6. juni -- Forslag fra repr. Meltveit Kleppa om bruken av bygnings­ og tomtemasse som Posten BA legger ut for salg mv. 2001 3452 Møte onsdag den 6. juni kl. 10 President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l D a g s o r d e n (nr. 96): 1. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om forslag fra stortingsrepresentant Magn­ hild Meltveit Kleppa om at den bygnings­ og tomte­ masse Posten BA legger ut for salg, kan nyttes til ikke­kommersielle boliger for unge i etableringsfa­ sen (Innst. S. nr. 265 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:80 (2000­2001)) 2. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Per Roar Bredvold om instruks for ved­ likehold av statlig eide bygninger, samt skille forval­ ter­ og brukerrollen for alle statlige eiendommer (Innst. S. nr. 266 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:85 (2000­2001)) 3. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om endringer av medlemskap i Statens Pen­ sjonskasse (Innst. S. nr. 286 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 50 (2000­2001)) 4. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik og John I. Alvheim om endring i pen­ sjonstrygden for fiskere slik at fisker som blir uføre­ trygdet før fylte 60 år får tilbake innbetalt premie til pensjonstrygden for fiskere (Innst. S. nr. 292 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:101 (2000­2001)) 5. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om forslag fra stortingsrepresentant Randi Karlstrøm om bortfall av samordning av fiskerpen­ sjonen ved uførhet for fiskere under 60 år (Innst. S. nr. 293 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:106 (2000­2001)) 6. Referat Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Knut Andreas Saron Myrstad Presidenten: Ærede medrepresentanter! Tidligere stortingsrepresentant Knut Andreas Saron Myrstad er død, 87 år gammel. Knut Myrstad ble født i Selje 2. desember 1913. Meste­ parten av sitt yrkesaktive liv arbeidet han for og i Indre­ misjonen. Etter fullført bibelskole startet han i 1934 som ungdomssekretær i Nordfjord Indremisjon. Senere ble han kretssekretær i samme indremisjonskrets. En tid var han også folkeskolelærer, og i noen år lærer ved Indre­ misjonens bibelskole i Oslo. Myrstad var en skattet forkynner og medarbeider, og ble benyttet i en rekke sammenhenger. Myrstad kom inn i lokalpolitikken i 1949 som med­ lem av Selje skolestyre, hvor han senere ble nestformann og formann. Han satt også i andre lokale nemnder og sty­ rer. Myrstad ble innvalgt på Stortinget i 1965 som repre­ sentant for Kristelig Folkeparti fra Sogn og Fjordane. Her hadde han sitt virke i 12 år. I sin første periode var han medlem av protokollkomiteen, mens han fra 1969 til 1977 var medlem av landbrukskomiteen. Han var særlig opptatt av distriktspolitiske og samferdselspolitiske spørsmål, men hans bakgrunn og vurderingsevne gjorde at man alltid lyttet til hans synspunkter uansett saksområ­ de. Myrstad hadde en lun og vennlig omgangsform, og fikk mange gode venner i alle partigruppene i Stortinget. Myrstad brukte mye av sin arbeidstid på å bistå en­ keltmennesker, bedrifter og institusjoner med å løse pro­ blemer og oppgaver. Talløse var derfor hans henvendel­ ser til departementene og andre statlige institusjoner. Han kombinerte det praktiske og det jordnære med en so­ lid kristen idépolitisk grunnholdning. Han var en dyktig representant for Kristelig Folkeparti og for sitt fylke. Knut Myrstad fikk også verv i Kristelig Folkepartis organisasjon og var bl.a. medlem av partiets landsstyre. Under forhandlingene forut for dannelsen av Korvald­re­ gjeringen i 1972 var Myrstad medlem av partiets for­ handlingsdelegasjon. Dette var et uttrykk for den posisjo­ nen han hadde i Kristelig Folkeparti. Vi minnes Knut Myrstad og lyser fred over hans min­ ne. Representantene påhørte stående presidentens minne­ tale. Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til be­ handling, vil presidenten foreslå at formiddagens møte -- om nødvendig -- fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15.00, til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Ingen innvendinger er kommet mot dette forslaget, og det er vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om forslag fra stortingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa om at den bygnings­ og tomtemasse Posten BA legger ut for salg, kan nyttes til ikke­kommer­ sielle boliger for unge i etableringsfasen (Innst. S. nr. 265 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:80 (2000­2001)) Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver gruppe. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, har en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Shahbaz Tariq (A) (ordfører for saken): Forslagsstil­ leren viser til nedleggelse av postkontorer og at flere av 6. juni -- Forslag fra repr. Meltveit Kleppa om bruken av bygnings­ og tomtemasse som Posten BA legger ut for salg mv. 2001 3453 disse eiendommene skal selges. Videre presiserer for­ slagsstilleren at flere av de posteiendommene som skal selges, har en sentral beliggenhet i byer og tettsteder og vil egne seg godt til ikke­kommersielle boliger for unge i etableringsfasen. Forslagsstilleren beskriver riktignok at for å kunne etablere rimelige boliger for ungdommer i etableringsfa­ sen er mangel på egnede og rimelige tomter en stor hind­ ring, både i de store byene og tettstedene. Posten BA er et særlovsselskap, der samferdselsstats­ råden som generalforsamling ivaretar statens eierrolle i selskapet. Styret for Posten BA har det økonomiske an­ svaret for selskapets virksomhet, og har ansvaret for at de tjenester som ytes, gir et positivt bidrag til Posten BAs økonomi. Derfor ser flertallet i komiteen det som naturlig at dette også gjelder håndtering av selskapets eiendeler, som tomter og bygningsmasse. Posten opererer i stor grad i et konkurransemarked. Flertallet i komiteen har som en konsekvens av