8. juni -- SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv 2001
3490
Møte fredag den 8. juni kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 98):
1. Innstilling fra næringskomiteen om SND: Ny giv, ny
vekst, nytt næringsliv
(Innst. S. nr. 305 (2000­2001), jf. St.meld. nr. 36
(2000­2001))
2. Innstilling frå næringskomiteen om organisering av
investeringsselskap
(Innst. S. nr. 308 (2000­2001), jf. St.meld. nr. 38
(2000­2001))
3. Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av beslutning i EØS­komiteen nr. 6/2001 av
25. januar 2001 om endring av EØS­avtalens vedlegg
XV (Innlemmelse av kommisjonsdirektiv 2000/52/
EF om endring av innsynsdirektivet)
(Innst. S. nr. 291 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 73
(2000­2001))
4. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Odd Einar Dørum, Lars Spon­
heim og Gunnar Kvassheim om at Stortinget skal få
seg forelagt som egen sak en overordnet politikk for
bruk av kryptering i Norge, inkludert en prinsipiell
drøfting av avveininger, blant annet om personvern,
som er knyttet til internettutviklingen og sammen­
smeltingen mellom Internett og mobiltelefoni
(Innst. S. nr. 268 (2000­2001), jf. Dokument nr.
8:105 (2000­2001))
5. Innstilling fra samferdselskomiteen om fyrstasjonene
-- posisjon og betydning i en moderne navigasjons­
infrastruktur
(Innst. S. nr. 288 (2000­2001), jf. St.meld. nr. 28
(2000­2001))
6. Referat
Presidenten: Fra representanten John Dale foreligger
det søknad om permisjon i tiden fra og med 11. juni til og
med 15. juni for å delta i møter i regi av NATO­parlamen­
tarikerforsamlingen i Washington og Boston.
Første vararepresentant for Hordaland fylke, Bjørg
Hope Galtung, er for tiden utenlands og av den grunn
forhindret fra å møte i Stortinget.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Andre vararepresentant for Hordaland, Magnar Lus­
sand, innkalles for å møte i permisjonstiden.
3. Magnar Lussand innvelges i Lagtinget for den tid han
møter for representanten John Dale.
Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til be­
handling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet om
nødvendig fortsetter utover den reglementsmessige tid,
kl. 15, til dagens kart er ferdigbehandlet.
Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­
slag. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra næringskomiteen om SND: Ny giv, ny
vekst, nytt næringsliv (Innst. S. nr. 305 (2000­2001), jf.
St.meld. nr. 36 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
35 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 35 minutter, Kristelig Folkeparti
15 minutter, Høyre og Fremskrittspartiet 10 minutter
hver, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre,
Tverrpolitisk Folkevalgte og én av de uavhengige repre­
sentantene 5 minutter hver.
Videre vil presidenten forslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Karin Kjølmoen (A) (ordfører for saken): Stortinget
slutter seg i dag til hovedtrekkene i Regjeringens mel­
ding om Statens nærings­ og distriktsutbyggingsfond,
SND. Dette er en viktig melding, som dreier seg om å til­
rettelegge for at vi skal kunne ta ut den viktigste ressur­
sen vi har i landet, nemlig de menneskelige ressursene i
form av nyskapings­ og arbeidsevne. Meldingen er of­
fensiv, noe tittelen bærer preg av: «SND: Ny giv, ny
vekst, nytt næringsliv». Dette gir positive og fremtidsret­
tede assosiasjoner.
I meldingen står det:
«Næringspolitikkens mål er å gjøre Norges verdi­
skapingsevne så stor som mulig ved å legge til rette for
konkurransedyktige og lønnsomme bedrifter og nærin­
ger med høy verdiskapingsevne.»
Det er en høy og krevende målsetting, som krever
mange og samordnede grep.
SND er et viktig virkemiddel for å sikre de nærings­
politiske mål. Meldingen tar helhetlige grep for å nå dis­
se målene. SND skal fremme en bedriftsmessig og sam­
funnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling både i dis­
triktene og i landet for øvrig. SND skal fremme nyska­
pings­ og innovasjonsbasert næringsutvikling ved å
finne, foredle, finansiere og følge opp interessante pro­
sjekter og bedrifter i de fleste næringer over hele landet.
SNDs samarbeid med bl.a. Norges forskningsråd, Norges
Eksportråd, SIVA og en rekke andre organisasjoner må
videreutvikles og forsterkes. SND skal bistå næringslivet
med både kapital og kompetanse, og arbeidet skal først
og fremst være rettet mot små og mellomstore bedrifter
og entreprenører og gi tilbud som ikke dekkes av det pri­
vate markedet.
Egenkapital tilbys fra datterselskapet SND Invest AS,
som er ett av flere egenkapitalvirkemidler. SND Invest
sitter i styrene i mange bedrifter hvor de har eierandeler.
Dette skal sikre den nødvendige langsiktighet og kompe­
tanseoverføring til bedriftene.

8. juni -- SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv
2001 3491
Det er komiteens oppfatning at SND har utført sine
oppgaver på en god måte siden institusjonen ble oppret­
tet. Midlene har hovedsakelig gått til de formål og mål­
grupper som har vært forutsatt. Det viser en evaluering.
De nye utfordringer som utviklingen i norsk økonomi
gir, og som krever at det tas nye grep, må bygges på de
gode erfaringer som er gjort.
Det er viktig at innsatsen framover spisses mot å bidra
til økt innovasjonsevne og høyere kompetanse i norsk
næringsliv. En slik konsentrasjon av innsatsen er nød­
vendig for å følge opp de ambisjonene som ligger i forsk­
ningsmeldingen.
Ordningene må bli mer fleksible, og distriktskontore­
ne skal bli gode inngangsporter til statens virkemidler for
næringslivet. Dagens næringspolitikk må bedre tilpasses
de utfordringer vi står overfor, med stadig sterkere kon­
kurranse i et internasjonalt marked. Derfor må det fram­
over i sterkere grad tas offensivt tak i behovet for nyska­
ping og kompetanseheving.
Tilbakemeldinger fra næringslivet tyder på at bedrif­
tene er mest fornøyd med de aktiviteter der SND har en
aktiv og oppsøkende rolle, og komiteen er av den oppfat­
ning at dette må skje i større grad enn i dag.
Det må understrekes at skal man oppnå langsiktige ef­
fekter av å investere i næringsutvikling, bør politikken og
virkemidlene ta utgangspunkt i en tidshorisont på fem--ti
år. Politikken må legges opp slik at den støtter de tiltak
man mener vil være viktigst for verdiskapingsevnen om
flere år, og holde på prioriteringene. Komiteen finner det
ønskelig at midlene som bevilges og stilles til rådighet,
må inngå i et langsiktig perspektiv.
Norge har i dag en høy andel av sysselsettingen i små
og mellomstore bedrifter. Dette tilsier en større offentlig
medvirkning innenfor områder som kompetanse, nett­
verksbygging og finansiering. Det vil være myndighete­
nes ansvar å sørge for at virkemiddelapparatet løser slike
oppgaver. Her er SND en sentral aktør.
I dag framstår arbeidskraft som en knapphetsfaktor.
På den bakgrunn er det viktig at arbeidsplassene er fram­
tidsrettet, og at en stor andel av disse har en høy inntje­
ning for å sikre den framtidige norske velferden.
Næringspolitikken må ta utgangspunkt i lokale forut­
setninger med sikte på at levedyktige og nyskapende be­
drifter skal kunne utvikle seg. Derfor er det et viktig grep
som nå gjøres gjennom den nye modellen for de regiona­
le styrene, og ved at de regionale styrene får vedtaksfull­
makt. Forsterket samhandling mellom fylkeskommunen
og SND og andre aktører er viktig og nødvendig.
Det er et mål at norske bedrifter skal ha konkurranse­
dyktige rammebetingelser. Det er av stor betydning at
små og mellomstore bedrifter har tilgang på ordninger og
virkemidler innenfor forskning og utvikling som er minst
like gode som i andre land det er naturlig å sammenlikne
seg med.
Kvinner er en viktig ressurs for norsk næringsliv.
Kvinner skal være en prioritert målgruppe innenfor
SNDs distriktsrettede virkemidler. Kvinner i næringsli­
vet bidrar både til økt verdiskaping og trygger bosettin­
gen i distriktene.
Jeg vil også peke på at design spesielt er nevnt som en
konkurransefaktor, og at dette skal være en integrert del
av SNDs vurderinger.
Distriktskontorstrukturen har vært positiv og brakt
virkemiddelapparatet nærmere kunden. For å oppnå enda
bedre effekter bør SND utnytte sine virkemidler mer på
kundenes premisser og bli bedre på samordning av virke­
midler fra andre aktører. Dette bør også sees i sammen­
heng med at regionalkontorene nå får vedtaksfullmakt,
som jeg har nevnt tidligere.
Hovedtrekkene i meldingen er det enighet om i komi­
teen. Jeg går ut fra at de andre partiene vil redegjøre for
sine særmerknader og standpunkter.
I Arbeiderpartiet mener vi at ordningen med skattesti­
mulering av forskning og utvikling bør vente til den nye
tilskuddsordningen, kalt FUNN, får virket en stund. Ord­
ningen er et produkt av budsjettavtalen mellom sentrum
og Arbeiderpartiet fra i høst. Dessuten vil en tilskudds­
ordning være mer oversiktlig og synliggjøre satsingen på
FoU, noe som er viktig for at ordningen senere kan eva­
lueres og avveies i forhold til prioriterte mål.
Arbeiderpartiet har med noe forundring registrert at
det er motvilje mot å videreføre og styrke ordningen med
betingede tilskudd. Denne ordningen ville kunne tilbake­
føre midler til SND fra bedrifter som går godt, midler
som igjen kan brukes på andre prosjekter.
Forundringen gjelder også motviljen mot at departe­
mentet skal kunne vurdere om dagens organisering av
SVO er den mest hensiktsmessige.
Jon Lilletun (KrF): Stortingsmeldinga om SND gjev
oss sjølvsagt høve til å ta opp ulike spørsmål knytte til
SND, men ho opnar òg for å ta opp andre spørsmål som
er viktige i næringspolitikken, ikkje minst spørsmål som
er viktige for små og mellomstore verksemder, og spørs­
mål som er viktige for næringsutvikling i distrikta.
Eg vil gje departementet honnør for meldinga. Ho følg­
jer opp Stortingets tidlegare intensjonar og er i det heile
ein god gjennomgang av SND. Det er òg kjekt at ein insti­
tusjon som SND har vore gjennom ei evaluering som gjev
så gode tilbakemeldingar som evalueringa av SND gjev.
Det er likevel sjølvsagt alltid rom for forbetringar, og
det er òg opplagt at så dynamisk som næringsutviklinga
er, så sterkt som internasjonaliseringa, globaliseringa,
påverkar oss, må vi heile tida leggje opp til fleksible ord­
ningar.
Ein liten, gledeleg ting som denne innstillinga ber preg
av, er òg ei sterkare fokusering på gründerverksemd, ny­
skaping og forsking. Når det gjeld gründerverksemda,
ber ein om at SND tek eit hovudansvar for ei grunnfinan­
siering av ungdomsbedriftsordninga og ein del andre til­
tak i forhold til det. Svenske undersøkingar viser at det
faktisk er slik at det er fem gonger så mange av dei ung­
domane som har vore innom ei ordning med ungdoms­
bedrifter, som vert etablerarar, enn andre.
Så til nokre konkrete punkt. Det er andre talarar som
vil ta opp andre punkt frå Kristeleg Folkeparti.
Regjeringa tek i meldinga opp dei regionale styra sine
fullmakter. Stortinget har tidlegare lagt opp til at SND­

8. juni -- SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv 2001
3492
styra i fylka får vedtaksfullmakt i alle saker. Dette har
Regjeringa følgt opp. Regjeringa har òg lagt opp til ei
endring i samansetjinga av styra. Dei vil ha to medlemer
med politisk tilknyting, ein frå NHO og ein frå LO, to frå
organisasjonane innan primærnæringane og tre frie
medlemer.
Stortinget tek i desse dagar stilling til oppgåveforde­
linga mellom staten, fylka og kommunane. Frå Kristeleg
Folkeparti si side er vi nøgde med at fylka skal få ei vik­
tigare rolle med omsyn til regional utvikling og areal­
planlegging. Dette kan òg gje fylka ei viktigare rolle i ut­
viklinga av næringslivet i regionen. Vi meiner det er gle­
deleg at vi samstundes kan sikre dei fylkesvise styra i
SND meir reell makt. Frå Kristeleg Folkeparti si side
ynskjer vi å formalisere tilknytinga mellom fylkeskom­
munane og SND­styra noko meir. Difor vil vi gje fylka
rett til å oppnemne -- ikkje berre føreslå -- sine kandidatar
til dei fylkesvise styra. Det er likevel avgjerande at dei
som sit i dei fylkesvise styra, har næringslivskompetan­
se, og at dei har tillit i næringslivskrinsar. Difor er vi ik­
kje med på forslaget om at fylkeskommunen skal opp­
nemne heile styret.
Vi har merka oss at SND har ei umenneskeleg stor
mengd målformuleringar dei i utgangspunktet skal ta
omsyn til. Eg er samd i at det er naudsynt å forenkle mål­
strukturen. Men frå Kristeleg Folkeparti si side vil vi åt­
vare mot at ein ikkje lenger har eit særskilt fokus på land­
bruket. SND har teke over oppgåver som før var meir di­
rekte knytte til landbruket, m.a. Landbruksbanken. Land­
bruket skil seg frå andre næringar, og det er heilt
avgjerande at SND framleis skal ha eit særskilt fokus på
landbruket. Regjeringa meiner verkemidla som er retta
mot fiskeri og landbruk, skal få utvida verkeområdet for
å medverke til breiare næringsgrunnlag og høgare inno­
vasjonsaktivitet. Eg er samd i at det er viktig å sikre eit
breiare næringsgrunnlag og å auke innovasjonsaktivite­
ten, men det må ikkje skje ved at det vert mindre midlar
til disposisjon til dei tradisjonelle formåla knytte til land­
bruk og fiskeri.
Eg vil seie at det er svært gledeleg at fleirtalet i komi­
teen her slår fast at ein skal gjennomføre alle forslaga frå
Hervik­utvalet. Tilskotsordninga Regjeringa har føresle­
ge, er eit godt steg. Men skal vi nå dei ambisiøse måla vi
i fellesskap har sett, er det heilt naudsynt at vi òg gjen­
nomfører den ordninga som det er framlegg om her i dag,
som er ei skattefrådragsordning for godkjend forsking.
Dersom vi ikkje gjer dette, vil vi miste konkurransekraft,
og SND sine verkemiddel elles vil ikkje ha så godt gjen­
nomslag. Så eg vil seie: Sjølv om det er ei god melding,
ei god innstilling og eit godt arbeid frå saksordføraren, er
det aller mest gledelege som skjer her i dag, at Stortin­
gets fleirtal vedtek at Hervik­utvalet sine forslag skal
gjennomførast. Dermed er det håp om at vi kan nå det
målet som vi har sett oss når det gjeld forskingsmeldinga
og behandlinga av den.
Ansgar Gabrielsen (H): Det var en glad Jon Lilletun
vi hørte nå. Han var glad for det meste av det som stod i
meldingen og for så vidt i innstillingen, og SND blir møtt
med en mur av velvilje i meldingen og kanskje forsterket
i innstillingen. Jeg vil anta at de som jobber i SND, i
mindre grad har registrert det i de årlige budsjettforhand­
lingene med de samme partiene.
Forutsigbare rammebetingelser er myndighetenes vik­
tigste bidrag til et lønnsomt og nyskapende næringsliv.
Skal Norge være et attraktivt land å investere i og drive
virksomhet fra, må de samlede rammebetingelsene tåle
internasjonal sammenlikning. I en nylig utkommet årbok
som viser i hvor stor grad hvert enkelt land har lagt for­
holdene til rette for et konkurransekraftig næringsliv,
rangerer Norge stadig dårligere. De siste fire årene har
Norge falt fra en femte til en tjuende plass på listen over
konkurransedyktige land. På sentrale områder som skatte­
og avgiftsbetingelser, forutsigbarhet, forskning og utvik­
ling, tilgang på kvalifisert arbeidskraft og et entreprenør­
vennlig regelverk ligger Norge svært dårlig an.
Istedenfor å forbedre disse sentrale rammebetingelse­
ne har Regjeringen i inneværende års budsjett foreslått,
og faktisk fått gjennomslag for, rekordhøye skatte­ og
avgiftsøkninger som direkte rammer bedriftenes konkur­
ranseevne. Sammenliknet med slike grunnleggende ramme­
betingelser for verdiskaping blir SNDs betydning for
næringsutvikling og nyskaping begrenset.
Høyre vil derfor fortsatt prioritere bedre rammebetin­
gelser for alt næringsliv fremfor bedriftsrettet støtte gjen­
nom SND. Et reformert SND kan på den annen side fun­
gere som et nyttig supplement til gode generelle ramme­
betingelser.
Jeg er fornøyd med at den gjennomførte evalueringen
av SNDs virksomhet viser at institusjonen har gjennom­
ført sine oppgaver på en god måte siden den ble opprettet
i 1993. Det er samtidig viktig å ta innover seg at de man­
ge retningslinjene for SNDs virksomhet kan være inn­
byrdes motstridende og gjøre det vanskelig å ha et klart
fokus på SNDs arbeid. Og disse motstridende målsettin­
gene fortjener nok Jon Lilletuns bemerkning om umen­
neskelig mange retningslinjer.
Jeg mener det er behov for å nedfelle en mer enhetlig
målsetting for SNDs arbeid. Selv om Regjeringen legger
opp til større fleksibilitet i bruken av virkemidler og pe­
ker på nyskaping som et viktig satsingsområde, mangler
en avklaring av hvilke typer virkemidler SND skal prio­
ritere. Stortingsmeldingen bærer derfor i stor grad preg
av å være et pliktløp fra Regjeringens side. SNDs virk­
somhet beskrives, men det foretas få politiske veivalg for
den fremtidige virksomheten. Høyre mener at målet med
virkemidlene som formidles gjennom SND, må være:
1. å skape lønnsomme bedrifter som gir gode og varige
arbeidsplasser
2. å få mest mulig privat næringsliv ut av hver statlig
krone
3. å sikre at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter
også blir bedriftsøkonomisk lønnsomme, ved bruk av
virkemidler som tilskudd, garantier og risikolån
SNDs virksomhet må være rettet mot områder der
markedet og private tilbud ikke fungerer tilfredsstillende.
Evalueringen tilsier at markedssvikten er størst innenfor
kompetanseutvikling rettet mot små og mellomstore

8. juni -- SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv
2001 3493
bedrifter. SND bør derfor rette en betydelig større del av
innsatsen mot kompetanseheving og rådgivning overfor
nyskaping og små og mellomstore bedrifter. Fokus bør
dreies fra å avhjelpe en situasjon med markedssvikt i kre­
dittmarkedet, til å rette økt oppmerksomhet mot mar­
kedssvikt i kompetansemarkedet.
Jeg mener at idé­, utviklings­ og kommersialiserings­
fasene er de vanskeligste fasene i bedriftenes utvikling. I
mange tilfeller er det i denne perioden vanskelig å hente
inn nødvendig investeringskapital. Dette skyldes både at
det er forholdsvis få investorer som er interessert i og har
kompetanse til å vurdere prosjektene på så tidlige stadier,
og at mange gründere er skeptiske til å dele ut ideene
sine før de kan patenteres. Offentlig medvirkning i form
av direkte tilskudd, ansvarlige lån eller garantier kan bi­
dra til at mange prosjekter kommer over denne første
kneika. Skal en treffe de potensielt mest lønnsomme pro­
sjektene, krever det imidlertid at det offentlige har eller
er i stand til å kjøpe inn kompetanse som kan vurdere po­
tensialet i prosjektene. SND bør derfor konsentrere sine
virkemidler til disse fasene i bedriftenes liv. Såkornmo­
dellen er i denne sammenheng et egnet virkemiddel.
Høyre mener midlene Stortinget har bevilget til et statlig
investeringsselskap, isteden bør brukes til å styrke ord­
ningen med såkornfondene. Det kommer vi imidlertid til­
bake til i en senere sak i dag.
Vi har også vist til at det i en del områder der nærings­
virksomheten fra før er svakt utviklet, kan være vanske­
lig å finne alternative anvendelser for investert kapital.
Driftsmidler og andre verdier knyttet til den lokale
virksomheten er derfor mindre egnet som sikkerhet.
Resultatet er at banker og private investorer kvier seg
for å engasjere seg i prosjekter med så stor risiko. Jeg
mener at det er en målsetting å legge til rette for lønn­
somt næringsliv i hele landet, og mener derfor at det i
enkelte tilfeller kan være riktig av det offentlige å av­
laste risiko i slike prosjekter enten gjennom såkorn­
fond eller gjennom å garantere for deler av lånebelø­
pet. Det understrekes imidlertid at slik statlig risiko­
avlastning ikke må svekke incentivene til lønnsom
drift og budsjettdisiplin for selskapet og aktiv medvirk­
ning og oppfølging fra investorer og kredittinstitusjo­
ner. Av samme grunn bør det offentlige heller ikke gå
inn på eiersiden.
Høyre ønsker at SNDs virkemiddelbruk skal konsen­
treres om fem hovedelementer:
1. støtte til kompetanseheving, f.eks. internasjonalise­
ring, i små og mellomstore bedrifter der dette ikke til­
bys i det private markedet
2. støtte og risikoavlastning i de første fasene av nyska­
pingsprosjekter
3. risikoavlastning i venturefond, som i START­fondet
og de regionale såkornfondene
4. risikoavlastning i prosjekter med stort potensial, men
der den alternative anvendelsen av kapitalen er liten
5. samfunnsøkonomisk lønnsomme fellesprosjekter,
FoU, infrastruktur, nettverksbygging osv. der ver­
dien av tiltaket er større enn nytten for hver enkelt
bedrift
De delene av SNDs virksomhet som konkurrerer med
privat kredittformidling, investeringsfond eller kompe­
tanseutvikling, bør følgelig avvikles. Høyre ønsker der­
for å avvikle lavrisikoordningen, som i stor utstrekning
opererer på det ordinære lånefinansieringsmarkedet, og
SND Invest, som opptrer som strategiske investorer i
modne bedrifter. Tilskudd, risikolåneordninger og garanti­
ordninger bør samtidig rendyrkes som støtte til nyska­
ping og bedrifter i etableringsfasen.
Jeg tar opp forslagene nr. 1, 2 og 3 i dagens innstil­
ling.
Presidenten: Ansgar Gabrielsen har tatt opp de for­
slag han refererte til.
Øystein Hedstrøm (Frp): Fremskrittspartiet står fast
ved sitt primære syn om å avvikle SND, fordi vi ikke har
noen tro på at denne typen politiske konstruksjoner kan
ha noen særlig positiv innvirkning på næringslivet rent
generelt. Selv om det har skjedd visse endringer i ar­
beidsoppgavene siden fondet ble etablert, og deler av
SNDs virksomhet har hatt en viss grad av suksess, rokker
ikke det ved helhetsinntrykket, mener vi. Fremskrittspar­
tiet hevder fortsatt at milliardbeløpene som sirkulerer i
SND­systemene, med fordel kunne benyttes til å bedre
skatte­ og avgiftsbetingelsene for våre virksomheter.
Næringsutviklingen vil først og fremst være et resultat
av bedriftenes generelle rammevilkår. Derfor er det på
høy tid å gjennomføre en radikal sanering av overfø­
ringsordningene, også de overføringsordninger som vil
hjelpe bedrifter på kort sikt. Vi hadde håpet at det i dag,
med en relativt god tilgang på kapital til attraktive pro­
sjekter og i en situasjon med fare for overoppheting av
norsk økonomi, ville være flere partier enn Fremskritts­
partiet som ville redusere den massive kapitalinnsprøy­
tingen som i stor utstrekning er selektive, skattefinansier­
te garanti­, støtte­ og låneordninger.
Det er ikke til å komme forbi: Det er uheldig når det
offentlige spiller en sentral rolle i næringsutviklingen
gjennom politiske prosesser som kan komme som en er­
statning for markedet. Vi risikerer at virksomheter som
er ulønnsomme på sikt, oppmuntres fremfor mer konkur­
ransedyktige prosjekter som har større forutsetninger for
å skape et lønnsomt næringsliv. Det må være langt bedre
å erstatte dagens statlige virkemidler med et mer næ­
ringsvennlig regelverk og betydelig lavere skatter og av­
gifter. Da kan de statlige fondsmidlene i stor utstrekning
erstattes av kapital fra private investorer og finansinstitu­
sjoner. Men en forutsetning for å få risikovillig kapital,
bl.a. til virksomheter i distriktene, er å ha forståelse for
nødvendige fortjenestemarginer. Skal kapitaltilgangen
bedres, må ikke aksjer og bankinnskudd beskattes høyere
enn i andre land. Med andre ord: Det må bli mer lønn­
somt å ta risiko og hente ut en fortjeneste. Det må bli mer
attraktivt og fornuftig å foreta investeringer i denne type
virksomhet. Tiden er moden for en gradvis erstatning av
virkemiddelapparatet gjennom en dreining mot mer mar­
ked og systemer som styrer seg selv, mener Fremskritts­
partiet.

8. juni -- SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv 2001
3494
Hva er det egentlig som skjer i dag? Jo, i etablerings­
fasen tar det offentlige tilbake minst 40 øre av hver krone
som investeres i ny virksomhet, bl.a. i form av arbeids­
giveravgift, personlige skatter, merverdiavgift av verdi­
skapingen i bedriften, investeringsavgift og kommunale
avgifter, for å ha nevnt noe. Det knekker svært mange
gründere i starten. Eller sagt på en annen måte: Myndig­
hetenes fordelingspolitikk river grunnlaget bort for
gründere og industrialister, samtidig som de samme
myndigheter må tre til med fond og offentlige støttemid­
ler for å prøve å rette opp de skadene de selv er med på å
gjøre. Da har politikere og byråkrater oppnådd noe i til­
legg. Man har gjort etablererne avhengig av offentlige
systemer for etablererhjelp og pengestøtte.
Derfor ønsker Fremskrittspartiet et annet system. Det
må bli mer attraktivt å foreta investeringer og hente ut en
fortjeneste. I stedet for det offentlige må det bli interes­
sant for den krevende kunden, underleverandøren og mil­
jøene rundt å ta del i virksomhetene. På denne måten får
vi aktivisert positive krefter i et markedssystem som sat­
ser sine egne penger og ikke andres.
Det er et politisk flertall som prioriterer å videreføre
og videreutvikle SND som et sentralt apparat i nærings­
og distriktspolitikken. Vi ønsker derfor å gi uttrykk for
subsidiære holdninger og prioriteringer og vil stå
sammen med andre partier i merknader om dette.
Innenfor det bestående virkemiddelapparat mener vi
finansieringen av utviklingsprosjekt med høy risiko bør
prioriteres. Jeg tenker da på områder hvor det ordinære
bank­ og finansvesen ikke vil gå inn, men hvor det samti­
dig er et potensial for tilstrekkelig høy avkastning for
samfunnet. SNDs mulighet for en friere stilling med økt
fleksibilitet og satsing på såkornfond kan være veien å
gå. Mye tyder på at det i den tidlige såfasen er særlig kri­
tisk å få frem ideene til det stadiet hvor det er lettere å få
til en kommersiell investering, og hvor etablerte venture­
selskaper er mer aktive. Derfor bør en betydelig del av
midlene som disponeres av SND, rettes inn mot den tidli­
ge såfasen i utviklingsprosessen. Det er også viktig at de
signaler som gis angående risikoinvesteringer, ses i sam­
menheng med meldingen om organisering av investe­
ringsselskap.
Morten Lund (Sp): Jeg syns SND har kommet godt
ut av evalueringen, av departementenes vurderinger og
av næringskomiteens behandling av denne meldingen.
Kanskje det som oppfattes som mest dramatisk for SNDs
ledelse, er Senterpartiets forslag om å flytte hovedkonto­
ret fra Oslo­området. Senterpartiet har lagt mest vekt på
resten av landet, på SNDs kunder og på SNDs rolle som
viktig premissgiver for de rådene som skal gis til departe­
ment og direktorat. Vi tror SND vil gjøre en bedre jobb,
og ikke minst at rådene til statsråder og andre vil bli an­
nerledes om de kommer fra et område av landet der ver­
diene i størst grad skapes.
Utfordringene for SND i dag er ikke mindre enn da
SND ble etablert. Ansvarsfeltet har blitt videre og orga­
nisasjonen større og til stede på langt flere plasser. Sam­
arbeidspartnerne på myndighetssiden har blitt flere -- de
overordnede departementene likeså. Fiskarbanken og
Landbruksbanken er borte, og kundene har kommet til
SND. Nye statsråder har kommet og gått, og de har lan­
sert sine favorittprogram som skal bringes ut til folket så
fort som mulig. Sentraliseringskreftene har ikke blitt sva­
kere, men arbeidsledigheten har forsvunnet i mange deler
av landet. I noen områder er mangelen på arbeidsplasser
fortsatt stor. Samtidig har det i disse områdene blitt
mindre av det lokale eierskapet, og dermed har risiko­
kapitalen blitt mangelvare.
Jeg er ikke i tvil om at det er i distriktene SND trengs
mest. Kapitalen mangler, kompetansen er lavere, men
mulighetene er bedre. Det er fortsatt fra distriktene eks­
porten går. Det er kysten som akkurat nå har de beste
muligheter for den store verdiveksten. Det er innlandet
som synes å mangle mest kraft til nyskaping, og det er
der det må satses ekstra.
Sentrumspartiene vil at SND skal spille en viktig rolle
for desentralisering -- primært ved å styrke næringslivet i
distriktene. Vi vil gi SND en ny informasjonsoppgave for
å realisere den utflytting av statlige arbeidsplasser fra
Oslo som Regjeringen sier skal skje. Kommunene skal få
vite fra SND hvilke arbeidsplasser som skal ut fra departe­
ment og direktorat. Bedriftene skal få vite fra SND hvil­
ke tjenester staten skal kjøpe, og som kan leveres ved
hjelp av IKT. Det er etter hvert god dokumentasjon på at
staten kan drives billigere ved å bruke arbeidskraft som
bor der lønningene og husleiene er lavere, og der arbeids­
krafta er mer stabil enn i Oslo.
Senterpartiet er fornøyd med mange av de tiltak som
lanseres i de tre meldingene om oppgavefordeling, dis­
triktspolitikk og SND. Så gjenstår det å gjennomføre de
gode tankene om tyngdepunktforskyvning fra det statlige
nivå til det fylkeskommunale og få hver fylkeskommune
til å bli den sentrale utviklingsaktøren, erstatte sentralsty­
ring med lokale utviklingsprogram, øke samarbeid og
samhandling på fylkesarenaen og redusere detaljstyring,
tilsyn og rapportering. Hele denne tankegangen må kun­
ne frigjøre store ressurser i departement og direktorat.
Samtidig må ressursene økes i SND og på fylkesplanet
for at de skal kunne bli troverdige og langsiktige partnere
for næringslivet. Det trengs kraft for å flytte ressurser på
denne måten. Ledelsen i en slik prosess må sitte høgt.
Køene for å få hjelp fra SND må ikke bli borte, og de
må bevege seg med jevn fart. Behovet for forutsigbarhet
i SNDs ressurser innser jeg fullt ut. De omlegginger som
nå skjer, med bl.a. sammenslåing av budsjettposter og
med felles tapsfond for flere år, vil bidra noe til at SND
kan gi hjelp der det trengs mest. Bevilgende myndigheter
må uansett ta ansvar for at bevilgningene holder tritt med
nye oppgaver og forventninger. Det trengs statlige ord­
ninger for lån og støtte der de private ikke strekker til
eller er villig til å ta risiko, og slik vil det bli framover
også.
Senterpartiet mener at Hyttnes­SND er betydelig bed­
re enn Tønne­SND på mange vis. Jeg vil likevel tillate
meg en merknad. Da media gjengav SNDs argumenter
mot at det ble innført eierbegrensninger i oppdrettsnærin­
gen, ble jeg fortvilet. Jeg deler ikke på noe vis den tanke­

