Forhandlinger i Stortinget nr. 238
11. juni -- Dagsorden
S 2000­2001
2001 3529
Møte mandag den 11. juni kl. 10
President: G u n n a r B r e i m o
D a g s o r d e n (nr. 99):
1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om endrin­
ger i Stortingets forretningsorden
(Innst. S. nr. 285 (2000­2001))
2. Innstilling fra Stortingets presidentskap om åpne ko­
mitéhøringer og om forslag fra stortingsrepresentan­
tene Lars Sponheim og Gunnar Kvassheim om mer
åpenhet i stortingskomiteenes arbeid og en registre­
ringsordning for lobbyvirksomhet i Stortinget
(Innst. S. nr. 284 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:31
(2000­2001) og Dokument nr. 19 (2000­2001))
3. Innstilling fra Stortingets presidentskap om forslag
fra Utvalget til å vurdere stortingsrepresentantenes
arbeidsvilkår mv.
(Innst. S. nr. 340 (2000­2001), jf. Dokument nr. 17
(2000­2001))
4. Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg til
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, overvå­
kings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget)
(Innst. S. nr. 283 (2000­2001))
5. Innstilling fra Stortingets presidentskap om beret­
ning for 2000 fra styret for «Mindegaven til Norge
1914 fra det norske utflytterfolk i Nord­Amerika»
(Innst. S. nr. 309 (2000­2001))
6. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til den forberedende fullmakts­
komité
(Innst. S. nr. 324 (2000­2001))
7. Innstilling fra valgkomiteen om valg av et medlem
og et varamedlem til styret for Nansenfondet og de
dermed forbundne fond
(Innst. S. nr. 319 (2000­2001))
8. Innstilling frå sosialkomiteen om trygdeoppgjeret
2001
(Innst. S. nr. 299 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 89
(2000­2001))
9. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T.
Nesvik om å utvide granskningskommisjonen for å
vurdere forholdene ved dykkingen i Nordsjøen i pio­
nertiden, med ett nytt medlem som skal inneha dyk­
kefaglig kompetanse, samt gi Nordsjødykker Allian­
sen en observatørstatus i kommisjonen
(Innst. S. nr. 269 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:90
(2000­2001))
10. Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til god­
kjenning av avgjørelse i EØS­komiteen nr. 4/2001 av
31. januar 2001 om endring av vedlegg IX til EØS­
avtalen (fjerde direktiv om motorvognforsikring)
(Innst. S. nr. 311 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 79
(2000­2001))
11. Forslag frå stortingsrepresentant Jan Simonsen på
vegne av Framstegspartiet og representanten Jørn L.
Stang oversendt fra Odelstingets møte 29. mai 2001
(Jf. Innst. O. nr. 103):
«Stortinget ber Regjeringen lokalisere den nye
domstoladministrasjonen til Oslo.»
12. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2001
(Jf. Innst. O. nr. 113):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en endring i
straffeloven, slik at utilregnelige lovbrytere som be­
går klart samfunnsskadelig kriminalitet i større grad
enn i dag skal kunne idømmes tvungent psykisk hel­
severn eller tvungen omsorg.»
13. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2001
(Jf. Innst. O. nr. 114):
«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for
2002 redegjøre for ordningen med lydopptak i retts­
saler, og fremme eventuelle forslag om en permanent
ordning med lydopptak av hovedforhandling i straf­
fesaker.»
14. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Karin Andersen, Erna Sol­
berg, Ivar Østberg, Lodve Solholm og Magnhild
Meltveit Kleppa om nødvendige regelverksendringer
for å sikre mangfold og brukervennlighet i tiltak for
arbeidsledige, uføretrygdede og andre ufrivillig yr­
kespassive
(Innst. S. nr. 281 (2000­2001), jf. Dokument nr.
8:108 (2000­2001))
15. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Jørn L. Stang og Vidar
Kleppe om å innføre obligatorisk hiv­/aidstest av alle
som søker oppholdstillatelse i Norge
(Innst. S. nr. 282 (2000­2001), jf. Dokument nr.
8:110 (2000­2001))
16. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Hilde Frafjord Johnson,
Odd Einar Dørum, Magnhild Meltveit Kleppa og
Anita Apelthun Sæle om etablering av en hospitant­
ordning innenfor rammen av utlendingsloven
(Innst. S. nr. 335 (2000­2001), jf. Dokument nr.
8:114 (2000­2001))
17. Forslag fra stortingsrepresentant Ivar Østberg på
vegne av Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt
fra Odelstingets møte 29. mai 2001 (Jf. Innst. O. nr. 86):
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at
fremtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal
omfatte kommuner hvor kommunestyret, eller inn­
byggerne ved folkeavstemning, har gått imot kom­
munesammenslutning.»
18. Forslag fra stortingsrepresentant Erna Solberg på
vegne av Høyre og Fremskrittspartiet oversendt fra
Odelstingets møte 29. mai 2001 (Jf. Innst. O. nr. 75):
«Stortinget ber Regjeringen utrede organiseringen
av en mer formell velkomstseremoni knyttet til tilde­
ling av norsk statsborgerskap og legge forslag om
dette frem for Stortinget i tilknytning til nye endrin­
ger i statsborgerskapslovgivingen.»
19. Innstilling frå kommunalkomiteen om distrikts­ og
regionalpolitikken
(Innst. S. nr. 318 (2000­2001), jf. St.meld. nr. 34
(2000­2001))
238

11. juni -- Endringer i Stortingets forretningsorden 2001
3530
20. Innstilling fra samferdselskomiteen om virksomhe­
ten til Posten Norge BA
(Innst. S. nr. 275 (2000­2001), jf. St.meld. nr. 26
(2000­2001))
21. Innstilling fra samferdselskomiteen om endring av
aksjestrukturen i SAS
(Innst. S. nr. 287 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 72
(2000­2001))
22. Innstilling fra samferdselskomiteen om delvis bom­
pengefinansiert utbygging av deler av riksveg 4 i
Oppland
(Innst. S. nr. 296 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 74
(2000­2001))
23. Innstilling fra samferdselskomiteen om delvis bom­
pengefinansiert utbygging av Namdalsprosjektet i
Nord­Trøndelag
(Innst. S. nr. 297 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 81
(2000­2001))
24. Innstilling fra samferdselskomiteen om E39 Øysand­
Thamshamn gjennomført som OPS­prøveprosjekt
ved delvis bompengefinansiering
(Innst. S. nr. 298 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 83
(2000­2001))
25. Referat
Presidenten: Representantene Gard Folkvord og
Kristin Halvorsen, som har vært permittert, har igjen tatt
sete.
Den innkalte vararepresentant for Hordaland fylke,
Magnar Lussand, har tatt sete.
Fra representanten Olav Gunnar Ballo foreligger søk­
nad om velferdspermisjon i tiden fra og med 13. juni til
og med 15. juni.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Kirsti Saxi, innkalles for å møte
i permisjonstiden.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges tre
settepresidenter for Stortingets møter i inneværende uke --
og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg vil foreslå Asmund
Kristoffersen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Kjell Enge­
bretsen.
Presidenten: Asmund Kristoffersen, Oddbjørg Aus­
dal Starrfelt og Kjell Engebretsen er foreslått som sette­
presidenter. -- Andre forslag foreligger ikke, og Asmund
Kristoffersen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Kjell Enge­
bretsen anses enstemmig valgt som settepresidenter for
Stortingets møter i inneværende uke.
Representanten Jan Simonsen vil framsette et privat
forslag.
Jan Simonsen (Frp): På vegne av representantene
Harald T. Nesvik, Per Sandberg og meg selv har jeg den
glede å legge fram forslag om tiltak for å bekjempe sek­
suelle misbruk av barn.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra Stortingets presidentskap om endrin­
ger i Stortingets forretningsorden (Innst. S. nr. 285 (2000­
2001))
Presidenten: Etter ønske fra Presidentskapet vil presi­
denten foreslå at lengste taletid for saksordførers innled­
ningsinnlegg settes til 10 minutter. Taletiden for de øvrige
talere settes til 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt ad­
gang til replikker etter de enkelte innlegg.
-- Det anses vedtatt.
Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl (ordfører
for saken): Dette er en enstemmig innstilling fra Presi­
dentskapet, som gjelder en rekke forskjellige endringer i
forretningsordenen. Det har vært konsultasjoner med
gruppelederne om endringsforslagene, og jeg vil i mitt
innlegg kommentere noen av disse endringsforslagene.
Da reglene for møter i den utvidede utenrikskomite
første gang ble fattet og tatt inn i forretningsordenen, la
man til grunn at 22 pst. av medlemmene skulle kunne
kreve at en sak ble brakt inn for Stortinget. Den gang til­
svarte dette fire representanter. Senere er komiteen blitt
utvidet, slik at 22 pst. i dag tilsvarer seks representanter.
Presidentskapet foreslår derfor at det minste antall komi­
temedlemmer som kan kreve en sak innbrakt for Stortin­
get, økes fra fire til seks. Det foreslås videre presisert at
et krav om innbringelse av en sak fra den utvidede uten­
rikskomite til Stortinget må fremsettes i et komitemøte,
og at det må gjelde en sak som står på dagsordenen for
møtet. Komiteen skal prøve om vilkårene for innbringel­
se foreligger og skal tilskrive Presidentskapet om inn­
bringelsen. Selv om det er fremsatt lovlig krav om inn­
bringelse for Stortinget, kan komiteen beslutte å fortsette
behandlingen av saken i samme møte eller i senere møte.
I Stortinget skal realitetsbehandlingen av saken innle­
des med en redegjørelse av et medlem av regjeringen.
Debatt holdes enten umiddelbart etter redegjørelsen eller
i et senere møte, etter Stortingets beslutning. Det skal
fortsatt være adgang til å fremsette forslag under behand­
lingen i plenum, men forslag skal ikke kunne sendes til
komite.
I dag bestemmer forretningsordenen at det ikke er til­
latt å offentliggjøre en innstilling før den er levert til
Stortingets kontor, hvis ikke komiteen bestemmer noe
annet. Det har vært tvil om forståelsen av denne regelen,
bl.a. om en komite kan vedta å offentliggjøre sitt utkast
til innstilling når komiteen skal forelegge utkastet til ut­
talelse for en annen komite før innstilling blir endelig av­

11. juni -- Åpne komitehøringer og forslag fra repr. Sponheim og Kvassheim om
mer åpenhet i stortingskomiteens arbeid mv.
2001 3531
gitt. Både ordlyden i regelen og reelle hensyn tilsier etter
Presidentskapets oppfatning at et utkast til innstilling
ikke bør offentliggjøres. Regelen foreslås klargjort slik at
det ikke er tillatt å offentliggjøre en innstilling før den er
endelig avgitt, og at en avgitt innstilling skal leveres til
Stortingets administrasjon snarest mulig.
Grunnlovsforslag har hittil ikke blitt fremsatt muntlig
i stortingsmøte. De har heller ikke blitt mangfoldiggjort
og omdelt separat, bare trykt samlet i et dokument når det
tredje storting i valgperioden er over -- dette i motsetning
til private forslag, som blir fremsatt muntlig i møte og
trykt fortløpende. Presidentskapet foreslår at også grunn­
lovsforslag skal fremsettes muntlig i stortingsmøte, så
snart som mulig etter at de er innlevert, og at de skal
trykkes separat etter hvert som de blir fremsatt og refe­
rert.
Forretningsordenen har i § 29 annet ledd noen regler
om komitebehandlingen av private lovforslag. Blant an­
net heter det at dersom komiteen finner det utvilsomt at
et forslag ikke fortjener Stortingets tilslutning, bør den
uten videre fremme innstilling om at forslaget ikke bifal­
les. Etter Presidentskapets oppfatning bør komiteene i
større grad gjøre seg opp en mening om innholdet i alle
typer private forslag før de tar stilling til om departemen­
tet skal bes om uttalelse. Komiteen bør ikke be departe­
mentet om uttalelse dersom komiteflertallet mener at for­
slaget ikke bør bifalles. Presidentskapet foreslår derfor at
ordlyden i § 29 annet ledd blir endret for å klargjøre at
bestemmelsen gjelder alle slags private forslag, og at de
behandlingsmåtene som etter § 28 tredje ledd står åpne
for nye saker, også gjelder for private lovforslag.
Skriftlig avstemning -- ved sedler uten underskrift --
kan i Stortinget bare brukes ved valg. I dag er det ikke
bestemt i forretningsordenen i hvilke tilfeller skriftlig av­
stemning skal brukes ved valg. Presidentskapet foreslår
tilføyd i § 44 at følgende avstemningsmåte skal brukes:
når det er fremmet flere forslag til samme verv, når en til­
stedeværende representant krever det, eller når forsam­
lingen vedtar det etter forslag fra presidenten. Dette inne­
bærer ikke nevneverdige endringer i forhold til praksis
når det gjelder andre valg enn av presidenter og visepre­
sidenter. De årlige valgene av presidenter og visepresi­
denter har etter uskreven sedvane alltid foregått skriftlig,
selv om det bare har vært fremmet ett forslag til vedkom­
mende verv. Presidentskapet finner at det er grunn til å
opprettholde denne praksis ved det første valget i valg­
perioden av presidenter og visepresidenter.
Ved de senere konstitueringene derimot kan det frem­
stå som unødvendig omstendelig å holde skriftlig av­
stemning når det ikke er fremmet forslag om motkandi­
dat, og når det heller ikke blir forlangt skriftlig avstem­
ning. Hertil kommer at det kan virke uverdig med det
omfang av blanke stemmer og «strøstemmer» som man
til tider har hatt. Derfor foreslår Presidentskapet en sær­
regel i § 4 for valg av presidenter og visepresidenter om
at det første valget i valgperioden alltid skal foretas
skriftlig, men at de senere valgene i valgperioden skal
følge de generelle reglene om valg som foreslås tatt inn i
§ 44.
Til slutt foreslår Presidentskapet at fristen for innleve­
ring av spørsmål til ordinær spørretime blir forandret fra
fredag kl. 10 til torsdag kl. 14, slik at departementene får
litt bedre tid til å forberede svarene.
Med disse merknadene anbefaler jeg at innstillingen
blir vedtatt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3614)
S a k n r . 2
Innstilling fra Stortingets presidentskap om åpne
komitéhøringer og om forslag fra stortingsrepresentante­
ne Lars Sponheim og Gunnar Kvassheim om mer åpenhet
i stortingskomiteenes arbeid og en registreringsordning
for lobbyvirksomhet i Stortinget (Innst. S. nr. 284 (2000­
2001), jf. Dokument nr. 8:31 (2000­2001) og Dokument
nr. 19 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra Presidentskapet vil presi­
denten foreslå at lengste taletid for saksordførerens inn­
ledningsinnlegg settes til 10 minutter. Taletiden for de
øvrige talere settes til 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg.
-- Det anses vedtatt.
Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl (ordfører
for saken): Prøveordningen med åpne komitehøringer ut­
løper 30. september i år. Utvalget som ble nedsatt i fjor
for å utrede Stortingets kontrollfunksjon, fikk i oppdrag å
avgi en delutredning om åpne komitehøringer. Innstillin­
gen fra Presidentskapet bygger i store trekk på anbefalin­
gen i denne utredningen.
Utvalgets oppfatning er at bruken av åpne høringer
har fungert tilfredsstillende i prøveperioden, og at det nå
er grunnlag for å innføre dette som en permanent ord­
ning. Flertallet i utvalget mener tungtveiende prinsipielle
hensyn tilsier at alle høringer i komiteene blir åpne, og
foreslår derfor at hovedregelen endres slik at komite­
høringer heretter skal foregå for åpne dører. President­
skapets flertall, alle unntatt Ludvigsen, slutter seg til at
åpne høringer blir hovedregelen, men at komiteen kan
vedta å holde en høring for lukkede dører «dersom det an­
ses hensiktsmessig». Ludvigsen foreslår å opprettholde
hovedregelen om at høringer foregår for lukkede dører.
Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt åpne komite­
høringer kan holdes samtidig med møter i Stortinget eller
avdelingene, er et annet flertall i Presidentskapet -- Kolle
Grøndahl, Skaug og Ludvigsen -- enige om å videreføre
dagens forbud mot dette. Mindretallet i Presidentskapet
foreslår at det unntaksvis kan åpnes for at åpne høringer
kan holdes samtidig med møter i plenum eller avdelinge­
ne.
Det samme flertallet i Presidentskapet slutter seg til
forslaget om å opprettholde dagens regel om at en komite­
høring krever beslutning av et flertall i komiteen. Presi­
dentskapets flertall går også inn for å videreføre regelen

11. juni -- Åpne komitehøringer og forslag fra repr. Sponheim og Kvassheim om
mer åpenhet i stortingskomiteens arbeid mv.
2001
3532
om at komiteen med vanlig flertall bestemmer hvem som
skal inviteres til høring. Presidentskapets mindretall
fremmer forslag om at 1/3 av komiteens medlemmer kan
kreve at høring skal avholdes og bestemme hvilke perso­
ner som skal inviteres til å møte.
Dersom de endringer som foreslås i denne innstillin­
gen, blir vedtatt, må forholdene legges til rette for at flere
åpne høringer kan holdes samtidig. De eksisterende ko­
miterommene vil være lite hensiktsmessige for åpne hø­
ringer. Derfor blir det nødvendig å utføre noen bygnings­
messige arbeider innenfor Stortingets bygningsmasse for
å gjøre flere rom egnet for åpne høringer. Det vil ta noe
tid å fullføre disse arbeidene.
Etter konsultasjon med gruppelederne har et flertall i
Presidentskapet kommet til at det kan bli problematisk
for komiteene å praktisere en hovedregel om åpne hørin­
ger allerede den første høstsesjonen i en ny valgperiode.
Derfor har flertallet, alle unntatt Hans J. Røsjorde, kom­
met til at nyordningen først bør iverksettes fra 1. januar
2002. Som følge av dette foreslås de nåværende reglene i
forretningsordenen om åpne komitehøringer forlenget
inntil dette tidspunktet. Hans J. Røsjorde følger utvalgets
forslag om at de nye reglene skal tre i kraft 1. oktober i
år.
Presidentskapet mener at det bare i liten grad er behov
for å ta stenografisk referat av en høring, bortsett fra kon­
trollhøringer. Derfor foreslår Presidentskapet at det
trengs samtykke fra Presidentskapet dersom en komite
ønsker stenografisk referat fra en sak som ikke er en kon­
trollsak. For høringer hvor det ikke skal tas stenografisk
referat, kan komiteen beslutte at det skal gjøres lydbånd­
opptak, og komiteen kan vedta at lydbåndopptaket senere
skal skrives ut.
Ifølge de nye reglene som foreslås i forretningsorde­
nen § 21, skal komiteene selv fastsette den nærmere pro­
sedyren for sine høringer. Men utvalget har funnet at det
er behov for fastere og mer detaljerte regler om åpne hø­
ringer i kontrollsaker, og har fremmet forslag om et eget
reglement for slike høringer. Kontrollsaker er definert
som alle saker som behandles i kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen, med enkelte unntak.
I de andre komiteene gjelder reglene om kontroll­
høringer når høringen har som formål å klarlegge eller
vurdere et tidligere faktisk begivenhetsforløp. President­
skapet foreslår at Stortinget vedtar et reglement for åpne
kontrollhøringer, men finner det ikke naturlig å gi et min­
dretall rett til å kreve at andre høringer skal holdes etter
reglene for kontrollhøringer. Presidentskapet mener at
det må være opp til komiteen selv, med vanlig flertall, å
beslutte at også andre høringer skal holdes etter reglene
for kontrollhøringer.
Utvalget har foreslått at komiteen skal velge en sær­
skilt møteleder for høringene i den enkelte kontrollsak,
og at det til dette vervet kan velges et annet komitemed­
lem eller en stortingsrepresentant som ikke er medlem av
komiteen. Presidentskapet er ikke enig i dette. President­
skapet mener at også under kontrollhøringer bør møte­
ledelsen ivaretas av komiteledelsen. Vi følger heller ikke
opp forslaget fra utvalget om at møtelederen ikke skal
kunne stille spørsmål. Vi presiserer imidlertid at hvis
komitelederen stiller spørsmål, bør møteledelsen overla­
tes til nestlederen, eventuelt den valgte sekretær.
Utvalget har foreslått at det for hver høring skal ut­
pekes to hovedutspørrere i tillegg til saksordføreren, og at
disse skal gis særskilt tid til å stille spørsmål. President­
skapet foreslår at komiteene kan oppnevne hovedutspør­
rere, og fremmer ikke forslag om at en tredjedel av komi­
temedlemmene kan kreve å få velge en hovedutspørrer.
Det er i denne innstilling foreslått en tilføyelse i for­
retningsordenen om at innkalling til komitemøte skal
kunngjøres før møtet, ved oppslag i stortingsbygningen.
Kunngjøringen skal inneholde dagsorden for møtet. I
brev til komiteene har Presidentskapet bedt om at den of­
fentlige møteinnkallingen også skal inneholde opplys­
ninger om høringer, og om hvem som skal møte til hø­
ring. I Dokument nr. 8:31 har representantene Lars Spon­
heim og Gunnar Kvassheim bl.a. foreslått at det utarbei­
des forslag til en registreringsordning for dem som
oppsøker Stortinget på vegne av en organisert interesse,
for å påvirke Stortinget i saker som er til behandling. Pre­
sidentskapet finner ikke grunn til å foreslå innført en sær­
skilt registreringsordning, fordi vi mener at kunngjøring
om hvem som møter til komitehøringer, ivaretar hoved­
intensjonen i Dokument nr. 8:31. For øvrig mener vi at
åpne komitehøringer også vil bidra til å synliggjøre inter­
esseorganisasjoners og lobbyisters virksomhet overfor
Stortinget.
Med disse merknadene anbefaler jeg innstillingen.
Ranveig Frøiland (A): Eg har hatt gleda av å leia ar­
beidet med delutgreiinga av opne høyringar, og eg er vel­
dig glad for at Presidentskapet i det alt vesentlege sluttar
seg til fleirtalsinnstillinga som ligg føre frå dette utvalet.
Når vi i dag ser kor lita interesse det er i stortingssalen
for dette med opne høyringar i forhold til kva det var for
fem år sidan, då vi diskuterte opne høyringar den gangen,
viser det veldig klårt at det har vore ei god ordning, som
bør halda fram som ei permanent ordning. Det viser òg
talet på høyringar i denne tida. Det har vore 17 høyrin­
gar, og åtte av dei har vore i kontroll­ og konstitusjonsko­
miteen.
Vi kjem no til å innføra opne høyringar som ein ho­
vudregel -- alle unnateke Høgre er med på det -- og det
synest eg er veldig bra. Det bør vera slik at det meste av
det som går føre seg i Stortinget, skal vera ope. Med
snart 16 års erfaring frå Stortinget har eg tenkt over om
nokre av dei høyringane eg har vore på, burde ha vore
lukka. Men ikkje ei kjem eg på som skulle ha vore lukka.
All erfaring talar for at openskap i forhold til høyringar i
komiteane er heilt naturleg.
Eg trur at både enkeltpersonar, grupperingar, organi­
sasjonar og ulike media kan få betre høve til å skaffa seg
informasjon i konkrete saker dersom openskap vert ho­
vudregelen. Det vert òg større openskap når det gjeld
korleis den enkelte organisasjon prøver å påverka Stor­
tinget. Det er klårt at openskap i eit demokrati er viktig i
seg sjølv. Eg trur faktisk òg at openskap kan medverka til
å heva kvaliteten på den informasjonen som Stortinget

11. juni -- Åpne komitehøringer og forslag fra repr. Sponheim og Kvassheim om
mer åpenhet i stortingskomiteens arbeid mv.
2001 3533
mottar, fordi openskap gjer at folk stiller betre førebud­
de, og interessegrupper kan medverka både til å korrigera
og til å supplera kvarandre. Eg trur openskap er ein føre­
setnad for at partane i dei ulike sakene har ei moglegheit
for å setja seg inn i motparten sine argument og sjølv pre­
sentera eventuelle motsetnader. Dette trur eg i utgangs­
punktet kan betra Stortinget som avgjerdsorgan.
Når det gjeld om ein skal ha opne høyringar samstun­
des som det er møte i stortingssalen, er eg veldig glad for
at Arbeidarpartiet og Høgre står saman om at det ikkje
skal skje. Stortinget skal vera landets framste sal og talar­
stol. Så når det øvste forum for politikk skal debattera, og
politiske avgjerder skal takast, kan ein ikkje sitja i høy­
ringar i dei ulike komiteane. Det er difor eit veldig viktig
prinsipp at det ikkje skal skje parallellitet der. Vi er alle
innstilte på at fagkomitear er eit verkemiddel som Stor­
tinget har sett ned for å fungera betre som heilskap, og at
komiteane ikkje i seg sjølve skal vera eigne organ som
det er det viktigaste å vera i, men at det framleis er salen
som er den viktige arenaen. Dette trur eg er svært viktige
prinsipp, og som sagt er eg glad for at det ikkje vert gjort
endringar i forhold til det.
Eg er sjølvsagt heilt samd med Presidentskapet i at det
ikkje er nødvendig å ta stenografiske referat i alle saman­
hengar. Kyrkje­, undervisnings­ og forskningskomiteen
har nett hatt si høyring når det gjeld kvalitetsreforma i
høgare utdaning, der vi la opp til ei tilnærma lik høyring
til det som vi kjem til å vedta i dag, og eg vil seia at det
fungerte veldig bra. Vi hadde ikkje stenografiske referat,
men prøvde å leggja høyringa opp etter dei retningslinene
som i dag kjem til å verta vedtekne i forretningsordenen.
Eg trur i det heile at ein har kome fram til ei god ord­
ning i Presidentskapet. Eg ser at det er nokre småting
som ein ikkje går inn for, men desse synest eg er litt un­
derordna. Eg er -- som sagt -- glad for at fleirtalet i Presi­
dentskapet sluttar seg til fleirtalet i utvalet. Stortinget
sluttar seg òg til dei viktige hovudprinsippa.
Når det gjeld iverksetjing, ser eg ikkje så alvorleg på
om det vert i oktober i år eller i januar neste år. Her trur
eg Presidentskapet har funne ei praktisk ordning som
gjer at ein kan få dette til å fungera, og det er faktisk det
viktigaste.
Svein Ludvigsen (H): På vegne av Høyre tar jeg opp
forslag nr. 4, som er gjengitt på innstillingens side 6. Her
foreslår jeg på vegne av Høyre at komiteenes høringer
som regel skal foregå for lukkede dører. Men det skal
være helt opp til komiteen selv å avgjøre om de ønsker at
en høring skal foregå for åpne dører -- det være seg helt
eller delvis. Et vanlig flertall skal på vanlig måte avgjøre
graden av åpenhet eller lukkethet.
Det er da straks nødvendig å understreke at Høyre
klart skiller mellom kontrollhøringer og vanlige komite­
høringer. Kontrollhøringer skal -- som nå -- føres i full
åpenhet, og vårt forslag kan ikke utlegges dit hen at
Høyre har prinsipielle innvendinger mot åpenhet gene­
relt.
Vi har nemlig ingen problemer med å forstå ønsket
om åpenhet om hva som foregår i høringene, hvor politi­
kere og bedrifter, organisasjoner og privatpersoner møtes
for å utveksle informasjon og påvirke beslutninger som
skal fattes i Stortinget. I så måte har Høyre selvsagt for­
ståelse for flertallets argument slik det blir fremført både
i Dokument nr. 19 og av flertallet i Presidentskapets inn­
stilling som vi behandler i dag. Jeg viser for øvrig til
stortingspresidentens innlegg og hennes redegjørelse.
Høyres motvilje mot en generell regel om at alle
komitehøringer skal være åpne, bygger på motforestillin­
ger av mer praktiske årsaker. Vi mener at fremdriften i ko­
miteenes arbeid vil bli hemmet på en slik måte at fordelen
med åpenhet ikke oppveier ulempene. Organiseringen av
representantenes, komiteenes og Stortingets hverdag blir
etter vår mening langt mer krevende, og arbeidsbetingel­
sene forringes såpass mye at det ikke kan forsvares.
For Høyre er det selvsagt at alle komitehøringer -- og
det dreier seg altså om flere hundre hvert år -- foregår på
tider hvor Stortinget eller Odelstinget ikke har møter, slik
praksis er i dag når vi har åpne høringer. Forslaget vil
uten tvil medføre langt flere natt­ og kveldsmøter i komi­
teene, med de ulempene det medfører. Praktiske hensyn
og problemer knyttet til organiseringen av så mange åpne
komitehøringer, kan etter vår mening ikke forsvares ut
fra det man måtte vinne ved større åpenhet, når man des­
to mer, slik vi foreslår, kan åpne høringene med et vanlig
flertall i komiteen. For de av oss som har fulgt noen bud­
sjettbehandlinger i en travel komitehøst, oppfattes ar­
beidssituasjonen som å bli langt verre enn den allerede
er, med flertallets innstilling.
Vel nok argumenterer flertallet med at antall komite­
høringer vil gå ned når de blir åpne, men da faller etter
Høyres mening på en måte argumentasjonen på sin egen
urimelighet. Hvis man skal bruke åpenhet for å få ned an­
tall høringer, blir på en måte det gode det godes fiende,
og man kan spørre: Hvor er da det demokratiske frem­
skrittet?
Høyre mener det er viktig at flest mulig får anledning
til å fremme sin sak og sine argumenter for Stortingets
komiteer. Flertallets forslag vil etter min oppfatning lett
kunne føre til at man flytter høringene fra komiteene til
fraksjonene, og igjen må man kunne spørre: Hvor er da
det demokratiske fremskrittet?
Jeg viser for øvrig til argumentasjonen som Høyres
representant i utvalget, Inge Lønning, har tatt inn i Doku­
ment nr. 19, delutredningen om de åpne høringene som
utvalget som har utredet Stortingets kontrollfunksjoner,
har avgitt.
Høyre finner det altså lite formålstjenlig å la begrepet
«høring» omfatte alle ulike former for innhenting av in­
formasjon som komiteene benytter. Vårt syn er at flertal­
lets forslag innfører et regelverk for komiteenes arbeid
som baserer seg på et så omfattende og udifferensiert hø­
ringsbegrep at det vil kunne få vidtrekkende og utilsikte­
de uheldige konsekvenser for Stortingets og representan­
tenes arbeidsform og funksjon.
Som jeg allerede har sagt, mener Høyre at de grunner
som kan anføres til fordel for åpenhetsprinsippet ved
kontrollhøringer, er av prinsipiell art og derfor må tilleg­
ges avgjørende vekt. Derimot: Når det gjelder det vanlige

11. juni -- Åpne komitehøringer og forslag fra repr. Sponheim og Kvassheim om
mer åpenhet i stortingskomiteens arbeid mv.
2001
3534
komitearbeidet og derigjennom de løpende høringer for
informasjonsutveksling, vil de hensyn som taler for full
åpenhet ved komitehøringer, ikke på samme måte kunne
anføres nødvendige. Her mener Høyre vi må ha en langt
mer pragmatisk tilnærming, og da må praktiske hensyn
tas med i vurderingen på en langt annen måte enn når det
gjelder kontrollhøringene.
Med andre ord: For Høyre veier de praktiske argu­
mentene som taler mot åpenhet som generell regel for all
ekstern informasjonsinnhenting, tyngre enn de pragma­
tiske argumentene som taler for.
Derfor fremmer jeg altså på vegne av Høyre et alter­
nativ til § 21 fjerde ledd første og annet punktum i for­
hold til det som flertallet har lagt i bunnen.
Presidenten: Svein Ludvigsen har tatt opp det forslag
han refererte til.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg synes det er en viktig dag i
dag, når Stortinget etter all sannsynlighet nå kommer til å
vedta at det blir en speilvending av prinsippene når det
gjelder høringer, at alle skal være åpne, istedenfor at det
skal måtte vedtas spesielt at det skal være åpen høring.
Dette er et viktig skritt på veien mot enda større åpenhet i
Stortinget. Personlig er jeg av den oppfatning at også
Stortingets komitemøter normalt bør være åpne. Så langt
har det ikke vært mulig å gå i denne omgang, men det går
i hvert fall et langt steg i denne retningen.
Jeg minnes da kontroll­ og konstitusjonskomiteen be­
søkte det kanadiske parlament for noen år siden. Der var
alle komitemøter åpne og ble overført i fjernsyn i egne
kanaler. Vi fortalte at våre møter alltid var hemmelige,
og at de i tillegg var hemmelige når vi hadde besøk av in­
teresseorganisasjoner som skulle legge frem sin sak. Da
fikk vi spørsmålet: Hvorfor i all verden deltar dere da i
komitearbeidet og i komitemøtene? Det var litt tankevek­
kende, for det er jo de politiske meningsutvekslinger som
velgerne bør gjøres kjent med. Nå blir i hvert fall hørin­
gene åpne, og det vil være meget nyttig, ikke bare for
åpenheten overfor media, men også fordi det betyr end­
ringer i praksis, ved at komiteinnstillingene da kan refe­
rere til informasjoner som er mottatt muntlig i en høring,
noe vi i dag ikke kan gjøre. Hva er vitsen med høringer
når man ikke kan bruke den informasjonen som kommer
muntlig?
I tillegg vil det være mulig for -- la oss si -- konkurre­
rende interesseorganisasjoner å være til stede og høre
hva konkurrenten sier til en komite. Det i seg selv vil
også være et steg i riktig retning. Hvis f.eks. NHO i
finanskomiteen sier noe LO er dypt uenig i og mener er
faktisk feil, vil LO kunne være til stede og arrestere -- se­
nere i hvert fall -- både i offentlig debatt og når de selv
skal uttale seg, det som er fremlagt. Når de i dag møtes
hver for seg, vil ikke den muligheten foreligge. Derfor er
det en stor dag når komitehøringene nå blir åpne.
Grunnen til at jeg også i utvalget har gått inn for at det
bør være en tredjedel av komiteenes medlemmer som
skal kunne kreve høring, og som skal kunne bestemme
også hvem de vil høre, er at høringer først og fremst er en
del av en helhet når det gjelder Stortingets kontrollvirk­
somhet.
Basert på de holdninger som rører seg i Kristelig Folke­
parti, Høyre og Arbeiderpartiet, er det lite som tyder på
at vi i nær fremtid får en flertallsregjering, men hvis vi
tenker oss at man som system har en flertallsregjering,
vil jo mulighetene for mindretallet til å utøve sin kon­
trollvirksomhet bli sterkt svekket når det er et flertall i
komiteen som må til for å kreve høring og kontroll­
høring. Og når flertallet representerer Regjeringen, kan
man altså blokkere for den nødvendige kontrollvirksom­
het. Jeg synes det er leit at man i denne omgang ikke får
innført forslagene om at man skal ha mindretallsrettighe­
ter. Mindretallsrettigheter i et parlament hvor det i de
tider det eksisterer en flertallsregjering, er en stor, viktig
demokratisk sikkerhetsventil for at ikke flertallet -- skal
vi si -- stopper kontrollvirksomheten som Stortinget har
som en av sine hovedoppgaver. Det er i den sammenhen­
gen dette med mindretallsrettighetene må forstås. Som
sagt er vel ikke dette noe som er interessant i den nær­
meste fremtid, på grunn av visse partiers motstand mot
flertallsregjeringer eller muligheter til å få det.
La meg også nevne at vi synes ordningen med åpne
høringer burde tre i kraft så fort som mulig, og det natur­
lige er ved det nye stortinget. Jeg tror en del av de prak­
tiske tingene er dramatisk overdrevet, og mener dette
burde være mulig. Derfor vil jeg få lov til å ta opp forsla­
get fra Presidentskapets medlem, Hans J. Røsjorde, i og
med at han holder på med forsvarskomitesaker. Jeg vil
også nevne at jeg tror det er mange andre som driver med
komitemøter. Det at det ikke er så mange i salen, må ikke
tolkes dit hen at det er liten interesse for dette.
Jeg har også for så vidt akseptert at Presidentskapet
avviser forslaget fra utvalget om mulighet for å ha en
møteleder som ikke er komiteleder, eller en som ikke sit­
ter i komiteen. Det er greit, det trenger egne begrunnel­
ser, og det kan eventuelt tas opp av de av oss som mener
det vil være riktig, ved en senere anledning. Nå -- på tam­
pen av sesjonen -- har vi heller ikke hatt tid til å følge så
godt med at vi kan si det hadde vært nødvendig med et
eget forslag, og vi vinner ikke frem. Men jeg vil varsle at
den muligheten selvsagt vil foreligge i neste stortingspe­
riode.
Presidenten: Carl I. Hagen har tatt opp det forslag han
refererte til.
Jorunn Ringstad (Sp): Som fleire før meg har vore
inne på i debatten, er det ei viktig sak som er oppe i Stor­
tinget i dag. Det er verdifullt at det blir størst mogleg
openskap i arbeidet både i komiteane og på Stortinget ge­
nerelt.
Som det gjekk fram av innlegget til stortingspresiden­
ten i starten av debatten, er det ein del mindretal i innstil­
linga frå Presidentskapet.
Eit fleirtal i utvalet, som vart leidd av Ranveig Frøi­
land, meinte at høyringar skulle haldast, og at ein skulle
be om å få folk til høyring, dersom det vart sett fram krav
om det av minst ein tredjedel av medlemene i komiteen. I

11. juni -- Åpne komitehøringer og forslag fra repr. Sponheim og Kvassheim om
mer åpenhet i stortingskomiteens arbeid mv.
2001 3535
Presidentskapet er det eit fleirtal som meiner at det må
vere halvparten av medlemene i komiteen for at ein må
kunne krevje at høyringar skal haldast.
Representantane Hans J. Røsjorde, Odd Holten og eg
sjølv har i Presidentskapet slutta oss til det som er forsla­
get frå fleirtalet i utvalet, at ein tredjedel av komiteen
sine medlemer skal vere nok til å krevje opne høyringar.
Vidare har dei same medlemene i Presidentskapet
også meint at ein ikkje skal vere så absolutt når det gjeld
om opne høyringar skal kunne haldast samtidig med at
det er møte i Stortinget eller i avdelingane. Fleirtalet i det
utvalet som eg har referert til, meinte at det burde vere
nok å seie at dersom det er mogleg, bør ein unngå at
komitehøyringar vert haldne samtidig med møter i Stor­
tinget eller i avdelingane. Bakgrunnen for at eit mindretal
i Presidentskapet slutta seg til det som fleirtalet i utvalet
meinte, er nettopp det som også representanten Carl I.
Hagen var inne på, at det kan føre til at det kan bli komi­
temøte ganske seint på kvelden. Det kan òg føre til at ko­
miteane kanskje vel å halde færre høyringar, nettopp for
å unngå dei seine kvelds­ og nattemøta.
Eg skal få ta opp det som er forslaga frå mindretalet i
Presidentskapet, forslaga nr. 1, 2 og 3, frå Hans J. Røs­
jorde, Odd Holten, og Jorunn Ringstad.
Presidenten: Jorunn Ringstad har tatt opp de forslag
hun refererte til.
Odd Einar Dørum (V): Det er en historisk og positiv
dag når Stortinget bestemmer seg for å speilvende prin­
sippet om høringer, og et klart flertall stadfester det. Det
er samtidig slik at det har skjedd noen politiske vandrin­
ger, som jeg skal gi en kort kommentar til.
Arbeiderpartiet har beveget seg fra egentlig ikke å
være for dette til å være for, og Høyre, som prinsipielt
var for, har beveget seg til en slags pragmatisk begrun­
nelse for ikke å være for. Det tar jeg til etterretning. Bort­
sett fra når det gjelder så prinsipielt viktige spørsmål som
borgernes innsyn i Stortingets arbeid, og ikke minst
spørsmål om høringer, hvor vi får se hvem som prøver å
påvirke gjennom dokumentasjon, synes jeg det helst bur­
de vært gjenstand for prinsipielle betraktninger og ikke
pragmatiske betraktninger. Ut fra min erfaring med
komitesystemet i Stortinget tror jeg man faktisk klarer å
håndtere de pragmatiske betraktningene på en god og
skikkelig måte. Jeg har ingen erfaring som tilsier at det
ikke er slik. Jeg synes derfor man skulle tatt det prinsipi­
elle, og jeg undrer meg på om det kanskje bak represen­
tanten Ludvigsens tanker ligger en slags motvilje mot å
la dette komme fram, men jeg får holde meg til den argu­
mentasjonen han har brukt her i salen i dag.
Når det gjelder innstillingen, står Venstre på de sam­
me betraktningene som representanten Hagen framførte.
Det er at ut fra Stortingets kontrolloppgaver synes vi det
er viktig at et mindretall skal kunne kreve en høring og
hvem som skal møte, slik at vi vil stemme for de forslag
som nettopp er tatt opp av representanten Ringstad på
vegne av henne selv og de andre i Presidentskapet.
Når det gjelder spørsmålet om når høringene skal hol­
des, følger jeg opp det som jeg selv har vært med på i den
utredningsgruppen som har sett på dette. Jeg synes at så
langt som det er mulig, skal man unngå å kollidere med
møter i Stortinget. Men vi må også her kunne få holdt
høringene, slik at jeg står ved det forslaget som også her
et mindretall har tatt opp.
Når det gjelder den tidsmessige gjennomføringen, er
jeg for at dette bør skje så snart som mulig, og vil på det
punkt stemme for det forslag som er fremmet av Presi­
dentskapets medlem Hans J. Røsjorde.
Presidentskapet har i denne omgang ikke fulgt opp
den delen av Venstres Dokument nr. 8­forslag som går
på lobbyisme og registrering. Jeg er enig i det som er an­
ført av Presidentskapet, at det er et skritt i positiv retning
når man ved oppslag får se hva slags saker som er oppe
til behandling når høringene er åpne, og at man får vite
hvem som skal møte. Jeg er helt enig i at det er et bidrag
til å få innsyn i spørsmålet om lobbyisme. Men basert på
mine erfaringer gjennom et langt politisk liv vil jeg si at
lobbyisme­fenomenet utvikler seg nå på en slik måte at
jeg ikke tror disse skrittene er tilfredsstillende for å hånd­
tere det spørsmålet. Jeg vil forbeholde meg retten til å
komme tilbake til det i det utvalget jeg sitter, og som skal
se på Stortingets kontrolloppgaver. Venstre tar derfor
ikke opp noe forslag her i dag. Men vi vet at vi har en an­
ledning til å komme tilbake til det.
Det har etter hvert blitt slik at jeg for min del har vært
i situasjoner hvor jeg har måttet si til folk at jeg må vite
hvem de representerer hvis samtalen skal fortsette. Når
den skikk som har vært blant folk med at vi vet hvem de
er, og hvor de kommer fra, erstattes av en kultur der vi
nærmest må utfordre noen til å vise åpent visir, har vi
kommet i en situasjon hvor vi antakelig må tenke gjen­
nom hvordan vi skal sørge for at de som er betalte og
profesjonelt engasjerte lobbyister, kan registreres på en
måte som er kjent for offentligheten.
Men som sagt: Dette vil Venstre forbeholde seg retten
til å komme tilbake til gjennom det arbeid som skjer i det
utvalget hvor jeg deltar som medlem.
Tom Thoresen (A): I den politiske debatten er det en
del honnørord som står umiddelbart sterkt, men som
utvilsomt kan problematiseres. Ett av dem er begrepet
åpenhet.
Åpenhet i Stortingets alminnelige arbeid forstås som
at borgerne skal få innsyn. De som høres i komitehørin­
ger, skal få innsyn i hverandres uttalelser, og det demo­
kratiske system skal dermed bli mer funksjonelt. Ved alle
de anledningene Stortinget har hatt debatter om åpne hø­
ringer, har dette vært den ene innfallsvinkelen. Som kjent
førte dette i 1995 til at Stortinget med én stemmes over­
vekt innførte forsøk med åpne høringer. Mot dette hoved­
synet har det hele tiden stått ett synspunkt og ett resonne­
ment rundt Stortingets funksjonalitet og plenumsalens
overordnethet i forhold til komiteer og annen virksomhet
i huset.
Jeg er for min del helt enig i at systemet med mulighe­
ten til å ha åpne komitehøringer nå gjøres permanent.

11. juni -- Åpne komitehøringer og forslag fra repr. Sponheim og Kvassheim om
mer åpenhet i stortingskomiteens arbeid mv.
2001
3536
Ikke minst synes jeg at argumentasjonen for det står
svært sterkt når det dreier seg om Stortingets kontroll
med forvaltningen. Når det derimot dreier seg om den al­
minnelige saksforberedende virksomheten i komiteene,
og det er saksforberedende virksomhet dette er, er min
skepsis noe større. Vel er det riktig, som bl.a. Odd Einar
Dørum sa, at det er viktig at allmennheten har oversikt
over hva slags påvirkning Stortinget utsettes for, hvem
som påvirker, og hvilke argumenter de bruker. Men det
er også slik at et system hvor man uten særskilt vedtak
ikke kan få forklare seg for en stortingskomite uten i of­
fentlighet, antakelig vil være et system som vil favorisere
de sterke og de best organiserte interessegrupper -- de
som har mulighet til å forberede seg, de som har mulig­
het til å lage et PR­ og medieopplegg omkring sin virk­
somhet -- mens svakere enkeltmennesker og andre inter­
essegrupper som Stortingets komiteer antakelig også vil
ha stort behov for å få synspunkter fra, nå vil ha vanskeli­
gere for å klare seg i den type konkurranse.
Med all respekt for åpenheten vil jeg for egen del si at
er det noe sted man bør ha anledning til å komme som en
Nikodemus om natten, er det overfor den beslutningsta­
kende, høyeste myndighet i landet. Det fordi at også de
som er redde for andre typer motforestillinger i samfun­
net om de nærmer seg Stortinget, skal kunne gjøre det
med stor frimodighet og med stor trygghet. Den meka­
nismen tror jeg er der uansett.
Derfor tror jeg at et vedtak i dag om å såkalt speilven­
de, dvs. gjøre det til normalitet at stortingshøringene er
åpne, vil føre til to ting. Det vil føre til at flere kommer
ad andre kanaler, altså til representanter og partigrupper
enkeltvis, og jeg er redd for at dette på sikt skal føre til
det Carl I. Hagen i sitt innlegg her i stad ønsket seg, nem­
lig at komitemøtene blir åpne. Hvis komitemøtene blir
åpne, får vi en annen type parlamentarisme i Norge enn
den vi har i dag. Da vil den politiske debatten utkjempes
der, når offentligheten står på der, mens komiteenes evne
til i ro og mak å finne fram til politiske flertall, kompro­
misser og andre løsninger vil bli meget sterkt skadeliden­
de. Det er derfor en utvikling som jeg håper ikke skal
komme, og som jeg i hvert fall er glad for at jeg ikke skal
få oppleve selv.
Til slutt vil jeg si at fordi plenumssalen skal være det
viktigste organ, må det være åpenbart riktig -- som Presi­
dentskapets flertall går inn for -- å si at andre offentlige
virksomheter i Stortingets regi ikke kan skje samtidig.
Det kan ikke være slik at vi har en stortingssal som alle­
rede i dag er betenkelig tømt for interesseinnhold og
medieoppmerksomhet, skal tape enda mer til andre deler
av husets virksomhet.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Det har de senere år
vært flere reformer i Stortinget når det gjelder vår
arbeidsmåte og forretningsordenen. Jeg vil gjerne gi pre­
sidenten og andre som har medvirket til det, honnør for at
det har vært foreslått og gjennomført slike endringer i
Stortingets arbeidsmåte. Jeg synes vel personlig at spon­
tanspørretimen er den mest vellykkede av disse reforme­
ne. Men også de åpne høringene har så langt fungert bra,
særlig når det har gått på viktige kontrollsaker, og det er
også i slike saker åpne høringer har sin største betydning.
I dag inviteres altså Stortinget til å speilvende prinsip­
pet, slik at alle høringer i prinsippet blir åpne, men en
kan vedta at de ikke skal være det. Jeg har, riktignok etter
noe tvil, kommet til at jeg synes det er riktig, bl.a. ut fra
det argumentet som representanten Dørum fremførte, at
det kan være nyttig at de som henvender seg til komiteen,
også blir underkastet offentlighetens søkelys. Vi vet hva
de forsøker å påvirke Stortinget med, og hvordan de gjør
det. Men jeg tror like fullt at dette etter relativt kort tid
kan komme til å føre til at interessen for denne type hø­
ringer i komiteene vil synke. Vi som har sittet i ulike ko­
miteer i Stortinget og vært med når ulike organisasjoner
og andre kommer for å fremme sitt syn, vet at dette ikke
er så forferdelig spennende at det kommer til å kreve de
store medieoppslag. Og jeg tror derfor at journalistenes
og andres interesse for disse høringene etter hvert kom­
mer til å bli kraftig redusert. Det er i og for seg ikke noe
problem i seg selv, men jeg tror ikke jeg er noen stor pro­
fet når jeg spår at slik vil det utvikle seg. Faren er hvis
det også medvirker til å redusere interessen for de vikti­
ge, åpne høringene i kontrollsaker, slik vi har hatt en del
eksempler på i siste periode. Hvis så skulle skje, ville det
være en beklagelig konsekvens. Men her håper jeg at må­
ten vi organiserer dette på, og praksisen som utvikler seg,
vil gjøre at en kan opprettholde interessen for disse vikti­
ge høringene, og så får interessen for dem som er av
mindre betydning, heller bare synke.
Jeg vil avgrense meg fra det synspunktet som repre­
sentanten Hagen gav uttrykk for når han håpet at dette
var et ledd i en utvikling som skulle føre til at også de
vanlige drøftingene i komiteene -- de vanlige komitemø­
tene -- blir åpne. Der er jeg enig med representanten Tom
Thoresen. Jeg tror ikke det vil være noen fremgang for
demokratiet, for parlamentarismen og for arbeidet i Stor­
tinget, selv om en har en slik praksis i en god del andre
land. Det som vil skje hvis de alminnelige komitedrøftin­
gene blir åpne, er jo at komiteen som arena for å finne
kompromissløsninger -- og som jo er særdeles viktige,
spesielt i situasjoner med mindretallsregjeringer -- vil bli
ødelagt. Det er klart at det blir vanskelig for partier og re­
presentanter å antyde kompromissløsninger og forlate
sine primære standpunkter osv. i et komitemøte hvis dis­
se er åpne, og de deretter kan bli brukt -- for ikke å si mis­
brukt -- av mediene. Jeg vil derfor advare mot en slik ut­
vikling.
En kan si at langt på vei har noe av dette allerede
skjedd. Vi vet at det skjer stor grad av lekkasjer fra komi­
teenes drøftinger. Partiene løper ut derfra og kunngjør
ikke alltid bare sine egne standpunkter, men dessverre
også andres -- noe som ikke skal finne sted, og som langt
på vei kan føre til at de reelle drøftingene blir flyttet over
i andre fora. Dersom drøftingene blir åpne, vil det i hvert
fall bli slik når komiteen som kompromissforum vil bli
ødelagt. Nå slipper iallfall representanten Tom Thoresen
å oppleve dette, siden han dessverre forlater Stortinget
etter denne sesjonen. Jeg håper, selv om jeg har sagt ja til
en ny periode, at jeg heller ikke får oppleve dette i årene

11. juni -- Forslag fra Utvalget til å vurdere stortingsrepresentantenes arbeidsvilkår mv.
2001 3537
som kommer, men at komiteene fortsatt kan være lukket
når det gjelder vanlige drøftinger, og være en arena for
reelle drøftinger og kompromiss.
For øvrig synes jeg det er rimelig at et mindretall på
1/3 i komiteene kan be om åpne høringer. Det har noe
med mindretallsinteressen å gjøre, og jeg synes at et så­
pass stort mindretall som 1/3 bør ha en slik rett. På det
punktet støtter jeg det forslag som er tatt opp av medlem
av Presidentskapet representanten Jorunn Ringstad.
Inge Lønning (H): Representanten Carl I. Hagen hev­
det at dette er en stor dag i Stortingets historie. Det er jeg
usikker på. Det vil vise seg. Derimot er jeg sikker på en
annen ting, nemlig at dette kommer til å skape flere leng­
re dager i Stortingets historie i fremtiden.
Det som er uenigheten i innstillingen og i den under­
liggende utredning fra Frøiland­utvalget, er ikke en
uenighet av prinsipiell art. Det er enighet når det gjelder
intensjonene, nemlig at Stortingets arbeid skal være så
åpent som mulig, og at det skal være innsyn i nasjonal­
forsamlingens arbeid. Men det er også enighet om at det
er viktig at nasjonalforsamlingens arbeid kan tilretteleg­
ges med sikte på optimal kvalitet, dvs. at arbeidet kan ut­
føres på en så grundig og forsvarlig måte som mulig.
Mitt utgangspunkt har vært at Stortinget som lovgi­
vende og bevilgende myndighet i dette land har mange
ulike typer oppgaver. Den oppgave som heter kontroll
med forvaltningen, står i en særstilling når det gjelder be­
hovet for åpenhet. Derfor har mitt resonnement vært at
det ikke uten videre er sikkert at man styrker denne siden
ved Stortingets virksomhet ved å sette den på linje med
alle de sidene av Stortingets virksomhet som har med
forberedende informasjonsinnhenting å gjøre. Min frykt
har vært at man tvert imot kan risikere å nivellere den
kvalitativt særskilte oppgave som har med kontroll av
forvaltningen å gjøre. Hvem som vil få rett i dette, vil
bare fremtiden kunne vise.
Men la meg peke på at det er et element av paradoks­
alitet i flertallets oppfatning, når man som ett av argu­
mentene for å gjøre åpenhet til normalordning hevder at
det vil kunne føre til en sanering av antall møter med
eksterne grupper i komiteenes regi. Dette viser jo til det
som er dilemmaet, nemlig at det i Stortingets arbeid til
enhver tid også vil være behov for noen former for kom­
munikasjon som ikke er åpne for publikum og for medie­
ne. Representanten Hagen antydet at neste skritt i den
prosessen som han så for seg i forlengelsen av dagens
reform, ville være at også komiteenes møter blir åpne.
Jeg er enig med de representantene som har sagt at de
tror det vil være en særdeles uheldig utvikling. Det enes­
te man vil oppnå med det, er at de konsensusskapende
prosessene som er nødvendige i forberedelsen av store
saker, vil skyves ut av komiteene. Resultatet vil bli mind­
re gjennomsiktighet enn det vi har i dag.
Uenigheten i denne sak er, som jeg sa, ikke av prinsi­
piell art. Det er en uenighet om hva som er de sannsynli­
ge virkningene av det vi vedtar i dag. Derfor får jeg av­
slutte med å si at jeg håper at de intensjonene som vi er
felles om, kan bli ivaretatt ved å speilvende dagens prin­
sipp for komitehøringer. For så vidt håper jeg at jeg tar
feil i min vurdering av hva som vil bli de sannsynlige ef­
fektene.
Borgernes innsyn i Stortingets arbeid er viktig. At
Stortingets arbeid kvalitativt sett kan bli så godt som mu­
lig, er viktig. Det er balansepunktet mellom disse to hen­
syn vi diskuterer, og jeg vil fremdeles lande på den kon­
klusjon at balansepunktet er best lokalisert ved mindre­
tallets forslag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3615)
S a k n r . 3
Innstilling fra Stortingets presidentskap om forslag
fra Utvalget til å vurdere stortingsrepresentantenes
arbeidsvilkår mv. (Innst. S. nr. 340 (2000­2001), jf. Do­
kument nr. 17 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra Presidentskapet vil presi­
denten foreslå at lengste taletid for saksordførers innled­
ningsinnlegg settes til 10 minutter. Taletiden for øvrige
talere settes til 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg.
-- Det anses vedtatt.
Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl (ordfører
for saken): Det forslag som nå er fremlagt, innebærer det
største og viktigste bidrag til å forbedre stortingsrepre­
sentantenes arbeidsvilkår på flere tiår.
I all hovedsak støtter Presidentskapet forslagene fra
Brørby­utvalget.
De parlamentariske gruppene skal få midler til å lønne
én rådgiver eller sekretær for hver representant. I tillegg
skal hver gruppe, uansett størrelse, ha to personer som en
basisbemanning. I kroner innebærer forslaget at tilskud­
dene til gruppene nesten vil være fordoblet i forhold til
dagens nivå, når reformen er fullt gjennomført i løpet av
en 2--3 års periode. Gruppene vil både kunne ansette nær­
mere 60 nye medarbeidere og få en noe mer romslig øko­
nomi enn det de har hatt til nå.
Styrkingen av gruppesekretariatene er svar på et klart
uttrykt ønske fra representantene om å få mer arbeids­
hjelp. I en spørreundersøkelse blant representantene ble
det avdekket at hovedproblemet til representantene var
mangel på tid. Det er kanskje ikke en spesielt overras­
kende avsløring. Men innstillingen fra Brørby­utvalget
vitner om at utvalget har tenkt langt videre enn til å ville
sørge for at den enkelte representant får hjelp til å svare
på brev og e­post. Det går på muligheten til å ivareta om­
budsrollen overfor eget distrikt, og muligheten til å arbei­
de grundigere med de prinsipielle sakene. Og utvalget
har tenkt prinsipielt på hvordan maktforholdene i sam­
funnet vårt og i de politiske prosesser utvikler seg.
Hvis Stortinget, dvs. representantene og partigruppe­
ne, ikke står rustet til å møte stadig mer ressurssterke
politiske aktører og til å tilpasse seg nye aksjonsformer i

11. juni -- Forslag fra Utvalget til å vurdere stortingsrepresentantenes arbeidsvilkår mv. 2001
3538
og kanaler for det politiske arbeidet, risikerer vi at stadig
flere viktige beslutninger i realiteten blir fattet i andre fo­
ra. For egen del vil jeg imidlertid tilføye at uansett hvor
mange ansatte sekretærer eller rådgivere som blir knyttet
til gruppene, vil deres arbeidsinnsats bare måtte være en
støttefunksjon for representantene i deres arbeid. Det må
aldri bli slik at rådgivere mer eller mindre overtar ansva­
ret for det politiske oppdraget -- den politiske utformin­
gen eller det politiske arbeidet -- som representantene har
fått fra sine velgere.
Et flertall i Presidentskapet slutter seg til forslaget fra
Brørby­utvalget om å endre reglene for dekning av stor­
tingsrepresentantenes tjenestereiser innenlands. Heretter
vil Stortinget dekke alle tjenestereiser innenlands etter
reglene i statens reiseregulativ.
Utvalget har foreslått en lov om forbud mot visse for­
mer for økonomisk støtte til gruppene og representante­
ne. Presidentskapet har valgt ikke å gå inn for dette, fordi
det vil være vanskelig å trekke en grense mellom det som
bør være forbudt, og det som bør være tillatt, og det kan
bli problematisk å tolke og håndheve et slikt forbud.
Også på et par andre, mindre punkter avviker President­
skapets innstilling fra utvalgets. Vi har f.eks. valgt ikke å
gå inn for et eget tillegg i godtgjørelsen for Presidentska­
pets medlemmer. I stedet foreslår vi en videreføring av
dagens ordning, men med en beskjeden økning for dek­
ning av ekstrautgifter.
Presidentskapets flertall og mindretall har også en litt
annen vri enn Brørby­utvalget på hvordan individstøtten
til en representant som går ut av sitt parti i løpet av stor­
tingsperioden, skal anordnes. La meg uttrykke det lønnli­
ge håp at denne anordningen sjelden vil komme til an­
vendelse i tiden som kommer.
Med disse merknadene anbefaler jeg Stortinget å ved­
ta forslagene i innstillingen.
Berit Brørby (A): Jeg skal bare komme med noen
supplerende kommentarer til det stortingspresidenten nå
sa.
Siden jeg ble representant i 1985, altså for snart 16 år
siden, og fram til i dag har arbeidsvilkårene for represen­
tantene bedret seg betydelig. Men omgivelsene rundt
representantene og personifiseringen stiller også nye
krav til å være folkevalgt i Stortinget. Ikke bare at man
deltar i internasjonale møter og forsamlinger, men kravet
til den enkeltes evne til å stå fram, til å ta opp egne saker,
holde god kontakt med velgere i eget fylke, eget parti og
enkeltmennesker, nødvendiggjør en helt annen tilrette­
legging rundt representantene.
Med innstillingen fra Presidentskapet tas nye skritt for
å kunne gi representantene bedre mulighet til å yte enda
mer overfor sine velgere. Prinsippet om én ansatt i parti­
gruppene pr. representant skal gjennomføres innen tre år,
og vil gi et godt grunnlag for å gi representantene person­
lige råd og veiledning.
Forslagene som ble fremmet fra det utvalget jeg ledet,
bygde bl.a. på svar fra representantene gjennom en spør­
reundersøkelse. Vel var det mange forskjellige forslag,
som alt fra ønske om større middagsporsjoner til å kunne
ansette sin egen personlige rådgiver -- min ene og alene­
rådgiver. Når det gjelder det siste, legges det ikke til rette
for at den enkelte kan ansette sin egen rådgiver; det er
gruppene som skal ha arbeidsgiveransvaret for dem som
tilsettes. Men et hovedtrekk i svarene fra representantene
var at alle ville ha, for ikke å si måtte ha, mer personlig
assistanse. Det vil de nå få.
Et annet forslag som utvalget brukte mye tid på, var
differensierte godtgjørelser blant representantene. I dag
er det Presidentskapets medlemmer som har en annen av­
lønning enn representantene for øvrig. Riktignok kalles
det representasjonsgodtgjørelse, men er i realiteten lønn,
og blir innberettet som det. Utvalget mente derfor en
opprydding var nødvendig. Flertallet i utvalget mente at
kun Presidentskapets medlemmer skulle avlønnes høyere
enn resten av representantene, og her vil jeg bemerke at i
en rekke andre land har f.eks. parlamentspresidenten,
som det kalles, samme avlønning som landets statsminis­
ter. Jeg tar til etterretning at Presidentskapet vil viderefø­
re dagens ordning.
Til slutt: Det er virkelig et løft for å bedre arbeidsvil­
kårene og ikke minst hverdagen for representantene vi i
dag er invitert til å fatte vedtak om. Det er et helt nødven­
dig løft, vil mange si, det er å legge til rette for at de som
skal være representanter de neste fire årene, får en helt
annen mulighet enn de som går ut av Stortinget.
Carl I. Hagen (Frp): La meg først si at arbeidsvilkå­
rene for stortingsrepresentantene i årene fremover selv­
sagt kommer til å bli langt, langt bedre. Rent personlig
tror jeg man nå begynner å nærme seg en grense, fordi,
som stortingspresidenten påpekte, det kan bli en fare for
at rådgivere til slutt faktisk overtar for mye av represen­
tantenes arbeid. Det er en personlig bemerkning som må
ses på bakgrunn av at jeg kom hit første gang i 1974, og
den gang var det én kontorsekretær for de første 10 stor­
tingsrepresentanter. Man måtte ha 11 for å få to, og man
måtte ha 21 for å få tre kontorsekretærer, og det var noe
tilsvarende når det gjaldt gruppesekretærer. Så med det
som nå vil bli vedtatt, blir det en ganske dramatisk for­
bedring med prinsippet én til én. Og det skulle egentlig
ha vært interessant å ha hørt tidligere stortingspresident
Guttorm Hansens synspunkter på det løftet som nå tas.
Så vil jeg gå inn på dette med godtgjørelsene. Jeg har
merket meg at Presidentskapet er mer beskjedent enn det
utvalget var, og vi tar det til etterretning for vår del. Jeg
vil vise til forslaget som inntatt i innstillingen fra vårt
medlem i Presidentskapet, Hans J. Røsjorde, om også å
åpne for en godtgjørelse til komiteledere og nestledere.
Stortinget er jo en institusjon hvor man har innført et helt
annet prinsipp enn på de fleste andre steder, her har man
nemlig lik lønn for ulikt arbeid. Der har man altså hatt re­
presentasjonsgodtgjørelsen for medlemmer av President­
skapet som en ordning. Jeg synes faktisk det burde ha
vært som utvalget sier, ikke en representasjonsgodtgjø­
relse, men en høyere godtgjørelse, og det synes jeg også
det hadde vært naturlig at komiteledere og nestledere
fikk. På de aller fleste arbeidsplasser er det faktisk noen
forskjeller ettersom man har ansvar, gjerne også makt,

11. juni -- Trygdeoppgjeret 2001
2001 3539
men det hører sammen. Derfor burde man i hvert fall på
en forsiktig måte innføre det i Stortinget når det gjelder
Stortingets egne tillitsvalgte. Noen kan hevde at parla­
mentariske ledere også har en egen posisjon når det gjel­
der mye arbeid, men det er etter vår oppfatning en parti­
sak. Det får partigruppene, eventuelt partiene, gjøre noe
med hvis de mener at det er riktig. Men de stortingsvalg­
te, altså Presidentskapet, ledere og nestledere i komitee­
ne, burde også ha en noe høyere godtgjørelse.
Så er det dette med ordningen når representanter trer
ut av en gruppe, både i forhold til gruppen og til de repre­
sentanter som velger å gjøre det. Stortingspresidenten ut­
trykte håp om at dette bør være en ordning som sjelden
kommer til anvendelse, og jeg slutter meg helt til stor­
tingspresidentens uttalelse på det området. Det bør være
noe som kommer til anvendelse meget sjelden. Men det
som flertallet i Presidentskapet og utvalget gjør, er jo å
stimulere til det -- det er jo en direkte stimulans som nå
gjennomføres. Og det er faktisk en stimulans til større
problemer innad i partigruppene. Nå vil altså en repre­
sentant som eventuelt er litt misfornøyd, vite at ved å tre
ut av sin gruppe, så straffer han den gruppen på pungen
med 400 000 kr i mindre støtte, samtidig som han eller
hun selv vil motta 200 000 kr mer pr. år. Så selv om det
er regnskapsplikt og revisjonsplikt, er det mange måter å
få kvitteringer på for at man har benyttet konsulenttje­
nester -- til og med kan man gjøre det i nær familie uten
at det er noe problem. Selvsagt vil det da komme til be­
skatning og må oppgis. Men man vil berike seg selv ved
å tre ut av sin gruppe, og straffe gruppen. Og det er et
ganske tøft virkemiddel innad i en stortingsgruppe, det
som flertallet nå gir til dem som eventuelt har et annet
syn og er litt opposisjonelle, og som vil bruke det virke­
middelet til å true. Så her tror jeg flertallet er på ville vei­
er. Jeg tror faktisk man heller burde tenke på hvem det er
som har gjort at vi er her, og det er velgerne. De aller
fleste blir valgt som medlem av et parti, og da burde det
være den gruppen de blir valgt inn for, som beholder de
midlene til å representere velgerne som har valgt dem
inn.
Det siste jeg vil nevne, er vårt forslag, nr. 3, om at re­
gelverket for tjenestereiser bør fortsette som i dag. Det er
for å ha en viss kontrollmekanisme mot unødvendig rei­
sing. Så jeg tillater meg å ta opp forslagene nr. 1, 2 og 3
samt gjøre oppmerksom på at i forslag nr. 1 skal det være
III og ikke II C. Det er det korrekte når man ser på regle­
ne.
Presidenten: Det skal bli notert. Representanten Carl
I. Hagen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3,
(Votering, se side 3618)
S a k n r . 4
Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg til
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, overvåkings­
og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget) (Innst. S. nr. 283
(2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3619)
S a k n r . 5
Innstilling fra Stortingets presidentskap om beret­
ning for 2000 fra styret for «Mindegaven til Norge 1914
fra det norske utflytterfolk i Nord­Amerika» (Innst. S.
nr. 309 (2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3619)
S a k n r . 6
Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til den forberedende fullmaktskomité
(Innst. S. nr. 324 (2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3619)
S a k n r . 7
Innstilling fra valgkomiteen om valg av et medlem og
et varamedlem til styret for Nansenfondet og de dermed
forbundne fond (Innst. S. nr. 319 (2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3619)
S a k n r . 8
Innstilling frå sosialkomiteen om trygdeoppgjeret
2001 (Innst. S. nr. 299 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 89
(2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter,
og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Harald T. Nesvik (Frp) (ordfører for saken): Drøftel­
sene mellom staten, Norsk Pensjonistforbund, Funk­
sjonshemmedes Fellesorganisasjon og LO om regulering
av grunnbeløpet fant sted 3. og 4. mai i år. Organisasjo­
nene la under disse drøftelsene fram et krav om en juste­
ring av grunnbeløpet på i alt 5,35 pst., samt at partene
skulle bli enige om en opptrappingsplan for grunnbeløpet
for å kompensere for tidligere underreguleringer. For å
kunne nå målet om to tredjedels pensjon i 2007 krevde
organisasjonene at grunnbeløpet blir økt med 2,5 pst. på
pensjonsprosenten årlig i tillegg til den årlige regulerin­
gen. Gjennom drøftingene ble staten og organisasjonene
enige om årets økning i grunnbeløpet, og det ble satt til

11. juni -- Trygdeoppgjeret 2001 2001
3540
2 270 kr med virkning fra 1. mai i år . Dette vil innebære
en økning på 4,6 pst.
Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, vi­
ser til den enighet som er oppnådd mellom partene i drøf­
telsene, og støtter derfor Regjeringens forslag til regule­
ring av grunnbeløpet med 2 270 kr fra 1. mai.
Når det gjelder problemstillingene rundt at det i forbin­
delse med lønnsoppgjøret for 2000 ble enighet om å utvide
ferien for arbeidstakere med fire dager, understreker flertal­
let, alle unntatt Fremskrittspartiet, at pensjonen skal kom­
pensere for bortfall av arbeidsinntekt og ikke tap av ferie.
Flertallet støtter heller ikke kravet om en opptrap­
pingsplan fram til 2007, slik at full opptjening i folke­
trygden skal utgjøre to tredjedeler av lønnsinntekten.
Fremskrittspartiet er meget bekymret over den under­
reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden som har
funnet sted over en rekke år. Dette har medført at norske
pensjonister har fått en betydelig dårligere utvikling i sin
kjøpekraft enn det lønnsmottakerne har fått. Dette er en
utvikling som Fremskrittspartiet i en årrekke har forsøkt
å snu uten å få gehør for blant flertallet i denne sal. Fler­
tallet har en tendens til å gå for Regjeringens forslag uan­
sett hva som er resultatet.
Skal en få til en utvikling i pensjonen som er i tråd med
intensjonene fra 1967, kan en ikke lenger bare toe sine
hender og se en annen vei hver gang problemstillingene
dukker opp. Det som nå trengs, er handling, og ikke bare
festtaler om at en er kommet til enighet i årets oppgjør.
Det er gledelig at en er blitt enig i år, men hva med den un­
derregulering som har funnet sted i tidligere år? Og hvor­
for er det bare SV som støtter Fremskrittspartiets forslag
om en opptrapping av grunnbeløpet med 2,5 pst. pr år for å
nå målsettingen om to tredjedels pensjon i 2007?
Fremskrittspartiet kan ikke lenger sitte stille og se på
at norske pensjonister er en salderingspost i budsjettene.
Fremskrittspartiet tar pensjonistene på alvor, og er takk­
nemlig for den innsats de har lagt ned gjennom et lang
liv. Derfor er den underregulering av grunnbeløpet som
har funnet sted i en årrekke, bortimot en skam. Fremskritts­
partiet fremmer derfor forslag om at grunnbeløpet settes til
53 470 kr fra 1. mai, og ikke 51 360 kr, slik Regjeringen og
flertallet foreslår. Med Fremskrittspartiets forslag gjenvin­
ner vi verdien av grunnbeløpet slik det var i 1990.
Fremskrittspartiet fremmer også sammen med SV for­
slag om en opptrappingsplan fram til 2007, som er i tråd
med organisasjonenes ønsker.
Jeg fremmer herved de forslag som er inntatt i innstil­
lingen der Fremskrittspartiet står alene eller er sammen
med andre.
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Presidenten: Harald T. Nesvik har tatt opp de forslag
han refererte til.
Karin Lian (A): I drøftelsene mellom Norsk Pensjo­
nistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon,
Landsorganisasjonen i Norge og Regjeringen ble det
også i år oppnådd enighet om årets trygdeoppgjør.
Flertallet i komiteen understreker at opptjening av
ekstra feriedager ikke fører til økt årslønn. Flertallet me­
ner det er riktig at pensjonen skal kompensere bortfall av
arbeidsinntekt, og ikke tap av ferie.
Minstepensjonen for enslige vil øke med 4 068 kr til
92 100 kr og med 7 008 kr til 158 520 kr for ektepar. For
dem som ikke har opparbeidet seg tilleggspoeng ved yr­
kesdeltakelse, er særtillegget 79,33 pst. av grunnbeløpet
ved høy sats og 74 pst. ved lav sats.
De nye retningslinjene som ble vedtatt i budsjettet for
1999, ble også i år lagt til grunn. Det tas hensyn til både
den forventede og den historiske lønnsutvikling i forbin­
delse med fastsetting av grunnbeløpet. Flertallet er enig i
at grunnbeløpet økes med 4,6 pst. Ved denne veksten i
grunnbeløpet, og dermed også veksten i pensjonen med
tilleggspensjon, oppnås en inntektsutvikling for pensjo­
nistene om lag på linje med yrkesaktive.
I forbindelse med tidligere reguleringer av grunnbelø­
pet, har det etter organisasjonenes ønske også vært lagt
inn andre elementer enn bare økning av grunnbeløpet,
f.eks. bostøtteordningen, garantipensjon for fødte uføre og
opptrapping av særtillegget, som jeg har nevnt tidligere.
Minstepensjonen for både enslige og ektepar har --
gjennomsnittlig økt mer enn lønnsveksten i perioden
1967­2000.
Det må også nevnes at de særskilte skattereglene for
pensjonister er videreført. I 2001 utgjør fullt særfra­
drag i inntekt 17 640 kr. Også den særskilte skatteav­
grensningsregelen og satsen for trygdeavgift for pensjons­
inntekt på 3 pst. må tas med ved sammenligning med
yrkesaktive.
Spørsmål om hvor mye mer penger pensjonistene skal
få, må ses i sammenheng med tildeling og egenbetaling
av tjenester til helse og omsorg, når disse behovene mel­
der seg. Arbeiderpartiet vil yte hjelp etter behov uavhen­
gig av geografi og lommebok.
Vi ser fram til en avklaring av hovedmål og prinsipper
for et samlet pensjonssystem i forbindelse med arbeidet i
den nyoppnevnte pensjonskommisjonen.
Det er nå debatten om alle sider av vårt pensjonssys­
tem bør komme. Utfordringene som organisasjonene står
overfor, er å påvirke Pensjonskommisjonen i forkant av
den gjennomgang som skal skje.
Det er nå vi alle bør delta i diskusjonen om fordeling
av pensjon mellom yrkesaktive og ikke yrkesaktive, mel­
lom høytlønnede og lavtlønnede og mellom kvinner og
menn. Vi bør alle skaffe oss kunnskaper om hvordan vi
kan fordele de pengene vi har til rådighet, mellom gene­
rasjonene. Det er nå vi kan delta i diskusjonen om forde­
ling av skatter mellom yrkesaktive og pensjonister.
Pensjonskommisjonen er avhengig av at vi alle som
ansvarlige samfunnsborgere deltar og påvirker de enkelte
partiorganisasjoner, slik at de finner fram til gode løsnin­
ger for framtida.
Flertallet støtter Regjeringens forslag til økning av
grunnbeløpet fra 1. mai i år.