denne konkurransen forståelse for at Posten BA ikke kan påleg­ ges å subsidiere eventuelle kjøpere av Posten BAs eien­ dommer. Det betyr at Posten ved salg av eiendommer må legge forretningsmessige vilkår til grunn. For øvrig viser jeg til kommunal­ og regionalministerens svar på spørs­ mål nr. 273, fra stortingsrepresentanten Meltveit Kleppa, jf. Dokument nr. 15:21 for 2000­2001, der det går fram at Posten er positiv til å bidra slik at frigjorte eiendom­ mer kan nyttes til boliger for unge så lenge dette er foren­ lig med Postens forretningsmessige interesser. Videre ble det opplyst at Posten BA på eget initiativ vil gjøre kjent for de berørte kommuner hvilke eiendommer som vil bli lagt ut for salg. Arbeiderpartiet mener at spørsmål om hvorvidt den enkelte eiendom som blir lagt ut for salg, egner seg for ombygging til boliger, må bero på et lokalt og konkret skjønn. For de eiendommer hvor en slik ombygging fremstår som hensiktsmessig, praktisk og økonomisk, vil slike søknader på vanlig måte kunne få prioritet innenfor Husbankens låne­ og tilskuddsordninger til slike formål. En slik fremgangsmåte er også i tråd med den fastsatte ansvars­ og rolledeling i boligpolitikken mellom stat, kommuner og privat sektor. Utradisjonelle løsninger, slik som Senterpartiet fore­ slår her, er veldig positive, men en helhetlig vurdering tilsier at salg av Posten BAs bygnings­ og tomtemasse slik forslagsstilleren foreslår, ikke lar seg gjennomføre. Derfor foreslår flertallet i komiteen å avvise Dokument nr. 8:80­forslaget fra stortingsrepresentanten Magnhild Meltveit Kleppa om at den bygnings­ og tomtemasse Posten BA legger ut for salg, kan nyttes til ikke­kommer­ sielle boliger for unge i etableringsfasen. Per Roar Bredvold (Frp): Tiden går, og samfunns­ utviklingen skjer fortløpende. Med i denne er også Pos­ ten, hvor man bl.a. ser på hva man eier, og om man nød­ vendigvis må eie dette for at Postens virksomhet skal fungere. Mange ekspedisjonskontorer, altså postkonto­ rer, rasjonaliseres bort, eller man går over til post i bu­ tikk. Dette er for øvrig en overgang som ser ut til å ha fungert mye bedre enn det som var forventet av de største skeptikerne. Posten ønsker også å selge fordi deres byg­ ningsmasse er for stor i forhold til behovet, og ønsker å leie tilbake det de har behov for. For f.eks. Hamar post­ kontor utgjør dette ca. 10 pst. av bygningsmassen, og for Elverum postkontor 15­20 pst. av den totale bygnings­ masse. Dermed får de en mer effektiv og kostnadsbespa­ rende drift. Samtidig får man frigjort en betydelig kapi­ tal, da Postens bygninger ofte er sentrale forretningsbygg som mange kan være interessert i å kjøpe for å utvikle vi­ dere. Når det gjelder det konkrete forslag om å legge denne bygningsmassen ut til ikke­kommersielle boliger for unge i etableringsfasen, vil ikke Fremskrittspartiet være med på en slik løsning, da Posten må og bør legge disse byg­ ningene ut for salg på forretningsmessige vilkår for å skaffe kapital til sin kjernevirksomhet. At man kan ha et ønske om at noen av de ca. 72 bygg som er varslet skal selges, blir kjøpt til dette formålet, er greit, men å bestemme dette politisk er feil. Ofte er dette også bygninger som både bygningsmessig og ut fra sin plassering best egner seg til fortsatt forretningsdrift, og ikke best til boliger. Ellers tok jeg i dag en telefon til det firmaet som skal selge fire posteiendommer i Hedmark fylke. Dette gjel­ der eiendommer i Hamar, Tynset, Rena og Elverum, hvor man forventer en salgssum på nærmere 60 mill. kr på de to største. Representanten for firmaet kunne fortel­ le om en stor interesse for eiendommene. Det som gjorde ham noe forbauset, var at saken skulle opp i Stortinget i dag, og at hans budfrist var 15. juni d.å., dvs. om en drøy uke. Anne Enger Lahnstein (Sp): La meg først si at jeg synes det er synd at dette forslaget blir avvist på et såpass formalistisk grunnlag som det som fremkommer av inn­ stillingen. Det er jo et anliggende som alle i denne sal bør dele, at vi bør prøve å sikre unge i etableringsfasen til­ gang til billigere boliger og nok boliger. Forslagets inten­ sjon er jo nettopp å gjøre det. For som det ble nevnt her i stad, er det altså 72 sentrale eiendommer som Posten BA nå legger ut for salg. Det har jo vært et tema lenge at noen ønsker at dette kan overtas og slik være grunnlaget for etablering av ikke­kommersielle bygninger for unge i etableringsfasen. Jeg vil vise til at kommunalministeren i fjor i juli gikk ut med et ganske ambisiøst opplegg for en solidarisk bo­ ligpolitikk. Et av punktene som hun presenterte da, var nettopp «Gjennomgang av statlige tomter og prispoli­ tikk», hvor hun sier i det skrivet jeg har: «Jeg har tatt initiativ overfor administrasjonsminis­ teren med sikte på en gjennomgang av statlige tomter og bygningsmasse. Statens tomteprispolitikk vil bli sett nærmere på.» I tillegg har jeg her med meg et innlegg som statsmi­ nisteren hadde i Dagsavisen i fjor høst, hvor også «Gode boliger for alle» er tema, og hvor dette med boligpolitik­ ken selvsagt fremheves som en viktig del av velferds­ politikken. Og her skriver statsministeren: 6. juni -- Forslag fra repr. Sandberg og Bredvold om instruks for vedlikehold av statlig eide bygninger mv. 2001 3454 «En solidarisk boligpolitikk krever at stat og kom­ mune spiller på lag.» Og det er nettopp det jeg skulle ønske at man kunne ta mer alvorlig i denne saken. Jeg har også med meg et brev som Norske Boligbyg­ gelags Landsforbund skrev til statsministeren nå i mars, i forlengelsen av at representanten Magnhild Meltveit Kleppa tok opp denne saken i spørsmål til kommunalmi­ nisteren. Nå tror jeg ikke at de har fått svar på dette brevet, men her viser man bl.a. fra Norske Boligbyggelags Landsfor­ bund til behovet og tar konkret opp det salget som nå står foran oss i tid, fra Posten BA av de 72 eiendommene som det her er snakk om. Jeg skulle ønske at Stortinget hadde tatt denne saken mer alvorlig og sett de mulighetene