8. juni -- SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv
2001 3495
gangen at en slik mild regulering skal være til skade for
en næring som Stortinget har forutsatt skal gi store lokale
ringvirkninger. Jeg mener SND må ha slike politiske mål
og føringer i botn for sine vurderinger og sine råd.
Meldingen følger opp Stortingets bestemmelse om at
de regionale styrene skal gis vedtaksfullmakt. Senter­
partiet er betenkt over reduksjonen i representasjonen og
mener det vil bli krevende å dekke godt nok det store
mangfold av næringsliv som fins.
Senterpartiet foreslår at styrene oppnevnes av fylkes­
tinget for å markere fylkeskommunens sentrale oppgave
som koordinerende og styrende utviklingsaktør.
Jeg er glad for enigheten i komiteen om at søkere som
får avslag på en søknad, skal få begrunnelse for avslaget.
Til slutt vil jeg få ta opp de forslag som Senterpartiet
har i innstillingen.
Presidenten: Morten Lund har tatt opp de forslag han
refererte til.
Rolf Reikvam (SV): Man kan av og til få en følelse
av at denne type debatter blir mer politiske besvergelser
enn kunnskapsbasert argumentasjon.
Det er faktisk en bra melding. Den evalueringen som
er gjort, viser at SND fungerer tilfredsstillende på de
fleste områder; på en del områder gjør de det ikke, og det
blir problematisert på en bra måte i meldingen.
Det finnes mye kunnskap og mange studier når det
gjelder næringsutvikling. Det virker som om vi tar gans­
ke lett på det. Vi har uttalelser fra den tidligere styreleder
da han gikk av, om hva som er, slik han ser det, noen av
problemene -- kanskje ikke hovedproblemene, men noen
av problemene -- bl.a. det som har med forutsigbarhet å
gjøre. Det er noe vi i alle fall har muligheter til å gjøre
noe med, og ikke bruke de årlige budsjettene til å skape
unødvendig uforutsigbarhet for SNDs virksomhet.
I Norge blir det årlig registrert ca. 10 000 nye bedrif­
ter, og den andelen har vært økende utover på 1990­tal­
let. Det blir deregistrert ca. 8 000 bedrifter, og det betyr
at vi har en rimelig god utvikling. Dette er jo egentlig ri­
melig bra, men det som er det grunnleggende spørsmålet,
og som vi må se på, er om det er de riktige bedriftene
som blir etablert. Blir det lagt til rette for at vi får etablert
de riktige bedriftene? Det vet vi faktisk en god del om.
Vi har en omfattende forskningsrapport om det verdiska­
pende Norge, som er utført av BI. Rapporten sier en del
om næringsklynger, og hvilke forutsetninger som bør
være til stede for at vi skal få næringsvekst.
Vi har andre rapporter. I Forskningsrådets program,
der de analyserer små og mellomstore bedrifter, er det ut­
ført flere prosjekter. Et av dem er utført av NTNU, Nord­
landsforskning og Agderforskning, hvor det fokuseres på
entreprenørskap og hva som skal til av stimulering, og
hva vi kan gjøre for å stimulere til entreprenørskap og
innovasjon innenfor bedrifter. I prosjektet konkluderer
man på bakgrunn av empiriske funn med fem hovedut­
fordringer. Det er hovedutfordringer for oss, og det er
hovedutfordringer for SND, om vi legger til rette for at
bl.a. SND kan ta disse utfordringene.
For det første må vi stimulere til at flere ønsker å star­
te egen virksomhet. Personrettede virkemidler må inn.
Det fokuseres også på at skolen må ta et ansvar for dette.
Utdanningssystemet må mer bevisst brukes i langsiktig
rekruttering til starting av selvstendig næringsvirksom­
het.
For det andre må nyetablerte bedrifter ha hjelp i start­
fasen når det gjelder ekstern kapital. Det største potensia­
let for oss ligger i å legge til rette for at nyetablerte be­
drifter får hjelp i startfasen, og derfor legger vi inn vårt
forslag, nr. 10, som har med tilskudd og risikolån å gjøre.
Vi ønsker å lære av den kunnskap vi får tilgang til, derfor
tar vi konsekvensen av det og legger inn dette forslaget.
For det tredje må saksbehandlingstiden i det offentlige
bli kortere.
For det fjerde må vi samordne arbeidsmarkedsetaten
og utdanningsetaten.
Og for det femte må vi få til en bedre informasjonsflyt
mellom offentlige institusjoner, kunnskapsinstitusjoner
og bedriftene, altså det vi kaller næringsklynger. Det må
legges til rette for og stimuleres til utvikling av nærings­
klynger. Vi tar også konsekvensen av den type kunnskap
som vi får gjennom disse rapportene, og legger derfor inn
et nytt forslag, nr. 9. Vi ønsker at SND skal få et bud­
sjettansvar for å utvikle sin kompetanse innenfor dette
med næringsklynger.
Vi tar også konsekvensen av det som står i meldingen,
nemlig at SND må bli bedre når det gjelder det som har
med kompetanseutvikling i små og mellomstore bedrifter
å gjøre, og at de må utvikle sin rolle som samtalepartner
for disse bedriftene.
Til slutt tar jeg opp SVs tre forslag -- forslagene nr. 8,
9 og 10.
Presidenten: Rolf Reikvam har tatt opp de forslag han
refererte til.
Leif Helge Kongshaug (V): Den stortingsmeldingen
om SND som vi behandler i dag, kom til som en følge av
sentrumsregjeringens og næringsminister Lars Spon­
heims utforming av en helhetlig næringspolitikk for det
21. århundret som ble behandlet her i Stortinget våren
1999. Sentrumsregjeringen slo her fast at SND fortsatt
skal være en sentral organisasjon for statlig nærings­
finansiering og et best mulig samordnende organ for be­
driftenes kontakt med det offentlige apparatet, særlig på
regionalt og lokalt nivå.
Som et ledd i arbeidet med meldingen satte sentrums­
regjeringen også i gang brede eksterne evalueringer av
SNDs virksomhet. For Venstre har det hele tiden vært
sentralt at SND skal konsentrere sin virksomhet om om­
råder med svikt i det private kapitalmarkedet, og om om­
råder hvor det er nødvendig med en særlig innsats for å
ivareta samfunnsmessige hensyn i næringsutviklingen.
For Venstre er de tre viktigste av disse områdene små og
mellomstore bedrifter, nyskaping og distriktsutvikling.
Jeg er tilfreds med at den nye Regjeringen har ført
dette arbeidet videre og lagt fram en melding som i det
store og hele følger opp de prinsippene som sentrums­

8. juni -- SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv 2001
3496
regjeringen la til grunn i 1999, og som Stortinget sluttet
seg til. Jeg vil minne om at det allerede har skjedd en klar
dreining i SNDs virksomhet i den retningen som denne
meldingen peker ut: småbedrifter og nyskaping over hele
landet. SND er ikke alene et godt nok svar på det kolos­
sale nyskapingsbehovet Norge har de neste 20 årene, og
skal heller ikke være det. Skal SND ha en funksjon i å
stimulere til nyskaping, må også den øvrige næringspoli­
tikken dra i samme retning -- det være seg skatte­ og av­
giftspolitikken, det være seg en oppfølging av «Et enkle­
re Norge» for småbedriftene, det være seg utfordringen
med næringslivets voksende problem med å skaffe ar­
beidskraft, og sist, men ikke minst, en aktiv forsknings­
politikk som er næringsrettet.
Min største utfordring til næringsministeren må derfor
være å sørge for at SND får lov til å virke i et langt mer
nyskapingsvennlig politisk klima, hvor den helhetlige
næringspolitikken står i fokus. Først da får vi fullt utbytte
av den verdifulle jobben SND gjør for å hjelpe dem som
vil skape verdier i landet vårt.
SNDs regionkontorer har de siste årene fått tilført sta­
dig mer ansvar for å være fylkenes samlede inngangsport
til det offentlige virkemiddelapparatet. Dette ser Venstre på
som svært viktig å forsterke ytterligere. Det må på alle om­
råder være et mål å gi fylker og regioner en større slagkraft
i egen næringsutvikling. De regionale såkornfondene er
spesielt viktige i den sammenhengen. Såkornfondene ble
kraftig bygd ut under sentrumsregjeringen og utvidet ytter­
ligere gjennom et nytt fond for det indre Østlandet. Såkorn­
fondene bør etter Venstres syn bli et stadig viktigere virke­
middel i nyskapingen, ved å fungere som møteplasser for
offentlig og privat kapital og nye forretningsideer.
I en tid der kommunegrensene har mindre eller ingen
betydning for næringsutviklingen, er det viktig å være
oppmerksom på den betydelige rolle fylkeskommunen
kan og bør spille som regional samordner og pådriver av
næringspolitikken. I Europa ellers ser vi hvor utpreget og
sterkt samarbeidet i regionene er -- dette er noe det også
må stimuleres ytterligere til i vårt land.
Det er en samlet komite som vektlegger betydningen
av at ungdom og unge allerede i skolen bør få innsikt i
behovet for verdiskaping og nyskaping i næringslivet.
Det må i økende grad rettes fokus mot samspillet og sam­
arbeidet mellom det lokale næringslivet og skolen.
Venstre vil understreke viktigheten av at Regjeringen
støtter opp om og er aktiv i forhold til intensjonene i lære­
planformuleringen om et tettere samarbeid mellom skole
og næringsliv som en varig satsing. I den forbindelse bør
det også vurderes en høvelig låneordning for ungdoms­
bedrifter. Ungdom må settes i stand til å realisere pro­
sjekter på grunnlag av egne ideer. Opprettelse av et ung­
dommens SND burde vært et godt tiltak i den sammen­
hengen.
Ellers deler jeg gleden som representanten Lilletun ut­
trykker når det gjelder Hervik­utvalgets konklusjoner om
forskning, og signaler som blir gitt av komiteen i den
sammenheng.
Når det gjelder styring og organisering, er det et steg i
riktig retning at de fylkesvise styrene får beslutningsfull­
makt i alle saker som avgjøres regionalt. I den forbindel­
se mener Venstre at det er viktig at det er fylkeskommu­
nen som utnevner de regionale styrenes medlemmer med
politisk tilknytning.
Til slutt: Venstre er glad for at det ikke nå blir såkalt
betinget tilskudd. Vi synes det ligger en dårlig drivkraft i
det: Går bedriftene bra, skal tilskuddet betales tilbake, og
går det dårlig, skal tilskuddet beholdes.
Helt til slutt tar jeg opp de forslagene som Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har fremmet i inn­
stillingen.
Presidenten: Representanten Leif Helge Kongshaug
har tatt opp de forslag han refererte til.
Rita Tveiten (A): Me har eit variert næringsliv i
Noreg med hovudvekt på små og mellomstore bedrifter.
Det er svært mange små og bitte små verksemder i dette
landet. Når det skal utformast eit verkemiddelapparat
som skal vera tenleg for alle desse verksemdene, seier
det seg sjølv at det er krevjande. Men her må me lukkast.
Det er eit sentralt mål at SND sine distriktskontor skal
vera reelle inngangsportar for næringslivet. Vidare må
desse kontora vera nær verksemdene. Det er nødvendig
at verksemdene lett kan finna fram og få rettleiing om
eventuelle andre aktørar som SND samarbeider med og
har kunnskap om. SND må vera sjølve navet.
Det er nødvendig å lukkast med auka satsing på kompe­
tanse, forsking og nyskaping for at norsk næringsliv skal
styrkja konkurranseevna i framtida.
Innslaget av små bedrifter er svært stort i Distrikts­
Noreg. Felles for dei er at dei kvar for seg har lita kraft til
å driva aktiv kompetanseheving og nettverksbygging.
Her må SND spela ei sentral rolle.
Noreg er eit lite land. Det er lett å gløyma, men høve
til samhandling mellom dei ulike verksemder, anten dei
er plasserte i distriktet eller i meir sentrale strøk, vil verta
stadig viktigare. Det vil verta lettare etter kvart som brei­
band vert bygt ut over heile landet. Avstand vert ein
drivande faktor for å få utvikla kommunikasjonsmogleg­
heiter.
Det er liten tvil om at heile verksemdsfloraen lir av at
rammevilkåra for SND er for lite stabile. Fleire av oss må
ta innover seg at me ikkje kan driva og høvla av dei
landsdekkjande ordningane kvar gong andre gode formål
skal stettast. Med framhald av ein slik praksis vil dette
ramma alle verksemder, også dei som ligg i områda for
distriktsretta verkemiddel. Dette er nettopp fordi nett­
verksbygging og kompetanseutvikling ofte finn sine
mønster over det som er kommune­ og fylkesgrenser.
I Noreg må me nytta alle talenta me har. På den bak­
grunnen er det klart at norske verksemder har eit stort po­
tensial som dei enno ikkje har utnytta i særleg grad, nem­
leg kvinner -- på alle nivå i næringslivet. Dette vil gje
auka breidd og mangfald og auka utviklingsevne.
SND­programmet «Kvinner i Fokus» har som mål å
synleggjera og ta i bruk kvinner sin kompetanse i næ­
ringslivet, og det rettar seg særleg mot to grupper kvin­
ner. Det er høgt kvalifiserte kvinner som ynskjer å starta

8. juni -- SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv
2001 3497
eiga verksemd, og det er kvinner som på kort og lang sikt
kan gå inn i leiarstillingar i næringslivet. Eg er spesielt
glad for at næringsministeren har synt ei så aktiv hald­
ning på dette området, m.a. med å laga kvinnenettverk,
som kan vera med og få intensjonane om auka innslag av
kvinner sentralt i norsk næringsliv til å verta ei røynd.
Fyrtårnprosjektet, der vellukka kvinnedrevne verk­
semder vert lyfta fram som fyrtårn for andre kvinnelege
gründarar, er også svært positivt. Eg vil i den samanhen­
gen nemna at kvinner som har teke del i dette prosjektet,
no ynskjer å ta eit ansvar ved å vera med på nettverks­
bygging for kvinnelege gründarar i Russland. «Brigde to
business» er eit godt døme, som eg vil henta fram. Dette
vil eg kalla eit tilleggsresultat av investeringane som er
gjorde av SND.
Stortinget er oppteke av å styrkja nyskapingsklimaet i
norske bedrifter. Det er også eg. Eg meiner både SND og
næringslivet i langt større grad skulle sett seg om etter
ressursbasar som kunne skapa eit slikt nyskapingsklima.
Eit grep kunne etter mi meining vera at norske bedrifter
tok i bruk kunstnarar og samtidskunst. Det er få som pr.
langtidsutdanning er meir innretta på nyskaping enn nett­
opp desse. Det vert dessutan lita nyskaping om ikkje det
fysisk vert lagt til rette for at vårt daglege miljø gjev oss
mentale utfordringer, t.d. gjennom dagleg kontakt med
nyskapande element, som samtidskunsten er. Eg har
merka meg at næringsministeren og kulturministeren ny­
leg hadde eit felles samråd for næring og kulturliv. Det er
etter mi meining eit steg i rett retning. Eg vil òg nemna at
medveten bruk av design er eit anna felt med eit stort po­
tensial for verksemdene.
Til slutt nokre ord om vekstsektor nr. 1 i Noreg --
norsk fiskerinæring. SND har eit sjølvstendig ansvar for
å sjå kva potensial som bør utviklast. Eg er glad for dei
satsingsprogramma SND har for både skjel og nye artar i
oppdrett som t.d. torsk.
Vidare har SND hatt ansvar for Statens Fiskarbank
sine område alt frå 1997. Her gjeld det å ha eit vake auga
for at fangstkapasiteten må stå i forhold til ressursgrunn­
laget, og at også den fysiske arbeidsplassen som ein fiske­
båt er, må utviklast slik at det vert attraktive arbeidsplas­
sar for unge som skal inn i næringa, og som har andre
krav til komfort og tryggleik på arbeidsplassen enn det
som er å finna på den eldre delen av dagens flåte.
Vidare er eg glad for at kystfrakteflåten no kjem inn
under SND sitt verkemiddelapparat. Her er verksemdene
sitt eige høve til fornying omtrent fråverande, noko som
klart kjem til uttrykk gjennom å sjå på gjennomsnitts­
alderen på denne flåten, som er på rundt 50 år. Det er for
gale for ei tradisjonsnæring som høyrer til på kysten, og
som me har god bruk for òg i framtida.
Statsråd Grete Knudsen: I stortingsmeldingen om
SND trekker Regjeringen opp de langsiktige linjer som
det næringspolitiske virkemiddelapparatet generelt og
SND spesielt skal arbeide etter. Jeg er glad for at næ­
ringskomiteens innstilling gir sin støtte til dette funda­
mentet. Behandlingen i dag av stortingsmelding og inn­
stilling vil danne et grunnlag for SND og det øvrige virke­
middelapparatet til å utforme både offensive og målrette­
de strategier.
De nærings­ og distriktspolitiske virkemidlene må ut­
formes og dimensjoneres i forhold til hovedutfordringe­
ne i norsk økonomi. Disse utfordringene spenner over et
vidt felt. Virkemiddelapparatet må gjenspeile bredden i
disse utfordringene, samtidig som institusjonene må ha
så klare målsettinger at de kan arbeide effektivt. I Regje­
ringens arbeid med å utforme en mer helhetlig nærings­
politikk står videreutvikling av virkemiddelapparatet
sentralt.
Jeg legger stor vekt på at de ulike institusjonene sam­
arbeider godt. Det er særlig to områder det må settes fo­
kus på: samkjørt aktivitet og god tilgjengelighet. Kunde­
ne skal føle at institusjonene tar ansvar for helheten og
ikke bare enkeltdeler. Finansieringsordninger og pro­
grammer må være tilpasset ulike behov, men også for­
skjellige faser i selve prosjektet. Hele virkemiddeltilbu­
det må være tilgjengelig for kundene på en enkel og
oversiktlig måte, jf. også den 24­timersordningen som nå
etableres i SND. Her er det institusjonene som må tilpas­
se seg kundene og dem som etterspør tjenestene, ikke
omvendt.
For SNDs vedkommende ønsker Regjeringen å sette
to hovedmålsettinger for arbeidet: SND skal arbeide for
økt innovasjonsevne og høyere kompetansenivå blant de
små og mellomstore bedriftene. Meldingen fokuserer på
den viktige sammenhengen mellom forskning og utvik­
ling, nyskaping, distriktsutvikling og internasjonalise­
ring. Derfor er det veldig positivt at komiteen følger opp
den vekt som nå legges på gründervirksomheten. Vi vil
vise til at det er veldig mange som etablerer seg i Norge,
langt flere enn f.eks. i Sverige, selv om de har entrepre­
nørskap i skolen. Vi har en god finansieringsordning,
men det er ulike faser i nyskapingssituasjonen, og fasen
når man vel er kommet i gang, må ha ekstra søkelys og
oppmerksomhet på seg. Derfor blir det den totale gründer­
virksomheten som nå må få et ekstra fokus og settes på
dagsordenen. Videre skal SND også sørge for at det blir
tatt miljøhensyn i alle prosjekter, og at de ulike behovene
som menn og kvinner har, blir ivaretatt.
Et flertall i næringskomiteen går inn for å iverksette
en ordning med skattestimulering av bedriftsbasert forsk­
ning og utvikling. Det samme flertallet mener også at det
bør vurderes å gjøre den såkalte IFU­ordningen om til en
ordning med skattestimulering, for å øke store bedrifters
kjøp av FoU­tjenester i små bedrifter. Regjeringen mener
imidlertid, som vi har omtalt i vårt forslag til revidert
budsjett, at en tilskuddsordning best ivaretar målsettin­
gen om økt FoU­innsats i næringslivet. Samtidig bidrar
dette til å bevare en helhet i vårt skattesystem.
SND er en viktig utviklingspartner for små og mellom­
store bedrifter og gründere. Behovet for kompetanse og
gode nettverk blir stadig større for hele næringslivet. Det
er derfor naturlig at SND legger økende vekt på denne
delen av sin virksomhet. Jeg mener at de første forslage­
ne til SND faktisk er innebygd i hele meldingen slik som
den ligger akkurat nå. Som utviklingsaktør skal SND
være aktivt ute blant potensielle og aktuelle kunder for å

8. juni -- SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv 2001
3498
finne prosjekter som gir fremtidsrettede og lønnsomme
bedrifter. Det er som utviklingsaktør at samspillet med
øvrige virkemiddelinstitusjoner står særlig sentralt.
Regjeringen ønsker at fylkeskommunene skal ha betyde­
lig ansvar for regional utvikling. Fylkeskommunene må
arbeide på et overordnet nivå, hvor man innenfor nasjo­
nal politikk setter regionale mål og strategier. SND er
den operative aktør med ansvar for å sette disse strategie­
ne ut i livet.
SND vil fortsatt ha som kjernevirksomhet å tilby
kompetent risikokapital. Vi ser at kundene blir mer og
mer forskjellige, prosjektene likeså. Det krever at SND
får et større register å spille på for å få tilført den finansi­
eringen som trengs, og også at de kan tilby nærmest en
pakkeløsning med de ulike ordningene i sammenheng,
noe som var vanskeligere tidligere. Det er grunnen til at
vi nå foreslår å gi SND større fleksibilitet til selv å sette
sammen ulike løsninger, kombinert med at deres ansvar
for egen økonomi også styrkes. I det finansielle arbeidet
er samspillet med private finansinstitusjoner svært betyd­
ningsfullt. SND bør ikke engasjere seg uten deltakelse
fra privat side. Et flertall i næringskomiteen går inn for å
avvikle ordningen med betingede tilskudd. Det tar jeg til
etterretning, og legger opp til at det blir gjennomført fra
og med neste år.
SND skal videreutvikle sin rolle som inngangsport til
de bedriftsrettede virkemidlene. Dette gir distriktskonto­
rene en mer sentral rolle enn de har hatt til nå. Kontorene
må ha en egen kompetanse på andre områder enn SNDs
egne ordninger, og de må kunne henvise kunder videre i
systemet. Men det er ikke bare SND som stilles overfor
store krav på dette området. Institusjoner som Norges
forskningsråd og Norges Eksportråd vil måtte ta et bety­
delig ansvar for å gjøre sine virkemidler tilgjengelige ute
i regionen. Det kreves både at distriktskontorene har til­
strekkelig kompetanse på deres områder, og at beslutnin­
ger kan tas raskt og nær kunden. Og de samarbeidsavta­
lene som vi nå ser utvikle seg både mellom SND og
Forskningsrådet og SND og Eksportrådet, er positive, og
det gode samarbeidet med SIVA er også positivt.
SND har også en samarbeidsavtale med Norsk
Designråd. Jeg er svært glad for at Designrådet mener
samarbeidsavtalen nå har gitt betydelig sterkere og bre­
dere kontakt med norsk næringsliv. Design som konkur­
ransefaktor har vært undervurdert i Norge, og her må alle
gode krefter trekke sammen.
I stortingsmeldingen om distrikts­ og regionalpolitik­
ken foreslår Regjeringen å styrke det regionale nivåets
ansvar for egen utvikling. Dette skal følges opp i praksis,
og vi vil derfor gi SNDs regionale styrer vedtaksfullmakt
i alle saker. Forslaget tar sikte på å gjøre de regionale sty­
rene til kollegiale organer hvor alle medlemmer har like
rettigheter og plikter. Styrene skal settes sammen på et
bredere grunnlag enn før, dvs. at styrenes samlede kompe­
tanse i større grad må gjenspeile næringslivets utfordrin­
ger. Sammensetningen vil gi styrene bredere regional
forankring. Vedtaksfullmaktene vil knytte SNDs arbeid
nærmere til de aktuelle regioner. For å ivareta behovet
for at ansvar og myndighet følges ad foreslår Regjerin­
gen at SNDs hovedstyre oppnevner de regionale styrene.
Jeg er tilfreds med at næringskomiteen har sluttet seg til
de foreslåtte endringene i SNDs regionale styringssys­
tem.
Jeg har nevnt gründere som en spesiell kundegruppe
som blir stadig viktigere i SNDs arbeid. Næringspolitik­
ken må være innrettet slik at ideene blir til konkrete pro­
sjekter, men også holder over tid. For disse små spirene,
som i vårt land faktisk skjer uavhengig av store industri­
selskaper, noe som skiller oss ganske mye fra andre land,
betyr veldig mye for de lokale og regionale arbeidsplas­
sene. Arbeid med entreprenørskap spenner videre enn
rådgivning og finansiering. For at samfunnet skal ta ut
det potensialet for verdiskaping som gründere represen­
terer, trengs det forandringer på mange plan, ikke minst
når det gjelder holdning og kultur. Regjeringen ønsker å
forsterke satsingen på dette området, og dette må ikke
minst, som det har vært nevnt av flere, også være en na­
turlig del av skolens aktivitet. Jeg er glad for at nærings­
komiteen deler denne oppfatningen.
Alle menneskelige ressurser bør tas i bruk for å øke
velferdsnivået i Norge. Det er derfor viktig med et større
innslag av kvinner i næringslivet, både i lederposisjoner
og som bedriftseiere. Her må hele virkemiddelapparatet
ta et ansvar. Virkemidlene må være tilpasset kvinners be­
hov, og kompetansen på området må bli høyere i de ulike
institusjonene.
I stortingsmeldingen signaliseres det at tilsynet med
SNDs virksomhet skal forsterkes. Departementet vil se
på problemstillingen nå som næringskomiteen har sluttet
seg til denne vurderingen. Det vil være naturlig å komme
tilbake på et senere tidspunkt til Stortinget.
Jeg mener at vi gjennom stortingsmeldingen og næ­
ringskomiteens innstilling nå legger et godt grunnlag for
å utvikle det norske virkemiddelapparatet videre. Mel­
dingen inneholder en rekke konkrete forslag. Jeg vil til
slutt nevne nærskipsfarten, og at næringskomiteen har
sluttet seg til at den skal vurderes lagt inn under SNDs
virkemiddelområde.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jon Lilletun (KrF): Det er eit punkt eg gjerne vil ta
opp, og det er det punktet som dreier seg om stimulering
av forsking og det vedtaket som fleirtalet vonleg kjem til
å gjere i dag. Eg registrerte at når det gjeld dette med å
avvikle ordninga med at vilkårsbundne tilskot kan gjerast
om til lån, så tok statsråden det til etterretning. Det er
greitt, og det er i komiteen gjort greie for kvifor ein
ynskjer ei anna ordning.
Når det gjeld fleirtalet sitt syn på stimulering av fors­
king i næringslivet, så sa ikkje statsråden noko om at ho
tok det til etterretning. Eg synest det er viktig å få klar­
gjort allereie no at dette er eit punkt som Regjeringa vil
følgje opp -- slik vonleg eit stortingsfleirtal gjer vedtak