11. juni -- Trygdeoppgjeret 2001
2001 3541
Inger Stolt­Nielsen (TF): Jeg vil ta fatt i de siste ord
fra den foregående taler, om å finne «fram til gode løs­
ninger for framtida». Det var jo nettopp det som var
grunnlaget for bestemmelsene om folketrygd i 1967, å
finne gode løsninger for fremtiden.
Den gangs fremtid er vår nåtid. Og de som har betalt
inn i tillit til at forutsetningene fra 1967 skulle bli fulgt
opp i årlige justeringer, er på mange måter blitt lurt. Jeg
kan godt forstå at pensjonister føler at de blir satt på et
sidespor i forhold til sin egen inntektsutvikling. Det er de
som fremdeles er i yrkesaktiv alder og snakker om sin
egen fremtid, som legger premissene for dem som har
betalt inn. De får ikke igjen i dag, dagens pensjonister,
det de har betalt inn for. Det var en forutsetning om en
oppjustering av grunnbeløpet som ikke er blitt fulgt opp i
de årlige trygdeoppgjørene.
Det er riktig som det sies, at tilleggsbeløpet er hevet.
Men for dem som har betalt inn i forhold til inntekten
sin, er det ikke veldig mye trøst i at de som ikke har be­
talt inn, får mer. Med den måten vi har behandlet
pensjonistoppgjørene på, får vi en stadig tilnærming i
inntektsgrunnlag mellom de som har betalt inn i tillit til
at de får dette igjen når de blir pensjonister, og de som
ikke har betalt inn -- de som er minstepensjonister. Og
selvfølgelig er det slik at minstepensjonistene våre skal
ha en verdig alderdom. De skal ha nok å leve av de også,
selvfølgelig skal de det. Men å fjerne verdien av den ar­
beidsinnsats som yrkesaktive mennesker har lagt inn i
folketrygden, er ikke riktig. Så at våre pensjonistorgani­
sasjoner føler at de blir lurt, kan jeg veldig godt forstå.
En undergraver jo også argumentasjonen for å legge til
side penger i et oljefond som skal sikre fremtidens pen­
sjoner, når en samtidig ser at premissene for pensjons­
utbetaling endres hele veien.
Jeg må også slutte meg til det som Sosialistisk Ven­
streparti sier, at det er vanskelig å gripe inn i et vedtatt
oppgjør, men jeg vil allikevel signalisere at det fra Kyst­
partiets side er helt klart at grunnbeløpet bør oppjusteres
slik at det blir så stort som det skulle være i forhold til de
forutsetninger som lå til grunn da lov om folketrygd ble
vedtatt i 1967. Og det må skje gjennom de årlige pen­
sjonsjusteringer.
Det er slik at det er litt vanskelig for pensjonistene å
gå til streik. De har ikke stort annet valg enn å godta et
trygdeoppgjør. Dette er et forhold som Stortinget ikke
bør utnytte, og det er for all del et forhold som statens
forhandlere ikke bør utnytte i sine forhandlinger med
pensjonistorganisasjonene. Årlige oppjusteringer i
grunnbeløpet ser vi i Kystpartiet som helt nødvendig.
Grunnbeløpet er jo også utgangspunkt for andre rettighe­
ter innenfor folketrygdens område, så jeg håper at stats­
råden legger seg på sinne at det etter hvert er flere i Stor­
tinget som mener at måten pensjonistoppgjørene foretas
på, ikke er den norske stat verdig, og at det bør gjøres
noe med dette i årene som kommer.
Kystpartiet kommer til å støtte det fellesforslaget fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti som ligger
her i dag.
Karin Andersen (SV): Jeg skal ikke forlenge debat­
ten så mye, men jeg har behov for å understreke det SV
skriver i merknaden sin om at vi føler en forpliktelse
overfor det som var utgangspunktet for folketrygden, og
at man skal følge opp det. I tillegg er det jo allment kjent,
selvfølgelig, at en pensjonskommisjon er nedsatt, og det
er klart at den må se på prinsippene for hvordan pensjo­
nene for framtida skal sikres.
Jeg hører jo av debatten at det er litt ulik oppfatning
av hvordan det pensjonssystemet vi har nå, er. Det er
ikke et forsikringssystem slik at man i prinsippet får ut
det man betaler inn. Det er et solidarisk system, slik det
er nå, der pensjonene i stor grad blir utbetalt som løpende
driftsutgifter over statsbudsjettet. Og det er en annen
måte å organisere det på enn en kunne få inntrykk av at
noen mente det var.
I tillegg har jeg behov for en kort merknad til at man
justerer opp beløp i forhold til en prosentvis økning. Litt
alminnelig prosentregning tilsier jo at en viss prosentsats
av et lite beløp er lite penger, mens samme prosentsats av
et høyt beløp er mange kroner. Og det å legge seg på et
sånt prinsipp gjør jo at man får den samme prosentsatsen
og tilsynelatende like mye penger. Men den som har lite
fra før, får lite, og den som har mye fra før, får mye. Så
det er grunn til å sette noen spørsmålstegn ved prosent­
regningen ved slike økninger, i hvert fall for dem som
ønsker at forskjellene i Norge skal bli mindre.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Carl I. Hagen (Frp): Når det gjelder de ufattelige rik­
dommer som den norske stat mottar, henviser statsminis­
ter Jens Stoltenberg ofte til at det mest fornuftige er å
spare dem for å dekke fremtidige pensjoner -- altså dekke
pensjonene til dem som kanskje blir pensjonister om 10,
15 eller 20 år. Hvorfor i all verden skal ikke de enorme
inntekter som landet nå mottar, og som Norge har fått en
fordel av -- i revidert nasjonalbudsjett fremgår det at vi
bare i år 2001 vil få et overskudd i statsbudsjettet på
200 milliarder kr -- tilgodese dem som allerede er pensjo­
nister? Det er et hovedspørsmål fra Fremskrittspartiets
side. Hvorfor er det bare de som er på min alder og på
Jens Stoltenbergs alder, som skal nyte godt av det? Hvor­
for skal ikke de som i dag er 70, 80 og 90 år, kunne få
nyte godt av å få en noe høyere pensjon? Derfor er det
Fremskrittspartiet avviser å slutte seg slavisk til dette så­
kalte trygdeoppgjøret, hvor den ene part, nemlig pensjo­
nistene, ikke har noen virkemidler å sette imot -- i tillegg
til at den største av organisasjonene stort sett er styrt av
LO og Arbeiderpartiet, på samme måte som LO er det.
Da er det ikke et reelt trygdeoppgjør.
Derfor fremmer vi forslag om å gjenskape verdien av
grunnbeløpet til det det var i 1990. Det er et meget mode­
rat forslag. Samtidig må vi være klar over at vi har for
dårlige ordninger innen helse­ og eldreomsorgstjenester
og når det gjelder medisiner. Vi synes det er ufattelig, når
vi har råd, veldig god råd, at flertallet ikke vil være med

11. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om å vurdere forholdene
ved dykkingen i Nordsjøen i pionertiden mv.
2001
3542
på å gi våre pensjonister bedre pensjoner, og i hvert fall
innføre det prinsipp at det som lå i folketrygdens system
da den ble vedtatt, og som ble gjort gjeldende fra 1970,
skal være til å stole på.
Tidligere år har man kunnet vise til at landet, av og til,
har vært i en vanskelig situasjon. Det kan man ikke vise
til nå. Derfor synes jeg det er flaut at særlig kanskje
Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg ikke slutter seg til
vårt forslag om å følge opp kravene fra organisasjonene
om en opptrappingsplan, slik at grunnbeløpet igjen får
sin opprinnelige verdi om sju år, i 2007. Jeg synes faktisk
det er skammelig at man bare tenker på egen generasjon
og ikke på den generasjonen som var før oss. Derfor had­
de jeg håpet at vi denne gangen, når vi får en så god øko­
nomi, kunne løfte alle pensjonistenes inntekter til et mer
forsvarlig nivå enn det det er i dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 3619)
S a k n r . 9
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nes­
vik om å utvide granskningskommisjonen for å vurdere
forholdene ved dykkingen i Nordsjøen i pionertiden, med
ett nytt medlem som skal inneha dykkerfaglig kompetan­
se, samt gi Nordsjødykker Alliansen en observatørstatus i
kommisjonen (Innst. S. nr. 269 (2000­2001), jf. Doku­
ment nr. 8:90 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter,
og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter og de øvrige grupper 5
minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) (ordfører for sa­
ken): For nesten nøyaktig et år siden behandlet vi et pri­
vat forslag om å oppnevne en uavhengig granskingskom­
misjon for å se på alle forhold i forbindelse med behand­
lingen av de tidligere pionerdykkerne i Nordsjøen. Det
var den gang en enstemmig sosialkomite som anbefalte
dette. Våre konklusjoner bygde på resultatene fra Krom­
berg­utvalget om helse og sikkerhet i dykkervirksomhe­
ten, og Habberstad­utvalget som skulle følge opp og
koordinere anbefalingene fra Kromberg­utvalget.
Komiteen var fornøyd med at personer med mulige
dykkersykdommer ble henvist til Haukeland sykehus av
trygdekontorene. Dette sykehuset har sammen med
Norsk Undervannsteknologisk Senter -- NUTEC -- drevet
langtidsstudier av dykkere, og funnet sammenhenger
mellom dykking og skader på sentralnervesystemet.
Dykkerne får nå den beste fagkompetanse vi har på dette
feltet.
Det var også tilfredshet med at nye retningslinjer for
helseundersøkelser av dykkere var sendt ut, og ikke
minst var det positivt at pionerdykkerne fikk en særskilt
kompensasjon på inntil 200 000 kr som et engangsbeløp.
Det ble sett på som en erkjennelse av at samfunnet har et
moralsk ansvar i forhold til denne yrkesgruppen.
At en samlet komite likevel ønsket en granskingskom­
misjon, skyldes nok møtet med pionerdykkerne. Det
gjorde et sterkt inntrykk på oss alle. Det var tidligere
topptrente menn som var håndplukket til å gjennomføre
avanserte dypdykk. Under ekstreme forhold utførte de
banebrytende og krevende arbeid i til dels livsfarlige si­
tuasjoner.
Da oljeeventyret startet for Norge, hadde vi ikke tek­
nologi som kunne gjøre dette arbeidet ubemannet, og
nordsjødykkerne var nøkkelpersonell for å få opp oljen.
Men den velstanden har kostet mange dykkere deres hel­
se. Store senskader og selvmord er rapportert.
Pionerdykkerne har en unik kompetanse og erfaring
som en granskingskommisjon kan ha nytte av.
En enstemmig komite bad Regjeringen vurdere å gi en
representant fra Nordsjødykker Alliansen observatørsta­
tus. Hva har skjedd? Det tok nesten ni måneder før selve
kommisjonen ble oppnevnt, og Nordsjødykker Alliansen
fikk ingen observatørplass.
Representantene John I. Alvheim og Harald Nesvik
har i dagens Dokument nr. 8­forslag på nytt bedt om at
en slik observatørstatus gis til pionerdykkerne. I tillegg
fremmer de forslag om å utvide kommisjonen med et
nytt medlem som skal inneha dykkerfaglig kompetanse.
Flertallet, alle partiene unntatt Arbeiderpartiet, anbefaler
dette.
For flertallet er det viktig at et medlem har dykkerfag­
lig kompetanse, slik at en får reist problemstillinger og
stilt de rette spørsmålene. Flertallet synes det er viktig at
dykkerne, som har kunnskap både om dagens og pioner­
tidens situasjon, får fast observatørstatus. De kan være til
stor hjelp for kommisjonen med alle de fakta de sitter
inne med, og har samlet inn.
Forslagsstillerne ber også om at granskingsperioden
utvides fram til 1990. Det pekes på at Nordsjødykker
Alliansen har økonomiske problemer, og det anbefales at
de får prosjektstøtte.
En samlet komite støtter disse forslagene. Beredskap,
regulering, dykkerprosedyrer og tilsyn med dykkervirk­
somheten er gradvis blitt forbedret. Men nye forskrifter
kom først i 1991, og først i 1995 ble arbeidsmiljøloven
gjort gjeldende for arbeidsdykkerne i Nordsjøen.
Som saksordfører, både i fjor og i år, er mitt ønske at
vi nå får alle fakta på bordet, og at pionerdykkerne får
den anerkjennelse de fortjener.
Bendiks H. Arnesen (A): Ingen er vel i tvil om at de
som jobbet i Nordsjøen i den såkalte pionertiden, gjorde
en fantastisk jobb for landet og for det som er blitt et olje­
eventyr for Norge. Spesielt gjorde dykkerne en formi­

11. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om å vurdere forholdene
ved dykkingen i Nordsjøen i pionertiden mv.
2001 3543
dabel innsats, og mange av disse aktive folkene har fått
helsemessige problemer av det i ettertid.
Dette har både Stortinget og Regjeringen grundig
drøftet før, og det var et samlet storting som gikk inn for
å oppnevne en uavhengig granskingskommisjon for å
vurdere alle forhold i tilknytning til dykking i forbindelse
med oljevirksomheten i Nordsjøen i pionertiden.
Fra Arbeiderpartiets side er vi tilfreds med at kommi­
sjonen er oppnevnt, og at den er sammensatt av dyktige
folk som innehar juridisk, medisinsk og teknisk kompe­
tanse. Dette er fagfolk med bred erfaring innenfor sine
felt. Jeg vil også poengtere at det i kommisjonen er en
god dykkerfaglig kompetanse.
Det er riktig som saksordføreren sier, at en samlet
komite i Innst. S. nr. 243 for 1999 -- 2000 bad Regjeringen
vurdere å gi Nordsjødykker Alliansen en observatørsta­
tus i kommisjonen. Fra Arbeiderpartiets side er vi imid­
lertid innforstått med at Regjeringen har oppnevnt en
kommisjon som ikke er partssammensatt, og at dette er
grunnen til at Nørdsjødykker Alliansen ikke er med i
kommisjonen. Jeg ser det som naturlig at dersom Stortin­
get vedtar at Nordsjødykker Alliansen skal inn i kommi­
sjonen, vil også andre parter i saken påberope seg den
samme rett. Jeg vil anta at et slikt krav vil komme.
Fra Arbeiderpartiets side mener vi at det er en god løs­
ning at kommisjonen har opprettet et kontaktforum be­
stående av arbeidslivets parter. Dette innebærer at Nord­
sjødykker Alliansen og andre berørte parter kan få en
god dialog med kommisjonen. Det legges også opp til at
et representativt utvalg av dykkerne skal intervjues. Det
er selvsagt viktig at Nordsjødykker Alliansen gjennom
granskingskommisjonens kontaktforum får gi en fyldig
informasjon om sine erfaringer og sine kunnskaper. Fra
Arbeiderpartiets side mener vi at Regjeringen her har
sikret et opplegg som gjør at alle berørte parter vil bli
hørt i forbindelse med kommisjonens arbeid.
Arbeiderpartiet er opptatt av at resultatet av kommi­
sjonens arbeid skal bli best mulig, og at alle forhold skal
bli belyst. Derfor mener vi at kommisjonens mandat må
bli endret, slik at alle forhold vedrørende pionerdykkin­
gen i Nordsjøen fram til 1990 må bli vurdert. Arbeider­
partiet mener at det også må vurderes å gi Nordsjødykker
Alliansen en prosjektstøtte for sitt arbeid.
Arbeiderpartiet går med bakgrunn i det jeg her har
sagt, mot forslag I, for forslag II, mot forslag III og for
forslag IV.
Harald T. Nesvik (Frp): Innledningsvis vil jeg få lov
å takke saksordfører Woie Duesund for en utmerket jobb
i denne saken.
Dette er en meget viktig sak. Den er viktig fordi vi
gjennom de vedtak som fattes i dag, viser at vi er villig til
å ta en gruppe innsatspersoner i norsk oljeutvinnings his­
torie på alvor.
Jeg trodde ikke vi skulle komme i en situasjon der
Stortinget måtte gripe inn i en regjeringsoppnevnt gran­
skingskommisjon i denne saken, etter den debatt vi had­
de her i denne sal da granskingskommisjonen ble be­
stemt opprettet etter forslag fra Fremskrittspartiet. Det er
nesten slik at en blir matt av å tenke på at en slik kommi­
sjon trengs for å avdekke hva som virkelig skjedde når
det gjelder pionerdykkingen i Nordsjøen.
Stortinget har gitt uttrykk for at en skal ta for seg alle
forhold -- jeg gjentar alle forhold -- knyttet til denne virk­
somheten. Da dreier det seg ikke bare om de rent juridis­
ke forholdene.
Hva var det som gjorde at det gikk så galt med så
mange dykkere -- både når det gjelder antallet omkomne
under selve dykkingen, og alle dem som sliter med store
senskader? Hvorfor har ikke noen tatt ansvar? Hvorfor
blir denne gruppen personer nærmest behandlet like dår­
lig som man har behandlet krigsseilerne i dette landet?
Hvorfor er det tidligere ingen som har villet ta disse per­
sonenes problemer på alvor? Kan det være at man er så
redd for hva som kan dukke opp dersom man foretar en
skikkelig gransking?
Jeg stiller bare spørsmålene. Pr. i dag er det ingen som
har disse svarene, og det er jo nettopp derfor Fremskritts­
partiet og undertegnede har tatt disse initiativene når det
gjelder å få svarene på bordet.
Når Regjeringen etter lang tid endelig iverksatte Stor­
tingets vedtak om en granskingskommisjon som skulle
se på alle forhold knyttet til pionerdykkingen i Nordsjø­
en, endte man opp med en kommisjon som etter under­
tegnedes mening og etter dykkernes mening ikke hadde
tilstrekkelig dykkerfaglig kompetanse. Dette er viktig
dersom en kommisjon skal kunne klare å stille de rette
spørsmålene samt ha den rette kompetanse for å kunne
vurdere innhentede opplysninger. Jeg er derfor glad for
at dette nå får flertall i dag.
En av de tingene som skuffet meg mest med Regjerin­
gens sammensetning av kommisjonen, var at man valgte
ikke å gi Nordsjødykker Alliansen en observatørstatus i
kommisjonen. Dette var med respekt å melde nok et slag
i ansiktet for disse personene som har gitt så mye for ol­
jenasjonen Norge. Det er derfor gledelig at det bare er
Arbeiderpartiet som i dag ikke støtter at denne alliansen
nå blir gitt en slik observatørstatus.
Jeg er også glad for at Fremskrittspartiet får flertall for
å be Regjeringen om å vurdere å tilføre Nordsjødykker
Alliansen en prosjektstøtte, slik at den kan fortsette sitt
arbeid på vegne av pionerdykkerne i Nordsjøen. Dette er
viktig fordi de som er med i denne alliansen, sitter inne
med en mengde informasjon og kompetanse. Til nå har
de brukt alt av sine personlige midler for å kunne gjøre et
arbeid på vegne av sine kolleger. De gjør også en ubeta­
lelig innsats for de av dykkerne som sliter med store psy­
kiske problemer og ofte selvmordstanker.
Statsråd Kosmo har tidligere i forbindelse med et
spørretimespørsmål fra undertegnede uttalt seg positivt
når det gjelder å vurdere en slik prosjektstøtte. Dette
medførte at alliansen sendte en slik søknad. Denne søk­
naden fikk man meget raskt svar på -- og da med et av­
slag. Jeg håper statsråden nå ser med andre og mer positi­
ve øyne på dette forslaget fra Stortinget.
Jeg er meget glad for at alle fire forslag som John I.
Alvheim og undertegnede har fremmet i dag, blir vedtatt.
Dette dreier seg ikke bare om en kommisjon, det dreier

11. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om å vurdere forholdene
ved dykkingen i Nordsjøen i pionertiden mv.
Trykt 28/6 2001
2001
3544
seg også om at en tar en gruppe mennesker på alvor. Det
dreier seg om å våge, og det dreier seg ikke minst om an­
stendighet overfor en gruppe personer som har gitt sine
liv og sin helse for oljenasjonen Norge.
Vi skylder disse personene stor takk, og jeg håper at
disse forslagene fra Fremskrittspartiet kan være et lite bi­
drag på veien for å gi dykkerne den anerkjennelse de har
krav på.
Statsråd Jørgen Kosmo: La meg starte med å si at
alle antydninger om at jeg ikke tar disse dykkernes tidli­
gere og nåværende helseproblemer på alvor, vil jeg sterkt
ta avstand fra.
Jeg startet jobben med å få nedsatt en granskingskom­
misjon ganske umiddelbart etter at regjeringen Stolten­
berg kom til makten. Jeg skal innrømme én ting: Vi slet
faktisk -- i et land med et så pass lite miljø innenfor dyk­
king, både med hensyn til teknisk og medisinsk kompe­
tanse -- for å få satt sammen en kommisjon som skulle ha
en slik innretning at den oppfylte Stortingets krav om
uavhengighet. Jeg gjør oppmerksom på at det er Stortin­
get selv som har stilt kravet om at denne kommisjonen
skal være uavhengig, dvs. uavhengig i forhold til alle
miljøer som har vært involvert i dykking i Nordsjøen.
Det er ikke gjort noe unntak når det gjelder kravet om
uavhengighet for dykkerne -- dette kravet om uavhengig­
het gjelder både for dykkere, for arbeidsgivere, for opp­
dragsgivere i Nordsjøen og for staten, selvsagt. Det har
derfor vært mitt utgangspunkt å greie å sette sammen en
kommisjon som skulle ha en slik grad av uavhengighet.
Det mener jeg vi faktisk har lyktes med. Jeg mener også
at denne kommisjonen har den nødvendige dykkerfagli­
ge kompetanse. Å påstå at denne kommisjonen ikke har
det, og at de menneskene som er oppnevnt her, ikke har
den nødvendige kompetanse, må jeg si er en ganske hef­
tig påstand. Selvsagt vil det være slik at kommisjonen i
løpet av sitt arbeid også vil være nødt til å innhente eks­
tra kompetanse i forhold til en rekke problemstillinger
som de skal vurdere, både fra det dykkerfaglige miljøet i
Norge og ikke minst internasjonalt, for at man skal kunne
danne seg et fullstendig bilde. Men jeg går faktisk ut fra
at når Stortinget forutsetter at vi skal styrke kommisjo­
nen ytterligere med dykkerfaglig ekspertise, er det Stor­
tingets ambisjon at denne kommisjonen fremdeles skal
være uavhengig, og at det er den retningslinjen jeg har å
holde meg til når jeg nå skal utvide kommisjonen. For
det er ingen av de organisasjonene som er engasjert i
dykkermiljøet i Norge i dag, som kan betraktes som uav­
hengige i forhold til det som skjedde i tidligere tider.
Denne kompetansen må jeg sannsynligvis hente interna­
sjonalt, med de kostnader det selvsagt har. Men det går
jeg ut fra at Stortinget er villig til å følge opp i forbindel­
se med budsjettet for 2002.
Når det gjelder forslaget om å utvide granskingstiden
til 1990, har jeg selvfølgelig ingen som helst innvendin­
ger mot dette. Det skal jeg selvsagt med den største glede
følge opp.
Så registrerer jeg at sosialkomiteen ber oss nok en
gang vurdere prosjektstøtten, og det skal vi selvsagt gjø­
re. Den søknaden vi imidlertid fikk, hadde et så svært
omfang og hadde et i og for seg så stort krav at det var
umulig for meg, slik som situasjonen var, å innfri den.
Jeg må da selvsagt gå i dialog med Nordsjødykker Alli­
ansen og se om det er mulig å få til et annet prosjekt som
gjør at vi kan være i stand til å følge opp med en pro­
sjektstøtte.
Vi hadde fra Regjeringens side ment at forholdet mel­
lom det å være observatør og å stille sin kunnskap og
kompetanse til disposisjon for kommisjonen, skulle kun­
ne ivaretas gjennom det kontaktforumet som skulle eta­
bleres. Jeg håper inderlig at Stortinget med å si at Nord­
sjødykker Alliansen skal ha en observatørstatus, ikke
mener at Stortinget nå skal fjerne og ta ut alle andre dyk­
kermiljøer og andre organisasjoner som har ansatte og
har hatt ansatte som har utført denne viktige pionerinn­
satsen. For det er ikke slik at det er bare denne alliansen
som har medlemmer som har gjort en fantastisk innsats i
tidligere tider. Dette må i og for seg bety, når Stortinget
utrykker seg slik som det gjør, at det kontaktforumet som
vi oppretter, som inneholder ganske mange flere som bæ­
rer med seg stor kompetanse, lang erfaring og mange
tunge erfaringer fra tidligere tider, også gis observatør­
status, slik at alle hensyn skal bli tatt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Til statsråden vil
jeg si: Selvfølgelig skal alle som har kompetanse, hentes
inn til kommisjonen.
Som saksordfører for begge Dokument nr. 8­forslage­
ne om pionerdykkerne må jeg si jeg har stilt flere spørs­
mål enn jeg har funnet svar. Hvorfor skulle det ta 20 år
fra arbeidsmiljøloven ble iverksatt i 1977, til den først i
1995 inkluderte arbeidsdykkerne i Nordsjøen? Og hvor­
dan var kontrollen med dykkersystemene? Hvilken ut­
dannelse hadde dykkerne? Hvorfor lyttet ikke myndighe­
tene tidligere til det dykkermedisinske miljøet? Kunne
liv vært spart?
Det er vanskelig å forstå at en på norsk sokkel på
1970­tallet opererte med 32 døgns metningsdykk med 32
etterfølgende dager på land, mens US Navy opererte med
24 døgns metningsdykk og 180 dager på land. Hvorfor så
store forskjeller? Det er mulig det fins gode forklaringer
både på disse og mange andre spørsmål. Jeg tror at en
uavhengig granskingskommisjon kan gi svar.
I et brev til komiteen datert 16. mai i fjor skrev sosial­
ministeren:
«Det synes å være noe tvilsomt om en eventuell
granskningskommisjon vil kunne frembringe noen ny
kunnskap vedrørende pionertiden for dykkerne.»
Er det fordi statsråden i likhet med sosialministeren
tror det vil fremkomme lite nytt, at en ikke har forhastet
seg med å utnevne kommisjonen?
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg må bare vise til den korte
tiden som gikk fra jeg overtok ansvaret for sikkerheten i
Nordsjøen til denne granskingskommisjonen var opp­
nevnt. Det mener jeg bør være svaret på hvor høy priori­

Forhandlinger i Stortinget nr. 239
11. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om å vurdere forholdene
ved dykkingen i Nordsjøen i pionertiden mv.
S 2000­2001
2001 3545
(Statsråd Kosmo)
tet jeg gir arbeidet for at alle de spørsmålene som saks­
ordføreren stilte innledningsvis, skal kunne få svar i
framtiden. De kan bare gis gjennom en slik granskings­
kommisjon. Jeg har ikke på noe tidspunkt i den tiden jeg
har arbeidet med disse spørsmålene, overhodet vært i tvil
om at uansett hvilken form en slik granskingskommisjon
fikk, måtte det nedsettes en kommisjon som gav svar på
alle disse spørsmål -- svar av hensyn til dem som har
gjort denne pionerinnsatsen, men også av hensyn til
framtiden. Det er viktig å få analysert disse erfaringene
på en slik måte at det skal være med på å sette terskler for
hvilke lover og regler som eventuelt myndighetene skal
iverksette for lignende type virksomhet i framtiden. Dyp­
dykking i særdeleshet tror jeg ikke er noe som har vært,
det er noe som det kommer til å bli betydelig større virk­
somhet med i framtiden. Derfor er det nødvendig å skaffe
informasjon, og jeg håper at granskingskommisjonen
skal bidra til å gi oss et grunnlag for en bedre beslut­
ningsmyndighet på dette i framtiden.
Harald T. Nesvik (Frp): Det er riktig som statsråden
sier, at det gikk ganske kort tid etter at han fikk saken, til
kommisjonen ble oppnevnt, men det var fordi Regjerin­
gen flyttet avdelingen fra ett departement og over til et
annet. Når det gjelder Regjeringen generelt sett, har det
tatt lang tid -- det må en bare erkjenne. Men det er riktig
at avdelingen ble flyttet over til et annet departement, og
kommisjonen ble oppnevnt.
Jeg vil vise til en pressemelding som gikk ut fra Kom­
munal­ og regionaldepartementet den 2. mars 2001, der
det står:
«Regjeringen opprettet 2. mars 2001 en uavhengig
granskingskommisjon som skal gjennomføre en grans­
kning av alle forhold i tilknytning til dykkingen i for­
bindelse med oljevirksomheten i Nordsjøen i pioner­
tiden».
Så vil jeg videre vise til et brev som granskingskom­
misjonen har sendt til Nordsjødykker Alliansen, der jeg
vil sitere følgende:
«Etter mandatet skal kommisjonen vurdere om det
foreligger et rettslig ansvar. Hvorvidt det kan sies å
foreligge et politisk ansvar eller lignende faller utenfor
og ligger på et annet plan.»
Jeg vil spørre statsråden: Hva er det man legger i be­
grepet «en granskning av alle forhold i tilknytning til
dykkingen»? Jeg håper at statsråden kan bekrefte at det
ikke bare er det rent rettslige som skal vurderes her, men
at man akter å følge opp Stortingets vedtak om at «alle
forhold» knyttet til pionertiden skal granskes.
Statsråd Jørgen Kosmo: Hvilke politiske konse­
kvenser en omfattende gransking skal ha, er opp til poli­
tikerne å bestemme. Selvsagt er det ikke meningen at
granskingskommisjonen skal ha noen begrensninger i
måten den velger å angripe spørsmål på i forhold til man­
datet -- det skal være «alle forhold». Om dette i sin tur i
ettertid skal føre til at noe av det som granskingsrappor­
ten kommer til utover det rent rettslige, også skal ha poli­
tiske konsekvenser, får de politikerne som skal behandle
granskingskommisjonens rapport, ta stilling til. Det er i
utgangspunktet vanskelig å si noe bestemt om. Men når
det står at man skal granske «alle forhold», skal man
selvsagt også granske om det er noen unnlatelsessynder
fra statlig side som har gjort at vi har fått en situasjon der
enkelte er blitt frarøvet sin helse.
Siv Jensen (Frp): Jo mer man ser på denne saken, jo
flere mørke sider finner man, jo lettere er det å se at mye
har vært feid under teppet gjennom svært mange år, og jo
lettere er det å se at dette er en mangeårig kamp fra et
miljø som ikke nødvendigvis er like ressurssterkt lenger
som det var en gang i tiden. Men dette er altså en kamp
som krever betydelige ressurser fra dem som har ført
den, som har slåss i mange år for å bli hørt i det politiske
miljøet, for å bli tatt på alvor av det politiske miljøet og
ikke minst få vurdert situasjonen. Det viktigste man gjør
som politiker når man tar innover seg denne type ting, er
å erkjenne at feil har blitt gjort. Det verste man kan gjøre,
er å forsøke å bortforklare, dekke egen rygg, gå inn i po­
litisk polemikk og skape ytterligere problemer av en så
alvorlig sak. Jeg håper at statsråden, når kommisjonen
går gjennom alle sidene ved dette, tar ansvar, legger vekt
på å gjøre de nødvendige innrømmelser og ikke minst
rette opp det som har vært gjort. For det er helt åpenbart
at vi kan gjøre feil, men da bør det også være like åpen­
bart at man retter opp i feilene i stedet for å bortforklare
dem. Jeg håper at det blir utfallet av kommisjonens ar­
beid og de etterfølgende vedtak som politiske miljøer
skal fatte, slik at man ikke opplever mer menneskelig li­
delse og tragedie i denne saken enn nødvendig. Jeg håper
at statsråden kan bekrefte at man går inn i dette arbeidet
med et svært åpent sinn og ikke minst en ukuelig vilje til
å gjøre opp for eventuelle feil som har vært begått.
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg er litt usikker på hva
representanten Siv Jensen egentlig spør om. Selvsagt er
det slik at granskingskommisjonen skal få alle de opplys­
ninger som måtte være tilgjengelig. Det skal ikke være
noen som gjør noe forsøk på enten av byråkratiske eller
politiske grunner å holde unna opplysninger for gran­
skingskommisjonens arbeid, men svarene vet vi jo ikke
før granskingskommisjonen er ferdig. Og jeg vet ikke
hva som har skjedd tidligere. Vel har jeg vært aktiv i det
politiske liv i ganske mange år, men jeg personlig har
ikke noe forhold til disse sakene tidligere enn akkurat å
sørge for å få oppnevnt denne granskingskommisjonen.
Så jeg kan faktisk ikke se hva som skulle være grunnen
til at spørsmålet ble stilt, foruten at man ønsker en forsik­
ring om at alle opplysninger skal bli gjort tilgjengelig for
kommisjonen. Da må jeg si selvsagt -- ellers ville vi jo
ikke hatt noen kommisjon.
Harald T. Nesvik (Frp): Det er betryggende å høre
at statsråden sier at all informasjon vil bli gitt. Da får vi
vel også håpe at det aldri blir noen diskusjon, dersom
spørsmålet kommer, om Arbeiderpartiet skal åpne sine
arkiver eller ikke også i denne saken. Det forventer jeg
239

11. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om å vurdere forholdene
ved dykkingen i Nordsjøen i pionertiden mv.
2001
3546
da vil skje, men det blir jo en sak som granskingskommi­
sjonen eventuelt må ta.
Tidligere i år hadde jeg et spørsmål i spørretimen som
gikk på en prosjektstøtte til nordsjødykkerne, ut fra den
enorme kompetanse, opplysninger, som de sitter inne
med, samtidig som de har brukt opp alle sine personlige
midler, og flere faktisk er gått personlig konkurs. Spørs­
målet mitt til statsråden i denne sammenheng, etter å ha
hørt innlegget til statsråden, der han også denne gangen
sier at han vil se positivt på denne henvendelsen, er: Vil
statsråden ta et initiativ overfor Nordsjødykker Alliansen
slik at man kan gå inn i en dialog med tanke på å prøve å
få gitt en prosjektstøtte til den, slik at man kan få tilgang
til den enorme kompetanse og informasjon som disse sit­
ter inne med? Her er et enormt materiale som man kan få
tilgang til, dersom man bare sørger for at midlene ligger
der. Så vil statsråden ta et slikt initiativ, og et raskt initia­
tiv, overfor Nordsjødykker Alliansen?
Statsråd Jørgen Kosmo: Meg bekjent har ikke Ar­
beiderpartiet hatt ansatt noen dykkere som har jobbet i
Nordsjøen. Men Arbeiderpartiet har jo i visse perioder
vært med og hatt regjeringsansvar, og også ansvar i Stor­
tinget. Det er et forhold som i og for seg ikke knytter seg
til Arbeiderpartiets arkiv, men som knytter seg til de
dokumenter som måtte befinne seg på ulike nivåer i re­
gjeringshierarkiet. Der skal vi selvsagt sørge for at de
opplysningene som er tilgjengelige, vil bli gitt, men jeg
tror jeg må gjøre Stortinget oppmerksom på at den mest
utfordrende oppgaven i det å skaffe informasjon her lig­
ger i forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og
de som er operatører. Og det kommer til å bli et ganske
vanskelig felt for denne granskingskommisjonen, for det
vil sannsynligvis ikke være så lett å kunne dukke inn i
private virksomheters arkiver for å skaffe fram nødven­
dig dokumentasjon. Det blir utfordringen, og det blir
kanskje en utfordring som er større enn den utfordringen
som vi står overfor i forhold til regjeringsdokumentasjon.
Så skal jeg selvsagt ta kontakt med Alliansen og se
om det er mulig å utvikle et prosjekt, både i faglig stør­
relse og i økonomisk størrelse, som det er mulig å kunne
gi prosjektstøtte til, men da må det være et prosjekt som er
av en annen dimensjon enn det man opprinnelig søkte om.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid begren­
set til 3 minutter.
Øyvind Vaksdal (Frp): Da oljeeventyret startet i
Norge, var pionerdykkernes heltemodige innsats helt av­
gjørende for landets utvikling som oljenasjon. Datidens
teknologi var en helt annen enn i dag, og det var derfor
nødvendig med dykk som ofte medførte fare, risiko og
store belastninger for dem som skulle utføre dykkene. Da
tidligere statsminister Trygve Bratteli åpnet Ekofiskfel­
tet, uttalte han:
«Uten deres heltemodige pioner­innsats ville ikke
Norges økonomiske vekst ha vært mulig. Det skal aldri
glemmes.»
Historien har dessverre vist at de likevel ble glemt, i
alle fall fram til nå. De enorme psykiske og fysiske be­
lastningene dykkerne ble utsatt for, har i ettertiden med­
ført store problemer, og mange av pionerdykkerne er i
dag enten arbeidsuføre eller døde. Økonomisk ruin, per­
sonlige konkurser og selvmord er dessverre blitt mer re­
gelen enn unntaket for mange av dykkerne.
Jeg var imidlertid tilfreds da Stortinget for et år siden
enstemmig vedtok Fremskrittspartiets forslag om å ned­
sette en granskingskommisjon for å klarlegge ansvarsfor­
hold, kompetanse om den fare dykkingen medførte, og
de skadevirkninger dykkervirksomheten har påført pio­
nerdykkerne. Det tok imidlertid ti måneder fra vedtaket
ble gjort, til en granskingskommisjon ble oppnevnt, og
da kommisjonen endelig ble oppnevnt, hadde den ingen
medlemmer med dykkerfaglig kompetanse. I tillegg til
dette hadde en totalt oversett en enstemmig komitemerk­
nad om å vurdere å gi Nordsjødykker Alliansen en obser­
vatørstatus i kommisjonen.
Jeg syns det er utrolig at en kan nedsette en kommi­
sjon uten faglig kompetanse og uten engang å gi dykker­
ne observatørstatus i kommisjonen. Det er jo nettopp
dykkerne som har følt problemene på kroppen, og det er
jo de fremfor noen som nå må få komme til orde.
Vi kan ikke hjelpe de av dykkerne som i desperasjon
og fortvilelse har tatt sitt liv. Vi kan heller ikke gi helsen
tilbake til dem som er ødelagt for livet. Vi kan imidlertid
gi disse hedersmenn den honnør og den støtte de så abso­
lutt fortjener. Jeg håper derfor at vi i dag får satt en slutt­
strek for denne saken på en for oljenasjonen Norge ver­
dig måte.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg må si at noe av det statsrå­
den sa i sted, forbauset meg. Selvsagt er det riktig at dette
også dreier seg om forhold mellom arbeidsgivere og ar­
beidstakere, og at det kanskje er vanskelig for ham å gå
inn i det når det gjelder de tidligere tider. Men det gjelder
jo også statens part som lovgivningsmakt og Regjerin­
gen, som håndhever lovene. Så vidt jeg forstår, gjelder
det bl.a. arbeidsmiljøloven, som man i tidligere tider var
unntatt fra frem til 1995. Det gjelder en del regler for
dykking, som var snillere overfor operatørselskapene i
Norge enn i bl.a. USA. Det er altså først og fremst myn­
dighetsutøvelsen som må undersøkes. Og der burde det
på et tidligere tidspunkt vært et langt sterkere driv både
fra denne og tidligere regjeringer når det gjelder å ta det
som har skjedd med mange av pionerdykkerne, langt mer
alvorlig enn det som er gjort.
Jeg synes også at nordsjødykkerne, i tillegg til at de
vil ha og fortjener anerkjennelse fra staten og det norske
folk, i hvert fall fortjener at vi sørger for at de som virke­
lig er blitt skadet og har fått senvirkninger, slipper de
økonomiske bekymringer som mange av dem har og har
hatt.
Vi er en styrtrik nasjon, og så må de -- og deres famili­
er -- som har en god del av æren for at vi i år har et over­
skudd på 200 milliarder kr, et oljefond på over 400 milli­
arder kr og en glimrende økonomi, ha dårlig økonomi.
Det er ingen grunn til at vi ikke for lengst skulle ha fått

11. juni -- Forslag fra repr. Karin Andersen, Erna Solberg, Østberg, Solholm og Meltveit Kleppa
om nødvendige regelverksendr. i tiltak for arbeidsledige, uføretrygdede mv.
2001 3547
skikkelige erstatningsordninger, kompensasjonsordnin­
ger -- man kan kalle det hva man vil. Vi burde i hvert fall
ha sørget for at de som gjorde en kjempeinnsats i sine
yngre dager og nå lider, og deres familier, ble tatt vare på
på en skikkelig måte. Det er et politisk ansvar for hele
Stortinget og diverse regjeringer, men nå kan vi i hvert
fall gjøre noe med det, når vi har en god økonomi. Da sy­
nes jeg det er leit at statsråden er litt tilbakeholden og
forsiktig og alltid skal vurdere konsekvenser og undersø­
ke og undersøke. Man kunne raskt ha gjort noe med det­
te, både denne og tidligere regjeringer, og derfor er det
trist at dagens statsråd er litt tilbakeholden. Selvsagt kun­
ne andre regjeringer ha gjort noe på et tidligere tidspunkt,
men vi kan vel ikke fortsette bare å undersøke. Det går an
for statsråder å ta selvstendige initiativ til i hvert fall å
komme med noen økonomiske ordninger som gjør livet
lettere for dem som fremdeles lever, deres familier og fa­
miliene til dem som har falt bort, istedenfor den passive
holdningen som jeg føler at statsråden på dette området
utviser.
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg skal ikke forlenge de­
batten ytterligere. Jeg vil gjøre oppmerksom på at det jeg
reagerte på, var at det ble skapt en slags mistenkeliggjø­
ring av Arbeiderpartiet og Arbeiderpartiets både tidligere
og nåværende historie når det gjelder å medvirke til at
sannheten kommer fram. Dette har ingen ting med Arbei­
derpartiets arkiver å gjøre. Dette har å gjøre med hvordan
myndigheter, uavhengig av regjeringer, har utøvd sin tje­
neste. Selvsagt skal de statlige opplysninger som finnes
på dette området, gjøres tilgjengelig for granskingskom­
misjonen. Det var mitt poeng.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 3622)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til god­
kjenning av avgjørelse i EØS­komiteen nr. 4/2001 av 31.
januar 2001 om endring av vedlegg IX til EØS­avtalen
(fjerde direktiv om motorvognforsikring) (Innst. S. nr. 311
(2000­2001), jf. St.prp. nr. 79 (2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3622)
S a k n r . 1 1
Forslag frå stortingsrepresentant Jan Simonsen på
vegne av Framstegspartiet og representanten Jørn L.
Stang oversendt fra Odelstingets møte 29. mai 2001
(Jf. Innst. O. nr. 103):
«Stortinget ber Regjeringen lokalisere den nye dom­
stoladministrasjonen til Oslo.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3623)
S a k n r . 1 2
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2001
(Jf. Innst. O. nr. 113):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en endring i
straffeloven, slik at utilregnelige lovbrytere som begår
klart samfunnsskadelig kriminalitet i større grad enn i
dag skal kunne idømmes tvungent psykisk helsevern eller
tvungen omsorg.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3623)
S a k n r . 1 3
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2001
(Jf. Innst. O. nr. 114):
«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2002
redegjøre for ordningen med lydopptak i rettssaler, og
fremme eventuelle forslag om en permanent ordning med
lydopptak av hovedforhandling i straffesaker.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3623)
S a k n r . 1 4
Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Karin Andersen, Erna Solberg,
Ivar Østberg, Lodve Solholm og Magnhild Meltveit Klep­
pa om nødvendige regelverksendringer for å sikre mang­
fold og brukervennlighet i tiltak for arbeidsledige, uføre­
trygdede og andre ufrivillig yrkespassive (Innst. S. nr. 281
(2000­2001), jf. Dokument nr. 8:108 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minut­
ter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter og de øvrige grupper 5
minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til
replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter inn­
legg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Aud Gaundal (A) (ordfører for saken): Denne saken er
etter Arbeiderpartiets mening et godt eksempel på hvor­
dan flertallet i Stortinget endrer forskrifter med bakgrunn
i én enkelt sak. Saken gjelder problemene som har opp­
stått i Revita Drammen etter at de ikke nådde opp i til­
budsrunden i etablererveiledning.
Bakgrunnen for saken er at en for å komme fram til en
lokalt forankret, varig løsning på etablererveiledning i
Buskerud nedsatte en styringsgruppe som innhentet an­
bud på veiledningstjenesten. Styringsgruppen bestod av
medlemmer fra fem kommuner, Buskerud fylkeskommune

11. juni -- Forslag fra repr. Karin Andersen, Erna Solberg, Østberg, Solholm og Meltveit Kleppa
om nødvendige regelverksendr. i tiltak for arbeidsledige, uføretrygdede mv.
2001
3548
og SND. På dette tidspunkt var ikke Aetat inne i samar­
beidet.
Styringsgruppen innhentet tilbud på veiledningstje­
nesten, og det ble sendt ut forespørsel til åtte kandidater/
miljøer som ble ansett for å være kompetente til å utføre
denne tjenesten. En enstemmig styringsgruppe var av
den oppfatning at av de fire som leverte tilbud, var det
Revita Kongsberg som hadde det faglig beste tilbudet i
forhold til næringsmessig vinkling av etablererveilednin­
gen. Vi er klar over at Revita Drammen har klaget på ut­
fallet av saken.
Ingen i denne salen har noe imot nytenkning, at of­
fentlig innsats koordineres, at ulike etater samarbeider
internt, og at byråkratiske forvaltninger ikke skal motar­
beide tiltak.
Målgruppens behov for å komme i arbeid er vi også
enige om, og vi ønsker selvfølgelig at det er det beste til­
budet som blir gitt denne gruppen.
Ingen av oss har vært med verken i tilbudsrunden eller
i avgjørelsen av hvem som skulle få tilbudet. Vi må stole
på at de som vurderte Revita Kongsberg som det beste,
hadde en faglig begrunnelse. Tilbud er tilbud, ikke alle
kan regne med å få tilslag. Dette prinsippet mente jeg i
hvert fall stod sterkt i Høyre og Fremskrittspartiet. Det er
derfor med en viss forbauselse jeg ser at de er med på
dette Dokument nr. 8­forslaget. Jeg trodde også at disse
partiene mente vi skal stille krav til bruken av offentlige
midler. Det kan ikke være slik at hvis en tidligere har fått
offentlige midler, skal en ha krav på det for all framtid.
Etter min mening er denne saken et bevis på at ramme­
verk og kvalitetssikring gir det beste tilbudet til brukerne.
I statsrådens brev, som følger innstillingen, påpekes det
at alle prosjekt må finne seg i å bli vurdert i forhold til hver­
andre, og at avgjørelsen treffes lokalt etter lokalt skjønn.
Videre sier statsråden at han har bedt Aetat Arbeids­
direktoratet anmode Aetat Buskerud, altså Aetat lokalt, om
at de stiller seg velvillig overfor Revita Drammen når det
gjelder å gi råd og veiledning om hvordan de skal innrette
virksomheten slik at den tilfredsstiller reglene for tilskudd.
Arbeiderpartiet mener det ikke skulle vært nødvendig
å endre forskriftene ut fra denne konkrete saken. Når det
likevel er et flertall for det, er vi i Arbeiderpartiet glad for
at det er statsrådens endringsforslag som flertallet har
lagt seg på. Det opprinnelige forslaget gikk ut på at Re­
gjeringen så raskt som mulig skulle legge fram forslag
om regelendring for jobbskapingsmidlene, slik at Revita
Drammen skulle bestå.
Som sagt, de endringene som flertallet nå legger fram,
er til å leve med, så jeg ber derfor om at presidenten leg­
ger opp avstemningen slik at vi først stemmer over vårt
mindretallsforslag. Når det er falt, ønsker vi i Arbeider­
partiet å stemme for innstillingen.
Jeg tar dermed opp mindretallets forslag.
Presidenten: Representanten Gaundal har tatt opp det
forslag hun refererte til.
Ivar Østberg (KrF): Dette Dokument nr. 8­forslaget
burde egentlig vært unødvendig. Dokument nr. 8:108 tar
sikte på å skape de nødvendige regelendringer for å sikre
mangfold og brukervennlighet i tiltak for arbeidsledige,
uføretrygdede og andre ufrivillig yrkespassive. Dette
burde det være tverrpolitisk enighet om.
Et flertall i kommunalkomiteen har helt entydig pekt på
at tiltak av typen Revita Drammen skulle ivaretas og gis
støtte. Dette ble gjort i budsjettet både for 1999 og for 2001.
Statistikk fra Revita Drammen viser at de lykkes i stor
grad i sin virksomhet, både med å hjelpe folk til å etab­
lere bedrift og skape sin egen arbeidsplass og i å få folk
tilbake i arbeid eller utdanning. Av de 511 som ble fulgt
opp av Revita Drammen i perioden 1995­1999, var det
296, eller 58 pst., som fikk ansettelse, 168, eller 33 pst.,
egen virksomhet og 47, eller 9 pst., utdanning.
Økende uføretrygding, arbeidsledighet og utstøting
har store menneskelige, sosiale og økonomiske konse­
kvenser, både for enkeltmennesker og for samfunn. Jeg
mener at det er et tverrpolitisk ønske at arbeidet med å
redusere disse problemene, skal gis prioritet.
Det er derfor vi som forslagsstillere mener at regelver­
ket og holdningene i forvaltningen ikke er hensiktsmessi­
ge i forhold til målsettingen om at flere uføre og arbeids­
ledige skal komme i arbeid. Det er nødvendig med regel­
verk knyttet til slike tilskudd, men det er også nødvendig
å ha tilstrekkelig fleksibilitet i regelverket og en positiv
holdning til mangfold og kreativitet i forvaltningen, slik
at målsettingen om å få folk tilbake i arbeid og aktivitet,
blir det viktigste, ikke at man passer inn i regelverket.
Økende uføretrygding, arbeidsledighet og utstøting
har store menneskelige, sosiale og økonomiske konse­
kvenser, både for enkeltmennesker og samfunn. Det er
altså et tverrpolitisk ønske at arbeidet med å redusere dis­
se problemene, gis prioritet.
For flertallet har det vært viktig at brukernes behov
bør være styrende, og at tiltakene tilpasses dem og ikke
omvendt. Dette innebærer at brukerne av slike tjenester
bør delta i utformingen av de samme tjenestene. Det kan
ikke være riktig at en byråkratisk forvaltning skal motar­
beide tiltak som er annerledes enn de tradisjonelle, så
lenge målsettingene nås med akseptabel ressursbruk.
Vi har drøftet disse problemene tidligere, og jeg har
opplevd at statsråden sa han var positiv til Revita Dram­
men. Ikke desto mindre har altså statsråden sagt at der­
som flertallet ønsker endring, må det tas opp forslag i
Stortinget. Det er jo på denne bakgrunn at vi har fremmet
dette Dokument nr. 8­forslaget. Jeg er glad for at Arbeider­
partiets medlemmer i innstillingen sier seg enig med oss
forslagsstillere i at det må være en åpenhet for nytenk­
ning i arbeidet med å få arbeidsledige i virksomhet, enten
det er som arbeidstakere eller som drivere av egen virk­
somhet.
Når de imidlertid insinuerer at vi ikke ønsker å stille
krav, er dette galt. Vi ønsker å stille krav, og vi mener at
Revita Drammen har dokumentert dette. Dokument
nr. 8­forslaget burde vært unødvendig dersom statsråden
hadde vist den nødvendige fleksibilitet.
Erna Solberg (H): Jeg er enig med foregående taler.
Jeg har bare lyst til å understreke et par vesentlige poeng.

11. juni -- Forslag fra repr. Karin Andersen, Erna Solberg, Østberg, Solholm og Meltveit Kleppa
om nødvendige regelverksendr. i tiltak for arbeidsledige, uføretrygdede mv.
2001 3549
Et av problemene knyttet til Revita­spørsmålet har
vært at det har vært tatt opp gjennom merknader fra kom­
munalkomiteen i både denne og forrige stortingsperiode
mot Arbeiderpartiets stemmer. Det har vært helt åpenbart
at fra tiltaket ble påtenkt og startet opp har det vært et til­
tak som for regjeringspartiet, også da de ikke var i regje­
ring, på en måte ikke passet inn i den tankegangen man
hadde. Iallfall var det et tiltak man hadde problemer med,
knyttet til Aetats regelverk. Jeg skjønner at det på mange
måter kan være vanskelig. Men det er også slik at det
ikke er regelverket, men formålet som bør styre hvilke
tiltak som skal iverksettes. Jeg hadde også ønsket at vi
ikke hadde vært i den situasjonen at vi måtte ta opp et
Dokument nr. 8­forslag for å få dette gjennomført. Det
har vært behov for det, bl.a. fordi det ikke har vært gjort
en skikkelig gjennomført evaluering av de erfarings­
resultatene som Revita selv legger frem. Jeg tror at det
hadde vært viktig, i tillegg til det vi gjør i dag, å sikre at
det blir gjort en uavhengig evaluering av vellykketheten i
disse prosjektene, også for at Stortinget skal føle seg be­
kvem med det hvis det skulle vise seg at Revita ikke had­
de de resultatene vi mener at de kan dokumentere at de
har hatt, og slik at vi kommer over i en situasjon hvor vi
har et regelverk som sikrer helheten med hensyn til å mo­
bilisere bedre tilgang på arbeidskraft, og at arbeidskraft­
tilgangen også kan skje gjennom de selvmobiliseringstil­
takene som Revita faktisk har vært en eksponent for å ut­
vikle, også i forhold til offentlige tiltak. Det er ingen tvil
om at det har vært mye læring i forhold til tiltak når det
gjelder jobbskaping og egenaktivisering i det offentlige,
ut fra de selvhjelpsgrupper som Revita er et eksempel på.
Men i tillegg til at vi nå må sikre at Revita får drive
videre, bør statsråden også initiere at vi får en skikkelig
uavhengig evaluering av resultatene, slik at vi slipper den
delen av diskusjonen som her dreier seg om hva tallene
egentlig sier. Er tallene reelle, eller er de ikke reelle? Da
får vi også et beslutningsgrunnlag i fremtiden for hvor­
dan vi best mulig kan sikre den typen multimålgruppe­
prosjekter som eksisterer, altså hvor det både er uføre­
trygdede, arbeidsledige og folk som egentlig kanskje
bare har vanskelig for å komme inn i arbeidsmarkedet av
andre grunner, som er målgruppen, og som da faller
igjennom ut fra hvordan tiltakene er utformet.
Lodve Solholm (Frp): Dette er jo ei sak som har rulla
og gått ei stund, iallfall så lenge som eg har sete i kom­
munalkomiteen denne perioden, og eg er den første til å
seie meg lei for at fleirtalet i komiteen såg seg nøydd til å
fremme dette Dokument nr. 8­forslaget.
Eg vil gjerne presisere at hadde statsråden vilja føl­
gje opp dei merknadene som er lagde inn i omtrent alle
budsjett som har vore laga i kommunalkomiteen denne
perioden, hadde denne saka ikkje vore naudsynt å frem­
me. Og då er det litt patetisk at Arbeidarpartiet si tals­
kvinne stiller seg undrande til at enkelte parti er med på
dette forslaget, ut frå at offentlege pengar skal kon­
trollerast.
Eg trur nok det snarare er snakk om at Arbeidarpartiet
vil skjule si eiga fortviling over at vi faktisk her gjennom
Revita og ein del andre ting får bevist at private kan gå
inn og løyse eller hjelpe til med løysing av dei problema
som oppstår i Aetat når dei ikkje klarer formidlinga eller
ikkje klarer å hjelpe til med etablering av nye verksem­
der for å få folk som har falle ut av arbeidslivet, inn i ar­
beidslivet igjen slik at dei klarer å stå på eigne bein, slik
dei aller fleste bør. Så får vi heller konsentrere oss om å
lage eit sosialt nettverk for dei som ikkje meistrar kvar­
dagen på eiga hand.
Ut frå det stør vi framlegget. Elles vil eg seie det sånn
at eg deler fullt ut det synspunktet som Ivar Østberg frå
Kristeleg Folkeparti fremma frå talarstolen for litt sidan.
Karin Andersen (SV): Jeg deler også det synspunk­
tet at det burde vært unødvendig å fremme dette forsla­
get. Men forhistorien er slik at det har vært nødvendig.
Dessverre har heller ikke saksordfører rett i at det er
én enkelt sak som har utløst dette. Det viser jo bare igjen
at flertallet og Regjeringa verken har sett innholdet i de
merknadene som har vært skrevet, eller har hørt hva som
har blitt sagt i debattene, nemlig at dette ikke har vært en
sak som har dreid seg om kun ett tiltak, men det er ett til­
tak som har vært et eksempel som har vist at de har kun­
net fylle en rolle overfor en helt prioritert målgruppe som
både Regjeringa og Stortinget har, nemlig de som faller
utenfor arbeidslivet. Dette har vært et eksempel på et til­
tak som har fylt en viktig rolle der, som har hatt en annen
kultur, en annen måte å jobbe på, og som etter vår beste
viten ser ut til å ha lyktes, i hvert fall i like stor grad som
mange av de andre tiltakene som Aetat har. Så for SV er
ikke dette et spørsmål om hvem som skal gjøre hva.
Aetat samarbeider med mange private leverandører av
tiltak og opplæring. Det mener SV at de bør gjøre, men
Aetat skal ha ansvaret for det. Men rammene som man
har lagt for dette, er for trange.
Jeg har lyst til å vise til en artikkel i Dagbladet fra den
18. april i år, der det er et intervju med statsråd Kosmo,
der Kosmo klokt og innsiktsfullt tar til orde for at man
må forandre kulturen i en del av offentlig virksomhet,
nettopp for å sørge for at de som nå ikke når fram i syste­
met, og kanskje mange av dem som faller utenfor ar­
beidslivet, skal kunne få god nok hjelp. «Systemet er for
rigid, og skjemaene bestemmer der sunt bondevett ville
vært langt bedre», sier statsråden. Og det er det denne sa­
ken dreier seg om. Flertallet har ikke hatt noe ønske om
at alle ordninger som dreier seg om regler i forhold til sli­
ke tiltak, skal bort, men vi har ønsket at det skal komme
sunt bondevett og folkelig forstand inn i praktiseringen
av dem, slik at tiltak som fungerer godt, ikke skal legges
ned. Det er det det dreier seg om.
Dessverre er det slik at brevene fra statsråden i denne
saken -- og de har vært mange -- viser at det er en lang vei
å gå før både statsråden og byråkratiet er i stand til å ten­
ke annerledes og se utover sektoriseringa som er i syste­
met nå. Det er en stor utfordring for alle å få til det. For
veldig mange av dem som trenger det mest, er hjelpeap­
paratet mest utilgjengelig, for det er tiltak både her og
der, og reglene på det ene feltet slår i hjel åpninger på det
andre feltet og gjør det vanskelig.

11. juni -- Forslag fra repr. Karin Andersen, Erna Solberg, Østberg, Solholm og Meltveit Kleppa
om nødvendige regelverksendr. i tiltak for arbeidsledige, uføretrygdede mv.
2001
3550
Når vi ser på de spesielle tiltakene som vi har pekt på i
dette forslaget, dreier det seg i hovedsak om sjølhjelps­
prosjekter. Det betyr at de har en annen kultur og en an­
nen måte å tenke på enn det hjelpeapparatet generelt sett
har. SV har svært stor sympati for tankegangen i disse
prosjektene, som går ut på det som på engelsk heter «em­
power» -- jeg finner ikke noe godt norsk ord for det. Men
det dreier seg nettopp om å sette folk i stand til å hjelpe
seg sjøl, å la folk med egne ressurser få lov til å jobbe
fram sin sjølrespekt, sin idé, sin visjon, sin tro på at man
skal kunne få et bedre liv og komme seg ut i arbeid eller
starte egen bedrift.
SV mener at for de ressursene vi har brukt på disse til­
takene, har vi faktisk fått mye igjen. Noen vil mislykkes,
det vil de også i de prosjektene som nå går i ren Aetat­
regi. SV er meget opptatt av at vi nå får en evaluering av
de tiltakene som blir satt inn i forhold til de målgruppene
vi nå snakker om, og at den evalueringen må gjelde både
de tiltakene som blir gitt i offentlig regi, og de tiltakene
som blir gitt i samarbeid med private tilbydere av slike
tjenester. Det er nemlig nødvendig for å få til den kvalite­
ten som er nødvendig, ikke bare for at vi skal være sikre
på at pengene blir brukt bra, men også for å lykkes med å
hjelpe folk tilbake til arbeidslivet.
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg skal selvsagt følge opp
vedtaket i Stortinget og endre § 1 i forskriften i tråd med
ønskene fra kommunalkomiteen. Ingen må være overras­
ket over det, ettersom jeg selv har signalisert at det kan
være en vei å gå. Jeg har egentlig tenkt å gå mye lenger
enn det. Jeg har sendt ut på høring i og for seg hele ram­
meverket til forskriftene som er knyttet til bruk av midler
innenfor arbeidsmarkedspolitikken. Jeg vil endre dette til
tre hovedtiltakspakker der de som jobber innenfor det of­
fentlige apparat som skal tildele midler til dette, kan se
på hver sekk og tilstrebe å få til individuelle løsninger,
først og fremst av hensyn til den enkelte, men også for å
kunne prøve ut nye ting. Men det skal selvsagt stilles
krav til kvalitet og kompetanse i de prosjektene som skal
gis tillatelse.
Det er mulig, og sannsynligvis har komiteen rett i, at
for å få til en holdningsendring i forvaltningen og for å få
penset tankegangen over på en ny kurs må man gjøre
noen dramatiske forskriftsendringer. Men jeg vil fortsatt
være av den mening at vi skal stille kvalitetskrav. Det
skal ikke være en bank som man bare skal gå og hente
penger i uten at banken stiller krav om kvalitet i prosjek­
tene som skal gjennomføres. Jeg håper jeg har Stortinget
med meg på at det må ligge til grunn. Men det skal selv­
sagt ikke være slik at vi skal stille så rigide krav at der­
som det er krav om mer enn 50 pst. deltakelse fra det
som tilhører de registre som arbeidsmarkedsetaten har,
og det blir 48 pst., skal man si nei, og hvis det blir
52 pst., skal man si ja og halleluja. Så rigid skal det ikke
være, men noen terskler må vi sette. For selv om den de­
len av Stortinget som er for at vi skal bevilge mer penger
til arbeidsmarkedsmidlene, her står sammen med dem
som mener at vi skal bevilge mindre, er det ikke slik at
det er penger nok til alt vi skulle ønske å sette inn. Vi blir
faktisk på dette området nødt til å prioritere, uansett
hvem som sitter med makten. Da må man prioritere det
man tror gir de beste resultatene for dem som involveres.
Det tar i hvert fall jeg som en forpliktelse.
Jeg skal selvsagt være med på å evaluere ulike ordnin­
ger. Jeg syns imidlertid det er litt tidlig, fordi vi har en
del andre forsøk og også planer om en del andre forsøk.
For å få til mer frivillighet, mer spontanitet, mer kreativi­
tet, har vi også noen andre forsøk som vi ønsker å sette i
gang.
Så syns jeg det er viktig, når man har kjørt gjennom
disse forsøkene, at man får en evaluering av det som vir­
ker best -- ikke fordi man skal ta noe ut, men for at man
innenfor det som tross alt er begrensede midler, skal fore­
ta prioriteringer for hvordan man skal sette inn hoved­
innsatsen. Hovedpoenget med all denne virksomheten
må jo være å kvalifisere folk til å komme i arbeid. Det
mest usolidariske vi foretar oss, er jo å dømme folk bort
fra muligheten til å kunne ta fast eller delvis arbeid. Vi
vet av erfaring og alle undersøkelser som er gjort, at det
først og fremst er muligheten til å hente inntekt gjen­
nom arbeid som gir en anledning til å delta i velferdsut­
viklingen på beste måte. Derfor må det være utgangs­
punktet for alle oss som jobber med disse spørsmålene,
at det er det enkelte individet tiltakene skal handle om,
verken om frivillige organisasjoner eller arbeidsmar­
kedsetaten.
Ut fra de ambisjoner og perspektiver tror jeg ikke det
skal være så vanskelig å greie å forene alle de ulike poli­
tiske innfallsvinkler som er knyttet til denne saken. Jeg
skal så snart som mulig følge opp Stortingets vedtak og
endre § 1 i forskriften, men jeg gjør oppmerksom på at vi
nok i løpet av neste vinter må foreta atskillige dramatiske
endringer i forskriftsverket i tilknytning til arbeidsmar­
kedspolitikken hvis vi skal ha en sjanse til å oppnå de
nødvendige og ønskelige resultatene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ivar Østberg (KrF): Jeg er glad for det statsråden sa
om at flertallet hadde rett. Det er en viktig erkjennelse i
denne sak at det kanskje må radikale ting til for å endre
holdningene i nødvendig grad. Jeg er glad for at vi får
pakker når det gjelder det å prøve ut nye ting. Flertallet er
enig med statsråden i at det skal stilles krav til kvalitet.
Det må ikke henge igjen det inntrykk av flertallets for­
slag at man ikke er opptatt av kvalitet.
Jeg er enig med statsråden i at vi skal finne fram til de
tiltak som virker best, og at det mest usolidariske vi kan
gjøre, er å dømme folk ut. Men det er jo nettopp derfor vi
har pekt på at det å bruke erfaringene til dem som virke­
lig har skoen på, og som vet hvor den trykker, er den type
tiltak vi bør satse på. Selvhjelp må være viktig.
I tiltak som Revita Drammen drar man jo nettopp nyt­
te av de ufrivillig arbeidslediges erfaring. Mener ikke
statsråden at nettopp det at man gjennom en femårsperio­
de har klart å få 58 pst. i ansettelse, 33 pst. i egen virk­
somhet og 9 pst. i utdanning av de 511 som ble fulgt opp,

11. juni -- Forslag fra repr. Karin Andersen, Erna Solberg, Østberg, Solholm og Meltveit Kleppa
om nødvendige regelverksendr. i tiltak for arbeidsledige, uføretrygdede mv.
2001 3551
tyder på at dette er gode tiltak som vi bør satse på også i
framtiden? Taler ikke dette for kvalitet?
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg synes mange av Revita­
prosjektene -- det gjelder ikke bare Revita i Drammen,
men det gjelder kanskje i enda større grad andre Revita­
prosjekter -- har vist veldig gode resultater. Derfor har
disse prosjektene vært sett på med ganske interesserte
øyne og åpen pengepung i de ulike arbeidsmarkedsetate­
ne.
I den grad Stortinget gjør slik som nå og tar et prinsi­
pielt standpunkt om å gi Regjeringen et pålegg om å pre­
sisere ytterligere Stortingets politikk gjennom endring av
forskriftene, synes jeg det er helt greit. Det som jeg der­
imot ville synes var veldig leit, var om man gav seg til å
behandle enkeltprosjekter og bevilge penger direkte uten
at dette fikk en forsvarlig og skikkelig behandling i for­
valtningen.
Jeg kan ha mange oppfatninger om forvaltningen og
forvaltningens rolle og hvordan man skal utvikle forvalt­
ningen både i nåtid og i framtid, men jeg er veldig opp­
tatt av at man skal ha spilleregler som gjør at forvaltnin­
gen kan håndtere de ulike søknader på en profesjonell og
skikkelig måte. Jeg kunne ikke tenke meg å overprøve
forvaltningens enkeltvedtak uten en skikkelig dialog med
forvaltningen om begrunnelsen for det den faktisk har
gjort. Så når saken er slik som den er, at flertallet i Stor­
tinget gir et signal om hvordan politikken bør være, sy­
nes jeg det er helt greit at flertallet har rett, så lenge man
ikke går på behandling av enkeltsaker.
Karin Andersen (SV): Jeg er helt enig med statsrå­
den i at det er uheldig om vi skulle vært nødt til å be­
handle enkeltsaker i Stortinget. Det har også flertallet
forsøkt å unngå så langt vi har maktet. Men det som er
utgangspunktet for mye av politikken som skapes både i
Regjeringen og i Stortinget, er at man får henvendelser
om hvordan virkeligheten faktisk er for dem vi har sagt
at vi skal løse problemene for. Derfor tar saker ofte ut­
gangspunkt i konkrete situasjoner ute, for det er jo noen
ganger slik at den politikken vi utformer, ikke akkurat
fungerer i praksis, og da må man gjøre noe.
Denne saken har tilknytning til flere saker, men spe­
sielt én. I sitt svar til komiteen gjentar statsråden at Revita­
tiltaket ikke har dokumentert overfor Aetat de resultatene
man har oppnådd eller gitt inn de rapportene de skal.
Kommunalkomiteen har fått kopier av brevvekslingen
som har vært, og det er veldig vanskelig for oss å se at
dette i så fall ikke skulle være tilstrekkelig. Hvis det var
noen uenighet om tallene her, burde det kanskje vært mu­
ligheter for å finne ut av det.
Jeg har da behov for å spørre statsråden om det er slik
at han i brev til kommunalkomiteen underkjenner de
opplysningene som er her. Av det han har sagt hittil i
dag, virker det som om han tvert imot også har sett og er­
kjent at her utføres det mye bra arbeid. Så er vi enige om
at det sikkert trengs evaluering av alt, men jeg stusser litt
nå over hva det er statsråden egentlig sier. Er det slik at
han mener at denne dokumentasjonen ikke er god nok,
eller er det slik at han faktisk har sett at her er det doku­
mentert resultater?
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg tror jeg skal avholde
meg fra å gå inn i enkeltheter rundt Revita Drammen --
jeg må be om å få lov til det -- og heller si at hvis det er
noe vi lurer på i forbindelse med det som antas å være
dokumentert i forhold til både resultater og i og for seg
ambisjoner i forhold til konkrete prosjekter, skal jeg gå
gjennom informasjonen ytterligere for å se om det er noe
som har gått meg forbi. Men i disse jobbskapingsprosjek­
tene har det jo vært flere som har vært involvert, både
statlige og kommunale myndigheter i tillegg til den orga­
nisasjon, stiftelse eller virksomhet som har søkt om pen­
gene. Når vi vurderer de enkelte forholdene, må vi altså
se alle ting i denne sammenhengen. Hvis det imidlertid er
noe som har gått meg forbi, skal jeg gjøre et forsøk på å
ytterligere gå gjennom dokumentene. Det er så langt som
jeg vil gå.
Erna Solberg (H): Jeg respekterer at statsråden ikke
vil gå inn i enkeltprosjekter som på mange måter har
vært utslagsgivende for at flertallet har fremmet dette
forslaget. Men når statsråden snakker om at prosjektene
skal ha kvalitet, har jeg lyst til å minne om at av og til så
er det slik at i utgangspunktet kan man ikke alltid lese ut
av prosjektbeskrivelsen om et prosjekt vil fungere eller
ikke, for det har ofte mye å gjøre med de menneskene
som sitter der, og hvilken atmosfære og kreativitet de
klarer å lage rundt det. Derfor er det viktig å ha en litt
åpen holdning til å kunne vurdere ting mer ut fra resulta­
ter, og av og til kanskje prøve og feile når det gjelder å
bruke litt nytt og litt andre typer prosjekter. Og her er det
kanskje behov for å skape mer gjennomgang av resulta­
tene for noen av disse jobbskapingsprosjektene, slik at
man kan bli enige om basisen for det.
Så hadde jeg tenkt å stille et spørsmål som går på den
høringsrunden som nå har vært, knyttet til omleggingen
av hele pakken for arbeidsmarkedstiltak. For det kommer
nesten daglig oppslag om frykt knyttet til de svakeste i
arbeidsmarkedet, de som egentlig aldri hadde vært tenkt
å skulle være på attføring og tilbakeføring til vanlig ar­
beidsliv, altså de som stort sett kanskje var omfattet av
det tidligere psykiske utviklingsvernet, og som ble over­
ført, i stor grad gjennom HVPU­reformen, til disse pro­
sjektene. Vi ser nå enkelttilfeller av at personer blir sagt
opp, og stor frykt knyttet til at denne gruppen vil bli
glemt. Jeg vil gjerne be statsråden om å svare på spørs­
målet om hvordan man har tenkt å håndtere det faktum at
en del sånne tiltak også brukes på den gruppen som vi
aldri forventer skal komme tilbake igjen til arbeidsmar­
kedet på vanlig vis, at det ikke dreier seg om en att­
føringsjobb, men om mennesker som faktisk har behov
for kvalitet i hverdagen sin og å kunne føle at de gjør noe
meningsfylt.
Statsråd Jørgen Kosmo: La meg til det første si at vi
har jo i og for seg i fellesskap beveget oss et stykke på
vei siden vi startet med dette. Mens det i begynnelsen var

11. juni -- Forslag fra repr. Karin Andersen, Erna Solberg, Østberg, Solholm og Meltveit Kleppa
om nødvendige regelverksendr. i tiltak for arbeidsledige, uføretrygdede mv.
2001
3552
snakk om å endre regelverket slik at et bestemt prosjekt
falt inn under dette, så har vi nå i og for seg en enighet
om at vi skal endre regelverket for å tilstrebe større grad
av fleksibilitet og åpenhet. Da syns jeg at vi alle sammen
har jobbet oss mot et mål som er blitt bra.
Så tror jeg at vi i forhold til jobbskapingsprosjektene,
og for å nå de målsettinger vi alle idealistisk sett har for
dette området, skal bli bedre, innenfor de begrensede res­
surser vi har til disposisjon. Jeg har lyst til å gjenta det, at
jammen er det mye vi skulle hatt lyst til å gjøre, men det
er tross alt begrensede ressurser til disposisjon. Og så kan
jeg forsikre om at selvsagt skal det ikke være slik at vi nå
gjennom de endringene som vi gjør for å tilstrebe størst
mulig grad av fleksibilitet for å få flere ut i arbeid, glem­
mer dem som ikke har noen mulighet i framtiden til å
kunne konkurrere på arbeidsmarkedet. Vi må ikke bli så
opptatt av attføring, rehabilitering og jobbskaping at vi
glemmer de gruppene som har det tyngst og vanskeligst.
Derfor tror jeg vi i framtiden må ha egne penger og egne
ressurser som vi setter inn på å komme akkurat disse
gruppene i møte. Vi må jo i all anstendighets navn inn­
rømme alle sammen at det er noen som har behov for
hjelp og støtte for å kunne utvikle sin kompetanse, og
også for å ha muligheten til å yte arbeidsinnsats. Selv om
det ikke først og fremst er produktivt for en bedrift, så vil
det i det lange løp være produktivt for samfunnet. Derfor
tror jeg at vi må være innstilt på at vi tilnærmer oss denne
gruppen på en spesiell måte.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det hender på den­
ne tida når det er så mange saker som går etter kvarandre
i salen, og nokre parti er så lite representert i enkeltkomi­
tear, at tida går litt fort. Slik har det blitt for meg i dag.
Eg har difor ikkje teke del i denne debatten så langt. Eg
har lytta til mesteparten av debatten frå mitt kontor, opp­
teken med å førebu saker som kjem på, og gjort nødven­
dig arbeid. Eg føler difor no berre behov for ganske sum­
marisk å seia nokre få ord på vegner av Senterpartiet, for­
di eg er medforslagsstillar til dette forslaget.
Det er spesielt at Stortinget i den grad grip inn i be­
handlinga av enkeltsaker, som det her er gjort i og med
dette Dokument nr. 8­forslaget. Eg fann det heilt nødven­
dig å vera med på dette ut frå ein situasjon der det kan sjå
ut som om det er enkeltpersonar som ikkje klarer å kom­
munisera i forhold til det regelverket som er. Det er mog­
leg at det er sjølve regelverket som må endrast. Eg hadde
gjerne sett at statsråden sjølv hadde skore gjennom, fun­
ne ei ordning og føreslått dei endringane som var nød­
vendige, slik at vi kunne unngå å setja denne saka «på
spissen», slik som no. Det var ikkje gjort i forkant.
Eg føreset no -- på same måten som dei andre repre­
sentantane som har hatt ordet her -- at det forslaget som
her ligg føre, vert følgt opp. Eg seier meg svært lei for at
Revita Drammen har måtta leggja ned verksemda si. Eg
synest dei står som eit døme på den kreativiteten det er
nødvendig å ha for den som vil engasjera seg for at så
mange som mogleg i sum får moglegheit til å delta i eit
arbeid.
O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei
taletid på inntil 3 minutt.
Leif Lund (A): Bare et lite hjertesukk fra min side på
slutten av denne debatten:
Nå har jo statsråden svart på vegne av Arbeiderpartiet,
men innlegget til representanten Erna Solberg fikk meg
til å tegne meg, fordi hun viste til kommunalkomiteens
behandling i forrige periode. Og jeg er vel en av de få
som har sittet nå i to perioder i kommunalkomiteen og
vært med på å behandle disse tingene.
Da man i 1998 laget et regelverk for jobbskapingspro­
sjekter, var det positivt ment, og slik at det kunne søkes
for prosjekter over hele Norge, og det har vært gjort. Og i
hver eneste budsjettsammenheng har det vært en disku­
sjon i ettertid om Revita Drammen. Av en eller annen
merkelig grunn kommer alltid Revita Drammen i ettertid,
mens alle de andre prosjektene godtar den offentlige
gjennomgangen av søkermassen. Det er litt rart -- synes
jeg -- når det liksom blir fremstilt som om dette er det ene
rette prosjektet, og at alle andre går greit. Slik sett er jeg
litt forundret.
Så vil jeg helt til slutt bare si at kanskje bør en del av
flertallet i dag se på de tidligere budsjettene når det gjel­
der kutt i arbeidsmarkedsmidlene. Det hadde vel gjerne
sett litt annerledes ut for dem som er arbeidsløse og uten
tilbud hvis man hadde latt være å kutte i arbeidsmarkeds­
midlene.
Erna Solberg (H): Diskusjonen om jobbskapings­
midler i Revita har en fortid som faktisk går lenger til­
bake enn til 1998­budsjettet. Opprinnelig ble det første
gang nevnt -- tror jeg -- i 1995­ eller 1996­budsjettet, der
et flertall i komiteen nevnte flere prosjekter av samme ty­
pen som de mente man burde prøve ut. Og som jeg også
sa i mitt innlegg i sted, har det gitt læring til det offent­
lige, for det offentlige har altså etablert jobbskapingspro­
sjekter som mer har minnet om dette.
Jeg synes at dagens debatt på en måte har bekreftet at
Leif Lund tar feil. Det har vært et behov for å endre regel­
verket, fordi brukergruppen til det prosjektet vi her snak­
ker om, har en litt annen sammensetning enn kriteriene
tilsier. Man har nå blitt enig i komiteen om at det er et
behov for -- og statsråden bekrefter det -- å lage et litt an­
net regelverk eller innledning, slik at man kan hjemle
også andre brukergrupper. Og slik sett har vel historien
vist at de initiativ som flertallet tok, ut fra at dette var
viktige prosjekter å få i gang -- og som også jeg mente,
fordi vi gjennom et Dokument nr. 8­forslag foreslo at vi
skulle ha andre typer prøveprosjekter som kunne mobili­
sere andre typer krefter i forhold til de yrkeshemmede --
var riktige.