som ligger i en så be­ tydelig, sentralt plassert bolig­ og tomtemasse som det her er snakk om, og at man kunne se litt bort fra mar­ kedsmekanismene og den oppsplittingen som man ser også av statlig virksomhet, og dermed vært positiv til for­ slaget fra representanten Kleppa. Jeg vil da tillate meg -- og har i innstillingen bebudet det -- å fremme et forslag. Jeg vil gjerne også lese det -- det er på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti: «Stortinget ber Regjeringen ta nødvendig initiativ for å sikre at den bygningsmasse Posten BA legger ut for salg, sammen med tilhørende tomter, helt eller del­ vis, kan bli nyttet til ikke­kommersielle boliger for unge i etableringsfasen der de lokale forhold ligger til rette for dette og der kommunene ønsker en slik løs­ ning.» Dette er altså snakk om å ta nødvendige initiativ for å prøve å få til en positiv utvikling på dette området. Jeg tar med dette opp forslaget. Presidenten: Anne Enger Lahnstein har tatt opp det forslag hun selv refererte. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 3459) S a k n r . 2 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sand­ berg og Per Roar Bredvold om instruks for vedlikehold av statlig eide bygninger, samt skille forvalter­ og brukerrol­ len for alle statlige eiendommer (Innst. S. nr. 266 (2000­ 2001), jf. Dokument nr. 8:85 (2000­2001)) Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver partigruppe. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­ letid, har en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Shahbaz Tariq (A) (ordfører for saken): Forslagsstil­ lerne fremmer forslag om at Stortinget skal be Regjerin­ gen utarbeide en instruks for vedlikehold av bygninger som er i statlig eie. Begrunnelsen for forslaget er at det svært ofte viser seg at både statlig og kommunalt eide bygninger ikke får tilstrekkelig vedlikehold. Videre har forslagsstillerne fremmet forslag om at Re­ gjeringen skal intensivere arbeidet med å skille bruker­ rollen og forvalterrollen for eiendommer som er i statlig eie. En enstemmig komite viser til at i 1993 ble den statli­ ge husleieordningen innført for store deler av statlig virk­ somhet. Hovedhensikten med ordningen var å synliggjø­ re kostnader ved bruk av lokaler, og å få et tydelig skille mellom primærvirksomheten og bygningsdriften for bed­ re å kunne sikre verdibevaring av eiendomsmassen. I St.prp. nr. 84 for 1998­99 fremkom prinsippet om at leien for eiendommene Statsbygg forvalter, skal være kostnadsdekkene, som betyr bl.a. at inntektene av leien skal gi dekning for drift og vedlikehold. En enstemmig komite mener dette er et godt prinsipp, som bør viderefø­ res, og viser videre til at prinsippet om kostnadsdekkende husleie fikk støtte av Stortinget i Innst. S. nr. 81 for 1999­2000. Når det gjelder utarbeidelse av en eventuell instruks for vedlikeholdsprosedyre, mener en enstemmig komite at det er hensiktsmessig å se det i lys av at det eksisterer ulike statlige eiendomsforvaltere. Derfor er det tidkre­ vende å utarbeide en instruks som skal omfatte alle bygg i statlig eie. Komiteen er imidlertid enig i at det må være mulig å lage systemer som f.eks. gjennom husleieordnin­ gen sikrer at bygningene vedlikeholdes. Innføring av en ordning som skiller forvalterrollen og brukerrollen for samtlige av statens eiendommer, inne­ bærer en omorganisering av en god del statlige eien­ domsbesittere. Derfor ber komiteen Regjeringen vurdere alternative organisasjonsformer som kan sikre et godt vedlikehold av statlige eiendommer. På denne bakgrunn foreslår komiteen overfor Stortin­ get at Dokument nr. 8:85 for 2000­2001, forslag fra stor­ tingsrepresentantene Per Sandberg og Per Roar Bredvold om instruks for vedlikehold av statlig eide bygninger samt skille forvalter­ og brukerrollen for alle statlige eien­ dommer, vedlegges protokollen. Per Sandberg (Frp): Fremskrittspartiet er klar over at det allerede har vært gjort mange organisatoriske end­ ringer siden 1993 for å sikre vedlikehold og driftsansvar for eiendommer i statlig eie. Vi er også enig i at dette til dels har ført til en bedre oversikt over en del av statens eiendommer, og vi er klar over at dette snart gjelder de fleste av Statsbyggs eiendommer. Men vi i Fremskritts­ partiet er av den oppfatning at det fortsatt er veldig mye å gjøre før hele statens eiendomsmasse er organisert på en måte som sikrer at det blir tilstrekkelig vedlikehold for å bevare verdien. Vi peker på i våre merknader i innstillingen at Regje­ ringen fortsatt må ha fokus på å skille forvalterrollen og brukerrollen for samtlige eiendommer. Men det er også 6. juni -- 1) Forslag fra repr. Nesvik og Alvheim om endr. i pensjonstrygden for fiskere mv. 2) Forslag fra repr. Karlstrøm vedr. bortfall av fiskerpensjonen ved uførhet mv. 2001 3455 viktig at Regjeringen kanskje ser litt mer på akkurat dette med eier­/leieforhold i staten. Det sikreste tror jeg faktisk er at staten ikke har det store eierforholdet overhodet, men stort sett går inn i leierrollen, for det er ganske klart at staten har hatt store tap på grunn av dårlig vedlikehold av sine eiendommer. Og det bringer meg også over i kommunesektoren. Selv om vi ikke skal behandle eller si noe rundt det nå, ser vi også den samme problematikken i fylkeskommuner og kommuner, der vedlikeholdet er så dårlig at eiendommene faller dramatisk i verdi. Og det er en dårlig måte å bevare eiendomsmassen på. Det som egentlig var formålet fra forslagsstillerne, var rett og slett å få utarbeidet en egen instruks for vedlike­ hold av statens eiendommer; det foreligger fortsatt ikke. Mitt ønske var at Regjeringen i hvert fall så på den pro­ blemstillingen og i hvert fall hadde en instruks som gikk på vedlikeholdet av statens eiendommer, uavhengig av hvorvidt det var leie eller forvaltning. Så vi er fornøyd med at forslaget blir vedlagt protokollen, og håper at statsråden tar med seg videre dette med en instruks om vedlikehold av statens eiendommer. Presidenten: Tok Per Sandberg opp forslaget sitt? Presidenten hørte bare at han gav sin tilslutning. Per Sandberg (Frp): Beklager, president. Jeg frem­ mer forslaget som er tatt inn i innstillingen. Presidenten: Per Sandberg har tatt opp det forslaget han refererte til. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 3459) S a k n r . 3 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om endringer av medlemskap i Statens Pensjons­ kasse (Innst. S. nr. 286 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 50 (2000­2001)) Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver gruppe. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten ut over den fordelte tale­ tid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Ola T. Lånke (KrF) (ordfører for saken): Jeg tillater meg bare et veldig kort innlegg om denne saken. St.prp. nr. 50 presenterer i hovedsak en oppsamling av midlertidige departementsvedtak om innlemming og ut­ lemming av stillinger innenfor ulike virksomheter i Sta­ tens Pensjonskasse. Formodentlig er det siste gang denne typen vedtak legges fram for Stortinget til endelig avgjø­ relse -- sånn sett er det kanskje litt historisk også. Den 1. januar i år trådte en ny lovbestemmelse i kraft. Denne overlater avgjørelsesmyndigheten i disse sakene til de­ partementet. Et forhold som har vakt en smule diskusjon, er hvor­ vidt Stortinget skulle behandle en proposisjon som i tid er fremlagt etter at loven som overfører avgjørelsesmyn­ digheten i slike saker til departementet, har trådt i kraft. Dette var særlig fordi den eneste endringen i den nye lo­ ven i forhold til den gamle nettopp er flytting av avgjø­ relsesmyndighet fra Stortinget til departementet. Begrun­ nelsen fra departementets side har vært at behandlingen i departementet har foregått etter de retningslinjene som gjaldt etter den tidligere loven, altså under forutsetning av stortingsbehandling. Jeg fant grunn til å gjøre oppmerksom på at dette har vært et tema. Likevel har flertallet valgt å ta departemen­ tets syn til etterretning, har behandlet proposisjonen i samsvar med tidligere prosedyre og innstiller på å gjøre vedtak i tråd med Regjeringens anbefaling. Komiteens flertall har også lagt inn en bemerkning til ett av vedtakene. Det gjelder begrunnelsen for vedtaket om å innlemme det teologisk utdannede personalet ved Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Pensjonskassen. Her viser jeg bare til merknadene i innstillingen. For øvrig har et mindretall i komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Inger Stolt­Nielsen, lagt inn en merknad hvor de viser til sin praksis fra tidligere saker av samme type, og at de derfor heller ikke denne gang ønsker å gå inn i behandlingen av enkeltsaker vedrørende medlemskap i Statens Pensjons­ kasse. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 3460) Etter ønske fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 4 og 5 be­ handles under ett -- og anser dette vedtatt. S a k n r . 4 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik og John I. Alvheim om endring i pensjonstrygden for fiskere slik at fisker som blir uføretrygdet før fylte 60 år får tilbake innbetalt premie til pensjonstrygden for fiskere (Innst. S. nr. 292 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:101 (2000­2001)) S a k n r . 5 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om forslag fra stortingsrepresentant Randi Karl­ strøm om bortfall av samordning av fiskerpensjonen ved uførhet for fiskere under 60 år (Innst. S. nr. 293 (2000­ 2001), jf. Dokument nr. 8:106 (2000­2001)) Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver gruppe. 6. juni -- 1) Forslag fra repr. Nesvik og Alvheim om endr. i pensjonstrygden for fiskere mv. 2) Forslag fra repr. Karlstrøm vedr. bortfall av fiskerpensjonen ved uførhet mv. Trykt 26/6 2001 2001 3456 Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­ letid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Liv Marit Moland (A) (ordfører for saken): Pensjons­ trygden for fiskere er en pliktig førtidspensjonsordning som tar sikte på å omfatte alle som har fiske som hoved­ yrke. Ordningen ble innført ved lov av 28. juni 1957. Det skulle gjøre det mulig for fiskere, som har et fysisk kre­ vende arbeid, å kombinere yrket sitt med en nedtrapping av arbeidsinnsatsen mellom 60 og 67 år ved utbetaling av deltidspensjon fra denne ordningen. Pensjonen opphører når fiskeren har fylt 67 år, får full uførepensjon fra folketrygden, får attføringspenger eller avtalefestet pensjon -- AFP. Pensjonen finansieres gjen­ nom en medlemspremie og en avgift på omsetningen av fisk. Pensjonstrygden for fiskere samordnes med folke­ trygdens ytelser. En fisker som blir 100 pst. arbeidsufør før fylte 60 år, får uførepensjon, og får derfor ingen utbe­ taling fra pensjonstrygden for fiskere. Denne samordnin­ gen startet i 1967 og er den samme som for sjømenn og skogsarbeidere. Ordningen har etter hvert utviklet seg til at alle fiskere over 60 år som ikke er uføretrygdet, får utbetaling fra denne pensjonstrygden selv om de ikke delvis trapper ned innsatsen i yrket. Dette er fordi det er vanskelig å måle hva som er full innsats og hva som er redusert inn­ sats i yrket. Det er kun fiskere som ikke har opptjent full pensjon, som kan få tilbakebetalt deler av innbetalt premie til trygden. I Dokument nr. 8:101 blir det fremmet forslag om at alle -- også de som blir uføretrygdet før fylte 60 år -- får tilbakebetalt innbetalt premie. Dette kan føre til at premien som fiskerne betaler, må økes for å dekke økte tilbakebetalinger. I et brev til komiteen foreslår statsråd Ingebrigtsen å utrede alternative løsninger til pensjonsordningen for fis­ kere dersom deres organisasjoner ønsker det. I ettertid har komiteen også fått opplyst at det første møtet mellom departementet og fiskernes organisasjoner allerede er holdt. Der ble man enige om å sette ned et utvalg som skal gjennomgå pensjonstrygden. Departementet har alt­ så allerede