi fors�ker � gjennomf�re en ny reform, s� er det at denne m�ten � styre p� er kontraproduktiv. Den gj�r at ressurse� ne -- og da tenker jeg b�de p� de menneskelige, faglige ressursene og p� de materielle ressursene -- blir vesentlig d�rligere utnyttet enn de kunne og burde. Grunnen til at H�yre ikke �nsker � l�se fast en struk� tur som gj�r at alle universiteter og h�yskoler skal v�re forvaltningsorganer, kan man lese av flertallets trang til ogs� denne gang � bruke lovgivningen til � styre i detalj. Man �nsker ikke engang at institusjonene skal f� lov til � bestemme sin egen interne styringsordning p� grunniv� et. Etter mitt skj�nn er dette en tvangstanke i dobbel be� tydning av ordet. Det er ingen som �nsker � motsette seg at institusjonene fors�ker nye ordninger, bl.a. det � lyse ut og tilsette instituttbestyrere eller dekaner -- storartet dersom en institusjon �nsker det. Men det finnes ingen fornuftig grunn til at Stortinget i lovs form skal p�legge alle institusjoner � velge en slik styringsordning. Hvorfor er det behov for en kvalitetsreform i norsk h�yere utdanning? Det er ikke fordi vi har institusjoner som er dinosaurpreget. Det skyldes f�rst og fremst et his� torisk forhold, nemlig at vi fra slutten av 1980�tallet og til midten av 1990�tallet hadde en nesten folkevandrings� aktig oversv�mmelse av institusjonene i h�yere utdan� ning i Norge. I l�pet av noen f� �r �kte studenttallet ved Universitetet i Oslo med 100 pst., studenttallet ble alts� fordoblet. Institusjonene fikk en viss �kning i ressursene for � ta unna for denne formidable �kning i studenttall, men langt fra nok til � holde tritt med den. Og hva skjed� de s� n�r studenttallet begynte � avta? Jo, da begynte re� gjeringene -- f�rst regjeringen Jagland, deretter den n� v�rende regjering -- � kutte ned p� bevilgningene til sek� toren i takt med at studenttallet gikk ned. Det er grunnen til at v�re institusjoner for h�yere utdanning er alvorlig underfinansiert, og at de i dag ikke har noen mulighet for � utnytte sine forsknings� og undervisningsressurser p� en optimal m�te. Derfor er det mest gledelige ved arbei� det med denne stortingsmelding at det arbeidet som Regje� ringen ikke har gjort, det har stortingskomiteen gjort n�r det gjelder � definere presist og klart hva som er de ressursmessige forutsetningene for at ambisjonen om � styrke undervisningsinnsatsen vesentlig, skal kunne gjennomf�res. Det er det aller viktigste som har skjedd i arbeidet med stortingsmeldingen. Det andre gledelige som har skjedd, er at det er blitt enighet -- til sist har ogs� Arbeiderpartiet sluttet seg til -- om et av de viktigste forslagene fra Mj�s�utvalget, nem� lig � etablere et uavhengig faglig organ som skal st� for akkreditering og evaluering av det som skjer i h�yere ut� Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3637 danning. Det er et prinsipielt sett viktig skritt i retning av � styrke nettopp kvaliteten. Det er ogs� gledelig at det er et stort flertall i komiteen, alle partier unntatt regjerings� partiet, som gir sin tilslutning til det enstemmige forsla� get fra Mj�s�utvalget om hvilke kriterier som skal ligge til grunn for universitetsstatus. Det er livsviktig for kvaliteten ved v�re universiteter og h�yskoler at balansen mellom forskning og undervis� ning blir ivaretatt. Det som skjedde i perioden fra 1988� 89 til midten av 1990�tallet, var langt p� vei at universite� tene var n�dt til � skyve problemene foran seg ved � sal� dere overbelastningen av studenter p� forskningsdelen av virksomheten. Det er en katastrofepolitikk p� sikt fordi det f�rer til at det som skal v�re det fornyende element, og som skal sikre innholdet og kvaliteten i undervisnin� gen, gradvis forringes. Dersom balansen mellom forsk� ning og undervisning skal kunne ivaretas i fremtiden, vil det v�re n�dvendig at Regjeringen h�yner sitt eget ambi� sjonsniv� vesentlig n�r det gjelder forskningssiden av virksomheten. Det var enighet om, da Stortinget behand� let forskningsmeldingen, at en st�rre del av forsknings� bevilgningene b�r g� direkte til institusjonene istedenfor � g� veien om Forskningsr�det. I Regjeringens budsjett� forslag i fjor var profilen n�yaktig motsatt. Det var kuttet p� bevilgningene til institusjonene, mens det var en viss �kning p� bevilgningene til Forskningsr�det. Jeg er glad for at komiteen n� i denne innstillingen gjentar det det var enighet om i Stortinget ved behandlingen av forsk� ningsmeldingen, nemlig at en st�rre del av grunnforsk� ningsbevilgningene skal g� direkte til institusjonene. La meg ogs� nevne at H�yre har tatt konsekvensen av det i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett og foresl�r at den varslede opptrapping av kapitalen i forskningsfondet like godt skal skje umiddelbart -- dvs. at man allerede i innev�rende �r bygger opp kapitalen til 15 milliarder kr. Fordelen ved det er at da vil avkastningen av fondet alle� rede fra neste �r av kunne g� inn i norsk forskning. Det er viktig at tilgangen p� frie forskningsmidler til v�re grunnforskningsmilj�er blir vesentlig bedre enn den er i dag, for det er p� sikt ogs� vilk�ret for at en kvalitetsbed� ring av undervisnings� og utdanningssiden kan gjennom� f�res i virkelighetens verden. Jeg konstaterer at av de 19 romertallsvedtak som er foresl�tt i innstillingen, er H�yre med p� 17. Det vi ikke er med p�, er det forslaget som dreier seg om kunstfagsti� pendet, hvor Arbeiderpartiet utgj�r flertallet sammen med Fremskrittspartiet. Det andre er forslaget hvor man bruker formen �skal� om organisasjonsformen p� grunn� niv�et ved institusjonene. G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi� dentplassen. Presidenten: Inge L�nning har tatt opp det forslaget han refererte til. Det blir replikkordskifte. Tomas Norvoll (A): La meg f�rst si n�r det gjelder den lille disputten som har v�rt mellom komitelederen og representanten L�nning om dette med organisasjons� form, at jeg synes det er litt snodig at en person som har v�rt rektor ved Universitetet i Oslo og som er professor, ikke vet forskjell p� et sykehus og en h�yskole eller et universitet. Jeg hadde i grunnen forventet mer av repre� sentanten L�nning. Jeg tror det m� v�re en trist dag for representanten Inge L�nning i dag. Han har ikke f�tt gjennomslag for mange av sakene sine. Han hadde vel strengt tatt h�pet og trodd at n�r meldingen kom, skulle det medf�re et unisont br�l fra sektoren om at dette er helt forferdelig, at her m� man gj�re helt andre ting, eller helst ikke gj�re noen ting, slik som man har inntrykk av er H�yres poli� tikk. Slik ble det ikke. Sektoren har stort sett sluttet opp om de forslagene som l� i meldingen, og det er vi i Arbeiderpartiet selvf�lgelig veldig glad for. S� registrerer jeg at H�yre og representanten L�nning plutselig har f�tt en r�rende omsorg for studiefinansierin� gen og mener at Arbeiderpartiet er fullstendig p� ville veier her. Det er ikke lenge siden representanten L�nning selv ledet et utvalg som skulle utrede H�yres utdannings� politikk. Der sies det at utvalget ikke vil foresl� � �ke sti� pendandelen, stipendandelen b�r derfor bli liggende p� 30 pst. Jeg har i ettertid registrert at representanten L�n� ning pr�ver � distansere seg litt fra det utvalget som han selv ledet, men if�lge representanten L�nning selv ble dette godkjent av sentralstyret til H�yre, og landsm�tet i H�yre vedtok aldri at stipendandelen skulle v�re mer enn 30 pst. Det betyr at dette er det som ville v�rt regje� ringens politikk hvis H�yre satt i regjering. Det ville kon� kret bety at i l�pet av et seks�rsstudium ville man ha 48 000 kr mer i gjeld enn med v�rt opplegg. Hvorfor har representanten L�nning og H�yre plutse� lig f�tt en r�rende omsorg for studentene og studiefinan� sieringen? Jeg tror det er et faktum at hadde ikke det v�rt for at vi la inn midlene n�, ville aldri forslaget ha kom� met fra H�yre. Inge L�nning (H): Jeg kan bekrefte overfor represen� tanten Norvoll at jeg ser forskjell p� et sykehus og et uni� versitetsbygg. Jeg har til og med frekventert noen univer� sitetssykehus. Disse to sektorene er jo organisatorisk ve� vet sammen med hverandre i det norske systemet, hvis representanten Norvoll ikke har oppdaget det. Men mitt poeng var faktisk et helt annet, nemlig at Arbeiderpartiet i sin m�te � g� frem p� n�r man skal fornye hele den of� fentlige sektor, argumenterer ideologisk p� �n m�te n�r det gjelder helsesektoren, og p� den n�yaktig motsatte m�te n�r det gjelder universiteter og h�yskoler. Hvis det er riktig, slik som man argumenterer for n�r det gjelder helsesektoren, at det er n�dvendig � gi st�rre ansvar, st�rre myndighet og st�rre frihet til den enkelte institu� sjon, er det jo forunderlig at det ikke er riktig � gj�re det samme n�r det gjelder universitets� og h�yskolesektoren. Men dette er ikke mitt problem. Det er Arbeiderpartiets problem at en ettpartiregjering kan sprike i to forskjellige himmelretninger ideologisk fordi de to departementene bestyres av statsr�der som lever i hver sitt ideologiske univers. Det er ikke mitt problem. Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3638 S� til sp�rsm�let om studiefinansiering. Det er inter� essant at representanten Norvoll er opptatt av noe helt annet enn den innstilling vi behandler i dag. I den innstil� ling vi behandler i dag, er frontlinjene helt klare. H�yre og sentrumspartiene g�r for en modell etter gulrotprin� sippet, dvs. at det stipendet som er der i dag, og som gir studentene en rimelig grad av sikkerhet, skal ligge i bun� nen, og s� skal det v�re en ekstrapremie for dem som gjennomf�rer p� normert tid. Arbeiderpartiet har sl�tt seg sammen med Fremskrittspartiet og insisterer p� � bruke pisk og trusler i stedet. Ursula Evje (Frp): Aftenposten har i dag en meget interessant kronikk, skrevet av Arild Tjeldvoll, professor i sammenlignende utdannelsesforskning ved Universite� tet i Oslo. Han tar i sin artikkel opp problemstillinger som tyder p� at det kan synes � v�re noe uklart hvem som har makten over h�yere utdanningsinstitusjoner. Noen hevder jo, og har gjort det over tid, at det er departe� mentet, men det begynner n� � g� opp for bl.a. meg at kanskje professorene har st�rre makt over sin egen insti� tusjon enn det jeg hadde trodd var mulig med et sterkt departement. Mye i representanten L�nnings innlegg ty� der p� at han fortsatt i sterk grad st�r sammen med sine tidligere kolleger. Det var imidlertid ikke det jeg ville ta opp her. H�yre har en merknad i denne innstillingen som g�r p� at de �nsker at studentene fritt skal kunne velge om de vil ut� danne seg i Norge eller i utlandet. H�yre g�r derfor inn for en finansieringsordning innenfor h�yere utdannelse som skal v�re en verdisjekk fra staten for hver student. Denne verdisjekken skal ogs� kunne inng� som en del av et gebyrstipend. N� har jo Fremskrittspartiet, og spesielt jeg selv, fremmet forskjellige navn p� stykkprisfinansiering. Jeg har kalt det �voucher�, jeg har kalt det stykkprisfinansi� ering. I denne innstillingen kaller jeg det �innsatsstyrt fi� nansiering�, hvor en tredjedel av pengene f�lger studen� ten. Jeg vil gjerne at L�nning klargj�r de store og �pen� bare forskjellene p� finansieringssystemene, som gj�r at han ikke kan slutte seg til Fremskrittspartiets framlegg. Inge L�nning (H): Det er enighet i Stortinget om en makromodell for tildeling av midler til universiteter og h�yskoler, og det er enighet om at den m� ha tre bestand� deler: en basisbevilgning som ikke fluktuerer med stu� denttall, en forskningsbevilgning som skal sikre at forsk� ningens omfang og kvalitet er der ogs� uavhengig av svingninger i studenttall, og en tredje komponent som er avhengig av studenttall og vekttallsproduksjonen. Det eneste som er problemet, er at denne modellen som Stor� tinget egentlig skisserte og bad om n�r det gjelder forsk� ningsbiten for snart tre �r siden, enn� ikke er fremlagt fra departementets side. Men den prinsipielle enighet er til stede. Det det er noe uenighet om, er hvorledes den tredje komponenten, den som alts� kan settes p� formelen �Pengene f�lger studenten�, skal utformes i praksis. Og det som Fremskrittspartiet og H�yre i utgangspunktet er enige om, er at den enkleste og minst byr�kratiske m�ten � gj�re dette p�, ville v�re � lage en beregnet sum pr. stu� dent, og s� s�rge for at den summen f�lger studenten dit hvor studenten velger � henlegge sine studier. Det ville l�se i hvert fall ett problem som vi sliter med i dagens system, nemlig forskjellen mellom private og offentlige institusjoner i Norge -- at studenter som velger � ta en sivil� �konomutdanning ved BI, betaler en betydelig avgift, mens de som tar n�yaktig samme utdannelse ved Handels� h�yskolen i Bergen, ikke betaler noen ting. S� jeg tror at viktigere enn det som skiller oss, er det som forener oss, nemlig at dette er den enkleste m�ten � tilrettelegge like� behandlingsprinsippet mellom utenlandsstudenter/hjem� mestudenter og mellom de som studerer ved private og offentlige institusjoner i Norge. Marit Tingelstad (Sp): Senterpartiet mener det er viktig at h�yere utdanningsinstitusjoner best�r av offent� lige forvaltningsorgan med s�rskilte fullmakter. Vi mener at fellesskapet skal ha hovedansvaret for utdanningstil� budene. Etter Senterpartiets syn er det ikke rett at markeds� mekanismen alene skal styre utdanningspolitikken. Jeg tror neppe vi hadde hatt det mangfoldet vi ser i dag, med 26 statlige h�yskoler fordelt utover landet, dersom vi hadde sluppet taket i offentlig eierskap. Mener ikke H�yre at det er viktig med kompetansebygging og n�rings� utvikling i hele landet? Og ser ikke H�yre at dette sikres best i hovedsak ved at institusjonene forblir i offentlige forvaltningsorgan, som tar p� seg ansvar ogs� for de sm� og mindre popul�re fagene? Et annet tema: Ogs� i denne innstillingen, p� side 11, framf�rer H�yre kritikk mot Reform 94 og sier at dagens studenter har et d�rligere grunnlag enn tidligere. Men hvordan var n� situasjonen tidligere? Jo, da var det kun et lite mindretall av befolkningen som hadde mulighet til � ta h�yere utdanning. Det var bare de med beste karakter fra gymnaset, med examen artium, som kom inn. Det var klart at sluttresultatene m�tte bli bra! N� m� vi, inklu� siv universiteter og h�yskoler, forholde oss til det faktum at over halvparten av ungdomskullene f�r studiekompe� tanse og da mulighet til � starte p� h�yere utdanning. Og det gj�r de. Er H�yre villig til � si til disse at vi trenger ikke alle dere i kompetansebyggingen for nasjonen Norge -- og dessuten har dere for d�rlig inngangsn�kkel. Er dette en holdning som er i tr�d med H�yres m�lsetting om � f� Norge opp p� et h�yere niv� n�r det gjelder kompetanse? Inge L�nning (H): Senterpartiet og H�yre er enige om at det � sikre et kvalitativt godt og tilstrekkelig om� fattende tilbud om h�yere utdanning er en statlig oppga� ve. Det er vi overhodet ikke uenige om. Derimot er vi uenige om hvorvidt denne statlige oppgave n�dvendigvis m� ivaretas p� den m�ten at universiteter og h�yskoler er forvaltningsorganer. For min del har jeg veldig vanskelig for � se logikken i det. Den mest desentraliserte institusjonen for h�yere ut� danning i Norge er BI. Denne institusjonen har studietil� bud over hele Norge og er som kjent organisert som en Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3639 privat stiftelse. Det offentlige har prim�rt som oppgave � sikre at det finnes tilbud, og s�rge for at disse tilbudene blir finansiert. Hvorledes institusjonene skal organiseres, er i den sammenheng et sekund�rt sp�rsm�l. Jeg m� be� merke at jeg har litt vanskelig for � skj�nne hva disse s�rskilte fullmaktene g�r ut p�, n�r man ikke engang er villig til � gi institusjonene fullmakt til � ordne sin egen interne administrasjon, men �nsker � bruke lovgivningen til � diktere den. Da blir det ikke all verden av s�rskilte fullmakter tilbake. Det er ikke riktig at de s�kalte eliteuniversitetene i tid� ligere faser av historien var intellektuelle eliteuniversite� ter. De var sosiale eliteuniversiteter, dvs. at det var bare de som hadde en tilstrekkelig god �konomi fra sine foreld� re, som kunne studere. Det er heller ikke riktig at det var spesielt h�ye karakterkrav, annet enn p� noen ganske f� studier. Det er alts� ikke riktig uten videre � trekke den slutning at de studentene som frekventerte universiteter og h�yskoler tidligere, var s� mye bedre utrustet enn det studentene er i dag. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Ursula Evje (Frp): Det ser ut til at det blir min lodd her i livet � p�peke at Fremskrittspartiet ogs� i denne inn� stillingen har fremmet forslag som ville ha ivaretatt skole� pengeproblematikken. Men H�yre har g�tt imot det ogs�. H�yere utdanning, en spydspiss i norsk kompetanse -- er det virkelig slik dette landskapet er? Er �en spydspiss i norsk kompetanse� noe som ogs� kan ha gjennomtren� gende virkning i et globalisert samfunn? Vi st�r overfor rasjonalisering, effektivisering og kompetanseheving som viktige komponenter i Mj�s�utvalgets innstilling, som vi behandler som en melding fra Regjeringen i dag. Fremskrittspartiet har i debatten om utdanning i Norge holdt en meget klar og konsistent profil, fra seks� �ringen til doktoranden. All v�r politikk er konsentrert om kvalitetskriterier, brukermedvirkning, fullfinansie� ring og enkle organisasjonsmodeller og strukturer knyttet til heltidsstudenten og til forskning av h�y internasjonal standard. Men en innf�ring av prinsippet om kvalitet be� tyr tydeliggj�ring av ansvar, en avdekking av hvor i kje� den kvalitetsprinsippet ikke blir godt nok ivaretatt, og en tydeliggj�ring av maktstrukturen som ligger i den enkel� te institusjon og institusjonenes organisasjonspartnere. Jeg vil vise til min replikk til representanten L�nning i sted. V�r politikk dreier seg om internasjonalisering p� et h�yt internasjonalt niv�. Studiefinansieringen er for meg kanskje et av de vik� tigste grepene i denne reformen, for uten studenter har vi faktisk ikke �n h�yskole igjen, og uten studenter har vi heller ikke bruk for universiteter, for vi kan kalle det �forskningsinstitusjoner�. Studenten blir derfor i realite� ten �krumtappen�, verken mer eller mindre, i forhold til professorer, amanuenser eller andre. N�r det gjelder studie� finansiering, har Fremskrittspartiet i flere �r hatt en klar profil, b�de i programmer og i praktisk politikk. Denne profilen blir videref�rt. En innsatsstyrt finansie� ring av offentlig h�yere utdanning forutsetter etter v�r mening at vi revitaliserer heltidsstudenten, som n�rmest er et frav�rende fenomen i dag. Dette forutsetter en kost� nadsnorm som gir tilfredsstillende muligheter til � stude� re p� heltid. Fremskrittspartiet er fullt klar over at de and� re partiene i 1975 enstemmig vedtok � knytte kostnads� normen for studenter til industriarbeiderl�nnen. Dette har medf�rt at en heltidsstudent har hatt en totalinntekt p� ca. 65 000 kr pr. �r fram til vedtaket i dag. Jeg tror ikke at noen kan hevde at 1975�vedaket er blitt innfridd av de andre partiene. Derfor �nsker Fremskrittspartiet � knytte studentenes inntektsutvikling til grunnbel�pet i folke� trygden. Denne tilknytningen vil sikre studentene �rlige justeringer via trygdeoppgj�ret, og i en samvirkeform kanskje ogs� hjelpe pensjonister ut av en knipe med under� reguleringer av pensjoner. Men v�rt forslag, som etter v�r mening er meget bra, f�r ikke flertall fordi -- ja, det f�r en sp�rre de andre partiene om. Fremskrittspartiet har ogs� tatt innover seg det faktum at studenter en dag er ferdig utdannet og skal inn i en etab� leringsfase. Hva dette inneb�rer, viser alle avskrivnin� gene som gj�res av L�nekassen over tid. Dette �nsker vi � motvirke. Derfor fremmer vi forslag om at avdrag p� studiel�n behandles p� lik linje med renter i forhold til ligningsloven. Forslaget alene vil medf�re at alle studen� ter, uavhengig av stipendets st�rrelse, vil f� et skattere� gulert stipend p� 28 pst. av avdragene hvert eneste �r. Nettopp p� grunn av denne helhetlige tenkning kan Frem� skrittspartiet g� inn for et studiel�n med konvertering av eksamensresultater til stipend, uten at det vil gi d�rligere resultater for svake grupper eller for studenter som i en periode ikke har mulighet til � f�lge opp s� tett som de burde. Det er grunnen til at vi ikke kan st�tte de andre borgerlige partienes forslag om l�n, 30 pst. fast stipend i studietiden, i tillegg til en innsatsstyrt stipendordning p� 10 pst. N�r det gjelder utenlandsstudentene v�re, �nsker vi dem lykke til, og gir alle som tar hele studier i godt kvali� fiserte fagmilj�er, et l�fte om � f�lge deres inntektsutvik� ling med argus�yne. Det vil over tid tvinge seg fram en erkjennelse om et globalt akkrediteringssystem. Fremskrittspartiet tror at et slikt system, hvor Norge er n�dt til � delta p� lik linje med alle andre institusjoner i verden som vil bety noe, vil gagne dem som studerer full tid utenfor landets grenser. Vi vil ha en dekning av skolepenger for disse via interna� sjonale avtaler, ikke via bilaterale avtaler mellom institu� sjoner som gjerne samarbeider best med dem som er lik en selv. Vi vil fortsatt arbeide intenst for � f� flertall -- med materielt innhold -- for � ivareta markedenes valuta� svingninger over tid. Videre har Fremskrittspartiet arbeidet mye for likestil� ling mellom de offentlig eide og de privat eide utdan� ningsinstitusjonene i Norge. Det er etter v�r oppfatning et �skrudd� system n�r h�yt akkreditert utdanning, som kun blir gitt ved �n privat h�yskole, blir kalt et supple� ment. Alle de sp�rsm�lene som det er bred enighet om, er allerede kommentert i det vide og det brede. Kritikken Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar Trykt 28/6 2001 2001 3640 mot statsr�den har vi h�rt. Jeg skal ikke bruke dyrebar tid p� � gjenta noe av dette, men vil i stedet konsentrere meg om v�re prim�re standpunkt og v�r politikk. Fremskrittspartiet er alene om � fremme forslag om en tre�rig bachelorgrad, basert p� en ordning med tre se� mestre pr. kalender�r. Grunnen til dette er meget enkel og bygger p� det faktum at Norge, i likhet med USA, ikke har tilstrekkelig kvalitet og spesialisering i sine grunnutdanningsl�p. Manglende kunnskaper her m� kompenseres med en lengre utdanning, og en ordning med tre semestre vil i realiteten -- for dem som kan regne -- bety en tradisjonell fire�rig bachelor, som de har i USA. N�r mange hevder at dette vil hindre b�de forsk� ning og internasjonalisering, faller disse standpunktene p� sin egen urimelighet. USA er ikke hindret av sin fire� �rige ordning, heller ikke Australia, hvor tresemesterord� ningen blir praktisert flere steder. Fremskrittspartiet vil likestille all kvalitativt god h�y� ere utdanning �konomisk ved at pengene til oppl�ring f�lger studenten, uavhengig av hvor studiene foretas, s� lenge de har et kvalitativt godt innhold. Dette er en av grunnene til at Fremskrittspartiet over tid, og spesielt i forhold til Mj�s�utvalgets innstilling, har lagt stor vekt p� et uavhengig akkrediteringsorgan. Det skal v�re et organ som skal ha ansvar for � sikre kvalitet, evaluere, tildele og trekke tilbake godkjenning av institusjoners oppl� ringstilbud. Dette er spesielt viktig n�r institusjonene selv, ogs� p� h�yskoleniv�, f�r ansvaret for � opprette og nedlegge fag innenfor en tre�rsramme. Det er beklagelig og leit at flertallet ikke har sett ut over sin egen nese� tipp og derfor helt ukritisk f�lger Mj�s�utvalgets innstil� ling, som vi for �vrig st�tter subsidi�rt som det nest bes� te. I denne sammenheng er det viktig � merke seg merk� nadene i innstillingen med henvisninger til geografisk spredte institusjoner. Jeg tenker p� Agder, jeg tenker p� Rogaland, jeg tenker p� alt som har blitt sagt om Nord� Norge, og jeg tenker p� innlandsuniversitetet -- hva n� det m�tte v�re for noe rart. For Fremskrittspartiet er det kun kvalitet p� utdannin� gen som er viktig. Jeg vil nevne ett eksempel som i for� hold til kvalitet st�r trygt og godt p� egne ben, og det er H�gskolen i Stavanger. Den driver et meget godt arbeid innenfor olje og oljerelatert undervisning og forskning, i tillegg til spesialpedagogikk med lese�, skrive� og at� ferdsforskning, og har antakeligvis et av landets aller yp� perste milj�er. Ledelse og organisering er viktigere og viktigere ogs� innenfor denne sektoren. Derfor vil Fremskrittspartiet at �universiteter, h�yskoler og disses randsoneselskaper omdannes til selvstendige rettssubjekter�. Vi er direkte uenig i modellen om forvaltningsselskaper med utvidede fullmakter. Disse har vist seg � v�re en d�rlig l�sning in� nenfor helsesektoren, og vi forst�r ikke hvorfor noen kan tro det vil v�re s� veldig mye annerledes for h�yere ut� danning. Vi vil videre ha eksternt flertall i styrene ved h�yere utdanningsinstitusjoner, med en hensiktsmessig og for� svarlig representasjon av studenter, vitenskapelig ansatte og andre faggrupper. Det er videre viktig at det eksterne flertall ikke blir en partiideologisk �velse, men de som oppnevnes, b�r v�re personer med bred kompetanse og h�y legitimitet. Modellen utvikles videre ved at styrer ansetter administrative ledere etter prinsippet om tidsbe� grensede engasjementer. Fremskrittspartiet vil likevel hevde at styret fritt kan reengasjere disse dersom det er �nskelig for styret. Fremskrittspartiet vil videre at alle norske utdannings� institusjoner skal stilles likt med tanke p� finansiering og godkjenning. Fremskrittspartiet har ogs� fremmet for� slag om skatteincentiver, som jeg viste til i en replikkord� veksling, men som vi dessverre heller ikke f�r flertall for. Fremskrittspartiet viser ogs� til at vi har et stort erfa� ringsmateriale med nettopp innsatsstyrt finansiering in� nenfor helsevesenet. De gode prinsippene b�r derfor uav� hengig av hva man er uenig i i forhold til enkeltord eller ikke, kunne anvendes p� h�yere utdanning. En slik inn� f�ring vil gi en tredelt finansieringsmodell, noe alle er enige om -- basisfinansiering, egen forskningspott og fi� nansiering av oppl�ringen. Fremskrittspartiet mener ogs� at erfaringene fra helse� vesenet vil kunne ivareta dette at �n student ikke n�dven� digvis betyr �n sum penger. De forskjellige studiel�pene koster forskjellig, studenter er forskjellige -- noen krever mindre, andre krever mer. Her er det rom for store varia� sjoner. Vi m� bruke den kunnskapen vi har til � f� nett� opp disse variasjonene i en innsatsstyrt finansieringsmo� dell. Vi fremmer derfor et forslag om at det innf�res en innsatsstyrt finansiering ogs� innenfor h�yere utdanning. Det er mer enn underlig at dette forslaget ikke f�r flertall, men s�nn er livet. Den siste tiden jeg har til disposisjon, vil jeg bruke p� en annen sak som ligger meg p� hjertet, �Gr�nt universi� tet�. Venstre fremmet for en tid tilbake et Dokument nr. 8�forslag som hadde i seg prinsippet om � sl� sammen Veterin�rh�gskolen i Oslo, med avdeling bl.a. i Sand� nes, og Landbruksh�gskolen p� �s for � f� et gr�nt uni� versitet. Som Akershus�politiker synes jeg det l� veldig mye positivt for Akershus i forslaget, men som stortingspoliti� ker er jeg veldig redd for at milj�ene ikke ubetinget vil nyte godt av dette. Vi skal ikke glemme at forskning rundt havbruk, forskning rundt matvaresikkerhet, forsk� ning rundt komparativ medisin, som blir mer og mer vik� tig ogs� for humanmedisinen, i det vesentlige blir utf�rt i et samarbeid mellom h�yt kvalifiserte veterin�rer og fors� kere innenfor andre felt p� v�re humansykehus, institu� sjoner m.m. Ved � flytte Veterin�rh�gskolen til �s ville disse helt klare ber�ringspunktene bli svekket dramatisk. Videre ville man ha skapt en situasjon som man overho� det ikke har diskutert her i forhold til landbruksproduk� sjonen p� �s, og det g�r p� de epidemiologiske forholde� ne ved sykdommer som sprer seg i besetninger. Og Norge har jo rimelig god kjennskap til hva som skjer b�de ved kugalskap og munn� og klovsyke n�, s� kanskje det, ogs� ut fra slike betraktninger, ikke er s� lurt. Frem� skrittspartiet st�tter derfor forslaget om � utrede dette n�rmere. Forhandlinger i Stortinget nr. 245 Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar S 2000�2001 2001 3641 (Evje) Jeg tar opp forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet i innstillingen. Presidenten: Ursula Evje har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Ranveig Fr�iland (A): Eg er glad for at Ursula Evje og Framstegspartiet ikkje f�r fleirtal for s� mange av for� slaga sine, dvs. at alle som dei st�r �leine om, f�r dei ik� kje fleirtal for. Det eg er mest glad for, er at dei ikkje f�r fleirtal for innsatsstyrt finansiering, at det i prinsippet berre er H�gre og Framstegspartiet som g�r inn for den ordninga. Det er godt, og eg f�ler det trygt at det er eit s� solid fleirtal som ikkje g�r inn p� den lina. Framstegspartiet har vore oppteke av byr�krati og of� fentlege utgifter i dei fleste samanhengar. N�r det gjeld forslag nr. 7, har representanten brukt mykje tid p� � snakka om at alle studentar skal f� fullfinansiert skule� pengane sine uavhengig av kor studia skjer, s� lenge det kvalitative innhaldet er tilfredsstillande. Det er ideelt sett sikkert veldig fint, men det hadde vore greitt for oss and� re � f� h�yra av Framstegspartiet om dei hadde oversikt over kva dette ville kosta. I tillegg til dette forslaget er det �g forslag nr. 12, der dei ber Regjeringa fremja dei n�dvendige forslaga slik at norske utdanningsinstitusjo� nar vert stilte likt med tanke p� finansiering og godkjen� ning. D� vi spurde departementet kva det ville kosta der� som studieavgifta p� BI skulle likestillast med det offent� lege, fekk vi til svar: 250 mill. kr. D� er sp�rsm�let mitt: Kor stor er den summen som Framstegspartiet vil bruka p� dette, og kor har dei lagt det inn i budsjetta sine? Ursula Evje (Frp): Ranveig Fr�iland var glad for at veldig mye av Fremskrittspartiets program ikke kom til � bli vedtatt. Kan man tenke seg en arbeiderpartistatsr�d og en arbeider� partirepresentant det er st�rre forskjell p� enn T�nne og Fr�iland? Det er helt merkelig. Statsr�d T�nne er �pen, han ser utover, han ser muligheter for forandring, og han griper dem, han gj�r noe med dem. Ranveig Fr�i� land -- om det er henne selv eller om det skyldes p�virk� ning fra andre i partiet, vet jeg ikke -- tviholder p� et sys� tem innenfor h�yere utdanning som vi alle vet har spilt fallitt. Og det er veldig leit, for forandringene kommer, men det vil ta minst 10--15 �r. � snu h�yere utdanning er omtrent som � snu en stor tanker ute p� havet. Skal den endre kurs, bruker den uhyggelig mye vann f�r den har f�tt lagt om et par grader. Det som bekymrer Fremskrittspartiet mest, er at i for� bindelse med den globaliseringen som er n�dvendig for at ikke Norge skal sakke akterut og komme p� lik linje med de u�landene vi liker � sammenlikne med, m� vi ha inn endringer, vi m� ha aksjon, det m� v�re ting som skjer. Representanten Fr�iland sp�r meg om kostnadene ved v�re forslag nr. 7 og 12. Det er helt klart at med den farten Regjeringen har n�r det gjelder � legge frem for� slag som blir vedtatt i Stortinget -- dersom de ikke liker dem -- s� har vi meget god anledning til � regne p� hva det� te vil koste, b�de en og to og tre, og kanskje fire, ganger. Elsa Skarb�vik (KrF): Representanten Evje tok bl.a. opp i sitt innlegg Fremskrittspartiets forhold til studie� finansiering. De vil ha en egen modell. Men realiteten i da� gens innstilling er at Fremskrittspartiet s�rger for flertall til Arbeiderpartiets opplegg, og det kan jo bli en katastro� fe for mange studenters velferd. Det er en finansierings� ordning som kan f�re til sosiale skjevheter, for mange vil ikke tore � ta sjansen p� h�yere utdanning n�r de risike� rer � bli gjeldsslaver. Dette vil nemlig g� spesielt ut over unge som ikke har �konomisk trygghet fra f�r av. Kristelig Folkeparti �nsker en finansieringsordning for studentene der det ligger et basisstipend i bunnen. Dette vil skape et sikkerhetsnett for studentene, samtidig som vi �nsker � motivere progresjonen gjennom en vekt� tallsavhengig �kning av stipendandelen fra 30 til 40 pst. Kristelig Folkeparti vil ogs� �nske � f� studentene ras� kere gjennom studiet og ha tilbake heltidsstudenten. En ordning med 10 pst. stipend for de studentene som gjen� nomf�rer studiene sine, vil motivere studentene, samti� dig som de da ville hatt et fast stipend i bunnen. Dessver� re �nsker ikke Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet � f�lge denne modellen, og det viser seg at de heller ikke virkelig tror p� sin egen modell, n�r de i en merknad ber departementet �greie ut om ein fast prosentsats for sti� pend�. Disse partiene vil ha en utvei, for man innser vel at det kan b�re galt av sted n�r hele stipendandelen gj�res av� hengig av avlagte vekttall. Hvordan blir det da f.eks. med studentdemokratiet? Hvem v�ger � bruke tid p� det? Det er kanskje ikke s� viktig for Fremskrittspartiet, men jeg vil gjerne vite hvorfor Fremskrittspartiet ikke vil ta mer hensyn til dem som ikke er s� sterke at de klarer eksamen ved f�rste fors�k, og hvorfor de tar fra studentene den grunntryggheten som ligger i dagens stipendordning. Ursula Evje (Frp): Jeg opplever selv at jeg redegjor� de meget n�ye for hvorfor vi kunne g� for en modell som konverterer eksamensresultater til stipend, og hvorfor vi har det i v�rt program i en st�rre sammenheng. Det m� v�re tillatt, ogs� for Arbeiderpartiet og Frem� skrittspartiet, � foresl� � f� utredet og f� mer kunnskap om den modellen som flertallet er s� ekstremt opptatt av. N�r man har det n�dvendige erfaringsgrunnlaget, kan man jo -- dersom det skulle v�re p�krevd, noe jeg slett ikke tror det er -- foreta de endringene som m�tte v�re n�dvendige i fremtiden, dersom det skulle v�re slik. N�r det gjelder disse stakkars studentene som ikke har noe sikkerhetsnett under seg, som representanten Skar� b�vik var veldig opptatt av, vil jeg vise til v�rt forslag nr. 15, hvor det st�r: �Stortinget ber Regjeringen fremme de n�dvendige forslag til endringer, slik at ogs� avdrag p� studiel�n blir skattemessig fradragsberettiget p� lik linje med renter.� Dette betyr 28 pst. stipend over selvangivelsen hvert eneste �r. Dersom representanten Skarb�vik hadde v�rt 245 Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3642 genuint opptatt av b�de velferden og gjennomf�ringen, hadde vi f�tt flertall for dette forslaget. Men forslaget er dyrt -- det er meget dyrt -- og da er det ikke det genu� ine ansvaret for enkeltmennesket som det er snakk om her, det er kun ansvaret for fellesskapets pengekasse, som man ikke �nsker � bruke mer av enn h�yst n�dven� dig. Petter L�vik (H): Representanten Evje var i sitt inn� legg oppteken av m.a. kvalitet og internasjonalisering. D� er det litt merkeleg � sj� kva Framstegspartiet skriv i innstillinga om desse momenta. For � begynne med kvalitet: H�gre meiner at kvalite� ten i undervisninga i veldig sterk grad er avhengig av forelesarane, dei som skal gi studentane kunnskap og innsikt og motivere til vidare kunnskapss�king. I innstil� linga har ein samla komite, bortsett fr� Framstegspartiet, g�tt inn for at prinsippet om forskingsbasert undervis� ning p� universitet og h�gskular skal haldast oppe. Eg synest at dette er litt merkeleg. Skal ikkje undervisninga ved norske universitet og h�gskular vere forskingsba� sert? Skal det vere ei slags vidaref�ring av den vidare� g�ande skulen? N�r det gjeld dei som skal inn og under� vise norske studentar for at dei skal kunne m�te framtida p� ein god og skikkeleg m�te, skal vi ikkje stille faglege krav utover det � ha lese ein del b�ker? Det fortener vi eit svar p�. Det andre g�r p� internasjonalisering. Her seier komi� teens fleirtal, alle bortsett fr� medlemene fr� Framstegs� partiet, at det m� leggast betre til rette for utanlandske studentar ved norske utdanningsinstitusjonar. Det er H�gre sitt syn at vi har stor nytte og glede av � sende stu� dentar utanlands, og at dei har mykje � l�re ute. Men vi trur ogs� at det vil vere nyttig b�de for utanlandske stu� dentar og for norske universitet, h�gskular og norske stu� dentar i Noreg � f� dei impulsane og dei tankane som utanlandske studentar i Noreg kan tilf�re oss. Kva mei� ner Framstegspartiet om dette? Ursula Evje (Frp): Det er helt korrekt, som represen� tanten L�vik p�peker, at vi ikke har g�tt inn p� denne merknaden, fordi hele meldingen i hovedsak legger seg p� et meget lavt og behagelig niv�. Meldingen viser ogs� til at hovedtyngden av utenlandske studenter i Norge kommer fra utviklingsland, og de er hjertelig velkom� men, ogs� fra Fremskrittspartiets side. For n�r vi har en utdanning som har bedre kvalitet enn utdanningen i u� land, s� skal vi dele den mellom oss. Det som er Fremskrittspartiets anliggende her, er at Norge m� f� en kvalitet p� sin utdanning som gj�r at stu� denter fra land med meget h�y kvalitet p� sine institusjo� ner synes det er s� spennende og utfordrende � komme til Norge at de kommer hit. Da f�r vi den dialogen som H�yre �nsker, men som de ikke f�r med de relativt tafatte grepene som gj�res. Og da f�ler Fremskrittspartiet at hel� tidsstudenten ute, som kommer hjem, som kan bygge opp en ny tradisjon og som kan skape en ny utvikling, er en begynnelse som vi �nsker � satse p� i et system som fungerer meget d�rlig, og som antakeligvis ikke b�r b�tes p� i tide og utide. Det er grenser for hvor mye penger man skal bruke p� noe som kanskje istedenfor burde v�rt lagt helt om. N�r det gjelder forskningsbasert undervisning i h�ye� re utdanning, er det helt �penbart for sv�rt mange, selv om det ikke er det for H�yre, at det finnes undervisning innen h�yere utdanning som ikke beh�ver � v�re forsk� ningsbasert, som kanskje er mer p� lik linje med det som skjer i videreg�ende skole, eller det som burde ha skjedd i en kvalitativt meget bedre videreg�ende skole. S� her har vi et arbeid � gj�re, og vi �nsker ikke � skjule oss bak disse flosklene. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Marit Tingelstad (Sp): Innstillingen til St.meld. nr. 27 er en viktig milep�l n�r det gjelder h�gere utdanning. Det er p� h�g tid at Stortinget tar for seg rammevilk� rene for b�de studenter og utdanningsinstitusjoner. Stor� tinget var raskt ute med � �ke studenttallet da arbeidsle� digheten var p� topp, men dessverre ikke tilsvarende rask til � gi muligheter for n�dvendige kvalitetsforbedringer. Slik sett er denne dagen en viktig begivenhet, forutsatt at n�dvendige �konomiske midler blir bevilget i tr�d med innstillingens konklusjoner. Universiteter og h�gskoler har et ansvar for langsiktig utvikling av utdanning og forskning og m� derfor etter Senterpartiets syn i hovedsak v�re finansiert over offent� lige budsjetter. Vi vil advare mot en utvikling der univer� siteter og h�gskoler blir stadig mer avhengig av ekstern finansiering, og der bevilgningene svinger med student� tallet. Dette tok sentrumsregjeringen i sin tid fatt i. Senter� partiet er derfor tilfreds med at sittende regjering videre� f�rer prinsippet og foresl�r en ny finansieringsmodell med en basisdel, en studentfinansieringsdel og en forsk� ningsdel. Komiteen understreker at forskningsmeldin� gen ligger til grunn for dagens innstilling. Det blir me� ningsl�st � snakke om et kvalitetsl�ft for h�gere utdan� ning uten at forskningsaktiviteten blir betydelig styrket ved alle h�gere utdanningsinstitusjoner. Det m� bevilges mer over offentlige budsjetter, samtidig som n�ringslivet gis optimale rammevilk�r for � stimulere til forsknings� innsats, for m�let om � komme opp p� minst OECD� gjennomsnittsniv� er enn� ikke n�dd. Jeg har valgt � innlede med disse �konomiske betrakt� ningene ut fra det faktum at sentrumspartiene har m�ttet presse Arbeiderpartiet for � f� �kt budsjettpostene p� det� te omr�det, b�de sist h�st og n� i revidert nasjonalbud� sjett. Det er nettopp �konomien som har v�rt hovedtema ved h�ringene til meldingen med tittelen �Gj�r din plikt -- Krev din rett�. Ikke bare studentene, men ogs� institu� sjonene og bevilgende myndigheter m� gj�re sin plikt for � kunne kreve sin rett. Senterpartiet er glad for at studiefinansieringen styr� kes, slik meldingen legger opp til, men vi er ikke tilfreds med innretningen den har f�tt. � gj�re stipendandelen helt avhengig av vekttallsresultater er etter min mening uheldig. Studentorganisasjonenes reaksjoner g�r tydelig i samme retning, jf. debatten i Politisk kvarter i dag tidlig. Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3643 Det forundrer meg at Arbeiderpartiet har lagt seg s� tett opp til Fremskrittspartiets bruk av piskpolitikk p� dette omr�det. Senterpartiet frykter at dette kan f�re til at man� ge vil vegre seg for � ta fatt p� h�gere studier p� grunn av faren for � bli sittende igjen med store l�n som ikke vil bli konvertert til stipend. Det er muligens studentorgani� sasjonenes sterke reaksjoner som har f�tt Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet til � henge p� en setning om at ut� redning av en fast stipendandel skal gj�res, og det er bra. Senterpartiet st�tter Regjeringens forslag til bedret og helhetlig l�ringsmilj�. Her er det et betydelig forbed� ringspotensial, b�de p� det pedagogiske omr�det og med hensyn til fysiske fasiliteter p� universitet og h�g� skoler. Selvsagt er det variasjoner, men studentene er helt samstemte i at det m� bli bedre oppf�lging og vei� ledning. Jevnlig evaluering med tilbakemelding vil v�re et nyttig korrektiv for studentene. Det er videre n�dvendig med tydelige gjensidige for� pliktelser fra b�de institusjonene og studentenes side, men komiteflertallet understreker imidlertid faren ved � f� et avtalesystem som kan f�re til juristmat. Det vil in� gen v�re tjent med. Det m� v�re opp til institusjonene selv � utvikle serviceerkl�ringer som b�de studenter og institusjoner finner form�lstjenlig. M�let er � f� mer ef� fektiv l�ring med bedre veiledning og oppf�lging for den enkelte student. Forslaget om at gradsstrukturen gj�res mer lik andre lands opplegg med bachelor�, master� og doktorgrad, f�r Senterpartiets st�tte. Dette vil m�tte f�re til kortere og mer konsentrerte studiel�p. Den store utfordringen blir da � klare dette, samtidig som innhold og kvalitet ikke forringes. Tresemesteropplegget skal ikke tvangsinnf�� res, men etter Senterpartiets syn m� det v�re opp til institu� sjonene � pr�ve ut ulike modeller. Vi er videre enig i at det skal v�re et mangfold innen h�gere utdanning. Dagens fire universiteter skal fortsatt ha sin s�rstilling som breddeuniversiteter. Samtidig m� statlige h�gskoler f� mulighet til � videreutvikle seg slik at de kan fylle den rollen de skal ha, f�rst og fremst p� de ulike omr�der innen profesjonsutdanning, men ogs� i re� gionalpolitisk sammenheng. Sterke milj�er som allerede har doktorgradsutdannin� ger, og skoler som er kommet langt fram p� dette omr� det, m� f� muligheten til � kalles universitet etter Mj�s� utvalgets kriterier med fire doktorgradsretninger. Dette vil sikre kvalitet, samtidig som det ikke vil utvanne uni� versitetsbegrepet. Det er verdt � merke seg at ingen par� tier p� Stortinget g�r god for statsr�d Giskes forslag om at �n doktorgradsretning skal v�re tilstrekkelig faglig kriterium for � kalles universitet, jf. Arbeiderpartiets merknad der det st�r �meir enn� �n. Senterpartiet legger Mj�s�utvalgets enstemmige inn� stilling til grunn for universitetsbenevnelse. Dette inne� b�rer at det vil m�tte ta noe lengre tid f�r h�gskoler som ligger godt an i l�ypa, kan f� universitetsbenevnelse. Men vi mener fra Senterpartiets side at kvaliteten m� g� foran. For �vrig viser jeg til Senterpartiets s�rmerknader n�r det gjelder innlandsh�gskolene. Vi tar til etterretning at to samlede fylkesting g�r inn for at innlandsh�gskolene p� sikt kan utvikle seg til universitet, og vi h�per at det vil legges til rette for det framover. Vitenskapelige h�gskoler st�r i en s�rklasse med sin store forskningserfaring. Jeg har stor sympati for at disse m� kunne kalles universitet dersom det er form�lstjenlig. De har jo sv�rt lang erfaring med doktorgradsutdanning. Senterpartiet mener universitet og h�gskoler fortsatt skal v�re offentlige forvaltningsorganer, men f� utvide� de fullmakter i forhold til i dag. Da sikres en viss politisk styring, samtidig som en lar institusjonene ta del i den konkurransen som gj�r seg mer og mer gjeldende p� det� te omr�det. Vi er derfor tilfreds med at institusjonenes randsoneaktivitet heretter kan organiseres i egne selska� per. Et eksempel som viser hvor l�st systemet er i dag, stod � lese i Oppland Arbeiderblad den 1. juni i �r. Der st�r det at Kirke�, utdannings� og forskningsdepartemen� tet nekter H�gskolen i Gj�vik � kj�pe aksjer i Gj�vik Kunnskapspark, og at rektor ikke f�r lov � sitte i styret, mens BI f�r to representanter i det samme styret. Dette kan det alts� bli en endring p�, slik at h�gskolene bedre kan fylle sin oppgave som regional utviklingsakt�r. Et samfunn i rask endring krever institusjoner med evne til omstilling, noe som gir institusjonell selvstendig� het og beslutningsevne. Senterpartiet ser positivt p� mel� dingens forslag om � endre styresammensetningen med sikte p� flere eksterne representanter. Styret skal trekke opp strategien for hele institusjonens virksomhet. Det er viktig med god kommunikasjon mellom grunnmilj�ene og den sentrale ledelsen. Det kan synes som fagmilj�ene i mange tilfeller har for lite innblikk i de faglig politiske overveielsene sentralt. Styringssystem med valgte ledere p� alle plan har lan� ge tradisjoner i Norge, mens andre land har en annen praksis. Jeg forutsetter at n�r det innf�res tilsetting p� �rem�l for fakultets� og instituttledere -- der Senterpartiet st�tter meldingen -- s� skal tilsettingsprosedyrene v�re �pne og demokratiske slik at alle ber�rte parter f�r gitt sitt syn til kjenne. Komiteflertallet understreker at den nye ordningen ikke skal g� ut over den akademiske frihe� ten som forskningen skal hvile p�. Det er en forutsetning at lederen har stor faglig og administrativ kompetanse samt integritet, slik at n�dvendig legitimitet ivaretas. Rekrutteringen til forskningsstillingene er bekym� ringsfull, med bare en til to s�kere til mange av stillinge� ne. Jeg har nettopp sett et eksempel p� at en stipendiat som var omtrent halvferdig med sin doktorgradsutdan� ning, valgte � hoppe av p� grunn av elendige �konomiske forhold. Da det kom et sv�rt godt tilbud fra n�ringslivet, sa kandidaten takk for seg. �En kan ikke forske uten penger, Marit�, sa vedkommende til meg. Nei, det kan ikke bli noe kvalitetsl�ft uten � sikre rekrutteringen. Det er positivt at Stortinget n� ber om � f� en egen sak om re� kruttering. Meldingen er en policy�melding, sa statsr�den da han presenterte den i mars. Det fins derfor ikke en oppstilling over de ulike institusjoners situasjon, med unntak av Samisk h�gskole. Det er naturlig ut fra denne institusjonens spesielle situasjon. Jeg har merket meg skuffelsen i det samiske milj�et over at ikke Regjeringen har v�rt mer Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3644 konkret i sine f�ringer p� dette omr�det. Komiteen sier at det skal legges fram en sak om samisk utdanning, og sent� rumspartiene og SV sier i tillegg klart at nye lokaler for Samisk h�gskole m� prioriteres. Det haster! S� til en av de andre sakene, dette med �Gr�nt univer� sitet� -- Dokument nr. 8:57. Senterpartiet st�tter innstil� lingen om at det er riktig med en utredning som ogs� tar for seg den vanskelige situasjonen med hensyn til kli� nikkbygg p� Norges veterin�rh�gskole. Senterpartiet mener �s og Sandnes b�r st� sentralt i en slik utredning, samtidig som tilknytningen til Veterin�rinstituttet legges til grunn, og vi st�tter derfor innstillingen slik den fore� ligger. N�r det gjelder Dokument nr. 8:113 om n�dvendige tiltak for � sikre studenter med lese� og skrivevansker, st�tter vi selvsagt alt som st�r i innstillingen. Ved en in� kurie er jeg ikke med som forslagsstiller p� det Doku� ment nr. 8�forslaget, men det skulle jeg �nsket at jeg had� de v�rt. Men det var noe med tiden som gjorde at jeg falt ut. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Sigvald Oppeb�en Hansen (A): Representanten Tingel� stad og eg er einige om at utdaningsstipend er eit sentralt og viktig verkemiddel for � gi ungdom motivasjon og ikkje minst h�ve til � velje utdaning p� eit h�gare niv�. Derfor foresl�r Arbeidarpartiet � auke kostnadsnormen monaleg. Ein auke fr� dagens 30 pst. til om lag 40 pst. betyr ein reell auke p� 1,3 milliardar kr berre p� stipend� delen. Eg er glad for at det er eit breitt fleirtal for denne auken. Arbeidarpartiet �nskjer � gjenreise heiltidsstudenten ved at stipendet i framtida skal tildelast p� bakgrunn av gjennomf�rte studium. Dette vil ikkje Senterpartiet vere med p�, sj�lv om Arbeidarpartiet vil skjerme og vidare� f�re dei sosiale ordningane som gjeld i dag. Og det for� undrar meg at ikkje Senterpartiet kan st�tte v�r modell for studiefinansiering, n�r Marit Tingelstad sj�lv i sitt innlegg nemnde at Arbeidarpartiets merknader til det punktet var bra. N�r det gjeld h�gskulane i Agder, Stavanger og Bod�, har dei i fleire �r arbeidd systematisk med � byggje opp sterke fagmilj� for � tilby forskarutdaning. Arbeidarpar� tiet g�r inn for at vitskaplege h�gskular kan f� endra sta� tus til � bli universitet. Dette er etter v�r meining god dis� triktspolitikk. Vi foreslo ei formulering som gjekk p� at dei skulle ha meir enn ei forskarutdaning, ikkje minst for � finne eit kompromiss for ogs� � l�yse ein problematikk i forhold til eit innlandsuniversitet i Tingelstads eige fyl� ke, Oppland, men Senterpartiet var ikkje villig til � kome Arbeidarpartiet i m�te der. Eg konstaterer at Senter� partiet saman med fleirtalet vil gjere det vanskeleg for desse institusjonane � n� m�let om universitetsstatus, og det betyr at det ikkje kan bli ein realitet p� mange, mange �r. Elles hadde representanten Tingelstad innleiingsvis ei historisk vurdering og nemnde forskingsomr�det. Histo� ria gjentek seg n�. Da Arbeidarpartiet var i opposisjon, m�tte vi presse sentrumsregjeringa til meir midlar til forsking, og n� registrerer vi at Senterpartiet pr�ver � presse arbeidarpartiregjeringa for meir midlar til forsking. Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal gi Regjeringen ros for det store l�ftet n�r det gjelder studiefinansiering. Det gjorde jeg ogs� i mine kommentarer den dagen Regjerin� gen la fram meldingen. Det er ingen tvil om det! Men som jeg da sa, m�tte jeg se n�rmere p� modellen f�r jeg kunne g� helt god for den. Jeg studerte den litt n�rmere og s� at det var s�pass strenge vilk�r for � f� sti� pendandelen at jeg etter hvert unders�kte hva studentene selv mente om dette. Jeg trodde kanskje de var en ganske kompetent gruppe, ikke minst i forhold til at statsr�den hadde sagt: Jeg har studentene med meg, jeg har profes� sorene med meg, og jeg har rektorene med meg. Det h�r� te vi jo til stadighet omtrent samtidig med at meldingen ble lagt fram. Da jeg fikk studert dette n�yere og lyttet til brukergruppene, var jeg ikke i tvil. Vi kan ikke g� god for Giskes modell. Den vil kunne sl� uheldig ut, og det kan vi ikke v�re med p�. N� ser vi jo at Arbeiderpartiet har snudd, og jeg regner med at det er i forst�else med statsr�den. N� har de sagt at det skal utredes en modell, og da sp�r jeg: N�r vil den modellen utredes? Vil den ut� redes s� raskt at den kan v�re en parallell til Arbeider� partiets opprinnelige modell, eller vil den komme i etter� tid n�r en har sett uheldige utslag? S� til disse gode h�yskolene med et bra forsknings� milj� som er nevnt, Stavanger, Agder osv. Ja, jeg er den f�rste til � innr�mme det, men hvorfor kan vi ikke f� lov til � ha disse milj�ene uten at de beh�ver � hete universi� tet enn�? Jeg vil vise til hva nestlederen i Mj�s�utvalget, Tora Aasland, sier i bladet for H�gskolen i Stavanger: �Jeg er skuffet over stortingsmeldingen p� punktet om institusjonsovergang. For et enstemmig Mj�s�ut� valg var det viktig � f� til et grep som innebar endring av det tradisjonelle universitetsbegrepet i Norge uten � tape kvalitetsaspektet av syne.� Jeg innr�mmer at det tar lengre tid f�r disse skolene kan bli universitet, og jeg innr�mmer ogs� at det i min egen region, innlandsfylkene, vil ta lengre tid. Men jeg er alts� opptatt av at kvalitet m� ligge i bunnen f�r vi velger navnet. Petter L�vik (H): H�gre har tillit til institusjonane. Vi vil gi dei st�rre fridom til � styre seg sj�lve. Men kva med Senterpartiet sin tillit til lokaldemokratiet ved den enkelte h�gskule og det enkelte universitet? Senterpartiet bryt med Kristeleg Folkeparti og Venstre og skaffar Regjeringa fleirtal for at institutt� og fakultetsleiarane skal vere tilsette. Senterpartiet er ogs� med i eit stort fleirtal som regulerer samansetjinga av styret ved univer� sitet og h�gskular. Senterpartiet har ikkje eingong tillit til at universitet og h�gskular kan klare � bestemme si eiga interne styring. N�r ein g�r til Senterpartiet sitt stortingsvalprogram for kommande valperiode, er det litt andre tonar. Der hei� ter det m.a.: �Senterparitet vil ha et styringssystem ved universi� teter og h�gskoler som sikrer sj�lstendighet for institu� Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3645 sjonene ... og mener det skal v�re opp til institusjo� nene sj�l � bestemme om styreflertallet skal v�re eks� ternt eller internt.� N�r Senterpartiet i deler av innstillinga bryt b�de med resten av sentrum og med sitt eige program, m� det vere ein eller annan grunn til det. Eg skulle gjerne likt � f� ut� djupa dei grunnane fr� representanten Tingelstad. Marit Tingelstad (Sp): Det er interessant at H�yre leser referat fra landsm�tet og programmet v�rt, det er bra. Men jeg leser ogs� det gamle programmet som jeg har v�rt med p�, og det forplikter ogs�. Jeg har sammen� holdt disse to, og f�ler at jeg er p� trygg grunn n�r jeg har falt ned p� det standpunktet som gruppen her tar, og de merknadene som f�lger av det. Vi har ikke tillit til institusjonene, sier L�vik. Jo, vi har nok det. Jeg har brukt mye tankevirksomhet p� nett� opp logikken i at en skal ha valgt rektor og ledelse �verst og ha tilsatte p� lavere trinn. Da har jeg lyst til � bruke noen ord som Lucy Smith sa en gang: � snu et universi� tet og en kirkeg�rd har ett til felles, man f�r ikke hjelp av de som er der. Dette kan ha noe for seg. Jeg har sjekket ved universitetene rundt omkring, og jeg har kontaktet alle studentorganisasjonene, og de sier at det er veldig viktig at vi g�r inn for tilsetting p� institutt� og fakultetsniv�. Og jeg lytter faktisk til brukerne. Det syns jeg er meget vesentlig. S� gikk jeg litt lenger inn i dette og s� hva Roll�Hansen�utvalget, som la fram en rapport i august i fjor om omorganisering av Universitetet i Oslo, har sagt. I den rapporten har de bl.a. tatt for seg hvordan situasjo� nen er ved universiteter i andre land: Universitetet i Upp� sala, Sverige, Karolinska institutet i Stockholm, Univer� sitetet i Utrecht, det st�rste universitetet i Nederland, University College London, Minnesota University, USA, og Stanford University, USA. Ved alle disse institusjone� ne er ledelsen p� grunniv� oppnevnt eller ansatt av rektor eller styret, alts� ikke valgt. Jeg regner med at dette er in� stitusjoner som ogs� f�ler behov for � ha sin selvstendig� het, men de har alts� funnet ut at det er viktig at den strate� gien som legges hos styret, blir nedfelt i hele organisa� sjonen. Jamf�r hva Universitets� og h�gskoler�det sa: Dette er et av de viktigste elementene for � f� til den om� stillingsprosessen som er n�dvendig. Ulf Erik Knudsen (Frp): I dagens Norge har vi en betydelig forskjellsbehandling av h�yskoler og universi� teter i offentlig eie kontra skolene som er utenfor det of� fentlige. 30 000--50 000 kr er ikke uvanlig som ekstra� kostnad dersom man velger et privat alternativ. N�r vi vet at private innenfor enkelte fag og regioner faktisk er alene om � gi et tilbud, er det �penbart at vi uthuler �ns� ket om at alle skal ha lik rett til utdanning, uansett hvil� ken �konomisk bakgrunn de har. Det er derfor merkelig at Senterpartiet bl.a. ikke fin� ner � ville st�tte Fremskrittspartiets forslag 12 og til dels ogs� 7, som har som intensjon � b�te p� den forskjellsbe� handling som faktisk skjer i dag. Mitt sp�rsm�l til repre� sentanten er: Hvorfor mener Senterpartiet at private al� ternativer kun skal v�re for de som har spesielt god r�d? Marit Tingelstad (Sp): Vi h�rer til flertallet som sier at private h�gskoler er en del av utdanningssystemet p� h�yere niv�, og vi sier at det er mer enn et supple� ment. Vi ser ogs� at en hel del private h�gskoler har lan� ge historiske tradisjoner i Norge, som Menighetsfakulte� tet, Diakonhjemmets H�gskole, L�rerakademiet osv. Disse har sin naturlige plass i dette utdanningssystemet. Vi vet imidlertid at disse er ulikt finansiert og har ulik statsst�tte, og dermed f�r ogs� studentene ved en del av disse institusjonene, f.eks. BI, noe ulike vilk�r. I erkjen� nelsen av at alle b�r ha rett til h�gere utdanning og like� verdige vilk�r for det, er vi med p� � be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak, en utredning av hvordan denne studieavgiften ved disse h�gskolene sl�r ut, og om en kan vurdere � dekke noe av denne i form av stipend. Vi vil ikke forskuttere hvordan dette blir, men erkjenner at det er urimelig at studenter som tar et utdan� ningsl�p ved en slik institusjon fordi det kanskje ikke er tilgang p� det i de offentlige, skal m�tte betale ekstra. Det er en urettferdighet vi m� pr�ve � endre. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Rolf Reikvam (SV): Den reformen vi skal vedta i dag, er b�de en strukturreform og en innholdsreform. Det er ogs� en sosialreform, fordi studiefinansiering inng�r som et sentralt element. Det er grunn til � legge merke til at for det som kan defineres som en sosialreform, utgj�r Arbeiderpartiet sammen med Fremskrittspartiet det politiske flertall. Det er dette flertall som vedtar en drastisk omlegging av studie� finansieringen. Det er dette flertall som vedtar at ord� ningen med et eget kunstfagstipend ikke skal gjennomf�� res; dette til tross for at vi vet at mange av dem som vel� ger en kunstutdanning, ender som gjeldsslaver med lave inntekter. Ingen kan med dagens finansiering starte p� en fire�rig kunstutdanning der forventet inntekt er lav, uten � ha stor grad av egenfinansiering av studiene. Det betyr at kunstutdanning blir forbeholdt unge som har foreldre som kan finansiere store deler av kostnadene under stu� dietiden. Er det noe som vi er helt sikre p�, s� er det at evner, anlegg og kreativitet ikke er knyttet til sosial sta� tus. Det er imponerende i seg selv at unge velger en kunstutdanning, med de forventede inntekter som dette inneb�rer, i en tid der heltene ikke er kunstnerne, men b�rsspekulanter og andre som tjener kjappe penger. Der� for burde det bli flertall for v�rt forslag om at deler av studiel�net skal avskrives n�r en er ferdig med utdannin� gen. Vi har i v�rt forslag definert hvilke grupper som skal omfattes av en slik ordning. Jeg kan ogs� si at vi kommer subsidi�rt til � st�tte forslaget fra mellompartiene. Fortsatt er det skjev rekruttering til h�yere utdanning. Fortsatt er det slik at det er st�rre sannsynlighet for at det er barn av akademikere som vil velge h�yere utdanning. Fortsatt er det slik at barn av foreldre med h�y inntekt tar opp l�n i L�nekassen i st�rre grad enn barn av foreldre med lav inntekt. L�nekassen, som var en n�dvendighet for arbeiderklassens ungdom for � kunne ta h�yere ut� danning etter krigen og fram til 1970�80�tallet, er n� blitt Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3646 en ordning som blir benyttet av de som tilh�rer middel� klassen. Den ordningen Arbeiderpartiet i dag innf�rer med st�tte av Fremskrittspartiet -- det er for �vrig et gammelt fremskrittspartiforslag -- vil forsterke disse skjevhetene. Det er forstemmende at Arbeiderpartiet med denne ord� ningen velger � forlate det som har v�rt en helt n�dven� dig forutsetning for � rekruttere barn fra arbeiderklassen til h�yere utdanning. H�y stipendandel, som det n� blir flertall for, er viktig og n�dvendig -- det er forresten et gammelt SV�forslag -- men systemomleggingen vil ikke f�re til at det blir flere heltidsstudenter fra klasser og grupper som er kraftig un� derrepresentert, til h�yere utdanning. Hvis dette er ment � v�re et spareforslag, betyr det at studenter som ikke klarer � gjennomf�re studietiden innenfor tilm�lt tid, skal ta kostnadene selv, kostnader som fellesskapet tok tidli� gere. Sannsynligvis er ikke dette de som kan forvente de h�yeste inntektene n�r de er ferdig med utdanningen. Hvis m�let for Arbeiderpartiet er � redusere tilgangen p� studenter til h�yere utdanning, er jeg ganske sikker p� at det vil bli en effektiv sperre. Det en m� ta med i bildet, er at det er aktuelle studen� ter fra familier med lavest inntekt som vil falle fra, ikke fordi det er st�rre sannsynlighet for at de intellektuelt eller p� andre m�ter ikke klarer � gjennomf�re studiet in� nenfor normert tid, men rett og slett fordi de ikke har en sikkerhetsventil i form av finansiering hjemmefra der� som noe skulle skje underveis. Det er grunn til � merke seg at det er Arbeiderpartiet som n� velger � alliere seg med Fremskrittspartiet i en endring av studiefinansieringen. Jeg er glad for at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV f�r flertall for at universitetene og h�yskolene skal v�re forvaltningsbedrifter. Dette er helt sentrale samfunnsin� stitusjoner som m� v�re knyttet opp til politiske myndig� heter. Det m� ikke v�re noen tvil om at de til enhver tid skal v�re underlagt fellesskapets prioriteringer og m�l� settinger. Den sikreste garantien for det er at de fortsetter � v�re forvaltningsorgan. SV legger opp til at man skal ha stor grad av frihet. I motsetning til Arbeiderpartiet og Regjeringen mener vi at den enkelte institusjon skal kunne vedta � opprette og legge ned fag med varighet p� inntil tre �r. Vi st�r alene om at den retten ogs� skal omfatte mastergrad. Dette er en oppf�lging av v�rt standpunkt i debatten om ramme� planer. For en tid siden behandlet vi en sak om et fjerde �r i l�rerutdanningen. Vi foreslo der at rammeplaner for l�rerutdanningen m� bli mindre detaljstyrende. Vi tror at st�rre lokal frihet n�r det gjelder l�rerutdanningen, vil styrke b�de den faglige og den pedagogiske delen av utdanningen. Samme syn preger v�rt standpunkt til institusjonenes frihet n�r det gjelder � utvikle nye fag og tilbud. P� ett omr�de st�r vi fast p� at det skal v�re en bin� ding. Det er et helt galt signal � gi n�r flertallet -- alle unntatt Arbeiderpartiet og SV -- n� ikke vil stille krav om faglig fordypning for innholdet i bachelorgraden. Vi kut� ter i grunnutdanningen med ett �r i forhold til dagens cand.mag.