11. juni -- Forslag fra repr. Stang og Kleppe vedr. obligatorisk hiv­/aidstest
av alle som søker oppholdstillatelse i Norge
2001 3553
Så har jeg lyst til å si én ting om mengden av tiltak.
Det er klart at mengden av tiltak er viktig, bl.a. er meng­
den av tiltak for yrkeshemmede viktig. Jeg vil minne om
at i årets innstilling har Høyre et høyere tiltaksnivå for
disse enn det flertallet og Arbeiderpartiet har gått inn for.
Men den andre tingen som også er viktig, er at man prio­
riterer de gruppene man faktisk sier å prioritere. Torsdag
kveld behandlet vi her i Stortinget unntak fra lønnsplikt
ved permittering, som nettopp viser at en stor del av mid­
lene her faktisk bindes opp til grupper som ikke er de prio­
riterte, men grupper som man bør «holde varme» i ar­
beidsmarkedet på grunn av situasjonen i verkstedindus­
trien. Mye av forskjellen de siste årene mellom det til­
taksnivået Høyre har stått for, og det Arbeiderpartiet har
stått for, har ikke dreid seg om de gruppene som står helt
utenfor arbeidsmarkedet og har behov for kvalifiserings­
tiltak, det har dreid seg om andre grupper.
Karin Andersen (SV): Innlegget fra representanten
Leif Lund viser på en måte noe av det som har forundret
i hvert fall SV i denne saken, og sikkert også flertallet,
nemlig at det har vært en slags spesielt negativ oppmerk­
somhet rundt ett tiltak. Det har forundret SV veldig at det
har vært så mange vanskeligheter rundt dette, og det er jo
nettopp dette som har gjort at vi har vært nødt til å kikke
nøye på det og følge det opp.
Det er ikke riktig som representanten Lund sier, at i
ettertid har man kommet løpende med bare ett tiltak. Det
har vært henvendelser fra mange. Jeg vet ikke om jeg tar
feil, men det har virket litt som om systemet har villet
kvitte seg med noen. De har vært brysomme på et vis.
Jeg vet ikke hva det har vært, men inntrykket som er blitt
skapt, er i hvert fall slik.
I tillegg har jeg behov for å si at jeg er svært glad for
de litt nye tonene som jeg oppfattet fra statsråden i dag, i
forhold til det store behovet for å endre rammeverket
rundt dette. Senest 29. mars fikk jeg svar på et spørsmål
angående saken, der statsrådens eneste argumentasjon
for at man ikke skal se på dette, er en henvisning til for­
skrifter og regler, og at regler må følges. Så jeg oppfatter
at vi har tatt et langt steg i positiv retning, og at i hovedsak
har Stortinget nå gitt et svært entydig signal om at ramme­
ne må justeres. Det er behovet og målet som skal tilfreds­
stilles. Reglene må tilpasses personer, ikke omvendt.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 14.
(Votering, sjå side 3623)
S a k n r . 1 5
Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Jørn L. Stang og Vidar Kleppe
om å innføre obligatorisk hiv­/aidstest av alle som søker
oppholdstillatelse i Norge (Innst. S. nr. 282 (2000­2001),
jf. Dokument nr. 8:110 (2000­2001))
Presidenten: Etter ynske frå kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at debatten vert avgrensa til 45 minutt,
og at taletida vert fordelt slik på gruppene:
Arbeidarpartiet 10 minutt og dei andre gruppene 5 mi­
nutt kvar.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt
høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som
måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Dette vert sett som vedteke.
Karin Andersen (SV) (ordfører for saken): I store deler
av verden, og spesielt i Afrika, er det en dyp krise på
grunn av hiv/aidssmitte. I Norge og i andre vestlige land
er situasjonen langt mindre dramatisk.
Forslaget vi behandler nå, tar til orde for obligatorisk
hiv/aids­test av alle som søker opphold i landet. Premis­
sene som ligger i forslaget, er at de som er smittet, ikke
skal få bli i landet. Komiteens flertall, og for så vidt også
mindretallet, mener at både premissene og forslaget om å
nekte dem som er smittet, å få bli i landet, er uakseptable.
Utgangspunktet for forslaget ser ut til å være at man
antar at hiv/aids tar flere liv i Norge nå enn det har gjort
før, og det er det etter den kjennskapen jeg har til saken,
og når jeg har sett på dokumentasjonen, ingen grunn til å
anta. Det er flere som er smittet. Det ligger altså en an­
takelse bak at det er noen andre som smitter oss. Det er
det heller ingen grunn til å anta. Det virker som om man­
ge er av den oppfatning at hiv rammer noen andre i større
grad enn oss. Det er kanskje bekvemt å henge slike merke­
lapper på noen som er smittet, men det er ingen god strate­
gi hvis man ønsker å drive med hiv/aidsbekjempelse.
Det er ingen smittevernfaglige hensyn som tilsier at
en slik metode med tvungen test skulle virke effektivt.
Tvert imot sier alle faglige instanser at de har hatt svært
god erfaring med den frivillige ordningen som er nå, og
som svært mange benytter seg av. Utgangspunktet her er
tillit og trygghet, og at man ikke bare får tatt en test, men
at man, hvis det skulle vise seg at vedkommende er smit­
tet, har mulighet til å drive informasjonsarbeid, helsear­
beid, og at tilliten mellom myndighetene og de personene
det gjelder, styrkes og ikke svekkes.
Vi må huske på at det er mange som kommer hit til
Norge fra en del land der det ikke er naturlig å stole på
myndighetene, og der myndighetenes inngripen både
gjennom helsepersonell og gjennom andre myndigheter
slett ikke alltid har noen god hensikt. Det er derfor helt
nødvendig at slikt smittevernarbeid som dette dreier seg
om, foregår i frivillighet og under tillit. Det er den stra­
tegien som helsemyndighetene har vist har fungert bra
hittil, og som flertallet ønsker å fortsette å støtte opp un­
der.
Når det dreier seg om hvordan man skal fortsette å
drive dette arbeidet, er det foretatt en evaluering av de
prosjektene som har vært. Det har vist seg at de stort sett
har fungert bra, men det er grunn til å se på styrking i for­
hold til kommunehelsetjenesten og hvordan helseperso­
nell skal kunne informere bedre og kunne drive denne
jobben mer effektivt. I tillegg til det er det også behov for
å støtte de organisasjonene som jobber i og blant dem
som har slik smitte, slik at informasjonen og støtte­ og
hjelpearbeidet kan bli best mulig.

11. juni -- Forslag fra repr. Stang og Kleppe vedr. obligatorisk hiv­/aidstest
av alle som søker oppholdstillatelse i Norge
2001
3554
Så er det grunn til å peke på at det er atferd og ikke et­
nisk opprinnelse eller årsaken til at man passerer en gren­
se, som det er grunn til å rope et varsko ved. Vi vet godt
hvordan hiv/aids overføres. Det er i forbindelse med at­
ferd man må sette inn tiltak og informere folk om hvor­
dan dette smitter.
Det er også grunn til å minne om at en del av dem som
kommer hit til landet, og som er smittet av hiv/aids, er
personer som på ingen måte har kunnet verge seg mot
slik smitte. Mange av dem er barn og unge som har blitt
smittet av overgripere. Jeg -- og jeg tror jeg har flertallet
med meg -- finner det ganske rystende at forslagsstillerne
også i forhold til en slik gruppe ikke har funnet det bryet
verdt å si at disse ikke skal kunne vurderes for å få opp­
hold i landet.
For min og for SVs del må jeg få lov til å legge til at
vi antar at forslaget overhodet ikke har noe med norsk
smittevern å gjøre, men kun er et innlegg i asyl­ og flykt­
ningdebatten.
Flertallet foreslår at forslaget avvises.
Ivar Østberg (KrF): I fjor høst hadde jeg æren av å
delta ved stortingspresidentens besøk i Malawi i det sør­
lige Afrika. Det var en interessant reise. Vi fikk mange
opplysninger og hadde mange konstruktive samtaler.
Noe av det som dette landet slet med, var problemer i
forbindelse med at de måtte skjære ned på sine skolebud­
sjetter og helsebudsjetter fordi drivstoffutgiftene var blitt
så store på grunn av den høye oljeprisen -- en pris som
som kjent fører til at vi får masse penger i våre fond. Noe
av det de gjerne ville prøve å bekjempe, var hiv/aids. Det
ble operert med forskjellige tall, men mellom 20 og
40 pst. av de unge kvinnene fra 13 til 17 år ble oppgitt å
være hivpositive. De mistet altså mulighet på grunn av
høy oljepris til å kunne gjøre den innsats de gjerne ville
gjøre.
Jeg skal være kort og bare vise til brevet fra statsråden
av 15. mai, hvor det framgår at forslaget om obligatorisk
hiv/aidstest av alle som søker oppholdstillatelse i Norge,
ikke kan begrunnes i smittevernfaglige hensyn. Tiltaket
vil være diskriminerende, representere brudd på mennes­
kerettighetene og i tillegg være internasjonalt uholdbart.
Kristelig Folkeparti er med i det flertall som viser til
at det er bred politisk enighet i Norge om at landet skal
overholde sine forpliktelser i forhold til internasjonale
avtaler og FNs flyktningkonvensjon. Prinsippene i disse
avtalene er at det er behovet for beskyttelse som skal
være avgjørende for opphold, ikke om vedkommende er
syk eller smittet.
Forslagsstillerne ønsker å frata de hiv/aidssmittede
personene retten til å få innvilget asyl eller opphold i
Norge, og dette er etter Kristelig Folkepartis mening
uetisk, det representerer et menneskesyn som flertallet i ko­
miteen er dypt uenig i, og det bryter etter Kristelig Folke­
partis mening med grunnleggende prinsipper i asylretten.
Ut fra mine og den øvrige delegasjonens erfaringer
ville jeg mye heller ha ønsket at bevilgninger til hjelp til
land som f.eks. Malawi hadde blitt foreslått økt, fremfor
det forslaget vi har fått i dette Dokument nr. 8­forslaget.
Lodve Solholm (Frp): Hiv/aids er vel ein av dei mest
alvorlege smittsame sjukdomane vi har i verda i dag.
Særleg Afrika er ille plaga, men sjukdomen spreier seg
også utover andre kontinent, som Asia, og kanskje no i
den seinare tida også til Aust­Europa.Vi veit at i enkelte
land i Afrika er det faktisk ein heil generasjon som har
døydd ut, og den nye generasjonen er kanskje også så
smitta at den står i fare for å døy ut.
Representanten Ivar Østberg nemnde at dette med høg
oljepris var årsaka til at ein kanskje ikkje kunne gjere det
ein ønskte å gjere. Vi må også peike på at det verkar som
om det ikkje var den heilt store politiske viljen frå regje­
ringshald i Sør­Afrika til å gjere noko med eventuelle
smitteberarar.
Smittevernlova i dag gir oss høve til å teste og faktisk
også til å nytte tvangstesting, men etter vår meining blir
den ikkje nytta nok. Sjukdomen spreier seg, smitta sprei­
er seg, og det synest vi det er viktig å ta innover seg. Og
korleis skal vi kunne klare å hindre at denne smittsame
sjukdomen breier seg? Det første er at ein må kunne
identifisere smitteberarar, og så må ein kunne gi råd og
rettleiing om korleis ein skal gå vidare for at denne sjuk­
domen ikkje skal spreie seg. Og korleis skal ein kunne
klare å identifisere sjukdomen? Jo, då må ein teste, og
det er fagleg dekning for at det er den einaste og kanskje
lettaste måten å få gjort det på.
Fleirtalet hevdar at det er greitt nok med frivillig tes­
ting, og det er bra. Det er bra at mange er ansvarlege for
eiga åtferd og lèt seg teste. Men -- og det er eit stort men
-- dei farlegaste smitteberarane er dei som ikkje er identi­
fiserte. Dersom desse ikkje blir identifiserte, kan mange
liv gå tapt, og då er det ikkje så mange andre måtar å få
tak i smitteberarane på enn å bruke tvang. Sjølvsagt ser
vi problema med det, men av og til må ein vel kanskje
velje mellom to vonde, anten å prøve å bremse denne
smittsame sjukdomen eller å seie at ok, vi får la det vere
frivillig.
Vi i Framstegspartiet meiner at det viktigaste er å dri­
ve smittesporing, få oppdaga kor smitteberarane er, få
gitt råd og rettleiing. Som representanten Karin Andersen
sa, er det åtferda som er problemet, og det er på det om­
rådet ein treng råd og rettleiing slik at ein kan bremse
denne. Eg må seie at eg er lei meg for at fleirtalet i dag
hindrar at vi skal kunne klare å setje på bremsane når det
gjeld spreiing av denne sjukdomen.
Men lat meg også presisere at vi i Framstegspartiet ik­
kje vil bruke eventuelle oppdagingar av smitteberarar
som grunnlag for å avslå ein søknad om opphald i Noreg.
Opphald i Noreg skal vurderast på bakgrunn av behovet
for vern.
Med desse orda tek eg opp forslaget frå Framstegs­
partiet.
Presidenten: Representanten Solholm har teke opp
det forslaget han refererte til.
Statsråd Sylvia Brustad: Det forslaget vi har til be­
handling i dag, anser jeg som et forsøk på et innspill i
den alminnelige asyl­ og flyktningdebatten som jeg er

11. juni -- Forslag fra repr. Stang og Kleppe vedr. obligatorisk hiv­/aidstest
av alle som søker oppholdstillatelse i Norge
2001 3555
glad for at et flertall i denne salen i dag tar avstand fra og
avviser.
Jeg mener at det forslaget som foreligger til behand­
ling i dag, er et forsøk på å skremme folk. Det er et for­
søk på å prøve å stemple deler av en hel gruppe som så­
kalte potensielle bærere av hiv og aids. Det er i hvert fall
slik noen kan lese de utsagn som har kommet i tilknyt­
ning til det.
Så er det slik at forslaget om obligatorisk hiv/aidstest
for alle som søker oppholdstillatelse, ikke kan begrunnes
i smittevernfaglige hensyn, slik det er sagt av flere talere
allerede. Tiltaket vil dessuten være diskriminerende, det
vil være brudd på menneskerettighetene, og det vil i til­
legg være internasjonalt uholdbart.
I tråd med rundskrivet om førstegangsundersøkelse av
flyktninger og asylsøkere blir alle tilbudt hivtest, infor­
masjon og veiledning når de kommer til landet vårt. Helse­
tjenesten rapporterer om at det er uproblematisk å få
personer i denne målgruppa til å teste seg. Det er derfor
ikke slik at det fins et stort antall ikke­testede innvandre­
re som ville blitt testet dersom testinga hadde vært gjort
obligatorisk. Derfor er det altså ingen grunn til å begrun­
ne et slikt tiltak med smittevernfaglige hensyn. Tvert
imot ville det ha vært grunn til å frykte at oppslutninga
om førstegangsundersøkelsen av flyktninger ville synke
dersom resultatene av helseundersøkelsene kunne få ne­
gativ betydning for søknaden.
Å tenke seg at mennesker som er smittet av hiv/aids,
skal nektes opphold i Norge, uavhengig av om de har be­
hov for beskyttelse eller ikke, mener jeg er uetisk. Jeg
mener, som jeg sa, at det bryter med internasjonale kon­
vensjoner, og at det bryter med grunnleggende prinsipper
i hele asylretten. Behovet for beskyttelse skal være av­
gjørende for om det innvilges opphold i Norge, ikke om
vedkommende er sjuk eller smittet.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei
taletid på inntil 3 minutt.
Jørn L. Stang (uavh): I løpet av de få minuttene jeg
har til rådighet, skal jeg prøve å gå rett på sak og kom­
mentere det som er kommet fram her. Man prøver å
fremstille det slik at dette forslaget som er fremmet av re­
presentanten Kleppe og undertegnede, kun er relatert til
asylsøkere. Det er ikke riktig. Vi vil ha en lik regel for
alle -- alle utenlandske statsborgere skal dette gjelde for.
Derfor fremmer vi dette forslaget, der vi ber «Regjerin­
gen fremlegge forslag som resulterer i at det innføres
obligatorisk hiv­ eller aids­test av alle som søker opp­
holdstillatelse i Norge». Det er en viktig presisering.
Så vil jeg konstatere en ting til, at kampen mot hiv­
epidemien skaper store utfordringer også for norske poli­
tikere og myndigheter. Jeg kan bare konstatere at det po­
litiske flertallet ikke tar det som skjer utenfor våre dører,
så veldig alvorlig. Jeg konstaterer også at selv om proble­
met ikke er så veldig stort i Norge, bør vi i alle fall sørge
for at vi ikke importerer for mye av problemene -- vi må
prøve å begrense dem, det må være det viktige.
Jeg vil så bare henvise til noe som er veldig vesentlig,
og som flertallet kanskje ikke er oppmerksom på, nemlig
at av de 177 nye hivtilfellene som ble registrert i Norge i
2000, var 101 personer utenlandske statsborgere. Det vi­
ser tall fra Folkehelsa. Samtidig som økningen i antall
hiv­tilfeller blant homofile og sprøytenarkomane har
stagnert, er det en dramatisk vekst i hivsmitten blant
flyktninger som kommer til Norge. Og det er det Folke­
helsa som sier.
Hivinfeksjon er en smittsom sykdom som tar et øken­
de antall menneskeliv i Norge. Der er vi i alle fall enige.
En rekke spesialister innenfor forebyggende infeksjons­
medisin mener at det er grunn til å være bekymret for ut­
viklingen. Om vi tar i betraktning de senere års innsats
for å forebygge hivepidemien, er dagens situasjon meget
foruroligende. Verden har 50 pst. flere hivsmittede og
aidssyke enn de mest pessimistiske eksperter spådde for
ti år siden. Det må også Norge ta innover seg. Aids har til
nå tatt fire ganger flere menneskeliv enn ekspertene
spådde. På verdensbasis lever 36 millioner mennesker
med hivsmitte eller aids. To tredjedeler av dem lever i
Afrika. Aidsepidemien er i ferd med å utradere store de­
ler av den voksne befolkningen i en del afrikanske land.
Statistikken er skremmende og konsekvensene åpenbare.
Likevel har et fåtall afrikanske land gitt kampen mot hiv
og aids topp prioritet. Politisk vilje og tilstrekkelig initia­
tiv i bekjempelsen av epidemien er en forutsetning også
for norske politikere for å få en tilstrekkelig kontroll med
spredningen av epidemien. Ikke minst må man jobbe for
en bevisstgjøring og en holdningsendring i samfunnet to­
talt sett. Så prøver man å fremstille det som om vi skal
være så umenneskelige og at vi ikke følger vanlige men­
neskerettighetstradisjoner, og prøver nærmest å bruke det
som skremselspropaganda for at man ikke skal gå inn og
se på realiteten i vårt forslag. Det vil jeg sterkt avvise.
Jeg vil bare henvise til de tallene som vi har fra norsk
helsetilsyn, og til praksisen i andre land i verden for øv­
rig, og den blir strengere og strengere på dette området.
Are Næss (KrF): Jeg kjenner igjen denne problem­
stillingen fra den offentlige debatt for 13--14 år siden. Da
var jeg leder for Norsk forening for infeksjonsmedisin,
som er den relevante spesialistforening innen Den norske
lægeforening. Et samstemmig fagmiljø avviste den gan­
gen lignende forslag etter grundig offentlig diskusjon. Så
dukker dette opp igjen, og så kommer man med forslag
om «obligatorisk hiv­ eller aids­test». «Hiv­ eller aids­
test» -- hva er nå det? Hva betyr det? Det kan bare bety én
ting, at forslagsstillerne ikke vet hva de ber om. Og så
fokuserer man på høyrisikoland, mens vi vet, som saks­
ordføreren helt riktig påpekte, at det er den seksuelle at­
ferd som er risikofaktoren her -- for det meste -- og den er
som kjent ikke avhengig av nasjonalitet. Det er altså
mange for lengst påpekte, uhensiktsmessige grunner mot
dette forslaget. Jeg kan nevne falskt positive og falskt ne­
gative prøver, kost­nytte­effekt osv. Det er altså en sam­
stemmig negativ holdning, med en grundig faglig be­
grunnelse, i fagmiljøene.

11. juni -- Forslag fra repr. Stang og Kleppe vedr. obligatorisk hiv­/aidstest
av alle som søker oppholdstillatelse i Norge
2001
3556
I innstillingen innrømmer medlemmene fra Frem­
skrittspartiet dette delvis og motstrebende -- tilsynelaten­
de. Likevel støtter de forslaget, med den begrunnelse at
«fagmiljøenes tilbakeholdenhet når det gjelder obligato­
risk testing, i en viss utstrekning er av sosial etisk karak­
ter». Nå sies det ikke hva «sosial etisk karakter» er, men
det antydes jo at hvis noe er «sosial etisk», da er det
skummelt da!
Etter mitt syn er det klinkende klart og helt nødvendig
at etiske vurderinger må komme inn i bildet her, og de
etiske vurderingene trekker i samme retning som de fag­
lige, nemlig mot obligatorisk testing. Men det er altså her
ikke snakk om sosialetikk, men om infeksjonsmedisinsk
kompetanse, som er entydig -- også om en ser bort fra det
sosialetiske -- som noe en ikke skal se bort fra. For å gå
inn for dette forslaget må en nødvendigvis stille seg
spørsmålet: Hva skal vi med fagkunnskap, når vi har re­
presentantene Stang og Kleppe? Dette forslaget er utgått
på dato. Det indikerer derfor -- etter min mening -- noe i
samme retning med hensyn til forslagsstillerne.
Karin Andersen (SV): Det er all grunn til å slutte seg
til det representanten Næss fra Kristelig Folkeparti nå sa.
Jeg har behov for noen få merknader i tillegg.
Det ble sagt i stad av representanten Stang at de ikke
hadde sett spesielt for seg at dette skulle ramme asylsø­
kere og flyktninger. Nei, jeg ser at forslaget ikke er slik,
men effekten av det er slik. Effekten av det er at syke vil
miste retten til asyl­ og flyktningstatus i Norge. Det er et
faktum, slik forslaget er fremmet. Og jeg går ut fra at det
også var hensikten, at hele poenget var å framstille det
slik at flyktninger og asylsøkere som kommer til hit lan­
det, er spesielt mye farligere enn andre. Jeg savner virke­
lig en begrunnelse for det, for det er med beklagelse man
kan lese rapportene om hvordan f.eks. FN­personell har
en atferd som ikke akkurat er i tråd med gode råd fra dem
som driver med smittevernbestemmelser. Eller det kan
vel også være slik at norske statsborgere som av ulike
grunner farter verden rundt og krysser grenser, har en
oppførsel som kunne tilsi at det var grunn til for dem til å
oppsøke lege når de kom hjem. Det er ikke nødvendigvis
de som søker opphold i Norge, som utgjør en stor smitte­
risiko. Det er faktisk heller ikke slik at alle som er smit­
tet, utgjør en stor smitterisiko. Det er knyttet til atferden
om et menneske utgjør en smitterisiko eller ikke. Skal vi
lykkes med å nå fram med informasjon om det, er vi
avhengig av det tillitsforholdet som nå er svært godt,
og som jeg tror kan bli enda bedre hvis vi kan få lov til
å fortsette med den metoden vi har, nemlig frivillig­
het.
Så har jeg en kommentar til Fremskrittspartiets merk­
nader i innstillingen, der de mener at asylsøkere og flykt­
ninger som blir testet og funnet hiv­smittet, og som ikke
vil etterkomme veiledning og de krav som blir stilt, even­
tuelt skal plasseres i lukkede mottak. Jeg oppfatter det
slik at Fremskrittspartiet med denne merknaden går inn
for at de skal behandles annerledes enn nordmenn som
har slik smitte. Er det slik at Fremskrittspartiet ønsker
andre smittevernbestemmelser og regler i smittevern­
loven for folk som er her på et slikt grunnlag enn for an­
dre? Det vil jo i så fall være diskriminering.
Vidar Kleppe (uavh): Det er ikke noe nytt at flertal­
let i denne sal ikke tar hiv og aids på alvor. Det er en hard
påstand fra meg, men jeg står på den, for når man kom­
mer med konstruktive innspill for å få gjort noe med det­
te, for å kartlegge om de som søker oppholdstillatelse i
Norge, bærer smitten, blir man ikke tatt på alvor.
Det er forskjell på hiv og smitte, som representanten
Næss fra Kristelig Folkeparti var inne på. Det står heller
ikke i vårt forslag at vi vil innføre obligatorisk hiv­ eller
aidstest. Det står «HIV/AIDS­test»-- altså med skråstrek
-- og det betyr at en må foreta en test for å se hvor langt
en har kommet i sykdomsbildet. Det trodde jeg represen­
tanten Næss også var klar over. Han prøver å lage et bil­
lig poeng av dette.
Vi har fremmet dette forslaget fordi vi mener det er
helt nødvendig med tanke på den utviklingen vi ser på
verdensbasis, når det gjelder omfanget av hiv og aids.
Det er klart at vi må ta våre forhåndsregler. Alle parter --
både de som kommer til Norge og søker om oppholdstil­
latelse, de som får oppholdstillatelse, Folkehelsa, det
norske samfunnet, må jo være interessert i å få vite hva
vi får inn over landegrensene. Man var jo helt hysterisk i
Europa da det var sykdommer som gikk på dyr. Alle
grensene ble stengt. Jeg skal ikke bruke det samme bildet
her sånn sett, men jeg mener det sier litt om de holdnin­
gene som flertallet i denne salen har når det ellers gjelder
slike ting som skjer rundt oss. Så lenge det går på smitte
av dyr, er det veldig viktig å vise handlekraft -- komme
med konkrete forslag og gjøre noe. Men når det gjelder
hiv og aids, som har det utfallet som det har, vil man alt­
så ikke være føre var og ta en test av dem som søker opp­
holdstillatelse i Norge, for å få kartlagt hva de har. Re­
presentanten Stang, jeg og kanskje en del andre i denne
sal kan stå alene om dette. Vi mener at dette er det beste
å gjøre for å beskytte den norske befolkning og det nors­
ke system, og da har vi en plikt til å komme med forslag
og innspill, slik at vi kan få dette under kontroll. Jeg er
fullstendig klar over at enkelte av FN­personellet fra
Norge også har fått hiv og aids, men de er norske stats­
borgere, så vi kan ikke utvise dem. Men FN­personellet
må gjennomgå en streng legesjekk og oppfølging før de
skal ut, og også når de kommer hjem igjen, så det er
overhodet ikke noe argument.
Og så vil jeg bare understreke helt til slutt at represen­
tanten Stang og jeg ikke har fremmet forslag om at søk­
nadene om oppholdstillatelse skal avslås, vi har sagt at de
bør. Det fins selvfølgelig tilfeller der en må vurdere å se
på søknader. Hvis alle vilkår for å søke om oppholdstilla­
telse i Norge er oppfylt, må en ha en vurdering. Men vi
må i hvert fall ikke sende ut signaler om at alle som har
hiv og aids, er hjertelig velkomne til Norge. Det blir dyrt
for norske skattebetalere.
Jørn L. Stang (uavh): En liten kommentar til Kriste­
lig Folkepartis representant, som påstod at Vidar Kleppe
og jeg var gammeldags -- jeg skal ikke ta opp det til vide­

11. juni -- Forslag fra repr. Stang og Kleppe vedr. obligatorisk hiv­/aidstest
av alle som søker oppholdstillatelse i Norge
2001 3557
re diskusjon, men jeg føler det i hvert fall ikke slik. Tiden
får vise hvem som er gammeldags, sett i relasjon til det
vi diskuterer nå.
Jeg regner med at saksordfører heller ikke er enig med
meg i at en rekke kulturelle holdninger og handlinger er
årsak til den rekordraske spredningen av aids. Siden ut­
bruddet på 1980­tallet er nesten 22 mill. mennesker døde
av aids. Hivepidemien i Norge preges også i stadig øken­
de grad av hiv­ og aidssituasjonen globalt, og det er spe­
sielt blant asylsøkere og innvandrere fra Afrika sør for
Sahara og også fra Sørøst­Asia at antall hivsmittede har
økt de siste årene. Disse er i hovedsak smittet før an­
komst til Norge -- så det er sagt.
I de siste årene har det også vært registrert en merkbar
økning -- som jeg var inne på -- knyttet til Asia, særlig
Sørøst­Asia, men også til andre land, Russland for å nev­
ne ett. Helsemyndighetenes innsats om å appellere til
folks sunne fornuft har ikke vunnet fram. Det har ikke
vist seg mulig å styre folks adferd gjennom kampanjer.
Tiden er derfor moden for et kritisk tilbakeblikk på arbei­
det som er gjort, og refleksjoner over hva som bør gjøres.
Jeg mener resultatene viser at informasjon og veiled­
ning ikke er nok alene. Det bør derfor innføres obligato­
risk hivtest av alle som søker om oppholdstillatelse i
Norge. Når det gjelder hvilke land som eventuelt måtte
være umenneskelige, ifølge statsråden, og som ikke fulg­
te de humanitære spillereglene fra FN, ser jeg at jeg har
fått et skriv fra Statens helsetilsyn. Dog er det nok gam­
melt, av 2. mars 1996, men det indikerer én ting: Det er
mange land som innfører restriksjoner. Det man kan si
når det gjelder totalbildet i verden, er at det er landene i
Vest­Europa som henger etter. Men det er altså rørelse på
dette området i Europa. Irland har gått inn for skjerpel­
ser, Belgia har gått inn for skjerpelser, Tyskland har vis­
se restriksjoner og til dels også England. Jeg er overbe­
vist om at flere land kommer etter, så vi behøver ikke
være den dårligste gutten i klassen i denne sammenheng.
Jeg bare konstaterer at Australia faktisk var det land som
var tidligst ute med å innføre restriksjoner. Det var i
1989. Da ble det slått fast at tvungen hivtesting skulle
gjelde alle over 15 år som søkte om oppholdstillatelse --
også barn under 15 år, med visse reservasjoner. Jeg vil
oppfordre representantene til å skaffe seg de samme opp­
lysningene.
Odd Einar Dørum (V): For ca. 15 år siden deltok jeg
i det pionerarbeidet her i Norge som førte til starten av
Landsforeningen mot Aids, som videre skapte samar­
beidet mellom norske helsemyndigheter, kirkelige orga­
ner -- som Kirkens Bymisjon, som jeg da var ansatt i -- og
de homofiles organisasjoner, basert på at det er ikke noe
stas å dø, og det er ikke noe stas å tulle; når du har sek­
suell omgang, hold deg unna, bruk informasjon og bruk
vettet! Vi lyktes langt med det. Denne kampanjen har bå­
ret langt i Norge. Men jeg husker at på den tiden var det
noen mennesker -- og de hadde professortittel -- som for
sikkerhets skyld ville ha et stempel på innsiden av låret
på folk, for å være helt sikre på at folk skulle følge med.
Vi hadde innslag av en kjent norsk skuespiller hvis navn
jeg ikke skal nevne, og Senterpartiet i Sør­Trøndelag vil­
le ha tvangstesting av alle norske borgere.
Jeg følte meg nesten hensatt til denne uopplyste tids­
alder da jeg så de forslagene som er fremmet her. Det er
jo ingen tvil om at systematikken i det norske arbeidet,
inkludert den gangen da Helsetilsynet skapte furore i en­
kelte afrikanske miljøer i Oslo fordi de turde snakke sant
om det man ellers ikke hadde snakket sant om, har vært
med på å holde trykket i Norge, på å skape suksessen og
på å sørge for at Norge relativt sett ligger penere an enn
mange andre vestlige land.
Jeg husker også fra den gangen at en sosialist i et blad
som het Ny Tid, sa at man trenger nesten et kommunis­
tisk samfunn for å ha kontroll med dette. Det var tre år
før muren falt. Castro prøvde; han internerte alle, men
det stoppet ikke kjønnslivet på Cuba. Poenget er at når
man nærmer seg følelser og seksualliv, vett og uvett, vet
vi jo fra den tiden at den farligste gruppen var norske
akademikere på bistandsarbeid i Øst­Afrika. Det var altså
ikke den intellektuelle kapasiteten som var problemet,
men det var et eller annet med den mentale ubalansen.
Og det var direkte språkbruk som dro det opp. Så det å
skulle tvangsteste alle som kommer til Norge, synes jeg
nesten er i slekt med de mest uopplyste trekk fra denne
debatten, når man går tilbake 15 år.
Man kan til og med gå hundre år tilbake. Da diskuter­
te man kamp mot tuberkulose i Stortinget. Den sykdom­
men er faktisk utrolig mye mer smittsom enn hiv og aids.
Den trenger man ikke en gang å oppsøke for å få; den
kan man bli utsatt for. Tuberkulose ble bekjempet i
Norge med folkeopplysning lenge før medisinene kom.
Det å gi avkall på denne folkeopplysningstradisjonen,
dette kollektive vettet som folk er villig til å bære i dette
landet, ja det synes jeg liksom er å fjerne seg fra norsk
virkelighet. Det synes jeg først og fremst at de to repre­
sentantene, Stang og Kleppe, har gjort, men jeg er selv­
følgelig også hjertelig uenig i forslaget fra Fremskritts­
partiet. Jeg tror nemlig at det å nærme seg dette, er å
være direkte i folkeopplysningen.
Og la meg gi et eksempel: I Afrika har vi Mbeki, som
kanskje under press fra en tolvårig tapper unge skjønner
at hiv og aids henger sammen, og hvordan det smitter,
mens vi har hatt land som Uganda, som har drevet en
kampanje som de kan ha grunn til å være stolte av. Så la
oss se utover grensene og være stolte, og ikke la fordom­
mene florere i stortingssalen.
Lodve Solholm (Frp): Eg er einig med representan­
ten Dørum i at folkeopplysninga er viktig å ta med seg i
denne samanhengen. Derfor er det ikkje frå Framstegs­
partiet si side eit spørsmål om anten eller, men om begge
delar. Og la meg presisere at vi ikkje vil ha hiv­aidstes­
ting av alle som kjem til Noreg, berre av dei frå høgrisi­
koland.
Eg bad om ordet fordi representanten Karin Andersen
gjorde ein visitt til Framstegspartiet sine merknader i
innstillinga, der ho ymta om at vi ville forskjellsbehandle
nordmenn og asylantar. Det det står, er at asylsøkjarar då
skal kunne få opphald på eit lukka mottak. Det betyr at

11. juni -- Forslag fra repr. Stang og Kleppe vedr. obligatorisk hiv­/aidstest
av alle som søker oppholdstillatelse i Norge
2001
3558
dei då enno ikkje har fått opphaldsløyve. Dette er folk
som har sendt ein søknad om opphald i Noreg. Den skal
vurderast ut frå behovet for vern -- det står også i våre
merknader -- ikkje på grunnlag av om ein er smitta av ein
sjukdom eller ikkje. Det er ikkje det som er spørsmålet i
så måte.
Det er klart at dersom vedkomande får opphald i
Noreg, så skal han ha det same tilbodet og dei same ord­
ningane som nordmenn -- berre for å ha oppklara den
misforståinga.
Are Næss (KrF): Jeg beklager at jeg ikke presiserte i
mitt første innlegg at Fremskrittspartiets forslag ikke er
identisk med forslagsstillernes, men at Fremskrittspartiet
bare vil teste mennesker fra høyrisikoland som søker
oppholdstillatelse. Etter mitt syn blir det imidlertid ikke
mye bedre av den grunn.
En må stille spørsmålet hva det er med folk som søker
oppholdstillatelse i Norge, som gjør dem ekstra smitte­
farlige. Det er jo den seksuelle atferd som er smitterisikoen
ved aids. Og det er helt riktig som Odd Einar Dørum på­
pekte, at det er sykdommer som er atskillig mer smitt­
somme. Det er ingen grunn til å selektere ut én spesiell
gruppe fra utlandet som en spesiell smitterisiko for det
norske folk.
Den linjen som forslagsstillerne her fører, vil nødven­
digvis som neste konsekvens føre til obligatorisk testing
av norske turister som kommer hjem fra, skal vi kalle det
-- høyrisikoland. Denne linjen er en håpløs linje; det er en
diktaturlinje, og den er ikke effektiv. Det er konklusjo­
nen fra et samstemmig fagmiljø. Det vi må gjøre, er det
som vi har hatt suksess med så langt, nemlig en effektiv,
målrettet og frivillig smitteoppsporing.
Så til slutt: Representanten Kleppe mente at jeg gjorde
et billig poeng av å forfalske hans forslag, ved at jeg sa at
det står «hiv­ eller aidstest». Nå er det imidlertid slik at
det forslaget i sammendraget i innstillingen står: «obliga­
torisk hiv­ eller aidstest», og også i det opprinnelige for­
slaget som ble omdelt i salen, fra «Vidar Kleppe på veg­
ne av Vidar Kleppe og seg selv», og i det beriktigede for­
slaget, fra Jørn L. Stang på vegne av Vidar Kleppe og seg
selv, står det «hiv­ eller aidstest». Jeg vil fortsatt hevde at
dette etter mitt syn peker på manglende kunnskap hos re­
presentantene.
Vidar Kleppe (uavh): Jeg tror nok at representanten
Næss med sin faglige kunnskap på området, som han rede­
gjorde for i sitt første innlegg, skjønner hva vi mener
med dette. Dette er et begrep som er blitt brukt. Det er
klart at man kan ha hivsmitte i seg, men det er ikke der­
med sikkert at en har utviklet aidssykdommen. Det er fle­
re stadier i dette, men dette er et begrep som er blitt
brukt. Det var det jeg mente når jeg sa at representanten
gjorde et billig poeng ut av det. Isteden for å gå inn i rea­
litetene i forslaget, prøver en liksom å bortforklare det,
og prøver å stigmatisere enkelte stortingsrepresentanter
som har kommet med konstruktive bidrag på dette områ­
det.
Andre land som vi i andre sammenhenger, iallfall en­
kelte partier i denne salen, ser opp til, f.eks. New Zea­
land, sier nei til hivsmittede, bare for å ta det eksempelet.
Det skal innføres fra 1. juli neste år, og det er klart at det
har vært en stor diskusjon i New Zealand på dette områ­
det. Vi har andre land som har gjort det samme. Så det er
ikke noe unikt og noe voldsomt forferdelig forslag vi har
fremmet når vi har tatt initiativ til dette.
At enkelte andre representanter og politiske parti prø­
ver å legge føringer for hva vi som forslagsstillere mener
med dette forslaget, synes jeg egentlig er det verste. Det
vitner i hvert fall om et menneskesyn som jeg vil ta sterk
avstand fra. Her prøver vi å komme med konstruktive
forslag for å få slutt på den utviklingen vi ser, som går i
gal retning. Og skal vi gjøre noe annet enn å håpe og ha
ønsker og lykkedrømmer om at holdningskampanjene --
som selvfølgelig er avgjørende og veldig viktige på dette
området -- skal nytte, må en også komme med forslag
som går på at vi får kartlagt hvilke smittebærere som
kommer til landet vårt, og hvilke sykdommer de har, slik
at både Folkehelsa, det norske samfunnet og de som
kommer hit, er fullt klar over det, slik at det ikke kommer
som en overraskelse.
Vi har sett eksempler på at folk som har kommet til
Norge under dekke av å være asylsøkere, faktisk har hatt
denne smitten -- og har visst om det -- og har gjort en stor
livsnæring ut av å prøve å smitte norske kvinner. Det er
nok eksempler som folk i denne salen kjenner til. Det må
jeg si at jeg tar sterkt avstand fra. Jeg mener at det å ha et
skikkelig regelverk på dette området, er langt viktigere
når vi vet hvilke følger dette fører med seg, enn at flertal­
let i denne salen skal få muligheter til å stigmatisere en­
keltrepresentanter som tør å ta opp saker som er viktige,
iallfall for deler av den norske befolkning.
Karin Andersen (SV): Det alvorlige i denne saken,
som jeg syns representanten Kleppe burde bry seg mer
om, er den alvorlige stigmatiseringen som han, med sitt
forslag sammen med representanten Stang, forsøker å
gjøre av en stor gruppe mennesker, ved å si til folk at det
er farlige mennesker. Jeg syns at han istedenfor å synes
så synd på seg sjøl når han blir avslørt i hva det er forsla­
get egentlig går ut på, burde bry seg litt mer om det, ta
det litt seriøst og ta mer alvorlig de faglige innvendinger
som er kommet mot forslaget. Det er nemlig slik at det er
ingen smittevernfaglige holdepunkter for at et slikt for­
slag skulle føre fram, og at noe skulle bli bedre av den
grunn. Tvert imot advarer alle faglige instanser og sier at
det vil bli verre. Hvem er det da som er seriøs og tar dette
alvorlig, og som ønsker å gjøre noe med smittesituasjo­
nen her hjemme? Og hvem er det som ønsker å gjøre noe
seriøst og alvorlig -- og noe som virker -- med smittesitu­
asjonen der den er stor og alvorlig, nemlig i en del utvi­
klingsland? Det er etter mitt beste kjennskap iallfall ikke
representantene Stang og Kleppe, som systematisk har
vært med på å kutte alle bevilgninger til hjelp i de områ­
dene.
Det er heller ikke slik som representanten Kleppe nå
forsøkte å gi inntrykk av, at det er noe som spesielt hefter

11. juni -- Forslag fra repr. Frafjord Johnson, Dørum, Meltveit Kleppa og Apelthun Sæle om
etablering av en hospitantordning innenfor rammen av utlendingsloven
2001 3559
med folk utenfra som kommer til landet, at de smitter
andre mennesker. Det er mange eksempler på at også
norske statsborgere har en slik oppførsel. Og det er dette
vi er nødt til å gripe tak i, ikke at det er én spesiell gruppe.
Så til min kommentar til Fremskrittspartiet. Jeg fikk
ingen oppklaring på mitt spørsmål til Fremskrittspartiet i
det svaret jeg fikk. Poenget er nemlig at det foreligger
smittevernlovgivning i Norge som forteller hvordan man
skal håndtere slike tilfeller. Det er regler, og i noen tilfel­
ler ganske strenge regler, som skal følges. Poenget er at
Fremskrittspartiets forslag sier at én spesiell gruppe skal
man kunne behandle annerledes. Og det er diskrimine­
ring! Uavhengig av om Fremskrittspartiet oppfatter det
eller ikke, har vi ikke rett til å diskriminere asylsøkere i
forhold til smittevernlovgivningen, sjøl om de ikke har
fått ferdigbehandlet sin asylsøknad her i landet. Og det
bør det heller ikke være rett til. Smittevernlovgivningen
er slik at den skal ivareta folkehelsen i dette landet -- uav­
hengig av hvem det er som er syk, eller hvem det er som
trenger beskyttelse mot smitte.
Erna Solberg (H): Representantene Jørn L. Stang og
Vidar Kleppe forsøker å si gjennom dette forslaget at det
er de som er opptatt av aids/hivepidemien og ikke minst
av å verne om det norske folk og den norske væremåten
osv. Og så dokumenterer de dette med at den største
gruppen som ble registrert med hivsmitte i Norge i fjor,
kom fra utlandet. Men de sier ingenting om hvem som
smitter nordmenn, og det er jo det som eventuelt vil være
et problem i Norge. Hvem smitter nordmenn? Av nord­
menn eller andre som allerede bor i Norge, hvem er det
som viderefører smitten gjennom en aktivitet? Der sa
Lodve Solholm noe klokt i sitt innlegg, at det verste og
det vanskelige var de som ikke var identifisert, de man
ikke visste om. Og sannheten er at det er norske heterofi­
le menn som utgjør den største smittefaren for resten av
den norske befolkningen i dette landet. Og skulle man
føre den kampen mot aids/hiv som representantene Klep­
pe og Stang forsøker å si at de gjør, er det helt andre til­
tak man burde gjennomføre: overvåke horegatene, skrive
opp nummeret på de bilene som kjører der, og så tvangs­
teste alle horekundene i landet, og man burde, slik også
Are Næss sa, ta dem som kommer tilbake fra såkalte risiko­
land. Alt det oppfattes som overgrep mot individuelle ret­
tigheter osv., men det oppfattes ikke som noe overgrep
hvis man skal tvangsteste samtlige som kommer til landet.
Dette har forferdelig lite å gjøre med å ville hindre
spredningen og økte antall av aids/hiv i Norge, det dreier
seg om en del av Kleppes og Stangs varianter i debatten
med Carl I. Hagen om å være mest mulig innvandringsfi­
endtlig, og det glapp ut av Kleppe da han begynte å rose
New Zealands forslag om ikke å ta imot dem som har
hiv/aids. Det viser jo at saksordførerens tonlegging av
hva som faktisk ligger som grunnlag for dette forslaget,
sannsynligvis er det riktige.
Presidenten: Representanten Vidar Kleppe har hatt
ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa
til 1 minutt.
Vidar Kleppe (uavh): Jeg vil bare sterkt ta avstand
fra det siste innlegget vi hørte. Vår tanke er at der vi kan
gjøre noe på lovfronten, der må vi gjøre noe, og derfor
har vi fremmet dette forslaget, som går på at de som sø­
ker oppholdstillatelse i Norge, skal vi foreta en test av.
Det glapp ut av meg, sa representanten Erna Solberg
når det gjaldt min henvisning til New Zealand. Nei, det
var bare fordi New Zealand er et land som mange partier
i denne salen sammenlikner Norge med. Enten det gjel­
der samferdselssiden eller andre områder der det skjer ut­
vikling på New Zealand, har flere stortingskomiteer
gjennom flere perioder på Stortinget valfartet til New
Zealand for å få ideer om hvordan det norske samfunnet
skal utvikles. Og når jeg henviste til New Zealand, var
det for å vise at det i hvert fall er ett land som har hatt en
stor diskusjon om dette. Det var uenighet om det, men re­
gjeringen har i hvert fall fremmet forslag om at de vil ha
det. Dette bare til oppklaring.
Jeg synes det er trist at vi skal få en avsporing av det
gode forslaget vi har, ved at representanten Erna Solberg
og andre her ikke vil gjøre noe til felles beste for det
norske samfunnet.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 15.
(Votering, sjå side 3623)
S a k n r . 1 6
Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Hilde Frafjord Johnson, Odd
Einar Dørum, Magnhild Meltveit Kleppa og Anita Apel­
thun Sæle om etablering av en hospitantordning innenfor
rammen av utlendingsloven (Innst. S. nr. 335 (2000­
2001), jf. Dokument nr. 8:114 (2000­2001))
Presidenten: Etter ynske frå kommunalkomiteen vil
presidenten føreslå at debatten vert avgrensa til 45 minutt,
og at taletida vert fordelt slik på gruppene:
Arbeidarpartiet 10 minutt og dei øvrige gruppene 5
minutt kvar.
Vidare vil presidenten føreslå at det ikkje vert gjeve
høve til replikkar etter dei enkelte innlegg, og at dei som
måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Dette er vedteke.
Lodve Solholm (Frp) (ordførar for saka): Eg skal ikkje
trekke denne saka i langdrag. Vi kom fram til ei samrøys­
tes innstilling, der vi alle meiner at ei slik utveksling er av
det gode. Men vi meiner også at dagens regelverk ikkje er
tilstrekkeleg til at vi skal kunne få gjort dette på best mog­
leg måte no. Vi har også kome til at forslaget ikkje har
danna godt nok grunnlag til å innføre ei slik ordning utan
å ta ei vurdering på saka. Derfor har komiteen kome til at
vi vil ha ei breiare utgreiing, slik at vi vonleg vil kunne få
innført ei slik ordning ganske snart. Og vi vonar då at ut­
greiinga vil gi høve til å opprette ei hospitantordning, til

11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken
Trykt 28/6 2001
2001
3560
glede for dei som kjem hit på hospitantpraksis, og også til
glede for dei som skal ta imot hospitantane.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Det finst hospitantord­
ningar i andre land. Både USA og Canada har etablert
sine ordningar der folk frå utlandet bur i ein kvalitetssik­
ra familie, og jobbar t.d. i frivillige organisasjonar, i kyr­
kjelydsarbeid eller tek utdanning, og det fungerer altså
godt. I Noreg finst det ingen slike ordningar. Men i ei
stadig mindre verd oppstår oftare enn før ynsket om å ar­
beida eller vera i Noreg i ein kortare tidsperiode, utan at
ein på nokon måte har tenkt å slå seg ned i Noreg. Det
vert då opplevd som svært firkanta at Noreg er stengt for
menneske som kanskje er svært idealistiske og har tenkt
å gjera ein innsats saman med sine venner, som stiller
opp som vertsfamilie. Eg kjenner til fleire slike tilfelle
der menneske, spesielt frå Aust­Europa, ivrige i humani­
tært arbeid i heimlandet, ynskjer å besøka samarbeids­
partnarar her i Noreg og jobba for heimlandet sitt i utlan­
det for ein periode. Men når utlandet då er Noreg, er det
vanskeleg. Dei som ikkje kjem inn under nokon av unn­
taka i utlendingslova og verken søkjer om politisk asyl
eller om opphald på humanitært grunnlag, har svært av­
grensa moglegheiter for mellombels opphald. Dette er
for firkanta i ei verd der vi treffest over landegrensene og
kommuniserer hyppig med kvarandre.
Vi som er forslagsstillarar, vurderer det som uheldig
dersom mangel på fleksible reglar fører til at utlendings­
regelverket vert misbrukt. Framfor å strekkja eller utvatna
regelverket er det forstandig å etablera eigne ordningar for
mellombels opphald, slik som dei har gjort det i andre land.
Regjeringa, ved kommunalministeren, seier at dette er
det ikkje behov for. Men mine og mange andre si opple­
ving er altså ei anna: Det er eit lite tilpassa regelverk.
Heldigvis seier ein samla komite at dette må utgreiast, og
eg reknar med at Regjeringa f.eks. til neste vår kan koma
med ei positiv innstilling, slik at særleg entusiastiske
menneske, som dette ofte dreier seg om, også kan få gje­
ra ein ekstrainnsats i Noreg.
Odd Einar Dørum (V): Jeg tar bare ordet for å ut­
trykke glede over at komiteen er enstemmig og har kun­
net samle seg om en konstruktiv løsning. Det er ikke all­
tid det er mulig når stresset er stort og stortingsperioden
nærmer seg slutten -- desto hyggeligere at det har skjedd.
Statsråd Sylvia Brustad: Bare til representanten
Apelthun Sæle: Regjeringen er ikke imot en slik ordning.
Vi har ingen problemer med å utrede en slik ordning, og
vi skal selvfølgelig komme tilbake til Stortinget med det
på en hensiktsmessig måte.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 16.
(Votering, sjå side 3624)
S a k n r . 1 7
Forslag fra stortingsrepresentant Ivar Østberg på
vegne av Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senter­
partiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odels­
tingets møte 29. mai 2001 (Jf. Innst. O. nr. 86):
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at fremti­
dige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte
kommuner hvor kommunestyret, eller innbyggerne ved
folkeavstemning, har gått imot kommunesammenslut­
ning.»
Presidenten: Ingen har bede om ordet.
(Votering, sjå side 3624)
S a k n r . 1 8
Forslag fra stortingsrepresentant Erna Solberg på
vegne av Høyre og Fremskrittspartiet oversendt fra
Odelstingets møte 29. mai 2001 (Jf. Innst. O. nr. 75):
«Stortinget ber Regjeringen utrede organiseringen
av en mer formell velkomstseremoni knyttet til tildeling av
norsk statsborgerskap og legge forslag om dette frem for
Stortinget i tilknytning til nye endringer i statsborger­
skapslovgivingen.»
Erna Solberg (H): Når det gjelder begrunnelsen for
forslaget, skal jeg vise til innlegget mitt i Odelstinget.
Der gjorde jeg også et forsøk på å gjøre dette om til et
oversendelsesforslag, noe jeg da fikk beskjed om at jeg
måtte gjøre her.
Jeg vil herved få be om at forslaget blir omgjort til et
oversendelsesforslag og oversendes Regjeringen som en
henstilling.
Presidenten: Forslaget er med dette gjort om til eit
oversendingsforslag.
Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 18.
(Votering, sjå side 3624)
S a k n r . 1 9
Innstilling frå kommunalkomiteen om distrikts­ og
regionalpolitikken (Innst. S. nr. 318 (2000­2001), jf.
St.meld. nr. 34 (2000­2001))
Presidenten: Etter ynske frå kommunalkomiteen vil
presidenten føreslå at debatten vert avgrensa til 1 time og
20 minutt, og at talartida vert fordelt slik på gruppene:
Arbeidarpartiet 20 minutt, Kristeleg Folkeparti,
Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti 10 minutt kvar og Venstre og Tverrpolitisk
Folkevalgte 5 minutt kvar.
Vidare vil presidenten føreslå at det vert gitt høve til
replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter inn­
legg av hovudtalarane for kvar partigruppe og fem rep­
likkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjerin­
ga.
Vidare vil presidenten føreslå at dei som måtte teikna
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.

Forhandlinger i Stortinget nr. 240
11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken
S 2000­2001
2001 3561
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (ordførar for saka):
Denne våren har vore prega av opprør fleire stader i
Distrikts­Noreg. Det byrja i Vadsø, det har spreidd seg
langs kysten. I mitt område, inst i Rogalands­fjordane, er
det mange, av ulik partifarge, som ber om at alle dei som
ynskjer å bu og arbeida utanfor dei største pressområda i
dette landet, vert tekne meir på alvor, at den innsatsen dei
står for, blir verdsett og synleggjord på ein meir offensiv
måte enn i dag.
I St.meld. nr. 34 for 2000­2001 om distrikts­ og regio­
nalpolitikken hadde Arbeidarpartiet høve til å ta desse
signala på alvor. Det ville dei ikkje.
Stortingsmeldinga gir ein god gjennomgang av tunge
trendar i vårt samfunn i retning sentralisering. Komite­
fleirtalet, Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senter­
partiet og SV, gir si støtte til Regjeringa sitt mål om å
oppretthalda hovudtrekka i dagens busetjingsmønster og
syta for likeverdige levekår i heile landet. Komiteen skil
likevel lag i synet på kva som skal til for å nå det målet.
Hovudinntrykket blir då eit arbeidarparti som er tilfreds
med Regjeringa sitt opplegg, der robuste regionar og
småsamfunnssatsing er hovudgrepa. Dei meiner det
trengst ny politikk -- den ivaretek Regjeringa i sitt opp­
legg -- utan at det trengst meir midlar. Dei får delvis støt­
te frå Høgre, som ynskjer investeringar i vegar, forsking,
utdanning og verksemder, og delvis frå eit framstegsparti
som ikkje meiner det er noko mål i seg sjølv å ha ein ei­
gen distriktspolitikk.
Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og SV meiner det
er behov for ei forsterka satsing, ei kraftig og langsiktig
omlegging av politikken på ulike samfunnsområde, slik
at folk som ynskjer å bu i perifere strok, framleis kan ha
mot og framtidstru til det. Desse partia står saman om ei
rekkje forslag både i denne og i andre saker i Stortinget
denne våren som har relevans for distrikta.
Her er klare lyspunkt.
Det er oppmuntrande at Regjeringa no erkjenner at
sentrumsregjeringa sitt initiativ om næringshagar har
vore vellukka og skal vidareførast. Det er bra at Arbei­
darpartiet meiner det skal utdannast fleire positivitets­
agentar.
Eg er svært nøgd med at heile komiteen ynskjer ein
analyse og ei vurdering av kva avstandskostnader betyr
for næringslivet i distrikta. Skatt på avstand må reduse­
rast. Eg ser fram til ei sak der vi alle kan gå meir inn i
kva veginvesteringar, vegvedlikehald, fraktutjamning,
fly­ og ferjetakstar osb. betyr, og kor viktig det er med
konkrete endringar for å få til ei betre fordeling.
Det er gledeleg at Regjeringa får støtte til RUP­pro­
gramma, eit opplegg som inneber at fylkeskommunane
får ei monaleg styrkt rolle, som dei etter vårt syn òg bør
ha når det gjeld næringsutvikling. Eg viser til St.meld. nr.
36, om SND, der det framgår at Senterpartiet meiner dei
regionale styra som ein naturleg følgje av dette burde
vore oppnemnde av fylkeskommunane.
Eit fleirtal, alle med unntak av Arbeidarpartiet, ber
Regjeringa i 2002­budsjettet gjera greie for korleis kom­
munane kan stimulerast til å ta i bruk web­basert under­
visning, m.a. elektroniske klasserom.
Eit fleirtal står òg bak og ber Regjeringa sjå nærare på
eit program for utleigebustader i distrikta, noko som be­
tyr mykje for ungdom som vurderer om dei skal slå seg
til i ein meir perifer kommune.
Senterpartiet står for spreiing av makt, kapital og bu­
setting. Vi vil at jorda, skogen, havet, vasskrafta, olje­ og
gassressursane framleis skal danna grunnlaget for utvik­
ling av arbeidsplassar og busetjing i heile landet. Vi mei­
ner reiseliv, skipsfart og kommunikasjonsteknologi er
døme på næringar som kan utnyttast endå meir, til beste
for ei betre fordeling av arbeid mellom by og land. Betre
balanse mellom distrikt og sentrale område trengst for å
sikra ei berekraftig utvikling, redusera pressproblema i
storbyane og gi distrikta ny vekst.
Det er viktig å minna kvarandre om dei rike naturres­
sursane som i generasjonar har utgjort grunnlaget for kor
folk har busett seg, ressursar vi framleis haustar av, res­
sursar som gjer at distrikta slik vi kjenner dei, ikkje er ut­
giftspostar, men står for verdiskaping som på sin spesiel­
le måte kjem storsamfunnet til gode. Gjennom samarbeid
mellom bygda og byen, på tvers av næringar og yrkes­
grupper, skal vi etter vårt syn framleis sikra effektiv pro­
duksjon, berekraftig og allsidig utnytting av naturgrunn­
laget, trygge oppvekstmiljø og eit utfordrande arbeids­
og kulturliv i tida som kjem. Eit aktivt samspel mellom
bygd og by er òg viktig for at flest mogleg kan finna av­
kopling, glede og nye krefter i nærleik til natur og kultur.
Dersom ein ikkje set i verk ei kraftig regionalpolitisk
mobilisering med forsterka verkemiddel, vil den utvik­
linga vi ser i dag, føra til ei endå større opphoping av eta­
bleringar og arbeidsplassar i sentrale område. Dette vil gi
pressproblem i form av eit trafikkbelasta miljø, press på
grønt­ og fritidsareal og skyhøge bustadprisar. Ein poli­
tikk for desentralisering vil vera med på å sikra eit godt
miljø og gode levevilkår òg i dei store byane.
Senterpartiet vil gi folk og lokalsamfunn større råde­
rett over det lokale ressursgrunnlaget, sjølve føresetna­
den for ein stor del av verdiskapinga her i landet.
Den statlege politikken må medverka til å sikra lokal
kontroll, og samstundes syta for nødvendig omfordeling
og grunntryggleik til alle innbyggjarane. Eit økonomisk
system basert på fri flyt av kapital er ikkje vegen å gå for
den som vil gi folk høve til framleis å ta heile landet i
bruk.
Eit breitt folkeleg engasjement og evne til å lyfta i
flokk er sentrale kjenneteikn ved gode lokalsamfunn.
Kommunestrukturen, med sine mange små og store ei­
ningar, er eit av dei sterkaste verkemidla vi har til å sikra
desentralisert produksjon og eit tilhøyrande godt teneste­
tilbod. Også på fylkesnivået må folkestyret styrkjast.
Senterpartiet vil understreka behovet for samsvar mel­
lom oppgåver og midlar i kommunesektoren som grunn­
lag for gode og velfungerande velferdstilbod både i
pressområda og i distriktskommunane. Vi er djupt usam­
de i den omlegginga Regjeringa no set i verk når det
gjeld kommuneøkonomien. Ei einsidig omlegging til for­
del for dei større kommunane, tapskompensasjonen,
landbrukskontorkriteria, ja til og med kriteria for tilskot
til idrettsanlegg, er døme på korleis ei einsidig teljing av
240

11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken 2001
3562
hovud kan verka sterkt misvisande, ikkje minst for dei
mange kommunane det vedkjem.
Noreg må ha handlefridom til å føra ein aktiv dis­
triktspolitikk. Så lenge EØS­avtalen gjeld, må Noreg
bruka vetoretten mot EU­direktiv som hindrar oss i å nå
distriktspolitiske mål. Vi er glade for den breie semja
som er i innstillinga når det gjeld differensiert arbeidsgi­
varavgift, som eit avgjerande viktig distriktspolitisk ver­
kemiddel.
Regjeringa si satsing går på robuste regionar. Heile
komiteen er samd i at regionane må styrkjast. Kristeleg
Folkeparti, Senterpartiet og SV er usamde med Regjerin­
ga i at det skal få følgjer for dei mindre kommunane.
Lat meg peika på forslag og merknader i denne inn­
stillinga som viser langt større tillit til og tru på distrikta:
For det fyrste: Det er nødvendig med ei vriding av dei
statlege investeringane for å sikra andre område enn det
sentrale austlandsområdet nødvendig infrastruktur.
For det andre: Ein plan for utflytting av statlege ar­
beidsoppgåver vil gi gevinst både for staten og for mange
distriktskommunar. Arbeidarpartiet og Framstegspartiet
avviser eit forslag som openbert vil gi framtidstru i man­
ge lokalsamfunn. Sentrumsregjeringa fekk utarbeidd flei­
re rapportar som dannar eit godt grunnlag for ein plan, eit
opplegg som kunne sikra eit nærare samspel mellom ak­
tuelle fylke, einskildkommunar og Regjeringa for å få til
ei så god førebuing som råd.
For det tredje: Breiband til same kostnad i heile landet
gir nye høve til større spreiing av kompetanse og varierte
arbeidsplassar. Arbeidarpartiet har også her gode mål,
men får diverre med seg Framstegspartiet på å avvisa å
sjå nærare på kva slags statleg meirfinansiering som er
nødvendig.
For det fjerde: Rutinar må fastleggjast som inneber at
konsekvensane for distriktspolitikken blir utgreidd som
ein del av avgjerdsgrunnlaget når Stortinget skal avgjera
om politikken på viktige samfunnsområde skal leggjast
om.
For det femte: Ein eigen pott på statsbudsjettet til brei­
band dit marknaden ikkje når, er å visa i praksis tilrette­
legging av likeverdige tilbod.
Det siste eg vil nemna, er eit ungdommens SND, ut­
flytting av studieplassar og større satsing på desentrali­
serte utdanningstilbod. Alle desse momenta er å ta ung­
dom og kvinner på alvor som målgrupper.
Sentrumsregjeringa bremsa flyttestraumen. Arbeidar­
partiet held no fram med si bevisste sentralisering. Det
byrja med post, tele og NSB. Det siste året har Stortinget
fatta vedtak som gjer at mange lokalsamfunn blir eller vil
bli tappa for arbeidsplassar. Det siste skjedde i førre veke
då stortingsfleirtalet vedtok sjukehusreforma. I sum inne­
ber svært mange av desse vedtaka lengre veg til teneste­
ne, og i nokre tilfelle større avstand mellom dei som sty­
rer, og dei som blir styrte.
I landbruket skal dei som verkeleg legg grunnlaget for
busetjing, etter Arbeidarpartiet og høgrepartia si meining
gå ned i inntekt i ei tid der alle andre går opp. Meir mid­
lar til vegvedlikehald kunne vore sikra i revidert nasjo­
nalbudsjett. 160 grendeskular som står i fare for å bli
nedlagde, er eit symptom på ein kommuneøkonomi som
knekkjer dei minste og mest spreiddbygde kommunane i
dette landet.
Så vil eg til slutt ta opp dei forslaga som Senterpartiet
er medforslagsstillar til.
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa har teke opp
dei forslaga ho refererte til.
Det vert replikkordskifte.
Leif Lund (A): Det var mye som kunne vært sagt her,
men jeg får forsøke å styre meg!
Det står i innstillingen:
«Distrikts­ og regionalpolitikken må mer enn før ta
utgangspunkt i situasjonen i hele landet og klarlegge
mulighetene de ulike deler av landet har for å møte be­
folkningens og næringslivets nye behov. Dette krever
en bred tilnærming i politikken, der utvikling av næ­
ringsmiljø og tilbudet av offentlige og private tjenes­
ter, fritidstilbud, bosted og arbeidsplasser, blir det sen­
trale. Innsats for å utvikle robuste samfunn blir vikti­
gere enn innsats mot enkeltsteder og enkeltbedrifter.
Derfor vil langsiktighet og koordinert innsats, med et
bredt spekter av virkemidler, være nødvendig for å
lykkes i distrikts­ og regionalpolitikken. Dette er ho­
vedfundamentet i den distrikts­ og regionalpolitikken
Regjeringen trekker opp i denne meldingen.»
Videre står det at det er stadig flere
«som aktivt velger å bo i byer på grunn av de tilbud,
eller kombinasjoner av tilbud, som bare er mulig der
mange mennesker er samlet. Årsakene til denne utvik­
lingen er sammensatt. Familie­ og livssituasjon, kom­
binert med mulighetene for arbeid, er viktige faktorer.
Utviklingen er drevet av ønsker om en livsstil preget
av valgfrihet, mangfoldige arbeids­ og utdanningsmu­
ligheter, variert kulturtilbud og større variasjon i livs­
stil, familieorganisering, fritids­ og rekreasjonsmulig­
heter. Dette stiller igjen nye krav til offentlige tilbud
og offentlig regulering, slik at befolkningens ønsker
om fleksibilitet gjenspeiles».
Det står videre at
«denne utviklingen er ikke isolert til de største byene,
men finner sted over hele landet i regionale sentra, lo­
kale tettsteder og forstedene til de største byene. Gjen­
nom nye kommunikasjonsmuligheter og bedret sam­
ferdsel er landet blitt knyttet tettere sammen, samtidig
som impulser fra omverdenen når ut til alle. Mange av
de samme behov og trender gjør seg gjeldende over
hele landet, og stiller nye krav til politikken».
Så mitt spørsmål til Senterpartiet er: Hvorfor er ikke
Senterpartiet med på en virkelighetsbeskrivelse, slik som
resten av komiteen er i innstillingen, som jeg nå har sitert
fra?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet er ik­
kje med på denne merknaden av ein grunn: Vi synest
faktisk at denne beskrivinga gir eit noko halvvegs bilete
av det som er den faktiske situasjonen. Vi ynskjer å un­
derstreka at ikkje alle flyttar fordi dei finn tilbod som er

11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken
2001 3563
så mykje meir interessante eller fordi graset er så mykje
grønare på den andre sida. Spørjeundersøkingar viser
faktisk at det er svært mange, ikkje minst blant ungdo­
men i vårt land, som svarar at dei ville blitt buande om
dei hadde hatt moglegheit til eit arbeid. I ei undersøking
hausten 1999 oppgav faktisk over 50 pst. av dei som had­
de flytta, at dei heilt sikkert, eller kanskje, ikkje hadde
flytta om forholda hadde blitt lagt betre til rette. Då er det
ikkje så viktig for oss einsidig å gjera greie for mogleg­
heitene, kvardagen, med omsyn til flytting, sjølv om eg
for så vidt ikkje tar avstand frå så svært mykje av det som
Leif Lund her las opp. Vi synest det er viktig å foku­
sera på tiltak som gir ein betre balanse, noko som òg
ville innebera langt betre buforhold både i by og i
bygd.
Sverre J. Hoddevik (H): Senterpartiets og flertallets
skatte­ og avgiftspolitikk, inklusiv flypassasjeravgiften
og avskrivningsreglene, er et godt eksempel på dårlig
distriktspolitikk.
Så sier representanten Meltveit Kleppa at vegbevilg­
ningene kunne vært berget. Ja, Senterpartiet har sviktet
våre felles løfter i hele fireårsperioden når det gjelder be­
vilgning til veg. Men Senterpartiet ser ut til å ha behov
for lys i tunnelen hvert fjerde år, og i forbindelse med re­
vidert finner man så plutselig ut at man skulle hatt be­
vilgninger til veg. Høyre har foreslått en halv milliard og
signalisert subsidiær støtte til alle derunder liggende for­
slag, men når vi nærmer oss votering, er disse forslagene
vekk, og sentrum er spredt for alle vinder.
Spørsmålet blir: Er det et poeng for Senterpartiet å gå
inn i sommerferien med mange gode forslag som det
ikke kan bli flertall for? Og er det ikke også slik at dette
distriktsopprøret som er nevnt i innlegget til saksordføre­
ren, langt på veg må sies å være rettet mot Senterpartiet
og budsjettforliket med Arbeiderpartiet?
Jeg kan ikke se at Senterpartiet med stor tyngde kan
flagge støtte til et distriktsopprør nærmest mot seg selv.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Fyrst til påstanden
om at vi tar fram våre gode forslag kvart fjerde år. Det er
eitt år både i mitt og i Senterpartiet sitt liv, og for så vidt
òg i norsk historie, som vil bli ståande klårt for oss i et­
tertid. Det er året 1998 då budsjettet for 1999 skulle leg­
gjast, og både norsk økonomi, internasjonal økonomi, olje­
prisar m.v. var i ulage. Det vart eit budsjett der utgangs­
punktet faktisk var å kutta 9 milliardar kr i staden for på­
plussingar. Eg må minna hr. Hoddevik om at det er ein
tung realitet som vi må ta med når det gjeld sentrumsre­
gjeringa si handtering av veginvesteringane.
Når det gjeld Nasjonal transportplan, tok vi faktisk til
orde for ei kraftig påplussing. Vi meinte det var rom for
900 mill. kr meir til veg pr. år i neste periode enn det Re­
gjeringa meinte, men vi er glade for at vi fekk fleirtal for
i alle fall 500 mill. kr av dei.
Når det så gjeld revidert, synest eg at Høgre kom med
eit både godt og kreativt forslag. Dilemmaet er jo at det
her skal vera både forslag om påplussing og forslag om
inndekning. Og dei forslaga som ein her diskuterte når
det gjaldt inndekning, var ikkje akkurat av dei best hand­
terlege for Senterpartiet.
Eg er glad for at vi fekk fleirtal for 70 mill. kr til ras­
sikring og vegvedlikehald. Men eg er einig med repre­
sentanten Hoddevik i at det hadde vore ynskjeleg om vi
hadde fått til langt meir.
Eg er òg glad for at Høgre står saman med Senterpar­
tiet, Kristeleg Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti om
ein plan for utflytting av statlege arbeidsplassar. Det trur
eg verkeleg vil gi ein ny giv for distrikta.
Lodve Solholm (Frp): Det kunne vore freistande å
følgje opp dette med løyvingane til veg. Sanninga er at vi
har hatt fire år på oss, og det var eitt år, 1998, som var
vanskeleg.
Eg synest at heile innlegget til representanten Meltveit
Kleppa og merknadene til Senterpartiet og Senterpartiets
program osar av mistillit til oss som bur ute i distrikta,
fordi ein legg opp til ein politikk der vi ikkje er i stand til
å stå på eigne bein, der vi skal ha store overføringar, der
ein i politikken legg opp til at ein skal krevje inn skattar
og avgifter i eit sånt monn at ein drep næringslivet, for så
å dele dette ut igjen til meir eller mindre gode føretak.
No har dei prøvd denne medisinen i 50 år -- dei siste
20 åra har Senterpartiet stort sett hatt handa på rattet i
kvart einaste statsbudsjett -- og det har jo teke livet av pa­
sienten. Det har vist seg at om ein aukar mengda av den
utskrivne medisinen, så tek det livet av han. Det siste er
jo at delingsmodellen, som Senterpartiet var med på å
innføre, og som Senterpartiet ikkje har teke eit einaste
skritt for å gjere noko med, no fører til at bedriftseigarar
sel seg ut, sel bedriftene sine til investeringsselskap som
er lokaliserte i Oslo, slik at den lokale eigaren blir borte,
den lokale tilknytinga som gjer at det trass mange ting
eksisterer eit tital av møbelfabrikkar langs Mørekysten.
Det er jo mot alle naturlover at dei er der. Det eksisterer
ein del bedrifter ute i distriktet som er bygd opp der, men
takk vere den lokale eigarskapen trassar dei vêr og vind,
skattar og avgifter, og har gjort det i lengre tid. Men når
Senterpartiet saman med dei andre berre legg på meir og
meir, kuttar dei ut, og flyttestraumen held fram.
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg ynskjer å ta både
Framstegspartiet og særleg representanten Lodve Sol­
holm på alvor, men eg synest faktisk det er vanskeleg
dersom han påstår her at Senterpartiet sine forslag og
Senterpartiet sine merknader oser av mistillit mot folk
som bur i distrikta. Anten har han lese desse merknadene
med spesielle briller, eller så vil han ikkje ta innover seg
kva det er Senterpartiet vil.
Det er mogleg at det er manglar ved vår politikk, men
det er iallfall ein grunnleggjande forskjell når det gjeld det
statlege og offentlege engasjementet som Senterpartiet mei­
ner skal vera til stades som grunnlag for ei betre fordeling,
både når det gjeld arbeidsplassar og busetjing. Eg skjønar at
Framstegspartiet vil at dei sterkaste skal overleva.