startet det arbeidet som flertallet i komiteen ber Regjeringen sette i gang -- en vurdering av regelver­ ket for pensjonsordningen. Derfor synes det unødvendig å be Regjeringen sette i gang et arbeid som allerede er igangsatt. Forslaget er et eksempel på at noen ønsker å slå inn allerede åpne dører. Likevel vil vi i Arbeiderpar­ tiet understreke at dette bør bli et utvalg som arbeider hurtig, for fiskerne bør få en rask avgjørelse på disse vik­ tige spørsmålene. Jeg tar med dette opp forslaget fra et mindretall -- Ar­ beiderpartiet og Høyre -- angående Dokument nr. 8:106. Presidenten: Representanten Liv Marit Moland har tatt opp det forslaget hun refererte til. Randi Karlstrøm (KrF): Undertegnede har fremmet ett av disse Dokument nr. 8­forslagene etter å ha hørt på godt snakk -- og ingen handling -- i litt for lang tid. Fiskerpensjonen er som kjent en nedtrappingspensjon fram mot pensjonsalder som fiskere har betalt inn til i sitt yrkesaktive liv. Denne pensjonen gir dem mulighet til å trappe ned fisket. Pensjonen utbetales uavkortet i tillegg til eventuell annen arbeidsinntekt. Fiskeryrket er fysisk svært krevende. Om lag en tredje­ del av de fiskerne som har tjent opp nok premie til å få fiskerpensjon, får sin pensjon erstattet med uføretrygd. Dersom fiskeren bli ufør, opplever imidlertid vedkom­ mende at både næringsinntekten og fiskerpensjonen fal­ ler bort. Kristelig Folkeparti vil peke på at dette oppleves ekstra urimelig når vedkommende, slik loven krever, har betalt medlemspremie også etter at vedkommende har maksimal opptjening innenfor ordningen, og ordningen er en offentlig pliktig ordning. Kristelig Folkeparti har forståelse for at mange opple­ ver dette som meget urettferdig. Vi mener dette gir fisker­ pensjonen en dårlig sosial profil og fører til at den dis­ kriminerer uføre framfor arbeidsføre. På denne bakgrunn har undertegnede fremmet forslag om bortfall av sam­ ordning av fiskerpensjon ved uførhet for fiskere under 60 år. Enhver bør sikres en inntekt som oppfattes som rime­ lig i forhold til den inntekt som faller bort. Etter vårt skjønn er det ikke rimelig at fiskerpensjonen totalt faller bort når man blir uføretrygdet. De som blir uføretrygdet, bør sikres noen ytelser fra fiskerpensjonen i tillegg til uførepensjonen fra folketrygden. Utbetalingens totale størrelse bør være i forhold til tidligere inntekt. På denne bakgrunn fremmer Kristelig Folkeparti og flertallet følgende forslag:: «Stortinget ber Regjeringen vurdere regelverket for pensjonsordningen for fiskere for å finne fram til en bedre og mer rettferdig ordning for de som må slutte som fiskere før fylte 67 år på grunn av uførhet.» Kristelig Folkeparti ønsker å unnta fra samordning pensjon som til sammen blir lavere enn 2G. Representantene Nesvik og Alvheim har fremmet et Dokument nr. 8­forslag om å tilbakebetale innbetalt pre­ mie til pensjonstrygden for fiskere for å løse problema­ tikken ved at uføre fiskere mister retten til fiskerpensjon. Når det gjelder dette forslaget, mener Kristelig Folkepar­ ti at det er best at Regjeringen vurderer regelverket for fiskerpensjonen for å finne fram til en ordning som opp­ leves rettferdig av alle som har betalt inn fiskerpensjo­ nen. Jeg har merket meg at statsråden i Ot.prp. nr. 99, som ble godkjent i statsråd 1. juni, tar opp denne problematik­ ken. Jeg må få lov å nevne at det er mer enn et år siden statsråden på bakgrunn av et spørretimespørsmål sa hun ville se på denne saken. Det er påfallende at statsråden tar opp denne problemstillingen nå etter at det er lagt fram Dokument nr. 8­forslag om fiskerpensjonen. Jeg merket meg at Regjeringen i proposisjonen finner det vanskelig å oppheve samordningen særskilt for en del av det statsgaranterte trygdesystemet, og at Regjeringen, Forhandlinger i Stortinget nr. 233 6. juni -- 1) Forslag fra repr. Nesvik og Alvheim om endr. i pensjonstrygden for fiskere mv. 2) Forslag fra repr. Karlstrøm vedr. bortfall av fiskerpensjonen ved uførhet mv. S 2000­2001 2001 3457 (Karlstrøm) ut fra at fiskerne sjøl er misfornøyde med fiskerpensjo­ nen, vil ta initiativ til å sette ned et utvalg for å utrede al­ ternative løsninger til en mer individrettet ordning. For Kristelig Folkeparti er det viktig at pensjonsordningen for fiskere gjennomgås med sikte på at den skal oppleves som rettferdig av dem som er medlemmer av pensjons­ ordningen. Men når saken nå har falt ut som den har, må jeg få lov å uttrykke en skuffelse over Høyre. Vi hadde mulig­ het nå for å få et flertall. Og jeg vil vise til at Svein Ludvig­ sen tok opp denne saken i spørretimen den 10. mai i fjor og da sa som følger: «Jeg er svært skuffet over at statsråden er så negativ til å vurdere dette på nytt, for som også statsråden var inne på, er denne ordningen slik at den diskriminerer de svakeste, nemlig de som blir uføre. Det er en relativt liten gruppe det gjelder, men av den grunn bør man jo ikke være negativ. Det er ikke riktig som statsråden sier, at ordningen er solidarisk. Den er direkte usolidarisk. Jeg skal gi statsråden og presidenten et eksempel på det: En fisker som fyller 60 år, men som er så frisk og rørig at han nesten kan tjene en full årsinntekt, kanskje 200 000-- 300 000 kr, vil få sin fiskerpensjon på 1,6 G utbetalt fra 60 til 67 år, mens en fisker som blir syk, og som må nøye seg med uførepensjon, kanskje 100 000 kr i året, ikke vil få noen ting igjen av det som han har innbetalt. Da kan vi ikke snakke om at ordningen er solidarisk. Da er vi nødt til å innse at dette er diskriminerende.» Jeg er helt enig med Høyre her. Og etter at statsråden da har svart, tar Høyres repre­ sentant igjen ordet og sier: «Jeg hører hva statsråden sier, og jeg kan bare slå fast at statsråden og jeg har forskjellig oppfatning av hva som er solidarisk, og hva som er nedtrapping. Jeg registrerer at det som vi ser av nedtrappingen nå, er at de svakeste gruppene -- de få, og det refereres til 65 personer, det snakkes om 7 mill. kr -- ikke får noe utbetalt, mens