�grad. En del vil kanskje bli kompensert ved forlengelse av studie�ret og ikke minst ved tettere opp� f�lging av studentene. Likevel er det viktig at vi tar vare p� kravet om faglig fordypning. Det er overraskende at H�yre, som i alle fall i festtaler snakker om d�rlige kunn� skaper, ikke vil forsvare et krav om faglig fordypning for lavere grad av universitetsutdanningen. Selv om univer� sitetenes l�rerutdanning skal vurderes i en melding der all l�rerutdanning skal dr�ftes, m� en anta at n�r vi n� vedtar en struktur for allmennfakultetene generelt, vil det p� en eller annen m�te f� konsekvenser ogs� for l�rerut� danning. Et krav om faglig fordypning er derfor viktig � knesette. Jeg tar til etterretning og jeg beklager at det ikke er flertall for v�rt forslag. Vi mener at ordningen med todelt sentral ledelse b�r opprettholdes. Det er viktig at den faglige ledelse er valgt av institusjonens ansatte og studenter. Dette har � gj�re med universitetenes autonomi, som det er viktig � ta vare p�. Vi innser at det kan v�re fordeler med � ansette mellom� ledere for � sikre en sammenhengende ledelse fra rektor og nedover i institusjonen. En institusjon som vedtar strategier og handlingsplaner, m� ha et system som kan iverksette planene, alts� at det finnes folk i organisa� sjonen p� ledelsesniv� som f�ler lojalitet til planene som vedtas. Vi velger likevel � g� inn for en ordning der institu� sjonene selv m� velge om de vil ha valgt ledelse eller om de vil � ansette disse. Det er s� store forskjeller fra den minste h�yskolen til Universitetet i Oslo at denne fri� heten m� den enkelte institusjon ha. For oss har dette ogs� noe med ledelsens legitimitet � gj�re. Og vi mener at en kunnskapsbedrift, som en h�yere utdanningsinstitu� sjon er, har helt andre krav til ledelse enn det en tradisjo� nell vareproduserende bedrift har. Innholdsreformen er trolig den viktigste og mest om� fattende. Vi har etter hvert mye erfaring med utdannings� reformer, som b�de er innholdsreformer og strukturrefor� mer. Vi klarer vanligvis strukturreformene p� en bra m� te. Det vi ikke f�r til � gj�re noe med, er ofte innholdet i de institusjonene vi pr�ver � reformere. Reform 94 er et godt eksempel. Evalueringen viser at en i altfor stor grad fortsetter i gamle spor, etter at nye l�replaner og arbeids� former er vedtatt. Vi vet ogs� ganske mye om hva som styrer undervisningen. Det som gj�r at det er grunn til � ha st�rre forventninger til denne reformen, er at vi endrer evalueringsformene. Vi vet at evalueringsformer er helt sentrale n�r det gjelder undervisningsformer. Komiteen er helt klar p� at studentene skal ha tettere oppf�lging, l�ringsmilj�et skal settes i fokus p� den enkelte institu� sjon. Sammen med underveis�vurdering og et system der vurderinger i sterkere grad skal v�re l�ringsst�ttende, tror jeg at dette betyr omfattende endringer i undervis� ningsmetodene p� institusjonene. Jeg beklager at vi ikke f�r flertall for at all god under� visning skal kunne gi merittering. Gode l�rere skal f� igjen for det ved at dette skal tillegges vekt ved vurdering av opprykk til professor. Vi tror at dette vil gi et ekstra l�ft til det � v�re l�rer, og vi understreker enda sterkere sammenhengen mellom forskning og undervisning. All undervisning p� dette niv�et skal v�re forskningsbasert. Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3647 Skal vi lykkes, m� det settes inn friske midler. Vi tar konsekvensen av dette og legger inn penger allerede i re� vidert nasjonalbudsjett. Det gj�r vi for � synliggj�re be� hovet, men ogs� fordi institusjonene skal starte arbeidet med � legge om undervisningsformene. Jeg registrerer at det ikke er flertall for dette i revidert nasjonalbudsjett. S� tar jeg opp v�re forslag i innstillingen. A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her tatt over presidentplassen. Presidenten: Representanten Rolf Reikvam har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Elsa Skarb�vik (KrF): Kristelig Folkeparti er sv�rt glad for at det i dag blir vedtatt � be Regjeringen utforme et forslag til en felles lov for statlige og private institusjo� ner innenfor h�yere utdanning. SV sier i en merknad til meldingen at flere av de pri� vate h�yskolene fyller en viktig rolle ved at de tilbyr ut� danning p� omr�der der den offentlige kapasiteten er mangelfull, eller der det ikke er etablert offentlige tilbud. Videre understrekes det at enkelte utdanningstilbud ved private institusjoner er mer enn et supplement til offentli� ge tilbud. Og SV mener at det skal inng�s avtale mellom staten og den private tilbyderen om omfang av tilbudet, og p� hvilke omr�der den private tilbyderen skal dekke et behov. Det forutsettes at den private institusjonen f�r samme tilskudd som offentlige institusjoner med tilsva� rende eller liknende tilbud. Dette vitner om et kvalitetsorientert SV, som setter kvalitet foran eierskap. Kristelig Folkeparti synes dette er sv�rt positivt, og mener det er interessant at private institu� sjoner kan v�re en berikelse heller enn en trussel -- for det er jo slik vi m�ter SV i andre sammenhenger p� ut� danningsniv� n�r det gjelder private skoler. Det vil derfor v�re interessant � f� en prinsipiell av� klaring fra SV p� hvorfor de i denne sammenheng mener de private institusjonene spiller en viktig rolle -- ja, som mer enn et supplement. Det er den prinsipielle utgreiin� gen jeg er ute etter i denne sammenheng. Rolf Reikvam (SV): La meg aller f�rst f� si at Kriste� lig Folkeparti st�r sammen med Senterpartiet og Venstre i de aller fleste merknadene. Og det er vel knapt noen inter� esseorganisasjon, noen gruppe, som har v�rt til h�ring i komiteen, som ikke har f�tt gjennomslag i merknader fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Verbalt har de f�tt st�tte, men n�r det kommer til de konkrete for� slagene, s� er det ikke mye st�tte de f�r. Dette er vel opti� misme i n�te potens. Vi tar konsekvensen av standpunktet v�rt n�r det gjel� der private h�yskoler. Vi erkjenner at de p� en del omr� der representerer et supplement, og at de ogs� represente� rer et alternativ som det kan v�re grunn til � ta vare p�. Men det som er v�r modell og det som vi har skissert, blir ikke mellompartiene med p�. De har jo brukt masse av v�re formuleringer i sin merknad, men de tar ikke konsekvensene av den merknaden. Det vi sier, er at det skal inng�s avtale mellom staten og de private institusjo� nene om det som tilbys, og at det skal ha en tilsvarende rolle som det offentlige tilbudet. Det som er viktig, er at disse tilbudene skal v�re gratis for studentene. N�r det blir inng�tt en avtale mellom en privat institusjon og det offentlige p� et omr�de vi �nsker � f� dekket av denne in� stitusjonen, fordi det er faglig godt, fordi det er et supple� ment, skal tilbudet v�re gratis. Det er viktig � understre� ke. Jeg registrerer at de partier som roper h�yest om felles lov, ikke t�r � ta dette standpunktet, men snakker ufor� pliktende om en felles lov, uten � si noe om hva en s�nn lov skal inneholde. Inge L�nning (H): Jeg lyttet med stor interesse til re� presentanten Reikvams innlegg. To av de sp�rsm�lene jeg hadde tenkt � stille ham, gav han faktisk svar p� i inn� legget, og begge svarene er jeg meget tilfreds med. Det gjelder for det f�rste sp�rsm�let om kunstfagstipendet, hvor Reikvam sa at SV subsidi�rt vil stemme for forsla� get fra H�yre og sentrumspartiene. Det setter jeg stor pris p�. Videre sa han klart og tydelig at SV ikke kommer til � stemme for XIII, p�legget om at alle �institutt� og fakultets� leiarar skal tilsetjast p� �rem�l�. Det setter jeg ogs� meget stor pris p�. P� begge disse omr�der st�r SV og H�yre skulder ved skulder, p� samme m�te som Arbeiderpartiet og Frem� skrittspartiet p� begge punkter st�r skulder ved skulder. Og det er en interessant variasjon, for det viser at det mangfoldet som alle �nsker skal v�re til stede i h�yere utdanning, i hvert fall er til stede i norsk politikk. Det er positivt. Det aller mest interessante ved SVs standpunkttagen til en del av prinsippsp�rsm�lene i denne stortingsmel� dingen er sp�rsm�let om likestilling mellom private og offentlige institusjoner. Jeg har forst�tt det slik at SV vil stemme for forslaget om � be Regjeringen fremme for� slag om en felles lov for statlige og private institusjoner. Det synes jeg er meget positivt. N�r man ogs� f�r p� plass det akkrediterings� og evalueringsorgan som Mj�s� utvalget har foresl�tt, vil det ytterligere understreke like� behandlingsprinsippet n�r det gjelder evaluering og fag� lig kvalitet. Mitt sp�rsm�l er: Vil dette ogs� medf�re at SV vil v�re tilb�yelig til � trekke konsekvenser for de underlig� gende delene av utdanningssystemet, videreg�ende opp� l�ring og grunnskolen, og ogs� der g� inn for likestilling mellom private og offentlige institusjoner? Rolf Reikvam (SV): Jeg f�ler meg rimelig bekvem ved � st� sammen med H�yre i en sak som gjelder intern organisering p� h�yere utdanningsniv�. Det plager ikke meg noe s�rlig, det m� jeg innr�mme. Jeg ville nok ha v�rt vesentlig mer bekymret hvis jeg -- mot formodning -- skulle havne i selskap med Fremskrittspartiet om en viktig sosial reform, da ville jeg nok begynne � undre meg p� hvilken vei vi var i ferd med � sl� inn p�. Slik f�ler Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3648 jeg det ikke fordi om H�yre og SV er enige om at den enkelte institusjon skal st� fritt til � velge hvorledes de vil organisere mellomniv�et. Vi er det eneste partiet som tar konsekvensene av det vi skriver. N�r det gjelder v�r modell i forhold til de pri� vate institusjonene, m� det v�re helt klart at vi skiller lag med H�yre p� et grunnleggende punkt, nemlig at vi me� ner man skal basere seg p� avtaler. V�r modell forutsetter at det blir inng�tt avtaler mellom den private institusjon og staten om hvilke tilbud som skal inng� som en del av det �offentlige tilbudet�, og hvilke tilbud som skal v�re gratis for studentene som en konsekvens av det. Det er v�r modell, og den er vesentlig annerledes enn den som H�yre legger opp til, at hver enkelt student skal f� en viss sum penger slik at de skal kunne shoppe rundt om p� de ulike institusjonene. Det mener vi er en d�rlig modell. Jeg ser ingen grunn til � kommentere om standpunktet v�rt har noen konsekvenser for videreg�ende skole og grunnskolen, for det er en helt annen situasjon. Vi snak� ker ikke her om at en privat grunnskole skal tilby noe p� vegne av en kommune. At en kommune skal inng� en av� tale med en privat skole for � dekke utdanningstilbudet, er for s� vidt helt uaktuelt � tenke seg. Odd Einar D�rum (V): Jeg har merket meg -- og det gledet meg -- at representanten Reikvam s� sterkt uttrykte seg med respekt for den autonomi og den faglige tyngde som skal ligge i de h�yere utdanningsinstitusjonene. Jeg merket meg at det kommer til uttrykk i det synet han har p� hvordan man skal ha frihet til � organisere seg selv in� ternt. Da blir jeg forundret over at representanten Reikvam ikke kan v�re med p� et forslag om at ogs� utformingen av bachelorgraden kan bli tiltrodd institusjonene, fordi representanten Reikvam sammen med Venstre, de andre sentrumspartiene, H�yre og Arbeiderpartiet er med p� � sl� fast at undervisningen skal v�re forskningsbasert, den skal v�re basert p� kvalitet. Og er det ikke slik at n�r man bygger p� dette, og i tillegg tar med seg de klare sig� naler som er kommet bl.a. fra v�re universiteter, m� man nettopp tro at den friheten de bruker, vil de bruke til � skape nok tyngde? For det som skapte uro i denne delen av utdanningssystemet v�rt, var at man f�lte at Regjerin� gen ville detaljstyre dette p� en slik m�te at man ikke kunne lage den faglige kvaliteten man �nsket. S� min undring er, n�r man har den type tiltro til faglig autoritet og legitimitet som ligger i institusjonene, og som repre� sentanten Reikvam p� en prisverdig m�te lar komme til uttrykk n�r det gjelder tiltro til � lage styringsorganer, at man ikke har tiltro n�r det gjelder utforming av fag. For hvilken mening har det � hete universitet eller h�yskole hvis man skulle skape en eller annen form for -- skal vi kalle det for seriebrevkurs med sm� enheter? Hele poen� get med den type institusjoner m� jo v�re at man tiltror dem evnen til � lage noe som gir tyngde og kvalitet. Rolf Reikvam (SV): Vi har stor tiltro til institusjone� ne n�r det gjelder � utvikle fag. Vi g�r lengst i � si at det er institusjonene selv som skal vedta � opprette og ned� legge fag. Vi sier at dette ogs� skal omfatte masterniv�. Der f�r vi ikke f�lge av de andre partiene. Hele v�rt opp� legg er basert p� en sterk tiltro til den enkelte institusjonen. Men p� ett omr�de synes jeg det er viktig � holde fast p� og sikre en faglig fordypning, og det er innenfor bachelorgraden. Som jeg sa i min innledning, reduserer vi utdanningstiden med gjennomsnittlig ett �r i forhold til dagens cand.mag.�grad. Vi tror og mener at det er viktig � holde fast p� en faglig fordypning. Og det vil si at ett av fagene innenfor denne bachelorgraden skal ha en fordyp� ning p� minst ett �r. Vi er bekymret for, og vi frykter fak� tisk, at vi kan komme i en situasjon hvor man setter sammen en grad p� universitetet med mange sm� enhe� ter. Det er jo et system vi bl.a. kjenner fra h�yskolene. Da er det viktig � holde fast p� at universitetene skal stil� le krav om faglig fordypning for dem som f�r en grad fra universitetet. Dette vil ikke begrense universitetenes frihet til � sette sammen grader. Det eneste vi stiller krav om, er at ett av de fagene man velger � sette sammen i en bachelorgrad, skal ha denne faglige fordypningen -- alts� at man ikke kan ha en hel masse sm� enheter. Det vil man kunne ha i tillegg -- i alle fall flere sm� enheter i tillegg, men i en av dem skal den faglige fordypningen v�re p� minst ett �r. Vi blir ikke st�ende alene, vi st�r sammen med Arbeider� partiet, og det var kanskje ikke overraskende, men det hadde v�rt hyggelig om vi hadde f�tt flere med p� et s�nt forslag, som egentlig handler om faglig fordypning og � holde fast p� det. Dette vil, som jeg sa i min innledning, ogs� kunne f� konsekvenser for l�rerutdanningen. Jeg h�per inderlig at universitetsl�rerutdanningen ikke blir enda mer lik den l�rerutdanningen vi har p� h�yskolene. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Odd Einar D�rum (V): Venstre bygger utdannings� politikken p� at kvalitet og kunnskap koster. Bedre opp� f�lging av den enkelte student, st�rre verdsetting av kva� litet ved institusjonene og bedre studiefinansiering kre� ver l�ft i �konomiske og menneskelige ressurser. I tillegg krever det at vi gir frihet og tillit til studenter, forskere og andre ansatte. Det er nettopp dette Stortinget har tatt konsekvensen av i v�rt meget omfattende arbeid med St. meld. nr. 27. Statsr�d Giske har presentert meldingen som en kvalitets� reform. I virkeligheten gjenstod sv�rt mye arbeid f�r det kunne bli slik. Stortingets utfordring har v�rt � fylle Regjeringens p� mange m�ter ulne og uforpliktende sparereform med en forpliktende og reell kvalitetsreform for h�yere utdanning. Stortinget har ogs� v�rt n�dt til � gj�re omfattende endringer for � erstatte sentral detalj� styring med � vise forskere, fagfolk og studenter tillit. Min p�stand er at det m� v�re samsvar mellom vilje til reformer, evne til � prioritere ressurser og tro p� at den du gir frihet, ogs� vil ta et ansvar. Er det ikke slikt sam� svar, kan det fort f�re til redusert kvalitet p� b�de under� visning og forskning. Heldigvis har Stortinget og stortingsflertallet p� en rekke sentrale omr�der valgt � f�lge en annen kurs enn Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3649 den statsr�d Giske la opp til i sin melding. Stikkordene for denne kursen er enkle: mer tillit, mer frihet og mer ressurser for � utnytte menneskenes skapende evner i h�yere utdanning og forskning. Stortingsflertallet har s�rget for at universitetsbegrepet ikke blir gjenstand for politisk forgodtbefinnende, utvan� nes og t�mmes for innhold. Tvert imot har flertallet -- der Venstre er med -- sl�tt fast det som et enstemmig Mj�s�ut� valg la vekt p�, at gode forskningsmilj�er, helt uavhengig av hvor de ligger og hvilket navn de b�rer, skal ha forsk� ningsst�tte. Dette betyr bl.a. at h�yskoler med doktorgra� der skal ha forskningsmidler for � utvikle seg. Dette gjel� der i dag institusjonene i Agder, Bod� og Stavanger. De institusjonene som �nsker seg universitetsstatus, vil ikke bare ha et navn, slik statsr�den synes � tro i sin melding. De �nsker � bli tatt p� alvor, og at framst�ende forskningsmilj�er f�r midler og muligheter til � utvikle seg. For � bruke et bilde: Skal en hoppe h�yde, m� det v�re h�ydehopp med list og ikke till�p som gj�r at man skal snuble i lista for � n� den faglige kvaliteten. Stortinget har f�tt p� plass et nasjonalt krediterings� og evalueringsorgan, uavhengig av departementet, slik et samlet Mj�s�utvalg foreslo. Statsr�d Giskes tidligere lat� terliggj�ring av deres enstemmige innstilling, hvor han sier at vi har 80 000 kontroll�rer fra f�r, s� hva skal vi med 20 til, er avfeid av et samlet storting som skj�nner hva dette handler om. Komiteen st�r samlet bak den nye gradsstrukturen med en lavere grad p� tre �r og en h�yere grad p� to �r. Kombinert med nye studiel�p, lengre studie�r og mer ressurser til den enkelte student tror jeg dette som hoved� regel er en fornuftig l�sning. Det er likevel fag og utdan� ninger som krever spesiell oppmerksomhet og ikke n�d� vendigvis b�r forkortes. Det gjelder eksempelvis kunst� fag med musikk, sivilingeni�rstudiet, profesjonsutdan� ninger og l�rerutdanningen. Stortinget gir Regjeringen klar beskjed om at disse utdanningenes egenart og kvali� tet skal respekteres, og at alle disse utdanningene skal framlegges Stortinget p� nytt. N�r det gjelder institusjonenes frihet, gir stortingsfler� tallet -- mot Arbeiderpartiets og SVs stemmer -- institu� sjonene frihet til � forme den nye bachelorgraden. Stortinget gir ogs� institusjonene frihet til � drive randsonevirksomhet for � kunne spille p� lag med sitt re� gionale arbeids� og n�ringsliv. Dermed gj�r vi den job� ben meldingen ikke gjorde p� dette punktet. Stortinget gir h�yskolene frihet til at en kan ha r�de� rett over studietilbud opp til tre �r, og gir den friheten meldingen ikke gav. Venstre �nsker p� to punkter � g� lenger enn flertallet i � gi institusjonene frihet. Vi vil for det f�rste gi frihet til at enkelte kan pr�ve ut andre m�ter � organisere institu� sjonene p�. Det er skuffende � se hvordan Arbeiderpar� tiet bevisst overspiller dette og utlegger motiver som Venstre aldri har hatt. For oss er det ikke aktuelt � slippe inn private eiere i offentlige institusjoner, universiteter eller statlige h�yskoler. For det andre vil vi gi institusjonene selv frihet til � avgj�re intern organisering. Jeg konstaterer p� nytt at det er Fremskrittspartiet statsr�d Giske m� alliere seg med for � f� flertall for sin tvangsmodell. Meldingen var oppsiktsvekkende svak i sin usynlig� gj�ring av private h�yskoler. Mitt st�sted er at jeg �nsker et sterkt offentlig engasjement i h�yere utdanning og forskning, men jeg har heller ikke problemer med � innse at en god skole er en god skole og et godt forsknings� milj� et godt forskningsmilj� uavhengig av om det er pri� vat eller offentlig. For dette handler ikke om snikprivatisering av h�yere utdanning. Det handler om likeverd og rettferdighet. Det handler om at private skoler skal gis forutsigbarhet og ikke underlegges et omfattende og tidkrevende byr�krati. Det handler om at gode forskningsmilj�er skal f� tilgang p� forskningsmidler, og det handler om � f� et felles lov� verk for all h�yere utdanning. For Venstre er dette selv� sagt og uproblematisk. For Regjeringen, slik meldingen var lagt opp, var dette enten for vanskelig eller uviktig. Men Stortinget har rettet det opp. Det er p� h�y tid med et krafttak i studiefinansierin� gen. Venstres st�sted er at dette m� gj�res p� en skikkelig m�te som gir langsiktig trygghet for dem som velger � ta h�yere utdanning. Det var bakgrunnen for at regjeringen Bondevik satte ned Aamodt�utvalget, som kom med sin innstilling om framtidens studiefinansiering i 1999. Skal vi ta et l�ft for studiefinansieringen, er det me� ningsl�st samtidig � ta vekk den eneste virkelige grunn� tryggheten i dagens studiest�tte: den studiepoenguavhen� gige stipendandelen p� 30 pst. Det er faktisk ikke slik at dess hardere man svinger pisken, dess mer f�r man men� nesker til � yte. Det er heller ikke slik at vi trenger f�rre som engasjerer seg i frivillig arbeid i studietiden, i student� politikk, i lag og organisasjoner, i studentaviser og i kultur� liv, eller for den saks skyld tar seg et lite refleksjonsopp� hold for � ford�ye det man �nsker � ta inn i sin utdanning. Jeg ser at Arbeiderpartiet i siste liten kanskje har f�tt kalde f�tter over sin velferdspolitiske allianse med Frem� skrittspartiet, og gir noen uforpliktende signaler om at man kanskje ikke vil ta vekk hele grunnstipendet likevel, bare man f�r tenkt seg om noen m�neder til. Jeg sier lyk� ke til med tankearbeidet, men ettertanken er ikke dypere enn at man stemmer ned det forpliktende forslaget som Venstre deler med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og H�yre her i dag. I mellomtiden f�r vi h�pe at studentene og andre velgere s�rger for en sammensetning av Stortin� get hvor ikke Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sammen f�r flertall for en d�rligere studiefinansiering i fire �r til. N�r det gjelder utenlandsstudentene, er Venstre med p� at gebyrstipendordningen videref�res uten svekkelser, og at den kostnadsnorm som utenlandsstudentene skal ha, heves forholdsmessig like mye som for norske studenter. Samtidig, n�r det gjelder kunstfagstipendet, beklager vi at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i dag nekter � gi dette h�ndslag til de grupper i v�rt land som begir seg inn p� den risikofylte ferd det er � ta denne type utdan� ning. Det er ikke sikkert, n�r man g�r inn p� denne ut� danningen, at man f�r noe � leve av etterp�, men det er ganske viktig at noen tar sjansen p� � s�ke kunstfagene. Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3650 N�r det gjelder kvalitetsreformen, er det en del av re� formen som statsr�den inntil nylig har villet snakke minst mulig om, og det er kostnadene. Beregninger gjort av Universitets� og h�gskoler�det viser at bare universitets� sektoren vil f� et ekstrabehov i en overgangsfase p� om lag 400 mill. kr pr. �r til undervisning og om lag 400 mill. kr til forskning, og etter dette en permanent �kning i st�rrel� sesorden 500 mill. kr �rlig sammenliknet med i dag. Det er en konsekvens av forslagene om lengre studie�r, mer individuell oppf�lging og mer gruppeundervisning, kom� binert med behovet for � styrke, ikke svekke forsknings� innsatsen. Stortingsflertallet, herunder Venstre, stiller seg kritisk og undrende til at Regjeringen ikke har gjort noen realis� tiske vurderinger av hvilke ressurser som m� til for � gjennomf�re reformen. Det er en viktig seier for utdan� ningspolitikkens troverdighet at stortingsflertallet i mot� setning til Regjeringen t�r snakke om disse tallene, og at en samlet komite t�r si klart fra at reformen skal f�lges opp med n�dvendige ekstra ressurser til universiteter og h�yskoler i 2002 og 2003. Samtidig gj�r vi det klart at kvalitetsl�ftet for under� visning ikke skal g� ut over forskningen. Stortingets ved� tak om opptrapping av norsk forskning innen 2005 skal st� fast, ogs� vedtaket om at en vesentlig del av opptrap� pingen skal finne sted i grunnforskningsmilj�ene og de h�yere utdanningsinstitusjonene. Stortingsflertallet har sagt at vi skal gj�re det som er n�dvendig for � f� dette til n�r det gjelder midler, og ikke minst n�r det gjelder men� nesker. Derfor er det sv�rt bra at det n� skal bli lagt fram en egen rekrutteringsmelding, og at professoryrket opp� rettholdes. Oppsummeringsvis er resultatet av Stortingets be� handling at Arbeiderpartiet har sluttet seg til en rekke viktige forbedringer utover det som meldingen la opp til: om at kvalitet koster, om forskerrekruttering, om felles lov for offentlige og private h�yskoler, om frihet for randsoneaktivitet, og om � f� et uavhengig akkredite� ringsorgan. P� andre viktige punkter -- om klare og strenge kriterier for � kunne bli universitet, om faglig frihet til � kunne lage den nye bachelorgraden, om fortsatt rettferdige forhold for utenlandsstudentene -- lider Arbeiderpartiet og Regjeringen nederlag. N�r det gjelder Arbeiderpartiets allianse med Frem� skrittspartiet om mer bruk av pisk i studiefinansieringen, foreligger det et klart alternativ som taper i dag, men som kanskje ikke trenger � tape i neste runde. Jeg tror Stortinget gjennom sin behandling av denne stortingsmeldingen har �kt sjansene betydelig for at vi faktisk f�r en kvalitetsreform som b�de studenter, forske� re og institusjoner f�r glede av. Det blir ogs� en reform som blir gjennomf�rt etter en tidsplan som er forsvarlig, og hvor ressursene f�lger reformene. Dermed har Stor� tinget gjort den jobben som statsr�d Giske og Regjerin� gen ikke gjorde, men som alle forskere, fagfolk og stu� denter vet betyr aller mest. Til slutt vil jeg kommentere Dokument nr. 8�forslaget om s�kalt �Gr�nt universitet�. Der er Venstre med p� den utredningen som skal foretas, men v�r oppfatning er at man n� kunne sl�tt fast det prinsipp at man skulle fore� tatt en kraftsamling p� �s, bl.a. for � ha en forsknings� messig konsentrasjon om absolutt alt som knytter seg til alle typer mat og til matvaresikkerhet. Jeg vet at det im� ponerende genomforskningsprogrammet -- FUGE -- som er satt i gang, er et av de viktigste tiltakene i v�rt land, fordi det er forskerinitiert, og fordi det representerer en dynamikk som Venstre tror p� i den videre utviklingen av b�de universiteter og h�yskoler. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Tomas Norvoll (A): Jeg m� �rlig innr�mme at dette skj�nte jeg ikke mye av. Representanten D�rum snakket om nederlag for Regjeringen og endringer i Stortinget og det ene med det andre. Har han ikke lest innstillingen? Hvis han g�r gjennom forslagene, vil han se at Regjerin� gen p� nesten alle punkter har f�tt gjennomslag for sin kvalitetsreform, og at de aller, aller fleste vedtakene som blir fattet i dag, bare er beskjed til Regjeringen om � f�l� ge opp Arbeiderpartiets politikk. Det kan vel knapt nok kalles et nederlag. D�rum snakket om sparereform. Den sparereformen tror jeg eksisterer bare i hodet til D�rum. Det har aldri v�rt snakk om verken fra statsr�dens, fra Regjeringens eller fra Arbeiderpartiets side at dette skulle v�re noen sparereform. Vi er villig til � bruke mer penger p� h�yere utdanning, i motsetning til hva den forrige regjeringen var, hvor D�rum selv var statsr�d. Jeg m� si det er litt pussig � h�re p� n�r representanten D�rum forklarer hvor mye penger som m� til her, hvor han st�tter seg til denne utredningen fra UHR -- Universi� tets� og h�gskoler�det -- som er et anslag, en forel�pig ut� regning. Men den tar som utgangspunkt at hver tredje student skal mislykkes i studiene. Hva slags m�lsetting er det � ha, som Venstre slutter seg til? Er det Venstres m�l med en kvalitetsreform at hver tredje student skal mis� lykkes i studiene sine? Her har han alts� en voldsom til� tro til at siden H�gskoler�det har sagt det, s� m� det v�re s�nn. Men det har han ikke p� andre punkter. Hvorfor g�r representanten D�rum imot Universitets� og h�gskoler�det n�r det gjelder hvordan man skal kunne f� nye universiteter i Norge? Hvorfor g�r han imot UHR og Folkeforbundet og STL og NSU n�r det gjelder ansat� te instituttbestyrere? Da er plutselig ikke Universitets� og h�gskoler�det godt nok til � v�re sannhetsvitne for D�rums politikk. Jeg har en mistanke om at i D�rums hode er det D�rum som skal avgj�re hva som er best for nors� ke universiteter og h�yskoler. Odd Einar D�rum (V): Jeg takker for visitten i slut� ten av innlegget. En m� sikkert ha v�rt livslangt medlem av Arbeiderpartiet for � tenke slik, for der mener man vel at man skal bestemme, hvis man f�r fullmakt fra andre. I hele Venstres opplegg er det nettopp ikke slik. Vi har et akkrediteringsorgan. Det har ikke Regjeringen. Vi har klare faglige kriterier for � bli universitet, Regjerin� gen har ikke strenge nok. Akkrediteringsorganet avgj�r. Det er ikke en statsr�ds forgodtbefinnende. Det er det Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3651 stikk motsatte av de til enhver tid tenkte tanker jeg skulle ha i mitt hode. Selvf�lgelig synes jeg det er sympatisk om jeg eventuelt skulle komme tilbake i Stortinget med et flertall for mitt parti, men jeg tenker ikke slik. Jeg ten� ker for det f�rste slik at i stortingskomiteen har Arbeider� partiet v�rt med p� en rekke presiseringer, utdypninger og kvalifiseringer som ikke foreligger i meldingen. Det fortjener Arbeiderpartiet ros for. Jeg sa at meldingen var uferdig og uklar. Stortinget har gjort en bra jobb. Repre� sentanten Norvoll har v�rt med p� det. Men det betyr at Regjeringen overlot oss et uferdig produkt, vi m�tte full� f�re jobben. P� viktige punkter m�tte Regjeringen ned� stemmes. P� andre punkter vant den, bl.a. med den usosi� ale alliansen om studiefinansiering. N�r det s� gjelder alle h�ringsinstansene, har jeg en oppfatning som bygger p� det grunnsyn at universitetene og h�yskolene skal ha mest mulig frihet og autonomi. Jeg tror derfor at det er best at de selv kan f� avgj�re hvordan man internt organiserer seg. Jeg har ikke endret syn. Og n�r det gjelder h�ringsinstansene, unnlot jo re� presentanten Norvoll � nevne LOs representant, som la veldig sterk vekt p� at valg var det beste, fordi det gav faglig legitimitet. For mitt vedkommende ender det opp i at det beste er at institusjonene selv f�r frihet til avgj�re, for det er p� den m�ten de kan skape ting som faktisk har legitimitet innenfor strukturene. S� til slutt: Selvf�lgelig koster det � lage en reform. Hvis mange av de studenter som stryker, lykkes, vil det kreve noe � gi dem en bedre utdanning, og den prisen er vi villig til � v�re med p� � betale. Inge L�nning (H): Jeg skal ikke fors�ke � konkurrere med forrige replikant i trapeskunster! Den som leser innstillingen fra komiteen, vil se at det er tre partier som stort sett st�r sammen p� alle vesentlige punkter om merknader og forslag. Det er H�yre, Kriste� lig Folkeparti og Venstre. P� en rekke vesentlige punkter er ogs� Senterpartiet med, men dessverre har Senter� partiet skilt lag med de to andre sentrumspartiene p� to punkter, som vi har v�rt inne p� tidligere i debatten. Det er ett punkt som jeg f�ler behov for � be represen� tanten D�rum oppklare noe n�rmere. Det gjelder Venstres Dokument nr. 8�forslag om Norges landbruksh�gskole. Representanten D�rum brukte uttrykket som ogs� st�r i Venstres merknader i innstillingen, at man vil �g� inn for en kraftsamling omkring NLH�. Det forslaget som er fremmet, stiller egentlig det hele i en ganske bestemt ramme, nemlig en flytteoperasjon av Norges veterin�rh�gskole til �s. Det vil vel ikke over� raske verken representanten D�rum eller andre at det � fremsette et forslag av den karakter i Stortinget utl�ser ganske sterke reaksjoner p� grasrota og hos de to institu� sjonene som ber�res, og som p� forh�nd ikke har v�rt inne i dette bildet. Det er ikke den beste m�ten � legge til rette for et godt klima p�. Denne kraftsamlingen begrun� nes med henvisning til FUGE�programmet. Det gj�r meg enda mer overrasket, fordi poenget med FUGE�program� met, som ganske riktig er forskerinitiert, er at alle de norske forskningsmilj�ene er blitt enige om � lage et felles� program, og det programmet har ikke noe med fusjoner, flytteoperasjoner eller institusjonelle grenser � gj�re. Det er et frivillig samarbeidsprosjekt, og hvordan det kan be� grunne dette Dokument nr. 8�forslaget, er for meg en g�te. Odd Einar D�rum (V): G�ter er til for � kunne for� klares. Poenget med FUGE�programmet er at man hever blikket i norsk forskning og tar innover seg alt som knyt� ter seg til funksjonell genomforskning, og p� den m�ten sier at dette er viktig for landet v�rt. P� den bakgrunn er Venstre opptatt av det som n� ligger i alle forsknings� instansene p� Landbruksh�gskolen knyttet til mat og mat� varesikkerhet, og i den sammenheng selvf�lgelig ogs� den veterin�rmedisinske siden av saken. Vi har sett oss rundt i verden, sett p� hvordan man samlokaliserer disse enhetene for f�rst og fremst � f� syner� gier p� forskningssiden -- kanskje veldig mye mindre p� utdanningssiden. Det er bakgrunnen for at vi fremmet forslaget. Jeg var ogs� med p� � fremme forslaget av en helt an� nen grunn. P� tross av representanten Evjes personlige, sterke engasjement for veterin�rmedisinske fag, s� har hele denne disiplinen og dette faget etter min mening v�rt fors�mt. Det har i hvert fall v�rt fors�mt i mange av de debattene jeg selv har v�rt med p�. Jeg synes at hele fagfeltet fortjener � bli l�ftet, og fortjener � oppleve at ambisjonene rundt fagfeltet skal bli respektert. Jeg opple� ver at komiteen gjennom � lage en bred utredning, fak� tisk legger opp til det. Jeg opplever at saksordf�reren la opp til det i sin begrunnelse. S� p� den m�ten har jeg oppn�dd en viktig hensikt, nemlig � l�fte et lite, men vel� dig viktig milj� inn i en st�rre sammenheng, og ikke la det bli glemt i den praktiske politiske hverdag. Ursula Evje (Frp): Representanten D�rum tok i et engasjert innlegg opp et sterkt offentlig engasjement i h�yere utdanning, ikke snikprivatisering, utenlandsstu� dentene skulle f� det de hadde i dag, verken mer eller mindre, og studentene p� BI skulle f� dekket hele 50 pst. av sine skolepenger. Dette er noble tanker, men kan nep� pe kalles for s�rlig grensesprengende. S� tok han opp kunstfag, etableringsstipendet rettere sagt, som Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har fun� net frem til enighet om, og mente dette var en d�rligere id� enn hans eget forslag, og det er han berettiget til � mene. Men n� er det faktisk engang slik at studenter in� nenfor kunstfag har de samme rettigheter som alle andre studenter. Etter v�r oppfatning kommer denne konkrete gruppens problemer f�rst til syne n�r de er ferdig med sin utdannelse og m� etablere seg i et selvstendig arbeidsfor� hold som de skaper selv, de m� opparbeide seg et navn, og de m� opparbeide seg en kundekrets. Derfor har det v�rt v�rt overordnede prinsipielle syn � gi en reell h�ndsrekning for � oppn� akkurat dette, i og med at de el� lers har de samme rettighetene. Det som imidlertid er litt merkverdig med det sterke engasjementet i forhold til Mj�s�utvalget, er at hans og andre partier -- der vi ikke er med -- g�r bort fra Mj�s� Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3652 utvalgets klare henstilling om � organisere h�yere utdan� ning i s�rlovsselskaper, og legger den inn under den samme tvangstr�yen som Mj�s�utvalget pr�vde � fjerne den fra. Dette vil jeg gjerne ha utdypet litt n�rmere. Odd Einar D�rum (V): N�r det gjelder sp�rsm�let om gebyrstipend, er det et helt klart faktum at Frem� skrittspartiet har en annen modell enn det Venstre har. For oss var det helt avgj�rende at utenlandsstudentene skulle vite at de spillereglene de n� etter hvert har f�tt kjempet seg til for � ha likeverd, skulle bli sikret. Det er representanten Evje ogs� med p� � sikre gjennom subsi� di�rt � st�tte dette. Jeg vet at det her for det f�rste stod en kamp om � f� sin forholdsmessige andel av hevningen i kostnadsnormen, noe Arbeiderpartiet ikke har lagt opp til, og deretter at man hadde som et prinsipielt utgangs� punkt at det faktisk er forskjellige kostnader i de ulike ut� danningslandene, med forskjellige skolepenger. S� kan vi godt v�re uenige om hvor grensesprengen� de det er, men det er i hvert fall trygghetsskapende for dem som har gitt seg inn i dette landskapet. N�r det gjelder kunstfagene, er Venstres oppfatning den samme, og vi deler den med andre: N�r du f�rst skal s�ke en utdanning hvor du ikke er sikker p� hvor du en� der etterp�, tar du en risiko. Jeg synes det er bra at unge mennesker t�r ta en risiko, men jeg synes det er sv�rt vik� tig at den risikoen ikke i utgangspunktet skal styres ver� ken av �konomi eller andre muligheter til � klare det. Derfor er kunstfagstipendet i utdanningsfasen helt avgj�� rende. Og selv om en f�r det stipendet, vet man ikke hva som skjer senere, men man vet at man f�r en rekruttering av talenter, og at talentene ikke sorteres p� sosialt, �ko� nomisk grunnlag. Det er grunnen til at norske kulturorganisasjoner, kunstnerorganisasjoner og studentene selv har valgt � konsentrere forslaget sitt om noen av de mest utsatte ut� danningene innenfor kunst og h�ndverk, kunstfag. Og det er ogs� grunnen til at Venstre sammen med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og H�yre st�r p� et forslag, som vi ogs� forst�r at SV subsidi�rt st�tter. N�r det gjelder den generelle organisering, vil jeg bare kort vise til at vi er �pne for at enkelte kan drive for� s�k med andre former enn forvaltningsmodell, men jeg presiserte da -- og der skiller vi oss fra Fremskrittspartiet -- at vi �nsker ikke at verken universiteter eller statlige h�yskoler i Norge skal eies av andre enn det offentlige. G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi� dentplassen. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Tomas Norvoll (A): I innstillingen f�r Regjeringen gjennomslag for s� godt som alle forslagene sine. Det er forslag som gjelder nye grader, kortere studier, tettere oppf�lging, bedre utnyttelse av studie�ret, bedre studie� finansiering, st�rre frihet, enhetlig ledelse. Alt dette skal f�re fram til at flere studenter skal lykkes i studiene sine. Det er p� en m�te hovedm�lsettingen for hele meldingen. Da blir det litt artig n�r representanten L�nning gj�r dette med styringsform til en sv�r debatt og mener at det m� v�re ideologisk begrunnet hva slags type styrings� form man velger, enten det gjelder universiteter eller syke� hus, som han trekker inn i dette. Det er tydelig at her er representanten L�nning p� relativt ville veier. De vil �pne for fors�k med s�rlovsselskaper, og de vil �pne for private eiere inn i institusjoner. Dette skal alts� v�re fors�ksordninger. Kan noen forklare meg hvordan i alle dager man kan ha private eiere inne som en fors�ks� ordning? Hva skal man gj�re n�r fors�ket er over? Det er helt �penbart at det er en vei som bare kan lede i �n ret� ning, og det er ting som overhodet ikke kan reverseres. Et av de f� punktene hvor Regjeringen ikke f�r gjen� nomslag, er p� det som g�r p� nye universiteter. Jeg skal bare kort kommentere det. N�r vi �nsker nye universite� ter velkommen, er det fordi vi �nsker � f� mer forskning og bedre forskning i Norge. Det er v�r drivkraft. Da syns jeg faktisk at � drive og telle doktorgrader i beste fall kan ha akademisk interesse. Hvorfor i alle dager skal det v�re fire doktorgrader? Hva er galt med tre? Hva er galt med tallet fem? Hvorfor skal det v�re fem mastergrader? Hva er galt med tre? Hva er galt med sju? Det er ikke noen prinsipiell holdning til dette. Det viktigste er at vi m� v�re villig til � ta grep for at i dette tilfelle Stavanger, Agder og Bod� skal kunne utvikle seg til � bli universite� ter. At vi vil gj�re det -- det vil vi, men jeg er litt mer tvi� lende til flertallet her. S� snakker man om at det er p� grunn av kvaliteten at man vil ha andre kriterier. Ja, men kvaliteten m� jo v�re der. Og iallfall sentrum m� jo mene at kvaliteten er der. I og med at det var deres regjering som tilkjente disse in� stitusjonene retten til � tildele doktorgrad, m� de jo ha ment at de var p� et forholdsvis h�yt kvalitetsniv�. S� m� jeg si at n�r jeg har h�rt p� en del innlegg her, blir jeg oppgitt over debatten om studiefinansiering, n�r man framstiller det som blir gjort n�, som en �katastrofe� for norsk studiefinansiering. Det kan da ikke v�re en kata� strofe at studenter i et fem�rig l�p f�r 55 000 kr mer i stipend, eller 35 000 kr hvis de er forsinket! Det kan ikke v�re en katastrofe. Katastrofen m� jo v�re dersom H�yres politikk g�r gjennom, at stipendandelen bare skal v�re 30 pst., som det st�r i utvalget til Inge L�nning. Og katastrofen som virkelig har skjedd, det er den politikken som sentrumsregjeringen har f�rt gjennom de bortimot to og et halvt �r den regjerte. Det var disse partiene som stod fram i valgkampen og lovet �kt stipend, og som kas� tet bl�r i �ynene p� studentene. Men de �kte ikke. De gikk ikke videre fra 30 pst., de oppfylte ikke l�ftene sine. Det er det som er katastrofen -- det er det som har kostet norske studenter titusenvis av kroner, at ikke sentrums� regjeringen i sin tid fulgte opp sine egne l�fter. Jeg ser at det er flere fra ledelsen i studentorganisa� sjonene som er til stede p� galleriet. Det hadde v�rt in� teressant hvis enten D�rum, Lyngstad eller Skarb�vik, eller andre fra sentrum, kunne komme opp hit og si: unn� skyld! Unnskyld at vi kastet bl�r i �ynene p� dere, unn� skyld at vi sa at vi skulle �ke stipendet uten � mene det! Det hadde v�rt en interessant �velse, hvis de kunne komme Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3653 opp her og si: Beklager, vi sa det bare for � f� stemmer. Og s� fikk de stemmer, men de gjorde ikke sin del av jobben. De mente det ikke. Slik blir det ikke god studie� politikk av, og slikt �ker ikke respekten for politikere. Det som helt klart st�r fram n�, er at Arbeiderpartiet leverer varene. Vi �ker n� stipendet med 1 000 kr i m� neden. Det er den st�rste �kningen som har v�rt noensin� ne i norsk studiefinansiering. Sentrum lar seg selvf�lge� lig da tvinge med, de vil ikke stemme mot n�r forslaget f�rst kommer fra Arbeiderpartiet. Men jeg m� si at med den erfaringen vi har med sentrumsregjeringen og deres politikk for studiefinansiering, tror jeg at det tryggeste vi kan gj�re, er � overlate til statsr�d Giske og arbeiderparti� regjeringen � gjennomf�re endringen i den norske studie� finansieringen. Inger Stolt�Nielsen (TF): Siden Kystpartiet ikke er representert i komiteen, er det litt viktig for oss � f� gi v�r tilslutning til den politikken som vi st�tter, og da vil vi tilkjennegi at vi st�tter alle de merknader der H�yre er med, og vi kommer til � stemme med H�yre p� alle punkter i denne innstillingen. For det er jo slik at univer� sitetsmilj�et er s� heldig at de har en kompetanseperson plassert her i Stortinget. Hadde alle kompetansemilj�er i Norge som er budsjettavhengige, v�rt like tungt repre� sentert som universitetsmilj�et er med den tyngden re� presentanten L�nning utgj�r i utdanningskomiteen, ja, da var det en lys fremtid for kompetanseutviklingen i Norge. Det er en gledens dag for h�yskolene i Stavanger, Kristiansand og Bod�, som i dag f�r klarsignal p� at de kan f� utvikle seg til � bli universiteter, og at universitets� statusen ikke er langt unna. Det er vi glade for. Samtidig er vi glade for at verdien av universitetsbegrepet behol� des gjennom at det stilles strenge krav til faglig innhold. Det er ogs� en betryggelse � vite at norske forsknings� milj�er skal sikres en �konomisk muskel som gj�r det mulig � opprettholde norsk kunnskap p� det niv� som er n�dvendig i morgendagens kunnskapssamfunn. Det har v�rt en del snakk om studiefinansiering i den� ne debatten. For oss er det viktig � understreke at univer� siteter og h�yskoler ikke bare er institusjoner som skal utdanne spesialiserte mennesker, men med studiel�pet skal det ogs� v�re en mulighet for en totaldannelse som gj�r det mulig for studenter � delta i aktiviteter som beri� ker studiel�pet deres uten � v�re direkte eksamensorien� terte. Med den finansieringsordningen som er foresl�tt av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil en slik ikke eks� amensrettet komplettering av en utdannelse v�re n�r sagt umulig. Det ville ogs� v�re sv�rt betenkelig dersom elevene skulle g� inn p� et studium med en usikkerhet i forhold til hva dette studiet egentlig ville koste, slik det ville bli etter Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets mo� dell. Noen ville f� en �konomisk smell som de ikke var forberedt p� -- andre ville kanskje ikke v�ge � ta fatt p� et studium, nettopp fordi de fryktet den �konomiske bak� smellen. Det er derfor av stor betydning at et parti som ser ut til � seile i s� stor medvind at de kan sikre flertall for finansieringen ved neste �rs budsjett, g�r inn for en finansieringsmodell som sikrer det komplette studietilbud, som gir oss en mulighet for � utdanne studenter som ikke er bare smalt faglig sporet, men som f�r en mulighet til en st�rre bredde som ikke er eksamensrelatert. Jeg er ogs� glad for at utenlandsstudentene v�re skal sikres en skikkelig finansieringsmulighet. I og med at kunnskap er morgendagens kapital, m� ikke dagens stu� denter v�re avhengig av foreldregenerasjonens kapital for � sikre seg den kunnskap som skal bringe dem inn i morgendagen. Det er et m�l at de som �nsker det, og som ut fra sitt studievalg er tjent med et opphold i utlandet, gis likeverdige muligheter gjennom en studiefinansiering som sikrer dette. Til slutt et par ord om kunstfagstipendet. Kunstnere har ikke det garanterte stillingsvern som veldig mange andre studenter har n�r de kommer ut fra sine studier. Vi i Kystpartiet tror det er viktig at vi sikrer en kunstfagut� danning p� h�yt niv�, og at de studentene som velger en fremtid innenfor kunst, kommer ut fra sine studier uten � v�re belemret med en studiegjeld som de i konkurranse� markedet for kunstoppdrag muligens ikke kan innfri. K i r s t i K o l l e G r � n d a h l hadde her gjen� inntatt presidentplassen. Elsa Skarb�vik (KrF): B�de studie� og arbeidsmar� kedet er sv�rt internasjonalisert i v�r tid. Studie�ret 1999--2000 var 14 500 norske studenter i utlandet, og av disse var 10 000 helgradsstudenter. Norge har gjennom mange �r bygget opp et relativt godt tilbud til norske studenter som �nsker � ta hele eller deler av sin utdanning i utlandet. I et samfunn preget av �kende samhandling over landegrensene, er det viktig med bred kompetansebygging. Det var derfor overras� kende at Regjeringen �nsket � redusere st�tten til skole� penger for studenter i utlandet, noe som hele tiden har v�rt en velfungerende strategi for internasjonalisering i utdanningssektoren. Regjeringen g�r ogs� inn for � fjerne det sikkerhets� nettet utenlandsstudentene har i form av valutajustering. Stortinget har tidligere bestemt at det er Statens l�nekasse for utdanning som skal bli belastet eller f� gevinsten ved svingninger i valutakursene. Vi er glade for at dette n� er ivaretatt av flertallet. Kristelig Folkeparti �nsker at �k� ningen av kostnadsnormen b�r v�re forholdsmessig den samme for utenlandsstudentene som for norske studenter. Departementet legger opp til � endre ordningene med st�tte til gebyrstipend for � omfordele noen av midlene til � styrke norske universiteters og h�gskolers interna� sjonaliseringsstrategier. Kristelig Folkeparti mener at gebyr� stipendordningen fungerer godt med dagens modell. Vi vil samtidig understreke at det m� v�re mulig for in� stitusjonene � bli mer internasjonale, samtidig som man legger opp til gode utvekslingsordninger for studentene. Dette krever �kte ressurser til institusjonene, slik at deres behov for internasjonalisering blir sikret. Den nye gradsstrukturen har som form�l � fremme studentenes l�ring, men ogs� � �ke internasjonal student� mobilitet. B�de benevningene og studiemodellene vil Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3654 utvilsomt f�re til �kt forst�else og mobilitet interna� sjonalt. Med nytt karaktersystem vil en ogs� lettere kun� ne sammenligne vekttall mellom institusjoner i inn� og utland, og en vil kunne kommunisere bedre med en ver� den utenfor Norge. Det m� ogs� legges bedre til rette for utenlandske stu� denter ved norske utdanningsinstitusjoner, og utvekslin� gen av forskere og studenter m� stimuleres. Samarbeids� avtaler med utenlandske universitet b�r derfor v�re en naturlig del av virksomheten for �vrig. Det kan f�re til at institusjonene ogs� blir mer attraktive for utenlandske studenter og forskere. Vi er enig med departementet i at det er viktig at uni� versitetene og h�gskolene fortsetter med � bygge opp et fagtilbud p� engelsk for b�de norske og utenlandske stu� denter. Fagmilj�ene kan medvirke til en mer aktiv student� utveksling gjennom � oppmuntre studentene til � ta del i internship�ordninger i ulike internasjonale organisasjoner. Norske universitet og h�gskoler har i flere �r hatt sam� arbeid med institusjoner i utviklingslandene, og vi ser p� dette som et sentralt omr�de. I denne sammenhengen er det viktig � framheve at dette samarbeidet er sv�rt posi� tivt, ogs� for innholdet i de norske utdanningstilbudene. Vi st�tter Regjeringens intensjon om � knytte utdan� ningsinstitusjonene tettere opp til studentutvekslingen. En kvalitetssikring av institusjonene er ogs� en garanti for at studentene f�r en fullverdig utdanningsopplevelse. Regjeringens beslutning om � fjerne kunstfagstipen� det svekker samtlige m�lsettinger n�r det gjelder finansi� ering av h�yere kunstutdanning. Dette strider dessuten mot intensjonen i alle tidligere stortingsmeldinger om studiefinansiering. Opprettelsen av kunsth�gskolene som et eget strekpunkt i lov om universiteter og h�gskoler var en erkjennelse av at h�yere kunstutdanning er vesensfor� skjellig fra annen h�yere utdanning. Dette tilsier at kunststudenter representerer �en gruppe med s�rskilte behov� ogs� n�r det gjelder studiefinansiering. Dagens stipendordning burde blitt beholdt for � gi kunstnere under utdanning rimelige vilk�r. Kristelig Folke� parti er skuffet over at flertallet ikke fant det tjenlig � opprettholde kunstfagstipendet for billedkunstnere, ballett� kunstnere og kunsth�ndverkere -- de gruppene som tjener minst p� sitt kunstneriske arbeid. Studenter ved Handelsh�yskolen BI betaler i dag studie� avgift og f�r ikke noen form for gebyrstipend fra Statens l�nekasse for utdanning. Vi g�r derfor inn for � innvilge heltidsstudenter ved BI delvis dekning av studieavgiften gjennom stipend fra l�nekassen og �nsker dette n�rmere utredet. Kristelig Folkeparti har v�rt opptatt av � f� opprettet et senter for fredsutdanning ved Universitetet i Troms�. Vi er glade for at komiteen n� g�r enstemmig inn for det� te. Troms� har v�rt f�rende p� dette feltet, og i mai i fjor ble det holdt en fredsutdanningskonferanse i Troms�. De har b�de databasen, et internasjonalt nettverk og kompe� tente folk til � drive med dette. Statsr�d Trond Giske: Norsk utdanningspolitikk skal baseres p� brede m�lsettinger. Utdanning skal bidra til personlig utvikling og sosial utjevning, styrke demokra� tiske verdier, kultivere og sammenbinde samfunnet og stimulere til innovasjon, produktivitet og �konomisk vekst. Disse m�lene ligger til grunn for Regjeringens kvalitetsreform for h�yere utdanning. Ambisjonen er at Norge skal bli en ledende kunnskapsnasjon. Utdanning har g�tt fra � v�re et elitefenomen til � bli et massefenomen. I 1988 var det mindre enn 100 000 studenter, n� er det mer enn 190 000 studenter. Mer enn halvparten av �rskullene g�r n� inn i h�yere utdanning, og stadig flere kommer tilbake for � f� et kompetanse� p�fyll senere i livet. Dette er en positiv utvikling. Det gir den enkelte �kte muligheter for livsutfoldelse. Det gir Norge gode forutsetninger for et h�yt velferdsniv�, st�rre sosial og �konomisk likhet og h�y sysselsetting. For Arbeiderpartiet er en rettferdig utdanningspolitikk n�kkelen til et rettferdig samfunn. Lik rett til utdanning er et grunnleggende rettferdig m�l. Alle skal f� tilgang til likeverdige utdanningstilbud -- uavhengig av bosted og �konomisk situasjon -- og utdanningstilbudene m� v�re tilpasset ulike behov. I h�yere utdanning har vi lyktes med en rask utbyg� ging av kapasiteten. Vi har ogs� lyktes i � f� en god geo� grafisk fordeling av utdanningstilbudene. Vi har likevel store utfordringer n�r det gjelder � tilrettelegge for delta� kelse for grupper som i dag er underrepresentert i h�yere utdanning. Det er ogs� stor skjevrekruttering mellom kj�nnene i utdanningssystemet. Disse skjevhetene bryter med det viktige prinsippet om at alle skal ha like mulig� heter. Det er ogs� d�rlig utnyttelse av samfunnets ressur� ser, derfor m� vi ha en offensiv likestillingspolitikk i h�yere utdanning. Jeg mener utdanningssystemet v�rt t�ler internasjonal sammenligning. Likevel er det helt klart at universitetene og h�yskolene v�re kan bli bedre. Studieintensiteten er for lav. Tidsbruksunders�kelser viser at studentene i gjennomsnitt bruker under 30 timer pr. uke p� studiene, og mange fag utnytter studie�ret for d�rlig. Resultatet er svak gjennomstr�mning og h�ye frafall i utdanningene. For enkelte hovedfagsutdanninger er gjennomsnittsalde� ren godt over 30 �r n�r studentene er ferdige. Universiteter og h�yskoler skal v�re spydspisser inn i kunnskapssamfunnet. For at de skal fylle sin rolle, m� de v�re ressurssterke og robuste organisasjoner, og de m� ha h�ye ambisjoner. De m� ha vilje og evne til � omstille seg for � kunne m�te samfunnets krav. De m� v�re internasjonalt leden� de og fylle sin rolle i kompetansesamfunnet n�r det gjel� der kvalitet. De m� tilpasse seg nye studentgrupper med nye behov for organisatorisk og innholdsmessig tilpas� ning av studiene. Disse utfordringene m� institusjonene selv gripe fatt i. De m� s�rge for rammebetingelser som gj�r at de kan makte oppgaven. Jeg er glad for at den re� formen vi n� har lagt fram og f�tt tilslutning til, kan bidra til det. Jeg registrerer at de aller fleste hovedtrekkene i kvalitetsreformen har f�tt tilslutning i Stortinget. Vi gjennomf�rer historiens st�rste l�ft i studiefinansi� eringen. Det mest avgj�rende for studentenes mulighet til � studere p� heltid er det man har � leve for mens man er Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3655 student. Derfor foresl�r vi � �ke utdanningsst�tten med 12 450 kr pr. studie�r til 80 000 kr. �kningen skal stort sett gis som stipend. Dette gir mulighet til � v�re heltids� student uten at gjelden ved fullf�rte studier �ker. Dette l�ftet har f�tt bred st�tte i Stortinget, og det er jeg glad for. Jeg h�per ogs� at vi f�r den samme st�tten n�r vi skal gjennomf�re �kningen. S� har vi foresl�tt at det skal v�re en sammenheng mellom tildeling av stipend og gjennomf�rte studier. Jeg er ogs� glad for at s� � si alle partier i Stortinget st�tter en slik sammenheng. Det er ulike syn p� hvor mye av sti� pendet som skal v�re knyttet til gjennomf�ringen av stu� diet, men prinsippet har sv�rt bred st�tte. Alle, ogs� de som er forsinket i studiene, vil med Regje� ringens forslag f� mer i stipend. Men Regjeringens m�l har v�rt � gi en ekstra bel�nning til dem som faktisk gjennomf�rer studiene. Etter v�rt syn er det feil � ha et system hvor det er mulig � f� 160 000 kr i utbetalt st�tte, derav, med nytt stipend, 62 000 kr til odel og eie, uten at man noensinne har satt sin fot p� en utdanningsinstitu� sjon. Det er systemet slik det er i dag. Det vil v�re syste� met med sentrums og H�yres forslag i Stortinget. Jeg er glad for at vi har f�tt st�tte for at det ikke fort� satt skal v�re slik. Det m� v�re en sammenheng mellom det � f� utdanningsst�tte og det � studere. Jeg tror det er ganske mange i Norges befolkning som vil v�re enig i at det skal v�re en sammenheng mellom det � skulle f� be� taling for � v�re student, og det � v�re student og gjen� nomf�re studiene. Ogs� vi vil se n�rmere p� om en del av stipendet kan gis uavhengig av studiegjennomf�ringen, at man best�r faget, men et klart krav m� v�re at det skal g� til dem som faktisk studerer. For � avklare en misforst�else: Kra� vet til stipend er ikke � gjennomf�re studiene p� normert tid. Tvert imot, tiden spiller ingen rolle. Man f�r 31 000 kr i stipend uavhengig av om man bruker ett, tre, fem eller sju �r p� � ta et fag. Ogs� de som er forsinket, f�r mer i stipend. Derfor vil alle tjene p� reformen. En som tar en fem�rig mastergradsutdanning, vil med det nye forslaget f� 155 000 kr i stipend. Det betyr at man f�r 55 000 kr mer i forhold til i dag, hvis man gj�r det p� fem �r, og man f�r 35 000 kr mer enn i dag hvis man gj�r det p� seks �r. Ogs� de som er forsinket, vil f� mer i sti� pend. Hvordan det kan framstilles som en katastrofe for studentene, er for meg sv�rt vanskelig � forst�. Studentene skal sikres �kt kvalitet i undervisningen og bedre �konomiske rammer for � gjennomf�re studie� ne. Det er en h�y ambisjon. B�de institusjonene og stu� dentene m� f� klare rettigheter og plikter i forhold til hverandre. Derfor er jeg glad for at Stortinget ogs� gir sin tilslutning til d�t hovedl�ftet i reformen, en bedre studie� kvalitet. Bedre oppf�lging av studentene, studentaktive undervisningsformer og evaluering gjennom �ret vil gi studentene et bedre tilbud. Det er jo dette som til sjuende og sist vil sikre at stu� dentene f�r en god utdanning, at de faktisk l�rer noe, at de g�r ut av studietiden med en �kt kompetanse som de har bruk for i sitt yrkesliv. Det er ogs� dette som gj�r at studentene kan gjennomf�re studiene, og at de kan best� fagene og f� en skikkelig oppf�lging og evaluering gjen� nom hele studie�ret. Det betyr ogs� at de kommer raskere gjennom, at de f�r redusert gjeldsbyrde fordi de ikke blir forsinket, og �kt livsl�nn fordi de kommer tidligere ut i arbeidslivet. Jeg ser at noen er bekymret for at dette betyr at hvis man stryker som student, vil man f� �kt gjeld, og man f�r lavere inntekt. Det f�r man allerede i dag. Det er slik i dag ogs� at hvis man tar et �r ekstra, f�r man 50 000 kr mer i gjeld og man f�r lavere inntekt, fordi man taper et �rs inntekt, kanskje til sammen et tap p� 250 000 kr. Det viktigste her er at de som underviser og f�lger opp stu� dentene, tidlig i studie�ret kan se hvem som har proble� mer, og gi dem en bedre oppf�lging og dermed s�rge for at flere best�r studiene sine. Det er det som er det virkeli� ge l�ftet her, som ogs� vil komme �konomien til studen� tene betraktelig til gode. Det er viktig at bedre studiekvalitet og nye evalue� ringsformer henger sammen i reformen. Det blir ikke ak� tuelt � innf�re stipend avhengig av gjennomf�rte studier f�r endringene i studiekvalitet og endringene i evalue� ringsformene er p� plass. Det m� v�re p� plass f�rst. Det kan ikke v�re slik at man sitter en junidag med en �tte timers eksamen med b�de 20 vekttall og masse penger i potten. Det m� v�re en sammenheng mellom de to ting� ene. Det ene m� v�re p� plass f�r det andre kan innf�� res. I innstillingen er det enstemmig tilslutning til forsla� get om � innf�re ny gradsstruktur. Jeg registrerer n� at ogs� Kystpartiet st�tter det, og da har vi det klart. Det er alle partier som slutter seg til dette punktet, selv om det kanskje er enkeltrepresentanter fra akademia som har v�rt mest h�ylytt imot. Dessverre ville ikke sentrum, H�yre og Fremskrittspartiet v�re med p� � ha som ambi� sjon at en bachelorgrad skal ha like h�y kvalitet som da� gens cand.mag.