11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken 2001
3564
Ut frå den tenkinga dei elles har når det gjeld helsetil­
bod, og den samanlikninga han gjorde i forhold til pasi­
entar, skulle ein tru at han iallfall gjekk inn for stykkpris­
finansiering i forhold til dei som bur i distrikta. Heller
ikkje det går Framstegspartiet inn for. Dei meiner at det
til og med er gale å desentralisera offentlege arbeids­
plassar. Det skal heller ikkje vera ein distriktspolitisk
strategi å leggja til rette for iallfall eit støtteapparat for
det næringslivet som finst i distrikta.
Når det gjeld delingsmodellen, var det fleire gode for­
slag som fekk fleirtal i budsjettet for 2001. Med omsyn
til næringsfiendtlege forslag som Arbeidarpartiet kom
med, stod Senterpartiet i lag med dei andre sentrumspar­
tia og fekk avvist dei.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Einar Johansen (A): I meldingen legges det et godt
grunnlag for en god distrikts­ og regionalpolitikk. I ko­
miteen er det bred enighet om hovedhensikten med mel­
dingen. Men det er delte meninger om hvordan målet
skal nås. Fremskrittspartiets medisin er som vanlig at en­
hver skal være sin egen lykkes smed.
For å opprettholde et levedyktig Distrikts­Norge er
det en rekke forhold som må vies oppmerksomhet. Bedre
kommunikasjoner på alle områder er nødvendig. Gode
helse­ og kulturtilbud er viktig. Gode skoletilbud som
retter seg inn mot det lokale næringslivet, er også et av
de viktigste virkemidlene for å få til et sunt og godt næ­
ringsliv i distriktene. Skolevesenet har over lengre tid ut­
dannet ungdom for andre jobber enn det hjemstedet kan
tilby. Her ligger det en stor utfordring for skoleverket.
En enstemmig komite sier at fiskeri­ og havbruksnæ­
ringen har et stort vekstpotensial i fremtiden. Når olje­
produksjonen går ned, vil sjømatnæringen overta og sør­
ge for eksportinntekter til landet. Fra eksperthold hevdes
det at det bare er et tidsspørsmål før biprodukter og av­
kast fra fisken blir mer verdt enn selve fiskekjøttet. Der­
for må vi få til en økt forskning og utvikling av de såkalte
biprodukter.
Når det gjelder utviklingen i fiskerinæringen, har
Høyre og Fremskrittspartiet merknader i innstillingen
som fortjener noen kommentarer. Det å få til en innertier
når man skal regulere de forskjellige fiskerier, er svært
vanskelig. Men hvis Høyres og Fremskrittspartiets hold­
ning om færre reguleringer skal gjennomføres, så blir det
ikke enklere å få til gode reguleringer. Høyre og Frem­
skrittspartiet har også en målsetting om at flest mulig bør
ha anledning til å satse på fiskeryrket. Problemet er ikke
mangel på fiskere, men at vi har for mange fiskere, og da
blir Høyres og Fremskrittspartiets merknad litt malplas­
sert.
Tilgangen på ressurser og antall yrkesutøvere henger
nøye sammen, og da må heller målsettingen være å få
stabilitet i næringen der det er sammenheng mellom til­
gjengelig råstoff og fangstkapasitet. Når Høyre og Frem­
skrittspartiet også har som politikk at det må bli lettere
for fiskeindustrien å eie fiskefartøy, blir situasjonen for
fiskerne ytterligere forverret. Norge er tjent med en fisker­
eid flåte, ikke en opphoping av flåte hos fiskeindustriei­
erne.
Både Høyre og Fremskrittspartiet har tidligere hatt
som målsetting å avvikle råfiskloven, men i innstillingen
sier de ikke noe om det. De peker på at det må være mu­
lig å inngå langsiktige leveringsavtaler mellom kjøper og
selger, uten at disse kan settes til side av salgslagene. Her
tar Høyre og Fremskrittspartiet opp et teoretisk problem.
I dag kan det inngås langsiktige avtaler, men med den
sikkerhetsventilen at salgslaget kan gripe inn og gjen­
nomføre fangstdirigering også for dem med slike avtaler.
Når jeg omtaler dette som et teoretisk problem, er det
fordi sist gang det ble innført slike dirigeringer i torske­
fisket, var i 1977.
Også SV har noen merknader som krever en kommen­
tar fra min side. Når SV mener at båter under 15 meter
må kunne fiske fritt med passive redskaper, vil en slik
ordning være et kraftig tilbakeslag for kysten. Det har
vært bred enighet om at vi skulle ha en kystflåte beståen­
de av sjarker og større fartøy. Av hensyn til fiskernes ar­
beidsforhold og industriens behov for råstoff har det også
vært enighet om å satse på større kystfartøy. Og da kan
det ikke være slik at en båt under 15 meter kan fiske fritt,
mens en båt som er større og dyrere, må ligge i ro. I til­
legg ville en slik ordning føre til at alle ville skaffe seg
båter som var akkurat under 15 meter.
I et fritt fiske med garn, line og jukse vil det med da­
gens effektivitet bli tatt opp store mengder utover de fast­
satte totalkvoter. Jeg har trodd at SV var tilhenger av en
forsvarlig forvaltning av ressurser, men etter dette forsla­
get ser det ikke slik ut. Det kan vel heller ikke være slik
at båter under 15 meter skal få fiske fritt innenfor total­
kvoten, og at de større båtene skal få fiske det som båtene
under 15 meter ikke klarer å ta. Jeg vil også vise til at
Norge er bundet av internasjonale avtaler angående total­
kvoter.
Nei president, det forslaget er heller ikke brukbart i
forhold til å bedre framtiden for kysten.
Jeg vil avslutningsvis også peke på at alle reguleringer
bør være mest mulig rettferdige og kunne gi et rimelig
utkomme for alle, og at reguleringene dermed kan ha god
legitimitet blant utøverne. Hvis de ikke har det, er det
også vanskelig å gjennomføre dem og få forståelse for
hva man egentlig krever av norsk fiskerinæring i dag.
Jeg tar opp Arbeiderpartiets forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Einar Johansen har tatt
opp det forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ivar Østberg (KrF): Jeg er glad for at vi i Kristelig
Folkeparti er sammen med Arbeiderpartiet om hovedmå­
let som omtales i innstillingen, nemlig å opprettholde ho­
vedtrekkene i bosetningsmønsteret. Jeg lurer da på, og
har lyst til å spørre: Hvordan ser representanten Johansen
på muligheten for det hvis vi skal fortsette på samme
måte som det er påpekt i innstillingen, nemlig at 69 pst.
av samferdselsinvesteringene i tiårsperioden 1988­1998
ble plassert i en 45 minutters kjøreavstand fra Oslo. Vil

11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken
2001 3565
dette skaffe distriktene den infrastruktur som er nødven­
dig for at vi skal få våre varer fram til markedene?
I høringer som komiteen har hatt, har vi bl.a. hatt be­
søk fra Finnmark fylke -- representanten Johansens eget
hjemfylke. Fylkesvaraordføreren pekte da på at uten at
det blir en radikal endring av investeringspolitikken, kan
man legge ned Finnmark. På Sørvestlandet har man in­
vestert milliarder i forbindelse med oljeindustrien -- in­
vesteringer som er som en magnet, og som nødvendigvis
må føre til at det blir tilflytting -- mens man i hans eget
fylke, Finnmark fylke, ikke hadde investeringer i det hele
tatt.
Er Arbeiderpartiet villig til å se på disse tingene?
Einar Johansen (A): Når representanten Østberg tar
opp en del viktige ting, vil jeg gjøre oppmerksom på at
det som er tilfellet, er jo at Kristelig Folkeparti i de siste
budsjettene vel i stor grad har hatt en hånd på rattet i den
sammenheng.
Men det er klart at vi trenger en opptrapping på de
områdene som er nevnt. Jeg tror også at hvis vi ser på
den transportplanen som er vedtatt, vil vi se at det vil bli
en opptrapping, men ut fra et distriktshensyn har man vel
bestandig et ønske om at det skal gå fortere. Når man så
viser til investeringer og de utsagn som kom fra fylkes­
varaordføreren i Finnmark, er det i hvert fall min mening
at vi har store utfordringer i Finnmark når det gjelder
oppdrett og på fiskeri -- på begge disse områdene ligger
det utviklingsmuligheter som vil gi distriktene en ny giv
dersom man håndterer det på en riktig måte.
Vi har også gass utenfor Hammerfest -- det såkalte
Snøhvit­feltet. I den forbindelse skal det gjøres store in­
vesteringer, både på land og på den øya som er base for
det som skal skje der ute. Det er store utfordringer, som
også krever veldig høy kompetanse hos de som skal job­
be der. En del kompetanse har man i Finnmark, og noen
som har reist ut, kan komme tilbake igjen og jobbe på
den type arbeidsplasser. Så hvis både fiskeri, oppdrett og
dette Snøhvit­feltet kommer i gang innen rimelig tid, tror
jeg vi har utfordringer i Finnmark som vi kan ta fatt på.
Vi er 74 000 mennesker, så det er nok begrenset hvil­
ke store investeringer vi kan gå i gang med. Vi kan ikke
regne med at investeringer i størrelsesordenen Garder­
moen og OL er investeringer som skal komme Finnmark
til gode, men vi har utfordringer hvis vi tar dem og griper
dem.
Erna Solberg (H): La meg først få lov til å komme
med en innrømmelse til å begynne med.
Etter å ha lest gjennom distriktsmeldingen fra Regje­
ringen lurte jeg på: Hva er det egentlig vi skal diskutere
når Stortinget skal lage innstilling? Og hva det er som
kommer til å bli konfliktpunktene? For her står det fint li­
te. Her står det først og fremst mange ord og mange be­
skrivelser, men det er knapt et signal om et nytt tiltak
som ikke er direkte knyttet til nedlegging av fylkeskom­
munen og endringer i den forbindelse, som allerede er
omtalt i en annen melding.
Jeg har tenkt å be representanten Johansen om å for­
klare for meg hva han oppfatter som Regjeringens nye
politikk, eller hva som er endret i denne meldingen. Eller
er dette på en måte blitt en rituell avlevering av en mel­
ding om distriktspolitikken som skal komme hvert fjerde
år, i siste fase av Stortingets arbeid?
Så er det jo sånn at i realiteten betyr rammebetingelse­
ne, de andre tingene som blir gjort på Stortinget, mer enn
de tingene som er omdiskutert og skrevet om i innstillin­
gen, og det har større betydning for distriktsnæringene
når avskrivningssatsen settes ned i løpet av to år -- noe
sentrumspartiene og Arbeiderpartiet ble enige om -- fra
4 pst. til 1 pst. på næringsbygg, de samme næringsbygge­
ne som har all den aktiviteten som vi ønsker å putte inn i
innovasjonssentre og næringshager og alt det andre. Det
har også betydning at mangelen på arbeidskraft for øye­
blikket ser ut til å være sterkest og skape størst problemer
i de næringene som er avhengig av ufaglært arbeidskraft,
og som da faktisk også i stor grad er plassert i Distrikts­
Norge.
Da har jeg et spørsmål som går på det svaret represen­
tanten hadde når det gjaldt optimismen i Finnmark: I
hvilken grad er det mulig i Finnmark å utvikle det poten­
sialet man har, i oppdrettsnæringen, i videreforedling og
i fiskeriene, hvis man ikke får bedre tilgang på arbeids­
kraft og en smule større mulighet til å kunne få importere
arbeidskraft fremover? Er det ikke slik at det man egent­
lig rapporterer fra de bedriftene som skal skape denne
fremtiden, er at mangelen på arbeidskraft er det største
problemet?
Einar Johansen (A): Representanten Solberg peker
på at meldingen stort sett bare inneholder veldig mange
ord. Det hadde jo vært mulig for Høyre å komme med ra­
dikale forslag som hadde betydd noe mer enn det som er
fremmet, men det har jeg ikke sett. Jeg vil bare vise til
det jeg startet med, at det egentlig var stor enighet om det
meldingen legger opp til som en målsetting, og så var det
en del uenighet om hvordan man skulle nå den målsettin­
gen. Men når man snakker om distriktspolitikk, er det
mange biter som skal falle på plass. Det kan være kom­
muneøkonomi, det kan være samferdsel, det kan være
helse osv., og før man ser alle de bitene under ett, er det
nok vanskelig å peke på helt eksplisitte ting som må gjø­
res, og bare stoppe med det. Man må nok se ting i en bed­
re sammenheng.
Når det så gjelder det med mangel på arbeidstakere, er
det for så vidt riktig det som blir hevdet. En måte å løse
det på er selvfølgelig bedre skolering, og -- som jeg var
inne på i mitt innlegg -- at man får et skoleverk som ut­
danner ungdom til de arbeidsplassene som er der, og ikke
utdanner dem til å reise bort til andre områder av landet.
Import av arbeidskraft er jo et tema som har versert,
og man har også fått en viss åpning for å importere ar­
beidskraft fra våre nærområder i Russland. Det har vel
vært hevdet i særdeleshet fra dem som i fiskeindustrien
får den arbeidskraften, at det er god arbeidskraft, men det
har vært litt lang saksbehandlingstid. Jeg har imidlertid
forståelsen av at det holder man på å rette på. Det er klart

11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken 2001
3566
at ved så store utbygginger som Snehvit­feltet vil man
også trenge arbeidskraft utenfra i perioder under oppbyg­
gingen, men i driftsfasen vil det jo stabilisere seg, slik det
vanligvis gjør i slike saker.
Torbjørn Andersen (Frp): Representanten Einar
Johansens innlegg ble noe snevert i forhold til de mange
temaer som denne meldingen inneholder. Han begrenset
seg stort sett til å skjelle ut Fremskrittspartiet og Høyre,
for deretter utelukkende å snakke om fiskeri. Men la meg
sette fokus på det som er et veldig sentralt element og
tema i norsk distriktspolitisk debatt, nemlig det å opprett­
holde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i distriktene.
Distriktsdebatten har utviklet seg til å bli en debatt om
mer penger og mer støtte til utkantkommunene og det å
etablere arbeidsplasser.
Arbeiderpartiet sier i innstillingen at det ikke først og
fremst er pengemangel som er det store problemet for
norske utkanter, men at det må skapes flere arbeidsplas­
ser i distriktene. Det er selvsagt en riktig analyse, men
samtidig synes Arbeiderpartiet å være enig i at utflytting
av statlige arbeidsplasser er en god distriktspolitisk stra­
tegi. Da vil jeg gjerne utfordre Arbeiderpartiet litt rundt
det med utflytting av statlige arbeidsplasser. Er Arbeider­
partiet enig i at det, slik Fremskrittspartiet hevder, bør
ligge samfunnsmessige fordeler til grunn ved en desen­
tralisering av statlige arbeidsplasser, altså at det må ligge
praktiske, økonomiske eller effektivitetsøkende gevinster
for landet til grunn dersom vi skal velge å desentralisere
og flytte ut statlige arbeidsplasser? Eller vil Arbeider­
partiet gå inn for utflytting av statlige arbeidsplasser be­
grunnet i distriktspolitiske hensyn alene? Jeg skulle likt å
få en avklaring fra Arbeiderpartiet på mine spørsmål.
Einar Johansen (A): Når representanten Andersen er
inne på at det var et snevert innlegg, tenker han vel anta­
kelig på det med tidsforbruket. På 5 minutter er det selv­
følgelig begrenset hva man klarer å ta med seg, og da
konsentrerte jeg meg om det jeg kan mest om, nemlig det
yrket som jeg har holdt på med i ca. 40 år, all den tid det
står flere ting om det i tilknytning til saken.
Når det gjelder bevaring av bosettingen, kan det nok
være mange ting å peke på der. Men det nytter iallfall
ikke å stimulere til økt antall arbeidsplasser i distriktene
hvis man skal følge Fremskrittspartiets modell, der f.eks.
SND ikke skal ha noen rolle i det hele tatt. SND er nok et
av de viktigste virkemidlene vi har i distriktene når det
gjelder å skape arbeidsplasser.
Når det gjelder offentlige arbeidsplasser i distriktene,
er det klart at det må ikke være slik at man sier: Her skal
det komme 100 offentlige arbeidsplasser, og så får vi nå
se om vi finner på noe å gjøre. Det må jo være arbeids­
plasser som har en mening, og som må legges til et eller
annet sted, ikke bare fordi man i den og den kommunen
trenger noe å gjøre -- det er ikke snakk om sysselsetting,
det er snakk om arbeidsplasser med meningsfylt arbeid.
Vi har mange eksempler. Vi har Innkrevingssentralen i
Bjørnevatn, som, så vidt jeg vet, har over 100 ansatte, og
som gjør en utmerket jobb, og med lite gjennomtrekk,
nettopp fordi det i distriktene ikke er så stor konkurranse
om arbeidskraft, og da har en også mer stabil arbeids­
kraft, noe både arbeidsgiveren og samfunnet tjener på.
Jeg tror også Posten har en egen avdeling i Hammerfest
som steller med regnskap osv., hvis jeg ikke er feil orien­
tert. Det er også stabile arbeidsplasser som man må legge
til et eller annet sted, og det er den type arbeidsplasser
man tenker på og ikke sysselsettingsprosjekter.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Landet er vakkert og
fjorden er djup, og Kristeleg Folkeparti ynskjer å ta heile
dette landet i bruk. Kvifor det? Jo, fordi det er sunt, for­
standig og lønnsamt. Men det skjer ikkje av seg sjølv, og
derfor treng vi ein aktiv og målretta distriktspolitikk.
Noreg er eit stort land, men med lite folk. Vi bur spreidd,
og det må vi sjå på som ein føremon. Men det betyr
sjølvsagt utfordringar. Og ei av utfordringane heiter sam­
ferdsel. Det er grunnleggjande både for næringsliv og for
busetjing at vegane i distrikta er tilfredsstillande, og at
jernbane, fly og sjøtransport fungerer der det er naturleg.
Det er underleg og eigentleg veldig uøkonomisk at vi ik­
kje har ein kyststamveg som ein effektiv transportkorri­
dor til kontinentet for fisk og havbruksprodukt. Det er in­
effektivt, kvalitetssenkande og fordyrande at framtidas
kanskje viktigaste eksportnæring må køyra ein lengre
veg om Østfold for å levera fisk til kontinentet. Miljøet
vert også skadelidande. Derfor er det urovekkjande når
så mykje som 69 pst. av samferdselsinvesteringane over
ein tiårsperiode går til Oslo­området. Det hjelper ikkje at
forklaringa er Gardermoen, for distrikta er skadelidande,
og dermed næringslivet.
Det er dårleg samfunnsøkonomi å ikkje satsa på dis­
trikta. For Noreg er avhengig av at det bur folk i distrikta.
Våre naturgjevne ressursar er basis for både verdiskaping
og eksportinntekter, og desse ressursane finn ein altså i
Distrikts­Noreg. Men det er sjølvsagt dyrt å frakta pro­
dukta lange vegar til marknaden. Derfor er det rimeleg
og forstandig at vi har distriktspolitiske verkemiddel som
f.eks. differensiert arbeidsgjevaravgift. Det er også uri­
meleg at EU pålegg eit så grisgrendt land som vårt å setja
opp avgifter fordi avstanden til større sentrer er kort i
luftlinje. Fjell og fjord gjer at våre distrikt har meirkost­
nader som ein ikkje har nede i Europa.
Vi har fiske og havbruk, fossar som gjev oss elektrisi­
tet og industri, olje og gass, skog og jord -- som er bønde­
ne sitt ressursgrunnlag -- skipsfart og fjord, fjell og vak­
ker natur, som er grunnlag for turisme -- eg vil understre­
ka at store delar av Distrikts­Noreg ikkje er ein utgifts­
post for landet, men har større verdiskaping og
overføring til storsamfunnet enn det dei får tilbake. Sub­
sidiane går ikkje einsidig frå Oslo til distrikta, men fak­
tisk også frå distrikta til sentrale strøk.
Rein mat er ein viktig verdi. Dei store matkatastrofane
i Europa burde ha lært oss det. Småskalalandbruk er ein
garanti for god dyrehelse og dermed for sunn og rein
mat, og det er det verdt å ta vare på. Og bøndene som
dyrkar dei små jordlappane, er også heilt nødvendige

11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken
2001 3567
dersom vi skal halda oppe busetjinga og dermed skapa
grunnlag for turisme. Det multifunksjonelle landbruket
er viktig for distrikta.
Dei som bruker ferie og fritid til å oppleva Noreg trass
i prisnivå og vêrforhold, gjer det neppe dersom bygdene
vert avfolka og bøane overgrodde. Skal vi ta heile landet
i bruk, må folk bu og driva næring i heile landet. Og så
må storsamfunnet syta for at lokalmiljøa har skule, bu­
tikk og offentlege tenester i rimeleg avstand. Det er å riva
bort næringsgrunnlaget vårt dersom vi plukkar distrikta
for dei tenestene som alle må ha for å kunna bu.
Sjølv om Noreg ligg på jumboplass når det gjeld grün­
derverksemd, har Noreg vore eit land av kreative
gründerar. Vi har over 100 000 småbedrifter og mange
einmanns­ eller eikvinnesbedrifter. Men langt fleire idear
vert fødde enn dei som kjem i produksjon, og mange har
også selt ut av Noreg fordi det ikkje var kapital nok til å
setja eit godt produkt i produksjon. Derfor treng vi SND,
næringsfond o.l. for at levedyktige gründerverksemder
skal sjå dagens lys. Offentleg medverknad i form av di­
rekte tilskot, ansvarlege lån eller garantiar kan medverka
til at mange prosjekt kjem over den fyrste kneika.
Det er usannsynleg at den private marknaden vil kun­
na ta hand om slike oppgåver med relativt stor risiko, og
Kristeleg Folkeparti meiner derfor at det er riktig at det
offentlege avlastar risikoen i prosjekt ein trur har livets
rett, gjennom såkornfond eller garantiar.
No ser eg at eg ikkje får tid til å halda heile innlegget
mitt, men eg vil til slutt understreka at Kristeleg Folke­
parti trur lokalsamfunnet kan finna eigne løysingar til
glede for sine innbyggjarar, og at fridom lokalt betyr at
ein finn kreative idear.
Heilt til slutt vil eg ta opp dei forslaga som Kristeleg
Folkeparti er forslagsstillar eller medforslagsstillar til.
Presidenten: Anita Apelthun Sæle har tatt opp de for­
slagene hun refererte til.
Tiden for formiddagens møte er snart over, men presi­
denten har til hensikt å fullføre et varslet replikkordskifte
før vi hever møtet.
Det blir replikkordskifte.
Aud Gaundal (A): Selv om representanten Apelthun
Sæle ikke fikk holdt hele innlegget sitt, er det i hvert fall
mye av det som ble sagt, som vi kan være enig i. Men
innstillinga bærer preg av at SV, Senterpartiet og Kriste­
lig Folkeparti finner sammen i mange merknader. Og i en
av dem pekes det på at det er nødvendig med ekstraordi­
nær satsing for å nå hovedmålene i distrikts­ og regional­
politikken, og det heter videre:
«Desse medlemene saknar dei heilskaplege tiltaka
som må til for å snu trendane i ei lei som kan sikre bu­
setnad og næringsliv i distrikta.»
Og da vil jeg spørre representanten Apelthun Sæle:
Hvilke konkrete helhetlige tiltak var det regjeringa Bonde­
vik la fram og som nå ikke er fulgt opp i denne meldin­
ga?
Så var representanten Apelthun Sæle til slutt inne på
at det også er litt opp til lokalsamfunnene selv hva slags
framtid de skal skape seg. Og det gjenspeiler vel det som
står i merknaden fra Kristelig Folkeparti, Høyre og
Fremskrittspartiet. Der står det at disse medlemmer «har
en sterkt tiltro til at lokalsamfunnet kan finne egne løs­
ninger på sine egne oppgaver ved å ta i bruk egne kref­
ter». Det står også at det private initiativ kan bli «kvalt av
offentlig engasjement».
Og da må jeg spørre: Hva slags offentlig engasjement,
eventuelt hvilke midler, er det Kristelig Folkeparti har
tenkt å si nei til fordi det vil kvele det private initiativ?
Anita Apelthun Sæle (KrF): Dei spørsmåla som er
generelle og store, er ofte dei vanskelegaste å svara på.
Men når representanten lurer på kva som skjedde under
Bondevik­regjeringa, var det verkeleg ein del ting som
skjedde. Noko av det som skjedde, var at for fyrste gong
i heile etterkrigstida stoppa flyttestraumen opp. Det gjor­
de den ikkje heilt tilfeldig, trur vi. Vi trur at det var på
grunn av at distrikta fekk ei slags tru på framtida, og det
er viktig. Eg trur at jordbruksoppgjeret som bøndene for
fyrste gong faktisk var litt fornøgde med, var ein del av
det. Ein fekk eit forslag som ein var fornøgd med, og det
snudde noko av trenden i samfunnet vårt.
Så flytta vi ut statlege arbeidsplassar, og vi gav lovnad
om at dette skulle gjerast. Vi sat sjølvsagt for kort tid til å
få gjort det som vi ville. Kommuneøkonomien hadde
også ei innretning som eg trur gjorde at flyttestraumen
stoppa opp. Vi er stolte av det. Eg må berre innrømma
det. Vi er stolte av det som vi klarte å gjera.
Korleis kan så offentleg engasjement kvela distrikta?
Engasjement er kanskje feil ord å bruka i den samanhen­
gen, men offentleg regelstyring kan kvela kva som helst,
også engasjement eller utvikling i distrikta. Vi må vera
forsiktige så vi ikkje skaper reglar som er tilpassa ein
snever del av Noreg, f.eks. rundt Oslo, og så brukar vi
det på Nord­Noreg eller indre Hardangerfjorden. Det
passar ikkje saman. Meldingane er mange frå folk som
ynskjer å gjera noko for si bygd, og som vert stansa av
reglar og forordningar som dei ikkje skjønar skulle vore
der i det heile teke.
Torbjørn Andersen (Frp): Norge er et stort land,
nevnte representanten Anita Apelthun Sæle riktig nok,
og samferdsel er grunnlaget for både næring og bosetting
i distriktene. Veinettet er viktig, sa Sæle innledningsvis.
Det er klart at det er prisverdig at hun er opptatt av sam­
ferdsel. Det er dyrt, det er en hemsko for norske distrikter
med de avgifter vi har på avstander her i landet.
La oss, siden representanten fokuserte på samferdsel,
fokusere på de særnorske avstandsulempene, som også
Kristelig Folkeparti har gjort sitt beste for å maksimere
gjennom høye avgifter. Jeg tenker ikke bare på den dis­
triktsfiendtlige særnorske avgiftspolitikken på bil og
drivstoff, men på avgifter vi har på avstander gjennom
flyreiser, som, så vidt jeg har skjønt, også Kristelig Fol­
keparti har vært med på å heve nivået på opp til de store
høyder. For tur­retur Tromsø koster en flybillett nå over
6 000 kr. I snitt er avgiftsdelen her i landet ca. 34 pst. på
flyreiser, mens i resten av Europa er det samme avgifts­

11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken 2001
3568
nivåsnittet ca. 15 pst. Man betaler altså rundt 2 500 kr i
avgift på en flyreise tur­retur Tromsø--Oslo.
Jeg vil spørre Kristelig Folkeparti om de virkelig ikke
innser hvor lite hensiktsmessig slike særnorske flyavgif­
ter er i distriktspolitisk sammenheng, når hun innled­
ningsvis nevnte at vi har et stort og langt land. Alle vet jo
det. Vi har et land som er avhengig av et godt kommuni­
kasjonsnettverk, ikke bare når det gjelder vei, men fly
blir mer og mer viktig i vår tid. Og så presterer vi her i
landet å legge så store avgifter på flyreiser at det nesten
ikke er mulig å reise med fly.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Vegar er viktige, sa re­
presentanten frå Framstegspartiet. Det er bra at vi er eini­
ge om noko. Derfor har Kristeleg Folkeparti vore oppte­
ke av å fremja vegutbygging, og i Nasjonal transportplan
har vi for ein tiårsperiode fått heile 9 000 mill. kr meir til
vegar og vegutbygging. Når eg brukar det store talet, er
det ikkje fordi eg ikkje kan dela, men fordi Framstegs­
partiet ofte brukar dei store tala. 900 mill. kr kvart år til
veg vil sjølvsagt bety noko, sjølv om det er sant at landet
er langt og stort, og veginvesteringar pr. meter er dyre i
Noreg i forhold til det dei er i mange andre land.
Avstandskostnader er eit problem for næringslivet, for
flyreisene òg. Eg skal innrømma at Framstegspartiet har
eit poeng her når ein kan reisa for halve prisen til New
York i forhold til det det kostar å reisa til Tromsø, og det
er ei problemstilling som vi er nøydde til å ta på alvor i ei
meir internasjonal verd. Samtidig går noko av avgiftene
og inntektene som kjem inn til statskassa, tilbake igjen til
ein del distrikt. Vi har også det, som vi må ta på alvor, at
miljøet er det viktigaste rammevilkåret vi har i verda for
å kunna leva her vidare. Forureininga må ein også ta på
alvor. Men sjølvsagt -- å tenkja er å samanlikna, og
samanlikninga mellom Oslo--Tromsø og Oslo--New
York viser at prisen til Tromsø er vel dryg.
Karin Andersen (SV): Representantene fra Senter­
partiet og SV skriver i innstillinga at «kunst og kultur
både er rotfeste i lokalsamfunn og brobygger til resten av
verden». Vi har videre en merknad om at kulturuttrykk
kanskje er uttrykket for forskjelligheten rundt omkring
og noe av grunnlaget for det gode liv i lokalsamfunnet.
Det har forundret meg ganske mye at Kristelig Folke­
parti ikke har vært med på denne understrekinga av hvor
viktig kulturen er for det gode liv, også i distriktene. Jeg
kunne tenke meg at representanten Apelthun Sæle kunne
forklare litt hvorfor Kristelig Folkepartis distriktspolitikk
er så nesten kjemisk fri for kultur som det iallfall går
fram av denne innstillinga. Det forundrer meg. Jeg mener
at det er en veldig lite målrettet politikk, for jeg tror at
det å kunne delta i kulturaktiviteter er en del av det gode
liv for et moderne menneske, enten man bor i bygd eller
by. Så jeg kunne tenke meg å få svar på det.
I tillegg til det avsluttet representanten Apelthun Sæle
sitt hovedinnlegg med å prise lokal frihet i beslutninger,
og at det ville fremme mange gode, nye tiltak. Det tror
SV også. Derfor har SV fremmet et forslag, som vi står
aleine om, om at de fleste distriktspolitiske virkemidlene
skal legges inn i samlepotter, slik at kommuner eller fyl­
keskommuner kan få lov til sjøl å bestemme hva de vil
bruke pengene til. De veit sjøl hvor skoen trykker. De har
sjøl grunnlaget for å ta de beste beslutningene. Vil de
bruke pengene på næring, så la dem gjøre det. Vil de bru­
ke pengene på veg, la dem gjøre det. Vil de bruke penge­
ne på kultur, la dem gjøre det. Er det skolen som trenger
penger, skal de få lov til å bruke pengene der. Hvorfor er
ikke Kristelig Folkeparti villig til å gi slik frihet?
Anita Apelthun Sæle (KrF): Det stemmer at Kriste­
leg Folkeparti er saman med Senterpartiet og SV om
svært mange merknader -- ei stund var det så mange
merknader at eg lurte på om det kunne verka urovekkjan­
de; ein kunne tru vi var eitt parti. Det er vi trass i alt
ikkje. Men i distriktspolitikken har vi mange samanfal­
lande synspunkt.
Når det gjeld kultur, har Kristeleg Folkeparti skrive
ein eigen liten merknad om kultur, som SV ikkje sluttar
seg til. Det forundrar meg. Den går på at kulturen, Kyr­
kja, idretten og frivillige organisasjonar er viktige for at
det skal blomstra ute i Distrikts­Noreg. Det har kanskje
noko med at vi har ulikt syn å gjera, men for meg var det
viktig å understreka dette.
Det er viktig for Kristeleg Folkeparti å understreka at
vi ikkje berre treng noko å leva av, vi treng også noko å
leva for. Kunst og kultur er ein slik dimensjon som vi
ynskjer å ta vare på. Så om representanten frå SV trur at
vi ikkje vil understreka det, er det altså ei gigantisk mis­
forståing.
Så til dette med lokal fridom. Kristeleg Folkeparti er
med på mange merknader der ein understrekar lokal fri­
dom, der ein understrekar behovet for eit enklare Noreg,
og der ein understrekar at ein på lokalt plan må kunna ta
eigne avgjerder som er tilpassa lokalsamfunnet. Då får
det stå si prøve at det er ein merknad som vi ikkje er med
på.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Det er også
tiden for formiddagens møte. Presidenten hever nå for­
middagens møte, og nytt møte blir satt kl. 18.
Møtet hevet kl. 15.10.

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken
2001 3569
Møte mandag den 11. juni kl. 18
President: G u n n a r B r e i m o
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 99)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 1 9
Innstilling frå kommunalkomiteen om distrikts­ og
regionalpolitikken (Innst. S. nr. 318 (2000­2001), jf.
St.meld. nr. 34 (2000­2001))
Sverre J. Hoddevik (H): Hvis dette var første uka i
stortingsperioden og ikke siste, ville jeg kanskje blitt
skuffa når jeg nå ser at representantene etter hvert forla­
ter salen. Jeg håper imidlertid at iallfall deler av kommu­
nalkomiteen blir igjen til slutt.
Vi skal snakke om St.meld. nr. 34, som har en fakta­
beskrivelse av utfordringene i distriktspolitikken som de
fleste kan slutte seg til. Det er utviklingstrekk som har
vært til årviss bekymring i komiteen og i Stortinget. Sen­
trumsregjeringa hadde i si tid ei målsetting om å stoppe
befolkningsnedgangen i Distrikts­Norge. Nå heter det
mer realistisk å bremse sentraliseringa. Et nytt hovedele­
ment i bildet er at fødselstallene nå kommer i de sentrale
strøk, og at Distrikts­Norge dermed ikke lenger har et
fødselsoverskudd som motvirker flyttestrømmen.
Høyre er enig med Regjeringa i at robuste regioner
med allsidig kunnskap og kompetanse i miljøet, nærings­
messige cluster og et bredt kultur­ og tjenestetilbud langt
på vei vil kunne bremse flyttestrømmen i retning av det
sentrale østlandsområdet. Vi skiller imidlertid lag med
Arbeiderpartiet i synet på hvorledes slike robuste regio­
ner og slike større interessante bo­ og arbeidsområder
skal kunne komme i stand.
Stortingsmeldinga skal ses i sammenheng med stor­
tingsmeldinga om SND og langtidsprogrammet og opp­
gavefordelinga, og da sier det seg mest sjøl at vi vil ha en
annen tilnærming til dette enn regjeringspartiet. For ek­
sempel finnes ikke fylkeskommunen i Høyres framtidige
forvaltningsstruktur, mens Arbeiderpartiet satser på fyl­
keskommunen som krumtappen i denne dugnaden og det
regionale partnerskap mellom fylkeskommunen, statlige
aktører, kommuner, næringsliv, kompetanseinstitusjoner
og private organisasjoner, en fellesinnsats som de mener
skal finne sted. Høyre har tilsvarende liten tro på at det
nå fireårige regionale utviklingsprogrammet skal være
svaret på Distrikts­Norges utfordringer. Mindre enn noen
gang tidligere lar det framtidige næringslivet seg langsik­
tig planlegge. Vi veit at mange av dagens bedrifter ikke
finnes om få år. Vi veit heller ikke hvem det er -- vi veit
ikke hva slags bedrifter vi i grunnen skal få igjen. Vi tror
at næringslivets toneangivende ledere har et annet turtall
enn fylkespolitikerne og fylkesplanprosessene, de fireåri­
ge RUP­ene og det de vil representere. Trolig lite over­
raskende mener vi at generelle rammevilkår, framkom­
melighet gjennom vegbygging og bredbånd, rydding i
skjemaveldet og andre forenklinger og et mer akseptabelt
skatte­ og avgiftstrykk lettere vil gi grobunn for nærings­
blomstring i Distrikts­Norge. Tilgang på arbeidskraft
som matcher næringslivets behov i Distrikts­Norge er
også en kritisk suksessfaktor, slik vi ser det. Det var der­
for gledelig at Arbeiderpartiet for få dager siden tok til
fornuft med hensyn til tilgang på sesongarbeidskraft
gjennom endring av utlendingsloven. Mobilisering av
restarbeidsevne i den norske befolkning og kontrollert
arbeidsinnvandring generelt er også nødvendig for å hol­
de aktiviteten oppe i Distrikts­Norge.
Høyre deltar i et mindretallsforslag om en plan for ut­
lokalisering av eksisterende og nye statlige virksomheter
fra Oslo. Når det er sagt, er det viktig å understreke at
bare privat sektor kan bidra til varig vekst, og at offentlig
sektor ikke skal være bærebjelken i Distrikts­Norge, men
kun være tilrettelegger og tilbyder av visse tjenester. Det
er derfor forstemmende å se at andre parti understreker
hvor svært viktig offentlig sektor er som sysselsetter i
Distrikts­Norge. Like forstemmende er det å se at Senter­
partiet utroper småkommunene som garantisten for et
kvalitetstjenesteprodukt i Distrikts­Norge. Det burde
være kjent for de fleste at både effektiviteten og kompe­
tansen kan trekkes i tvil i Småkommune­Norge, iallfall i
enkelte kommuner. Heldigvis ser sentrum ut til å forlate
kravet om et bedre tjenestetilbud i Distrikts­Norge enn i
resten av landet og nøye seg med et likeverdig tjenestetil­
bud. I forhold til sentralisering vil det som kjent neppe
være sjukehjemspasientene som vil stå for den store flyt­
testrømmen likevel.
Det er vel gjerne slik at det ikke blir fattet de helt sto­
re, banebrytende beslutningene i forbindelse med slike
meldinger. Karakteristisk nok står det i innstillinga et ro­
mertallsvedtak om positivitetsagenter. Positivitetsagente­
ne er sentrumsregjeringa sin baby, men nå er den altså
blitt adoptert av Arbeiderpartiet, og det er disse partiene
som har innstillinga på dette punkt. La meg si det slik at
de fleste av oss som bor på de ytterste nes, stort sett kla­
rer å avsløre fordeler og ulemper med å være bosatt i
Distrikts­Norge. Ikke tror jeg at en innkjøpt næringssjef
og en omreisende positivitetsagent kan overbevise oss
om at slaghullene i vegen nå er å se på som et kulturtilbud.
Det har for lenge siden festet seg et bilde av en mulig­
het for en formidabel økning i verdiskapinga i Distrikts­
Norge gjennom fiskeri og ikke minst havbruk. Dette er
en utvikling som fremdeles er mulig, men det er viktig å
understreke at denne utviklinga ikke vil komme av seg
sjøl. Høyre skriver i sine merknader om behovet for en
viss revisjon av deltakerlova og råfisklova -- herunder be­
hovet for å få til en kapasitetstilpasning i fiskeriene slik
at man kan ivareta både miljømessige og økonomiske
hensyn.
Det er imidlertid oppdrettsnæringa sine framtidige
rammebetingelser som har stått mest i fokus de aller siste
dagene. Stortingsflertallet, Arbeiderpartiet og sentrum,
har nylig påført oppdrettsnæringa betingelser som med­
fører alvorlige hindringer for en næring som skulle hatt
et stort utviklingspotensial langs kysten. Flertallet har

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken 2001
3570
blitt enige om at det skal innkreves avgift ved tildeling av
oppdrettskonsesjoner. Oppdretterne må nå forberede seg
på at Arbeiderpartiet og sentrum kanskje har plukket ut
norsk oppdrettsnæring som landets neste skatte­ og av­
giftsoffer. Og lista over nye skatter, avgifter og regule­
ringer som sentrumspartiene og Arbeiderpartiet er blitt
enige om, er ganske lang. Det skal kreves inn vederlag på
5 mill. kr ved tildeling av nye konsesjoner. Nytildelte
konsesjoner kan ikke overdras i løpet av de ti første åra.
Det skal framlegges forslag om en arealavgift og en pro­
duksjonsavgift på oppdrett, det skal utredes en egen av­
gift på videresalg av konsesjoner, og det er en konse­
sjonsbegrensning på 35 konsesjoner. Her ser det ut som
om budsjettavtalen har feid sentrumspartiene grundig inn
i folden til Arbeiderpartiet. Konsekvensen kan fort bli at
konkurranseevnen til næringa blir betydelig svekket, og
at norske fiskeoppdrettere vil se større muligheter uten­
for landets grenser.
Siden jeg har noen sekunder igjen, har jeg lyst til å
komme inn på en kuriositet som vi finner i meldinga. Det
er jo interessant å lese vedleggene og også visse utred­
ninger. I disse scenarioene som vitenskapsmennene våre
har fått tegne opp, er min vestlandsregion tegnet som en
spennende næringsregion på kysten. Men om et par tiår
har disse høgskolefolkene sett for seg at kystfolket med
alderen skulle flytte innover i fjordene og dyrke dialekt,
nynorsk og en slags eldrekultur. La meg slå fast at dette
er noe av det mest usannsynlige jeg har lest i det siste.
Jeg tror kystens folk vil forbli på kysten og delta så lenge
som mulig i den verdiskaping som er der. Jeg tror neppe
de vil kjøpe seg en lusekofte ekstra og flytte langt inn i
fjorden og tilbringe alderdommen der. De vil nok forbli
på kysten og ende sine dager der -- helst ikke med støvle­
ne på.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Leif Lund (A): Siste del av innlegget til hr. Hoddevik
er jeg helt enig i. Det ville jo være utenkelig at en ber­
genser ville flytte fra kysten!
Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om
å føre en helhetlig, realistisk og offensiv politikk. Ar­
beiderpartiet peker på viktigheten av å satse på robuste
samfunn, som kan møte befolkningen og næringslivets
nye behov. For å nå dette er det nødvendig å bidra til
styrking av arbeids­, bo­ og serviceorganer og regionale
verdiskapingsmiljøer. Disse utfordringene krever felles
innsats fra bredt sammensatte regionale partnerskap. Ar­
beiderpartiet vil samtidig understreke nødvendigheten av
å ha en særskilt innsats rettet mot utfordringer i småsam­
funn med stor nedgang i folketall og stor avstand til sent­
re.
Høyre har en annen distriktspolitikk enn Regjeringen.
Høyre mener Regjeringen fortsetter en distriktspolitikk
med sterk vektlegging av selektiv næringsstøtte og støt­
teprogrammer i offentlig regi. Høyre vil kutte slik støtte.
Arbeiderpartiet vil videreføre ordningen med særskilt
omstillingsstøtte til kommuner og regioner som har en­
sidig næringsgrunnlag, og som står overfor spesielt store
omstillingsutfordringer. Dette gjelder ofte nedleggelser
av hjørnesteinsbedrifter, men kan også gjelde når sum­
men av flere mindre sysselsettingsproduksjoner blir be­
tydelig. Nå har nettopp forsvarskomiteen avgitt sin inn­
stilling. Hvis det blir flertall i Stortinget for den innstil­
lingen, vil vi jo oppleve at mange samfunn vil få omstil­
lingsutfordringer, f.eks. Evje med 3 000 innbyggere,
hvor 200 arbeidsplasser vil forsvinne.
Mitt spørsmål til Høyre blir om Høyre støtter en slik
omstilling, for det står ingenting i innstillingen om at
Høyre støtter omstillinger i det offentlige. Det eneste de
bidrar med, er at de sier at det må være et konkurranse­
dyktig næringsliv, for da blir det et levende samfunn.
Sverre J. Hoddevik (H): Det er korrekt oppfattet at
Høyre har en mer målrettet distriktspolitikk, som går di­
rekte på rammebetingelsene, enn det Arbeiderpartiet gir
uttrykk for i sine merknader. Vi vedkjenner oss faktisk at
vi kutter -- om enn kanskje moderat, likevel synlig -- på
virkemiddelapparatet. Det er såkornfondet som er vårt
spesielle satsingsområde innenfor virkemiddelapparatet,
og vi har ikke tilsvarende tro på kommunale nærings­
sjefer og utstrakt behandling av søkere og enkeltbedrifter.
Så representanten Leif Lund fra Arbeiderpartiet har nok
oppfattet iallfall deler av de politiske poengene som
Høyre prøver å få fram i sin distriktspolitikk, hvor fram­
kommelighet og vegbygging absolutt er et satsingsområ­
de. Det betyr selvfølgelig ikke at Høyre vil avvise alle
tanker om mulige redningsaksjoner i samfunn som blir
sterkt råka av omstilling. Vi får vurdere disse situasjone­
ne etter hvert. Jeg viser til at mindretallsframlegget om
utflytting av statlige arbeidsplasser har fått vår støtte --
riktignok med vår egen oppsang, men likevel. Det kan
selvfølgelig være like spennende å dra med seg den filo­
sofien, om vi skulle være så heldige at vi fikk kvittet oss
med fylkeskommunen, at kanskje skulle det da bli en tør­
ke på enkelte offentlige lokaliseringssteder som skulle
være gjenstand for en spesiell vurdering, enten det skulle
være i Finnmark eller i mitt eget hjemfylke.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Representanten Sverre
J. Hoddevik og eg er begge frå Kyst­Noreg. Eg trur fak­
tisk at med Høgre sin distriktspolitikk ville ein god del av
kystkommunane overleva. Dei har stort sett klart seg
sjølve. Men kva med jordbrukskommunane? Jordbruket
betyr mykje både for fjordbygdene og for heile Austlan­
det. Etter mitt syn er det ingen tvil om at Høgre ville
kaldkvela dei norske jordbruksområda med avvikling av
selektiv næringsstøtte, som vert gjenteke fleire gonger i
denne innstillinga. Korleis trur Høgre at bygdene ville sjå
ut, og kor mange ville budd der med Høgre sin land­
brukspolitikk -- eller er det uinteressant for Høgre?
Sverre J. Hoddevik (H): Vi har over år sett en bety­
delig strukturendring i landbruket. Høyre tror nok at den­
ne prosessen vil fortsette, delvis med vår medvirkning og
også med andres medvirkning, naturligvis. Jeg vil ikke
tro at bygdenes skjebne er endelig lagt knyttet til en fast­
låst jordbruksstruktur. Hvis det var tilfellet, ville disse

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken
2001 3571
bygdesamfunnene sett annerledes ut allerede. Vi har
gjennom tiår hatt en betydelig endring av sysselsettingen
i landbruket, og mange bygdefolk har sett muligheten til
å kombinere landbruk med annen næring, finne andre
bein å stå på, og slik vil det faktisk være i framtida.
Vi har nok slått til lyd, iallfall i vårt program, for en
videre endring av landbrukspolitikken, slik å forstå at vi
vil gjøre landbruksoverføringene mindre produksjonsret­
tede, mer knyttet til arealstøtte og gå inn for mer lineære
oppgjør i forhold til produksjon, om det er lov til å bruke
et matematisk uttrykk. Det vil ikke være negativt etter
vårt syn. Vi tror at dette er vel forenlig med en framtids­
rettet, god politikk for landbruket. Storsamfunnet vil da
betale for de produkter storsamfunnet etterspør, og så vil
vi måtte åpne grensene for resten av verden. Vi lever i et
globalt marked både når det gjelder fisk og kjøtt, og det
er klart at vi innser at norske landbruksministre og stats­
ministre vil komme i et evig dilemma ute i verden hvis
de skal bli revet mellom å tilgodese markedsføring av
norske fiskeprodukt og eventuelt proteksjonisme i for­
hold til norske landbruksprodukter.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): I ein omfattande
merknad går Høgre til felts mot dei endringane som har
skjedd når det gjeld oppdrettslova, og Sverre J. Hoddevik
gjentek dette no i sitt innlegg. Lat meg berre understreka
at Senterpartiet faktisk såg på dei endringane som skjed­
de, som ein stor siger. Tenk å få Arbeidarpartiet med på å
avverja auksjonstanken, altså at det var dei som hadde
mest midlar å koma med i ein auksjon, som skulle få nye
konsesjonar!
Eg vil utfordra Høgre på to punkt. Det er litt merkeleg
å lytta til ein representant frå Distrikts­Høgre som er så
lite oppteken av at politikarar skal leggja til rette for ar­
beidsplassar i distrikta utover det å skaffa arbeidskraft.
Når det gjeld veginvesteringar, ligg det føre ein rap­
port, og det går òg fram av ein merknad i denne innstil­
linga som Høgre ikkje kunne slutta seg til, som viser at
69 pst. av samferdselsinvesteringane i tiårsperioden
1988­1998 gjekk til Oslo og ein køyreavstand på
45 minutt ut frå Oslo. Ser Høgre at det er naudsynt å vri
veginvesteringane, altså ikkje berre auka dei, men vri dei
slik at fleire område, ikkje minst Vestlandet, blir tilgode­
sett?
Så er Sverre Hoddevik oppteken av å avgrensa det of­
fentlege sitt engasjement. Kva er det som gjer at Høgre
ikkje ser samanhengen mellom at det offentlege, altså
kommuane, legg til rette når det gjeld barnehage, mu­
sikkskule, ein god grunnskule osv. nettopp som eit pre
for distriktskommunane, for å skaffa folk til ulike bedrif­
ter?
Sverre J. Hoddevik (H): Det må bero på en grunn­
leggende misforståelse hvis det bildet blir skapt at Høyre
ikke vil at det offentlige skal legge til rette for arbeids­
plasser i distriktene. Det er bare tilnærmingsmåten som
er forskjellig i forhold til de øvrige parti, nettopp gjen­
nom det som vi sier i våre innlegg: Det er de generelle
rammevilkårene som er absolutt avgjørende, med fram­
kommelighet gjennom veibygging f.eks. Det er en tyde­
liggjøring og en synliggjøring av det offentliges rolle i
tilretteleggingen for næringslivet. Om vi ikke drar hele
leksa om skatter og avgifter og alt som herunder måtte
nevnes, så er det åpenbart at dette er vi opptatt av.
Når det gjelder dette med veiinvesteringer, ser jeg at
sentrum har plukket seg ut et tilfeldig år og bruker stati­
stikken på det. Vi deltar ikke med så stor tyngde i akku­
rat den biten av debatten. Vi er klar over at hvis distrikts­
representantene skal vinne sine veisaker på kjøttvekta, så
vil vi komme til å tape. Vi er nødt til å føre en politikk
der det partipolitisk blir gitt et løft for hele landet når det
gjelder veibygging. Da vil alle få sine prosjekter i tur og
orden, og det er vår tilnærming til denne delen av politik­
ken.
Representanten Kleppa tok opp dette med oppdrett,
og det er en viktig sak for oss. Nå ser jeg at Senterpartiet
skal skyte seg inn under den redningsaksjonen at de har
forhindret en stor ulykke, nemlig auksjonsprinsippet. I
politikken fins det et uttrykk som heter å sparke inn åpne
dører. Det tror jeg skulle passe rimelig bra her. For jeg
har forstått det slik at det var ingen fare i denne situasjo­
nen for at flertallet skulle gå for auksjon av oppdretts­
konsesjoner. Så her kan det godt hende at Senterpartiet
har gjort seg skyldig i en grunnleggende misforståelse
om hvor det var bruk for deres krefter i denne sammen­
hengen. Jeg tror rettere det er budsjettavtalen som er sva­
ret.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Torbjørn Andersen (Frp): Det fremstår for meg
som klinkende klart at det etter hvert har blitt et ikke ube­
tydelig behov for et kraftig oppgjør med den rådende og
ofte gammeldagse norske distriktspolitiske tenkningen.
Først og fremst må vi komme bort fra å se på flytting og
sentralisering innenfor landets grenser som et problem
som igjen krever omfattende politiske og økonomiske til­
tak for å forhindre at folk flytter på seg her i landet. For
hva er egentlig galt når folk flytter rundt i landet? Er det
et verdistandpunkt å være imot flytting? Vi må altså hel­
ler se på fordelene med en høy mobilitet i befolkningen,
og vi må positivt møte de bosettingsendringer denne na­
turlige flyttingen fører med seg, i stedet for å bruke mye
tid og store økonomiske ressurser på å motarbeide flyt­
ting og få folk til å bo der de bor.
De urealistiske distriktspolitiske mål og ambisjoner vi
i dag styrer etter, der målet er å bevare det bestående på
landet, må byttes ut med positivitet til vekst og forand­
ring, uansett hvor denne veksten skjer -- i by eller i bygd.
Å måtte ha en egen politikk som skal forhindre utflytting
og snu flyttestrømmen for å opprettholde en spredt boset­
tingsstruktur, er etter mitt syn et meningsløst og urealis­
tisk mål som ikke lar seg styre politisk over tid, samme
hva man gjør og samme hvor mye penger man bevilger
til dette formålet. For selv verdens dyreste og mest ytter­
liggående distriktspolitikk, den norske, har altså ikke
klart å demme opp for flyttestrømmen. Den har ikke klart
å demme opp for flyttestrømmen til byene, selv om det å

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken 2001
3572
stoppe flyttestrømmen hele tiden nettopp har vært det
sentrale distriktspolitiske målet i Norge. Og i dag bor alt­
så tre av fire nordmenn i byer og tettsteder. Selv ikke
landbrukspolitikken, redusert arbeidsgiveravgift og et
inntektssystem som til de grader er innrettet til fordel for
utkantkommunene, har altså kunnet forhindre at folketal­
let har sunket til dels dramatisk og vil fortsette å synke i
årene som kommer, i flere utkantkommuner. Sentralise­
ringstrenden ruller altså videre for fullt, ganske upåvirket
av den særnorske distriktspolitiske storsatsingen og alle
slags støtte­ og hjelpetiltak til utkantene.
Vil man få til noe rent politisk til fordel for distrikte­
ne, så burde man ty til helt andre virkemidler og helt and­
re grep enn det man har i dag, og bl.a. endre skatte­ og
avgiftspolitikken i Norge, og ikke minst endre synet på
f.eks. eierskapet i bedriftene.
Dagens skattlegging av eiere som arbeider i egen be­
drift, er så tyngende at vi får skattemotivert utselging av
f.eks. mange distriktsbedrifter. Eierstrukturen drives alt­
så dermed i retning av investorer uten den minste lokale
tilknytning. Og jeg spør: Skal det få fortsette slik? Man
burde altså endre skattepolitikken og eierskapssynet ve­
sentlig for å beholde bedriftenes lokale tilknytning bedre,
dersom man vil beholde bedriftene ute i Distrikts­Norge i
en langt større grad enn det man er i stand til i dag. Man
burde også redusere avstandsulempene i dette langstrakte
landet, ved å senke alle transportrelaterte avgifter på
gods­ og persontransport og samtidig øke investeringene
i et bedre veinett dramatisk. Man burde også åpne bygde­
ne ved å fjerne odels­ og konsesjonslovene, slik at nye
mennesker med friskt pågangsmot og kapital kunne slip­
pe til i det lukkede landbruket vi har i dag. Det burde
selvsagt gjøres lettere for gründere og etablerere, og vi
måtte også redusere lov­ og forskriftsjungelen samt det
enorme og kvelende skjemaveldet som mange møter når
de skal etablere seg.
Vi må lette de generelle rammebetingelsene for næ­
ringslivet og først og fremst skape produktive og lønn­
somme arbeidsplasser, ikke minst i distriktene. Det er
feil å tro at distriktsarbeidsplassene kan baseres på utflyt­
ting av statlige arbeidsplasser og/eller en oversysselset­
ting i kommunal sektor -- eller i landbruket for den saks
skyld.
Etter mitt syn er norsk distriktspolitikk på helt feil
spor. Jeg vet at det er mange i denne salen som er sterkt
uenige med meg i dette synet, og som vil rose resultatene
av norsk distriktspolitikk, men jeg velger altså ikke å se
det på denne måten. Problemet er at flertallet nekter å
forstå at distriktspolitikken er på et feil spor. En kjører
dermed ufortrødent videre i det som jeg vil betegne som
en helt gal retning.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Berit Brørby (A): Arbeiderpartiet og Fremskrittspar­
tiet er, som en nå sikkert hørte, helt på kollisjonskurs
når det gjelder virkemidler i distriktspolitikken. Der Ar­
beiderpartiet mener at det er verdifullt med levende byg­
der og regioner, mener Fremskrittspartiet at det er «mis­
lykket, gammeldags og dyrt» -- «ytterliggående» ble også
nevnt -- i hvert fall i forhold til å bruke økonomiske virke­
midler i distriktspolitikken.
Fremskrittspartiet har ingen målsetting om, eller, som
de selv skriver, «ser det ikke som et mål i seg selv for en­
hver pris å opprettholde bosettingen i perifere strøk av
landet». I tillegg mener Fremskrittspartiet at distriktspo­
litikken er «ineffektiv, lite hensiktsmessig, for ressurs­
krevende og representerer en ufornuftig bruk både av
menneskelige og økonomiske ressurser».
Det er ikke småtteri vi nettopp hørte. Jeg skal ikke gi
noen omfattende karakteristikk av Fremskrittspartiets
politikk på dette området, annet enn: Takk og pris for at
Bygde­Norge ikke får kjenne Fremskrittspartiets politikk
på kroppen!
Vi nekter ikke å se hvordan det er ute i Distrikts­
Norge, tvert imot. Vi har bare noen andre og etter min
vurdering mye bedre løsninger enn dem Fremskritts­
partiet står for. Men jeg har likevel lyst til å spørre repre­
sentanten Andersen: Hva mener Fremskrittspartiet er
«perifere strøk»?
Torbjørn Andersen (Frp): Til det siste først: Det
var et godt spørsmål. Jeg har undret meg litt over det og
prøvd å finne en definisjon. Hva er egentlig «perifere
strøk»? Kanskje er Norge et perifert strøk, men alt er re­
lativt i en slik sammenheng. I europeisk målestokk er vel
Norge kanskje en utkant. Men jeg vil se det ut fra de sto­
re byene vi har i Norge -- om de finnes. Da er Tromsø i
Nord­Norge ikke et perifert strøk, slik jeg velger å se det.
Det er et rimelig sentralt strøk. Perifere strøk er vel
mer små samfunn som har en viss avstand til et mer sen­
tralisert strøk eller en by.
Det var et voldsomt angrep representanten Brørby ret­
tet mot vår utmerkede distriktspolitikk -- det vil jeg si.
Det er klart at vi ser forskjellig på dette, det skulle bare
mangle om vi ikke gjorde det. Men hvis en i dag ser på
det distriktspolitiske hovedmålet som det lenge har vært
styrt etter, beveger det seg stadig lenger bort fra virkelig­
heten. I mange, mange år har hovedmålsettingen vært å
opprettholde bosettingsmønsteret i distriktene. Det er
moderert noe den senere tid. Men til tross for den massi­
ve innsatsen som alle andre partier unntatt delvis Høyre
og vi står for i denne salen, har den jo ikke lyktes. I de
første månedene av Bondevik­regjeringens regjeringstid
flyttet 7 000 eller 8 000 mennesker fra distriktene inn til
sentrale strøk i dette landet. Dette var altså under partier
som til de grader påstod at de førte en utmerket distrikts­
politikk. Dette er tunge trender, og jeg tror at uansett
hvilket ambisjonsnivå vi politikere har, uansett hvor mye
politisk press vi utøver, og uansett hvor store økonomis­
ke ressurser vi velger å sette inn, så lar de seg ikke stop­
pe. Dette er trender som markedet styrer selv.
Ivar Østberg (KrF): Folk har alltid flyttet i Norge.
Og folk vil fortsette å flytte i Norge. Det har faktisk vært
slik gjennom hele det forrige århundret at mindre enn
50 pst. av kvinnene forble i den kommunen de vokste
opp i. Dette er ikke noe nytt.

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken
2001 3573
Men vi er helt avhengige av en distriktspolitikk der vi
først prøver å bremse flyttestrømmen, og så å snu den,
fordi Norge trenger det. Norge trenger, som represen­
tanten Torbjørn Andersen sa, produktive og lønnsomme
arbeidsplasser i distriktet, for det er der hoveddelen av
verdiskapingen skal skje. Da må vi ikke som Fremskritts­
partiet legge oss flate og si at sentraliseringen skjer uan­
sett.
Det er ikke sant at det er de høye avgiftene og skattene
som er faren i dette landet. Vi har som stortingsrepresen­
tanter i dag alle fått tilsendt DNB Investors tidsskrift, og
der uttaler professor ved Handelshögskolan i Stockholm,
Jonas Ridderstråle:
«Hvis Oracle eller Sun skulle starte en virksomhet i
Norge tror jeg ikke det avgjørende er skatter og avgif­
ter, men at det finnes tilgang på kvalifisert arbeids­
kraft.»
Og videre:
«Den rette arbeidskraften kan virke som en motor
og skape en mengde fremtidige inntektskilder.»
Dette er neppe i tråd med verken distriktspolitikken
eller innvandringspolitikken til Fremskrittspartiet. Ser
ikke Fremskrittspartiet at det er der hvor verdiene skapes,
at vi må ha folket? Det er derfor det er viktig å ha en ak­
tiv distriktspolitikk.
Torbjørn Andersen (Frp): Det var litt av en salve.
Selvsagt er jeg enig i det første, at folk skal få flytte
fritt. Det har de gjort i mange år, som det ble vist til, og
slik skal det fortsatt være. Men nå er det altså slik at skat­
ter og avgifter har ganske stor innflytelse på bedrifts­
etableringen. Det er ingen tvil om at Norge lider under et
stort problem -- når det gjelder mangel på entreprenør­
skap, og når det gjelder mangel på nyskaping og etable­
ring av nye bedrifter. Der ligger vi faktisk helt på bun­
nen.
40 pst. av teknologibedriftene i dette landet, som kan­
skje nettopp skulle være en bærebjelke for bedriftsetable­
ring i distriktene, har nå flagget ut, og enda flere står for
tur. Og hvorfor flagger de ut? De sier ganske enkelt at de
tilbys bedre rammebetingelser, ikke minst skattemessig
og avgiftsmessig, i andre land, og de vektlegger det med
nærheten til markedet koblet opp mot høye norske trans­
portkostnader; vi vet at avstandene er store i Norge.
Det er ingen tvil om at Fremskrittspartiet ser for man­
ge feil med den rådende distriktspolitikken, derfor har vi
en annen distriktspolitikk. Jeg har tro på at distriktene har
de beste forutsetninger for å stå på egen ben. Men da må
de få lov til selv å beholde mer av den verdiskapingen de
står for, og frigjøres fra å få all den støtten og hjelpen
som vi tror nesten har den effekten at det gjør vondt ver­
re.
At vi trenger en egen distriktspolitikk, er egentlig et
tegn på at noe er fundamentalt galt i Norge, med norsk
næringspolitikk og norsk skattepolitikk. Fremskrittspar­
tiet vil ha en politikk som styrker hele landet, og som
ikke tar knekken på enkelte strøk slik at vi trenger disse
omfattende støttetiltakene som vi ser i dag. Norsk skatte­
og avgiftspolitikk er på avveie, og den straffer distriktene
hardt. Så får representanten Østberg mene hva han vil om
det.
Karin Andersen (SV): Det er i hvert fall én ting som
er greit med denne replikkrunden og dette innlegget fra
Fremskrittspartiet, og det er at vi foran valgkampen får
vite at alle de lokaliseringssakene som Fremskrittsparti­
ets lokale politikere tar opp og kjemper for, bare er bløff.
Det er jo helt tydelig nå, når representanten Andersen sier
at det ikke er noe problem at ting blir sentralisert, det
gjør ingen ting, det er bare å sette i gang, man får flytte.
Jeg har en hel bunke med eksempler der lokale represen­
tanter fra Fremskrittspartiet har stått fram og kjempet og
sagt at det er kjempeviktig at akkurat den eller den funk­
sjonen ligger akkurat der i distriktet, for det er så viktig
for dem som bor der. Den siste saken nå gjelder Forsva­
ret, der det har vært en kamp fra kaserne til kaserne, for å
si det slik, for hver eneste detalj, fordi det har vært så
viktig. Det er greit å vite at dette bare er tøys og tull.
Så til oversysselsettingen i offentlig sektor, som re­
presentanten minner om. Det er nok slik at det kan gjøres
noen endringer der når det gjelder folk som jobber i ad­
ministrasjonen. Men hoveddelen av dem som jobber i of­
fentlig sektor, jobber i barnehager, i skoler og ikke minst
innen eldreomsorgen, med omsorg og pleie, og der
trengs det mange tusen flere sysselsatte. Er det dette som
er oversysselsettingen i offentlig sektor? Er det slik at
Fremskrittspartiet synes at det er for mange som jobber
med å pleie gamle og syke? Er ikke Fremskrittspartiet
enig i at det faktisk trengs mange flere, og at de gamle og
syke skal få lov til å bo der de vil, eller skal de også
tvangsflyttes, rasjonaliseres og effektiviseres, slik at det
kan bli innsparinger også på dem? Disse utgjør hoved­
tyngden av de ansatte i distriktskommunene. Det kom­
mer av at demografien er slik at der bor det mange folk.
Dette synes jeg at eldre mennesker i distriktene har krav
på å få et svar på.
Presidenten: Presidenten minner om at ordet «bløff»
ikke er et parlamentarisk uttrykk. Det samme gjelder be­
grepet «tøys og tull».
Torbjørn Andersen (Frp): Når det gjelder det som
representanten Andersen innledningsvis viste til, er det
en gal påstand. La meg ta et eksempel. Hvis utflytting av
statlige arbeidsplasser skal være et distriktspolitisk grep,
så er det greit for meg. Men det må være effektiviseren­
de, det må være fornuftig, det må være praktisk, det kan
ikke gjøres ut fra rent distriktspolitiske hensyn. Det er det
som må være grunnlaget for å desentralisere statlige opp­
gaver ut til distriktene. Men er det fordelaktig, er jeg for
det, men ikke som et rent distriktspolitisk virkemiddel
alene, dersom det ikke er fornuftig.
Så til oversysselsettingen i offentlig sektor. Her har vi
en veldig forskjellig politikk. Hvis vi tenker oss at offent­
lig sektor hadde tatt i bruk markedsrelaterte virkemidler,
innført konkurranse på mange områder, ikke minst når
det gjelder selve førstelinjetjenesten og velferdsproduk­
sjonen -- det var vel Sandbekk­utvalget som avgav en

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken 2001
3574
innstilling som departementet ikke likte å lese, for der
stod det at man ved konkurranseutsetting oppnår en ge­
vinst på fra 5 til 30 pst. -- så er det ganske store gevinster
å hente. En kan produsere det samme volumet velferds­
tjenester med kanskje færre ansatte hvis det gjøres på en
mer effektiv måte. Det gjelder organisering, og det gjel­
der hvordan den enkelte arbeidstaker trives, og den per­
sonalpolitikken vedkommende blir utsatt for. Jeg mener
det er riktig -- og det står jeg for -- at det er oversysselset­
ting i de fleste norske kommuner på grunn av at de lever
i en skjermet monopolsituasjon, der de ikke blir utsatt for
konkurranse. Dermed trenger de ikke å produsere tjenes­
tene så effektivt som de hadde måttet dersom de hadde
vært eksponert for konkurranse.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Karin Andersen (SV): Først vil jeg få ta opp det for­
slaget som står i innstillingen.
SV mener at folk skal få velge hvor de vil bo, men det
er et samfunnsansvar å gjøre det mulig for dem å foreta
det valget i full frihet. De store ulikhetene i levekår i
Norge går ikke mellom by og land, de går mellom fattig
og rik både i bygd og by. SV tror ikke at folk i hovedsak
flytter fra bygda fordi det er så fælt og fattigslig og ille å
bo der, men fordi de hver dag får tusen forskjellige signa­
ler om at framtida finnes et annet sted, og at alt går så
mye bedre i sentrale områder. Alle disse signalene som
blir gitt, særlig til ungdommen, tror vi er med på å skape
en forståelse av at på bygda nytter det ingenting.
Distriktspolitikken handler om å gi like gode utvik­
lingsvilkår og framtidsmuligheter for hele landet. Da
blir f.eks. et tiltak som bredbåndsatsing for hele landet
viktig. Og hvis vi tenker oss en familie i etableringsfasen
som skal finne et sted å bo: Hva ville de se etter? Hvilke
kvaliteter ville de lete etter i tillegg til det å ha en jobb?
Jeg tror at en familie ville lete etter et sted der de hadde
barnehageplass til en pris de kunne overkomme, der sko­
len var god, framtidsrettet og mangfoldig, og ikke minst
der det var et kultur­ og fritidstilbud som var spennende
og interessant. Jeg har ganske mye kontakt med ung­
domsgenerasjonen, og de forteller meg når de flytter fra
bygda, at de flytter ut -- og de flytter ikke hjem igjen --
fordi kulturtilbudene er dårlige.
I tidligere meldinger og debatter har jeg registrert at
både sentrumspartiene og Arbeiderpartiet har vært mer
opptatt av kultur som distriktsutvikler enn de er i denne
omgangen, og jeg kunne tenke meg å utfordre dem litt til
kanskje å si noe mer om ikke dette er en innfallsvinkel
som er viktig for moderne mennesker, om ikke kultur­ og
opplevelsessiden i hverdagen er viktigere nå enn bare
fokuseringen på arbeidsplasser.
SV mener at distriktspolitiske hensyn må inn i alle
store beslutninger. Det har vært sagt i dag at man har
brukt fryktelig mye ressurser på distriktspolitikk, og al­
likevel har flyttestrømmen gått den gale vegen. Ja, den har
gjort det, i noen tilfeller fordi folk har hatt frie valg og
har ønsket å flytte, men for en del kommer det av at man
har tatt mange store beslutninger som har virket sentrali­
serende, og så har man brukt distriktspolitiske virkemid­
ler for å prøve å bøte på skadene av den politikken man
har ført på sektorene. Dette er en av grunnene til at SV er
medforslagsstiller til et forslag der man skal få utredet de
distriktspolitiske virkningene av vedtak før en vedtar dem,
slik at en kjenner til konsekvensene av dem og eventuelt
kan bremse, fatte andre vedtak eller få en oversikt over
hvilke andre distriktspolitiske tiltak en må gå inn med for
å rette opp skadene.
Vi tror at en må ta en fight med makttunge og penge­
sterke interesser. SV har aldri trodd at markedskreftene
kan ordne opp med dette. Markedskreftene er sentraliser­
ende i seg sjøl, så hvis man ønsker å ta hensyn til noe an­
net enn sentrum og dem som har flest penger, er man alt­
så nødt til å bruke noen politiske virkemidler for å få det
til. Ellers vil disse hensynene komme bakerst, og myn­
dighetene blir nødt til å reparere skadene.
SV tar også til orde for å legge prinsippføringer for ut­
danning, spesielt IT­utdanning og IT­satsing i offentlig
regi. Det er også sentrumspartiene med på. Vi mener at
denne satsingen må bli tung, og den må bli desentralisert
i sitt vesen. Det er umulig å skvise slike nye satsinger inn
på de sylslanke høgskolebudsjettene som man nå har, og
det kan heller ikke avspises med forskningsmidler på lin­
je med det som er norsk offentlig standard i dag. Hvis vi
sier at utdanning, forskning, informasjon og teknologi
skal være framtida, må vi altså gjøre det skikkelig. Det
nytter ikke med noe pusleri. Hvis det skal være distrikts­
utvikleren, må vi sørge for at denne satsingen kommer
først i distriktene.
De viktigste ressursene i distriktene er mennesker. Da
blir befolkningsnedgang et stort problem, og kompetan­
seheving og kultur desto viktigere. Utdanning er det vik­
tigste strategiske virkemiddel både for dem som vil gi
enkeltmennesket mer makt og styring over sitt eget liv,
og for dem som vil gi ulike deler av landet mer makt over
sin framtid.
Det har vært sagt mye om utdanning. SV mener at ut­
danning er noe av det viktigste vi kan satse på, og da be­
tyr de kommunale budsjettene mye. Slik som under­
skuddene nå er i kommunesektoren, er det ikke mulig for
kommunene å satse nok på skolen til at den skal kunne
bli god nok og gi barn og ungdom nok opplevelser av at de
får skikkelige tilbud også i utkanten. Det var også noe av
det jeg tok opp i stad da det dreide seg om kultur. Dette
dreier seg også om å gi ungdom og barn opplevelser av å
være med på spennende og utviklende ting og et minne om
en oppvekst som var spennende og rik, noe man kunne ten­
ke seg å flytte tilbake til og la sine barn få en del av. Slik
sett har en kultursatsing et langsiktig og bredt perspektiv.
Så foreslår SV at fylker og fylkeskommuner sjøl skal
få lov til å bestemme hva de distriktspolitiske midlene
skal brukes til. Det er vi alene om, og det forundrer meg
veldig, for det går jo nettopp på at man i distriktene sjøl
vet hvor skoen trykker, hvor man har behov for en ekstra
innsats. Vi mener at hvis man ønsker å bruke distriktspo­
litiske midler også til primæroppgavene, skal det være
muligheter til det, for man må sjøl kunne få bestemme
hva som er mest hensiktsmessig.