den som kan være i mer eller mindre full yrkesaktivitet, kan få utbetalt 1,6 G, 100 000 kr pr. år. Statsråden må jo innse at dette er direkte usolidarisk. Og når vi snakker om så få mennesker og så liten øko­ nomisk ramme, ber jeg om at statsråden er villig til å vurdere dette på nytt, gjerne i samråd med fiskerimi­ nisteren, slik at denne gruppen kan få litt bedre solida­ risk behandling -- og da legger jeg min referanse til so­ lidaritet til grunn og ikke statsrådens.» Jeg er skuffet over at Høyre ikke har fulgt opp sitt flotte spørsmål fra 10. mai i fjor. Trond Helleland (H): Nå har representanten Karl­ strøm brukt halve sitt innlegg på å referere en passiar mellom statsråden og Svein Ludvigsen i spørretimen, og det er for så vidt interessant. Men med bakgrunn i de for­ slagene som nå foreligger, og med bakgrunn i at Regje­ ringen nettopp har fremmet en odelstingsproposisjon om dette temaet, velger vi nå å avstå fra å stemme for disse forslagene, og heller vente på den behandlingen og det utvalget som nå skal vurdere fiskerpensjonen. Fra 1994 ble ordningen med fiskerpensjon endret på flere punkt, bl.a. ble pensjonsalderen satt ned fra 62 til 60 år, og pensjonen ble øket fra 1 G i folketrygden til 1,6 G, dvs. nå 78 500 kr. I forbindelse med disse endringene ble medlemspremien økt fra 970 kr i året i 1993 til 1 500 kr i 1994. Nå er premien 3 012 kr i året, men pensjonen en fisker får utbetalt fra 60 til 67 år, er større enn det han har betalt i medlemspremie. Om lag 1/3 av de fiskerne som har tjent opp nok premieuker for å få fiskerpensjon, får i dag pensjonen erstattet av uførepensjon fra folketrygden. Fiskerne og deres organisasjoner har, som det har blitt påpekt her, ved flere anledninger reist spørsmålet om å få opphevet samordningen med uførepensjon fra folketryg­ den. Spørsmålet har vært oppe i Stortinget i forbindelse med de endringene som ble vedtatt fra 1994. Stortinget var da enig med departementet i at det ikke skulle gjøres endringer i samordningen. Blant annet står det i Innst. O. nr. 82 for 1992--93, side 6. Og i Ot.prp. nr. 24 for 1992-- 93 uttaler departementet: «Etter departementets oppfatning vil det være vans­ kelig å lempe på samordningsbestemmelsene spesielt for fiskerpensjonen, blant annet av hensyn til førtids­ pensjonsordningene for sjømenn og skogsarbeidere. Departementet viser dessuten til at folketrygdens uføre­ pensjon gir en forholdsvis god dekning for det tap av pensjonsgivende inntekt som faller bort ved hel uførhet. Videre legger departementet vekt på at samord­ ningsbestemmelsene idag innebærer en betydelig av­ lastning på pensjonstrygdens økonomi. Lempeligere samordningsbestemmelser vil derfor vanskeliggjøre en økning av egenpensjonen eller medføre en betyde­ lig høyere medlemspremie enn ellers nødvendig.» Komiteen, den gang forbruker­ og administrasjons­ komiteen i Stortinget, uttalte i Innst. O. nr. 82 for 1992--93: «Komiteen er enig med departementet i at det vil være vanskelig å lempe på samordningsbestemmelse­ ne spesielt for fiskerpensjonen. Dette blant annet av hensyn til pensjonsordningene for sjømenn og skogs­ arbeidere. Komiteen støtter derfor departementets til­ råding om at gjeldende samordningsbestemmelser opprettholdes.» Det er vanskelig å gå inn i forslag om å rokke ved samordningsprinsippene, da dette kan få overføringsvirk­ ninger til andre pensjoner. På den andre siden er det lite tjenlig å holde fram med en ordning som fiskerne selv er misfornøyd med. Regjeringen har nå lagt fram en odelstingsproposisjon der spørsmålet blir belyst, og departementet vil ta initia­ tiv til å sette ned et utvalg til å vurdere alternative løsnin­ ger for en mer individrettet pensjonsordning. Høyre ønsker som sagt ikke å stemme for de forelig­ gende forslag, men er selvsagt positiv til at det nå blir ar­ beidet fram en pensjonsordning som fiskerne kan se seg tjent med. 233 6. juni -- 1) Forslag fra repr. Nesvik og Alvheim om endr. i pensjonstrygden for fiskere mv. 2) Forslag fra repr. Karlstrøm vedr. bortfall av fiskerpensjonen ved uførhet mv. 2001 3458 Per Roar Bredvold (Frp): Først vil jeg si at Frem­ skrittspartiet er glad for at Stortinget i dag har oppe den­ ne saken som er fremmet av to av Fremskrittspartiets re­ presentanter, nemlig Harald T. Nesvik og John I. Alv­ heim. Dette er en sak som er av stor betydning for våre fiskere. Pensjonstrygden for fiskere er en pliktig førtidspen­ sjonering som tar sikte på å omfatte alle som har fiske som hovedyrke. Pensjonstrygden ble innført ved lov av 28. juni 1957 nr. 12 etter behandling av Ot.prp. nr. 46 for 1957, og Innst. O. nr. VIII for 1957. Fiskere har et fysisk sett krevende arbeid, og fisker­ pensjonen skal muliggjøre nedtrapping av arbeidsinnsat­ sen noen år før det ytes pensjon fra folketrygden. Fisker­ pensjonen ytes i dag som en deltidspensjon mellom 60 og 67 år. Fremskrittspartiet mener det må være en feilvurdering når pensjonistene ikke har rett til pensjon fra pensjons­ trygden for fiskere før etter fylte 60 år. I disse tilfellene samordnes det følgelig med en ytelse pensjonistene ikke har rett til og ikke kan motta. Dersom en fisker blir 100 pst. ufør før fylte 60 år, oppnår han aldri retten til ytelser fra fiskerpensjonen, på samme måte som om ved­ kommende ikke oppnår de nødvendige 750 uker for rett til pensjon. Fiskerpensjonen er ikke ment som en ytelse med full dekning av pensjonsbehovet, men en ytelse som skal gjø­ re det mulig for fiskere å trappe ned virksomheten og fortsatt kunne opprettholde sin levestandard. Fiskerpen­ sjonen har altså aldri vært ment å skulle dekke uførhet. Når fiskere blir uførepensjonert, faller derfor grunnlaget for ytelser fra pensjonstrygden bort. Når retten til pen­ sjon ikke inntreffer på grunn av manglende opptjening, kan fiskeren kreve tilbakebetalt det innbetalte premiebe­ løp med fradrag av de første 75 uker. Det ville etter Fremskrittspartiets mening være logisk at samme praksis ble benyttet når fiskeren aldri oppnår rett