8. juni -- SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv
2001 3499
om i dag -- og at Regjeringa vil leggje opp til at det kan
innførast frå 2002, som det står i forslaget.
Med dei ambisiøse måla som er lagde, vil truleg dette
forslaget utløyse forsking for milliardbeløp. Det argu­
mentet som er ført imot frå Finansdepartementet, er at
det vert eit uoversiktleg skattesystem. Men det kan bru­
kast i alle samanhengar. Og eg vil seie det så sterkt at i
denne saka må det vere betre at nokre få får til utvik­
lingsprosjekt som ikkje er gode forskingsprosjekt, sjølv
om det skal kvalitetssikrast av Forskningsrådet, enn at vi
ikkje innfører ordninga og får denne uttellinga.
Mitt eine spørsmål til statsråden er difor: Korleis har
ho tenkt å følgje opp det som innstillinga seier, og det
forslaget som vonleg kjem til å verte vedteke?
Statsråd Grete Knudsen: Jeg vil selvfølgelig følge
opp Stortingets vedtak også når det gjelder forskning og
utviklingsarbeid. Det jeg ikke kan konkretisere, er om
dette er en ordning som kan gjennomføres fra 1. januar,
for som kjent, også for representanten Lilletun, var bl.a.
Skattedirektoratet meget skeptisk til ordningen og hvor­
dan den i tilfelle skulle innfases. Den samme skepsis
kom også til uttrykk fra Statistisk sentralbyrå.
Når vi gikk inn for en ordning som var en mer regel­
bundet tilskuddsordning, var det ut fra en oppfatning av
at det antakelig, slik vi har oppfattet det, ville stimulere
mer til den nye forskningen, altså til å gå videre fra den
enkelte bedrift, enn det kun en skatteordning ville gjøre
som da gjerne gikk på å få fradrag for en forskning som
allerede var etablert i bedriften. Men nå forstår jeg av det
som foreligger fra næringskomiteen, at en mener en skal
ha to typer ordninger, slik at en også får stimulert til den
nyskapende delen i bedriftene. Og den ordningen som vi
har fremmet, er nå ute til høring og skal settes i verk den
1. juli.
Øystein Hedstrøm (Frp): Norge er inne i en lang­
varig høykonjunktur. Siste rapport fra Aetat viste at ar­
beidsledigheten, altså antall helt ledige, lå betydelig un­
der 3 pst., og antakeligvis er vi på toppen i Europa. Pri­
vate banker og finansieringsinstitusjoner er villig til å ta
en relativt stor risiko hvis det er gode prosjekter. Men
økonomene er bekymret, de snakker hele tiden om over­
oppheting av økonomien, fare for inflasjon og andre ne­
gative virkninger for næringslivet. I denne situasjonen
sirkulerer det milliarder av kroner innenfor SND­syste­
met til SND­bedrifter, og nye milliarder kommer til.
Jeg vil derfor spørre statsråden om hun har gjort noen
vurderinger av om hvordan disse milliardinnsprøytnin­
gene av kapital gjennom SND­systemet kan virke nega­
tivt gjennom å stimulere til økt inflasjon, slik at konkur­
ransedyktigheten i norske SND­bedrifter blir redusert,
slik at man får negative ringvirkninger, og at man i neste
omgang må tre til med nye fond og støtteordninger i
SND osv.
Statsråd Grete Knudsen: Det aller viktigste er at vi
kan føre en balansert økonomisk politikk, som selvfølge­
lig verken er inflasjonsdrivende eller driver prisene i væ­
ret, og jeg har ikke noe grunnlag for å si at SND er noe
særlig inflasjonsdrivende. Det jeg tvert imot har lagt til
grunn, både gjennom evalueringen og den behandlingen
som har vært i komiteen, er at i mange lokalmiljøer der
det er gode ideer og et grunnlag for virksomhet, spiller
SND en meget stor rolle for arbeidsplassene og for akti­
viteten og faktisk også for bosettingen. Jeg tar til etterret­
ning at det er et stort flertall som støtter dette synet i
Stortinget.
Morten Lund (Sp): Noe av fokuseringen i media
rundt denne evalueringen og meldingen har vært de man­
ge mål og strategier som SND har, og opptellingen til
180 kan jo gi et bilde av en organisasjon som må være
fullstendig forvirret. Jeg tror ikke det på noe vis er slik,
og det er litt uheldig at en får en slik fokusering.
Da næringskomiteen besøkte SND, ble vi fortalt litt
om de relativt mange nye program som ble introdusert,
og som tok mye av kapasiteten i hele organisasjonen, de
skal altså utover til de enkelte kunder gjennom fylkesled­
dene. Så legges det opp til nye strategier gjennom denne
meldingen. Fylkeskommunen skal være den sentrale ut­
viklingsaktøren. Den skal sette i gang utvikling av lokale
program, og det skal på et eller annet vis skaffes midler,
slik at når de programmene er laget i samarbeid mellom
næringsliv, banker, forskningsparker og kommuner, skal
de kunne settes ut i livet.
Jeg vil tro at noe må reduseres for at det skal bli plass
til de lokale prioriteringene. Det må rett og slett bli færre
sentralt initierte program. Erkjenner statsråden at omfan­
get av disse sentralt initierte programmene må reduseres
for at en skal få til dette? Og kan det enkelte fylket, hvis
det setter i gang arbeidet med tre lokale utviklingspro­
gram, være sikker på at på den tiden de er ferdig og søk­
nadene er kommet inn, er det også midler der, slik at de
kan si ja til dem som bør få ja?
Statsråd Grete Knudsen: Høyst sannsynlig vil Stor­
tinget i dag slutte seg til et nytt relativt stort og sentralt
program, nemlig å innfase hele nærskipsfarten i SNDs
virkeområde fordi vi faktisk synes det er viktig.
Like fullt har Stortinget tidligere sluttet seg til at det
har vært meget viktig å sette i gang sentrale programmer,
f.eks. for e­handel, for å sikre de minste bedriftene.
FORNY­programmet har man tidligere også sluttet seg
til. Samtidig er det også en realitet at ordningene og ram­
mebetingelsene for SND når det gjelder de sentrale pro­
grammene, som dette hus har vært enig i, og som har
vært veldig avgjørende og viktige, er blitt redusert midt i
året. Det er en veldig ugunstig situasjon for en institu­
sjon, og det gjelder ikke alene det som Morten Lund
nevnte, nemlig de lokale og regionale programmene. Det
gjelder også hele institusjonens selvtillit til å gå løs på
oppgavene. Og det er et ambisiøst program som det leg­
ges opp til her, både det sentrale og også det regionale,
fordi vi tror at SND er svært avgjørende for bosettingen.
De er faktisk inne i så mange av våre bedrifter når de etab­
lerer seg, at det å lage en motsetning mellom sentrale og

8. juni -- SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv 2001
3500
regionale programmer -- noe som heller ikke komiteen
har gjort i sin innstilling -- synes jeg ikke er riktig.
Rolf Reikvam (SV): Jeg også registrerer at komite­
ens flertall går inn for å bruke skattesystemet for å stimu­
lere til investeringer i FoU. Jeg tror nok at den beste må­
ten å gjøre det på er den som Hervik­utvalgets mindretall
gikk inn for, nemlig å bruke tilskuddsordninger. Det er et
vesentlig bedre og mer treffsikkert tiltak hvis vi ønsker å
stimulere til dette.
Så til statsråden. Da tidligere styreleder sluttet, var
han opptatt av at det har vært for mye uforutsigbarhet.
SND har ikke fått ro til å arbeide skikkelig. Og han had­
de et ganske sterkt angrep både på politikere og departe­
mentet og byråkrater. Er statsråden enig i noe av den kri­
tikken, at det har vært for mye uforutsigbarhet, at vi som
politikere gjennom de årlige budsjettene har grepet inn
og regulert virksomheten nesten fra dag til dag, i hvert
fall fra år til år, og at dette har vært med på å gjøre det
vanskeligere for SND enn det det bør være, eller mener
statsråden at denne kritikken skyter langt over målet?
Så til vårt forslag nr. 10, som har med tilskudd og risiko­
lån å gjøre. Vi vet at SND har hatt gode prosjekter -- en
kan alltid diskutere hva som er gode prosjekter --prosjek­
ter som de vurderer som gode, men som de ikke har hatt
muligheten til å innvilge fordi rammene har vært for små
for å ta stor risiko.
Er statsråden enig i at det er behov for og at det er øns­
kelig å utvide disse låne­ og tilskuddsrammene i forhold
til det som er dagens nivå? Kan vi forvente at statsråden
vil følge opp i forhold til statsbudsjettet for neste år?
Statsråd Grete Knudsen: Jeg tar den kritikken fra
styrets leder meget alvorlig, for det er helt klart at det
gjør noe med en institusjon når man må arbeide med så
uforutsigbare rammebetingelser. Det gjør noe med hele
organisasjonen, hvor vi nå har satt inn så mye krefter for
at den skal være veldig sterkt til stede ute i fylkene. Der­
med blir den en krumtapp også for kompetansehevingen
i fylkene, i og med at man har dette samarbeidet med
Forskningsrådet, som vil bli kanalisert gjennom SND, og
samarbeidet med Eksportrådet, i og med at så mange av
bedriftene våre både er lokale og internasjonale. Og den­
ne uforutsigbarheten kan ikke en sånn tung institusjon
leve lenge med. Det blir vi som politikere nødt til å ta
innover oss.
Samtidig er det til dels et skjørt flertall som er for at
SND skal være den tunge aktøren. Da blir det en stor
oppgave både for styrene og for oss politikere som støtter
SND, å arbeide for det positive og for hele tiden å få
frem det positive som SND gjør. -- Så det er denne balan­
sen vi må klare. Vi må sikre de forutsigbare rammebetin­
gelsene, og samtidig må vi alle sammen snakke positivt
om og ta på oss å arbeide for SND og den merkevarebyg­
gingen som trengs i den sammenhengen.
Og så til statsbudsjettet. Når vi kommer til de tunge
avgjørelsene og må prioritere, har jeg når det gjelder næ­
ringspolitikken, to områder jeg prioriterer: Det er forsk­
ning, og det er SND.
Leif Helge Kongshaug (V): Frakteflåten langs norske­
kysten, har jeg hørt, har en gjennomsnittsalder på ca. 40
år, og det er et enormt behov for fornying. Situasjonen
slik den er i dag når det gjelder alder og kvalitet på denne
flåten, er faktisk ikke skipsnasjonen Norge verdig.
I går diskuterte vi konsesjoner innen havbruk, og de
fleste talerene hadde store forventninger til det potensia­
let som ligger i havbruk, under gitte forutsetninger. Det
ble nevnt begrensninger på fôr, men en annen ting som
jeg ser vil være en stor utfordring, er transporten ut av
landet av alle disse produktene, og hvor man nå forventer
en økning. Det er helt klart at alt dette ikke kan transpor­
teres på vei, så sjøen må bli den framtidige transportåren
når det gjelder disse produktene, ikke bare ut fra den for­
ventede økning i mengde, men også ut fra miljøhensyn.
Jeg er glad for at statsråden tidligere har vist engasje­
ment når det gjelder skipsfarten og problematikken rundt
frakteflåten vår langs kysten. Det som kunne være ønske­
lig fra min side, er å utfordre statsråden på hvordan hun
vil møte de utfordringene som synes å komme når det
gjelder økt behov for transport. Det er opplagt at mer må
over på båt. Og har statsråden en strategi med hensyn til
å øke fornyelsestakten når det gjelder den norske frakte­
flåten, spesielt nå etter at SNDs virkemidler kan tas i
bruk? Jeg er redd for at midlene i første omgang kanskje
er for små til at vi skal kunne ta et skikkelig krafttak her.
Statsråd Grete Knudsen: Jeg er glad for at nærings­
komiteen så sterkt har støttet det vi går inn for når det
gjelder nærskipsfarten. Jeg har etablert en egen gruppe,
der bl.a. fraktefartøyenes representanter og også SND er
med, for å gå gjennom dette og se hvordan en ordning
skal utformes. Vi ser da også hen til fiskeflåten, hvor
man hadde en ordning med kondemnering av fiskefartøy,
slik at man kunne bruke det som base for en ny virksom­
het. Det er ett av de områdene vi ser på. Hvis vi betrakter
nærskipsfarten som en fastlandsnæring alene, må vi sam­
tidig diskutere: Hva da med refusjonsordninger eller and­
re ordninger? Skal de utgå? Hvis man legger opp til at
det skal være en ren fastlandsordning, følger det noen ru­
tiner av det. Men alt dette går vi inn i nå og vurderer
sammen med næringen selv og sammen også med SND.
Samtidig har også folk fra Havnevesenet sterkt signali­
sert, i og med at også EU nå kommer med hvitbok om å
overføre langt mer av transporten til sjøen, at de ikke har
nok terminaler, at de ikke har jobbet godt nok med å få
kanalisert dette samarbeidet mellom bane, vei og sjø. Det
foregår også her et arbeid i Fiskeridepartementet som vi
også er knyttet til.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Randi Karlstrøm (KrF): Det vi behandler i dag, er
en viktig distriktspolitisk sak og en viktig næringspoli­
tisk sak. Før jeg kom på Stortinget, jobbet jeg litt i første
linje på det kommunale nivået, og jeg er veldig opptatt av
at SND her skal bli mer tydelig og mer til stede. Jeg me­
ner at SND slik det er i dag, har et forbedringspotensial.

8. juni -- SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv
2001 3501
Spesielt for kvinner virker det negativt at SND er for lite
til stede i første linje.
Jeg vil også, som vår hovedtalsmann i denne saken,
Jon Lilletun, gi Regjeringen ros for den meldingen som
er lagt fram. Jeg syns også vi er kommet fram til veldig
mange gode løsninger i komiteen.
Jeg vil så spesielt kommentere lavrisikolån. Jeg
syns flertallsmerknadene i den forbindelse er veldig
viktige. Det er viktig at de langsiktige biologiske primær­
næringene får tilsvarende finansieringsordninger som
de hadde i Landbruksbanken og Fiskarbanken. Denne
ordningen er også veldig viktig for reiselivet, som i
veldig mange tilfeller i distriktene har lav avkastning,
og som nå framover får betydelige utfordringer. Jeg
har hørt om erfaringene til mange av dem som har små
reiselivsbedrifter, og hvor lykkelige og glade de har
vært over å ha SND som partner når de får økono­
miske problemer, at de har en statlig partner som kan
hjelpe dem i vanskelige perioder overfor andre kredi­
torer.
En annen ordning som jeg er veldig glad for at vi nå
får videreført, er nettverkskreditt for kvinner. Det er en
ordning jeg håper kan bli mer synlig og tydelig som
SNDs virkemiddel. Det er en mulighet til å få små lån, og
det er en flott måte å introdusere småforetak og kreative
ideer for SNDs virkemiddelapparat på. Det er faktisk
mange kvinner i dag som ikke en gang har nok egenkapi­
tal til å kunne ta opp små lån i private banker. Det er også
virkeligheten i 2001.
Jeg er også glad for den fellesmerknaden som gjelder
gründervirksomhet, der vi går inn for å få mer varige ord­
ninger når det gjelder entreprenørskap i skolen. Det had­
de også vært artig om vi kunne få til ungdommens SND.
Dette er et viktig område også for SND i det lange løp,
for det er jo en måte å introdusere SND på for morgen­
dagens bedriftsledere.
Jeg vil så fremme det forslaget fra Kristelig Folkeparti
som er omdelt i dag:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å lage en plan
for ytterligere desentralisering av SNDs hovedkontor
der en vurderer utflytting av rene administrative opp­
gaver og også faglige seksjoner til enkelte fylkeskon­
tor som kan fungere som SND­organisasjonens faglige
knutepunkt.»
Jeg syns det er litt rart at SND faktisk utbetaler løn­
ning til hele organisasjonen fra Oslo. Jeg syns SND bør
se nærmere på om ikke dette kan desentraliseres.
Når man skal satse på å bygge opp avdelinger i SND,
bør tanken bak være at man skal vurdere om disse kan
bygges ut ved regionkontorene, slik at de på en måte blir
organisasjonens knutepunkter. Jeg kan ta et eksempel:
Når statsministeren reiser til Finnmark og sier at man får
satse på nye oppdrettsarter i Finnmark, er en logisk opp­
følging at man vurderer om SNDs avdeling for nye opp­
drettsarter kan bygges opp ved SND­kontoret i f.eks.
Finnmark. Det som jeg er ute etter, er en slik måte å ten­
ke på, en plan for en slik tenkemåte, der SND også utnyt­
ter kirketårnteorien for sin virksomhet, og er en strate­
gisk og fleksibel organisasjon.
Presidenten: Representanten Karlstrøm har tatt opp
det forslaget hun refererte.
Erling Brandsnes (A): For en som har vært bruker av
SNDs tjenester helt fra omorganiseringen i 1993, men
også som bruker av DU før den tid, er det godt å se at de
endringer som er gjennomført i disse årene, har ført til et
bedre virkemiddelapparat og et bedre SND. Fra distrikte­
ne ble det spådd at denne samlingen av kreftene i 1993
ikke ville være heldig. I dag er det vel få som ønsker seg
tilbake til den tidligere organiseringen.
Mange brukere opplever SND og SNDs distriktskon­
torer som raske og serviceinnstilte. Dette må en bygge
videre på. Det fordrer også at SND har krav på langsik­
tighet fra bevilgende myndigheters side.
Det er mange eksempler på at statlig kapital og privat
kapital i samvirke har vært nødvendig for å få til en ny og
god utvikling av næringer og arbeidsplasser i ulike deler
av landet. Her har SND også hatt en rolle som kunn­
skapsformidler og som kvalitetssikrer. Særlig gjelder
dette kommuner og regioner med ensidig næringsgrunn­
lag, som har mistet mange arbeidsplasser på svært kort
tid, fordi en hjørnesteinsbedrift har lagt ned driften. Dis­
se omstillingskommunene og regionene har hatt god nyt­
te av kontakten med SND. SND har spilt en konsultativ
rolle og fungert som en kanal for løsninger mellom loka­
le utviklere og sentrale instanser. De lokale næringsutvik­
lerne har vært godt fornøyd med innsatsen til SND. Gjen­
nom sitt lokale engasjement har SND satt mye inn på å
utvikle en lokal forståelse for å tenke næringsutvikling,
og har slik bidratt til å forbedre lokal næringskultur.
En skal her ha i minne at store hjørnesteinsbedrifter er
et gode når de er i drift, men de har sjelden utviklet en
kultur for ny næringsutvikling utenfor bedriften, nettopp
fordi så mange har hatt sitt trygge virke i firmaet.
Når en kjenner til de positive effektene av arbeidet
med omstilling der SND har vært involvert, og nødven­
digheten av et slikt engasjement, er det underlig at Frem­
skrittspartiet vil avvikle SND, og at Høyre skriver i en
merknad at det i utgangspunktet ikke skal gis støtte til
omstilling.
Slike synspunkter finner en lite begrunnelse for i de
erfaringer som er gjort. Jeg vil her vise til den forsknin­
gen Nordlandsforskning har foretatt rundt disse spørsmå­
lene, og i særlig grad til rapport nr. 5/1997, «Evaluering
av arbeidet med omstilling i kommuner/regioner med en­
sidig næringsgrunnlag», rapport nr. 8/1998, «Omstil­
lingspolitikk i møte med praksis -- spørsmål om forank­
ring» og doktorgradsavhandlingen til Asbjørn Karlsen,
«En utlegning om institusjonelle perspektiver på næ­
ringsomstilling».
En hovedkonklusjon er her at et statlig engasjement er
nødvendig gjennom Kommunal­ og regionaldepartemen­
tet og SND. Det er nettopp ved et slikt engasjement at
privat kapital har blitt utløst. Målet er jo ikke for det of­
fentlige å subsidiere og eie bedrifter, men å gi kunnskap,
kompetanse og hjelp for å få til økonomisk sunne bedrif­
ter på lengre sikt. Det betyr at omstilling av virksomheter
er nødvendig, ofte med hjelp av SND. I dette samspillet

8. juni -- SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv 2001
3502
er det at lokale idéer og krefter også kan få utløp og bli
realisert. For til sjuende og sist er næringsutviklerne og
det lokale engasjementet avgjørende for ny virksomhet
og om denne skal bli lønnsom og varig.
Så det er greit at Høyre og Fremskrittspartiet har de
prinsipielle standpunktene jeg viste til, men det er enkelt
å se at disse holdningene ikke er til fordel for omstil­
lingsbedrifter og omstillingsområder. Det er mange til­
feller der en må være mer praktisk og handlingsrettet enn
bare prinsipiell. For lokalsamfunn med stort og plutselig
frafall av arbeidsplasser er det god økonomi i å gjøre en
ekstra innsats. Det betyr at mange familier slipper å måt­
te flytte, men kan beholde hus og heim og få seg nytt ar­
beid på det stedet de er etablert. For samfunnet er dette
god økonomi.
Det var vel slike prinsipielle holdninger som også før­
te til at Høyre og Fremskrittspartiet her i Stortinget gikk
imot et prosjekt som i ettertid har vist seg å bli en suk­
sess, både økonomisk, miljømessig og i antall arbeids­
plasser. Så det går utmerket an å bli mer katolsk enn pa­
ven i slike spørsmål, hvis en ikke ser på de praktiske mu­
ligheter som kan ligge der ved å støtte omstilling i bedrif­
ter og kommuner, også fra SNDs side.
Modulf Aukan (KrF): Etter å ha arbeidd som privat
næringsdrivande sidan 1970, og etter å ha vore med i po­
litisk arbeid lokalt og regionalt i det meste av denne tida,
er mi erfaring at det å ha eit tilgjengeleg verkemiddel­
apparat, er svært viktig.
Førstelinjetenesta, dei lokale næringsfonda, har ei vik­
tig rolle her. I mange bygder er dette nøkkelen inn til dei
andre dørene, slik som SND.
Bondevik­regjeringa var svært oppteken av å utforma
verkemiddelapparatet, slik at det skulle verta ei dør inn
til dette apparatet. Dette arbeidet må halda fram, slik at
kritikken ikkje vil råka det offentlege verkemiddelappa­
ratet i framtida.
Under arbeidet med fiskerimeldinga i denne stortings­
perioden bad eit fleirtal i næringskomiteen om at
Finansdepartementet skulle greia ut om ei fonds­
avsetjingsordning til klassing og fornying av fiskeflå­
ten. Eit spørsmål til statsråden vert da: Kvar står denne
saka no?
Når ein ny gjennomgang av verkemiddel som gjev
mindre utgifter til skatt, også på land, eller avsetjings­
fond, skal sjåast på med nye auge, bør slike verkemiddel
få ein distriktsprofil. Dette ville vera eit klart signal frå
storsamfunnet om at vi meiner noko med satsing i viktige
distriktsnæringar, som oppdrettsnæring -- ei sak som vi
behandla i går. At saksordføraren åtvarar mot slike verke­
middel, forundrar meg noko.
Kristeleg Folkeparti har tru på det private initiativet
og vil også i framtida vera ope for å laga ordningar som
inspirerer enkeltpersonar til først å satsa eigne pengar og
krefter og så i neste omgang gjera seg nytte av dei tilboda
som m.a. SND har -- altså storsamfunnet som stiller opp.
Når det gjeld SND si rolle i landbrukssamanheng, er
det i dag grunn til å setja spørsmålsteikn ved denne. Næ­
ringa har eit kapitalslit på rundt 3 milliardar kr pr. år --
fornying og vedlikehald ligg langt, langt under dette.
Sunn fornuft tilseier at dette ikkje kan halda fram.
Fleirtalet i Stortinget har staka ut kursen i landbruket.
Landbruket skal skaffa fram trygge, gode matvarer til be­
folkninga. Produksjonen skal skje på ein småskala måte.
Denne næringa skal i tillegg syta for at Noreg er grønt og
i god stand, slik at eit veksande reiseliv også i framtida
skal ha eit produkt som eit internasjonalt publikum er vil­
lig til å gjera seg nytte av og betala for. Derfor er det vik­
tig at også SND har auga opne for det som skjer i norsk
landbruk no -- for den nedbygginga som skjer -- og er vil­
lig til å strekkja seg langt når det gjeld å fornya hus og
apparat.
Inger Stolt­Nielsen (TF): Da Kystpartiet ikke er re­
presentert i næringskomiteen og derfor ikke kan gå inn i
eller ut av de merknader som komiteens skiftende flertall
har, har vi et behov for gjennom debatten å tilkjennegi
vår tilslutning til de ulike områder.
Vi vil slutte oss til alle de merknader der komiteen
står samlet, også til de merknader der komiteen minus
Fremskrittspartiet står samlet. For øvrig vil vi signalisere
litt vekslende støtte.
Jeg vil spesielt henvise til sentrums innledende merk­
nader, som vil få støtte fra Kystpartiet. Disse merknade­
ne konkluderer i et vedtak som vi vil støtte. Vi vil under­
streke det spesielle ansvaret SND har for å gå inn med ri­
sikovillig kapital i områder som har et spinkelt nærings­
grunnlag.
Kystpartiet er enig i at både det tradisjonelle og det
nyskapende næringsliv må sikres gode vilkår og utvik­
lingsmuligheter. Kystpartiet mener at enhver god idé skal
ha en sjanse, og at det derfor er ønskelig å bruke en del
offentlige midler på prosjekter der det private lånemar­
ked ikke er villig til alene å bære risikoen ved etablering
av ny virksomhet. Vi mener imidlertid at det er en god
sikkerhet i at offentlig og privat lånekapital deler ansva­
ret. Det gir en viss sikkerhet for at det ligger en realistisk
forhåndsvurdering bak finansieringen av prosjektets
muligheter.
Selv om Kystpartiet støtter sentrum i synet på behovet
for satsing i distriktene, ser vi ikke at dette kommer i
konflikt med de prioriteringer som Høyres Ansgar Gabri­
elsen trakk opp i sitt innlegg, som vi kan slutte oss til.
Her er det vel mer snakk om et både -- og enn et enten --
eller, og både -- og må det være rom for i en sak som gjel­
der bruken av SND­midlene.
Kystpartiet er også enig med Høyre, Fremskrittspar­
tiet og representanten Terje Knudsen i at SNDs kapital
ikke bør brukes som konkurransekapital i forhold til det
private lånemarked. Vi vil derfor støtte forslaget om å
avvikle SND Invest, med den samme begrunnelse som er
gitt i disse partienes merknad til dette. Vi mener at SND
skal være et kompletterende og ikke et konkurrerende
finansieringsorgan. Men skal en sikre såkornfondene --
og noe av hensikten med å avvikle SND Invest, er jo at
såkornfondene skal styrkes -- må det ikke på noen måte
bli slik at tilgangen på kapital går ned. Såkornfondene
må styrkes, og skal det kunne skje, må vi få et aldeles an­

8. juni -- SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv
2001 3503
nerledes skatteregime for bedriftslivet enn det som
Arbeiderpartiet bestyrer, for med det skatteran og av­
giftsran som de begår i forhold til private investeringer,
får vi ikke tilgang på privat kapital! Og vi kan ikke få en
utvikling i dette landet hvor staten bruker skatteredskap
for å tiltvinge seg fullstendig kontroll over næringslivet.
Vi må sikre det private næringsliv gjennom et fornuftig
skatteregime, så det kommer sammen med behovet for
lånekapital. Dette er så viktig at det bare må understre­
kes.
Kystpartiet vil også slutte seg til fellesmerknaden om
kvinner i næringslivet. Kystpartiet vil vise til resultatet
av vurderinger som er gjort av bedrifter som kvinner har
etablert, bl.a. gjennom etablererstipend. Det viser at gra­
den av vellykkethet i forhold til å etablere bedrifter som
er levedyktige over tid, er meget høy der hvor kvinner
har etablereransvar. Kystpartiet vil også påpeke at dette
er bedrifter som i stor grad er etablert i områder der ar­
beidsmarkedet for kvinner i all hovedsak har vært i of­
fentlig sektor, og at større grad av kvinneetablering i det
private næringsliv er positivt.
Det er vel heller ingen grunn til å legge skjul på at
menns nettverk i større grad enn kvinners gir menn for­
del i det private lånemarked. Det er nok å vise til den
overveldende mannsdominans i bedriftsstyrer, der de
samme mennene treffes i de ulike styrene, og det utvikler
seg da nettverk som går inn i styresammensetningen også
for bank og forsikring, som altså er hovedkilden til den
private lånefinansieringen. At ikke et mannsdominert
parti som Fremskrittspartiet ser dette som et problem, er i
og for seg ikke oppsiktsvekkende, men det er verdt å
merke seg.
SND må også tilby kapital til omstilling og investe­
ring i primærnæringer som får problemer på grunn av po­
litiske prioriteringer som endrer disse næringers forutset­
ninger for inntjening. Slike politiske prioriteringer har
stor innvirkning på situasjonen både i landbruket og i
fiskerinæringen.
-- Nå ser jeg at min tid løper ut. Da kan jeg bare henvi­
se til det den foregående taler sa om behovet for investe­
ringer i jordbruket, og si at Kystpartiet deler fullt og helt
disse synspunkter og slutter seg til dem.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Bjørn Hernæs (H): I innstillingen om SND blir
skogbrukets interesser nok en gang satt utenfor i SNDs
styre. Dette føyer seg inn i rekken av saker hvor skogbru­
ket får en stemoderlig behandling i forhold til andre primær­
næringer. At skogbrukets vitale betydning for norsk
økonomi og distriktene skal ivaretas av Norges Bonde­
lag, Norsk Bonde­ og Småbrukarlag og Norges Fiskarlag,
er verken riktig eller anstendig. Jeg føler meg ikke trygg
på at skogens vitale betydning vil stå øverst på listen når
Fiskarlaget setter dagsordenen. Men alt i alt er jeg tryg­
gere på Fiskarlaget enn på Norges Bondelag. Fiskarlaget
representerer en fri, uavhengig og stolt primærnæring.
Skogbrukets interesser skal ivaretas av en organisa­
sjon som mer enn noen annen bidrar til at «Bøndene er i
bur». Dette er ikke en formulering fra Høyres viktige ut­
redning om landbruket under tittelen «Slipp bonden fri».
«Bøndene i bur» er en overskrift i Nationen 7. juni og re­
fererer seg til en uttalelse fra lederen i Norges Skogeier­
forbund, Lars Wilhelm Grøholt. «I dag sitter bøndene
innesperret i bur i det gjennomregulerte landbruket», sier
Grøholt. Og han føyer til: «Middelmådighet og de like­
gyldige i landbruket vil overta mer og mer».
Fra Høyres side stiller vi et selvfølgelig krav om at
Norges Skogeierforbund skal være representert i SND­
styrene i skogfylkene. Dessverre blir vi bare støttet av
Fremskrittspartiet og representanten Knudsen. De såkalte
sentrumspartiene vil ha medlemmer med fylkeskommu­
nal politisk tilknytning i styrene. Velbekomme!
I innstillingen om rikets miljøtilstand, som ble be­
handlet i går, fortsatte trakasseringen av skogbruket i noe
som må betegnes som en omkamp i forhold til det neder­
laget daværende landbruksminister Gjønnes led om miljø­
sertifiseringen. Frivillighet og en fri næring tåles ikke.
Målet om å legge også skogbruket inn under fangarmene
til middelmådigheten og de likegyldige har dessverre -- i
enda tre måneder -- flertall i Stortinget, selvsagt kjærlig
støttet av Verdens Naturfond og Norges Naturvernfor­
bund. Nok er nok, sier Høyre. Det gjelder skatter og av­
gifter, men sannelig også reguleringer, konsesjoner,
tvang og politikerstyring. Det er en skam at skogbruket
skal måtte la seg representere av en organisasjon som
Norges Bondelag, som mer enn noen annen står for den
middelmådighet og likegyldighet som Grøholt så riktig
refererer til.
Jørn L. Stang (uavh): Fra 1. april gjelder offentlig­
hetsloven for Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond,
SND. Dette innebærer at alle vedtak om medvirkning og
finansiering blir gjort tilgjengelig for offentligheten. Det
blir resultatet etter justiskomiteens behandling og Stor­
tingets behandling av større offentlighet rundt bruk av
skattebetalernes midler.
Når SND i dag har bortimot 55 000 kundeforhold -- og
av disse er 40 000 knyttet til landbruket -- samt har ute­
stående lån på 14,4 milliarder kr, hvorav 4,2 milliarder kr
er tilknyttet landbruket, sier det seg selv hvor viktig det
er med offentlighet rundt dette. I tillegg har fondet
17 distriktskontorer og hele 500 ansatte.
Som tidligere fylkespolitiker i Østfold fylkeskommu­
ne fikk jeg i sin tid innblikk i den gang hemmelige doku­
menter med oversikt over tildelte midler til områder som
produksjon av tørkede blomster og til oppdrett av pape­
gøyer -- for å nevne noe. Dette blekner i forhold til SNDs
bruk av penger hvert år til å etablere arbeidsplasser i ek­
sempelvis Øst­Europa «for norske bedrifter», som det
heter. Men som en følge av SNDs investeringer i utlandet
blir norske arbeidsplasser faktisk lagt ned, spesielt i
Distrikts­Norge.
Men fondet skaper også arbeidsplasser, bare det at det
er sørgelig lite i forhold til bruken av skattepenger, den
risiko og gambling man tar med skattepenger fra næ­