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken
2001 3575
SV la i SND­debatten på fredag fram forslag om at
SNDs rammer for tilskudd og risikolån bør økes. SND
har i årsrapportene i hvert fall siden 1997 pekt på at det
er svært mange bedrifter som ikke kommer i gang, fordi
det ikke er tilskudd nok, og fordi rammen for risikolån er
for liten. Senest har jo risikolånepotten blitt økt gjennom
ulike forslag fra Regjeringen i ettertid, etter at budsjettet
er lagt.
SV ser det som svært viktig å hjelpe de bedriftene og
de gründerne som har en idé, til å kunne få etablere seg.
Derfor ser vi det som helt uhensiktsmessig at rammene
på disse områdene skal være så små at man må si nei til
gode prosjekter, og det står helt entydig i SNDs årsrap­
porter at det er gode prosjekter som har livets rett, som
ikke kommer opp og stå fordi man mangler nok risikovil­
lig kapital. Da er SV mer villig til å bruke ganske mye
mer penger der, og så er SV innstilt på at når bedrifter
går godt, bør de være med og dra lasset. Det er riktig at
samfunnet da skal være med og høste av den gevinsten
de får.
Så skal jeg gå inn på et tema som kanskje kommer
veldig i bakleksa når vi diskuterer distriktspolitikk, og
det er innlandet. Distriktspolitikk blir veldig ofte bare
kyst og mye Nord­Norge, og det er riktig, for det er man­
ge problemer der. Men innlandet har på en annen måte
ikke fått den samme plassen -- og kan ikke få det heller --
fordi det der ikke er så mye fiskeri og heller ikke så mye
havbruk, og olje og gass ligger også i havet. Men innlan­
det har mange ressurser. Når det gjelder landbruk, har
flere vært inne på at det er viktig at landbruket får leve­
kår som gjør at innlandet kan bestå. Men innlandet har
også en viktig ressurs som heter bioenergi. Bioenergi er
miljøvennlig energi, og vi trenger mer miljøvennlig ener­
gi. Derfor kan innlandet bidra med noe positivt i forhold
til å utvikle det. Det vil gi arbeidsplasser i innlandet, men
ikke minst vil innlandet få mulighet til å være en del av
det å utvikle en moderne energi som er miljøvennlig og
framtidsrettet. Slik sett ville jeg håpet at flere kunne vært
med og støttet forslaget som går på å få fram prosjekter når
det gjelder dette, fordi dette kan bli en viktig distriktsut­
vikler for en innlandsnæring som på den måten kunne få
lov til å være en del av en moderne teknologi som er un­
der full utvikling, som ikke bare vil komme distriktene til
gode, men også miljøet.
Presidenten: Karin Andersen har tatt opp det forslaget
hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Einar Johansen (A): Av innstillingen kan man etter
min mening se at SV har en litt romantisk forestilling når
det gjelder deler av fiskeripolitikken. Jeg var i mitt inn­
legg inne på en del av det. Jeg vil benytte muligheten til å
si litt mer om det og rette et par spørsmål til SV.
Fritt fiske for båter under 15 meter med passive red­
skaper, mener SV. Det er nesten så man kunne være fris­
tet til å si at SV har en forestilling når det gjelder norsk
fiskerinæring om at smått er godt. Men slik er ikke virke­
ligheten.
Mitt første spørsmål til SV er: Hvordan kan vi i prak­
sis få til et fritt fiske for båter under 15 meter med passi­
ve redskaper, uten at man overskrider totalkvotene?
Det andre spørsmålet er: Skal alle båter over 15 meter
avgi ressurser til de som er under 15 meter, slik at de kan
fiske fritt, eller har SV en trylleformel som skaffer nok
råstoff til alle, uten at man overskrider de fastsatte inter­
nasjonale kvoteavtaler?
Karin Andersen (SV): SV har ikke større kvoter enn
andre partier -- jeg ville si snarere tvert imot. SV ønsker
at man skal bygge ned fabrikktrålerflåten. Det har vi også
skrevet, men det sa ikke representanten fra Arbeiderpar­
tiet noe om.
Vi ønsker en omfordeling fra fabrikktrålerflåten til
kystflåten. Fabrikktrålerflåten tar fisken lenge før den
kommer inn til land. Hvis man kunne avvente og la mer
av bestandene få lov til å vokse opp og komme nærmere
land før de høstes, ville det være nok både til fritt fiske
for båtene under 15 meter og til dem over 15 meter. Det
er slik at det er behov for en stabil råstofftilgang til fiske­
industrien, og det er vanskelig for båter under 15 meter å
sørge for dette. Derfor trengs det også noen større båter i
kystfiskeflåten, som kan sikre det. Da må man -- hvis det­
te skal bli en realitet -- også overholde sine leverings­
betingelser.
SV ser at det trengs både små og større kystfiskefar­
tøyer. Det er altså i kvotene til fabrikktrålerflåten SV vil
kutte. Det er fullt mulig å høste mer hvis man sørger
for at de som nå soper havet tomt, får ta mindre. Da
blir det plass til både de litt større kystfiskebåtene og
de under 15 meter. Og det er en realitet at svært mange
av disse små båtene kunne få en bra inntekt hvis de
fikk muligheter til å høste noe mer. Det kunne også
være en hjelp for lokalsamfunn som nå sliter, at man la
seg på en linje der man ville sørge for at disse ressurse­
ne også kom lokalsamfunnene bedre til gode. Det kun­
ne man gjøre ved å satse på kystfiskeflåten og ikke på
fabrikktrålerflåten.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det går fram både
av representanten Andersen sitt innlegg og av innstillin­
ga at SV i all hovudsak står saman med både Kristeleg
Folkeparti og Senterpartiet i merknader og forslag. Dei
store skiljelinjene går mellom Arbeidarpartiet, med støtte
frå Framstegspartiet og Høgre, på den eine sida, og
Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og SV på den andre
sida -- heldigvis med nokre fleirtal på tvers av desse kon­
stellasjonane.
Så utfordra Karin Andersen -- etter det eg forstår --
både Arbeidarpartiet og sentrumspartia med omsyn til
kva kultur har å seia for distrikta. Den stafetten vil eg
gjerne senda vidare. Eg synest det er svært viktig at ho
understreka kultur både som ein fordel og som ei mog­
legheit til fleire arbeidsplassar i mange distrikt og til
større eigenopplevingar. Senterpartiet og SV står i inn­
stillinga saman om alt som heiter kultur, unnateke ei
varsling som gjeld kva SV konkret vil satsa på i den nes­
te perioden. Den kan eg òg kvittera ut med å seia at for

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken
Trykt 28/6 2001
2001
3576
Senterpartiet sin del har vi programfesta 1 milliard kr
meir til kultur i løpet av dei neste fire åra.
Så er det eitt punkt der eg har behov for ei oppklaring.
Alle desse tre partia er opptekne av ungdom som eit eige
satsingsområde, på same måten som Regjeringa er det.
Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti strekar under beho­
vet for ei oversikt over kva for arbeidsplassar som finst.
Vi ber Regjeringa vurdera å oppretta ein nasjonal kompe­
tansedatabase for distriktsungdom, til gjensidig nytte
både for ungdommen, bedriftene og næringslivet. Den
merknaden fann ikkje SV grunn til å vera med på. Var
det ei forgløyming?
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Karin Andersen (SV): Nei, det var ingen forglem­
melse. Grunnen til at SV ikke har vært med på den merk­
naden -- på samme måten som vi ikke er med på forslag
og merknader når det dreier seg om positivitetsagenter --
er ikke at vi mener at dette ikke er gode tiltak, men at vi
har den innstillinga at vi ønsker at kommuner og fylkes­
kommuner skal få sine distriktspolitikkpenger i samle­
potter, og at de sjøl skal kunne få lov til å velge hvordan
de vil bruke pengene. Slik sett synes vi at dette er gode
ideer, men vi synes ikke det er riktig at Stortinget skal
sitte og bestemme så detaljert hva det er man skal drive
med. Hvis man ut fra lokalt behov ønsker eventuelt å
opprette en nasjonal database, ønsker vi at de skal få fri­
het til å kunne bruke pengene sine til dette, sjøl om jeg
tror at det kanskje ikke er det mest hensiktsmessige. Jeg
tror kanskje at regionale databaser er enklere å ha over­
sikt over og enklere å lage litt lokal profil på, slik at man
kan profilere hva som er de ulike landsdeler eller regio­
ners fortrinn når man ønsker å selge seg som et godt bo­
sted og arbeidssted for ungdom.
Grunnen til at vi ikke er med på den merknaden og
heller ikke med på forslaget om positivitetsagenter, er
rett og slett at vi ønsker å gi lokal frihet når det gjelder de
distriktspolitiske midlene som blir gitt. Distriktene skal
sjøl få lov til å velge hvilke tiltak de vil bruke pengene
på.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Leif Helge Kongshaug (V): Det er mange ord og
mange skiftende politiske konstellasjoner i denne innstil­
lingen. Venstre er ikke representert i kommunalkomite­
en. Jeg skal ikke gå dypt inn i alle merknadene, men
plassere Venstre på noen av de viktigste områdene i dis­
trikts­ og regionalpolitikken.
Det helt store politiske skillet i denne saken går åpen­
bart mellom Fremskrittspartiet og de øvrige partiene.
Fremskrittspartiet synes sentralisering er positivt og bør
oppmuntres, og vil avvikle det meste som kan kalles dis­
triktspolitikk. Dette ville ha vært dramatisk for landet, og
jeg tror de fleste skal prise seg lykkelig for at dette ikke
blir en aktuell politikk.
I neste runde har vi Fremskrittspartiet og Høyre som
det nest mest ytterliggående alternativ, med sin relativt
ensidige vekt på samferdsel og næringslivets rammebe­
tingelser. Venstre er enig i betydningen av dette, men
mener det er helt nødvendig med en mer ambisiøs og ak­
tiv politikk for å sikre at mennesker og ressurser blir tatt
vare på i hele landet. Det er positivt at Høyre i alle fall er
med på en del merknader i den retningen.
Venstre kan slutte seg til de merknadene hvor Kriste­
lig Folkeparti går sammen med de to høyrepartiene, som
understreker betydningen av et lønnsomt næringsliv i
alle deler av landet. Det er positivt at Høyre er med på
merknaden som understreker SNDs og SIVAs betydning
som fødselshjelpere og støttespillere for gode prosjekter
som ellers ikke ville komme i gang. Det er et faktum at
mangel på privat kapital ofte er et problem, og at lønn­
somme prosjekter trenger drahjelp fra det offentlige virke­
middelapparatet. Det er jo ikke slik at det offentlige
subsidierer ulønnsomme aktiviteter i stor skala, slik dis­
triktsdebatten ofte kan gi inntrykk av.
Venstre er enig i den smule skepsis som det gis ut­
trykk for overfor Regjeringens vektlegging av regionale
sentra. Vekstsenterpolitikken har i årtier vært en måte å
drive sentralisering på. Sterke regionsentre kan ikke ope­
rere uten et aktivt og levedyktig omland.
I likhet med de andre sentrumspartiene er Venstre på
vakt mot sentraliseringseffekten i den fornyelse av of­
fentlig sektor som Regjeringen gjennomfører. Omstilling
og effektivisering er helt nødvendig, men det er urovek­
kende at dette i så stor grad går ut over de ytre ledd, og
ikke i samme grad ut over det sentrale byråkratiet. Bru­
kerne skal stå i sentrum. Det dreier seg ikke bare om å
strømlinjeforme systemene.
Venstre ser positivt på mindretallsmerknader om kol­
lektivtrafikk, kultur, kommunal frihet og kommuneøko­
nomi, såkornfond framfor statlig investeringsfond, aktiv
bypolitikk -- for å ta noen spredte eksempler. Det samme
gjelder merknaden fra Høyre og Kristelig Folkeparti om
arbeidskraftproblemet. Jeg må si det undrer meg at alvo­
ret i denne utfordringen ikke har sunket dypere inn i ko­
miteen. Uten økt arbeidsinnvandring vil Distrikts­Norge
blø -- kanskje ikke bare blø, men forblø.
Regjeringens mål om å vri tiltak fra enkeltbedrifter og
næringer til utviklingsmiljøer kan være positivt, men det
er likevel grunn til å advare mot for rigide regler ut fra i
og for seg gode mål. Distrikts­Norge har sett mye «pro­
sjektmakeri», der søkere og søknader må tilpasses krite­
rier som ikke alltid stemmer med behovene og den mest
effektive bruk. Støttemidler må settes inn der de best kan
gi resultater.
Blant de mange alliansene i innstillingen har vi Høyre,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Disse medlemmer
har et felles ønske om å tilbakeføre en andel av selskaps­
skatten til kommunene. Venstre minner om de tilfeldige
utslag som kom av at bedrifter og konserners administra­
sjonssted avgjorde kommuneskattens adresse. Det er vik­
tig med et incitament til en aktiv næringspolitikk overfor
kommunene. Reglene må derfor endres før selskapsskat­

Forhandlinger i Stortinget nr. 241
Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken
S 2000­2001
2001 3577
(Kongshaug)
ten igjen tilbakeføres til kommunene etter det gamle sys­
temet.
Venstre er glad for at det fortsatt er et stort flertall i
denne sal for å bidra til positiv utvikling og ressursutnyt­
telse i alle deler av landet. I saker som kommuneøkono­
mi, landbruks­ og fiskeripolitikk, synet på et folkevalgt,
regionalt nivå m.m., vil Venstre i hovedsak kunne slutte
seg til merknadene som omfatter sentrumspartiene og
Arbeiderpartiet.
Til slutt om de framlagte forslagene: Venstre vil støtte
mindretallsforslagene nr. 1, 2, 3, 4, 5 og 6. Vi vil stemme
imot forslag nr. 7, og for øvrig stemmer Venstre for inn­
stillingens tre punkter.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torbjørn Andersen (Frp): Dette er vel ikke egentlig
en replikk jeg hadde tenkt å ta, men etter den grusomme
salven som ble avfyrt fra Venstre­representanten til
Fremskrittspartiet, var det umulig ikke å komme med et
tilsvar.
Det ble sagt at skillet når det gjelder distriktspolitikk,
går mellom Fremskrittspartiet og de andre partiene. Ja,
det kan godt være. Men det er jo slik at hvis vi ser på den
rådende politikken, vil jeg påstå at ingen distriktspolitis­
ke målsettinger er oppnådd fullt ut. Det kan representan­
ten neppe si imot. Når det gjelder forholdet mellom inn­
sats, ambisjonsnivå, målsetting og oppnådde resultater,
har dagens distriktspolitikk ikke innfridd målene. Flytte­
strømmen er fortsatt stor, og vi ser at distriktspartiene
stadig blir mer marginalisert. De som skal målbære dis­
triktenes fortreffelighet, treffer tydeligvis ikke så mange
velgere lenger.
Når det gjelder sentraliseringstrenden og den beskri­
velsen som jeg prøvde å gi i mitt hovedinnlegg, mener
jeg fortsatt at den er ganske dekkende for virkelighetsbil­
det av norske distrikter og den situasjonen de i dag be­
finner seg i, og jeg mener faktisk at det neppe er behov
for en egen politikk for distriktene. Hvis distriktene ut­
nytter f.eks. sitt lokale ressursgrunnlag, har de vel bedre
sjanse enn byene til å klare seg på en ypperlig måte. Det
å gi distriktene krykker gjør bare vondt verre. Å gjøre
noen avhengig av velmenende støttetiltak vil i det lange
løp vise seg å være en dårlig løsning dersom man virke­
lig ønsker å hjelpe noen. Å klare å stå på egne ben, er
faktisk det beste. Det gjelder også norske distrikter.
Leif Helge Kongshaug (V): Min påstand er fortsatt
at Fremskrittspartiet har et altfor enkelt syn på det som
har med distriktspolitikk å gjøre. Vi må ikke glemme at
Norges land er 200 mil langt, at det er store avstander, og
at det er behov for særskilte tiltak. Når distriktspolitikk
ikke har vært temaet i de siste årene, skyldes det at det er
enkeltsaker som har gått mye på enkeltpersoners ve og
vel, og, nær sagt, egoisme som har kommet i fokus. Dis­
triktspolitikk har faktisk vært sand i maskineriet i lengre
tid, og den som har snakket distriktspolitikk, har lett blitt
sett på både som gammeldags og kanskje tilnærmet et
fossil. Jeg håper at distriktspolitikk blir et tema i den
kommende valgkampen.
At Fremskrittspartiet i sin politikk ikke ser at landsde­
lene er forskjellige, fikk vi et tydelig eksempel på da
det var debatt om fraktutjevning i Odelstinget i desember
1998. Da sa Fremskrittspartiets medlemmer i innstillin­
gen:
«Disse medlemmer legger til grunn at lovforslaget
må ha sin bakgrunn i at regjeringen mener at det ikke
er bra at fraktkostnader skal være en del av bensin­ og
autodieselprisen.»
Hvorfor det stiller seg annerledes med drivstoff enn
med skotøy og slips, fremgår ikke av innstillingen. Når
vi får slike merknader som dette, synes det å fortelle nok
om et partis distriktspolitikk.
Karin Andersen (SV): Det eneste forslaget Venstre
valgte ikke å slutte seg til, var forslag nr. 7, fra SV. Det
forslaget burde etter det jeg forstår, være et forslag som
var fullt og helt etter Venstres hjerte. Det dreier seg nemlig
om å gi full frihet til lokalsamfunn og regioner til sjøl å be­
stemme hvordan de skal kunne bruke sine distriktspolitis­
ke virkemidler. Venstre har ved mange anledninger tatt
sterkt til orde for desentralisering av makt, og for at man
ikke fra sentralt hold skal overstyre lokalsamfunn i lokal­
politikken. Her hadde altså SV tenkt å gjøre virkelighet av
et slikt prinsipp, og så signaliserer Venstre at de går imot.
Hvorfor stoler ikke Venstre på at det er kommunesty­
rene og fylkestingene som er de som er best skikket til å
bestemme hvor de distriktspolitiske tiltakene skal settes
inn? Er det slik at de mener at det er Stortinget som skal
sitte her og finsikte på den måten vi gjør nå? Hadde det
ikke vært bedre at den satsingen som skulle komme, kun­
ne få komme ut fra lokale behov og prioriteringer?
Og så et spørsmål når det gjelder SND. SND har i
mange år måttet avslå støtte til mange prosjekter fordi
rammene har vært for knappe. Det har vært prosjekter
med stor risiko, men med stort potensial. SND har altså
ikke hatt nok penger til å yte støtte til dette. Det som har
stått i SNDs årsmeldinger de siste årene, er at dette fak­
tisk har vært prosjekter som burde ha fått støtte, fordi de
hadde kommet til å skaffe mange nye bedrifter og ar­
beidsplasser framover. Er Venstre enig med SV i at det er
behov for å øke rammene til SND når det gjelder tilskudd
til bedrifter og når det gjelder risikokapital, slik at SND
ikke må legge gode prosjekter i skuffen?
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg synes representan­
ten Karin Andersen snakket god Venstre­politikk i inn­
ledningen, om å overlate mest mulig til de lokale folke­
valgte når det gjelder det å avgjøre og ta de beslutninge­
ne som angår deres innbyggere. Nå ligger det et forslag,
nr. 7, fra SV i innstillingen. Jeg synes at det går noe langt
i denne situasjonen. Jeg tror det er behov for en mod­
ningsprosess her. Det står faktisk i forslaget:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om
at hoveddelen av de distriktspolitiske virkemidlene
legges inn i bevilgningsrammer som i sin helhet dispo­
neres av kommuner og fylkeskommuner...»
241

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken 2001
3578
Dette er et temmelig langt steg også i forhold til den
meldingen som vi nettopp behandlet, SND­meldingen,
der vi tok viktige steg i retning av mer beslutningsmyn­
dighet til regionene, bl.a. ved at de regionale styrene skal
få beslutningsmyndighet. Jeg synes at dette forslaget går
noe langt med det samme, men Venstre deler intensjonen
og tanken bak i denne sammenhengen.
Når det gjelder SND og størrelsen på rammene, er det
klart at det ved ulike budsjettprosesser har vært smertelig
å se at SNDs bevilgninger har blitt skåret ned, når vi vet
om alle de søknadene rundt om til gode prosjekter som
ville ha ført til mange framtidige arbeidsplasser i distrik­
tene, men som ikke har fått midler og ikke har fått den
fødselshjelpen som er nødvendig. Men det har vært andre
overordnede hensyn å ta i budsjettsammenheng, og så
har det blitt en slik pakke. Men hvis situasjonen er slik ut
fra overordnede hensyn, vil Venstre absolutt være med
både å prioritere tilskuddsmidler og risikokapital, som da
fortrinnsvis går til de regionale beslutningsorganene.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg synes det blir litt
urettferdig når representanten Kongshaug viser til at
Fremskrittspartiet var imot fraktutjevningstilskuddet i sin
tid. Det er jo ganske marginalt i forhold til de store av­
standskostnadene det er snakk om når det gjelder avgift
på drivstoff. Fremskrittspartiet vil derimot senke avgifte­
ne langt mer enn de 15--20 ørene pr. liter som dette frakt­
utjevningstilskuddet måtte beløpe seg til. Så er det jo slik
at Venstre er et av de partiene som faktisk vil ha de høy­
este bil­, drivstoff­, bensin­ og dieselavgiftene i dette lan­
det. Og hva da med distriktene? Er det helt ubetydelig for
distriktene at vi har avgifter på drivstoff desidert i ver­
denstoppen, samtidig som vi er et langstrakt land og har
dårlige veier? Dette er altså Venstres politikk. Venstres
gave til distriktene er å gi dem den høyeste bensinprisen
som tenkes kan -- eller er det ikke slik?
Leif Helge Kongshaug (V): Svaret er: Det er ikke
slik. Venstre vil ikke gå inn for de høyeste bensinavgift­
ene som tenkes kan. Vi må ha et realistisk alternativ til
behovet for bil i Distrikts­Norge, men vi må også greie å
se at bilen i mange områder er et problem og fører til at
man må gjøre betydelige investeringer for i det hele tatt å
få dette til å fungere. På lang sikt må det være slik at en
må betale en del i et av verdens rikeste land for det som
over tid vil forurense og være til sjenanse for oss alle
sammen og framtidige generasjoner.
Vi må også greie å ha et differensiert syn på bil og bil­
bruk, og erkjenne at det i byer og tettsteder, der vi har
gode kollektivtilbud -- og det må være en målsetting å få
dem enda bedre -- skal det koste å kjøre bil, mens det i
distriktene faktisk bør være billigere å kjøre bil. Og da
kommer nettopp fraktutjevningsordningene inn i bildet
for å bøte på det.
Det er heller ikke tilfellet at Venstre går inn for at det
skal være dårlige veier i distriktene. Vi prøver etter beste
evne å få vridd bevilgningene slik at det nettopp er dis­
triktene som blir tilgodesett når det gjelder veier. Det så
vi sist da vi reviderte budsjettet, der det bl.a. ble avsatt
70 mill. kr til rassikring. Rassikringen gjøres i distriktene,
ikke i byene.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg er veldig glad for at
det er så brei oppslutning i Stortinget om hovedlinjene i
distrikts­ og regionalpolitikken. Vi har fått til mye på det­
te politikkområdet, selv om det selvfølgelig fortsatt er
store utfordringer.
Selv om vi verken vil eller kan dirigere hvor folk flyt­
ter, mener vi at det er viktig å satse på flere attraktive ste­
der i distriktene hvor folk ønsker å bosette seg, istedenfor
at så mange flytter til storbyene. Da trenger vi robuste
samfunn som har likeverdige levekår for både kvinner og
menn i ulike faser av livet. Hvis ikke kvinner og ungdom
er villig til å satse på distriktene, har ikke distriktene
noen framtid. Det er stor vilje til å satse på ungdom rundt
om i landet, men her er det viktig å unngå at satsingen
bare blir «prat og fine ord». Behovet for uformelle møte­
plasser er ett av de temaene som har vært hyppigst nevnt
når vi har deltatt på konferanser for ungdom rundt om­
kring i Norge. Da trengs det penger, men også at ung­
dommen selv får legge premissene for utforminga av de
uformelle møteplassene. Det er også økt forståelse i lo­
kalsamfunnene for at det er viktig å tilrettelegge både for
kvinners og menns etterspørsel etter arbeid, service og
fritidstilbud. Men vi har fremdeles et stykke igjen for å
sikre at kvinner i like stor grad som menn nyter godt av
de virkemidlene som stilles til rådighet i distrikts­ og re­
gionalpolitikken. Dette vil jeg følge opp.
Jeg er stolt av den vellykkede utkantsatsinga, som tid­
ligere statsråd Opseth introduserte. Regjeringa vil videre­
føre utkantsatsinga i en egen småsamfunnssatsing rettet
mot de kommunene som har stor nedgang i folketallet og
stor avstand til sentra. Det viktige arbeidet med å utvikle
offentlige servicekontor for å sikre velferds­ og tjeneste­
tilbud vil også bli videreført.
Jeg har registrert at Regjeringa fra enkelte hold, kan­
skje spesielt fra Senterpartiet, kritiseres for å tale med to
tunger i distrikts­ og regionalpolitikken ved at Regjeringa
ønsker både å satse på sterke regioner og opprettholde
bosettingsstrukturen i hele landet. Selv avisen Nationen
forstår ikke den motstanden Arbeiderpartiet møter med
hensyn til å satse på bygdebyer. På lederplass fredag
8. juni framhever Nationen betydningen av bygdebyenes
rolle for distrikter som ikke bare vil stoppe, men snu flyt­
testrømmen. Mitt standpunkt er at uten «sterke» bygde­
byer som kan tilby attraktive arbeidsplasser, servicetil­
bud og ikke minst kulturtilbud både til egen befolkning
og til omlandet, inkludert utkantkommunene, vil utkante­
ne virkelig komme i en vanskelig situasjon. Jeg mener at
bygdebyene er avgjørende for å greie å opprettholde ho­
vedtrekkene i bosettingsmønsteret, og er helt nødvendig
for å bremse befolkningsveksten i storbyene. Regjeringas
regionsatsing og småsamfunnssatsing supplerer hver­
andre, og er ikke i motsetning til hverandre.
Vi vet at arbeidsplasser fortsatt betyr mest for valg av
bosted. Derfor har vi satt i gang et systematisk arbeid

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken
2001 3579
med å desentralisere statlige oppgaver og funksjoner.
Her kan vi allerede vise til resultater. Dessuten vil vi fort­
satt ha en aktiv innsats for å utvikle et framtidsrettet og
konkurransedyktig næringsliv i distriktene. I den sam­
menheng er næringshagene vellykkede eksempler. Sam­
tidig ser vi at folk vil ha mer enn bare arbeid. Derfor er
det viktig at vi får til et godt samarbeid mellom private,
frivillige og offentlige aktører om statlig lokalisering,
næringsutvikling, infrastruktur, utdanning, barnehager,
boliger, kultur osv. I dette utviklingsarbeidet ønsker Re­
gjeringa å stimulere til felles innsats for regional utvik­
ling, og samtidig delegere makt og myndighet til det lo­
kale og regionale nivå, for det er disse aktørene som best
vet hvor skoen trykker.
Til sist -- men ikke minst viktig -- vil jeg spesielt fram­
heve betydningen av kultur, holdninger og verdier for
både bosetting og levekår i distriktene. Lokalsamfunnene
må framstå som så attraktive at folk både velger å flytte
dit og også blir boende der. Det stiller store krav til lokal­
samfunnets evne til å være åpen, til å inkludere dem som
vil flytte dit -- uansett hvilken bakgrunn de har og hvor de
kommer fra -- og samtidig gi dem like muligheter og ret­
tigheter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser, for
vi trenger dem alle sammen. Kvinner og menn, barn og
unge og alle i alle aldre må få komme fram med sine me­
ninger og oppfatninger. Det gjelder å få til en holdning,
at det å være forskjellig er noe positivt og kan tilføre lo­
kalsamfunnene noe som er veldig verdifullt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Framtidsforskarane
seier at fleirtalet av framtidas bedrifter, dei vi skal jobba i
om 20 år, enno ikkje er skapte. Men vi veit at mange av
desse nye bedriftene vil koma i havbruka langs kysten,
og alt no står 20 pst. av befolkninga -- dei som bur langs
kysten -- for 40 pst. av eksportinntektene til Noreg.
Så er det slik at eit viktig rammevilkår, vegstandar­
den, er for dårleg ut til mange lokaliseringar som er gode
for havbruk. Ein kan ikkje flytta merdane til vegen, det er
vegen som må byggjast til merdane. Kristeleg Folkeparti
trur at fylka ville ha prioritert eige næringsliv dersom fyl­
kespolitikarane gjennom oppgavefordeling fekk sty­
ringsrett over vegmidlar, men her held Arbeidarpartiet
fast på vegsjefen som «konge på neset». Det er frustre­
rande når fiskeprodukt må omlastast fordi vegen manglar
akseltrykk. Og det er molboaktig å køyra tusenvis av
vognlass over Langfjella til Østfold for å nå kontinentet.
Langt er det, dyrt er det, miljøfiendtleg er det, og kvali­
tetsøydeleggjande er det.
Kva vil Arbeidarpartiet og Regjeringa gjera for å byg­
gja ein kyststamveg som kan ta imot det maritime even­
tyret dei neste 20 åra?
Statsråd Sylvia Brustad: Det er ingen tvil om at det
ligger et enormt potensial for utvikling, arbeidsplasser og
bosetting i det som dreier seg om havbruk i vid forstand.
Det gjelder spesielt i Nord­Norge, men det gjelder også
på deler av Vestlandet, og det bør vi evne å utnytte slik at
vi faktisk får til arbeidsplasser i et område hvor jeg tror
det er uante muligheter, og det er mye av det vi ennå ikke
har greid å ta i bruk.
I den sammenhengen er det selvfølgelig også viktig,
som representanten Apelthun Sæle var inne på, det som
dreier seg om samferdsel i vid forstand. Nå er jo ikke de­
batten i dag om nasjonal transportplan, den har vi hatt en
brei debatt om her i Stortinget for kort tid sia, og der ble
det nettopp lagt vekt på å binde sammen arbeidsmarkeds­
regioner og utvikle det vi kan kaller transportkorridorer,
der transport på veg, bane og sjø skulle ses i en sammen­
heng. Og her legger selvfølgelig også Regjeringa stor
vekt på å utvikle knutepunkter i tilknytning til ulik trans­
portinfrastruktur. Og det er ingen tvil om at god tilgang
til hovedtransportårer er viktig for næringslivet i distrik­
tene, og det gjelder selvfølgelig også i forhold til fiske­
industrien.
Når det så gjelder spørsmålet om hva fylkene skal ha
ansvaret for i framtida, osv., får vi rikelig anledning til å
diskutere det mer i detalj kommende torsdag. Jeg vil
komme nærmere tilbake til våre argumenter for hvorfor
vi mener det er riktig å gjøre det på den måten vi har an­
befalt, og som jeg oppfatter at også et flertall i Stortinget,
i hvert fall i innstillingen, så langt har sluttet seg til.
Sverre J. Hoddevik (H): Høyre og Arbeiderpartiet
skiller lag i synet på det offentliges og det privates relati­
ve størrelse i framtidssamfunnet. Som vi har vært inne på
tidligere, har fylkeskommunen blitt hovedaktøren i den
storstilte offentlige dugnaden, og i innstillinga snakkes
det om et større regionalt rom for utviklingsprosessene.
Det er også slik at mange av oss har merket taktforskjel­
len mellom det private næringsliv og det offentlige i dis­
se tidligere forsøkte dugnadene innen virkemiddelappa­
ratet.
Spørsmålet er i grunnen: Hva skal til for at Arbeider­
partiet revurderer sin rolletildeling til fylkeskommunen i
forhold til disse rollene, og eventuelt oppgjøret på helse­
sektoren, som i alle fall Arbeiderpartiet har sluttet seg til?
Ser Arbeiderpartiet konfliktroller mellom fylkeskommu­
nen og SND f.eks., eller konfliktflater mot det private?
Siden det nå er blitt så legitimt å snakke om fisk i dis­
triktspolitikken, ikke minst oppdrett, så la meg vende til­
bake til disse mange tjueårige scenarier, der ett av dem er
at verdiskapinga når det gjelder fisk og oppdrett, skal sti­
ge fra 30 milliarder kr til -- la oss si -- 230 milliarder kr i
dette perspektivet. Ser statsråden at disse rammebetingel­
sene som oppdrett har fått i nær fortid, kan torpedere
denne framtidsdrømmen? Og hvis svaret på disse grense­
settende betingelsene er lakseavtalen med EU, har da Ar­
beiderpartiet et spenstig forslag i forhold til andre opp­
drettsarter, som hvit fisk og ørret, som angivelig ikke er
rammet av disse bestemmelsene?
Statsråd Sylvia Brustad: Representanten Hoddevik
hadde mange spørsmål, så jeg må beklage hvis jeg ikke
rekker å svare på alt som det ble spurt om. Men for å ta
det første først: Det som dreier seg om fylkeskommunen
og den rollen som fylkeskommunen forhåpentligvis blir

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken 2001
3580
tillagt etter behandlinga her på torsdag, og også i forlen­
gelsen av den debatten vi har her i dag, mener jeg er helt
riktig. Jeg mener det er veldig viktig at vi greier å delege­
re mer makt til kommunene og fylkeskommunene. Det
gjelder også rådigheten over en del av de virkemidler vi
stiller til disposisjon, ikke minst innenfor distrikts­ og re­
gionalpolitikken. Regjeringa startet allerede for innevæ­
rende år med å gi fra seg en del tilskuddsordninger, for å
si det på den måten, til fylkeskommunene, fordi vi mener
at de er nærmere der folk bor, og er bedre i stand til det,
enn at vi skal sitte og detaljstyre ting f.eks. fra Kommu­
nal­ og regionaldepartementets side. Jeg er glad for at det
er tilslutning til å gå videre på den tankegangen og videre
på den veien.
Så er det selvfølgelig alltid en utfordring å greie å
samordne de ulike virkemidlene vi har til rådighet. Det
gjelder SND, SIVA, departementet, fylkeskommuner
osv. Der mener jeg også at det er lagt et godt grunnlag
gjennom den SND­meldinga som nylig er behandlet her i
huset, som også har gitt klare signaler om å desentralise­
re mer. Jeg føler at vi er på veldig god vei når det gjelder
å samordne virkemiddelbruken på en god måte.
Så har jeg lyst til å si at det er ikke slik at Arbeiderpar­
tiet og Regjeringa er imot at det private næringsliv også
skal være i distriktene. Vi er helt avhengig av at det pri­
vate næringsliv også er i distriktene. For det kan ikke
være enten -- eller, det kan ikke være enten privat eller of­
fentlig. Vi er nødt til å ha begge deler. Og la meg bare
bruke ett eksempel: Vågå kommune, en liten kommune i
Gudbrandsdalen i Oppland, som de fleste kjenner til, stor
befolkningsnedgang i utgangspunktet, har nå deltatt i den
særskilte utkantsatsinga under Kommunal­ og regional­
departementet, har greid å skape ny optimisme gjennom
landets billigste ungdomsboliger, gjennom næringshager,
gjennom stedsutvikling, gjennom bevisst satsing på kul­
tur osv., og de har også greid å få Stein Erik Hagen til å
etablere sin regnskapavdeling i Vågå. Og det er begge de
to tingene -- privat og offentlig -- vi må få til hvis vi skal
få folk til å flytte dit. Jeg vil bare også si at til 15 stillin­
ger som ble utlyst, var det 70 søkere i Vågå. Det viser at
det nytter.
Torbjørn Andersen (Frp): Statsråden var inne på at
flytting var et problem. Det var jo ikke noe overraskende.
At konkurransedyktig næringsliv var viktig, det kan jeg
faktisk være veldig enig i. Men når vi ser på de generelle
rammevilkårene for norske bedrifter, som i stor grad er
lokalisert i distriktene, så er ikke de de aller beste i dag.
Jeg vil bare minne om at arbeiderpartiregjeringen
sammen med Kristelig Folkeparti faktisk vedtok tidenes
verste skatte­ og avgiftsøkning for i år, og en masse nye
bedrifter som ikke hadde moms før, fikk moms i år.
Rammebetingelsene går motsatt vei i Norge for norske
bedrifter, for mens de senker skattene og avgiftene ute i
Europa, så øker vi dem i Norge. Det er ikke godt å tenke
seg at distriktene kan få nye bedrifter på en slik bak­
grunn.
Det er altså slik at hovedmålsettingen for norsk dis­
triktspolitikk lenge har vært å opprettholde bosettingen i
distriktene, men den har de senere årene blitt moderert til
å skulle opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønstre­
ne, som det heter. Men på tross av den politiske økono­
miske innsatsen ser vi at flyttestrømmen fra bygdene i
Norge følger utviklingen i flere andre land som bruker
vesentlig mindre på distriktspolitikk. Selvsagt må folk få
flytte hvor de vil, uavhengig, spør du meg, av hva poli­
tikerne måtte mene. Men mener statsråden at det er rea­
listisk å tro at dersom man fortsetter den samme tradi­
sjonelle distriktspolitiske satsingen, med de samme tra­
disjonelle, oppstilte målene som vi har hatt i mange år,
så vil målsettingen i distriktspolitikken oppnås og flyt­
testrømmen snu? Hvorfor har ikke flyttestrømmen
snudd for lenge siden dersom Regjeringens politikk er
så fremragende? Statsråden skrøt jo av at hun var stolt
av utkantsatsingen til partiet. Hvorfor i all verden har
da ikke flyttestrømmen snudd for lenge siden? Og et
spørsmål til: Når skal den i så fall snu, med den utmer­
kede politikken statsråden hevder hun har i denne sam­
menheng?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg tror i hvert fall at det er
én ting vi kan konstatere -- og det er greit å vite når vi nå
går ut i en valgkamp -- og det er at hvis Fremskrittspartiet
skulle fått bestemme distriktspolitikken i dette landet,
hadde det sannsynligvis ikke vært så svært mange som
hadde bodd utenfor våre største byer og tettsteder. Men
det får vi bare ta med oss.
Ja, jeg mener vi har lyktes ganske godt i distrikts­ og
regionalpolitikken i Norge. Og hvis vi ser det i et litt
lengre perspektiv enn bare ett eller to år tilbake, har vi
hatt et relativt stabilt bosettingsmønster i Norge om vi ser
det på landsdelsnivå og sammenlikner med andre land,
som f.eks. Sverige. Samtidig har vi selvfølgelig nye ut­
fordringer, og særlig gjelder det den befolkningsveksten
vi har her i osloregionen.
Ja, flyttestrømmen er sterk. Spørsmålet er: Akter vi å
prøve å gjøre noe med det fordi vi mener det er viktig å
prøve å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønste­
ret, eller gjør vi det ikke? Jeg forstår det slik at Frem­
skrittspartiet ikke er særlig interessert i å gjøre noe med
det, ja representanten Andersen uttalte til og med her fra
talerstolen i stad at det ikke er «behov for en egen poli­
tikk for distriktene». Nei, hvis en virkelig har på seg de
brillene, og ser ut i verden og tror at vi uten å bruke sær­
skilte virkemidler fra Stortingets og Regjeringas side kan
opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, men
tror at markedet alene skal løse dette, da er det som å tro
på julenissen. Slik er ikke virkeligheten. Vi vet at hvis
markedskreftene skulle styrt helt alene, var det svært
mange deler av dette landet som ikke hadde fått tilgang
til mange grunnleggende velferdstjenester, som vi fra vår
side faktisk mener at alle rundt omkring i landet, uansett
hvor de bor, bør ha tilgang til.
Jeg må også si at det representanten Andersen sa om
at Arbeiderpartiet hadde vært med på tidenes verste skat­
te­ og avgiftspolitikk, er feil. Det er kanskje på tide at
Fremskrittspartiet snart viser fram regnskapet sitt når de
lover masse skattelette, for det betyr mindre til velferds­

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken
2001 3581
goder, som svært mange i salen er opptatt av at alle i hele
landet skal få tilgang til.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg vil fyrst gratu­
lera statsråden med hennar engasjement for utflytting av
arbeidsplassar, ein plan som Odd Roger Enoksen lanserte
i si distrikspolitiske utgreiing i 1999, og der Arbeidarpar­
tiet avviste planane om dei fyrste 65 arbeidsplassane som
skulle flyttast ut.
Det er bra at Arbeidarpartiet her har snudd, sjølv om
eg ikkje heilt forstår kvifor statsråden ikkje kunne bidra
med ein plan som var meir føreseieleg både for dei lokal­
samfunna det gjeld, og for dei arbeidsplassane som vil
vera aktuelle. Men ho søkjer altså støtte frå Framstegs­
partiet for å avvisa det i Stortinget.
Så er det behov for eit dementi i forhold til Nationen.
Det går fram av innstillinga, og det går fram av mitt inn­
legg i dag, at Senterpartiet ynskjer bygdebyar. Det er stor
skilnad på Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og SV som
ynskjer både -- og, både bygdebyar og faktisk òg å ta dei
mange kommunane som ikkje kan bli bygdebyar, meir på
alvor enn å kalla det for ei småsamfunnssatsing, som
statsråden til og med er kry av, og som gjeld nokre få
kommunar. Det står faktisk i innstillinga at det gjeld nok­
re kommunar i dei fylka som har flest av slike småsam­
funn. Ho vel altså å sjå vekk frå dei kommunane som no
opplever korleis tapskompensasjon, endringane i skatt­
legginga av kraftverka, kriteria for landbrukskontor og
idrettsanlegg og fordelinga av samferdselsmidlane fun­
gerer.
Frå mitt eige fylke har det kome brev frå formannska­
pet i Sauda og Suldal. Dei ber om ikkje å bli rekna som
småsamfunn, men som kommunar som Regjeringa stiller
opp i dialog med når dei har behov for tiltak for å ta i
vare busetjinga. Det er det Senterpartiet kallar å tala med
to tunger, det berre å klatta litt utover til nokre få som dei
kallar for småsamfunn.
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg forstår ikke alltid hvor
Senterpartiet vil, for jeg opplever at Arbeiderpartiet og
Senterpartiet i distrikts­ og regionalpolitikken egentlig er
enige om veldig mye, selv om vi er uenige om noen virke­
midler. Og det å gjøre det til en svær sak at det skulle
være motsetning mellom en særskilt småsamfunnssat­
sing, eller satsing overfor de kommunene som sliter med
mest fraflytting, og det å satse på bygdebyer eller regio­
ner, er etter min mening galt, for de to tingene henger
nært sammen. Og det er ikke riktig som representanten
Meltveit Kleppa her sier, at vi bare klatter utover, eller
ikke er interessert i også de små kommunene. Jo, det er
vi. Men vi har litt ulike innretninger på hvilke virkemid­
ler vi mener må til for å opprettholde hovedtrekkene i bo­
settingsmønsteret, og om mulighetene for alle kommuner
til å tilby likeverdige tjenestetilbud, og derved også end­
ringer i kommuneøkonomien, som vi skal ha en debatt
om på torsdag.
Så er det heller ikke riktig som representanten Mel­
tveit Kleppa sier, at Regjeringa har snudd i lokaliserings­
politikken. Det er vitterlig denne regjeringa som har fått
vedtatt nye statlige retningslinjer for hvordan vi skal
etablere statlige arbeidsplasser i framtida. Hovedregelen
skal være at de skal etableres utenfor Oslo, og det skal
særskilt gode grunner til for å etablere dem i Oslo. Men
det gjelder ikke bare nye arbeidsplasser, det gjelder også
funksjoner, det gjelder arbeidsoppgaver, og det gjelder
ved store omorganiseringer.
Jeg syns det er bra at Senterpartiet er enig i det og har
pratet om det lenge, men jeg syns også de kan gi honnør
for at det faktisk var vi som vedtok det, uten at det er noe
poeng i seg selv. Men jeg mener altså at vi ikke har be­
hov for nye, omfattende utredninger om hva som bør
flyttes ut. Jeg mener vi vet nok til å vite at det er et riktig
grep, og vi er opptatt av å vise til resultater. I løpet av ett
år har vi allerede fått vedtatt å flytte ut 200 arbeidsplas­
ser, og jeg skal garantere at i løpet av de nærmeste ukene
og månedene kommer det til å komme flere konkrete for­
slag fra denne regjeringa. Og det mener jeg faktisk er
viktigere enn å lage nye planer og nye utredninger.
Karin Andersen (SV): Statsråden sier at Regjeringen
vet nok om effekten på en del områder. Da forstår jeg litt
bedre hvorfor Arbeiderpartiet og Regjeringen er uenig i
at man trenger å utrede de distriktspolitiske virkningene
av store vedtak og politikkendringer som blir lagt fram.
Det er nemlig Regjeringen ikke interessert i å synliggjø­
re, og det mener SV og flere av de andre partiene er uhel­
dig. Det er lurt å vite på forhånd hvordan ting virker. Det
er kanskje ikke så stort behov etterpå for å desentralisere
arbeidsplasser ut igjen hvis man i utgangspunktet har tatt
slike hensyn, og så slipper man doble etableringskostna­
der.
I tillegg til det ønsker ikke Regjeringen å få fram en
analyse over hvilke konsekvenser IKT­utviklingen har
for arbeidsmarkedet i distriktene. Jeg er veldig forbauset
over at Arbeiderpartiet ikke vil være med og se på det og
legge det fram, slik at vi kan ha en offensiv strategi for at
dette skal være en god distriktsutvikler, i tillegg til at det
skal være en god næringsutvikler for hele landet.
Så er det to temaer som dreier seg om hjemfylket til
både statsråden og meg, som jeg kunne tenke meg å ut­
fordre statsråden på. Det ene dreier seg om utviklingen
av bioenergi, som er miljøvennlig energi som Norge
trenger, og som innlandet har store ressurser av. Hva er
grunnen til at Regjeringen er så tilbakeholden med å sat­
se på dette, og at den nærmest må presses til å være med
på satsinger her som jo ville gi miljøvennlig energi, mens
den når det gjelder miljøuvennlig energi, ikke har grenser
for hva slags hastighet den skal gå fram med.
Og så dreier det seg om transport. I Hedmark er mye
av tungtransporten tømmer. Den burde gå, både der og
andre steder, på jernbanen. Men det er slik at jernbanen
har en ekstra avgift på vognlast som gjør at jernbanen har
en konkurranseulempe når det dreier seg om å transpor­
tere tømmer. Hvorfor vil Regjeringen beholde denne av­
giften?
Statsråd Sylvia Brustad: Det er ikke riktig som re­
presentanten Andersen sier, at vi ikke er interessert i å se

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken 2001
3582
virkningene av det vi gjør i forhold til distriktene. Det
samme gjelder også i forhold til IKT. Denne Regjeringa
har -- og jeg er glad for at et flertall i Stortinget også er
enig i det -- tvert imot en ganske offensiv satsing når det
bl.a. gjelder IKT, hvor vi helt klart har sagt at det som
dreier seg om bredbånd, er noe som alle i alle deler av
landet bør ha tilgang til, og vi er selvfølgelig innstilt på å
bidra for å få det på plass.
Da jeg sa at vi vet nok og ikke trenger flere utrednin­
ger, gjaldt det verdien av å utplassere flere statlige ar­
beidsplasser. Jeg mener at det ikke bare er det at vi tren­
ger det for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingen,
det er jo ikke uten grunn at Stein Erik Hagen legger regn­
skapsavdelingen sin til Vågå. Det er sannsynligvis fordi
det er billigere for bedriften -- uten at jeg har studert
regnskapet på noen måte. Det er fordi det der er stabil ar­
beidskraft, og det er fordi kommunen stiller opp med lo­
kaler og tomter, slik at det også lønner seg, faktisk, å ha
slike arbeidsplasser i distriktene. Og i den teknologiske
verden som vi lever i, er det klart at svært mange arbeids­
plasser like godt kan være i en liten distriktskommune
som de kan være i sentrale strøk, og det gir distriktene
våre uant flere muligheter enn det som var tilfellet før.
Så til det konkrete spørsmålet om bl.a. bioenergi. Jeg
er enig med representanten Andersen i at det er et stort
potensial i å få fram mer bioenergi, bl.a. i Hedmark. Det
var også et av de temaene som jeg hadde møte med
Hamar regionråd om i forrige uke, hvor vi også diskuterte
om vi kan få til noe i samarbeid som gjør at en kan få ut­
nyttet den ressursen på en bedre måte. Det er altså ingen
uenighet om det mellom SV og Arbeiderpartiet. Vi er
kanskje litt uenig om måten å gjøre det på, men her føler
jeg meg trygg på at vi skal greie å få til noe, og det er det
viktigste.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Inger Stolt­Nielsen (TF): Distrikts­Norge kveles av
skatter og avgifter og statlig overstyring. Arveskatten
presser langsiktig privat eierskap ut fra distriktene, og
kutter de nære båndene mellom de lokale eiere og de lo­
kale forvaltningsnivåene som før har vært et positivt bi­
drag til å utvikle distriktene.
Bedriftsbeskatningen går rett i statskassen. Det fratar
distriktene muligheter til å utnytte sitt eget verdiskapings­
potensial, og sentralstyrt arealplanlegging fratar distrik­
tene muligheter til å bruke sine egne tomtearealer.
Som representant for et parti som i første rekke skal
tale kystens og distriktenes sak, har jeg lest denne mel­
dingen med stor interesse. Jeg har spesielt merket meg
hvordan de scenarioer som er presentert, er blitt under­
bygd gjennom andre meldinger og proposisjoner over et
bredt saksområde.
Arbeiderpartiregjeringen legger opp til en sterkere
sentralisering og større umyndiggjøring av distriktene
enn vi noen gang før har sett. Det paradoksale for meg er
hvordan sentrumspartiene gjennom sin politikk på flere
områder fratar distriktene utviklingsmuligheter på egne
premisser. I sine merknader til denne meldingen er de til­
synelatende de fremste forkjemperne for distriktenes sak.
Ja, her er dobbeltkommunikasjonen fullkommen. For
hva er det som i større grad enn noe annet svinebinder
distriktene og tapper dem for både menneskelige ressur­
ser og kapital? Jo, det er mangel på investeringer, mangel
på råderett over egen verdiskaping, det er overbeskatning
og mangel på rett og mulighet til likeverdige tilbud for
person­ og godstransport. Disse partiene, som gikk til
valg på økt vilje til investeringer i distriktenes infrastruk­
tur, har hele denne stortingsperioden motarbeidet økte in­
vesteringer til vei. De samme partiene har også, sammen
med Arbeiderpartiet, fratatt kommunene den direkte be­
driftsbeskatningen.
Senterpartiet har i tillegg reist et monument over seg
selv ved å legge frem en kulturmelding som styrer både
statlige og private investeringer for de neste ti årene rett
inn til Oslo sentrum. Av de utbyggingsplaner for Bjør­
vika som er presentert, går det tydelig frem hvor de offent­
lige investeringer skal plasseres. Og der offentlige pen­
ger går foran, der går de private etter -- det kan vi jo se.
Sentrumspartiene ser ut til å mene at det er riktig og
rettferdig at Distrikts­Norge i stadig større grad skal fi­
nansiere utbygging av fysisk infrastruktur gjennom bom­
penger. Det er et svik mot distriktene. Og når de samme
partiene, stadig i samarbeid med Arbeiderpartiet, samti­
dig har økt næringslivets avstandsulempe gjennom en al­
deles urimelig avgiftsbelegging av de former for trans­
port som distriktene er avhengig av, har de samtidig til de
grader bevist sin distriktsfiendtlighet at de burde rødme
når de går i rette med andre for en lite distriktsvennlig
politikk.
Det ligger mye fornuftig politikk i Høyres merknader,
men jeg har likevel merket meg partiets iver etter å av­
vikle den selektive næringsstøtten, samtidig som jeg har
merket meg at det, i hvert fall i mitt fylke, synes å være
en stigende utålmodighet blant Høyres ordførere for å få
distriktsutbyggingen på plass gjennom bompenger. Men
det må da være grenser for alt. Og langs kysten er gren­
sen for lengst nådd! Det som skulle være sammenheng­
ende bo­ og arbeidsområder, stykkes opp i bompengeom­
råder. Bompengeringene har i dag nesten samme funk­
sjon som middelalderens bymurer med mulighet til ekstra­
beskatning som er helt urimelig, og som rammer
distriktene i langt større grad enn det sentrale østlands­
området.
Jeg vil se litt nærmere på de scenarioer for utvikling
langs vestlandskysten som er skissert. Der fremgår det
tydelig at vårt tradisjonelle næringsliv skal avvikles.
Gjennom mangel på offentlig investeringsvillig infra­
struktur og gjennom å fjerne den selektive næringsstøtten
som har vært etablert for å sikre Norge et konkurranse­
dyktig maritimt næringscluster, vil disse scenarioene slå
til. Det er for alle som vil se, helt opplagt at man her fin­
ner det svar som man gjennom en lang spørsmålsrekke til
Regjeringen fremdeles ikke har fått klart svar på, nemlig
hvorfor Regjeringen ikke har lagt frem forslag til tiltak
som kan sikre norsk konkurransedyktighet for vår mariti­
me kompetanse. Svaret er ganske enkelt: Regjeringen ak­
ter å overlate dette området til de land som bruker selek­

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken
2001 3583
tiv næringsstøtte for å opprettholde og styrke sin konkur­
ranseevne på dette felt. Det synes jeg nå de ulike partier
bør være ærlige nok til å si direkte, og ikke drive en form
for løftepolitikk som ikke blir fulgt opp. Men slik er det,
når man nærmer seg slutten på en stortingssesjon, sitter
løftene løst og lyder fagert i ørene på dem som skal gå til
valg. Men folk kan lese, og folk er ikke dumme. Folk
forstår når de ser hva som faktisk skjer i de sakene som
kommer som egne proposisjoner, og som i sum avvikler
et næringsliv som har vært norsk paradegren. Selektiv
næringsstøtte er noe som alle de europeiske land har in­
nenfor konkurranseutsatt næringsliv. Hvis vi skal avvikle
selektiv næringsstøtte for konkurranseutsatt næringsliv,
ja, da kommer vi på hælene med det som skal være
Norges fremtid, det som vi har kompetanse på, og som vi
burde bevare kompetanse på, og som også skal bære
Norge gjennom tiden etter oljealderen.
Ivar Østberg (KrF): Da regjeringen Bondevik er­
klærte at den ville ta hele landet i bruk, skapte man opti­
misme i Distrikts­Norge. Det var viktig å satse på å
bremse fraflyttingen, aller helst snu den. Det er flott å bo
i Distrikts­Norge. Distrikts­Norge har muligheter, og fil­
men «Heftig og begeistret» har vel nettopp vist noe av
dette. Over en halv million mennesker har sett filmen og
latt seg begeistre av samholdet, at folk bryr seg, at frivil­
lige organisasjoner og nærmiljøet fungerer, at små sam­
funn produserer i stort monn for eksport -- en eksport vi
alle tjener på.
Flertallet viser i innstillingen til en undersøkelse fra
1999 som MMI gjennomførte for Landbruksdepartemen­
tet og Kommunal­ og regionaldepartementet, der 50 pst.
av befolkningen sier at de helt sikkert eller kanskje vil bo
i distriktene. Komiteen understreker, og det har vært sagt
før i dag, at Ÿ av oss i dag bor i byer og tettsteder.
Vi har i dag vært inne på en myte, nemlig at distrik­
tene subsidieres. Dagens Næringsliv bygde opp om den
i forbindelse med filmen «Heftig og begeistret». De
glemte nemlig å ta hensyn til at det i Berlevåg ble iland­
ført fisk for mellom 300 og 400 mill. kr som skapte en
eksportinntekt på mellom 250 000 og 300 000 kr pr.
innbygger i Berlevåg. Det er få andre små samfunn, og
slett ingen store, som kan vise til slike resultater. Det
som ofte omtales som subsidier til Distrikts­Norge, er i
virkeligheten tilbakeføring av den verdiskaping som
skjer.
Jeg er glad for at Regjeringen legger opp til en aktiv
politikk når det gjelder utflytting av statlige arbeidsplas­
ser, noe som man også har vært innom i debatten i dag.
Noe av det som er vanskelig, er alle de fine ordene om
hva vi skal gjøre, men som vi ikke gjør.
Senere i denne uken skal vi debattere Innst. S. nr. 341
om brann­ og eksplosjonsvern. Der har vi en avdeling av
DBE -- Direktoratet for brann og eksplosjonsvern -- TKT,
som er en landsdekkende avdeling for tilsynsarbeid. Av­
delingen tar lik pris og har lik kontroll uansett hvor i lan­
det man er. Den er til stede med til sammen 11 ansatte i
Hamar, Moss, Drammen, Tønsberg, Kristiansand,
Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø og Tromsø, men de
foreslås nedlagt. Vi sier altså ofte noe vakkert, og så gjør
vi det stikk motsatte.
Fremskrittspartiet har i dag vært innom avgifter. I
morges på TV 2 påpekte Carsten O. Five hvordan man
som nordmann i Danmark kunne spare inntil 80 000 kr
ved å kjøpe bil, fordi de danske avgiftene var så høye.
Markedet tilpasser seg, selger bilene billigere til Dan­
mark, og nordmenn kan spare 80 000 kr, fordi det er i
Danmark avgiftene er høye.
Fremskrittspartiet har tidligere i dag også vært inne på
flyavgiftene. Det er riktig at prisene er for høye, og
Nordlys hadde en stor førsteside den 7. juni, «Sjokk­
økning i flyprisene», om 75 pst. prisstigning på ti år. Det er
enormt. Representanten Torbjørn Andersen omtalte de
høye flyprisene mellom Tromsø og Oslo, men kun
10 pst. av denne økningen skriver seg til avgiftene. Det
er markedet som sørger for de øvrige 65 pst. Markedet
tilpasser seg avgifter til ugunst for oss forbrukere. Dette
er en distriktspolitikk som vi i Kristelig Folkeparti ikke
kan være med på. Det forundrer meg at Fremskritts­
partiet ønsker en distriktspolitikk hvor markedet styrer
ensidig. Dette må vi som politikere ta tak i og styre. Jeg
har selv fått løfter fra finansministeren om at han er imot
avgiftene, og jeg håper han følger opp det han svarte meg
i Nordlys den 3. mai.
G u n n a r B r e i m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg er glad for at det er
flertall her i Stortinget for å opprettholde hovedtrekkene i
bosettingsmønsteret, og for at det skal være likeverdige
levekår i hele landet.
Jeg har merket meg at Høyre og Fremskrittspartiet
ikke vil stå inne for en slik målsetting. Fremskrittspartiet
sier tvert imot at de ikke ser det som et mål å oppretthol­
de bosettingen i perifere strøk av landet. Hva «perifere
strøk» i denne sammenheng betyr, er jeg usikker på, men
jeg går ut fra at det er hele Distrikts­Norge det her er
snakk om. Det mener jeg å registrere at også Torbjørn
Andersen bekreftet tidligere i dag. Dette er altså hva vi
som bor i Distrikts­Norge, kan vente oss dersom høyre­
partiene skulle få en sterkere innflytelse i norsk politikk.
Distrikts­Norge er etter mitt syn bærebjelken for verdi­
skapingen i landet vårt, og vi må sikre at det potensialet
som ligger i distriktene, kan utnyttes enda bedre. Det vil
bli store problemer for hele landet, og spesielt for de så­
kalte sentrale strøk, dersom vi ikke klarer å opprettholde
og utvikle distriktenes verdiskaping.
Noen har imidlertid vanskelig for å forstå at avstander
koster noe, og at det gjør det nødvendig med noen virke­
midler som kan redusere avstandskostnadene, både for
næringslivet og for dem som er bosatt i distriktene.
Det er gjennom lang tid skapt myter om at distriktene
er et pengesluk som det er ulønnsomt å drive, og som er
en utgiftspost for byene. Slik er det jo slett ikke. Næ­
ringslivet i distriktene trenger ikke «pakker» av forskjel­
lig slag, men det må være mulighet for dem til å kon­
kurrere på samme banehalvdel som de bedriftene som

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken 2001
3584
ligger i de såkalt sentrale strøk. Dette betyr at vi fortsatt
trenger forskjellige utjevningsordninger som sikrer like
konkurransevilkår.
Jeg vet at høyrepartiene ikke liker begrepet utjevning,
men det viser bare med all tydelighet at høyrepolitikk
ikke duger for å sikre distriktenes framtid. Vi trenger
enda flere virkemidler enn det vi har i dag, for å fremme
mest mulig like konkurransevilkår over hele landet.
Jeg vil berømme Regjeringen for at de har fått til en
utflytting av statlig virksomhet fra Oslo, og jeg er glad
for de krav som nå settes ved etablering av ny statlig
virksomhet. Jeg vil bare tilføye at når utflytting og ny
etablering nå skjer utenfor Oslo, må det ikke bare skje i
byer og i store sentre, men også på mindre steder i vårt
langstrakte land. Med dagens datateknologi er det store
muligheter for forskjellig offentlig virksomhet og privat
virksomhet også i det typiske Bygde­Norge.
Det er viktig at det offentlige gjør slike grep som det
er gjort her, for å vise at det er muligheter også utenfor
sentrale strøk. Hvordan skal private aktører tørre å satse i
Distrikts­Norge dersom ikke staten selv ser denne mulig­
heten?
Statistikk over de statlige investeringene pr. innbyg­
ger bærer bud om at det er her i Oslo­området de aller
fleste offentlige pengene blir investert. Det må være mu­
lighet for å etablere langt flere nasjonale tiltak utenfor
Oslo, og på den måten bidra til å spre både aktivitet,
kompetanse og investering utover hele landet.
Jeg er også tilfreds med satsingen på å bygge robuste
regionale sentre. Slike sentre må ha de tilbud som forlan­
ges i et moderne samfunn, og det må være samferdselstil­
bud som gjør det mulig å nå disse sentrene for dem som
bor i bygdene i regionen. Jeg tror imidlertid at det ikke
vil være liv laga for disse regionsentrene dersom det
ikke samtidig satses på gode tilbud og aktiv verdiska­
ping i bygdene i regionen. Dette betyr at det både må
satses på de stedbundne næringene, og at vi må utvikle
ny næringsaktivitet i distriktene. Distrikts­Norge har
mange muligheter, og derfor har distriktene en god
framtid.
Eirin Faldet (A): I forrige stortingsperiode var jeg
medlem av kommunalkomiteen. Da var Senterpartiet i
opposisjon, og da var det ifølge senterpartirepresentante­
ne helsvart i Distrikts­Norge. Senterpartiet hadde sågar et
forslag om at folketallet skulle opprettholdes i alle kom­
muner. Så skjedde det at Senterpartiet kom i posisjon,
altså i regjering. Da forstod hele Distrikts­Norge at nå
kom det penger og glede til landet. Men hva skjedde
egentlig? Det vil være galt av meg å svare «ingenting»,
for ord kom det -- mange flotte ord. Men kom det pen­
ger? Nei, lovnader om mer penger til distriktene kom
først da Senterpartiet kom ut av regjering igjen, og nå er
det valgår. Sentrumspartiene er altså bedre for Distrikts­
Norge når de er i opposisjon enn i posisjon.
Arbeiderpartiet vil at folk skal kunne bo i distriktene.
Men Arbeiderpartiet mener det er viktig å sikre folk fri­
het til å velge bosted -- for å ta hele landets ressurser i
bruk.
I Norge er det mulig å bo i distriktene, og mange vel­
ger heldigvis det, ofte fordi det gir nærhet til naturen, ren
luft og bedre bomuligheter og levekår. Men mange vel­
ger altså å flytte. Det har folk gjort til alle tider, ja til og
med da sentrumsregjeringen hadde makta.
Det er viktig at det satses på småsamfunn og robuste
regioner som kan motvirke utflytting til de sentrale kom­
munene. Å satse på regioner og sterke kommunesentre
kan bety at unge mennesker ikke flytter til Oslo, men til
bygdebyer og til byer i nærheten. Unge mennesker har
andre ønsker enn tidligere generasjoner hadde. De ønsker
lettere tilgang til tjenestetilbud, de vil drive idrett, de vil
ha lettere tilgang til kulturtilbud og bo i større fellesskap,
og ikke minst vil de ha lettere tilgang til kompetansemil­
jøer. Byene fungerer som viktige knutepunkt. I den for­
bindelse er det viktig å se sammenhengen mellom ar­
beidsmarked, bolig og serviceregioner. Kommuner som
Stange, Hamar, Ringsaker, Elverum, Tynset og Kongs­
vinger er sterke sentre og byer, og har demmet opp for
utflyttingen fra Hedmark.
Når Magnhild Meltveit Kleppa i Politisk kvarter
8. juni la skylden på Arbeiderpartiet for sentralisering og
bl.a. nevnte post og tele, må jeg minne henne om at ned­
leggelse av postkontorer først skjøt fart med daværende
statsråd Johan J. Jakobsen, som la ned 117 postkontorer i
én smell. Og i dag er tidligere samferdselspolitisk tals­
mann fra Senterpartiet, Magnus Stangeland, styreleder i
Posten og styrer de store omstillingene som nå skjer der.
Arbeiderpartiet har fulgt opp, og sikrer distriktene et fort­
satt posttilbud med god tilgjengelighet og gode åpnings­
tider.
Jeg kan ikke delta i en distriktspolitisk debatt uten å
nevne det som spesielt for næringslivet er helt nødven­
dig, nemlig gode vegforbindelser. Hedmark fylke har
landets lengste vegnett. Fylket bindes sammen av et veg­
nett med en samlet lengde på 18 644 km. Nye næringer
ønsker selvsagt gode vegforbindelser til markedet, og det
er derfor viktig at distriktspolitikken ses i sammenheng
med de transporttilbudene som eksisterer. Folk må ha ar­
beid for å kunne bo i distriktene også.
Arbeiderpartiets nye lokaliseringspolitikk har begynt
å virke. Viktige beslutninger er tatt om at statlige virk­
somheter skal flyttes ut fra Oslo­området. Jeg registrerte
at Magnhild Meltveit Kleppa i det samme intervjuet sa at
arbeiderpartiregjeringen følger opp Enoksens utflyttings­
program. Der har vi igjen forskjellen mellom ord og
handling. Det er nemlig ikke nok å tenke det, ønske det --
det må faktisk handling til. Og det har altså vi i Arbeider­
partiet sørget for. Enoksen lot utflyttingsprogrammet lig­
ge godt skjult i skuffen i regjeringskvartalet. Arbeider­
partiet har tatt fram planene og fått fart i utflyttingen av
statlige arbeidsplasser. Det er tross alt det som teller.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid begrenset til 3 minutter.
Steinar Bastesen (TF): Debatten om regionalpolitik­
ken går selvfølgelig langs de tradisjonelle skillelinjer: De
som syns det går veldig bra, og de som syns det går tem­

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken
2001 3585
melig dårlig. Jeg må vel innrømme at jeg tilhører den sis­
te gruppen, de som mener at det ikke går så veldig bra.
Det er en jobb som gjøres nå, med å rasjonalisere of­
fentlig sektor. Og hva er det som skjer? Jo, det er nedleg­
ging av offentlige arbeidsplasser. Offentlige arbeidsplas­
ser i distriktene legges ned, og de tiltakene som skal gi
konkurransemuligheter for bedrifter ute i distriktene, re­
duseres. La meg ta en enkel ting som transportstøtten:
Hvis man skal bygge en båt, eller bygge en hvilken som
helst konstruksjon, må man frakte stål, og konkurranse­
vridningen når det f.eks. gjelder en vanlig snurper, utgjør
en forskjell på 10 mill. kr bare i dyrere stål. Hvis man
kunne bygd den båten her i Oslo, på Aker mek. -- som
ikke eksisterer lenger -- ville det ikke vært nødvendig
med transportstøtte. Men det bygges ikke lenger båter i
Oslo eller på Aker mek.
Vi plages ute i distriktene med så enkle, selvsagte ting
som at folk må ha mulighet for å tjene penger på det de
holder på med. Jeg vil gjerne si noen få ord f.eks. om de
som driver med husdyrhold, og de som driver sjarkfiske.
På sjøen plages de av sel­ og kveiteproblematikk -- iall­
fall på Helgelandskysten og videre nordover -- kråkebol­
lene eter opp tareskogen, og steinbit eksisterer nesten
ikke, for den har selen tatt. Oteren eter opp det som fin­
nes av fisk rundt om i fjæresteinene, så det er lite å leve
av. På land er det rovdyr og jerv som gjør det umulig for
sauebøndene å holde på med det de skal holde på med.
Posten nedlegges, ligningskontorene nedlegges, offentli­
ge tjenester forsvinner, mens gigantomanien i Oslo og
sentrale byer er enorm.
Jeg sitter i finanskomiteen og ser at vi har ca. 7­
8 milliarder av frie midler som vi skal investere. De bru­
kes i stor grad her i østlandsområdet. Når det gjelder pla­
nen om å fornye Oslo øst, aner vi ikke prislappen. Det er
kanskje 100 milliarder som skal brukes. Hvem skal gjøre
den jobben? Det vil virke som en støvsuger på distrikte­
ne, folk vil hit for å jobbe. -- En kan riste på hodet, men
jeg kjenner lusa på gangen.
Vi har mulighet for å ha offentlige arbeidsplasser.
Brønnøysundregistrene er et typisk eksempel på at vi kan
ha 300 arbeidsplasser som er basert på ny teknologi. Vi
har bredbånd og muligheter i den forbindelse, så det er
kun et spørsmål om at staten prioriterer litt annerledes.
Det er måten å få til en bedre regionalpolitikk på.
Aud Gaundal (A): Jeg er glad for at meldinga får så
stor tilslutning. Selvsagt er det en del forslag, men ho­
vedsatsinga gir flertallet sin tilslutning til.
Spesielt er jeg glad for meldingas påpeking av små­
samfunnenes utfordringer. Flere perifere kommuner og
småsamfunn vil oppleve tilbakegang i folketallet. Ikke
alle er eller vil være sysselsatt i landbruket. Derfor er alle
avhengig av at disse samfunnene er så store og gode at
folk både har jobb og får dekket sine grunnleggende be­
hov både når det gjelder velferd og sosiale forhold. Vi
mennesker er slik at vi ikke trives alene. Vi vil gjerne
være sammen med andre og ha tilbud som både fyller og
krydrer vår hverdag. En større bevisstgjøring omkring en
kommunes satsing på småsamfunn mener jeg kan mot­
virke noe av fraflyttinga. En fireårig satsing, slik meldin­
ga legger opp til, er bra og nødvendig.
Ungdom som flytter, gjør det med bakgrunn i utdan­
nelse. Det er i seg sjøl en utfordring. Det er også en
kjensgjerning at i mange utkantkommuner har folk lite
utdannelse. Med den satsinga det nå er på desentralisert
utdanning, kan dette rettes opp. Vi ser at f.eks. Meråker
kommune, sammen med Høgskolen i Nord­Trøndelag,
lager tilbud om sykepleierutdanning.
Når slike prosjekter dukker opp, er det viktig at vi har
finansieringsordninger som er utformet for bl.a. å ivareta
hensynet til forutsigbarhet i institusjonene, og som sær­
skilt skal ta distriktshensyn. Slike prosjekt styrker tilbu­
det til befolkninga, styrker småsamfunnene og gir særlig
utdanningstilbud til kvinner. Dette er god arbeiderparti­
politikk.
I alle deler av landet må det finnes et lønnsomt og
konkurransedyktig næringsliv. Distriktsbedriftene er
vanligvis små og har stor avstand til relevante nærings­
og forskningsinstitusjoner og større markeder. Dette gjør
at vi må fortsette med ekstraordinær satsing for nærings­
utvikling. Her er SIVA og SND gode medspillere. Det
forunderlige er at Fremskrittspartiet ikke ser det. De nek­
ter konsekvent å ta innover seg at arbeidsplasser er skapt
med bl.a. tilskudd og lån fra SND.
Evalueringa av distriktsutviklingstilskuddet viser at
en kombinasjon av tilskudd og kompetansehevende tiltak
gir best effekt. Vi må også i den forbindelse se til at kompe­
tansereformen blir et helt reelt tilbud til de mindre be­
driftene over hele landet.
Torny Pedersen (A): Norge har hatt en aktiv dis­
triktspolitikk i alle år etter krigen. Vi har greid å beholde
en spredt bosetting og levende bygder. Dette har sin
grunn i ulike virkemidler, ikke minst landbruksstøtten.
Men teknologien har inntatt også Norge. Da jeg på
1960­tallet begynte å arbeide i Postverket, hadde folk
ofte et ærend på postkontoret. I dag er de fleste innom
bare siste uken før jul for å sende julepakker. Slik utvik­
ling tvinger fram hensiktsmessige løsninger, og Post i
Butikk er en slik løsning.
Her skjønner jeg ikke Senterpartiet og deres bekym­
ring, når vi vet at antall poststeder faktisk blir økt med
200. Vi kan da umulig opprettholde postkontorene bare
for at disse skal være sosiale møteplasser.
Det som er viktig, er hva vi gjør med alle de mennes­
kene som blir overtallige i slike prosesser. Disse mennes­
kene må tas på alvor og tilbys andre muligheter i skole
og arbeidsliv.
Regjeringen er nå i full gang med å flytte ut arbeids­
plasser fra østlandsområdet -- meget bra -- og jeg håper
dette vil føre til at også mindre tettsteder og regioner får
tilført arbeidsplasser som teknologisk sett kan ligge hvor
som helst i landet. Ti arbeidsplasser i Utkant­Norge betyr
mye mer enn ti arbeidsplasser i f.eks. Trondheim.
Det har faktisk vist seg at det er meget lønnsomt å leg­
ge offentlige arbeidsplasser ute i distriktene. Jeg nevner
NSBs kundetelefon på Fauske, med inntil 50 arbeidsplas­
ser, som faktisk er 4 mill. kr billigere pr. år enn tilsvaren­

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken 2001
3586
de sentral i Oslo. Stabil arbeidskraft, billig husleie og lite
sykefravær gjør denne arbeidsplassen både lønnsom og
attraktiv. Dette er et eksempel på god distriktspolitikk.
Jeg er veldig glad for at Regjeringen vil gjøre en sær­
lig innsats rettet mot småsamfunn med stor utflytting. Jeg
håper disse samfunnene og alle andre merker seg Frem­
skrittspartiets syn, at det ikke er et mål i seg selv å opp­
rettholde bosettingen i perifere strøk av landet, som de si­
er. I den politikken må alle greie seg selv -- koste hva det
koste vil.
Ordet distrikt har fått et B­stempel, som vi må få fjer­
net. Dagens og framtidens muligheter ligger i distriktene,
spesielt i kystområdene, og vi som kommer fra distrikte­
ne, må hele tiden ha sterkt fokus på mulighetene og hele
tiden markedsføre alle verdiene som finnes i Utkant­
Norge.
Det vi trenger, er større satsing fra eget næringsliv, vi
trenger bedre infrastruktur, og vi trenger at myndighete­
ne legger enda bedre til rette for å ta hele landet i bruk.
Det siste mener jeg Arbeiderpartiet gjennom distrikts­ og
regionalmeldingen gir gode signaler på, og jeg kan ikke
se at noen andre partier eller noen distriktsopprørere har
bedre løsninger enn Arbeiderpartiet har på disse utford­
ringene.
Kari Økland (KrF): I år er Distrikts­Norge ettertryk­
kelig satt på plakaten: Berlevåg med mannskor og «Hef­
tig og begeistret», Vadsø med kvinneopprør og «heftig
og ubegeistret», for å si det mildt. Begge deler gjenspei­
ler norsk virkelighet.
En god distriktspolitikk er ikke bistand, men en forut­
setning for store deler av våre eksportinntekter og vår
velstand, for bosettingsmønster og likeverdige levekår i
hele landet. Det er ikke slik at byene bærer distriktene på
ryggen.
Store deler av Distrikts­Norge har større verdiskaping
og overføringer til storsamfunnet enn det de får tilbake.
Fiskerikommuner eksporterer gjerne fisk for flere hundre
tusen kroner pr. innbygger pr. år. Fjordstrøkene leverer
andre produkter, ofte basert på kraft.
Landbruket er fortsatt bærebjelken i mange kommu­
ner. Dyretragedien i Europa har demonstrert både vår
sårbarhet og vår avhengighet av å produsere mat på natu­
rens premisser. Holdningen til trygg mat og norsk mat er
styrket. Dette står i sterk kontrast til de økonomiske reali­
tetene i landbruksnæringen.
For å forvalte naturressursene og verdiene som ska­
pes, best mulig samfunnsøkonomisk er vi avhengig av at
folk bor i distriktene, og av infrastruktur som sikrer ef­
fektiv transport til markedene. Hvorfor folk bor der de
bor, avhenger i stor grad av den politikken som føres. En
MMI­undersøkelse høsten 1999 viste at 50 pst. av be­
folkningen kunne tenke seg å bosette seg i distriktene.
Folks ønsker harmonerer således ikke med den sentrali­
serende utviklingen, og det er grunn til å være kritisk til
deler av de omstillingsprosesser som foregår, nettopp
fordi de ser ut til å virke slik. Det skaper frykt, pessimis­
me og opprørstrang, og mange spør seg: Hva er det neste
som forsvinner? Tenk om spørsmålet i stedet var: Hva er
det neste som kommer? Sentralisering er ingen lov. Ut­
viklingen trenger ikke gå den veien. Den industrielle re­
volusjon førte til at mange flyttet fra landsbygda til ste­
der hvor fabrikker ble reist. I dag gir IT­revolusjonen
mulighet for desentraliserte løsninger. Rapporter viser at
utflytting av tjenester kan gi gevinst, ikke bare for dis­
triktene, men også for staten. For at hele landet skal kun­
ne være med i den utviklingen, må myndighetene sikre
bredbåndsnett der markedsmekanismene ikke besørger
det.
Krav til utdanning har økt. Desentralisert utdanning er
viktig. Lokalisering av utdanningsinstitusjoner har stor
betydning for hvor folk blir boende etter endt utdanning.
Ungdom etablerer nettverk der de kommer, og er jobb­
mulighetene bedre enn hjemme, kan gjerne flukten være
et faktum.
Nordland er et av de fylker i landet som har lavest ut­
danningsnivå. Kun 16,2 pst. av befolkningen over 16 år
har høyere utdanning, mens Troms ligger nær landsgjen­
nomsnittet med 21,2 pst. Forskningsinnsatsen i Nordland
er ca. 500 kr pr. innbygger, mens den i Troms er ni gan­
ger så stor. Dette viser hva slags betydning et universi­
tetsmiljø har for kompetanseoppbygging og forskning.
Jan Sahl (KrF): Jeg har med interesse lyttet til debat­
ten, og jeg syntes det var dristig av representanten Lodve
Solholm å påstå i et replikkordskifte med representanten
Apelthun Sæle at den medisin som et flertall i Stortinget
har gitt distriktene, kun har ført til at pasienten har gjen­
nomgått en sakte død. Da er det jo litt interessant med
den medisinen som Fremskrittspartiet foreskriver, i reali­
teten ingen medisin, da står i hvert fall distriktene overfor
en hurtig død.
I Dagens Næringsliv for en tid siden stod det en artik­
kel med overskriften «Heftig og subsidiert». Jeg var
skeptisk med det samme jeg leste det, men jeg må jo si at
da jeg så på innholdet, ble jeg litt overrasket. Journalisten
gjorde nemlig en vri og sa at vi bare skal ta det litt med ro
når det gjelder den distriktspolitiske debatten, fordi det
står om et verdivalg. Han viste til Norge og Sverige på
1960­tallet, da svenskene sentraliserte, hardt og brutalt. I
Norge valgte vi det motsatte. Det var et verdivalg, og det
er fortsatt et verdivalg for Kristelig Folkeparti. Resultatet
av svenskenes valg lar seg lett observere ved en reise
gjennom Nord­Sverige. Multebærene er fortsatt attrakti­
ve, men så mye annet er det ikke å finne. I Kristelig Folke­
parti ønsker vi ikke slike tilstander for Nord­Norge.
Derfor er det fortsatt et verdivalg for oss å være med på å
opprettholde bosettingen i distriktene.
Det er altså ikke vanskelig å se av debatten at det går
et klart skille i denne salen mellom på den ene siden sen­
trumspartiene, SV og Arbeiderpartiet og på den andre si­
den Høyre og Fremskrittspartiet. Selv om jeg må si at ut­
viklingen innenfor Arbeiderpartiet med hensyn til den
fornyelsespolitikken som gjennomføres i et raskt tempo,
for meg kan se ut som en skjult sentraliseringspolitikk,
går det fortsatt et slikt skille i denne salen. Så kan vi jo
diskutere i hvor stor grad distriktene er subsidiert -- iall­
fall må det settes opp mot hvor de statlige investeringene