til pensjon på grunn av tidlig uførepensjonering. Dermed ønsker jeg å fremme Fremskrittspartiets for­ slag, som lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i pensjonstrygden for fiskere slik at fiskere som blir uføretrygdet før fylte 60 år får tilbakebetalt innbetalt premie til pensjonstrygden for fiskere.» Presidenten: Per Roar Bredvold har tatt opp det for­ slaget han selv refererte. Tor Nymo (Sp): Pensjonstrygden for fiskere er en kollektiv og sosial førtidspensjonsordning som gjør det mulig for fiskere som ikke har rett til annen pensjon, å trappe ned arbeidsinnsatsen noen år før de når den almin­ nelige pensjonsalderen. Fiskerpensjonen har vært sam­ ordnet med folketrygdens uførepensjon i alle år. Stortin­ get sluttet seg til dette senest i 1993. Realiteten har vært at fiskere som blir uføre før fylte 60 år eller i perioden mellom 60 og 67 år, ikke får utbe­ talt fiskerpensjon som de har innbetalt ekstrapremie til, nettopp på grunn av samordningsbestemmelsene med folketrygden. Fiskere som ikke blir uføre, får fiskerpen­ sjonen og kan opprettholde yrkesaktivitet. Det gir fisker­ pensjonen en skjev sosial profil som rammer en relativt liten gruppe fiskere. Lokale fiskarlag, som Skøelv fiskar­ lag fra mitt fylke, har engasjert seg i saken og har bedt konkret om at fiskerpensjonen, som er ment å være en nedtrappingspensjon, ikke diskriminerer uføre i forhold til arbeidsføre. De har også pekt på at nåværende ordning -- ut fra deres synspunkt -- er direkte usolidarisk. Det er grunn til å minne om at fiskeryrket er fysisk svært krevende, noe som fører til at en relativt stor andel fiskere blir mottakere av uførepensjon og dermed mister retten til utbetalinger fra den pensjonsordningen som de har betalt inn til i mange år. Dette virker ekstra urimelig tatt i betraktning at pensjonstrygden for fiskere er en of­ fentlig, pliktig ordning. Senterpartiet har i sitt program en formulering om at retningslinjer for fiskerpensjon endres slik at den ikke bortfaller ved uførhet, og videre at fiskerpensjon utbeta­ les mellom 60 og 67 år. Vi er derfor i Senterpartiet svært glade for at et flertall i komiteen foreslår at «Stortinget ber Regjeringen vurdere regelverket for pensjonsordningen for fiskere for å finne fram til en bedre og mer rettferdig ordning for de som må slutte som fiskere før fylte 67 år på grunn av uførhet.» At Arbeiderpartiet og Høyre ikke ønsker å støtte for­ slaget, men foreslår at forslaget vedlegges protokollen, tror jeg næringens utøvere merker seg med liten glede. Inger Stolt­Nielsen (TF): Nå er fiskerpensjonens his­ torikk og virkning så grundig beskrevet gjennom de inn­ leggene som har vært holdt, at det skal jeg ikke begi meg inn på. Jeg går ut fra at det er behørig dokumentert. Det jeg imidlertid er litt opptatt av, er at det henvises til at man ikke kan rette opp en urettferdighet i én pen­ sjonsordning fordi det vil utløse krav om tilsvarende oppretting av urettferdighet i andre pensjonsordninger. Det synes jeg er en merkelig argumentasjon. Det som er felles for disse tre pålagte pensjonsordningene, er jo nett­ opp at en er pliktig til å betale inn til dem, og at de bare gis i en avgrenset periode. Men det har allikevel veldig uheldige utslag når de skal samordnes med folketrygden, så gjenoppretting til det vi har en felles forståelse av er rettferdig i den ene pensjonsordningen, burde jo utløse oppretting til det man oppfatter som rettferdig, for de andre pensjonsordningene. Jeg kan derfor ikke skjønne at det at tre pensjonsordninger inneholder den samme urett­ ferdighet, skal være noe argument for ikke å lage ordnin­ gen mer riktig. Nå sier representanten Moland at dette forslaget som fremlegges, er «å slå inn allerede åpne dører». Til det har jeg lyst til å bemerke at den døren gikk opp etter at for­ slaget var fremlagt, så det er egentlig nokså urettferdig å si at forslagsstillerne her vil slå inn åpne dører. Jeg vil ellers henvise til at også Kystpartiet har pro­ gramfestet at vi vil ha vekk samordningen av uføretrygd og folketrygd i fiskerpensjonen. Og jeg vil henvise til det forslaget som jeg selv har fremsatt i forbindelse med denne saksbehandlingen: 6. juni -- Voteringer 2001 3459 «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end­ ringer i de tidsavgrensede pensjonsordninger som samordnes med folketrygden til ugunst for den pen­ sjonsberettigede, med henblikk på at tidsavgrenset pensjon skal kunne utbetales uavkortet uavhengig av ytelser fra folketrygden.» Det er jo slik at det bare er i disse årene -- fra 60 til 67 år -- man kan få utbetalt det man gjennom sin yrkesakti­ vitet gjennom lovpålegg har innbetalt for å få ut. Når en her samordner, fratar en de trygdeberettigede en rettighet som de har vært pålagt å betale for å få. Det kan ikke være annet enn urettferdig. Jeg kan ikke forstå at et stor­ tingsflertall kan gå god for at en slik urettferdighet skal videreføres i disse tre pensjonsordningene. Nå er det beklageligvis slik at jeg registrerer at det ikke er flertall i Stortinget for å vedta mitt forslag -- dvs. Kystpartiets forslag -- som ber Regjeringen komme tilba­ ke med forslag til endringer for å løsne på samordnings­ kravet i alle disse tre pensjonstrygdene. Men siden mitt utmerkede forslag ikke får flertall, ser jeg ingen hensikt i at det nedstemmes. Jeg vil derfor omgjøre forslaget til et oversendelsesforslag, slik at når Regjeringen nå åpner døren for en vurdering av fiskerpensjonen, holdes døren åpen med så pass stor åpning at også sjømannspensjonen og skogsarbeiderpensjonen slipper inn til vurdering. Presidenten: Inger Stolt­Nielsen har tatt opp det for­ slag hun selv refererte, som hun også har omgjort til et oversendelsesforslag. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Statsråd Guri Ingebrigtsen: Utviklingen har løpt fra fiskerpensjonen i den form den nå har. I statsråd den 1. juni i år la Regjeringen fram en odelstingsproposisjon med forslag til endringer i lov om pensjonstrygd for fis­ kere. Det foreslås en omlegging av innkrevingen av med­ lemspremien og endring i administrative bestemmelser. I proposisjonen blir det også varslet at departementet vil ta initiativ til å sette ned et utvalg til å utrede alternative løsninger til dagens pensjonsordning. Pensjonstrygden for fiskere ble innført fra 1. januar 1958 som en kollektiv og sosial tidligpensjonsordning. Den har senere vært forbedret flere ganger. Likevel er nok tiden nå inne til å gå over fra den kollektive trygde­ ordningen til en pensjonsordning der den enkelte fiske­ ren tjener opp individuelle rettigheter. En omlegging av ordningen kan ikke skje uten en grundig utredning og vurdering av konsekvensene ved å gå over til et nytt opp­ legg. Departementet har gjentatte ganger vært i kontakt med alle fiskernes organisasjoner, inkludert Fiskarkvin­ nelaget. De har stort sett tatt opp tre punkter. Ett gjelder innkrevingen, der de som ikke har betalt, er blitt strøket fra fiskermanntallet -- eller for de innvidde: «blad B». Her foreslår vi nå at man går over til vanlige innkre­ vingsmetoder, slik at ingen blir fratatt retten til yrkesut­ øvelse, selv om de ikke har betalt. Et annet punkt som har vært tatt opp, gjelder samordningen med uføretrygden -- som har vært mye nevnt her i dag -- og et tredje punkt dreier seg om tilbakebetalingsmulighetene. De to siste punktene synes jeg det er rimelig at vi vurderer videre sammen med partene, slik at vi kan komme fram til løs­ ninger som fiskerne kan være fornøyd med. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5. (Votering, se side 3460) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da er vi klare for votering. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Anne Enger Lahn­ stein satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet og So­ sialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen ta nødvendig initiativ for å sikre at den bygningsmasse Posten BA legger ut for salg, sammen med tilhørende tomter, helt eller del­ vis, kan bli nyttet til ikke­kommersielle boliger for unge i etableringsfasen der de lokale forhold ligger til rette for dette og der kommunene ønsker en slik løs­ ning.» Det voteres alternativt mellom innstillingen og forsla­ get fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:80 (2000­2001) -- forslag fra stor­ tingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa om at den bygnings­ og tomtemasse Posten BA legger ut for salg, kan nyttes til ikke­kommersielle boliger for unge i eta­ bleringsfasen -- avvises. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 83 mot 20 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 11.07.22) Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har Per Sandberg satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «I Stortinget ber Regjeringen utarbeide en instruks for vedlikeholdsprosedyrer for eiendommer i statlig eie. II Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortin­ get innen utgangen av 2001 om skille mellom forval­ terrollen og brukerrollen for samtlige av statens eien­ dommer.» 6. juni -- Referat 2001 3460 V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 18 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.07.56) Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:85 (2000­2001) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Per Sandberg og Per Roar Bredvold om instruks for vedlikehold av statlig eide bygninger, samt skille forvalter­ og brukerrollen for alle statlige ei­ endommer -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet: Stortinget samtykker i endringer av medlemskap i Statens Pensjonskasse og medregning av tidligere tjeneste­ tid -- overføring av pensjonsfond i henhold til forslag i St.prp. nr. 50 (2000­2001). V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­ slag. Det er: -- forslag nr. 1, fra Per Roar Bredvold på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 2, fra Inger Stolt­Nielsen Forslaget fra Inger Stolt­Nielsen er i løpet av debatten gjort om til et oversendelsesforslag og får da følgende ordlyd: «Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag til endringer i de tidsavgrensede pensjonsordninger som samordnes med folketrygden til ugunst for den pen­ sjonsberettigede, med henblikk på at tidsavgrenset pensjon skal kunne utbetales uavkortet uavhengig av ytelser fra folketrygden.» Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt. Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i pensjonstrygden for fiskere slik at fiskere som blir uføretrygdet før fylte 60 år får tilbakebetalt innbetalt premie til pensjonstrygden for fiskere.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 19 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.09.38) Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:101 (2000­2001) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Harald T. Nesvik og John I. Alv­ heim om endring i pensjonstrygden for fiskere slik at fis­ ker som blir uføretrygdet før fylte 60 år får tilbake innbe­ talt premie til pensjonstrygden for fiskere -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten har Liv Marit Moland satt fram et forslag på vegne av Arbeiderparitet og Høyre. Forslaget lyder: «Dokument nr. 8:106 (2000­2001) -- forslag fra stortingsrepresentant Randi Karlstrøm om bortfall av samordning av fiskerpensjonen ved uførhet for fiskere under 60 år -- vedlegges protokollen.» Det voteres alternativt mellom innstillingen og forsla­ get fra Arbeiderpartiet og Høyre. Komiteen hadde innstillet: Stortinget ber Regjeringen vurdere regelverket for pensjonsordningen for fiskere for å finne fram til en bed­ re og mer rettferdig ordning for de som må slutte som fis­ kere før fylte 67 år på grunn av uførhet. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og Høyre bifaltes forsla­ get med 52 mot 49 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 11.10.55) S a k n r . 6 Referat Presidenten: Det foreligger intet referat. Møtet hevet kl. 11.10.