�grad. Det synes jeg er synd, men jeg �ns� ker likevel � jobbe etter den ambisjonen n�r vi skal gjen� nomf�re endringene i h�yere utdanning. Det er ogs� flertall for � innf�re en ny finansierings� modell for universitet og h�yskoler som bel�nner kvali� tet p� utdanning og forskning. Vi har imidlertid ikke g�tt inn for en ren stykkprisfinansiering slik Mj�s�utvalget foreslo. Det ville etter Regjeringens syn v�re skadelig for sm� fagmilj�er. Det ville v�re skadelig for hensynet til forutsigbarhet for institusjonene, og det ville ogs� v�re skadelig for fagmilj�er det har tatt �r eller kanskje �rtier � bygge opp, og som kunne bli revet ned i l�pet av f� �r med kanskje midlertidig lav studenttilgang. Derfor er jeg glad for at Stortingets flertall slutter seg til v�re prinsipper for finansieringsmodell. Departementet arbeider med den endelige utformin� gen i n�rt samarbeid med universitets� og h�yskolesek� toren. Regjeringen vil komme tilbake til n�rmere spesifi� sering av innholdet i finansieringsmodellen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2002. For Regjeringen er det ogs� viktig at et flertall i komi� teen slutter seg til en organisering av universiteter og h�yskoler som sl�r fast at de ikke skal betraktes som kommersielle tjenester, og som legger til rette for at det Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar Trykt 28/6 2001 2001 3656 offentlige fortsatt skal ha et ansvar for � sikre likeverdige og gode utdanningstilbud. Det g�r et dypt skille mellom Arbeiderpartiet, SV og sentrum p� den ene siden og H�yre og Fremskrittspartiet p� den andre siden i synet p� v�re universiteter og h�y� skoler. Flertallet understreker at dette er offentlige kul� tur� og samfunnsinstitusjoner, mens H�yre og Frem� skrittspartiet �pner for private eiere i v�re universiteter og h�yskoler. Institusjonene skal drive langsiktig disiplinutvikling og grunnforskning uten umiddelbar �konomisk gevinst. Privateide universiteter og h�yskoler vil v�re avhengig av � selge sine tjenester. Det vil selvf�lgelig f�re til at de endrer profil. Det er kun et statlig ansvar og eierskap som kan ta vare p� en stor bredde av fag innenfor h�yere ut� danning og forskning. Jeg lurer ogs� p� hvordan privat eierskap vil sikre den frie og kritiske stillingen som er en sentral del av samfunnsmandatet for universiteter og h�yskoler. Privat eierskap vil ogs� undergrave mulighe� ten til � n� m�let om lik rett til utdanning. Det er for meg et paradoks at partier som er sv�rt be� kymret for at det offentlige, folket gjennom departement og storting, skal legge f�ringer for utdanningsinstitusjo� nene, synes det er helt greit med private eiere -- med de bindinger, krav om utbytte, faglig fokus osv. som det vil medf�re. Styringsmodellen som er foresl�tt for universiteter og h�yskoler, f�r ogs� tilslutning fra et flertall i komiteen. Det er st�tte til at rektor fortsatt skal v�re valgt, men man er �pen for fors�ksordninger. Det er st�tte til forsla� get om sammensetningen av styret, hvor ingen enkelt� grupper f�r flertall alene. Det er st�tte til en bedre faglig ledelse ved at instituttstyrere og dekaner skal ansettes p� �rem�l, slik b�de Universitets� og h�gskoler�det, Forsker� forbundet og studentorganisasjonene har st�ttet. Stortinget gj�r enkelte endringer i meldingens forslag, som Arbeiderpartiet slutter seg til. I meldingen var det foresl�tt at Norgesnettr�det styrkes som akkrediterings� og kvalitetssikringsorgan, og at det gis et eget styre, or� ganisering og mandat i samsvar med det. Det sentrale for Regjeringen har v�rt � etablere ordninger for kvalitets� sikring og kvalitetsutvikling som sikrer omd�mmet for norsk utdanning, som bidrar til effektiv bruk av offentli� ge ressurser, og som sikrer studentene kvalitet i studietil� budene. Akkreditering og kvalitetssikring av studietilbudene m� ikke f�re til etablering av et stort utdanningsbyr�kra� ti. Det er universiteter og h�yskoler som skal ha hoved� ansvaret for kvaliteten i sine studietilbud. Komiteen st�t� ter det synet, men mener at i stedet for at Norgesnettr�det omorganiseres og f�r et eget styre for � gjennomf�re den� ne oppgaven, burde det opprettes et annet organ med et eget styre for � gjennomf�re den oppgaven. Jeg oppfatter ikke det som et avgj�rende ulikt forslag i forhold til stor� tingsmeldingen, og synes det er et forslag som det er greit � leve med. En enstemmig komite ber Regjeringen legge til rette for at universiteter og h�yskoler skal ha fullmakter til � organisere randsoneaktivitet i tr�d med forslaget til Mj�s�utvalget. Det m� ses i sammenheng med at komi� teen slutter seg til Regjeringens forslag om at universite� ter og h�yskoler fortsatt skal v�re forvaltningsorganer. Ved opprettelse av aksjeselskap vil det derfor fortsatt v�re staten, ved statsr�den eller Regjeringen, som vil v�re eier av disse aksjene, og som til sjuende og sist vil st� ansvarlig for hvordan denne eierrollen ut�ves. Den eier� formen setter naturlige grenser for opprettingen av sel� skaper. Med det forbeholdet er komiteens konklusjon i tr�d med det Regjeringen har foresl�tt. Et bredt flertall i komiteen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med sp�rsm�l om eventuell omleg� ging av profesjonsutdanninger og enkelte andre utdan� ninger. I meldingen er det lagt til grunn at utdanninger selvsagt ikke skal presses inn i m�nstre som ikke passer. Departementet har allerede etablert et samarbeid med Universitets� og h�gskoler�det om disse sp�rsm�lene. Det er naturlig at slike vurderinger gj�res i n�rt samar� beid med universiteter og h�yskoler. Det er derfor i St.meld. nr. 27 varslet at departementet vil komme tilba� ke til Stortinget med en n�rmere vurdering. En enstemmig komite ber Regjeringen utforme et for� slag til felles lov for statlige og private institusjoner in� nenfor h�yere utdanning. For � gjennomf�re kvalitetsre� formen, slik et flertall i komiteen forutsetter, er det behov for � legge fram forslag til endringer i den eksisterende universitets� og h�yskoleloven raskt. Arbeidet med en helt ny, felles lov for statlige og private institusjoner vil v�re en prosess som n�dvendigvis m� ta noe mer tid. Dette arbeidet m� derfor gj�res i to trinn. Jeg mener komiteflertallets forslag om kriterier for universitetsbetegnelse ikke er den beste l�sningen. Jeg er bekymret for at forslaget f�rer til at h�yskolene priorite� rer flere doktorgradsutdanninger p� bekostning av res� surser til andre deler av h�yskolenes virksomhet, som kanskje kunne gitt en mer balansert, strategisk utvikling. S�rlig vil det ta mange �r og v�re ressurskrevende for h�yskolene i Agder, Stavanger og Bod� � oppfylle de kriteriene for universitetsbetegnelse som flertallet fore� sl�r. Jeg registrerer at et overveldende flertall i Universi� tets� og h�gskoler�det, et flertall best�ende av b�de uni� versitet og h�yskoler, st�ttet Regjeringens forslag til uni� versitetsmodell. Jeg registrerer ogs� at fors�ket p� � komme noen partier i m�te og finne en melloml�sning heller ikke f�rte fram. Det er synd at Stortinget ikke slut� ter seg til Universitets� og h�gskoler�dets og Regjerin� gens forslag til modell. Komiteflertallet skriver i innstillingen at Regjeringens opplegg i St.meld. nr. 27 langt p� vei framst�r som en sparereform. Her henvises det til kapitlet om �konomiske og administrative konsekvenser, og at det til og med sig� naliseres at reformen skal frigj�re ressurser til andre samfunnsform�l. Bekymringen p� dette punktet m� v�re en misforst�else. Jeg viser til at ogs� Universitets� og h�gskoler�det, i sitt materiale til komiteen, p�peker at re� formen har en samfunns�konomisk gevinst. De knytter denne gevinsten til at kortere studiel�p og bedre gjen� nomstr�mning vil �ke antallet kandidater som er tilgjen� gelige p� arbeidsmarkedet, at kvaliteten p� kandidatene Forhandlinger i Stortinget nr. 246 Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar S 2000�2001 2001 3657 (Statsr�d Giske) vil �ke, at flere vil lykkes i sine studiel�p og vil f� bedre forutsetninger for � finne seg til rette i sin studiesitua� sjon. Det er disse gevinstene som ligger i kvalitets� reformens frigj�ring av ressurser til andre samfunnsform�l, ikke at man skal ta penger fra universitets� og h�yskole� sektoren og overf�re til andre sektorer, slik enkelte har framstilt det i media. Jeg har vanskelig for � forst� at noen kan g� imot � in� vestere i studiefinansiering og studiekvalitet, slik at man kan utl�se disse samfunnsgevinstene. I stortingsmeldingen er det gjort klart at forslagene om bedre oppf�lging av studentene krever st�rre ressur� ser til universiteter og h�yskoler. Vi m� ha mer penger pr. student for � gi bedre studiekvalitet og oppf�lging. Vi m� ha en kraftig opptrapping av forskningen, hvor uni� versitet og h�yskoler f�r en betydelig del. Og vi m� la in� stitusjonene f� st�rre frihet til � bruke sine ressurser bed� re. Komiteflertallet refererer til beregninger fra Univer� sitets� og h�gskoler�det om hvor mye reformen vil koste � gjennomf�re. Jeg synes det er et konstruktivt innspill, men jeg er uenig i Universitets� og h�gskoler�dets forut� setning om at framtidens heltidsstudenter vil avlegge 13-- 14 vekttall pr. �r. Det tilsvarer at hver tredje student hvert �r m� stryke eller ikke ta eksamen, eller at gjennom� snittsstudenten vil bruke om lag fire og et halvt �r p� � ta en bachelorgrad som er normert til tre �r. Jeg mener at vi skal ha langt h�yere ambisjoner med de reformene vi skal gjennomf�re. Stortingsmeldingen inneb�rer det st�rste l�ftet som er gjort i studiefinansieringen. Kostnadene ved det er 1,3 milliarder kr. I meldingen gis det et forpliktende l�fte om � innf�re det som andre partier har lovt, men ikke gjennomf�rt, som man ikke fikk til den gangen man selv satt i regjering. For studentene er det viktigste hvor mye penger de f�r, ikke hvor mye penger de blir lovt � f�. For � n� m�lene foresl�s det i St.meld. nr. 27 et bredt, samlet grep. Bak denne reformen ligger et omfattende ar� beid som har involvert sv�rt mange milj�er. B�de Mj�s�utvalget og Aamodt�utvalget har levert omfattende innstillinger. I vurderingene av disse har vi f�tt god hjelp av om lag 250 h�ringsuttalelser. Jeg regi� strerer at det er bred tilslutning til m�let om �kt kvalitet i utdanningene. P� bakgrunn av h�ringsuttalelsene har vi ogs� gjort vesentlige endringer i forslagene fra Mj�s�ut� valget og f�tt tilslutning til det i Stortinget. I debatter i pressen og andre steder har det v�rt stor bredde i synspunktene n�r det kommer til sp�rsm�let om valg av virkemidler for � n� m�let. Det synes jeg er bra, og det skulle bare mangle n�r vi vet at det er mer enn 20 000 engasjerte tilsatte ved universiteter og h�yskoler og mer enn 190 000 studenter i Norge. Det er stor opp� merksomhet i samfunnet om universitets� og h�yskole� sektoren. Det er en viktig sektor som n� skal reforme� res. Jeg registrerer med glede at de representative organer -- b�de studentorganisasjoner, Universitets� og h�gskole� r�det, Forskerforbundet og arbeidslivsorganisasjonene -- gir sin tilslutning til de fleste forslagene i kvalitets� reformen. Jeg er ogs� glad for at Stortinget slutter seg til hovedtrekkene i reformen. Forslagene i St.meld. nr. 27 er en stor utdannings� reform som gir strategien for at universiteter og h�yskoler skal utdanne de kunnskapsrike, kreative og omstillings� dyktige menneskene som Norge trenger. Selv om jeg ikke er enig i alle tilr�dingene fra flertallet i komiteen, er jeg glad for at komiteen gir sin tilslutning til hovedtrek� kene i stortingsmeldingen. Det gir et godt grunnlag for arbeidet videre med kvalitetsreformen. Vi skal bruke mer ressurser p� forskning og utdan� ning. Vi skal s�rge for at flere f�r anledning til � ta ut� danning. Vi skal s�rge for at utdannings� og forsknings� institusjonene v�re blir utnyttet p� en bedre m�te. Vi skal s�rge for at Norge er en ledende kunnskapsnasjon. Inn� stillingen gir et godt bidrag til � n� Regjeringens m�l om at vi skal lykkes med overgangen til kompetansesamfun� net. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Arne Lyngstad (KrF): Jeg lyttet med interesse til en engasjert statsr�d for en reform som han har et stort en� gasjement for. Da statsr�den presenterte sin stortingsmelding, kalte han det et �policy��dokument. Jeg er enig i at meldingen angir prinsipper, hvor den konkrete utforming m� bear� beides videre. Et eksempel p� det er finansieringsordnin� gene. Det betyr ogs� at meldingen p� flere punkter er uferdig, og hvor jeg mener at komiteen har gjort en jobb for � komme et skritt videre. I komitearbeidet har jeg opplevd en ettertenksom saksordf�rer fra statsr�dens eget parti som har valgt � trekke delvis andre konklusjoner p� flere punkter enn det meldingen har lagt opp til. Statsr�den har de siste dagene -- ogs� i dette innlegget -- fors�kt � framstille innstillin� gen fra komiteen som mindre justeringer av meldingen. Den samme framstillingen gir ogs� representanten Nor� voll her i dag. Da er det nok � peke p� f�lgende: Statsr�den ville ikke ha et uavhengig akkrediterings� og evalueringsorgan. Flertallet her g�r inn for et strengere kvalitetskrav til nye� re universiteter. Mj�s�utvalgets kriterier legges i bunn. H�gskolene f�r opprette og legge ned fag som har inntil tre �rs varighet, og ikke to �r, som statsr�den �nsket, og vi f�r ogs� en felles lov for private og offentlige institu� sjoner. Stortinget har alts� gjort jobben sin. N� virker det ogs� som om statsr�den er i tvil om mo� dellen for studiefinansieringen. Giske sa i sitt innlegg at alle f�r stipend uavhengig av hvor lang tid det tar. Da vil jeg bare minne om f�lgende: Det er en tidsavgrensning, og det er ogs� lagt inn en budsjettmessig forutsetning om at en skal ha en studieprogresjon for � frigj�re ressurser. Jeg opplever n� at statsr�den snakker bort progresjons� kravet, og da er mitt sp�rsm�l til statsr�den: N�r kommer utredningen om dette punktet? Statsr�d Trond Giske: Enkelte har v�rt veldig opp� tatt av � springe til pressen med ulike nederlag for b�de 246 Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3658 statsr�den og Arbeiderpartiet, og s�gar v�rt s� ivrige at man har g�tt til avisen med ting som rett og slett har vist seg � v�re stikk motsatt av det flertallet i komiteen har konkludert med. Jeg er ikke s� opptatt av nederlag eller seirer, jeg er opptatt av � finne gode l�sninger for studenter, forskere og institusjonene. Det er jo det som er m�let. Og hvis Kristelig Folkeparti har gode forslag og bidrag til hvor� dan dette kan gj�res enda bedre, er det ingenting som er bedre enn det. N�r det gjelder akkrediteringsorganet, foresl�r vi i meldingen -- det st�r p� side 53 -- at Norgesnettr�det skal omorganiseres, f� et eget styre og ha ansvaret for det ar� beidet. Flertallet i Stortinget vil ikke slutte seg til, men vil ha et annet organ som skal ha et eget styre og ansvaret for det arbeidet. Det er en forskjell p� det, men ikke en avgj�rende forskjell. Det viktigste for oss var � ikke opp� rette et nytt utdanningsbyr�krati, og at hovedansvaret for kvaliteten skal ligge i institusjonene. Og der st�r vi og Kristelig Folkeparti sammen. N�r det gjelder stipend, er det ingen tidsavgrensning. Den tidsavgrensning i studiefinansieringen som er der i dag, og som videref�res, g�r ut p� at man ikke kan f� ut� betalt penger, verken til l�n eller stipend, � leve for med mer enn ett �rs forsinkelse. Det st�r komiteen, s� vidt jeg forst�r, sammen om. Det er i hvert fall ingen som har foresl�tt noen endringer i det. Men b�de stipend og l�n og alt skal jo utbetales p� den m�ten som f�r. S� er det sp�rsm�l om etterregningen: Hvor mye av dette skal v�re l�n, og hvor mye skal v�re stipend? Det spiller i og for seg ingen rolle for studentene f�r man be� gynner � betale. Det er da man merker -- og det har vel noen hver erfaring med -- hvor mye man egentlig har l�nt, eller hvor lite man har f�tt i stipend. Og da gj�r det ingenting om man tar det grunnfaget p� ett eller to eller fem eller ti �r. N�r man tar det grunnfaget, eller f�r de 20 vekttallene eller de 60 studiepoengene, f�r man omskre� vet l�net sitt til stipend, da f�r man trukket det fra. Der ligger ikke den tidsbegrensningen som ligger i ett �rs for� sinkelse i dagens modell, s� hvis jeg har oppklart noen ting der som gj�r at Kristelig Folkeparti �nsker � endre synspunkt p� den saken, er det selvsagt veldig velkom� ment. Jeg satser p� � komme tilbake med en n�rmere be� skrivelse av modellen i statsbudsjettet for �r 2002. Inge L�nning (H): Jeg konstaterer med glede at stats� r�den har lagt seg p� den linje som Luther foresl�r i for� klaringen i den Lille katekisme: Unnskylde, tale vel og ta alt i beste mening -- og fremstille det slik at alle de gans� ke betydelige endringer og til dels ganske drastiske end� ringer som har skjedd gjennom komitebehandlingen, egentlig er helt i tr�d med det statsr�den hele tiden har tenkt. Det er positivt at man tar det p� den m�ten. P� to punkter vil jeg gjerne f� lov til � stille sp�rsm�l: Gjelder dette hovedsynspunkt ogs� det avsnittet som en enstemmig komite har skrevet n�r det gjelder prinsippe� ne for likebehandling mellom private og offentlige insti� tusjoner? Jeg siterer fra side 29 i innstillingen: �Komiteen g�r inn for at private h�gskular ut fr� prinsippet om eit mest muleg samordna og oversiktleg regelverk, b�r kome inn under den felles lova om stat� lege universitet og h�gskular.� Det vises ogs� til Bologna�erkl�ringen, som forplik� ter Norge til det samme. Betyr dette at det var en ren for� glemmelse i utarbeidelsen av stortingsmeldingen at det ikke fantes spor av disse prinsippene der? Den forrige profilerte utdanningsminister fra Arbeider� partiet, Gudmund Hernes, gikk i sin tid inn for at det ikke skulle bli mer enn fire universiteter i Norge, og han holdt beinhardt p� det, med en prinsipiell begrunnelse. I stortingsmeldingen var det lagt inn en frih�ndstegning, som ikke var utredet av noen, som ville �pne for at samt� lige vitenskapelige h�yskoler kunne bli universiteter, alt� s� avskaffe kategorien vitenskapelige h�yskoler, og at alle h�yskoler med en doktorgradsutdanning burde kun� ne f� samme status. Det betyr formodentlig ogs� BI og Menighetsfakultetet. Det ville over natten ha gitt oss et tosifret antall universiteter. Er det virkeligheten i Norge som har endret seg s� dramatisk fra Gudmund Hernes til Trond Giske at Arbeiderpartiet n� plutselig vil g� inn for et frislepp? Statsr�d Trond Giske: For � ta det f�rste f�rst, like� stilling mellom private og offentlige h�yskoler: Jeg har ingen problem med den merknaden som en enstemmig komite har kommet med, fordi jeg forst�r av resten av innstillingen at dette ikke dreier seg om en �konomisk like� stilling p� den m�ten som H�yre �nsker, nemlig en stykkprisfinansiering, hvor det ikke spiller noen rolle om en velger et universitet eller en privat h�yskole -- penge� ne skal f�lge studentene. Her ligger fortsatt det finansie� ringssystem som vi i dag har i forhold til private og of� fentlige h�yskoler og universitet. Det dreier seg heller ikke om en faglig likestilling, for det st�r helt klart i det vedtaket som Stortinget kommer til � gj�re senere i dag, at det er de offentlige h�yskolene som skal ha rett til � opprette tre�rige studier. Der st�r det ingenting om de private. S� jeg har ingen problemer med � st�tte den like� verdighet som ligger i den merknaden fra komiteen. Private h�yskoler gj�r en viktig jobb, selv om vi ikke kan gi dem fri adgang til offentlige budsjetter ved � si at halvparten eller en del av skolepengene skal betales av det offentlige, uansett, for da ville man jo ha et ubegren� set sluk i forhold til h�yskolenes mulighet til � hente pen� ger fra offentlige budsjetter. Det er merkelig at et parti som H�yre g�r inn for en s�nn modell. N�r det gjelder universitetsmodellen, registrerte jeg at da Universitets� og h�yskoler�dets styre behandlet den modellen Regjeringen har foresl�tt, frih�ndstegningen, som representanten L�nning kaller det, sammen med Mj�s�utvalgets forslag, s� fikk Mj�s�utvalgets forslag bare �n stemme. Jeg registrerte deretter at utvalgets le� der, hr. Mj�s, i Dagbladet skrev at han avventet dette til Universitets� og h�yskoler�dets representantskap hadde hatt m�te. Ja, det ble et m�te. Der var det av 75 tilstede� v�rende 9 som st�ttet Mj�s�utvalgets forslag satt opp mot Regjeringens forslag. S� i sektoren selv er det en Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3659 bred st�tte for den frih�ndstegningen, som representan� ten L�nning kaller det. Det er synd at ikke ogs� Stortin� get kunne slutte seg til det. At Landbruksh�gskolen p� �s hadde hett Landbruksuniversitetet p� �s isteden, tror jeg ikke hadde hatt noen avgj�rende dramatisk effekt for de fire klassiske breddeuniversitetene v�re. Ursula Evje (Frp): Rettferdig utdanningspolitikk i et rettferdig samfunn, ja, det er litt av en visjon. Men stats� r�den forskrekker meg n�r han igjen fra Stortingets taler� stol vektlegger at det er viktigere hvem som eier institu� sjonen, hvem som eier de organisatoriske rammetiltake� ne, fremfor den kvalitative produksjon som foreg�r in� nenfor dette fundamentet. God kvalitet og en raskere gjennomstr�mning gir sto� re samfunns�konomiske gevinster. Institusjonene v�re, ikke minst forskningsinstitusjonene, har et stort behov for nye folk, h�yt utdannet. Og n�ringslivets behov kan ogs� muligens dekkes via en raskere gjennomstr�mning. Institusjonene tjener videre p� en tredelt finansierings� modell og vil �ke sin inntjening ved raskere gjennom� str�mning og hevet kvalitet. Samfunnet, du og jeg, tjener utrolige summer p� � �ke gjennomstr�mningen, i form av meget store totale skatte� og avgiftsinntekter. Nor� mann�utvalget, som ble nedsatt av en borgerlig regjering, p�viste nettopp disse forholdene, p�viste at rask gjen� nomstr�mning gav enormt store summer tilbake bare i form av skatte� og avgiftsinntekter. Det er derfor v�rt for� slag om � likebehandle avdrag og renter ligningsmessig sett etter studiegjennomf�ring blir interessant, og kostna� dene ved forslaget blir ikke p� noen m�te uoverstigelig. P� bakgrunn av dette vil jeg stille f�lgende sp�rsm�l: Er det mulig at Arbeiderpartiet og statsr�den vil ha denne �kte verdiskapingen til statskassen og ikke p� noen m�te vil f�re den tilbake til institusjonen for ny utvikling? Statsr�d Trond Giske: Det er klart at den �kte verdi� skapingen som vi kan f� med disse reformene, i betydelig grad ogs� b�r tilbakef�res til sektoren. Det er nettopp ved � �ke investeringen i utdanningskvaliteten, �ke investe� ringen til studiefinansieringen og �ke investeringen til forskningen at vi kan f� institusjoner som klarer � f� stu� dentene raskere gjennom uten un�dvendige forsinkelser og med den faglige tyngden de skal ha. Det kan frigj�re mye arbeidskraft, som er den knappeste ressursen i v�r �konomi, og gj�re at vi faktisk f�r produsert mer og ogs� f�r et overskudd som vi kan kanalisere tilbake til univer� sitets� og h�yskolesektoren. Det er den positive sirkelen som vi har snakket om hele tiden, og som av enkelte har blitt beskrevet som en sparereform -- forst� det den som kan. S� til dette med at avdrag skal v�re fradragsberettiget. Hvor tar Fremskrittspartiet alle pengene fra, har de en Sareptas krukke som det bare er � t�mme ut av? Vi vet at de ulike skatte� og avgiftslettelsene som de tidligere har foresl�tt, og som ligger der fra f�r, tilsvarer 100 milliar� der kr, og s� kommer dette p� toppen. Vi m� snart f� noen klare svar p� hvor alle disse pengene skal tas fra, for jeg tror dessverre at konsekvensen av de kuttene som vil f�lge av alt dette, ikke kommer til � v�re s�rlig hyg� gelig for dem det rammer. S� om private eiere. Ja, det spiller en rolle hvem som eier universiteter og h�yskoler. Det spiller en rolle hvis universiteter og h�yskoler skal v�re breie samfunns� institusjoner, hvis de skal v�re kulturinstitusjoner som, uavhengig av �konomiske og markedsmessige m�l, skal fylle en rolle i en kulturnasjon, og hvis de skal ha mulig� heten til � v�re en kritisk irettesetter av sine eiere og v�re med i den politiske samfunnsdebatten. Hvis vi f�r private eiere inn, som H�yre og Fremskrittspartiet foresl�r, er det klart at de vil kunne stille krav til faglig retning, krav til overskudd, krav til �konomisk effektivisering og ogs� krav til innretning mot et marked, som vesentlig vil ska� de de samfunnsinstitusjonene som universiteter og h�y� skoler skal v�re. Marit Tingelstad (Sp): Det er vel ikke � ta for hardt i � si at statsr�d Giske har hatt en forholdsvis h�y sigarf�� ring i denne saken, b�de ved forberedelsen til og fram� leggingen av St.meld. nr. 27. Det har medf�rt stort enga� sjement og mye st�y, pluss mange avisartikler, b�de i forhold til faglig innhold og �konomiske beregninger, eller kanskje mangel p� s�danne, i meldingen. Statsr�den sa i sted at en n�rmere beskrivelse av be� regningsmodellen vil komme i statsbudsjettet. Reelt sett vet Stortinget i dag kun at studiefinansieringen vil koste 1,3 milliarder kr. Statsr�den har kalt meldingen for en kvalitetsreform. Det er dristig n�r det samtidig i meldin� gen, p� side 78 annen spalte, st�r: �Forslagene om ny finansieringsmodell for univer� siteter og h�yskoler kan gjennomf�res innenfor eksis� terende budsjettramme.� Dette ble presentert den 9. mars, f�r revidert nasjonal� budsjett var lagt fram. Vi vet n� at Stortinget har plusset p� betydelige summer, hele 100 mill. kr, p� denne sekto� ren. Det er ikke sm�penger. Hvordan kan statsr�den for� svare at eksisterende rammer er tilstrekkelig, n�r vi kjen� ner til hvor prek�r den �konomiske situasjonen er ved mange av institusjonene? S� til slutt: Hva med effektiviseringen som denne meldingen og statsr�den la opp til, n�r han i sted sa at en student kunne bruke s� lang tid han ville og likevel f� sti� pend? Statsr�d Trond Giske: N�r det gjelder det siste sp�rs� m�let, ser jeg for meg en modell, og det st�r ogs� beskre� vet i meldingen, hvor en f�r l�net omskrevet til stipend n�r en gjennomf�rer et studium til 20 vekttall. Det er in� gen tidsbegrensning p� det. S� har vi i tillegg sagt at vi �nsker � se p� muligheten for � gi en del av stipendet fast, men da m� det v�re en forutsetning at man har gjen� nomf�rt et studium -- kanskje ikke best�tt, men gjennom� f�rt det. Jeg skj�nner ikke hvordan det g�r an � forsvare en stipendmodell hvor folk skal kunne f� 31 000 kr i �ret uten � v�re student. Jeg synes det er grunnleggende urettferdig i forhold til alle de andre politiske m�lene vi har hvor vi mangler penger, bl.a. innenfor helsesektoren, Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3660 innenfor utdanning og andre omr�der. Jeg synes det er urettferdig overfor heltidsstudentene at det skal g� an � forsyne seg av den samme kassen uten � v�re student. Jeg kan ikke skj�nne og begripe at det g�r an � forsvare og holde p� en modell hvor det fortsatt skal v�re mulig � misbruke ordningen p� en slik m�te. Hvis vi kan lage en modell hvor vi b�de sikrer heltidsstudentene et skikkelig tilbud og ogs� tar vare p� dem som er heltidsstudenter, men som ikke lykkes i studiet, har vi f�tt et perfekt sys� tem, og det b�r v�re m�let. Men forslaget som sentrums� partiene og H�yre st�r for, er i hvert fall langt fra perfekt. Og mindre perfekt hadde det v�rt om H�yre hadde f�tt gjennomslag for sitt prim�re standpunkt, nemlig at sti� pendandelen skulle ligge p� 30 pst., og at stipendet burde kuttes dersom studentene ikke fulgte normert tid, slik det st�r i dokumentet fra representanten L�nning i februar -- fire m�neder etter er det noe annet, s� det skal bli spen� nende � se hva det er om nye fire m�neder. S� kommer vi i budsjettet tilbake til hvordan vi skal gjennomf�re studiefinansieringen, men det viktigste er at vi faktisk gjennomf�rer den. Jeg husker med gru f.eks. en tilsvarende debatt for fire �r siden, f�r stortingsvalget i 1997, hvor bl.a. Senterpartiet lovte 5,1 milliarder kr mer til samferdsel -- det ble 10 mill. kr. Det ville tatt 510 �r f�r vi ville kommet opp p� det niv�et som ble lovet f�r valget. Er det �n ting norske studenter ikke har tid til, s� er det � vente 510 �r p� at vi gjennomf�rer de endringene som er h�yst tiltrengt b�de i forhold til studiefinansierin� gen og studiekvaliteten. Rolf Reikvam (SV): Dette var et innlegg med et stort engasjement, og ikke minst var det store ord som fauk gjennom salen. Det er �penbart at det er en stortingsmel� ding vi behandler, og ikke budsjettet. Dette er historiens st�rste l�ft -- lik rett til utdanning, vi skal v�re en kunn� skapsnasjon osv. Det at dette omtales som historiens st�rste l�ft, g�r jeg ut fra skyldes historiel�shet -- i beste fall skyldes det vel det. Statsr�den sier at vi skal ha et system som ikke premi� erer dem som ikke studerer, det er et urimelig system. Hvis statsr�den ser p� de tallene som L�nekassen opere� rer med, og de tallene som universitet og h�yskoler ope� rerer med, viser det seg at L�nekassen har vesentlig f�rre l�ntakere enn det som er registrert som studenter -- alts� er de som er registrert i L�nekassen, sannsynligvis aktive heltidsstudenter, og de skal selvsagt ha en god og skikke� lig finansiering. Det er de faktiske forhold. Det at det er s� lite samsvar mellom tallene som universitetet opererer med, som er registrerte studenter som er der og tar et fag, f�lger forelesning eller hva som helst, og de tallene som L�nekassen opererer med, kan tyde p� at de som er akti� ve studenter, tar vesentlig flere vekttall enn det som fremkommer av statistikken. N�r statsr�den tar dette opp igjen og opp igjen, s� er det reint t�v. -- Unnskyld, men det er det. Mitt sp�rsm�l til statsr�den blir: Frykter statsr�den at det opplegget som han n� skisserer n�r det gjelder om� legging av studiefinansieringen, kan forsterke skjev� rekrutteringen til h�yere utdanning? Presidenten: Rolf Reikvam har helt rett i at presiden� ten ikke er spesielt begeistret n�r medrepresentanter eller regjeringsmedlemmer p�st�s � fremf�re �reint t�v�. Statsr�d Trond Giske: En av grunnene til at det er mange flere studenter som er registrert enn de som f�r st�tte fra Statens l�nekasse, er bl.a. at det er inntektsgren� ser for om en f�r st�tte fra Statens l�nekasse. Der har vi foresl�tt endringer. I stedet for at en skal ha 5 200 kr i m�neden som grense, s� sier vi 100 000 kr i �ret som grense. Det er en vesentlig forbedring med hensyn til stu� dentenes muligheter til fleksibelt � kunne jobbe n�r det passer med deres studier. S� la meg ta dette med teskje overfor representanten Reikvam: Hvis man studerer i fem �r i dag, f�r man 100 000 kr i stipend. Hvis man studerer i fem �r n�r vi har gjennomf�rt v�r modell, f�r man 155 000 kr i sti� pend. Dersom man er et �r forsinket, f�r man i dag 120 000 kr. Dersom man er et �r forsinket p� et fem �rs studium i framtiden, vil man f� 155 000 kr. Det betyr at de som er forsinket, ogs� vil f� 35 000 kr mer i stipend. Og hvordan dette er en katastrofe for studentene, og hvordan dette skal f�re til �kt sosial skjevrekruttering, det er for meg aldeles ubegripelig. Dessuten ligger det en undertone i representanten Reikvams innlegg om at folk som har arbeiderklassebakgrunn eller annen lav sosial bakgrunn, gj�r det d�rligere i studiene enn andre. Det finnes det ikke noe grunnlag for � hevde. Det er ikke noen sammenheng mellom sosial bakgrunn og strykprosent. Det er helt riktig at det er en sammenheng mellom sosial bakgrunn, s�rlig akademisk bakgrunn, og motivasjon til � g� inn i h�yere utdanning. Men det er en helt annen sak. Det har ingenting med gjennomf�ringen og stryk� prosenten � gj�re. Dessuten m� man se dette i sammen� heng med et betydelig l�ft i studiekvaliteten, i evaluering gjennom �ret, oppf�lging av studentene, som gj�r at mange flere gjennomf�rer enkelte fors�k som Universi� tets� og h�gskoler�det baserer sine �konomiske bereg� ninger p�. Det viser jo at 95 pst. av studentene har lyktes i den type fors�k med bedre studiekvalitet. Og det er jo hovedpoenget: Gi studentene bedre studiekvalitet, gi stu� dentene bedre studiefinansiering, over 1 milliard kr i �kt st�tte. Men sett ogs� noen krav til gjennomf�rte studier, til innsats b�de fra institusjonene og studentene. Da gj�r vi et felles stort l�ft som er til gode for en framtidig kunnskapsnasjon i verdensklasse. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Petter L�vik (H): Eg synest det er veldig fascineran� de � h�yre p� b�de statsr�d Giske og fleire representantar fr� Arbeidarpartiet som pr�ver � framstille det vi gjer i salen i dag, som ein siger for Regjeringa. Eg vil berre vise til, utan � g� i detalj som ein del andre har gjort, at n�r innstillinga inneheld 19 forslag til vedtak som det er fleirtal for, og sv�rt mange av dei er endringar i h�ve til det Regjeringa foreslo, s� talar dette sitt tydelege spr�k. At Arbeidarpartiet har slutta seg til fleire av desse for � dempe kjensla av nederlag, er greitt nok, men likevel st�r Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3661 det fast at her har det skjedd store endringar. Eg trur eg vil p�st� at dersom historia sin dom, som eg h�par og trur, er at dette er ei kvalitetsreform, s� er det Stortinget � takke, og ikkje Regjeringa. Eg vil kommentere litt, som fleire har vore inne p�, studiefinansieringa. Innleiingsvis kan det vere grunn til � streke under at det er brei semje om � styrkje studiefinan� sieringa generelt. Det er ikkje tvil om at veldig mange studentar har problem med � f� endane til � m�tast, og at dette er ei av �rsakene til at s� mange studentar arbeider s� mykje i tillegg til studia. Det er ikkje noko m�l at ikkje studentane kan ta seg sm�jobbar ved sida av studia -- det er berre sunt. Men det g�r for langt n�r arbeidet blir hovud� geskjeft og studiet blir bijobb, i alle fall for dei stu� dentane som faktisk �nskjer � vere student p� bortimot heiltid. Det var derfor mange som i utgangspunktet var positi� ve til at statsr�den hadde klart � �presse� ein s� god auke i studiefinansieringa ut av Finansdepartementet. Men som s� ofte med statsr�d Giske -- ogs� her hadde medal� jen ei bakside. Den rause auken i den teoretiske stipend� delen fr� 30 til 39 pst. kunne fort bli langt l�gare i prak� sis. Det er ingen som har noko imot � bruke studiefinan� sieringa som gulrot for � f� studentane til � halde eit ri� meleg tempo. Men med det opplegget Regjeringa har, f�ler vi at verknadene kan bli litt for kraftige. Vakne stu� dentorganisasjonar oppdaga dette, men dessverre har Framstegspartiet denne gongen sl�tt seg saman med Arbeidarpartiet og sikra fleirtal for eit opplegg som kan vise seg � f� sv�rt uheldige utslag. Rett nok har ein pr�vd � heilgardere seg ved � be departementet utgreie ein fast stipendprosent. Rett nok gir statsr�den inntrykk av at b�de studentorganisasjonar og dei fleste andre har misforst�tt bodskapen. Men dersom ein verkeleg meiner alvor her, er det framleis muleg � st�tte forslaget fr� H�gre og sentrumspartia. Eg vil ogs� nemne utanlandsstudentane, der Regjerin� ga og Arbeidarpartiet vil fjerne dagens ordning med kostnadsnorm justert etter prisniv�et i studielandet. Her f�r Arbeidarpartiet fleirtalet mot seg, samstundes som valutajusteringsordninga blir f�rt vidare. Eg er glad for at fleirtalet avviser dette angrepet p� norske studentar i ut� landet. Det er ei nyheit av prinsipiell interesse n�r fleirtalet i dag fremmar forslag om delvis dekning av studieavgifta for studentar ved Handelsh�gskulen BI. Eg ser dette som eit viktig skritt p� veg mot likebehandling av studentar anten dei vel � studere ved offentleg eller privat institu� sjon. Ei full gjennomf�ring av likebehandlingsprinsippet blir nok ikkje muleg f�r H�gre f�r gjennomslag for sitt verdisjekkforslag. Men dette er eit viktig skritt. Det er grunn til � gi studentutvalet ved BI ros for � ha tatt dei n�dvendige initiativa i denne saka. Utan det had� de det neppe blitt noko forslag i dagens innstilling. Men samtidig m� vi som politikarar sj�lve ta ansvaret for at s�kjelyset er blitt vel mykje retta mot BI, til fortrengsel for heiltidsstudentar ved andre institusjonar, som ikkje er nemnde i innstillinga. Eg vil derfor be departementet om at dei i handsaminga av dette forslaget legg vekt p� fleir� talet si understreking av � sj� behovet for � f� utgreidd alle sider av denne saka, med realistiske overslag over kostnader og andre konsekvensar. Ein av konsekvensane m� vere at ein syter for at ord� ninga i tillegg til � omfatte BI sine studentar ogs� om� fattar studentar som prinsipielt er i den same situasjonen. Det er ganske klart at det ikkje er fleirtalet si meining � innf�re ei ny form for forskjellsbehandling, med spesielt gunstige vilk�r for ein institusjon. H�gre har tidlegare i perioden g�tt inn for ein hand� lingsplan for elevar med lese� og skrivevanskar. Dette fekk vi nei til, men problemstillingane har vore sv�rt ak� tuelle ogs� vidare utover i perioden. H�gre er i dag sv�rt glad for at ein samla komite g�r inn for � be Regjeringa legge fram forslag om � legge betre til rette for � gjere l�remateriell tilgjengeleg for lesehemma studentar. O d d b j � r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde her teke over presidentplassen. Ulf Erik Knudsen (Frp): Som jeg sa i min replikk� veksling med Senterpartiets Marit Tingelstad tidligere i dag, har vi i dagens Norge en klar forskjellsbehandling av h�yskoler og universiteter i offentlig eie kontra dem som st�r utenfor det offentlige. 30 000 kr--50 000 kr er ikke en uvanlig ekstrakostnad dersom man er blant de 10 pst. som velger et privat alternativ. N�r vi vet at private er alene om � gi tilbud innenfor enkelte fag og innenfor enkelte regioner av Norge, er det �penbart at vi uthuler �nsket om at alle skal ha lik rett til utdanning. Det er derfor merkelig at de andre partiene ikke finner � ville st�tte Fremskrittspartiets forslag p� dette feltet. Med v�re forslag ville vi greid � b�te p� den forskjellsbehandlingen som skjer i dag. Marit Tingelstad refererte til at dette er noe man vil utrede, og viste til det samme forslaget som Petter L�vik viste til, om at man strekker seg til � vurdere delvis dekning av studieavgif� ten for studenter ved BI. Det er hyggelig. Men det finnes andre private institusjoner enn BI, og det er kun snakk om delvis dekning. Representanten Lyngstad var i sitt innlegg inne p� at man gjennom dagens innstilling tok store skritt i retning av likebehandling. Slik jeg ser det, er det snakk om en administrativ likebehandling -- selvf�l� gelig p�krevd -- men forel�pig ikke en �konomisk likebe� handling. Et forhold som har v�rt gjennomgangstema i debat� ten, er dette at det skal stilles krav om progresjon i studi� ene for � f� uttelling i form av stipend. Jeg trodde vi alle hadde registrert at vi innenfor mange av v�re utdannings� institusjoner har en sv�rt lav vekttallproduksjon. Det fin� nes eksempler p� at vekttallproduksjonen ligger p� en fjerdedel av det den b�r v�re. Vi kan som stortingspoliti� kere ikke registrere slike problemer uten � sette i verk sterke tiltak. I denne sammenheng b�r vi bruke finansiel� le virkemidler. Jeg har ingen tro p� at dette vil gi store sosiale skjevheter, slik enkelte hevder. Det er ingen grunn til � tro at barn av arbeiderklassen er dummere enn barn av f.eks. rike mennesker. Fremskrittspartiet mener at hardt arbeid b�r bel�nnes, og det synspunktet fremmer Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3662 vi i dag i v�re merknader i innstillingen. Det m� v�re klart at en bedre studieprogresjon vil v�re nyttig og sam� funns�konomisk fornuftig. Det forundrer meg at partier som f.eks. Kristelig Folkeparti og H�yre ikke ser dette. Jeg registrerer imidlertid at de kommer oss litt i m�te ved at de vil ha en �kning i stipendandelen som skal v�re knyttet til progresjon. Til slutt: Mange i denne salen sl�r om seg med mer eller mindre flotte forslag til studiefinansiering. N�r man ser p� Fremskrittspartiets forslag, nr. 15, om at ogs� av� drag p� studiel�n skal bli skattemessig fradragsberettiget p� lik linje med renter, m� det v�re �penbart at det er Fremskrittspartiet som har det klart beste forslaget med hensyn til studiefinansiering. S� gode er forslagene fra Fremskrittspartiet at b�de komiteens leder og statsr�den tidligere i dag har uttrykt stor bekymring for hva forsla� gene vil koste. Statsr�den var inne p� at Fremskrittspar� tiet m� ha en Sareptas krukke for � dekke inn sine for� slag. Vi har nok ikke det, men Norge har et statsbudsjett som g�r med betydelige overskudd. Er det 230 milli� arder kr som er beregnet i �r? Vi vil ikke bruke alt dette, men noe av det burde komme dem til gode som investe� rer tid og arbeid i utdanning. Sigvald Oppeb�en Hansen (A): I dag er det ein glad dag for dei h�gare utdaningsinstitusjonane og ikkje minst for studentane. Stortinget vil i kveld vedta ei reform for h�gare utdaning som set b�de kvalitet og studentvelferd i fokus. Den ordrike innstillinga fr� Mj�s�utvalet er omsett i ei god melding fr� Regjeringa og vidare ei komiteinn� stilling som i all hovudsak st�r denne med brei politisk semje. Universiteta og h�gskulane m� vere i fremste rekkje n�r det gjeld � utvikle kompetansesamfunnet. Overgan� gen fr� industrisamfunn til kunnskapssamfunn tilseier at den einskilde m� fornye og utvikle kompetanse gjennom heile livet. Gjennom denne innstillinga vil me n� sj� at fleire grep vil bli tatt for � kvalitetssikre dette. Det er m.a. dette Arbeidarpartiet meiner med � fornye offentleg sektor. H�gskulane v�re er ikkje etablerte prim�rt med tanke p� � vere reiskap for regjering og storting, men der� imot ein reiskap til befolkninga og samfunnet sitt beste. Regjeringa f�r tilslutnad til nesten alle forslaga sine. Det gjeld ny gradstruktur, ei stor forbetring av studie� finansieringa, nye evalueringsmetodar, etablering av eit uavhengig organ for kvalitetssikring og ikkje minst det � sette institusjonane i stand til � bruke evner og vilje til raske omstillingar. Det er nemleg slik at samfunnet m�ter stadig st�rre krav til fleksibilitet og omstillingsevne. Eg trur at dei fleste er samde om at denne situasjonen berre vil forsterke seg i �ra framover. Derfor er det n� s� viktig � lage verkty som kan m�te denne utfordringa. Me m� ligge i framkant av denne utviklinga. Eg registrerer at studentane i all hovudsak st�r denne innstillinga. Det har vore lite st�y. Me har ikkje sett dei store demonstrasjonane denne gongen, slik me har hatt for vane � oppleve ved andre store reformer. Det tar eg som eit signal p� at denne reforma har blitt godt motte� ken i milj�et. Det som kanskje har skapt st�rst debatt, er omlegginga av studiefinansieringa, der Regjeringa gjer framlegg om � auke utdaningsst�tta med 1,3 milli� ardar kr, alts� eit historisk lyft. Me veit at ei god studiefinansiering er viktig for � mo� tivere unge menneske til � ta h�gare utdaning. Vidare veit me at det er store kostnader for samfunnet ved at stu� dentane er utanfor arbeidsstyrken i den tida dei studerer. Derfor burde alle vere opptekne av at utdaningsl�pet blir gjennomf�rt s� fort som mogleg. Arbeidarpartiet vil sl� eit slag for heiltidsstudenten. Derfor �nskjer me � legge om studiefinansieringa, slik at stipendet i framtida blir tildelt p� bakgrunn av gjennomf�rte studiar, uavhengig av studielengda. Dagens sosiale ordningar skal sj�lvsagt halde fram, slik at ein skjermar �rsaker som ligg utanfor studenten sin kontroll. Dette er ei gulrot, ikkje ein pisk, slik det har vore framstilt tidlegare i debatten. For meg er det uforst�eleg at enkelte hevdar at dette er ein d�rleg modell. Dagens innstilling legg til rette for ei h�gare utdaning i eit godt desentralisert m�nster. Eg er glad for at Senter� partiet snudde og slutta seg til Arbeidarpartiet og SV, slik at det ikkje blir fleirtal for � gjere fors�k med s�rlov� selskap. Det ville ha f�tt store konsekvensar for distrikta dersom ei slik styringsform hadde f�tt fleirtal. Stor insti� tusjonell fridom er sj�lvsagt viktig for � sikre god omstil� lingsevne, men den politiske styringa ville etter v�r mei� ning forsvunne ved s�rlovselskapsforma. For � l�yse framtida sine utfordringar foresl�r Arbeidar� partiet at institusjonane skal organiserast som for� valtningsorgan med s�rskilde fullmakter. Dette vil gje institusjonane den fridomen dei har behov for. Eg er glad for at dette samlar eit fleirtal i denne sal. Det er det of� fentlege sitt ansvar � gje eit breitt og godt utdaningstil� bod over heile landet. Odd Roger Enoksen (Sp): La meg starte med � si at Senterpartiet har aldeles ikke snudd i synet p� organise� ringen i s�rlovselskap. Vi har alltid hatt det samme synet i det sp�rsm�let. Gode finansierings�, studie� og velferdstilbud er vik� tig b�de for � n� m�let om lik rett til utdanning og for � gj�re det mulig for flere � studere p� heltid. I innstillin� gen blir det tatt viktige grep for � bedre situasjonen for studentene. Blant annet er det positivt at man fokuserer p� studiekvaliteten, med jevnlig evaluering i l�pet av �ret og mindre vekt p� avsluttende eksamen. Dette hilses vel� kommen fra Senterpartiets side. Med hensyn til stipend og stipendordningen, er det selvsagt positivt at stipendene �kes, men det er ogs� et stort men her. Resultatet kan bli at det er studenten som blir taperen. Arbeiderpartiet g�r i kompaniskap med Fremskrittspartiet for � straffe de studentene som ikke fullf�rer studiet p� normert tid. Studentene skal n� f� om� gjort 39 pst. av studiest�tten til stipend f�rst etter at de har tatt eksamen, og bare dersom de blir ferdige p� nor� mert tid. De som ikke klarer dette, f�r stipendet omgjort til l�n. Senterpartiet mener at dette vil v�re � skyve for mye risiko over p� studentene, og at det tar fra studente� ne den grunntrygghet som ligger i dagens stipendord� Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3663 ning. Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet og Frem� skrittspartiet her i lag bidrar til � forsterke den sosialt skeive rekrutteringen vi ser at det er til h�yere utdanning. Jeg vil anta at det er mange i Arbeiderpartiet som ikke f�ler seg bekvem med dagens vedtak. Jeg har ogs� mer� ket meg at studentorganisasjonene frykter konsekvense� ne av det vedtaket som blir gjort. Studentorganisasjonene viser spesielt til at det er mange faktorer utenfor studen� tenes kontroll som p�virker utdanningsl�pet. Dette har de selvsagt helt rett i. Senterpartiet g�r inn for at den vekttallsuavhengige stipendandelen p� 30 pst. blir som i dag, og at �kningen i stipendet p� 10 pst., fra 30 til 40 pst., blir avhengig av avlagt vekttall. Dette er i tr�d med studentorganisasjon� enes �nsker. Med en slik modell oppn�r man m�let om en ekstra stimulans til � gjennomf�re studiet etter forut� satt progresjon, samtidig som grunntryggheten ikke svekkes, slik flertallet n� dessverre legger opp til. Videre er det i en debatt om h�yere utdanning viktig � komme inn p� l�nevilk�rene som studentene m�ter etter endt utdanning. I innstillingen har Senterpartiet gitt ut� trykk for sitt prim�re standpunkt om studiel�nsvilk�rene. Vi mener at ingen skal betale tilbake mer til Statens l�ne� kasse for Utdanning enn det de har l�nt. Studiel�net skal kun inflasjonsjusteres, gjeldende fra det tidspunktet stu� diene avsluttes. Senterpartiet mener at det ikke er riktig at staten skal tjene p� at ungdom tar utdanning. Det at ungdom tar utdanning, m� bel�nnes, ikke straffes som i dag ved at det kreves renter p� l�n som brukes til kunn� skapsutvikling og kompetanse. Skal vi f� folk til � ta lengre utdannelser, m� vi ogs� v�re villige til � gi dem vilk�r som det er mulig � kombi� nere med vanlige etableringskostnader. Med dagens l�ne� ordning er det dessverre mange med h�yere utdanning som sliter skikkelig med � f� endene til � m�tes. Dette �nsker vi � gj�re noe med. Ut fra innstillingen ser det dessverre ut som om det er f� andre partier som er opptatt av dette forholdet. Jeg har ogs� lyst til � komme inn p� et annet viktig omr�de i innstillingen, nemlig arbeidsdelingen mellom universiteter og h�yskoler. Disse institusjonene har sine s�rpreg som det er viktig � ta vare p�, samtidig som in� stitusjonene skal gis mulighet til � utvikle seg og ha noe � strekke seg etter. Komiteflertallet har klart denne balanse� gangen sv�rt godt. Jeg mener det er viktig at institusjo� ner som skal kunne kalle seg universitet, m� ha rimelig bredde og dybde p� hovedfags�/ masterniv� og innenfor forskerkompetanse og forskerutdanning. Mj�s�utvalgets kvalifikasjonskrav om fire doktorgra� der for � kalles et universitet mener jeg gir et godt kvali� tetsstempel p� framtidens universitet. Framtidens univer� siteter som det legges opp til i innstillingen, er ikke av samme slag som de breddeuniversitetene vi kjenner i dag -- tvert imot. De m� skape seg en profil som er i samsvar med den regionen de er forankret i, og utvikles i tr�d med dette. Flertallet legger ogs� opp til at h�yskolene skal f� gode arbeidsvilk�r. Det blir bl.a. fra flertallets side spe� sielt pekt p� at forskningsinnsatsen skal styrkes, ogs� ved forskningsmilj�er som har tilh�righet p� institusjoner uten universitetsstatus. Dette betyr bl.a. at h�yskoler med doktorgrader og gode forskningsmilj�er, som f.eks. h�y� skolene i Agder, Stavanger og Bod�, m� gis adgang til � videreutvikle seg gjennom tildeling av forskningsmidler. Komiteflertallet gir her klare signaler om at rammevilk� rene for at disse institusjonene skal kunne utvikle seg til universitet, m� legges til rette. Dette utelukker selvsagt ikke at andre h�yskoler ogs� skal kunne ha mulighet til � utvikle seg til sterke fagmilj�er som p� sikt kan f� uni� versitetsstatus, som f.eks. et innlandsuniversitet. Synn�ve Konglevoll (A): Jeg vil begynne med � for� telle ei historie fra den bygda mora mi kommer fra. Det er ei bygd som ligger ved kysten i Nord�Norge, og der er det slik at n�r man f�r tak i god fisk, gjelder det � hive seg i og steike fiskekaker. For et eldre ektepar hadde det blitt slik ei helg at det hadde kommet s� mye fisk at kona hadde blitt st�ende og steike fiskekaker hele natt til s�n� dag, s� mannen m�tte g� aleine til gudstjeneste. Da han kom heim, ville kona h�re hva presten hadde snakket om. Mannen var av den ikke altfor snakkesalige typen, men da kona hadde spurt ham noen ganger om hva det var presten hadde snakket om, kom det et kort svar fra mannen: Presten snakket om synden. Jaha, det var jo inter� essant, syntes kona, men ikke veldig presist. Og etter � ha spurt et par ganger om hva presten mente om synden, s� fikk hun jo svar. Hva presten mente om synden? Han var mot den! N� har jeg sittet snart fire �r i utdanningskomiteen og deltatt i debatter, og stort sett har det v�rt sl�ende hvor� dan partiet H�yre, og spesielt hovedtalspersonen Inge L�nning, har brukt masse ord p� � snakke om hva alle andre, og spesielt Arbeiderpartiet, mener, mens det sv�rt ofte har v�rt vanskelig � finne ut hva H�yre egentlig st�r for. Slik er det ogs� i denne saken. Representanten L�n� ning har v�rt sterk i sin kritikk av meldinga, men n�r man leser innstillinga, er det sv�rt vanskelig � finne ut hva H�yre egentlig mener. Heldigvis for de velgerne som har lyst til virkelig � sette seg inn i dette, har H�yre hatt et eget utvalg i sving, et slags alternativt Mj�s�utvalg. Her kan man f.eks. se at H�yre mener at ikke bare s�rlovselskap er en aktuell modell, men at ogs� AS kan v�re en egnet organisa� sjonsmodell for h�yere utdanningsinstitusjoner. Her kan man se at H�yre prim�rt �nsker et samfunn med lavere skatt og med st�rre l�nnsforskjeller, at man vil avskaffe prinsippet om at h�yere grunnutdanning skal v�re gratis, og tvert imot innf�re studieavgifter. H�yre vil ogs� ha fullstendig likestilling mellom pri� vate og offentlige institusjoner, men uten � problematise� re de konsekvensene dette vil f� for h�gskolene i distrik� tene. Det mest interessante er likevel synet p� studiefinansi� eringen. For hva er det H�yre egentlig vil? Jo, det st�r helt klart: �Utvalget vil ikke foresl� � �ke stipendandelen.� Og videre: �Stipendandelen b�r derfor bli liggende p� 30 prosent.� Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3664 Tydeligere kan det ikke sies. Samtidig vil H�yre �ke kostnadsnormen. �kt kostnadsnorm, men samme stipend betyr i klartekst at den samlede gjelda etter endt utdan� ning vil �ke hvis man studerer like lenge. Videre skriver H�yre at stipendandelen p� 30 pst. b�r avkortes hvis studentene bruker mer enn normert tid p� � komme seg gjennom studiet. Den viktigste forskjellen p� Arbeiderpartiets konverteringsmodell og H�yres modell er at Arbeiderpartiet vil gi studentene over 1 000 kr mer pr. m�ned i stipend. Vi vil �ke stipendandelen til nesten 40 pst. Men ikke nok med det. H�yre mener at de studentene som blir mer enn ett �r forsinket, i tillegg skal f� gjelda si ytterligere �kt ved at renta skal begynne � l�pe. For dem som er opptatt av ei bedre studiefinansiering, kan det derfor ikke v�re tvil: Arbeiderpartiets forslag er mye bedre enn H�yres forslag, og i motsetning til H�yre og sentrumspartiene og de l�ftene som de kom med for fire �r siden, skal vi f�lge opp l�ftene v�re. S� vil jeg bare si �n ting til dem som sier at vi g�r i kompaniskap med Fremskrittspartiet, og la meg pr�ve � si det s� tydelig jeg kan: Forslaget om � �ke kostnadsnor� men til 80 000 kr og � �ke stipendandelen til om lag 39 pst., er Arbeiderpartiets forslag. S� st�tter Frem� skrittspartiet oss, og da har vi f�tt flertall for ei styrking av studiefinansieringa som vi er sv�rt stolte over. Til slutt vil jeg si noen ord om fredsutdanning. Jeg er sv�rt glad for at en enstemmig komite g�r inn for at det skal opprettes et senter for fredsutdanning ved Universi� tetet i Troms�. Etablering av et slikt senter vil ha nasjo� nal betydning. Jeg mener det er viktig at arbeidet med oppretting av et slikt senter skjer i samspill med de andre fagmilj�ene, og at det ogs� kan utl�se en ekstra st�tte til Universitetet i Troms� over statsbudsjettet. Arne Lyngstad (KrF): Jeg synes debatten p� en m�te har v�rt oppsiktsvekkende, for forhold som vi har opp� levd har v�rt ganske tydelige i meldingen, er plutselig ikke s� tydelige lenger. Det virker p� meg som at n� for� tolkes meldingen i den retningen som det n� passer � tol� ke meldingen. To punkt: Meldingen er tydelig n�r det gjelder at man �nsker � styrke Norgesnettr�det som et kvalitetsutvik� lingsinstrument, og i argumentasjonen i meldingen leg� ges det her vekt p� evaluering av institusjonenes virk� somhet. I komiteinnstillingen sies det noe annet. I komite� innstillingen nevnes det et akkrediterings� og evalue� ringsorgan, slik Mj�s�utvalget foreslo. I innstillingen fra komiteen sies det rett ut at en �nsker akkreditering av in� stitusjoner, tenkt gjennomf�rt under henvisning til den m�ten som Norgesnettr�det har skissert det p� i en h�r� ingsuttalelse til Mj�s�utvalget. Dette er noe helt annet enn det som statsr�den fors�ker � framstille det som. Og der jeg leser meldingen helt annerledes enn jeg leser komiteinnstillingen. Det andre momentet som statsr�den ogs� har tatt opp i sin replikkordveksling og i sitt innlegg, var studiefinansi� eringen. Den virker ogs� etter min mening uklar etter statsr�dens innlegg. Statsr�den har jo gjennom hele debatten etter 9. mars da han la fram innstillingen, argu� mentert for en �kt studiegjennomstr�mning og brukt det som forklaring p� den nye modellen sin. Stipendet skal bel�nne innsatsen, og det skal f�s n�r eksamen er best�tt, for � �ke studiegjennomstr�mningen. I meldingen vises det ogs� til at den nye modellen vil gi �konomiske besparelser, og disse besparelsene er knyttet nettopp til gjennomstr�mningen. N� sier statsr� den at stipendet skal gis uavhengig av studiegjennom� str�mningen. Vi trenger absolutt en klargj�ring av hva det egentlig er som n� ligger i kortene. Det er kanskje ogs� nettopp derfor Arbeiderpartiets fraksjon i komite� innstillingen har bedt om en utredning av bl.a. det siste. Representanten Norvoll hadde i sitt innlegg et sterkt forsvar for den nye studiefinansieringsmodellen, og pek� te p� at Arbeiderpartiet n� la inn en kraftig �kning i sti� pendandelen og i kostnadsnormen, noe som sentrumspar� tiene ikke maktet � gj�re da vi satt i regjering. Det er riktig at Regjeringen n� legger fram forslag om en �kt stipendandel, men det var ingen av oss som visste -- og heller ikke har det st�tt i Arbeiderpartiets program -- at de �nsket � heve stipendandelen utover de 30 pst. Det var jo den dypeste hemmelighet det, helt til den 9. mars. F�rst da ble det flertall i denne sal for � heve stipendan� delen utover 30 pst. Jeg synes det er gledelig. Kristelig Folkeparti vil v�re med p� det. Jeg registrerer n� at Regje� ringen legger alle pengene sine der. Men s� har Regjeringen i sin melding ikke sagt noe om at den skal f�lge opp institusjonene og innholdsrefor� men med �kte ressurser, snarere tvert om. Det sies i mel� dingen at finansieringsmodellen skal kunne gjennomf�� res innenfor de eksisterende budsjetter. Det betyr etter min mening at Regjeringen har lagt alle sine midler inn i studiefinansieringsmodellen. Den er bra, men det er ikke fra Regjeringens side gitt noen opptrapping p� ressurs� siden for � berge innholdsbiten. Derfor ble det n�dvendig for meg tidligere i dag � si at i dragkampen mellom institu� sjoner og departement �st�r studenten i fare for � bli svarteper�. Han st�r med den �konomiske risiko. Vi tren� ger n� en klargj�ring av hva det er statsr�den egentlig mener. Tom Thoresen (A): Man b�r naturligvis v�re forsik� tig med sterke karakteristikker i en debatt som denne, men jeg tror likevel jeg v�ger meg p� � p�st� at dette an� takelig er en av de viktigste debattene vi f�rer i denne stortingsperioden. Den dreier seg om ikke mindre enn hvordan vi skal bevare, videreutvikle og overf�re den viktigste kapitalen fedrelandet har, nemlig kunnskaps� kapitalen. Mens annen type kapital -- enten det er t�ring p� lagerressurser, eller hva det n� m�tte v�re -- er forgjenge� lig, er kunnskapskapitalen ikke bare det landet skal leve av i framtiden, men det er ogs� det landet skal utvikle seg etter -- kulturelt, samfunnsmessig og p� annen m�te. Da skulle det bare mangle at ikke dette vekker en meget om� fattende debatt b�de i og utenfor Stortinget. Jeg h�rte f.eks. en taler som tidligere i debatten nevnte at statsr� den hadde �h�y sigarf�ring�, og refererte det bl.a. til statsr�dens deltakelse i denne debatten. Etter mitt syn Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3665 skulle det bare mangle! N�r man st�r overfor ett av de viktigste sp�rsm�l landet st�r overfor, skulle det bare mangle at vi ikke har en betydelig og omfattende debatt om dette, hvor synspunkter kan legges fram og pr�ves i den alminnelige debatt. At statsr�den og andre viktige debattanter deltar med liv og lyst i den, er vel bare � fore� trekke. Samlet sett er man, s� langt jeg kan skj�nne, kommet fram til et system som ikke bare tar innover seg de enor� me utfordringer morgendagen har, men ogs� de store endringene vi allerede har, f.eks. i sosial rekruttering, i bredderekruttering og i kompleksiteten av kunnskaps� ettersp�rselen i det norske samfunn i dag. Det krever p� mange m�ter andre l�sninger enn dem noen av oss stod overfor da det var v�r tur, for bortimot 30 �r siden. En prinsipiell debatt om hvordan landets h�yere ut� danningsinstitusjoner skal utformes, har en del viktige grensedragninger � ta. Det er f.eks. viktig at forskning og tilretteleggelse av formidling i h�y grad er preget av in� stitusjonell frihet, ja, individuell frihet for dem det gjel� der. Forskning og utdanningsstyring med bundne manda� ter i forhold til alt fra n�ringslivets behov til samfunnets ulike akt�rers styringsbehov er ikke det vi trenger for � f� en bredde i kunnskap og kunnskapsformidling i det nors� ke samfunn. Men det betyr ikke at utdanningen og utdan� ningssystemene skal leve i noe slags politisk eller sam� funnsmessig vakuum. Tvert imot viser denne debatten med all mulig tydelighet at det er samfunnsinteresser som preger -- og skal prege -- hvordan framtidig norsk h�yere utdanning skal se ut. Det indre selvstyre og den indre frihet hos dem som formidler, hos dem som mottar formidlingen, og hos dem som skaffer fram ny kunnskap, er jeg en udelt tilhenger av. Men n�r det tilsynelatende kan se ut som om det ikke er noen betydelig prinsipiell forskjell mellom den sty� ringsstruktur som Arbeiderpartiet og mellompartiene g�r inn for p� den ene side, og H�yre og Fremskrittspartiet g�r inn for p� den annen side, kan det v�re grunn til � rope et ganske alvorlig varsku. Dette kan v�re forskjel� len mellom at de dype samfunnsinteressene sitter med styringsretten, og at kommersielle interesser eller smal� sporede samfunnsinteresser sitter med styringsretten. Et system hvor institusjonene skal sveve n�r sagt i fri flukt i forhold til b�de samfunnets innsikt og samfunnets prioriteringer, kan lett bli et utdanningssystem som tjener smale interesser og ikke breddeinteressene. Innenfor det tror jeg det er rom for atskillig individuell frihet, institu� sjonelt og -- jeg hadde n�r sagt -- personlig. Men bevare oss for et system hvor friheten skal praktiseres slik at det er de smale samfunnsinteressene som egentlig f�r sty� ringsretten! Presidenten: Dei representantane som f�r ordet etter dette, f�r ei taletid p� inntil 3 minutt. Aud Blattmann (A): Senest om fire �r er Kristian� sand universitetsby. Det er rektor ved H�gskolen i Agder helt sikker p�. Like sikker er han p� at det vil f� en enorm betydning for hele landsdelen. Jeg er ikke s� sikker p� at rektoren f�r rett i sitt f�rste standpunkt. Men jeg er helt sikker p� at hvis og n�r H�gskolen i Agder f�r universi� tetsstatus, vil det f� stor betydning for hele landsdelen. Flertallet i komiteen krever fire fag p� doktorgrads� niv� for at man kan oppn� universitetsstatus. Jeg hadde vir� kelig h�pet at Arbeiderpartiets forslag om � tildele uni� versitetsstatus ut fra det niv�et bl.a. H�gskolen i Agder og H�gskolen i Stavanger har i dag p� de omr�der der de har doktorgradsniv�, hadde vunnet fram, at det hadde v�rt tilstrekkelig til � kunne gi disse h�gskolene univer� sitetsstatus. Det er alts� ikke tilfellet. I stedet blir n� den overordnede strategien � skaffe seg doktorgradsstudier p� flere felter, istedenfor � ha trygghet i bunnen p� ett eller to omr�der og ta den tid som trengs for � bygge seg videre opp. Et eget universitet i Agder betyr at vi kommer p� linje med andre landsdeler. Effektene blir mangfoldige. Det er nok � vise til hva Universitetet i Troms� har betydd for hele Nord�Norge. Vi vil f� tilgang p� flere forsknings� midler, og vi vil kunne konkurrere p� lik linje med andre universiteter. For oss blir det dessuten en enklere rekrut� teringssituasjon. Det er lettere � skaffe kompetanse til et universitet enn til en h�gskole. Det sier rektor ved H�g� skolen i Agder, og jeg er enig i alt han sier. Men det blir ganske viktig � minne H�gskolens ledelse om at vi ikke kan f� noen glede av alle disse fordelene f�r H�gskolen i Agder har oppn�dd universitetsstatus. Det skal alts� skje, i henhold til rektoren, senest innen 2005. Inntil da m� h�gskolene i Agder, Stavanger og Bod� klare seg uten den muligheten en universitetsstatus ville gitt dem, og de m� konsentrere hele sitt arbeid om � skaffe seg tilstrek� kelig kompetanse, slik at de kan oppn� doktorgradsniv� innenfor fire fagomr�der. Mye tyder faktisk p� at det blir H�gskolen i Stavanger som vil klare brasene f�rst. S� vidt jeg forst�r, ligger de et hestehode foran Agder og flere hestehoder foran Bod�. Noen har gitt uttrykk for at dagens innstilling er et ne� derlag for utdanningsminister Giske. Jeg er ikke enig i den p�standen. Jeg er faktisk mer redd for at flertallsinn� stillingen kan f�re til et nederlag for H�gskolen i Agder og for hele v�r landsdel. �se Wisl�ff Nilssen (KrF): Det st�r mange pene ord i St.meld. nr. 27. Jeg siterer: -- �En lik mulighet for alle til � ta utdanning er en grunnleggende forutsetning for et rettferdig og godt samfunn.� -- �En kunnskapsnasjon der hele befolkningen f�r delta gir det beste resultat b�de for demokrati og sam� funnsdebatt, for sosiale og kulturelle forhold og for den �konomiske utviklingen.� -- �Alle skal ha en lik rett til utdanning.� -- �Rettferdig utdanning krever ogs� tilrettelegging for dem med spesielle behov eller funksjonshemmin� ger.� Det st�r ogs� et lite avsnitt spesielt om tilrettelegging for funksjonshemmede. Men hvordan skal man omsette de gode visjoner i praktisk handling for den enkelte stu� dent i v�re utdanningsinstitusjoner? Det g�r ikke automa� Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3666 tisk. Ettersom meldingen skal v�re av prinsipiell og overordnet karakter, er det helt n�dvendig � ta en debatt om � lovfeste retten til brukertilpassede l�sninger for funksjonshemmede i forhold til b�de undervisning og eks� amen. Kompetansen innen utdanningssystemet, bl.a. p� lese�, skrive� og regnevansker, er ikke p� et niv� som gj�r det forsvarlig � gi den enkelte institusjon selvr�de� rett med hensyn til hvordan tilretteleggingen for den en� kelte gruppen skal foreg�. Det er ogs� litt underlig at det i grunnskole og videre� g�ende skole er gitt formelle rettigheter for tilretteleg� ging av undervisningen, mens det ikke er videref�rt i h�yere utdanning. Det er en form for diskriminering som er meget alvorlig, for det kan enten oppfattes som om noen mener at man blir helbredet for sin funksjonshem� ming n�r man er ferdig med videreg�ende skole, eller at man er u�nsket ved h�gskole og universitet. Det hjelper ikke om h�gskolene har laget handlingsplaner for funk� sjonshemmede n�r de ikke brukes, og det hjelper heller ikke at dyslektikere tr�kker vei i systemet n�r nestemann m� ta n�yaktig den samme kampen et �r eller to senere, eller at studenten f�r tilrettelegging av eksamen det ene �ret, men ikke �ret etter. Denne kampen har i alle fall foreg�tt i 25 �r, ut fra de tilbakemeldinger jeg har f�tt. Det er altfor lenge, og det er en un�dvendig kamp. � v�re funksjonshemmet i forhold til skriftspr�ket, slik dyslektikere er, er en stor utfordring i v�rt kompetanse� samfunn, ikke minst fordi Norge tar m�l av seg til � bli en ledende kunnskapsnasjon. N�r 10�15 pst. av den nors� ke befolkning har spesifikke lese� og skrivevansker, er det klart at gruppen er s� stor at det m� tas et krafttak for at de skal kunne bruke sine ressurser optimalt. Det er i tillegg god samfunns�konomi. Men da er det viktig at det er en helhetlig tenkning, og at f.eks. Bredtvet f�r ressur� ser nok til � dekke det behov for hjelp til h�gskoler og universiteter som de ettersp�r. Det er veldig positivt at l�remateriell n� skal gj�res tilgjengelig for lesehemmede. Gunnar Halvorsen (A): Dette er en viktig reform for studentene og institusjonene, som n� f�r store muligheter til omstilling og utvikling. Det at de fire klassiske univer� sitetene skal ha en s�rstilling n�r det gjelder grunnforsk� ning, synes jeg er rimelig og fornuftig. Det er ogs� viktig at det sl�s fast at det ikke skal etableres flere breddeuni� versiteter. Dette er alts� alle enige om. Det er n�r en kommer til kriteriene for at vitenskapeli� ge h�gskoler skal f� mulighet til � bruke benevnelsen universitet, at den politiske uenigheten kommer fram. Flertallet f�lger opp kravene i Mj�s�utvalget, som inne� b�rer bl.a. master�utdanningsniv� p� minst fem ulike omr�der i tillegg til grunnutdanning og forskning p� fire fagomr�der. Det ville etter min vurdering v�re mye mer konstruktivt om institusjonene som �nsker universitets� status, bruker sine ressurser p� studentene og l�ringsmil� j�ene framfor p� hovedm�let, som n� er blitt � oppfylle kravene i flertallets forslag. Jeg er forn�yd med at Arbeiderpartiet �pner for at Bod�, Stavanger og Agder kan utvikle seg p� de fagomr�der som kreves. Det er ogs� meget bra at Arbeiderpartiet ber departementet om � komme tilbake med strategiske tiltak for � fremme en utvikling rettet mot universitetsstatus. Dette er konstruktiv tenkning og riktig utnyttelse av res� sursene, men beklageligvis blir dette torpedert av flertal� let i Stortinget. For Agder ville en universitetsstatus v�rt et stort l�ft -- et moderne universitet med nye og kanskje mer n� ringslivsrettede fag. Et Agder�universitet er ikke bare et universitet som landsdelen vil trenge. Ogs� Norge vil trenge et slikt nytt og moderne universitet. Jeg er derfor skuffet over H�yre, Kristelig Folkeparti og Fremskritts� partiet med f�lge som vil skyve en slik viktig utvikling for S�rlandet ut i det bl�. Eirin Faldet (A): I Hedmark var vi sv�rt glade da arbeiderpartiregjeringen �pnet for � utvide muligheten til � bruke universitetsbetegnelsen. Hedmark og Oppland fylkeskommuner har over tid gitt sterk st�tte til visjonen om � etablere et innlands� universitet. Det er de tre h�gskolene Lillehammer, Gj�� vik og Hedmark som har tatt initiativet, men det er man� ge som er med p� � dra lasset. De to fylkestingene har i et fellesm�te vedtatt en uttalelse der visjonen st�ttes aktivt. Dette er ogs� fulgt opp av bevilgninger for � bygge opp et forskningsfond, slik at h�gskolene kan ha midler til � styrke sin kompetanse og � drive forskning og utvik� lingsarbeid til beste for regionen. Omstillingsprogrammet for de to fylkene har satsing p� kompetanse som en viktig b�rebjelke og fokuserer sterkt p� h�gskolene i omstillingsarbeidet. Med dette utgangspunktet mener vi det er en samlet region som st�r bak visjonen om et innlandsuniversitet. Vi har allerede i dag sterke forbindelser til Karlstad universitet, gjennom Universitetsalliansen Indre Skandinavia. Dette er et pro� sjekt som er finansiert gjennom INTERREG med EU� midler. Alle h�gskolene i innlandet profitterer p� dette samarbeidet. Det er viktig � utvikle og dra nytte av regionenes og lokalsamfunnenes spesielle forutsetninger. N�rings� utvikling inng�r her som et helt sentralt element, men det er ogs� av stor betydning � utvikle samfunnsservice, kul� tur og lokal identitet for � sikre bosetting og regional ut� vikling. Det er en sentral oppgave for utdannings� og forskningsinstitusjonene � bidra til dette gjennom forsk� ning og formidling av kunnskap. Fylkestingenes vedtak har satt press p� h�gskolene og var et viktig signal og en utfordring til innlands� samfunnet om at kompetanseutvikling i innlandet og ut� vikling mot et innlandsuniversitet er en n�kkelfaktor for utvikling av omr�det. Samtidig understrekes det i v�re vedtak at det er h�gskolene selv som m� v�re drivkraf� ten i arbeidet med � utvikle sin egen kompetanse slik at de kan kvalifisere seg til � bli et universitet. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet har pekt p� mulighe� ten for h�gskolene i Hedmark og Oppland til � utvikle seg til et framtidig innlandsuniversitet. Jeg er derfor vel� dig skuffet over at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ikke �nsker � st�tte Arbeiderpartiets forslag til kriterier Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3667 for at statlige h�gskoler med mer enn �n forskerutdan� ning kan s�ke om overgang til universitetsstatus. Senterpartiets representant i komiteen g�r inn for � kreve at l�restedet f�rst kan betegnes som universitet etter � ha blitt tildelt selvstendig ansvar for forskerutdan� ning p� minst fire ulike, s�rskilte fagomr�der. Hvis Senter� partiet virkelig hadde �nsket � st�tte et innlandsuniver� sitet, ja, s� er det alts� ingen drahjelp � skjerpe kriteriene. Igjen svikter Senterpartiets distriktspolitikk. Bent H�ie (H): Dagen i dag er historisk p� den m� ten at en n� f�r klargjort klare kriterier for hvilke institu� sjoner som kan kalle seg universitet. Dermed b�r tiden v�re over for den gangen da landsdel stod mot landsdel og diskuterte hvem som skulle ha det neste universitetet. N� kan de ulike institusjonene jobbe m�lrettet, med sin bakgrunn og med sin regionale forankring, fram mot det som er m�lsettingen, og vite at hvis de gj�r jobben riktig, vil de n� m�let. Dette vil ogs� sikre at ressursene blir brukt p� en fornuftig m�te, m�lrettet mot de omr�dene der de ulike institusjonene kan finne sine s�regne omr� der. Dette er noe som et nesten enstemmig storting st�r bak. Det er derfor forunderlig � registrere at det stand� punktet som Arbeiderpartiet her har inntatt, mer minner om den gangen en stod for idrettskonkurranser med ideal� tid der listen i realiteten var fjernet. Det er nettopp det Arbeiderpartiet her legger opp til. Men p� en dag som i dag skal en koste p� seg likevel � v�re glad for at ogs� Arbeiderpartiet �pner opp for at det kan etableres flere universiteter i Norge. Det viktigste er at en n� f�r klargjort kriteriene. Derfor er det forunderlig at bl.a. representanter fra Arbeiderpar� tiet og Agder�benken i dag er skuffet, s� lenge deres egen h�gskole, iallfall som jeg har registrert, jublet den dagen Mj�s�utvalget la fram klare kriterier. Det samme gjorde en i Stavanger. N� vet en i hvilken retning en skal g�. Men det som er viktig, som komiteen ogs� understre� ker, og som Stortinget i dag vil slutte seg til, er at dette blir en kvalitetsreform, der en f�lger opp med �konomis� ke midler. Det er derfor klare merknader i innstillingen, b�de fra flertallet og fra Arbeiderpartiet, som g�r spesielt p� de h�gskolene som i dag har doktorgradstildeling, som peker p� at det er viktig at disse i framtidig tildeling av forskningsmidler blir tilgodesett slik at en kan forster� ke den positive utviklingen som vi n� er inne i. Terje Johansen (V): Venstre har i et privat lovfor� slag foresl�tt � sl� sammen Norges veterin�rh�gskole og Norges landbruksh�gskole og lokalisere den samlede in� stitusjonen til �s. Vi har tatt utgangspunkt i at Norge, som har totalt 300 forskningsinstitutter og 60 universite� ter og h�gskoler, er n�dt til � samle og organisere ressur� sene sine p� en bedre m�te dersom vi skal bli fremragen� de p� noen utvalgte omr�der. Vi synes at tanken om et naturressursbasert universitet p� �s under kodeordet �Gr�nt universitet� er en god id�. Vi er for s� vidt glade for at dette forslaget vedlegges protokollen og n� vil bli utredet. Jeg vil tillegge at milj�et p� �s har en bioforsknings� park som skal bli et innovasjonssenter, og vi har MAT� FORSK der, slik at kommersialisering av forskningsre� sultater, kombinert med utvikling av gode produkter, faktisk kan finne sted der nede. Jeg vil ogs� tillegge at Veterin�rh�gskolen gjennom de siste �rene er blitt sta� dig mer marginalisert og ikke tilgodesett med nye ressur� ser. Jeg tror at en sammensl�ing ville gi et betydelig l�ft, ikke bare for Veterin�rh�gskolen, men for begge institu� sjoner. Jeg vil tro at dette kunne bety en lenge etterleng� tet oppvurdering av institusjonen NVH. Representanten L�nning bemerket i en replikk til D�rum at han synes det frivillige arbeidet som FUGE repre� senterer, ogs� burde kunne videref�res uten at politikerne skulle blande seg bort i det for � fors�ke � sl� sammen in� stitusjoner. Der m� jeg si at jeg nok tror at den tidligere rektor ved universitetet �nsker seg en st�rre frivillighet enn det vi politikere av og til ser behovet for. Det er ikke noen tvil om at vi er de som m� ha det overordnede synet og se p� hvilke muligheter vi har for � rasjonalisere insti� tusjonene, samtidig som vi m� ha et �helikopterblikk� for � se inn i framtiden. Det er dette Venstres forslag re� presenterer. Jan Sahl (KrF): Det er gledelig at et flertall best�en� de av Arbeiderpartiet, sentrum og SV i innstillingen viser til at det er viktig � �ke forskningsinnsatsen til Nord� Norge, og peker p� h�gskolenes spesielle oppgave n�r det gjelder � utvikle studietilbud i regioner som har et lavt utdanningsniv�. I Nordland er utdanningsniv�et un� der landsgjennomsnittet. Det er derfor sv�rt viktig, n�r man n� skal �ke midlene til forskning og utvikling, at denne flertallsmerknaden f�lges opp. Det var ikke akkurat i tr�d med det, det som skjedde i finanskomiteen i forbindelse med innstillingen til revi� dert nasjonalbudsjett, n�r et flertall ikke ville v�re med p� � gi en startbevilgning til nybygget p� Nesna, i en landsdel som nettopp s�rt trenger til h�yere utdanning. S� litt til debatten om kriterier for benevnelsen univer� sitet. Jeg synes tross alt det er gledelig at en samlet komi� te �nsker en utvikling og gir uttrykk for at det er �nske� lig med flere universiteter. Arbeiderpartiet legger opp til mange nye �universitet light�, slik som jeg tolker det, mens flertallet vil f�lge kriteriene fra Mj�s�utvalget og styre forskningsmidler i retning av de h�gskoler som har doktorgradsprogram. Det er viktig ikke � spre forskningsmidlene vidt ut� over -- det er en begrenset ressurs -- men styre dem i den retningen en kan f� st�rst utvikling. Det er tre h�gskoler som i dag ligger i l�ypa for � bli universitet. Det er h�g� skolene i Agder, Stavanger og Bod�. I Bod� er de fast bestemt p� at i l�pet av tre--fem �r skal Mj�s�kriteriene v�re innfridd. Men det er �n viktig forutsetning, og det er at Stortinget m� f�lge opp l�ftet om penger. I Kristelig Folkeparti vil vi v�re p�drivere for at disse tre h�gskolene som ligger fremst i l�ypa, og andre som �nsker � f�lge etter, skal n� sine m�l om � bli universitet, med en bredde som gir status ogs� i internasjonal sam� menheng. Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� repr. Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3668 Presidenten: D� den reglementsmessige tida for for� middagens m�te straks er omme, vert det pause. Nytt m�te vert sett kl. 18.00. Fyrste talar p� kveldens m�te er Jan Simonsen, og presidenten kan opplysa at s� langt har ni teikna seg for treminuttsinnlegg i denne saka. M�tet slutt kl. 15.00 Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3669 M�te tirsdag den 12. juni kl. 18 President: K i r s t i K o l l e G r � n d a h l D a g s o r d e n : Sakene p� dagens kart (nr. 100) Man fortsatte behandlingen av s a k n r . 1 Innstilling fr� kyrkje�, utdannings� og forskingskomi� teen om Gj�r din plikt -- Krev din rett. Kvalitetsreform av h�yere utdanning (Innst. S. nr. 337 (2000�2001), jf. St.meld. nr. 27 (2000�2001)) s a k . n r . 2 Innstilling fr� kyrkje�, utdannings� og forskingskomite� en om framlegg fr� stortingsrepresentantane Terje Johan� sen, Odd Einar D�rum og Lars Sponheim om � gjere No� regs landbruksh�gskule til �Gr�nt universitet� (Innst. S. nr. 334 (2000�2001), jf. Dokument nr. 8:57 (2000�2001)) s a k n r . 3 Innstilling fr� kyrkje�, utdannings� og forskingskomi� teen om framlegg fr� stortingsrepresentantane Karin An� dersen, Rolf Reikvam og Ursula Evje om n�dvendige til� tak for � sikre personar med lese� og skrivevanskar reelle moglegheiter til � f� h�gare utdanning (Innst. S. nr. 336 (2000�2001), jf. Dokument nr. 8:113 (2000�2001)) Jan Simonsen (Frp): Den innstillingen som diskute� res i dag, er et historisk dokument. Den �pner for at det i Norge omsider kan etableres nye universiteter etter man� ge �rs stillstand. Det er fornuftig og riktig. Dagens uni� versiteter er i ferd med � bli tungrodde kolosser. Det bur� de v�re behov for en viss desentralisering innen univer� sitetsstrukturen. Det finnes mange m�ter � etablere nye universiteter p�. Vi kan tenke oss en l�sning der et stortingsflertall ser at det er behov for et femte universitet, og vi f�r en debatt om hvor i landet dette b�r plasseres, med massevis av lobbyvirksomhet mot Stortinget, med distriktspolitiske argumenter og en mer eller mindre tilfeldig avgj�relse i stortingssalen. Det er en d�rlig l�sning � gj�re et s� viktig sp�rsm�l som etablering av nye universiteter til et dis� triktspolitisk sp�rsm�l, slik bl.a. forkjemperne for et inn� landsuniversitet gj�r. Regjeringens l�sning er ikke stort bedre. Den vil f�re til en inflasjon i universitetstitler. Vi kunne selvf�lgelig ha jublet i Rogaland over to nye universiteter, dersom b�de Misjonsh�gskolen og H�gskolen i Rogaland hadde f�tt denne tittelen innen kort tid. Men det har ingen hen� sikt � endre titler og navn p� en skole, n�r innholdet ikke blir vesentlig annerledes. Det vi trenger, er et universitet ikke bare i navnet, men ogs� i innhold -- med andre ord et universitet som er basert p� kvalitet og kvantitet. Derfor er det gledelig at et flertall i komiteen slutter seg til Mj�s�utvalgets flertall, der det stilles krav til bred� de i kvaliteten f�r en h�yskole kan s�ke og oppn� univer� sitetsstatus. Det gir h�yskolene noe � strekke seg etter, noe som kan oppn�s gjennom et felles l�ft fra fylkes� kommuner, kommuner og n�ringsliv, private organisa� sjoner og h�yskolene selv. Det er bedre � vente fire til fem �r for � oppn� et universitet som starter p� et kvali� tetsmessig h�yt niv�, fremfor � oppn� en tittel umiddel� bart uten den faglige kvaliteten som b�r f�lge med. Jeg vil takke Fremskrittspartiets hovedtalsmann, Ur� sula Evje, for hennes rosende ord om H�gskolen i Roga� land. Dersom det er en alminnelig oppfatning ogs� i and� re partier enn Fremskrittspartiet at denne h�yskolen skil� ler seg positivt ut gjennom sin kvalitet, er det liten tvil om hvor det b�r satses forskningsmidler i �rene frem� over. Rikke Lind (A): For ikke lenge siden hadde jeg gle� den av � m�te en biologiprofessor som akkurat hadde kommet tilbake til Universitetet i Oslo etter � ha under� vist ti �r i New Zealand og i England. Den beskrivelsen han gav av det � komme hjem fra disse stedene, var gans� ke skummel. Han fortalte at det var som � g� tilbake i historien. Mens han hadde brukt andre undervisningsfor� mer, hatt en helt annen type profesjonell ledelse, blitt evaluert av studentene sine og i det hele tatt v�rt i en mye mer progressiv kultur med krav til ham som under� viser, s� kom han tilbake til Universitetet i Oslo, som var akkurat slik han forlot det. Denne beskrivelsen tror jeg flere enn han kjenner seg igjen i, og jeg tror det viktigste er at vi klarer � gj�re noe nettopp med det. Arbeiderpartiet har tatt m�l av seg til � forandre dette virkelighetsbildet, og ikke bare n�r det gjelder h�yere ut� danning. Stoltenberg�regjeringen har tatt m�l av seg til � reformere og fornye offentlig sektor. Vi m� gj�re den jobben, ta de grepene, slik at vi f�r en moderne, omstruk� turert offentlig sektor som er i stand til � m�te de behove� ne framtidens samfunn har. Og det er ikke enkelt. Det er tungt, det tar tid, og det m�ter motstand. Og det er selv� f�lgelig alltid slik at det er krefter som vil sette bremsene p�. H�yre er en av de kreftene. Opp gjennom historien har de v�rt mer bremseklosser enn de har v�rt med og gitt drahjelp til de reformer som det har v�rt n�dvendig � gjennomf�re. Representanten L�nning brukte i sitt innlegg tid p� � fremstille to av de reformene Regjeringen har fremmet, som om de springer ut fra ulike ideologier. Det var jeg sv�rt undrende til, for det er jo ikke slik! Sykehusene er aldri tenkt � skulle styre seg selv, slik L�nning vil at h�y� ere utdanningsinstitusjoner skal. Tore T�nne har heller aldri v�rt inne p� tanken om at leger og sykepleiere selv skal velge sine ledere. Og dette med private: Er det noen som har h�rt Tore T�nne foresl� at Rimi�Hagen og andre skal f� lov til � eie sykehus? Nei, de politiske skillelinje� ne g�r ikke mellom Trond Giske og Tore T�nne, de g�r mellom Arbeiderpartiet og H�yre, ikke minst i viljen og evnen til � ta de n�dvendige grep, slik at vi f�r gjennom� f�rt de reformene som er n�dvendige. Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3670 Representanten L�nning brukte ogs� tid p� � snakke om, som han vanligvis gj�r fra denne talerstolen, at Ar� beiderpartiet sultef�rer offentlig sektor, vi gir ikke nok penger. Jeg vil bare avslutte med � sitere fra da L�nnings parti selv satt i regjering. Da sa de: ... (Presidenten klub� ber.) Presidenten: Taletiden er omme. -- S� da f�r vi bli i spenningen. Oddbj�rg Ausdal Starrfelt (A): Etter mi vurdering er det to vinnarar i dag: studentane, som f�r eit kvalitativt betre, internasjonalt tilpassa og fullfinansiert studiel�p, og landet, som f�r meir oppdaterte fagfolk med h�gare utdanning, dei fleste med utdanning delvis eller heilt i ut� landet. At det igjen er ei arbeidarpartiregjering som legg fram ei utdanningssak, har n�rast vorte sj�lvsagt i norsk skulehistorie. At det er statsr�d Giske, som sj�lv er ung og har studietida si n�r seg, som har teke p� seg den opp� g�va det er � skaffa st�tte for store og viktige endringar, ser eg som ganske naturleg. P� vegner av regjeringa Stol� tenberg og til gode for komande generasjonar har han synt evne til b�de � vera visjon�r og pragmatisk. Det skal han ha skryt for. I Rogaland har diskusjonen om reformering av h�gare utdanning i stor grad handla om h�gskulen si moglegheit til � verta akseptert eller f� h�ve til � utvikla seg til uni� versitet. Det har m.a. eg arbeidd lenge for. Eg tykte fram� legget i meldinga om � gje godkjenning som universitet til dei h�gskulane som alt har doktorgradsutdanningar, var rett. Det gjev ei viktig godkjenning og er ein viktig stimulans til dei h�gskulane som har utvikla sterk spiss� kompetanse p� doktorgradsniv�. Samstundes sikrar det at ikkje den einskilde h�gskulen legg alle egga i ei korg mot m�let om � verta universitet etter Mj�s�utvalet sine kriterium. Det er ein del fr� profesjonsutdanningane i Rogaland som alt har klaga p� dette. Eg er ikkje i tvil om at m.a. h�gskulen i Stavanger �g vil verta universitet etter Mj�s�modellen. Men eg er lei for at ikkje fleirtalet i Stortinget gjer vedtak i dag som kunne gje m.a. oss uni� versitet fr� neste haust, i staden for � vedta eit system som vil f�ra til at det tek mange �r. Diverre er ikkje fleirtalet i denne salen samd i dette. Men eg gler meg til valkampen. Det eg kanskje er mest skuffa over, er at leiinga ved h�gskulen i Stavanger har g�tt i kompaniskap med dei mest konservative kreftene i universitetssektoren for � avgrensa andre h�gskular sine moglegheiter til � verta universitet. Snakk om � skifta side! Til all lukke har det �g vore stor semje innanfor Arbeidarpartiet �g i regionen om Regjeringa sitt framlegg. Universitet og h�gskular, serleg h�gskular, skal og b�r leva i eit tett samspel med samfunnet elles. Det gjer dei i stor grad p� v�r h�gskule. Eg er ikkje i tvil om at dette har samanheng med at h�gskulen i Stavanger har eksternt fleirtal. Eg er glad for at talet p� eksterne repre� sentantar aukar over heile lina, og at det framleis er ope for eksternt fleirtal, og eg vonar at fleire vel den ordninga etter kvart. Eg er elles n�gd med at komiteen ber om ei utgreiing om veterin�rh�gskulen inkludert sp�rsm�let om den kli� niske undervisninga. Eg er viss p� at veterin�rar treng oppl�ring i handsaming av produksjonsdyr. Instituttet har kompetansen, og j�rregionen har den st�rste husdyr� tettleiken i landet. Men dette kjem me tilbake til. Inge L�nning (H): Utdanningsministeren er en over� raskelsenes mann. For kort tid siden kom han med et ut� spill offentlig om at han �nsket � avvikle skolevalgde� battene fordi de ikke var seri�se nok. Etter � ha lyttet til en del av innleggene fra Arbeiderpartiets talere i denne debatt begynner jeg � skj�nne sammenhengen: Menin� gen var � sluse skolevalgdebatten inn i denne sal isteden. Det meste av det som er sagt fra arbeiderpartitalere om H�yres utdanningspolitikk, har ingenting med denne saken � gj�re -- ingenting med innstillingen og ingenting med stortingsmeldingen. I stortingsmeldingen har H�yre fremmet ett forslag som vi st�r alene om, ellers er vi stort sett sammen med flertallet. Og det forslaget er et forslag der vi ber Regjeringen om � legge til rette for at universi� teter og h�yskoler selv kan velge organisasjonsmodell. Den friheten �nsker Arbeiderpartiet �penbart ikke � ta sjansen p�. Statsr�den har forsvart sitt forslag til studiefinansie� ringsmodell p� en m�te som har skapt komplett forvir� ring i Stortinget. I stortingsmeldingen st�r det: �Full stipendandel forutsetter at studenten f�lger normert studieprogresjon.� Slik statsr�den n� argumenterer for sin modell, er ef� fektiviseringshensynet plutselig forsvunnet og erstattet med varme og sosial omsorg. Det m� bety at samtlige studentorganisasjoner har misforst�tt det forslaget stats� r�den har lagt frem, ja, det m� vel ogs� bety at Arbeider� partiets representanter i komiteen har misforst�tt det, si� den de har funnet det n�dvendig � helgardere seg. F�rst gir de tilslutning til meldingens forslag, og deretter ber de om � f� utredet det forslag som mellompartiene og H�yre st�r sammen om. Det m� vel n�rme seg det gamle tippesystemet med 1 X 2. Det ville v�rt �nskelig om statsr�den var i stand til � klargj�re hva det egentlig er han har foresl�tt n�r det gjelder studiefinansieringsmo� dellen. Da Stortinget behandlet St. meld. nr. 20 for en tid til� bake, ble det ikke sten tilbake p� sten av det statsr�den hadde foresl�tt. N�r det gjelder St. meld. nr. 27, er det noen f� stener som ligger der hvor statsr�den la dem, bl.a. ved Fremskrittspartiets hjelp. Men p� sv�rt mange punk� ter har stortingsflertallet sagt det motsatte av statsr�den. Og det m� jo v�re tillatt � undre seg over at statsr�den etter at han hadde lagt frem meldingen, brukte m�neder p� � tr�le landet rundt for med all sin oppfinnsomhet � ar� gumentere mot Mj�s�utvalgets forslag om et uavhengig akkrediterings� og evalueringsorgan. I Stortinget i dag sier han at det er et helt greit forslag, n�rmest identisk med det han fremmet selv. Det er ikke s� helt lett � forholde seg til en statsr�d som beveger seg i terrenget p� en m�te som til forveks� ling minner om en snurrebass. Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3671 Odd Einar D�rum (V): Jeg har ikke noen problemer med � forholde meg til politikere uansett, og heller ikke til statsr�der som konstaterer og tar til etterretning det Stortinget sier. Men jeg har et problem n�r man m� skri� ve om forhistorien s� den passer med n�tiden. Statsr�den sier at det n� er greit med akkreditering, for det er i grunnen det som st�r p� side 53 i stortingsmeldin� gen. Men der st�r det ikke om akkreditering, der st�r det om kvalitetssikring. Og det som kommer fra Norgesnett� r�det, er noe helt annet enn det som kommer fra Mj�s�ut� valget. Men det er helt fair � skifte syn, selv etter at man har agitert for noe annet, men det blir helt galt � fram� stille det som om at det har man i grunnen ment hele tiden. Det er helt fint at man erkjenner at det koster noe � gj�re dette, og dermed er med p� I i innstillingen i dag, som forteller at utdanning koster noe. Men det blir pro� blematisk n�r det skal begrunnes med at det har v�rt sagt hele tiden, bl.a. n�r det i den delen av meldingen, som ikke er veldig omfattende, fremg�r helt klart at bortsett fra l�ftet om studiefinansiering, kan finansieringsmodel� len dekkes innenfor budsjettrammene. Og alle debatter nesten helt fram til nylig har handlet om det. Det er posi� tivt at man erkjenner at det koster noe. Men det blir vel� dig problematisk for enhver ryddig debatt at man fram� stiller det som at det har man i grunnen sagt hele tiden. Til slutt: N�r man f�rst argumenterer i stortingsmel� dingen, slik representanten L�nning viste til, for at man skal ha et stipend under mottoet �Gj�r din plikt -- krev din rett� for � f� til gjennomstr�mning, og s� vender om og inntar n�rmest en politisk posisjon som er helt anner� ledes enn f�r, og sier at dette er i grunnen et sosialpoli� tisk tiltak. Det er et tiltak som skal s�rge for at folk kom� mer igjennom, og s� m� man for sikkerhets skyld plukke ut de bohemene som eventuelt m� ha det s� godt at de bare plasserer studiel�net i banken og for �vrig ikke opp� holder seg p� universitetet i det hele tatt. Hvis man da skal ta denne siste argumentasjonen p� alvor, og overse alle krumspringene f�r det, gjenst�r f�l� gende: Hos de studenter som begynner � studere, er det en reell gjeldsfrykt, for det er noen som vet at de ikke klarer det. Det er noen som vet de sitter med gjeld. Da m� det v�re et poeng, hvis man skal ha en reform som er OK, som er motiverende, og som skal bekjempe gjelds� frykt, at man skaper en trygghet i utgangspunktet. I ste� det for f�rst � si at han st�r p� det han har sagt, som i grunnen betyr noe annet enn det han opprinnelig sa, og s� for sikkerhets skyld skal Arbeiderpartiet utrede noe som ligner p� det som representantene for H�yre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fremmer, da b�r han faktisk ta konsekvensen av det, og faktisk g� inn for det forslaget. Det forslaget gir den grunntryggheten for dem som �nsker � studere, samtidig som det gir den motiva� sjonen og bel�nningen som skal til for at man g�r igjen� nom systemet n�r man har gode l�rere, god undervisning -- en undervisning basert p� forskning. Da ville man ha v�rt helt logisk. Det vi ellers har opplevd, opplever jeg som en sterk serie av politiske krumspring og tilpasninger. Det synes jeg er greit. Men jeg synes det er forferdelig ugreit n�r man argumenterer etter den bolsjevikiske tradisjon at det vi mener n� for tiden, er i grunnen det vi alltid har ment. Jeg blir til og med sterkt provosert av det! Rolf Reikvam (SV): Etter � ha h�rt en del av innleg� gene p� formiddagsm�tet, f�ler jeg et behov for � sl� et slag for h�yskolene. Det er tegnet et bilde av h�yskolene som helt �penbart er uheldig. H�yskolene v�re driver forskningsbasert un� dervisning, og de skal fortsatt drive forskningsbasert un� dervisning. De har et vesentlig og tungt ansvar for � drive forskning knyttet opp mot det lokale n�ringsliv. Det m� v�re klinkende klart. Derfor blir jeg rimelig overrasket n�r noen kan tillate seg � si at hvis de ikke f�r universi� tetsstatus p� h�yskolen i Agder, Rogaland eller hvor det m�tte v�re, skulle dette f� konsekvenser for n�ringsut� viklingen i regionen. Det er jo riv ruskende galt. Vi har h�yskoler, og de skal fortsatt drive forskning. S� vil jeg minne om den merknaden som ligger der, som det beklageligvis ikke ble flertall for, der vi gjorde det klart at h�yskoler som har doktorgrader, og som har et grunnforskningsansvar, skal f� tilf�rt forskningsmidler p� linje med universitetene. Det ville ha v�rt et forslag som st�ttet opp om h�yskolene, framfor � lage noen krampaktige fors�k p� � skape universiteter av h�yskoler -- som gj�r en kjempejobb og en god jobb som h�yskoler. Jeg beklager at det ikke er flertall for denne presiseringen i den merknaden som vi la inn. Det ville v�rt et h�ndslag til h�yskolene v�re, og da hadde vi klart � f� til en god arbeidsdeling mellom de ulike institusjonene. Vi har egentlig to valg, slik som jeg ser det: � kalle alt for universiteter, eller � ha en arbeidsdeling mellom h�y� skoler og universiteter. Jeg er ganske overbevist om at den modellen som flertallet ligger p�, er den beste mo� dellen, men da slik at h�yskoler som har forskerutdan� ning, som har doktorgradsutdanning, f�r midler p� linje med universitetene. S� til statsr�den: Jeg er enig med statsr�den i at stort sett har han f�tt gjennomslag for de aller fleste sakene. N�r det er blitt dratt fram et akkrediterings� og evalue� ringsorgan, har for s� vidt ikke komiteen definert hva som skal v�re det viktige, hva som skal vektlegges. Vi stemmer for dette forslaget, men vi har en helt annen vektlegging enn det H�yre og de andre har. For oss er det aller viktigste at vi f�r et godt evalueringsorgan som kan f�lge opp institusjonene, gi r�d osv. Det er etter v�r opp� fatning det viktigste med et s�nt organ. Og s� helt til slutt: Jeg har overhodet ikke nevnt eller sagt at studenter som kommer fra arbeiderklassen, gj�r studiene d�rligere enn andre -- snarere tvert i mot. Jeg er ganske overbevist om at de er minst like gode som de andre studentene, men det som er uheldig med den nye studiefinansieringsordningen, er at den vil hindre dem i � starte p� en lengre utdanning. Ursula Evje (Frp): Rikke Lind tegnet et bilde av en professor i biologi som kom hjem etter � ha arbeidet i ut� landet, hjem til Norge fra et ekspansivt milj� hvor det ble Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar Trykt 28/6 2001 2001 3672 stilt krav til professorene, hvor de ble evaluert, og hvor ogs� professorene hadde klare m�l � strekke seg etter. De kom hjem til et system i stagnasjon. Med flertallets ved� tak, som Rikke Lind faktisk er en del av, vil dette v�re en tilstand som vil fortsette p� ubestemt tid. Fremskritts� partiet beklager dette. Vi hadde helt klart andre m�lset� ninger og forutsetninger, men det vil ikke f� det n�dven� dige flertall. S� vil jeg g� over til statsr�dens svar p� min replikk, som avsl�rte en kanskje lett arrogant holdning til enkelt� individets rett til personlig tankevirksomhet og til � ta selvstendige standpunkter. Jeg fors�kte � forklare statsr� den at de enorme innsparingene som ble p�vist av Nor� man�utvalget i �Mot bedre vitende?�, langt p� vei ville dekke de �kte utgiftene knyttet opp til Fremskrittspartiets forslag, og at man derfor ikke ville beh�ve � bruke en s� stor andel av det overskuddet vi bunkrer opp, som det statsr�den ledet oss til � tro. Det er grenser, og det b�r v�re grenser, for ungdom� melig overmot. N�r statsr�den parerer med at han ikke skj�nner hvor Fremskrittspartiet tar pengene fra, m� det v�re mulig � antyde at en lyttende holdning til Stortin� gets �vrige representanter ville v�rt kledelig i denne sammenheng. Jeg har tidligere i mitt hovedinnlegg sagt at jeg ikke vil delta i et hylekor mot statsr�den. Fremskrittspartiet vil heller ikke pr�ve � p�st� at Fremskrittspartiet eier vesent� lige deler av den reformen som blir vedtatt, selv om nett� opp dette vil bli klarlagt over tid. Fremskrittspartiet er derimot opptatt av at det gode ar� beid m� fortsette kontinuerlig for � etablere nye fagomr� der med h�y kvalitet og ny forskning, og at studentene blir tilgodesett og ivaretatt p� en ordentlig og respektfull m�te. Dette er viktige momenter for oss. Og jeg forventer at vi ogs� blir m�tt p� samme m�te. Marit Tingelstad (Sp): Jeg bad om ordet fordi jeg ikke fikk svar fra statsr�den i stad p� mitt f�rste sp�rsm�l i replikken til statsr�den. Det var om hvordan han kan forsvare � kalle meldingen for en kvalitetsreform, n�r det samtidig st�r: �Forslagene om ny finansieringsmodell for univer� siteter og h�yskoler kan gjennomf�res innenfor eksis� terende budsjettramme.� Det fikk jeg ikke noe svar p�. Betyr det at kvalitet ikke beh�ver � koste, stikk i strid med det Universitets� og h�gskoler�det sier? For ordtaket om at de som har skoen p�, best kjenner hvor den trykker, er vel fortsatt gjeldende. Jeg utfordrer statsr�den nok en gang: Hva lig� ger det i �innenfor eksisterende budsjettrammer� -- hva betyr det? Er det bare studiefinansiering som skal tilgo� deses i kvalitetsreformen? Tettere oppf�lging av studen� ter, alts� mer l�reroppf�lging, vil kreve b�de omstillin� ger og tettere l�rerbemanning. Kan ikke statsr�den inn� r�mme at det trengs betydelige midler til institusjonene, dersom det fortsatt skal v�re forskningsbasert undervis� ning ved v�re universiteter og h�gskoler? S� til representanten Aud Blattmann, som hadde et innlegg der hun s�rlig trakk fram H�gskolen i Agder, og at den n� ikke hadde noen s�rlig mulighet til � bli uni� versitet. S� vidt jeg vet, har aldri verken H�gskolen i Ag� der eller H�gskolen i Stavanger sagt at �n doktorgrads� retning er tilstrekkelig -- i hvert fall slik jeg har oppfattet det. I de h�ringene vi har hatt, har de lagt stor vekt p� kvalitet, og de har v�rt klar over at det er en vei � g� f�r de fyller kvalitetskravene. N�r Arbeiderpartiet gj�r et nummer av at vitenskape� lige h�gskoler ikke kan f� universitetstatus etter vedtake� ne vi gj�r i dag, syns jeg det er noe s�kt. Med den brede erfaringen og store forskerutdanningsflaten som disse in� stitusjonene har hatt over �r, vil jeg bli overrasket om ikke de fleste av disse vil bli godkjent av et akkredite� ringsorgan. For innlandsregionen Oppland�Hedmark er et inn� landsuniversitet et viktig m�l. De henvendelser jeg har f�tt, har likevel satt ordet kvalitet sentralt. Det blir kamp om studentene framover, og disse vil ettersp�rre nettopp kvalitet. Vi er ikke tjent med � f� noe universitet light, etter min oppfatning. Vedtakene som fattes i dag, er selvsagt ikke til hinder for at vi f�r et innlandsuniversitet p� sikt. Og n�r repre� sentanten Faldet sier at Senterpartiet svikter distriktene i denne saken, blir det noe lettvint. Som man ser av innstillingen, er det bare Senterpartiet og Arbeiderpartiet som har egne s�rmerknader om inn� landsuniversitet. Det er alts� ikke flertall for � mene noe om dette i Stortinget i dag, s� Arbeiderpartiets forslag, hvor innlandsuniversitetet er bakt inn, vil lide nederlag uavhengig av Senterpartiets stemmegivning. For sakens skyld var det jo best om forslaget ble trukket eller over� sendt, men det er selvsagt ikke mitt omr�de. Det er det opp til Arbeiderpartiet � bestemme, men det ville v�rt det beste for saken. Statsr�d Trond Giske: F�rst til Marit Tingelstad: Jeg beklager at jeg ikke fikk svart p� det f�rste sp�rsm� let. Det ble mange sp�rsm�l. N�r det st�r at en ny finansi� eringsmodell kan gjennomf�res med eksisterende bud� sjett, er ikke det noe mer dramatisk enn at en ny finansi� eringsmodell i seg selv ikke m� endre hver enkel institu� sjons budsjett. Det m� alts� ikke bli slik at en ny finansieringsmodell gj�r at enkelte h�yskoler, enkelte universitet, kommer fryktelig d�rlig ut. Vi m� s�rge for at vi begynner p� niv� A, og s� f�r heller modellen bel�n� ne institusjoner som gj�r det godt ut fra dagens niv�. Det vil v�re dramatisk hvis f.eks. en h�yskole skulle kutte i budsjettet sitt med 30 pst. fordi finansieringsmodellen i seg selv leder til slike resultat. Det er det den setningen betyr. I meldingen st�r det flere steder at institusjonene m� sikres tilstrekkelige ressurser for � gjennomf�re refor� men. Ved presentasjonen av meldingen, hvor ogs� repre� sentanten Tingelstad var til stede, understreket jeg b�de dette med mer penger pr. student, forskningsopptrapping og ogs� frihet for institusjonene til � bruke midlene be� dre. S� til forvirringen om studiefinansieringen. Det st�r alts� p� side 8 i innstillingen, i sammendraget som komi� Forhandlinger i Stortinget nr. 247 Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar S 2000�2001 2001 3673 (Statsr�d Giske) teen har skrevet, veldig klart hvordan dette skal foreg�. Der st�r det at studiest�naden f�rst blir utbetalt som l�n, og s� st�r det: �Stipendelen kjem trinnvis etter avlagte vekttall.� L�net blir gjort om til stipend etter hvert som studiet blir gjennomf�rt. Det er helt korrekt beskrevet i sammen� draget. Studiefinansieringen best�r av flere deler: For det f�rste et l�ft p� 80 000 kr p� kostnadsnormen. Det har vi f�tt gjennomslag for. En stipendandel p� om lag 40 pst. Det har vi f�tt gjen� nomslag for. At det skal v�re en sammenheng mellom gjennomf�r� te studier og stipend, har vi et bredt flertall for. Det er vel bare SV som g�r imot det prinsippet. S� er det punkt 4: Hvordan skal vi gjennomf�re dette? Her har vi f�tt tilslutning til v�r prinsipielle modell, men vi sier jo allerede i meldingen at vi bl.a. m� se p� hensy� net til studentpolitikk, studentaktivitet og studentvelferd, og ogs� alle velferdsordningene n�r det gjelder f�dsel, sykdom osv. N� sier man ogs� i innstillingen at man skal se p� muligheten for at heltidsstudenter som gjennomf�� rer eksamen, som gj�r de oppgavene som kreves for � gjennomf�re et studium, men som likevel ikke f�r sti� pend, ogs� kan f� en fast stipendandel. Det er noe helt annet enn det H�yre og sentrum foresl�r, hvor det fortsatt skal v�re fullt mulig � ta ut 48 000 kr i stipend uten no� ensinne � ha v�rt p� en studieinstitusjon. Jeg aksepterer at Inge L�nning mener at H�yres poli� tikk ikke har noe med saken � gj�re. Men det st�r faktisk i den innstillingen som representanten L�nning la fram i februar: �Utvalget mener at stipendandelen b�r ligge p� da� gens niv�, og b�r avkortes hvis studentene bruker mer enn normert tid p� � komme seg gjennom studiet.� Det er greit at L�nning synes dette er en s� ekstrem politikk at han ikke fremmer det i innstillingen, men da b�r man ikke hovere og moralisere over andre partiers politikk. Ranveig Fr�iland (A): I debatten i dag har det kome klart fram at det alts� er brei semje om at vi skal ha ei kvalitetsreform, og at Arbeidarpartiet sin statsr�d har f�tt gjennomslag for det aller meste. Det kan ein berre g� inn i innstillinga og lesa seg til. Ein treng ikkje st� her med dei store orda for det. S� har vi fr� Arbeidarpartiet vore med p� noko som ikkje st�r i meldinga, men der vi har g�tt saman med fleirtalet og f�tt gjennomf�rt nokre end� ringar, og s� vert ein jammen forn�rma for det �g. M�ten ein har lagt opp debatten p�, er at ein skal ta statsr�den. Eg plar sjeldan karakterisera folk fr� Stortingets talarstol, men eg m� seia at representantane L�nning og D�rum har overraska meg i dag. Det er ikkje anna enn harsele� ring over korleis ein oppf�rer seg, og korleis ein deltek i debattar ute. Det vert gjort til noko morosamt. Eg trudde faktisk at ei av dei oppg�vene ein statsr�d hadde, i tillegg til alle stortingsrepresentantar og alle som er medvetne borgarar, var � delta i debatten om kvalitetsreforma, an� ten det no gjeld barneskulen, vidareg�ande skule eller h�gare utdanning. Det er m�ten ein debatterer p�, som iallfall f�r meg til � reagera, n�r ein er s� einig om den re� forma som er lagd fram, at det er ei kvalitetsreform som har meir pengar i seg, og at det skal f�lgjast opp i koman� de budsjett. Eg m� jo seia at n�r H�gres Inge L�nning klarer � g� p� talarstolen og seia at programmet til H�gre ikkje har noko med dette som vi diskuterer i dag, � gjera, fordi det er ei innstilling som vi no har til debatt, d� blir eg �g overraska. Eg trudde faktisk at politikken v�r her i huset tok utgangspunkt i partiprogramma v�re. Men det er greitt. Eg aksepterer �g at ein ikkje fremjar sitt eige pri� m�re standpunkt. Eg synest det er greitt -- men d� m� ein ikkje harselera s� mykje over andre! Det er ei kjempegod studiefinansiering knytt til denne reforma. Eg trur at alle i dag har klart for seg kva den g�r ut p�: ein auka stipenddel til 39 pst. Den er god for stu� dentane. Men s� trur eg faktisk det sit einskilde her i sa� len i dag som har vorte litt overraska, fordi dei faktisk ik� kje har skj�na heile innhaldet i den. Den har utover da� gen p� ein m�te vorte betre enn det dei f�lte den var, d� debatten byrja. Alt i alt trur eg at Stortinget skulle kosta p� seg � vera kjempen�gd med at ein no klarer � f� i hamn denne refor� ma, som er s� viktig for h�gare utdanning. Ikkje bruk tida p� � st� og harselera over sm�ting og over korleis ein opptrer n�r ein er ute p� debatt. For at ikkje folk skal g� -- nei, no v�gar eg ikkje ta opp det som ikkje Rikke Lind fekk lest, for d� kjem heller ik� kje eg i hamn! Presidenten: Da er den taletiden omme. Karin Andersen (SV): Det var en stor mangel ved mandatet til Mj�s�utvalget, og det er ogs� en mangel ved stortingsmeldingen. Det er at den tar for lite innover seg behovet for tilrettelegging og muligheter for h�yere ut� danning for mennesker med funksjonshemninger, spe� sielt har situasjonen v�rt krevende for studenter med le� se� og skrivevansker. Behandlingen har til dels rettet opp dette. Det har tradisjonelt v�rt liten forst�else for mennes� ker med funksjonshemninger, og veldig mange har sj�l blitt overlatt til sin egen st�p�vilje. Hvis de har v�rt hel� dige, har de m�tt noen i systemet som har skj�nt hva det� te er. Kanskje har de v�rt s� heldige at de har m�tt noen som har hatt litt kunnskap om det ogs�, og har kunnet hjelpe dem. Men mange har m�tt uforstand, mangel p� kunnskap og noen ogs� direkte uvilje. Det er tragisk, for� di vi, parallelt med dette, ogs� jobber for � f� flere ut i ar� beid, ikke minst for at flere skal kunne greie seg med inntekt av eget arbeid. Det vi vet, er at de med ulike for� mer for funksjonshemning, er de som har st�rst proble� mer med � f� arbeid. Hvis de f�r det, er det i lavtl�nnsyr� ker med d�rlig l�nn. S� her er det behov for en rekke tiltak som kan sikre disse studentene vi n� snakker om. Det gjelder tiltak som gj�r retten til utdanning, alts� inntaket, reell, ut fra del� 247 Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3674 og realkompetanse, og at man f�r n�dvendige hjelpemid� ler og pedagogisk tilrettelegging av undervisningen. Slik det er n�, har man slike rettigheter, men det kan g� b�de vinter og v�r f�r man f�r hjelpemidlene. Hvis man f�rst har kjempet seg igjennom og er motivert, og s� ikke f�r hjelpemidler slik at man kan komme i gang, kan det v�re fryktelig �deleggende. S� dette m� p� plass, og det m� p� plass raskt, slik at n�r man f�r en studieplass, er motivert og har tatt mot til seg, skal det ikke st� p� om man f�r innvilget hjelpemidler. Det st�r mye positivt i innstillingen om nye evalue� rings� og eksamensformer. Det vil v�re positivt for alle, og sv�rt positivt for studenter med ulike former for funk� sjonshemninger, spesielt for mennesker med lese� og skrivevansker. I tillegg til det vil det v�re n�dvendig med spesiell tilrettelegging for en del enkeltstudenter med slike problemer. Det m� rettighetsfestes. Til slutt: Det er ogs� n�dvendig at man f�r en ordning n�r det gjelder vitnem�l, slik at man slipper et stempel p� vitnem�let som gj�r at det vitnem�let havner nederst i s�knadsbunken n�r man s�ker en jobb. Det m� ikke st� p� vitnem�let at vedkommende er funksjonshemmet slik at det blir liggende nederst i bunken. Jeg mener at det er behov for n�dvendig tilrettelegging for disse elevene, og at slik tilrettelegging blir lovfestet. Anne Brit Str�tveit (KrF): Kristelig Folkeparti har lenge v�rt en p�driver og st�ttespiller for � f� et universi� tet i Agder. Jeg er derfor sv�rt glad for at det i dag er flertall for � f�lge Mj�s�utvalgets innstilling. Det vil i praksis si at et universitet i Agder vil v�re en realitet om f� �r. Det er ikke riktig, som Arbeiderpartiets representan� ter, Aud Blattmann og Gunnar Halvorsen, fra Agder sier i dag, at dette er et �nederlag for H�gskolen i Agder�, og at Kristelig Folkeparti skyver universitetet �ut i det bl� -- tvert imot. Vi er blant de fremste talsmenn for et uni� versitet. Vi �nsker et universitet med en viss bredde, som kan ha en h�y status b�de nasjonalt og internasjonalt. N�r rektor uttaler at han har tro p� at h�yskolen vil v�re klar som universitet om f� �r, er det ingen grunn for oss som politikere � se svart p� det. Jeg har den samme tro p� dette som rektor. Dette har heller ingen ting � gj�re med hvem som blir f�rst av Stavanger og Kristiansand, og at dagens resultat derfor skulle v�re et nederlag. Dette er et sp�rsm�l om kvalitet, og den status som f�lger med det. Vi �nsker ikke bare et universitetsstempel, men et innhold og en bredde som vi har bruk for, og som vi kan v�re stolte av. Selvsagt skal det fortsatt v�re et krav at det skal bru� kes ressurser p� studentene. Jeg tar det ogs� som en selv� f�lge at Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fortsatt er enige om m�let her, og at det vil bli tilf�rt forsknings� midler slik at H�gskolen i Agder kan videreutvikle seg fram mot � bli et universitet. Et universitet i Agder vil ha stor betydning for n� ringslivet p� S�rlandet og for folk flest, b�de for � �ke kompetansen og for � holde p� kompetansen i lands� delen. Presidenten: Inge L�nning har hatt ordet to ganger og f�r ordet til en kort merknad. Inge L�nning (H): Til komiteens leder: Jeg diskute� rer gjerne H�yres program n�r som helst og hvor som helst, men helst med folk som har lest det. De sitatene som er brukt av en rekke arbeiderpartitalere i denne de� batten, er ikke hentet fra H�yres program. De er hentet fra en utredning som man tilfeldigvis snublet over en gang i v�r. H�yres program foreligger tilgjengelig for al� le, og det er der v�re standpunkter er nedfelt. Det er riktig, som statsr�den viste til, at H�yre har hatt det standpunkt at kostnadsnormen var det aller viktigste innenfor studiefinansieringen. N�yaktig det samme standpunkt hadde Arbeiderpartiet s� sent som dagen f�r man la frem forslaget til stortingsmelding. Det er vel ogs� riktig � minne om at Arbeiderpartiet er det partiet som lengst og mest standhaftig har motsatt seg en �kning av stipendandelen. Derfor er det gledelig at Arbeiderpartiet har snudd, og at vi n� er enige om den �kningen. Men fremdeles er det akkurat like uklart som det har v�rt i hele debatten, hva statsr�dens forslag til modell g�r ut p�. Presidenten: Odd Einar D�rum har hatt ordet to gan� ger og f�r ordet til en kort merknad. Odd Einar D�rum (V): Debatten om denne refor� men skjer selvsagt b�de i og utenfor salen, s�rlig fordi statsr�den veldig tidlig gjorde det klart at han ville f�re debatten utenfor salen ogs� f�r meldingen ble fremlagt. S� det er en helt legitim m�te � g� fram p�. Det er ogs� helt legitimt � sl� fast at komiteen, med Arbeiderpartiets stemmer, har gjort endringer i forhold til stortingsmeldingen. Det har vi faktisk gjort. Det er ogs� en rekke punkter hvor Arbeiderpartiet er blitt nedstemt i komiteen, men det er punkter hvor vi taper, og det gjel� der studiefinansieringen. Og det er fortsatt slik at selv om det �penbart er klart for Arbeiderpartiets talere hva stats� r�d Giske mener, s� framst�r det ikke for meg som klart hvordan konverteringen fra l�n til stipend skal skje. Det framg�r heller ikke etter det siste innlegget til statsr�den om det n� eksisterer noen andre krav for at konverterin� gen skal finne sted, enn det � v�re til stede. Da synes jeg ikke man har bidratt til noen klarhet, man har ikke bidratt til � skape den avklaringen man b�r f�. Jeg h�per at stats� r�den i l�pet av de n�rmeste m�nedene vil bidra til det, slik at vi f�r en l�sning. Men den beste m�ten � gj�re det p�, er fortsatt � stemme p� det forslaget som er framlagt av et mindretall her i salen. Statsr�d Trond Giske: Jeg tror det g�r ganske klart fram etter hvert hva som er Arbeiderpartiets studiefinan� sieringsmodell. Jeg mener at vi skal se n�rmere p� mu� ligheten for at heltidsstudenter, ikke ved oppm�te og fra� v�rsprotokoll, men ved � gjennomf�re de eksamener, le� veringer, presentasjoner eller hva det n� blir som blir grunnlaget for den evalueringen som n� skal foreg� gjen� Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3675 nom �ret, ogs� kan f� mulighet til � f� stipend selv om de ikke best�r i faget. Det f�r vi se n�rmere p�. Men det er langt fra den modellen som H�yre og sentrum tviholder p�, ved at man skal f� stipend helt uavhengig av om man faktisk er student eller ikke. N�r det gjelder H�yres utvalg, som Inge L�nning le� det, er det en vesensforskjell p� dette og det som L�nning viser til i Arbeiderpartiets program, for dette var faktisk H�yres svar p� det arbeidet som Mj�s�utvalget og Aamodt�utvalget hadde gjort. Det var en gjennomgang fra deres side av hvilken politikk H�yre stod for i den sammenheng. Og man m� jo da tro at hvis representanten L�nning hadde sittet og bestyrt Utdanningsdepartemen� tet og skulle lagt fram en melding, ville dette v�rt de re� sultatene som der har blitt fremmet. Og der st�r det fak� tisk: �Utvalget vil ikke foresl� � �ke stipendandelen ... Ved at mesteparten av studiefinansieringen gis som l�n m� studentene selv b�re mesteparten av utgiftene ved � v�re forsinket med studiene. Stipendandelen b�r derfor bli liggende p� 30 prosent. Stipendet b�r ogs� motivere til rask gjennomf�ring av studiet ved at det reduseres ved faglig forsinkelse.� S� ikke nok med at H�yre ville innf�re en modell hvor stipendene blir redusert ved faglig forsinkelse, men de skal reduseres ut fra dagens niv� og ikke f� en slik type �kning. Det er da jeg mener at det kanskje blir litt over� drevet � g� p� talerstolen og kritisere dem som faktisk har kjempet igjennom historiens st�rste �kning i studiefi� nansieringen. Og � snakke til meg om skoledebatt: Jeg har aldri no� ensinne i noen skoledebatt m�tt den frekkeste Unge H�y� re�person som faktisk har forvrengt H�yres politikk i s� sterk grad. Det har jeg aldri opplevd. N�r man kan doku� mentere at det er en annen politikk man faktisk st�r for selv, men ikke t�r fremme i innstillingen, riktignok, da burde man kanskje g� litt stillere i d�rene. S� til D�rum, som jo har v�rt sv�rt opptatt av �kono� mien i meldingen, og som har reist land og strand rundt og sagt og ogs� skrevet i avisene at statsr�d Giske sier at man faktisk skal g� s� langt som til � ta penger fra uni� versitets� og h�yskolesektoren og gi til andre sektorer. Det har st�tt i innlegg i mange aviser. Det er rett og slett usant. Man m� gjerne fortsette � bruke den type argu� mentasjon for � bevise sin egen p�stand om en sparere� form, selv om det faktisk st�r i meldingen at man skal til� f�re tilstrekkelige ressurser, og man ogs� sier gang etter gang at man skal ha mer penger pr. student. Men da f�r man slutte � st� p� Stortingets talerstol og snakke om at man skal v�re fair og real. Presidenten: Rolf Reikvam har hatt ordet to ganger, og f�r ordet til en kort merknad. Rolf Reikvam (SV): Det er ikke helt enkelt � bli klar over hva de ulike partiene mener. En av de siste som had� de ordet her, var representanten Str�tveit, som hadde et sterkt forsvar for H�gskolen i Agder, og hun drog opp med at de m�tte f� forskningsbevilgninger p� linje med andre. Slik oppfattet jeg i hvert fall innlegget. Men i inn� stillingen hadde Str�tveits partikollegaer mulighet for � bli med p� en merknad fra SV som g�r ut p� at h�yskoler som har doktorgradsutdanning, skal ha bevilgning p� lin� je med universitetene. Da vil jeg rette sp�rsm�l direkte til statsr�den p� ak� kurat det som g�r p� reformer i h�yskoler og universitet, for jeg syns den er litt uheldig den debatten som har utvi� klet seg, der p� mange m�ter h�yskolene blir stigmatisert som noe litt annenrangs som ikke er bra nok. Er statsr� den enig med SV i at h�yskoler som har tunge, gode forskningsmilj�er, som har doktorgradsutdanning, skal ha finansiering p� linje med universitetene for denne ut� danningen, alts� grunnforskningsbevilgninger? Presidenten: Arne Lyngstad har hatt ordet to ganger, og f�r ordet til en kort merknad. Arne Lyngstad (KrF): Fra Kristelig Folkepartis side har vi ikke kommentert forslaget om et �Gr�nt universi� tet�. Vi slutter oss ogs� til komiteens merknad om � utre� de det p� fritt grunnlag. Men jeg har lyst til � tilf�ye at vi mener at en slik utredning ogs� m� vurdere lokalisering av deler av virksomheten til husdyrrike omr�der. S� var det representanten Fr�iland som var litt opptatt av at den forvirring som antakelig hersket i formiddag, n� synes � ha blitt oppklart. Da m� jeg bare si at den for� virring som ble skapt, ble skapt av statsr�den da han i forbindelse med sammenhengen studie/stipend sa at det var uavhengig av studiegjennomf�ringen. Da st�r jeg og lurer p�, i likhet med representanten D�rum: Hvordan skal konverteringen fra l�n til stipend v�re? Den er frem� deles uklar, og det gjenst�r det � svare p�. Er det noen krav igjen utover det � v�re til stede p� universitetet? Det synes for meg � st� igjen som krav. Petter L�vik (H): F�rst til statsr�den. Eg vil tilr� statsr�den � lese H�gre sitt program og sj� p� kva vi har foresl�tt i saka, f�r han begynner � snakke om kva vi meiner om studiefinansiering. S� til komiteleiar og saksordf�rar Ranveig Fr�iland. Det er ikkje gale at Arbeidarpartiet forandrar meining, men det er p�fallande n�r ein blir driven fr� skanse til skanse, at ein framleis pr�ver � framstille dette som ein siger. Fr�iland seier at Stortinget m� vere kjempefor� n�gd. Ja, eg er ganske bra forn�gd. Det er ikkje Regjerin� ga sitt forslag � takke, men at komiteen og Stortinget har gjort det arbeidet som Giske og hans departement og Re� gjeringa ikkje har gjort. N�r det blir snakka om at statsr�den og Regjeringa har f�tt gjennomslag for det alt vesentlege, vil eg stille nokre konkrete sp�rsm�l til statsr�den p� ein del omr�de som det er fleirtal for: -- N�r Stortinget no presiserer framdrift og ikkje hoppar over, som Regjeringa gjorde, alle �konomiske for� pliktingar ved � seie at dette skal vere p� plass i �r 2003, er det ein siger for statsr�den? -- N�r Stortinget bed Regjeringa utforme regelverket slik at institusjonane blir gitt fridom til sj�lve � utfor� Em. 12. juni -- 1) Kvalitetsreform av h�yere utdanning. 2) Framlegg fr� repr. Terje Johansen, D�rum og Sponheim om � gjere NLH til �Gr�nt universitet�. 3) Framlegg fr� Karin Andersen, Reikvam og Evje om utdanningsmoglegheiter til h�gare utdanning for personar med lese� og skrivevanskar 2001 3676 me innhaldet i bachelorgraden utover dei 20 f�rste studiepoenga, kva er det? -- N�r vi p�legg Regjeringa � inkludere institusjonane sitt internasjonale utvekslingsarbeid i utrekningsmo� dellen for finansiering, er den presiseringa ein siger? -- N�r vi seier at dei kriteria, f�resetnadene og prosedy� rane som er trekte opp av Mj�s�utvalet, skal ligge til grunn for at ein institusjon skal kunne tilkjennast uni� versitetsstatus, er det ein siger? -- N�r vi seier at statlege h�gskular -- i strid med det som Regjeringa har sagt -- skal ha fridom til � oppret� te og legge ned studietilbod som varer inntil tre �r, er det ein siger? -- N�r vi vil fristille einingar for oppdragsforsking ved universitet og h�gskular i f.eks. aksjeselskap -- i strid med Regjeringa sitt syn -- er det ein siger for Giske? -- N�r vi klarer � sl� tilbake at Regjeringa ville stoppe ordninga med opprykk til professor etter kompetan� se, n�r vi bed om eit eige, uavhengig akkrediterings� og evalueringsutval -- er det ein siger? -- N�r vi vil ha ei felles lov for statlege og private insti� tusjonar innafor h�gare utdanning, n�r vi vil vidare� f�re og berge gebyrstipendet for utanlandsstudentar, n�r vi bed om at studieavgifta for studentar ved Han� delsh�yskolen BI delvis skal dekkast -- er det ein si� ger? �rleg talt, dersom statsr�den framleis pr�ver � fram� stille dette som ein siger for Regjeringa, d� lurer eg p� korleis eit nederlag vil sj� ut. Presidenten: Ursula Evje har hatt ordet to ganger og f�r ordet til en kort merknad. Ursula Evje (Frp): Noe ved denne debatten minner meg om �Gubben og gamla l�g og drog, og ikkje fekk opp rota�. Slik fortsetter det og fortsetter det, og vi kom� mer aldri videre. Hvorfor jeg st�r her n�, er jeg kanskje litt i tvil om selv, men jeg f�ler at det er i rettferdighetens navn. N�r det gjelder H�yres utvalg og dets vurdering av dette i forhold til Mj�s�utvalget, sier utvalget i 12.4 Kon� klusjon: �Utvalget mener at stipendandelen b�r ligge p� da� gens niv� og b�r avkortes hvis studentene bruker mer enn normert tid p� � komme seg gjennom studiet.� 18. november 2000 -- Stavanger Aftenblad: �Hovedprinsippene er presentert i arbeidsutvalget og sentralstyret i H�yre, uten � m�te innvendinger.� Noe f�r meg til � reagere uansett -- sosialist eller ikke -- p� dette forholdet. Statsr�d Trond Giske: N�r det gjelder det siste, er jeg helt enig i det som representanten Evje fastsl�r. Dette var behandlet i H�yres sentralstyre. Det st�r ingenting i H�yres program om at man har tatt avstand fra dette, s� jeg synes egentlig det er litt synd at H�yre faktisk ikke i stortingssalen t�r st� for den politikken man selv har ut� formet. Men det er jo veldig bra for studentene og for studiefinansieringen at man g�r bort fra dette, som fak� tisk ville v�rt en svekkelse ogs� i forhold til dagens niv�. Jeg m� nevne et par saker som jeg ikke har kommet inn p�, bl.a. �Gr�nt universitet�. Vi tar komiteens innstil� ling til etterretning og vil se p� den saken. N�r det gjelder h�yskoler, er jeg helt enig i det representanten Reikvam sier. Jeg liker ikke engang debatten om at enkelte institu� sjoner skal �oppgraderes� til universiteter. For det � ut� danne l�rere, sykepleiere -- profesjonsutdanninger -- er like viktig som � drive med breddeforskning eller grunn� forskning og de oppgavene som universitetene har. Det er forskjellige oppgaver, men de er likeverdige. Den nye finansieringsmodellen vil f�rst og fremst bel�nne kvali� tet p� forskning, slik at det ogs� for h�yskolene blir mu� ligheter til � ta del i forskningsaktiviteten og forsknings� bevilgningene ut fra produktivitet og kvalitet. Det fore� g�r allerede i dag mye verdifull forskning ved h�yskole� ne. S� m� jeg ogs� kommentere kunstfagstipendet, for det har v�rt reist kritikk mot den modellen som vi foresl�r der. Jeg tror det er en modell som er bedre for kunstfag� studentene. For hva skjer hvis man er ferdig utdannet ke� ramiker og skal starte opp for seg selv og pr�ve � komme inn i yrket? Er det da best � f� redusert studiel�net sitt med 50 000--60 000 kr -- eller hva et kunstfagstipend m�tte inneb�re -- eller er det best � kunne f� et tilskudd til kanskje � kunne investere i et verksted, starte opp, ha utstyr og faktisk komme inn i den aktiviteten som man har utdannet seg for? Jeg tror at for veldig mange kan den siste l�sningen v�re vel s� bra som den f�rste. S� til forvirringen om studiefinansieringen. Jeg kan ikke si annet enn at det har vi pr�vd � oppklare ganske mange ganger n�. Det er ikke snakk om tilstedev�relse, som Lyngstad snakket om, men det er snakk om � se p� om det for de studentene som faktisk gjennomf�rer studi� et, tar oppgavene, er med p� evalueringen og besvarelse� ne og det som skal skje gjennom studie�ret, er mulighet til � f� et grunnstipend. Men det er langt fra en modell hvor en faktisk f�r stipend helt uavhengig av om en er student eller ikke. S� til alle disse �nederlagene�, som representanten L�vik ramser opp. Ja, det er klart at det er gjort en del ting som ikke vi har foresl�tt, f.eks. dette med Mj�s�ut� valgets kriterier for universiteter. Det synes vi er synd. Vi tror det gj�r at ressursene spres mer, og at det blir vanskeligere for disse h�yskolene � f� universitetsbeteg� nelsen. Men n�r representanten L�vik sier at det er et ne� derlag for oss f.eks. at den internasjonale aktiviteten skal inkluderes i finansieringsordningen, at det p� en m�te er et nederlag for oss, vil jeg si: Nei, tvert imot. Det har v�rt en forutsetning fra v�r side i det hele tatt og er helt i orden, og slik er det med en rekke av de tingene Petter L�vik var inne p�. Bent H�ie (H): Det var to forhold som fikk meg til � ta ordet igjen. Det f�rste var representanten Ausdal Starr� felts innlegg, der hun gav uttrykk for skuffelse over at le� delsen ved H�gskolen i Stavanger fortsatt st�r p� Mj�s� utvalgets kriterier. Det forteller ganske mye om Arbei� derpartiets syn p� utdanningsinstitusjoner. N�r en utdan� ningsinstitusjon som skal v�re et korrektiv -- et debatt� Em. 12. juni -- Framlegg fr� repr. Reikvam og Kristin Halvorsen om handlingsplan for auka satsing p� grunnskulen over ein 4��rsperiode 2001 3677 korrektiv -- i samfunnet, bestemmer seg i en tidlig h�� ringsuttalelse for � st� p� Mj�s�utvalgets kriterier, s� blir faktisk Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter skuffet over at utdanningsinstitusjonen ikke hopper etter Arbei� derpartiets statsr�d n�r Arbeiderpartiet har endt p� et an� net standpunkt. Det er en merkelig holdning til de h�y� skolene og universitetene som skal v�re et korrektiv i samfunnet, men det forteller kanskje noe om hvorfor Ar� beiderpartiet ikke er villig til � akseptere at disse f�r en friere tilknytning til staten. Det neste forholdet er statsr�d Giskes gjentatte fors�k p� � pr�ve � definere hva som er H�yres politikk. Dette ble ogs� fulgt opp av Ursula Evje fra Fremskrittspartiet. Men disse to representerer jo to partier som absolutt b�r ha innsikt og forst�else for at en i partier i forkant, f�r en tar en avgj�relse, har utredninger og ulike standpunkter som en del av en demokratisk prosess som f�rer fram til et vedtak i det organet som faktisk vedtar partiets poli� tikk og program, nemlig landsm�tet. Og det er ikke noe hold i de p�stander som er kommet fram, at H�yres poli� tikk er som statsr�den eller Ursula Evje sier. Det som Ur� sula Evje trekker fram i forhold til sitatet fra Stavanger Aftenblad, dreier seg om Mj�s�utvalgets kriterier, og sentralstyret og arbeidsutvalget i H�yre slutter seg i ho� vedsak til disse. Ranveig Fr�iland (A): Heilt til slutt: H�gskulane skal sj�lvsagt ha pengar til forsking. Eg seier meg lei for det, til representanten L�nning fr� H�gre, eg viste til ut� valsarbeidet, ikkje til programmet. Men like fullt, H�gre st�r igjen heilt avkledd i forhold til studiefinansiering. Og det meiner eg faktisk at Odd Einar D�rum �g gjer n�r det gjeld den kampanjen som han har drive rundt om� kring i forhold til den �sparereforma� som no vert inn� f�rt. I dag er det tilbakevist fr� alle -- fr� Arbeidarpartiet, fr� Venstre, fr� H�gre og fr� alle parti: Dette er inga spa� rereform. Dette er ei kvalitetsreform, og alle parti st�r inne for at vi her skal vera med p� � gje meir pengar. Likevel har Odd Einar D�rum reist rundt og snakka om denne sparereforma som er grundig tilbakevist i dag. I det heile f�r studentane ei kjempegod kvalitetsreform. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1, 2 og 3. (Votering, se sidene 3714, 3717 og 3718) S a k n r . 4 Innstilling fr� kyrkje�, utdannings� og forskingskomi� teen om framlegg fr� stortingsrepresentantane Rolf Rei� kvam og Kristin Halvorsen om handlingsplan for auka satsing p� grunnskulen over ein 4��rsperiode (Innst. S. nr. 338 (2000�2001), jf. Dokument nr. 8:109 (2000� 2001)) Presidenten: Etter �nske fra kirke�, utdannings� og forskningskomiteen vil presidenten foresl� at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Arbeiderpartiet 10 minutter, de �vrige grupper 5 mi� nutter hver. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an� ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte ta� letid, har en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Petter L�vik (H) (ordf�rar for saka): Som saksord� f�rar og f�rste talar i den siste saka som skal debatterast i Stortinget av sitjande KUF�komite, skal eg gjere mitt beste for � f�re vidare dei tradisjonar vi har -- tradisjonar som g�r p� kortfatta og konkrete innlegg. Eg skal berre vise til at det i dette Dokument nr. 8�for� slaget er reist ei rekkje forslag som har �konomiske verk� nader. Eit stort fleirtal har valt � vise dette til seinare budsjettbehandlingar, og vi viser ogs� i innstillinga b�de til langtidsprogrammet og til revidert budsjett. Det er eitt forslag som ein samla komite har g�tt inn for, og det er � vise st�rre fleksibilitet n�r det gjeld godkjenning av for� s�k etter oppl�ringslova. Utover det vil eg berre reise dei forslaga der H�gre er medforslagsstillar. G u n n a r B r e i m o hadde her gjeninntatt presi� dentplassen. Presidenten: Petter L�vik har tatt opp de forslagene han refererte til. Synn�ve Konglevoll frafalt ordet. Elsa Skarb�vik (KrF): Det er mange interessante forslag vi skal ta stilling til gjennom dette Dokument nr. 8�forslaget som kommer fra SV. Jeg er enig i at s�rlig utfordringene p� ungdomstrin� net er store og vil kreve spesiell oppmerksomhet fram� over. Det kunne derfor v�rt fristende � kaste seg ut i valgkampen med �n gang og komme med de store l�fte� ne. Kristelig Folkeparti ser ogs� behovet for �kte ressur� ser og tar opp dette i budsjettsammenheng, hvor det h�rer hjemme. En god skole skal formidle kulturarv, verdier og kunnskap og hjelpe barn til mestring, utfoldelse og utvik� ling. Et trygt skolemilj� med gode skolelokaler stimule� rer barn og unge til bedre l�ring. Kristelig Folkeparti mener skolen trenger b�de en indre og en ytre opprust� ning. N�r hovedtyngden av bygginvesteringene i eldre� omsorgen er over, m� innsatsen rettes sterkere mot sko� len. I fjor ble det satt i gang 80 lokale fors�k i norsk skole. Det gir �kt engasjement n�r man f�r muligheter til � kun� ne pr�ve alternative l�sninger som en mener er bedre eg� net for den faktiske situasjonen. Utvikling lokalt gir ogs� b�de elever og foreldre tilh�righetsf�lelse fordi skolen da oppleves som deres egen. Sentrumsregjeringen fikk gjen� nomslag for viktige tiltak med det m�l � snu skolepyra� miden, dvs. at utviklingen av skolen i st�rre grad blir lagt i hendene p� den lokale skolen, slik at sentralstyringen reduseres. Em. 12. juni -- Framlegg fr� repr. Reikvam og Kristin Halvorsen om handlingsplan for auka satsing p� grunnskulen over ein 4��rsperiode 2001 3678 Kristelig Folkeparti �nsker at storting og regjering konsentrerer seg om rammer for hva skolen skal l�re, og overlater til l�rerne � bestemme hvordan dette skal l� res. S�rlig er ungdomstrinnet kommet d�rlig ut i de siste �rs reformer, som 6��rsreformen og Reform 94. Mange ungdomsskoler sliter med d�rlig vedlikeholdte skolelo� kaler, og nye arbeidsm�ter stiller ogs� nye krav til utfor� mingen av lokalene. Det er derfor viktig at kommunene tar hensyn til dette ved fornyelse av skoleanlegg. Noen kommuner har allerede satset p� investeringer i moderne skolebygg, som Prester�d ungdomsskole i min egen by. De trenger heller midler til indre investeringer, som mer IKT�utstyr osv. Det m� da v�re opp til de lokale myndig� heter � se hvor nye midler b�r investeres. For � utvikle en god skole trenger vi dyktige l�rere. L�rerrollen m� styrkes ved at l�rerne kan konsentrere seg mer om selve undervisningen. Andre yrkesgrupper kan hjelpe til med bl.a. sosialpedagogiske tiltak. Vi m� bidra til at l�reryrket blir verdsatt og respektert. Da er det ogs� viktig at etter� og videreutdanning for l�rere sikres, slik at vi kan m�te de nye utfordringene. N�r l� rerutdanningen skal vurderes p� nytt neste �r, b�r ogs� skole�hjem�samarbeid vektlegges sterkere i l�rerutdan� ningen, og likes� b�r det legges til rette for en differensi� ert l�rerutdanning, b�de med tanke p� elevtrinn, tema og faglig fordypning. Kristelig Folkeparti vil at et godt skolemilj� for eleve� ne skal sikres ved lov, og vil komme tilbake til dette n�r Regjeringen kommer med sitt forslag. Kristelig Folke� parti satser p� en god offentlig skole med h�y kvalitet. Den offentlige grunnskolen skal v�re gratis, slik oppl� ringsloven � 2�1 sier, og vi regner med at skoleeierne f�l� ger opp dette. I NOU 2001: 6, �Oppvekst med prislapp?�, finner vi flere tiltak mot kommersialisering og kj�pepress mot barn. Det oppfordres der til � la skolen v�re en frisone for kommersiell p�virkning i barns hverdag. Men da er det viktig at det offentlige gir tilstrekkelig midler til det fysiske milj� og til undervisningsmateriell, og at vi styr� ker oppvekstvilk�rene for barn og unge. Utvalget under� streker at skolen er et offentlig ansvar, grunnskolen skal v�re gratis, og l�reb�ker skal v�re fri for reklame. Et annet tiltak er � organisere verdidebatter i skolen. Det vil bidra til den bevisstgj�ring mange etterlyser i for� hold til skolens sentrale rolle som verdiformidler i v�rt samfunn. Dette er nyttige bidrag som Kristelig Folkeparti st�tter. Privatskoler er for Kristelig Folkeparti ingen trussel, men alternativ for de foreldre som �nsker andre mulighe� ter for sine barn n�r det gjelder alternativ pedagogikk eller livssyn. For � ivareta foreldreretten mener vi at dis� se skolene ogs� m� ha livets rett. I dette Dokument nr. 8�forslaget som SV fremmer, tas det til orde for en sterkere vektlegging av ressurser til grunnskolen. Jeg er glad for at komiteen har samlet seg om forslaget, som g�r ut p� � vise stor fleksibilitet ved godkjenning av fors�k etter oppl�ringsloven � 1�4, slik at det ikke stilles krav om at alle fors�k skal ha endring i regelverket som form�l for � kunne godkjennes. For Kristelig Folkeparti er skoleutvikling viktig, men utvik� ling vedtas ikke -- den skapes. Jeg vil til slutt ta opp det forslaget der Kristelig Folke� parti er medforslagsstiller. Presidenten: Elsa Skarb�vik har tatt opp det forslaget hun refererte til. Marit Tingelstad (Sp): Det n�rmer seg valg, og det er en kamp om � sette dagsorden. Jeg oppfatter dette Do� kument nr. 8�forslaget som et bidrag i den retning. Jeg tviler ikke p� at hensikten er den beste, men det er be� grenset hvor mye en kan f� gjennomslag for n�r det gjel� der �konomiske bindinger via et Dokument nr.8�forslag. La meg straks tilf�ye at Senterpartiet er enig i de aller fleste forslagene, men er i motsetning til SV bundet av budsjettavtaler som gj�r at vi m� v�re mer generelle enn forslagsstillerne, som ikke har disse bindingene, men som heller ikke har hatt direkte innflytelse over og an� svar for politikken. La meg samtidig si at jeg synes saksordf�rer har gjort en bra jobb med innstillingen i en hektisk tid da vi avgav innstillingen om h�yere utdanning. I tr�d med det jeg sa tidligere, er det ikke naturlig � ta konkret stilling til forslagene I, II, VI og VII i Dokument nr. 8:109, da disse er direkte budsjettavhengige og s�le� des m� ses i en st�rre budsjettsammenheng. Det er poli� tisk uenighet om hvor mye en kan/skal tillate � bruke av oljefondet over offentlige budsjetter, og tilsvarende hvor mye som skal overf�res til kommunene. Den realiteten m� de ulike komiterepresentantene forholde seg til. Senterpartiet �nsker en sterkere kommune�konomi, og vi har foresl�tt gjeldsslette nettopp for � kunne gi bed� re skole� og helsetilbud for innbyggerne. Senterpartiet har flere ganger i denne perioden pekt p� ungdomstrin� nets utfordringer i erkjennelsen av at dette trinnet har blitt hengende etter i forhold til skolereformene og tren� ger et l�ft, slik at intensjonen i l�replanen kan bli opp� fylt. Dette gjelder b�de ressurstilgang og pedagogisk ut� vikling. Videre er det n�dvendig med utpr�ving av alternative oppl�ringsformer og mer praksisinnslag i mange av fa� gene. Det er ogs� av betydning hvordan skolelokalene ut� formes for � kunne ta i bruk nye l�ringsformer. Dette vil koste betydelige summer, uten at jeg er rede til � tallfeste det i dag. N�r det gjelder forslag IV, om fors�ksvirksomheten, f�r forslagsstillerne flertall for at fors�k ikke n�dvendigvis m� ha regelendring som form�l. Slik sett f�r SV en liten seier. Det viktigste er etter min mening at en stimulerer til pedagogisk nytenkning i skolen. I forbindelse med forslaget om detaljeringen av l� replanens definisjon av lokalt l�restoff viser Senterpar� tiet til at Reform 97 er under evaluering. Det ville over� raske meg mye om ikke nevnte tema vil st� sentralt der. Etter min mening vil det v�re uheldig om det skulle komme politiske vedtak med sterke f�ringer midtveis i evalueringsprosessen, som Forskningsr�det har ansva� ret for. Em. 12. juni -- Framlegg fr� repr. Reikvam og Kristin Halvorsen om handlingsplan for auka satsing p� grunnskulen over ein 4��rsperiode 2001 3679 Samtidig vil jeg understreke at det er et betydelig handlingsrom hos den enkelte l�rer og skole for � gj�re oppl�ringen mer lokalt forankret. Dette er understreket mange ganger av b�de forrige og n�v�rende utdannings� minister. Jeg sp�r: Kanskje er det slik at l�rerne er s� lo� jale overfor sentrale myndigheter at de ikke t�r nytte handlingsrommet? N�r det er sagt, er det i hovedsak �ko� nomiske ressurser det skorter p�. Et eksempel fra hjem� fylket mitt, Oppland, viser at fors�k med fleksibel skole� dag hindres p� grunn av skoleskyssordningen. Her setter fylkeskommunens �konomi rammer i form av bussrute� ne, i stedet for pedagogiske hensyn. Det er et problem. I forslag nr. 7 fra SV, heter det at Stortinget ber Regje� ringen om �� inkludere medbestemmelse i hverdagen og det psykososiale arbeidsmilj� i sitt forslag til arbeidsmil� j�bestemmelser for elever og studenter�. Dette er ideelt sett et helt riktig m�l, men hvordan dette skal kunne gjennomf�res fullt ut, er det store sp�rsm�let. Senter� partiet mener at mangfold og lokal tilpasning er mulig bare hvis elevene f�r reell innflytelse over hverdagen og en undervisning som er tilpasset deres forutsetninger og niv�. I generell del av l�replanen, som jeg holder i h�nden her, oppfatter jeg at samarbeidsaspektet er det b�rende prinsipp. Det skal legges vekt p� � utvikle gode samar� beidsformer mellom l�rer og elever og mellom hjem og skole, og det skal legges vekt p� godt arbeidsmilj� og gode samarbeidsforhold. Og forutsetningen for samar� beid er jo medbestemmelse. Som det framg�r av dette, er Senterpartiet helt enig med SV i sak, men usikker p� hvor hensiktsmessig et slikt forslag er. Jeg mener det viktigste er � gi skolen og l�rerne mulighet til � skape l�ringsmilj�er der de nevnte m�l er sentrale. Ansvar for egen l�ring er et viktig ledd i medbestemmelse for elevene p� alle niv� i utdannings� kjeden. For �vrig viser jeg til fellesmerknadene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Rolf Reikvam (SV): I morgen skal Stortinget be� handle en sak som gjelder framtiden for Forsvaret. Det er en stortingsmelding vi skal behandle, alts� ikke et bud� sjett. Stortingsflertallet kommer til � vedta � bruke 15 milliarder kr p� fregatter. De kommer til � vedta � bruke 6 milliarder kr til MTB�er. Dette gj�r Stortinget uavhengig av en budsjettdebatt. S� moraliserer de andre partiene over SV som pr�ver � ta opp et forslag som g�r p� utdanning, uavhengig av budsjettene, og argumenterer mot v�re forslag ved � si at dette h�rer budsjettet til. Det gj�r det, og det forst�r jeg. Men n�r de samme partiene kan bruke over 20 milliarder kr til nyinvesteringer innen Forsvaret i for� bindelse med en stortingsmelding og forplikter seg til dette i forhold til budsjettet til h�sten, b�r en kunne v�re med p� � forplikte seg ogs� i forhold til utdanning, vel � merke hvis en mener at utdanning er viktig. Det er det springende punkt. Mener en at den saken en holder p� med, er den politisk viktigste, forplikter en seg n�r en har muligheten til � forplikte seg. Jeg aksepterer og innser at de andre partiene mener det er viktigere � investere i Forsvaret enn det er � inves� tere i v�re barn. Det tar jeg til etterretning. Men da kan en ikke g� ut i valgkampen og fortelle at utdanning og skole er satsingsomr�der, for dere har muligheten til � vise n� at dette er satsingsomr�der -- det er det viktigste vi skal drive med i �rene framover. Derfor kan en ikke dekke seg bak at dette ikke er en budsjettsak, men at dette er et Dokument nr. 8�forslag. For en bruker som sagt en stor� tingsmelding til � forplikte seg p� andre omr�der, og da dreier det seg om vesentlig st�rre bel�p enn det vi snak� ker om her. Heller ikke klarer en � st�tte et forslag som g�r ut p� at grunnskolen skal v�re gratis. Vi er i en situasjon hvor det stadig vekk er �kte egenandeler innenfor utdannings� sektoren. Den unders�kelsen som departementet har gjort, viser at egenandelene n� er p� over 200 mill. kr. Det er en �kning p� ca. 100 mill. kr fra 1997. Jeg vil tro at dette estimatet er ganske lavt. Opinion, som har gjort unders�kelsen, sier ogs� at det sannsynligvis er for lavt. Heller ikke det klarer flertallet i denne salen � v�re med p�, � si at store egenandeler skal vi ikke ha, slik kan vi ikke ha det i den norske skolen. Vi har eksempler p� at barn ikke har r�d til � delta p� leirskole, fordi det koster for mye. Vi har eksempler p� at inntil en fjerdedel av elevene i en klasse m� si nei til � delta p� leirskole fordi foreldrene ikke har r�d. Dette er uverdig for den norske skole. Dette kan vi gj�re noe med n�, hvis en vil. Hvis en synes at dette er galt, hvis en synes at dette er gal poli� tikk, har en n� mulighet til � st�tte et forslag fra SV om at alle egenandeler skal avvikles. En har ogs� mulighet til � si at vi skal bruke mer pen� ger p� skole de n�rmeste �rene og forplikte oss p� at n�r vi kommer til budsjettene, skal vi bevilge 10 milliarder kr de neste fire �rene til � ruste opp skolen. Barneombudet har ansl�tt at det trengs en opprustning p� 15 milliarder kr hvis m�let som vi har i forskriften om milj�rettet helsevern, skal oppfylles. Det gjelder bare grunnskoler og barnehager. 15 milliarder kr trengs det -- 15 milliarder kr har vi til fregatter, men vi har det ikke til skolebygging. Det er den faktiske situasjonen, og det er det flertallet sier nei til. Det er det de ikke vil v�re med p� n�r de ikke st�tter SVs forslag. De vil heller ikke v�re med p� � forplikte seg til � si at utviklingstiltak er viktig i �rene framover, til � si at skoler som er progressive og som pr�ver ut nye undervis� ningsformer, skal kunne f� ekstra bevilgninger og ekstra st�tte, og til � �remerke midler til den type tiltak. Heller ikke det vil en v�re med p�. Alts�: Ingenting av det vi foresl�r -- viktige utdanningspolitiske, skolepolitiske sa� ker -- f�r flertall, men i morgen vedtar en � bruke over 20 milliarder kr til Forsvaret. Det er skolesatsing! Jeg tar opp v�re forslag. Presidenten: Presidenten minner om at all tale skal rettes til presidenten. Rolf Reikvam har tatt opp de forslag han refererte til. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Em. 12. juni -- Framlegg fr� repr. Reikvam og Kristin Halvorsen om handlingsplan for auka satsing p� grunnskulen over ein 4��rsperiode 2001 3680 Synn�ve Konglevoll (A): Jeg foretok en litt merkelig sving her i stad, for da jeg gikk ned til talerstolen etter � ha h�rt Petter L�viks forbilledlige innlegg, fant jeg det ikke n�dvendig � ta ordet. Men n�r de andre likevel har snakket, skal jeg kort si litt om Arbeiderpartiets politikk. Arbeiderpartiet vil ha en fellesskole som er preget av likeverd, trygghet og kvalitet. Vi vil ha en fellesskole der det er rom for alle og blikk for den enkelte. Tilpasset oppl�ring er grunnleggende for � n� m�let om at alle skal ha like muligheter til � hente fram det beste i seg selv, uavhengig av sosial bakgrunn, kulturell tilh�righet, bosted eller kj�nn. Lik rett til utdanning er et b�rende prinsipp for Arbeiderpartiet. Samtidig m� skolen ta ut� gangspunkt i lokalsamfunnet, og det er kommunene som driver den offentlige grunnskolen i Norge. Dette er en krevende balansegang. N� ser vi det spesielt n�r det gjel� der skolebygg. Det viktigste vi kan gj�re for � styrke sat� singen p� skolen, er � bevilge mer penger til kommune� ne. Samtidig mener Arbeiderpartiet at elevene skal ha rett til et godt arbeidsmilj�, slik som voksne ansatte har. Derfor har vi sendt ut et lovforslag om dette p� h�ring. Det n�rmer seg valgkamp. Med all respekt for repre� sentanten Rolf Reikvam, som er en skikkelig og kon� struktiv kar, kan ikke det forslaget vi behandler i dag, be� traktes som noe annet enn et valgkampdokument. Men all honn�r til SV, som tar opp viktige sp�rsm�l. Mye av det er vi enige i. Jeg kunne snakket og snakket i dag om alt det flotte Arbeiderpartiet st�r for i utdanningspolitikken. Arbeider� partiet kunne lagt inn mye lengre merknader enn det vi har gjort, men for oss er det et viktig poeng at saker skal behandles der de h�rer hjemme. Det er ikke det at Stor� tinget ikke kan foreta forpliktende behandlinger n�r det gjelder �kte satsinger, vi har nettopp behandlet og dis� kutert en stortingsmelding her i salen om �kt satsing p� studiefinansiering. Utover det -- n� har jeg brukt to mi� nutter -- vil jeg bare vise til det saksordf�rer sa i sitt inn� legg. Statsr�d Trond Giske: Jeg vil bare for mitt eget ved� kommende understreke at selv om mitt parti og min stor� tingsgruppe ikke stemmer for en del forslag i forbindelse med et Dokument nr. 8�forslag, betyr ikke det n�dven� digvis at man er mot det som foresl�s. Slik er det n�r man f�r et Dokument nr. 8�forslag til behandling, det kjenner representanten Reikvam til. Jeg har bare en mistanke om at vi, n�r vi kommer til valgkampen, av representanten Reikvam kommer til � bli m�tt gang etter gang med at man har stemt ned det og det forslaget i forbindelse med et Dokument nr. 8�forslag. Derfor vil jeg ogs� understre� ke fra denne talerstolen, slik at Reikvam kan ta med seg referatet n�r han reiser rundt i valgkampen, at det ikke betyr det samme. Tvert imot er det mange av disse sake� ne som vi faktisk er i gang med � jobbe med i departe� mentet, ikke bare n�r det gjelder SVs forslag, men ogs� forslaget fra sentrumspartiene om l�rerutdanningen. Vi har jo satt i gang en stor evaluering av l�rerutdanningen, og det kan godt hende at resultatet av det blir en mer dif� ferensiert l�rerutdanning der man fordyper seg mer i fa� gene, s�rlig, tror jeg, i forhold til ungdomstrinnet, slik at vi m� se p� den muligheten. Det det gjelder, er � styrke kommune�konomien i for� hold til skolebygg. Summene m� vi jo komme tilbake til i hvert enkelt budsjett, men jeg er helt enig med represen� tanten Reikvam i at det er viktig. At byggene skal v�re arkitektonisk utformet i forhold til pedagogiske og orga� nisatoriske uttrykk i skolen, anser jeg n�rmest som en selvf�lge. N�r det gjelder � sikre arbeidsmilj�bestemmelsene, har vi et forslag om det ogs� ute p� h�ring. Resultatet vil bli lagt fram for Stortinget og bli behandlet i den sam� menhengen. N�r det gjelder IKT, har denne regjeringen lagt fram 100 mill. kr ekstra til IKT i skolen i 2001, s� der er vi ogs� sv�rt godt i gang. N�r det gjelder fors�k, er det mange slike i gang, og n�r det gjelder framlegg nr. 10, om egenandeler, skj�n� ner jeg egentlig ikke engang hva forslaget inneb�rer. For det er faktisk slik i dag at alt som gjelder gjennomf�ring av l�replanen, skal v�re gratis, og at vi i Regjeringen f.eks. skulle bevilge ekstrapenger til dem som bryter lo� ven, synes jeg ville v�re en veldig merkelig fremgangs� m�te. S� p� omr�de etter omr�de er vi fullt ut enig i det som foresl�s, men det er jo ikke slik vi vanligvis behandler store utdanningspolitiske saker, s�rlig ikke n�r man er i full gang med h�ringsprosesser og diskusjoner som uansett skal framlegges for Stortinget ved en senere anledning. Vi skal satse p� skole. Vi m� oppruste skolebygg, vi m� utvikle skolen, vi m� styrke l�rerutdanningen, vi m� etterutdanne flere l�rere, og vi m� organisere skolen p� nye m�ter. Alle de tingene er vi i gang med. Jeg er jo glad for at SV legger inn s�nne huskelapper i et Dokument nr. 8�forslag, men det blir i oppf�lgingen av de enkelte sakene at det virkelig teller, og der kan Rei� kvam vite at Arbeiderpartiet vil st� p�. Til slutt vil jeg si at dette er den siste debatten som ut� danningskomiteen har f�r sommeren, s� jeg vil takke ko� miteen for samarbeidet. S�rlig vil jeg takke komitelede� ren og nestlederen, som jeg har hatt et veldig godt og konstruktivt samarbeid med, og �nske dem god sommer, hvis jeg f�r lov. Petter L�vik (H): Det er to ting i det Rolf Reikvam sa, som gjorde at eg dessverre m�tte ta ordet ein gong til. For det f�rste var representanten Reikvam litt forbau� sa over at vi n�r Stortinget i morgon vedtar 20 milliardar kr til Forsvaret, ikkje kan vedta omtrent det same i dag. D� vil eg f� lov til � minne representanten Reikvam om at i morgon er det ein langtidsplan for For� svaret, ein stortingsproposisjon med ei forbehandlingstid p� to �r, som skal opp, der dette nettopp er form�let, medan det i dag er -- viktig nok, men likevel noko heilt anna -- eit privat forslag. Dessutan har vi vore innom alle desse sakene i dei respektive partia i langtidsprogrammet og i revidert, som det er tre dagar til vi skal g� gjennom i Stortinget. Representanten Reikvam pr�ver ogs� � k�yre eit av SV sine gamle glansnummer, om gratis grunnskule. Det Em. 12. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om lovfesting av kommunale r�d for funksjonshemmede innen utgangen av 2001 2001 3681 vi har sagt ogs� i innstillinga, er at her sl�r representanten inn opne d�rer med ganske sterke verkemiddel. Gratis� prinsippet i norsk grunnskule er fastsl�tt ein gong for alle av denne komiteen og dette stortinget. Eg vil vise til kva vi har sagt heilt klart i oppl�ringslova: �Den offentlege grunnskolen er gratis.� Og dersom representanten Rei� kvam d� seier at det er for uklart kva som ligg i dette, vil eg sitere fr� eit av dei viktigaste forarbeida til denne lova, nemleg innstillinga, der fleirtalet seier: �Flertallet legger vekt p� at elevene ikke skal beta� le for ekskursjoner eller undervisning ved leirskole� opphold, men at en kan ta betaling for skoleturer og andre reelt frivillige tilbud. Flertallet vil i denne sam� menheng understreke betydningen av at elever og elevenes foreldre ikke blir utsatt for et �konomisk press, og at skolene tar hensyn til dette i undervis� ningsopplegget.� Stortinget er lovgjevar. Om det er nokon som bryt det� te lovverket, skal det sj�lvsagt p�talast. Fr� fleirtalet si side er det heilt klart at � oppfylle det gratisprinsippet som er lovfesta og utdjupa av det sitjande storting, er ik� kje Stortinget si oppg�ve, det er den enkelte skuleeigar si klare plikt � sj� til at gratisprinsippet blir f�lgt opp. Og d� er det un�dvendig, sj�lv om det er eit godt forslag, � vedta det ein gong til. Det m� vere muleg � vite og hugse, eller iallfall � kunne lese seg til, kva vi har sagt og meint tidlegare. Rolf Reikvam (SV): Hvis gratis skole er et glans� nummer fra SV, er jeg stolt over det. Jeg skulle �nske at flere ville pr�ve seg p� et s�nt glansnummer, for de fak� tiske forhold er, som sagt, at det er store egenandeler. Vi kan ikke komme bort fra det. Mesteparten av egenande� lene vet vi er til leirskole. Og det har den konsekvensen at flere ikke f�r ta del i disse turene, og det er ganske al� vorlig. Hvis vi har behov for � endre loven -- det er kanskje det som m� til -- slik at det ikke er tillatt � ta egenandeler for leirskole, m� vi gj�re det. Men det vil alts� ikke fler� tallet v�re med p�. Statsr�d Trond Giske pr�ver � si at dette er valgkamp� utspill for SV, og at vi skal f� gode saker i valgkampen. Det har vi ikke behov for, for vi har massevis av andre gode saker. Jeg g�r ut fra at statsr�den vil bruke mot oss, n�r vi kommer til valgkampen, at vi gikk imot en eller annen slags forsvarsbevilgning og var skyld i at det ble nedlagt en eller annen slags ��moen� et eller annet sted. Det skal han f� lov til � bruke mot oss, og det vil vi sik� kert komme til � tape en del stemmer p� i de omr�der hvor statsr�den skal vinne poeng, score gode poeng. Men da m� vi ogs� f� lov til � si at det som er det viktigste for oss, som da ikke er det viktigste for statsr�den og andre, gjelder utdanning. Det er v�re viktigste valgkampsaker. Og det viktig � f� dette fram fordi de fleste partiene -- jeg tror nesten alle partiene -- har antydet og sagt at utdan� ning skal v�re en viktig valgkampsak. Da m� vi p� en eller annen m�te synliggj�re p� hvilken m�te vi vil gj�re dette, p� hvilken m�te vi vil l�fte fram utdanning og sko� le som en viktig sak. Og vi har gjort det p� denne m�ten. Det blir jo litt galt n�r representanten L�vik -- og jeg trekker fram Forsvaret som eksempel -- sier at det er et langt forarbeid som har f�rt fram til de bevilgningene i morgen p� 20 milliarder kr. Men vi har visst ganske len� ge at det koster 15 milliarder kr � ruste opp skolene. Det er ingen nyhet for Petter L�vik og andre representanter at det vil koste 15 milliarder kr. De tallene fikk vi vel i 1997�98 p� bakgrunn av en ganske omfattende unders�� kelse utf�rt av Barneombudet. S� det er mye godt arbeid som er gjort forut for disse forslagene v�re, derfor burde det ikke v�re vanskelig for de andre partiene � gi sin st�tte til dem og forplikte seg her og n� og fram til bud� sjettet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 3718) S a k n r . 5 Forslag fra stortingsrepresentant Hallgeir H. Lange� land p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 5. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 124): �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor� tinget med forslag om en plan for nedtrapping av kulldrif� ten p� Svalbard, inkludert plan om etablering av n�rings� virksomhet som kan erstatte arbeidsplassene som g�r tapt ved nedleggelse av kulldriften.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3719) S a k n r . 6 Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nes� vik om lovfesting av kommunale r�d for funksjonshemme� de innen utgangen av 2001 (Innst. S. nr. 267 (2000� 2001), jf. Dokument nr. 8:87 (2000�2001)) Presidenten: Etter �nske fra sosialkomiteen vil presi� denten foresl� at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden blir fordelt med 5 minutter p� hver gruppe. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt h�ve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid begrenset til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Bendiks H. Arnesen (A) (ordf�rer for saken): Stor� tinget skal n� behandle et forslag om lovfesting av kom� munale r�d for funksjonshemmede. I sosialkomiteen er det full enighet om b�de merknader og innstilling. En samlet komite er opptatt av at det kan skapes are� naer der representanter for funksjonshemmedes organi� sasjoner kan komme i dialog med lokale myndigheter om utformingen av alle omr�der i lokalsamfunnet -- dette fordi det ikke er mulig for politikere, saksbehandlere eller andre akt�rer � ha all n�dvendig kunnskap om hvil� ke hindringer mennesker med funksjonshemming m�ter, Em. 12. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om lovfesting av kommunale r�d for funksjonshemmede innen utgangen av 2001 2001 3682 og hvordan disse hindringene best kan fjernes. Funk� sjonshemmede sitter inne med stor erfaring og kunnskap som er viktig � ha med i planer og utredninger som er grunnlaget for de politiske beslutningene. Etter det komiteen kjenner til, er det opprettet kom� munale r�d for funksjonshemmede i ca. halvparten av kommunene i landet. Tilbakemeldingen er at der disse har fungert etter intensjonene, har de v�rt et meget nyttig redskap. Komiteen mener at kommunale r�d for funk� sjonshemmede gir mulighet til � formidle brukerkunn� skap videre p� en konstruktiv m�te, og at dette i seg selv kan bidra til oppbygging av relevante tjenester i kommu� nene og kvalitetssikring av tjenester som kommunene st�r ansvarlig for. Komiteen ser p� dette som et viktig element i arbeidet med moderniseringen av offentlig sek� tor. Komiteen er alts� positiv til kommunale r�d for funk� sjonshemmede, men vil ikke foregripe det arbeidet som n� p�g�r i det s�kalte rettighetsutvalget. Som kjent, har Regjeringen nedsatt et offentlig utvalg -- Strategiutvalget for rettigheter, full deltakelse og likestilling for funk� sjonshemmede. Dette utvalget har f�tt i mandat bl.a. � vurdere om lovfesting av kommunale r�d for funksjons� hemmede er form�lstjenlig. Dette utvalget skal legge fram sin innstilling 1. juli 2001 -- alts� om knappe tre uker. Regjeringen har ogs� i gang et arbeid med � evaluere eldrer�d og kommunale r�d for funksjonshemmede, og rapport fra denne evalueringen skal foreligge i disse da� ger. Komiteen har alts� en positiv oppfatning av kommu� nale r�d for funksjonshemmede, men vil avvente det ar� beid som snart er klart, og se hvilke tilr�dinger som lig� ger i disse utredningene og rapportene. Komiteen mener derfor at Regjeringen innen utgangen av dette �ret m� legge fram en sak som viser om lovfesting av kommuna� le r�d for funksjonshemmede er form�lstjenlig, og even� tuelt komme med forslag om slik lovfesting. �se Gunhild Woie Duesund (KrF): Noe av det som har gledet meg mest i de fire �rene jeg har v�rt medlem av sosialkomiteen, er den ekte interesse som er vist fra alle partier for � bedre situasjonen for de funksjonshem� mede. S� � si alle vedtak har v�rt enstemmige. Og det har skjedd flere forbedringer i perioden. Det har v�rt en revisjon av handlingsplanen for funksjons� hemmede, som hadde �Deltaking og likestilling� som undertittel. Det har lenge v�rt et m�l at alle skulle ha samme mulighet til � delta i ulike samfunnsaktiviteter ut fra sine forutsetninger. Fremdeles er ikke dette m�let n�dd, men jeg tror at stadig flere erkjenner at et samfunn som er godt tilrettelagt for alle, vil redusere behovet for individuelle l�sninger. Personlig har jeg god erfaring med et kommunalt r�d for funksjonshemmede, hvor vi aktivt ble fortalt om hvil� ke l�sninger som var optimale for de fleste, enten en trengte noe tilpassede l�sninger eller ikke. Som folke� valgt var dette sv�rt nyttig for meg og mine kollegaer, og det var vi som l�rte mest. Denne dialogen er viktig. I r� det etterlyste man en oversikt over hvilke rettigheter en har. Det var p� h�y tid at vi fikk satt ned et offentlig utvalg som har sett p� dette, og som skal legge frem sine resul� tater n� i sommer. Viktig har det ogs� v�rt � lovfeste et tilbud om brukerstyrt personlig assistanse. Brukeren er selv arbeidsgiver og kan selv bestemme hvilke behov som er viktigst, og til hvilken tid assistanse skal utf�res. En egen handlingsplan for � �ke yrkesaktiviteten for funksjonshemmede er utarbeidet. Det er ogs� vedtatt en plan for st�rre deltakelse gjennom mer tilrettelagt under� visning ved v�re universiteter og h�yskoler. Det er etablert en rekke tiltak -- avlastningsmuligheter, �konomiske st�tteordninger og overf�ringer som det kan v�re vanskelig � forholde seg til. Mange funksjonshem� mede har liten oversikt over hvilke institusjoner som dri� ver med rehabilitering rundt om i landet v�rt, og mange vet heller ikke at noen av disse institusjonene har en landsdekkende kompetansefunksjon som kan v�re til hjelp for nettopp deres lidelse. Behandlingsreiser kan gi mange gode opplevelser b�de fysisk og psykisk. For � vite mer om de ulike tilbudene og for at bruker� medvirkning skal bli noe mer enn honn�rord, er det vik� tig for den enkelte bruker og for funksjonshemmedes or� ganisasjoner at de beholder oversikten over eksisterende ordninger og muligheter for den hjelp og de st�ttetiltak som finnes. Kristelig Folkeparti tror at kommunale r�d kan v�re et godt redskap for dette. S� lenge ordningen er frivillig, vil det f�re til ulikheter av tjenesten, alt etter hvilken kommune en bor i. Forslagsstillerne minner om at vi i dag har lovfestede r�d for eldre i kommunene, men ikke lovfestede r�d for funksjonshemmede. Etter deres mening er det ingen prin� sipielle forskjeller mellom disse r�dene. Begge er viktige for � f� til �kt brukermedvirkning og �kt deltakelse. Regjeringen har satt i gang et arbeid med � evaluere begge disse r�dene. Kristelig Folkeparti har, i likhet med resten av komiteen, en positiv oppfatning av kommunale r�d for funksjonshemmede og vil avvente evaluerings� rapporten f�r vi tar en endelig avgj�relse om � lovfeste disse. Harald T. Nesvik (Frp): Dersom en skal kunne f� til at funksjonshemmede skal f� oppn� full samfunnsmessig deltakelse og likestiling, er det ikke bare fysisk tilrette� legging som er det avgj�rende, men ogs� hvilke holdnin� ger de funksjonshemmede blir m�tt med i n�rmilj�et. Funksjonshemmede stilles overfor mange utfordrin� ger gjennom livsl�pet. Dersom en tilrettelegger tjenester og spesielle tiltak som kan bidra til � muliggj�re delta� king i mange av samfunnets sektorer, vil dette v�re av stor betydning for de funksjonshemmede. I den sammen� heng er det av stor betydning at samfunnet velger � prio� ritere nettopp dette feltet, slik at den enkelte funksjons� hemmedes hverdag kan bli lettere. I forbindelse med fremleggelsen av St.meld. nr. 34 for 1996�97 mente departementet at det var viktig � �ke for� st�elsen for at r�d for funksjonshemmede kan v�re en god arbeidsform for � bedre forholdene for funksjons� Em. 12. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om lovfesting av kommunale r�d for funksjonshemmede innen utgangen av 2001 2001 3683 hemmede. I Innst. S. nr. 114 for 1997�98 uttalte sosialko� miteen f�lgende: �Som et virkemiddel for � �ke innflytelse, og som et verkt�y i det kommunale arbeidet, mener komiteen det er �nskelig � opprette r�d for funksjonshemmede i alle kommuner, evt. som interkommunale r�d.� Det har dessverre vist seg at de signaler som er sendt fra Stortinget om �nskeligheten av at det opprettes kom� munale eller interkommunale r�d for funksjonshemme� de, ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Det viser seg at under halvparten av norske kommuner har opprettet den� ne type r�d. Dette er ikke godt nok n�r en tenker p� den kompleksitet som ligger i hvordan en p� en best mulig m�te skal legge til rette for personer med ulike funk� sjonshemninger. I NIBR�notat 1996�132, �Tilgjengelighet for funk� sjonshemmede i uteomr�der. Hvordan blir behovene iva� retatt i kommunale planprosesser�, har man listet opp en rekke forhold som viser at det er store variasjoner kom� munene imellom i hvor stor grad en har tilrettelagt for funksjonshemmede, eller for � si det p� en mer korrekt m�te: i hvor liten grad det er tilrettelagt for funksjons� hemmede. Flere �r er g�tt siden dette dokumentet ble fremlagt, men dessverre er tilbakemeldingene mange p� at situasjonen ikke har blitt s� veldig mye bedre p� dette omr�det. Det er en realitet at ingen politiker, saksbehandler eller fagperson kan ha all n�dvendig kunnskap om hind� ringer funksjonshemmede m�ter, og hvordan en even� tuelt skal kunne fjerne disse hindringene slik at hverda� gen blir enklere for den enkelte funksjonshemmede. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at ved � lovfeste kommunale r�d for funksjonshemmede, vil en kunne fan� ge opp noen av de skjevheter som finnes kommunene imellom n�r det gjelder brukermedvirkning. Det er derfor gledelig at en enstemmig komite i hvert fall delvis slutter seg til intensjonene i Fremskrittspartiets forslag, i og med at komiteen ber Regjeringen om innen utgangen av 2001 � legge frem en sak som viser om lovfesting av kommunale r�d for funksjonshemmede er form�lstjenlig, og eventuelt komme tilbake med forslag om en slik lovfesting. Fremskrittspartiet h�per dette arbeidet kan skje raskt, slik at ikke mer tid g�r til spille, og slik at det ikke er den enkelte funksjonshemmedes bostedsadresse som er av� gj�rende for om en blir tatt med p� r�d eller ikke -- og dermed kvaliteten p� den enkelte kommunes tilretteleg� ging for de funksjonshemmede. Ola D. Gl�tvold (Sp): Funksjonshemmedes levek�r og livssituasjon har v�rt satt p� dagsordenen ved flere anledninger i denne stortingsperioden, kanskje f�rst og fremst gjennom behandlingen av Handlingsplan for funksjonshemma, med undertittel �Deltaking og likestil� ling�, og ogs� i forbindelse med flere andre konkrete sa� ker, f.eks. dette med brukerstyrt assistanse. Men fortsatt er det mange ul�ste oppgaver og store utfordringer n�r det gjelder funksjonshemmedes levek�r og livssituasjon i den enkeltes hverdag og i forhold til offentlige tilbud, som f.eks. innenfor opptrening og rehabilitering. Vi er enig i at for � bedre de funksjonshemmedes k�r trengs det en god dialog mellom den enkelte funksjons� hemmede, deres organisasjoner og den offentlige sektor og arena. Og man m� ogs� finne formaliserte former for dialog, slik at man kan komme i direkte kontakt med myndighetene. Ikke minst er det viktig � bli h�rt i tide n�r det gjelder plansaker og planarbeid, som ber�rer alle innbyggere i en kommune, og ikke minst de funksjons� hemmede som har behov for ekstra tilrettelegging for � kunne fungere best mulig i sin hverdag og livssituasjon. Derfor er vi enig i intensjonen om at det m� komme en formalisering her, og at en gjennom opprettelse av kom� munale r�d for funksjonshemmede kan f� til en slik for� malisering. Jeg vil ogs� for ordens skyld vise til at om lag halvparten av norske kommuner har slike kommuna� le r�d i dag, og at det her er snakk om et forslag om � lov� feste dette for alle kommuner. Sentrumsregjeringen nedsatte etter behandlingen av Handlingsplan for funksjonshemma et offentlig utvalg, det s�kalte Manner�k�utvalget, for � se p� rettigheter og full deltakelse og likestilling for de funksjonshemmede. Dette strategiutvalget fikk ogs� som mandat � vurdere om det var form�lstjenlig � lovfeste kommunale r�d for funksjonshemmede. Utvalget skal om bare noen f� uker legge fram sin innstilling. Og med bakgrunn i det er ko� miteen samstemt i at vi b�r se p� disse tingene, pluss evaluering av eldrer�dsfunksjonen, og ogs� p� de kom� munale r�d for funksjonshemmede som har v�rt i kraft n�. Vi ber Regjeringen med dette som utgangspunkt in� nen utgangen av 2001 � legge fram en sak som kan resul� tere i at man f�r en lovfesting av funksjonshemmedes r�d i den enkelte kommune. Karin Andersen (SV): SV st�tter ogs� en del av inn� stillingen her, og vi tror at en lovfesting av et kommunalt r�d for funksjonshemmede er n�dvendig. Men det som blir det viktigste, er jo at man h�rer p� de r�dene man f�r, og at man har raushet nok til � f�lge opp med �konomis� ke midler til den n�dvendige tilretteleggingen, ogs� n�r det koster penger som det ikke g�r an � �remerke spesielt til noen grupper. For dette dreier seg om � legge til rette samfunnet slik at alle kan ha den samme tilgjengelighe� ten p� de samme stedene. Og det som fungerer for funk� sjonshemmede, fungerer sv�rt godt ogs� for alle andre. Men veldig mye er bygd, og det betyr at man m� g� inn i de byggene som er der, man m� g� inn i forhold til de transportsystemene som er der, man m� g� inn i forhold til de boligtilbudene som er der, og v�re villig til � gi ordninger som gj�r at de r�dene som vi forh�pentligvis n� skal opprette, ikke bare blir en ny h�ringsinstans som igjen blir sittende og har sagt fra, men ikke er blitt h�rt. Det er sv�rt viktig. Jeg tror at noe av det som sliter p� politikken om dagen, er at man ikke ser ut til � greie � l�se problemer for folk, og det tror jeg man m� gj�re i langt st�rre grad enn det en gj�r i dag, og spesielt for funksjonshemmede. For det er uakseptert blant befolk� ningen ellers at vi ikke greier � legge til rette for dem. Jeg har et ganske ferskt eksempel fra mitt eget fylke, en kommune der man har bygd et nytt helsesenter der det Em. 12. juni -- Forslag fra repr. N�ss, oversendt fra Odelstinget, vedr. en off. koordinerings� og formidl.sentral for ledig behandl.kapasitet i spesialisthelsetjenesten 2001 3684 viser seg at heisen er slik at hvis en kj�rer opp i en etasje og ruller litt fort ut med rullestolen, s� kan en risikere � rulle ned trappa. Eller hvis en er litt uheldig og ikke kom� mer fort nok ut av heisen, s� kan en bli stygt og farlig klemt i d�ra, for den g�r fort igjen. Og det forteller jo at sj�l i bygg som er aldeles nye, kan dette v�re d�rlig. Jeg hadde den gleden f�r jeg kom inn p� Stortinget � v�re student ved H�gskolen i Lillehammer, som da var et flunkende nytt bygg som var bygd til Olympiaden p� Lillehammer. Der var det ogs� funksjonshemmede med� studenter, og vi m�tte b�re rullestolene opp i de nye au� ditoriene for at de i det hele tatt skulle f� plass og f� et bord � skrive p�. S� s�nn fungerer det alts� helt fram til i dag, og s�nn kan det ikke fortsette � v�re. SV tror at det � f� kommunale r�d for funksjonshem� mede kan v�re med p� � f� satt fokus p� dette p� en bed� re m�te enn det vi har f�tt i dag. Men jeg vil igjen gjenta at vi er n�dt til � ha raushet nok n�r vi skal s�rge for at de r�dene de gir oss, blir virkeliggjort. Og kanskje vi skulle ha et lite funksjonshemmedes r�d i Stortinget ogs�, for heller ikke stortingssalen eller stortingsbygningen er til� strekkelig tilrettelagt for folk med funksjonshemninger. Og jeg synes kanskje at vi i moderniseringens navn bur� de ta m�l av oss til � gi samme tilgjengelighet for funk� sjonshemmede til � f.eks. bekle et verv som stortingsre� presentant som vi gir til andre. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 3719) S a k n r . 7 Innstilling fr� sosialkomiteen om forslag fr� stor� tingsrepresentantane Ola D. Gl�tvold og Magnhild Mel� tveit Kleppa om dekking av meirkostnader og utl�n av tre� ningsutstyr for funksjonshemma (Innst. S. nr. 302 (2000� 2001), jf. Dokument nr. 8:111 (2000�2001)) Ola D. Gl�tvold (Sp): Jeg skal v�re kort. Jeg regner med at det ikke blir noen stor debatt omkring denne sa� ken, men som forslagsstiller vil jeg uttrykke glede over at det i hvert fall er en samlet komite som vedlegger dette forslaget protokollen, og som viser til at det skjer noe n� som b�r resultere i konkret handling i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet til h�sten. V�rt forslag g�r ut p� � be Regjeringen vurdere en re� gelendring som inneb�rer at folketrygden dekker mer� kostnader til spesialtilpasset trenings� og idrettsutstyr til funksjonshemmede over 18 �r, eventuelt iverksette for� s�k som inneb�rer det samme, og iverksette fors�k med utl�n av visse typer sportsutstyr til funksjonshemmede. Det viser seg at Regjeringen arbeider med en slik sak. I Sosial� og helsedepartementet g�r man n� igjennom re� gelverket for treningsutstyr og en del annet spesiallaget utstyr for fritid og lek, og man utreder de �konomiske konsekvensene av � oppheve eller utvide aldersgrensen for � kunne gi gratis utstyr til ut�vere. Det er sv�rt viktig at ogs� personer over 18 �r kan f� tilbud om slikt utstyr for � kunne utvide sin aktivitetsradius og v�re mer aktiv b�de i fritid og kanskje ogs� i annen sammenheng, noe som igjen kan f�re til sterk forbedring av livskvaliteten og bidra til rehabilitering slik at man kan komme mest mulig i normal funksjon igjen. Til slutt gjenst�r det bare � konstatere at komiteen ikke finner det n�dvendig � g� veien om fors�ksordnin� ger, men �nsker en rask vurdering, og at dette skal skje i forbindelse med statsbudsjettet. Vi h�per at det er realite� ter i det som kommer fra Regjeringen i statsbudsjettet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7. (Votering, se side 3719) S a k n r . 8 Forslag fra stortingsrepresentant �se Gunhild Woie Duesund p� vegne av Kristelig Folkeparti, Fremskritts� partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti over� sendt fra Odelstingets m�te 5. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 102): �Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget forslag om endringer i lov om folketrygd som f�rer til at vedtak om yrkesskade fattes i ett kompetent organ og blir gyldig for andre ytelsesgivere.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3719) S a k n r . 9 Forslag fra stortingsrepresentant Are N�ss p� vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Ven� streparti oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 118): �Stortinget ber Regjeringen basere sin framtidige helsepolitikk p� det lovverket som er vedtatt for spesialist� helsetjenester, og de planer som ble ferdig utarbeidet i den enkelte helseregion i l�pet av 2000. Samarbeid og bedre koordinering mellom de enkelte helseregioner, mellom de enkelte institusjoner og mellom spesialisthelsetjenesten og prim�rhelsetjenesten m� til� rettelegges og klargj�res gjennom utarbeidelse av en na� sjonal helseplan der alle deler av helsevesenet blir gjen� nomg�tt og samordnet. I forbindelse med utarbeidelse av en slik nasjonal helseplan m� ogs� finansieringsordningene gjennomg�s og forbedres; det samme gjelder ressurssp�rsm�lene n�r det gjelder investeringsbehov, personellbehov, forskning og utdanning.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3719) S a k n r . 1 0 Forslag fra stortingsrepresentant Are N�ss p� vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Ven� streparti oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 118): Em. 12. juni -- Rikshospitalets �konomi 2001 3685 �Stortinget ber Regjeringen opprette en offentlig ko� ordinerings� og formidlingssentral for ledig behandlings� kapasitet som gir gratis formidling av n�dvendig infor� masjon om behandlingskapasiteten i spesialisthelsetje� nesten.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3719) S a k n r . 1 1 Forslag fra stortingsrepresentant Are N�ss p� vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Ven� streparti oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 118): �Stortinget ber Regjeringen utvikle en felles arbeids� giverpolitikk for � rekruttere og beholde arbeidskraft i det offentlige helsevesen.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3720) S a k n r . 1 2 Forslag fra stortingsrepresentant Are N�ss p� vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Ven� streparti oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 118): �Stortinget ber Regjeringen iverksette en grundig, uavhengig evaluering av sykehusreformen etter andre drifts�r. Evalueringen skal munne ut i en stortingsmel� ding h�sten 2004.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3720) S a k n r . 1 3 Forslag fra stortingsrepresentant Are N�ss p� vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Ven� streparti oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 118): �Stortinget ber Regjeringen om at eventuell statlig overtakelse av psykiatriens f�rstelinjetjeneste (vernet bo� tilbud, poliklinikker utenfor sykehus m.m.) og barne� og ungdomspsykiatrien utredes, herunder samarbeid med prim�rhelsetjenesten. Ansvars� og eiendomsforhold til disse helsetjenestene skal inntil videre ikke endres.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3720) S a k n r . 1 4 Forslag fra stortingsrepresentant Annelise H�egh p� vegne av H�yre og Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 118): �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at den innsats� baserte finansieringen av sykehustjenester (ISF) utbeta� les direkte til det enkelte helseforetak i samsvar med pro� duksjon av tjenester.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3720) S a k n r . 1 5 Forslag fra stortingsrepresentant Annelise H�egh p� vegne av H�yre og Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001 (Jf. Innst. O. nr. 118): �Stortinget ber Regjeringen inng� avtale med Get� Medic eller andre private som tilbyr et fungerende infor� masjonssystem for formidling av ledig kapasitet ved nors� ke og utenlandske sykehus, slik at norske pasienter kan f� reell mulighet til � benytte retten til fritt sykehusvalg.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3720) S a k n r . 1 6 Innstilling fra sosialkomiteen om Rikshospitalets �konomi (Innst. S. nr. 306 (2000�2001), jf. St.prp. nr. 71 (2000�2001)) Presidenten: Etter �nske fra sosialkomiteen vil presi� denten foresl� at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, H�yre 10 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi� nutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter og Tverrpolitisk Folke� valgte 5 minutter. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt h�ve til replikkordskifte p� inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. John I. Alvheim (Frp) (komiteens leder og ordf�rer for saken): Jeg hadde faktisk f�lt meg mer bekvem hvis denne proposisjon om tilleggsbevilgning hadde omfattet alle v�re regionsykehus og Radiumhospitalet. De av oss som f�lger n�ye med i budsjettsituasjonen for samtlige av v�re regionsykehus, kan ikke ha unng�tt � ha registrert at budsjettsituasjonen ved samtlige regionsykehus, inklu� siv Radiumhospitalet, er alarmerende, og at samtlige re� gionsykehus har m�ttet redusere sine behandlingstilbud for � komme i budsjettbalanse. Jeg har p� denne bakgrunn ikke noe problem med � skj�nne irritasjonen fra andre regionsykehus og fylkes� kommuner over at det kun fremmes en proposisjon om tilleggsbevilgning til Rikshospitalet, men jeg kan p� den annen side ikke si meg enig i den kritikk som er reist fra mange, om at det er en s�rbehandling av Rikshospitalet Em. 12. juni -- Rikshospitalets �konomi 2001 3686 vi her foretar. Dette er en tankegang som i hvert fall ikke ivaretar pasientenes interesser. Odelstinget har nylig vedtatt det vi p� folkemunne kaller sykehusreformen, en reform som med rette kalles ansvarsreformen, fordi det nettopp er totalansvaret for spesialisthelsetjenesten som n� overf�res til staten, og staten vil ved helseministeren til enhver tid st� ansvarlig overfor Stortinget. Det burde etter mitt skj�nn ikke v�re noen overras� kelse for noe politisk parti her i Stortinget at ressursene til de �vrige regionsykehus, og for s� vidt ogs� til hele sykehusvesenet, for innev�rende drifts�r er for knappe. Like kjent burde det v�re for oss alle at sykehusene i innev�rende termin ikke vil v�re i stand til � utnytte den totale kapasitet til pasientbehandling p� grunn av ressurs� mangel. Det som for meg og Fremskrittspartiet ogs� denne gangen er et paradoks, er at de �vrige partiene i dette storting, til tross for sin kjennskap til redusert drift p� grunn av ressursmangel i v�re sykehus, ikke er villige til � bevilge tilstrekkelig med penger for � opprettholde full behandlingskapasitet. P� bakgrunn av den kritikken om s�rbehandling av Rikshospitalet som er fremf�rt fra samtlige andre partier, hadde jeg virkelig forventet at disse partiene i revidert nasjonalbudsjett hadde g�tt inn og bevilget mer midler til de �vrige regionsykehusene. Dette er s� langt jeg kjenner til, ikke gjort. Det er kun Fremskrittspartiet som i revi� dert nasjonalbudsjett har lagt inn 40 mill. kr til samtlige �vrige regionsykehus, inklusiv Radiumhospitalet. Og ikke bare det, i tillegg har Fremskrittspartiet �kt den inn� satsbaserte finansieringen med 500 mill. kr og fremmet forslag om � fjerne kryptaket som er og har v�rt en ulyk� ke for progressiv pasientbehandling. Jeg har ogs� registrert at enkelte politiske partier har gitt uttrykk for sterk kritikk i forhold til Rikshospitalets ledelse fordi en har m�ttet fremme forslag om kutt i be� handlingstilbudene overfor s�rdeles tunge pasientkasus, ikke minst i forhold til barn og unge og i forhold til kreft� behandling samt behandling av reumatikere. Jeg synes det er direkte utidig og umoralsk av enkelte politikere � trekke Rikshospitalets motiv i tvil n�r det gjelder de fremlagte sparetiltak. Jeg misunner ikke Riks� hospitalets ledelse for de t�ffe forslag som det har v�rt n�dvendig � legge frem for � spare inn de 40 millionene som manglet i helseministerens proposisjon. Noe annet kunne Rikshospitalet faktisk ikke gj�re, s�rlig p� bak� grunn av den nye finansieringsordningen vi n� har, og som de aller fleste er enig i at vi fortsatt skal ha. En m� i denne sammenheng se p� �konomi, manglende inntekter og �kende utgifter. Ogs� denne saken fokuserer sterkt p� at det b�r skje et intensivt arbeid med � forbedre DRG� reglene, slik at ethvert sykehus, det v�re seg regionsyke� hus eller andre sykehus, virkelig f�r betalt gjennom den innsatsbaserte finansieringen for det behandlingen kos� ter. Med en stykkpris p� 80 pst. ville dette problemet v�rt l�st. N�r vi n� imidlertid f�r �n sykehuseier og �n finansi� eringsansvarlig, har jeg god tro p� at den mistenkeliggj�� ring av tidligere fylkeskommuner som vi har sett fra de� partementets side i forbindelse med innsatsbasert finansi� ering, n� blir borte, idet det n� er staten selv som blir an� svarlig for differansen mellom det en behandling koster, og det som refunderes. Dette er imidlertid sp�rsm�l som jeg f�ler meg overbevist om at Stortinget vil m�tte kom� me tilbake til n�r vi skal f� en utredning om den fremtidi� ge finansieringen av v�re somatiske og psykiatriske sy� kehus. Jeg har ingen problemer med � si meg enig med helse� ministeren i at det ikke bare er ressursmangel som lager problemene med lange ventelister i v�re offentlige syke� hus, men kanskje i like stor grad den interne organiserin� gen. Den store ressurstilf�rsel ikke minst av leger og �v� righetspersonell vi har hatt de seneste �r, har ikke gitt den forventede �kning av behandlingskapasiteten. Det sier seg selv at noe m� v�re galt med den interne organiseringen i v�re sykehus n�r vi stadig �ker antallet leger, antallet sykepleiere og annet helsepersonell og �ker ressursene og likevel n�rmest st�r p� stedet hvil n�r det gjelder behandlingskapasitet. Under behandlingen av den foreliggende bevilgnings� proposisjonen i komiteen s� det lovende ut med hensyn til at Rikshospitalet skulle f� de 40 mill. kr ekstra som man hadde bedt om, og en totalbevilgning p� 270 mill. kr. Dessverre skjedde det etter mitt syn fatale at i slutten av behandlingsfasen i komiteen hoppet sentrumspartie� ne av lasset og reduserte sin tilleggsbevilgning fra 40 til 30 mill. kr, som er tatt inn i revidert nasjonalbudsjett. Dette kan jeg faktisk bare beskrive som toppen av sm� lighet. Det kunne v�re fristende � stille noen konkrete sp�rs� m�l til sentrumspartiene i denne sammenheng. Hvilke pasientkategorier av den gruppering Rikshospitalet selv har ansl�tt vil miste sine tilbud, er det som n� skal f� re� dusert sine tilbud tilsvarende de 10 mill. kr? Er det deler av Berg G�rd som skal legges ned? Er det d�veimplan� tatene til d�vf�dte barn som skal reduseres? Eller er det f�rre kreftpasienter som skal f� benmargstransplantasjon for p� den m�ten � kunne overleve? Dette m� mindretal� let ha tenkt igjennom og her kunne svare p�. Har man al� lerede glemt de store ord man brukte om at man ikke kunne akseptere de reduksjonene Rikshospitalet la frem? Er det glemt i det store og hele? Nei, sentrumspartiene ta� ler alltid varmt om verdier og menneskesyn. Hvilke ver� dier legges her til grunn for � kutte bevilgningen med 10 mill. kr n�r man s� s�rt vet at dette trengte Rikshospitalet for � opprettholde driften og behandle disse alvorlig syke pasientene det her er snakk om? Til slutt tar jeg opp det mindretallsforslaget som Fremskrittspartiet er med p�, og som foreligger i innstil� lingen. Presidenten: John I. Alvheim har tatt opp det forslaget han refererte til. Annelise H�egh (H) (fra salen): President! Jeg ber om ordet til en �penbar misforst�else. Em. 12. juni -- Rikshospitalets �konomi 2001 3687 Presidenten: Annelise H�egh -- til en �penbar misfor� st�else. Annelise H�egh (H): Jeg m� med en gang f� arreste� re komitelederen n�r det gjelder det han sa om innstillin� gen til revidert nasjonalbudsjett. Hvis jeg oppfattet ham riktig, sa han at det bare var Fremskrittspartiet som fore� slo 40 mill. kr til de �vrige regionsykehus. Jeg kan i alle fall p� H�yres vegne korrigere ham ved � si at vi har lagt inn 250 mill. kr, som, s� vidt jeg vet, er 50 mill. kr mer enn det Fremskrittspartiet har foresl�tt, og jeg tror ogs� SV har tilleggsbevilget, slik det er lovet i den innstillin� gen vi behandler her i dag. N�r slike misforst�elser, som er ren desinformasjon, f�rst skal bringes til torvs, plikter man � sette seg inn i den innstillingen man omtaler. Presidenten: �nsker representanten Alvheim ordet til en kommentar? John I. Alvheim (Frp): Jeg er fullt ut klar over hva H�yre har lagt inn i revidert nasjonalbudsjett. Jeg sa ogs� at Fremskrittspartiet har lagt inn 500 mill. kr i innsatsba� sert finansiering pluss 40 mill. kr til hvert av regionsyke� husene. Reidun Gravdahl (A): Rikshospitalet har g�tt med underskudd b�de i 1999 og i 2000. Driftssituasjonen er n� betydelig forbedret ved at flyttinga er gjennomf�rt, og at driften begynner � normalisere seg i de nye lokalene. Flyttinga ble gjennomf�rt som planlagt, og de ansatte har utf�rt en sv�rt god jobb i den forbindelse. Arbeidet med � overf�re pasienter fra held�gnsopphold til dagbehand� ling og poliklinikk fortsatte i 2000, og den gjennomsnitt� lige liggetida har g�tt ned. Styret sier i sin beretning at fjor�rets underskudd skyldtes �kte kostnader til drift ved det nye anlegget p� Gaustad, manglende bevilgning knyttet til s�rskilte l�nnsutgifter, og at DRG�systemet gir manglende uttel� ling for Rikshospitalets aktivitet. Rikshospitalet st�r i en s�rstilling, med en h�y andel kostnadskrevende lands� funksjoner og flerregionale funksjoner, i tillegg til mange utpr�vende behandlingsprosedyrer. N�r prissettinga tar utgangspunkt i gjennomsnittspasienter, kommer Riks� hospitalet n�dvendigvis d�rligere ut enn de sykehusene som har gjennomg�ende lettere pasienter. Finansieringssystemene m� videreutvikles for � etab� lere en mer kostnadsriktig prissetting. Departementet tar sikte p� en gjennomgang av finansieringsordninga for � vurdere forenklinger og forbedringer, slik vi er gjort kjent med. Kostnadsbesparende tiltak m� utformes slik at de s� langt som mulig skjermer pasientgrupper som har alvor� lige lidelser, og som ikke kan f� tilbud andre steder enn ved Rikshospitalet. N�r Rikshospitalet skulle spare inn ytterligere 40 mill. kr, var det ikke til � unng� at dette ville g� ut over pasi� enttilbudet. Vi fant det sv�rt vanskelig � akseptere at det� te medf�rte nedleggelse av tilbud for sv�rt utsatte grup� per, og er glad for at det er funnet en akseptabel l�sning i forbindelse med behandlinga av revidert nasjonalbud� sjett. Rikshospitalets ledelse har besluttet at det skulle gjen� nomf�res en generell innsparing p� 3 pst. Dette har med� f�rt en innsparing p� 50--60 mill. kr. Allikevel viste det seg � v�re et merbehov for en etterbevilgning p� om lag 270 mill. kr. Rikshospitalet har selv gitt uttrykk for at det er et be� tydelig innsparingspotensial ved � effektivisere sykehus� driften p� sikt. I perioden fra 1997 til 1999 har Rikshos� pitalet, if�lge Samdata, hatt en svekket effektivitet i for� hold til �vrige regionsykehus. En m� imidlertid ha forst� else for at �konomistyringa har v�rt problematisk i turbulensen omkring flytteprosessen i 1999 og 2000. Det vil v�re riktig at Rikshospitalet m� forplikte seg til en tre�rig tiltaksplan og gjennomg� alle muligheter for effektivisering. Dette f�r imidlertid neppe noen konse� kvenser for innev�rende �rs budsjett. Det krever en stram �konomisk styring for � minima� lisere negative konsekvenser for pasientene n�r en skal effektivisere. Rikshospitalets styre har et ansvar for � legge til rette for et driftsopplegg som er tilpasset b�de de �konomiske rammer og det ansvaret sykehuset har for � ta seg av pa� sienter som skal ha et tilbud ved dette sykehuset. Det er uakseptabelt at det kuttes i tilbud som rammer utsatte grupper -- s�rlig barn. Tilbud som i hovedsak kun kan ut� f�res ved Rikshospitalet, m� skjermes. For �vrig viser Arbeiderpartiet til behandlingen av re� vidert nasjonalbudsjett, der en vil tilf�re Rikshospitalet ytterligere 30 mill. kr. P� denne bakgrunn slutter vi oss til Regjeringens forslag om � styrke Rikshospitalets �ko� nomi med 230 mill. kr. O d d b j � r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde her teke over presidentplassen. Are N�ss (KrF): I proposisjonen fremmer Sosial� og helsedepartementet forslag om �kning p� 230 mill. kr av bevilgningene under kap. 731 Rikshospitalet p� statsbud� sjettet for 2001. Kristelig Folkeparti st�tter dette forslaget og viser i tillegg sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet til disse partiers behandling av revidert nasjonalbudsjett, som vil f�re til en forh�yelse av kap. 731 post 50 med yt� terligere 30 mill. kr i forhold til forslaget i denne propo� sisjonen. Bakgrunnen for denne p�plussingen er at det fra Rikshospitalets side er p�pekt at differansen mellom de 270 mill. kr som sykehuset bad om, og de 230 mill. kr som er foresl�tt i proposisjonen, vil medf�re innsparinger med betydelige negative konsekvenser for ulike medi� sinske tilbud til sterkt trengende pasienter. Kristelig Folkeparti har merket seg at det er anf�rt fle� re �rsaker til de �kte driftsutgiftene og budsjettoverskri� delsene ved Rikshospitalet i innev�rende �r. Blant disse �rsaker er ogs� nevnt en relativt d�rlig DRG�dekning av h�yspesialiserte behandlingstilbud. Kristelig Folkeparti er oppmerksom p� denne problemstillingen, som ogs� er til stede ved de andre regionsykehusene, b�de fordi disse Em. 12. juni -- Rikshospitalets �konomi Trykt 28/6 2001 2001 3688 sykehusene generelt f�r de tyngste pasientene innen hver diagnosegruppe, og fordi disse sykehusene ogs� har h�y� spesialiserte, kostbare flerregions� eller landsfunksjoner. Vi m� forutsette at den spareplan Rikshospitalet har fremlagt, og som ville inneb�re smertefulle kutt som vil ramme utsatte pasientgrupper, er n�ye vurdert i et total� perspektiv, og at dette virkelig ville bli konsekvensene dersom Rikshospitalet ikke fikk en tilleggsbevilgning ut� over de 230 mill. kr. Svakheten ved ISF�systemet, som er p�pekt, er reell. Vi m� som nevnt ogs� forutsette at det samme gjelder den fremlagte spareplan. N�r det er sagt, tillater jeg meg likevel � tvile p� at noe sykehus eid av en fylkeskommu� ne ville v�ge � legge frem en slik plan for sykehusets ei� ere, med ensidige nedskj�ringer p� tung, pasientrettet sektor. Rikshospitalet synes ikke akkurat � v�re noen god reklame for statlig sykehusdrift. Kristelig Folkeparti fremmer sammen med Senterpartiet og SV et forslag om � be Regjeringen �foreta en full gjennomgang av driften ved Rikshospitalet og legge saken frem for Stortinget p� egnet m�te�. Jeg tar opp dette forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV. Presidenten: Representanten Are N�ss har teke opp det forslaget han gjorde greie for. Annelise H�egh (H): Det er gledelig for en som har arbeidet for nytt rikshospital p� Gaustad siden midten av 1980�tallet, � f� v�re med p� � sikre sykehuset en an� svarlig drift -- n� som det endelig har kommet p� plass der oppe. H�yre har hele tiden ment at flertallet planla et for lite sykehus. Dessverre har vi f�tt rett, men s� sent at utvidelsene har forsinket og fordyret prosjektet betydelig. Det er ikke bare Rikshospitalet som sliter med �kono� mien, og som f�r stadige underskudd. Det gjelder ogs� de fleste andre sykehus. Noe skyldes sikkert d�rlig utnyttel� se av ressursene, b�de internt og gjennom de nasjonale rammevilk�r vi gir. Jeg er i likhet med flere opptatt av at den nye sykehusreformen, ansvarsreformen, gjennom sin entydige plassering av ansvaret hos regjering og storting skal gj�re det mulig � f� til en bedre utnyttelse av ressur� sene, b�de ved Rikshospitalet og ved de �vrige sykehus. Og ikke minst h�per jeg at man i �rene som kommer, gjennom utarbeidelse og inng�else av avtale mellom de regionale helseforetakene og de enkelte sykehusforetak, vil f� frem et verkt�y som kan gi oss en pris p� hva de enkelte inngrep, hva de enkelte tiltak koster. For det er f�rst den dagen man f�r en reell prissetting som det er enighet om, at man kan gi reelle budsjetter, slik at man kan f� vite hvem det er som har budsjettert slik at det rek� ker til de oppgavene som man forventer skal bli l�st, eller hvem det er som ikke har brukt budsjettet p� en m�te som man kunne forvente. Men det er nok dessverre et stykke frem dit. I mellomtiden m� man vurdere overskri� delsene n�r de kommer. Men avvikene er s� store mellom det som blir bevilget av Stortinget ved �rets begynnelse, og de underskuddene som fort kommer til syne b�de ved Rikshospitalet og andre steder, at det m� v�re noe med v�re rammevilk�r som er sv�rt galt, for jeg vurderer ledelsen ved dagens rikshospital som b�de sv�rt profesjonell og dyktig -- kan� skje blant de dyktigste i landet. Og de driver ikke med skremselspropaganda. Den kuttlisten ledelsen og styret ved Rikshospitalet m�tte g� ut med, er faktisk vurdert ut fra deres beste skj�nn med hensyn til hva de er n�dt til � gj�re, gitt at de ikke f�r de bevilgningene de mener de trenger. Rikshospitalet har vitterlig gjennomf�rt en av Norges st�rste flytteprosjekter, med godt resultat. God planleg� ging og imponerende innsats fra alle involverte resulterte faktisk i at ventetiden for behandling ikke ble lengre i flytte�ret 2000, og det er ganske imponerende, synes jeg. Det gjenst�r fremdeles utbedringsarbeider for sykehuset f�r det er fullt funksjonelt. Likevel har hospitalet iverksatt et sv�rt ambisi�st og meget krevende effektiviseringsprogram for innev�ren� de �r som skal gi en innsparing