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken
2001 3587
er plassert de siste årene. Her er det ikke tvil om at det er
Oslo og Akershus som har forsynt seg grovt av den statli­
ge investeringskaka. Så lurer vi på hvorfor folk har flyttet
på seg. Jo, de har flyttet på seg på grunn av at arbeids­
plassene i den siste tiden har vært skapt i all hovedsak
med offentlige midler i sentrale strøk. For Kristelig Folke­
parti er det et verdivalg å opprettholde balansen mel­
lom distrikt og sentrale strøk, fordi vi er gjensidig avhen­
gig av hverandre. Tilfellet Nord­Sverige virker ikke tilta­
lende på oss.
Einar Johansen (A): Representanten Karin Ander­
sens svar på hvor fisken skulle tas fra, krever en kom­
mentar fra min side. Når representanten hevder at ved å
ta fisken fra fabrikktrålerne, ville man ha fisk nok, vil jeg
bare vise til at fabrikktrålerne har 11­12 pst. av det totale
kvantum. Hvis man omsetter det til årets kvote, vil det
antakelig rekke til ca. tre ukers fiske for kystflåten, dvs.
at istedenfor å stoppe fisket straks etter påske ville man
kunne ha fisket i ca. tre uker til, så i dag ville det vært
stopp allikevel. Det forteller i hvert fall at det går ikke an
å gjøre det på det viset.
Vi hørte også at representanten Torbjørn Andersen
med stor styrke hevdet at Fremskrittspartiet ikke har
noen distriktspolitikk. Når vi driver politikk i Finnmark
og konfronterer fremtredende fremskrittspartifolk med
akkurat de tingene, er svaret: Nei, i Finnmark skal det
ikke være slik, der skal man ha SND, og man skal også
ha andre ordninger. Går man dem litt nærmere inn på
klingen i de spørsmålene, er svaret fra en fremtredende
fremskrittspartipolitiker i Finnmark -- litt originalt, selv­
følgelig, men man kunne lese i en Oslo­avis: Nei, men
«vår store fader» i sør ønsker da ikke finnmarkingene
noe ondt. Og man kunne da lese i Dagbladet at «vår store
fader» i sør var Carl I. Hagen. På det grunnlaget debatte­
rer man distriktspolitikk i Finnmark fra Fremskrittsparti­
ets side.
Jeg bruker å høre på dem som har erfaring å vise til i
det de fremfører fra talerstolen. Da er jeg nødt til å være
enig med representanten Stolt­Nielsen i det hun sier, at
når det nærmer seg valg, gjøres det mange rare krum­
spring.
Leif Lund (A): Det kan godt hende det er mange
krumspring når det nærmer seg valg. Jeg tok faktisk or­
det for å si noe i forhold til det Ivar Østberg sa, men jeg
kan kanskje få ta en liten historie om krumspring også,
siden vi er inne på distriktspolitikk. Kommunalfraksjo­
nen til Arbeiderpartiet var på hyttetur hos Einar Johansen
oppe på Kongsfjordfjellet i Berlevåg kommune og pluk­
ket multer og fisket. Så fikk jeg det ærefulle oppdraget å
ringe etter taxi da vi skulle reise derfra. Jeg er jo en mann
som holder meg til den kommunen jeg kommer til, så jeg
ringte til Berlevåg, og det ble 600 kr dyrere enn om jeg
hadde ringt til Båtsfjord. Men slik er det -- det er dis­
triktspolitikk, og jeg liker å støtte kommunen som jeg
er i.
Men det var ikke det jeg tok ordet for. Det var nemlig
fordi Ivar Østberg faktisk tok debatten kommende tors­
dag på forskudd og snakket om avdelingen for tilsyn og
kontroll, TKT, og DBE, og brukte det som et argument
for distriktspolitikken og nedleggingene. Siden jeg har
ansvaret for dette i Arbeiderpartiet, og Arbeiderpartiet er
med på det flertallet som tilrår nedlegging, har jeg lyst til
å si at vi ikke gjør det i en distriktspolitisk sammenheng.
Det gjør vi på grunn av et nytt EØS­direktiv. Og jeg syns
også Østberg trekker det ganske langt når han bruker
Kristiansand, Bergen, Ålesund, Tromsø og Bodø som ek­
sempel på distriktspolitikk. Men slik er det vel bare.
Dette EØS­direktivet pålegger Regjeringen å ha et
uavhengig tredjepartsorgan, et teknisk kontrollorgan,
som skal foreta kontroll og sertifisering av trykkpåkjent
utstyr. Vi har merket oss det, og vi er enig i at det ikke
kan være riktig at DBE kontrollerer seg selv. Derfor opp­
retter vi et nytt organ. TKT ønsket å bli dette organet,
men det blir de altså ikke. Det er ikke distriktspolitikk,
det er faktisk et EØS­direktiv som gjør at vi -- i hvert fall
flertallet -- er nødt til å gå med på det, og så får heller
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti bruke det som distriktspolitikk, men det er ikke
det som er meningen.
Inge Myrvoll (SV): Jeg skal prøve å ikke være uparla­
mentarisk, men jeg må bare si at det sies usannsynlig
mye rart fra denne talerstolen i denne debatten. Jeg skulle
gjerne ha brukt et sterkere uttrykk.
Det skrives litt også. Jeg ser i innstillinga at Høyre og
Fremskrittspartiet understreker de store avstandsulemp­
ene Nord­Norge sliter med. Det er en viktig sak, og man
må få en politikk som satser på infrastruktur og reduserte
transportavgifter. Høyre har litt belegg for det de sier når
det gjelder transportplanen. Det skal jeg berømme dem
for. Men man skulle jo tro at Fremskrittspartiet, som har
så usannsynlig mye penger, puttet disse pengene i Nord­
Norge når de skriver dette, men nei. Se på de såkalte øv­
rige riksveger, hvor de har 8,8 milliarder kr på ti år, og
6,5 pst. av dette til Nord­Norge. De kjører inn pengene
sentralt! Hvis de noen gang skulle få disse pengene --
men det gjør de vel ikke -- kommer de til å kjøre inn in­
vesteringene sentralt. Det ligger i hele deres tankegang i
transportplanen. Så når de skriver slike ting her, og sier
det fra talerstolen, så har det ingen sammenheng med den
politikken de fører.
Representanten Torbjørn Andersen sier også en del
andre ting fra denne talerstolen: Tur­retur Tromsø -- og
da er det til Oslo, antar jeg -- koster flybilletten over
6 000 kr. Og så hadde han en avgiftsprosent og regnet det
ut. Det blir jo også helt feil! For det er nemlig slik at når
man har en gjennomsnittsavgift, så er ikke den det sam­
me på alle reiser. Avgiftene er høge på korte reiser, f.eks.
Oslo--Kristiansand, og lågere på Oslo--Tromsø. Så man
betaler bare én passasjeravgift -- eller en landingsavgift --
uansett hvor man flyr. Så er det slik at den eneste avgif­
ten Høyre og Fremskrittspartiet vil fjerne, er passasjerav­
giften. De øvrige avgiftene går jo inn under Luftfartsver­
ket -- for å drive det systemet. Og hvis man da fjerner
passasjeravgiften mellom Oslo og Tromsø, koster flybil­
letten 5 750 kr i stedet for 6 000 kr. Er det det som er

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken 2001
3588
den store transportrevolusjonen når de skal fjerne avgif­
ter? Det gjør mye større utslag hvis man flyr Oslo--Kristian­
sand og Oslo--Bergen. Der kommer det til å bety en ve­
sentlig reduksjon i prisen. Det er faktisk ingen sammen­
heng i det de sier og det de gjør i praktisk politikk.
Og det er det heller ikke hos andre. Når representan­
ten Meltveit Kleppa snakker om avstandsulemper og
flytakster, hvorfor stemmer ikke Senterpartiet for å redu­
sere takstene på kortbanenettet med 30 pst. på neste an­
bud? Det kommer til å koste staten 260 mill. kr ifølge de­
partementet, mens det å f.eks. fjerne passasjeravgiften vil
koste 1,5 milliarder kr. Og det å redusere flytakstene på
det regionale nettet ville virkelig betydd noe for Dis­
trikts­Norge. Da hadde det blitt billigere både på Vest­
landet og i Nord­Norge.
I tillegg snakker representantene Sæle og Østberg
mye om de store investeringene på samferdsel i sentrale
strøk. Da vil jeg bare si at den perioden hvor Nord­Norge
kom dårligst ut når det gjaldt veginvesteringer -- jeg har
gått tilbake til 1986 -- var den perioden vi hadde sen­
trumsregjering, og ved samarbeidet mellom sentrum og
Arbeiderpartiet i siste runde. Da var Nord­Norge på
bånn.
Erna Solberg (H): La meg få lov å fortsette der for­
rige taler sluttet. Jeg tar nemlig ordet fordi jeg nå har hørt
utallige innlegg som har referert til den såkalte Asplan
Viak­rapporten som ble offentliggjort i fjor. Og etter å ha
hørt innleggene til flere, bl.a. representanten Jan Sahl, er
det grunn til å spørre hva som egentlig står i den. Jo, det
står helt riktig at statlige investeringer i 1998--1999 had­
de en veldig stor konsentrasjon i østlandsområdet -- opp
mot 79 pst., hvis jeg ikke husker helt feil. Men hva er
egentlig dette? Jo, det er byggingen av Rikshospitalet og
sluttregningen på Gardermoen­utbyggingen. Tar man
vekk de to tingene, er den prosenten helt annerledes, pro­
senten er faktisk ikke mer enn omtrent normal, fordelt på
de øvrige investeringene fra statens side, mellom de for­
skjellige landsdelene og befolkningsgrunnlaget.
Er det slik at de representantene som har kritisert dette
sterkt, mener at vi ikke skal ha en hovedflyplass i nærhe­
ten av hovedstaden, eller mener de at Rikshospitalet bur­
de ha vært lagt til Finnmark? Er det ikke faktisk slik at
dette er et statistisk bedrag? For til neste år, når staten har
overtatt ansvaret for sykehusene og man forhåpentligvis
får i gang ny sykehusutbygging i Trondheim, vil det bli
en enorm overhyppighet av statlige investeringer i
Trondheims­området -- fordi vi altså skal bygge et stort
sykehus der. Er det da slik at det er Trondheim som er
sentraliseringsspøkelset fordi man har fått en sykehusfor­
nyelse der? De investeringene Asplan Viak­rapporten
dreier seg om, er 10 pst. av investeringene i dette landet.
Og det er investeringer knyttet til akkurat de to institusjo­
nene som er nevnt, veiutbygging og et par institusjoner
innenfor forskning og utvikling.
De viktigste investeringene som foretas, foretas først
og fremst av private, eller i tilknytning til oljeindustrien,
hvor også staten har en stor andel. Det er også slik at
mange av de nye utbyggingsprosjektene ligger lenger
nord. Det blir mer investeringer. Det blir et annet bilde.
Det går ikke an å bygge en distriktspolitikk på en gitt for­
deling på et gitt årstall av denne typen. Man må ha en
bredere og lengre oversikt for å bruke dette som et
grunnlag for hva man skal kritisere.
Det er faktisk slik at i den byen jeg kommer fra, er
det hos flere av de partiene som har kritisert sterkt at man
har brukt store investeringer fra statens side på sentrale
strøk, en voldsom forventning til at det er staten som skal
ta regningen, bl.a. på byggingen av bybane, sterkere sat­
sing på kollektivtrafikk. Dette skulle medført at det som
jeg iallfall oppfatter som et sentralt sted i landet, nemlig
Bergen, skulle ha fått en sterk statlig investering i en
størrelsesorden som, hvis vi tar vekk Rikshospitalet og
Gardermoen­investeringene, ville ha bidratt til at det vil­
le blitt et tyngdepunkt i investeringene i årene fremover.
Ivar Østberg (KrF): Representanten Lund påpekte at
det ikke var den store distriktspolitikken i det jeg nevnte
når det gjaldt nedlegging av TKT. Det har han helt rett i.
Det jeg var opptatt av, og berømmet Regjeringen for, var å
satse på utflytting. Så pekte jeg på det faktum at vi fak­
tisk en rekke ganger gjør det stikk motsatte. Vi legger
ned statlige arbeidsplasser ute. Komiteen har selvfølgelig
merket seg at departementet ikke fant det hensiktsmessig
å bygge opp DBE til en teknisk tilsynsorganisasjon. Men
en samlet komite sier samtidig at man har merket seg at
man ønsker dette fra TKTs side.
Jeg tror det er noe av det samme når representanten
Lund holder EØS­direktivet foran seg, som det direktør
Knut Almestad i ESA gav uttrykk for når det gjelder den
debatten jeg hadde med finansministeren om passasjer­
avgiften i Nord­Norge. Direktør Almestad gav da uttrykk
for at han var lei av å bli gjort til syndebukk for de ord­
ninger som Regjeringen iverksatte. Dialog kunne løst det
problemet. Derfor pekte jeg også i mitt innlegg på at jeg
var glad for og håpet på at det finansminister Schjøtt­
Pedersen uttalte i Nordlys den 3. mai, nå var den politikken
som Regjeringen stod for. Der ble det hevdet at det ikke
var skygge av tvil om at Regjeringen ønsket å oppretthol­
de fritaket for passasjeravgift i Nord­Norge, til tross for
at han hadde sagt noe annet i svaret til meg.
Karin Andersen (SV): Samferdsel er et viktig ele­
ment i denne debatten, og da har jeg på vegne av SV en
utfordring til de såkalte vegpartiene. Et problem på vege­
ne i distriktene er at det er mye tungtransport der. I det
området av landet jeg kommer fra, er mye av denne
transporten tømmertransport. Mye av den burde absolutt
ha gått på jernbane. Tømmeret må fram til jernbanen,
men derfra og ut av distriktet burde det ha gått på jernba­
ne. Dette gjelder også andre steder av landet.
Så ser vi nå at i område etter område mister NSB
transporten av tømmer. Flere og flere tømmerbiler kom­
mer ut på vegen. Det ene er at det blir trafikkfarlig, det
andre er at det ødelegger vegene, og det tredje er at det
også sprenger kapasiteten, slik at det presser seg fram
nye investeringer. Hva er grunnen til at flertallet ikke er
enig med SV i å fjerne kjørevegsavgiften for slike vogn­

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken
2001 3589
laster? Kjørevegsavgiften for kombinerte transporter er
fjernet, og det er bra. Men hva er grunnen til at man skal
ha en konkurranseulempe for jernbanen på disse trans­
portene som det hadde vært så viktig å få ut av vegen? I
mitt område er det også mange smale veger, og det gjør
at disse tunge transportene utgjør et stort trafikksikker­
hetsproblem.
Det er veldig vanskelig å forstå hvorfor partier som
sier de både er for gode veger og mot avgifter, ønsker at
denne avgiften skal bli stående. Det er i hvert fall veldig
lite hensiktsmessig hvis man er opptatt av at transporten
skal foregå både på en miljøvennlig og på en minst mulig
trafikkfarlig måte, og at man kan utnytte den kapasiteten
man har, på en langt bedre måte enn i dag.
I tillegg til det kunne det også være interessant å høre
hvordan de andre partiene kunne tenke seg å organisere
den framtidige luftfarten i Norge. Når man ser at vi etter
hvert antakeligvis står igjen med ett selskap, og at kon­
kurransen ikke har gitt oss spesielt billige priser, men
svært dyre priser i distriktene, kunne det ikke da være
slik at flere kunne være enig i at man burde legge flere av
disse rutene ut til offentlig kjøp? Det er vel ingen realis­
me i å tro at markedet skal kunne gi en pris på flytrans­
port i distriktene som er slik at vanlige folk skal kunne
ha noen nytte av det. Disse transportene blir i så fall så
dyre at det bare er et tilbud til de som får reisa betalt, en­
ten av Stortinget eller av en bedrift.
Inger Stolt­Nielsen (TF): Ikke ganske uventet kom
avslutningen på denne debatten til å dreie seg en del om
samferdsel, og det gjenspeiler det som er problemet ute i
Distrikts­Norge: Det er mangel på samferdsel. Jeg må få
lov til å understreke at Høyre har gjort det rette ved vir­
kelig å satse på samferdsel gjennom hele denne perioden.
Det som skremmer meg, er planene for neste periode,
hvor man ser ut til å tilpasse seg et sentrum som ikke vil
betale for samferdsel.
At det har vært en overinvestering i Oslo­området i
forhold til hva som har skjedd ute i distriktene, kan det
ikke være noen tvil om. Når en ser at man på Østlandet
truer med å sprenge bomstasjonene i luften fordi det kos­
ter 15 kr å passere med privatbil og 30 kr med nyttelast,
og vet at det koster 1 300 kr å få nyttelasten gjennom
Fjærlandstunnelen, når vi vet at det bare på strekningen
mellom Bergen og Stavanger, altså i min region, er syv
betalingspunkter for lasten, som skal passere to ferger og
fem bomstasjoner, og det planlegges to til, forteller det
litt om hvor stort problem dette faktisk er for Distrikts­
Norge.
Når det i scenarioet for Vestlandet skisseres at i indre
fjordstrøk og dalstrøka innafor skal det være opplevel­
sesregioner og gamlehjem for folk som snakker nynorske
dialekter, fordi dette er områder som er så næringsfattige
at de ikke klarer å investere i tilstrekkelig infrastruktur
selv, og staten vil ikke gjøre det, blir jeg betenkt over ut­
viklingen fremover. Når jeg ser at en ser for seg at de
maritime kompetansemiljøene på Nordvestlandet vil bry­
te sammen, og at de maritime miljøene i Sørvest­Norge
vil klare omstillingen, forteller det noe om en styrt ned­
legging av distriktets tradisjonelle næringsliv, som virker
skremmende på oss som kommer fra distriktene, og som
er glad i disse distriktene og gjerne vil ha en fortsatt bo­
setting der. Jeg ser også i planene for hvordan de befolk­
ningssvake områdene skal opprettholdes, at her skal det
være tilstrekkelige rettighetsoverføringer til de gamle til
å holde gående sykehjem med offentlige arbeidsplasser,
og det er også en form for distriktsutvikling som virker
litt skremmende. Men Regjeringen har lovet at de skal
flytte ut statlige arbeidsplasser. Det håper jeg at de står
fast på, for det er klart at statlige arbeidsplasser lagt i
kompetanseregioner vil lette presset på østlandsområdet,
og det vil gi stabile arbeidsplasser ute i distriktene. Det
har distriktene god bruk for.
Jan Sahl (KrF): Det var representanten Erna Sol­
bergs henvendelse til meg som gjorde at jeg følte behov
for bare en liten oppklaring. Jeg tror ikke vi er så veldig
uenige, for mitt poeng var først og fremst å framholde at
når man snakker om et subsidiert Distrikts­Norge, må
man også se på hvor de statlige investeringene har gått de
siste årene, og hvor de kommer til å gå i framtiden. Jeg er
svært glad for at vi har fått en ny hovedflyplass som fun­
gerer veldig godt, og jeg er glad for Rikshospitalet. Men
vi må ta dette med i den debatten vi står overfor, og så
må vi stå sammen om å ta livet av myten om at Distrikts­
Norge er så voldsomt subsidiert.
Jeg minner om de store investeringene vi står framfor.
Det gjelder IT­Fornebu, det gjelder opprydding i Bjør­
vika, det gjelder ny opera, det gjelder dobbeltspor i begge
retninger for jernbanen rundt Oslo, det gjelder Østfold­
pakke 1 og 2 og det gjelder E18. Det gjelder sågar kan­
skje ny seksfelts innfartsvei til Oslo. Alt dette er nødven­
dig. Jeg mener det må være med på å balansere debatten
om distrikt og sentrale strøk. Så kan man kanskje være
villig til å legge bort litt av tenkningen omkring den sub­
sidieringen som i en viss grad er kompensasjon for de
ulempene det er med det lange landet vi har, med store
avstander til markedene.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Fyrst til ei open­
berr misforståing i replikkvekslinga mellom statsråden
og meg. Det gjeld utflytting av statlege arbeidsplassar.
Det er ikkje slik at Senterpartiet ynskjer nye utgreiingar.
Vi veit at vi sjølve var med og la grunnlaget for ut­
merkte utgreiingar, som statsråden no har høve til å følg­
ja opp.
Eg forstår Eirin Faldet slik at ho trur at f.eks. rappor­
ten «Desentralisering og IKT» låg i departementsskuffe­
ne medan Odd Roger Enoksen var statsråd. Det er full­
stendig feil. Den kom idet han gjekk av. Det var grunnla­
get for at ikkje vi hadde høve til å følgja den opp. Vi
registrerer at det var mellom 1 000 og 1 500 arbeidsplas­
sar -- det var endå fleire, men i fyrste omgang mellom
1 000 og 1 500 arbeidsplassar -- som kunne flyttast ut på
eit års tid, så der hadde Arbeidarpartiet alle høve. Det er
mange som er opptatt av utflytting av statlege arbeids­
plassar. Førre fredag hadde Landssamanslutninga for ny­
norskkommunar sitt landsting, og dei bad om at nokre av

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken 2001
3590
desse arbeidsplassane vart lagde i deira kommunar for å
styrkja dei når det gjeld det skeive forholdet som i dag er
i det offentlege mellom bokmål og nynorsk.
Så spør representanten Erna Solberg om kva som ei­
gentleg ligg i Asplan Viak­rapporten. Det verkar på meg
som om Høgre trur at dette var ein rapport som gjekk
over eitt år. Det var faktisk ein rapport som gjaldt ein ti­
årsperiode. Det er ein rapport som heilt tydeleg viser at
når no store investeringar er over i dei mest sentrale aust­
landsområda, skal det på nytt vera mogleg å vri investe­
ringane til distrikta.
Distriktspolitikk er ikkje bistand. Lokalsamfunna
langs kysten og i innlandet yter svære bidrag til storsam­
funnet, fordi dei varetar jord, skog, hav, vasskraft osv.
På meg verkar det som om St.meld. nr. 34 i for stor grad
frå Arbeidarpartiets side ber preg av eit pliktløp, når dei
av distriktskommunane som det her skal fokuserast på,
altså er desse såkalla småsamfunnskandidatane. Halvpar­
ten av kommunane i dette landet hadde tilbakegang i folke­
talet i fjor. Eg har eit spørsmål til statsråden: Kor man­
ge kommunar av desse er det som skal få høve til å delta
i småsamfunnssatsinga?
Så heilt på tampen ei utfordring til Arbeidarpartiet:
Arbeidarpartiet har i kveld høve til å medverka til at IKT
når utover dei mest sentrale områda, der marknaden ikkje
når, ved å stemma for framlegg nr. 1. Dei har dermed òg
høve til å distansera seg frå Framstegspartiets politikk i
praksis.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg registrerer at Senter­
partiet ofte blir nevnt i den debatten vi nå har hatt. Det
synes jeg er bra, og vi skal definitivt gi de øvrige partiene
på Stortinget en grunn til å nevne Senterpartiet mange
ganger i debatter om distriktspolitikk. Det er et særdeles
viktig område vi her debatterer, og det er påfallende bl.a.
hvor liten interessen er fra medias side for en debatt som
har stor betydning for utvikling av Distrikts­Norge fram­
over, i en tid da vi ser at det nærmest kommer stormkast
fra ulike deler av landet i forhold til den utvikling som
mange føler man er utsatt for, med nedgang i folketall,
med sentralisering av makt og kapital i stadig større grad
-- en utvikling som gjør at mange bygdesamfunn og man­
ge distriktssamfunn føler at de blir utarmet.
Jeg tror faktisk at på en del områder burde det ligge til
rette for at iallfall en del av de partiene som har deltatt i
denne debatten, skulle kunne ha felles tankegods. Det er
litt forstemmende å se at man bruker tid bl.a. til å fremme
påstander som ikke har rot i virkeligheten -- som når re­
presentanten Eirin Faldet hevder at Enoksen har latt rap­
porten om desentralisering og IKT ligge i skuffen. Den
rapporten ble altså faktisk avgitt i slutten av februar i år
2000, knappe to uker før regjeringen Bondevik gikk av,
og før regjeringen Stoltenberg overtok. Jeg har den alde­
les ikke liggende i skuffen, jeg har aldri hatt den liggende
i skuffen. Blant annet har jeg den her i dag, og den rap­
porten har vært flittig studert, for jeg tror nemlig den gir
et godt grunnlag for desentralisering av statlige arbeids­
plasser. Og jeg er glad for at statsråden har signalisert så
klart at hun akter å følge opp det arbeidet som det ble lagt
til rette for gjennom den rapporten.
I 1998 foreslo sentrumsregjeringen utflytting av 60 ar­
beidsplasser. Det var det første forslaget om utflytting
som kom fra sentrumsregjeringen. Det ble nedstemt av
Arbeiderpartiet og Høyre i fellesskap. Man sa nei til ut­
flytting, og man brukte ganske sterke ord også om konse­
kvensene av utflytting, «tvangsflytting av folk» ble brukt
som et begrep. På det grunnlag valgte vi en annen inn­
fallsvinkel til utflytting, ikke utflytting av hele institusjo­
ner, men utflytting av arbeidsplasser som skulle gjøre det
mulig å bruke moderne teknologi til desentralisering av
arbeidsplasser. Der tror jeg det er mye å hente, og jeg er
glad for at statsråden har sagt at det arbeidet som ble
igangsatt fra vår side, skal følges opp.
Så sier statsråden at denne regjering har fått vedtatt reg­
ler for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Ja, jeg er
glad for at Regjeringen har fått vedtatt en kgl. resolusjon
om lokalisering av statlige arbeidsplasser. Og jeg regis­
trerer at Regjeringen må påføre seg selv en kgl. resolu­
sjon for å være sikker på at vedtakene blir fulgt opp. Men
det er altså ikke riktig at det er denne regjeringen som har
gjort det vedtaket. Og da skal jeg sitere fra debatten den
27. april 1999, hvor jeg som statsråd i Kommunaldeparte­
mentet sa følgende:
«som hovedprinsipp» skal «alle nye statlige oppgaver
lokaliseres utenfor Oslo. Unntak fra dette prinsippet
skal begrunnes særskilt. Dette er et særdeles viktig til­
tak som ingen tidligere har foreslått.»
Det er altså ikke denne regjering som har laget de ret­
ningslinjene. (Presidenten klubber.) Det var vedtatt i
1999, og det var redegjort for det i min distriktspolitiske
redegjørelse i april i 1999.
Og så vil selvfølgelig (presidenten klubber igjen)
statsråden hevde at det nå foreligger en kgl. resolusjon ...
Presidenten: Taletiden er omme.
Odd Roger Enoksen (Sp): Ja, jeg registrerer det.
Lodve Solholm (Frp): Grunnen til at eg tok ordet,
var at Jan Sahl gjorde seg skuldig i to feil. For det første
gjaldt det ikkje replikkordskiftet med Anita Apelthun
Sæle, det var med Magnhild Meltveit Kleppa.
Det andre er -- og det er jo vesentleg -- at dersom pasi­
enten er frisk, treng han ikkje medisin. Og dersom ein gir
ein pasient som er frisk, medisin, vil han faktisk bli av­
hengig. Det er det som er clouet ved vår politikk, for vi
meiner at å tømme distrikta for verdiskapinga gjennom
høge skattar og avgifter som blir trekte inn til Oslo, for så
å bli administrert via byråkratar, med kva det kostar, for
så å bli delte ut igjen til distrikta, det er å gi medisin. I
staden seier Framstegspartiet: Lat verdiane få bli der dei
blir skapte! Lat dei der ute som skapar verdiane, få mog­
legheita til å skape nye verdiar og bruke midlane, og lat
storsamfunnet vere med og legge til rette for infrastruk­
tur! Då får du ein frisk pasient som ikkje treng medisin.
Og når vi veit at 60 pst. av verdiskapinga går føre seg

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken
2001 3591
langs kysten vår, eksklusive oljenæringa, då skjønar ik­
kje eg kvifor vi skal bruke denne forma for politikk.
Det er riktig som Einar Johansen påpeikte, at Fram­
stegspartiet ikkje har ein særskild distriktspolitikk. Nei,
men vi har ein politikk som også er tilpassa distrikta, for
gjennom vår politikk vil distrikta få moglegheit til å
blomstre og bløme. På den måten kan vi få oppegåande
distrikt, på den måten kan vi no legge til rette for dis­
triktsnæringa og kanskje den framtidsnæringa vi ser,
den næringa som skal overta etter oljealderen, nemleg
havbruk i stor og vid forstand, som kan gi oss verdiar til
kanskje 250 milliardar kr i året. Men dersom vi ikkje
legg forholda til rette for dette no, øydelegg vi den mog­
legheita vi har. Og dersom vi då skal halde på og pøse
inn overføringar -- som jo er pengar som er skapte ute i
distriktet -- kvifor kan dei ikkje få vere igjen der ute,
slik at distrikta får moglegheita til å bløme og blomstre
og hente kompetanse og gjere det attraktivt å bu og dri­
ve der ute?
Det er klart at dersom vi skal ha ein fiskeripolitikk
som den SV står for, ja, då skuslar vi det bort. Einar Jo­
hansen har jo rett i at SV viser at dei ikkje har greie på
dette og kunnskap om kor dei skal ta ressursane frå.
Så vil eg til slutt ta frå representanten Meltveit Kleppa
den gleda at Arbeidarpartiet kan distansere seg frå Fram­
stegspartiet ved å stemme for forslag nr. 1. Det klarer dei
ikkje, for det har Framstegspartiet tenkt å gjere sjølv, så
dermed er ikkje det så lett.
Statsråd Sylvia Brustad: For å svare representanten
Meltveit Kleppa på hva vi legger i småsamfunnssatsinga,
så gjelder det de kommuner eller samfunn som sliter med
stor fraflytting, og som er langt fra sentra. Vi får komme
mer konkret tilbake til hvilke det er, og hvilken innret­
ning satsinga skal ha, men jeg er glad for at et flertall i
Stortinget støtter opp omkring den politikken.
Så registrerer jeg at både representanten Meltveit
Kleppa og representanten Enoksen her har ganske sterke
utfall og ord i forhold til Arbeiderpartiets distriktspoli­
tikk. Jeg må fortsatt si at jeg syns det er en noe underlig
debatt, særlig tatt i betraktning at det kanskje er de partie­
ne som står nærmest hverandre i distriktspolitikken. La
nå det ligge. Men når det her sies at denne Regjeringa
måtte ha en kgl. resolusjon for å vedta nye retnings­
linjer for statlig lokaliseringspolitikk for å få gjort noe, er
altså det galt. Vi mente det var riktig å ha en kgl. re­
solusjon på det fordi vi faktisk mener noe med det -- ikke
bare for å vedta det, men også for å flytte ting ut. Men det
er ikke sånn at vi måtte ha det for å gjøre noe med det.
Nei, det er bare å gå inn og studere resultatene som er
oppnådd etter drøyt ett år, nemlig 200 utflyttede arbeids­
plasser. Vi har nedsatt en egen gruppe for å følge opp
rapporten som heter «Desentralisering og IKT», som fle­
re har vært inne på her. Det kommer til å komme flere re­
sultater i nær framtid. Men jeg er ikke så veldig opptatt
av å lage flere planer eller flere utredninger. Det er vel
ikke det vi trenger mer av! Det vi trenger, er å få flyttet
disse arbeidsplassene ut. Da trenger vi ikke mer planer.
Da trenger vi å få vedtatt å få flyttet flere konkret ut, og
det akter denne Regjeringa å komme med forslag om i
nær framtid -- flere enn de 200 vi allerede har fått flyttet.
Så må jeg også si -- jeg lot være å kommentere det i
mitt første innlegg: I sitt første innlegg sa representanten
Meltveit Kleppa noe sånt som at Arbeiderpartiet driver
en bevisst sentralisering, og at sentrumsregjeringa greide
å stoppe flyttestrømmen -- litt fritt sitert, og jeg får ta for­
behold om at jeg siterer helt riktig, men det var i hvert
fall sånn jeg hørte det. Jeg har ikke syntes det har vært
noe poeng å polemisere mot det, men det er ikke slik at
flyttestrømmen stoppet under sentrumsregjeringa. Det
var faktisk slik at det flyttet flere ut enn det antallet som
flyttet inn, f.eks. Dette bare viser at vi sliter med ganske
store sentraliseringstendenser i vårt samfunn.
Jeg føler at meldinga og den innstillinga som ligger til
grunn fra flertallet her i salen, er bidrag for å prøve å gjø­
re noe med det vi ser omkring oss. Ingen av oss kan ved­
ta hvor folk skal bo, men vi kan bli enda flinkere til å leg­
ge forholdene til rette. Men da er det kunstig når Senter­
partiet fra denne talerstolen fortsatt prøver å framstille
det som en motsetning å skulle ta vare på de små dis­
triktskommunene ute og også å satse på bygdebyer eller
på regioner. Vi er helt avhengig av å ha sterke regioner
etter Arbeiderpartiets mening, hvis vi skal greie å opp­
rettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, for dagens
unge kvinner og menn krever mer enn bare arbeidsplas­
ser når de skal bestemme hvor de skal bosette seg. Da er
det også en erkjennelse at ikke alle små kommuner greier
å tilby alt det unge mennesker i dag krever, og da må vi
ha sterke regioner.
As m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Sentrumsregjerin­
ga bremsa flyttestraumen. Eg har ikkje brukt ordet stop­
pa, eg har brukt ordet bremsa i forhold til det tal fortel.
Når vi i Senterpartiet ynskjer ein plan for utflytting av
arbeidsplassar, er det fordi det er kommunar og lokal­
samfunn i dette landet som gjerne ynskjer ei førebuing
over tid. Statsråden har no gitt fylkeskommunen ei vik­
tigare rolle som utviklingsaktør når det gjeld næringsut­
vikling. Både frå fylkeskommunen og frå SND si side er
det behov for den same planlegginga. Det er vårt ut­
gangspunkt -- ikkje for å vanskeleggjera ting, men faktisk
for å skaffa noko meir oversikt over kva arbeidsplassar
det går an å flytta ut, og ikkje minst for å førebu dei ar­
beidsplassane som her blir involverte.
Så registrerer eg at statsråden tar Nationen som san­
ningsvitne for noko eg har sagt, og trur meir på Nationen
enn på det som eg har både sagt her i dag og skrive i inn­
stillinga. Det får vera hennar val, men lat meg streka un­
der ein gong til: Frå Senterpartiet si side er poenget både
-- og, ikkje berre ei einsidig satsing på bygdebyar, som
forresten heile komiteen står samla om å streka under er
nødvendig, men òg ei satsing på distriktskommunane i
dette landet, og då ikkje berre på nokre få, slik eg no for­
står at denne småsamfunnssatsinga vil innebera, men
faktisk slik at det gir dei kommunane i dette landet som

Em. 11. juni -- Distrikts­ og regionalpolitikken
Trykt 28/6 2001
2001
3592
ynskjer å vareta sine velferdstilbod, sine arbeidsplassar
og sin folkesetnad, nye moglegheiter. Og då trengst det
eit både -- og, både bygdebyar og satsing på dei andre
kommunane. Der går det dessverre eit skilje mellom
Arbeidarpartiet, som strekar under at dei vil halda ved
lag hovudtrekka i busetjingsmønstret og arbeida for like­
verdige levekår, og Senterpartiet, som synest Arbeidar­
partiet følgjer dette altfor lite opp i praksis.
Steinar Bastesen (TF): Det har vært nevnt litt om fiske­
riene og dette med at fabrikktrålerne skal legges i
bøyer og så skal man overføre kvotene til sjarker. Det er
ikke sånn systemet fungerer. Fabrikktrålerne har en andel
av trålernes kvote, og hvis fabrikktrålerne blir lagt i bøy­
er, blir det de andre trålerne som får den andelen. Hvis
man skal forandre på hele dette systemet, er det en lengre
prosess, og det er ikke sjarkene som får den fisken i førs­
te omgang. Det er en omfattende prosedyre som må set­
tes i sving, og den skal aksepteres både av organisasjoner
og av politikere, så den saken er ikke løst med et penne­
strøk.
Vi har fått en torskestopp. Vi har mange båter som
ligger i land på grunn av at det har vært for stor tilgjenge­
lighet og for effektiv flåte. Det som forundrer meg litt, er
at fiskeriministeren har stoppet det såkalte ungdomsfis­
ket. Hvilke signaler gir det til ungdom i distriktene, som
hadde den muligheten å kunne delta i fiske og tjene noen
kroner når de hadde sommerferie? Samtidig opplever vi
at turistene fisker 17 000 tonn fisk som de fileterer og tar
ut av landet. Det er ikke stoppet.
Jeg må si noen få ord i debatten om at distriktene får
overføringer. Overføringer fra hvem? Arbeidsplassene
og verdiene skapes i distriktene. Vannkraft og strøm
f.eks., som vi har i lyspærene, kommer ikke fra Oslo, det
kommer fra distriktene. Vi må få slått i hjel myten om at
det er distriktene som er problemet. Uten distriktene dør
byen -- så enkelt er det. Det er ingen fordel for verken det
ene partiet eller storsamfunnet å samle folk i Oslo og tett­
bygde strøk og skape enda mer press.
Jeg må si noen få ord om fraktenæringen, som også er
distriktsbasert, og som gir arbeidsplasser i grissgrendte
strøk, der mannskapene kommer fra. Vi har hatt 30 kon­
kurser i fjor i fraktenæringen på grunn av lover, regler og
avgifter som gjør det umulig å få lønnsom drift, og vi får
utenlandske fartøy som seiler på norskekysten mellom
havnene. Er det ikke på tide å fatte et vedtak om at vi
skal ha norske sjøfolk på norske fartøy?
Berit Brørby (A): Det er på dette tidspunktet antake­
lig slik at det er ingen her inne som blir overbevist i
spørsmålet om hvem som gjør mest for distriktene, så jeg
tror vi nå kanskje kan nærme oss en avrunding av debat­
ten.
Representanten Meltveit Kleppa hadde et fromt ønske
om at Arbeiderpartiet ville støtte forslag nr. 1. Det skulle
da være som et slags bevis på at Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet ikke står sammen i distriktspolitikken.
Jeg tror saksordføreren har fulgt dårlig med i timen hvis
hun ikke har fått med seg at det har kommet tydelig fram
at det er stor forskjell på Fremskrittspartiets distriktspoli­
tikk, som de selv definerer som ingen politikk, og det Ar­
beiderpartiet står for. Men jeg kan på slutten av denne
debatten glede representanten Meltveit Kleppa og innfri
hennes fromme ønske om at også Arbeiderpartiet kom­
mer til å støtte forslag nr. 1, så da er det faktisk hele
komiteen som gjør det.
Presidenten: Inger Stolt­Nielsen har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Inger Stolt­Nielsen (TF): Det er noe nesten schizo­
frent over Senterpartiet. Det er jo helt opplagt for alle at
Senterpartiet er samarbeidspartner til Arbeiderpartiet.
Jeg kan ikke begripe hvorfor de tar avstand fra sin egen
politikk. Når Senterpartiet viser til at det var mindre ut­
flytting fra distriktene i den tiden Bondevik satt i regje­
ring, var det jo fordi sentrum ble holdt i ørene av ansvar­
lige folk. Senterpartiet lå på magen og fridde til Ar­
beiderpartiet hele tiden, og da de fikk ja på frieriet og for­
lovelsen ble inngått, varte det ikke lenge før vi så det
sanne ansiktet. Jeg synes faktisk at Senterpartiet skal inn­
rømme det: Senterpartiet er et parti som hører sammen
med Arbeiderpartiet. Det får de bare vedstå seg. Det ser
jo alle andre. Så jeg skjønner ikke at ikke Senterpartiet
selv kan klare å innrømme det som hele resten av Stortin­
get ser. De har giftet seg med Arbeiderpartiet, og jeg har
ikke sett noen skilsmissesøknad.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Berre ein kort
sluttmerknad frå mi side til Inger Stolt­Nielsen.
Det er heilt rett at i denne saka som gjeld distrikts­ og
regionalpolitikken, står Senterpartiet i lag med Kristeleg
Folkeparti, SV og Arbeidarpartiet om å halda ved lag ho­
vudtrekka i busetjingsmønstret og arbeida for likeverdige
levekår i distrikta. Så er det òg slik at når vi har utfordra
Arbeidarpartiet i dag, er det fordi desse tre partia meiner
det ikkje er samsvar mellom det Arbeidarpartiet seier dei
vil gjera, og den manglande viljen dei viser i denne mel­
dinga til å ta distrikta og den verdiskapinga som der
skjer, på alvor. Eg synest representanten Erna Solberg frå
Høgre fekk det klart fram då ho i byrjinga av sitt innlegg
forklara kva for problem ho hadde med å få tak i kva
Arbeidarpartiet ville i distriktspolitikken, utover alle dei
orda som vart brukte.
Så er det òg slik at Senterpartiet sjølvsagt ikkje er like
fornøgd med alt vi fekk til i regjering. Vi har forståing
for at òg andre parti kan ha problem i forholdet mellom
ord og handling. Eg vil understreka at saka i dag fyrst og
fremst handlar om framtida for distrikta. Det er ikkje kva
Senterpartiet eller andre parti, inkludert Arbeidarpartiet,
har gjort før, men det er kva vi vil gjera framover. Eg
registrerer no med den største glede at ein samla komite
bed Regjeringa om å gå gjennom dette for å sjå på kva
som kan gjerast for å sikra IKT òg i dei distrikta dit
marknaden i dag ikkje når. Der ligg det verkeleg nye
moglegheiter for mange arbeidsplassar i mange kom­
munar.

Forhandlinger i Stortinget nr. 242
Em. 11. juni -- Virksomheten til Posten Norge BA
S 2000­2001
2001 3593
Inge Myrvoll (SV): Først en liten fiskeripolitisk
kommentar. Det er jo et problem når 80 pst. av den tors­
ken som tas med trål og snurrevad, er under to og en
halv kilo. Når vi i tillegg vet at fabrikktrålerflåten ikke
har noen positive funksjoner for kysten, så er det viktig å
bygge ned den. Men vi må samtidig også redusere kvote­
ne for trålerflåten for øvrig, og det som er viktig der som
en langsiktig strategi -- ingenting skjer fra dag til dag -- er
at konsesjonene til dem som skal levere til fabrikkene,
blir fulgt opp på en skikkelig måte, og det har ikke
skjedd. Og det er altfor mye av frysetrålen som leverer på
land direkte for å eksportere ut, uten at det går til bearbei­
delse. Så i en langsiktig fiskeripolitisk strategi er det vik­
tig å bygge ned trålerflåten og overføre dette til kystfiske­
flåten.
Så har jeg stilt noen spørsmål som jeg ikke har fått
svar på, og det får jeg sikkert ikke nå heller, men jeg vil
gjenta et par av dem. Siden Fremskrittspartiet mener at
6 000 kr er for dyrt for en tur/returbillett Oslo--Tromsø,
mener de da at 5 750 kr er en høvelig god pris, siden den
eneste endringa de vil gjøre, er å fjerne passasjeravgifta,
som gir et utslag på 250 kr dersom selskapene reduserer
prisen, men det er også en betingelse? Eller kan de gå inn
for offentlig kjøp på stamrutenettet, hvor vi politisk kan
sette prisene, og så får vi et anbud, og de som kommer
med det beste anbudet, får det? Hvorfor kunne ikke sen­
trumspartiene, som også er opptatt av dette med flypriser
-- og vi vet at de som har de aller dyreste prisene, er de
som må kombinere flyging på kortbanenettet og stamrute­
nettet -- ha støttet oss da vi foreslo 30 pst. reduksjon i
prisen ved neste anbud? For det kan vi politisk fastsette,
og så betyr det at anbudet blir høyere, som jeg sa, ca.
255 mill. kr i året, ifølge departementet, hvis man ønsker
å ha en distriktsvennlig transportpolitikk. Hvorfor er det
sånn, når man i dag er så opptatt av investeringene på
samferdselssida at det var under sentrumsregjeringa at
Nord­Norge var desidert på bunnen når det gjaldt vegin­
vesteringer i nyere tid? Investeringene har aldri vært så
lave. Hvorfor gjorde man ikke noe da man satt i regje­
ring? Verken Høyre eller Fremskrittspartiet hjalp til, det
skal innrømmes, og heller ikke Arbeiderpartiet senere.
Men den dårligste perioden i den landsdelens historie når
det gjelder investeringer på vegsida, var under sentrums­
regjeringa. Jeg nevner ikke jernbanesida, for der er de jo
tilnærmet null uansett. Men det er mulig det er vanskelig
å svare på disse spørsmålene.
Jan Sahl (KrF): Jeg skal være ganske kort. Men først
til Inge Myrvoll: Representanten Inge Myrvoll vet svaret
på det spørsmålet. Sentrumspartiene og SV jobbet hardt
med flyprisene i forbindelse med Nasjonal transportplan.
Men det hjelper lite å være i et mindretall, da når vi ikke
så langt. Strategien var etter hvert å gå sammen med en
samlet komite om en merknad som gikk ut på at vi skal
ned med prisene på det regionale rutenettet. Og så vidt
jeg skjønner, gav samferdselsministeren i et innlegg også
uttrykk for at han har oppfattet det.
Og så bare helt kort til Lodve Solholm og hans kom­
mentar med hensyn til Fremskrittspartiets distriktspoli­
tikk. Det er helt rett at 60 pst. av verdiskapingen foregår i
distriktene, og det er nettopp på grunn av den distriktspo­
litikken som har vært ført. Men Fremskrittspartiets medi­
sin er jo å ta vekk all distriktsstøtte, og da er spørsmålet:
Blir det fortsatt 60 pst. verdiskaping i Distrikts­Norge?
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 19.
(Votering, se side 3624)
S a k n r . 2 0
Innstilling fra samferdselskomiteen om virksomheten
til Posten Norge BA (Innst. S. nr. 275 (2000­2001), jf.
St.meld. nr. 26 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti 10
minutter, Høyre 10 minutter, Fremskrittspartiet 5 minut­
ter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5
minutter, Venstre 5 minutter og Tverrfaglig Folkevalgte
5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Marthe Scharning Lund (A) (ordfører for saken): I
dag inviteres Stortinget til å utforme politikken for eier­
styringen av Posten Norge BA for de nærmeste årene.
Den meldingen vi i dag behandler, har som mål å infor­
mere om de vedtak som er fattet eller iverksatt i forrige
planperiode, og om de sentrale utfordringene og planene
for de kommende årene.
Som eiere er det mange ting vi bør være opptatt av,
uten at vi skal gå inn i den daglige driften av selskapet,
noe som i dag er styrets og konsernledelsens oppgave.
Vår oppgave som eiere er å stake ut den kursen vi mener
er riktig for Posten de nærmeste årene.
Som eiere skal vi også stille noen krav til selskapet i
forhold til hva vi forventer av f.eks. avkastning og utbyt­
te, bl.a. at Posten oppfyller de samfunnspålagte forplik­
telsene på en god måte. Vi skal stille krav om at selska­
pet skal være opptatt av å kunne gi et tilbud av post­
tjenester tilpasset de enkelte kundegruppenes behov og til
konkurransedyktige priser. Samtidig forventes det at sel­
skapet klarer å ta ut effekten av de store omstillingene
som er på gang, og at Posten skal være en attraktiv og
god arbeidsplass. Vi forventer at selskapet er i stand til å
utnytte teknologien slik at en kan opprettholde eller etab­
lere desentralisert virksomhet.
Posten har de senere årene slitt økonomisk. Lønnsom­
het og effektivitet har vært områder hvor selskapet har
hatt til dels store problemer. Som følge av dette ble det
innført en ny konsernstruktur i 2000, samtidig som det er
vedtatt store endringer av ekspedisjonsnettet, sorterings­
242

Em. 11. juni -- Virksomheten til Posten Norge BA 2001
3594
strukturen og de administrative funksjonene. Disse gre­
pene har som mål å bidra til effektivisering av driften
samt å bedre kundeservicen og tilgjengeligheten. Det vil
forhåpentligvis også føre til betydelige kostnadsreduk­
sjoner. En samlet komite stiller seg positiv til disse om­
leggingene og vil legge særlig vekt på at det nå vil bli let­
tere å kunne tallfeste og måle resultater, samtidig som
Posten bedre skal kunne ivareta de krav som kunden stil­
ler.
I omstillingsperioden -- fram til 2005 -- vil Posten
gjennomgå til dels store forandringer, ikke minst på per­
sonalsiden. I dag utgjør personalkostnaden til selskapet
hele 65 pst. av driftskostnadene. I alt er det planlagt en
bemanningsreduksjon på om lag 5 000 årsverk, eller nær
6 000 arbeidsplasser. Dette er naturligvis en stor belast­
ning for de ansatte i selskapet, da det ikke lenger er mu­
lig å tilby annen jobb i Posten. Ledelsen og de ansatte i
selskapet har til nå funnet tilfredsstillende løsninger for
nedbemanningen, og jeg finner det riktig å påpeke de an­
sattes innsats og holdning i arbeidet med å nedbemanne
og omorganisere Posten. Her har en tøff prosess blitt så
smidig som mulig fordi de ansatte og ledelsen har samar­
beidet godt. Et flertall -- uten Høyre og Fremskrittspartiet
-- ønsker å påpeke det gode samarbeidet Posten og perso­
nalorganisasjonene har hatt gjennom omstillingsavtaler,
og vi forutsetter at dette videreføres.
Da vi for noen få dager siden vedtok å endre noen av
særlovene til BA­selskapene, mente det samme flertallet
at ordningen med ventelønn og fortrinnsrett til ny jobb i
staten først skulle avvikles etter omstillingsperiodens
slutt, i 2005. Her viste igjen Høyre og Fremskrittspartiet
at de ikke er opptatt av samarbeidet mellom arbeidstake­
re og arbeidsgivere. Partene var blitt enige om å vente til
2005 før de fjernet ordningen med ventelønn og for­
trinnsrett, mens Høyre og Fremskrittspartiet ønsket å
fjerne ordningen fra i dag av. Det er svært viktig for ko­
miteens flertall at de ansatte, som i dag gjennomgår store
omstillinger, får ryddige og ikke minst trygge rammer å
forholde seg til i tiden fremover.
Da omstruktureringen av Posten startet, ble det fra fle­
re hold uttrykt skepsis til hvordan tjenestetilbudet til kun­
dene ville utvikle seg, ikke minst i forhold til nedlegging
av postkontor og innføring av landpostbud. I ettertid kan
vi konstatere at de aller fleste brukere av landpostbud
mener at de har fått en tjeneste som oppfyller de service­
krav de stiller til Posten. Når Posten i dag varsler en
gjennomgang av landposttjenesten, er det svært viktig at
en eventuell omlegging av tjenesten ikke fører til at bru­
kerne får et dårligere tilbud enn det de har i dag.
Når det gjelder Postens ekspedisjonsnett, er det vars­
let til dels store omlegginger i årene fremover. Antall
poststeder vil øke med mer enn 200, samtidig som mange
av Postens egendrevne poststeder vil bli omgjort til post­
steder drevet av samarbeidspartnere, som f.eks. Post i
Butikk eller Post i Offentlig servicekontor. Her er det
viktig for komiteen å understreke at det ikke må legges
ned noe poststed før et annet tilbud er etablert i området.
Det må være en omlegging som vil øke servicetilbudet til
kundene i form av lengre åpningstider og tilgjengelighet.
Det er også svært viktig at de nye poststedene oppfyller
konsesjonen, slik at kundene vil bli tilbudt basistjeneste­
ne, uansett hvor de bor i landet.
Posten har hatt problemer med å oppfylle konsesjons­
kravet om fremføring av A­post. For første gang har Pos­
ten nå klart fremføringskravet på 85 pst. Dette viser at ut­
viklingen går i riktig retning, og at Postens arbeid med å
forbedre kvaliteten på fremføringen av A­post virker.
Det er selvfølgelig naturlig for et selskap å bestrebe seg
på å gi sine kunder et så godt servicetilbud som mulig, og
vi forventer heller ikke annet enn at Posten vil fortsette
sitt arbeid med å forbedre sine tjenester.
Jeg synes det er litt underlig at sentrumspartiene her
velger å skjerpe kravene til fremføring av A­post, mot
det tidligere angitte kravet om 93 pst. Så vidt jeg vet, var
det tidligere samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll
som reduserte kravet overfor Posten, med den begrunnel­
se at en fremføringsprosent på 93 var helt urealistisk for
selskapet å oppnå. Jeg vet ikke helt hva som har forand­
ret seg så radikalt nå, men jeg kan kanskje få et svar fra
sentrumspartiene i løpet av debatten.
Store deler av Postens virksomhet dreier seg om å til­
by postale basistjenster og grunnleggende banktjenester
til kunder i hele landet. Dette er i dag områder som er
konsesjonsbelagt, og anses for å oppfylle det nødvendige
minstekrav til tilbud og service på posttjenester. Om Pos­
ten i fremtiden skal kunne oppfylle de kravene vi stiller
til selskapet gjennom konsesjon, må selskapet ha en sterk
økonomisk ryggrad. Selskapet selv har i stor grad tatt
mål av seg til å redusere sine utgifter og øke sine inntek­
ter gjennom omstilling og omstrukturering av konsernet.
Men samtidig er det viktig at staten, gjennom statlige
kjøp av posttjenester, betaler merkostnadene konsesjons­
forpliktelsene påfører selskapet.
En samlet komite vil påpeke at dagens ordning med
statlig kjøp av posttjenester ikke fungerer tilfredsstillen­
de for Posten. Vi ser det som viktig at det etableres en
modell som gir Posten større forutsigbarhet i forhold til
statens kjøp av tjenester. Komiteen vil derfor be om at
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette på
et senere tidspunkt.
For at Posten skal kunne konkurrere i et tøft marked,
er det sannsynlig at det vil være nødvendig med strate­
giske investeringer og oppkjøp for at Posten skal kunne
overleve som postselskap. Her har staten som eier et an­
svar for at selskapet har de økonomiske rammene som
skal til for at Posten skal fortsette å være en sentral aktør
i markedet. Et flertall -- igjen uten Høyre og Fremskritts­
partiet -- ser det som naturlig at en eventuell ny tilførsel
av egenkapital vil bli forelagt Stortinget.
Det er for så vidt stor enighet i komiteen om Postens sty­
ringsopplegg og utfordringer, med unntak av noen få om­
råder. På ett område deler komiteen seg, og det gjelder
fremtidig organisering av Posten som et BA­selskap eller
som et aksjeselskap. Her har et mindretall, bestående av
Høyre og Fremskrittspartiet, signalisert at de ønsker at
Posten Norge BA skal omdannes til et aksjeselskap.
Flertallet legger stor vekt på at selskapet skal være
konkurransedyktig og fleksibelt. Samtidig anerkjenner

Em. 11. juni -- Virksomheten til Posten Norge BA
2001 3595
flertallet at Posten utfører svært viktige samfunnsmessi­
ge oppgaver som bør være underlagt politiske føringer.
Vi mener at disse forholdene er ivaretatt innenfor den
formen som BA­selskapene har i dag.
Vi vet at Posten selv har påpekt visse svakheter i sær­
lovene som svekker selskapets konkurranseevne og flek­
sibilitet. Dette har vi allerede tatt konsekvensen av, da vi
for få dager siden vedtok endringer i særlovene, slik at
nettopp Posten kan konkurrere på lik linje med andre ak­
tører i markedet.
Flertallet mener at Posten i dag har stor frihet til å ut­
vikle sitt tjenestetilbud og til å velge de mest effektive
betjeningsformer så lenge de samfunnspålagte forpliktel­
sene og servicekrav er oppfylt. Flertallet ser derfor ingen
grunn i dag til å forandre på selskapsformen.
Posten har mange utfordringer fremover, hvor selska­
pet vil gå gjennom store omstruktureringer og en omfat­
tende nedbemanning. Dette vil kreve sitt både av ledel­
sen og av arbeidstakerne, og jeg vil påpeke at det står stor
respekt av et selskap som har klart omstillingene med så
stor enighet innad som Posten har klart. Klarer Posten
omstillingene og å ta ut effekten av dem, bør selskapet
være i stand til å bli en ledende aktør i markedet.
På denne bakgrunn anbefaler jeg innstillingen.
Rigmor Kofoed­Larsen (KrF): Eierskapsmeldingen
om Posten har denne gangen fått langt mindre oppmerk­
somhet enn tidligere. Det skyldes i hovedsak at de store
omstillingene allerede er vedtatt. Meldingen som ligger
til grunn for dagens debatt, fremmer ikke nye forslag om
store strukturendringer. Omleggingen til Post i Butikk,
Post i Offentlig servicekontor og Posthandel er vedtatt,
og er i ferd med å settes ut i livet. Omleggingen skal re­
sultere i at antall poststeder økes med nærmere 200.
Målsettingen for postpolitikken ligger fast. Denne
stortingsmeldingen er en «eiermelding» og inneholder
ikke vesentlige drøftelser av regulatoriske spørsmål.
Likevel er jeg glad for at et flertall er enig i at et lands­
dekkende formidlingstilbud av postsendinger til en rime­
lig pris og av god kvalitet skal sikres gjennom de krav
som fastsettes i Postens konsesjon, gjennom statlig kjøp
av posttjenester og gjennom statens eierskap i Posten
Norge BA.
For Kristelig Folkeparti har det i forbindelse med om­
leggingen vært et grunnleggende premiss at det ikke leg­
ges ned ordinære postkontor før et likeverdig servicetil­
bud er etablert i området.
Posten har varslet at de i løpet av første halvår 2001
vil vurdere landpostbudtjenesten i forhold til etablering
av Post i Butikk. I Innst. S. nr. 248 for 1999­2000 sa et
flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkepar­
ti, Senterpartiet, SV og Venstre:
«Med de omfattende omleggingene som har vært
og som nå er foreslått, vil landposttjenesten være av
avgjørende verdi for den service Posten skal yte til
kundene. Flertallet forutsetter at landposttjenesten vil
bli ført videre med samme service og kvalitetsnivå.»
Jeg er glad for at et flertall slår fast at dette fortsatt lig­
ger til grunn, og at det er viktig å opprettholde et service­
tilbud som inneholder basistjenester til alle, uavhengig
av geografiske forhold.
Jeg er glad for at et flertall understreker at omstillings­
prosessen skal gjennomføres uten at det går ut over kva­
litet på posttjenestene og på en slik måte at motivasjon
og serviceinnstilling til de ansatte opprettholdes. Det er
derfor urovekkende med det høye sykefraværet og den
sterke økningen i antall uføretrygdede som Posten sliter
med. Det er viktig, først og fremst av hensyn til de ansat­
te, at arbeidet med å snu denne utviklingen har høy prio­
ritet.
For de fleste kundene er det først og fremst viktig at
Posten utfører sine kjerneoppgaver og ivaretar sine kon­
sesjonsforpliktelser. Samtidig ligger det et inntektspoten­
sial i andre oppgaver og innsparingsmuligheter i å skille
ut ulike tjenester.
Kristelig Folkeparti, sammen med flertallet, slår fort­
satt fast at det skal legges fram sak for Stortinget dersom
viktige basistjenester foreslås skilt ut. Selskapet skal ha
frihet til å utvikle nye tjenester og velge effektive betje­
ningsformer så lenge en ivaretar de samfunnspålagte
oppgavene og tilfredsstiller servicekravene.
I departementets gjengivelse av hva en er opptatt av i
sin eierstyring av Posten, er første punkt at selskapet skal
gi staten størst mulig verdiskaping over tid. Punkt 2 er at
selskapet oppfyller de samfunnspålagte forpliktelsene på
en så god og kostnadseffektiv måte som mulig. Jeg håper
ikke dette er et uttrykk for at verdiskaping prioriteres for­
an de samfunnspålagte forpliktelsene. Jeg håper også at
en har et bredt perspektiv på verdiskaping utover avkast­
ning på kapitalen. Posten skal først og fremst være en
servicebedrift og en del av infrastrukturen, ikke et sel­
skap som i seg selv skal gi avkastning til staten som eier.
Departementet peker på tre utfordringer for Posten.
Det handler om å redusere driftskostnader, opprettholde
fokus på kvalitet og service og å bedre økonomistyrin­
gen. Departementet slår også i meldingen fast:
«Skal Posten overleve i konkurransen med andre
nasjonale og internasjonale aktører i markedet, er god
kvalitet og oppfyllelse av kundekravene helt avgjøren­
de.»
Dette er meget viktig og gis selvfølgelig full støtte av
Kristelig Folkeparti. Dette understrekes også av departe­
mentet, som sier:
«Posten har imidlertid et behov for å øke service­
nivået for å stå bedre rustet i fremtidens konkurranse.»
Og videre:
«Posten arbeider samtidig videre med å komme
frem til løsninger som bedre tilfredsstiller kravene til
rasjonell produksjon og servicenivå.»
Jeg er glad for at et flertall står fast på kravet om omde­
ling av prioritert brevpost og lettgods seks dager i uken til
alle landets husstander, med mindre ekstraordinære eller
særlige geografiske forhold tilsier noe annet. Fra Kristelig
Folkepartis side vil jeg gjerne understreke dette kravet.
Når dette er sagt, vil jeg også presisere at det kommer
mange positive tilbakemeldinger fra kunder som er vel­
dig fornøyd med posttilbudet nå. Det er også viktig å ta
med.

Em. 11. juni -- Virksomheten til Posten Norge BA 2001
3596
Stortinget har senket konsesjonskravet til hvor stor del
av A­posten som skal være framme neste dag. Posten
klarte i fjerde kvartal, som vi nettopp hørte, å oppfylle
det nye målet. Det er likevel langt til det gamle målet om
at 93 pst. skal være framme neste dag. At en nå har nådd
det nye konsesjonskravet, betyr faktisk ikke at en ikke
skal strekke seg mot et høyere mål. Det at en måtte redu­
sere målsettingen i 1998, og at det ble gjort, betyr ikke at
det også skal være en målsetting framover i alle år. Der­
for mener Kristelig Folkeparti, sammen med et flertall i
komiteen, at selv om en har nådd dette nye konsesjons­
kravet, betyr det ikke at en ikke skal strekke seg nettopp
mot et høyere mål.
Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder): Innstillingen
fra samferdselskomiteen, Innst. S. nr. 275 for 2000--2001
knyttet til St.meld. nr. 26 for 2000--2001, Om virksomhe­
ten til Posten Norge BA, viser at det faktisk er en ganske
stor grad av enighet knyttet til målet om et landsdekken­
de formidlingstilbud av postsendinger til en rimelig pris
og til en god kvalitet. Det er faktisk slik at alle partiene er
enige om at det er målet, og det er bra. Det er videre
enighet om at dette skal sikres gjennom de krav som set­
tes i konsesjonen, og gjennom statlig kjøp av posttjenes­
ter. I så måte er selve grunnfundamentet stor enighet i
komiteen.
Jeg vil peke på noen områder hvor Høyre er uenig
med flertallet. La meg først si noen ganske få ord om
omstruktureringen knyttet til postnettet, og det at man
ønsker å prioritere offentlige servicekontorer framfor
kontraktspostkontorer. Det er vi uenig i, og begrunnelsen
for det er ganske enkelt den at vi tror at åpningstider for
posttjenester er meget viktig sett fra forbrukernes syns­
punkt. Vi er redd for at når dette legges til et offentlig
servicekontor i kommunen, vil det over tid utvikle seg en
åpningstid for dette servicekontoret som er slik som for
offentlige tjenester ellers, dvs. at man får en åpningstid
som ikke er tilpasset forbrukerne. Det kan godt tenkes at
intensjonene er annerledes, men all erfaring viser at det
er i den retning det går. Da blir det sommertid kl. 15, og
så blir det litt lengre åpningstid om vinteren. Det betyr at
forbrukerne generelt sett har liten adgang til disse tjenes­
tene. Jeg skal gjerne komme tilbake igjen hvis det viser
seg at mine påstander, mine signaler, mine intensjoner
eller mine tanker over tid er feil.
Generelt sett er det, som jeg sa innledningsvis, ganske
stor enighet om målene, men det er kanskje ikke overras­
kende at det er ett område hvor vi er prinsipielt uenige.
Det gjelder hvorvidt det statlige eierskapet i seg selv er
en forutsetning for en slik måloppnåelse, som jeg nevnte
innledningsvis. Høyre mener nei, det er ikke gjennom et
100 pst. statlig eierskap en sikrer gode posttjenester, men
gjennom strenge konsesjonsvilkår og systemkontroll.
Det er heller ikke slik at det statlige eierskap i seg selv
sikrer god kvalitet på posttjenestene gjennom en effektiv
ressursbruk. Erfaringer tilsier ikke det. I denne sammen­
heng vil jeg påpeke noe som to representantene som har
hatt ordet før meg, har vært inne på, nemlig dette med
servicekravet knyttet til A­postframføringen i Norge. Det
er riktig at man i fjerde kvartal 2000 nådde målene, og
det er bra. Men alle som har vært med i samferdsels­
komiteen i noen år, vet at det har vært en evig strid, og at
det er mangel på måloppnåelse knyttet til dette. Det kan
godt tenkes at det ligger i systemet at man den gang da
man benyttet begrepet «93 pst.», hadde valgt et feil måle­
parameter. Men hovedpoenget er at man da selvsagt bur­
de påpekt hvor feilene i systemet lå, og ikke redusert kra­
vet, for det gir selvsagt forbrukerne det inntrykk at en må
ha redusert kravet til posttjenestene. Og fortsatt mener
jeg, slik representanten Kofoed­Larsen også var inne på,
at selv om man nå har nådd dette målet, må det alltid
være slik at man her jager mot nye mål, slik at man even­
tuelt kan få en så god posttjeneste som overhodet mulig.
Det viser at eierskapet i seg selv ikke er en absolutt
forutsetning for at man skal kunne oppnå en god posttje­
neste. Dette understrekes også i Innst. S. nr. 108 for
1999--2000 fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen, hvor
komiteen bl.a. skriver følgende:
«Komiteen konstaterer at Samferdselsdepartemen­
tet etter ca. 7 års erfaring med tilskuddsordningen ennå
ikke har etablert oppfølgingskriterier og et tilfredsstil­
lende system for tilbakerapportering av resultater.
Som en konsekvens har departementet ikke kunnet et­
terprøve hvilke resultater som er oppnådd gjennom til­
skuddet og om disse er i samsvar med Stortingets for­
utsetninger. Heller ikke har departementet kunnet fast­
slå om servicenivået i det ulønnsomme postnettet er på
samme nivå som før omstruktureringen av postnettet.»
Det kontroll­ og konstitusjonskomiteen her påpeker --
selvsagt har det vært forbedringer underveis, la meg un­
derstreke det -- viser til fulle at det statlige eierskapet i
virkeligheten ikke er noen garanti for en effektiv ressurs­
bruk. Det er, som jeg sa innledningsvis, først og fremst
gjennom konsesjonsregler og systemkontroll at staten
best kan påvirke dekningsgrad som servicemål -- ikke
gjennom eierskapet alene.
La meg så bruke noen få minutter på særlovsmodel­
len. Jeg har jo vært i samferdselskomiteen i en del år, og
har deltatt i disse debattene om hvordan styringsformen
for Posten skal være. Allerede fra første stund advarte
Høyre mot særlovsmodellen. Vi ønsket på mange måter
en AS­modell for selskapet, fordi det allerede for flere år
siden var åpenbart at Posten stod foran betydelige utford­
ringer i framtiden. Vi mente den gangen og vi mener
fortsatt at den aller beste måten å møte de utfordringene
på er å gjøre Posten om til et AS, ikke fordi de to boksta­
vene, AS, betyr så veldig mye, men nettopp fordi det gir
styret den nødvendige frihet til å kunne være aktiv i et
marked som stadig endrer seg i et stort tempo. Vi mente
at det ville være det beste for forbrukerne, det beste for
det norske postsystem. Og jeg mener på mange måter å
kunne si at ettertiden har vist at vi hadde rett. Det burde
vært gjort, det burde vært gjort tidligere, og det burde i
hvert fall vært gjort nå. Så ser vi at flertallet fortsatt me­
ner at særlovsselskapet er en egnet modell. Jeg synes det
er litt oppsiktvekkende, for når man har et styre som sier
at her ønsker vi en AS­modell som bedre vil sette oss i
stand til å løse problemene, burde man ha fått det.

Em. 11. juni -- Virksomheten til Posten Norge BA
2001 3597
Det er videre slik at det skal opprettes en såkalt om­
stillingsenhet innen Posten BA, og det må jeg få lov til å
si er positivt. Og det er ikke slik, som saksordføreren inn­
ledet med, at Høyre på mange måter har en eller annen
negativ holdning til ansettelser knyttet til dette. Nei, dette
er igjen også basert på erfaring. Jeg har fra arbeidet i
samferdselskomiteen litt erfaring med omstillingsenhe­
ter, og de har ikke alltid vært like gode. La meg i den for­
bindelse minne om at når det gjelder de aktuelle omstil­
lingsproblemer i Postverket, som ble behandlet i 1996--
97, bevilget vi 1,5 milliarder kr i dette hus til den omstil­
lingen, riktignok 1,1 milliarder kr knyttet til personell­
delen og 400 mill. kr knyttet til andre forhold. Det er mye
penger. Og jeg mener at når det i dag finnes en offentlig
arbeidsformidling som besitter en betydelig kompetanse
på dette området, kan det virke litt unødvendig å opprette
en ny kompetanseenhet når den kompetansen faktisk fin­
nes et annet sted. Mitt utgangspunkt er at det blir ikke
færre ansatte i det offentlige av dette.
Jeg tar herved opp Høyre og Fremskrittspartiets for­
slag i innstillingen.
Presidenten: Oddvard Nilsen har tatt opp det forslaget
han refererte til.
Christopher Stensaker (Frp): Utviklingen i post­
systemene er generelt preget av rask teknologiutvikling,
endrede kundekrav, økende konkurranse og økt interna­
sjonalisering, der teknologiske nyvinninger er en viktig
drivkraft bak utviklingen av markeds­ og konkurranse­
forholdene.
Vi ser at elektronisk post nå benyttes av stadig flere.
Utviklingen er generelt preget av økende konkurranse og
skjerpede krav til hurtighet og kvalitet, noe som vi i
Fremskrittspartiet mener kommer brukerne til gode i
form av bedre og billigere tjenester. Vi er også opptatt av
at Posten må ha frihet til å utvikle sitt tjenestetilbud og til
å velge de betjeningsformer som er mest effektive og
best egnet i de enkelte tilfeller, og til å inngå ulike typer
allianser og samarbeidsavtaler.
Fremskrittspartiet ser det som viktig at Posten settes i
stand til å møte de store utfordringene selskapet står
overfor i årene som kommer. Det forventes at konkurran­
sen fra utenlandske aktører vil øke, og at integreringen av
markedet for posttjenester internasjonalt vil fortsette.
Klarer ikke Posten å konkurrere på kvalitet i sentrale
strøk av landet og generere overskudd fra dette markedet,
vil det få konsekvenser for Postens muligheter til å tilby
gode tjenester i distriktene. Utfordringen består ikke i å
tilby posttjenester i sentrale strøk, der er det et kommer­
sielt grunnlag for denne type tjenester, men å kunne tilby
tjenester der det ikke er et kommersielt grunnlag.
For å mestre disse utfordringene er det viktig at Pos­
ten er organisert slik at styret og administrasjonen har et
størst mulig handlingsrom, slik at bedriftens ledelse raskt
kan fange opp og sette i verk de tiltak som er nødvendige
for kontinuerlig å bevare bedriftens konkurransekraft.
For å få til dette er det nødvendig at Posten omgjøres fra
forvaltningsbedrift til AS. Den største forskjellen mellom
Postens selskapsform og et aksjeselskap knytter seg til
personalsiden og særlig Postens binding til det statlige
avtaleverket. Posten er en svært personalintensiv be­
drift, hvor ca. 65 pst. av kostnadene er personalkostna­
der.
Det er viktig at Posten fokuserer på å nå de kvalitets­
mål som er satt for selskapet. Det er ikke akseptabelt at
Posten som statlig monopolselskap skal kunne omdefine­
re kvalitetsmålene når selskapet ikke når de kvalitetsmå­
lene som Stortinget har fastlagt. Det er ikke akseptabelt
at Posten reduserer servicenivået ut fra ønsket om å redu­
sere sine forpliktelser overfor kundene. Fremskrittspar­
tiet mener det ikke er en oppgave for Stortinget å ta stil­
ling til antallet ekspedisjonssteder. Dette er en oppgave
som styret må ta stilling til innenfor rammen av konse­
sjons­, kvalitets­ og servicemål og forretningsmessige
vurderinger. Fremskrittspartiet er positive til at butikker
og bensinstasjoner overtar som ekspedisjonssteder i ste­
det for kontorer drevet av Posten selv. En slik omlegging
vil mange steder føre til at posttjenestene blir tilgjengeli­
ge på flere steder og med lengre åpningstid, og vil slik
føre til et bedre posttilbud.
Fremskrittspartiet har tro på at Posten organisert som
AS vil ha gode muligheter for å konkurrere i et stadig
skiftende marked. Vi håper derfor at Stortinget vil gi sel­
skapet den friheten.
Jorunn Ringstad (Sp): Posten Norge BA har ei svært
viktig oppgåve i samfunnet, og det er av stor verdi at
Posten fyller dei samfunnspålagde oppgåvene også i
framtida. Samtidig skal Posten drive på ein kostnadsef­
fektiv måte. Posten har eit sjølvstendig ansvar for at drif­
ta er rasjonell, kostnadseffektiv og framtidsretta. Men
staten som eigar og kjøpar av posttenester har også eit
ansvar for å sikre at Posten har økonomi slik at dei sam­
funnspålagde oppgåvene kan utførast på ein tilfredsstil­
lande måte.
Eg har merka meg at styret i Posten gjennom § 10­
planen har gitt uttrykk for at dei ynskjer at selskapsforma
for Posten bør vurderast. Senterpartiet er tilfreds med de­
partementet si vurdering, at det ikkje skal gjerast endrin­
gar i Posten si tilknytingsform. Det skal framleis vere eit
særlovselskap med avgrensa ansvar.
Eit fleirtal i samferdselskomiteen har ved fleire høve
tidlegare streka under at det skal vere landsdekkjande til­
bod av posttenester til rimeleg pris og av god kvalitet.
Godt tenestetilbod og høg kvalitet går igjen i komiteen
sine merknader. Posten sin konsesjon viser kva som skal
vere basistenestene -- dvs. det minimum av tenester som
skal tilbydast. Av § 10­meldinga går det fram at Posten
ser på einskapsportoen som ei ulempe. Eg er glad for at
heile komiteen står bak merknaden om at det ikkje er ak­
tuelt å endre på denne.
Eg er svært glad for at ein samla komite strekar under
kravet i konsesjonen om omdeling av prioritert brevpost
og lettgods til alle husstandar i heile landet seks dagar i
veka. Berre ekstraordinære omstende eller særlege geo­
grafiske tilhøve skal kunne hindre dette. Med andre ord
skal unntaka vere svært, svært få.

Em. 11. juni -- Virksomheten til Posten Norge BA 2001
3598
Som nynorskbrukar har eg lyst til å vise til at heile ko­
miteen -- med unntak av Framstegspartiet -- seier at dei
har merka seg at Kulturdepartementet har oppfordra Pos­
ten til å følgje mållova så langt det er mogleg, sjølv om
Posten i dag ikkje er underlagd mållova. Eg er tilfreds
med at Regjeringa har varsla at det vil bli lagt fram ei
stortingsmelding om målbruk i offentleg teneste.
Då Stortinget i 2000 vedtok ei ny organisasjons­
form, der eit viktig poeng var at Posten betre skulle
kome krava frå kundane til møtes samstundes som drif­
ta skulle effektiviserast, var det ein klar føresetnad frå
samferdselskomiteen at tenestetilbodet og servicen
skulle vere minst like god som før. Ved å leggje om frå
i stor grad eigendrivne postkontor til poststader som er
drivne av samarbeidspartnarar, har ein oppnådd positiv
effekt på fleire område. Det har totalt blitt fleire post­
stader og dermed lettare tilgang til posttenester, og
mange har tilgang til poststader med lengre opningstid
enn før.
Samstundes har det ved omlegginga til poststader
drivne av samarbeidspartnarar kome mange signal om at
tenestetilbodet etter omlegginga ikkje er det same som
før. Det hjelper lite om opningstida på poststadene er
lengre enn før, dersom kundane ikkje får utført dei tenes­
tene dei har bruk for.
I svaret på eit skriftleg spørsmål frå meg har departe­
mentet f.eks. forklart at Post­ og teletilsynet har funne å
kunne gi dispensasjon frå konsesjonskrava, slik at det ik­
kje blir stilt krav om at innlevering av utanlandspakkar
skal tilbydast ved alle kontraktspostkontor, men at Pos­
ten skal tilby tenesta der -- som det står i svaret -- «de lo­
kale forholdene tilsier det». Forklaringa på dette nesten
generelle unntaket er forklart med at dei tilsette ved kon­
traktspostkontora må ha kunnskap om tollvedtekter og
innførselsreglar. Dei varierer frå land til land og krev
jamleg oppdatering. Etter mitt syn bør det bli gitt opplæ­
ring slik at kontraktspostkontora kan yte dei tenestene
som er basistenester etter konsesjonen. Rett nok skal det i
alle kommunar finnast minst ein stad der denne tenesta
blir tilboden, men dersom denne tenesta blir borte frå
fleire delar av kommunen som før hadde tilbodet, har ik­
kje Posten oppfylt dei krava som komiteen har streka un­
der fleire gonger -- minst like god tenestetilgang og ser­
vice som før. Statsråden bør ta på alvor dei krava komi­
teen fleire gonger har streka under, og syte for at vi ikkje
får ei utholing av konsesjonskrava.
Frå ein del verksemder i distrikta har det òg kome sig­
nal om at ved omlegging til kontraktspostkontor har
Posten sitt tenestetilbod til verksemdene blitt dårlegare.
Posten yter ikkje alle stader same service ved sending og
mottaking av småpakkar. Fleire verksemder er avhengige
av rask levering og sending for å kunne vere konkurranse­
dyktige. Eg kjenner til at fleire verksemder ser på and­
re måtar enn å nytte Posten sine tenester for å løyse trans­
portbehovet. Eg reknar med at Posten er interessert i å
halde på flest mogleg av kundane sine. Det er difor
nødvendig at Posten er aktiv i arbeidet med å tilpasse
tenestetilbodet til næringslivet i dei aktuelle lokalsam­
funna.
Inge Myrvoll (SV): Gi oss hver dag vår daglige post,
i alle fall på hverdager! Det er store forventninger om
service fra Postens side. Nå er det bare 1 235 husstander i
Norge som ikke får posten seks dager i uka -- altså 0,7
promille. I andre sammenhenger er jo det en høy promil­
le, men det er viktig at den biten blir lavest mulig, og at
det er en streng tolkning av disse unntakene.
Er man avisabonnent, er det ikke noe artig å få gamle
aviser. Men jeg har i de siste årene skjønt veldig lite av
klaginga over at Posten har samlet postkasser i stativer,
så lenge det var i det nære nabolaget. Folk må da være i
stand til å ta på seg sko når de skal hente posten. Derfor
skjønner jeg heller ikke at Posten nå lar dette bero, for
det må da være effektivt. Da jeg så postmannen før, kom
han med bil, sprang over gata, leverte ut post og sprang
så tilbake til bilen. Nå kan han stoppe ved stativet, dele ut
post til en rekke husstander og så kjøre videre. Det må
være mye mer rasjonelt. Det blir jo litt hyling hvis man
gjør det, men jeg tror det er helt nødvendig.
Vi ser at ny teknologi og konkurranse endrer service­
forma. Det blir lenger og lenger mellom hver gang vi går
til en skranke for å få tjenester. Det er noen år siden stor­
tingsrepresentanter sloss her i salen om postkontor for
postkontor, skranke for skranke og gikk på nederlag på
nederlag. Jeg tenkte jeg skulle ta noen sitater fra en tidli­
gere kollega som sitter i diplomatlosjen, og som nå er
styreformann i Posten, men jeg fikk det for travelt -- jeg
fant dem ikke. Nei, det ville kanskje være for ondskaps­
fullt.
Vi erkjenner at servicen kan bli bedre, kanskje i andre
ekspedisjonsformer. Men det betinger at vi setter kvali­
tetskrav, skranker som medfører at man ikke får en redu­
sert service. Dessverre har det vært en treghet i å utvikle
og sette ut i livet en ny organisering. Da jeg begynte å
mase om offentlige servicekontorer, var Totland minis­
ter. Etter det har jeg tatt det opp med et halvt dusin andre,
før Posten nå sier at dette er en hovedstrategi -- og det er
lovlig seint. Det som er trasig, er at utviklinga av offent­
lige servicekontorer som kunne ha kommet mye tidlige­
re, skulle ha kommet samtidig med omorganiseringen av
postservicen. Det hadde vært mye lettere å få omstruktu­
reringa inn der. Jeg tror det kan bli en god service under
forutsetning av at vi får en åpnere offentlig sektor som
ikke nødvendigvis stenger «kl. 15». Der er jeg enig med
komitelederen. Jeg tror at om man legger tjenestene til
offentlige servicekontorer, får man et breiere, bedre post­
tilbud enn når man legger dem til bensinstasjoner. Jeg
tror på en måte at dette med å ha folk som kan yte alle de
samme posttjenestene som man ville fått på et postkon­
tor, er en viktig bit av det. Jeg tror at servicekontor kunne
vært en bedre strategi, men vi skulle hatt dem på plass
for lenge siden.
Jeg er ikke imponert over det Posten forteller om ut­
flyttinga av arbeidsplassene, og heller ikke over lista
over hvor de har sentralisert aktiviteter utenfor Oslo.
Nord for Saltfjellet er lista tom. Arbeidsplassene blir lagt
mest til forholdsvis store byer relativt langt sørpå. Derfor
er jeg litt overrasket over at resten av komiteen er såre
fornøyd -- til og med Senterpartiet.