8. juni -- Organisering av investeringsselskap
Trykt 26/6 2001
2001
3504
ringslivet, som må klare seg selv i skatte­ og avgiftsjun­
gelen i landet.
I tillegg er det en viss frustrasjon over hvordan staten
utøver eierskapet. Sentrale personer mener at SND­syste­
met er i ferd med å miste sin troverdighet fordi man ikke
er fornøyd med de politikere som snakker om innsats og
forskning, nyskaping, utvikling og etablering. Så oppstår
de problemene som det oftest gjør, når det offentlige --
politikere og byråkrater -- later som om de er bedriftsle­
dere eller forretningsmennesker og driver detaljregule­
ring uten faste og langsiktige strategier og bruker andres
penger uten å måtte føle den samme risiko og direkte an­
svar for bruken av midlene.
Det politiske flertallet velger å videreføre SND­ord­
ningen med offentlig støtte. Det samme flertallet legger
opp til reformer som går i retning av å styrke fylkeskom­
munen. Det er beklagelig at man på denne måten prøver
å gi det unødvendige tredje forvaltningsleddet nye opp­
gaver for å videreføre fylkeskommunen som en enhet.
Det er vel heller en hemsko for SND, som blir for sterkt
knyttet til fylkeskommunen og det politiske miljøet der.
Ønsker man en fremtidsrettet politikk for nyskaping, kre­
ves en helt annen fremgangsmåte når man skal skaffe fle­
re levedyktige arbeidsplasser.
Det bør ikke være slik i et velutviklet industrialisert
land at man må være avhengig av det offentliges gunst
ved overføring av offentlige lån. Det er øvrige rammebe­
tingelser som må bedres overfor gründere og bedrifter,
uten innblanding fra byråkrater og politikere.
Ivar Kristiansen (H): Høyre har jo tidligere rede­
gjort for sine primære syn på denne meldingen, og det
skal jeg ikke bruke noe særlig tid på å komme noe mer
inn på. Jeg bare konstaterer i debatten at de som var de
største skeptikerne til dagens organisering av SND, nå er
de som fremstår som de mest fornøyde tilhengere av da­
gens organisering. Det tar vi vel ganske enkelt bare til et­
terretning, men jeg tror det som kanskje er mer bekym­
ringsfullt i denne debatten, er å se den veien og de marsj­
ordrene som stortingsflertallet gir til SND. Jeg tror den
avgående styreformannen illustrerte dette ganske godt da
han slo fast at SND blir møtt med en mur av velvillighet.
Og jeg er sannelig ikke sikker på at dagens nye 100 sider,
som skvulper over med enda mer velvillighet overfor
SND, administrasjon og systemet som sådant, gir noe
mer klare svar på veivalget og hva slags marsjordrer
SND skal vandre videre på sin ferd med. Her er det sau­
set i hop så mange kryssende hensyn, som i sum til slutt
ikke lar seg forene, og dette kombinert med det faktum at
de økonomiske rammene til SND blir mindre, gjør det
soleklart at muligheten for å løse utfordringene naturlig
nok ikke kan stå i forhold til forventningene.
Jeg har atskillig mer tro på Høyres modell, gjerne
kombinert med en tettere og mer forpliktende organise­
ring rundt synergien som vi kunne ha fått ut fra en SND­
organisasjon som får god karakter, kombinert med et
nærmere og tettere samarbeid eksempelvis med Forsk­
ningsrådet og Eksportrådet. Etter min oppfatning har
dagens debatt ikke dratt SNDs organisering noen særlig
videre skritt fremover. SND hadde fortjent klarere marsj­
ordrer fra stortingsflertallet og klarere retningslinjer.
Men velvilligheten mangler det jo ikke på. Den finner
man gjengitt på over 100 nye, tettskrevne sider.
Karin Kjølmoen (A): Som en kort oppsummering av
dagens debatt vil jeg si at det ser ut til at de fleste partier
i Stortinget fortsatt har høye ambisjoner på SNDs vegne,
og da får vi håpe at det gjenspeiler seg også i høstens
budsjettdebatt.
Ellers har jeg bare lyst til å signalisere at for Arbeider­
partiets del kommer vi til å stemme mot forslagene i inn­
stillingen. Så har det kommet fire nye forslag på bordet i
dag. Når det gjelder forslagene nr. 8 og 9, fra SV, mener
vi at de egentlig er unødvendige, for hele meldingen bæ­
rer jo preg av det som foreligger i forslags form her. Men
vi ønsker jo ikke å stemme mot noe som vi er for, så vi
vil stemme for de to forslagene. Forslagene nr. 10, fra
SV, og nr. 11, fra Randi Karlstrøm på vegne av Kristelig
Folkeparti, som kom veldig sent i dag, kommer vi deri­
mot til å stemme imot.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1
(Votering, se side 3525)
S a k n r . 2
Innstilling frå næringskomiteen om organisering av
investeringsselskap (Innst. S. nr. 308 (2000­2001), jf.
St.meld. nr. 38 (2000­2001))
Presidenten: Denne innstillingen har ikke ligget ute i
den reglementsbestemte tid, altså 48 timer. Med hjemmel
i forretningsordenens § 32 vil presidenten foreslå at Stor­
tinget likevel behandler denne saken nå. -- Ingen innven­
dinger er kommet mot presidentens forslag, og dette anses
vedtatt.
Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten fore­
slå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og
at taletiden blir fordelt slik:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti og
Høyre 10 minutter hver, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folke­
valgte 5 minutter hver. En av de uavhengige representan­
tene gis 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Jon Lilletun (KrF) (ordfører for saken): Den norske
kapitalmarknaden er ikkje perfekt. Det er ikkje alle som
treng kapital til gode prosjekt, som finn den kapitalen dei
treng. Ulike verksemder kan ha ulike behov. Nokre har
berre ein idé og treng kapital for å vidareutvikle ideen. I
denne fasen har vi såkornfonda. Nokre har ein idé som er

Forhandlinger i Stortinget nr. 236
8. juni -- Organisering av investeringsselskap
S 2000­2001
2001 3505
(Lilletun)
temmeleg ferdig utvikla, dei har kanskje ein prototyp og
er i gang med produksjonen, men treng kapital for å vi­
dareutvikle verksemda med tanke på forteneste. Ikkje
minst vil mange verksemder trenge ekstra kapital og eks­
tra kompetanse om dei skal prøve seg på marknader
utanfor landet sine grenser.
I budsjettinnstillinga frå næringskomiteen var Ar­
beidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre samde om at det er trong for risikokapital i det
nyskapande næringslivet utover det såkornfonda og and­
re offentlege verkemiddel ein har i dag, yter. Dei same
partia -- med unntak av Venstre -- bad Regjeringa leggje
fram ei eiga sak om korleis staten kan medverke til å
styrkje tilgangen til slik risikokapital, og løyvde
2 450 mill. kr til dette. Ein bad Regjeringa i den saman­
hengen m.a. å gjere greie for formål og organisering av
eitt eller fleire investeringsselskap.
Fleirtalet bad om at fondet/fonda i hovudsak skulle
rette seg mot det forskingsbaserte, nyskapande næringsli­
vet innanfor dei fire hovudsatsingsområda i forskings­
meldinga. Departementet har på ein god måte følgt opp
dette. Det er òg stor oppslutnad om etablering av eit slikt
fond i departementet sin høyringsrunde, i høyringa og i
førespurnadene til komiteen.
Eit fleirtal i komiteen slår no fast at formålet med eit
investeringsselskap skal vere å betre tilgangen til risiko­
villig kapital og eigenkapital for det nyskapande, forskings­
baserte næringslivet. Manglande tilgang til risikovillig
kapital er i dag ein bremsekloss for auka verdiskaping og
utvikling av næringslivet. Selskapet skal vere ein lang­
siktig investor som skal medverke til å styrkje norske
kompetansemiljø og kontakten mellom desse. Vi legg
vekt på følgjande mål:
-- å styrkje norsk næringsliv si konkurranseevne og
framtidige verdiskaping
-- å utløyse nye moglegheiter innan bransjar og næ­
ringsklyngjer der Noreg allereie står sterkt
-- å mobilisere privat kapital til investeringar i nyska­
pande og forskingsbasert næringsliv
-- å byggje verdifulle nettverk mellom eigarar, forvalta­
rar, FoU­miljø og verksemder
Det skal i tråd med Regjeringa sitt forslag opprettast
eit heileigd, statleg investeringsselskap. Dette investe­
ringsselskapet skal investere i ulike fond innanfor ulike
bransjar. I kvart av desse fonda skal private investorar ha
majoritet. Staten skal aldri ha meir enn 49 pst. eigardel.
Ved å ha eit statleg selskap som investerer saman med
dei private i ulike fond, kan private velje kva for bransjar
dei vil satse i. Dei kan òg i større grad ta på seg ei rolle
som aktiv eigar i eit fond enn dei kunne gjort om dei pri­
vate skulle ha direkte eigardel i eit samla investeringssel­
skap med nesten 2 450 mill. kr i statleg kapital.
Fleirtalet er samd om at ein storleik på 300 mill. kr
eller meir i kvart fond kan vere høveleg, men vi gjev òg
styret høve til å gå inn i mindre fond ved særskilde høve.
Vi har vorte samde om at SND og SIVA skal eige sel­
skapet med like store delar, men at næringsministeren
skal vere den som er konstitusjonelt ansvarleg overfor
Stortinget. I tråd med det fleirtalet la til grunn ved hand­
saminga av budsjettet, har vi peika på dei utvalde sat­
singsområda for forskinga som område der det vil vere
naturleg å etablere fond. Tilgangen til privat kapital og
dei private investorane sine preferansar med omsyn til
bransjar vil imidlertid verte avgjerande for kor investe­
ringane hamnar.
Vi legg stor vekt på at selskapet skal vere ein langsik­
tig eigar og ein profesjonell eigar. Det er ikkje aktuelt å
påleggje selskapet politiske føringar for investeringane.
Eg vil òg tilføye: Styret som skal oppnemnast i det statle­
ge selskapet, er eit profesjonelt styre som vert oppnemnt
ut frå kompetanse og profesjonalitet.
Eitt av dei formåla som har vore nemnde knytt til eit
investeringsselskap, er etablering av eit såkalla PE­fond.
Eit slikt fond vil i større grad kunne investere i meir
modne verksemder som treng kapital f.eks. til restruktu­
rering eller til internasjonal satsing. Innanfor dei ramme­
ne som er lagde med 2 450 mill. kr, har vi ikkje funne
rom for å opprette eit PE­fond, men vi meiner det er vik­
tig med ei vurdering av eigenkapitalsituasjonen i den
norske marknaden, m.a. med tanke på å sikre eigenkapi­
tal i den norske marknaden for strategisk viktige norske
selskap. Difor ber vi om at departementet kjem attende til
Stortinget med eit framlegg om retningsliner og utvida
ramme for eit eventuelt PE­fond. Det som er grunngjev­
inga for det, er godt beskrive både i førre innstillinga frå
komiteen vedrørande denne saka og i meldinga frå de­
partementet.
Noko av det fleire har peika på som ein fordel med
staten som medeigar, er høvet til betre tilknyting til nett­
verk for forsking. For Kristeleg Folkeparti er det viktig å
leggje til rette for auka kontakt mellom næringslivet og
forskinga. Difor er vi glade for at eit fleirtal har bedt om
å få vurdert Norges forskningsråd si rolle i innovasjons­
arbeidet, og om det kan vere naturleg at forskinga er re­
presentert i styret i det statlege investeringsselskapet når
det skal veljast.
I media i dag er der ein del oppslag som må byggje på
galne føresetnader. Der står det at det vert eit selskap
som skal ha spesielle føringar. Mitt innlegg må klargjere
at det stemmer ikkje når det gjeld geografi, er det sagt, og
når det gjeld kor det skal investerast, osv. Vidare vert det
sagt at det skal verte eit blandingsselskap av SND og
SIVA.
Eg skal kort klargjere kva slags misforståingar dette
er. Det er nemleg slik at for å få eit steg frå departemen­
tet til dei som oppnemner styret, har vi valt dei som er
profesjonelle på innovasjon, som sit med eit verkemid­
delapparat, og som kjenner desse miljøa i heile landet,
altså SIVA og SND. Dei skal velje det profesjonelle sty­
ret. Det skal ikkje vere noka blanding av roller e.l. Det
skal vere heilt klart at dette er eit nytt, statleg selskap.
Men det må jo vere ein fordel for alle at ein ser ting i
samanheng, og at desse selskapa som vert etablerte, kan
ha kunnskap om og ha til disposisjon, når dei skal inves­
tere i nye bedrifter, eit verkemiddelapparat, slik som and­
re bedrifter har. Difor er det i og for seg påfallande at det
er dei som har vore minst interesserte i at eit slikt selskap
236

8. juni -- Organisering av investeringsselskap 2001
3506
og ei slik ordning skal etablerast, som i sine merknader
skaper misforståingar som det ikkje er grunn til å hente
ut frå innstillinga.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Kjell Opseth (A): Då eg slo opp to av dagens aviser,
fall eg i undring om det var 1. april vi opplevde i dag.
Det er det nemleg ikkje, men det er nokre som prøver å
framstille røyndomen så ein skulle tru det var ein april­
spøk.
I realiteten er dette ein stor dag for Regjeringa og
Arbeidarpartiet, det at ein endeleg får på plass eit inves­
teringsselskap som fører til at den kapitalrikdommen
som staten rår over, kan vere med og utvikle norsk næ­
ringsliv. Det er ikkje ein ny tanke. Den er så gamal at
første gongen ein prøvde å gjennomføre den, var i 1981,
av regjeringa Harlem Brundtland og dåverande nærings­
minister Finn Kristensen. Så det er all grunn til å gratule­
re regjeringa Stoltenberg og statsråd Knudsen med at ein
no har fått dette selskapet på skjenene.
Men eg vil, når eg først deler ut blomstrar, også få lov
til å gje ein blomster til Kristeleg Folkeparti og Senter­
partiet. Utan deira støtte i samband med budsjetthandsa­
minga til løyving av desse 2,45 milliardane hadde vi ik­
kje hatt denne saka her i dag, og ikkje hatt denne debat­
ten her i dag.
Eg finn det, for å seie det rett ut, rimeleg ryddig at dei
som er med på å skape grunnlaget for at dette fondet ser
dagens lys, også får høve til å vere med og påverke den
vidare prosessen. Det viktigaste i den innstillinga vi i dag
drøftar, er for det første at vi får dette selskapet på plass.
For det andre har vi gjennom det fleirtalet som er etab­
lert, fått klare signal om at Stortingets fleirtal ønskjer ei
påfylling til dette selskapet, og vi ønskjer at spørsmålet
om eit PE­fond blir greidd ut og lagt fram for Stortinget
på nytt. Det er først då, når dette er på plass, at vi har eit
verkemiddel overfor det totale norske næringslivet, nem­
leg også dei som er modne bedrifter, som er inne i om­
stilling eller strukturendringar, noko som blir stadig meir
aktuelt, noko som vi ser kvar dag.
Så er det nokre som har prøvd -- og det er sjølvsagt dei
som er imot heile selskapet -- å framstille det som at den
måten ein organiserer eigarskapet på, er uheldig. I Ar­
beidarpartiet hadde vi ikkje behov for den endringa. Det
er heilt openbert. Men at ein er nærmast til å skulle øyde­
leggje heile tanken -- det har eg inga tru på vil skje. End­
ringa blir nok slik at avstanden mellom Stortinget og det­
te selskapet vil bli lengre. Er det noko alle høyringsin­
stansane vi har hatt, har framheva, er det nettopp det.
Alle vi som har hatt nokre år her i denne salen, veit at det
er rimeleg stor vilje til å gå inn og styre i detalj den slags
verkemiddel som dette. Sånn sett trur eg ein er komen eit
stykkje på veg når ein har fått den avstanden som ein her
har fått, nemleg at det blir vanskelegare for Stortinget å
komme med klare direktiv. Men det er jo ikkje slik at
næringsministeren ikkje har styringsretten og det konsti­
tusjonelle ansvaret for dette selskapet. Vi har eksplisitt
sagt at det er det som skal liggje til grunn.
Eg vil også så sterkt eg kan få understreke at det er
Nærings­ og handelsdepartementet som skal utarbeide
dei retningslinene eller vedtektene som skal gjelde for
dette selskapet.
Vidare skal det, som saksordføraren har sagt, vere eit
uavhengig og fagleg forankra styre for dette selskapet.
Det skal ikkje vere ei rolleblanding mellom selskapet og
SND og SIVA. Det er nokre som faktisk har komme med
den tanken at desse skal samlokaliserast. Det finn dei in­
gen stad i innstillinga. Det er ingen som har tenkt den
tanken, andre enn dei som er imot heile ordninga.
Så vil eg gjerne også presisere at administrasjonen for
dette selskapet ikkje treng vere særleg stor. Det er jo dei
underliggjande fonda eller selskapa som utformar idéen
for sitt fond. Det er dei som må syte for at dei får tilsegn
om privat kapital. Og er det slik at det er private som går
inn med kapital med den forretningsidéen som ligg der,
burde det vere kvalitetssikring nok for dei som skal sitje
og avgjere om staten skal gå inn med sin part i dette sel­
skapet.
Arbeidarpartiet har vore drivkrafta for at vi skal bruke
statens kapitalrikdom til å hjelpe fram norsk industri. 20
år har det som sagt teke å få gjennomslag. Høgre har vore
imot, og er imot, sjølv om dei har sagt at dei subsidiært
kunne stø det forslaget som kom frå Regjeringas side.
Det er heilt greitt, og det gjorde dei klart rimeleg tidleg i
fasen, så det skal ikkje vere nokon tvil om at det er tilfel­
let. Men eg er ikkje sikker på om det var for å sikre dette
selskapet. Eg trur nok meir at det var eit forsøk på å få
merksemda vekk frå det saka gjaldt, og kva dette kunne
ha å seie for norsk næringsliv.
Eg er glad for at det pr. i dag er stor oppslutnad om at
ein må kunne bruke statens kapitalrikdom inn mot norsk
næringsliv. Det har ikkje alltid vore sånn. No er det fak­
tisk slik at både næringslivet og mange økonomar nett­
opp tek til orde for dette. Og dersom det er slik at Høgre,
Framstegspartiet og Venstre verkeleg meiner at vi skal
ha dette fondet, er det jo eit samrøystes storting som mei­
ner at vi no skal bruke statens kapitalrikdom på denne
måten, og det må eg seie er ei fantastisk utvikling i løpet
av den seinare tida.
Så får vi i fellesskap syte for at dette blir så vellukka
som vi alle trur det vil bli. Og skulle nokon av desse
skeptikarane få rett, så er det jo ikkje sånn at dette er laga
til evig tid. Vi veit at det alltid går an å endre ting og til­
passe det røyndomen, dersom røyndomen er annleis enn
det vi meiner den er.
Ansgar Gabrielsen (H): Som det har vært sagt fra re­
presentanten Opseth, var Høyre imot å bevilge nesten
2,5 milliarder kr til dette fondet i budsjettet for dette året.
Det er helt riktig. Det argumenterte vi sterkt for og skrev
inn i forbindelse med statsbudsjettet. Det er også riktig,
som Opseth sier, at Arbeiderpartiet har vært en pådriver i
20 år for å få dette til. Han nevnte Finn Kristensen, som
vel da var industriminister, og som har vært en pådriver

8. juni -- Organisering av investeringsselskap
2001 3507
mens han var politiker, og en bakspiller etter at han slut­
tet som politiker.
Det Høyre har hatt som alternativ, har hatt det motsat­
te utgangspunkt av det som har vært Arbeiderpartiets po­
litikk de 20 siste år. Og bare for å anskueliggjøre dette
med dette års statsbudsjett: Det er faktisk nærmest litt
komisk at i dag er det beløpet som staten skal kjøre inn i
dette fondet, identisk med det beløpet som staten får inn i
ekstra skatt bare ved å redusere avskrivningssatsene for
det samme næringslivet som de i dag er så opptatt av å gi
blodoverføring. Dette har vært Arbeiderpartiets politikk i
20 sammenhengende år -- årelate norsk næringsliv, slik at
redningsmenn, enten de heter Opseth, Knudsen eller
Kristensen, kan stå og vifte med statlige penger som skal
brukes til egenkapital i de samme selskapene. Og nå er vi
altså i den situasjon at vi er det land i Europa hvor staten
har den største eierandel av alle. Det har ikke vært
Høyres politikk. Det må antas å bli svært lenge til det
skulle bli det, og det må bli svært dårlige tider for at det
skulle skje.
Så er det imidlertid slik at i statsbudsjettet for i år har
-- jeg vil si dessverre -- dette blitt vedtatt av en eller annen
nærmest underlig grunn. Og jeg tror det må ha kommet
brått på næringsministeren at det ble vedtatt, for dette er
jo noe av det mest uferdige som nærmest har vært født på
denne jord. I forbindelse med statsbudsjettet var det jo
veldig lite føringer, så skal man ha en melding om dette,
og så holder man på et års tid før man finner ut hva man
riktig vil. I mellomtiden har man altså lagt fram en mel­
ding, og beskriver en måte å organisere dette på.
Når Opseth er undrende til at Høyre kan gi sin subsi­
diære støtte til dette, vil jeg si at Opseth har vært så lenge
i dette hus og trykket så mange ganger på knappen subsi­
diært at han burde vite at av to onder velger man det min­
ste. Det har han lang, sikker og god erfaring i.
Når Høyre i innstillingen påpeker det åpenbare, nem­
lig faren for sammenblanding, må jeg jo si, når jeg leser
avisartikler av folk som i dag sitter i diplomatlosjen, at vi
er ikke helt alene om det. Det er et relativt sammensatt
publikum til høyre for meg hva gjelder anbefaling om
hva vi burde gjøre. Det er ikke mange i den boksen som
anbefaler Opseths løsning, og det skjønner jeg egentlig
veldig godt.
Når Opseth i sitt innlegg uttrykte sin store glede -- det
var da han var på sitt mest harmdirrende -- og gratulerte
Knudsen, la jeg merke til at hun ikke løftet blikket en­
gang. Det skjønner jeg også veldig godt, for for meg er
det komplett uforståelig at ikke det opplegget som forelå,
var interessant for Arbeiderpartiet å få vedtatt. Jeg vil
ikke spekulere fra denne talerstol i hva som kan være
motivene for det. Jeg registrerte imidlertid at Opseth sa at
det blir lengre fra Stortinget til dette fondet nå med den
måten å organisere på, men det blir nærmere andre ting.
Og det i dag å høre Opseth stå og hylle Senterpartiet, det
er det faktisk første gang jeg har hørt Opseth har gjort fra
denne talerstol.
Jeg synes for øvrig det er underlig at de signalene som
står i denne meldingen, som har vært entydige råd som er
gitt på høringer som har vært holdt, ikke har blitt fulgt i
det hele tatt. Vi ser at sågar Norsk Venture Kapitalforen­
ing i dag skriver brev til Stortingets presidentskap hvor
de på det sterkeste fraråder det som er flertallets innstil­
ling, fordi det ikke ville bli mulig å få inn den kapitalen.
En slik samrøremodell som det er lagt opp til her, er det
jo aldeles utrolig at man skulle oppleve.
Jeg tror ikke vi skal behøve å vente lenge før vi ser ek­
sempler på og beskyldninger vil komme om samrøre
mellom SND/SIVA og dette fondet og disse selskapene
som skal inn, om hvem som får støtte derfra, og hvem
som ikke får. Det var noe av den vesentlige begrunnelsen
i denne meldingen fra statsråd Grete Knudsen, nemlig
det som går på samrøre. Det ville undre meg, og -- jeg
holdt på å si -- statsråden ville gjøre en forsømmelse hvis
hun ikke i sitt innlegg i dag ber Jon Lilletun som saksord­
fører redegjøre for noe av det som ikke står, men som
man kan se mellom linjene. Og jeg vil anta at statsråden
har behov for ganske klargjørende ting i forhold til dette.
La meg gjenta, som jeg sa innledningsvis, at fra
Høyres side har vi i denne saken lagt til grunn at vi fore­
trekker det minste av to onder. Jeg synes det er betryg­
gende å se i dag at direktøren i SND Invest i et innlegg i
Dagens Næringsliv og i en replikk i Finansavisen sterkt
fraråder dette, basert på mulig mistanke om sammen­
blanding. Og bare en mulig mistanke om dette på et slikt
område vil jo gjøre at hele konstruksjonen faller som et
korthus, men det tror jeg norsk næringsliv vil kunne
overleve åkkesom.
Presidenten: Vil representanten ta opp forslag?
Ansgar Gabrielsen (H): Det gjør jeg herved.
Presidenten: Ansgar Gabrielsen har tatt opp det for­
slag han refererte til.
Øystein Hedstrøm (Frp): Opprettelsen av et investe­
ringsselskap med både statlig og privat kapital har vært
aktuelt gjennom flere år. Forslaget om organiseringen
som ligger til behandling her i dag, er en videreutvikling
av det selskapet som ble brakt på banen av regjeringen
Jagland i St.prp. nr. 1 for 1997­98, og som ble foreslått
på nytt i statsbudsjettet for inneværende år og har vært
gjenstand for behandling i næringskomiteen. Arbeider­
partiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet bad Regje­
ringen komme tilbake til Stortinget, basert på en del gitte
forutsetninger, slik at næringslivet skulle gis mulighet til
en styrket tilgang på risikovillig kapital.
Fremskrittspartiet har hele tiden vært motstander av å
etablere et halvstatlig investeringsselskap. Vi mener at
privat eierskap er den naturlige og mest effektive eier­
form i næringslivet. Samtidig med forslaget i statsbud­
sjettet om et statlig/privat investeringsselskap som skal
kjøpe seg inn i bedrifter, kom det forslag om å tappe de
samme bedriftene for egenkapital. Det ble foreslått en
rekke skatteskjerpelser i statsbudsjettet, som konjunktur­
avgift, økt utbytteskatt, merverdiavgift på nye områder,
økt elavgift, forverret formuesbeskatning og innstram­
ning i delingsmodellen. Selv om ikke alle disse forslag