p� inntil 60 mill. kr. Alle Rikshospitalets avdelinger er p�lagt innsparinger som ikke skal ramme behandlingstilbudet til enkeltpasienter. Forutsatt at det krevende effektiviseringsprogrammet lykkes fullt ut, er det likevel et merbehov p� 270 mill. kr if�lge ledelsen. Vi finner ingen grunn til � bestride det. Derfor er det gledelig at departementet og ogs� flertallet g�r nesten frem, men desto mer skuffende -- som ogs� komitelederen var inne p� -- at man ikke g�r til m�let. Enten tror man p� det ledelsen der oppe sier at konse� kvensene er ved ikke � f� 270 mill. kr, eller s� tror man ikke p� det, fordi en meget stor andel av Rikshospitalets inntekter nettopp er aktivitetsbasert. For � oppn� en inn� sparing p� 10 mill. kr, som flertallet forutsetter, ja, s� m� alts� kostnadene reduseres langt mer enn dette bel�pet, fordi innsparingen skal gjennomf�res i l�pet av et knapt halv�r. Flertallets forslag til vedtak -- jeg snakker n� om revi� dert -- kan derfor f� langt st�rre konsekvenser enn en kanskje skulle tro. Det er enn� noen dager igjen til be� handlingen av revidert, og jeg kan ikke annet enn � opp� fordre flertallet og helseministeren til � tenke seg godt om, om man faktisk mener at enkeltpasienter og enkeltbehand� linger skal rammes p� den m�ten det sannsynligvis vil ramme, dersom flertallet st�r fast p� sitt forslag til vedtak. Og apropos revidert m� jeg virkelig sp�rre: Hvordan er det mulig bare � se Rikshospitalets problemer? Hvor� dan er det mulig ikke � se helheten, at de �vrige region� sykehusene sliter med skremmende, tilsvarende proble� mer som det Rikshospitalet gj�r? H�yre har, som jeg al� lerede har sagt, i revidert foresl�tt � tilleggsbevilge 250 mill. kr til regionsykehusene og til en forbedring av ISF�ordningen. Vi har ansvar for helsepolitikken i hele landet. Det ansvaret tar H�yre, og det h�per jeg virkelig at flertallet ogs� gj�r ved � tilleggsbevilge til Rikshospi� talet og til de �vrige regionsykehusene, som gjennom det systemet vi har i dag, kommer uforholdsmessig d�rlig ut i og med at de har et langt st�rre innslag av kompliserte, sammensatte lidelser enn det det �vrige sykehusvesen har. Forhandlinger i Stortinget nr. 248 Em. 12. juni -- Rikshospitalets �konomi S 2000�2001 2001 3689 (H�egh) Da anbefaler jeg og tar opp det forslaget som H�yre, sammen med andre, har fremmet. Presidenten: Representanten H�egh har teke opp det forslaget ho gjorde greie for. Ola D. Gl�tvold (Sp): Denne saken er ryddig i den forstand at den viser hvilke konsekvenser den �konomis� ke situasjonen ved Rikshospitalet vil gi hvis det ikke til� leggsbevilges penger. Regjeringen har lagt fram dette som en egen stortings� proposisjon. Den foresl�r � bevilge 230 mill. kr ekstra til Rikshospitalet i den sammenheng. S� skjer det at regje� ringspartiet foresl�r at resten av dette skal ses p� i forbin� delse med revidert nasjonalbudsjett, og at det der skal be� vilges 30 mill. kr ekstra i forhold til de 230 mill. som Re� gjeringen anbefaler i denne saken. Det hadde v�rt bedre om vi hadde f�tt �n sak og kunnet sett alt i sammenheng der, samtidig som vi hadde f�tt en liknende oversikt over de �vrige regionsykehusene v�re, inkludert Radiumhos� pitalet, slik som bl.a. komiteens leder var inne p�. Det har blitt en betydelig overskridelse av det budsjet� tet som Rikshospitalet hadde opprinnelig. Til tross for et innsparingsprogram p� om lag 60 mill. kr er alts� det an� f�rte merbehovet 260--270 mill. kr. Dette skyldes da etter det komiteen har erfart, ikke minst at det har blitt mye st�rre vedlikeholdsutgifter og driftskostnader i forbindel� se med det betydelige medisinsk�tekniske utstyr og an� legg ved Rikshospitalet, ikke minst i forhold til service� kontrakter og vedlikeholdsavtaler. Det virker som om forutsigbarheten og oversikten ikke har v�rt god nok. S� kommer ogs� dette med DRG�dekningen inn, spe� sielt i forhold til h�yspesialiserte behandlingstilbud. Det er noe som rammer regionsykehusene v�re og Radium� hospitalet, men ogs� en del av det som vi kan kalle h�y� kostmedisin ved v�re �vrige sykehus -- som til dags dato fortsatt eies av fylkeskommunene. Det bekymrer sterkt. Innsparingsforslagene fra Rikshospitalet hadde bety� delige negative konsekvenser, og da vi fikk dokumentert hva som ville skje ved � spare inn s� mye, sa vi at det var uakseptabelt. Blant annet gjaldt det Berg G�rd, som har ansvar for og ivaretar oppf�lging av bl.a. sterkt cerebral parese�rammede barn. Det gjaldt ogs� revmatologi, som er en prioritert oppgave ved Rikshospitalet, og det sam� me gjaldt nevrologisk avdeling, hematologisk avdeling og inplantatkirurgi, som bl.a. ville ramme d�vf�dte barn. Vi h�per n� at en tilleggsbevilgning p� 230 mill. pluss 30 mill. kr er tilstrekkelig -- slik vi har f�tt inntrykk av -- til at disse tilbudene kan opprettholdes. Jeg vil be helse� ministeren komme noe inn p� dette i l�pet av behandlin� gen av saken. N�r det gjelder Rikshospitalet, Radiumhospitalet og ogs� andre h�ykostsykehus, er de i en vanskelig situa� sjon. Rikshospitalet er et statlig sykehus, direkte under� lagt Helsedepartementet, men det viser seg alts� at det er ingen garanti for et sikkert og trygt behandlingstilbud og en trygg og n�dvendig finansiering og �konomi. Dette skremmer litt i forhold til de f�ringer som vi n� har lagt for den framtidige sykehusstruktur og eierskap. Vi mener ogs� at n�r budsjettsprekken er s� stor som den er i dette tilfellet med Rikshospitalet, er det grunnlag for � sp�rre om oversikten og innsikten er god nok i Rikshospitalets egne organer, og ikke minst i forhold til hva Helsedepar� tementet mener er beh�velig for at Rikshospitalet skal ha en trygg og sikker drift for de pasientgrupper som skal behandles der. Derfor har Senterpartiet sammen med Kristelig Folkeparti og SV bedt om at Regjeringen fore� tar �en full gjennomgang av driften ved Rikshospitalet og legger saken fram for Stortinget p� egnet m�te�. Det ligger ingen insinuasjoner i det, men det er s� sto� re overskridelser dette gjelder, og vi vet at Rikshospitalet har hatt s� store problemer i forbindelse med bygging, flytting og igangkj�ring av det nye sykehuset, at vi me� ner det er betryggende og riktig at vi f�r oss forelagt en slik sak. Det er bare beklagelig at det ikke blir flertall for dette forslaget. Kristin Halvorsen (SV): Jeg synes vel ikke det er en helt ryddig m�te � behandle denne saken p� at man f�rst i sosialkomiteen i forbindelse med saken om en tilleggsbe� vilgning til Rikshospitalet foresl�r 230 mill. kr, s� er det noen som tenker seg om, og s� kommer de til at 30 mill. kr til er det mest ansvarlige. Da gjenst�r det 10 mill. kr. Man f�r liksom en ekkel f�lelse av at hvis stortingssesjo� nen hadde vart �n uke til, s� hadde alle pengene v�rt p� plass. Slik tror jeg rett og slett ikke det g�r an � forholde seg til statlige sykehus. N� kommer vi til � f� mange av dem, og da tror jeg det er rimelig � opptre litt ryddigere enn som s�. Jeg er medlem av kontroll� og konstitusjonskomiteen og har ogs� v�rt med p� � behandle saken om overskri� delsene ved bygging av Rikshospitalet. Den veldig klare konklusjonen vi kom til etter � ha g�tt gjennom den sa� ken, var at man bygde et rikshospital som m�tte v�re et annet rikshospital n�r det stod ferdig enn det man planla, fordi den medisinske utviklingen foreg�r s� raskt, og for� di behovene er annerledes i l�pet av en ti�rsperiode. Den store kunsten ved senere utbygginger i helsesektoren vil v�re hvordan man i all verden kan klare � lage et pro� sjekt som er slik at man uten � ha suger�r direkte inn i statskassen greier � ta inn over seg de nyvinningene som skjer p� dette feltet mens byggeprosessen er i gang. Det er ikke noe rart at man har overskridelser ved Rikshospitalet i forbindelse med den type flytteprosess som har skjedd etter at man har etablert et nytt rikshospi� tal, men det er urovekkende n�r de overskridelsene er i st�rrelsesorden 26--27 pst. i forhold til det budsjettvedta� ket som Stortinget har gjort for 2001. Da m� det skyldes at man har for d�rlig oversikt, dels hos Rikshospitalet selv, men kanskje ogs� i Helsedepartementet. Derfor er det forslaget som Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV har lagt inn, viktig -- det er behov for en gjennom� gang av driften ved Rikshospitalet, slik at man n� snarest mulig kommer gjennom det som er en overgangsfase, og over p� det som er en mer fast driftsfase. Mange av de oppgavene som Rikshospitalet selv fore� sl�r innstramminger av, f.eks. kutt ved Berg g�rd, som 248 Em. 12. juni -- Rikshospitalets �konomi 2001 3690 ivaretar oppf�lging av sterkt funksjonshemmede barn, men ogs� andre typer kutt p� alvorlige omr�der, er opp� gaver som ikke kan ivaretas av andre sykehus uten at landsfunksjoner flyttes. Fra ledelsen ved Rikshospitalet argumenteres det jo med at de nevnte omr�der er valgt fordi sykehusene ikke f�r fullfinansiert denne type tje� nester. Etter SVs oppfatning betyr det at denne saken vi� ser hva som er svakheten ved den innsatsstyrte finansier� ingen av sykehustjenestene. Her er det ikke den enkelte lidelsens alvorlighetsgrad som avgj�r prioriteringsrekke� f�lgen, her er det rett og slett hvilken prislapp staten har satt p� den. Dermed kan man komme i den situasjon at unger og kreftsyke som har sv�rt vektige medisinske grunner for � v�re prioritert, ikke blir det fordi finansier� ingssystemet er slik som det er. Dette er en sak som SV jobber med, og vi kommer tilbake i andre sammenhenger for � finne en m�te som dette bedre kan l�ses p�. S� har jeg lyst til � nevne en spesiell gruppe som ikke er noen stor velgerskare, men som er i en alvorlig situa� sjon. Det er de transseksuelle, som enn� ikke har f�tt det tilbudet som har v�rt etterlyst flere ganger. To helsemi� nistere p� rad har pushet p�, og ledelsen ved Rikshospita� let har ogs� sagt at dette tilbudet skulle v�re p� gang. Det finnes noen enkeltpersoner som har blitt forespeilet operasjoner, og som har g�tt p� lange hormonkurer. Jeg vet ikke om vi egentlig har fantasi til � se hva slags situa� sjon de er i. Dette er en liten gruppe, men en gruppe som ogs� fortjener et tilbud fra Helse�Norge. Vi i SV er kjent med at man kan gj�re ting mer rasjo� nelt -- og det vil sikkert v�re slik ved mange sykehus -- f.eks. n�r det gjelder innkj�psrutiner osv. Vi synes ikke dette er et argument mot � tilleggsbevilge hele det bel�� pet som mangler i denne omgang, men vi �nsker at man g�r igjennom alle sidene ved driften av et s� stort syke� hus som Rikshospitalet er. Derfor er SV med i begge mindretallsforslagene, b�de n�r det gjelder det om en gjennomgang av driften av Rikshospitalet, og ogs� be� vilgningsforslaget, der vi st�r sammen med H�yre og Fremskrittspartiet. Statsr�d Tore T�nne: Den saken som n� behandles, m� ses p� bakgrunn av den utvikling Rikshospitalet har v�rt gjennom de siste �rene, med utbygging, flytting og innkj�ring av et nytt og komplisert sykehusanlegg. Jeg skal ikke g� inn p� de problemer dette har v�rt forbundet med. Men jeg vil fremheve at gjennom hele denne pro� sessen har Rikshospitalets organisasjon bestrebet seg p� � unng� at tekniske og �konomiske problemer skulle g� ut over omfang og kvalitet p� pasientbehandling, under� visning og forskning. Dette har man i stor grad lyktes med. Mot slutten av innflyttings�ret 2000 var f.eks. pasi� entbehandlingen allerede oppe p� samme niv� som f�r innflytting. Det har imidlertid ikke v�rt til � unng� at denne prio� riteringen, som jeg mener har v�rt riktig, har f�tt konse� kvenser for drifts�konomien. Usikkerhet om flyttingen og de mange utsettelsene har gjort det ekstra vanskelig � planlegge og budsjettere driften. Og det har forsinket ar� beidet med � gjennomf�re systematiske tiltak for � forbe� dre sykehusets drifts�konomiske effektivitet. Dette er bakgrunnen for at Rikshospitalet for 2000 hadde et budsjett som dels var basert p� driftsforutsetnin� ger fra det gamle anlegget og dels p� usikre forutsetnin� ger om n�r og p� hvilken m�te det nye ville v�re i drift, enn si i normal drift. Som opplyst i proposisjonen ble un� derskuddet i 2000 p� hele 203 mill. kr. Da St.prp. nr. 1 for 2000�2001 ble fremmet, var det min vurdering at det ikke var en god nok oversikt over Rikshospitalets �konomi, og derfor heller ikke et tilfreds� stillende grunnlag for p� det tidspunkt � kunne fastlegge et holdbart budsjett for 2001. Stortinget sluttet seg til Re� gjeringens forslag om p� denne bakgrunn � komme tilba� ke til endelig budsjett for Rikshospitalet i 2001, etter en bedre avklaring av den �konomiske situasjon. Rikshospitalet skisserte h�sten 2000 et merbehov p� 350 mill. kr i 2001 i forhold til niv�et for 2000. Dette er senere blitt noe nedjustert med utgangspunkt i et effekti� viseringskrav p� 3 pst. Det merbehovet Rikshospitalet til slutt presenterte i april i �r, var dermed redusert til 270 mill. kr. Det er ingen tvil om at det ved det nye Rikshospitalet er et effektiviseringspotensial utover dette. Det er ogs� viktig at det gjennomf�res et systematisk arbeid for � ta ut dette potensialet, for dermed � f� mer og bedre tjenes� ter ut av hver krone som settes inn. Rikshospitalets ledel� se og styre har sagt seg enig i dette. Blant annet p� denne bakgrunn la jeg i St.prp. nr. 71, som vi n� behandler innstillingen til, til grunn som min vurdering at det ville v�re mulig � gjennomf�re ytterli� gere tiltak slik at Rikshospitalet kunne redusere merbe� hovet til 230 mill. kr. Jeg var klar over at en ikke kunne utelukke at dette ville g� ut over pasienttilbudet. Men hvilke slike konsekvenser det ville v�re snakk om, m�tte imidlertid Rikshospitalet selv avklare n�rmere. Denne avklaringen viste at en slik reduksjon ville f� meget negative konsekvenser for utsatte pasientgrupper. For � unng� den type konsekvenser vil det v�re en fordel � gjennomf�re effektiviseringstiltakene over en noe leng� re periode. Jeg er derfor tilfreds med at det i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er fore� sl�tt at bevilgningen for innev�rende �r forh�yes med yt� terligere 30 mill. kr. Jeg vil utforme instruks til Rikshospitalet etter at ved� tak i denne sak og av revidert nasjonalbudsjett er fattet, og de endelige rammer for 2001 dermed er fastlagt. Jeg vil da understreke at de effektiviseringstiltak sykehuset iverksetter, ikke m� inneb�re den type negative konse� kvenser for pasientene som tidligere ble beskrevet. Jeg vil spesielt understreke hensynet til spesielt utsatte pasi� entgrupper, som f.eks. d�vf�dte barn. Jeg vil ogs� si, si� den det er nevnt her, at jeg har grunn til � tro at det ikke skal g� ut over det behandlingsopplegg som n� er etablert for de transseksuelle. I denne sammenheng m� det ogs� vurderes om effektiviseringstiltak gir bedre effekt om de gjennomf�res over en lengre tidsperiode enn opprinnelig forutsatt. Em. 12. juni -- Rikshospitalets �konomi 2001 3691 Det er b�de fra Rikshospitalet selv og fra andre hold hevdet at sykehuset kommer d�rlig ut av de finansier� ingsordninger som er etablert. S� lenge DRG�systemet danner basis for innsatsstyrt finansiering, vil det kunne oppst� slike problemer, f.eks. hvis et sykehus har pasien� ter innenfor den enkelte DRG som systematisk er mer ressurskrevende � behandle enn gjennomsnittet. Det foreligger ikke et entydig �konomisk materiale som un� derst�tter dette. Jeg har imidlertid satt i gang en gjen� nomgang av finansieringsordningene for � vurdere for� enklinger og forbedringer, og som eventuelt vil gi grunn� lag for � rette opp slike skjevheter som her er antydet, b�de for Rikshospitalet og de �vrige regionsykehus. Jeg har for �vrig merket meg at et mindretall i innstil� lingen anmerker at Rikshospitalets angitte budsjettbehov inneb�rer en �kning p� hele 26,6 pst. sammenholdt med Stortingets budsjettvedtak for 2001. Jeg mener dette er noe misvisende. For det f�rste er det som nevnt slik at Stortingets budsjettvedtak for 2001 ikke var basert p� et reelt budsjettfremlegg for Rikshospitalet, men p� en vi� deref�ring av budsjettniv�et fra 2000, med den klare forst�else at en senere skulle komme tilbake til Stortinget med et bearbeidet forslag. For det annet m� det under� strekes at Rikshospitalet opererer med nettobudsjetter� ing, og at de 26,6 pst. er regnet ut fra dette. Sett i forhold til Rikshospitalets driftskostnadsniv� utgj�r �kningen om lag 10 pst., og da alts� i forhold til et niv� fastlagt for et tidligere budsjett�r. I seg selv og i lys av sykehusets spe� sielle situasjon er ikke dette noen oppsiktsvekkende �k� ning. N�r dette er sagt, vil jeg gjerne ogs� understreke at det er flere forhold ved dagens system for styring av statssy� kehusene som b�r forbedres. Derfor er det ogs� en viktig side ved sykehusreformen at man g�r bort fra dagens or� ganisering av sykehusene som en del av forvaltningen. Jeg er for s� vidt enig med representanten N�ss i at da� gens organisasjonsmodell ikke er noen god reklame ver� ken for statlig eller for den saks skyld fylkeskommunal drift. Og det er derfor jeg mener det er s� viktig at Riks� hospitalet og de andre sykehusene tas ut av forvaltnin� gen, skilles ut som 100 pst. statlig eide foretak. Dette vil gi et bedre grunnlag for �konomistyring enn dagens mo� dell. Med en foretaksmodell i sikte vil det ogs� v�re et bedre grunnlag for � foreta den grundige gjennomgang av driften og �konomien ved Rikshospitalet som det nevnte mindretallet ber om, og som jeg ogs� er enig i b�r gjennomf�res. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Annelise H�egh (H): Det var et interessant og grun� dig innlegg statsr�den holdt, og han minnet oss om noe som kanskje flere enn jeg hadde glemt, at budsjettvedta� ket fra i h�st var basert p� at man nettopp skulle komme tilbake til Stortinget. Det er god sammenheng i den delen av statsr�dens forslag, og derfor har han ogs� f�tt tilslut� ning til det. Men det jeg ikke helt forst�r, er det statsr�den sa p� slutten av sitt innlegg, at han n� ville utforme en instruks til sykehuset for � f� dem til � holde det budsjettet som flertallet trolig vedtar p� fredag, og som er 10 mill. kr mindre enn det sykehusets styre og ledelse mener er n�d� vendig for ikke � ramme pasientkategorier. Han vil utfor� me en instruks som han sa ikke m�tte inneb�re den type negative konsekvenser for pasientene, noe styret hittil har pekt p� er n�dvendig. Da m� jeg sp�rre statsr�den: Hvis han mener at den listen over n�dvendige innsparinger som styret s� seg n�dsaget til � offentliggj�re for sykehusets ansatte, ikke skal benyttes, hva skal sykehuset da gj�re for � spare inn 10 mill. kr p� et knapt halv�r? Meg bekjent er det jo in� gen pasientgrupper som Rikshospitalet behandler, som det ikke vil f� negative konsekvenser for hvis budsjettet blir besk�ret. Og s� vidt jeg forstod statsr�den, var han innforst�tt med at reduksjoner i budsjettet, slik flertallet vil vedta, kan f� de konsekvenser at det g�r ut over pasi� entbehandlingen. S� da m� jeg sp�rre: Vil han gi en instruks om hvilke pasienter det er som skal lide, eller vil han se til at syke� huset f�r det budsjettet som skal til for at pasientbehand� lingen ikke skal rammes? Og jeg h�per det er det siste. Statsr�d Tore T�nne: Det er riktig, som det ble refe� rert, at jeg vil utforme en instruks p� basis av de vedtak Stortinget fatter, og at jeg i den instruksen vil be om at Rikshospitalet ikke gjennomf�rer innsparingstiltak som har den type negative virkninger for pasientbehandlingen som s� ut til � bli tilfellet dersom man skulle ha gjennom� f�rt en innsparing i st�rrelsesorden 40 mill. kr, slik det opprinnelig var fremlegg om i proposisjonen. For det f�rste mener jeg at det er en vesentlig forskjell p� det � foreta en innsparing p� 40 mill. kr i forhold til en innsparing p� 10 mill. kr. Jeg mener ogs� p� bakgrunn av de dr�ftinger som har v�rt, at det b�r v�re mulig � gjen� nomf�re den type effektiviseringstiltak som m� til, uten at det skal gi den type negative konsekvenser for pasient� behandlingen. Det er for s� vidt ikke min oppgave � peke p� hvilke innsparinger eller effektiviseringstiltak det skal v�re, men jeg vil bl.a. peke p� at det er muligheter ogs� for Rikshospitalet til � gjennomf�re en st�rre andel av pasi� entbehandlingen i samarbeid med sykehus i utlandet, og uten, som sagt, at det skal beh�ve � gi negative konse� kvenser for pasientbehandlingen. John I. Alvheim (Frp): Jeg fikk i grunnen svar p� det jeg hadde tenkt � sp�rre om helt p� slutten av statsr�dens svar. Men la meg f�rst si at jeg synes det er imponerende � ha registrert hvordan Rikshospitalet s� fort kom p� bena med normal behandling, ut fra alle de problemene som l� foran dem, og som de m�tte l�se p� rimelig rask tid. Jeg skulle gjerne ha sett hvilket annet sykehus som hadde l�st dette p� en bedre m�te. Det synes jeg kan v�re sagt fra denne talerstol. Jeg hadde faktisk tenkt � stille samme sp�rsm�l til statsr�den som jeg stilte i mitt innlegg til enkelte andre partier i flertallet her, nemlig: Hvilke pasienter er det Em. 12. juni -- Rikshospitalets �konomi 2001 3692 som skal bli skadelidende p� grunn av de 10 mill. kr som mangler? Jeg tror at Rikshospitalet etter f�rst � ha gjen� nomg�tt en 3 pst. reduksjon over hele fjela, har v�rt nok� s� n�ye med hvilke reduksjoner de har foresl�tt ut fra sin egen situasjon. N� forst�r jeg det slik -- og det aksepterer jeg -- at der man n� kommer til kort med � behandle pasienter ved Rikshospitalet, vil disse pasientene bli sendt til behand� ling i utlandet. Dette kan i s�rlig grad gjelde de pasienter som trenger benmargstransplantasjon. Jeg har forst�tt det slik at det er man for s� vidt allerede godt i gang med � gjennomf�re. Og hvis bare ikke pasientene blir skadeli� dende, kan jo denne reduksjonen p� 10 mill. kr forsvares. Statsr�d Tore T�nne: Det er riktig, slik representan� ten Alvheim her sier, at det er et potensial for en omdis� ponering og derved ogs� en innsparing i forhold til det opprinnelige fastlagte merbehov fra Rikshospitalets side, ved � trekke p� de muligheter som er gjennom samarbeid med sykehus i utlandet og foreta pasientbehandling der. Det kan gjelde de pasientgrupper som representanten Alvheim her nevnte. Det er ogs� en del behandling med kostbare implantater som kan foretas i et slikt samarbeid med utlandet. Jeg vil ogs� minne om at Rikshospitalets styre og le� delse selv mener det er et betydelig potensial for effekti� visering ved det nye Rikshospitalet. Problemstillingen har v�rt knyttet til hvor raskt dette kunne gj�res, og at det vil v�re for raskt � gjennomf�re en s� sterk effektivi� sering som l� i det opprinnelige fremlegg, i innev�rende �r, uten at det i hvert fall ville f� uakseptable konsekven� ser for pasientbehandlingen. For �vrig vil ogs� jeg fra denne talerstol ber�mme den m�ten ledelsen ved Rikshospitalet har gjennomf�rt den kompliserte flyttingen og igangkj�ringsprosessen ved Rikshospitalet p� uten at det i st�rre grad enn hva tilfellet har v�rt, har g�tt ut over pasientbehandling, undervis� ning og forskning. Ola D. Gl�tvold (Sp): Statsr�den har ved flere anled� ninger snakket om at det finnes et st�rre effektiviserings� potensial ved Rikshospitalet enn de 3 pst. som er p�lagt. Det er for s� vidt greit nok, men dette m� ikke g� ut over pasientbehandlingen. Og jeg synes ikke det er noe effek� tiviseringspotensial ved Rikshospitalet � vise til at man skal benytte utenlandsbehandling. Det er ikke � utnytte den effekten man har ved Rikshospitalet. Jeg har derfor lyst til � sp�rre helseministeren om utenlandsbehandling av de grupper han her nevnte, betyr oppsigelse av fagper� sonell og svekkelse av fagmilj�ene ved Rikshospitalet. Det er i tilfelle en konsekvens jeg er lite innstilt p�. Jeg er glad for at helseministeren n� -- slik vi ogs� har f�tt noen signaler om tidligere -- har sagt at 30 mill. kr skulle v�re tilstrekkelig til at de tilbud som det har v�rt fare for skulle falle bort, vil bli ivaretatt, og at det ikke skal g� ut over pasientene. Og jeg vil sp�rre helseminis� teren om han n� her kan gi en garanti for at det ikke blir slike konsekvenser, ut fra listen til Rikshospitalet, at man f�r uakseptable situasjoner for disse pasientgruppene, hvem det n� m�tte v�re. Jeg er ikke noe glad for � h�re at f.eks. benmargstransplantasjoner skal foretas i utlan� det. S� f�r denne instruksen for sykehuset i denne over� gangsfasen, eller som en permanent sak, v�re hva den vil, men man m� unng� de konsekvenser som var listet opp i innsparingsplanen for Rikshospitalet. Jeg har ogs� med interesse merket meg at helseminis� teren mener mindretallsforslaget er greit og b�r etterle� ves. Og da h�per jeg ogs� at Arbeiderpartiet blir anbefalt � stemme for det. Statsr�d Tore T�nne: Det er vanskelig � avgi garan� tier i saker som dette, slik representanten Gl�tvold ber om. Men jeg har grunn til � tro at det med like stor sann� synlighet som det som er normalt ved budsjettfremlegg og behandling av budsjetter for de offentlige sykehus, vil v�re mulig � unng� den type negative effekter for pasi� entbehandlingen, som vi alle er opptatt av � unng� ved Rikshospitalet. N�r det gjelder sp�rsm�let om dette vil g� ut over virksomheten ved Rikshospitalet i form av oppsigelser eller nedbygging av faglig kompetanse, mener jeg ogs� at det b�r v�re mulig � unng� det. Jeg ser ikke enhver behandling av pasienter i utlandet som uttrykk for noe som n�dvendigvis er uheldig i en slik sammenheng. Norske sykehus, ogs� Rikshospitalet, kan inng� samar� beidsavtaler med fremragende sykehus i utlandet. De kan ha en kompetanseoverf�ring i en slik sammenheng. De kan ogs� ha medarbeidere som g�r inn i staber ved uten� landske sykehus, og faktisk kan bidra til � overf�re nyttig kompetanse fra utlandet til eget sykehus gjennom slike samarbeidsavtaler. S� jeg ser ikke p� det som p� noen m�te udelt uheldig. Gjort p� en riktig m�te kan det bidra til � styrke b�de Rikshospitalet og sykehusmilj�ene i Norge i alminnelighet. Annelise H�egh (H): Jeg er helt enig med helse� ministeren i at det b�de ved Rikshospitalet og sikkert de fleste andre sykehus er betydelige potensial for effektivi� sering, men ikke minst ved Rikshospitalet n� n�r de har kommet opp i nybygget. Faktisk var et av grunnlagene -- om ikke hovedgrunnlaget -- den gangen den f�rste propo� sisjonen om et nytt rikshospital p� Gaustad kom, at ved � samle fire, var det vel, dav�rende sykehus der oppe un� der ett tak, og i et moderne, mer hensiktsmessig bygg, skulle man kunne hente ut betydelige effektiviseringspo� tensial. Det er jeg helt enig i, og det tror jeg ikke det er noen som trekker i tvil. Men det er ogs� viktig, som helseministeren p�pekte, at for � ta dette ut trenger man noe tid. Det er ikke gjort fra �n dag til en annen. Og det er da jeg igjen m� sp�rre helseministeren om han ikke er enig i at de f�r redusert sine inntekter i forhold til det de n� har, med 10 mill. kr etter flertallets forslag. Fordi s� mye av virksomheten er aktivitetsbasert, betyr det redu� serte kostnader i et langt st�rre omfang enn 10 mill. kr. Det g�r jeg ut fra at helseministeren kan bekrefte. Det er ikke bare 10 mill. kr man tenker seg at man skal spare et eller annet sted enten ved � sende flere pasienter til utlan� det, som de jo allerede gj�r, eller p� andre omr�der. Em. 12. juni -- Akuttmedisinsk beredskap 2001 3693 Jeg har forst�tt ledelsen, styret, ved Rikshospitalet slik at de mener at det ikke er mulig for innev�rende �r � p�ta seg kostnadskutt n�r de f�r redusert inntektene med 10 mill. kr uten at det g�r ut over pasientbehandlingen. Jeg vil h�re om det er slik at helseministeren er innstilt p� � akseptere at pasientkategorier ved Rikshospitalet f�r redusert sitt behandlingstilbud fordi flertallet mener at Norge ikke kan b�re at Rikshospitalet f�r 10 mill. kr eks� tra -- alts� det de har bedt om. K i r s t i K o l l e G r � n d a h l hadde her gjen� inntatt presidentplassen. Statsr�d Tore T�nne: Det kan v�re noe vanskelig � g� inn i en detaljert diskusjon om konkrete kostnadsbe� sparelser eller effektiviseringstiltak ved Rikshospitalet slik det her innledes til. Det er klart at hvis man ser p� kostnadsmassen ved en virksomhet, f.eks. ogs� som Rikshospitalet, som helt fastl�st, s� er det jo riktig at det ikke er mulig � foreta en eneste innsparing uten at det har uheldige konsekvenser for aktivitetsniv�et. Jeg mener ikke at det er tilfellet, og jeg har vel grunn til � tro at det heller ikke er en oppfatning som styret og ledelsen ved Rikshospitalet vil hevde. Innenfor en kost� nadsmasse p� 2,6 milliarder kr sett p� �rsbasis vil det normalt ogs� v�re muligheter for � gj�re tilpasninger, selv om de nok kan v�re smertefulle, men andre tilpas� ninger enn dem som det opprinnelig ble lagt opp til da man foretok en reduksjon p� 40 mill. kr, uten at det be� h�ver � ha de samme negative konsekvenser for pasient� behandlingen. Dette er av de tiltak som man n� vil g� igjennom, og jeg viser igjen her til at det er et unyttet potensial for pa� sientbehandling i utlandet. Det vil ha konsekvenser for tilbudet til pasientene ved Rikshospitalet, men etter min oppfatning ikke n�dvendigvis et uakseptabelt endret til� bud for pasientene. Det er ogs� andre tilsvarende tiltak som kan tenkes gjennomf�rt ved en slik prosess. Harald T. Nesvik (Frp): De som utgj�r flertallet her i dag, virker s� overrasket over at denne manglende be� vilgningen p� 40 mill. kr, som er differansen mellom Re� gjeringens forslag i St.prp. nr. 71 og Rikshospitalets be� hov, har g�tt ut over pasientbehandlingen! Den 20. april fremmet Regjeringen denne proposisjo� nen, og der st�r det: �Det kan ikke utelukkes at dette vil g� ut over pasi� enttilbudet. Ledelsen ved Rikshospitalet vil s�ledes m�tte styre sykehuset innenfor de budsjettrammer som blir vedtatt ...� -- Her viser man allerede i proposisjonen til at det vil g� ut over pasientene. Hvordan kan man da v�re s� over� rasket i dag, eller var det da dette brevet kom fra styret ved Rikshospitalet? Det er et kjent faktum at skal man spare inn et s� pass betydelig bel�p, s� vil det f� konse� kvenser. S� la komiteen ved saksordf�rer John Alvheim fram innstillingen, og da med forslag om 40 mill. kr ekstra. S� plutselig dukket det opp 30 mill. kr i revidert nasjonal� budsjett fordi man da s� konsekvensene av dette etter at komiteen hadde lagt fram innstillingen. Sp�rsm�let mitt til helseministeren er: Hadde man ikke sjekket med Rikshospitalet p� forh�nd, f�r man fremmet St.prp. nr. 71, hva slags f�lger det kunne f�? Og hvilken ny informasjon har man f�tt i tidsrommet mellom den 20. april og n�, i og med at man i proposisjonen skriver at man kan ikke utelukke at det vil g� ut over pasienttilbudet? Statsr�d Tore T�nne: Den saksgang representanten Nesvik her beskriver, er ganske dekkende for det faktiske forhold, og faktisk ogs� ganske beskrivende for hvordan slike prosesser n�dvendigvis m� foreg�. Dette har v�rt et stort og meget omfattende arbeid, hvor eieren ved departementet og Rikshospitalets ledelse over tid har vurdert ulike typer av tilpasningstiltak ved Rikshospitalet. Som jeg nevnte, endte dette opp med et framlegg fra Rikshospitalets ledelse tidligere i �r, som konkluderte med et merbehov for innev�rende �r p� 270 mill. kr. Det er for s� vidt et utgangspunkt for det arbeid som eieren, og enhver eier, vil ha som grunnlag for � fastlegge et en� delig budsjett for en administrasjon og ledelse. Og slik sett er det f�rst etter at det ble framlagt -- og som da endte opp med et forslag p� 230 mill. kr, alts� 40 mill. kr mind� re enn det ledelsen hadde fremmet forslag om -- at neste runde med forslag til innsparingstiltak ble konkretisert. Det var s�nn sett heller ikke noe grunnlag for � gj�re det tidligere, bortsett fra at det da var gjort helt klart, og det la jeg heller ikke skjul p� i den proposisjonen som det nettopp ble referert fra, at dette vil kunne f� uheldige konsekvenser for pasientbehandlingen. Men, som jeg sa i mitt f�rste innlegg, hvilke konsekvenser det ville dreie seg om, hadde jeg ikke grunnlag for � vite. Det er det opp til Rikshospitalet selv � fremme forslag om. Det var det de gjorde etter fremlegget av proposisjonen. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16. (Votering, se side 3720) S a k n r . 1 7 Innstilling fra sosialkomiteen om akuttmedisinsk be� redskap (Innst. S. nr. 300 (2000�2001), jf. St.meld. nr. 43 (1999�2000)) Presidenten: Etter �nske fra sosialkomiteen vil presi� denten foresl� at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti, H�yre og Fremskrittspartiet 10 minutter hver, Senterpar� tiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte 5 minutter hver. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an� ledning til replikkordskifte, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Em. 12. juni -- Akuttmedisinsk beredskap 2001 3694 Sonja Irene Sj�li (H) (ordf�rer for saken): Meldin� gen om akuttmedisinsk beredskap som Stortinget har til behandling i dag, er omfattende og omhandler en rekke tiltak som tar sikte p� � styrke den akuttmedisinske be� redskapen i kommunene, ambulansetjenesten og spesia� listhelsetjenesten. Jeg vil takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid. Det har v�rt en forn�yelse � v�re saksordf�� rer. Jeg vil redegj�re for flertallets syn og regner med at mindretallet selv redegj�r for sine s�rstandpunkter. Meldingen inneholder en rekke forslag som hver for seg kan bidra til � bedre situasjonen, forslag som en en� stemmig komite stort sett slutter seg til. Det er bred enighet om den overordnede m�lsettingen: En h�y faglig standard, et mest mulig likeverdig tilbud til hele befolkningen, forutsigbare ledd i den akuttmedisin� ske kjede, en mer stabil helsepersonellsituasjon og en ef� fektiv bruk av ressurser. Organiseringen av tjenesten m� ta hensyn til at bosettingen i deler av landet er spredt, og at det mange steder er lang avstand til de spesialiserte helsetilbudene. Mange lokalsykehus har store problemer med � re� kruttere medisinske spesialister og er avhengig av � be� nytte leger i korttidsvikariater. Komiteen mener dette er uheldig, og at det kan bidra til � svekke den akuttmedi� sinske beredskapen. Helsepersonell er n�kkelpersoner, og det er viktig � organisere tjenestene p� en m�te som kan virke rekrutterende og stabiliserende. Det er n�dven� dig med en gjennomgang av organiseringen av de medi� sinske tjenestene, b�de n�r det gjelder �konomi og perso� nell, slik at ressursene kan utnyttes p� en bedre m�te. Tid er ofte en kritisk faktor, og det er viktig at tilbude� ne, organiseringen og den faglige kvaliteten innenfor det enkelte ledd i den akuttmedisinske kjeden er forutsigbar, b�de for befolkningen og for helsepersonellet. Det er ansl�tt at tilgjengeligheten til s�kalte hjertestar� tere kan �ke sjansene for � overleve hjertestans med 40-- 60 pst., og H�yre er tilfreds med at resten av komiteen har sluttet seg til v�rt forslag om � be Regjeringen i l�pet av 2002 iverksette et oppl�rings� og utplasseringspro� gram for hjertestartere. Et flertall, best�ende av Arbeiderpartiet, H�yre og Fremskrittspartiet, legger til grunn at det maksimalt skal v�re en akuttmedisinsk kommunikasjonssentral i hvert fylke. Et s� stort antall sentraler som finnes i dag, gj�r at det ikke blir tilstrekkelig kvalitet p� tjenesten. I tillegg er de kostnadskrevende og opptar betydelige helseperso� nellressurser inn mot ikke�pasientrettet arbeid. Komiteen er enig om at publikums mulighet til direkte kontakt med helsepersonell som kan gi r�d og formidle hjelp, er sv�rt verdifull. Regjeringen anmodes om snarest mulig � av� klare fremtid og innhold i den medisinske n�dmeldetje� neste. Komiteen mener det er n�dvendig med kompetanse� krav for � sikre at de prehospitale akuttmedisinske tje� nestene er faglig forsvarlig. Spesielt vil en eventuell ra� sjonalisering av akuttfunksjoner ved sykehus forsterke dette behovet. Flertallet, alle unntatt SV, er positiv til at det opprettes et kompetansesenter for prehospital akutt� medisin, og at det knyttes opp mot Universitetet i Oslo. Kompetansesenteret skal ha klare forpliktelser til � fun� gere som en nettverksmodell gjennom samarbeid med de akuttmedisinske milj�ene i alle helseregioner. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at det utarbeides en felles forskrift for prehospital medisin. Det blir ogs� understreket n�dvendigheten av � videreut� vikle forholdet mellom redningstjenesten og helsetjenes� ten. Kommunene m� stille forventninger til akuttmedi� sinsk kompetanse n�r det gjelder legevaktpersonell, og komiteen oppfordrer til et regionalt samarbeid n�r det gjelder etterutdanning, slik at kompetansen kan vedlike� holdes og oppgraderes. Til tross for �kt satsing p� dette omr�det er manglende stabilitet og rekruttering til allmennlegetjenesten et av de st�rste problemene. I forbindelse med fastlegeordningen er det satt i verk en rekke tiltak i h�p om � bedre rekrutte� ringen. Det er i tillegg n�dvendig med stimuleringstiltak for � beholde og rekruttere sykepleiere i kommunehelse� tjenesten. Sykepleiere er en viktig ressurs i den kommu� nale legevakttjenesten og ved legevaktsentralene. Det finnes i dag ingen formelle krav til ambulansetje� nesten, verken n�r det gjelder bemanning, kompetanse eller responstid. Komiteen mener at ambulansebilene som hovedregel skal v�re tomannsbetjente for � ivareta kravet til faglig forsvarlighet. Dette kravet m� inng� i den planlagte felles forskrift for prehospital akuttmedi� sin. Det vil medf�re at ytterligere personellressurser bru� kes til vaktberedskap, spesielt i de minste kommunene, hvor det er et f�tall ambulansepersonell. Komiteen mener at det i enkelte tilfeller m� kunne gis dispensasjon for �nmannsbetjente ambulanser der hvor aktiviteten er li� ten, og slutter seg til Regjeringens forslag om at det m� stilles krav om fagkompetanse p� niv� med fagbrev for minst �n av ambulansepersonellet pr. bil. Dette kravet m� ogs� inng� i forskriften for prehospital akuttmedi� sin. H�yre er tilfreds med � ha f�tt enstemmig oppslutning om � be Regjeringen utarbeide s�rlige kompetansekrav til frivillige mannskaper, som f.eks. R�de Kors og Norsk Folkehjelp, som er engasjert i en beredskapstjeneste ved idretts� og kulturarrangementer. Et flertall, unntatt Fremskrittspartiet og SV, mener det er behov for � se n�rmere p� Akuttutvalgets forslag til responstider. Ikke minst er det viktig � f� avklart hvilke omr�der av landet som har s�rskilt behov for bedret til� gjengelighet av ambulanse, og � prioritere en styrking av ambulansetjenesten disse stedene. Flertallet ber derfor Regjeringen legge fram for Stortinget en �konomi� og tidsplan for styrking av ambulansetjenesten som bygger p� Akuttutvalgets responstider. Luftambulansen er et virkemiddel for � f� utjevnet forskjellene i tilgjengelighet til spesialiserte akuttmedi� sinske tilbud som f�lge av geografi og bosettingsm�n� ster. Hvis det i framtiden skulle skje en st�rre funksjons� fordeling mellom sykehusene med hensyn til akuttbered� skap, m� dimensjoneringen av b�de ambulanse� og luft� ambulansetjenesten vurderes i forhold til dette. Em. 12. juni -- Akuttmedisinsk beredskap 2001 3695 Flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, mener det er behov for visse endringer i sykehusstrukturen for � sikre befolkningen tilgjengelige helsetjenester, ivareta krav til faglig kvalitet og sikre en effektiv utnyttelse av ressurse� ne. Komiteen mener det ikke m� foretas noen endringer n�r det gjelder den akuttmedisinske beredskapen i indre� medisinske avdelinger ved sykehusene. Det totale tilbu� det m� tvert imot �kes. Flertallet, Arbeiderpartiet og H�yre, mener det er be� hov for � rasjonalisere den kirurgiske beredskapen ved sm�sykehusene, og der forholdene ligger til rette for det, kan sykehusene skille mellom indremedisinsk og kirur� gisk beredskap. Hele komiteen mener det er n�dvendig med en viss legevaktberedskap ved alle sykehus for � kunne ta seg av brudd og enkle skader og gi n�dvendig stabilisering f�r transport til et annet sykehus. Helsere� gionene oppfordres til �kt grad av funksjonsfordeling mellom sykehusene, ogs� n�r det gjelder planlagte inn� grep. En enstemmig komite understreker at en god selek� sjon og en godt organisert svangerskapsomsorg forsvarer � differensiere og desentralisere f�dselsomsorgen. H�yre er tilfreds med � ha f�tt en enstemmig tilslutning til � gj�� re Helsetilsynets forslag om en niv�inndeling for f�dsels� omsorgen gjeldende for planleggingen og organiseringen av f�dselsomsorgen, og for � be Regjeringen opprette et nasjonalt r�d som skal bist� i omleggingsprosessen, kva� litetssikring og evaluering av drift i forbindelse med or� ganiseringen av en desentralisert og differensiert f�dsels� omsorg. Dette vil gi gravide og f�dende, spesielt i dis� triktene, et bedre og tryggere tilbud. Komiteen ber ogs� Regjeringen s�rge for at gravide f�r f�lge av jordmor til f�deavdelingen der avstandene er lange. Et flertall, unntatt Fremskrittspartiet, SV og Senter� partiet, viser til at jordm�dre mange steder har etablert privat praksis, men p� grunn av manglende refusjonsord� ning, m� kvinnene selv betale for svangerskapskontrol� len. Flertallet slutter seg til H�yres forslag om � be Re� gjeringen fremme forslag til lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utf�rt av jordmor i privat prak� sis s� vel som i offentlig virksomhet. En enstemmig komite mener det er behov for en opp� rustning av nyf�dtomsorgen, b�de p� regionsykehus� og sentralsykehusniv�, og har sluttet seg til et forslag fra H�yre om � be Regjeringen legge fram en sak for Stor� tinget med konkrete tiltak for � bedre situasjonen i ny� f�dtomsorgen, senest v�ren 2002. Komiteen har under behandlingen av denne saken fremmet en rekke tiltak som sammen med Regjeringens forslag, vil bedre den akuttmedisinske beredskapen. N� gjenst�r gjennomf�ringen, og det blir en stor utfordring. Men sammen med statlig ansvar for sykehusene vil dette bidra til � sikre en forsvarlig akuttmedisinsk beredskap p� alle niv� i helsetjenesten. Avslutningsvis vil jeg anbefale komiteens innstilling. Einar Olav Skogholt (A): Jeg er glad for at stortings� meldingen om akuttmedisinsk beredskap har f�tt bred til� slutning i komiteen. Jeg vil ogs� nytte h�vet til � rose saksordf�reren for et meget godt utf�rt arbeid med meldingen, som omhandler en rekke tiltak med sikte p� � styrke den akuttmedisinske beredskapen. Den medisinske akuttberedskapen skal gi et mest mulig likeverdig tilbud til befolkningen. For � n� en slik m�lsetting m� man akseptere at forutsetningene er forskjellige, og at tjenestene derfor m� f� ulik utforming i ulike deler av landet. Mange steder er avstandene til sykehus lange. Det er derfor viktig � kompensere dette med � stille faglige krav til ambulanse� og luftambulan� setjenesten. En samlet komite har p�pekt at s�kalte hjertestartere i langt st�rre grad m� gj�res tilgjengelige, da disse kan �ke sjansene for � overleve en hjertestans med 40--50 pst. Komiteflertallet har lagt til grunn at det maksimalt skal v�re en AMK�sentral i hvert fylke. Det eksakte an� tallet b�r man ikke ta stilling til f�r utredningen om et felles n�dnummer er ferdig og de regionale helseforeta� kene er etablert. Komiteen mener at telemedisinske metoder m� vide� reutvikles og tas i bruk i st�rre omfang, ogs� innen akutt� medisin. Norge har en godt fungerende redningstjeneste, bygd p� et positivt tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. Kom� munene har ansvaret for � sikre befolkningens behov for �yeblikkelig hjelp innenfor prim�rhelsetjenesten hele d�gnet. Det har funnet sted en n�dvendig omlegging fra kommunale til interkommunale legevaktsentraler. Om� leggingen har gitt mange positive erfaringer og reduserte refusjonskostnader for Rikstrygdeverket. Komiteen ber Regjeringen gjennomg� de �konomiske konsekvensene etter omleggingen, slik at kommunene f�r dekket sine merkostnader og nyttiggjort seg �konomiske rasjonalise� ringsgevinster. Ambulansetjenesten skal v�re en spesialisthelsetje� neste. Ambulansebilene skal som hovedregel v�re to� mannsbetjente. Komiteen slutter seg til forslaget om at det m� stilles krav om at minst �n fra ambulanseperso� nellet p� hver bil skal dokumentere fagkompetanse p� niv� med fagbrev. Det finnes ingen statlige fastsatte krav til responstid fra AMK�sentralen kontaktes til bilen er n�dd fram til pasienten. Responstiden varierer betydelig fra sted til sted. Komiteflertallet er innforst�tt med at hensynet til �konomi og knapphet p� kvalifisert ambu� lansepersonell vil virke begrensende p� mulighetene for umiddelbar iverksettelse av Akuttutvalgets forslag til re� sponstider. Jeg vil gjerne f� understreke at det er en for� utsetning at �yeblikkelig hjelp�plikten overholdes. Vi kan heller ikke akseptere for lang responstid med de al� vorlige konsekvenser det kan f� for pasientene. Det har i l�pet av de siste 10--15 �rene skjedd store endringer i sykehusstrukturen, grunnet bl.a. utviklingen i medisinske spesialiteter, ny medisinsk teknologi og bed� re kommunikasjonsmuligheter. I tillegg har mangel p� helsepersonell og f� �yeblikkelig hjelp�pasienter p� lo� kalsykehusene gitt en d�rlig utnyttelse av kostbare vakt� ordninger. Komiteflertallet mener det er behov for visse endringer i sykehusstrukturen for � ivareta krav til faglig kvalitet og sikre en effektiv utnyttelse av ressursene. Em. 12. juni -- Akuttmedisinsk beredskap 2001 3696 Komiteens representanter fra Arbeiderpartiet og H�yre har merket seg at kirurgisk beredskap ved sykehu� sene er ressurskrevende. Ved enkelte sm� sykehus utf�� res det f� �yeblikkelig hjelp�inngrep p� kvelds� og natte� tid, slik at den omfattende kirurgiske beredskapen sjel� den er i bruk. Regjeringen har stilt krav til de regionale helseutvalgene om � gjennomg� dagens sykehusstruktur med sikte p� � f� i stand en bedre arbeids� og funksjons� fordeling mellom sykehusene. Jeg vil gjerne f� understreke at flertallets merknader om kirurgisk beredskap ikke er et p�legg eller en oppfor� dring om � legge ned sm� sykehus. Men som et annet komiteflertall p�peker, er det doku� mentert en positiv sammenheng mellom volum og kvali� tet for visse prosedyrer. Dette alene skal imidlertid ikke v�re avgj�rende for hvilke funksjoner et sykehus skal ha. Men et systematisk samarbeid mellom sykehus er helt n�dvendig for at sm� sykehus skal v�re levedyktige. Komiteen har hatt en omfattende gjennomgang av bolken om f�dselsomsorgen. V�r saksordf�rer, som av profesjon er jordmor, har nedlagt et stort arbeid i komi� teen for � trekke opp retningslinjer for en best mulig f�d� selsomsorg i landet v�rt. Det overordnede m�l for f�dselsomsorgen er at den skal holde en god og forsvarlig standard. Ogs� i fram� tiden skal det tilbys et desentralisert f�detilbud i Norge. En god seleksjon og en godt organisert svangerskapsom� sorg forsvarer � differensiere og desentralisere f�dsels� omsorgen. Som det framg�r av innstillingen, fremmer komiteen forslag om at Regjeringen skal gj�re Statens helsetilsyns niv�inndeling for f�dselsomsorgen gjeldende for plan� legging og organisering av f�dselsomsorgen. Jeg vil gjer� ne f� understreke det en samlet komite understreker, at antall f�dsler ved kvinneklinikker, f�deavdelinger og f�� destuer ikke m� v�re absolutt. Stortinget har tidligere uttalt at f�dende med reisevei p� over en time b�r ha kvalifisert ledsagelse til f�deste� det. Komiteen ber derfor Regjeringen s�rge for at kvin� ner som har lang vei til f�deavdeling, sikres en forsvarlig f�lgetjeneste. Lov om helsetjenesten i kommunene sl�r ogs� fast at det skal v�re jordmortjeneste i hver kommune. Komite� flertallet ber Regjeringen fremme forslag til lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utf�rt av jord� mor i privat s� vel som offentlig virksomhet. En slik re� fusjonsordning er et rimelig krav for de kvinnene som velger et privat omsorgstilbud i svangerskapet, ofte i mangel av et offentlig tilbud. Hadde svangerskapskontrollen blitt utf�rt av privat� praktiserende lege, ville utgiftene v�rt berettiget til tryg� derefusjon. En slik forskjellsbehandling b�r ikke opprett� holdes. La meg til slutt f� nevne at en omorganisering av f�d� selshjelpen er en krevende faglig, organisatorisk og juri� disk prosess. Man kan ikke forvente at lokale krefter rundt mindre f�deavdelinger og f�destuer skal klare en slik omorganisering alene. En samlet komite mener der� for det er n�dvendig � opprette et nasjonalt r�d som kan hjelpe til med omleggingsprosessene og oppf�lging av drift. Are N�ss (KrF): Akuttmedisinsk beredskap er vik� tig. Minutter, endog sekunder, kan utgj�re en avgj�rende forskjell mellom sykdom og helse, endog mellom liv og d�d. Stortingsmeldingen om akuttmedisinsk beredskap og de bakgrunnsutredninger som den bygger p�, gir stort sett et meget godt grunnlag for � ta opp dette viktige fel� tet. De ulike akt�rene innenfor det akuttmedisinske omr� det blir gjerne betegnet som �den akuttmedisinske kje� de�. En kjede er som kjent ikke sterkere enn det svakeste ledd. Jeg tror for �vrig kjedebegrepet er sv�rt nyttig i akuttmedisinsk sammenheng. De ulike institusjonene og akt�rene har ulike roller som henger sammen, og et godt resultat er nettopp avhengig av at tiltakene henger sammen. Derfor blir kommunikasjon et n�kkelbegrep innen den akuttmedisinske beredskap. Sikker kommunikasjon er n�dvendig nettopp fordi akuttmedisinen er en slik kje� de av ulike akt�rer og tiltak. Derfor er det viktig, som meldingen p�peker, � �ke befolkningens kunnskap om f�rstehjelp og, som komiteen p�peker, � iverksette et oppl�rings� og utplasseringsprogram for �hjertestarte� re�. N�dmeldetjenester og AMK�sentraler og de �vrige deler av den medisinske n�dmeldetjeneste er ogs� vik� tig, og Kristelig Folkeparti mener at det enkelte fylke best kan vurdere om det er behov for en eller flere AMK� sentraler i fylket. Vi vil ogs� advare mot at en tar i bruk ett enkelt n�dnummer, som kan bli blokkert i en krisesi� tuasjon. Det er viktig og positivt at vi har p� gang et arbeid med et kompetansesenter for prehospital akuttmedisin knyttet opp mot Universitetet i Oslo og en prosjektskisse for et nasjonalt senter for legevaktmedisin knyttet til Seksjon for allmennmedisin ved Universitet i Bergen og Nasjonalt senter for helsetjenestens kommunikasjonsbe� redskap, KoKom. Jeg er glad for at et flertall i komiteen st�tter opp om disse prosjektene. Kommunikasjon er ogs� en viktig faktor i det medi� sinske tjenestetilbudet for sj�fart, og jeg er glad for at ko� miteen ber Regjeringen g� videre ogs� med planene for et senter for sj�fartsmedisin. P� alle disse nevnte omr� dene har vi i Norge i dag god kompetanse som det er na� turlig � bygge videre p�, og som det er gledelig har en so� lid faglig og ogs� politisk oppslutning. Ambulansetjenesten er karakterisert som det svakeste ledd i den akuttmedisinske kjede. Dette skyldes selvsagt ikke at v�re ambulansemannskaper gj�r en d�rlig jobb, men har sammenheng med den formidable oppgaven det er � ha ansvar for f�rstelinjetjeneste og transport til syke� hus i et land med en geografi som Norge. Det er i mel� dingen spesielt pekt p� fire problemer i forbindelse med ambulansetjenesten: -- mangel p� krav til betjening av ambulansebiler -- mangel p� krav til kompetanse til ambulanseperso� nell Em. 12. juni -- Akuttmedisinsk beredskap 2001 3697 -- uklare krav til responstider -- manglende formalisering av samarbeid med kommu� nal legevakttjeneste N�r det gjelder de to f�rste punktene, er det helt klart n�dvendig med krav til betjening og kompetanse. Vi m� imidlertid huske p� at det utover landet finnes ambulan� sepersonell med liten formell, men med stor reell kompe� tanse. Dette gjelder ikke minst personell tilknyttet ek� sempelvis R�de Kors, hvor ogs� deltakelse i andre akti� viteter �ker den reelle kompetanse for selve ambulanse� kj�ringen. For den som har bruk for ambulanse, er det personellets reelle og ikke formelle kompetanse som tel� ler. Det burde v�re un�dvendig � tilf�ye at det her ikke skal v�re noen motsetning, og at dette naturligvis ikke er et argument mot h�y faglig standard og krav til kompe� tanse. N�r det gjelder responstiden, har det v�rt hevdet at Akuttutvalgets krav til slike tider ville v�re vanskelig � overholde i store deler av landet. Disse forholdene m� etter Kristelig Folkepartis mening utredes n�rmere. Sp�rsm�let har bl.a. viktige etiske sider i en situasjon hvor n�rhet til ambulanse kan v�re avgj�rende for liv eller d�d. Ambulansetjenesten er ogs� en viktig forutsetning for samarbeidsavtaler om kommunale legevakttjenester. Kristelig Folkeparti er sammen med Senterpartiet og So� sialistisk Venstreparti av den mening at det b�r gj�res en samlet vurdering av den akuttmedisinske beredskap, spe� sielt for grissgrendte omr�der med store avstander og lange reisetider. Disse partiene peker ogs� p� at fylkenes ambulanseplaner ikke m� f�re til at ambulansetjenesten noe sted blir svekket, da den tjenesten p� forh�nd som nevnt er det svakeste ledd i den akuttmedisinske kjeden. Ambulansetjenestens betydning for muligheten for le� gevaktsamarbeid kjenner jeg til fra min egen kommune, hvor det er blitt gitt beskjed fra nabokommunen om at dersom Samnanger mister sin ambulanse, er forutsetnin� gen ikke lenger til stede for � opprettholde legevaktsam� arbeidet med Fusa. Den kanskje mest omstridte delen av det s�kalte Akuttutvalgets innstilling gjelder akuttberedskapen ved sykehusene. Jeg er glad for at en samlet komite mener at Akuttutvalgets forslag til sykehusstruktur kan fremst� som lite fleksibelt, og at det ikke er hensiktsmessig � er� statte dagens struktur med Akuttutvalgets forslag. Vi kommer her inn p� den stadig tilbakevendende diskusjo� nen om forholdet mellom n�rhet og kvalitet i sykehustje� nesten. For mange -- men slett ikke for alle -- prosedyrer i akuttmedisinen er det et kjent forhold mellom behand� lingsvolum og kvalitet. Dette taler i noen grad for en sen� tralisering av disse funksjonene. P� den annen side er tidsfaktoren som kjent vesentlig i forhold til mange akut� te tilstander, s� her blir det i alle fall en avveining. Mel� dingen gir i alle fall ikke grunnlag for -- verken faglig eller �konomisk -- sterkere sentralisering av akuttbered� skapen ved lokalsykehusene. I og med valg av saksordf�rer la komiteen til rette for en grundig gjennomgang av f�dselsomsorg og nyf�dtme� disin. Dette har �avf�dt� -- om jeg m� bruke det uttrykket -- fire forslag til vedtak p� dette omr�det, mot tre innen de �vrige omr�der av akuttmedisinen. Det er ikke rart at saksordf�reren er forn�yd, men det har ogs� komiteen for �vrig grunn til � v�re, b�de med saksordf�reren, med meldingen og med resultatet av behandlingen i komiteen. Kristelig Folkeparti st�r bak alle forslag i komiteens inn� stilling og anbefaler den. Presidenten: Presidenten m� bemerke at det er ikke hver dag man f�r slik ros fra Stortingets talerstol, og an� befaler saksordf�reren � ta den til seg. Sonja Irene Sj�li (H) (fra salen): Takk! John I. Alvheim (Frp) (komiteens leder): Jeg skal fort� sette med � si noe om saksordf�reren. Jeg vil si det p� den m�ten at det kan v�re en fordel � ha fagfolk i sosial� komiteen. St.meld. nr. 43 for 1999�2000, den s�kalte akuttmel� dingen, har ligget i sosialkomiteen sv�rt lenge, og dette skyldes at Regjeringen sommeren 2000 lanserte planer om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten. Slik jeg ser det, hadde det v�rt naturlig at St.meld. nr. 43 had� de blitt behandlet f�r man fikk forslaget om statlig syke� husdrift. N�r dette imidlertid ikke ble gjort, og sosialko� miteen bestemte seg for � behandle akuttmeldingen pa� rallelt med den statlige sykehusreformen, skyldes det f�rst og fremst at den problematikken som er omtalt i akuttmeldingen, ikke i noen vesentlig grad l� inne i Ot.prp. nr. 66 om statlig sykehusovertakelse. Med tanke p� den praktiske tilretteleggingen av statlig sykehusdrift fra januar neste �r, tror jeg det vil v�re en stor hjelp og en fordel for departementet � ha behandlet akuttmeldin� gen, hvor det legges betydelige f�ringer for hvordan sosi� alkomiteen ser p� den fremtidige spesialisthelsetjeneste i videste forstand, og hvor meldingen omtaler og tar stand� punkt til hele behandlingskjeden inklusiv samhandlingen med prim�rhelsetjenesten. St.meld. nr. 43 bygger i store trekk p� og redegj�r for de to offentlige utredninger som ble gjort i 1997--1998, det s�kalte Luftambulanseutvalgets utredning i NOU 1998:8 og Akuttutvalgets utredning i NOU 1998:9. Ge� nerelt sett er hovedkonklusjonen i begge de nevnte utred� ninger at den medisinske akuttberedskapen m� v�re like� verdig for hele befolkningen og ha optimal kvalitet. Store deler av v�rt land har en spredt bosetning med lange av� stander, og dette m� det tas hensyn til n�r det gjelder den eksisterende og fremtidige akuttberedskapen. Ikke minst er det viktig at en opprettholder en forsvarlig akuttbered� skap ved et betydelig antall lokale sykehus. I forhold til mange alvorlige lidelser, som eksempel� vis hjerte� og karsykdom og hjernebl�dning, har den me� disinske utvikling dokumentert at det er s�rdeles viktig for disse to pasientgrupper at behandling settes inn s� raskt som mulig. Det vil med andre ord si at prehospital behandling kan v�re helt avgj�rende b�de i forhold til d�dsfall og pasientens fremtidige prognose. Slik prehos� pital medisin n�dvendiggj�r at ambulansepersonell og personell i prim�rhelsetjenesten blir faglig oppdatert og Em. 12. juni -- Akuttmedisinsk beredskap 2001 3698 bedre skolert for � sette inn behandling s� raskt som mu� lig i f�rste m�te med pasienten. Viktig er det ogs� i denne sammenheng � s�rge for at AMK�sentralene er bemannet med topp fagpersonell. Dette er langt viktigere enn antall AMK�sentraler i lan� det, som etter mitt skj�nn b�r begrenses betydelig. Det er etter mitt skj�nn sl�sing med fagressurser � opprettholde det store antall AMK�sentraler en i dag har. Langt vikti� gere enn antall sentraler er responstiden fra melding til hjelp foreligger. Sammen med Sosialistisk Venstreparti har Fremskrittspartiet en merknad i innstillingen hvor vi fullt ut aksepterer den responstid som er foresl�tt i Akutt� utvalgets utredning. Jeg beklager at flertallet i komiteen ikke kunne slutte seg til forslaget fra disse to partiene. I NOU 1998:9, det s�kalte Akuttutvalgets utredning, fremsettes det p�stander i forhold til lokalsykehusene som ikke er dokumentert -- synspunkter som jeg og Fremskrittspartiet ikke deler. Det fremsettes bl.a. udoku� menterte p�stander om at lokalsykehus med beredskap har store problemer med rekruttering av fagpersonell. Vi� dere fremsettes det p�stand om at lokalsykehus med akuttberedskap er sv�rt kostbare i drift, og endelig p� stand om at kvaliteten p� behandlingen ved lokalsykehus er d�rligere enn ved st�rre sentrale sykehus. Det er riktig at lokalsykehusene tidvis har hatt proble� mer med rekruttering av spesielt generelle kirurger, noe ogs� de st�rre sentrale sykehus har hatt. For �yeblikket har jeg f�tt opplyst at rekrutteringen innen kirurgi n� er rimelig god ved de fleste av v�re lokalsykehus med akuttberedskap. Det samme kan ogs� sies n�r det gjelder rekrutteringen av indremedisinere. Den andre p�standen, om at kvaliteten p� behandlin� gen ved lokalsykehus er d�rligere enn ved sentralsyke� hus, er overhodet ikke dokumentert, snarere tvert om. Selv Haga�utvalgets utredning, som gikk dypere inn i denne problematikken, kunne ikke p�vise eller dokumen� tere at forskjellen mellom kvaliteten p� behandlingen i store og i mindre sykehus var registrerbar. En ytterligere dokumentasjon p� dette finner vi i en rapport fra Ernst & Young fra 1999, som ble utf�rt etter oppdrag fra Kommu� nenes Sentralforbund. Begrunnelsen fra Ernst & Young for de resultater som en der kom frem til, var bl.a. at det ved lokalsykehus kun var spesialister som behandlet pasi� enter i akuttfasen, mens en ved de st�rre sykehusene hadde leger i oppl�ring, samt at sv�rt mange behandlinger ble utf�rt av assistentleger. Dette er egentlig ganske lett � for� st�, s�rlig for dem av oss som har jobbet i norske sykehus og sett hvordan dette egentlig fungerer i praksis. Hovedtyngden av pasientbehandling b�de ved sentral� sykehus og regionsykehus er lokalsykehusfunksjoner. N�r det gjelder effektivitet og pasientbehandling i lokal� sykehus, viser en Samdata�rapport fra 1998 at lokalsyke� husene l� hele 19 pst. over sentralsykehusene og hele 50 pst. over regionsykehusene. P�standen i Haga�utvalgets innstilling om at akuttbe� redskapen ved en rekke lokalsykehus er ekstra kostbar, kan ogs� avvises som en udokumentert p�stand. Lokalsy� kehusene benytter seg av spesialister med hjemmevakt i sin beredskapstjeneste, med en avl�nning for hjemme� vakt i forholdet 1:5, alts� en langt rimeligere legetjeneste enn ved eksempelvis sentralsykehus og regionsykehus. N�r det gjelder netto driftsutgifter pr. behandlet pasient eller pr. indeksopphold, viser Samdata at lokalsykehus� enes nettokostnader ligger ca. 3 000 kr lavere pr. be� handling enn tilsvarende i sentralsykehus, og forskjellen er langt h�yere i forhold til i regionsykehus. De fremtidige lokalsykehusmodeller som anbefales i Haga�utvalgets innstilling, er, slik jeg ser det, verken fag� lig eller �konomisk skikkelig vurdert. Derfor mener Fremskrittspartiet at de aller fleste velfungerende lokal� sykehus b�r opprettholdes som tredelte sykehus med akuttberedskap i kirurgi og indremedisin. Kirurgberedskapen kan dekkes b�de av generelle ki� rurger, av ortopeder eller av bl�tdelskirurger. S�rlig gjelder dette lokalsykehus i v�re distrikter, og ellers hvor avstandene er store sykehusene imellom. Det er etter mitt skj�nn intet � spare ved bare � ha akuttberedskap i indre� medisin og ikke i kirurgi, fordi de samme servicefunksjo� nene som anestesi, r�ntgen og laboratorium m� v�re til stede ogs� hvis man bare har medisinsk akuttberedskap. Jeg viser her til den merknaden som er inntatt i innstillin� gen fra partiene Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som beskriver dette ganske godt. Sluttelig vil jeg ta opp en sak som ble dr�ftet med helseministeren i en sp�rretime for kort tid tilbake, nem� lig problemene med senskader hos prematurf�dte barn. En ganske grundig unders�kelse er foretatt av overlege Lindemann ved Ullev�l sykehus, hvor det p�vises at hvert fjerde prematurf�dte barn i skolepliktig alder har problemer som n�rmest er uopprettelige. Jeg er glad for at helseministeren i den sp�rretimen svarte positivt, at dette var noe som departementet ville ta fatt i for � f� til en oppf�lging fra det tidspunkt det premature barnet blir utskrevet fra sykehuset og frem til skolepliktig alder. Det koster sv�rt mye � f� et prematurt barn til � overleve. Vi bruker veldig lite penger p� oppf�lging av disse barna, og det m� vi for fremtiden gj�re for � spare b�de barna og barnas familier for de problemer som oppdages i sko� lepliktig alder. Til slutt tar jeg opp det forslag vi har sammen med So� sialistisk Venstreparti i innstillingen. Presidenten: John I. Alvheim har tatt opp det forslag han refererte til. Ola D. Gl�tvold (Sp): Den akuttmedisinske bered� skapen er noe av det aller viktigste ved hele v�rt medi� sinske tilbud. En helsepolitikk som ikke tar denne delen p� alvor, mangler selve n�kkelen til et forsvarlig og trygt behandlingstilbud. Vi m� kunne n� pasientene og de akutte situasjonene ute p� en rask og forsvarlig m�te, slik at stabilisering og