Em. 11. juni -- Virksomheten til Posten Norge BA
2001 3599
Jeg er litt skeptisk til det nye brevsenteret som skal
bygges i Oslo. Det vi har, er ikke tilstrekkelig dimensjo­
nert for det brevvolum som håndteres nå. Samtidig sier
man at man i framtida får en betydelig volumnedgang, og
at Posten får en redusert andel ved at konkurransen økes.
Man får sannsynligvis en reduksjon av enerettsområdet.
Derfor stiller vi et spørsmålstegn ved denne investeringa.
Jeg er også litt forundret over at partiene i komiteen,
alle unntatt SV, våger å konkludere med at tettbygde
strøk ofte kommer best ut når det gjelder leveringspålite­
lighet. I alle fall ut fra de rapporter jeg har sett, er det en
tvilsom konklusjon. Jeg ble veldig overrasket over komi­
teens flertall som snakker om dette med 93 pst. Ja, på en­
kelte områder vet jeg at det er mulig å nå 93 pst. Men ut
fra det jeg kjenner til om kommunikasjoner i dette landet
og frambringelse av post, tror jeg aldri det er mulig å nå
93 pst. Det er forunderlig at de som senket lista for seg
sjøl i sentrumsregjeringa, plutselig skal løfte den opp
igjen nå som vi har fått en ny regjering. Hvis jeg kjenner
kommunikasjonene og påliteligheten der rett, vil 93 pst.
være et teoretisk mål.
Jeg håper at Høyre og Fremskrittspartiet aldri får fler­
tall i denne sal, for da vil Posten ikke bare bli et aksjesel­
skap, men relativt raskt privatisert. Dette håpet innbefat­
ter at Kristelig Folkeparti, dersom dagens meningsmålin­
ger slår til angående valgresultatet, ikke ofrer Posten for
å få noen hjertesaker, som jeg har mistanke om at de kan
være fristet til å gjøre. Mitt håp er at disse tre partiene,
inkludert Venstre -- godt under sperregrensen, takk og
pris -- aldri får flertall i denne sal. Jeg tror ikke det er
tjenlig for en post som i framtida skal ta samfunnsmessi­
ge hensyn.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her
overtatt presidentplassen.
May Britt Vihovde (V): Venstre meiner det er viktig
at me har eit landsdekkjande formidlingstilbod av post­
sendingar som sikrar husstandar og bedrifter over heile
landet grunnleggjande posttenester av god kvalitet og til
rimelege prisar.
Venstre har merka seg at Posten ser på kravet om ein
einskapleg porto innanfor einerettsområdet som ei
ulempe. Etter Venstre si meining er det viktig at prisen
på tenestene innanfor dei områda som Posten Norge
BA har einerett på, er lik for alle utan omsyn til kor ein
er busett. Venstre, saman med ein samla komite, ser det
såleis som uaktuelt å endra det einskaplege portosyste­
met.
Hovudutfordringane som Posten vil stå overfor dei
komande åra, er å forbetra service og kvalitet, møta ein
aukande konkurranse og nedgang i fysisk brevpost, re­
kruttera, utvikla og halda på kvalifisert arbeidskraft, og å
tilpassa kostnadsnivået.
Me har registrert at det er sett i gang omfattande tiltak
for å forbetra kvaliteten med omsyn til påliteleg levering,
men sjølv om Posten Norge BA klarte å oppfylla konse­
sjonskrava til framføring av A­post i fjerde kvartal i
2000, er det framleis rom for monaleg forbetring. Ein
ligg langt under det tidlegare framføringskravet på
93 pst. Eg har òg lyst til å seia at det ikkje alltid er sjølve
infrastrukturen som gjer at ein har problem med å få fram
posten. Det er like store utfordringar i dei sentrale strøka.
I Innst. S. nr. 248 for 1999­2000, jf. St.meld. nr 37 for
1999­2000, slutta Stortinget seg til Posten sine planar om
omlegging av ekspedisjonsnettet.
Venstre vil peike på verdien av at det ikkje blir lagt
ned noko ordinært postkontor før alternativ betjenings­
form som sikrar eit likeverdig servicetilbod, er etablert i
området.
For Venstre er det òg vesentleg at endringar av land­
postbodtenesta føreset at konsesjonskrava blir oppfylte,
og at brukarane av tenesta vil få eit tilbod minst på lik
linje med det som blir gitt i dag.
Det er etter Venstre sitt syn svært positivt at det nå er
blitt fortgang i arbeidet med etablering av offentlege ser­
vicekontor. I mange kommunar har ein nå gjort vedtak
om felles offentlege servicekontor, der kommunale og
statlege etatar er samla. Opningstidene blir tilpassa da­
gens postkontor, dvs. at publikum faktisk får utvida op­
ningstid for mange offentlege tenester som tidlegare har
vore mogleg å få mellom 08.30 og 15.30.
Me skal vera merksame på at å få offentlege service­
kontor med utvida opningstider når det gjeld ulike tenes­
ter, i mange kommunar medfører auka utgifter både til
investering i eigna lokale og til drift. Venstre er ikkje til­
hengar av statlege malar, men kunne tenkja seg eit mang­
fald av ulike løysingar tilpassa den einskilde kommune
og til beste for den einskilde brukar av tenestene.
Venstre har merka seg at det i januar 2001 vart inngått
ein standard driftsavtale mellom Kommunenes Sentral­
forbund og Posten. Venstre vonar denne avtalen gir rom
for fleksibilitet, og at Posten Norge AS er romsleg når
det gjeld å betala for dei tenestene som vil bli leverte frå
det offentlege servicekontoret.
Posten går for tida gjennom dei største omstillingspro­
sessane i selskapet si historie. Mange arbeidstakarar i
Posten vil kanskje hevda at dei har gjennomgått kontinu­
erlege omstillingsprosessar dei siste 10 åra.
I dagens situasjon med mangel på arbeidskraft er det
behov for eit godt samarbeid med alle aktørar innanfor
arbeidsformidling, men det er òg viktig at omstillings­
prosessen går føre seg i eit nært samarbeid med dei tilset­
te.
Skal Posten ta vare på og betre nytte arbeidstakarane
sin kompetanse, må Posten bli ein attraktiv arbeidsplass,
der både eit godt arbeidsmiljø og moglegheiter for utvik­
ling er eit sentralt mål.
Måten Posten gjennomfører omstillingsprosessen på,
vil visa om Posten Norge BA er ein attraktiv arbeids­
plass. Dette er avgjerande for kvalitet og service til kun­
dane i framtida.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for
kveldsmøtet er nettopp omme. Presidenten vil foreslå at
dette møtet fortsetter inntil dagens kart er ferdigbehand­
let.
-- Det anses vedtatt.

Em. 11. juni -- Virksomheten til Posten Norge BA 2001
3600
Presidenten vil videre gjøre oppmerksom på at så
langt hun forstår av de inntegnede talerlister, er det drøyt
to timers taletid igjen i Stortinget pluss voteringer. Deret­
ter er det odelsting.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Tjenestene og virk­
somheten til Posten er viktig for oss alle. Samtidig står
Posten overfor store utfordringer i forhold til å yte en
best mulig service overfor alle kundegrupper, en mer
kostnadseffektiv drift og en gjennomføring av store om­
stillingsprosjekter i forhold til den stadig økende konkur­
ransen i postmarkedet. Jeg er derfor glad for at det er
bred politisk enighet om målsettingene for Postens virk­
somhet, og om at de strategier som det legges opp til fra
Postens side for årene framover, er nødvendige og rikti­
ge.
Skal Posten kunne møte de utfordringene selskapet
står overfor, er det av avgjørende betydning at selskapet
har den nødvendige forretningsmessige handlefrihet i
forhold til tjenesteutvikling, intern organisering, samar­
beid og eventuelle allianser. Med de rammevilkår som nå
legges til grunn for selskapets virksomhet, sikres dette.
Posten gjennomfører for tiden de største omorganise­
ringsprosessene i selskapets historie. Omorganiseringen
er helt nødvendig for å sikre Postens framtid, og det er
bred politisk enighet om dette. Formålet er en bedre og
mer effektiv posttjeneste i alle deler av landet, både ser­
vicemessig og økonomisk. Det økonomiske resultatet i
Posten i 2000 har understreket behovet for kostnads­
reduksjoner og økning av driftsinntektene. Som følge av de
tiltak som er gjennomført, gir imidlertid de foreløpige re­
sultatene i 2001 grunn til optimisme.
Det er også bred politisk enighet om at konsesjonskra­
vene skal oppfylles selv om det gjennomføres betydelige
omstillinger og omorganiseringer i selskapet. Som un­
derstreket både i stortingsmeldingen og i komiteinnstil­
lingen, gjelder dette også omleggingen av landpost­
tjenesten, som for tiden vurderes av Posten.
Det er i innstillingen fra samferdselskomiteen uttrykt
skepsis til en utvikling der tjenestetilbudet ved kontrakts­
postkontorer reduseres på bakgrunn av dispensasjoner
fra Post­ og teletilsynet. Som nevnt er det ikke noen tvil
om at kravene i konsesjonen når det gjelder tjenestetil­
bud mv., skal oppfylles også etter omleggingen av ekspe­
disjonsnettet og overgangen fra ordinære postkontorer til
offentlige servicekontorer eller kontraktspostkontorer.
Det er Post­ og teletilsynet som har et selvstendig ansvar
for å følge opp at Posten oppfyller konsesjonskravene, og
som gir eventuelle dispensasjoner. Jeg vil også under­
streke at tilsynet i sitt dispensasjonsvedtak i tilknytning
til utenlandspakker og verdisendinger har forutsatt at til­
gjengeligheten til tjenestene er tilfredsstillende for bru­
kere i alle deler av landet, jf de grunnleggende vilkårene i
konsesjonen, og at Posten fortsatt tilbyr tjenestene ved
kontraktspostkontorer der de lokale forholdene tilsier
det. Videre understreker tilsynet at tjenestene skal tilbys
ved kontraktspostkontor der dette er eneste gjenværende
faste ekspedisjonssted i aktuelle kommuner. Dette er
også presisert i omtalen av tilsynets dispensasjonsvedtak
i stortingsmeldingen. Jeg legger derfor til grunn at til­
gjengeligheten til basistjenestene er god også i områder
med kontraktspostkontorer og offentlige servicekontorer.
Svært mange av de ansatte berøres av omstillingene i
selskapet. Dette gjelder først og fremst de som blir over­
tallig, men også de som fortsatt vil ha sitt arbeid i Posten,
vil bli direkte berørt av omstillingene gjennom endrede
arbeidsoppgaver og eventuelt nytt arbeidssted, nye krav
til effektivitet og service mv. Det er svært mange men­
nesker som utsettes for tunge belastninger. Derfor er det
viktig og nødvendig at de ansattes interesser ivaretas i
omstillingsprosessene. Jeg har tillit til at Posten vil sikre
dette, og at de avtalte omstillingstiltakene vil bli fulgt
opp i hele omstillingsperioden, slik komiteen understre­
ker i sine merknader.
Videre er det viktig, slik det er påpekt både i stortings­
meldingen og av samferdselskomiteen, at Posten iverk­
setter nødvendige tiltak for å få ned sykefraværet og an­
tallet uføretrygdede, og at det må fokuseres på fore­
byggende arbeid og oppfølging i hele konsernet. Dette
er nødvendig både av hensyn til de ansatte, den dagli­
ge driften og de ekstra kostnader som påføres selska­
pet.
Representanten fra SV bemerker i innstillingen at
Posten i sin strategi for å lokalisere virksomhet ser ut til å
ha glemt den del av landet som ligger nord for Saltfjellet.
Dette er ikke riktig. I tillegg til bl.a. ekspedisjonsnettet
og sorteringskontorene har Ergo Group regionale IT­
funksjoner lokalisert i Alta, Tromsø, Harstad og Narvik.
ErgoBusiness har etablert regnskapstjenester i Hammer­
fest, og ErgoEnet, ErgoBluegarden og ErgoBusiness --
det er med respekt å melde ikke jeg som har funnet på
disse navnene -- er etablert eller har funksjoner under
oppbygging i Bodø. Nord­Norge er med andre ord ikke
utelatt i Postens lokaliseringsplaner.
Merknadene i innstillingen fra representantene fra
Høyre og Fremskrittspartiet om organisasjonsformen til
Posten kan ikke stå uimotsagt.
Representantene mener det er oppsiktsvekkende at
Regjeringen ikke etterkommer styrets ønske om å om­
danne selskapet til et aksjeselskap. Til dette vil jeg inn­
ledningsvis bemerke at styret ikke har kommet med et
konkret forslag om omdanning til aksjeselskap, men har
uttrykt ønske om en vurdering av organisasjonsformen.
Som det framgår av stortingsmeldingen, vurderes Pos­
tens selskapsform fortløpende. Med de endringer i post­
selskapsloven som ble vedtatt av Odelstinget på torsdag,
vil Posten stå enda sterkere rustet til å møte utfordringe­
ne selskapet står overfor, samtidig som de ansattes interes­
ser ivaretas i de store omstillingene som skjer. Dagens
organisasjonsform vil dermed etter Regjeringens vurde­
ring være tilfredsstillende for den situasjon Posten be­
finner seg i.
Høyre og Fremskrittspartiet argumenterer med at sty­
ret har begrenset handlingsrom i forhold til en aksjesel­
skapsmodell. I det alt vesentlige er dette ikke riktig. Men
Høyre og Fremskrittspartiet kan gjennom den argumen­
tasjonen skape det inntrykk at dette er tilfellet, og det vil
være uheldig.

Em. 11. juni -- Virksomheten til Posten Norge BA
2001 3601
Jeg vil også bemerke at krysseierskap og innhenting
av egenkapital fra det private markedet ikke bare forut­
setter en omdanning av Posten til aksjeselskap, slik re­
presentantene fra Høyre og Fremskrittspartiet synes å
legge til grunn, men også en delprivatisering av selska­
pet. Regjeringen ser ikke det som aktuelt.
Jeg stiller meg for øvrig også sterkt tvilende til mindre­
tallets påstand om at det ville vært lettere å foreta
nødvendige nedbemanninger i selskapet dersom det had­
de vært et aksjeselskap. Det er med dagens organisa­
sjonsform og de rammevilkår for Posten som det ellers er
bred politisk enighet om, ikke lagt føringer fra myndig­
hetenes side når det gjelder selskapets adgang til å foreta
nødvendige effektiviseringer, heller tvert imot. Det un­
derstrekes fra alle partienes side at bemanningsreduksjo­
ner i selskapet er helt nødvendige, og at det er viktig at
synergiene av de vedtatte omorganiseringsprosjektene
tas ut i form av reduserte kostnader.
Representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet anfø­
rer i sine merknader følgende:
«Dette føyer seg inn i rekken av eksempler hvor Re­
gjeringen vegrer seg for å foreta nødvendige struktu­
relle endringer innen samferdselssektoren. Denne
handlingsvegring fra Regjeringens side fører til at
norske bedrifter og forbrukere får dårligere og dyrere
tjenester enn de kunne og burde fått.»
Hvis den foreliggende stortingsmelding med de store
omstillingene og omorganiseringene som skjer og vil
skje i Posten i årene fremover, og som Regjeringen stiller
seg bak, er å anse som vegring fra Regjeringens side når
det gjelder nødvendige strukturelle endringer på sam­
ferdselssektoren, er det med respekt å melde temmelig
oppsiktsvekkende. Omorganiseringene i Posten er etter
min mening en av de viktigste strukturelle endringene på
samferdselssektoren de siste årene.
Dessuten er det ikke grunnlag for representantenes på­
stand om at Regjeringens politikk fører til at norske be­
drifter og forbrukere får dårligere og dyrere tjenester enn
de kunne og burde fått. En god og effektiv posttjeneste til
rimelig pris for bedrifter og privatpersoner i hele landet
er også Regjeringens overordnede målsetning på post­
området, og Postens virksomhet er avgjørende i så måte.
Jeg vil bruke denne anledning til å orientere Stortinget
om at Posten nylig har kommet med et forslag om økning
av egenkapitalen i selskapet. Mulig tilførsel av egenkapi­
tal vurderes nå av Samferdselsdepartementet, og Regje­
ringen vil legge fram denne saken på en egnet måte for
Stortinget dersom en økning av egenkapitalen vurderes
som hensiktsmessig og nødvendig.
Ellers kan jeg orientere om at det er inngått en avtale
mellom Posten og personalorganisasjonene om opphe­
ving av ordningen med bedriftsforsamling i selskapet, og
at jeg på den ordinære generalforsamlingen i Posten se­
nere denne måneden vil godkjenne denne avtalen.
Steinar Bastesen (TF): Vi diskuterer i dag meldin­
gen om Posten. Jeg føler at det har nøye sammenheng
med den debatten vi hadde i forrige sak om regionalmel­
dingen, at dette henger svært nøye sammen.
Kystpartiet har i sitt program at Posten skal utvikles,
ikke avvikles. Men det ser ikke ut til at statsråden har lest
det programmet, for det er avvikling som foregår i stor
stil. Det nedlegges distriktspostkontor, og arbeidsplasse­
ne flyttes til sentrale strøk, og i stor grad til Oslo. Posten
fraktes med lastebil sørover for å sorteres, for så igjen å
fraktes nordover. Når den en gang kommer fram, så kan
ikke jeg forstå at min erfaring samsvarer med det som
Stortinget har sagt, at vi ikke skal ha noen kvalitetsfor­
ringelse. Min erfaring med Posten er at vi har halvparten --
og knapt nok det -- så god postforbindelse som vi hadde
da jeg kom på Stortinget i 1997 -- for fire år siden. Hvis
denne utviklingen skal fortsette, er vi uten postverk.
Da jeg vokste opp på øya Vandved på 1950­tallet,
hadde vi en postmann som kaltes for Peder Post. Han
gikk i all slags vær med posten og delte den ut til folk.
Posten kom iallfall fram. Da hadde Postverket et motto
som het: Posten skal fram. Men i dag aner man ikke når
brevet kommer fram, når man sender det. Jeg har person­
lig ventet opptil en uke på A­post, som skal ha prioritet.
Det er etter min oppfatning en forringelse av posttjenes­
ter som savner sidestykke.
Her sies det at vi kan bruke e­mail, og vi kommunise­
rer på e­mail. Det er vel og bra med e­mail, men det nyt­
ter ikke å sende motordeler med e­mail. Det nytter ikke å
sende pakker med e­mail. Trenger man et topplokk eller
trenger man en pakning, så går det ikke an å sende det
med e­mail. Man har et næringsliv som skal fungere, og
man trenger å få delene og utstyret fort.
Det er bare trasig å oppleve den utviklingen som har
foregått. Og jeg må spørre statsråden: Har Postverket
spart penger på denne omleggingen? Det var jo en av for­
utsetningene. Vi skulle spare milliarder. Har den sparin­
gen funnet sted? Har vi tjent noe på denne omleggingen?
Har vi redusert antall arbeidsplasser, har vi redusert an­
tall ansatte totalt sett? Jeg kan ikke med min beste vilje
forstå at folk som flytter til Oslo, og folk som jobber i
Postverket i Oslo, arbeider billigere enn de som arbeider
på Finnsnes, i Vadsø, på Røst eller i Rødøy. Jeg frykter
for at det blir dyrere arbeidskraft når folk skal jobbe i
Oslo, og at det opprettes flere stillinger i Postverket her.
Så sies det at vi skal ha servicekontorer. Ja, det er vel
og bra det. Men da må vi få servicekontorer. I dag er det
et fåtall butikker som vil overta Posten. Vi har et ferskt
eksempel i Sømna kommune. Ingen der vil overta Pos­
ten, for det er for dårlig betalt. Og hva gjør man da? Da
må man enten opprettholde postkontoret, eller så må man
legge det ned. Det er det siste som skjer -- det blir ned­
lagt.
Og nå er vi tilbake til det vi snakket om i forrige sak,
dette med statlige arbeidsplasser og det lille incentivet
som offentlige arbeidsplasser skaper. Når Posten blir lagt
ned, er det ikke så lenge før butikken også blir lagt ned,
og da dør bygda. Er det den utviklingen vi skal ha? Vi
kan ikke drive med lakseoppdrett her i Oslo, vi kan ikke
drive med lakseoppdrett i Spikersuppa, om vi gjerne
skulle ønske det. Distriktsarbeidsplassene må være ute i
distriktene. De er avhengig av et velfungerende postverk,
og de er avhengig av et velfungerende distribusjonsnett.

Em. 11. juni -- Virksomheten til Posten Norge BA 2001
3602
Og jeg synes det er helt fantastisk at det enestående dis­
tribusjonsnettet som Postverket hadde, er det kastet vrak
på. Til fordel for hvem? Jo, for flere arbeidsplasser i Oslo.
Jon Olav Alstad (A): Det er få bedrifter og sam­
funnstjenester som har måttet forholde seg til den tekno­
logiske utviklingen og globaliseringen i samme omfang
og med så store virkninger for tjenestene som nettopp
Posten. Stortingsdebattene på 1990­tallet viser at ikke
alle har hatt like stor forståelse for dette. Det har vi vel
også opplevd i dag, men det har ikke vært noe særsyn.
Forbrukere og postansatte har også vært blant dem som
ikke i like stor grad har sett de konsekvensene som dette
har vært nødt til å få etter hvert.
For meg har det lenge fremstått som et paradoks at
forbrukerne har fått et så dårlig tilbud i enkelte strøk av
landet, og samtidig opplevd, også i dag, at enkelte politi­
kere har kjempet imot enhver forbedring av disse tjenes­
tene. Selv i mitt strøk av landet var det umulig å få til­
sendt pakker via Posten, fordi åpningstiden var fire timer
-- og ikke alle sammen var selvstendig næringsdrivende --
noe som gjorde det umulig å hente ut pakkene. At sen­
tralpostkontor o.l., som vi likevel var i nærheten av nes­
ten hver dag, ikke kunne brukes, var helt uforståelig.
I dag har vi postkontor knyttet opp til andre plasser,
som vi bruker, med mangedoblet åpningstid og til og
med med lørdagsåpning. Det gjør at en selvsagt blir langt
mer fornøyd med servicenivået som tilbys, og samtidig
gir vi et tilbud som er mer i tråd med de kravene som for­
brukerne stiller, nemlig tilgjengelighet.
Selvsagt er det et krav at det skal være et godt tilbud
til forbrukere over hele landet. Og det er bra at tilbudet
faktisk har blitt forbedret, men forbrukerne har også krav
på et konstant arbeid for å gjøre tjenestene bedre.
Tilgjengelighet er et sentralt punkt for å sikre forbru­
kerne gode tjenester. Det må ikke bety en endeløs disku­
sjon om postkontorer, men bør derimot bli et aktivt ut­
gangspunkt for å stå i fremste rekke for bl.a. å få etablert
offentlige servicekontorer. Det må også bety at landpost­
budet forblir en sentral del av Postens tilbud. Derfor er
det bra at Regjeringen setter så klare krav til denne gjen­
nomgangen at forbrukerne skal ha et tilbud minst på linje
med i dag.
Nå er det nok mange som har fått henvendelser om til
dels håpløse saker i kjølvannet av den omorganiseringen
som har vært foretatt. Når man ender opp med å kalle en
fylkesvei for en gårdsvei, slik situasjonen var i et tilfelle
jeg opplevde i min hjemkommune, gir det et inntrykk av
at det er helt andre enn forbrukeren som står i sentrum.
Når vi også opplever at prispolitikken legges opp slik at
det presser fram lokale og regionale konkurrenter, som
opplever at de får god lønnsomhet ved å tilby de tjenestene
som Posten gjorde før, så gir det grunn til bekymring. Men
det er resultatene Posten skal måles etter. Forbedrings­
potensialet er nok der, og vil nok alltid være der, selv om
forbrukerne også opplever at tjenestene har blitt bedre.
Teknologien vil gjøre at kravene fra forbrukerne til le­
verandørene om posttjenester bare vil øke i årene fram­
over, og forbruksmønsteret vil endre seg. Derfor er det
viktig å ha en offensiv strategi for å møte det. Og ikke
glem at det tross alt er for forbrukerne vi har Posten.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Inga Balstad (A): Posten er gjennom konsesjon på­
lagt å gi landsdekkende tilbud av postsendinger til en ri­
melig pris og av god kvalitet. Med den teknologiske ut­
vikling vi har med bl.a. påfølgende nedgang i fysisk
brevpost og økt konkurranse i markedet, er det en stor ut­
fordring for Posten å drive lønnsomt. Posten må derfor
utvikle nye tjenester tilpasset kundenes etterspørsel og
behov, og i tillegg tilstrebe kostnadseffektivitet i alle de­
ler av virksomheten.
Det er fint at Posten legger opp til å ha flere enheter i
distriktskommunene våre. Når Posten legger sine tjenes­
ter til butikker som har lengre åpningstid enn det post­
kontorene tidligere hadde, og en får flere ekspedisjons­
steder, skulle dette gitt et langt bedre tilbud fra Postens
side enn det vi hadde med postkontorer. Kombinert med
en godt utbygd landpostbudtjeneste er dette i utgangs­
punktet en god løsning.
Det er av uvurderlig betydning at staten bidrar med
bevilgninger til kjøp av tjenester, slik at det kan utføres
tilfredsstillende tjenester i de deler av landet der det ikke
svarer seg bedriftsøkonomisk å opprettholde et ønsket
servicenivå. Like viktig er det imidlertid at de tilbud og
de avtaler som er inngått med f.eks. post i butikk, følges
opp, slik at en får den kvalitet på tjenesten som er forut­
satt. Posten har i dag stor frihet til å utvikle tilbudet og
velge betjeningsformer så lenge bl.a. servicekrav oppfyl­
les. En slik frihet er nødvendig når en til stadighet må til­
passe seg endringer i etterspørselen etter tjenester. Men
ikke alle tilbud viser seg å tilfredsstille de krav som stil­
les. Det er da av stor betydning at brukerne av tjenestene
når fram med sine synspunkter på mangler, og at disse
blir rettet opp. Det gjelder bl.a. dispensasjoner gitt til
kontraktspostkontorer i forbindelse med innlevering av
utenlandspakker samt inn­ og utlevering av verdiforsen­
delser. I tillegg må den måten tjenesten gis på av nye av­
talepartnere, gjennomgås for å sikre at det er god kvalitet
på tjenestene, og at avtalen med Posten BA ikke bare blir
en tilleggsinntekt til butikker som vil øke sin inntjening.
Skal Posten BA fortsatt ha tillit utover i våre distrik­
ter, må tilbakemeldinger fra brukerne tas på alvor, og alt
må gjøres for å bedre tilbudet der det er innlysende at det
er for dårlig.
Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder): Det var ikke
meningen å forlenge debatten, men statsråden gikk i rette
med Høyre i forbindelse med en komitemerknad som vi
har knyttet til at vi mener Regjeringen har utvist mang­
lende handlekraft, og at dette over tid både har gått
ut over tjenestene til forbrukerne og gjort tjenestene dy­
rere enn nødvendig. Selvsagt må man ha belegg for å si
dette.
Jeg står her med Innst. S. nr. 31 for 1996­97, den gang
særlovselskapene ble etablert i dette huset. Knyttet til

Em. 11. juni -- Delvis bompengefinansiert utbygging av deler av riksveg 4 i Oppland
2001 3603
den saken ble det da inngått et forlik mellom Arbeider­
partiet, Kristelig Folkeparti og SV, og det forliket inne­
holdt bl.a. følgende:
-- NSBs åpningsbalanse ble plusset på med 400 mill.
kr.
-- Det skulle iverksettes et eget program for asfaltering
av veier i fire nevnte fylker.
-- Nattoget på Raumabanen skulle opprettholdes til
tross for alvorlig ulønnsomhet.
-- Postverket skulle instrueres om at kommunenes
struktur i enkelte sammenhenger skulle telle mer enn
løpende behovsvurdering.
Ingen må komme og påstå at ikke den salgs kompro­
misser fører til økte kostnader i dette landet, og slettes
ikke er den mest effektive løsningen.
Inge Myrvoll (SV): Når det gjelder ansvaret for Rauma­
banen og asfalt på vegene, får komitelederen snakke
med Kristelig Folkeparti; det var iallfall ikke det vi i SV
forhandlet om.
Jeg har lyst til å si at den elendighetsbeskrivelsen re­
presentanten Bastesen fra mitt fylke gav, kjenner jeg meg
ikke igjen i. Egentlig skulle man på en måte tro at Posten
nær sagt var nedlagt, og at han måtte svømme etter bre­
vene.
Jeg ser imidlertid også sider som kunne vært bedre, og
som jeg ikke rakk å komme inn på i mitt innlegg i stad.
Jeg er i tvil med hensyn til om denne sentraliseringa
som nå pågår veldig sterkt, og sorteringssentralene -- ikke
minst i distriktene -- kan bidra til at tida for frambringing
av posten kan komme til å øke. Det blir lang veg for en
del av den posten som kanskje skal til nabokommunen,
og som må ut på en lang, lang reise først. Jeg tror vi går
veldig langt nå, og jeg ser også at man er i ferd med å få
en del konflikter med Post­ og kommunikasjonsforbun­
det i det spørsmålet. Og med tanke på 93 pst.­en blir det
nok kanskje ikke noe bedre med den sentraliseringa.
Ellers vil jeg bare si til statsråden at Posten har lokali­
sert regionale funksjoner på IT­området i Nord­Norge.
Det bør kanskje ikke være så imponerende. Hvis også re­
gionale funksjoner skulle vært flyttet ut av landsdelen,
hadde det vært skremmende. Her er det snakk om å kun­
ne legge nasjonale oppgaver utover hele landet, og det
viser seg at det går an. Men Posten har ikke gått i spissen
for å gjøre det, bortsett fra det de har gjort i Mo i Rana.
Der har de en bra funksjon på det som en gang het Posten
SDS, og som nå heter Ergo Group. Men utover det er den
landsdelen en glemt landsdel i Posten når det gjelder ut­
lokalisering. Der kan det gjøres en god jobb framover.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er for det første
glad for at flertallet tar klar avstand fra den elendighets­
beskrivelsen representanten Bastesen framførte.
Jeg er selvsagt enig i at Posten må sørge for et godt
tilbud til alle. Og at folk som bestiller et nytt topplokk
må få det, er også åpenbart.
Når det gjelder ekspedisjonssteder, er dette en viktig
understøttelse for offentlige servicekontorer. Jeg vil også
understreke den effekten postkontorene har i veldig man­
ge kommuner når det gjelder å understøtte en lokal bu­
tikk. Jeg tror vi også framover må se den klare sammen­
hengen.
Når det gjelder omdeling og omdelingsstrukturen, må
jeg korrigere Myrvoll litt. Det er ikke 1 235 husstander
som ikke har omdeling seks dager i uka, det er 1 236!
Men det viser under alle omstendigheter at 99,93 pst. har
omdeling seks dager i uken. Det er veldig nær 100 pst, og
det skal det være. Men det er samtidig et meget høyt tall i
vårt relativt vanskelige land når det gjelder å nå samtlige
alle virkedager i uken.
Når det gjelder organiseringen, var mitt innlegg på in­
gen måte relatert til 1996, men derimot til 2001. Og i da­
gens innstilling står det ordrett fra Høyre og Fremskritts­
partiets side:
«Når styret i Posten Norge BA ber om at selskaps­
formen blir vurdert, er det å betrakte som et ønske om
å bli aksjeselskap. At Regjeringen ikke etterkommer
styrets ønsker, fører til at Posten Norge møter fram­
tiden dårligere rustet enn det selskapet bør være. Det er
Regjeringens ansvar.»
-- Det var denne bemerkning jeg kommenterte, og jeg
må -- med respekt å melde -- si at jeg ser ingen gode argu­
menter for at dette medfører svakere tjenester overfor
kundene.
Når det gjelder spørsmålet om lokaliseringer til Nord­
Norge, finnes det også landsdekkende funksjoner nord
for Saltfjellet. Jeg vil nevne regnskapsenheten i Hammer­
fest, og det er nettopp teknologien som har gjort dette
mulig. Og jeg forutsetter at både Posten -- og for den saks
skyld også andre virksomheter -- fortsetter å utnytte de
mulighetene som teknologien gir for å lokalisere arbeids­
plasser i distriktene, og gjerne nord for Saltfjellet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 20.
(Votering, se side 3625)
S a k n r . 2 1
Innstilling fra samferdselskomiteen om endring av
aksjestrukturen i SAS (Innst. S. nr. 287 (2000­2001), jf.
St.prp. nr. 72 (2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3626)
S a k n r . 2 2
Innstilling fra samferdselskomiteen om delvis bom­
pengefinansiert utbygging av deler av riksveg 4 i Oppland
(Innst. S. nr. 296 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 74 (2000­
2001))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til
45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter og de øvrige gruppene
5 minutter hver.

Em. 11. juni -- Delvis bompengefinansiert utbygging av deler av riksveg 4 i Oppland 2001
3604
Videre foreslår presidenten at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ola Røtvei (A) (ordfører for saken): Nå skal vi be­
handle tre vegsaker. Vi skal bevege oss litt rundt i landet.
Vi starter i Oppland, vi skal over til Nord­Trøndelag, og
vi skal avslutte i Sør­Trøndelag. Og kanskje blir det litt
enklere å få fram posten i framtida!
Utbyggingen av Rv 4 i Oppland er omtalt i Nasjonal
transportplan, hvor det legges opp til en strekningsvis ut­
bygging. Det legges nå fram forslag om innkreving av
bompenger for å finansiere utbyggingen av fase 1 av
denne strekningsvise utbyggingen.
Fase 1 omfatter omlegging av Rv 4 forbi Raufoss,
dvs. strekningen Reinsvoll--Hunndalen. Videre inngår
dessuten bygging av forbikjøringsfelt på strekningen
Lygna N--Einavoll, også på Rv 4.
Omleggingen forbi Raufoss omfatter bygging av 13
km ny veg på østsiden av Raufoss sentrum, med tre
planskilte kryss, to kryssinger av Gjøvikbanen og byg­
ging av om lag 9 km lokalveger.
Strekningen Reinsvoll--Hunndalen er svært ulykkes­
belastet, og trafikken fører til støy og andre ulemper for
beboerne langs vegen. Ved å legge vegen utenom Rau­
foss sentrum får fjerntrafikken bedre framkommelighet,
trafikksikkerheten blir bedre, og det blir færre ulemper
for beboerne i området.
Det legges opp til å finansiere utbyggingen i fase 1
med 140 mill. kr i statlige midler og 155 mill. kr i bom­
penger, til sammen 295 mill kr. Dette gir en bompenge­
andel på 53 pst. Bompengeinnkrevingen forutsettes star­
tet opp første halvår 2002. Med de forutsetningene som
da ligger for bompengeberegningene, er innkrevings­
perioden for fase 1 beregnet til ca. fire år.
Fase 2 omfatter omlegging av Rv 4 på strekningen
Roa--Jaren, omlegging av vegen med bygging av forbi­
kjøringsfelt på strekningen Amundrud--Lygna S og ut­
bedring av Rv 34 på strekningen Grime--Vesleelva. Regje­
ringen varsler at den vil komme tilbake til dette -- altså
fase 2 -- i Nasjonal transportplan for perioden 2006­2015.
Med dette som utgangspunkt forutsetter jeg at Stortinget
får seg forelagt en egen sak for utbygging av fase 2.
Fylkestinget i Oppland og berørte kommuner går inn
for å forsere utbyggingen av Rv 4 med bompenger. Også
i denne saken får Regjeringen bred oppslutning i komi­
teen til opplegget med gjennomføring av fase 1.
Komiteen viser til at fylkestinget i Oppland ikke har
behandlet handlingsprogrammet for øvrige riksveger for
perioden 2002­2011. Det er en helt klar forutsetning at
fylkestinget prioriterer denne utbyggingen ved behand­
lingen av handlingsprogrammet nå i juni. Dette er en for­
utsetning som må være på plass før avtalen med bompenge­
selskapet inngås.
Flertallet i komiteen slutter seg til at bomstasjonene
fjernes når prosjektene i fase 1 er finansiert, og at det
ikke overføres midler til fase 2.
I komiteen er det til en viss grad uenighet om hvor­
vidt strekningen Vesleelva--Grime på Rv 34 kan bygges
ut med bompenger fra Rv 4. Jeg viser til at dette pro­
sjektet først vil komme i fase 2. Derfor legger flertallet
opp til å komme tilbake til denne strekningen i forbin­
delse med behandlingen av finansieringsopplegget for
fase 2.
Flertallet har videre registrert Østre Totens bekymring
for trafikkøkningen på Rv 33 og Rv 34 ved at man tar
bompenger på Rv 4. Flertallet mener det er viktig å følge
med i denne utviklingen, men at det er fylkestingets an­
svar å følge opp dette i forbindelse med prioritering av
midlene til det øvrige riksvegnettet.
Til slutt vil jeg anbefale at Stortinget slutter seg til
innstillingen.
Rigmor Kofoed­Larsen (KrF): En samlet komite
går inn for utbygging av Rv 4, fase 1, med bompenge­
finansiering. Det legges stor vekt på den lokale viljen til å
forsere utbyggingen med bompenger.
Utbygging av Rv 4 i Oppland er meget viktig, ikke
minst for befolkning og næringsliv i Gjøvik­, Toten­, og
Land­området.
Fase 1 med omlegging av vegen utenom Raufoss sen­
trum og forbikjøringsfelt på strekningen Lygna Nord--
Einavoll vil gi store gevinster, både for trafikksikkerhet,
miljø og framkommelighet -- bedre framkommelighet,
ikke minst mot Oslo og mot Gardermoen.
Fase 2 omfatter strekningen Roa--Jaren, forbikjørings­
felt for strekningen Amundrud--Lygna Sør og utbedrin­
ger på Rv 34 Grime--Vesleelva mot Hov i Land. Vegen
fra Hov i Land og sørover er strekningsvis meget dårlig
og er eneste alternativ for både befolkning og næringsliv.
Departementet understreker betydningen av å se de to
fasene i sammenheng, og viser til at dette har vært en
viktig forutsetning ved den lokale behandling av saken.
Fase 2 foreslås fra Regjeringen også finansiert med en
kombinasjon av statlige midler og bompenger. Dette
kommer vi tilbake til ved behandlingen av finansierings­
opplegget for fase 2.
Jeg vil minne om at det også er viktig med oppfølging
av en annen del av Rv 4, nemlig gjennom Akershus, som
fortsatt er en flaskehals for Oppland.
Utbygging av Rv 4 var sist omtalt i Nasjonal trans­
portplan, hvor det heter at «strekningsvise investeringer
på rv 4 i Oppland prioriteres høyt i planperioden.»
Departementet har som forutsetning at Oppland fyl­
keskommune fortsatt prioriterer Rv 4 ved behandling av
handlingsprogrammet, som for øvrig, tror jeg, blir be­
handlet i fylkestinget i Oppland i morgen.
Kostnader i fase 1 på til sammen 295 mill. kr finansi­
eres med 140 mill. kr i statlige midler og 155 mill. kr i
bompenger.
Fase 1 gjennomføres i første fireårsperiode med fire
års bygge­ og innkrevingstid.
Til tross for mange og lange diskusjoner om bompenge­
finansiering og om bomplassering er det nå blitt enig­
het i Oppland. Trafikksikkerhet, miljø og framkomme­
lighet har vunnet.

Em. 11. juni -- Delvis bompengefinansiert utbygging av deler av riksveg 4 i Oppland
2001 3605
Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder): Saksordføre­
ren og representanten Kofoed­Larsen har gjort greit rede
for saken, så det er ikke så mye å tilføye. Jeg vil bare un­
derstreke, som saksordfører også sa i sitt innlegg, at det
er en viss uenighet i komiteen knyttet til fase 2.
Høyre har den prinsipielle mening at det skal være
sammenheng mellom der hvor bompengene tas inn, og
de prosjekter som finansieres av de samme bompengene.
Vi har da i innstillingen signalisert at dersom det er en
forutsetning at man skal fortsette med bompengeinnkre­
ving på Rv 4 for i neste omgang å bruke dem på Rv 34,
så er vi uenig i det. Vi ser at avgjørelsen om dette blir en
egen sak i Stortinget som vi vil komme tilbake til på et
senere tidspunkt, men vi synes det er riktig på det nå­
værende tidspunkt å gi signaler om at vi prinsipielt er
motstandere av en slik bruk av bompengene.
Thore Aksel Nistad (Frp): Det er trist at man her må
gå til det skritt å bygge ut Rv 4 ved hjelp av bompenge­
innkreving. R4 er en viktig vei, ikke bare for Oppland,
men for hele landet.
Man hører til stadighet om de store eksportverdiene
og om sysselsettingen fra de mange representanter, ord­
førere m.m. fra Nord­Norge og langs kysten, men svært
få har øynene rettet mot innlandets største industristed,
med stor sysselsetting og eksportverdi.
Her er Raufoss Industripark med ca. 3 000 sysselsatte.
Vi har Mustad og Øveraasen på Gjøvik, bare for å nevne
noen. Alle disse bedriftene er nødt til å benytte seg av en
elendig vei med ÅDT på om lag 10 000 -- en riksvei som
går gjennom tettsteder med mange og farlige trafikkfel­
ler. Rv 4 skulle egentlig allerede ha vært -- og burde vært
-- firefelts motorvei lagt utenom alle tettsteder og med en
fartsgrense på 110 km/t. Det ville virkelig ha vært et løft
for industrien og for innlandet. Det er utrolig at vi etter så
mange år med arbeiderpartistyre ikke har lagt tingene
bedre til rette for våre siste store industristeder --
Arbeiderpartiet som til stadighet lover å opprettholde in­
dustristedene.
Bomstasjonens plassering på nåværende Rv 4 ved
Breiskollen vil Fremskrittspartiet helt klart gå imot. Her
vil alle pendlerne til Raufoss, Hydro Aluminium m.m. bli
de som må betale den nye veien. Og de har allerede betalt
den tidligere ved at staten tar inn i statskassen om lag
40 milliarder kr pr. år. Vi i Fremskrittspartiet kan til nød gå
med på en delvis innkreving på den nye veien når den
står ferdig, under forutsetning av at nåværende Rv 4 fort­
satt skal være gratis.
Jeg tar opp vårt forslag som er tatt inn i innstillingen.
Presidenten: Representanten Thore Aksel Nistad har
tatt opp det forslag han refererte til.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Samferdselsdeparte­
mentet har lagt fram et forslag om innkreving av bom­
penger for å finansiere første fase av en forsert utbygging
av Rv 4 i Oppland. Jeg har i min vurdering lagt vekt på at
utbyggingen vil bedre trafikksikkerheten og trafikkav­
viklingen på vegen samt at det også vil oppnås miljøfor­
bedringer. Jeg er derfor tilfreds med at Stortinget ser ut
til å slutte seg til hovedtrekkene i departementets forslag.
Ved den lokale behandlingen av saken har det vært en
viktig forutsetning at fase 1 og fase 2 av utbyggingen ses
i sammenheng. Dette har derfor vært en viktig premiss
for departementets vurdering av saken, og det er derfor
varslet i stortingsproposisjonen at Samferdselsdeparte­
mentet vil komme tilbake til Stortinget med et endelig
forslag om innkreving av bompenger for å finansiere ut­
byggingen av fase 2 som egen sak. I den forbindelse vil
det bli forutsatt at det blir foretatt en helhetlig vurdering
av investeringene i korridoren.
Stortingsproposisjonen er fremmet selv om fylkes­
kommunen ikke har behandlet handlingsprogrammet for
2002­2011. Det er derfor en viktig forutsetning for de­
partementets forslag at fylkeskommunen prioriterer ut­
bygging av Rv 4 ved behandlingen av handlingspro­
grammet i juni 2001. Jeg registrerer at komiteens flertall
i komiteinnstillingen også understreker dette.
Det foreligger ikke godkjent reguleringsplan for hele
utbyggingen av fase 1. Som nevnt i proposisjonen, vil
Samferdselsdepartementet komme tilbake til Stortinget
med endelig kostnadsoverslag for fase 1. Endelige be­
vilgninger vil skje i forbindelse med behandlingen av de
årlige budsjettproposisjoner. Det vil i den forbindelse bli
stilt krav til plangrunnlag og kostnadsoverslag i henhold
til vanlig praksis.
Jeg har merket meg at komiteen er delt i synet på at
utbyggingen av strekningen Vesleelva--Grime på Rv 34
skal kunne bli finansiert med bompenger fra Rv 4. Ut­
bygging av Rv 34 på strekningen Grime--Vesleelva inn­
går i fase 2. Som allerede nevnt, vil Samferdselsdeparte­
mentet komme tilbake til Stortinget med et endelig for­
slag om innkreving av bompenger for å finansiere utbyg­
gingen av fase 2 som egen sak ved en senere anledning.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Reidun Gravdahl (A): Endelig vil Rv 4 utenfor sen­
trum av Raufoss bli en realitet, og endelig vil det bli
krabbefelt opp Lygna.
I om lag 30 år har vi ventet på å få riksvegen utenfor
sentrum av Raufoss. Døgntrafikken er i gjennomsnitt på
10 000 biler. Det samme er den i Gran. Tallene er noe
høyere i Akerhus, 12 500, og i Oslo 25 000.
Rv 4 er ulykkesbelastet. Mer enn 480 ulykker med
personskader skjedde i 4­årsperioden 1995­1998. Dette
gir en ulykkesrisiko som er dobbelt så høy som for tofelts­
veger med høy standard. De to dårlige strekningene --
Roa--Jaren og Reinsvoll--Hunndalen -- har over halvpar­
ten av ulykkesskadene på Rv 4.
Over halvparten av Opplands befolkning sogner til
Rv 4. Industrisysselsettingen er 70 pst. av hele fylkets,
og regionen har fylkets største produksjon innen skog­
og jordbruk.
Alt gods går nå på vegen, og gjentatte forsøk på å få
gods over på bane har så langt ikke ført fram. Varene må
ut til markedet, og de må komme dit uskadet. Et gartneri

Em. 11. juni -- Delvis bompengefinansiert utbygging av Namdalsprosjektet i Nord­Trøndelag 2001
3606
i Søndre Land produserer tulipaner og liljer. Dårlig veg
vanskeliggjør frakten. Derfor er det viktig at også vegen
derfra -- Rv 34 -- etter hvert blir utbedret.
Særlig for Østre Toten er Rv 33 en viktig utfartsåre.
Flere rasutsatte vegstrekninger gjennom Skreiberga tren­
ger utbedring. Jeg er glad for at flertallet i innstillinga har
påpekt dette forholdet og fylkestingets ansvar.
Dårlig veg er kostbart og belastende for næringslivet.
Derfor har kommunene som sogner til Rv 4, blitt enige
om å kreve bedre veger. Men alle innser at det må delfi­
nansieres med bompenger hvis det skal bli en realitet i
nærmeste framtid.
Prosessen har ikke vært smertefri. Med tunge tak og
noen til dels bitre feider er det nå blitt enighet, og vi kan
glede oss over vedtaket som vil bli fattet her i Stortinget i
dag, og som vil realisere en helt nødvendig vegutbyg­
ging.
Men traséene utenfor Oppland fylke gjenstår. Utbyg­
ging gjennom Nittedal og Oslo, Oslopakke 1, må gjen­
nomføres raskest mulig, noe også fylkestinget i Oppland,
som har møte i dag og i morgen, kommer til å be om.
Fylkestinget ber også om at Rv 4 får stamvegstatus, og
de påpeker at Rv 4 og Rv 33 fungerer som avlastnings­
veger for E6. Man opplever på dager med lange køer å sitte
i bil og høre på trafikkradioen om å velge disse alternati­
vene, fordi det er stopp på E6. Det er en realitet som vi
lever med, og derfor gleder vi oss over at vi nå omsider
skal få utbedret Rv 4.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 22.
(Votering, se side 3626)
S a k n r . 2 3
Innstilling fra samferdselskomiteen om delvis bom­
pengefinansiert utbygging av Namdalsprosjektet i Nord­
Trøndelag (Innst. S. nr. 297 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 81
(2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minut­
ter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeider­
partiet 10 minutter, de øvrige partier 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte tale­
tid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ola Røtvei (A) (ordfører for saken): I denne proposi­
sjonen legges det fram forslag om å etablere en bomring
rundt Namsos sentrum for å kreve inn bompenger til del­
vis finansiering av Namdalsprosjektet. Prosjektet er om­
talt i Nasjonal transportplan.
Hovedtyngden av arbeidet som skal gjøres, ligger
langs Rv 769 i Namsos sentrum, med ny bru over Nam­
sen, tunnel forbi Vika og utbedring av Namdalsvegen. I
tillegg skal det gjennomføres flere mindre miljø­ og tra­
fikksikkerhetstiltak.
Jeg vil peke på at utbyggingen av tiltakene i Nam­
dalsprosjektet er en samfunnsøkonomisk nyttig investe­
ring ut fra de positive virkningene for bl.a. trafikksikker­
het, støy og luftforurensning samt reduserte transport­
kostnader for næringslivet i regionen.
Prosjektet har en kostnadsramme på 305 mill. 2001­
kr. Det legges opp til at bompengeinnkrevingen starter
opp i 2003 med 14 års innkrevingstid.
Det er lokalpolitisk flertall for opplegget og gjennom­
føringen av Namdalsprosjektet. Dette følges nå opp av et
bredt flertall i komiteen, som slutter seg til Regjeringens
forslag til gjennomføring av dette prosjektet.
Jeg forutsetter at mindretallet i komiteen vil gjøre rede
for sine standpunkt og forslag. Jeg vil derfor nøye meg
med å omtale et av prosjektene som er omstridt i innstil­
lingen, nemlig tilskuddet til bygging av Horkbrua på
Fv 434. Flertallet viser helt korrekt til at dette ikke er i sam­
svar med de generelle retningslinjer for bruk av bompen­
ger. Flertallet vil likevel slutte seg til Regjeringens vur­
deringer om at denne brua kan dekkes ved bompenger,
ettersom det er lokalpolitisk flertall for dette, og tilskud­
dets størrelse er så pass begrenset som i dette tilfellet.
Jeg viser til at denne brua har et kostnadsoverslag på
32 mill. kr. Det er lagt opp til at det kun skal ytes et til­
skudd på 8 mill. kr av bompengene til bygging dersom
fylkeskommunen klarer å fullfinansiere brua. Dette til­
skuddet vil derfor utgjøre en fjerdedel av totalkostnaden
for brua og må kunne betraktes som begrenset, som fler­
tallet viser til.
Til slutt vil jeg anbefale at Stortinget slutter seg til
innstillingen.
Jan Sahl (KrF): I Kristelig Folkeparti har vi relativt
gode erfaringer med dugnad og spleiselag, og svært man­
ge samferdselsprosjekter hadde overhodet ikke vært rea­
lisert i dag uten kreative lokale initiativ.
I dag gjelder det bompengefinansiering av Nam­
dalsprosjektet i Nord­Trøndelag. Jeg skal ikke gå i detalj
om selve prosjektet, for det har saksordføreren gjort vel­
dig godt, men det det gjelder, er altså å gjøre noe med
trafikkforholdene i og rundt Namsos. Det forventes færre
trafikkulykker, færre plager på grunn av trafikkstøy, la­
vere kjøre­ og tidskostnader, et penere og mer tiltalende
bymiljø og et bedre gang­ og sykkelveinett. Til sammen
gir dette en positiv kost­nyttefaktor for dette prosjektet.
Vi er kjent med at det har vært stor debatt knyttet til
bomringen, men i Kristelig Folkeparti forholder vi oss til
at det er lokalt flertall for å gå i gang med prosjektet. Vi
ser også betydningen av å få bruke 8 mill. kr av bompen­
gene til Fv 434, Horkbrua i Overhalla kommune. Denne
brua over Namsen vil også avlaste trafikken gjennom
Namsos.
I Kristelig Folkeparti er vi noe forundret over Høyre
som har så høy profil når det gjelder samferdsel, men
som vil ri formalisme i denne saken og stanse et svært
viktig fylkesveiprosjekt som beviselig er viktig for totali­
teten i Namdalsprosjektet.

Em. 11. juni -- Delvis bompengefinansiert utbygging av Namdalsprosjektet i Nord­Trøndelag
2001 3607
Til slutt noen ord til Fremskrittspartiet, som har lagt
seg på en standardformulering i forhold til alle lokale,
kreative forslag til veifinansiering. De skal bruke sine
ekstra 46 milliarder kr som de har lagt inn i Nasjonal
transportplan, til å løse alle utfordringer på veisektoren i
planperioden. Alle prosjekter skal kunne bygges med
statlige midler, med mindre det kan finnes en gratis om­
kjøringsvei for dem som ikke vil være med på spleisela­
get. Men så er det ett unntak: Når det gjelder Rv 4, kan
man altså gå inn for bompengefinansiering med etter­
skuddsinnkreving. Kanskje finnes det her en omkjørings­
vei, eller? Ja, jeg bare lurer på hva som er grunnen i det
spesielle tilfellet.
Jeg kan forstå en prinsipiell holdning mot bompenge­
finansiering, men det usolidariske med en gratiskorridor
har jeg svært vanskelig for å forholde meg til. I tillegg vil
det bli sånn at Fremskrittspartiet, som har mye penger til
samferdsel, og som har høy profil på vei, med sin prinsi­
pielle holdning som de nå, så vidt jeg kan skjønne, skri­
ver inn ved alle bompengeprosjekter, vil måtte bli et nei­
vei­parti i svært mange saker i framtida.
Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder): Saksordføre­
ren har, som i forrige sak, gjort aldeles utmerket rede for
saken, men det gjelder for Høyre å få si noen prinsipielle
ting knyttet til denne -- det går litt på den foregående sa­
ken også.
Høyre har støttet de aller fleste bompengesaker i dette
hus, men under gitte forutsetninger. Den ene er at det
skal være lokalpolitisk enighet om det, den andre at pro­
sjektet må være definert på den måten at man vet hva
som skal gå inn i det, og den tredje at det skal være sam­
svar mellom betaling og bruk. Det har vært våre hoved­
prinsipper -- og så skal bommene ned når prosjektet er
nedbetalt.
Jeg har tidligere sagt fra denne talerstol at jeg ser en
stadig glidning av dette i en retning som jeg ikke liker så
veldig godt. Man ser nemlig stadig at sammenhengen
mellom betaling og bruk blir brutt ved bompengepro­
sjekter. Bompengeordningen glir dermed stadig -- litt
etter litt -- over fra å være en finansieringskilde for vei­
prosjekter til å bli en generell finansiering av samferdsel:
en ny veiskatt.
Når det gjelder Namdalsprosjektet, er det helt åpen­
bart at det er en glidning på gang. Representanten Sahl
syntes det var å ri formalisme. Nei, det er ikke det, for i
den forrige sak som vi behandlet, og som gjaldt Oppland,
signaliserte man at man også i fase 2 kan bruke akkurat
det samme prinsippet. Dermed kan man kreve inn bom­
penger på Rv 4 for å finansiere en annen vei som biliste­
ne ikke kjører på. Vi vil advare mot en slik utvikling. I
denne sammenheng advarer faktisk departementet selv,
for i proposisjonen heter det:
«Det er svært sannsynlig at bare en liten andel av de
betalende har nytte av dette prosjektet.»
Man påpeker faktisk også at denne bruken av midler
er i strid med de intensjonene som er lagt til grunn for
bompengeavtalen i Stortinget. Det syns jeg man skal leg­
ge vekt på.
Det er ikke min oppgave å heve en advarende pekefin­
ger, og det er ikke sikkert det blir lyttet til engang. Men
det kan være en fare for -- det skal en ikke se bort fra -- at
lokalsamfunn kan finne denne nærmest «spredningsløs­
ningen» at man kan bruke penger til mangt og mye, som
et grunnlag for å finne frem til et flertall: Man aksepterer
nesten hva som helst innen bompengeprosjekt, fordi man
vet at gjør man det, får alle litt, og så får man prosjektet
igjennom. Men faren med et slikt syn er at bilistenes tillit
til selve bompengeordningen over tid blir svekket. Det
vil til sjuende og sist vi alle sammen tape på. Den dagen
bilistene i Norge sier nei, vi vil ikke ha flere bompenge­
prosjekter, fordi vi ikke kan stole på politikerne, fordi
pengene ikke går til det som var forutsetningen, ja da har
vi et finansieringsproblem alle sammen.
Jeg understreker at også Høyre har vært for bompen­
gesystemer der hvor det åpenbart har vært til fordel, og
hvor prosjektene kunne realiseres tidligere, slik at vi
samlet sett kunne ta ut den økonomiske gevinsten av
dem. Høyre vil ta ut denne fylkesveibroen, og jeg syns
ikke det er særlig unaturlig heller, for den ligger langt,
langt unna selve prosjektet. Det er ingen sammenheng.
Departementet sier selv at de aller fleste av dem som be­
taler bompenger, ikke vil kjøre over denne broen. Da har
man brutt det prinsippet som Høyre mener er viktig. Der­
for fremmer jeg det forslaget som Høyre har i saken, om
at vi ønsker å ta ut fylkesveibroen av prosjektet. Men el­
lers stemmer vi for prosjektet.
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Presidenten: Oddvard Nilsen har fremmet det forsla­
get han refererte til.
Per Sandberg (Frp): Denne saken føyer seg godt inn
i den lange debatten vi har hatt i dag om distrikts­ og re­
gionalpolitikken, hvor vi i mange innlegg har hørt alle de
andre partiene med store ord vektlegge hvor viktig det er
med god infrastruktur. Særlig blir et godt utbygd veinett i
distriktene nevnt i den sammenhengen -- det bør priorite­
res høyt. Denne innstillingen fra flertallet viser at dette
bare er festtaler.
Det er med stor interesse jeg også, i tillegg til at jeg har
lyttet til de forskjellige innleggene tidligere i dag, har sett
på de forskjellige merknadene i innstillingen om distrikts­
og regionalpolitikken. Særlig er det interessant å merke
seg hvor Høyre står sammen med Fremskrittspartiet. Ja,
til og med Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kris­
telig Folkeparti står sammen med Fremskrittspartiet om
merknader som peker på hvor mye som må på plass både
innen investering og veivedlikehold på samferdselssek­
toren. Særlig pekes det på hvor viktig det er ute i distrikte­
ne. Her beviser alle de andre partiene det motsatte.
La det ikke være noen tvil: Fremskrittspartiet deler re­
presentanten Røtveis og også representanten Sahls syns­
punkter når det gjelder alle de positive sidene ved pro­
sjektet i Namdalen. Forskjellen er bare at representanten
Sahl sier at den eneste måten å få dette prosjektet på

Em. 11. juni -- Delvis bompengefinansiert utbygging av Namdalsprosjektet i Nord­Trøndelag
Trykt 28/6 2001
2001
3608
plass på, er gjennom bompenger. Han sier at Fremskritts­
partiet har en lettvinn måte å håndtere slike prosjekt på,
og vi overser kreative løsninger. Fremskrittspartiet ser
ikke på bompenger som en kreativ løsning. Bompenger i
Namdalen vil rett og slett bli en belastning for namdalin­
gene.
Det er også interessant å merke seg hva Røtvei åpnet
med i den forrige saken: Når vi får disse bompengepro­
sjektene på plass, blir det så mye enklere å få fram pos­
ten, sier han. Det blir akkurat det motsatte -- det blir tyng­
re å få fram posten, og det blir dyrere. Men det er altså et
underliggende argument for flertallet.
Så er det også interessant å merke seg at begge disse
representantene peker på det lokalpolitiske flertallet, som
har gått for dette prosjektet. Ja vel, men her har det san­
nelig vært mange brutte løfter. Vi så også av resultatet av
lokalvalget i 1999 hva namdalingene syns om de brutte
løftene.
Noe annet jeg vil nevne i denne sammenhengen, er
prioriteringer. Jeg merker meg at det er de samme partie­
ne som her ønsker en bomring rundt Namsos, som på et
tidligere tidspunkt ville bruke nesten 1 milliard kr på å
legge sju rundkjøringer gjennom Steinkjer sentrum. Her
står det på 140 millioner statlige kroner for å få hele pro­
sjektet i havn uten bompenger. Men de er altså villig til å
bruke 1 milliard kr for å bygge noen rundkjøringer midt i
Steinkjer sentrum og forbi barneskolen osv. -- en merke­
lig prioritering, spør du meg! Og dette er i en periode
hvor staten eser ut av penger! Dette er i en situasjon der
anleggsbransjen sliter -- det er 3 000 ledige anleggsarbei­
dere som står i kø for å få jobb! Dette er i en periode der
vi snakker om å flytte arbeidsplasser ut i distriktene! Og
dette er i et område der vi ser for oss stor vekst i framti­
den! Det er nesten så en får mistanke om at flertallet rett
og slett bevisst ønsker dårlige og dyre løsninger i distrik­
tene for å vanskeliggjøre folks mobilitet. Det virker som
om flertallet er redd for at folk skal oppdage en verden
utenfor distriktene, og dermed få gjort sine egne valg.
Jeg fremmer det forslaget på vegne av Fremskrittspar­
tiet som står i innstillingen, og avslutter med å si at jeg
syns det er trist at flertallet har brukt flere timer i dag på å
synliggjøre sin falskhet overfor det norske folk i dis­
trikts­ og regionalpolitikken.
Presidenten: Per Sandberg har tatt opp det forslag han
refererte til.
Inge Myrvoll (SV): Jeg er i tvil om dette prosjektet
har noen stor betydning for framføringstida for posten.
Jeg er også i tvil om bruken av bompenger vil føre til at
det blir veldig mye dyrere å få fram posten, så jeg vet
ikke om posten på en måte blir et lite sidespor i denne de­
batten. Det er i hvert fall slik at en rekke prosjekter i Dis­
trikts­Norge er finansiert gjennom bompenger, og det har
vært en viktig bit for å få en del prosjekter på plass.
Når det gjelder dette prosjektet, er det lokalt flertall,
men det er iallfall ikke lokal enighet. Det er stor strid om
prosjektet. Det ble samlet inn 7 000 underskrifter mot
prosjektet, underskrifter kanskje på litt forskjellig grunn­
lag, noen mot bompenger, noen mot prosjektets utfor­
ming. Også ved kommunevalget gav det stort utslag.
Dette er vel en av to kommuner i Norge, trur jeg, hvor
SV er det største partiet -- og vi liker å være største parti --
uten at vi dermed fikk noen ordfører, det er nå så. Det var
vel andre konstellasjoner som avgjorde det.
Det som gjør at jeg er veldig skeptisk, er ikke bare
spørsmål om dugnad, det er kanskje mer spørsmål om ut­
forming av prosjektet. Det er ikke i dag kapasitetsproble­
mer på vegnettet. Ifølge den lokale transportplan, som
ble vedtatt for fem år sida, får man ikke det før i 2020.
Med andre ord har man tid til å finne ei optimal, god løs­
ning. En legger jo med dette opp til at all gjennomgangs­
trafikk på Rv 769 skal gå gjennom sentrum av Namsos.
Slik jeg vurderer det, kan det være lite klokt. Det var sagt
av forrige taler her at en ventet stor vekst i området, og
den veksten går bl.a. på havbruk. Det betyr at også gods­
transporten vokser og skal gjennom sentrumsområdet. I
tillegg er det konflikt omkring bruløsninga på Rv 769,
Tiendeholmen. Den er omstridt både i forhold til bolig­
områder og våtmarksområder.
Det er sagt at dette vil redusere ulykkestallene, men
dette prosjektet omfatter ikke de vegstrekningene i fylket
som er mest ulykkesbelastet. Jeg trur det hadde vært
klokt å bruke mer tid på å finne ei løsning -- for den skal
man leve med i all framtid -- som er bedre utformet enn
den foreslåtte. Derfor sier vi nei til denne pakka, og jeg
skal fremme det forslaget som står i innstillinga.
Presidenten: Inge Myrvoll har tatt opp det forslaget
han refererte til.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Namdalsprosjektet
har en rekke gode målsettinger som kan sammenfattes
slik: færre ulykker, færre plaget av trafikkstøy, lavere
kjøre­ og tidskostnader bl.a. for næringslivet i regionen,
et mer tiltalende bymiljø og et bedre gang­ og sykkelveg­
nett. Tiltakene gir positive virkninger for bymiljøet i
Namsos og positive ringvirkninger for næringslivet. Jeg
er tilfreds med at flertallet i samferdselskomiteen også
har merket seg de positive virkningene av dette prosjek­
tet, og at det er en samfunnsøkonomisk nyttig investe­
ring.
Prosjektet har bred lokal oppslutning tross alt, og fyl­
keskommunen har senest ved den nylige behandlingen
av handlingsprogrammet for perioden 2002­2011 bekref­
tet sin støtte til prosjektet. Regjeringen legger stor vekt
på denne lokalpolitiske oppslutningen, og jeg registrerer
at også flertallet i samferdselskomiteen gjør det samme.
Hovedtyngden av Namdalsprosjektet omfatter tiltak
på Rv 769 i Namsos sentrum. Vegen har en trafikkbelast­
ning som varierer fra 3 500 til 16 000 kjøretøy i årsdøgn­
trafikk. Ulykkesrisikoen er høy, og beboerne langs vegen
er plaget av trafikkstøy. Det skal gjennomføres tre strek­
ningsvise tiltak på denne riksvegen, og i tillegg legges
det opp til bygging av fylkesveg 434 Horkbrua.
Prosjektet har en kostnadsramme på 297 mill. 2001­
kroner, hvorav 46 pst. skal finansieres med bompenger
og 54 pst. med statlige midler. I tillegg legges det opp til

Forhandlinger i Stortinget nr. 243
Em. 11. juni -- Delvis bompengefinansiert utbygging av Namdalsprosjektet i Nord­Trøndelag
S 2000­2001
2001 3609
(Statsråd Moe Gustavsen)
å yte et tilskudd på 8 mill. kr av bompengene til bygging
av fylkesveg 434 Horkbrua dersom fylkeskommunen
klarer å fullfinansiere brua. Total kostnadsramme for
Namdalsprosjektet blir i så fall 305 mill. 2001­kroner.
Bevilgninger over statsbudsjettet er forutsatt å komme
i perioden 2004­2009, mens byggeperioden er planlagt i
perioden 2002­2006. Det er lagt opp til at de statlige mid­
lene forskotteres ved låneopptak av bompengeselskapet.
Selskapets maksimale lånebeløp er beregnet til
219 mill. kr, og Nord­Trøndelag fylkeskommune har fat­
tet vedtak om garanti for lånet.
Bompengeinnkrevingen er planlagt startet opp i 2003
med 14 års innkrevingstid, og det vil bli etablert fire ube­
mannede bomstasjoner som danner en lukket ring rundt
Namsos sentrum.
Bompengeandelen er noe lavere enn retningslinjenes
hovedprinsipp om en andel på minimum 50 pst. Uten
forskottering av statlige midler med bompenger ville
imidlertid bompengeandelen vært over 50 pst. Med til­
skudd til fylkesvegbrua vil bompengeandelen øke til
nærmere 48 pst.
Jeg er glad for at samferdselskomiteens flertall slutter
seg til Regjeringens betraktninger. Jeg erkjenner at jeg
har vært i tvil når det gjelder spørsmål knyttet til fylkes­
veg 434 Horkbrua, men jeg har lagt vekt på det lokalpoli­
tiske flertall. Jeg har også lagt vekt på at bompengeande­
len blir forholdsvis lav til denne brua, og er tilfreds med
at dette er betraktninger som deles av komiteens flertall.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Thore Aksel Nistad (Frp): Namdalsprosjektet føyer
seg inn i rekken av alle bomringer som dukker opp som
paddehatter omkring i landet. Bomringene skal ikke en
eneste slippe unna -- det finnes intet alternativ med gratis
omkjøringsveg. Nei, her skal alle betale, enten de vil
eller ikke. Osloringen, Østfoldpakken, Nord­Jæren­pak­
ken og nå Namdalsprosjektet er eksempler på total flåing
av bilistene. Det stadig økende omfanget av bompenge­
innkreving og denne avgiften utgjør nå over 2 milliarder
kr pr. år.
Fremskrittspartiet er meget betenkt over denne aksele­
rerende utviklingen i forhold til å bygge veg med bom­
penger, og at bompenger fra bilister brukes til andre for­
mål enn riksveginvesteringer, synes vi er ekstra ille.
Vi er helt imot at områder lukkes totalt med bomring,
og at det ikke finnes et eneste alternativ med gratis om­
kjøringsveg. Videre er vi betenkt over de store beløpene
som i dag går med til bygging og drift av bomstasjoner,
noe som medfører store tilleggsutgifter for bilistene. På
grunn av en stadig økende utvikling i å bygge veier med
bompenger er vi betenkt over å starte opp nye prosjekter
basert på bompengeinnkreving.
Så litt tilbake til representanten Sahl, som snakket om
«det usolidariske med en gratiskorridor.» Det har jeg no­
tert at han sa. Og det er jo da helt klart at representanten
Sahl ikke har forstått noe av våre prinsipper. For hvem er
egentlig usolidarisk? Det er Kristelig Folkeparti, det. For
det første tar de 38 milliarder kr fra bilistene, og i tillegg
popper de opp bomstasjoner over hele landet og tar over
2 milliarder kr til. Jeg skal ikke si at det er umoralsk, men
det må vel være usolidarisk med bilistene som betaler så
mye.
Jan Sahl (KrF): Bare en kort kommentar til de to
innleggene fra Fremskrittspartiets representanter. For det
første blir det ikke vedtatt noe bompengeprosjekt i denne
salen med mindre det kommer etter et lokalt initiativ. Så
Kristelig Folkeparti på Stortinget «popper ikke opp bom­
pengeprosjekt». Men vi er åpne for lokale initiativ i for­
hold til å få fram veiprosjekt hurtigere enn man kan få til
ved hjelp av de årlige statlige investeringene. Og i dette
tilfellet er det et ønsket prosjekt. Det er et lokalt initiativ
og et lokalt flertall som ligger bak, selv om det har vært
en debatt. Så i dette tilfellet kan ikke jeg se noe annet enn
at det er Fremskrittspartiet som overstyrer lokale initiativ
som er kommet her til huset.
Per Sandberg (Frp): Det er kanskje beklagelig at
man trekker ut debatten, for det begynner å bli sent, men
jeg syns faktisk ikke representanten Sahl fra Kristelig
Folkeparti kan slippe unna med det han sier i sitt siste
innlegg. For det er jo helt feil. Og det er det som er det
grunnleggende problemet.
Vi må bruke bompenger for å få prosjektet hurtigere
på plass, sier representanten Sahl. Men det er jo helt feil.
Hvis Kristelig Folkeparti ville skapt et flertall for å bevil­
ge 140 mill. statlige kroner til det prosjektet vi her snak­
ker om, hadde prosjektet vært på plass hurtigere. An­
leggsbransjen står og venter på å komme i gang. Det er
bare snakk om å få midler.
Og så til det representanten Sahl også sier, at Kristelig
Folkeparti på Stortinget ikke sørger for at det dukker opp
bompengeprosjekter rundt omkring i landet. Ja, da vil jeg
gjerne spørre representanten Sahl om følgende: Hva har
da Kristelig Folkeparti i Namsos gjort, hva har Kristelig
Folkeparti gjort i fylkestinget i Nord­Trøndelag? Jo, de
har gitt råd til Kristelig Folkepartis gruppe på Stortinget
om å føre fram et bompengeprosjekt.
Og til slutt: Jeg trodde kanskje det var litt moral i
Kristelig Folkeparti, men de bruker bompenger på en
måte som ligner et moderne landeveisrøveri overfor bi­
listene. De har brukt flere innlegg i dag på å legge vekt
på hvor viktig det er å få på plass veier i distriktene osv.,
og så viser de akkurat det motsatte nå. Jeg tør -- på et om­
råde hvor min kollega, representanten Nistad, ikke tør -- å
kalle dette umoralsk. For det kan være interessant å gå
gjennom hele debatten i dag, som har handlet om dis­
trikts­ og regionalpolitikk, og registrere hva Kristelig
Folkeparti har sagt, for det de gjør i denne ene saken,
bryter ned alt de har sagt tidligere i dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 23.
(Votering, se side 3626)
243

Em. 11. juni -- E39 Øysand--Thamshamn gjennomført som OPS­prøveprosjekt ved delvis bompengefinansiering 2001
3610
S a k n r . 2 4
Innstilling fra samferdselskomiteen om E39 Øysand­
Thamshamn gjennomført som OPS­prøveprosjekt ved
delvis bompengefinansiering (Innst. S. nr. 298 (2000­
2001), jf. St.prp. nr. 83 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minut­
ter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 mi­
nutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt.
Ola Røtvei (A) (ordfører for saken): Helt på tampen
av denne stortingsperioden er vi med på å skrive et lite
stykke veghistorie når vi i dag vedtar at E39 Øysand--
Thamshamn skal være et såkalt OPS­prøveprosjekt. OPS
står for Offentlig­Privat Samarbeid, og det innebærer en­
kelt sagt at de samlede oppgavene med å prosjektere, fi­
nansiere, bygge, drive og vedlikeholde vegen settes ut på
en åpen internasjonal konkurranse.
Dette prosjektet er det aller første samferdselsprosjek­
tet i Norge som skal bygges og drives på denne måten.
Og jeg regner med at det er flere enn meg som venter i
spenning på å se hvordan denne modellen vil fungere.
Vi åpnet for prinsippet om denne typen vegutbygging
i stortingsbehandlingen av Nasjonal transportplan tidli­
gere i vår. Flertallet bad om tre prøveprosjekter, og det er
det første av disse vi behandler nå.
Jeg er glad for at et bredt flertall i komiteen understre­
ker viktigheten av at denne typen prosjekter må evalue­
res grundig både underveis og i etterkant for å finne ut
om denne måten å bygge veger på er samfunnsøkono­
misk fornuftig i Norge. Jeg må innrømme at under be­
handlingen av transportplanen hadde jeg et inntrykk av at
det var noen partier som hadde en slags ideologisk over­
bevisning om at denne modellen nærmest garanterte for
effektiv drift, og nærmest ville gjøre det til en hovedregel
for framtidig utbygging av veg og jernbane her i landet,
uten at vi i det hele tatt hadde erfaringer fra OPS­prosjek­
ter i Norge. Enkelte slo til og med kategorisk fast at dette
skulle brukes for å få en total systemomlegging i norsk
samferdsel.
Jeg er glad for at innstillingen i dag holder en mer
nøktern tone og understreker det som også er Econs klare
råd, nemlig at vi her må prøve oss fram og få erfaringer
for å finne ut om dette faktisk har noe for seg. Jeg tror at
det er lurere å prøve dette ut i tre prosjekter enn i 20.
Kanskje er det slik at forskjellene mellom oss ikke er så
store når vi kommer til praktisk gjennomføring av de
konkrete prosjektene, som det kanskje høres ut som når
vi debatterer prinsipper.
Når det er sagt, vil jeg understreke at Arbeiderpartiet
går inn for å prøve ut denne modellen fordi vi har tro på
at det faktisk er noe å hente, og at modellen har noe for
seg for å oppnå både økonomiske gevinster og kanskje
bedre veg. Derfor vil vi gjennomføre både prosjekt og
evaluering for å få dette bekreftet. Men jeg vil understre­
ke at vi må være klare på ikke å skape inntrykk av at det­
te er en ny og lur måte å snike i køen på.
Uansett finansieringsform må vi følge de prioriterin­
ger som er gjort her i huset og ute i fylkene. Noen har ty­
deligvis fått den oppfatningen at om vegprosjekter kan
bygges ved hjelp av OPS, koster det liksom ikke noe, og
at vi derfor ikke trenger å bry oss om prosjektene er høyt
prioritert eller ikke. Om vi lar oss friste til å være med på
en slik galei, tror jeg vi kan skape store problemer for
våre etterfølgere og samferdselspolitikere sentralt for
mange år framover. Jeg vil advare så sterkt jeg kan mot å
bidra til en slik utvikling, uansett hvilken partifarge en
har.
Så litt til selve vegprosjektet. Det har vært mye strid
om valg av trasé, særlig i Buvika. Heldigvis viste Regje­
ringen ved miljøvernministeren handlekraft, slik at saken
ikke ble sendt ut på ny ørkenvandring.
Ev 39 Kyststamvegen er hovedferdselsåre mellom
sørvestre deler av Sør­Trøndelag og Trondheim/Værnes,
og mellom Ålesund/Molde/Kristiansund og Trondheim.
Strekningen Klett--Orkanger er den mest trafikkerte delen
av Kyststamvegen i Sør­Trøndelag, og Øysand--Thams­
hamn som utgjør det meste av denne strekningen, er der­
for viktig, ikke minst for næringslivet i regionen.
Prosjektet har videre som mål å bedre sikkerhet, fram­
kommelighet og miljø langs denne strekningen.
Til slutt: Det er ingen tvil om at det er viktig at dette
prosjektet finner sin løsning. Derfor er jeg glad for at
flertallet i komiteen slutter seg til opplegget med gjen­
nomføring av dette prosjektet.
Rigmor Kofoed­Larsen (KrF): Ev 39 er hovedferd­
selsåren mellom Nordvestlandet og Trøndelag, stam­
vegen langs kysten. Strekningen prosjektet omfatter, er vik­
tig for ferdsel fra de sørvestlige delene av Sør­Trøndelag
til Trondheim og Værnes, og for ferdsel fra kysten i
Møre og Romsdal til Trondheim. Dagens veg går gjen­
nom tre tettsteder og har randbebyggelse langs det meste
av strekningen. Vegen har funksjon både som lokalveg
og fjernveg.
Utbyggingen vil øke sikkerheten og framkommelig­
heten og redusere miljøbelastningen for dem som bor
langs vegen. Dagens veg har 400 kryss og avkjørsler, og
ca. to tredjedeler av strekningen har fartsgrense 50 eller
60 km/t.
Prosjektet er kostnadsberegnet til 1 260 mill. kr. Nes­
ten halvparten av den nye vegen vil gå i tunnel. Land­
skapet og bebyggelsen tillater ikke så mange andre alterna­
tiver.
På strekningen forbi Buvika er trasévalget omstridt.
Fylkesmannen la inn innsigelse mot veg i fjæra nedenfor
bebyggelsen. En slik veg ville føre til store inngrep i et
naturområde som bl.a. har et rikt fugleliv. Fylkesland­
bruksstyret varslet innsigelse mot et indre alternativ som
vil føre til store inngrep i dyrket mark.