8. juni -- Organisering av investeringsselskap 2001
3508
fikk gjennomslag, var det utvilsomt negative signaler til
markedet om å være mer restriktiv i holdningen til inves­
teringer. Det virker paradoksalt at man da foreslår å opp­
rette et halvstatlig investeringsfond for å føre en mindre
del av pengene tilbake til bedriftene. Det er vanskelig å
se at man oppnår bedre lønnsomhet i næringslivet på det­
te vis. Etter først å ha svekket norsk næringslivs private
eierkapital gjennom skyhøye skatter og avgifter, skal
fondsmidler benyttes til å sikre norsk eierskap av enkelte
bedrifter.
For Fremskrittspartiet har betydelige skatte­ og av­
giftslettelser førsteprioritet. Norge er -- i hvert fall gjelder
det fastlandsbasert virksomhet -- ikke noe attraktivt in­
vesteringsland. Vi ligger i utkanten av Europa, har dårlig
infrastruktur, lite hjemmemarked og mye annet som trek­
ker ned. Derfor må vi ha skatte­ og avgiftsbetingelser i
verdensklasse som kan trekke interessen for investerin­
ger opp. Da kan norske bedrifter ha betingelser som i
sum er mer likeverdig med utenlandske konkurrenter ute
og hjemme. Det er altså ikke halvstatlige konstruksjoner
som er løsningen. Tvert imot -- de kan virke i motsatt ret­
ning gjennom å låse bedriftene fast, og samtidig kan dy­
namikken og vekstevnen i næringslivet bli redusert.
Fremskrittspartiet erkjenner imidlertid at det i dag
ikke finnes et politisk flertall som vil gå inn for betydeli­
ge skatte­ og avgiftslettelser, som er en nødvendighet for
å fremskaffe tilstrekkelig risikokapital til norske virksom­
heter. Videre er det et flertall som støtter etableringen av et
statlig/privat investeringsselskap. Vi ønsker derfor å gi ut­
trykk for subsidiære holdninger og prioriteringer innenfor
rammen av de løsninger som kan bli etablert.
Risikoen og finansieringsproblemene er erfaringsmes­
sig størst i såfasen. Det er derfor grunnlag for at staten
engasjerer seg i dette stadiet. Bruken av midler bør orga­
niseres slik at en betydelig del av dem settes inn for å ta
risiko og fremme utvikling i tidlige faser. I NOU
2001: 11, Fra innsikt til industri, blir det påpekt at det er
et sterkt behov for investeringer i kommersialiseringsar­
beidet før man kommer inn i den fase hvor ordinære eks­
terne investorer oppfatter prosjektet interessant som in­
vesteringsobjekt. Derfor er det viktig at såfasen priorite­
res i utviklingsprosessen gjennom å benytte statlig inves­
teringer i såkornfond, fremfor f.eks. venture­ og private
equity­fond. Statlige investeringer kan løfte frem gode
prosjekter til stadier der venture­selskaper og annen pri­
vat, risikovillig kapital er beredt til å bidra i større grad.
For oss er det også riktig at denne saken ses i sammenheng
med SND­meldingen og de signaler som her gis om at det­
te fondet skal få en friere stilling. SND representerer staten
i alle såkornfondene. Dette bør det tas hensyn til, slik at de
samlede ressurser kan utnyttes mer rasjonelt.
Fremskrittspartiet finner det altså legitimt og riktig at
den modell som ble presentert fra Regjeringens side, best
ivaretar disse hensyn, fremfor den modellen flertallet --
bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet -- har gått inn for.
Morten Lund (Sp): Jeg er enig med Kjell Opseth i at
det er en stor dag for oss som ønsker å få dette halvstatli­
ge investeringsselskapet. Det er på høy tid at vi får det.
Jeg mener det i mange år har vært et flertall på Stortinget
for en slik ordning, men på et eller annet vis har vi ikke
kommet så langt. Jeg synes det er overraskende at det har
tatt så lang tid og at fondet har blitt av så beskjedent om­
fang i forhold til det vi har snakket om. Det kan selvføl­
gelig skyldes at det også i Arbeiderpartiet er en viss
skepsis til statlig eierskap. Fordi dette er et spleiselag
med private investorer, er det selvsagt også av betydning
at skepsisen mot statlig eierskap blant de private synes å
være voksende. Det er beklagelig, men jeg tror det er et
faktum.
Det er nå en hovedoppgave å få denne ordningen til å
fungere godt, samtidig som det må tas et krafttak for å
gjenreise tilliten til og respekten for det statlige eierska­
pet. Det må rett og slett gjøres noe.
For det første må statens formål med det å eie bli tyde­
ligere, for selvfølgelig skal staten ha et formål. Jeg mener
det er tredelt: 1) Det må være til beste for Norge når det
gjelder hovedkontor og kompetansemiljø. 2) Det må gi
best mulig økonomisk avkastning. 3) Det må bidra til at
vi skal være ledende innenfor nyskaping og utvikling.
For det andre må man få bort sammenblanding av eier­
rolle og myndighetsrolle. Fagdepartement kan ikke være
generalforsamling.
For det tredje må risikoen ved eierskap erkjennes og
flyttes bort fra politikere for å unngå handlingslammelse.
For det fjerde må det være et forutsigbart, aktivt og
langsiktig eierskap. Sier man at vi vil ha tre forretnings­
banker, kan ikke staten selge den ene neste måned.
For det femte må statsråder og direktører slutte å
snakke negativt om staten som eier og gjøre noe for å
forbedre det statlige eierskapet. Hvordan skulle det ha
tatt seg ut om en direktør sa så mye negativt om private
eiere som enkelte direktører i statlige selskap får seg til å
gjøre?
For det sjette må de ulike statlige eierne samles under
én ledelse -- de må i det minste ha én vilje.
Det haster etter min mening med å få forbedret det
statlige eierskapet. Derfor inviterte Senterpartiet i går
Stortinget til en debatt på direkten for å gi Regjeringen et
utredningsoppdrag. Jeg tror det er et stort flertall som
støtter den konklusjonen, men debatten om det var ikke
ønsket likevel.
Den statlige kapitalstyrken er en realitet, og må utnyt­
tes som en konkurransefordel for næringslivet i Norge.
Selvsagt skal det legges politiske føringer. Alt som be­
handles i Stortinget, er politiske føringer. Selvsagt er det
de folkevalgte som skal bestemme i stort og sitte med an­
svaret overfor folket, som eier denne kapitalen. Så trengs
ekspertisen fra næringslivet og fra finansmiljøene. Det er
de som skal ta de daglige avgjørelsene, f.eks. om hvilke
fond det her skal investeres i, og i hvilke selskap de fon­
dene skal investere i. Det skal ingen politikere borti.
Dette må ikke bety at staten skal sitte med all risikoen
i alle spleiselag. Jeg synes det er greit at staten tar den
største risikoen i såkornfondene ved at statens penger er
lån, og at gevinsten er begrenset. Jeg synes ikke det skal
være tilfelle i en ordning for venturefasen, som dette fon­

8. juni -- Organisering av investeringsselskap
2001 3509
det skal bli. Etter Senterpartiets mening må utlån fra det­
te fondet helst ikke skje. Jeg synes ikke det er greit at
SND Invest i visse tilfeller konkurrerer med den private
kapitalen i områder med rikelig kapitaltilgang og på pro­
sjekter med lav risiko.
Den ekstrarunden som nå avsluttes om investerings­
selskap, kunne vært unngått, på samme vis som ekstra­
rundene om laksekonsesjoner, som vi avsluttet i går. Det
trengs et flertall med felles politiske føringer for å få på
plass viktig politikk på nye områder. Arbeiderpartiet vil­
le stått seg på å samarbeide med noen for å få disse fø­
ringene på plass tidligere.
Ut fra det jeg har sagt, er jeg godt fornøyd med at det
blir SIVA og SND som skal være generalforsamling i det
statlige selskapet. De sitter til sammen med en eneståen­
de erfaring og kunnskap om norsk næringsliv. Kontakt­
nettet er stort mot private interesser, bl.a. finansinstitu­
sjoner. SIVAs nettverk innen innovasjon kan vise til
gode resultater. Jeg er overbevist om at disse to som hoved­
eiere vil finne et kompetent styre. De vil kunne bidra til å
finne de riktige samarbeidspartnerne for å bygge opp de
enkelte fond, og ikke minst sørge for at de nye bedriftene
som er i gang, får vite om at det her finnes fond som for­
valter bl.a. statlige millioner.
Det er riktig at det er gitt nokså sprikende råd fra in­
vestormiljøene. Jeg er redd for at vi nå har prøvd å til­
fredsstille for mange. Jeg håper vi kan styrke såkornord­
ningene på annet vis, og jeg håper at det finnes langt mer
kraftfulle virkemidler for å bidra med statlige midler i et
såkalt private equity fond. Vi trenger et stort og kraftfullt
redskap om vi skal hjelpe Statkraft, Norske Skog og and­
re ute, og samtidig bidra til at Storebrand og andre vikti­
ge eiermiljø ikke blir flagget ut. Dette bør Regjeringen
komme raskt tilbake til.
Rolf Reikvam (SV): Representanten Gabrielsen svingte
seg høyt. Han nådde vel et høydepunkt da han snakket
om å velge mellom to onder. Det gjaldt hvordan man skal
bruke statlig kapital, og om den skal brukes som egen­
kapital i næringslivet, da velger man ett onde. Altså:
Det å bruke statlig kapital i næringslivet er et onde for
Høyre.
Uansett er vi i en situasjon der staten sitter på en stor
kapitalbase, og den vil vokse. Det skjer ved at vi omfor­
deler formuen til finanskapital. Det dreier seg egentlig
om hvordan vi ønsker å disponere denne felles finanska­
pitalen vår. Det aller meste av dette må plasseres i utlan­
det, og det blir plassert i utlandet og går inn som kapital i
utenlandske virksomheter. Vi har vært kritiske til en del
av disse plasseringene, men vi har ikke så veldig mange
alternativer.
Spørsmålet er: Skal vi bruke noe mer av dette innen­
lands til å styrke norsk næringsliv? Det er det det egent­
lig dreier seg om, og på hvilken måte vi ønsker å bruke
det innenlands.
Jeg regner med at Gabrielsen og andre har registrert
hva Victor Norman sa for noen dager siden i Aftenpos­
ten, der han var opptatt av at en større del av denne kapi­
talen bør brukes innenlands, kanalisert inn mot norsk næ­
ringsliv og styrke det. Vi velger å se på dette selskapet på
denne måten. Derfor er vi også enig i at det blir etablert
et selskap. Vi har tidligere vært enig i å avsette disse mil­
liardene, slik at de kan gå inn som egenkapital i det pri­
vate næringslivet.
Vi synes også at den merknaden som flertallet har i
innstillingen om at det er SIVA og SND som skal gå inn
på eiersiden, er en bra konstruksjon. Det er en bra kon­
struksjon fordi de sitter på en viktig kompetanse på dette,
og det vil også på denne måten bli noe færre statlige ak­
tører, og de har da også muligheten til å utvikle høy kom­
petanse på dette området. Vi mener også at staten skal
være en aktiv eier, den skal engasjere seg i de virksomhe­
tene som den plasserer i.
Vi er da enig i de merknadene som flertallet har kom­
met fram til, og støtter den innstillingen som foreligger.
Leif Helge Kongshaug (V): Å legge til rette for å øke
tilgangen på risikokapital til det nyskapende Norge er et
av de viktigste bidrag storting og regjering kan gi til
framtidig verdiskaping. Det har vært viktig for Venstre,
og det har vært viktig for våre gode kolleger i de andre
sentrumspartiene. Sammen har vi bl.a. bidratt til en kraf­
tig styrking av de regionale såkornfondene og til å bygge
opp et slagkraftig fond for forskning og nyskaping, som
senest nå i revidert nasjonalbudsjett blir styrket med
2,5 milliarder kr.
I motsetning til Høyre og Fremskrittspartiet synes
Venstre at den modellen for et statlig investeringsselskap
som med støtte av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kriste­
lig Folkeparti i dag vedtas, er en betydelig forbedret ut­
gave av det selskapet som Arbeiderpartiet opprinnelig
ønsket. Arbeiderpartiets opprinnelige idé hadde etter
Venstres mening svært lite med nyskaping å gjøre, men
la opp til at de rette kontakter, som kjente de rette kanaler
og offentlige korridorer, lettere fant veien til vår felles olje­
binge. Jeg vil derfor gi ros for det arbeidet som har vært
lagt ned for å endre mest mulig av Arbeiderpartiets for­
mål med selskapet, ikke minst av saksordføreren, Jon
Lilletun. Mange gode tanker og føringer ligger til grunn
for modellen som her er valgt, med fokus på nyetablerin­
ger og utvalgte områder i forskningsmeldingen.
Likevel står det for meg og for Venstre fast at model­
len med et statlig investeringsselskap har alvorlige svak­
heter som gjør at vi ikke kan gi flertallet vår støtte i den­
ne saken. Vi har store vanskeligheter med å se hva dette
selskapet kan tilføre som ikke langt bedre og langt mer
treffsikkert kunne oppnås ved å styrke de såkornordnin­
gene som allerede eksisterer, og som gir resultater over
hele landet.
Bak dette selskapet ligger det ingen analyse som tar
for seg hvor kapitalbehovet er størst i nyskapingsproses­
sen, en analyse som dermed kunne ha gitt en merverdi
som vi ikke oppnår gjennom dagens ordninger. Og sist,
men ikke minst: Det er fremdeles rikelig handlingsrom
for Regjeringen til å bruke fondet til å foreta «majoritets­
investeringer» i mer modne selskaper.
Flertallet forsikrer i innstillingen om at slike såkalte
majoritetsinvesteringer ikke skal skje så ofte. Det skulle

8. juni -- Organisering av investeringsselskap 2001
3510
da også bare mangle. Med en kapitalbase på 2,5 milliar­
der kr er handlingsrommet selvsagt begrenset når det
gjelder tunge statlige investeringer i mer tradisjonelle,
modne selskaper. Men det at Regjeringen gis så klare
fullmakter til å bruke selskapet til statlige oppkjøp i ek­
sisterende næringsliv ut fra høyst uklare kriterier, er i seg
selv prinsipielt betenkelig.
Sammen med Høyre står derfor Venstre bak et forslag
om å bruke de midlene som er bevilget, til å styrke
START­fondet og de regionale såkornfondene. Det er et
målrettet og framtidsrettet forsøk på å oppnå flertallets
gode intensjoner uten å opprette nye statlige konstruksjo­
ner med mangslungne formål og uklare kriterier.
Statsråd Grete Knudsen: Regjeringens hovedhen­
sikt med investeringsselskapet er å styrke norske kapital­
miljøer slik at norsk næringsliv i større grad kan delta på
fremtidsrettede, spesifikke områder og dermed også takle
strukturendringer og internasjonal konkurranse. Komite­
ens flertall har støttet disse intensjonene.
Næringskomiteen har i sin innstilling støttet opp om
en modell for investeringsselskap som baserer seg på at
det etableres et rent statlig investeringsselskap med et
uavhengig og profesjonelt styre. Dette investeringssel­
skapet får så i oppdrag å foreta investeringer i ulike bransje­
rettede fond, hvor de private er i flertall -- i tråd med hen­
sikten.
Det norske venturemarkedet er umodent i forhold til
andre europeiske land. Sett fra Regjeringens side har det
derfor vært et overordnet mål ved utformingen av model­
len for investeringsselskap at den skal bidra til å utvikle
dette markedet. Dette gjøres etter min mening best ved å
styrke kapitalforvaltermiljøene. Disse miljøene utgjør
bindeleddet mellom prosjekter og kapital. Det er hit inn­
satsen bør rettes, slik at flere av de kommersielt levedyk­
tige ideene som springer ut av våre forskningsmiljøer,
kan koples opp mot private, langsiktige investorer. Jeg er
enig med komiteen i at en av målsettingene for investe­
ringsselskapet bør være å bygge verdifulle nettverk mel­
lom eiere, forvaltere, forsknings­ og utviklingsmiljøer og
næringsliv.
Næringskomiteens flertall legger opp til at SND og
SIVA sammen skal eie det statlige investeringsselskapet
-- med Nærings­ og handelsdepartementet som den kon­
stitusjonelt ansvarlige -- og at de to institusjonenes kom­
petanse skal benyttes ved etableringen av de bransjerette­
de fondene. Jeg vil i denne sammenheng påpeke at det
her legges opp til en meget krevende modell, hvor faren
for habilitetskonflikter er åpenbar i forhold til SNDs og
SIVAs hovedvirksomhet, i og med at komiteens flertall
understreker at SNDs og SIVAs egenkompetanse skal
nyttes. Men dette regner jeg med at saksordføreren enda
tydeligere avklarer, slik at vi vet hva vi har å forholde oss
til, og slik at det heller ikke er noen tvil om at selskapet
skal være kommersielt og selvstendig.
Det er viktig å holde fast ved den kommersielle inn­
retningen av modellen, som vil være en grunnleggende
forutsetning for å få med private investorer. Dette betyr
at en ikke kan pålegge fondene de samme nærings­ og
distriktspolitiske mål som de som er bestemmende for
SNDs og SIVAs virksomhet. Fondene må innenfor de
aktuelle bransjene gis rom til å operere kommersielt.
SNDs og SIVAs eventuelle medvirkning inn mot de
bransjerettede investeringsfondene må være et tilbud,
på lik linje med andre kompetansemiljøer, og ikke et
påbud.
Når det gjelder SNDs kompetanse på investeringsom­
rådet, er denne først og fremst knyttet til datterselskapet
SND Invest, som både investerer direkte i bedrifter og in­
direkte gjennom fond. SND Invest har nylig etablert et
eget datterselskap, hvor selskapets investeringer i regio­
nale venturefond er samlet. I den videre organisering av
investeringsselskapet må det også være viktig å bruke
den kompetansen som er opparbeidet i SND Invest på
dette området. Det er jo dette de kan. Det er de som kjen­
ner kapitalmiljøene.
Investeringsfondene bør heller ikke bli for små. All
erfaring tilsier at små, geografisk avgrensede fond vil ha
problemer med å oppnå akseptabel avkastning. I denne
sammenheng viser jeg til venturefondet som ble etablert i
1989, og som bestod av statlige eierandeler i regionale
venturefond. Evalueringen i 1998 av disse engasjemente­
ne viste at de regionale venturefondene samlet sett hadde
oppnådd en avkastning på 1990­tallet som var lavere enn
risikofri plassering i statsobligasjoner. Videre var tilfør­
selen av kompetanse og nettverk fra fondene svært be­
grenset. Det nye investeringsselskapet må innrettes på en
slik måte at vi drar nytte av de erfaringene vi høstet gjen­
nom venturefondet.
Jeg vil også vise til de emisjonene som er gjennomført
for å hente inn privat kapital til de regionale såkornfon­
dene. Selv om det her er lagt inn et betydelig element av
statlig risikoavlastning, har det vært flere runder nå med
emisjoner. Videre har vi måttet utsette de opprinnelige
fristene for fulltegning flere ganger. Fortsatt mangler den
private kapitalen i tre av såkornfondene.
Fondenes størrelse og eventuelle geografiske avgren­
sing må først og fremst baseres på en vurdering av lønn­
somheten i fondene. Skal investeringsselskapet brukes til
å bygge opp fond med en faglig tyngde innenfor de aktu­
elle bransjer og klynger, bør en etter min mening forsøke
å kople sammen FoU­miljøer innenfor de samme fagom­
rådene i ett fond. Det vil gi fondet tyngde til å bli en mo­
tor for utvikling av verdiskaping innenfor det aktuelle
fagområdet, for man kan se at mange av de direkte fonds­
miljøene har manglet denne tyngden.
Det statlige investeringsselskapet vil bli pålagt avkast­
nings­ og utbyttekrav som et tilsvarende privat selskap
ville blitt stilt overfor. Dette vil sikre at selskapet har den
rette kommersielle innstillingen, slik at investeringene er
bedriftsøkonomisk vel fundert, og -- igjen -- at vi får de
private med. Innenfor disse rammene er det i stortings­
meldingen lagt opp til fleksibilitet i forhold til fondenes
investeringsfaser, bransjefokus, størrelse og struktur.
Denne fleksibiliteten bør også i noen grad gjelde for den
type kapital investeringsselskapet skal benytte. Det kan
således i enkelte tilfeller være aktuelt å benytte ansvarli­
ge lån og konvertible lån i tillegg til aksjekapital så lenge

8. juni -- Organisering av investeringsselskap
2001 3511
dette er basert på rent forretningsmessige vurderinger fra
selskapets side.
I stortingsmeldingen er det foreslått at det bør være en
åpning for å etablere ett eller flere PE­fond. Jeg merker
meg at komiteen ikke ønsker å bruke bevilgningen på
2,45 milliarder kr til å etablere slike fond, men at komi­
teen ber departementet komme tilbake til Stortinget med
et forslag til retningslinjer og utvidede rammer for et
eventuelt PE­fond.
Videre har jeg merket meg at flertallet i næringskomi­
teen i sin innstilling til SND­meldingen mener at departe­
mentet også bør se nærmere på organiseringen av de stat­
lige egenkapitalvirkemidlene. Jeg er enig med komiteen i
at det er behov for å se på de ulike virkemidlene, slik at
vi kan se dem i sammenheng, og vi vil gjøre dette paral­
lelt med etableringen av investeringsselskapet.
Nå er det viktig at alle involverte parter bestreber seg
på, innenfor de rammer som er avtegnet her i dag, å utvikle
selskapet til et verktøy for å møte de kommende verdi­
skapingsutfordringer, strukturendringer og den interna­
sjonale konkurransen som norsk økonomi står overfor.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg vet nesten ikke hva jeg
skal si om innlegget til statsråden. Jeg føler vel i stor
grad at næringsministeren prøvde å balansere noe midt
mellom stortingsmeldingen og innstillingen, og det lover
for så vidt bra.
Statsråden er selvfølgelig klar over at det er et flertall
for hennes prinsipale ønsker som er nedfelt i meldingen,
og som det er redegjort rimelig greit for, ikke minst hva
gjelder fleksibilitet på alle mulig måter og at kommersi­
elle forhold må ligger til grunn også for dette selskapet,
tilsvarende de private fond, som statsråden sa. Jeg har et
inntrykk av at dette ikke er noe som to av dem som er
med i forliket med Arbeiderpartiet, har tenkt seg. Og
Morten Lunds innlegg bar jo for så vidt bud om det, der
han nevnte Storebrand, Norske Skog og andre ting som
man burde se på.
Når en først etablerer dette fondet, tror jeg det er vik­
tig at en legger til grunn det statsråden sa, nemlig at næ­
rings­ og distriktspolitiske målsettinger må vike for kom­
mersielle vilkår for at en i det hele tatt skal få inn kapital.
Statsråden har i stortingsmeldingen redegjort for ar­
beidet med selve meldingen. Der står det at det «har vært
spesielt viktig for departementet å få en markedstest av
ulike modeller». Så vidt jeg kan forstå, og det følger lo­
gisk av det som står der, gav den modellen som er valgt,
best respons i markedet for å få inn kapital, som jo er en
forutsetning for at det i det hele tatt skal bli noe av dette.
Jeg antar at statsråden er kjent med det brevet som er
kommet til Presidentskapet i dag, hvor NVK sterkt adva­
rer mot den modellen som er valgt, nettopp fordi den vil
kunne føre til at man ikke får inn privat kapital. Deler
statsråden NVKs bekymring for hele fondets framtid?
Statsråd Grete Knudsen: Det som er helt klart, er at
styret og den daglige ledelsen må være profesjonelle, og
det må være kommersielt slik at man makter å få med seg
de private aktørene, for de skal faktisk utgjøre flertallet.
Det er 2,6 milliarder kr som skal løftes inn.
Samtidig er det viktig, og det håper jeg at saksordføre­
ren klargjør på samme måte som Kjell Opseth klargjorde
det, at her skal det ikke være noen rolleblanding. Man
kan ikke bruke SIVAs og SNDs kompetanse i selve in­
vesteringsselskapets styrende organer og daglige ledelse,
nettopp fordi man ikke må komme i den situasjonen at de
som skal bruke sine egne penger, lurer på om det er for­
skjellige roller inne i dette. Det har vi brukt veldig mye
tid på å unngå i Regjeringens modell.
Vi har hatt tett kontakt med de ulike investormiljøene,
og jeg forstår at de, når de har møtt i komiteen, har opp­
fattet at komiteens flertall faktisk går for en slik profesjo­
nell og kommersiell holdning. Det at det er skapt en usik­
kerhet når man har lest deler av innstillingen, håper jeg
kan bli avklart i løpet av debatten.
Øystein Hedstrøm (Frp): Fra næringslivets side har
det hele tiden vært stor skepsis til dette investeringssel­
skapet. Både NHO og Norsk Bedriftsforbund har vært
imot, men etter en god dialog, bl.a. med ventureselskape­
ne, har man akseptert den opprinnelige modellen som
Regjeringen har lagt fram. Det er klart det kan være visse
misforståelser inne i bildet, men en rekke personer som
representerer venturemiljøene i Norge, har nå uttalt seg
veldig negativt. De tror at den nye modellen som stor­
tingsflertallet står for, vil bety at det vil være meget vans­
kelig å få privat kapital inn. Jeg ønsker derfor gjerne at
statsråden utdyper mulighetene for privat kapital. Er
sjansene for det nå sterkt redusert?
En annen ting er dette med ventureselskaper og
momsreformen, at forvaltning av ventureselskaper skal
omfattes av momsreformen. Da har en del av disse miljø­
ene vært ute og sagt at de kanskje vil flytte utenlands, i
hvert fall være mindre investeringsvillige her i Norge, og
dette kan bidra til å svekke modellen for det nye investe­
ringsselskapets rolle og muligheten for å få inn privat ka­
pital. Jeg vil gjerne også ha noen synspunkter på det.
Statsråd Grete Knudsen: Det er riktig at det har
vært skepsis i enkelte grupperinger av næringslivet, ikke
minst i NHO. Men hos svært mange av deres medlems­
bedrifter har det ikke vært noen skepsis, det har vært en
konstruktiv holdning.
Jeg ser i den sammenheng med positiv interesse på
den boken av Victor D. Norman som kom ut i går, om at
man så at det var langt frem for en eventuell diskusjon og
debatt om fondering av f.eks. våre pensjonsordninger,
som enkelte har slått til lyd for. I mellomtiden bør man
også da tenke på å bruke statens finansielle styrke kon­
struktivt hjemme for å forbedre våre egne bedrifters mu­
ligheter, spesielt innenfor nye områder. Så her har det
vært mange runder, men jeg tror at alle sammen har vært
i prosesser og nå er innstilt på det investeringsselskapet
som kommer.
Så er spørsmålet om holdningene og mulighetene for
investeringsselskapet er redusert etter den modell som nå

8. juni -- Organisering av investeringsselskap 2001
3512
er lagt frem fra Stortingets flertall. Nei, det mener jeg
ikke at den er. Men på noen områder er innstillingen
uklar, bl.a. nevnes det i en skisse at selve selskapet skal
være et innovasjonsselskap. Det er blitt veldig uklart
oppfattet, og også dette at SNDs og SIVAS kompetanse
skal brukes i selve selskapet, når det egentlig dreier seg
om å få inn privat kapital.
Jon Lilletun (KrF): Det kan vere greitt for resten av
debatten at ein klargjer noko. Alt no har eg eit spørsmål.
Om ein går gjennom referatet, trur eg nok at statsrå­
den vil finne at eg hadde dei same presiseringane i for­
hold til selskapet som representanten Opseth hadde. Men
det kan eg nokså enkelt kvittere ut med å seie at eg gjev
mi tilslutning til den analysen og den tolkinga av innstil­
linga som statsråden sjølv gav. Den er heilt i samsvar
med saksordførarens meining då innstillinga vart ført i
pennen.
Det som likevel ligg av føringar, er sjølvsagt det som
har lege heilt frå starten. Det skal rettast mot det nyska­
pande og det forskingsbaserte, og hovudområda skal vere
slik som det er skissert. Eg vil be om at statsråden stad­
fester at ho er samd i den forståinga. I det ligg det jo flek­
sibilitet i lange banar, og eg vil seie det slik at når ein ser
kva som er sagt i avisene må nokon ha fått god hjelp til å
lese meir enn det som står i innstillinga.
Så til det konkrete spørsmålet, og det gjeld moms på
ventureselskap. Det som svært mange seier, er at dei er
positive til selskapet -- statsråden har rett i at det har vore
stor oppslutning om selskapet -- men dei er urolege for at
dersom momsen kjem, vil ikkje det hjelpe, for da vil det­
te miljøet stoppe opp likevel. Er statsråden innstilt på å
finne gode løysingar som gjer oss internasjonalt konkur­
ransedyktige, at det ikkje skal leggjast moms på desse te­
nestene?
Statsråd Grete Knudsen: Jeg er glad for den ytterli­
gere presiseringen som kom fra representanten Lilletun.
Jeg tror at dette danner et godt grunnlag for å få til et bra
selskap, når det ikke blir noen rolleblanding, og man skal
bygge dette på et kommersielt og profesjonelt grunnlag.
Det er klart at selskapet skal ha med seg det som flertallet
i Stortinget tidligere også har gått inn for, de bestemte
områdene og de nye områdene som kanskje ikke så man­
ge private alene ville gått inn på over lengre tid. Her an­
tyder vi f.eks. fra fem til ti år, at en skal stå over tid for å
få dette til å vokse. Det er den forretningsideen som sel­
skapet ble gitt, og det er jeg glad for at det er enighet om.
Når det gjelder dette med moms, har vi i Nærings­
departementet på et tidligere tidspunkt tatt også dette opp
med Finansdepartementet. Man holder nå på med å se på
avgrensningene, slik at vi kan regne med at vi skal kunne
få akkurat de samme ordningene for våre selskaper som
man har internasjonalt, for ellers er det ikke mulig for oss
å konkurrere.
Ansgar Gabrielsen (H): Til det siste statsråden sa
når det gjaldt å prøve å avklare hva som ligger i momsre­
formen, er det vel egentlig ikke annet å gjøre enn å ønske
henne lykke til! Det er jo mange oppslag i avisene og nye
interessante ting, og nå har det sågar rammet Stortingets
bespisning, så her blir det vel nye runder.
Men jeg registrerte også Lilletuns utsagn, at han delte
statsrådens analyse. Det opplever jo jeg som å være et
skritt i riktig retning, at statsrådens syn deles i hvert fall
av to av partiene. Nå skal jeg selvfølgelig ikke stille
spørsmål til Morten Lund og Senterpartiet, men det skul­
le ha vært moro å høre Morten Lund si det samme.
Næringsministeren sa at habilitetsproblemene er
åpenbare -- altså at habilitetsproblemene er åpenbare med
den valgte modellen. Jeg kunne tenke meg å spørre stats­
råden: Hvilke habilitetsproblemer fremstår for henne
som de mest åpenbare i den modellen som er valgt?
Statsråd Grete Knudsen: Først til den første kom­
mentaren når det gjelder moms og også når det gjelder
dette med avgrensning av unntak for finansielle tjenester:
Det som vi gjennomgår nå, gjennomgår vi jo for å sikre
at det som er f.eks. verdipapirfond, og det som er investe­
ringsselskap, behandles likt. Det vil jo være vanskelig el­
lers.
Så til dette med habilitet: Det som jeg tok opp i inn­
legget mitt der, og som jeg konkretiserte etterpå, er to
forhold. Det ene er når en la inn en setning om å bruke
SIVAs og SNDs kompetanse i selve selskapet, for de har
andre målsettinger enn det som dette selskapet skal for­
holde seg til. På profesjonelt og forretningsmessig grunn­
lag skal selskapet sørge for å få inn privat kapital, og så
skal det gå ut til de forskjellige forretningsområdene som
ligger inne som premiss. Det har både saksordføreren og
representanten Kjell Opseth nå avklart, at den kompetan­
sen som SND og SIVA har, vil man kunne bruke når
man konkretiserer dette nærmere i de enkelte fondene, på
lik linje med den kompetansen som man ellers vil kunne
bruke i regionene for øvrig.
Det andre forholdet gjelder den skissen som står i inn­
stillingen. Der kalles selve selskapet for et innovasjons­
selskap, men også saksordføreren har klarlagt at denne
innovasjonen kommer i senere prosesser, og at SIVA og
SND også der stiller på linje med andre profesjonelle
miljøer.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg vil understreke overfor
statsråden at momsspørsmålet er utrolig viktig. Det er
kun ett signal som kommer fra venturemiljøene om dette:
Hvis man får moms på dette området -- forvaltning av in­
vesteringsselskaper -- vil det bety mye lavere virksomhet
i Norge og utflytting. Og vi vet alle, spesielt i Norge,
hvor store problemer det er med å få frem risikovillig ka­
pital, og knapt noen kan være tjent med at vi tar den sjan­
sen. Erfaringene fra Sverige er jo helt klare, det er histo­
rikk: Etter at man innførte moms på et høyere nivå her,
flyttet en god del av disse ventureselskapene ut av landet.
Det er de faktiske forhold. Det er derfor jeg må få avklart
dette noe nærmere med statsråden. Når hun sier at man
skal se hvordan det er i sammenlignbare land, f.eks. i
Sverige, hvor man flyttet ut mange av disse miljøene,
skal vi da harmonisere forholdene med Sverige og få den