behandling kan skje �yeblikkelig og uten un�dig opp� hold. Det er i slike tilfeller liten hjelp i de milliarder vi har investert i store og sentrale sykehus, dersom pasien� ten ikke kan komme fram i tide og i en slik situasjon og tilstand at liv og helse kan reddes og repareres. Em. 12. juni -- Akuttmedisinsk beredskap 2001 3699 Denne meldingen er derfor av meget stor betydning for en samlet og helhetlig behandlingskjede og en total medisinsk beredskap. Men like viktig er det, og, ikke minst blir det, � f�lge dette opp med ressurser -- ressurser til bl.a. forsvarlig og faglig bemanning, ambulansemate� riell og akuttberedskap ved v�re lokale s� vel som sentra� le sykehus. N�r tiden teller s� mye som den gj�r ved sli� ke akutte medisinske situasjoner, m� vi ogs� innr�mme og ta konsekvensene av dette ved at vi prioriterer ressur� ser for � f� tids� og avstandsfaktorene eliminert til et for� svarlig niv�. N�r det gjelder den medisinske n�dmeldetjenesten, m� den sikre direkte kontakt mellom befolkning og hel� sepersonell, mellom helsepersonell utenfor og innenfor sykehus og mellom sykehus i n�dsituasjoner. En slik varslings� og kommunikasjonskjede skal bl.a. gi effektiv varsling, og informasjon og veiledning til pasienten eller den som har varslet, inntil profesjonell hjelp n�r fram. Vi i Senterpartiet er sv�rt betenkt over en overgang til eventuelt bare ett tresifret n�dnummer i Norge. Etter v�r mening kan dette f�re til st�rre s�rbarhet og blokkering n�r det gjelder rask kontakt med hjelpeapparatet. Det er imidlertid viktig at de ulike n�dtjenestene samarbeider og har et godt og sikkert nettverkssamarbeid. Etter v�r mening er det viktig at brukerne ogs� har sikker og kontinuerlig tilgjengelighet til lokal legevaktte� lefon eller legevaktsentral, slik at en kan n� systemet med ambulanse og AMK�sentraltjeneste ogs� gjennom en slik telefonhenvendelse. Dette vil sikre en h�yere be� redskap og tilgjengelighet enn det vil v�re ved bare � be� nytte ett tresifret n�dnummer. Det er samtidig viktig � minne om at dette systemet m� sikres gjennom en godt utbygd mobiltelefontjeneste og et godt utbygd radiosamband som kan benyttes av akuttjenesten. Videre er det etter v�r mening viktig at kommunikasjon og samband blir koordinert og tilrette� lagt med de frivillige organisasjonenes sambandstjenes� te, bl.a. gjennom felles �velser. Vi mener ogs� at det of� fentlige m� se n�rmere p� behovet for st�tte til disse or� ganisasjonene n�r det gjelder konkrete investeringsbehov for tilstrekkelig sambandsutstyr. Dessverre er det bare Kristelig Folkeparti og SV som st�tter dette. Derimot er det gledelig at en samlet komite peker p� at veil�se bosettinger, om det er p� fastlandet eller gjel� der �ysamfunn, m� sikres beredskap i st�rre grad enn i dag. Dette m� f� betydning for videre vurdering av re� sponstid/utrykningstid, telekommunikasjonsdekning og hvilket ambulanseutstyr som er n�dvendig og aktuelt for slike omr�der. Det vil kunne bety en utvidelse av luftam� bulansevirksomheten. I omr�der med store avstander og lange reisetider er det viktig med en god samordning mellom legevakt og ambulansetjeneste for � kunne oppfylle kravene om re� sponstid innenfor akseptable og forutsigbare rammer. Staten m� utrede kostnadene ved dette, og vi i Senterpar� tiet mener at det m� gis spesiell �konomisk st�tte til den� ne beredskapen i slike omr�der. For � sikre faglig forsvarlig ambulansebemanning i en del av disse omr�dene m� det til et samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og ambulanse�/spesialisthelse� tjenesten. Det b�r etter v�r mening utarbeides retnings� linjer for et slikt samarbeid n�r det gjelder b�de faglige og �konomiske forhold. P� sikt mener vi at den faglige m�lsettingen for be� manning innen ambulansetjenesten b�r v�re at �n av personene har kompetanse som anestesisykepleier. Skal den akuttmedisinske beredskapen kunne styrkes ogs� personellmessig, m� det tas hensyn til dette ogs� i utdan� ningssystemet. Senterpartiet mener det er behov for en styrking av b�de utdannings� og forskningsvirksomheten innen akuttmedisinen. Derfor st�tter vi opprettelsen av et kom� petansesenter for prehospital akuttmedisin, og vi �nsker ogs� � henlede oppmerksomheten mot det arbeidet som har v�rt utf�rt i Bergen n�r det gjelder legevaktmedisin knyttet til Seksjon for allmennmedisin og Nasjonalt sen� ter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. Det er viktig at kompetansehevende tiltak innen akuttmedisinen blir systematisert og knyttet til faglig forsvarlige standar� der. Lokalsykehusenes rolle og plass i det akuttmedisinske bildet er sv�rt viktig. Vi mener lokalsykehusene, spesielt der det er lange avstander til sentral� og regionsykehuset, m� ha en god og forsvarlig akuttmedisinsk beredskap. Gode og velfungerende lokalsykehus er en meget viktig del av v�rt samlede behandlingstilbud, og vi mener lokal� sykehusene m� ha h�y prioritet ogs� i det framtidige sy� kehusvesenet, noe som er n�rmere omtalt i innstillingen. Jeg har igjen � si litt om f�dselsomsorgen, men det kan jeg i hvert fall ikke ta n�. Jeg vil bare gi honn�r til saksordf�rer for hva som er sagt om det, i forhold til det som ogs� er sagt fra andre i debatten. Kristin Halvorsen (SV): Hvis saksordf�reren f�r mer skryt n�, ogs� utenfor denne salen, er jeg redd at f�dsels� raten vokser dramatisk, og at kapasiteten p� landets f�de� avdelinger blir sprengt. Men jeg slutter meg gjerne til de rosende ord som er sagt tidligere. SV er enig i de hovedgrepene som tas i St.meld. nr. 43 for 1999�2000, Om akuttmedisinsk beredskap, og som komiteen stort sett samlet slutter seg til. To vesentlige elementer i meldingen er at den akuttmedisinske bered� skapen beholdes ved de medisinske avdelingene ved lan� dets sykehus, mens man ved en del sykehus vil samordne den kirurgiske akuttberedskapen, slik at det dermed vil bli slik beredskap ved f�rre sykehus enn i dag. Nettopp n�r det gjelder akuttberedskapen i kirurgi, har de sterkeste reaksjonene p� meldingene kommet, bl.a. gjennom den s�kalte motmeldingen fra en rekke syke� husleger. SV vil understreke at en forutsetning for � kun� ne samordne akuttberedskapen m� v�re at transporttiden fra pasientens hjemsted til sykehus eller mellom sykehu� sene fortsatt skaper trygge rammer for en forsvarlig, fag� lig kirurgisk tjeneste. Det medf�rer at der avstanden mel� lom sykehusene er stor, vil argumentene for � beholde en akuttkirurgisk tjeneste v�re sterkere enn der lokalsyke� husene har kort avstand til neste sykehusenhet. I vurde� ringen av n�r og p� hvilke vilk�r akuttberedskapen skal Em. 12. juni -- Akuttmedisinsk beredskap 2001 3700 og b�r endres, b�r det etter SVs syn legges avgj�rende vekt p� de medisinsk�faglige vurderinger som gj�res ute i hver helseregion. Hensikten med den akuttmedisinske beredskapen m� v�re at den kombinerer n�rhet, kostnad og kvalitet p� en innbyrdes fornuftig m�te. For eksempel vil den mest avanserte f�deavdeling med den absolutt h�yeste spisskompetanse v�re til vel� dig liten nytte hvis avstanden for veldig mange av dem som tilh�rer denne f�deavdelingen, er s� lang at de f�der i ambulansen p� vei til herligheten. Nettopp p� grunn av at landet er mangfoldig, m� det etter SVs syn utvikles tje� nester som er tilpasset det mangfoldet som finnes, i ste� det for at helsevesenet utvikles mest mulig likt fra region til region. N�r det gjelder f�deavdelingene og f�destuene, vil SV, nettopp ut fra argumentet om at n�rhet i seg selv er en vesentlig kvalitet, p�peke at den nedre grense for at det tilbudet skal kunne opprettholdes, m� oppfattes som retningsgivende og ikke som rigide normtall som medf�� rer nedleggelse dersom tallene underskrides. Ikke minst i sv�rt tynt befolkede omr�der kan jo f�destuetilbudet v�re et godt alternativ. SV vil p�peke at der avstanden til sykehuset er lang, �ker behovet for en god tilbringertjeneste med tomanns� betjente og godt utstyrte ambulanser og et luftambulan� setilbud som ogs� har n�dvendig medisinsk�faglig bered� skap. N�r det gjelder luftambulansen, mener SV at det er ufornuftig med et skille mellom denne og redningstjenes� ten. Vi vil samordne disse tjenestene, og jeg viser i den sammenheng til SVs merknader i innstillingen og at vi vil komme tilbake til det ved en senere anledning, i for� bindelse med behandlingen av St.meld. nr. 44 om red� ningshelikoptertjenesten. Den skal opp til h�sten, og vi �nsker at den ikke bare skal forelegges justiskomiteen, men ogs� sosialkomiteen. Den andre siden av � ha et godt akuttilbud er jo at en rekke ventelistepasienter kan oppleve f�lgende -- og det skjer ved mange av landets sykehus hver eneste dag: De f�r time, blir skrevet inn og blir satt p� faste. N�r klokken blir to eller tre, f�r de beskjeden: Beklager, vi hadde ikke tid til dere n� -- dere m� komme tilbake og f� en time se� nere. Dette oppleves, tror jeg, ganske alvorlig for en del folk som ikke er i daglig kontakt med Helse�Norge. De fleste av oss er p� sykehuset n�r vi f�des og n�r vi f�der selv, og kanskje en gang p� slutten av livet. For �vrig har vi ikke noe s�rlig med sykehustjenestene � gj�re. Mange g�r og gruer seg til kanskje et enkelt, lite inngrep. Men jeg er av den faste overbevisning at det m� kunne g� an � gj�re dette p� en mer effektiv m�te og med st�rre respekt for de pasientene som i dag kan oppleve � bli sendt hjem med uforrettet sak. Det vet vi at det gj�res p� en del lo� kalsykehus, hvor man spesialiserer seg p� � ta unna deler av ventelistene. Jeg tror p� mer av den type effektivise� ring av operative inngrep. Dette er jo ikke akutte lidelser i navnet. Dermed er det ogs� veldig lett � ta litt for lett p� at en del folk b�de gruer seg og ogs� f�r et inntrykk av et offentlig helsevesen som er lite effektivt, der det er mye rot, der man ikke klarer � gj�re det man lover. S� b�de b�r informasjonen til disse pasientene bli mye bedre, og man b�r legge seg i selen for � klare � f� gjennomf�rt og avviklet ventelistene p� en del omr�der mye mer effek� tivt enn i dag. Statsr�d Tore T�nne: Dagens debatt avslutter en lang tids behandling av sp�rsm�l knyttet til lovgivning, organisering og finansiering av den akuttmedisinske be� redskap i Norge. Meldingen ble fremlagt for nesten et �r siden. Forut for dette arbeidet l� det utredninger, bl.a. av to utvalg oppnevnt i 1997. Det er s�ledes med bakgrunn i lang tids utredning og bred politisk behandling at Regje� ringen etter Stortingets sluttbehandling kan sette i verk tiltak for en styrking av akuttberedskapen i landet. Dette vil gi grunnlag for �kt trygghet i befolkningen for at hel� sevesenet er tilgjengelig og raskt p� plass n�r uhellet er ute og det er behov for hjelp. I denne forbindelse vil jeg legge spesiell vekt p� en styrking av de deler av bered� skapen som f�rst kommer i kontakt med dem som tren� ger hjelpen -- ambulansetjenesten med det personell og utstyr som den skal operere med. I l�pet av en s� vidt lang behandlingstid skjer det en utvikling i samfunnet, f.eks. med hensyn til teknologi og organisasjon, som kan endre ved viktige premisser for beredskapen. Dette er det n�dvendig � fange opp og ta hensyn til i arbeidet med gjennomf�ringen. Av s�rlig re� levans i denne sammenheng vil jeg peke p� at S�rbarhets� utvalget har levert sin innstilling, og at det i kj�lvannet av flere tragiske ulykker er utarbeidet rapporter som ogs� behandler akuttberedskapen. Jeg nevner ogs� at Regje� ringen i l�pet av det �ret som er g�tt siden denne meldin� gen ble fremmet, p� en rekke omr�der har utarbeidet for� slag om fornyelse av den offentlige sektor. For meg er det selvsagt spesielt n�rliggende og gledelig � nevne den statlige overtakelse og omorganisering av spesialisthel� setjenesten i denne sammenheng. Jeg er ikke i tvil om at det ogs� vil bidra positivt til arbeidet med gjennomf�rin� gen av de ulike tiltak som foresl�s i meldingen og innstil� lingen, og dermed til � styrke akuttberedskapen i landet. Av de tilr�dinger som fremmes i innstillingen, vil jeg f�rst nevne den som gjelder iverksettelse av et oppl� rings� og utplasseringsprogram for hjertestartere. Dette er et forslag som ikke er fremmet i selve meldingen eller i noen av de utvalgsinnstillinger som gikk forut for den� ne. For s� vidt kan det vel ogs� ses som uttrykk for at det skjer en medisinsk teknologisk utvikling, og ikke minst en erfaringsutvikling, som aktualiserer nye tiltak etter hvert som tiden g�r. Det er godtgjort at god tilgjengelig� het til hjertestartere kan �ke sjansene for � overleve hjertestans i betydelig grad, og jeg er derfor enig med ko� miteen i at det b�r legges til rette for en mer systematisk utplassering av hjertestartere. Det er samtidig viktig at �kt tilgjengelighet ledsages av n�dvendig oppl�ring. Jeg er innstilt p� � sette i gang et arbeid med et slikt program, og vil i den forbindelse ogs� legge opp til et samarbeid med lokale akt�rer, frivillige organisasjoner og private foretak. Jeg har merket meg at komiteen ber Regjeringen leg� ge frem for Stortinget en �konomi� og tidsplan for styr� Em. 12. juni -- Akuttmedisinsk beredskap 2001 3701 king av ambulansetjenesten som bygger p� Akuttutval� gets forslag til responstider. Jeg vil sette i gang arbeidet med dette umiddelbart. Til slutt vil jeg nevne de tiltak og tilr�dinger som gjel� der f�dselsomsorg og svangerskapskontroll. Dette er me� get viktige oppgaver ikke bare innen akuttmedisinsk be� redskap, men innen helsepolitikken i videste forstand. Det er en h�yt prioritert oppgave � s�rge for at alle som skal f�de barn, f�r den veiledning de har behov for under svangerskapet, og god hjelp og st�tte under og etter f�d� selsen. For en som selv kom til verden p� et loftrom hjemme uten at jordmora rakk frem i tide, er det lett � v�re enig i en slik prioritering. I dag m� vi kunne si at norsk helsevesen har en god standard i disse henseender. Men alt kan bli bedre, og innstillingen tar opp viktige forslag i s� henseende. Jeg har merket meg tilslutningen til meldingens niv�innde� ling for f�dselsomsorgen og til at denne gj�res gjeldende for videre planlegging og organisering. I denne forbin� delse vil jeg ogs� fremheve de gode resultater fra f�de� stuene og si meg enig i de merknader som understreker den betydning de kan ha i f�dselsomsorgen. Uten � g� n�rmere inn p� de enkelte deler av innstil� lingen kan jeg forsikre om at de enkelte tilr�dinger vil bli fulgt opp, og at jeg vil komme tilbake til Stortinget med forslag til konkrete tiltak p� egnet m�te. G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi� dentplassen. Bendiks H. Arnesen (A): En sikker og trygg bered� skap ved akutt sykdom eller ulykke er noe av det v�re innbyggere ser p� som aller viktigst. Derfor er det s� vik� tig at beredskapen er mest mulig likeverdig over hele landet. Jeg er glad for at dette er kommet s� klart p� dagsordenen gjennom den stortingsmeldingen vi n� be� handler. Store avstander og mye spredt bosetting gj�r det n�dvendig � tilpasse beredskapstilbudet til de lokale for� hold. Jeg bor selv p� et sted i dette landet hvor vi ikke har organisert transport som er klar ved akutt sykdom eller ved ulykke. Her hadde vi en fergeberedskap som var fi� nansiert av tre parter: stat, fylke og kommune. Denne be� redskapen ble avviklet etter at f�rst staten kuttet bevilg� ningen til dette, og deretter sa ogs� fylket nei til sin an� del. Etter dette var det bare kommunen igjen, og kommu� nen ville ikke p�ta seg utgiftene alene. Dermed opph�rte hele beredskapen, og folk m� n� lite p� tilfeldigheter eller p� ansvarsfulle fergefolk som stiller opp -- n�r de er til stede. Det verste med denne konkrete saken er at begrunnel� sen for � kutte ordningen var at ordningen var for lite brukt. Et forsvarlig beredskapstilbud burde v�re en fol� kerett, men innbyggerne har jo ikke hittil hatt noen makt� midler � sette bak sine krav. Jeg kan med bakgrunn i egne opplevelser si at det � ikke ha et beredskapstilbud klart n�r det oppst�r akutte sykdomstilfeller eller ulykker, skaper stor utrygghet. Spesielt f�ler eldre folk utrygghet, og mange velger ofte � flytte n�r forholdene er slik. Dette dreier seg alts� ogs� om mulighet for bosetting i Distrikts�Norge. Derfor er jeg glad for at det i meldingen trekkes opp linjer som b�r kunne forhindre at folk i framtida skal kunne behandles p� en slik m�te, med forhold som b�de mitt eget og en del andre lokalsamfunn hittil har m�ttet leve med. Jeg er ogs� glad for at en samlet komite sier at slike forhold er meget utilfredsstillende, og mener at det er sv�rt viktig � sikre beredskap, slik at alle kan ha trygghet for at de f�r legehjelp og tilgang p� ambulanse ved akutt sykdom eller ved ulykker. Telemedisin er viktig for framtidas akuttmedisin. Med telemedisin kan det gis tilgang p� ekspertise og pasient� informasjon, uavhengig av hvor pasient og kompetanse er lokalisert. Det oppleves ogs� som en faglig trygghet at to leger er involvert, noe som er mulig ved en telemedi� sinsk konsultasjon. Nasjonalt senter for telemedisin i Troms� ble �pnet i 1993 og er et meget vellykket tiltak for � gi r�d om tek� niske l�sninger og forske p� nye muligheter hvor teleme� disin kan gj�re tjeneste. Jeg ser det som viktig at det stil� les midler til disposisjon framover, slik at ogs� prim�r� helsetjenesten fullt ut kan gj�re seg nytte av denne fan� tastiske nyvinningen. Jeg er ikke i tvil om at dette vil v�re en god investering som b�de gir bedre tilbud til be� folkningen, og som vil bety kostnadsreduksjoner for det offentlige. Jeg er ogs� glad for at meldingen sl�r fast at det medi� sinske tjenestetilbudet for sj�farten skal bedres. Det er viktig at sj�folk kan ha trygghet for at de f�r medisinsk hjelp n�r det trengs. Her setter jo ogs� internasjonale for� pliktelser krav om hvilke tilbud vi skal gi. Jeg er kjent med at telemedisinsk senter i Troms� ar� beider med � utvikle et telemedisinsk tilbud som kan nyt� tes i fiskefl�ten og i annen sj�fart. Jeg f�ler meg sikker p� at telemedisin ogs� vil bidra til � gi et mye bedre me� disinsk tjenestetilbud til skipsfarten. Reidun Gravdahl (A): Kvaliteten p� norsk akuttme� disin er god, men det er allikevel rom for forbedringer. Kravet til de akuttmedisinske tjenestene m� v�re h�g faglig standard og likeverdige tilbud til hele befolknin� gen. Vi har s� langt ikke hatt krav om bemanning, kompe� tanse eller responstid for ambulansetjenesten. N� blir det krav om at ambulansebiler i hovedsak skal v�re to� mannsbetjente, og at minst en av dem skal ha fagbrev som kompetanse. �yeblikkelig hjelp�plikten skal over� holdes. Responstiden m� v�re akseptabel, slik at den ikke f�r alvorlige konsekvenser for pasienten. Ogs� f�detilbudet er godt ivaretatt i meldinga, og ogs� jeg vil ber�mme saksordf�rer, som med sin kunnskap og innsikt i dette fagfeltet har h�ndtert dette temaet fortreffe� lig. Jeg er glad for at en samlet komite har understreket at det overordnede m�let for f�dselsomsorgen m� v�re at det fortsatt skal tilbys et desentralisert f�detilbud i Norge, og at tilbudet skal holde en god og forsvarlig standard. En god seleksjon og en godt organisert svangerskaps� omsorg forsvarer � differensiere og desentralisere f�d� Em. 12. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om etablering av nye sengeplasser ved med. avdelinger i norske sykehus 2001 3702 selsomsorgen. De seneste �r har det kommet flere rap� porter som viser at ved � la det samme personell ivareta b�de svangerskaps� og f�dselsomsorgen, klarer man � skille de normale f�dslene fra de mer kompliserte. Lofo� tenprosjektet, som er omtalt i meldinga, bekrefter dette. De store f�deavdelingene har mye � hente p� den samme risikovurdering og seleksjon som foreg�r i tilknytning til f�destuenes virksomhet. Vi som kommer fra distriktene, er s�rlig opptatt av luftambulansetilbudene. Det har tidligere v�rt forslag om endringer i basestrukturen, men Regjeringens forslag er � opprettholde elleve helikopterbaser og seks flyplas� ser, som i dag. Eventuelle framtidige baser skal vedtas ut fra behov for �kt beredskap og etter prinsippene om n�r� het til sykehus, likeverdighet, dekningsgrad og helse�ko� nomi. For de omr�der som har sv�rt lang avstand til sy� kehus, er det betryggende � ha en helikopterbase med personell som raskt kan mestre en akutt krise. Beredska� pen i Br�nn�ysund og p� Domb�s vil ved behandlingen her i dag bli vedtatt opprettholdt. Befolkningen i Nord�Gudbrandsdalen har v�rt be� kymret for at de kunne miste helikopterbasen som de har satset s� mye p� � f�, b�de ved innsamling av penger og med dugnadsarbeid. Og det er blitt et godt tilbud som de er sv�rt forn�yd med, som har reddet liv, og som gir trygghet selv om det er lang veg til sykehus. Basen har hybler som personellet bor p� n�r de er p� vakt. Sykehus� leger bruker av sin avspaseringstid, s� det er h�yt kvalifi� sert personell plassert i lang avstand fra sykehus og akuttmottak. Det tar minst 35 minutter med helikopter fra Lillehammer til Domb�s. Mange som har v�rt utsatt for alvorlige ulykker eller sykdom, har blitt reddet fordi basen ligger der den ligger. I l�pet av 4--20 minutter har personell fra legehelikopteret v�rt p� plass. Det har v�rt snakk om liv eller d�d, eller om � kunne f� et fortsatt fullverdig liv. Det har v�rt mange helsegevinster ved dette. En gang jeg var der p� bes�k, gikk alarmen, og det ble full utrykning til en som hadde kappet av seg h�nden p� en kappsag. Du verden for en effektivitet! Lege, red� ningsmann og pilot f�k av g�rde, og i l�pet av noen knappe minutter var de ute i �demarka hos mannen, som da fikk rask hjelp og rask transport til sykehus. Ogs� fylkesmannen i Oppland har tilr�dd en fortsatt plassering p� Domb�s og begrunnet dette med helse� og distriktspolitiske m�lsettinger. Han har ogs� p�pekt at ut� videlsen av nasjonalparker og landskapsvernomr�der p� Dovrefjell, i Rondane og i Reinheimen vil trekke til seg flere turister til risikopregede aktiviteter. Et folkelig engasjement har med det vedtaket som blir fattet her i dag, f�tt sin fortjeneste: fortsatt ambulansehe� likopter plassert p� Domb�s. Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en taletid begrenset til 3 minutter. Ola D. Gl�tvold (Sp): Som jeg annonserte i mitt f�rs� te innlegg, vil jeg komme litt tilbake til f�dselsomsorgen. Jeg viser bl.a. til at en samlet komite har sagt at Sta� tens helsetilsyns faglige krav til f�dselsomsorgen b�r gj�res gjeldende for planlegging og organisering. Videre mener en samlet komite at det b�r opprettes et nasjonalt r�d for f�dselsomsorgen som skal bist� i om� stillingsprosessen og med kvalitetssikring og evaluering av driften i forbindelse med organisering av en desentra� lisert og differensiert f�dselsomsorg. Dette betyr at en med denne innstillingen �pner for en desentralisert f�dselsomsorg med klare krav til faglig forsvarlighet. For egen del vil jeg understreke, og jeg tror det er p� vegne av hele komiteen, at dette ikke setter spe� sielle grenser ved antall f�dsler n�r det gjelder f�destuer, f�deavdelinger og kvinneklinikker, men at vi viser til faglighet n�r det gjelder bemanning og samarbeid. En samlet komite understreker da ogs� at det er et overordnet m�l for f�dselsomsorgen at det fremdeles skal tilbys et desentralisert f�detilbud i Norge, og at kra� vet om antall f�dsler ved de ulike typer f�dselstilbud ikke m� v�re absolutt. Med den reaksjon som bl.a. undertegnede har f�tt p� dette, spesielt fra Sogn og Fjordane, er det etter min me� ning viktig � understreke at velfungerende tilbud som al� lerede i dag er etablert, ikke skal endres selv om antall f�dsler kan v�re mindre enn det normen for f�deavdelin� ger tilsier. Det viktigste, spesielt for en f�deavdeling som den man har f.eks. i L�rdal, med lang reisetid til neste sykehus, er at det faglige niv�et, spesielt i forhold til be� manning, er til stede. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17. (Votering, se side 3721) S a k n r . 1 8 Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nes� vik om etablering av nye sengeplasser ved medisinske av� delinger i norske sykehus (Innst. S. nr. 301 (2000�2001), jf. Dokument nr. 8:36 (1999�2000)) Presidenten: Etter �nske fra sosialkomiteen vil presi� denten foresl� at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden blir fordelt med 5 minutter p� hver gruppe. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt h�ve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Sonja Irene Sj�li (H) (ordf�rer for saken): Stortin� get har til behandling et Dokument nr. 8�forslag om eta� blering av nye sengeplasser ved medisinske avdelinger ved norske sykehus. Som bakgrunn for forslaget frem� holder forslagsstillerne at situasjonen ved de fleste medi� sinske avdelinger i dag er preget av overbelegg og korri� dorpasienter. Em. 12. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om etablering av nye sengeplasser ved med. avdelinger i norske sykehus 2001 3703 En enstemmig komite er av den oppfatning at det ikke er ett enkelt grep, som � utvide med flere sengeplasser, som kan redusere antall korridorpasienter. Det er n�d� vendig med en rekke tiltak n�r det gjelder organisering av og rammevilk�r for sykehusene: fleksibilitet mellom avdelingene, bedre finansieringsordninger, tilgang p� kvalifisert personell, god ledelse og �kte ressurser. Ko� miteen har pekt p� at overbelegg er en vanlig situasjon ved de medisinske avdelinger ved norske sykehus. Dette har sammenheng med en tiln�rmet halvering av antallet somatiske senger over de siste 30 �r, samtidig som antall eldre i befolkningen har �kt. Det vil kreve �kt behand� lingstilbud. Norge har liten medisinsk sengekapasitet i forhold til befolkningsst�rrelsen, og komiteen mener at uansett framtidig organisering av spesialisthelsetjenesten m� det v�re et m�l � f� �kt kapasiteten ved de medisinske avde� lingene. Det er en belastning for pasienter � ligge i sykehus� korridorene, og omfanget av korridorpasienter medf�rer ogs� en �kt fare for bl.a. feilbehandling og uhell og gene� relt d�rlig kvalitet p� behandlings� og pleietilbudet. Det er ogs� en betydelig belastning for p�r�rende og helse� personell. Fra 1. januar 2002 tar staten over ansvaret for sykehu� sene. Komiteens flertall fra Arbeiderpartiet og H�yre mener en slik organisering av spesialisthelsetjenesten vil gi bedre virkemidler for � l�se problemene knyttet til korridorpasienter gjennom en bedre utnyttelse av ledig kapasitet og en mer effektiv arbeids� og funksjonsforde� ling mellom sykehusene. Et flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, mener syke� husene m� vise fleksibilitet mellom avdelingene i perio� der hvor det er overdekning og press. Planer for utbyg� ging av nye sykehus og ombygging av eksisterende syke� hus m� legge til rette for en slik fleksibilitet. Det samme flertallet mener at tilpassede sykehjems� plasser i kommunehelsetjenesten b�de kan redusere an� tallet innleggelser og gj�re pasientene tidligere utskriv� ningsklare. Finnmark er et eksempel p� at en halvannen� linjetjeneste kan avlaste sykehusene. Sykestuene reduse� rer bruken av sykehus p� grunn av lavere innleggelseshyppighet og redusert liggetid, og b�de ut� redning og behandling er fullt ut forsvarlig. En enstem� mig komite mener at �kt bruk av sykehjem og sykestuer vil kunne avlaste sykehusene. Et flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, mener at en styrking av kommunehelsetjenesten, �kt poliklinisk akti� vitet og mer ambulant behandling ogs� vil kunne bidra til � redusere antall innleggelser og dermed redusere pres� set. Det samme flertallet mener at bruk av l�rings� og mestringssentre for pasienter med kroniske lidelser ogs� vil kunne redusere antall innleggelser. Det samme gjel� der felles akuttmottak for legevakt i prim�rhelsetjenes� ten og egne observasjonsposter i tilknytning til akuttmot� tak p� sykehusene. Slike ordninger vil virke positivt for pasientene, og det blir en god utnyttelse av ressursene. Som sagt er det enighet om at det kreves en rekke til� tak for � bedre situasjonen og l�se problemene n�r det gjelder korridorpasientene. Flertallet i komiteen, unntatt Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, foresl�r at dokumentet vedlegges protokollen. Asmund Kristoffersen (A): Det er dessverre riktig, slik det hevdes, at det ved mange sykehus er overbelegg og altfor ofte korridorpasienter p� mange medisinske av� delinger. Dette er ikke verdige forhold, verken for pasi� enter eller personale. Selv om ressursinnsatsen b�de i form av penger og personell er h�y i Norge, og med spe� siell sterk vekst utover 1990�tallet og fram til i dag, m� vi konstatere at det finnes betydelige mangler i spesialist� helsetjenesten. Dette krever betydelige organisatoriske endringer. Det er Arbeiderpartiets oppfatning at det ikke er noe enkeltgrep, som f.eks. � �ke det fysiske sengetallet alene, som vil l�se de mangler vi opplever. God organisering, god ressursutnyttelse og god ledelse er trolig langt vikti� gere. Derfor har Stoltenberg�regjeringen fremmet forsla� get om statlig eierskap av spesialisthelsetjenesten og or� ganisering i helseforetak, noe Stortinget nylig har gitt sin tilslutning til. Jeg tror at det er gjennom slike grunnleg� gende forandringer av det norske helsevesenet at vi f�r til de forbedringer som vi s� s�rt trenger. I dette inng�r ogs� planmessige og systematiske bygningsmessige forbe� dringer, nybygg og fornyelse. Ogs� gjennom dette kan flaskehalser fjernes. Vi f�r en stadig eldre befolkning, og flere av de eldste eldre, noe som krever �kt kapasitet i sykehusene ved si� den av de �kte behov som oppst�r ved at den medisinsk� teknologiske utvikling gir bedre diagnostiserings� og be� handlingsmuligheter. At folk stadig f�r bedre privat�ko� nomi, gir sterkere ettersp�rsel etter helsetjenester. Gen� teknologi, genterapi og stamcelleforskning vil med sik� kerhet utfordre helsevesenets totale tilbud. Alt dette tilsi� er at vi m� utvikle v�rt helsevesen over et bredt spekter. Det gjelder �kt kapasitet, �kt kvalitet og �kt effektivitet i form av god utnytting av helsepersonell, utstyr og byg� ninger. Selv om det er prisverdig av forslagsstillerne � sette s�kelyset p� korridorpasienter og overbelegg, finnes l�s� ningen i all hovedsak i et forbedret helsevesen. Are N�ss (KrF): Jeg vil f�rst f� lov til � rette opp en feil i innstillingen. P� side 2 i venstre spalte er det nevnt et flertall best�ende av Arbeiderpartiet, Kristelig Folke� parti, H�yre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Imidlertid skal ikke Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti v�re med i det flertallet der det st�r at �flertallet foresl�r at dokumentet vedlegges proto� kollen�. I det avsnittet og neste avsnitt er det bare Ar� beiderpartiet og H�yre som utgj�r flertallet. Overbelegg p� medisinske avdelinger er dessverre en normal situasjon ved norske sykehus. Forslaget fra repre� sentantene Alvheim og Nesvik om � �ke kapasiteten er derfor betimelig, og st�ttes av Kristelig Folkeparti. N�r overbelegg er n�rmest en normaltilstand ved et flertall av sykehusene til tross for at gjennomsnittlig liggetid har g�tt betydelig ned, tyder det p� en reell mangel p� kapa� Em. 12. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om etablering av nye sengeplasser ved med. avdelinger i norske sykehus Trykt 28/6 2001 2001 3704 sitet og ikke p� d�rlig planlegging og organisering av sy� kehusene. De medisinske avdelingers handlingsfrihet begrenses ogs� ytterligere ved at det overveiende flertall av innleg� gelser, i st�rrelsesordenen 80--85 pst., er �yeblikkelig hjelp�innleggelser og dermed ikke kan planlegges. Over� belegg er en uakseptabel belastning b�de for pasientene og for sykehusenes ansatte. Det medf�rer ogs� en bety� delig sikkerhetsrisiko, idet det som oftest vil inneb�re at pasienter blir liggende i senger i korridorer som skal be� nyttes bl.a. som r�mningsveier. Enhver som er kjent med forholdene p� norske sykehus, vil innse at dette ikke bare er en situasjon som er farlig, men ogs� nedverdigende for de pasientene det gjelder, i tillegg til at det medf�rer �kt fare bl.a. for sykehusinfeksjoner, som p�f�rer pasienten un�dige plager og sykehusene un�dige utgifter. Det har v�rt en villet og �nsket utvikling � redusere antall sykehusinnleggelser til fordel for poliklinisk be� handling. N�r dette har medf�rt at antall somatiske sen� ger ved norske sykehus i l�pet av de 30 siste �r er redu� sert til omtrent det halve, m� vi imidlertid innse at denne utviklingen har g�tt for langt. Det er ikke alle tilstander som hensiktsmessig kan behandles poliklinisk, og den �kende andel eldre i befolkningen tilsier at sengetallet heller burde �kes enn reduseres. En samlet komite og ulike flertall og mindretall peker i innstillingen p� at overbeleggsproblematikken er kom� pleks, og at ulike tiltak b�r settes inn for � motarbeide denne. Det er likevel ikke s� enkelt at problemet kan l�� ses ved eksempelvis � �ke andelen med dagkirurgi. Det er alts� et faktum at antallet sengeplasser i norske soma� tiske sykehus er betydelig redusert, bortimot halvert, i l�� pet av de siste 30 �r, og at vi n� har betydelig f�rre slike plasser enn land det er naturlig � sammenligne seg med. Med den forventede fortsatte �kningen av antall eldre m� vi alts� anta at behovet for slike sengeplasser vil �ke. Kristelig Folkeparti mener derfor det er solid begrun� nelse for � st�tte forslaget om � be Regjeringen fremme forslag om � �ke kapasiteten ved medisinske avdelinger i norske sykehus for � dekke behovet i tr�d med den de� mografiske utviklingen i Norge, slik at korridorpasienter og overbelegg blir un�dvendig. Jeg finner det vanskelig � forst� at Arbeiderpartiet og H�yre g�r mot forslaget. Det er naivt � tro at statlig overtakelse av spesialisthelsetje� nesten og de �vrige mer eller mindre marginale tiltak som b�de saksordf�reren og representanten Kristoffersen nevner, vil l�se dette problemet. Det er riktig som saks� ordf�reren sier, at det er n�dvendig med en rekke grep. Men det er ikke noen grunn til ikke � gj�re dette grepet. Jeg tar opp mindretallsforslaget som er inntatt i inn� stillingen. Presidenten: Are N�ss har tatt opp det forslag han re� fererte til. John I. Alvheim (Frp): N� m� ikke vi som gikk for statlig sykehusdrift, bli overmodige og tro at statlig syke� husdrift skal l�se alle problemer i helsevesenet. Dette problemet l�ses ikke ved statlig overtakelse. Det stod in� tet om dette i den proposisjonen. Antall somatiske sykehussenger er omtrent halvert fra 1969 til 1999, og dette har selvf�lgelig ikke skjedd uten store konsekvenser for pasientene og personalet p� v�re sykehus. S� langt jeg vet, er det intet annet vestlig land vi kan sammenlikne oss med, som har s� f� somatiske syke� hussenger pr. 100 000 innbyggere som nettopp Norge. P� samme tidspunkt har levetiden i Norge blitt stadig lengre, og andelen eldre pasienter over 67 �r i v�re sykehus, s�r� lig i medisinske avdelinger, har �kt betydelig, s�rlig de siste ti �rene. Dette har da ogs� f�rt til et kontinuerlig korridorbelegg av medisinske pasienter som b�de er uverdig, uforsvarlig og betyr en risikofaktor b�de faglig� medisinsk sett og ikke minst brannsikkerhetsmessig sett. Korridorpasientene er ogs� en stor belastning for helseper� sonellet, idet bemanningen i de medisinske avdelingene ikke forutsetter noen korridorpasienter, men bemanningen er normert ut fra de godkjente sengeplassene. Til tider er overbelegg i medisinske avdelinger p� hele 50 pst. Slik jeg ser det, har interessen i Stortinget, og spesielt i sosialkomiteen, v�rt heller liten n�r det gjelder � rette p� disse forholdene. Det foreliggende forslag om � be Regjeringen etablere 1 000 nye sengeplasser har ligget i Stortinget i over ett �r, uten at det er blitt tatt opp til reali� tetsbehandling. Bare dette sier noe om interessen for fle� re senger i medisinske avdelinger. Langt verre er det � registrere flertallets merknader, at mangelen p� somatiske medisinske senger skal kunne l�� ses ved �kt dagkirurgi. Den samme innstillingen synes helseministeren � ha ut fra det han anf�rer i sitt brev til sosialkomiteen i anliggende sak. Jeg har p� vegne av Fremskrittspartiet i innstillingen anf�rt at det � tro at �kt dagkirurgi vil redusere behovet for medisinske sengeplasser og dermed redusere antallet korridorpasienter, vitner om mangel p� kunnskap om driftsforholdene i v�re somatiske sykehus -- en p�stand jeg fremdeles st�r fullt og fast ved. Det er bortimot utro� lig at det g�r an � argumentere med at �kt dagkirurgi skal kunne redusere behovet for medisinske sengeplasser. Jeg er kjent med at Statens helsetilsyn tidvis mange ganger i de seneste �r har gitt fylkeskommunene p�legg om � redusere korridorpasientene. Men s� langt har det ikke lyktes. P� bakgrunn av det foreliggende Dokument nr. 8�for� slag fra Fremskrittspartiet har sosialkomiteen p� Stortin� get god anledning til � rette p� disse uverdige forholdene. Og jeg er b�de forundret og skuffet over at H�yre ikke vil st�tte mindretallet i innstillingen, slik at de fylkes� kommunene som allerede har prosjekterte planer for bygging av nye medisinske poster, kunne ha kommet i gang. Jeg kan love H�yre og de �vrige partiene at i den kommende valgkamp skal dette bli en sak for meg, rundt i hele landet. Vi m� ikke tillate disse uverdige forhold lenger, som s�rlig g�r ut over eldre hjelpe� og behand� lingstrengende mennesker. Ola D. Gl�tvold (Sp): Ved sv�rt mange av v�re sykehus er det et problem med korridorpasienter, spesielt Forhandlinger i Stortinget nr. 249 Em. 12. juni -- Forslag fra repr. Hagen om innf�ring av helseunders�kelse av jenter fra kulturer som praktiserer kj�nnslemlestelse mv. S 2000�2001 2001 3705 (Gl�tvold) ved de medisinske avdelingene. Dette medf�rer �kt fare for feilbehandling og uhell og generelt d�rligere kvalitet p� behandlings� og pleietilbudet. Ogs� brann� og smitte� fare �ker ved plassering av pasienter i korridorene. Det er flere forhold som kan p�virke en �kning av korridorpasi� enter, men det viktigste er nok en �kende andel eldre i befolkningen, som igjen �ker presset p� v�re sykehus, ikke minst p� de medisinske avdelingene. Noe annet som jeg vil bemerke, er at d�rlig �konomi ved mange av v�re sykehus f�rer til stengte avdelinger og sykeposter, og det igjen skaper et veldig press p� in� stitusjonen -- i form av korridorpasientproblematikk. N�r det gjelder dette med at dagkirurgi og �kende bruk av poliklinikk skal kunne dempe presset av behovet for sykehussenger generelt, er jeg b�de enig og uenig i det. Ny medisinsk teknologi kan medvirke til at liggeti� den blir kortere, men jeg tror -- i likhet med komiteens le� der, John I. Alvheim -- ikke p� at vi kan komme vekk fra korridorpasientproblematikken ved � �ke antall pasienter gjennom dagkirurgisk og poliklinisk behandling. Vi tren� ger et st�rre antall sykehussenger i Norge, noe som ogs� bekreftes n�r vi ser at vi har en liten medisinsk sengeka� pasitet i forhold til befolkningsst�rrelsen, sammenliknet med f.eks. de nordiske land og ogs� sammenliknet med hele Europa. Fra 1969 og fram til dags dato er antall so� matiske sengeplasser blitt halvert i dette landet. I dag har vi dr�yt 13 700 senger i v�re sykehus. Samtidig har vi hatt en sterk �kning i antall eldre over 67 �r, og denne gruppen er en stor bruker av sykehussenger. S� sies det at l�rings� og mestringssentre for dem som bruker sykehussenger mye, bl.a. de som har kroniske li� delser, vil kunne avlaste sykehussengebruken en god del. Det er vel for s� vidt riktig. Men da er det et nytt tanke� kors, nemlig kapasiteten og framtiden for v�re opptre� ningsinstitusjoner og rehabiliteringstilbudet der. Vi m� i hvert fall sikre at vi p� grunn av d�rlig �konomi ved v�re opptreningsinstitusjoner ikke n� f�r en sterk reduksjon i antall rehabiliteringsplasser, hvis vi skal kunne ha denne avlastningsmuligheten i forhold til bruk av sykehussen� ger. V�re sykehus har ferdige planer for bygging av nye medisinske sykeposter. Vi mener at det her b�r gj�res noe. Jeg tror imidlertid ikke at det er s� veldig mange fyl� keskommuner som setter i gang bygging i dag, med de uklarheter som er i forhold til statens overtakelse, og i forhold til hva slags �konomiske betingelser som ligger der. I alle fall mener vi i likhet med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og SV at Regjeringen b�r fremme forslag om � �ke kapasiteten ved de medisinske avdelin� ger i norske sykehus for � dekke behovet i tr�d med den demografiske utvikling vi har i Norge, slik at korridorpa� sienter og overbelegg blir un�dvendig. Vi tror ikke at det bare er en fleksibel bruk av sengeposter som kan l�se dette, og heller ikke annet som jeg har v�rt inne p�. Jeg tror at det er antall senger som er for lite, og det b�r f�l� ges opp med etablering av flere sykehussenger i dette landet. Karin Andersen (SV): Ogs� fra SVs side er det helt klart at den statlige overtakelsen av sykehusene ikke kommer til � l�se problemet med korridorpasienter. Det er vel slik at det lenge har v�rt en underfinansiering av sykehusene, og at det i hovedsak er et finansieringspro� blem og et finansieringsmetodeproblem, som er akkurat like stort om det er staten som eier sykehusene. Det hadde v�rt fullt mulig � organisere en bedre ut� nyttelse av behandlingskapasiteten i de fylkeskommuna� le sykehusene enn vi gj�r i dag. SV har fremmet forslag om � �ke bevilgningene slik at det kan bli mulig. Det har ikke v�rt noen stor tilslutning i Stortinget for � f� gjen� nomf�rt det. Det jeg ikke f�r noen forklaring p�, er hvor lenge flertallet mener at man egentlig skal vente f�r dette problemet blir l�st. Vi m� regne med at det blir en ganske turbulent perio� de framover n�r sykehusene skal overtas av staten. Det er atskillige ul�ste problemer her, og det er vel ikke � vente at det blir de helt store endringene av driften -- i hvert fall ikke det f�rste �ret. S� tror man at dette skal l�se seg p� sikt. Jeg er kanskje mest forundret over at H�yre ikke er med p� forslaget i dag, s�rlig fordi H�yre -- s� vidt jeg har kjennskap til -- i revidert nasjonalbudsjett har v�rt med p� � legge inn noen flere penger til sykehusene alle� rede i �r, fordi de ser at sykehusene sliter og har behov for mer penger til � l�se oppgavene sine. Derfor er jeg litt forundret over at H�yre ikke er mer positivt innstilt til forslaget, men velger � flagge en slags prinsipielle hold� ninger til statlige sykehus, istedenfor � v�re opptatt av det problemet som det blir pekt p�, og som har v�rt et problem sv�rt lenge. Det hadde kanskje v�rt litt bedre sammenheng hvis alle partiene som st�r bak mindretallsforslaget i dag, had� de v�rt med p� � legge inn flere midler til fylkeskommu� nale sykehus i revidert nasjonalbudsjett. Slik er det ikke. For realiseringen av et slikt forslag som ligger p� bordet i dag, krever jo noe mer midler. Man kan ikke opprette fle� re sykehussenger uten penger. Men som det ser ut til, er det ikke flertall for dette. Flertallet vil vente til staten skal overta. SV frykter at det vil g� lang tid, og ogs� at vi slett ikke vil se noen forbedring for korridorpasientene. Det synes jeg er synd. Jeg synes den situasjonen vi har hatt lenge, er uverdig -- det er uverdig at vi ikke har greid � finne grep som kunne ha l�st dette i l�pet av alle de �ra dette har v�rt et problem. S� jeg er ganske skuffet over at flertallet ikke er villig til i hvert fall � se p� problemene, se om det hadde v�rt et riktig grep. SV er overbevist om at det er behov for flere medisinske senger. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18. (Votering, se side 3722) S a k n r . 1 9 Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentant Carl I. Hagen om innf�ring av en regel� messig og pliktig helseunders�kelse av jenter fra de kul� 249 Em. 12. juni -- Forslag fra repr. Hagen om innf�ring av helseunders�kelse av jenter fra kulturer som praktiserer kj�nnslemlestelse mv. 2001 3706 turmilj�er som praktiserer kj�nnslemlestelse av jenter, og innf�re straffeansvar for foreldrene til jentene som blir utsatt for kj�nnslemlestelse (Innst. S. nr. 303 (2000� 2001), jf. Dokument nr. 8:93 (2000�2001)) Presidenten: Etter �nske fra sosialkomiteen vil presi� denten foresl� at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden fordeles med 5 minutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt h�ve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletiden, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Reidun Gravdahl (A) (ordf�rer for saken): Kj�nns� lemlestelse strider mot grunnleggende menneskerettighe� ter som ikke�diskriminering, retten til privatliv og retten til helse. Dette er det tverrpolitisk enighet om. Kj�nnslemlestelse er noe vi vil ha slutt p�, enten det er her i v�rt eget land eller i andre land. Kj�nnslemlestel� se er straffbart i Norge. Det har det v�rt siden 1995, da det ble vedtatt en egen lov mot kj�nnslemlestelse av kvinner. P� denne m�ten har norske myndigheter tatt av� stand fra kj�nnslemlestelse av kvinner. Helseministeren skriver i et brev til komiteen at loven er lite kjent, og at norsk helsepersonell ikke er trenet i � m�te problemet i forkant eller gi profesjonell hjelp til dem som er kj�nns� lemlestet. Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan mot kj�nnslemlestelse, slik Stortinget bad om under trontale� debatten 11. oktober 2000. Allerede 20. desember sam� me �r ble handlingsplanen framlagt av regjeringen Stol� tenberg. De momentene som Stortinget har presisert, er ivaretatt i handlingsplanen. Helseunders�kelse av barn og unge er en lovbestemt oppgave som kommunene har plikt til � tilby. Helseunders�kelse er et frivillig tilbud p� linje med andre helsetilbud. Det er meget god oppslutning om til� budene p� helsestasjonene og i skolehelsetjenesten. Men noen uteblir. Det blir nedlagt et betydelig arbeid fra sko� lehelsetjenestens og helsestasjonenes side for � f� forel� drene og de unge til � benytte seg av tilbudene. S� tidlig som mulig fors�ker man � etablere et tillitsforhold til for� eldrene, til barn og unge, og gi dem forst�elsen av nytten ved unders�kelsene. Vi tar alle avstand fra kj�nnslemlestelse og �nsker � forhindre at det skjer. Derfor kan det v�re forst�elig at forslagsstilleren mener at obligatorisk unders�kelse kan forhindre at det skjer, men et p�bud om slik obligatorisk unders�kelse av jenter fra noen milj�er kan lett virke dis� kriminerende, og det kan medf�re at foreldrene vil la v�re � m�te opp p� helsestasjonene. Isteden b�r det satses p� � innlemme denne typen un� ders�kelser i de m�lrettede unders�kelsene i helsesta� sjons� og skolehelsetjenesten. Det er viktig � f� gitt hjelp til dem som er omsk�ret. Statens helsetilsyn har utgitt Veileder for helseperso� nell i Norge om kvinnelig omskj�ring. Denne veilederen samt Regjeringens handlingsplan mot kj�nnslemlestelse inneholder fagkunnskap, m�l og tiltak for hvordan man kan forebygge slike inngrep. Det fokuseres p� betydnin� gen av et n�rt samarbeid med innvandrermilj�er hvor omskj�ring er vanlig, for � bidra til en holdningsendring der man tar avstand fra slik praksis. Jeg tror denne tiln�r� mingen er den beste for � forhindre kj�nnslemlestelse. I den senere tid har det foreg�tt en offentlig debatt som Kadra Noor fra Somalisk kvinneforening har g�tt i spissen for. Hun avsl�rte at omskj�ring av jenter b�de anbefales og utf�res i enkelte milj�er i Norge da hun samarbeidet med mediene for � avsl�re dette. Hun er en modig kvinne, som tok opp problematikken og avsl�rte kriminalitet i sitt eget milj�. I Sverige �nsker man � trek� ke EU inn i bekjempelsen av skikken, knyttet til utvi� klingshjelpen. Kampen er ikke ny, og det er n�dvendig � l�re av tidligere erfaringer for ikke � gj�re mer skade enn gagn. Flertallet mener at m�lsettingen med � hindre kj�nns� lemlestelse er ivaretatt gjennom Regjeringens handlings� plan mot kj�nnslemlestelse og i Veileder for helseperso� nell i Norge om kvinnelig omskj�ring fra Statens helse� tilsyn. Begge disse inneholder omfattende informasjon om lovforbudet og er spredd til alle relevante instanser og lagt ut p� Internett. Et av tiltakene i Regjeringens handlingsplan er at loven skal oversettes til aktuelle spr�k. Veilederen inneholder omfattende beskrivelse av regelverket n�r det gjelder forholdet mellom taushets� plikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i situasjoner der helsepersonell frykter at det planlegges omskj�ring, eller hvor dette er foretatt. Flertallet har p�pekt at helse� personellets skj�nn er sentralt i denne vurderingen. Re� gelverket finnes i flere lovverk, og en del b�r nok foren� kles. Helsepersonell har et stort ansvar. Vi har tillit til dem og deres vurderinger. Vi mener ogs� at den offentlige debatt om kj�nnslem� lestelse bidrar til mer informasjon, samtidig som utsatte grupper ikke frast�tes ved en diskriminerende framferd. Tiln�rmingen m� baseres p� tillit og ekstrainnsats i hel� sestasjoner og i skolehelsetjenesten. Flertallet foresl�r at dokumentet vedlegges protokol� len, mens mindretallet har et forslag som de sj�l vil rede� gj�re for. �se Gunhild Woie Duesund (KrF): Det var med forbauselse jeg leste Dokument nr. 8�forslaget fra stor� tingsrepresentant Carl I. Hagen, der en ber �Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om � innf�re straffeansvar for foreldrene til de mindre�rige jenter som blir kj�nnslemlestet�. Kj�nnslemlestelse har jo v�rt straffbart i Norge siden 1995. Straffen er fengsel inntil tre �r. Straffen kan settes inntil seks �r ved st�rre skader og inntil �tte �r ved skade som gir varige og alvorlige forandringer i kvinnens kj�nnsorgan. Den som medvirker, straffes p� samme m�te som den som utf�rer selve inngrepet, st�r det i loven. Sam� tykke fritar heller ikke for straff, presiseres det i loven. Det hevdes at loven er lite kjent. Behandlingen av det� te private forslaget har i hvert fall f�rt til at Fremskritts� partiet ikke lenger ser behov for � fremme dette forslaget. Em. 12. juni -- Forslag fra repr. Hagen om innf�ring av helseunders�kelse av jenter fra kulturer som praktiserer kj�nnslemlestelse mv. 2001 3707 Omskj�ring av kvinner er en krenkelse av menneske� rettighetene, og forbud mot alle former for kvinnelig om� skj�ring har lenge st�tt p� dagsordenen til bl.a. UNICEF, og har etter hvert f�rt til at stadig flere land forbyr det. Norge har sluttet seg til FNs konvensjon om barns rettig� heter. Der st�r det at en skal avskaffe tradisjonelle sedva� ner som er skadelige for barns helse. Jeg er glad for at helseministeren aktivt har fulgt opp handlingsplanen mot kj�nnslemlestelse. Det er av stor betydning at alle familier deltar i helseunders�kelser. Det b�r fortsatt v�re et frivillig tilbud. Gjennom dialog og oppbygging av et tillitsforhold tror Kristelig Folkeparti at vi oppn�r bedre resultater enn hvis vi innf�rer obligato� risk helsesjekk for barn i risikogruppen. For helsepersonell kan m�tet med nye kulturer v�re en stor utfordring. En omfattende veileder som tar opp disse problemstillingene, er av stor verdi. Det er positivt at den er distribuert til legekontor, helsestasjoner, f�de� avdelinger og asylmottak, og at den er lagt ut p� Inter� nett. P� den m�ten f�r flere mer kompetanse. Kristelig Folkeparti mener i likhet med flertallet at det b�r bygges opp spesialkompetanse om kj�nnslemlestelse i helsetjenesten. En slik enhet m� drive veiledning og un� dervisning av relevant personell, slik at jenter og deres familier skal f� n�dvendig bistand innenfor den vanlige helse� og sosialtjenesten. Skal en kunne forebygge kj�nnslemlestelse, er det viktig at en driver aktiv informasjon. Ett av tiltakene b�r v�re at loven som viser at det er straffbart i Norge, blir oversatt til aktuelle spr�k. Jeg vil helt til slutt gi honn�r til personer med innvan� drerbakgrunn som selv har tatt fatt i problematikken og uredde satt den p� dagsordenen. Det tjener saken -- og redder sm� og store kvinner fra store og un�dige lidelser. Harald T. Nesvik (Frp): I forbindelse med Doku� ment nr. 8:93 for 2000�2001 fremmer representanten Carl I. Hagen fra Fremskrittspartiet to forslag som kan bidra i kampen mot kj�nnslemlestelse av jenter. Det ene forslaget g�r ut p� � innf�re regelmessige og pliktige helseunders�kelser av jenter fra de kulturmilj� som praktiserer kj�nnslemlestelse av denne gruppen. Dette vil kunne v�re et meget viktig bidrag i kampen for � avdekke og bekjempe bruken av disse uhyrlige metode� ne i de enkelte milj�. Undertegnede er av den oppfatning at denne praksisen er � betegne som sterkt undertrykkende, den er etter un� dertegnedes mening regelrett tortur. Praktisering av kj�nnslemlestelse av denne typen m� det tas tak i med sterke midler. Men for � kunne gripe fatt i problemstillingen p� en mest mulig effektiv m�te m� en kunne ta i bruk virkemidler for � avdekke tilfeller. Det er nemlig ikke til � komme bort fra at de gruppene som praktiserer dette, ofte er meget tilbakeholdne og lukkede. Innf�ring av obligatorisk helsesjekk for barn i risiko� grupper kan i denne sammenheng v�re et nyttig bidrag. Skal en kunne f� fortgang i arbeidet mot kj�nnslem� lestelse, er det ogs� viktig at det er mulig � straffeforf�l� ge foreldrene til de mindre�rige jentene som blir utsatt for disse overgrepene, med mindre den ene av eller beg� ge foreldrene har anmeldt forholdet. Fremskrittspartiet har merket seg at helseministeren i brev av 11. mai 2001 til sosialkomiteen viser til at kj�nnslemlestelse har v�rt straffbart i Norge i lang tid. Det samme har representanten Woie Duesund og repre� sentanten Gravdahl p�pekt her. Da er det verdt � merke seg f�lgende, og jeg vil sitere fra brevet fra helseministe� ren: �Loven er imidlertid lite kjent, og norsk personell er ikke trenet i � m�te problemet i forkant eller gi pro� fesjonell hjelp til dem som er kj�nnslemlestet.� Jeg m� si at det har liten virkning � ha en lov som folk ikke kjenner til, det har liten virkning � ha en lov p� papi� ret dersom den ikke brukes. Og det er i den sammenheng at Fremskrittspartiet bl.a. har fremmet forslag. Det er flere her som har p�pekt viktigheten av � f� oversatt bl.a. denne loven til flere spr�k. Da er det jo un� derlig at de samme representantene ikke kan g� inn for forslag nr. 2, der det heter: �Stortinget ber Regjeringen s� raskt som mulig ut� arbeide en informasjonsfolder som informerer om straffbarheten ved kj�nnslemlestelse i henhold til lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kj�nnslem� lestelse. Denne informasjonen m� tilflyte alle relevan� te instanser s� raskt det er praktisk mulig.� Der ligger jo det som man ber om! Da er det underlig at flertallet i denne sal g�r imot dette forslaget, s�rlig gjelder det representanten fra Kristelig Folkeparti og re� presentanten fra Arbeiderpartiet, som p� denne talersto� len nettopp har st�tt og etterlyst at dette m� skje ogs� p� andre spr�k. Jeg tar herved opp forslagene fra Fremskrittspartiet. Presidenten: Harald T. Nesvik har tatt opp de forsla� gene han refererte til. �got Valle (SV): Det var et tverrpolitisk kvinneinitia� tiv som var bakgrunnen for Regjeringas handlingspro� gram. Det var viktig for oss � si at det � ta kampen mot kj�nnslemlestelse p� alvor, er � si at alle jenter er like mye verdt, enten de er norsk�afrikanske, norske eller afrikanske. Alle har krav p� beskyttelse, uansett opprin� nelse. N�r vi -- kvinnene p� tvers -- foreslo synliggj�ring og bedret samarbeid med organisasjoner og enkeltpersoner som arbeider mot kj�nnslemlestelse innafor de milj�ene det gjelder som f�rste punkt i forslaget, var det fordi vi tror og trodde at kvinner og menn innafor milj�ene m� f� den styrken som trengs for � gj�re jobben, og fordi vi tror og trodde p� dialogen. Erfaringer fra Afrika har vist at det er n�r en tar utgangspunkt i begrunnelsene de sj�l gir for kj�nnslemlestelse, og i hele familiens livssituasjon, at resultatene kommer. Den viktigste jobben til n� har v�rt gjort av modige afrikanske kvinner som har trossa trusle� ne fra tradisjonene og oppn�dd resultater. P� kvinnekon� feransen i New York for ett �r siden m�tte jeg dr. Koso� Thomas fra Sierra Leone. I en kvinnealder har hun st�tt p� i kampen mot kj�nnslemlestelse og for et bedre helse� Em. 12. juni -- Forslag fra repr. Hagen om innf�ring av helseunders�kelse av jenter fra kulturer som praktiserer kj�nnslemlestelse mv. 2001 3708 tilbud til ungdom. Det er viktig � synliggj�re b�de det ar� beidet hun har gjort, og det som har v�rt gjort av kvinner i det stille her heime. Dette er et tema som avgjort ikke er tjent med den type lettvinte l�sninger som Fremskrittspartiet kommer med, eller fors�k p� � sl� inn �pne d�rer. Opparbeiding av tillit gjennom opplysning, dialog og mange virkemid� ler er det som trengs. Jeg vil gi Regjeringa ros for den handlingsplanen de har kommet med. Den m� f� tid til � virke. Handlingsplanen b�rer preg av at Regjeringa har gjort det vi har bedt den om, nemlig � samarbeide med milj�ene, enten det er kvinnegruppene p� Prim�rmedi� sinsk Verksted, som noen av oss har v�rt og bes�kt, eller MiRA�senteret. Det er denne type tillitskapende arbeid som vil gi resultater, sammen med informasjon -- som flere har v�rt inne p� -- b�de i milj�ene, i skolen og p� helsestasjonene, for � nevne noen arenaer. Alle m� f� den oppl�ringa som trengs for � f�re den rette dialogen. N�r helsestasjonen er et av v�re viktigste forebyggen� de tiltak -- ikke bare her, men generelt sett -- er det fordi det er et lavterskeltilbud som er frivillig. Jeg mener opp� riktig at obligatoriske helsesjekker ikke vil skape tillit, men tvert imot virke stigmatiserende. Det som trengs, er bedre utbygging av helsestasjonene, med kompetente folk, og skolehelsetjeneste b�de i ungdomsskolen og i vi� dereg�ende skole. Det er det viktig � rette s�kelyset mot. Kampen mot omskj�ring er b�de kvinnekamp og kamp mot seksualisert vold. Det er kamp mot patriarkal� ske strukturer som vil ha kontroll over kvinners seksuali� tet og kvinners helse. Jeg har en sterk mistanke om at Fremskrittspartiets forslag ikke er begrunnet ut fra omtanke for jentene, men heller ut fra nok en gang � pr�ve � skille mellom �de og oss�. Resultatet er ekskludering og ikke den inkluderinga som trengs, i denne kampen og i annen form for under� trykking. Fremskrittspartiet har aldri v�rt et foregangs� parti i kampen mot kvinneundertrykking. Eksemplene p� det er mange, bl.a. at de ikke ville v�re med p� � gj�re noe for de kvinnene som flykter fra kj�nnsbasert forf�l� gelse og s�ker beskyttelse her. Som sagt: Jeg synes handlingsplanen er god. Det som er om � gj�re n�, er � s�rge for at tiltaka blir satt ut i livet, at en ikke er gjerrig med de bevilgningene som trengs, og at en fortsetter det langsiktige arbeidet, ogs� n�r ikke medias lyskastere er p� saken. O d d b j � r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde her teke over presidentplassen. Odd Einar D�rum (V): Jeg tror en fort kan bli enig om at en st�r overfor et tema som er utfordrende. Men jeg synes det blir for enkelt � si at fordi forslaget er frem� met av Fremskrittspartiet, skal man ikke ta det inn over seg. Jeg tok faktisk ordet fordi det argumentet framkom. Jeg kommer ikke til � stemme for forslaget fra Frem� skrittspartiet, fordi jeg synes det er fremmet i en sam� menheng som gj�r at det ikke har de forholdene med seg som skal v�re der. Men etter selv � ha snakket med bl.a. Kadra og en del av dem som har jobbet rundt henne, og ogs� snakket med norske helsearbeidere, observerer jeg -- og det framg�r jo ogs� av statsr�dens brev -- at norske helsearbeidere er rystende uforberedt, at de �penbart har sett ting som de har unnlatt � se og gj�re noe som helst med. Det inkluderer ogs� � forholde seg til voksne kvin� ner som har v�rt utsatt for kj�nnslemlestelse, fortelle dem om de rettigheter de har for � kunne f� utf�rt repare� rende kirurgi -- kvinner som ved � f� gjort det, faktisk kunne v�rt rollebilder og fortalt yngre om muligheten til � komme ut av det. Innblikk i denne verdenen pluss innblikk i en verden om hva som er politisk korrekt eller ikke, f�r meg til � re� agere, for inntil noen gikk inn med et skjult kamera, var det s� politisk korrekt at man nesten ikke kunne snakke om det. Jeg er en sterk tilhenger av forpliktende dialog. Men en forpliktende dialog forutsetter faktisk at folk ogs� er i stand til � foreta en sosial konfrontasjon. Jeg skal ta et eksempel fra et annet omr�de. Jeg har en venninne som har jobbet b�de i grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan og som barnevernsarbeider p� S�ndre Nordstrand. N�r hun -- som kvinne -- kom inn i hjem med minoritetsbakgrunn, hendte det at mennene med muslimsk bakgrunn ikke ville hilse p� henne. Da konfronterte hun dem sosialt ved � rekke ut h�nden to ganger og si: Slik gj�r vi det i Norge. Jeg er ikke overbe� vist om at alle som m�ter unge og eldre kvinner med de sp�rsm�l vi her har, har denne form for selvbevissthet og styrke. Jeg er villig til � la handlingsplanen f� en sjanse, men jeg har lyst til � snakke om dette med et alvor. Det var slik at da dette kom opp, gjorde hun som er blitt hyllet av alle for sitt mot, nemlig Kadra, det helt klart at kanskje ville en helseunders�kelse som gikk p� folk i risikogrup� pen, og som man visste at man var utsatt for, v�re en av de tingene som kunne p�virke, sammen med en rekke andre forhold -- men jeg gjentar: sammen med en rekke andre forhold. Jeg vil gjerne la min refleksjon hvile hos helseminis� teren, for jeg synes ikke denne debatten skal konkludere med at fordi det er Fremskrittspartiet som har fremmet et forslag, er det i seg selv galt. Det er sider ved det forsla� get som er galt, bl.a. det som komiteen har ryddet opp i p� en skikkelig m�te; det gjelder informasjonsarbeidet som p�g�r, hvordan dette foreg�r p� forskjellige spr�k, og andre sider som g�r p� straffeansvaret, som er tydelig� gjort. Jeg har selv v�rt utsatt for helsekontroll da jeg var li� ten, og det var ikke s� greit � st� der i underbuksen og bli tittet p�. Men vi visste at det var noen som s� til oss. Etter hvert er det blitt mindre og mindre av dette alminnelige helsearbeidet, bl.a. i skolen, slik at det generelle syns� punktet som jeg vet at komiteen er opptatt av, � utbygge dette, er et fornuftig synspunkt. Det gjelder ikke bare for de som er nevnt i dette forslaget, men for mange, mange andre som kanskje kunne ha godt av � f� et signal om at samfunnet bryr seg om dem, uansett alder. N�r jeg tok ordet i denne saken, er det fordi jeg har m�tt mennesker i grenselandet mellom det som Norge vil Em. 12. juni -- Forslag fra repr. Svarstad Haugland, Woie Duesund og N�ss om tiltak for � f� utdannet helsepersonell tilbake til sine yrker 2001 3709 se og ikke vil se. Det har beveget seg fra tvangsekteskap til bigami og ogs� inn i temaet om kj�nnslemlestelse. Jeg har snakket med norske kvinner som er giftet inn i en del av disse minoritetsmilj�ene, og det er ikke noen tvil om at det de forteller, gir en rystende sosial kunnskap, hvor hele poenget er: Hvordan bryter man de undertrykkende strukturene? Jeg har n� ingen annen konklusjon enn det som er ko� miteens konklusjon, men jeg f�lte en forpliktelse til � la det resonnementet jeg har fremf�rt, hvile, fordi vi kan ikke om noen �r p� nytt f� erfare at i grunnen var helse� personellet like keitete i de senere rundene. La meg avslutningsvis si at den som bes�ker videre� g�ende skoler i Oslo regelmessig, som jeg gj�r, treffer i hvert fall l�rere som kan fortelle historier som er tett opp til det landskapet vi snakker om her, men som har det so� siale vett at de har ikke noe rett til � utlevere noe som helst, men som av og til synes det er forferdelig vanske� lig � st� der alene og b�re noe som de ikke riktig vet hvordan de skal h�ndtere, og hvor man f�ler at de for� skjellige myndighetsorganene ikke engang snakker sammen, og ogs� mangler den kompetansen som det er understreket i komiteinnstillingen at man skal ha. Jeg tror helseministeren lytter veldig mye til denne debatten, og jeg har ment � gi mitt bidrag. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 19. (Votering, sj� side 3720) S a k n r . 2 0 Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene Valgerd Svarstad Haugland, �se Gunhild Woie Duesund og Are N�ss om tiltak for � f� ut� dannet helsepersonell tilbake til sine yrker (Innst. S. nr. 304 (2000�2001), jf. Dokument nr. 8:112 (2000�2001)) Presidenten: Etter ynske fr� sosialkomiteen vil presi� denten foresl� at debatten vert avgrensa til 40 minutt, og at taletida vert 5 minutt p� kvar gruppe. Vidare vil presidenten foresl� at det ikkje vert gjeve h�ve til replikk etter dei enkelte innlegga, og at dei som m�tte teikna seg p� talarlista utover den fordelte taletida, f�r ei taletid p� inntil 3 minutt. -- Det vert sett p� som vedteke. Ola D. Gl�tvold (Sp) (ordf�rer for saken): Mange� len p� kvalifisert personell i helse� og omsorgstjenesten v�r er et av de st�rste hinder for en god kapasitetsutnyt� telse n�r det gjelder helse� og omsorgsvesenet. I Helsetilsynets tilsynsrapport for 1999 forklarte 29 av 31 sykehus at det st�rste flaskehalsproblemet i forbindel� se med intensivavdelingene var mangel p� sykepleiere. Og i Oslo vet vi at det var 1 600 ledige stillinger n�r det gjaldt pleiepersonell innen eldreomsorgen ved siste �rs� skifte. Spesielt �kningen i de eldste aldersgruppene gj�r at dette er meget bekymringsfullt. Ikke bare satsingen in� nen eldreomsorgen, men ogs� satsingen innen psykiatri og kreftomsorg viser at vi har et stort behov for kvalifi� sert personell. Bare disse reformene til sammen forutsetter over 21 600 nye helse�rsverk innen 2006. Det er derfor viktig at en gj�r noe med rekrutteringen til helse� og omsorgs� tjenesten. Vi vet at det er en arbeidskraftreserve blant sy� kepleiere, i hvert fall mellom 8 000 og 10 000 �rsverk, og vi vet ogs� at det er ca. 18 500 utdannede sykepleiere som i dag ikke arbeider som sykepleiere. En del av disse har tatt videre utdanning og jobber i relevante yrker, men de er ikke i selve den helse� og omsorgsut�vende sektor. N�r vi samtidig ser at det er d�rlig rekruttering til ut� danningen i dag, blir dette ekstra bekymringsfullt. Det er riktignok gledelig � kunne konstatere at det for kommen� de studie�r er registrert en �kning i antall s�knader til sy� kepleierh�gskolene, men det er f�rst og fremst p� grunn av at mange s�ker opptak p� grunnlag av realkompetan� se. Blant s�kere med ordin�r studiekompetanse er det fortsatt en nedgang i s�kningen til sykepleierstudiet. N�r det gjelder helse� og sosialfaglinjen i den videre� g�ende skolen, er situasjonen ogs� meget bekymrings� full. I 1994 var det 14 500 s�kere til videreg�ende skole n�r det gjaldt grunnkursplasser innen helse� og sosialfag. I 2000 var det 6 200 s�kere -- en veldig tilbakegang. Det gj�r heller ikke bildet bedre at vi vet at mange av de elev� ene som i dag s�ker dette linjevalget, ikke er spesielt mo� tivert for � g� inn i pleie� og omsorgsyrket. Det vil v�re behov for mellom 10 000--12 000 hjelpepleiere og om� sorgsarbeidere fram til 2010, og med den rekrutteringen vi n� har vist til n�r det gjelder s�kning til utdanningen, er dette sv�rt bekymringsfullt. Vi vet ogs� at vi bruker ca. 3/4 milliarder kr p� kort� siktige tiltak hvert �r for � l�se en del av bemanningssitu� asjonen innenfor helse� og omsorgssektoren. Det gjelder tiltak som innleie av spesielt personell, rekruttering fra utlandet og overtid for � l�se denne bemanningskrisen. Dette er etter komiteens mening midler som burde v�rt benyttet til permanente arbeidsforhold for � f� tilbake eget utdannet helse� og omsorgspersonell i fast arbeid. Vi vet ogs� at det innenfor disse yrkene b�r v�re en bedre karrierestige og st�rre muligheter for faglig utdan� ning og utvikling. N�r det gjelder belastningsskader, b�r arbeidsvilk�r og milj� settes i fokus. Et mindretall i ko� miteen har sagt at det m� gj�res noe mer enn det som til n� har v�rt gjort, og at man m� f� en ny handlingsplan for � f� helsepersonell tilbake. Blant annet m� l�nnsfor� holdene gj�res bedre, og vi har bedt Regjeringen om � se p� en l�nnspakke. Dette er ikke l�nnsforhandlinger, men det er et klart signal om en oppvurdering av arbeidsomr� det og av disse yrkesut�verne. Reidun Gravdahl (A): Mangel p� kvalifisert perso� nell er et stort hinder for god kapasitetsutnyttelse i helse� vesenet. Mange reformer og opptrappingsplaner innen helse� og omsorgssektoren er vedtatt. Forutsetningen for � f� gjennomf�rt disse er �kt tilgang p� helsepersonell. Dette ble ogs� belyst i forbindelse med behandlingen av �rets budsjett, og Stortinget vedtok � be Regjeringen ut� arbeide en ny handlingsplan med ytterligere rekrutte� Em. 12. juni -- Forslag fra repr. Svarstad Haugland, Woie Duesund og N�ss om tiltak for � f� utdannet helsepersonell tilbake til sine yrker 2001 3710 rings� og stabiliseringstiltak for sykepleiere og annet hel� sepersonell samt tiltak for � fremme en mer fleksibel ar� beidsdeling mellom personellgrupper i den forbindelse. Handlingsplanen m� ogs� inneholde tiltak for hvordan man f�r flere utdannede sykepleiere tilbake til sykeplei� eryrket. Det ble ogs� bedt om en snarlig evaluering av er� faringene med overf�ring av videreutdanninger i soma� tisk sykepleie i h�gskolesystemet. Det er flest ubesatte stillinger for sykepleiere. Det er grunn til � anta at det er mulig � rekruttere flere syke� pleiere til pasientrettet arbeid og i tillegg finne andre l�s� ninger p� en del administrative oppgaver ved � bruke an� net personell til slike oppgaver. Antall �rsverk bare i om� sorgssektoren har �kt med om lag 9 000 hittil i hand� lingsplanperioden for eldresatsingen. Det er behov for ytterligere tiltak i henhold til hand� lingsplan for helsepersonell, �Rett person p� rett plass�. Blant annet m� det mer fleksible l�sninger til for arbeids� deling mellom personellgrupper. Det er viktig med mu� ligheter for faglig utvikling, godt arbeidsmilj� og dyktige ledere for at arbeidsplassene skal bli mer attraktive og gi st�rre mulighet for stabilitet i arbeidsstokken. Det er utdannet ca. 18 500 sykepleiere som ikke arbei� der i yrket i dag, men det er verdt � merke seg at i disse tallene er ogs� medregnet de som har tatt tilleggsutdan� ning p� h�yere niv� enn h�gskoleutdanning, og som er kvalifisert til andre jobber b�de i og utenfor helsevesenet. Mange av dem jobber bl.a. som l�rere, b�de i videre� g�ende oppl�ring og i h�gskolene, og vi har bruk for dem der de er i dag. Statistisk sentralbyr� hadde i 1999 registrert at det var 7 850 �rsverk som hadde sykepleie som h�yeste utdanning og som jobber utenfor helsetje� nesten. Det er mange grunner til at helsepersonell ikke arbei� der i yrket. Kontantst�tten har ogs� bidratt til at noen har valgt � jobbe mindre, i alle fall for en periode. N�r det gjelder forslagene om likestilling av skift og tredelt turnus, har det sp�rsm�let v�rt debattert i Stortin� get b�de i 1997 og 1998. Ved behandlingen 27. januar 1998 ble det vist til at regjeringen Bondevik hadde igangsatt en utredning for � kartlegge de �konomiske konsekvensene av en likestilling av tredelt turnus med helkontinuerlig skiftarbeid, og at Regjeringen eventuelt skulle komme tilbake til Stortinget med en slik sak etter en h�ringsrunde. Bondevik�regjeringen satt i over to �r etter det, men de fremmet aldri en slik sak. Men n� n�r sentrumspartie� ne er i opposisjon, fremmer de forslaget p� nytt. Vi i Arbeiderpartiet mener at dette, samt l�nnssp�rs� m�let, er en sak som h�rer hjemme i tariffoppgj�rene mellom partene i arbeidslivet. Regjeringens arbeid med rekruttering fortsetter i tr�d med Stortingets vedtak i forbindelse med budsjettbehand� lingen for dette �ret. Dermed skulle det opprinnelige for� slaget som var reist i Dokument nr. 8:112, v�re ivaretatt. �se Gunhild Woie Duesund (KrF): Vi har vedtatt store helsereformer i denne stortingsperioden, kanskje de st�rste noensinne. Felles for de aller fleste er at de �ker behovet for mer kvalifisert helsepersonell. Innen 2006 trenger vi 21 600 nye �rsverk. I en slik situasjon er det bekymringsfullt at helsesek� toren sliter med rekruttering, og at helsearbeiderne velger andre yrker etter at de er ferdig utdannet. For bare noen f� �r siden var hjelpepleierutdanningen et av de mest popul�re valgene. I 2000 var andelen pri� m�rs�kere til helse� og sosialfag grunnkurs redusert til 9,7 pst. fra 16,2 pst. i 1994. Blant sykepleierne er det if�lge en Econ�rapport en ar� beidskraftreserve p� 18 500 �rsverk. Norge er ikke tjent med � utdanne s� mange sykepleiere som bare velger bort yrket sitt, i hvert fall ikke s� lenge vi har behov for dem. Mangel p� helsepersonell g�r utover pasientene. Ope� rasjonsstuer blir st�ende tomme om det ikke er nok hjel� pepersonell til � gjennomf�re et kirurgisk inngrep. I f�rstelinjetjenesten kan de eldre risikere � bare sitte oppe en liten del av dagen, fordi kommunen mangler per� sonell til st�rre kveldsvakter. Ettersp�rselen blir i dag dekt p� ulike m�ter. Det re� krutteres flere sykepleiere fra utlandet. Dette er b�de kostbart og ressurskrevende, og det gir ingen varig l�s� ning p� krisen i helsetjenesten. En kan vel ogs� stille sp�rsm�let om det er riktig av Norge � tappe andre land for arbeidskraft, spesielt land som kunne trengt h�yere kompetanse i sitt eget helsearbeid. Det blir feil n�r en bokstavelig talt g�r over bekken etter vann, eller �over to hav�, som min partikollega bruker � uttrykke det n�r Aetat vil reise til Filippinene etter sykepleiere. Fremfor � importere helsepersonell burde vi legge til rette for at norske hjelpepleiere og sykepleiere blir v� rende i sine yrker. Da er det ikke bare et sp�rsm�l om l�nn. �rsaken til at mange slutter, har mye med arbeids� milj�et � gj�re. Underbemanning, h�yt arbeidspress og aleneansvar er �rsaker som ofte nevnes. Dette kan vi gj�re noe med. Det gjelder ogs� � tilrettelegge arbeidsplassen bedre rent ergonomisk, slik at en unng�r for mange tunge l�ft som f�rer til slitasje, sykemeldinger og til at flere m� slutte tidligere enn de egentlig �nsket. Faglig utviklingsarbeid er ogs� viktig. Det er riktig som H�yre og Arbeiderpartiet skriver i sine merknader: En kan indirekte redusere sykepleier� mangelen ved � satse p� en mer fleksibel arbeidsdeling mellom personellgrupper. Det de to partiene ikke skriver noe om, er l�nn, som er en viktig faktor. Vi har tidligere sett hva det har betydd for l�rerne, og Kristelig Folkeparti tror at en oppgradering av l�nn kan v�re et bidrag til � stoppe flukten fra yrket. Aftenposten skrev 5. mai i �r at l�nn gir ikke flere sykepleiere, men for dem som ut�ver yrket, kan h�yere l�nn v�re det inci� tament som f�r dem til � bli v�rende. Kristelig Folkeparti ser positivt p� at vikarbyr�er dri� ver med utleie av helsepersonell. Men for dagens eiere av bl.a. sykehusene har det v�rt en dyr l�sning, og vanske� lig for langtidsplanleggingen. Kristelig Folkeparti �nsker en konkret plan for � f� flere pleiere tilbake i sine yrker. Vi �nsker � f� utredet en Em. 12. juni -- Forslag fra repr. Svarstad Haugland, Woie Duesund og N�ss om tiltak for � f� utdannet helsepersonell tilbake til sine yrker 2001 3711 egen l�nnspakke for disse gruppene. For � f� flere inn i st�rre stillingsbr�ker foresl�r vi at en likestiller tredelt turnus med helkontinuerlig skiftarbeid. Jeg tar opp de forslag vi er med p�. Disse gir l�sninger b�de med kortsiktige og langsiktige virkemidler. Det er spennende og utfordrende � arbeide i helsetje� nesten. Forn�yd helsepersonell gir enda mer takknemlige og forn�yde pasienter. Presidenten: �se Gunhild Woie Duesund har teke opp dei forslaga ho refererte til. Sonja Irene Sj�li (H): Som mange har v�rt inne p� n� i kveld og mange ganger f�r, er det en stor mangel p� kvalifisert personell b�de i spesialisthelsetjenesten og i pleie� og omsorgssektoren. Skal vi ha mulighet for � f� gjennomf�rt de reformene vi har vedtatt her i Stortinget, er det helt n�dvendig � f� �kt tilgangen p� leger, syke� pleiere og hjelpepleiere. Dette er det bred enighet om. Bare for noen m�neder siden vedtok et enstemmig stor� ting � be Regjeringen utarbeide en ny handlingsplan med ytterligere rekrutterings� og stabiliseringstiltak for syke� pleiere og annet personell samt tiltak for � fremme en fleksibel arbeidsdeling mellom personellgruppene. Spe� sielt mente Stortinget at det var viktig med tiltak for � f� flere sykepleiere tilbake til sine yrker. Det er helt klart et potensial for � rekruttere sykepleiere til pasientrettet ar� beid og i tillegg avlaste allerede ansatte sykepleiere i ad� ministrative oppgaver ved bruk av andre personellgrup� per. Faglig utvikling, godt arbeidsmilj� og dyktige ledere kan bidra til bedre arbeidsplasser og st�rre stabilitet. H�yre mener en ny handlingsplan, som Stortinget vedtok rett f�r jul, slik en enstemmig komite bad om, vil bidra til � bedre helsepersonellsituasjonen. Det er ikke vanskelig � forst� at fagforbund arbeider for � f� nedsatt arbeidstid for sine medlemmer, heller ikke at de �nsker � oppn� h�yere l�nn. Som tidligere fag� foreningsleder vet jeg at dette er jobben deres. Som tidli� gere fagforeningsleder har jeg ogs� stor respekt for for� handlingssystemet med hensyn til hvordan det skal fun� gere i praksis. En ting er i alle fall klart for meg: Det er ikke Stortingets oppgave � drive l�nnsforhandlinger. Det er et forhold mellom partene i arbeidslivet. Forslaget om likestilling av tredelt turnus og helkonti� nuerlig skiftarbeid har v�rt behandlet i Stortinget flere ganger tidligere, som andre ogs� har v�rt inne p�, senest i januar 1998. Begrunnelsen fra flertallet for ikke � g� inn for dette var at dav�rende kommunalminister fra Senter� partiet mente det var n�dvendig � foreta en grundig ut� redning av de praktiske og samfunns�konomiske konse� kvenser ved et slikt forslag. Det har vi ikke sett noe til. I debatten vektla dav�rende statsr�d Svarstad Haugland hvor viktig det var � ha en bred bakgrunn for � kunne ta stilling til dette sp�rsm�let. Derfor er det noe forunderlig at det samme parti, inkludert Svarstad Haugland, n� fremmer forslag om dette p� nytt. Meg bekjent foreligger det ingen slik utredning som de selv brukte som begrun� nelse for ikke � ta stilling til dette sp�rsm�let. Er det slik at Kristelig Folkeparti f�r de kom i regjering i 1997, var for dette, uten � se p� de praktiske og samfunns�kono� miske konsekvensene? Etter at de kom i regjering, hadde de behov for en utredning, og n� er de ute av posisjon og fremmer forslaget p� nytt, uten konsekvensutredning. Dette er ikke troverdig. Og hva gjorde regjeringen Bon� devik, inkludert Senterpartiet, i de to og et halvt �rene de hadde muligheten fra posisjon? Situasjonen var jo ikke bedre da. De gjorde ingenting, absolutt ingenting kon� kret. De bare utredet, et arbeid som ingen har sett resulta� tene av. De fremmet ikke forslag om � sidestille tredelt turnus med helkontinuerlig skiftarbeid, heller ikke l�nns� pakke til pleie� og omsorgspersonell. Da er det ganske freidig av Senterpartiet � g� ut i media og klandre H�yre og Arbeiderpartiet for at vi ikke var med p� � vedta � be regjeringen utarbeide en l�nnspakke. Det st�r ikke til tro� ende. � innf�re en arbeidstidsreduksjon i en situasjon med skrikende mangel p� helsepersonell er helt feil medisin. H�yre har tro p� at statlig ansvar for spesialisthelsetje� nesten og fristilte sykehus, som gir helseforetakene ar� beidsgiveransvaret, kan bidra til � bedre helsepersonellsi� tuasjonen. Etter H�yres oppfatning vil sykehusene i st�r� re grad kunne bruke l�nn og andre personalpolitiske vir� kemidler for � rekruttere helsepersonell ut fra lokale vurderinger ved det enkelte sykehus. Og jeg synes det er litt underlig at H�yre st�r alene om denne merknaden i innstillingen. Avslutningsvis vil jeg vise til innstillingen til budsjet� tet for 2001, og merknadene i denne innstillingen. John I. Alvheim (Frp): Man skal vel v�re noe for� siktig med dette i og utenfor posisjon. Man kan fort m�te seg selv i d�ren. Det problemet som forslagsstillerne peker p� i forelig� gende Dokument nr. 8�forslag, er ikke et ukjent begrep, men har v�rt et vedvarende problem de siste 10--15 �re� ne. Norge er heller ikke det eneste land i Vest�Europa som sliter med disse problemene i st�rre eller mindre grad. De siste 10 �rene har Norge v�rt heldig og har kun� net f� overf�rt helsepersonell fra bl.a. Sverige og Dan� mark. Dette synes n� � t�rke inn, og det er n� vanskelige� re � f� tilsatt sykepleiere og spesialpersonell fra b�de Sverige og Danmark i korttids� og langtidskontrakter. �rsakene til flukten fra syke� og omsorgsyrkene er man� ge og sv�rt sammensatte. Det er vanskelig � peke p� en grunn alene til flukten fra yrket. N�r en for kort tid tilba� ke kunne registrere ved en unders�kelse blant sykepleier� studentene at kun 50 pst. av studentene aktet � g� inn i aktiv sykepleie, m� man virkelig stille sp�rsm�lstegn ved hvilken motivering disse menneskene har for � g� inn i et yrke som helse� og omsorgsarbeidere. Enten man vil akseptere det eller ei, kan en ikke side� stille pleie og omsorg med et yrkesaktivt liv i n�ringsliv eller i servicen�ringene. Forskjellen er selvf�lgelig at her snakker vi om behandling, pleie og omsorg for leven� de, syke, omsorgstrengende mennesker, som stiller store krav til personligheten, interessen og ikke minst empati� en hos helsepersonell. For 40--50 �r tilbake i tid -- s� gammel er jeg -- var kallet til � bli sykepleier ganske re� Em. 12. juni -- Forslag fra repr. Svarstad Haugland, Woie Duesund og N�ss om tiltak for � f� utdannet helsepersonell tilbake til sine yrker 2001 3712 elt. I dag er kallstanken n�rmest borte ved valg av yrke innen helsesektoren, og til dels latterliggjort. Dette er jeg den f�rste til � beklage. Jeg ser heller ikke bort fra at ar� beidsgiverne innen helse og omsorg i for stor grad over lang tid har spilt p� dette med kallstanken, og det har i mange tilfeller v�rt retningsgivende b�de for avl�nning og tilrettelegging av arbeidsforholdene. N�r avl�nning og tilrettelegging av gode arbeidsforhold for helseperso� nell b�de i og utenfor institusjon n�rmest er frikoblet fra det ansvar helsepersonell har i forhold til den enkelte pa� sient, er det ikke merkelig at l�nningene s� langt har v�rt holdt nede og arbeidsforholdene v�rt b�de tilfeldige og for d�rlige. Ikke minst gjelder dette bemanningsfaktoren. Det er etter min mening en d�rlig l�sning � pr�ve � l�se bemanningskrisen i v�re helseinstitusjoner og i v�r omsorg med arbeidsinnvandring. Det er langt mer posi� tivt og mer riktig, ogs� sett i forhold til v�re pasienter, � pr�ve � legge forholdene til rette for � tilbakef�re et bety� delig antall sykepleiere til yrket og for � f� redusert del� tidsstillingene og br�kstillingene. For ikke s� mange dager siden var det et oppslag i en av de st�rre avisene om at sykepleierne hadde store pro� blemer med � f� heltidsansettelse i v�re norske sykehus. Det gikk ikke, man m�tte g� i br�kstillinger for � f� den s�kalte turnusplanen til � g� opp. Dette er bortimot t�v -- �rede president, det skulle jeg kanskje ikke ha sagt! Norsk helsepersonell har jevnt over en h�y faglig og etisk standard, og det vil derfor v�re s�rdeles viktig � satse p� tilbakef�ring av dem som er ute av yrket, b�de til sykehus og omsorg. Mange ulike tiltak kan vurderes. Jeg skal kort nevne noen, for det f�rste en radikal omor� ganisering internt i v�re sykehus, hvor b�de sykepleiere og for �vrig annet helsepersonell blir tillagt oppgaver de er utdannet for. Og da er ikke jeg s� sikker p� at behovet er s� stort som noen vil ha det til i dag. Skal dette lykkes, m� man legge om den n�v�rende l�nns� og avanse� mentspolitikken slik at det �konomisk vil l�nne seg for sykepleiere � jobbe med pasientene. I dag er faktisk situ� asjonen slik at det blir mer i l�nningsposen for helseper� sonell ved � g� over i administrativt arbeid istedenfor � v�re hos pasientene. Dette m� med letthet kunne foran� dres. Videre m� det legges til rette for avansementsmu� ligheter internt i det enkelte sykehus og ogs� i eldreom� sorgen, p� bakgrunn av faglig kvalitet og kompetansehe� ving. Grunnutdannelse for b�de sykepleiere og hjelpe� pleiere er i �yeblikket rimelig god i v�rt land, kanskje langt bedre enn i flere andre land som vi kan sammenlig� ne oss med. Problemet er bare frafallet n�r utdannelsen er avsluttet. Personlig har jeg god tro p� at intern omorgani� sering i sykehusene vil rette p� mange av disse proble� mene. Jeg er ogs� opptatt av at vi skal f� utvide muligheten med frittst�ende utleiebyr�er for helsepersonell. Jeg tror det kommer i st�rre og st�rre grad. Mitt inntrykk etter kontakt med sykepleiere som har g�tt inn i slike vikaryr� ker, er veldig positivt, og jeg tror p� dette i fremtiden. Presidenten: S� langt p� kveld vil ikkje presidenten seia noko om spr�kbruken. Karin Andersen (SV): Kanskje den st�rste utfordrin� gen vi har i helsevesenet og omsorgen framover, er � skaffe nok folk. Og det har vi visst lenge. I flere �r har det v�rt dokumentert at det trengs flere titalls tusen nye arbeidstakere for � f� reformen og n�dvendig omsorg p� plass. P� tross av det har det ikke v�rt lagt inn nok res� surser i kommune�konomien slik at kommunesektoren har kunnet gjennomf�re l�nnsoppgj�r som har gjort det mulig � rekruttere og beholde folk, eller � ha arbeidsfor� hold som har kunnet forhindre at folk har blitt sjuke p� jobb og faktisk har blitt pasienter. Sv�rt mange har ikke holdt ut til pensjonsalderen, men har m�ttet g� over i an� net yrke eller har blitt uf�retrygdet. S�nn sett produserer n� helse� og omsorgstjenesten sine egne pasienter. Det er lite hensiktsmessig, og det er ikke verdig. Jeg tror kallets tid er over, som Alvheim sa, og det har det v�rt lenge. Jeg tror vi bare m� stikke fingeren i jorda og se at her m� det skikkelige l�nns� og arbeidsvilk�r til. SV fremmet i forbindelse med kommunebudsjettet for i �r et forslag om at Regjeringen og Kommunenes Sentral� forbund skulle utarbeide en rekrutteringsmelding sammen. KS og Regjeringen har jo en konsultasjonsord� ning, som er ny, og vi mente at det hadde v�rt en god arena for � g� inn i disse problemstillingene og se hva som trengtes i kommunesektoren n�r det gjaldt pleie og omsorg. Hittil har ogs� sykehusene ligget inne der. Vi mente at det vellykkede resultatet av rekrutteringsmel� dingen for l�rerne, hvor man fikk et l�nnsl�ft og fikk p� plass ordninger, gjorde at det kom optimisme inn i syste� met. Dessverre var det ikke noen som �nsket � st�tte for� slaget fra SV den gangen. Men at Regjeringen bruker konsultasjonsordningen med KS, tror jeg m� til for � f� fram realistiske planer b�de for bemanning og for ulike ordninger for � rekruttere og beholde helsepersonell. Her vil jeg bare minne om at i forbindelse med reformene n� i kommunesektoren, b�de n�r det gjelder oppgavefordelin� gen og i kommune�konomien, varsles det om sv�rt man� ge kutt i ulike ordninger som g�r p� f.eks. bemanning og krav til kompetanse i stillinger. SV har v�rt skeptisk til dette. Vi synes ikke at Regjeringen p� noen m�te har do� kumentert hvilke effekter man f�r ved � fjerne disse for� skriftene og reglene, og at vi ikke da risikerer at det blir enda d�rligere bemanning og enda d�rligere kompetanse hos dem som skal gj�re jobbene. Vi frykter det, fordi vi ikke p� noen m�te kan se at det er for godt bemannet, eller at det er for mange ansatte med for h�y kompetanse. S� til sp�rsm�let om � likestille turnus og skift. SV har reist det temaet som privat forslag i denne perioden. Og jeg synes denne debatten om hvem som har sittet len� ge og utredet hva, er ganske uinteressant. Enten er det riktig, eller s� er det uriktig. Det som forundrer meg mest, er kanskje Arbeiderpartiets holdning til dette. For hvis man ser litt tilbake p� historien om hvordan arbei� derbevegelsen har jobbet b�de gjennom partier og gjen� nom fagbevegelsen, har det veldig ofte v�rt s�nn at man har forhandlet fram l�sninger som har v�rt riktige, i av� taler, og s� har man etterp� politisk gjort dette til lov, for� di man har sett at det har v�rt riktig og n�dvendig � gj�re Em. 12. juni -- Forslag fra repr. Svarstad Haugland, Woie Duesund og N�ss om tiltak for � f� utdannet helsepersonell tilbake til sine yrker 2001 3713 dette for alle. Jeg er ikke sikker p� at � likestille turnus og skift er det aller viktigste tiltaket -- jeg er ikke helt sik� ker p� det -- men jeg tror vi skal se p� det, for dette dreier seg om et viktig signal om likestilling mellom tunge yr� ker som krever sv�rt mye. Jeg tror ogs� det kan v�re slik at noen frykter at dette skal v�re en forkorting av ar� beidstiden som vil f�re til at det blir enda flere som job� ber. Jeg tror faktisk det kan virke motsatt. Jeg tror at mange av dem som g�r i disse jobbene, er opptatt av at de f�ler seg forskjellsbehandlet p� en negativ m�te i for� hold til dem som jobber i industrien. Jeg synes man skal la v�re � v�re s� frenetisk opptatt av at dette er et forhandlingssp�rsm�l. Man kan g� tilba� ke og se p� alt man har gjort til lov over tid, som i ut� gangspunktet var en forhandlet avtale. Hvis man ikke hadde fulgt opp det, hadde det v�rt stusslig med lovgiv� ningen her i landet p� mange av de sosiale omr�dene. Presidenten: Dei talarane som heretter f�r ordet, har ei taletid p� inntil 3 minutt. Ola D. Gl�tvold (Sp): Jeg skal pr�ve ikke � dra ut ti� den for mye, men det er et par ting jeg har lyst til � kom� mentere, b�de fordi jeg fikk d�rlig tid i hovedinnlegget og fordi det har v�rt sagt en del ting i debatten til n� -- ikke minst det som ble sagt av representanten Sj�li fra H�yre. Der ble det framholdt at det ikke var Stortingets oppgave � drive l�nnsforhandlinger. Jeg sa ogs� i innleg� get mitt at det ikke var l�nnsforhandlinger vi drev med n�r vi sa at det burde utarbeides en l�nnspakke. Men det var et klart signal om en oppvurdering av det arbeids� og ansvarsomr�det og av de yrkesut�vere som er i denne sektoren. Det m� det v�re mulig � bli trodd p�. N�r det gjelder l�nnspakke eller ikke, og at det er frei� dig � kritisere andre for at de ikke er med p� dette, m� det v�re grunn til � sp�rre om den flertallsmerknaden som Arbeiderpartiet og H�yre har, har noe s�rlig gjennom� slag n�r de sier: �Det er grunn til � anta at det b�de er potensiale for � rekruttere flere sykepleiere til pasientrettet arbeid og i tillegg avlaste allerede ansatte sykepleiere for bl.a. administrative oppgaver� osv. Det siste er jeg enig i. Men, som bl.a. en annen repre� sentant var inne p�, er det ogs� slik at en del sykepleiere velger administrative yrker fordi de er bedre betalt. N�r det gjelder det � ha Stortinget som arena for l�nnsforhandlinger, mener jeg at H�yre ogs� har frem� met en del politiske synspunkt i den retning, ikke minst n�r det gjelder undervisningssektoren, og sagt at den yr� kesgruppen innenfor offentlig sektor burde oppvurderes ganske betraktelig n�r det gjaldt l�nnsniv�. S� l�nn er virkemiddel. Og det er det ogs� for H�yre, men H�yre viser til det f�rst og fremst n�r det blir statlige helsefore� tak -- da skal man kunne drive med l�nnspolitikk som et virkemiddel. Jeg lurer da p�: Er det fordi man skal ha store ulikheter innenfor disse yrkesgruppene, eller hva er det som gj�r at l�nn som virkemiddel er s� mye bedre da? Bemanningsfaktoren m� opp, sa Alvheim, og det er jeg jo enig i. Men det blir litt h�na og egget, for vi m� f� flere inn i disse yrkene for at vi skal kunne f� opp beman� ningsfaktoren. Kallets tid er over -- det tror jeg vi er enige om vi som er her i salen. Men da m� vi ogs� v�re enige om skikke� lige l�nns� og arbeidsforhold. N�r det gjelder turnustjenesten, uansett om det har g�tt lang tid, og om det har v�rt utredninger eller h�rin� ger som ikke har kommet lenger, m� det i hvert fall v�re politisk vilje til � f� saken framlagt og debattert her i sa� len hvis vi skal komme videre med det og f� likestilt tur� nusarbeid og skiftarbeid. Sonja Irene Sj�li (H): Bakgrunnen for at H�yre ikke har flere merknader til dette Dokument nr. 8�forslaget, er jo nettopp det jeg var inne p� i mitt innlegg, at et enstem� mig storting i forbindelse med budsjettet for innev�ren� de �r vedtok � utarbeide en ny handlingsplan med ytterli� gere rekrutterings� og stabiliseringstiltak for sykepleiere og annet personell. Det skulle vel holde. Det holdt i alle fall ogs� for representanten Gl�tvold f�r jul. Jeg har to sp�rsm�l til representanten Gl�tvold. Hva er � utarbeide en l�nnspakke, hvis ikke det har med pen� ger og l�nn � gj�re? Det andre er: Hvorfor mente sen� trumsregjeringen at det var n�dvendig med en utredning av disse sp�rsm�lene da de satt i regjering, og hvorfor er det ikke n�dvendig n�? Ola D. Gl�tvold (Sp): Det er vel slik at det er h�flig � svare p� de sp�rsm�l som blir stilt en, s� jeg f�r pr�ve � gj�re det. N�r det gjelder l�nnspakke, er det klart at det har med penger og l�nn � gj�re, men det er ikke l�nnsforhandlin� ger i den sammenheng. Det er en oppvurdering �kono� misk av den jobben som gj�res. S� f�r man diskutere hvordan dette skal legges inn og graderes i forhold til profesjonene innbyrdes i helsesektoren, men jeg mener at det i hvert fall er et behov for � signalisere det. N�r det gjelder utredning og h�ring om turnustjenes� ten, var det p� gang, og vi kan beklage at det ikke har kommet lenger. Men hvis det skal komme lenger, m� det i hvert fall v�re politisk vilje p� et tidspunkt. Om det man� glet f�r, b�r vi i hvert fall f� det fram n�. Og det er ingen som har sagt at det ikke skal kunne utredes f�r det legges fram. Det er vel vanlig at Regjeringen gj�r det med saker som den legger fram for behandling i Stortinget. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 20. (Votering, sj� side 3722) Det er truleg fleire enn presidenten som er glade for at det no vil verta ringt til votering! K i r s t i K o l l e G r � n d a h l gjeninntok her presidentplassen. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da skulle vi v�re klare for votering i sakene nr. 1--20 p� dagens kart. Em. 12. juni -- Voteringer 2001 3714 Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram 22 for� slag. Det er: -- forslag nr. 1, fra Ranveig Fr�iland p� vegne av Ar� beiderpartiet -- forslagene nr. 2 og 3, fra Arne Lyngstad p� vegne av Kristelig Folkeparti, H�yre, Senterpartiet og Venstre -- forslag nr. 4, fra Arne Lyngstad p� vegne av Kristelig Folkeparti, H�yre og Venstre -- forslag nr. 5, fra Inge L�nning p� vegne av H�yre -- forslagene nr. 6--16, fra Ursula Evje p� vegne av Fremskrittspartiet, og -- forslagene nr. 17--22, fra Rolf Reikvam p� vegne av Sosialistisk Venstreparti Presidenten vil gj�re oppmerksom p� at det skal v�re en rettelse av forslag nr. 2. I siste linje er det i det forsla� get kommet en �u� for mye. Setningen skal lyde: ��knin� gen i stipendandel gj�res avhengig av avlagte vekttallpo� eng.� Det voteres over forslagene nr. 17--22, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 17 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i arbeidet med lovut� kastet utarbeide systemer for ekstern kvalitetskontroll av oppgaveutforming og prosjekter for best mulig � ivareta de hensyn som ligger til grunn for dagens ord� ning med ekstern sensur.� Forslag nr. 18 lyder: �I opprykkskriteriene for professor inkluderes un� dervisningskompetanse i tillegg til publisering og forsk� ningsarbeid.� Forslag nr. 19 lyder: �Stipendandel gis som en fast andel av st�ttebel�� pet, uavhengig av studieprogresjon.� Forslag nr. 20 lyder: �Kostnadsnormen knyttes opp mot grunnbel�pet i folketrygden, tilsvarende 2G.� Forslag nr. 21 lyder: �Det innf�res inntektsavhengig tilbakebetaling av studiel�n.� Forslag nr. 22 lyder: �Det innf�res avskrivning av studiel�n for studen� ter i fagene billedkunst, scenekunst, kunst og h�nd� verk, ballett og diplomstudiene i komposisjon og di� reksjon.� V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres s� over forslagene nr. 6--16, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 6 lyder: �Stortinget ber Regjeringen innf�re en grad med betegnelsen bachelor basert p� et 3��rig l�p med basis i en ordning med 3 semestre per kalender�r.� Forslag nr. 7 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme de n�dvendige forslag slik at alle studenter f�r fullfinansiert sine sko� lepenger uavhengig av hvor studiene foretas, s� lenge det kvalitative innhold er tilfredsstillende.� Forslag nr. 8 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme de n�dvendige forslag om lovendringer, slik at universiteter, h�ysko� ler og disses randsoneselskaper omdannes til selvsten� dige rettssubjekter.� Forslag nr. 9 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme de n�dvendige forslag slik at det opprettes uavhengige evaluerings� og akkrediteringsorganer. Disse skal ha ansvaret for � evaluere og tildele/trekke tilbake godkjenning av insti� tusjoners oppl�ringstilbud.� Forslag nr. 10 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme de n�dvendige forslag for � ivareta prinsippet om oppnevnt eksternt styreflertall ved h�yere utdanningsinstitusjoner, og el� lers den n�dvendige, hensiktsmessige og forsvarlige representasjon av studenter, vitenskapelige ansatte og andre faggrupper.� Forslag nr. 11 lyder: �Styret ansetter administrative ledere ved h�yere utdanningsinstitusjoner etter prinsippet om tidsavgren� sede engasjementer. Tidsavgrensning i ansettelser stil� ler likevel styret fritt til � reengasjere dersom de finner dette �nskelig.� Forslag nr. 12 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme de n�dvendige forslag slik at norske utdanningsinstitusjoner stilles likt med tanke p� finansiering og godkjenning.� Forslag nr. 13 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at bedrifter f�r trukket fra sine investeringer til forskning og forskningsrelatert arbeid ved anskaffelsestidspunk� tet for utstyret.� Forslag nr. 14 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme de n�dvendige forslag, slik at det innf�res en innsatsstyrt finansiering ogs� innen h�yere utdanning.� Forslag nr. 15 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme de n�dvendige forslag til endringer, slik at ogs� avdrag p� studiel�n blir skattemessig fradragsberettiget p� lik linje med renter.� Forslag nr. 16 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme de n�dvendige forslag slik at kostnadsnormen for studenter knyttes opp til grunnbel�pet i folketrygden.� V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.49.13) Presidenten: Det voteres s� over forslag nr. 5, fra H�yre. Forslaget lyder: Em. 12. juni -- Voteringer 2001 3715 �Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag med sikte p� � gi universiteter og h�yskoler rett til selv � velge organisasjonsmodell.� V o t e r i n g : Forslaget fra H�yre ble med 86 mot 16 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.49.33) Presidenten: Det voteres s� over forslag nr. 4, fra Kristelig Folkeparti, H�yre og Venstre. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at de h�yere utdanningsinstitusjonene selv skal kunne fast� sette den interne styringsstrukturen i sine organisasjo� ner, og at dette ansvaret skal ligge hos institusjonenes styrer.� V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 51 stemmer mot og 49 stemmer for forslaget fra Kristelig Folkeparti, H�yre og Venstre. (Voteringsutskrift kl. 23.49.52) Harald T. Nesvik (Frp) (fra salen): Jeg stemte mot og skulle stemt for. Presidenten: Da blir stemmetallene 50 for og 50 mot. Presidenten stemte mot, og dermed er forslaget ikke bi� falt. Hans J. R�sjorde (Frp) (fra salen): Voteringslysene er ikke p� her. Presidenten: Voteringslysene er p� ellers i salen. Da vil presidenten foresl� at vi tar voteringen en gang til. Det voteres alts� over forslag nr. 4, fra Kristelig Folkeparti, H�yre og Venstre. V o t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti, H�yre og Venstre ble med 57 mot 45 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.50.55) Presidenten: Det var jo en ganske stor forandring som skjedde der. Forh�pentligvis er det n� et riktig resultat. Det voteres s� over forslagene nr. 2 og 3, fra Kristelig Folkeparti, H�yre, Senterpartiet og Venstre. Forslag nr. 2, med den foretatte rettelse, lyder: �Stortinget ber Regjeringen heve kostnadsnormen i Statens l�nekasse for utdanning med om lag kr 1 100 pr. m�ned, og at dette i sin helhet skjer ved � �ke sti� penddelen fra 30 til 40 pst. Det forutsettes at dagens stipenddel p� 30 pst. fortsatt skal v�re uavhengig av vekttall/studiepoeng, mens �kningen i stipendandelen gj�res avhengig av avlagte vekttallpoeng.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringen opprettholde ordnin� gen med kunstfagstipend for billedkunstnere, ballett� kunstnere og kunsth�ndverkere. Kunstfagstipendet for disse gruppene settes til 66,6 pst.� V o t e r i n g : Forslagene fra Kristelig Folkeparti, H�yre, Senterpar� tiet og Venstre ble med 54 mot 47 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.51.23) Presidenten: Det voteres s� over forslag nr. 1, fra Ar� beiderpartiet. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringa om � leggje til grunn at vitskaplege h�gskular kan f� universitetsstatus, og at statlege h�gskular med meir enn ei forskarutdanning kan s�kje om overgang til universitetsstatus. Det skal leggjast til rette for at h�gskulane i Agder, Bod� og Stavanger kan f� ei slik overgang. Ein skal ogs� sj� kor vidt det kan verte utvikla eit innlandsuniversitet.� V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 61 mot 40 stem� mer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.51.40) Komiteen hadde innstillet: I Stortinget ber Regjeringa leggje f�lgjande prinsipp til grunn for ein reell kvalitetsreform i h�gare utdanning: -- Studentane p� universitet og h�gskular skal seinast fr� og med haustsemesteret 2003 som hovudregel gjevast tilbod om eit studie�r p� 10 m�nader. -- Oppf�lginga av den einskilde student skal seinest fr� og med haustsemesteret 2003 styrkast vesentleg, mellom anna med meir seminarundervisning og indi� viduell vegleiing p� l�gare grads niv�. Det skal leg� gjast ekstra vekt p� oppf�lginga av f�rste semester� studentar. -- Prinsippet om forskingsbasert undervisning p� uni� versitet og h�gskular skal oppretthaldast. -- Kvalitetsreformen skal ikkje finansierast ved � leggje opp til at det samla talet p� avlagte vekttall/studiepo� eng reduserast, ut over det som p� lengre sikt blir re� sultatet av omlegginga i gradssystemet. -- Kvalitetsl�ftet for undervisning skal ikkje g� ut over forskingsinnsatsen ved institusjonane. M�let i For� skingsmeldinga om opptrapping av norsk forskings� innsats til OECD�niv� innan 2005 skal st� fast, til dette h�yrer at ein vesentleg del av opptrappinga skal finne stad i grunnforskingsmilj�a p� dei h�gare ut� danningsinstitusjonane. -- Institusjonane skal tilf�rast ekstra l�yvingar i 2002 og 2003 av ein slik storleik at gjennomf�ringa av kvalitetsreforma er realistisk seinast fr� og med haustsemesteret 2003. Em. 12. juni -- Voteringer 2001 3716 Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet �nsker � stemme imot. Ursula Evje (Frp) (fra salen): Fremskrittspartiet vil g� imot innstillingens I, strekpunkt 3: �-- Prinsippet om forskingsbasert undervisning p� universitet og h�gskular skal oppretthaldast.� Presidenten: Fremskrittspartiet �nsker alts� � stemme mot strekpunkt 3 under I. V o t e r i n g : 1. Komiteens innstilling til I, unntatt strekpunkt 3, bifal� tes enstemmig. 2. Komiteens innstilling til I, strekpunkt 3, bifaltes med 87 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.53.04) Videre var innstillet: II Stortinget ber Regjeringa leggje fram sak om samisk h�gare utdanning og forsking seinast ved �rsskiftet 2001/ 2002. III Stortinget ber Regjeringa leggje betre til rette for � gjere l�remateriell tilgjengeleg for lesehemma studentar. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: IV Stortinget ber Regjeringa kome attende til Stortinget med sp�rsm�l knytta til eventuelle omleggingar av profe� sjonsstudia, embetsstudia og l�rarutdanninga. Det skal leggjast til grunn for ei slik sak at kunstutdanninga inklu� dert musikkfaga, sivilingeni�rstudiet eller profesjonsut� danningar som psykologi og teologi, ikkje blir p�lagde � bryte opp dagens struktur. Presidenten: Presidenten antar at Sosialistisk Ven� streparti vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer. Videre var innstillet: V Stortinget ber Regjeringen utforme regelverket slik at institusjonene gis frihet til selv � forme innholdet i bachelorgraden utover de f�rste 20 studiepoengene (ex.phil./ex.fac.). Presidenten: Presidenten antar at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 46 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.53.47) Videre var innstillet: VI Stortinget ber Regjeringa inkludere institusjonane sitt internasjonale utvekslingsarbeid i utrekningsmodellen for finansiering. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: VII Stortinget ber Regjeringen legge til grunn de kriterier, forutsetninger og prosedyrer som enstemmig er trukket opp av Mj�sutvalget i NOU 2000:14, for at en institusjon skal kunne tilkjennes universitetsstatus. Presidenten: Presidenten antar at Arbeiderpartiet �ns� ker � stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 40 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.54.15 ) Videre var innstillet: VIII Stortinget ber Regjeringa om � gje statlege h�gskular fridom til � opprette og leggje ned studietilbod som varer inntil 3 �r. IX Stortinget ber Regjeringa leggje til rette for at institu� sjonane har fullmakt til � organisere randsoneaktiviteten i tr�d med tilr�dingane i NOU 1999:18 om at einingar for oppdragsforsking ved universitet og h�gskular skal kun� ne organiserast i aksjeselskap eller statsf�retak. Slik or� ganisering kan ogs� gjelde etter� og vidareutdannings� verksemd. X Stortinget ber Regjeringa p� eigna m�te leggje fram ei vurdering og dr�fting av rekrutteringssituasjonen i uni� versitets� og h�gskulesektoren, sett i lys av den kraftige veksten som er planlagd i b�de undervisnings� og for� skingsinnsats dei n�rmaste �ra. Denne vurderinga b�r helst leggjast fram samstundes med statsbudsjettet for 2002, og seinast innan f�rstkommande �rsskifte. Em. 12. juni -- Voteringer 2001 3717 XI Ordninga med opprykk til professor etter kompetanse skal f�rast vidare. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: XII Stortinget ber Regjeringa gjere framlegg om oppret� ting av eit uavhengig akkrediterings� og evalueringsor� gan for h�gare utdanning, jf. Mj�sutvalet sitt framlegg i NOU 2000:14. Presidenten: Her regner presidenten med at Frem� skrittspartiet vil stemme imot. Ursula Evje (Frp) (fra salen): Fremskrittspartiet har lovet � gi subsidi�r st�tte n�r deres prim�rforslag har falt. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: XIII Stortinget ber Regjeringa leggje fram naudsynte lov� endringar for at institutt� og fakultetsleiarar skal tilsetjast p� �rem�l. Presidenten: Det antas at Kristelig Folkeparti, H�yre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 42 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.55.06) Videre var innstillet: XIV Stortinget ber Regjeringa utforme eit framlegg til ei felles lov for statlege og private institusjonar innafor h�gare utdanning. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: XV Stortinget ber Regjeringa gjere framlegg om � innf�re eit etableringsstipend basert p� gjennomf�rd utdanning for bildekunstnarar, ballettkunstnarar, kunsthandverkarar og diplomgraden for komposisjon og direksjon. Det er ein f�resetnad at stipendet vert tildelt alle ferdig uteksa� minerte studentar som g�r inn i yrket. Presidenten: Presidenten regner med at Kristelig Fol� keparti, H�yre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 54 mot 47 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.55.39) Videre var innstillet: XVI Dagens system for gebyrstipend for utenlandsstuden� ter skal videref�res med forholdsmessig samme �kning i kostnadsnormen som for studenter i Norge. XVII Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om del� vis dekning av studieavgiften for studenter ved Handels� h�yskolen BI, i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Presidenten: Presidenten regner med at Arbeiderpar� tiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 46 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.56.04) Videre var innstillet: XVIII Stortinget ber Regjeringa leggje fram for Stortinget ei uavhengig evaluering av omleggingane innan h�gare ut� danning. Evalueringa skal f�rst gjerast etter at reforma har f�tt virke i tre �r. XIX St.meld. nr. 27 (2000�2001) Gj�r din plikt -- Krev din rett. Kvalitetsreform av h�yere utdanning -- vert lagd ved m�teboka. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:57 (2000�2001) -- framlegg fr� stor� tingsrepresentantane Terje Johansen, Odd Einar D�rum og Lars Sponheim om � gjere Noregs landbruksh�gskule til �Gr�nt universitet� -- vedlegges protokollen. Em. 12. juni -- Voteringer 2001 3718 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:113 (2000�2001) -- framlegg fr� stor� tingsrepresentantane Karin Andersen, Rolf Reikvam og Ursula Evje om n�dvendige tiltak for � sikre personar med lese� og skrivevanskar reelle moglegheiter til � f� h�gare utdanning -- vert lagt ved m�teboka. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det satt fram 10 for� slag. Det er: -- forslag nr. 1, fra Petter L�vik p� vegne av Kristelig Folkeparti, H�yre, Fremskrittspartiet og Venstre -- forslagene nr. 2 og 3, fra Petter L�vik p� vegne av H�yre og Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 4--10, fra Rolf Reikvam p� vegne av Sosialistisk Venstreparti Det voteres over forslagene nr. 4--10, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 4 lyder: �Stortinget ber Regjeringen sette av midler til sko� lenes disposisjon i perioden 2002�2005 for stimulering til forbedringer i innhold og struktur p� ungdomssko� letrinnet, i statsbudsjettet for 2002 p�begynne en styr� king av ungdomstrinnet i skolen med 10 mrd. kroner over en 4��rsperiode.� Forslag nr. 5 lyder: �Stortinget ber Regjeringen, ved bygg av nye sko� ler, legge opp til en arkitektonisk utforming som sti� mulerer til nye l�ringsformer og organisatoriske ut� trykk i skolen.� Forslag nr. 6 lyder: �Stortinget ber Regjeringen, ved revisjon av l� replanen, � legge til grunn en mindre detaljerings� grad i l�replanens definisjon av nasjonalt l�re� stoff.� Forslag nr. 7 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � inkludere medbe� stemmelse i hverdagen og det psykososiale arbeids� milj� i sitt forslag til arbeidsmilj�bestemmelser for elever og studenter.� Forslag nr. 8 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2002 legge inn midler for full PC�dekning i ungdoms� trinnet i grunnskolen. Med dette menes tilstrekkelig allmenn tilgang til datamaskiner slik at IKT kan brukes aktivt av elevene i l�ringsprosessen.� Forslag nr. 9 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats� budsjettet for 2002 � legge inn bevilgninger som skal stimulere skoler til � pr�ve ut ulike pedagogiske og or� ganisatoriske fors�k, herunder kompetanseutvikling for l�rere.� Forslag nr. 10 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2002 foresl� tiltak for � fjerne alle egenandeler i grunn� skolen som gjelder undervisningsmateriell, utstyr og p� undervisningsopplegg som f�lger av l�replanen.� V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra H�yre og Fremskrittspartiet. Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringa gjere framlegg om om� organisering av grunnskulen sitt ungdomstrinn, med sikte p� � gi elevane gradvis st�rre valfridom og st�rre h�ve til fagleg fordjuping.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringa gjere framlegg om � endre kompetansekrava for l�rarar i grunnskulen sitt ungdomstrinn, slik at l�rarar som underviser i teorifag skal ha minst eitt �rs fagleg fordjuping i faget.� V o t e r i n g : Forslagene fra H�yre og Fremskrittspartiet ble med 70 mot 31 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.57.50) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Kriste� lig Folkeparti, H�yre, Fremskrittspartiet og Venstre. For� slaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en dif� ferensiert l�rerutdanning.� V o t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti, H�yre, Fremskritts� partiet og Venstre ble med 53 mot 49 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.58.10) Komiteen hadde innstillet: I Stortinget ber Regjeringa vise stor fleksibilitet ved godkjenning av fors�k etter oppl�ringslova � 1�4. Det m� ikkje stillast som krav at alle fors�k skal ha endring i regelverket som form�l for � kunne bli godkjende. II Dokument nr. 8:109 (2000�2001) -- forslag fra stor� tingsrepresentantene Rolf Reikvam og Kristin Halvorsen Em. 12. juni -- Voteringer 2001 3719 om handlingsplan for �kt satsing p� grunnskolen over en 4��rs periode -- vert lagt ved m�teboka. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Hallgeir H. Langeland p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 5. juni 2001: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor� tinget med forslag om en plan for nedtrapping av kull� driften p� Svalbard, inkludert plan om etablering av n�ringsvirksomhet som kan erstatte arbeidsplassene som g�r tapt ved nedleggelse av kulldriften.� V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem� mer ikke bifalt. Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstillet: Stortinget ber Regjeringen om innen utgangen av 2001 � legge fram en sak som viser om lovfesting av kommunale r�d for funksjonshemmede er form�lstjen� lig, og eventuelt komme med forslag om slik lovfes� ting. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 7 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:111 (2000�2001) -- forslag fr� stor� tingsrepresentantene Ola D. Gl�tvold og Magnhild Mel� tveit Kleppa om dekking av meirkostnader og utl�n av treningsutstyr for funksjonshemma -- vedlegges proto� kollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 8 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant �se Gunhild Woie Duesund p� vegne av Kris� telig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 5. juni: �Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortin� get forslag om endringer i lov om folketrygd som f�rer til at vedtak om yrkesskade fattes i ett kompetent organ og blir gyldig for andre ytelsesgivere.� V o t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 46 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.59.37) Votering i sak nr. 9 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Are N�ss p� vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001: �Stortinget ber Regjeringen basere sin framtidige helsepolitikk p� det lovverket som er vedtatt for spesi� alisthelsetjenester, og de planer som ble ferdig utarbei� det i den enkelte helseregion i l�pet av 2000. Samarbeid og bedre koordinering mellom de enkel� te helseregioner, mellom de enkelte institusjoner og mellom spesialisthelsetjenesten og prim�rhelsetjenes� ten m� tilrettelegges og klargj�res gjennom utarbeidel� se av en nasjonal helseplan der alle deler av helsevese� net blir gjennomg�tt og samordnet. I forbindelse med utarbeidelse av en slik nasjonal helseplan m� ogs� finansieringsordningene gjennom� g�s og forbedres; det samme gjelder ressurssp�rsm�le� ne n�r det gjelder investeringsbehov, personellbehov, forskning og utdanning.� V o t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og So� sialistisk Venstreparti ble med 69 mot 33 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.00.02) Votering i sak nr. 10 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Are N�ss p� vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001: �Stortinget ber Regjeringen opprette en offentlig koordinerings� og formidlingssentral for ledig behand� lingskapasitet som gir gratis formidling av n�dvendig informasjon om behandlingskapasiteten i spesialist� helsetjenesten.� V o t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og So� sialistisk Venstreparti ble med 68 mot 34 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.00.24) Em. 12. juni -- Voteringer Trykt 28/6 2001 2001 3720 Votering i sak nr. 11 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Are N�ss p� vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001: �Stortinget ber Regjeringen utvikle en felles ar� beidsgiverpolitikk for � rekruttere og beholde arbeids� kraft i det offentlige helsevesen.� V o t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og So� sialistisk Venstreparti ble med 68 mot 34 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.00.44) Votering i sak nr. 12 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Are N�ss p� vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001: �Stortinget ber Regjeringen iverksette en grundig, uavhengig evaluering av sykehusreformen etter andre drifts�r. Evalueringen skal munne ut i en stortingsmel� ding h�sten 2004.� V o t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og So� sialistisk Venstreparti ble med 68 mot 33 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.01.04) Votering i sak nr. 13 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Are N�ss p� vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001: �Stortinget ber Regjeringen om at eventuell statlig overtakelse av psykiatriens f�rstelinjetjeneste (vernet botilbud, poliklinikker utenfor sykehus m.m.) og bar� ne� og ungdomspsykiatrien utredes, herunder samar� beid med prim�rhelsetjenesten. Ansvars� og eien� domsforhold til disse helsetjenestene skal inntil videre ikke endres.� V o t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og So� sialistisk Venstreparti ble med 68 mot 34 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.01.31) Votering i sak nr. 14 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Annelise H�egh p� vegne av H�yre og Frem� skrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at den inn� satsbaserte finansieringen av sykehustjenester (ISF) utbetales direkte til det enkelte helseforetak i samsvar med produksjon av tjenester.� V o t e r i n g : Forslaget fra H�yre og Fremskrittspartiet ble med 70 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.01.50) Votering i sak nr. 15 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Annelise H�egh p� vegne av H�yre og Frem� skrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 6. juni 2001: �Stortinget ber Regjeringen inng� avtale medGetMe� dic eller andre private som tilbyr et fungerende informa� sjonssystem for formidling av ledig kapasitet ved norske og utenlandske sykehus, slik at norske pasienter kan f� reell mulighet til � benytte retten til fritt sykehusvalg.� V o t e r i n g : Forslaget fra H�yre og Fremskrittspartiet ble med 73 mot 29 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.02.11) Votering i sak nr. 16 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for� slag. Det er: -- forslag nr. 1, fra John I. Alvheim p� vegne av H�yre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 2, fra Are N�ss p� vegne av Kristelig Fol� keparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti Are N�ss har bedt om ordet. Are N�ss (KrF): P� bakgrunn av statsr�dens innlegg i debatten vil jeg be om at forslag nr. 2 blir omgjort til oversendelsesforslag. Presidenten: Forslag nr. 2 er foresl�tt omgjort til oversendelsesforslag. Forslaget f�r da f�lgende ordlyd: �Det henstilles til Regjeringen � foreta en full gjen� nomgang av driften ved Rikshospitalet, og legge saken fram for Stortinget p� egnet m�te.� Dette forslaget foresl�s oversendt Regjeringen uten realitetsvotering -- det anses vedtatt. Forslag nr. 1, fra H�yre, Fremskrittspartiet og Sosia� listisk Venstreparti, lyder: Forhandlinger i Stortinget nr. 250 Em. 12. juni -- Voteringer S 2000�2001 2001 3721 �I statsbudsjettet for 2001 gj�res f�lgende endring: Komiteen hadde innstillet: I statsbudsjettet for 2001 gj�res f�lgende endring: V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra H�yre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 64 mot 38 stem� mer. (Voteringsutskrift kl. 00.03.43) Votering i sak nr. 17 Presidenten: Under debatten har John I. Alvheim satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet og Sosialis� tisk Venstreparti. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge fram en �kono� mi� og tidsplan for � gj�re Akuttutvalgets forslag til re� sponstider gjeldende.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Ven� streparti ble med 81 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.04.13) Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti subsidi�rt n� vil st�tte inn� stillingens III. -- Det blir bekreftet. Komiteen hadde innstillet: I Stortinget ber Regjeringen i l�pet av 2002 iverksette et oppl�rings� og utplasseringsprogram for �hjertestartere�. II Stortinget ber Regjeringen utarbeide s�rskilte kompe� tansekrav til frivillige mannskaper som er engasjert i am� bulansetjeneste/suppleringstjeneste f.eks. ved idretts� og kulturarrangementer og ulike redningsaksjoner. III Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget en �konomi� og tidsplan for styrking av ambulansetje� nesten som bygger p� Akuttutvalgets forslag til respons� tider. IV Stortinget ber Regjeringen gj�re Statens helsetilsyns niv�inndeling for f�dselsomsorgen gjeldende for plan� leggingen og organiseringen av f�dselsomsorgen. V Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt r�d for f�dselsomsorgen med fler�rig funksjonstid som skal bist� i omstillingsprosessen, kvalitetssikring og evalue� ring av drift i forbindelse med organisering av desentrali� sert og differensiert f�dselsomsorg. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: VI Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovfes� ting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utf�rt av jordmor i privat s� vel som offentlig virksomhet. Presidenten: Presidenten antar at Senterpartiet og So� sialistisk Venstreparti vil stemme imot, men er noe usik� ker n�r det gjelder Fremskrittspartiet. John I. Alvheim (Frp) (fra salen): Vi stemmer imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 74 mot 28 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.05.05) Kap. Post Form�l Kroner 731 Rikshospitalet 50 Statstilskudd, forh�yes med fra kr 1 015 100 000 til kr 1 285 100 000...................................................................... 270 000 000� Kap. Post Form�l Kroner 731 Rikshospitalet 50 Statstilskudd, forh�yes med fra kr 1 015 100 000 til kr 1 245 100 000...................................................................... 230 000 000 250 Em. 12. juni -- Voteringer 2001 3722 Videre var innstillet: VII Stortinget ber Regjeringen p� egnet m�te legge fram en sak med konkrete tiltak for � bedre situasjonen i ny� f�dtomsorgen senest v�ren 2002. VIII St.meld. nr. 43 (1999�2000) -- Om akuttmedisinsk be� redskap -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 18 Presidenten: Under debatten har Are N�ss satt fram et forslag p� vegne av Kristelig Folkeparti, Fremskritts� partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forsla� get lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � �ke kapasiteten ved de medisinske avdelinger i norske sykehus for � dekke behovet i tr�d med den demogra� fiske utviklingen i Norge, slik at korridorpasienter og overbelegg blir un�dvendig.� Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:36 (1999�2000) -- forslag fra stor� tingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nesvik om etablering av nye sengeplasser ved medi� sinske avdelinger i norske sykehus -- vedlegges proto� kollen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil� lingen med 54 mot 46 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.06.01) Votering i sak nr. 19 Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik satt fram tre forslag p� vegne av Fremskrittspartiet. Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber Regjeringen innf�re obligatoriske helsesjekker for barn i risikogrupper.� Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s� raskt som mulig utarbeide en informasjonsfolder som informerer om straffbarheten ved kj�nnslemlestelse i henhold til lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kj�nnslemlestelse. Denne informasjonen m� tilflyte alle relevante instanser s� raskt som det er praktisk mulig.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � lovfeste helsepersonells -- eller andre som f�r kjenn� skap til kj�nnslemlestelse -- plikt til � melde fra om at kj�nnslemlestelse har funnet sted.� Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:93 (2000�2001) -- forslag fra stor� tingsrepresentant Carl I. Hagen om innf�ring av en re� gelmessig og pliktig helseunders�kelse av jenter fra de kulturmilj�er som praktiserer kj�nnslemlestelse av jen� ter, og innf�re straffeansvar for foreldrene til jentene som blir utsatt for kj�nnslemlestelse -- vedlegges proto� kollen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 86 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.07.00) Votering i sak nr. 20 Presidenten: Under debatten har �se Gunhild Woie Duesund satt fram to forslag p� vegne av Kristelig Folke� parti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber Regjeringen, med utgangspunkt i handlingsplanen for helsepersonell 1998�2001, raskt � fremme forslag til konkrete tiltak som kan f� utdannet helsepersonell tilbake til sine yrker, og som kan f� del� tidsarbeidende hjelpepleiere og sykepleiere til � arbei� de mer. Stortinget ber i denne sammenheng om at Re� gjeringen utarbeider en l�nnspakke til pleie� og om� sorgspersonell p� linje med det som tidligere er gjort for andre yrkesgrupper innen offentlig sektor hvor det har v�rt store rekrutteringsproblemer. Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ny hand� lingsplan for rekruttering av helsepersonell 2002�2005 der det legges vekt p� konkrete tiltak for � rekruttere sykepleiere og annet pleie� og omsorgspersonell og stabilisere bemanningssituasjonen. I denne sammen� heng ber Stortinget om at det fremmes forslag om end� ringer i arbeidsmilj�loven slik at tredelt turnusarbeid likestilles med helkontinuerlig skiftarbeid.� Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:112 (2000�2001) -- forslag fra repre� sentantene Valgerd Svarstad Haugland, �se Gunhild Woie Duesund og Are N�ss om tiltak for � f� utdannet helsepersonell tilbake til sine yrker -- vedlegges protokol� len. Trykt 28/6 2001 Em. 12. juni -- Referat 2001 3723 V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil� lingen med 55 mot 47 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.07.56) S a k n r . 2 1 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. M�tet hevet kl. 00.10.