Em. 11. juni -- E39 Øysand--Thamshamn gjennomført som OPS­prøveprosjekt ved delvis bompengefinansiering
2001 3611
Miljøverndepartementet fulgte innsigelsen fra fylkes­
mannen. Dermed blir det et indre alternativ. Egentlig er
det uheldig at det ikke har vært mulig å finne et trasévalg
der en unngikk store inngrep, både i fjæra og i dyrket
mark.
Prosjektet skal bygges ut med delvis bompengefinan­
siering. Kristelig Folkeparti slutter seg til forslaget til
bompengeopplegg som er framforhandlet. Kristelig Folke­
parti sluttet seg allerede ved behandlingen av Nasjonal
transportplan til at dette prosjektet skal bygges ut som et
OPS­prosjekt. Dette blir dermed det første prosjektet
som bygges ut som et Offentlig Privat Samarbeid. Det gir
en rekke utfordringer i prosessen.
Prosjektet er foreslått bygd ut etter en kontraktbasert
modell. Selskapet som får tilslaget, får en årlig godtgjø­
relse fra vegen åpnes og i den perioden selskapet står for
drift og vedlikehold, 20­25 år. Selskapet må selv finan­
siere utbyggingen gjennom lån og, etter åpning av vegen,
en årlig godtgjøring fra staten. Den årlige betalingen fra
staten vil komme både fra bompengeinntektene og fra
statlige bevilgninger, og denne skal dekke både drift og
vedlikehold, renter og avdrag på lån.
Selskapet som får tilslaget, vil ta en stor del av risi­
koen knyttet til utbyggingskostnader, ferdigstillelses­
tidspunkt og drifts­ og vedlikeholdskostnader. Staten
vil ha usikkerhet knyttet til eventuelt avvik i bompenge­
inntekter, ta mye av risikoen knyttet til inflasjon, end­
ringer i standarder og eventuelle egne planendringer.
Risikofordeling blir en vesentlig del av kontraktsforhol­
det.
Det er positivt at det allerede fra første prøveprosjekt
legges opp til at avtalen skal inneholde incentiver i form
av bonus­ og sanksjonsordninger. Blant annet vurderes
en begrenset bonusordning hvis vegen oppnår en bedre
sikkerhet enn sammenliknbare veger. Dette for å opp­
muntre selskapet til å satse på egne trafikksikkerhetstil­
tak. Forhåpentligvis kan vi få overført en slik tankegang
også til skinnegående transport etter hvert.
Gjennom utbygging som OPS­prosjekt fristilles ut­
byggingen fra de årlige bevilgninger i Stortinget fram til
vegen er ferdigstilt. Selskapet som får tilslaget, vil ha
økonomiske motiver knyttet til en mest mulig rasjonell
framdrift i utbyggingen. Det kan i seg selv innebære et
effektiviseringspotensial. Uavhengig av omfanget av
OPS­prosjekter i framtiden er en organisering som sikrer
rasjonell framdrift i utbyggingen, uavhengig av årlige
budsjett, noe en bør tilstrebe.
Utbygging som OPS­prosjekt utsetter den statlige be­
talingen og gir oss frihet til å disponere midler til andre
formål de første årene. Men samtidig skal det ikke legges
skjul på og man skal alltid huske at det legger beslag på
midler etter åpning og i 20­25 år framover, altså en gans­
ke sterk binding i mange år.
Kristelig Folkeparti, sammen med flertallet, vil under­
streke at OPS­prosjektet evalueres både undervegs i pro­
sessen og i etterkant for å finne ut om dette er en fornuf­
tig organisering. Det blir et spennende prosjekt, og fler­
tallet i komiteen ber da også om en fortløpende oriente­
ring om erfaringer.
Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder): Det er riktig
som saksordføreren sa, at det på en måte er veihistorie
som skrives nå i sene nattetimer. Det er nok slik at
Offentlig Privat Samarbeid kom inn i Stortinget knyttet til
en budsjettavtale mellom sentrum og Høyre og Frem­
skrittspartiet. Det har tatt rimelig lang tid å få frem noen
prosjekter, men det er nå så. Vi får være glad for at det
har kommet frem ett, og så er det i Nasjonal transport­
plan lagt opp til noen flere.
Det er også riktig som det hevdes, at dette er noe nytt,
og vi skal da høste erfaringer fra dette. Jeg synes kanskje at
flertallet i visse sammenhenger har hatt en tilnærming
som går ut på at man kanskje ikke har de største forvent­
ninger til dette. Det gjenstår å se. Jeg tror at Norge har
behov for en innovasjon på dette området. Jeg tror det vil
være fornuftig om entreprenører, finansieringssteder og
driftsenheter, og entreprenører på driftssiden og vedlike­
holdssiden, etterpå danner firma som er i stand til å løse
veiprosjekter på en annen måte enn det vi gjør.
Jeg skal ikke legge skjul på at for Høyre er dette også
en strukturell endring. Det er det ikke tvil om. Partiet me­
ner selvsagt at vi ikke har behov for den betydelige pro­
duksjonskapasitet som Statens vegvesen har i dag. Det er
ikke tvil om at det finnes et marked der ute med norske
entreprenører som kan bygge det aller meste av det vi
skulle ønske å bygge i dette landet, hvis vi bare ønsker å
gå den veien. Det har flertallet på Stortinget til nå ikke
ønsket. Mitt ønske er på mange måter at dette OPS­pro­
sjektet og de andre blir gjennomført bra, og at man er vil­
lig til å vurdere hva som måtte komme ut av det, både det
positive og det negative. Men jeg vil gjerne understreke
hva som er hovedprinsippet vårt: I fremtiden tror jeg vi i
sterkere grad må se at tunge, offentlige institusjoner som
er betydelige, som Statens vegvesen er -- hvis jeg ikke
husker feil, har de vel nærmere 11 000 ansatte i hele sys­
temet -- er et problem hvis vi ønsker å flytte ressurser i
fremtiden. Jeg ser at finansministeren er her. Jeg regner
med at han er opptatt av den samme problemstillingen,
nemlig at hvis man på en måte ønsker å flytte penger fra
ett sted til helse, skole eller hva det måtte være, er det
viktig at vi ikke har tunge, offentlige strukturer som låser
oss fast i årevis med betydelige beløp.
Vi har tidligere i dag behandlet omstillingsproblemer
knyttet til Posten, og det er vel ikke ukjent for noen at vi
har hatt noen problemer knyttet til NSB også. Alt dette
viser på mange måter at tunge offentlige institusjoner har
en tendens til å bli kostbare over tid. Så for oss er dette
en hyggelig dag. Vi har fått gjennomslag for dette. Det er
kanskje en av de politiske seirene som kan noteres etter
disse fire årene. Det er ikke tvil om at Arbeiderpartiet var
meget negativ da denne idéen dukket opp. I dag var to­
nen en litt annen. Kanskje møtes vi neste gang, og så ser
vi at dette kanskje ikke var så dumt likevel.
Thore Aksel Nistad (Frp): For n­te gang har vi et
bompengeprosjekt til behandling her i Stortinget. Det har
vært tre stykker bare i dag, og jeg har ikke tall på hvor
mange vi har hatt tidligere. Det som derimot er litt spen­
nende med dette prosjektet, er at det er et såkalt OPS­

Em. 11. juni -- E39 Øysand--Thamshamn gjennomført som OPS­prøveprosjekt ved delvis bompengefinansiering 2001
3612
prosjekt, Offentlig Privat Samarbeid. Det skal altså bli et
prøveprosjekt for hvorledes private kan planlegge, bygge
og drive et veiprosjekt.
For oss i Fremskrittspartiet trenger ikke dette å være
noe prøveprosjekt. Vi mener at mye veibygging burde
foregå på denne måten, bortsett fra det med bompenge­
innkrevingen. Det burde heller vært en tilbakebetaling til
utbyggerne, enten basert på en årlig fast sum eller på et
beløp pr. passering. Slik kunne vi unngå de dyre drifts­
og sysselsettingsfabrikkene som alle disse bomstasjon­
ene har blitt.
Men vi har gått inn for denne løsningen med bompenge­
innkreving for å få satt i gang en OPS­utbygging. Vi i
Fremskrittspartiet ønsker at innkrevingen kun skal kunne
foretas på ny E39, slik at den gamle traséen forblir gratis.
Jeg vil ta opp det forslaget som er inntatt i innstillin­
gen.
Presidenten: Representanten Nistad har tatt opp det
forslaget han refererte til.
Jorunn Ringstad (Sp): Det er positivt at vi no kjem i
gang med eit av dei OPS­prosjekta som det var fleirtal
for i Nasjonal transportplan. Senterpartiet er positiv til
utprøving av OPS og ser det som viktig å kome i gang
med dei aktuelle prosjekta.
Strekninga Øysand--Thamshamn er ein mykje trafik­
kert del av hovudferdselsåra E39 i Sør­Trøndelag. Det er
difor av stor verdi for alle trafikantar og ikkje minst næ­
ringslivet at denne vegen blir utbetra.
Når eg tek ordet i denne debatten, er det ikkje fordi
Senterpartiet har innvendingar mot OPS­prosjektet Øy­
sand--Thamshamn som delvis bompengeprosjekt. Men
Senterpartiet er kritisk til delar av traséen som er vald. I
Buvika og Børsa, som er to av tettstadene vegen går
gjennom, vil prosjektet gjere store inngrep i areal som er
godt eigna til jordbruksføremål. Kvikkleireførekomstane
i området vil føre til at naturinngrepa blir store.
Enkelte har meint at det på grunn av kvikkleireføre­
komstane kan bli nødvendig å lage ein støttevoll i strand­
kanten i Buvika. På spørsmål frå komiteen har departe­
mentet svara at det ikkje er rett at dette blir vurdert. Men
departementet seier òg at i OPS­prosjekt blir det større
høve for prosjektselskapet til å kome med eigne løysin­
gar på korleis oppgåvene skal gjennomførast enn det er
ved tradisjonelle prosjekt. I og med at prosjektselskap for
prosjektet ikkje er valt, veit vi difor heller ikkje kva løy­
singar prosjektselskapet vil føreslå.
Departementet seier òg i eit anna svar at dersom det
blir bustadfelt på arealet mellom ny vegtrasé og sjøen i
Buvika, kan det bli aktuelt med stabiliseringstiltak. Eit
naturleg spørsmål blir då: Kor omfattande blir i så fall
stabiliseringstiltaka? Og dersom det av ulike årsaker kan
bli aktuelt med stabiliseringstiltak i strandsona, kvifor
har då så mange meint at det har vore uaktuelt å leggje
traseen for ny E39 i dette området?
Eg har innsett at det er fleirtal i komiteen og dermed
òg i Stortinget for ikkje å ta opp trasévalet på nytt. Eg er
òg klar over at saka vi debatterer i dag, ikkje først og
fremst gjeld trasévalet, men E39 Øysand--Thamshamn
som OPS­prøveprosjekt med delvis bompengefinansier­
ing. Senterpartiet vil difor, trass i dei kritiske merknade­
ne vi har til trasévalet, støtte prosjektet som OPS­pro­
sjekt med delvis bompengefinansiering.
Inge Myrvoll (SV): Dette er ikke noe godt prosjekt
verken utformingsmessig eller finansielt. For å ta det
siste først: Høyre og Fremskrittspartiet greide i for­
handlinger med sentrumsregjeringen å få dem til å si at
ja, ja, vi er nødt til å være med på OPS, og så blir de i
sentrum plutselig noen entusiastiske tilhengere av OPS
-- veldig entusiastiske. Og når det først er flertall, har
ikke Arbeiderpartiet noe særlig valg når de overtar, de
må gjennomføre OPS de også og forsvare det. I ut­
gangspunktet er det nok egentlig en skikkelig Høyre­
Fremskrittspartiet­tenkning som har greid å erobre et
flertall.
Det vi gjør her, er jo egentlig å leve på forskudd, altså
binde opp framtidige statsbudsjetter. Jeg ser ikke bort fra
at for disse prosjektene kan dette bety en mer effektiv
gjennomføring, men de prosjekter som ikke omfattes av
OPS, vil bli enda mer sårbare i forhold til de statsbud­
sjettene som kommer i framtida. Hvis vi binder opp mid­
ler i framtidige statsbudsjett -- og disse prosjektene må få
pengene, de er kontraktsfestet -- vil de øvrige prosjektene
som skal bygges, bli desto mer sårbare.
Jeg tror ikke at det alltid er så fornuftig å leve på for­
skudd og binde opp framtidige statsbudsjett, sånn som
man gjør her. Man kan si at ett prosjekt kanskje ikke er
så farlig, men jeg ser ikke bort fra at det kan komme flere
-- ut fra meningsmålinger for tida kan det komme veldig
mange. Da kan det hende at det blir lite å gjøre i framtidi­
ge samferdselskomiteer, for det er ikke noen penger å
disponere over, for alt er bundet opp i prosjekter som er
forskuttert.
Så var det utformingen av dette. Man har iallfall valgt
en særdeles konfliktfylt trasé. Det er store inngrep i jord­
bruksarealer, landskapsinngrep, og jeg tror det også er
stor usikkerhet i forhold til kvikkleiremassene. Jeg ser
også det mulige perspektivet som representanten Ring­
stad var inne på, nemlig at utbyggerne her får rimelig sto­
re friheter når det gjelder utforming av prosjektet. Det
har i hvert fall kommet rimelig sterke signaler om at det
kunne være aktuelt å bygge en form for barriere i fjæra
som gjør at man ikke får noen utglidninger. Hvis man
kommer dit hen, har man faktisk fått det dårligste ved
begge prosjektene, at man har ødelagt både strandsonen
og jordbruksarealene, så fra SVs side ville vi nok helst ha
sett at man fant en annen traséløsning. Men uansett ville
vi jo ha sagt nei til finansieringsformen, så vi legger fram
et eget forslag og kommer da til å stemme imot komite­
ens tilråding.
Da tar jeg opp det forslaget som er inntatt i innstillin­
gen.
Presidenten: Representanten Inge Myrvoll har tatt
opp det forslaget han refererte til.

Em. 11. juni -- E39 Øysand--Thamshamn gjennomført som OPS­prøveprosjekt ved delvis bompengefinansiering
2001 3613
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Samferdselsdeparte­
mentet har gjort framlegg om gjennomføring av Ev 39
Øysand--Thamshamn som OPS­prosjekt. Offentlig Privat
Samarbeid -- OPS -- er omtalt i St.meld. nr. 46 for 1999­
2000, Nasjonal transportplan 2002­2011, hvor Samferd­
selsdepartementet anbefaler at det gjennomføres to prø­
veprosjekter. Ev 39 Øysand--Thamshamn ble anbefalt
som et av prøveprosjektene. Ved behandlingen av mel­
dingen bad Stortinget om ytterligere ett prøveprosjekt.
OPS­prosjektet på EV 39 omfatter utbygging av Ev 39
Øysand--Thamshamn, mens drifts­ og vedlikeholdsfasen
foreslås å omfatte en noe lengre strekning: Ev 39 Klett--
Bårdshaug. Det foreslås krevd inn bompenger til delvis
finansiering av utbyggingen. I og med at dette er det førs­
te prøveprosjektet i Norge, avklares en del generelle si­
der ved OPS­modellen i forbindelse med dette prosjektet.
Jeg legger vekt på at OPS­modellen må utformes slik
at risikoen plasseres hos den part som mest effektivt kan
styre og dermed prise de ulike risikoelementene. Blant
annet vil prosjektselskapet ta store deler av risikoen
knyttet til utbyggings­, drifts­ og vedlikeholdskostnader.
Som lagt opp til i NTP 2002­2011, beholder staten tra­
fikkrisikoen. Dette innebærer at det avtales en fast årlig
godtgjøring fra staten til prosjektselskapet, og at bom­
pengeinntektene går til delvis dekning av denne godtgjø­
ringen. Endelig risikofordeling mellom staten og selska­
pet vil være et resultat av detaljerte forhandlinger med de
aktuelle prosjektselskapene. Den årlige godtgjøringen til
prosjektselskapene fastsettes i en kontrakt med staten.
Avtaleperioden vil bli satt til 20­25 år.
En mulig gevinst ved OPS­ordningen er at den kan ut­
løse nye tekniske løsninger. En forutsetning for dette er
at spesifikasjonene som prosjektselskapet stilles overfor,
så langt som mulig er basert på funksjonskrav. Det vil
derfor i en OPS­modell være langt større mulighet for til­
byderne til å komme med egne løsninger enn ved tradi­
sjonell gjennomføring. Dette har også komiteen lagt til
grunn i innstillingen.
Det er gjort beregninger som viser nødvendige utbeta­
linger til prosjektselskapet basert på kostnadsoverslag
etter tradisjonell gjennomføring. Økt konkurranse, endret
risikofordeling og større mulighet for nye tekniske løs­
ninger trekker i retning av at kostnadene i en ferdigfor­
handlet OPS­kontrakt ligger lavere enn foreliggende kost­
nadsoverslag. Samtidig vil det også være usikkerhet ved
OPS­modellen som trekker andre vegen. Det er gjen­
nomført ekstern kvalitetssikring av prosjektet, jf. opp­
legg i Gul bok for 2000. Kvalitetssikringen gir ingen av­
vikende resultater i forhold til foreliggende kostnads­
overslag, men understreker usikkerheten i OPS­modellen.
En betydelig del av usikkerheten er knyttet til at dette er
en ny modell, og usikkerheten vil være vesentlig redusert
ved kontraktsinngåelse.
Prosjektet er tenkt tildelt et selskap etter gjennomfø­
ring av en internasjonal tilbudskonkurranse. Ved valg av
kontraktspartner følges bestemmelsene i gjeldende regel­
verk for statlige anskaffelser. Vegdirektoratet legger opp
til å sende ut tilbudsutlysning høsten 2001. Kontraktsinn­
gåelse vil kunne skje høsten 2002.
Jeg vil avslutningsvis vise til at strekningen Øysand--
Thamshamn vil erstatte en særlig ulykkesbelastet strek­
ning. Prosjektet bidrar til å bedre sikkerhetsforholdene,
redusere eksisterende miljøproblemer skapt av biltrafik­
ken, bedre fremkommeligheten og redusere næringsli­
vets transportkostnader på strekningen. Når jeg anbefaler
innkreving av bompenger til prosjektet, har jeg også lagt
vekt på den lokale behandling av saken og det helhetlige
syn på utviklingen av transportsystemet i regionen som
ligger bak de lokale vedtak. Prosjektet er det første prøve­
prosjekt for en OPS­modell som gjennomføres i Norge.
Prosjektet i seg selv egner seg godt som det første
prøveprosjektet, fordi det er sammensatt av både tunneler
og broer og samlet sett byr på anleggstekniske utfordrin­
ger innen rimelige grenser. Prosjektet vil bli evaluert, og
Stortinget vil bli orientert om erfaringene med prøvepro­
sjektet, noe komiteen også ber om i innstillingen.
Så helt til slutt noen ord om Vegvesenet. Når repre­
sentanten Nilsen sier at dette er tunge strukturer som er
vonde å vende, må jeg få lov til å presisere at i dag står
Vegvesenet selv for kun 23 pst. av det som nyttes til veg­
formål når det gjelder investeringer og drift. Det er åpen­
bart at vi hele tiden må sørge for å ha et maksimalt effek­
tivt vegvesen, men jeg er overbevist om at vi samtidig er
tjent med å ha et kraftig vegvesen, nettopp for å utnytte
de ressursene som samfunnet setter av til vegformål, på
en best mulig måte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet -- rettelse;
det er fortsatt talere på listen.
Steinar Bastesen (TF): Jeg forstår presidenten godt,
det begynner å bli sent på kvelden, så han vil ha gjort
unna debatten. Men jeg må få si noen ord også i denne
debatten.
Jeg må si meg helt enig med representanten Røtvei
når han tar til orde for at det er på tide å få gjennomført
disse vegprosjektene for å få posten lettere fram. I det er
jeg helt enig med ham, for på mange veger rundt om i
dette landet har jeg mest lyst til å sette meg og synge
Hompetitten­visa i god Prøysen­ånd. Vi har mange, man­
ge vegprosjekt som virkelig trenger en løsning, og det er
med glede jeg kan konstatere at noen av dem blir løst.
Det jeg er mindre glad for, er at vi er nødt til å drive
moderne landevegsrøveri ved å ta betaling fra folk for
hver gang de passerer en sånn elektronisk bymur, eller
bom, som det heter. Vi betaler i dag vegavgift, vi betaler
bensinavgift, vi betaler årsavgift, vi betaler registrerings­
avgift -- og selvfølgelig betaler vi moms på toppen av det.
Det er en skam hvordan bilister og folk i dette landet blir
behandlet av staten. Det er ikke noe likere å registrere at
de politiske partiene i dette landet er buffere mellom fol­
ket og staten. De hører ikke på folk, og de gjør ikke livet
så mye lettere for folk å leve.
Hvorfor gjør vi ikke likeens med bygging av veger
som vi gjorde da vi bygde Gardermobanen? Da ble det
bare bygd, og regningen har staten tatt i ettertid.
11,5 milliarder kr har vi ettergitt av gjeld. Hvorfor kan
man akseptere at det bygges en jernbane for å frakte folk

Em. 11. juni -- Voteringer 2001
3614
mellom Gardermoen og Oslo? Det skal staten betale fullt
ut, men vi har ikke råd til å bygge veger slik at folk kan
ta seg fram uten å sette livet på spill. Det er et tankekors
som jeg ikke kan se bort fra. Jeg vil bare gi beskjed om at
vi er totalt imot bompenger, men det er ikke mer vett og
forstand i denne salen for å få løst samferdselsprosjekt.
Etter at staten har høvlet inn hundrevis av millioner og
milliarder, som de har stjålet fra bilistene, penger som
var ment brukt til å reparere veger og forbedre vegstan­
darden i dette landet, brukes det nå som fiskalavgift for å
øke skattegrunnlaget. Det er ikke i tråd med Kystpartiets
oppfatning. Jeg tør minne om at jeg fremmet et Doku­
ment nr. 8­forslag for en tid siden om å bruke samme be­
løp som vi har brukt på Gardermobanen, for å slette gjeld
som bompengeveger hadde, likeså at vi skulle bruke pen­
gene til å gi folket gratis ferger. Det var tilstrekkelig med
de 10 milliarder kr som var bevilget tidligere. Også i det­
te budsjettet plusset vi på bevilgningene. 1,7 mil­
liarder kr forsvinner stilt og rolig, pusles bort, nevnes
ikke, skal ikke snakkes om. For det er jo så fint laget at
når investeringene er gjort, så har de ingen inflasjons­
drivende effekt.
Et forslag til statsråden: Sett i gang og bygg veier, så
sletter vi gjelden etterpå! For det kan ikke være stort ver­
re å slette gjelden etter en veistump som er bygd i Nord­
land, Finnmark eller på Vestlandet, enn å slette gjelden
til Gardermobanen. Når jobben er gjort, er det jo ikke in­
flasjonsdrivende. Så bruk Opseth­metoden -- bygg veier,
for gjelden får man slettet. Stortinget gjør det underhån­
den, og så snakker vi ikke mer om det.
Presidenten: Presidenten ser av flere grunner fram til
at denne debatten snart er slutt.
De talere som heretter får ordet, har en taletid begren­
set til 3 minutter.
Christopher Stensaker (Frp): Fremskrittspartiet er
glad for at strekningen Øysand--Thamshamn nå endelig
kommer i gang som et OPS­prosjekt, selv om vi i ut­
gangspunktet skulle ønsket at denne veien ble bygd med
statlige midler og ikke gjennom ytterligere beskatning av
bilistene gjennom bompenger. Dersom ikke veien nå blir
bygd som et OPS­prosjekt, vil den bli utsatt i tid.
Oddvard Nilsen og Børge Brende har tidligere uttalt
til pressen at sentrum og Høyre tidligere inngikk et forlik
om å bevilge mer til veisektoren, slik at E39 kunne påbe­
gynnes i 2001 uten innkreving av bompenger. Frem­
skrittspartiet finner det derfor merkelig at disse partiene
nå går inn for bompengeinnkreving også på nåværende
E39. Hadde disse partiene holdt sine løfter og støttet
Fremskrittspartiets forslag til veibevilgninger, hadde E39
Øysand--Thamshamn blitt bygd uten bompengeinnkre­
ving. Skaun kommune vedtok opprinnelig å legge ny
E39 på en kombinert bro­molo­løsning ytterst i fjæra for­
bi Buvika, et vedtak som Fremskrittspartiet støttet.
Dette har vært en merkelig sak, der Fremskrittspartiet
mener at av de tre traséene som har blitt foreslått, er den
ytre traseen den beste og billigste. Den ville gi minst inn­
grep i naturen, samtidig som den kunne gi positive ring­
virkninger i form av småbåthavn og flere hekkeplasser
for fuglelivet. Landbruksdepartementet har også reist
innsigelser mot den traseen som nå er valgt, men fylkes­
mannen og Miljøverndepartementet overprøvde vedtaket
på tross av lokal motstand. Fremskrittspartiet mener at
den traseen som Miljøverndepartementet nå har valgt,
som går gjennom verdifullt jordbruksland og også kvikk­
leire, både blir dyrere og gir større skade på naturen enn
det den ytre traseen ville gjort.
Dette er et ønsket prosjekt på grunn av manglende
veibevilgninger, som skyldes Arbeiderpartiets og sen­
trumspartienes manglende vilje til å bevilge nok til vei­
sektoren. At man i tillegg skal bompengebelegge allerede
eksisterende betalt vei, er, for å sitere representanten Per
Sandberg, «landeveisrøveri».
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 24.
(Votering, se side 3627)
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l overtok her
presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi er da klare til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidentskapet hadde innstillet:
A
I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endrin­
ger:
I følgende bestemmelser skal uttrykket «Stortingets
kontor» endres til «Stortingets administrasjon»:
§ 17 tredje ledd, § 23 fjerde ledd, § 27 første ledd,
§ 30 første og femte ledd, § 35 tredje ledd, § 50 første ledd,
§ 52 første og tredje ledd, § 53 nr. 2 annet ledd og nr. 3
første og annet ledd, § 56 annet ledd og § 61 annet ledd.
I § 23 annet ledd skal «en av kontorets tjenestemenn»
endres til «en tjenestemann i Stortingets administrasjon».
I § 57 skal «kontorsjefen» endres til «Stortingets adminis­
trasjon».
§ 4 nytt femte ledd skal lyde:
Ved det første valg i valgperioden av presidenter og
visepresidenter foregår avstemningene ved sedler uten
underskrift. Ved senere valg i samme valgperiode gjelder
reglene i § 44 første ledd bokstav d første og annet punk­
tum.
§ 4 nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
I § 12 annet ledd gjøres følgende endringer:
Under nr. 5. Justiskomiteen skal «og utlendingslov­
givning» strykes og «og» tilføyes foran «alminnelig sivil­
lovgivning».
Under nr. 7. Kommunalkomiteen skal «utlendingslov­
givning» tilføyes etter «innvandringspolitikk».
§ 13 syvende ledd skal lyde:
En sak som står på dagsordenen for et møte i den utvi­
dede utenrikskomité, skal legges fram for Stortinget i

Em. 11. juni -- Voteringer
2001 3615
møte når minst seks komitémedlemmer krever det i et
møte hvor saken står på dagsordenen. Komiteen prøver
om vilkårene for stortingsbehandling etter første punk­
tum foreligger, og tilskriver i bekreftende fall President­
skapet om dette. Komiteen kan beslutte å fortsette be­
handlingen av saken i samme møte eller i senere møte
selv om det er fremsatt krav i samsvar med første punk­
tum. Stortinget avgjør i møte for lukkede dører om be­
handlingen i Stortinget skal holdes for åpne eller lukkede
dører. Behandlingen i Stortinget innledes med en rede­
gjørelse av et medlem av regjeringen. Debatt holdes en­
ten umiddelbart etter redegjørelsen eller i et senere møte,
etter Stortingets bestemmelse. Forslag kan ikke sendes til
komité.
§ 13 a fjerde ledd skal lyde:
Saker som er brakt fram i konsultasjonsorganet (EØS­
utvalget), skal legges fram for Stortinget i møte når uten­
rikskomiteen krever det i et møte i konsultasjonsorganet
hvor saken står på dagsordenen. Om slikt møte skal hol­
des for åpne eller lukkede dører, avgjør Stortinget i møte
for lukkede dører. Bestemmelsene i § 13 syvende ledd an­
net til og med siste punktum gjelder tilsvarende.
§ 16 femte ledd første punktum skal lyde:
Komitéforhandlingene skal føres inn i en egen proto­
koll.
§ 18 sjette ledd skal lyde:
Det er ikke tillatt å offentliggjøre en innstilling før den
er endelig avgitt. En avgitt innstilling leveres snarest mu­
lig til Stortingets administrasjon.
§ 28 første ledd skal lyde:
Overbringelse av kongelige proposisjoner og fremset­
telse av grunnlovsforslag og private forslag bør i almin­
nelighet skje ved begynnelsen eller slutten av et møte.
Grunnlovsforslag og private forslag innleveres til Stor­
tingets administrasjon senest kl. 09.00 den dag forslaget
skal fremsettes i møte.
§ 29 første ledd skal lyde:
Grunnlovsforslag og private forslag -- sammen med
eventuell begrunnelse -- skal snarest mangfoldiggjøres og
omdeles til representantene.
§ 29 annet ledd første punktum skal lyde:
Når et privat forslag er sendt til en komité, avgir komi­
teen innstilling om det til vedkommende ting.
§ 31 tredje ledd første punktum skal lyde:
Private forslag kan tas tilbake ved at forslagsstilleren
melder dette skriftlig til Stortingets administrasjon og i
tillegg muntlig til det ting der forslaget ble satt fram.
§ 44 første ledd bokstav d første og annet punktum skal
lyde:
Ved sedler uten underskrift. Denne avstemningsmåte
brukes bare ved valg og bare når det er fremmet flere
forslag til samme verv eller en tilstedeværende represen­
tant krever det eller når forsamlingen vedtar det etter
forslag av presidenten.
§ 53 nr. 3 første ledd fjerde og femte punktum skal ly­
de:
Spørsmål til en spørretime må innleveres senest siste
torsdag før spørretimen kl. 14.00. Faller en torsdag på en
høytidsdag, er innleveringsfristen siste foregående hver­
dag kl. 14.00.
§ 59 annet punktum skal lyde:
Deretter leverer sekretærene i tingets avdelinger og
komiteer protokollene med tilhørende dokumenter til
Stortingets arkiv.
B
Endringene under A trer i kraft 1. oktober 2001.
V o t e r i n g :
Presidentskapets innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--3, fra Jorunn Ringstad på vegne av
Presidentskapets medlemmer Hans J. Røsjorde, Odd
Holten og seg selv
-- forslag nr. 4, fra Presidentskapets medlem Svein
Ludvigsen
-- forslag nr. 5, fra Carl I. Hagen på vegne av President­
skapets medlem Hans J. Røsjorde
Forslagene er inntatt på side 6 i innstillingen.
Det voteres over forslag nr. 5, fra Presidentskapets
medlem Hans J. Røsjorde. Forslaget lyder:
«Post D skal lyde:
Endringene under A og B trer i kraft 1. oktober
2001.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Presidentskapets medlem Hans J. Røs­
jorde ble med 83 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.05.57)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Presi­
dentskapets medlem Svein Ludvigsen. Forslaget lyder:
«I Stortingets forretningsorden skal § 21 fjerde ledd
første og annet punktum lyde:
Komiteens høringer foregår for lukkete dører. Der­
som det anses hensiktsmessig, kan komiteen med van­
lig flertall beslutte at høringen helt eller delvis skal
foregå for åpne dører.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Presidentskapets medlem Svein Ludvig­
sen ble med 86 mot 18 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.06.14)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 2 og 3,
fra Presidentskapets medlemmer Hans J. Røsjorde, Odd
Holten og Jorunn Ringstad.

Em. 11. juni -- Voteringer 2001
3616
Forslag nr. 1 lyder:
«I Stortingets forretningsorden skal § 21 første ledd
tredje punktum lyde:
Høringer skal avholdes og anmodning om å møte til
høring skal fremsettes når minst 1/3 av komiteens
medlemmer ber om det.»
Forslag nr. 2 lyder:
«I Stortingets forretningsorden skal § 21 sjette ledd
siste punktum lyde:
Så vidt mulig bør det unngås at åpne høringer hol­
des når det er møte i Stortinget eller avdelingene.»
Forslag nr. 3 lyder:
«I Reglement for åpne kontrollhøringer skal § 2
første ledd første punktum lyde:
I henhold til forretningsordenen § 21 kan 1/3 av ko­
miteens medlemmer kreve at det skal avholdes høring
i en kontrollsak, og kreve at komiteen innkaller be­
stemte personer til å møte.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Presidentskapets medlemmer Hans J.
Røsjorde, Odd Holten og Jorunn Ringstad ble med 60 mot
45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.06.34)
Presidentskapet hadde innstillet:
A
I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endrin­
ger:
§ 20 første og annet ledd skal lyde:
Komiteens leder innkaller til møter i komiteen og le­
der forhandlingene der. Innkalling til møte skal innehol­
de dagsorden og skal kunngjøres før møtet ved oppslag i
stortingsbygningen. Har lederen forfall, overtar nestlede­
ren disse oppgaver. Har også nestlederen forfall, overtas
oppgavene av sekretæren.
Komiteens møter foregår for lukkete dører. Det er
ikke adgang til å gjengi uttalelser som er gitt av andre
komitemédlemmer i et lukket komitémøte.
§ 20 nåværende annet og tredje ledd blir nye tredje og
fjerde ledd.
§ 21 nåværende første og annet ledd blir § 20 nye femte
og sjette ledd.
§ 21 skal lyde:
Komiteen kan avholde høringer. Med høring menes et
møte i komiteen der den mottar muntlige forklaringer fra
personer som den selv anmoder om å komme, eller som
søker om å få legge frem opplysninger for komiteen. Ko­
miteen beslutter med vanlig flertall om høring skal av­
holdes og hvem som skal anmodes om å møte til høring.
De innkalte møter frivillig, og avgjør selv om de vil be­
svare komiteens spørsmål.
Spørsmålet om å avholde en høring skal oppføres som
egen sak i innkallingen til komitémøte. Bare saker som er
til behandling i komiteen, og hvor det er valgt saksordfø­
rer, kan være gjenstand for høring.
Komiteen kan etter søknad få Presidentskapets sam­
tykke til å dekke nødvendige utgifter for personer som
deltar i en høring etter anmodning fra komiteen.
Komiteens høringer foregår for åpne dører. Dersom
det anses hensiktsmessig, kan komiteen med vanlig fler­
tall beslutte at høringen helt eller delvis skal foregå for
lukkete dører. Et medlem av komiteen kan kreve at en
åpen høring avbrytes, for at komiteen skal behandle den
videre fremdrift, herunder forslag om at høringen skal
avsluttes eller fortsette for lukkete dører. Komiteen kan
bare motta taushetsbelagte opplysninger for lukkete dø­
rer. Under åpen høring må komiteens medlemmer ikke
gjengi eller vise til opplysninger underlagt lov­ eller in­
struksfestet taushetsplikt.
Meningsutveksling mellom komitémedlemmene skal
ikke finne sted under en åpen høring.
Under en åpen høring skal det finnes plasser for tilhø­
rere. Antall tilhørere kan begrenses av plasshensyn. Til­
hørere som opptrer forstyrrende, kan bortvises. Komi­
teen kan beslutte at det skal tas stenografisk referat fra
en åpen kontrollhøring, jf. reglement for åpne kontroll­
høringer, vedtatt av Stortinget. Beslutning om stenogra­
fisk referat fra andre høringer krever samtykke av Presi­
dentskapet. For øvrig kan komiteen beslutte at høringen
skal tas opp på lydbånd. Komiteen kan beslutte at det
ikke kan tas lyd­ eller bildeopptak i en høring som for øv­
rig er åpen. Åpne høringer skal kunngjøres ved oppslag i
stortingsbygningen senest 24 timer før høringen, med
opplysning om hvilken sak som skal behandles. I ekstra­
ordinære tilfelle kan åpen høring kunngjøres med kor­
tere varsel. Det er ikke adgang til å holde åpen høring
når det er møte i Stortinget eller avdelingene.
Komiteen fastsetter selv den nærmere prosedyren for
sine høringer, herunder fordeling av taletid, rekkefølge,
og antall hoved­ og oppfølgingsspørsmål. I saker som
angår Stortingets kontroll (kontrollhøringer), skal åpne
høringer foregå etter et særskilt reglement som vedtas av
Stortinget i plenum.
§ 21 a oppheves.
B
Reglement for åpne kontrollhøringer
§ 1 Virkeområde og formål
(1) Komiteenes åpne høringer i kontrollsaker skal av­
holdes i henhold til Stortingets forretningsorden § 21,
samt etter dette reglement. Med kontrollsaker menes alle
saker som behandles i kontroll­ og konstitusjonskomite­
en, med unntak av saker som gjelder grunnlovsendring,
bevilgninger og valglovgivning. I de andre komiteene
gjelder reglene om kontrollhøringer når den åpne hørin­
gen har som formål å klarlegge eller vurdere et tidligere
faktisk begivenhetsforløp. Samtlige komiteer kan beslut­
te at også andre høringer skal avholdes etter reglene for
kontrollhøringer.
(2) Formålet med reglementet er å sikre Stortingets in­
formasjonsbehov i kontrollsaker og en god fremdrift i
høringen, samtidig som hensynet til de innkaltes rettssik­
kerhet ivaretas.

Em. 11. juni -- Voteringer
2001 3617
§ 2 Forberedelse av høringen
(1) I henhold til forretningsordenen § 21 kan komiteen
med vanlig flertall beslutte at det skal avholdes høring i
en kontrollsak, og hvem som skal anmodes om å møte.
Med mindre annet er besluttet, skal høringen foregå for
åpne dører. Beslutning om helt eller delvis å gjennomfø­
re høringen for lukkete dører treffes av komiteen med
vanlig flertall.
(2) Før høringen gjennomfører komiteen et særskilt
saksforberedende møte. Komiteen bør gjennomgå de
problemstillinger som ønskes belyst, med sikte på å gjøre
utspørringen mest mulig effektiv. Videre bør det fastset­
tes en fremdriftsplan for høringen.
(3) Under det saksforberedende møtet beslutter komi­
teen om det skal velges hovedutspørrere under høringen,
og hvem dette i tilfelle skal være, jf. § 4 tredje ledd.
§ 3 Den innkaltes stilling
(1) De som anmodes om å møte til høring, skal varsles
i så god tid som mulig. Anmodningen skal angi den sak
eller de saker komiteen ønsker forklaring om. Kopi av
dette reglement skal vedlegges. Det skal videre opplyses
om hvilke medier som vil ha anledning til å være til ste­
de, og om det skal tas referat. De som møter skal ha til­
gang til komiteens saksdokumenter med mindre regler
om taushetsplikt tilsier annet.
(2) De innkalte møter frivillig, og avgjør selv om de
vil besvare komiteens spørsmål. Dersom et spørsmål
ikke kan besvares uten å røpe opplysninger undergitt
taushetsplikt, bør den innkalte gjøre komiteen oppmerk­
som på dette. Den innkalte kan anmode komiteen om å få
avgi forklaring helt eller delvis for lukkete dører. Dersom
det fremsettes slik anmodning, skal komiteen avbryte hø­
ringen, og behandle spørsmålet i lukket møte.
(3) Den innkalte skal ha adgang til å medbringe en bi­
sitter. Flere bisittere kan medbringes, med mindre komi­
teen motsetter seg dette. Den innkalte har rett til å konfe­
rere med sin bisitter før svar avgis. Dersom møteleder gir
adgang til dette, kan bisitteren supplere forklaringen.
§ 4 Gjennomføringen av høringen
(1) Komitéleder skal innledningsvis orientere om te­
maet for høringen og de prosedyrer som gjelder. Komité­
leder har ansvaret for å fordele ordet mellom komitémed­
lemmene og for at høringen gjennomføres i henhold til
forretningsordenen § 21 og dette reglement. Når komité­
lederen skal stille spørsmål, bør møteledelsen overlates
til nestlederen, eventuelt den valgte sekretær. Møtelede­
ren skal påse at spørsmålene holder seg innenfor det
tema som er angitt, og at den innkaltes rettssikkerhet ivare­
tas.
(2) Før komiteen starter sin utspørring, skal den inn­
kalte gis inntil 10 minutter til å gi sin versjon av saken.
Etter at utspørringen er over, skal den innkalte gis inntil 5
minutter til å sammenfatte saken. Møteleder kan utvide
den innkaltes taletid i den grad det anses nødvendig for
sakens opplysning.
(3) Under utspørringen kan saksordføreren og to and­
re av komiteens medlemmer gis særskilt tid til å stille
spørsmål. Valget av hovedutspørrere bør skje ut fra hen­
synet til å få saken allsidig belyst. Dersom det er valgt
hovedutspørrere, kan de andre medlemmene av komiteen
kreve inntil 10 minutter, svar inkludert.
(4) Høringen innledes med at saksordfører stiller sine
spørsmål, etterfulgt eventuelt av de to andre særskilte ut­
spørrerne. Deretter får komiteens øvrige medlemmer or­
det til spørsmål i henhold til den rekkefølge som er van­
lig ved Stortingets debatter.
(5) Møteleder kan åpne for korte og direkte oppføl­
gende spørsmål fra andre av komiteens medlemmer. Sli­
ke oppfølgingsspørsmål inngår ikke i den tilmålte tid
etter tredje ledd. Det gis videre anledning til en kort av­
sluttende spørrerunde, innledet av saksordfører, etter­
fulgt av hovedutspørrerne og de øvrige medlemmene.
(6) Meningsutveksling mellom komiteens medlem­
mer skal ikke finne sted under høringen. Medlemmene
skal heller ikke kommentere de svar som avgis, annet
enn der dette inngår som en naturlig del av et oppføl­
gingsspørsmål. Upassende eller fornærmelig atferd eller
spørsmål er ikke tillatt. Dette skal påtales av møteleder.
(7) Etter forretningsordenen § 21 fjerde ledd kan et
medlem av komiteen kreve at høringen avbrytes, for at
komiteen skal behandle den videre fremdrift, herunder
forslag om at høringen skal avsluttes eller fortsette for
lukkete dører. Komiten kan bare motta taushetsbelagte
opplysninger for lukkete dører. Under en åpen høring
må komiteens medlemmer ikke gjengi eller vise til opp­
lysninger underlagt lov­ eller instruksfestet taushets­
plikt.
§ 5 Høring av embets­ og tjenestemenn
(1) Komiteen kan anmode embets­ og tjenestemenn
om å møte til høring. Dersom det gjelder ansatte i et de­
partement, skal anmodningen rettes til den ansvarlige
statsråd, som da har adgang til å være til stede under hø­
ringen. Alle spørsmål stilles til statsråden, som velger
hvem som skal svare. Dersom det av særskilte grunner
anses nødvendig, kan komiteen etter egen behandling i
lukket møte likevel bestemme at spørsmål skal stilles di­
rekte til den innkalte embets­ eller tjenestemann.
(2) Embets­ og tjenestemenn i de ytre etater kan an­
modes direkte om å møte til høring. I slike tilfelle skal
den ansvarlige statsråd varsles, og gis adgang til å være
til stede. Spørsmål stilles direkte til den innkalte, men
statsråden skal gis adgang til å supplere forklaringen.
(3) Ved utspørring av embets­ og tjenestemenn plikter
komiteen å ta hensyn til de lojalitetsforpliktelser som ek­
sisterer innad i forvaltningen, og mellom embetsverk og
statsråd. Møteleder skal påse at dette respekteres.
C
Fra 1. oktober 2001 til 31. desember 2001 skal § 21 a
første ledd første punktum i Stortingets forretningsorden
lyde:
Inntil 31. desember 2001 kan komiteen beslutte at hø­
ringer som avholdes i henhold til § 21 tredje ledd, helt
eller delvis holdes for åpne dører.

Em. 11. juni -- Voteringer 2001
3618
D
Endringene under A og B trer i kraft 1. januar 2002,
bortsett fra endringen i § 20 første ledd under A, som trer
i kraft 1. oktober 2001. Endringen under C trer i kraft
1. oktober 2001.
E
Dokument nr. 8:31 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Lars Sponheim og Gunnar Kvass­
heim om mer åpenhet i stortingskomiteenes arbeid og en
registreringsordning for lobbyvirksomhet i Stortinget --
vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Presidentskapets innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Carl I. Hagen satt
fram tre forslag på vegne av Presidentskapets medlem
Hans J. Røsjorde. Forslagene er inntatt i innstillingen.
Det voteres over forslagene nr. 1, 2 og 3 fra President­
skapets medlem Hans J. Røsjorde:
Forslag nr. 1 lyder:
«II C skal lyde:
Medlemmer av Stortingets presidentskap mottar
følgende årlige godtgjørelse for representasjonsutgif­
ter: Stortingets president 96 000 kroner. Stortingets vise­
president mottar 2/3, og de øvrige medlemmer av Pre­
sidentskapet mottar 1/3 av presidentens godtgjørelse.
Ledere av fagkomiteene mottar samme godtgjørelse
som Stortingets visepresident. Nestledere i fagkomite­
ene mottar samme godtgjørelse som de øvrige med­
lemmer av Presidentskapet. Godtgjørelsene skal regu­
leres hvert år i henhold til konsumprisindeksen.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Tilskuddet til en partigruppe forblir uendret, selv
om en eller flere representanter trer ut av gruppen.»
Forslag nr. 3 lyder:
«De reglene for dekning av stortingsrepresentant­
enes tjenestereiser som gjelder i dag, skal fortsatt gjel­
de.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Presidentskapets medlem Hans J. Røs­
jorde ble med 81 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.07.16)
Presidentskapet hadde innstillet:
I
Gruppetilskuddet økes til 1,2 mill. kroner i grunntil­
skudd pluss kr 400 000 per representant per år, basert på
prisnivået i 2000. Beløpene forutsettes indeksregulert år­
lig. 25 pst. av økningen gjennomføres fra 1. oktober
2001, 25 pst. fra 1. oktober 2002, og resten fra 1. oktober
2003.
II
A
Det innføres et tillegg i grunntilskuddet for grupper
som er i opposisjon, dvs. grupper som ikke er med i re­
gjering. Grupper med tre eller fire representanter tilstås
50 pst. høyere grunntilskudd enn grupper i posisjon.
Grupper med fem eller flere representanter tilstås et til­
legg på 100 pst. Opposisjonstillegget skal regnes av det
til enhver tid gjeldende grunntilskuddet.
Tilskudd fra Stortinget til stortingsgrupper og uavhen­
gige representanter skal bare brukes til stortingsrelevant
arbeid i Stortinget.
B
En gruppe som faller helt ut av Stortinget etter et stor­
tingsvalg skal tilbakebetale til Stortinget de tilskudds­
midlene som står ubrukt etter at alle avviklingskostnader
er dekket.
Stortingsgrupper og uavhengige stortingsrepresentan­
ter skal avgi årlig regnskapsrapport til Stortingets presi­
dentskap.
C
Representanter som har trådt ut av sin stortingsgruppe
mottar 50 pst. av det til en hver tid gjeldende represen­
tantbaserte tilskuddet. Tilskuddet til den stortingsgrup­
pen de har trådt ut av reduseres med det representantba­
serte tilskuddet.
III
Medlemmer av Stortingets presidentskap mottar føl­
gende årlige godtgjørelse for representasjonsutgifter: Stor­
tingets president 96 000 kroner. Stortingets visepresident
mottar 2/3, og de øvrige medlemmer av Presidentskapet
mottar 1/3 av presidentens godtgjørelse. Godtgjørelsene
skal reguleres hvert år i henhold til konsumprisindeksen.
IV
I «Bestemmelser om stortingsrepresentanters godtgjø­
relse mv.», fastsatt av Stortinget 10. november 1966, med
senere endringer, gjøres følgende endringer:
A
§ 3, første ledd, skal lyde:
Representanter som foretar reiser innenlands som har
sammenheng med utøvelsen av stortingsvervet, tilkom­
mer skyss­, kost­ og oppholdsgodtgjørelse etter de be­
stemmelser som gjelder i statens regulativ for reiser
innenlands, og dekning av andre nødvendige utgifter i
forbindelse med reisen.
§ 4, nytt 2. ledd, skal lyde:
I sesjonen dekkes representanters og innkalte vara­
representanters utgifter til reiser mellom hjemmet og Stor­
tinget i forbindelse med helg, etter de regler som gjelder i
statens regulativ for reiser innenlands, i den utstrekning til­
stått fribillett ikke kan benyttes. Kost­ og nattillegg dekkes
ikke. Ordningen gjelder representanter og innkalte vara­
representanter som bor mer enn 40 km fra Stortinget.

Em. 11. juni -- Voteringer
2001 3619
B
§ 6, 3. ledd, skal lyde:
Fast representant som etter nyvalg ikke fortsetter på
Stortinget, utbetales i januar året deretter feriepenger
etter de satser som følger av ferieloven, beregnet av den
faste godtgjørelsen etter § 1 bokstav a som er utbetalt for
siste kalenderår i valgperioden, inkludert etterlønn.
§ 6, nytt 4. ledd, skal lyde:
Regjeringsmedlemmer som går tilbake til Stortinget
vil ikke få utbetalt feriepenger, idet de vil motta godtgjø­
relse på tilsvarende måte som øvrige stortingsrepresen­
tanter fra det tidspunkt de vender tilbake. Stortingsrepre­
sentanter som etter nyvalg ikke fortsetter på Stortinget,
men som går inn i regjeringen, utbetales ikke feriepenger
av Stortinget.
V
Endringene under I, II A, II C, III og IV A trer i kraft
1. oktober 2001. Endringene under II B og IV B trer i
kraft straks.
V o t e r i n g :
Presidentskapets innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Presidentskapet hadde innstillet:
A
Som medlemmer av Stortingets kontrollutvalg for et­
terretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste velges
for tidsrommet inntil 30. juni 2006:
1. Svein Grønnern
2. Oddrunn Pettersen
3. Agnes Reiten
4. Rolf Tamnes
B
Som nestleder for utvalget velges Svein Grønnern.
V o t e r i n g :
Presidentskapets innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Presidentskapet hadde innstillet:
Beretningen for 2000 fra styret «Mindegaven til
Norge 1914 fra det norske utflytterfolk i Nord­Amerika»
-- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Presidentskapets innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet:
Som medlemmer og varamedlemmer til forberedende
fullmaktskomité velges følgende stortingsrepresentanter:
Medlemmer:
1. Kirsti Kolle Grøndahl, leder
2. Jon Olav Alstad
3. Marit Nybakk
4. Bendiks H. Arnesen
5. Berit Brørby
6. Asmund Kristoffersen
7. Lars Gunnar Lie, nestleder
8. Åse Gunhild Woie Duesund
9. Siri Frost Sterri
10. Ansgar Gabrielsen
11. Hans J. Røsjorde
12. Carl I. Hagen
13. Gudmund Restad
14. Rolf Reikvam
15. Gunnar Kvassheim
16. Steinar Bastesen
Personlige varamedlemmer:
1. Kjell Engebretsen
2. Ane Sofie Tømmerås
3. Jan Petter Rasmussen
4. Torny Pedersen
5. Sigvald Oppebøen Hansen
6. Rita Tveiten
7. Are Næss
8. Hilde Frafjord Johnson
9. Kjellaug Nakkim
10. Ivar Kristiansen
11. Per Sandberg
12. Lodve Solholm
13. Marit Tingelstad
14. Karin Andersen
15. May Britt Vihovde
16. Inger Stolt­Nielsen
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet:
Som medlem og varamedlem til styret for Nansen­
fondet og de dermed forbundne fond velges for perioden
1. juli 2001--30. juni 2004:
Medlem:
Ingunn Norderval, Oslo
Varamedlem:
Jostein Solberg, Steinkjer

Em. 11. juni -- Voteringer 2001
3620
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten er det satt fram 3 forslag.
Det er
-- forslag nr. 1, fra Harald T. Nesvik på vegne av Frem­
skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Harald T. Nesvik på vegne
av Fremskrittspartiet
Det voteres først over forslagene nr. 2 og 3, fra Frem­
skrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr 53 470
pr. 1. mai 2001.»
Forslag nr. 3 lyder:
«I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål: Kroner
660 Krigspensjon
70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning, økes med ..................................................... 17 000 000
fra kr 293 000 000 til kr 310 000 000
71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, økes med .......................................................... 42 000 000
fra kr 710 000 000 til kr 752 000 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd, økes med ...................................................................................................... 11 000 000
fra kr 185 000 000 til kr 196 000 000
666 Avtalefestet pensjon
70 Tilskudd, økes med ....................................................................................................... 30 000 000
fra kr 497 000 000 til kr 527 000 000
2543 Ytelser til yrkesrettet attføring
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, økes med ........................................................ 284 000 000
fra kr 4 637 000 000 til kr 4 921 000 000
71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning, økes med ....................................................... 22 000 000
fra kr 1 340 000 000 til kr 1 362 000 000
2660 Uførhet
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med ............................................................ 741 000 000
fra kr 12 734 000 000 til kr 13 475 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, økes med ......................................................... 1 082 000 000
fra kr 18 404 000 000 til kr 19 486 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med .................................................................. 76 000 000
fra kr 1 276 000 000 til kr 1 352 000 000
2662 Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning
70 Pensjoner, overslagsbevilgning, økes med ................................................................... 4 000 000
fra kr 76 000 000 til kr 80 000 000
2663 Medisinsk rehabilitering
70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, økes med ............................................... 278 000 000
fra kr 4 491 000 000 til kr 4 769 000 000
72 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning, økes med ............................................... 13 000 000
fra kr 220 000 000 til kr 233 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med............................................................. 1 598 000 000
fra kr 26 858 000 000 til kr 28 456 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, økes med ......................................................... 2 036 000 000
fra kr 34 225 000 000 til kr 36 261 000 000
72 Ventetillegg, overslagsbevilgning, økes med ............................................................... 11 000 000
fra kr 178 000 000 til kr 189 000 000
73 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med .................................................................. 318 000 000
fra kr 5 345 000 000 til kr 5 663 000 000
2680 Etterlattepensjonister
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med ............................................................ 66 000 000
fra kr 1 115 000 000 til kr 1 181 000 000

Em. 11. juni -- Voteringer
2001 3621
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.09.12)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepartiet. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ved de fremtidige trygde­
oppgjør legge til grunn at full opptjening i folketrygden
når trygden er fullt utbygget i 2007, skal utgjøre 2/3 av
lønnsinntekten i tråd med forutsetningene ved folketryg­
dens innføring i 1967.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 81 mot 24 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.09.33)
Komiteen hadde innstillet:
I
Grunnbeløpet i folketrygda blir sett til kr 51 360 med
verknad frå 1. mai 2001.
II
I statsbudsjettet for 2001 blir det gjort følgjande endringar:
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, økes med .......................................................... 57 000 000
fra kr 962 000 000 til kr 1 019 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med .................................................................. 4 000 000
fra kr 63 000 000 til kr 67 000 000
2683 Stønad til enslig mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, økes med ....................................................... 125 000 000
fra kr 1 955 000 000 til kr 2 080 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner
Kap. Post Formål: Kroner
660 Krigspensjon
70 Tilskott, militære, overslagsløyving, blir auka med ...................................................... 9 000 000
frå kr 293 000 000 til kr 302 000 000
71 Tilskott, sivile, overslagsløyving, blir auka med .......................................................... 22 000 000
frå kr 710 000 000 til kr 732 000 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskott, blir auka med .................................................................................................. 6 000 000
frå kr 185 000 000 til kr 191 000 000
666 Avtalefesta pensjon
70 Tilskott, blir auka med .................................................................................................. 15 000 000
frå kr 497 000 000 til kr 512 000 000
2543 Ytingar til yrkesretta attføring
70 Attføringspengar, overslagsløyving, blir auka med ...................................................... 147 000 000
frå kr 4 637 000 000 til kr 4 784 000 000
71 Attføringsstønad, overslagsløyving, blir auka med ...................................................... 11 000 000
frå kr 1 340 000 000 til kr 1 351 000 000
2660 Uførhet
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med .......................................................... 384 000 000
frå kr 12 734 000 000 til kr 13 118 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med ........................................................ 561 000 000
frå kr 18 404 000 000 til kr 18 965 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med ................................................................. 39 000 000
frå kr 1 276 000 000 til kr 1 315 000 000
2662 Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning
70 Pensjonar, overslagsløyving, blir auka med ................................................................. 2 000 000
frå kr 76 000 000 til kr 78 000 000
2663 Medisinsk rehabilitering
70 Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, blir auka med .............................................. 144 000 000
frå kr 4 491 000 000 til kr 4 635 000 000

Em. 11. juni -- Voteringer 2001
3622
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen utvide granskningskommi­
sjonen for å vurdere forholdene ved dykkingen i Nord­
sjøen i pionertiden med ett medlem som skal inneha rele­
vant dykkefaglig kompetanse.
Presidenten: Her har Arbeiderpartiet varslet at de vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 41 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.10.08)
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringen endre granskningskommi­
sjonens mandat slik at kommisjonen skal vurdere alle
forhold knyttet til pionerdykkingen i Nordsjøen helt frem
til 1990.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
III
Stortinget ber Regjeringen sørge for at Nordsjødykker
Alliansen gis en observatørstatus i kommisjonen.
Presidenten: Også her har Arbeiderpartiet varslet at
de ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 42 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.10.33)
Videre var innstillet:
IV
Stortinget ber Regjeringen vurdere å tilføre Nordsjø­
dykker Alliansen en prosjektstøtte slik at de kan fortsette
sitt arbeid på vegne av pionerdykkerne i Nordsjøen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i godkjenning av avgjørelse i
EØS­komiteen nr. 4/2001 av 31. januar 2001 om endring
av vedlegg IX til EØS­avtalen (fjerde direktiv om motor­
vognforsikring).
72 Mellombels uførestønad, overslagsløyving, blir auka med .......................................... 7 000 000
frå kr 220 000 000 til kr 227 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med ........................................................... 828 000 000
frå kr 26 858 000 000 til kr 27 686 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med ........................................................ 1 055 000 000
frå kr 34 225 000 000 til kr 35 280 000 000
72 Ventetillegg, overslagsløyving, blir auka med .............................................................. 5 000 000
frå kr 178 000 000 til kr 183 000 000
73 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med ................................................................. 165 000 000
frå kr 5 345 000 000 til kr 5 510 000 000
2680 Ytingar til gjenlevande ektefellar
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med ........................................................... 34 000 000
frå kr 1 115 000 000 til kr 1 149 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med ........................................................ 30 000 000
frå kr 962 000 000 til kr 992 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med ................................................................. 2 000 000
frå kr 63 000 000 til kr 65 000 000
2683 Stønad til einsleg mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsløyving, blir auka med ...................................................... 65 000 000
frå kr 1 955 000 000 til kr 2 020 000 000
Kap. Post Formål: Kroner

Em. 11. juni -- Voteringer
2001 3623
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det blir votert over forslaget fra Jan
Simonsen på vegne av Fremskrittspartiet og representanten
Jørn L. Stang oversendt fra Odelstingets møte 29. mai
2001:
«Stortinget ber Regjeringen lokalisere den nye
domstoladministrasjonen til Oslo.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jørn
L. Stang ble med 87 mot 16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.11.22)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 6. juni 2001:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en endring i
straffeloven, slik at utilregnelige lovbrytere som begår
klart samfunnsskadelig kriminalitet i større grad enn i
dag skal kunne idømmes tvungent psykisk helsevern
eller tvungen omsorg.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 6. juni 2001:
«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for
2002 redegjøre for ordningen med lydopptak i retts­
saler, og fremme eventuelle forslag om en permanent
ordning med lydopptak av hovedforhandling i straffe­
saker.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Under debatten har Aud Gaundal satt
fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet. Forslaget ly­
der:
«Dokument nr. 8:108 (2000­2001) -- forslag fra
stortingsrepresentantene Karin Andersen, Erna Sol­
berg, Ivar Østberg, Lodve Solholm og Magnhild Mel­
tveit Kleppa om nødvendige regelverksendringer for å
sikre mangfold og brukervennlighet i tiltak for ar­
beidsledige, uføretrygdede og andre ufrivillig yrkes­
passive -- bifalles ikke.»
Det voteres først over forslaget fra Arbeiderpartiet.
V o t e r i n g :
Forslaget ble med 61 mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.12.15)
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene for kap.
1591 post 73 slik at jobbskapingsprosjekter skal bidra til
etablering av egen virksomhet og bedre sysselsettings­
muligheter for arbeidsledige og yrkeshemmede.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Under debatten er det satt fram 2 forslag.
Det er:
-- forslag nr.1, fra Lodve Solholm på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra Jørn L. Stang på vegne av represen­
tanten Vidar Kleppe og seg selv
Forslaget fra Fremskrittspartiet er inntatt i innstillin­
gen, mens forslaget fra representantene Stang og Kleppe
er omdelt i salen.
Forslaget fra representantene Jørn L. Stang og Vidar
Kleppe, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag som
resulterer i at det innføres obligatorisk hiv­ eller aids­
test av alle som søker oppholdstillatelse i Norge.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra representantene Jørn L. Stang og Vidar
Kleppe ble mot 2 stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Lodve Solholm på veg­
ne av Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide lovforslag
for obligatorisk HIV/AIDS­test av mennesker som sø­
ker oppholdstillatelse i Norge og som kommer fra høg­
risikoland.»
Det voteres alternativt mellom forslaget fra Frem­
skrittspartiet og innstillingen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:110 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jørn L. Stang og Vidar Kleppe om å
innføre obligatorisk hiv­/aidstest av alle som søker opp­
holdstillatelse i Norge -- bifalles ikke.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at ved alternativ
votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra

Em. 11. juni -- Voteringer
Trykt 28/6 2001
2001
3624
Fremskrittspartiet ble 89 stemmer avgitt for innstillingen
og 16 stemmer for forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 00.13.39)
Lars Rise (KrF) (fra salen): President! Jeg stemte
feil, jeg skulle ha stemt for innstillingen.
Presidenten: Da er innstillingen vedtatt med 90 mot
15 stemmer.
Votering i sak nr. 16
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for, og
rammer og regelverk for en eventuell hospitantordning
innenfor utlendingsloven, og legge frem en sak om dette
på en egnet måte.
II
Dokument nr. 8:114 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Hilde Frafjord Johnson, Odd Einar
Dørum, Magnhild Meltveit Kleppa og Anita Apelthun
Sæle om etablering av en hospitantordning innenfor ram­
men av utlendingsloven -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Ivar Østberg på vegne av Kristelig Folkeparti,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti oversendt fra Odelstingets møte 29. mai 2001:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at frem­
tidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfat­
te kommuner hvor kommunestyret, eller innbyggerne
ved folkeavstemning, har gått imot kommunesammen­
slutning.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 56 mot
49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.15.01)
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Erna Solberg på vegne av Høyre og Frem­
skrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 29. mai
2001.
Forslaget er under debatten omgjort til et oversendel­
sesforslag og vil bli endret i tråd med dette. Forslaget ly­
der da i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å utrede organiserin­
gen av en mer formell velkomstseremoni knyttet til til­
deling av norsk statsborgerskap og legge forslag om
dette frem for Stortinget i tilknytning til nye endringer
i statsborgerskapslovgivingen.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Votering i sak nr. 19
Presidenten: Under debatten er det framsatt sju for­
slag. Det er:
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Magnhild Meltveit Kleppa
på vegne av Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpar­
tiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 3--6, fra Magnhild Meltveit Kleppa på
vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosia­
listisk Venstreparti
-- forslag nr. 7, fra Karin Andersen på vegne av Sosia­
listisk Venstreparti
Forslagene er inntatt i innstillingen.
Steinar Bastesen har bedt om ordet til stemmeforkla­
ring.
Steinar Bastesen (TF): Jeg vil bare varsle at Kyst­
partiet vil stemme mot forslag nr. 1, mot forslag nr. 3,
mot forslag nr. 6 og mot forslag nr. 7. De øvrige forsla­
gene stemmer vi for.
Presidenten: Det voteres da først over forslag nr. 7,fra
Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om
at hoveddelen av de distriktspolitiske virkemidlene
legges inn i bevilgningsrammer som i sin helhet dispo­
neres av kommuner og fylkeskommuner etter vedtatte
planer og lokale behov.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem­
mer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 4 og 5,
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti.
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fastlegge rutiner som
sikrer at konsekvensene for distriktspolitikken blir ut­
redet som en del av beslutningsgrunnlaget når Stortin­
get skal avgjøre om politikken på viktige samfunns­
områder skal legges om.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa opprette ein post på
Kommunal­ og regionaldepartementet sitt budsjett for
utbygging av breibandnett i dei områda av landet der

Forhandlinger i Stortinget nr. 244
Em. 11. juni -- Voteringer
S 2000­2001
2001 3625
(Presitenten)
marknaden i seg sjølv ikkje er sterk nok til å etterspør­
re breiband.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti ble med 69 mot 36 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.17.12)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 3 og 6,
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa tilretteleggje for oppret­
ting av ein eiga ungdomseining i SND, eit Ungdom­
mens nærings­ og distriktsutviklingsfond.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av
2001 å sørge for at det blir igangsatt minst 10 prosjek­
ter for å øke bruken av bioenergi og vannbåren var­
me.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti ble med 73 mot 32 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.17.32)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa leggje fram ein analyse
over kva konsekvensar IKT­utviklinga har for arbeids­
marknaden i distrikta, og kva tiltak som må gjerast for
å sikre at også dei perifere delar av landet kan ta del i
den nye teknologien.»
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har varslet at de
vil stemme for dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Kriste­
lig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa leggje fram ein plan for
utlokalisering av eksisterande og nye statlege verk­
semder frå Oslo.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ble med 57 mot 48 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.18.48)
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringa om å bidra til utdanning av
fleire positivitetsagentar. Drifta av Positivitetsagent­
sekretariatet på Vega bør forankrast hos dei berørte kom­
munane og fylkeskommunane.
Presidenten: Presidenten antar at Høyre, Frem­
skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å stem­
me imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 69 mot 36 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.19.22)
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringa i budsjettet for 2002 gjere
greie for korleis kommunane kan stimulerast til å ta i
bruk web­basert undervisning, m.a. elektroniske klasse­
rom.
Presidenten: Her har Arbeiderpartiet varslet at de vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 41 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.19.48)
Videre var innstillet:
III
St.meld. nr. 34 (2000­2001) -- Om distrikts­ og regio­
nalpolitikken -- vert å leggja ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 20
Presidenten: Under debatten har Oddvard Nilsen satt
fram et forslag på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen omdanne Posten Norge
BA til aksjeselskap.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 75
mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.21.03)
244

Em. 11. juni -- Voteringer 2001
3626
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 26 (2000­2001) -- om virksomheten til
Posten Norge BA -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 21
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
får fullmakt til å akseptere tilbud fra holdingselskapet for
SAS om overtagelse av statens aksjer i SAS Norge ASA
i bytte mot tilsvarende antall aksjer i holdingselskapet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 22
Presidenten: Under debatten har Thore Aksel Nistad
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Prosjektet rv 4 bygges ut med etterskuddsinnkrev­
ing på ny trasé rv 4.»
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i at:
1. Bompengeselskapet får tillatelse til å kreve inn bom­
penger til gjennomføring av fase 1 av utbygging av
deler av riksveg 4 i Oppland.. Videre får selskapet
ansvar for å oppta og administrere eventuelle lån.
Vilkårene for fase 1 går fram av St.prp. nr. 74 (2000­
2001) og Innst S. nr. 296 (2000­2001)
2. Vegdirektoratet får fullmakt til å inngå avtale med
bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for
innkrevingen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 88 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.22.13)
Votering i sak nr. 23
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Oddvard Nilsen på vegne av Høyre
-- forslag nr. 2, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 3, fra Inge Myrvoll på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti
Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til
votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen finne en helhetlig
transportløsning hvor det tas sikte på å legge gjennom­
gangstrafikken utenom sentrum i Namsos, tar bedre
hensyn til bomiljø og inngrep, samt til kollektivløsnin­
ger.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem­
mer ikke bifalt.
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, tas
opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen bygge ut Namdalspro­
sjektet i Nord­Trøndelag med statlig finansiering.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 18
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.23.06)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Høyre, tas opp til vote­
ring. Forslaget lyder:
«1.Bompengeselskapet får rett til å kreve inn bompen­
ger til delvis bompengefinansiert utbygging av
Namdalsprosjektet i Nord­Trøndelag, med unntak
av Horkbrua fv 434. Vilkårene går fram av St.prp.
nr. 81 (2000­2001) og Innst. S. nr. 297 (2000­
2001).»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 90 mot 15 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.23.23)
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i at:
1. Bompengeselskapet får rett til å kreve inn bompenger
til delvis bompengefinansiert utbygging av Nam­
dalsprosjektet i Nord­Trøndelag. Vilkårene går fram
av St.prp. nr. 81 (2000­2001) og Innst. S. nr. 297
(2000­2001).
2. Vegdirektoratet får fullmakt til å inngå avtale med
bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for
finansieringsordningen.
3. Ny bru over Namsen ved Tiendholmen med tilstø­
tende veg tas opp som riksveg.
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 81 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.23.48)

Em. 11. juni -- Referat
2001 3627
Votering i sak nr. 24
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Thore Aksel Nistad på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra Inge Myrvoll på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti
Thore Aksel Nistad har bedt om ordet til stemmefor­
klaring.
Thore Aksel Nistad (Frp): Dette er en stemmefor­
klaring. Når det gjelder komiteens tilråding, vil jeg gjer­
ne ha stemt over de enkelte punktene, for vi vil stemme
imot punktene 1 og 2, mens vi vil stemme for punkt 3.
Presidenten: Det vil det bli tatt hensyn til.
Forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til
votering. Forslaget lyder:
«Stortinget vil be Regjeringen endre trasévalg og
fremme nytt forslag til finansieringsplan for E39 Øy­
sand­Thamshavn. »
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem­
mer ikke bifalt.
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, tas
opp til votering. Forslaget lyder:
«E39 Øysand­Thamshamn bygges ut som OPS­
prosjekt med delvis bompengefinansiering på ny E39
og delvis gjennom årlige statlige bevilgninger over
statsbudsjettet.»»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 86
stemmer mot og 19 stemmer for forslaget fra Frem­
skrittspartiet.
(Voteringsutskrift kl. 00.25.09)
Annelise Høegh (H) (fra salen): Jeg stemte feil! Jeg
skulle ha stemt imot.
Presidenten: Da blir stemmetallene 87 mot og 18 for
forslaget fra Fremskrittspartiet, og dermed er forslaget
forkastet.
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i at:
1. Bompengeselskapet får rett til å kreve inn bompenger
til delvis finansiering av E39 Øysand­Thamshamn.
Vilkårene fremgår av St.prp. nr. 83 (2000­ 2001) og
Innst. S. nr. 298 (2000­2001).
2. Vegdirektoratet får fullmakt til å inngå avtale med
bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for
finansieringsordningen.
Presidenten: Presidenten forstår det slik at Frem­
skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 81 mot 24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.25.47)
Videre var innstillet:
3. E39 blir gjennomført som et prøveprosjekt for OPS­
ordningen.
Presidenten: Presidenten antar at Sosialistisk Venstre­
parti vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer.
S a k n r . 2 5
Referat
1. (322) Helikopter i politiet (St.meld. nr. 51 (2000­
2001))
2. (323) Etterforsking av seksuelle overgrep mot barn
(St.meld. nr. 52 (2000­2001))
Enst.: Nr. 1 og 2 sendes justiskomiteen.
3. (324) Dei fiskeriavtalene Noreg har inngått med
andre land for 2001 og fisket etter avtalene i 1999 og
2000 (St.meld. nr. 50 (2000­2001))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
Møtet hevet kl. 00.30