8. juni -- Organisering av investeringsselskap
2001 3513
samme negative utflyttingen som man fikk der, eller
hvordan er dette å forstå?
Statsråd Grete Knudsen: Det jeg nå i flere omgan­
ger har presisert, er at Finansdepartementet går gjennom
avgrensningene når det gjelder unntak for finansielle tje­
nester. I den sammenheng er utgangspunktet det samme
som for verdipapirfond og investeringsselskap -- det må
behandles likt.
Jeg forutsetter at Finansdepartementet kommer tilba­
ke til dette, for vi kan ikke stille oss i den situasjon at en­
kelte av våre selskaper kommer dårligere ut enn andre --
også sett i forhold til de internasjonale miljøene vi fak­
tisk forholder oss til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Rita Tveiten (A): Dette er dagen då flagget skulle
gått til topps -- det håpar eg det har gjort heime hos meg.
Eg har i alle fall gjeve beskjed om det.
Det er ei positiv melding til norsk næringsliv at me
har fått på plass staten sin del av kapitalbasen i eit statleg
investeringsselskap med ein kapitalbase på
5 milliardar kr. Meininga er at staten sin del skal vera
med på å styrkja det norske kapitalmiljøet. Noreg er eit
samfunn med ein høg allmenn kompetanse. Potensialet
vårt ligg i evna til å utvikla nye, gode idear og å kommer­
sialisera desse.
Ved fleire høve har me opplevd at gode norske verk­
semder har vorte kjøpte opp av utanlandske aktørar og
flagga ut. Det er tydeleg at det trengst ei styrking av dei
norske kapitalbasane for å motverka denne utviklinga.
Kva kan vera meir rett enn at staten stiller til rådvelde litt
av formuen sin og inngår eit samarbeid med private inves­
torar? Og dette med eit signal som er av ein slik karakter at
desse kan kjenna seg trygge på at staten meiner alvor når
det i proposisjonen og innstillinga vert streka under at
investeringsselskapet skal opptre som ein profesjonell ei­
gar, med klare krav til avkasting på dei statlege innskota
og krav om at formåla med dei ulike fonda vert etterlevde.
Slik innstillinga no ligg føre, er det SIVA og SND
som skal vera eigarar av investeringsselskapet, og Næ­
rings­ og handelsdepartementet skal ha det konstitusjo­
nelle ansvaret andsynes Stortinget.
Det er ufråvikeleg at investeringsselskapet sitt styre
skal vera profesjonelt og uavhengig av eigarane. I fleire
møte med investormiljø har det vorte peika på suksess­
faktorar som må vera på plass, m.a. at når styret er opp­
nemnt, må det stå fritt til å gjera vurderingar og dispo­
sisjonar. Vidare vil det vera avgjerande at det vert rekrut­
tert dyktige folk, at det må vera ein viss storleik både på
selskapet og dei ulike fonda for å kunna ha eit engasje­
ment med høve til å spreia risiko, at det er rom for å gå
inn i fleire selskap, og at det vert rom for ein fornuftig
forvaltingsstab innafor ei fornuftig kostnadsramme når
det gjeld administrasjon.
Det er knytt stor interesse til etablering av fleire fond
som skal ha eit nasjonalt virkeområde og vera forankra i
regionale fagmiljø av brei karakter. Den industrielle og
kommersielle kompetansen i styra for desse fonda skal
først og fremst takast vare på av dei private eigarane. Det
er viktig. Det er også ein klar føresetnad at desse har
fleirtal i styra. Investeringsselskapet sitt bidrag i styre­
arbeidet i dei einskilde fonda vil då hovudsakleg dreia
seg om nettverk inn mot forskings­ og utviklingmiljøet.
Fleirtalet i komiteen ynskjer eit mest mogleg uavhen­
gig investeringsselskap, og dette knytt saman med inves­
tormiljøa sitt krav om ein slik uavhengigheit og ein slik
profesjonalitet borgar for at det må vera dei tyngste og
mest profesjonelle forvaltarmiljøa i landet som får ei slik
oppgåve. Det er ikkje fleirtalet sin intensjon at dette sel­
skapet skal etablerast i eit fysisk hopehav korkje med
SND eller SIVA, tvert om. Det er eit uttalt mål at inves­
teringsselskapet skal styrkja dei norske eigar­ og kompe­
tansemiljøa, ikkje berre ved at det tilfører næringslivet
kapital, men ved at det tilfører næringslivet kompetanse
og nettverk som fremjar langsiktig tenking.
Det er grunn til å gle seg over at ein i innstillinga ber
Næringsdepartementet koma tilbake til Stortinget med
eit framlegg om retningslinjer og utvida ramme for eit
eventuelt «private equity»­fond som hovudsakleg skal
gjera majoritetsinvesteringar i meir modne verksemder
med eit utviklingspotensial. Eg reknar med at det vil ha
rammer som står i forhold til dei utviklingsbehova store
norske verksemder syner alt i dag. Eg håpar ei slik sak
kan koma til Stortinget snart.
Eg vil streka under at organiseringa av investerings­
selskapet må skje på ein måte som med all tydelegheit vi­
ser private investorar at her er marsjordren at det nye
statlege investeringsselskapet skal opptre som ein profe­
sjonell eigar som på kommersielt grunnlag skal spela ei
sentral rolle i utviklinga av dei mest aktuelle områda for
etablering av investeringsfond. Eg føreset at Nærings­
departementet utarbeider retningslinjer og vedtekter
for selskapet som med all tydelegheit får dette fram.
Eg ser òg positivt på dei avklaringane som har kome i
løpet av denne debatten om korleis innstillinga er å
forstå.
Til slutt: Når det gjeld debatten om kven som sikrar
fleirtalet i innstillinga, vil eg seia at samarbeidet med
Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet nok har ein betre
slitestyrke også for ei vidare utvikling av det statlege in­
vesteringsselskapet og kapitalbasen på staten si hand.
Kjell Opseth gjorde greie for historikken knytt til å få dei
statlege pengane på plass til dette formålet. Høgre kom
substansielt på bana -- ikkje fem på tolv, men fem over.
Lause utsegner om støtte til noko me visste Høgre var
mot, var ikkje mykje å støtta seg på. Eg vil ikkje i same
grad la dette henga ved Framstegspartiet si haldning.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Jon Lilletun (KrF): Det som står igjen, er at vi no får
etablert eit fond som skal hjelpe til med å skaffe kapital

8. juni -- Forslag fra repr. Dørum, Sponheim og Kvassheim
om politikk for kryptering i Norge mv.
2001
3514
til viktig, nyskapande næringsliv. Komiteen har vore i
høyring etter høyring og besøk etter besøk, til og med i
Oslo kommune, der dei seier at det er mangel på kapital
til den type verksemder som vi her snakkar om. Mest alle
høyringsinstansane har sagt det same. Det er mangel på
kapital. I veldig stor grad har òg høyringsinstansane støt­
ta opp om at det vert etablert eit selskap.
Ein kan gjerne seie -- det står Kristeleg Folkeparti for
òg -- at det statlege eigarskapet ikkje skal aukast totalt
sett og ikkje skal utviklast i klassisk tyding. Men fleire
og fleire tek til orde for og fleire og fleire ser at det er eit
paradoks at vi med den kapitalrikdomen vi har, lar vere å
støtte eige næringsliv; vi investerer i staden ute. Difor er
det viktig at vi no får så brei samfunnsmessig oppslut­
ning om at dette er fornuftig. Men det er ein ny måte å
tenkje og å bruke staten sine pengar på. Mens ein før eta­
blerte statlege bedrifter, bruker ein no denne kapitalen
som minoritetskapital for å kunne gjere den private kapi­
talen tilstrekkeleg. Og når det er eit privat fleirtal, vil det
alltid vere det kommersielle som ligg til grunn.
Og så er det det siste som vi går for, der det òg kan
vere mogne bedrifter der staten kjøper seg inn i ein fleir­
talssituasjon. Det er snakk om bedrifter som er viktige
innafor våre strategiske satsingsområde. Eg trur at om
ein tek ei meiningsmåling og snakkar med norske bedrif­
ter, vil det vere eit klart fleirtal som seier at det er vesent­
leg at eit hovudkontor, avdeling for strategi og avdeling
for forsking, ligg i Noreg. Difor må det kunne gå an å ha
to tankar i hovudet på ein gong -- både at vi skal vere
kommersielle og i stand til å konkurrere internasjonalt på
den måten, og at vi skal bruke den kapitalen vi har for å
sikre eit best mogleg norsk næringsliv.
Inger Stolt­Nielsen (TF): I Kystpartiet er vi enig i at
det er et paradoks at vi som er en så kapitalsterk nasjon,
allikevel ikke klarer å skaffe lånekapital, investeringska­
pital, til vårt bedriftsliv.
Et av hovedproblemene er jo at vi fører en skattepoli­
tikk i dette landet som styrer den private kapital ut. Vi
har store private kapitaleiere i Norge som foretrekker å
investere sin kapital i utlandet, fordi de får for liten av­
kastning her. Jeg synes egentlig det er et større paradoks
at vi bevisst styrer den kapitalen som skulle være tilgjen­
gelig, ut gjennom skatter og avgifter, enn at vi har pro­
blemer med å finne lånekapital.
Jeg synes også at det er et stort problem at staten bru­
ker sine økonomiske muskler til å gå inn og kjøpe opp
privat næringsliv som kunne leve godt i det private in­
vesteringsmarkedet, dersom det var ført en forretnings­
politikk som hadde som mål å sikre et langsiktig privat
eierskap. Det som skjer ved Arbeiderpartiets måte å
straffe det private eierskap på, er at en kveler de bedrifter
som har vært basert på privat eierskap, og at en bruker
statens økonomiske muskler til å gå inn og kjøpe opp til
langt over den verdi den skulle ha hatt, for å sikre en stat­
lig styring med utviklingsbedrifter. Vi kan bare vise til
hvordan staten tilførte Norske Skog en uforsvarlig stor
statlig kapitalmengde for at denne bedriften skulle være
sterkere i konkurransemarkedet enn de private aktørene
innenfor en verdiskapende næringskjede som havbruk.
Dette er et mye større problem -- måten staten som kapi­
taleier opptrer på i forhold til den private kapital.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg hadde for så vidt ikke
tenkt å ta ordet, men det var representanten Tveitens inn­
legg som fikk meg til det.
Jeg synes Kystpartiets representant har sunne instink­
ter på dette området. Lilletun refererte fra høringene hvor
nesten alle sa at det er mangel på kapital, og nesten alle
sa at de støtter opp om etablering av fondet. Det er det
forståelig at de gjør, hensett til situasjonen.
Men det var som sagt representanten Tveiten som fikk
meg til å ta ordet. Jeg synes Opseth hadde en redelig til­
nærming til dette i sin innledning, der han viste til hva
Høyre på et tidlig tidspunkt hadde meddelt om hva det
var mulig å få flertall for i Stortinget, noe jeg antar at re­
presentanten Tveiten er blitt orientert om. Som Opseth sa,
valgte han og Arbeiderpartiet å la Senterpartiet og Kriste­
lig Folkeparti få innflytelse på det endelige resultatet -- det
må vi jo respektere -- som en takk for at de skiftet stand­
punkt fra den gang det kom et tilsvarende forslag fra re­
gjeringen Jagland. At de skulle ha noe igjen for det, er jo
redelig. Men det er også viktig at det for ettertiden er al­
minnelig kjent at det ikke var fem over tolv Arbeiderpar­
tiet fikk greie på det; det var en uke før komiteen avgav
sin innstilling, at Arbeiderpartiet ble orientert om mulig­
heten til å få vedtatt bokstav for bokstav, i den grad man
var interessert. Men jeg respekterer det Opseth sa, nemlig
å la Senterpartiet og Kristelig Folkeparti få innflytelse,
gitt det forhold at de var med på å sikre flertall for det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3526)
S a k n r . 3
Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av beslutning i EØS­komiteen nr. 6/2001 av
25. januar 2001 om endring av EØS­avtalens vedlegg XV
(Innlemmelse av kommisjonsdirektiv 2000/52/EF om end­
ring av innsynsdirektivet) (Innst. S. nr. 291 (2000­2001),
jf. St.prp. nr. 73 (2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3527)
S a k n r . 4
Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Odd Einar Dørum, Lars Sponheim
og Gunnar Kvassheim om at Stortinget skal få seg fore­
lagt som egen sak en overordnet politikk for bruk av kryp­
tering i Norge, inkludert en prinsipiell drøfting av avvei­
ninger, blant annet om personvern, som er knyttet til inter­
nettutviklingen og sammensmeltingen mellom Internett
og mobiltelefoni (Innst. S. nr. 268 (2000­2001), jf. Doku­
ment nr. 8:105 (2000­2001))

8. juni -- Fyrstasjonene -- posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur
2001 3515
Odd Einar Dørum (V): Overskriften var lang, brevet
fra departementet var kort, og jeg skal heller ikke holde
på lenger enn nødvendig.
Av brevet fra departementet fremgår det at man nå er i
ferd med å avslutte arbeidet med en samlet krypterings­
politikk, og at Stortinget vil bli orientert om dette. Jeg vil
be om at statsråden bekrefter at orienteringen blir i en
slik form at Stortinget da får en sjanse til å gå inn i de
prinsipielle avveininger som knytter seg til kryptering, i
forhold til elektronisk handel, personvern og legitime
politiinteresser, for å sikre disse interessene når man skal
inn på nettet. Jeg ber bare om en slik bekreftelse, for da
trenger ikke jeg å holde noe lengre innlegg her.
Statsråd Grete Knudsen: Jeg kan bare bekrefte det
som representanten Dørum her tar opp. Som naturlig er
når man skal ha økt bruk av kryptering, vil det også være
noen grensedragninger man må gjøre, spesielt vis­à­vis
politimyndighetene og hele justissektoren. Dette arbeider
vi med, og vi regner med at dette skal være klarlagt i lø­
pet av juni måned.
Odd Einar Dørum (V): Statsråden var forbilledlig
presis når det gjaldt hva arbeidet består i. Jeg bad bare
om å få en bekreftelse på at når dette arbeidet er gjort,
legges det fram for Stortinget på en slik måte at Stortin­
get da får anledning til å gjøre sin vurdering av avveinin­
gene.
Statsråd Grete Knudsen: Det var en glipp. Selvsagt
skal Stortinget også her bli orientert og ha anledning til å
komme med sitt i en meget viktig sak.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 3527)
S a k n r . 5
Innstilling fra samferdselskomiteen om fyrstasjonene
-- posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfra­
struktur (Innst. S. nr. 288 (2000­2001), jf. St.meld. nr. 28
(2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti og
Høyre 10 minutter hver, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folke­
valgte 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får
en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Jan Sahl (KrF) (ordfører for saken): Det er bred
enighet i dette hus om å øke innsatsen for sikkerhet på
sjøen. I innstillingen til Nasjonal transportplan varslet
alle partier at de ønsket økte bevilgninger til havner og
farleder. Det har derfor vært knyttet stor forventning til
St. meld. nr. 28 om fyrstasjonene, som vi behandler i
dag. Det har vært et påtrykk både innenfor og utenfor
dette huset for å få fram fyrmeldingen, og interessen fra
brukerne har ikke avtatt etter at meldingen ble lagt fram.
Fyrene har fortsatt en svært viktig funksjon for trygg
navigering langs kysten. Bemanningen av fyrene har
vært et stridsspørsmål tidligere og er det fortsatt.
I komiteens innstilling er det i hovedsak tre tema som
er berørt: Det gjelder avbemanning av fyrstasjoner, even­
tuelt videreføring av Loran C og oppretting av fyrmuse­
um.
En samlet komite er enig i at den teknologiske utvik­
lingen har redusert behovet for bemanning av fyrstasjo­
nene. Av totalt 107 fyrstasjoner er kun 31 bemannet.
Kristelig Folkeparti har ikke tenkt å foreslå at noen av de
fyrstasjonene som allerede er avbemannet, skal beman­
nes på ny. Det var en viktig problemstilling ved forrige
behandling av tilsvarende sak. Vi står heller ikke låst fast
på dagens antall. 31 bemannede fyrstasjoner er ikke noe
hellig tall. Men vi tar på alvor det Regjeringen selv skri­
ver, nemlig at den fysiske tilstedeværelsen gir en trygg­
hetseffekt, og at noen av fyrstasjonene utfører andre vik­
tige oppgaver for ferdselen langs kysten.
Tryggheten er knyttet til øynene som ser, og den mu­
ligheten de som trafikkerer langs kysten, har til å kontak­
te fyrene før en legger ut i dårlig vær.
Alle bemannede fyrstasjoner er i dag automatisert hva
driften angår, men fyrbetjeningen utfører i dag tilleggs­
oppgaver som ikke lar seg automatisere. Fyrvokterne står
ofte for vedlikehold av merker i leia i området rundt. Det
er en oppgave som må gjøres uansett, selve fyrstasjonene
må vedlikeholdes uansett. Andre oppgaver er ikke direk­
te knyttet til Kystverkets behov, men værobservasjoner
f.eks. har absolutt med trygghet for kystfarten å gjøre.
Rett nok kan mye måles med automatisk utstyr. Noe
krever imidlertid manuell observasjon. Dette dreier seg
bl.a. om tåke, særlig observering av tåke på avstand, og
det dreier seg videre om høyde på skydekket osv. Derfor
ønsker vi i Kristelig Folkeparti en avklaring av hvordan
oppgavene i forhold til værobservasjoner kan ivaretas før
det blir aktuelt med avbemanning. Fra vår side er det en
forutsetning at tjenester som utføres for andre, også
finansieres av andre. Dersom værobservasjoner blir en
viktig oppgave for fyrvokterne, må oppdragsgiverne bi­
dra med å dekke utgiftene.
Det er lagt opp til at 50 av 116 ansatte i dag vil få ar­
beid med vedlikehold innenfor Kystverket. Det er også
beregnet en investering i størrelsesorden 75--80 mill. kr
i utstyr for å kunne avbemanne de siste 31 fyrene. I for­
hold til investeringene er ikke innsparingen spesielt stor.
Her bør etter Kristelig Folkepartis mening også trygg­
hetsfaktoren veie med, av og til må kroner og øre vike for
andre faktorer. Med de mulighetene som finnes for å ut­
nytte fyrene som baser for vedlikehold og de andre opp­
gaver som bemanningen utfører, mener vi fra Kristelig
Folkepartis side at det ikke er grunnlag for å konkludere
med at alle fyr skal avbemannes. Vi ønsker en individuell

8. juni -- Fyrstasjonene -- posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur 2001
3516
vurdering av hvert enkelt fyr før avbemanning, og vi ber
om at brukerne, som også er med og betaler for trygghet
gjennom kystgebyret, blir tatt med på råd før avbeman­
ning skjer.
Meldingen har et kapittel med en generell drøfting av
sikkerheten til sjøs. Her omtales det landbaserte naviga­
sjonssystemet Loran C i vendinger som komiteen er inn­
forstått med. Vi hadde allerede i budsjettet for innevæ­
rende år fått vite at Fiskeridepartementet ville foreta en
nærmere vurdering av Loran C­systemet i forhold til
framtidig engasjement med elektroniske navigasjonshjelpe­
midler, og at det var bestilt utredninger som grunnlags­
materiale for stillingtagen.
Norge er i føringen når det gjelder Loran C, og norske
standpunkt vil være avgjørende for andre nasjoners inter­
esse for å utvikle Loran C. Det er derfor oppsiktsvekken­
de at Regjeringen uten videre drøfting med samferdsels­
komiteen konkluderer i et kort avsnitt i St.prp. nr. 84. Og
dette er ikke en drøfting fra Regjeringens side, det er en
informasjon om at Regjeringen har trukket en konklusjon
-- Loran C skal nedlegges etter periodens utløp i 2005,
dersom det ikke skjer noe i den teknologiske utvikling
som aktualiserer videreføring. Det er ikke mindre opp­
siktsvekkende at Arbeiderpartiets fraksjon i samferdsels­
komiteen sier seg fornøyd med Regjeringens beslutning i
St.prp. nr. 84, som overhodet ikke inneholder vurderin­
ger, noe komiteen har bedt om å få seg forelagt. Et fler­
tall i komiteen, alle unntatt Arbeiderpartiet, mener konse­
kvensene i altfor liten grad er drøftet i St.prp. nr. 84. Den
korte omtalen gir et altfor lite beslutningsgrunnlag. Der­
for ber et flertall om at Regjeringen foretar en grundigere
vurdering og legger den fram for Stortinget i statsbud­
sjettet for 2002. I Kristelig Folkeparti er vi svært lite for­
nøyd med at Regjeringen allerede har varslet utfasing av
Loran C i NELS­komiteen, fordi det vil påvirke de andre
lands stillingtagen og minske muligheten for utvikling av
utstyr til det nye Loran C­systemet.
Fra Kristelig Folkepartis side mener vi tidspunktet for
å konkludere er senere, ikke nå. Regjeringen har rett i at
annen teknologi kan føre til at Loran C en gang i fram­
tiden vil bli lagt ned. Fra Kristelig Folkepartis side vil vi
vurdere dette når avtaleperioden nærmer seg slutten.
Hvorvidt det da finnes teknologi som gjør Loran C­syste­
met mer populært, eller om den teknologiske utviklingen
har gått i en annen retning, kan vi ikke si noe om nå.
En nesten samlet komite er enig i prioriteringen med
hensyn til når fyrstasjoner skal avhendes. Offentlige in­
stitusjoner, kommuner og foreninger med allmennyttige
formål skal prioriteres først.
I Kristelig Folkeparti er vi opptatt av den store betyd­
ning frivillige lag, foreninger og organisasjoner spiller i
det norske samfunn. Vi ønsker derfor at denne type orga­
nisasjoner må tilgodeses. Jeg er glad for at det også er
flertall for en presisering utover det Regjeringen har om­
talt i meldingen. Her er alle -- unntatt Fremskrittspartiet --
enige om at det må vurderes å avhende fyrstasjoner til of­
fentlige institusjoner eller frivillige lag og foreninger
med allmennyttige formål under takst, framfor å selge til
private til markedspris. I noen tilfeller kan dette være en
nødvendig forutsetning for at de grupper vi har prioritert,
i det hele tatt skal ha mulighet til å overta en fyrstasjon.
Det pågår et arbeid for å etablere en nasjonal museums­
organisasjon for norske fyr. Det er viktig at dette snart
finner sin løsning. Det er et sektoransvar å ta vare på vik­
tige kulturminner, og fyrstasjonene er absolutt viktige i
så måte. Fyrstasjonene har ofte en spesiell beliggenhet og
ruvende konstruksjoner som gjør dem til betydningsfulle
kulturminner. 85 fyrstasjoner og 5 tåkeklokker foreslås
derfor fredet. Fyrstasjonene har videre røtter i norsk kyst­
kultur, og en samlet komite har derfor pekt på at det er et
ansvar for de enkelte statlige etater å dokumentere sin
egen kulturhistorie, både i form av bevaring av kultur­
minner og drift av museer. Komiteen viser til at det fore­
ligger et forslag fra en arbeidsgruppe til etablering av et
etatsmuseum etter en nettverksmodell. I Kristelig Folke­
parti er vi glad for at det nå kan bli fortgang i denne nett­
verksmodellen, hvor Lindesnes, Tungenes, Dalsfjord og
Lofoten skal få fyrmuseum. Det kan bli rimeligere enn
etablering av en stor enhet, og er for øvrig i tråd med in­
tensjonene i St.meld. nr. 22 for 1999­2000 og Innst. S.
nr. 46 for 2000­2001 fra familie­, kultur­ og administra­
sjonskomiteen.
En samlet komite forutsetter at Regjeringen legger
fram en orientering om framdriften når det gjelder fyr­
museum i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.
Sigrun Eng (A): Stortinget blir i dag invitert til å fat­
te vedtak om å avslutte ein tidsepoke i vår kysthistorie.
Automatisering av lykter og fyr som slår seg på ved be­
hov, kameraovervaking, satellittnavigasjon, radarover­
vaking med mottak både på båtane og på land har inn­
henta oss. Vi sit berre att med nostalgien. Den skal vi ta
vare på ved å legge til rette for at alle i størst mogleg grad
skal ha tilgang til fyra og områda rundt. Ettertida skal få
sjå historia om kystfolket sin kvardag og kamp for det
daglege brød. Den er det viktig å ta vare på, den fortel
oss om uredde menn som tok vår langstrakte, vêrharde
kyst i bruk både til fiske og fangst og som ferdselsveg.
Fyra hadde så absolutt sin misjon, det var lysa der
som viste sjøfarande ein sjøveg full av holmar og skjer
og kor det var tryggast å fare. Fyra vart bygde i ei tid da
auga observerte alt. Slik er det ikkje i dag. Vi har tilgang
til utstyr som gjer desse arbeidsplassane overflødige, og
arbeidsfolka kan nyttiggjerast i arbeidslaga i rederifunk­
sjonen i Kystverket. Men eg finn grunn til å understreke
at i Kystverket skal det brukast andre metodar ved avbe­
manning av fyra enn det NSB har brukt ved tilsvarande
avbemanningar på stasjonane sine.
Kvart fyr skal vurderast for alle samfunnsoppgåver
dei har, t.d. vêrvarsling som blir utført. Og ikkje minst:
Ny teknologi skal vere på plass før folka reiser til lands
for siste gong. Eg tør minne om at fyra alt i dag er auto­
matiserte -- vi må ikkje la nostalgien styre utviklinga.
Vi har i dag 31 fyr som er bemanna. Arbeidstakarane
og organisasjonane er innstilte på å samarbeide om prak­
tiske løysingar. I tillegg er det eit nokså høgt aldersgjen­
nomsnitt på fyrbeteninga, og mens vi tilrettelegg for ei
ny tid og tida går, vil folk som skal halde fram, få nye og

8. juni -- Fyrstasjonene -- posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur
2001 3517
truleg meir meiningsfylte oppgåver enn dei har i dag. Ein
reknar med at det dreier seg om om lag 50 personar. For
er det noko vår langstrakte kyst skrik etter, er det meir
merking og betre ettersyn og vedlikehald enn vi så langt
har klart å ha. Arbeidarpartiet har sett auka sikkerheit og
framkomelegheit i høgsetet, ikkje berre i ord, men i
handling.
Omorganiseringa av Kystverket og flyttinga av Kyst­
direktoratet til Ålesund var, som eg sa i mitt innlegg den
gongen, grunnmuren til at samfunnet skulle få auka sik­
kerheit til sjøs og ei betre ressursutnytting. Oversikta
over mannskap, båtparken inn i rederifunksjonen, og ikkje
minst effektiv drift, ville sikre slike resultat. I tillegg er
det lagt inn auka midlar i Nasjonal transportplan til fyr­
og merketenesta. Det er verkeleg sett inn tiltak som på
svært kort sikt vil gi resultat. Og det trengst. Vi manglar
godt kartverk, betre ettersyn og vedlikehald, og hurtig­
båtleiene krev atter andre merkingar enn vi så langt har
hatt. Eg skal heller ikkje la vere å nemne miljøfarane ved
dårleg merking. Men installering av ny og betre teknolo­
gi krev investeringar. Ein reknar med at om lag 75--
80 mill. kr vil gå med til dette. Likevel vil driftskostna­
dene gå ned på sikt. Lønsbudsjettet blir flytta til postar
der det gir samfunnet best resultat. For det er vel auka
sikkerheit som er vårt felles overordna mål, og ikkje upo­
pulære vedtak der nokre av oss har eit fyr i eige fylke.
For det er jo valkamp!
Skipsfartsnæringa ønskjer auka konkurransevilkår for
sjøtransport. I dag er det slik at 30 pst. av kostnadene til
denne delen av infrastrukturen blir dekt av det alminnele­
ge kystgebyret. Resten legg staten i ein pott. Slik sett skal
ein ikkje undre seg over at næringsorganisasjonane gjer­
ne ser at vi forserer merking, lyssetting, bølgevarslings­
installasjonar og kameraovervaking i leia.
Når det gjeld Loran C, og spesielt det engasjementet
som er vist frå Bø i Vesterålen om å få behalde ekstrabe­
manninga, vil eg vise til statsrådens innlegg seinare. Men
eg konstaterer at brukarane elles har mest fokus, for ikkje
å seie alt fokus, på GPS og dGPS som navigasjonsutstyr.
Sjølv om Regjeringa kom med signal i revidert nasjonal­
budsjett om å seie opp avtala med NELS i 2005, er det
moglegheiter for å halde fram og vurdere det på nytt heilt
fram til år 2004.
Men når det å gi ei stikkpille til Regjeringa for tids­
punktet signala kom, blir viktigare for ein del parti enn
innhaldet i saka, då seier det sitt. Eg seier meg lei for det,
men slik er det i politikken. Det er ikkje alltid ein tek inn­
over seg at Regjeringa ikkje hadde dei gode råda å gi
Stortinget på «rett» tidspunkt. Slik blir det av og til når
ein er med i internasjonalt samarbeid.
Når avbemanninga av fyra er fullført om nokre år, når
Kystverket får full oversikt over båtparken og arbeids­
laga kan gjere seg nytte av arbeidsfolka best mogleg, når
lyktene blir meir driftssikre enn i dag, da vil alle desse
enkeltkomponentane, saman med utprøving og forsking
på utstyr som best egner seg langs vår langstrakte, vêr­
harde kyst, gi oss det resultatet alle ønskjer: meir mer­
king og sikrare ferdselsleier langs riksveg nr. 1.
Komiteen er samstemt om målet, det er meir om ve­
gen å gå vi skriv litt forskjellig i innstillinga.
Vi er også alle saman einige om å ta vare på kulturar­
ven og tilgjengelegheita for alle, men driftsforma på fyr­
stasjonane kan vera forskjellig. Vi inviteres til å fatte eit
framtidsretta vedtak i dag -- det er såleis ein god dag for
kystfolket og for Noreg som ein sjøfartsnasjon.
Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder): De siste åre­
ne har vi dessverre hatt flere tragiske ulykker langs kys­
ten som på mange måter har vist at det er behov for økt
fokusering på å bedre sikkerheten til sjøs. I tillegg til de
allerede eksisterende utfordringer som vi har, tror jeg at
man kan forvente en betydelig vekst også i sjøtranspor­
ten i årene som kommer, kanskje spesielt knyttet til farlig
gods. Det kan også ventes en økt oljetransport langs norske­
kysten, hvis utviklingen i Nord­Russland fortsetter. Og
vi vet jo alle sammen hvilke planer som er blitt lagt fra
visse hold knyttet til transport av atomavfall langs norske­
kysten. Alt dette er åpenbart en utvikling som vil øke
fokuseringen på hva vi gjør langs norskekysten for å sik­
re oss mot uhell, uhell som kanskje kan få helt andre
konsekvenser enn de tragiske konsekvensene vi har sett
inntil i dag, faktisk mer alvorlig enn som så.
Derfor er det viktig at det fokuseres på sikkerheten for
å bedre den. Og det er riktig, slik saksordføreren presi­
serte, at i Nasjonal transportplan var dette et av de vik­
tigste punktene for komiteen å fokusere på. I årene som
kommer, tror jeg også at det vil være viktig.
I tillegg til det som skjer generelt, tror jeg det også --
utover det jeg nå nettopp sa -- er en utvikling knyttet til
hastigheten på sjøen. Det er åpenbart at med de skip som
i dag bygges og planlegges, og den fremtiden vi kan se --
selv om det er vanskelig å spå om den -- vil den generelle
hastigheten på sjøen også øke. Det vil igjen skjerpe kra­
vet til sikkerhet, og det er et spørsmål om de systemene
vi har i dag, kommer til å matche den teknologiske utvik­
lingen vi ser. Jeg har ikke svar på det. Men jeg tror kan­
skje også det er en utvikling som nok vil gjøre det nød­
vendig for oss å se på nye teknologiske løsninger knyttet
til sjøtransport.
Når man har fokusert så mye på sikkerhet, kunne man
kanskje si: Hva da med å avbemanne fyr, hvis sikkerhet
er det aller viktigste. Det tror jeg er paradokset vi kom­
mer opp i etter hvert. Jeg tror det går utmerket, og jeg
tror det vil gå i den retning. Det er slik at det menneskeli­
ge øyet i en viss tid og under visse forutsetninger var det
viktige, men jeg tror altså at verden har gått langt videre.
Jeg tror det i dag er større mulighet gjennom teknologisk
anvendelse å ha en langt større oversikt og en langt, langt
større sikkerhet enn det menneskelige øyet kan bibringe.
Jeg tror det er utviklingen. Derfor oppfatter jeg det slik at
det som nå skjer med å flytte bemanning fra fyrene og
gjøre det på en annen måte, bl.a. ved merker og alt det
andre som skal skje, er riktig. Det er ikke en reduksjon av
sikkerheten, det er faktisk en økt sikkerhet. Dette må
også ses i sammenheng med andre tiltak som skal settes
inn.

8. juni -- Fyrstasjonene -- posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur 2001
3518
Dette viser seg også på en lang rekke områder knyttet
til teknologien. Det sentrale stikkord i denne sammen­
heng er en koordinering av det som allerede er av over­
våking av norskekysten, som går på hva Forsvaret holder
på med, hva vi holder på med av ulike muligheter til å se,
høre og lytte. Ved å se om vi kan koordinere disse ressur­
sene på en langt bedre måte enn vi har gjort til i dag, tror
jeg vi også i langt sterkere grad kunne overvåke norske­
kysten til beste for nettopp sjøtransport og sikkerhet.
I denne sammenheng er den diskusjonen vi har hatt
knyttet til elektroniske kart, viktig. Kanskje noe av det
aller viktigste er at man kan få utnyttet de mulighetene
som ligger der, og koble det sammen med ny teknologi
og på den måten få dette til. Det skjer ufattelig mye spen­
nende på dette området, og jeg tror vi bare er i begynnel­
sen av en utvikling. Derfor er det viktig for meg å under­
streke dette med å holde fokuseringen og tempoet oppe
når det gjelder elektroniske sjøkart. Det har andre også
vært inne på.
Det andre gjelder en utvikling knyttet til AIS, trans­
pondere på skip, som jeg synes er utrolig spennende, og
som også gir oss nye muligheter.
Jeg ser til min store glede at IMO, som jeg aldri har
oppfattet å være noe sånt ekspressaktig organ for å få
gjennomført tingene raskt, faktisk har besluttet at dette
skal være på plass i 2008, på visse skip allerede i 2002, i
juli 2002, hvis jeg ikke husker feil.
Dette vil også gi muligheter knyttet til de systemer
som vi har, og jeg ser på mange måter at det er noe av det
som ligger i revidert nasjonalbudsjett fra Regjeringen.
Det er ikke min oppgave å skryte av Regjeringen, men
akkurat på dette området synes jeg de fortjener litt hon­
nør. Den koordineringen som de har lagt opp til mellom
de ulike departementene knyttet til dette, og den disku­
sjonen som ligger i revidert knyttet til en trafikkovervå­
kingssentral i Finnmark, synes jeg er spennende. Så får
vi se hva det blir til, og hvilke system vi til syvende og
sist vil velge. Men jeg ser alle disse tingene i sammen­
heng, og ser på mange måter at det vi gjør i dag, er litt å
ta farvel med en teknologi som var den gang, men som
utviklingen ellers nå har rast forbi.
Én ting til som jeg også vil skryte av: Jeg leste på siste
side i Aftenposten at det faktisk også var tatt initiativ til
nettopp når det gjelder dette nye teknologisystemet, å
koble Kystverket opp mot Kongsberg­miljøet for å utvik­
le FoU­kontrakter knyttet til transpondere. Det synes jeg
er kjempeflott. For vi har i mange år, til alle tider, vært
en stor nasjon også knyttet til elektronisk styrt transport
til sjøs, og hvis vi kan utvikle nye ting der, synes jeg det
er meget, meget bra.
Summa summarum er det slik at det vi ser i dag, fak­
tisk er en utvikling knyttet til teknologi som jeg finner
både rett og riktig. Og så må vi selvsagt underveis finne
ut hva de ulike systemer kan bibringe oss. Men jeg tror
dette er en bra dag for sikkerheten på sjøen.
Så litt om Loran C. For Høyres del: Det som står i inn­
stillingen, er det vi står for. Man har ikke tatt noe stand­
punkt til dette med Loran C, det ønsket man på en måte å
få en bred drøfting av. En rapport som ble oversendt komi­
teen, synes jeg på mange måter er et for tynt grunnlag å
ta en slik vesentlig beslutning på. Men jeg understreker
her og nå at vi ikke har tatt noe standpunkt til dette, og at
vi mener det vi mener. Vi skriver nemlig at dette vil vi
vurdere, og regner med at Regjeringen kommer tilbake
igjen til det i budsjettet for 2002, og da skal vi se på den
utviklingen.
Når det gjelder fyr, avhending av fyr og eventuell
overtakelse av fyr av private, vet jeg utmerket godt hvil­
ke kriterier som legges til grunn. Men jeg vil understreke
så sterkt jeg kan, at for oss -- og det er mange -- er disse
fyrstasjonene noe helt spesielt. Det tror jeg også departe­
mentet og de som har med det å gjøre, er klar over. Det er
knyttet historiske tradisjoner til dette, og man har faktisk
følelsesmessige tilknytninger til det. Det betyr også at så
langt man kan, kulturhistorisk, må man forsøke å ta vare
på disse, slik at allmennheten får nytte av det. Jeg kan ga­
rantere at Høyre også skal være med, og ikke være av
dem som ønsker mest mulig penger inn på dette området.
Kan man få til en driftsform her som sikrer disse kultur­
verdiene for fremtiden, og tar vare på dem, skal det ikke
mangle på støtte fra Høyre til dette.
Christopher Stensaker (Frp): Fremskrittspartiet er
enig i at i dag når våre fyr langs norskekysten er auto­
matisert, er det ikke behov for fast bemanning eller
bygg i tilknytning til bemanning, utenom der fyret bru­
kes som fyrstasjon med nødvendig tilsyn og vedlike­
hold av andre fyr.
Mange fyr representerer likevel en kulturarv som det
er ønskelig å ta vare på. Derfor bør fyr som har bygnin­
ger av historisk verdi som ønskes bevart, kunne selges
eller lånes ut med klausul om vedlikehold. Nå er det slik
at mange av fyrene ligger utilgjengelig, langt ute i havet,
og er derfor vanskelig tilgjengelige for private og turis­
ter. Disse er det vanskelig å sette noen klausul på, og der­
for er mulighetene begrenset. Her er muligheten salg,
eller at det offentlige sørger for vedlikehold der det er
ønskelig å bevare bygningene. Fremskrittspartiet mener
at Kystverket ved Fyrvesenet kun skal ha ansvar for drift
og vedlikehold av operative fyr og installasjoner. Der det
av samfunnsmessige eller sikkerhetsmessige årsaker er
ønskelig med fortsatt bemanning, bør dette kunne skje
ved at ulike aktører går sammen.
Når det gjelder navigasjonssikkerhet langs kysten vår,
mener Fremskrittspartiet at det landbaserte Loran C­
navigasjonssystemet som faller inn under Fiskerideparte­
mentets ansvarsområde, bør beholdes inntil det er foretatt
en nærmere vurdering av Loran C­systemet i forhold til
fremtidig engasjement med elektroniske navigasjons­
hjelpemidler.
I EU er det av politiske, økonomiske og strategiske
grunner startet et arbeid sammen med den europeiske
romfartsorganisasjonen ESA om å etablere et europeisk­
kontrollert globalt satellittnavigasjonssystem, kalt Gali­
leo. Norge deltar i dette arbeidet via medlemskapet i
ESA og finansielle bidrag til EUs 5. rammeprogram. I
budsjettet for i år ble det også bevilget tilskudd til utbyg­
ging og drift av Loran C.

8. juni -- Fyrstasjonene -- posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur
2001 3519
I brev fra Fiskeridepartementet v/fiskeriministeren,
datert 29. november 2000 til samferdselskomiteen, ble
det svart at Forsvarets tele­ og datatjeneste har utredet
muligheten for å bygge om stasjonen i Bø i Vesterålen til
et permanent kontrollsenter for Loran C, og de konklu­
derte med at det var mulig, men at man måtte se dette i
sammenheng med den pågående utviklingen innen Euro­
fix, og avvente avklaring av en mulig integrering av
Loran C som et støttesystem i et fremtidig europeisk
satellittsystem. Derfor er det merkelig at det i
St. prp. nr. 84 for 2000­2001 fra Finansdepartementet
fremkommer i en orienteringssak til Stortinget at Regje­
ringen har besluttet at norsk deltakelse i det nordvest­
europeiske Loran C­samarbeidet ikke vil bli videreført,
og at det ikke vil bli etablert et permanent norsk kontroll­
senter ved stasjonen i Bø. Fremskrittspartiet mener at før
en slik beslutning tas, må man avvente den pågående ut­
viklingen innen Eurofix, med Loran C som eventuelt
støttesystem i et fremtidig europeisk satellittsystem, som
for eksempel Galileo. Det er også viktig å opprettholde
den ekspertise som befinner seg i Bø, inntil avklaring om
system er foretatt.
De senere skipsulykker viser at det er behov for riktig
posisjonsangivelse med landbasert korreksjon av satellitt­
signaler, og en forsering av arbeidet med elektroniske
sjøkart.
Når Arbeiderpartiet stoler på GPS, eller dGPS, er det
en sak som gjør at jeg er litt bekymret. Da vi var på Skrova
fyr i forbindelse med en tur vi hadde med samferdsels­
komiteen, viste GPS­en om bord i båten av vi var på vei
over en øy -- og det var jo slett ikke tilfellet! Derfor me­
ner jeg at vi skal ikke hive over bord de korreksjonsmid­
lene vi har, men også være med på å utvikle et nytt og
bedre system som korrigerer dagens GPS.
Jorunn Ringstad (Sp): Fyrstasjonane har vore og er
framleis ein viktig del av infrastrukturen for båttrafikken
langs kysten.
Sjølvsagt har utviklinga også ført til at det har skjedd
endringar med omsyn til navigasjonshjelpemiddel. Elek­
troniske navigasjonshjelpemiddel har etter kvart gitt
høve til meir nøyaktig posisjonsfastsetjing enn tidlegare.
Men fyrstasjonane og merking av leia er eit viktig støtte­
system for alle båtar. For båtar som ikkje har skaffa seg
ny teknologi og utrusting, vil fyr, lykter og merke fram­
leis vere viktige -- og kanskje det einaste systemet.
Regjeringa legg i meldinga stor vekt på at det ved auto­
matisering, fjernkontroll og ulike rutinar er etablert eit
system som kan forsvare at det ikkje er mannskap på fyr­
stasjonane 24 timar i døgnet. Samtidig står det i meldin­
ga:
«I en totalvurdering av fyrenes rolle for sikkerheten til
sjøs, er Regjeringens konklusjon at bemanning av fyrsta­
sjoner ikke lenger er et avgjørende moment.»
Ikkje lenger eit avgjerande moment, seier Regjeringa.
Men i ei slik utsegn kan det ikkje liggje noko anna enn at
Regjeringa meiner bemanning på fyrstasjonane framleis
er viktig. Likevel konkluderer Regjeringa med at alle fyr­
stasjonar skal avbemannast. Dette skjer altså mange år
før vi har fått elektroniske kart som dekkjer heile kysten,
og på eit tidspunkt der det framleis er store manglar ved
merking av leia.
Meldinga omtalar også dei andre oppgåvene som til­
sette på fyrstasjonane utfører. Konklusjonen i meldinga
er at Fiskeridepartementet ikkje kan la desse andre opp­
gåvene vere avgjerande for om fyrstasjonane skal vere
bemanna.
Sjølvsagt skal Fiskeridepartementet først og fremst
leggje vekt på fyrstasjonane sine hovudoppgåver. Men
etter mi meining må tilleggsoppgåvene som vert utførte
for andre etatar eller institusjonar, også leggjast vekt på.
Til dømes har Meteorologisk institutt overfor komiteen
streka sterkt under verdien av manuelle observasjonar frå
fleire av dei bemanna fyrstasjonane. Overvaking av
skipsleia, enkel assistanse for småbåtar, varsling om for­
ureining og det å vere kontaktledd for sjøredningstenesta
er andre viktige oppgåver dei tilsette på fyrstasjonane ut­
fører.
Økonomien i fyrtenesta er eit viktig tema i meldinga.
Eg er, som eg òg forstår at Regjeringa er, oppteken av at
vi skal bruke ressursane på ein mest mogleg effektiv må­
te. Samtidig må vi ha råd til å ivareta viktige samfunns­
oppgåver. Regjeringa er oppteken av at omlegginga skal
gi innsparingar. Spørsmålet er om innsparingane blir
særleg store. Svært mange av oppgåvene dei tilsette på
fyra har gjort, skal også utførast i framtida. Kostnadene
vil ikkje bli borte fordi om andre enn dei tilsette på fyr­
stasjonane skal utføre dei.
Ei viktig oppgåve for tilsette på fyrstasjonane har vore
vedlikehald og tilsyn med bygningar og installasjonar.
Dette er oppgåver som ikkje vil bli mindre viktige i fram­
tida. Fyrstasjonane ligg, som naturleg er, vêrhardt til.
Trongen for vedlikehald er stor, og utan eit dagleg tilsyn
kan omfanget av vedlikehald lett bli større enn det er i dag.
Når Regjeringa føreslår at ca. halvparten av dei som i dag
er tilsette på fyrstasjonane, i framtida skal få tilbod om ar­
beid med vedlikehald, trur eg det er heilt nødvendig.
Fyrstasjonane er viktige kulturminne i kystkulturen.
Eg vil difor streke under det som ein samla komite har
sagt, at Fiskeridepartementet og Kystverket har ansvar
for å ta vare på kulturminneverdiane innafor eigen sek­
tor. Kystverket har ikkje oppretta noko eige etatsmuse­
um, slik andre etatar har gjort. Eg er difor opptatt av at
det no må bli fortgang i dette arbeidet slik at det snart kan
finnast ei løysing. Fiskeridepartementet har eit viktig an­
svar her.
Til slutt nokre ord om Loran C. Det er svært merkeleg
at Finansdepartementet i ei orienteringssak til Stortinget
seier at Regjeringa har avgjort at Noreg ikkje vil delta
vidare i det nordvest­europeiske Loran C­samarbeidet,
og at det ikkje vil bli oppretta eit permanent norsk kon­
trollsenter ved stasjonen i Bø i Vesterålen. Loran C­sys­
temet er eit viktig backupsystem. Før det blir teke så vik­
tige standpunkt som det Regjeringa legg opp til, må det
etter Senterpartiet si meining sjølvsagt gjerast grundige
utgreiingar. Eg er difor veldig glad for at eit så stort fleir­
tal i komiteen har bedt om å få desse spørsmåla tilbake
som eiga sak.

8. juni -- Fyrstasjonene -- posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur
Trykt 26/6 2001
2001
3520
Inge Myrvoll (SV): Jeg håper jeg greier å navigere
gjennom 5 minutter uten noe særlig manus, uten at det
blir havari.
Teknologisk utvikling skaper jo en del endringer.
Mange var skeptiske da damene på telefonsentralen for­
svant. De visste jo hvor distriktslegen var, hvor lensman­
nen var, og kanskje mer til. Men det er en æra som er
over.
Da fjernstyring og automatisk togstopp kom på jern­
banestrekningene, forsvant også bemanninga, som hadde
med sikkerhet å gjøre. Det er på en måte en konsekvens
av at man har fått en ny teknologi.
Og fyrvokterne hadde en stor plass i hjertet til kystbe­
folkninga. Det er på mange måter en epoke som er over,
og som det kanskje er litt vondt å sette sluttstrek for når
vi i dag konkluderer med at tida kanskje er inne for å av­
bemanne de resterende fyrene. Fyrene er helautomatisert
med tilnærmet 100 pst. driftssikkerhet, og oppgavene for
bemanninga er blitt redusert. Jeg tror det er viktig å tenke
på hvordan man skal bruke ressursene mest mulig effek­
tivt. Når det gjelder vedlikehold på merker, lykter, fyr
osv., har vi et etterslep. Det har òg vært nevnt her at be­
manninga på fyrene tar seg av vedlikeholdet på fyret og
kanskje også litt av områdene omkring, der hvor det lig­
ger til rette for det.
Jeg tror det er viktig at man etablerer vedlikeholdslag
som skal dekke et størst mulig område med en mest mu­
lig god ressursutnyttelse. De skal sjølsagt også vedlike­
holde de fyrene som kommer til å bli avbemannet. Hvis
det er mulig å bruke fyrene som base, og eventuelt ha en
bemanning, og det faglig sett blir vurdert som en effektiv
utnyttelse av ressursene, syns jeg det er greit.
Værtjenesten er viktig, men jeg tviler på at vi kan ha
bemanning på 31 fyr -- eventuelt ikke fullt så mange, det
er ikke alle som har den tjenesten -- og at Meteorologisk
institutt er villig til å betale. Så må man prøve å finne en
løsning som gjør at man får gode værtjenester, men jeg
tror ikke det kan være grunnlag nok for å opprettholde
bemanninga.
Så er det sagt litt om sikkerheten, det å observere
skipsbevegelse i området rundt fyrene. Nå vet vi jo at
fyrvokterne ikke sitter og ser ut over havet -- det er ingen
24 timers overvåkning. Vi vet også at det er begrenset
hvor langt de ser, og jo mer uvær, jo mer begrenset er det
som det menneskelige øyet ser fra fyrene. Men de er der,
det stemmer det, og noen ringer dit og spør hvordan for­
holdene er. Da blir problemstillingen for meg: Dersom
dette er en viktig del av en sikkerhetsmessig tenkning --
hvis det er viktig å ha det menneskelige øyet på fyrene --
må det jo i så fall være riktig å begynne å diskutere rebe­
manning av fyr. Kanskje det til og med er viktig i forhold
til en sikkerhetspolitisk tenkning å si at sjøl der det ikke
er fyr, må vi opprette observasjonsposter. Men det er det
jo ingen som sier. Da lurer jeg på hvorfor det er så viktig
at akkurat de fyrene som er bemannet i dag, blir opprett­
holdt av sikkerhetsmessige grunner. Jeg tror på en måte
at dette ikke blir riktig bruk av ressurser. Det har en be­
grenset effekt. Så jeg har litt problemer med å skjønne ar­
gumentasjonen, men jeg ser at det kanskje er den hygge­
ligste måten å gjøre det på, nemlig ved å si at vi rører
ikke bemanninga der hvor det er bemanning, det skal i alle
fall vurderes individuelt, og så slipper man å si noe om
hvordan man vurderer dette individuelt. Det kunne kan­
skje vært mer behagelig å tilhøre mindretallet, men jeg
syns på en måte at jeg ikke får dette logisk til å strekke til.
Så jeg håper at man får utviklet et enda bedre vedlike­
hold, tar igjen mye av det etterslepet som er, og at man
finner gode løsninger for værtjenesten.
Så er det noen merknader her fra et mindretall, bestå­
ende av sentrum og Høyre, om avhending av fyr som jeg
ikke skjønner. Det går på betydninga av frivillige lag og
organisasjoner. At de spiller en viktig rolle, er alle enige
om. Men man har en prioritetsliste -- 1, 2, 3, 4 -- og jeg lu­
rer på om de har tenkt å flytte på prioriteringa, eller om
foreningene fortsatt skal stå på tredjeplass. Da skjønner
jeg ikke merknaden.
Ellers er jeg glad for at Loran C blir tatt opp til en
grundigere faglig drøfting, og ikke på den litt arrogante
måten: Regjeringen har besluttet.
May Britt Vihovde (V): Eg tenkte eg skulle gjera
som representanten Myrvoll: prøva meg utan manus og
sjå om det blir havari!
Eg har lyst til å starta med å gi honnør til Regjeringa
som har gripe fatt i arbeidet med å samordna dei ulike
departementa og etatane som jobbar med tryggleiken og
beredskapen langs kysten vår, og eg håper dette arbeidet
får fortgang.
Når me nå diskuterer avbemanninga av fyr, har eg lyst
til å seia at for Venstre er det viktig at ein er føre var. Repre­
sentanten Sigrun Eng sa -- eg trur eg siterer rett -- at ny
teknologi må vera på plass før siste mann forlèt fyret. Det
er Venstre faktisk einig i. Men me har lyst til å gi dei sig­
nala at dette faktisk må skje, at det er viktig at ein tar i
bruk den nye teknologien og samordnar dei ressursane
som ein i dag bruker på tryggleiken langs kysten vår, før
me fjernar noko som ligg der. Det er dei signala me
ønskjer å gi.
Når det gjeld vurderinga av kva fyr som skal nedbe­
mannast, og om det er slik representanten Myrvoll sa, at
det var behov for å rebemanna nokre av dei, er det vurde­
ringar som eg og Venstre ikkje er i stand til å gjera. Men
når ein nedbemannar, så la det skje på ein slik måte at ein
er garantert at tryggleiken er på plass. Vêrvarsling og
vêrobservasjon er ein del av tryggleiken, og desse vurde­
ringane må òg vera med i den totale vurderinga. Så får
ein ta ein diskusjon om kven som skal betala.
Så til spørsmålet om Loran C­systemet. Der var repre­
sentanten Sigrun Eng opptatt av at det var viktig for ein
del parti å gi ei stikkpille til Regjeringa. Stikkpiller plar
av og til kurera. Men det var ikkje det Venstre var opptatt
av. Me var opptatt av at før me legg om noko, må me få
veta om det som kjem etterpå, er like godt eller betre. Ut
frå dei ulike signala som har kome frå Regjeringa i denne
saka, ønskjer me å få saka tilbake til Stortinget. Me har
heller ikkje tatt noka avgjerd om kva som er det beste,
men me ønskjer å få alt på bordet, før me tar den avgjer­
da.

Forhandlinger i Stortinget nr. 237
8. juni -- Fyrstasjonene -- posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur
S 2000­2001
2001 3521
(Vihovde)
Så har eg lyst til å seia litt om fyrstasjonane. Venstre
er einig i prioriteringsrekkjefølgja når det gjeld kven som
skal ha moglegheit til å kjøpa fyrstasjonar som ikkje har
noko å seia for navigasjonen, nemleg først statlege institu­
sjonar, så kommunale eller fylkeskommunale institusjo­
nar og lag.
Me er òg einige i at ein bør vurdera å selja under takst
når fyra skal brukast til allmennyttige føremål. Det er for
å sikra at dei som skal driva desse fyra, skal halda dei
ved like og ikkje skal bruka så store kostnader på kjøp at
dei ikkje har økonomi til drift og vedlikehald.
Då har eg lyst til å snakka om mitt eige fyr -- og sen­
der kanskje ei helsing heim i valkampen -- nemleg
Ryvarden fyr. Det var eit fyr der delar av bygningane
stod til nedfall. Kommunen gjekk inn og leigde dette av
Kystverket, og dei har gjort ein kjempeinnsats. Når ein
kommune som har slite med dårleg økonomi, ville satsa
på dette, ser ein eigenleg kor viktig det er å ta vare på
desse kulturminna. Der har ein fått opp eit kunstgalleri,
og det er valfart ut til fyret heile året, ikkje berre for å sjå
på kunsten, men òg for å nyta vêret og det som er der ute.
Det er klart at med den tragiske ulykka me hadde med
«Sleipner», betyr Ryvarden fyr noko heilt anna for oss --
både på godt og på vondt.
Dette seier eg for å visa at desse fyra har ein nytte, har
ein verdi, og at det er viktig å sikra dei for ålmenta. Det
er viktig å ta vare på den kystkulturen me har. Me føler i
Venstre at kystkulturen kanskje har fått ei litt stemoder­
leg behandling. Dersom ein ser på tida det har tatt for
f.eks. å få opp eit hurtigrutemuseum, å sikra og ta vare på
hurtigruta, ønskjer me, som fleire, å få fortgang i det som
òg går på fyrmusem, det som går på ein nasjonal verne­
plan for desse kulturminna.
Me står bak det å få ei orientering frå Regjeringa om
framdrifta. Det hastar litt med å ta vare på desse, og det
er viktig for å sikra dei kulturminna som er langs kysten.
Der har ein del av oss eit bankande hjarte, og me ønskjer
å likebehandla desse kulturminna med andre kulturmin­
ne.
Statsråd Otto Gregussen: Sikker og effektiv sjøtrans­
port er viktige stikkord i den stortingsmeldingen om fyr­
stasjoner som Regjeringen har lagt frem. En god infra­
struktur for sjøtransport er viktig for konkurranseevne,
verdiskaping og sysselsetting. For at sjøtransporten skal
kunne vinne frem som et effektivt og miljøriktig trans­
porttilbud, er det avgjørende at sikkerheten i farledene
ivaretas. Dette krever gode navigasjonshjelpemidler og
høy kvalitet på farvannsoppmerkingen. Elektroniske na­
vigasjonshjelpemidler får stadig større betydning for sik­
kerhet og kommunikasjon til sjøs. Det tenkes i denne
sammenheng på satellittnavigasjon, elektroniske sjøkart
og maritim informasjons­ og kommunikasjonsteknologi.
Likevel vil det fortsatt være behov for en rekke tradisjo­
nelle navigasjonshjelpemidler som fyr, lykter og merker.
I stortingsmeldingen foretas det en gjennomgang av
tilgjengelige navigasjonshjelpemidler for skipsfarten.
Det gis også en beskrivelse av ulike tiltak som har til
hensikt å ivareta sikkerheten til sjøs. I denne sammen­
heng har Regjeringen foretatt en vurdering av fyrstasjon­
enes betydning som navigasjonshjelpemiddel og fyrbe­
tjeningens rolle i driften av disse installasjonene.
Alle installasjoner som gir lys eller elektroniske sig­
naler, er automatisert og fyrtjenesten kan således drives
forsvarlig uten bemanning. Likevel er det fortsatt 31 be­
mannede fyrstasjoner langs norskekysten. Driften av dis­
se legger beslag på en betydelig andel av de midlene som
samlet bevilges til fyrtjenesten. I lys av den tekniske ut­
viklingen på navigasjonsområdet og det akkumulerte
vedlikeholdsbehovet innen fyrtjenesten foreslår Regje­
ringen at det i samarbeid med organisasjonene foretas en
gradvis avbemanning av samtlige fyrstasjoner. I en total­
vurdering av fyrstasjonenes rolle for sikkerheten til sjøs
er det Regjeringens konklusjon at bemanning av installa­
sjonene ikke lenger er et avgjørende moment. Hovedar­
beidsoppgavene til den tidligere fyrbetjeningen må vide­
re omdefineres fra vakt og tilsyn på det enkelte fyr til
vedlikehold og tilsyn i et nærmere definert område langs
kysten. Mannskapene vil kunne lokaliseres i landfaste
baser, eller på fyrstasjoner med gode havneforhold og
strategisk beliggenhet i forhold til det området som skal
betjenes. Det antas at om lag 50 nåværende fyrbetjenter
kan tilbys arbeid som vedlikeholdspersonell i nevnte sys­
tem. Arbeidsstyrken vil således forsterke Kystverkets
vedlikeholdskapasitet innenfor fyrtjenesten. Som en konse­
kvens heves kvaliteten på den eksisterende maritime
navigasjonsinfrastrukturen, og dette har igjen positiv
virkning på sikkerheten i farledene.
I vurderingen som ligger til grunn for forslaget om å
avbemanne fyrene, ligger at det i dag er en rekke naviga­
sjonshjelpemidler som utfyller hverandre. Fyrstasjonene
må ses i sammenheng med disse, og Regjeringen ser det
som viktig at det brukes både tid og ressurser på videre­
utvikling av moderne navigasjonssystemer, eksempelvis
utviklingen av det europeiske satellittnavigasjonssyste­
met Galileo og transponder­teknologi, AIS. På sikt kan
slike systemer erstatte noe av behovet for tradisjonelle
navigasjonshjelpemidler i farledene.
Det er en viktig oppgave å legge forholdene til rette
slik at brukerne får adgang til navigasjonshjelpemidler
som møter deres behov i forhold til sikkerhet, yteevne og
økonomi. Dette kan enten realiseres ved utbygging og
drift i offentlig regi, eller ved å utnytte internasjonalt til­
gjengelige systemer.
I St.meld. nr. 28 varsles det at Fiskeridepartementet
vil foreta en vurdering av Loran C i forhold til fremtidig
engasjement med elektroniske navigasjonshjelpemidler.
På bakgrunn av at Loran C kun i liten grad benyttes som
navigasjonshjelpemiddel, har Regjeringen i forslaget til
revidert nasjonalbudsjett varslet at norsk deltakelse i det
nordvest­europeiske Loran C­samarbeidet ikke vil bli vi­
dereført etter 2004. Det amerikanske satellittnavigasjons­
systemet GPS er det systemet som i dag har størst utbre­
delse. GPS har større nøyaktighet enn Loran C, og i til­
legg er mottakere for GPS­signaler både billigere og enk­
lere i bruk enn tilsvarende utstyr for bruk av Loran C­
systemet. Det har i lengre tid vært arbeidet med å finne
237

8. juni -- Fyrstasjonene -- posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur 2001
3522
integrerte bruksområder for Loran C og GPS med tanke
på å utnytte det beste ved de to systemene, også kalt Euro­
fix. Loran C­systemets kapasitet kan brukes til å sende
korreksjonsdata for GPS med tanke på å oppnå mer nøy­
aktig posisjonsbestemmelse, men det har fortsatt ikke
lyktes å utvikle praktisk anvendbare mottakere for disse
signalene. I tillegg til dette har både Danmark, Tyskland
og Nederland varslet at de vil trekke seg ut av Loran C­
samarbeidet. I Regjeringens beslutning om å trekke seg
fra det nordvest­europeiske Loran C­samarbeidet er det
likevel tatt forbehold om at avgjørelsen kan revurderes
dersom det oppstår radikale endringer i bruken av Loran C­
systemet før 2004. Jeg vil, slik flertallet i komiteen ber
om, komme tilbake til saken i budsjettet for 2002.
Fiskeridepartementet har i dag forvaltningsansvaret
for en rekke grunneiendommer langs kysten, og hoved­
tyngden av eiendomsmassen er tilknyttet fyrtjenesten.
Utviklingen innen navigasjonshjelpemidler generelt og
innen fyrtjenesten spesielt har resultert i at enkelte fyr­
eiendommer ikke lenger har navigasjonsmessig betyd­
ning. Det er et allment prinsipp i norsk forvaltning at den
eiendomsmassen som en statlig etat forvalter, skal for­
valtes aktivt. I dette ligger det også at etaten må ha som
mål å avhende, eller på annen måte avvikle, bygninger
det ikke lenger er bruk for. Dette gjelder også for fyrsta­
sjoner. Det må derfor foretas en løpende vurdering av
den enkelte fyrstasjons betydning for sjøsikkerheten med
tanke på avhending. For å oppnå reduksjon av fyrtjenes­
tens drifts­ og vedlikeholdskostnader legges det av denne
grunn opp til at fyrstasjoner uten navigasjonsmessig be­
tydning overføres til andre.
Fyreiendommene har ofte en unik beliggenhet. Som
ledd i å sikre allmennhetens interesser anbefaler Regje­
ringen å videreføre den prioriteringsrekkefølge og prose­
dyre for avhending av fyrstasjoner som ble trukket opp i
St.meld. nr. 33 for 1996­97, og som Stortinget sluttet seg
til. I korte trekk betyr dette, som flere har vært inne på, at
statlige institusjoner fortsatt skal ha førsteprioritet, deret­
ter følger kommunale eller fylkeskommunale institusjo­
ner og foreninger med allmennyttige formål. Bare som et
siste alternativ åpnes det for at fyrstasjoner kan selges til
private.
Riksantikvaren utarbeidet i 1997 en nasjonal verne­
plan for fyrstasjoner, og til sammen er 84 fyrstasjoner og
fem klokketårn foreslått fredet. Utarbeidelsen av verne­
planen var et viktig arbeid. Jeg legger stor vekt på at det
både gjennom statlig aktivitet og lokal forankring vil bli
satt i verk tiltak for å ta vare på kystkulturen. Det er
imidlertid viktig å understreke at det isolert sett ikke er
tilstrekkelig å fatte vedtak om fredning. Med begrensede
ressurser må en konsentrere vedlikeholdet om de fyr­
stasjonene som er en aktiv del av navigasjonssystemet til
sjøs, slik at det er mulig å opprettholde et høyt sikker­
hetsnivå i farledene. Som en del av oppfølgingen av verne­
planen vil imidlertid Miljøverndepartementet og Fiskeri­
departementet gå sammen for å finne alternative forvalt­
ningsformer for fredede ikke­aktive fyrstasjoner. For å
dokumentere kysthistorien og ta vare på kystkulturen vil
det i denne sammenheng også ses nærmere på mulig­
heten for å etablere en museumsløsning for norske fyr.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nær­
mere orientering om dette arbeidet i forbindelse med
statsbudsjettet for 2002.
Avslutningsvis vil jeg si noen ord om det pågående ar­
beidet med å følge opp behandlingen av St.meld. nr. 13
for 2000­2001, Om organisering av Kystverket. Fiskeri­
departementet og Kystverket v/kystdirektøren følger lo­
jalt opp Stortingets vedtak om å omdanne etaten til for­
valtningsbedrift, flytte produksjonsenheten til Kabelvåg
og flytte Kystdirektoratet til Ålesund. Jeg har full tillit til
disse prosessene, og at de skjer i nært samarbeid med
Kystverkets ansatte og deres organisasjoner. Jeg forutset­
ter videre å komme tilbake til Stortinget med en oriente­
ring om fremdriften i forbindelse med statsbudsjettet for
2002. Regjeringen er opptatt av at den totale offentlige
ressursbruken langs kysten er optimal, og i dette bildet er
Kystverket sentralt. Gjennom den prosessen som Kyst­
verket og Fiskeridepartementet nå står overfor, ser jeg
muligheter for å oppnå forbedringer, og de forslagene
som Regjeringen har fremmet gjennom meldingen om
fyrstasjonene, må ses som en naturlig del av arbeidet
med å gjøre Kystverket til en mer moderne og effektiv
etat for kystforvaltning og for maritim transport.
Så helt til slutt: Representanten Stensaker viste til at
moderne navigasjonshjelpemidler og elektroniske syste­
mer kunne føre til at kartet sa at man var på land, mens
man vitterlig var på havet. Jeg har selv sett om bord på
hurtigruta at det kan være riktig. Men det er fordi sjøkar­
tene ikke er gode nok. Navigasjonssystemene har blitt så
presise at når kartene ikke er gode nok, får vi et problem.
Inger Stolt­Nielsen (TF): Det er en del spørsmål som
angår skipsfart, sjøfart og kystsikkerhet, som Regjerin­
gen nokså konsekvent sier at det skal den komme tilbake
til ved neste budsjett. Jeg vil få lov å bemerke at jeg tror
det ikke før jeg får se det. Jeg har en viss skepsis til alle
disse tingene som en skal komme tilbake til «ved neste
budsjett». Jeg er litt skeptisk i forhold til den innretnin­
gen dette kan få, når jeg ser hvordan Regjeringen håndte­
rer spørsmål som den har vært pålagt å komme tilbake til
i tidligere budsjett, som den ikke har fulgt opp.
Så til saken: fyr og fyrbemanning. Jeg deler syns­
punktene som kom til uttrykk i representanten Vihovdes
innlegg. Det er ikke tvil om at med moderne navigasjons­
hjelpemidler er en mindre avhengig av tilstedeværelse i
form av bemanning på fyrene enn før. Men det er allike­
vel heller ingen tvil om at det er en usikkerhet ute langs
kysten. Når Regjeringen sier at det ikke er noen vesentlig
svekkelse av sikkerheten å nedbemanne fyrene, er det
den lille biten som er igjen, den lille biten som angår dem
som ikke har elektronisk navigasjonsutstyr om bord --
små fiskebåter og små båter som ferdes langs kysten. Og
så er det også den usikkerheten som ligger der: Hva skjer
hvis man mister strømmen om bord? Det hender det og­
så, særlig i dårlig vær. Det er jo det med elektronikk at
den kan sende signaler og motta signaler, i den grad sys­
temene fungerer, men den handler ikke når noe går galt.
Bemanning ved fyrene -- de fyrene som er igjen -- betyr at

8. juni -- Fyrstasjonene -- posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur
2001 3523
det er noen der som kan iverksette en selvstendig hand­
ling ut fra en aktuell situasjon. Det er jo veldig mange
fyrstasjoner som er nedbemannet, og jeg vil tro at det har
vært en prioritering i forhold til hvilke fyr som fortsatt
har bemanning: At dette er fyrstasjoner hvor man i større
grad enn ved andre har hatt behov for tilstedeværelse, be­
hov for handlingsevne i forhold til situasjoner som kunne
oppstå under skiftende værforhold. Kystpartiet har over­
hodet ingen sans for at de siste bemannede fyrene skal
avfolkes nå.
Så til hvordan våre fyr skal forvaltes. Dette er en fel­
les eiendom av stor kulturell og historisk verdi som vi må
ta vare på for allmennheten. De må ikke selges til priva­
te, det må være helt klart. Jeg er veldig glad for den klare
uttalelsen som kom fra Høyres representant, Oddvard
Nilsen, om at Høyre ikke på noen måte ville bruke fyr­
eiendommer som inntektskilde i form av gevinst ved
salg. Det er jeg veldig glad for, og jeg håper at et samlet
storting kan si at fyrene er et felleseie som må forvaltes
på en måte som gjør at de er tilgjengelige for alle.
Og så til museumsdelen. Jeg var veldig fornøyd da jeg
fikk fyrmuseene inn i ABM­meldingen ved behandlin­
gen i høst -- veldig fornøyd. Der ligger også en klar be­
skjed til departementet om å stille penger til disposisjon
slik at de kan ta vare på egen virksomhet. Når bevilgnin­
gene til både vedlikehold og forvaltning langs kysten vår
er for små, må statsråden gjøre en jobb innad i egen re­
gjering. Vi må simpelthen ha flere penger for både å kun­
ne ivareta kystforvaltningen på skikkelig vis og for å
kunne ivareta den historie som ligger i våre fyrmuseum.
Her har departementet et klart ansvar, og her har hele
Stortinget et klart ansvar for å sørge for at tilstrekkelige
midler stilles til disposisjon til at de målene vi trekker
opp, også kan innfris. For det har aldri vært noen spri­
kende meninger, egentlig, om målene: en sikker kystfor­
valtning, og at en skal ta vare på kystkulturen. Det er når
midler skal stilles til disposisjon for å innfri disse måle­
ne, ting begynner å falle fra hverandre.
Jeg vil bare varsle at Kystpartiet kommer til å gå imot
nedbemanning av fyrstasjoner. Kystpartiet kommer til å
gå inn for økte bevilgninger til kystsikkerhet og til beva­
ring av kystens kultur.
Einar Johansen (A): La meg aller først vise til det
som den første taleren, hr. Sahl, sa, at det er mange som
ringer opp fyrstasjonene for å få rede på hva slags vær
det er. Det kan godt hende, men jeg har 40 års erfaring
som bruker av området mellom Varanger og Nordkapp --
for å si det enkelt -- og jeg har i hvert fall ikke ringt noen
fyrstasjon for å få rede på det. Det er det mange andre
måter å få rede på. Og et havområde som østhavet er vel
egentlig det mest værhårde området man har langs kys­
ten, i hvert fall er det mange som hevder det. Ikke der­
med sagt at det ikke gjøres en jobb på fyrstasjoner, men
den begrunnelsen var kanskje litt tynn sett fra min side.
Tidene forandrer seg, også for de sjøfarende. I riktig
gamle dager var sjøfolk avhengig av stjernene for å kun­
ne navigere og komme fram til bestemmelsesstedet. I dag
er det blitt slik at man omtrent ikke trenger å ha kunn­
skap om navigasjon for å ferdes på havet. Det er nok at
man kan betjene det elektroniske utstyret inkludert elek­
tronisk kartverk.
Det moderne utstyret om bord bringer fartøyet dit det
skal. Men dette betyr ikke at vi kan kutte ut bemanningen
om bord. Et fartøy må selvfølgelig ha folk på broa for å
følge med på at alt går riktig for seg, at utstyret virker, og
også følge med i all annen trafikk.
Det jeg lærte på kystskipperskolen i 1967, har ingen
praktisk betydning mer i dag. Vi trenger verken sekstant
eller radarpeiling for å få en nøyaktig posisjon. Alt vi
trenger, får vi fram på en skjerm, som også forteller når
vi skal være framme på bestemmelsesstedet, regnet ut fra
den fart som fartøyet har. Derfor har heller ikke fyrlykte­
ne den samme betydning som tidligere, da det var enkle­
re å følge leia når det var mørkt enn på lys dag på grunn
av fyrlyktene, især hvis man ikke var kjent langsmed
leia.
Det er positivt at Regjeringen følger med i utviklingen
når det gjelder å gjøre norskekysten mest mulig sikker å
trafikkere. Moderne navigasjonsutstyr er også blitt billi­
gere og billigere etter hvert.
Jeg har selv vært med og navigert etter GPS og funnet
fram til flytebrygga på tross av frostrøyk og 10 meters
sikt, så utstyret fungerer. Hvis det blir brukt riktig, og det
ikke er slik fiskeriministeren sier, at kartene er gale -- for
det kan nok også hende at det kan være mangler på det
området -- finner man fram. Allikevel skjer det ulykker,
og mange av ulykkene som skjer langs kysten, skjer på
grunn av menneskelig svikt, ved at f.eks. autopiloten har
stått på mens rorvakta har sovnet eller vært uoppmerk­
som. I slike tilfeller er det ikke noe navigasjonsutstyr
som kan hindre at slikt skjer. Men det er oppfunnet en
«rormannsvakt», som skal holde rorvakta våken, og det
er et spørsmål om denne «rormannsvakta» burde bli obli­
gatorisk i fartøy over en viss størrelse. Jeg er ikke så sik­
ker på om det er trådt i kraft -- det har vært snakk om at
det skulle bli obligatorisk. Da vil jo mesteparten av de
problemene være borte.
Jeg har merket meg at det legges opp til å ta vare på
de fleste fyr langs kysten, først og fremst til bruk for all­
mennheten. Da fyrlyktene ble etablert, ble plasseringen
valgt for å dekke et behov. I dag er de fleste plasseringe­
ne rene naturperler og er derfor svært attraktive for all­
mennheten. Derfor er det gledelig å se at salg til private
har lavest prioritet, og at det er allmennheten som skal få
nyte godt av dette.
Regjeringen har lagt et godt grunnlag for forbedring
av farleiene langs kysten. La meg avslutte som man gjør
på sjøen -- og ønske god seilas videre i dette viktige ar­
beidet for Kyst­Norge.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Petter Løvik (H): Høgre sitt syn på hovudproblem­
stillingane i denne saka er kome tydeleg fram tidlegare i
debatten, så det skal eg ikkje gå så mykje inn på. Men det
er ein liten, men viktig del som eg har lyst til å kome med

8. juni -- Fyrstasjonene -- posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur 2001
3524
nokre få kommentarar til, nemleg det som er sagt om eit
fyrmuseum som ei nettverksløysing. Ei slik løysing skal
ta vare på viktige sider av norsk samferdselshistorie og
kystkultur, og det gledelege er at komiteen no slår fast
1. at dette skal vere eit etatsansvar
2. at både departement og storting sluttar seg til den
nettverksløysinga som er foreslått
3. at Regjeringa skal orientere om den vidare framdrifta
i statsbudsjettet til hausten
I tillegg har eg lyst til å føye til at denne saka hastar
ein del. Vi må kome vidare med dette arbeidet før viktige
delar av denne kystkulturen og dei som kjenner til denne
kulturen, er borte. Eg håpar at Stortinget med dette har
gitt klare nok signal til departementet til at vi får ei posi­
tiv oppfølging av denne saka i budsjettet for 2002.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Christopher Stensaker (Frp): Når det gjelder utfa­
sing av Loran C, har det bl.a. vært hevdet at Loran C ikke
brukes lenger. Men det er dagens bruk og system vi snak­
ker om. Gammel og ny Loran C i forbindelse med Euro­
fix og Galileo kan ikke sammenliknes. Før mottaker­
utstyr for det nye systemet er utviklet, kan man heller
ikke forvente at utstyret og systemet tas i bruk. Derfor
må man avvente utviklingen av det nye utstyret før man
sier nei, dette vil vi ikke ha.
Det er derfor bekymringsfullt at Arbeiderpartiet ikke
vil gå inn for å utvikle et system som vil gi større nøyak­
tighet og sikkerhet enn dagens GPS. Jeg vil også minne
om at med den utviklingstakten som Arbeiderpartiet og
statsråden legger i sine budsjetter for elektroniske sjøkart
og merking av kystleiene, vil det gå lang tid før man kan
stole på de navigasjonssystemene man har.
Når det gjelder bruk av avbemannede fyr, er det man­
ge eksempler på alternativ bruk. Jeg kjenner til ni fyr
som er åpne for overnatting i Midt­Norge. Det er Ternin­
gen, Buholmråsa, Grinna, Kjeungen, Asenvågøy, Ving­
leia, Haugjegla, Halten og Agdenes, bare for å nevne no­
en. Disse drives av velforeninger og private på en veldig
god måte, og det sikrer samtidig nødvendig vedlikehold
av disse fyrene. Da slår man jo faktisk to fluer i en
smekk: Fyrene er i bruk, og staten sparer penger.
Jan Sahl (KrF): La meg først si at jeg synes det er et
gledelig tegn ved denne debatten at det er rimelig stor
enighet om de virkemidlene som man ønsker å sette i
verk i forbindelse med den meldingen som vi nå har til
behandling. Men det er litt ulik vektlegging av betydnin­
gen av å ha bemanning ved enkelte fyr, og det er en del
uenighet knyttet til behandlingen av Loran C.
La meg bare kort kommentere et par uttalelser som er
kommet, og så har jeg et spørsmål til statsråden. Det gjel­
der først representanten Sigrun Eng som karakteriserte
oss -- det er nå greit -- som nostalgikere, men jeg synes
det er litt drøyt at alle de som er opptatt av nettopp øyne­
ne som ser langs kysten, skal bli karakterisert som nostal­
gikere. Det er ikke bare nostalgi å ta vare på noen øyne
som fortsatt ser, selv om teknologien i veldig stor grad er
i ferd med å ta over.
Så til representanten Johansen som synes det var un­
derlig at jeg la så stor vekt på det at fyrene blir oppringt.
Det er mulig at representanten Johansen ikke har ringt,
men ved behandlingen av denne saken har jeg som saks­
ordfører hatt kontakt med en del av de som jobber på fy­
rene. De sier at det at telefonen ringer, er noe av det de
jobber mest med. Særlig småbåtfolket er opptatt av hvor­
dan været er. Kan vi tore å ta ut? Også en del ferger over
vanskelige strekninger ringer fyrene og får kontrollert
hvordan situasjonen er, før de drar ut.
Så til slutt et spørsmål til statsråden om det som nå har
skjedd i forbindelse med Loran C. Norge er i føringen, er
vi enige om, når det gjelder Loran C. Med den kyststri­
pen som vi har, skulle det for så vidt bare mangle at vi
ikke skulle være opptatt av dette. At Danmark melder seg
ut, er ikke så veldig rart. Men når Norge på det siste mø­
tet i NELS­komiteen melder seg ut, og vi står i føringen,
hva slags konsekvenser har det for de andre som er med?
Når meldte Tyskland og Nederland seg formelt ut? Var
det på det siste møtet i NELS­komiteen? Hvilken betyd­
ning har det for produksjonen av det materiellet som skal
brukes til ny Loran C, når man allerede nå melder at det­
te skal fases ut? Betyr ikke det i realiteten at vi har lagt
det ned nå?
Statsråd Otto Gregussen: Det er selvfølgelig riktig
at Norge var i føringen for utviklingen av dette systemet.
Man var til og med i føringen for å få dette systemet til å
kommunisere med systemet som fantes på russisk side,
det såkalte Chaika­systemet.
Dessverre -- eller heldigvis -- har det blitt slik at nye
systemer som er billigere og mer effektive, har kommet
på markedet og gjort situasjonen bedre for alle brukere,
har gjort seilasen tryggere for alle brukere. Så kunne man
ha tenkt seg at man teknisk sett fikk til å løse en kobling
mellom et nytt europeisk satellittsystem og Loran C­sys­
temet. Men slik avgjørelse som EU skulle ta, kommer
ikke. Jeg er ikke kjent med noe som indikerer at dette er
noe som rent faktisk kommer til å skje. For eksempel når
det gjelder GPS­systemet, har man valgt enklere, mindre
sendere for å korrigere posisjonene. Man har i dag en
meget tilfredsstillende nøyaktighet på det systemet som
man har.
Poenget er at så lenge ingen tar en beslutning om at
dette systemet skal brukes til noe annet enn bakkebasert
navigasjon, vil dette ikke komme i bruk. Det vil heller
ikke bli utviklet mottakerutstyr for dette så lenge det fin­
nes andre alternativer som vil være mer presise, og som
vil være billigere. Det tror jeg nok er en realitet som vi er
nødt til å forholde oss til.
Jeg kan selvfølgelig ikke redegjøre for hvilke beveg­
grunner andre nasjoner har for å melde seg ut. Jeg forut­
setter at de gjør dette på selvstendig grunnlag, og det er
egentlig vanskelig å tenke seg at det er så viktig for
Tyskland f.eks. å ha dette tilgjengelig for navigasjon i
våre farvann, at det kunne ha en avgjørende innvirkning
på det valget som vi har tatt. Men formelt sett er det rik­

8. juni -- Voteringer
2001 3525
tig at dette er meddelt på det siste møtet i Loran C­orga­
nisasjonen.
Einar Johansen (A): Jeg trekker ikke opplysningene
Sahl har fått fra fyrbetjentene, direkte i tvil. Været i øye­
blikket er én ting å få opplysninger om, men for de som
er sjøfarende, er vanligvis været framover det aller, aller
viktigste, og det man er mest interessert i. Når man går
på havet, er det været framover som forteller hvordan
man kan forholde seg, om det er vær til å gjøre det man
skal gjøre, eller ikke. Da er det Vervarslinga i Tromsø
som man ringer, og som i hvert fall fiskerne veldig ofte
bruker. Der får man opplysninger også om bl.a. bølge­
høyde. Det er været framover som betyr noe, og den opp­
lysningen kan i alle fall ikke fyrbetjentene gi. De forteller
det de selv observerer der og da.
Oddvard Nilsen (H): I forbindelse med en opplys­
ning i oppsummeringen fra saksordfører vil jeg gjerne få
et klart svar fra statsråden.
Man kunne få et inntrykk av det som saksordfører sa,
at når småbåter og ferger ringte til fyrene, fikk de et råd
om de kunne kjøre eller ikke. Jeg regner med at den slags
ikke forekommer. Det kan da ikke være slik at fyrbetje­
ningen gir råd om hvorvidt man skal legge ut eller ikke.
Det kan i neste omgang ha en erstatningsmessig side ved
seg. Jeg regner med at det man gjør, er å gi en beskrivel­
se av hvilket vær som er der, og ikke gir råd om man kan
kjøre eller ikke kjøre. Jeg vil gjerne be statsråden svare
bekreftende på det.
Jan Sahl (KrF): Jeg vil bare for det første oppklare
det som representanten Oddvard Nilsen nå tok opp. Jeg
er også veldig opptatt av at fyrbetjeningen ikke skal gi
råd, men at de skal fortelle hva slags vær det er. Så får
den som skal dra ut, selv bestemme om han skal dra ut
eller ikke. Men det er uhyre viktig å få vite hva slags vær
det er.
Så benytter jeg anledningen helt kort til å si at jeg
oppfatter statsrådens svar på mitt spørsmål som nokså
klart i retning av at Regjeringen har lagt ned Loran C før
vi får debattere det i komiteen og i Stortinget.
Statsråd Otto Gregussen: Til min kunnskap gir ikke
fyrbetjeningen råd om hvorvidt man skal kunne foreta
seilas eller ikke. Man, forutsetter jeg, gir opplysninger
om hvordan situasjonen er der og da. Beslutningen om
hvorvidt man skal seile eller ikke, påhviler den som har
ansvar for navigasjon om bord i båten.
Til representanten Sahl: Vi tar fra Regjeringens side
selvfølgelig seriøst det at Stortinget ønsker å komme til­
bake til denne saken, og selvfølgelig er ingen beslutnin­
ger endelige før den diskusjonen er avsluttet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 3527)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare for votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 11 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1­3, fra Ansgar Gabrielsen på vegne
av Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje
Knudsen
-- forslag nr. 4, fra Leif Helge Kongshaug på vegne av
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
-- forslag nr. 5, fra Leif Helge Kongshaug på vegne av
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 6 og 7, fra Morten Lund på vegne av
Senterpartiet
-- forslagene nr. 8--10, fra Rolf Reikvam på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 11, fra Randi Karlstrøm på vegne av Kriste­
lig Folkeparti
Forslagene nr. 1--7 er inntatt i innstillingen, mens de
øvrige er omdelt i salen.
Rolf Reikvam (SV): Bare en kort stemmeforklaring.
Vi skal stemme for forslagene nr. 4, 5, 6 og 7 pluss
våre egne forslag.
Jon Lilletun (KrF): I tillegg til der vi er medforslags­
stiller, skal Kristeleg Folkeparti stemme for forslaga
nr. 8 og 9, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 10
er vel ope, i samsvar med det dei meiner dei hadde be­
hov for.
Presidenten: Da er vi klare for votering, og vi starter
med forslagene nr. 8 og 9, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen prioritere arbeidet med
å styrke SNDs arbeid med kompetanseutvikling i små
og mellomstore bedrifter og å utvikle SNDs rolle som
samtalepartner for bedriftene.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utvikle SNDs rolle som
aktør i arbeidet med å styrke og utvikle virksomheter i
områder hvor det ligger til rette for å utvikle nærings­
klynger. SND skal være pådriver for utvikling av virk­
somhet i områder hvor det ligger til rette for klynge­
utvikling.»
Her har Kristelig Folkeparti varslet støtte.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 76
mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.57.23)
Presidenten: Forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstre­
parti, tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med bud­
sjettet for 2002 å øke postene for tilskudd og risikolån
gjennom SND i samsvar med de rammer som SND har
meldt behov for.»

8. juni -- Voteringer 2001
3526
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem­
mer ikke bifalt.
Presidenten: Forslagene nr. 6 og 7, fra Senterpartiet,
tas opp til votering.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om
å etablere hovedkontoret for SND utenfor Oslo­områ­
det.»
Forslag nr. 7 lyder:
«De regionale styrer oppnevnes av det respektive
fylkesting etter tilrådinger fra de instanser som går
fram av St.meld. nr. 36 (2000­2001).»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Senterpartiet ble med 96 mot 13 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.57.55)
Presidenten: Forslag nr. 11, fra Kristelig Folkeparti,
tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å lage en plan
for ytterligere desentralisering av SNDs hovedkontor
der en vurderer utflytting av rene administrative opp­
gaver og også faglige seksjoner til enkelte fylkeskon­
tor som kan fungere som SND­organisasjonens faglige
knutepunkt.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 80 mot
30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.58.14)
Presidenten: Forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti og
Venstre, tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Fylkeskommunen utnevner de regionale styrenes
medlemmer med politisk tilknytning.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
85 mot 25 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.58.32)
Presidenten: Forslag nr. 4, fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, tas opp til votering. Forslaget ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen om å iverksette et pro­
gram i regi av SND for informasjon om statens innkjøp
av varer og tjenester samt planer for utflytting av stat­
lige arbeidsplasser.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre ble med 77 mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.58.54)
Presidenten: Forslagene nr. 1, 2 og 3, fra Høyre,
Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, tas
opp til votering.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avvikle statens engasje­
ment i SND Invest AS.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for
å sette forvaltningen av SNDs låne­ og garantiordnin­
ger ut på anbud.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avvikle SNDs lavrisiko­
låneordning.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representan­
ten Terje Knudsen ble med 79 mot 31 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.59.15)
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med
skattestimulering av bedriftsbasert forskning og utvik­
ling, i tråd med forslaget fra flertallet i Hervik­utvalget,
gjeldende fra 2002.
Presidenten: Her har Arbeiderpartiet varslet at de vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 51 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.59.38)
Videre var innstillet:
II
St.meld. nr. 36 (2000­2001) -- om SND: Ny giv, ny
vekst, nytt næringsliv -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Ansgar Gabrielsen
satt fram et forslag på vegne av Høyre og Venstre.
Forslaget lyder:

Trykt 26/6 2001
8. juni -- Referat
2001 3527
«Stortinget ber Regjeringen bruke midlene som er
bevilget til å etablere statlig/privat investeringsselskap
til å styrke START­fondet og de regionale såkornfon­
dene.»
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringa organisere eit statleg privat
investeringsselskap i tråd med Innst. S. nr. 308 (2000­
2001).
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre og Venstre bifaltes komiteens inn­
stilling med 80 mot 27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.00.24)
Videre var innstillet:
II
St.meld nr. 38 (2000­2001) -- om organisering av in­
vesteringsselskap -- vert lagt ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker til godkjenning av beslutning i
EØS­komiteen nr. 6/2001 av 25. januar 2001 om endring
av EØS­avtalens vedlegg XV (Innlemmelse av kommi­
sjonsdirektiv 2000/52/EF om endring av innsynsdirekti­
vet).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:105 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Odd Einar Dørum, Lars Sponheim
og Gunnar Kvassheim om at Stortinget skal få seg fore­
lagt som egen sak en overordnet politikk for bruk av
kryptering i Norge, inkludert en prinsipiell drøfting av
avveininger, blant annet om personvern, som er knyttet
til internettutviklingen og sammensmeltningen mellom
Internett og mobiltelefoni -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 28 (2000­2001) Fyrstasjonene -- posisjon
og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur --
vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 6
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet slutt kl. 15.05.